Endringer

RAF STATION STPå havna i Liverpool var det livlig virksomhet, spesielt over til Birkenhead siden. På ferjene mellom de to stedene var det lystig sang og musikk blant passasjerene, og de fleste av oss var noe imponerte over at det i et land som var i krig kunne finnes så lystig humør. ATHANVi skulle forøvrig få rikelig anledning til å beundre det ukuelige humøret hos britene under de mange nederlag i tiden som fulgte, Sspesielt de tre første årene av krigen. WALES 80

RJeg husker et Walrus amfibiefly som klarte å lande i virvaret på havna, takse inn til en brygge, motta en dokumentmappe og ta av igjen.AJeg var helt betatt - tenk å være så nær et fly.FDet skulle forresten bli rikelig med fly å se senere under oppholdet i England. STATION, NORTH WEALD, ESSEXDet kom også inn en destroyer som hadde vært ute i kamp og hadde behov for mere ammunisjon av ymse dimensjoner. Etter noen timer hadde den fått sitt behov dekket og forsvant ut igjen. 92

RAF STATION MANSTONDagen etter var 1.dag pinse, 95og siden de færreste av oss hadde penger, ble sjømannskirken temmelig full. Presten, van der Hagen, tok pent imot oss og pratet med flere av oss etter prekenen. Vi ble også invitert til kaffeselskap om kvelden samme dag. Jeg husker vi så mye fattigdom i strøket hvor kirken lå, og det krydde av barn som tagg oss for penger. Presten sa vi måtte ikke gi dem noe for da ble de ennå mer vanskelige og pågående.Det ble riktig en hyggelig kveld med diverse underholdning, bl.a. av sangeren Valdemar Johannesen som under en turné var strandet i England.

RAF STATIONEtter noen interessante dager i Liverpool, MARTLESHAM HEATH 104ble vi som tilhørte hvalfangstgjengen avmønstret fordi vi skulle reise til London for registrering hos norske myndigheter. Det egentlige skipsmannskapet ble stående ombord da ”Vestfold” visstnok skulle losse og settes inn i tankfart. Jeg tror vi feiret en slags 17. mai i Sjømannskirken.

DEN NORSKE 132 (N) WING SETTES OPPDen 10. mai hadde det vært rabaldermøte i Parlamentet over krigens gang og alle tilbakeslag hittil. Statsminister Neville Chamberlain måtte gå av, og marineministeren, Winston Spencer Churchill, ble ny stats- og forsvarsminister. Han hadde holdt en alvorlig tale i Parlamentet til folket hvori han bl.a. sa: 145”Jeg har intet å by dere, annet enn blod, slit, tårer og svette.” Men så fortsatte han: “ Vi skal seire, koste hva det koste vil, seier uansett hva slags terror vi måtte møte, seier, hvor lang og hvor hard enn vår vei må bli; for uten seier kan vi ikke overleve.” Det ble rikelig av alt dette, unntatt seier, i de første årene som fulgte. Churchill var da 66 år gammel og full av kampmot. Opp gjennom 30-årene hadde han ivret for at England måtte ruste opp for å møte den krigsfare som Hitler bygde opp i Europa, men for døve ører. Han ble tvert imot, hånet og skjelt ut som krigshisser.

ANGREP FRA LUFTEN[[Fil:Myhre027. 172jpg|200px|thumb|left|mini|Kort fra Newlands Hotel, London.]][[Fil:Myhre020.jpg|200px|mini|Giraffer i Regent Garden]][[Fil:Myhre021.jpg|200px|mini|Neshorn i Zoo]][[Fil:Myhre022.jpg|200px|mini|Pngviner i Zoo]][[Fil:Myhre023.jpg|200px|mini|Lama i Zoo]]En dag dukket Knut også opp etter å ha reist gjennom Frankrike etter avmønstring i Marseilles, og svoger Erling noe senere, så nå var vi iallfall fire sammen fra samme “hus”. Det ble litt dyrt i det lange løp å bo på Royal Hotel så Ivar, Knut og jeg leide et firemannsrom i et lite halvpensjonat, Newlands Hotels i Bernard Street 46, like ved. Vi utnyttet dagene godt til å bli kjent i London og reiste mest med undergrunnsbanen som var både hurtig og billig. Knut hadde vært i London før og lærte oss systemet med busser og undergrunnen. Det ble besøk i Hyde Park, Albert Hall, Buckingham Palace, Houses of Parlament, Westminster Abbey, Big Ben, Lord Nelson statuen og Norway House på Trafalgar Square, Senotaph på Whitehall, The Zoological Garden, Greenwich Observatory, Pettycoat Lane, Piccadilly Circus, forretningsstrøkene i Oxford- og Regent Street og vokskabinettet , Madame Tussaud. Jeg tok til og med en hel dag i British Museum som ligger like ved Russell Square. Det var intereressant å farte omkring i verdensbyen, og vi ville få med oss mest mulig, for vi regnet med at vår ferd ville gå videre til et eller annet sted i nær fremtid.

AMERIKANSK LUFTARME´Siden krigen ble erklært av England og Frankrike mot Tyskland den 3. september året før, hadde det faktisk ikke hendt noe på Vestfronten, og media betegnet tilstanden som Sitz-krieg, Drole de Guerre eller The Phoney War ( liksom krig). Tyskerne holdt seg bak sin forsvarslinje Siegfried-linjen og de allierte bak Maginotlinjen, og det var i den tiden soldatene kunne synge: 174“ We´re goin´a hang out our washing on the Siegfried Line, got any dirty washing, mother dear” og den siste strofen lød: “If the Siegfried Line´s still there “. Men dette endret seg fort den 8. - 9. april 1940, da Tyskland invaderte Danmark og Norge, og den 10. mai da tyske styrker brøt seg vestover gjennom Holland og Belgia på en rå og brutal måte, uten å ta hensyn til at begge land var nøytrale.

D-DAGEN PÅ 132 (N) WINGDen norske jageren, “Draug,” som tidligere hadde kommet til England med 67 tyske fanger, deltok i evakueringen, men to norske torpedobåter, nylig overtatt fra England, fikk ikke delta. Den såkalte norske regjering i London hadde visst ennå ikke klart å løsrive seg fra ideologien med Det brukne gevær og nektet å gi sin tillatelse. “Draug” deltok visstnok helt på eget initiativ. Den 25. mai ville utenriksminister lord Halifax og Neville Chamberlain, som da nylig var gått av, men fremdeles var medlem av regjeringen, sende ut fredsfølere via Mussolini. Man regnet med å ha et bedre utgangspunkt så lenge det ble kjempet i Frankrike, og at britiske flyfabrikker ennå ikke var blitt bombet, men forslaget ble tilbakevist av Churchill og Attlee. Clement Attlee var da formann i Labour partiet og medlem av Churchills regjering, senere visestatsminister. 184

BDen 10. juni gikk Italia også med i krigen på tysk side og angrep Frankrike fra sine grenser -57et dolkestøt i ryggen på en fredelig nabo som forsvarte seg mot tyske horder på andre fronter. En nedrig oppførsel av Mussolini, BOUNDUES AÉRODROME, 214noe som Frankrike ikke glemte så lett. De franske grenser mot Italia var nærmest ubemannet.

GRIMBERGEN VLIEGVELDParis falt den 14. juni, BELGIA 222den franske regjeringen gikk av den16. juni og et nytt kabinett ble dannet under general Pétain, - helten fra Verdun under forrige verdenskrig. Kampene i hele landet opphørte den 25. juni, dvs. etter kun seks ukers strid. Etter avtale med tyskerne fikk det nye kabinettet beholde det sørlige Frankrike med hovedstad i Vichy. Hitler ydmyget Frankrike maksimalt ved å arrangere undertegning av kapitulasjonsdokumentene i samme jernbanevogn som ble brukt etter forrige verdenskrig da Tyskland måtte undertegne sin kapitulasjon.

WOENSDRECHT VLIEGVELDStorparten av Den franske flåte gikk til Vichy-Frankrike, HOLLAND 238og svikefulle admiral Darlandlot ikke England overta noe av den, den var faktisk under tysk kontroll. Kapitulasjonen medførte også at 25 norske skip med 720 mann ble internert . Av disse døde 20 i fangenskap, men 10 skip klarte å flykte og slutte seg til de allierte. Det må ha vært ca. den 17. juni at Ivar og jeg var i Sjømannskirken i London på spesiell gudstjeneste. Kongen og Kronprinsen med mange fra regjerings- og styringsverk, samt militære og øvrige sivile som nylig hadde kommet fra Norge, dessuten hadde mange andre også møtt frem. Gudstjenesten ved pastor Ursin ble under de daværende forhold veldig rørende og spesiell, bl.a. med at “ Ja,vi elsker ” og kongesangen ble sunget, og da var det neppe et tørt øye i forsamlingen. Da gudstjenesten var slutt, fikk Ivar og jeg se Kongen og Kronprinsen for første gang da de gikk ut av kirken først. Kongen foran høy og rank, virket trett og sliten, Olav like etter, tydelig merket av feltlivet, begge i sine norske uniformer for Hæren. De øvrige deltagerne bar også tydelige merker av den senere tids påkjenninger og stundens alvor.

SCHIJNDEL VLIEGVELDSverige, EINDHOVENsom naboland og broderfolk, hadde oppført seg smålig og feigt siden Norge ble angrepet. De nektet å slippe inn svenskfødte Kronprinsesse Märtha da hun søkte tilflukt i Sverige med sine barn. Etter en tids parlamentering som ikke førte til noe, truet adjutanten, major Østgaard, med å kjøre ned porten for å komme inn, og først da fikk Kronprinsessen slippe gjennom for midlertidig opphold i Sverige, men hun måtte ikke vise seg offentlig. 257

SCHIJNDEL VED EINDHOVENHun fikk foreløpig bo på Sälen Hotell, HOLLAND: 269men noen meldte fra til tyskerne, og de truet med å bombe hotellet. Kronprinsessen ble derfor sammen med sine tre barn gjemt bort hos noen av sin familie på et gods i nærheten av Uppsala.Da de tyske styrkene var hardt trengt ved Narvik , lot kong Gustav den 5. av Sverige, da 82 år gammel og visstnok noe senil, tyske tropper reise gjennom landet, og derved kunne de angripe våre tropper i ryggen. Den svenske Kongen truet med å abdisere hvis regjeringen ikke ga ham lov. Kong Qscar den II hadde alltid vært sur på Norge for unionsoppløsningen i 1905, og den daværende kronprins Gustav hadde skrevet til keiser Wilhelm av Tyskland at han måtte gripe inn og forhindre at Norge skulle bli en selvstendig nasjon. Kong Gustav tilbød nå Churchill å stille seg som megler mellom ham og Hitler, men Churchill ville ikke ha noe med en så ynkelig, svikefull stakkar å gjøre. Han hadde sviktet Finland og Norge, og dessuten var han nazistvennlig og helt i tyskernes hender.

B 106Vestmaktene hadde ikke tatt lærdom av blitzkrigen i Polen og måtte nå betale dyrt for dette. Operasjoner kombinert med panser og fly hadde vist seg også på Vestfronten å være all annen form for krigføring overlegen. Det viste seg også at fallskjermstyrker hadde gjordt “god” nytte for seg. Av de 4.000 som deltok falt bare 180, TWENTE, ENSCHEDE, N. HOLLANDet lavt antall tatt i betraktning den skade de gjorde i motpartens stillinger. 272

RVi norske i Russell Square sto i grupper og diskuterte elendigheten, men patruljerende politi kom og ba oss gå videre, maksimalt tre fikk stå i en gruppe ble vi fortalt.A Man fryktet visst uroligheter på grunn av den alvorlige situasjonen landet var kommet ut i.F. STATION, NORTH WEALD, ESSEX 281

RAF STATION TURNHOUSEUtenriksministeren, VED EDINBURGH 282Lord Halifax, vurderte våpenstillstand med tyskerne, for Hitler var villig til å la England ha sitt imperium mot at Tyskland fikk frie hender på Kontinentet. Fortsatt herredømmet over Gibraltar var også et moment som ble vurdert som krav fra Krigskabinettet ved eventuell fredsslutning med Tyskland. Men ved nærmere ettertanke våknet den britiske løve. Stats- og forsvarsminister Churchill og visestatsminister Attlee, ville i samråd med den øvrige regjering, kjempe med alle mulige midler på alle mulige fronter inntil Hitlers forbannelse ble fjernet fra menneskeheten. Riktig nok var slaget om Frankrike tapt, men nå skulle slaget om Storbritannia ta til. Modige ord fra en nasjon som hadde lidt et drabelig, for ikke å si historiens største nederlag. Koloniene (The Dominions) var enige i den beslutning Churchill hadde fattet og gikk med på å kjempe videre. Churchill betegnet den tiden som Englands mørkeste time, men det tok ikke motet fra ham.

Den 8. april kom det foruroligende nyheter i Pressa om kamp mellom engelske og tyske krigsskipTyskland angrep også Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og at britiske fartøy la ut miner Narvik i norske farvannde tidlige morgentimer. Det ble også meldt at en polsk ubåt Panserskipene “Eidsvold” og “Norge” hadde senket det tyske skipet, “Rio de Janerio” ankret opp utenfor LillesandNarvik havn, og at det hadde vært fullt ble ved hjelp av tyske soldater simpel tysk krigslist torpedert og krigsmateriell.Om morgenen den 9. april senket før de fikk vi rede på at telegrafisten hadde hørt over norsk radio og flere utenlandske radiostasjoner at tyskerne hadde invadert Danmark og Norgeåpnet effektiv ild.Før frokost kom 2 ”Eidsvold” gikk ned med 175 mann, bare 6 ble reddet. telegrafisten “Norge” gikk ned med Pressa som bekreftet hele elendigheten101 mann mens 90 ble reddet. På skjemt sa han: “Heil Hitler !”, men anledningen passet ikke for denslags spøk, så han fikk en drabelig upper cut av en Det ble sagt at Obersten som sto nærmest. Senere fikk jeg rede på at han ikke var tyskvennlig sjef for forsvaret i det hele tatt, men seilte i den norske handelsflåten under krigenområdet var nazist og hadde latt sine tyske “venner” komme inn fjorden uten å gjøre motstand eller melde fra. Den 9.Nyheten slo ned som et lyn ombord, og det ble en trist, ekkel stemning med de villeste diskusjoner de nærmeste dager10. Det bitreste april hadde Royal Navy kommet inn fjorden og ødelagt storparten av det hele syntes vi var at en middelmådig politiker som het Quislingde tyske skipene, hadde sammen med en gjeng andre landsforrædere, utropt seg selv til ny regjering og til støtte for tyskernederav 8 destroyere. At noen kunne synke så lavt !

Det ble mange heftige diskusjoner blant mannskapet Kongen, Kronprinsen, Regjeringen og mye kritikk av sosialistene i Norge som Stortinget hadde foreløpig reist til Elverum, hvilket Koht også hadde rakket ned opplyst under et intervju på Forsvaret i alle år Østbanestasjonen før avreise. Det tok da heller ikke lang tid før tyske fly bombet dem og stadig skåret ned på bevilgningene tyske soldater ble sent avsted for å ta dem til et bedre forsvarfange. Arbeiderpartiet hadde hele tiden hevdet at Tilfeldige norske tropper tok kampen opp med lette våpen og de klarte å stoppe tyskerne ved Midtskogen, og derved reddet de tok avstand Kongen, Kronprinsen og Regjeringen fra enhver form for krig, noen selv forsvar å bli tatt til fange av tyske angripere. Elverum ble ettertrykkelig bombet av sitt eget land hørtes 19 tyske fly og i ruinene lå det ut for. Bare vi var snille nokigjen 41 drepte, ville ingen røre osssivile og militære. Dessuten skulle Regjeringen føre en forutseende utenrikspolitikkElverum ble den mest bombede by på Østlandet. Hæroffiserene ombord fortalte skrekkhistorier om hvordan de rødeste og forsvarsfiendtlige hadde mobbet norske soldater En løsmunnet Koht var skyld i 30- åramye elendighet den dagen. Det Regjeringen var så ille visst helt tafatt, noen snufset, Statsministeren spiste tabletter og de kunne visst ikke skjønne at militært personell ofte fikk portforbud den 1. mai for tyskerne hadde kommet inn “dørene” de selv hadde latt stå åpne ved å unngå opptøyerla Forsvaret forfalle. Det var litt Statsminister Nygaardsvold ville både gå av et paradoks at venstrekreftene samtidig hyldet og beundret Den Røde Arméflykte til Sverige. Russerne måtte så gjerne ha en stor armé, men lille Norge skulle ikke få ha et forsvar i det hele tattStortingspresident Hambro forhindret dette. Arbeiderpartiet hadde flokket seg under det “brukne gevær” som symbol. Selv Quislings politiske parti, Nasjonal Samling, hadde avstand Kaoset var stort nok fra slik blåøyet idiotifør.

Vi fikk Øvrige tropper tok også høre at kystvernet på Oscarsborg kampen opp til tross for lite trening og på landsiden i Oslofjorden, hadde senket den tyske krysseren “Blücher”, men hørte ingenting om kystforsvaret ellers i landetbare lette våpen.Sjøslaget i NarvikfjordenRot med mobilisering, hvor Royal Navy angrep tyskerne og senket syv destroyere, ble også referert i Pressa. Vi fulgte med så godt vi kunne og fikk også høre mere om krigens gang uklare ordre fra dem som var språkkyndige høyere hold og hadde gode radioapparateriblant dårlige ledere gjorde ikke saken bedre. Noen hevdet i diskusjoner Det kom senere frem at det hele skyldtes England som brøt våre grenser for å redde noen av sine landsmenn som var fanger ombord i det tyske handelsfartøyetblitt beordret stille mobilisering, “Altmark”dvs. pr. Men andre sa at det hadde post, for ikke latt seg gjøre eller blitt nødvendig hvis Norge hadde hatt Marine sterk nok til å holde orden på trafikken i våre farvann og kontrollere det provosere Tyskland, selv om tyske skipet som hele verden visste styrker hadde krigsfanger ombord. Atter flere poeng mot A.P. sin unkelige politikk. Det kom senere frem at kapteinen på “Altmark hadde nektet Marinen å inspisere skipet trengt seg inn i norske farvann landet med stor råskap og at Marinen hadde gitt etter allerede besatt de mest strategiske havnebyer og sågar eskortert det tyske skipet innenfor territorialgrensenflyplasser. Det ble verre og verre etter hvert som vi fikk mer informasjon om hva som foregikk hjemme.Alle norske skip fikk nå ordre om å gå til fransk, britisk eller nøytral havn. Kongen svarte NEI ! for annen gang til et tysk ultimatum På toppen av det hele hadde Koht begått den 10. april om megatabbe ikke å overgi landet til dem. informere Kommanderende General Ruge fikk ordre om å at Norge nå var i krig og skulle forsvare landet med alle midlerseg. Hvor mange udugelige menn hadde Norge i den øverste ledelse? Der var visst ingen grenser for dumheter som ble begått de første dagene av krigen.

Tidlig en kjølig, disig lørdags morgen den 12. april 1940, seg vi inn på havnen i New York og ankret opp utenfor Pier 113. Det tok ikke lang tid før det kom amerikanske aviser ombord, og de hadde svært lite pent Først to dager etter invasjonen begynte fikk general Ruge lov av vår “fredsæle” regjering til å si sende ut klar ordre om nordmennat angrepet skulle stoppes med alle midler. Det var visst bare landsforrædereEngelske styrker ble sendt Norge som hjelp, dårlige soldater og udugelige politikere i hele landet. Det siste var men de aller fleste helt enige i. Avisene var visst bare ute etter sensasjonelle nyheter som bragte salget opphverken trent eller utstyrt for kamp under norske vinterforhold. Men avisene kjente heller ikke til at nordmenn kjempet alene mot verdens største, best trente Dessuten hadde skipet deres med artilleri og utrustede hærluftvernskyts blitt senket i Nordsjøen. Styrkene ble satt inn på Åndalsnes, mens norske soldaterflere steder i Gudbrandsdalen, nesten uten skikkelig trening og med dårlig utstyr, kjempet tappert mot inntrengende fienderDombås, senere også Bodø og det skulle det mot tilNamsos. Av 2.Vi fikk ikke landlov, men via kaptein Haga meldte vi oss kollektivt for den norske konsulen 000 mann satt inn i New York og ba om å få komme hjem hurtigst mulig for å delta i å kaste tyskerpakket Syd-Norge var det bare 163 mann igjen da de ble trukket ut av landet vårt. Konsulen rådet oss imidlertid til å stå ombord En polsk brigade og seile kokeriet med sin kostbare last videre, foreløpig til England. Å få komme franske alpejegere samt fremmedlegionærer ble satt i land ved Narvik og bli internert var et alternativ kjempet som ble tilbudt oss, men det tror jeg ikke noen ombord vurderte i det hele tattdyktige og modige krigere.

Det tok ikke lang tid før jøden Max kom ombord Norske “landssvikere”, eller skal jeg bare skrive at de var nyttige idioter, hjalp tyskerne med en stor del å bygge landingsbaner av butikken sin som han spredte ut trelemmer på dekketVærnes, slik at deres fly kunne operere derfra og handelen gikk riktig livligdrepe våre egne soldater samt bombe bl. I folkemylderet la jeg merke til at enkelte lurte med seg både skinnjakker a. Bodø og annet bort i lugaren sin uten at Max merket detNarvik. Han tjente sikkert godt likevelCa. Når gjengen prutet som verst, kalte han dem for “Tjømling”, for det var visst det verste han visste2. Jeg kjøpte noen suvernirer og litt klær600 naive, men storparten av dette forsvant også fra skipssekken min under senere lagring tankeløse “nordmenn” deltok i Londondenne motbydelige “dåd.Noe av ” De spikret trelemmer så flisene føyk, her gjaldt det gjeveste Ivar og jeg fikk tak i, å hjelpe fienden. Det var frisk melk forøvrig en entreprenør i pappkartonger på én pint (0Trondheim som foreslo løsningen med trelemmer for tyskerne.47 l)Det var ikke bare tyskere som kjempet mot våre soldater. Som det smakte !

Lysten til å komme i land var stor, og en sen kveld fikk jeg plutselig anledning. Annenstyrmann hadde vakt og var riktig i godlune så han blåste i dampfløyta på båt, og det kom en ganske raskt. Jeg klarte å komme med de fem som entret båten hurtigst mulig før noen fikk anledning til å endre mening, og kort tid senere kom vi i land et sted ute Arbeidere på Long Island. Jeg vet Sola flyplass lå heller ikke hva som gikk hurtigst, pengene eller tiden, men langt etter å ha besøkt diverse barer og spisesteder, som var en artig opplevelse, etter å ha vært ombord så lenge, var det på tide å komme oss tilbake igjen. Det gikk greit å få tak i båt ut frivillig bistand til Koka igjen, uten nesevise spørsmål fra vakthavende matros da vi entret leideren og klatret ombord. Nå hadde jeg vært i U.Sfienden.A., riktignok på ulovlig vis, men jeg var en Hundrevis av de veldig få som hadde klart det. Tanken på at Norge hadde kommet i krig la selvfølgelig en demper på opplevelsen. Noen fikk tak i slektninger de hadde i området, men de aller færreste fikk komme ombord. Ivar dem meldte seg frivillig for å kamuflere bygninger og jeg prøvde ikke engang på anlegg for å få kontakt med noen av våre tre fettere som bodde ute på Long Island. Vi hadde hverken adresse eller telefonnummer til noen av beskytte dem, og humøret var på bunnivå.Den 22mot engelsk bombing. april lettet vi anker og seilte videre med kurs for Halifax i Canada, hvor vi skulle losse en del av hvaloljen. Norge var nå i krig, og det ble satt i verk en rekke tiltak på Koka mhtLO. gråmaling av skrog, mørkleggingsin aversjon mot Forsvaret tro, demping av lanterner etc.hjalp tyskerne med arbeidskraft. Flere ombord Tyskerne hadde erfaring fra forrige krig og sydde sine fartspapirer, verdisaker, penger etclett spill med så mange nyttige fjols til rådighet. inn Vi håpet at ikke alle opplysningene som sirkulerte blant norske i vanntett pose som London var sanne, men de lå neppe langt unna sannheten da den tyske administrator Dellbrügge hos Terboven senere kunne henges rundt halsensi: “In Norwegen hatte ich keinen Gegenspieler”.Underveis fikk vi rede på at engelske tropper var kommet inn til Åndalsnes for å hjelpe Norge.Fire dager senere ankret vi opp De fantes visst ikke i Halifax og grunnstøtte under bukseringen inne på havna, men det var så svakt at tankene var uskadd. En hvalbåtmaskinist som sjiktet man med rimelighet hadde skadet rygg, ble lagt inn på sykehus der. Det ble sagt at han hadde falt ned i maskinens veivhus og at han var så tynn at han kom ut igjen nesten like hel. Han var virkelig tynn som en strek og kastet vel knapt skyggekunnet forvente å finne dem.

=== Da Syd-Norge måtte oppgis, flyttet Kongen og Regjeringen til Tromsø. Norske tropper under general Fleischer sammen med engelske, polske og franske avdelinger, hadde kjempet KONVOI TIL ENGLAND ===tappert og gjenerobret bl.a. Narvik den 25 mai. General Fleischer var, siden krigen begynte, den eneste general som hadde slått tyskerne i regelrette slag. Men da de allierte avdelinger på ca. 24.000 mann ble trukket ut for innsats i Frankrike, måtte Norge gi opp og avbryte kampene. Stor bitterhet. Da Norge nå sto alene, ble det sluttet våpenstillstand med Tyskland. General Ruge påtok seg å styre avviklingen og gikk selv i tysk krigsfangenskap.

Inne på havna lå det noen dusin skip klare Den 7. juni hadde Kongen med Regjeringen og ventet rester av de militære styrkene ombord reist ut av landet på å gå til England i konvoikrysseren HMS “Devonshire”. Det var den konvoien vi skulle være med i.Flere forberedelser for seiling i konvoi ble gjort unna Hangarskipet HMS “Glorious” og to britiske destroyere, “Ardent” og noen dager senere fant vi vår plass i konvoien“Acasta”, 36 skip ble senket i alt nærheten av “Devonshire” med to destroyere som beskyttelsetap av 1. Farten skulle være 6 knop da det var flere eldre skip i konvoien. Det var ikke rare forsvaret med bare to destroyere474 mann fra Royal Navy og 41 fra Royal Air Force, men noe var alle på “Devonshire” kom vel bedre enn ingentingfrem til Storbritannia. Etter noen dager i tåke Det var de tyske slagkrysserne “Scharnhorst” og disig vær, “mistet” Fl.K. “Vestfold” konvoien, “Gneisenau” og da ble det slått full fart krysseren “Hipper” samt fire torpedojagere som var 15 knop, nesten tre ganger så hurtig som konvoien. Vi kom da også til Liverpool caangrep den allierte flåten. De to uker før de andre polske skipene“Soubriewski” og “Batory” deltok også i evakueringen. Så vidt jeg husker var det på pinseaften den 11 mai.Både vi Samtidig fulgte 15 skip fra Marinen og konvoien kom fredelig frem600 mann med Kongen for å fortsette kampen for Norge utenfor landets grenser. Tyskland hadde ikke noe stort antall ubåter ute på tokt den tiden, visstnok 42 stkMange norske dro også over med egne fartøy eller fly. kampklareEt av Marinens MF-11 fly med tre mann ombord ble skutt ned av engelsk luftvern da de fløy inn mot Skottland. Kokeriet med sin dyrebare last ville nok ha vært et fristende mål for tyske ubåterAlle tre omkom.

