Gjelstad

122. Gjelstad

Navnet (uttales je'llsta), som her i Vestfold også finnes i Våle, Stokke og Hedrum, har usikker betydning. Ifølge O. Rygh kan det muligens komme av et gammelt Jarlsstaðir, av mannsnavnet Jarl, og staðir «bebygd sted». Skrives 1593 Gielsta, 1600 Jelstad, 1723 Gielstad, 1801 Jelstad, 1865 og senere Gjelstad.

Bålag (for bnr. 1, 3 og 4:) Liverød, Ljøsterød og Skoli; (for bnr. 2 og 5:) Liverød og Ljøsterød.

Skylden oppgis i eldre tid dels til 2 bpd., dels 1 ½ bpd. smør, som i 1667 reduseres til 1 bpd.; senere oppgis 1 ¼ bpd. Gården var først på 1600-tallet satt for ødegård, i 1667 for bare halv ødegård. 1838: 2 daler 2 ort 17 skill.; 1888 og 1904: 2 mark 74 øre.

Husdyr, høyavling og utsæd  

	Antall bruk	Hester	Storfe	Ungfe	Sauer	Svin	Høylass	Utsæd	Fold
1657	1	1	3		3
1667	1	1	3	1	3		10	3 t
1723	1	1	4		4		10	½ kv. bl.korn, 5 t havre
1803	2 (det ene underbruket under Skoli)	1	2					2 à 3 t havre	2 à 3
1835	3	4		6				⅛ t bygg, 3 ½ t havre, 3 ½ t poteter
1865	4	1	10		7		52 skpd.	½ t hvete, ½ t rug, 1 ⅛ t bygg, 7 ½ t havre, 8 ½ t poteter	5 6 4 à 6 3 4

Matrikulerte bruk.

• 1838: 3
• 1888: 6
• 1904: 7
• 1950: 7

Antall personer.

• 1711: 4
• 1801: 10
• 1845: 21
• 1865: 23
• 1891: 25

Andre opplysninger.

• 1661: Skog til «ildebrand og gjerdefang».
• 1667: Intet rydningsland. Pålagt å plante humlehage.
• 1723: Skog til brensel, gjerder og noe kull.
• 1803: Jordsmonn av skarp, tørr sand. Måtelig havn; skog bare til brenne og gjerdefang.
• 1865: Skog til vedbrenne og litt til gjerder.

Om skogen heter det i Larviksgrevens besiktelse av 1748 bl.a. at den består av gran-, or- og bjørkeskog om hinannen, og «det er rart at see en Tolfuru der i blandt». Noe av skogen er egnet til kulleved, men det kan ikke ytes mere enn 4 lester kull årlig.

Eiere

Vi vet ingenting om eierforholdet før begynnelsen av 1600-tallet, men både i dette og i det følgende århundre er oppsitterne for det meste leilendinger. De første brukerne på 1600-tallet eide dog visstnok en part i gården. I 1615 er Bertel Mortenssøn Mo i Hedrum eier av en mindre part. To år etter eier Ole Kolkinn i Andebu 4 lispd. (ca. halvparten); oppsitteren har vel da eid resten. I 1637 har dog Gjelstadbonden bare ½ bpd. (= 1/3), og fra 1643 eier Ole Kolkinn hele gården. I 1662 er Ivar Olssøn Hvitstein blitt eier av Gjelstad; i 1681 selger Ivars arvinger gården til daværende foged i Brunla len, Klaus Nilssøn Røyem. Hans arvinger solgte i 1710 Gjelstad for 40 rdl. til Peder Justsen på Gåsholt, sønn av Just Andersen Schiøller, hammermester ved Hagnesverket. Fra Peder Justsen (kom siden til Rød i Kvelde) gikk gården i 1735 for 190 rdl. til Arve Ottersen, hammersmedsvenn ved Hagnes, som ble oppsitter på Gjelstad. Arve overlot ca. 1763 gården til sønnene Otter (på Fjære i Hedrum) og Ole Arvessønner, som 1767 solgte til Hans Ellefsen; denne kom senere til Liverød. Hans delte gården og solgte 1769 den ene halvpart til Abraham Helgesen Ljøsterød, som året etter selger videre til Anders Larsen, hammersvenn, senere «vicemester» ved Hagnes. Denne avhendet igjen sin halvdel 1790 til ovennevnte Otter Arvesen Fjære. Den annen halvpart solgte Hans Ellefsen 1771 til Abraham Iversen Rørkoll i Stokke, denne igjen til Nils Hansen Haugan, som 1776 solgte parten til Mattis Mikkelsen Skoli (s.d.). I 1792 ble «Trettestykket» utskilt fra Otter Arvesens part. Otter solgte 1797 sin halvpart til Gullik Torsen, som ble oppsitter på Gjelstad. Boet etter Mattis Mikkelsen (d. 1836) overdro 1837 den annen halvpart til sønnen Hans Mathisen, som bosatte seg på gården. Se ellers under Brukere.

Brukere

Tolf heter oppsitteren i 1593. I 1604 finner vi Knut. I 1618 og fram til 1626 er Ivar bruker; han får sønnen Halvor i 1623 og datteren Mari i 1626. En ny Knut er oppsitter fra 1627 til sin død 1651; muligens da sønnesønn av sin ovennevnte navnebror. Knuts hustru var død 1634; de var visst barnløse. Han eide en tid ½ bpd. smør i gården, fra 1643 av ingenting.

