Endringer

'''Navnet''' uttales hau'bærr; kommer av haug og berg. Skrives 1473 Haugæbærg, 1575 Hoffberrig, 1593 Hobierg, 1668 Hougberg med Nerberg, 1723 Haugberg med Neerberg, 1801 Hauberg, 1865 og senere Haugberg. I 1667 og forbi 1700 oppføres som underbruk ''Ner-Berg '' (''Nedre-Berg''), som alt da må være sammensmeltet med hovedbølet. Også ''Pisserød '' (i dag Solberg) var underbruk fram til ca. 1664.

*1838: 2. *1888: 3. *1904: 4. *1950: 4.

*1711: 6. *1801: 22. *1845: 23. *1865: 25. *1891: 25.

==Sag ''Haugberg-saga'' nevnes første gang 1612; det året ble det skåret 180 bord. Skuren økte utover i 1600-tallet, i 1643 ble det skåret 600 bord, og kvern==i 1661 og 62 tils. 1200 bord. Fra 1667 oppføres saga med særskilt skyld 1 ½ lispd. tunge. I 1688 kom den blant de «reduserte» sager. I 1720 var likevel skuren oppe i 720 bord; i de følgende år noe varierende. I 1788 fikk oppsitterne bevilling til å skjære det som gården og bønder i nabolaget trengte til vedlikehold, på tre vilkår: 1. Skogene måtte ikke overbeskattes, 2. alle bord måtte skjæres vankantet, og 3. intet måtte utføres fra bygda.

I 1819 holdtes ''besiktelse'' på Haugbergsaga nevnes første gang 1612; det året ble det skåret 180 bord. Skuren økte utover i 1600-tallet, i 1643 ble det skåret 600 bord, og i 1661 og 62 tils. 1200 bordSaga hadde ett blad. Fra 1667 oppføres saga Vassdraget var en bekk med særskilt skyld 1 ½ lispdtilstrekkelig vann i flomtiden. tungeSkogen var tålelig. I 1688 kom den blant de «reduserte» sagerDet årlige skurkvantum ble satt til 4 tylfter. I 1720 Haugbergsaga var likevel skuren oppe i 720 bord; i de følgende år noe varierende. I 1788 fikk oppsitterne bevilling drift til å skjære det som gården og bønder i nabolaget trengte til vedlikehold, på tre vilkår: 1ca. Skogene måtte ikke overbeskattes, 2. alle bord måtte skjæres vankantet, 1922 og 3ble revet ca. intet måtte utføres fra bygda1935.

I 1819 holdtes besiktelse på HaugbergsagaHaugberg hadde også ''bekkekvern'' til husbehov; skyldsatt særskilt til 1 ½ lispd. Saga hadde ett bladtunge. Vassdraget var en bekk med tilstrekkelig vann Nevnes 1667 og 1723, men har nok vært i flomtiden. Skogen var tålelig. Det årlige skurkvantum ble satt bruk til 4 tylfterlangt senere. Haugbergsaga var Også kvern i drift til ca. 1922 og ble revet ca. 1935nedre foss.

Haugberg hadde også bekkekvern til husbehov; skyldsatt særskilt til 1 ½ lispd. tunge. Nevnes 1667 var ''ryttergård (dragonkvarter)'' i 1600- og 1723, men har nok vært i bruk til langt senere. Også kvern i nedre foss1700-åra.

''Ole'' var oppsitter i 1593 og til 1604. Deretter ''Ditman '' (eller Ditmar) 1605—12; han var senere på Gravdal. Fram til ca. 1620 nevnes så avvekslende ''Jørgen '' og ''Torger''. Deretter står Torger som eneoppsitter til ca. 1650, da gården blir delt mellom to sønner (se Bruk 1 og Bruk 2). Iallfall fra 1636 av eier han en hovedpart, 4 bpd. 6 mk. smør i Haugberg, samt Pisserød. Torger bruker også sagene begge steder. Han døde i 1661. 

''Nils Torgerssøn'' ca. 1650—ca. 70. D. 1687, ca. 83 år gl. 3 sønner og 3 døtre nevnes, men 2 av døtrene døde unge. Både Nils og broren Tore (se Bruk 2) måtte i 1660-åra, som nevnt ovfr., avhende sine parter i gården og ble leilendinger. De måtte også selge Pisserød. Nils var i mange år lagrettemann. Han etterfulgtes som leilendng ca. 1670—75 av sønnen ''Tollef (Tolli) '' (f. 1644), som deretter kom til N. [[Nedre Skjelland ]] (se d.g., Halvdel B).

''Kristen Knutssøn'' ca. 1670—96. F. 1644 på Døvle, g.m. Kari Larsdtr., d. 1700 på Skarsholt. Barn: 1. Knut, f. 1677, soldat. 2. Torger, f. 1679. 3. Guri, f. 1681, g.m. Søren Pederssøn S. [[Søndre Trollsås ]] (se d.g.). 4. Kari, f. 1683. 5. Lars, f. 1686. 6. Anne, f. 1689. Kristen kjøpte ca. 1696 Skarsholt av Nils Evenssøn og flyttet dit. På Haugberg etterfulgtes han av

''Anders Toressøn'' ca. 1696—1730, vel en brorsønn av Nils Torgerssøn. D. 1730, 78 år gl. 3 barn nevnes: Jon, f. ca. 1695, se ndfr.; Marte, f. 1697; Kari, f. 1700, g. 1748 m. Jakob Torsen Kolkinn; de kom til pl. N. Lasken u. Jarlsberg hovedgård. Anders ''kjøpte '' i 1702 av Henrik Mogenssøn hele den ikke-kirkelige del av Haugberg, 4 bpd. 6 mk. smør, men solgte igjen s.å. ? 1/3 herav til Torger Hanssøn (se Bruk 2). Dertil bygslet Anders halvparten av kirkedelen. Han lånte i 1708 99 rdl. av Hans Vogn på Fossnes og i 1723 89 rdl. av borgermester Coegius Coëgius i Tønsberg, begge ganger mot pant i sin eiende part av gården.

I åra 1704—12 verserte en rettssak mellom Anders Toressøn Haugberg og Hans Hel-gessøn Helgessøn V. Haugan ang. skogdelet mellom Haugan og «ødegården Nerberg». Det gjaldt delesteinene på strekningen fra «Bjerkesteinen» til «Grønnebrekka» og et skogstykke. I 1704 ble det forlik mellom partene, men Anders trakk forliket tilbake og brakte saken for underretten, hvor han tapte i 1706. Han gikk videre til Jarlsberg overbirkerett, som i 1708 opprettholdt den foregående dom. Men i 1710 tilsidesatte Høyesterett dommen, og Anders gikk nå med saken til Larvik overbirkerett, hvor han vant i 1712. Hans Haugan ble dømt til å betale Anders 80 rdl., dertil fikk han 60 rdl. i saksomkostninger. Larvikdommen ble endelig stadfestet av Høyesterett i 1715, og Hans måtte nå ut med 100 rdl. til Anders.

''Jon Andersen'' 1730—55. F. ca. 1695, d. 1775, g.m. Mari Kristensdtr. fra Kleppan i Andebu, f. 1692, d. 1763. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anders, f. 1729, se ndfr. 2. Anne, f. 1731, g. 1757 m. Henrik Larsen, se bnr. 2. 3. Mari, f. 1732, g. 1757 m. Hans Nilsen [[Rød ]] (se d.g., bnr. 2), f. 1730. Jon kjøpte i 1730 også Torger Hansens part i gården (se Bruk 2) og ble dermed ''eier av hele selveierdelen av Haugberg''. I den forbindelse lånte han s.å. 60 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås. Jon solgte i 1755 halvparten av eiendommen for 200 rdl. til sønnen Anders (se bnr. 2) og i 1758 den annen halvpart for 260 rdl. til svigersønn Henrik Larsen (se bnr. 1).

