Østre Skorge - Revisjonshistorikk

Solveig: /* Bruksnr. 11, Skorgeveien 5 - (1,0 mål) */

2021-10-16T16:32:02Z

Bruksnr. 11, Skorgeveien 5 - (1,0 mål)

Anlis-ho: /* Bruksnr. 11, Skorgeveien 5 - (1,0 mål) */

2021-10-16T09:22:00Z

Bruksnr. 11, Skorgeveien 5 - (1,0 mål)

Anlis-ho: /* 115. Østre Skorge */

2018-03-06T18:07:38Z

115. Østre Skorge

Anlis-ho: /* Husmenn */

2018-02-25T18:50:36Z

Husmenn

Anlis-ho: /* Bruksnr. 5, Solhaug - Lefsrødveien 66 - (1,9 mål). Omfatter også: Bnr 6 */

2018-02-25T18:45:14Z

Bruksnr. 5, Solhaug - Lefsrødveien 66 - (1,9 mål). Omfatter også: Bnr 6

Anlis-ho: /* Bruksnr. 3 (Oppistua). */

2018-02-25T18:43:23Z

Bruksnr. 3 (Oppistua).

Anlis-ho: /* Bruksnummer */

2018-02-25T18:32:00Z

Bruksnummer

Anlis-ho: /* Bruk 2 */

2018-02-25T18:12:48Z

Bruk 2

Anlis-ho på 25. feb. 2018 kl. 17:53

2018-02-25T17:53:51Z

Vis endringer

Ohk46: /* Brukere */

2017-11-18T16:01:46Z

Brukere

@@ Linje 321: / Linje 321: @@
 .07.2011 - Solgt fra ''Jon Vidar Nomme og Janne Lise Nomme'' til ''Else Mari Skjelland''.
-.08.2021 - solgt til ''Domas Raciunas'' og ''Irmanta Palsys''
+.08.2021 - solgt til ''Domas Raciunas'' og ''Irmantas Palsys''
 === Bruksnr. 12, Skorgeveien 1 - (1,6 mål)===

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 16. okt. 2021 kl. 09:22
Linje 320:		Linje 320:

	04.07.2011 - Solgt fra ''Jon Vidar Nomme og Janne Lise Nomme'' til ''Else Mari Skjelland''.		04.07.2011 - Solgt fra ''Jon Vidar Nomme og Janne Lise Nomme'' til ''Else Mari Skjelland''.
		+
		+	26.08.2021 - solgt til ''Domas Raciunas'' og ''Irmanta Palsys''

	=== Bruksnr. 12, Skorgeveien 1 - (1,6 mål)===		=== Bruksnr. 12, Skorgeveien 1 - (1,6 mål)===

@@ Linje 5: / Linje 5: @@
 '''Oldtidsminner'''. På Østre Skorge er funnet et velbevart pæreformet fiskesøkke av stein (se avbildning s. 7 i Kulturbindet), en skafthulløks av stein (beskadiget) og et økseblad av jern fra vikingetida. I Skuggen under Vestre Skorge er funnet en steinhammer fra steinalderen og en skafthulløks av stein, antagelig fra bronsealderen. Omtrent 50 m sørvest for husene på Vestre Skorge (bnr. 1) ligger en ganske lav haug, ca. 8 m i tverrmål, som muligens kan være gravhaug.
-Skorge før delingen. Ved flere heldige treff har vi for Skorge-grenda opplysninger helt fra katolsk tid. Av et diplom fra 1414 fremgår det at Peter Neridsson på Solberg i Sandar i slutten av 1300-tallet hadde eid 1 laup land i Skorge, og i 1414 har hans sønn Nerid Petersson en tvist med en Torgjuls Eivindsson om denne parten; Torgjuls hadde kjøpt den og ble ved dom pålagt å betale Nerid 16 mark. — Et diplom av 30. aug. 1656 (som vi kommer nærmere tilbake til nedenfor under Østre Skorge) gir opplysninger ca. 150 år bakover i tida, og vi hører at omkring 1500 bodde på Skorge en mann som hette Ole (Olluff). Han eide «både østre og vestre Schorge samt Leffserud, hvike 3 jorder hadde da alle vært under én eier, (og var) den østre gaard alleene bebygget —». Ole hadde 3 sønner, Lars (Lauritz), Anders og Steinulv.
+'''Skorge før delingen.''' Ved flere heldige treff har vi for Skorge-grenda opplysninger helt fra katolsk tid. Av et diplom fra 1414 fremgår det at Peter Neridsson på Solberg i Sandar i slutten av 1300-tallet hadde eid 1 laup land i Skorge, og i 1414 har hans sønn Nerid Petersson en tvist med en Torgjuls Eivindsson om denne parten; Torgjuls hadde kjøpt den og ble ved dom pålagt å betale Nerid 16 mark. — Et diplom av 30. aug. 1656 (som vi kommer nærmere tilbake til nedenfor under Østre Skorge) gir opplysninger ca. 150 år bakover i tida, og vi hører at omkring 1500 bodde på Skorge en mann som hette Ole (Olluff). Han eide «både østre og vestre Schorge samt Leffserud, hvike 3 jorder hadde da alle vært under én eier, (og var) den østre gaard alleene bebygget —». Ole hadde 3 sønner, Lars (Lauritz), Anders og Steinulv.
-''Gården deles.'' Ved korsmesse høsten 1530, heter det, skiftet den eldste sønn Lars med sin annen bror Anders. (I virkeligheten må delingen ha foregått noe tidligere, for alt i 1528 oppføres både Lars og Anders som skattebønder i en skatteliste for Brunla). Lars skulle ha Østre Skorge og eie «fra østre Lofts-Laftet til tverrgarden», og Anders fikk Vestre Skorge, hvor han siden bodde. Senere fikk Steinulv, yngste broren, Lefsrød (1 markebol) som sin arvepart.
+'''Gården deles.''' Ved korsmesse høsten 1530, heter det, skiftet den eldste sønn Lars med sin annen bror Anders. (I virkeligheten må delingen ha foregått noe tidligere, for alt i 1528 oppføres både Lars og Anders som skattebønder i en skatteliste for Brunla). Lars skulle ha Østre Skorge og eie «fra østre Lofts-Laftet til tverrgarden», og Anders fikk Vestre Skorge, hvor han siden bodde. Senere fikk Steinulv, yngste broren, Lefsrød (1 markebol) som sin arvepart.
 Skogen ble dog først delt i 1671; til da hadde den vært sameie. Tilsvarende med fossene; om dem heter det i samme deledokument: «Og skal vestre og østre Skorges eiere og besiddere have hver sin foss som deres egne sauger og kverner nu står, men de andre fosser skal hver af dennem råde halvparten udi.»
@@ Linje 150: / Linje 150: @@
 __TOC__
 ==Eiere==

