Endringer

'''99 Lakskjønn'''

'''Navnet''' uttales la'kkskjønn og skrives 1593 Laxtein, 1604 Laxstenn, 1605 Laxsten, 1668 Laxsekjønn, 1723 Laxekiøn, 1801 Laxechiøn, 1865 Laxekjøn, 1888 Lakskjøn, 1904 og senere Lakskjønn. Gården ligger ved et lite vann, Lakskjønn-vannat. Navnet kan ikke ha noe med fiskenavnet laks å gjøre. Iflg. Rygh er første ledd, Laks-, eieform av lag, i betydningen «fiskested, sted hvor man legger ut garn eller andre fiskeredskaper». Når det gjelder annet ledd, -kjønn, tenker man uvilkårlig at det må være det ordet som betyr «at lite vann, tjern». Rygh er noe usikker på det, på grunn av de eldre former av navnet som ender på -tein, -stenn, -sten, og nevner som en mulighet at disse kunne stå for bestemt form av ordet teig, men vil likevel ikke legge særlig vekt på dette.

Redaktøren av nærværende verk kunne tenke seg en annen løsning, at de eldre former med annet ledd på –(s)tein, -stenn, -sten gjenspeiler et opprinnelig -stein, som i stedsnavn ofte kan bety «fjell», «berg» eller «haug». Den opprinnelige form skulle da ha vært Lag-stein (g foran s må bli uttalt k) med betydning omtrent «fiskestedet under berget», som skulle svare godt til forholdene på stedet. Senere har nok da de betydningene som ordene lag og stein opprinnelig var brukt i, gått i glemmeboken, og siste ledd er blitt omtydet som -kjønn — «tjern». Denne forklaring skulle også støttes av den ting at navnet på vannet er Lakskjønn-vannet (ikke Lakskjønn).

'''Skylden'''. Lakskjønn var ødegård med skyld 1 ½ bpd. smør. Skylden ble uforandret ved matrikuleringen i 1667.

'''Andre opplysninger'''

I 1612 er ''Lakskjønn-saga'' nybygd. I 1615 og 1617 er begge disse år skåret 360 bord her. Senere ikke funnet omtalt, og den er antagelig snart blitt nedlagt.

''Ole Nilsen'' fra Nes hadde denne part fra 1838 til 1846, da han delte den i to og solgte den ene halvdel til Kristen Eriksen (se ndfr., bnr. 3), den annen til Helge Paulsen (se ndfr., bnr. 4). Ole kom senere til Plassen (se [[Lien]], bnr. 5); han døde 1883.

== Bruksnumre ==

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 3,79)775 da===

''Nils Olsen'' 1841—42. F. 1814 på Mellom Sønset. Han makeskiftet 1842 med Elling Østensen slik at denne, mot å få overta Lakskjønn, overlot Nils sin gård bnr. 7 på Sjue; dessuten betalte Elling 300 spd. i mellomlag. Nils flyttet så til [[Sjue]] (s. d., hvor Nils' og familiens personalia finnes) og Elling tok over Lakskjønn.

Bnr. 1 og 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,26. Gården har 65 mål innmark og 600 mål utmark samt ca. 1/2 av Lakskjønnvannet (østre delen). Våningshuset er glt., ombygd 1907, uthuset bygd i 1912, ellers has sag og verksted. Gården har også smie og kjone (nede ved vannet ligger et berg som kalles «Kjoneberget»). Vann er innlagt fra eget vannverk. 1. traktor i 1959 (Gråtass). Antikviteter: 1 kubbestol, skåret av Torger Jakobsen Store-Dal, 1 hengeskap. Besetning, ca. 1950: 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 15 høns; ca. 1970: 1 hest, 5 kuer, 4 ungdyr.

====Oppdatering 2013====

[[Fil:099.001.002.Dalsroa Turisthytte Steinung.jpg|mini|venstre|Familien Steinung og Nils Hynne]]

''Gunnar Magnus Steinung'', som sammen med sin hustru ''Bjørg Steinung'' drev stedet til sin død i 1971.

[[Fil:099.003gårdsbruk.JPG|mini|Gårdsbruk fra skogoglandskap.no]]

Bnr. 3, 4, 6, 7 og 9 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,12. Eiendommen omfatter ca, 50 mål innmark (derav hadde bnr. 4 utgjort ca. 30 mål) og ca. 300 mål skog, samt ca. 1/3 av Lakskjønnvannet. Hage med bærbusker. Våningshuset bygd 1932, uthuset nybygd, ellers has bryggerhus. Vann fra naturlig trykkvannledning. Grasfrø avlet til gårdens behov fra ca. 1925. Gården har ikke hatt hestevandring; treskingen foregikk med håndmakt helt til elektrisk motor ble kjøpt. Senere kjøpt eget treskeverk. Marknavn: Os-ekræ. Besetning ca. 1950: 1 hest, 4 kuer, 5 ungdyr, 2 griser. Nåværende eier, som forpakter endel tilleggsjord, har 13 melkekuer og noen ungdyr. Avling ca. 1950: 2100 kg korn, 40 t poteter, 7000 kg turnips.

