299
redigeringer
Endringer
m
==Bruksnumre==
''Olava Gjerstad'' 1933–48. Ved skjøte tgl. 1948 selger hun bnr. 8 og 10 for tils. kr. 3 5 000 (heri løsøre for kr. 7000) til sønnen [[Fil:127.008.Gjerstad Søndre.jpg|200px|thumb|Søndre Gjerstad]]''Sigurd Gjerstad'' 1948–64. F. 1904, d. 1969. G. m. Ragna Amanda LøvåsLøvaas, fra Bergan i Skjee, f. 1910, d. 1999. Barn: 1. Just, f. 1931, g. m. Bjørg Gjelstad, f. 1933; bopel Gjelstad, Stokke. 2. Sverre, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 3. Solveig, f. 1935 g. m. Herleif Stange, f. 1933; bopel Stange, Sandar. 4. Ragnar, f. 1937, d. 2015, g. m. Gerd Klåstad, f. 1943; bopel Tjølling. 5. Alfhild, f. 1938, d. 1992, g. m. Asbjørn Åshildrød, f. 1938; bopel Kodal. 6. Marit, f. 1940, g. m. Magnar Abrahamsen, f. 1932; bopel Stokke. [[Fil:327.008.001.jpg|mini|250px|Gjerstad, bnr. 8 Gårdskart etter NIBIO.]]7. Trygve, f. 1942, g. m. Dagny Jensen, f. 1943; bopel Gokstad, Sandar. 8. Ruth, f. 1945, g. m. Thorvald Thoralf Olsen, f. 1938; bopel Rørkoll, Stokke. 9. Nils Johan, f. 1948, g. m.[[Fil:327.008.001.jpg|mini|Gjerstad, bnr. 8 Gårdskart etter NIBIO.]] Laila Andersen, f. 1954; bopel Gjekstad, Sandar. Sigurd Gjerstad overdro 1964 gården til sønnen Sverre. Selv holdt han av en tomt på den andre siden av hovedveien, og bygde der hus for seg og sin hustru. Videre beholdt han et skogstykke til uthugst, således at grunnen med tiden skal falle tilbake til gården.
''Karen Marie Andersdatter'' 1856–62. Hennes personalia, se Bruk 1. Hun eide nå ''hele Gjerstad'', og Bruk 2 (Søndre Gjerstad) danner nå en enhet med Nordre Gjerstad (Bruk 1, s.d.) til 1879, da Gjerstad igjen deles i Søndre og Nordre; se videre henholdsvis bnr. 3 og bnr 4.
===Bruksnr. 1, Gjerstadrønningen (skyld 76 øre)===
Etter Olaf var det visst et par år ingen forpakter her. Så kom ''Karl Johansen Skatvedt'' 1910–20. Hadde tidligere vært på Årholt i Stokke og kom fra Gjerstadrønningen til [[Liverød]] (se gnr. 124, bnr. 2, hvor hans og familiens personalia er inntatt). Avgiften var i 1920 økt til 170 kr. Etter Karl fulgte
''Martin Nilsen Slettingdalen'' 1921–25. F. 1895, d. 1981 i Stokke, g. 1919 m. Martine Andersdatter Gallis, f. 1893, d. 1969. Sønnen Magnar f. her 1921. Avgiften var 1921 360 kr., i 1925 260 kr.
''Mattis Lindhjem'' var her i 1926. F. 1903, g. m. Borghild Kristine Tormodsrud, f. 1902. Datteren Else f. her 1926.
