Østre Gallis - Revisjonshistorikk

Kristaga: /* Bruksnr. 3, Skogly (skyld 3 øre) */

2025-10-17T18:54:15Z

Bruksnr. 3, Skogly (skyld 3 øre)

Kristaga: /* Bruksnr. 3, Skogly (skyld 3 øre) */

2025-10-17T18:53:36Z

Bruksnr. 3, Skogly (skyld 3 øre)

Kristaga: /* Bruksnr. 2 */

2025-10-17T18:16:39Z

Bruksnr. 2

Kristaga: /* Bruksnr. 1 (Gallis-Ødegården) */

2025-10-17T17:58:15Z

Bruksnr. 1 (Gallis-Ødegården)

Kristaga: /* Bruksnr. 1 (Gallis-Ødegården) */

2025-10-13T02:15:13Z

Bruksnr. 1 (Gallis-Ødegården)

Anlis-ho: /* Bruksnr. 1 (Gallis-Ødegården) */

2025-04-01T10:10:31Z

Bruksnr. 1 (Gallis-Ødegården)

Anlis-ho: /* Bruksnr. 2 */

2023-01-06T15:24:12Z

Bruksnr. 2

Anlis-ho: /* Bruksnr. 3, Skogly (skyld 3 øre) */

2021-06-07T08:37:13Z

Bruksnr. 3, Skogly (skyld 3 øre)

Solveig: /* Bruk 2 (1716—ca. 85) */

2020-11-29T17:13:42Z

Bruk 2 (1716—ca. 85)

Anlis-ho på 21. feb. 2018 kl. 07:47

2018-02-21T07:47:16Z

Vis endringer

@@ Linje 235: / Linje 235: @@
 Utskilt fra bruksnr. 1 i 1939 og solgt til
-''(Johan) Laurits Olsen Gallis'' 1909—38. F. 1869, d. 1947. G. 1901 m. Inger Kristine Larsdatter fra Øvre Bergan i Hedrum, f. 1868, d. 1955. (se også [[Vestre Gallis]], bnr. 3). Barn: 1. Aslaug (personalia, se ndfr.). 2. Laurine, f. 1904, g. 1931 m. hvalfanger Ole Larsen, f. 1903 i Sandar; de har et hus hundre meter mot nordøst, men innenfor Stokkes grense (gnr. 522, bnr. 2). Etter Laurits' død 1947 gikk eiendommen over til eldste datter Aslaug m/ektemann:
+''(Johan) Laurits Olsen Gallis'' 1939—47. F. 1869, d. 1947. G. 1901 m. Inger Kristine Larsdatter fra Øvre Bergan i Hedrum, f. 1868, d. 1955. (se også [[Vestre Gallis]], bnr. 3). Barn: 1. Aslaug (personalia, se ndfr.). 2. Laurine, f. 1904, g. 1931 m. hvalfanger Ole Larsen, f. 1903 i Sandar; de har et hus hundre meter mot nordøst, men innenfor Stokkes grense (gnr. 522, bnr. 2). Etter Laurits' død 1947 gikk eiendommen over til eldste datter Aslaug m/ektemann:
 ''Aslaug'' og ''Einar Andreassen'' 1947–2016. Aslaug, f. 1899. d. 1996, g. 1935 m. bygningsarbeider Einar Andreassen fra Sjåstad i Lier, f. 1899; Barn: 1. Arna, f. 1936, g. 1957 m. snekker Håvald Svartsrød, Kodal. 2. Laurits, f. 1939, g. 1970 m. Kristina Nilsen, bor i Sandefjord. 3. Ingrid, f. 1941, g. m. maskinfører Roar Jørgensen, bor på Basberg i Slagen.

