Endringer

''' 7 Skatvedt '''

'''Navnet''' uttales ska`ttvett. Skrives 1494 Skaghatweit, 1499 Skagatweit, 1553 Skagatweth, 1593 Skafftued, 1667 Schattued, 1723 Schoetved, 1801 Schatvedt, 1865 og senere Skatvedt (eller Skatvet). Første ledd i navnet kan iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] være enten eieform av det gamle mannsnavnet Skagi, eller (og mere sannsynlig) eieform av ''skagi'', fremstikkende odde av land; gården ligger jo også på en fremspringende høyde. Annet ledd kommer av gno. ''Þveit'', utskilt gårdpart.

*1820: Havn god, skog endel til salg. Er i god drift.

*1865: Tre av brukerne har skog til husbruk, to bare til ved og gjerdefang. Havn mer enn tilstrekkelig til besetningene, men noe tungt beliggende og på stenig grunn. Jorda av middels, til dels av dårlig beskaffenhet; alminnelig godt dyrket. Av skogsprodukter av gran, furu og til dels bok kan årlig leveres for 71 spd.

==Sag==

I 1612 og 1615 sees at Skatvedt har sag på egen grunn; i de to år var skuren henholdsvis 480 og 240 bord. Men saga ble nedlagt i 1617. Senere fikk Skatvedt rett til skur på Li-saga under Stulen og skar der. Ennå i 1803 heter det at gården «har andel i vannfall med Stulen, hvori nå står sag», og i 1865 «andel i Stulen sagfoss». Ved kontrakt av 1896 overdro oppsitterne Hans Jakobsen og Elias Jakobsen sin eiendomsrett til ¼ i fossefallet og sirkelsagen til Hans Olsen Stulen; selgerne forbeholdt seg rett til skur av 5 tylfter tømmer årlig til halv pris.

==Seter==

Skatvedt-gårdenes øvrige utmark og skog lå i fellesskap til 1847, da den ble utskiftet på de enkelte oppsittere.

==Eiere==

Ved tre diplomer får vi glimt av eiendomsforholdene i slutten av middelalderen og i midten av 1500-tallet. I det ovfr. nevnte diplom fra 1494 heter det at Tore Reidarsson og hans hustru Live Alfsdotter har solgt 3 øresbol i østre og nordre Skatvedt til Ulf Grimsson, og ennvidere at Kjetil Anundsson og Bård Steinbjørnsson til Ulf Grimsson har solgt i samme Skatvedt 2 ½ øresbol, som er Ulfs odel fra gammelt. I diplomet fra 1499 hører vi om et makeskifte mellom Gunnor Kjetilsdotter (dtr. av Kjetil Anundsson) og Ulf Grimsson, hvorved hun fikk 11 ½ øresbol og 1 ploggang i Stulen og han 12 øresbol i Skatvedt. Og i det nevnte diplom fra 1553 omtales et forlik mellom eierne av de to Skatvedt-gårdene, Tord Ulfsson og Erik Åsulfsson. Det heter at de ble enige om alle spørsmål vedrørende gårdene, og særskilt nevnes at Erik skal eie «12 alen fra asken som står søndenfor [. . .?, uleselig ord] og i vest til røysa som ligger ved veien». Senere må fremmede ha eid Skatvedt, for i 1617 heter det at brukeren er leilending. I 1630 er imidlertid oppsitteren selveier; senere i hundreåret får gården flere lottseiere, særlig ved arvdeling, men slekten beholder gården. Hans Viulsrød i Borre og Gulbrand Myre i Sem, begge fra Skatvedt, eide ca. 1665 til ca. 1700 hver ca. ¼ i Skatvedt, og barn av dem beholdt også senere lodder i gården. Men i 1730 eier oppsitteren hele Skatvedt, og senere er brukerne selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

