Vis kilden til Østre Nøklegård

'''56 Østre Nøklegård'''


'''Navnet''' uttales nø'kklegål og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.

'''Bålag:''' 
Ådne, Bakke, Ambjørnrød, Tolsrød, Nøklegård, i gammel tid også Torp.

'''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
! &nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 7
| | 3
| | 1
| | 
| | 
| | 
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| | 
| | 
| | 20
| | Sår 5 t,<br \>trær 2 t
| | 
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| | 
| | 4
| | 
| | 
| | 16
| | 1 skj. bl.korn,<br \>5 t, 4 skj. havre
| | 
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 4
| | 
| | 
| | 
| | 
| | 
| | 3 t havre
| | 
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 5
| | 
| | 3
| | 
| | 
| | 
| | &#8539; t rug,<br \>¼ t bygg,<br \>5 t havre,<br \>4 t poteter
| | 
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 2
| | 19
| | 
| | 9
| | 
| | 
| | 104 skpd.
| | 1 ¼ t hvete,<br \>1 &#8541; t bygg,<br \>12 ½ t havre,<br \>13 ½ t poteter
| | 5 à 6<br \>6 à 8<br \>3 à 5<br \>4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 2
| | 15
| | 8
| | 7
| | 
| | 
| | 
| | ¼ t hvete,<br \>2 t bygg,<br \>14 t havre,<br \>13 ½ t poteter
| | 
|}

'''Matrikulerte bruk.''' 
* 1838: 3. 
* 1888: 9. 
* 1904: 9. 
* 1950: 19.

'''Antall personer.''' 
* 1711: 4.
* 1801: 11. 
* 1845: 24. 
* 1865: 2   
* 1891: 27.
 

'''Andre opplysninger.''' 
* 1661: Skog til smålast. 
* 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage. 
* 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
* 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.


== Sag og kvern. ==

I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».

Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.

Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.



== Seter ==

Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.

 


== Eiere ==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.



== Brukere ==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar.

Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' f. ca. 1613, d. 1677, trolig svigersønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små.

En ''Anders'' bygsler så gården en kort tid, deretter følger

''Kristen Tollefssøn'' ca. 1685—1700. F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen [[Bråvoll]] (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.

''Jens Olsen'' 1707—21 er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også [[Skarsholt]].) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til [[Gusland]] (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen [[Bråvoll]] (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.

''Ole Jensen'' 1721—44. Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se [[Vestre Hotvedt]], Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se [[Gusland]]. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.


=== Bruk 1 ===


''Sivert Olsen'' 1744—86. F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i Gusland; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn

''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. Sukke(søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på Tolsrød, 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til [[Tolsrød]] (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,

''Nils Sivertsen'' 1798—1809. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. Langebrekke, f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen Sletholt mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.

''Guttorm Jakobsen'' 1811—21. F. 1774 på M. Sønset, d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.

''Nils Nilsen'' 1817—51. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i Sagrønningen. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).

=== Bruk 2 ===


''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. Kjærås, f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. Ådne, f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i Nedre Ambjørnrød. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn

''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på Døvle. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. Skarsholt, f. 1779. Ingen barn. Kom siden til [[Skarsholt]] (se d.g., Bruk 2) og så til [[Øvre Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[Vestre Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til

''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[Vestre Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i Sagrønningen, g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. Ø. Nøklegård (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. Sjue, f. 1811; de ble husmannsfolk i Saga u. [[Østre Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).

=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===


''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til

''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[Vestre Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.

''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. N. Sønset, f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.

''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød]], bnr. 2). Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til

''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på Bjuerød og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene 

''Johan og Rolf Christiansen 1936-49''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror

''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, g. m. Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1. Roger f. 1967 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit. Denne skogteigen fikk bnr.30. Eiendommen ble i 1994 overtatt av sønnen 

''Kjell Einar Christiansen'' 1994—.

Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.

====Oppdatering 2012====

'''Besetning 1960-åra:''' 0 dyr. 


Traktor ca.1965. Tresker 1980&ndash;85.

Fjøs gjort om til verksted i 1990.

===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===

''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i Granasne, d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. Ådne, f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror

''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på Hynne, d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i Dalen. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på Bråvoll; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. Nils Amundsen kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til

''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn

''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. [[Stålerød]] kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til

''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av

''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Tor Anders Staffan Lindstrøm,'' f. 1956. ''Tor Anders Staffan Lindstrøm'',overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem til 1993.Da solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster ''Hilde Lindstrøm''og ''Knut Hammer''  f.1963 i Horten.Pelebas/maskinfører.3 barn. 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer f.1988 Tbg.bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer f.1990 Tbg. bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer f.1992 Tbg.bosatt Andebu.
År 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 til ''Knut Hammer''.
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''

Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk. Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grisehus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.

Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.

Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.

Det står ei stor eik som tuntre på gården.

Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.


Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak. Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.