@@ Linje 328: / Linje 328: @@
 == '''Husmenn''' ==
+Under Nordistua (bnr. 1) skal det ha vært en plass, ''Skorgestua'', men det vites ikke lenger sikkert hvor den har ligget eller hvem som bodde der.
-Under Nordistua (bnr. 1) skal det ha vært en plass, Skorgestua, men det vites ikke lenger sikkert hvor den har ligget eller hvem som bodde der.
+[[Fil:115.004.002.jpg|mini|250px|Hans Skauen.]]
-[[Fil:115.004.002.jpg|mini|Hans Skauen.]]
+Til Oppistua (bnr. 3) hørte husmannsplassen ''Skauen'' som lå i den nordre del av Skorgeskogen. Fra ca. 1852 og utover finner vi som husmann her ''Ole Hansen'', f. i Sandar 1819, d. 1894, g. 1845 m. Dorthea Marie Larsdatter, f. i Heia 1824. De var først i Snappen, deretter ca. 1846 til ca. 1852 i plassen Hvitemyr under Sletholt, og kom så til Skauen. 11 barn: 1. Hans Kristian, f. i Snappen 1845, bodde i Skauen. 2. Lovise Olava, f. 1847. 3. Anders Mathias, f. 1849, sjømann, g. 1857 m. Marte Regine Sørensdatter Hvitstein, f. 1849. 4. Edvard, f. 1851. 5. Anne Martine, f. 1853. 6. Martin, f. 1855, kom til Enga under V. Skorge. 7. Mathias, f. 1858. 8. Ole, f. 1860, kom til Enga. 9. Hella Dorthea, f. 1862. 10. Johan Fredrik, f. 1864. 11. Ingvald, f. 1866, kom til Burvall. Ole Hansen døde 1894, hans hustru Dorthea Marie 1902. Etter Ole var sønnen ''Hans Kristian Olsen'' husmann i Skauen til ca. 1916, da plassen ble nedlagt og utlagt til skog. Hans Kristian døde ugift 1923.
 Den årlige husmannsavgift i Skauen var 2 spd., senere omgjort til kr. 5, men gikk så helt ut. Plassen var på ca. 2 mål dyrket mark. Dessuten fikk husmannen lov til å slå utslåtten i skogstykket Dipelen og sanke lauv i skogen. Han hadde 1 ku og satte et par tønner poteter. Våningshuset besto av stue, kjøkken, kammers og en gang, hvis vegger bare var av bord. Ca. 20 m fra våningshuset sto en bakerovn, bygd av gråstein og uten tak. Husene er nå revet.
-Om underbrukene (plassene) Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall, som Østre Skorge og Vestre Skorge fra gammelt hver hadde halv bruksrett til, se under Vestre Skorge.
+Om underbrukene (plassene) ''Kleiven'', ''Markehagen (Skuggen)'' og ''Burvall'', som Østre Skorge og Vestre Skorge fra gammelt hver hadde halv bruksrett til, se under [[Vestre Skorge]].

@@ Linje 296: / Linje 296: @@
 Utskilt fra bnr. 3 av ''Gunvor Skorge'' i 1975 til ''Sverre Skogshagen''
-.11.2006 - Solgt til ''Glenn Freitag og Ann Iren Slettingdalen Freitag''
+.04.1990 - Solgt til ''Monica Halvorsen'' og ''Per Ingar Bergan.''
 .03.2002 - Solgt til ''Per Ingar Bergan''
-.04.1990 - Solgt til ''Monica Halvorsen og Per Ingar Bergan.''
+.11.2006 - Solgt til ''Glenn Freitag'' og ''Ann Iren Slettingdalen Freitag''
 === Bruksnr. 7, Skorgeveien 3 - (10,2 mål)===

