Del 1 - Barndom - Revisjonshistorikk

Ohk46: /* ÅRET 1933 */

2019-03-16T12:00:09Z

ÅRET 1933

Ohk46: /* HØSTEN 1929 */

2019-03-16T11:57:41Z

HØSTEN 1929

Ohk46: /* KONFIRMASJON */

2019-03-16T11:50:12Z

KONFIRMASJON

Ohk46: /* JEG INNSKRIVES PÅ FOLKESKOLEN. */

2019-03-16T11:49:44Z

JEG INNSKRIVES PÅ FOLKESKOLEN.

UnniM: /* BARNDOM */

2019-03-14T18:26:46Z

BARNDOM

UnniM: /* DEN FØRSTE RADIOMOTTAGER */

2019-03-14T18:08:45Z

DEN FØRSTE RADIOMOTTAGER

UnniM: /* SØNDAGER */

2019-03-14T18:06:18Z

SØNDAGER

UnniM: /* BARNDOM */

2019-03-14T18:03:43Z

BARNDOM

UnniM: /* BARNDOM */

2019-03-14T17:47:58Z

BARNDOM

Ohk46 på 11. mar. 2019 kl. 18:34

2019-03-11T18:34:58Z

@@ Linje 857: / Linje 857: @@
 Jeg husker vel skolebarna fra Skatvedt og Fossheim var helt hvitrimet når de kom på skolen om morgenen, etter å ha gått ca. 4 km. i sprengkulde.  I dårlig oppvarmede skolestuer tok det lang tid å tine opp. Lærer Brattestå viste ikke så moderlig omsorg til å tine oss opp som frk. Flåtten, og det var heller ikke nødvendig.
- Det var like ille når vi måtte gå til kirken.  Selv et monster av en støpejernsovn klarte ikke å få opp en skikkelig innetemperatur da storparten av varmen gikk helt opp i det høye spiret.  Jeg husker Olaf Høyjord, som kirketjener, når han kom i sin mørke dress,  med blankpussede sorte, knirkende sko, meget høytidelig med kost og støvbrett  feiet opp snøen etter kirkegjengere som kom inn. Kirketjeneren hadde fyrt fra tidlig på morgenen, men sneen på gulvet tinte veldig sjelden.
+Det var like ille når vi måtte gå til kirken.  Selv et monster av en støpejernsovn klarte ikke å få opp en skikkelig innetemperatur da storparten av varmen gikk helt opp i det høye spiret.  Jeg husker Olaf Høyjord, som kirketjener, når han kom i sin mørke dress,  med blankpussede sorte, knirkende sko, meget høytidelig med kost og støvbrett  feiet opp snøen etter kirkegjengere som kom inn. Kirketjeneren hadde fyrt fra tidlig på morgenen, men sneen på gulvet tinte veldig sjelden.
 Det var alltid en lettelse når det skyet over for snevær for da steg temperaturen som oftest til et mer behagelig nivå.
@@ Linje 896: / Linje 896: @@
 Det var ikke lett å få nytt arbeid da de fleste gårdbrukere ikke ønsket overflødig arbeidskraft om vinteren, når det var lite å gjøre på en gård.
 Far syntes det hele var leit og lot Gabriel flytte inn hos oss, og han viste sin takknemlighet ved å utføre høstpløyingen så lenge marken var ufrosset og det var sent den høsten.  Gabriel var snill og arbeidsom og også til god hjelp for mor i fjøset.
 === BLIKKENSLAGEREN ===