Peder Olssøn 1652–90, antagelig innflytter, d. 1690, ca. 75 år. Hans hustru er kanskje den Mari Gjelstad som døde 1691, 73 år, vel den samme som ovennevnte Mari Iversdatter. I Peders tid brente husene. Det heter i fogedregnskapet: «Gjelstad, Peder paabor, er af Vaadeild opbrændt, saa Manden er forarmet og formaar ei Skatten at betale».

Tore Kristenssøn 1692–1712, er neste bruker. Han var sønn av Kristen Nordre Trollsås og hadde bodd i huset hos Peder helt siden 1660-åra. G. m. Tora Olsdatter. Barn: 1. Ingeborg, f. 1667. 2. Kristen, f. 1669, kom til Nordre Trollsås (s.d.), senere til Guri i Tjølling. 3. Lars, f. 1677; kom til Berge i Tjølling. 4. Astri, f. 1680. 5. Frans, f. 1683. Framhusene på Gjelstad brente igjen i 1710. Tore døde på Trollsås 1713, 84 år gl.

Teves Jansen 1716–35. Fikk bygselbrev 1716 av Peder Justsen. G. m. Mari Tryggesdatter. Mange barn, hvorav minst 3 døde små. Teves var landdragon, og hadde i 1716 «verit ude mod Fienden». Da Arve Ottersen kjøpte Gjelstad i 1735, sluttet han en kontrakt med Teves, slik at denne fikk rett til å bruke halve Gjelstad så lenge han levde, likeså hustruen i fall hun ble enke. Den annen halvpart skulle eieren selv bruke. Teves brukte visst nå halve Gjelstad videre til 1741, da bygslet han imidlertid halvdelen av Søndre Nordkvelde i Hedrum. Både Teves og hustruen døde i stor fattigdom. Av barna kom Jan til Uroa under Tutvedt, Mari ble g. m. Anders smed ved Moholt, Borild ble g. m. Børge Rasmussen Østre Varild i Tjølling.

Gjennom hele den tid Teves Jansen var leilending på Gjelstad verserte en vidløftig skogdeletvist mellom Gjelstad og Ljøsterød. Gjelstads eier, Peder Justsen Gåsholt, stevnet 1716 Peder Hansen Ljøsterød for å ha hugd 8 tylfter tømmer i Gjelstadskogen og for ikke å ha villet avstå det i minnelighet. Peder Ljøsterød mente skogen hørte ham til, og tømmeret var kjørt til sagene av hans brødre mens han selv var ute mot fienden. Saken gjaldt videre ca. 40 lass kullved, taksert for vel 1 ½ rdl. (etter 4 skill, lasset), som ennå befant seg på det omtvistede skogstykke. Saken ble utsatt flere ganger, for Peder Ljøsterød måtte igjen dra i krigen. Det ble derfor ingen avgjørelse, men retten eraktet at ingen av partene skulle befatte seg med det omtvistede skogstykke. Saken hvilte så i en årrekke, til 1732. Da hadde Peder Ljøsterød for annen gang gått inn på det skogstykke saken gjaldt og der felt 71 grantrær til hus- og sagtømmer og kjørt det meste av det vekk. Han ble da igjen stevnet av Peder Gåsholt og saken gikk videre i en rekke rettsmøter de følgende år, nå som sist med en vidløftig vitneførsel angående delet mellom Gjelstad og Ljøsterød. Peder Ljøsterød tapte og ble dømt til å betale Peder Gåsholt erstatning for det huggede åvirke og dessuten sammen med sin bror Ivar Hansen Fevang å betale 25 riksdaler i omkostninger for denne langvarige prosess. Skogdelet mellom de to gårder ble nå fastslått og er nøyaktig beskrevet i tingboken (Tb, 20, Larvik, fol. 164).

Arve Ottersen 1735–64, hammersmed, sønn av hammermester ved Hagnes Otter Olsen, d. hos sin datter på Haugberg i Andebu 1772, 70 år gl.

Kort etter overtagelsen av Gjelstad forlangte Arve besiktelse og taksering av gården for det tilfelle at en odelsmann senere skulle innfinne seg. Besiktelsen ble holdt 27/7 1736, og vi gjengir beskrivelsen av bygningene og taksten på dem:

1. Stue eller vånhus, beboes av (leilendingen) Teves Jansen. Er en 4 laft granbygning, 15 omverv høy, tekket med bord og hon. I stuen en gl. skorstein og en liten bakerovn. Utenfor er tilbygd svale. Hele huset er gammelt, så godt som råttent, og snart ikke verdt å reparere; det er uten syning. Verdi bare 5 rdl.

2. Fjøs av 4 laft og 12 omverv, til 12 båsrom. Tekket med noen gamle hon, råttent og brøstfeldig. Takst 2 rdl.

3. Det søndre ladehus, uten syning som de forrige. 4 laft og 12 omverv. Før brukt til fehus. Brøstfeldig, mest råttent. Takst 1 ½ rdl.

4. Låven og det nordre ladehus. 6 laft og 11 omverv. Tekket med hon og bord, heller ikke sydd, i noenlunde brukelig stand. Takst 6 rdl.

5. En gl. råtten og aldeles ubrukelig hestestall, som står på fall. Takst 1 rdl. 8 skill.

6. Straks bakved ladehuset er 2 «skorslader», hvert 8 omverv, men begge bare 3 laft, tekket med gl. hon. Takst 1 rdl. 8 skill.