''Ingvald Anton Olsen'' 1879–84. F. på Østre Hallenstvedt 1857, d. på Berg i Andebu 1939. Mer om ham og familien, se under Nedre [[Bjørndal]], hvorhen han flyttet i 1884, og under [[Berg]] i Andebu, som han kjøpte da han ble lensmann i 1905 (han kalte seg senere Anton Bjørndal). I hans tid på Gjerstad ble det også drevet landhandel der. Butikken hadde de i 2. etasje; mjølbua og en del hyller sto der helt til for få år siden. Ved skjøte tgl. 1884 solgte Anton (idet han holdt unna Gjerstadrønningen, se bnr. 1) bnr. 4 for kr. 8000 til
[[Fil:127.004.Gullik HeleneMarie.jpg|200px300px|thumb|left|Gullik G. Gjerstad, og h. Helene Marie Andersdatter. Bildene tatt ca. 1870 og ca. 1925]]
''Gullik Gundersen'' 1884–1906. F. på Fjære i Hedrum 1841 som sønn av den kjente bygdekjempen Gunnar Fjære; moren het Anne og var fra Smukkestad i Lardal. Han var av den kjente Fjære-slekten, som eide og bygde skuter etter midten av forrige århundre. Gullik ektet 1869 Helene Marie Andersdatter Nedre Holand, f. 1851, d. 1943. Barn: 1. Mina Amalie, f. 1870, d. 1954, g. 1892 m. Kristian Olsen [[Tveitan]], f. 1867, d. 1960 (se gnr. 126, bnr. 3). 2. Alma Gustava, f. 1875, g. 1895 m. Anton A. Hvidsten (se [[Hvitstein#Bruksnr._18_.28Framp.C3.A5traet.29|gnr. 125, bnr. 18]]). 3. Andreas, f. 1879, bruker på gården, se ndfr. 4. Anders, maskintekniker, f. 1882, d. 1957, g. 1) 1903 m. Margrethe Lindsholm Gallis, f. 1885, d. 1928; 2) 1938 m. Karen Jensen, f. i Sem 1889. Anders drev en tid landhandel på Løkje i Skjee, senere i mange år på Modum. Foruten sønnen Kaare, som senere overtok Nordre Gjerstad (se ndfr.) hadde han to døtre, Astrid, g. m. Nils Skretteberg, Modum, og Gullveig, g. m. Kristian Hovde, Åmot. I 1928 kom han tilbake til Gjerstad. 5. Gunnar, f. 1884, bruker på gården, se ndfr. Gullik kjøpte ca. 1898 også bnr. 3 (s. d.) og overtok 1901 dessuten [[Nedre Holand]] (s. d.) etter sin svigerfar. Før han kjøpte Gjerstad, hadde han og familien i en årrekke bodd på Nedre Holand, hvor han drev en utstrakt virksomhet av forskjellig art; bl. a. drev han alt fra 1870-åra både som møbelsnekker og skipsreder.
Gullik døde 1906. Enken og arvingene solgte ved skjøte s. å. bnr. 3 og 4 for tils. kr. 12 000 til yngste sønn
[[Fil:127.004.Gunnar.jpg|300px|thumb|Gunnar Gjerstad]]
''Gunnar Gulliksen'' 1906–18. F. 1884, d. 1918, g. 1914 m. Laura Larsdatter Liverød, f. 1895; ingen barn. Ved siden av gårdsbruket skar Gunnar hver vinter og vår løvtømmer fra sin egen store skog, og hadde da mange i arbeide. Han rigget også opp en stavsag, hvor det ble skåret planker og stav; hovedavtageren av den skårne lasten var firmaet Svendsen i Oslo. Gunnar Gjerstad deltok i det kommunale liv og var i flere år formann både i ungdomslaget og skytterlaget. Var i senere år meget religiøs, og han og hans hustru reiste i 1916 til Finnmark, hvor han drev en utstrakt predikantvirksomhet. Han deltok også i klippfiskyrket for å sette seg inn i forholdene. Gunnar hadde i 1913 overdratt gården til broren Andreas Holand (skjøtet ble først utstedt og tgl. etter Gunnars død), men holdt igjen trevarefabrikken med tilhørende bygninger m. v., som han hadde kjøpt i 1909, samt noen mål jord og skog. I 1914 ble utskilt Nordjordet (bnr. 10, s. d.) og ervervet bnr. 9 (s. d.). Ca. 1915 kjøpte han Fuglemyr (se bnr. 7). Etter hjemkomsten fra Finnmark begynte han så smått med arbeidet på fabrikken igjen og hadde med seg et par mann. Han hadde nok tenkt å utvide, men ble brått revet bort av spanskesyken i 1918. Enken Laura utdannet seg som sykesøster og arbeidet senere som menighetssøster, først i Andebu, siden i Sandar. Ved skjøte tgl. 1919 solgte hun og arvingene bnr. 3, 4, 7 og 9 til Andreas Holand for kr. 45 000; Laura forbeholdt seg bruksrett til trevarefabrikkens tidligere hovedbygning m. v.