@@ Linje 233: / Linje 233: @@
 ===Bruksnr. 3, Skogly (skyld 3 øre)===
-Utskilt fra bruksnr. 1 i 1939 og solgt til ''Laurits Olsen Gallis'' (se [[Vestre Gallis]], bnr. 3). Etter Laurits' død 1947 gikk eiendommen over til hans datter ''Aslaug'', f. 1902, og hennes mann ''Einar Andreassen'', f. 1899. Deres barn: 1. Arna, f. 1936, g. 1957 m. snekker Håvald Svartsrød, Kodal. 2. Laurits, f. 1939, g. 1970 m. Kristina Nilsen, bor i Sandefjord. 3. Ingrid, f. 1941, g. m. maskinfører Roar Jørgensen, bor på Basberg i Slagen.
+Utskilt fra bruksnr. 1 i 1939 og solgt til
 .07.2016 - solgt til ''Trond Steinbråten''

@@ Linje 210: / Linje 210: @@
 ''Peder Andersen'' 1859—89 og ''Ivar Andersen'' 1859—1913, hadde nå gården sammen fra 1859 til Peders død 1889. Ved auksjonsskjøte tgl. 1893 gikk Peders andel over til boreren Ivar, som nå ble eneeier. Peder og Ivar var begge ugifte. I 1913 solgte Ivar gården til ''Anders Eriksen Ballestad'' (fra Gjerpen) og ''Halvor M. Haugerud'' for kr. 18 000 (hvori innbefattet løsøre for kr. 3 100). Ballestad og Haugerud solgte igjen ved skjøte tgl. 1921 for kr. 25 000 til ''Borger Christiansen Solum;'' denne solgte videre året etter til sønnene ''Emil og Peder Solum'' for kr. 20 000. Ved auksjonsskjøte tgl. 1926 ble gården solgt for kr. 38 000 til
-''Hans Johan Korneliussen Sunde'' 1926—33, f. 1894 på Sunde i Dale/Sunnfjord, d. 1944 på Preståsen Sanatorie i Sandefjord. G. m. Anlaug Eilersdatter Øygarden fra Heddal i Telemark, f. 1901. Barn: 1. Ivar, f. 1928, se ndfr. 2. Oline, f. 1930, g. m. Magnar Norum, Nøtterøy. 3. Hilmar, f.1938 død samme år 4. Grete, f. 1941, g. m. Kristian Rød, Stulen, f. 1936. 5. Ragnar, f. 1943. Sunde ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble frasolgt ham ved tvangsauksjon i 1933. Ved auksjonsskjøte tgl. 1936 gikk gården for kr. 19 000 over til hustruen
+''Hans Johan Korneliussen Sunde'' 1926—33, f. 1894 på Sunde i Dale/Sunnfjord, d. 1944 på Preståsen Sanatorie i Sandefjord. G. m. Anlaug Eilersdatter Øygarden fra Heddal i Telemark, f. 1901, d. 1987. Barn: 1. Ivar, f. 1928, se ndfr. 2. Oline, f. 1930, g. m. Magnar Norum, Nøtterøy. 3. Hilmar, f.1938 død samme år 4. Grete, f. 1941, g. m. Kristian Rød, Stulen, f. 1936, d. 2023. 5. Ragnar, f. 1943. Sunde ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble frasolgt ham ved tvangsauksjon i 1933. Ved auksjonsskjøte tgl. 1936 gikk gården for kr. 19 000 over til hustruen
 ''Anlaug Sunde'' 1936—69. Deretter ble gården overtatt av sønnen
-''Ivar Sunde'' 1969—92, f. 1928, g. m. Sina Sofie Bjørnemo, Heskestad i Rogaland, f. 1922. Gården ble solgt til broren [[Fil:301.002.001.jpg|mini|200px|Bruksnr. 2 - Gårdskart NIBIO]]
+''Ivar Sunde'' 1969—92, f. 1928, d. 2004, g. m. Sina Sofie Bjørnemo, Heskestad i Rogaland, f. 1922, d. 2006. Gården ble i 1992 solgt til broren [[Fil:301.002.001.jpg|mini|200px|Bruksnr. 2 - Gårdskart NIBIO]]
-''Ragnar Sunde'' 1992—2002. Drev også en del med ammekuer. Deretter ble gården solgt til
+''Ragnar Sunde'' 1992—2002. F. 1943. Drev også en del med ammekuer. Deretter ble gården solgt til nevøen
-''Harald Øyvind og Linda Rød'' 2002— . Harald Øyvind er sønn til Grete, Ragnar`s søster.
+''Harald Øyvind og Linda Rød'' 2002— . Harald Øyvind (f. 1968) er eldste sønn til Grete, Ivar og Ragnars søster. Linda er f. 1965.
-Bnr. 2 har etter opprinnelig bygdebok en matrikkelskyld på mark 6,48. Gården har 125 mål innmark og ca. 600 mål skog. Det har vært hestevandring på gården. 1936 modell Chevrolet lastebil ble kjøpt i 1948 og første traktor var en Fergusson Gråtass i 1951.
+Bnr. 2 har etter opprinnelig bygdebok en matrikkelskyld på mark 6,48. Gården har 125 mål innmark og ca. 600 mål skog. Det har vært hestevandring på gården. 1936-modell Chevrolet lastebil ble kjøpt i 1948 og første traktor var en Ferguson "Gråtass" i 1951.
-Framhuset og bryggerhuset brente ca. 1892, og nye bygninger ble oppsatt. Den nesten nye uthusbygningen blåste ned i juli 1916, nytt uthus satt opp like etter.
+Framhuset og bryggerhuset brant ca. 1892, og nye bygninger ble oppsatt. Den nesten nye uthusbygningen blåste ned i juli 1916, nytt uthus satt opp like etter.
 ==== Oppdatering 2017 Bruksnr.2 ====