Den tidligere eier, Peder Justsen Gåsholt, ønsket protokollert: Han ser at Arve Ottersen oppbygger ny stue og uthus, og begjærer at det ikke bygges for kostbart, i fall noen av hans barn som odelsbårne skulle ønske å innløse. – Arve Ottersen svarte at han ikke bygde annerledes enn skikk og bruk var.

Arve var først g. m. Sibille Jakobsdatter fra Tveitan, f. 1700, d. 1737. 2 døtre: Mari, g. m. Mads Jakobsen Skarsholt, og Idde, g. m. Anders Haugberg. Arve ektet 2. gang Gunhild Nilsdatter, visst datter av Nils Hansen Tveitan. Av deres 10 barn vokste bare 2 opp: Otter, f. 1739, og Ole, f. 1750; om disse se ndfr. Gunhild døde 1762, 47 år gl. Ved skiftet etter første hustru hadde boet av jordegods foruten hele Gjelstad også 9 mk. smør i Tveitan og mindre parter i Hvitstein og i Åmot i Skjee. Jordegodset ble delt mellom enkemannen og døtrene Mari og Idde, slik at de to siste fikk hver 9 mk. i Gjelstad og 2 ¼ mk. i Tveitan, og enkemannen resten.

I 1759 var Arve Ottersen og hans tjenestedreng, den 20 år gamle Ole Pedersen, tiltalt for ulovlig hugst av boketrær. Arve var en dag kommet hjem til sin gård fra gamle Hagnes hammer, hvor han hadde sitt arbeid. Hans tjenestedreng, som aldri før hadde vært på noen gård med boketrær, hadde da av uvitenhet hugget to slike. Ved dommen ble Arve frifunnet, da han bare én gang om uken kunne komme hjem fra sitt arbeid. Tjenestedrengen ble dømt, da hugstforbudet var lest og repetert ved alle retter i grevskapet. Drengen hadde aldri vært på noe ting. Men det hjalp ikke, han ble dømt til å bøte 200 rdl., eventuelt avtjene straffen ved 14 års arbeid i jern i nærmeste festning.

Arve solgte i 1759 det jordegods i Tveitan hans hustruer hadde skaffet ham i medgift (18 mk. smør) for 204 rdl. til Jakob Nilsen Tveitan. Ved skiftet etter 2. hustru Gunhild Nilsdatter i 1763 sto boet i 131 rdl. netto; sønnene Otter og Ole fikk hver 36 rdl. Arve overlot nå Gjelstad til sønnene Otter og Ole og flyttet selv til sin datter på Haugberg, hvor han døde 1772. Otter og Ole bodde ikke på Gjelstad; Otter ble g. m. Inger, datter av den rike Anund Fjære og overtok 1763 et bruk på denne gård. Neste oppsitter på Gjelstad er

Hans Helgesen 1764–66. Han var fra Vestre Haugan i Andebu. G. 1764 m. Oline Eriksdatter fra Hesby i Sem; de fikk s.å. sønnen Erik. I 1766 er de flyttet til Haugan. I 1767 selger Otter og Ole Arvessønner Gjelstad for 400 rdl. til

Hans Ellefsen 1767–71. Var fra Svindalen. Flyttet 1771 til Liverød (s.d.).

Som nevnt tidligere, solgte Hans 1769 og 1770 til to, og Gjelstad ble delt i to bruk. Om eierforholdet videre, se ovfr. under Eiere. Helt til slutten av 1790-åra står nå de to Gjelstad-brukene uten oppsittere, og brukene blir drevet som underbruk av eierne Mattis Mikkelsen Skoli og Otter Arvesen Fjære. I 1791 opplyses at «ingen bygninger finnes på den dal som Mattis Skoli bruker, men det står igjen noen på den annen halvdel». Angående parten «Trettestykket», som ble skyldsatt 1792, se ndfr. bnr. 6. Først 1797 kommer det oppsitter igjen på Gjelstad, og bare på det ene bruk, som Otter Arvesen selger til Gullik Torsen. Vi behandler de to bruk hver for seg.

Bruk 1

Mattis Mikkelsen Skoli 1766–1815. Mattis' personalia, se undrer Skoli. Som vi hørte ovfr. under Eiere, hadde Mattis i 1776 kjøpt denne ene halvdelen av Gjelstad av Nils Hansen Haugan og drev den, samtidig som han bygslet halve Nedre Skoli. I 1815 overlot han driften av Gjelstad-parten til eldste sønn Hans. Mattis eide fortsatt nærværende bruk til sin død.

Hans Mathisen 1815–43. F. 1789, d. 1863 på Øvre Holand. G. 1815 m. Else Olsdatter Hvitstein, d. 1870 på Holand, 80 år gl. Barn: 1. Margrete, f. 1816, g. 1840 m. Nils Iversen Skarsholt. 2. Gunhild Marie, f. 1821, d. 1872, g. 1841 m. Nils Jørgensen Øvre Holand. Gamle Mattis døde 1836, og ved skiftet etter ham overdro boet Gjelstad-parten for 400 spd. til Hans Mathisen, som i den forbindelse lånte 100 spd. av Ole Abrahamsen Sletholt; Hans overtok også bygslingen av Skoli-bruket etter faren (se Skoli, Bruk 1). I 1843 solgte Hans henved halvparten av Gjelstad-bruket til Kittil Abrahamsen og beholdt selv resten. Bruket ble altså delt i to. Se videre bnr. 1 og bnr. 2.