====Oppdatering 2013====

''Jørgen Lakskjønn'' (personalia, se bnr. 10). Eiendommen går nå stadig i handelen. Jørgen solgte igjen 1919 for kr. 8000 til ''Oskar J. Trolldalen'' (personalia se Dalen ([[Trolldalen]]) og [[Herre-Skjelbred]], bnr. 4), som s.å. solgte videre for kr. 9000 til ''Johan T. Bakke''. Denne avhendet bruket 1921 for samme pris til ''Osvald Olsen Langevand'', som to år senere for kr. 8000 solgte igjen til ''Kristian Hynne''. Fra ham gikk eiendommen 1924 for kr. 9000 til ''Ole K. Norendal'' (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6), som i 1928 for kr. 7700 solgte til ''Gilbert Bråthen''. Denne, som fra før eide bnr. 9 (s. d.) avhendet eiendommen s.å. for kr. 7227 til ''Hans Bøe'' fra Lunde i Telemark, som tidligere hadde vært forpakter i [[Lille-Dal]], bnr. 1 (sønnen Halvor Bøe var forpakter i Norendal, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). Ved tv.auksj. av 1937 ble bnr. 4, 6 og 9 for tils. kr. 6500 solgt til ''Kristian Lakskjønn'', eieren av bnr. 3 m. fl. (personalia, se bnr. 3). Bnr. 4 følger senere bnr. 3, hvortil henvises. — Fra bnr. 4 ble i 1924 utskilt bnr. 9, i 1939 bnr. 11 og i 1941 bnr. 14 (se disse nr.).

===Bruksnr. 5 (skyld 2 øre)===

''Gullik Eriksen'' 1869—77. F. 1828 i Stulen-stua, d. 1902 i Lille-Dal (Snippen), g. m. Elen Karine Kristoffersdatter, f. ca. 1825 i Lardal. Gulliks far, Erik Evensen, var ca. 1865 bøkker og husmann uten jord i [[Lille-Dal]] (s. d.). Barn: 1. Andrine Marthine, f. 1858, g. m. Karl Hansen Håv i Kodal (også kalt «Karl Tambur»). 2. Edvard, f. 1864, d. 12 år gl. 3. Anne Sofie, f. 1866, g. 1893 m. Anton Kristiansen [[Lille-Dal]] (Snippen), se gnr. 95, bnr. 4, hvor personalia finnes. Gullik solgte bnr. 5 i 1877 til ''Johan Olsen Store-Dal'' (personalia, se [[Store-Dal]], bnr. 4) og kjøpte i 1883 bnr. 4 i Lille-Dal (Snippen), s. d. Parten ble senere kjøpt av Gulliks svigersønn ''Anton K. Lille-Dal''. Panteregisteret gir ingen opplysning om senere eiere. ''Ingvald Lorentsen Lakskjønn'' (personalia, se bnr. 4) bor her ca. 1889—97, men eier ikke parten; Ingvald flytter så til Holmen (Stålerød, bnr. 6).

===Bruksnr. 6 (skyld 6 øre). ===

''Kristen Mikkelsen'' 1868—ca. 99. F. 1819 på Høyjord, d. ca. 1899, skogs- og jordbruksarb., g. 1847 m. Karen Olea Knutsdater, f. 1823 i [[Einarsrød]], d. 1906 i Tønsberg. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Mathias, f. 1847. 2. Karen Lovise, f. 1858, g. 1891 m. Mathias Paulsen, f. 1865 på [[Hotvedt]]. 3. Andreas, f. 1861, g. 1884 m. Maren Kirstine Hansdatter Bakkeskaug i Slagen, f. 1849; de bodde på Bakkeskaug. 4. Kristian, f. 1864, d. 1889. 5. Kirsten Andrine, f. 1866, g. m. Nils Hansen, se ndfr. Bruket var ca. 1900 forpaktet av Hans Nilsen («Vesle-dæl'n»). Ved skiftet 1902 etter Kristen Mikkelsen ble parten for kr. 200 utlagt enken ''Karen Olea Knutsdatter'' og svigersønn ''Nils Hansen'' i fellesskap. Ved skjøte 1911 fra Nils Hansen, vedtatt av Kristen Mikkelsens samtlige barn, ble bnr. 6 for kr. 100 solgt til ''Lorents Helgesen'', eieren av bnr. 4 (s. d., hvor personalia finnes). Videre som for bnr. 4. — Fra bnr. 6 ble i 1939 utskilt bnr. 12, «Borg» (s. d.).