@@ Linje 441: / Linje 441: @@
 Akkurat nå kan jeg ikke komme på hvem jeg gikk sammen med i tillegg, men jeg tror noen av dem var:
-Arne  Ødegården                                       Ingeborg  Ravndal
+ Arne  Ødegården                                     Ingeborg  Ravndal
-Hans  Myhre (Gran)                                  Sofie  Evensen,  Lilledal
+ Hans  Myhre (Gran)                                  Sofie  Evensen,  Lilledal
-Olaf  Kassem                                             Karen  Nordskog   (Hillestad)
+ Olaf  Kassem                                        Karen  Nordskog   (Hillestad)
-Sverre  Flåtten                                           Gudrun  Furuheim
+ Sverre  Flåtten                                     Gudrun     Furuheim
-Kari Gislerød                                             Ambjørg Skatvedt
+ Kari Gislerød                                        Ambjørg Skatvedt
-                                                                   Linda  Holm (Gran)
+                                                      Linda  Holm (Gran)
-                                                                   Karen  Noordskog
+                                                      Karen    Noordskog
-                                                                   Ågoth  Haugan
+                                                      Ågoth  Haugan
-                                                                   Linda  Gran
+                                                      Linda  Gran
 Slik deling skapte litt problemer i forbindelse med pensumet for to klasser med et års forskyvning, men jeg tror ikke noen av oss gjorde oss noen tanker om dette, bortsett fra at jeg syntes det var noe bakvendt at vi begynte med Nytestamentet før Gammeltestamentet.  Barn den gang var visst oppdratt til å godta tingenes orden, uten å reflektere nærmere om noe burde være anderledes enn hva de voksne bestemte.
@@ Linje 494: / Linje 494: @@
 Forøvrig hadde det hendt litt av hvert i året som gikk:  Norge hadde annektert Jan Mayen, som var blitt oppdaget tidlig på 1600-tallet under leting etter hval.
 Gokstadskipet ble fraktet til Bygdøy, Otto von Porat var Norges boksehelt, 40 mennesker omkom da hurtigruta grunnstøtte senhøstes utenfor Florø. Det nye tyske passasjerskipet “Bremen” vant Atlanterhavets “ Blå Bånd” da det seilte fra Cherbourg til New York på 4 og et halvt døgn, og det tyske 10-motorsflyet DO X , bygget av Dornier-fabrikken, er blitt prøvefløyet.
 === ÅRET 1930 ===

@@ Linje 234: / Linje 234: @@
 Knut hadde siden han gikk ut fra folkeskolen våren 1928 gått for presten som det het, dvs. bibellesning, morallære etc. inntil høsten, og skulle nå stå til konfirmasjon.  Dette var en selvfølge og helt vanlig den gang for alle som ikke tilhørte en eller annen religiøs sekt som ikke la noen vekt på denslags.
- Konfirmasjonen i Andebu fant sted om høsten, etter høstarbeidet stort sett var avsluttet og begynte med overhøring i kirken i forbindelse med gudstjeneste.  Andebu, Høyjord og Kodal hadde hver sin søndag for konfirmasjon.  De som skulle konfirmeres ble plassert i midtgangen i kirken, kledd i fine nye klær, guttene i dress med skjorte med slips og lange bukser for første gang og jentene i lang hvit kjole.  I tidligere tider ble de plassert etter rang, men det var det heldigvis slutt med i vår tid. Før i tiden  lå man veldig tynt an hvis man ikke var konfirmert, og de var ofte utestengt fra mange aktiviteter og yrker.
+Konfirmasjonen i Andebu fant sted om høsten, etter høstarbeidet stort sett var avsluttet og begynte med overhøring i kirken i forbindelse med gudstjeneste.  Andebu, Høyjord og Kodal hadde hver sin søndag for konfirmasjon.  De som skulle konfirmeres ble plassert i midtgangen i kirken, kledd i fine nye klær, guttene i dress med skjorte med slips og lange bukser for første gang og jentene i lang hvit kjole.  I tidligere tider ble de plassert etter rang, men det var det heldigvis slutt med i vår tid. Før i tiden  lå man veldig tynt an hvis man ikke var konfirmert, og de var ofte utestengt fra mange aktiviteter og yrker.
 I løpet av gudstjenesten ble konfirmanten avhørt av presten som stilte en rekke spørsmål ut fra bibelen, mens nervøse foreldre hørte på og håpet at deres “håpefulle” kunne svare riktig.
@@ Linje 240: / Linje 240: @@
 Jeg husker det var riskrem med rød saus til dessert ved middagen i Knuts konfirmasjon.  Men før den ble servert, måtte jeg på do eller dass som det het i dagligspråket. Navnet kommer fra det tyske “Das Hauschen, Det lille hus. Da jeg omsider kom inn igjen, var middagen over og kjøkkenhjelpen i ferd med å rydde av bordene, men jeg kom meg ikke til å be om riskrem som jeg likte så godt.  Barn var ikke så fremmelige den tid, og jeg var kanskje for blyg til å be om dessert fordi jeg hadde vært ute.  Jeg fattet litt håp da en av hjelperne sa at de måtte ta av riskrem til Ingvald. Jeg gikk den gang under navnet Ingi da Ragnvald var for tungvint å uttale, og håpet at det var meg det angikk, men det var det nok ikke.
 Ingvald Blåsopp var en av våre nærmeste naboer og hadde vært syk så lenge jeg kunne huske.  Han satt i trange kår, hadde 11 barn og jeg var glad han fikk nyte den deilige riskremen, selv om jeg følte meg noe snytt.
 ===VINTEREN 1928-29 ===