Koht var fremdeles like naiv og løsmunnet og røpet for den tvilsomme svenske utenriksminister, Günther, at Kongen og Regjeringen skulle reise over til England med krysseren HMS “Devonshire”. Kong Haakon ble sjokkert over slik naiv oppførsel. === I ENGLAND ===Kort tid etter at Koht var kommet til London, hadde han flyttet han ut til Brecknell, ca. 50 km utenfor London, sammen med sin “sekretær” og overlot Norway Foreign Office til legasjonsråd Colban, som måtte ordne alle utenriks affærer i denne vanskelige tiden. Litt av en utenriksminister Norge hadde. Han forlot visstnok Regjeringen i London for å komme vekk fra den “fælslege bombinga”.

Det første vi så da vi seilte inn mot havnen til LiverpoolJa, dette var en masse sperrebalonger altså resultatet av Arbeiderpartiets spesielle “forutseende politikk” i 30-åra som skulle hindre lavangrep med fly, men det vi ikke visste var at Tyskland hadde tatt i bruk magnetiske miner som eksploderte når gjøre et skip av metall kom i nærhetensterkt forsvar overflødig. Denne sort miner ble senere gjort ufarlige ved å montere strømførende kabler rundt skipet slik at det magnetiske feltet ble nøytralisert. Eldre skip med svak generator ombord Det hadde problemer. Det ble senere sagt ikke manglet på advarsler om at Fl.K. “Hektoria”, ble sprengt i luften av en magnetisk minetysk invasjon kunne ventes, da det ved et mistak stoppet generatoren etter å ha ankret opp på havnamen udugelige politikere sov like godt. Ryktene påsto at en av de svære kjelene fra kokeriet ble funnet langt oppe i byenHvem ville vel angripe oss, enten det nå vi som var Liverpool eller Cardiffså snille. Dette ble forøvrig avsannet senere, krig Norge lot seg til og et virvar med før krigen diktere av rykter hørte sammen. Den magnetiske mine ble oppfunnet på slutten av forrige krig, men aldri tatt i bruk den gangTyskland hvilke filmer vi fikk lov til å vise. Det ble sagt Jeg husker at Polen hadde oppfunnet den, solgt patenten til amerikanske filmen “Diktatoren” med Chaplin i hovedrollen forbudt av Utenriksdepartementet etter påtrykk fra Tyskland . Charlie Chaplin drev i filmen gjøn med diktatorene Hitler og ideen med strømførende kabel til EnglandMussolini.

På havna i Liverpool var Etter noen dager, det livlig virksomhetmå ha vært ca. den 20. juni, spesielt fikk jeg beskjed om å møte i over til Birkenhead sidenSt. På ferjene mellom de to stedene var det lystig sang og musikk blant passasjerene, George´s Hall og der traff jeg de fleste øvrige av oss var noe imponerte over at det i et land laget som var i krig kunne finnes så lystig humør. Vi skulle forøvrig få rikelig anledning til å beundre det ukuelige humøret hos britene under de mange nederlag i tiden som fulgte, spesielt de tre første årene av krigen. Jeg husker et Walrus amfibiefly som klarte å lande i virvaret arbeide på havna, takse inn til en brygge, motta en dokumentmappe og ta av igjen. Jeg var helt betatt - tenk å være så nær et fly. Det skulle forresten bli rikelig med fly å se senere under oppholdet i Englandsamme sted. Det kom også inn en destroyer som hadde vært ute i kamp og hadde behov for mere ammunisjon besto av ymse dimensjoner. Etter noen timer hadde den fått sitt behov dekket tre hvalbåtstyrmenn, én kokk, én separatør, én skjærer og forsvant ut igjento planarbeidere.

Dagen etter var 1[[Fil:Myhre030.jpg|200px|mini|Ved Poden Farm]][[Fil:Myhre031.dag pinsejpg|200px|mini|Henry Brodin, og siden de færreste kokken ved Poden Farm]]Vi ble kjørt i en liten bussdrosje til Paddington Station hvorfra vi reiste med G.W.R. til Honeybourne Station i Worcestershire. Der ble vi møtt av mr. Onions som var eier av oss det området hvor vi skulle arbeide. Han hadde penger, ble sjømannskirken temmelig full. Presten, van der Hageni sine unge dager vært sjømann og kjente godt til nordmenn, og det var kanskje derfor at han tok pent så vel imot oss og pratet geleidet oss inn på stasjonsbaren hvor det ble rikelig med flere av oss etter prekenenvelkomstbegere, og mange nye bekjentskaper ble stiftet. Det var blitt kjent at det skulle komme utlendinger til den lille landsbyen, så det var mange som hadde møtt frem for å se på. Vi Senere på kvelden ble vi kjørt ned til Poden Farm hvor vi også invitert til kaffeselskap om kvelden samme dagmøtte mr. Cox som forpaktet stedet av mr. Onions. Jeg husker vi så mye fattigdom Vi skulle bo i strøket hvor kirken låtelt, fire mann i det ene og fem i det krydde av barn som tagg oss for pengerandre. Presten sa vi måtte ikke gi dem noe for da ble de ennå mer vanskelige Så vidt jeg husker var det Johan Jysereid , Camein Carlsen, Brynjar Løkke og pågåendejeg som bodde i det ene.Det ble riktig en hyggelig kveld med diverse underholdningI det andre var det Olsen, Bror, Henry Brodin, blPaul og Petter Olsen.aSistnevnte døde av kreft på det norske sykehuset ved Holland Park i London senere på høsten. av sangeren Valdemar Johannesen Paul, som under en turné var strandet god i Englandengelsk og til stor nytte, sluttet etter kort tid og reiste tilbake til London, landlivet var visst ikke noe for ham.

Dagen Vi kom omsider til ro i våre telt og våknet neste morgen etteren kald natt, dvstil lystig sang utenfor. 2. dag pinse som er vanlig arbeidsdag i EnglandDet var formannen, fikk vi utbetalt noen pund av den norske konsulenCharlie Mayho, og deretter skulle vi ta igjen tapt tid på byensom kom for å overta gjengen sin. Etter råd fra noen oldtimere tok flere av oss inn Han hadde vært soldat i forrige krig på American Bar i Lime Street. Der ble det litt ståhei da jeg prøvde å betale med en 5-punds seddel Vestfronten og var nå nygift for annen gang, riktig en pint øl, ca 7 pencefin kar. Så store penger kunne ikke baren veksle og måtte derfor sende den med bud til sin bank og da fikk jeg 5 én-pundsedler tilbake, Vi møtte også Frank Selby som var mer gangbartreserveformann, riktig en kjærnekar, også frontsoldat fra forrige krig. Dette Arbeidet var mitt første besøk i en greitt og besto mest av reparasjon av de meget omtalte engelske pubenegårdsveier, broer samt rydding og jeg følte meg som millionærdrenering for å bedre avlingene for landet.Etter Landbruket hadde ligget nede for en livlig kveldstor del i 20- 30-årene da farmerne ikke hadde kunnet konkurere med billige matvarer fra koloniene, ville vi ha noe å spise Argentina og USA. Den tiden ble geleidet 60% av en eldre hvalfanger behovet dekket med import, men krigen hadde endret disse forholdene totalt. I tillegg til intensivt jordbruk ble alle oppfordret til en enkel kiosk hvor vi spiste “fish and chips” for første gang. Det duftet herlig å dyrke maksimalt på lang avstand sine hageflekker og folk strømte til og stilte seg i køtildelte jordstykker. Retten besto av frityrstekt fisk og potetfingre“Dig for Victory”, tatt direkte opp fra matolje i en sydende gryte, lagt i avispapir og krydret med salt og eddiksto det på store skilt. Vi spiste det direkte fra avispapiret ute Arbeidet på gata, landet ble ansett som skikken så ut til å være, og fant viktig at det smakte riktig godtvar blitt opprettet en egen Women´s Land Army, WLA,. Jeg tror prisen Den besto av kvinner i alle aldre og var six pence prkledt i grå ridebukse og standard grønn genser. porsjon Det var blitt veldig viktig å frigjøre mest mulig plass på skipene for frakt av krigsmateriell.

Vel fornøyd med vår første virkelige kveld Iblant tok vi også del i England, forsøkte vi å få båt ut til Koka, men det var vanskelig så sent på kvelden, så vi overnattet like godt sette opp sperringer på et transittsenterde større jorder mot eventuelle tyske invasjonsfly. Det var noe kjølig så det Som hinder ble ikke rare søvnen, men så var det også helt gratis. Morgenen brukt biler og traktorer fra skrapdumpene, stolper etter spiste vi “ham and eggs with toast” til frokost på et fint hotellveiskilt som ble fjernet, store tønner fylt med sand og grove trestammer godt festet i bakken. Jeg merket meg at gaflen min ikke var ren, Det hele ble administrert og at det var fremdeles rester lønnet av egg på den etter forrige brukerWorcester County Council. De som hadde vært Ingen var i England tidligere mente tvil om at hygienen der var av lavere standard enn tyskerne ville invadere, så hele landet fra Orknøyene og Shetland i Norge. Vi rakk så vidt å komme oss ombord nord til Kanalen i tide for jobben.Etter noen interessante dager syd var satt i Liverpool, ble vi som tilhørte hvalfangstgjengen avmønstret fordi vi skulle reise til London for registrering hos norske myndigheterden høyeste beredskap. Det egentlige skipsmannskapet ble stående ombord da ”Vestfold” visstnok Som varsel skulle losse og settes inn kirkeklokkene ringe i tankfarttilfelle angrep, all annen ringing var strengt forbudt. Jeg tror vi feiret en slags 17. mai i Sjømannskirken.

Dagen etter Forpakteren på Poden Farm var alt klartmr. Cox, og så bar det til jernbanestasjonen hvor all bagasjen vår ble lastet i en vogn for seg og for oss var det reservert spesielle vogner. Det var riktig en behagelig reise som tok ca. fire timersurpomp, men før vi kom fram, satte reiselederen vår i gang innsamling som skulle være tips til togbetjeningenhadde nesten ikke noe med ham å gjøre, heldigvis. Kona hans var veldig omgjengelig og maken inviterte oss iblant til tips å høre nyheter fra Norge på deres radio da vi ikke hadde vel betjeningen aldri fåttnoen selv. Det ble kastet store mynter og pund-noter i samlebøssa. Det var tydelig at her Familien hadde to barn som var det rike hvalfangere ute lette å forstå og reisteofte rettet på vår engelsk. Med så mye drikkepenger kunne nok togbetjeningen hygge seg De lurte iblant på pub i lange tider fremoverhvorfor vi som voksne snakket babyspråk.

Sent på ettermiddagen kom toget inn til Paddington StationDet var ikke tomme fraser fra mr. Price sin side, og derfra reiste for kort tid etter fikk vi besøk av en engelskmann med bestilte busser sin kone som begge snakket bra norsk og var til Russell Square hvor mange av stor nytte for oss tok inn på Royal Hotel, Woburn Place, W.C.1. Det Mannen hadde 777 rom og var et av de bedre tidligere vært engelsk konsul i den delen av London, men kostet bare krBergen.7,50 pr natt Noe senere fikk vi også kontakt med frokost. Jeg husker Ivar og jeg nøt den første natten i en skikkelig seng ekstra godt. Det første vi måtte gjøre dagen etter norsk dame som var å registrere oss og få passene stemplet for midlertidig opphold gift med en offiser i StorbritanniaDen britiske armé, Royal Army. Dette Det ble foretatt i også kontakt med en bygning norsk krigskorrespondent som het Starbeidet for NRK. George´s Hall, 5 - 7 Westminster Bridge Road, Sog BBC.E.1.. Norske myndigheter hadde etablert seg der for å registrere alle nordmenn Han het Rasmussen og var riktig en lystig herre som kom til Englandsang og spilte gitar. Det gikk ganske kvikt, og Noen år senere gjorde han som skrev inn Ivar radioopptak under invasjonen av Sicilia og meg var forøvrig en venn av vår nabo Mathias SvendsrødItalia. Senere måtte nykommere fra tyskokkuperte land gå gjennom en veldig omfattende kontroll ved Patriotic School i London eller Isle of Man, for å sile ut eventuelle spioner eller andre suspekte personer. Det var også viktig for å samle opplysninger Jeg hørte flere program om forholdene det i de okkuperte land. Det kom på den tiden tusenvis av flyktninger BBC og etter krigen fra land som Tyskland hadde nedkjempet NRK, og det var viktig for England å holde oversikt og orden på dem. For norske myndigheter gjaldt det å få oversikt over nordmenn som kunne bemanne handelsflåten eller tjenestegjøre i norske eller britiske militære avdelingerOslo.

Den 10Vi fikk også brev fra en dame i Hove som sendte oss en stor pakke med klær som hun tillbød oss. mai hadde det vært rabaldermøte i Parlamentet over krigens gang Dette var jo noe overraskende og unødvendig og alle tilbakeslag hittilble gjenstand for diskusjoner da vi nødig ville såre den glade giver. Statsminister Neville Chamberlain måtte gå av, Vi forfattet med felles anstrengelser et brev hvori vi takket hjertelig for hennes omtanke og marineministeren, Winston Spencer Churchill, ble ny stats- opplyste om vår status og forsvarsminister. Han at vi som avmønstrede hvalfangere hadde holdt en alvorlig tale i Parlamentet til folket hvori han bl.a. sa: ”Jeg har intet å by dere, annet enn blod, slit, tårer alt vårt personlige utstyr med oss og svetteingen økonomiske problemer.” Men så fortsatte han: “ Vi skal seire, koste hva foreslo også å overlate tilsendt utstyr til en engelsk arbeidskamerat som ikke hadde det koste vil, seier uansett hva slags terror vi måtte møte, seier, hvor lang helt bra med sin økonomi. Damen takket for svaret og hvor hard enn var enig i vår vei må bli; for uten seier kan vi ikke overlevefornuftige disponering av de tilsendte klær.” Det ble rikelig av alt detteVi ga klærne til “Broder Snufs”, unntatt seier, i de første årene som fulgteen tilbakestående kar med konstant snue. Churchill Han var da 66 år gammel og full av kampmot. Opp gjennom 30-årene hadde han ivret for at England måtte ruste opp for å møte den krigsfare som Hitler bygde opp visstnok i Europafamilie med Charlie, men for døve ørersvært dårlig stilt . Han ble tvert imot Etter hvert fikk vi også kontakt med andre hvalfangere i Midlands og besøkte hverandre i ny og ne, så vi følte oss aldri ensomme, hånet og skjelt ut som krigshissermen hadde hjemlengsel.

Krigen Fra min bror i Norge gikk dårlig, og annet var vel heller ikke å venteDumfries fikk jeg også høre litt om livet i Den norske Hæren der. Forsvaret Den første tiden hadde vært sulteforet i noe kaotisk og svært slitsom for yrkesmilitære hjemmefra, som prøvde å lage soldater av så mange år med hensyn til personellhvalfangere, materiell veldig ulike i alder og treningbakgrunn. Det mest alvorlige var den nedrakking venstresiden i politikken De fleste hadde utsatt militært personell for i 30-åra flust med penger og nå ble det krevd at de skulle sette livet inn for dem som hadde hånet dem i årevislevde tilsvarende. Vi fikk også høre at noen av offiserene og underoffiserene sviktet fullstendig, Noen kjøpte bil og noen var rett og slett udugelige, noen riktig storkarer så lenge det var sågar nærmest landsforræderebensin å få tak i. Det ble sagt at en av fantes ikke våpen for dem var kommandanten i Narvik, som visstnok hadde overgitt seg uten kamp. Han hadde gladelig sluppet tyske styrker inn til Narvik uten å åpne ildså de måtte trene med kosteskafter den første tiden. Det forekom også Kanskje ikke så rart at folk sto med hendene godt nede i bukselommene og gliste mange av norske soldater som ba om litt hjelp da de slet på harde livet på stasjoner med å lempe ammunisjon og utstyr fra tog og over på sine lastebiler. Noen ombord minnet om at A.P. hvalfangerne hadde i lang tid gjort sitt beste vanskelig for å indoktrinere folk med at Forsvaret var til for kapitalistene for å underkue arbeiderklassen.Til tross for alle disse oddsta militærlivet særlig alvorlig, meldte norsk ungdom seg frivillig og kjempet under sine tilfeldige lederenoen tok da også hyre og reiste ut igjen, forbausende bra, med utilstrekkelige våpen mot en suverén angriper. Som forholdene var, ble det ikke mulig for oss å komme hjem for å ta del i kampene, men noen av dem i vernepliktige årganger meldte eller søkte seg inn i Marinen eller Royal Navy. Senere så snart dette ble visse årganger kalt inn til Den norske hær som ble opprettet i Dumfries, Skottlandmulig.

En dag dukket Knut også opp etter å ha reist gjennom Frankrike etter avmønstring i Marseilles, Arbeidet omkring på Poden Farm gikk veldig greit og svoger Erling noe senere, så nå var vi iallfall fire sammen fra samme “hus”. Det ble litt dyrt i det lange løp å bo sto iblant på Royal Hotel så Ivarhardt at formannen, Charlie, Knut måtte be oss ta det easy. Han Bror i laget var riktig en skøyer og jeg leide et firemannsrom i et engelsk lærte han svært lite halvpensjonatav. En gang felte han en stor buske over Charlie, Newlands Hotels i Bernard Street 46og da han omsider fikk krabbet seg fram, like ved. Vi utnyttet dagene godt sa jeg til å bli kjent i London og reiste mest med undergrunnsbanen som Bror at han måtte si at han var både hurtig sorry, og billigdet sa han. Knut hadde vært i London før Til det smilte Charlie og lærte oss systemet med busser sa at everything was quite all right. Bror smilte stort og undergrunnensa at nå hadde han lært verdens nyttigste ord. Det ble besøk En lørdag var noen av oss i Hyde Park, Albert Hall, Buckingham Palace, Houses of Parlament, Westminster Abbey, Big Ben, Lord Nelson statuen Stratford on Avon for å handle. Bror ville kjøpe et ullteppe og Norway House på Trafalgar Squareprøvde å forklare dette for ekspeditrisen. Han tok seg om skuldrene som om han frøys, Senotaph så ekspeditrisen lurte på Whitehall, The Zoological Garden, Greenwich Observatory, Pettycoat Lane, Piccadilly Circus, forretningsstrøkene om han var ute etter frakk og spurte: “Overcoat” ? Bror moret seg kostelig over dette og satte i Oxford- en gapskratt og Regent Street og vokskabinettet sa til oss: “Tenk dere karer, Madame Tussaud. Jeg tok til jeg spurte etter ullteppe og med en hel dag i British Museum som ligger like ved Russell Squareså spurte dama om jeg var overkåt. Det ” Ja, han Bror var intereressant å farte omkring i verdensbyen, riktig en skøyer og vi ville få med ga oss mest mulig, for vi regnet med at vår ferd ville gå videre til et eller annet sted i nær fremtidmang en god latter.

Siden krigen Da det var tid for høyonn, ble erklært vi spurt av England mr. Cox om å delta og Frankrike mot Tyskland den 3. september året førdet var jo en artig avveksling, særlig da vi fikk se at Farmeren hadde det faktisk ikke hendt noe kjørt et stort fat cider ut på Vestfronten, og media betegnet tilstanden som Sitz-krieg, Drole de Guerre eller The Phoney War ( liksom krig)jordet. Tyskerne holdt seg bak sin forsvarslinje Siegfried-linjen Vi jobbet og de allierte bak Maginotlinjen, og det var i den tiden soldatene kunne synge: “ We´re goin´a hang out our washing on the Siegfried Line, got any dirty washing, mother dear” og den siste strofen lød: “If the Siegfried Line´s still there “. Men dette endret seg fort den 8. - 9. april 1940slukket tørsten iblant med deilig, da Tyskland invaderte Danmark og Norgekjølig cider, og den 10. mai da tyske styrker brøt seg vestover gjennom Holland og Belgia på etter en rå tid ble vi litt påseilet og brutal måte, uten slet hardt med å ta hensyn til at begge land holde følge med de andre. Cider var nøytrale.Det hadde vært Hitlers plan å starte offensiven mot Frankrike allerede i november 1939, men nok en liaisonoffiser med angrepsplanen fløy seg vill og måtte nødlande i Holland. Der ble han tatt til fange og måtte gi fra seg alle papirer som bl.asterkere drikk enn vi ante. inneholdt angrepsplanen, så en ny plan måtte utarbeides, og det tok tidMr. Dessuten Cox hadde Hitler en krise nok merket seg vår dårlige kontroll med offiserene den samme høsten.Da Tyskland gikk tørstedrikken for dagen etter var det bare noen få flasker cider til angrep på Vestfrontenvår rådighet, hadde Frankrike 110 divisjoner og England 5 , dvs. 115 divisjoner i alt, mot Tysklands 40 - 50 divisjoner oppsatt for strid, og 113 under oppbygging. Vestmaktene hadde mer tanks og kanoner, men færre kampfly enn Tyskland, og brukte visst ingen av delene fornuftigda gikk høyarbeidet også bedre.

Etter bitre erfaringer med tyske angrep i 1870 - 71 og 1914 - 18, ville Frankrike stenge Tyskland militært ute for godt[[Fil:Myhre025. I begynnelsen av 30-åra hadde de derfor bygget en solid forsvarslinje fra Basel i Sveits og til Longwy ved Luxembourgs grense. Festningsanleggene ble bygget på initiativ av krigsminister André Maginot og bar hans navn. Noen år før siste verdenskrig brøt utjpg|200px|mini|Bror, ble linjen forlenget langs den belgiske grenseSlakteren, men med langt svakere forsvarsanleggBrodin]][[Fil:Myhre0029.jpg|200px|mini|Poden Farm 1940]]For å slippe å bryte seg gjennom MaginotlinjenOlsen, angrep Tyskland gjennom Holland med terrorbombingvår første kokk, bakkestyrker var heller noe ustadig og 4sterkt plaget av hjemlengsel, dessuten likte han ikke det campinglivet vi levde, så han reiste tilbake til London for å søke hyre.000 fallskjermsoldaterLandarbeid var visst ikke noe for ham heller. Deres oppgave Neste mann som forsøkte seg som kokk var å innta broerHenry Brodin fra Nøtterøy, trafikknutepunkter, flyplasser etc. og han viste seg å skape panikk - være en helt ny form for krigføringypperlig kokk, særlig når vi skaffet ham villkaniner som han tilberedte med deilig viltsaus. Den Det var blitt prøvd rikelig med kaniner i Norgetornekratthekkene, men bare i liten skalaog Charlie lærte oss en grei måte å fange dem på. Holland forsvarte seg tappert, men måtte gi opp etter fem dager.Tyskland angrep også Belgia etter noenlunde de samme retningslinjer. Den kraftige festning “Eben - Emaël” ble nedkjempet ved at tyske soldater i fallskjerm landet på toppen Med en bringbærkvist full av den og slapp røykgranater ned tagger vridd om i ventilasjonssystemet. Et andet angrep gikk gjennom Ardennene hvor de også hadde kjempet seg gjennom under forrige verdenskrig. Fransk kaninhulen og engelsk hjelp ble ført over til disse områdertrukket ut, fant vi ut om det var kaniner der, men hvis det var hår på den kom for sent frem til å . Derpå kunne stoppe de tyske stormangrepvi grave ut kanin . Allerede etter noen dager måtte Belgias styrker trekke seg vestover. Så fort tyskerne hadde kjempet seg gjennom forsvarslinjene, satte Engelskmennene var ofte utstyrt med en tam ilder som de sine panserstyrker slapp inn, ledet av pansereksperten general Guderiani kaninhulen, og nå ble da tok det virkelig blitzkrieg som ikke lang tid før kaninen kom ut i Polen året før. Innen den 20. mai nådde general Guderian Kanalen ved Boulogne - Calais flygende fart og omringet derved britiske, belgiske og franske styrker. Det rett inn i sekken som ble gitt ordre den 25holdt utenfor hullet. mai om full evakuering ut fra Dunkerque, “Operation Dynamo”. Denne ble gjennomført med skip Brodin holdt også orden på rasjoneringskortene våre og båter av foretok alle størrelser, 900 ialt, og den 2. juni hadde de fått ut 224.000 briter, 95.000 franskmenn, 20.000 polakker samt en mindre styrke belgisere - litt av en bragd under bombing fra luften og artilleriild. Det innkjøp som ikke alltid var et tungt slag å måtte sette igjen praktisk talt alt så enkelt på grunn av våpen og annet utstyr. Krigen hadde nå virkelig tatt en tragisk vendingrasjoneringen.Den norske jageren, “Draug,” som tidligere hadde kommet til England med 67 tyske fanger, deltok vært lett inntil alt gikk galt i evakueringenFrankrike, men to norske torpedobåter, nylig overtatt fra England, fikk ikke deltada av ble den mye strengere. Den såkalte norske regjering Han hadde også god kontakt med Sjømannskirken i London hadde visst ennå ikke klart å løsrive seg fra ideologien med Det brukne gevær og nektet å gi sin tillatelse. “Draug” deltok visstnok helt på eget initiativ. Den 25skaffet oss bl. mai ville utenriksminister lord Halifax og Neville Chamberlain, som da nylig var gått av, men fremdeles var medlem av regjeringen, sende ut fredsfølere via Mussolinia. Man regnet med å ha et bedre utgangspunkt så lenge det ble kjempet Lingvafonkurs i Frankrikeengelsk, og at britiske flyfabrikker ennå ikke var blitt bombet, men forslaget det ble tilbakevist av Churchill og Attleeflittig brukt. Clement Attlee Han var da formann en fin kar og veldig nyttig i Labour partiet og medlem av Churchills regjering, senere visestatsministerlaget vårt.

