Vis kilden til Store-Dal

'''97 Store-Dal'''
      
'''Navnet''' uttales ''sto'redæl''. Kalles i eldre tid ofte ''Søndre Dal''.

'''Bålag:''' Einarsrød, Lille-Dal, Norendal, Hynne og Lakskjønn, i gammel tid også Lien.

'''Skylden.''' Store-Dal var før 1667 fullgård, enda skylden var så lav som 2 ½ bpd. smør (før 1650 oftest angitt enda litt mindre, 2 ¼ bpd.). I 1667-matrikkelen ble gården satt ned til tredingsgård, men skylden økt til 4 ½ bpd. smør. 1838: 5 daler 3 ort 9 skill. 1888 og 1904: 9 mark 87 øre.

{| class="wikitable" 
|+Husdyr, høyavling og utsæd
! &nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter  !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 1
| | 2
| | 8
| | 2
| | 6
| | 5
| | 
| | 
| | 
|- valign="top"
! 1667
| 2
| | 2
| | 8
| | 4
| | 8
| | 
| | 40
| | Sår 10 t,<br \>trær 4 t
| | 
|- valign="top"
! 1723
| 1
| | 2
| | 7
| | 
| | 6
| | 
| | 30
| | ½ skj. hvete,<br \>1 skj. bl.korn,<br \>8 t 4 skj. havre
| | 
|- valign="top"
! 1803
| 2
| | 2
| | 8
| | 
| | 
| | 
| | 
| | 10 t
| | 
|- valign="top"
! 1820
| 2
| | 2
| | 8
| | 
| | 
| | 
| | 
| | 6 t
| | 
|- valign="top"
! 1865
| 3
| | 4
| | 17
| | 
| | 15
| | 
| | 138 skpd.
| | &#8542; t hvete,<br \>1 ¼ t bygg,<br \>19 ½ t havre,<br \>12 ½ t poteter
| | 5 à 6<br \>6<br \>3 à 4<br \>4 à 5
|- valign="top"
! 1875
| 3
| | 3
| | 12
| | 6
| | 10
| | 
| | 
| | 1 ¼ t hvete,<br \>¾ t rug,<br \>2 t bygg,<br \>12 t havre,<br \>11 t poteter
| | 
|}     

'''Matrikulerte bruk.''' 
* 1838: 3 
* 1888: 6 
* 1904: 7 
* 1950: 15

'''Andre opplysninger.''' 
*1667: Skog av furu og gran til noe ringe sagtømmer, dog en del derav ved vådeild oppbrent. Noe rydningsland til engens forbedring, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Humlehage has. 
*1723: Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme. Skarp jordart, tungdrevet. 
*1803: Fornøden husskog, men mangler havn, og sæden utsatt for nattekulde. 1820: Skog til husbehov, litt til salg. God havn. 
*1865: Jorda mest over middels beskaffenhet. Tilstrekkelig havn, men stenig grunn. Nok skog til husbruk, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 55 spd.

'''Sag og kvern.'''

Vi har opplysninger om saga på Store-Dal fra et stykke ut på 1600-tallet av. I 1633 er det her skåret 180 bord, i 1635 er tallet steget helt til 480, men året etter igjen nede i 120, og det samme i 1643. I 1645 heter det at saga er nedlagt. Men i åra 1661-62 er det tilsammen skåret 1080 bord, og «bonden (Mikkel) skjærer selv». Saga kalles «en ringe bekke-sag». Antagelig er den snart etter blitt nedlagt, da vi ikke finner den nevnt, hverken i listen over skyldsatte sager i 1681, i 1723-matrikkelen eller under sagbesiktelsene fra 1816. Men vi hører på slutten av 1700-tallet og utover i 1800-åra at Store-Dal har ½ part i Trolldalens sag- og kvernfoss. Det er antagelig dette det siktes til når det i 1863 heter at gården har «andel i vannfall».

I 1820 angis at Store-Dal har «et ubetydelig vannfall med kvern».

'''Seter.'''

Store-Dal hadde seter ved Svartevann.
     

__TOC__

     
== Eiere ==

Vi har på Store-Dal i den første tiden vi har kilder fra, en lignende utvikling av eierforholdet som ellers i Dalsroa. Gården tilhørte i 1625 Gunde Lange, som i 1639 sees å ha pantsatt den til rådmann Anbjørn Larssøn i Tønsberg. I 1649 synes Ida Lange å ha innløst Store-Dal, men snart etter er den kjøpt av Preben von Ahnen på Fossnes, som legger den under Skjelbredgodset. Sammen med dette pantsettes Store-Dal ca. 1660 til Anders Madsen, som snart blir eier, deretter hans enke, Karen Olufsdatter (Stranger). Mads Gregersen eier så gården. Store-Dal kom senere til hans svigerinne Kirsten Jensdatter (d. 1758), enke etter Anders Gregersen. Ved skiftet etter henne gikk gården til prost Henrich Gerners fosterdatter Elisabeth. Gerner solgte i 1759 Store-Dal for 400 rdl. til Anders Jørgensen. Oppsitterne var nå en tid selveiere, men i slutten av århundret og først på 1800-tallet var parter av gården på fremmede hender. Fra ca. 1835 til ca. 1910 er oppsitterne helt ut selveiere, men deretter glir flere av brukene over til utenbygdsboende, og i dag er det meste av Store-Dal i familien Treschows eie. Se ellers under Brukere.

== Brukere ==

Oppsitterne var fra den tiden kildene begynner å flyte til langt ut i 1700-tallet leilendinger, og satt nok i nokså små kår.

I 1593 og 1605 heter brukeren Kristen. Fra 1611 og utover til 20-åra Halvor. Omkr. 1630 var det en Kristoffer her. Han fikk 1628 datteren Live og 1631 datteren Gunhild. Etterfølges av

''Mikkel Erikssøn'' 1633—ca. 1666. D. 1679, ca. 75 år gl. Sikkert innflytter. Hustruen het Vivike, d. 1653, hun var datter av lensmann Jakob Kjærås, og med henne arvet Mikkel derfor en part i Vestre Gallis. Hadde 14 barn, hvorav 3 ganger tvillinger; 8 av barna døde små. Av dem som levde opp nevnes følgende: Nils, f. 1634 (se ndfr.), Jens (d. 1657), Erik, Else og Jakob «Øffste Borge» (i Stokke?); en datter var g. m. Kristoffer Dal, se ndfr. I 1657 brente husene for Mikkel, og han hadde vanskelig for å klare skattene. Ca. 1666 blir gården delt for en stund.

Sønnen ''Nils Mikkelssøn'' overtar den ene del. Han fikk 1664 datteren Vivike. Nils flytter snart vekk, og i hans sted kommer en fremmed, ''Guttorm''. Han hadde 4 barn: Hans, f. 1667, Kristoffer, f. 1669, Mari, f. 1671 og Birgitte, f. 1674. I 1674 herjet i denne grenda en farsott som presten kaller «blodsott». Ofre for den ble Guttorm og 2 av hans barn, hustruen på Lille-Dal og 3 jenter på Hynne. Den andre parten ble overtatt av en innflytter, ''Kristoffer Jenssøn'', en svoger av Nils Mikkelssøn; han hadde sønnene Erik og Nils; de innrulleres som soldater i henholdsvis 1689 og 1691. Kristoffer døde alt i 1676.

Store-Dal synes så å være glidd over til ettbruksgård igjen. I 1680-åra finner vi ''Ole'' som bruker; han fikk 1682 datteren Else. Utover i 1690-åra heter oppsitteren ''Anders''; han fikk 1694 sønnen Erik og 1695 sønnen Gulbrand, som kom til [[Honerød]] (s. d.).