@@ Linje 190: / Linje 190: @@
 ''Ludvig Pedersen Gallis'' 1911—61. F. 1892, d. 1961; ugift. Ble i midten av 20-åra rammet av den økonomiske krise og måtte fravike gården, men fikk kjøpt den tilbake ved skjøte tgl. 1930 for kr. 22 000. I 1939 ble fraskilt en part, «Skogly» (bnr. 3, se ndfr.). Gården ble så kjøpt av søsteren Anna Dorthea Holands sønn
-''Gunbjørn Holand'' 1962—74. F. i 1920, d. 1995, sønn av Anna Dorthea og Andreas G. Holand. G. m. Ellen Olafsen f. 1922, d. 2002, fra Sandefjord. Gunbjørn har sitt arbeid i Skien og bor der; garden er bortforpaktet. I 1974 overdro han eiendommen til sønnen
+''Gunbjørn Holand'' 1962—74. F. i 1920, d. 1995, sønn av Anna Dorthea og Andreas G. Holand. G. m. Ellen Olafsen f. 1922, d. 2002, fra Sandefjord. Barn: 1. Peter, f. 1958. 2. Bjørn Inge (tvilling) f. 1958. Gunbjørn har sitt arbeid i Skien og bor der; garden er bortforpaktet. I 1974 overdro han eiendommen til sønnen
-''Bjørn Inge Holand'' 1974—2009, f. 1958; bopel Oslo. Han solgte 6.03.2009 til
+''Bjørn Inge Holand'' 1974—2009, f. 1958; bopel Oslo. Gården er bortforpaktet. Han solgte 6.03.2009 til
 ''Solfrid Henriksen'' og ''Richard Larsen'' 2009—

