Endringer

'''Navnet ''' uttales ''jæ'sjsjta''; vel et opprinnelig ''Geirastaðir'', av mannsnavnet ''Geiri'' og ''staðir'' «bebygd sted». Skrives 1516 Gerested, 1600 Gierestad, 1664 og 1723 Gierrestad, 1838 Gjerrestad, 1865 og senere Gjerstad. – ''Snappen'' henger kanskje sammen med adjektivet ''snapp'' «trang, smal».

{| class="wikitable"|+Husdyr, høyavling og utsæd.   

*1838: 3. *1888: 6. *1904: 8. *1950: 12.

*1711: 2. *1801: 19. *1845: 22. *1865: 33. *1891: 22.

 =='''Sager.=='''

I 1816 holdtes besiktelse av Gjerstadsaga til bestemmelse av hvor stort kvantum årlig skulle kunne skjæres der. I beskrivelsen heter det at det var en av tømmer oppført en-bladet enbladet sag med øvrige fornødne maskiner, en dam og en trerenne. Fornødent vann bare vår og høst. Vanskelig å vedlikeholde, da grunnen er løs. Da skogen var uthugget og frembringelsen til saga vanskelig, skjønnet lagrettet at det her årligårs ikke kunne skjæres mere enn 6 tylfter 12-fots tømmer.

__TOC__  

''Hans Hansen'' 1760–72. Selveier; kjøpte bruket 1760 for 310 rdl. av Hans Angel. Var fra Vestre Bergan i Sandar og hadde tidligere vært på Kjær i samme bygd. G. 1750 m. Anne Nilsdatter Vestre Råstad. Barn f. på Gjerstad: 1. Helene, f. 1762. 2. Nils, f.1766, kom til Øvre Lingelem i Sandar. 3. Otter, f. 1767, kom til Botn i Sandar. 4. Tore, f. 1769. 5. Tonette, f. 1770. (L. Berg nevner også andre barn i «Sandeherred», s. 350.) Han flyttet 1772 til Fen i Sandar og solgte Gjerstad-bruket (halve Gjerstad) for 595 rdl. til

''Anders Andersen d.e.'' 1772–96. F. ca. 1747 i Hellenes-Setra (Vestre Heia), d. 1830 på Liverød. G. 1769 m. Anne Larsdatter Sletholt, f. 1740, d. 1829. 8 barn, 2 døde små; de andre var: 1. Lars, f. 1770, omkom 1781 ved den store drukningsulykken i Nommedammen (se Kulturbindet, s. 557). 2. Mari, f. 1773. 3. Dorte, f. 1776, g. m. Even Hansen Vestre Lingum i Tjølling. 4. Marte, f. 1778, g. m. Lars Eriksen, bruker på gården, se ndfr. 5. Lene Marie, f. 1782, d. 1799. 6. Anders, f. 1784, bruker på gården, se ndfr., Bruk 2. Anders solgte 1774 for 295 rdl. halvparten av eiendommen til sin far, ''Anders Pedersen Hellenes-Setra'', som imidlertid i 1784 solgte lodden tilbake til sønnen for samme pris. I 1792–93 kjøpte Anders Andersen også de øvrige parter av Gjerstad, og eide 1793–96 ''hele Gjerstad''. Dessuten eide han en tid det meste av [[Liverød ]] (s. d.). I 1796 solgte han for 800 rdl. Bruk 1 (halve Gjerstad) til følgende bruker. Den annen halvpart av Gjerstad beholdt han selv til 1804, da han solgte den til sønnen Anders Andersen d.y. (se Bruk 2).

''Lars Eriksen'' 1796–1832. F. 1767, d. 1846, sønn av Erik Andersen Østre Hotvedt. G. 1796 m. Marte Andersdatter, f. 1778, d. 1833, dtr. av foregående bruker. Barn: 1. Erik, f. 1798, overtok Bruk 1 etter faren, se ndfr. 2. Anne Andrea (tvilling), f. 1800, d. 1823. 3. Lene Marie, f. 1800, d. 1808. 4. Maren, f. 1803, g. 1825 m. Jørgen Abrahamsen Skoklemo; de kom til [[Liverød ]] (s. d.). 5. Anders, f. 1806, d. ugift 1834. 6. Lene Marie, f. 1809, g. 1832 m. Hans Jørgensen [[Vestre Hasås ]] (s.d.). 7. Abraham, f. 1812, bruker på Gjerstad, se ndfr. 8. Anne Tonette, f. 1817, g. 1838 m. Hans Kristoffersen Kvelde, Hedrum. (Det er mulig at de har fått i medgift et skogstykke til uthugst, som senere er gått tilbake til eiendommen, for det er et skogstykke på Gjerstad som heter Gjonemoa fremdeles, og Hans' far hadde en tid hatt gård på Gjone.) Lars Eriksen kjøpte 1809 også Bruk 2, var så til 1832 eier av ''hele Gjerstad''; han ble også eier av hele [[Liverød ]] (s. d.). I 1797 ble Gjerstad-Heia utskilt som eget bruk (se bnr. 5). Lars solgte i 1832 halve Gjerstad (Nordre Gjerstad) for 400 spd. til sønnen Erik og i 1835 den andre halvdelen (Søndre Gjerstad) til en yngre sønn, Abraham Larsen, for 500 spd. (se Bruk 2). Liverød solgte Lars i 1830-åra. Han og Marte tok opphold i 1832.