===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===


Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til

''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på Ø. Gjermundrød, d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i Ambjørnrød, d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.

Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.



===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===



Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se Langevannstua, [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til

''Nils Nilsen'' ca. 1863—96. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på N. Sønset, d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn

''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[Nordre Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til
''Mathias Larsen'' 1898—1904. Hadde tidligere vært i Øvre Heia([[Vestre Nøklegård]]), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på Bråvoll, ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror

''Hans Kristian Mathisen'' 1918—37. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, Tolsrød, f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum ([[Nes]], bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan]] i Høyjord, bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas ([[Nes]], bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', Tolsrød, som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til

''Reidar Tolsrød'' 1939—70. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, Ellefsrød, f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:
1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu. Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''. 
Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange''. Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur. Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.

Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Fra 1996,beitedyr og skogdrift.

===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===


''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til

''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.

''Kristen Andersen 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i Ambjørnrød. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i Trolldalen. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor Solstua (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===


''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn

''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på Ø. Nøklegård; de bodde i Sagrønningen (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på Ø. Høyjord; se bnr. 1, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.
[[Fil:056.006.001.jpg|mini|Mathilde (Tilla) Nøklegård.]]
  
''Kristian Abrahamsen'' ca. 1910—42. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster 

''Inga Bakke'' 1942-53 g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn

''Harald Tveit'' 1953—74. F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moa-feltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene 

''Ragnar og Svein Tveit 1974-1990''. Gården ble forpaktet av faren Harald Tveit.
I 1990 fradelte og solgte Ragnar og Svein Tveit en skogteig på 128 mål , til Aranka Christiansen se bnr.1.
Ragnar og Svein Tveit solgte i 1990 bnr.6 til
''
Ruth Børresen'' og ''Erling Sem'' 1990-2014.
Ruth Børresen f. 1950 Sfj. Datter av Astri Bakkeland f. 1915 i Våle d. 2007 Sandefjord. og John H. Holtan, f. 1923 Tønsberg, d. 1984 i Sandefjord. G.m Børre Børresen, f. 1946 i Ulefoss, d. 1994. Ekts. oppl. 3 barn. 1.Thomas Børresen f.1971 Larvik, g.m Kristin Vorvik, f. 1970 i Trondheim. Bosatt i Sandefjord. 2. Heidi Børresen f. 1972 ii Larvik, g.m Finn Ødegård, f. 1968 i Sandefjord. Bosatt i Sandefjord. 3. Linda Børresen, f.1975 Larvik , bosatt Bakkedammen Andebu.
Erling Sem, f. 1947 i Sandefjord. Sønn av Ragnhild Pettersen, f.1915 i Larvik,  d.1991 i Sandefjord, og Erling Sem, f.1903 i Sandefjord, d.1979 i Sandefjord. G.m. Nina Asbjørnsen, f. 1949 i Sandefjord. Ektesk. oppl. 2 barn. 1.Henning Andre Sem f. 1976. Sfj. bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f. 1977 Sfj. bosatt Oslo.]
Ruth Børresen og Erling Sem solgte eiendommen i 2014 til


''Cathrine Borghild Grøner'' og ''Kjeld Fredrik Noel Backen'' 2014- 
Cathrine Borghild Grøner, f. 1986 i Asker. Datter av Christian Fredrik Grøner, f. 1953 i Oslo ,og Ragnhild Stagnes, f. 1954 i Bergen.
Kjeld Fredrik Noel Backen, f.1975 i Oslo. Sønn av Ragnar Backen, f. 1947 og Lillian Kari Ødegaard, f. 1947.

Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt heste vandring; senere bensinmotor og el. motor.

'''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år glt.

'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.


==== Oppdatering 2013 ====

Bnr. 6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.

Framhuset ble totalrenovert i 1991. Uthuset totalrenovert i 1992. Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.
Innlagt borevann i 2005.


'''Besetning'''

Fra 1991-2003 2 hester. Fra 1996-2006 sauedrift. 30 vinterforete sau. Fra 2006 2 hest på beite.
Fra 2014 5 hester. Driver aktivt med dressurridning.

===Sagrønningen===


Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).

Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, ''Bredine Sofie Johansdtr''., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på [[Bakke]] (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen ''Ole''.

I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Ø. Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).

Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på [[Ø. Nøklegård]], d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).

I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».


===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger.



===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til

''Ivar Iversen 1861—80.'' F. 1823 i S. Slettingdalen, d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen Sukke i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i Nedre Ambjørnrød (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til Sukke i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til

''Kristian Nilsen 1880—98''. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. Stålerød, f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til
[[Fil:056.006.002.jpg|mini|Kristian Kristoffersen Nøklegård.]] 
''Kristian Kristoffersen 1898—1912''. F. 1864 på Vestre Hallenstvedt, styrmann og skipsfører, drev også som bygde slakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra Skarsholt, f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, V. Hotvedt, bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearbeider. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli (Tolsrød, bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til 

''Johan A. Nøklegård 1912-36''. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til 

''Jacob Holtan 1936-40'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

 
I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til fru 

''Dagny Jespersen 1940-47'', Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til 

''Johan Skaug 1947-50'' (personalia, se Ø. Høyjord, bnr. 28, og Berg i Høyjord, bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til

''Ingvald Næss'' 1950—1995. Kom hit fra V. Hallenstvedt, bnr. 9 (s. d.). F. 1910 d. 1995, skogsarb., ug.

