__TOC__

'''Navnet''' uttales hi'llesta og skrives 1593, 1667 og 1801 Illestad, i 1865 Ihlestad, 1888 og 1904 igjen Illestad, senere Ilestad. Da det i kildene alltid har vært skrevet uten H- (i motsetning til sognenavnet Hillestad i Botne, som alltid har vært skrevet med H-), mener O. Rygh at dette navn må høre til de tilfelle da det i dialektuttalen settes til et h foran en vokal i begynnelsen av ordet, det såkalte «halvemål». Navnets opprinnelige form antar han har vært Illugustaðir, av mannsnavnet Illugi, egentlig Illhugi, «mannen med det ilske sinn»; jfr. det nå forsvunne gårdsnavn Illugarud i Lier.

'''Bålag:''' Ilestad, [[Svensrød]], [[Bångunnerød]], [[Myre]], [[Gran skole]].

'''Skylden.''' Ilestad ble i eldre tider regnet for fullgård og hadde i skyld 15 lispd. mel. Ble i 1667 satt ned til halvgard, men skylden ble økt til 1 skpd. tunge. 1838: 5 daler; 1888 og 1904: 9 mark 76 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 1
| | 1
| | 5
| | 1
| | 5
| | 2
| |
| |
| |
|- valign="top"
! 1667
| 1
| | 2
| | 6
| | 2
| | 4
| |
| | 28
| | Sår 7 t, trær 3 t
| |
|- valign="top"
! 1723
| 2
| | 2
| | 8
| | 6
| |
| |
| | 20
| | ½ skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 7 t havre
| |
|- valign="top"
! 1803
| 2
| | 2
| | 6
| |
| |
| |
| |
| | 6 t havre
| |
|- valign="top"
! 1835
| 2
| | 2
| | 6
| |
| | 6
| |
| |
| | ½ t bygg, 10 t havre, 6 t poteter
| |
|- valign="top"
! 1865
| 2
| | 2
| | 13
| |
| | 4
| | 1
| | 112 skpd.
| | ½ t hvete, ¼ t rug, ⅞ t bygg, 9 t havre, 9 t poteter
| | 6 à 8 6 à 8 4 à 5 5
|- valign="top"
! 1875
| 3
| | 4
| | 10
| | 6
| | 6
| |
| |
| | ¼ t hvete, ¾ t rug. 1 ¼ t bygg, 8 t havre, 6 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

*1838:2.
*1888:3.
*1904:3.
*1950:15.

'''Antall personer.'''

*1711: 4.
*1801: 11.
*1845: 15.
*1865: 8.
*1891: 16.

'''Andre opplysninger.'''

*1661: Skog til smålast.
*1667: Ingen rydningsjord.
*Pålagt å plante humlehage. Eiendommen går til Ilestadvannet, «hvor nogen smaafisch undertiden bekommis.» Granskog til sagtømmer.
*1723: Skog til husbehov. Fehavn hjemme. Middelmådig jordart, til dels kjøl-lendt.
*1803: Bra havn, skog til gjerdefang og brenneved. 1820: Pen jordvei. Noe skog til salg. Vannfall felles med Bångunnerød.
*1865: Lider av vann. Tilstrekkelig havn. Av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 30 spd.

== Sag og kvern. ==

Ilestad hadde sag alt først på 1600-tallet, men det opplyses 1612 at den var «ødelagt». Deretter hører vi ikke om sag her før i 1741, da Ilestad får sagbevilling med årlig kvantum 240 bord; Bångunnerød hadde en halvpart i denne saga. Men i 1816 hører vi også at en av Ilestadgårdene leverte noe tømmer til den nye Bångunnerød-saga.

Det har også vært ei lita bekkekvern på Ilestad.

== Eiere ==

Vi hører ingenting om eierforholdet før først på 1600-tallet. I 1618 eier Tåran, enken etter Ivar Døvik i Undrumsdal, en betydelig part i Ilestad; i 1620-åra hadde sønnen Mikkel Døvik en mindre part, mens Birgitte Hansdatter, enke, etter Karl Olssøn i Tønsberg, hadde resten. 1634-40 eier Mikkel Døvik 10 lispd. mel (2/3 av gården), men 1647 er hans part gått ned til 5 lispd. (⅓), og Nils Sukke har nå kjøpt de øvrige 10 lispd. Fram til ca. 1660 synes oppsitterne å ha vært leilendinger, som ikke eide noe i gården. Men ved denne tid kommer en ny oppsitter, som kjøpte hele Ilestad, og resten av 1600-tallet er gården selveie. Først på 1700-tallet eies den noen år av fremmede, men fra 1724 var oppsitterne igjen selveiere og har vært det siden. Se ellers under Brukere.

== Brukere ==

I 1593 og senere helt til sin død 1636 er Stillof (Stillaug) oppsitter. Hustruen, som het Åse, var død 1628. Etterfølges av Halvor, som er bruker fram til 1649. Da han oppkaller både Stillof og Åse, er han antagelig sønnen. Halvors barn: 1. Åse, f. 1635. 2. Stillof, f. 1636. 3. Stener, f. 1639. 4. Ener (Einar), f. 1641. 5. Tarald, f. 1643. 6. Ole, f. 1646. I 1650-åra er Erik oppsitter; i 1658 heter det at han har «rømt gården». I 1660 nevnes en Anund her.

I 1661 flytter så inn Anders Rasmussøn 1661—89. Han er godt situert, kjøper først Sukke-parten, snart etter Døvik-parten, og blir helt ut selveier. Vi kjenner ikke hans herkomst. Anders stevnes flere ganger for retten for ubetalt gjeld og skatt. I 1676 ble han stevnet av Knut Jonssøn Holt i Ramnes fordi han hadde tatt ei ku på Holt og deretter latt den selge på Kongsberg for 4 ½ rdl. og en halv kanne øl. Det hadde visstnok vært et skifte på Holt, og Anders har tydeligvis ment at han hadde rett til kua, men ikke fått den utlagt, og så hadde han selv tatt den med seg. Han ble dømt til å skaffe til veie ny ku, bøte 3 mark sølv og betale 1 ½ rdl. i omkostninger. Anders hadde også en langvarig tvist med Borger Svensrød om delet mellom gårdene. Anders Rasmussøn fikk 10 barn, men bare 6 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1663, se ndfr. 2. Kristen, f. 1664, se ndfr. 3. Birgitte (Berte), f. 1667, g. m. Helge Pedersen Åsgården i Vassås. 4. Rasmus, f. 1669. 5. Peder, f. 1672, se ndfr. 6. Jon, f. 1678. Etter Anders' død 1689 hadde enken gården til 1694, da eldste sønn Kristoffer Andersen overtok. Han døde imidlertid alt 1697 (sønnen Anders f. 1696). Eiere av Ilestad ble nå to av Kristoffers brødre, Kristen og Peder Anderssønner. Kristen bodde i Honerød og var g. m. Tora Asgautsdatter.

Peder drev så Ilestad noen få år. Her fikk han sønnen Søren, f. 1701 (kom til Nordre Haraldstad i Våle) og datteren Mari, f. 1702. Han flyttet imidlertid snart til Strømsø (Drammen) og senere til Kongsberg. Ilestad var nå åpenbart en tid delt i to bruk, med hver sine bygselsfolk.

Mikkel og Mads Kjellssønner fikk bygselsseddel på den ene av partene i 1705; Mikkel flytter vekk ca. 1712, men Mads er her til 1723. På den andre parten finner vi fra ca. 1707 til ca. 1722 som bruker Peder, som var fra Gunnerød i Ramnes. Han ble i 1722 avløst som bygselsmann av Gullik Asgautsen (se ndfr.).

I 1707 selger Kristen og Peder Anderssønner Ilestad for 200 rdl. til Lars Augrimsen Valmestad. I 1724 solgte Jørgen Kristoffersen Valmestad (fra Hundsrød, g. m. Lars' enke) m.fl. gården for 100 rdl. til

Gullik Asgautsen 1724—60. F. på Kleppan 1690, d. på Ilestad 1760. Hadde alt et par år vært bygselmann på en part av Ilestad før han 1724 ble eier og bruker av hele gården. Gullik lånte s.å. 200 rdl. av Jørgen Valmestad. I 1741 fikk han sagbevilling på 240 bord årlig skur. G. m. Mari Kristensdatter fra Sønset, f. 1694, d. 1766. Barn: 1. Abraham, f. ca. 1722, overtok etter faren, se ndfr. 2. Berte, f. 1724, g. 1752 m. Mikkel Evensen Myre. 3. Sibille, f. 1727, g. 1749 m. Elling Hansen Mellom Langeli i Fon. 4. Kristine, f. 1730, g. 1757 m. Jakob Gulbrandsen Mellom Sønset; hun døde på Ilestad 1809. 5. Mari, f. 1733, g. 1756 m. Nils Madsen Sukke. 6. Jakob, f. 1736 (vanfør), d. 1766. Gullik, som 175 solgte halve gården for 120 rdl. til sønnen Abraham, hadde økonomiske vanskeligheter og fikk etter hvert stor lånegjeld, slik at ved skiftet etter ham i 1761 viste boet en underbalanse på 24 rdl. Abraham vedtok å betale denne; dessuten skulle han gi sin mor Mari opphold. Etter Gulliks død ble hele Ilestad overtatt av sønnen

Abraham Gulliksen 1761—95. F. ca. 1722, d. 1809. Lånte 1761 320 rdl. av Hans Strands enke i Tønsberg, og i 1765 ytterligere 80 rdl. av samme kreditor. Abraham var gift 3 ganger og fikk i alt 16 barn, hvorav 9 døde små. G. 1) 1758 m. Sidsel Olsdatter, visstnok fra Mørken i Ramnes, d. 1771, 38 år gl. Hadde med henne 6 barn. Av dem døde de 4 eldste av blodsott på én uke i 1766, og samtidig døde av samme sykdom Abrahams mor Mari og hans bror Jakob; «alle 6 ble lagt i én grav» heter det i kirkeboken. De øvrige barn: 1. Mari Katrine, f. ca. 1767, g. 1799 m. skoleholder, senere klokker Peder Hansen (se Gåserød). 2. Gullik, f. 1768, bruker på Ilestad, se ndfr. G. 2) 1773 m. Mari Fransdatter fra Bergan i Skjee, f. 1747, d. 1780. Med henne 4 barn, som alle døde små. G. 3) 1780 m. Maris søster, Berte Fransdatter, f. 1756, d. 1827. 6 barn med henne, hvorav 1 død som spebarn. De andre var: 3. Anders, f. 1781, bruker på Ilestad, se ndfr. 4. Maren Sofie, f. 1785, d. 1819. 5. Ole, f. 1789, g. 1815 m. Berte Sofie Olsdatter, f. 1793 på Fon; de kom til Nordistua Heierstad i Fon. 6. Fredrik Kristian, f. 1795, d. 1812. 7. Jakob, f. 1801, d. 1828. I 1795 delte Abraham gården og solgte den ene halvpart til sønnen Anders for 395 rdl. og opphold til foreldrene (se videre bnr. 1) og den annen halvpart til sønnen Gullik for 400 rdl. (se videre bnr. 3). Ved skiftet etter Abraham i 1810 sto boet i netto 85 rdl.

=== Bruksnr. 1. ===

Anders Abrahamsen 1795-1847. F. 1781, d. 1846. G. 1) 1821 m. Inger Marie Sørensdatter, f. ca. 1801, d. 1836. Barn: 1. Abraham, f. 1822, overtok etter faren, se ndfr. 2. Maren Sofie, f. 1825, g. 1854 m. Hans Olsen fra Heddal; sønnen Ole, f. 1854, var sjømann, kom til Lunde i Vivestad, deretter til Nordre Nes, Nøtterøy, hvor han døde 1925. 3. Johan, f. 1827, d. 1834. 4. Søren, f. 1830, bruker på gården, se ndfr. 5. Mathias, f. 1833. 6. Inger Marie, f. 1836, g. 1860 m. Hans Andersen Vestre Kile i Ramnes, som i 1874 overtok det nyutskilte bnr. 2 på Ilestad (se ndfr.). G. 2) 1839 m. Ingeborg Marie Olsdatter Gunnerød, f. 1799, d. 1865; ingen barn. Anders solgte 1819 halve gården til søsteren Maren Sofie, men kort før sin død samme år testamenterte hun denne halvpart tilbake til broren, sammen med sine øvrige eiendeler. Ved skiftet etter Anders i 1847 (boet sto i netto 907 spd.) ble gården for 1300 spd. utlagt sønnen

Abraham Andersen 1847-74. F. 1822, ugift. Kjøpte 1873 for 5500 spd. et bruk på Nordre Fadum i Sem, hvor han døde 1877. Abraham delte i 1874 sin gård på Ilestad i to like deler og solgte den ene halvdel til broren Søren (se ndfr.), den annen til svogeren Hans Andersen (se bnr. 2).

Søren Andersen 1874-1914. F. 1830, g. 1) 1862 m. Regine Olava Apeness, Gulli i Sem (sønnedatter av Eidsvollsmannen Ole Apeness), f. 1829, d. 1867; de fikk datteren Inga Marie, f. 1864. G. 2) 1880 m. Elise Mathilde Johansdatter Ilestad (se bnr. 3), f. 1862. Barn: Olufine Amunda, f. 1888, d. 1901. Ved dokument av 1881 overdro Søren sin oppdemningsrett i Ilestadvannet og sine rettigheter i Ruelsrødelven til Kristen Nilsen og etterfølgende eiere av Østre Flåtten, Lnr. 93. Ved skjøte tgl. 1914 solgte Søren gården for kr. 12000 til følgende bruker og flyttet til Tønsberg, hvor han døde i 1917. Hans enke giftet seg igjen med em., fhv. gbr. Theodor Stange fra Ramnes, som var flyttet til Tønsberg.

Tor Halvorsen Sønset 1914—18. Solgte igjen 1918 for kr. 17000 til

Oskar Martinius Nordskaav 1918—48. F. 1893 i 0. Aker, d. på Nøtterøy 1966. G. 1916 m. Anna Marie Hogsrød, f. 1893 i Arnadal, d. 1966. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Astrid Kristine, f. 1916, g. m. Kristen Kirkevold fra Ramnes, bopel Nøtterøy. 2. Karen Olea, f. 1920, g. 1942 m. modellsnekker Leif Tandstad, Haug-Basberg, f. 1920, bopel Brekke i Slagen. 3. Karl Theodor, f. 1922, g. 1948 m. syerske Erna Larsen, f. 1928, bopel Buerstad, Nøtterøy. 4. Svanhild, f. 1924, g. 1) 1943 m. sjåfør Paul Anker Paulsen fra Hagen i Ramnes, f. 1909, d. 1944; g. 2) m. drosjesjåfør Kjell Amundsen, f. 1924 på Ektvedt, bopel Øvre Tanstad, Nøtterøy. 5. Gerd, f. 1925, g. 1947 m. murer Kåre Johansen, Skjerverønningen, Nøtterøy, bopel Jarberg i Ramnes. Oskar Nordskaav var lekterfører og mange år på hvalfangst. Han ble rammet av den økonomiske krise, og Ilestadgården ble i 1933 for kr. 8000 solgt ved tv.auksjon til Hypotekbanken, men i 1934 fikk han kjøpt gården tilbake for kr. 8500. I åra 1938-47 ble fra bnr. 1 utskilt en rekke små parseller, bnr. 4-12, 14 og 15 (se disse). Ved makeskifte-skjøte av 1948 solgte Nordskaav for kr. 30000 bnr. 1 og 14 (s.d.) til Anders Einarsrød, som på sin side for kr. 28000 solgte til Nordskaav to eiendommer på Nøtterøy, «Solhøi» under Øvre Buerstad og en part av Hengerød. Nordskaav flyttet så til «Solhøi», og han og hustruen døde her.

Anders Einarsrød 1948-67. F. 1889, d. 1967. Faren Ole Mathiassen, som hadde bodd på Skjeggestad i Botne, var f. i Einarsrød i Høyjord. Anders Einarsrød hadde tidligere bodd på Skjeggestad, på Nordre Øre og Øvre Buerstad på Nøtterøy. G. 1941 m. Astrid Magdalene Rygh, f. 1913 på Rygg i Sem. Ingen barn. Etter Anders Einarsrøds død drev enken Astrid Einarsrød gården til 1974, da hun ved makeskifte solgte den for kr. 320000 til Tor Åge Gabrielli fra Sem, f. 1951; g. m. Brit Lønmo fra Tønsberg, f. 1952.

Bnr. 1 har en matrikkelskyld på mark 2,46. Gården har ca. 80 mål innmark, 200 mål skog og ca. 50 mål torvmyr. Våningshuset bygd ca. 1740, påbygd 1924, uthuset bygd 1860, senere tilbygd. Besetning (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

=== Bruksnr. 2. ===

Utskilt fra bnr. 1 (s.d.) i 1874 og av Abraham Andersen solgt til svogeren ''Hans Andersen'' 1874—1901. F. 1822 på Heian i Ramnes, d. 1901. Kom hit fra Vestre Kile i Ramnes. G. 1860 m. Inger Marie Andersdatter Ilestad, f. 1836, d. 1913. Barn: 1. Anton, f. 1861, overtok gården, se ndfr. 2. Karen Andrine, f. 1865, d. 1871. 3. Andrine Mathilde, f. 1875, sypike, d. 1903. Hans' enke og arvinger solgte 1902 gården for kr. 3000 til sønnen

''Anton Hansen'' 1902-30. Var også snekker og tømmermann. F. 1861 på Vestre Kile i Ramnes, d. 1949. G. 1892 m. Elen Olava Tidemansdatter, f. 1859 på Hallenstvedt (far: Tideman Helgesen, senere på Hynne og Lille-Dal), d. 1914. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1892, overtok gården, se ndfr. 2. Inger Marie, f. 1894, g. 1920 m. Julius Sæterlid, bruker på Ilestad, bnr. 3 (s.d.). 3. Tidemand, f. 1902, byggmester, vaktmester ved Andebu herredshus, g. 1930 m. Aslaug Gjelstad, f. 1901, d. 1975. Anton solgte i 1930 gården for kr. 11000 samt opphold, til sønn (Anton Hansen hadde også en fosterdatter, Randi, f. 1906 i Bærum; hun ble g.m. sjøm. Aksel Myhre, f. 1899.)

''Hans Hillestad'' 1930-67. F, 1892, d. 1967. G. 1919 m. Margit Kristoffersdatter fra Herkjeft i Fon, f. 1895, d. 1967. Barn: 1. Anton, f. 1922, overtok etter faren, se ndfr. 2. Ellen Kristine, f. 1925, g. 1947 m. kjøpmann Håvald Hogsnes, Barkåker, f. 1923. Hans Hillestad ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble i 1933 frasolgt ham ved tv.auksjon for kr. 6500 til Andebu Sparebank, men han fikk senere kjøpt den tilbake for samme pris. I 1943 ble utskilt bnr. 13 (s.d.). Etter Hans Hillestads død ble gården overtatt av sønnen

''Anton Hillestad'' 1967—1990 . F. 1922, d. 2008, g. m. Henny Sommerstad fra Skjelland. Er også byggmester og driver entreprenørforretning på Gravdal. Barn: 1. Marianne Hillestad, f. 1955 og g.m. Jon Gunnar Jonstad, f. 1948. 2. Jorunn Hillestad, f. 1956 og g.m. Tore Vestland, f. 1957 (nåværende eiere). 3. Wenche Hillestad, f. 1959 og g.m. Tom Tellefsen, f. 1959. I 1990 ble gården solgt til datteren sykepleier

''Jorunn Hillestad'' 1990-. F. 1956 i Tønsberg. G.m. bygningsingeniør Tore Vestland, f. 1957 på Gran på Hadeland. Sønn av Astrid og Kjell Vestland. Barn: 1. Morten Hillestad Vestland, f. 1979 og sb.m. Nina Skinnes, f. 1984. Bosatt på Ilestad. 2. Mari Hillestad Vestland, f. 1982 og sb.m. Erik Lorentzen, f. 1983. Bosatt i Oslo.

==== Oppdatering 2013 ====

Det er solgt en tomt (72/18) til Morten Hillestad Vestland, sønn av Jorunn Hillestad og Tore Vestland.

* '''Bolighus''' Det er bygd et tilbygg til eksisterende våningshus: 24 m2 i 1995. Gammel låve er revet og det er bygd nytt redskapshus/låve 120 m2 i 1998.

* '''Drift''' Det var ingen husdyr på bruket da Anton Hillestad overtok i 1967.

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 2,52. Gården har 47 mål dyrket jord, annet jordbruksareal 50 mål, ca. 100 mål skog, mest granskog, beliggende nord for innmarken og grenser mot Ramnes. Våningshuset gammelt, påbygd 1920, uthuset bygd 1907; gården har smie.
Kunstgjødsel brukt siden 1915. Grasfrø avles på gården. Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor anskaffet til tresking og vedkapping.

'''Marknavn:''' Harræn, Ringåkervennæ, Slettvennæ, Sauehauen, Løkkæ.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser. '''Avling:''' 1700 kg hvete, 2000 kg havre, 75 t poteter.

=== Bruksnr. 3. ===

Oppsto ved delingen av Ilestad i 1795 (se ovfr.).

''Gullik Abrahamsen'' 1795-1831. F. 1768, d. 1831. G. 1) 1800 m. Mari Jakobsdatter fra Sønset, f. 1766, d. 1812. Hadde med henne 2 barn, hvorav bare 1. sønnen Jakob vokste opp; han var f. 1801, d. 1828. G. 2) 1819 m. Olea Jakobsdatter, f. 1788 på Gran. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 2. Maren Sofie, f. 1822. 3. Abraham, f. 1826, overtok gården, se ndfr. 4. Inger Andrea, f. 1829, d. 1889, g. m. huseier Johannes Andersen, Tønsberg. Gullik lånte 1795 400 rdl. av hr. Jacobi mot pant i gården. Ved skiftet etter ham i 1832 sto boet i netto 799 spd.; gården gikk for 700 spd. over til den umyndige sønn Abraham. Verge for ham og de to andre umyndige barn ble farbroren Anders Abrahamsen Ilestad.

''Abraham Gulliksen'' ca. 1847—59. F. 1826, g. 1853 m. Dorte Karine Syversdatter fra Herre-Skjelbred, f. 1832. Barn: Gullik, f. 1854. Abraham flyttet 1859 til Lerstang i Ramnes og solgte gården på Ilestad til

''Johan Isaksen'' 1859-86. F. i Honerød 1829 (faren Isak Hansen kom siden til Nordre Sønset), d. 1886. G. 1859 m. Gunhild Andrea Larsdatter, f. på Østre Høyjord 1833. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ingvald, f. 1859. 2. Elise Mathilde, f. 1862, g. 1880 m. em. Søren Andersen på Ilestad, bnr. 1 (se ovfr.). 3. Inga Andrine, f. 1869, d. i Tønsberg 1907; g. 1887 m. sjømann Mathias Paulsen, f. på Skjeau 1867; de kom til Berg i Høyjord. 4. Josefine Martine, f. 1872, g. 1893 m. byggmester Anton Olsen, Tønsberg, f. på Hallenstvedt 1857. 5. Lars, f. 1876, d. 1956 på Nedre Sem, Nøtterøy; g. 1901 m. Ellevine Marie Kjeldsen, f. 1875 på Vaktberg i Stokke, d. 1940. Kom til Nøtterøy, hvor de først bodde på Ekenes, siden på Nordre Nes og Nedre Sem. Etter Johan Isaksens død satt enken ''Gunhild Andrea Larsdatter'' i uskiftet bo 1886-96, da hun for kr. 7100 solgte gården til

''Lars Hansen'' 1896-1916. F. på Sjue 1859, g. 1892 m. Elen Lovise Kristensdatter fra Myre, f. 1868 på Sukke i Andebu. Barn: 1. Hilda Marie, f. 1893, g. m. Hjalmar Børresen, f. 1889, småbruker på Gulset i Gjerpen. 2. Agnes Othilde, f. 1895, sydame, senere husbestyrerinne i Tønsberg, ugift. 3. Hans, f. 1897, g. m. Solveig Mathilde Johansen, f. 1902, d. 1945, elektriker til sjøs i 20 år, drev så elektr. verksted på Granbakken i Botne. 4. Kristian, f. 1900, drosjeeier i Tønsberg, g. 1930 m. Inga Andrea Heistad, f. 1909 i Eidanger. 5. Ole Sjuve, f. 1903, kunstmaler , særlig kjent som dyremaler. Bodd forskjellige steder, i senere år i Tønsberg, nå på Brår i Ramnes. Nærmere om ham, se boken «Slekten Hillestad», s. 64—65. 6. Anne Sofie, f. 1905, g. 1927 m. mølleeier Lars Skjelbred, Sukke (s.d.). 7. Ellen Lovise, f. 1909, g. 1929 m. gbr. Harald Foss, Hallingsrød i Botne, f. 1906 i Ytre Sandsvær. Lars Hansen, som siden overtok farsgården på Sjue (s.d.), solgte 1916 gården for kr. 26 460 til

''Alfred Norheim'' 1916-18. Denne solgte 1918 for kr. 27000 til ''Ole Hansen''. Han avhendet den straks etter for kr. 38 000 til ''Einar Nedrebø'', som ved skjøte tgl. 1919 igjen solgte til

''Julius Sæterlid'' 1919—28. F. 1896 i Tingvoll, g. 1920 m. Inger Marie Antonsdatter Ilestad, f. 1894, d. 1966. Barn: 1. Nils Anton, f. 1922, rutebilsjåfør, g. m. Hella Prestegården, f. 1923; bopel Askeli, Høyjord. 2. John, f. 1926, bor i Slagen. 3. Elsa Alvilde, f. 1932 på Sønset, g. m. Arne Gjelsås; bopel Barkåker. Sæterlid ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble 1928 ved tv.auksjon for kr. 24500 solgt til ''William Nedrebø''; Sæterlid flyttet til Nordre Sønset (s.d.). I 1933 ble eiendommen ved ny tv.auksjon for kr. 18 000 solgt til Hypotekbanken, som igjen avhendet den for kr. 22 000 til William Nedrebøs sønn, ''Per Nedrebø''. Denne solgte ved skjøte av 1937 videre for kr. 28 750 til ''Nils Kamfjord''. Han overdro gården i 1939 for kr. 37000 (hvorav kr. n 000 for løsøre) til ''Karl Karlsen'' (f. 1898, g. 192 m. Gurid Strand) og ''Sigurd Gorud'', hver med en halvdel. I 1948 solgte Karl Karlsen sin halvpart for kr. 20 000 til stesønnen

''Sigurd Gorud'' 1948— . F. 1915 i Røyken, g. m. Magda Kristine Humlebekk, f. 1918. Barn: Gunnar, f. 1943, g. m. Aud Synnøve Hansen, f. 1944; bopel Foynland.