Bruk 2

Gullik Torsen 1797–1801. Han hadde tidligere vært i Lien i Høyjord og på Hotvedt i Andebu. G. 1. gang m. Else Hansdatter, d. 1792 i Lien, 40 år gl. 3 barn sammen, hvorav 2 vokste opp: 1. Gunhild, f. 1787. 2. Hans, f. 1790, g. 1815 m. Anne Helvig Jensdatter, Myrjordet under Farmen i Hedrum, hvor de kom til å bo. Gulliks 2. hustru var Live Kristensdatter fra Ruelsrød i Andebu. 4 barn: 3. Else, f. 1794, g. 1821 m. em., smed Johannes Larsen, Larvik. 4. Kristen, f. 1795, bruker på Gjelstad, se ndfr. (bnr. 4). 5. Antonette, f. 1798. 6. Anders, f. 1800, d. 1821 på Gjelstad. Gullik døde 1801, 47 år gl. Foruten halve Gjelstad hadde han også 18 mk. smør i Liverød. Ved skiftet etter ham sto boet i netto 310 rdl. Enken Live solgte parten i Liverød for 470 rdl. Hun giftet seg igjen i 1803 med

Lars Halvorsen 1803–25. Var fra Uroa under Tutvedt i Hedrum. Barn med Live: 1. Ole, f. 1807. 2. Gullik, f. 1811. Lars solgte i 1825 til to, og bruket ble delt i to like parter (deleforretning holdt 27/5 1825). Se videre bnr. 3 og bnr. 4.

Bruksnumre

Bruksnr. 1 (Søistua)

Bruket ble opprettet ved delingen av Bruk 1 (se ovfr.) i 1843, da Hans Mathisen for 200 spd. solgte ca. halvparten av sin halve del av Gjelstad til Kittil Abrahamsen og beholdt nærværende part selv.

Hans Mathisen 1843–56. Hans personalia, se ovfr., Bruk 1. Han fortsatte som eier og bruker av denne restparten til 1856, da han solgte til sin svigersønn Nils Jørgensen Øvre Holand (se under Holand); denne utstedte s.å. oppholdsbrev til svigerforeldrene, som nå flyttet til Holand. Nils solgte igjen året etter til en brorsønn av Hans,

Mikkel Jakobsen 1857-85. F. 1818, d. 1885. G. 1848 m. Helene Marie Ellefsdatter Ljøsterød, f. 1822, d. 1905. Barn: 1. Johan Edvard, f. 1848, d. 1923, g. 1875 m. Andrine Lovise Hansdatter Kjærås, f. 1834, d. 1905; de kom til Klavenes i Sandar. 2. Anders Mathias, f. 1855, overtok bruket, se ndfr. Mikkel hadde i 1848 kjøpt bnr. 3 (s.d.). Fra dette ble i 1864 utskilt en part (Lnr. 25 e), som Mikkel solgte til Hans Kristensen og som inngikk i bnr. 5 (s.d.) Året etter Mikkels død selger enken og arvingene dette bruk og bnr. 3 (s.d.) for tils. kr. 3600 til sønnen

Anders Mathias Mikkelsen 1886–1911. F. 1855, g. 1876 m. Helene Sofie Torsdatter Hvitstein, f. 1854. Var også tømmermann. Barn: 1. Tor Martin, f. 1876. 2. Anton, f. 1879. 3. Hanna Marie, f. 1882. 4. Ingvald, f. 1885. 5. Anders (tvilling), f. 1890. 6. Severin, f. 1890. 7. Anne Sofie, f. 1896. Anders Mathias solgte i 1911 dette bruk og bnr. 3 (s.d.) for tils. kr. 8250 til

Lars Andersen 1911–29. F. på Tolsrød i Andebu 1867, d. 1950. Lars var også bottlenoseskytter. G. 1901 m. Josefine Bredine Augustsdatter, f. på Tveitan 1873, d. 1958. 10 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Aslaug, f. 1901, d, 1975, g. 1930 m. bygningssnekker Tidemand Hillestad. 2. Bergljot, f. 1903, g. 1929 m. sjåfør, senere herredskasserer Andreas Askjerm. 3. Sigurd, f. 1905, overtok gården, se ndfr. 4. Anders, f. 1907, hvalf. og snekker, g. 1937 m. Gudrun Strandskog, bopel Kodal. 5. Jostein, f. 1910, bopel Sandefjord, ugift. 6. Leif, f. 1911, overtok gården etter broren Sigurd, se ndfr. 7. Ingebjørg, f. 1914, g. m. hvalf. Hans Gaasholt, Hedrum. 8. Agnar, f. 1917, bor i Larvik og er gift der. 9. Gunlaug, f. 1920, d. 2021; g. m. Trygve Trevland, f. 1914, d. 1997. Lars Andersen kjøpte i 1904 også bnr. 4 (s.d.) og i 1911 dessuten bnr. 3 (s.d.); disse to bruk har siden fulgt bnr. 1 og dannet en enhet med dette. Ved auksjonsskjøte tgl. 1929 gikk disse tre bruk for kr. 13 000 til Lars' eldste sønn,

Sigurd Gjelstad 1929–43. F. 1905, omkom ved krigsforlis 1943. G. 1939 m. Gjertrud Magnhild Johannesen, f. 1910 i Oslo, d. 1987. Barn: Marit, f. 1939, d. 1990. Hennes barn: Wenche, f. 1963. Etter Sigurd Gjelstads død satt enken i uskiftet bo til 1946 da hun for kr. 20 000 (hvorav for løsøre kr. 2000 pluss 10 favner ved, verdi kr. 450) solgte bnr. 1, 3 og 4 til svogeren Leif Gjelstad og svigerfaren Lars Andersen Gjelstad. Lars d. 1950; enken Josefine satt så i uskifte til hun 1952 solgte sin halvdel av gården for kr. 7000 + husvær for livstid (5-årlig verdi kr. 500) til sønnen