===Bruk 2=== ''Tore (Tor) Torgerssøn'' ca. 1650—ca. 85. Ble som broren Nils leilending fra ca. 1664. D. 1693, 93 år gl. 6 barn nevnes, men flere d. små. Av sønnene har visst ''Torger'' og ''Hans'' (d. 1695) drevet bruket i hans oldingeår; Anders, se Bruk 1. ''Torger Hanssøn'' ca. 1700—30. Hadde tidligere bodd på Tolsrød og Stålerød (personalia, se [[Stålerød]]). Torger var først leilending, men ''kjøpte'' så i 1702 av naboen Anders Toressøn 1/3 av den ikke-kirkelige del av Haugberg (1 bpd. 10 mk. smør). Torger lånte i 1705 50 rdl. av smedmester Just Schiøller på Hagnes og i 1715 et lignende beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Torger, som d. 1731 i høy alder, solgte i 1730 sin part i gården til eieren av Bruk 1 (s. d.), som var odelsberettiget og allerede i 1721 hadde lyst pengemangel. ==Bruksnumre== ==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 12,81)===

''Tore (Tor) TorgerssønHenrik Larsen'' ca1758—87. F. 1728 på Møyland, d. 1787. G. 1) 1757 m. Anne Jonsdtr. Haugberg, f. 1650—ca1731, d. 851773. 7 barn, hvorav bare 1 vokste opp: 1. Kristen, f. 1765, se ndfr. G. 2) 1774 m. Idde Kristensdtr. Ble som broren Nils leilending fra caKleppan i Andebu, f. 16641745, d. 1819 på Taranrød. 5 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp: 2. DBerte, f. 1778, g. 1798 m. Kristen Eriksen [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g.). 3. 1693Sibille, 93 år glf. 6 barn nevnes1781, men flere g. 1802 m. Kristen Abrahamsen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d. småg.). 4. Lars, f. 1785, g. 1811 m. Anne Elisabet Ingebretsdtr. Av sønnene har visst Torger og Hans Torp; de hadde gård på [[Taranrød]] (se d. 1695g.) drevet bruket . I 1759 felte Henrik Haugberg 3 ulvunger åtte dager før Sankthans. Ved skiftet etter Henrik sto boet i hans oldingeår578 rdl. netto; Andersgården med husebygninger og ½ i sag og kvern ble taksert til 600 rdl. Blant løsøret: 3 sølv spiseskjeer m. bokstavene H.L.S.H., I.C.D.H. og årstallet 1778, 4 ½ rdl., 3 eldre sølv spiseskjeer, 2 rdl. 1 ort, mange tinnfat, 1 gråmalt kirkeslede 3 rdl., 1 jernskodd bredslede 1 ½ rdl., 1 toetasjes kakkelovn i stuen 13 rdl., 1 stor hollandsk gryte 1 rdl., 2 mindre hollandske gryter, ½ i en stor fransk gryte, 1 rdl. 1 ort; gangklær: 1 blå kledesvest, 1 ½ rdl., 1 blå vadmelstrøye, 2 hvite vadmelsvester, 1 grønn stor(?) vest, 1 par gule skinnbukser 2 rdl. Enken Idde giftet seg igjen 1789 m. Lars Henriksen [[Taranrød]] (se Bruk d.g.). Gården ble av arvinger og utleggshavere for 600 rdl. solgt til eldste sønn[[Fil:0040.0001 Kristen Henriksen Haugberg.jpg|mini|200px|Kristen Henriksen Haugberg]]''Kristen Henriksen'' 1789—1836. F. 1765, d. 1836. G. 1) 1790 m. Helvig Olsdtr. Halum, f. 1774, d. 1820. Barn: 1. Henrik, f .1794, se ndfr. 2. Anne, f. 1801, d. 1847, ug.; hun var meget giktsvak og fikk 14/6 1830 oppholdsbrev av faren.G. 2) 1826 m. Gunhild Gulliksdtr. V. Haugan, f. 1794 i Trolldalen; ingen barn i dette ektesk. Kristen solgte i 1819 halve gården for 300 spd. til sønnen Henrik. Ved skiftet etter ham i 1836 sto boet i 825 spd.; også resten av gården ble s.å. overtatt fra boet av

''Torger HanssønHenrik Kristensen'' ca1819—42. 1700—30F. Hadde tidligere bodd 1794, d. 1842, g. 1816 m. Antonette (Anne Tonette) Andersdtr. Sletholt, f. 1795. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Anne Helvig, f. 1820, d. 1865 på Tolsrød og Stålerød Skjelland, hvor hun tjente i mange år; ug. 2. Kristen, f. 1822, se ndfr. 3. Anders, f. 1825, g. 1845 m. Anne Sofie Olsdtr. Lerskall; hadde gård på [[Lerskall]] (personaliase d.g.). 4. Lars, f. 1827, g. 1866 m. Karen Anne Iversdtr. N. Skjelland; hadde først [[Nedre Gjermundrød]], deretter [[Øvre Skjelland]], bnr. 3 (se Stålerøddisse g.). Torger var først leilending5. Maren, f. 1835, g. 1860 m. Kristoffer Madsen [[Nedre Skjelland]] (se d.g.). Sammen med sin svoger Ole Abrahamsen Skorge kjøpte Henrik i 1821 Sletholt, men kjøpte så solgte sin halvpart igjen året etter til Ole. Henrik fikk i 1702 1830 kgl. skjøte på halvparten av naboen Anders Toressøn ? av den ikke-kirkelige del kirkegodsdelen av Haugberg for 250 spd. + en fast jordavgift og kornrente (1 bpddisse ble innløst i 1859 av Kristen Henriksen med tils. 10 mk179 ½ spd. smør); på denne part ble utskiftning holdt 3/9 1831. I anl. Torger kjøpet lånte i 1705 50 rdlHenrik 240 spd. av smedmester Just Schiøller på Hagnes og i 1715 et lignende beløp av prost Thomas Gerner i TønsbergOpplysningsvesenets fond. Torger, som dEnken Antonette giftet seg igjen 1844 m. 1731 i høy alderAbraham Jakobsen Døvle; de kom til Lerskall, solgte i 1730 sin part i gården deretter til eieren av Bruk 1 [[Øvre Skjelland]], bnr. 3 (sse d. dg.). Ved skiftet etter Henrik ble den ene halvpart av gården utlagt eldste sønn Kristen for 1900 spd., den annen halvpart ble solgt til Abraham Jakobsen, som var odelsberettiget og allerede i 1721 hadde lyst pengemangel1864 for 1100 spd. solgte den til Kristen.

''Kristen Henriksen'' 1842—82. F. 1822, d. 1903, g. 1856 m. Elen Sofie Kristensdtr. Halum, f. 1835, d. 1862. 3 barn: 1. Hans Kristian, f. 1857, se ndfr. 2. Elise Andrine, f. 1859, g. 1879 m. Hans Johan Andersen [[Øde-Hotvedt]] (se d.g.). 3. Hella Andrea, f. 1862, g. 1886 m. Johan Olsen [[Sommerstad]] (se d.g.). Kristen var 1869—73 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank. I åra 1877—1901 eide han [[Vestre Haugan]] (se d.g.) og bodde der i mange år. Ved skjøte tgl. 1882 solgte Kristen gården for kr. 24 000 til sønnen [[Fil:0040.0001 Hans K og Andrine Haugberg.jpg|mini|200px|Hans K. Haugberg og hustru Andrine Haugberg, f. Askjem]] [[Fil:0040.0001 Fra Haugberg.jpg|mini|200px|venstre|Fra Haugberg, bnr. 1, ca. 1900. Fra venstre: Kristian Haugberg, Andrine Haugberg f. Askjem, Ellen Sofie Haugberg g. Hotvedt,Kristen Henriksen Haugberg, Hans K. Haugberg. Stående bak, fra venstre: Klara Skjeggerød, Andrine Lerskall.]]''Hans K. Haugberg'' 1882—1913. F. 1857, d. 1941, g. 1885 m. Elen Andrine Andreasdtr. Askjem, f. 1862, d. 1948.3 barn: 1. Elen Sofie, f. 1885, d. 1972, g. m. maskinist Ludvig K. Hotvedt (se [[Østre Hotvedt]], bnr. 1), f. 1890, d. 1963; bopel Tønsberg. 2. Kristian, f. 1888, se ndfr. 3. Andreas, f. 1895, d. 1977; ug. Haugberg var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1886—1926, medl. av bankens styre 1894—1907, derav de siste 5 år som form., var form. i Andebu Landboforening i 1908 og en tid form. i provianteringsrådet under 1. verdenskrig. I 1913 overdro han Haugberg for kr. 34 000 + husvær m.v. til eldste sønn Kristian.I 1918 kjøpte han [[Lerskall]], bnr. 4 s. d.), flyttet dit og drev denne gården til 1937, da han flyttet tilbake til Haugberg.

