Gåserød - Revisjonshistorikk

Kristaga: /* Bruksnr. 1 */

2026-02-02T14:59:02Z

Bruksnr. 1

Kristaga: diverse oppdateringer

2026-02-02T14:56:22Z

diverse oppdateringer

Anlis-ho: /* Bruksnr. 7, Gåserødveien 33 - (1,5 mål) */

2018-03-14T15:00:52Z

Bruksnr. 7, Gåserødveien 33 - (1,5 mål)

Anlis-ho: /* Bruksnr. 1 */

2018-02-03T16:45:25Z

Bruksnr. 1

Anlis-ho på 3. feb. 2018 kl. 16:44

2018-02-03T16:44:44Z

Vis endringer

Ohk46: /* Bruksnr. 6, Gåserødveien 31 - (1,9 mål) */

2017-11-23T15:27:03Z

Bruksnr. 6, Gåserødveien 31 - (1,9 mål)

Ohk46: /* Søndre Gåserødstua. */

2017-11-23T15:22:29Z

Søndre Gåserødstua.

Ohk46 på 5. okt. 2017 kl. 18:27

2017-10-05T18:27:47Z

Ohk46: /* Bruksnr. 1 */

2017-05-10T13:01:00Z

Bruksnr. 1

Ohk46: /* Bruksnr. 1 */

2017-04-21T15:32:32Z

Bruksnr. 1

@@ Linje 177: / Linje 177: @@
 ''Sven Einar Idland'' 1976—2013. F. 1951 (sønn av Casper Idland), platearb., g.m. Marianne Flåteteigen fra Ramnes, f. 1951. Barn 1. Simen André f. 1974, d. 1992. 2. Einar f. 1976 (se ndfr.). Han solgte i 2013 til sønn og svigerdatter
-''Einar Idland'' og ''Astrid Sørsdal Fodnæss'' 2013&ndash;. Einar f. 1976, leder landbrukskontoret i Sandefjord kommune. Astrid f. 1978 er rådgiver i Skagerrak sparebank. Barn: 1. Ragnhild f. 2009. 2. Lars. f. 2011. 3. Mathilde, f. 2010.
+''Einar Idland'' og ''Astrid Sørsdal Fodnæss'' 2013&ndash;. Einar f. 1976, leder landbrukskontoret i Sandefjord kommune. Gift m. Astrid f. 1978 som er rådgiver i Skagerrak sparebank. Barn: 1. Ragnhild f. 2009. 2. Lars. f. 2011. 3. Mathilde, f. 2014.
 Bnr. 1 og 3 (Gåserødskogen) har en samlet matrikkelskyld på mark 3,36. Gården har 90 mål innmark og 280 mål skog, mest barskog, beliggende vest og nord for innmarken. Forrige eier ny dyrket 25 mål og grøftet 2400 m. Hage med noen frukttrær. Merker etter kullbrenning.