@@ Linje 267: / Linje 267: @@
 === '''Bruksnr. 3 (Oppistua).''' ===
-''Anders Hansen 1843—59.'' F. 1793, d. 1879. Skal ha deltatt i krigen med Sverige i 1809. Ektet 1818 Inger Olsdatter fra Hvitstein, f. 1793, d. 1873. Anders hadde fra 1822 forpaktet gård på Øvre Holand for den umyndige Anders Mathisen. I 1836 kjøper han av broren Abrahams enke den halvpart av halve Østre Skorge som ble utskilt som eget bruk ved skylddelingen 1843. Anders eide også et bruk av Vestre Skorge (bnr. 2), se ndfr. Barn som levde opp: 1. Karen Kristine, f. 1820, kom til Trevland, g. m. 1) Anders Mathisen Øvre Holand, 2) Hans Rasmussen fra Odberg i Hvarnes. 2. Ragne Gurine, f. 1826. 3. Olea, f. 1830, g. 1850 m. søskenbarnet sitt, Lars Hansen O i Vivestad. 4. Hans, f. 1832, overtok farens bruk på Vestre Skorge (bnr. 2), se ndfr. 5. Ole, f. 1835, overtok Oppistua etter faren, se ndfr. 6. Inger Andrea, f. 1842, g. 1877 m. gbr. Johan Eriksen Moen. Anders overdrar i 1859 gården på Østre Skorge til sønnen Ole for 1200 spd. og halvt opphold (årlig verdi 60 spd.). Anders døde i 1879, hustruen Inger i 1873.
+[[Fil:115.003.002.jpg|mini|300px|Ole A. Skorge og h. Hella Andrea Olsdatter.]]
-[[Fil:115.003.002.jpg|mini|Ole A. Skorge og h. Hella Andrea Olsdatter.]]
+''Ole Skorge'' 1918—59. F. 1898, d. 1962. Ektet 1929 Gunvor Gaasholt fra Nedre Bjørndal, f. 1905, d. 1975. Barn: 1. Esther, f. 1930, g. 1949 m. Paul Gaasholt, Hedrum. 2. Ragnar, f. 1932, se ndfr. 3. Ingrid, f. 1934, g. 1972 m. Alf Rynning, Oslo. 4. Astrid Olava, f. 1935, g. 1954 m. Gunnar Knudsen, Stavanger. Ole overdro i 1959 gården for kr. 21 000 til sønnen
-''Ole Skorge 1918—59.'' F. 1898, d. 1962. Ektet 1929 Gunvor Gaasholt fra Nedre Bjørndal, f. 1905, d. 1975. Barn: 1. Esther, f. 1930, g. 1949 m. Paul Gaasholt, Hedrum. 2. Ragnar, f. 1932, se ndfr. 3. Ingrid, f. 1934, g. 1972 m. Alf Rynning, Oslo. 4. Astrid Olava, f. 1935, g. 1954 m. Gunnar Knudsen, Stavanger. Ole overdro i 1959 gården for kr. 21 000 til sønnen
+''Ragnar Skorge'' 1959 —. F. 1932, g. 1970 m. Sylvia Gladys Antonsen f. 1946 på Nøtterøy. Barn: 1. Ole f. 1971 samboer m. Nina Kilde, f. 1972: (2 barn: Kasper, f. 2002, og Benjamin, f. 2007). 2. Eva Merete, f. 1972 var samboer m. Ketil Nilsen. (1 barn: Sander f. 2000).
+[[Fil:115.003.101.jpg|mini|Østre Skorge bnr. 3]]
-''Ragnar Skorge 1959 —.'' F. 1932, g. 1970 m. Sylvia Gladys Antonsen f.1946 på Nøtterøy. Barn: 1. Ole f. 1971 sbm. Nina Kilde, f. 1972: (B1 Kasper f.2002, B2 Benjamin f. 2007). 2. Eva Merete f. 1972 var sbm. m. Ketil Nilsen. (B1. Sander f. 2000).
+Bnr. 3 har en matrikkelskyld på mark 3,87. Gården har ca. 60 mål innmark og ca. 470 mål skog, beliggende nordvest for eiendommen, på den andre sida av elva. Fellesbeite i et mindre skogstykke, Kleiveskogen. Inngjerdet hage. Av bygninger finnes på gården framhus, uthus med vognskur, bryggerhus. Den tidligere vannledning var av tre; til uthuset lagt jernledning ca. 1910, til framhuset 1938. Elektrisk motor 1923.
 Av antikviteter finnes en kiste fra 1787, rosemalt, merket O.G.S., et hengeskap fra 1852, et glt. mangletre. Videre en knallperleeske av valbjørk etter Anders Hansen Skorge, som han brukte ved bjørnejakt i Skorgeskogen. Toten-klokke, mrk. Ole Bjerke, 1839 No 340.
-Marknavn: Skjervæ, Engæ, Smieekræ, Høgdæ, Øllekræ, Setoæ, Roæ, Askeliekræ, Kjellæråkeren, Hampeland, Høntvetåsen, Høntvetkastet, Langglovæ, Tjuveglovæ, Barlindglovæ, Barlindglovåsen, Kølæbånn, Hestemyræ, Kleiveskauen, Dipelen, Sa'åsen (sameige). Merker etter kullbrenning finnes.
+'''Marknavn:''' Skjervæ, Engæ, Smieekræ, Høgdæ, Øllekræ, Setoæ, Roæ, Askeliekræ, Kjellæråkeren, Hampeland, Høntvetåsen, Høntvetkastet, Langglovæ, Tjuveglovæ, Barlindglovæ, Barlindglovåsen, Kølæbånn, Hestemyræ, Kleiveskauen, Dipelen, Sa'åsen (sameige). Merker etter kullbrenning finnes.
-Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 2 griser. Avling: Ca. 1200 kg hvete, ca. 2500 kg havre, 60 t poteter.
+'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 2 griser. '''Avling:''' Ca. 1200 kg hvete, ca. 2500 kg havre, 60 t poteter.
 ==== Oppdatering 2017 ====
 Bruket utgjør ifølge NIBIO totalt 523 mål hvorav 52 mål dyrket mark, 461 mål skog og 10 mål annet areal.
-* '''Bebyggelse:'''
+*'''Div.''' Vestfolds største grantre er på eiendommen. Kontrollmål høsten 2011:  Høyde 41,1 meter, volum 8,3 m3
 === Bruksnr. 4, Hvilerberget (skyld 1 øre)===

