Andebu-målet - Revisjonshistorikk

Ohk46: /* Mannen som skulle stelle heime */

2020-03-19T17:27:41Z

Mannen som skulle stelle heime

Ohk46: /* Andebu-dialekten er i endring */

2020-03-19T17:26:06Z

Andebu-dialekten er i endring

Ohk46: /* Mannen som skulle stelle heime */

2020-03-19T17:20:37Z

Mannen som skulle stelle heime

Ohk46: /* Mannen som skulle stælle hime */

2020-03-19T17:18:12Z

Mannen som skulle stælle hime

Ohk46 på 19. mar. 2020 kl. 17:16

2020-03-19T17:16:15Z

Ohk46: /* Andebu-dialekten er i endring */

2020-03-16T13:40:21Z

Andebu-dialekten er i endring

Ohk46: /* Intervju med Odd Henrik Kolkinn */

2020-03-13T18:13:55Z

Intervju med Odd Henrik Kolkinn

Ohk46: /* Intervju med Odd Henrik Kolkinn */

2020-03-13T18:01:49Z

Intervju med Odd Henrik Kolkinn

Ohk46: /* Intervju med Matias Kolkinn Skjelland */

2020-03-13T17:59:56Z

Intervju med Matias Kolkinn Skjelland

Ohk46: /* Intervju med Matias Kolkinn Skjelland */

2020-03-13T17:58:53Z

Intervju med Matias Kolkinn Skjelland

@@ Linje 16: / Linje 16: @@
 I forbindelse med fordypningsoppgaven Jakob leverte nedenfor, har jeg lest inn eventyret om "Mann`såm skulle stælle hime"
-Trykk på denne lenken for å høre;
+Trykk på denne lenken for å høre eventyret på Andebumål;
 https://youtu.be/DzuJRCH9Qgg
 -------------

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 19. mar. 2020 kl. 17:26
Linje 24:		Linje 24:


−	'''Hvordan snakka man i Andebu før og nå. Fordypningsoppgave skrevet i 2020 av Jakob Kolkinn Hansen, Re Videregående~~, vurdert til 5 av 6~~.~~'''~~	+	'''Hvordan snakka man i Andebu før og nå. Fordypningsoppgave skrevet i 2020 av Jakob Kolkinn Hansen, Re Videregående i 2020.


Linje 147:		Linje 147:

	Etter å ha sett på målmerkene for Østlandet og lett etter dem i intervjuene, har jeg funnet ut mye om hvordan man snakka i Andebu før. Jeg har også kommet frem til at dialekten har endret seg ved å se på forskjeller i intervjuene. Odd Henrik snakket ‘’bræiere’’ enn Matias og man fant igjen flere målmerker som var typisk for andebumål. Matias hadde også mange av de samme målmerkene, men ikke alle, som kløyvd infinitiv og retroflekser. Dermed ligner språket hans litt mer på slik man snakker i byene. Grunnen til dette er nok at han har blitt mere påvirket av urbaniseringen.		Etter å ha sett på målmerkene for Østlandet og lett etter dem i intervjuene, har jeg funnet ut mye om hvordan man snakka i Andebu før. Jeg har også kommet frem til at dialekten har endret seg ved å se på forskjeller i intervjuene. Odd Henrik snakket ‘’bræiere’’ enn Matias og man fant igjen flere målmerker som var typisk for andebumål. Matias hadde også mange av de samme målmerkene, men ikke alle, som kløyvd infinitiv og retroflekser. Dermed ligner språket hans litt mer på slik man snakker i byene. Grunnen til dette er nok at han har blitt mere påvirket av urbaniseringen.
		+
		+	Etterord.
		+	Oppgaven er lagt inn av Odd H. Kolkinn og besvarelsen ble gitt karakter 5 av 6.