''Jakob Andersen'' 1717—43. F. 1682 på Bjuerød, d. 1747, g.m. Marte Reiersdatter, enke etter Abraham Ellefsen (se ovfr.), f. 1676, d. 1751. 6 barn, hvorav visst bare 4 vokste opp: 1. Anne, f. 1706, g.m. Ole Jakobsen fra Stålerød, bruker på gården, se ndfr. 2. Jøran, f. 1711, g. 1748 m. Augrim Olsen [[Bjuerød]] (se d.g.). 3. Ole, f. 1713, visst d. ung. 4. Abraham, f. 1716, hadde Bruk 2 på [[Bjuerød]] (se d.g.). Ved skjøter av 1722 og 1728 løste Jakob inn de øvrige lottseieres parter i gården, slik at han ble eier av hele Skatvedt. I 1736 kjøpte han også halve Bjuerød og solgte det igjen 1744 til sønnen Abraham (se d.g., Bruk 2). Jakob ble en velstående mann og lånte ut penger mot pant i gårder. Ved skiftet etter ham i 1747 sto boet i hele 384 rdl. netto. I 1743 solgte han halve Skatvedt (3 bpd. smør) for 150 rdl. til stesønnen Ellef Abrahamsen, og ved skiftet etter Jakob gikk den annen halvpart til svigersønnen Ole Jakobsen. Gården ble således ''delt''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===

====BRUK 1 a====

''Jakob Andersen'' 1791—(1810) 1834. F. 1766, d. 1834, g. 1785 m. Anne Hansdatter Nordre Holt, f. 1763, d. 1833. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Idde, f. 1788, d. 1874, g. 1825 m. gbr. Ole Kristensen Læret, Borre, f. 1773, d. 1859. 2. Hans, f. 1792, bruker på gården, se ndfr. 3. Berte, f. 1795, g. 1833 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr., bnr. 10. 4. Anne, f. 1800, g. 1821 m. Jørgen Abrahamsen Nes i Høyjord, f. 1788 (personalia, se ''Nes'', bnr. 7). Jakob solgte i 1810 halve bruket for 600 rdl. til sønnen ''Hans Jakobsen'' (mere om ham, se ndfr.), men det later til at far og sønn har drevet bruket sammen til Jakob døde i 1834. I 1821 solgte Jakob og Hans sin part i sameieskogen skyldsatt til 8 mk. smør, til Abraham Jakobsen Bjuerød (om sameiet, se ovfr. særskilt avsnitt «Skatvedt, Stulen og Langebrekke sameieskog»; om den solgte parts videre skjebne, se ndfr., bnr. 11). S.å. kjøpte far og sønn, hver for det halve, en part (henved 22 mk. smør) av nabobruket (Bruk 1 b, s. d.). Jakob solgte i 1829 størstedelen av sin eiendom til Jakob Kristoffersen (en sønn av svogeren Kristoffer Hansen på Bruk 2); se videre bnr. 9. I 1830 solgte han så resten til datteren Berte, som ble g.m. Kristoffer Pedersen; videre om denne part, se bnr. 10. Om sønnen Hans Jakobsens part og dens videre skjebne, se bnr. 8.

====BRUK 1 b====

''Peder Halvorsen'' 1816—21. G. 1798 m. Marte Olsdatter Bråvoll, f. 1777. Peder, som var fra Ådne, hadde tidligere bodd på [[Stålerød]] (se d.g., hvor øvrige personalia er inntatt) og på [[Bråvoll]] (s.d.). I løpet av åra 1818—21 avhendet Peder, fordelt på flere salg, hele sin eiendom på Skatvedt: I 1818 solgte han for 500 spd. sin 1/8 i «Skatvedt, Stulen og Langebrekke-sameiet» (6 mk. smør) til Aksel Larsen Stulen, og i 1820, sammen med to naboer, for 200 spd. engesletta «Skåtan» (2 mk. smør) til Gulbrand Hansen Nordre Holt. I 1821 avhender han en større part (omfattende de tre jordstykker Tonetraet, Engebakken og Svineløkka, samt hele utmarken), henved 22 mk. smør, for 400 spd. til naboen Jakob Andersen og sønnen Hans, og s.å. selger han dessuten først ¼ av jordstykket «Åsen» for 450 spd. til Ellef Olsen (se videre bnr. 4), deretter resten (vel 6mk. smør) for 200 spd. til Aksel Larsen Stulen. Dermed opphører Bruk 1 b som eget bruk. Peder Halvorsen døde på Ådne i 1840, 76 år gl., Marte på Bråvoll i 1845, 75 år gl.