===Bruksnr''Kristian Haugberg'' 1913—63. F. 1888, d. 1970, g. 1913 m. Othilde Kristiansdtr. Østre Hotvedt, f. 1892, d. 1974. 4 barn: 1 . Henrik, f. 1916, se ndfr. 2. Åsta, f. 1918, g. 1944 m. Oddmund Kjærås, f. 1915 (skyld mark 12se [[Kjærås]],81bnr. 1)===. 3. Therese, f. 1919, d. 2003, hjelper sine brødre med gårdsdriften. 4. Kristen, f. 1922, se ndfr. Haugberg var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1931— 61 og av styret 1943— 52 og var medl. av fattigstyret og ligningsrådet. Gården ble i 1963 overtatt av sønnene[[Fil:240.001.001.jpg|mini|200px|Haugberg bnr. 1 etter Skog og landskap.]]

Kalles «Ne'istua»'Henrik K. Haugberg'' 1963-2000. F. 1916, d. 2006. ''Kristen Haugberg'' 1963 - 1999. F. 1922 d. 1999, begge ug. Henrik K. Haugberg er medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank.

''Henrik LarsenRune Firing Haugberg'' 1758—87. 2000 - F. 1728 på Møyland1977, dg. 1787. G. 1) 1757 2007 m. Anne Jonsdtr. HaugbergIngrid Knotten, Meråker f. 1731, d. 1773. 7 barn, hvorav bare 1 vokste opp1977 Barn: 1. Kristen, Anne f. 1765, se ndfr. G2007. 2) 1774 m. Idde Kristensdtr. fra Kleppan i Andebu, Kristian f. 1745, d2010. 1819 på Taranrød. 5 barn sammen, hvorav bare 3 vokste opp: 2. Berte, f. 1778, Dattersønn av forrige eieres søster Åsta g. 1798 m. Kristen Eriksen Ø. Hallenstvedt (se d.g.). 3. SibilleOddmund Kjærås, f. 1781, g. 1802 m. Kristen Abrahamsen V. Hallenstvedt (se d[[Kjærås]] bnr.g1.). 4. Lars, f. 1785, g. 1811 m. Anne Elisabet Ingebretsdtr. Torp; de hadde gård på Taranrød (se d.g.). I 1759 felte Henrik Rune bruker etter giftermålet etternavnet Haugberg 3 ulvunger åtte dager før Sankthans. Ved skiftet etter Henrik sto boet i 578 rdl. netto; gården med husebygninger og ½ i sag og kvern ble taksert til 600 rdl. Blant løsøret: 3 sølv spiseskjeer ;m. bokstavene H.L.S.H., I.C.D.H. og årstallet 1778, 4 ½ rdl., 3 eldre sølv spiseskjeer, 2 rdl. 1 ort, mange tinnfat, 1 gråmalt kirkeslede 3 rdl., 1 jernskodd bredslede 1 ½ rdl., 1 toetasjes kakkelovn i stuen 13 rdl., 1 stor hollandsk gryte 1 rdl., 2 mindre hollandske gryter, ½ i en stor fransk gryte, 1 rdl. 1 ort; gangklær: 1 blå kledesvest, 1 ½ rdl., 1 blå vadmelstrøye, 2 hvite vadmelsvester, 1 grønn stor(?) vest, 1 par gule skinnbukser 2 rdl. Enken Idde giftet for seg igjen 1789'm. Lars Henriksen Taranrød (se d.g.). Gården ble av arvinger og utleggshavere for 600 rdlfamilien. solgt til eldste sønn

''Kristen Henriksen'' 1789—1836Bnr. F. 17651 har 205 mål innmark, hvorav 25 mål beite, og 1244 mål skog, d. 1836. G. 1) 1790 m. Helvig Olsdtr. Halummest gran, fmen også endel grov furuskog og lauvskog. 1774Hage med frukttrær og bærbusker, d. 1820humle ved fossen og ved det gamle sommerfjøset. BarnBebyggelse: 1. HenrikFramhus, f meget glt.1794, se ndfr. 2. Annepåbygd i lengden, fogså påbygget glt. 1801, d. 1847uthus bygd 1894, ug.; hun var meget giktsvak bryggerhus med ved- og fikk 14/6 1830 oppholdsbrev av faren. G. vognskjul 1905, smie 1906, 2) 1826 m. Gunhild Gulliksdtr. V. Hauganskurbygninger 1930 og 1952, f. 1794 i Trolldalen; ingen barn i dette ektesk. Kristen solgte i 1819 halve gården for 300 spd. til sønnen Henrik. Ved skiftet etter ham i 1836 sto boet i 825 spd.; også resten av gården ble s.åsirkelsag 1949. overtatt fra boet av

''Henrik Kristensen'Marknavn.''' 1819—42. F. 1794, d. 1842, g. 1816 m. Antonette (Anne TonetteI innmarken:) Andersdtr. SletholtRoæ, f. 1795. 8 barnLægdæ, hvorav 5 vokste opp: 1. Anne HelvigKvennhushølmen, f. 1820Langmyræ, d. 1865 på SkjellandSetoæ, hvor hun tjente i mange år; ug. 2. KristenNordtrae, f. 1822Vommæ, se ndfr. 3. AndersVasshågæn, f. 1825Lauvåskleivmyræ, g. 1845 mByttingen. Anne Sofie Olsdtr. Lerskall; hadde gård på Lerskall (se d.g.I utmarken:). 4. LarsBrånåsen, f. 1827Piddæne, g. 1866 m. Karen Anne Iversdtr. N. Skjelland; hadde først N. GjermundrødHælveistree (halvveis til Solberg), deretter Ø. Skjelland, bnr. 3 Hvilingsstaen (se disse g.folk hvilte der når de gikk fra Skarsholt til lensmannen). 5. Maren, f. 1835Riværkleivæ, g. 1860 m. Kristoffer Madsen N. Skjelland (se d.g.). Sammen med sin svoger Ole Abrahamsen Skorge kjøpte Henrik i 1821 SletholtVeivisærn, men solgte sin halvpart igjen året etter til Ole. Henrik fikk i 1830 kgl. skjøte på halvparten av kirkegodsdelen av Haugberg for 250 spd. + en fast jordavgift og kornrente Gulleiks rønning (disse ble innløst i 1859 av Kristen Henriksen med tils. 179 ½ spd.kullbånn); på denne part ble utskiftning holdt 3/9 1831. I anl. kjøpet lånte Henrik 240 spd. av Opplysningsvesenets fond. Enken Antonette giftet seg igjen 1844 m. Abraham Jakobsen Døvle; de kom til Lerskall, deretter til Ø. Skjelland, bnr. 3 Pinæ (se d.g.ved Byttingen). Ved skiftet etter Henrik ble den ene halvpart av gården utlagt eldste sønn Kristen for 1900 spd., den annen halvpart ble solgt til Abraham Jakobsen, som i 1864 for 1100 spd. solgte den til KristenPisseremyræ.