Bnr. 3 har en matrikkelskyld på mark 4,68. Gården har ca. 135 mål innmark, ca. 500 mål skog og ca. 125 mål torvmyr. Våningshus og uthus bygd ca. 1880. '''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 10 kuer, 1 okse, 3 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

=== Bruksnr. 4, Skaustua (skyld 1 øre). ===

Utskilt 1938 fra bnr. 1 og solgt til ''Thorvald Nilsen''. Senere eier ''Johan Bech'', som i 1959 solgte parten til ''Håvald Hogsnes,'' Barkåker, g. m. Ellen Kristine Hillestad (jfr. bnr. 2). I 1974 ble eiendommen overdratt til ''Hans Bredo Hogsnes,'' ''Marit Helene Hunsrød og Lars Tore Hogsnes.''

=== Bruksnr. 5, Furubakken (skyld 1 øre). ===

Utskilt 1938 fra bnr. 1 og solgt til ''Harald Dalback''. I 1957 solgt til ''Kåre Johannessen'', Tønsberg, og i 1967 solgt til ''Lars Klausen.''

=== Bruksnr. 6, Tryteberget (skyld 1 øre). ===

Utskilt 1938 fra bnr. 1 og solgt til ''Nils Kamfjord''. Senere eier ''Knut Spæren.''

=== Bruksnr. 7, Bø (skyld 1 øre). ===

Utskilt 1940 fra bnr. 1 og solgt til ''B. Ø. Gundersen, Tønsberg.'' I 1961 solgt til ''Erling Høilund.''

=== Bruksnr. 8, Solstua (skyld 1 øre). ===

Utskilt fra bnr. 1 i 1941 og solgt til ''Jesper Henriksen'', Nøtterøy. Nåværende eier ''Arne Jacobsen.''

=== Bruksnr. 9, Fjellstua (skyld 1 øre). ===

Utskilt fra bnr. 1 i 1941 og solgt til ''Thorvald Nilsen''.

=== Bruksnr. 10, Granbakken (skyld 1 øre). ===

Utskilt fra bnr. 1 i 1941 og solgt til ''Jens Berntsen'', Slagen. I 1969 solgt til ''Sverre Breigutu'', Tønsberg, og i 1974 overdratt til ''Thomas, Bente og Svein Heggertveit.''

=== Bruksnr. 11, Bjørnero (skyld 1 øre). ===

Utskilt fra bnr. 1 i 1942. Nåv. eiere som for bnr. 10 (s.d.).

=== Bruksnr. 12, Bjørnebakken (skyld 1 øre). ===

Utskilt fra bnr. 1 i 1942. Nåv. eiere som for bnr. 10 og 11 (se disse nr.).

=== Bruksnr. 13, Ilås (skyld 1 øre). ===

Utskilt fra bnr. 2 i 1943 og solgt til ''Thorvald Nilsen.''

=== Bruksnr. 14, Korpfjell (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 1 i 1946 og solgt til ''Oskar Nordskaav'', som i 1948 ved makeskifte solgte denne part sammen med bnr. 1 til ''Anders Einarsrød'' (om ham, se bnr. 1). Parten følger senere eieren av bnr. 1.

=== Bruksnr. 15, Granbakken (skyld 2 øre). ===

Utskilt fra bnr. 1 i 1947. Nåv. eiere som for bnr. 10, 11 og 12 (se disse nr.).

==Husmenn==

I kirkebøkene og andre kilder finner vi noen spredte opplysninger om husmenn på Ilestad; disse oppgis da som regel å bo på ''«Ilestad-eie».''

I 1699 dør husmannskona ''Guri''. I skoskattelista fra 1711 oppgis «en Huusmand ''Ole'' og hans Qvinde». I 1740-åra bor det flere familier på Ilestad-eie: ''Ole Guttormsen'' og hans hustru Margrete; barn: Anders, f. 1739, Abraham, f. 1744, Isak, f. 1747. Videre ''Lars Hansen'' og hustru Asle (vel = Aslaug); de har datteren Idde, f. 1740. Og i 1743 dør her ''Ole Tjøstolfsens'' kone, 59 år gl. I 1750 dør en gutt på 10 år, Anders Olsen. I 1770-åra finner vi ''Erik'' Ilestad-eie og hustru Kirsti; de får barna Ragnvald, f. 1769, Gunnhild, f. 1772, Kari, f. 1774, Else, f. 1777 og Ole, f. 1781. I 1772 blir ''Kari Levorsdatter'' herfra gift med gbr. Anders Torsen Mørken i Ramnes; hun døde i Mørken 1808, 72 år gl. Og i 1785 dør ''Torkild'', 64 år gl., på Ilestad-eie. I folketellingen 1845 nevnes at det på bnr. 3 er en «husmann uten jord», men navn er ikke oppgitt. Andre opplysninger om husmenn på Ilestad er ikke funnet.

2013-10-31T14:01:38Z

Svease: /* Bruksnr. 21 Granly (skyld 2 øre) */

'''69 Myre'''

'''Navnet'''. Av gno. ''myrar'', flertall av mýrr ''«myr''».

'''Bålag''': Myre-gårdene, [[Ilestad]], [[Svensrød]] og [[Bångunnerød]].

'''Skylden'''. Myre var fullgård, og gårdens gamle skyld var 4 ½ bpd. smør og ½ daler i penger. Den siste skyldparten gjaldt et stykke av skogen på 100 mål, som hadde særskilt skyld (opprinnelig 2 skinn); det hørte nemlig med til Herre-Skjelbredgodset. I 1667-matrikkelen ble skylden omtrent uforandret: hovedbølet 4 ½ bpd., skogstykket ½ bpd., tils. 5 bpd. smør. 1838: 7 daler 4 ort 20 skill. 1888 og 1904: 17 mark 57 øre.

Myre var på 1700-tallet utlagt til dragonkvarter.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 1
| | 1
| | 7
| | 4
| | 8
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
! 1667
| 1
| | 2
| | 10
| | 5
| | 8
| |
| | 50
| | Sår 11 t, trær 5 t
| |
|- valign="top"
! 1723
| 2
| | 3
| | 12
| |
| | 8
| |
| | 45
| | 1 skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 12 t havre
| |
|- valign="top"
! 1803
| 5
| | 3
| | 12
| |
| |
| |
| |
| | 12 à 14 t
| |
|- valign="top"
! 1835
| 9
| | 8
| | 19
| |
| | 14
| | 2
| |
| | 1 ⅛ t. bygg, 19 t havre, 10 t poteter
| |
|- valign="top"
! 1865
| 9
| | 4
| | 26
| |
| | 16
| |
| | 257 skpd.
| | ¾ t hvete, 2 ⅞ t bygg, 16 t havre, 14 t poteter
| | 6 à 8 8 3 à 5 5
|- valign="top"
! 1875
| 7
| | 3
| | 22
| | 13
| | 14
| |
| |
| | 11/16 t hvete, 11/16 t rug, 2 ¾ t bygg, 17 ½ havre, 12 ½ t poteter, ½ mål rotfrukter.
| |
|}

'''Matrikulerte bruk'''.
* 1838: 9
* 1888: 8
* 1904:11
* 1950:20.

'''Antall personer'''.
* 1711: 7
* 1801: 34
* 1865: 35
* 1891: 36

'''Andre opplysninger'''.
*1661 og 1667: Skog av gran til hustømmer og annen smålast.
*1723: Skog til husfornødenhet; fehavn hjemme. Middelmådig jordart, tildels sandig.
*1803: Ikke nok skog til husbehov; knapt med havn.
*1820: Fri skur på Sukke- og Ruelsrød-sagene. Lider av flomvann.
*1865: 6 av de 9 bruk har skog til husbehov. Av trevirke til salg kan årlig leveres for 11 ½ spd. av gran og furu. Brukene lider av vannflom; jorden er av varierende beskaffenhet.

==Eiere==

Vi vet intet om eierforholdet før etter 1600. I 1624 eies 3 bpd. smør av to personer i Bamble. I 1647 står Halvor Brevik som eier av de 3 bpd. m.b., Anders Madsen i Tønsberg eier 1 ½ bpd. og Preben v. Ahnen (eier av Herre-Skjelbred) ½ rdl., utgjørende de 100 mål av Myre-skogen, som lå under Herre-Skjelbred. Da Anders Madsen noe senere ble eier av denne gård, gikk også skogstykket over til ham. Dermed var hans lodd vokst til 2 bpd. De nevnte 3 bpd. var i 1664 kommet til Kari Skjerven i Lardal, fra henne gikk lodden i 1670 til Nils Olssøn Skjerven, og i 1680 har sønnen Ole Nilssøn Skjerven ervervet den. Denne solgte de 3 bpd. (som nok må være Søndre Myre») i år 1700 til Hans Jakobsen, som så hadde denne delen av gården i over 50 år. Anders Madsens arvinger solgte sin lodd (2 bpd., «Nordre Myre») i 1690-åra til Sukke-folket. Fra nå av er oppsitterne på Myre selveiere, dog slik at oppsittere i nabolaget som eide parter av Myre, i den første tiden nok har drevet disse partene som underbruk under sine egne gårder. Se ellers under Brukere.

==Brukere==
Den første oppsitter vi hører om er ''Gløer'', som nevnes 1593 og 1604. Etter ham kommer ''Peder'', som driver gården fram til han døde i 1633
''Jakob Pederssøn'' 1633-72, sønn av foregående og bror av Kjøl Svensrød, hadde bodd hjemme som gift mann adskillige år før farens død. Minst 10 barn, hvorav omlag halvparten døde små. Jakob, som ble 93 år gl., etterfulgtes som leilending av sønnen
''Tore Jakobssøn'' 1672—ca. 90. F. 1639, 4 barn nevnes, hvorav 2 døde små; de øvrige var Jakob, f. 1677, og Lars, f. 1679. Tore flytter vekk.
I 1699 finner vi Myre delt i to bruk, Skjerven-folkets part (3 bpd.), kalt «Søndre Myre», og Madsens tidligere part, som nå eies av Else Evensdatter Sukke (2 bpd.), kalt «Nordre Myre». Vi følger nå de to bruk, henholdsvis «Bruk 1» og «Bruk 2» med deres senere forgreninger, hver for seg.

===Bruk 1. «Søndre Myre»===

''Hans Jakobsen'' ca. 1699-1730. F. ca. 1675. G. m. Else Mattisdatter Ruelsrød. 7 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige: 1. Mattis, f. 1703; både han og hans hustru døde 1735. 2. Jakob, f. 1705. 3. Erik, f. 1707, se Bruk 2. 4. Anne, f. 1712. 5. Jens, f, 1714. 6. Anders, f. 1718, finner vi i 1750-åra på Falkensten i Borre; kom deretter til Skaug i Høyjord. Hans bodde på Myre bare til ca. 1730, da han flytter til Ruelsrød, hvor han har kjøpt en part; han eide også andre gårdsparter (i Skaug, Skjeau o.a.). Han selger Myre først i 1751, til Hans Rasmussen (se ndfr.). I mellomtiden bygsler han bort gården, og vi kjenner navnene på et par av leilendingene, først ''Nils Hansen'' fra Taranrød, ca. 1740 (kom snart etter til Bångunnerød, s.d.) og deretter

''Gunder Gundersen'' 1743-51. Han var fra Herre-Skjelbred (f. 1712) og kom senere til Nordre Sønset. Hustruen, Randi Torstensdatter, var f. 1708 på Prestegården. Barn: 1. Anne. f. 1741 (på Skjelbred). 2. Else, f. 1745. 3. Ingeborg, f. 1747. 4. Ole, f. 1749. 5. Nils, f. 1751. 6. Anders, f. 1754 (på Sønset). Gården gikk nå over til

''Hans Rasmussen'' 1751-55. Han kjøpte gården 1751 av Hans Jakobsen (se ovfr.) for 320 rdl. Hustruen het Abelone; sønnen Guttorm født på Myre 1751, han kom til Herre-Skjelbred (s.d.). Hans flyttet 1755 til Ruelsrød og solgte Søndre Myre 1755 for 310 rdl. til

''Abraham Mathisen'' 1755-63. G. 1755 m. Idde Kristoffersdatter fra Vestre Høyjord, f. 1733. Barn: 1. Else, f. 1756. 2. Agnete, f. 1760. Abraham lånte 1758 96 rdl. av sogneprest Mandal i Ramnes og 1764 og 65 tils. 150 rdl. av Henrik Hansen Skjelland. Det er åpenbart gått tilbake med ham, og i 1763 deler han gården, idet han selger henved halve Søndre Myre med part i Ruelsrødsaga til Guttorm Andersen og beholder foreløbig resten selv. Vi følger nå de to delers skjebne hver for seg, se henholdsvis Bruk 1 a og Bruk 1 b.

====BRUK 1 a.====
''Guttorm Andersen'' 1763-85. F. 1733 på Aulesjord, d. 1785. G. m. Randi Kristoffersdatter Kjærås, f. 1730, d. 1801. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1754, g. 1) m Kristoffer Knutsen Mørken, bruker på Myre, se ndfr., 2) m. Ole Hansen Gran, bruker på Myre, se ndfr., 3) m. Anders Kristiansen, bruker på Myre, se ndfr. 2. Kristoffer, f. ca. 1760, overtok etter faren, se ndfr. 3. Andreas, f. 1767. 4. Maren Katrine, f. 1769, d. 1844. 5. Kristen, f. 1772, bruker på Myre, se ndfr. I 1784, et år før sin død, selger Guttorm halvparten av bruket til eldste sønn, Kristoffer Guttormsen (se Bruk 1 a.a). Den annen halvpart beholdt utleggshaverne i boet etter Guttorm til 1790, da de for 180 rdl. solgte den til Guttorms svigersønn Kristoffer Knutsen Mørken (se Bruk 1 a.b).

=====BRUK 1 a.a.=====
''Kristoffer Guttormsen'' 1784-1820. D. 1833, 73 år gl. G. 1786 m. Else Nilsdatter fra Bångunnerød, f. 1748, d. 1816. Ingen barn. Kristoffer kjøpte i 1800 av Ole Olsen d.e. (Blåsopp, se Bruk 1 b.b) for 199 rdl. en part på 7 ½ mk. smør, som han 1802 for 230 rdl. solgte til broren Kristen Guttormsen; denne solgte 1806 parten videre til Ole Olsen d.y., en halvbror av ovennevnte Ole Olsen (se videre Bruk 1 b). I 1820 solgte Kristoffer, som nå var blitt enkemann, sitt bruk for 300 spd. og opphold til

''Jakob Jørgensen'' 1820—35. D. 1835, 46 år gl., bror av Nils Jørgensen Aulesjord. Skoleholder i Høyjord 1807 til ca. 1824. G. 1820 m. Grete Kirstine Anders-datter Myre, f. 1795. Barn: Else Sofie, f. 1824, g. 1848 m. Hans Nilsen Lille Fon, vel sønn av Nils Hansen Nordre Myre. Jakob skilte i 1821 ut parten «Rønningen», skyldsatt til 3 mk. smør, som han for 100 spd. solgte til Kristen Guttormsen (se bnr. 7). Ved skiftet etter Jakob var boets netto 418 spd. Enken giftet seg året etter med

''Lars Andersen'' 1836-42. Han var fra Lille Fon, f. 1812. Lars og Grete fikk 1837 datteren Inger Olea. Madame Aagaard, som hadde tilgode 70 spd. hos Lars, fikk i 1839 utlegg i hans gårdpart, årets avling og endel løsøreeffekter. Lars solgte bruket i 1842 til følgende oppsitter. De kom 1858 til Nøtterøy.

''Jakob Klausen'' 1842-56. F. 1817 på Vestre Høyjord, g. 1841 m. Rise Olea Eriksdatter fra Nes. Barn: 1. Klaus, f. 1842, bruker på Myre, se ndfr. bnr. 4. 2. Edvard, f. 1845, skipsfører, g. 1879 m. Kirsten Andrine Larsdatter fra Skrikestad i Fon. 3. Matilde Olava, f. 1851. 4. Andreas, f. 1855. 5. Mathias, f. 1859, sjømann, g. 1879 m. Maren Andrine Andersdatter Ektvedt, f. på Stålerød i Andebu 1853; de kom til Herre-Skjelbred bnr. 2 (s.d.). 6. Karen Elise, f. 1862, g. 1884 m. tømmermann Ingvald Olsen Lien, f. på Berg i Høyjord 1856. Jakob kjøpte i 1854 også Kristoffer Kristoffersens part (Lnr. 25, se ndfr. under Bruk 1 a.b), hvorav Jakob i 1856 solgte en del (Lnr. 25 b = det senere bnr. 5, s.d.), mens den annen del (Lnr, 25 a) ble forenet med Jakob Klausens tidligere anpart til ett bruk, det senere bnr. 4 (s.d.).

=====BRUK 1 a.b.=====
Utleggshaverne etter Guttorm Andersen solgte 1790 halvparten av hans bruk (se ovfr. Bruk 1 a), 15 mk. smør, for 180 rdl. og opphold for enken, til svigersønnen

''Kristoffer Knutsen'' 1790. D. 1790, 30 år gl. Var fra Mørken i Ramnes. G. m. Sibille, f. ca. 1759, datter av Guttorm Andersen (se ovfr.). Barn: Kristoffer, f. 1791 (etter farens død); om ham, se ndfr. Enken giftet seg igjen i 1792 med

''Ole Hansen'' 1792—93. Enkemann fra Gran (tidligere g. m. Helene Evensdatter, personalia, se ellers under Gran), f. 1725. Han døde 1793, og Sibille giftet seg 3. gang 1794 med

''Anders Kristiansen'' 1794-1812. Var visstnok fra Gran. Anders og Sibille hadde datteren Grete Kirstine, f. 1795, g. 1820 m. skoleholder Jakob Jørgensen Myre (se ovfr., Bruk 1 a.a). Anders solgte bruket 1812 for 600 rdl. og opphold for seg og hustruen, til stesønnen Kristoffer Kristoffersen. Anders d. 1814, 54 år gl., Sibille 1819,65 år gl.

''Kristoffer Kristoffersen'' 1812-54. F. 1791, d. på Gran 1868, g. 1816 m. Helene Larsdatter Gran, d. på Gran 1863. Barn: 1. Karen Sofie, f. 1816, d. i Tønsberg 1893, g. 1843 m. Kristoffer Hansen Sønset, f. på Valmestadrød. 2. Kristoffer, f. 1818, kom til Gran (s.d.). 3. Elen Elisabet, f. 1821, g. 1851 m. Hans Olsen Gislerød, Ramnes. 4. Anders, f. 1824, bruker på Myre, se ndfr., bnr. 1. 5. Lars, f. 1827, kom til Gran (s.d.). Kristoffer solgte bruket 1854 til Jakob Klausen; om ham og om brukets videre skjebne, se ovfr., Bruk 1 a.a.

====BRUK 1 b.====
Som nevnt ovfr., delte Abraham Mathisen i 1763 Bruk 1 (se ovfr.), og beholdt selv foreløbig den her omhandlede halvpart.

''Abraham Mathisen'' fortsetter som bruker her til 1769, da han for 500 rdl. selger parten til følgende bruker. For å ha «slaget og ilde begegnet» husmannen Knut Kristoffersen ble han i 1769 dømt til å bøte 9 rdl. + 2 ½ rdl. i saksomkostninger. I 1770 finner vi Abraham i Dimle som året etter ble utskilt som eget bruk (se Bruk 1 b.a).

''Anders Kristoffersen'' 1769-71. Solgte igjen 1771 til Ingebret Olsen på Kjær i Ramnes (opprinnelig fra Lakskjønn), som ved skjøte tgl. 1775 avhendet bruket samt ? i Ruelsrød-saga for 400 rdl. til

''Aksel Mortensen'' 1775. F. 1728 på Valmestadrød, d. på Myre 1775, straks etter han hadde overtatt. G. m. Oline Svendsdatter fra Hals i Våle, f. 1742. Hun kom hit fra Skjeggerød i Ramnes. 3 sønner, Ole, Svend og Matias. Oline giftet seg igjen 1781 med Jens Jørgensen. Hun og panthaveren Jakob Jensen solgte bruket 1780 for 340 rdl. til

''Ole Nilsen'' 1780. Kom hit fra Øvre Holt i Ramnes, døde samme år han overtok. G. 1772 m. Kari Pedersdatter, visstnok fra Våle. Barn: Ole, f. på Holt 1774, bruker på Myre, se ndfr.; to andre døde små. Enken giftet seg igjen 1781 med

''Ole Ellefsen'' 1781-1829. F. ca. 1751, fra Hagen u. Andebu pgd., d. 1829 på Myre; hustruen Kari døde samme år. Ole Ellefsen og Kari fikk 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Ole, f. 1782, bruker på Myre, se ndfr. 2. Ingeborg, f. 1784, g. m. Kristen Halvorsen Kleppanmoen. 3. Mari, f. 1786, g. 1815 m. Kristen Amundsen Myre (senere Østre Høyjord). Ole Ellefsen solgte i 1800 halve bruket med 1/16 i Ruelsrød-saga for 299 rdl. til stesønnen Ole Olsen d.e. (sønn av Ole Nilsen) og beholdt selv den annen halvpart. Ole Olsen d.e. solgte s.å. halvdelen av sin part til Kristoffer Guttormsen, som 1802 solgte den videre til broren Kristen Guttormsen. Denne avhendet den 1806 til Ole Olsen d.y. (sønn av Ole Ellefsen) for 232 rdl. (se videre ndfr. under Ole Olsen d.y.); den annen halvpart beholdt Ole Olsen d.e. selv (Blåsopp, se Bruk b.b). Ole Ellefsen hadde da altså tilbake halvparten av sitt opprinnelige bruk. Ole og Kari døde begge i 1829, og bruket gikk over til deres eldste sønn

''Ole Olsen'' d.y. 1829-38. F. 1782, d. 1838. G. 1823 m. Anne Kirstine Kristoffersdatter, f. 1804. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Karen Andrea, f. 1823, g. 1849 m. Hans Kristoffersen Møyland, bruker på Myre (se bnr. 5). 2. Ole, f. 1825, bruker på Myre (se bnr. 6). 3. Elen Marie, f. 1828, g. 1858 m. em. Halvor Pedersen Møyland. 4. Ingeborg Sofie, f. 1832, g. 1862 m. Hans Hansen Ødegården. 5. Anne Helene, f. 1835, g. 1855 m. Torkild Larsen Dyrsø, Stokke. 6. Kirsten Lovise, f. 1838, g. 1) 1874 m. em. Erik Kristoffersen Kjærås, 2) 1876 m. Martin Andersen Hasle i Ramnes. Ole Olsen d.y. eide en part til på Myre, nemlig de 7 ½ mk. smør som han i 1806 hadde kjøpt av Kristen Guttormsen. Ved skiftet etter Ole Olsen i 1840 ble hans hovedlodd utlagt hans enda umyndige sønn Ole (se videre bnr. 6), og ved auksjonsskjøte s.å. ble parten på 7 ½ mk smør solgt for 280 spd. til Peder Larsen Svensrød (se videre bnr. 8).

