Andebu bygdebok 2026 - Brukerbidrag [nb]

Nedre Skjelland

2022-05-31T17:51:39Z

Solveig: /* Bruksnr. 1 (skyld mark 8,41) */

'''27 Nedre Skjelland'''

'''Navnet''', som uttales ''sjĕ'lænn'', skrives 1440 i Selandæ, 1593 Seeland, 1664 Siæland, 1667 Sielland, 1723 Schielland med Agernrøed, 1801 Siæland, 1820 Schelland, 1838 Skjeland, 1865 Skjeland, 1888 og 1904 Sjeland, 1950 Skjelland.[[Fil:227.001.004.jpg|200px|mini|Underbruket '''Akernrød?''' Tydelige plogfurer med ca. 3-4 m avstand. Trolig tufter etter hus på høyden.
Beliggenhet: På nordsiden og inntil veien Skjelland-Vinnelrød, midt i skogen ved ”Sika-bekken”.
Foto etter hogst på bnr. 1 i 1996.]]
Ordets opprinnelse ikke sikkert forklart. Rygh mener det kunne være et gammelt ''Seljaland'', av trenavnet ''selja'', «silje». Sophus Bugge formoder at navnet kan gå tilbake på et opphavlig ''Serland'' «jordeiendom som ligger for seg selv». Hale (Place-Names) mener ingen av disse forklaringer er overbevisende; tenker seg oppkalling etter den danske øya ''Sjælland'' (i eldre dansk ''Seland'') som en mulighet. — ''Akernrød'' (underbruk, nå forsvunnet) kommer iflg. Rygh av gno. ''akarn'' «eikenøtt».

Skjelland må være blitt ''delt'' (i øvre og nedre) allerede lenge før middelalderens slutning. I et diplom fra 1440 (DN I, s. 558) hører vi at Sigmund Rolfsson til sin bror Vivil Rolfsson har solgt det han eier i «begge gårdene på Skjelland» (i badhom gardhenom Selandæ) for halve Kjerrafisket og 2 lauper land i Helgeland i Lardal.

'''Oldtidsminner'''. Både på Øvre og Nedre Skjelland finnes en rekke gravhauger. Vi gjengir i hovedtrekk den beskrivelse O. Bodahl gir av dem etter sin befaring i 1932 (inntatt i Vestf. Oldt.):

På Øvre Skjelland, bnr. 2, omtrent 200 m syd for husene ligger på «Skjellandshaugen» et lite gravfelt på 5 hauger. De to største er henholdsvis 9 m og 11,5 m i diameter, runde og ganske lave, stort sett urørt; avstanden mellom dem er ca. 4 m. Ca. 6 m vest for sistnevnte ligger en lav urørt haug, ca. 6 m i diameter, ca. 5 m vest for foregående en haug av samme størrelse og utseende. Omkr. 2 m syd for dem igjen en lignende haug, ca. 7,5 m i tverrmål.

På Nedre Skjelland, bnr. 1, ca. 70 m sydvest for husene, fantes 10 gravhauger. Den første er 8 m i diameter og 1 m høy; ca. 100 m vest for denne en haug, 11 m i diameter, og like sydvest for denne igjen to gravhauger, 10 og 8 m i tverrmål. Like øst for førstnevnte haug ligger to mindre hauger, 6 og 8 m i tverrmål.

Et par meter lengre nord en haug, 8 m i tverrmål. Det er gravd i toppen av de tre siste haugene. Omtrent 5 m syd for husene ligger tre gravhauger, den ene avlang og 12 x 8 m; de to andre er mindre og runde.

På Øvre Skjelland, bnr. 2, er funnet en liten ''skafthulløks'' av stein, visstnok fra steinalderen.

'''Bålag:''' Skjellandgårdene, Rød, Vinnelrød, Løverød og Sommerstad og i gammel tid muligens Rise i Skjee.

'''Skylden.''' Som Øvre Skjelland fra gammelt fullgård med 6 bnd. smør i skyld, som ble stående uforandret i 1667-matrikkelen. Dertil hadde gården det lille underbruket ''Akernrød'' med gl. skyld 2 skill., i 1667 endret til 1 mk. smør. 1838: 8 daler 1 ort 23 skill. 1888 og 1904: 16 mark 72 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|-
!1657
|1 || 2 || 8 || 5 || 7 || || || ||
|- valign="top"
!1667
|1 || 2 || 10 || 4 || 8 || || 46 || Sår 13 t, trær 4 t ||
|- valign="top"
!1723
|2 || 2 1/2 || 16 || || 10 || || 50|| 2 skj. hvete, 4 skj. bl.korn, 16 t havre ||
|- valign="top"
!1803
|1 || 2 || 12 || || || || || 12 à 14 t havre ||
|- valign="top"
!1820
|2 || 2 à 3 || 10 à 11 || || || || || 10 t havre ||
|- valign="top"
!1835
|2 || 4 || 12 || || 12 || 2 || || 1 1/2 t bygg, 20 t havre, 12 t poteter ||

|- valign="top"
!1865
|2 || 3 || 20 || || 11 || 1 || 210 skpd. || 1 ¼ t hvete, 1 t rug, 2 1/2 t bygg, 19 t havre, 11 t poteter ||
6 8 8 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
|2 || 5 || 12 || 9 || 10 || 1 || || ⅞ t hvete, 1 3/4 t rug, 2 1/2 t bygg, 18 t havre, ⅛ t vikker, 48 skålpd. grasfrø, 12 t poteter ||
|}

'''Matrikulerte bruk'''
* 1838: 2
* 1888: 2
* 1904: 2
* 1950: 2

'''Antall personer'''
* 1711: 6
* 1801: 13
* 1845: 12
* 1865: 15
* 1891: 11

'''Andre opplysninger'''
* 1667: Skog til hustømmer og smålast, samt bok til brenneved. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
* 1723: Skog til brenneved og litt til gjerdefang. Fehavn hjemme. Middels jordart.
* 1803: Ikke nok skog til husbehov, men fornøden havn.
* 1820: Skog til husbehov, tålelig havn.
* 1865: Jorda mest av god eller middels beskaffenhet. Litt knapp havn. Noe frostlendt.Nok skog til husbruk, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 13 ½ spd.

Nedre Skjelland er 1750 oppført som dragonkvarter.

'''Sag og kvern'''

Nedre Skjelland hadde i gammel tid andel i ''sag'' på [[Øde-Hotvedt]] (se d.g.).

I 1723 nevnes ei lita ''bekkekvern''. I 1770 har den 1 par steiner, kan male litt gryn og malt, og skal svare 16 skill, i årlig avgift. Det står ennå mye igjen av dammen og attholdsdammen. Stedet der kverna sto kalles «Kvennhusdalen».

__TOC__

== Eiere ==

Eierforholdene er ikke kjent før år 1600, men det er grunn til å tro at Nedre Skjelland var gammelt bondegods.

En part på 1 bpd. smør ble skiftet etter Anne Jonsdatter på Øvre Skjelland i 1601. Den var da pantsatt til svigersønnen Helge (Sjurssøn) på Nedre Skjelland, og i 1624 var pantet eid av en annen svigersønn, Kjøl på Haug i Ramnes. Vi kan ikke følge parten fra år til år, men ved midten av 1600-tallet var den kommet i brukernes eie.

Hans Kristofferssøn på Kalleberg i Lardal eide i 1617 3 bpd. 6 mrk. smør i Nedre Skjelland, og i 1612 står Asbjørn Tollefssøn på Gravdal i Sandsvær som eier av 18 mrk. smør. Disse to partene på til sammen 4 bpd. smør ble siden samlet og tilhørte på 1640-tallet Halvor Kristofferssøn på Roso i Lardal, bror av nevnte Hans Kristofferssøn. Halvors sønn Kristoffer Halvorssøn på Roso pantsatte parten til brukeren Ingvald Mattissøn i 1652, som allerede året etter lot pantet gå videre til sognepresten i Andebu, Jens Pederssøn Skabo. Kristoffer Halvorssøn og hans medarvinger solgte 1655 odelsretten til parten til herr Jens. I 1654 fikk herr Jens også hånd om en part på ½ bpd. smør som Pål Torgerssøn på Nordre Strand i Sandar samme år hadde solgt til Peder Ellefssøn på Anholt i Skjee.

Det siste ½ bpd. smør tilhørte arvingene etter Ellef Halvorssøn på Årholt i Arnadal, som i 1685 solgte parten til den da avdøde brukeren Ingvald Mattissøns barn. I 1689 ble parten solgt til Jens Pederssøn Skabos sønn Peder Jenssøn Fossan, som også hadde overtatt sin fars part i Nedre Skjelland.

I første del av 1700-åra blir Nedre Skjelland igjen etter hvert selveiergård. I 1706 solgte Peder Jenssøn halve gården til den ene oppsitteren, og i 1723 avhendet Peders sønn, lensmann Paul Pedersen Sjue, resten til den andre oppsitteren. Heretter er Nedre Skjelland hele tiden selveiergårder, bortsett fra åra 1740—43, da Paul Pedersens sønn, lensmann Halvor Paulsen Sjue, eide det hele; men også denne bodde visst et år eller to på Skjelland.

Underbruket ''Akernrød'' (kalles 1656 «en uoppryddet skogsødegård») tilhørte Andebu kirke.

== Brukere ==

''Helge'' nevnes som oppsitter mellom 1593 og 1604. Helge var trolig identisk med Helge Sjurssøn, som fra 1611 er nevnt som bruker på Stålerød, og som var g. m. Live Åsulvsdatter fra Øvre Skjelland.

''Jon Olssøn'', d. 1657, var bruker 1605—57. G. m. Mari Åsulvsdatter, d. 1623, fra Øvre Skjelland. Barn: 1. Even, d. 1640. 2. Mari, g. m. Ingvald Mattissøn og Ole Olssøn, brukere her.

''Ingvald Mattissøn'', d. 1655, ser ut til å ha vært Jons medbruker ca. 1640—55. G. m. Mari Jonsdatter, d. 1675, datter av Jon Olssøn, senere gift med neste bruker. Barn: 1. Mari, f. 1642, d. 1650. 2. Kari, f. 1644, g. m. Tollef Nilssøn, senere bruker her. 3. Mattis, f. 1646, også bruker her. 4. Nils, f. 1650, bruker på Bjørndal. 5. Nils, f. 1652, bruker på Vestre Hotvedt|Vestre Hotvet, senere på Hesby i Sem. 6. Ole, f. ca. 1655, bruker på Holm i Hedrum.

''Ole Olssøn'' fra Nordre Herland i Lardal, d. 1669, var bruker ca. 1656—69. G. m. Mari Jonsdatter, d. 1675, enke etter foregående bruker. Barn: 1. Åse, f. 1658, g. m. Gulbrand Finnssøn fra Smukkestad i Lardal, bruker på Søndre Hjerpeland i Lardal, senere på Øvre Hem i samme bygd. 2. Ole, f. 1661, bruker på Haugen i Lardal, senere på Søndre Teigen i Vivestad. 3. Jon, f. 1663, bruker på Bakke i Kvelde, senere på Østre Hasås.

Ole Olssøn fikk en trist skjebne. Han ble «ihjelslagen» i 1669 av en Helge Erikssøn, som Ole skulle ha gått løs på med kniv. Drapsmannen ble frikjent av lagretten, som fant at han hadde handlet i selvforsvar, men dommen ble underkjent av lagmannen og overhoffretten. Saken gikk videre til høyeste hold i København. Helge Erikssøn ble frikjent og fikk fribrev i 1674. Oles enke Mari ble 1673 stevnet for retten av Ole Teigen i Skjee, som hun hadde beskyldt for tyveri av sju tønner korn. Hun fastholdt dette meget bestemt og kalte Ole for tyv i retten i hans nærvær, hvoretter Ole forlot rettssalen. Som vitner førte hun Nils Olssøn Øvre Skjelland og Søren Gjein, som hadde vært med henne og fulgt sporene etter tyven; det beskrives meget nøyaktig i tingboken. Saken ble utsatt, og vi kjenner ikke til hva rettens avgjørelse ble.

Etter Ole Olssøns død var Nedre Skjelland en tid delt i to bruk; i det følgende benevnt halvdel A og B.

===Halvdel A===

''Mattis Ingvaldssøn'', sønn av Ingvald Mattissøn over, f. 1646, d. 1719, brukte halve Nedre Skjelland 1669—1719. Lagrettemann. Han og svogeren Tollef Nilssøn eide lenge 1 ½ bpd. smør i Nedre Skjelland. G. 1) m. Ragne, d. 1695, som ser ut til å ha vært enke etter Kristen Jørgenssøn på Bråvoll. G. 2) m. ukjent. Mattis og Ragnes barn: 1. Kristen, f. 1675, d. 1676. Mattis' barn i andre ekteskap: 2. Eli, f. og d. 1697. 3. Eli, f. og d. 1699. 4. Randi, f. 1700. 5. Torsten, f. 1702, g. 1724 m. Mari Andorsdatter fra Rise i Skjee, ble bruker på Holm i Hedrum, men hadde innen 1740 rømt fra gård og kone. 6. Mari, f. 1704.

Denne halvdelen ble i 1723 ''solgt'' av lensmann Paul Pedersen til Nils Svendsen, se nedenfor.

===Halvdel B===

''Tollef Nilssøn'' fra Haugberg, f. 1644, brukte halve Nedre Skjelland ca. 1675—ca. 1690 etter at han først var bruker på Haugberg noen år. G. m. Kari Ingvaldsdatter, datter av Ingvald Mattissøn, f. 1644. Barn: 1. Ingvald, f. 1672 på Haugberg, d. 1676. 2. Gunhild, f. 1674 på Haugberg. 3. Ingvald, f. og d. 1676. 4. Ingvald, f. 1678, d. liten. 5. Mari, f. 1678, d. liten. 6. Nils, f. 1680, d. liten. 7. Ole, f. 1680. 8. Ingvald, f. 1682. 9. Nils, f. 1686. 10. Mari, f. 1689.

I 1690 ble Tollef stevnet av eieren, Peder Jenssøn Fossan, for skyldig skatt og landskyld. Tollef sa seg villig til å fravike gården, og han flyttet også kort etter, uviisst hvor.

''Svend Nilssøn'', visstnok fra Vestre Haugan, d. 1721, var bruker ca. 1690—1721. G. m. Marte Kristensdatter fra Bråvoll, stedatter av Mattis Ingvaldssøn på det andre bruket, f. 1660, d. 1737. Barn: 1. Signe, f. 1684, g. m. Lars Jakobsen, bruker på [[Gulli]] (personalia finnes der), senere på Nedre Holand. 2. Mari, f. 1685, d. 1686. 3. Mari, f. 1687, g. 1) m. Kristen Jakobsen, bruker på Nedre Holand, senere på Nedre Tørstad i Sandar, g. 2) m. Iver Jonsen, bruker på Østre Vaggestad i Sandar. 4. Nils, f. 1689, se nedenfor.

Svend fikk i 1706 for 199 rdl. kjøpt sin halvdel av Peder Jenssøn Fossan; etter hans død gikk den over til sønnen Nils Svendsen, som i 1723 fikk kjøpt også den annen halvdel. Han eide dermed hele Nedre Skjelland, bortsett fra ¼ (1 ½ bpd. smør), som moren Marte beholdt til sin død.

===Nedre Skjelland på én hånd 1723—1806===

''Nils Svendsen'' 1723—37. F. 1689, d. 1737, g.m. Marte Jakobsdatter. Barn: Anne, g.m. Ivar Iversen (se ndfr.). Boet etter ham viste en stor netto, hele 574 rdl., og gården taksertes til 400 rdl. Arvingene etter Nils solgte i 1740 Nedre Skjelland for 430 rdl. til lensmann ''Halvor Paulsen Sjue'' (personalia, se [[Sjue]]), som også bodde her et par år, til han i 1743 for 600 solgte gården igjen til Nils' svigersønn

''Ivar Iversen'' 1743—52. Han hadde 1740—43 hatt Nordre Ramnes i Ramnes. I 1752 makeskiftet han med Kristoffer Larsen Nedre Holand, slik at denne overtok Nedre Skjelland (med en jernkakkelovn) mot at Ivar fikk Nedre Holand. Skjelland ble taksert til 610 rdl. og Holand til 360 rdl., og Kristoffer betalte da Ivar et mellomlag på 250 rdl. Ivars og familiens personalia, se [[Nedre Holand]].

''Kristoffer Larsen'' 1752—56. Flyttet hit fra Nedre Holand. F. på Gulli 1708, d. på Skjelland 1756. Hustruen Anne Nilsdatter ( dtr. av Nils Mikkelsen Øvre Skjelland) var f. 1719, d. 1785. Øvrige personalia, se [[Nedre Holand]]. I tillegg til de der gitte opplysninger skal nevnes at datteren Marte, f. 1755, i 1777 ble g.m. gbr. Lars Nilsen Eldre i Sem. Enken Anne giftet seg igjen 1757 m.

''Henrik Hansen'' 1757—83. Var fra Nomme. D. 1783, 56 år gl. 3 barn sammen, som alle døde små. Henrik var meget velsituert og lånte i stor stil ut penger til bønder mot pant i gårder, både i Andebu og Skjee.[[Fil:27 1 klokke.jpg|200px|mini|Klokke, laget av Lars Kristoffersen Skjelland. Tallskiven av jern og hvitmalt m. gulldekor.
Innskrift: «Lars Chr. Sjælan. N. 11.» Beror hos Elin Halsteinsen, Evjevn.11, Horten. — Foto: Ragnar Berg.]] Og da Andebu-bøndene i 1770 kjøpte hovedkirken av greven, var det han som la ut den del av kjøpesummen som falt på gårdene Vestre Haugan, Ellefsrød, Bråvoll, Stein, Stranda og Vegger, tils. vel 35 rdl. I 1766 ble han stevnet for angivelig krohold og brennevinsbrenning, men ble frikjent. Vitner erklærte at Henrik nok kunne ha gitt presten eller andre besøkende en dram, men ikke slik at folk var blitt beskjenket hos ham. I 1768 kjøpte han ½ i Østre Hotvedt sag- og sagredskap for 20 rdl. Ved tre skjøter, av 1769, 1775 og 1783 solgte Henrik og andre slektninger Nedre Skjelland for tils. 803 rdl. + opphold for seg selv og hustru til stesønnen Lars Kristoffersen. Skiftet etter Henrik viste en uvanlig høy netto, hele ''2235 rdl''. Blant løsøret, som ble taksert til 260 rdl., var av sølvtøy: 1 støp på 3 føtter, med innskrift Karen Iversdtr. og årstallet 1738, vekt 8 lodd og verdt 4 rdl. 1 ort; 6 skjeer, tils. 8 rdl.; videre 1 brunt steinkrus med sølvlokk og et innlagt forgylt pengestykke, 5 rdl.; flere religiøse bøker.

''Lars Kristoffersen'' 1775—99. F. 1749 på Nedre Holand, d. 1824. Lars var en kjent klokkemaker; se hosstående foto av en av klokkene hans. G. 1) 1774 m. Kirsti Halvorsdatter Askjem, f. 1749 på Østre Hasås, d. 1822; 2) 1823 m. Anne Iversdatter Slettingdalen, f. 1797. Ingen barn i disse to ektesk. Anne giftet seg igjen 1824 m. Halvor Hansen Øvre Skjelland, f. 1797, de kom til [[Møyland]] (se d.g.). Lars solgte gården i 1799 for 1999 rdl. til

''Kristoffer Madsen'' 1799—1820. F. 1762 på Skarsholt, d. 1820. G. 1784 m. enken Helvig Iversdatter fra [[Hvitstein]] (se bd. III, s. 721), d. 1842, 77 år gl.
Kristoffer hadde tidligere hatt gård på [[Skarsholt]] (se d.g., hvor videre personalia finnes). Han solgte i 1806 halve gården for 1000 rdl. til sønn Ivar (se Bruk 1) og beholdt selv foreløbig resten (se Bruk 2).

===Bruk 1===

''Ivar Kristoffersen'' 1806—46. F. 1785 på Hvitstein, d. 1853. G. 1) 1810 m. Anne Helvig Abrahamsdatter Gjerla, f. 1790, d. 1846. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Abraham, f. 1816, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1819, g. 1850 m. enke Berte Andrea Eriksdatter Askjem, f. 1816 på Nes (personalia, se [[Askjem]], Bruk 1 a). 3. Martin, f. 1822. 4. Karen Anne, f. 1823, g. 1866 m. Lars Henriksen [[Øvre Skjelland]] (se d.g.). 5. Helene Marie, f. 1827, g. 1850 m. Hans Kristian Hansen Brekke i Arnadal (var fra Øde-Hotvedt). 6. Martine, f. 1831, g. 1854 m. Ole Hansen [[Kjærås]] (se d.g.). 7. Hans Kristian, f. 1834, d. 1903 på sykehuset i Tønsberg, g. 1861 m. Karen Lovise Kristoffersdatter, f. 1837 i Honerød; de bodde noen år på [[Gravdal]] (s. d.). Ved delingen av gården beholdt Ivar det gamle framhuset og bygde uthus. Ved skiftet etter Anne Helvig i 1846 ble gården for 2000 spd. utlagt eldste sønn Abraham Iversen. Se videre bnr. 1. Ivar giftet seg 2. gang 1850 m. Sibille Sørensdatter fra Bergan i Skjee, f. 1820 i Pipenholt; de fikk 1852 en sønn som d. som spebarn. Sibille giftet seg igjen 1855 m. Kristoffer Ellefsen, f. 1826 på Skatvedt; de kom til [[Vegger]] (s. d., hvor personalia finnes).

===Bruk 2===

''Kristoffer Madsen'' beholdt denne halvpart fra 1806 til 1812, da han for 1200 rdl. solgte det halve derav til sønn Henrik (se Bruk 2 a) og beholdt resten til sin død (se Bruk 2 b).

==== BRUK 2 a. ====
''Henrik Kristoffersen'' 1812—19. F. 1790 på Skarsholt, g. 1813 m. enke Sibille Nilsdatter Askjem, f. 1779. De kjøpte gård på [[Askjem]] (se d.g., Bruk 2 a) og solgte Skjellandparten i 1819 for 200 spd. til bror ''Mads Kristoffersen'', som ved skiftet etter faren i 1822 også fikk utlagt Bruk 2 b. Se bnr. 2.

==== BRUK 2 b. ====
''Kristoffer Madsen'' hadde denne part 1812—20. Ved skiftet etter ham utlagt sønnen Mads. Bruk 2 a og 2 b gikk da sammen til bnr. 2 (s. d.).

== Bruksnumre ==

=== '''Bruksnr. 1''' (skyld mark 8,41)===
Kalles '''Oppistua'''.

''Abraham Iversen'' 1846—73. F. 1816, d. 1880 på Lofs-Eik i Slagen, g. 1845 m. enke Berte Olsdatter fra Rød, f. 1803 på Hvitstein, d. 1863. Barn: Inger Andrea, f. 1846, se ndfr. Abraham flyttet 1873 til Lofts-Eik og solgte Skjellandgården s.å. til svigersønnen

''Johan Martin Helgesen'' 1873—85. F. 1837 på Rise i Skjee, d. 1911 på Nordre Haugan. G. 1) 1864 m. Inger Andrea Abrahamsdatter, f. 1846, d. 1883. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Søren Anton, f. 1865, se ndfr. 2. Abraham, f. 1868, d. 1881. 3. Bredine, f. 1871, lærerinne, g. 1896 m. lærer Nils Møyland, f. 1867; personalia, se Kulturbindet, s. 465. 4. Karen Marie, f. 1874, lærerinne i Sandar. 5. Hanna, f. 1877, d. 1954, lærerinne, g. 1900 m. lærer og kirkesanger Olaus Hole, Tjølling, f. 1874 i Grytten i Romsdal, d. 1952. 6. Annette, f. 1882, lærerinne på Prestbyen skole, d. 1908. G. 2) 1885 m. Karen Olava Mathiasdatter, f. 1861 på Møyland, d. 1943 på Nordre Haugan. 3 barn sammen: 7. Inger Andrea, f. 1886 på Tveitan i Sem, d. 1973, husholderske i Nord-Odal. 8. Helge, f. 1888 på Tveitan, se Nordre Haugan. 9. Mathias, f. 1890, reiste 1908 til Amerika. Med sin første kone arvet [[Fil:027.001.001.jpg|mini|Oppistua, Nedre Skjelland ca. 1897. Karoline og Anton Johansen med barna Jenny og Johan.]]
Johan Helgesen et bruk på Lofs-Eik, som han solgte i 1883; 1865—82 eide han et bruk på farsgården Rise. Johan kjøpte 1884 Tveitan i Sem og flyttet dit. I 1900 kjøpte han Stulen og bodde der til 1906, da han flyttet til sønn Helge på Haugan. — Skjellandgården ble ved skiftet etter hans første hustru i 1885 for kr. 16 000 utlagt eldste sønn

''Anton Johansen'' 1885—1908. F. 1865, d. 1954, g.m. Karoline Kristoffersdatter Bratte-Kverne, Arnadal, f. 1862, d. 1946. Barn: 1. Jenny Andrea, f. 1888, d. 1955, ug. 2. Johan, f. 1890, se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 8. 3. Aasta, f. 1898, d. 1952, ug. Anton var 1895—1918 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank. Anton Johansen var en av de første til å bruke kunstgjødsel og selge høy. Han flyttet til [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., bnr. 8 og 33), hadde deretter en gård på Øvre Sem på Nøtterøy og så 1928—42 et bruk på Huseklepp i Sem. Anton, Karoline og døtrene er gravlagt i Sem. Skjellandgården hadde Anton i 1908 for kr. 20 000 solgt til oldebarn av overnevnte Berte Olsdatter Rød, [[Fil:227.001.002.jpg|mini|125px|Berthe Johanne Andersdtr. Rød, 1854-1919.]] [[Fil:227.001.003.jpg|mini|125px|Kristoffer Hansen, Haugan, 1855-1884.]]

''Hans Kristoffersen'' 1908—54. F. 1879 på Bekkevar i Arnadal, d. 1966, sønn av Berthe Johanne og Kristoffer Hansen, se [[Nordre Haugan]], bnr. 1. G. 1910 m. Elise Andrea Johansdatter [[Øde-Hotvedt]], f. 1887, d. 1964. 6 barn: 1. Berthe Johanne, f. og d. 1910, 2. Aslaug, f. 1911, g. 1938 m. Johan Taranrød, f. 1909, se [[Vestre Hotvedt]] (gnr. 33, bnr. 37). 3. Borghild, f. 1913, g. 1936 m. Reidar Trevland, f. 1912. 4. Gudrun, f. 1915, g. 1942 m. Martin Horntvedt, Skjee, f. 1918; kom til Flåtten (Mellom Sem) i Sandar (se V. Møller, Sandar I, s. 248). 5. Karen Johanne, f. 1921, rødekorssøster, g. 1949 m. Birger Martin Grotli, f. 1915 på Søndre Hjelmtvedt i Våle, lærer ved Kalnes Landbruksskole i Tune. 6. Hjørdis, f. 1928, g. 1952 m. gbr. Erling Holm Farmen, Hedrum, f. 1917. 7. Kristoffer, f. 1930, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1954 solgte Hans Skjelland gården for kr. 60 000 (hvori løsøre for kr. 16 000) + fritt hus m.v. for selgeren og hustru (5-årlig verdi kr. 5000) til sønnen

''Kristoffer H. Skjelland'' 1954—94. F. 1930, d. 2018, g. 1962 m. Solveig Bergan fra Skjee, f. 1939, dtr. av Martha, f. Sørensen 1911, og Peder Bergan f. 1904. 2 barn: 1. Elise Margrethe, f. 1962, førskolelærer, g. m. Erik Bjørn Avnskog, f. 1961 i Oppegård, lydtekniker; bosted Ås i Akershus (barn: Eirin og Emilie f. 1995). 2. Hans, se ndfr. Skjelland var form. i Andebu Bondelag 1957—59, div. kommunale verv, formann i Sprena Senkningslag. Fremdeles aktiv i skogsarbeid (2014). Kjøpte i 1974 nabogården Vinnelrød, gnr. 25, bnr. 1, av Solveigs tante og onkel.
I 1995 ble gårdene Skjelland/Vinnelrød solgt (inkl. fritt hus m. v. for selger og hustru) til sønnen

''Hans Skjelland'' 1995-2018. Samdrift med faren 1989-1994. F. 1964, g. 1991 m. Marianne Kjærås, f. 1969 på [[Døvle]] (se d. g., bnr. 1), skilt 2012. 3 barn: 1. Kristoffer, se ndfr. 2. Inger-Martha, f. 1993, g. 2021 m. Kristian Ingelsrudøya Nilsson, (se [[Valmestadrød]] gnr. 75, bnr. 2). 3. Silje Regine, f. 1995, samboer m. John Kristian Kolstad, f. 1993 i Tønsberg, d. 2020, bosted Gjelstad, Stokke. Div. verv innen samvirke, leder i Andebu Bondelag 1991, 1992, 2004. Miljøarbeider, deltid på Signo fra 1990. Forpaktet Gallis, gnr. 101, bnr. 2, 2004-08 og Sommerstad, gnr. 129, bnr. 1, 2005-09. Overdratt til sønnen

''Kristoffer Skjelland'' 2019-. F. 1991.

Bnr. 1 har 201 mål jord og 235 mål skog, beliggende øst for husene, mest gran, men også noe bok og annen lauvskog. Skogen brukes til beite. Hage med frukttrær, bærbusker og grønnsaker. I «Kvernhusdalen» er det ennå massevis av humle etter gl. humlehage. Merker etter kullbrenning tre steder. 10-12 mål i skogen har plogfurer i ca. 3-4 m avstand. Muligens lå underbruket ”Akernrød” her. Grasfrø avles til eget bruk og noe til salg. Anton Johansen var en av de første til å bruke kunstgjødsel og selge høy.

Bebyggelse: Glt. framhus, påbygd ca. 1820, restaurert 1947, uthus bygd 1925, bryggerhus 1918, skjulbygning 1915, redskap-/materialhus 1954, halvpart i utkjeller sammen med bnr. 2, sanert. 1954 boret etter vann og sammen med gnr. 26, bnr. 6 satt opp trykkvannsanlegg til framhus og uthus.
I 1914 satt opp sirkelsag sammen med tre naboer, nedlagt ca. 1925. Har hatt hestevandring. I 1913 kjøpt bensinmotor og treskeverk sammen med naboene; 1922 el. motor; 1950 treskeverket overtatt alene.

'''Marknavn''': Smieekræ, Kvennhusdælen, Lemmen, Laevennæ, Brånæn, Setoæ, Risebru-ekræ, Ængæ, Steinstøkke, tidl. Ru'støkke. I utmark: Sikæ, Maurås.

'''Antikviteter''': Et par gl. dører med merkelig lås.
[[Fil:027 001 000.jpg|mini|Skjelland gnr. 27/1 og Vinnelrød gnr. 25/1. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 8 ungdyr, 4—5 griser. '''Avling:''' Ca. 50 t hvete, ca. 20 t bygg, ca. 100 t havre, ca. 150 t poteter, 2 à 3 mål kålrot.

====Oppdatering 2015====

Skjelland gnr. 27, bnr.1 og Vinnelrød gnr. 25, bnr. 1 drives som en enhet, til sammen 298 mål jord, 711 mål produktiv skog og 34 mål annet.

*'''Bebyggelse:''' Framhus restaurert 1969-90. I driftsbygningen bygd varm- og kaldluftstørke, kufjøset ominnredet til slaktegris, samt nytt utbygg med gjødselkjeller for smågrisproduksjon. Ny driftsbygning for økologisk melkeproduksjon 1997, samt tilbygg for ungdyr 2005, bygd på tomta hvor redskapshuset sto.

*'''Drift:''' Første traktor kjøpt 1950, slepetresker 1955, selvgående skurtresker 1965. Vært med på senkning og retting av elva ”Sprena” på strekningen ”Svartfoss” (Vesle-Hotvedt) – t.o.m. Gjerla bru i Stokke. Arbeidet ble påbegynt 1963 og avsluttet 1965 og utført av firma Oskar og Tormod Wike AS. Gårdens andel var 16,74%. Drenering, bakkeplanering, lukking av bekker og åpne grøfter på begge gårdene 1955-86. Bygd skogsbilvei Skjelland–Vinnelrød 1974-75. Svineproduksjon fra 1966. Ikke melkeproduksjon i årene 1960-97. Korn- og høyproduksjon til 1996, deretter økologisk fôrproduksjon.

*'''Besetning:''' 50 storfe (melkekvote ca. 120.000 l, leid bort), ca. 300 slaktegris årlig. Fra 2014 ammekyr og slaktegris.

=== '''Bruksnr. 2''' (skyld mark 8,31)===
Kalles '''Nedistua'''.[[Fil:27_2_Kristoffer.jpg|mini|125px|Kristoffer Madsen Skjelland  ]] [[Fil:27_2_Maren.jpg|mini|125px|h. Maren Skjelland, f. Haugberg]]
[[Fil:27_2_Anton Olsen.jpg|mini|left|125px|Anton Olsen Skjelland]] [[Fil:27_2_Andrine.jpg|mini|left|125px| h. Andrine Skjelland]]
''Mads Kristoffersen'' 1822—62. F. 1799 på Skarsholt, d. 1877, g. 1822 m. Anne Marie Kristoffersdatter Askjem, f. 1799, d. 1887. Barn: Kristoffer, f. 1833, se ndfr. Mads solgte gården i 1862 til sønnen

''Kristoffer Madsen'' 1862—97. F. 1833, d. 1905, g. 1860 m. Maren Henriksdatter Haugberg, f. 1835, d. 1903. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Andrine Marie, f. 1862, g. 1) 1884 m. Hans Nilsen [[Gulli]] (se d.g.), 2) 1898 m. Anton Olsen Kjærås, se ndfr. 2. Trine Andrea, f. 1868, g. 1891 m. Hans Kristian Olsen [[Østre Hotvedt]] (se d.g., bnr. 2). 3. Martine, f. 1871, g. 1890 m. Hans Rikard Andersen [[Døvle]] (se d.g., bnr. 3). I 1897 (skjøtet tgl. 1903) overdro Kristoffer gården for kr. 13 000 til svigersønn

''Anton Olsen'' 1897—1906. F. 1860 på Kjærås, d. 1954, g. 1898 m. enke etter Hans Nilsen Gulli, Andrine Marie Kristoffersdatter, f. 1862, d. 1932.
Ingen barn i dette ekteskapet. Anton kjøpte i 1906 Mellom Holt, som han i 1909 overdro til stesønn Kristoffer H. Skjelland. Skjellandgården solgte han i 1906 (skjøtet tgl. 1915) for kr. 17 000 til sin annen stesønn

''Nils Hansen'' 1906—52. F. 1886 på Gulli, d. 1969, g. 1912 m. Ellen Sofie Johansdatter Øde Hotvedt, f. 1884, d. 1975. 4 barn: 1. Jørgen, f. 1912, se ndfr. 2. Åse, f. 1914, g. 1942 m. Jakob [[Kjærås]] (se d.g., bnr. 2). 3. Håkon, f. 1917, se ndfr. 4. Asbjørn, f. 1920, g.m. Helga Helene Toverød fra Skjee, f. 1928; er gbr. på [[Døvle]], bnr. 3 (s. d.). Ved skjøte tgl. 1952 solgte Nils H. Skjelland gården for kr. 60 000 (heri løsøre for kr. 16 000) til sønn

''Jørgen Skjelland'' 1952—55. Hadde forpaktet gården siden 1943. F. 1912, d. 1955 (etter en arbeidsulykke), ug. Var medlem av bygdeboknemnda. Bnr. 2 ble 1956 av foreldrene Nils og Sofie Skjelland for kr. 120 000 (herav for løsøre kr. 31 730) + fritt hus m.v. (5-årlig verdi kr. 5000) solgt til sønn

''Håkon Skjelland'' 1956—2012. Hadde tidligere [[Døvle]] bnr. 3 (s. d.). F. 1917, d. 2012, g. 1948 m. Anni Therese Olsen fra Øvre Skjelland, f. 1923, d. 1998. Barn: 1. Jorunn Marie, f. 1949, g.m. sjøm. Anders Orerød fra Stokke, f. 1948; bosatt Andebu. 2. Nils Håvard, f. 1953, d. 2016, eier Øvre Skjelland, bnr. 1 (s. d.). Håkon Skjelland var medlem av styret i Andebu Sparebank 1966—78, formann i styret 1975—77. Overdratt 2012 til datterdatter

''Hanna Marie Skjelland Orerød'' 2012-. F.1982.

Bnr. 2 har ca. 190 mål jord og 250 mål skog, mest granskog og endel bjørk, og beliggende nordøst for husene. Et par lindetrær midt i skogen. Skogen har vært brukt til hamn. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker til husbehov. Grasfrø avles til eget bruk og litt til salg. Våningshuset bygd 1836 av Mads Kristoffersen; byggmester var Nils Nesengen, som hadde 80 øre dagen i betaling. Mads beholdt etter delingen de gamle uthusene. Nytt uthus bygd 1929; bryggerhus, verksted med smie (det gl. fjøset), sag, halvpart i utkjeller sammen med bnr. 1, sanert ca. 1960. Framhuset restaurert 1955. En gammel smie revet for endel år siden. Tufter etter kjone. Vann innlagt ca. 1900, 1930 ledningen skiftet ut og lagt også til det nye fjøset. I 1948 anskaffet el. pumpe med trykktank og ny ledning til uthus, framhus og bryggerhus.[[Fil:027.002.000.jpg|mini|Skjelland gnr. 27/2. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015]] Har hatt hestevandring. 1913 kjøpt besinmotor og treskeverk sammen med bnr. 1, 1922 el. motor. Nytt treskeverk kjøpt 1950; det gamle treskeverket ble overtatt av bnr. 1,
den el. motor av bnr. 2. Ca. 1950 grøftet ca. 130 mål jord. Ei stor eik står i trakanten, måler 330 cm i omfang i brysthøyde

'''Marknavn:''' Hermandæl, Svenskemyræ, Bjønnerød, Skaugaulæ, Ulebærje, Ulven.

'''Antikviteter:''' Skap fra 1672, rosemalt kiste fra 1768, merket H.I.D., rosemalt roskap antagelig fra slutten av 1700-tallet, glt. framskap. 6 stoler laget av Mads Kristoffersen for ca. 140 år siden, har hele tiden vært i bruk og er stadig like støe som nye («Andebustoler»), 1 gl. lås, sukkersaks, 2 tinnfater merket A.M.S. M.N.D. 1693, munnladningsrevolver, potetkvern, stor paraply, 2 omhengssenger, gl. ovnsplater, hvorav én er tidfestet til 1743 (foto i Kulturbindet s. 276).

'''Besetning (ca. 1950):''' 3 hester, 10 kuer, 10 ungdyr, 3 griser, 20 høns.

'''Avling:''' 80 t hvete, 15 t bygg, 100 t havre, 150 t poteter; høysalg ca. 40 tonn.

====Oppdatering 2015====

Pr. 1994 er eiendommens samlede areal 333 mål jord, 616 mål skog og 26 mål annet som inkluderer
Øvre Skjelland, bnr. 1, 6, 19 (s. d.), samt en hyttetomt ved Askjemvannet, gnr. 24, bnr. 10. Fra 2004 er jordveien forpaktet av naboen (gnr. 26, bnr. 3).

== Husmenn på Skjelland ==

Der er ingen tradisjon i dag om husmannsplasser på Skjelland. Men på Nedre Skjelland bnr. 1 er funnet tufter som kan være rester etter en plass. Underbruket Akernrød har neppe vært husmannsplass.

Kildene gir likevel et par opplysninger som viser at det må ha vært iallfall én husmannsplass på Skjelland på 1600- og 1700-tallet. I 1669 heter det at «Peder skomakers sønn er død på Skjelland''plassen''», og i 1864 er et barn død i «''Skjellandstua''». — ''Gullik Olsen'' Skjelland-''plassen'' og h. Edel Olsdatter fikk 1795 sønnen Nils. Men de må snart være flyttet vekk, for folketellingen 1801 nevner dem ikke, og heller ikke folketellingene av 1845, 65 eller 75 oppfører husmenn på Skjelland.

Nedre Skjelland

2022-05-31T17:49:47Z

Solveig: /* Bruksnr. 1 (skyld mark 8,41) */

'''27 Nedre Skjelland'''

'''Navnet''', som uttales ''sjĕ'lænn'', skrives 1440 i Selandæ, 1593 Seeland, 1664 Siæland, 1667 Sielland, 1723 Schielland med Agernrøed, 1801 Siæland, 1820 Schelland, 1838 Skjeland, 1865 Skjeland, 1888 og 1904 Sjeland, 1950 Skjelland.[[Fil:227.001.004.jpg|200px|mini|Underbruket '''Akernrød?''' Tydelige plogfurer med ca. 3-4 m avstand. Trolig tufter etter hus på høyden.
Beliggenhet: På nordsiden og inntil veien Skjelland-Vinnelrød, midt i skogen ved ”Sika-bekken”.
Foto etter hogst på bnr. 1 i 1996.]]
Ordets opprinnelse ikke sikkert forklart. Rygh mener det kunne være et gammelt ''Seljaland'', av trenavnet ''selja'', «silje». Sophus Bugge formoder at navnet kan gå tilbake på et opphavlig ''Serland'' «jordeiendom som ligger for seg selv». Hale (Place-Names) mener ingen av disse forklaringer er overbevisende; tenker seg oppkalling etter den danske øya ''Sjælland'' (i eldre dansk ''Seland'') som en mulighet. — ''Akernrød'' (underbruk, nå forsvunnet) kommer iflg. Rygh av gno. ''akarn'' «eikenøtt».

Skjelland må være blitt ''delt'' (i øvre og nedre) allerede lenge før middelalderens slutning. I et diplom fra 1440 (DN I, s. 558) hører vi at Sigmund Rolfsson til sin bror Vivil Rolfsson har solgt det han eier i «begge gårdene på Skjelland» (i badhom gardhenom Selandæ) for halve Kjerrafisket og 2 lauper land i Helgeland i Lardal.

'''Oldtidsminner'''. Både på Øvre og Nedre Skjelland finnes en rekke gravhauger. Vi gjengir i hovedtrekk den beskrivelse O. Bodahl gir av dem etter sin befaring i 1932 (inntatt i Vestf. Oldt.):

På Øvre Skjelland, bnr. 2, omtrent 200 m syd for husene ligger på «Skjellandshaugen» et lite gravfelt på 5 hauger. De to største er henholdsvis 9 m og 11,5 m i diameter, runde og ganske lave, stort sett urørt; avstanden mellom dem er ca. 4 m. Ca. 6 m vest for sistnevnte ligger en lav urørt haug, ca. 6 m i diameter, ca. 5 m vest for foregående en haug av samme størrelse og utseende. Omkr. 2 m syd for dem igjen en lignende haug, ca. 7,5 m i tverrmål.

På Nedre Skjelland, bnr. 1, ca. 70 m sydvest for husene, fantes 10 gravhauger. Den første er 8 m i diameter og 1 m høy; ca. 100 m vest for denne en haug, 11 m i diameter, og like sydvest for denne igjen to gravhauger, 10 og 8 m i tverrmål. Like øst for førstnevnte haug ligger to mindre hauger, 6 og 8 m i tverrmål.

Et par meter lengre nord en haug, 8 m i tverrmål. Det er gravd i toppen av de tre siste haugene. Omtrent 5 m syd for husene ligger tre gravhauger, den ene avlang og 12 x 8 m; de to andre er mindre og runde.

På Øvre Skjelland, bnr. 2, er funnet en liten ''skafthulløks'' av stein, visstnok fra steinalderen.

'''Bålag:''' Skjellandgårdene, Rød, Vinnelrød, Løverød og Sommerstad og i gammel tid muligens Rise i Skjee.

'''Skylden.''' Som Øvre Skjelland fra gammelt fullgård med 6 bnd. smør i skyld, som ble stående uforandret i 1667-matrikkelen. Dertil hadde gården det lille underbruket ''Akernrød'' med gl. skyld 2 skill., i 1667 endret til 1 mk. smør. 1838: 8 daler 1 ort 23 skill. 1888 og 1904: 16 mark 72 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|-
!1657
|1 || 2 || 8 || 5 || 7 || || || ||
|- valign="top"
!1667
|1 || 2 || 10 || 4 || 8 || || 46 || Sår 13 t, trær 4 t ||
|- valign="top"
!1723
|2 || 2 1/2 || 16 || || 10 || || 50|| 2 skj. hvete, 4 skj. bl.korn, 16 t havre ||
|- valign="top"
!1803
|1 || 2 || 12 || || || || || 12 à 14 t havre ||
|- valign="top"
!1820
|2 || 2 à 3 || 10 à 11 || || || || || 10 t havre ||
|- valign="top"
!1835
|2 || 4 || 12 || || 12 || 2 || || 1 1/2 t bygg, 20 t havre, 12 t poteter ||

|- valign="top"
!1865
|2 || 3 || 20 || || 11 || 1 || 210 skpd. || 1 ¼ t hvete, 1 t rug, 2 1/2 t bygg, 19 t havre, 11 t poteter ||
6 8 8 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
|2 || 5 || 12 || 9 || 10 || 1 || || ⅞ t hvete, 1 3/4 t rug, 2 1/2 t bygg, 18 t havre, ⅛ t vikker, 48 skålpd. grasfrø, 12 t poteter ||
|}

'''Matrikulerte bruk'''
* 1838: 2
* 1888: 2
* 1904: 2
* 1950: 2

'''Antall personer'''
* 1711: 6
* 1801: 13
* 1845: 12
* 1865: 15
* 1891: 11

'''Andre opplysninger'''
* 1667: Skog til hustømmer og smålast, samt bok til brenneved. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
* 1723: Skog til brenneved og litt til gjerdefang. Fehavn hjemme. Middels jordart.
* 1803: Ikke nok skog til husbehov, men fornøden havn.
* 1820: Skog til husbehov, tålelig havn.
* 1865: Jorda mest av god eller middels beskaffenhet. Litt knapp havn. Noe frostlendt.Nok skog til husbruk, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 13 ½ spd.

Nedre Skjelland er 1750 oppført som dragonkvarter.

'''Sag og kvern'''

Nedre Skjelland hadde i gammel tid andel i ''sag'' på [[Øde-Hotvedt]] (se d.g.).

I 1723 nevnes ei lita ''bekkekvern''. I 1770 har den 1 par steiner, kan male litt gryn og malt, og skal svare 16 skill, i årlig avgift. Det står ennå mye igjen av dammen og attholdsdammen. Stedet der kverna sto kalles «Kvennhusdalen».

__TOC__

== Eiere ==

Eierforholdene er ikke kjent før år 1600, men det er grunn til å tro at Nedre Skjelland var gammelt bondegods.

En part på 1 bpd. smør ble skiftet etter Anne Jonsdatter på Øvre Skjelland i 1601. Den var da pantsatt til svigersønnen Helge (Sjurssøn) på Nedre Skjelland, og i 1624 var pantet eid av en annen svigersønn, Kjøl på Haug i Ramnes. Vi kan ikke følge parten fra år til år, men ved midten av 1600-tallet var den kommet i brukernes eie.

Hans Kristofferssøn på Kalleberg i Lardal eide i 1617 3 bpd. 6 mrk. smør i Nedre Skjelland, og i 1612 står Asbjørn Tollefssøn på Gravdal i Sandsvær som eier av 18 mrk. smør. Disse to partene på til sammen 4 bpd. smør ble siden samlet og tilhørte på 1640-tallet Halvor Kristofferssøn på Roso i Lardal, bror av nevnte Hans Kristofferssøn. Halvors sønn Kristoffer Halvorssøn på Roso pantsatte parten til brukeren Ingvald Mattissøn i 1652, som allerede året etter lot pantet gå videre til sognepresten i Andebu, Jens Pederssøn Skabo. Kristoffer Halvorssøn og hans medarvinger solgte 1655 odelsretten til parten til herr Jens. I 1654 fikk herr Jens også hånd om en part på ½ bpd. smør som Pål Torgerssøn på Nordre Strand i Sandar samme år hadde solgt til Peder Ellefssøn på Anholt i Skjee.

Det siste ½ bpd. smør tilhørte arvingene etter Ellef Halvorssøn på Årholt i Arnadal, som i 1685 solgte parten til den da avdøde brukeren Ingvald Mattissøns barn. I 1689 ble parten solgt til Jens Pederssøn Skabos sønn Peder Jenssøn Fossan, som også hadde overtatt sin fars part i Nedre Skjelland.

I første del av 1700-åra blir Nedre Skjelland igjen etter hvert selveiergård. I 1706 solgte Peder Jenssøn halve gården til den ene oppsitteren, og i 1723 avhendet Peders sønn, lensmann Paul Pedersen Sjue, resten til den andre oppsitteren. Heretter er Nedre Skjelland hele tiden selveiergårder, bortsett fra åra 1740—43, da Paul Pedersens sønn, lensmann Halvor Paulsen Sjue, eide det hele; men også denne bodde visst et år eller to på Skjelland.

Underbruket ''Akernrød'' (kalles 1656 «en uoppryddet skogsødegård») tilhørte Andebu kirke.

== Brukere ==

''Helge'' nevnes som oppsitter mellom 1593 og 1604. Helge var trolig identisk med Helge Sjurssøn, som fra 1611 er nevnt som bruker på Stålerød, og som var g. m. Live Åsulvsdatter fra Øvre Skjelland.

''Jon Olssøn'', d. 1657, var bruker 1605—57. G. m. Mari Åsulvsdatter, d. 1623, fra Øvre Skjelland. Barn: 1. Even, d. 1640. 2. Mari, g. m. Ingvald Mattissøn og Ole Olssøn, brukere her.

''Ingvald Mattissøn'', d. 1655, ser ut til å ha vært Jons medbruker ca. 1640—55. G. m. Mari Jonsdatter, d. 1675, datter av Jon Olssøn, senere gift med neste bruker. Barn: 1. Mari, f. 1642, d. 1650. 2. Kari, f. 1644, g. m. Tollef Nilssøn, senere bruker her. 3. Mattis, f. 1646, også bruker her. 4. Nils, f. 1650, bruker på Bjørndal. 5. Nils, f. 1652, bruker på Vestre Hotvedt|Vestre Hotvet, senere på Hesby i Sem. 6. Ole, f. ca. 1655, bruker på Holm i Hedrum.

''Ole Olssøn'' fra Nordre Herland i Lardal, d. 1669, var bruker ca. 1656—69. G. m. Mari Jonsdatter, d. 1675, enke etter foregående bruker. Barn: 1. Åse, f. 1658, g. m. Gulbrand Finnssøn fra Smukkestad i Lardal, bruker på Søndre Hjerpeland i Lardal, senere på Øvre Hem i samme bygd. 2. Ole, f. 1661, bruker på Haugen i Lardal, senere på Søndre Teigen i Vivestad. 3. Jon, f. 1663, bruker på Bakke i Kvelde, senere på Østre Hasås.

Ole Olssøn fikk en trist skjebne. Han ble «ihjelslagen» i 1669 av en Helge Erikssøn, som Ole skulle ha gått løs på med kniv. Drapsmannen ble frikjent av lagretten, som fant at han hadde handlet i selvforsvar, men dommen ble underkjent av lagmannen og overhoffretten. Saken gikk videre til høyeste hold i København. Helge Erikssøn ble frikjent og fikk fribrev i 1674. Oles enke Mari ble 1673 stevnet for retten av Ole Teigen i Skjee, som hun hadde beskyldt for tyveri av sju tønner korn. Hun fastholdt dette meget bestemt og kalte Ole for tyv i retten i hans nærvær, hvoretter Ole forlot rettssalen. Som vitner førte hun Nils Olssøn Øvre Skjelland og Søren Gjein, som hadde vært med henne og fulgt sporene etter tyven; det beskrives meget nøyaktig i tingboken. Saken ble utsatt, og vi kjenner ikke til hva rettens avgjørelse ble.

Etter Ole Olssøns død var Nedre Skjelland en tid delt i to bruk; i det følgende benevnt halvdel A og B.

===Halvdel A===

''Mattis Ingvaldssøn'', sønn av Ingvald Mattissøn over, f. 1646, d. 1719, brukte halve Nedre Skjelland 1669—1719. Lagrettemann. Han og svogeren Tollef Nilssøn eide lenge 1 ½ bpd. smør i Nedre Skjelland. G. 1) m. Ragne, d. 1695, som ser ut til å ha vært enke etter Kristen Jørgenssøn på Bråvoll. G. 2) m. ukjent. Mattis og Ragnes barn: 1. Kristen, f. 1675, d. 1676. Mattis' barn i andre ekteskap: 2. Eli, f. og d. 1697. 3. Eli, f. og d. 1699. 4. Randi, f. 1700. 5. Torsten, f. 1702, g. 1724 m. Mari Andorsdatter fra Rise i Skjee, ble bruker på Holm i Hedrum, men hadde innen 1740 rømt fra gård og kone. 6. Mari, f. 1704.

Denne halvdelen ble i 1723 ''solgt'' av lensmann Paul Pedersen til Nils Svendsen, se nedenfor.

===Halvdel B===

''Tollef Nilssøn'' fra Haugberg, f. 1644, brukte halve Nedre Skjelland ca. 1675—ca. 1690 etter at han først var bruker på Haugberg noen år. G. m. Kari Ingvaldsdatter, datter av Ingvald Mattissøn, f. 1644. Barn: 1. Ingvald, f. 1672 på Haugberg, d. 1676. 2. Gunhild, f. 1674 på Haugberg. 3. Ingvald, f. og d. 1676. 4. Ingvald, f. 1678, d. liten. 5. Mari, f. 1678, d. liten. 6. Nils, f. 1680, d. liten. 7. Ole, f. 1680. 8. Ingvald, f. 1682. 9. Nils, f. 1686. 10. Mari, f. 1689.

I 1690 ble Tollef stevnet av eieren, Peder Jenssøn Fossan, for skyldig skatt og landskyld. Tollef sa seg villig til å fravike gården, og han flyttet også kort etter, uviisst hvor.

''Svend Nilssøn'', visstnok fra Vestre Haugan, d. 1721, var bruker ca. 1690—1721. G. m. Marte Kristensdatter fra Bråvoll, stedatter av Mattis Ingvaldssøn på det andre bruket, f. 1660, d. 1737. Barn: 1. Signe, f. 1684, g. m. Lars Jakobsen, bruker på [[Gulli]] (personalia finnes der), senere på Nedre Holand. 2. Mari, f. 1685, d. 1686. 3. Mari, f. 1687, g. 1) m. Kristen Jakobsen, bruker på Nedre Holand, senere på Nedre Tørstad i Sandar, g. 2) m. Iver Jonsen, bruker på Østre Vaggestad i Sandar. 4. Nils, f. 1689, se nedenfor.

Svend fikk i 1706 for 199 rdl. kjøpt sin halvdel av Peder Jenssøn Fossan; etter hans død gikk den over til sønnen Nils Svendsen, som i 1723 fikk kjøpt også den annen halvdel. Han eide dermed hele Nedre Skjelland, bortsett fra ¼ (1 ½ bpd. smør), som moren Marte beholdt til sin død.