Den 8Landsbyen Honeybourne hadde tre puber og postkontor samt diverse små forretninger og mange hyggelige mennesker. juni fikk fikk vi rede på at Kong Haakon Det gikk etter hvert bedre med det engelske språk og Kronprins Olav dermed også kontakten med sin regjering hadde ankommet Englandlokalbefolkningen. Ivar og jeg fikk høre den triste nyheten da vi spiste frokost Det var litt anderledes på stamkafeen vårlandet, bl. Den neste dårlige nyhet var a. ved at De norske troppene måtte kapitulere den 10kvinner vanligvis ikke gikk på pub slik som i byene, men vi stiftet da diverse bekjentskaper i butikker etc.. juniNoen puber hadde Ladies Lounge hvor kvinner kunne holde til i mindre støyfulle lokaler. Det var et hardt slag merkbart at vi var ute på landet hvor folk var mer isolerte og lite kjent med livet til sjøs og i tillegg til alle de andre vi allerede hadde hørt om. Avisene skrev at land, så det hadde vært nødvendig ble mange merkelige spørsmål å trekke allierte styrker ut av Norge for å bruke dem i Frankrikesvare på.

Den 10. juni gikk Italia også med i krigen En dag nødlandet et tomotors Bristol Blenheim bombefly på tysk side og angrep Frankrike fra sine grenser - et dolkestøt i ryggen på en fredelig nabo som forsvarte seg mot tyske horder på andre fronter. En nedrig oppførsel av Mussolini, noe som Frankrike ikke glemte så lett. De franske grenser mot Italia var nærmest ubemannetjorde like ved pga.Paris falt den 14. junimotorstopp, den franske regjeringen gikk av den16. juni og et nytt kabinett ble dannet under general Pétain, - helten fra Verdun under forrige verdenskrig. Kampene i hele landet opphørte den 25. juni, dvs. etter kun seks ukers strid. Etter avtale med tyskerne fikk det nye kabinettet beholde det sørlige Frankrike med hovedstad i Vichy. Hitler ydmyget Frankrike maksimalt ved å arrangere undertegning var jo litt av kapitulasjonsdokumentene i samme jernbanevogn som ble brukt etter forrige verdenskrig da Tyskland måtte undertegne sin kapitulasjonen sensasjon. Storparten av Den franske flåte gikk Jeg sprintet bort til Vichy-Frankrike, flyet og svikefulle admiral Darlandlot ikke England overta noe av den, den hjalp flygeren ut. Dette var faktisk under tysk kontroll. Kapitulasjonen medførte også at 25 norske skip min første kontakt med 720 mann ble internert . Av disse døde 20 i fangenskap, men 10 skip klarte å flykte et fly og slutte seg til de allierte. Det må ha vært caflyger. den 17. juni at Ivar og jeg Han var i Sjømannskirken i London på spesiell gudstjeneste. Kongen alene og Kronprinsen med mange fra regjerings- og styringsverkhadde bare fått noen småskader, samt militære sa han og øvrige sivile som nylig hadde kommet fra Norgespurte etter doktor, dessuten hadde mange andre også møtt frem. Gudstjenesten ved pastor Ursin ble under de daværende forhold veldig rørende og spesielldet fantes jo i landsbyen, blså en mann med bil tok ham dit.a. med at “ Ja,vi elsker ” og kongesangen ble sunget, og da Det var det neppe kjempeartig å titte inn i cockpiten på et tørt øye i forsamlingen. Da gudstjenesten var slutt, fikk Ivar moderne fly og jeg se Kongen og Kronprinsen for første gang da alle de gikk ut av kirken først. Kongen foran høy og rankforskjellige instrumenter, virket trett og slitenbrytere, Olav like etter, tydelig merket av feltlivet, begge i sine norske uniformer for Hæren. De øvrige deltagerne bar også tydelige merker av den senere tids påkjenninger rorkontroller og stundens alvorandre håndtak. Ved samme tid ble det kjent at troppeskipet “Lancastria” med 5.000 britiske soldater og flyktninger ombord ut Bare å kjenne lukten fra St. Nazaire, cockpiten var blitt bombet i senk, 3.000 omkom i sjøen i brennende oljeen opplevelse. Etter dette økte Det samme skipet hadde nylig evakuert 3.000 mann fraNorge uten uhellmin interesse for fly ytterligere noen hakk.

Hitler var overbevist om at England nå ville be om våpenstillstand samt fredsforhandlinger Tyskland hadde da sin Luftflotte 2 i Holland og ga ordre om å demobilisere flere divisjoner, men satte likevel stort i gang Belgia med forberedelser til invasjon av England under kodenavnet ”Seelöve” (Sjøløve). Det var imidlertid nødvendig å knekke Det engelske flyvåpenet ,Royal Air Force Generalfeldmarschall (RAF), først.Tyskland gjorde klar 10 divisjoner og en stor avdeling luftbårne tropper med 17 divisjoner Kesselring som reserver samt hundrevis av tanks. Invasjonen skulle starte den 15. august samme årsjef, men ble senere utsatt gang på gang. Generaloberst Milch fra Luftwaffe ville sette i gang invasjonen straks, men den tyske Wehrmacht var ennå ikke klar for en så stor oppgave, mest av hensyn til mangel på forsyninger i havnene for utskipning av invasjonsstyrker.Samlingen av invasjonsfartøyer Luftflotte 3 i havnene på den andre siden av Kanalen ble bombet av RAF Bomber Command ved enhver anledning Frankrike med Hampden- Feldmarschall Hugo Sperrle som sjef og Wellingtonfly. Mens tyskerne bygget spesialfartøyer og trente på frakting av tropper Luftflotte 5 i Danmark og utstyr, drev England på Norge med å bygge opp alle typer forsvar mot en invasjonGeneral Stumpff som sjef. De hadde ennå bra med soldater, men hadde tapt storparten av sine våpen ved Dunkerque og andre havner Luftwaffes styrke i kampfly juli 1940 var på franskekysten. Churchill klarte ved hjelp av personlige kontakter å skaffe forsyninger fra USA med den høyeste prioritet, hvilket bedret litt på situasjonen. Tyskland kastet ut en mengde flygeblader over England med oppfordring til å kapitulere, men disse ble ignorert fullstendig.:

Det kom mange flyktninger til England fra alle de okkuperte land, men vertslandet klarte å ta hånd om dem alle sammen 1. Marinens skip som var kommet til England, hadde straks gått igang med forsvaret av Storbritannia, sammen med restene av andre lands flåte330 Bombefly, uten å vente på tillatelse fra den regjering Norge hadde i London. Dette ble sterkt kritisert av Nygaardsvold & Co. som burde ha vært stolte over at Marinen viste kampmot som en god alliert. mest Heinkel Den del av Den norske handelsflåte som ikke var under tysk kontroll111, stilte seg lojalt til rådighet for England i samsvar med kgl. resolusjon av 22. april 1940. Handelsflåten var på den tid den fjerde største i verden Junkers 88 og meget moderne. Det var kun EnglandDornier 17 844 Jagerfly, USA og Japan som hadde større handelsflåte enn Norge. Pr. 9. april var det allerede blitt senket 55 norske handelsfartøy.mest Messerschmitt 109EHele den norske hvalfangerflåten 280 Stupbombefly, med 6.300 mann på 11 kokerierJunkers 87, med sin kostbare last på 152.000 tonn hvalolje samt 105 hvalbåterStuka, stilte seg til rådighet for England. (SturzKampfflugzeug) 250 Zerstörer (Destroyer), tomotors jagerfly, Messerschmitt 110 80 Diverse andre typer

Fra nå av kunne man vente tyske luftangrep over London når som helst, så Ivar, Knut og jeg brøt opp for å bo på hvert vårt sted for å hindre at vi alle tre skulle bli drept i tilfelle en fulltreffer. Jeg bodde en tid på Tolido Private Hotel, 53 Coram Street, også i Russell Square. Ivar og jeg deltok på et kurs i engelsk i den norske sjømannskirken og iblant i den svenske sjømannskirken, som begge lå i distriktet Rotherhithe. Jeg hadde pugget en del engelsk tidligere og stavet Totalt meg gjennom Londonaviser hver dag ved hjelp av en liten dansk - engelsk ordbok2, så det gikk merkverdig fort å lære noe av språket784 fly, slik at jeg kunne føre en enkel samtale. På kurset brukte vi bl.a. boken om de engelske fangene på “Graf von Spee” og deres videre ferd med “Altmark” til Jøssingfjord. Det var jo greit å kunne snakke litt med folk og ikke minst å kunne lese en meny. Det var ikke ende på alt det rare vi fikk å spise den tiden vi bare kunne peke på menyen uten å ane hva vi bestilte. For mange av hvalfangerne gikk det mest på ham and eggs til alle måltider. En kar likte så godt fish and chips, men iblant ville han ha bare chips og da bestilte han fish and chips, no fishderav 1. Jeg husker vel hvor stolte Ivar og jeg var da vi ble tiltalt med “Sir” på stamkaféen vår094 jagerfly.

Stampuben vår lå ved et gatekryss Sjefen for Fighter Command, (Jagerkommandoen), i Handelstreet rett ned for Royal HotelAir Force (RAF), var Air Chief Marshal Sir Hugh Dowding, og stedet ble snart hetende Norway Corner58 år. Reaksjonen på at vi Han var blitt dratt med i krigen litt av en oppfinner og ute av stand til å få gjort noen teknokrat som helst innsats i kaoset som nå eksisterte, var svært forskjellig. Det ble til at flere skjenket seg grundig hver dag 30-åra hadde ivret for å drukne sine bekymringer og hjemlengselet sterkt luftforsvar, samt bruke opp sine penger før de skulle ut i krigen og kanskje bli drept. Jeg husker en hvalbåtstyrman som var vernepliktig løytnant i spesielt Marinen og nå innkalt, slet fælt med å kvitte seg med sine 2.000 pund (40.000 kr.) Jeg vet ikke om han klarte det, eller overlevde, men jeg husker godt at han spanderte på alle som kom i nærheten av ham og at mang en dårlig kledt kvinne mønstret i de flotteste gevanter, til moderne jagerfly og med pelskåpe.Pengene satt svært løst hos de fleste den første tidenradaranlegg. Jeg husker en morgen vi hang rundt om på Norway Corner og ventet på at puben Han skulle åpne, noe tørste var vel de fleste ha gått av oss. Da kom en melkemann trillende med sin velfyldte vogn. En riking spanderte melk på hele gjengen, og etter en tid ville melkemannen dra viderepensjon høsten 1939, men da ble det protester som endte med at den rause hvalfanger kjøpte hele vognafortsatte i tjenesten pga. Da vi dro videre, ble vogna stående tilbake, og noen mente at de hadde sett den spente situasjonen i bruk igjen av den tidligere eier noe senere på dagen, og da var jo alt braEuropa.Jeg ser på mitt første rasjoneringskort at det ble stemplet Holborn den 27. mai Da Slaget om Storbritannia tok til i juli 1940 og at jeg da bodde i 46 Bernard Street, Russell Square. Ved samme tid ble vi også tildelt sivile gassmasker.hadde RAF følgende jagerfly:

Vi fikk etter hvert rede på mer om krigen i Norge. Tyskerne ville gjerne ha kontrollen over den norske kysten, ikke minst for å sikre transporten av svensk jernmalm som ble fraktet ut fra Narvik når Østersjøen var frosset til 286 Supermarine Spitfire Mk. Det var også viktig å hindre at England stengte dem fra å komme ut i Nordsjøen I og AtlanterhavetII 463 Hawker Hurricane Mk. I 37 Boulton Paul Defiant England var også interessert i den norske kysten for å kunne stenge den tyske flåten inne. Hitler var ikke særlig hjertet på felttog i Norge114 Blenheim, men Großadmiral Raeder mente at det var meget fordelaktig å ha kontroll over norskekysten og at de måtte skynde seg før England kom dem i forkjøpet. Den 20. februar 1940 hadde Hitler gitt etter og satt Generaloberst Falkenhorst på prosjektet. Han fikk knapp tid på seg da Hitler maste på for å komme i gang med offensiven mot Frankrike så tidlig som mulig på vårparten. tomotors jager / bomber

Den 9. april kl. 04.00 invaderte tyske styrker Danmark og sikret seg baser for utfallet mot Norge. Danmark fant motstand nytteløst, og kl. 07.00 samme dag overga Kong Christian den X seg på vegne av sitt land.På grunn av mange foruroligende meldinger om angrep på Norge, hadde stortingspresident Hambro kalt inn Regjeringen i Utenriksdepartementet i løpet av natten til den 9. aprilTotalt 900 jagerfly. Kl 04.30 på morgenen samme dag hadde den tyske sendemannen, Curt Bräuer, meldt seg for utenriksminister Koht og forelagt ham et ultimatum om å godta vennlig tysk okkupasjon av Norge eller bli utsatt for “Blitzkrieg”. Koht svarte, etter å ha konferert med Regjeringen, at han kunne ikke gå med på de tyske krav og at Norge ville forsvare seg. “Da blir det krig”, sa Bräuer. “Det er allerede krig”, sa Koht. Tyske angrep på Norge hadde i realiteten pågått siden kvelden før. Koht unnlot imidlertid å varsle Kommanderende General om at Norge nå var i krig.

Kaptein Leif Welding Olsen med sitt vaktfartøy Pol III som patruljerte mellom Færder og TorbjørnskjærDa kampene i Frankrike var på det kraftigste, hadde RAF 12 skvadroner Hurricanesder, praiet ved 23men trakk ut 6 skvadroner til forsvar av England da det var blitt tydelig at de allierte ikke kunne stoppe tyskerne.00 tiden den 8 RAF hadde i løpet av kampene på Kontinentet og under evakueringen av Dunkerque tapt 944 fly og 915 flymannskaper inkludert 425 piloter. april to store mørklagte fartøy som trengte seg inn i Oslofjorden i mørket Men de hadde fremdeles, totalt sett av alle typer, flere fly enn Tyskland, men mange av dem var håpløst foreldet og nærmest ubrukelige mot Luftwaffe. Han skjøt varselskudd De tyske jagerflyene var tildels hurtigere og ble møtt med drepende ildhadde kraftigere skyts. Kapteinen Antallet av øvrige engelske flytyper er ikke tatt med her da de ikke spilte noen av sine menn ble dreptfremtredende rolle i luftslagene. Hitler var meget fortørnet over at England ikke hadde bedt om fredsforhandlinger, og var han trodde at de første som falt - Norge bare bløffet. Men tvert imot, mr.Churchill var i krig for første gang på 126 årkamphumør og gikk offensivt til verks. Den Som bevis angrep han tyske krysserenflyplasser, jernbaner, “Blücher”stasjoner, som trengte seg inn Oslofjorden havner og rustningsindustri med spesialtropper ombord for å ta konge og regjering til fangemiddelstore bombefly av typen Hampden, samt å okkupere OsloBlenheim, ble senket av kystfestningen Oscarsborg Wellington og Whitley. Skipet gikk ned tidlig Han beordret også angrep på morgenen og tok med seg vel 1ødela en stor del av Den franske flåte for å forhindre at den skulle falle i tyske eller italienske hender. Sistnevnte angrep skjedde allerede den 3.000 soldater og sjøfolk juli i dypetMers-el-Kebir, 1Oran.400 reddet seg Hitler ga derfor ordre i land. Planen juli til at Luftwaffe skulle overbevise England om å skulle overta Kongehuset og Administrasjonen i Oslo var foreløpig avvergetat han også mente alvor. Kopås batteriet skjøt også treffere I hele juni hadde det ikke falt en eneste bombe på “Blücher” samt på det tyske artilleriskipet “Brummer”selve England, som sank lenger ute i fjorden. Forsinkelsen gjorde men fra juli av ble det mulig å redde Kongehuset satt inn voldsomme angrep fra Luftwaffes nye baser i Frankrike og Norges gullbeholdning ut av Oslo. Stortingspresident Hambro viste seg være en handlingens mannBelgia, mens storparten av politikerne på shipping og havner som var skyld også ble minelagt i sine innseilinger, langs hele elendigheten, nærmest var handlingslammetKanalen. Angrepene varte fra den 10. juli til den 11. Quisling hadde avtale med Hitler på forhånd og utropte seg over radioen som ny regjeringssjef for Norge august og forbød all motstandkostet Luftwaffe 364 fly. Det ville bli betraktet som RAF tapte på samme tid 203 jagerfly, ca en forbrytelse å kjempe mot tyskerne, sa hanukes produksjon.

Tyskland angrep også KristiansandDen 16. juli godkjente Hitler planene for invasjon av England, Stavangerunder kodenavnet “Seelöve”. Etter press fra bl.a. ledelsen i Luftwaffe, Bergen, Trondheim som mente at de hadde ingen tid å miste og Narvik ville sette i de tidlige morgentimergang straks, lot han seg presse til å planlegge med start allerede den15. august, senest 15. september samme år. Panserskipene “Eidsvold” og “Norge” hadde ankret opp utenfor Narvik havnLandgangen skulle finne sted mellom Ramsgate, Margate og ble ved hjelp av simpel tysk krigslist torpedert Lyme Bay. Luftbårne tropper skulle angripe Folkstone - Dover og senket før de fikk åpnet effektiv ildsjøtransporterte tropper Folkstone - Brighton. ”Eidsvold” gikk ned med 175 mann, bare 6 Feldmarschall von Rundtstedt ble reddet. pålagt “Norge” gikk ned med 101 mann mens 90 ble reddetå forestå planleggingen. Det ble sagt Den tyske Kriegsmarine mente at Obersten som var sjef for forsvaret i området var nazist det ville bli veldig kostbart å krysse Kanalen med tropper og hadde latt sine tyske “venner” komme inn fjorden uten å gjøre motstand eller melde fra. Den 9. materiell så lenge RAF og 10. april hadde Royal Navy kommet inn fjorden og ødelagt storparten av fremdeles hadde stor slagkraft. I alle fall, mente de tyske skipene, derav 8 destroyeremåtte RAF nedkjempes først, og at dette var absolutt avgjørende for at invasjonen skulle kunne lykkes.

Kongen, Kronprinsen, Regjeringen og Stortinget Göring hadde foreløpig reist til Elverum, hvilket Koht også hadde opplyst under et intervju på Østbanestasjonen før avreiseved den tid allerede samlet ca. 2. Det tok da heller ikke lang tid før tyske 700 fly bombet dem for angrepet og tyske soldater ble sent avsted for å ta dem ville svært gjerne vise hvor overlegent Luftwaffe var i forhold til fangeRAF. Tilfeldige norske tropper tok kampen opp med lette våpen og de klarte å stoppe Riktignok hadde tyskerne ved Midtskogen, flere bombe- og derved reddet de Kongenstupbombefly enn britene, Kronprinsen og Regjeringen fra å bli tatt til fange av tyske angripere. Elverum ble ettertrykkelig bombet av 19 tyske fly og men i ruinene lå det igjen 41 drepte, sivile og militære. Elverum ble den mest bombede by på Østlandet. En løsmunnet Koht antall jagerfly var skyld i mye elendighet den dagende nesten jevnbyrdige. Regjeringen Bortsett fra jagerfly var visst helt tafatt, noen snufset, Statsministeren spiste tabletter og de kunne visst engelske fly ikke skjønne at tyskerne hadde kommet inn “dørene” så moderne som de selv hadde latt stå åpne ved å la Forsvaret forfalle. Statsminister Nygaardsvold ville både gå av og flykte til Sverige. Stortingspresident Hambro forhindret dette. Kaoset var stort nok fra før.Øvrige tropper tok også kampen opp til tross for lite trening og bare lette våpen. Rot med mobilisering, uklare ordre fra høyere hold og iblant dårlige ledere gjorde ikke saken bedretyske. Det kom senere frem Med sitt vanlige Großsprecherei mente Göring at det var blitt beordret stille mobilisering, dvshan skulle slå ut RAF på 4 - 5 dager. pr. postTyske admiraler og armé generaler trodde lite på slikt skryt, for ikke men sukket lettet over å provosere Tyskland, selv om tyske styrker hadde trengt seg inn i landet få en utsettelse med stor råskap og allerede besatt de mest strategiske havnebyer og flyplasser. På toppen av det hele hadde Koht begått den megatabbe ikke å informere Kommanderende General om at Norge nå var i krig og skulle forsvare seg. Hvor mange udugelige menn hadde Norge i den øverste ledelse? Der var visst ingen grenser for dumheter som ble begått de første dagene av krigeninvasjonen.

Først to dager etter invasjonen begynte fikk general Ruge lov av vår “fredsæle” regjering til å sende ut klar ordre om at angrepet skulle stoppes med alle midler.Engelske styrker ble sendt Norge som hjelpDa angrepene satte inn mot RAF, men de var hverken trent eller utstyrt for kamp under norske vinterforhold. Dessuten hadde skipet deres med artilleri Fighter Command 36 skvadroner Hurricane og luftvernskyts blitt senket i Nordsjøen19 skvadroner Spitfire. Styrkene ble satt inn på Åndalsnes, flere steder Hver skvadron stilte med 12 fly i Gudbrandsdalen, Dombås, senere også Bodø lufta og Namsosskulle ha ca. Av 2.000 mann satt inn 10 flygere og fly i Syd-Norge var det bare 163 mann igjen da de reserve, men sistnevnte ble trukket utikke alltid mulig etter større tap. En polsk brigade og franske alpejegere samt fremmedlegionærer Det ble satt stort sett No. 11 Group i land ved Narvik og kjempet Fighter Command som dyktige og modige krigeremåtte ta den hardeste støyten.

Norske “landssvikere”Air Vice Marshal Keith Park var sjef for Gruppen og hadde ansvar for forsvaret av Sørøst-England, eller skal jeg bare skrive at de inkludert London. Park var nyttige idioterfra New Zealand, hjalp tyskerne med å bygge landingsbaner av trelemmer på Værnes48 år, slik at deres fly kunne operere derfra og drepe våre egne soldater samt bombe blhadde vært jagerflyger på Vestfronten under første verdenskrig.a. Bodø og Narvik. Ca. 2.600 naiveDet hadde vært spredte luftangrep tidligere på sommeren, tankeløse “nordmenn” deltok i denne motbydelige “dådmen det virkelige “Slaget om Storbritannia” begynte for alvor den 13.” De spikret trelemmer så flisene føykaugust da tyskerne lanserte sin “Adler Tag” (Ørnedag), her gjaldt og det å hjelpe fienden. Det var forøvrig en entreprenør i Trondheim som foreslo løsningen med trelemmer for tyskernedet kraftigste angrep opp til den tid. Det var ikke bare tyskere som kjempet mot våre soldaterTyskerne sendte 1. Arbeidere på Sola flyplass lå heller ikke langt etter i frivillig bistand til fienden. Hundrevis av dem meldte seg frivillig 400 fly for å kamuflere bygninger bombe engelske baser for jagerfly og anlegg radaranlegg sørøst for å beskytte dem mot engelsk bombing. LOLondon.Flyplassene Hawkinge, Biggin Hill, Manston, sin aversjon mot Forsvaret troKenley, hjalp tyskerne med arbeidskraftog Lympne ble sterkest skadet. Tyskerne hadde lett spill med så mange nyttige fjols til rådighet Radarstasjonen Ventnor på Isle of Wight ble slått ut for to dager. Vi håpet at ikke alle opplysningene som sirkulerte blant norske i London var sanneLuftwaffe tapte 56 fly og RAF 13 , men de lå neppe langt unna sannheten da den mange av deres piloter hoppet ut og var fremdeles kampdyktige. Overlevende tyske administrator Dellbrügge hos Terboven senere kunne si: “In Norwegen hatte ich keinen Gegenspieler”. De fantes visst ikke i det sjiktet man med rimelighet hadde kunnet forvente å finne demmannskaper ble tatt til fange, og var tapt for Luftwaffe.

Vi fikk også høre at norske soldater hadde [[Fil:Myhre115.jpg|200px|mini|Brev fra Ivar Myhre til Ragnvald Myhre 14. august 1940]][[Fil:Myhre116.jpg|200px|mini|]]Den 15. august satte Luftwaffe inn et kjempeangrep fra baser i Norge, Danmark, Holland, Belgia og Frankrike mot havnelagre, flyfabrikker og flyplasser fra Yorkshire kjempet tappert og slått bltil Sør-England.aDe satte inn ca. tyske fallskjermsoldater400 fly, selv om de iblant hadde benyttet seg mange med flere turer i løpet av de mest sjofle knepdagen, og anrettet store skader. RAF Station Lympne ble slått ut for to dager. Marinen Angrepet varte hele dagen og Flyvåpnet gjorde en prisverdig innsats med sitt mindreverdige utstyr, mye kostet Luftwaffe 75 fly av det burde ha vært på museum forlengst. Kaos, rykter bombere og jagere og mange løsmunnede mennesker gjorde det lett for tyskerne å innhente ønskede informasjonerRAF 39 jagerfly. Da Syd-Norge måtte oppgis, flyttet Kongen og Regjeringen til TromsøDen 18. Norske tropper under general Fleischer sammen med engelskeaugust satte Luftwaffe inn et nytt, polske kraftig angrep som gikk verst ut over flyplassene Henley og franske avdelingerBiggin Hill, hadde kjempet tappert men også Tangmere og gjenerobret blMartlesham Heath ble sterkt skadd.aLuftwaffes tap var på 72 og RAF 27 fly. Narvik Fighter Command hadde opp til den 25 mai. General Fleischer vartid tapt 94 piloter, siden krigen begynte60 sårede og 175 fly, den eneste general som hadde slått tyskerne derav 80 nedskutte og 30 ødelagte på bakken samt 65 skadet i regelrette slagkamp. Men da de allierte avdelinger på ca. Den 24.000 mann ble trukket ut august var det ypperlig vær for innsats i FrankrikeLuftwaffe da de angrep Thameshafen, måtte Norge gi opp Rochester og avbryte kampene. Stor bitterhet. Da Norge nå sto alenePortsmouth Dockyards samt flyplassene North Weald, ble det sluttet våpenstillstand med Tyskland. General Ruge påtok seg å styre avviklingen og gikk selv i tysk krigsfangenskap.Hornchurch

Den 7og Manston. juni hadde Kongen med Regjeringen Under angrep på Thameshafen og rester av de militære styrkene ombord reist ut av landet Rochester, kom et tysk fly på krysseren HMS “Devonshire”avveie og slapp sin bombelast over Croydon flyplass som var grensen for London. Hangarskipet HMS “Glorious” Hitler ble rasende og to britiske destroyereGöring truet med at han ville stille Staffel lederen, Hauptmann Rubensdörffer, “Ardent” og “Acasta”for krigsrett, men det ble senket i nærheten ikke mulig da Lederen ble skutt ned av “Devonshire” en Spitfire på hjemveien. Noen netter senere svarte RAF med tap av 1å bombe Berlin med sine tomotors Vickers Whitley fly.474 mann fra Royal Navy og 41 fra Royal Air ForceHitler ble rasende igjen, men alle forbød fremdeles angrep på “Devonshire” kom vel frem til StorbritanniaLondon. Det var de tyske slagkrysserne “Scharnhorst” Angrepene fortsatte ut hele august, nå også på Liverpool og “Gneisenau” og krysseren “Hipper” samt Merseyside fire torpedojagere som angrep den allierte flåten. De to polske skipene “Soubriewski” og “Batory” deltok også netter i evakueringentrekk. Samtidig fulgte 15 skip fra Marinen Flyplasser og 600 mann med Kongen for å fortsette kampen for Norge utenfor landets grenser. Mange norske dro også over med egne fartøy eller fly. Et av Marinens MF-11 fly med tre mann ombord ble skutt ned av engelsk luftvern da de fløy inn mot Skottland. Alle tre omkom.Koht radarstasjoner var fremdeles like naiv og løsmunnet viktige mål og røpet for den tvilsomme svenske utenriksminister, Günther, fikk så store skader at Kongen og Regjeringen skulle reise over til England med krysseren HMS “Devonshire”. Kong Haakon det ble sjokkert over slik naiv oppførselvurdert å flytte jagerskvadronene lenger inn i landet. Kort tid etter at Koht Manston var kommet til London, hadde han flyttet han slått ut til Brecknell, cai flere dager og måtte evakueres etter tap av personell og store skader. 50 km utenfor London På Kenley ble tre hangarer lagt i grus og fikk flere fulltreffere på lagere, sammen med sin “sekretær” kontorer og overlot Norway Foreign Office til legasjonsråd Colban, som måtte ordne alle utenriks affærer i denne vanskelige tidenbrakker. Litt Ved utgangen av en utenriksminister Norge august haddeRAF Fighter Command tapt 338 Hurricanes og Spitfires, 104 skadd, derav mange på bakken. Han forlot visstnok Regjeringen i London for å komme vekk fra den “fælslege bombinga”Luftwaffe tapte 255 bombere og jagere.

