Vestre Nøklegård - Revisjonshistorikk

Solveig: /* Bruksnr. 8 */

2022-04-03T18:42:16Z

Bruksnr. 8

Ohk46 på 17. apr. 2018 kl. 16:25

2018-04-17T16:25:56Z

Anlis-ho: /* Bruksnr. 7 Heirønningen */

2018-02-03T13:03:31Z

Bruksnr. 7 Heirønningen

Anlis-ho på 3. feb. 2018 kl. 13:02

2018-02-03T13:02:04Z

Anlis-ho på 4. nov. 2017 kl. 18:36

2017-11-04T18:36:38Z

Anlis-ho: /* Eiere */

2017-11-04T18:31:50Z

Eiere

Anlis-ho: /* Eiere */

2017-11-04T18:31:16Z

Eiere

Anlis-ho: /* Eiere */

2017-11-04T18:27:38Z

Eiere

Anlis-ho: /* Bruksnr. 5 (skyld mark 1,88) */

2017-11-04T18:24:40Z

Bruksnr. 5 (skyld mark 1,88)

Anlis-ho: /* Bruksnr. 7 Heirønningen */

2017-11-04T18:23:59Z

Bruksnr. 7 Heirønningen

@@ Linje 245: / Linje 245: @@
 (Fritidseiendom)
 .06.2007 - Solgt fra Mille-Marie Treschow til ''Trygve Trøim''.
 ===Bruksnr. 9===

@@ Linje 138: / Linje 138: @@
 '''Sag og kvern.'''
+[[Fil:067 000 Heia med saga 1957 028.jpg|400px|mini|høyre|Heia mens saga enda står, tatt 1957, Foto: Widerøe.]]
 Heia-saga eller Vestre Nøklegårds sag, på 1600-tallet også kalt «Øvre Ambjørnrød sag» (jfr. Torp: Sager), nevnes så vidt sees første gang 1635, men har sannsynligvis vært i gang tidligere også. I 1635 var skuren 240 bord, og i 1639 var den økt til det dobbelte, 480 bord. I de følgende år er antall skårne bord svært varierende. I 1660-åra brukte Torps og Trolldalens oppsittere saga sammen. I 1660—61 skar de tils. 1920 bord, men i 1667 heter det at saga er nedlagt, da den er blitt helt ødelagt av flommen og ikke kan bygges opp igjen på samme sted.
 I 1705—06 ble likevel saga gjenoppbygd, da muligens på et annet sted. Den hører da til de «uprivilegerte» sager; hadde halv damstokk med Hellenes-Sætra («Nedre Heia»). I 1720 var skuren 630 bord, i 1721 460 bord, i 1722 var den 540 bord, og i 1724 200 bord. Saga nevnes også i 1763; eiere var da Lars Sørensen og Kristen Sørensen. I 1741 fikk Lars Sørensen sagbevilling på 1200 bord årlig skur, og saga har nå åpenbart fått et nytt oppsving.
-I 1816 var det besiktelse på V. Nøklegårds sag: Saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk av betydning, med fullt vann i flomtiden. Skogen var av ganske stor vidde, men temmelig medtatt i senere år. Allikevel fantes der ennu godt sagtømmer. Fremmede skoger leverte ikke, for vannet strakk ikke til, da der ikke var demning. I betraktning av gårdens godhet ansatte lagrettet det årlige kvantum som kunne skjæres uten at skogen ble uthugget, til 10 tylfter tømmer.[[Fil:067 000 Heia med saga 1957 028.jpg|200px|mini|høyre|Heia mens saga enda står, tatt 1957, Foto: Widerøe.]]
+I 1816 var det besiktelse på V. Nøklegårds sag: Saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk av betydning, med fullt vann i flomtiden. Skogen var av ganske stor vidde, men temmelig medtatt i senere år. Allikevel fantes der ennu godt sagtømmer. Fremmede skoger leverte ikke, for vannet strakk ikke til, da der ikke var demning. I betraktning av gårdens godhet ansatte lagrettet det årlige kvantum som kunne skjæres uten at skogen ble uthugget, til 10 tylfter tømmer.
 Heia-saga var i drift til 1953 og ble revet i 1972.