===Nedre Skjelland på én hånd 1723—1806===

''Nils Svendsen'' 1723—37. F. 1689, d. 1737, g.m. Marte Jakobsdatter. Barn: Anne, g.m. Ivar Iversen (se ndfr.). Boet etter ham viste en stor netto, hele 574 rdl., og gården taksertes til 400 rdl. Arvingene etter Nils solgte i 1740 Nedre Skjelland for 430 rdl. til lensmann ''Halvor Paulsen Sjue'' (personalia, se [[Sjue]]), som også bodde her et par år, til han i 1743 for 600 solgte gården igjen til Nils' svigersønn

''Ivar Iversen'' 1743—52. Han hadde 1740—43 hatt Nordre Ramnes i Ramnes. I 1752 makeskiftet han med Kristoffer Larsen Nedre Holand, slik at denne overtok Nedre Skjelland (med en jernkakkelovn) mot at Ivar fikk Nedre Holand. Skjelland ble taksert til 610 rdl. og Holand til 360 rdl., og Kristoffer betalte da Ivar et mellomlag på 250 rdl. Ivars og familiens personalia, se [[Nedre Holand]].

''Kristoffer Larsen'' 1752—56. Flyttet hit fra Nedre Holand. F. på Gulli 1708, d. på Skjelland 1756. Hustruen Anne Nilsdatter ( dtr. av Nils Mikkelsen Øvre Skjelland) var f. 1719, d. 1785. Øvrige personalia, se [[Nedre Holand]]. I tillegg til de der gitte opplysninger skal nevnes at datteren Marte, f. 1755, i 1777 ble g.m. gbr. Lars Nilsen Eldre i Sem. Enken Anne giftet seg igjen 1757 m.

''Henrik Hansen'' 1757—83. Var fra Nomme. D. 1783, 56 år gl. 3 barn sammen, som alle døde små. Henrik var meget velsituert og lånte i stor stil ut penger til bønder mot pant i gårder, både i Andebu og Skjee.[[Fil:27 1 klokke.jpg|200px|mini|Klokke, laget av Lars Kristoffersen Skjelland. Tallskiven av jern og hvitmalt m. gulldekor.
Innskrift: «Lars Chr. Sjælan. N. 11.» Beror hos Elin Halsteinsen, Evjevn.11, Horten. — Foto: Ragnar Berg.]] Og da Andebu-bøndene i 1770 kjøpte hovedkirken av greven, var det han som la ut den del av kjøpesummen som falt på gårdene Vestre Haugan, Ellefsrød, Bråvoll, Stein, Stranda og Vegger, tils. vel 35 rdl. I 1766 ble han stevnet for angivelig krohold og brennevinsbrenning, men ble frikjent. Vitner erklærte at Henrik nok kunne ha gitt presten eller andre besøkende en dram, men ikke slik at folk var blitt beskjenket hos ham. I 1768 kjøpte han ½ i Østre Hotvedt sag- og sagredskap for 20 rdl. Ved tre skjøter, av 1769, 1775 og 1783 solgte Henrik og andre slektninger Nedre Skjelland for tils. 803 rdl. + opphold for seg selv og hustru til stesønnen Lars Kristoffersen. Skiftet etter Henrik viste en uvanlig høy netto, hele ''2235 rdl''. Blant løsøret, som ble taksert til 260 rdl., var av sølvtøy: 1 støp på 3 føtter, med innskrift Karen Iversdtr. og årstallet 1738, vekt 8 lodd og verdt 4 rdl. 1 ort; 6 skjeer, tils. 8 rdl.; videre 1 brunt steinkrus med sølvlokk og et innlagt forgylt pengestykke, 5 rdl.; flere religiøse bøker.

''Lars Kristoffersen'' 1775—99. F. 1749 på Nedre Holand, d. 1824. Lars var en kjent klokkemaker; se hosstående foto av en av klokkene hans. G. 1) 1774 m. Kirsti Halvorsdatter Askjem, f. 1749 på Østre Hasås, d. 1822; 2) 1823 m. Anne Iversdatter Slettingdalen, f. 1797. Ingen barn i disse to ektesk. Anne giftet seg igjen 1824 m. Halvor Hansen Øvre Skjelland, f. 1797, de kom til [[Møyland]] (se d.g.). Lars solgte gården i 1799 for 1999 rdl. til

''Kristoffer Madsen'' 1799—1820. F. 1762 på Skarsholt, d. 1820. G. 1784 m. enken Helvig Iversdatter fra [[Hvitstein]] (se bd. III, s. 721), d. 1842, 77 år gl.
Kristoffer hadde tidligere hatt gård på [[Skarsholt]] (se d.g., hvor videre personalia finnes). Han solgte i 1806 halve gården for 1000 rdl. til sønn Ivar (se Bruk 1) og beholdt selv foreløbig resten (se Bruk 2).

===Bruk 1===

''Ivar Kristoffersen'' 1806—46. F. 1785 på Hvitstein, d. 1853. G. 1) 1810 m. Anne Helvig Abrahamsdatter Gjerla, f. 1790, d. 1846. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Abraham, f. 1816, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1819, g. 1850 m. enke Berte Andrea Eriksdatter Askjem, f. 1816 på Nes (personalia, se [[Askjem]], Bruk 1 a). 3. Martin, f. 1822. 4. Karen Anne, f. 1823, g. 1866 m. Lars Henriksen [[Øvre Skjelland]] (se d.g.). 5. Helene Marie, f. 1827, g. 1850 m. Hans Kristian Hansen Brekke i Arnadal (var fra Øde-Hotvedt). 6. Martine, f. 1831, g. 1854 m. Ole Hansen [[Kjærås]] (se d.g.). 7. Hans Kristian, f. 1834, d. 1903 på sykehuset i Tønsberg, g. 1861 m. Karen Lovise Kristoffersdatter, f. 1837 i Honerød; de bodde noen år på [[Gravdal]] (s. d.). Ved delingen av gården beholdt Ivar det gamle framhuset og bygde uthus. Ved skiftet etter Anne Helvig i 1846 ble gården for 2000 spd. utlagt eldste sønn Abraham Iversen. Se videre bnr. 1. Ivar giftet seg 2. gang 1850 m. Sibille Sørensdatter fra Bergan i Skjee, f. 1820 i Pipenholt; de fikk 1852 en sønn som d. som spebarn. Sibille giftet seg igjen 1855 m. Kristoffer Ellefsen, f. 1826 på Skatvedt; de kom til [[Vegger]] (s. d., hvor personalia finnes).

===Bruk 2===

''Kristoffer Madsen'' beholdt denne halvpart fra 1806 til 1812, da han for 1200 rdl. solgte det halve derav til sønn Henrik (se Bruk 2 a) og beholdt resten til sin død (se Bruk 2 b).

==== BRUK 2 a. ====
''Henrik Kristoffersen'' 1812—19. F. 1790 på Skarsholt, g. 1813 m. enke Sibille Nilsdatter Askjem, f. 1779. De kjøpte gård på [[Askjem]] (se d.g., Bruk 2 a) og solgte Skjellandparten i 1819 for 200 spd. til bror ''Mads Kristoffersen'', som ved skiftet etter faren i 1822 også fikk utlagt Bruk 2 b. Se bnr. 2.

==== BRUK 2 b. ====
''Kristoffer Madsen'' hadde denne part 1812—20. Ved skiftet etter ham utlagt sønnen Mads. Bruk 2 a og 2 b gikk da sammen til bnr. 2 (s. d.).

== Bruksnumre ==

=== '''Bruksnr. 1''' (skyld mark 8,41)===
Kalles '''Oppistua'''.

''Abraham Iversen'' 1846—73. F. 1816, d. 1880 på Lofs-Eik i Slagen, g. 1845 m. enke Berte Olsdatter fra Rød, f. 1803 på Hvitstein, d. 1863. Barn: Inger Andrea, f. 1846, se ndfr. Abraham flyttet 1873 til Lofts-Eik og solgte Skjellandgården s.å. til svigersønnen

''Johan Martin Helgesen'' 1873—85. F. 1837 på Rise i Skjee, d. 1911 på Nordre Haugan. G. 1) 1864 m. Inger Andrea Abrahamsdatter, f. 1846, d. 1883. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Søren Anton, f. 1865, se ndfr. 2. Abraham, f. 1868, d. 1881. 3. Bredine, f. 1871, lærerinne, g. 1896 m. lærer Nils Møyland, f. 1867; personalia, se Kulturbindet, s. 465. 4. Karen Marie, f. 1874, lærerinne i Sandar. 5. Hanna, f. 1877, d. 1954, lærerinne, g. 1900 m. lærer og kirkesanger Olaus Hole, Tjølling, f. 1874 i Grytten i Romsdal, d. 1952. 6. Annette, f. 1882, lærerinne på Prestbyen skole, d. 1908. G. 2) 1885 m. Karen Olava Mathiasdatter, f. 1861 på Møyland, d. 1943 på Nordre Haugan. 3 barn sammen: 7. Inger Andrea, f. 1886 på Tveitan i Sem, d. 1973, husholderske i Nord-Odal. 8. Helge, f. 1888 på Tveitan, se Nordre Haugan. 9. Mathias, f. 1890, reiste 1908 til Amerika. Med sin første kone arvet [[Fil:027.001.001.jpg|mini|Oppistua, Nedre Skjelland ca. 1897. Karoline og Anton Johansen med barna Jenny og Johan.]]
Johan Helgesen et bruk på Lofs-Eik, som han solgte i 1883; 1865—82 eide han et bruk på farsgården Rise. Johan kjøpte 1884 Tveitan i Sem og flyttet dit. I 1900 kjøpte han Stulen og bodde der til 1906, da han flyttet til sønn Helge på Haugan. — Skjellandgården ble ved skiftet etter hans første hustru i 1885 for kr. 16 000 utlagt eldste sønn

''Anton Johansen'' 1885—1908. F. 1865, d. 1954, g.m. Karoline Kristoffersdatter Bratte-Kverne, Arnadal, f. 1862, d. 1946. Barn: 1. Jenny Andrea, f. 1888, d. 1955, ug. 2. Johan, f. 1890, se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 8. 3. Aasta, f. 1898, d. 1952, ug. Anton var 1895—1918 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank. Anton Johansen var en av de første til å bruke kunstgjødsel og selge høy. Han flyttet til [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., bnr. 8 og 33), hadde deretter en gård på Øvre Sem på Nøtterøy og så 1928—42 et bruk på Huseklepp i Sem. Anton, Karoline og døtrene er gravlagt i Sem. Skjellandgården hadde Anton i 1908 for kr. 20 000 solgt til oldebarn av overnevnte Berte Olsdatter Rød, [[Fil:227.001.002.jpg|mini|125px|Berthe Johanne Andersdtr. Rød, 1854-1919.]] [[Fil:227.001.003.jpg|mini|125px|Kristoffer Hansen, Haugan, 1855-1884.]]

''Hans Kristoffersen'' 1908—54. F. 1879 på Bekkevar i Arnadal, d. 1966, sønn av Berthe Johanne og Kristoffer Hansen, se [[Nordre Haugan]], bnr. 1. G. 1910 m. Elise Andrea Johansdatter [[Øde-Hotvedt]], f. 1887, d. 1964. 6 barn: 1. Berthe Johanne, f. og d. 1910, 2. Aslaug, f. 1911, g. 1938 m. Johan Taranrød, f. 1909, se [[Vestre Hotvedt]] (gnr. 33, bnr. 37). 3. Borghild, f. 1913, g. 1936 m. Reidar Trevland, f. 1912. 4. Gudrun, f. 1915, g. 1942 m. Martin Horntvedt, Skjee, f. 1918; kom til Flåtten (Mellom Sem) i Sandar (se V. Møller, Sandar I, s. 248). 5. Karen Johanne, f. 1921, rødekorssøster, g. 1949 m. Birger Martin Grotli, f. 1915 på Søndre Hjelmtvedt i Våle, lærer ved Kalnes Landbruksskole i Tune. 6. Hjørdis, f. 1928, g. 1952 m. gbr. Erling Holm Farmen, Hedrum, f. 1917. 7. Kristoffer, f. 1930, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1954 solgte Hans Skjelland gården for kr. 60 000 (hvori løsøre for kr. 16 000) + fritt hus m.v. for selgeren og hustru (5-årlig verdi kr. 5000) til sønnen

''Kristoffer H. Skjelland'' 1954—94. F. 1930, d. 2018, g. 1962 m. Solveig Bergan fra Skjee, f. 1939, dtr. av Martha, f. Sørensen 1911, og Peder Bergan f. 1904. 2 barn: 1. Elise Margrethe, f. 1962, førskolelærer, g. m. Erik Bjørn Avnskog, f. 1961 i Oppegård, lydtekniker; bosted Ås i Akershus (barn: Eirin og Emilie f. 1995). 2. Hans, se ndfr. Skjelland var form. i Andebu Bondelag 1957—59, div. kommunale verv, formann i Sprena Senkningslag. Fremdeles aktiv i skogsarbeid (2014). Kjøpte i 1974 nabogården Vinnelrød, gnr. 25, bnr. 1, av Solveigs tante og onkel.
I 1995 ble gårdene Skjelland/Vinnelrød solgt (inkl. fritt hus m. v. for selger og hustru) til sønnen

''Hans Skjelland'' 1995-2018. Samdrift med faren 1989-1994. F. 1964, g. 1991 m. Marianne Kjærås, f. 1969 på [[Døvle]] (se d. g., bnr. 1), skilt 2012. 3 barn: 1. Kristoffer, se ndfr. 2. Inger-Martha, f. 1993, g. 2021 m. Kristian Ingelsrudøya Nilsson, (se [[Valmestadrød]] gnr. 75, bnr. 2). 3. Silje Regine, f. 1995, samboer m. John Kristian Kolstad, f. 1993 i Tønsberg, d. 2020, bosted Gjelstad, Stokke. Div. verv innen samvirke, leder i Andebu Bondelag 1991, 1992, 2004. Miljøarbeider, deltid på Signo fra 1990. Forpaktet Gallis, gnr. 101, bnr. 2, 2004-08 og Sommerstad, gnr. 129, bnr. 1, 2005-09. Overdratt til sønnen

''Kristoffer Skjelland'' 2019-. F. 1991.

test

Bnr. 1 har 201 mål jord og 235 mål skog, beliggende øst for husene, mest gran, men også noe bok og annen lauvskog. Skogen brukes til beite. Hage med frukttrær, bærbusker og grønnsaker. I «Kvernhusdalen» er det ennå massevis av humle etter gl. humlehage. Merker etter kullbrenning tre steder. 10-12 mål i skogen har plogfurer i ca. 3-4 m avstand. Muligens lå underbruket ”Akernrød” her. Grasfrø avles til eget bruk og noe til salg. Anton Johansen var en av de første til å bruke kunstgjødsel og selge høy.

Bebyggelse: Glt. framhus, påbygd ca. 1820, restaurert 1947, uthus bygd 1925, bryggerhus 1918, skjulbygning 1915, redskap-/materialhus 1954, halvpart i utkjeller sammen med bnr. 2, sanert. 1954 boret etter vann og sammen med gnr. 26, bnr. 6 satt opp trykkvannsanlegg til framhus og uthus.
I 1914 satt opp sirkelsag sammen med tre naboer, nedlagt ca. 1925. Har hatt hestevandring. I 1913 kjøpt bensinmotor og treskeverk sammen med naboene; 1922 el. motor; 1950 treskeverket overtatt alene.

'''Marknavn''': Smieekræ, Kvennhusdælen, Lemmen, Laevennæ, Brånæn, Setoæ, Risebru-ekræ, Ængæ, Steinstøkke, tidl. Ru'støkke. I utmark: Sikæ, Maurås.

'''Antikviteter''': Et par gl. dører med merkelig lås.
[[Fil:027 001 000.jpg|mini|Skjelland gnr. 27/1 og Vinnelrød gnr. 25/1. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2014]]

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 8 ungdyr, 4—5 griser. '''Avling:''' Ca. 50 t hvete, ca. 20 t bygg, ca. 100 t havre, ca. 150 t poteter, 2 à 3 mål kålrot.

====Oppdatering 2015====

Skjelland gnr. 27, bnr.1 og Vinnelrød gnr. 25, bnr. 1 drives som en enhet, til sammen 298 mål jord, 711 mål produktiv skog og 34 mål annet.

*'''Bebyggelse:''' Framhus restaurert 1969-90. I driftsbygningen bygd varm- og kaldluftstørke, kufjøset ominnredet til slaktegris, samt nytt utbygg med gjødselkjeller for smågrisproduksjon. Ny driftsbygning for økologisk melkeproduksjon 1997, samt tilbygg for ungdyr 2005, bygd på tomta hvor redskapshuset sto.

*'''Drift:''' Første traktor kjøpt 1950, slepetresker 1955, selvgående skurtresker 1965. Vært med på senkning og retting av elva ”Sprena” på strekningen ”Svartfoss” (Vesle-Hotvedt) – t.o.m. Gjerla bru i Stokke. Arbeidet ble påbegynt 1963 og avsluttet 1965 og utført av firma Oskar og Tormod Wike AS. Gårdens andel var 16,74%. Drenering, bakkeplanering, lukking av bekker og åpne grøfter på begge gårdene 1955-86. Bygd skogsbilvei Skjelland–Vinnelrød 1974-75. Svineproduksjon fra 1966. Ikke melkeproduksjon i årene 1960-97. Korn- og høyproduksjon til 1996, deretter økologisk fôrproduksjon.

*'''Besetning:''' 50 storfe (melkekvote ca. 120.000 l, leid bort), ca. 300 slaktegris årlig. Fra 2014 ammekyr og slaktegris.

=== '''Bruksnr. 2''' (skyld mark 8,31)===
Kalles '''Nedistua'''.[[Fil:27_2_Kristoffer.jpg|mini|125px|Kristoffer Madsen Skjelland  ]] [[Fil:27_2_Maren.jpg|mini|125px|h. Maren Skjelland, f. Haugberg]]
[[Fil:27_2_Anton Olsen.jpg|mini|left|125px|Anton Olsen Skjelland]] [[Fil:27_2_Andrine.jpg|mini|left|125px| h. Andrine Skjelland]]
''Mads Kristoffersen'' 1822—62. F. 1799 på Skarsholt, d. 1877, g. 1822 m. Anne Marie Kristoffersdatter Askjem, f. 1799, d. 1887. Barn: Kristoffer, f. 1833, se ndfr. Mads solgte gården i 1862 til sønnen

''Kristoffer Madsen'' 1862—97. F. 1833, d. 1905, g. 1860 m. Maren Henriksdatter Haugberg, f. 1835, d. 1903. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Andrine Marie, f. 1862, g. 1) 1884 m. Hans Nilsen [[Gulli]] (se d.g.), 2) 1898 m. Anton Olsen Kjærås, se ndfr. 2. Trine Andrea, f. 1868, g. 1891 m. Hans Kristian Olsen [[Østre Hotvedt]] (se d.g., bnr. 2). 3. Martine, f. 1871, g. 1890 m. Hans Rikard Andersen [[Døvle]] (se d.g., bnr. 3). I 1897 (skjøtet tgl. 1903) overdro Kristoffer gården for kr. 13 000 til svigersønn

''Anton Olsen'' 1897—1906. F. 1860 på Kjærås, d. 1954, g. 1898 m. enke etter Hans Nilsen Gulli, Andrine Marie Kristoffersdatter, f. 1862, d. 1932.
Ingen barn i dette ekteskapet. Anton kjøpte i 1906 Mellom Holt, som han i 1909 overdro til stesønn Kristoffer H. Skjelland. Skjellandgården solgte han i 1906 (skjøtet tgl. 1915) for kr. 17 000 til sin annen stesønn

''Nils Hansen'' 1906—52. F. 1886 på Gulli, d. 1969, g. 1912 m. Ellen Sofie Johansdatter Øde Hotvedt, f. 1884, d. 1975. 4 barn: 1. Jørgen, f. 1912, se ndfr. 2. Åse, f. 1914, g. 1942 m. Jakob [[Kjærås]] (se d.g., bnr. 2). 3. Håkon, f. 1917, se ndfr. 4. Asbjørn, f. 1920, g.m. Helga Helene Toverød fra Skjee, f. 1928; er gbr. på [[Døvle]], bnr. 3 (s. d.). Ved skjøte tgl. 1952 solgte Nils H. Skjelland gården for kr. 60 000 (heri løsøre for kr. 16 000) til sønn

''Jørgen Skjelland'' 1952—55. Hadde forpaktet gården siden 1943. F. 1912, d. 1955 (etter en arbeidsulykke), ug. Var medlem av bygdeboknemnda. Bnr. 2 ble 1956 av foreldrene Nils og Sofie Skjelland for kr. 120 000 (herav for løsøre kr. 31 730) + fritt hus m.v. (5-årlig verdi kr. 5000) solgt til sønn

''Håkon Skjelland'' 1956—2012. Hadde tidligere [[Døvle]] bnr. 3 (s. d.). F. 1917, d. 2012, g. 1948 m. Anni Therese Olsen fra Øvre Skjelland, f. 1923, d. 1998. Barn: 1. Jorunn Marie, f. 1949, g.m. sjøm. Anders Orerød fra Stokke, f. 1948; bosatt Andebu. 2. Nils Håvard, f. 1953, d. 2016, eier Øvre Skjelland, bnr. 1 (s. d.). Håkon Skjelland var medlem av styret i Andebu Sparebank 1966—78, formann i styret 1975—77. Overdratt 2012 til datterdatter

''Hanna Marie Skjelland Orerød'' 2012-. F.1982.

Bnr. 2 har ca. 190 mål jord og 250 mål skog, mest granskog og endel bjørk, og beliggende nordøst for husene. Et par lindetrær midt i skogen. Skogen har vært brukt til hamn. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker til husbehov. Grasfrø avles til eget bruk og litt til salg. Våningshuset bygd 1836 av Mads Kristoffersen; byggmester var Nils Nesengen, som hadde 80 øre dagen i betaling. Mads beholdt etter delingen de gamle uthusene. Nytt uthus bygd 1929; bryggerhus, verksted med smie (det gl. fjøset), sag, halvpart i utkjeller sammen med bnr. 1, sanert ca. 1960. Framhuset restaurert 1955. En gammel smie revet for endel år siden. Tufter etter kjone. Vann innlagt ca. 1900, 1930 ledningen skiftet ut og lagt også til det nye fjøset. I 1948 anskaffet el. pumpe med trykktank og ny ledning til uthus, framhus og bryggerhus.[[Fil:027.002.000.jpg|mini|Skjelland gnr. 27/2. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015]] Har hatt hestevandring. 1913 kjøpt besinmotor og treskeverk sammen med bnr. 1, 1922 el. motor. Nytt treskeverk kjøpt 1950; det gamle treskeverket ble overtatt av bnr. 1,
den el. motor av bnr. 2. Ca. 1950 grøftet ca. 130 mål jord. Ei stor eik står i trakanten, måler 330 cm i omfang i brysthøyde

'''Marknavn:''' Hermandæl, Svenskemyræ, Bjønnerød, Skaugaulæ, Ulebærje, Ulven.

'''Antikviteter:''' Skap fra 1672, rosemalt kiste fra 1768, merket H.I.D., rosemalt roskap antagelig fra slutten av 1700-tallet, glt. framskap. 6 stoler laget av Mads Kristoffersen for ca. 140 år siden, har hele tiden vært i bruk og er stadig like støe som nye («Andebustoler»), 1 gl. lås, sukkersaks, 2 tinnfater merket A.M.S. M.N.D. 1693, munnladningsrevolver, potetkvern, stor paraply, 2 omhengssenger, gl. ovnsplater, hvorav én er tidfestet til 1743 (foto i Kulturbindet s. 276).

'''Besetning (ca. 1950):''' 3 hester, 10 kuer, 10 ungdyr, 3 griser, 20 høns.

'''Avling:''' 80 t hvete, 15 t bygg, 100 t havre, 150 t poteter; høysalg ca. 40 tonn.

====Oppdatering 2015====

Pr. 1994 er eiendommens samlede areal 333 mål jord, 616 mål skog og 26 mål annet som inkluderer
Øvre Skjelland, bnr. 1, 6, 19 (s. d.), samt en hyttetomt ved Askjemvannet, gnr. 24, bnr. 10. Fra 2004 er jordveien forpaktet av naboen (gnr. 26, bnr. 3).

== Husmenn på Skjelland ==

Der er ingen tradisjon i dag om husmannsplasser på Skjelland. Men på Nedre Skjelland bnr. 1 er funnet tufter som kan være rester etter en plass. Underbruket Akernrød har neppe vært husmannsplass.

Kildene gir likevel et par opplysninger som viser at det må ha vært iallfall én husmannsplass på Skjelland på 1600- og 1700-tallet. I 1669 heter det at «Peder skomakers sønn er død på Skjelland''plassen''», og i 1864 er et barn død i «''Skjellandstua''». — ''Gullik Olsen'' Skjelland-''plassen'' og h. Edel Olsdatter fikk 1795 sønnen Nils. Men de må snart være flyttet vekk, for folketellingen 1801 nevner dem ikke, og heller ikke folketellingene av 1845, 65 eller 75 oppfører husmenn på Skjelland.

Andebu prestegård

2022-04-23T12:23:40Z

Solveig: /* Feste nr. 55, «Gokartbane Håsken» */

==='''16 Andebu Prestegård'''===

Angående navnet Andebu henvises til Kulturbindet, s. 5. Foruten de der gjengitt forsøk på forklaring anfører [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] også flere andre muligheter, men konkluderer med at navnets opprinnelse er usikker. En av disse muligheter er å anta at første ledd i den gamle form ''Andabu'' skulle være eieform av et personnavn ''Andi''; NG finner dog en slik forklaring mindre rimelig, da ingen av de andre bygdenavn på -bu synes å inneholde et personnavn. Imidlertid har, som påpekt av Kåre Lunden (i Maal og Minne 1970, s. 136 ff), en rekke gårdsnavn på -bu et personnavn som første ledd, og bygdenavn er i mange tilfelle opprinnelig gårdsnavn. Derfor kan det godt tenkes at vi også i ''Andabu'' har et personnavn som første ledd. Den amerikanske forsker Christopher S. Hale, som i sin avhandling «Place Names in the Parish of Andebu» (Chicago 1972), studerer stedsnavnene i vår bygd, er av samme oppfatning, og han heller til at vi har å gjøre nettopp med navnet ''Andi'', som også ellers finnes i norske stedsnavn. Lignende meninger forfektes av cand. philol P. A. Nordseth i «Tbg. Blad» for 4/9 1976 og i «Maal og Minne» h. 3/4 for 1979; han mener dog at ''Anund'' er det personnavnet som snarest kommer i betraktning.

Kildene fra middelalderen gir oss ingen opplysninger om prestegården i Andebu i den tiden eller om noen gård som skulle ha hett ''Andabu''; de eneste ganger navnet ''Andabu'' finnes, er i forbindelsene ''Andabu sokn'' eller ''Andabu kirkja''. Men dette motbeviser ikke at det fra gammelt kan ha vært en gård med navnet ''Andabu'', som etter hvert er blitt prestegård og har gitt hele prestegjeldet navn. Og, som nevnt i Kulturbindet, vi har den dag i dag et lite indisium som peker i retning av at ''Andebu'' er et gammelt gårdsnavn: folk sier at de har vært «''på Andebu''» når de har vært i prestegården, et uttrykk som nok må antas å være gammelt. På samme måte ble han som var forpakter på prestegården først på 1900-tallet, kalt «Krestoffer ''Andebu''». Men om selve navnets ''betydning'' kan fortsatt intet helt sikkert sies.

'''Oldtidsminner.''' På Andebu prestegård er funnet et kileformet økseblad av jern, antagelig fra yngre jernalder, samt en øks av jern, fra middelalderen; begge funn er oppbevart i Oldsaksamlingen.

På Åsgård (bnr. 11) fant Thor Hotvedt for noen få år siden en egenartet skafthulløks av kleberstein, som ifølge brev til Hotvedt fra Oldsaksamlingen av 19/11 1976 må være laget ca. 2000 f.Kr. og ikke kan ha vært i bruk som øks, men snarere må ha tjent som en slags status- eller rangsymbol. Oppbevart i Oldsaksamlingen.

På Åsgård, ca. 300 m syd for husene, er det et høydedrag hvor det tidligere har ligget mange gravhauger, men da de er blitt brukt som sandtak, er de fleste av dem helt eller delvis ødelagt. Ved en befaring i 1932 fantes det på høydedragets sydligste del to urørte gravhauger, henholdsvis 15 og 20 m i tverrmål, og ca. 20 m nord for disse en langhaug, 20 m lang og 5 m bred, hvorav det var tatt en del grus. En av haugene kalles «Slottet». På den haugen er funnet to kvernsteiner til handkvern og et «sverd».

Om prestegårdens historie i middelalderen vet vi ikke annet enn at den i 1398 ([[Rødeboka|Rødeboken]]) hadde en skyld på 3 markebol; på den tid var parter i Kullerød og Kirkerød lagt til prestebordet, og har vel da vært drevet som underbruk under prestegården. Også fra de første århundrer etter reformasjonen har vi bare spredte opplysninger, som blir gitt i det følgende.

'''Bålag:''' Antagelig begge Flåttengårdene, Ødegården, Møylandgårdene og Kullerød.

'''Skylden.''' I 1723 taksert til 3 skpd. tunge. I 1751 befalte kongen at prestegårdene skulle utlegges til dragonkvarterer, skyldsettes og betale skatter og avgifter i forhold til den ansatte skyld. Skyldsetning på Andebu prestegård ble holdt 4/1 1752, og skylden satt til 1 skpd. 8 lispd. tunge (iberegnet ødeplassene Skjeggerød og Moland). 1838: 18 daler 15 skill. 1888: 34 mark 25 øre. 1904 (etter frasalg av husmannsplasser m.v.): 21 mark 50 øre. 1950: 17 mark 66 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 4
| | 20 kuer, 9 stuter
| | 16
| | 15
| | 7
| | 12
| |
| |
| |
|- valign="top"
!
| Tolf husmann :
| |
| | 2
| | 2
| | 3
| |
| | 3
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 4
| | 26
| |
| | 12
| |
| |
| | 100
| |2 skj. hvete, 3 t bl.korn, 30 t havre, 8 t havre
| |
|- valign="top"
!
| 2 husmenn:
| |
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1803
| 1
| | 4
| | 16
| |
| |
| |
| |
| |
| | 20 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 1
| | 4
| | 30
| |
| |
| |
| |
| |
| | 24 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 1 (+ 11 plasser)
| | 7
| | 44
| |
| | 22
| |
| |
| | 3
| | ¼ t hvete, 1½ t rug, 4 ½ t bygg, 43 t havre, 50 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 1 (+ 10 plasser)
| | 7
| | 62
| |
| | 24
| |
| | 2
| | 400 skpd.
| | 2 t hvete, 1 t rug, 3 ½ t bygg, 41 ¼ t havre, 44 t poteter
| | 6 10 8 5 5
|- valign="top"
!1875
| 1 (+ 10 plasser)
| | 8
| | 41
| | 22
| | 21
| |
| |
| |
| | 1 ½ t hvete, 1 ⅝ t rug, 4 ⅜ t bygg, 41⅝ t havre, 100 skålpd. grasfrø, 44 t poteter, 2 mål turnips
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 1
*1888: 1
*1904: 13
*1950: 35

'''Antall personer.''' På selve prestegården:
*1801: 10
*1865: 13
*1875: 12
*1891: 13

På husmannsplassene:
*1801: 39
*1865: 60
*1875: 53
*1891: 48

'''Andre opplysninger.'''
*1575: Tillagt prestebordet var bl.a. ''Østre Flåtten, Kullerød, Møyerød'' og ''Kråkerød'', og disse ble nok da drevet under prestegården.
*I 1645 opplyser sogneprest Skabo i et kirkeregnskap: «Andebu prestegård har disse underliggende ødegårder. ''Flåtten'' [østre], ''Kullerød'', ''Møyerød'', ''Skjeggerød'' og ''Moland'', av hvilke de to brukes til eng, de andre til fehavn; ti prestegården er liten i seg selv. Til nevnte Flåtten er en halv foss til en flomsag, dog brukes der nu ingen sag der uti, men alenest en skvett-mølle. Nevnte Moland har også en liten skvett-mølle. Hva seg skogen belanger, da var den som nyttig var mest uthuggen, da jeg underskrevne kom til Andebu i april 1619. Dog finnes her ennu nogen skog til at bygge og forbedre residensen med og den ved makt at holde.»
*1661: «Prestegården, som kalles Annebo, och iætzige sogneprest Hr. Jens Pedersen påbor og bruker med tilhørende luter og eiendeler, der av arilds tid vært landskyld och leding løs [dvs. befridd for] unntagen Kirkerød ødegård alene, en ubygd plass der under brukes, skylder til Tønsberg provsti 2 pd. smør med bygsel og leding in alles ½ dir. 2 skill. Videre eller mer om prestegården af førnevnte Hr. Jens Pedersen ei angiven.»
*I 1664 gir sogneprest Christianstad følgende opplysninger: «Prestegården i Andebu er i seg selv helt liten og ringe, og derfor er etterskrevne jorder og enge tillagte (fra arilds tid likesom prestegården uten leding og landskyld): tvende ''Moland'', ''Skjeggerød'', ''Kråkerød'', ''Flåtten'', ''Møyerød'' og ''Kullerød''; og ligger samme jorder rundt prestegården, noen til åker, andre til eng, andre til fegang. Under prestegården brukes også tvende jorder for årlig landskyld og leding; det ene kalles ''Kirkerød'' og skylder årlig 2 pd. smør til Tunsberg provsti; det annet kalles ''Hogsrød'' og skylder 2 kalvskinn til Vivestad kirke. For begge jorder må jeg nu gi provstiets forvalter full bygsel. — — — En flomsag og en liten bekkemølle, som brukes alene til husbehov. Skogen, som er gran, er her meget ringe; den er nesten helt fortørket; så er også stubbegang ofte skjedd på dette sted. 5 tjenestedrenge, derav 3 til halve. Inventar: 2 gamle kjør, 1 2-års stut, 2 gjess, 1 kjele på 1 ½ bpd., 1 gryte på 10 mk., 1 gl. kar.» —
*1723: Jordarten middelmådig, til dels sandig og kjøllendt; tungdrevet. Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer; fehavn hjemme. 2 husmenn, bruker Øvre og Nedre Moland.
*1803: Fornøden skog og havn, men skarp åkerjord og besværlig å bruke.
*1820: I god drift. God havn, skog til behov og noe til salg. Endel rydningsjord på havnens bekostning.
*1869: Har 884 mål åker og eng [heri innbefattet alle husmannsplassene], mest av god og middels beskaffenhet; endel myr kan oppdyrkes. Noe tungdrevet. Tilstrekkelig havn. Nok skog til husbruk, og årlig kan av skogsprodukter av gran, furu og bok selges for 45 spd.

''Eiendomsretten'' til prestegårdene er et vanskelig spørsmål, som kjente rettslærde og historikere har ført en livlig diskusjon om siden midten av forrige århundre. Tilhører prestegårdene staten, kirken eller presteembetene? Meningene har vært delte. Den siste større historiske undersøkelse over dette er gjort av professor Gudmund Sandvik i hans bok «Prestegard og prestelønn» fra 1965; han konkluderer med at det er staten som eier prestegårdene. Kirkedepartementet ønsket også en utredning av spørsmålet på juridisk grunnlag, og i 1968 ble professor Knut Robberstad oppnevnt til å foreta dette utredningsarbeid. (Se nærmere St.meld. nr. 25 (1969—70)). Noe resultat av utredningen foreligger ennå ikke (1980), og avgjørende innvendinger mot Sandviks konklusjon er visstnok hittil ikke fremkommet.
[[Fil:Flyfoto_Andebu_presteg%C3%A5rd.jpg|mini|400px|Andebu prestegård. I bakgrunnen Ødegården og Ø. Flåtten. Foto Widerøe's Flyveselskap.]]
Andebu prestegård ble drevet av sogneprestene selv til ca. 1890; siden da har eiendommen vært forpaktet bort. (Se ndfr. avsnittet om forpaktere.)

I 1575 oppgis, som vi hørte (foruten Østre Flåtten) Kullerød, Møyerød og Kråkerød å være underbruk under prestegården (prestebordet); ca. 1400 eide prestebordet 3 løp smør i Kullerød. Alle disse bruk er sannsynligvis gamle middelaldergarder, som ved gave eller på annen måte er blitt lagt til prestegården. Av disse er Møyerød og Kråkerød i dag forsvunnet; det siste står fra slutten av 1600-åra og utover i 1700-tallet oppført som underbruk under [[Nordre Haugan]] (s. d.). Iflg. Kolbjørn Hotvedt skal Møyerød ha vært på det nåværende Åsgårds grunn (se bnr. 11). ''Kullerød'' ble siden delt opp i flere husmannsplasser; se ndfr. I ''Kirkerød'' eide prestebordet ca. 1400 ½ øresbol. Også dette må sikkert ha vært en gammel middelaldergard; allerede den forholdsvis store skyld (senere 2 bpd. smør), tyder på det. Kirkerød tilhørte Tunsberg prosti, senere grevskapet. Det nevnes i 1660-åra som underbruk under prestegården, likeså i 1752, men presten måtte altså betale landskyld av eiendommen. Navnet Kirkerød er i dag glemt, og stedet kan ikke lenger lokaliseres. Om ''Hogsrød'', se under Østre Flåtten. Om husmannsplassene ''Moland'', ''Skjeggerød'', ''Ødegården'' og ''Hagen'' og de tilsvarende respektive selveierbruk, se ndfr.

Om de enkelte prester og deres familier, se Kulturbindet, s. 352—69.

I 1600-åra og først på 1700-tallet var det helt alminnelig at prestene var store jordegodseiere. For Andebu gjelder dette særlig prestene Jens Skabo (1655—64), Peder Christianstad (1664—1703) og Jens Pedersen (1703—15). Foruten at de hadde inntektene av selve prestegården med underbruk og landskylden av eiendommene under prestebordet (se ndfr.), eide de en rekke gårder, helt eller delvis, både i Andebu og i nabobygdene. Om dette, se L. Berg, «Andebu», s. 120—21. Foruten de der nevnte eiendommer kan nevnes at i siste halvdel av 1600-tallet eide prestefamilien i kortere og lengere tid følgende gårder i ''Sandar'': Namløs, Lille Førstad, Bjørnumrød, Lasken og ca. halvdelen i Hafallen, i ''Tjølling'' hadde de: Nordre Skalberg, Øvre Klåstad og ca. halvdelen i Østre Lingum. Bare av disse gårdene i Sandar og Tjølling var landskylden henved 30 bpd. smør, svarende til seks store fullgårder. Dertil så et betydelig antall gårder og gårdparter i Andebu, Sem o.a.st.

Til prestens underhold (''prestebordet'', eller ''prestebolet'') var fra eldgammel tid i hver bygd utlagt, foruten selve prestegården, inntektene av en del spredt jordegods, som vel for det meste var skjenket prestebordet som gaver. L. Berg gir i sin bok «Andebu», s. 281—84 en oversikt over dette jordegods og inntektene av det ca. 1400, i 1575 og i 1664. I sistnevnte år omfattet disse prestebordet «tilliggende og nådigst medforlente gårder og jorder», i ''hovedsognet'' parter i følgende gårder: Gran, Granerød, Gravdal, Kirkerød, Kvansrød (u. Rød), Gusland, Bakke (u. Ø. Hallensvedt), samt Bergan (u. V. Hotvedt) og Berganfossen og halve Gåserød; i ''Høyjord'' sogn: Prestegården, Klosteret, Honerød og part i Valmestadrød; i ''Kodal'' sogn: Prestbyen, Sti, Verpedal (u. Ø. Hasås), samt parter i Svartsrød, Kleiven (u. Skorge) og Burvall (u. Skorge); i ''Sandar'': Skjeggerød (u. Torrestad) og part i fossen; i ''Vivestad'': halve Øvre Lønn; i Arnadal: Stubsrød (u. Vennerød); i ''Skjee'': part i Gjein. En stor del av dette prestebord-godset sto uforandret i lang tid.
Den samlede landskyld av disse eiendommer utgjorde, omregnet til smørskyld, bortimot 20 bpd. smør, eller svarende til 3—4 fullgårder. I 1821 kom lov om salg av dette «benefiserte» godset, og hovedmengden av det var solgt før 1850, som regel til oppsitteren. Salgssummene gikk til Opplysningsvesenets fond. Til vederlag for landskylden m.v. skulle presten ha en årlig jordavgift av gården.
Som L. Berg påpeker, stammer det nok da ikke helt når presten Christianstad i 1664 beklager seg over de små inntekter og skriver at prestegården «i seg selv er helt liten og ringe», og «enhver vet at dette sogns innbyggere er et forarmet folk». L. Berg påviser at bygdefolkets kår i Andebu jevnt over på denne tid må ha vært bedre enn f.eks. i Sandar og Hedrum, og at Andebu prestekalls faste inntekter lå omtrent på gjennomsnittsnivået for de øvrige bygder i Vestfold.

En ikke ubetydelig del av prestenes inntekt utgjorde deres andel i ''tienden'', i Vestfold tredjeparten. I 1600-åra var den gjennomsnittlig på 50—55 tønner havre og noen skjepper bygg og hommelkorn (rug og hvete); havreprisen var for det meste 3 ort tønna. Av andre, uvisse inntekter kan nevnes høytidsoffer, en «utferdsku» etter hver avdød bonde og bondekone o.a. Tiendeinntekten holdt seg lenge nokså stabil. I 1775 oppgir presten den til vel 60 tønner havre, 2 ½ tønner blandkorn og 8 ¾ rdl. i rede penger. Landskylden av prestebordets eiendommer var på samme tid 23 rdl. Dessuten hadde presten en fast «gave» av hver gård, i gjennomsnitt 1 ort.

Sogneprest Peder Crøger gir i 1775 følgende «selvangivelse»:

Tiende og landskyld . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 rdl.

Offer på de 3 høytider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 »

Aksidenser (tilfeldige inntekter) . . . . . . . . . . . . . . . 80 »

Tils. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 300 rdl.

Derfra fragår:

Ordinær presteskatt . . . . . . . . . . . . . 13 rdl.

Frivillige gaver . . . . . . . . . . . . . . 3 »

Akademi-skatt . . . . . . . . . . . . . . . 3 »

Konsumpsjon . . . . . . . . . . . . . . . . 7 »

Skatt av prestegården og landskylden . . . . 4 »

Kapellanens lønn . . . . . . . . . . . . . . 80 » 100 rdl.

I behold 190 rdl.

Derav betalt i prosentskatt 5 ½ rdl.

Av kapellanens lønn og offer betalt i prosentskatt 2 rdl. 20 skill.

Presteenkens pensjon 30 rdl.

Tienden som naturalytelse ble etter hvert avløst av en fast pengeavgift; dette ble stadfeste i en lov av 1801. Ca. 1830 hadde f.eks. en større gård som Øvre Skjelland en prestetiende i penger på 1 spd. 2 ort 6 skill, (svarende til 4 kvarter havre og ½ setting blandkorn); ca. 1890 var prestetienden for gårdene på Ø. Skjelland kr. 11,14. For en mindre gård som Kleppan i Høyjord var ca. 1830 prestetienden i penger 1 ort 9 skill, (svarende til 1 kvarter havre); ca. 1890 var den kr. 1,11. Prestetienden ble endelig avskaffet ved lov av 1939.

I 1896 beregnet sognepresten sine årlige inntekter av embetet til kr. 3400; nettoutbyttet av prestegården satte han til kr. 1000. I skatter og avgifter fragikk ca. kr. 1000.

23/8 1730 var det deleoppgang mellom Moland-skogen u. Andebu prestegård og Skjeau-skogen. (Se pb. 4, fol. 34, S. Jarlsbergs sorenskr.)

6/8 1742 var det deleoppgang mellom prestegården og Østre Flåtten, rekvirert av sogneprest Peder Crøger og Flåttens nye eier, løytnant Rothe. Forretningen ble ledet av sorenskriveren og 6 lagrettemenn fra Stokke. Partene la fram beskrivelse av en minnelig oppgang av 15/10 1739 mellom de to gårder, hvori var innført ord til annet et skjelne og dele av 13/7 1602, forrettet av sorenskriver Oluf Kjærås.

Retten bega seg til et sted som Erik Jørgensen klokker påviste. Man fant rester av et gjerde som var nevnt i delebrevet. Man gikk så vestover og over den vei som ligger utenfor det nå stående gjerde til man fant Kløvne(?)-steinen. Videre nevnes noen steiner og en bekk med en gammel fiskeslede. Man gikk så tilbake og blinket. Deretter gikk man østover fra gjerdet, satte opp staker i åker og eng og blinket i skogen, inntil elven ved Kulerødengen, hvor man fant en bratt bergnabbe 4 skritt nordenfor. Delesteiner skal ordnes iflg. loven.
Man bega seg så til et gjerde ved en myr. Der finnes en rygg som går ned i en bekk som deler mellom Flåtten og Sukke. Man skal ordne med dele også her. Løytnanten og presten ble forlikte.

Prestegården hadde selvsagt en stor ''husholdning'' med mange ''tjenestefolk''. I 1676 oppgir således presten Christianstad at han har «3 karlspersoner og en pike», og dessuten «til kveget at røkte» 4 mann og 4 kvinnfolk. Og i 1690 har han, foruten «et kvinnfolk i stuen og kjøkkenet, Margrete Jørgensdatter», i bondeavdelingen: 3 arbeidspiker, Guri Kristensdatter, Marte Brynildsdatter, Maren Hansdatter, og 2 arbeidsdrenger, Kristen Halvorssøn og Hans Dimanssøn.

I en oppgave samtidig i anledning «ildstedsskatten» oppgir han å ha 14 ildsteder: 6 kakkelovner, en skorstein i kjøkkenet, en i studiekammeret, en i drengestuen, en bryggekjele, en bakerovn, en kjone, en smie og et ildsted hvorpå varmes vann til kreaturene.
Som et kuriosum kan nevnes at presten Michael Crøger i 1739 har fanget 4 ulveunger i en av ham oppsatt ulvestue.
I 1801 hadde presten Faye 2 tjenestedrenger og 5 tjenestepiker.

'''Forskjellig om bygningene på prestegården og gårdsdriften.'''

Om prestegårdens bygninger fram til ca. 1830, se Kulturbindet, s. 423—34.

I 1867 ble oppført ny stall, bekostet av almuen. S.å. ble sogneprest Pedersen, som var meget interessert i gårdsdrift, tilstått et lån på 300 spd. til drenering av jordstykker på prestegården; to år senere fikk han ytterligere 100 spd. til samme formål. Ved sogneprest H. E. Hansens tiltreden ble det i 1885 holdt åbotsforretning, hvorunder det særlig ble påpekt at fjøset med lade og svinestall var i elendig forfatning og måtte repareres for kr. 400; ingenting ble imidlertid gjort med dette i de følgende år. Hansen fikk i åra 1886—88 lån på tils. vel kr. 3000 til utbedring av presteembedets del av hovedbygningen.

I 1894—95 solgte sogneprest Thaulow 239 skpd. høy og 89 ½ skpd. halm for kr. 612, som ble benyttet til innkjøp av diverse kunstig gjødning; i alt hadde han på 8 år kjøpt kraftfôr og kunstgjødsel for ca. kr. 2000. I 1897 var det omsider ferdig planer for ny uthusbygning (lade og fjøs). Kostnadene ble beregnet til kr. 7800, hvorav Stortinget bevilget kr. 5500, mens kr. 900 var bidrag av prestegårdsskogens nettoutbytte og kr. 1400 var lån til embetets innehaver. I 1899 sto bygningen ferdig. Ny kirkestall til bruk for almuen ble oppført ca. 1890. Ved århundreskiftet ble bygd ny hestestall for prestegården. I 1936 ble bygd garasje for sognepresten, året etter nytt hønsehus. Sogneprest Hafstad fikk endelig i 1948, etter gjentatte søknader gjennom mange år, en bevilgning til nytt stabbur på kr. 2000; resten, ca. kr. 6000, skulle tas av inntekten for solgt tømmer i havnehagen. I 1949 sto det nye stabburet ferdig.

[[Fil:Andebu_presteg%C3%A5rd_1890.jpg|mini|Fra Andebu prestegård ca. 1890.]]
Det gamle stabburet ble revet i 1968/69. I 1949 ble også anlagt trykkvannsanlegg og nytt elektrisk pumpeanlegg; utgiftene ble delt mellom kommunen og Kirkedepartementet. Ellers har det i de senere år vært foretatt en rekke større og mindre reparasjoner. Ny silo er bygd, og betydelige arealer drenert. Ny forpakterbolig ble bygd i 1971.

Om den såkalte «Communalgården», se Kulturbindet, s. 434. Den er nå (1980) revet og lagret i kirkestallen. Det er meningen å sette den opp igjen, men plasseringen er ennå ikke bestemt.

Pr. 1/1 1970 besto bebyggelsen av prestebolig, forpakterbolig, driftsbygning samt 6 mindre bygninger. Samlet brannforsikringssum var kr. 977 000.

'''Reduksjonen av prestegårdens areal.'''

Ved lov av 19/6 1882 om «Salg av det Overflødige av Embedsgaarde» ble det gitt anledning til bortsalg av parter av embedsgårder, deriblant prestegårder. For Andebu prestegårds vedkommende fastsatte en embedsmannskommisjon ved forretninger i 1886 og 1890 omfanget av den i loven foreskrevne reduksjon. Ved reduksjonen gikk prestegårdens skyld ned fra 34,25 mark til 21,50 mark. I de følgende år ble det frasolgt en rekke husmannsplasser og andre parter. Salget av deler av prestegårdene inngikk i et fond, Prestegårdsfondet. Av rentene av dette fondet fikk prestene erstatning for den nedgang i deres inntekter som bortsalget av prestegårdsparsellene medførte. I sådan erstatning fikk f.eks. for Andebus vedkommende sogneprest Hansen for tiden 1/5-31/12 1892 utbetalt kr. 633; 7 parseller var da solgt.

I 1907 var gårdens areal 266,5 mål dyrket jord (mot i 1865 oppgitt til 884 mål, da iberegnet alle husmannsplassene) og 1973 mål skogmark og havn. I 1970 var det dyrkede areal 200 mål, kulturbeite 50 mål, heimeskog 50 mål, skog under skogvesenets forvaltning 1280 mål. Før første verdenskrig besto gårdens besetning av 4 hester, 15 storfe og 10—12 ungfe. Av omtrent samme størrelse var besetningen ca. 1950. I 1905 ble avlingen oppgitt til 80 hl havre, 20 hl rug, 25 hl hvete, 60 hl poteter, 160 hl turnips og fôr til en reisehest, og det ble solgt melk for kr. 2000 i året. Ca. 1950 var avlingen ca. 20 tonn korn, 50 tonn poteter og 60 tonn kålrot, dessuten ca. 200 lass høy. I dag er driftsmåten ensidig korndyrking.

Siden 1956 har ikke prestene lenger noen inntekt av prestegårdene, idet de fra da av får kontant lønn etter statens lønnsregulativ.

For hver prestegård fungerer siden 1898 et prestegårdstilsyn. Tilsynet består f.t. av følgende: Jakob Kjærås (formann), Tidemand Hillestad og Oddvar Aske.

Tilsynet og forvaltningen av Opplysningsvesenets fonds skoger, derunder prestegårdsskogene, ligger siden 1957 under Direktoratet for statens skoger. Andebu prestegårds skog er underlagt Grenland skogforvaltning, Skien. Som skogforvalter fungerer f.t. Asbjørn Garås. Både sogneprester og forpaktere får brensel fra prestegårdsskogen etter utvisning.

Forvaltningen av heimeskogen og havnehagen tillegger prestegårdstilsynet.

==Forpaktere==

Siden 1894 har Andebu prestegård vært bortforpaktet. Den første forpakter var

Elias Jørgensen 1894—97. F. 1862 i Arnadal, g. 1895 m. Elise Karense Antonsdatter fra Hotvedt, f. 1875. De fikk her i 1896 en datter, som døde året etter. Bodde senere i Ødegården, hvor de 1897 fikk sønnen Ludvig, i 1899 datteren Astrid Marie.

Jørgensen inngikk i febr. 1895, med gyldighet fra 1. mai 1894, følgende

«''Forpagtnings-Kontrakt''.

Andebu Prestegaard bortforpagtes fra 1ste Mai 1894 paa 5 — fem — Aar paa følgende Betingelser:

1) Forpagteren driver Gaarden forsvarlig, saa at den ikke forringes, og han har derfor ikke Ret til at benytte mere til Kornsæd og Rodfrugt end 1/3 Part af den dyrkede Mark, hvoraf 1/3 Part af nævnte Areal gjenlægges aarlig med Gjødsel, 30 ordentlige Vinterlæs eller 50 Kilogr. syret Benmel eller kunstig Gjødning af samme Gjødselværdi eller halv Gjødning naturlig og halv kunstig pr. Maal. Alt, der lægges væk som gjødslet, tilsaaes med Timothei eller Kløver, tilsammen ca. 5 ½ pd. pr. Maal.

2) Fra Gaarden maa ikke bortføres eller sælges Hø og Halm eller Gjødsel.

3) Ved Fratrædelsen fra Gaarden maa efter uvillige Mænds Skjøn være saameget Furage tilgode, som trænges til Besætningens Fremfødning, til Sommerhavning kan ske i Havnegangen. Dette erstattes efter Skjøn af uvillige Mænd. Taxtmændene har at tage Hensyn til, at Furagen forpligtes opfodret paa Eiendommen, og saaledes sættes ikke Salgsværdi frem til Fremmede.

4) Forpagteren har ved Fratrædelsen at levere høstpløiet ovennævnte Areal (Post 1). Mangler noget af Høstpløiningen eller Gjødselen ikke er udkjørt paa Vinterføret, erstattes dette efter uvillige Mænds Skjøn.

5) Forpagteren har Ret til Pladsafgifter af Husmændene samt til deres Arbeidspligt. Sognepresten har Ret til mod Betaling til Husmanden at benytte denne mellem Aannerne og til Havearbeide.

6) Forpagteren er forpligtet til aarlig at vinterhugge og hjemkjøre til Sogneprestens Vedbod 30 — treti — Favne Bøgeved eller om ønskes anden Løvved, 10 — ti — Favne Granved samt Ved til Sommerbrug.

7) Forpagteren har Ret til i Udmarken at tage fornødent Brænde af samfængt Slags samt af Materialer, hvad trænges til mindre Reparationer af Huse og Gaardsredskaber, ligesaa til den fornødne Ved til Meieriet i Forhold til den leverte Melk. Tilladelse til at tage Ved til Ysteriet er af det kongelige Kirkedepartement indvilget «indtil videre, saalænge Skoven uden Skade, og uden at værdifuldere Træer anvendes, kan afgive det fornødne, ikke blot til Gaardens Behov, men ogsaa hvad der af Ved til Ysteriet falder paa Gaardens Part».