''Andreas Holand'' 1919–27. Om ham og hans familie, se [[Nedre Holand]]. Andreas ble rammet av den økonomiske krise og måtte gå fra sine gårder. Gjerstad ble 1927 ved tv.auksjon solgt for kr. 34 000 til ''Andebu Sparebank'', som ved skjøte tgl. 1936 solgte bnr. 3, 4, 7 og 9 for kr. 40 000 til Andreas' brorsønn
''Gunnar GulliksenKaare Gjerstad'' 19061936–1886. F. 18841913 på Modum, d. 1918, 2003; g. 1914 1938 m. Laura Larsdatter Ingeborg Liverød(datter av Karl Johansen, f. 1895; ingen barn1885, d. 1964, se [[FilLiverød]] bnr. 2, og Pauline Heia, f. 1984), f. 1917, d. 2003. Barn:1271. Per, f.0041939, g.Gunnarm.jpg|200px|thumb|Gunnar Gjerstad]]Ved siden av gårdsbruket skar Gunnar hver vinter og vår løvtømmer fra sin egen store skogSolfrid Turum, og hadde da mange i arbeidef. Han rigget også opp en stavsag1943, hvor det ble skåret planker og stav; hovedavtageren av den skårne lasten var firmaet Svendsen i Oslobopel Tjølling. 2. Gunnar Gjerstad deltok i det kommunale liv og var i flere år formann både i ungdomslaget og skytterlagetKari, f. Var i senere år meget religiøs1942, og han og hans hustru reiste i 1916 til Finnmarkg. m. Gunnar Horntvedt, hvor han drev en utstrakt predikantvirksomhetf. Han deltok også i klippfiskyrket for å sette seg inn i forholdene1939; bopel Andebu. 3. Gunnar hadde i 1913 overdratt gården til broren Andreas Holand (skjøtet ble først utstedt og tglGeir, f. etter Gunnars død)1947, men holdt igjen trevarefabrikken med tilhørende bygninger g. m. vRagnhild Jøransen, f., som han hadde kjøpt 1954; de bor i 1909, samt noen mål jord den gamle hovedbygningen på gården. Kaare Gjerstad har hatt kommunale tillitsverv og skoghar vært formann i Andebu skogeierlag i mange år. I 1914 1938 ble fra bnr. 4 utskilt Nordjordet Geirastadir (bnr. 1012, s. d.) og ervervet , i 1948 Solbakken (bnr. 9 (13, s. d.). Ca[[Fil:127. 1915 kjøpte han Fuglemyr (se bnr004. 7). Etter hjemkomsten fra Finnmark begynte han så smått med arbeidet på fabrikken igjen og hadde med seg et par mann. Han hadde nok tenkt å utvide, men ble brått revet bort av spanskesyken i 1918. Enken Laura utdannet seg som sykesøster og arbeidet senere som menighetssøster, først i Andebu, siden i Sandar. Ved skjøte tgl. 1919 solgte hun og arvingene bnr. 3, 4, 7 og 9 til Andreas Holand for kr. 45 000; Laura forbeholdt seg bruksrett til trevarefabrikkens tidligere hovedbygning m. vNordre Gjerstad.jpg|300px|thumb|Nordre Gjerstad]]
''Andreas HolandGunnar Geir Gjerstad'' 19191986–272005. Om ham og hans familieF. 1947, g. 1971 m. Ragnhild Jøransen, datter av Arne Jøransen, f. 1924, se [[Nedre HolandNomme]], bnr. Andreas ble rammet av den økonomiske krise 2, og måtte gå Gudrun Hellenes fra sine gårderHerdrum, f. Gjerstad ble 1927 ved tv1922.auksjon solgt for krBarn er: 1. 34 000 til ''Andebu Sparebank''Monica, f. 1971, som ved skjøte tglg. 1. g. m. 1936 solgte bnrMartin Kihle, (barn: Christoffer f. 31996, 4d. 2005). 2. Geir Andre, 7 og 9 for krf. 1983. 40 000 til Andreas' brorsønn
''Kaare Geir Andre Gjerstad'' 19362005–. F. 1913 på Modum1983, g. 1938 samboer m. Ingeborg Liverød (datter av Karl Johansen)Carina Gjerstad, f. 1917. Barn: 1. Per1982; datter av Ken Pedersen, f. 19391961, g. m. Solfrid Turumog Anne Christin Hansen, f. 1943, bopel Tjølling1963. 2. KariBarn: Leni Elvira og Daniella, f. 1942, g. m2010. Gunnar Horntvedt, f. 1939; bopel Andebu. 3. Gunnar Geir, f. 1947, g. m. Ragnhild Jøransen, f. 1954; de bor i den gamle hovedbygningen på gården. Kaare Gjerstad har hatt kommunale tillitsverv og har vært formann i Andebu skogeierlag i mange år. I 1938 ble fra bnr. 4 utskilt Geirastadir (bnr. 12, s. d.), i 1948 Solbakken (bnr. 13, sAndre er byggmester. d.).[[Fil:127.004.Nordre Gjerstad.jpg|200px|thumb|Nordre Gjerstad]]
Bnr. 3, 4, 7 og 9 har en samlet matrikkelskyld på mark 8,43. Gården har 64 mål innmark og 2400 mål skog, mest barskog. Først på 1900-tallet var det mye lauvskog her, og under og like etter første verdenskrig ble det hugd 7000 favne ved der. Skogen er fortsatt gårdens største inntektskilde. Nåværende eier driver skogen etter moderne metoder, har anlagt traktorveier på kryss og tvers og planter og rydder hvert år. Gjennomsnittlig drives årlig 4 à 500 m3 fram til måling.