''Erik Larsen'' 1832–53. F. 1798, d. 1853. G. 1833 m. Karen Marie Andersdatter Østre Hasås, f. 1807. Barn: 1. Lars, f. 1834. 2. Marte Regine, f. 1837, d. 1910, g. 1857 m. Sølver Arnesen Lindsverk, Øvre Kalleberg i Lardal, f. 1836, d. 1907; bodde på Kalleberg. 3. Anders, f. 1841, g. 1861 m. Idde Børresdatter fra Bergan i Skjee, f. 1842; de kom til [[Østre Skorge ]] (s. d.). I motsetning til broren Abraham sto Erik seg godt økonomisk, og han lånte ut penger til sambygdinger mot pant i gårdene. Fra 1843 til sin død eide han også Oppistua på [[Liverød ]] (s. d.), som hans enke solgte igjen 1853, og han hadde dessuten en part i Tveitan. Erik d. 1853, og uskiftebevilling ble gitt til enken

''Ole Arnesen'' 1871–78. F. 1819 på [[Østre Hallenstvedt ]] i Andebu, d. 1878; hans og familiens personalia, se under denne gård. Avgiften til brukeren av Enden bortfalt 1872. Ole Arnesen inngikk i 1870-åra flere kontrakter og overenskomster med kammerherre Treschow ang. oppdemning, fløting m. v. i Svartoa. Etter Ole Arnesens død fikk enken Anne Sørensdatter uskiftebevilling. Hun skilte ut Gjerstad-Heia som eget bruk og avhendet det 1879 (se bnr. 2). Ved skjøter av 1879 solgte hun Nordre Gjerstad til eldste sønn Ingvald Anton (se videre bnr. 4) og Søndre Gjerstad til sin annen sønn Samuel (se videre bnr. 3). Skyldsetningen ble holdt 1882. Anne Sørensdatter døde på Bjørndal i 1890.

Kristen ble som bruker etterfulgt av en ''Helge'' i 1661; ham kjenner vi ikke mere mer til.

''Nils Kittelsen'' 1762–63, d. 1763. Kom hit fra Einarsrød. G. m. Gunhild Torsdatter. Barn: 1. Ragnhild, g. 1764 m. Johannes Jakobsen, bodde 1764 på Einarsrød, 1767 på Lykkja under Skarsholt og 1771 på Bruserød i Slagen. Nils Kittelsens etterlatte solgte 1764 til to, hvorved Bruk 2 for en tid forblir delt; vi behandler de to deler hver for seg: 

''Ole Eriksen'' 1777–84. F. på Hynne 1749, d. på Bjørndal 1819; hadde tidligere vært en tid i Ambjørnrød. G. 1777 m. Kari, datter av Kristen Olsen Gjerstad. 3 barn på Gjerstad: 1. Erik, f. 1778, g. 1803 m. Marte Halvorsdatter Pisserød, d. 1813. Erik var husmann i Pisserød, på Hynne og i Nomme-Moa, og kjøpte så et bruk i Kvernebakken under [[Hvitstein ]] (se gnr. 125, bnr. 3), hvor han døde 1855. 2. Mari, f. 1780. 3. Peder, f. 1783. Ole Eriksen kjøpte 1781 også Bruk 2 b (s. d.). I 1784 solgte han Bruk 2 a for 335 rdl. til

''Jakob Sørensen Åsildrød'' 1784–91. G. m. Elsebet Marie Olsdatter. 3 barn på Gjerstad: 1. Elen Marie, f. 1785. 2. Berte Marie, f. 1787. 3. Johannes, f. 1790. Hadde tidligere vært på Åsildrød i Hedrum og kom senere som forpakter til Nau i samme bygd, hvor han døde 1804. (L. Berg nevner flere barn under Åsildrød i Hedrumboka.) Jakob kjøpte i 1786 også Bruk 2 b (s.d.). I 1791 solgte han heromhandlede Bruk 2 a for 398 rdl. til ''Ole Justsen Liverød'' (om ham, se Livelød[[Liverød]]), som 1793 for 499 rdl. solgte videre til ''Anders Andersen d. e''.; denne hadde året før også kjøpt Bruk 2 a, og Bruk 2 blir igjen samlet; fra tidligere hadde han Bruk 1, så han ble eier av ''hele Gjerstad''. Se videre Bruk 1 (se Anders's personalia) og Bruk 2 (fortsettelse).

Ol''e Ole Kristensen'' 1773–81. Hans hustru het Helvig; 2 barn f. på Gjerstad: 1. Anne, f. 1778. 2. Kristen, f. 1780. Ole solgte 1781 for 320 rdl. til svogeren Ole Eriksen, eieren av Bruk 2 a (s. d.), som 1786 selger videre for 325 rdl. til ''Jakob Sørensen Åsildrød'', daværende eier av Bruk 2 a (s. d.). Fra ham gikk Bruk 2 b i 1792 for 450 rdl. over til ''Anders Andersen d. e''., som året etter kjøpte også Bruk 2 a (s. d.). Derved ble Bruk 2 igjen forenet (se videre ndfr.).