8) Da Skoven staar under Forstvæsenet, sker selvfølgelig al Hugst efter Udvisning.

9) Forpagteren har Ret til hele Fløibygningen, den saakaldte Kommunalbygning, dog med den Undtagelse som følger deraf, at den store Stue (Nordstuen) benyttes som Kommunestue til alle Slags kommunale Møder, og at Sognepresten har Ret til at benytte Bryggerhuset til Vask, Slagtning og Bagning. Forpagteren har Ret til, hvis ikke Andelsret tilstaaes ham i Gaardskjelderen, at faa et mindre Værelse, som af Sognepresten selv bestemmes, som Melkebod. Forpagteren har Ret til Brug af Stolpeboden, hvoraf Sognepresten dog forbeholder sig Ret til at afdele en Del til eget Brug. Stald, Fjøs og Lade samt Smedje har Forpagteren Ret til at benytte. Vedhusbygningen har Sognepresten Eneret til, naar undtages det mindste Vedskur. Korntørkeloftet bruges af Forpagteren. Forpagteren besørger Rengjørelsen af Kommunens lokale samt holder Gaardspladsen ryddig og pudset.

10) Mindre Beskadigelser af de Forpagteren overladte Huse eller disses Indredning bevirkede ved Brug eller Skjødesløshed repareres af Forpagteren.

11) Forpagteren overtager den paa Gaarden værende Kornstør samt Hesjematerialer mod, at en lignende Mængde og i lignende Stand afleveres ved Forpagtningen Ende.

12) Forpagteren fouragerer og røgter Sogneprestens Hest forsvarlig, ligesom han skaffer fornøden Fourage til fremmede Heste for dem, der paa kortere Tid maatte besøge Sognepresten. Reisefoder til Sogneprestens Hest ved Bortreise skaffer ligeledes. Naar Presten trænger Hest, skaffer Forpagteren denne for billig Leie. Forpagteren er ansvarlig for den Skade, som ved hans eller hans Folks Uforsigtighed tilføies Prestens Hest, der overlades Forpagteren til Røgt.

13) Forpagteren har Ret til at have Grise eller andre Kreaturer i Fjøset, naar han selv bekoster den fornødne Røgt og Pas af samme, ligesom ogsaa Ret til paa samme Maade at have Fjærkræ. Gaasedammen med Omgivelser er til Sogneprestens egen Raadighed, naar undtages den før brugte Anvendelse til Vandning af Kreaturene, hvis Vand ei haves i Fjøset eller i Nærheden. Indhegningen om Dammen holder Sognepresten i Stand. Den fornødne Strøhalm ligesom Sengehalm har Sognepresten Ret til at tage. Gjødselen tager Forpagteren.

14) Sognepresten har Ret til at tage den fornødne Gjødsel til Haven, af hvilken han udelukkende har Brugen. Græsset i Haven skal Forpagteren faa tage til Benyttelse, naar Sognepresten har ønsket dette slaaet.

15) Sognepresten har Eneret til Kjelderen under Bygningen samt Ret til fornødent Rum til sine Poteter og Grøntsager i fælles Poteteskjelder.

16) Sognepresten faar leveret i Kjøkkenet eller Melkeboden den nysilede Melk, han maatte ønske, efter en Pris af 8 — otte — Øre pr. Liter.

17) Forpagteren, der har overtaget Gærderne i aabodsfri Stand, afleverer ligeledes ved Forpagtningens Ende samtlige Gjærder i aabodsfri Stand. Sognepresten er selvfølgelig i denne Henseende ansvarlig ligeoverfor det Offentlige.

18) Sognepresten har Ret til om Sommeren og Høsten i Havnehagen at slippe Slagtefaar til sit Huses Brug.

19) Da Forpagteren har faaet udbetalt den paa det gamle Fjøs faldne Aabodssum, har han helt at anvende denne Sum til Fjøsets Reparation til Vinterbrug. I Tilfælde afgjøres det ved uvillige Mænds Skjøn, hvorvidt det udførte Arbeide er Valuta for Aabodssummen. Det samme gjælder de andre Bygninger, for hvilke Forpagteren har faaet udbetalt Aaboden. Iøvrigt er Forpagteren fri alt Aabodsansvar paa Husebygninger.

20) Forpagteren og hans Folk forpligtes til at vise Forsigtighed med Ild og Lys, og i modsat Fald er han ansvarlig for den forvoldte Skade.

21) Forpagteren maa ikke tillade paa Prestegaarden Dands, Drik eller annen usømmelig Opførsel, ligesom han og hans Folk har at vise Sognepresten og hans Folk al tilbørlig Agtelse og Velvilje.

22) Forpagteren betaler aarlig Afgift 1000 — et tusinde — Kroner, der betales med det halve Beløb hver 1ste Novbr. og 1ste Mai hvert Aar. Fra dette kontante Beløb trækkes hvad Sognepresten i Løbet af hver Termin har modtaget in natura. Forpagteren erholdet et Laan hos Sognepresten til Anskaffelse af den fornødne Besætning med Redskaber stort 3000 — tre tusinde — Kroner, hvilket Beløb betales efter hvert som Komplettering sker, og betales af Forpagteren 10 % aarlig Afdrag, første Gang den 1ste Mai 1895 og senere nævnte Afdrag terminvis hver 4de Maaned. Laanet har Forpagteren rentefrit til 1ste Mai 1899, paa hvilken Dag 5 % Renter betales af den gjenstaaende Kapital, og erlægges senere Renterne hver 4de Maaned med Afdragene. I Tilfælde af Sogneprestens Død eller Fraflyttelse eller at Forpagteren slutter med Forpagtningen, har Forpagteren naar forlanges, at betale den gjenstaaende Kapital eller Rest af samme. De paa Eiendommen værende Byrder og Udredsler svarer Forpagteren undtagen Brandskat.

Det i denne Post omhandlede Arrangement med Hensyn til Anskaffelse af Besætning kan ikke gjøres bindende for en senere Sogneprest. Skulde Sogneprest Thaulow blive forflyttet eller dø inden Forpagtningstidens Udløb, maa Forpagteren holde Besætning uden nogen Forpligtelse for den nye Sogneprest til for nogen Del at skaffe Laan dertil.

23) Saafremt Forpagteren i nogen væsentlig Grad overtræder nogen af foranstaaende Bestemmelser, er Kontrakten at anse som brudt, og er da Forpagteren pligtig til førstkommende 1ste Mai derefter at fravige Gaarden. I Tilfælde Forpagterens Død opphører Kontrakten fra førstkommende 1ste Mai derefter.

24) Ved Fratræden fra Forpagtningen betaler Forpagteren det ham udbetalte Beløb af 200 — to hundrede — Kroner for Inventariekreaturene.

25) Fra Sogneprestens Side forbeholdes Kirkedepartementets Approbation paa denne Kontrakt.

26) Forpagteren skaffer mindst 2 — to — vederheftige Selvskyldnerkautionister for Kontraktens Opfyldelse i sin Helhed og som af Sognepresten måtte antages.

27) Mulig Tvist mellom Parterne i Forpagtningstiden om Kontraktens Bestemmelser og disses Opfyldelse afgjøres ved Voldgift af to Mænd, hvoraf hver af Parterne vælger en.

28) Værdien af de i foranstaaende Kontrakt nævnte Naturalpræstationer, som skal erlægges udenfor den aarlige Afgift, ansættes til den Sum 200 — to hundrede — Kroner aarlig.

Andebu Prestegaard den 15de Februar 1895.

P. N. Thaulow (sign)

Som Forpagter

Elias Jørgensen (sign)»

Til Vitterlighed:

M. Thaulow (sign)

A. Petersson

Som selvskyldnerkausjonister undertegnet Anton C. Haugan og Olaf C. Haugan. Kontrakten ble approbert av Kirkedepartementet.

Ny kontrakt ble opprettet 22. mars 1897 med C. H. Møiland, idet den gamle kontrakt ble gitt følgende påtegning:

«Undertegnede indgaar herved paa, da nærværende Kontrakt er bleven opløst ved Forpagterens Konkurs, at overtage Forpagtningen af Andebu Prestegaard paa 5 — fem — Aar fra 1ste April d.A. paa de i ovenstaaende Kontrakt anførte Betingelser — dog med følgende Forandringer:

1. Afgiften sættes til 700 — syv hundrede — Kroner Aarlig.

2. Intet Laan ydes Forpagteren af Sognepresten foruden 200 — to hundrede — Kroner, som tilbagebetales paa 2 — to — Aar.

3. To Mand overgaar hvert Aar Gaarden og paaser, at Driften sker overensstemmende med de stipulerede Betingelser.

4. Den nuværende Beholdning af Furage modtages frit af Forpagteren, men skal til Gjengjæld Forpagteren uden Godtgjørelse være forpligtet til ved Fraflyttelsen fra Gaarden at sørge for, at den indtil Sommerhavningen fornødne Furage er tilbage paa Gaarden.

5. Forpagteren paatager sig, naar det af Sognepresten maatte ønskes, at fodre en Hest mere til ham for en betaling af 150 — et hundre og femti — Kroner pr. Aar.

6. Post 19 i den foranstaaende gamle Kontrakt udgaar.

7. Sognepresten sørger for at faa Gjærderne i ordentlig Stand, hvorefter Forpagteren overtager Vedligeholdelsen af samtlige Gjærder, undtagen Havegjærdet, og overleverer dem ved Fraflyttelsen i aabodsfri Stand.

8. Post 24 i den gamle Kontrakt udgaar.

9. Forpagteren tillades at have Høns, mod at han skaffer Sognepresten, hvad han kan afse af Æg, for en fast Pris af 1 Krone pr. Snes.

10. Paa Grund af ovenstaaende Post 4 udgaar Post 3 i den oprindelige Kontrakt.

Andebu Prestegaard den 22de Marts 1897.

C. H. Møiland (sign).»

Til Vitterlighed:

Claus J. Myhre (sign)

M. W. Birch (sign)

Som selvskyldnerkausjonister undertegnet Claus J. Myhre og Hans J. Haanråd (?, Rånerød?, utydelig).

[[Fil:CH_M%C3%B8yland.jpg|mini|Forpakter C.H. Møiland med barna av 1. ekteskap. Fra venstre Kristian, Sverre, Henrik, Ellen og Karen. Tatt ca. 1906.]]

''Christoffer H. Møiland'' var forpakter fra 1897 til 1926. Fra 1889 til 1898 eide han [[Møyland]], bnr. 4 (s. d.). F. 1869 i Kleppanmoen, d. 1946 i Åsgårdstrand. G. 1) 1894 m. Olufine Marie Klausdatter (dtr. av Klaus Jakobsen Myre), f. 1873 i Ødegården, d. 1906. 8 barn, hvorav 3 døde som spebarn; de øvrige var: 1. Henrik, f. 1894 på Ruelsrød, d. 1941, g. 1917 m. Anna Ellingbø, f. 1894 i Kodal, d. 1965. Hadde 1918—20 bnr. 1 på Mellom Sønset; forpaktet 1922—41 Ramnes prestegård (flere personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 639—40). 2. Kristian, f. 1900, d. 1977; personalia, se [[Hundsrød]], gnr. 89. 3. Karen Andrea, f. 1901, g. 1927 m. Olav K. Skorge, lærer i Brunlanes. 4. Ellen Otilde, f. 1902, g. 1927 m. gbr., senere landhandler Olav Hynne; personalia, se [[Nes]], gnr. 93, bnr. 24. 5. Sverre, f. 1904, hvalf., rutebilsjåfør, g. 1928 m. Inga Elise Askjem, f. 1908; bopel Trudvang, Arnadal. G. 2) 1906 m. Elen Karine Nilsdatter fra Steinshagen i Høyjord (se [[Østre Høyjord]], bnr. 4), f. 1874, d. 1951. 5 barn sammen: 6. Olufine Marie, f. 1907, g. 1931 m. smed Kjeld Henry Pedersen, Søndre Rom i Slagen, f. 1904 i Røros. 7. Nils, f. 1908, d. 1974, hvalf., g.m. Ingrid Fidje fra Slagen, f. 1911; bopel Slagen. 8. Håkon, f. 1910, d. 1936, hvalf., ug. 9. Ingrid Sofie, f. 1911, g.m. sjøkaptein Einar Andersen fra Høyjord, f. 1903; bosatt i Tønsberg. 10. Kåre, f. 1914, rutebilsjåfør, g.m. Marie Lovise Bjønnes fra Slagen, f. 1917; bopel Søndre Nes. — Forpaktningskontrakten ble fornyet hvert 5. år.

I 1916 oppsto det en tvist etterat forpakteren sammen med tre andre personer hadde felt en elg som var tatt ut i prestegårdsskogen. Sogneprest Frost klaget til departementet over dette og over at forpakteren uten hans vitende hadde beholdt og solgt en fjerdepart av dyret og latt de tre andre jegere beholde de øvrige tre fjerdeparter; han forespurte om dette var lovlig. Departementet svarte at skogen sto helt utenfor forpaktningen, og jaktretten tilla Opplysningsvesenets Fond som grunneier, mens utøvelsen av jaktretten tilhørte eiendommens bruker, dvs. sognepresten. Forpakteren hadde derfor ikke jaktrett i prestegårdsskogen og i alle tilfelle ikke rett til å fremleie eller overføre jaktretten til andre. Skogdirektøren derimot hadde ment at forpakteren hadde jaktretten. — I forpaktningskontrakten av 1935 ble jaktretten uttrykkelig forbeholdt sognepresten.

C. H. Møiland forpaktet Hundsrød 1927—1931 og forpaktet 1931—46 Nordre Nes i Slagen.

''Kristian Sommerstad'' var forpakter fra 1926 til 1935. Hans og familiens personalia, se Sukke i Høyjord, bnr. 2, som han deretter kjøpte. Forpakteravgiften var i 1934—35 kontant kr. 600 og naturalytelser for kr. 1200.

''Einar Gran'' hadde forpaktningen fra 1935—1939. F. 1905, d. 1944; ug. Han betalte i kontantavgift kr. 800 og leverte naturalytelser for kr. 850 årlig.

''Kristian Bettum'' var forpakter fra 1939 til 1947. Hadde tidligere i 8 år vært bestyrer av Stokke gamlehjem i Bogen. F. 1900, g.m. Thora Anette Langås, f. 1901. Barn: 1. Astrid Synøve, f. 1931. 2. Lars Olaf, f. 1933. 3. Kjell Torbjørn, f. 1940. Bettum betalte i avgift kr. 800 og leverte naturalytelser for kr. 1100. Bettum flyttet til Stokke og kjøpte gård der.

''Karsten Brein'' overtok forpaktningen i 1947. Var fra Nes, Hedmark, f. 1903. Hadde siden 1937 vært bestyrer på Lillegården barnehjem i Skien. G.m. Martha Thomine Blesvik fra Gjerstad, f. 1912. Barn: Olav Johan, f. 1946 i Eidanger, utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo, har jobbet i Vegdirektoratet, Samferdselsdepartementet, Fosen Trafikklag, Fosen ASA, Bastø Fosen og Torghatten ASA og vært sjef i Bastø-Fosen AS fra 1995 til 2012, g.m. fysioterapeut Anne-Lise Dybdahl fra Stjørdal, f. 1951; bopel Trondheim fra 1985. Forpaktningsavgiften ble i 1947 satt til årlig kr. 2700 (derav kontant kr. 800 og naturalier for kr. 1900), i 1962 til kr. 5500 kontant, i 1966 til kr. 6000, i 1969 til kr. 6600, og i 1978 til kr. 13 000.

''Rolf Fevang'' 1981-1989. For personalia, se bnr. 1 nedenfor.

I det følgende omtaler vi de enkelte bruksnr. i nummerorden, bortsett fra bnr. 4, som er plassert under Østre Flåtten. Kullerød, Moland, Skjeggerød, Hagen og Ødegården har tidligere vært husmannsplasser; om dette, se særskilt avsnitt ndfr.
[[Fil:016.001.001.jpg|mini|Håsken. Andebu prestegård]]

__TOC__

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''', Prestegården (skyld 1762 øre)===

Utgjør idag kun tomten som selve prestegårdens bygning står på, [[Medium:016.001.003.jpg|se kartet her]] og del av Kjærlighets-stien samt skogområdet på Håsken som eies av Opplysningsvesenets fond, tils. 568 mål. Gården forøvrig ble overført til nytt bruksnummer, bnr. 92 i 1989 og solgt til ''Grethe og Rolf Fevang ''i 1990. For oppdatering av bruket og personalia se gnr. 16 bnr. 92; [[Andebu_prestegård#Bruksnr._92.2C_Andebu_Presteg.C3.A5rd_.E2.80.93_1234_m.C3.A5l|Prestegården]]

Hovedbygningen med to mindre hus ble utskilt med 2,2 mål tomt i september 2021, se bruksnr. 270.

===Bruksnr. 2, Kullerød (skyld 55 øre)===

Dette jordstykke på 40 mål ble utskilt fra hovedbølet (bnr. 1) i 1892. Ved kgl. skjøte av 1893 ble bnr. 2 og 9 for tils. kr. 3000 solgt til ''Edvard K. Flåtten'' (personalia, se gnr. 15, bnr. 1), som s.å. for kr. 2300 solgte bnr. 2 til ''Edvard H. Gravdal'' (personalia, se gnr. 2, bnr. 1). I 1902 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 13 (s. d.). Ved skjøte av 1918 solgte Edv. H. Gravdal bnr. 2 for kr. 14 500 til ''Olaf Skatvedt'', Langebrekke. Parten følger deretter Langebrekke, bnr. 1 (s. d.). I 1921 ble utskilt bnr. 19, i 1933 bnr. 30 (se disse nr.).

''Rolf Skatvedt''

''Borghild Skatvedt'' 1972—1988.

''Roar Skatvedt'' 1988—

===Bruksnr. 3, Kullerød (skyld 93 øre)===

Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.). Utskilt fra bnr. 1 i 1892 og ved kgl. skjøte av 1893 for kr. 3000 solgt til

''Anders Gustav Olsen'' 1893—1930. Hadde tidligere vært husmann her, ca. 1887—93. F. 1857 i Sverige, d. 1930, g. 1882 m. Karen Olava Larsdatter, f. 1855 i Ambjørnrød, d. 1934. Barn: 1. Olaf, f. 1882, sjømann, bodde i San Francisco; hustruen Margaret var fra Ålesund. 2. Lars Johan, f. 1885, ug., d. ung, omkom til sjøs. 3. Anton, f. 1887, overtok bruket, se ndfr. 4. Hans Kristian, f. 1889, sjåfør, d. 1942, g.m. Marthine Tollefsen; bosatt i Tønsberg. 5. Gustav Adolf, f. 1890, bodde i Oakland, U.S.A. og var gift der. 6. Karoline Marie Kullerød, f. 1894, d. 1965, kokke, ug. Bodde i Kullerød, deretter på Gravdal. 7. Anna Otilde, f. 1897, d. 1970, g.m. maskinist Karl W. Larsen fra Oslo, d. 1964; de bodde på Ski. Etter Anders Olsens død satt enken ''Karen Olava Larsdatter'' i uskiftet bo til 1932, da hun for kr. 9000 + husvær m.v. solgte til sønn

''Anton Andersen'' 1932—59. F. 1887, d. 1959, feiermester, g. 1919 m. Astrid Hotvedt, Åsgård, f. 1901. Barn: 1. Alfhild, f. 1920, d. 1979, g.m. murer Harald Broen fra Sem, f. 1919; bopel Sem. 2. Ruth (tvilling), f. 1923, g.m. sjåfør Lars Høijord (fra Sjue), f. 1919, d. 1972; bopel Slagen. 3. Solveig, f. 1923, se ndfr. 4. Karin, f. 1929, g.m. overstyrmann William Johannessen fra Skjervøy, f. 1924; bor på Nøtterøy. I 1944 ble utskilt bnr. 34 og 35 (s. d.). Bruket ble i 1967 solgt til

''Anton Gran'' 1967—2000. F. 1919, veiarb., g. 1943 m. Solveig Andersen, f. 1923. Barn: 1. Anny, f. 1943, g.m. maskinholder Bjarne Dahlen fra Flesberg, f. 1935; bor på Gran. 2. Eva, f. 1945, g.m. lastebileier Leif Johnny Gjermundrød, f. 1940; bor i Moafeltet. 3. Erna, f. 1949, g.m. lastebileier Sven Åge Mørken fra Ramnes, f. 1949; bosatt i Våle. 4. Thor Anton, f. 1954, veiarb., g.m. Sissel Hansen fra Sem, f. 1957; bor i Moafeltet.

''Jan Magnar Gran'' 2000—2020.

18.02.2020 - overdratt til ''Bjørn Erik Gran''

Bnr. 3 har 20 mål jord og 8 mål skog.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 2,72), (Solberg) se Østre Flåtten===

(I matrikkelen kalt «Ødegården».) Se Østre Flåtten gnr. 15, bnr. 2, som egentlig er gnr. 16, bnr 4.
[[Østre_Flåtten#Bruksnr._2.2C_se_under_bnr._1_.28e.g._Gnr._16.2C_bnr._4.29|Østre Flåtten bnr. 2(Solberg)]].

===Bruksnr. 5, Ødegården (skyld 88 øre)===
[[Fil:016.005.001.jpg|mini|Eika ved Ødegården]]
Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.). Utskilt fra bnr. 1 i 1892 og ved kgl. skjøte av 1893 for kr. 2700 solgt til ''Randine Eriksdatter'' (enke etter husmann Kristian Fredrik Gulliksen), f. 1824, d. 1907. Ved skjøte av 1894 (tgl. 1905) solgte hun bruket for kr. 2700 til sønn

''Edvard Kristiansen'' 1894—1933. F. 1863, d. 1933, skomaker og kirketjener, g. 1902 m. Hella Johansdatter Kullerød, f. 1873, d. 1963. Han kjøpte i 1925 også bnr. 24 (se ndfr.). Barn: Fredrik Kristian, f. 1903, se ndfr. Etter farens død ble bnr. 5 og 24 overtatt av sønnen

''Kristian E. Ødegården'' 1933—80. F. 1903, d. 1980, kirketjener, montør Elverket; g. 1931 m. Agnes Marthine Kjærås, Struten, f. 1908, d. 1980. Ingen barn. Pleiesønn: Styrmann Arnfinn Skorge, f. 1933, g.m. Elisabeth Mathisen, Sandar; bopel Slagen. Har overtatt Harabakken (se bd. III, s. 615). Bnr. 5 har ca. 50 mål innmark og ca. 50 mål skog.
[[Fil:016.077.001.jpg|mini|Ødegården oppgradert]]
''Arvingene'' etter Agnes Marthine: ''Lars Kjærås Struten'', ''Nils Anton Kjæraas'', ''Sigurd Kjæraas'' og ''Gudrun Berg'' f. Kjæraas solgte i 1980 til

''Hans Anders Kjærås'' 1980—1987. F. 1950, g. 1983 m. Astrid Thornæs f. 1950 d. 2010. Ekteskapet oppløst.
Sønn; Mads Andre f. 1985.

''Staten ved fylkeslandbruksstyret'' 1987—1988.

''Kristine Langseth'' 1988—1989. Personalia; se bnr. 12.

====Oppdatering 2014 Ødegården ====

* '''Bebyggelse:''' Jord og skog er da skilt ut fra bruket og bygninger er utvidet og totalrenovert.
* '''Drift:''' Småbruket opphørte da det ble sammenføyet med bnr. 12 Kullerød og bnr. 24 Mellom Kullerød i 1989 som også var opprinnelig husmannsplasser.

===Bruksnr. 6, Skjeggerød (skyld mark 1,78)===
[[Fil:016.006.002.jpg|mini|Opprinnelig framhus nå lagerhus.]]
Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.).

'''Bålag:''' Møyland, Sukke, Hogsrød, Ø. Flåtten, Andebu prestegård og Andebu-Ødegården.

Utskilt fra bnr. 1 i 1892 og ved kgl. skjøte av 1893 for kr. 4200 solgt til tidligere husmann

''Ivar Andersen'' 1893—1915. F. 1834 i Skjeggerød, d. 1922, g. 1863 m. Anne Marie Olsdatter, f. 1842 i Kullerød, d. 1915. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Anna Karoline, f. 1863, g. 1884 m. Mathias Johansen, f. 1862 på Hotvedt; de flyttet til Arnadal. 2. Inga Marie, f. 1868, g. 1891 m. Ole Hansen, f. 1871 på Vinnelrød-pl.; de bodde i Damrønningen (V. Hotvedt, bnr. 23). 3. Amalie Otilde, f. 1871, g.m. skomaker Hans O. Berg (se [[Berg]] i Andebu, bnr. 2). 4. Klara Elise, f. 1873, d. 1953, reiste til Amerika, g. Jakobsen; bosatt Savanna, Dakota. 5. Karen Olava, f. 1875, d. 1936, g.m. gbr. Albert Larsen, Slagen, f. 1874, d. 1966. 6. Anders, f. 1880, se ndfr. 7. Hella Mathilde, f. 1883, d. 1978, g.m. dreier Hans W. Jensen, Horten, f. 1883, d. 1963. 8. Amunda, f. 1885, g. 1925 m. gbr. Hans Arnt [[Ødegården]] (se d.g.), f. 1894. — I 1911 ble utskilt bnr. 15 (s. d.). Ved skjøte tgl. 1915 solgte Ivar Andersen gården for kr. 5500 og opphold m.v. til sønnen

''Anders I. Skjeggerød'' 1915—65. F. 1880, d. 1965, g. 1916 m. Ragna Bredine Klausdatter, f. 1893 på Ruelsrød (Elta). 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ivar, f. 1917, veiarb., g. 1945 m. Anne Synnøve Skatvedt, f. 1924; bopel Skogly, Ø. Flåtten. 2. Aslaug, f. 1919, g. 1940 m. matros Jakob Skatvedt, f. 1908; bopel Husvik. 3. Håkon, f. 1921, sjåfør, g.m. Signe Haugberg, Kjærås, f. 1920; bopel Fjellvang. 4. Odd, f. 1923, se ndfr. 5. Kjell, f. 1926, d. 1974, maskinholder, g.m. Astrid Thorvaldsen fra Båhus, f. 1932; bopel Granheim (Skjeggerød). Anders Skjeggerød var kjent som en fremragende tømmerkjører og hestekar. Gården ble i 1965 overtatt av sønn

''Odd Skjeggerød'' 1965—2000. F. 1923, maskinholder, g.m. Ragnhild Olsen fra Stokke, f. 1931.

''Ragnhild Skjeggerød'' 2000—2000.

''Øyvind Skjeggerød'' 2000—.

Bnr. 6 har 80 mål innmark (derav 30 mål ryddet av Anders Skjeggerød) og ca. 70 mål skog, vesentlig gran- og furuskog, beliggende vestover fra gården. Utmarken og en del av innmarken benyttes til beite. Merker etter kullbrenning, antagelig også tjærebrenning, flere steder. Grønnsaker til husbehov. Våningshuset er glt., uthuset bygd ca. 1910; videre has bryggerhus og skjulbygning samt garasje. Vann innlagt for ca. 60 år siden til uthus og kjøkken fra en olle i nærheten. Ingen hest før 1892. Brukt hestevandring til 1946, deretter elektrisk motor. Tidligere brukt rense- og treskemaskin, deretter i noen år leid treskeverk; eget treskeverk fra 1948. Forrige eier grøftet hele eiendommen. Som trammestein ligger en gammel møllestein fra ei bekkekvern i Hogsrød.

'''Marknavn:''' Ulvekulæ, hvor det har vært merker etter dyregrav (kanskje den ulvestua som sogneprest Michael Crøger satte opp i 1730-åra?).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 4 kuer, 4 ungdyr, 2 à 3 slaktegriser, noen høns; tidligere også endel sauer. '''Avling:''' Hvete 1200 kg, havre 3500 kg, poteter 6500 kg.

==== Feste nr. 1, «Tomt nr. 1» ====

I 1947 ble festet bor en tomt på ca. 1 mål til ''Bjarne Sølversen''. Driver båtbyggeri (tidligere i Slagen, nå på N. Haugan). Fra Vivestad, f. 1918, g.m. Ella Gislerød, Skatvedt, f. 1923; bopel Slagen. Festet ble i 1955 overført til bnr. 39

====Feste nr. 2, «Tomt nr. 2» ====

Festet av ''John Lund'' og i 1978 overtatt av datter Solveig Stendalen og deretter i 1982 av Oddbjørn Johansen i 1983. Tomten overført til bnr. 222 i 2014 hvor personalia for Oddbjørn Johansen finnes.

==== Feste nr. 3, «Tomt nr. 3» 1,0 mål ====

Festet av ''Bjørn Skjeggerød'' i 1972. Overtatt av ''Øyvind Skjeggerød '' i 2000 og senere av ''Aina Skjeggerød Jakobsen'' i 2008.

==== Feste nr. 4, « Flåtten » 0.9 mål, også kalt «Ulvekula» ====
[[Fil:016.006.001.jpg|300px|mini|Skjeggerød 2014]]
Festet fra ''Odd Skjeggerød'' i 1989 til ''Terje Soma'' som overlot det til ''Bjørn Skjeggerød'' og senere i 2014 overtatt av ''Aina Skjeggerød'' som har eiendommen idag. Areal ca. 0,9 mål.

==== Feste nr. 5, «Tomt nr. 5» 10,3 mål.====

Festet fra ''Odd Skjeggerød'' i 1991 og overtatt i 1992 av Andebu Idrettslag. Hjemmel overtatt av ''Øyvind Skjeggerød'' i 2000.

Festetomta ble kjøpt av Andebu Idrettslag i 2012 og fikk bnr. 221. Deler av eiendommen benyttes til grusbane.

====Oppdatering 2015 Skjeggerød====

Bruksnr. 6 er forskjellig i forh. t. bygdebok av 1975, da jorden de siste 50 år er forpaktet bort og det planlegges for nye tomter. Ifølge Gårdskart-skog og landskap er eiendommen på 130 mål, hvorav ca. 60 mål skog, 60 mål innmark og 10 mål diverse.

* '''Bebyggelse:''' Framhuset er endret til lagerhus og et nytt framhus er satt opp. Uthuset på ca. 300 m2 , ble tent på i 2007 av 3 stk ungdommer, 2 fra Andebu og 1 fra Svinvoll.
* '''Drift:''' Gården ble drevet av Odd Skjeggerød 1965 til 2000. Øyvind Skjeggerød drev den noen år for Odd, før han kjøpte den i 2000. S. å. ble den forpaktet bort , først til Odd Kennet Askjem, senere Bjørn Erik Gran som fremdels forpakter den.

===Bruksnr. 7, Svenskeløkken (skyld mark 0,86)===

Utskilt 1892 fra bnr. 1 og ved kgl. skjøte av 1893 for kr. 4200 solgt til ''Anton Mikkelsen Hagen''. I 1895 ble utskilt bnr. 11 («Åsgård»), s. d. Anton flyttet etter noen år til [[Søndre Holt]] (s. d., hvor personalia finnes), og ved skjøte av 1902 solgte han bnr. 7 for kr. 4000 til sin svoger poståpner ''Kristian Olsen Hotvedt'' (hans og familiens personalia, se bnr. 11). Se videre bnr. 11. I 1919 ble fra bnr. 7 utskilt bnr. 17 og 18 (se disse nr.), i 1921 bnr. 20 (s. d.).

''Kolbjørn Hotvedt'' —69.

''Thor Hotvedt'' 1969—79.

''Karin Margaret Dahl Myhre'' 1979—97.

''Karin Margaret Dahl Myhre'' og ''Sigbjørn Myhre'' fra 1997-2008 med hver sin 1/2 part.

''Håvard Dahl Myhre'' 2008—.

===Bruksnr. 8, Moland (skyld mark 1,10)===
[[Fil:016.008.001.jpg|300px|mini|Molaand 1953.]]
Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.).

'''Bålag:''' N. Haugan, Moland, Hogsrød, Skjeggerød, Ø. Flåtten, Sukke, Gåserød, Elta, Solvang, Bokstad, Skogmo, Haugtuft, Lund, Rønningen (brukes ikke mere).

Utskilt fra bnr. 1 i 1892 og ved kgl. skjøte av 1893 (tgl. 96) for kr. 3200 solgt til ''Hans Johansen Hogsrød'' (personalia, se [[Østre Flåtten]], gnr. 15, bnr. 3), som ved skjøte av 1914 (tgl. 15) for kr. 3500 samt husvær m.v. solgte bnr. 8 til sønn ''Jørgen H. Hoksrød'' (personalia, se [[Østre Flåtten]], gnr. 15, bnr. 1). Denne solgte i 1919 for kr. 20 000 videre til adv. ''J. H. Christiansen'', Tønsberg, som i 1924 for samme pris avhendet bnr. 8 til løytnant ''Anders Mellbye''. Salget gikk om igjen året etter. I 1926 solgte Christiansen på ny Moland til Mellbye, nå for kr. 14 000. S.å. ble utskilt bnr. 26 (s. d.). Mellbye solgte i 1939 bruket for kr. 19 000 til

''Nils Skjauff'' 1939—62. F. 1897 på Tveitan i Kodal, d. 1962, g. 1923 m. Rakel Kristiansen, f. 1900 i Sandefjord, d. 1968 i Sem.;Barn: 1. Josefine, f. 1926, g. 1944 m. gårdsbest. Laurits Skjelbred, f. 1917; se Berg i Høyjord, bnr. 5. 2. Trygve Ragnar, f. 1935, g. m. Solbjørg Gjermundrød, f. 1938; bopel Moland, Andebu. 3. Edvin Georg, f. 1937, g. m. Marit Gunnerengen fra Hønefoss; ektesk. oppløst. 4. Haakon Frank, f. 1945, g. m. Gerd Nordal fra Sem, f. 1945; bopel Falkensten ved Horten. Øvrige personalia, se også Nedre Prestegården i Høyjord, som han tidligere eide. Ved ektepakt av 1941 mellom ektefellene ble bnr. 8 overført til hustruens særeie. Nils Skjauff kjøpte også «Storås skog» (Skjeau), Moholt (se ndfr.a bnr. 26) og «Sagtun» (Ø. Flåtten). Var i 13 år driftsbestyrer for vedutvalget i Sandefjord og Sandar, senere tømmersjef for trelasth. H. A. Hellenæs, Hedrum. I 1963 ble Moland, Moholt og Sagtun overtatt av sønn

''Trygve Ragnar Skjauff'' 1963—2004. F. 1935, d. 1992, g.m. Solbjørg, f. Gjermundrød 1938, d. 2012. Barn 1. Mariann f. 1956, g.m. Åge Wiik i Tjølling. 2. Nils Christian Skjauff, f. 1960, sokneprest, bosted Krødsherad.

''Solbjørg Skjauff'' 2004—2006. Persnalia se gnr. 97, bnr. 13 "Eik".

''Leif Gunnar Fevang'' og ''Gunvor Hoel'' 2006—. Leif Gunnar Fevang, f. 1978, sønn av Rolf og Grete Fevang, samboer m. Gunvor Hoel, f. 1982. Eiendommen ble etter 2006 slått sammen med Prestegården bnr. 92 og senere i 2010 ble bygningene med 3 mål tomt skilt ut som bnr. 203.

Bnr. 8 har etter opprinnelig bygdebok ca. 80 mål innmark og ca. 90 mål skog, mest barskog, beliggende vest for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbruk. Nils Skjauff nydyrket 17 mål og drenerte 1000 m grøft. Våningshus bygd i 1920-åra, sidebygning 1930, uthus 1941; videre has sirkelsag og sommerfjøs. Vanningsanlegg fra 1955. Har hatt hestevandring; senere elektrisk motor til treskeverk m.v.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 25 høns. '''Avling:''' 2500 kg havre, 10 000 kg poteter, 25 000 kg kålrot.

====Oppdatering 2014 Moland ====
Bruksnr. 8 er meget forskjellig i forh. t. bygdebok av 1975, da jorda og skog er solgt i 1996 til bnr. 92 prestegården, men «Storås skog» (Skjeau)(92.10) på 368 mål ifølge Gårdskart-skog og landskap ble i 1963 overdratt til bror Håkon Frank Skjauff som solgte seg ut i 2013 til Helge Grønlid.

* '''Bebyggelse:''' Framhusene er vesentlig opp-pusset og uthus ombygget i dag til verksted for "Bjørns Bil og MC".
* '''Drift:''' Opphørte i 2006 som eget gårdsbruk, tillagt bnr. 92.

===Bruksnr. 9, Kullerød (skyld 8 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1893 og solgt til ''Edvard Kristensen'' Østre Flåtten, som ved skjøte av 1895 (tgl. 96) for kr. 1000 solgte bnr. 9 og gnr. 15, bnr. 8 til ''Karl Julius Jakobsen''. Denne avhendet i 1896 de to partene for kr. 1500 til ''Johan Bjerknes'' og ''Rasmus Johnsen '' Borgen. I 1946 grunnbokshjemmel for partene gitt ''Borgen Mølle'' og ''Ingvald Bjerknes''. S.å. for kr. 1300 kjøpt av

''Kristian Hagen'' 1946—75. F. 1895 i Lille-Dal, tømmermann, g. 1921 m. Elise Nesengen, f. 1896 i Skjee, d. 1977. Barn: 1. Sofie, f. 1923, g.m. yrkessjåfør Svein Walter Olsen fra Sem, f. 1924; bor i Sem. 2. Asbjørn, f. 1926, se ndfr. 3. Ansgar, f. 1930, se ndfr., bnr. 28. 4. Elfi Kristine, f. 1931, g.m. gbr. Thorbjørn Gunnerød fra Holmestrand, f. 1925; bor Orerød i Vivestad. 5. Astrid, f. 1936, g.m, sjåfør Erling Mørken fra Ramnes, f. 1922; bopel Jerpekjønn. I 1975 ble bnr. 9 overtatt av sønn

''Asbjørn Hagen'' 1975—89. F. 1926, snekker. Personalia se bnr. 28 ; [[Andebu_prestegård#Bruksnr._28.2C_Hagen_.28skyld_47_.C3.B8re.29|Hagen]].

''Terje Sandquist'' 1989— etter arv.

Bnr. 9 har et areal på 5 mål.

===Bruksnr. 10, Moland øvre (nordre) (skyld 90 øre)===

Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.).

'''Bålag:''' Gåserød, N. Haugan, Moland, Sukke, Hogsrød, Skjeggerød, Solvang (brukes ikke lenger).

Utskilt fra bnr. 1 i 1895 og ved kgl. skjøte tgl. 1897 for kr. 3100 solgt til

''Anton Josefsen'' 1897—ca. 1904. F. 1861 i Arnadal, gbr. og seilskutestyrmann. G. 1890 m. Hella Andrine Johannesdatter fra Gusland, f. 1868 på Hotvedt. Barn: 1. Mathilde, f. 1890. 2. Ingvald, f. 1896. 3. Hilda Alvilde, f. 1899. Familien flyttet til Tønsberg i 1906. Ved auksjonsskjøte tgl. 1905 ble bruket for kr. 2115 solgt til

''Edvard Olsen'' ca. 1904—12. F. 1865 i Gusland, gbr., sjømann og snekker, d. 1914 på Brunstad i Stokke. G. 1) m. Kristiane Mathilde Olsdatter, f. 1859 i Lien, d. 1899 på Høyjord. De bodde i Sprenebakken. Barn: 1. Elin (Elise) Margrete, f. 1887. 2. Magda Olufine, f. 1891. 3. Hilda Lovise, f. 1893. 4. Ole Otmar, f. 1896. G. 2) 1901 m. Inga Sofie Eliasdatter, f. 1894 på Nes-Bergan i Høyjord. Barn: 5. Kristiane Marie, f. 1901. 6. Einar Gunerius, f. 1902. 7. Erling, f. 1904. 8. Astrid Martine, f. 1906. 9. Maren Andrea, f. 1908. 10. Ingeborg Elfrida, f. 1909. 11. Agnar Anker, f. 1911. 12. Gudrun Karense, f. 1913. Familien flyttet til Brunstad i Stokke. Inga Sofie ble 2. gang g.m. Henry Bodin og bodde deretter på Bugården på Nøtterøy.

Ved skjøte av 1912 solgte Edvard Olsen bnr. 10 for kr. 4200 til ''Ole A. Flåtten'' (personalia, se Østre Flåtten), som i 1918 for kr. 15 000 solgte videre til skredder ''Emil Levorsen''. I 1922 ble utskilt bnr. 21 (s. d.). Ved auksjonsskjøte av 1923 ble bruket for kr. 15 000 solgt til vognmann ''Ole Klevjer'', Tønsberg. Etter hans død 1942 satt enken ''Marie Klevjer'' i uskiftet bo. Hun forpaktet bort gården til skipsreder Halle i Elta. I 1975 ble bnr. 10 solgt til ''Trygve Ragnar Skjauff'', eieren av bnr. 8 (s. d., hvor personalia finnes).

Bnr. 10 har ca. 18 mål innmark og ca. 170 mål skog, mest barskog, beliggende vest, nord og øst for eiendommen. Tidligere hatt hestevandring. Bebyggelsen består av hytte og et lite uthus. Det gamle uthuset er brent. Ingen husdyr. Opphørte som eget bruk etter 1975 da det ble slått sammen bnr. 8 "Moland".

====Bruksnr. 10, «Moland øvre Tomt nr. 1» (skyld 1 øre)====

Festet i 1947 av ''Hans Bleika Olsen''.

===Bruksnr. 11, Åsgård (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 i 1895 og solgt til
[[Fil:Andebu_posthus.jpg|400px|mini|Fra det gamle Andebu posthus. På motorsykkel foran: Gustav Gulli, på motorsykkel bak: Rikard Askjem. Med hest: Lars Johan Møyland. Damen i midten: Helene Rasmussen, Gulli, Barkåker. Med postsekk: Kr. Hotvedt.]]

''Kristian O. Hotvedt'' 1895—1942. F. 1865 på V. Hotvedt, poståpner, gbr. og skomaker, d. 1944. G. 1893 m. Andrine Elise Mikkelsdatter, f. 1863 i Hagen u. Andebu pgd., d. 1945. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Gunvor, f. 1895, g. 1919 m. snekker Gunvald Skarsholt, f. 1895, d. 1933; bodde først på Ø. Flåtten, hvor sønnen Jens ble f. 1919 (personalia, se bnr. 25); de kom senere til Stokke. 2. Magnhild, f. 1897, g. 1917 m. Hans Gravdal, f. 1887; personalia, se Gravdal, bnr. 9. 3. Oddlaug, f. 1899, g. 1921 m. landhandler Ludvig Skatvedt, f. 1897; personalia, se Gravdal, bnr. 7. 4. Astrid, f. 1901, g. 1919 m. Anton A. Kullerød, f. 1887; personalia, se Kullerød, gnr. 16, bnr. 3. 5. Kolbjørn, f. 1906, se ndfr. 6. Milda, f. 1909, g. 1931 m. snekker Kristoffer Siljan, f. 1902; personalia, se Gravdal, bnr. 21. Kristian Hotvedt kjøpte i 1902 også gnr. 16, bnr. 7, i 1926 gnr. 16, bnr. 25, i 1930 gnr. 18 (Askjem), bnr. 5, 8 og 9, og i 1935 gnr. 16, bnr. 31
(se disse nr.); bnr. 25 og 31 overdro han til sønnen ''Kolbjørn Hotvedt''. K. Hotvedt bygde husene på Åsgård og nydyrket 35 mål jord; fra Ny Jord fikk han nybrotts-diplom. Han var poståpner 1895—1935; formann i Andebu landboforening 1909-12; forstanderskapsmedlem i Andebu Sparebank 1927—42, de siste 7 år som viseformann; formann i Andebu Brannkasses styre 1926—43. K. Hotvedt solgte i 1936 gnr. 18, bnr. 5 (s. d.) til K. Reva, i 1942 gnr. 16, bnr. 7 og 11 samt gnr. 18, bnr. 8 og 9 til sønn Kolbjørn Hotvedt for tils. kr. 32 000 (derav for løsøre kr. 10 000) og fritt hus for selgeren i 2 år, verdsatt til kr. 300 pr. år.

====Dramatisk forsøk på postran====

Det gamle posthuset lå i førstningen nokså ensomt i nærheten av et holt med svær skog som ble kalt «Trøllhøle». En gang, ikke lenge etterat det var blitt posthus her, kom det et sigøynerfølge på omkring 30 stykker framover mot posthuset på den gamle Askjemveien. Det var akkurat i den tiden da posten ble sortert, så døren var låst, likevel gikk sigøynerne på og ville inn. Men poståpner Kristian Hotvedt holdt dem i sjakk med revolver gjennom vinduet, mens en av postombringerne fikk hoppet ut av vinduet på baksiden av huset og sprang gjennom skogen og ned til Askjem («Borone»), hvor lensmannen hadde kontor den gang (ca. 1905). Lensmannen samlet folk og fikk drevet sigøynerflokken tilbake samme veien de var kommet. Såvidt en vet er dette den eneste gangen det har vært forsøk på postran i Andebu.

''Kolbjørn Hotvedt'' 1942—70. F. 1906, kjøpmann (jfr. bnr. 25) og gbr. G. 1) 1927 m Gunvor Skatvedt, f. 1906, d. 1946. Barn: 1. Rannveig, f. 1927, g. 1948 m. Hjalmar Andersen, f. 1916 på Nøtterøy, innehaver av firma Hjalmar Andersen A/S, Gravdal (se Gravdal, bnr. 13). 2. Kristian, f. 1935, d. 2013 Nøtterøy, asfaltarb., bor Åsgård, ug. G. 2) m. Asta Emilie Hansen fra Onsøy, f. 1922. 4 barn: 3. Thor, f. 1949, se ndfr. 4. Kåre, f. 1951, sjømann. 5. Grethe, f. 1958. 6. Kari, f. 1961. Kolbjørn Hotvedt var 1960—64 formann i Andebu Bondelag. I 1970 overdro han sine eiendommer til sønnen Thor. Se fortellinger av Kolbjørn her.
[[Medium:016.011.005.jpg|Fra barndommen]] og [[Medium:016.011.006.jpg|med krokete knær i Møylandbakken]]

''Thor Hotvedt 1970 -79'', utdannet telegrafist, og arbeidet på Meterologiske institutt etter å ha sluttet til sjøs. Gift 1971 m. Karin Margaret Dahl, f. 1951 i Ramnes, førskolelærer. Barn: 1.Bjørnar, f. 1971, seniorrådgiver i utenriksdepartementet. I fem år jobbet han som ambassadesekretær, først i Brasil, så i Sør-Afrika. Gift 1999 med Alessia Franqillo, f. 1973 Novara, Italia, kommunikasjonsrådgiver. 2. Anniken født 1975, adjunkt, gift 2001 med Knut Olav Sundby, f. 1974 Råde i Østfold, pedagogisk/psykologisk rådgiver.

''Karin Margaret Dahl 1979-1997 '' gift 2. g. 1983 med Sigbjørn Myhre, f. 1954, bygningsingeniør, personalia se Granås gbnr.9/22 i Andebu. Verv i Andebu sparebank, styremedlem i 2005-2014, styreleder 2014-. Barn: Håvard, f. 1984, daglig leder eget anleggsfirma, g. 2010 m. Susann Fevang, f. 1986, personalia se Andebu prestegård gbnr. 16/92.

Jordene ble forpaktet bort til Karins bror, Geir Mørken fra Ramnes 1980 – 1986. Fra 1986 drev Sigbjørn gården, og fra 1988 forpaktet han i tillegg ca. halvparten av gården Tunheim, gbnr. 17/8.
I 1975 ble det bygget nytt bolighus på Åsgaard/ Askjem, senere utskilt som gbnr. 18/98.
Det gamle våningshuset på Åsgård ble revet 1983 for å gi plass til gang og sykkelsti. Andebu kommune ønsket mer sentrumsutvikling og i 1987 ble det inngått avtale med kommunen om å feste bort 20 dekar i sentrum. Som følge av denne avtalen måtte låven rives i 1989 og nytt redskapshus med korntørke ble satt opp nedenfor bolighuset fra 1975.

I 1985 bygde de nytt hus i Askjemfeltet, Hasselveien 6, og bodde der frem til 1997. De drev da gården, og huset på gården ble fra 1986 – 2007 utleid.
I 1997 ble det en avtale med Andebu kommune om makeskifte, kommunen fikk jordet syd for Herredshuset, vest for Kodalveien i bytte med gårdstunet og deler av eiendommen Tunheim, gbnr.17/8. Ved makeskifteavtalen ble Åsgård og Tunheim sammenføyet til ett gårdsbruk, Tunheim. Driften av gjenstående jorder på Åsgård inngår heretter i [[Askjem#Bruksnr._10.2C_Tunheim|"Tunheim", gnr. 18. bnr. 10.]]
Etter at Andebu Varesenter ble bygget i 1967 har det gradvis blitt bygget nytt i Andebu sentrum, bensinstasjon, sentrumsbygg, leiligheter, apotek, vinmonopol osv. Til sammen er nå ca 30 dekar av tidligere Åsgård blitt benyttet til byggeområde for sentrumsformål. [[Fil:016.172.002.jpg|200px|mini|Resten av Åsgård ved "Slottet", Bnr. 172 i Andebu sentrum]] I tillegg er jordet syd for Herredshuset på ca. 15 dekar overtatt av Andebu kommune.

Bnr. 7 og 11 samt gnr. 18, bnr. 8 og 9 har etter opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyd på mark 2,74. Eiendommen har 100 mål jord og 30 mål skog. Sandtak på gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt hestevandring. Eget treskeverk. Med i felles vannverk. '''Antikviteter:''' Redskap til linberedning som Kristian Hotvedts hustru Andrine benyttet. Hun var den siste i Andebu som dyrket og beredde lin. '''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 9 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 50 høns. Det avles korn på ca. 50 mål, poteter på 5—6 mål, resten rotfrukter og eng. Se bilde av Andebu`s trolig siste gårdsdreng; [[Medium:016.011.004.jpg|Hilmar]].

==== Oppdatering 2015 Åsgård.====
Mye av forandringene i gården er beskrevet ovenfor.

* '''Bebyggelse:''' Våningshus ble revet i 1983 for plass til ny sykkelsti, se foto , [[Medium:016.011.003.jpg|Åsgård på 50-tallet, sett fra Jens Skarsholt`s hus.]], Driftsbygningen ble revet i 1989 som følge av sentrumsutviklingen og redskapshus satt opp nedenfor det nye framhuset av 1975. Det kombinerte våningshuset/butikk på andre siden av veien har eget bnr. 81 og har bare fungert som en del av Åsgård.

* '''Drift:''' Driften er opphørt for bnr. 11, men gjenværende jorder blir drevet under gnr. 18 bnr. 10 "Tunheim" da mye av den opprinnelige gården er blitt assimilert av sentrumsaktiviteter som Andebu varesenter, posthus, bibliotek, vinmonopol og bensinstasjon m. flere.

===Bruksnr. 12, Kullerød nordre (med Kirkeåsen) (skyld mark 1,05)===
[[Fil:016.012.004.jpg|200px|mini|Kullerød]]
Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.).

'''Bålag:''' Bakken, Kullerød, Nordre Langebrekke, Andebu prestegård, Ødegården, Ø. Flåtten.

Utskilt 1897 fra bnr. 1 og ved kgl. skjøte av 1898 for kr. 3200 solgt til

''Ellen Andrine Jørgensdatter'' 1898—ca. 1908. F. 1851 i Kullerød, d. 1938, enke etter sjømann Andreas Larsen, f. 1851 på Askjem (gift i 1881). De bodde først i Hogsrød og hadde barna: 1. Mathilde Sofie, d. 1881, se ndfr. 2. Ludvig, f. 1884, d. 1908 i Kullerød; var underoffiserselev.

''Ole Kullerød'' (eller Ole Larsen Skatvedt) ca. 1908—46. F. 1875 på Skatvedt, d. 1948 på Gravdal. G. 1908 m. Mathilde Sofie Andreasdatter Kullerød, f. 1881 i Hogsrød, d. 1920. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Ludvig, f. 1913, se ndfr. Ole Kullerød eide også 1913—20 bnr. 6 («Haugen») på Ø. Flåtten og en tid bnr. 14 og 23 på Gravdal («Solli» og Vestlia»). Ved skjøte av 1946 solgte han bnr. 12 for kr. 11000 til sønnen

''Ludvig O. Skatvedt'' 1946—51. F. 1913, d. 1951. G. 1941 m. Helene Kristine Halvorsen fra Ektvedt i Vivestad, f. 1922. Barn: 1. Leif Langseth, f. 1944, støperiarb., bopel Kullerød. 2. Håkon Langseth, f. 1945, verkstedarb., g.m. Sidsel Setre fra Nes i Høyjord, f. 1953; bosatt på Nes. 3. Sylvia Merete, f. 1949, g.m. Willy Kristoffer Trevland, f. 1936, maskinfører, bor Svartsrødfeltet. Etter Skatvedts død ble bruket overtatt av enken

''Kristine Langseth'' 1951—2014. G. 2. gang m. Arne Willy Langseth fra Ski, f. 1926, d. 1989. Langseth adopterte i 1956 de tre stebarna.

''Håkon Langseth'' 2014—2020. F. Skatvedt 1945, d. 2020, g.m. Sidsel Setre, skilt 1991. Barn: 1. Vivian Langseth, f. 1975 i Andebu, se nedenfor. 2. Lise Langseth Lie, f. 1980 Andebu, g.m. Andreas Lie f. 1979; deres barn er Isak, f. 2010 Andebu, og Alma, f. 2013 Andebu; bosted Andebu. Gården ble overdratt 02.10.2020 til datteren

''Vivian Langseth'' 2020-. F. 1975, sambo m. Are Jardar Leegaard, deres datter Andrine Langseth Leegaard, f. 1995. Vivian g.m. og skilt fra Roger Bjørkmo; deres barn er Emil, f. 2001 Andebu, Ludvig, f. 2004 Andebu; bosted Andebu.

Bnr. 12 har ifølge opprinnelig bygdebok 45 mål innmark og 70 mål skog, mest barskog, halvparten vest for innmarken og halvparten vest og nord for Andebu kirke. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov. Grasfrø avles på gården. Nåv. utvei til Håskenveien; tidligere var det utvei over Flåttenfossen, men etterat mølla brente, er det bare gangsti der. Bebyggelsen består av: hovedbygning, uthus, bryggerhus, skur, hønsehus og garasje. I 1947 lagt inn vann i hovedbygningen; i fjøset gl. ledning. Tidligere hestevandring, nå elektrisk motor.
[[Fil:016.012.003.jpg|200px|mini|Høyna i Kullerød]]
'''Marknavn:''' Knutebakkæne (syd og øst mot elva).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 ku, 2 ungdyr. '''Avling''': ca. 3000 kg havre, ca. 3500 kg poteter.

====Oppdatering 2014 av bnr. 12====

Sammenføyet med bnr. 5 Ødegården og bnr. 24 Mellom Kullerød i 1989 samt bnr. 112 i 1996.
Har i 2013 ifølge Skog og landskap 128 mål produktiv skog, 56 mål fulldyrket mark og 34 mål diverse, totalt 218 mål.