JaJagerflystasjonene arbeidet ofte hele natten med å fylle igjen de verste bombekraterne, dette var altså resultatet av Arbeiderpartiets spesielle “forutseende politikk” i 30-åra og stasjonssjefen kunne som skulle gjøre et sterkt forsvar overflødig. Det hadde ikke manglet på advarsler om regel morgenen etter melde at en tysk invasjon kunne ventes, men udugelige politikere sov like godtstasjonen igjen var operativ. Hvem ville vel angripe oss, vi som var så snilleEn typisk britisk jagerskvadron fløy 2 - 3 turer pr. Norge lot seg til dag og med var i ildlinjen én måned før krigen diktere av Tyskland hvilke filmer vi fikk lov de ble trukket bakover til å vise. Jeg husker at den amerikanske filmen “Diktatoren” med Chaplin i hovedrollen forbudt av Utenriksdepartementet etter påtrykk fra Tysklandmindre hektisk område for “hvile”. Charlie Chaplin drev Noen skvadroner opererte i filmen gjøn med diktatorene Hitler og Mussoliniildlinjen under hele Battle of Britain.Selv da det tyske skipet “Rio de Janerio” den 8Luftkamper var noe rent spesielt. april på formiddagen ble senket utenfor Lillesand Fra å vrimle av den polske ubåten, “Orzel”engelske og tyske fly om hverandre, og det ble klart at skipet hadde vært var lastet med soldater og krigsmateriell på vei til Bergen, hadde det vært liten reaksjon fra ansvarlige holdenkelte flygere plutselig kunne befinne seg helt alene. Soldatene hadde sågar sagt at de skulle til Bergen Til tross for å hjelpe Norge mot England. Danmark hadde meldt om radioforbud ble følgende hørt fra en tysk krigsflåte på vei nordoverjagerpilot som skrek ut i panikk: “Ich bin allein, bin ganz allein !” ( Jeg er alene, er helt alene!) “Sei ruhig, du dummer Hund”, og foruroligende meldinger fra andre kontakter i Europa burde ha vært ropte en vekkerav hans staffelkamerater: “Du bist nicht allein. Nei Eine Spitfire hängt an deinen Arsch!” ( Vær stille din dumme hund, vår naive regjering, med mange politiske sinker, var mer opptatt med å kritisere England som prøvde å stoppe de tyske flåteavdelingerdu er ikke alene.En Spitfire henger på ræva di !”

Etter at Italia I løpet av tiden 13. august - 6. september hadde gått med i krigen på Tysklands side flyplasser og storparten radarstasjoner vært tyskernes hovedmål. Det hadde kostet dem 629 fly av Europa var blitt slått nedulike kategorier. England mistet i samme tidsrom 385, syntes vår fremtid helsvart ut, men viljen til stort sett jagerfly.Tidlig i september begynte mangel på flygere å komme i virksomhet og gjøre noe fornuftig var nå der likevel. Det tok heller ikke lang tid før vi ble riktig lei det dagdriverlivet vi førte seg gjeldende i London og følte at vi burde foreta oss noe mer nyttigFighter Command. Hvis det var slik å ha penger De senere måneder hadde 500 falt og fritid nok400 blitt hardt såret, så fy og fy, dette var ikke til å holde ut, særlig under så triste forholdmåtte erstattes. Knut Det ble derfor lånt piloter fra Bomber Command og Erling hadde reist sammen med andre ledige hvalfangere til Dumfries i Skottland for å gå inn i HærenFleet Air Arm, så det var bare Ivar og jeg igjenRoyal Navy sitt flyvåpen. Mine tanker gikk til FlyvåpnetDe fikk en kort trening med jagerfly, men det var visst bare 150 mann igjen av det og før de var stort sett sammen med Hæren ble satt inn i Dumfrieskamp. Vi søkte hyre, men der var det lang ventetid. Derimot var det tilbud på arbeid ute på landet i stedet, Forøvrig hadde Fighter Command etter hvert fått hjelp av to polske og da kunne vi reise nesten på dagen. Vi tegnet oss påto tsjekkoslovakiske skvadroner samt hollandske, pakket belgiske og begynte å feire avskjeden i påvente av avreise. Ivar reiste til et gartneri nede i Surrey og jeg forventet å reise noen dager senerefranske piloter.

Etter noen dager, det må ha vært ca. Tyske angrep fortsatte daglig som før og søndag den 2015. juni, fikk jeg beskjed om å møte september angrep de i St. George´s Hall og der traff jeg de øvrige løpet av laget som skulle arbeide på samme steddagen med 1. Det besto av tre hvalbåtstyrmenn000 fly, én kokk, én separatør, én skjærer men tapte 175. RAF tapte 30 og to planarbeidere.Vi ble kjørt i en liten bussdrosje til Paddington Station hvorfra vi reiste med G.W.R. til Honeybourne Station i Worcestershire. Der den dagen ble vi møtt av mrhetende “Battle of Britain Day”. Onions De tall som var eier av det området hvor vi skulle arbeide. Han hadde i sine unge dager vært sjømann og kjente godt til nordmenn, og det var kanskje derfor at han tok så vel imot oss og geleidet oss inn på stasjonsbaren hvor det ble rikelig med velkomstbegere, og mange nye bekjentskaper ble stiftet. Det var blitt kjent at det skulle komme utlendinger til den lille landsbyen, så det var mange som hadde møtt frem oppgitt for å se på. Senere på kvelden nedskutte fly ble vi kjørt ned til Poden Farm hvor vi også møtte mr. Cox som forpaktet stedet av mr. Onions. Vi skulle bo i telt, fire mann i det ene og fem i det andre. Så vidt jeg husker var det Johan Jysereid , Camein Carlsen, Brynjar Løkke og jeg som bodde i det ene. I det andre var det Olsen, Bror, Henry Brodin, Paul og Petter Olsen. Sistnevnte døde av kreft på det norske sykehuset ved Holland Park i London senere på høsten. Paul, som var god i engelsk og korrigert til stor nytte, sluttet etter kort tid 60 tyske og reiste tilbake til London, landlivet var visst ikke noe for ham26 britiske fly.Vi kom omsider til ro i våre telt og våknet neste morgen etter en kald natt, til lystig sang utenfor Men mandag den 16. Det var formannenseptember meldte Londonavisen, Charlie MayhoDaily Express, som kom for å overta gjengen sin. Han at RAF hadde vært soldat i forrige krig skutt ned 175 tyske fly mot egne tap på Vestfronten og var nå nygift for annen gang, riktig en fin kar. Vi møtte også Frank Selby som var reserveformann, riktig en kjærnekar, også frontsoldat fra forrige krig.Arbeidet var greitt og besto mest av reparasjon av gårdsveier, broer samt rydding og drenering for å bedre avlingene for landet. Landbruket hadde ligget nede for en stor del i 20- 30-årene da farmerne ikke hadde kunnet konkurere med billige matvarer hvorav 10 flygere kom fra koloniene, Argentina og USA. Den tiden ble 60% av behovet dekket det med import, men krigen hadde endret disse forholdene totalt. I tillegg til intensivt jordbruk ble alle oppfordret til å dyrke maksimalt på sine hageflekker og tildelte jordstykker. “Dig for Victory”, sto det på store skilt. Arbeidet på landet ble ansett som så viktig at det var blitt opprettet en egen Women´s Land Army, WLA,. Den besto av kvinner i alle aldre og var kledt i grå ridebukse og standard grønn genserlivet. Det var blitt veldig viktig å frigjøre mest mulig plass på skipene for frakt av krigsmateriell. Iblant tok vi også del i å sette opp sperringer på de større jorder mot eventuelle tyske invasjonsfly. Som hinder ble det brukt biler og traktorer fra skrapdumpenejo helt andre resultater, stolper etter veiskilt som ble fjernet, store tønner fylt med sand og grove trestammer godt festet i bakken. Det hele ble administrert og lønnet av Worcester County Council. Ingen men slik var i tvil om at tyskerne ville invadere, så det ofte under hele landet fra Orknøyene og Shetland i nord til Kanalen i syd var satt i den høyeste beredskap. Som varsel skulle kirkeklokkene ringe i tilfelle angrepmørke perioden, all annen ringing var strengt forbudtdet gjaldt å holde moralen oppe.

Forpakteren på Poden Farm var mr. Cox, riktig Under dette raidet hadde en sersjant i RAF angrepet en surpomp, men vi hadde nesten ikke noe skadet Dornier 17 med ham å gjøre, heldigvis. Kona hans var veldig omgjengelig og inviterte oss iblant sin Hurricane rett forfra til å høre nyheter fra Norge på deres radio da vi ikke hadde noen selvhan gikk tom for ammunisjon. Familien hadde to barn som var lette Han fortsatte angrepet ved å forstå og ofte rettet på vår engelsk. De lurte iblant på hvorfor vi som voksne snakket babyspråk.Mister Onions var fabrikkeier i Birmingham og bodde der, men kom ofte sammen treffe med sin frue venstre ving mot tyskerens venstre sideror så hele halen falt av, og hilste på flyet gikk i helgenespinn. De tok oss iblant med på pubrunder i distriktet To av mannskapet hadde allerede hoppet ut pga. skadene etter det første angrepet og spanderte hele gildetblitt tatt til fange. Stampuben deres lå i en nabolandsby Den siste tyskeren som het Westonhoppet ut var ikke så heldig. Det ble forøvrig bygget en stor flyplass der for bombefly senere under krigen.Vi tilbragte St. Hans kvelden Han landet ved Oval undergrunnstasjon i nærmeste by som het Evesham Kennington, og var skjønt enige om ble så skamslått av sivilister før soldater reddet ham, at en tristere St. Hans hadde vi aldri opplevd. Vi var alle veldig nedtrykte og nesten syke han døde av hjemlengselskadene kort tid etter. De som hadde egen familie hjemme hadde det nok verst, men Johan Jysereid Det engelske flyet ble så sterkt skadet at piloten måtte hoppe ut og jeg som begge var ungkarer, hadde det heller ikke brareddet seg i fallskjerm. St. Hans ble forøvrig ikke markert slik Flyet styrtet ned i England som hjemme Pimlico og flygeren tok bakken i Norge, krig eller ikke krigsamme distrikt.En lørdagskveld fant vi på å gå Han kom seg ut av bomberegnet og tilbake til Mickelton på dans, en liten, koselig landsby like vedsin stasjon. Vi hadde ladet opp på en pub på forhånd og var godt Da det tyske flyet gikk i farta som det heter og danset Hopsa Daisyspinn, Bomsi Daisi hadde bombelasten slitt seg løs og babla på norsk. Bror ropte tjo hei spredt brann- og slo seg sprengbomber på hælene og en slik merkelig oppførsel vakte selvfølgelig oppsiktomkring Buckingham Palace. Det var jo en nervøs stemning over alt En bombe gikk gjennom to etasjer og stoppet i et bad i landet den kongelige residens, men ingen av bombene eksploderte da sikringen satt på grunn av invasjonsfaren, og alle var blitt pålagt brannbomber ble hurtig ble slukket. uten å være på vakt og å melde fra om alt som virket “uengelsk”gjøre større skade. Det varte derfor ikke lenge før områdets politikonstabel innfant seg og presenterte seg som Ernest John Price of Evesham Police Departmenttyske flyet traff bakken ved Victoria Station. Han Innen Blitzen var veldig høflig og sa det var hans plikt å undersøke våre papirer og få se om vi over hadde våre pass etc. i orden. Alt dette var ukjente saker for Konstablen så han låste oss inne på et rom mens han gikk for å ringe sine overordnede.Mens han var borteBuckingham Palace blitt truffet tre ganger, krabbet vi ut av et vindu og men kongefamilien fortsatte dansen. Da Constable Price kom tilbake måtte han bare riste på hodet. Han spurte om vi hadde noe imot at han kjørte oss hjem til teltene våre slik at vi kunne snakke i ro og fred om oppholdet som utlendinger i England, og det gikk vi så gjerne med påå bo der.

Hjemme ved teltene bød vi på kaffe og hadde det riktig hyggelig mens konstabelen orienterte om situasjonen og stemningen i landet for tiden. Tyske fallskjermtropper kunne ventes når som helst, som et ledd i invasjonen, og alle Dette var blitt informert noen korte trekk fra den mest kritiske fasen av Slaget om å være på vakt mot alt som kunne være mistenkeligStorbritania. Dessuten var det portforbud for utlendinger I årene etter kl 10krigen har den 15.30 P.M. (Past Meridien) dvs etter kl. 22.30. Han viste september blitt markert også til de i Norge som hindere som skulle ødelegge tyske fly hvis de prøvde å lande med tropper. Et annet tiltak, sa han, var at Battle of Britain Day alle skilter sammen med navn på veier, stasjoner, byer etc. var fjernet for å villede eventuelle invasjonstropper. Salg av radiomateriellkrigsveteraner fra Flyvåpnet, karter, reisebrosjyrer etc. var strengt forbudt.Constable Price tvilte ikke på at vi var patrioter, men vi orienterte ham likevel om vår situasjon. At vi som noen av samt representanter fra flere tusen hvalfangere var strandet i England fordi Norge var blitt okkupert av Tyskland. Vi viste ham våre pass de alliertes ambassader som var stemplet for godkjent opphold i Storbritannia og at vi burde ta krigsviktig arbeid i påvente av forhyring samles til en minnestund på norske eller allierte skip, eventuelt skrives inn i norske eller Den allierte styrker. Men med så mange ledige hvalfangere i England, var det nærmest håpløst å få hyre krigskirkegård på den tiden.Det ble sent før vår nye venn tok farvel og lovte å sette oss Vestre Gravlund i forbindelse med nyttige kontakter. Det var min første og hyggelige kontakt med Det engelske politi, og det skulle bli flere i løpet av krigenOslo.

Det Göring mente ved den tid at RAF var ikke tomme fraser fra mr. Price sin side, for kort tid etter fikk vi besøk av en engelskmann blitt så svekket at Luftwaffe kunne sette i gang med sin kone som begge snakket bra norsk å bombe marinestasjoner og var til stor nytte havner for oss. Mannen hadde tidligere vært engelsk konsul i Bergen. Noe senere fikk vi også kontakt med en norsk dame som var gift med en offiser handelsflåten i Den britiske arméKanalen ytterligere, Royal Army. Det ble også kontakt med en norsk krigskorrespondent som arbeidet for NRK. og BBC.. Han het Rasmussen og var riktig en lystig herre som sang og spilte gitar. Noen år senere gjorde han radioopptak under forberedelse til invasjonen av Sicilia og Italia. Jeg hørte flere program om det i BBC og etter krigen fra NRKTyskerne lanserte stadig nye angrep, men engelske teknikere hadde allerede reparert de fleste radaranlegg, Oslo.Vi fikk også brev fra en dame i Hove som sendte oss en stor pakke med klær som hun tillbød oss. Dette været var jo noe overraskende bra og unødvendig og ble gjenstand for diskusjoner da vi nødig ville såre den glade giver. Vi forfattet med felles anstrengelser et brev hvori vi takket hjertelig for hennes omtanke og opplyste om vår status ga RAF flygerne tid til å gå opp og møte tyskerne slik at vi som avmønstrede hvalfangere hadde alt vårt personlige utstyr med oss og ingen økonomiske problemerde forstyrret deres angrep. Vi foreslo også å overlate tilsendt utstyr til I løpet av en engelsk arbeidskamerat som ikke ettermiddagen hadde tyskerne bare skadet to av sine mål, og det helt bra med sin økonomi. Damen takket for svaret og var enig i vår fornuftige disponering av de tilsendte klærhadde kostet dem 45 fly. Vi ga klærne til “Broder Snufs”RAF tapte 13 fly, ytterligere en tilbakestående kar med konstant snue. Han var visstnok i familie med Charlie, men svært dårlig stilt . Etter hvert fikk vi også kontakt med andre hvalfangere i Midlands og besøkte hverandre i ny og ne, så vi følte oss aldri ensomme, men hadde hjemlengselskuffende dag for Luftwaffe.

Fra min bror i Dumfries fikk jeg også høre litt om livet i Den norske Hæren der. Den første tiden Biggin Hill sør for London hadde vært noe kaotisk og svært slitsom for yrkesmilitære hjemmefra, som prøvde å lage soldater noen av så mange hvalfangere, veldig ulike de beste jagerskvadronene i alder og bakgrunn. De fleste hadde flust med penger og levde tilsvarende. Noen kjøpte bil og var riktig storkarer så lenge det var bensin å få tak i. Det fantes ikke våpen for dem så de måtte trene med kosteskafter den første tiden. Kanskje ikke så rart at mange av hvalfangerne hadde vanskelig for å ta militærlivet særlig alvorlig, perioden og noen tok da skjøt også hyre og reiste ut igjenned flest fly, eller søkte seg inn i Marinen så snart dette men stasjonen ble muligogså angrepet flest ganger, opp til tre ganger om dagen. Arbeidet omkring på Poden Farm gikk veldig greit og vi sto iblant på så hardt at formannenTyskerne angrep mest med Ju 87, Ju 88, He 111, CharlieDo 17, måtte be oss ta det easy. Han Bror i laget var riktig en skøyer Me 109 og engelsk lærte han svært lite avMe 110. En gang felte han en stor buske over Charlie, og da han omsider fikk krabbet RAF forsvarte seg fram, sa jeg til Bror at han måtte si at han var sorrymed Hurricane, Spitfire og det sa hanDefiant. Til det smilte Charlie og sa Man regnet senere med at everything was quite all right. Bror smilte stort Hurricane skjøt ned 85% og sa at nå hadde han lært verdens nyttigste ordSpitfire 15% av de tyske flyene.En lørdag var noen av oss i Stratford on Avon Noen ble også offer for å handle. Bror ville kjøpe et ullteppe luftskyts og prøvde å forklare dette for ekspeditrisensperreballonger. Han tok seg om skuldrene som om han frøys, så ekspeditrisen lurte på om han var ute etter frakk og spurte: “Overcoat” ? Bror moret seg kostelig over dette og satte i en gapskratt og sa Ballongene kunne nå opp til oss: “Tenk dere karer, jeg spurte etter ullteppe og så spurte dama om jeg var overkåt5.” Ja, han Bror var riktig en skøyer 000 fots høyde og ga oss mang en god lattervernet noe mot lavangrep.Da det var tid for høyonn, ble vi spurt av mr. Cox om å delta Defiant egnet seg ikke som dagjager og det var jo en artig avveksling, særlig da vi fikk se at Farmeren hadde kjørt et stort fat cider ut på jordet. Vi jobbet og slukket tørsten iblant med deilig, kjølig cider, og etter en tid ble vi litt påseilet og slet hardt med å holde følge med de andre. Cider var nok en sterkere drikk enn vi ante. Mr.Cox hadde nok merket seg vår dårlige kontroll med tørstedrikken for dagen etter var det bare noen få flasker cider til vår rådighet, og da gikk høyarbeidet også bedresatt inn som nattjager.

Olsen, vår første kokk, var heller noe ustadig Også tyske fly stasjonert i Danmark og Norge tok del i angrepene på Nord- og sterkt plaget Øst-England. Mange av hjemlengsel, dessuten likte han dem ble vedlikeholdt av såkalte “nordmenn” på Kjeller Flyfabrikk.De tyske flyene hadde kraftigere skyts og selvtettende bensintanker. Engelske fly hadde svakere skyts og ikke det campinglivet vi levdeselvtettende bensintanker, så han reiste tilbake en veldig stor ulempe.Radaren hadde ytet et viktig bidrag til London for mange luftseire. I den forbindelse kan nevnes at det tok en Spitfire 22 min. å søke hyrestige til 25. Landarbeid var visst ikke noe 000 fot for ham heller. Neste mann som forsøkte seg som kokk var Henry Brodin fra Nøtterøyå angripe inntrengende fly, men og han viste seg melding fra radaranleggene gjorde det mulig for RAF å være en ypperlig kokkpå rett plass i rett tid. Frankrike, særlig når vi skaffet ham villkaniner som han tilberedte med deilig viltsaus. Det var rikelig med kaniner i tornekratthekkenealliert, og Charlie lærte oss en grei måte å fange dem på. Med en bringbærkvist full hadde av tagger vridd England blitt innviet i hemmelighetene om i kaninhulen radar og trukket ut, fant vi ut om svikefullt gitt det var kaniner der, hvis det var hår hele til Tyskland etter at de selv hadde kapitulert. Men tyskerne hadde utviklet sin egen radar uten å vise særlig interesse for oppfinnelsen på den. Derpå kunne vi grave ut kanin . Engelskmennene var ofte utstyrt med en tam ilder som de slapp inn i kaninhulen, og da tok det ikke lang tid før kaninen kom ut i flygende fart og rett inn i sekken som ble holdt utenfor hullet. Brodin holdt Frankrike “spanderte” også orden på rasjoneringskortene våre og foretok alle innkjøp som ikke alltid var så enkelt på grunn av rasjoneringen400 tyske flygere til Luftwaffe ved kapitulasjonen. Den Flygerne hadde vært lett inntil alt gikk galt i Frankrike, men fra da av ble den mye strengere. Han hadde også god kontakt med Sjømannskirken i London og skaffet oss bl.a. et Lingvafonkurs i engelsk, og det ble flittig brukt. Han var en fin kar fanger etter engelske og veldig nyttig i laget vårtfranske luftkamper.

Landsbyen Honeybourne hadde tre puber De tyske dagangrepene ble ganske kostbare for Luftwaffe og postkontor samt diverse små forretninger og mange hyggelige mennesker. Det gikk dabbet av etter hvert bedre med det engelske språk , og dermed også kontakten med lokalbefolkningensnart gikk de mest over til nattbombing. Det var litt anderledes på landet, blDen 19.a- 22. ved at kvinner vanligvis ikke gikk på pub slik som i byene, men vi stiftet da diverse bekjentskaper i butikker etcseptember ble industrisenteret Birmingham bombet om natten.. Noen puber hadde Ladies Lounge hvor kvinner I mørket kunne holde til i mindre støyfulle lokaler.Det var merkbart at vi var ute på landet hvor folk var mer isolerte Luftwaffe tillate seg å fly litt lavere og lite kjent med livet til sjøs mindre hastighet, og i andre land, så det ble mange merkelige spørsmål var derved mulig for dem å svare laste opp til ett tonn bomber pr. fly for bombing påslike avstander.

En dag nødlandet et tomotors Bristol Blenheim bombefly på et jorde like ved pgaMan regner at the Battle of Britain varte til litt ut i oktober 1940. motorstopp, og det Luftwaffes tap opp til den tid var jo litt av en sensasjonca. Jeg sprintet bort til flyet og hjalp flygeren ut1. Dette var min første kontakt 735 fly med et fly mannskaper. RAF mistet 734 piloter og flyger915 jagerfly. Han var alene og RAF hadde bare fått noen småskader, sa han og spurte etter doktor, og det fantes jo i landsbyen, så en mann med bil tok ham dit.. Det var kjempeartig å titte inn i cockpiten på et moderne hatt nok fly og se alle de forskjellige instrumenterhele tiden , brytere, rorkontroller men hadde måttet låne piloter fra andre kommandoer og andre håndtak. Bare å kjenne lukten fra cockpiten var en opplevelse. Etter dette økte min interesse for fly ytterligere noen hakktrent dem opp til jagerflygere.