'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr, 1 gris, 10 høns.
====Oppdatering 2024====
* '''Drift:''' Gården har 45 da jord, 2200 da skog og 135 da annet. Jorda er bortleid. De hadde kuer til 1952. Første traktor kom 1954.
===Bruksnr. 5, Snappen (skyld 22 øre)===
''Ellef Torstensen'' 1799–1806. Var fra Nomme. G. 1) 1799 i Sandar m. Berte Iversdatter fra Kiserød u. Belgu i Sandar, f. 1768, d. 1810. 7 barn sammen, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Anne Marie, f. 1804. 2. Karen, f. 1807. G. 2) 1811 i Sandar m. Bertes søster, Kirsti Iversdatter, f. 1777, d. 1835. 6 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Berte Marie, f. 1811. 4. Ivar, f. 1812, kom visst til Hellenes-Sætra (Heia). 5. Hans, f. 1815, d. på Gjerstad 1859, g. 1846 m. Maren Olea Eriksdatter fra Gulli i Andebu. 6. Torine, f. 1816, g. m. skipstømmermann Kristoffer Olsen, Store Bergan i Sandar. 7. Mikkel, f. 1822, g. m. Olene Larsdatter, hadde gård på Haugen i Sandar. Ellef solgte Snappen 1806 til følgende eier for 380 rdl., men bodde fortsatt der noen år; nevnes fra ca. 1815 som husmann under Svindalen, hvor han døde som legdslem 1844, 65 år gl.
''Torsten Larsen'' 1806–28. Se om ham og familien under [[Svindalen]], hvor han bodde. Torsten drev åpenbart Snappen som underbruk under sin gård i Svindalen; antagelig har Ellef Torstensen arbeidet for ham i Snappen og visstnok de senere år hatt husmannskontrakt med ham. Torsten døde 1828. Like før sin død hadde han solgt Snappen for 500 spd. til
''Lars Halvorsen'' 1828–67. F. ca. 1786, d. 1872. Sies ved vielsen å være fra Hellenes-Sætra; han kan være identisk med Abraham Andersen Hellenes-Sætras søstersønn Lars Halvorsen fra Haugen i Hvarnes. G. 1) 1814 m. Kari Evensdatter, d. 1830, 40 år gl., som ved vielsen sies å være fra Øvre Holand, og som nok var identisk med den Kari Evensdatter som i 1801 var i tjeneste hos Abraham Andersen Hellenes-Sætra. 7 barn sammen, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans, f. ca. 1815, bruker i Snappen, se bnr. 6. 2. Erik, f. ca. 1817. 3. Anders, f. ca. 1820. 4. Dorte Marie, f. ca. 1822, g. m. Ole Hansen, f. ca. 1819 på Kottet i Sandar, fikk i Snappen sønnen Hans Kristian, f. 1845; Ole ble senere husmann i Hvitemyr u. [[Sletholt ]] (s.d.) og i Skauen u. [[Østre Skorge ]] (s.d.). 5. Ole, f. ca. 1825, g. 1850 m. Mari Evensdatter, f. i Hedrum ca. 1818; de fikk 1850 i Snappen datteren Karen Lovise. 6. Karen Marie, f. 1827, g. m. nedennevnte bruker Anders Rasmussen. Lars Halvorsen g. 2) 1833 m. Anne Pedersdatter fra Stranden (Rimstad) i Kvelde, f. ca. 1798. 3 barn sammen, hvorav 2 vokste opp: 7. Kari, f. 1835. 8. Gunhild Marie, f. 1837, g. m. følgende bruker. Lars hadde lånt tils. 250 spd. av Abraham Andersen Heia og Lars Eriksen Gjerstad, og ved .skiftet etter første hustru 1832 var boet i betydelig underbalanse. Ved skyldsetning 1853 ble Snappen delt i to like store bruk, idet Lars skjøtet den ene halvdel til sin ene svigersønn Anders Rasmussen (se bnr. 6) og beholdt den andre halvdel selv, inntil han i 1867 tok opphold for seg og sin hustru og solgte parten til sin annen svigersønn