* '''Bebyggelse:''' Uthuset ble revet og nytt fjøs med låve ble satt opp på 80-tallet. Bryggerhuset ble bygd nytt på slutten av 80-tallet og framhuset er påbegynt restaurert 1994.

* '''Drift:''' Dyreholdet varte helt til begynnelsen av 90-tallet. Etter dette ble jorden forpaktet bort, første gang til Arne Edvard Askjem. Se foto:[[Medium:216.012.002.jpg|Tunge tak i høyna]] (Håkon og Leif Langseth med Tor Himberg).

===Bruksnr. 13, Kullerød (skyld 4 øre)===

Utskilt 1902 fra bnr. 2 og av Edvard H. Gravdal for kr. 150 solgt til ''Johan Jakobsen'' (personalia, se [[Stulen]], Husmenn), som i 1906 for kr. 1000 solgte videre til sønn ''Olaus Johansen'' (f. 1883). Denne solgte ved skjøte av 1918 bnr. 13 for kr. 3500 til ''Johan Klausen'' Gran (personalia, se [[Stulen]], bnr. 3), som ved skjøte av 1919 (tgl. 21) solgte bruket for kr. 4000 til ''Anton Jakobsen Solheim'' (personalia, se [[Østre Høyjord]], bnr. 29). Denne solgte i 1924 videre for kr. 5000 til ''Kristian Hagen''; personalia, se bnr. 9, som bnr. 13 senere følger. Overtatt av ''Asbjørn Hagen'' i 1975 og av ''Terje Sandquist'' i 1989 som arv.

===Bruksnr. 14, Bergli (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1910 og solgt til

''Halvor Anton Johansen'' Stålerød 1910—12. F. 1885 på Hynne, smed, g. 1) 1910 m. Bertine Amalie Borgersdatter, f. 1889 i Svarstad, d. 1911, 2) 1912 m. Antonette Johannesdatter, f. 1889 på Sønset. Barn: 1. Johan, f. 1912. 2. Berta Lovise, f. 1914. Anton Johansen satte opp våningshus og smie. Ved skjøte av 1912 solgte han Bergli for kr. 3700 til ''Herman Kjærås'' (personalia, se [[Kjærås]], gnr. 20, bnr. 1), som også drev som smed her, til han i 1918 overtok farsgården og for kr. 9000 solgte Bergli til snekker ''Einar Løverød'' (personalia, se [[Løverød]], gnr. 31, bnr. 2). Denne solgte i 1923 for kr. 11000 videre til
[[Fil:016_014_001.jpg|mini|Everkets bestyrerbolig.]]
''Andebu komm. Elektrisitetsverk'' 1923—. Elverket benyttet eiendommen som bolig for følgende to driftsbestyrere:

Driftsbestyrer ''Ludvig O. Johnsen'' bodde her 1923—44. Hadde tidligere arbeidet i NEBB og ved en rekke kraftstasjoner og elverker i Østfold. Var overmontør, senere driftsbestyrer for Elverket 1919—44. F. 1893 på Gjøvik, d. 1944 (ved trafikkulykke), g.m. Agnes Karoline Østereng, f. 1897 i Askim, d. 1973. Barn: Kaare Eugen, f. 1922, montørformann, g.m. Ella Regine Isaksen fra Bærum, f. 1929. Jfr. ndfr., Feste nr. 19.

Elverksjef ''Reidar K. Rødland'' 1946—54. Sjef for Elverket 1946—73. Hadde tidligere arbeidet i Bergen, Luster og Vest-Telemark. F. 1905 i Oslo, d. 1975, ingeniør, g.m. Agnes Katrine Jonassen, f. 1912. Barn: 1. Reier, f. 1942, sjefsoperatør (EDB), g.m. bibliotekar Hilde Marie Hveding fra Tromsø, f. 1942; bopel Oslo. 2. Yngvar Dag, f. 1946, ingeniør/montør, g.m. Hanne-Britt Lien, f. 1950; bor Sollien (Lien). 3. Egil, f. 1951, EDB-programmerer, g.m. lærer Laila Risdal fra Evje, f. 1953; bosatt Askjemfeltet. Rødland flyttet ca. 1956 over i den nye driftsbygningen (se ndfr.).

Andebu Elverk bygde på en 3 mål stor festet tomt av Andebu prestegårds grunn (se Feste nr. 14) en ny 2-etasjes driftsbygning, tatt i bruk 1954, med plass til verksted, lager og kontorer og i 2. etasje leilighet for elverksjefen. Elverksjef Rødland flyttet inn i nybygget ca. 1956. Han etterfulgtes i stillingen 1973 av ''Ragnar Johan Aske'' fra Brunlanes, f. 1930, g.m. Ellen Synnøve Snørsvall fra Brunlanes, f. 1934.

Om Elverkets historie generelt henvises til Ragnar Bergs fremstilling i boka «Andebu Elverk 1920—1970», utgitt i anledning verkets 50-årsjubileum.

Elverket eier fortsatt Bergli. Her bor nå

montør ''Karl Kassem'', f. 1895, fra Skiptvedt, g.m. Alma Dora Granly fra Jevnaker, f. 1897. 4 barn: 1. Marvel, f. 1918, g.m. byggmester Arve Solberg fra Gullverket i Eidsvoll; bosatt i Ås. 2. Olaf, f. 1920, d. 1973, var vaktmann ved Oslo Vaktselskaper, g.m. Ella Thaug fra Ås, f. 1919; bosatt i Ski. 3. Ellen Hammer, f. 1924, bodde endel år i Amerika og var g. der; ektesk. oppløst. 4. Lillian, f. 1925, g.m. baker Thor Olsen fra Tønsberg, f. 1924; bopel Tønsberg. Eiendommen ble overtatt av'' Andebu kommune'' 1987/88 og sammenføyet med bnr. 32 i 1995.

Berglis areal: I følge Skog og landskap 1,8 mål, hage og naturtomt.

===Bruksnr. 15, Rønningen (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 6 i 1911 og av Ivar Andersen for kr. 95 solgt til ''Hans Jakobsen'' (personalia, se [[Østre Flåtten]], bnr. 6, Haugen). Jakobsen d. her i 1915, og enken Ingeborg Kristine Hansdatter satt så med bruket til sin død i 1934. Ved auksjonsskjøte tgl. 1934 ble bnr. 15 for kr. 650 solgt til sønn ''Jakob Sperrås'' (se [[Østre Flåtten]], bnr. 6), som året etter for kr. 1450 solgte videre til ''Hartvig Haugerød'' (personalia, se [[Askjem]], bnr. n). Denne solgte i 1944 bruket for kr. 4750 til sønn

''Hans Haugerød'' 1944—82. F. 1903 på Moland, veiarb., g. 1928 m. Aslaug Marie Bakke, f. 1906, d. 1974; de hadde tidligere bodd i Gåserød og på Ø. Flåtten. Barn: 1. Astrid Irene, f. 1930, d. 1942. 2. Odd Henry, f. 1931, arbeidsleder (Sem fengsel), g.m. Synnøve Pande fra Sem, f. 1936; bosatt i Sem. 3. Gerd Else, f. 1938, g.m. arbeidsformann Arve Andersen, f. 1934 (se bd. III, s.19); bosatt i Sem. 4. Johnny, f. 1944, smører, g.m. Kate Maurud fra Stokke, f. 1948; bopel Stokke. 5. Anny Irene, f. 1946, g.m. maskinholder Edgar Evensen Nordkvelde, f. 1942; bosatt i Kvelde.

''Bjørn Olav Åsenden'' kjøpte stedet i 1982 for så å selge videre i 1986 til

''Anita Karisen Nyhus'' og ''Einar Nyhus'' hvor

''Einar Nyhus'' overtok alene i 1995. Areal 1,3 mål.

07.10.2020 Solgt til ''Marius Miksys''. 1/2 mål.

===Bruksnr. 16, Granheim (skyld 11 øre)===
[[Fil:Hjalmar_Trolldalen_fam.jpg|mini|Bankdirektør Hjalmar Trolldalen, hustru Hella Trolldalen, f. Askjem, og barna Arne og Solveig.]]
Utskilt fra bnr. 1 i 1911 og ved kgl. skjøte av 1912 for kr. 1000 solgt til ''Hjalmar Trolldalen'' 1912—26, bankkasserer, fra 1918 adm. direktør i Andebu Sparebank. F. 1878 i Trolldalen, d. 1926. G. 1903 m. Hella Andrine Askjem, f. 1880, d. 1953. Barn: 1. Solveig, f. 1914, se ndfr. 2. Arne, f. 1914, sivilingeniør, g.m. Kirsten Berggrav fra Oslo, f. 1916; bopel Bærum. På Granheim brøt Trolldalen opp jorda og bygde våningshus og uthus, og han leide ut lokaler til Andebu Sparbank i sin bolig. I 1916 kjøpte han fra Askjem inntil et skogstykke på 58 mål
(gnr. 18, bnr. 14, s. d.). Om Hj. Trolldalens virke som banksjef henvises til Bjarne Hoffs bok «Andebu Sparebank» (1963).

[[Fil:016.016.001.jpg|mini|Granheim i høyonna.]]
Ved siden derav gjorde han en stor innsats i bygdas kommunale og politiske liv. Han var bl.a. formann i Andebu Elverks styre i den første vanskelige tiden, fra 1918 til sin død 1926; han var formann i provianteringsrådet og medlem av bankrådet i Bøndernes Bank. Ellers arbeidet han meget for ungdomssaken og avholdssaken, og han var meget aktiv i organisasjonen «Østlandsk reisning». Hans hustru, Hella Trolldalen, var i tolv år kasserer i Andebu sykepleieforening. Etter Trolldalens død satt enken i uskiftet bo. De hadde tidlig automobil hos Trolldalen se [[Medium:016.016.002.jpg|Trolldalens bil på Granheim]].Se også [[Medium:016.016.003.jpg|Biografi av Hjalmar Trolldalen, side 1,]] og [[Medium:016.016.004.jpg|Side 2.]]

''Hella Trolldalen'' 1926—53. Hun kjøpte i 1928 også bnr. 27 (s. d.). I 1936 ble utskilt bnr. 32 (s. d.). Etter hennes død overtok barna eiendommene, men Arne Trolldalen solgte straks sin halvpart for kr. 10 000 til søsteren

''Solveig Bjørnstad'' 1953—2005. F. 1914, d. 2005, hjelpepleier (Vestf. Sentralsykehus), g.m. Torvald Bjørnstad fra Meldal, f. 1909, d. 1976; ingen barn. Solveig Trolldalen var en av ytterst få jenter som torde å hoppe på ski, og var sammen med Dr. C. T. Scott faste prøvehoppere i Møylandbakken som hadde såpass størrelse som en 45 meters bakke.

'' Finn Trolldalen'' og ''Kari Trolldalen '' 2006—. Personalia se bnr. 71.

Bnr. 16 og 27 samt gnr. 18, bnr. 14 har etter opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på 93 øre. Eiendommen har 14 mål jord og 58 mål skog. '''Besetning''' (ca. 1950): 2 kuer, 1 gris, 10 høns.

====Oppdatering 2014 av bnr. 16 Granheim====
* '''Bebyggelse:''' Husene er revet til fordel for Granheimtunet. (Stuen var rikt dekorert med rosemaling.)
* '''Drift:''' Gårdsbruket er opphørt. Gjenstående areal 23 mål, hvorav 17 er til tunet og resterende til veier og friområder.

====Granheimtunet, 5,8 mål====
[[Fil:016_016_000.jpg|mini|Granheimtunet.]]
Andel av Granheimtunet 1 (Gnr 16, bnr 16, seksjon 1) er i 2006 solgt fra'' Finn Trolldalen'' og ''Kari Trolldalen'' til'' Edh Invest AS''. Salget omfatter også andel av Granheimtunet 2-10 (Gnr 16, bnr 16, seksjon 2-10).

=====«Seksjon nr. 1»=====

Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til'' Magnar Svendsrød'' og ''Gerd Ase Svendsrød''. Magnar Svendsrød f. 1943, typograf, sønn av Lars Svendsrød, f. 1908 Andebu, d. 1993 og Margit Svendsrød, f. 1916 Andebu, d. 2009. G. m. Gerd Åse Svendsrød, f. Fjøreide 1945 Sem (Tbg), datter av Henrik Fjøreide, f. 1908 Tønsberg, d. 1984 og Klara Fjøreide, f. 1912 Tønsberg. Barn: 1. Elin Svendsrød, f. 1969 Ramnes, g. m. Frank Nordby, f. 1963, bosted Re. 2. Kjetil Svendsrød, f. 1975 Ramnes, gift/samboer m. Kristin Hove Ødegård,+ f. 1982, bosted Andebu.

=====«Seksjon nr. 2»=====

Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til'' Jorun Jellum'', pensjonist, f. Tveitan 1943, datter av Håkon Tveitan, f. 1904 og Gjertrud Tveitan, f. 1902 Kodal; i 1991 skilt fra Hans Jan Fon, f. 1942, sønn av Else og Matias Fon i Re. Barn: 1. Jørn Mathias Fon, maskinentreprenør, f. 1968 i Re(Tbg), g.m. Kari Anne Myhre Fon, barnehageassistent; bosted Høyjord. 2. Lena Kristin Fon, salgssekretær, f.1969 i Re (Tbg), samboer m. Tom Roger Olsen, prosjektingeniør, f. 1969, bosted Andebu.

=====«Seksjon nr. 3»=====

Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til ''Gunnar Markman'' og ''Hjørunn Markman''. Overført i 2013 til '' Hjørunn Markman'' som har solgt videre til?

=====«Seksjon nr. 4»=====

Overført i 2008 fra Boligbygg Vestfold AS til ''Anne Klausen Brynjulfsen''.

=====«Seksjon nr. 5»=====

Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til ''Kathrine Therkelsen'' og ''Thomas Almenning''.

=====«Seksjon nr. 6»=====

Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til ''Heidi Aalstad Bærland''.

=====«Seksjon nr. 7»=====

Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til'' Linda Figenschou''.

=====«Seksjon nr. 8»=====

Overført i 2008 fra EDH invest AS til'' Anne Klausen Brynjulfsen'', barnehageassisient, f. 1963, datter av Martha Annie Klausen, f. 1933, og Reidar Klausen, f. 1923 i Stokke. G. 1989 m. Roger Brynjulfsen, f. 1942, bryggeriarbeider på Ringnes/Farris og sønn av Bjarne og Ragnhild Brynjulfsen, Andebu. Separert 2008. Barn: 1. Maria Brynjulfsen, student, f. 1990 i Andebu (Tbg); bosted Bergen. 2. Anna Brynjulfsen, student, f.1994 i Andebu (Tbg); bosted Andebu.

=====«Seksjon nr. 9»=====

Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til''Abbas Saeed Farah Abdu'' og videreført til'' Helene Rødsand Winge'' i 2009.

=====«Seksjon nr. 10»=====

Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til ''Marit Røberg'' og ''Rune Kalleberg Hogstvedt'' og videreført til ''Marianne Prestegården'' og ''Tormod Finnskog'' i 2012.

==='''Bruksnr. 17, Tingvoll(skyld 8 øre). Andebu Herredshus''' ===
[[Fil:016.017.001.jpg|200px|mini|Andebu herredshus Tingvoll anno 2014.]]
Utskilt fra bnr. 7 i 1919 og av K. Hotvedt for kr. 1858 solgt til ''Andebu kommune''. Tomten ble i 1921 utvidet, idet da bnr. 20 (s. d.) ble lagt inntil. Sammenføyet også med bnr. 41 i 1995. Om Herredshusets bygningshistorie, se Kulturbindet, s. 385—89. I Herredshuset har en rekke av bygdas kommunale etater sine lokaler, og her holdes formannskaps- og herredstyremøter. Også Andebu Sparebank holdt tilhuse her, fra 1927 til 1960, da banken flyttet inn i nye lokaler tvers overfor Herredshuset. Kommunens voksende administrasjon gjorde at Herredshuset etter hvert ble for lite, det ble satt opp en fløybygning, som i 1979 ble forlenget.
[[Fil:016.017.014.jpg|200px|mini|Andebu herredshus Tingvoll anno 1927.]]
For å se plantegninger av opprinnelig herredshus, trykk på [[Medium:016.0017.012.jpg|Plan 1.ste etage]]. [[Medium:016.017.013.jpg|Plan 2.dre etage]].

Arvid Askjem har beskrevet interiøret og forandringene på herredshuset detaljert i peroden fra det ble bygd og særlig fra krigen, fram til 1970 slik; [[Andebu Herredshus|Andebu herredshus historie.]]

Noen bilder fra interiøret i 2015. [[Medium:016.017.008.jpg|Trappen med elgehode]], [[Medium:016.017.010.jpg| Kommunestyresalen.]], [[Medium:016.017.011.jpg| Spisesalen med maleri av Hans Holmen. ]]

Noen eksteriørbilder fra vinteren ; [[Medium:016.017.003.jpg|Vinter på 50 tallet]], [[Medium:016.017.004.jpg|Vinter på 60 tallet]], [[Medium:016.017.005.jpg|Håndmåket snø]].

Vaktmestre ved Herredshuset har vært:
[[Fil:016.017.002.jpg|200px|mini|]]
Installatør Kristian Møyland 1927—36. Personalia, se Møyland gnr. 17, bnr. 10.

Byggmester Tidemand Hillestad 1936—61. F. 1902, g. 1930 m. Aslaug Gjelstad, f. 1901, d. 1975. Hillestad var medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap i 30 år og var formann 1956—71.

Arne Hvitstein 1961—68. F. 1927, g.m. Astrid Sofie Tutvedt fra Hedrum, f. 1935.

Einar Liverød 1968—71. F. 1936, g.m. Kari Farmen fra Hedrum, f. 1943.

Torolv Unset Jørgensen 1972-1982
I 1972 ble Herredshusets og skolens vaktmesterstillinger slått sammen. Denne kombinerte stillingen innehas fra 1972 av Thoralv Unset Jørgensen, som også er vaktmester på Pleiehjemmet. Areal ca. 7,0 mål. [[Fil:017.017.014.jpg|200px|mini|Vindu i fengslet i kjelleren.]].

Bertil Ward 1982-1992. Ward var trønder. Arbeidet mange år i gartneri i Sandefjord før han kom til Andebu. Bodde i vaktmesterboligen til Andebu skole til sin død.

Gunnar Horntvedt 1992-2005. Personal se gnr. 18. Bnr. 46.

Leif Halvorsen 2005-. Halvorsen har arbeidet mange år i Televerket før han begynte som vaktmester. Bor i Løkkeveien i Høyjord.

Vaktmestrene har nå kontor i tidligere vaktmesterbolig til Andebu skole.

Fra begynnelsen var det 2 fengsel-seller i kjelleren. [[Medium:016.017.016.jpg|Se døren til fengslet i kjelleren. ]]

===Bruksnr. 18, Granly (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 i 1919 og av K. Hotvedt for kr. 500 solgt til ''Andebu Telefonforening'' A/S, som i 1920 oppførte en hovedbygning og en skurbygning. Telefonforeningen har siden hatt sin sentral her. S.å. ble Nicolai Eskedal ansatt som sentralbestyrer; hans og familiens personalia, se ndfr., feste nr. 12, «Midtgård». I 1974 for kr. 250 000 overtatt av ''Staten v/Televerket''. Areal ca. 1,1 mål.

===Bruksnr. 19, Kullerødlia (skyld 16 øre)===
[[Fil:016.019.001.jpg|200px|mini|Vegvesenets eneste kulturminne i Vestfold.]]
Utskilt fra bnr. 2 i 1921 og av Olaf Skatvedt for kr. 8000 solgt til ''Vestfold Fylkes Veivesen''. Steintak. Veivesenet drev lenge pukkverk her. Areal 15,6 mål. Se bildet til høyre fra vegvesenet i Kullerødlia. Trykk 2 ganger på bildet for å få leselig skrift, og piltast øverst til venstre 2x. for å komme tilbake.

===Bruksnr. 20, Tingvang (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 i 1921 og solgt til Andebu kommune. Utvidelse av tomta til ''Andebu Herredshus''. Jfr. bnr. 17.

===Bruksnr. 21, Håsken (skyld 10 øre)===

Utskilt fra bnr. 10 i 1922 og solgt til ''Tønsbergs Handels- og Privatbank''. Senere solgt til ''Tønsberg Turistforening'', som i 1947 for kr. 20 000 solgte til ''Tønsberg Bryggeris Hytteforening''. Eiere fra 1972: ''Ninni Nilsen, Kristine Weisten, Edith Valen, Hjørdis Nesset Hansen og Solveig Plyhn''. Den siste gikk ut som eier i 1973. ''Arne og Aase Aas'' kjøpte i hytta 1982 men solgte den til ''Bente og Arve Sørensen'' i 1990.

Hytte. Areal ca. 7 mål.

===Bruksnr. 22, Vesteråt (skyld 10 øre)===
[[Fil:016_022_001.jpg|200px|mini|Vesteråt.]]
Utskilt fra bnr. 1 i 1925 og for kr. 1200 solgt til

''Ole Bergan'' 1925—75. Bankkasserer i Andebu Sparebank 1918—50, adm. direktør 1950—57, banksjef 1957—64. F. 1893 i Stokke, d. 1975. G.m. Ester Constanse Mood, f. 1904 i Oppegård, d. 1977. Barn: 1. Eva Andrine, f. 1926, g.m. skipskaptein Sverre Kjærås, f. 1920, d. 1973. 2. Liv Julie, f. 1932, g.m. frisør Trond Gjersøe, f. 1921, bor Presterødåsen, Sem. Bergan ryddet tomta her og bygde nye hus. Om hans virke som banksjef, se Bj. Hoffs ovennevnte bok om Andebu Sparebanks historie. Ved siden av bankarbeidet gjorde Bergan en stor innsats i bygdas kommunale og politiske liv. Var medlem av herredstyret i en menneskealder og satt i formannskapet 1935—41, 1946—51 og 1956—67, derav som viseordfører 1935—37 og som ordfører 1939—41, 1956—59 og 1966—67. Videre var han formann i overformynderiet, formann i Andebu Elverks styre, formann i forliksrådet, viseformann i skolestyret, medlem av representantskapet i Vestfold Kraftselskap m.m. Han var også meget interessert i sykehusvesenet og det sosiale hjelpearbeid og var bl.a. medlem av styret for Fossnes Åndssvakehjem.

Etter Ole Bergans og hustrus død gikk eiendommen i 1978 over til døtrene ''Eva Kjærås og Liv Gjersøe'', som s.å. solgte den til banksjef ''Kåre Herman Wold'', fra Berg i Østfold, f. 1923, g.m. Lilly Sofie Hansen fra samme bygd, f. 1931.

'' Andebu kommune'' overtok eiendommen i 1981 og anla heldagsbarnehage der.

Areal ca. 5 mål.

===Bruksnr. 23, Kullerød søndre (skyld mark 1,31) "Fyllplass"===

Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.). Utskilt fra bnr. 1 i 1925 og ved skjøte fra Kirkedepartementet for kr. 7500 solgt til

''Kristian Gulliksen'' 1925—34. F. 1880 på Skorge, d. 1947, g.m. Marthe Søstuen-Strand, fra Elverum, f. 1880, d. 1956. Barn: 1. Gunvor, f. 1912 i Hof, g.m. tømmermåler Oddvar Strand, f. 1910 i Elverum; bopel Elverum. 2. Ingrid, f. 1914 i Hof, d. 1979, g.m. Ove Ruud; bopel Oslo. 3. Gunnar, f. 1922, se ndfr. 1 barn d. liten. Gulliksen ble rammet av den økonomiske krise, og bruket ble i 1934 ved tv. auksj. for kr. 4000 solgt til ''Opplysningsvesenets fond''. Ved skjøte fra Kirkedepartementet av 1951 ble bnr. 23 for kr. 4000 solgt til Kr. Gulliksens sønn

''Gunnar Gulliksen'', som i 1953 for samme pris solgte videre til sin mor, ''Marthe Gulliksen''. Etter hennes død i 1956 solgte arvingene bruket for kr. 3333 til medarvingen snekker Gunnar Gulliksen, f. 1922, g.m. Martha Olsen fra Haukerød, f. 1922; bopel Sandefjord. I 1960 for kr. 11 000 solgt til ''Andebu kommune'', som anla off. søppelplass på ca. 5 mål her.

Ingen besetning i 1950. Areal: 20 mål innmark og 70 mål skog. Etter makeskifte med Kristine Langseth om Kjørkåsskogen er situasjon i 2013; Areal: 3 mål innmark og 15 mål skog, hvorav ca. 5 mål tjener som fyllplass for hageavfall.

===Bruksnr. 24, Kullerød mellom (skyld 5 5 øre)===

Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.). Utskilt fra bnr. 1 i 1925 og ved skjøte fra Kirkedepartementet for kr. 3500 solgt til ''Edvard Kristiansen Ødegården'' (personalia, se bnr. 5). Etter hans død 1933 overtatt av sønnen ''Kristian E. Ødegården'' (personalia, se ovfr., bnr. 5). I 1981 i felleskap overtatt av ''Sigurd Kjærås, Gudrun Berg, Lars Kjærås, Nils Kjærås og Hans Anders Kjærås'' I 1987 overtok ''Staten v/Vestfold fylkeslandbruksstyre'' som solgte til ''Kristine Langseth'' i 1989.

Tillegg til bnr. 5. Ingen besetning 1950. F.t. ingen hus. Areal: 25 mål innmark. Etter makeskifte med Kristine Langseth`s Kjørkåskogen er det blitt sammenføyet (1989) med bnr. 12.

===Bruksnr. 25, Fjelly (skyld 3 øre)===
[[Fil:016_025_001.jpg|200px|mini|Fjelly.]]
Utskilt fra bnr. 1 i 1926 og ved skjøte fra Kirkedepartementet for kr. 200 solgt til ''K. Hotvedt'', Åsgård, som overdro tomta til sønnen ''Kolbjørn Hotvedt'' (personalia, se bnr. 11). Denne bygde husene i 1927 og drev forretning her til 1937, da den ble flyttet til Feste 11, «Fjell» (se ndfr.). Hans far overtok «Fjelly» i 1940, og Kolbjørn Hotvedt kjøpte i 1942 «Åsgård» av faren. Bnr. 25 og 31 ble i 1945 solgt til K. Hotvedts datter ''Gunvor Skarsholt'' (personalia, se bnr. 11), som var flyttet tilbake til Andebu etter mannens død. I 1961 overdro hun partene til sønn

''Jens Skarsholt'' 1961—. F. 1919 på Ø. Flåtten, d. 2014, lastebileier, g.m. lærer Anny Solberg (dtr. av kirkesanger Johs. Solberg), f. 1922. Barn: 1. Gunnar, f. 1944, maskinfører, g.m. Grete Lurås fra Botne, f. 1944. Har kjøpt gård på Skarsholt, bnr. 1 (s. d.), og de bor der. 2. Laila, f. 1950, g.m. sjåfør Roger Morten Leegaard fra Sem, f. 1949. 3. Signe Gro, f. 1962.

''Are Jardar Leegaard og Marianne Gjelstad Pettersen'' overtok hver sin 1/2 del i 1999. Are Jardar Leegaard er sønn av Laila og Roger Leegaard.
Marianne Gjelstad Pettersen er datter av Arve og Irene Pettersen på Stålerød.
Videresolgt til

''Mtc Maritime Trade & Consult AS'' i 2006, som står som eier pr. 2014.

===Bruksnr. 26, Moholt (skyld 9 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1926 og solgt til ''Hans Falck'', Tønsberg. Drevet av Ørsted-Falck. I 1939 for kr. 2000 solgt til ''Nils Skjauff'' (personalia, se Nedre Prestegården i Høyjord). I 1963 overtatt av sønn ''Trygve Ragnar Skjauff'' (personalia, se bnr. 8), og s. å. overført bnr. 8.

===Bruksnr. 27, Silju (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1928 og for kr. 350 solgt til ''Hella Trolldalen''; personalia, se bnr. 16, som bnr. 27 senere følger. Overtatt av datter'' Solveig Trolldalen'' i 1953. Areal ca. 3 mål.

===Bruksnr. 28, Hagen (skyld 47 øre)===
[[Fil:016.028.001.jpg|200px|mini|Hagen.]]
Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.). Utskilt fra bnr. 1 i 1928 og s.å. ved skjøte fra Kirkedepartementet for kr. 5600 solgt til den tidligere husmann ''Anton Kristiansen'', f. 1863, d. 1954 (personalia ellers, se Lille-Dal, gnr. 95, bnr. 4 og ndfr. under Husmannsplasser). Antons arvinger var enken Mathilde Hagen og Antons sønn av 1. ekteskap, ''Kristian Hagen'', som overtok eiendommen. Han solgte 1954 videre til ''Mathilde Hagen'', som d. 1975. Bruket ble året etter solgt til ''Sven Einar Idland'', som straks solgte til ''Kristian Hagen'' (personalia, se ovfr., bnr. 9). Denne avhendet i 1977 Hagen til sønn

''Ansgar Hagen'' 1977—. F. 1930, pensjonert snekker, sønn av Elise Hagen f. Nesengen !896 og Kristian Hagen f. 1895 Andebu, g. m. Målfrid Hagen, f. Klepsvik 1930 Austevoll i Hordaland, d. 2007 datter av Hilleman og Gjertrud Klepsvik fra Austevoll. Barn 1. Rune Hagen, f. 1960 Andebu, sambo m. Ann-Caia Johansen, bosted Andebu. 2. Trond Hagen, f. 1961 Andebu, g. m. Tove-Lisbeth Engblom Hagen, f. 1964, bosted Vear Stokke. 3. Frode Hagen, f. 1963 Andebu, g. m. Saengchan Phaguram, bosted Andebu. 4. Jan Ove Hagen, f. 1964, bosted Andebu. 5. Lillian Hagen, f. 1967 Andebu, bosted Oslo.

Hagen er i 2014 ifølge Skog og landskap på 20 mål totalt hvorav 15 mål fulldyrket areal.

===Bruksnr. 29, Elverhøy (skyld 60 øre)===

Dette jordstykke på 25 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1928 og ved skjøte fra Kirkedepartementet for kr. 1550 solgt til ''Edvard Olsen Askjem''; personalia, se gnr. 18, bnr. 1, som bnr. 29 senere følger. Overtatt av sønn ''Arne Askjem'' og videreført til hans sønn'' Arne Edvard Askjem'' i 1981. ''Odd Kenneth Askjem'' (Arne Edvards sønn) overtok i 1999.

===Bruksnr. 30, Elvebakken (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1933 og 1938 av Olaf Skatvedt solgt til ''Kristian Hagen''; personalia, se bnr. 9, som bnr. 30 senere følger. Overtatt av sønn ''Asjørn Hagen'' i 1975 som solgte videre til ''Terje Sandquist'' i 1989.

===Bruksnr. 31, Granbu (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1935 og solgt til ''Kolbjørn Hotvedt'' (personalia, se bnr. 11). Bnr. 31 og 25 (s. d.) ble 1945 solgt til hans søster ''Gunvor Skarsholt'' (personalia, se bnr. 11). Bnr. 31 følger senere bnr. 25 (s. d.). Overtatt av ''Jens Skarsholt'' i 1961 og solgt til ''Are Jardar Leegaard og Marianne Gjelstad Pettersen'' i 1999. Videresolgt til ''Mtc Maritime Trade & Consult AS i 2006'', som står som eier pr. 2014.

===Bruksnr. 32, Bergli II (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 16 i 1936 og for kr. 300 av Hella Trolldalen solgt til ''Andebu Elverk''. Overtatt av ''Andebu kommune'' 1987 og sammenføyet med bnr.14 i 1995.

===Bruksnr. 33, Granbu II (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1940 og solgt til ''Kolbjørn Hotvedt''. S.å. solgt fra ''Opplysningsvesenets fond''. I 1998 overført fra ''Kolbjørn og Asta Emilie'' med 1/4 til hver av barna ''Kari, Grethe og Kåre'' og 1/8 til hvert av Tors barn ''Bjørnar og Anniken Dahl Hotvedt'' for deretter og bli 1/1 overtatt av ''Kari Hotvedt'' som i 2000 selger videre til ''Are Jardar Leegaard''.

===Bruksnr. 34, Løkka (skyld 27 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1944 og av Anton Andersen for kr. 2000 solgt til ''Olav Ruggesæter'' (personalia, se Gravdal, gnr. 2, bnr. 10), som har drevet pelsdyrfarm her. Overtatt av ''Knut Ruggesæter'' i 1983 og sammenføyet med bnr. 73.

Areal 8 mål.

===Bruksnr. 35, Galteryggens vestkant (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1944 og solgt til ''Ragnar Halle'', Elta. S.å. solgt fra ''Opplysningsvesenets fond''. Overtatt av ''Oddvar Aske'' i 1991 og sammenføyet med gnr. 10 bnr. 2 samme år.

===Bruksnr. 36, Myrvang II (skyld 1 øre)===

Utskilt til ''Ottar og Edna Haugan'', men overtatt i 1981 av ''Birger Flaatnes'' og sammenføyet med gnr. 17 bnr. 15 i 1983.

===Bruksnr. 37, Myrvang III (skyld 1 øre)===

Utskilt til ''Ottar og Edna Haugan'', men overtatt i 1981 av ''Birger Flaatnes'' og sammenføyet med gnr. 17 bnr. 15 i 1983.

===Bruksnr. 38, Tyinn (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 6 og solgt til ''Odd Skjeggerød'' i 1955.

===Bruksnr. 39, Skogly (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 6 og solgt til ''Ivar Skjeggerød'' i 1955.

'''===Bruksnr. 40, Andebu skole (skyld 10 øre)==='''
[[Fil:016_040_001.jpg| Andebu skole]]

Utskilt fra bnr. 7 og solgt til ''Andebu kommune'' i 1955. Barneskolen startet opp i 1958 og nybygget fra den gang betegnes idag som bygg A.

1958 '''Bygg A.''' Opprinnelig nybygg. Se bygget t. v. på bildet.

1975 Utvidet med rom 1 og 2 samt 2 grupperom.

1978 Ny avdeling med musikkrom/sløydsal/heimskunnskap bygget.

1979 Administrasjonsavdeling utvidet med 32 m².

1992 Påbygd arbeidsrom for lærere.

1997 Påbygd mot nord, toaletter og avdeling for 6-åringer.

2001 Nytt klasserom i eksisterende bygg A og personalrom i 2.etasje.

2002 Ny inngang og ny administrasjon.

2002 '''Bygg B.''' Nytt bygg mot sør inneholdende klasserom og bibliotek. Trykk på blå tekst for å se bildet [[Medium:016.040.002.jpg|B-blokka]].

2003 Klasserom på flatt tak mot Herredshuset.

2012 '''Bygg C.''' Nytt bygg mot riksvei inneholdende SFO og avd. for elever med spesielle behov. Trykk på blå tekst for å se bildet [[Medium:016.040.003.jpg|C-blokka]].

Skolen hadde en klasse på hvert trinn fram til midt på 90-tallet. Etter den tid har tallet økt til 13-14 klasser.
Torp Skole ble nedlagt 2003.

{| class="wikitable"
|+Rektorer siden starten har vært

! style="background:#ffdead;" | Fra-til
! style="background:#ffdead;" | Navn
|-
! 1958-1964 || Johannes Solberg
|-
! 1964-1986 || Arne Jensen
|-
! 1986-1991 || Kåre Hotvedt
|-
! 1991-2014 || Inger Hillestad
|-
! 2014-2014 || Ole Kristian Nalum (Konstituert Elisabeth Rød)
|}

===Bruksnr. 41, Tingvang II (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 og solgt til ''Andebu kommune'' i 1955. Sammenføyet med bnr. 17 i 1995.

===Bruksnr. 42, Andebu pensjonistbolig (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 28 og solgt til ''Andebu kommune'' i 1956. Kommunen bygde en boligblokk i 2 etasjer med 8 leiligheter for pensjonister i 1969. Arketekt Ole Bjønness og oppført av byggmester Bjarne Ask, Sandefjord,

==='''Bruksnr. 43, Andebu alders- og sykehjem.''' «Pleiehjemmet» (skyld 17 øre)===
[[Fil:016_043_001.jpg|200px|mini|Hjemmet 1959]]
Utskilt fra bnr. 28 og solgt til ''Andebu kommune'' i 1956. Etableringen av et aldershjem i Andebu var blitt overmodent etter lang politisk behandling, om plassering ikke minst, som det fremgår av den korte "før-historikken" nedenfor :

'''Historikk før 1959.'''

Behovet for et alders- eller pleiehjem i kommunen ble etterhvert mer og mer påtrengende. Andebu Sykepleieforening var pådriver i denne saken og allerede 26. mai 1937 vedtok foreningens styre å ta opp arbeidet for et "hvile- og gamlehjem" i bygden. Som komite ble valgt Hella Trevland, Kodal, Elna Brattestå, Høyjord, og Agnes Gallis og Maren Bakkeland, Andebu. I styremøte 6. mars 1938 ble Agnes Gallis valgt til formann. Det forelå et tilbud om gratis tomt på Bråvoll samt kr. 2.000,- som bidrag dersom bygget ble påbegynt innen 5 år regnet fra 1933.

Komiteen vedtok å be herredsstyret om å velge "4 skjønnsomme menn" til å tiltre komiteen. I herredsstyrets møte 11. oktober 1937 ble disse valgt: Olaf Kolkinn og Erik Rivelsrød, Andebu, Erling Skarsholt, Høyjord og Olav Strandskog, Kodal.

Den samlede komite hadde møte på Bråvoll 27. oktober s.å. for å se på den tilbudte tomten. Man fant at tomten var pen, men komiteen var redd for at den ble kostbar å bygge på. Særlig gjaldt det veien som måtte bygges og at det var vanskelig å skaffe vann. Noen beslutning ble ikke fattet, men komiteen var enig om å se seg om på forskjellige steder etter en passende tomt. De ville også forhøre seg om det kunne være utsikter til fri tomt på Andebu prestegårds grunn. I et møte 22. november 1937 festet komiteen seg ved to steder på prestegården som det var enighet om å søke å få. Det kom negativt svar fra Kirkedepartementet på denne søknaden. I mellomtiden ble tilbudet om gratis tomt på Bråvoll foreldet.

Det ble jobbet med flere tomtealternativer som imidlertid ikke ga noe resultat. Krigen kom og satte en foreløpig stopper for planene.

Den 11. august 1937 ble det holdt et møte av de 4 komitemedlemmene fra sykepleieforeningen, foreningens styre og andre interesserte hvor det ble bestemt å danne foreninger rundt om i Andebu, Høyjord og Kodal for å skaffe penger til gamlehjem. Foreningene skulle hver for seg arbeide på den mest formålstjenlige måten. Disse foreningene gjorde et imponerende arbeid og var gode ambassadører for gamlehjemssaken. Da bygget sto ferdig i desember 1959 kunne foreningene overføre i alt kr. 124 000 til kommunekassen øremerket inventar. Et betydelig beløp etter den tids kroneverdi.

'''1959–1989 Hentet fra jubileumsberetningen og Andebu kommunes historie ved Nils Grytnes.'''

For fullstendig referat se ; [[Andebu Alders-og sykehjem 1959–1989]].

'''1959–2013 Oppdatering. '''

For videre historie og oversikt over styreledere og leger fram til nå,

Andebu Pleie- og Sykehjem:

Når pleiehjemmet åpnet hadde det 23 plasser fordelt på 12 pleieplasser og 11 aldershjemsplasser. Den første tidel var det ikke fullt belegg og «det rådet en viss tilbakeholdenhet for å flytte på pleiehjemmet» (1). Det var bygget en betjeningsbolig inntil pleiehjemmet som betjeningen bodde i til å begynne med. Men de fleste ansatte bodde i Andebu og etter hvert som flere søkte om å få bo på pleiehjemmet ble også betjeningsboligen tatt i bruk til pasienter sik at det totale antall plasser ble 31 og 32 (2).

I 1977 var hjemmet utvidet og fikk status som sykehjem med 24 sykehjemsplasser og 16 aldershjemsplasser, til sammen 40 plasser. I et notat fra 20-årsberetningen (2) står det: Antall plasser overskrider vi ofte, per i dag har vi 42 pasienter». Siden har sykehjemmet utviklet seg til å ha færre plasser men kun sykehjemsplasser etter hvert som det ble bygget omsorgsboliger inntil sykehjemmet.

Det ble etablert en tilrettelagt avdeling for demente, «Tusenfryd» (under er det en oversikt over de ulike bygningsmessige endringene).

Oversikt over styrere og tilsynsleger fra 1959 til 2013:

Når pleiehjemmet åpnet hadde det 23 plasser fordelt på 12 pleieplasser og 11 aldershjemsplasser. Den første tidel var det ikke fullt belegg og «det rådet en viss tilbakeholdenhet for å flytte på pleiehjemmet» (1). Det var bygget en betjeningsbolig inntil pleiehjemmet som betjeningen bodde i til å begynne med. Men de fleste ansatte bodde i Andebu og etter hvert som flere søkte om å få bo på pleiehjemmet ble også betjeningsboligen tatt i bruk til pasienter sik at det totale antall plasser ble 31 og 32 (2).

I 1977 var hjemmet utvidet og fikk status som sykehjem med 24 sykehjemsplasser og 16 aldershjemsplasser, til sammen 40 plasser. I et notat fra 20-årsberetningen (2) står det: Antall plasser overskrider vi ofte, per i dag har vi 42 pasienter». Siden har sykehjemmet utviklet seg til å ha færre plasser men kun sykehjemsplasser etter hvert som det ble bygget omsorgsboliger inntil sykehjemmet.

Det ble etablert en tilrettelagt avdeling for demente, «Tusenfryd» (under er det en oversikt over de ulike bygningsmessige endringene).

{| class="wikitable"
|+Oversikt over styrere og tilsynsleger fra 1959 til 2013:
! colspan="2" style="background:#ffdead;" | Ledelse/styrer
! colspan="2" style="background:#ffdead;" | Årstall
|-
! style="background:#ffdead;" | Navn
! style="background:#ffdead;" | Stilling/tittel
! style="background:#ffdead;" | Fra
! style="background:#ffdead;" | Til
|-
! Tone Vaagsland || Styrer || 1959 || 1960
|-
! Margrethe Gran || Styrer || 1960 || 1968
|-
! Betzy Andersen || Styrer || 1968 || 1970
|-
! Borghild Bringaker ||Styrer || 1970 || 1972
|-
! Magnhild Trolldalen || Styrer || 1972 || 1981
|-
! Ellen Sofie Kjær || Styrer || 1981 || 1988
|-
! Turid Søgnen || Styrer || 1987 || 1998
|-
! Bodil Fischer || Styrer || 1999 || 2003
|-
! Thor Henry Thorød || Virksomhetsleder || 2004 || 2012
|-
! Feri S Adloo || Virksomhetsleder || 2012 || dd
|}

{| class="wikitable"
|+Sykehjemslege/tilsynslege
|-
! style="background:#ffdead;" | Navn
! style="background:#ffdead;" | Stilling/tittel
! style="background:#ffdead;" | Fra
! style="background:#ffdead;" | Til
|-
! Rolf Jæger || Tilsynslege || 1978? || 1998
|-
! Jan Petter Seip Lindås || Tilsynslege || 16.08.2001 || 04.12.2006
|-
! Christian van der Osten || Tilsynslege || 04.12.2006 || 15.11.2007
|-
! Alf Martin Haraldsen || Tilsynslege || 15.11.2007 || dd
|}

''' Bygningsmessig utvikling''':

[[Fil:016_043_002.jpg|400px|mini|Hjemmet 2013]]

[[Medium:016_043_1959.jpg|Sit.kart. 1959]] - Aldershjemmet bygd med sep. betjeningsbolig inkl. 6 hybler. Arkitekt: Ole Bjønness, Entrepr: Byggmester Anton Hillestad.

[[Medium:016_043_1968.jpg|Sit.kart. 1968]] - Pensjonistblokk med 8 leiligheter. Se bnr. 42.

[[Medium:016_043_1977.jpg|Sit.kart. 1977]] - 2 nye fløyer med 12 enerom, kapell flyttet. Arkitekt: Ole Bjønnes, Entreprenør: Anton Hillestad.

[[Medium:016_043_1992.jpg|Sit.kart. 1992]] - "Tusenfryd" 12 s.plasser for demente. Planlagt av Teknisk etat. Bygd av Vålebygg AS.

[[Medium:016_043_1994.jpg|Sit.kart. 1994]] - Nytt mønetak m.m. Planlagt av Teknisk etat. Entreprenør: Bygg og maskin AS v/Arne Sti.

[[Medium:016_043_2000.jpg|Sit.kart. 2000]] - Ny sykeavd.fløy m. 14 sengerom og nytt vaskeri. Arkitekt: Arkitekthuset AS, Entreprenør: Borge & Borge AS.

[[Medium:016_043_2001.jpg|Sit.kart. 2001]] - 6 nye omsorgsleiligheter, sammenbygging og heis. Arkitekt: Arkitekthuset AS, Entreprenør: Borge & Borge AS.

[[Medium:016_043_2002.jpg|Sit.kart. 2002]] - Rehab. avdeling med 5 nye rom, nytt kjøkken og innglassing av atrium. Arkitekt: Arkitekthuset AS, Entreprenør: Borge & Borge AS. Legekontorer kom inn i kjeller i 2003.

===Bruksnr. 44, Solhaugen (skyld 1 øre) 1,3 mål===

Utskilt fra bnr. 9 og solgt til ''Kristian Hagen'' i 1958, overtatt av ''Ansgar Hagen'' og i 1986 av ''Frode Hagen''.

===Bruksnr. 45, Granheim (skyld 1 øre) 2,3 mål===

Utskilt fra bnr. 6 og solgt til ''Kjell Skjeggerød'' i 1959. Overtatt av ''Astrid Synnøve Skjeggerød'' i 1974 og av sønn ''Vidar Skjeggerød'' i 1989, og hans kone ''Turid Skjeggerød'' i 2004.

===Bruksnr. 46, Moholt (skyld 1 øre) 1,1 mål===

Utskilt fra bnr. 26 og solgt til ''Edvin Skjauff'' i 1961. Overtatt av ''Harald Larsen'' i 1975 og solgt videre til ''Erik Julius Nystuen'' i 1991. ''Ingunn Vestly Thorvaldsen'' og ''Hans Fredrik Thorvaldsen'' ovetok hver sin 1/2-del i 1994.

=== Bruksnr. 47, Bakkebo (skyld 1 øre) 3,0 mål===

Utskilt fra bnr. 16 i 1963 av Solveig Bjørnstad solgt til ''Marit og Ansgar B. Andersen''. Overtatt av ''Kåre Eugen Johnsen'' i 1978 og senere av kona ''Ella Regine Johnsen'' i 1993 som s.å. overdro eiendommen til ''Andebu kommune''.
Boligen, en liten tømmerbygning,er nå revet.

=== Bruksnr. 48, Andebu Pleiehjem «Pensjonistbolig» (skyld 3 øre) 3,5 mål===

Utskilt fra bnr. 16 i 1963 av Solveig Bjørnstad solgt til ''Andebu kommune'' i 1964 for pensjonistboliger.

=== Bruksnr. 49, Eikly (skyld 1 øre) 2,02 mål===

Utskilt fra bnr. 4 i 1965 av Agnes Solberg og festet til ''Karsten Solberg'' i 1986 og sammenføyet s.å. med bnr. 68. Overtatt av ''Anita Solheim Bråvoll'' og ''Terje Svein Olsen Bråvoll'' med hver sin 1/2-del i 1999 som solgte videre til

''Ruben Larsen'' og ''Trine Stålerød Larsen'' i 2004. Ruben Larsen, f. 1971 i Levanger, flyttet fra Os i Hordaland i 1989, begynte da på Gjennestad Gartnerskole, kjøpte bolig i Kodal i 1992. Han flyttet til Andebu i 2004, er gartner og snekker. G. m. Trine Larsen Stålerød, f. 1969 og oppvokst på småbruket Fjell i Vestre Andebu, apotektekniker og sykepleier, datter av Åge og Inger Lise Stålerød. Barn: 1. Emilie Stålerød Larsen, f. 1998 i Andebu(Tbg); bosted Andebu, 2. Ida Marie Stålerød, f. 2000, bosted Andebu. Ruben Larsen er utdannet gartner, og er særlig interessert i jakt og friluftsliv, samt sport som langrenn.

==='''Bruksnr. 50, Andebu Varesenter''' (skyld 9 øre) 5,9 mål===
[[Fil:016_050_001.jpg|400px|mini|Andebu Varesenter AS.]]
Utskilt fra bnr. 7 i 1967 av Kolbjørn Hotvedt og festet s. å. til ''Andebu Varesenter AS''. Bnr. 50 avstod i 1970 deler av tomten til bnr. 60, B.P.-stasjonen. Festet ble s. å. overtatt av ''Kefas AS'' fra Tor Hotvedt og Karin M. D. Myhre. 1985 overtar Andebu Varesenter AS festet igjen mens det i 1990 blir ''Varecenteret AS'' som står som fester med Sigbjørn Myhre og Karin M. Dahl Myhre som utleier.

Andebu Varesenter AS ble planlagt for 50 år siden i 2014 av forutseende kjøpmenn som var forut for sin tid, litt for langt forut dessverre, for etter at det ble bygget og åpnet i 9 aug. 1967, se foto, [[Medium:016.050.011.jpg|fra åpningsdagen]], gikk det overende allerede i 1970 etter krav fra grossistkjeden Kefas. De overtok stikk i strid med grossererfunksjonen sin, og truet formannen i Varesenteret, som dengang var Hynne til å skrive under på konkursbegjæringen, selv om det viste seg etterpå at dividenden var over 50 %, som var mer enn godt nok for en akkordforhandling, der pionerene ville beholdt eierskapet.

Andebu Varesenter var det aller første varehuset i Norge av sitt slag , og ble etterhvert via Familiekjeden av 1979, starten på den vellykkede Menykjeden som ble dannet i 1994/05. Meny omfatter i 2014 ialt 200 forretninger over hele landet, og hadde ifjor en omsetning på hele 17 milliarder.

Kjøpmennene som startet opp var følgende: Leif Kolkinn, Kolbjørn Hotvedt, Mathias K. Torp, Åsmund Tolvsrød, Anton Hynne, Sverre Hynne, Per Medhus, Sverre Knudsen, Reinhart Johansen, Jørgen Hallstvedt og Sverre Krømke, som trakk seg snart fra kontrakten sin.

'''Andebu Varesenter AS''':
[[Fil:016.050.009.jpg|200px|mini|Annonse]]
1. Planlagt 1964. Trykk for å se ; [[Medium:016.050.002.jpg|Avisutklipp]]

2. Startet opp 1967. Se; [[Medium:016.050.003.jpg|Avisutklipp 1]]; [[Medium:016.050.004.jpg|Avisutklipp 2]]; [[Medium:016.050.006.jpg|Avisutklipp 3]]; [[Medium:016.050.008.jpg|Avis-og kalenderfoto]]

3. Disponent er Steinsholt fra 1967 til Varesenteret gikk konkurs 1970. [[Medium:016.050.007.jpg|Avisutklipp]].

4. Kefas overok i 1970. Butikksjef var Per Arne Olsen, (Løberg?).

5. Kefas gav opp i 1979.

6. Overtatt 1979 av Walter Fussdahl, Sjur Gran og Arne Natland.

7. Butikksjef i 1982 var Reidar Skjeggerød t.o.m. 1983.

8. Reidar Skjeggerød overtar 1983 Walter Fussdahl`s 3-del.

9. Butikksjef 1984-1989 var Morten Samuelsen.

10. Påbygd 150 m² i 1985 med kiosk etc.

11. Utleid 1989 til Odd Horntvedt. Leidde virksomheten og var butikksjef t.o.m. 2009.

12. Påbygd 500 m² i 2 etasjer i 1999. Sentrum anlagt i kjeller.

13. Post i butikk 2001.

14. Morten Samuelsen var butikksjef 2009-2014.

15. Norgesgruppen ASA kjøpte i 2010 bygget og overtok driften.

16. Tone Strand er butikksjef 2014-.

=== Bruksnr. 51, Silju (skyld 3 øre) 2,3 mål===

Utskilt fra bnr. 27 i 1969 av Solveig Bjørnstad solgt til ''Anders Askjem''. I 1977 overtatt av ''Arvid Møyland'' som i 1978/79 overdro det til ''Lise Møyland Hansen'' og ''Roy Hansen''. Sammenføyd med bnr. 54 i 1985. Lise Møyland Hansen, f. 1959 Andebu, daglig leder i Fargerike H. Bygg, datter av Rigmor Møyland, f. 1937, og Arvid Møyland, f. 1934, personalia se; [[Søndre_Holt#Bruksnr._10_.26_.2815.29.2C_Sol.C3.A5s_.28skyld_2_.C3.B8re.29_2.2C0_m.C3.A5l|Solås Gnr.3 Bnr. 10.]] G. m.Roy Hansen, f. 1956 Ramnes, maskinfører, sønn av Laila Hansen, f. 1937, og Leif Hansen, f. 1934, bosted Horten. Barn: 1. Malin Møyland Gran, f. Hansen 1982 i Andebu, butikkslakter; g.m. Kjetil Gran, f. 1978, dyrebilsjåfør; bosted Andebu. 2. Christell Møyland Hansen, f. 1985 i Andebu, butikkmedarbeider, sambo m. Olav Nedberg Fredriksen, f. 1982, biloppretter; bosted Vestfossen.

=== Bruksnr. 52, Siljubo (skyld 2 øre) 2,1 mål===

Utskilt fra bnr. 27 i 1969 av Solveig Bjørnstad solgt til ''Arnt Askjem'' og s. å. sammenføyd med bnr. 55. I 1982 overtatt av ''Kirsti Evensen''.

=== Bruksnr. 53, Siljuveien (skyld 1 øre) 1,0 mål===

Utskilt fra bnr. 27 i 1969 av Solveig Bjørnstad.

=== Bruksnr. 54, Silju (skyld 3 øre) 2,3 mål===

Utskilt fra bnr. 27 i 1969 av Solveig Bjørnstad solgt til ''Anders Askjem''. I 1977 overtatt av ''Arvid Møyland'' som i 1978 overdro det til ''Lise Møyland Hansen'' og ''Roy Hansen''. Sammenføyd med bnr. 51 i 1985, hvor personalia finnes.

=== Bruksnr. 55, Siljubo (skyld 2 øre) 2,1 mål===

Utskilt fra bnr. 27 i 1969 av Solveig Bjørnstad solgt til ''Arnt Askjem''. I 1982 overtatt av ''Kirsti Evensen'' og sammenføyd med bnr. 52 i 1985.

===Bruksnr. 56, Slottet (skyld 11 øre) 12,0 mål===

Utskilt fra bnr. 7 i 1969 til ''Kolbjørn Hotvedt'', og overtatt av ''Asta Emilie Hotvedt'' i 1990. Arvingene Kåre, Grethe og Kari overtok i 1998 hver sin 1/4 mens søsknene Bjørnar Dahl Hotvedt og Anniken Dahl Hotvedt overtok 1/8 hver. I 1999 ble fordelingen endret til 1/3 på hver til Kari Hotvedt, Kåre Hotvedt og Grethe Hovinbøle. Arealet er i 2014 på 6,5 mål.

