Endringer

==Sag og kvern==

Allerede først på 1600-tallet hører vi om sag på Bjuerød, og lenge utover i århundret var det to sager på gården, vestre og østre. Den vestre saga hadde i 1612 en meget høy skur, 1200 bord, men senere minket skuren her jevnt, til den i 1636 var nede i 180 bord. I 1643 heter det at saga står øde, og i 1645 er den nedlagt. Den østre saga, som mest kaltes Askjem-saga, da den ble brukt av oppsitterne på Askjem, har i 1615 en skur på 780 bord, senere går den noe opp og ned, men saga har ganske jevn drift lenge utover. I 1661 og 62 ble det her skåret tils. 1320 bord. Ved en besiktelse i 1688 heter det om denne saga at «den er et meget ringe bruk. Vannet er lite, og kan ei ha noe fall av rennen på hjulet. Intet tømmer i gårdens skog og utilstrekkelig fra omliggende skoger til husenes vedlikehold». Fra 1696 og utover nevnes Bjuerød-fossen (sag og kvern) blant «ødeliggende og meget forringede fosser». Og i 1723 heter det at det i noen år ikke har vært noen sag i drift på gården, men at oppsitteren er villig til å få satt saga i stand. I 1741 fikk så brukeren sagbevilling på 720 bord årlig skur, og saga (og kverna) kom snart i gang igjen, for i 1743 inngår Ole Augrimsen kontrakt med to naboer på Gravdal ang. «et nyt sag- og qvernebrugs opbygning i gaarden Biuerøds underhørende sagfos». I 1816 holdes besiktigelse på «Bjuerød's priviligerte sag». Det heter da at saga er i god stand og har ett blad. Vassdraget er «en såkalt elv», som gir fornødent vann høst og vår og ellers i flomtider, men ei ellers. Skogen ikke av synderlig vidde, men temmelig god. Gården Askjem leverer stundom noe tømmer, men denne gårds skog er ei av noen betydning og dessuten medtatt i den senere tid. Fra fremmede skoger ellers leveres intet. I betraktning av hva de besiktigede skoger kan tåle å levere, anså lagrettet det årlige skurkvantum for å være 12 tylfter. — Saga nevnes også i 1820 og 1865. Se ellers ndfr. under bnr. 5, Bjuerød bruk.

Om Bjuerødmølla, se ellers ndfr. under bnr. 5, Bjuerød bruk.

==Eiere==