@@ Linje 225: / Linje 225: @@
 ''Idde Torgersdatter'' og ''Anders Hansen'' 1836—41. Idde døde 1840, 72 år gl. I 1841 selger så Abrahams arvinger den annen halvpart (1 hud) til Lars Kristoffersen for 620 rdl., og de to følgende år har Anders og Lars gården sammen. I 1843 deler eierne gården i to like parter. Merkene fra delingsforretningen dette år ble fornyet ved deleoppgang 1874. Se videre bnr. 2 og bnr. 3.
-== '''Bruksnummer ''' ==
+==Bruksnumre==
 === '''Bruksnr. 1  (Nordistua).''' ===
@@ Linje 232: / Linje 232: @@
 Se Bruk 1 ovenfor.
-=== '''Bruksnr. 2 (Søistua).''' ===
+==='''Bruksnr. 2''' (Søistua).===
 ''Lars Kristoffersen'' 1843—82. F. 1820, sønn av Kristoffer Hansen, som var bror av Abraham og Anders. Ektet 1848 Karen Hansdatter fra Torrestad i Sandar, f. 1825. Barn: 1. Helene Marie, f. 1848, ug. 2. Kristiane, f. 1849, ug. 3. Inger Lovise, f. 1851 d. 1916, ug. 4. Karl Johan, f. 1853, overtok gården, se ndfr. 5. Hans, f. 1855, kom til Sandar. 6. Jakob, f. 1858, reiste til Amerika. 7. August, f.1862, døde til sjøs, ug. 8. Fredrik, f. 1864, g. m. Anna Sogn fra Lardal (d. 1973); han ble senere lensmann i Sandar. Som den første i Kodal fikk Lars Kristoffersen firehjulsvogn ca. 1840. I 1868 kjøpte Lars gård på Engø i Sandar og flyttet dit året etter med sin hustru og 6 av barna. Sønnen Karl Johan og datteren Kristiane ble igjen på Skorge og drev denne gården for ham; først i 1882 gir Lars Karl Johan skjøte på eiendommen med ¼ i Østre Skorges sag og kvern.
-''Karl Johan Lar''sen 1882—1917. F. 1853, d. 1918, ektet 1886 Berte Helene Helgesdatter fra Pisserød (Solberg), f. 1861, d. 1920. Barn: 1. Karen, f.1886, g. 1919 m. gbr. Ivar Antonsen Ljøsterød. 2. Lars, f. 1887, overtok gården, se ndfr. 3. Kristian, f. 1889, g. 1917 m. Anna Marie Rikardsdatter Trevland, f. 1890, ble. gbr. i Pisserød (Solberg). 4. Gustav, f. 1892, hvalf., g. m. Aslaug Ravn fra Liland i Ofoten, f. 1898; bopel Sandar. 5. Hans, f. 1895, sakfører og kaptein i flyvåpenet, g. m. Jenny Bjåland fra Porsgrunn, bopel Sandar. 6. Anders, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 7. Harald, f. 1900, d. 1918. 8. Olav, f. 1902, lærer i Brunlanes, ektet 1927 Karen Møyland, f. 1901, dtr. av forpakter C. H. Møyland, Andebu pgd. Karl Larsen overdro 1917 gården til eldste sønn Lars for kr. 9500 samt husvær.
+''Karl Johan Larsen'' 1882—1917. F. 1853, d. 1918, ektet 1886 Berte Helene Helgesdatter fra Pisserød (Solberg), f. 1861, d. 1920. Barn: 1. Karen, f. 1886, g. 1919 m. gbr. Ivar Antonsen Ljøsterød. 2. Lars, f. 1887, overtok gården, se ndfr. 3. Kristian, f. 1889, g. 1917 m. Anna Marie Rikardsdatter Trevland, f. 1890, ble. gbr. i Pisserød (Solberg). 4. Gustav, f. 1892, hvalf., g. m. Aslaug Ravn fra Liland i Ofoten, f. 1898; bopel Sandar. 5. Hans, f. 1895, sakfører og kaptein i flyvåpenet, g. m. Jenny Bjåland fra Porsgrunn, bopel Sandar. 6. Anders, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 7. Harald, f. 1900, d. 1918. 8. Olav, f. 1902, lærer i Brunlanes, ektet 1927 Karen Møyland, f. 1901, dtr. av forpakter C. H. Møyland, Andebu pgd. Karl Larsen overdro 1917 gården til eldste sønn Lars for kr. 9500 samt husvær.
-''Lars K. Skorge 1917—18.'' Ugift. Både Lars, faren Karl og broren Harald døde 1918 kort etter hverandre av tyfus. Moren Berte Helene hadde nå gården til sin død 1920, og arvingene solgte 1921 til Lars' yngre bror Anders for kr. 12 000.
+''Lars K. Skorge'' 1917—18. Ugift. Både Lars, faren Karl og broren Harald døde 1918 kort etter hverandre av tyfus. Moren Berte Helene hadde nå gården til sin død 1920, og arvingene solgte 1921 til Lars' yngre bror Anders for kr. 12 000.
 ''Anders K. Skorge'' 1918—68. F. 1897, d. 1968. Ektet 1925 meierske Inger Fatnes fra Sand i Ryfylke, f. 1895, d. 1967. Barn: 1. Solveig, f. 1927, g. 1950 m. Ivar Trolldalen, Andebu, f. 1919. 2. Bodhild, f. 1929, kasserer i Vestfold Slakteri, Tønsberg.
-''Solveig (Skorge) Trolldalen og Bodhild Skorge'' eide nå gården, som var bortforpaktet, til de i 1974 solgte den til
+''Solveig (Skorge) Trolldalen'' og ''Bodhild Skorge'' eide nå gården, som var bortforpaktet, til de i 1974 solgte den til
 ''Gunnar Roger Hansen'' 1974 —1996. F. 1938, elektriker, g. m. lærerinne Solveig Sti, f. 1940.
 Nytt våningshus i 1978 og uthus i 1980.
-''May Brith Kolstad Vestnes og Thor Inge Vestnes''. Kjøpte i 1996 - med en halv del på hver. Thor Inge Vestnes f. 1955 Ålesund, selvst. næringsdrivende, flyttet til Andebu 1996, g. m. May Brith, f. 1963 Oslo. Barn 1. Alexander Kolstad Vestnes, f. 1996 Akershus, skoleelev.
+''May Brith Kolstad Vestnes'' og ''Thor Inge Vestnes''. Kjøpte i 1996 - med en halv del på hver. Thor Inge Vestnes, f. 1955 Ålesund, selvst. næringsdrivende, flyttet til Andebu 1996, g. m. May Brith, f. 1963 i Oslo. Barn: 1. Alexander Kolstad Vestnes, f. 1996 i Akershus, skoleelev. Driver Stall Vestnes.
+[[Fil:115.002.001.jpg|mini|Østre Skorge bnr. 2]]
 Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 3,87. Gården har ca. 50 mål innmark og ca. 300 mål skog, beliggende nordvest for eiendommen. Inngjerdet hage. Av bygninger finnes framhus, bryggerhus, uthus, smie (nå garasje). Til framhuset ble vannledning lagt ca. 1870. Hestevandring hadde de tre Østre Skorge-gårdene sammen til ca. 1910, likeså hadde de treskemaskin og rensemaskin felles. Elektrisk motor anskaffet 1923 (felles). Halvparten av jordveien er drenert.
-[[Fil:115.002.001.jpg|mini|Østre Skorge bnr. 2]]
 Av antikviteter finnes en husklokke, 2—300 år gl. og et glt. rosemalt skap. Dørene i bryggerhuset er fra gamlestua (hovedbølet, som lå syd for framhuset). En tanntrekkertang fra 1777 ble solgt til tannlege Freberg i Sandefjord. Det finnes segl på dokumenter fra 1781—86.
-Marknavn: Setuæ, Bjørbakken, Tøllehauen, Steinrøysekræ, Engæ, Tangen, Skjærvæ, Hågæn med Homlehagæn. I utmarka: Verningen, Barlindåsen, Bjønnehiet.
+'''Marknavn:''' Setuæ, Bjørbakken, Tøllehauen, Steinrøysekræ, Engæ, Tangen, Skjærvæ, Hågæn med Homlehagæn. I utmarka: Verningen, Barlindåsen, Bjønnehiet.
-Besetning (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer og noen ungdyr, 5—6 griser, ca. 200 høner.
+'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer og noen ungdyr, 5—6 griser, ca. 200 høner.
-Avling: Ca. 1500 kg hvete, ca. 2500 kg havre, 100 t poteter. 3—4 mål kålrot.
+'''Avling:''' Ca. 1500 kg hvete, ca. 2500 kg havre, 100 t poteter. 3—4 mål kålrot.
 ==== Oppdatering 2017 ====
 Bruket utgjør ifølge NIBIO totalt 361 mål hvorav 38 mål dyrket mark, 306 mål skog og 17 mål annet areal.
-* '''Bebyggelse:''' 560 m2 ridehus bygget i 2003.
+* '''Bebyggelse:''' Nytt våningshus i 1978 og uthus i 1980. Driftsbygningen er bygget om til stall. 560 m2 ridehus bygget i 2003 + oppstalling for 12 hester.
+*'''Drift:''' Det arrangeres jevnlig kurser på gården innen dressurridning. Bruker utmarka for trening, og satt opp en stor lavo i skogen for sammenkomster. Stallen heter i dag "Stall Poeme".
 === '''Bruksnr. 3 (Oppistua).''' ===