@@ Linje 233: / Linje 233: @@
 ===Bruksnr. 7 Heirønningen===
-Heirønningen ble utskilt fra hovedbølet ca. 1917 og etablert som et eget nytt gårdsbruk, beliggende like ved det nedre Heivannet. Det ble bygd nytt både framhus og uthus, og iflg. en eiendomstakst av 1933 hadde eiend. da 25 mål innmark.
+Heirønningen ble utskilt fra hovedbølet ca. 1917 og etablert som et eget nytt gårdsbruk, beliggende like ved det nedre Heivannet. Det ble bygd nytt både framhus og uthus, og iflg. en eiendomstakst av 1933 hadde eiend. da 25 mål innmark.[[Fil:067 005 En søndagstur til Heia012.jpg|200px|mini|Preken i Heirønningen]]
 Som leilending hos Treschow flyttet ca. 1920 inn her
-''Oskar Jensen Heia'' ca. 1920—ca. 50. F. 1882 i Rennesik u. Støland i Hvarnes (hvor faren Jens Hansen Heia da var husm.), d. 1952, g. 1910 m. Elise Kristiansdtr. fra Hvitsteinrønningen, f. 1890, d. 1980. Hadde tidligere bodd på Gjerstad og på Tveitan. Barn: 1. Ragnhild, f. 1910 på Gjerstad, g. 2. gang m. skogsarb. Hjalmar Hvitstein, f. 1903, d. 1980; bosatt Kodal. Jfr. [[Hvitstein]], bnr. 18. 2. Hallgjerd, f. 1913 på Gjerstad, g.m. slakter Asbjørn Olsen fra Stokke, f. 1909; bosatt Sandefjord. 3. Valborg, f. 1916 på Tveitan, g. 1938 m. gbr. Severin Moe, Sandar, f. 1915. 4. Aasmund, f. 1919 på Tveitan, skogsarb.; personalia, se Fjelltun ([[Nomme]], bnr. 18).[[Fil:067 005 En søndagstur til Heia012.jpg|200px|mini|Preken i Heirønningen]]
+''Oskar Jensen Heia'' ca. 1920—ca. 50. F. 1882 i Rennesik u. Støland i Hvarnes (hvor faren Jens Hansen Heia da var husm.), d. 1952, g. 1910 m. Elise Kristiansdtr. fra Hvitsteinrønningen, f. 1890, d. 1980. Hadde tidligere bodd på Gjerstad og på Tveitan. Barn: 1. Ragnhild, f. 1910 på Gjerstad, g. 2. gang m. skogsarb. Hjalmar Hvitstein, f. 1903, d. 1980; bosatt Kodal. Jfr. [[Hvitstein]], bnr. 18. 2. Hallgjerd, f. 1913 på Gjerstad, g.m. slakter Asbjørn Olsen fra Stokke, f. 1909; bosatt Sandefjord. 3. Valborg, f. 1916 på Tveitan, g. 1938 m. gbr. Severin Moe, Sandar, f. 1915. 4. Aasmund, f. 1919 på Tveitan, skogsarb.; personalia, se Fjelltun ([[Nomme]], bnr. 18).
 '''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, 1 gris, noen høns.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 '''67 Vestre Nøklegård'''
-Også kalt Øvre Heia eller Andebu-Heia.
+Også kalt ''Øvre Heia'' eller ''Andebu-Heia''.
 '''Navnet''', se gnr. 56, Østre Nøklegård.
@@ Linje 116: / Linje 116: @@
+|
 |}
 '''Matrikulerte bruk.'''
-*1838: 3.
+*1838: 3
-*1888: 5.
+*1888: 5
-*1904: 5.
+*1904: 5
-*1950: 5.
+*1950: 5
 '''Antall personer.'''
-*1711: 4.
+*1711: 4
-*1801: 9.
+*1801: 9
-*1845: 14.
+*1845: 14
-*1865: 9.
+*1865: 9