''Syvert Mathisen'' 1867–76. F. på Rød i Hedrum ca. 1830, g. 1863 m. Gunhild Marie, f. 1837, datter av ovennevnte Lars Halvorsen. Barn: 1. Mathias, f. 1864. 2. Lars Anton, f. 1868. I 1876 solgte Syvert bruket til sin svoger
Anders eide (i to omganger) også bnr. 6 (s. d.). Som den ugifte sønnen Lars' arvinger overtok Anders og Karen Marie i 1886 et bruk på Orerød i Sandar, og de flyttet da dit. Anders beholdt bnr. 5 og 6 her til 1899, da han solgte for tils. kr. 1500 til
''Nils Hansen'' 1899–1901. F. 1853 i Kvelde, d. 1901, g. 1890 m. Karen Anne Børresdatter, f. 1845 på T veitan. 2 barn: 1. Karl, som drev et pensjonat i Oslo og var gift der. 2. Arnold, bosatte seg visstnok i TelemarkTveitan. Ved skiftet etter Nils i 1902 ble bnr. 5 og 6 for kr. 2500 utlagt enken ''Karen Anne'', som senere kom til sin bror og søster i Svindalen. Hun solgte i 1905 de to bruk for kr. 2600 til godseier ''F. M. Treschow''; fra ham gikk Snappen i 1952 over til sønnen brukseier G. A. Treschow.
Under Treschow har forpakterne i Gjerstad-Rønningen (se bnr. 1) også hatt forpaktningen av Snappen.
Utskilt fra bnr. 5 i 1853 og av Lars Halvorsen tilskjøtet svigersønnen ''Anders Rasmussen'' (om ham, se bnr. 5), som ved skjøte av 1853 solgte bnr. 6 til Lars' eldste sønn, ''Hans Larsen''. Hans, som drev sag ved Snappen, døde alt året etter, 39 år gl., ugift. Faren arvet ham og solgte ved skjøte av 1855 bnr. 6 til Anders Rasmussen; denne overtok 1876 også bnr. 5 (s.d.). Fra da av har de to Snappenbruk dannet en enhet og hatt samme eiere. Se videre bnr. 5.
Snappen hadde tidligere ca. 42 mål innmark (iflg. oppgave 1933 fra Treschow) og 250–300 mål utmark. I de senere år ble innmarken i Snappen høstet av leilendingene i Gjerstadrønningen. I dag er gårdens innmark tilplantet med skog. Snappedammen er revet og det gamle damleiet også tilplantet. Snappesletta, like ved hovedveien, er blitt et utfartssted. Sagmuggen fra Snappesaga hadde i tidens løp dannet en svær banke i Rønnings vannetRønningsvannet, til hinder for fløtningen; for en tid siden ble det derfor skåret en renne gjennom den.
Husene i Snappen ble revet ikke lenge etter at Karen var flyttet derfra. Hovedbygningen, som var temmelig ny, ble kjøpt av Anders Gjerstad og brukt som materialer i en stor bygning oppe ved Randsfjorden. Ved Snappedammen ligger det fremdeles ei skogstue, «Snappestua», som leies ut, samt et uthus med skur og hestestaller.
===Bruksnr. 7, Fuglemyr (skyld 14 øre)===
Ligger midt innpå skogen, opp for Slettingdalen. I eldre tid var det husmannsfolk her, se under Husmenn. Bruket, som skal ha hatt 400 mål utmark, ble utskilt fra bnr. 3 (Søndre Gjerstad) i 1892; Samuel Olsen solgte det ved skjøte av 1896 for kr. 500 til ''Lars Iversen'', . Følgende eier var ''Martine Sagrønningen'', som ca. 1915 med to av sine sønner, Johan og Jørgen, flyttet til Askevold (u. Gåsholt) og solgte Fuglemyr til ''Gunnar Gjerstad''. Deretter kom ''Daniel Gallis'' og moren Ellen dit; de kom siden til Holmene, se [[Nomme]], gnr. 128, bnr. 8. Ved auksjonsskjøte tgl. 1922 kjøpte ''Andreas Holand'' bruket for kr. 1000. Senere har Fuglemyr fulgt Nordre Gjerstad og hatt samme eiere som dette (se bnr. 4). Det bodde folk her under annen verdenskrig, men nå er husene borte.