@@ Linje 186: / Linje 186: @@
 ''Ingvald Eriksen'' 1908—11. F. 1864 på Ellefsrød, d. 1956 på Steinsvoll, Krokemoa i Sandar, g. m. Karen Marie (Malla) Mathiasdatter fra Vestre Gallis, f. 1870, d. 1956 på Krokemoa. Av 9 barn vokste 8 opp: 1. Martine, f. 1888, d. 1970, g. 1915 m. Johan Liverød, Rømminga i Skjee. 2. Anna, f. 1891, g. m. baker Reidar Thoresen, Sandefjord. 3. Einar, f. 1896, d. 1974, var snekkermester og byggmester, bygde flere trevarefabrikker og verksteder; bodde på Sem. G. m. Thorvalda (Vally) Eilers, f. 1891 i Østre Aker, d. 1976; 4. Borghild, f. 1899, g. m. Jørgen Haughem; bopel Sandefjord. 5. Olaf, f. 1903, først hvalf., senere byggmester og bygningssnekker. G. m. Dagny Jacobsen, datter av Nils Chr. Jacobsen Lakskjønn (Kirkerønningen) i Høyjord; bopel Krokemoa i Sandar. 6. Margit, f. 1905, d. 1948, ugift; var husbestyrerinne på Solberg i Sandar i mange år. 7. Ragna, f. 1908, g. m. hvalf. Einar Thorsen; bopel Bergfløtt (Prestbyen). 8. Aslaug, f. 1912, g. m. hvalf. Einar O. Mørk, Hedrum.
-Ved skjøte tgl. 1911 overdro enken Anne Dorthea Larsdatter og sønnen Ingvald Eriksen Gallis-Ødegården til svogeren Peder Lindsholms sønn Ludvig for kr. 10 000 og opphold og husvær for Anne Dorthea, som forøvrig døde s.å., 87 år gl. Ingvald flyttet først til Løkje-Ødegården i Skjee, kom deretter til Rømminga og til slutt til Krokemoa i Sandar.
+Ved skjøte tgl. 1911 overdro enken Anne Dorthea Larsdatter og sønnen Ingvald Eriksen Gallis-Ødegården til sønnen til ektemannens søster Andrine Lovise, Ludvig, for kr. 10 000 og opphold og husvær for Anne Dorthea, som forøvrig døde s.å., 87 år gl. Ingvald flyttet først til Løkje-Ødegården i Skjee, kom deretter til Rømminga og til slutt til Krokemoa i Sandar.
-''Ludvig Pedersen'' 1911— 61. F. 1892, d. 1961; ugift. Ble i midten av 20-åra rammet av den økonomiske krise og måtte fravike gården, men fikk kjøpt den tilbake ved skjøte tgl. 1930 for kr. 22 000. I 1939 ble fraskilt en part, «Skogly» (bnr. 3, se ndfr.). Gården ble så kjøpt av
+''Ludvig Pedersen Gallis'' 1911—61. F. 1892, d. 1961; ugift. Ble i midten av 20-åra rammet av den økonomiske krise og måtte fravike gården, men fikk kjøpt den tilbake ved skjøte tgl. 1930 for kr. 22 000. I 1939 ble fraskilt en part, «Skogly» (bnr. 3, se ndfr.). Gården ble så kjøpt av søsteren Anna Dorthea Holands sønn
-''Gunbjørn Holand'' 1962—74. F. i 1920, sønn av Andreas G. Holand. G. m. Ellen Olafsen fra Sandefjord. Gunbjørn har sitt arbeid i Skien og bor der; garden er bortforpaktet. I 1974 overdro han eiendommen til sønnen ''Bjørn Inge Holand'', f. 1958; bopel Oslo.
+''Gunbjørn Holand'' 1962—74. F. i 1920, d. 1995, sønn av Anna Dorthea og Andreas G. Holand. G. m. Ellen Olafsen f. 1922, d. 2002, fra Sandefjord. Gunbjørn har sitt arbeid i Skien og bor der; garden er bortforpaktet. I 1974 overdro han eiendommen til sønnen
-.03.2009 - solgt til ''Solfrid Henriksen'' og ''Richard Larsen''
+''Bjørn Inge Holand'' 1974—2009, f. 1958; bopel Oslo. Han solgte 6.03.2009 til
 Gallis-Ødegården har en matrikkelskyld på mark 4,45. Gården har ca. 100 mål innmark og ca. 300 mål skog, mest barskog, beliggende sydøst for husene. Hage med noen frukttrær. Gårdens utvei gikk før sydover gjennom Rismyrskogen; den brukes idag som gangvei og endel som kjørevei, særlig om vinteren.

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 1. apr. 2025 kl. 10:10
Linje 191:		Linje 191:

	''Gunbjørn Holand'' 1962—74. F. i 1920, sønn av Andreas G. Holand. G. m. Ellen Olafsen fra Sandefjord. Gunbjørn har sitt arbeid i Skien og bor der; garden er bortforpaktet. I 1974 overdro han eiendommen til sønnen ''Bjørn Inge Holand'', f. 1958; bopel Oslo.		''Gunbjørn Holand'' 1962—74. F. i 1920, sønn av Andreas G. Holand. G. m. Ellen Olafsen fra Sandefjord. Gunbjørn har sitt arbeid i Skien og bor der; garden er bortforpaktet. I 1974 overdro han eiendommen til sønnen ''Bjørn Inge Holand'', f. 1958; bopel Oslo.
		+
		+	6.03.2009 - solgt til ''Solfrid Henriksen'' og ''Richard Larsen''

	Gallis-Ødegården har en matrikkelskyld på mark 4,45. Gården har ca. 100 mål innmark og ca. 300 mål skog, mest barskog, beliggende sydøst for husene. Hage med noen frukttrær. Gårdens utvei gikk før sydover gjennom Rismyrskogen; den brukes idag som gangvei og endel som kjørevei, særlig om vinteren.		Gallis-Ødegården har en matrikkelskyld på mark 4,45. Gården har ca. 100 mål innmark og ca. 300 mål skog, mest barskog, beliggende sydøst for husene. Hage med noen frukttrær. Gårdens utvei gikk før sydover gjennom Rismyrskogen; den brukes idag som gangvei og endel som kjørevei, særlig om vinteren.