@@ Linje 184: / Linje 184: @@
 Våren 1928 opprant den alvorlige dag da jeg noe motvillig skulle innskrives på Gran skole.  Mor fulgte meg, og jeg måtte hilse på frøkna eller lærerinnen som det het den gang, og møtte samtidig de andre barna jeg skulle være i
 klasse med.
-De var:  Trygve  Gran                                                    Else  Sukke (Heimdal)
+De var:
-                Ivar    Gran                                                      Iris Andersen  (Bånegunrød)
+               Trygve  Gran                                                   Else  Sukke (Heimdal)
                 Edvart  Ødegården
-                                                                                       Alma Ravndal
+                                                                              Alma Ravndal
                 Sverre  Kjærås                                                 Magnhild  Ødegården
                 Hans  Gislerød                                                 Johanne  Medhammer
@@ Linje 199: / Linje 200: @@
 Den 18. juni forsvant Roald Amundsen under leting med flybåten “Latham” etter Umberto Nobile med luftskipet “Italia” som var savnet i nærheten av Svalbard. Flybåten havarerte i nærheten av Bjørnøya og Amundsen omkom. Noen tid senere ble det holdt minnestund på skolene, også vår skole hvor vi alle deltok                                                                  .
 Oslos første undergrunnsbane, bygget mellom Nasjonaltheateret og Majorstua, ble åpnet av Kongen samme sommer.
 === BADELIV ===

@@ Linje 22: / Linje 22: @@
 [[Fil:Myhre167.jpg|200px|mini|Far, Solveig, Aslaug, Hans, Knut, mor og Einar. Ca 1918.]]
 Min morfar var Hans Kristian Hanssen, f. 1840 - d. 1908, gift med Karen Sofie Sørensdatter, f. 1845 - d. 1934.
-Før min ankomst hadde far og mor fått Aslaug, den 13. 9.1910, Hans den 13. 02.1912,  Knut, den 12.03.1914, Solveig, den 04.02.1916, Einar, den 03.06. 1917 og  Håkon 28.01.1919. Etter meg kom Ivar den 12. mars 1922 og til sist tvillingene, Arne og Harry, den 17. 04.1923.
+Før min ankomst hadde far og mor fått Aslaug, den 13. 9.1910, Hans den 13. 02.1912,  Knut, den 12.03.1914, Solveig, den 04.02.1916, Einar, den 06.06. 1917 og  Håkon 28.01.1919. Etter meg kom Ivar den 12. mars 1922 og til sist tvillingene, Arne og Harry, den 17. 04.1923.
 Det er selvsagt ikke så mye jeg husker av mine første år, men ett minne står klart for meg.  Jeg sitter på fanget til en gammel mann med skjegg og ser på et pyntet tre med fargerike dekorasjoner og mange fine, levende lys i ulike farver - et imponerende syn for et barn den gang.  Farfar bodde hos sin datter Elen Lovise og hennes mann på Sjuve  “kår”, som var vanlig på gårder før i tiden. Det var en plikt som hvilte på den som overtok foreldrenes gård på odel.  Han døde den 09.09. i 1924, så jeg var nok bare vel 3 år da jeg fikk mitt første minne.  Farmor gikk bort allerede den  10.03.1908, begge hviler på Høyjord Kirkegård.