@@ Linje 14: / Linje 14: @@
 ==='''Mannen som skulle stelle heime'''===
-I forbindelse med fordypningsoppgaven Jakob leverte nedenfor, har jeg lest inn eventyret om "Mannen som skulle stelle heime"
+I forbindelse med fordypningsoppgaven Jakob leverte nedenfor, har jeg lest inn eventyret om "Mann`såm skulle stælle hime"
 https://youtu.be/DzuJRCH9Qgg
 -------------

@@ Linje 12: / Linje 12: @@
-==='''Mannen som skulle stælle hime'''===
+==='''Mannen som skulle stelle heime'''===
 I forbindelse med fordypningsoppgaven Jakob leverte nedenfor, har jeg lest inn eventyret om "Mannen som skulle stelle heime"
 https://youtu.be/DzuJRCH9Qgg
 -------------
 =='''Andebu-dialekten er i endring'''==

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 19. mar. 2020 kl. 17:16
Linje 12:		Linje 12:


		+	==='''Mannen som skulle stælle hime'''===
		+
		+	I forbindelse med fordypningsoppgaven Jakob leverte nedenfor, har jeg lest inn eventyret om "Mannen som skulle stelle heime"
		+	https://youtu.be/DzuJRCH9Qgg
	-------------		-------------

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 16. mar. 2020 kl. 13:40
Linje 25:		Linje 25:


−	'''Hvordan snakka man i Andebu før og nå. Fordypningsoppgave skrevet i 2020 av Jakob Kolkinn Hansen, Re Videregående'''	+	'''Hvordan snakka man i Andebu før og nå. Fordypningsoppgave skrevet i 2020 av Jakob Kolkinn Hansen, Re Videregående, vurdert til 5 av 6.'''