=====BRUK 1 b.a.: DIMLE=====
Dimle var husmannsplass, og antagelig er det vel dette som kalles «Myre-eie» el. «Myre-stuen» i 1600- og 1700-tallet. Men omkr. 1770 blir det skyldsatt og kommer i handelen.

I 1770 finner vi her ''Abraham Mathisen'' som tidligere hadde eid gård på Søndre Myre (se ovfr. Bruk 1 b). I 1771 ble det holdt skyldsetning på «jordstykket Dimle med Dimle-engestykket», som befantes å kunne fø 2 kuer og 4 sauer, og skylden ble satt til 2 lispd. tunge. Abraham må ha holdt Dimle unna da han solgte gården på Myre, for i 1772 selger han Dimle for 235 rdl. til

''Kristen Amundsen'' 1772—76. Var fra Mørken i Ramnes, g. m. Mari Jansdatter, d. 1779, søster av Kristian Jansen på Skårbu i Hillestad. 2 sønner, Amund, f. ca. 1754, og Kristen, f. ca. 1760, g. 1783 m. Kirsti Knutsdatter fra Skår i Ramnes; kom til Mørken. Kristen Amundsens datter Oline, f. ca. 1762, ble g. m. Hans Knutsen Fjerklepp i Ramnes. Kristen Amundsen d. 1776; enken Mari overtok, d. 1779, 60 år gl. Ved auksjon i 1779 ble Dimle for 230 rdl. solgt til

''Hans Guttormsen Berg'' 1779—91. D. 1802. G. m. Inger Kristensdatter fra Risås u. Vestre Berg i Ramnes. Barn f. på Dimle: 1. Grete Marie, f. 1780. 2. Mari, f. 1782. 3. Marte, f. 1788. 4. Kristen, f. 1791, skredder, d. 1816. 5. Anne Malene, f. 1798.

Imidlertid ser det ut til at det alt nå har vært to husstander på Dimle. Omtrent samtidig med Hans bor nemlig her

''Amund Kristensen'', sønn av ovennevnte Kristen Amundsen. Han ble g. 1779 m. Edel Mikkelsdatter Myre (datter av Mikkel Evensen Nordre Myre), f. ca. 1755. Barn: 1. Kristen, f. 1781, g. 1815 m. Mari Olsdatter Myre (dtr. av Ole Ellefsen); de kom senere til Østre Høyjord. 2. Mattis, f. ca. 1784. 3. Johan, f. 1787. Amund døde ca. 1790.

I 1791 deler Hans Guttormsen Dimle og selger en halvpart til hver av eierne av Nordre Myre, hver part for 155 rdl. Kjøperne var Kristen Mikkelsen og Hans Nilsen. Selv blir Hans nå husmann «uten jord» i Dimle, hvor han dør i 1802, 59 år gl. Edel Mikkelsdatter, enken etter Amund Kristensen, finner vi på Dimle i 1794, og i 1801 er hun «losjerende» her sammen med sønnen Mattis; hun døde på Dimle 1814, 59 år gl.

''Kristen Mikkelsen'' beholdt sin part til han døde 1818; ved skiftet etter ham gikk den videre til arvingene og fra dem i 1822 til sønnen ''Mathias Kristensen'', som nok har innlemmet parten i sitt bruk på Myre (se bnr. 3). Husmann ''Jens Nilsen'', som dør på Dimle 1845, 73 år gl., har formodentlig vært på denne part.

Den annen part av Dimle eides altså av ''Hans Nilsen'', som døde 1819. Hans enke, Susanne Halvorsdatter, som deretter bor på Dimle selger 182 denne halvdel til ''Nirild Torstense''n, som i 1837 selger videre for 250 spd. til ''Guttorm Jensen Gran''. Siden har parten hørt under Gran (s.d.). Fra ca. 1850 finner vi på denne part som «husmann uten jord», senere også kalt «inderst», Olaus Pedersen, f. 1827 på Buar i Arendalsogn, d. på Dimle 1899. G. m. Maren Olea Jensdatter, f. 1815 på Berge-eie, d. 1884. Barn: 1. Samuel, f. 1852. 2. Andrine Martine, f. 1855 (døvstum), drev skreddersøm for egen regning, d. 1907. 3. Paulette, f. 1859, g. 1881 m. sjømann Mathias Antonsen, f. 1860 på Rolighet i Ramnes.

=====BRUK 1 b.b. («Blåsopp»)=====
''Ole Olsen d.e''. 1800—31, hadde i 1800, som omtalt ovfr. (se Bruk 1 b), selv beholdt dette bruk (7 ½ mk. smør eller 1/16 av Myre). F. 1774 på Myre (sønn av Ole Nilsen), d. 1831. G. 1) 1796 m. Inger Amundsdatter, d. 1811, 30 år gl. 5 barn sammen, vokste opp: 1. Ole, f. 1800, d. 1820. 2. Abraham, f. 1804, d. 1825; ugift. G. 2) 1812 m. Inger Marie Kristoffersdatter fra Bångunnerød, d. 1821, 32 år gl. 4 barn sammen, bare 1 vokste opp: Inger Andrea, f. 1812. Ved skiftet etter Inger Marie i 1821 var boet i underbalanse. G. 3) 1821 m. Berte Jakobsdatter Kleppan, f. 1774. Ole solgte i 1824 ''halve Blåsopp'' + ? i et kvernebruk for 100 spd. til lensmann ''Erik Tor sen Lerskall''. Ved auksjonsskjøte 1827 selges parten videre for 131 spd. til ''Ole Larsen Gran'', som i 1831 for 100 spd. avhender den til'' Erik Hansen'' (hans personalia, se under bnr. 7).

To år etter Oles død, i. 1833, selges så ved auksjonsskjøte den annen halvpart for 159 spd. til ''Elias Olsen Sjue.''I slutten av 1840-åra er ''Peder Olsen'' blitt eier av de to Blåsopp-partene, og han selger dem begge i 1850 til ''Kristian Kristense''n. Fra nå av er de to parter forenet til ett bruk (se videre bnr. 1).

===Bruk 2. «Nordre Myre»===

I 1699 finner vi, som tidligere nevnt, Myre delt i to bruk. Heromhandlede del («Nordre Myre», 2 bpd. smør) eides da av

''Else Evensdatter Sukke'' ca. 1699-1705. Hun var datter av Even Torp og enke etter Ole Nilssøn Sukke; det heter at hun bruker Nordre Myre selv, og da nok som underbruk under Sukke (hennes øvrige personalia, se under Sukke). 1705 overlot hun både Sukke og Myre til barna. Myre ble brukt av sønnen ''Jakob Olsen Sukke'', som 1707 flyttet til Vik i Sem og senere også kjøpte Aker og flyttet dit. Deretter overtok broren

''Even Olsen Sukke'' 1708—26. Også Even bodde på Sukke (hans personalia, se under denne gård) og drev Myre som underbruk. Etter Evens død 1726 gikk Myre-bruket over til arvingene. Evens enke, Anne Ellefsdatter (som var hans 2. hustru) giftet seg igjen ca. 1729 med '' Asgaut Torstensen Sukke'' (hans personalia, se under Sukke; kom senere til Bøen), som i 1731 solgte hustruens arv til

''Erik Hansen'' 1731—33. F. 1707 på Myre (sønn av Hans Jakobsen på nabo-bruket), d. 1733. G. m. Else, f. 1709, datter av ovennevnte Even Olsen i dennes 1. ekteskap. Deres sønn Even Eriksen finner vi senere på Vestre Høyjord og på Skaug. Erik, som også ''bodde'' på Myre, døde alt 1733, og enken Else Evensdatter giftet seg igjen ca. 1737 med

''Morten Larsen'' ca. 1737—50. Var fra Tufte i Ramnes. Morten og Else fikk 5 barn, hvorav 4 levde opp: 1. Erik, f. ca. 1737, kom til Vestre Bjune i Ramnes, d. der 1801. 2. Marte, f. ca. 1739. 3. Lars, f. 1740, forsøkte 1764 forgjeves å få overtatt gården på odel. 4. Ole., f. 1746. Både Morten og Else døde 1750, begge 41 år gl., boet sto i netto 70 rdl. Ved auksjonsskjøte s.å. ble Nordre Myre solgt til

''Ole Hansen'' 1752—57. F. på Gran 1725, g. 1748 m. Eline, f. 1723, datter av Even Olsen Sukke. Var først et par år på Sukke (s.d.), som han hadde kjøpt i 1750, men snart etter avhendet igjen. Personalia ellers, se under Gran, hvorhen han flyttet 1756. Som enkemann ektet han 1792 Sibille Guttormsdatter på Søndre Myre (se ovfr., Bruk 1 a.b) og døde der året etter. Ole lånte i 1750 108 rdl. av sogneprest Ole Mandal i Ramnes mot pant i Myre. Han solgte 1757 Nordre Myre for 236 rdl. til

''Mikkel Evensen'' 1757-69. Var fra plassen Kotterød u. Botne prestegård. G. m. Berte Gulliksdatter Ilestad, f. 1724. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Edel, f. ca. 1755, g. m. Amund Kristensen Dimle (se ovfr., Bruk 1 a.b). 2. Kristen, f. 1760, overtok etter faren, se ndfr. 3. Gunhild, f. 1766, ugift, bodde en tid på Myre hos broren Kristen; d. på Ilestad 1822. Mikkel lånte 1758 200 rdl. av Peder Andersen Jerpekjønn mot pant i Myre. I 1767 kjøpte han ? i Sukke-saga for 60 rdl. Året etter delte han Nordre Myre, idet han solgte halvparten + ? i Sukke-saga og fossen for 350 rdl. til ''Paul Levorsen'', som i 1770 selger videre til ''Ole Gulbrandsen'' (denne part videre, se ndfr., bnr. 2). Den annen halvpart beholdt Mikkel selv, men døde alt 1769, 49 år gl.; enken Berte overlevde ham helt til 1794, da hun døde 70 år gl. Ved skiftet etter Mikkel sto boet netto i 284 rdl.; av løsøret nevnes 1 kakkelovn, verd 7 rdl. (Denne part videre, se ndfr., bnr. 3).

=== Bruksnr. 1, Blåsopp (skyld 71 øre)===

Dette bruk, som tidligere i endel år hadde vært delt i to parter (se ovfr., Bruk 1 b.b), var i slutten av 1840-åra igjen blitt forenet, med ''Peder Olsen'' som eier, og denne solgte i 1849 og 50 begge parter til

''Kristian Kristensen'', f. 1817, sønn av Kristen Guttormsen (se bnr. 7), g. 1837 m. Anne Kirstine Knutsdatter, f. 1805 i Ulebakken. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Kirsten Lovise, f. 1837, g. 1862 m. Anund Hansen, Solbergstua i Fon. 2. Mathias, f. 1839, kom til Skår i Ramnes. 3. Karen Martine, f. 1845, g. 1865 m. Lars Kristoffersen Greåker i Botne. Kristian flyttet snart til Solberg i Fon og solgte Blåsopp ved skjøte av 1851 til

''Abraham Gulliksen'', f. 1826 på Ilestad, g. 1853 m. Dorte Karine Syversdatter fra Herre-Skjelbred, f. 1832. Flyttet til Lerstang i Ramnes og solgte alt 1852 bruket til

''Anders Kristoffersen'' 1852-94. F. 1824 på Søndre Myre (sønn av Kristoffer Kristoffersen), d. 1906 på Gran (druknet i Granselva), gbr. og skomaker. G. 1) 1853 m. Anne Elisabet Eriksdatter fra Mellom Sønset, f. 1829, d. 1874. Barn: 1. Kristoffer, f. 1853, skomaker, g. 1881 m. Karen Sofie Larsdatter fra Kleppan; de kom til Nordre O i Vivestad. 2. Elen Lovise, f. 1856. 3. Edvard, f. 1859, skomaker, g. 1882 m. Josefine Martine Kristensdatter, Lerstang; kom 1892 til Tønsberg. 4. Hans, f. 1862. 5. Lars, f. 1865. 6. Anders Kristian, f. 1869, d. 1882. G. 2) m. Elen Sofie Jørgensdatter fra Askjemplassen, f. 1827. Anders kjøpte i 1875 også bnr. 7 (s.d.), som han solgte igjen 1892. Ved skjøte tgl. 1894 solgte Anders bnr. 1 for kr. 2500 til følgende bruker og flyttet til Gran.

''Hans Olsen'' 1894-1907. F. 1844 i Vivestad, d. 1907, g. m. Laura Østensdatter, f. 1854 i Horten. Etter hans død gikk bruket til enken og arvingene, som ved skjøte tgl. 1909 for kr. 2400 solgte til ''Ole Olsen Myhre''. Denne solgte videre to år senere til

''Ingvald Jørgensen'' 1911—30, sjømann og gbr. Kom hit fra Høyjord, men var f. i Pisserød (Solberg) 1877, d. 1930. G. 1905 m. Inga Annette Larsdatter fra Hogsrød i Arnadal, f. 1887, d. 1968. 12 barn, hvorav 11 vokste opp: 1. Inger Martine, f. 1905, d. 1984, g. m. veiarb. Karl Langås, Våle (Barn: Ivar, Leif, Karin). 2. Klara Mathilde, f. 1907, d. 1984 g. 1928 m, snekker Hans H. Furuheim, f. 1902 i Rauland, bor på Myre (se ndfr., bnr. 20) (Barn: Halvor, Ingvar). 3. Hilda Marie, f. 1909, d.1994, g. 1934 m. Arthur Martinius Jansen, f. 1910 i Skåtøy, bor i Tønsberg (Barn: Irene, Liv Unni). 4. Jørgen, f. 1912, d.1989, overtok bruket, se ndfr. 5. Ingeborg Lovise, f. 1913, g. 1935 m. Ole Kjær i Våle. 6. Lars, f. 1915, d.1997, snekker, g. 1933 m. Signe Furuheim, f. 1911 i Rauland; bopel Råel i Slagen (Barn: Gunnar, agnhild, Turid). 7. Astrid Ingara, f. 1917, g. 1943 m. Ingvald Anton Jakobsen, Hasle i Fon, f. 1905 i Langemyr (Svindalen). 8. Hans Trygve, f. 1918, d. 2002), veiarb., g. 1944 m. Andrine Olava Moe, f. 1924; bopel Furulund, Høyjord (Barn: Brit, Torild, Trond, Tone, Vidar). 9. Ragnhild Helene, f. 1922, d. 1997), gm Olaf Madsen i Drammen (Barn: Rolf). 10. Ruth Kristine, f. 1924, g. m. gbr. Henry Hynne. 11. Ragnar, f. 1927, d. 1989, vulkanisør, g. 1949 m. Birgit Fulsås fra Bakerød i Vivestad, f. 1926; bopel Stokke. Etter Ingvald Jørgensens død ble bruket overtatt av enken ''Inga Jørgensen Myhre'', som i 1951 for kr. 5000 solgte det til sønnen

''Jørgen Myhre'' 1951—89. F. 1912, d. 1989, ugift.

''Trond Myhre'' 1990-2008, f 1951- g 1972 m Elisabeth Andersen 1949-datter av Erling Andersen og Ragnhild Bakkeland. Barn: 1. Mette f. 1973 gm. Svein Widar Smedsrud. (Barn: 1. Anniken f. 1996, 2. Helene f. 1999.) 2. Kjetil f. 1976, gm. Therese Bu. (Barn: 1. Kaja 2004, 2. Nikolai 2008.)

''Erling Jahre Mustaparta og Janette Aalto'' 2008-. Janette, f. 1966, datter av Pertti Aalto (død) og Terttu Tuulikki Aalto (f. Kattelusmäki). Erling, f. 1961, sønn av Frans Emil Mustaparta og Anne Brit Jahre Mustaparta (død) i Ramnes. Barn: 1. Barnevernspedagog Carina Mustaparta Thomassen, f. 1985 (datter av Erling Jahre Mustaparta og Lill-Heidi Thomassen). Gift/sambo m. Petter Olson, Nøtterøy (Barn: Eline Isabell Mustaparta Olson 2009). 2. André Morten Mustaparta Thomassen, f. 1991 (sønn av Erling Jahre Mustaparta og Lill-Heidi Thomassen). 3. Student Erling Mustaparta, f. 1999 (sønn av Erling Jahre Mustaparta og Janette Aalto)

Bnr. 1 har ca. 25 mål innmark og ca. 25 mål skog, mest gran, beliggende vest for husene. Ingen hage. Utveien var i eldre tid nærmest bare en sti nordvestover til gårdsveien ved Myre, og var neppe kjørbar unntagen om vinteren. Skoleveien gikk sydover, gjennom skogen opp til Søndre Myre.

Bygningene består i dag av våningshus, skjul og garasje. Uthuset ble revet for noen år siden. Våningshuset, som tidligere var en sikkert meget gammel, lav tømmerbygning, er ombygd av nåværende eier Jørgen Myhre. På gården finnes en gammel hustuft, men ingen nålevende kan huske at det har bodd folk der.

Marknavn: Hansetangen (et jordstykke).

I dag er all innmark bortforpaktet, og det er ingen dyr på gården. Før hadde de gjerne et par kuer og kalver. Hest har de aldri hatt på gården, men nåværende eier har traktor. Vann ble innlagt i 1963.

===Oppdatering 2013===

* '''Bebyggelse:''' Stall 82 m2 bygget 2010.

* '''Drift:''' Hest fra 2010.

=== Bruksnr. 2===

Fradelt fra Bruk 2 (s.d.) i 1768, da Mikkel Evensen solgte halve Nordre Myre til ''Paul Levorsen'', som i 1770 for 350 rdl. solgte videre til

''Ole Gulbrandsen'' 1770—75. D. 1775, 54 år gl. I 1771 var han og Ole Sjue-stua for retten, tiltalt for brennevinssalg. De benektet at de hadde holdt krohus eller solgt brennevin og ba seg frikjent. Vitnene uteble, saken ble utsatt, og vi vet ikke hva resultatet ble. Ole var g. m. Ingeborg Torgersdatter. Datteren Anne f. 1772 på Myre. Ved auksjonsskjøte etter hans død ble bruket for 205 rdl. solgt til

''Hans Nilsen'' 1775—1807. D. 1819, 76 år gl.; var av Taranrød-slekt. G. 1) m. Inger Helvig Olsdatter, f. 1750 på Kullerød u. Andebu pgd., d. 1784. 4 barn sammen, hvorav 2 vokste opp: 1. Fransine, f. 1777, g. 1802 m. em. Mattis Pedersen Herre-Skjelbred. 2. Nils, f. 1779, bruker på gården, se ndfr. G. 2) 1786 m. Susanne Halvorsdatter fra Skog i Våle, f. 1749. 2 barn sammen: 1. Ingeborg, f. 1787, d. 1804. 2. Halvor, f. 1792, d. 1809. Som ovfr. nevnt, kjøpte Hans i 1791 også halve Dimle. Hans Nilsen tok opphold i 1807 og solgte bruket for 500 rdl. til sønnen Nils; han holdt igjen Dimle, hvor enken Susanne bodde etter hans død.

''Nils Hansen'' 1807—16. F. 1779, d. 1816. G. 1807 m. Mari Jensdatter Gran, f. 1785, d. 1858. Barn: 1. Hans, f. 1807, d. 1820. 2. Inger Kirstine, f. 1813, g. m. Hans Larsen Hasle i Ramnes. 3. Nils, f. 1816, bruker på gården, se ndfr. Enken Mari giftet seg igjen 1818 med en slektning,

''Nirild (Niri) Torstensen'' 1818-44. F. 179 i Trolldalen, d. 1853; hustruen Mari d. 1858, 73 år gl. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Karen Helene, f. 1821, g. m. Endre Pedersen Gunnerød i Ramnes, f. ca. 1818 i Efteløt i Sandsvær. 2. Tale Johanne f. 1827, g. 1848 m. Ole Pedersen Gunnerød, f. 1823 på Lindsholm i Lardal. 3. Ingeborg Marie, f. 1830, g. 1853 m. Even Andersen Sukke i Fon. Nirild kjøpte i 1812 halve Bångunnerød av faren Torsten og solgte det igjen 1839; i 1823 kjøpte han halve Dimle for 200 spd. av enken Susanne Halvorsdatter, og solgte det igjen 1837 for 250 spd. til Guttorm Jensen Gran. I 1840 kjøpte han fra boet etter Ole Olsen d.y. for 65 spd. et havn- og skogstykke, som han umiddelbart etter solgte videre for samme pris til stesønn Nils Nilsen. I 1842 solgte Nirild en part av gården for 300 spd. samt part i Sukke-saga til stesønnen, og i 1844 solgte han resten med gjenstående part i Sukke-saga til samme kjøper for 600 spd.

''Nils Nilsen'' 1844-80. F. 1816, g. 1) 1850 m. Rise Marie Hansdatter fra Gurann i Botne, f. 1820, d. 1871. 5 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Maren Olava, f. 1855, g. 1877 m. Mathias Kristian Johannessen, Søndre Sørum i Våle. G. 2) 1874 m. Elen Andrine Olsdatter fra Lønn i Vivestad, f. 1830, d. 1908; ingen barn sammen. Nils Nilsen var Andebu Sparebanks første kasserer (1863-68); hans godtgjørelse var 10 spd. pr. år, dessuten skulle han ha i sportler av låntagerne 4 skill, for hvert låneandragende og for hver vekselobligasjons fornyelse. Nils var ivrig haugianer. I 1879 kjøpte han gård på Nordre Sørum i Våle og flyttet dit, og ved skjøte av 1880 solgte han Myre til følgende bruker. D. på Sørum 1901.

''Kristen Jakobsen'' 1880—1909. F. i Stein 1843, g. 1865 m. Olava Andrine Iversdatter, f. i Stein 1846, d. 1908. Kristen hadde tidligere hatt gård på Sukke i Andebu (s.d., hvor videre personalia finnes). Kristen solgte gården ved skjøte av 1909 for kr. 12 000 til sønnen

''Ingvald Kristensen'' 1909—52. F. 1877, d. 1962. G. 1909 m. Hedvig Constanse Hansen, fra Nedre Grette i Sem (datter av Hans Kristian Hanssen), f. 1882, d. 1972. 10 barn: 1. Aslaug, f. 1910, d.2003, g. 1929 m. murer Erling Hansen fra Rove i Fon, f. 1907; se Sukke bnr. 14 (Barn: Else, Hjørdis, Irene). 2. Hans, f. 1912, d. 1993, overtok gården, se ndfr. 3. Knut, f. 1914, d.2011, telexsjef, under krigen
sambandsoffiser i den norske marine, g. 1946 m. Åse Christensen fra Tønsberg, bopel Tønsberg. (Barn: Aina, Betten). 4. Solveig, f. 1916, d.2002, g. 1935 m. hvalf. Håkon Ingolf Dahl, f. 1911, d.1983, bopel Nøtterøy. (Barn: Ruth, f. 1936, d. 2007, g1.m. Arne Myhre, f.1926, d. 1963. 3 barn: 1. Bente, 2. Geir, 3. Solveig. G2.m. Sigvardt Moen. 1 barn: Sigbjørn. 5. Einar, f. 1917, d. 1989, verktøymaker, g. 1946 m. Anne Gallis, f. på Gulli i Andebu 1923, bopel Bærum. " barn: 1. Leif, 2. Unni. 6. Håkon, f. 1919, d. 2006, formann, under krigen skytter i handelsmannen; g. m. Åse Olsen fra Oppegård, bopel Nøtterøy. 2 barn: 1. Nina, 2. Tone. 7. Ragnvald, f. 1920, teknisk sjef i Luftforsvaret, under krigen i skvadron 332 i Royal Air Force, med på invasjonen på Kontinentet i 1944. G. m. Else Øyen fra Kristiansund N., bopel Asker. 2 barn: 1. Ulf, 2. Henning. 8. Ivar, f. 1922, kokk til sjøs, d. 1947 (ved bilulykke), 9. Harry (tvilling), f. 1923, d.2001, fortoller, g. m. Ragnhild Haugen fra Slagen; bor der. 1 barn: Ola. 10. Arne, f. 1923, verkstedarb., ugift, bopel Nøtterøy. Ingvald Myhre var medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1918—29; medlem av skolestyret. I 1952 solgte han gården for kr. 70 000 (hvori løsøre for kr. 25 000) og fritt husvære for seg og hustru, ni.v. til sønnen

''Hans I. Myhre'' 1952—82. F. 1912, d.1993, g. 1951 m. Helga Sjue fra Åsgårdstrand f. 1917, d. 2009. 5 barn: 1. Ivar f. 1954, se ndfr. 2. Mona, f. 1956, gm. Vidar Westby (barn: Jeanett f.1986). 3. Inger Elise f. 1958 gm. Johan Brekke (barn: Erik Johan 1983). 4. Synnøve f. 1959, gm. Tollef Sverdrup (barn: Elise og Helene f. 1991, Sunniva f. 1997). 5. Kristin f. 1961, gm. Leif Waaler (barn: William 1994, Michal 1998, Elisabeth 2001),

Ved utbruddet av 2. verdenskrig kom Hans I. Myhre fra hvalfangst til England og gikk inn i handelsmannen. Ble torpedert 1942 med «Kosmos 2» på vei fra Halifax til Murmansk med krigsmateriell, men ble reddet. Senere med W. Wilhelmsens «Talabot» til Malta med forsyninger og ammunisjon; de måtte da senke båten ved kaia for at den ikke skulle bli bombet, ellers ville hele flåtebasen gått i lufta. Senere torpedert med «Gabon» ved Vest-Afrika, gikk deretter med «Dageid» i Stillehavet for den amerik. marinen og var bl.a. med ved invasjonen av Malaya i 1945.