@@ Linje 231: / Linje 231: @@
 Utskilt fra bruksnr. 1 i 1939 og solgt til ''Laurits Olsen Gallis'' (se [[Vestre Gallis]], bnr. 3). Etter Laurits' død 1947 gikk eiendommen over til hans datter ''Aslaug'', f. 1902, og hennes mann ''Einar Andreassen'', f. 1899. Deres barn: 1. Arna, f. 1936, g. 1957 m. snekker Håvald Svartsrød, Kodal. 2. Laurits, f. 1939, g. 1970 m. Kristina Nilsen, bor i Sandefjord. 3. Ingrid, f. 1941, g. m. maskinfører Roar Jørgensen, bor på Basberg i Slagen.
+.07.2016 - solgt til ''Trond Steinbråten''
 ==Husmenn på Gallis==
 Der er idag ingen erindring om husmenn på Gallis. Også i eldre kilder nevnes sjelden husmenn her. De eneste opplysninger som er funnet, er følgende: Omkring 1710 nevnes ''Halvor Olsen'' Galliseiet, han har to sønner, Ole og Kristian. I skoskattelisten 1711 oppføres «1 Huusmand og hans Qvinde», dette er vel den nevnte Halvor. I 1816 finner vi på Vestre Gallis omtalt som husmann ''Torger Klausen'' g. m. Olea Knutsdatter, de får det året datteren Gunhild Marie. To år senere, 1818, også på Vestre Gallis, får husmann Jon Hansen g. m. Marie Andersdatter, sønnen Ole. I 1832 ser vi at husmann ''Anders Kristensen'', g. m. Ingeborg Andersdatter, har fått datteren Karen Andrea.