Leif Gjelstad 1946–1983. F. 1911, d. 1992; g. 1958 m. Magnhild Ljøsterød, f. 1921, d. 2002. Overtok 1962 også svigerfarens gård på Ljøsterød (se gnr. 123, bnr. 4). Barn: Jorunn, f. 1960

Jorunn Gjelstad Gårdsvoll 1983–. Hun er også eier av Ljøsterød gnr. 323, bnr. 4. F. 1960, g. 1984 m. Odd Gårdsvoll, f. 1961 i Osa i Hardanger. Deres barn: 1. Ingunn Kristin, f. 1984, samboer m. Jim Roger Johansen, f. 1974 fra Sund i Lofoten. De har 2 barn: Sofie, f. 2014, og Erlend Andreas, f. 2016. 2. May Britt, f. 1988, samboer m. Tom Helge Lie, f. 1980, fra Lie i Svarstad. De har 1 barn: Ingebjørg Helene, f. 2020.

Bnr. 1, 3 og 4 har (1950) en samlet matrikkelskyld på mark 1,58. Gården har ca. 60 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende syd og øst for innmarken. Hage med noen epletrær og bærbusker.

Gården har våningshus, uthus og bryggerhus.

Vann ble innlagt i fjøset 1901, i våningshuset 1921; alt skiftet nytt i 1950. Håndpumpe fra brønn. Separator anskaffet 1910. Elektrisk motor kjøpt 1948 til tresking og vedkapp. Treskeverk kjøpt 1947 sammen med naboen. Grasfrø avles til eget bruk.

En meget stor apal står ca. 30 m vest for våningshuset.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer, 3 ungdyr. Avling: 500 kg hvete, 1000 kg havre, 2500 kg poteter.

Oppdatering 2022

• Drift: De hadde kuer til 1964. Første traktor kom 1953. Denne gården er nå et underbruk av Ljøsterød gnr. 323, bnr. 4.
• Bebyggelse: Nytt våningshus ble satt opp 2007.

Bruksnr. 2 (Nedistua) (skyld 47 øre)

Opprettet ved delingen av Bruk 1 (s.d.) i 1843, da Hans Mathisen solgte henved halvparten av bruket til

Kittil Abrahamsen 1843–60. Han og hans hustru Johanne Olsdatter, som bodde i Hagan (se Ljøsterød, bnr. 2), har ikke hatt livsarvinger, og de oppretter gjensidig testamente i 1842 (tgl. 1865). Kittil døde 1860, og enken solgte 1865 til

Nils Kristian Mathisen 1865–90. F. 1839 på Hvitstein, d. 1897. G. 1862 m.Inger Olea Børresdatter Tveitan, f. 1842, d. 1929. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Karen Bredine, f. 1865, g. 1890 m. Ole Kristian Kristoffersen Nordre Trollsås, f. 1841. 2. Ellen Lovise, f. 1867. 3. Anders Mathias, f. 1870, sjømann. 4. Nils Ingvald, f. 1873, g. 1903 m. Helga Nilsdatter Langbrekkene, f. 1882 i Slemdal, kom til Tveitan. 5. Josefine, f. 1875, g. 1896 m. Gorgus Hansen Tveitan, f. 1872 (senere til Skjeau). 6. Andrine, f. 1879, g. 1899 m. Hans Kristian Antonsen Tveitan, f. 1877. Nils Kristian hadde vært sjømann og drev også som tømmermann. I 1890 makeskiftet han med Johan Torsen Svindalen for kr. 2000 og flyttet til Tveitan (se gnr. 126, bnr. 10).

Johan Torsen 1890–92. F. i Svindalen 1862, d. 1892. Drev også som skomaker. G. m. Lena Jørgensdatter, f. 1874 på Tveitan. Barn: 1. Johanne Marie, f. 1890. 2. Tora Konstanse, f. 1892, d. 1899. Dødsboet etter Johan solgte ved skjøte tgl. 1894 bruket for kr. 2500 til

Olaf Augustsen 1894–1904. F. 1863 på Tveitan. Var også murer. G. m. Inger Andrea Abrahamsdatter, f. 1857 i Ramnes. 7 barn: 1. Inga Amalie, f. 1888. 2. Abraham, f. 1891. 3. Agnes Inanda, f. 1892. 4. August, f. 1894. 5. Signe Alberta, f. 1896. 6. Klara Johanne, f. 1898. 7. Jenny Marie, f. 1900. Olaf solgte ved skjøte tgl. 1904 bruket for kr. 3000 til broren

Ingvald Anton Augustsen 1904–14. F. 1884, d. 1945; g. 1. gang 1904 m. Anna Olea Nilsdatter f. 1885 på Nomme, d. 1918; deres barn: 1. Erling, f. 1904. 2. Trygve, f. 1907 3. Magnhild, d. ugift. 4. Sverre, d. ugift. 5. Reidar. Ingvald ektet 2. gang Marie, f. Nilsen, visstnok fra Ambolt; de hadde barna: 6. Arve, f. 1922. 7. Nils, f. 1924. 8. Ingrid (tvilling), f. 1925. 9. Mary, f. 1925. 10. Erna, f. 1931. 11. Ragnhild, f. 1933. Ingvald solgte 1910 til Gunnar Hansen (personalia, se Hvitstein, bnr. 10), som i 1913 solgte videre til