''Kristen Henriksen'Antikviteter.''' 1842—82Gl. F. 1822saltkiste, d. 1903, g. 1856 m. Elen Sofie Kristensdtr. Halum, f. 1835, d. 1862. 3 barn: 1. Hans Kristian, f. 1857hengeskap fra 1777 (foto, se ndfr. 2. Elise AndrineKulturbindet, fs. 1859257), g. 1879 m. Hans Johan Andersen Øde-Hotvedt stol fra 1777 (se d.g.nå på Fylkesmuseet). 3. Hella Andrea, f. 1862mangletre fra 1687, g. 1886 m. Johan Olsen Sommerstad merket Anne Thorsdatter (foto, se d.gKulturbindet, s.269), 1 glt. Kristen var 1869—73 medl. Totenur av forstanderskapet i Andebu Sparebankmerke Ole Bjerke, m. I åra 1877—1901 eide han V. Haugan (se d.g.) og bodde der i mange år. Ved skjøte tgl. 1882 solgte Kristen gården for krm. 24 000 til sønnen

''Hans K'Besetning (ca. Haugberg1950):''' 1882—1913. F. 18573 hester, 10 kuer, 10 ungdyr, d. 19412 griser, g- 1885 m30 høns. Elen Andrine Andreasdtr'''Tilsådd areal:''' Ca. Askjem85 mål havre, fca. 18626 mål poteter, dca. 19484 mål rotvekster.

[[Fil:0040==='''Bruksnr.0001 Hans K og Andrine Haugberg2''' (skyld mark 6,36; oppr.jpg]] Hans K. Haugberg og hustru Andrine Haugbergskyld mark 10, f. Askjem [[Fil:0040.0001 Kristen Henriksen Haugberg.jpg|mini|Kristen Henriksen Haugberg]]17)===

3 barn: 1''Anders Jonsen'' 1755—89. Elen Sofie, fF. 18851729, d. 19721812, g. 1757 m. maskinist Ludvig KIdde Arvesdtr. Hotvedt (se Østre HotvedtGjelstad, bnrd. 1)1819, f85 år gl. 18907 barn, d. 1963; bopel Tønsberg. hvorav bare 2vokste opp: 1. KristianSibille, f. 18881758, se ndfrg. 31779 m. Andreas, f. 1895, Kristen Kristensen [[Vestre Flåtten|Kleppan]] i Andebu (se d. 1977; ugg. Haugberg var medl). av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1886—1926, medl2. av bankens styre 1894—1907Johannes, derav de siste 5 år som formf.1765, var formse ndfr. Anders lånte i Andebu Landboforening 1755 150 rdl. av Hans Larsen Seeberg i 1908 Tønsberg (innfridd 1758) og en tid form. i provianteringsrådet under 11758 164 rdl. verdenskrigav Aksel Kristensen Gulli. I 1913 overdro han Haugberg 1789 selger Anders gården (1/2 av selveiergodset) for kr. 34 000 + husvær m.v198 rdl. til eldste sønn Kristian.I 1918 kjøpte han Lerskall, bnr. 4 s. d.), flyttet dit og drev denne gården til 1937, da han flyttet tilbake til Haugberg.sønnen

''Johannes Andersen'' 1789—1825. F. 1765, d. 1825, g. 1792 m. Mari Olsdtr. [[FilMøyland]] (se d.g., Bruk 2), f. 1770, d. 1820. 9 barn, hvorav 5 vokste opp:00401. Anders, f. 1794, se ndfr.0001 Fra 2. Anne, f. 1796, g. 1823 m. Nils Jakobsen [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., Bruk 1). 3. Idde, f. 1798, d. 1868 på Haugberg; ug.jpg4. Kristen, f. 1803, se ndfr. 5. Abraham, f. 1810, g. 1835 m. Anne Kristine Halvorsdtr. Store-Dal; de fikk gård på [[Ellefsrød]] (se d.g.). Johannes solgte i 1813 ¼ av bruket til sønn Anders, som ved skiftet etter faren fikk utlagt resten for 450 spd.

Fra ''Anders Johannessen'' 1813—65. F. 1794, d. 1870; ug. I 1826 fikk Anders og broren ''Kristen Johannessen'' for 300 rdl. kgl. skjøte på den ene halvdel av kirkegodsdelen av Haugberg. De lånte i den forbindelse 200 spd. av Opplysningsvesenets fond. De to brødre drev nå gården sammen til 1859, da bnr. 3 (s. d.) ble utskilt og overtatt av Kristen. Denne, som var f. 1803, d. 1882, ble g. 1828 m. Anne Kirstine Andersdtr. Ø. Nøklegård, f. 1806. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Johannes, caf. 19001830, g. Fra venstre: Kristian 1858 m. Elen Kirstine Amundsdtr., f. 1834 i Granasne; de bor 1865 på Haugberg. 2. Karen Marie, f. 1835, g. 1875 m. em. Ole Sørensen Holmen u. Søndre Holt, Arnadal, Stokke. 3. Andrine Haugberg , f. 1839. 4. Hella Olava, f. 1843. 5. Idde Johanne, f. Askjem1847, Ellen Sofie Haugberg gd. 1876; ug. HotvedtOm Kristen Johannessen etter 1859, se bnr. 3. I 1865 solgte broren Anders sin gjenhavende part av bnr. 2 for 2350 spd. til brorsønn

Kristen Henriksen Haugberg''Johan Abrahamsen'' 1865—82. F. 1841 på Ellefsrød, d. 1882, g. 1867 m. Karen Andrea Larsdtr. fra Kolkinn, f. 1835 på Torp, d. 1920. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Andrine Mathilde, f. 1869, g. 1892 m. Ole Nilsen [[Ådne]] (se d.g.). 2. Anders, f. 1871, se ndfr. 3. Lars, f. 1873, se ndfr., bnr. 4. 4. Hella Andrea, Hans Kf. Haugberg1873, d. Stående bak1894, fra venstreug. Etter Johans død ble i 1883 uskiftebevilling gitt enken[[Fil: Klara Skjeggerød240.001.002.jpg|mini|175px|left|Karen Andrea Haugberg, Andrine Lerskallf. Kolkinn.]]

''Kristian HaugbergGustav Gulli'' 1913—631930—55. F. 18881893 på Gulli, d. 19701969, g. 1913 m. Othilde Kristiansdtr. Østre HotvedtRagna Hauge, f. 18921898 i Sande, Sunnmøre, d. 19741969. 4 barnBarn: 1. HenrikNorleiv Magne, f. 19161926, d. 1944. 2. Asbjørn Hauge, f. 1932, se ndfr. 23. Reidun Pauline, f. 1933, ekspeditrise, ug.; bosatt i Oslo. 4. ÅstaKåre Helge, f. 19181939, verkstedeier, g. 1944 m. Oddmund KjæråsEva Løken fra Røyse, Ringerike, f. 1915 1940; bosatt Røyse. Gulli var kjent som en uvanlig dyktig finmekaniker og finsmed. Han solgte i 1955 gården for kr. 40 000 (se Kjæråsfor løsøre kr. 12 000) til sønn[[Fil:240.002.framhus.jpg|200px|mini|Oppistua]]''Asbjørn Hauge Gulli'' 1955—2014. F. 1932, bnrd. 1)2013, g. 31955 m. Therese''Åse Karin Asleberg'', f. 19191933 i Drammen, hjelper sine brødre med gårdsdriftend. 42023. Barn: 1. Steinar f. Kristen1956, 2. Rune f. 19221959, se ndfrnedenfor. Haugberg var medl3. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1931— 61 og av styret 1943— 52 og var medlTone f. av fattigstyret og ligningsrådet1963. Gården ble i 1963 overtatt av sønneneOverdras til sønn

''Henrik K. HaugbergRune Gulli'' 19632014-2000 . F. 1916 d1959, av yrke daglig leder, samboer m. Anne Berit Garås, f. 1960 i Flesberg. Barn: 1. Andreas Garås Gulli, i service support, f. 1994 i Sande, partner Kamilla Erlandsen, hjelpepleier, f. 1995 i Lørenskog. 2. Thomas Garås Gulli, student, f. 1997 i Sande. 2006 ''Kristen [[Fil:240.002.001.jpg|mini|200px|Haugberg bnr. 2 etter Skog og landskap]]Bnr. 2 har ca. 100 mål innmark og ca. 650 mål skog, mest gran, og noe lauvskog. Hage med frukttrær og bærbusker; humle bak bryggerhuset. Bebyggelsen på Haugberg'' 1963 før gården ble delt en gang på 1600-tallet, skal iflg. tradisjonen ha ligget her i «Oppistua». En del av det nåv. framhus er meget gammelt. Det er nå røstet om; det lå tidligere i nord- 1999 Fsyd. Under rep.arb. fant Gustav Gulli det gamle jordgulvet. Midt på dette lå en svært stor rund stein eller helle, som stakk litt opp over jordgulvet. 1922 dRundt denne lå kull og aske, så huset må visst ha vært årestue eller røykstue. 1999I et hull i veggen ble funnet en auksjonsregning fra lensmann Pestel, begge ugdat. Henrik K1756. I veggene var det ganske små glugger til vinduer. I en krok lå en hel haug med kjakebein og andre bein. For to-tre mannsaldrer siden hang det ennå en bjørneskalle på veggen her. Dendrokronologitest tatt av tømmeret i veggene viser at det ble hugget vinteren 1654-1657. 287 årringer tilsier at treet begynte å vokse før 1370, rett etter svartedauen. Det sies at da Haugberg er medlble delt, ble det gamle framhuset skåret i to deler, og den ene delen flyttet til «Nedistua». Framhuset ble ombygd (av forstanderskapet Kristian Løverød) i Andebu Sparebank1920-åra. Uthuset bygd ca. 1890, bryggerhuset er glt., skurbygningen satt opp ca. 1878.