===Bruksnr. 8 (skyld mark 2,44)===
Utgjør søndre halvdel av det opprinnelige Søndre Gjerstad og ble opprettet 1894, da gården ble delt (se bnr. 3). Denne del gikk da til
''Johan Johansen'' 1894–1933. F. 1866 i Slettingdalen, d. 1933. G. 1895 m. Olava Lovise Olsdatter fra Nomme-Moa, f. 1873, d. 1953. Barn: 1. Inger Kristine, f. 1895, Gg. m. Abraham Trollsås; de kom til [[Liverød ]] (s. d.). 2. Just, f. 1897, d. 1918 i spanskesyken. 3. Olaf, f. 1900, g. m. Hjørdis Iversdatter Hvitstein, f. 1905. Eide en tid et bruk på [[Tveitan ]] (bnr. 4, s. d.), flyttet så til Sandefjord. 4. Signe, f. 1902, g. m. Johannes Danielsen Rismyr, f. 1897; de kom til Tveitan. 5. Sigurd, f. 1904, overtok gården, se ndfr. 6. Anne, f. 1910, g. m. Nils Tveitan (se [[Tveitan#Bruksnr._10_.28skyld_87_.C3.B8re.29|gnr. 126, bnr. 10]]). Makeskifte 1914 mellom Johan og Gunnar Gjerstad, slik at Johan fikk tilbake den jord (ikke skogen) som Abraham Gjerstad i sin tid hadde solgt til Gullik Gjerstad (Nordjordet, bnr. 10, s. d.), mot at Gunnar fikk Johans rettigheter i Gjerstadfossen og saga (bnr. 9, s. d.). Verdien for hvert bruk ble satt til kr. 2500. Ved skjøte tgl. 1921 solgte Johan parsellen «Vardås» (bnr. 11, s. d.) til Hans Holmen. Johan ble også eier av Vasbotten i Hedrum (visstnok p.g.a. kausjonsansvar); han overdro det senere til sønnen Sigurd. Han eide videre et bruk på [[Tveitan ]] (gnr. 126, bnr. 4, s.d.). Johan Gjerstad døde 1933, og uskiftebevilling ble gitt enken[[Fil:127.008.Gjerstad Søndre.jpg|300px|thumb|Søndre Gjerstad]]''Olava Gjerstad'' 1933–48. Ved skjøte tgl. 1948 selger hun bnr. 8 og 10 for tils. kr. 35 000 (heri løsøre for kr. 7000) til sønnen
''Sverre Gjerstad'' 1964 –-2014. F. 1933, g. 1965 m. Ingrid Nauf fra Hedrum, f. 1934. Hennes foreldre er Harald Nauf, f. 1895, og Laura Kruge, f. 1898. De har sønnen Svein Ivar. ''Svein Ivar Gjerstad'' 2014–. F. 1968, verkstedarbeider og samboer med Nina Beathe Jonsmyr, f. 1962. Hun er datter til Gunnar Jonsmyr, f. 1939, og Thora Stensrud, f. 1938. Nina Beathe var tidligere gift m. Harald Riis, f. 1961. Deres barn: 1. Glenn Gunnar, f. 1984, d. 2015. 2. Espen, f. 1988. Harald er sønn til Helge Riis, f. 1932, og Henny Paulsen, f. 1936.
Bnr. 8 og 10 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,94. Gården har ca. 70 mål innmark og ca. 750 mål skog, blanding av bar- og lauvskog; den søndre delen er berglendt, med Vardås som høyeste topp (270 m.o.h.), i senere år kjent utfartssted. Det er anlagt traktorvei i den nordre delen av skogen, helt opp til Skorgedelet i nordkant av Vardås.
Husene har gjennomgått mange forandringer. Hovedbygningen er modernisert, og bad og vannklosett innlagt. Uthusene er av eldre dato, men er påbygd. Bryggerhuset med skur er restaurert, og det er satt opp en sag inntil nordre vegg. Veiene er forbedret.
'''Marknavn:''''' Stigen'', hvor Helene Larsdatter, enken etter Anders Andersen d.y. i 1810 red med sitt brudefølge til Kodal kirke, hvor hun skulle vies til Ivar Holand. En kan se at det er hugd trappetrinn i stien over fjellet, og det sies at det var gjort til fotfeste for hestene; flatlandet nedenunder var inndemmet dengangden gang. – ''Kjøyta'', ei legd oppe i skogen, hvor det bodde en mann for noen menneskealdrer siden. ====Oppdatering 2024====* '''Drift:''' Gården har i følge Gårdskart fra NIBIO 90 da jord, 1290 da skog og 9 da annet. Her var det kuer til 1988, ungdyr til 1993. Første traktor kom 1957.*'''Bygninger:''' Hovedbygning, uthus og bryggerhus er satt rundt 1900. Kårbolig ligger 250 m fra tunet.