Kristen Hansen 1914–18. Hans personalia, se ndfr., bnr. 5. Enken Olava satt i uskiftet bo til hun ved skjøte tgl. 1920 for kr. 3500 solgte til sønnen Mathias Kristensen, som s.å. solgte dette bruk og bnr. 5 (s.d.) for tils. kr. 9500 til

Ingvald Anton Augustsen 1920–44. Han var nå for annen gang blitt eier av gården (se ovfr., hvor også hans og familiens personalia er). Ingvald ble rammet av den økonomiske krise og måtte 1934 fravike gården, men fikk kjøpt den tilbake s.å. ved auksjonsskjøte for kr. 7500. I 1944 flyttet Ingvald til Sandefjord og solgte bnr. 2 og 5 for tils. kr. 18 500 til Helge Evensen, som to år senere solgte videre for kr. 18 000 til

Karl Lorentsen 1946–58. Var fra Sandefjord. G. m. Ida Nomme, f. 1896, en søster av Ole Johansen Skoli. Lorentsen solgte igjen i 1958 for kr. 38 000 ved makeskifte med et bruk på Auby i Tjølling til

Helge Haugan 1958–65. F. i Lyngdal. Solgte igjen 1965 til

Leif Austad 1965–. F. 1921 på Ruteig i Våle; hustru Kristine, f. 1920.

Bnr. 2 og 5 har (1950) en samlet matrikkelskyld på mark 0,96. Gården omfatter ca. 50 mål innmark og ca. 140 mål skog, beliggende vest og nord for innmarken, samt et lite stykke som ligger mot grensen til Skoli. En del av utmarken er bebygd med hytter. Havn i skogen og i den dårligste innmarken. Endel teigblanding. Hage med epletrær, plomme- og morelltrær samt noen rips-og solbærbusker.

Vann ble innlagt i uthuset 1947, ikke i våningshuset. Treskeverk kjøpt 1947 sammen med naboen. Elektrisk motor has. Det avles frø til eget bruk.

Besetning (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 400 kg hvete, 1000 kg havre, 3000 kg poteter og noe rotfrukter.

Bruksnr. 3 (skyld 35 øre)

Opprettet 1825 ved delingen av Bruk 2 (se ovfr.) da Lars Halvorsen for 200 spd. solgte denne halvdel av bruket til

Jakob Mathisen 1825–38. F. 1795 på Skoli (bror til ovennevnte Hans Mathisen), d. 1838. G. m. Gunhild Marie Pedersdatter Gåsholt, d. 1869, 78 år gl. Barn: 1. Mikkel, f. 1818 (i Hedrum), ble bruker på gården, se ndfr. 2. Anders f. ca. 1825, g. m. Helene Nilsdatter; de flyttet 1856 til Sandar, og i 1865 finner vi dem som husmannsfolk på Hjertnes, og med datteren Inger Nilia, f. 1853. Ved skiftet etter Jakob i 1838–39 sto boet i netto 52 spd.; taksten på eiendommen var 250 spd. Pantobligasjon til svigerfaren på 150 spd. Enken fikk gården utlagt.

Gunhild Marie Pedersdatter 1839–48. Ved skjøte av 1847 (tgl. 1848) selger hun gården for 300 spd. og opphold til eldste sønn

Mikkel Jakobsen 1848–57. Hans og familiens personalia, se under bnr. 1, som Mikkel kjøpte i 1857. Ved skyldsetning 1848 av parten «Trettestykket» (se bnr. 6) ble noe jord (17 sk.) avdelt fra bnr. 3. Heromhandlede bnr. 3 dannet senere en enhet sammen med bnr. 1 (s.d.), deretter også med bnr. 4 (s.d.) og har hatt samme eiere som disse.

Bruksnr. 4 (skyld 52 øre)

Opprettet 1825 ved delingen av Bruk 2 (se ovfr.), da Lars Halvorsen for 150 spd. solgte denne halvdel av bruket til

Kristen Gulliksen 1825–37. F. 1795, d. 1854, sønn av ovennevnte Gullik Torsen (se Bruk 2). Ektet 1823 Gunhild Sørensdatter Nordrum i Hedrum, d. 1858, 63 år gl. Barn: 1. Anne Tonette, f. 1824, g. 1853 m. Hans Kristensen Hvitstein, hadde en part på Gjelstad (se bnr. 5). 2. Gullik, f. 1825. 3. Karen Sofie, f. 1828, kom til Sandar, hvor g. 1) m. Andreas Jåberg, 2) 1855 m. Ditmar Åkesen Himberg. 4. Anders, f. 1830. 5. Søren, f. 1832, kom til Skjeggerød under Torrestad i Sandar, senere til Skoli (se gnr. 121, bnr. 4). G. m. Helene Hansdatter. 6. Lars Martin, f. 1835. Kristen solgte bruket 1837 (videre om Kristen, se bnr. 5) for 300 spd. til

Lars Pedersen Bergene 1837–44. I 1844 skilte han ut et jordstykke, skyldsatt til 10 sk., som han solgte til ovennevnte Kristen Gulliksen (se også ndfr., bnr. 5). Resten, 6/7 av bruket, solgte han 1844 til

Anders Nilsen 1844–48. Var fra Enden u. Nomme, f. 1815. G. m. Sofie Larsdatter, d. 1846, 29 år gl.; boet etter henne var fallitt for 209 spd.