''Abraham Larsen'' 1835–56. F. 1812, d. 1896. Abraham, som var ugift, fikk etter hvert vanskeligheter med økonomien og måtte i 1856 gå fra gården. Også en part på [[Tveitan ]] som han eide, måtte han gå fra (se gnr. 126, bnr. 12). Senere flyttet Abraham mye omkring, hadde en tid en gård på Skjelland og var til slutt i Harabakken (se [[Vestre Skorge]], bnr. 8). Etter Abraham ble Søndre Gjerstad overtatt av enken etter broren Erik (som hadde Nordre Gjerstad, se Bruk 1),

''Samuel Olsen'' 1884–1904. Samuel bodde ikke selv i Gjerstadrønningen før i slutten av 90-åra. I mellomtiden hadde han hatt Søndre Gjerstad (bnr. 3, s. d.; her Samuels og familiens personalia) og [[Nordre Slettingdalen ]] (s. d.). Husmannsenken Lene (Linne) Marie Nilsdatter, f. 1817, d. 1895, bodde der iallfall til 1891; hun var sin siste tid i Askedal under Hotvedt i Andebu. Se om henne også i Kulturbindet, s. 567. Samuel Olsen solgte bruket i 1904 for kr. 3000 til godseier ''F. M. Treschow'', fra ham gikk det 1952 til sønnen ''G. A. Treschow''. Brukerne har altså siden 1904 vært leilendinger (forpaktere):

Etter Olaf var det visst et par år ingen forpakter her. Så kom ''Karl Johansen Skatvedt'' 1910–20. Hadde tidligere vært på Årholt i Stokke og kom fra Gjerstadrønningen til [[Liverød ]] (se gnr. 124, bnr. 2, hvor hans og familiens personalia er inntatt). Avgiften var i 1920 økt til 170 kr. Etter Karl fulgte

''Martin Nilsen Slettingdalen'' 1921–25. F. 1895, d. 1981 i Stokke, g. 1919 m. Martine Andersdatter Gallis, f. 1893, d. 1969. Sønnen Magnar f. her 1921. Avgiften var 1921 360 kr., i 1925 260 kr.

''Hans Kristian Hansen'' 1889–1912. Hans var fra Burvall u. ''Vestre Skorge '' (om ham og hans familie, se gnr. 116, bnr. nHusmenn). Hans Kristian døde 19121897, og enken Berte Helene Larsdatter solgte bruket s.å. i 1912 for kr. 1300 til yngste sønn

''Anders Mathias Kristiansen'' 1912–16. F. 1889, g. 1912 m. Pauline Anna Othilie Høivik fra Hedrum. Var byggmester, flyttet 1916 til Nanset og solgte s.å. Gjerstad-Heia for kr. 1500 til

[[Fil:327.003.001.jpg|mini|275px|Gjerstad, bnr. 3 Gårdskart etter NIBIO.]]

''Abraham Johansen'' 1894–ca. 98. F. i Slettingdalen 1863, d. i Svindalen 1937. Han giftet seg i 1898 med en enke på Hvitstein og flyttet dit; hans og familiens personalia, se [[Hvitstein]], gnr. 125, bnr. 10. Abraham solgte ca. 1898 Gjerstad-parten (bnr. 3) for kr. 4000 til eieren av Nordre Gjerstad, ''Gullik Gundersen'' (om ham og hans familie, se bnr. 4). Gullik døde 1906, og enken og arvingene solgte så s. å. bnr. 3 og 4 for tils. kr. 12 000 til sønnen ''Gunnar Gulliksen'' (om ham, se bnr. 4). Fra nå av danner bnr. 3 (halve Søndre Gjerstad) en enhet sammen med bnr. 4 (Nordre Gjerstad) og har samme eiere som dette. Se videre bnr. 4.