=== Bruksnr. 57, Andebu Ungdomsskole (skyld 3 øre) 3,0 mål===

Utskilt fra bnr. 7 i 1969 av Kolbjørn Hotvedt og s. å. solgt til ''Andebu kommune''. Sammenføyd med gnr. 17, bnr. 20 i 1995.

===Bruksnr. 58, "Kinnås" Syrinveien 2 (skyld 2 øre) - 2,6 mål===

Bruksnr. 58 ble utskilt av Solveig Bjørnstad i 1968 fra bnr. 16, Granheim og solgt til ''Odd Henrik og Aase Kolkinn''.[[Fil:16.58_Kinn%C3%A5s.JPG|300px|mini|Kinnås.Syrinveien 2, (tidl. Bokeveien 2).]] Odd f. 1946 på Trollhaug, sønn av Merete og Leif Kolkinn, personalia se gnr. 16 feste nr. 10 [[Andebu_prestegård#Feste_nr._10.2C_.C2.ABTrollhaug.C2.BB|Trollhaug]], ft. pensjonist, utdannet skipsarkitekt/ingeniør 1967 fra DSS Oslo. G. 1968 m. Aase Kolkinn f. Trollsås på Horntvedt i Stokke 1946, syerske ved Brager konfeksjonsfabrikk 1961, førstesyerske ved Tønsberg Pelsindustri og renholder i 20 år ved Andebu Ungdomsskole, datter av Johannes Trollsås f. 1919 på Horntvedt Vestre Skjee og Berta Trollsås f. Ravndal 1918 i Andebu, personalia se gnr. 8 bnr. 5 Fossheim.
Odd H. ble i 40 år med Kaldnes-systemet, 20 første år på Kaldnes mek. Verksted AS, delaktig i prosjektering og bygging av spesialskip (se foto) [[Medium:Dyvi_Swan_(1024x768).jpg|Dyvi Swan med 2 «jackups»]], borerigg- og offshoremoduler, og de siste 20 årene som teknisk sjef i Kaldnes Miljøteknologi AS hvor han var sentral i utviklingen av selskapet sammen med dir. Torbjørn Westrum og prof. Hallvard Ødegaard. Den nye banebrytende biologiske renseprosessen som har mottatt internasjonale priser, blir over hele verden kalt for Kaldnes-prosessen. Foto [[Medium:016.058 Gardermoen RA.jpg|Gardermoen RA]]. Eier hytta «Bloksberg» på Solløkka i Lahellefjorden, se foto: [[Medium:16.58_Soll%C3%B8kka_.jpg|Solløkka]].
Interesser; veteranhus, -biler, -mopeder og oljemaling. Se fotos: [[Medium:Stabbur 16.58.jpg|Stabburet]], og [[Medium:16.58_Victor_1958.jpg|Vauxhall Victor 1958]], og [[Medium:16.58_Zundapp.jpg|Zundapp 1962]], og [[Medium:Bergsvannet.jpg|Maleri Bergsvannet]]. Har vært formann i teknisk styre i en årrekke på 70-tallet.

Hjemmeside: http://www.kolkinn.com .

Barn: 1. Heidi Kristina, f. 1971, Andebu, bioingeniør ved Sentralsykehuset i Vestfold, g. m. Øivin Hansen f. 1969, siv øk. fra BI i Oslo, informasjonssjef ved Andebu Sparebank. Bosted Bergstien 5 i Andebu. 2. Gro Elin, f. 1972, Andebu, interiørkonsulent, medeier og daglig leder av Fruene AS, g. m. Roar Skjelland, f. 1970, siv. øk. fra BI i Oslo, driftssjef i Home & Cottage. Bosted Hasselveien 1 i Andebu.

Videofilmer fra harejakta i Bjørkedalen før og nå : [[Bjørkedalen|Bjørkedalen]], og i gamle dager i: [[Daleåsen|Dalaåsen]] som fortalt av Henrik Kolkinn.

===Bruksnr. 59, Senterbygg Brannkassen (skyld 1 øre) 0,5 mål===

Utskilt fra bnr. 50, Andebu Varesenter i 1969 for Andebu Brannkasse ''v/Anton Hynne, K. Hotvedt og R. Johansen'', og overtatt av ''Andebu Brannkasse'' i 1997. ''RGS Trio A/S'' tok over i 1985 og arvingene ''Kåre Hotvedt'', ''Grethe Hotvedt'' og ''Kari Hotvedt'' fikk i 1998 hver sin 1/4 mens søsknene ''Bjørnar Dahl Hotvedt'' og ''Anniken Dahl Hotvedt'' overtok 1/8 hver. I 1999 ble fordelingen endret til 1/2 på hver til ''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margaret Dahl Myhre''.

===Bruksnr. 60, B.P.-stasjonen (skyld 6 øre) 2,9 mål===
[[Fil:016_060_001.jpg|200px|mini|Andebu Bensinstasjon]]
Utskilt fra bnr. 50, Andebu Varesenters tomt av Kolbjørn Hotvedt i 1970 for B.P.-stasjonen og s. å. overført til ''Tor Hotvedt''. ''Norsk Brændselolje A/S'' overtok i 1970 og endret s.å. navn til ''Statoil Norge A/S'', mens ''Asta Hotvedt'' overtok fra 1990. Arvingene ''Kåre Hotvedt'', ''Grethe Hotvedt'' og ''Kari Hotvedt'' fikk i 1998 hver sin 1/4 mens søsknene ''Bjørnar Dahl Hotvedt'' og ''Anniken Dahl Hotvedt'' overtok 1/8 hver. I 1999 ble fordelingen endret til 1/2 på hver til ''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margaret Dahl Myhre''. Senere i 1999 overtok ''Statoil Detaljhandel A/S''.
De som har drevet bensinstasjonen er:

2005–2011. Vidar Ness (Vidar Næss Autoservice AS).

2011–. Andre Svavik

===Bruksnr. 61, Prestegårdsfeltet I (skyld 5 øre) 4,7 mål===

Utskilt fra bnr. 12 av Kristine Langseth til ''Andebu kommune'' i 1973.

====Feste nr. 1, Kjørkåsveien 12 «Tomt nr. 1» - 1,0 mål====

Utskilt til Andebu kommune i 1973 og bortfestet til ''Hans Sønstebø'' 1974. Overført til bnr. 108, i 1994 i forb. m. salg av festetomtene, og hvor personalia finnes.

====Feste nr. 2, Kjørkåsveien 10 «Tomt nr. 2» 1,1 mål====

Utskilt til Andebu kommune i 1973 og bortfestet til ''Helge Haukjem'' 1974. Overført til bnr. 110 i 1994 i forb. m. salg av festetomtene, og hvor personalia finnes.

====Feste nr. 3, Kjørkåsveien 8 «Tomt nr. 3» 1,0 mål====

Utskilt til Andebu kommune i 1973 og bortfestet til ''Turid Bringaker'' 1974. Overført til bnr. 111 i 1994 i forb. m. salg av festetomtene, og hvor personalia finnes.

====Feste nr. 4, Kjørkåsveien 16 «Tomt nr. 4» 0,05 mål====

Utskilt til Andebu kommune i 1973 og bortfestet til ''Arne Hansen'' 1974. Overført til bnr. 148.

====Feste nr. 5, Kjørkåsveien 14 «Tomt nr. 5» 0,6 mål====

Utskilt til Andebu kommune i 1973 og bortfestet til ''Brynjar Gregersen'' 1974, overført til bnr. 149
i 1994 i forb. m. salg av festetomtene, og hvor personalia finnes.

====Feste nr. 6, Kjørkåsveien 5 «Tomt nr. 6» 0,13mål====

Utskilt til Andebu kommune i 1973 og bortfestet til ''Åge Norum'' 1974. Overført til bnr. 109 i 1994 i forb. m. salg av festetomtene, og hvor personalia finnes.

====Feste nr. 7, Kjørkåsveien 6 «Tomt nr. 7» 0,5 mål====

Utskilt til Andebu kommune i 1973 og bortfestet til ''Odd Gjermundrød'' 1974. Overtatt av ''John Inge Stålerød'' og ''Venja Gjermundrød'' i 1992 med hver sin 1/2 del. 1 1995 overtok ''Hege Saltnes'' og ''Knut Rune Saltnes'' med hver sin 1/2 del. Overført til bnr 150 og inkluderer bnr. 78.

===Bruksnr. 62, Solhauen (skyld 1 øre) 2,9 mål===

Utskilt fra Kristian Hagen til ''Ansgar Hagen'' i 1973 og sammenføyd med bnr. 44 i 1986.

===Bruksnr. 63, Askjemfeltet I (skyld 64 øre)===
[[Fil:016.016.016.jpg|200px|mini|Askjemfeltet 1 nov. 2014.]]
Utskilt fra bnr. 16, Solveig Bjørnstad for utleie til ''Andebu kommune'' i 1975, og overtatt av'' Finn Trolldalen'' og ''Kari Trolldalen'' i 2006.

====Feste nr. 1, «Bjørkeveien 2» 1,07 mål====
[[Fil:016.063.001.jpg|200px|mini|Bjørkeveien 2]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet i 1975 til ''Kåre Skjelland'', f. 1945, pensjonist, har ralskole- og handelsskole utdannelse, sønn av Ågot og Abraham Skjelland, f. hhv. 1917 og 1916 i Andebu. G.m. 1) Astrid Thornæs, f. 1950 på Gran Hadeland, d. 2010 Andebu(Tbg); skilt. G. 2) 2005 m. Maien Eva Skjelland, f. Andersen 1947 i Stokke, datter av Ragnhild Andersen, f. Bråten 1917, og Anders Eckoff Andersen, f. 1916. Barn: 1. Morten Skjelland, f. 1972 i Andebu, bosted Porsgrunn. 2. Mette Skjelland, f. 1975 i Andebu, bosted Tønsberg.

====Feste nr. 2, «Bjørkeveien 1» 0,96 mål====
[[Fil:016 063 002.jpg|200px|mini|Bjørkeveien 1]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Åge Nilsen'' 1975.

====Feste nr. 3, «Bjørkeveien 4» 0,87 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Bent-Erik Bentsen'' 1975. ''Jan-Terje Gåsholt'' og ''Irene Jørgensen Unset'' overtok med hver sin 1/2 del i 1993 mens ''Dag Kolkinn'' og ''Maria Kolkinn'' tok over i 1996 med hver sin 1/2 del. Dag Kolkinn, f.1952 i Andebu, d. 2009, lærer fra Halden lærerskole, personalia; se gnr.16 bnr.1 fnr.10. [[Andebu_prestegård#Feste_nr._10.2C_.C2.ABTrollhaug.C2.BB|Trollhaug]] G. m. Maria Kolodynska Polen. Barn. 1. Mikael Kolkinn, f.1992 i Andebu (Tbg), student ved Høyskolen på Bakkenteigen, elektrolinje; bosted Holmestrand. Eiendommen ble overtatt av ''Maria Kolkinn'' i 2005 som solgte videre til ''Are Johannes Lysøbakk'' og ''Ulrikke Lund'' i 2009. Ulrikke Lund til ''Kathrine Lie'' og ''Thomas Lennart Eriksson'' overtok i 2011. Foto, se [[Medium:016 063 004.jpg|Bjørkeveien 4]].

====Feste nr. 4, «Bjørkeveien 3» 0,81 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''John Moland'' 1975, og videre til ''Ingvald Hjorteseth'' i 1977.

====Feste nr. 5, «Tomt nr. 5» 0,03 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Magnar Paulsen'' 1977 som arrondering.

====Feste nr. 6, «Bjørkeveien 5» 0,94 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Jan Oddvar Haugerød'' i 1975.[[Fil:016_063_006.jpg|200px|mini|Bjørkeveien 5]] Overdratt til ''Per Ivar Lindgaard'' og ''Inger Hammergren Steingrimsen'' i 2003 og videresolgt til ''Terje Aamodt'' og ''Elin Kaalsaas Aamodt'' i 2006. Terje Aamodt er f. 1975 i Sarpsborg, er ingeniør; g.m. Elin Kaalsaas Aamodt, f. 1977 i Tønsberg. Barn: 1. Oliver Kaalsaas Aamodt, f. 2004 Tbg., bosted Andebu. 2. Melinda Kaalsaas Aamodt. f. 2008 Tbg, bosted Andebu.

===== «Granheimveien 1» =====

Se Askjem [[Askjem#Bruksnr._93_Granheimveien_1_.280.77_m.C3.A5l.29|Gnr. 18 bnr. 93.]]

=====«Granheimveien 3» =====

Se Askjem [[Askjem#Bruksnr._43.2C_Granheimveien_3_.280.2C84_m.C3.A5l.29|Gnr. 18 bnr. 43.]]

===== «Granheimveien 5»=====

Se Askjem [[Askjem#Bruksnr._47.2C_Granheimveien_5_.280.2C7_m.C3.A5l.29|Gnr. 18 bnr. 47.]]

===== «Granheimveien 7»=====

Se Askjem [[Askjem#Bruksnr._44.2C_Granheimveien_7_.280.2C97_m.C3.A5l.29|Gnr. 18 bnr. 44.]]

===== «Granheimveien 9»=====

Se Askjem [[Askjem#Bruksnr._45.2C_Granheimveien_9_.280.2C77_m.C3.A5l.29|Gnr. 18 bnr. 45.]]

====Feste nr. 7, «Granheimveien 11» 0,78 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Ragnar Stein'' i 1975. Er for tiden pensjonist, f. 1944. Sønn av Olav Stein, f. 1899 i Andebu, og Marie Stein, f. 1909 i Kragerø. G. 1970 m. Randi Synnøve Stein, f. 1944, datter av Borghild Edvardsen, f. 1921 i Ramnes, og Roy Holst. Barn er Jonny Anton Stein, f. 1960 i Andebu (Tbg), bosted Rødovre i Danmark. Foto se; [[Medium:016_063-007.jpg|Granheimvn. 11]]

====Feste nr. 8, «Granheimveien 13» 0,81 mål====

Utskilt av bnr. 16 for utleie til Andebu kommune i 1975 og bortfestet s.å. til ''Magnar Berg''.[[Fil:016_063_008.jpg|200px|mini|Granheimveien 13]] Overtatt av lærer ''Gunnar Rørvik Straand'' i 1993, men ble i 1999 delt likt av ''Tone Nørgård Straand'' og ''Gunnar Straand''.
''Asgeir Moland '' overtok i 2012, f. 1984, lager/innkjøpsfunksjonær ved Carlsen Fritzøe, sønn av Knut Moland, f. 1949 (personalia se gnr. 18 bnr. 37, [[Askjem#Bruksnr._37.2C_Askjemveien_60_.282.2C2_m.C3.A5l.29|Askjemveien 60]] og [[Østre_Flåtten#Bruksnr._5.2C_Nedre_Moland_.28skyld_99_.C3.B8re.29|Nedre moland]]) og Solbjørg Moland, f. Kjærås 1954 i Andebu (Tbg), (personalia se gnr. 20 bnr.2 [[Kjærås#Bruksnr._2_.28skyld_mark_3.2C96.29._Kalt_.C2.ABS.C3.B8.60ig.C3.A5rden.C2.BB|Søi`gården]]). Samboer m. Line Synnøve Bråthen, f. 1984 i Sande (Vstf.), resepsjonssjef på Rica Sandefjord (Park), datter av Harald Bråthen, f. 1954 i Sande, og Anne Engelkor, f. 1964, i Sande. Barn 1. Syver Moland, f. 2013 i Andebu (SiV). Line Synnøve er utdannet i salg og administrasjon ved Greveskogen 2001–2002 og var lærling ved Nordia hotell Horten 2002–2004. Spilte i Sande musikkorps 1992–1999. Asgeir er utdannet i salg og administrasjon ved Greveskogen 2001–2002. Lærling hos Byggmakker Carlsen Sfj. i butikkfag 2002–2004. Gjorde førstegangstjeneste 2005–2006 i Hans Majestet Kongens Garde, og har holdt på med brevduer i perioden 1997–2004 og ble Norgesmester i 2001.

====Feste nr. 9, «Granheimveien 6» 1,20 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Aage Finsand'' 1976. Overtatt av ''Kjell Erik Kristiansen'' og ''Heidi Kristiansen'' i 1992, men ble senere overtatt av ''Kjell Erik Kristiansen'' i 1999. Foto se; [[Medium:016_063_009.jpg|Granheimvn. 6]]

====Feste nr. 10, «Granheimveien 8» 1,00 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Arne Nordbotten'' 1976. Foto se; [[Medium:016_063_010.jpg|Granheimvn. 8]]

====Feste nr. 11, «Granheimveien 10» 0,98 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Olav Øya'' i 1976.[[Fil:016-063-011.jpg|200px|mini|Granheimveien 10]] Overtatt av ''Dag Ole Kjebekk'' og ''Kristin Louise Gevelt '' i 2003 som senere samme år overdro festet til

energimontør ''Håvard Møyland'', f. 1981. Sønn av Nils Møyland (personalia se gnr. 17 bnr. 2) og Malmfrid Bøje Møyland, f. 1948 i Sjåk, d. 1989 i Andebu. G.m. gartner Marie Nordheim, f. 1982 i Hedrum, datter av Olav Nordheim og Anne Sørum Østen Hedrum. Barn: 1. Ida Nordheim Møyland, f. 2008 i Andebu (SiV). 2. Vegard Nordheim Møyland, f. 2010 i Andebu (SiV).

====Feste nr. 12, «Granheimveien 12» 0,93 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet i 1976 til ''Johnny Skarsholt'', f. 1950 i Andebu (Tbg), salgssjåfør/konsulent, sønn av Anders Skarsholt, f. 1923 og Ragnhild Skarsholt, f. 1921. G.m. Mary Anne Gutu Skarsholt, f. 1952 på Barkåker (Tbg), datter av Alf Henry Gutu, f. 1919 på Barkåker (Tbg), og Aase Gutu, f. 1924. Johnny og Mary Anne ble skilt 1989. Barn: 1. Nina Skarsholt f. 1975 Tønsberg, sykepleier, bosted Andebu. 2. Jon Erling Skarsholt, f. 1980 i Andebu (Tbg), barnevernspedagog, g.m. Kristin Barlindhaug, f. 1981, frisør/stylist; bosted Oslo.

''Mary Anne G. Skarsholt'' overtok eiendommen i 1990. Bilde av huset: [[Medium:016_063_012.jpg|Granheimvn. 12]]

====Feste nr. 13, «Granheimveien 14» 0,99 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Terje og Berit Gåsholt'' i 1976.[[Fil:016_063_013.jpg|200px|mini|Granheimveien 14]] Overtatt av ''Terje Gåsholt'' i 1996 og ''Øystein Bø'' i 1997.

====Feste nr. 14, «Granheimveien 16» 0,97 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Kjell Einar Vegger'' i 1976.[[Medium:016_063_014.jpg|Granheimvn. 16]] ''Roy Therkelsen'' overtok i 1985.

====Feste nr. 15, «Granheimveien 18» 0,98 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Hans Asbjørn Fevang'' i 1976.[[Fil:016_061_015.jpg|200px|mini|Granheimveien 18]] Overtatt av vaktmester ''Ole Kirkenær'' i 1988. F 1948, utdannelse; lærerskole og praktisert 1971-1999, sønn av Martin Kirkenær, f. 1899, og Anna Kirkenær, f. 1909 på Løten. G. m. renholder Bjørg Kirkenær, f. 1951 i Andebu(Tbg), datter av Ole Hotvedt, f. 1919, og Liv Hotvedt f. 1921. Barn 1. Heidi Kirkenær, sykepleier, f. 1977 i Gjøvik, g.m. grunnarbeider Tor Pedersen, f. 1978; bosted Andebu. 2. Marte Kirkenær Trygsland, resepsjonssjef, f. 1979 i Gjøvik, g.m. anleggsleder Thomas Trygsland Olsen, f. 1980 i Lier.

====Feste nr. 16, «Granheimveien 20» 0,74 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til'' Grete Andersen'' i 1976 som returnerte festet til ''Andebu kommune'' i 1978. Overtatt av ''Trond Erlend Vegger'' i 1978 og senere overført til bnr. 132.

====Feste nr. 17, «Granheimveien 15» 0,80 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Egil Aadne'' i 1977. F. 1953 i Andebu (Tbg). Elektroinstalatør, sønn av Johan Aadne, f. 1910, og Martine Aadne, f. 1911 (personalia; se [[Vestre_Hallenstvedt#Bruksnr._8_.28skyld_mark_4.2C22.29|Vestigården]]). G.m. Eva Aadne, f. 1954 på Sem, frisør, datter av Arthur Bergan, født 1921 Sem, og Sofie Bergan, f.1924 Sem. Barn: 1. Rita Aadne Ludviksen, f. 1978 i Andebu (Tbg), g.m. Jon Arvid Ludviksen; bosted Oslo. 2. Trine Lise Aadne, f. 1981 i Andebu (Tbg), samboer m. Olaf Hansen Haugan, bosted Sandefjord. Bilde av eiendomen; se [[Medium:016_063_017.jpg|Granheimvn.15]]. Egil og Eva Aadne flyttet 2012 til Sandefjord, mens Eva driver fortsatt egen frisørsalong i Andebu sentrum.
Feste nr. 17 er i 2012 overdratt til ''Mette Sukke'' og ''Ole Håkon Sulutvedt''.

====Feste nr. 18, «Granheimveien 17» 0,75 mål====
[[Fil:016_063_018.jpg|200px|mini|Granheimveien 17]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Arvid Løberg'' i 1976. Overtatt av arvingene ''Odd Bjarne, Asbjørn, Einar og Arne Gunnar Løberg'' med 1/4 part hver i 1999 som overdro det til ''Thor Arne Bach'' og ''Hege Johansen'' med hver sin 1/2 del i 2000. Thor Arne Bach overtok det hele i 2011.

====Feste nr. 19, «Granheimveien 19» 0,85 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Terje Nilsen'' i 1977. Terje Nilsen, f. 1955 Nøtterøy, bilmekaniker, sønn av Bent og Finn Nilsen Nøtterøy.; flyttet fra Andebu til Tønsberg. G. 1976 m. Marit Klausen, f. 1956 i Andebu (Tbg), datter av Gudrun og Bjarne Klausen. De ble skilt i 1992. Barn 1. Thomas Nilsen, f. i 1976 Andebu (Tbg), bosted Tønsberg. 2. Monica Ree, f. Nilsen 1980 i Andebu (Tbg), g.m. Kenneth Ree, bosted Andebu. Festet overtatt av ''Marit Klausen'' i 1993.

====Feste nr. 20, «Granheimveien 21» 0,70 mål====
[[Fil:016.063.020.jpg|200px|mini|Granheimveien 21]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Bengt Eilertsen'' i 1977. Overtatt av ''Gunnar Aanonsen'' i 1985. ''Oddleiv Norvald'' og ''Ragnhild Høstfloth'' overtok med hver sin 1/2 part i 1988.

I 1997 overtok ''Pål Skoli'' og ''Janneke Skoli Eilertsen'' med hver sin 1/2 part. Pål Skoli, f. 1972 i Kodal, mekaniker, flyttet til Andebu sentrum 1978, sønn av Kjell Skoli, f. 1952 i Kodal og Lisbeth Skoli, f. 1953 i Kodal. G.m. Janneke Skoli, f. Eilertsen 1978 i Andebu(Tbg), datter av Bengt Eilertsen og Heidi Eilertsen, f. Gravdal, bosted Skifabrikkgata 1. Barn: 1. Vetle Mathias Skoli, f. 1996 i Andebu(Tbg), skoleelev TIP, bosted Andebu. 2. Maren Sofie Skoli, f. 2000 i Andebu(Tbg), skoleelev, bosted Andebu. Pål Skoli har industrimekanikerfagbrev, fagbrev som kjemiprosessoperatør og arbeider som servicemekaniker hos Fuglesang AS. Har som hobby fiske- og friluftsliv.

====Feste nr. 21, «Granheimveien 23» 0,73 mål====
[[Fil:016_063_021.jpg|200px|mini|Granheimveien 23]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Kjell Ellefsrød'' i 1977, personalia se [[Bakke#Bruksnr._10.2C_Skaubo_.28skyld_2_.C3.B8re.29.|Skaubo]] og gnr. 42 bnr 6, Hedde.
''Martin Tangen'' overtok i 1985. F. 1918 på Tangen i Hedrum, d. 2013 i Andebu. Utdannet møbelsnekker, men var yrkesaktiv som bygningssnekker. G.m. Anne Dorthea, f. Holand 1918 på gnr. 113 Nedre Holand, d. 2013 i Andebu. Barn: 1. Anne Marie, f. 1946, gm. Harald Haakestad, f. 1941, fra Tjølling; ekt. oppløst. 2. Solveig, f. 1949, gm. Bjørn Brathagen, f. 1947 i Hedrum. 3. Astrid, f. 1951, gm. Gunnar Gallis, f. 1948 i Andebu, personalia se gnr. 41 bnr. 8. 4. Heidi Merethe, f. 1959, gift 1) Knut Kværne, f. 1946 i Sandefjord; ekt. oppløst, 2) Ronny Bakkehaug f. 1960, bosatt Holmestrand. Tangen videreførte til
''Leszek Bujak'' og ''Zdzislawa Barbara Mitziolek'' i 2012. Leszek Bujak, sveiser, f. 1969 i Borowa i Polen, sønn av Adam JR; samboer m. Zdzislawa Barbara Mitziolek, renholder, f. 1974, datter av Jan og Jadwiga Janiccy i Polen. Barn: 1. Mateusz Pawel Mitziolek, f. 2003 i Polen, sønn av Bartosz og Zdzislawa Barbara, bosted Andebu, 2. Adam Bujak, f. i Andebu, sønn av Leszek Bujak og Zdzislawa Barbara Mitziolek, bosted Andebu.

====Feste nr. 22, «Granheimveien 25» 0,68 mål====
[[Fil:016_063_022.jpg|200px|mini|Granheimveien 25]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Borghild Bringaker'' i 1977. Overført til ''Lars Anders Berg'' i 2002 som videreførte til

''Paul Kristian Berg'' i 2004. Paul Kristian er for tiden pensjonist, f. 1925 Andebu, sønn av Lars Berg, f. 1885 på Berg og Sigrid Berg, f. 1891 (personalia se [[Berg]] gnr. 41, bnr. 3). G.m. tidl. lærer, nå pensjonist, Margrete Berg, f. 1924 på Nedstrand i Ryfylke, datter av Marie og Anders Musland fra Nedstrand Ryfylke. Barn 1. Lars Anders Berg, banksjef f. 1966 i Andebu (Tbg), samboer m. Tone Pedersen Kerre, sykepleier, f. 1969, bosted Vestre Andebu. 2. Sigmund Berg, pianostemmer, f. 1969 i Andebu (Tbg), g.m. Kathrine Ellefsrød, lærer, f. 1972; bosted v. Andebu.

====Feste nr. 23, «Granheimveien 27» 0,86 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Olav Hagen'' i 1977. F. 1934. Hagen var i en årrekke lærer i naturfag og matematikk på Andebu ungdomsskole.

====Feste nr. 24, «Granheimveien 29» 0,73 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Odd Bjarne Løberg'' i 1977.

====Feste nr. 25, «Granheimveien 31» 0,82 mål====
[[Fil:016_063_025.jpg|200px|mini|Granheimveien 31]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Egil Rødland'' i 1977, f. 1951 i Andebu (Tbg), EDB-konsulent, sønn av Reidar Rødland, f. 1905 og Agnes Rødland, f. 1912. G.m. Laila Rødland, f. 1953 i Evje, lærer, datter av Arnfin og Marie Risdal. Barn: 1. Ingrid Rødland Jørnsen, f. 1977 i Andebu (Tbg), sosionom, g. m. Henning Jørnsen, f.1974, revisor, bosted Revetal. 2. Øyvind Rødland, f. 1980 i Andebu (Tbg), sosionom, g.m. Maribel Rødland, f. 1980 i Andebu (Tbg), bakteriolog, bosted Tønsberg.

====Feste nr. 26, «Bokeveien 1» 0,74 mål====
O
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Rolf A. Jæger'' 1979. Festet omfatter også gnr. 18 bnr. 33 fnr. 16. Jæger var i mange år kommunelege i Andebu. Overtatt av ''Rune Hansen'' og ''Toril Rasmussen'' med hver sin 1/2 del i 1999. ''Rune Hansen'' overtok Toril Rasmussens del i 2006. Viderefestet til ''Tommy Fredriksen'' og ''Linda Beate Isaksen'' 2008 som i 2013 solgte til ''Lukasz Piotr Basista'' og ''Wioleta Basista''.

====Feste nr. 27, «Granheimveien 24» 0,8 mål====
[[Fil:016_063_027.jpg|200px|mini|Granheimveien 24]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Yngvar Knippen'' i 1979. Festet er også del av gnr. 18 bnr. 33 feste 22. F. 1948 i Andebu, seniorrådgiver i postverket, sønn av Gunnar Knippen, f. 1911, og Lovise Knippen, f. 1918. G. m. hjelpepleier Wenche Knippen, f. 1953 i Stokke, datter av Sigurd Eriksen, f. 1924, d. 2011, og Gunvor Eriksen, f. 1927 i Stokke. Barn: 1. Eirik Knippen, sjåfør, f. 1977 på Nøtterøy, g.m. barne- og ungdomsarbeider Elisabeth Bu, f. 1979; bosted Andebu. 2. Marius Knippen, terminalarbeider, f. 1981 i Andebu, samboer m. terminalarbeider Anne Kathrine Roppestad, f. 1976; bosted Larvik.

====Feste nr. 28, «Granheimveien 26» 0,24 mål====
[[Fil:016.063.028.jpg|200px|mini|Granheimveien 26 med Dodge og Honda]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Sverre Gallis'' i 1979 som del av en tomt som også er også del av gnr. 18 bnr. 33 fnr. 24. F. 1952 i Andebu (Tbg), verkstedsleder hos Unibuss, sønn av Odd Gallis, f. 1912, og Randi Gallis, f. Kristiansen 1914 på Kongsberg, personalia se gnr. 41, bnr. 8 [[Berg#Bruksnr._8.2C_Lensmannsg.C3.A5rden|Berg]]. G. 1975 m. omsorgsarbeider Marit Irene Gallis, f. 1953 i Re, datter av Øystein Lunde, f. 1920 i Vivestad, d. 2012, og Ella Lunde, f. Skarsholt 1924 i Vivestad. Barn: 1. Terje Lunde Gallis, avdelingsleder i montasjefirma, f. 1977 i Andebu (Tbg), samboer m. student Tale Haugan, f. 1974, med bosted Gravdal Andebu. 2. Erlend Lunde Gallis, teknisk konsulent i Toyota, f. 1980 i Andebu (Tbg), samboer m. sykepleier Kristin Gjestad, f. 1982 i Tromsø, bosted Trollhaug Andebu.

====Feste nr. 29, «Kjærlighetsstien 5 - 7 - 9 - 11» 5,6 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Granheim Pensjonistboliger'' 1979. På denne eiendommen ble det bygd fire små tomannsboliger. Byggmester Anton Hillestad oppførte boligene for Andebu kommune.

====Feste nr. 30, «Kjærlighetsstien 1 & 3» 1,1 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Granheim Funksjonærboliger'' 1979. Overtatt av ''Andebu kommunale Boligstiftelse'' i 1998.

===Bruksnr. 64, Trafotomt (skyld 4 øre) 4,0 mål===

Utskilt fra bnr. 23 til ''Andebu kommune'' i 1975 og overført til ''Vestfold Kraftselskap '' i 1977 og viderført til ''Vestfold Kraft Nett A/S'' i 1998.
Strømmen som blir brukt i Andebu blir her transformert ned til lavere spenning og herfra sendt ut til brukerne.

===Bruksnr. 65, Tomtearrondering (skyld 1øre) 0,83 mål===

Utskilt fra bnr. 58, Odd H. Kolkinn i 1975 til ''Andebu kommune'' for arrondering tomter i Askjemfeltet 1978.

====Bruksnr. 65, Tomt nr. 1 arr. (skyld 1øre) 0,23 mål====

Utskilt fra b.nr. 58 Odd H. Kolkinn til ''Trond Erlend Vegger'' i 1980.

===Bruksnr. 66, Andebubanen (skyld 40øre) 39,6 mål===

Utskilt fra bnr. 7 i 1975 til ''Andebu kommune'' for idrettsanlegg. Areal i 2013 ifølge Skog og landskap er 35,2 mål. Eiendommen ble ekspropriert av Andebu kommune. Andebu idrettslag disponerer et areal på 15 mål til idrettsbane. På fotballbanen ble det lagt kunstgras i 2009.
Deler av restarealet disponeres av Andebu skole.

===Bruksnr. 67, Slottet II (skyld 2 øre) 1,77 mål===

Utskilt fra bnr. 56 i 1975 til ''Kåre Hotvedt''.

===Bruksnr. 68, Eikely II (skyld 3 øre) ===

Utskilt fra bnr. 4 i 1975 til ''Agnes Solberg''.Sammenføyd med bnr. 49 i 1986. Utgått.

===Bruksnr. 69, Televerket (skyld 1 øre) 1,00 mål===

Utskilt fra bnr. 56 i 1976 til ''Kolbjørn Hotvedt''. Samme år overført til ''Den Norske stat v/Televerket''

===Bruksnr. 70, Tomtearrondering (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 16 i 1978 til ''Solveig Bjørnstad''. Samme år overført til ''Andebu kommune'' og sammenføyd med bnr. 58, Kinnås til ''Odd H. Kolkinn'' i 1979.

===Bruksnr. 71, Soltun (skyld 1 øre) 1,58 mål===

Utskilt fra bnr. 16 i 1979 for ''Solveig Bjørnstad''. Bortfestet til ''Arne Trolldalen'' og ''Finn Trolldalen'' i 1982/83. og overført ''Finn Trolldalen'' i 1985. Personalia se; [[Andebu_prestegård#Bruksnr._16.2C_Granheim_.28skyld_11_.C3.B8re.29|Granheim]].
Finn Trolldalen, f. i Stavanger 1947, øyenlege i Sandefjord, sønn av Arne Trolldalen, f. 1914, og Kirsten Trolldalen, f. 1916. G.m. Elisabeth Joan, f. Lees 1947, datter av Joan Lees, f. 1923, og Hans Johan, f. 1912. Flyttet til Andebu 1983. Barn: 1. Arne, f. i Bærum 1972. 2. Kristin, f. i Gjøvik 1975.

===Bruksnr. 72, (skyld 1 øre) 0,15 mål===

Utskilt fra bnr. 16 i 1979 til ''Kolbjørn Hotvedt''. Videreført til ''Asta Emilie Hotvedt'' i 1990 og s.å. videre til ''Andebu Elverk''.

===Bruksnr. 73, Løkka 2 (skyld 1 øre) 1,23 mål===

Utskilt fra bnr. 3 i 1981 til ''Solveig og Anton Gran''. Videreført til ''Knut Ruggesæter'' i 1986 og senere sammenføyd med bnr. 34 i 1986.

===Bruksnr. 74, Gang/sykkelvei RV 307 – 12,0 mål===

Etablert i 1985 til ''gang/sykkelvei''. Grunneier er Statens vegvesen.

===Bruksnr. 75, Gang/sykkelvei RV 307 – 12,9 mål===

Etablert i 1985 til ''gang/sykkelvei''. Grunneier er Statens vegvesen.

===Bruksnr. 76, Gang/sykkelvei RV 305 – 5,1 mål===

Etablert i 1985 til ''gang/sykkelvei''. Grunneier er Statens vegvesen.

===Bruksnr. 77, Ødegården – 6,1 mål===
[[Fil:016.077.001.jpg|mini|Ødegården oppgradert]]
Ødegården er sikkert siste husmannsplassen som ble ryddet under Andebu prestegård og ble gitt bnr. 5, men småbruket opphørte da det ble sammenføyet med bnr. 12 Kullerød og bnr. 24 Mellom Kullerød i 1989 som også var opprinnelig husmannsplasser. Jord og skog er da skilt ut fra bruket og bygninger er utvidet og totalrenovert.

Etablert i 1987 for ''Hans Anders Kjærås'' og s. å. overført til ''Rolf H. Therkelsen'' og deretter i 1994 overtatt av ''Steinar Hansen''. Han solgte videre til

''Tor Anders Solheim'' og ''Evelyn Aasrum Solheim'' i 2012. Tor Anders Solheim, f. 1969 i Tønsberg, d. 2015. Var selvstendig næringsdrivende entreprenør og utdannet skogsagronom, sønn av Toril og Ragnar Solheim, Høyjord; g.m. Evelyn Aasrum Solheim, f. 1971 i Andebu, datter av Johannes Aasrum og Eva Stålerød Aasrum, Andebu. Barn: 1. Theodor Aasrum Solheim, f. 1999, bosted Andebu. 2. Mathilde Aasrum Solheim, f. 2004, bosted Andebu.

===Bruksnr. 78, Kjørkåsveien nr. 6 – 0,2 mål===

Etablert i 1987 for Andebu kommune og overdratt i 1988 til ''Kristine Langseth'' og senere overført til ''Knut Rune Saltnes'' og ''Hege Saltnes'' i 1995. Videreført til ''Anders Høiberg'' og ''Trine Bjørgan Høiberg''i 2004. Eiendommen er et tilleggsareal og ble overført til bnr. 150 i 2007 da den ble kjøpt av ''Mohamed Ben Mahmoud Jaber'' og ''Samia Bent Yahia Kaabia''.

===Bruksnr. 79, Andebuveien 11 – 2,1 mål===

Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og i 1989 overført til ''Bergljot Askjem''. I 1997 overtatt av ''Arvid Askjem'' og ''Ingrid Johanne Wegger'' med hver sin 1/2 part. ''Arvid Askjem'' overtok det hele i 1998. Tidligere feste nr. 15 hvor personalia finnes.

===Bruksnr. 80, Kjærlighetsstien 2 – 8,1 mål===

Etablert i 1988 fra feste nr. 1 for ''Andebu Prestegård'' og i 1989 overført til ''Ann-Mari Bergan Nicolaysen''. I 1993 overtatt av ''Inger Bergan Nicolaysen'' og ''Jan Petter Jahre'' med hver sin 1/2 part.

===Bruksnr. 81, Fjell - Andebuveien 981 – 2,3 mål===
[[Fil:016_081_001.jpg|200px|mini|Fjell.]]
Etablert i 1988 til ''Andebu Prestegård'' og i 1989 overført til ''Asta Emilie Hotvedt''. I 1998 overtatt av ''Kåre Hotvedt'', ''Grethe Hovinbøle'', ''Bjørnar Dahl Hotvedt'' og ''Anniken Hotvedt Sundby'' og s.å. videreført til ''Kari Hotvedt''.

Dette var i en periode framhuset på Åsgård, da det gamle ble revet 1983, og det var her Kristian Hotvedt drev en liten kolonialforretning etter krigen i et par årtier. Bygningen er nå imidlertid utleid til frisørsalong og en boligenhet. Andebu Elektro AS overtok i 2003. Tidligere feste nr. 11.

===Bruksnr. 82, Bergstien 6 "Manhattan" – 2,4 mål===

Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og i 1989 solgt til ''Kåre Skatvedt'' og i 2012 videresolgt til ''Kjetil Moe, Elisabeth Dahl og Jørgen Dahl Moe''. Tidligere feste nr. 32, etablert i 1961 for Erik Sparre.

07.02.2022 - Solgt til ''Prosjekt Bergstien 6 As''

===Bruksnr. 83, Bergstien 8 (Tidl. Trollstien 8) – 4,0 mål===
[[Fil:016.083.001.JPG|200px|mini|Trollstien 8.]]
Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og i 1989 solgt til ''Thor Wrangsund'' som etter sin død overlot det til sin sønn ''Steinar Wrangsund''. Tidligere fest nr. 33. I 2009 kjøpte ''Snekkerkompaniet AS'' eiendommen som oppførte et treetasjes leilighetskompleks med 18 selveierseksjoner som stod ferdig i 2012.

====Bergstien 8, seksjon 1 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Halvdan Næss'' og ''Petrine Wilhelmine Olsen''.

====Bergstien 8, seksjon 2 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Birger Sukke''. F. 1949 i Høyjord(Tbg), sønn av Harry Sukke, f. 1923 i Høyjord (Tbg), og Kristine Sukke, f. 1920 i Høyjord (Tbg). G.m. Else Sukke, f. Skorge 1950 i Sandefjord, datter av Harald Skorge, Bråvoll, f. 1918, og Solveig Skorge, Bråvoll, f. 1920. Barn: 1. Tommy Sukke, f. 1970 i Høyjord (Tbg), elektriker, samboer m. Sølvi Reidun Hansen, f.1968, bosted Andebu. 2. Jørn Sukke, f. 1971 i Høyjord (Tbg), elektroingeniør, samboer m. Mona Gran Sukke, f 1971 i Høyjord (Tbg), bosted Andebu.

====Bergstien 8, seksjon 3 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Oliva Gåsland Olsen'' og ''Hans Kristian Olsen''. Hans Kristian Olsen var i mange år eier av gården Nedre Gjermundrød gnr. 22 bnr. 1. Flyttet til Trollstien fra Klokkeråsen.

====Bergstien 8, seksjon 4 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Martin Taranrød''.

====Bergstien 8, seksjon 5 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Anne Lise Aulesjord'' og ''Bjarne Aulesjord''. Bjarne Aulesjord, f. 1939 i Andebu (Tbg), pensjonist, sønn av Elida og Ole Aulesjord. G.m. Anne Lise Aulesjord, f. Ellefsen 1943 i Andebu, pensjonist, datter av Nils Ellefsen, f. 1915, og Hilda Ellefsen, f. 1918 i Andebu, personalia se gnr. 42, bnr. 1. [[Lerskall#Bruksnr._1_.28skyld_mark_1.2C24.29|Lerskall]]. Barn: 1. Ronny Aulesjord, f. 1969 i Andebu (Tbg), industriarbeider, samboer m. Kari Hotvedt, bosted Andebu. 2. Cecilie Aulesjord, f. 1974 i Andebu (Tbg), dataingeniør, bosted Sandefjord. Solgte sin tidligere eiendom på Lerskall til Antje Heinrich og Jørn Erik Bøe.

====Bergstien 8, seksjon 6 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Torbjørn Skjelland''. F. 1932, pensjonist, sønn av Thora Skjelland f. 1902 og Kristoffer Skjelland f. 1887, g. m. Solveig Skjelland f. Foss 1939 Barkåker, datter av Gunborg Foss f. 1902 Arnadal. Barn 1. Merete f. 1965 2. Roar f. 1970, personalia se; [[Mellom_Holt#Bruksnr._6_.26_.2812.29.2C_Fjellbo_.28skyld_2_.C3.B8re.29_2.2C0_m.C3.A5l.|Fjellbo]]

====Bergstien 8, seksjon 7 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Marit Horntvedt'' og ''Karl Horntvedt''. Karl Horntvedt, f. 1927 Stokke, pensjonist og tidligere tømrer, flyttet til Høyjord 1930, sønn av Kristian Horntvedt, f. 1895 og Nora Olava Horntvedt, f. 1898. G. 1950 m. Marit Horntvedt, f. Bakkeland 1931 i Høyjord, husmor, datter av Asbjørn Bakkeland, f. 1907 og Agnes Marie Bakkeland, f. 1903 i Høyjord. Barn: 1. Tore Asbjørn, f. 1951 i Høyjord (Tbg), kjemi-ingeniør, g.m. Liv Horntvedt, f. Christensen 1951, postbetjent, bosted Skjetten. 2. Grete, f. 1955 i Høyjord (Tbg), husmor, g. m. Bent Henry Sørsdal, f. 1954, pølsemaker, bosted Vivestad. Solgte sin tidligere eiendom «Kronli» til Albertas Tamulis og Rasele Tamuliene.

====Bergstien 8, seksjon 8 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Arne Furuheim''. F. 1937 Andebu(Tbg), pensjonist, sønn av Karoline og Halvor Furuheim; g. 1972 m. Anne Margrethe Furuheim, f. Skau 1948 i Høyjord, pensjonist, datter av Ellen Skau, f. 1917 i Høyjord, og Arne Skau. f. 1915 Høyjord. (Solgte sin tidl. eiendom til Jon-Gisle Johnsen og Ann Kristin Langli).

====Bergstien 8, seksjon 9 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Helga Marie Setre'' og ''Svein Willy Setre''. Svein W. er f. 1942 i Andebu (Tbg), pensjonist, sønn av Ingolf og Kristiane Marie Setre. G.m. Helga Marie Setre, f. Hansen 1946 i Sandefjord, AF-pensjonist, datter av Kåre og Synnøve Hansen, Sandefjord. Barn: 1. May Lisbeth Setre, f. 1964 i Andebu (Tbg). 2. Monica Setre, f. 1967 i Andebu (Tbg). Solgte sin tidligere eiendom til Rune Hogstvedt & Marie Rødberg.

====Bergstien 8, seksjon 10 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Reidar Næss''.

====Bergstien 8, seksjon 11 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Heidi Aas'' og ''Trond Aas''. Trond Aas, f. 1962 i Ramnes(Tbg),daglig leder, flyttet til Andebu 1990, sønn av Kristen Aas, f. 1930 i Ramnes og Solveig Aas, f. 1936 i Ramnes. G.m. Heidi Aas, f. Brynjulfsen 1965 i Andebu, datter av Svein Brynjulfsen, f. 1938 i Andebu, og Gerd Brynjulfsen, f. 1942 i Andebu. Barn: 1. Martin Aas, f. 1989 i Andebu(Tbg), prosessoperatør, samboer m. Hanne Thorstein Gjerdrum f.1990, kokk; bosted Sandefjord. 2. Sebastian Aas, f. 1992 i Andebu (Tbg), prosessoperatør, samboer m. Therese Solly, f 1994 i Andebu (Tbg), student; bosted Andebu.

====Berglstien 8, seksjon 12 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Anny Brudal''. F. Brudal 1945 i Andebu (Tbg), pensjonist, datter av Dagny Hermansen Sønseth, f. 1924, d. 1992 i Høyjord, personalia se gnr. 84 bnr. 2. G. 1967 m. Odd Arnfinn Brudal, f. 1941 i Andebu (Tbg), pensjonist, sønn av Borghild Brudal, f. 1905 i Burvald Andebu, d. 1970, og Johan Henrik Brudal, f. 1909 i Hedrum, d. 1995 i Andebu. Barn: 1. Kari Anne Brudal Samuelsen, f. 1968 i Andebu (Tbg), g. m. Morten Samuelsen, f. 1960, kjøpmann/dalig leder; bosted Teie. 2. Bente Sønseth Olavessen, f. 1970 i Andebu (Tbg), g.m. Thomas Olavessen, f. 1970 i Tønsberg, tømrer/daglig leder; bosted Stokke. (Solgte s. å. "Sønset" gnr. 84 bnr. 2).

====Bergstien 8, seksjon 13 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Arild Gulli''. F. 1949 i Andebu (Tbg), flymekaniker, sønn av Arne Gulli, f. 1921, d. 2002 i Andebu, og Jenny Gulli, f.1924, d. 1995, personalia se gnr. 21 bnr. 2. G. m. Eli Helliesen Gulli, f. 1951 på Høyland Sandnes, tannhelsesekretær, datter av Kjellaug Helliesen, f. 1932 på Sandnes, d. 2012, og Thor Helliesen, f. 1925 på Sandnes. Barn: 1. Malin Gulli, f. 1971 Andebu (Tbg), namsmann, samboer m. Rune Sigbjørnsen, f. 1965, politimann; bosted Nesodden. 2. Jane Gulli Rindedal, f. 1975 i Andebu (Tbg), kokk, g. m. Frode Rindedal, f. 1971, siv. ingeniør; bosted Andebu. 3. Tom Arild Gulli, f. 1984 i Andebu (Tbg), flytekniker, samboer m. Elinor Abrahamsen, f. 1986, pedagogisk leder; bosted Sandefjord.

====Bergstien 8, seksjon 14 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Arne Bjørndal'' og ''Astri Elisabeth Bjørndal''. Arne, f. 1932 i Kodal, bonde, sønn av Ivar Bjørndal, f. 1894, og Ruth Bjørndal, f. 1903, personalia se [[Bjørndal]], gnr. 117 bnr. 2. G.m. Astri Elisabeth, f. Holm 1930 i Brunlanes, datter av Julie og Erik Holm, Gimle i Larvik. Barn: 1. Per Ivar Bjørndal, f. 1955 i Kodal, faglærer, bonde og barnehagedrift, gift m. Inger Grete Rotli, radiograf; bosted Bjørndal Kodal. 2. Hanne Birgitte Bjørndal, f. 1959 i Kodal, miljøarbeider. 3. Lars Bjørndal, f. 1964 i Kodal, sjåfør, sambo m. Kristin Langlid, sykepleier; bosted Byneset Trondheim. 4. Elisabeth Frednes, f. Bjørndal 1967, storskolen i Sandefjord, g.m. Terje Frednes, anleggssjåfør; bosted Sandefjord. Solgte gården i Kodal til Per Ivar Bjørndal.

====Bergstien 8, seksjon 15 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Fredrik Eskedal''. Eskedal er sønn av Ragnhild og Anker Eskedal.

====Bergstien 8, seksjon 16 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Helga Ring Nystuen'' og ''Bjørn Nystuen''. Bjørn Nystuen, f. 1940 i Elverum, pensjonert spes. lærer, flyttet til Andebu 1966, sønn av Asbjørn Nystuen, f. 1898, d. 1965, og Sigrid Beate Nystuen, f. 1910, d. 1994. G.m. Helga Nystuen, f. 1941 i Oslo, datter av Margaret Ring Søyland og Konrad Johannes Søyland. Barn: 1. Cecilie Nystuen Lie, f. 1965 i Oslo, tannlegeassistent, g.m. Bjørn Lie, f. 1967; bosted Vear i Stokke. 2. Erik Nystuen, f. 1967 i Andebu, avd.leder, g m. Monika Riise Nystuen, f. 1969, aktivitetsleder; bosted Horten. 3. Truls Nystuen, f. 1968 i Andebu, bygningsnekker, g.m. Aina Smedsrud Nystuen, skoleassistent; bosted Andebu. 3. Sverre Nystuen, f. 1971 i Andebu, avd. leder Elverk, samboer m. Sara Bengtsson, f. 1979 i Sverige, lærer; bosted Varberg Sverige. 4. Wenche Nystuen, f. 1973 i Sandefjord, tannlegeass./sykepleier, samboer m. Roar Skjelland, f. 1972, daglig leder i grustak; bosted Andebu.
Bjørn Nystuen tidl. lærer og audiopedagog. Har 1 årsstudium med veiledningspedagogikk og 1/2 årsstudium med tegnspråk/lingvistikk. Har vært avd. leder for hørselspedagogen i Vestfold, bygd app.enheter for hjelpemiddel til hørselshemmede, vært konsulent for døvblinde, vært veileder/rådgiver for autisme. Tidligere bosatt i Askeveien 7 (Gnr.18, bnr.38, fnr.8)

====Bergstien 8, seksjon 17 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''John Ring Søyland''. F. 1941 i Oslo, pensjonist fra 2005, flyttet fra Trondheim i 2012, er sønn av Johannes Konrad Søyland, f. 1888, d. 1976, og Margaret Dagny Søyland (f. Ring) f. 1900, d. 1984.

====Bergstien 8, seksjon 18 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Kjetil Moe''. F. 1965 i Tønsberg, snekker, sønn av Knut Moe, f. 1930 i Høyjord, og Marit Moe, f. 1935 i Andebu. G. 2008 m. Elisabeth Dahl Moe, f. 1966 i Larvik, tannhelsesekretær, datter av Sven-Åge Dahl, f. 1945 i Andebu og Rønnaug Dahl, f. 1941 i Andebu. Barn: 1. Jørgen Dahl Moe, f. 1996 i Andebu (SiV), skoleelev og bosted Andebu. Kjetil Moe er prosjektleder i Snekkerkompaniet AS Barkåker; se websiden http://www.nordbohus.no/tonsberg.

01.09.2021 - Solgt til ''Anne Gåsholt Borgen'' og ''Tor Borgen.''

===Bruksnr. 84, Bankbakken 3 – 2,8 mål===

Etablert i 1968 fra bnr. 1 ''Andebu Prestegård'' som feste nr. 26, utgått fra feste nr. 25 "Bjørgo" og s. å. overført til'' Anny Skarsholt''. Overført i 1988 til dette bnr. Anny Skarsholt, f. 1922 i Tyssedal i Fjaler, lærer, flyttet til Andebu i 1922, datter av Johannes Solberg, f. 1894, og Sofie Amanda Solberg, f. 1899. G.m. Jens Skarsholt, f. 1919 i Østre Flåtten, d. 2014, sønn av Gunvald Skarsholt, f. 1895 og Gunvor Hotvedt Skarsholt, f. 1895. Barn: 1. Gunnar Skarsholt, pesonalia se gnr. 65 bnr. 1 «Vesleeng». 2. Laila, f. 1950, g.m. sjåfør Roger Morten Leegaard fra Sem, f. 1949. 3. Signe Gro, f. 1962. Se også bnr 25. Tomten ble videreført til Opplysningsvesenets Fond 1988 og så overdratt til ''Gunnar Skarsholt'' i 2007.

===Bruksnr. 85, Bankbakken 11 – 3,3 mål===

Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og i 1989 overført til ''Gunnar Hotvedt''. ''Tor Aaberg'' og ''Nina Hotvedt Aaberg'' overtok med hver sin 1/2 part i 1999. ''Nina Hotvedt'' overdro i 2002 til ''Tor Aaberg'' som 2011 solgte til ''Odd Kenneth Kolstad Askjem''. Personalia se Askjem gnr.18, bnr.1.[[Askjem#Bruksnr._1_.28skyld_mark_3.2C99.29|Borrone]] Er sambo m. Hege Nystuen, f. 1984 Sørum kommune, datter av Irene og Rolf Erik Nystuen.

===Bruksnr. 86, Andebu Sparebank - Bankbakken 2 – 3,1 mål===
[[Fil:016_086_002.jpg|200px|mini|Andebu Sparebank før 2015.]]
Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og i 1989 overført til ''Andebu Sparebank''.

