4 691
redigeringer
Endringer
Hopp til navigering
Hopp til søk
Første oppsitter vi kjenner til var ''Nils'', som nevnes 1593 og 1605. Deretter følger
''Jon'', som døde i farsottåret 1651. Eide 1624 (og senere) 1 skpd. mel i Ådal i Borre og 15 lispd. tunge i Østre Lingum i Tjølling. I sin egen gård eide han først bare en del, men var ved sin død eneeier av hovedbølet. Enken overlevde ham en god del år. I vel 20 år er nå Møyland delt i 2 bruk (dertil underbruket Svebrekke).
Fram til ca. 1660 bruker Jons enke det ene, mens det andre drives av sønnen ''Kristen Jonssøn''. Han og hustruen Live hadde 10 barn, hvorav iallfall 2 døde små. Kristen hadde visstnok tidligere bodd på underbruket Svebrekke; han døde 1660. Enken ''Live'' driver denne halvdel videre til sin død 1674. Hun har muligens hatt som medbruker den ''Knut Steinssøn'', fra Gavelstad i Lardal, kanskje svigersønn, som kommer inn på Møyland uti 60-åra. Han ble opphavet til en ytterst dramatisk og tragisk episode, som det har gått sagn om i bygda helt nedover til vår tid. Knut var her som gift mann og fikk i 1663 en datter, som døde året etter; hustruen døde i 1669. Snart etter kom det opp at hans stedatter, Marte Kristensdatter, hadde levd «et ondt levnet» med Knut, hvorved de hadde fått barn sammen. I 1672 ble Marte stilt for retten for «blodskam»; Knut var da rømt sin vei. Marte tilsto «med hendis grædende Taare» at hun jo ikke kunne benekte det hun var tiltalt for. Dommen lød på at hun «for sin grove forseelse» skulle «under Sverdit henrettes och derefter Kroppen paa Baal och Brand forbrendis, och begges eigende Godz løst och fast vere forbrudt». Dommen ble også snart eksekvert — i kirkeboken over døde for 1672 nevnes «den Kvinde paa Møeland som blev halshugget och brent». Kort før var «Møelandstøsens Barn» død; muligens var dette Martes barn.