I 1699 heter det at Store-Dal står «øde», og i den følgende tid bygsles gården av brukere på nabogårdene. I 1704 utsteder Mads Gregersen bygselseddel til Tollef Bøen, Åsmund Nes, Jens Einarsrød og Anders Hynne på ⅔ av Store-Dal. I 1711 hører vi fortsatt at Store-Dal (og Lille-Dal) «bruges af andre Bønder» (vel de samme som ovenfor er nevnt) og gården ligger øde, bortsett fra «en Huusmand og hans quinde». I 1714 får vi en ny leilending,

''Jakob Kristoffersen'' 1714—ca. 45. Hadde minst 7 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Knut, f. 1717. 2. Ingeborg, f. 1723. 3. Kristoffer, f. 1727. 4. Randi, f. 1732. 5. Gunhild, f. 1734. Neste bruker var

''Jørgen Svendsen'' ca. 1745—59. D. 1773, 83 år gl. En bror av Jørgen, Lars, bodde i Trolldalen, halvbroren Mathias på Lerskall. Hustruen Marte var fra Lakskjønn; d. 1763, 50 år gl. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Anders, f. 1737, se ndfr. 2. Tarald, f. ca. 1739, se ndfr. 3. Mari, f. ca. 1741. 4. Idde, f. 1749. 5. Live, f. 1751. I 1759 fikk Jørgens eldste sønn, Anders, for 400 rdl. kjøpt Store-Dal. Boet etter Jørgens hustru i 1763 var fallitt for 29 rdl.

''Anders Jørgensen'' 1759—62. I forbindelse med kjøpet lånte han 300 rdl. av skipper og reder Elias Føyen i Tønsberg. Anders ble altså selveier. F. 1737, g. 1762 m. Anne Pedersdatter Rønningen. De fikk 5 barn på Store-Dal; av disse døde de 4 som spedbarn, den femte var Anne, f. 1769. Anders delte i 1762 gården, idet han solgte halvparten for 200 rdl. til broren Tarald (se Bruk 1) og foreløbig beholdt resten selv (se Bruk 2).
      
=== Bruk 1 ===

''Tarald Jørgensen'' 1762—91. F. ca. 1739, g. 1768 m. Inger Sørensdatter Sørby fra Skjee. Barn: 1. Marte, f. 1769. 2. Søren, f. 1771. 3. Jakob, f. 1775. 4. Anne, f. 1777. 5. Isak, f. 1782. Tarald lånte i 1762 150 rdl. av Samuel Føyen i Tønsberg, betalte tilbake igjen seks år senere. Tarald solgte i 1791 sin halvpart av Store-Dal for 320 rdl. til

''Ole Olsen'' 1791—1803. Var fra Lien-eiet (antagelig Rolighet) og f. 1769. G. 1791 (kalles da Ole Olsen «Tolsrød») m. Mari Iversdatter, f. 1768 på Lerskall. De fikk på Store-Dal 6 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Jakob, f. 1793. 2. Kari, f. 1797. 3. Ole (tvilling), f. 1801. 4. Maren Elisabet, f. 1801. Søren Taraldsen og Jakob Taraldsen solgte i 1793 og 1797 sin odelsrett til denne gård til Ole Olsen for henholdsvis 40 og 199 rdl. Ole Olsen flyttet til [[Stein]] (se d.g.), deretter til [[Gusland]] (se d.g.). I 1803 solgte Ole bruket for 980 rdl. til ''Peder Mathiassen Hynne'' (på hans umyndige datter Anne Pedersdatters vegne), som året etter for 999 rdl. solgte videre til

''Halvor Sørensen'' 1804—33. D. 1833 på Ellefsrød, 70 år gl. Halvor var fra Telemark, bror av Torjus Rolighet ([[Lien]], s. d.), hadde en tid bodd i Rolighet hos Torjus. G. 1815 m. Idde Kristensdatter Ådne, f. 1789. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Anne Kirstine, f. 1817, g. 1835 m. Abraham Johannessen Haugberg, f. 1810. 2. Samuel, f. 1819, overtok gården på Store-Dal, se bnr.1 D. 1888 på Sjue. G.m. Ellen Olea Olsdatter f. 1823 på Store Dal d. 1896 på Sjue. 3. Karen Dorothea Halvorsdatter f. 1822 på Store-Dal. D 1824 på Ellefsrød. 4. Kristen Halvorsøn f. 1827 på Ellefsrød d etter 1872 i USA. 5. Ole Halvorsøn f. 1830 på Ellefsrød d. 1885 i Tønsberg. Han giftet seg i 1858 med Inger Marie Kristoffersdatter f. 1825 d. 1885. 6. Dorthe Thorine Halvorsdatter f. 1833 d. samme året. I 1810 lot Halvor broren Torjus forpakte gården. Han kjøpte i 1812 for 135 rdl. et skogstykke av Tov Torgrimsen Bjertnes i Lardal. I 1821 kjøpte Halvor Ellefsrød av Kristen Nilsen, men bygslet gården til Kristen. Halvor beholdt altså både Store-Dal og Ellefsrød til sin død. Ved skiftet etter ham i 1833 ble Store-Dal med ⅛ i Trolldalen sagfoss (som Niels Bull hadde forært ham ved gavebrev av 1811) for 850 spd. utlagt sønnen Samuel; se videre bnr. 1. Ellefsrød ble utlagt enken Idde Kristensdatter, som i 1834 hadde giftet seg igjen med Ole Helliksen Moen; denne overtok da Ellefsrød.

=== Bruk 2 ===

Anders Jørgensen (se ovfr.) beholdt selv denne part til 1769, da han for 590 rdl. solgte til

''Tor Torgersen'' 1769—74. Han var bror av Rasmus Torgersen, se ndfr. D. 1774, 35 år gl., ugift. Gården må etter Tors død være blitt solgt til ''Peder og Nils Pederssønner Meltvedt'' fra Solum pr.gj. (om dem jfr. også [[Einarsrød]] og [[Hynne]]), som visstnok har bygslet bort gården til Tors bror,

''Rasmus Torgersen'' 1775—99. Kom hit fra Trolldalen, g. 1) 1770 m. Mari Hansdatter fra Vennelrød i Andebu, f. 1746, d. 1789. 9 barn sammen, derav var 3 født i Trolldalen, 4 på Store-Dal og 2 på Vennelrød. Av de 9 døde 4 små, de øvrige var: 1. Kirsti, f. 1770, d. 1789. 2. Kari, f. 1772, d. 1789, 3. Tonette, f. 1775, g. 1797 m. Ole Arnesen Skjersnes i Stokke. 4. Tor, f. 1781, drev gård på Borgen i Arnadal og på [[Vinnelrød]] (s.d.). 5. Anne, f. 1786. G. 2) ca. 1790 m. Kari Jonsdatter. 5 barn med henne, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 6. Jon, f. 1792, g. 1823 m. Kristine Marie Paulsdatter, f. 1806; kjøpte 1810 av halvbroren Tor Rasmussen et bruk på Borgen i Arnadal. 7. Kirstine, f. 1801. Rasmus Torgersen kjøpte i 1778 7 mk. smør i Store-Dal av svogeren Ole Kristoffersen Rønningen u. Bårnes i Hedrum, som var g. m. Rasmus's halvsøster Kirsten Torgersdatter (de var foreldre til Arne Olsen Hallenstvedt). I 1787 kjøpte Rasmus av Peder og Nils Meltvedt heromhandlede halvdel av Store-Dal med ¼ i Trolldalsaga. Han hadde alt i 1780 bygslet Vennelrød (som tilhørte Anders Madsens legat) og flyttet nok snart dit. Det ser ut til at Rasmus' halvbror ''Abraham Torgersen'', som døde på Store-Dal i 1797, har drevet gården der for Rasmus i 1790-åra. Abraham var g. m. Anne Johannesdatter og hadde med henne sønnene Torger og Jakob og datteren Kirstine. Rasmus kjøpte ca. 1800 for 2000 rdl. halve Borgen i Arnadal, som han året etter for 2799 rdl. solgte videre til sønnen Tor Rasmussen. Store-Dal med ¼ i Trolldal-saga solgte Rasmus i 1799 for 1200 rdl. til.