THE BATTLE OF BRITAINEtter å ha beseiret RAF Bomber- og okkupert storparten av Europa, tok Hitler det som en selvfølge at England ville be om fred. Sjefen for Det Coastal Command hadde bombet tyske flyvåpen, Luftwaffe, landgangsfartøyer i Reichsmarschall Herman Göring, fikk derfor ordre om å bløtgjøre britene litt kanalhavner samt skip i mellomtiden. Göring var en vel dekorert jagerflyger fra Den første verdenskrigkanaltrafikk ved enhver anledning, hvilket hadde nylig fått “Order dem Großkreuz” og påført RAF ytterligere tap på 998 mann, men omsider var alle tyske flygeres forbilde. Ved å øke luftangrepene det kommet så langt ut på konvoier i Kanalen og noen grad bombe havnebyer langs Kanalen samt Østkysten, ville nok England bli klar over sin håpløse stilling, mente høsten at Hitlermåtte utsette invasjonen til neste vår. Men da dette ikke hjalp, økte luftangrepene ytterligere i antall og styrke. Stats- og Forsvarsminister Churchill hadde imidlertid en annen oppfatning av situasjonen. I denne for vår sivilisasjons skjebnesvangre tidLondon overnattet mange i i undergrunnstasjonene, holdt han en alvorlig tale til folketsom lå dypt under gatenivå, hvori han blmen sikkert var det ikke.aUnder et angrep den 14. sa: “Slaget om Frankrike er tapt oktober slo en bombe gjennom gatelegemet og vi må regne med at slaget om Storbritannia snart begynner. Det betyr at vi vil bli mål for nazistenes formidable og ubseirede militære styrker. Hitler vet at han må beseire oss på de britiske øyer eller tape krigen, men vi vil forsvare oss med alle midler eksploderte i luftenBalham undergrunnstasjon, sprengte på havene, på strendene, på markene, i byene og i fjellene. Vi skal aldri overgi oss, selv om vi blir tvunget til å kjempe fra den andre siden hovedledninger som sendte strømmer av Havet. Men hvis vi svikter, vil vår verdenvann, inkludert USAkloakk, jord og alt det vi verdsetter, synke stein ned i et evig mørke. La oss derfor oppføre oss slik at verden senere kan si om oss at dette var deres fineste time.” Dette var klar beskjed til Hitler på platformene og han fant det derfor nødvendig å fortsette med sine planer, meget motvillig, om å invadere England for å kue drepte 64 av de gjenstridige briter. 680 Men fra Admiral- og Generalstaben ble det stilt som betingelse at Royal Air Force måtte nedkjempes førstvar der. Tyskland hadde da Ellers gikk livet mye sin Luftflotte 2 i Holland og Belgia med Generalfeldmarschall Kesselring som sjefvante gang, Luftflotte 3 i Frankrike med Feldmarschall Hugo Sperrle som sjef og Luftflotte 5 i Danmark og Norge med General Stumpff som sjefarbeidet måtte passes. Luftwaffes styrke i kampfly juli 1940 var på :

1Blitz-bombingen fortsatte i flere måneder, spesielt over London hvor de hadde operert med opp til 375 fly pr.330 Bombeflydag, mest Heinkel storparten jagerfly, og forårsaket store skader og mange drepte og skadede. I løpet av kort tid hadde luftvernet for London blitt øket fra ca. 265 kanoner til ca. 500. Tyskerne angrep London i tiden 7. september - 3. november hver natt med gjennomsnittlig 200 fly. Kraftig luftskyts tvang tyske fly til å holde seg over 16.000 fot og derved bombe mindre treffsikkert. En rapport oppga at i løpet av september var det blitt skutt ut 250.000 granater som ødela kun 35 tyske fly. 111Enkelte angrep, bl.a. den 15. oktober, Junkers 88 ble gjennomført med storparten brannbomber og Dornier 17 844 Jagerflylaget noen enorme branner. Det var spesielt byer som London, mest Messerschmitt 109E 280 StupbombeflyBirmingham, Junkers 87Bristol, StukaLiverpool, (SturzKampfflugzeug) 250 Zerstörer (Destroyer)South Hampton, Glasgow, Leeds, Manchester, Hull, tomotors jagerfly Plymouth, Messerschmitt 110 80 Diverse andre typer og Sheffield som ble angrepet utover høsten. Great Yarmouth med sine 50.000 innbyggere fikk en hard medfart ved at 11.500 hus ble ødelagt

Totalt 2I løpet av høsten ble flere flyfabrikker bombet,784 flybl. a. Felton nær Bristol ble alvorlig skadet, Spitfire fabrikkene i Southampton ble midlertig slått ut og Westland Aircraft ved Yeovil ble skadet. Det ble også stadig utført derav 1.094 flere og flere raids av Luftwaffe med jagerflypåmontert bomber.

Sjefen for Fighter CommandVed utgangen av oktober meldte britene at de siden 1. august hadde skutt ned 2.698 tyske fly, (Jagerkommandoen), i Royal Air Force (RAF), men senere korrigerte tall var Air Chief Marshal Sir Hugh Dowding, 58 år1.733. Han Tyskerne var litt av en oppfinner og teknokrat som i 30-åra hadde ivret for et sterkt luftforsvarikke stort bedre. De meldte å ha skutt ned 3.058 engelske fly, spesielt med moderne jagerfly og radaranleggmen korrigerte tall viste 915. Han Etter de tyske tall å dømme, skulle det ikke ha gått av med pensjon høsten 1939, men fortsatte vært et eneste jagerfly igjen i tjenesten pgaEngland ved den tid. den spente situasjonen i EuropaIkke rart at Luftwaffe flygerne ble noe motløse da de opplevde at RAF fremdeles bet fra seg like kraftig og målbevist. Da Slaget om Storbritannia tok til Vi som bodde ute på landet slapp lett fra Blitz-bombingen, men alarmer gikk det veldig ofte, og iblant var det angrep på flyplasser og jernbanestasjoner i juli 1940, hadde RAF følgende jagerfly: området.

286 Supermarine Spitfire Mk. == '''HØST OG VINTER I og II463 Hawker Hurricane Mk. I 37 Boulton Paul Defiant114 Blenheim, tomotors jager / bomberHONEYBOURNE''' ==

Hitler var meget fortørnet over at England ikke === EN TRIST TID === Vår rakryggede Konge hadde bedt om fredsforhandlinger, og han trodde at de bare bløffet. Men tvert imot, mr.Churchill var i kamphumør og gikk offensivt til verks. Som bevis angrep han tyske flyplasser, jernbaner, stasjoner, havner og rustningsindustri med middelstore bombefly av typen Hampden, Blenheim, Wellington og Whitley. Han beordret også angrep på og ødela en stor del av Den franske flåte for å forhindre at den skulle falle i tyske eller italienske hender. Sistnevnte angrep skjedde allerede den 3. juli i Mers-el-Kebir, Oran. atter gjentatt sitt “ '''NEI !''' “ til å godta kravene fra Hitler ga derfor ordre i juli til at Luftwaffe skulle overbevise England om at han også mente alvorog Quisling. I hele juni hadde det ikke falt en eneste bombe på selve England, men fra juli av ble det satt inn voldsomme angrep fra Luftwaffes nye baser i Frankrike og Belgia, på shipping og havner som også Dette ble minelagt i sine innseilinger, langs hele Kanalenkringkastet over BBC samme dag. Angrepene varte fra den 10. juli Vi nordmenn hadde all grunn til den 11.august og kostet Luftwaffe 364 flyå være stolte av Kongen vår. RAF tapte på samme tid 203 jagerflyDa mange sviktet, ca en ukes produksjon. Den 16. juli godkjente Hitler planene hadde han grepet roret for invasjon av England, under kodenavnet “Seelöve”. Etter press fra bl.a. ledelsen Kongeriket Norge i Luftwaffe, som mente at de hadde ingen tid å miste faren stund og ville sette i gang straks, lot han seg presse levd opp til å planlegge med start allerede den15sitt valgspråk: “'''ALT FOR NORGE !'''”. august, senest 15. september samme år. Landgangen skulle finne sted mellom Ramsgate, Margate og Lyme Bay. Luftbårne tropper skulle angripe Folkstone - Dover og sjøtransporterte tropper Folkstone - Brighton. Feldmarschall von Rundtstedt ble pålagt å forestå planleggingen.Den tyske Kriegsmarine mente at det ville bli veldig kostbart å krysse Kanalen med tropper og materiell så lenge RAF og Royal Navy fremdeles hadde stor slagkraft. I alle fall, mente de, måtte RAF nedkjempes først, og at dette Han var absolutt avgjørende for at invasjonen skulle kunne lykkes.Göring en klok mann som hadde ved den tid allerede samlet ca. 2.700 fly for angrepet og ville svært gjerne vise hvor overlegent Luftwaffe var funnet det nødvendig i forhold til RAF. Riktignok hadde tyskerne flere bombe30- og stupbombefly enn briteneårene, men i antall jagerfly var de nesten jevnbyrdige. Bortsett fra jagerfly var de engelske fly ikke så moderne all stillhet, å gjøre ledende politikere oppmerksom på den fare som de tyske. Med sitt vanlige Großsprecherei mente Göring at han skulle slå ut RAF på 4 - 5 dager. Tyske admiraler truet og armé generaler trodde lite på slikt skrytnødvendigheten av å bygge opp et sterkere forsvar, men sukket lettet over å få en utsettelse med invasjonenhan hadde talt for døve ører.

Da angrepene satte inn mot RAF, hadde Fighter Command 36 skvadroner Hurricane og 19 skvadroner Spitfire. Hver skvadron stilte med 12 fly Hjemme i lufta og skulle ha ca.10 flygere og fly i reserve, men sistnevnte ble ikke alltid mulig etter større tap. Det ble stort sett No. 11 Group i Fighter Command som måtte ta den hardeste støyten.Air Vice Marshal Keith Park var sjef for Gruppen og hadde ansvar for forsvaret av Sørøst-England, inkludert London. Park var fra New Zealand, 48 år, og Norge hadde det vært jagerflyger på Vestfronten under første verdenskrigmye rot hele sommeren. Det Våre ynkelige politikere som hadde vært spredte luftangrep tidligere på sommeren, men det virkelige “Slaget om Storbritannia” begynte for alvor den 13. august da tyskerne lanserte sin “Adler Tag” (Ørnedag), og det var det kraftigste angrep opp til den tid. Tyskerne sendte 1.400 fly for å bombe engelske baser for jagerfly og radaranlegg sørøst for London. Flyplassene Hawkinge, Biggin Hill, Manston, Kenley, og Lympne ble sterkest skadet. Radarstasjonen Ventnor på Isle of Wight ble slått ut for to dager.Luftwaffe tapte 56 fly og RAF 13 , men mange av deres piloter hoppet ført oss ut og var fremdeles kampdyktige. Overlevende tyske mannskaper ble tatt til fange, og var tapt for Luftwaffe. Den 15. august satte Luftwaffe inn et kjempeangrep fra baser i Norge, Danmark, Holland, Belgia krig og Frankrike mot havnelagre, flyfabrikker og flyplasser fra Yorkshire til Sør-England. De satte inn ca. 400 fly, mange med flere turer i løpet av dagen, og anrettet store skader. RAF Station Lympne ble slått ut for to dager. Angrepet varte hele dagen og kostet Luftwaffe 75 fly av bombere og jagere og RAF 39 jagerfly. Den 18. august satte Luftwaffe inn et nytt, kraftig angrep som gikk verst ut over flyplassene Henley og Biggin Hill, men også Tangmere og Martlesham Heath ble sterkt skadd. Luftwaffes tap okkupasjon var på 72 og RAF 27 fly. Fighter Command hadde opp til nærmest handlingslammet den tid tapt 94 piloterførste tiden, 60 sårede og 175 fly, derav 80 nedskutte og 30 ødelagte på bakken samt 65 skadet men i kamp. Den 24. august var det ypperlig vær for Luftwaffe da de angrep Thameshafen, Rochester og Portsmouth Dockyards samt flyplassene North Weald, Hornchurchog Manston. Under angrep på Thameshafen og Rochester, kom et tysk fly på avveie og slapp sin bombelast over Croydon flyplass som var grensen for London. Hitler ble rasende og Göring truet med at han ville stille Staffel lederen, Hauptmann Rubensdörffer, for krigsrett, men det ble ikke mulig da Lederen ble skutt ned september klarte 2 / 3 deler av en Spitfire på hjemveien. Noen netter senere svarte RAF med Stortinget å bombe Berlin med sine tomotors Vickers Whitley fly. Hitler ble rasende igjenavsette Kong Haakon, men forbød fremdeles angrep på London.Angrepene fortsatte ut hele august, nå også på Liverpool og Merseyside fire netter i trekk. Flyplasser og radarstasjoner var viktige mål og fikk så store skader at det ble vurdert visstnok mot å flytte jagerskvadronene lenger inn i landet. Manston var slått ut i flere dager og måtte evakueres etter tap av personell og store skader. På Kenley ble tre hangarer lagt i grus og fikk flere fulltreffere på lagerefå beholde taburetten sin, kontorer og brakkerhvilken “dåd”. Ved utgangen av august hadde RAF Fighter Command tapt 338 Hurricanes og Spitfires, 104 skadd, derav mange Noe senere på bakken. Luftwaffe tapte 255 bombere og jagere. Jagerflystasjonene arbeidet ofte hele natten med å fylle igjen de verste bombekraterne, og stasjonssjefen kunne som regel morgenen etter melde at stasjonen igjen var operativ.En typisk britisk jagerskvadron fløy 2 - 3 turer pr. dag og var i ildlinjen én måned før de ble trukket bakover til mindre hektisk område for “hvile”. Noen skvadroner opererte i ildlinjen under hele Battle of Britain.Luftkamper var noe rent spesielt. Fra å vrimle av engelske og tyske fly om hverandre, til enkelte flygere plutselig kunne befinne seg helt alene. Til tross for radioforbud året ble følgende hørt fra en tysk jagerpilot som skrek ut i panikk: “Ich bin allein, bin ganz allein !” ( Jeg er alene, er helt alene!) “Sei ruhigalle politiske partier forbudt, du dummer Hund”, ropte en unntatt Nasjonal Samling ledet av hans staffelkamerater: “Du bist nicht alleinQuisling. Eine Spitfire hängt an deinen Arsch!” ( Vær stille din dumme hund, du er ikke alene. En Spitfire henger på ræva di !”

I løpet av tiden 13. august - 6. september hadde flyplasser Sverige oppførte seg feigt og radarstasjoner vært tyskernes hovedmål. Det hadde kostet dem 629 fly av ulike kategorier. England mistet i samme tidsrom 385, stort sett jagerfly.Tidlig i september begynte mangel på flygere simpelt ved å gjøre seg gjeldende bryte alle diplomatiske forbindelser med vår lovlige regjering i Fighter Command. De senere måneder hadde 500 falt og 400 blitt hardt såret, London og måtte erstattes. Det ble derfor lånt piloter fra Bomber Command og Fleet Air Arm, Royal Navy sitt flyvåpen. De fikk en kort trening opprette diplomatiske forbindelser med jagerfly, før de ble satt inn Quislingregjeringen i kampOslo. Forøvrig hadde Fighter Command etter hvert fått hjelp Svensk kapital sørget for at deres industri produserte maksimalt av to polske og to tsjekkoslovakiske skvadroner samt hollandske, belgiske og franske piloter. Tyskerne fikk litt av et sjokk da de ble angrepet av polske flygere fra No. 303 Squadron stasjonert på Northholt. forsyninger til Nazi-Tyskland De var uvanlige aggressive og hadde så mye å hevne. Det ble sagt at de visstnok skjøt ned ca.15 % av nedskutte tyske fly høsten 1940, men jeg tror ikke dette ble bevist. Mange polakker fløy også i andre RAF skvadroner. Det kom forøvrig mange nye piloter betalt med økonomiske midler ranet fra the Dominions etter hvert, og fra USA var det mange frivillige flygere jøder som deltok i RAF. Mange norske flygere som hadde flyktet hjemmefra var fullt utdannet og krevde å få deltasenere ble myrdet, men fikk ikke anledning til å være med foreløpig da de allerede holdt på med å bygge opp norske skvadroner i Canada for senere innsats i Englandhvilket broderfolk.

Den 7[[Fil:Myhre035.jpg|200px|thumb|left|mini|Postkort fra Registreringskontoret]][[Fil:Myhre036.jpg|200px|thumb|left|mini|Innkalling fra Registreringskontoret]][[Fil:Myhre015.jpg|200px|thumb|left|mini|Brevet fra registreringskontoret]][[Fil:Myhre117.jpg|200px|mini|Sensurert brev til Hans Myhre fra Ragnvald Myhre 9. september hadde Hitler1940]][[Fil:Myhre118.jpg|200px|mini|]][[Fil:Myhre119.jpg|200px|mini|]]Krig eller ikke krig, etter gjentatte RAF bombeangrep på Tyskland, omsider approbert bombing av London, så Luftwaffe angrep mange gjøremål måtte gå sin gang. En gang var vi med 400 fly på Woolwich Arsenal, East End Docks, Limehouse og Rotherhithe samt andre viktige mål flere dager i trekk. Luftwaffe hadde store tap, men de forårsaket også enorme branner å ta opp åker på mange kilometers omkrets. Londons brannvesen gjorde en heltemodig innsats i bomberegnet. Slike angrep varte inntil midten av septembernabogård til Poden Farm, og fra da vi nærmet oss slutten av la tyskerne om sin taktikk til å fordele angrepene også på mange andre målåkeren, krydde det av kaniner og svære rotter. Da Luftwaffe konsentrerte sine angrep mere på LondonEn australianeger, var RAF Fighter Command langt nede etter store tap og ødeleggelsereller “aborigine” vi jobbet sammen med med den dagen, hadde sitt eget trick. Han skrek så tyskernes nye taktikk ga RAF en gylden anledning til å reparere noe av de verste skadene på sine fly- stygt at kaniner og radarstasjoner, samt erstatte noe rotter la seg flate av tapt luft- skrekk og bakkepersonell, og ikke minst gi dem litt hvile om nattenble et lett bytte.Den 13Ut på høsten ble vi leid ut av County Council til en farmer for å delta i tresking av kornet hans som inntil da hadde ligget ute i stakk. september angrep Bomber Command Oostende og ødela caDet gikk greit i begynnelsen da vi tok fra toppen av stakken, men lenger nedi krydde det av rotter som hadde gjort stor skade på avlingen. 80 tyske landgangsfartøyerAlt foregikk heldigvis utendørs for det støvet noe forferdelig. Den tiden gikk det ut invasjonsvarsel i flere områder Rottene hadde tatt godt for seg av Sør-Englandkornet så farmeren burde nok ha tresket tidligere.

Tyske angrep fortsatte daglig som før En kveld var hele den norske gjengen invitert til aftens hos sognepresten, og søndag den 15det var jo en hyggelig avveksling. september angrep de Vi følte at dette forpliktet og møtte senere til gudstjenete i løpet av dagen kirken hans en gang eller to.England kjempet virkelig med 1.000 flyryggen mot veggen, men tapte 175. RAF tapte 30 og den dagen ble hetende “Battle of Britain Day”som øynasjon var de nesten helt avhengig av forsyninger utenfra. De tall som Befolkningen ble oppgitt for nedskutte fly ble senere korrigert derfor oppfordret til 60 tyske å levere inn alt som kunne nyttegjøres, som gamle aluminiumskjeler, stål- og jernskrap, ja, selv de mest kunstferdige smijernsporter og 26 britiske flygjerder ble ofret. Men mandag den 16. september meldte LondonavisenGamle klær, skotøy, Daily Expresspapir, at RAF hadde skutt ned 175 tyske fly mot egne tap på 30 hvorav 10 flygere kom fra det med livet. Det var jo helt andre resultaterkartonger, men slik var det ofte under hele den mørke periodenaviser, det gjaldt til og med gamle kjærlighetsbrever ble folk oppfordret til å holde moralen oppe samle inn. Skolebarn deltok med iver og lyst i innsamling av som kunne komme til nytte.

Under dette raidet hadde en sersjant i RAF angrepet en skadet Dornier 17 med sin Hurricane rett forfra til han gikk tom for ammunisjon. Han fortsatte angrepet ved å treffe med sin venstre ving mot tyskerens venstre sideror så hele halen falt av, og flyet gikk i spinn. To av mannskapet hadde allerede hoppet ut pga. skadene etter det første angrepet og blitt tatt til fange. Den siste tyskeren som hoppet ut var ikke så heldig. Han landet ved Oval undergrunnstasjon i Kennington, og ble så skamslått av sivilister før soldater reddet ham, at han døde av skadene kort tid etter. Det engelske flyet ble så sterkt skadet at piloten måtte hoppe ut og reddet seg i fallskjerm. Flyet styrtet ned i Pimlico og flygeren tok bakken i samme distrikt. Han kom seg ut av bomberegnet og tilbake til sin stasjon. Da det tyske flyet gikk i spinn, hadde bombelasten slitt seg løs og spredt brann- og sprengbomber på og omkring Buckingham Palace. En bombe gikk gjennom to etasjer og stoppet i et bad i den kongelige residens, men ingen av bombene eksploderte da sikringen satt på, og brannbomber ble hurtig ble slukket. uten å gjøre større skade. Det tyske flyet traff bakken ved Victoria Station. Innen Blitzen var over hadde Buckingham Palace blitt truffet tre ganger, men kongefamilien fortsatte å bo der. Dette var noen korte trekk fra den mest kritiske fasen av Slaget om Storbritania.I årene etter krigen har den 15. september blitt markert også i Norge som Battle of Britain Day sammen med krigsveteraner fra Flyvåpnet, samt representanter fra flere av de alliertes ambassader som samles til en minnestund på Den allierte krigskirkegård på Vestre Gravlund i Oslo. Göring mente ved den tid at RAF var blitt så svekket at Luftwaffe kunne sette i gang med å bombe marinestasjoner og havner for handelsflåten i Kanalen ytterligere, som en forberedelse til invasjonen. Tyskerne lanserte stadig nye angrep, men engelske teknikere hadde allerede reparert de fleste radaranlegg, været var bra og ga RAF flygerne tid til å gå opp og møte tyskerne slik at de forstyrret deres angrep. I løpet av en ettermiddagen hadde tyskerne bare skadet to av sine mål, og Iblant fór det hadde kostet dem 45 fly. RAF tapte 13 fly, ytterligere en skuffende dag for Luftwaffe. Biggin Hill sør for London hadde noen av de beste jagerskvadronene i den perioden og skjøt også ned flest fly, men stasjonen ble også angrepet flest ganger, opp til tre ganger om dagen. Tyskerne angrep mest med Ju 87, Ju 88, He 111, Do 17, Me 109 og Me 110. RAF forsvarte seg med Hurricane, Spitfire og Defiant. Man regnet senere med at Hurricane skjøt ned 85% og Spitfire 15% av de tyske flyene. Noen ble også offer for luftskyts og sperreballonger. Ballongene kunne nå opp til 5.000 fots høyde og vernet noe mot lavangrep. Defiant egnet seg ikke som dagjager og ble satt inn som nattjager.Også tyske fly stasjonert i Danmark og Norge tok del i angrepene på Nord- og Øst-England. Mange av dem ble vedlikeholdt av såkalte “nordmenn” på Kjeller Flyfabrikk.De tyske flyene hadde kraftigere skyts og selvtettende bensintanker. Engelske fly hadde svakere skyts og ikke selvtettende bensintanker, en veldig stor ulempe.Radaren hadde ytet et viktig bidrag til mange luftseire. I den forbindelse kan nevnes at det tok en Spitfire 22 min. å stige til 25.000 fot for å angripe inntrengende fly, men melding fra radaranleggene gjorde det mulig for RAF å være på rett plass i rett tid. Frankrike, som alliert, hadde av England blitt innviet i hemmelighetene om radar og svikefullt gitt det hele til Tyskland etter at de selv hadde kapitulert. Men tyskerne hadde utviklet sin egen radar uten å vise særlig interesse for oppfinnelsen på den tid. Frankrike “spanderte” også 400 tyske flygere til Luftwaffe ved kapitulasjonen. Flygerne hadde vært fanger etter engelske og franske luftkamper. De tyske dagangrepene ble ganske kostbare for Luftwaffe og dabbet av etter hvert, og snart gikk de mest lavflyging over til nattbombing. Den 19. - 22. september ble industrisenteret Birmingham bombet om natten. I mørket kunne Luftwaffe tillate seg å fly litt lavere og med mindre hastighet, og det var derved mulig for dem å laste opp til ett tonn bomber pr. fly for bombing på slike avstander.Man regner at the Battle of Britain varte til litt ut i oktober 1940. Luftwaffes tap opp til den tid var ca. 1.735 fly med mannskaper. RAF mistet 734 piloter og 915 jagerfly. RAF hadde hatt nok fly hele tiden , men hadde måttet låne piloter fra andre kommandoer og trent dem opp til jagerflygere.  Tyskland hadde satt som mål å knekke RAF, men ikke klart det. Tvert imot, England var nå sterkere i luften enn tidligere, og hadde således vunnet denne meget kritiske fase av luftkrigen, men det hadde vært hodet på hengende håret. Churchill uttrykte det så fint allerede den 20. august da han reiste seg i Parlamentet og sa: “Takknemligheten fra alle hjem på vår øy, i vårt imperium, ja, i virkeligheten hele verden, går til de britiske og allierte flygere som til tross for alle odds og i dødlig fare, med sin nidkjærhet har snudd verdenskrigen.” Han avsluttet med å si: “Never in the field of human conflict was so much owed by so many to so few”. ( Aldri i menneskehetens krigshistorie har så mange skyldt så meget til så få). Dette var en fin æresbevisning til Fighter Command og dens flygere, men “De få” kunne ikke ha lykkes uten hele RAF-organisasjonen og støtte fra millioner av vanlige borgere som besluttsomt kjempet for å bevare sin frihet og uavhengihet, også for dem som allerede hadde mistet sin. Under den mest kritiske tiden, lå det skip klare for, om nødvendig, å kunne ta statsoss - og regjeringsoverhoder og andre VIP´s over til Canada. Blant dem var også H.M. Kong Haakon og H.K.H. Kronprins Olav.RAF hadde med nød og neppe slått tyskerne i luften og reddet Englands våpenære. De hadde også bevist at tyskerne ikke var uslåelige, men det hadde kostet 30.000 sivile livet og 50.000 var hardt skadet. Ca. 700.000 hus var skadet, derav en tredjepart totalskadd.RAF Bomber- og Coastal Command hadde bombet tyske landgangsfartøyer i kanalhavner samt skip i kanaltrafikk ved enhver anledning, hvilket hadde påført RAF ytterligere tap på 998 mann, men omsider var det kommet så langt ut på høsten at Hitler måtte utsette invasjonen til neste vårprektig syn. I London overnattet mange i Det inspirerte oss i undergrunnstasjonene, som lå dypt under gatenivå, men sikkert var det ikke. Under et angrep den 14. oktober slo grad at vi samlet sammen en bombe gjennom gatelegemet haug pund og eksploderte i Balham undergrunnstasjon, sprengte hovedledninger som sendte strømmer av vann, kloakk, jord og stein ned på platformene og drepte 64 av de 680 til Spitfire-fondet som var der. Ellers gikk livet mye sin vante gang, arbeidet måtte passes. Blitz-bombingen fortsatte i flere måneder, spesielt over London hvor de hadde operert med opp til 375 fly pr. dag, storparten jagerfly, og forårsaket store skader og mange drepte og skadede. I løpet av kort tid hadde luftvernet for London blitt øket fra ca. 265 kanoner til ca. 500. Tyskerne angrep London startet blant norske i tiden 7. september - 3. november hver natt med gjennomsnittlig 200 fly. Kraftig luftskyts tvang tyske fly til å holde seg over 16.000 fot og derved bombe mindre treffsikkert. En rapport oppga at i løpet av september var det blitt skutt ut 250.000 granater som ødela kun 35 tyske fly. Enkelte angrep, bl.a. den 15. oktober, ble gjennomført med storparten brannbomber og laget noen enorme branner. Det var spesielt byer som London, Birmingham, Bristol, Liverpool, South Hampton, Glasgow, Leeds, Manchester, Hull, Plymouth, og Sheffield som ble angrepet utover høsten. Great Yarmouth med sine 50.000 innbyggere fikk en hard medfart ved Lite ante jeg at 11.500 hus ble ødelagt I løpet av høsten ble flere flyfabrikker bombet, bl. a. Felton nær Bristol ble alvorlig skadet, Spitfire fabrikkene i Southampton ble midlertig slått ut og Westland Aircraft ved Yeovil ble skadet. Det ble også stadig utført flere og flere raids av Luftwaffe med jagerfly påmontert bomber.Ved utgangen av oktober meldte britene at de siden 1. august hadde skutt ned 2.698 tyske fly, men jeg vel et år senere korrigerte tall var 1.733. Tyskerne var ikke stort bedre. De meldte å ha skutt ned 3.058 engelske fly, men korrigerte tall viste 915. Etter de tyske tall å dømme, skulle det ikke ha vært et eneste jagerfly igjen i England ved den tid. Ikke rart at Luftwaffe flygerne ble noe motløse da de opplevde at RAF fremdeles bet fra seg like kraftig og målbevist.Vi som bodde ute være mekaniker på landet slapp lett fra Blitz-bombingen, men alarmer gikk det veldig ofte, og iblant var det angrep på flyplasser og jernbanestasjoner i områdetdette beundringsverdige flyet.