Kortversjon av bankens historie, tilbakeblikk etter 150 års drift :

Andebu Sparebank ble etablert 19. november 1863. Prest og ordfører Jens Hovland Otterbech tok initiativet til opprettelsen og regnes som [[Fil:016_086_003.jpg|200px|mini|Andebu Sparebank etter utvidelsen.]]grunnlegger av banken. Han døde imidlertid rett etter at bankplanen var godkjent i departementet sommeren 1863 og fikk således aldri oppleve åpningen av banken.
Bankens grunnfond var ved opprettelsen på 309 spesidaler og virksomheten ble ledet av en direksjon på fem medlemmer valgt av innskyterne. Lensmann H. W. Larsen ble bankens første formann og Niels Nilsen Myhre var kasserer. Fram til 1882 holdt banken til i Communalstua ved prestegården. I 1882 flyttet banken til Gulli, i boligen til kasserer Ole Sørensen. Samme år ble åpningstiden utvidet til en dag i uken.
I 1909 ble Hjalmar Trolldalen ansatt som kasserer og banken flyttet til Askjem (Borone). I tillegg til ukentlige åpningstider hadde man nå en bankdag pr måned i Høyjord og Kodal. I Kodal fikk man disponere et rom hos Edv. Trevland i Kodal og i Høyjord hos Samuel Ektvedt på Heimdal. I 1910 var bankens formue på 42 700 kroner og forvaltningskapitalen på 388 000 kroner.
I 1911 fikk banken lokaler i hjemmet til Hjalmar Trolldalen på Granheim. Hjalmar Trolldalen sluttet som kasserer fra 1918, men ble valgt inn i direksjonen og fikk tittelen administrerende direktør. Fra 1918 tiltrådte Ole Bergan i stillingen som kasserer. Lokalene på Granheim beholdt man, men det ble etter hvert klart at det trengtes mer plass. I desember 1923 inngikk man derfor et samarbeid med Andebu Kommune om å bygge det nye herredshuset. Her fikk banken nye tidsmessige lokaler fra 1927.
Ved Hjalmar Trolldalens tidlige død i 1926 valgte styret å ikke videreføre stillingen som administrerende direktør, men gå tilbake til den gamle ordningen med et styremedlem tilstede ved hver åpningsdag. Styret besluttet også å ansette Erling Gulli som assistent.
Andebu Sparebank hadde god vekst fra 1910 og kom gjennom 30-årene uten store tap. Under andre verdenskrig var virksomheten svært begrenset, men banken hadde stor fremgang etter krigen. Dette medførte også behov for mer ressurser, og Ole Bergan ble ansatt i en nyopprettet stilling som administrerende direktør i 1950. I femårsperioden, fra krigen sluttet til 1950, var forvaltningskapitalen økt fra 5,2 millioner til 6,7 millioner. Åpningstidene i 1950 var fremdeles to ganger i uken på hovedkontoret samt to dager i måneden i Kodal og Høyjord.

På slutten av 50-tallet viste det seg at herredshuset ikke lenger kunne romme både bank og kommune. Dermed startet man planleggingen av et nytt bygg i bankbakken 2. Dette bygget sto ferdig til innflytting i 1960, en ny assistent ble ansatt og først da startet man med daglige åpningstider. I de første årene brukte man bare deler av bygningen til bankdrift. Postkontoret holdt til i vestre fløy fram til 1970, og bygget rommet hele tre leiligheter.[[Fil:150.jpg|mini|Jubileumsvaluta 150 ander]]
Ordningen med «annekser» i Høyjord og Kodal varte helt fram til 1973, da de ble erstattet med bankbuss. Bankbussen hadde stopp på både Heimdal, Kolstad, Bøen, Torp skole, Vidaråsen, Bråvoll, Prestbøen, Hvitstein, Trevland og Sagmyra. Her kunne kundene gjøre de vanligste banktjenestene med innskudd, uttak og betaling av regninger.
Bankbuss-ruta ble redusert da banken etablerte en egen filial i Kodal i 1983. Kodalfilialen ble utvidet i 1997 og har i dag tre ansatte. Bankbussen var i drift helt fram til 1999 da den ble nedlagt av sikkerhetshensyn. Samme år fikk imidlertid kundene tilgang på nettbank.

Ved bankens 100-årsjubileum i 1963 var formuen på 725 000 kroner. Veksten de neste 25 år var – i likhet med velstandsutviklingen - formidabel. Årstallene for utlån var henholdsvis 8,2 millioner kroner i 1963 og 167,2 millioner i 1987. På samme tid var antall ansatte økt fra 4 til 18 og forvaltningskapitalen vokst fra 12,4 til 245 millioner kroner. Ole Bergan gikk av som banksjef i 1964 og overlot roret til mangeårig kasserer Erling Gulli. Da han gikk av fire år senere ble Kåre Wold ansatt. I 1980 ble Arne Gjone ansatt som banksjef og da han gikk i 2002 begynte dagens banksjef Børre Grovan.[[Fil:016_086_004.jpg|200px|mini|Andebu Sparebanks resepsons-skranke.]]

På slutten av 70-tallet ønsket mange banker å slå seg sammen til større enheter. I Vestfold resulterte dette i Sparebanken Vestfold som slukte de aller fleste banker i fylket. Også i Andebu ønsket ansatte og styre å være en del av fusjonen. Vedtaket ble imidlertid stanset i forstanderskapet i 1980, ikke minst takket være forstanderskapets formann Thor Wrangsund.
Beslutningen har vist seg å være et lykkelig valg for banken og lokalsamfunnet. Det har vist seg at man kan drive godt som en liten bank, så sant man har samarbeidspartnere på viktige områder. For Andebu Sparebank har det vært viktig å delta i allianser, ikke minst i Eika Gruppen som ble etablert i 2000.

I 2005 etablerte Andebu Sparebank et eget rådgivningskontor i Sandefjord. Kontoret ble etablert i Dronningensgate sammen med Aktiv Eiendomsmegling. I dag er Sandefjord det største markedet utenfor Andebu. Rådgivningskontoret består av tre ansatte og holdet til i Kirkegata 4 sammen med Andebu Sparebank Eiendomsmegling som ble etablert i 2011.
I bankens jubileumsår 2013 har organisasjonen vokst til 26 ansatte som håndterer ca 8000 kunder og en forvaltningskapital på ca 3 mrd kroner. Bankens formue har økt fra 309 spesidaler til 250 millioner kroner. Banken bidrar til lokalsamfunnet med nære banktjenester, arbeidsplasser og ikke minst betydelige gaver til lag og foreninger. Bankbygget i Andebu har også blitt for lite, så renoveringen av bankbakken 2 startet 2013 og stod ferdig tidlig i 2015. Se bilder av interiøret her; [[Medium:016_086_005.jpg|Andebu Sparebanks velvalgte interiør/farger.]], [[Medium:016_086_006.jpg|Ventesone/minglerom i 1. etg]] og [[Medium:016_086_007.jpg|Styrerom i 2. etg. med Eika`s år-ringer i glassveggen.]]

===Bruksnr. 87, Bankbakken 9 – 1,2 mål===

Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og i 1989 overført til'' Magnar Torbjørn Holthe'' som i 2000 kjøpte tomten av Opplysningsvesenets Fond. Videresolgt til ''Sverre Johan Svarstad'' og ''Mette Sukke Farstad'' med hver sin 1/2 part i 2000. Overført fra Sverre Johan Svarstad
til ''Mette Sukke Farstad'' i 2007. Videresolgt av Mette Sukke i 2012 til ''Hans Egil Bøe'', f. 1955 Nøtterøy, sønn av Hans Odd Bøe, f. 1927 i
Høyjord, og Elsa, f. Pedersen 1930 på Nøtterøy.

===Bruksnr. 88, Solefall – 2,2 mål===

Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og s. å. overført til ''Kristian Løverød''. Byggmester Løverød bygde om huset til 2 leiligheter og etablerte en ny liten boenhet på tomten som ble redusert til 1,54 mål etter at bnr 115 ble opprettet for nok en mindre bolig.

===Bruksnr. 89, Midtgård – 3,5 mål===

Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og 1989 overført til'' Anker Eskedal''. ''Fredrik Eskedal'' overtok i 1989 som overlot det til ''Midtgård Borettslag'' 2000. Se foto; [[Medium:016_089_001.jpg|Midtgård]] .

===Bruksnr. 90, Andebu Sentrumsbygg – 5,1 mål===
[[Fil:016_090_001.jpg|200px|mini|Andebu Sentrumsbygg]]
Etablert i 1989 utskilt fra bnr. 7 Åsgård og s. å. overført til ''Karin Margaret Dahl Myhre''. ''Andebu Sentrumsbygg A/S'' overtok så leien 1989 og framfestet det til ''Andebu kommune'' i 1993. Trond Vegger var byggherre for dette store bygget. Hovedentreprenør var Anton Hillestad. ''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margaret Dahl Myhre'' overtok med hver sin 1/2 part i 1997. Se foto; [[Medium:016_090_002.jpg|Sentrumsbygget]]

====«Seksjon nr. 1»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S og bortfestet til ''Nils og Harriet Gran'' i 1990. ''Nelly Seth'' overtok i 2000. Overdratt til døtrene ''Tove Seth'' og Oddveig Seth'' i 2002 som s. å. videreførte til ''Borghild Bringaker''.

====«Seksjon nr. 2»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S og bortfestet til ''Solveig Medhus'' i 1990. Videreført til '' Geir Bjørnar Johansen'' i 2010.

====«Seksjon nr. 3»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S og bortfestet til ''Lars Svendsrød'' og ''Margit Olava Svendsrød'' i 1990. Videreført til ''Rikke-Lisbeth Skjelland'' i 2010.

====«Seksjon nr. 4»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S og bortfestet til ''Erling Vegger'' og ''Ingjerd Kristine Vegger'' med hver sin 1/2 del i 1990.

====«Seksjon nr. 5»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S i 1990 og bortfestet til ''Bjørn Olav Åsenden'' og ''Gerd-V. Hvarnes Åsenden'' med hver sin 1/2 del i 1991. ''Stiftelsen Hjemmet for Døve'' overtok i 1992, ble senere ble overført til ''Gjesdal kommune'' i 1995.

====«Seksjon nr. 6»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S og bortfestet til ''Steinar Dahl''. ''Andebu kommune'' overtok 1994 som senere ble overført til ''Andebu kommunale stiftelse'' i 1998. Videreført til ''Øyvind Disch Thorvaldsen'' og ''Ida Janova Wåden'' i 2002, til ''Ruth Smedsrud'' i 2005. Sønnene ''Jan Oddvar Smedsrud'', ''Svein Widar Smedsrud'' og ''Trond Einar Smedsrud'' overtok i 2010.

====«Seksjon nr. 7»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S i 1990 og av ''Anil Sharma'' i 1991. Videreført til ''Håvard Høibach'' i 2008. Gikk videre til ''Vitalijs Seleznovs'' i 2011.

====«Seksjon nr. 8»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S i 1990 og s. å. overført til ''Sonja Irene Aspelund''. Videreført til sønnene ''Kjell Aspelund'' og ''Jan Aspelund'' i 2011.

27.07.2011 - solgt til ''Alf Arne Hallerud'' og ''Nancy Mariann Eriksen''

10.06.2014 - solgt til ''Torild Elisabeth Myhre''

20.04.2018 - solgt til ''Gunn Thingsbek''

16.08.2021 - solgt til ''Stiftelsen Signo'' for 2 080 000 kr

====«Seksjon nr. 9»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S i 1990 og s. å. overført til ''Stiftelsen Hjemmet for Døve''.

====«Seksjon nr. 10 - 26»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S i 1990.

===Bruksnr. 91, Andebu sentrum park – 3,2 mål===
[[Fil:016.092.001.jpg|mini|Andebu Prestegåd.]]
Etablert i 1989 fra bnr. 7 Åsgård og s. å. overført til ''Karin Margaret Dahl Myhre'' I 1993 framfestet til ''Andebu kommune''. ''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margaret Dahl Myhre'' overtok med hver sin 1/2 del i 1997. Arealet ligger på samme sted som uthuset på Åsgård og det gamle postkontoret lå.

==='''Bruksnr. 92''', Andebu Prestegård – 1234 mål===

Etablert i 1989 for ''Opplysningsvesenets Fond'' og solgt til ''Rolf og Grethe Fevang'' for kr. 1,81 mill. i 1990 med 890 mål på Håsken inkludert Moland bnr. 8 & 10, som sammenføyd med eiendommen i syd ved kirken, utgjør ialt 1234 mål. For detaljert kart, se [[Medium:016.092.003.jpg|Andebu prestegård syd]] og [[Medium:016.092.002.jpg|Andebu prestegård nord]] som fram til 1989 har vært forpaktet bort.

''Rolf Fevang'' 1989-2005. F. 1956 i Sandefjord, selger, flyttet til Andebu 1981, sønn av Henny Fevang, f. 1918, og Leif Fevang, f. 1916. G. m. Grethe Fevang, f. Gjelstad 1957 i Stokke, datter av Marie Gjelstad, f. Steinbråten 1935, og Gunnar Gjelstad, f. 1931. Barn: 1. Leif Gunnar Fevang, f. 1978, gårdbruker, sambo m. Gunvor Hoel, f. 1982 i Røyken, blomsterdekoratør; bosted Andebu prestegård. 2. Maria Viik, f. 1982 i Andebu, g. m. Armand Viik, f. 1982, lærer/komiker; bosted Tønsberg. 3. Susann Myhre, f. 1986 Andebu, g.m. Håvard Myhre, f. 1984; bosted Andebu (Tunheim).
Forpaktet gården fra 1981-1989 som da hadde ca 230 mål dyrket mark. Utvidet i 1985 med 55 mål dyrkningsjord i Bruenga. Se foto av arbeidene her:[[Medium:016.092.004.jpg| Dosing av "elvebunn" i Bruenga]] og [[Medium:016.092.005.jpg|Planering i Bruenga]] Startet i 1984 med okseoppdrett samt med 13 melkekuer og 35-40 ungdyr. Fra 1998 startet opp med andeproduksjon i nytt bygg med en kapasitet på 5000 ender pr. innsett eller 20 000 kyllinger. [[Fil:016.092.006.jpg|mini|Andebu Prestegård]] Stabburet ble i 1987 flyttet fra plassen oppe ved hovedveien ned til framhuseet. Se bilder fra flyttingen: [[Medium:016.092.011.jpg|Stabburet på vei]] og [[Medium:016.092.012.jpg|Stabburet på plass]] Bygget i 1989 nytt redskapshus på 280 m2 samt bygde på 35 m2 på våningshuset, som i 1991 ble utvidet med 110 m2 samt fikk kjeller. Fjøset ble totalrestaurert i perioden 1995-97 og driftsbygningen på 935 m2 for andeproduksjon ble ferdig i 1998. Se foto: [[Medium:016.092.007.jpg|Låve og andehus]]
Bosted for Rolf og Grete etter 2005 er [[Askjem#Bokeveien_16_.28tomt_nr._15.29_-_1.2C02_m.C3.A5l|Bokeveien 16, Gnr.18,bnr.33,tomt 15]] Eiendommen solgt i 2005 for 4,35 mill. kr. til sønnen
[[Fil:016.092.010.jpg|mini|Våningshuset oppgradert]]
''Leif Gunnar Fevang'' 2005-. F. 1978 i Tønsberg, flyttet til Andebu 1981, bonde, utdannet energimontør og agronom. Samboer m. Gunvor Hoel, f. 1982 i Spikkestad, datter av Ingeborg og Roald Hoel. Barn: 1. Marie Hoel Fevang, f. 2006 i Andebu(Tbg). 2. Ludvig Hoel Fevang, f. 2010 Andebu(Tbg). 3. Erlend Hoel Fevang, f. 2013 i Andebu(Tbg). Ryddet 125 mål av Håskenskogen i 2001. Økte dyrket areal med 10 mål i Bruenga i 2008 og kjøpte samme år jord/skog fra Moland, bnr. 8 og 10 slik at dyrket areal da utgjør ca. 500 mål totalt. (På Moland ble all jorden drenert og aralet økt med 3-4 mål). Bygget i 2009 korntørke inn i eksisterende låvebygning. 2011-2012 bygget et 1250 m2 stort ammekufjøs med plass for 92 kuer pluss kalver. Se bilder fra byggingen her: [[Medium:016.092.008.jpg|Bygging av 1250 m2 ammekufjøs]] og [[Medium:016.092.009.jpg|Ferdig ammekufjøs]] Utvidet våningshuset i 2013 med ca 75 m2 og totalrestaurerte bygningen. Se foto av framhuset her. Besetningen i 2016 er på 65 kuer og 100 dyr, okser/ungdyr.

* '''Bebyggelse:''' Bebyggelsb er vesentlig forandret og oppgradert siden forrig bygdebok ref. ovenfor.
* '''Drift:''' Driften er vesentlig økt, dobling av dyrkrt mark og omfatter i tillegg til større dyrehold også produksjon av and siden forrige bygdebok, ref ovenfor.

===Bruksnr. 93, Orheimfeltet – 13,2 mål===
[[Fil:016.093.001.jpg|mini|Orheimfeltet på 70-tallet]]
Etablert i 1989 for ''Andebu kommune'' og overtatt av '' Andebu kommune'' i 1994. Veier utgjør 2,7 mål etter fordeling til tomtene.

====Feste nr. 1, Orheimveien 1 «Tomt nr. 1» 1,73 mål====

Festet for Andebu kommune og bortfestet til ''Sverre og Kirsti Teveldal'' 1972. Overtatt av '' Andebu kommune'' i 1994. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim». Overført til bnr. 118.

====Feste nr. 2, Orheimveien 3 «Tomt nr. 2» - 1,17 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Odd Valter Rud'' 1979. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim»

====Feste nr. 3, Orheimveien 5 «Tomt nr. 3» - 1,00 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Gunnar Garpestad og Edit K. Garpestad'' 1972. Overtatt av ''Edit Kristine Garpestad'' 1994. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim». Overført til bnr. 151 i 2006.

====Feste nr. 4, Orheimveien 7 «Tomt nr. 4» 0,66 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Magnar Johan Paulsen'' og ''Aud Julie Paulsen'' 1972. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim». Overført til bnr. 140.

====Feste nr. 5, Orheimveien 2 «Tomt nr. 5» - 1,10 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Jan Erik Pedersen'' og ''Arna Kristina Pedersen'' 1973. Overtatt av ''Kari Lilleby'' i 1997. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim». Overført til bnr. 152 i 2006.

====Feste nr. 6, Orheimveien 4 «Tomt nr. 6» 1,08 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Leif Sølversen'' 1968. Overtatt av ''Ragnar Lensberg'' i 1972 og ''Toralv Unset Jørgensen 1980'' som overlot til ''Arne og Oddbjørn Unset Jørgensen'' med hver sin 1/2 del i 1994. Senere i 1994 er ''Arne Unset Jørgensen'' eneeier og gir videre til ''Laila Unset Jørgensen''. I 1996 overtok ''Vilhelm Aarvold'' og ''Alfhild Aarvold'' med hver sin 1/2 del. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim».

====Feste nr. 7, Orheimveien 6 «Tomt nr. 7» 1,08 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Arne Kjær'' 1968. Personalia se gnr. 16 bnr. 146 . Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim».

====Feste nr. 8, Bjørkeveien 6 «Tomt nr. 8» 0,89 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Steinar R. Knutsen'' 1968. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim». Ble i 2006 overført bnr. 153.

====Feste nr. 9, Bjørkeveien 11 «Tomt nr. 9» 1,07 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Arne Unset Jørgensen'' 1968. Videreført til ''Laila Unset Jørgensen'' i 1995. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim».

=====«Tomt nr. 9», Bjørkeveien 11A Feste nr. 1 =====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Laila Unset Jørgensen'' 1996. Overført til ''Jan Terje Gåsholt'' og ''Irene Gåsholt (f. Unset Jørgensen)''i 1996. 18.03.2014 - Solgt fra Anam Saleem til Saud Jakupovic.

=====«Tomt nr. 9», Bjørkeveien 11B Feste nr. 2 =====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Laila Unset Jørgensen'' 1996.

15.03.2002 - Solgt fra Laila Unset Jørgensen til ''Irene Unset Jørgensen'' og ''Jan-Terje Gåsholt''

30.04.2004 - Solgt til ''Nils Bredo Høifødt'' og ''Grethe Helene Høifødt''

03.06.2014 - Solgt til ''Sejad Jakupovic'' og ''Melisa Grabic''

====«Feste nr. 10, Granheimveien 1 -Tomt nr. 10,» 0,15 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Arne Oddvar Ruud'' og ''Jorun Ruud Kortgård'' 1975. Overtatt av ''John Roar Kortgård'' i 1993. Overført til gnr.18 bnr.93.

====«Feste nr. 11,Bjørkeveien 9 - Tomt nr. 11,» 0,22 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Aksel Sparre'' 1975. Overført til gnr.18 bnr.94.

====«Feste nr. 12, Orheimveien 1 A&B - Tomt nr. 12,» 0,23 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Sverre J. og Kjersti S. Teveldal'' 1972. Overført til bnr. 118.

====«Feste nr. 13,Tomt nr. 13,» 0,26 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Andebu kommune'' 1989 for garasjer i Orheimveien.

===Bruksnr. 94, Prestegårdsfeltet - 77,0 mål===
[[Fil:216.094.000.jpg|mini|Prestegårdsfeltet]]
Etablert i 1971 for ''Andebu kommune'' og overtatt av '' Andebu kommune'' i 1994. Resterende areal til veier og grøntareal er 27,7 mål ifølge gårdskart NIBIO.

====Feste nr. 1, «Olleveien 4» - 1,57 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Einar Aasrum'' 1972. Overtatt av ''Hans Petter Nesset'' og ''May Torild Nesset'' med hver sin 1/2 del i 1998. Overført til bnr. 162 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 2, «Olleveien 8» - 0,93 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Johannes Jussi Biørn'' 1972. Overtatt av ''Stiftelsen Hjemmet for Døve'' i 1989 og viderført til ''Bjørn Olav Åsenden'' og ''Gerd Vigdis Hvarnes Åsenden'' med hver sin 1/2 del i 1992. De kjøpte tomta av Andebu kommune i 2004 som opprettet bnr. 141 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 3, «Myrkollveien 12» - 0,97 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Svein Berg'' 1972. Senere overført til bnr. 174 hvor personalia er gitt.

====Feste nr. 4, «Tomt nr. 4» 0,83 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Hans Skjelbred'' 1973. Overtatt av ''Sylvia Marilyn Lofsberg'' i 1988 og videreført til ''Kåre Klausen'' og ''Line Brynjulfsen'' med hver sin 1/2 del i 1990. ''Kåre Klausen'' overtok det hele i 1995.

====Feste nr. 5, «Myrkollveien 3» - 1,02 mål====

Festet fra Andebu kommune i 1972 til ''Leif Roar Lian''. Overført til bnr. 164 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 6, «Olleveien 6» - 1,54 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Magnar Hansen'' 1972. Overtatt av ''Jens Petter Odberg'' og ''Anne Marie Krohn'' i 1988.

====Feste nr. 7, «Olleveien 9A» - 2,92 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Andebu kommune'' 1972.

====Feste nr. 8, «Olleveien 13» - 1,33 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Leif Buer og Anne Sofie Buer'' 1972. Overtatt av ''Anne Sofie Buer'' i 1992 og overført til bnr. 165.

====Feste nr. 9, «Olleveien 15 » - 1,24 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Svein Hansen'' 1972. Overtatt av ''Halvor Skjelland'' i 1994. Videreført til ''Kristian Hjerpekjøn'' i 1997 og videre til ''Lise Marie Hjerpekjøn'' i 2000. Overført i 2006 til bnr. 160 hvor også personalia for siste eier er oppført.

====Feste nr. 10, «Kjørkåsveien 1» - 1,16 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Kåre Magnus Karlsen'' 1972 og senere overført til bnr. 107.

====Feste nr. 11, «Olleveien 11» - 1,35 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Arild Gulli'' 1972. Overført til bnr. 154 i 1994 som selveiertomt. Overtatt av ''Lars Kristian Kristensen'' og ''Elna Kristensen '' i 2012.

====Feste nr. 12, «Kjørkåsveien 3» - 1,09 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Agnes Rødland'' 1975. Overtatt av ''Reier Johan, Yngvar Dag og Egil Martin Rødland'' i 1993 og videreført til ''Vidar Terjesen'' og ''Susann Kristiansen'' med hver sin 1/2 del i 1993. Overført til bnr. 155
i 2006 som selveiertomt.

====Feste nr. 13, «Kjørkåsveien 5» 1,07 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Åge Norum'' 1973 og senere overført til bnr. 109 i 2006 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 14, «Kjørkåsveien 7» - 1,55 mål====

Festet fra Andebu kommune 1973 som feste nr. 14 til ''Kåre Hotvedt'' 1975, og overført til bnr. 156 i 2006 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 15, «Kjørkåsveien 11» - 1,37 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Torvald Endestad'' 1972. Overført til bnr. 157 i 2006 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 16, «Kjørkåsveien 13» - 1,39 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Svein Brynjulfsen'' i 1973. Overført til bnr. 158 i 2007 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 17, «Kjørkåsveien 16 » - 1,21 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Arne Hansen'' 1973. Overført til bnr. 148 i 1994 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 18, «Kjørkåsveien 14» - 0,59 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Brynjar Gregersen'' 1973. Overført bnr. 149 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 19, «Kjørkåsveien 9 » - 1,38 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Odd André Firing'' 1974. Overført til bnr. 159 i 2006 da tomten ble kjøpt, se dette bnr. for personalia.

====Feste nr. 20, «Tomt nr. 20» 0,05 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Hans G. Sønstebø'' 1974. Overført til bnr. 108 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 21, «Kjørkåsveien 6» - 0,59 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Odd Gjermundrød'' 1974. Overtatt av ''Jon Inge Stålerød'' og ''Venja Gjermundrød'' med hver sin 1/2 del i 1992 og videreført til ''Knut Rune Saltnes'' og ''Hege Saltnes'' med hver sin 1/2 del i 1995.

====Feste nr. 22, «Kjørkåsveien 4» - 0,94 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Øyvind Lemke Alfheim'' 1974. Alfheim ble ansatt som kommuneingeniør i Andebu i 1972 og arbeidet som teknisk sjef til vinteren 2009. Før han kom til Andebu var han kommuneingeniør i Fyresdal og på konsulentkontor i Oslo. I Andebu kommunes historie skriver tidligere rådmann Nils Grytnes i 1994: "Teknisk etat har gjennom årene blitt stilt ovenfor store utfordringer og varierte oppdrag i de ulike områder innen teknisk sektor. Som en der har fulgt etaten gjennom hele oppbyggingsfasen, kan jeg si at etaten alltid har bestrebet seg på å løse oppgavene til beste for kommunen og innbyggerne". Mye av æren for dette skal Alfheim ha. Alfheim flyttet inn i borettslagsleilighet i Skjeggerødveien i 1999. Overtatt av ''Atle Zeiner'' og ''Gunhild Jaber'' med hver sin 1/2 del i 1999.

====Feste nr. 23, «Tomt nr. 23» 0,07 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Svein Brynjulfsen'' 1977.

====«Feste nr. 24» Skjeggerødsvingen, 13,7 mål====

Festet av Andebu kommune i 1989, og videre til borettslag 2006, og ''Skjeggerødsvingen Borettslag'' i 2008.
Overført til fnr. 163.

===Bruksnr. 95. Andebu Sentrum 3,42 mål===

Festet fra Karin M. Dahl Myhre til ''Andebu kommune'' 1989. Overtatt av ''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margaret Dahl Myhre'' i 1997 med hver sin 1/2 del.

===Bruksnr. 96. Skjold 1,72 mål===

Festet fra Andebu Prestegård i 1990 til banksjef ''Erling Reidar Gulli'', overført fra feste nr. 13. Overtatt av ''Anne Helene Gulli'' i 1994. Personalia se feste nr 13. Overdratt i 1996 til ''Brita Merete Gulli''. Overdratt i 2004 til ''Randi Synnøve Berg Skatvedt''. Overdratt i 2008 til ''Bjørn Skatvedt''. Overdratt i 2011 til ''Area Eiendom as''.

===Bruksnr. 97. Håskenveien 130 – 0,73 mål===

Festet fra bnr. 6 Skjeggerød i 1991 til ''Odd Skjeggerød''. Overtatt av ''Anders Skjeggerød'' i 1992. Eiendommen ligger på Skjeggerøds område av Ulvekula.

===Bruksnr. 98. Askjemveien 21 – 0,37 mål===

Festet fra Andebu Prestegård i 1994 til ''Truls Nystuen''. Tidligere sentralen.

===Bruksnr. 99. Håskenveien 122 – 1,63 mål===

Festet fra Andebu Prestegård i 1993 til ''Kjell Mathias Solberg''. Overdratt til ''Geir Inge Solberg'' i 1995 som videreførte det til sine foreldre ''Karsten Ansgar Solberg'' og ''Bjørg Jørun Solberg '' med like parter i 1999.

===Bruksnr. 100. Andebu Kirke / kirkegård – 57,1 mål===
[[Fil:016.100.002.jpg|300px|mini|Andebu kirke om våren.]]
Festet fra Undervisningsdepartementet i 1993 og overført til ''Andebu kommune'' i 1994, deretter overført til Andebu Sogn v/ Andebu Kirkelig Fellesråd i 2001. Ifølge kartverket utgjør bebygd areal sammen med kirkegården innenfor murene 12,7 mål.

- Fra 1950 overtok kommunen ansvaret for graving, som ble utført for hand helt opp til 1993 da det ble kjøpt inn en liten gravemaskin. (Siste som gravde manuelt var Arne Rismyhr i Kodal og Eivind Vegger i Andebu.) Samme år lagt om til elektrisk fyring.

- 1963: Gravlunden uvidet føste gang med ca. 2-3 mål. Det gamle steingjerdet mot syd ble ”åpnet” og lagt som gjerder på øst- og vestsiden av det utvidede areal.

- 1965: Minnestein over falne fra Andebu under andre verdenskrig ble reist på en liten høyde innenfor kirkegården. Steinen ble funnet i sandtaket på Håsken.

- 1983: Rullestolinngang ble anlagt, samtidig ble en av kirkebenkene kortet inn for å få plass til en rullestol.

- 1989: Nadverdsmaleriet fra 1569 ble restaurert på Maihaugen og deretter flyttet fra koret til mellom vinduene i kirkeskipet. Bildet kommer opprinnelig fra Mariakirken i Tønsberg og kom til Andebu i 1866.

- 1994: Gravlunden uvidet andre gang med ca. 5-6 mål. Det ble bygd steingard rundt hele utvidelsen. Nytt lynvernanlegg ble installert.

- 1996: Utvendig brannslangeskap ble etablert.

- 1997: Ny kirkelov ble innført og kirkeverge for Den norske kirke Andebu kirkelige fellesråd ble ansatt. Jan Agnar Stålerød begynte som kirkeverge da, og er ansatt i 50 % stilling for Andebu kirkelige fellesråd og 50 % for Andebu kommune.

- 2003: Helt nytt el-anlegg lagt opp med ny elektrisk fyring.

- 2005: Elektrisk ringeanlegg for kirkeklokkene installert.

- 2008: Nytt kirkeorgel fra Gebr. Reil orgelfabrikk i Nederland installert etter en prosess som startet i 2004.

- 2009: Skipet som henger i taket, er donnert av Thorstein og Marie Gjermundrød. Skipet er en riktig model av Statsråd Lehmkuhl.

- 2014: Kirken ble markert som "Valgkirke" i forb. med grunlovsjubileet. Stallen ble revet men skal gjenoppstå i en kortere utgave i 2015.

===Bruksnr. 101. Bjønnestråkka – 8,4 mål===

Festet fra Undervisningsdepartementet i 1993 og overført til ''Andebu kommune'' i 1994. (Skogen ved Andebu pleiehjem)

===Bruksnr. 102. Bergli 2 Andebu Elverk – 6,3 mål===
[[Fil:016_102_001.jpg|200px|mini|Andebu Elverk.]]
Festet fra Opplysningsvesenets Fond i 1993,(tidligere tomt nr. 51) og overført til ''Andebu Elverk'' og ''Andebu kommune''. For Andebu Elverks historie, henvises også til boka [https://www.nb.no/items/ed2e24732c475c17741055f1865acb62?page=1&searchText=andebu%20elverk|Andebu Elverk 1920–1995] skrevet av Ragnar Berg og Nils Grytnes.

*1996: Vestfold Kraftselskap skiftet navn til Vestfold Kraft.
*1998: Da overtok VK det første kommunalt eide distribusjonsverket; Tønsberg Energi. I løpet av et par år var samtlige everk i fylket samlet under VK-paraplyen.
*1990/2000: VK kjøpte i løpet av 1999 og 2000 alle distribusjonsverkene i Vestfold.
*2000: I mai 2000 kom Statkraft inn på eiersiden i VK med en eierandel på 34 prosent. I desember 2000 gav eierkommunene i Vestfold og Grenland klarsignal for fusjonen. 1. januar 2001 var Skagerak Energi en realitet.

Eiendommen ble solgt til ''Andebu Eiendom AS'' i 1997.

===Bruksnr. 103. Askjemveien 3 – 1,45 mål===

Festet fra Andebu kommune i 1993 fra bnr. 95 og s. å. overført til ''Hjemmet for Døve''. Festet videreført til ''Sigbjørn og Karin Myhre'' i 1997 med hver sin 1/2 part. (Omsorgsboliger for Hjemmet for Døve).

===Bruksnr. 104. Bjørkeveien – 7,3 mål===

Festet fra Oplysningsvesenets fond i 1993 fra bnr. 1 og overført til ''Andebu kommune'' i 1994.

===Bruksnr. 105. Bergli 3 – 2,66 mål===

Festet fra Oplysningsvesenets fond i 1993 fra bnr. 1 og overført til ''Andebu kommune'' i 1994 til omsorgsboliger. Omsorgsbolig med seks leiligheter og fellesareal ble oppført i 1999. Arkitekt Arkitekthuset AS Tønsberg. Bygningen ble oppført av byggmester Harald Langemyhr. Da østfløya på sykehjemmet fra 1977 ble revet i 2000, var omsorgsboligen i en periode i bruk som del av sykehjemmet og var bemannet hele døgnet.

===Bruksnr. 106, Bergstien 7, 9 & 11 "Skogro" – 2,17 mål===

Overført i 1993 fra feste nr. 29 som ble etablert i 1952 fra bnr. 1 for ''Opplysningsvesenets Fond'' og utleid til ''Trygve Holm'' som bygde huset sitt der i 1955 selv. Han kjøpte eiendommen i 1994 av staten ved Opplysningsvesenets Fond.
F. 1910 i Romedal i Hedemark, d. 2000 i Andebu, bygningsnekker, kom til Andebu i 1939; sønn av Ole Holm og Andrine Holm fra Vang i Hedemark. G.m. Andrine Holm, f. Evensen 1919 i Lilledal Høyjord, husmor, d. 1984 i Andebu, datter av Even Kristiansen, f. 1881 i Lardal, og Karen Kristiansen, f. 1882 i Høyjord. Barn: 1. Ole Torbjørn Holm, maskinist, f. 1941 i Andebu(Tbg), d. 2009 på Sem. (Har vært gift m. Ragnhild Larsen, Stokke). 2. Berit Skatvedt, f. Holm 1942 i Andebu(Tbg),internatassistent, sambo m. Arne Ingar Torjesen, f. 1944, maler; bosted Andebu. 3. Even Holm, f. 1952 i Andebu(Tbg), fabrikkarbeider, g m. Inger Nyhus, f. 1946 på Nøtterøy; bosted Nøtterøy. 4. Alf Holm, f. 1945 i Andebu(Tbg); bosted Sandefjord.
Overført ved arv til ''Torbjørn Holm'', ''Berit Skatvedt'', ''Alf Holm'' og ''Even Holm'' i 2000 og s.å. solgt til'' Karl Einar Løverød''. 2011 overført til ''Anders Løverød'' og ''Veronica Løverød''. Huset er av Løverød ombygd til 3 leiligheter.

===Bruksnr. 107, Kjørkåsveien 1 – 2,17 mål===

Etablert i 1994 fra bnr. 94 feste nr. 10 og kjøpt s.å. fra ''Opplysningsvesenets Fond'' av ''Kåre Magnus Karlsen''.

===Bruksnr. 108, Kjørkåsveien 12 – 1,05 mål===

Etablert i 1994 fra bnr. 94 og 61 og solgt s.å. fra ''Andebu kommune'' til ''Hans Sønstebø''. Var tidligere festetomt bnr. 61, tomt nr. 1 av 1974. Hans Sønsebø, f. 1926 Bø i Telemark, tidligere kommunekasserer, f.t. pensjonist, flyttet til Andebu 1970, sønn av Gunnar og Kari Sønstebø Bø i Telemark. G.m. Olaug Aurvoll Sønstebø, f. 1931 i Bremanger, datter av Ottar Aurvoll, f. ca 1899, og Margitt Aurvoll, f. 1902 i Vanylven; bosted Østre Halsen. Barn: 1. Gunnar Sønstebø, f. 1964 i Porsgrunn, siv. ing., leder i Telenor; g.m. Susanne Linnestad, f.1972 i Andebu(Tbg), ergoterapeut; bosted Andebu. 2. Magne Sønstebø, f. 1966 i Andebu(Tbg), økonom i Aftenposten, g.m. Nina Evjen Sønstebø, f. 1965 i Larvik, sevstendig næringsdrivende; bosted Stokke.

===Bruksnr. 109, Kjørkåsveien 5 – 1,20 mål===

Etablert i 1994 fra bnr. 94 og 61 og solgt s.å. fra ''Andebu kommune'' til ''Åge Norum'', f. 1943 på Onsøy, flyttet til Andebu 1968, nå pensjonist; sønn av Ole og Tordis Norum, Vear i Stokke, begge født 1921. G.m. Marit Irene Norum, f. Kalleberg 1950 i Våle, datter av Nora Margareth Kalleberg, f. 1927, og Leif Ragnar Kalleberg, f. 1922 i Andebu(Tbg). Barn: 1. Turid Norum Andersen, f. 1968 i Andebu(Tbg), g.m. Egil Andersen, f. 1964; bosted Ramnes. 2. Ann Karola Norum, f. 1971 i Andebu(Tbg). 3. Lise Norum Østenby, f. 1972 Andebu(Tbg), g.m. Øyvind Østenby, f. 1970; bosted Andebu.

===Bruksnr. 110, Kjørkåsveien 10 – 1,10 mål===

Etablert i 1994 fra bnr. 61 og solgtt s.å. fra ''Andebu kommune'' til ''Helge Olav Haukjem''. Var tidligere festetomt bnr. 61, tomt nr. 2 av 1973. Helge Haukjem, f. 1948 i Andeu(Tbg), sjåfør, sønn av Knut Haukjem, f. 1924, og Bertha Haukjem, f. 1927 i Andebu. Samboer m. Inger Jensen, f. 1950 i Sandefjord. Barn: 1. Inger Lill Haukjem, f. 1972 i Andeu(Tbg), frisør, datter av Helge Haukjem og Åse Marianne Haukjem; bosted Andebu. 2. Monica Larsen Haukjem, f. 1976 i Andebu(Tbg), g.m. Morten Larsen; bosted Ramnes.

===Bruksnr. 111, Kjørkåsveien 8 – 0,98 mål===

Etablert i 1994 fra bnr. 61 og solgt s.å. fra ''Andebu kommune'' til ''Turid Bringaker''. Var tidligere bnr. 61, feste nr. 3 av 1973. Turid Bringaker, f. Gjermundrød 1944 Andebu(Tbg), datter av Reidar Gjermundrød, f.1908 i Andebu, og Gudrun Gjermundrød, f. Hansen 1911 på Sem. G. 2.g. 1974 m. Rolf Eugen Bringaker, f. 1947 i Tønsberg, svakstrømstekniker, flyttet til Andebu 1974; sønn av Johan Eugen Bringaker, f. 1909, bosted Narverød, og Ragnhild Bringaker, f. Berg 1909, bosted Sem. Barn: 1. Trond Lea, f. 1963 i Tønsberg, sønn av Magnar Lea og Turid Gjermundrød. 2. Trude Nes Bringaker, f. 1975 i Tønsberg, avdelingsleder, sønn av Turid og Rolf Bringaker, g.m. Monica Nes Bringaker, f. 1981, montør; bosted Stokke. Rolf Eugen Bringaker har yrkesskole, kurser og eksamen i STI og har hatt styreverv i Sem Elektro A/S. Er interessert i friluftsliv generelt.

===Bruksnr. 112, – 58,0 mål===

Etablert i 1995 fra bnr. 23 og sammenføyet s.å. med bnr. 12 fra ''Andebu kommune'' til ''Helene Kristine Langseth'' i forb. m. makeskiftet om Kjørkåsen.

===Bruksnr. 113, Kjørkåsen – 83,5 mål===

Etablert i 1995 og sammenføyet i 1996 med bnr. 61 til ''Andebu kommune'' fra ''Helene Kristine Langseth'' i forb. m. makeskiftet om Kjørkåsen og Kullerød mellom/søndre.

===Bruksnr. 114, Askjemveien 1 – 1,23 mål===
[[Fil:016_114_001.jpg|200px|mini|Askjemveien 1]]
Etablert i 1995 for ''Stiftelsen Hjemmet for Døve''

====Bruksnr. 114, Seksjon nr. 1 ====

Etablert i 1995 som seksjon nr. 1 for ''Hjemmet for Døve'' og s. å. ''Grantoppen AS''. I 1997 ble festet overdratt til ''Sigbjørn og Karin D. Myhre''

====Bruksnr. 114, Seksjon nr. 2 ====

Etablert i 1995 som seksjon nr. 2 for ''Hjemmet for Døve'' og s. å. ''Grantoppen AS''. I 1997 ble festet overdratt til ''Sigbjørn og Karin D. Myhre''

===Bruksnr. 115, Solefall 0,68 mål===

Etablert i 1997 fra bnr. 88 "Solefall" for Kristian Løverød og s. å. overdratt til ''Karl Einar Løverød''.

===Bruksnr. 116, Skjeggerødsvingen 22 – 3,75 mål===

Etablert i 1997 fra bnr. 6 for Andebu kommune og s. å. overdratt til ''Andebu kommunale boligstiftelse'' for omsorgsboliger.

===Bruksnr. 117, Olleveien 5, 7 og 9 – 5,90 mål===

Etablert i 1998 fra bnr. 94 for Andebu kommune og s. å. overdratt til ''Andebu Kommunale Boligstiftelse''. Olleveien 9 ble utskilt i 2011 som bnr. 206 fra Andebu Kommunale Boligstiftelse til ''Areal Invest as'' og redusert til 4,0 mål.

===Bruksnr. 118, Orheimveien 1 – 1,73 mål===

Etablert i 1998 fra bnr. 93 for Andebu kommune og s. å. overdratt til ''Andebu kommunale boligstiftelse''.

07.01.2008 - Solgt til ''Emir Jakupovic'' og ''Elvir Jakupovic''

30.11.2011 - Solgt fra Emir Jakupovic til ''Elvir Jakupovic''

===Bruksnr. 119, Sentrumsjordet – 16,3 mål===

Etablert i 1998 fra bnr. 7 for Sigbjørn og Karin D. Myhre og s. å. overdratt til ''Andebu kommune''. Arealet er ifølge Gårdskart Skog og landskap 16,3 da.

===Bruksnr. 120, Skjeggerødveien 19 – 5,0 mål===
[[Fil:016.120.001.jpg|200px|mini|Askjemveien 1]]
Etablert i 1998 fra bnr. 6 for Andebu kommune og s. å. overdratt til ''Andebu Terasse Borettslag''.

===Bruksnr. 121, Olleveien 3 – 2,41 mål===

Etablert i 1998 fra bnr 1, fnr 39 i. forb. m. Opplysningsvesenets Fond`s salg av grunn, og solgt til ''Lars Hansen og Rita Hansen'' med hver sin 1/2 del. De solgte til ''Bolig Bygg Vestfold as'' i 2007. Salget omfattet også 3A , med bnr. 173.

====Bruksnr. 121, Olleveien 3B ====

''Bolig Bygg Vestfold as'' solgte i 2009 til ''Monica Studsrød'', som solgte videre i 2011 til

''Astrid Therese Henriksen'', f. Stordalen 1935 i Våle i Re, kom til Andebu i 1997. Hun har handelsskole, vært medlem av Sanitetsforeningen i Våle og er spesielt interessert i familie/slekt. Hun er datter av Ole Stordalen, f. 1906, og Karense Havan, f. 1896 på Ormestad i Våle. G. m. Sven Henriksen, f. 1929 i Tønsberg, d. 2011, sønn av Sverre Henriksen, f. 1899 i Tønsberg og Mimmi Linnea Victoria Pettersen, f. 1896 i Säffle i Värmland Sverige. Barn: 1. Solfrid Therese Stordalen Henriksen, f. 1969 i Våle, lærer, g. m. Richard Larsen, f. 1969 i Sandefjord, daglig leder/IT-konsulent; bosted Østre Gallis hvor de har oppført et 3 etasjes laftet bygg som tidligere har vært hotell i Dokka. 2. Kari Linnea Henriksen, f. 1962 i Tønsberg, miljøterapeut, sambo m. Ivar Horne Johansen, tømrer; bosted Ormestad. 3. Elin Henriksen, f. 1963 i Tænsberg, miljøterapeut, sambo m. Bjørn Lorenzen, f. 1951 i Tænsberg, OIM(Oil Installation Manager); bosted Tønsberg.

====Bruksnr. 121, Olleveien 3C ====

''Bolig Bygg Vestfold as'' solgte til ''Olaf Andreas Neumann'' og ''Vilma Klemm'' i 2009.

====Bruksnr. 121, Olleveien 3D ====

''Bolig Bygg Vestfold as'' solgte til ''Nina Kristine Besseberg'' og ''Roy Marino Besseberg'' i 2010.

====Bruksnr. 121, Olleveien 3E ====

''Bolig Bygg Vestfold as'' solgte til ''Nina Kristine Besseberg'' og ''Roy Marino Besseberg'' i 2010. De solgte til ''Rita Hansen'' i 2013, personalia se gnr. 16 bnr. 1 fnr. 37.

===Bruksnr. 122, Bankbakken 5 - 2,03 mål===
[[Fil:016.122.001.jpg|200px|mini|Bankbakken 5]]
Etablert i 1999 fra Opplysningsvesenets Fond og s. å. overdratt til ''Signe Petrine Skjeggerød''. Overført fra tomt nr. 24 gnr. 1 av 1949.

===Bruksnr. 123, Håskenveien 128 - 0,92 mål===

Etablert i 1999 fra bnr.6 av Odd Skjeggerød og s. å. overdratt til ''Terje Soma''.

===Bruksnr. 124, Slottet – 2,31 mål===

Etablert i 1999 fra bnr. 56 av Kari Hotvedt, Grethe Hovinbøle, Kåre Hotvedt og Bjørnar Dahl Hotvedt og Anniken Dahl Hotvedt og s. å. overdratt til''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margaret Dahl Myhre''.

===Bruksnr. 125, Eikely – 1,50 mål===

Etablert i 1999 fra bnr.4 og sammenføyd med bnr. 142.

===Bruksnr. 126, Kjørkåsveien 2 – 1,00 mål===

Etablert i 2000 fra Andebu kommune og s. å. overdratt til

''John Karl Hunsrød'' og ''Marit Helene Hunsrød'' med hver sin 1/2 part. John Karl Hunsrød, f. 1953 i Stokke, flyttet til Andebu 1976, buss/lastebilselger, sønn av Ole Hunsrød, f. 1925 i Stokke, d. 2005, og Marit E. Hunsrød, f. 1928 i Brandbu. G. 1972 m. Marit Helene Hunsrød, f.1953 på Barkåker, datter av Håvald Hogsnes, f. 1923, d. 1969 på Barkåker, og Ellen Kristine Hogsnes, f. Hillestad i Høyjord 1925, d. 1972. Barn: 1. Ellen Hunsrød Kristiansen, f. 1973 Barkåker, barnehageassistent, g. m. Thomas Kristiansen f. 1970, sjåfør; bosted Melsomvik. 2. Nina Hunsrød, f. 1977 i Andebu(Tbg), frisør, sambo m. Tom Olaf Brynjulfsen; bosted Andebu. Marit Helene Hunsrød er utdannet frisør med svennebrev og driver sin egen salong "Frisørstua Andebu". John Karl Hunsrød er utdannet bilmekaniker og har som kjerneinteresse veteranbiler og spesielt sportsbiler. Se bilde:
[[Medium:016.126.001.jpg|fra bankens 150-års jubileum]]

===Bruksnr. 127, Bergstien 5 (Tid. Trollstien 5) – 1,4 mål===

Etablert i 2000 fra feste nr.10 og kjøpt fra ''Opplysningsvesenets Fond'' av ''Øyvin Hansen'' og ''Heidi Kristina Kolkinn''. [[Fil:016_127_002.jpg|200px|mini|Bergstien 5]]Tomten ble fradelt fra "Trollhaug" som Heidis farmor Ida Merete Kolkinn satt på. Øyvin Hansen er markedssjef i Andebu Sparebank, f. 1969 i Andebu (Tbg), utdannet "Bachelor" i markedsføring ved BI-NMH, sønn av Aud og Arne Hansen. G.m. Heidi Kristina Kolkinn, bioingeniør v/SiV, f. 1971 i Andebu (Tbg), har folkehøgskole i Ringebu 1990-91 og utdannelse ved 3 årig bioing.høyskole i Oslo (Rikshospitalet/Ullevål). Hun er datter av Odd H. Kolkinn, f. 1946 i Andebu (Tbg-mødrehjemmet), og Aase Kolkinn, f. 1946 i Vestre Skjee (Tbg), personalia; se ogå [[Andebu_prestegård#Bruksnr._58.2C_Kinn.C3.A5s_.28skyld_2_.C3.B8re.29_2.2C6_m.C3.A5l|Kinnås]] bnr.58. Barn: 1. Stine Kolkinn Hansen, skoleelev, f. 1997, bosted Andebu. 2. Jakob Kolkinn Hansen, skoleelev, f. 2001, bosted Andebu. Øyvin har hatt en rekke verv: Medlem av kommunestyret kulturutvalget 1999–2007, sekr. Andebu venstre 1999–2005, styreleder i Norsk Frilynt Ungdomsforbund 2004–2005, styremedlem Signo kompetansesenter 2004–2012. Har vært tekstforfatter til revyer og NRK P2. Hjemmeside se: http://www.texo.no og Facebook: https://www.facebook.com/oyvin.

===Bruksnr. 128, Bjørkeveien 15/16 – Midtgård II - 0,47 mål===

Etablert i 1989 fra bnr.89 og s.å. overført til ''Fredrik Eskedal''. Videre overført 2005 til ''Geir Andrew Olsen og Elisabeth Trevland Olsen og s. d. Trond Aas og Heidi Aas''.

05.07.2011 - Solgt til ''Asbjørn og Linda Bakkeland.''

13.08.2020 - Solgt til ''Christina Bakkeland'' og ''Herman Andreassen Dahl.''

23.03.2022 - Solgt til ''Elisabeth Dahl'' og ''Kjetil Moe.''

===Bruksnr. 129, Moholt II – 0,27 mål===

Etablert i 2001 fra bnr.8 og overført 2006 til ''Leif Gunnar Fevang'' og videreført s.d. til ''Gunvor Hoel''.

===Bruksnr. 130, Myrkollveien 2 – 1,18 mål===

Etablert 1953 fra bnr. 1 av Opplysningsvesenets fond som tomt nr. 30 til ''Johan Haugerød''. I 1982 overført til sønn ''Jan Oddvar Haugerød'' som i 1983 solgte videre til'' Helmut Hoffmann Gunther''. I 1985 overtok'' Kåre Klausen og Line Klausen'' og i 1991'' Håkon Bråvold og Inga Gudrun K. Bråvold'' som i 2001 solgte til ''Egil Kristensen og Marianne Kristensen'', og fra s. å. overført til dette bruksnummer.

===Bruksnr. 131, Skjeggerødveien 21, Andebu Terrasse II BRL – 3,60 mål===

Etablert 2001 fra bnr. 61 for ''Tønsberg-Nøtterøy BBL''.Se bildet [[Medium:016.120.001.jpg|Skjeggerødveien 21]].

===Bruksnr. 132, Granheimveien 20 – 1,2 mål===
[[Fil:016_132_001.jpg|200px|mini|Granheimveien 20]]
Bortfestet fra Andebu kommune som tomt nr. 20 til Grete Andersen i 1976, som returnerte festet til Andebu kommune i 1978. Tomten ble overtatt av Trond Erlend Vegger i 1978 og ble senere kjøpt fra bnr. 16 og noe utvidet ved kjøp av 1/4 mål fra bnr. 58 "Kinnås".

Trond E. Vegger, f. 1952 i Andebu (Tbg), platearbeider, sønn av Erling Vegger, f. 1920 i Andebu (Tbg), (personalia se [[Torp#Bruksnr._26.2C_Lyngstad_.28skyld_4_.C3.B8re.29|Lyngstad]] og [[Vegger#Bruksnr._2_.28skyld_60_.C3.B8re.29|Vegger]]) og Ingjerd Vegger, f. Ellefsrød 1923 i Andebu(Tbg). G. 1975 m. Aud Vegger, f. Sondrup 1954 i Vester Hæsinge Danmark, datter av Kai Herbert Sondrup, f. 1931 i Næsby i Danmark, og Asbjørg Inderøy, f. 1933 i Trøndelag. Barn: 1. Laila Sofie Vegger, f. 1975 i Andebu (Tbg), g.m. Firat Akkerman, f. 1969 i Ankara, bosted Sandefjord. 2. Preben Vegger, f. 1981 i Andebu (Tbg), samboer m. Henriette Kolkinn Myhre, f. 1991, bosted Andebu.

1968–70: Gikk som læregutt i platearbeid på Kaldnes mek. Verksted.

1971–75: Bygde 40 fots stålyacht med 115 hk Perkins-diesel samtidig med Knut Ås. Solgte båten til Asker hvor den endte opp som charterbåt v/Holmen Fjordhotell etter at fergeprosjektet i Sønderled Risør ble skrinlagt.

1975–79: Romaskin. Videreutvikling av patentet til dr. Einar Jessing som ble brukt av topp-roklubber i Norge og utlandet, hvor bl.a. Alf Frank Hansen og Ard Schenk anvendte disse, og var fortsatt i bruk 20 år etter.

1980–86: Gavita starter som personlig selskap etter at et orkidedrivhus med lysarmaturer ble innkjøpt og ble inspirasjonskilden videre. Satset som produktutvikler et par år, og lyktes med å utvikle lyshyller for drivhus etter å ha satt sitt eget hus i pant. Pilotkunden i 1982 var Funderud Gartneri i Arendal, og deretter ble produksjonen flyttet fra garasjen i Granheimveien til underetasjen i Varesenteret i 1983. Senere ble produksjonen flyttet til første etasje i Sentrumsbygget AS. 1980 omsetning 2,0 mill. kr. Doblet omsetningen i en årrekke og hadde i 2005–2007 en omsetning på 95 mill. kr. pr. år, hvorav 80 % hvert år var til eksport.

WEB Gavita AS: http://www.gavita.com

1986– : Haugan industribygg, første byggetrinn på 320 m², ble utleid inntil det i 2000 ble bygget til 800 m² lagerplass og så senere utvidet i 2004 til et samlet areal på 2800 m² inkl. leilighet og testlaboratorier.

1987– : Sentrumsbygget ble planlagt og finansiert sammen med Andebu Sparebank. Graving startet våren 1989 og bygget var innflyttingsklart i løpet av året for alle statskontorene. Etter 20 år er Sentrumsbygget solgt til Norgesgruppen AS som også nå eier Varesenteret.

