Endringer

Hvis det var kaldt kunne vi ikke vaske i gangen, for da blei det skøyteis. Julaften var vi alltid hjemme. Før onkel Sigurd gifta seg var han alltid hos oss julaften. Vi hadde ribbe, surkål og riskrem. Jeg kan aldri huske at vi hadde noen annen julemiddag.

Juletreet og fuglebuska henta vi i skauen om lillejulaften. Fuglebuska var et langt, tynt grantre med kvister bare i toppen. I det blei et kornbånd festa og treet satt fast ved låvebrua. Om julaften var fjøsstellet gjerne litt tidligere. En av de voksne var julenisse. Julenissen var jeg livredd. Det var mer enn nok med bare maska. Det var bare to ting jeg var redd for da jeg var lita, sa mamma. Det var julenissen og feieren.

Det var knapt med julepapir. Kunne ikke kjøpe ruller som nå. Mamma tok ofte papiret etter hvert som vi pakka opp og for uti ”trappehuset” (et lite rom under trappa med hyller) og pakka inn ei ny pakke. Det blei vel så som så med bånd og merkelapper. Julepresangene var som regel nytteting.

Første juledag var det alltid juleselskap i Ødegården hos tante Agnes og onkel Kristian. Der var nesten hele slekta. Vi kjørte med hest og slede, godt nedpakka for ikke å fryse. Det knirka bestandig så fint i snøen. For kaldt var det og bjella på hesten hadde så fin klang, syntes jeg.

Utviklingen går så rivende fort at det kanskje kan lønne seg å stoppe opp en gang i blant - for å se tilbake – og for å se hvor en befinner seg i terrenget og i sitt eget liv.

Jeg håper mine små og store minner kan bidra til et slikt lite stopp.