@@ Linje 211: / Linje 211: @@
 Bruket utgjør ifølge NIBIO totalt 1107 mål hvorav 127 mål dyrket mark, 964 mål skog og 16 mål annet areal.
-== '''Bruk 2''' ==
+===Bruk 2===
-''Jakob Hanssøn ca. 1691—1737.'' F. 1662, d. 1737. G. m. Randi Knutsdatter fra Vestre Skorge, f. 1668, d. 1730; hennes far, Knut Hanssøn, kom til Vestre Hatvedt. Etter sin far, Hans Lo, hadde Jakob arvet en lodd i Søndre Trollsås og ½ bpd. smør i Øvre Holand. Han selger Trollsås-parten i 1698, men øker 1708 sin part i Holand til 1 bpd. som han dog selger året etter. Gjennom sin hustru fikk han også gods i Vestre Hotvedt og Vestre Skorge; også godset i Vestre Skorge økte han, slik at han til slutt eide over halvparten i denne gård. Barn: 1. Kari, f. 1691, g. m. Henrik Anderssøn Gjerstad. 2. Hans, f. 1693, hadde gård på Vestre Skorge, se ndfr. 3. Else, f. 1700, g. m. Alf Hansen Hvitstein. 4. Peder, f. 1703, overtok bruket, se ndfr. 5. Barbro, f. 1706, g. m. Peder Kristensen Hasås, senere Buer på Nøtterøy. 6. Else d.y., f. 1711, g. m. Kristoffer Larsen Tori i Skjee. Ved skiftet etter Jakob i 1738 var boet på netto 508 rdl., derav odels- og jordegods 400 rdl. Av løsøret nevnes: to små rundskaftede sølvskjeer, den ene med Svend Kjelsens navn, den annen meget gammel og merket H. R.; av bøker en gl. salmebok, flere bønnebøker, hvoriblant «De bedendes Kjede», videre «Christi Lidelse» og «Christendommens Kjerne». Av sønnene var Hans som den eldste den nærmeste til å overta bruket, men da han «i lang tid (14—15 år) har brukt og besittet halvdelen av Vestre Skorge» som faren hadde eid, avstår han samtidig med skiftet etter faren sin odels- og åsetesrett i halve Østre Skorge til den yngre bror Peder, som på sin side avstår til Hans odels- og åsetesretten til dennes bebodde eiendom på Vestre Skorge. Ved skjøte av novbr. 1739 overdrar så Hans og hans fire gifte søstre sine lodder i Østre Skorge, tils. 1½ hud, til broren Peder for 180 rdl.; etter sin far hadde Peder dessuten arvet ½ hud i gården.
+''Jakob Hanssøn'' ca. 1691—1737. F. 1662, d. 1737. G. m. Randi Knutsdatter fra Vestre Skorge, f. 1668, d. 1730; hennes far, Knut Hanssøn, kom til Vestre Hatvedt. Etter sin far, Hans Lo, hadde Jakob arvet en lodd i Søndre Trollsås og ½ bpd. smør i Øvre Holand. Han selger Trollsås-parten i 1698, men øker 1708 sin part i Holand til 1 bpd. som han dog selger året etter. Gjennom sin hustru fikk han også gods i Vestre Hotvedt og Vestre Skorge; også godset i Vestre Skorge økte han, slik at han til slutt eide over halvparten i denne gård. Barn: 1. Kari, f. 1691, g. m. Henrik Anderssøn Gjerstad. 2. Hans, f. 1693, hadde gård på Vestre Skorge, se ndfr. 3. Else, f. 1700, g. m. Alf Hansen Hvitstein. 4. Peder, f. 1703, overtok bruket, se ndfr. 5. Barbro, f. 1706, g. m. Peder Kristensen Hasås, senere Buer på Nøtterøy. 6. Else d.y., f. 1711, g. m. Kristoffer Larsen Tori i Skjee. Ved skiftet etter Jakob i 1738 var boet på netto 508 rdl., derav odels- og jordegods 400 rdl. Av løsøret nevnes: to små rundskaftede sølvskjeer, den ene med Svend Kjelsens navn, den annen meget gammel og merket H. R.; av bøker en gl. salmebok, flere bønnebøker, hvoriblant «De bedendes Kjede», videre «Christi Lidelse» og «Christendommens Kjerne». Av sønnene var Hans som den eldste den nærmeste til å overta bruket, men da han «i lang tid (14—15 år) har brukt og besittet halvdelen av Vestre Skorge» som faren hadde eid, avstår han samtidig med skiftet etter faren sin odels- og åsetesrett i halve Østre Skorge til den yngre bror Peder, som på sin side avstår til Hans odels- og åsetesretten til dennes bebodde eiendom på Vestre Skorge. Ved skjøte av novbr. 1739 overdrar så Hans og hans fire gifte søstre sine lodder i Østre Skorge, tils. 1½ hud, til broren Peder for 180 rdl.; etter sin far hadde Peder dessuten arvet ½ hud i gården.
-''Peder Jakobsen 1739—41.'' G. m. Kirsti Hansdatter fra Døvle. Peder dør alt i 1741. Han og Kirsti hadde to barn: datteren Randi, f. 1739 (ble 1761 g. m. Helge Iversen Nordre Fevang i Sandar og d. som enke 1829 på Skorge) og en sønn som døde som spebarn like etter farens død. Ved skiftet etter Peder står boet netto i 267 rdl. Av løsøret nevnes en kakkelovn (5 rdl.), en kobberkjele (6 rdl.), av bøker «Den sjungendes Tidsfordriv», Henrik Miillers og Dr. Luthers postiller, «De Bedendes Kjede», Peder Dass' «Catechismi Sang». Enken Kirsti giftet seg igjen 1742 med neste bruker,
+''Peder Jakobsen'' 1739—41. G. m. Kirsti Hansdatter fra Døvle. Peder dør alt i 1741. Han og Kirsti hadde to barn: datteren Randi, f. 1739 (ble 1761 g. m. Helge Iversen Nordre Fevang i Sandar og d. som enke 1829 på Skorge) og en sønn som døde som spebarn like etter farens død. Ved skiftet etter Peder står boet netto i 267 rdl. Av løsøret nevnes en kakkelovn (5 rdl.), en kobberkjele (6 rdl.), av bøker «Den sjungendes Tidsfordriv», Henrik Müllers og Dr. Luthers postiller, «De Bedendes Kjede», Peder Dass' «Catechismi Sang». Enken Kirsti giftet seg igjen 1742 med neste bruker,