2005– : Kjøpte en CRN 78' yacht i Kypros som er blitt fult ut restaurert i Tyrkia og M/Y Sea VIP ligger i 2013 i båthavnen i Kemer.

===Bruksnr. 133, Utgått===

Etablert 2002 fra bnr. 63.

===Bruksnr. 134, Andebu Sentrum 2 – Kodalveien 26 - 7,57 mål===

Etablert i 1997 fra bnr.7 til ''Karin Margaret Dahl'' og ''Sigbjørn Myhre''. ''Andebu kommune'' overtok så festet i 2009 og overlot det s.å. til ''JM Byggholt AS''. Leilighetsbygg i 3 etasjer, inneholdende X leiligheter, med biblioteket i 1. etg. og bl.a. NAV kontorer i 2. etg.

===Bruksnr. 135, Tilleggstomt – 0,66 mål===

Etablert i 2002 fra bnr. 63 til ''Rolf Fevang og Grethe Fevang''.

===Bruksnr. 136, Myrkollen – 1,50 mål===

Etablert i 2002 fra bnr. 12 og solgt i 2003 til ''Vivian Langseth og Roger Bjørkmo''. Eier dd. Roger Bjørkmo, f. 1968 Sandefjord, slamingeniør, flyttet til Andebu 1990, g.m. Vivian Langseth, f. 1975, skilt 2012. Barn 1. Emil Langseth Bjørkmo, f. 2001 Tbg. 2. Ludvig Langseth Bjørkmo, f. 2004.

===Bruksnr. 137 Tomt – 1,99 mål===

Etablert i 2002 fra bnr. 92 og skilt ut av ''Grethe og Rolf Fevang'' til tomt på gården til prestegården.

===Bruksnr. 138 – g/s-veg Andebu sentrum- 0,74 mål===

Etablert i 2002 fra bnr. 94 og skilt ut av ''Andebu kommune'' til tomt for g/s-veg Andebu sentrum.

===Bruksnr. 139 – g/s-veg Andebu sentrum - 0,22 mål===

Etablert i 2002 fra bnr. 42 og 105 og skilt ut av ''Andebu kommune'' til tomt for g/s-veg Andebu sentrum.

===Bruksnr. 140, Orheimveien 7 – 1,00 mål===
[[Fil:016.140.001.jpg|200px|mini|Orheimveien 7]]
Opprettet i 2003 fra Andebu kommune og tomten solgt til ''Arne og Astri Elisabeth Bjørndal''. Er tidligere festetomt gnr. 18, bnr. 83. 2012 solgt til ''Alf Martin Løvvold og Theatvertimot Løvvold.''

===Bruksnr. 141 – 0,93 mål===

Opprettet i 2003 til Andebu kommune og solgt i 2004 til ''Bjørn Olav Åsenden'' og ''Gerd Vigdis Hvarnes Åsenden'' Er tidligere gnr. 16, bnr. 94, fnr.2. Bjørn Olav Åsenden, f. 1952 i Andebu(Tbg), jernbinder, har realskolen og er interessert i friluftsliv, sønn av Hans Åsenden, f. 1917, og Aslaug Åsenden, f. Smedsrud 1916, d. 2014. G.m. Gerd Vigdis Hvarnes Åsenden, f. 1955 i Tønsberg, datter av Arve Bjørn Hvarnes og Ingrid Hvarnes. Barn: 1. Jon Lennart Åsenden, f. 1973 i Tbg, datakonsulent. 2. Elin Charlotte Åsenden, f. 1981 i Tbg.

===Bruksnr. 142, Boligfelt – 42,4 mål===

Opprettet i 2003 for Andebu kommune fra ''Kjell Mathias Solberg'' for boligfelt i området av "Ulvekula". Utgått bnr. 125.

===Bruksnr. 143, 0,68 mål===

Opprettet i 2003 for ''Kjell Mathias Solberg''. Del av tidligere bnr. 99.

===Bruksnr. 144, 2,10 mål===

Opprettet i 2003 for ''Andebu kommune'' til evt. utvidelse for Andebu sykehjem. Del av tidligere bnr. 92.

===Bruksnr. 145, 0,32 mål===

Opprettet i 2004 for ''Truls Nystuen'' som tillegg til bnr. 98. Del av tidligere bnr. 18. Utgår.

===Bruksnr. 146, Orheimveien 6 (1,08 mål)===

Opprettet i 2004 til Andebu kommune og solgt i 2005 til ''Arne Kjær''. Er tidligere festetomt gnr. 16, bnr. 93, fnr. 7 fra 1968. Arne Kjær, f. 1931 i Nykirke, d. 2008 i Andebu, lærer; g.m. Ruth Mari Kjær, f. Opsahl 1929 i Våle, nå pensjonist, flyttet til Andebu 1968. Barn: 1. Reidar Kjær, f. 1956 i Tønsberg, konserndirektør i Noratel AS; g.m. Elisabeth Kjær, f. England; bosted Oslo. 2. Torbjørn Kjær, f. 1960 i Tønsberg, g.m. Karin Kjær, f. 1961 i Vivestad; bosted Tønsberg. Overtatt i 2008 av ''Ruth Mari Kjær'', har real- og handelsskole, vært sekretær for SKL(Skolenes kontoransattes landsforening) og KFO(som nå heter DELTA). Solgte i 2012 til ''Morten Ilestad Larsen'' og ''Brita Fredrikke Hynne Larsen''.

===Bruksnr. 147, (Tomt nr 35) Bergstien 13, 15, 17 & 19 - (1,42 mål)===

Opprettet i 2004 og solgt i 2005 til ''Ole Thorbjørn Holm'' som tilleggsareal for bnr. 106 "Skogro" hvor personalia er gitt.

19.06.2009 - Overdratt fra Ole Thorbjørn Holm til ''Monika Holm Svinsholt'' og ''Frank Holm''.

19.06.2009 - Solgt til ''Drømmehytta As''

08.02.2011 - Solgt til ''Kjetil Moe'', ''Elisabeth Dahl'' og ''Jørgen Dahl Moe''.

15.08.2014 - Solgt til ''Dahl & Moe As''. Omfatter også:

Bergstien 13, (seksjon 1)
Bergstien 17, (seksjon 2)
Bergstien 15, (seksjon 3)
Bergstien 19, (seksjon 4)
og (seksjon 5)

===Bruksnr. 148, Kjørkåsveien 16 (1,25 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune fra bnr. 94 og 61, og solgt s. å. til ''Arne Hansen''. Er fra 1973 tidligere gnr. 16, bnr. 94, fnr. 17.
Arne Hansen er f. 1942 i Sandar, flyttet til Andebu 1952, nå pensonist, sønn av Kristine og Karsten Hansen. G. 1968 m. Dagrunn Stålerød, f. 1947 i Andebu(Tbg), pensjonist, datter av Bertha og Henrik Stålerød. Barn: 1.Else Britt Pedersen, f. 1968 i Andebu(Tbg), g.m. Jan Ivar Pedersen, bosted Eik, 2. Heidi Marie Hansen, f. 1972 i Andebu(Tbg), samboer m. Svein Arild Bakken, bosted Heidal.

===Bruksnr. 149, Kjørkåsveien 14 (1,14 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt til ''Brynjar Gregersen'' som tidligere var bnr. 94, fnr. 18, opprettet i 1973. Brynjar Gregersen er f. 1943 i Svindalen Andebu, skogsarbeider, nå pensjonist, sønn av Ingeborg Gregersen, f. Holand 1911 i Kodal, d. 2014 i Sandefjord, og Hans Georg Gregersen, f. 1901 i Skjee, d. 1947 i Kodal. Brynjar er g. 1968 m. Turid Weiby Gregersen, f. 1945 i Sandefjord, lærer, nå pensjonist, datter av Kristine Weiby, f. 1920, d. 2006, og Reidar Weiby, f. 1915, d. 1976 i Sandefjord. Barn: 1. Øyvind Weiby Gregersen, f. 1970 i Sandefjord, professor, g.m. Beathe Sitter, f. 1969, 1. amanuensis; bosted Trondheim. 2. Berit Weiby Gregersen, f. 1972 i Sandefjord, marinbiolog, samboer m. Jan Morten Homme, f. 1957, marinbiolog; bosted Risør.

===Bruksnr. 150, Kjørkåsveien 6 (1,08 mål)===

Opprettet i 2006 fra Andebu kommune og solgt 24.01.2007 til ''Trine Bjørgan Høiberg'' og ''Anders Høiberg''. 02.07.2007 solgt videre til ''Mohamed Ben Mahmoud Jaber'' og ''Samia Bent Yahia Kaabia''. Overtatt av ''Mohamed Ben Mahmoud Jaber'' i 2012.

===Bruksnr. 151, Orheimveien 5 (1,01 mål)===

Opprettet i 2006 fra Andebu kommune og tomten solgt til ''Edith Kristine Garpestad''. Var tidligere gnr. 16, bnr. 93, fnr. 3, som Edith Kristine og Gunnar Garpestad festet fra 1972, og som ble overdratt til Edith Kristine Garpestad i 1994.

===Bruksnr. 152, Orheimveien 2 (1,10 mål)===

Opprettet i 2006 fra Andebu kommune og tomten solgt til ''Reidun Brodersen'' og ''Øyvind Brodersen''. Var tidligere gnr. 16, bnr. 93, fnr. 5, som ''Jan Erik Pedersen'' og ''Arna Kristina Pedersen'' hadde fra 1973. Den ble overdratt til ''Kari Lilleby'' i 1997 og videre til Reidun Brodersen og Øyvind Brodersen i 2003.

===Bruksnr. 153, Bjørkeveien 6 (0,89 mål)===
[[Fil:016.153.001.jpg|200px|mini|Bjørkeveien 6]]
Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt i 2007 til ''Steinar Roberg Knutsen''. Var fra 1968 bnr. 93, fnr. 8. Steinar Roberg Knutsen er f. 1944 i Vivestad Ramnes, nå pensjonist, har realskole- og handelsskoleutdannelse, flyttet til Andebu 1968, sønn av Elsa Knutsen, f. 1923 i Vivestad og Sverre Knutsen, f. 1919 i Vivestad. G. 1966 m. Grete Johanne Knutsen, f. Hvidsten 1944 i Fon Ramnes, nå pensjonist, datter av Oline Hvidsten, f. 1905, og Anders Hvidsten, f. 1907 i Fon. Barn: 1. Mona Knutsen Solheim, f. 1967 Andebu, butikkeier(Fruene), g.m. Roy Arne Solheim, f. 1967, entreprenør; bosted Andebu. 2. Sverre Knutsen, f. 1970 i Andebu, entreprenør, bosted Andebu. 3. Arild Knutsen, f. 1973 Andebu, bonde, g.m. Reidun Bogstad Knudsen, f. 1977, lærer og bonde, bosted Re.

===Bruksnr. 154, Olleveien 11 (1,35 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune som gnr 16, bnr 94, fnr 12 og festet til ''Arild Gulli'' i 2007. (Personalia se
, [[Andebu_prestegård#Trollstien_8.2C_seksjon_13|Trollstien 8, seksjon 13]]. Han solgte i 2012 til ''Lars Kristian Kristensen'', f. 1962 Oslo, flyttet til Andebu 2012, g. 2003 m. Elna Kristiansen, f. 1958 Tønsberg.

===Bruksnr. 155, Kjørkåsveien 3 (1,09 mål)===

Opprettet i 2006 fra Andebu kommune. Tomten ble solgt til ''Susann Terjesen'' og Vidar Terjesen'', som siden 1993 har festet gnr 16, bnr 94, fnr 12, tidligere festet av ''Agnes Rødland'' fra 1975-93.

===Bruksnr. 156, Kjørkåsveien 7 (1,55 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt i 2007 til ''Kåre Hotvedt''. Er tidligere gnr. 16, bnr. 94, fnr. 14. Kåre Hotvedt, f. 1941 Andebu(Tbg), pensjonert lærer, sønn av Kamilla Johansen, f. Hotvedt 1922. G.m. Inger Johanne Hotvedt, f. Stålerød 1944 i Andebu(Tbg), datter av Berta Stålerød, f. Aadne i 1908, og Henrik J. Stålerød, f. 1911 i Stokke. Barn: 1. Hege Beate Hotvedt, f. 1968 i Andebu(Tbg), lærer, g.m. Hilde Langeng, f. 1956; bosted Røros. 2. Astrid Irene Hotvedt, f. 1971 i Andebu(Tbg), førskolelærer, g.m. Trond Hvitstein, f. 1970, VVS-ingeniør; bosted Kodal. 3. Leif Richard Hotvedt, f. 1972 i Andebu(Tbg), laboratorietekniker; bosted Sandefjord. Kåre Hotvedt har lærerhøyskoleutdanning og har vært rektor på Andebu Barneskole.

===Bruksnr. 157, Kjørkåsveien 11 (1,37 mål)===
[[Fil:016.157.001.jpg|200px|mini|Kjørkåsen 11]]
Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt i 2006 til ''Torvald Endestad''. Er tidligere festetomt gnr. 16, bnr. 94, fnr. 15.

''Jim Flegstad'' eier fra 2013. F. 1981 Sør-Korea, flyttet til Andebu i 2013, flypilot, sønn av Torill og Harald Flegstad Brønnøy, samboer m. Sølvi Mogseth, f. 1983 Trondheim, økonom, datter av Synnøve Garnvik og Morten Mogseth, bosted Trondheim. Barn 1. Emma Mogseth Flegstad, f. 2013, bosted Andebu.
Jim Flegstad er er utdannet som flypilot og opptatt av idrett, natur, bøker, musikk og håndtverk. Sølvi Mogseth er økonomiutdannet og har også de samme interessene.

===Bruksnr. 158, Kjørkåsveien 13 (1,46 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt i 2007 til ''Svein Brynjulfsen''. Er tidligere festetomt gnr. 16, bnr. 94, fnr. 16.

''Hans Olav Fevang'' eier fra 2009. F. 1965 i Arnadal Stokke, tømrer, sønn av Leif Otto Fevang, f. 1929, d. 2014, og Elisabeth Kanutta Fevang, f. 1940 i Stokke. Samboer m. Line Brynjulfsen, f.1964 i Andebu(Tbg), datter av Svein Brynjulfsen, f. 1938, og Gerd Brynjulfsen, f. 1942. Barn: 1. Andre Klausen, 1986 i Andebu(Tbg), sønn av av Kåre Klausen og Line Brynjulfsen. 2. Kathrine Klausen, f. 1990 i Andebu(Tbg), datter av Kåre Klausen og Line Brynjulfsen, 3. Frida Fevang, f. 1997 i Andebu(Tbg), datter av Hans Olav Fevang og Line Brynjulfsen.

===Bruksnr. 159, Kjørkåsveien 9 (1,38 mål)===

Opprettet i 2006 fra Andebu kommune og solgt i til ''Odd André Firing''. Er tidligere festetomt fra gnr. 16,bnr. 94, fnr. 19 som ble festet fra 1974.

''Odd André Firing'' 1974 - . F. 1945 Tønsberg, tidligere politimann, nå pensjonist, flyttet til Andebu 1970, sønn av Odd Arthur Firing, f. 1922, og Klara Firing, f. 1922 i Bergen; bosted Tønsberg. G. 1970 m. Sølvi Kjærås Firing, f.1945 i Andebu(Tbg), datter av Oddmund Kjærås, f. 1915 personalia, se gnr. 20 bnr.1 [[Kjærås#Bruksnr._1_.28skyld_mark_3.2C55.29|Kjærås]] og Åsta Kjærås, f. Haugberg 1918, pesonalia, se gnr. 40 bnr. 1 [[Haugberg#Bruksnr._1_.28skyld_mark_12.2C81.29|Haugberg]]. Barn: 1. Anette Kjærås Firing, f. 1972 i Andebu(Tbg), jurist, g.m. Bjørnar Simonsen, siv. ing.; bosted Søndre Sønset, se gnr. 84 bnr.2 [[Søndre_Sønset#Bruksnr._2.2C_.C2.ABNedig.C3.A5rden.C2.BB_.28skyld_mark_6.2C33.29|«Nedigården»]]. 2. Rune Firing Haugberg, f. 1977 i Andebu(Tbg), Cand. agric., snekker og bonde; g.m. Ingrid Knotten Haugberg, f. 1977, Cand. agric. og rådgiver hos Fylkesmannen i Vestfold; bosted gnr. 40 bnr. 1 [[Haugberg#Bruksnr._1_.28skyld_mark_12.2C81.29|Haugberg]].
Odd André Firing har vært politimann i hele sitt yrkesaktive liv og derav 6 år som lensmannsbetjent i Andebu. Sølvi Kjærås Firing har vært lærer i hele sitt yrkesaktive liv, (41 år som lærer på Andebu ungdomsskole).

===Bruksnr. 160, Olleveien 15 (1,24 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt i 2007 til ''Lise Marie Hjerpekjøn''. Er tidligere festetomt gnr. 16, bnr. 94, fnr. 9.

Lise Marie Hjerpekjøn, f. Sjue 1928 i Høyjord, nå pensjonist, datter av Magna og Samuel Sjue, f. 1884. G.m. Kristian Hjerpekjøn, f. 1926 Arnadal, d. 2000 Andebu, sønn av Marie og Kristian Hjerpekjøn. Barn: 1. Henning Hjerpekjøn, f. 1952 i Tønsberg, snekker, g. m. Eli Hjerpekjøn, f. 1950; bosted Sem. 2. Turid Hjerpekjøn, f. 1957 i Tønsberg, førskolelærer, sambo m. Geir Moe, f. 1955, økonom; bosted Tønsberg. 3. Hans Kristian Hjerpekjøn, f. 1959 i Tønsberg, sveiser, g.m. App. Hjerpekjøn; bosted Tønsberg. 4. Inger Marie Nilsson, f. i Tønsberg 1964, kontormedarbeider, g.m. Per Einar Nilsson, f. 1961, elektriker; bosted Andebu.

===Bruksnr. 161, Olleveien 6 (1,54 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune, tomten solgt til ''Grethe Arnesen Dahl'' og ''Kjell Dahl ''. Er tidligere festetomt gnr. 16, bnr. 94, fnr. 6, som opprinnelig ble festet av ''Magnar Hansen'' fra 1972 og overtatt av ''Jens Petter Odberg'' og ''Anne Marie Krohn'' i 1988, ble overdratt av Anne Marie Krohn i 2004 til Grethe Arnesen Dahl og Kjell Dahl. ''Marius Paulsen'' overtok eiendommen i 2010.

===Bruksnr. 162, Olleveien 4 (1,57 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune og tomt solgt i 2012 til ''Jan-Petter Knutzen'' og ''Karina Helen Sølversen''. Er tidligere festetomt gnr. 16, bnr. 94, fnr. 1, som opprinnelig ble festet av ''Einar Aasrum'' fra 1972 og overtatt av ''Hans Petter Nesset'' og ''May Torild Nesset'' med hver sin 1/2 del i 1988. Overdratt til Jan-Petter Knutzen og Karina Helen Sølversen i 2005 og videre til ''Karina Helen Sølversen'' i 2012, samme år som tomten ble kjøpt.

===Bruksnr. 163, Skjeggerødsvingen Borettslag (13,65 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag ''. (Har tidligere vært i Tønsberg og omegns borettslag).

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 1C ====

Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''

Andel kjøpt av ''Liv Upsahl Larsen''.

Andel kjøpt i 2009 av ''Marit Gravdal''. Eier fra 1996, f. Rygh 1925 på Sem, nå pensjonist, flyttet til Andebu i 1962. G.m. i 1962 m. Edvard Samuel Gravdal, f. 1920, d. 1991, sønn av Inga Gravdal, f. 1897, og Jacob Gravdal, f.1890, personalia se gnr. 2 bnr. 1; [[Gravdal#Bruksnr._1.2C_kalt_Nordistua_.28skyld_mark_1.2C97.29|Gnr. 2, bnr. 1, Gravdal]]. Barn: 1. Tove Gravdal, f. 1963 i Andebu(Tbg), rådgiver i NAV, g.m. Halvor Norås Gravdal, f. 1959 i Andebu(Tbg), avd.leder i Signo; bosted Andebu. 2. Kjersti Gravdal, f. 1966, d. 1971 Andebu.

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 1F ====

Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''. Andel kjøpt av ''Dag og Maria Kolkinn''. Personalia se bnr. 63, fnr. 3,[[Andebu_prestegård#Feste_nr._3.2C_.C2.ABBj.C3.B8rkeveien_4.C2.BB_0.2C87_m.C3.A5l|Bjørkeveien 4]].

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 3E ====

Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''

Andel kjøpt av ''Borghild Gurijordet''.

Andel kjøpt i 2009 av ''Grethe Sundseth''. F. 1934 Skien, flyttet til Andebu 1963, g.m. Einar Sundseth. Deres barn er Elisabet Sundseth Sivertsen, f. 1967 i Andebu(Tbg), g.m. Gunnar Sivertsen, f. 1967; bosted Borre.

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 5A ====

Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''. Andel kjøpt av ''Øystein og Cate Bøe'' og solgt til ''Aslaug Marie Skatvedt'' i 1997, f. Haug 1934 i Stokke, nå pensjonist, kom til Andebu i 1955, datter Jørgen Haug, f. 1892, og Annette Haug, f. 1893. G.m. Lars Skatvedt, f. 1921 i Andebu, snekker, sønn av Kristian Skatvedt, f.1882, og Helga Skatvedt, f. 1881, se også gnr. 2 bnr. 5 Borge. Barn: 1. Torhild Skatvedt, f. 1957 i Andebu(Tbg), g.m. Knut Johansen, f. 1953; bosted Re. 2. Geir Skatvedt, f. 1961 i Andebu(Tbg).

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 5C ====

Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''

Andel kjøpt av ''Roar Aadne''.

Andel kjøpt av ''Gerd Sundseth '', f. Bakkeland 1927 i Andebu, flyttet til Andebu 1995, nå pensjonist, g.m. Arne Sundseth, f. 1922, d. 1998 i Andebu. Barn: Anne Lise Moland, f. 1949 i Andebu(Tbg), g.m. Jens Moland, f. 1945, smed; bosted Andebu.

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 5E====

Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''. Andel kjøpt i 1997 av ''Kristine Trolldalen'', f. Møyland 1922 i Andebu, nå pensjonist, datter av Kristence Møyland, f. 1890, og Lars Johan Møyland, f. 1877. G.m. Odd Trolldalen, f. 1918, d. 1988, sønn av Otilie Trolldalen,f. Kolkinn 1886, og Olaf Trolldalen, f. 1881. Personalia, se [[Døvle#Bruksnr._24.2C_Lund_.28skyld_4_.C3.B8re.29|Døvle bnr. 24 Lund]]. Barn: 1. Olav Roar Trolldalen, f. 1946 i Andebu(Tbg), g. m. Toril Andreassen; bosted Andebu, 2. Bjørg Lund, f. 1951 i Andebu(Tbg), g.m. Leif Lund; bosted Andebu, 3. Lars Trolldalen, f. 1958 i Andebu(Tbg), bosted Kodal.

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 7A====

Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''. Andel kjøpt av ''Ruth Marie Kjær'', f. 1929 i Våle, nå pensjonist. Personalia, se gnr. 16, bnr. 146, [[Andebu_prestegård#Bruksnr._146.2C_Orheimveien_6_.281.2C08_m.C3.A5l.29|Orheimveien 6]].

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 7C ====

Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''. Andel kjøpt av ''Solveig Tarandrød'', f. 1917 i Andeu(Tbg), nå pensjonist. Har vært eier av leiligheten siden 2005 i annet boligbyggelag. Kom til Hotvedt i Andebu 1932, datter av Einar K. Hotvedt, f. 1893, og Karen Othilde Hotvedt, f. Askjem 1891. G. m. Anton Tarandrød, f. 1911 Andebu(Tbg), død 2000 i Tønsberg(Andebu), sønn av Lauritz Tarandrød, f.1897 i Andebu, og Karoline Mathilde Johannesdatter, f. 1884 Ramnes.
Barn: 1. Oddbjørg Merete Hansen, f. 1943 i Andebu, g.m. Svein Hansen, f. 1945; bosted Tønsberg. 2. Anne Synnøve Berg, f. 1946 i Andebu(Tbg), g.m. Svein Berg, f. 1945 i Høyjord; bosted Andebu.

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 9A ====

Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt i 2007 til ''Henrik Hauberg''.

Solgt i 2010 til ''Liv Ida Upsahl Larsen''. F. 1944 i Andebu(Tbg), pensjonist, har Grøtterød handelsskole; datter av Else Upsahl, f. Trolldalen 1909 og Knut Upsahl, f. 1899. G. 1.g. m. Olav Elgesem i 1970; skilt 1993. Olav er f. i 1933, kokk, sønn av Edit Elgesem, f. Skadsem 1909, og Olav Elgesem, f. 1904 i Stokke. G. 2.g. m Øivind Larsen, f. 1944 i Sandefjord, dreier, sønn av Martha Larsen, f. Olsen 1907, og Arne Larsen, f. 1911 i Sandefjord. Barn: 1. Tone Elgesem f. 1971 i Andebu(Tbg), lærer, datter av Liv Ida og Olav Elgesem, samboer m. Jan Olav Stein Pettersen, f. 1968; bosted Andebu. 2. Knut Elgesem, f. 1972 i Andebu(Tbg), ingeniør/operatør, sønn av Liv Ida og Olav Elgesem; bosted Andebu.

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 9B ====

Solgt i 1993 til ''Tønsberg Boligbyggelag'' og overført i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''. Andel kjøpt i 1993 av ''Berit Myhre''. F. 1942 i Andebu(Tbg), pensjonist, datter av Rakel Møyland, f. 1912, og Harald Møyland, f. 1909, personalia; se gnr. 17, bnr. 4. G.m. Ole Myhre, f. 1940, d. 1990, personalia se, gnr. 69, bnr. 6. Barn: 1. Rita Sibylle Myhre, f. 1963 i Andebu(Tbg), bosted Andebu. 2. Kari Anne Myhre Fon, f. 1970 i Andebu(Tbg), g.m. Jørn M. Fon, bosted Høyjord.

===Bruksnr. 164, Myrkollveien 3 (1,0 mål)===

Festet fra Andebu kommune i 1972 til ''Leif Roar Lian'', f. 1943 Fet kommune, kom til Andebu i 1966, pensjonist, har framhaldsskole/yrkesskole og er særlig interessert i friluftsaktiviteter. G.m. Grete Lian, f. Hotvedt 1947 i Andebu(Sfj), datter av Kristian Hotvedt og Hilda Marie Hotvedt, f. 1919 Vestre Skjee. Barn: 1. Frank Lian, f. 1967 i Andebu(Tbg), ingeniør, g.m. Janniche Mølbach, f. 1969, konsulent; bosted Slagen. 2. Wenche Lian, f. 1979 i Andebu(Tbg), barnehageassistent/student, samboer m. Øyvind Lima, gravemaskinoperatør; bosted Andebu.

===Bruksnr. 165, Olleveien 13 (1,3 mål)===

Feste nr. 8 bnr. 94 fra Andebu kommune til ''Leif Buer og Anne Sofie Buer'' 1972. Overtatt av ''Anne Sofie Buer'' i 1992 og overført til dette bnr. i 2006 og tomt solgt til Anne Sofie Buer i 2007.

===Bruksnr. 166, Kolletunet (3,8 mål)===

Festet fra bnr. 94 for ''Andebu kommune'' i 2007. "Voksenkollen" planlegges utbygd i 2015.

===Bruksnr. 167, Kodalveien 24 & 25 (3,0 mål)===

Opprettet fra bnr. 7 Andebu kommune i 2007 for ''Andebu Sentrum Syd Sameiet''. Eiedommen er oppdelt i 16 seksjoner og var en del av bnr. 134. 1. etg. inneholder apotek, klesbutikk og vinmonopol.

===Bruksnr. 168, Skabosvei 3 (0,8 mål)===

Utskilt fra ''Kjell Mathias Solberg'' i 2007. Solgt i 2014 til ''Bernt Steen'', f. 1958 i Bærum, kom til Andebu i 2014, salgsansvarlig, har teknisk fagskole og er særlig interessert i friluftsliv.

===Bruksnr. 169, Skabosvei 7 (0,80 mål)===
[[Fil:016.169.001.jpg|200px|mini|Skabos vei 7]]
Utskilt fra ''Kjell Mathias Solberg'' i 2007 og solgt s. å.til ''Gerd Ruth Michelsen'' og ''Kai Erik Michelsen''. Gerd Ruth Michelsen, f. 1945 i Time på Jæren, bosted Nes i Høyjord siden 1954, pensjonist; datter av Reinert Nedrebø, f. 1920, d. 1988, og Grete Nedrebø, f. 1920, d. 1972. G.m. Kai Erik Michelsen, f. 1942 i Tønsberg, pensjonist, sønn av Gøsta Michelsen, f. 1921, d. 1986, og Åse Michelsen, f. 1921, d. 1993. Barn: 1. Bente Michelsen Nomeland, f. 1967 i Høyjord, sykepleier, g.m. Tarald Nomeland, f. 1968, økonomi-og personalsjef; bosted Sem. 2. Stein Michelsen, f. 1968 i Høyjord, konsernplanlegger, g.m. Anne Toril Nomeland Michelsen, f. 1972, regnskapskonsulent; bosted Stokke, 3. Terje Nedrebø Michelsen, f. 1976 i Høyjord, politiadvokat, g.m. Jennifer Goff Michelsen, f. 1976, flyktningekonsulent; bosted Oslo.

===Bruksnr. 170, Skabosvei 5 (0,75 mål)===

Utskilt fra ''Kjell Mathias Solberg'' i 2008 og solgt s.å. til ''Elisabet Trevland Olsen'' og ''Geir Andrew Olsen'', solgt videre til ''Trond Håvald Hogsnes'' og ''Liv Hødnebø Hogsnes'' i 2013.

===Bruksnr. 171, Ulvekula veiområder (6,8 mål)===

Utskilt fra ''Kjell Mathias Solberg'' i 2008 for veiområder i tomtefeltet på Ulvekula som inkludert tomtene var på 28,7 mål.

===Bruksnr. 172, «Jordet ved Slottet/sentrum» 24,6 mål===

Resten av Åsgård jorder ved "Slottet" i Andebu sentrum. Se kart over [[Medium:016.172.003.jpg|Jordet ved "Slottet" og sentrum.]] ''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margrethe Dahl Myhre'' 2008-.

===Bruksnr. 173, Olleveien 3A (0,8 mål)===

Utskilt i 2007 fra gnr. 16, bnr. 1, fnr. 39 og solgt av ''Rita og Lars Hansen'' til ''Bolig Bygg Vestfold AS'' som i 2008 solgte den som selveiertomt til ''Sissel Murvold''.

===Bruksnr. 174, Myrkollveien 12 (0,9 mål)===

Festet fra Andebu kommune i 1972 fra gnr. 16 og solgt til ''Anne Synnøve Berg'', f. 1946 i Andebu(Tbg), nå pensjonist, datter av Anton Tarandrød, f. 1911, og Solveig Tarandrød, f. Hotvedt 1917. G.m. Svein Berg, f. 1945 i Høyjord(Tbg), daglig leder, sønn av Torbjørn Berg, f. 1924 i Høyjord, og Laura Pauline Berg, f. 1925. Barn: 1. Frode Berg, f. 1969 i Andebu(Tbg), arbeidsleder, samboer m. Sigrun Orerød, f. 1981; bosted Andebu. 2. Vibeke Berg, f. 1974 i Andebu(Tbg), helsesekretær, samboer m. Jarle Langås, f. 1974, veileder; bosted Eik.

===Bruksnr. 175, Skabosvei 1 (0,8 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2011 og solgt s.å. til ''Karianne Johnsen'' og ''Erik Johnsen''. Overdratt det til ''Karianne Johnsen'' i 2012.

===Bruksnr. 176, Skabosvei 9 (0,4 mål)===
[[Fil:016.176.001.jpg|mini|Skabos vei 9]]
Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2009 og solgt s. å.til ''Magni Wegger''.

===Bruksnr. 177, Skabosvei 11 (0,3 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2011 og solgt s.å. til ''Dariusz Wladyslaw Gorzynski''.

===Bruksnr. 178, Skabosvei 13 (0,4 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2010 og solgt s. å.til ''Bjørg Hernæs ''.

===Bruksnr. 179, Skjeggerødtoppen 24 (0,7 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2009 og solgt s. å. til ''Bjørnar Skatvedt ''.

===Bruksnr. 180, Skjeggerødtoppen 22 (0,9 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2009 og solgt s. å.til ''Bernt Martin Huseby'' og ''Kari Huseby ''.

===Bruksnr. 181, Skjeggerødtoppen 27 (1,0 mål)===

Utskilt i 2009 av Kjell Solberg og solgt til nåværende eier

''Vidar Næss'', f. 1964 i Høyjord(Tbg), sønn av Inger Johanne Skjelland, f. 1942 , d. 1987, og Halvdan Næss, f. 1939. G. 1988 m. Anina Wegger Næss, f. 1967 i Andebu(Tbg), datter av Annie Synøve Thorvaldsen, f.1941 i Andebu(Tbg), og Ingolf Wegger, f. 1937 i Andebu(Tbg), d. 2010. Barn: 1. Emilie Næss, f. 1990 i Andebu(Tbg), student, bosted Andebu/Førde. 2. Vilde Næss, f. 1994 i Andebu(Tbg), student, bosted Andebu/Volda.

Vidar Næss har utdannelse fra 1 årig handelsgymnas og 1 årig kurs i sveis og mekanikk; har innehatt styrelederverv i Andebu ILs fotballgruppe og vært fotballtrener på A-laget. Har vært selvstendig næringsdrivende 2005-20011, "Vidar Næss Autoservice AS", og hadde franchiseavtale med Statoil Andebu i samme periode. Er fortiden ansatt på Tine Meierier.

===Bruksnr. 182, Skjeggerødtoppen 25 (0,9 mål)===

Utskilt i 2009 av Kjell Solberg og solgt til nåværende eier

''Hans Bredo Hogsnes'', f. 1949 på Sem, flyttet til Andebu 2008, kjedesjef, sønn av Ellen Kristine og Håvald Hogsnes, som begge er døde. G. 1969 m. Anne Brit Hogsnes, f. 1950 på Sem, butikkselger, datter av Hjørdis Svendsen, f.1932 på Barkåker og Finn Svendsen, f. 1926 på Barkåker. Barn: 1. Trond Håvald Hogsnes, f. 1969 på Sem, bilmekaniker og selvstendig næringsdrivende, g.m. Liv Hødnebø Hogsnes, f. 1964, selvstendig næringsdrivende; bosted Andebu. 2. Heidi Haug, f. 1972 i Tønsberg, kontormedarbeider, g.m. Sven Erik Haug, f. 1969, prosjektleder; bosted Andebu. Hans Bredo Hogsnes har utdannelse innen salgs- og markedsføring og har innehatt styrelederverv i Leketøybransjens fellesforbund og div. styreverv i butikker og hos arbeidsgiver. Har også vært styrelder og hatt div. verv i Barkåker IF. Interessert i sport, musikk og revy.

===Bruksnr. 183, Skjeggerødtoppen 29 (0,8 mål)===

Utskilt fra Kjel Matthias Solberg i 2012 og solgt s. å.til ''Kjell Roar Bjørk Larsen og Kari Larsen'' .

===Bruksnr. 184, Skjeggerødtoppen 31 (0,7 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2011 og solgt s. å.til ''Espen Hansen og Linn Maria Hansen '' .

===Bruksnr. 185, Skjeggerødtoppen 33 (0,7 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2011 og solgt s. å.til ''Andre Simonsen'' .

===Bruksnr. 186, Skjeggerødtoppen 34 (0,8 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2012 og solgt s. å.til ''Marius Brandvold Pedersen og Cathrine Svendsen Trevland'' .

===Bruksnr. 187, Skjeggerødtoppen 36 (0,8 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2012 og solgt s. å.til '' Christian Störtebecker og Diana Boeck'' .

===Bruksnr. 188, Utgått (mål)===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 189, Skabosvei 6 (0,4 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2012.

===Bruksnr. 190, Skabosvei 8 (0,4 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2012.

===Bruksnr. 191, Skabosvei 10 (0,6 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2012.

===Bruksnr. 192, Skabosvei 12 (0,3 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2012 og solgt s.å. til ''Espen Baumann Pettersen'' .

===Bruksnr. 193, Skabosvei 14 (0,3 mål) ===

Utskilt i 2010/11 av Kjell Solberg og solgt til nåværende eier ''Thone Margrethe Newman'', f. 1945 Hønefoss, flyttet til Andebu 2011, pensjonist, utdannet innen handel og kontor, er ukentlig trener for en pensjonistgruppe og er ellers interessert i reise og friluftsliv.

===Bruksnr. 194, Skabosvei 16 (0,5 mål)===

Utskilt i 2012 av Kjell Solberg og solgt til nåværende eier ''Myhre Consulting as'',

===Bruksnr. 195, Skabosvei 18 (1,1 mål)===

Utskilt i 2012 av Kjell Solberg.

===Bruksnr. 196, Skabosvei 15 (0,7 mål)===

Utskilt i 2012 av Kjell Solberg.

===Bruksnr. 197, Andebu Sentrum 28 (2,8 mål)===

Andebu Sentrum 28 er eid av JM Norge as og er seksjonert i 16 leiligheter som ble solgt i 2013 og 2014. Er bygget i 2 etg. med kontorer i første etg. (Andebu Sparebank har hatt midlertidig tilhold her mens bankbygget ble utvidet og oppgradert i 2014). og har Y antall leiligheter.

===Bruksnr. 198, Skjeggerødtunet (7,5 mål)===

Skjeggerødtunet består av 10 bygninger og omfatter ialt 40 leiligheter. Grunnen er solgt fra Kjel Matthias Solberg fra 2010 til 2014.

===Bruksnr. 199, Bekkebo (1,30 mål)===
[[Fil:016.199.001.jpg|200px|mini|Bekkebo]]
Opprettet i 1957 til Andebu kommune, (Tidligere feste nr. 8), og solgt s.å. til
''Einar Moland''. F. 1927 i Andebu, murer, nå pensjonist, sønn av Elise Bredine Moland, f. 1885, og Julius Moland, f. 1879 i Andebu. G. 1951 m. Elsa Irene Moland, f. Kristiansen 1931 i Sandar, datter av Kitty Johanne Kristiansen, f. 1910, og Alf Kristiansen, f. 1904, Sandar. Barn: 1. Grethe Moland Hansen f. 1951 Tbg., kontorfunksjonær, g.m. Kjell Hansen, sveiser, nå pensjonist; bosted Andebu. 2. Tom Moland, f. 1957 Tbg., snekker, g.m. Karin Synnøve Moland, bankfunksjonær; bosted Andebu. 3. Hilde Moland Holm, f. 1958 Tbg., salgskonsulent, g.m. Terje Holm, salgskonsulent; bosted Andebu.
Einar Moland har vært murer fra 1948-1994 og har alltid vært interessert i jakt og idrett. Som jeger har han drevet med hare-, rådyr- og elgejakt, felt en stor okse på over 300 kg og drevet med laksefiske. I vinteridretten har han vært skiløper på 50-tallet og vært særlig interessert i skihopping. Var en tid også sveitser på Sukke Døvehjem. Elsa Irene Moland har vært bibliotekar i 20 år, styreleder for LHL i 8 år og medlem av styret i Andebu Helselag. Som den første i Andebu, har hun tatt fri-idrettsmerket i 52 år, og har flere år som styremedlem i Andebu Idrettslag. Har dessuten vært aktiv håndballspiller og trener for laget i en rekke år. Arrangert turer til Polen i 12 år for Polen-hjelpen, arragerer Bingo & Basar på Andebu Sykehjem den dag i dag, og har mottatt for alt dette den gjeve hedersprisen fra Lions i 2004. Som en liten kuriositet nevnte Einar at den drapsmistenkte «Rottenikken» fikk lov til å overnatte i huset deres da det var under oppføring i 1959. (Han kom med ei dame fra byen og lå der i isolasjonen i andre etasje).

===Bruksnr. 200, Skabosvei 4 (0,9 mål) ===

Utskilt i 201? av Kjell Solberg.

===Bruksnr. 201, Bankbakken (0,4 mål) ===

Utskilt i 201? som en trekantet teig og solgt til Andebu Sparebank?.

===Bruksnr. 202, Trollhaug – Håskenveien 2 (4,1 mål)===
[[Fil:016_202_001.jpg|200px|mini|Trollhaug]]
Etablert fra feste nr. 10, og solgt til ''Erlend Lunde Gallis'' i 2008.
Denne tomta på opprinnelig 7,5 mål ble festet 1933 av sogneprest Gunnar Hafstad, som s.å. overdro festet til lege Arne Hognestad, og han bygde husene her, med legekontor i sidebygningen. Leif og Ida Merete Kolkinn i overtok 1939, se fnr. 10. Ida Merete fikk skilt ut en tomt på ca 1,4 mål til Heidi og Øyvin Hansen i 2000 og kjøpte det resterende av Opplysningsvesetets Fond i 2008. og s.å. solgte eiendommen til ''Erlend Lunde Gallis''.
Erlend L. Gallis f. 1980 Andebu (Tbg), produkt/teknisk konsulent v/Toyota Norge AS, sønn av Sverre Gallis f. 1952 Andebu(Tbg), (personalia se; [[Andebu_prestegård#Feste_nr._28.2C_.C2.ABGranheimveien_26.C2.BB_0.2C24_m.C3.A5l|Granheimveien 26]]), og Marit Gallis f. Lunde 1953 Vivestad (Tbg), samboer m. Kristin Gjestad f. 1982 Tromsø, sykepleier, datter av Yngve Mydland f. 1958 og Anne Grete Gjestad f. 1965 Tromsø. Barn 1. Ida Gallis f. 2012, 2. Edvard Gallis f. 2014.
Erlend: utdannet v/Forsvarets Befalskole, var løytnant i Kosovo i 2002/03 og videreutdannet v/Kongsberg tekniske Fagskole. Kristin Gjestad: utdannet bachelor i sykepleie v/Høgskolen i Vestfold 2001–04, ansatt v/Universitetssykehuset i Nord-Norge 2004/05 og siden ansatt v/SiV.

===Bruksnr. 203, Molandveien 11 & 13 – (3,0 mål)===
[[Fil:016.203.001.jpg|200px|mini|Moland]]
Etablert fra opprinnelig bnr. 8 som senere ble slått sammen med bnr. 92, og solgt fra Gunvor Hoel og Leif Gunnar Fevang til ''Bjørn Thorsen'' i slutten av 2009. Bjørn Thorsen, f. 1963 Nordheimsund, flyttet til Andebu 2010, bilmekaniker, g. m. Irina Thorsen, f. 1979 Hviterussland, sykepleier. Barn 1. Silje Thorsen-Johannesen, f. 1984 Bergen, g. m. Espen Johannesen, 2. Kenneth Thorsen, f. 1987 Bergen, 3. Christer Thorsen, f. 1993 Bergen. Bjørn Thorsen har yrkesskoleutdannelse og ble fra 2005 selvstendig næringsdrivende av "Bjørns Bil og Mc", og har veteranbiler som hobby.

===Bruksnr. 204, Myrkollveien 1 – (0,8 mål)===

Opprinnelig gnr.16, bnr. 94, fnr. 4 for ''Andebu kommune'' i 1975.
Overdratt 1988 til ''Sylvia Marilyn Lofsberg'',
Overdratt 1990 til ''Kåre Klausen'' og ''Line Brynjulfsen'',
Overdratt 1995 til ''Kåre Klausen'',
Overdratt 2003 til ''Ranveig Lie'' og ''Terje Pettersen'',
Overdratt 2005 til ''Terje Pettersen'',
Overdratt 2006 til ''Svein Habberstad'' og ''Heidi Uth Habberstad''.

===Bruksnr. 205, Bjørgo (2,0 mål) ===
[[Fil:016_205_001.jpg|200px|mini|Bjørgo]]
Bruksnr. 205 var tidligere tomt nr.25 og ble utskilt av Opplysningsvesenets Fond fra bnr. 1 og solgt til'' Bernt Henry Stålerød'' i 2011. Bernt Henry Stålerød f. 1950 i Andebu(Tbg), nå pensjonist, sønn av Henrik J. Stålerød, f. 1911, og Berta Sofie, f. Aadne 1908. G.m. 1. i 1978 Sølvi Frydenlund, f. 1959 på Nøtterøy og skilt i 1994. 2. Irene Aase Stålerød, f. 1955 i Botne, operatør på Nortura, datter av Arne Aase, f. 1929, og Astrid Louise Nilsen, f. 1929. Barn: 1. Bjørnar Frydenlund Stålerød, f. 1978 i Andebu (Tbg), sønn av Sølvi og Bernt Henry Stålerød. 2. Kristin Frydenlund Stålrød, f. 1981 i Andebu (Tbg), datter av Sølvi og Bernt Henry Stålerød. 3. Vibeke Wold Gjeldsvik, f. 1972, datter av Irene Aase Stålerød og Ole Thorvald Wold; g.m. Yngve Rune Gjeldsvik, f. 1966 i Gransherad. 4. Per Arne Wold, f. 1977 i Tønsberg, sønn av Irene Aase Stålerød og Ole Thorvald Wold; gift/samboer m. Tordis Grinde, f. 1973 i Stokke.

14.12.2020 - Solgt fra Bankbakken 1 AS til ''Wanda Therese Wiersholm''.

===Bruksnr. 206, Olleveien 9A (2,5 mål)===

Bruksnr. 206 ble utskilt av Opplysningsvesenets Fond fra bnr. 1 og har vært en del av bnr. 94 og ble solgt fra ''Andebu Kommunale Boligstiftelse'' til ''Areal Invest as'' i 2011.

===Bruksnr. 207, Skjeggerødstoppen 2&4 (0,7 mål)===

===Bruksnr. 208, Skjeggerødstoppen 4&6 (0,7 mål)===

===Bruksnr. 209, Skjeggerødstoppen 8&10 (0,7 mål)===

===Bruksnr. 210, Skjeggerødstoppen 12&14 (0,8 mål)===

===Bruksnr. 211, Kjærlighetsstien 14 (0,9 mål)===

===Bruksnr. 212, Orheimveien 4 (1,1 mål)===
[[Fil:016.212.001.jpg|200px|mini|Orheimveien 4]]
Tomt solgt fra Andebu kommune til ''Emir Jakupovic og Elvisa Jakupovic'' 2012.

===Bruksnr. 213, Kjørkåsen (39,3 mål)===

===Bruksnr. 214, Skjeggerødstoppen 1 A&B (0,6 mål)===

===Bruksnr. 215, Skjeggerødstoppen 3 A&B (0,5 mål)===

===Bruksnr. 216, Skjeggerødstoppen 5 A&B (0,5 mål)===

===Bruksnr. 217, Skjeggerødstoppen 7 A&B (0,5 mål)===

===Bruksnr. 218, Skjeggerødstoppen 9 A&B (0,5 mål)===

===Bruksnr. 219, Skjeggerødstoppen 11 A&B (0,5 mål)===

===Bruksnr. 220, Skjeggerødstoppen 13 A&B (0,6 mål)===

===Bruksnr. 221, Del av Møylandsletta - (10,3 mål)===

Utskilt fra bnr. 6 i 2012 og solgt til Andebu idrettslag for kr. 463 039. Parsellen ble leid til idrettsformål i 1991. Arealet utgjør en del av grusbanen ved Møylandsletta og idrettslagets redskapshus står på denne parsell. Den grenser mot Skjeggerødbekken i en lengde på ca. 160 meter.

===Bruksnr. 222, Lund – (0,9 mål)===

Bnr. 222 var tidligere bnr. 6, feste nr. 2, og tomten ble i 2014 solgt fra Øivind Skjeggerød til ''Oddbjørn Johansen'', som kjøpte husene av ''Solveig Stendalen'' i 1982.

Oddbjørn Johansen, f. 1950 i Høyjord(Tbg), flyttet til Andebu i 1982, sjåfør (ufør), sønn av Torsten Johansen, f. 1917 i Høyjord, og Ruth Alvilde Nygård Nilsen, f. 1925. G.m. Margaret Janet Bergan Johansen, f. 1952 i Tønsberg, renholdsbetjent (ufør), datter av Bjarne Bergan, f. 1918, og Henrietta Morrison Connolly, f. 1922. Barn: 1. Henriette Johansen Norum, f. 1971 i Tønsberg, fabrikkarbeider. G.1. m. Rune Eriksen, skilt; g. 2.g. m. Geir Egil Norum, f. 1969, sjåfør; bosted Hvarnes. Barn er: Alexander Johansen, f. 1993, Kevin Johansen, f. 1995, Caroline Johansen Norum, f. 1996, Nikolay Johansen, 1997. 2. Odd Bjarne Johansen, f. 1973 i Tønsberg, byttet navn til Sean Matthew Morrison Connolly, g.m. Christoffer Gangsø, f. 1984; bosted Sandefjord. 3. Kenneth Johansen f. 1976 i Tønsberg; bosted Andebu.

Fra Andebu prestegård, bnr. 1, er det i senere år blitt bortfestet en rekke parseller. De årlige festeavgifter fastsettes av Kirkedepartementet etter forslag av tilsynet og varierer med tomtenes størrelse. For de fleste har avgiften på 30—40-tallet ligget mellom 100 og 300 kroner. Tilsvarende til hva som er gjort med vanlige bruk, føres her bare opp parseller bortfestet eller solgt før 2000.

===Feste nr. 1—7 ikke benyttet===

===Feste nr. 8, «Bakkebo»===

Festet 1959 av ''Einar Moland''; personalia, se Nedre Moland (Østre Flåtten, bnr. 5).Overført til bnr. 199.

===Feste nr. 9, «Orheim»===

Skogsarb. ''Karl Andersen'' festet i 1924 et skogstykke på 12 mål. Han ryddet og grøftet 10 mål. I 1930 satte han opp et hus med stall for hesten sin og lade i 1. etasje og beboelsesrom i 2. etasje. F. 1878 i Sande, d. 1965 på Orheim; ug. Var sønn av Magnus Andersen (se [[Myre]], Dimlestua). Karl var i mange år hestekar på Andebu prestegård. «Orheim» ble senere overført til ''Andebu kommune'' og festet ut til tomtefelt (Orheimfeltet). Se bnr. 93 for tomtene i Orheimfeltet.

===Feste nr. 10, «Trollhaug»===

Denne tomta på opprinnelig 7,5 mål ble festet 1933 av sogneprest Gunnar Hafstad (personalia, [[Fil:Trollhaug U.jpg|200px|mini|Trollhaug]]se Kulturbindet, s. 367), som s.å. overdro festet til

lege ''Arne Hognestad'', som bygde husene her, med legekontor i sidebygningen. Han var lege i Andebu 1927—40. F. 1900 på Notodden (sønn av senere biskop Peter Hognestad og Gabrielle Dorthea Aasland), g. 1927 m. Randi Tønnessen, f. 1904 i Nordstrand. Barn: 1. Berit, f. 1931. 2. Peter, f. 1936. 3. Sidsel, f. 1940. Hognestad flyttet fra bygda i 1940 og arbeidet senere i Hitra, Lillesand og til slutt i Levanger, hvor han døde 1959. Etter 1940 overtok dr. C. T. Scott som bygdas legendariske lege i nesten en menneskealder, se foto; [[Medium:Dr._C._Scott.jpg|Dr. Scott i mellom slagene]]. Hognestad overdro festet i 1940 til

kjøpmann ''Leif Kolkinn''. F. 1915 på Torp, død 1995 på Trollhaug, g. 1940 m. Ida Merete Gallis, f. 1918 på Berg i Andebu, d. 2013 på Andebu sykehjem. Drev 1941—67 landhandel på Gravdal (se gnr. 2, bnr. 3), deretter knyttet til Andebu Varesenter. Områdesjef i Mil.org. 1943—44. Barn: 1. Bjørn Kristian, f. 1942; personalia, se [[Kolkinn]], bnr. 1. 2. Odd Henrik, f. 1946, skipsingeniør (eks. fra Den skipstekniske Skole, Oslo), ansatt Kaldnes mek. Verksted. G. 1968 m. Aase Trollsås, f. 1946 i Stokke. Personalia: se også gnr. 16, bnr. 58. 3. Dag, f. 1952 Andebu (SiV), død 2009 i Andebu. Eks. fra Halden lærerskole, har vært lærer i Honningsvåg, Svelvik, Koppang og Byskogen Tønsberg. Gift med Maria Kolodynska, Polen og fikk 1992 sønnen Mikael. 4. Hilde Agnete, f. 1955 Andebu (SiV), død 2012 i Tønsberg, avd. leder ved firma Skjeggerød A/S, Sandefjord, og har bl.a. drevet Soltrollet kiosk ved Vestfold Fylkesmuseum. Gift 1975 m. Phillip Weems, London og senere skilt; samboer med Bård Bjune, Hof og fikk 1995 datteren Nikolette.
— Antikviteter: Rosemalt kiste fra 1763 og 1 gl. veggrye som er overtatt av Bjørn Kolkinn. Enke Ida Merete Kolkinn overtok i 1995 og fikk kjøpt festet av Opplysningsvesenets Fond i 2009 og solgte s. å. eiendommen til sin grandnevø med samboer:

''Erlend Lunde Gallis'' og ''Kristin Gjestad'' 2009—. Erlend er kundebehandler hos Toyota Norge i Drammen og er sønn av Sverre og Marit Gallis. Kristin er sykepleier på Sentralsykehuset i Vestfold. Barn: 1. Ida f. 2012, 2. Edvard f. 2014. Personalia se bnr. 202 som eiendommen er overført til.

===Feste nr. 11, «Fjell»===

Først festet 1934 av Andreas Askjem (personalia, se ndfr., feste 15). Denne overdro det alt året etter til ''Kolbjørn Hotvedt'' (personalia, se ovfr., bnr.11), som flyttet forretningen hit og drev den her til den gikk inn i Senteret. I 1975 ble festet overdratt til hans hustru ''Asta Hotvedt''. Overført til bnr. 81 i 1988.

===Feste nr. 12, «Midtgård»===

''Anker Eskedal'' (se ndfr.) festet i 1935 10,7 mål og i 1939 ytterligere vel 3 mål (se feste nr. 16). I 1945 ble disse fester overtatt av faren,

sentralbestyrer ''Nicolai Eskedal''. Han ryddet tomta og satte i 1935 opp uthus m. fjøs, låve, hønsehus og lade; i 1937 bygde han 2-etasjes våningshus. F. 1885 på Eskedal i Hedrum, d. 1979. G.m. Hilda Halvorsen Nyland, Solør, d. 1975, 89 år gl. Eskedal bestyrte Andebu telefonsentral 1920—56. (Intervju i «Arbeiderbladet» 1/10 1974.) Barn: 1. Sigrid, f. 1910 i Eidsberg, var i over 30 år sentralborddame på Andebu sentral. G. 1932 m. hvalf. og snekker Kristian J. Møyland, f. 1910; bopel Fagertun (gnr. 18, bnr. 18, s. d.). 2. Anker, f. 1916, se ndfr. 3. Torgeir, f. 1918, snekker, g.m. Lovise Relling fra Norddal, Sunnmøre, f. 1917. 4. Ruth Marie, f. 1921, telefonassistent, ug. Bestyrte Andebu sentral i 16 år, f.t. telefonvikar på rikstelefonen i Tønsberg. I 1972 ble festene nr. 12 og 16 igjen overtatt av sønn

''Anker Eskedal'', f. 1916, telefonmontør og bestyrer av Høyjord telefonsentral (se gnr. 80, bnr. 36). G.m. telefonassistent Ragnhild Skatvedt, f. 1935. Festet ble overført til bnr. 89 i 1989.