''Ingvald Anton Olsen'' 1879–84. F. på Østre Hallenstvedt 1857, d. på Berg i Andebu 1939. Mere Mer om ham og familien, se under Nedre [[Bjørndal]], hvorhen han flyttet i 1884, og under [[Berg ]] i Andebu, som han kjøpte da han ble lensmann i 1905 (han kalte seg senere Anton Bjørndal). I hans tid på Gjerstad ble det også drevet landhandel der. Butikken hadde de i 2. etasje; mjølbua og endel en del hyller sto der helt til for få år siden. Ved skjøte tgl. 1884 solgte Anton (idet han holdt unna Gjerstadrønningen, se bnr. 1) bnr. 4 for kr. 8000 til[[Fil:127.004.Gullik HeleneMarie.jpg|300px|thumb|Gullik G. Gjerstad, og h. Helene Marie Andersdatter. Bildene tatt ca. 1870 og ca. 1925]]''Gullik Gundersen'' 1884–1906. F. på Fjære i Hedrum 1841 som sønn av den kjente bygdekjempen Gunnar Fjære; moren het Anne og var fra Smukkestad i Lardal. Han var av den kjente Fjære-slekten, som eide og bygde skuter etter midten av forrige århundre. Gullik ektet 1869 Helene Marie Andersdatter Nedre Holand, f. 1851, d. 1943. Barn: 1. Mina Amalie, f. 1870, d. 1954, g. 1892 m. Kristian Olsen [[Tveitan]], f. 1867, d. 1960 (se gnr. 126, bnr. 3). 2. Alma Gustava, f. 1875, g. 1895 m. Anton A. Hvidsten (se [[Hvitstein#Bruksnr._18_.28Framp.C3.A5traet.29|gnr. 125, bnr. 18]]). 3. Andreas, f. 1879, bruker på gården, se ndfr. 4. Anders, maskintekniker, f. 1882, d. 1957, g. 1) 1903 m. Margrethe Lindsholm Gallis, f. 1885, d. 1928; 2) 1938 m. Karen Jensen, f. i Sem 1889. Anders drev en tid landhandel på Løkje i Skjee, senere i mange år på Modum. Foruten sønnen Kaare, som senere overtok Nordre Gjerstad (se ndfr.) hadde han to døtre, Astrid, g. m. Nils Skretteberg, Modum, og Gullveig, g. m. Kristian Hovde, Åmot. I 1928 kom han tilbake til Gjerstad. 5. Gunnar, f. 1884, bruker på gården, se ndfr. Gullik kjøpte ca. 1898 også bnr. 3 (s. d.) og overtok 1901 dessuten [[Nedre Holand]] (s. d.) etter sin svigerfar. Før han kjøpte Gjerstad, hadde han og familien i en årrekke bodd på Nedre Holand, hvor han drev en utstrakt virksomhet av forskjellig art; bl. a. drev han alt fra 1870-åra både som møbelsnekker og skipsreder.

Om liv og virke på Gjerstad i Gulliks tid forteller dattersønnen Knut Tveitan: «Gullik var en uvanlig allsidig og initiativrik mann. Han tok en del av det store Gjerstad-kjøkkenet og laget om til ''snekkerverksted''. I tidens løp kom det mange geseller innom som arbeidet der en måneds tid, men så måtte de til byen og få seg et rus, og så bar det ut på vandring igjen. De var mestre i sitt fag, disse karene, men det var en lei hake ved dem, de var fulle av utøy, og de måtte først bort til bekken og avluses grundig før de slapp til med arbeidet. Det var også ei smie ved bekken som ble flittig benyttet. Mellom husene og smia var det ei ''kjone'' til å bryte lin på. Ved Gjerstad-dammen var det ''sag'' og ''mølle'' som gikk med vannkraft. Og rett som det var kom det en med et tømmerlass han skulle ha skåret. Gullik. ble nok da heftet i sitt arbeid, men han sa aldri nei, ble med og skar lasset. Da kom som regel den fornøyde setningen: «Du får ha mange takk så lenge du da, Gulleik,» og dermed ble det. Gullik gjorde mye for ungdommen i bygda, bl. a. laget han dansegulv, med benker og bord, i en liten skoglund nord for husene. Og han koset seg godt når han gikk foran ungdomsflokken og spilte klarinett på veien opp til dansegulvet.

Så ble, visstnok i 1898, interessentskaper ''Kodal Trævarefabrik'' dannet av ''Gullik Gjerstad'', ''Anton O. Bjørndal'' og ''Anton A. Hvidsten''. Ved kontrakt med grunneierne fikk interessentskapet «rett til å oppføre fornødne lager- og materialhuser ved Gjerstadsagen på møllebrukets tidligere tomt, samt til fabrikkens drift å benytte vann fra dammen m. v.» Kontrakten skulle gjelde for 25 år, med årlig avgift økende fra 100 til 300 kroner pr. år. Det ble også i nærheten oppført en hovedbygning for funksjonærer og arbeidere. Hans P. Trollsås var den første formann. Bedriften skapte liv og rørelse i bygda, og det arbeidet 15–20 mann der da den var på det beste. Fabrikken ble drevet med en vannturbin, som kunne være problematisk når det ble riktig kaldt, for da hadde den lett for å fryse. Driften gikk bra til å begynne med, men etter noen år ebbet det mere mer og mere mer ut, og det endte med flere tusen kroner i tap.