''Ingar Dagfinn Balto'' 1995—. F. 1950 i Porsanger. Sveiser. Kjøpte eiendommen av arvingene til Ingvald Næss. Samboer med Elisabeth Helga Guse f.1952 Oslo.

==== Oppdatering 2015 ====

 
Ny driftsbygging 2006. Hestehold.

===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til 
''Bjarne Hynne'', Tolsrød. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.

===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===

Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. I3(s.d.).


===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.


===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).

 

===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===

Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd Gleditsch jr.'' I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.'' 



===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.

 

===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===

Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.


===Bruksnr. 16, Knausen, Nøklegårdsvn. 46 (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer'' solgte i 1996  bruksnr.16 og 17 ,til ''Ingar Dagfinn Balto''. Personalia se bruksnr. 8. Hytta ble i år 2000 godkjent som bolig.



=== Bruksnr. 17, Snippen, Nøklegårdsvn. 46 ===

Utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp''. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.

''Torbjørg Hammer'' solgte i 1996 eiendommen til ''Ingar Dagfinn Balto''. Personalia se bnr.8.

===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen f. 1958 Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende. Sønn av Grethe Emilie f. 1923 og Knut Larsen f. 1919. Samboer med Ragna Haugan f. 1972 Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydal f. 1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan f. 1951, bopel Haugan Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche f. 2002, 2. Johanne Haugan Gebeche f. 2007.


===Bruksnr. 19, Hauen Nøklegårdsvn. 26 (skyld 10 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.Solgt i 2013 fra Inger Hagen og Torbjørn Hagen,til Frank Hansen og Pauline M.Ward.


===Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn. 90===

Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til  ''Hans Kristian Olsen''. ''Hans Kristian Olsen'', solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'' f. 1949 Holla kommune, adjunkt. Sønn av Mosse og Hans Sommerud, Vestfossen. Gift m. Jorun Sommerud f. 1947, fødested Rjukan. Datter av Erik og Anne Marie Grønskei, Gransherad. 3 barn. 1. Ingar Sommerud f. 1974 Tbg. Bosted Flateby. 2. Berit Sommerud f. 1975 Tbg., gm. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge. 3. Åse Sommerud f. 1981 Tbg. gm. Bjørn Salte. Bosted Sandnes.gt 


===Bruksnr. 27,Lillekollen Nøklegårdsvn. 60===

Hytteeiendom utskilt i 1967 fra bnr.5og solgt fra''Rolf Christiansen ''til broren''Georg Christiansen''
bosatt i Åsgårdstrand f.1901.
Gaveskjøte fra Georg Christiansen i 1972 til døtrene ''Inger Johanne Johansen''f.1934,''Grethe Knapp Christiansen''f.1940 og ''Åse Christiansen''f.1940.Disse solgte i 1973 eiendommen til sjømann''Rolf  Solberg''f.1945 ,sjømann bosatt i Åsgårdstrand.
''Rolf Solberg''solgte i 1987 eiendommen til ''Henrik Grore''Tjøme f.1957.Han har arbeidet i postverket.

===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' f. 1967, distriktsleder betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk. oppl. 2 barn. 1. Mathea Christiansen f. 1998. 2. Einar Christiansen f. 1999.


===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Hilde Askedal Christiansen'' f. 1972 Tønsberg. (Personalia, se bnr.1). Gift 1. gang med Jan Petter Knutzen f. 1970 Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn. 1. Michael Aleksander Knutzen f. 1991 Tønsberg. 2. Joachim Kristoffer Knutzen f. 1993 Tønsberg. Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark. Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark. Ekteskapet oppløst.

Johnny Hoff 2015-.

===Bruksnr. 33, Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 til Tore Theodorsen. Solgt videre år 2004 til Anita Haugbjørg f. 1966 i Lørenskog, miljøarbeider. Bygde hus her. 3 barn. 1. Mats Haugbjørg f. 1987 Tbg. Bosatt Andebu. 2. Kim Haugbjørg Falleth f. 1990 Tbg. Bosatt Andebu , -far Svein Erik Falleth.
3. Simen Haugbjørg Falleth f. 1993 Tbg. Bosatt Andebu, -far Svein Erik Falleth.

==Husmenn==

''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til Ådnestua, hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.

Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på Nøklegårds-eie; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.

Damsrønningen var husm.plass under Ø. Nøklegård (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).

Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).

Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husmannsplass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.