''Rune Firing'Marknavn.' 2000- F. 1977 '' (I innmarken:) Skjeiæ (et jorde som fra siden ser ut som en skje); (i utmarken:) Flatås, Kjippemyr (mot Solberg), dattersønn av forrige eieres søster Åsta g. m. Oddmund KjæråsSka'myr, se Kjærås brnr.1. Rune bruker etter giftermålet etternavnet Haugberg for seg og familienSauåsen.

''Rune Firing Haugberg'Antikviteter:''' 2000 - F. 1977 g. 2007 m. Ingrid Knotten, Meråker f. 1977 Barn: 1. Anne f. 2007. 2. Kristian f. 2010[[Fil:240.001En gl.001dørfylling påmalt bilde forestillende Jarlsberg hovedgård(?) var spikret fast i veggen.jpg|mini|300px|Haugberg bnrI 1960 levert til Fylkesmuseet. 1 etter Skog og landskap]]

Bnr'''Besetning (ca. 1 har 205 mål innmark1950):''' 2 hester, hvorav 25 mål beite6 kuer, og 1244 mål skog7 ungdyr, mest gran, men også endel grov furuskog og lauvskog. Hage med frukttrær og bærbusker2 griser, humle ved fossen og ved det gamle sommerfjøset20 høns. Bebyggelse'''Tilsådd areal: Framhus, meget glt''' Ca.10 mål bygg, påbygd i lengden, også påbygget gltca.30 mål havre, uthus bygd 1894, bryggerhus med ved- og vognskjul 1905, smie 1906, 2 skurbygninger 1930 og 1952, sirkelsag 19495 mål poteter.

Marknavn. (I innmarken:) Roæ, Lægdæ, Kvennhushølmen, Langmyræ, Setoæ, Nordtrae, Vommæ, Vasshågæn, Lauvåskleivmyræ, Byttingen. (I utmarken:) Brånåsen, Piddæne, Hælveistree (halvveis til Solberg), Hvilingsstaen (folk hvilte der når de gikk fra Skarsholt til lensmannen), Riværkleivæ, Veivisærn, Gulleiks rønning (kullbånn), Pinæ (ved Byttingen), PisseremyræFørste traktor ble kjøpt i 1950.

Antikviteter====Oppdatering 2018====*'''Drift:''' Det er korn på all dyrket jord. GlIngen husdyr. saltkiste, hengeskap fra 1777 (foto, se Kulturbindet, s. 257), stol fra 1777 (nå Lagt ny skogsbilvei på Fylkesmuseet), mangletre fra 1687, merket Anne Thorsdatter (foto, se Kulturbindet, s. 269)1980-tallet, 1 glt. Totenur av merke Ole Bjerke, m.mrestaurert 2013.

Besetning ==='''Bruksnr. 3''' (ca. 1950skyld mark 1,66)===[[Fil: 240.003.001.jpg|mini|200px|Haugberg bnr. 3 hester, 10 kuer, 10 ungdyr, 2 griser, 30 hønsetter Skog og landskap. Tilsådd areal: Ca]]Utskilt 1859 fra bnr. 85 mål havre2 og solgt til Kristen Johannessen (personalia, case under bnr. 6 mål poteter, ca2). 4 mål rotveksterGården ble ved auksjonsskjøte tgl.1871 solgt til brorsønn

===Bruksnr''Anders Abrahamsen'' 1871—92. F. 1846 på Ellefsrød, gbr. og skredder, d. 1917 på Bråvoll, g. 1870 m. Berte Sofie Johansdtr. Stålerød, f. 1849 På Askjem, d. 1933. Barn: 1. Inger Andrine, f. 1870, g. 1893 m. Jakob Olsen ''Stein'' (se d.g.). 2 . Hella Andrea, f. 1877, d. 1891. 3. Karen Sofie, f. 1883, d. 1893. 4. Johan, f. 1883, gbr. på [[Bråvoll]] (skyld mark se d.g.). 5. Anna Josefine, f. 1886, telefonbetjent ved Bråvoll sentral, d. 1958, ug. 6. Hans Kristian,36f. 1892 på Bråvoll, g. 1922 m. Hedvig Natalie Carlson, f. 1900 i Sverige; opprbopel Bjerke ([[Bråvoll]], bnr. 4), s. d. Anders Abrahamsen flyttet til [[Bråvoll]] (se d.g., bnr. 2) og solgte i 1892 bnr. 3 for kr. skyld mark 103800 til Karen Andrea Larsdatter,17eieren av bnr. 2 (s. d.)===, som slo bnr. 3 sammen med [[Vestre Haugan]], bnr. 2 (s. d.) og det i 1898 fra Haugberg, bnr. 2 utskilte bnr. 4 (s. d.). Se videre bnr. 4.

Kalles OppistuaBnr. 3 ble i 1865 oppgitt å ha 45 mål innmark av middels beskaffenhet og skog til husbehov; årlig kunne det av trematerialer av gran og furu selges for 2 spd. De fødde da 3 kuer, sådde 1/8 t hvete, ¼ t bygg, 2 t havre og satte 2 t poteter.

Anders Jonsen 1755—89===Bruksnr. F. 1729, d. 1812, g. 1757 m. Idde Arvesdtr. Gjelstad, d. 1819, 85 år gl. 7 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Sibille, f. 1758, g. 1779 m. Kristen Kristensen Kleppan i Andebu 4 (se d.g.). 2. Johannes, f. 1765skyld mark 3, se ndfr. Anders lånte i 1755 150 rdl. av Hans Larsen Seeberg i Tønsberg (innfridd 1758) og i 1758 164 rdl. av Aksel Kristensen Gulli. I 1789 selger Anders gården (V2 av selveiergodset81) for 198 rdl. til sønnen===

Johannes Andersen 1789—1825Utskilt 1898 fra bnr. F2. 1765, dKaren Andrea Larsdtr. 1825, g. 1792 m. Mari Olsdtr. Møyland (se d.g.personalia, Bruk 2), f. 1770, d. 1820. 9 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Anders, f. 1794, se ndfr. 2. Anne, f. 1796, g. 1823 m. Nils Jakobsen V. Hotvedt (se dovfr.g., Bruk 1). 3. Idde, f. 1798, d. 1868 hadde hjemmel på Haugberg; ugbnr. 4samt på bnr. Kristen, f3 og V. 1803Haugan, se ndfrbnr. 5. Abraham2 til 1920, f. 1810, g. 1835 m. Anne Kristine Halvorsdtr. Store-Dal; de fikk gård på Ellefsrød (se d.g.)da hun for kr. Johannes 10 000 solgte i 1813 ¼ av bruket disse eiendommer til sønn Anders, som ved skiftet etter faren fikk utlagt resten for 450 spd.