Ved skyldsetning 1848 er utskilt en part (15 sk.), som går til det nyopprettede «Trettestykket» (se bnr. 6). Ved auksjonsskjøte av 1849 solgtes bnr. 4, visstnok til Lars Iversen, for 150 spd. Lars Iversen selger s.å. for 200 spd. til

Ole Kristoffersen 1849-58. F. 1816 på Møkenes i Skjee, d. 1858. G. 1) 1840 m. Anne Helene Kristoffersdatter Gjelstad i Skjee; g. 2) 1849 m. Karen Elisabet Pedersdatter fra Gjermundrød-eie, f. 1815; fikk sammen 5 barn, som alle døde små. Ole selv d. 1858. Enken Karen Elisabet drev nå gården noen år, til hun 1864 giftet seg igjen med

Ingebret Olsen 1864–73. Han hadde et bruk i Ljøsterød og drev Gjelstad-parten som underbruk. Hans personalia, se under Ljøsterød. Ingebret og Karen Elisabet hadde ingen barn sammen. Ingebret solgte 1873 bruket til Helene Marie Andersdatter Vestre Gallis, som året etter solgte videre til

Hans Nilsen 1873–79 F. 1828 i Sandar, g. m. Berte Sofie Kristoffersdatter, f. 1830 i Svarstad. Barn: 1. Inger Martine, f. 1855. 2. Nils Kristian, f. 1858. 3. Edvard Severin, f. 1864. 4. Karin Marie, f. 1866. 5. Anton, f. 1871. Hans Nilsen solgte 1879 til

Nils Anton Borgersen 1879–1900. Var fra Liverød. Hans og familiens personalia, se under Mønnerød (Skoli, bnr. 5), som han kjøpte i 1890, og hvorhen han flyttet i slutten av 90-åra. Ved skjøte av 1899 (tgl. 1900) solgte Nils Borgersen dette Gjelstad-bruket for kr. 3000 til

August Johannessen 1900–04. F. 1832 i Tanum, Båhuslen, d. 1918. Hadde tidligere hatt et bruk på Tveitan (se gnr. 126, bnr. 4); hans og familiens personalia finnes under denne gård. August solgte Gjelstad-bruket igjen 1904 for kr. 3500 til Lars Andersen Tolsrød, som i 1911 også kjøpte bnr. 1 (s.d.) og bnr. 3 (s.d.), som fra da av sammen med nærværende bnr. 4 danner en enhet med samme eiere. Lars Andersens og hans families personalia, se under bnr. 1, hvortil henvises.

Bruksnr.5. (skyld 49 øre)

(Kalt «Skøbba», som betyr «svak forhøyning med tørt, tynt og steinete moldlag».)

Utskilt i 1844 fra bnr. 4 (s.d.) og av Lars Pedersen Bergene solgt for 41 spd. til

Kristen Gulliksen 1844–53. Hans og familiens personalia, se ovfr., bnr. 4. Ved skyldsetning 1848 ble utskilt en liten part (skyld 2 sk.) som ble tillagt Trettestykket (bnr. 6). Kristen solgte igjen 1853 (skjøtet inneholdt også forbehold om opphold for ham selv og hustruen Gunhild Sørensdatter) til svigersønnen

Hans Kristensen 1853–95. F. 1825 på Hvitstein (sønn av Kristen Olsen), d. 1896. G. 1853 m. Anne Tonette, f. 1824, d. 1890, datter av foregående bruker. Barn: 1. Kristen, f. 1854, overtok bruket, se ndfr. 2. Anne Marie, f. 1857, d. 1889 på Gjelstad. 3. Anders, f. 1860, skomaker, visstnok i Sandefjord. 4. Martin, f. 1863. 5. Gullik Kristian, f. 1866. I 1864 kjøpte Hans Kristensen av Mikkel Jakobsen (se under bnr. 1) en part (skyld 1 ort 6 sk.), som inngikk i nærværende bnr. 5. I 1895 solgte Hans Kristensen bruket for kr. 675 og opphold (vurdert til årlig kr. 145) til eldste sønn

Kristen Hansen 1895–1918. F. 1854, d. 1918. Var også skomaker. G. 1890 m. Olava Mathiasdatter, f. 1854 på Hotvedt i Andebu. Barn: 1. Hans, f. 1891. 2. Mathias, f. 1893, overtok etter faren, se ndfr. 3. Tora Alvilde, f. 1894. 4. Kristian, f. 1898. Enken Olava overdro ved skjøte tgl. 1920 bruket for kr. 1500 til sønnen Mathias Kristensen, som s.å. solgte dette bruk og bnr. 2 (som faren Kristen Hansen hadde kjøpt i 1914) for tils. kr. 9500 til Ingvald Anton Augustsen; hans og familiens personalia, se ovfr., bnr. 2. Fra nå av danner bruksnumrene 2 og 5 en enhet og har samme eiere; fortsettelse, se bnr. 2.

Bruksnr. 6, Trettestykket (skyld 15 øre)

Vi hørte ovenfor under Eiere at Abraham Helgesen Ljøsterød i 1770 solgte sin halvdel av Gjelstad til Anders Larsen, som i 1790 igjen solgte til Otter Arvesen Fjære. Abraham hevdet at han ved salget i 1770 hadde forbeholdt seg «Trettestykket» og forlangte skyldsetning, som ble holdt 22/9 1792. Ved forretningen, hvori stykket og dets grenser nøyaktig beskrives, ble skylden satt til 1 ½ mk. smør, som skulle gå til fradrag i Otter Arvesens del. Imidlertid er ikke denne skylddelingen tatt hensyn til i matrikkelen av 1838.