@@ Linje 121: / Linje 121: @@
 *1803: Skog til husbehov, men havnen og hele jordarten meget skral.
 *1820: Skog til behov, havn måtelig. Gården er i slett drift. Har noe rydningsjord.
-*1865: Jorda under middels beskaffenhet, gården frostlendt, dårlig dyrket. Havn mer enn tilstrekkelig til besetningen, men stenig grunn. Skog til husbruk, og av skogsprodukter av gran, furu og til dels bjerk kan årlig selges for 11 spd.
+*1865: Jorda under middels beskaffenhet, gården frostlendt, dårlig dyrket. Havn mer enn tilstrekkelig til besetningen, men stenig grunn. Skog til husbruk, og av skogsprodukter av gran, furu og til dels bjørk kan årlig selges for 11 spd.
 '''Sag og kvern.'''
@@ Linje 173: / Linje 173: @@
 Mathias Sørensens enke og arvinger solgte ved skjøte tgl. 1903 bnr. 1 for kr. 5500 til ''Nils Arnesen''. Eiendommen gikk nå flere ganger i handelen. Arnesen solgte igjen til ''Ingvald Hansen'' og ''Halvor Jonsen Hovde'', f. 1887 i Hjartdal, Telemark; Hovde overtok snart det hele, men døde alt 1907 i Gåserød. Neste eier var trelasthandler ''L. M. Christensen'', Tønsberg. Han skilte i 1912 ut «Gåserødskogen» (bnr. 3, s. d.), som han beholdt. Resten ble ved auksjonsskjøte tgl. 1914 for kr. 6000 solgt til ''Hans Jakobsen Dalen'' (hans personalia, se [[Trolldalen]], bnr. 3). I 1916 ble utskilt bnr. 4 («Damlien»), s. d. I 1917 solgte Dalen for kr. 11 000 videre til
-''Elling K. Idland'' 1917—60. F. 1882, d. 1960; var fra Time på Jæren. G.m. Margrethe Knutsen fra Sand i Ryfylke, f. 1882, d. 1976. 3 barn: 1. Elfrid, f. 1904, d. 1921, ug. 2. Casper, f. 1906, g.m. Astrid Berg, Andebu, f. 1908; flyttet til Sem. 3. Marie, f. 1908, g.m. stuert Einar Kristiansen fra Sandar, f. 1908, d. 1963; bopel Sandar. I 1918 ble utskilt bnr. 5 (s. d.). Idland kjøpte hus på Sem og flyttet dit i 1959. Etter hans død overtok enken ''Margrethe Idland'' i 1960. Hun forpaktet bort gården, som i 1976 ble overtatt av
+''Elling K. Idland'' 1917—60. F. 1882, d. 1960; var fra Time på Jæren. G.m. Margrethe Knutsen fra Sand i Ryfylke, f. 1882, d. 1976. 3 barn: 1. Elfrid, f. 1904, d. 1921, ug. 2. Casper, f. 1906, g.m. Astrid Berg, Andebu, f. 1908; flyttet til Sem. 3. Marie, f. 1908, g.m. stuert Einar Kristiansen fra Sandar, f. 1908, d. 1963; bopel Sandar. I 1918 ble utskilt bnr. 5 (s. d.). Idland kjøpte hus på Sem og flyttet dit i 1959. Etter hans død overtok enken ''Margrethe Idland'' i 1960. Hun forpaktet bort gården, som i 1976 ble overtatt av sønnesønnen
 Bnr. 1 og 3 (Gåserødskogen) har en samlet matrikkelskyld på mark 3,36. Gården har 90 mål innmark og 280 mål skog, mest barskog, beliggende vest og nord for innmarken. Forrige eier ny dyrket 25 mål og grøftet 2400 m. Hage med noen frukttrær. Merker etter kullbrenning.
@@ Linje 189: / Linje 192: @@
 Utskilt 1896 fra bnr. 1. Kjøpt av ''Kristoffer Berntsen'' fra Sukke i Andebu. Han kom senere til Elta og døde på Ruelsrød i 1917 (jfr. [[Sukke]], bnr. 1). Følgende eier var
-''Nils Nilsen'' ca. 1905—18. F. 1854 i Botne, d. 1918, skipstømmerm., drev også med leigekjøring. G.m. Elen Andrea Andersdatter, f. 1866. De hadde hest og noe buskap. Barn: 1. Anton. 2. Olga. 3. Thorvald. 4. Neptun Emil, f. 1906. 5. Gunvor Annette, f. 1908. — Nilsen eide visstnok også bnr. 6 på [[Nordre Haugan]] (s. d.). Dette og bnr. 2 ble deretter av enken solgt til ''konsul H. J. Ørsted-Falck'', Tønsberg, hvis arvinger i 1947 solgte begge disse parter for tils. kr. 10 000 til ''Kr. J. Halle'', som i 1968 solgte videre til ''Oddvar Aske'', Elta.