Anders Johannessen 1813—65''Lars J. Haugberg'' 1920—58. F. 17941873, d. 1870; ug1958, g. 1899 m. Ellen Sofie Larsdtr. I 1826 fikk Anders og broren Kristen Johannessen for 300 rdlfra Store-Dal, f. kgl1875, d. skjøte på den ene halvdel av kirkegodsdelen av Haugberg1957. De lånte Lars hadde i den forbindelse 200 spdvirkeligheten drevet gården helt fra 1898. 8 barn: 1. av Opplysningsvesenets fondJohan, f. 1900, d. De to brødre drev nå gården sammen til 18591964, se [[Kjærås]], da bnr. 3 (s. d2.) ble utskilt og overtatt av Kristen. DenneLars, som var f. 18031904, d. 18821973, ble gdrosje- og lastebileier, senere bilrep. G. 1828 m. Anne Kirstine AndersdtrHanna Gabrielsen, f. Ø1920, bosatt først i Andebu (se [[Døvle]], bnr. Nøklegård17), fderetter i Sandar. 18063. 6 barnAnders, hvorav 5 vokste opp: 1f. Johannes1906, fhvalf. og gbr. 1830, hadde først [[Løverød]] (se d.g. 1858 m, hvor personalia finnes), deretter [[Vestre Hotvedt]], bnr. 33 og 36 (s. d.); nå bosatt på Sem. Elen Kirstine Amundsdtr4.Hans, f. 1834 1908, d. 1992, skogs- og sagbruksarb., senere i Granasnemange år bestyrer av Bråvoll telefonsentral; de bor 1865 ug. 5. Kristian, f. 1911, d. 1957, drev snekkerverksted på Haugberg; ug. 26. Karen MarieAndrea, f. 18351912, serveringsdame, g. 1875 1936 m. emhvalf. Ole Sørensen Holmen u, senere verkstedarb. Herre-SkjelbredAndreas Kihle, f. 1906 i Ramnes; bosatt Fredheim (Døvle). 37. AndrineKaren Marthine, f. 18391914, d. 4- Hella Olava2001, ansatt ved Tønsberg Sølvvarefabrikk, fg. 1843m. 5hvalf. Idde JohanneAage Johannes Baastad, f. 18471914 i Oslo, d. 18762002; ugbosatt Haugberg. 8. Henrik, f. 1916, d. Om Kristen Johannessen etter 18592011, se bnrgårds- og skogsarb. 3, bosatt Haugberg; ug. I 1865 solgte broren Anders sin gjenhavende part av bnr— Etter Lars J. 2 Haugbergs død ble gården i 1958 for 2350 spdkr. 117 000 solgt til brorsønnsønnesønn

''Lars Haugberg'' (sønn av Johan Abrahamsen 1865—82Haugberg, Kjærås) 1958—. F. 1841 på Ellefsrød1924, d. 18822015, g. 1867 m. Karen Andrea Larsdtr. Ragnhild Dorthea Osmundsen fra KolkinnPrestbyen, f. 1835 på Torp1931. Eier også [[Kjærås]], bnr. 3 (s. d. 1920). 6 barn, hvorav 4 vokste oppBarn: 1. Andrine Mathilde, Astrid Elisabeth f. 18691954, g. 1892 1971 m. Ole Nilsen Ådne (se d.g.). 2. AndersJan Erland Dahl, f. 1871, se ndfr1950. 32. Lars, Hilde Johanne f. 1873, se ndfr., bnr. 4. 4. Hella Andrea, f. 1873, d. 1894, ug1965. Etter Johans død ble i 1883 uskiftebevilling gitt enken

Karen Andrea Larsdatter''Astrid Elisabeth og Jan-Erland Dahl'' 1991–2011. Hun hadde hjemmel på bnrSe over. 2 Jan-Erland, d. 2011, er sønn til 1920. Karen Andrea kjøpte i 1892 også bnrAnton Dahl, f. 31910, og i 1895 V. HauganOddbjørg, bnrf. 2Ljungberg i 1916. I 1898 ble fra Flaugberg, bnr. 2 utskilt bnrBarn: 1. 4Jeanette, som ble slått sammen med bnr. 3 og Vf. Haugan, bnr1972. 2. Jøran, til den gård som i dag kalles «Sø'istua» (se de nevnte nr.). Hun solgte bnrf. 2 i 1920 for kr1977. 10 000 til sønn

Anders J''Jeanette Dahl'' 2012–. Haugberg 1920—29F. F1972. Hun var samboer m. Vidar Hegdahl, f. 18711969, sønn til Eivind Hegdahl, df. 1938; ug1942, og Kari Klavenes, f. Anders hadde i realiteten drevet gården alt fra 18981943. Han ble rammet av den økonomiske krise Jeanette og måtte fravike gårdenVidar har sønnen Aleksander, f. 1994. Jeanette var samboer m. Johannes Aske, f. 1974. Barn: Mathilde, som i 1929 ved tvf.auksj2000. ble solgt Jeanette var samboer m. Nils Gunnar Askjem, f. 1979, sønn til Andebu Sparebank Gunnar Askjem, f. 1954, og ved auksjRagne, f. 1957.skjøte tglDeres barn: 1. 1930 Andrine, f. 2004. 2. Jan Gunnar, f. 2005. Jeanette er miljøarbeider på Signo (tidligere Hjemmet for krDøve). 32 500 videresolgt til

Gustav Gulli 1930—55Gården («Sø'istua») omfatter bnr. F3 og 4 samt gnr. 189337, dbnr. 19692 og har en samlet matrikkelskyld på mark 6, g37.mDen har 128 mål innmark og ca. Ragna Hauge800 mål skog, fmest gran og bok. 1898 i SandeDen nærmeste del av utmarken, SunnmøreHamna og Dammen, dhar vært inngjerdet og brukt som heimehavn. Sandtak opp for myrene. 1969Den nåv. Barnbebyggelse er forholdsvis ny: 1. Norleiv Magneframhuset bygd 1914, f. 1926, d. 1944. 2. Asbjørn Hauge, f. 1932, se ndfr. 3. Reidun Pauline, f. 1933, ekspeditrise, ug.uthuset 1907 og bryggerhuset 1948; bosatt i Oslo. 4. Kåre Helgede gamle husene lå omtrent på samme sted, fmen noe annerledes plassert. 1939I «Byttingene» har det stått huser, verkstedeier, gog gl.mfolk kan huske at det bodde folk der. Eva Løken fra RøyseDen søndre del av Byttingene tilhørte Sø'istua, Ringerike, f. 1940; bosatt Røyse. Gulli var kjent som en uvanlig dyktig finmekaniker den midtre Oppistua og finsmed. Han solgte i 1955 gården for kr. 40 000 (for løsøre krden nordre Ne'istua. 12 000) til sønn

'''Marknavn'''. (I innmarken:) Gamle Setoæ, Setoæ, Hauænåkern, Skauærn, Staurestøkke, Fetten, Tynnså, Flåtedælen, Langmyræ, Sa'trae, Kælveløkkæ, Hauen, Blautmyræ, Myræne, Byttingen. (I utmarken): Svartemyr, Flatås, Blekkemyr (de tok visst blekker til grisene der før), Dammen, Hamnæ (hørte visst til bnr. 3), Bjørkesteinen, Grønnebrekke. '''Antikviteter:''' Gl. ridesal, gl. tohjulskjerre m. store fjærer, påmalt reinsdyr, og m. huller for pigger i hjulene.

Karen Andrea HaugbergBesetning (ca. 1950): 2 hester, 8 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, f20 høns. Har vært drevet hesteavl. KolkinnTilsådd areal: 30 mål bygg, 30 mål havre, 4 mål poteter.

====Oppdatering 2024====[[Fil* '''Drift:240''' Gården har 110 da jord som er bortleid.002Den har 565 da skog og 20 da annet.001Her var det kuer fram til 1965.jpg|mini|300px|Haugberg bnrFørste traktor kom 1961. 2 etter Skog og landskap]] Asbjørn Gulli 1955—F. 1932, g.m. Åse Karin Asleberg, f* '''Bygninger:''' Gårdssag ble satt opp 1982. 1933 i DrammenFramhuset ble restaurert 1996.