===Bruk 2===

''Ole Andreassen Langebrekke'' 1876—1900. F. 1852, g. 1879 m. Helene Marie Hansdatter, f. 1857 på Herre-Skjelbred. Ole kjøpte i 1879 et bruk på Søndre Kverne i Arnadal og flyttet dit. Skatvedtgården stykket han 1879 opp i flere parter og solgte til forskjellige eiere; det var bnr. 2, 3, 5, 6 og 7 (se disse nr.). Selv hadde han igjen av det gamle bnr. 1 bare en liten part av skyld 22 øre, som han i 1900 for kr. 750 solgte til kontorsjef, senere skipsreder ''Thorvald Berg''. Denne kjøpte etter hvert flere av brukene på Skatvedt og ett bruk på Stulen og lot dem 1931 sammenføye til nytt bnr. 1 (se ndfr.).

==Bruksnummere==

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, noen ungdyr, endel griser, 50 høns. ''Avling'': 20 t hvete, 10 t bygg, 50 t havre, 100 t poteter.

====Oppdatering 2013====

*'''Drift:''' Det ble slutt på melkeproduksjonen i 1960 og det ble da startet med griseproduksjon som varte fram til år 2000. I ettertid har det blitt dyrket korn på hele gården. Jorda er i dag bortforpaktet til Hans Skatvedt. I 1960 ble ca. 30. mål planert. Stor eplehage ble hugget ned i perioden 1965—1975. Første traktor ble kjøpt i 1957.

===Bruksnr. 2 (skyld mark 1,65)===

''Anders Olaus Kjøniksen'' 1913—18. F. 1867 i Onsøy, d. 1954 i Stokke. G.m. Hanna Hansen Røed, f. 1879 i Onsøy, d. 1964. 10 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Hans Martin, f. 1896, d. 1979 i Stokke. 2. Clara Bolette, f. 1899, ble bondekone på Hem i Tjølling. 3. Arnt, f. 1902, d. 1977 i Stokke. 4. Anne, f. 1904, flyttet med sin mann til U.S.A. 5. Hilda Olava, f. 1906, d. 1970, bodde med sin mann på farsbruket Løkje i Stokke. 6. Kjønik, f. 1908, d. 1917 i Andebu. 7. Marie, f. 1912, g.i Stokke og bor der. 8. Martha Katrine, f. 1915, bondekone i Hvarnes. 9. Bertha, f. 1918, bondekone på Hovland i Tjølling. — I 1913 ble utskilt bnr. 14 («Pineløkken»), s.d. Kjøniksen flyttet til Løkje (Løken) i Stokke og solgte Skatvedtgården i 1918 for kr. 15 000 til Thv. Berg, som i 1931 innføyde den i det nye bnr. 1 (s.d.). — Forpaktere, se bnr. 1.

==='''Bruksnr. 9''', Nordigården===

'''Antikviteter:''' i rosemalt buffetlignende skap fra 1788, 1 glt. kjøkkenskap. '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr, 5 griser, ca. 40 høns. '''Avling:''' 12 t hvete, 30 t havre, 100 t poteter, 100 t kålrabi.

==== Oppdatering 2014: ====

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 1 ku, 2 ungdyr, 2 griser, ca. 250 høns. '''Avling:''' 500 kg hvete, 1000 kg havre, 120 t poteter, litt kålrot.

==== Oppdatering 2014 ====

===Bruksnr. 29, Skatvedtveien 15 - (3,8 mål)===

Dette var tidligere bygd som kårbolig på eiendommen brn. 1 , men ble i 1997 utskilt som egen bolig. ''Inger og Hans Asbjørn Fevang'' bor her i dag. Personalia, se brn 1.

==Husmenn==