+''Nils Nilsen'' ca. 1905—18. F. 1854 i Botne, d. 1918, skipstømmerm., drev også med leigekjøring. G.m. Elen Andrea Andersdatter, f. 1866. De hadde hest og noe buskap. Barn: 1. Anton. 2. Olga. 3. Thorvald. 4. Neptun Emil, f. 1906. 5. Gunvor Annette, f. 1908. — Nilsen eide visstnok også bnr. 6 på [[Nordre Haugan]] (s. d.). Dette og bnr. 2 ble deretter av enken solgt til ''konsul H. J. Ørsted-Falck'', Tønsberg, hvis arvinger i 1947 solgte begge disse parter for tils. kr. 10 000 til ''Kr. J. Halle'', som i 1968 solgte videre til ''Oddvar Aske'', Elta. Han solgte i 1990 til sønnen
 ===Bruksnr. 3, Gåserødskogen (skyld mark 1,40).===
-Utgjør 350 mål skog. Utskilt 1912 fra bnr. 1. Eier trelasthandler ''L. M. Christensen'', Tønsberg. Ved skjøte tgl. 1939 solgte ''Ragnhild Christensen'' etter ekspropriasjon eiendommen for kr. 9500 til ''Andebu kommune'', som s.å. avhendet den til ''Elling Idland'' (ikke tinglyst). Etter Idlands død solgt til ''Margrethe Idland.'' I 1976 overtatt av sønnesønn ''Sven Einar Idland'' (personalia, se bnr. 1).
+Utgjør 350 mål skog. Utskilt 1912 fra bnr. 1. Eier trelasthandler ''L. M. Christensen'', Tønsberg. Ved skjøte tgl. 1939 solgte ''Ragnhild Christensen'' etter ekspropriasjon eiendommen for kr. 9500 til ''Andebu kommune'', som s.å. avhendet den til ''Elling Idland'' (ikke tinglyst). Etter Idlands død solgt til ''Margrethe Idland.'' I 1976 overtatt av sønnesønn ''Sven Einar Idland''. Følger videre bnr. 1, se denne.
 ===Bruksnr. 4, Damlien (skyld 10 øre)===
 Dette skogstykket ble utskilt 1916 fra bnr. 1 og solgt til ''Emil Andersen Ødegården'' (personalia, se bd. III, s. 19), som eide det til 1969 bortsett frå noen få år, da Amunda Gåserød (f. 1879, d. 1956, ug.) hadde det som sikkerhet for et pengelån. I 1969 kjøpt av sønn ''Arve Andersen'', f. 1934, g.m. Gerd Haugerød fra Andebu; bor på Husøy.
 ===Bruksnr. 5, Granly (skyld 10 øre), ===
@@ Linje 210: / Linje 221: @@
 Her bodde med sin familie fra 1880-åra og forbi århundreskiftet ''August Sakariassen'', f. 1840 i Båhuslen i Sverige, d. 1908, g.m. Andrine Olava Kristiansdatter, f. 1852 i Sem, d. 1917. Var selfanger og drev også med skogs- og jordbruksarb.; i 1891 heter det at han var «forpakter av jord». Barn: 1. Amunda, f. 1879, se ovfr., bnr. 4 og 5. 2. Mina Emilie, f. 1881 på Nes, g. 1) 1901 m. Anton Andersen Ødegården (Fjellengen); personalia, se gnr. 12, bnr. 4; 2. gang g. Stahl. 3. Anette Kristine, f. 1883, d. 1978, g. 1907 m. Johannes Jonassen, f. 1881 i Tønsberg, d. 1968, maskinist til sjøs; de bodde på Teie. 4. Johan Edvin, f. 1885, bodde i Horten og var g. der; d. tidlig. 5. Karl Anton, f. 1888, se ovfr., bnr. 5. 6. Kristian, f. 1890, kjøpmann i Tønsberg, d. i London under 2. verdenskrig, g. 1922 m. Anette Horntvedt fra Fon, f. 1886. 7. Herman Teodor, f. 1896, maler, d. 1939 i Sem, g. 1921 m. Ulrikke Sofie Karlsdatter Ødegården, f. 1899, d. 1932; bodde på Eik.
 Søndre Gåserødstua ble 1917 utskilt fra hovedbølet; se videre bnr. 5.
 ===Bruksnr. 6, Gåserødveien 31 - (1,9 mål)===
-.04.1988 - Overdratt til ''Øyvind Aske''.
+.04.1988 - Overdratt til ''Øyvind Aske'' f. 1965, se også [[Ruelsrød]] bnr. 2.
 ===Bruksnr. 7, Gåserødveien 33 - (1,5 mål)===
-.01.1976 - Overdratt til ''Sven Einar Idland''
+.01.1976 - Overdratt til ''Sven Einar Idland'', personalia se bnr. 1.
-.09.2005 - Solgt til ''Einar Idland''
+.01.2009 - Solgt til foreldrene ''Sven Einar Idland og Marianne Idland'', personalia se bnr. 1.
 ==Husmenn==
 Vi kjenner ikke til navngitte husmannsfolk i Gåserød. Men i folketellingen av 1845 oppgis at det på gården er «1 husmann med jord». Ved graving i skogen er det funnet en gammel tømret brønn, så det kan muligens ha vært en plass der.

