Endringer

Vi skiftet til arbeidstøy og ble vist til mannskapsmessa hvor vi ble presentert for en trillrund fyr som het Nikolaisen, populært kalt Nikken. Han var formann for messene og vår nærmeste sjef. Det var ikke så mye å gjøre i messa vår ennå, så vi ble slått sammen med sjauergjengen resten av dagen for å få de siste rester av proviant etc. stuet bort hvor den hørte hjemme. Det så ut som litt av et kaos på dekket med de siste forsyninger som var kommet ombord. Der var proviant, reservemateriell, maling og mønje samt redningsflåter og jeg ble mektig imponert over den travle virksomhet som pågikk ombord med å få alt på plass. Dampdrevne vinsjer larmet og peste med sine stålkabler via blokker på bommer som svingte lasten til den luke og lasterom den hørte hjemme. Jeg hørte knapt en ordre eller beskjed fra vakthavende styrmann eller båtsmann. Nesten alle syntes å vite hva som skulle gjøres og hvor forsyningene skulle plasseres. Det lå sikkert mange års erfaring bak det hele.

I kveldingen lettet kokeriet anker og seg ut av havnen med tre støt i dampfløyta. De som ikke var kommet ombord ennå, hadde små sjanser til å komme med senere da kokeriets første stopp var i oljehavnen Curaçao, Hollandsk Vestindia, for bunkring.

Noen kom ombord temmelig sent og godt i farta, og hadde nok festet lengst mulig før de rystet fedrelandets støv av sine føtter. Noen skjenket seg litt ennå noen dager inntil medbragt brennevin tok slutt. Det kunne nok være mang en trist avskjed bak slik oppførsel. Formannen deres sørget for at de måtte ta igjen tapt arbeidstid når de ble skikkelig edrue igjen.