@@ Linje 166: / Linje 166: @@
 ===Bruk 2 (1716—ca. 85)===
-''Lars Sørensen'' 1716—62. Han fikk bygselseddel 1716 av assessor og lagmann Nicolai Berg. Lars var f. 1689, d. 1762. G. 1. gang m. Anne Amundsdatter, d. 1761, 78 år gl. Deres barn: 1. Marte, f. ca. 1716, d. i Hellenes-setra (Heia) 1784, g. m. Anders Pedersen Heia. 2. Mari, f. 1717, g. 1746 m. em. Halvor Pedersen Nedre Løkje i Skjee. 3. Jesper, f. 1719, d. 1787, kom til Nedre Horntvedt i Skjee og deretter til Vestre Hotvedt i Andebu. 4. Kari, f. 1720, g. m. Hans Mikkelsen Nedre Møkkenes i Skjee. 5. Anne, f. 1723, d. 1810, g. 1760 m. Erik Andersen Østre Hotvedt i Andebu. 6. Søren, f. ca. 1725, d. 1762, soldat og vært utkommandert til København. 7. Amund (Amund), f. 1729, d. 1756; tjente i Andebu prestegård («En tro Tjener», sier presten i kirkeboken). Lars Sørensen ble g. 2. gang 1761 m. Oline Iversdatter fra Tveitan i Sandar, hun døde alt året etter, visst i barselseng, og heller ikke barnet levde. Omtrent samtidig døde også Lars selv; det var altså 4 dødsfall i familien på ett år. Oline hadde i sitt tidligere ekteskap med Hans Jansen 4 døtre: Johanne, Helvig, Kristine og Anne. Lars Sørensen hadde i 1753 av Are Hansen Brekke kjøpt 2 mk. smør i Rismyr (Huken) for 36 rdl. Ved skiftet etter Lars i 1763 fremsto Ares sønn Torger, som hevdet å ha odelsrett til parten og tilbød å kjøpe den del av den som falt på avdøde og på hans avdøde sønn Søren, ialt 1 ¼ mk. smør, for 22 ½ rdl. Arvingene fremviste imidlertid kvittering fra Torger på at han hadde fått 8 rdl. i betaling for sin formentlige odelsrett. Enden på det hele ble likevel at Torger fikk kjøpt de 1 ¼ mk. for 49 rdl. Lars Sørensen var åpenbart godt situert; han lånte flere ganger ut penger til sambygdinger, og ved skiftet sto boet i netto 248 rdl., hvorav 6 ¼ mk. smør i Vestre Nøklegård var taksert til 62 ½ rdl. Etter Lars gikk bruket over til dattersønnen
+''Lars Sørensen'' 1716—62. Han fikk bygselseddel 1716 av assessor og lagmann Nicolai Berg. Lars var f. 1689, d. 1762. G. 1. gang m. Anne Amundsdatter, d. 1761, 78 år gl, dtr. av Amund Olsen og Anne (Anna) Guttormsdtr., Søndre Fadum i Sem. Deres barn: 1. Marte, f. ca. 1716, d. i Hellenes-setra (Heia) 1784, g. m. Anders Pedersen Heia. 2. Mari, f. 1717, d. 1783, g. 1746 m. em. Halvor Pedersen Nedre Løkje i Skjee. 3. Jesper, f. 1719, d. 1787, kom til Nedre Horntvedt i Skjee og deretter til Vestre Hotvedt i Andebu. 4. Kari, f. 1720, d. 1773, g. m. Hans Mikkelsen Nedre Møkkenes i Skjee. 5. Anne, f. 1723, d. 1810, g. 1760 m. Erik Andersen Østre Hotvedt i Andebu. 6. Søren, f. ca. 1725, d. 1762, soldat og vært utkommandert til København. 7. Amund (Amund), f. 1729, d. 1756; tjente i Andebu prestegård («En tro Tjener», sier presten i kirkeboken). Lars Sørensen ble g. 2. gang 1761 m. Oline Iversdatter fra Tveitan i Sandar, hun døde alt året etter, visst i barselseng, og heller ikke barnet levde. Omtrent samtidig døde også Lars selv; det var altså 4 dødsfall i familien på ett år. Oline hadde i sitt tidligere ekteskap med Hans Jansen 4 døtre: Johanne, Helvig, Kristine og Anne. Lars Sørensen hadde i 1753 av Are Hansen Brekke kjøpt 2 mk. smør i Rismyr (Huken) for 36 rdl. Ved skiftet etter Lars i 1763 fremsto Ares sønn Torger, som hevdet å ha odelsrett til parten og tilbød å kjøpe den del av den som falt på avdøde og på hans avdøde sønn Søren, ialt 1 ¼ mk. smør, for 22 ½ rdl. Arvingene fremviste imidlertid kvittering fra Torger på at han hadde fått 8 rdl. i betaling for sin formentlige odelsrett. Enden på det hele ble likevel at Torger fikk kjøpt de 1 ¼ mk. for 49 rdl. Lars Sørensen var åpenbart godt situert; han lånte flere ganger ut penger til sambygdinger, og ved skiftet sto boet i netto 248 rdl., hvorav 6 ¼ mk. smør i Vestre Nøklegård var taksert til 62 ½ rdl. Etter Lars gikk bruket over til dattersønnen
