Endringer

Funnlistene ovenfor viser at alle oldtidsfunn i Andebu, både i hovedsognet og i anneksene, er gjort i de mer sentrale deler av de i dag bebygde områder. Dette kaster et visst lys over bygdas bosetningshistorie. Spørsmålet om de norske gårders alder er i den senere tid blitt belyst ved utforskningen av de norske gårdsnavnene, ikke minst ved professor Magnus Olsens arbeider (bl. a. «Ættegard og helligdom», som vi i det følgende særlig holder oss til). Vi skal ikke her forsøke å fastslå i detalj når og i hvilken rekkefølge Andebus gårder er blitt ryddet og navngitt, bare gjøre oppmerksom på noen hovedpunkter.

Ifølge Magnus Olsen må til de eldste gårder regnes slike hvis navn er usammensatte betegnelser for naturforhold, altså slike som Holt, Berg, Stein, Gran, Nes, Ås, Dal o. l., som synes i det minste å gå tilbake til tiden omkring Kristi fødsel. Omtrent like gamle er de såkalte vin-navnene, dvs. gårdsnavn som opprinnelig har endt på -vin (vin = «england, gressgang»). Til disse hører i Andebu gårdsnavnene Døvle (av et gammelt Dolvin), Skoli (av Skarðvin) og kanskje Bøen.

Langt tilbake i forhistorisk tid går også de gamle navnene på -heim, i dag endende på -um eller -em; i Andebu har vi her Halum og Askjem.

Navnene på -land har sin største utbredelse på Sørlandet. I Andebu har vi 5 slike (Møyland, Skjelland, Gusland, Trevland og Holand). Disse navnene betegner ifølge M. Olsen opprinnelig et markstykke som først har ligget under en gammel gård, men siden er gått over til å bli selvstendig gårdsbruk; de skriver seg fra tiden ca. 400—ca. 1000. En betydelig del av navnene på -land og også av de noe yngre navn på -stad (oppr. -staðr, 4 i Andebu: Sommerstad, Ilestad, Gjelstad og Gjerstad) synes i det hele å være brukt om gårder som ble nyreist (-staðir-navnene) eller selvstendig etablert (-land-navnene) i vikingetiden eller noe tidligere, en tid som må ha hatt en betydelig befolkningstilvekst og sterk ekspansjon av bosetningen i bygdene. Noe lignende gjelder gårdene på -set (oppr. -setr, i Andebu bare Sønset) og -tvet (oppr. þveit, i Andebu bare 3: Hotvedt og Hallenstvedt og Skatvedt), som visstnok må tidfestes litt senere enn de to foregående typer.

De yngste av våre gamle gårdsnavn er de på -rød (oppr. -ruð) som egentlig betegner en rydning i skogen. De tilhører den kristne middelalder, særlig 1100-og 1200-tallet, da en ny stor befolkningsøkning har ført til omfattende rydning av nye gårder innover i skogene, oppover i åsene og på moene. I Andebu har vi et betydelig antall gårder på -rød, nemlig 23, foruten det usammensatte Rød, som nok er noe eldre enn de sammensatte -rød-navnene (Tolsrød er dog antagelig opprinnelig ikke noe -rød-navn).

Foruten de navnetyper som hittil er nevnt, har jo Andebu en lang rekke andre gamle gårdsnavn. Betydelig utbredt er således slike sammensatte naturbetegnende ord som Gravdal, Kjærås, Lerskall, Bråvoll, Skarsholt, Lakskjønn, Hasås, Sletholt, Hvitstein. Også disse har utvilsomt til dels en høy alder, selvom de ikke når opp til de eldste bosetningslag.

De enkelte gårdsnavns opprinnelse og betydning vil bli behandlet i gardshistorien under hver gård.