''Ivar Myhre'' 1982—2009. F 1954, g. 1984 m. Kristine Gundersen Stokke, f. 1960. Barn: 1. Hans Ingvald, 1984. 2. Jan Magnus, f. 1987. 3. Fredrik, f. 1992, 4. Mathias f. 1996, 5. Cathrine f. 1997. - Import av fjøsinnredninger mm.

''Hans Ingvald Myhre og Marte Trevland'' 2009— .Hans Ingvald, F. 1984. samboer med Marte Trevland, helsesekretær. F.1988, datter av Gunn og Morten Trevland fra Trevland i Kodal, barn: 1. Helmine, f. 2012, Tønsberg.

===Oppdatering 2013===
*'''Bebyggelse:''' Driftsbygning, 908 m2 oppført 2011.
Bygd nytt slaktegrishus med full konsesjon (2100) i 2010/2011.

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 5,07. Gården har ca. 170 mål innmark og ca. 100 mål skog. Våningshuset bygd 1930, uthuset 1920. Besetning (ca. 1950): 2 hester, 15 kuer, 2 okser, 5 ungdyr, 10 griser, 20 høns.

=== Bruksnr. 3===

Fradelt fra Bruk 2 (s.d.) i 1768, da Mikkel Evensen beholdt denne halvpart selv. Etter hans død 1769 gikk gården over til enken

''Berte Gulliksdatter'' 1769—82. I 1782 tok hun opphold (d. 1794) og overdro gården til sønnen

''Kristen Mikkelsen'' 1782—1818. F. 1760, d. 1818. G. 1797 m. Ingeborg Kristoffersdatter Sjue, d. 1833, 64 år gl. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Marte Kristine, f. 1802. 2. Mathias, f. 1811, overtok gården, se ndfr. Kristen kjøpte i 1791 også halve Dimle for 155 rdl. Han hadde også fortsatt part i Sukke-saga og fossen. Ved skiftet etter Kristen i 1818, som viste en netto på 407 spd., ble løsning av godset, såvel i Myre som i Dimle utlagt sønnen Mathias (om Dimle, jfr. bnr. 9). Mathias skulle for dette gi 500 spd. og opphold til moren. Han var imidlertid enda bare 7 år gl. og hadde som formynder Ole Pedersen Sønset. Gården ble nå drevet av Kristens enke, ''Ingeborg Kristoffersdatter'', til 1832, da den gikk over til sønnen

''Mathias Kristensen'' 1832—81. F. 1811, d. 1881, g. 1836 m. Olea Larsdatter Søndre Sønset, f. 1814, d. 1860. Barn: 1. Elen Johanne, f. 1837, g. 1872 m. Lars Pedersen Svensrød. 2. Kristian, f. 1843, sjømann, g. 1868 m. Elen Andrea Nilsdatter Høyjord, f. 1838. Mathias lånte i 1832 190 spd. i Norges Bank mot 1. pr. pant i gården. Skifteretten i boet etter Mathias Kristensen solgte i 1884 gården for kr. 9200 til

''Jakob Tidemandsen'' 1884—1924. Var av Lille-Dal-slekt, f. 1857 på Hallenstvedt. G. 1883 m. Maren Olava Abrahamsdatter fra Vegger, f. 1857, d. 1940. En datter, Sofie. Jakob var medlem av formannskapet 1908—13. Ved skyldsetning 1897 ble utskilt bnr. 9 (s.d.), og i 1907 bnr. 12 (s.d.). Jakob flyttet 1924 til Stokke og solgte gården for kr. 28750 til

''Ole Jørgensen'' 1924—51. F. 1886 i Langesund, d. 1981. G. 1914 m. Klara Unset fra Rendalen, f. 1895, d. 1988. Barn: 1. Lars, f. 1916, d. 2007, cand. real. 1948, studieopphold i utlandet, militær grad: sanitetskaptein. Lektor i Tromsø o.a.st. Rektor Hosle realskole, Bærum, 1967, rektor Østerås skole, Bærum 1971. G. m. Annemarie Kristine Therkelsen Nyborg, f. 1924 i Tamdrup, O. Jylland, sosionom, kurator ved Nic Waals inst., Oslo. 2. Toralv Unset, f. 1918, d. 1994, murer, g. m. Aslaug Krogstad, f. 1915. Bopel Fjellbo (Myre). 3. Magnhild, f. 1928, g. m. John Opsahl, bopel Tønsberg. Ved skyldsetn. 1929 ble utskilt bnr. 17 (s.d.) og i 1933 bnr. 18 (s.d.). Ole Jørgensen ble rammet av den økonomiske krise og måtte fravike gården i 1925, men fikk kjøpt den tilbake året etter for kr. 22290. Ved skjøte tgl. 1951 solgte han gården for kr. 74000 (hvorav for løsøre kr. 16000) til ''Håkon Sundby''. Denne solgte igjen for kr. 58000 til ''Odd Roth og John Tjora'', som i 1956 for kr. 80000 avhendet den videre til

''Finn Trevland'' 1956-2000 . F. 1924 på Sem, sønn av ysterieier Sverre Trevland. G. 1948 m. Magnhild Gunhilde Fevang, f. 1925 på Borgen i Stokke, d. 2003. Barn: 1. Sverre Einar, f. 1949, g. 1971 m. Gro Gulliksen, f. 1953, datter av Grethe og Reidar, bopel Høyjord. 2. Elisabeth, f. 1962. Barn Sverre Einar og Gro: 1. Turid f. 1971. 2. Thomas. 3. Steinar, f. 1977.
''Turid Trevland Rye-Johnsen'' 2000-. F. 1971, g. 2001 m. Trygve Rye-Johnsen. f. 1968, sønn av Thora og Tore. Barn: 1. Christine, f. 1995. 2. Camilla, f. 1998. 3. Anders, f. 2002. Turid er tannlegesekretær, Trygve er entreprenør.

Bnr. 3 har en matrikkelskyld på mark 3,88. Gården har ca. 115 mål innmark og ca. 150 mål skog. Våningshuset bygd ca. 1860, uthus 1929, bryggerhus ca. 1900, hønse- og grisehus 1927. ''Besetning'' (ca. 1950): 2 hester, 10 kuer, 1 okse, 3 ungdyr, 40-60 griser, ca. 400 høns.

=== Bruksnr. 4 («Nordigården»)===

Opprettet 1856 og ble bestående av Jakob Klausens opprinnelige part (se Bruk 1) samt halvparten av Kristoffer Kristoffersens part (se Bruk 1 a.b).

Jakob Klausen (om ham se ellers ovfr., Bruk 1) fortsatte på dette utvidede bruk til 1868, da han gikk konkurs og måtte gå fra gården, som ved auksjon ble solgt året etter (tgl. først 1881) til

''Andris (Andreas) Sørensen'' 1869—97. F. i Ødegården 1833, g. 1) 1866 m. Kristine Andrine Henriksdatter Sukke, d. s.å., 22 år gl. G. 2) 1870 m. Karen Marie Kristoffersdatter, f. i Kullerød 1844, d. 1932 på Borgheim i Skjee. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Karl Severin, f. 1870. 2. Kristian, f. 1875. Kjøpte 1921 Søndre Grønvoll (u. Aulerød) i Sem, solgte igjen 1931 og flyttet til Vik. 3. Johan, f. 1878. 4. Karoline Amunda, f. 1881, g. 1921 m. Tørje Tørjesen Rosvik, f. 1871 i Vegårdshei, bopel Sannidal. 5. Josefine Amalie, f. 1883, g. 1916 m. Erik Galta, Ruelsrød, f. 1883. Andris Sørensen solgte gården ved skjøte av 1897 for kr. 6000 til

''Klaus Jakobsen'' 1897—1910. F. 1842 på Myre (sønn av Jakob Klausen, se Bruk 1 og ovfr.), g. 1873 m. Elen Andrine Johansdatter, f. i Ødegården 1849. De hadde tidligere hatt et bruk på Ruelsrød (s.d.). Barn: 1. Olufine Marie, f. 1873. 2. Amunda Johanne, f. 1878, g. 1900 m. Lars Antonsen, bruker på Myre, se ndfr., bnr. 5 og 7. 3. Jakob, f. 1883, sjømann. 4. Karoline Annette, f. 1886, g. 1911 m. Thorvald Edvardsen, bruker på Myre, se ndfr., bnr. 9. 5. Ragna, f. 1893, g. 1916 m. Anders Iversen Skjeggerød, f. 1880. 6. Johan, f. 1896, g. 1923 m. Margit Otilde Edvardsdatter Myhre, f. 1902. Klaus solgte gården 1910 for kr. 7000 til

''Hans Olsen'' 1910—38. F. 1876 på Myre (sønn av Ole Olsen, se bnr. 6), d. 1945. G. 1900 m. Inga Olette Hansdatter, f. 1875 på Myre, d. 1958. De bodde først noen år på Sjue. Barn: 1. Hilda Marie, f. 1900, g. 1920 m. matros Ingvald Markus Thorvaldsen (Marthinsen), Sukke i Andebu, f. 1894; jfr. bnr. 19 (Åsly). 2. Otilde Helene, f. 1902, g. 1926 m. gårdsbest. Dagfin Nordbotten, f. 1896 i Bremanger. 3. Karen Alvilde, f. 1904. 4. Hilmar, f. 1906, overtok gården, se ndfr. 5. Helga Inanda, f. 1909, g. 1932 m. Magnus Hjermestad, f. 1907 i Elverum. 6. Margit Sofie, f. 1912, g. 1935 m. gbr. Kristian Markus Ås, f. 1907 på Tveiten i Sem, bopel Sem. 7. Ingeborg, f. 1915, g. 1946 m. skipstømmerm. Syvert Gunnarsen, f. 1911 i Vivestad, bor der. Hans Olsen flyttet til Åsly (se bnr. 19) og solgte ved skjøte tgl. 1938 gården for kr. 16000 (hvorav kr. 4000 for medfølgende besetning og løsøre) til sønnen

''Hilmar Myhre'' 1938— . F. 1906, g. 1936 m. Marta Gran, f. 1909. Barn: 1. Hans, f. 1938, g. m. Bjørg Elisabeth Gran, f. 1940. 2. Lars Johan, f. 1940. 3. Harald, f. 1942, g. m. Vigdis Hundstuen, f. 1945. 4. Inger Marie, f. 1944, g. m. Yngvar Sulutvedt, f. 1944. 5. Øivind, f. 1946, g. m. Thorhild Severinsen, f. 1950. 6. Solveig, f. 1947, g. m. Jon Lembecker, f. 1941; bopel Slagen. 7. Jorunn, f. 1949, g. m. Hans Erik Gjersøe, f. 1944; bopel Bakke, Våle. Ved skyldsetn. ble i 1939 utskilt bnr. 19 (s.d.), i 1944 bnr. 20 (s.d.).

Bnr. 4 har en matrikkelskyld på mark 2,98. Gården har 75 mål innmark og 135 mål skog, mest granskog, beliggende øst for gården. Hage med 30 kirsebærtrær, 3 epletrær og endel bærbusker. Bebyggelsen består av hovedbygning, bygd ca. 1740, uthus ca. 1870, bryggerhus, hønsehus og smie.

Før riksveien ble bygd i 1886, var adkomsten til gården fra Sukke mølle opp om Sukkehaugen til Heimdal, så over Sukkeskogen fram til gamle Holan bru, videre øst veien til Myre opp «tønna» over Myrehaugen sydover om Gran. Nå går veien opp fra Gran skole.

Vann ble innlagt i fjøset 1870, forbedret 1919 og 1942, i framhuset 1919 og 1941. Grasfrø avles til eget bruk. Gården hatt hestevandring. Treskemaskin og rensemaskin hadde man sammen med to naboer, senere leides ambulerende treskeverk.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Avling: Hvete ca, 1400 kg, havre ca. 3000 kg, poteter ca. 100 t.

=== Bruksnr. 5 («Vestigården») (skyld 96 øre)===

Utskilt i 1856 av Jakob Klausen, som solgte denne del (jfr. ovfr., Bruk 1 a.b og 1 a.a) til

''Hans Kristoffersen'' 1856—92. F. i Møylandhagen 1819, d. på Myre 1892. G. 1849 m. Karen Andrea Olsdatter Myre, f. 1823, d. 1894. Barn: Karen Olava, f. 1853. Enken Karen Andrea, som satt i uskiftet bo, solgte bruket i 1892 for kr. 1600 til eneste arving, datteren Karen Olava Hansdatter, som i 1874 hadde giftet seg med

''Brede Anton Larsen'' 1892. F. 1852 i Mørken i Ramnes, d. 1892. Han og Karen Olava hadde 5 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Lars, f. 1875, overtok bruket, se ndfr. 2. Hans Kristian, f. 1878, d. 1895. 3. Edvard, f. 1882. 4. Nils. f. 1888. Etter Brede Antons død 1892 beholdt enken Karen Olava Hansdatter bruket, som s.å. av Anders Kristoffersen også fikk kjøpt bnr. 7 (s.d.). Hun døde 1898. Bnr. 5 og 7 danner fra nå av en enhet. Etter Karen Olavas død hadde sønnene bruket i fellesskap, inntil to av dem, Edvard og Nils, ved skjøte av 1907 solgte bnr. 5 og 7 for tils. kr. 3426 til eldste bror,

''Lars Antonsen'' 1907—18. F. 1853, d. 1918. G. 1900 m. Amunda Johanne (dtr. av Klaus Jakobsen Myre, se bnr. 4), f. på Ruelsrød 1878, d. 1926. Barn: 1. Anton, f. 1901, overtok etter faren, se ndfr. 2. Karen Andrea, f. 1903, ugift. 3. Kristian f. 1906, d. 1933; ugift. 4. Elen Olava, f. 1910, ugift. 5. Jenny Lovise, f. 1913, ugift. 6. Berta, f. 1916, ugift. Ved skylddeling 1910 ble utskilt bnr. 13 (s.d.), i 1913 bnr. 14 (s.d.) og i 1917 bnr. 15 (s.d.). Etter Lars' død hadde enken

''Amunda Johanne Klausdatter'' eiendommen til sin død. Ved skifteskjøte av 1927 fra boet etter henne og Lars ble bnr. 5 og 7 for kr. 10625 solgt til eldste sønn

''Anton Larsen Myhre'' 1927—68. F. 1901; ugift. Kjøpte 1968 et hus på Gran og flyttet dit sammen med søstrene Jenny og Berta. Myre-gården solgte han 1969 til ''Johan Reinskau'', f. 1933, g. m. Gerd Arthurson fra Skjee, f. 1938.

Bnr. 5 og 7 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,43. Gården har jo mål innmark og 60 mål produktiv skog. Våningshuset er bygd ca. 1800, uthuset 1939, hønse- og grisehus 1934; bryggerhus. ''Besetning'' (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, 2 ungdyr, 20 griser, 500 høns.

=== Bruksnr. 6 («Østigården») (skyld mark 1,47)===

Ved skiftet etter Ole Olsen d.y. i 1840 (jfr. Bruk 1 b) ble hans hovedlodd utlagt hans sønn

''Ole Olsen 1840—94''. F. 1825, d. 1894. G. 1866 m. Hella Andrea Hansdatter fra Østre Jerpekjønn i Fon, f. 1836, d. 1918. De fikk 5 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige: 1. Ole, f. 1866, overtok etter faren, se ndfr. 2. Inger Olea, f. 1868, d. 1885. 3. Karen Andrine, f. 1870, d. 1885, 4. Hans, f. 1876, bruker på Myre, se bnr. 4. Ved skjøte av 1895 fra Oles enke og arvinger ble bruket for kr. 3500 solgt til sønnen

''Ole Olsen'' 1895—1946. F. 1866, d. 1954. G. 1891 m. Martine Martinsdatter, f. 1866, på Huflåtten i Arnadal, d. 1947. Barn: 1. Olaf, f. 1892, kom til Bångunnerød (s.d.). 2. Hans Kristian, f. 1894, d. 1942, maskinist, g. 1925 m. Gunvor Marie Rivelsrød, f. 1904. 3. Mathias, f. 1896, g. 1919 m. Karen Marie Hansdatter Gran, f. 1896. 4. Aksel, f. 1899, d. 1984, sjømann, g. 1930 m. Randi Hillestad, f. 1906 i Bærum. 5. Ole, f. 1902, d. 1981, overtok etter faren, se ndfr. 6. Harald, f. 1905, d. 1929, hvalf.; ugift. 7. Lars, f. 1911, d. 1932. Ole Olsen skilte i 1900 ut og solgte bnr. 10 (s.d.). Ved skjøte tgl. 1909 kjøpte han også bnr. 11 (s.d.). I 1946 solgte Ole bnr. 6 og 11 for tils. kr. 12 000 samt fritt hus, opphold, tilsyn og pleie for seg og sin hustru på livstid, verdsatt til kr. 2000 for 5 år, til sønnen

''Ole O. Myhre'' 1946—1979 . F. 1902, d. 1981, g. 1926 m. Olga Gjertine Ingvaldsdatter Gran, f. i Tønsberg 1904, d. 2002. Bodde tidligere på Gravdal. Barn: 1. Arne, hvalf., f. 1926, d. 1963; g. 1954 m. Ruth Dahl, f. 1936. 2. Kaare, f. 1929, d. 1987, arb. på Jarlsø, g. m. Marit Johansen, f. 1936; bor på Nøtterøy. 3. Ole, f. 1940, d. 1990, arb. på Volvo, g. m. Berit Møyland, f. 1942; bopel Møyland.

''Ole Myhre'' 1979-1993. F. 1940, d. 1990, g. 1962 m. Berit Møyland, f. 1942. Barn: 1. Rita, f. 1963, var sbm Torgeir Håland. De har sønnen Kjetil, f. 1989. 2. Kari Anne, f. 1970.

''Kari Anne Myhre Fon'' 1993-. F. 1970, g.m. maskinentreprenør Jørn M. Fon, f. 1968 - sønn av Jorunn Jellum, f. 1943 og Hans Jan Fon, f. 1942. Kari Anne er barnehage assistent. Barn: 1. Rebecca Myhre Fon, f. 1996. 2, Julie Myhre Fon, f. 1997. 3. Renate Myhre Fon, f. 2000.

===Oppdatering 2013===

* '''Bebyggelse''' Ny driftsbygning på 162 m2 oppført 2003.

Bnr. 6 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,67. Gården har 50 mål jord og 150 mål skog. Våningshuset bygd 1911, uthuset glt. ''Besetning'' (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr. 1 gris, 25 høns

=== Bruksnr. 7, Rønningen (skyld 47 øre)===

Utskilt 1821 fra Bruk 1 a.a (s.d.) og av Jakob Jørgensen solgt for 100 spd. til

''Kristen Guttormsen'' 1821-31. D. 1831, ca. 59 år gl. G. 1815 m. Karen Marie Kristoffersdatter, f. 1790 på Skjeggestad i Ramnes. 5 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Kristian, f. 1817, bruker på Myre, bnr. 1 (s.d.). 2. Rise Andrea, f. 1826. Ved Kristens død var boets passiva større enn aktiva, men broren Kristoffer, som hadde en betydelig sum tilgode, reduserte denne med 25 spd., slik at det ble balanse. Enken Karen Marie, som fikk utlagt bruket, giftet seg igjen 1833 med

''Erik Hansen'' 1833—56. Var fra Gjellesåsen i Arnadal, f. ca. 1782, d. 1871. Han og Karen Marie hadde sønnen Hans, f. 1834. Ved skjøte av 1856 (tgl. 57) solgte Erik bruket til ''Hans Nilsen Lilledal'', som i 1857 solgte videre til

''Kristian Guttormsen Gran'' 1857—75. F. på Gran 1822; øvrige personalia, se under Gran. Kristian bodde på Gran og hadde heromhandlede bnr. 7 som underbruk. Kom siden til Sukke (s.d.). Han solgte bruket ved skjøte av 1875 til

''Anders Kristoffersen'' 1875—92. Bodde på bnr. 1 (s.d.), hvor også hans personalia finnes. I 1892 solgte Anders bnr. 7 for kr. 600 til enken Karen Olava Hansdatter på bnr. 5. Fra nå av danner bnr. 7 en enhet med bnr. 5; se videre under sistnevnte bnr.

=== Bruksnr. 8, Solvang (skyld 92 øre)===

(Kaltes tidligere Myreenga.)

Denne part (7 ½ mk. smør), som ved skiftet etter Ole Olsen d.y. i 1840 ble utlagt sønnen Ole (se ovfr. Bruk 1 b, slutten), ble ved auksjonsskjøte s.å. for 280 spd. solgt til

''Peder Larsen Svendsrød'' 1840—59. Hadde bnr. 8 som underbruk. Peders personalia, se under Svensrød. Etter hans død 1859 gikk bruket over til sønnen

''Lars Pedersen Svendsrød'' 1859—84. Også han hadde bnr. 8 som underbruk; Lars' personalia, se under Svensrød. Ved makeskifteskjøte av 1884 fra Lars Pedersen gikk bruket for kr. 2400 over til

''Kristian Johan Karlsen'' 1884—1902. F. 1845 i Sem, d. 1902. G. m. Hella Severine Hansdatter. Bruket ble ved skjøte fra skifteretten solgt for kr. 1575 til

''W. N. Hodnebø'' 1903—11. Lærer på Gran skole 1894—1911. F. 1858 i Søndeled, g. m. Ingeborg Taraldsdatter Wroldsen, f. 1863. Hodnebø fikk i 1903 tgl. et dokument, hvoretter han erklærer at han har forandret brukets navn til Solvang. Kjøpte også bnr. 13 (s.d.). Solgte 1911 bnr. 8 og 13 for tils. kr. 3000 til

''Thorvald Marthinsen'' 1911—32. Trelasthandler, kom hit fra Sukke i Andebu sogn (s.d., hvor hans og familiens personalia finnes). Ved auksjonsskjøte av 1933 ble bnr. 8 og 13 for kr. 11 500 solgt til følgende bruker. Marthinsen d. 1956 på Furulund i Ramnes.

''Julius Sundseth'' 1933—60. F. 1886 på Sønset, d. 1960, g. 1919 m. Augusta Sofie Strøm, Sukke, f. 1895 i Båhuslen, Sverige. Barn: 1. Eugen, f. 1920 på Ilestad, ugift, bor her. 2. Dagmar, f. 1921 på Vold (Myre), g. m. aluminiumsarb. Rolf Pedersen. Holmestrand. 3. Ludvig, f. 1923 på Kjønnerød, reparatør på Kaldnes mek. Verksted, bopel Tønsberg, gift der. Ved Sundseths død gikk eiendommen 1960 over til enken,'' Augusta Sundseth.''

=== Bruksnr. 9, Dimle (skyld 5 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1897 og ved skjøte tgl. 1901 av Jakob Tidemandsen for kr. 1000 solgt til

''Edvard Thorsen'' 1901—12. F. i Lardal 1865, d. 1912. G. m. Maren Mathilde Tidemandsdatter, f. på Hynne 1862. Barn: 1. Thorvald, f. 1887, overtok etter faren, se ndfr. 2. Anne Martine, f. 1897. 3. Eline Olava, f. 1899. 4. Margit Otilde. f. 1902, g. 1923 m. Johan Klausen Myhre, f. 1896. Edvard kjøpte i 1901 også bnr. 10 (s.d.). I 1912 solgte han bnr. 9 og 10 for tils. kr. 5000 til sønnen

''Thorvald Edvardsen'' 1912—16. Flyttet snart til Gran (se gnr. 9, bnr. 5, hvor hans og familiens personalia er inntatt). Ved skjøte tgl. 191 solgte Thorvald bnr. 9 og 10 for tils. kr. 6600 til

''Andebu kommune'' 1916— . Var en tid lærerjord til bruk for læreren ved Gran skole. I senere år forpaktet av Augusta Sundseth og sønnen Eugen (se bnr. 8).

=== Bruksnr. 10, Haugen (skyld 6 øre)===

Utskilt 1900 fra bnr. 6 og ved skjøte tgl. 1901 solgt av Ole Olsen til ''Edvard Thorsen'', eieren av bnr. 9 (s.d., hvor hans personalia finnes). Ved skjøte tgl. 1912 solgte Edvard bnr. 9 og 10 til sønnen ''Thorvald Edvardsen'' (hans personalia, se Gran, gnr. 9, bnr. 5), som igjen i 1916 solgte videre til ''Andebu kommun''e. Parten var, som bnr. 9, en tid lærerjord til bruk for læreren ved Gran skole. I senere år vært forpaktet av Augusta Sundseth og sønnen Eugen (se bnr. 8).