@@ Linje 216: / Linje 216: @@
 ===Bruksnr. 7, Gåserødveien 33 - (1,5 mål)===
-.01.2009 - Solgt til ''Sven Einar Idland og Marianne Idland''
+.01.1976 - Overdratt til ''Sven Einar Idland''
 .09.2005 - Solgt til ''Einar Idland''
-.01.1976 - Overdratt til ''Sven Einar Idland''
+.01.2009 - Solgt til ''Sven Einar Idland og Marianne Idland''
 ==Husmenn==
 Vi kjenner ikke til navngitte husmannsfolk i Gåserød. Men i folketellingen av 1845 oppgis at det på gården er «1 husmann med jord». Ved graving i skogen er det funnet en gammel tømret brønn, så det kan muligens ha vært en plass der.

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 3. feb. 2018 kl. 16:45
Linje 170:		Linje 170:

	''Mathias Sørensen'' 1865—1900. F. i Ødegården 1830, d. 1900. G.m. Gunhild Martine Isaksdatter Ødegården, f. 1841. 6 barn: 1. Josefine Mathilde, f. 1860, d. 1883. 2. Gina Andrine, f. 1867, d. 1941 på Nøtterøy, g. 1) 1893 m. gbr. Ole Kristian Andersen Gulbrår, Ramnes, f. 1854, d. 1903. 2) m. smed Olaf T. Hvaal, Nøtterøy, f. 1889. 3. Inga Sofie, f. 1869, g. 1893 m. møllermester ved Sukke mølle, Thorvald Andersen, f. 1870 i Ramnes; de flyttet til Drammen og senere til Våle (personalia, se bd. III, s. 52 og Våle Bygdebok, s. 1281). 4. Anton Severin, f. 1874, d. 1888. 5. Hans Johan, f. 1876, d. 1885. 6. Hanna Amalie, f. 1879, d. 1885. I 1896 ble utskilt bnr. 2 (s. d.).		''Mathias Sørensen'' 1865—1900. F. i Ødegården 1830, d. 1900. G.m. Gunhild Martine Isaksdatter Ødegården, f. 1841. 6 barn: 1. Josefine Mathilde, f. 1860, d. 1883. 2. Gina Andrine, f. 1867, d. 1941 på Nøtterøy, g. 1) 1893 m. gbr. Ole Kristian Andersen Gulbrår, Ramnes, f. 1854, d. 1903. 2) m. smed Olaf T. Hvaal, Nøtterøy, f. 1889. 3. Inga Sofie, f. 1869, g. 1893 m. møllermester ved Sukke mølle, Thorvald Andersen, f. 1870 i Ramnes; de flyttet til Drammen og senere til Våle (personalia, se bd. III, s. 52 og Våle Bygdebok, s. 1281). 4. Anton Severin, f. 1874, d. 1888. 5. Hans Johan, f. 1876, d. 1885. 6. Hanna Amalie, f. 1879, d. 1885. I 1896 ble utskilt bnr. 2 (s. d.).
		+	[[Fil:211.001.001.jpg\|mini\|Kart fra NIBIO over Gåserød, bnr. 1]]
		+	Mathias Sørensens enke og arvinger solgte ved skjøte tgl. 1903 bnr. 1 for kr. 5500 til ''Nils Arnesen''. Eiendommen gikk nå flere ganger i handelen. Arnesen solgte igjen til ''Ingvald Hansen'' og ''Halvor Jonsen Hovde'', f. 1887 i Hjartdal, Telemark; Hovde overtok snart det hele, men døde alt 1907 i Gåserød. Neste eier var trelasthandler ''L. M. Christensen'', Tønsberg. Han skilte i 1912 ut «Gåserødskogen» (bnr. 3, s. d.), som han beholdt. Resten ble ved auksjonsskjøte tgl. 1914 for kr. 6000 solgt til ''Hans Jakobsen Dalen'' (hans personalia, se [[Trolldalen]], bnr. 3). I 1916 ble utskilt bnr. 4 («Damlien»), s. d. I 1917 solgte Dalen for kr. 11 000 videre til