HØST OG VINTER I HONEYBOURNE EN TRIST TID Vår rakryggede Konge hadde den 3. juli atter gjentatt sitt “ NEI ! “ til å godta kravene fra Hitler og Quisling. Dette ble kringkastet over BBC samme dag. Vi nordmenn hadde all grunn til å være stolte av Kongen vår. Da mange sviktet, hadde han grepet roret for Kongeriket Norge i faren stund og levd opp til sitt valgspråk[[Fil: “ALT FOR NORGE !”. Han var en klok mann som hadde funnet det nødvendig i 30-årene, i all stillhet, å gjøre ledende politikere oppmerksom på den fare som truet og nødvendigheten av å bygge opp et sterkere forsvar, men han hadde talt for døve ører. Hjemme i Norge hadde det vært mye rot hele sommeren. Våre ynkelige politikere som hadde ført oss ut i krig og okkupasjon var nærmest handlingslammet den første tiden, men i september klarte 2 / 3 deler av Stortinget å avsette Kong Haakon, visstnok mot å få beholde taburetten sin, hvilken “dåd”. Noe senere på året ble alle politiske partier forbudt, unntatt Nasjonal Samling ledet av Quisling. Sverige oppførte seg feigt og simpelt ved å bryte alle diplomatiske forbindelser med vår lovlige regjering i London og opprette diplomatiske forbindelser med Quislingregjeringen i Oslo. Svensk kapital sørget for at deres industri produserte maksimalt av forsyninger til Nazi-Tyskland og ble visstnok betalt med økonomiske midler ranet fra jøder som senere ble myrdet, hvilket broderfolk. Krig eller ikke krig, mange gjøremål måtte gå sin gang. En gang var vi med på å ta opp åker på en nabogård til Poden Farm, og da vi nærmet oss slutten av åkeren, krydde det av kaniner og svære rotter. En australianeger, eller “aborigine” vi jobbet sammen med med den dagen, hadde sitt eget trick. Han skrek så stygt at kaniner og rotter la seg flate av skrekk og ble et lett bytte. Ut på høsten ble vi leid ut av County Council til en farmer for å delta i tresking av kornet hans som inntil da hadde ligget ute i stakk. Det gikk greit i begynnelsen da vi tok fra toppen av stakken, men lenger nedi krydde det av rotter som hadde gjort stor skade på avlingen. Alt foregikk heldigvis utendørs for det støvet noe forferdelig. Rottene hadde tatt godt for seg av kornet så farmeren burde nok ha tresket tidligere.En kveld var hele den norske gjengen invitert til aftens hos sognepresten, og det var jo en hyggelig avveksling. Vi følte at dette forpliktet og møtte senere til gudstjenete i kirken hans en gang eller to.England kjempet virkelig med ryggen mot veggen, og som øynasjon var de nesten helt avhengig av forsyninger utenfraMyhre016. Befolkningen ble derfor oppfordret til å levere inn alt som kunne nyttegjøres, som gamle aluminiumskjeler, stål- og jernskrap, ja, selv de mest kunstferdige smijernsporter og gjerder ble ofret. Gamle klær, skotøy, papir, kartonger, aviser, til og med gamle kjærlighetsbrever ble folk oppfordret til å samle inn. Skolebarn deltok med iver og lyst i innsamling av som kunne komme til nytte. Iblant fór det en Spitfire på lavflyging over hodet på oss - hvilket prektig syn. Det inspirerte oss i den grad at vi samlet sammen en haug pund og sendte til Spitfire-fondet som var blitt startet blant norske i London. Lite ante jeg at jeg vel et år senere skulle være mekaniker på dette beundringsverdige flyet.  Den 17. august fikk jeg brevkort fra Det norske registreringskontoret hvor jeg ble beordret til - uten opphold - å melde meg personlig på Registreringskontoret, St. George´s Hall, Westminster Bridge Road, London, for å registrere for militærtjeneste. Dagen etter fikk jeg brev om å glemme det hele og forbli hvor jeg var, og melde fra hvis jeg flyttet eller tok annet arbeid. Da jeg noe senere fikk tilbud jpg|200px|thumb|left|mini|Tilbud om hyre med kokeriet “Southern Empress”, sa jeg fra til Charlie at jeg måtte til London for å ordne diverse papirer, så han ga meg fri noen dager. ]]Reisen med toget gikk greit og selvfølgelig tok jeg inn på Royal Hotel i Russell Square hvor det alltid bodde noen norske[[Fil:Myhre017. Det var jo artig å oppleve London igjen, men hvordan verdensmetropolen hadde forandret seg. Der var satt opp lette bunkers som invasjonsforsvar i mange av de større gatekryss og gater og “Shelter” både her og der, slik at folk hadde noe å gå inn i for å beskytte seg mot splinter under luftangrep. På ledig plass var det bygget store vannreservoar for brannbilene. “Gjengen” hadde stort sett forsvunnet jpg|200px|thumb|left|mini|Hotellregning fra “Norway Corner”, og det var sjelden å høre norske stemmer i distriktet. Mine affærer var fort ordnetWoodside Hotel, og jeg fikk bare beskjed om å vente på nærmere beskjed om forhyring. Hva luftangrep angikk var det nokså rolig i de områder jeg oppholdt meg, og dessuten var London 30 - 40 km i diameter på den tid, så det var en stor blink å bombe på. Undergrunnstasjonene var fulle av folk som overnattet der for å få fred for flyalarm, bombing og luftvernild. Noen var også utbombet og hadde ikke noe annet sted å overnatte. Dette var jo et veldig trekkfullt og usunt sted å holde til for barn og eldre, såvel som slitne arbeidere, men ga bedre mulighter for søvn og hvile enn urolige netter over jorden. En natt vi ble vekket og bedt om å gå ned i hotellets kjeller, kom jeg i snakk med en kar fra Vivestad. Han hadde veldig hjemlengsel og angret så på at han hadde reist ut. Noen dager senere var jeg tilbake i Honeybourne hvor det lå brev til meg med beskjed om å vente på ordre om noe senere fremmøte i Liverpool for hvalfangsthyre. Registrering for militærtjeneste ble utsatt inntil videre. Birkenhead]]

En kveld vi lå og slappet av, gikk det flyalarm, men det gjorde det så ofte uten at vi ble bombet så ingen av oss enset det. Men denne gang ble det anderledes, for plutselig haglet det med brannbomber så det ble lyst som dagen. Jeg, sammen med noen andre i gjengen, løp opp gjennon gjennom frukthaven hvor det var en åpen grav vi kunne søke dekning i, men så langt kom vi ikke før vi hørte hylet fra flere sprengbomber som slo ned ca. 30 m fra oss på baksiden av gårdsbygningene. Det var så sølete der at jeg sto bare på føttene og med hendene mot bakken for ikke å skitne til mine fritidsklær, men da bombene kom riktig nær, la jeg meg pladask ned i søla. Det haglet med småstein og søle omkring oss da bombene eksploderte. Målet for angrepet var jernbanen G.W.R., mellom hovedbanen til London og industribyene lenger vest. Det ble nokså folksomt like etterpå . Stedets Air Raid Warden ,luftvernvakt, oppsøkte oss for å se om alt sto bra til. Det var riktig uhyggelig å se kyr og hester, noen sterkt skadet og andre som løp skrekkslagne omkring i blafringen av lyset fra brannbombene. Sett fra tyskernes side var det et godt resultat med fire bomber. To av dem sprengte jernbanen på hvert sitt sted, og to skadet banelegemet sterkt på to steder. Det fantes ikke luftvernskyts i området så den tyske flygeren hadde hatt god tid på seg til å gå lavt ned og slippe sine bomber i ro og fred. Reparasjonslag kom snart på plass og det tok ikke lange tiden før banen var i bruk igjen. Noen brannbomber var nesten like hele da de hadde gått dypt ned i søla. Riktignok hadde det vært luftangrep på en flyplass ved Camden Town, noe øst for oss noen ganger, men vi hadde ansett oss temmelig sikre i Honeybourne som ikke hadde spesielt viktige mål for bombing.

the The County of Worcester 

County first aforesaid during the hours of darkness at 9.20 p.m., unlawfully did permit a bicycle to be on a certain road called Bretforton Road, without the said bicycle displaying a front light required by and under the Road Transport Lighting Act 1927 from an authorised bicycle lamp as defined by paragraph 19 of the Lighting ( Restrictions) Order 1940, and a red rear light from an authorised rear lamp as defined by paragraph 15 of the said Order, contrary to paragraph 31 of said Order, and contrary to the form of the Statute in such case made and provided.

You are therefore hereby summoned to appear before the Court of

Dated the 31st. day of December 1940.

=== JUL I HONEYBOURNE=== 

     == '''1941''' ==

Etter en lang ventetid for svar på min søknad om å bli opptatt i Flyvåpnet, og purring den 9. januar, fikk jeg svar datert den 15. samme måned. I skriv fra Norwegian Military and Naval Mission, undertegnet av major Bjarne Øen, ble jeg bedt om diverse opplysninger mht. alder, utdannelse, praksis, spesielt fra mekanisk verksted og hvor lenge jeg hadde vært i England. Jeg fortet meg å svare, og ventet igjen i håp om at mitt brev ikke forsvant blant brann- og sprengbomber.  [[Fil:Myhre042.jpg|200px|thumb|left|mini|Brev fra Norwegian Military 6 Naval Mission]][[Fil:Myhre137.jpg|200px|mini|Gjenbruk av konvolutter; slik sparte britene papir]]

Den 4. mars angrep briter og nordmenn Lofoten, hvor de saboterte diverse anlegg og senket flere tyske skip, før de trakk seg ut med 300 patrioter som ville ut og kjempe for Norge. En bunt norske nazister og 213 tyskere ble også tatt med som fanger. På grunn av mye dårlig vær, var det bare spredte tyske luftangrep i årets første måneder, men i mars ble været bedre og Luftwaffe mer aktiv, særlig over London og Clydeside. Tyske bombefly ble grundig lurt forleden natt. Da de var på vei for å bombe industribyer i Nord-England, ble det tent kraftige bål på bakken som villedet dem helt.

[[Fil:Attester091.jpg|200px|thumb|left|mini|Tilbud om hyre fra Ministry of Food]][[Fil:Myhre138.jpg|200px|thumb|left|mini|Returnert porto på sensurert brev 2. mai 1941]][[Fil:Myhre139.jpg|200px|thumb|left|mini|]]Dagen etter kom mrs. Onions først på besøk og deretter flere av gjengen. Slik gikk dagene og selv om det bare var skjermbrett mellom sengene, ble det ikke så mye kontakt mellom oss som lå der. Det var noe uhyggelig på nettene når sårede etter luftangrepene ble trillet inn. En soldat ble trillet inn med skader i hodet etter at bilhjulet sprakk da han ikke hadde passet lufttrykket under fylling fra kompressor. Et språkgeni på 17 år rett overfor meg var fullbefaren i seks språk, men veldig dårlig og døde noen dager etter jeg ble utskrevet. Det var mest Birmingham og en eller annen flyplass eller jernbanestasjon som ble bombet, men luftvernilden i området var så kraftig at hospitalet nærmest hoppet og skalv.

[[Fil:Myhre043.jpg|200px|mini|Regning fra Evesham Hospital]][[Fil:Myhre132.jpg|200px|mini|Brev fra Knut Myhre til Ragnvald Myhre 21. april 1941]][[Fil:Myhre133.jpg|200px|mini|]]Etter syv dager ble jeg utskrevet selv om jeg hadde et langt sår som skulle gro til, men det var mangel på sykehussenger pga. luftangrepene på nabobyene. I tillegg kom behov for sengeplasser for pasienter etter ulykker og vanlige sykdommer som heller ikke tok ferie i krigstid. Regningen viser at oppholdet varte fra den 29. mars til den 5. april med et “Maintenance Fee” på 2 pund og 2 shilling, eller ca. 42,- kr., som antagelig ble betalt av arbeidsgiveren. Jeg ble sykemeldt for noen uker og kjedet meg.

== '''I FLYVÅPNET''' ==

 Det merkeligste av alt var at Sovjet ikke fattet den minste mistanke til den enorme tyske virksomhet som hadde pågått i månedsvis, tett inntil deres egne grenser. Man skulle ikke tro at intensiv aktivitet med bygging av ekstra landingstriper med startkapasitet for opp til 2.000 fly, daglig spionflyging, oppmarsj av 7.184 kanoner, 2.580 tanks, 17.000 transport biler, og annet utstyr samt 153 divisjoner med sitt utstyr, og ikke minst forflytning av 3. Luftflotten, med ca.1.800 fly, fra vest til øst, kunne ha foregått ubemerket. Nei, den politiske ledelsen var helt ubesværet av dette selv om offiserer ved grensen rapporterte om hva som foregikk på tysk side. Det var visst bare politiske kommissærer som hadde lov til å mene noe, og de hadde blitt pålagt ikke å provosere Tyskland. USSR leverte trofast forsyninger til Tyskland inntil to timer før angrepet da det siste tog med korn passerte grensen Brest - Litowsk.

Den umiddelbare reaksjonen i verden på det tyske angrepet var veldig blandet. Noen frydet seg over at den ene diktatorbøllen angrep den andre, de var jo like blodtørstige og brutale begge to, nå kunne de bare slakte hverandre, men begge to betraktet dessverre mennesker som forbruksvare.

Arbeidet besto bl.a. i å rette spionrapporter som var mangfoldiggjort og iblant som ordonans mellom FD/E og Admirality hvor Royal Navy hadde sitt hovedkvarter. Marinens hovedkvarter holdt også til i det samme bygget. Jeg fikk de strengeste ordre om forsiktighet. Det var ganske spennende å lære litt om hvordan spioner opererte hjemme i Norge, men slike ting måtte jeg ikke snakke om dengang. På trikker, busser, tog etc. ble folk med hjelp av plakater minnet om ikke å snakke om tjenestesaker, det kunne være spioner over alt og uforsiktig snakk kunne koste liv. [[Fil:Myhre053.jpg|200px|mini|Jack and sweetheart. Evensham 1941.]]Ved FD/E fikk jeg høre mye nytt om det som foregikk i England, og det viktigste for meg var alt det som hadde med fly å gjøre. Noe av det mest interessante var nyhetene om at Den første norske Sjøflyvingen, fra Marinens Flyvåpen, var kommet over fra Canada og hadde vært under oppbygging på Island siden den 25. april 1941. Vingen var blitt registrert i Royal Air Force som No.330 (Norwegian) Squadron og skulle høre inn under Coastal Command (Kystkommandoen). Skvadronen skulle deles inn i 3 Flights, en på hver av Fossvogur ved Reykjavik, Akureyri og Budareyri. De skulle bruke enmotors flottørfly av typen Northrop, som tidligere var blitt bestilt for bruk i Norge, men hadde nå blitt levert til Little Norway i Canada og senere skipet til Island. Fly og tilhørende materiell var kommet vel frem, og etter montering, prøveflyging og trening, ble skvadronen operativ den 23. juni. Det var nok et slit å drive med fly under de barske værforhold som hersker på Island. Tidlig på sommeren kom også personell for Den første norske jagerving fra Hærens Flyvåpen over fra Canada til England og ble etter hvert samlet på Catterick RAF Station i Yorkshire. Der var den blitt registrert i Royal Air Force den 21. juli som No. 331 (N) Squadron med skvadronbokstavene FN. Kort tid etter at jeg var ferdig ved FD/E, ble flere av oss gjort klare for tjeneste ved flyskvadron, da Jagervingen trengte mer personell. Den jeg husker best, av dem som holdt timer med oss, var dr. Larsen som var utdannet i Quebec og hadde tjenestegjort i Frankrike under krigen 1939 - 40. Han beskrev krig som det helvete de er, og han snakket av erfaring, en av tilhørerne besvimte. Så måtte vi få identifikasjons-brikke på oss. Den var laget av asbest og hadde opplysninger om nummer,navn og nasjonalitet samt blodtype. De var festet rundt halsen med snor og dobbelt, slik at nedre del kunne brytes av og sendes Det Røde Kors. Den andre delen skulle følge den falne. Neste steg i forberedelsene var å få injeksjon mot stivkrampe eller granatsjokk, tyfus etc., og det var litt av en tortur da hele kroppen ble øm og sår etter slike sprøyter.

 === RAF STATION CATTERICK=== 

[[Fil:Myhre065.jpg|200px|mini|The Forth Bridge]]Den 22. august marsjerte vi i samlet tropp med full oppakning til jernbanestasjonen Catterick. Jeg husker jeg hadde fylt feltflaska med brus for å kunne stille tørsten underveis, men det gikk ikke etter hensikten. Feltflaska ble ristet under marsen og med kullsyre i brusen kom storparten ut gjennom korken og nedover høyre ben som ble klissvått. Avreisen gikk greit da ingen av oss hadde rukket å stifte noen bekjentskaper under den korte tiden på stedet, og det tok ikke lang tid før vi var plassert på toget som tøffet i vei med lokomotiv drevet med gammeldags kullfyring. Toget stoppet ved noen stasjoner, og iblant dukket det opp damer med te og gode smørbrød, så reiselederen hadde dårlig avsetning på reiseprovianten. Vi klarte å finne oss et brukbart sted for å sove og var rimelig uthvilt neste morgen. Det ble en slags frokost, men atter hadde toget lange opphold ved noen stasjoner og skottene viste seg særs spandable med tea and sandwiches. Vi var enige om at nå hadde historiene om gjerrige skotter fått en alvorlig knekk. I løpet av reisen kjørte toget over The Forth Bridge, en prektig jernbanebro på ca. 2,5 kilometer. Ca. 7.000 mann hadde arbeidet døgnet rundt i 7 år for å bygge den. Broen spenner over Firth of Forth, en stor bukt på Skottlands østkyst hvor elven Forth munner ut, og den ble åpnet i mars1890. Så vidt jeg husker kom vi frem til Thurso ut på dagen. Det er den nordligste byen i Nord-Skottland og ligger i grevskapet Caithness som vikingene i sin tid kalte Kataness. Thurso, ved munningen av elven Thurso, kalte de Torså. Reisen gikk videre med buss til Castletown RAF Station, som ikke så særlig innbydene ut. Brakkene vi ble henvist til sto på en betongplatting og var laget av et stålskjelett kledd med tomme asfaltfat som var klippet opp og rettet ut. Midt på gulvet sto en liten ovn, vegger og tak var ikke isolert. Det var ennå tidlig på høsten så vi mente at vi skulle holde ut en tid fremover, men grudde oss litt med tanke vinteropphold.

Bjarne Øen var noe vannsiret i ansiktet etter en ulykke før krigen med et Fokkerfly som fikk brann i motoren i 1.000 m høyde. Han hadde to flysoldater ombord som passasjerer og de hadde ikke fallskjerm. Øen kunne ha hoppet i sin skjerm, men sideslippet heller flyet maksimalt i håp om å komme ned med sine passasjerer før flyet eksploderte. Han klarte det og reddet livet på soldatene med stor risiko for sitt eget, men ble selv veldig forbrent i ansiktet. Begge soldatene som satt bak ham var nesten uskadd. Øen ble liggende 9 måneder på sykehus og fikk senere Kongens fortjenestemedalje for sin bragd. Han hadde forøvrig på seg et par spesielle briller til utprøving på denne turen, og dette reddet synet hans. Det hører med til historien at Flyvåpnet likevel ikke fikk kjøpe inn slike briller etter uhellet.

 === RAF STATION SKEABRAE ===

 Nå kunne jeg engelsk nok til å føre en vanlig samtale, men ble på et kontor tiltalt på et merkelig engelsk av en engelskmann. Han åpnet samtalen med; ”You plenty English yes, no? “ Jeg så helt uforstående på ham og skjønte ikke hva han mente. En skotte jeg var sammen med, svarte ham at nordmennene kunne engelsk like godt som ham selv, ja noen kanskje bedre så det var ikke nødvendig å bruke “pidgin English”. Menhan ga seg ikke, han visste hvordan en skulle snakke med utlendinger. Vår påståelig venn hadde visst bare hatt kontakt med polakker tidligere, og de hadde iblant tyngre for å lære engelsk enn nordmenn. Det er jo et stort sprang mellom germanske og slaviske språk.

Det var ikke så mye de fleste av oss visste om Orknøyene den første tiden, men noe fant vi jo ut etter hvert, og noe har jeg funnet ut senere. Den vanlige brite visste visst heller ikke mye om øyene. Det ble fortalt at en forsendelse merket “Stromness” hadde blitt sendt til Island. Ekspeditøren hadde vært sikker på at et slikt navn ikke hørte hjemme i Storbritannia.

 === PÅ PERMISJON I GLASGOW:=== 

=== JULEN PÅ ORKNØYENE:=== 

Den kvote kull hver brakke fikk var ikke nok til å holde en rimelig temperatur, men det problemet løste vi ved å rappe kull om natten fra en sivil arbeidsleir. Det var ingen grunn til at de skulle ha det bedre enn oss. Det var forsåvidt bra med mat på Orknøyene i forhold til det man fikk inne på fastlandet, så vi fikk tak i mang en godbit, spesielt egg, når vi fór omkring på sykkel til farmene i området. Kaffe var ikke rasjonert i England, så det ble mange kaffekok på brakka, så vel som ute på “Flighten” hvor flyene var parkert. Jeg røkte lite og brukte min rasjon som byttemiddel overfor sivile, og noe sendte jeg til Håkon Dahl som da var i Den norske brigaden i Dumfries.

Den 12. jan.: Tiden slepte seg sakte avsted og krigsnyhetene var jevnt over dårlige, slitsomme jobber under barske værforhold, noe fiendlig aktivitet og veldig mye hjemlengsel.

Den 22.jan.: I går var det en kraftig snøstorm, så mye av dagen ble brukt til pussvisitasjon på brakka. Jeg fikk til og med ros for at geværet mitt var velstelt.

 === RAF STATION ST. ATHAN, S. WALES ===

'''SØNDAG DEN 8. FEBRUAR:'''

[[Fil:Myhre144.jpg|200px|thumb|left|mini|Brev fra Knut Myhre til Ragnvald Myhre 10. februar 1942]][[Fil:Myhre145.jpg|200px|thumb|left|mini|]][[Fil:Myhre146.jpg|200px|thumb|left|mini|]]'''DEN 16. FEBRUAR:'''

'''SØNDAG DEN 22 FEBRUAR:'''

'''DEN 24. FEBRUAR:'''

Det er også blitt kjent blant oss at det tidligere hvalkokeri M / S “Viking” ble torpedert og senket i Atlanterhavet i januar i år på vei til England . '''SØNDAG DEN 1. MARS 1942:'''

'''DEN 11. MARS:'''

'''DEN 14. MARS: '''

'''DEN 19. MARS: '''

[[Fil:Myhre058.jpg|200px|mini|Ragnvald Myhre. Cardiff 1942.]]'''SØNDAG DEN 29. MARS:'''

På Malta går det fremdeles hardt for seg. Tyskerne og italienerne pøser på med bomber, nesten døgnet rundt. Inntil i dag har Malta blitt bombet dobbelt så mye som det verste år på London, og det har vært en hård belastning på den lille øya, ca en firedel av Londons areal. Det er blitt nevnt at i løpet av en fire ukers periode var det kun én dag og ni netter uten luftangrep. Øya var en torn i Hitlers øyne da den stadig angrep konvoiene som fraktet forsyninger til hans Afrikakorps. Det sies at den som behersker Malta, behersker også Middelhavet og det var nok begge parter klare over.

'''DEN 9. APRIL, 1942:'''

'''DEN 22. APRIL:'''

'''DEN 26. APRIL:'''

'''DEN 30. APRIL:'''

'''SØNDAG DEN 10. MAI 1942:'''

Våronna er nå på det groveste ferdig på de fleste av farmene. Det kommer rikelig med regn, og bra er det. Vi får bare en tynn skive loff til matporsjonene vi får tildelt i messa og må stå i kø for en halv skive om gangen hvis vi ønsker mere. Det er magre greier for ungdommer, men heldigvis har vi kantinen da. Der får vi kjøpt melk og diverse bakverk samt en liten rasjon sjokolade, og så har vi “fish and chips” sjappa nede i landsbyen. De skreller ikke potetene lenger for å kunne utnytte dem bedre.  '''DEN 18. MAI:'''

'''DEN 26. MAI:'''

'''DEN 2. JUNI 1942: '''

'''LØRDAG DEN 6. JUNI:'''

[[Fil:Myhre063.jpg|200px|mini|County Hotel, London.]]'''LONDON, DEN 13. JUNI, COUNTY HOTEL:'''

'''DEN 16. JUNI: '''

'''DEN 17. JUNI:'''

Senere spiste vi middag i mannskapsmessa, og maten var ganske bra. Dette tegnet godt, men vi visste ikke om det var hit vi ville bli sendt når permisjonen var slutt. Vi håpet at det ikke ble sjøflyvingen på Island. De norske hadde visst festet litt for hardt i området for de har fått portforbud inntil videre. Det var sikkert opplagret energi fra Orkney Islands som fikk sin utløsning da de kom sørover.