@@ Linje 720: / Linje 720: @@
 en tid begynte man sendinger fra Oslo i 1925 med noen programposter hver kveld.
 Far var fanatisk religiøs og hadde flere ganger betegnet Radio som djevelens verk, så vi måtte gå forsiktig til verks med å rigge opp en antenne mer eller mindre i all hemmelighet inne på låven. Og en dag far ikke var hjemme, skulle vidunderet prøves - stor spenning.
 Hans og Knut holdt hver sin mikrofon mot øret, og så søkte Knut med metallnålen mot krystallen som var bygget inn i et lite glassrør.  Til å begynne med kom det mest bare skrapelyder, men etter å ha prøvd flere punkter på krystallen kom det plutselig klar lyd, - det var pausesignalet fra senderen i Oslo. Det var så tydelig at vi andre også kunne høre det når vi la øret nær opp til mikrofonen.  Dette var storveis, - tenk å høre lyd helt fra Oslo uten ledninger. Da kvelden kom, fikk vi høre nyheter og værmelding samt noe sang og musikk, vi var storligen imponert.  Det ble noe anstrengende med bare et hodesett, så vi måtte spleise på et til, og da kunne fire av oss høre samtidig.
@@ Linje 729: / Linje 730: @@
 Programmene ble stadig bedre og utvidet med skøyerne Lyktemannen og Petra, barne- og guttetime med eventyr og fortellinger, reklame og mye annet. Snart kom det også en sped begynnelse på skoleprogram, og jeg husker Brattestå rigget opp radioen i skolestua for å høre et program fra Røros.  Det var så levende og godt fortalt at vi hutret og frøys bare ved å høre om hvor kaldt det var der.
 Jeg husker ikke når far kjøpte vår første høytaler-radio, men jeg tror det må ha vært i 1932/33.
 === MINE FØRSTE SKØYTER ===

@@ Linje 703: / Linje 703: @@
 Etter kaffe var det gjerne flere plikter med stell av dyr, og var det en fin dag, tok vi badeomgang nr.3 før vi hadde fått nok av det våte element for dagen.  Ikke å undres over at vi gikk ned i vekt hver sommer, selv om vi hadde glupende appetitt, nok mat og spiste godt.
 Sommeren 1931gikk ellers etter mere eller mindre samme program som tidligere med høyonn, luking gjeting o.l. Vær og høytørk kunne variere, men det jeg husker aller best er de kraftige tordenvær vi hadde tidt og ofte. Lynet slo ned her og der, men satte sjelden fyr på bygninger, skog eller mark.
 Lyse sommerkvelder lekte de voksne med å fange flaggermus. Det foregikk ved å holde et stort hvitt tøystykke på en stang til en flaggermus satte seg på det og så gripe tak i den. Alle så så heslige ut at de ble sluppet løs igjen.
@@ Linje 713: / Linje 714: @@
 Denne sommeren gikk også bare så altfor fort, og så var skoleferien slutt. Høsting av korn, poteter og rotfrukter gikk for fullt ved siden av skolearbeid.
 Den høsten begynte jeg i 4. kl. og for lærer Brattestå, sammen med de elever  jeg kjente fra tiden i 2. kl.
 ===DEN FØRSTE RADIOMOTTAGER ===

