4 691
redigeringer
Endringer
==='''Bruksnr. 1''', Nordistua===
''Mikkel Iversen'' 1843–60. F. 1818, d. 1860, sønn av Ivar Mikkelsen Nedre Holand. Mikkel låner 1844 200 spd. av Ole Jørgensen Lefsrøds legat til sognets fattige og 400 spd. av Erik Larsen Gjerstad. Ektet 1857 Helvig Olsdatter Bjørndal. Mikkel døde alt tre år senere; ingen barn. Mikkel og Helvig bodde på Bjørndal og drev Lefsrød-gården som underbruk. Mikkel hadde på slutten også et bruk på [[Tveitan ]] (se gnr. 126, bnr. 12). Ved skiftet etter Mikkel ble gården for kr. 8000 utlagt enken
''Helvig Olsdatter'' 1860–71. Som enke eide og brukte hun Lefsrød-gården, men bodde fortsatt på Bjørndal. I 1871 giftet hun seg 2. gang med ''Karl Nilsen Bærevar'' (om Helvig og Karl Nilsen, se også under Nedre [[Bjørndal]]), som i 1873 selger gården for 2000 spd. til
''Ivar Larsen'' (Holand) 1873–1910. F. 1851 på Øvre Holand, sønn av Lars Iversen; ugift. Ivar fortsatte å drive Holand-gården og bodde der, eller var fraværende i Amerika, og det var hans søsken som tok seg av bruket på Lefsrød. I 1875 er således søsteren ''Berte Johanne Larsdatter'', f. 1849, husholderske her, og søsteren ''Lovise Larsdatter'', f. 1858, budeie. I 1891 er broren ''Johan Larsen'', f. 1856, forpakter på Lefsrød mens Ivar er i Amerika, og søsteren ''Helene Marie Larsdatter'', f. 1847, er hjelp i huset. I 1900 bor Helene Marie der alene som gårdsforpakter. I 1910 selger Ivar Nordistua for kr. 18 000 til ''Anton Klavenes'', Mo. Denne selger samme år videre til Karl Gaasholt, men holder igjen et skogstykke, «Tiuråsen» (bnr. 4).
''Karl Gaasholt'' 1910–15 og 1917–22; ''Samuel Bjørndal'' 1915–17 (om disse, se nærmere under Nedre [[Bjørndal]]). Karl Gaasholt hadde altså kjøpt Nordistua i 1910, og han flyttet dit 1911. Karis Karls svigerfar Samuel Bjørndal drev gården de to årene 1915–17. Først i 1917 fikk Karl skjøte på gården; samtidig tilskjøtet Anton Klavenes ham også bnr. 4, som senere har fulgt bnr. 1; prisen for begge bruk var kr. 10 650. I 1922 (skjøte tgl. 1923) selger Karl gården (bnr. 1 og 4) for kr. 22 000 til
''Aasvald Myhre'' 1922–76. F. 1891. Hans foreldre: Søren Martin Pedersen Myhre (fra Trevland), Nordre Ende i Fon, f. 1858, d. 1918; g. 1885 m. Else Andrea Mathisdatter, f. 1866 på Holtan i Lardal, d. 1939 på Lefsrød. De hadde tidligere bodd på Nordre Myre i Fon. Aasvald Myhre ektet 1944 Jenny Gaasholt fra Nedre Bjørndal, f. 1909. I 1945 ble utskilt en tomt, bnr. 5, og solgt til Ole K. Gaasholt for kr. 500. Myhre var i to perioder medlem av kommunestyret. Barn: 1. Ruth, f. 1945, ektet 1962 Johnny Hansen, Sandar. 2. Aage, f. 1948, g.m. Britt Ragnhild Sigurdsen fra Uvdal, f. 1946. I 1976 ble gården overtatt av sønnen ''Aage Myhre''.
Nordistua (bnr. 1 og 4) på Lefsrød har en skyld på mark 3,40. Gården omfatter ca. 70 mål innmark og ca. 250 mål skog, beliggende syd og øst for husene. Inngjerdet hage.
Lefsrød lå ved hovedveien som kom fra Vestre Andebu forbi Skorge og fortsatte i Lefsrødlia. Det gikk en vei oppigjennom lia til det øvre traet, som antagelig har vært utveien fra den gamle gården. Den ble benyttet som kirkevei fra andre gårder.
[[Fil:318.001.001.jpg|mini|Lefsrød bnr. 1 kart etter Skog og landskap, NIBIO]]Husene på Lefsrød lå i gammel tid (mens Lefsrød enda var ett bruk) oppe i Lefsrødtraet, som ligger ca. 200 m sydvest for Øvre Holand. Et stykke havnegang der er solgt fra til Øvre Holand. Den første dyrkede jorda på Lefsrød må ha vært deroppe og noe nedover mot der gårdene ligger nå. Mesteparten av jorda ligger nå langs elva, men der har det nok vært vasseng i gamle dager. Det fins enda merker etter den gamle byggetomta. En besiktelse av husebygningene ble holdt 30/5 1759. Husene ble flyttet ned og bygd opp nytt ca. 1790. omtrent hvor delet mellom de to gårdene går nå. I forbindelsen med delingen av Lefsrød i to bruk i 1843 ble framhuset delt etter midtgangen. [[Fil:318.001.001.jpg|mini|Lefsrød bnr. 1 kart etter Skog og landskap, NIBIO]]
Den ene halvparten ble flyttet dit Søistua ligger nå; den andre halvparten ble stående der en tid og siden flyttet litt lenger nord, der Nordistua nå er. Framhusbygningene både i Nordistua og Søistua er ombygd senere; den i Nordistua antagelig i 1870–åra av Holand-karene. Uthusene i Nordistua var gamle og ble revet ca. 1960. Bryggerhus og vedskjul. Også smie, som ble brukt av Mikkel Iversen. ''Sag'' og ''bekkevern'' vært brukt sammen av Nordistua og Søistua. Ny vannledning lagt til uthuset 1940, til framhuset 1947. Treskeverk og elektrisk motor ble anskaffet 1923 sammen med to Skorge-gårder.
Av '''antikviteter''' kan nevnes en gammel gryte, 35 cm i diameter, vekt 4,3 kg, av kobber eller messing, merket,antagelig bumerke;[[Fil:318.001.000.jpg|mini|venstre|Lefsrød, antagelig bumerke.]] et gammelt asketres stuebord. Foran huset står et stort almetre.
Av '''marknavn merkes''': Rauløkkæ, Leirhølbakken (en jentunge skal ha druknet i elva der, vistnok datter til Antoni Brekke), Øvretrae, Myræ; i utmarken: Ulåsen, Burvællhøle, Lefsredammen.
'''Besetning ''' (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer og ungdyr, 2–3 griser. '''Avling: ''' 1500 kg hvete, 2500 kg havre, 125 t poteter, 2–3 mål kålrot.
===Bruksnr. 2, Søistua===