-''Hans Hansen (I) 1743—81.'' Han var fra Bergan i Hedrum. I 1750-åra står Hans oppført som eier av 1 hud og 3 skinn i Ø. Skorge og 1 hud i V. Skorge; i 1761 øker han disse lodder til henholdsvis 2 huder og 1 hud og 2 skinn ved kjøp fra sin stedatter Randis mann Helge Fevang, som også overdrar til Hans sin odelsrett til både Ø.og V. Skorge, alt for tils. 360 rdl. I 1751 fikk Hans skuddpremie for en liten bjørn. Hans og Kirsti hadde 5 barn som vokste opp: 1. Pernille, f. 1743, g. m. Gulbrand Torsen Våle. 2. Helvig, f. 1745, d. 1765. 3. Peder, f. 1751, kom til Berge. 4. Ellen, f. 1754, g. m. Hans Fredriksen Døvle i Andebu. 5. Hans, f. 1756, overtok etter faren, se ndfr. Ved skjøter av 1776 og 1781 overdrar Hans Hansen sine 2 huder i Ø. Skorge, dvs. hele bruket, til sønnen Hans for tils. 570 rdl., og 1786 selger han til sin annen sønn Peder 1 hud i Vestre Skorge for 398 rdl.; denne selger i 1795 parten videre til sin bror Hans. På sine gamle dager kom Hans og Kirsti til Døvle i Andebu; i 1795 tilsies de der opphold av Abraham Kristensen, som var gift med en datterdatter av dem; at de var vel situert, sees av at Abraham samtidig låner 300 rdl. av Hans mot pant i gården. De dør begge på Døvle, Hans 1802, 87 år gl., Kirsti 1803, 85 år gl.
+''Hans Hansen'' (I) 1743—81. Han var fra Bergan i Hedrum. I 1750-åra står Hans oppført som eier av 1 hud og 3 skinn i Ø. Skorge og 1 hud i V. Skorge; i 1761 øker han disse lodder til henholdsvis 2 huder og 1 hud og 2 skinn ved kjøp fra sin stedatter Randis mann Helge Fevang, som også overdrar til Hans sin odelsrett til både Ø.og V. Skorge, alt for tils. 360 rdl. I 1751 fikk Hans skuddpremie for en liten bjørn. Hans og Kirsti hadde 5 barn som vokste opp: 1. Pernille, f. 1743, g. m. Gulbrand Torsen Våle. 2. Helvig, f. 1745, d. 1765. 3. Peder, f. 1751, kom til Berge. 4. Ellen, f. 1754, g. m. Hans Fredriksen Døvle i Andebu. 5. Hans, f. 1756, overtok etter faren, se ndfr. Ved skjøter av 1776 og 1781 overdrar Hans Hansen sine 2 huder i Ø. Skorge, dvs. hele bruket, til sønnen Hans for tils. 570 rdl., og 1786 selger han til sin annen sønn Peder 1 hud i Vestre Skorge for 398 rdl.; denne selger i 1795 parten videre til sin bror Hans. På sine gamle dager kom Hans og Kirsti til Døvle i Andebu; i 1795 tilsies de der opphold av Abraham Kristensen, som var gift med en datterdatter av dem; at de var vel situert, sees av at Abraham samtidig låner 300 rdl. av Hans mot pant i gården. De dør begge på Døvle, Hans 1802, 87 år gl., Kirsti 1803, 85 år gl.
-''Hans Hansen'' (II)1781—1831. F. 1756, d. 1842. G. 1. g. m. Kari Andersdatter fra Østre Hasås, f. 1761; d. 1795. G. 2. g. 1795 m. Kari Andersdatter Hvitstein, f. 1769.Han selger i to omganger, 1806 og 1821, sin lodd i Vestre Skorge til sønnen Hans. Barn i 1. ekteksap: 1. Hans, f. 1786, d. 1847, hadde først noen år bruk på Vestre Skorge (se ndfr.), men drev 1829—47 en gård på Søndre O i Vivestad og døde der. 2. Idde, f. 1789 d. 1859 i Skjee, g. 1810 m. Iver Torgersen Bettum. 3. Anders, f. 1793, overtok parter både i Østre og Vestre Skorge, se ndfr. 3. Jakob, f. 1795; d. 1795. Barn i 2. ekteskap: 1. Abraham, f. 1796; d. 1797. 2. Abraham, f. 1798, overtok gården, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1800, ektet 1819 Kristine Larsdatter Øvre Horntvedt, f. 1797, og kjøpte i 1825 det Horntvedtbruket hans bror Abraham Hansen hadde hatt i åra 1815—25. Gamle Hans selger i 1831 gården til sønnen Abraham for 1080 spd. og opphold. Hans døde 1842, 86 år gl., og 2. hustru Kari 1844, 75 år gl.
+''Hans Hansen'' (II) 1781—1831. F. 1756, d. 1842. G. 1. g. m. Kari Andersdatter fra Østre Hasås, f. 1761; d. 1795. G. 2. g. 1795 m. Kari Andersdatter Hvitstein, f. 1769. Han selger i to omganger, 1806 og 1821, sin lodd i Vestre Skorge til sønnen Hans. Barn i 1. ekteksap: 1. Hans, f. 1786, d. 1847, hadde først noen år bruk på Vestre Skorge (se ndfr.), men drev 1829—47 en gård på Søndre O i Vivestad og døde der. 2. Idde, f. 1789 d. 1859 i Skjee, g. 1810 m. Iver Torgersen Bettum. 3. Anders, f. 1793, overtok parter både i Østre og Vestre Skorge, se ndfr. 3. Jakob, f. 1795; d. 1795. Barn i 2. ekteskap: 1. Abraham, f. 1796; d. 1797. 2. Abraham, f. 1798, overtok gården, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1800, ektet 1819 Kristine Larsdatter Øvre Horntvedt, f. 1797, og kjøpte i 1825 det Horntvedtbruket hans bror Abraham Hansen hadde hatt i åra 1815—25. Gamle Hans selger i 1831 gården til sønnen Abraham for 1080 spd. og opphold. Hans døde 1842, 86 år gl., og 2. hustru Kari 1844, 75 år gl.
-''Abraham Hansen 1831—34.'' Han hadde sem nevnt tidligere hatt gård på Horntvedt og hadde 1815 giftet seg med Idde Torgersdatter fra Bettum, f. 1768, enken etter Lars Kristensen Horntvedt. Abraham dør alt 1834, 36 år gl. Idde, som nå var enke for annen gang, sitter først med gården alene et par år, men selger så i 1836 halvparten (1 hud) til Abrahams bror Anders for 600 spd.
+''Abraham Hansen'' 1831—34. Han hadde som nevnt tidligere hatt gård på Horntvedt og hadde 1815 giftet seg med Idde Torgersdatter fra Bettum, f. 1768, enken etter Lars Kristensen Horntvedt. Abraham dør alt 1834, 36 år gl. Idde, som nå var enke for annen gang, sitter først med gården alene et par år, men selger så i 1836 halvparten (1 hud) til Abrahams bror Anders for 600 spd.
-''Idde Torgersdatter og Anders Hansen 1836—41.'' Idde døde 1840, 72 år gl. I 1841 selger så Abrahams arvinger den annen halvpart (1 hud) til Lars Kristoffersen for 620 rdl., og de to følgende år har Anders og Lars gården sammen. I 1843 deler eierne gården i to like parter. Merkene fra delingsforretningen dette år ble fornyet ved deleoppgang 1874. Se videre bnr. 2 og bnr. 3.
+''Idde Torgersdatter'' og ''Anders Hansen'' 1836—41. Idde døde 1840, 72 år gl. I 1841 selger så Abrahams arvinger den annen halvpart (1 hud) til Lars Kristoffersen for 620 rdl., og de to følgende år har Anders og Lars gården sammen. I 1843 deler eierne gården i to like parter. Merkene fra delingsforretningen dette år ble fornyet ved deleoppgang 1874. Se videre bnr. 2 og bnr. 3.
 == '''Bruksnummer ''' ==