Som eier og bruker finner vi 1 1803 Abraham Hansen (sønn av Hans Abrahamsen Skoli, s.d.), f. 1773, d. 1838. G. m. Anne Olsdatter, d. 1843. Av barn omtales Hans (se ndfr.) og Mari. Abraham synes å ha solgt bruket til Anders Iversen Mønnerød (se under Skoli), da denne ved et skjøte av 1825 solgte videre til Abrahams sønn

Hans Abrahamsen 1825–48. G. m. Anne Klarine Olsdatter. 4 barn, hvorav visst bare den siste vokste opp: Abraham, f. 1845. Hans solgte 1848 til

Jakob Pedersen 1848–50. G. m. Mari Sørensdatter. Ett barn er nevnt: Inger Marie, f. 1849. Jakob rekvirerte ny delings- og skyldsetningsforretning på Trettestykket, som ble holdt 1848. Skylden ble satt til 1 ort 10 skill., hvorav 17 skill, skulle fratrekkes bnr. 3, 15 skill, fra bnr. 4 og 2 skill, fra bnr. 5. Jakob Pedersen solgte 1850 videre til

Kristen Eriksen 1850–94. F. på Løkje i Skjee 1821, d. 1894. G. 1849 m. Anne Marie Halvorsdatter Pipenholt, f. 1823. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Edel Marie, f. 1852. 2. Hella Sofie, f. 1855. 3. Erik, f. 1857. 4. Karen Andrine, f. 1859. 5. Hans Kristian, f. 1862. 6. Anton, f. 1870. Det går tradisjon i bygda om at Kristen Eriksen gjorde pliktarbeid på Trevland. Opprinnelsen til dette kjenner vi ikke. Det ble nok dårlig for dem økonomisk, for i 1896 hører vi at bruket ved auksjonsskjøte for kr. 864 er solgt til datteren Hella Kristensdatter, som i 1898 for kr. 1500 selger videre til Nils Anton Borgersen i Mønnerød. Fra da av følger Trettestykket Mønnerød (Kverner) og har samme eier som dette (fortsettelse, se Skoli, bnr. 5, hvor også Nils A. Borgersens personalia finnes).

Bruksnr. 7, Sommerro (skyld 5 øre)

Utskilt fra Trettestykket (bnr. 6) i 1903, og av Nils Borgersen for kr. 880 solgt til

Kristian Gundersen 1903–15. Han solgte ved skjøte tgl. 1915 for kr. 3000 til Nils Lohne 1915–17; g. m. Lena Kristiansdatter. Solgte igjen 1917 for kr. 5000 til Tholf Tholfsen og Thorleif Svendsen. Disse ga 1918 Ingv. Bryde fullmakt til å utstede det skjøte hvoretter denne s.å. solgte Sommerro for kr. 6000 til

Jakob Olsen Sandfossen 1918– 61. F. 1876, d. 1961. Hustruen Inga Elise, datter av Hans Kr. Sørensen Skoli, var f. 1888, d. 1966. Barn: Olav, f. 1916. Sommerro ble året etter enken Inga Elises død overtatt av sønnen

Olav Sandfossen 1967–. F. 1916, platearbeider, g. m. Signe Mathiasdatter Nomme, f. 1921. De bor på Hvitstein (bnr. 41), og det bor f.t. ingen i Sommerro.

Bnr. 8, Ruhauen

Denne ble fradelt 1959 fra bnr. 2 av Helge Hauan og solgt til

Johan Kvalnes-Jenssen 1959–1965

Berit og Sigmund Skaug 1965–1971

Berit Austad 1971–1981

Finn Walle og Brynhild Walle 1981–1987

Steinar Mathisen og Eidi Baar-Dahl 1987–

Smf. med bnr. 9 og 15 i 1996

Bnr. 9

Smf. med bnr. 8 i 1996

Bnr. 10, Briskhøy

Denne ble fradelt i 1962 fra bnr. 2 av Helge Hauan og solgt til

Oskar J. Began 1962–1972

Ole Flogeland 1972–1976

Solveig Gulbransen 1976–1978

Håkon Aagesen 1978–

Bnr. 11, Grevehauen

Ble fradelt 1962 fra bnr. 2 av Helge Hauan og solgt til

Arnt Greve og Olav Haugen 1962–1964

Olav Haugen 1964–1980

Einar, Arne, Rolf og Håkon Haugen og Anne Marie Greve 1980–1981

Arne Toralf Haugen 1981–1999

Alf Edgar Olaussen og Ann Mari Olaussen 1999–

Ble sammenføyd med bnr. 12 i 1996

Bnr. 13, Gjelstad

Fradelt bnr. 2 i 1994 av Christin Lindhjem og solgt til

Ann-Kristin Løvvold og Tor Evan Løvvold 1994–

Husmenn

Den eneste gang vi finner nevnt husmannsfolk på Gjelstad, er i 1801. Da nevnes

Ole Knudsen som husmann med jord. F. 1731 i Eiker, sønn av Gunbjørg Gunnarsdtr. og Knut Olsen, Burvall u. Vestre Skorge, død 1803, 74 år gl.; hustruen Sibille Nilsdatter, f. ca. 1732 på Østre Hotvedt, d. 1809, 79 år gl. Barn: Knut, f. 1761 (konfirmert 1777, bosted Gjelstad), Anne, f. 1765, Kirsti, f. 1767.