Bnr===Bruksnr. 2 har ca. 100 mål innmark og ca. 650 mål skog, mest gran, og noe lauvskog. Hage med frukttrær og bærbusker; humle bak bryggerhuset. Bebyggelsen på Haugberg før gården ble delt en gang på 16005 Halumveien 337 -tallet(1, skal iflg. tradisjonen ha ligget her i «Oppistua». En del av det nåv. framhus er meget gammelt. Det er nå røstet om; det lå tidligere i nord-syd. Under rep.arb. fant Gustav Gulli det gamle jordgulvet. Midt på dette lå en svært stor rund stein eller helle, som stakk litt opp over jordgulvet. Rundt denne lå kull og aske, så huset må visst ha vært årestue eller røykstue. I et hull i veggen ble funnet en auksjonsregning fra lensmann Pestel, dat5 mål)===24. 175612. I veggene var det ganske små glugger til vinduer. I en krok lå en hel haug med kjakebein og andre bein. For to1957 -tre mannsaldrer siden hang det ennå en bjørneskalle på veggen her. Det sies at da Haugberg ble delt, ble det gamle framhuset skåret i to deler, og den ene delen flyttet Andel overdratt til «Nedistua». Framhuset ble ombygd (av Kristian Løverød) i 1920-åra. Uthuset bygd ca. 1890, bryggerhuset er glt., skurbygningen satt opp ca. 1878.''Karen Marthine Baastad''

Marknavn03. (I innmarken:) Skjeiæ (et jorde som fra siden ser ut som en skje); (i utmarken:) Flatås, Kjippemyr (mot Solberg), Ska01.1959 - Andel overdratt til ''Henrik L Haugberg''myr, Sauåsen.

Antikviteter: En gl16. dørfylling påmalt bilde forestillende Jarlsberg hovedgård(?) var spikret fast i veggen10. I 1960 levert 1990 - Solgt fra Henrik L Haugberg og Karen Marthine Baastadtil Fylkesmuseet.''Merete Sanne Mørk'' og ''Roger Wike''

Besetning (ca07. 1950): 2 hester, 6 kuer, 7 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Tilsådd areal: Ca. 10 mål bygg, ca. 30 mål havre, 5 mål poteter07.1994 - Andel overdratt fra Roger Wike til ''Ole Magnus Sanne Wike''

===Bruksnr16. 3 (skyld mark 1,66)===[[Fil:24008.003.001.jpg|mini|200px|Haugberg bnr. 3 etter Skog og landskap]] Utskilt 1859 fra bnr. 2 og solgt til Kristen Johannessen (personalia, se under bnr. 2). Gården ble ved auksjonsskjøte tgl. 1871 solgt 1994 - Solgt til brorsønn''Ann Kristin Haukjem''

Anders Abrahamsen 1871—9217. F. 1846 på Ellefsrød, gbr07. 1997 - Solgt til ''Kjell Josefsson'' og skredder, d. 1917 på Bråvoll, g. 1870 m. Berte Sofie Johansdtr. Stålerød, f. 1849 På Askjem, d. 1933. Barn: 1. ''Inger Andrine, f. 1870, g. 1893 m. Jakob Olsen Stein (se d.g.). 2. Hella Andrea, f. 1877, d. 1891. 3. Karen Sofie, f. 1883, d. 1893. 4. Johan, f. 1883, gbr. på Bråvoll (se d.g.). 5. Anna Josefine, f. 1886, telefonbetjent ved Bråvoll sentraLd. 1958, ug. 6. Hans Kristian, f. 1892 på Bråvoll, g. 1922 m. Hedvig Natalie Carlson, f. 1900 i Sverige; bopel Bjerke (Bråvoll, bnr. 4), s. d. Anders Abrahamsen flyttet til Bråvoll (se d.g., bnr. 2) og solgte i 1892 bnr. 3 for kr. 3800 til Karen Andrea Larsdatter, eieren av bnr. 2 (s. d.), som slo bnr. 3 sammen med V. Haugan, bnr. 2 (s. d.) og det i 1898 fra Haugberg, bnr. 2 utskilte bnr. 4 (s. d.). Se videre bnr. 4.Granat''

Bnr14. 3 ble i 1865 oppgitt å ha 45 mål innmark av middels beskaffenhet og skog 07.1998 - Solgt til husbehov; årlig kunne det av trematerialer av gran og furu selges for 2 spd. De fødde da 3 kuer, sådde ? t hvete, ¼ t bygg, 2 t havre og satte 2 t poteter.''Kjell Josefsson''

===Bruksnr02. 4 (skyld mark 3,81)===07.2003 - Andel overdratt til ''Torill Margaret S Holth''

Utskilt 1898 fra bnr17. 203. Karen Andrea Larsdtr. (personalia2008 - Andel overdratt til ''Torill Margaret S Holth'', se ovfr.) hadde hjemmel på bnr. 4 samt på bnr. 3 ''Eva Lena Aulie Korsmoe'' og V. Haugan, bnr. 2 til 1920, da hun for kr. 10 000 solgte disse eiendommer til sønn''Martin Josefsson''

Lars J. Haugberg 1920—58. F. 1873, d. 1958, g. 1899 ra. Ellen Sofie Larsdtr. fra Store-Dal, f. 1875, d. 1957. Lars hadde i virkeligheten drevet gården helt fra 1898. 8 barn: 1. Johan, f. 1900, d. 1964, se Kjærås, bnr. 3. 2. Lars, f. 1904, d. 1973, drosje- og lastebileier, senere bilrep. G.m. Hanna Gabrielsen, f. 1920, bosatt først i Andebu (se Døvle, bnr. 17), deretter i Sandar. 3. Anders, f. 1906, hvalf. og gbr., hadde først Løverød (se d.g., hvor personalia finnes), deretter V. Hotvedt, bnr. 33 og 36 (s03. d.); nå bosatt på Sem. 4. Hans, f. 1908, skogs2008 - og sagbruksarb., senere i mange år bestyrer av Bråvoll telefonsentral; ug. 5. Kristian, f. 1911, d. 1957, drev snekkerverksted på Haugberg; ug. 6. Karen Andrea, f. 1912, serveringsdame, g. 1936 m. hvalf., senere verkstedarb. Andreas Kihle, f. 1906 i Ramnes; bosatt Fredheim (Døvle). 7. Karen Marthine, f. 1914, ansatt ved Tønsberg Sølvvarefabrikk, g.m. hvalf. Aage Johannes Baastad, f. 1914; bosatt Haugberg. 8. Henrik, f. 1916, gårds- og skogsarb., bosatt Haugberg; ug. — Etter Lars J. Haugbergs død ble gården i 1958 for kr. 117 000 solgt Andel overdratt til sønnesønn''Torill Margaret S Holth'

Lars Haugberg (sønn av Johan Haugberg, Kjærås) 1958—15. F. 1924, g.m. Ragnhild Dorthea Osmundsen fra Prestbyen, f. 1931. Eier også Kjærås, bnr. 3 (s. d.)11.2012 - Solgt til ''Fredrik R Andersen''

Gården («Sø'istua») omfatter bnr25. 3 og 4 samt gnr11. 37, bnr. 2 og har en samlet matrikkelskyld på mark 6,37. Den har 128 mål innmark og ca. 800 mål skog, mest gran og bok. Den nærmeste del av utmarken, Hamna og Dammen, har vært inngjerdet og brukt som heimehavn. Sandtak opp for myrene. Den nåv. bebyggelse er forholdsvis ny: framhuset bygd 1914, uthuset 1907 og bryggerhuset 1948; de gamle husene lå omtrent på samme sted, men noe annerledes plassert. I «Byttingene» har det stått huser, og gl. folk kan huske at det bodde folk der. Den søndre del av Byttingene tilhørte Sø2014 - Solgt til ''Truls Teal Johnsen'istua, den midtre Oppistua og den nordre Ne'istua.

Marknavn22. (I innmarken:) Gamle Setoæ, Setoæ, Hauænåkern, Skauærn, Stau09.2016 -restøkke, Fetten, Tynnså, Flåtedælen, Langmyræ, SaSolgt til ''Klaudia Maria Krawiec'' og ''Gennaro Leone''trae, Kælveløkkæ, Hauen, Blautmyræ, Myræne, Byttingen. (I utmarken): Svartemyr, Flatås, Blekkemyr (de tok visst blekker til grisene der før), Dammen, Hamnæ (hørte visst til bnr. 3), Bjørkesteinen, Grønnebrekke.