''Gunnar GulliksenKaare Gjerstad'' 19061936–1886. F. 18841913 på Modum, d. 1918, 2003; g. 1914 1938 m. Laura Larsdatter Ingeborg Liverød(datter av Karl Johansen, f. 1895; ingen barn1885, d. 1964, se [[FilLiverød]] bnr. 2, og Pauline Heia, f. 1984), f. 1917, d. 2003. Barn:1271. Per, f.0041939, g.Gunnarm.jpg|200px|thumb|Gunnar Gjerstad]]Ved siden av gårdsbruket skar Gunnar hver vinter og vår løvtørnmer fra sin egen store skogSolfrid Turum, og hadde da mange i arbeidef. Han rigget også opp en stavsag1943, hvor det ble skåret planker og stav; hovedavtageren av den skårne lasten var firmaet Svendsen i Oslobopel Tjølling. 2. Gunnar Gjerstad deltok i det kommunale liv og var i flere år formann både i ungdomslaget og skytterlagetKari, f. Var i senere år meget religiøs1942, og han og hans hustru reiste i 1916 til Finnmarkg. m. Gunnar Horntvedt, hvor han drev en utstrakt predikantvirksomhetf. Han deltok også i klippfiskyrket for å sette seg inn i forholdene1939; bopel Andebu. 3. Gunnar hadde i 1913 overdratt gården til broren Andreas Holand (skjøtet ble først utstedt og tglGeir, f. etter Gunnars død)1947, men holdt igjen trevarefabrikken med tilhørende bygninger g. m. vRagnhild Jøransen, f., som han hadde kjøpt 1954; de bor i 1909, samt noen mål jord den gamle hovedbygningen på gården. Kaare Gjerstad har hatt kommunale tillitsverv og skoghar vært formann i Andebu skogeierlag i mange år. I 1914 1938 ble fra bnr. 4 utskilt Nordjordet Geirastadir (bnr. 1012, s. d.) og ervervet , i 1948 Solbakken (bnr. 9 (13, s. d.). Ca[[Fil:127. 1915 kjøpte han Fuglemyr (se bnr004. 7). Etter hjemkomsten fra Finnmark begynte han så smått med arbeidet på fabrikken igjen og hadde med seg et par mann. Han hadde nok tenkt å utvide, men ble brått revet bort av spanskesyken i 1918. Enken Laura utdannet seg som sykesøster og arbeidet senere som menighetssøster, først i Andebu, siden i Sandar. Ved skjøte tgl. 1919 solgte hun og arvingene bnr. 3, 4, 7 og 9 til Andreas Holand for kr. 45 000; Laura forbeholdt seg bruksrett til trevarefabrikkens tidligere hovedbygning m. vNordre Gjerstad.jpg|300px|thumb|Nordre Gjerstad]]

''Andreas HolandGunnar Geir Gjerstad'' 19191986–272005. Om ham og hans familieF. 1947, g. 1971 m. Ragnhild Jøransen, datter av Arne Jøransen, f. 1924, se Nedre Holand[[Nomme]], bnr. Andreas ble rammet av den økonomiske krise 2, og måtte gå Gudrun Hellenes fra sine gårderHerdrum, f. Gjerstad ble 1927 ved tv1922.auksjon solgt for krBarn er: 1. 34000 til ''Andebu Sparebank''Monica, f. 1971, som ved skjøte tglg. 1. g. m. 1936 solgte bnrMartin Kihle, (barn: Christoffer f. 31996, 4d. 2005). 2. Geir Andre, 7 og 9 for krf. 1983. 40 000 til Andreas' brorsønn

''Kaare Geir Andre Gjerstad'' 19362005–. F. 1913 på Modum1983, g. 1938 samboer m. Ingeborg Liverød (datter av Karl Johansen)Carina Gjerstad, f. 1917. Barn: 1. Per1982; datter av Ken Pedersen, f. 19391961, g. m. Solfrid Turumog Anne Christin Hansen, f. 1943, bopel Tjølling1963. 2. KariBarn: Leni Elvira og Daniella, f. 1942, g. m2010. Gunnar Horntvedt, f. 1939; bopel Andebu. 3. Gunnar Geir, f. 1947, g. m. Ragnhild Jøransen, f. 1954; de bor i den gamle hovedbygningen på gården. Kaare Gjerstad har hatt kommunale tillitsverv og har vært formann i Andebu skogeierlag i mange år. I 1938 ble fra bnr. 4 utskilt Geirastadir (bnr. 12, s. d.), i 1948 Solbakken (bnr. 13, sAndre er byggmester. d.).[[Fil:127.004.Nordre Gjerstad.jpg|200px|thumb|Nordre Gjerstad]]

''Torsten Larsen'' 1806–28. Se om ham og familien under [[Svindalen]], hvor han bodde. Torsten drev åpenbart Snappen som underbruk under sin gård i Svindalen; antagelig har Ellef Torstensen arbeidet for ham i Snappen og visstnok de senere år hatt husmannskontrakt med ham. Torsten døde 1828. Like før sin død hadde han solgt Snappen for 500 spd. til