@@ Linje 56: / Linje 56: @@
 Jørgen Myhre “Blåsopp” fyste så på et av de største eplene at han betalte meg 10 øre for det, og jeg husker han satte tennene i det så det riktig knaste.  Jeg tror det var min første 10-øring. Riktignok hadde vi noen epletrær på Myhre også, men Gretteeplene smakte bedre, og dessuten ble det sjelden nok epler hjemme da vi var så mange om avlingen. Hans, Aslaug, Knut og Solveig hadde hvert sitt tre, stort sett Säfstaholm, men Hans hadde et med vinterfrukt som jeg ikke husker navnet på. De øvrige av oss håpet på at nyplantinger skulle vokse til.  I mellomtiden måtte vi stort sett ta til takke med frukt fra en stor “Søtappal” og en “Surappal.” I sistnevnte var det podet inn et tre med “Transparent” eller glassepler som vi kalte dem - de smakte himmelsk, men det var så få av dem.  Sureplene var små og steinharde, men var riktig gode etter å ha vært lagret til langt ut på vinteren, og spesielt når de ble stekt i bakerovnen og servert med en kremtopp på.  Mor brukte dem også til å blande i syltetøy av tyttebær for å drøye det. Nedfallsfrukt var fritt for alle, så vi var ivrige til å være førstemann ut i haven om morgenen.
 Huset vi bodde i, eller Framhuset som det kaltes, var bygget i sørlandsstil med valmet tak, laftede vegger av grantømmer kledt utvendig med bord og lekter som overliggere.   Dette av nyere dato. Utvendig hadde nok huset en gang vært rødmalt, men jeg husker det bare som grått med et svakt rødskjær, hvilket ikke var uvanlig på den tiden.  All boligflate var på en etasje, bestående av dagligstue med vegger dekket av brede,  malte panelbord og/ eller bare tømmervegg., kjøkken med tømmervegger, noe svartbrent etter et par branntilløp, 2 soverom, gutterommet med bare tømmervegger og pike- barnerommet panelt med smale bord og malt turkis, samt en stor gang eller entré. I tillegg var det bestestua da, tapetsert med  vakker tapet som hadde fine roser, men den var bare til stas og ble brukt kun når vi hadde store familieselskaper eller gjæve gjester på besøk. Taket i rommene besto av bjelker og himling, stubbloft, hvitmalt så vidt jeg husker.  Gulvene var av brede furubord, vel slitt, så kvistene stakk noe opp etter mange års slitasje, og som regel brune eller gråmalte.
@@ Linje 107: / Linje 108: @@
 Treskeverket svelget fint vanlige kornlengder, men overfor den lange høstrugen surret vifta seg fast slik at remmen fra motoren hoppet av drivhjulene. Rugen ble iblant tresket på låvegulvet med treskestav på gammelt vis, og da var det best ikke å komme for nær da slagstaven veivet i alle retninger.  Halmen var så lang at den var ettertraktet som materiale for  veving av halmmatter som gartneriene hadde god bruk for til dekking av mistbenker eller veksthus.  Tresking med stav eller “tust” er kjent fra vikingtiden og kom sannsynligvis til Skandinavia via kelterne i Irland og Skottland, som så mye av landbruksmetoder og utstyr. Tust er et keltisk ord, men staven ble i nyere tid kalt sliul med tykk l. Den gamle treskestaven består av en lang stav på vel en meter og en noe kortere kraftig stav festet til langstaven med vidje-surring eller lærstropp, og finnes fremdeles på Myhre.  Etter slitasjen å dømme, er det sannsynlig at farfar kan ha hatt den med fra Sukke i Andebu, kanskje også fra Stein, hvor oldefar kom fra.
 På den tid hadde vi to svenske gårdsgutter hjemme, Ernst og  Kalle og senere bare Karl, og det kom vel  med. Mor var dyktig og vel vant med arbeid, både ute og inne, og vi barn måtte delta i den grad vi kunne, etterhvert som vi vokste til.  Det var i de årene ikke bra tider i Sverige, og  mange svensker søkte derfor arbeid i Norge.  På et foto som kunne være fra 1920, står far sammen med Ernst og Kalle samt Aslaug, Hans, Knut, Solveig og Einar. Fotoet synes å være tatt under søtapalen foran sydveggen. Vi hadde også en innehjelp som het Guldborg, og hun måtte visst ha sin forsyning Bayerøl noe ofte, men var en så arbeidsom og dyktig hushjelp at far bar over med hennes ølforbruk.
@@ Linje 380: / Linje 382: @@
 === VÅR OG SOMMER 1929 ===
 Ut på sommeren når været var fint, fikk vi ha skole i Myhreskauen, like opp for hovedveien.  Der var det satt opp bord og benker mellom lauvtrærene, riktig idyllisk og koselig. Frøken Flåtten lærte oss sangen “ No livnar det i lundar,” men glemte visst å forklare oss teksten som var på landsmål eller nynorsk, som det senere ble hetende. Timene i den hyggelige lunden er et av mine fineste minner.
 Med det varme været fulgte også ønsket om å få gå barbent ute. Mor holdt på at vi fikk ikke gå barbent før gjøken gol, men det ordnet vi lett ved at en av oss gikk ut i skogen og apte etter gjøken, og så fikk vi lov.  Jeg tror knapt at mor noen gang lot seg lure, og været ble det avgjørende for hver gang.
@@ Linje 397: / Linje 400: @@
 I tillegg anla mor kjøkkenhave mellom de to ripsbuskradene, og med diverse hjelp sådde hun portulakk, bønner, salat, redikker, rødbeter o.l.  På sydsiden av framhuset, bak søtapalen, lå prydhagen, som fikk sin rimelige omgang med luking, utplanting såing etc. med litt hjelp av oss barn.  Jeg tror mor hadde mye av interessen for have med seg fra barndomshjemmet Nedre Grette på Sem, for det var ikke så vanlig med nytte- og prydhave i alle hjem på den tiden.
 Pinsehelgen var et hyggelig avbrekk i vårarbeidet og ble feiret på noe spesielt sett. Far hentet fin ungbjerk med nyutsprunget løv hjem fra skogen og pyntet huset både inn- og utvendig, og mor sørget for god mat og annen hygge. Jeg husker ikke noe religiøst innslag i samme anledning, men annendag pinse tok far og mor gjerne del i ett eller annet religiøst stevne i friluft. Det var alltid fint vær i pinsen dengang.