===Bruksnr. 9, Gjerstadfossen (skyld 50 øre)===
Utskilt fra bnr. 8 i 1913 og av Johan Johansen ved makeskiftebrev tgl. 1914 overdratt til ''Gunnar Gjerstad'' mot at Johan fikk Nordjordet (bnr. 10, s. d.). Verdien av hvert bruk ble satt til kr. 2500. Bnr. 9 har senere fulgt Nordre Gjerstad og hatt samme eiere som dette (se bnr. 4).
===Bruksnr. 10, Nordjordet (skyld 50 øre)===
Utgjør den jord som Abraham Gjerstad i sin tid hadde solgt til Gullik Gjerstad. Utskilt fra bnr. 3 i 1914 og ved makeskiftebrev tgl. s.å. av Gunnar Gjerstad overdratt til Johan Johansen mot at Gunnar fikk bnr. 9 («Gjerstadfossen»). Verdien av hvert bruk ble satt til kr. 2500. Bnr. 10 har senere fulgt Søndre Gjerstad og hatt samme eiere som dette (se bnr. 8).
===Bruksnr. 11, Vardås (skyld 3 øre)===
Utskilt fra bnr. 8 i 1920 og ved skjøte tgl. 1921 av Johan Johansen solgt for kr. 1000 til kunstmaler og billedhugger ''Hans Holmen'', Sandefjord, som også eide Gjerstad-Heia (bnr. 2, s. d,). Etter Holmens død 1958 overtatt av enken ''Magna Holmen'', som s.å. for tils. kr. 10 000 solgte bnr. 2 og 11 til ''Sverre Gjerstad''; jfr. bnr. 2.
===Bruksnr. 12, Geirastadir (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 4 i 1938 og solgt til ''Sandefjord og Omegns Turistforening'', som har bygd og driver turisthytte her. Geirastadir ble innviet 17. des. 1939. Vertskap har vært: Ragnhild Lorentzen ca. 1939–41, Einar Aanerød og frue ca. 1941–45, Alf Evensen og frue ca. 1945–47, Martin Sørensen og frue ca. 1947–50, Morten Mathisen og frue ca. 1951–53, Fru Sandåker ca. 1954–55, Kåre Clementz ca. 1956–57, Håkon Lundgren og frue ca. 1957–70, Harry Herman og frue ca. 1970–72, Per Pettersen og frue ca. 1973–76, Arthur Holsen og frue ca. 1976–.
===Bruksnr. 13, Solbakken (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 4 i 1948 og solgt til snekker ''Håkon Liverød'' (sønn til Karl Johansen), som bygde hus her. F. 1920, d. 2004, g. 1948 m. Johanne Trevland, Dalen, f. 1922, d. 2008. Barn: 1. Synnøve, f. 1949, d. 1995. 2. Vidar, f. 1951, d. 2015. 3. Kjell Arve, f. 1952, d. 2019. ===Bruksnr. 14=== Sammenslått med bnr. 8 i 2004. ===Bruksnr. 15, Hvitsteinveien 501 (2,6 mål)=== Utskilt fra bnr. 4 i 1985. ''Vidar Hegdahl'' 2003-. ===Bruksnr. 16, Hvitsteinveien 709 (3,3 mål)=== Utskilt fra Gjerstadrønningen, bnr. 1 i 1986. ''Reidun H. Drægebø'' og ''Tor Aasrum'' 1996-. ===Bruksnr. 17, Hvitsteinveien 418 (3,6 mål)=== Utskilt fra bnr. 8 i 2004. 03.07.2007 – Solgt fra ''Sverre Gjerstad'' til ''Svein Oskar Kolstad'' og ''Unni Anita Svanberg Kolstad.'' 22.12.2021 – Solgt til ''Jørgen Sti Slettingdalen'' og ''Caroline Teal.'' ===Bruksnr. 18, Hvitsteinveien 485 (1,4 mål)=== Utskilt fra bnr. 3 i 2005. ''Gunnar Geir Gjerstad'' 1986-.