−	Mathias Sørensens enke og arvinger solgte ved skjøte tgl. 1903 bnr. 1 for kr. 5500 til ''Nils Arnesen''. Eiendommen gikk nå flere ganger i handelen. Arnesen solgte igjen til ''Ingvald Hansen'' og ''Halvor Jonsen Hovde'', f. 1887 i Hjartdal, Telemark; Hovde overtok snart det hele, men døde alt 1907 i Gåserød. Neste eier var trelasthandler ''L. M. Christensen'', Tønsberg. Han skilte i 1912 ut «Gåserødskogen» (bnr. 3, s. d.), som han beholdt. Resten ble ved auksjonsskjøte tgl. 1914 for kr. 6000 solgt til ''Hans Jakobsen Dalen'' (hans personalia, se [[Trolldalen]], bnr. 3). I 1916 ble utskilt bnr. 4 («Damlien»), s. d. I 1917 solgte Dalen for kr. 11 000 videre til
−	~~[[Fil:211.001.001.jpg\|mini\|Kart fra NIBIO over Gåserød, bnr. 1]]~~
	''Elling K. Idland'' 1917—60. F. 1882, d. 1960; var fra Time på Jæren. G.m. Margrethe Knutsen fra Sand i Ryfylke, f. 1882, d. 1976. 3 barn: 1. Elfrid, f. 1904, d. 1921, ug. 2. Casper, f. 1906, g.m. Astrid Berg, Andebu, f. 1908; flyttet til Sem. 3. Marie, f. 1908, g.m. stuert Einar Kristiansen fra Sandar, f. 1908, d. 1963; bopel Sandar. I 1918 ble utskilt bnr. 5 (s. d.). Idland kjøpte hus på Sem og flyttet dit i 1959. Etter hans død overtok enken ''Margrethe Idland'' i 1960. Hun forpaktet bort gården, som i 1976 ble overtatt av		''Elling K. Idland'' 1917—60. F. 1882, d. 1960; var fra Time på Jæren. G.m. Margrethe Knutsen fra Sand i Ryfylke, f. 1882, d. 1976. 3 barn: 1. Elfrid, f. 1904, d. 1921, ug. 2. Casper, f. 1906, g.m. Astrid Berg, Andebu, f. 1908; flyttet til Sem. 3. Marie, f. 1908, g.m. stuert Einar Kristiansen fra Sandar, f. 1908, d. 1963; bopel Sandar. I 1918 ble utskilt bnr. 5 (s. d.). Idland kjøpte hus på Sem og flyttet dit i 1959. Etter hans død overtok enken ''Margrethe Idland'' i 1960. Hun forpaktet bort gården, som i 1976 ble overtatt av

@@ Linje 205: / Linje 205: @@
 ===Bruksnr. 6, Gåserødveien 31 - (1,9 mål)===
-.04.1988 - Overdratt til ''Øyvind Aske''.
+===Bruksnr. 7, Gåserødveien 33 - (1,5 mål)===
 ==Husmenn==
 Vi kjenner ikke til navngitte husmannsfolk i Gåserød. Men i folketellingen av 1845 oppgis at det på gården er «1 husmann med jord». Ved graving i skogen er det funnet en gammel tømret brønn, så det kan muligens ha vært en plass der.

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 5. okt. 2017 kl. 18:27
Linje 6:		Linje 6:

	'''Skylden'''. Gåserød var ødegård med gammel skyld 2 tylfter huggenbord, i 1667 satt til 5 lispd. tunge. 1838: 2 daler 5 skill. 1888 og 1904: 3 mark 64 øre.		'''Skylden'''. Gåserød var ødegård med gammel skyld 2 tylfter huggenbord, i 1667 satt til 5 lispd. tunge. 1838: 2 daler 5 skill. 1888 og 1904: 3 mark 64 øre.
		+
		+
		+	{\| class="wikitable"
		+	\|+Husdyr, høyavling og utsæd
		+	!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
		+	\|- valign="top"
		+	!1667
		+	\|1
		+	\|1
		+	\|3
		+	\|2
		+	\|4
		+	\|
		+	\|16
		+	\|Sår 5 t
		+	\|
		+	\|- valign="top"
		+	!1723
		+	\|1
		+	\|1
		+	\|5
		+	\|
		+	\|4
		+	\|
		+	\|10
		+	\|1 skj. bl.korn,<br \>5 t havre
		+	\|
		+	\|- valign="top"
		+	!1803
		+	\|1
		+	\|1
		+	\|2
		+	\|
		+	\|
		+	\|
		+	\|
		+	\|3 à 4 t
		+	\|
		+	\|- valign="top"
		+	!1820
		+	\|1
		+	\|1
		+	\|2
		+	\|
		+	\|
		+	\|
		+	\|
		+	\|1 ½ à 2 t havre
		+	\|
		+	\|- valign="top"\|
		+	!1835
		+	\|1
		+	\|1
		+	\|4
		+	\|
		+	\|4
		+	\|
		+	\|
		+	\|
		+	¼ rug,<br \>
		+	½ t bygg,<br \>
		+	4 t havre,<br \>
		+	3 t poteter<br \>
		+	\|
		+	\|- valign="top"
		+	!1865
		+	\|1
		+	\|2
		+	\|4
		+	\|
		+	\|2
		+	\|
		+	\|38 skpd.
		+	\|⅛ t hvete, <br \>
		+	¼ t bygg,<br \>
		+	3 t havre,<br \>
		+	3 t poteter<br \>
		+	\|5<br \>
		+	6<br \>
		+	3<br \>
		+	4<br \>
		+	\|- valign="top"
		+	!1875
		+	\|1
		+	\|1
		+	\|4
		+	\|4
		+	\|3
		+	\|
		+	\|
		+	\|
		+	1 t bygg,<br \>
		+	5 t havre,<br \>
		+	4 t poteter<br \>
		+	\|
		+	\|}