-''Peder Andersen'' 1763—ca. 85. F. ca. 1736 i Hellenes-setra (Heia), d. på Gallis 1806. Fikk bygselseddel 1763 av cancelliråd Anders Hansen på halve Østre Gallis. G. 1. gang m. enken Mari Gulbrandsdatter fra Gravdal i Andebu, d. 1785, 69 år gl.; Mari hadde tidligere vært g. m. Gulbrand Åsmundsen Skarsholt, som døde 1763. Peder og Mari hadde ingen livsarvinger. Ved gjensidig testamente av 1771 bestemte de at lengstlevende skulle beholde alt; giftet vedkommende seg, skulle avdødes arvinger få utbetalt 20 rdl. Peder giftet seg igjen kort etter Maris død med Berte Åsmundsdatter Østre Hallenstvedt, f. 1763, d. 1839. Peder og Berte hadde 6 barn som vokste opp: 1. Mari, f. 1785, g. 1810 m. Nils Hansen Vestre Gallis. 2. Anders, f. 1791, ble bruker på gården, se ndfr. 3. Marte, f. 1793, d. 1814; ugift. 4. Dorte, f. 1796, g. 1832 m. Gullik Larsen Prestbyen. 5. Gunhild Marie, f. 1799, g. 1827 m. Mathias Mikkelsen Møkkenes i Skjee. 6. Åsmund (Osmund), f. 1802, ble bruker på gården, se ndfr. Peder ble snart en holden mann; han lånte ut penger til andre bønder og kjøpte og solgte med fortjeneste gårder og gårdparter: i 1773 kjøpte han 2 mk. smør i Rismyr (Huken) for 83 rdl. og solgte igjen to år senere for 92 rdl., i 1775 kjøpte han halve Gjein og solgte igjen fire år etter for 450 rdl. Peder må ca. 1785 ha overtatt bygslingen også av den annen halvpart av Østre Gallis.
+''Peder Andersen'' 1763—ca. 85. F. ca. 1736 i Hellenes-setra (Heia), d. på Gallis 1806. Fikk bygselseddel 1763 av cancelliråd Anders Hansen på halve Østre Gallis. G. 1. gang m. enken Mari Gulbrandsdatter fra Gravdal i Andebu, d. 1785, 69 år gl.; Mari hadde tidligere vært g. m. Gulbrand Åsmundsen Skarsholt, som døde 1763. Peder og Mari hadde ingen livsarvinger. Ved gjensidig testamente av 1771 bestemte de at lengstlevende skulle beholde alt; giftet vedkommende seg, skulle avdødes arvinger få utbetalt 20 rdl. Peder giftet seg igjen kort etter Maris død med Berte Åsmundsdatter Østre Hallenstvedt, f. 1763, d. 1839. Peder og Berte hadde 6 barn som vokste opp: 1. Mari, f. 1785, g. 1810 m. Nils Hansen Vestre Gallis. 2. Anders, f. 1791, ble bruker på gården, se ndfr. 3. Marte, f. 1793, d. 1814; ugift. 4. Dorte, f. 1796, g. 1832 m. Gullik Larsen Prestbyen. 5. Gunhild Marie, f. 1799, d. 1886 i Lastegården, Skjee, g. 1827 m. Mathias Mikkelsen Møkkenes i Skjee. 6. Åsmund (Osmund), f. 1802, ble bruker på gården, se ndfr. Peder ble snart en holden mann; han lånte ut penger til andre bønder og kjøpte og solgte med fortjeneste gårder og gårdparter: i 1773 kjøpte han 2 mk. smør i Rismyr (Huken) for 83 rdl. og solgte igjen to år senere for 92 rdl., i 1775 kjøpte han halve Gjein og solgte igjen fire år etter for 450 rdl. Peder må ca. 1785 ha overtatt bygslingen også av den annen halvpart av Østre Gallis.
 ''Peder Andersen'' driver så ''begge bruk'' fra ca. 1785 til sin død i 1806. Etter nedleggelsen av Fredrikstad lagstol var Østre Gallis blitt kongens eie. Ved konge-skjøte dat. 19/8 1801 fikk nå Peder kjøpt hele gården for 850 rdl. og ble selveier. 330 rdl. ble betalt kontant, og for resten utstedte han pantobligasjon mot 1. prioritet, 4 % årlig rente og 20 rdl. årlig avdrag. I 1802 ble Peder meddelt bevilling til å sette opp en bygdesag på gården. Ved skifte 1802 etter hustruens far Åsmund Gulbrandsen ble Peder eier av halve Østre Hallenstvedt (2 bpd. smør og 1 ¼ lisp. tunge), som han to år senere solgte til svogeren Jakob Mathiassen Ø. Hallenstvedt, men kjøpte det tilbake igjen i 1805 for 2 499 rdl.; han lar så Jakob forpakte sin eiendom på Hallenstvedt. Ved skifteforretningene etter Peder i 1807—08 ble jordegodset i Østre Gallis, husebygninger og sagbruk m. v. taksert for tils. 1 400 rdl.; boets netto var på 1 642 rdl. Godset i Østre Hallenstvedt ble solgt til Jakob Mathiassen for 3 100 rdl.; Jakob hadde fra før 2 500 rdl. til gode i boet og utstedte pantobligasjon på de resterende 600 rdl.
 Etter Peders død satt først enken ''Berte Åsmundsdater'' med hele gården 1806— 1812; da ble Østre Gallis igjen delt, idet Berte overdro den ene halvpart til sønnen Anders for 700 rdl. (se ndfr., bnr. 2).
-−
 ===Bruksnr. 1 (Gallis-Ødegården)===