''Ole Jakobsen'' 1799—1842. Det ser ut til at ''Peder Mathiassen Hynne'' har styrt gården her de første årene, da Ole jo enda var svært ung. F. 1782 i Lakskjønn, d. 1851 i Einarsrød. G. 1808 m. Mari Jakobsdatter fra Trolldalen, f. 1789, d. 1868 på Store-Dal. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Jakob, f. 1809, se bnr. 3. 2. Maren Andrea, f. 1813, g. 1838 m. Hans Kristoffersen [[Lille-Dal]] (se d.g.), f. 1812. 3. Johan, f. 1816, se bnr. 4. 4. Ellef, f. 1818, g. 1844 m. Mari Helgesdatter Lakskjønn, f. 1816; de kom til [[Einarsrød]] (s. d., hvor personalia finnes), se også ndfr., bnr. 1. 5. Ole, f. 1820, tømmermann, d. på Store-Dal 1897, ugift. 6. Elen Olea, f. 1823, g. 1842 m. Samuel Halvorsen Store-Dal, se ndfr., bnr. 1. 7. Bredine, f. 1825, d. 1895, g. 1846 m. Johan Andersen Kirkerønningen, f. 1820 i Bergsrønningen i Høyjord, d. 1893; emigrerte til Primrose, Dane Co. Wisconsin, USA, hvor begge døde. Fikk i alt 12 barn, inkl. 3 som ble med fra Norge. 8. Mathias, f. 1829, g. 1856 m. Elen Sofie Andersdatter fra Berg i Høyjord, f. 1835; de kom til [[Einarsrød]] (s.d., hvor personalia finnes). Ovennevnte Tor Rasmussen søkte å få tatt gården igjen på odel, men ga ved odelsskjøte av 1807 mot 750 rdl. avkall på odelsløsning. I 1810 solgte Ole til kjøpmann og skipsreder Niels Bull i Tønsberg for 1200 rdl. gran- og furutrærne (bortsett fra de som var «tørre og utjenlige») på sin halvdel av Store-Dal; salget omfattet ikke havneretten. Den solgte skog ble skyldsatt til 18 mk. smør (= ⅓ av gården), hva der viser skogens betydelige omfang og verdi; se videre bnr. 6. I 1811 kjøpte Ole ⅜ av Hynne med ⅛ i Trolldalsaga og solgte to tredjedeler av dette 4 år senere til broren Torger Jakobsen, idet han holdt igjen «Østre Hynne-åsen» (uten havnerett). Dette skogstykke inngikk senere i Store-Dal. Ole Jakobsen lånte i 1811 600 rdl. av Torsten Nirildsen Mørken mot pant i gården og belånte også senere gården flere ganger både mot 2. og 3. prioritet, for å finansiere sine eiendomskjøp. I 1835 kjøpte han av Niels Bull Einarsrød, som han senere lot sønnene Ellef og Mathias overta hver sin del av, og i 1838 av samme Niels Bull et jordstykke unna Hynne (5 mål, se [[Hynne]], bnr. 2). I 1842 delte Ole gården og solgte en halvpart til hver av sønnene, Jakob Olsen (se videre bnr. 3) og Johan Olsen (se videre bnr. 4); prisen på hver halvpart var 600 spd. Sin eiende del av Hynne-skogen solgte han s.å. til sønnene Jakob og Johan med ½ på hver; disse parter inngikk dermed i Store-Dal. Ole selv flyttet nok nå til sin eiendom i Einarsrød.
       
''Delingsforretning'' på Store-Dal ble holdt 12. sept. 1842. Vi gjengir noen detaljer: Av innmarken fikk Jakob Olsen vestre side av Sætu-jordet, søndre stykke av «Haugen» og vestre og søndre del av Vassenga. Videre fikk han nordre del av hamna eller utmarken. Det var umulig for retten denne dag å foreta noe dele av «Østre Hynne-ås», så den ble foreløbig felles eiendom. Gardsrommet skulle også være felles. Av framhusbygningen fikk Jakob den vestre del midt etter gangen og vestre del av uthusbygningen midt etter ladet. Han skulle yte erstatning for tomt, hvis broren flyttet sine hus. De øvrige husbygninger forble felles. Videre var det bestemmelser om veirett og brønner. Hver av partene fikk dessuten 5 skill, skyld i Trolldalsaga.

== Bruksnumre ==
=== Bruksnr. 1 (skyld mark 1,93)===

''Samuel Halvorsen'' 1835—67. F. 1819 på Store-Dal, d. 1888 på Sjue, g. 1842 m. Elen Olea, f. 1823, d. 1896, datter av Ole Jakobsen Store-Dal. 9 barn: 1. Hans, f. 1842, g. 1874 m. Mathilde Sofie Kristensdatter Myre, f. 1851; de hadde [[Sjue]], bnr. 5 (s. d., hvor personalia finnes). 2. Inger Martine, f. 1844, g. m. tømmermann Jørgen Kristoffersen Pisserød, f. 1845; personalia, se Pisserød ([[Solberg]]), gnr. 61, bnr. 2, de kom senere til [[Sjue]], bnr. 9 (s. d.), hvor Inger Martine døde 1894. 3. Ole, f. 1846, kom til Gislerød i Ramnes; personalia, se Ramnes Bygdebok. 4. Karen Sofie, f. 1849. 5. Olava Andrine, f. 1851, g. 1873 m. Klaus Hansen [[Vestre Høyjord]] (se d.g., bnr. 2). 6. Elen Mathilde, f. 1853, g. ca. 1895 m. em. Jørgen Kristoffersen, som bodde på [[Sjue]], bnr. 9 (s. d.). 7. Tilla Kristiane, f. 1856, g. 1886 m. Andreas Jakobsen Aulesjord. 8. Johan, f. 1859, g. 1882 m. Martine Andreasdatter, f. 1857 i Sem; de hadde bnr. 4 og 5 på [[Sjue]] (s. d.). 9. Bredine Johanne, f. 1864, g. 1882 m. Anders Andersen, Gunnerød (Brekka) i Ramnes, f. 1852 på Aulesjord. — Samuel solgte i 1867 bnr. 1 og parten i Trolldalsaga til ''Ellef Olsen Einarsrød'' (personalia, se [[Einarsrød]], bnr. 3), som i 1873 flyttet til Valmestad og solgte bnr. 1 til sønnen ''Torger Ellefsen''. Denne overdro ved makeskifteskjøte året etter gården til onkelen ''Jakob Olsen'' (personalia, se bnr. 3), som til gjengjeld overlot Torger bnr. 2 og 3 i Honerød, og Torger flyttet da dit. Jakob døde i 1876.

Ved auksjonsskjøte av 1881 ble gården solgt til ''Johan Jakobsen'' fra Plassen ([[Lien]], bnr. 5, s. d., hvor personalia finnes) og hans sønn ''Nils Johan Johansen'' i fellesskap. I 1886 ble utskilt bnr. 2 (s. d.). Johan Jakobsen og sønnen Nils Johan flyttet etter noen år til Kamfjord i Ramnes og solgte ca. 1889 bnr. 1 til Johan Jakobsens svigersønn

''Lars Andrisen'' ca. 1889—97. F. 1855 på Bøen, d. 1935 på Haugberg, g. m. Marthine Johansdatter, f. 1852 i Plassen (Lien), d. 1929 på Haugberg. 8 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Ellen Sofie, f. 1875, g. 1899 m. Lars Johansen Haugberg, f. 1873. 2. Andris, f. 1879. 3. Hilda Olette, f. 1882, g. 1910 m. Johan Halvorsen Stålerød, f. 1886; de kom til Hallenstvedt. 4. Anna Elisabeth, f. 1885, g. 1909 m. fabr.arb. Nils Oskar Jakobsen, f. 1885 på Skaug. 5. Johan, f. 1887. 6. Hjalmar, f. 1889. — Lars Andrisen flyttet til [[Sjue]] (se d.g., bnr. 6) og derfra til Sem, hvor han arbeidet på Sem trevarefabrikk. Midt i 20-åra flyttet de så til svigersønnen på Haugberg i Andebu. Gården på Store-Dal ble i 1897 ved auksjonsskjøte solgt for kr. 3000 til

''Nils Nilsen'' 1897—1904. F. 1835 på Østre Nøklegård, d. 1904, g. 1865 m. Maren Olea Olsdatter, f. 1843 på Nordre Sønset, d. 1874; øvrige personalia, se [[Østre Nøklegård]], gnr. 56, bnr. 4, Engerønningen. Ved skjøte av 1904 solgte Nils gården for kr. 3000 til ''Halvor Jørgensen'', f. 1875, sønn av Jørgen Halvorsen Plassen (Lien), skogsarb. på Store-Dal. Halvor, som flyttet til Sandar og ble formann på Svines Dampsag, solgte igjen i 1910 bnr. 1 for kr. 12 000 til fru ''Sigrid Wankel'', Kambo pr. Moss. Ved skjøte av 1913 solgte Sigrid, Charlotte og I. Wankel bnr. 1, 2, 4, 8 og 9 for tils. kr. 30000 til fru ''Anna Treschow'', f. Faye, som hadde særeie iflg. ektepakt av 1911. I 1923 solgte fru Anna Treschow de samme bruksnr. til sin mann, godseier ''F. M. Treschow''. Ved skrivelse fra Landbruksdepartementet av 1924 ble denne ervervelse kjent ikke konsesjonspliktig. I 1952 solgte F. M. Treschow de nevnte eiendommer til sønnen brukseier ''G. A. Treschow''.  