'''DEN 19. JUNI:'''

=== R.A.F. STATION, NORTH WEALD, ESSEX.=== 

'''MANDAG DEN 22. JUNI:'''

'''DEN 22. JUNI:'''

'''DEN 26. JUNI:'''[[Fil:Myhre048.jpg|200px|mini|Flyet mitt klart for neste tokt. RAF North Weald.]]

'''DEN 29. JUNI:'''

=== RAF STATION MANSTON, ===

 '''DEN 30. JUNI:'''

Putevaret på hodeputen min ser forferdelig ut, så jeg måtte dekke det med mitt eget håndkle, håper vi ikke blir lenge her. '''DEN 2. JULI 1942: '''

 '''DEN 4. JULI: '''

'''DEN 6. JULI: '''

  === RAF STATION NORTH WEALD === '''DEN 8. JULI: '''

Sjefen for “Little Norway” i Canada, oberstløytnant Ole Reistad, har vært her for å se på forholdene og fant at vi var faglig vel ansett i RAF, uansett hvor vi var utdannet. Den 21. var alle fire skvadronene fra North Weald ute på Rhubarb tokt (oppskyting av bakkemål) mellom Furnes og Dunkerque. Løytnant Leifseths fly ble skutt i brann under angrep på en fabrikk, og stupte i bakken. Løytnant Sem ble truffet i motoren under angrep på en kanonstilling, så det ble brann i motoren. Han klarte å stige til 7.000 fot, hoppet ut, og ble plukket opp i Kanalen av en redningsbåt fra RAF.

'''DEN 25. JULI: '''

'''DEN 30. JULI: '''

'''DEN 3. AUGUST 1942: '''

'''DEN 10. AUGUST: '''

'''DEN 13. AUGUST: '''

Vi hadde en hyggelig stund i hjemmet hans, og ble bedt om å komme igjen så ofte vi ville. Da vi la i vei hjemover, var det blitt ganske mørkt og vi hadde 25 km tilbake. Klokken var nesten 01.00 innen vi kom hjem, men her er ingen kontroll når en bare mønstrer til jobb i god form og til rett tid om morgenen eller til beordret vakt.

=== RAF STATION MANSTON=== 

'''DEN 14. AUGUST: '''

'''DEN 16. -17.AUGUST: '''

'''DEN 18. AUGUST: '''

332 skv. hadde det også travelt. Kapt. Thorsager og fenrik E. Lindseth skadde hver sin FW 190. Sersjant Djønnes´ fly ble truffet og han måtte også hoppe ut over Kanalen, men ble straks reddet av en Air-Sea Rescue båt. Kl 18.45 tok Wingen av igjen for å dekke skipenes tilbaketrekning fra Dieppe. Løynant S. Sem og sersjant Petersen Fossum fra 331 skvadron skadde en Do 217 sammen, men ellers var toktet rolig. Kl. 21.00 i kveld var flyvningen slutt her på stasjonen etter at de norske skvadronene hadde fløyet fire tokter hver. Foreløpige resultat: 332 skv. skjøt ned 4 Focke-Wulf 190 og 4 Dornier 217. Vi mistet 5 fly, men 3 av pilotene er reddet. 331 skv. skjøt ned 7 fly og mistet 2 fly, men begge pilotene reddet seg i fallskjerm. Tre norske piloter som måtte hoppe ut landet i Kanalen og ble plukket opp av redningsbåter fra Air-Sea Rescue.

“ flygere: Ingen mistet livet, men 2 tatt til fange, 4 reddet seg i fallskjerm, 2 skadet.

=== RAF STATION NORTH WEALD ===  '''DEN 20. AUGUST: '''

'''DEN 24. AUGUST: '''

'''DEN 28. AUGUST: '''

'''DEN 29. AUGUST: '''

'''SØNDAG DEN 30. AUGUST: '''

=== RAF STATION, MARTLESHAM HEATH=== 

'''DEN 2. SEPTEMBER 1942: '''

'''DEN 4. SEPTEMBER : '''

Kronprinsesse Märtha var i England i anledning Kongens 70-årsdag.  Under en oppstilling inspiserte Hans Majestet de norske skvadronene, gratulerte flygere og bakkemannskap, med innsatsen og dekorerte majorene Mehre, Mohr og Birksted med “Krigskorset Med Sverd.” Det ble fortalt at geitebukken Mads fulgte Kongen som en perfekt adjutant under oppstillingen.

=== RAF STATION NORTH WEALD ===  '''DEN 7. SEPTEMBER: '''

'''DEN 14. SEPTEMBER : '''

Den 16. sep. hadde det vært en stor dag for Norge da ubåtjageren Kong Haakon VII ble døpt i USA. Norge ble representert ved HKH Kronprinsesse Märtha. President Roosevelt holdt en fin tale ved anledningen og sa bl.a.: “Hvis noen lurer på om denne krigen kunne ha vært unngått, sier jeg, look to Norway. Hvis noen lurer på hvorfor denne krigen blir utkjempet, sier jeg, look to Norway. Hvis noen tviler på at vi skal vinne denne krigen , sier jeg igjen, look to Norway.” Slike ord fra en stor og klok statsmann varmet våre hjerter. Ubåtjageren var en gave til Norge fra USA under “Lease Lend” avtalen.  '''DEN 28. SEPTEMBER : '''

Min Love nede i Wales er en flittig brevskriver så jeg klarer ikke å svare på alle brevene jeg får. Jeg tviler ofte på om det er lurt å binde seg til noen i så usikre tider.

=== RAF STATION MANSTON ===  '''DEN 3. OKTOBER 1942:'''

'''DEN 7. OKTOBER : '''

=== RAF STATION NORTH WEALD ===  '''SØNDAG DEN 11. OKTOBER.: '''

'''DEN 15. OKTOBER: ''' I dag hadde vi besøk av sjefen for 11 Group, Air Marshal, Sir Tafford Leigh-Mallory. Han overrakte majorene Mehre, Mohr og Birksted DFC og vingsersjant Marius Eriksen Distinguished Flying Medal (DFM). Vingsersjant Løfsgaard skulle også ha mottatt DFM, men var på denne tid savnet etter toktet den 11 d.m.. Forleden dag var det gassøvelse her ved at det ble sluppet ut tåregass. Jeg hadde ikke gassmaske med og måtte lide med en strøm av tårer. En av mine kolleger, han Lars, holdt på å skifte tennplugger på flyet sitt, og så gikk det så galt at han mistet en plugg mellom V-blokkene på Merlin motoren og det var som regel en vanskelig jobb å fiske den opp igjen, slik også denne gang. Lars var veteran fra krigen i Finland og kunne iblant være noe bråsint, og da han ble utsatt for tåregass var han allerede fra før på bristepunktet. At sersjanten som kastet gassen var lite likt, siden han hadde den ubehagelige jobben å purre oss om morgenen, gjorde ikke saken bedre. Min iltre kollega gikk øyeblikkelig til angrep på “plageånden” med verktøy, jordklumper og sten eller annet han måtte ha for hånden. Sersjanten fant det best å foreta en hurtig retrett og løp fra åstedet så fort han kunne.

'''DEN 19. OKTOBER: '''

 '''DEN 28. OKTOBER: '''

'''DEN 12. NOVEMBER 1942: '''

[[Fil:Myhre061.jpg|200px|mini|Mine brødre Knut og Hans Myhre.]]'''DEN 17. NOVEMBER: '''

'''DEN 23. NOVEMBER : '''

Tyskerne går hardt på for å ta Stalingrad før vinteren, men russerne har gått til motoffensiv, og har nå omringet Generalløytnant Paulus med den 6. tyske armé på 250.000 mann fra tyske, østerrikske, italienske, ungarske og rumenske styrker.  '''SØNDAG DEN 29. NOVEMBER : '''

I går kveld var flere av oss på dans på Majestic i South Woodford og hadde det artig.

'''SØNDAG DEN 6. DESEMBER 1942: '''

 '''SØNDAG DEN 20. DESEMBER.: '''

'''TREDJE DAG JUL 1942: '''

Dette året har vært det verste hittil i sjøkrigen. De allierte har tapt 587 fartøyer i løpet av januar - juli, og antallet fientlige ubåter øker. Kun 14 stykker av dem ble senket i samme tidsrom. I løpet av hele året ble det senket 6,1 million br. reg. tonn, 10% av dette var norsk. Den moderne norske tankflåten har nok en stor del av æren for at England får olje nok til å holde krigen gående. Alt avhenger av om de allierte vinner slaget om Atlanterhavet.

General Vlassov i tysk krigsfangenskap var også lei av Stalins regime, han hadde sett alt formange av sine kolleger blitt myrdet i 30-årene. Første tiden i fangenskap var han veldig aktiv i å bistå Wehrmacht med å skrive flygeblad på russisk for spredning i Sovjet. Han prøvde også lenge å påvirke Hitler til å la ham opprette en hær av frivillige russiske fanger til å kjempe mot det kommunistiske regime i Russland, men Hitler ville ikke ha en hær av “Untermenschen” til å hjelpe seg. Den 27. d.m. fikk han av propaganda hensyn, danne “Den russiske frigjøringsarmé” , men som uten selvstendighet ble innlemmet i den tyske hær.Senere ble det kjent at Stalin, etter overtaket ved Stalingrad, følte seg så sterk at han hadde tilbudt Hitler separatfred på sine betingelser.

 '''FREDAG DEN 1. JANUAR:'''

'''DEN 5., 6., 7., 8. og 9. JAN. :'''

'''SØNDAG DEN 10. JAN.: '''

 '''DEN 11. og 12. JAN.:'''

'''DEN 13. JAN.: '''

Den 14. Cardiff: Er her nede og avslutter forbindelsen med Joan. Vi takket hverandre for den hygge vi hadde hatt sammen, og lovte hverandre å holde en viss kontakt. Ingen av oss er modne for fast forbindelse under krigsforhold, som gir svært få anledninger til å treffes. Så filmen “Bambi” sammen med en norsk marinegast. '''Den 15. og 16.''': Tilbake i London, dans på Covent Garden. Politiet stengte alle dører og sjekket samtlige I.D. papirer. De søker iblant etter desertører og rømte fanger.

'''SØNDAG DEN 17. JAN.: '''

'''DEN 18. og 19. JAN'''.: Reiste ut til Surrey for å gå på skøyter igjen så fort jeg var fri for dagen og hadde det riktig artig..

'''DEN 20. - 23. JAN.: '''

'''SØNDAG DEN 24. JAN.: '''

På toget hjemover en kveld så jeg en offiser fra Det russiske flyvåpen. Undres på hva han gjør i England. Sist jeg var i London våknet jeg Kl. 04,00 ved at luftvernet skjøt så hotellet skalv, men sengen var så behagelig at jeg ble der. Det har nå vært flyalarm to netter på rad, uten nevneverdig bombing eller skade.

'''DEN 25., 26. og 27. JAN.: '''

'''DEN 28. - 30. JAN.:'''

'''SØNDAG DEN 31. JAN.: '''

'''DEN 1. - 4. FEB. 1943:'''

Store nyheter, russerne har slått tyskernes 6. Armé ved Stalingrad. De omringet 21 tyske og 2 rumenske divisjoner og tok 90.000 fanger inkludert Paulus, som Hitler nylig hadde forfremmet til Generalfeldmarschall, for at han skulle begå selvmord. Det var nemlig helt uakseptabelt at en tysk feltmarsjall lot seg ta til fange. Det ble også tatt 24 generaler til fange. Alle var utstyrt med giftampulle for selvmord, men ingen av dem brukte den. Den 6. armé hadde klart å innta 90% av Stalingrad, men det hadde kostet nesten en halv milion mann. Av 91.000 fanger var halvparten døde innen våren. Kun 5.000 så sitt hjemland igjen, de siste i oktober 1955. Titusner sultet og frøs ihjæl, og kannibalisme forekom, mens korporal Hitler satt lunt og varmt i Wolfsschanze, Rastenburg, eller i Berghof, Obersalzberg, og forlangte at de skulle kjempe til nest siste patron. I en fangeleir i sonen til den 6. armé hadde storparten av russerne sultet og frosset ihjæl. Ca. 50.000 russere i tysk uniform hadde kjempet i den 6. armé. De som overlevde slagene ble henrettet. Stalins politisjef, Beria, ble syk av hevnlyst da han hadde fått rede på at så mange russere hadde kjempet sammen med tyskerne.

'''DEN 6. -11. FEB.: '''

'''DEN 12. - 13.FEB.:'''

'''SØNDAG DEN 14. FEB.:'''

'''DEN 15. - 18. FEB. : '''

'''DEN 19. - 20. FEB.: '''

'''SØNDAG DEN 21. - 23 FEB ''' . Hurra! i dag var det egg til frokost, og det var første gang i år. Vanligvis er det scrambled eggs laget av eggpulver, og det er ikke så attraktivt og smaker heller ikke så godt. Det er tåke i dag også og ingen flyging, men jeg skal ha geværvakt til natten så jeg kan ikke gå ut i kveld.

'''DEN 24. - 27. FEB.:'''

 '''SØNDAG DEN 28 .FEB.: '''

'''DEN 1. - 3. MARS, 43: '''

'''DEN 4. - 6. MARS: '''

'''SØNDAG DEN 7. MARS:'''

'''DEN 8. - 9. MARS : '''

'''DEN 10. - 11.MARS: '''

Da det hele var over, dro flere av oss med Undergrunnen til King´s Cross hvorfra vi gikk til County Hotel hvor vi alltid traff noen kjente. Der fikk jeg rede på at hvalkokeriet “VESTFOLD,” som jeg tidligere hadde vært med, var blitt senket med to tyske torpedoer den 17. januar i år. Riktignok seilte det under Panamaflagg, men var på vei til England med olje og dekkslast som fly, tanks etc. Senere gikk flere av oss på kino på Leicester Square og så: ”The Silver Fleet”. Riktig og spennende. Deretter måtte vi reise hjem da flyene skulle stå på scramble i grålysningen neste morgen. Scramble betyr at vi må holde flyene klare med varm motor og få dem i luften under 3 minutter. '''DEN 12. - 13. MARS: '''

'''SØNDAG DEN 14. MARS : '''

'''DEN 15. - 16. MARS: '''

'''DEN 17. - 20. MARS: '''

'''SØNDAG DEN 21. MARS: '''

 '''DEN 22 - 27. MARS: '''

'''SØNDAG DEN 28. mars, ''' :

'''DEN 29. MARS - 3. APRIL, 1943: '''

'''SØNDAG DEN 4. APRIL: '''

 '''DEN 5. - 10. APRIL:'''

'''SØNDAG DEN 11. APRIL: '''

'''DEN 12 - 17. APRIL:'''

'''UKEN 18. - 24. APRIL: '''

'''UKEN DEN 25. - 30. APRIL: '''

'''DEN 1. MAI, 1943 : '''

'''UKEN DEN 2. - 8. MAI: '''

Lørdag med gode nyheter, Biserta og Tunis er blitt inntatt av de allierte, dvs. bl. a. engelskmenn, australienere, new zealendere, polakker, indere m.fl. .

'''UKEN DEN 9. - 15. MAI: '''

'''UKEN DEN 16. - 22. MAI: '''

'''UKEN DEN 23. - 29. MAI: '''

 '''UKEN DEN 30. MAI - 5. JUNI: '''

'''UKEN DEN 6. - 12. JUNI: '''

'''UKEN DEN 13. - 19. JUNI: '''

'''UKEN DEN 20. - 26. JUNI: '''

'''UKEN DEN 27. JUNI - 3. JULI, 1943: '''

'''UKEN DEN 4. - 10. JULI: '''

'''UKEN DEN 11. - 17. JULI: '''

'''UKEN DEN 18. - 24. JULI: '''

'''UKEN DEN 25. - 31. JULI: '''

 '''UKEN DEN 1. - 7. AUGUST,1943: '''

'''UKEN DEN 8. - 14. AUGUST: '''

'''UKEN DEN 15. - 21. AUG.: '''

Det er meldt fra Norge at norske offiserer er blitt arrestert for å bli sendt til fangenskap i Tyskland. De ble advart av Hjemmefronten i god tid og anmodet om å flykte, men foretrakk å være passive og la andre kjempe alene for Norges frihet. De dekket seg visst under at de hadde avlagt æresord til tyskerne i 1940 på at de ikke skulle kjempe mot dem igjen. Ca. 1.000 av offiserene hadde krigsskole utdanning, men sviktet likevel sitt fedreland. Feige fjols, var ikke Norges frihet mer verd enn et æresord til mordere og røvere.

 '''UKEN 22. - 28. AUGUST: '''

'''UKEN 29. AUG.- 4. SEP. 1943: '''

'''UKEN 5. - 11. SEP.: '''

Neste tokt gikk til Béthune-området hvor Birksted og Aanjesen skadde hver sin Me 109. 

'''UKEN 12. - 18. SEP.: '''

'''UKEN 19. - 25. SEP.: '''

'''UKEN 26. SEP. - 2. OKT. 1943: '''

 '''UKEN 3. - 9. OKT.: '''

'''UKEN 10. --16. OKT.: '''

'''UKEN 17. - 23. OKT.:'''

 '''UKEN DEN 24. - 30. OKT.:'''

'''UKEN DEN 31. OKT. - 6. NOV., 1943: '''

 === DEN NORSKE 132 (N) WING SETTES OPP:=== 

Nå i ettertid kan det være av interesse å se litt mer på hva som som hendte i løpet av natten og morgentimene:  === ANGREP FRA LUFTEN. ===

'''MERVILLE KYSTVERNBATTERI.'''

'''BROENE OVER ORNE OG CAEN CANAL.'''

'''TYSK REAKSJON:'''

=== AMERIKANSK LUFTARME´:=== 

=== ANGREPET FRA SJØEN=== 

 === BRITISK SEKTOR===  

'''JUNO BEACH '''

'''GOLD BEACH'''

=== AMERIKANSK SEKTOR=== '''UTAH BEACH'''

'''OMAHA BEACH '''

'''LA POINTE-DU-HOC'''

 === D-DAGEN PÅ 132 (N) WING.=== 

'''DEN 7. JUNI:'''

Luftwaffe er ikke så sterkt lenger. På hele Vestfronten kunne de visst ikke stille mer enn 500 kampdyktige fly - av disse 160 dagjagere, 50 nattjagere og 184 bombefly. De valgte stort sett å holde seg på bakken, og deres tap i løpet av dagen var 4 Ju 88 og 1 FW 190. De allierte mistet 113 fly, de aller fleste av dem skutt ned av Flak.

'''DEN 8. JUNI:'''

'''DEN 9. JUNI:'''

'''DEN 10. JUNI:'''

'''SØNDAG DEN 11. JUNI:'''

'''DEN 12. JUNI:'''

'''DEN 13. JUNI: '''

KNUT HAMSUN: EUROPA VIL VELGE LIVET

'''DEN 14. JUNI:'''

'''DEN 15. JUNI:'''

'''DEN 16. JUNI:'''

'''DEN 17. JUNI:'''

 === VILLONS LES BUISSONS, ===

'''TYSKE CONTRA ALLIERTE VÅPEN: '''

 === B-57, BOUNDUES AÉRODROME, ===

=== GRIMBERGEN VLIEGVELD, BELGIA=== 

Haakon R.”

    1945   FØRSTE DAG NYTTÅR: Vi befinner oss fremdeles på Woensdrecht i Holland. Ja, dette var litt av en åpning på det nye året. Dagen begynte nokså rutinemessig med at 66 og 127 skv. var sendt avsted for å eskortere B-25 Mitchells og Boston III bombere til Domburg. 332 skv. og noen fly fra 127 skv. var alarmert og sendt i luften i retning Rotterdam, hvor tyske fly var meldt, men ingen ble sett. Flyverne på 331 skv. var blitt permitert og reist til Brussel dagen før. Ved 9.30 tiden braste pluselig 8 tyske jager/bombefly inn over oss uten at det var gått flyalarm. Det var 2 Me 109 og 6 FW 190 som angrep, men det var ikke mange fly igjen på plassen vår så angriperne droppet sine bomber mot hangarer og verksteder, uten direkte treffere på noen av delene. Stort sett var alle bombene dårlige treffere og gjorde ingen skade av betydning på mennesker, militært eller sivilt materiell. Noen velrettede skudd fra vårt luftvernartilleri sendte 2 av angriperne i bakken, 1 FW 190 og 1 Me 109. Mens dette hendte var jeg på vei ned til en bekk i skogen bak hangaren for å drikke vann. Plutselig fikk jeg høre en fremmed flydur, tittet opp og fikk se en tysk FW 190 rase over hodet på meg. Jeg husker det var skittent av olje under og hadde en stor rødmalt lapp under den venstre vingen. Noen kvikke skudd fra luftvernet vårt sendte det avsted med en røkhale etter seg før det styrtet i bakken.

Amerikanerne og franskmennene har hatt litt fremgang på sin frontdel. Russerne er nå144 km fra Berlin.

=== SCHIJNDEL VLIEGVELD, EINDHOVEN. === [[Fil:Myhre082.jpg|200px|mini|Ragnvald i Schijndel]]

=== SCHIJNDEL VED EINDHOVEN, HOLLAND:=== 

DEN 19=== B 106, TWENTE, ENSCHEDE, N. HOLLAND. APRIL=== [[Fil:Reiste fra Schijndel kl 10Myhre073.00, kjørte via Kleve over Rhinen på pontongbro og jpg|200px|thumb|left|mini|Skilt inn i Emmerich som en gang hadde vært en by. Bulldoserne hadde jevnet ut en gate som lå jevnt med 2. etg. på husene. Spørr om vi følte schadenfreude ved å se hvordan Herrefolket hadde fått det. Det var deilig å se all ødeleggelsen langs veiene i Holland fra Tyskland]][[Fil:Myhre080. Konvoien kjørte også gjennom Goch og Bocholt og etter noen omkjøringer pga jpg|200px|mini|Inspeksjon av ødelagte veier og andre ødeleggelsertyske fly Ragnvald, Phycels, Bård Borge]][[Fil:Myhre081.jpg|200px|mini|Ved et ødelagt tysk Focke Wulf]]DEN krysset vi grensen inn til Holland igjen19. APRIL - Focke Wilfjen, og litt lengere nord sto et skilt som opplyste: “ You are now in Holland. You may fraternize, but not loot” , Dere er nå i Holland og kan omgåes folk, men ikke stjele. Det sa nærmest at i Tyskland var det lov å raske med deg ting du hadde bruk for. Helt riktig.

Må alle de vennskap som er vunnet vare lenge, og må vi alle møtes igjen en dag - i Storbritannia, i Norge, på Kontinentet. Jeg takker dere og ønsker dere lykke til og på gjensyn!”   Helge Mehre Oberst

=== HJEMOVER===

Det ble ikke rare søvnen sist natt, men i gledesrusen føler jeg meg opplagt og uthvilt nok for noen timer ved rattet. Arne Strøm og jeg kjørte hver vår tørn og ruten gikk via Gent og Brugge i fint vårvær gjennom flaggsmykkede landsbyer med, glade, jublende mennesker, noen ga blomster og takket for vel utført jobb. Alt var fryd og glede og vi følte faktisk at vi hadde vært med på å gjøre noe stort . Veiene i Belgia var riktig bra siden det ikke var større kamper her da tyskerne året før ble jaget på flukt gjennom landet.