==Husmenn==
Det var mange husmenn på Gjerstad: i Snappen, Gjerstad-Rønningen, Gjerstad-Heia og Fuglemyr (før disse brukene ble solgt til sjøleige), og muligens også et par andre steder. De opplysninger kildene gir om husmennene er noe spredte og ufullstendige, men det er lyktes å lokalisere så å si alle husmenn som omtales.
I '''Snappen ''' finner vi i 1640–50-åra ''Kristoffer'' med 3 barn. ''Jon'' døde 1659, hans hustru noen år før. ''Hans'' får 1731 datteren Inger. ''Søren'' dør i Snappen 1752, 52 år gl., hustruen 1755, 52 år gl. De hadde datteren Ingeborg. 1762 nevnes en annen ''Søren'' og hustruen Margrete. I 1760-åra finner vi i Snappen også ''Jørgen'' og h. Marte og ''Jan'' og h. Kari (i 1767 sies disse å bo i «Åsen»). I 1770-åra og utover til 90-åra finner vi ''Jan (Jon) Hansen'' og hustruen Live Olsdatter; de hadde tidligere vært husmannsfolk på Taranrød i Andebu. Barn: 1. Inger, f. 1763. 2. Kari, f. 1765, omkom ved drukningsulykken i Nommedammen 1781 (se Kulturbindet, s. 557). 3. Hans, f. 1767, d. 1797 (visst den eneste som ble reddet ved denne ulykken, se Kulturbindet, s. 558). 4. ''Ole'', f. 1771, husmann i Snappen, ble senere selveier der (se bnr. 5); broren Hans hadde også vært med om kjøpet, men han døde før skylddelingen fant sted.
I '''Gjerstad-Rønningen ''' var det lenge husmenn. I 1760- og 70-åra finner vi ''Bent'', hustruen het Anne. De hadde sønnen Knut, f. 1764; Anne døde 1767, 67 år gl. 1801 er ''Johannes Hansen'' husmann på Gjerstad, antagelig var han i Rønningen; d. 1810, 41 år gl. Hustruen het Elen Margrete Larsdatter, d. 1809, 35 år gl. De hadde sønnen Hans, i 1801 11 år, og datteren Massi, 9 år; hun ble g. m. Jens Kristoffersen fra Brunlanes, de bodde på Liverød. Deretter finner vi som husmann i Rønningen ''Nils Larsen'', d. 1842, 65 år gl., g. m. Anne Sjursdatter, d. 1843, 63 år gl. 5 barn i Rønningen, hvorav 3 vokste opp: 1. Lene (Linne) Marie, f. 1817. 2. Pernille Marie, f. 1819. 3. Anne Sofie, f. 1822. Nils ble etterfulgt som husmann av svigersønnen ''Erik Hansen'', f. 1807 som sønn av en husmann på Østre Hallenstvedt, hadde tidligere vært på Taranrød, d. 1848. G. 1840 m. Nils Larsens datter Lene (Linne) Marie, f. 1817. d. i Askedal u. Hotvedt 1895. 4 barn f. i Rønningen, hvorav 2 vokste opp: 1. Anne Helene, f. 1840. 2. Hans Kristian, f. 1844. Eriks enke Lene (Linne) ble boende i Rønningen, også etterat dette var blitt selveierbruk, kom så til Askedal; hun var kanskje den siste som gikk i legd i Andebu (se bnr. 1 og Kulturbindet, s. 567). I 1865 finner vi ellers som husmann på Gjerstad ''Ole Larsen'', visst også han i Rønningen. F. ca. 1825, g. 1850 m. Mari Evensdatter, f. i Stranda i Hedrum ca. 1818. Barn: 1. Karen Lovise, f. 1850. 2. Johan Edvard, f. 1853. 3. Hans Anton, f. 1856. 4. Anders, f. 1859. Ole flytter nok vekk, for i 1875 finner vi i Gjerstad-Rønningen som husmann ''Johan Kristian Olaussen'', f. 1849, h. Anne Jensdatter, f. 1847 i Hedrum; de hadde datteren Olava Matilde, f. 1875.
I 1696 får «''Peder'' Heia på Gjerstad-eie» sønnen Halvor; med dette menes muligens Gjerstad-Heia. På «rydningsplass Heia» bor 1701 ''Lars Halvorsen'', 40 år, og sønnen Halvor, 11 år. Så hører vi ikke om folk i Gjerstad-Heia før i 1865 da ''Søren Kristensen'' er husmann her «med litt jord», han er da 53 år gl.; hans h. Maren Sofie Nilsdatter, som er f. i Hedrum, har samme alder.