4 691
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ådne
,ingen redigeringsforklaring
'''Sag og kvern.'''
Ådne hadde en god foss, hvor det helt siden 1600-tallet var både sag og kvern (mølle). Ådnegårdene var sammen om begge; i senere tid eide bnr. 3 halvdelen, de andre to gårdene en fjerdepart hver. I 1681 fikk Ådnefossen og Svindalsfossen den høyeste fosseskyld i bygda, hver 5 lispd. tunge.[[Fil:Ådnesaga.jpg|mini|200px|venstre|Ådnesaga]]
På 1600-tallet hadde saga betydelig skur, særlig i århundrets to første tiår, således i 1612 1080 bord, i 1615 960 bord og i 1617 1200 bord. Senere gikk skuren ned til omtrent det halve av dette eller enda mindre, slik som ellers i bygda. I 1661—62 ble det dog tils. skåret 1560 bord. I 1688- forordningen kom Ådnesaga blant de «privilegerte» sager, med en bevilling på 840 bord årlig skur (fornyet i 1780 med samme kvantum). Skuroppgavene fra 1720-åra viser varierende skur, således i 1720, 1180 bord, i 1721 bare 500 bord, i 1724 840 bord.
[[Fil:Sagbevilgning 001.jpg|200px|mini|Sagbevilling av 1780]][[Fil:Ønnedammen.jpg|mini|200px|Arbeid med fløting]]I 1816 ble holdt ''besiktelse'' på saga. Saga hadde ett blad. Vassdraget av betydning, så det kunne skjæres hele vinteren. Skogen var av stor vidde, men forhugget i senere tid hva angår gran og furu, som brukes til utskipningsgods. Fremmed tømmer levertes ikke her, da det var mange sager i nærheten. Skogene i prestegjeldet og især her i sognet var også for små og uthugget til å kunne levere tømmer utenfor de sagbruk som man selv har. Hvis skogen ikke skulle uthugges mer enn den er, kunne ikke det årlige kvantum settes høyere enn 14 tylfter tømmer. — Saga ble ombygd i 1884. Tidligere oppgangssag. I senere tid var det undervannshjul. Brukt siste gang i 1946 og ble revet i 1970. Også dammen er nå revet.[[Fil:Ønnedammen.jpg|mini|200px|Arbeid med fløting]]
''Kverna (mølla)'' sies i 1661 og 67 å male til husbehov, likeså i 1723. Hadde i senere tid sammale og sikte. Brukt siste gang i 1894.
Først på 1600 tallet tjente bøndene gode penger på trelasthandelen. Men kongen fant snart ut at sagene kunne beskattes, og nye bestemmelser kom, hvoretter bøndene hverken kunne hugge eller skjære eller selge tømmer uten etter særskilt tillatelse og bevilling. Dette for at myndighetene skulle ha full kontroll over sagene.
Kopi av sagbevillingen fra 1780 ser du til høyre her. Den er utstedet av Christian den syvende som var konge i Danmark og Norge fra 1766 til 1808.[[Fil:Sagbevilgning 001.jpg|200px|mini|Sagbevilling av 1780]]
'''Seter.'''
