783
redigeringer
Endringer
'''Sag og kvern.'''
[[Fil:067 000 Heia med saga 1957 028.jpg|400px|mini|høyre|Heia mens saga enda står, tatt 1957, Foto: Widerøe.]]
Heia-saga eller Vestre Nøklegårds sag, på 1600-tallet også kalt «Øvre Ambjørnrød sag» (jfr. Torp: Sager), nevnes så vidt sees første gang 1635, men har sannsynligvis vært i gang tidligere også. I 1635 var skuren 240 bord, og i 1639 var den økt til det dobbelte, 480 bord. I de følgende år er antall skårne bord svært varierende. I 1660-åra brukte Torps og Trolldalens oppsittere saga sammen. I 1660—61 skar de tils. 1920 bord, men i 1667 heter det at saga er nedlagt, da den er blitt helt ødelagt av flommen og ikke kan bygges opp igjen på samme sted.
I 1705—06 ble likevel saga gjenoppbygd, da muligens på et annet sted. Den hører da til de «uprivilegerte» sager; hadde halv damstokk med Hellenes-Sætra («Nedre Heia»). I 1720 var skuren 630 bord, i 1721 460 bord, i 1722 var den 540 bord, og i 1724 200 bord. Saga nevnes også i 1763; eiere var da Lars Sørensen og Kristen Sørensen. I 1741 fikk Lars Sørensen sagbevilling på 1200 bord årlig skur, og saga har nå åpenbart fått et nytt oppsving.
I 1816 var det besiktelse på V. Nøklegårds sag: Saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk av betydning, med fullt vann i flomtiden. Skogen var av ganske stor vidde, men temmelig medtatt i senere år. Allikevel fantes der ennu godt sagtømmer. Fremmede skoger leverte ikke, for vannet strakk ikke til, da der ikke var demning. I betraktning av gårdens godhet ansatte lagrettet det årlige kvantum som kunne skjæres uten at skogen ble uthugget, til 10 tylfter tømmer.[[Fil:067 000 Heia med saga 1957 028.jpg|200px|mini|høyre|Heia mens saga enda står, tatt 1957, Foto: Widerøe.]]
Heia-saga var i drift til 1953 og ble revet i 1972.
===Bruksnr. 7 Heirønningen===
Heirønningen ble utskilt fra hovedbølet ca. 1917 og etablert som et eget nytt gårdsbruk, beliggende like ved det nedre Heivannet. Det ble bygd nytt både framhus og uthus, og iflg. en eiendomstakst av 1933 hadde eiend. da 25 mål innmark.[[Fil:067 005 En søndagstur til Heia012.jpg|200px|mini|Preken i Heirønningen]]
Som leilending hos Treschow flyttet ca. 1920 inn her
''Oskar Jensen Heia'' ca. 1920—ca. 50. F. 1882 i Rennesik u. Støland i Hvarnes (hvor faren Jens Hansen Heia da var husm.), d. 1952, g. 1910 m. Elise Kristiansdtr. fra Hvitsteinrønningen, f. 1890, d. 1980. Hadde tidligere bodd på Gjerstad og på Tveitan. Barn: 1. Ragnhild, f. 1910 på Gjerstad, g. 2. gang m. skogsarb. Hjalmar Hvitstein, f. 1903, d. 1980; bosatt Kodal. Jfr. [[Hvitstein]], bnr. 18. 2. Hallgjerd, f. 1913 på Gjerstad, g.m. slakter Asbjørn Olsen fra Stokke, f. 1909; bosatt Sandefjord. 3. Valborg, f. 1916 på Tveitan, g. 1938 m. gbr. Severin Moe, Sandar, f. 1915. 4. Aasmund, f. 1919 på Tveitan, skogsarb.; personalia, se Fjelltun ([[Nomme]], bnr. 18).[[Fil:067 005 En søndagstur til Heia012.jpg|200px|mini|Preken i Heirønningen]]
'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, 1 gris, noen høns.
(Fritidseiendom)
04.06.2007 - Solgt fra Mille-Marie Treschow til ''Trygve Trøim''.
18.11.2021 - Solgt til ''Henrik Faugstadmo.''
===Bruksnr. 9===