''Forpaktere'' i Treschow-tiden:

Første forpakter, fram til ca. 1925, var visstnok ''Ludvig Dahl'' (personalia, se bnr. 12).

''Arnt Flåtten'' 1925—58. F. 1894 på Flåtten i Styrvoll, d. 1978, g. m. Bertha Karoline Mathisen, f. 1901 på Steinsholtmoen i Styrvoll, d. 1976. De hadde tidligere vært i Rennesik i Hvarnes. Barn: 1. Thordis, f. 1920 i Lardal, g. m. Kolbjørn Holt, f. 1921, sagmester ved Hvåra sag; bopel Hvarnes. 2. Synnøve, f. 1921 i Lardal, g. 1939 m. Leif Dahl, se ndfr., bnr. 7. 3. Arne, f. 1922 i Styrvoll, snekker, g. 1944 m, Inger Berg, f. 1924; bopel Sukke. 4. Borghild, f. 1924, g. m. snekker Olaf Sørlie, f. 1918 i Andebu; bopel Sandefjord. 5. Irene, f. 1925, g. 1946 m. skogbetjent Hans Lofstad, f. 1915 i Styrvoll; bopel Styrvoll. 6. Astrid, f. 1928, g. m. Arthur Bukten, f. 1933 i Hvarnes, arb. i veivesenet; bopel Hvarnes. 7. Gerda, f. 1932, g. m. Kåre Gran fra Ramnes, se ndfr., bnr. 9. 8. Randi, f. 1942 d. 1960, g. m. Rolf Enge, Sandefjord. Arnt Flåtten flyttet herfra til Askeli (utskilt fra Store-Dal), hvor han bygde hus.

''Anton Gran'' 1958—ca. 65.

Senere var ''Arne Hansen'' bosatt her, i dag ''Magne Olav Lien'' (sønn av Nils Lien).

Bnr. 1, 2, 4 og 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,92. Eiendommen har ca. 40 mål innmark og hadde visstnok ca. 1100 mål skog; til bnr. 1 skal det ha hørt ca. 300 mål, mens bnr. 2 og 4 (Andris Dahls gård) hadde ca. 300 mål hjemmeskog og ca. 500 mål seterskog. I Andris Dahls skog sto et av landets største grantrær; det var over 40 m høyt og inneholdt ca 13 m3; grana ble felt ca. 1960. Våningshuset bygd 1919, uthuset 1939. ''Besetning'' (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

Jorda er i dag bortforpaktet, dels til naboen Oddvar Smedsrud, dels til Magne Olav Lien.

=== Bruksnr. 2 (skyld mark 1,74)=== 
Utskilt 1886 fra bnr. 1 og av Johan Jakobsen og Nils Johan Johansen ved skjøte av 1887 for kr. 3000 solgt til ''Andris Johansen'', eieren av bnr. 4 (s. d., hvor personalia finnes). Denne solgte i 1911 bnr. 2 og 4 for tils. kr. 11 000 til ''Erland Johannessen'', som året etter solgte partene for samme pris til godseier ''I. Wankel'', Kambo pr. Moss. I 1913 kom de to parter i familien ''Treschows'' eie. Senere følger de bnr. 1, hvortil henvises.
      
==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 1,59)===

Oppstod ved delingen av Bruk 2 i 1842, da Ole Jakobsen solgte heromhandlede halvpart til sønnen

''Jakob Olsen'' 1842—76. F. 1809, d. 1876, g. 1) 1842 m. Gunhild Marie Hansdatter fra Deie-Borge i Skjee, d. 1847, 25 år gl. 1 barn, d. som spedbarn. G. 2) 1848 m. Karen Kristine Kristoffersdatter, f. 1819 på Vestre Hallenstvedt, d. 1870. Ingen barn. Jakob lånte i 1843 225 spd. i Norges Bank. Ved revers av 1847 lånte han av sin svigerfar Hans Guttormsen Deie-Borge 150 spd., «der tilbakebetales 2 år fra utstedelsen, hvorfor han forbinder seg til at levere kreditor høsten 1847 en rød og hvit kollete ko, som hans avdøde kone medbragte til Store-Dal, samt en dragkiste med utskjæringer på». Jakob var 1863-66 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank. Ved skjøte fra skifteforvalteren i Jakob Olsens bo ble gården i 1878, sammen med bnr. 6 på Store-Dal og bnr. 2 på Einarsrød (s. å., et skogstykke) solgt til broren ''Mathias Olsen Einarsrød'' (personalia, se [[Einarsrød]], bnr. 1). I 1892 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). Mathias avhendet ved skjøte av 1894 (tgl. 96) bnr. 3 og 6 for kr. 8000 til
[[Fil:297.003.Store Dal.jpg|mini|200px|Store-Dal, Olaf og Marthine Dahls gård‎]]
 [[Fil:097.003. Anette Store-Dal.jpg|mini|200px|venstre|Anette Store-Dal]] [[Fil:097.003.høyonn.jpg|mini|200px|Olaf, Martine og Mathea høyer]]
''Olaus Olsen'' 1894—1904. F. 1850 på Bøen, d. 1919 på Nes-Bergan, g. 1890 m. Martine Hansdatter Kleppan, f. 1858 i Lien, d. 1933 på Kleppan. Hadde tidligere bodd i Lien (Plassen). Barn: 1. Karen Olette, f. 1892, ugift. 2. Ole, f. 1895, ugift; de eide senere sammen et bruk på [[Kleppan]] (se d.g., bnr. 4). Olaus flyttet til Nes-Bergan (se [[Nes]], bnr. 4); enken Martine kom til slutt til [[Kleppan]] (se d.g., bnr. 4). Ved auksjonsskjøte av 1904 ble bnr. 3 og 6 for kr. 5400 solgt til

''Thorvald Tidemansen'' 1904—12. F. 1869 på Hynne (Hynne-Enga), d. 1912, g. 1903 m. Marie Anette Jørgensdatter, f. 1873 i Honerød (datter av Jørgen Halvorsen Plassen, som senere bodde på Store-Dal), døde 1953. De bodde først en tid på Gran. Anettes første barn var Elen Matea, født 1898, (personalia se [[Lakskjønn]], gnr.99, bnr. 10). Thorvald og Anettes barn var: 1. Olaf, f. 1903, se ndfr. 2. Toralf, f. 1905, hvalf., g. 1935 m. Dagmar Dalen, f. 1908 i Sandefjord; bopel Fjellstad ved Bråvoll. 3. Jørgen, f. 1906, hvalf., g. 1936 m. Aslaug Aranka Stålerød, f. 1916 på Ådne. De kom til [[Stålerød]] (se d.g., gnr. 47, bnr. 5, hvor personalia finnes). 4. Anna Martine, f. 1909, se ndfr. 5. Helge, f. 1911, hvalf., g. 1936 m. Marie Hynne, f. 1912; personalia, se [[Kleppan]], gnr. 91, bnr. 6. I 1911 ble utskilt bnr. 8 (s.d.). Etter Thv. Tidemansens død 1912 satt enken ''Anette Jørgensdatter'' i uskiftet bo.  I 1939 solgte hun bnr. 3 og 6 for kr. 11 000 til to av barna, ''Olaf Dahl''  og ''Marthine Dahl'' , d. 2001, 1939—1995.