''Lars Halvorsen'' 1828–67. F. ca. 1786, d. 1872. Sies ved vielsen å være fra Hellenes-Sætra; han kan være identisk med Abraham Andersen Hellenes-Sætras søstersønn Lars Halvorsen fra Haugen i Hvarnes. G. 1) 1814 m. Kari Evensdatter, d. 1830, 40 år gl., som ved vielsen sies å være fra Øvre Holand, og som nok var identisk med den Kari Evensdatter som i 1801 var i tjeneste hos Abraham Andersen Hellenes-Sætra. 7 barn sammen, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans, f. ca. 1815, bruker i Snappen, se bnr. 6. 2. Erik, f. ca. 1817. 3. Anders, f. ca. 1820. 4. Dorte Marie, f. ca. 1822, g. m. Ole Hansen, f. ca. 1819 på Kottet i Sandar, fikk i Snappen sønnen Hans Kristian, f. 1845; Ole ble senere husmann i Hvitemyr u. [[Sletholt ]] (s.d.) og i Skauen u. [[Østre Skorge ]] (s.d.). 5. Ole, f. ca. 1825, g. 1850 m. Mari Evensdatter, f. i Hedrum ca. 1818; de fikk 1850 i Snappen datteren Karen Lovise. 6. Karen Marie, f. 1827, g. m. nedennevnte bruker Anders Rasmussen. Lars Halvorsen g. 2) 1833 m. Anne Pedersdatter fra Stranden (Rimstad) i Kvelde, f. ca. 1798. 3 barn sammen, hvorav 2 vokste opp: 7. Kari, f. 1835. 8. Gunhild Marie, f. 1837, g. m. følgende bruker. Lars hadde lånt tils. 250 spd. av Abraham Andersen Heia og Lars Eriksen Gjerstad, og ved .skiftet etter første hustru 1832 var boet i betydelig underbalanse. Ved skyldsetning 1853 ble Snappen delt i to like store bruk, idet Lars skjøtet den ene halvdel til sin ene svigersønn Anders Rasmussen (se bnr. 6) og beholdt den andre halvdel selv, inntil han i 1867 tok opphold for seg og sin hustru og solgte parten til sin annen svigersønn

''Nils Hansen'' 1899–1901. F. 1853 i Kvelde, d. 1901, g. 1890 m. Karen Anne Børresdatter, f. 1845 på T veitan. 2 barn: 1. Karl, som drev et pensjonat i Oslo og var gift der. 2. Arnold, bosatte seg visstnok i TelemarkTveitan. Ved skiftet etter Nils i 1902 ble bnr. 5 og 6 for kr. 2500 utlagt enken ''Karen Anne'', som senere kom til sin bror og søster i Svindalen. Hun solgte i 1905 de to bruk for kr. 2600 til godseier ''F. M. Treschow''; fra ham gikk Snappen i 1952 over til sønnen brukseier G. A. Treschow.

Snappen hadde tidligere ca. 42 mål innmark (iflg. oppgave 1933 fra Treschow) og 250–300 mål utmark. I de senere år ble innmarken i Snappen høstet av leilendingene i Gjerstadrønningen. I dag er gårdens innmark tilplantet med skog. Snappedammen er revet og det gamle damleiet også tilplantet. Snappesletta, like ved hovedveien, er blitt et utfartssted. Sagmuggen fra Snappesaga hadde i tidens løp dannet en svær banke i Rønnings vannetRønningsvannet, til hinder for fløtningen; for en tid siden ble det derfor skåret en renne gjennom den.

Ligger midt innpå skogen, opp for Slettingdalen. I eldre tid var det husmannsfolk her, se under Husmenn. Bruket, som skal ha hatt 400 mål utmark, ble utskilt fra bnr. 3 (Søndre Gjerstad) i 1892; Samuel Olsen solgte det ved skjøte av 1896 for kr. 500 til ''Lars Iversen'', . Følgende eier var ''Martine Sagrønningen'', som ca. 1915 med to av sine sønner, Johan og Jørgen, flyttet til Askevold (u. Gåsholt) og solgte Fuglemyr til ''Gunnar Gjerstad''. Deretter kom ''Daniel Gallis'' og moren Ellen dit; de kom siden til Holmene, se [[Nomme]], gnr. 128, bnr. 8. Ved auksjonsskjøte tgl. 1922 kjøpte ''Andreas Holand'' bruket for kr. 1000. Senere har Fuglemyr fulgt Nordre Gjerstad og hatt samme eiere som dette (se bnr. 4). Det bodde folk her under annen verdenskrig, men nå er husene borte.