@@ Linje 175: / Linje 175: @@
-Som vi så fikk Lars Olssøn Østre Skorge ved delingen ca. 1530. Av det før nevnte diplom fremgår at Lars etterlot seg sønnen Ole og 3 døtre, og at Ole ved skiftet etter faren ikke hadde fått sin brorlodd fullt ut. Ole klaget forgjeves over dette. Hans sønn, Jakob Olssøn ca. 1581 — ca. 1620, prøvde saken påny og oppnådde på lagtinget i Tønsberg 1581 at lagmann Jørgen Lauritssøn tildømte faren full brorlodd. Etter denne dom bodde nå Jakob på Østre Skorge i 39 år og «rådet for bygselen og all annen herlighet». Han kjøpte også en farsøsterlodd på 6 skinn, så han kom til å eie i alt 25 skinn, vel halvparten av gården. Men i 1620, da Jakob var blitt «en gammel og enfoldig mann», opptrer de griske arvingene til to av hans farsøstre og tvinger ved knep og bedrag Jakob til å avstå eiendomsretten til lensherren Gunde Lange, som på den måten ble eier av 2 huder og 9 skinn i gården; riktignok må Lange selv snart pantsette godset i Skorge til Lucie Hansdatter, enken etter den rike borgermester Iver Nielsen i Tønsberg. Gamle Jakob må være død kort tid etter. (Om detaljene i denne vidløftige og triste sak, se L. Berg, Andebu, s. 250—52).
+Som vi så fikk ''Lars Olssøn'' Østre Skorge ved delingen ca. 1530. Av det før nevnte diplom fremgår at Lars etterlot seg sønnen Ole og 3 døtre, og at Ole ved skiftet etter faren ikke hadde fått sin brorlodd fullt ut. Ole klaget forgjeves over dette. Hans sønn, Jakob Olssøn ca. 1581 — ca. 1620, prøvde saken påny og oppnådde på lagtinget i Tønsberg 1581 at lagmann Jørgen Lauritssøn tildømte faren full brorlodd. Etter denne dom bodde nå Jakob på Østre Skorge i 39 år og «rådet for bygselen og all annen herlighet». Han kjøpte også en farsøsterlodd på 6 skinn, så han kom til å eie i alt 25 skinn, vel halvparten av gården. Men i 1620, da Jakob var blitt «en gammel og enfoldig mann», opptrer de griske arvingene til to av hans farsøstre og tvinger ved knep og bedrag Jakob til å avstå eiendomsretten til lensherren Gunde Lange, som på den måten ble eier av 2 huder og 9 skinn i gården; riktignok må Lange selv snart pantsette godset i Skorge til Lucie Hansdatter, enken etter den rike borgermester Iver Nielsen i Tønsberg. Gamle Jakob må være død kort tid etter. (Om detaljene i denne vidløftige og triste sak, se L. Berg, Andebu, s. 250—52).
-Sønnen Guttorm Jakobssøn ca. 1620—46, må nå sitte som leilending på fedrenes gård. Selv eier han bare 6 skinn, broren Mattis 6 og en søster (gift med Erik Gunderssøn) 3 skinn. Også disse loddene må brødrene pantsette. Mattis sitter som fattig husmann på en plass ved Gallisvannet (Teigen under Vestre Hasås).
+Sønnen ''Guttorm Jakobssøn'' ca. 1620—46, må nå sitte som leilending på fedrenes gård. Selv eier han bare 6 skinn, broren Mattis 6 og en søster (gift med Erik Gunderssøn) 3 skinn. Også disse loddene må brødrene pantsette. Mattis sitter som fattig husmann på en plass ved Gallisvannet (Teigen under Vestre Hasås).
 Guttorm døde i 1646. Hans sønn Anders var da bare 10 år, og enken satt en tid med gården. 3 voksne døtre giftet seg, av dem Anne med Hans Tjostulvssøn Holand, Helge med Kristen Knutssøn og Anders Svenssøn på Gjerstad, og Tora med prestesønnen
-Daniel Pederssøn ca. 1650—57. Han må bygsle gården av Ingebret Trevland, som ved denne tid kjøper Langefamiliens part, 2 huder og 9 skinn, av Gunde Langes sønn Nils. Daniel var født ca. 1614 og må være sønn av Andebu-presten Peder Jenssøn Holm. Han var uten midler, men han var svoger av sogneprest Skabo og kunne lese og skrive. Som bygdefolkets talsmann leverte Daniel 1653 et meget godt skriftlig innlegg i den tvist bøndene hadde med Sandar-prestene om retten til å legge opp trelast på prestegårdens grunn (se utførlig om denne sak, L. Berg, Andebu, s. 73 ff). Få år etter (1656) møter vi Daniel i en ny prosess. Han tok nemlig opp igjen den nå snart hundre år gamle arvetvist og forsøkte å vinne Skorgegården tilbake for sin hustrus slekt. Men forsøket førte ikke fram. (Om detaljene, se L. Berg, Andebu, s. 253—54). Kort etter flytter Daniel til Vestre Hasås (s.d.).