-*1891: 8.
+*1891: 8
 '''Andre opplysninger.'''
@@ Linje 139: / Linje 137: @@
 *1865: Det meste av jorda under middels eller dårlig beskaffenhet, noe av middels kvalitet. Mer enn nok havn til besetningene. Skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 50 spd.
-==Sag og kvern==
+'''Sag og kvern.'''
 Heia-saga eller Vestre Nøklegårds sag, på 1600-tallet også kalt «Øvre Ambjørnrød sag» (jfr. Torp: Sager), nevnes så vidt sees første gang 1635, men har sannsynligvis vært i gang tidligere også. I 1635 var skuren 240 bord, og i 1639 var den økt til det dobbelte, 480 bord. I de følgende år er antall skårne bord svært varierende. I 1660-åra brukte Torps og Trolldalens oppsittere saga sammen. I 1660—61 skar de tils. 1920 bord, men i 1667 heter det at saga er nedlagt, da den er blitt helt ødelagt av flommen og ikke kan bygges opp igjen på samme sted.
 I 1705—06 ble likevel saga gjenoppbygd, da muligens på et annet sted. Den hører da til de «uprivilegerte» sager; hadde halv damstokk med Hellenes-Sætra («Nedre Heia»). I 1720 var skuren 630 bord, i 1721 460 bord, i 1722 var den 540 bord, og i 1724 200 bord. Saga nevnes også i 1763; eiere var da Lars Sørensen og Kristen Sørensen. I 1741 fikk Lars Sørensen sagbevilling på 1200 bord årlig skur, og saga har nå åpenbart fått et nytt oppsving.
-I 1816 var det besiktelse på V. Nøklegårds sag: Saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk av betydning, med fullt vann i flomtiden. Skogen var av ganske stor vidde, men temmelig medtatt i senere år. Allikevel fantes der ennu godt sagtømmer. Fremmede skoger leverte ikke, for vannet strakk ikke til, da der ikke var demning. I betraktning av gårdens godhet ansatte lagrettet det årlige kvantum som kunne skjæres uten at skogen ble uthugget, til 10 tylfter tømmer.
+I 1816 var det besiktelse på V. Nøklegårds sag: Saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk av betydning, med fullt vann i flomtiden. Skogen var av ganske stor vidde, men temmelig medtatt i senere år. Allikevel fantes der ennu godt sagtømmer. Fremmede skoger leverte ikke, for vannet strakk ikke til, da der ikke var demning. I betraktning av gårdens godhet ansatte lagrettet det årlige kvantum som kunne skjæres uten at skogen ble uthugget, til 10 tylfter tømmer.[[Fil:067 000 Heia med saga 1957 028.jpg|200px|mini|høyre|Heia mens saga enda står, tatt 1957, Foto: Widerøe.]]
 Heia-saga var i drift til 1953 og ble revet i 1972.
-Ei lita bekkekvern nevnes i 1723.
+Ei lita ''bekkekvern'' nevnes i 1723.
-[[Fil:067 000 Heia med saga 1957 028.jpg|200px|mini|høyre|Heia mens saga enda står, tatt 1957, Foto: Widerøe.]]
 ==Eiere==