Bnr. 3 og 6 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,88. Eiendommen har ca. 50 mål innmark, en havnehage på ca. 15 mål (hustomten innbefattet) og ca. 80 mål skog, mest gran, beliggende øst for husene; tidligere skal skogvidden ha vært ca. 200 mål. Resten av skogen ble frasolgt gården til godseier Treschow i 1911. Grønnsaker ble avlet til eget bruk. Ingen merker etter kull- eller tjærebrenning. Våningshuset bygd ca. 1800, restaurert og påbygd i 1860-åra av Jakob Olsen, som i 1871 oppførte en uvanlig vakker tram foran huset, med oppgang fra begge sider; den er ferdig oppsatt av huggen granitt fra Strandaskogen. Uthuset meget glt. (tømret), ellers finnes hønsehus og vedskjul. Fra ca. 1915 har det vært avlet grasfrø. Separator kjøpt 1925. Har hatt hestevandring, senere ble brukt bensinmotor til tresking. Tidligere treskemaskin og rensemaskin, nå brukes skurtresker. [[Fil:097.003.gårdskart.JPG|mini|250px|Gårdskart fra skogoglandskap.no]]

'''Marknavn:''' Setoæ, Sikæ, Hølmen.

'''Besetning''' ca. 1950: 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 1 gris, 20 høns. Kuene er senere blitt solgt. '''Avling:''' Ca. 5000 kg bygg, poteter til husbehov.

====Opdatering 2012====

Andel av Gnr 97, bnr 3 er overdradd fra Olaf Dahl til Anne Marthine Dahl i 1995. Overdragelsen omfatter også Gnr 97, bnr 6. Overdragelsen omfatter også Gnr 97, bnr 27.
Gnr 97, bnr 3 er overdradd for kr 250.000 fra Anne Marthine Dahl til 

''Andebu kommune'' 1995 - 2012. Overdragelsen omfatter også Gnr 97, bnr 6. Overdragelsen omfatter også andel av Gnr 97, bnr 28. Overdragelsen omfatter også andel av Gnr 97, bnr 29.
Etter jordskifte i 1998 går gnr. 97, bnr. 6 over til gnr. 99, bnr. 3, (Lakskjønn). Gnr. 97, bnr. 28 går til gnr. 98, bnr. 15, (Hynne). Gnr. 97, bnr. 29 går til gnr. 97, bnr. 8.

Eiendommen er nå på 29 da. 12 da dyrkbar mark, 14 da skog og 3 da annet areal.

Dalsroaveien 295 (gnr. 97, bnr 3) er overdradd fra Andebu kommune til ''Stiftelsen Store Dal'' 27.02.2012. Stiftelsen solgte eiendommen for 950 000 kr til

''Thorvald Gran'' og ''Linda Gran'' 2020 -. Se [[Bøen]], bnr. 12, hvor personalia finnes.

=== Bruksnr. 4 (skyld mark 1,00)=== 
[[Fil:97_4_Johan_Olsen.jpg‎|mini|150px|Johan Olsen Store-Dal]]
Oppstod ved delingen av Bruk 2 i 1842, da Ole Jakobsen solgte heromhandlede halvdel til sønnen

''Johan Olsen'' 1842—76. F. 1816, d. 1893 på Sønset, g. 1) 1843 m. Elen Marie Torstensdatter fra Nordre Steinsholt i Lardal, f. 1818, d. 1870. De fikk 7 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Ole, f. 1844, d. 1879, ugift. 2. Timan (Tideman), f. 1847. 3. Maren Andrine, f. 1850, g. 1874 m. Hans Larsen Trolldalen, f. 1846 (personalia, se under [[Trolldalen]]). 4. Andris, f. 1853, se ndfr. 5. Jakob, f. 1859, g. 1882 m. Hella Kristiane Johansdatter, f. 1860 i Lien (Plassen); de kom til Kamfjord i Ramnes. Johan Olsen eide også bnr. 4 i [[Einarsrød]] (s.d.). Han var medlem av Andebu formannskap 1872—75. I 1876 solgte han Store-Dal bnr. 4 og Einarsrød bnr. 4 til sønnen Andris. Selv kjøpte han noe senere bnr. 3 på [[Nordre Sønset]] (s.d.) og flyttet dit. Han giftet seg 2) 1884 m. Sara Petersdatter, f. 1829 i Sverige, d. 1899 på Sønset, enke etter Ole Andreassen Sønset.

[[Fil:97_4_Andris_Elen_Mathea.jpg‎|mini|200px|Andris Johansen Store-Dal og hustru Elen Mathea Hansdatter]]

''Andris Johansen'' 1876—1911. F. 1853, d. 1928 på Gjersø i Arnadal, g. 1881 m. Elen Mathea Hansdatter, f. 1860 i Sandar (datter av Hans Eriksen fra Hynne), d. 1916. Barn: 1. Johan, f. 1881, utvandret tidlig til USA; nærmere opplysninger savnes. 2. Hans, f. 1882, d. 1969, g. m. Amunda Gusland, f. 1875, d. 1942; de bodde først på Hallenstvedt, senere i Dalen i Andebu. 3. Ellen Marie, f. 1884, d. 1941 på Gjersø, hvor hun stelte for sin far; ugift. 4. Magda Karoline, f. 1886, d. 1967, g. 1911 m. Mathias Nilsen Lien, f. 1881 (personalia, se [[Lien]], bnr. 2). 5. Olaf, f. 1887, d. 1956 på Tori i Skjee, hvor han hadde gård; g.m. Konstanse Thorød, f. 1899. 6. Albert Martin, f. 1890, d. 1917 på Gjersø; ugift. 7. Elise Marie (tvilling), f. 1892, d. 1918 på Gjersø; ugift. 8. Otmar, f. 1892, d. 1976, g. m. Hanna Løken fra Skjee, f. 1890, d. 1969. Otmar var maskinist til sjøs, hadde en tid Ringshaug hotell i Sem og bodde lengste tiden på Eik. 9. Mathilde, f. 1895, g. m. Per Gustav Borg, f. 1885 i Los i Sverige (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 11). 10. Fredrik Kristian, f. 1897, d. 1970 på Gjersø, som han tok over etter foreldrene; g. m. Gudrun F. Thorød, f. 1903. 11. Thorstein, f. 1902, d. 1974 på Tori i Skjee, skogsarb., bodde lengste tiden på Gjersø; ugift. — Andris J. Dahl kjøpte i 1887 også bnr. 2 (s. d.). Likeså eide han Einarsrød bnr. 7 (⅛ i Trollsvannsdammen) og Hynne, bnr. 6 (2/8 i Trollsvannsdammen); begge disse parter solgte han i 1906 til A/S Larviks Dampsag og Høvleri. I 1877 skilte han ut bnr. 5 (s. d., hvori inngikk part av Hynneskogen), i 1911 bnr. 9 (s. d.). Andris var 1896—1903 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank. Han flyttet til Gjersø i Arnadal og solgte ved skjøte av 1911 bnr. 4 og 2 for tils. kr. 11000 til ''Erland Johannessen'', som året etter for samme pris solgte videre til godseier ''I. Wankel'', Kambo pr. Moss. I 1913 kom de to parter i familien ''Treschows'' eie og følger senere bnr. 1, hvortil henvises. — I 1937 ble fra bnr. 4 utskilt bnr. 12 (s. d.).

===Bruksnr. 5 (skyld 23 øre)=== 

Denne del, hvori inngikk part av Hynneskogen, ble utskilt 1877 fra bnr. 4 og solgt til ''Johan Olsen'' (personalia, se bnr. 4), som i 1890 avhendet den for kr. 200 til sønn ''Andris Johansen'' (personalia, se bnr. 4). Denne solgte i 1911 bnr. 5 (og bnr. 9) til godseier ''I. Wankel'', Kambo pr. Moss. I 1913 ble bnr. 10 («Nordre Hynneåsen») fraskilt bnr. 5, «som nu kun består av elven med forbygninger». Bnr. 5 ble i 1915, sammen med Hynne, bnr. 13 («Hynneelven»), for tils. kr. 500 solgt til godseier ''F. M. Treschow'', som i 1952 solgte videre til sønnen brukseier ''G. A. Treschow''.