+''Daniel Pederssøn ca. 1650—57.'' Han må bygsle gården av Ingebret Trevland, som ved denne tid kjøper Langefamiliens part, 2 huder og 9 skinn, av Gunde Langes sønn Nils. Daniel var født ca. 1614 og må være sønn av Andebu-presten Peder Jenssøn Holm. Han var uten midler, men han var svoger av sogneprest Skabo og kunne lese og skrive. Som bygdefolkets talsmann leverte Daniel 1653 et meget godt skriftlig innlegg i den tvist bøndene hadde med Sandar-prestene om retten til å legge opp trelast på prestegårdens grunn (se utførlig om denne sak, L. Berg, Andebu, s. 73 ff). Få år etter (1656) møter vi Daniel i en ny prosess. Han tok nemlig opp igjen den nå snart hundre år gamle arvetvist og forsøkte å vinne Skorgegården tilbake for sin hustrus slekt. Men forsøket førte ikke fram. (Om detaljene, se L. Berg, Andebu, s. 253—54). Kort etter flytter Daniel til Vestre Hasås (s.d.).
-Ingebret Trevland kjøper nå opp alle loddene i Østre Skorge, og overdrar gården til sin sønn
+''Ingebret Trevland'' kjøper nå opp alle loddene i Østre Skorge, og overdrar gården til sin sønn
-Hans Lo 1658—691). Han var gift med Kari, datter av Ole Iverssøn Hvitstein. Barn: 1. Jakob, f. 1662. 2. Ivar, f. 1665. 3. Hans, f. 1666. 4. Paul. f. 1669. Bare Jakob og Ivar vokste opp. Hans Lo døde alt 1669, samme år som foreldrene på Trevland, bare 26 år gl. Ved skiftet etter Ingebret arvet Hans Lo's etterlatte hele Østre Skorge, halve Øvre Holand og en part i Søndre Trollsås.
+''Hans Lo 1658—69''. Han var gift med Kari, datter av Ole Iverssøn Hvitstein. Barn: 1. Jakob, f. 1662. 2. Ivar, f. 1665. 3. Hans, f. 1666. 4. Paul. f. 1669. Bare Jakob og Ivar vokste opp. Hans Lo døde alt 1669, samme år som foreldrene på Trevland, bare 26 år gl. Ved skiftet etter Ingebret arvet Hans Lo's etterlatte hele Østre Skorge, halve Øvre Holand og en part i Søndre Trollsås.
 Ved et interessant treff fikk nå Østre Skorge igjen en oppsitter av den gamle slekten. Enken Kari giftet seg nemlig nesten med det samme med
-Anders Guttormssøn 1669—91, yngste sønn til Guttorm Skorge og bror av Daniels hustru. Anders var da 34 år og hadde tjent som gutt i prestegården og på Holand. Hans Lo's sønner var ennå bare smågutter og Anders styrte i mange år gården for dem. Kari døde i 1683. Ved skiftet etter henne takseres løsøre og besetning til netto 148 rdl. Av løsøret kan nevnes: 9 sølvskjeer (noen flatskaftede), et glt. bråddent sølvstøp (9 lodd — 4 rdl. 12 skilling), et sølvbelte (3 ½ rdl.), en sølvkanne (27 ¼ lodd — 13 rdl. 2 ort 12 skilling), 7 par sølv snørelivnåler med englehode (3 lodd — 1 rdl. 2 skilling), en sølvskål (28 ¼ lodd — 14 rdl. 1 ort 12 skilling). En av kobberkjelene veier 3 pd. 8 mk. (5 ½ rdl.). Mange kvinneklær omtales. Kverna settes i 16 rdl., saga i 12 rdl. Anders giftet seg på ny med Mari Hansdatter fra Gokstad i Sandar og flyttet 1691 til Sletholt, som han hadde kjøpt. Jakob og Ivar Hanssønner delte nå gården mellom seg.
+''Anders Guttormssøn 1669—91'', yngste sønn til Guttorm Skorge og bror av Daniels hustru. Anders var da 34 år og hadde tjent som gutt i prestegården og på Holand. Hans Lo's sønner var ennå bare smågutter og Anders styrte i mange år gården for dem. Kari døde i 1683. Ved skiftet etter henne takseres løsøre og besetning til netto 148 rdl. Av løsøret kan nevnes: 9 sølvskjeer (noen flatskaftede), et glt. bråddent sølvstøp (9 lodd — 4 rdl. 12 skilling), et sølvbelte (3 ½ rdl.), en sølvkanne (27 ¼ lodd — 13 rdl. 2 ort 12 skilling), 7 par sølv snørelivnåler med englehode (3 lodd — 1 rdl. 2 skilling), en sølvskål (28 ¼ lodd — 14 rdl. 1 ort 12 skilling). En av kobberkjelene veier 3 pd. 8 mk. (5 ½ rdl.). Mange kvinneklær omtales. Kverna settes i 16 rdl., saga i 12 rdl. Anders giftet seg på ny med Mari Hansdatter fra Gokstad i Sandar og flyttet 1691 til Sletholt, som han hadde kjøpt. Jakob og Ivar Hanssønner delte nå gården mellom seg.
 ) Lo er et tilnavn. L. Berg mener han må ha fått det etter Hans Jakobssøn Lo, som var lagmann i Tønsberg før 1580. Ingebret hadde nemlig to Hans'er, så det var nødvendig med et tilnavn.