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 '''67 Vestre Nøklegård'''
 Også kalt Øvre Heia eller Andebu-Heia.
@@ Linje 140: / Linje 138: @@
 *1820: Skog betydelig til salg. Havn god. Utsatt for høstkulde. Avsides.
 *1865: Det meste av jorda under middels eller dårlig beskaffenhet, noe av middels kvalitet. Mer enn nok havn til besetningene. Skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 50 spd.
 ==Sag og kvern==
 Heia-saga eller Vestre Nøklegårds sag, på 1600-tallet også kalt «Øvre Ambjørnrød sag» (jfr. Torp: Sager), nevnes så vidt sees første gang 1635, men har sannsynligvis vært i gang tidligere også. I 1635 var skuren 240 bord, og i 1639 var den økt til det dobbelte, 480 bord. I de følgende år er antall skårne bord svært varierende. I 1660-åra brukte Torps og Trolldalens oppsittere saga sammen. I 1660—61 skar de tils. 1920 bord, men i 1667 heter det at saga er nedlagt, da den er blitt helt ødelagt av flommen og ikke kan bygges opp igjen på samme sted.
@@ Linje 154: / Linje 149: @@
 Ei lita bekkekvern nevnes i 1723.
+[[Fil:067 000 Heia med saga 1957 028.jpg|200px|mini|høyre|Heia mens saga enda står, tatt 1957, Foto: Widerøe.]]
 ==Eiere==
@@ Linje 167: / Linje 159: @@
 ==Brukere==
 ''Jon'' er oppsitter fra 1637 til ca. 1650, uti 50-åra ''Kristoffer''; begge sies å være «forarmet». Deretter ''Halvor Torgersen'', d. 1677, ca. 60 år gl. Av barn nevnes sønnen Torger, f. 1668, d. 1698, og døtrene Lisbet, f. 1660, Kari, f. 1662, Randi, f. 1666, og Malene, f. 1671. Det bor i denne tid til dels flere familier samtidig på V. Nøklegård. ''Gunder'' finner vi her i 1660-åra, fra ca. 1670—90 ''Truls''.
@@ Linje 175: / Linje 166: @@
 Leiledning (kalles til dels «husmann») fra ca. 1740 til sin død 1763, 60 år gl., var''Peder Hansen'', g.m. Gunhild Sørensdtr., antagelig dtr. av ovennevnte Søren Kristensen og f. 1701. Av barn nevnes: 1. Anders, f. ca. 1729, ble husm. i Granasne (se [[Torp]], Husmenn u. Ambjørnrød). 2. Hans. 3. Mari, f. 1741. 4. Sibille, f. 1748, d. tidlig.
 ===Bruk 1===
 ''Lars Sørensen'' Ø. Gallis hadde eid denne halvdel til sin død 1762. Deretter gikk den over til arvingene, som i 1771 solgte til sønn ''Jesper Larsen'' (bodde på V. Hotvedt, Bruk 2, hvor personalia finnes). I denne tid var det flere leilendinger eller «husmenn» her, bl.a. midt i 60-åra søskenbarnet til Jesper, Gullik Kristensen, som senere overtok farsgården på [[Østre Gallis]] (se d.g., Bruk 1, hvor personalia finnes), og deretter ovennevnte Peder Hansens sønn ''Hans Pedersen'', som med h. Mari i 1767 fikk sønnen Peder. Vinteren 1764 skjøt Hans en voksen ulv. I 1786 solgte Jesper bruket for 590 rdl. til
@@ Linje 196: / Linje 184: @@
 ''Ole Kristensen 1766—89''. Ole hadde gård på [[Halum]] (se d.g., hvor personalia finnes) og bodde der. Ole d. 1789, og enken giftet seg igjen året etter m. Ole Hansen [[Struten]] (se d.g., hvor personalia finnes), som i 1797 solgte parten til Ole Kristensens sønn ''Kristoffer Olsen [[Hundsrød]]'' (se d.g., hvor personalia finnes). Denne solgte igjen i 1811 til to; se videre bnr. 5.
 ====BRUK 2 b====
 ''Hans Kristensen'' d.y. 1766—94. Han bodde her. F. 1731 på Ø. Gallis, d. 1799, g. 1769 m. Anne Jakobsdtr. fra Heia, d. 1790, 41 år gl. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1771, se ndfr. 2. Idde, f. 1773. 3. Anders, f. 1775, se ndfr. 4. Anne, f. 1777. 5. Jakob, f. 1779, se ndfr. 6. Søren, f. 1787. Hans solgte bruket i 1794 for 200 rdl. til sønn
@@ Linje 207: / Linje 194: @@
 ==Bruksnumre==
 ===Bruksnr. 1 (skyld 55 øre)===
 ''Hans Jakobsen'' 1847—59. F. 1818, d. 1859, g. 1852 m. Karen Sofie Sørensdtr., f. 1825 i Nomme-Sætra, d. 1889. 4 barn: 1. Johan, f. 1852, se ndfr. 2. Inger Sofie, f. 1854, g.m. Johan Martin Hansen Granasne, f. 1858 (se Torp, bnr. 13, hvor personalia finnes). 3. Ivar Kristian, f. 1856, se ndfr. 4. Hanna, f. 1859. Ved skiftet etter moren Idde Knutsdtr. i 1854 fikk Hans også bnr. 4 (s. d.). Enken Karen Sofie fikk uskiftebevilling. Hun giftet seg igjen i 1865 m.
@@ Linje 222: / Linje 207: @@
 ===Bruksnr. 2 (skyld 47 øre)===
 ''Jakob Torgersen'' 1847—72. F. 1821 på V. Nøklegård, gbr. og smed, g.m. Helvig Nilsdtr., f. 1814 på Hvåra i Hvarnes. Barn: 1. Tollef (Tolli), f. 1843, d. 1855. 2, Nils, f. 1852. 3. Ole, f. 1858. Jakob kjøpte i 1854 også bnr. 3 (s. d.) av sin far Torger Olsen. Han hadde også en liten landhandel og bakeri; se Kultur-bindet, s. 214. Se videre bnr. 3, som bnr. 2 senere følger.
 ===Bruksnr. 3 (skyld mark 1,06)===
@@ Linje 237: / Linje 219: @@
 ===Bruksnr. 4 (skyld mark 1,18)===
 Ved skiftet etter Torger Olsens første h. Idde Knutsdtr. i 1854 ble denne halvdel av Torgers eiend. utlagt stesønnen ''Hans Jakobsen'', eieren av bnr. 1 (s. d., hvor personalia finnes). Bnr. 4 følger senere bnr. 1, hvortil henvises.
@@ Linje 261: / Linje 242: @@
 ===Bruksnr. 8===
 (Fritidseiendom)
 .06.2007 - Solgt fra Mille-Marie Treschow til ''Trygve Trøim''.