  === R.A.F. STATION, NORTH WEALD, ESSEX=== 

=== RAF STATION TURNHOUSE, VED EDINBURGH=== 

'''DEN 8. JUNI, PÅ TOGET HJEMOVER:'''

 '''DEN 9. JUNI, HJEMME PÅ MYHRE:'''

Jeg kunne vel ha tatt en drosje, men hadde ikke penger nok og ville ikke komme hjem som boms etter nesten seks år ute. Krigen hadde ikke vært særlig innbringende for meg. Det var Odmund Sommerstad som var sjåfør på bussen og han sørget for å få ringt hjem slik at Harry hentet meg ved Sjuve-veiskillet.  [[Fil:Myhre098.jpg|200px|mini|Myhre i Høyjord]]

 Det ble noen interessante og uforglemmelige dager hjemme på Myhre. Seks års fravær var jo en lang tid under forhold med krig og den isolasjonen tysk okkupasjon medførte, og det hadde hendt mye på både ute- og hjemmefronten i de årene. Det ble mange spørsmål om venner og kjente som hadde reist ut og det var ikke alltid lett å svare. En uvanlig rå og grusom krig pågikk fremdeles i Østen hvor norsk sjøfolk fremdeles var sterkt engasjerte og japanerne myrdet jo de fleste overlevende fra skip de senket. Av de få som de tok til fange ble mange sultet, torturert og mishandlet på de mest utspekulerte og ondskapsfulle måter. Telegraf- telefon- og postvesnet var ennå ikke komme helt i orden på verdensbasis og mange kommunikasjonssystemer ble fremdeles sensurert hvilket kunne føre til lange forsinkelser. Noen hadde fått beskjed om at en eller flere av deres hadde falt, men det var nok mange ukjente skjebner fremdeles.

som tok imot med den største selvfølgelighet, selv om de hadde godt med penger og jeg var blakk som en kirkerotte. Det var visst gjengs oppfatning at alle som hadde vært ute hadde tjent godt under krigen.Lensmannen på hjemstedet mitt var visst av samme oppfatning. Jeg hadde ikke vært hjemme mange dager før han ringte for å få rede på mine skatteforhold. Etter å ha gjort rede for min korte tid på hvalfangst og menig grad som flyteknikker under storparten av krigen, ble det spørsmål om skatt på kost og losji. En nærmere beskrivelse av feltlivet fra Normandie til Tyskland satte ham visst på andre tanker for jeg hørte aldri mere fra ham. [[Fil:Myhre106.jpg|200px|thub|left|mini|Assistanse til kjøp av klær til sjøfolks pårørende]][[Fil:Myhre107.jpg|200px|mini|Baksiden av bestillingsseddelen]]Etter seks hektiske dager hjemme var permisjonen slutt og jeg ble så rastløs at det var nesten en lettelse å pakke militærsekken og returnere til Kjevik Flyplass som skulle være mitt foreløpige tjenestested. Bussjåføren som skulle ta meg til Sem for toget videre, var i tvil om han kunne ta meg med uten reisebevis. Etter en kort orientering om at militære avdelinger fremdeles var på krigsfot og at ulovlig fravær kunne medføre krigsrett, samt at jeg mer enn gjerne ville bli hjemme hvis han tok ansvaret for å nekte meg plass på bussen. Han tok meg med. Reisen tilbake tok et døgn og var forøvrig fylt av noe forvirrende tankevirksomhet omkring den hjemkomst jeg hadde drømt om i så mange år og hvordan den hadde artet seg. Det hadde vært noen hektiske uker siden vi forlot Vestfronten så det var vanskelig å samle tankene om hjemkomsten og om den hadde svart til de årelange dag- og nattdrømmer jeg hadde hatt siden Flk. “Vestfold” satte kursen hjemover våren 1940.Det hadde selvfølgelig vært gjævt å treffe alle mine nærmeste igjen sunne og friske, men jeg kunne ikke komme bort fra alle spørsmål om hva jeg skulle gjøre nå da krigen var slutt. Annen ungdom hadde tatt utdannelse av en eller annen art, mens jeg med så mange andre, under infanteritrening hadde lært å drepe med eller uten våpensamt lært nok om fly til å holde dem i drift under krigsforhold. Jeg følte meg noe fortapt og ville ikke tenke på fremtiden. Det var en lettelse å treffe mine krigskamerater igjen, nå følte jeg meg riktig hjemme. De karene jeg hadde bodd så nære innpå og delt godt og vont med i en tid så rik på opplevelser i så mange år, var nesten blitt som brødre. Ikke alle mine kampfeller hadde funnet familie og venner i ordnede forhold under sin permisjon. Noen av krigens mange forbannelser var oppsplitting av familier pga. landsvik, økonomisk utbytting,utroskap eller annen unasjonal holdning. Krigen var ikke over med at vi hadde seiret og knust vår fiende ettertrykkelig slik at også vårt land hadde fått fred og frihet. Også nå kom det en slags hverdag og jeg tror de fleste av oss begynte å ane at overgangen fra soldat til et mer normalt liv kunne bli en veldig lang og vanskelig prosess. == '''EPILOG''' ==  Kjevik Flyplass hadde vært i full drift helt til den tyske kapitulasjonen og tysk personell under Luftwaffes major Flemming, fortsatte foreløpig sin virksomhet på de ulike avdelinger. Vi var noe forundret over at nordmenn som hadde arbeidet for tyskerne under krigen fremdeles fikk arbeide der. Senere fikk vi rede på at norske som vedlikeholdt tyske fly ved hovedverkstedene på Kjeller Flyfabrikk var fullt ut betraktet som gode nordmenn. Det var flere dusin tyske fly av ulike typer på Kjevik og tyske spesialister holdt fremdeles på i verksteder og hangarer med tilvirking av deler til fly under reparasjon. Kort tid etter ankomst ble jeg beordret til vakt i flyområdet hvor også tyskere gikk vakt, men uten gevær. Det ble litt samtale mellom oss på blandingsspråk og litt tysk hadde jeg lært på språkkurs i England. Det faktum at tyskeren også tilhørte et flyvåpen dannet muligens en bro mellom oss. Etter noen hærlige uker med fint vær og deilig badeliv i hyggelig sørlandsmiljø, syntes vi at vi hadde hatt en velfortjent ferie og begynte å ta over Stasjonens fungsjoner. Der var en engelsk skvadron med Spitfires stasjonert på Kjevik den tiden og vi ydet den litt maintenance service når påkrevet, men de hadde stort sett eget personell til slike oppgaver så vår jobb ble mest å ta over Stasjonens tekniske utstyr. Etter gjeldende bestemmelser var storparten av det som fantes på Stasjonen “Enemy Propperty” og tilhørte England. Da vi kom under været med at mye av utstyret skulle ødelegges eller destrueres som det så fint het, var vi ikke sene om å gjemme bort både det ene og det andre. Førsteklasses verktøy, fint måleverktøy etc. var det ingen problem å gjemme bort, men nyttige, effektive testrigger, som vi forøvrig kjente fra felttoget på Kontinentet, var mer problematisk så vi slepte dem bort i skogen like ved og dekket vel over dem. Alle verkstedmaskiner fikk stå i fred. Da komiteen for destruering var ferdig med sitt skadeverk, tok vi vår “loot” frem etter hvert som behov meldte seg. [[Fil:Myhre108.jpg|200px|mini|Sluttoppgjør renter fra Norwegian Air Mission]]Den ville fredsfeiringen, mer eller mindre ufortjent da majoriteten hadde latt krig være krig og latt andre kjempe for seg, ga seg etter hvert, men det var ikke ende hvilken dåd mange hadde utført i Hjemmefronten, etter hva de selv fortalte. Vi var noe informert fra før av flyktninger som kom hjemmefra under krigen og tok det hele med en klype salt, og ettertiden viste at vi hadde grunn til det. De virkelige karene som hadde vært aktive i Hjemmefronten snakket svært lite om det før lang tid var gått. Vi var trett og lei krig og var heller ikke interessert i å snakke om det. Dessuten fikk vi i blant høre om alle de feil de allierte hadde gjort i sin strategi og hvordan krigen burde ha vært ført. Selvfølgelig ble det gjort feil iblant, men det var jo synd at sånne lysende strateger ikke var tilgjengelige i kampens hete, men først kom frem når det ikke luktet krutt lenger.For middelmådigheter er visst alle som har deltatt i en krig enten helter eller skrythalser, intet kunne være mer feil. De er som regel helt vanlige mennesker som under visse forhold finner det nødvendig å risikere liv og lemmer for å bekjempe vold og urett og opplever ting de helst vil glemme. Når vi ble bedt om å fortelle og svarte at det var lite å fortelle om, ja, da ble det sagt at vi var høye på pæra De feigeste kverulantene tok sitt monn igjen ved å spre skitt om Utefronten at de bare hadde vært i England og drukket øl, hyggelig å høre for dem som hadde mistet noen av sine. Noen hadde giftet seg med engelske jenter og fikk også høre at sånne jenter ikke var stort bedre enn tyskertøser.Krigsseilerne som hadde ydet den største innsatsen og båret de hardeste tapene, fikk høre at de hadde hatt griseflaks som slapp å være i Norge under okkupasjonen. Den flaksen kostet hver tiende mann livet og ennå flere helsen.En slik innstilling fikk oss til å tenke på et dikt av A, O. Vinje. Et av versene som er sitert nedenfor synes fremdeles å være høyaktuelt :  “Den mann som alltid heime låg,og ikkje livets lagnad såg,han aldri såg det beste han,men vart ein mannsom døymde ilt om folk og land.” Det har nok alltid vært farlig å stikke hodet over skittlukta. De aller feigeste som aldri hadde kunnet ta standpunkt hverken for eller imot Quisling og hans bande, våknet riktig til dåd da det ikke luktet krutt lenger. For å vise sitt nye nasjonale sinnelag, mobbet de nazistenes barn og tyskerbarn, utviste kvinner som hadde vært i lag med tyskere og tok fra dem deres nasjonalitet uten lov og dom og deporterte dem til et land som lå i ruiner. Værst ble det for dem som havnet i den russiskokkuperte Tyskland, de ble slaver for både russere og sjalue tyske kvinner. [[Fil:Myhre104.jpg|200px|mini|Brev fra The Travel Association]][[Fil:Myhre105.jpg|200px|mini|Honorært medlemskap]]Avisene tok etter hvert opp spørsmålet om London-regjeringen Nygaardsvold sin virksomhet før og under krigen. Dette vedkom oss svært lite da vi ikke hadde sett noe til dem. H.M. Kong Haakon og H.K.H. Kronprins Olav hadde besøkt oss flere ganger ute, Kronprinsen sågar Wingen vår på Vestfronten i Belgia, 16 - 17 oktober, 1944. En av de få som hadde tjenestegjort i Forsvaret før krigen, fant det helt naturlig at A.P. ikke viste noen interesse for Flyvåpnet. Sosialistene hadde alltid sett på de militære som hår i suppa, og det var stort sett den samme gjengen som nå satt i London og visstnok fremdeles holdt en knapp på Det brukne geværs politikk, selv om det hadde ført oss ut i krig og okkupasjon.Ryktene hadde svirret blant oss om Regjeringens ondskapsfulle intriger, bakvaskelser og annen smålighet hadde mobbet general Fleischer inn i døden. Generalen hadde vært sjef for Den 6. divisjon dvs. N. Norge, mobilisert sin divisjon og som leder for norske, franske og polske styrker, slått de tyske styrker ved Narvik og inntatt byen. Han fulgte med Kongen til England og ble sjef for den norske hæren under oppbygning der. Han nøt stor anseelse blant de allierte som den første general til å slå tyskerne i åpent slag, men ble likevel avsatt som sjef for H.O.K. av London-Regjeringen og ytterligere ydmyget over til en ubetydelig stilling i Canada. Etter å ha blitt tråkket på i den grad av en så ynkelig regjering, fant den ærekjære, gamle hedersmann ingen annen utvei enn å ta farvel med denne verden ved hjelp av sin tjeneste pistol, eller som en av mine kampfeller sa, forsvarsminister Torp kunne like godt ha trukket av pistolen selv. Admiral Riiser-Larsen med sitt ry som polfarer og med internasjonale kontakter på høyere hold, hadde Regjeringen hatt god bruk for i England, men nå da krigen var vunnet gjorde de sitt beste for å knuse ham og nærmest tvang ham til å søke avskjed mens han lå syk.  Det kom også frem i avisene at Regjeringen ikke hadde vært særlig interessert i å bygge opp for sterke militære styrker hverken ute eller hjemme. De skalv vel i sine bukser ved tanken på at flygerne under overfarten til England, juni1940, hadde villet kaste Statsministeren overbord fra H.M.S. Devonshire, eller tanken på det såkalte “Løytnantsbrevet” hvori offiserer i Marinen gikk inn for å avsette Regjeringen, og det samme gjorde offiserer i Hæren under et møte i Dumfries, men resolusjonen om det ble ikke sendt da to mann stemte imot. Det var tydelig at våre fremste krigsmenn hadde veldig liten tro på at Regjeringen kunne være den sivile ledelse for våre styrker i den krig som lå foran oss. Som et bevis på at Regjeringen fortsatte å leve i sin lille fantasiverden må jeg nevne dens oppførsel på Invasjonsdagen. De allierte hadde satset alt på Invasjonen, her var det enten eller og mange i dens øverste ledelse var i tvil om den ville lykkes, folk gikk i kirkene og ba for alle dem som måtte ofre liv og helse og om at det hele måtte gå bra, ja, noen lå sågar i gatene og ba. Men hva mente vår regjering? Under regjeringskonferanse den 6. juni 1944, ble det hele nevnt i en bisetning i regjeringsprotokoll. Med Den norske Marinen, Flyvåpnet og Handelsmarinen deltok nærmere 3.000 mann hvorav ca. 40 falt den første dagen. En slik regjering ledet Norge på Utefronten. Ved første lønningsdag i Norge ventet det oss en ubehagelig overraskelse. Våre dagpenger var slått ned til kr. 1,50 pr dag som den gang var vanlig for grønne rekrutter. Det faktum at menig personell som etter flere års teknisk utdanning og praksis i Royal Air Force var blitt betalt med kr. 10,- pr dag hadde visst ingen betydning. Ingen ville tigge penger hjemme etter så mange år ute, så mange måtte ty til litt svartebørs for å få penger nok til kunne ta ut sine rasjoner.Vi fikk liksom en slags oppreisning da myndighetene satte i verk “Innveksling” av krigspenger for å få kontroll med økonomien. Men da hadde vi ingen problemer og det haglet med gode tilbud om å veksle for andre som hadde tjent vel under krigen. For min del måtte jeg svare at jeg hadde kun kr.26,- og mere ville jeg ikke veksle inn. Mine kamerater hadde samme innstilling, og følte det som en slags hevn mot dem som hadde tjent penger under krigen mens vi etter 4 - 5 års krigstjeneste var nærmest boms, økonomisk sett. Da det ikke var noen fare lenger, kom også førekrigs befal frem og ville ha tilbake sine stillinger i Flyvåpnet. Uten å ta tatt i et gevær eller annen aksjon for Norges frigjøring, hadde de opparbeidet ancienitet og forfremmelser. Vi som hadde vært ute ble av dem betraktet som krisebefal og nærmest ubrukbare i fredstid. Vi på vår side stemplet de “brave krigere” som “naftalin befal” da de hadde vært nedlagt under krigen. Under slike forhold var det kanskje ikke så rart at de fleste av oss så liten fremtid i Flyvåpnet, og søkte søkte sivile jobber, men uten å få særlig respons så fremtiden så ikke lys ut. Den så faktisk så grå ut at flere av oss snuste litt på mulighetene for å melde oss frivillig til U,S, Army Air Force for krigen i Østen, men et par atombomber på Japan, som da måtte kaptulere, satte en stopper for slike spekulasjoner.

Etter seks hektiske dager hjemme var permisjonen slutt og jeg Først da noen av våre driftige tekniske offiserer med krigserfaring fikk i oppdrag å sette i gang flyteknisk skole på Kjeller, ble så rastløs at det fart på tingene. De av oss som var nesten en lettelse kvalifiserte og villig til å pakke militærsekken fortsette i Flyvåpnet, ble tilbudt sersjants grad og returnere til Kjevik Flyplass interessant stilling som skulle være mitt foreløpige tjenestestedinstruktør med rimelig god lønn. Bussjåføren Jeg var en av dem som skulle ta meg slo til Sem for toget videre, var i tvil om han kunne ta meg og ble senere belønnet med uten reisebevisingeniørutdannelse og forfremmelse til offiser. Etter Stort sett en kort orientering om at militære avdelinger fremdeles var på krigsfot og at ulovlig fravær kunne medføre krigsrett, samt at jeg mer enn gjerne ville bli hjemme hvis han tok ansvaret for å nekte meg plass på bussen. Han tok meg medHAPPY ENDING.

Kjevik Flyplass hadde vært i full drift helt til den tyske kapitulasjonen og tysk personell under Luftwaffes major Flemming, fortsatte foreløpig sin virksomhet på de ulike avdelingerRoger A. Vi var noe forundret over Freeman: Britain at nordmenn som hadde arbeidet for tyskerne under krigen fremdeles fikk arbeide der. Senere fikk vi rede på at norske som vedlikeholdt tyske fly ved hovedverkstedene på Kjeller Flyfabrikk var fullt ut betraktet som gode nordmenn. Det var flere dusin tyske fly av ulike typer på Kjevik og tyske spesialister holdt fremdeles på i verksteder og hangarer med tilvirking av deler til fly under reparasjon. Kort tid etter ankomst ble jeg beordret til vakt i flyområdet hvor også tyskere gikk vakt, men uten gevær. Det ble litt samtale mellom oss på blandingsspråk og litt tysk hadde jeg lært på språkkurs i England. Det faktum at tyskeren også tilhørte et flyvåpen dannet muligens en bro mellom ossWar.

Etter noen hærlige uker med fint vær og deilig badeliv i hyggelig sørlandsmiljø, syntes vi at vi hadde hatt en velfortjent ferie og begynte å ta over Stasjonens fungsjonerLidell Hart: History of W. Der var en engelsk skvadron med Spitfires stasjonert på Kjevik den tiden og vi ydet den litt maintenance service når påkrevet, men de hadde stort sett eget personell til slike oppgaver så vår jobb ble mest å ta over Stasjonens tekniske utstyrW. Etter gjeldende bestemmelser var storparten av det som fantes på Stasjonen “Enemy Propperty” og tilhørte England. Da vi kom under været med at mye av utstyret skulle ødelegges eller destrueres som det så fint het, var vi ikke sene om å gjemme bort både det ene og det andre. Førsteklasses verktøy, fint måleverktøy etc. var det ingen problem å gjemme bort, men nyttige, effektive testrigger, som vi forøvrig kjente fra felttoget på Kontinentet, var mer problematisk så vi slepte dem bort i skogen like ved og dekket vel over dem. Alle verkstedmaskiner fikk stå i fred. Da komiteen for destruering var ferdig med sitt skadeverk, tok vi vår “loot” frem etter hvert som behov meldte segII.

Den ville fredsfeiringen, mer eller mindre ufortjent da majoriteten hadde latt krig være krig og latt andre kjempe for seg, ga seg etter hvert, men det var ikke ende hvilken dåd mange hadde utført i Hjemmefronten, etter hva de selv fortalteAlfred Price: Battle of Britain. Vi var noe informert fra før av flyktninger som kom hjemmefra under krigen og tok det hele med en klype salt, og ettertiden viste at vi hadde grunn til det. De virkelige karene som hadde vært aktive i Hjemmefronten snakket svært lite om det før lang tid var gått. Vi var trett og lei krig og var heller ikke interessert i å snakke om det. Dessuten fikk vi i blant høre om alle de feil de allierte hadde gjort i sin strategi og hvordan krigen burde ha vært ført. Selvfølgelig ble det gjort feil iblant, men det var jo synd at sånne lysende strateger ikke var tilgjengelige i kampens hete, men først kom frem når det ikke luktet krutt lenger.For middelmådigheter er visst alle som har deltatt i en krig enten helter eller skrythalser, intet kunne være mer feil. De er som regel helt vanlige mennesker som under visse forhold finner det nødvendig å risikere liv og lemmer for å bekjempe vold og urett og opplever ting de helst vil glemme. Når vi ble bedt om å fortelle og svarte at det var lite å fortelle om, ja, da ble det sagt at vi var høye på pæra

De feigeste kverulantene tok sitt monn igjen ved å spre skitt om Utefronten at de bare hadde vært i England og drukket ølWarren Tute, hyggelig å høre for dem som hadde mistet noen av sine. Noen hadde giftet seg med engelske jenter og fikk også høre at sånne jenter ikke var stort bedre enn tyskertøser.Krigsseilerne som hadde ydet den største innsatsen og båret de hardeste tapeneJohn Costello, fikk høre at de hadde hatt griseflaks som slapp å være i Norge under okkupasjonen. Den flaksen kostet hver tiende mann livet og ennå flere helsen.En slik innstilling fikk oss til å tenke på et dikt av A, O. VinjeTerry Huges: D-Day. Et av versene som er sitert nedenfor synes fremdeles å være høyaktuelt :

“Den mann som alltid heime låg,og ikkje livets lagnad såg,han aldri såg det beste han,men vart ein mannsom døymde ilt om folk og landHelmuth Euler: Als Deutrschlands Damme Brachen.”

Det har nok alltid vært farlig å stikke hodet over skittluktaJames Lucas 6 James Barker: The Killing Ground.

De aller feigeste som aldri hadde kunnet ta standpunkt hverken for eller imot Quisling og hans bande, våknet riktig til dåd da det ikke luktet krutt lengerJan\mes Lucas: Last Days of the Reich. For å vise sitt nye nasjonale sinnelag, mobbet de nazistenes barn og tyskerbarn, utviste kvinner som hadde vært i lag med tyskere og tok fra dem deres nasjonalitet uten lov og dom og deporterte dem til et land som lå i ruiner. Værst ble det for dem som havnet i den russiskokkuperte Tyskland, de ble slaver for både russere og sjalue tyske kvinner. Avisene tok etter hvert opp spørsmålet om London-regjeringen Nygaardsvold sin virksomhet før og under krigen. Dette vedkom oss svært lite da vi ikke hadde sett noe til dem. H.M. Kong Haakon og H.K.H. Kronprins Olav hadde besøkt oss flere ganger ute, Kronprinsen sågar Wingen vår på Vestfronten i Belgia, 16 - 17 oktober, 1944. En av de få som hadde tjenestegjort i Forsvaret før krigen, fant det helt naturlig at A.P. ikke viste noen interesse for Flyvåpnet. Sosialistene hadde alltid sett på de militære som hår i suppa, og det var stort sett den samme gjengen som nå satt i London og visstnok fremdeles holdt en knapp på Det brukne geværs politikk, selv om det hadde ført oss ut i krig og okkupasjon.Ryktene hadde svirret blant oss om Regjeringens ondskapsfulle intriger, bakvaskelser og annen smålighet hadde mobbet general Fleischer inn i døden. Generalen hadde vært sjef for Den 6. divisjon dvs. N. Norge, mobilisert sin divisjon og som leder for norske, franske og polske styrker, slått de tyske styrker ved Narvik og inntatt byen. Han fulgte med Kongen til England og ble sjef for den norske hæren under oppbygning der. Han nøt stor anseelse blant de allierte som den første general til å slå tyskerne i åpent slag, men ble likevel avsatt som sjef for H.O.K. av London-Regjeringen og ytterligere ydmyget over til en ubetydelig stilling i Canada. Etter å ha blitt tråkket på i den grad av en så ynkelig regjering, fant den ærekjære, gamle hedersmann ingen annen utvei enn å ta farvel med denne verden ved hjelp av sin tjeneste pistol, eller som en av mine kampfeller sa, forsvarsminister Torp kunne like godt ha trukket av pistolen selv. Admiral Riiser-Larsen med sitt ry som polfarer og med internasjonale kontakter på høyere hold, hadde Regjeringen hatt god bruk for i England, men nå da krigen var vunnet gjorde de sitt beste for å knuse ham og nærmest tvang ham til å søke avskjed mens han lå syk. Det kom også frem i avisene at Regjeringen ikke hadde vært særlig interessert i å bygge opp for sterke militære styrker hverken ute eller hjemme. De skalv vel i sine bukser ved tanken på at flygerne under overfarten til England, juni1940, hadde villet kaste Statsministeren overbord fra H.M.S. Devonshire, eller tanken på det såkalte “Løytnantsbrevet” hvori offiserer i Marinen gikk inn for å avsette Regjeringen, og det samme gjorde offiserer i Hæren under et møte i Dumfries, men resolusjonen om det ble ikke sendt da to mann stemte imot. Det var tydelig at våre fremste krigsmenn hadde veldig liten tro på at Regjeringen kunne være den sivile ledelse for våre styrker i den krig som lå foran oss. Som et bevis på at Regjeringen fortsatte å leve i sin lille fantasiverden må jeg nevne dens oppførsel på Invasjonsdagen. De allierte hadde satset alt på Invasjonen, her var det enten eller og mange i dens øverste ledelse var i tvil om den ville lykkes, folk gikk i kirkene og ba for alle dem som måtte ofre liv og helse og om at det hele måtte gå bra, ja, noen lå sågar i gatene og ba. Men hva mente vår regjering? Under regjeringskonferanse den 6. juni 1944, ble det hele nevnt i en bisetning i regjeringsprotokoll. Med Den norske Marinen, Flyvåpnet og Handelsmarinen deltok nærmere 3.000 mann hvorav ca. 40 falt den første dagen. En slik regjering ledet Norge på Utefronten. Ved første lønningsdag i Norge ventet det oss en ubehagelig overraskelse. Våre dagpenger var slått ned til kr. 1,50 pr dag som den gang var vanlig for grønne rekrutter. Det faktum at menig personell som etter flere års teknisk utdanning og praksis i Royal Air Force var blitt betalt med kr. 10,- pr dag hadde visst ingen betydning. Ingen ville tigge penger hjemme etter så mange år ute, så mange måtte ty til litt svartebørs for å få penger nok til kunne ta ut sine rasjoner.Vi fikk liksom en slags oppreisning da myndighetene satte i verk “Innveksling” av krigspenger for å få kontroll med økonomien. Men da hadde vi ingen problemer og det haglet med gode tilbud om å veksle for andre som hadde tjent vel under krigen. For min del måtte jeg svare at jeg hadde kun kr.26,- og mere ville jeg ikke veksle inn. Mine kamerater hadde samme innstilling, og følte det som en slags hevn mot dem som hadde tjent penger under krigen mens vi etter 4 - 5 års krigstjeneste var nærmest boms, økonomisk sett. Da det ikke var noen fare lenger, kom også førekrigs befal frem og ville ha tilbake sine stillinger i Flyvåpnet. Uten å ta tatt i et gevær eller annen aksjon for Norges frigjøring, hadde de opparbeidet ancienitet og forfremmelser. Vi som hadde vært ute ble av dem betraktet som krisebefal og nærmest ubrukbare i fredstid. Vi på vår side stemplet de “brave krigere” som “naftalin befal” da de hadde vært nedlagt under krigen. Under slike forhold var det kanskje ikke så rart at de fleste av oss så liten fremtid i Flyvåpnet, og søkte søkte sivile jobber, men uten å få særlig respons så fremtiden så ikke lys ut. Den så faktisk så grå ut at flere av oss snuste litt på mulighetene for å melde oss frivillig til U,S, Army Air Force for krigen i Østen, men et par atombomber på Japan, som da måtte kaptulere, satte en stopper for slike spekulasjoner. Først da noen av våre driftige tekniske offiserer med krigserfaring fikk i oppdrag å sette i gang flyteknisk skole på Kjeller, ble det fart på tingene. De av oss som var kvalifiserte og villig til å fortsette i Flyvåpnet, ble tilbudt sersjants grad og interessant stilling som instruktør med rimelig god lønn. Jeg var en av dem som slo til og ble senere belønnet med ingeniørutdannelse og forfremmelse til offiser. Stort sett en HAPPY ENDING.  

hvis det blir tid til detWill Bertold: Der Sieg der vor die Hunde ging.. Opprinnelig innholdsliste

Side 1 Forord 3 2 Hvalfangst - Sesongen 1939 - 40 i Sydishavet 4 3 Norge i Krig - på hjemvei fra hvalfangst 25 4 London - registrering, dagdriverliv og sightseeing 29   5 Honeybourne - kommunearbeider i Worcestershire 38   6 Luftkrigen 1940 - The Battle of Britain, blitzbombing 41 London, Liverpool, Coventry oWerner Girbig: Start im Morgengrauen.a 7 I Flyvåpnet - 331 skvadron, RAF Catterick, Castletown og Orknøyene 59 8 På Flytekninsk Skole - RAF Station St. Athan, S. Wales 83   9 På 332 (N) Skvadron - RAF Station North Weald, Essex. 97   10 Raidet på Dieppe - RAF Station Manston, Kent 105 11 Den norske 132 (N) Wing - organiseres for feltoperasjoner 154  12 Felttrening - RAF Llanbedr N. Wales, Southend og Bognor 161 13 Invasjonen - Angrepet av luftarmada, marinen og arméens landgang 179 i Normandie, finpuss 132 Wing, Tangmere, Funtington og “Pølsemaskinen”. 14 Frankrike - over Kanalen, Villons-les-Buissons, Campneusville og Lille. 214

15 Belgia - Grimbergen , tysk motoffensiv gjennom ArdenneneHelge Mehre: Spitfire. 236

16 Holland - Woensdrecht Vliegveld - julefeiring, men kritisk i ArdenneneAntony Beevor: Stalingrad. 253

17 Schejndel Fredrik Meyer: Hæren og Marinens Flyvåpen 1912 - Eindhowen, tripp over Rhinen til fronten i Tyskland1945. 274

18 Twente Vliegveld - Tyskland kapitulerer, Victory Europe DayVera Henriksen: Fem år i utlegd. 291

19 Hjemover - triumfferd helt til England, hjemme på Myhre 9Diverse magasiner og avisutklipp om krigen. juni.1945. 299 20 Epilog 308