===Bruksnr. 7 (skyld 37 øre)===

Utskilt 1897 fra bnr. 3 og ved skjøte s.å. av Jørgen Torkildsen for kr. 1000 solgt til sønnen ''Thorvald Jørgensen'' (personalia, se bnr. 3, som Thorvald senere også overtok). Bnr. 7 følger videre bnr. 3, s.d.

===Bruksnr. 8, Høgenhall (skyld 5 øre)===

Bnr. 8 er på 4 ½ mål jord. Husene bygd 1924. Tidligere hadde de i Høgenhall 1 ku, 1 ungdyr og 1 gris. Det avles poteter og grønnsaker til husholdningen. Innlagt vann.

===Bruksnr. 9, Hagaskogen (skyld 21 øre)===

Utskilt 1924 fra bnr. 4 og av Kristian Hynne solgt til Gilbert Bråthen, som senere også kjøpte bnr. 4 (s. d.). Parten følger senere bnr. 4, hvortil henvises.

===Bruksnr. 10, Haug (skyld 5 øre)===

[[Fil:099.010.001.jpg|mini|Haug 1970]]

Utskilt 1939 fra bnr. 4 og solgt til ''Per Gustav Borg''. F. 1885 i Los i Sverige, d. 1971, skogbruks- og veiarb.; bodde tidl. på Gjersø i Arnadal. G. m. Mathilde Andrisdatter Dahl, f. 1895. Barn: Ester Miranda, f. 1919, g.m. gbr. Knut Hynne. Eiendommen blir solgt til ''Eli Mathilde Hynne'' i 1985. Personopplysninger se [[Hynne]], bnr. 98, bnr. 15. Brukt som fritidseiendom.

===Bruksnr. 12, Borg (skyld 1 øre). ===

Utskilt 1939 fra bnr. 6 og solgt til ''Per Gustav Borg'', eieren av bnr. 11. I 1985 selges eiendommen til ''Eli Mathilde Hynne''. Fritidseiendom.

===Bruksnr. 13, Furu 2 (skyld 1 øre)===

Frode Nilsen er bror av Gro og leier huset av henne. Frode er f. 1958 på Nøtterøy og arbeider som sjåfør. Han arbeidet 14 år i Andebu e-verk. Med Mona Madeleine Gran Nilsen har han barna: 1. Aleksander Gran Nilsen, f. 1989 i Andebu; han er fjellsprenger og bor i Horten. 2. Christer Gran Nilsen, f. 1993 i Andebu, er entrepenør og samboer med Stine Såstad; bor i Ramnes. Frode Nilsen giftet seg med Mona Madeleine Gran i 1981; de ble skilt i 2014. Mona er f. 1960 i Ramnes og kom til Andebu 1961 med foreldre Gerda, f. Flåtten, og Kåre Gran. Hun arbeider som postfunksjonær.

===Bruksnr. 14, Holtan (skyld 2 øre)===

''Odd Albert Auglend'' 1988 - . F. 1960. i Time. Foreldre er Petter Auglend, (1912 - 1985) og Anni Auglend (f. Tonheim 1926). Albert er bilmekaniker og har eget firma, BruktBilKompaniet DA. Utdannelse: 1 år med maskin og mekanikk og 1 år med bilfag. Kjerneinteresser er jakt og fiske. Albert bor sammen med sin mor og sin søster, Eli Auglend, f. 1959. Hun er utdannet agronom. - Det gamle huset ble revet 2007 og satt opp nytt 2008. Skjulet ble revet 1989 og satt opp nytt.

===Bruksnr. 15, Montebello (skyld 2 øre)===

''Wenche Janni Rognlien'' 2000 - . F. Wenche Janni Semb 1957 i Oslo. Foreldre Johnny Semb, f. 1926, og Edith Marie, f. Aarø 1924. Wenche Janni bodde på Montebello barnehjem 1962 - 1975. I barneårene og inn i ungdomsalder var hun aktiv i friidrett. Hun arbeider som assistent i på Andebu skole, både på skolen og i skolefritidsordningen, og er tilsynsfører i Barnevernet. Wenche Janni arbeider gjerne med mennesker og er miljøarbeider og kokk hos Frelsesarmeen i Tønsberg. Hennes samboer er Knut Steinar Myrvollen, f. 1959 i Stokke, er lastebileier og -sjåfør. Hans foreldre er Alf Myrvollen og Synnøve Myrvollen, f. Røysgård. Wenche Janni har sammen med Sverre Rognlien fra Fon i Re følgende barn: 1. Linda Katrine Rognlien, g.m. Sager Alsager, bor i Oslo 2. Trude Marita Rognlien, g.m. Pål Johannesen, bor i Larvik. Wenche Janni og Knut Steinar bor på [[Nordre Sønset]], bnr. 3.