===Bruksnr. 6 (skyld 29 øre)=== 

Utskilt 1810 fra Bruk 2 (s. d.) og av Ole Jakobsen for 1200 rdl. solgt til kjøpmann og skipsreder ''Niels Bull'' i Tønsberg. Parten utgjorde gran- og furutrærne på Oles halvdel av Store-Dal (altså ikke havneretten). Bull solgte parten igjen i 1834 til ''Tor Rasmussen Vennelrød''. Senere ble ''Jakob og Johan Olssønner'' (se ovfr., bnr. 2 og 4) eiere av parten. Jakob er så åpenbart blitt eneeier (hjemmel manglet visstnok), for ved skjøte av 1878 fra skifteforvalteren i hans bo ble parten solgt til broren ''Mathias Olsen Einarsrød''. Den følger senere bnr. 3, hvortil henvises.
         
===Bruksnr. 7 (skyld 3 øre)=== 

Utskilt 1892 fra bnr. 3 og tilhørte først ''Mathias Olsen Einarsrød''. Etter hans død i 1904 ble parten ved auksjonsskjøte s.å. for kr. 200 solgt til godseier ''F. M. Treschow''. I 1913 ble utskilt bnr. 11, «Søndre Hynne-åsen» (s. d.).

Treschow forpaktet bort gården til

''Ole Jakobsen Tuften''. F. 1877 på Tuften i Vivestad, d. 1949, g. 1903 m. Anne Sofie Andersdatter fra Herre-Skjelbred (se d.g., bnr. 13), f. 1881, d. 1962. Barn: 1. Hjalmar, f. 1903, hvalf. og gbr., g. m. Karoline Møyland, f. 1913; bopel Stålerød. 2. Gunda, f. 1905, g. m. Gerhard Bøe, f. 1908, arb. på Vestfold Flatbrødfabrik; bopel Barkåker. 3. Karen, f. 1907, d. 1945, g. m. Nils Bø, f. 1905, d. 1957; bopel Slagen. 4. Agnes, f. 1914, d. 1956, g.m. maskinist Einar Ring; bopel Nøtterøy. 5. Oddbjørg Synnøve, f. 1921, g.m. yrkessjåfør Nils Sundby, f. 1917; bopel Tolvsrød, Slagen. I 1925 kjøpte Ole Tuften bnr. 2 på Stålerød og flyttet dit. — Forpakter 1925—37 var

''Ludvig Dahl'', f. 1889 i Lakskjønn, d. 1972; hans far var Ingvald Lorentsen, f. 1867. G. 1909 m. Henrikke Hansdatter fra Kalleberg i Lardal, f. 1885, d. 1961. Barn: 1. Ragnhild Alvilde, f. 1909 i Lakskjønn, g. 1938 m. hvalf. Erling Hynne, f. 1904; bopel Kleppan (se d.g., bnr. 3 og 15). 2. Håkon Ingolf, f. 1911, hvalf., g. 1935 m. Solveig Myhre, f. 1916; bopel Nøtterøy. 3. Arthur, f. 1914, g. 1943 m. Karen Lovise Sønset, f. 1913; bopel Hamre (Nes, gnr. 93, bnr. 33, s. d.). 4. Aslaug, f. 1916, g. 1938 m. hvalf. Kristian Gjermundrød, f. 1917; se ndfr., bnr. 13. 5. Leif Haldor, f. 1918, se ndfr. 6. Signe Borghild, f. 1920, g. 1941 m. skogsarb. Asbjørn Ragnvald Johannessen, Frogn pr. Drøbak, f. 1917. 7. Kåre, f. 1921, d. 1938. 8. Arne, f. 1924, tidligere hvalf., arb. nå på Kaldnes mek. Verksted, g. m. Marith Brudal, f. 1932; bopel Tønsberg. 9. Åsa, f. 1927, g. m. Håkon Janshaug fra Lardal, f. 1913, arb. på Horten Verft; bopel Sandefjord. I 1937 ''kjøpte'' Ludvig Dahl bnr. 7 og 12 (s. d.) av Treschow for tils. kr. 13000. I 1960 overdro han eiendommen til sønn

''Leif Dahl'' 1960—. F. 1918, en tid hvalf., g. 1939 m. Synnøve Flåtten, f. 1921 i Lardal (dtr. av Arnt Flåtten, se bnr. 1). Ytterligere personalia, se Kleppan, bnr. 15.

''Kåre Dahl'' 1974-1981. 

''Sven Åge Dahl'' 1981—83. 

''Den norske stat ved Vestfold fylkeslandbruksstyre'' 1983—1987. Eiendommen deles opp i 7 parseller og tillegges gnr. 98 bnr. 15, gnr. 97, bnr. 13 og gnr. 99, nr. 3.

Bnr. 7 og 12 har en samlet matrikkelskyld på 91 øre. Eiendommen har 75 mål innmark og 100 mål skog. Våningshus bygd ca. 1840, nylig restaurert; uthuset glt.; bryggerhus, ved- og vognskjul.

''Besetning'' (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, 5 ungdyr.

==='''Bruksnr. 8''', Aspeli (skyld mark 1,25)=== 

Utskilt 1911 fra bnr. 3 og av Thorvald Tidemansen for kr. 2900 solgt til frk. ''Charlotte Wankel'', Kambo pr. Moss. Wankel-familien solgte i 1913 bnr. 8 m. fl. til fru ''Anna Treschow'', som i 1923 solgte videre til sin mann, godseier ''F. M. Treschow''. Denne overdro i 1952 parten til sønn brukseier ''G. A. Treschow''.

Forpakter var her fra 1917 til 1965.

''Oskar Smedsrud'' 1965-1967. F. 1895 på V. Toten, g. 1916 m. Inga Ingvaldsdatter, f. 1897 i Lakskjønn. 10 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Aslaug, f. 1916, g. m. veiarb. Hans Åsenden, f. 1917; bopel Moland, Andebu. 2. Ragnvald, f. 1918, malermester, g.m. Inger Johanne Antonsen fra Bergen; bopel Dal. 3. Oddvar, f. 1922, se ndfr. 4. Borghild, f. 1924, g. m. gbr. Rolf Skatvedt, Langebrekke, f. 1919, d. 1971. 5. Solveig Ingerd, f. 1926, g. m. politikonstabel Nils Fritzø, f. 1921 på Barkåker; bor der. 6. Reidar, f. 1928, kaptein, g. m. Audrey Malstone fra South Africa; bor ved Johannesburg, South Africa. 7. Sverre, f. 1931, murer, g. m. Bjørg Helene Fjellheim; bopel Møylandfeltet. 8. Arnhild, f. 1934, g. m. veiarb. Sverre Mehammer, f. 1926; bopel Sjue. 9. Bjørg Jorunn, f. 1936, g. m. elektriker Karsten Solberg, f. 1934; bopel Østre Flåtten. I 1965 fikk Oskar Smedsrud kjøpt eiendommen av Treschow. Han solgte den to år senere til sønn[[Fil:097.008 gårdskart.JPG|mini|250px|Gårdskart fra skogoglandskap.no]]

''Oddvar Smedsrud'' 1967—1989. F. 1922, maskinentreprenør, g. 1) m. Solfryd Margrete Eriksen, f. 1928 i Vardø; ekteskapet oppløst. 2) m. Ruth Aas fra Nordre Slettingdalen, f. 1940. Han solgte til sin sønn

''Jan Oddvar Smedsrud'' 1989-. F. 1967, entrepenør, g. m. Wenche Kværne Smedsrud, f. 1967. Hennes foreldre er Kjell og Ragnhild Kværne. Jan Oddvar har firmaet "Smedsrud maskin A/S". 3 barn: 1. Marthine Sofie Smedsrud, f. 1995. (Mor er Astrid Holm). 2. Ellen Lovise Smedsrud, f. 1999. 3. Andrine Synnøve Smedsrud, f. 2001.

Bnr. 8 har ca. 30 mål innmark.