@@ Linje 106: / Linje 106: @@
 '''Hvordan snakka du når du var ungdom?'''
-Ja, jæ veit jo itte om jæ snakka så forfærdli mye andebumål. De’ ær vell litt av de’ du ær ute etter. Når jæ va guttunge for de’ ær da di snakka årntli brætt i Andebu. Nå ær jo dialekta nesten borte fordi vi har blitt så urbanisert, vi går jo på skoler i Tønsberg og blir påvirka uttafra så mye at vi har mista dialekten. Andebu hadde ei veldig spesiell og litt bræi dialekt i gamle da’er, men det jæ ha sakt til dei en gang tidljære det ær atte andebudialekta ække bare å bruke sånne æ’er og snakke brætt så mye som mulig, men de’ ær de’ å ha den rette ordstillinga, for ordstillinga var den som var spesifikk for andebumålet. Det at di bruka veldi enkle setningær, også satte di de’ viktige kanskje lissom helt til slutt eller et eller annet. De’ var en aan ordstilling enn de’ vi ær vant med ida.
+Ja, ''jæ'' veit jo ''itte'' om ''jæ'' snakka så ''forfærdli'' mye andebumål. De’ ær vell litt av de’ du ''ær'' ute etter. ''Når jæ va'' guttunge for de’ ''ær'' da di snakka årntli brætt i Andebu. Nå ær jo dialekta nesten borte fordi vi har blitt så urbanisert, vi går jo på skoler i Tønsberg og blir påvirka uttafra så mye at vi har mista dialekten. Andebu hadde ei veldig spesiell og litt bræi dialekt i gamle da’er, men det ''jæ ha'' sakt til dei en gang tidljære det ær atte andebudialekta ække bare å bruke sånne æ’er og snakke brætt så mye som mulig, men de’ ær de’ å ha den rette ordstillinga, for ordstillinga var den som var spesifikk for andebumålet. Det at di bruka veldi enkle setningær, også satte di de’ viktige kanskje lissom helt til slutt eller et eller annet. De’ var en aan ordstilling enn de’ vi ær vant med ida.
 '''Kan du fortelle om ditt første minne du har fra julefeiring når du var liten?'''
-De’ va når vi var hos bestemor og bestefar på Gravdal å da, før det hadde jæ vært me mor te by’n, hos Bergan og Sønn, som va et av de første varehusa i hele Norge. Tre etasjer fullt av alt muli mellom himmel å jol, blant annet leker hadde de da å der så jæ en veldi fin stor lekebil. En lastebil med tvillingjul å greier å jæ syns den va så flott å ønska mei den, men så sier mor at ho fikk di te å pakke inn den, men den skulle ho kjøpe til en aan gutt og da va jæ veldi skuffa husær jæ. Men så når julaften kom da så va vi som jæ sa på Gravdal å alle pakkene var delt ut å åpna så var ikke no bil, men te slutt så jikk di ut i gangen åsså kom di inn me den flotte lastebilen som jæ syns var så flott da og jæ trur faktisk at et av di tvillinghjula trur jæ var på Trollhaug helt nå te før vi solgte.
+De’ ''va'' når vi var hos bestemor og bestefar på Gravdal å da, før det hadde jæ vært me mor te by’n, hos Bergan og Sønn, som ''va'' et av de første varehusa i hele Norge. Tre etasjer fullt av alt muli mellom himmel å ''jol'', blant annet leker hadde de da å der så jæ en veldi fin stor lekebil. En lastebil med ''tvillingjul'' å greier å jæ syns den va så flott å ønska mei den, men så sier mor at ho fikk di te å pakke inn den, men den skulle ho kjøpe til en aan gutt og da va jæ veldi skuffa husær jæ. Men så når ''julaften'' kom da så va vi som jæ sa på Gravdal å alle pakkene var delt ut å åpna så var ikke no bil, men te slutt så jikk di ut i gangen åsså kom di inn me den flotte lastebilen som jæ syns var så flott da og jæ trur faktisk at et av di ''tvillinghjula'' trur jæ var på Trollhaug helt nå te før vi solgte.
 '''Hva er den fineste eller rareste gaven du har fått?'''
@@ Linje 120: / Linje 120: @@
 '''Har dere noen tradisjoner som er spesielt ved din families julefeiring?'''
-Næ, itte som ær no spesiellt trur jæ… jæ kanke akkuratt si jæ husær de’ men, vi  har vell stort sett føllt di tradisjonelle mønstra får å fæire jul. Vi bynte vell klåkka fem eller seks me å spise. Å vi har vell itte vært så mye i kjærka da, de’ skulle vi hatt vært menne de’ var jo gudstjeneste i kjærka klokka fem. Men vi har jo hatt tradisjon atte vi har gått ut på tærassen åsså står vi åsså hører på kjirkeklåkkene ringer jula inn. De’ jole vi på Horntvedt og da var de’ spennane får der var de’ jo så langt te kjærka vettu, så åm vi kunne høre kjærkeklåkkene, å de’ jorde vi da såm regel, men ikke bestandi. Åsså jikk vi rundt juletreet sånn te å bynne me da, de’ var jo vanli, men hær så jikk vi faktisk rundt i gangen hær da, å Kvikken var me å vi hålt n i halen og i banne. Kvikken måtte værra me å får da rakk vi rundt. Så var det gavene etter vi hadde spist da å så var det vell å gå rundt juletre eller gangen, så var det kaffi og kaker te slutt etterpå. Vi har åsså plæid å spise grøt med mandel i på fårmiddan. De’ hørte me. Vi hadde marsipangris, men di var jo itte no gla i marsipan værken Heidi eller Gro Elin så… de’ var vell stort sett sånn de var.