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 4. nov. 2017 kl. 18:31
Linje 165:		Linje 165:

	I 1630-åra tilhørte V. Nøklegård lensmann Jakob Kjærås. Fra ham er i 1661 hovedlodden (16 mk. smør) kommet over til svigersønnen Even Torp, mens Ivar Ellefsrød og Anders Madsen har resten. Senere har Torpeslekten ervervet det hele; i 1705 er Even Torps sønn Nils Skarsholt eier av nesten det hele (20 mk. smør). Nils selger 1715 til Søren Kristensen Ø. Gallis i Kodal; eiere etter Søren var sønnene Lars og Kristen. Men disse Gallis-karene flyttet ikke hit; de drev V. Nøklegård ved leilendinger. Se videre under Brukere.		I 1630-åra tilhørte V. Nøklegård lensmann Jakob Kjærås. Fra ham er i 1661 hovedlodden (16 mk. smør) kommet over til svigersønnen Even Torp, mens Ivar Ellefsrød og Anders Madsen har resten. Senere har Torpeslekten ervervet det hele; i 1705 er Even Torps sønn Nils Skarsholt eier av nesten det hele (20 mk. smør). Nils selger 1715 til Søren Kristensen Ø. Gallis i Kodal; eiere etter Søren var sønnene Lars og Kristen. Men disse Gallis-karene flyttet ikke hit; de drev V. Nøklegård ved leilendinger. Se videre under Brukere.
−	~~[[Fil:067 000 Heia med saga 1957 028.jpg\|200px\|thumb\|Heia med saga]]~~

	==Brukere==		==Brukere==

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 4. nov. 2017 kl. 18:27
Linje 160:		Linje 160:

	==Eiere==		==Eiere==
−
	V. Nøklegård var en god skoggård og ettertraktet både av pengesterke bønder i bygda selv og av utenbygds forretningsmenn. I flere perioder kom gården derfor helt eller delvis til å bli eid av fremmede.		V. Nøklegård var en god skoggård og ettertraktet både av pengesterke bønder i bygda selv og av utenbygds forretningsmenn. I flere perioder kom gården derfor helt eller delvis til å bli eid av fremmede.

@@ Linje 242: / Linje 242: @@
 ===Bruksnr. 5 (skyld mark 1,88)===
 Fortsettelse av Bruk 2 a (se ovfr.).
@@ Linje 248: / Linje 247: @@
 Bnr. 5 hadde i 1865 20 mål jord av middels beskaffenhet, rikelig havn og skog til husbehov; dessuten kunne av skogsprodukter av gran og furu årlig selges for 27 spd. De holdt 1 ku, sådde 1/8 t hvete, 1/8 t bygg, 1 t havre og satte 1 t poteter.
 ===Bruksnr. 6===