''Besetning'' (ca. 1950): 4 kuer, 4 ungdyr

====Oppdatering 2015====
*'''Drift:''' Det var slutt med husdyr i 1978. 8 dekar er kjøpt fra Store-Dal. Jan Oddvar eier også bnr. 30, Sagstua, som er ca. 3 mål.
*'''Bebyggelse:''' I 1996 ble det satt opp redskapshus.
I følge gårdskart fra Skog og landskap har gården i dag et areal på 120 dekar fordelt på 70 dekar innmark og 50 dekar skog.

===Bruksnr. 9, Granly (skyld 75 øre)=== 

Utskilt 1911 fra bnr. 4 og solgt til ''Anton Magnussen Granly'', som straks etter solgte videre til godseier ''I. Wankel'', Kambo pr. Moss. Wankelfamilien solgte i 1913 bnr. 9 m. fl. til fru ''Anna Treschow'', som i 1923 solgte videre til sin mann godseier ''F. M. Treschow''; denne overdro i 1952 parten til sønn brukseier ''G. A. Treschow''.

Ca. 1917 ble her bygd våningshus og uthus for sagmesteren på Storedal sag og høvleri (om denne bedrift, se ndfr.). Sagmester helt fra starten til han døde var ''Hans Laurits Pauler'', f. 1883 i Brunlanes, d. 1947, g. m. Maren Marie Andersen, Brathagen, f. 1882 i Brunlanes, d. 1919. Sønnen

''Karl Pauler'', f. ca. 1913, var sagmester etter faren fra 1947 til 1960, da saga ble revet. Han flyttet da til Larvik og arbeider fortsatt hos Treschow.

Bnr. 9 ble i 1969 solgt til ''Kåre Gran'' fra Ramnes, f. 1933, skogsarb., HV områdesjef, g. m. Gerda Flåtten, f. 1932 (dtr. av Arnt Flåtten, se bnr. 1).

Areal ca. 10 mål.
   
===Bruksnr. 10, Nordre Hynneåsen (skyld 23 øre)=== 

Utskilt 1913 fra bnr. 5. Godseier ''I. Wankel'', Kambo pr. Moss, eide først parten. Ved skjøte av 1922 ble den (sammen med Hynne, bnr. 1 og 7) solgt til ''Kristian'' og ''Hilmar Hynne''. I 1959 overtatt av ''Knut Hynne''.
   
===Bruksnr. 11, Søndre Hynneåsen (skyld 12 øre)=== 

Utskilt 1913 fra bnr. 7. Solgt 1922 av godseier F. M. Treschow til ''Kristian'' og ''Hilmar Hynne''. I 1959 overtatt av ''Henry Hynne''.
    
===Bruksnr. 12 (skyld 88 øre)=== 

Utskilt 1937 fra bnr. 4. Godseier F. M. Treschow solgte ved skjøte s. å. bnr. 12 og 7 (s. d.) for tils. kr. 13 000 til ''Ludvig Dahl''. Bnr. 12 danner videre en enhet sammen med bnr. 7 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Eik (skyld 1 øre)=== 

Utskilt 1943 fra bnr. 12 og solgt til

''Kristian Gjermundrød'' 1943— . F. 1917, hvalf., senere lastebileier, g. 1938 m. Aslaug Dahl, f. 1916. Barn: 1. Solbjørg, f. 1938 på Dal, g. m. gbr. Trygve Ragnar Skjauff, f. 1935; bopel Moland. 2. Leif Johnny, f. 1940 på Kleppan, lastebilsjåfør, g. m. Eva Gran, f. 1945; bopel Moafeltet, Høyjord. 3. Gerd, f. 1942 på Kleppan, g. m. stuert Svein Brynjulfsen, f. 1938; bopel Prestegårdsfeltet, Andebu. 4. Arne Kristian, f. 1945 på Eik, lastebileier, g. m. Marit Kristensen fra Barkåker; bopel Barkåker.

''Leif Johnny Gjernmundrød'' - 2001. F. 1940, d. 2014. Gift med Eva, f. Gran 1945, i Andebu. Eiendommen overdras til sønnnen

''Rolf Gjermundrød'' 2001 - . F. 1966, arbeider som lastebilsjåfør. Utdannelse fra Skogskolen Treungen; hans interesser er traktorer og lastebiler.

===Bruksnr. 14, Aureknatten (skyld 1 øre)=== 

Utskilt 1946 fra bnr. 12 og solgt til ''Th. Egeberg''. Solgt ca. 1948 til ''Håkon Janshaug'' (som senere var forpakter i Snippen (Lille-Dal) s. d.), og 1957 solgt videre til ''Asbjørn Wang''. Andel er overdradd til 

''Thor Ankjell Hermansen'' 1981 - 2009 som selger til

''Anneli Åkesdotter Romberg'' 2009 - 

Hytteeiendommen ligger ved Lakskjønnvannet.

===Bruksnr. 15, Askeli (3,5 dekar)===

En part av eiendommen ble 1955 utskilt til ''G. A. Treschow'' fra bnr. 1 (?) som solgte den til ''Arnt Flåtten'' 1956. 
''Bjørn Hugo Ark'' overtok i 1977 som solgte til ''Bjørn Haugbjørg'' 1984. ''Hans Petter Øksenholt'' 1985—88, solgte til
 
''Jan Oddvar Smedsrud'' og ''Marianne Moen'' 1988—89, (personalia se bnr. 8,Aspeli). Han solgte eiendommen til sin bror

''Svein Widar Smedsrud'', 1989—. F. 1969, selvstendig næringsdrivende og sønn av Rut og Oddvar Smedsrud, (se bnr. 8, Aspeli). Gift med Mette Smedsrud, f. 1973, barnehageassistent og datter av Elisabeth og Trond Myhre, Høyjord. Svein Widar og Mette har barna: 1. Anniken, f. 1996. 2. Helene, f. 1999.

===Bruksnr. 16, Knausen, (skyld 1 øre).===

Denne ble fradelt av ''Leif H. Dahl'' fra bnr. 12 til ''Arne Flåtten'' 1961. I 1963 kjøper ''Guttorm Knutsen'' eiendommen. ''Tor Gulliksen'' kjøper den i 1974. Han selger til ''Eivind Wentzel Grand''e og ''Trine Haavet Grande'' i 2006. - Hytteeiendom ved Lakskjønnvannet.

===Bruksnr. 17.===

Blir sammenføyd med bnr. 13 i 1985.

===Bruksnr. 18.===

Sammenføyes med bnr. 8 i 1998.

===Bruksnr. 19 og 20, Eikelund, (5 da)===

Utskilt fra bnr. 9 i 1969 og 1975 av ''G. A. Treschow'' og solgt til ''Kåre Gran''. Han overdrar eiendommen til sønnen

''Jan Erik Gran'' 1982 - 2003.

''Egil Randolf Kopstad'' og ''Espen Randolf Kopstad'' 2003 - 2011.

''Nils-Ivar Landro'' 2011 -. F. 1969 i Bergen. Han flyttet hit fra Vassås sammen med sine foreldre. Nils-Ivar er mekaniker og har veteranbiler som hobby. Han har høner, også avl av disse. Dyrker grønnsaker til husbruk. Foreldre er Ingjerd Marie Stokker, f. 1942, og Nils Andreas Nilson, f. 1938. Nils-Ivar har sammen med Eirin Karoline Usler, datteren Lisa Malen Landro Usler, f. 1993 i Holmestrand. Hun bor i Stavern.

=== Bruksnr. 21, Furukammen (2 da)===

Denne ble fradelt bnr. 1 i 1976 av ''G.A. Treschow'' og overdradd til ''Ragnvald Smedsrud''; en andel overdras til ''Inger Johanne Smedsrud''.
Ragnvald Smedsrud selger eiendommen til
 
''Ellen Valsø'' og ''Casper Peder Sage Pfaff'' 2004 - 2006. De selger eiendommen til

''Arne Lorentz Kristiansen'' 2006 - .

===Bruksnr. 22, Askeli II===

Denne ble fradelt bnr. 1 i 1976 av ''G.A. Treschow'' og solgt til ''Arnt Flåtten'' i 1977. Se bnr. 15 videre.