+Næ, ''itte'' som ær no spesiellt trur jæ… jæ kanke akkuratt si jæ husær de’ men, vi  har vell stort sett føllt di tradisjonelle mønstra får å fæire jul. Vi bynte vell klåkka fem eller seks me å spise. Å vi har vell ''itte'' vært så mye i kjærka da, de’ skulle vi hatt vært menne de’ var jo gudstjeneste i kjærka klokka fem. Men vi har jo hatt tradisjon atte vi har gått ut på tærassen åsså står vi åsså hører på ''kjirkeklåkkene'' ringer jula inn. De’ jole vi på Horntvedt og da var de’ spennane får der var de’ jo så langt te ''kjærka'' vettu, så åm vi kunne høre ''kjærkeklåkkene'', å de’ jorde vi da såm regel, men ikke bestandi. Åsså jikk vi rundt juletreet sånn te å bynne me da, de’ var jo vanli, men hær så jikk vi faktisk rundt i gangen hær da, å Kvikken var me å vi hålt n i halen og i banne. Kvikken måtte ''værra'' me å får da rakk vi rundt. Så var det gavene etter vi hadde spist da å så var det vell å gå rundt juletre eller gangen, så var det kaffi og kaker te slutt etterpå. Vi har åsså plæid å spise grøt med mandel i på fårmiddan. De’ hørte me. Vi hadde marsipangris, men di var jo itte no gla i marsipan værken Heidi eller Gro Elin så… de’ var vell stort sett sånn de var.
 '''Hvilken dag i juletiden liker du best?'''
-Førsteda jul ær beste dan. Da ær’e rolig å græit. Itte noe spessielt som skjer, men da ær de’ værtfall veldi roli. Da har vi litt ekstra frokåst å go mat. Å før så vare’ jo’kke låv å besøke hværandre første juleda, da skulle alle værra hjemme, men de’ ær jo ikke sånn lenger nå. Åsså var de’ vell tidljære så var de’ jo juletrefestær, blant aant på hærredshuse får ongær  å ja får alle, men vilken da det var i jula husær jæ’kke, men de’ var sånn fjærde, femte da eller no sånt. Da jikk vi rundt juletre på hærredshuset å så fikk vi pakker av nissen å græier å de’ var i grunn litt morro i den ongdåmstia. Å så var de’ festær på lokale aan da jul. Da var de’ dans, å fine orkestre som spella. De’ var vell de’ vi kunne gjøra etter at vi blei konfirmert, de’ var første gang vi kunne gå på fest, aan da jul. Å da hadde vi me no flasker øl da antagli åsså kara oss fært. Jæ husær en gang atte vi hadde satt di ølflaskene i brøytekanten, men dem frøys jo selvfølgeli sunn da… så da blei de’ jo dårli greier. De’ va jo festær, aan da var de’ vell i Kodal, så var det vell på Solhaug tredde da, åsså var de’ på Myrvang fjære da så vi jikk på alle dem. Det var sånn vi traff værandre, så dansa vi me værandre. Så de’ var en del av normale jula de’ i den tida.
+Førsteda jul ær beste dan. Da ær’e rolig å græit. Itte noe spessielt som skjer, men da ær de’ værtfall veldi roli. Da har vi litt ekstra frokåst å go mat. Å før så vare’ jo’kke låv å besøke hværandre første juleda, da skulle alle ''værra'' hjemme, men de’ ær jo ikke sånn lenger nå. Åsså var de’ vell tidljære så var de’ jo juletrefestær, blant aant på hærredshuse får ongær  å ja får alle, men vilken da det var i jula husær jæ’kke, men de’ var sånn fjærde, femte da eller no sånt. Da jikk vi rundt juletre på hærredshuset å så fikk vi pakker av nissen å græier å de’ var i grunn litt morro i den ongdåmstia. Å så var de’ festær på lokale aan da jul. Da var de’ dans, å fine orkestre som spella. De’ var vell de’ vi kunne ''gjøra'' etter at vi blei konfirmert, de’ var første gang vi ''kunne'' gå på fest, aan da jul. Å da hadde vi me no flasker øl da antagli åsså kara oss fært. Jæ husær en gang atte vi hadde satt di ølflaskene i brøytekanten, men dem frøys jo selvfølgeli sunn da… så da blei de’ jo dårli greier. De’ va jo festær, aan da var de’ vell i Kodal, så var det vell på Solhaug tredde da, åsså var de’ på Myrvang fjære da så vi jikk på alle dem. Det var sånn vi traff værandre, så dansa vi me værandre. Så de’ var en del av normale jula de’ i den tida.
 ===Sammenligning av intervjuene===

@@ Linje 98: / Linje 98: @@
 '''Hvilken dag i juletiden liker du best?'''
-På julaften koser jei mei sjikkeli. Jei liker den spenninga med å glede sei til maten å få pakker og ''spise'' med familien.
+På julaften koser ''jei'' mei sjikkeli. ''Jei'' liker den spenninga med å glede sei til maten å få pakker og ''spise'' med familien.
 ===Intervju med Odd Henrik Kolkinn===