=== Bruksnr. 11 (skyld 20 øre)===

Utskilt ca. 1901 fra bnr. 8 og av Kristian Johan Karlsen for kr. 500 solgt til ''Ole Olsen'', som i 1946 solgte videre til sønnen'' Ole O. Myhre'' (om ham og hans far, se bnr. 6). Bnr. 11 danner en enhet med bnr. 6.

=== Bruksnr. 12, Vold (skyld 10 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1907 og av Jakob Tidemandsen for kr. 700 solgt til ''Jørgen Olsen'' (tidligere på Vestre Høyjord, se gnr. 81, bnr. 2, hvor hans personalia finnes), som i 1931 solgte videre for kr. 7000 til

''Emil Andersen'' 1931—66. Hvalf.arb., sjømann, f. 1902 i Fjellenga (Ødegården) i Andebu, g. 1924 m. Olga Marie, f. Eriksen, fra Kongslund i Ramnes, f. 1905. Barn: 1. Egil, f. 1925, sjømann, g. m. Janna Terp fra Danmark, bor på Husøy. 2. Rolf, f. 1930, sjømann, g. m. Inger Johanne Dale fra Onsøy, bor i Fredrikstad. 3. Elfi, f. 1931, g. m. Sigurd Svartangen, bopel Tønsberg. 4. Arve, f. 1934, g. m. Gerd Haugerød fra Andebu, bor på Husøy. 5. Anne Lise, f. 1940, g. m. Kjell Lauritsen fra Stokke, bor på Nøtterøy.

Emil Andersen har vært bosatt i forskjellige kommuner; nåværende bopel Tønsberg. Eiendommen Vold solgte han i 1966 til lærer'' Kristian Haaland'', ansatt ved Høyjord skole.

''Harry Gran'' 1985-. Speditør, f. 1960 g.m. syerske Vera Gran, f. 1965. Barn: 1. Wenche f. 1989, student, sbm Gerrit Andreas Lie. 2. Thomas, f. 1991, industrimekaniker. 3. Adrian, f. 1993, student. Bosted: Notodden.

Bnr. 12 er på 9 mål. Der er hovedbygning, et mindre bygg med oppholdsrom og vedskjul med grisehus. Emil Andersen kostet meget på husene og på grøfting av jorda. I 1950 plantet han 115 frukttrær, mest epler. Springvann innlagt fra en olle oppe i skogkanten.

=== Bruksnr. 13, Solvangsåsen (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1910 og ved skjøte tgl. 1911 av Lars Antonsen Myhre for kr. 340 solgt til lærer ''W. N. Hodnebø'' (om ham, se bnr. 8). Bnr. 13 danner senere en enhet med bnr. 8 (s.d.). I 1926 ble herfra utskilt bnr. 16 (s.d.).

=== Bruksnr. 14, Gran skole (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1913. I 1968 solgte Andebu kommune eiendommen til ''Audun Anglevik og Erling Knutsen.'' Eiendommen ble i 1980 Solgt til ''Torbjørn Barth Gran'' og videresolgt til ''Tordis og Per Møystad'' i 1986. I 2009 kjøpt av sjåfør ''Morten Thim'' f.1962 i Tønsberg, sønn av Laila Gerd Thim, f. 1939, d. 2008 og Gunnar Thim, f. 1937, d. 1982, begge fra Tønsberg. Morten er g.m. Lillian Thim, f. 1963 i Tønsberg - datter av Eva Randi Jahnsen f. 1934 og Karl Henrik Jahnsen, f. 1932, d. 2010, begge fra Tønsberg. Lillian driver med matproduksjon.

=== Bruksnr. 15 Gran skoletomt (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1917. I 1968 solgt av Andebu kommune til ''Audun Anglevik og Erling Knutsen''.

=== Bruksnr. 16, Bjerke (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 13 i 1926 og solgt til

kjøpm. ''Hans Marthinsen'' 1926—31. F. 1902 på Sukke i Andebu (sønn av Thv. Marthinsen), g. m. Agnes Dorthea Næss fra Berg i Høyjord, f. 1908. Barn: 1. Torbjørn, f. 1928, driver motorverksted på Ørsnes ved Tønsberg; g. m. Synøve Olsen, Sem. 2. Solveig, f. 1937, g. m. Tor Karlsen fra Tønsberg; de bor i Slagen. Solgte eiendommen og forretningen 1931 til broren

''Thorleif Marthinsen'' 1931—52. F. 1905 på Sukke i Andebu; kjøpm. og rutebil-sjåfør. G. m. Ragnhild Rivelsrød, f. 1907. Barn: 1. Arne, f. 1925, se ndfr. 2. Ruth, f. 1929, g. m. Jens Bøhle, Ramnes. 3. Bjørg, f. 1936, g. m. industriarb. Rolf Gundersen, Geithus; bor der. Marthinsen var medlem av formannskapet 1946-47, 1956—59 og 1968—71. Flyttet i 1952 til «Furu» (se Sukke, bnr. 7) og solgte Bjerke til sønnen

kjøpm. ''Arne Marthinsen'' 1952—74: F. 1925, g. m. Else Rohve, f. 1929. Forretningen ble nedlagt i 1971, og Arne Marthinsen flyttet til «Krona» (se Sukke, bnr. 14), Eiendommen ble i 1974 solgt til byggmester ''Hans O. Gran'', f. 1929, g. m. Solveig Jonassen fra Ramnes, f. 1935.

Eiendommen er på 2 mål. Der er inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Hovedbygningen er på to etasjer, med butikken i første etasje. I en annen bygning er garasje, vedskjul, hønsehus og grisehus. Vann tok man tidligere ved elektrisk pumpe fra brønn ved elva, siden 1952 fra boret anlegg på Solvangs grunn.

=== Bruksnr. 17, Furuheim (skyld 1 øre) ===

Utskilt fra bnr. 3 i 1929 og av Ole Jørgensen solgt til

''Hellik H. Furuheim'' 1929—37. F. 1866 på Roheim i Bø i Telemark, d. 1937. I lengere tid bosatt i Rauland. Kom til Høyjord i 1920 og hadde Nordre Bångunnerød noen år. G. m. Birgit Halvorsdatter, f. 1875 på Selstad i Åmotsdal, d. 1954. Barn: 1. Hans, f. 1902, se ndfr., bnr. 20. 2. Halvor, f. 1903, se ndfr., bnr. 18.3. Ingeborg, f. 1905, g. m. fabrikkarb. Rolf Åsen, Åsgårdstrand. 4. Anne, f. 1907, g. m. hvalf., murer Kristian Lakskjønn, Slagen. 5. Liv, f. 1909, g. m. skomaker Oskar Olsen, Sem. 6. Signe, f. 1911, g. 1933 m. fabrikkarb. Lars Ingvaldsen Myhre, f. 1915, bopel Slagen. 7. Gunhild, f. 1914, g. m. verkstedarb. Hilmar Jørgensen, Hogsnes. 8. Åsne, f. 1916, g. m. truckfører Leif Johansen, Slagen. 9. Aslaug, f. 1917. 10. Gudrun, f. 1920, g. m. sjåfør Thorbjørn Hvam (død); bopel Fon. Etter Hellik Furuheims død ble bruket overtatt av enken

''Birgit Furuheim'' 1937-50; d. 1954. Hun solgte 1950 eiendommen til

''Håkon Ingolf Dahl'' 1950—60. F. 1911, hvalf., g. 1939 m. Solveig Myhre, f. 1916. Barn: 1. Ruth, f. 1936, g. 1954 m. hvalf. Arne Myhre, f. 1926, d. 1963. 2. Ingegjerd, f. 1938, g. 1960 m. Ragnar Backe, Flår i Undrumsdal. Dahl flyttet 1960 til Nøtterøy og solgte eiendommen til ''Erik Sjuve'' fra Åsgårdstrand, f. 1882, d. 1969; han var g. m. Maren Olise, f. 1889. Eiendommen ble solgt i 1980 til

''Helga Myhre'' 1980-2010 (se bnr. 69/gnr. 2). Ved hennes død ble eiendommen solgt til bilmekaniker ''Tom Ravndal'' 2010-. F. 1960 i Stokke kommune. Sb.m. Rita Irene Nakim, f. 1963 i Larvik. Tom har 3 barn med Eva Myrbråten. 1. Henning Ravndal, f. 1985 på Vear og sb. m. Marianne Hellevangsdal. Bor på Revetal. 2. Espen Ravndal, f. 1986 på Vear og sb. m. Kristina. Bor på Vear. 3. Fredrik Ravndal, f. 1993. Bor på Vear. Rita har 2 barn med Morten Schrøder. 1. Interiør konsulent Jeanett Iren Schrøder, f. 1981 i Oslo og sb. m. Ole Mikael Havsberg. Bor i Sandefjord. 2. Student Pernille Alicia Schrøder, f. 1991 i Tønsberg. Rita har 1 barn med Tore Amundsen. 3. Skoleelev Glenn Tore Amundsen, f. 1996 i Tønsberg.

=== Bruksnr. 18 Solli (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1933 og av Ole Jørgensen solgt til

''Halvor Furuheim'' 1933—58. F. 1903 i Rauland, g. 1) m. Karoline Kristine Skaug, f. 1910, d. 1937. Barn: 1. Annie, f. 1931, d. 1977; g. m. salgskonsulent Odd Johansen; bopel Hogsnes, Sem. 2. Leif, f. 1934, flyver, g. m. Aud Bredland, bopel Sola. 3. Arne, f. 1937, stuert, g. m. ekspeditrise Anne Margrethe Skaug; bopel Andebu. G. 2) m. Gudrun Gran, f. 1912, d. 1964 i Slagen. Barn: 4. Hellik, f. 1947, ingeniør, bopel Larvik. 5. Birgit, f. 1951, g. m. pølsemaker Kåre Kvernsmyr, bopel Andebu. Furuheim solgte Solli i 1958 til ''Halvdan Jakobsen'', f. 1885 i Sørøysund, d. 1966; hustruen Margit f. 1911, fra Sauherad. Furuheim flyttet til Løveid i Slagen; eiendommen der solgte han igjen i 1969 og satte så opp hus på Døvlehamna («Flatin»). Furuheim giftet seg 3. gang 1971 m. Martha Rivelsrød, f. 1918. Han flyttet så til Askjem og solgte «Flatin» til sønnen Arne Furuheim.
Eiendommen er på 1,4 mål. Huset ble oppført 1934. Hage med frukttrær. Ved Halfdans død i 1966 overtok hustru ''Margit Jacobsen'' 1966-1981. Eiendommen ble kjøpt av regnskapmedarbeider ''Laila Imset'' 1981-. F. 1943 i Østre Aker, datter av Sigrid Martinsen, f. 1917 og Karl Martinsen, f. 1914. Laila er sb. m. ekspeditør/truckfører Eilif Gramstad, f. 1945 i Bærum. 2 barn med Trond Imset: 1. Løsningsarkitekt data Nicolai Imset, f. 1972 i Tønsberg og g. m. regnskapsfører Nadia Nazarova, f. 1976. Bor i Auli, Akershus. 2. Lektor Sondre Imset, f. 1976 i Tønsberg og sb. m. Marit Bøe. Bor i Lommedalen.

=== Bruksnr. 19, Åsly (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1939 og av Hilmar Myhre uten vederlag overlatt far ''Hans Olsen Myhre'' . Denne d. 1945, og eiendommen ble så overtatt av enken ''Inga Myhre'' (om dem, se ovfr., bnr. 4); hun d. 1958. Åsly ble i 1968 kjøpt av svigersønnen ''Ingvald Marthinsen'', f. 1894 på Sukke i Andebu, g. 1920 m. Hilda Marie Myhre, f. 1900. Han hadde tidligere hatt gård på Sollerød i Undrumsdal.
Eiendommen er på 1,5 mål. Hans og Inga Myhre bygde huset. Hage med frukttrær og bærbusker. Vann innlagt etter boring på naboeiendommen.

=== Bruksnr. 20, Bjerkely (skyld 5 øre). ===

Utskilt fra bnr. 4 i 1944 og av Hilmar Myhre solgt til
''Hans Furuheim'' 1944—1974 . F. 1902, tømmermann, g. 1928 m. Klara Mathilde Myhre, f. 1907. Barn: 1. Halvor, f. 1928, d. 1952, g. m. Aud Siljan, f. 1932. 2. Ingvar, f. 1944, g. m. Randi Skaug, f. 1949; bopel Bjerkely, Høyjord. I 1974 overtok sønnen ''Ingvar Furuheim'' 1974-2005. F. 1944, d. 2005. Ved Ingvars død overtok hustru ''Randi Furuheim'' 2005-2010. Eiendommen ble solgt til legesekretær ''Torild Elisabeth Myhre'' 2010-. F. 1950 i Ramnes. Foreldre: Svanaug Severinsen, f. 1906 og Knut Severinsen, f. 1905.
Eiendommen er på henved 2 mål. Huset ble bygd i 1949 og har to leiligheter.

=== Bruksnr. 21 Granly (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1951 og av Håkon Sundby solgt til ''Ola og Klara Jørgensen''. I 1983 ble eiendommen kjøpt av ''Torbjørn Hoff''' 1983-1990. Eiendommen ble videre solgt til ''Per Rasmussen'' 1990-1999 og ''Ranveig Håvet Sukke'' 1999-2002. Ranveig solgte eiendommen til tømrer ''Jan Tore Moen'' 2002-. F. 1972 på Jørpeland, Stavanger, sønn av Torill Margrete Moen, f. 1949 og Jonas Moen, f. 1936 fra Suldal. Jan Tore er sb. m. lærer Else Marit Fimland, f. 1972 i Stokke. Foreldre: Else Fimland, f. 1943 og Per Magne Fimland, f. 1942 og bosatt i Stokke. Jan Tore og Else Marit har 2 barn: 1. Thomas Fimland Moen, f. 2004. 2. Vilde Fimland Moen, f. 2009.

===Dimlestua===
For en tid tilbake sto det på Dimle ei lita stue som de kalte Dimlestua. Der bodde den svenskfødte ''Magnus Andersen'', en flink gråsteinsmurer. Han var f. 1849, d. her i Dimlestua 1935. Se også Andebu pgd., Husmenn (under Kullerød) Hadde sønnen Karl Andersen, som var hestekar på Andebu prestegård og populært kalt «Karl Andebu»; en ualminnelig dyrekjær mann. Magnus hadde også en datter, Olava, hvis datter Ingeborg (f. i Kristiania 1904) i 1927 ble g. m. gbr. Jørgen Sønset (d. 1972).

==Husmenn==

I 1666 hører vi at ei jente er død på ''Myre-eie'', og i 1680-åra nevnes flere ganger ''Johan Myre-eie'' (eller Myre-stua); i 1684 får han datteren Anne, i 1686 og 88 sønnene Kristen og Truls. I 1723 bor ''Torsten Helgesen'' på Myre-eie; i 1728 er en gammel kvinne død der, og i 1734 har husmannen ''Ole'' mistet et barn. ''Erik Jensen Myre-eie'' og h. Mari Olsdatter får 1759 og 61 sønnene Jens (personalia se Ruelsrød, Husmenn) og Ole. Det ser ut til at det da har vært flere husmenn ''samtidig'' på Myre, for i 1761 hører vi også om ''Ole Torstensen'' Myre-eie (eller Myre-plassen) og h. Anne; de får det året sønnen Helge, i 1767 får de sønnen Ole, 1768 datteren Mari. De er her ennå 1771; Anne d. 1774, og Ole oppholder seg deretter «snart på Stulen, snart på Gjersø i Arendalsogn». 1769 nevnes husmannen ''Knut Kristoffersen'' som har vært i klammeri med Abraham Mathisen, eieren av Bruk 1 b (s.d.). Marte Knutsdatter «Myre-stuen» d. 1773, 36 år gl.

Om senere husmenn på Myre, se ovfr. under Dimle (Bruk 1 b.a).

Myre

2013-10-31T13:50:08Z

Svease:

'''69 Myre'''

'''Navnet'''. Av gno. ''myrar'', flertall av mýrr ''«myr''».

'''Bålag''': Myre-gårdene, [[Ilestad]], [[Svensrød]] og [[Bångunnerød]].

'''Skylden'''. Myre var fullgård, og gårdens gamle skyld var 4 ½ bpd. smør og ½ daler i penger. Den siste skyldparten gjaldt et stykke av skogen på 100 mål, som hadde særskilt skyld (opprinnelig 2 skinn); det hørte nemlig med til Herre-Skjelbredgodset. I 1667-matrikkelen ble skylden omtrent uforandret: hovedbølet 4 ½ bpd., skogstykket ½ bpd., tils. 5 bpd. smør. 1838: 7 daler 4 ort 20 skill. 1888 og 1904: 17 mark 57 øre.

Myre var på 1700-tallet utlagt til dragonkvarter.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 1
| | 1
| | 7
| | 4
| | 8
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
! 1667
| 1
| | 2
| | 10
| | 5
| | 8
| |
| | 50
| | Sår 11 t, trær 5 t
| |
|- valign="top"
! 1723
| 2
| | 3
| | 12
| |
| | 8
| |
| | 45
| | 1 skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 12 t havre
| |
|- valign="top"
! 1803
| 5
| | 3
| | 12
| |
| |
| |
| |
| | 12 à 14 t
| |
|- valign="top"
! 1835
| 9
| | 8
| | 19
| |
| | 14
| | 2
| |
| | 1 ⅛ t. bygg, 19 t havre, 10 t poteter
| |
|- valign="top"
! 1865
| 9
| | 4
| | 26
| |
| | 16
| |
| | 257 skpd.
| | ¾ t hvete, 2 ⅞ t bygg, 16 t havre, 14 t poteter
| | 6 à 8 8 3 à 5 5
|- valign="top"
! 1875
| 7
| | 3
| | 22
| | 13
| | 14
| |
| |
| | 11/16 t hvete, 11/16 t rug, 2 ¾ t bygg, 17 ½ havre, 12 ½ t poteter, ½ mål rotfrukter.
| |
|}

'''Matrikulerte bruk'''.
* 1838: 9
* 1888: 8
* 1904:11
* 1950:20.

'''Antall personer'''.
* 1711: 7
* 1801: 34
* 1865: 35
* 1891: 36

'''Andre opplysninger'''.
*1661 og 1667: Skog av gran til hustømmer og annen smålast.
*1723: Skog til husfornødenhet; fehavn hjemme. Middelmådig jordart, tildels sandig.
*1803: Ikke nok skog til husbehov; knapt med havn.
*1820: Fri skur på Sukke- og Ruelsrød-sagene. Lider av flomvann.
*1865: 6 av de 9 bruk har skog til husbehov. Av trevirke til salg kan årlig leveres for 11 ½ spd. av gran og furu. Brukene lider av vannflom; jorden er av varierende beskaffenhet.

==Eiere==

Vi vet intet om eierforholdet før etter 1600. I 1624 eies 3 bpd. smør av to personer i Bamble. I 1647 står Halvor Brevik som eier av de 3 bpd. m.b., Anders Madsen i Tønsberg eier 1 ½ bpd. og Preben v. Ahnen (eier av Herre-Skjelbred) ½ rdl., utgjørende de 100 mål av Myre-skogen, som lå under Herre-Skjelbred. Da Anders Madsen noe senere ble eier av denne gård, gikk også skogstykket over til ham. Dermed var hans lodd vokst til 2 bpd. De nevnte 3 bpd. var i 1664 kommet til Kari Skjerven i Lardal, fra henne gikk lodden i 1670 til Nils Olssøn Skjerven, og i 1680 har sønnen Ole Nilssøn Skjerven ervervet den. Denne solgte de 3 bpd. (som nok må være Søndre Myre») i år 1700 til Hans Jakobsen, som så hadde denne delen av gården i over 50 år. Anders Madsens arvinger solgte sin lodd (2 bpd., «Nordre Myre») i 1690-åra til Sukke-folket. Fra nå av er oppsitterne på Myre selveiere, dog slik at oppsittere i nabolaget som eide parter av Myre, i den første tiden nok har drevet disse partene som underbruk under sine egne gårder. Se ellers under Brukere.

==Brukere==
Den første oppsitter vi hører om er ''Gløer'', som nevnes 1593 og 1604. Etter ham kommer ''Peder'', som driver gården fram til han døde i 1633
''Jakob Pederssøn'' 1633-72, sønn av foregående og bror av Kjøl Svensrød, hadde bodd hjemme som gift mann adskillige år før farens død. Minst 10 barn, hvorav omlag halvparten døde små. Jakob, som ble 93 år gl., etterfulgtes som leilending av sønnen
''Tore Jakobssøn'' 1672—ca. 90. F. 1639, 4 barn nevnes, hvorav 2 døde små; de øvrige var Jakob, f. 1677, og Lars, f. 1679. Tore flytter vekk.
I 1699 finner vi Myre delt i to bruk, Skjerven-folkets part (3 bpd.), kalt «Søndre Myre», og Madsens tidligere part, som nå eies av Else Evensdatter Sukke (2 bpd.), kalt «Nordre Myre». Vi følger nå de to bruk, henholdsvis «Bruk 1» og «Bruk 2» med deres senere forgreninger, hver for seg.

===Bruk 1. «Søndre Myre»===

''Hans Jakobsen'' ca. 1699-1730. F. ca. 1675. G. m. Else Mattisdatter Ruelsrød. 7 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige: 1. Mattis, f. 1703; både han og hans hustru døde 1735. 2. Jakob, f. 1705. 3. Erik, f. 1707, se Bruk 2. 4. Anne, f. 1712. 5. Jens, f, 1714. 6. Anders, f. 1718, finner vi i 1750-åra på Falkensten i Borre; kom deretter til Skaug i Høyjord. Hans bodde på Myre bare til ca. 1730, da han flytter til Ruelsrød, hvor han har kjøpt en part; han eide også andre gårdsparter (i Skaug, Skjeau o.a.). Han selger Myre først i 1751, til Hans Rasmussen (se ndfr.). I mellomtiden bygsler han bort gården, og vi kjenner navnene på et par av leilendingene, først ''Nils Hansen'' fra Taranrød, ca. 1740 (kom snart etter til Bångunnerød, s.d.) og deretter

''Gunder Gundersen'' 1743-51. Han var fra Herre-Skjelbred (f. 1712) og kom senere til Nordre Sønset. Hustruen, Randi Torstensdatter, var f. 1708 på Prestegården. Barn: 1. Anne. f. 1741 (på Skjelbred). 2. Else, f. 1745. 3. Ingeborg, f. 1747. 4. Ole, f. 1749. 5. Nils, f. 1751. 6. Anders, f. 1754 (på Sønset). Gården gikk nå over til

''Hans Rasmussen'' 1751-55. Han kjøpte gården 1751 av Hans Jakobsen (se ovfr.) for 320 rdl. Hustruen het Abelone; sønnen Guttorm født på Myre 1751, han kom til Herre-Skjelbred (s.d.). Hans flyttet 1755 til Ruelsrød og solgte Søndre Myre 1755 for 310 rdl. til

''Abraham Mathisen'' 1755-63. G. 1755 m. Idde Kristoffersdatter fra Vestre Høyjord, f. 1733. Barn: 1. Else, f. 1756. 2. Agnete, f. 1760. Abraham lånte 1758 96 rdl. av sogneprest Mandal i Ramnes og 1764 og 65 tils. 150 rdl. av Henrik Hansen Skjelland. Det er åpenbart gått tilbake med ham, og i 1763 deler han gården, idet han selger henved halve Søndre Myre med part i Ruelsrødsaga til Guttorm Andersen og beholder foreløbig resten selv. Vi følger nå de to delers skjebne hver for seg, se henholdsvis Bruk 1 a og Bruk 1 b.

====BRUK 1 a.====
''Guttorm Andersen'' 1763-85. F. 1733 på Aulesjord, d. 1785. G. m. Randi Kristoffersdatter Kjærås, f. 1730, d. 1801. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1754, g. 1) m Kristoffer Knutsen Mørken, bruker på Myre, se ndfr., 2) m. Ole Hansen Gran, bruker på Myre, se ndfr., 3) m. Anders Kristiansen, bruker på Myre, se ndfr. 2. Kristoffer, f. ca. 1760, overtok etter faren, se ndfr. 3. Andreas, f. 1767. 4. Maren Katrine, f. 1769, d. 1844. 5. Kristen, f. 1772, bruker på Myre, se ndfr. I 1784, et år før sin død, selger Guttorm halvparten av bruket til eldste sønn, Kristoffer Guttormsen (se Bruk 1 a.a). Den annen halvpart beholdt utleggshaverne i boet etter Guttorm til 1790, da de for 180 rdl. solgte den til Guttorms svigersønn Kristoffer Knutsen Mørken (se Bruk 1 a.b).