===Bruksnr. 23, Siljeåsen===

''G. A. Treschow'' skilte ut denne fra bnr.9 i 1978 og solgte til

''Jan Erik Gran'' 1979-1983. F. 1954, (se  bnr. 9, Granly). Han solgte til

''Oddveig Elise Furnes'' og ''Leif-Otto Olsen'' 1983 - 1991. Salget omfatter også bnr. 25, (se under), og følger senere denne.

''Trond Einar Smedsrud'' 1991 - 2005. Selger til 

''Ellen-Hanne Midtlyng'' 2005 - Hun selger samme år til

''Olaf Dahl'' 2005 - 2011. 

''Rune Olafsen'' 2011—2014. Terminalarbeider, f. 1979, gift 2008 med Rebekka Halvorsen Brøther Olafsen, f. 1984, datter av Anita Brøther, Larvik og Jan Thore Halvorsen, Kodal. Rune og Rebekka har barna: 1. Nathalie og 2. Michelle  Brøther Olafsen, f. 2007 i Tønsberg. 3. Ludvik Brøther Olafsen, f. 2009 i Tønsberg.

''Jarmo Larsen'' og ''Stine Kamilla Larsen'' 2014&ndash;

===Bruksnr. 24, Dalstunet (4 dekar)===

Eiendommen ble fradelt bnr. 12 i 1983 og kjøpt av 

''Sven Åge Dahl'' 1983—86.

''Steinar Dahl'' 1986—90.

''Sven Åge Dahl'' 1990—97. Eiendommen ble kjøpt av

''Hans Halvor Røyne'' 1997—2003. Han selger eiendommen til

''Camilla Wulff Bergland og Jørn Roger Bergland'' 2003—10. De selger eiendommen til

''Anders Helge Heian'' 2010—. F. 1985 på Kongsberg, møbelsnekker. Foreldre er Ragnar og Tone Heian.

===Bruksnr. 25, Siljeåsen===

''Mille Marie Treschow'' og overdradd ''Leif-Otto Olsen'' i 1985. Se bnr. 23 over som den senere følger.

===Bruksnr. 26 Dal øvre (2 da)===

Denne eiendommen ble skilt fra bruksnr. 1 i 1985 og av ''Mille-Marie Treschow'' solgt til 

''Ruth Smedsrud'' 1986-2005. Hun selger eiendommen til sønnen

''Trond Einar Smedsrud'' 2005-2010 og ''Inger Lise Fredriksen Smedsrud'', hun fra Åsgårdstrand. Inger Lise overdrar eiendommen til Trond Einar i 2009 som selger til

''Birgitte Ruud'' og ''Kenneth Haraldsen Nødset'' 2010&ndash;2019. Birgitte, f. 1976 på Østerøya i Sandefjord; foreldre er Jan A. Ruud, f. 1937, og Inger Marion Ruud, f. Johannesen 1947. Kenneth, f. 1977 i Tønsberg, er mekaniker. Hans foreldre er Nils Magne Nødset, f. 1954, og Vigdis Nødset, f. 1953. Birgitte og Lasse Sanner har barna: 1. Michelle Ruud Alfheim, f. 1993. 2. Magnus Ruud Sanner, student f. 1996. Birgitte driver med birøkt og har egen facebook-side med navnet "Store Dal gård". De har også noen høner.

''Bent Bekkedal Bergseng'' og ''Susanne Bekkedal Bergseng'' 2019&ndash;.

===Bruksnr. 27===

Etablert i 1990 av Olaf og Martine Dahl; overdradd til Martine Dahl i 1995 som overdrar denne til Rolf Gjermundrød. Se bnr. 13.

===Bruksnr. 28===
Utgått og i 1998 sammenføyd med gnr. 98, bnr. 15.

===Bruksnr. 29===
Utgått og i 1998 sammenføyet med bnr. 8.

===Bruksnr. 30, Sagstua (3 mål)===
Eier er Jan Oddvar Smedsrud.


==Husmenn==

''Hans'' Dals-''eie'' fikk i 1697 sønnen Simen. I 1711 heter det at siden Store-Dal brukes av andre bønder, står gården øde, bortsett fra at det her bor «1 Huusmand og hans Qvinde». Antagelig er dette den ''Ole Hansen'' Dals-''eie'' som nevnes fra 1713 og utover til 1750, da han døde, 66 år gl.; han kan være en sønn av ovennevnte Hans. Ole fikk i 1713 datteren Kari, som i 1748 ble g. m. Ingebret Olsen. Kari døde s.å., antagelig i barselseng, kort etter også det nyfødte barn. I 1757 døde ''Mari Henriksdatter'' på Dals-eie, 55 år gl.

''Østen Helgesen'' var husmann på Store-Dal først på 1800-tallet, d. ca. 1816, g. 1794 m. Margit Jakobsdatter Lakskjønn, f. 1776. Barn: 1. Ole, f. 1794, se ndfr. 2. Hans, f. 1797 på Høyjord. 3. Elling, f. 1799 på Dal, kom til [[Sjue]] (se d.g., bnr. 7, hvor personalia, finnes), deretter til Lakskjønn. 4. Gunhild, f. 1802. 5. Mari, f. 1805.

''Ole Østensen'' etterfulgte faren noen få år som husmann. G. m. Mari Mattisdatter fra Bøen. De fikk her barna Else Marie, f. 1817 og Anne Helene, f. 1819. Ole var deretter husmann i [[Lakskjønn]] (s. d., hvor ytterligere personalia finnes) og kom til slutt til Klosteret ([[Prestegården]], s. d.).

''Jakob Olsen'' er husmann her ca. 1825. Han døde 1843 på Østre Høyjord, 66 år gml. G. 1812 m. Marte Kristensdatter, f. 1782 på Aadne, d. 1847 på Kleppan. Sønnen Torger ble født her 1826; det var den Torger Jakobsen som i 1875 kjøpte Lykkja (Stålerød). Datteren Inger Andrea, f. 1822 på Vestre Nøklegård, døde her 1828, 7 år gl. Jakob Olsen og Marte (Mari) Kristensdatter hadde tidligere vært husmannsfolk flere steder hvor øvrige barn ble født: Anne, f. 1812 i Ønne-Plassen, Karen f. 1815 i Slettingdalen, Ole f. 1818, d. 1818 og Ole f. 1819 i Vestre Nøklegård.
         
'''Blautebekk'''

Her bodde fra ca. 1820 og utover ''Lars Andersen'', som snart kalles «husmann», snart «inderst». D. 1834, 59 år gl.; g. m. Ingeborg Rasmusdatter, d. 1843, 49 år gl. De fikk her 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Maren Kristine, f. 1821. 2. Rise Olea, f. 1824. 3. Nils, f. 1826, sjømann, d. 1903 i Tønsberg som enkemann. 4. Elen Andrea, f. 1829.

I folketellingen av 1845, hvor personnavn ikke er angitt, står det at Store-Dal har «1 husmann med jord og 1 husmann uten jord». Vi vet ikke hvem det her siktes til eller hvor de har bodd.

==Store-Dal sag og høvleri==

Denne bedriften ble oppsatt og drevet av Treschow. Bygd ca. 1917. Den lå på østsiden av elva mellom Hynne og Einarsrød. Det var en gammel dam der som hadde hørt til Hynne-gårdene, og hvor det hadde vært både sag og kvern. Snart etterat Treschow hadde kjøpt Hynne-skogen, ble Hynne-saga revet (ca. 1915), og Store-Dal sag og høvleri ble oppført på østsiden, samtidig som ny dam ble bygd. På denne tid ble det montert et aggregat som forsynte gårdene i grenda med strøm, og Dalsroa-grenda fikk således elektrisk lys noen år før Andebu Elektrisitetsverk kom i drift.

Sagbruket med høvleriet ble drevet helt til 1960, da det ble solgt til nedriving til Hjalmar Skjauff og Arne Skaug. Det ble hovedsakelig produsert høvellast, og virksomheten ga i hvert fall sesongmessig sysselsetting for mange i grenda. Sagmestre, se ovfr., bnr. 9 (Granly).