===Bruksnr. 16, Granås (skyld 1 øre). ===

''Michael Jensen'' eller ''Paul Michael Christensen'' 2008 - . F. 1977 i Grenaa i Danmark. Foreldre er Torben Jensen, f. 1952, og Bitten Chtristensen, f. 1953. Arbeider som sivilingeniør og er utdannet smed. Han er et jakt- og friluftsmenneske og kommer fra gård.

===Bruksnr. 17, Brattlia (skyld 0,02)===

Denne ble etablert 1950 fra br. 3 og overdratt til ''Georg Arntzen'' som 1976 overdrar den til ''Lillian Børstad'' og ''Ivar Arntzen''. Eiendommen overtas av ''Kari Hemstad Arntzen'' i 2012. Hun solgte i 2015 til ''Simon Linnerud''. Hytteeiendom.

===Bruksnr. 18, Fjellbu (skyld 0,01 øre)===

Fradelt av Kristian Lakskjønn 1957 og solgt til ''Peder Olsen''. I 1977 solgt til ''Olav R. Jensen'', solgt videre til ''Inger Bergan Nicolaysen'' 1987. Fra 1993 eies den av ''Karl Herman Larsson''. Denne eiendommen sammenføyes med bnr. 23 i 1997.

===Bruksnr. 20, Dalsroav. 163===

1969 ble en andel overdratt til ''Magnhild Andrine Lakskjønn'' som solgte til ''Bjørn Olav Hansen Lakskjønn'' i 1998. Han solgte eiendommen til ''Øystein Lakskjønn'' 2010.

===Bruksnr. 21, Arken, (1 dekar)===

Eiendommen ble fradelt bnr. 15 i 1975 av ''Johan Grønvold''. Denne overdro han til ''Wenche Janni Rognlien'' i år 2000. Se personopplysninger under bnr. 15.

===Bruksnr. 22, Lakskjønnv. 443===

En tomt på ca. 3 da ble skilt ut fra bnr. 1 i 1995 og overdradd til ''Gunnar Lakskjønn''. I 1998 settes det opp hus her, og Gunnar overdrar en part til ''Sølvi Lakskjønn''.

===Bruksnr. 24, Annebakken===

''Anne Karin Auglend'' 1997 - F. 1955 i Time; er vernepleier og gift med ''Reidar Lars Dreng'', f. 1956 i Tjølling. Anne Karin er datter til Petter og Anni Kristine Auglend (se under bnr. 3). Foreldre til Reidar er Sverre Dreng, f. 1925 i Tjølling, d. 1988 og Bjørg Laila Dreng, f. 1935 i Hedrum. Anne Karin var i perioden 1976 - 1986 samboer med ingeniør Arne Petter Bergsås, f. 1954 i Tønsberg; foreldre er Gunnleif Bergsås, Meråker og Julie Bergsås, Tønsberg. Deres barn er Jon Eirik Bergsås, f. 1981; er vekter og bor i Porsgrunn.

===Bruksnr. 25, Lakskjønnv. 417===

Denne boligtomten ble fradelt 2007 av

''Arne - Petter Auglend'' 2008 - F. 1956 i Time på Bryne, flyttet til Lakskjønn-Hagan 1967 sammen med foreldre, (se bruksnr. 3). Han er maskinfører og g. m. Nina Auglend, f. Gjermundrød i 1964. Hun er renholder, og foreldre er Leif - Johnny Gjermundrød, f. 1940, og Eva, f. Gran i 1945. Arne - Petter og Nina har barna: 1. Kristoffer Auglend, f. 1983; er kokk. 2.Kristian Auglend, f. 1983; er anleggsmaskinfører, (se bnr. 3). 3.Petter Auglend, f. 1988; er maler og bor i Tønsberg.

== Husmenn ==

''Ole Østensen'', som tidligere hadde vært husmann på Store-Dal, nevnes som husmann i Lakskjønn ca. 1820—26; han var deretter noen år i Klosteret (se [[Prestegården]]) og kjøpte så i 1829 bruk 2 på Lakskjønn, se ovfr., hvor alle personalia finnes.