=====BRUK 1 a.a.=====
''Kristoffer Guttormsen'' 1784-1820. D. 1833, 73 år gl. G. 1786 m. Else Nilsdatter fra Bångunnerød, f. 1748, d. 1816. Ingen barn. Kristoffer kjøpte i 1800 av Ole Olsen d.e. (Blåsopp, se Bruk 1 b.b) for 199 rdl. en part på 7 ½ mk. smør, som han 1802 for 230 rdl. solgte til broren Kristen Guttormsen; denne solgte 1806 parten videre til Ole Olsen d.y., en halvbror av ovennevnte Ole Olsen (se videre Bruk 1 b). I 1820 solgte Kristoffer, som nå var blitt enkemann, sitt bruk for 300 spd. og opphold til

''Jakob Jørgensen'' 1820—35. D. 1835, 46 år gl., bror av Nils Jørgensen Aulesjord. Skoleholder i Høyjord 1807 til ca. 1824. G. 1820 m. Grete Kirstine Anders-datter Myre, f. 1795. Barn: Else Sofie, f. 1824, g. 1848 m. Hans Nilsen Lille Fon, vel sønn av Nils Hansen Nordre Myre. Jakob skilte i 1821 ut parten «Rønningen», skyldsatt til 3 mk. smør, som han for 100 spd. solgte til Kristen Guttormsen (se bnr. 7). Ved skiftet etter Jakob var boets netto 418 spd. Enken giftet seg året etter med

''Lars Andersen'' 1836-42. Han var fra Lille Fon, f. 1812. Lars og Grete fikk 1837 datteren Inger Olea. Madame Aagaard, som hadde tilgode 70 spd. hos Lars, fikk i 1839 utlegg i hans gårdpart, årets avling og endel løsøreeffekter. Lars solgte bruket i 1842 til følgende oppsitter. De kom 1858 til Nøtterøy.

''Jakob Klausen'' 1842-56. F. 1817 på Vestre Høyjord, g. 1841 m. Rise Olea Eriksdatter fra Nes. Barn: 1. Klaus, f. 1842, bruker på Myre, se ndfr. bnr. 4. 2. Edvard, f. 1845, skipsfører, g. 1879 m. Kirsten Andrine Larsdatter fra Skrikestad i Fon. 3. Matilde Olava, f. 1851. 4. Andreas, f. 1855. 5. Mathias, f. 1859, sjømann, g. 1879 m. Maren Andrine Andersdatter Ektvedt, f. på Stålerød i Andebu 1853; de kom til Herre-Skjelbred bnr. 2 (s.d.). 6. Karen Elise, f. 1862, g. 1884 m. tømmermann Ingvald Olsen Lien, f. på Berg i Høyjord 1856. Jakob kjøpte i 1854 også Kristoffer Kristoffersens part (Lnr. 25, se ndfr. under Bruk 1 a.b), hvorav Jakob i 1856 solgte en del (Lnr. 25 b = det senere bnr. 5, s.d.), mens den annen del (Lnr, 25 a) ble forenet med Jakob Klausens tidligere anpart til ett bruk, det senere bnr. 4 (s.d.).

=====BRUK 1 a.b.=====
Utleggshaverne etter Guttorm Andersen solgte 1790 halvparten av hans bruk (se ovfr. Bruk 1 a), 15 mk. smør, for 180 rdl. og opphold for enken, til svigersønnen

''Kristoffer Knutsen'' 1790. D. 1790, 30 år gl. Var fra Mørken i Ramnes. G. m. Sibille, f. ca. 1759, datter av Guttorm Andersen (se ovfr.). Barn: Kristoffer, f. 1791 (etter farens død); om ham, se ndfr. Enken giftet seg igjen i 1792 med

''Ole Hansen'' 1792—93. Enkemann fra Gran (tidligere g. m. Helene Evensdatter, personalia, se ellers under Gran), f. 1725. Han døde 1793, og Sibille giftet seg 3. gang 1794 med

''Anders Kristiansen'' 1794-1812. Var visstnok fra Gran. Anders og Sibille hadde datteren Grete Kirstine, f. 1795, g. 1820 m. skoleholder Jakob Jørgensen Myre (se ovfr., Bruk 1 a.a). Anders solgte bruket 1812 for 600 rdl. og opphold for seg og hustruen, til stesønnen Kristoffer Kristoffersen. Anders d. 1814, 54 år gl., Sibille 1819,65 år gl.

''Kristoffer Kristoffersen'' 1812-54. F. 1791, d. på Gran 1868, g. 1816 m. Helene Larsdatter Gran, d. på Gran 1863. Barn: 1. Karen Sofie, f. 1816, d. i Tønsberg 1893, g. 1843 m. Kristoffer Hansen Sønset, f. på Valmestadrød. 2. Kristoffer, f. 1818, kom til Gran (s.d.). 3. Elen Elisabet, f. 1821, g. 1851 m. Hans Olsen Gislerød, Ramnes. 4. Anders, f. 1824, bruker på Myre, se ndfr., bnr. 1. 5. Lars, f. 1827, kom til Gran (s.d.). Kristoffer solgte bruket 1854 til Jakob Klausen; om ham og om brukets videre skjebne, se ovfr., Bruk 1 a.a.

====BRUK 1 b.====
Som nevnt ovfr., delte Abraham Mathisen i 1763 Bruk 1 (se ovfr.), og beholdt selv foreløbig den her omhandlede halvpart.

''Abraham Mathisen'' fortsetter som bruker her til 1769, da han for 500 rdl. selger parten til følgende bruker. For å ha «slaget og ilde begegnet» husmannen Knut Kristoffersen ble han i 1769 dømt til å bøte 9 rdl. + 2 ½ rdl. i saksomkostninger. I 1770 finner vi Abraham i Dimle som året etter ble utskilt som eget bruk (se Bruk 1 b.a).

''Anders Kristoffersen'' 1769-71. Solgte igjen 1771 til Ingebret Olsen på Kjær i Ramnes (opprinnelig fra Lakskjønn), som ved skjøte tgl. 1775 avhendet bruket samt ? i Ruelsrød-saga for 400 rdl. til

''Aksel Mortensen'' 1775. F. 1728 på Valmestadrød, d. på Myre 1775, straks etter han hadde overtatt. G. m. Oline Svendsdatter fra Hals i Våle, f. 1742. Hun kom hit fra Skjeggerød i Ramnes. 3 sønner, Ole, Svend og Matias. Oline giftet seg igjen 1781 med Jens Jørgensen. Hun og panthaveren Jakob Jensen solgte bruket 1780 for 340 rdl. til

''Ole Nilsen'' 1780. Kom hit fra Øvre Holt i Ramnes, døde samme år han overtok. G. 1772 m. Kari Pedersdatter, visstnok fra Våle. Barn: Ole, f. på Holt 1774, bruker på Myre, se ndfr.; to andre døde små. Enken giftet seg igjen 1781 med

''Ole Ellefsen'' 1781-1829. F. ca. 1751, fra Hagen u. Andebu pgd., d. 1829 på Myre; hustruen Kari døde samme år. Ole Ellefsen og Kari fikk 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Ole, f. 1782, bruker på Myre, se ndfr. 2. Ingeborg, f. 1784, g. m. Kristen Halvorsen Kleppanmoen. 3. Mari, f. 1786, g. 1815 m. Kristen Amundsen Myre (senere Østre Høyjord). Ole Ellefsen solgte i 1800 halve bruket med 1/16 i Ruelsrød-saga for 299 rdl. til stesønnen Ole Olsen d.e. (sønn av Ole Nilsen) og beholdt selv den annen halvpart. Ole Olsen d.e. solgte s.å. halvdelen av sin part til Kristoffer Guttormsen, som 1802 solgte den videre til broren Kristen Guttormsen. Denne avhendet den 1806 til Ole Olsen d.y. (sønn av Ole Ellefsen) for 232 rdl. (se videre ndfr. under Ole Olsen d.y.); den annen halvpart beholdt Ole Olsen d.e. selv (Blåsopp, se Bruk b.b). Ole Ellefsen hadde da altså tilbake halvparten av sitt opprinnelige bruk. Ole og Kari døde begge i 1829, og bruket gikk over til deres eldste sønn

''Ole Olsen'' d.y. 1829-38. F. 1782, d. 1838. G. 1823 m. Anne Kirstine Kristoffersdatter, f. 1804. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Karen Andrea, f. 1823, g. 1849 m. Hans Kristoffersen Møyland, bruker på Myre (se bnr. 5). 2. Ole, f. 1825, bruker på Myre (se bnr. 6). 3. Elen Marie, f. 1828, g. 1858 m. em. Halvor Pedersen Møyland. 4. Ingeborg Sofie, f. 1832, g. 1862 m. Hans Hansen Ødegården. 5. Anne Helene, f. 1835, g. 1855 m. Torkild Larsen Dyrsø, Stokke. 6. Kirsten Lovise, f. 1838, g. 1) 1874 m. em. Erik Kristoffersen Kjærås, 2) 1876 m. Martin Andersen Hasle i Ramnes. Ole Olsen d.y. eide en part til på Myre, nemlig de 7 ½ mk. smør som han i 1806 hadde kjøpt av Kristen Guttormsen. Ved skiftet etter Ole Olsen i 1840 ble hans hovedlodd utlagt hans enda umyndige sønn Ole (se videre bnr. 6), og ved auksjonsskjøte s.å. ble parten på 7 ½ mk smør solgt for 280 spd. til Peder Larsen Svensrød (se videre bnr. 8).

=====BRUK 1 b.a.: DIMLE=====
Dimle var husmannsplass, og antagelig er det vel dette som kalles «Myre-eie» el. «Myre-stuen» i 1600- og 1700-tallet. Men omkr. 1770 blir det skyldsatt og kommer i handelen.

I 1770 finner vi her ''Abraham Mathisen'' som tidligere hadde eid gård på Søndre Myre (se ovfr. Bruk 1 b). I 1771 ble det holdt skyldsetning på «jordstykket Dimle med Dimle-engestykket», som befantes å kunne fø 2 kuer og 4 sauer, og skylden ble satt til 2 lispd. tunge. Abraham må ha holdt Dimle unna da han solgte gården på Myre, for i 1772 selger han Dimle for 235 rdl. til

''Kristen Amundsen'' 1772—76. Var fra Mørken i Ramnes, g. m. Mari Jansdatter, d. 1779, søster av Kristian Jansen på Skårbu i Hillestad. 2 sønner, Amund, f. ca. 1754, og Kristen, f. ca. 1760, g. 1783 m. Kirsti Knutsdatter fra Skår i Ramnes; kom til Mørken. Kristen Amundsens datter Oline, f. ca. 1762, ble g. m. Hans Knutsen Fjerklepp i Ramnes. Kristen Amundsen d. 1776; enken Mari overtok, d. 1779, 60 år gl. Ved auksjon i 1779 ble Dimle for 230 rdl. solgt til

''Hans Guttormsen Berg'' 1779—91. D. 1802. G. m. Inger Kristensdatter fra Risås u. Vestre Berg i Ramnes. Barn f. på Dimle: 1. Grete Marie, f. 1780. 2. Mari, f. 1782. 3. Marte, f. 1788. 4. Kristen, f. 1791, skredder, d. 1816. 5. Anne Malene, f. 1798.

Imidlertid ser det ut til at det alt nå har vært to husstander på Dimle. Omtrent samtidig med Hans bor nemlig her

''Amund Kristensen'', sønn av ovennevnte Kristen Amundsen. Han ble g. 1779 m. Edel Mikkelsdatter Myre (datter av Mikkel Evensen Nordre Myre), f. ca. 1755. Barn: 1. Kristen, f. 1781, g. 1815 m. Mari Olsdatter Myre (dtr. av Ole Ellefsen); de kom senere til Østre Høyjord. 2. Mattis, f. ca. 1784. 3. Johan, f. 1787. Amund døde ca. 1790.

I 1791 deler Hans Guttormsen Dimle og selger en halvpart til hver av eierne av Nordre Myre, hver part for 155 rdl. Kjøperne var Kristen Mikkelsen og Hans Nilsen. Selv blir Hans nå husmann «uten jord» i Dimle, hvor han dør i 1802, 59 år gl. Edel Mikkelsdatter, enken etter Amund Kristensen, finner vi på Dimle i 1794, og i 1801 er hun «losjerende» her sammen med sønnen Mattis; hun døde på Dimle 1814, 59 år gl.

''Kristen Mikkelsen'' beholdt sin part til han døde 1818; ved skiftet etter ham gikk den videre til arvingene og fra dem i 1822 til sønnen ''Mathias Kristensen'', som nok har innlemmet parten i sitt bruk på Myre (se bnr. 3). Husmann ''Jens Nilsen'', som dør på Dimle 1845, 73 år gl., har formodentlig vært på denne part.

Den annen part av Dimle eides altså av ''Hans Nilsen'', som døde 1819. Hans enke, Susanne Halvorsdatter, som deretter bor på Dimle selger 182 denne halvdel til ''Nirild Torstense''n, som i 1837 selger videre for 250 spd. til ''Guttorm Jensen Gran''. Siden har parten hørt under Gran (s.d.). Fra ca. 1850 finner vi på denne part som «husmann uten jord», senere også kalt «inderst», Olaus Pedersen, f. 1827 på Buar i Arendalsogn, d. på Dimle 1899. G. m. Maren Olea Jensdatter, f. 1815 på Berge-eie, d. 1884. Barn: 1. Samuel, f. 1852. 2. Andrine Martine, f. 1855 (døvstum), drev skreddersøm for egen regning, d. 1907. 3. Paulette, f. 1859, g. 1881 m. sjømann Mathias Antonsen, f. 1860 på Rolighet i Ramnes.

=====BRUK 1 b.b. («Blåsopp»)=====
''Ole Olsen d.e''. 1800—31, hadde i 1800, som omtalt ovfr. (se Bruk 1 b), selv beholdt dette bruk (7 ½ mk. smør eller 1/16 av Myre). F. 1774 på Myre (sønn av Ole Nilsen), d. 1831. G. 1) 1796 m. Inger Amundsdatter, d. 1811, 30 år gl. 5 barn sammen, vokste opp: 1. Ole, f. 1800, d. 1820. 2. Abraham, f. 1804, d. 1825; ugift. G. 2) 1812 m. Inger Marie Kristoffersdatter fra Bångunnerød, d. 1821, 32 år gl. 4 barn sammen, bare 1 vokste opp: Inger Andrea, f. 1812. Ved skiftet etter Inger Marie i 1821 var boet i underbalanse. G. 3) 1821 m. Berte Jakobsdatter Kleppan, f. 1774. Ole solgte i 1824 ''halve Blåsopp'' + ? i et kvernebruk for 100 spd. til lensmann ''Erik Tor sen Lerskall''. Ved auksjonsskjøte 1827 selges parten videre for 131 spd. til ''Ole Larsen Gran'', som i 1831 for 100 spd. avhender den til'' Erik Hansen'' (hans personalia, se under bnr. 7).

To år etter Oles død, i. 1833, selges så ved auksjonsskjøte den annen halvpart for 159 spd. til ''Elias Olsen Sjue.''I slutten av 1840-åra er ''Peder Olsen'' blitt eier av de to Blåsopp-partene, og han selger dem begge i 1850 til ''Kristian Kristense''n. Fra nå av er de to parter forenet til ett bruk (se videre bnr. 1).

===Bruk 2. «Nordre Myre»===

I 1699 finner vi, som tidligere nevnt, Myre delt i to bruk. Heromhandlede del («Nordre Myre», 2 bpd. smør) eides da av

''Else Evensdatter Sukke'' ca. 1699-1705. Hun var datter av Even Torp og enke etter Ole Nilssøn Sukke; det heter at hun bruker Nordre Myre selv, og da nok som underbruk under Sukke (hennes øvrige personalia, se under Sukke). 1705 overlot hun både Sukke og Myre til barna. Myre ble brukt av sønnen ''Jakob Olsen Sukke'', som 1707 flyttet til Vik i Sem og senere også kjøpte Aker og flyttet dit. Deretter overtok broren

''Even Olsen Sukke'' 1708—26. Også Even bodde på Sukke (hans personalia, se under denne gård) og drev Myre som underbruk. Etter Evens død 1726 gikk Myre-bruket over til arvingene. Evens enke, Anne Ellefsdatter (som var hans 2. hustru) giftet seg igjen ca. 1729 med '' Asgaut Torstensen Sukke'' (hans personalia, se under Sukke; kom senere til Bøen), som i 1731 solgte hustruens arv til

''Erik Hansen'' 1731—33. F. 1707 på Myre (sønn av Hans Jakobsen på nabo-bruket), d. 1733. G. m. Else, f. 1709, datter av ovennevnte Even Olsen i dennes 1. ekteskap. Deres sønn Even Eriksen finner vi senere på Vestre Høyjord og på Skaug. Erik, som også ''bodde'' på Myre, døde alt 1733, og enken Else Evensdatter giftet seg igjen ca. 1737 med

''Morten Larsen'' ca. 1737—50. Var fra Tufte i Ramnes. Morten og Else fikk 5 barn, hvorav 4 levde opp: 1. Erik, f. ca. 1737, kom til Vestre Bjune i Ramnes, d. der 1801. 2. Marte, f. ca. 1739. 3. Lars, f. 1740, forsøkte 1764 forgjeves å få overtatt gården på odel. 4. Ole., f. 1746. Både Morten og Else døde 1750, begge 41 år gl., boet sto i netto 70 rdl. Ved auksjonsskjøte s.å. ble Nordre Myre solgt til

''Ole Hansen'' 1752—57. F. på Gran 1725, g. 1748 m. Eline, f. 1723, datter av Even Olsen Sukke. Var først et par år på Sukke (s.d.), som han hadde kjøpt i 1750, men snart etter avhendet igjen. Personalia ellers, se under Gran, hvorhen han flyttet 1756. Som enkemann ektet han 1792 Sibille Guttormsdatter på Søndre Myre (se ovfr., Bruk 1 a.b) og døde der året etter. Ole lånte i 1750 108 rdl. av sogneprest Ole Mandal i Ramnes mot pant i Myre. Han solgte 1757 Nordre Myre for 236 rdl. til

''Mikkel Evensen'' 1757-69. Var fra plassen Kotterød u. Botne prestegård. G. m. Berte Gulliksdatter Ilestad, f. 1724. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Edel, f. ca. 1755, g. m. Amund Kristensen Dimle (se ovfr., Bruk 1 a.b). 2. Kristen, f. 1760, overtok etter faren, se ndfr. 3. Gunhild, f. 1766, ugift, bodde en tid på Myre hos broren Kristen; d. på Ilestad 1822. Mikkel lånte 1758 200 rdl. av Peder Andersen Jerpekjønn mot pant i Myre. I 1767 kjøpte han ? i Sukke-saga for 60 rdl. Året etter delte han Nordre Myre, idet han solgte halvparten + ? i Sukke-saga og fossen for 350 rdl. til ''Paul Levorsen'', som i 1770 selger videre til ''Ole Gulbrandsen'' (denne part videre, se ndfr., bnr. 2). Den annen halvpart beholdt Mikkel selv, men døde alt 1769, 49 år gl.; enken Berte overlevde ham helt til 1794, da hun døde 70 år gl. Ved skiftet etter Mikkel sto boet netto i 284 rdl.; av løsøret nevnes 1 kakkelovn, verd 7 rdl. (Denne part videre, se ndfr., bnr. 3).

=== Bruksnr. 1, Blåsopp (skyld 71 øre)===

Dette bruk, som tidligere i endel år hadde vært delt i to parter (se ovfr., Bruk 1 b.b), var i slutten av 1840-åra igjen blitt forenet, med ''Peder Olsen'' som eier, og denne solgte i 1849 og 50 begge parter til

''Kristian Kristensen'', f. 1817, sønn av Kristen Guttormsen (se bnr. 7), g. 1837 m. Anne Kirstine Knutsdatter, f. 1805 i Ulebakken. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Kirsten Lovise, f. 1837, g. 1862 m. Anund Hansen, Solbergstua i Fon. 2. Mathias, f. 1839, kom til Skår i Ramnes. 3. Karen Martine, f. 1845, g. 1865 m. Lars Kristoffersen Greåker i Botne. Kristian flyttet snart til Solberg i Fon og solgte Blåsopp ved skjøte av 1851 til

''Abraham Gulliksen'', f. 1826 på Ilestad, g. 1853 m. Dorte Karine Syversdatter fra Herre-Skjelbred, f. 1832. Flyttet til Lerstang i Ramnes og solgte alt 1852 bruket til

''Anders Kristoffersen'' 1852-94. F. 1824 på Søndre Myre (sønn av Kristoffer Kristoffersen), d. 1906 på Gran (druknet i Granselva), gbr. og skomaker. G. 1) 1853 m. Anne Elisabet Eriksdatter fra Mellom Sønset, f. 1829, d. 1874. Barn: 1. Kristoffer, f. 1853, skomaker, g. 1881 m. Karen Sofie Larsdatter fra Kleppan; de kom til Nordre O i Vivestad. 2. Elen Lovise, f. 1856. 3. Edvard, f. 1859, skomaker, g. 1882 m. Josefine Martine Kristensdatter, Lerstang; kom 1892 til Tønsberg. 4. Hans, f. 1862. 5. Lars, f. 1865. 6. Anders Kristian, f. 1869, d. 1882. G. 2) m. Elen Sofie Jørgensdatter fra Askjemplassen, f. 1827. Anders kjøpte i 1875 også bnr. 7 (s.d.), som han solgte igjen 1892. Ved skjøte tgl. 1894 solgte Anders bnr. 1 for kr. 2500 til følgende bruker og flyttet til Gran.

''Hans Olsen'' 1894-1907. F. 1844 i Vivestad, d. 1907, g. m. Laura Østensdatter, f. 1854 i Horten. Etter hans død gikk bruket til enken og arvingene, som ved skjøte tgl. 1909 for kr. 2400 solgte til ''Ole Olsen Myhre''. Denne solgte videre to år senere til

''Ingvald Jørgensen'' 1911—30, sjømann og gbr. Kom hit fra Høyjord, men var f. i Pisserød (Solberg) 1877, d. 1930. G. 1905 m. Inga Annette Larsdatter fra Hogsrød i Arnadal, f. 1887, d. 1968. 12 barn, hvorav 11 vokste opp: 1. Inger Martine, f. 1905, d. 1984, g. m. veiarb. Karl Langås, Våle (Barn: Ivar, Leif, Karin). 2. Klara Mathilde, f. 1907, d. 1984 g. 1928 m, snekker Hans H. Furuheim, f. 1902 i Rauland, bor på Myre (se ndfr., bnr. 20) (Barn: Halvor, Ingvar). 3. Hilda Marie, f. 1909, d.1994, g. 1934 m. Arthur Martinius Jansen, f. 1910 i Skåtøy, bor i Tønsberg (Barn: Irene, Liv Unni). 4. Jørgen, f. 1912, d.1989, overtok bruket, se ndfr. 5. Ingeborg Lovise, f. 1913, g. 1935 m. Ole Kjær i Våle. 6. Lars, f. 1915, d.1997, snekker, g. 1933 m. Signe Furuheim, f. 1911 i Rauland; bopel Råel i Slagen (Barn: Gunnar, agnhild, Turid). 7. Astrid Ingara, f. 1917, g. 1943 m. Ingvald Anton Jakobsen, Hasle i Fon, f. 1905 i Langemyr (Svindalen). 8. Hans Trygve, f. 1918, d. 2002), veiarb., g. 1944 m. Andrine Olava Moe, f. 1924; bopel Furulund, Høyjord (Barn: Brit, Torild, Trond, Tone, Vidar). 9. Ragnhild Helene, f. 1922, d. 1997), gm Olaf Madsen i Drammen (Barn: Rolf). 10. Ruth Kristine, f. 1924, g. m. gbr. Henry Hynne. 11. Ragnar, f. 1927, d. 1989, vulkanisør, g. 1949 m. Birgit Fulsås fra Bakerød i Vivestad, f. 1926; bopel Stokke. Etter Ingvald Jørgensens død ble bruket overtatt av enken ''Inga Jørgensen Myhre'', som i 1951 for kr. 5000 solgte det til sønnen

''Jørgen Myhre'' 1951—89. F. 1912, d. 1989, ugift.

''Trond Myhre'' 1990-2008, f 1951- g 1972 m Elisabeth Andersen 1949-datter av Erling Andersen og Ragnhild Bakkeland. Barn: 1. Mette f. 1973 gm. Svein Widar Smedsrud. (Barn: 1. Anniken f. 1996, 2. Helene f. 1999.) 2. Kjetil f. 1976, gm. Therese Bu. (Barn: 1. Kaja 2004, 2. Nikolai 2008.)