Antikviteter: Gl===Bruksnr. ridesal6 Halumveien 335 - (1, gl8 mål)===19. tohjulskjerre m. store fjærer, påmalt reinsdyr, og m. huller for pigger i hjulene10.1977 - Overdratt til ''Arne Gulli''

Besetning (ca23. 1950): 2 hester, 8 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 20 høns. Har vært drevet hesteavl. Tilsådd areal: 30 mål bygg, 30 mål havre, 4 mål poteter08.2001 - Solgt til ''Jøran Dahl''

Lauvås var husmannsplass under Haugberg, og vi må gå ut fra at alle husmennene bodde her, selv om dette ikke alltid uttrykkelig er nevnt16.08. Oppistua 2011 - Solgt til ''Amrey Veronika Bass'' og Nedistua eide hver sin halvdel i plassen, og husmennene i Lauvås sluttet kontrakt med begge disse gårders eiere. (Kopi av en kontrakt fra 1834 ligger i bygdebokas arkiv.)''Nathaniel Bass''

Hans Knutsen Haugberg-eie fikk 1665 sønnen Lars; Hans d02. 168804. Husm. Kristen Olsen fikk 1710 datteren Anne, i 1714, tvillingene Ole og Helge. Skoskattlisten 1711 oppgir at der da er 2 husmenn på Haugberg, en under Anders Torsens gård og en under Torger Hansens gård, men navn nevnes ikke2019 - Solgt til ''Peter Strandmoe''.

Husmannsplassen ''Lauvås'' var husmannsplass under Haugberg, og vi må gå ut fra at alle husmennene bodde her, selv om dette ikke alltid uttrykkelig er nevnt.Oppistua og Nedistua eide hver sin halvdel i plassen, og husmennene i Lauvås sluttet kontrakt med begge disse gårders eiere. (Kopi av en kontrakt fra 1834 ligger i bygdebokas arkiv.)

Tollef Kristensen, som tidligere hadde hatt gård på Berg (se d.g., hvor personalia finnes), kom til Lauåvs som enkemann i 1743 og giftet seg igjen s.å. med Anne Isaksdtr. I 1745 fikk de en sønn som d. straks. — Peder Lauvås d. 1750, 64 år gl. — ''Torger Olsen '' fikk 1756 sønnen Abraham. Hustruen Kirsti d. her 1759, 45 år gl., og Torger giftet seg igjen s.å. m. Magnhild Jakobsdtr.

''Johannes Eskildsen '' er husm. i Lauvås ca. 1764—74. D. 1774, 66 år gl., g. 1752 m. Mari Andersdtr. Lakskjønn, f. ca. 1733, d. 1791. De hadde tidligere bodd i Lakskjønn, Einarsrød og Lille-Dal. 10 barn, hvorav 4 d. som spedbarn; de øvrige var: 1. Edel, f. 1752, vanfør. 2. Anders, f. 1754, se ndfr. 3. Marte, f. 1760. 4. Ole, f. 1768, d. 1795, ug. 5. Mathias, f. 1770, se [[Gran]], Husmenn, hvor alle personalia finnes. 6. Johannes, f. 1774, g. 1817 m. husmannsenken Marte Nilsdtr. fra Ådne; Johannes d. 1839 i Ødegården u. S. Slettingdalen. Johannes skyldte i 1764 ca. 52 rdl. til Stoltenbergs dødsbo; det heter at «han har en syk kone med 4 små barn, hvortil han ikke har brød». Han etterfulgtes av sønn

''Anders Johannessen'', fra ca. 1775 og til han døde i 1833, 79 år gl.; han var f. i Lakskjønn i 1754. G. 1777 m. Sibille Ellefsdtr. Hagen u. Andebu pgd., d. 1833, kort før sin mann, 83 år gl. Barn: 1. Idde, f. 1778, g. 1802 m. Lars Hansen, husm. på S. Holt (se [[Holt]], Husmenn). 2. Else, f. 1782. 3. Mari, f. 1786, g. 1) 1814 m. em., gbr. Ole Jensen [[Torp ]] (se d.g.); 2) 1838 m. Kristen Hansen, Torp. 4. Anders, f. 1788, g. 1813 m. Oline Pedersdtr. Sukke. 5. Johannes, f. 1790, d. 1811. 6. Ellef, f. 1793, g. 1831 m. enke Tonette Åsmundsdtr. Tolsrød. 7. Amund, f. 1797, se ndfr. Anders Johannessen etterfulgtes som husm. av sønn

''Amund Andersen'', fra ca. 1834 til ca. 1880. F. 1797, d. 1887, g. 1827 m. Inger Hansdtr. fra Ø. Hotvedt, f. 1795, d. 1859. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Elen Andrea, f. 1832, se ndfr. 2. Karen Marie, f. 1834, g. 1859 m. Abraham Jakobsen Stålerød, f. 1831; de kom til [[Skarsholt ]] (se d.g., bnr. 6, hvor personalia finnes) og til Kleppanmoen.

Den siste husm. i Lauvås var Amunds svigersønn ''Mathias Nilsen'', fra ca. 1880 til ca. 1895. F. 1842 i Slettingdalen, d. 1898 på Gjermundrød, g. 1865 m. Elen Andrea Amundsdtr., f. 1832, d. 1894. 4 barn: 1. Martin, f. 1867, tjente i mange år på Haugberg, bnr. 1, d. ca. 1940 i Tønsberg; ug. 2. Inger Andrine, f. 1868, d. 1941 i Tønsberg, g.m. sjøm. Oskar Thorstensen fra Horten, f. 1876; han gikk i land i Amerika og d. der. 3. Helene Marie, f. 1872, tjente lenge hos C. H. Møiland på Andebu pgd., d. 1927 i Tønsberg, ug. 4. Anders, f. 1875, skomaker; se Ø. [[Øvre Gjermundrød]], bnr. 6, hvor personalia finnes.:

''Andreas Sørensen '' ca. 1900—1918. F. 1846, sønn av Søren Boroa (Berg), is-havsfarer ishavsfarer og skipstømmerm., d. 1928 i Gusland. G. 1) 1880 m. enken Andrine Martine Hansdtr., på Bråvoll, f. 1843; ektesk. oppioppl. 1882. 2 barn sammen, hvorav 1 vokste opp: (1.) Ole, f. 1882, d. 1932, sjømann, ug.; bodde i Tacoma, Wash., U.S.A. (kalte seg Brovold). Andreas hadde gården Bråvoll, bnr. 1 1880—88, bodde deretter forskj. steder før han kom til Lauvås. G. 2) 1896 m. Hella Johanne Halvorsdtr. fra Skjeau-Enga, f. 1875, d. 1955 på Gjersø i Arnadal. Barn: 2. Hilda Amalie, f. 1896, g.m. veiarb. Olaf Barnes fra Hvarnes, f. 1900, d. 1970; bosatt Sandar. 3. Inga Karense, f. 1897, serveringsdame, ug.; bosatt Søndre Nes, Slagen. 4. Søren, f. 1900, se V. [[Vestre Hotvedt]], bnr. 21 (Bokemoa). 5. Henny Mathilde, f. 1902, g.m. kelner Karl Svahn, f. 1903, d. 1956; de var bosatt i Oslo, men Henny bor nå hos broren Kristian i Slagen. 6. Helge, f. 1904, hvalf., d. 1968, g.m. Eina Vikstrøm fra Tønsberg, f. 1909; bosatt Tønsberg. 7. Karen Alvilde, f. 1907, d. 1958, g.m. kelner Kristian Boklund fra Telemark (død); de bodde i Oslo. 8. Peder Arthur, f. 1909, snekker, ug.; bosatt Ilebrekke, Sem. 9. Kristian, f. 1912, snekker og vaktmann, g.m. Borgny Liverød, f. 1915 (se bd. III, s. 697), d. 1973, ektesk. oppl.; bosatt Feskjær i Slagen.