4 691
redigeringer
Endringer
ingen redigeringsforklaring
'''99 Lakskjønn'''
'''Navnet''' uttales ''la'kkskjønn'' og skrives 1593 Laxtein, 1604 Laxstenn, 1605 Laxsten, 1668 Laxsekjønn, 1723 Laxekiøn, 1801 Laxechiøn, 1865 Laxekjøn, 1888 Lakskjøn, 1904 og senere Lakskjønn. Gården ligger ved et lite vann, Lakskjønn-vannat. Navnet kan ikke ha noe med fiskenavnet laks å gjøre. Iflg. Rygh er første ledd, ''Laks''-, eieform av ''lag'', i betydningen «fiskested, sted hvor man legger ut garn eller andre fiskeredskaper». Når det gjelder annet ledd, -''kjønn'', tenker man uvilkårlig at det må være det ordet som betyr «at lite vann, tjern». Rygh er noe usikker på det, på grunn av de eldre former av navnet som ender på -''tein'', -''stenn'', -''sten'', og nevner som en mulighet at disse kunne stå for bestemt form av ordet ''teig'', men vil likevel ikke legge særlig vekt på dette.
Redaktøren av nærværende verk kunne tenke seg en annen løsning, at de eldre former med annet ledd på –''(s)tein'', -''stenn'', -''sten '' gjenspeiler et opprinnelig -''stein'', som i stedsnavn ofte kan bety «fjell», «berg» eller «haug». Den opprinnelige form skulle da ha vært ''Lag-stein '' (g foran s må bli uttalt k) med betydning omtrent «fiskestedet under berget», som skulle svare godt til forholdene på stedet. Senere har nok da de betydningene som ordene lag og stein opprinnelig var brukt i, gått i glemmeboken, og siste ledd er blitt omtydet som -''kjønn — '' = «tjern». Denne forklaring skulle også støttes av den ting at navnet på vannet er Lakskjønn-vannet ''Lakskjønnvannet'' (ikke Lakskjønn).
'''Bålag''': Trolldalen, Dal, Hynne, Einarsrød, Lien og Nes.
|}
'''Matrikulerte bruk'''
* 1838: 2
I 1612 er ''Lakskjønn-saga'' nybygd. I 1615 og 1617 er begge disse år skåret 360 bord her. Senere ikke funnet omtalt, og den er antagelig snart blitt nedlagt.
== Eiere ==
I 1624 eier oppsitteren Orm 1 bpd, i gården, altså to tredjedeler. I 1647 står Søren Nordre Fen i Stokke som eier av hele Lakskjønn. I 1649 er oppsitteren Erik blitt eier, men allerede året etter har Preben von Ahnen på Fossnes overtatt den. I 1661 er gården blitt ervervet av borgermester i Tønsberg Iver Madsen (han var også trelasthandler og skipsreder), som antagelig først har hatt den som pantegods. Etter Madsens død i 1691 gikk Lakskjønn sammen med mye annet jordegods over til arvingene, først til sønnene, så til enken Sofie Mortensdatter, som i 1715 solgte Lakskjønn til to nye eiere, hvorav den ene bosatte seg på gården. Fra 1727 til ca. 1760 bodde eieren utenbygds, men deretter har oppsitterne overveiende vært selveiere. Se ellers under Brukere.
== Brukere ==
''Helge Jakobsen'' 1810—23. F. 1788, g. 1813 m. Sibille Torgersdatter, f. 1792 på Nes. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Mari, f. 1816, g. 1844 m. Ellef Olsen Einarsrød, f. 1814 på Store-Dal (se [[Einarsrød]], bnr. 3, hvor personalia finnes). 2. Jakob, f. 1818, g. 1850 m. Berte Sofie Kristensdatter Vegger, f. 1829. 3. Elen, f. 1821, g. 1848 m. Hans Kristian Olsen Berg, f. 1822 i Hanedalen. 4. Anne, f. 1824 på Nøklegård, g. 1850 m. Samuel Kristoffersen, se Kleppan gnr. 91, bnr. 6. 5. Tideman (Timan), f. 1827 i Lille-Dal, g. 1850 m. Anne Martine Iversdatter, f. ca. 1829 på Årholt i Stokke; Tideman var husmann i Hynne-Enga (s. d., hvor personalia finnes), kjøpte deretter Norendal (se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 6. Thorine, f. 1833. Fra 1812 og et par år framover bygslet Helge 1/3 av gården til broren Torger Jakobsen (som deretter kom til Hynne, s. d.). Ved skjøte av 1820 (tgl. 22, skyldsatt 1821) solgte Helge fra jordstykket «Kirkerønningen» (se videre bnr. 2) for 200 spd. til Torjus Sørensen Rolighat (Lien). I 1822 delte Helge gården, idet han for 1100 spd. solgte ¾ til Nils Åsmundsen Nes (se Bruk 1). Resten, ¼ , beholdt han til året etter, da han solgte også denne til Nils Åsmundsen for 300 spd. og opphold (se Bruk 2). Helge, som åpenbart etter hvert fikk det vanskelig økonomisk, finner vi 1828 som husmann i Lille-Dal, fra 1832 på en part av Rolighet (se [[Lien]], Bruk 2 b) og så 1836 på Vesle Jonstang i Ramnes, hvorfra han også snart flyttet, uvisst hvorhen.
====Bruk 1====
''Ole Nilsen Næss'' 1833—41. F. 1811 på Nes, visstnok ugift, d. 1883 i Lakskjønn; jfr. også Bruk 2. Han solgte i 1841 Bruk 1 for 900 spd. til ''Nils Olsen Sønset''. Se videre bnr. 1. Ole Nilsen kom senere til Plassen (se [[Lien]], bnr. 5).
====Bruk 2====
''Ole Nilsen'' fra Nes hadde denne part fra 1838 til 1846, da han delte den i to og solgte den ene halvdel til Kristen Eriksen (se ndfr., bnr. 3), den annen til Helge Paulsen (se ndfr., bnr. 4). Ole kom senere til Plassen (se [[Lien]], bnr. 5); han døde 1883.
== Bruksnumre ==
==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 3,79)775 da===
'''Drift:''' Det ble slutt med husdyr i 1994. 1. traktor var en gråtass i 1959. Noe planting og hogst av skog.
'''Areal:''' Gårdens areal er på 55 da innmark, 720 da skog og 6 da annet areal.
''Blå Kors Sør Rehabilitering as'' 2011 - .
==='''Bruksnr. 3,''' Øvre Lakskjønn-Hagan (skyld 31 øre)===
====Oppdatering 2013====
'''BygningerBebyggelse:''' Ny driftsbygning i 1989 på 200 kvm. Våningshus ble restaurert i 1995 og påbygget 90 kvm.
'''Drift:''' Gården hadde melkeproduksjon fram til 2001.
'''Areal:''' Bnr. 4, 6, 7 og 9 sammenføyes med bnr. 3 i 1987. Har kjøpt 11 da jord og 40 da skog av gnr. 97 (Store-Dal) samt 40 da jord og 30 da skog av gnr. 99, bnr.7 og 13 da jord og 3 da skog av Hynne gnr. 98 bnr. 15. Ifølge gårdskart over landbrukseiendom 719 - 99/3 har gården 100 da jord, 260 da skog.