''Erling Jahre Mustaparta og Janette Aalto'' 2008-. Janette, f. 1966, datter av Pertti Aalto (død) og Terttu Tuulikki Aalto (f. Kattelusmäki). Erling, f. 1961, sønn av Frans Emil Mustaparta og Anne Brit Jahre Mustaparta (død) i Ramnes. Barn: 1. Barnevernspedagog Carina Mustaparta Thomassen, f. 1985 (datter av Erling Jahre Mustaparta og Lill-Heidi Thomassen). Gift/sambo m. Petter Olson, Nøtterøy (Barn: Eline Isabell Mustaparta Olson 2009). 2. André Morten Mustaparta Thomassen, f. 1991 (sønn av Erling Jahre Mustaparta og Lill-Heidi Thomassen). 3. Student Erling Mustaparta, f. 1999 (sønn av Erling Jahre Mustaparta og Janette Aalto)

Bnr. 1 har ca. 25 mål innmark og ca. 25 mål skog, mest gran, beliggende vest for husene. Ingen hage. Utveien var i eldre tid nærmest bare en sti nordvestover til gårdsveien ved Myre, og var neppe kjørbar unntagen om vinteren. Skoleveien gikk sydover, gjennom skogen opp til Søndre Myre.

Bygningene består i dag av våningshus, skjul og garasje. Uthuset ble revet for noen år siden. Våningshuset, som tidligere var en sikkert meget gammel, lav tømmerbygning, er ombygd av nåværende eier Jørgen Myhre. På gården finnes en gammel hustuft, men ingen nålevende kan huske at det har bodd folk der.

Marknavn: Hansetangen (et jordstykke).

I dag er all innmark bortforpaktet, og det er ingen dyr på gården. Før hadde de gjerne et par kuer og kalver. Hest har de aldri hatt på gården, men nåværende eier har traktor. Vann ble innlagt i 1963.

===Oppdatering 2013===

* '''Bebyggelse:''' Stall 82 m2 bygget 2010.

* '''Drift:''' Hest fra 2010.

=== Bruksnr. 2===

Fradelt fra Bruk 2 (s.d.) i 1768, da Mikkel Evensen solgte halve Nordre Myre til ''Paul Levorsen'', som i 1770 for 350 rdl. solgte videre til

''Ole Gulbrandsen'' 1770—75. D. 1775, 54 år gl. I 1771 var han og Ole Sjue-stua for retten, tiltalt for brennevinssalg. De benektet at de hadde holdt krohus eller solgt brennevin og ba seg frikjent. Vitnene uteble, saken ble utsatt, og vi vet ikke hva resultatet ble. Ole var g. m. Ingeborg Torgersdatter. Datteren Anne f. 1772 på Myre. Ved auksjonsskjøte etter hans død ble bruket for 205 rdl. solgt til

''Hans Nilsen'' 1775—1807. D. 1819, 76 år gl.; var av Taranrød-slekt. G. 1) m. Inger Helvig Olsdatter, f. 1750 på Kullerød u. Andebu pgd., d. 1784. 4 barn sammen, hvorav 2 vokste opp: 1. Fransine, f. 1777, g. 1802 m. em. Mattis Pedersen Herre-Skjelbred. 2. Nils, f. 1779, bruker på gården, se ndfr. G. 2) 1786 m. Susanne Halvorsdatter fra Skog i Våle, f. 1749. 2 barn sammen: 1. Ingeborg, f. 1787, d. 1804. 2. Halvor, f. 1792, d. 1809. Som ovfr. nevnt, kjøpte Hans i 1791 også halve Dimle. Hans Nilsen tok opphold i 1807 og solgte bruket for 500 rdl. til sønnen Nils; han holdt igjen Dimle, hvor enken Susanne bodde etter hans død.

''Nils Hansen'' 1807—16. F. 1779, d. 1816. G. 1807 m. Mari Jensdatter Gran, f. 1785, d. 1858. Barn: 1. Hans, f. 1807, d. 1820. 2. Inger Kirstine, f. 1813, g. m. Hans Larsen Hasle i Ramnes. 3. Nils, f. 1816, bruker på gården, se ndfr. Enken Mari giftet seg igjen 1818 med en slektning,

''Nirild (Niri) Torstensen'' 1818-44. F. 179 i Trolldalen, d. 1853; hustruen Mari d. 1858, 73 år gl. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Karen Helene, f. 1821, g. m. Endre Pedersen Gunnerød i Ramnes, f. ca. 1818 i Efteløt i Sandsvær. 2. Tale Johanne f. 1827, g. 1848 m. Ole Pedersen Gunnerød, f. 1823 på Lindsholm i Lardal. 3. Ingeborg Marie, f. 1830, g. 1853 m. Even Andersen Sukke i Fon. Nirild kjøpte i 1812 halve Bångunnerød av faren Torsten og solgte det igjen 1839; i 1823 kjøpte han halve Dimle for 200 spd. av enken Susanne Halvorsdatter, og solgte det igjen 1837 for 250 spd. til Guttorm Jensen Gran. I 1840 kjøpte han fra boet etter Ole Olsen d.y. for 65 spd. et havn- og skogstykke, som han umiddelbart etter solgte videre for samme pris til stesønn Nils Nilsen. I 1842 solgte Nirild en part av gården for 300 spd. samt part i Sukke-saga til stesønnen, og i 1844 solgte han resten med gjenstående part i Sukke-saga til samme kjøper for 600 spd.

''Nils Nilsen'' 1844-80. F. 1816, g. 1) 1850 m. Rise Marie Hansdatter fra Gurann i Botne, f. 1820, d. 1871. 5 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Maren Olava, f. 1855, g. 1877 m. Mathias Kristian Johannessen, Søndre Sørum i Våle. G. 2) 1874 m. Elen Andrine Olsdatter fra Lønn i Vivestad, f. 1830, d. 1908; ingen barn sammen. Nils Nilsen var Andebu Sparebanks første kasserer (1863-68); hans godtgjørelse var 10 spd. pr. år, dessuten skulle han ha i sportler av låntagerne 4 skill, for hvert låneandragende og for hver vekselobligasjons fornyelse. Nils var ivrig haugianer. I 1879 kjøpte han gård på Nordre Sørum i Våle og flyttet dit, og ved skjøte av 1880 solgte han Myre til følgende bruker. D. på Sørum 1901.

''Kristen Jakobsen'' 1880—1909. F. i Stein 1843, g. 1865 m. Olava Andrine Iversdatter, f. i Stein 1846, d. 1908. Kristen hadde tidligere hatt gård på Sukke i Andebu (s.d., hvor videre personalia finnes). Kristen solgte gården ved skjøte av 1909 for kr. 12 000 til sønnen

''Ingvald Kristensen'' 1909—52. F. 1877, d. 1962. G. 1909 m. Hedvig Constanse Hansen, fra Nedre Grette i Sem (datter av Hans Kristian Hanssen), f. 1882, d. 1972. 10 barn: 1. Aslaug, f. 1910, d.2003, g. 1929 m. murer Erling Hansen fra Rove i Fon, f. 1907; se Sukke bnr. 14 (Barn: Else, Hjørdis, Irene). 2. Hans, f. 1912, d. 1993, overtok gården, se ndfr. 3. Knut, f. 1914, d.2011, telexsjef, under krigen
sambandsoffiser i den norske marine, g. 1946 m. Åse Christensen fra Tønsberg, bopel Tønsberg. (Barn: Aina, Betten). 4. Solveig, f. 1916, d.2002, g. 1935 m. hvalf. Håkon Ingolf Dahl, f. 1911, d.1983, bopel Nøtterøy. (Barn: Ruth, f. 1936, d. 2007, g1.m. Arne Myhre, f.1926, d. 1963. 3 barn: 1. Bente, 2. Geir, 3. Solveig. G2.m. Sigvardt Moen. 1 barn: Sigbjørn. 5. Einar, f. 1917, d. 1989, verktøymaker, g. 1946 m. Anne Gallis, f. på Gulli i Andebu 1923, bopel Bærum. " barn: 1. Leif, 2. Unni. 6. Håkon, f. 1919, d. 2006, formann, under krigen skytter i handelsmannen; g. m. Åse Olsen fra Oppegård, bopel Nøtterøy. 2 barn: 1. Nina, 2. Tone. 7. Ragnvald, f. 1920, teknisk sjef i Luftforsvaret, under krigen i skvadron 332 i Royal Air Force, med på invasjonen på Kontinentet i 1944. G. m. Else Øyen fra Kristiansund N., bopel Asker. 2 barn: 1. Ulf, 2. Henning. 8. Ivar, f. 1922, kokk til sjøs, d. 1947 (ved bilulykke), 9. Harry (tvilling), f. 1923, d.2001, fortoller, g. m. Ragnhild Haugen fra Slagen; bor der. 1 barn: Ola. 10. Arne, f. 1923, verkstedarb., ugift, bopel Nøtterøy. Ingvald Myhre var medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1918—29; medlem av skolestyret. I 1952 solgte han gården for kr. 70 000 (hvori løsøre for kr. 25 000) og fritt husvære for seg og hustru, ni.v. til sønnen

''Hans I. Myhre'' 1952—82. F. 1912, d.1993, g. 1951 m. Helga Sjue fra Åsgårdstrand f. 1917, d. 2009. 5 barn: 1. Ivar f. 1954, se ndfr. 2. Mona, f. 1956, gm. Vidar Westby (barn: Jeanett f.1986). 3. Inger Elise f. 1958 gm. Johan Brekke (barn: Erik Johan 1983). 4. Synnøve f. 1959, gm. Tollef Sverdrup (barn: Elise og Helene f. 1991, Sunniva f. 1997). 5. Kristin f. 1961, gm. Leif Waaler (barn: William 1994, Michal 1998, Elisabeth 2001),

Ved utbruddet av 2. verdenskrig kom Hans I. Myhre fra hvalfangst til England og gikk inn i handelsmannen. Ble torpedert 1942 med «Kosmos 2» på vei fra Halifax til Murmansk med krigsmateriell, men ble reddet. Senere med W. Wilhelmsens «Talabot» til Malta med forsyninger og ammunisjon; de måtte da senke båten ved kaia for at den ikke skulle bli bombet, ellers ville hele flåtebasen gått i lufta. Senere torpedert med «Gabon» ved Vest-Afrika, gikk deretter med «Dageid» i Stillehavet for den amerik. marinen og var bl.a. med ved invasjonen av Malaya i 1945.

''Ivar Myhre'' 1982—2009. F 1954, g. 1984 m. Kristine Gundersen Stokke, f. 1960. Barn: 1. Hans Ingvald, 1984. 2. Jan Magnus, f. 1987. 3. Fredrik, f. 1992, 4. Mathias f. 1996, 5. Cathrine f. 1997. - Import av fjøsinnredninger mm.

''Hans Ingvald Myhre og Marte Trevland'' 2009— .Hans Ingvald, F. 1984. samboer med Marte Trevland, helsesekretær. F.1988, datter av Gunn og Morten Trevland fra Trevland i Kodal, barn: 1. Helmine, f. 2012, Tønsberg.

===Oppdatering 2013===
*'''Bebyggelse:''' Driftsbygning, 908 m2 oppført 2011.
Bygd nytt slaktegrishus med full konsesjon (2100) i 2010/2011.

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 5,07. Gården har ca. 170 mål innmark og ca. 100 mål skog. Våningshuset bygd 1930, uthuset 1920. Besetning (ca. 1950): 2 hester, 15 kuer, 2 okser, 5 ungdyr, 10 griser, 20 høns.

=== Bruksnr. 3===

Fradelt fra Bruk 2 (s.d.) i 1768, da Mikkel Evensen beholdt denne halvpart selv. Etter hans død 1769 gikk gården over til enken

''Berte Gulliksdatter'' 1769—82. I 1782 tok hun opphold (d. 1794) og overdro gården til sønnen

''Kristen Mikkelsen'' 1782—1818. F. 1760, d. 1818. G. 1797 m. Ingeborg Kristoffersdatter Sjue, d. 1833, 64 år gl. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Marte Kristine, f. 1802. 2. Mathias, f. 1811, overtok gården, se ndfr. Kristen kjøpte i 1791 også halve Dimle for 155 rdl. Han hadde også fortsatt part i Sukke-saga og fossen. Ved skiftet etter Kristen i 1818, som viste en netto på 407 spd., ble løsning av godset, såvel i Myre som i Dimle utlagt sønnen Mathias (om Dimle, jfr. bnr. 9). Mathias skulle for dette gi 500 spd. og opphold til moren. Han var imidlertid enda bare 7 år gl. og hadde som formynder Ole Pedersen Sønset. Gården ble nå drevet av Kristens enke, ''Ingeborg Kristoffersdatter'', til 1832, da den gikk over til sønnen

''Mathias Kristensen'' 1832—81. F. 1811, d. 1881, g. 1836 m. Olea Larsdatter Søndre Sønset, f. 1814, d. 1860. Barn: 1. Elen Johanne, f. 1837, g. 1872 m. Lars Pedersen Svensrød. 2. Kristian, f. 1843, sjømann, g. 1868 m. Elen Andrea Nilsdatter Høyjord, f. 1838. Mathias lånte i 1832 190 spd. i Norges Bank mot 1. pr. pant i gården. Skifteretten i boet etter Mathias Kristensen solgte i 1884 gården for kr. 9200 til

''Jakob Tidemandsen'' 1884—1924. Var av Lille-Dal-slekt, f. 1857 på Hallenstvedt. G. 1883 m. Maren Olava Abrahamsdatter fra Vegger, f. 1857, d. 1940. En datter, Sofie. Jakob var medlem av formannskapet 1908—13. Ved skyldsetning 1897 ble utskilt bnr. 9 (s.d.), og i 1907 bnr. 12 (s.d.). Jakob flyttet 1924 til Stokke og solgte gården for kr. 28750 til

''Ole Jørgensen'' 1924—51. F. 1886 i Langesund, d. 1981. G. 1914 m. Klara Unset fra Rendalen, f. 1895, d. 1988. Barn: 1. Lars, f. 1916, d. 2007, cand. real. 1948, studieopphold i utlandet, militær grad: sanitetskaptein. Lektor i Tromsø o.a.st. Rektor Hosle realskole, Bærum, 1967, rektor Østerås skole, Bærum 1971. G. m. Annemarie Kristine Therkelsen Nyborg, f. 1924 i Tamdrup, O. Jylland, sosionom, kurator ved Nic Waals inst., Oslo. 2. Toralv Unset, f. 1918, d. 1994, murer, g. m. Aslaug Krogstad, f. 1915. Bopel Fjellbo (Myre). 3. Magnhild, f. 1928, g. m. John Opsahl, bopel Tønsberg. Ved skyldsetn. 1929 ble utskilt bnr. 17 (s.d.) og i 1933 bnr. 18 (s.d.). Ole Jørgensen ble rammet av den økonomiske krise og måtte fravike gården i 1925, men fikk kjøpt den tilbake året etter for kr. 22290. Ved skjøte tgl. 1951 solgte han gården for kr. 74000 (hvorav for løsøre kr. 16000) til ''Håkon Sundby''. Denne solgte igjen for kr. 58000 til ''Odd Roth og John Tjora'', som i 1956 for kr. 80000 avhendet den videre til

''Finn Trevland'' 1956-2000 . F. 1924 på Sem, sønn av ysterieier Sverre Trevland. G. 1948 m. Magnhild Gunhilde Fevang, f. 1925 på Borgen i Stokke, d. 2003. Barn: 1. Sverre Einar, f. 1949, g. 1971 m. Gro Gulliksen, f. 1953, datter av Grethe og Reidar, bopel Høyjord. 2. Elisabeth, f. 1962. Barn Sverre Einar og Gro: 1. Turid f. 1971. 2. Thomas. 3. Steinar, f. 1977.
''Turid Trevland Rye-Johnsen'' 2000-. F. 1971, g. 2001 m. Trygve Rye-Johnsen. f. 1968, sønn av Thora og Tore. Barn: 1. Christine, f. 1995. 2. Camilla, f. 1998. 3. Anders, f. 2002. Turid er tannlegesekretær, Trygve er entreprenør.

Bnr. 3 har en matrikkelskyld på mark 3,88. Gården har ca. 115 mål innmark og ca. 150 mål skog. Våningshuset bygd ca. 1860, uthus 1929, bryggerhus ca. 1900, hønse- og grisehus 1927. ''Besetning'' (ca. 1950): 2 hester, 10 kuer, 1 okse, 3 ungdyr, 40-60 griser, ca. 400 høns.

=== Bruksnr. 4 («Nordigården»)===

Opprettet 1856 og ble bestående av Jakob Klausens opprinnelige part (se Bruk 1) samt halvparten av Kristoffer Kristoffersens part (se Bruk 1 a.b).

Jakob Klausen (om ham se ellers ovfr., Bruk 1) fortsatte på dette utvidede bruk til 1868, da han gikk konkurs og måtte gå fra gården, som ved auksjon ble solgt året etter (tgl. først 1881) til

''Andris (Andreas) Sørensen'' 1869—97. F. i Ødegården 1833, g. 1) 1866 m. Kristine Andrine Henriksdatter Sukke, d. s.å., 22 år gl. G. 2) 1870 m. Karen Marie Kristoffersdatter, f. i Kullerød 1844, d. 1932 på Borgheim i Skjee. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Karl Severin, f. 1870. 2. Kristian, f. 1875. Kjøpte 1921 Søndre Grønvoll (u. Aulerød) i Sem, solgte igjen 1931 og flyttet til Vik. 3. Johan, f. 1878. 4. Karoline Amunda, f. 1881, g. 1921 m. Tørje Tørjesen Rosvik, f. 1871 i Vegårdshei, bopel Sannidal. 5. Josefine Amalie, f. 1883, g. 1916 m. Erik Galta, Ruelsrød, f. 1883. Andris Sørensen solgte gården ved skjøte av 1897 for kr. 6000 til

''Klaus Jakobsen'' 1897—1910. F. 1842 på Myre (sønn av Jakob Klausen, se Bruk 1 og ovfr.), g. 1873 m. Elen Andrine Johansdatter, f. i Ødegården 1849. De hadde tidligere hatt et bruk på Ruelsrød (s.d.). Barn: 1. Olufine Marie, f. 1873. 2. Amunda Johanne, f. 1878, g. 1900 m. Lars Antonsen, bruker på Myre, se ndfr., bnr. 5 og 7. 3. Jakob, f. 1883, sjømann. 4. Karoline Annette, f. 1886, g. 1911 m. Thorvald Edvardsen, bruker på Myre, se ndfr., bnr. 9. 5. Ragna, f. 1893, g. 1916 m. Anders Iversen Skjeggerød, f. 1880. 6. Johan, f. 1896, g. 1923 m. Margit Otilde Edvardsdatter Myhre, f. 1902. Klaus solgte gården 1910 for kr. 7000 til

''Hans Olsen'' 1910—38. F. 1876 på Myre (sønn av Ole Olsen, se bnr. 6), d. 1945. G. 1900 m. Inga Olette Hansdatter, f. 1875 på Myre, d. 1958. De bodde først noen år på Sjue. Barn: 1. Hilda Marie, f. 1900, g. 1920 m. matros Ingvald Markus Thorvaldsen (Marthinsen), Sukke i Andebu, f. 1894; jfr. bnr. 19 (Åsly). 2. Otilde Helene, f. 1902, g. 1926 m. gårdsbest. Dagfin Nordbotten, f. 1896 i Bremanger. 3. Karen Alvilde, f. 1904. 4. Hilmar, f. 1906, overtok gården, se ndfr. 5. Helga Inanda, f. 1909, g. 1932 m. Magnus Hjermestad, f. 1907 i Elverum. 6. Margit Sofie, f. 1912, g. 1935 m. gbr. Kristian Markus Ås, f. 1907 på Tveiten i Sem, bopel Sem. 7. Ingeborg, f. 1915, g. 1946 m. skipstømmerm. Syvert Gunnarsen, f. 1911 i Vivestad, bor der. Hans Olsen flyttet til Åsly (se bnr. 19) og solgte ved skjøte tgl. 1938 gården for kr. 16000 (hvorav kr. 4000 for medfølgende besetning og løsøre) til sønnen

''Hilmar Myhre'' 1938— . F. 1906, g. 1936 m. Marta Gran, f. 1909. Barn: 1. Hans, f. 1938, g. m. Bjørg Elisabeth Gran, f. 1940. 2. Lars Johan, f. 1940. 3. Harald, f. 1942, g. m. Vigdis Hundstuen, f. 1945. 4. Inger Marie, f. 1944, g. m. Yngvar Sulutvedt, f. 1944. 5. Øivind, f. 1946, g. m. Thorhild Severinsen, f. 1950. 6. Solveig, f. 1947, g. m. Jon Lembecker, f. 1941; bopel Slagen. 7. Jorunn, f. 1949, g. m. Hans Erik Gjersøe, f. 1944; bopel Bakke, Våle. Ved skyldsetn. ble i 1939 utskilt bnr. 19 (s.d.), i 1944 bnr. 20 (s.d.).

Bnr. 4 har en matrikkelskyld på mark 2,98. Gården har 75 mål innmark og 135 mål skog, mest granskog, beliggende øst for gården. Hage med 30 kirsebærtrær, 3 epletrær og endel bærbusker. Bebyggelsen består av hovedbygning, bygd ca. 1740, uthus ca. 1870, bryggerhus, hønsehus og smie.

Før riksveien ble bygd i 1886, var adkomsten til gården fra Sukke mølle opp om Sukkehaugen til Heimdal, så over Sukkeskogen fram til gamle Holan bru, videre øst veien til Myre opp «tønna» over Myrehaugen sydover om Gran. Nå går veien opp fra Gran skole.

Vann ble innlagt i fjøset 1870, forbedret 1919 og 1942, i framhuset 1919 og 1941. Grasfrø avles til eget bruk. Gården hatt hestevandring. Treskemaskin og rensemaskin hadde man sammen med to naboer, senere leides ambulerende treskeverk.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Avling: Hvete ca, 1400 kg, havre ca. 3000 kg, poteter ca. 100 t.

=== Bruksnr. 5 («Vestigården») (skyld 96 øre)===

Utskilt i 1856 av Jakob Klausen, som solgte denne del (jfr. ovfr., Bruk 1 a.b og 1 a.a) til

''Hans Kristoffersen'' 1856—92. F. i Møylandhagen 1819, d. på Myre 1892. G. 1849 m. Karen Andrea Olsdatter Myre, f. 1823, d. 1894. Barn: Karen Olava, f. 1853. Enken Karen Andrea, som satt i uskiftet bo, solgte bruket i 1892 for kr. 1600 til eneste arving, datteren Karen Olava Hansdatter, som i 1874 hadde giftet seg med

''Brede Anton Larsen'' 1892. F. 1852 i Mørken i Ramnes, d. 1892. Han og Karen Olava hadde 5 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Lars, f. 1875, overtok bruket, se ndfr. 2. Hans Kristian, f. 1878, d. 1895. 3. Edvard, f. 1882. 4. Nils. f. 1888. Etter Brede Antons død 1892 beholdt enken Karen Olava Hansdatter bruket, som s.å. av Anders Kristoffersen også fikk kjøpt bnr. 7 (s.d.). Hun døde 1898. Bnr. 5 og 7 danner fra nå av en enhet. Etter Karen Olavas død hadde sønnene bruket i fellesskap, inntil to av dem, Edvard og Nils, ved skjøte av 1907 solgte bnr. 5 og 7 for tils. kr. 3426 til eldste bror,

''Lars Antonsen'' 1907—18. F. 1853, d. 1918. G. 1900 m. Amunda Johanne (dtr. av Klaus Jakobsen Myre, se bnr. 4), f. på Ruelsrød 1878, d. 1926. Barn: 1. Anton, f. 1901, overtok etter faren, se ndfr. 2. Karen Andrea, f. 1903, ugift. 3. Kristian f. 1906, d. 1933; ugift. 4. Elen Olava, f. 1910, ugift. 5. Jenny Lovise, f. 1913, ugift. 6. Berta, f. 1916, ugift. Ved skylddeling 1910 ble utskilt bnr. 13 (s.d.), i 1913 bnr. 14 (s.d.) og i 1917 bnr. 15 (s.d.). Etter Lars' død hadde enken

''Amunda Johanne Klausdatter'' eiendommen til sin død. Ved skifteskjøte av 1927 fra boet etter henne og Lars ble bnr. 5 og 7 for kr. 10625 solgt til eldste sønn

''Anton Larsen Myhre'' 1927—68. F. 1901; ugift. Kjøpte 1968 et hus på Gran og flyttet dit sammen med søstrene Jenny og Berta. Myre-gården solgte han 1969 til ''Johan Reinskau'', f. 1933, g. m. Gerd Arthurson fra Skjee, f. 1938.

Bnr. 5 og 7 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,43. Gården har jo mål innmark og 60 mål produktiv skog. Våningshuset er bygd ca. 1800, uthuset 1939, hønse- og grisehus 1934; bryggerhus. ''Besetning'' (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, 2 ungdyr, 20 griser, 500 høns.