''Johan Johansen'' 1894–1933. F. 1866 i Slettingdalen, d. 1933. G. 1895 m. Olava Lovise Olsdatter fra Nomme-Moa, f. 1873, d. 1953. Barn: 1. Inger Kristine, f. 1895, Gg. m. Abraham Trollsås; de kom til [[Liverød ]] (s. d.). 2. Just, f. 1897, d. 1918 i spanskesyken. 3. Olaf, f. 1900, g. m. Hjørdis Iversdatter Hvitstein, f. 1905. Eide en tid et bruk på [[Tveitan ]] (bnr. 4, s. d.), flyttet så til Sandefjord. 4. Signe, f. 1902, g. m. Johannes Danielsen Rismyr, f. 1897; de kom til Tveitan. 5. Sigurd, f. 1904, overtok gården, se ndfr. 6. Anne, f. 1910, g. m. Nils Tveitan (se [[Tveitan#Bruksnr._10_.28skyld_87_.C3.B8re.29|gnr. 126, bnr. 10]]). Makeskifte 1914 mellom Johan og Gunnar Gjerstad, slik at Johan fikk tilbake den jord (ikke skogen) som Abraham Gjerstad i sin tid hadde solgt til Gullik Gjerstad (Nordjordet, bnr. 10, s. d.), mot at Gunnar fikk Johans rettigheter i Gjerstadfossen og saga (bnr. 9, s. d.). Verdien for hvert bruk ble satt til kr. 2500. Ved skjøte tgl. 1921 solgte Johan parsellen «Vardås» (bnr. 11, s. d.) til Hans Holmen. Johan ble også eier av Vasbotten i Hedrum (visstnok p.g.a. kausjonsansvar); han overdro det senere til sønnen Sigurd. Han eide videre et bruk på [[Tveitan ]] (gnr. 126, bnr. 4, s.d.). Johan Gjerstad døde 1933, og uskiftebevilling ble gitt enken[[Fil:127.008.Gjerstad Søndre.jpg|300px|thumb|Søndre Gjerstad]]''Olava Gjerstad'' 1933–48. Ved skjøte tgl. 1948 selger hun bnr. 8 og 10 for tils. kr. 35 000 (heri løsøre for kr. 7000) til sønnen

''Olava Gjerstad'' 1933–48. Ved skjøte tgl. 1948 selger hun bnr. 8 og 10 for tils. kr. 3 5 000 (heri løsøre for kr. 7000) til sønnen [[Fil:127.008.Gjerstad Søndre.jpg|200px|thumb|Søndre Gjerstad]]''Sigurd Gjerstad'' 1948–64. F. 1904, d. 1969. G. m. Ragna Amanda LøvåsLøvaas, fra Bergan i Skjee, f. 1910, d. 1999. Barn: 1. Just, f. 1931, g. m. Bjørg Gjelstad, f. 1933; bopel Gjelstad, Stokke. 2. Sverre, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 3. Solveig, f. 1935 g. m. Herleif Stange, f. 1933; bopel Stange, Sandar. 4. Ragnar, f. 1937, d. 2015, g. m. Gerd Klåstad, f. 1943; bopel Tjølling. 5. Alfhild, f. 1938, d. 1992, g. m. Asbjørn Åshildrød, f. 1938; bopel Kodal. 6. Marit, f. 1940, g. m. Magnar Abrahamsen, f. 1932; bopel Stokke. [[Fil:327.008.001.jpg|mini|250px|Gjerstad, bnr. 8 Gårdskart etter NIBIO.]]7. Trygve, f. 1942, g. m. Dagny Jensen, f. 1943; bopel Gokstad, Sandar. 8. Ruth, f. 1945, g. m. Thorvald Thoralf Olsen, f. 1938; bopel Rørkoll, Stokke. 9. Nils Johan, f. 1948, g. m.[[Fil:327.008.001.jpg|mini|Gjerstad, bnr. 8 Gårdskart etter NIBIO.]] Laila Andersen, f. 1954; bopel Gjekstad, Sandar. Sigurd Gjerstad overdro 1964 gården til sønnen Sverre. Selv holdt han av en tomt på den andre siden av hovedveien, og bygde der hus for seg og sin hustru. Videre beholdt han et skogstykke til uthugst, således at grunnen med tiden skal falle tilbake til gården.

''Sverre Gjerstad'' 1964 –-2014. F. 1933, g. 1965 m. Ingrid Nauf fra Hedrum, f. 1934. Hennes foreldre er Harald Nauf, f. 1895, og Laura Kruge, f. 1898. De har sønnen Svein Ivar. ''Svein Ivar Gjerstad'' 2014–. F. 1968, verkstedarbeider og samboer med Nina Beathe Jonsmyr, f. 1962. Hun er datter til Gunnar Jonsmyr, f. 1939, og Thora Stensrud, f. 1938. Nina Beathe var tidligere gift m. Harald Riis, f. 1961. Deres barn: 1. Glenn Gunnar, f. 1984, d. 2015. 2. Espen, f. 1988. Harald er sønn til Helge Riis, f. 1932, og Henny Paulsen, f. 1936.

'''Marknavn:''''' Stigen'', hvor Helene Larsdatter, enken etter Anders Andersen d.y. i 1810 red med sitt brudefølge til Kodal kirke, hvor hun skulle vies til Ivar Holand. En kan se at det er hugd trappetrinn i stien over fjellet, og det sies at det var gjort til fotfeste for hestene; flatlandet nedenunder var inndemmet dengangden gang. – ''Kjøyta'', ei legd oppe i skogen, hvor det bodde en mann for noen menneskealdrer siden. ====Oppdatering 2024====* '''Drift:''' Gården har i følge Gårdskart fra NIBIO 90 da jord, 1290 da skog og 9 da annet. Her var det kuer til 1988, ungdyr til 1993. Første traktor kom 1957.*'''Bygninger:''' Hovedbygning, uthus og bryggerhus er satt rundt 1900. Kårbolig ligger 250 m fra tunet.