@@ Linje 122: / Linje 122: @@
 Far var både følsom og noe fanatisk av natur og ble tidlig personlig troende. Jeg tror det fant sted tidlig i 20-årene da ulykken rammet hele besetningen med miltbrann og  krøtterbestanden måtte avlives og begraves i skogbrynet opp mot Myhreskogen, syd-øst for framhuset. Dette var et alvorlig slag og på kanten av fullstendig økonomisk ruin, ikke minst pga. stort lån for oppsetting av det nye uthuset. Forsikring av besetning eller annen støtte eksisterte knapt den gang, så far følte seg redd og hjelpeløs. Han søkte trøst og hjelp fra høyere makter og ble en svært religiøs mann hele sitt liv. Han hadde bra sangstemme og sang titt og ofte, mest salmer. Iblant sang han og mor sammen om kvelden når mor lot symaskinen hvile litt.  At de orket etter en lang og slitsom arbeidsdag! Når han sang kunne han være så engasjert at han ikke lot seg forstyrre, og jeg husker en gang jeg som 5 - 6 åring ruslet bort til ham og sa et eller annet  midt i en salme. Han holdt på å kle på seg, svarte meg ikke, men fiket til  meg med bukseselene. Jeg ble noe betuttet, skjønte ingenting og søkte trøst hos mor som alltid var den milde og forståelsesfulle. Far kunne være bråsint og hard, men beklaget seg over dette på sine eldre dager..
 ÅRET 1927
 Det hendte litt av hvert i dette året:
@@ Linje 137: / Linje 139: @@
 Den 28. september fylte jeg 7 år, men tror ikke at det var noen markering av dagen.
 ÅRET 1928
 Den 28. januar dannet Hornsrud den første Arbeiderparti-regjeringen. De hadde vunnet valget året før.