=== Bruksnr. 6 («Østigården») (skyld mark 1,47)===

Ved skiftet etter Ole Olsen d.y. i 1840 (jfr. Bruk 1 b) ble hans hovedlodd utlagt hans sønn

''Ole Olsen 1840—94''. F. 1825, d. 1894. G. 1866 m. Hella Andrea Hansdatter fra Østre Jerpekjønn i Fon, f. 1836, d. 1918. De fikk 5 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige: 1. Ole, f. 1866, overtok etter faren, se ndfr. 2. Inger Olea, f. 1868, d. 1885. 3. Karen Andrine, f. 1870, d. 1885, 4. Hans, f. 1876, bruker på Myre, se bnr. 4. Ved skjøte av 1895 fra Oles enke og arvinger ble bruket for kr. 3500 solgt til sønnen

''Ole Olsen'' 1895—1946. F. 1866, d. 1954. G. 1891 m. Martine Martinsdatter, f. 1866, på Huflåtten i Arnadal, d. 1947. Barn: 1. Olaf, f. 1892, kom til Bångunnerød (s.d.). 2. Hans Kristian, f. 1894, d. 1942, maskinist, g. 1925 m. Gunvor Marie Rivelsrød, f. 1904. 3. Mathias, f. 1896, g. 1919 m. Karen Marie Hansdatter Gran, f. 1896. 4. Aksel, f. 1899, d. 1984, sjømann, g. 1930 m. Randi Hillestad, f. 1906 i Bærum. 5. Ole, f. 1902, d. 1981, overtok etter faren, se ndfr. 6. Harald, f. 1905, d. 1929, hvalf.; ugift. 7. Lars, f. 1911, d. 1932. Ole Olsen skilte i 1900 ut og solgte bnr. 10 (s.d.). Ved skjøte tgl. 1909 kjøpte han også bnr. 11 (s.d.). I 1946 solgte Ole bnr. 6 og 11 for tils. kr. 12 000 samt fritt hus, opphold, tilsyn og pleie for seg og sin hustru på livstid, verdsatt til kr. 2000 for 5 år, til sønnen

''Ole O. Myhre'' 1946—1979 . F. 1902, d. 1981, g. 1926 m. Olga Gjertine Ingvaldsdatter Gran, f. i Tønsberg 1904, d. 2002. Bodde tidligere på Gravdal. Barn: 1. Arne, hvalf., f. 1926, d. 1963; g. 1954 m. Ruth Dahl, f. 1936. 2. Kaare, f. 1929, d. 1987, arb. på Jarlsø, g. m. Marit Johansen, f. 1936; bor på Nøtterøy. 3. Ole, f. 1940, d. 1990, arb. på Volvo, g. m. Berit Møyland, f. 1942; bopel Møyland.

''Ole Myhre'' 1979-1993. F. 1940, d. 1990, g. 1962 m. Berit Møyland, f. 1942. Barn: 1. Rita, f. 1963, var sbm Torgeir Håland. De har sønnen Kjetil, f. 1989. 2. Kari Anne, f. 1970.

''Kari Anne Myhre Fon'' 1993-. F. 1970, g.m. maskinentreprenør Jørn M. Fon, f. 1968 - sønn av Jorunn Jellum, f. 1943 og Hans Jan Fon, f. 1942. Kari Anne er barnehage assistent. Barn: 1. Rebecca Myhre Fon, f. 1996. 2, Julie Myhre Fon, f. 1997. 3. Renate Myhre Fon, f. 2000.

===Oppdatering 2013===

* '''Bebyggelse''' Ny driftsbygning på 162 m2 oppført 2003.

Bnr. 6 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,67. Gården har 50 mål jord og 150 mål skog. Våningshuset bygd 1911, uthuset glt. ''Besetning'' (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr. 1 gris, 25 høns

=== Bruksnr. 7, Rønningen (skyld 47 øre)===

Utskilt 1821 fra Bruk 1 a.a (s.d.) og av Jakob Jørgensen solgt for 100 spd. til

''Kristen Guttormsen'' 1821-31. D. 1831, ca. 59 år gl. G. 1815 m. Karen Marie Kristoffersdatter, f. 1790 på Skjeggestad i Ramnes. 5 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Kristian, f. 1817, bruker på Myre, bnr. 1 (s.d.). 2. Rise Andrea, f. 1826. Ved Kristens død var boets passiva større enn aktiva, men broren Kristoffer, som hadde en betydelig sum tilgode, reduserte denne med 25 spd., slik at det ble balanse. Enken Karen Marie, som fikk utlagt bruket, giftet seg igjen 1833 med

''Erik Hansen'' 1833—56. Var fra Gjellesåsen i Arnadal, f. ca. 1782, d. 1871. Han og Karen Marie hadde sønnen Hans, f. 1834. Ved skjøte av 1856 (tgl. 57) solgte Erik bruket til ''Hans Nilsen Lilledal'', som i 1857 solgte videre til

''Kristian Guttormsen Gran'' 1857—75. F. på Gran 1822; øvrige personalia, se under Gran. Kristian bodde på Gran og hadde heromhandlede bnr. 7 som underbruk. Kom siden til Sukke (s.d.). Han solgte bruket ved skjøte av 1875 til

''Anders Kristoffersen'' 1875—92. Bodde på bnr. 1 (s.d.), hvor også hans personalia finnes. I 1892 solgte Anders bnr. 7 for kr. 600 til enken Karen Olava Hansdatter på bnr. 5. Fra nå av danner bnr. 7 en enhet med bnr. 5; se videre under sistnevnte bnr.

=== Bruksnr. 8, Solvang (skyld 92 øre)===

(Kaltes tidligere Myreenga.)

Denne part (7 ½ mk. smør), som ved skiftet etter Ole Olsen d.y. i 1840 ble utlagt sønnen Ole (se ovfr. Bruk 1 b, slutten), ble ved auksjonsskjøte s.å. for 280 spd. solgt til

''Peder Larsen Svendsrød'' 1840—59. Hadde bnr. 8 som underbruk. Peders personalia, se under Svensrød. Etter hans død 1859 gikk bruket over til sønnen

''Lars Pedersen Svendsrød'' 1859—84. Også han hadde bnr. 8 som underbruk; Lars' personalia, se under Svensrød. Ved makeskifteskjøte av 1884 fra Lars Pedersen gikk bruket for kr. 2400 over til

''Kristian Johan Karlsen'' 1884—1902. F. 1845 i Sem, d. 1902. G. m. Hella Severine Hansdatter. Bruket ble ved skjøte fra skifteretten solgt for kr. 1575 til

''W. N. Hodnebø'' 1903—11. Lærer på Gran skole 1894—1911. F. 1858 i Søndeled, g. m. Ingeborg Taraldsdatter Wroldsen, f. 1863. Hodnebø fikk i 1903 tgl. et dokument, hvoretter han erklærer at han har forandret brukets navn til Solvang. Kjøpte også bnr. 13 (s.d.). Solgte 1911 bnr. 8 og 13 for tils. kr. 3000 til

''Thorvald Marthinsen'' 1911—32. Trelasthandler, kom hit fra Sukke i Andebu sogn (s.d., hvor hans og familiens personalia finnes). Ved auksjonsskjøte av 1933 ble bnr. 8 og 13 for kr. 11 500 solgt til følgende bruker. Marthinsen d. 1956 på Furulund i Ramnes.

''Julius Sundseth'' 1933—60. F. 1886 på Sønset, d. 1960, g. 1919 m. Augusta Sofie Strøm, Sukke, f. 1895 i Båhuslen, Sverige. Barn: 1. Eugen, f. 1920 på Ilestad, ugift, bor her. 2. Dagmar, f. 1921 på Vold (Myre), g. m. aluminiumsarb. Rolf Pedersen. Holmestrand. 3. Ludvig, f. 1923 på Kjønnerød, reparatør på Kaldnes mek. Verksted, bopel Tønsberg, gift der. Ved Sundseths død gikk eiendommen 1960 over til enken,'' Augusta Sundseth.''

=== Bruksnr. 9, Dimle (skyld 5 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1897 og ved skjøte tgl. 1901 av Jakob Tidemandsen for kr. 1000 solgt til

''Edvard Thorsen'' 1901—12. F. i Lardal 1865, d. 1912. G. m. Maren Mathilde Tidemandsdatter, f. på Hynne 1862. Barn: 1. Thorvald, f. 1887, overtok etter faren, se ndfr. 2. Anne Martine, f. 1897. 3. Eline Olava, f. 1899. 4. Margit Otilde. f. 1902, g. 1923 m. Johan Klausen Myhre, f. 1896. Edvard kjøpte i 1901 også bnr. 10 (s.d.). I 1912 solgte han bnr. 9 og 10 for tils. kr. 5000 til sønnen

''Thorvald Edvardsen'' 1912—16. Flyttet snart til Gran (se gnr. 9, bnr. 5, hvor hans og familiens personalia er inntatt). Ved skjøte tgl. 191 solgte Thorvald bnr. 9 og 10 for tils. kr. 6600 til

''Andebu kommune'' 1916— . Var en tid lærerjord til bruk for læreren ved Gran skole. I senere år forpaktet av Augusta Sundseth og sønnen Eugen (se bnr. 8).

=== Bruksnr. 10, Haugen (skyld 6 øre)===

Utskilt 1900 fra bnr. 6 og ved skjøte tgl. 1901 solgt av Ole Olsen til ''Edvard Thorsen'', eieren av bnr. 9 (s.d., hvor hans personalia finnes). Ved skjøte tgl. 1912 solgte Edvard bnr. 9 og 10 til sønnen ''Thorvald Edvardsen'' (hans personalia, se Gran, gnr. 9, bnr. 5), som igjen i 1916 solgte videre til ''Andebu kommun''e. Parten var, som bnr. 9, en tid lærerjord til bruk for læreren ved Gran skole. I senere år vært forpaktet av Augusta Sundseth og sønnen Eugen (se bnr. 8).

=== Bruksnr. 11 (skyld 20 øre)===

Utskilt ca. 1901 fra bnr. 8 og av Kristian Johan Karlsen for kr. 500 solgt til ''Ole Olsen'', som i 1946 solgte videre til sønnen'' Ole O. Myhre'' (om ham og hans far, se bnr. 6). Bnr. 11 danner en enhet med bnr. 6.

=== Bruksnr. 12, Vold (skyld 10 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1907 og av Jakob Tidemandsen for kr. 700 solgt til ''Jørgen Olsen'' (tidligere på Vestre Høyjord, se gnr. 81, bnr. 2, hvor hans personalia finnes), som i 1931 solgte videre for kr. 7000 til

''Emil Andersen'' 1931—66. Hvalf.arb., sjømann, f. 1902 i Fjellenga (Ødegården) i Andebu, g. 1924 m. Olga Marie, f. Eriksen, fra Kongslund i Ramnes, f. 1905. Barn: 1. Egil, f. 1925, sjømann, g. m. Janna Terp fra Danmark, bor på Husøy. 2. Rolf, f. 1930, sjømann, g. m. Inger Johanne Dale fra Onsøy, bor i Fredrikstad. 3. Elfi, f. 1931, g. m. Sigurd Svartangen, bopel Tønsberg. 4. Arve, f. 1934, g. m. Gerd Haugerød fra Andebu, bor på Husøy. 5. Anne Lise, f. 1940, g. m. Kjell Lauritsen fra Stokke, bor på Nøtterøy.

Emil Andersen har vært bosatt i forskjellige kommuner; nåværende bopel Tønsberg. Eiendommen Vold solgte han i 1966 til lærer'' Kristian Haaland'', ansatt ved Høyjord skole.

''Harry Gran'' 1985-. Speditør, f. 1960 g.m. syerske Vera Gran, f. 1965. Barn: 1. Wenche f. 1989, student, sbm Gerrit Andreas Lie. 2. Thomas, f. 1991, industrimekaniker. 3. Adrian, f. 1993, student. Bosted: Notodden.

Bnr. 12 er på 9 mål. Der er hovedbygning, et mindre bygg med oppholdsrom og vedskjul med grisehus. Emil Andersen kostet meget på husene og på grøfting av jorda. I 1950 plantet han 115 frukttrær, mest epler. Springvann innlagt fra en olle oppe i skogkanten.

=== Bruksnr. 13, Solvangsåsen (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1910 og ved skjøte tgl. 1911 av Lars Antonsen Myhre for kr. 340 solgt til lærer ''W. N. Hodnebø'' (om ham, se bnr. 8). Bnr. 13 danner senere en enhet med bnr. 8 (s.d.). I 1926 ble herfra utskilt bnr. 16 (s.d.).

=== Bruksnr. 14, Gran skole (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1913. I 1968 solgte Andebu kommune eiendommen til ''Audun Anglevik og Erling Knutsen.'' Eiendommen ble i 1980 Solgt til ''Torbjørn Barth Gran'' og videresolgt til ''Tordis og Per Møystad'' i 1986. I 2009 kjøpt av sjåfør ''Morten Thim'' f.1962 i Tønsberg, sønn av Laila Gerd Thim, f. 1939, d. 2008 og Gunnar Thim, f. 1937, d. 1982, begge fra Tønsberg. Morten er g.m. Lillian Thim, f. 1963 i Tønsberg - datter av Eva Randi Jahnsen f. 1934 og Karl Henrik Jahnsen, f. 1932, d. 2010, begge fra Tønsberg. Lillian driver med matproduksjon.

=== Bruksnr. 15 Gran skoletomt (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1917. I 1968 solgt av Andebu kommune til ''Audun Anglevik og Erling Knutsen''.

=== Bruksnr. 16, Bjerke (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 13 i 1926 og solgt til

kjøpm. ''Hans Marthinsen'' 1926—31. F. 1902 på Sukke i Andebu (sønn av Thv. Marthinsen), g. m. Agnes Dorthea Næss fra Berg i Høyjord, f. 1908. Barn: 1. Torbjørn, f. 1928, driver motorverksted på Ørsnes ved Tønsberg; g. m. Synøve Olsen, Sem. 2. Solveig, f. 1937, g. m. Tor Karlsen fra Tønsberg; de bor i Slagen. Solgte eiendommen og forretningen 1931 til broren

''Thorleif Marthinsen'' 1931—52. F. 1905 på Sukke i Andebu; kjøpm. og rutebil-sjåfør. G. m. Ragnhild Rivelsrød, f. 1907. Barn: 1. Arne, f. 1925, se ndfr. 2. Ruth, f. 1929, g. m. Jens Bøhle, Ramnes. 3. Bjørg, f. 1936, g. m. industriarb. Rolf Gundersen, Geithus; bor der. Marthinsen var medlem av formannskapet 1946-47, 1956—59 og 1968—71. Flyttet i 1952 til «Furu» (se Sukke, bnr. 7) og solgte Bjerke til sønnen

kjøpm. ''Arne Marthinsen'' 1952—74: F. 1925, g. m. Else Rohve, f. 1929. Forretningen ble nedlagt i 1971, og Arne Marthinsen flyttet til «Krona» (se Sukke, bnr. 14), Eiendommen ble i 1974 solgt til byggmester ''Hans O. Gran'', f. 1929, g. m. Solveig Jonassen fra Ramnes, f. 1935.

Eiendommen er på 2 mål. Der er inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Hovedbygningen er på to etasjer, med butikken i første etasje. I en annen bygning er garasje, vedskjul, hønsehus og grisehus. Vann tok man tidligere ved elektrisk pumpe fra brønn ved elva, siden 1952 fra boret anlegg på Solvangs grunn.

=== Bruksnr. 17, Furuheim (skyld 1 øre) ===

Utskilt fra bnr. 3 i 1929 og av Ole Jørgensen solgt til

''Hellik H. Furuheim'' 1929—37. F. 1866 på Roheim i Bø i Telemark, d. 1937. I lengere tid bosatt i Rauland. Kom til Høyjord i 1920 og hadde Nordre Bångunnerød noen år. G. m. Birgit Halvorsdatter, f. 1875 på Selstad i Åmotsdal, d. 1954. Barn: 1. Hans, f. 1902, se ndfr., bnr. 20. 2. Halvor, f. 1903, se ndfr., bnr. 18.3. Ingeborg, f. 1905, g. m. fabrikkarb. Rolf Åsen, Åsgårdstrand. 4. Anne, f. 1907, g. m. hvalf., murer Kristian Lakskjønn, Slagen. 5. Liv, f. 1909, g. m. skomaker Oskar Olsen, Sem. 6. Signe, f. 1911, g. 1933 m. fabrikkarb. Lars Ingvaldsen Myhre, f. 1915, bopel Slagen. 7. Gunhild, f. 1914, g. m. verkstedarb. Hilmar Jørgensen, Hogsnes. 8. Åsne, f. 1916, g. m. truckfører Leif Johansen, Slagen. 9. Aslaug, f. 1917. 10. Gudrun, f. 1920, g. m. sjåfør Thorbjørn Hvam (død); bopel Fon. Etter Hellik Furuheims død ble bruket overtatt av enken

''Birgit Furuheim'' 1937-50; d. 1954. Hun solgte 1950 eiendommen til

''Håkon Ingolf Dahl'' 1950—60. F. 1911, hvalf., g. 1939 m. Solveig Myhre, f. 1916. Barn: 1. Ruth, f. 1936, g. 1954 m. hvalf. Arne Myhre, f. 1926, d. 1963. 2. Ingegjerd, f. 1938, g. 1960 m. Ragnar Backe, Flår i Undrumsdal. Dahl flyttet 1960 til Nøtterøy og solgte eiendommen til ''Erik Sjuve'' fra Åsgårdstrand, f. 1882, d. 1969; han var g. m. Maren Olise, f. 1889. Eiendommen ble solgt i 1980 til

''Helga Myhre'' 1980-2010 (se bnr. 69/gnr. 2). Ved hennes død ble eiendommen solgt til bilmekaniker ''Tom Ravndal'' 2010-. F. 1960 i Stokke kommune. Sb.m. Rita Irene Nakim, f. 1963 i Larvik. Tom har 3 barn med Eva Myrbråten. 1. Henning Ravndal, f. 1985 på Vear og sb. m. Marianne Hellevangsdal. Bor på Revetal. 2. Espen Ravndal, f. 1986 på Vear og sb. m. Kristina. Bor på Vear. 3. Fredrik Ravndal, f. 1993. Bor på Vear. Rita har 2 barn med Morten Schrøder. 1. Interiør konsulent Jeanett Iren Schrøder, f. 1981 i Oslo og sb. m. Ole Mikael Havsberg. Bor i Sandefjord. 2. Student Pernille Alicia Schrøder, f. 1991 i Tønsberg. Rita har 1 barn med Tore Amundsen. 3. Skoleelev Glenn Tore Amundsen, f. 1996 i Tønsberg.

=== Bruksnr. 18 Solli (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1933 og av Ole Jørgensen solgt til

''Halvor Furuheim'' 1933—58. F. 1903 i Rauland, g. 1) m. Karoline Kristine Skaug, f. 1910, d. 1937. Barn: 1. Annie, f. 1931, d. 1977; g. m. salgskonsulent Odd Johansen; bopel Hogsnes, Sem. 2. Leif, f. 1934, flyver, g. m. Aud Bredland, bopel Sola. 3. Arne, f. 1937, stuert, g. m. ekspeditrise Anne Margrethe Skaug; bopel Andebu. G. 2) m. Gudrun Gran, f. 1912, d. 1964 i Slagen. Barn: 4. Hellik, f. 1947, ingeniør, bopel Larvik. 5. Birgit, f. 1951, g. m. pølsemaker Kåre Kvernsmyr, bopel Andebu. Furuheim solgte Solli i 1958 til ''Halvdan Jakobsen'', f. 1885 i Sørøysund, d. 1966; hustruen Margit f. 1911, fra Sauherad. Furuheim flyttet til Løveid i Slagen; eiendommen der solgte han igjen i 1969 og satte så opp hus på Døvlehamna («Flatin»). Furuheim giftet seg 3. gang 1971 m. Martha Rivelsrød, f. 1918. Han flyttet så til Askjem og solgte «Flatin» til sønnen Arne Furuheim.
Eiendommen er på 1,4 mål. Huset ble oppført 1934. Hage med frukttrær. Ved Halfdans død i 1966 overtok hustru ''Margit Jacobsen'' 1966-1981. Eiendommen ble kjøpt av regnskapmedarbeider ''Laila Imset'' 1981-. F. 1943 i Østre Aker, datter av Sigrid Martinsen, f. 1917 og Karl Martinsen, f. 1914. Laila er sb. m. ekspeditør/truckfører Eilif Gramstad, f. 1945 i Bærum. 2 barn med Trond Imset: 1. Løsningsarkitekt data Nicolai Imset, f. 1972 i Tønsberg og g. m. regnskapsfører Nadia Nazarova, f. 1976. Bor i Auli, Akershus. 2. Lektor Sondre Imset, f. 1976 i Tønsberg og sb. m. Marit Bøe. Bor i Lommedalen.

=== Bruksnr. 19, Åsly (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1939 og av Hilmar Myhre uten vederlag overlatt far ''Hans Olsen Myhre'' . Denne d. 1945, og eiendommen ble så overtatt av enken ''Inga Myhre'' (om dem, se ovfr., bnr. 4); hun d. 1958. Åsly ble i 1968 kjøpt av svigersønnen ''Ingvald Marthinsen'', f. 1894 på Sukke i Andebu, g. 1920 m. Hilda Marie Myhre, f. 1900. Han hadde tidligere hatt gård på Sollerød i Undrumsdal.
Eiendommen er på 1,5 mål. Hans og Inga Myhre bygde huset. Hage med frukttrær og bærbusker. Vann innlagt etter boring på naboeiendommen.

=== Bruksnr. 20, Bjerkely (skyld 5 øre). ===

Utskilt fra bnr. 4 i 1944 og av Hilmar Myhre solgt til
''Hans Furuheim'' 1944—1974 . F. 1902, tømmermann, g. 1928 m. Klara Mathilde Myhre, f. 1907. Barn: 1. Halvor, f. 1928, d. 1952, g. m. Aud Siljan, f. 1932. 2. Ingvar, f. 1944, g. m. Randi Skaug, f. 1949; bopel Bjerkely, Høyjord. I 1974 overtok sønnen ''Ingvar Furuheim'' 1974-2005. F. 1944, d. 2005. Ved Ingvars død overtok hustru ''Randi Furuheim'' 2005-2010. Eiendommen ble solgt til legesekretær ''Torild Elisabeth Myhre'' 2010-. F. 1950 i Ramnes. Foreldre: Svanaug Severinsen, f. 1906 og Knut Severinsen, f. 1905.
Eiendommen er på henved 2 mål. Huset ble bygd i 1949 og har to leiligheter.

=== Bruksnr. 21 Granly (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1951 og av Håkon Sundby solgt til ''Ola og Klara Jørgensen''. I 1983 ble eiendommen kjøpt av ''Torbjørn Hoff''' 1983-1990. Eiendommen ble videre solgt til ''Per Rasmussen'' 1990-1999 og ''Ranveig Håvet Sukke'' 1999-2002. Ranveig solgte eiendommen til tømrer ''Jan Tore Moen'', f. 1972 på Jørpeland, Stavanger.

===Dimlestua===
For en tid tilbake sto det på Dimle ei lita stue som de kalte Dimlestua. Der bodde den svenskfødte ''Magnus Andersen'', en flink gråsteinsmurer. Han var f. 1849, d. her i Dimlestua 1935. Se også Andebu pgd., Husmenn (under Kullerød) Hadde sønnen Karl Andersen, som var hestekar på Andebu prestegård og populært kalt «Karl Andebu»; en ualminnelig dyrekjær mann. Magnus hadde også en datter, Olava, hvis datter Ingeborg (f. i Kristiania 1904) i 1927 ble g. m. gbr. Jørgen Sønset (d. 1972).

==Husmenn==

I 1666 hører vi at ei jente er død på ''Myre-eie'', og i 1680-åra nevnes flere ganger ''Johan Myre-eie'' (eller Myre-stua); i 1684 får han datteren Anne, i 1686 og 88 sønnene Kristen og Truls. I 1723 bor ''Torsten Helgesen'' på Myre-eie; i 1728 er en gammel kvinne død der, og i 1734 har husmannen ''Ole'' mistet et barn. ''Erik Jensen Myre-eie'' og h. Mari Olsdatter får 1759 og 61 sønnene Jens (personalia se Ruelsrød, Husmenn) og Ole. Det ser ut til at det da har vært flere husmenn ''samtidig'' på Myre, for i 1761 hører vi også om ''Ole Torstensen'' Myre-eie (eller Myre-plassen) og h. Anne; de får det året sønnen Helge, i 1767 får de sønnen Ole, 1768 datteren Mari. De er her ennå 1771; Anne d. 1774, og Ole oppholder seg deretter «snart på Stulen, snart på Gjersø i Arendalsogn». 1769 nevnes husmannen ''Knut Kristoffersen'' som har vært i klammeri med Abraham Mathisen, eieren av Bruk 1 b (s.d.). Marte Knutsdatter «Myre-stuen» d. 1773, 36 år gl.

Om senere husmenn på Myre, se ovfr. under Dimle (Bruk 1 b.a).