	'''Matrikulerte bruk.'''		'''Matrikulerte bruk.'''

@@ Linje 38: / Linje 38: @@
 == Brukere ==
-===Bruksnr. 1===
+==='''Bruksnr. 1'''===
 Gåserød var ''klokkergård'' helt fram til ca. 1860, og klokkerne bodde der og brukte gården i hele denne tiden. Helt til etter 1800 var det bare én klokker (eller degn) i prestegjeldet, og han fulgte med presten også til anneksene. Klokkeren skulle gå presten til hånde under gudstjenesten og han ledet kirkesangen inntil det kom orgler i kirkene i slutten av forrige århundre; derav betegnelsen «kirkesanger». Ifølge kirkeordinansen skulle han også delta i undervisningen av ungdommen, og han skulle derfor ha litt boklig lærdom. Særlig i den første tiden var det nok så som så med dette, klokkerne hadde nok ikke stort annen lærdom enn den de kunne ha fått av presten eller eldre klokkere. På landet var det lenge vanligvis en av bøndene som fungerte som klokker, en som kunne lese litt og hadde noe rutine i salmesang og rituelle handlinger. Da skolevesenet ble mere utviklet fra 1700-åra og utover, fikk klokkerne stadig mere å gjøre med undervisningen av ungdommen. Og på 1800-tallet ble det ordnet slik at klokkerstillingen skulle være kombinert med en bestemt lærerpost.

@@ Linje 71: / Linje 71: @@
 Mathias Sørensens enke og arvinger solgte ved skjøte tgl. 1903 bnr. 1 for kr. 5500 til ''Nils Arnesen''. Eiendommen gikk nå flere ganger i handelen. Arnesen solgte igjen til ''Ingvald Hansen'' og ''Halvor Jonsen Hovde'', f. 1887 i Hjartdal, Telemark; Hovde overtok snart det hele, men døde alt 1907 i Gåserød. Neste eier var trelasthandler ''L. M. Christensen'', Tønsberg. Han skilte i 1912 ut «Gåse-rødskogen» (bnr. 3, s. d.), som han beholdt. Resten ble ved auksjonsskjøte tgl. 1914 for kr. 6000 solgt til ''Hans Jakobsen Dalen'' (hans personalia, se Trolldalen, bnr. 3). I 1916 ble utskilt bnr. 4 («Damlien»), s. d. I 1917 solgte Dalen for kr. 11 000 videre til
+[[Fil:211.001.001.jpg|mini|Kart fra NIBIO over Gåserød, bnr. 1]]
 ''Elling K. Idland'' 1917—60. F. 1882, d. 1960; var fra Time på Jæren. G.m. Margrethe Knutsen fra Sand i Ryfylke, f. 1882, d. 1976. 3 barn: 1. Elfrid, f. 1904, d. 1921, ug. 2. Casper, f. 1906, g.m. Astrid Berg, Andebu, f. 1908; flyttet til Sem. 3. Marie, f. 1908, g.m. stuert Einar Kristiansen fra Sandar, f. 1908, d. 1963; bopel Sandar. I 1918 ble utskilt bnr. 5 (s. d.). Idland kjøpte hus på Sem og flyttet dit i 1959. Etter hans død overtok enken ''Margrethe Idland'' i 1960. Hun forpaktet bort gården, som i 1976 ble overtatt av