Utskilt fra bnr. 4 i 1948 og solgt til snekker ''Håkon Liverød'' (sønn til Karl Johansen), som bygde hus her. F. 1920, d. 2004, g. 1948 m. Johanne Trevland, Dalen, f. 1922, d. 2008. Barn: 1. Synnøve, f. 1949, d. 1995. 2. Vidar, f. 1951, d. 2015. 3. Kjell Arve, f. 1952, d. 2019. ===Bruksnr. 14=== Sammenslått med bnr. 8 i 2004.  ===Bruksnr. 15, Hvitsteinveien 501 (2,6 mål)=== Utskilt fra bnr. 4 i 1985. ''Vidar Hegdahl'' 2003-. ===Bruksnr. 16, Hvitsteinveien 709 (3,3 mål)=== Utskilt fra Gjerstadrønningen, bnr. 1 i 1986. ''Reidun H. Drægebø'' og ''Tor Aasrum'' 1996-. ===Bruksnr. 17, Hvitsteinveien 418 (3,6 mål)=== Utskilt fra bnr. 8 i 2004. 03.07.2007 – Solgt fra ''Sverre Gjerstad'' til ''Svein Oskar Kolstad'' og ''Unni Anita Svanberg Kolstad.'' 22.12.2021 – Solgt til ''Jørgen Sti Slettingdalen'' og ''Caroline Teal.'' ===Bruksnr. 18, Hvitsteinveien 485 (1,4 mål)=== Utskilt fra bnr. 3 i 2005. ''Gunnar Geir Gjerstad'' 1986-.

I '''Snappen ''' finner vi i 1640–50-åra ''Kristoffer'' med 3 barn. ''Jon'' døde 1659, hans hustru noen år før. ''Hans'' får 1731 datteren Inger. ''Søren'' dør i Snappen 1752, 52 år gl., hustruen 1755, 52 år gl. De hadde datteren Ingeborg. 1762 nevnes en annen ''Søren'' og hustruen Margrete. I 1760-åra finner vi i Snappen også ''Jørgen'' og h. Marte og ''Jan'' og h. Kari (i 1767 sies disse å bo i «Åsen»). I 1770-åra og utover til 90-åra finner vi ''Jan (Jon) Hansen'' og hustruen Live Olsdatter; de hadde tidligere vært husmannsfolk på Taranrød i Andebu. Barn: 1. Inger, f. 1763. 2. Kari, f. 1765, omkom ved drukningsulykken i Nommedammen 1781 (se Kulturbindet, s. 557). 3. Hans, f. 1767, d. 1797 (visst den eneste som ble reddet ved denne ulykken, se Kulturbindet, s. 558). 4. ''Ole'', f. 1771, husmann i Snappen, ble senere selveier der (se bnr. 5); broren Hans hadde også vært med om kjøpet, men han døde før skylddelingen fant sted.

I '''Gjerstad-Rønningen ''' var det lenge husmenn. I 1760- og 70-åra finner vi ''Bent'', hustruen het Anne. De hadde sønnen Knut, f. 1764; Anne døde 1767, 67 år gl. 1801 er ''Johannes Hansen'' husmann på Gjerstad, antagelig var han i Rønningen; d. 1810, 41 år gl. Hustruen het Elen Margrete Larsdatter, d. 1809, 35 år gl. De hadde sønnen Hans, i 1801 11 år, og datteren Massi, 9 år; hun ble g. m. Jens Kristoffersen fra Brunlanes, de bodde på Liverød. Deretter finner vi som husmann i Rønningen ''Nils Larsen'', d. 1842, 65 år gl., g. m. Anne Sjursdatter, d. 1843, 63 år gl. 5 barn i Rønningen, hvorav 3 vokste opp: 1. Lene (Linne) Marie, f. 1817. 2. Pernille Marie, f. 1819. 3. Anne Sofie, f. 1822. Nils ble etterfulgt som husmann av svigersønnen ''Erik Hansen'', f. 1807 som sønn av en husmann på Østre Hallenstvedt, hadde tidligere vært på Taranrød, d. 1848. G. 1840 m. Nils Larsens datter Lene (Linne) Marie, f. 1817. d. i Askedal u. Hotvedt 1895. 4 barn f. i Rønningen, hvorav 2 vokste opp: 1. Anne Helene, f. 1840. 2. Hans Kristian, f. 1844. Eriks enke Lene (Linne) ble boende i Rønningen, også etterat dette var blitt selveierbruk, kom så til Askedal; hun var kanskje den siste som gikk i legd i Andebu (se bnr. 1 og Kulturbindet, s. 567). I 1865 finner vi ellers som husmann på Gjerstad ''Ole Larsen'', visst også han i Rønningen. F. ca. 1825, g. 1850 m. Mari Evensdatter, f. i Stranda i Hedrum ca. 1818. Barn: 1. Karen Lovise, f. 1850. 2. Johan Edvard, f. 1853. 3. Hans Anton, f. 1856. 4. Anders, f. 1859. Ole flytter nok vekk, for i 1875 finner vi i Gjerstad-Rønningen som husmann ''Johan Kristian Olaussen'', f. 1849, h. Anne Jensdatter, f. 1847 i Hedrum; de hadde datteren Olava Matilde, f. 1875.