===Feste nr. 13, «Skjold»===

Først festet 1936 av poståpner ved Andebu postkontor ''Olaug Indahl'', som i 1937 bygde framhus, hvor også postkontoret hadde lokaler i åra 1937—48. Fru Indahl var poståpner 1935—38 (flyttet til Flisa), deretter frk. ''Ragna Helland'' 1938—47 (var fra Melsomvik), fru ''Maren Andersen'' 1947—71 (personalia, se Bjuerød, bnr. 12). Postkontoret var 1948—56 hos Carl Eriksen (feste nr. 22), på Herredshuset 1956—60, i Andebu Sparebank 1960—69, deretter i Senterets bygning.

I 1938 ble festet overtatt av

banksjef ''Erling Gulli''. F. 1899, g.m. butikkdame Anne Helene Mathisen fra Fevang i Sandar, f. 1910. Gulli kjøpte huset for kr. 17 000. Ansatt i Andebu Sparebank siden 1926, bankkasserer 1950, banksjef 1964—69.

Tomta er på 1,8 mål. Gulli har bygd skurbygning med hønsehus. Hage med frukttrær og bærbusker. Vannledning fra 1937, forbedret 1955; el. motor til vannpumpe. Festet ble overført til bnr. 96 i 1990.

===Feste nr. 14 ,«Andebu Elverk»===

Festet 1939 av ''Andebu Elverk'' med den nye elverksbygningen . Utvidet ca. 1950. Jfr. gnr. 16, bnr. 14.

===Feste nr. 15, «Skogly»===
[[Fil:016.079.001.jpg|200px|mini|Andreas og Bergljot Askjem med sin Moskowitch ca. 1961]]
Festet 1939 av herredskasserer ''Andreas Askjem'', som bygde hus her. F. 1902, d. 1967. G. 1929 m. Bergljot Gjelstad, f. 1903, d.1997. Barn: 1. Arvid, f. 1937, bokholder, bor her. 2. Ingrid Johanne, f. 1941, g.m. ingeniør Egil Wegger; se ;[[Gravdal#Bruksnr._14.2C_Solli_.28skyld_3_.C3.B8re.29|Solli, Gravdal, bnr. 14]] Askjem var kasserer for Andebu Elverk 1926—46, herredskasserer 1946—63. Medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1950—67, medlem av bygdeboknemnda. Etter hans død ble festet overtatt av enken ''Bergljot Askjem'', som i 1989 kjøpte det
og endret til bnr.
[[Andebu_prestegård#Bruksnr._79.2C_Andebuveien_11_-_2.2C1_m.C3.A5l|bnr. 79]]
«Skogly»s areal er 2,1 mål. Hage med bærbusker. Poteter til eget bruk. Med i felles vannverk.

===Feste nr. 16, «Tomt nr. 16»===

''Anker Eskedal'' festet disse 3 mål i 1939. Se ellers feste nr.12. Overført til bnr. 89 i 1989.

===Feste nr. 17, «Maristua»===

Festet 1940 av kjøpmann ''Sigurd Bergan'', Tønsberg, eieren av varehuset Bergan&Sønn i Tønsberg, som bygde her s.å. (villabebyggelse, ca. 200 m²). Tomta er på 6,7 mål. Vannledning m. elektrisk pumpe er anlagt 1940; anlegget tilknyttet vannverk i 1956. Hage med 25 frukttrær og bærbusker. Under andre verdenskrig ble det holdt 2 kuer og 1 gris her. Etter Bergans død ble festet overtatt av ''Ann-Mari Bergan Nicolaysen og søsteren Manny Louise Bergan'', g. Tollefsen. Sistnevnte overdro i 1966 sin halvpart til sin søster, ''Ann-Mari Bergan Nicolaysen'', som er bosatt her. Overført til bnr. 80 i 1989.

===Feste nr. 18, Haasken Sandtak & Sementstøperi A/S===

I 1941 festet ''Anders Døvle'' 2 ¼ mål (personalia, se under Døvle). Festet utvidet i 1947, 1952 og 1955 med tils. ca. 15 mål; ytterligere utvidet i 1960. I 1976 ble festet overført til datter ''Reidun Myhre'' og sønn ''Rolf Døvle''.

Etter at ny bolig, garasjer og sementstøperi ble oppført i 1941/42, flyttet Anders Døvle hit og startet opp denne virksomhet som i dag er den nest største industribedrift i kommunen. Produksjonen var til å begynne med betongtakstein og levering av støpesand. I årene etter krigen har vært en rivende utvikling, og produksjonen ble utvidet til å omfatte en rekke betongvarer bl.a. bygningsblokker og betongrør.

I 1960 var det 18—20 ansatte og fem sjåfører på fast kontrakt. Samme år ble bedriften bortleid til A/S Fjeldhammer Brug, og virksomheten har stort sett fortsatt i samme spor, med Reidun Myhre og Rolf Døvle som eiere i 1977.

===Feste nr. 19, «Skjønnhaug»===

Festet i 1944 av ''Agnes Johnsen'', f. 1897, d. 1973, enke etter elverksbestyrer Ludvig Johnsen (personalia, se ovfr., bnr. 14). Etter hennes død overdratt 1973 til sønnesønn ''Arve Ludvig Johnsen'', f. 1958. Dennes far, montørformann Kaare Johnsen, f. 1922, er bosatt her; han er g.m. Ella Regine Isaksen fra Bærum, f. 1929. Ble i 1993 overtatt av ''Are Indrebø Eidissen''. F. 1959, omkom 2008 i en arbeidsulykke utenfor huset sitt.

===Feste nr. 20, «Tomt nr. 20»===

Står på ''Rudolf Stensrud'', men er ikke benyttet.

===Feste nr. 21, «Bjørkebo»===
[[Fil:016_001_021.jpg|200px|mini|Bjørkebo]]
Festet 1945 som tomt til ''Andebu Menighetshus'', som imidlertid ble bygd senere på tomt 34. Feste nr. 21 ble overdratt 1961 til ''Helge Johan Bogerud'', f. 1924 i Aurskog, d. 2004 Andebu; asfaltarbeider og tidligere hvalfanger, sønn av Albert Bogerød og Astrid Bogerød, f. Moseby 1898 i Aurskog. G. 1947 m. butikkdame Annlaug Skarsholt, f. 1925 i Stokke, datter av Gunvald Skarsholt, f. 1895, og Gunvor Skarsholt, f. Hotvedt 1895 i Andebu; de bodde fra 1933 på Fjelly, bnr. 25 (s. d.). Barn: 1. Sissel Vegger, f. 1949, avløser, g.m. mask.rep. Eivind Vegger, f. 1948 i Andebu (Tbg). 2. Roar, f. 1954, lærer og rektor, g.m. Gunn Helen Sorknes Bogerød, førskolelærer, f. 1953 på Kongsvinger; bopel Sylling. 3. Anne-Helen Krohn Olsen, f. 1963 i Andebu (Tbg), apotektekniker, g.m. Jon Krohn Olsen, f. 1961, daglig leder, bosted Haukerød. Festet ble overtatt av ''Annlaug Skarsholt'' i 2004.

===Feste nr. 22, «Solefall»===

Festet 1946 av trelasthandler ''Carl Eriksen'' fra Sandsvær, f. 1907. Har sagbruk på N. Haugan. G.m. Anna Sofie, f. Askjem, f. 1895, enke etter Einar Løverød (personalia, se d.g.). Bygde hus her i 1948. Hage. Areal 2 mål. I 1988 overtatt av'' Kristian Løverød'' og s. å. overført til bnr. 88.

===Feste nr. 23, «Tomt nr. 23»===

Utgår

===Feste nr. 24, «Fjellvang»===

Festet 1949 av lastebileier ''Håkon Skjeggerød'' (personalia, se ovfr., bnr. 6). Bygde hus her s.å. Overført til bnr. 122 i 1999.

===Feste nr. 25, «Bjørgo»===
[[Fil:016.001.025.jpg|200px|mini|Reidar Gjermundrød med brøytebilen sin]]
Festet 1950 av lastebileier ''Reidar Gjermundrød'', f. 1908, d. 1968, g.m. Gudrun Hansen fra Sem, f. 1911, d. 1979. 2 barn: 1. Torbjørn, f. 1940, ekspeditør, g.m. Anne Helene Stålerød, f. 1946. 2. Turid, f. 1944, g.m. radio- og TV-reparatør Rolf Eugen Bringaker fra Narverød i Sem, f. 1947. Festet ble i 1968 overført til Reidar Gjermundrøds sønn ''Torbjørn Gjermundrød''. Bernt Henry Stålerød overtok deretter i 1981 og tomten er senere overført bnr. 205.

===Feste nr. 26, «Lagatun»===

Festet 1950 av lærer ''Johs. Solberg''. I 1959 overdratt til svigerdatter ''Anbjørg Solberg'' og i 1969 til lærer Solbergs datter ''Anny Skarsholt''. Personalia, se Møyland, bnr. 1 og Andebu pgd., bnr. 25 (Fjelly). Overført til bnr. 84 i 1988.

===Feste nr. 27, «Vårvang»===

Etablert 1957 av ''Odd og Ågot Holthe''. I 2000 overdratt til sønn ''Jon Ove Holthe''.

===Feste nr. 28, «Tomt nr. 28»===

Utgår.

===Feste nr. 29, «Tomt nr. 29»===

Etablert i 1952 og overført i 1993 til bnr. 106 (Trygve Holm).

===Feste nr. 30, «Tomt nr. 30»===

Etablert 1953 av ''Opplysningsvesenets fond'' til ''Johan Haugerød''. I 1982 overført til sønn ''Jan Oddvar Haugerød'' som i 1983 solgte videre til ''Helmut Hoffmann Gunther''. I 1985 overtok ''Kåre Klausen'' og ''Line Klausen'' og i 1991 ''Håkon Bråvold'' og ''Inga Gudrun K. Bråvold'' som i 2000 solgte til ''Egil Kristensen'' og ''Marianne Kristensen''.

===Feste nr. 31, «Andebu Sparebank»===
[[Fil:016_086_001.jpg|200px|mini|Andebu Sparebank (Skisse av Gro Elin Kolkinn.)]]
Etablert 1955 for ''Andebu Sparebank'' og overført til bnr. 86 i 1989.

===Feste nr. 32, «Manhattan»===

Etabert 1961 til ''Erik Sparre''. I 1958 overtatt av ''Kåre Skatvedt'' og i 1989 overført til bnr.82.

===Feste nr. 33, «Tomt nr. 33»===

Overført til bnr. 83 (Thor Wrangsund).

===Feste nr. 34, «Andebu Menighetshus»===

Etablert 1961 for Andebu Menighetshus, tomt nr. 34. Andebu Menighetshus eies av Andebu prestegjeld ved Andebu sogn`s menighet. Innviet 1971 av biskop Dagfinn Hauge, og tjener som reservekirke og kulturhus. Byggmester var Anton Hillestad. Innvendig malt av Reidar Askjem på fritiden.
Det første styret bestod av Lars Møyland, Else Marie Bøe, Arne Tveiten og Eline Tobiassen som også var vaktmester fra begynnelsen av. Vaktmesterleilighet ble bygget i underetasjen i 1973 av Tiedemann Hillestad og Einar Moland som gjorde arbeidet gratis. Sofie Gislerød var formann i styret i 10 år og bidro mye sammen med Lars og Randi Hanedalen.

25 års jubileumsfest 22 sept. 1996 med 150 deltakere og biskop Hauge holdt festtalen.

Prestekontor innredet i 2002 etter ombygging av leiligheten av byggmester Ole Kr. Kjærås.
Leilighet i 2. etg. bygget utv. ferdig i 2007 av Ole K. Kjærås for å eliminere lekkasjeproblemene ved flatt tak.
Innvendig fullført av Wegger og Kvalsvik i 2010.
Aktiviteter: 1970-tallet barnepark, Bjørg Solberg. 1975-97 Andebu kristelige skolelag, Edit Garpestad. 1986-2007 Barnegruppe, Lisbeth Brekke. 1990-98 Åpent hus Treffsted for litt eldre ungdom, Svein Brekke og Hans Olav Aas m/fler.
Kateket Odd Kjeldsen i ca. 20 år med aktiviteter som søndagsskole, Unge hjem og Familiens søndagstime. 2005-2012 Barnekor, Kaija Haugland med opptil 3 kor på det meste. Fikk Andebu kommune`s kulturpris 2012.

===Feste nr. 35, «Tomt nr. 35»===

Etablert 1961 til Torbjørn Holm. Overført i 2005 til bnr. 147 i forb. med selveiertomt.

===Feste nr. 36, «Tomt nr. 36»===

Slettet.

===Feste nr. 37, «Tomt nr. 37»===

Etabert 1957 til ''Eva Bergan Kjærås''. I 1984 overtatt av ''Arne Eskedal Hansen''.

===Feste nr. 38, «Tomt nr. 38» Myrkollveien 6A===

Etabert 1959 til ''Bjarne Martiniussen''. I 1972 overtatt av ''Jarlsberg Namsrett'' og s. å. overtatt av ''Ragnar Allerød''. I 1973 overtok ''Holger Øyvind Elvstvedt''. ''Reidolf Jacobsen'' overtok part - A i 1982 og ''Karin Evensen'' overtok parten i 1988.

===Feste nr. 38, «Tomt nr. 38» Myrkollveien 6B===

Etabert 1959 til ''Bjarne Martiniussen''. I 1972 overtatt av ''Jarlsberg Namsrett'' og s. å. overtatt av ''Ragnar Allerød''. I 1973 overtok ''Holger Øyvind Elvstvedt''som i 1982 overdro til ''Jan Carlsen'' og ''Brit Wenche Carlsen'' parten med hver sin 1/2 del. Jan Carlsen, f. 1953 Tønsberg, flyttet til Andebu i 1982, selger; sønn av Else og Harald Carlsen, begge født 1927. G.m. Brit Wenche Carlsen, f. 1954 i Tønsberg, ufør, datter av Marit og Leif Kopstad, begge født i 1924, Marit i Drangedal og Leif på Eik. Barn: 1. Thomas Carlsen, f. 1982 i Andebu, bosted Hamar. 2. Irene Carlsen, f. 1986 i Andebu, bartender, bosted Andebu. Jan Carlsen har videregående skole og har vært leder av Andebu Skolers Musikkorps, nestleder i Andebu Røde Kors, og er særlig interessert i astronomi, geografi, vitenskap og reising.

===Feste nr. 39, «Tomt nr. 39» Myrkollveien 3===

Etabert 1959 til ''Tiedemann Hillestad''. I 1986 overtatt av ''Øystein Bø'' og i 1996 overtatt med hver sin 1/2 del av ''Rita Halvorsen'' og ''Lars Hansen''. Fortsetter fra 1998 med en del som bnr. 121.

===Feste nr. 40, «Tomt nr. 40» Myrkollveien 8===

Etabert 1959 til ''Harald Brynjulfsen 1959-2006''. F. 1932 i Stokke, d. 2006 Andebu, styrmann, sønn av Astrid Brynjulfsen, f.1900 Stokke, og Bjarne Brynjulfsen, f. 1904 i Slagen. G. 1955 m. Ivarna Birgit Brynjulfsen, f. Jacobsen 1930 i Bergen, syerske, flyttet til Andebu i 1960; datter av Hildur Jacobsen, f. 1898 i Bergen, og Henrik Birger Jacobsen, f. 1905 i Bergen. Barn: 1. Arvid Brynjulfsen, f. 1956 i Bergen, fagarbeider, bosted Andebu. 2. Lisbeth Jacobsen, f. Brynjulfsen 1957 i Stokke, ekspeditør, skilt, bosted Andebu. 3. Birger Brynjulfsen, f. 1968 i Andebu(Tbg), snekker, bosted Danmark.

''Ivarna Birgit Brynjulfsen 2006-2021'', personalia se ovenfor.

30.12.2021 - Solgt til ''Hamit Gashi.''

===Feste nr. 41, «Tomt nr. 41» Myrkollveien 4===

Etabert 1960 til ''Bjarne Holm 1960-''. F. 1934 i Vang i Hedemark, sønn av Johan Holm, f. 1908 i Romedal Hedemark, og Aslaug Moland, f. 1908 i Ringsaker; kom til Andebu i 1952, for tiden pensjonist. G. 1959 m. Sonja Holm, f. 1941 i Sulitjelma, datter av Arthur Weltzien Rasmussen, f. 1905 i Sulitjelma, og Astrid Sofie Rasmussen, f. 1908 på Gimsøy i Lofoten; for tiden pensjonist. Barn: 1. Sven Holm f. 1960 i Andebu(Tbg), g.m. Anne Ruth Holm f. 1964, bosted Fosnes Stokke. 2. Anne Britt Mailund, f. 1961 i Andebu(Tbg), g.m. Ole Marius Mailund, f. 1953, bosted Andebu. 3. Terje Holm, f. 1962 i Andebu(Tbg), g.m. Liv Kjærnes, f. 1955, bosted Søndre Land. 4. Astrid Holm, f. 1966, g. m. Carl Halvor Kalhovd, bosted Andebu. 5. Turid Buodd, f. Holm 1967, g.m. Øivind Buodd, bosted Tjølling. Bjarne Holm er ivrig engasjert med sykling, seniordans, trimming og frivillighetsarbeide.

===Feste nr. 42, «Tomt nr. 42» Myrkollveien 10===

Etabert 1962 til ''Arvid Helgeland''. F. 1945 i Andebu(Tbg), nå pensjonist, sønn av Ingeborg Helgeland, f. 1910, og Ove Helgeland, f. 1917, Andebu(Tbg). G.m. Jorun Marie Helgeland, f. Engeset 1932 i Stranda i Sunnmøre, datter av Jensine Engeset, f. 1895 i Stranda, og Karl Johan Engeset, f. 1893 i Stranda. Barn: 1. Tove Helgeland, f. 1958 i Andebu(Tbg), selvstendig næringsdrivende med vaskerifirma; sambo m. Bjørn Egil Fjeldstad, f. 1948, bilselger, bosted Våle Re. 2. Wenche Helgeland, f. 1960 i Andebu(Tbg), fysioterapeut, sambo m. Øyvind Rusten, f. 1962, radioplanlegger, bosted Oslo.

===Feste nr. 43, «Tomt nr. 43»===

Etabert 1962 til ''Staten v/forsvarsdepartementet''.

===Feste nr. 44, «Tomt nr. 44» Bankbakken 11===

Etabert 1967 til ''Gunnar Hotvedt''. I 1989 overført til bnr. 85.

===Feste nr. 45, «Tomt nr. 45»===

Etabert 1967 til ''Arne Hvitstein''. Overtatt i 1997 av ''Astrid Sofie Hvitstein''.

===Feste nr. 46, «Tomt nr. 46» Bankbakken 9===

Etabert 1968 til ''Torbjørn Holthe''. I 1988 overført til bnr. 87.

===Feste nr. 47, «Tomt nr. 47»===

Etabert 1969 til ''Andebu kommune''.

===Feste nr. 48, «Tomt nr. 48»===

Etabert 1969 til ''Andebu kommune''.

===Feste nr. 49, «Tomt nr. 49»===

Etabert 1969 til ''Andebu kommune''.

===Feste nr. 50, «Sportskytterbanen»===

Etabert 1974 til ''Andebu Jeger- og Fiskerforening''.

===Feste nr. 51, «Tomt nr. 51»===

Etabert 1975 til ''Opplysningvesenets fond''. Overført til bnr. 102 «''Andebu Elverk''». For Andebu Elverks historie, henvises også til boka «Andebu Elverk 1920—1995» skrevet av Ragnar Berg og Nils Grytnes.

===Feste nr. 52, «Tomt nr. 52»===

Etabert 1978 til ''Kirke- og Undevisningsdep. v/skogforvaltning''.

===Feste nr. 53, «Tomt nr. 53»===

Etabert 1982 til ''Andebu kommune'' fra ''Anker Eskedal'' av feste nr. 12.

===Feste nr. 54, «Bjerkeveien 13, 15, 17, 19»===

Etabert 1969 til ''Andebu kommune'' fra ''Andebu prestegård'' av feste nr. 53.

===Feste nr. 55, «Gokartbane Håsken»===

Etablert fra ''Opplysningsvesenets Fond'' i 1940 og festet bort i 2003 til ''NAF Motorsport Vestfold''. Er ifølge Skog og Landskap på 100,5 mål.

===Bruksnr. 270, Prestegården, Håskenveien 41 – (2,2 mål)===

Tunet på Prestegården ble utskilt 20.09.2021 fra bnr. 1 og består av den fredede hovedbygningen fra 1700-tallet og garasje(r).

06.04.2022 – Solgt fra Opplysningsvesenets Fond til ’’Anne Gerlyng Smidt’’ og ’’Michael Scott Smidt.’’

==Husmannsplasser og husmenn==

Av alle gårdene i Andebu var prestegården den som hadde flest husmannsplasser. Antallet økte fra en eneste ca. 1660 til 11 i 1835, og fra 1845 til ca. 1890 var det 10 plasser på prestegården. I 1890-åra ble, som følge av den lovbestemte reduksjon av prestegårdens arealer, 7 husmannsplasser solgt, og i 1920-åra ble de resterende 3 avhendet. Plassene var ganske store, fra 30 opptil 80 mål jord og endel skog. Om husmennenes arbeids- og livsvilkår i alminnelighet, se Kultur-bindet, s. 131 ff.

Av de senere husmannsplasser på prestegården er det rimelig å anta at iallfall Kullerød er en gammed middelaldergard som etter hvert er kommet under prestegården. Som før nevnt, vet vi at både Kullerød, Moland og Skjeggerød på 1600-tallet ble drevet som underbruk under prestegården, men de to siste synes å være ryddet senere enn Kullerød. Kildene viser at det har bodd folk på noen av disse stedene (f.eks. på Moland) også i første halvdel av 1600-åra; de kalles da ikke husmenn, for husmannsinstitusjonen var ennå ikke opprettet. Men fra ca. 1700 finner vi husmenn nevnt både i Kullerød og på Moland, og fra ca. 1750 også i Skjeggerød. Deretter følger Hagen, mens Ødegården ikke synes å være ryddet før på 1800-tallet.

Den første husmann vi hører om er ''Tolf'', som i 1657 er «Husmand paa Prestens Eyge». Om ''Peder Asgautsen'' hører vi i 1703 at han «har tilhold på Andebu prestegårds eie». For ingen av disse to har vi nærmere stedsangivelse. Ellers har husmennene i hovedtrekk kunnet stedfestes, og vi omtaler dem nedenfor under de enkelte plasser. Hvor det foreligger opplysninger om det, tar vi også med personer på de enkelte bruk fra før den tiden da disse opptrer som husmannsplasser.

===Moland===

Moland er hele tiden to-delt: Øvre og Nedre Moland, i senere tid til dels også kalt henholdsvis Nordre og Søndre Moland. Det har ikke alltid vært mulig å kunne stedfeste de enkelte personer til det ene eller det andre Moland.

''Ole'' bor på Moland i 1640- og 50-åra. 3 barn nevnes: Jakob, Ivar og Anne. Hans mor, Helga Evensdatter, d. 1656, han selv to år senere. ''Reier'' er samtidig med Ole; flere barn døde små. «Kokke-Marte» hos Reier d. 1659. Ole fødde i 1657 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 6 sauer og 6 geiter, Reier 1 ku, 1 ungdyr, 3 sauer og 3 geiter. ''Ellef'' følger visst etter Ole; tre av barna døde små.

I begynnelsen av 1700-tallet finner vi første gang nevnt husmenn på Moland. Det er ''Peder Øvre Moland'' og ''Jens Kristoffersen Nedre Moland'', som i åra 1716—18 hver betaler årlig 1 daler i krigsskatt. I 1723 er det likeså to husmenn på Moland; de sår tils. 8 t havre og før 6 naut og 4 sauer. ''Jens'' var g.m. Kari Knutsdatter, søster av Kristen Knutsen Østre Flåtten; 9 barn som levde opp: Kristoffer, g.m. Anne Jensdatter, d. 1742, 33 år gl.; Kristoffer giftet seg igjen 1743 m. enken Marte Abrahamsdatter Ektvedt, men døde alt året etter på Ektvedt, 28 år gl.; Mari, g.m. Anders Sørensen Bakerød i Vivestad; de øvrige søsken var: Anne, Knut, Ellef, Jakob, Ingeborg, Kristen (d. 1750) og Berte. Jens selv d. 1746, 54 år gl.; skiftet viste en netto på 4 rdl. — ''Lars Borgersen'', Nedre Moland, g.m. Kari, fikk 1756 datteren Edel; han d. 1765, 62 år gl. — Fra nå av følger vi Øvre og Nedre Moland hver for seg.

====Øvre Moland====
''Jens Pedersen'' var husmann ca. 1760—1802. D. 1802, 66 år gl., bror av Erik Pedersen Hogsrød (se Ø. Flåtten, Bruk 3). G. 1760 m. Kari Torstensdatter Brekke, f. 1727, d. 1802. 4 barn, som alle døde små.

''Gullik Kristensen'' ca. 1816—61. F. 1790 i Ødegården, d. 1861, g. 1816 m. Olea Pedersdatter fra Nedre Moland, f. 1797, d. 1857. 10 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1817, d. 1886 på Bøen, ug. 2. Elen Elisabet, f. 1820, d. 1840. 3. Karen Marie, f. 1823, g. 1861 m. Lars Johan Jakobsen Bøen (Ulebakken), f. 1825. 4. Helene Andrea, f. 1834. 5. Elen Johanne, f. 1840, g. 1884 m. sjømann Edvard Olsen, f. 1856 på pl. Ødegården u. Store Fon i Fon. 6. Gunhild Marie, f. 1843, d. 1889 på Grøterød i Ramnes, g. 1872 m. Johannes Pedersen (svensk),. Nes i Høyjord.

''Kristoffer Henriksen'' ca. 1860—ca. 95. F. 1817 i Ambjørnrød, d. 1896. Kom hit fra Kullerød (s. d., hvor personalia finnes). I 1875 fødde de 2 kuer, 1 ungfe og 2 sauer. De sådde 1/8 t bygg, 2 t havre og 2 t poteter.

Øvre Moland ble 1895 utskilt fra prestegården og i 1897 solgt til ''Anton Josefsen'' (se videre ovfr., bnr. 10).

====Nedre Moland====
''Jakob Pedersen'' var husmann ca. 1760—1800. D. 1800, 72 år gl.; g.m. Gunhild Jensdatter, d. 1813, 91 år gl. 5 barn: 1. Peder, f. 1759, se ndfr. 2. Jens, f. 1761, bodde i Kristiania; korporal ved artillerikorpset. 3. Hans, f. 1763, g. 1814 m. Johanne Marie Kristoffersdatter, tjenestepike på Andebu pgd., f. ca. 1774. 4. Anne, f. 1766, g. 1821 m. husmann, em. Knut Eriksen, Kullerød. 5. Else, f. 1769, d. 1802. Jakob etterfulgtes som husmann av sønn

''Peder Jakobsen'' 1800—19. F. 1759, d. 1819, g.m. Magnhild (Ragnhild?) Olsdatter, f. ca. 1763. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Olea, f. 1797, g. 1816 m. husmann Gullik Kristensen på Øvre Moland. 2. Gunhild, f. 1805, var 1829 tj. pike på Bratte-Kverne i Arnadal. — ''Kittel Olsen'' var husmann her ca. 1830; kom hit fra Kullerød, f. 1802 på Sætre i Gransherad. D. 1832, 30 år gl. G. 1826 m. Sibille Larsdatter fra Søndre Holt, f. 1804 på Kleppan, d. 1871. Barn: 1. Anne Elisabet, f. 1826. 2. Johanne Andrea, f. 1828. 3. Karen Olea, f. 1831. Enken Sibille giftet seg igjen 1834 med

''Lars Ingebretsen'' 1834—87. F. 1811 i Kullerød, d. 1890, hjulmaker og smed. Lars og Sibille fikk 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Kristine, f. 1835. 2. Maren Lovise, f. 1837, d. 1887 på Stålerød. 3. Johan, f. 1838, d. 1905 i Tønsberg, g. 1881 m. Andrine Andersdatter, f. 1860 i Lardal. 4. Lars, f. 1841, g. 1871 m. Maren Elisabet Olsdatter fra Berg i Andebu, f. 1846. 5. Helene Andrea, f. 1843. 6. Elen Karine, f. 1846. — Lars giftet seg 2. gang 1873 m. Karen Marie Thorsdatter Berg, f. ca. 1847. De fikk 6 barn sammen: 7. Thorvald, f. 1873, d. 1885. 8. Samuel, f. 1875. 9. Gina Olava, f. 1877. 10. Hans Kristian, f. 1881, g. 1906 m. Elevine Mathilde Jørgensdatter Lien, f. 1879 på Aulesjord. 11. Kristiane, f. 1884, g. 1908 m. gbr. Andreas Andreassen fra Vestre Høyjord, f. 1876 (personalia, se [[Sjue]], bnr. 7). 12. Thorvald, f. 1887. — I 1875 fødde de 1 hest, 1 ku, 1 ungfe og 1 sau. De sådde ¼ t bygg, 3 t havre og 2 t poteter.

Siste husmann på Nedre Moland var ca. 1890 ''Erik Johan Johansen'', sjøm., f. 1867 i Dalsland i Sverige, g. 1886 m. Trine Johanne Larsdatter, f. 1857 i Svindalen. De hadde datteren Elise Marie, f. 1888. I 1892 ble bruket utskilt fra prestegården og året etter solgt til ''Hans J. Hogsrød''. Se videre ovfr., bnr. 8.

===Kullerød===

'''Navnet''' (utt. Ku`lere) er ikke helt sikkert forklart. Første ledd kan bety «kule, forhøyning i terrenget» eller det kommer kanskje av det gamle mannstilnavnet Kúla.

Kullerød er i løpet av 1700-tallet blitt splittet opp i 4 forskjellige plasser, og etter 1800 økte tallet til 5. I mange tilfelle har det ikke vært mulig å stedfeste husmennene til noen bestemt Kullerød-plass, og fremstillingen i det følgende blir derfor i det vesentlige kronologisk.

I 1709 bor ''Anders Hansen'' på plassen Kullerød; han er sønn av Hans Rasmussen og Abelone Andersdatter på Sundbyfoss. ''Ole Hansen'' er husmann i Søndre Kullerød fra 1750-åra og lenge utover; kom hit fra Moland, d. 1797, 76 år gl. G. 1) m. Helvig, d. 1746 i Kullerød, 33 år; de fikk en datter, (r.) Anne, f. 1746. G. 2) 1747 m. Fransine Eriksdatter, d. 1771, 48 år gl. 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 2. Inger Helvig, f. 1750, g.m. Hans Nilsen Myre (Dimle) i dennes 1. ektesk. 3. Hans, f. 1753, g. 1785 m. enken Dorte Olsdatter på Møyland; bodde der. 4. Erik f. 1755, d. 1766. G. 3) 1772 m. Marte Olsdatter; datteren (5.) Marte, f. 1776. Ved skiftet etter Ole i 1798 sto boet i 98 rdl. netto.

''Bent Olsen'', g. 1755 m. Dorte Kristensdatter; de fikk 1758 og -61 sønnene Ole (personalia, se ndfr., pl. Hagen) og Kristen (d. 1795 i Hagen). Bent er 1763 og -64 stevnet for gjeld til kjøpmann Hans Backer og til Stoltenbergs dødsbo. I 1768 er han stevnet for slagsmål med Jacob Olsen Kleppan, men frikjennes. S.å. kjøpte han Moland u. Ø. Flåtten. — ''Lars og Randi Nordre Kullerød'' fikk i 1764 datteren Anne, i 1766 sønnen Lars. Jan Jansen Kullerød er 1769 stevnet for slagsmål med Kristoffer Askjem på Flåtten.

''Kristen Kristoffersen'' (Kristensen?) Østre Kullerød, d. 1791, 79 år gl.; fikk bygselseddel 1769 og s.å. skjøte på husbygningene på plassen. G. 1758 m. Anne Olsdatter Bjuerød, f. 1724, d. 1796. Kristen var også skoleholder. «Han var Dragon i 16 Aar, 34 Aar som brav Lærer og holdt Liigprækener.» 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Anne, f. 1760. 2. Else Marie, f. 1762, g. 1789 m. Kristen Knutsen Kullerød, se ndfr. 3. Ole, f. 1764, d. 1789; ug.

''Anders Hansen'' er husmann i Østre Kullerød ca. 1769—75. Var fra Askjer i Fon. G. 1766 m. Marte Kristensdatter Skjeggerød, f. 1744. De ble senere husmannsfolk i Skjeggerød (s. d., ndfr., hvor fullstendige personalia er gitt). — ''Ole Olsen'' d. i Kullerød 1783, 62 år gl. Var fra Kleppan. Hadde vært lenge på Prestegården i Høyjord (personalia, se d.g., Bruk 2).

''Lars Hansen'', Østre Kullerød, d. 1818, 72 år gl.; var husmann her ca. 1780— 1810. G.m. Mari Ingebretsdatter. Av 6 barn døde 3 små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1780, skomaker, g. 1835 m. Gunhild Marie Andersdatter fra Skollerød i Sem, f. 1811; bodde flere steder i Sem. 2. Kari, f. 1782, d. 1794. 3. Ingebret, f. 1787, se ndfr.

''Kristen Knutsen'' var husmann ca. 1789 til 1820. D. 1835 på Skjelland, 66 år gl. Var også skoleholder. G. 1) 1789 m. Else Marie, f. 1762, d. 1792, datter av ovennevnte Kristen Kristoffersen. Barn: (1.) Inger Olea, f. 1790. G. 2) 1792 m. Sibille Henriksdatter Trevland, f. 1760, d. 1822. 5 barn sammen, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 2. Henrik, f. 1795, se ndfr. 3. Kristen (Kristian?), f. 1801, d. 1815. Kristen Knutsen solgte i 1793 hustruens arvepart i Trevland for 34 rdl.

''Ole Amundsen'' var husmann i Kullerød rundt århundreskiftet; hadde tidligere vært i pl. Saga (Ø. Flåtten). G. 1790 m. Anne Simensdatter Skjeggerød, f. 1763. Barn: 1. Inger, f. 1791. 2. Abraham, f. 1794. 3. Simen, f. 1798. 4. Mari, f. 1802.

''Knut Eriksen'' var husmann her ca. 1802—35. D. 1835, 68 år gl. Hadde tidligere vært på Skjelland og i Saga (Ø. Flåtten). G. 1) 1794 m. Berte Gulliksdatter, f. 1758 i Saga, d. 1820. 3 barn: 1. Else, f. 1796, g.m. husmann Gullik Enersen Kullerød (se ndfr.). 2. Gullik, f. 1799, se ndfr. 3. Karen Kristine, f. 1803, g. 1826 m. Erik Olsen Dammen, f. ca. 1803. Ved Bertes død sto boet i 22 spd. netto. G. 2) 1821 m. Anne Jakobsdatter Nedre Moland, f. 1766, d. 1839.

''Ingebret Larsen'' etterfulgte sin far Lars Hansen (se ovfr.) som husmann, ca. 1810—24. F. 1787 d. 1824. G.m. Kristiane Olsdatter, d. 1834, 52 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Ole, f. 1809, husmann i Kullerød, se ndfr. 2. Lars, f. 1811, husmann på Nedre Moland (s. d., hvor personalia finnes). 3. Karen Marie, f. 1815, g. 1846 m. em. Thomas Andersen, f. ca. 1805 i Halden. 4. Anne Marie, f. 1823, flyttet 1854 til Sandar.

''Henrik Kristensen'' fulgte etter sin far Kristen Knutsen (se ovfr.) som husmann, ca. 1820—28. F. 1795, d. 1828, g. 1816 m. Live Gulliksdatter Ambjørnrød, d. 1858, 68 år gl. De bodde først et par år i Ambjørnrød. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1818, husmann i Kullerød, se ndfr. 2. Abraham, f. 1821, husmann i Kullerød, se ndfr. 3. Mathias, f. 1823. 4. Johan, f. 1826, d. 1838.

''Gullik Knutsen'' er husmann ca. 1821—27, sønn av ovennevnte Knut Eriksen. F. 1799, g. 1821 m. Else Kristensdatter fra Sukke i Andebu, f. 1796. 3 barn her: 1. Berte Karine, f. 1821, g. 1846 m. Jakob Andersen Prestbyen, f. 1824; de kom til Brekke-Dammen (se gnr. 104, bnr. 4, hvor personalia finnes). 2. Johan, f. 1823. 3. Karen Sofie, f. 1826, g. 1855 m. Lars Olsen Kirkevoll, f. 1824 (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 594).

''Gullik Enersen'', husmann ca. 1832—50; f. 1795 på Gran, d. 1882 på Nes-Bergan. G. 1) m. Else Knutsdatter, f. 1796 på Skjelland, d. 1838. 3. barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Kristian Fredrik, f. 1824 på Høyjord, ble husm. i Ødegården u. Andebu pgd. (se ndfr.). 2. Erik, f. ca. 1830. G. 2) 1839 m. Kirsti Sørensdatter fra Gåserød, f. 1798 på Gjermundrød-pl. 1 barn: 3. Elias, f. 1841; personalia, se Nes-Bergan (gnr. 104, bnr. 4). Gullik kjøpte 1854 et bruk på Nes-Bergan og flyttet dit.

''Ole Ingebretsen'', husm. på Østre Kullerød, fra ca. 1832 til 1864. F. 1809, sønn av ovennevnte husm. Ingebret Larsen, d. 1864. G. 1832 m. Karen Anne Jakobsdatter, f. 1810 på Torp-pl., d. 1876. 9 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Johanne Katrine, f. 1832. 2. Karen Lovise, f. 1836, g. 1859 m. Guttorm Pedersen Valmestadrød, f. 1833; de kom til Engen og Skatvedt-Åsen. 3. Abraham, f. 1839. 4. Anne Marie, f. 1842, g. 1863 m. Ivar Andersen Skjeggerød (se ndfr.). 5. Johan, f. 1844, se ndfr. 6. Andrine Olava, f. 1847, g. 1873 m. Lars Jørgensen Kullerød, f. 1841; de kom til [[Skatvedt]] (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). 7. Mathea, f. 1849. — Etter Oles død hadde enken Karen Anne Jakobsdatter festet til hun døde 1876, deretter sønnen Johan Olsen til 1886, da han flyttet til Askjem. — De fødde i 1875 3 kuer og 1 sau, og de sådde ¼ t hvete, ¼ t bygg, 2 ½ t havre og 3 t poteter. Se videre bnr. 3.

''Kristoffer Akselsen'', husm. i «Vestre Kullerød, den søndre del» fra 1835 til sin død. F. 1807 på Nordre Haugan (sønn av Aksel Andersen), d. 1862, g. 1835 m. Karen Sofie Andersdatter, f. ca. 1815 i Granasne, d. 1888. 11 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Aksel, f. 1835, g. 1864 m. Elen Sofie Olsdatter fra Berg i Andebu, f. 1842; Aksel og Elen Sofie hadde 3 barn, hvorav det ene var den kjente ishavsskipper Olaf Akselsen Dyrsø. 2. Karen Olava, f. 1837, g. 1862 m. Hans Kr. Karlsen fra Innlaget i Ramnes, kom til Mørken. 3. Andreas, f. 1840, skomaker, g. i Tønsberg, d. der 1902. 4. Hans, f. 1842, sjømann, g. 1862 m. Kristiane Marie Fredriksdatter, f. 1838 på Himberg-eie i Ramnes. 5. Andrine Lovise, f. 1845. 6. Edvard, f. 1847. 7. Anton, f. 1849, sjømann (stuert). 8. Kristiane Marie, f. 1851. 9. Paulette Sofie, f. 1854. — Etter Kristoffers død hadde enken festet av plassen fortsatt. I 1875 fødde de her 2 kuer, 1 ungfe og 1 sau. De sådde 1/8 t hvete, ¼ t bygg, 1 t havre og 2 t poteter.

''Kristoffer Henriksen'', sønn av ovfr. nevnte Henrik Kristensen, var husm. i Nordre Kullerød, den østre del, ca. 1839—60. F. 1818 i Ambjørnrød, d. 1896. G. 1) 1839 m. Karen Marie Larsdatter, f. 1812 på Søndre Holt, d. 1841. Barn: 1. Henrik, f. 1839, g. 1866 m. Karen Olea Olsdatter, f. 1839 i Løverød; de bodde i Kleppanmoen, hvor Henrik var husm. noen år; senere til Stigen ([[Døvle]], bnr. 5, s. d.). G. 2) 1843 m. Anne Kirstine Gundersdatter, f. 1823 på Gulli-pl., d. 1900. 9 barn sammen, hvorav 6 levde opp: 2. Karen Marie, f. 1844. 3. Maren Lovise, f. 1845, d. 1857. 4. Johan, f. 1848, d. 1876, ug. 5. Kristian, f. 1851, visst g. i Sem. 6. Hella, f. 1855, d. 1887, ug. 7. Lovise Mathilde, f. 1862, d. 1893, g. 1886 m. snekker Elias Jørgensen, f. 1862 i Arnadal. — Kristoffer Henriksen flyttet ca. 1860 til Øvre Moland u. Andebu pgd. (se ovfr.).

Kristoffers bror ''Abraham Henriksen'' finner vi som husm. i Kullerød ca. 1870 og utover. F. 1821, d. 1877, g. 1859 m. Kari Olsdatter Hesteberg, f. 1821 i Hjartdal, Telemark, d. 1889. Barn: Andrine Lovise, f. 1859 i Hogsrød. — Abraham fødde i 1875 2 kuer, 1 ungfe og 1 sau. Han sådde 1/8 t hvete, 1/8 t rug, 3/8 t bygg, 2 1/8 t havre og 2 t poteter.

''Jørgen Larsen'' var husm. i Nordre Kullerød, den vestre del, ca. 1841—84. F. 1815 på Søndre Holt, d. 1884, g. 1841 m. Helene Andrea Jakobsdatter, f. 1815 på Torp-pl. (Rolighet), d. 1896. 6 barn: 1. Lars, f. 1841, g. 1873 m. Andrine Olava Olsdatter Kullerød, f. 1847; de fikk gård på [[Skatvedt]] (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). 2. Anne Sofie, f. 1843, d. 1930 på Flåtten; ug. 3. Johan, f. 1845, arb., d. 1934 i Ødegården. 4. Karen Johanne, f. 1849. 5. Elen Andrine, f. 1851, se ndfr. 6. Hella Olava, f. 1853, g. 1879 m. Hans J. Hogsrød, f. 1845 (personalia, se [[Østre Flåtten]], bnr. 3). — Jørgen fødde i 1875 3 kuer, 1 ungfe og 2 sauer. Han sådde 1/8 t hvete, 1/4 t bygg, 2 t havre og 2 poteter. Etter Jørgen Larsens død fortsatte enken Helene Andrea Jakobsdatter festet til ut i 1890-åra. I 1898 ble bruket solgt til datteren Elen Andrine; se videre bnr. 12.

''Kristian Gundersen'' var husm. fra ca. 1862 til etter 1890. F. 1825 på Gulli-pl., g. 1854 m. Hege Torstensdatter, f. 1830 i Mo, Telemark (en annen kilde oppgir Sauherad som fødested). Var først husm. i Ødegården u. Andebu pgd. ca. 1857— 60. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Tollef, f. 1854. 2. Gina Marie, f. 1860, g. 1881 m. stuert Morten Anton Adriansen, f. 1859; bodde i Tønsberg. 3. Karen Johanne, f. 1864, d. 1923, g. 1891 m. skipstømmerm. Jakob Berntsen, Grinda, Nøtterøy, f. 1865, d. 1944. 4. Inger Lovise, f. 1867, d. 1939, g. 1893 m. sjømann Lorents Andreassen Næss (Berg), f. 1866 på Nes, d. 1920, skipstømmerm.; de bodde på Glomstein på Nøtterøy. — De fødde her i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 1 sau, og de sådde ¼ t bygg, 2 t havre og 2 t poteter.

''Andreas Jonsen'' var husm. i Kullerød ca. 1860—87; hadde tidligere vært husm. på [[Stulen]] (s. d.). F. 1845, d. 1931. G. 1) 1876 m. Maren Helene Jakobsdatter, f. 1844 på Stulen-pl., d. 1887. 6 barn nevnes, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Jakob Julius, f. 1876. 2. Olette Marie, f. 1878. 3. Amunda Mathilde, f. 1883, g. 1908 m. stuert Oskar Johan Kristensen, Skallevoll i Slagen, f. 1886. 4. Hilda, f. 1885. G. 2) 1891 m. Johanne Andrea Hansdatter f. 1856 i Orerønningen, Møyland, d. 1931. Kjøpte i 1897 bruket Ektvedthaugen i Vivestad. 7 barn.
''
Anders Gustav Olsen'' var husm. i Kullerød ca. 1887—93; kjøpte plassen i 1893 (se bnr. 3, hvor personalia finnes).

''Erik Eriksen'' er husm. ca. 1890. F. 1832 i Dalsland i Sverige, g.m. Lisa Jonsen, f. 1827 i Dalsland. 1 barn nevnes: Marie, f. 1868.

''Gullik Jakobsen'', husm. i Kullerød søndre ca. 1895—1917. F. 1852 i Brekke-Dammen i Kodal, d. 1917. G. 1875 m. Gunhild Marie Hansdatter, f. 1846 på Hvitstein, d. 1917. Bodde tidligere på flere steder i Kodal og på Dyrsø i Arnadal. 5 barn nevnes, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Johan Hartvig, f. 1876. 2. Kristian, f. 1880, se ndfr. 3. Anna, f. 1884. 4. Jakob, f. 1890 på Dyrsø, sjømann, d. 1911. Plassen ble i 1925 solgt til sønn Kristian Gulliksen og fikk bnr. 23 (s. d., hvor videre personalia finnes).

''Magnus Andersen'' fikk feste på pl. Kullerød mellom i 1897; hadde tidligere arb. i Sande, Hof og Ramnes. F. 1849 i Sverige, d. 1935 på [[Myre]] (Dimlestua), s. d. G.m. Amalie Olausdatter, f. 1847 i Båhuslen, Sverige, d. i Kullerød 1898. 5 barn nevnes: 1. Karl, f. 1878; personalia, se Andebu pgd., feste nr. 9, «Orheim». 2. Olava, f. 1880, d. 1966, var g. og skilt, stelte for faren; hadde to døtre: Ingeborg, g.m. Jørgen Sønset (se bd. III, s. 193), og Margit, g.m. Ingar Bøen (se bd. III, s. 306). 3. Mina, f. 1883, g.m. sjøm. Alexander Jensen, bodde i Horten. 4. Andrine, f. 1886, d. ung, ug. 5. Hilda, f. 1889, g.m. en baker i Tingvoll på Nordmøre; var bestyrerinne på et pleiehjem der. — Plassen ble i 1925 solgt til ''Edvard K. Ødegården'' og fikk bnr. 24 (s. d. og bnr. 5, hvor personalia finnes).

===Skjeggerød===

'''Navnet''' (utt. Sjæ`ggere) må sikkert komme av det gl. mannsnavn Skeggi og ruð «rydning».

Skjeggerød nevnes 1644 blant de «jorder og enge som fra gammelt er tillagt prestegården». I 1752 sies at den er av «prestegårdens grunn oppryddet». Noe sikkert om når den er ryddet, kan ikke sies, men det er antagelig skjedd forholdsvis sent.

Det later til å ha vært bebyggelse her iallfall midt i 1600-åra, for i 1649 får ''Tollev (Tolli)'' Skjeggerød sønnen Nils og dør selv s.å. Han kan ha vært tjener i prestegården.

Deretter hører vi ikke om folk i Skjeggerød før i 1740-åra. Da er nok beboerne blitt husmannsfolk. I 1744 bor ''Kristen Sørensen Våle'' og h. Anne her (personalia, se [[Våle]]); de får da datteren Marte, g. 1766 m. husm. Anders Hansen, se ndfr. Kristen var visstnok husm. her til sin død 1766. — ''Erik Pedersen'' bodde her i slutten av 1750-åra; etter 1760 til Hogsrød (personalia, se [[Østre Flåtten]], Bruk 3).

''Simen Kristensen'' er husm. her ca. 1766—76. F. 1735 på Våle, d. 1776, g. 1762 m. Margrete Pedersdatter (søster av Jens Pedersen Moland og ovennevnte Erik Pedersen), f. 1741 på Hotvedt, d. 1776. Av 6 barn vokste 3 opp: 1. Anne, f. 1763, g. 1790 m. husm. Ole Amundsen Kullerød. 2. Kristen, f. 1765. 3. Andrea, f. 1772. Ved skiftet etter Simen sto boet i 27 rdl. netto; blant løsøret var 7 tinn-tallerkener, 1 ¼ rdl.; 1 kakkelovn i stuen, 8 rdl.; 1 blå kledes vest 1 ¼ rdl. Simen ble etterfulgt som husm. av sin svoger

''Anders Hansen'', husm. ca. 1777—1826. Hadde tidligere vært husm. i Østre Kullerød (se ovfr.). Var fra Askjer i Fon. D. 1826, 89 år gl. G. 1766 m. Marte Kristensdatter Skjeggerød, f. 1744, d. 1811. 13 barn, hvorav 6 d. små; de øvrige var: 1. Andrea, f. 1766, g. 1796 m. Søren Jakobsen Brattås, Arnadal. 2. Kristen, f. 1769. 3. Hans, f. 1771. 4. Simen, f. 1777, kom til Øvre Gjermundrød-pl. («Grinda»); g. 1) 1799 m. Marte Marie Pedersdatter, d. 1810, g. 2) 1811 m. Marte Bjørnsdatter. 5. Anne, f. 1782. 6. Idde, f. 1786, g. 1825 m. Kristen Halvorsen Ulebakken, f. 1800 på Sønset. 7. Ingeborg, f. 1792.

''Kristoffer Hansen'' bodde i Skjeggerød ca. 1811—25. Om han bare leide hus her eller var husm., fremgår ikke av kildene, men det siste er mulig, da Skjeggerød en tid på 1800-tallet var delt i 2 plasser, Nordre og Søndre Skjeggerød. Kristoffer, som var g.m. en prestedatter fra Borre, hadde tidligere bodd i Hogsrød (se [[Østre Flåtten]], bnr. 4, hvor personalia er inntatt). Fra Skjeggerød kom de til Bettum i Våle.

''Anders Mikkelsen'', husm. her ca. 1826—60. F. 1792 på Nedre Holand, d. 1871, g. 1825 m. Anne Olsdatter fra pl. Ødegården u. S. Slettingdalen, f. 1802, d. 1887 i Hagen. 5 barn: 1. Berte Marie, f. 1826, g. 1858 m. Nils Andreassen, Gauterød i Slagen, f. ca. 1810 i Rømminga i Stokke. 2. Maren Olea, f. 1827, g. 1856 m. Ole Hansen Hagen; de kom til Skatvedt, bnr. 10. 3. Mikkel, f. 1829, husm. i Hagen (s. d., hvor personalia finnes). 4. Ivar, f. 1834, se ndfr. 5. Peder, f. 1836, g. 1864 m. Karen Marie Halvorsdatter Horntvedt, Stokke. Etter Anders overtok som husm. sønnen

''Ivar Andersen'', ca. 1860—93. Han fikk i 1893 kjøpt Skjeggerød. Hans og familiens personalia, se ovfr., bnr. 6. — I 1875 fødde de 3 kuer, 2 ungfe og 1 sau og sådde 3/8 t bygg, 2 t havre og 2 t poteter.

===Hagen===

Plassen er neppe ryddet før godt utpå 1700-tallet.

Ingeborg d. her i 1741, 74 år gl., og Ole Nilsen i 1748, 47 år gl. Mari d. samme år, 78 år gl. Men vi vet ikke om de er egentlige husmannsfolk.

Antagelig fra ca. 1760 og utover til ca. 1780 er ''Ellef Olsen'' husm. i Hagen; d. 1805, 85 år gl., g.m. Mari Pedersdatter, d. 1808, 86 år gl. Av barn kjenner vi til sønnen Ole Ellefsen, f. ca. 1751, som hadde et bruk på Myre (personalia, se bd. III, s. 7), datteren Anne, f. ca. 1753, som ble g.m. Ole Bentsen (se ndfr.) og datteren Sibilla, f. ca. 1760, som ble g.m. husm. Johannes Andersen Lauvås u. [[Haugberg]] (s. d.).

''Ole Bentsen'', husm. i Hagen ca. 1780 til ca. 1820. F. 1758 (sønn av husm. i Kullerød Bent Olsen), d. 1833; hustruen Anne Ellefsdatter d. 1842, 89 år gl. Vi hører om 6 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Ole, f. 1779, d. 1792. 2. Ingeborg, f. 1782. 3. Berte, f. 1788, d. 1808. 4. Ellef, f. 1791, g. 1816 m. Sibille Torkelsdatter Møyland. j. Mari, f. 1795, giftet seg 1820 med skomaker Hans Olsen fra Skåum, som ble husm. i Hagen. De fikk 1821 datteren Helene Marie, f. 1846 m. Hans Andersen Buer, Arnadal. Hans Olsen d. alt 1821, 22 år gl., og Mari giftet seg igjen 1823 m.

''Hans Pedersen'', husm. i Hagen 1823—ca. 1860. D. 1872, 68 år gl. 5 av 6 barn vokste opp: 1. Maren Sofie, f. 1824, g. 1846 m. skomaker Hans Helliksen, f. 1815 i Kleppanmoen; de kom til Botn i Fon. 2. Ole, f. 1825, g. 1856 m. Maren Olea Andersdatter Skjeggerød, f. 1827; de kom til [[Skatvedt]] (se d.g., bnr. 10). 3. Anne Marie, f. 1828, g. 1855 m. Johannes Mortensen Buer, f. ca. 1830 (visstnok fra Hvitstein i Kodal). 4. Elen Olea, f. 1835. 5. Karen Marie, f. 1837. Hans' hustru Mari Olsdatter d. 1888, 94 år gl.

''Mikkel Andersen'', husm. her ca. 1860—95. Hadde tidligere vært husm. noen år i Skjeggerød (s. d.). F. 1829, d. 1915 på Holt. Var også snekker. G. 1856 m. Lise (Elise) Marie Andersdatter, f. 1835 på Gran, d. 1910. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Andrine Elise, f. 1863, g. 1893 m. poståpner Kristian O. Hotvedt, Åsgård (se ovfr., bnr. 11), f. 1863. 2. Anton, f. 1867, kjøpte gård på Søndre Holt (se d.g., hvor hans og familiens personalia finnes). — De fødde i Hagen i 1875 4 kuer og 1 ungfe og sådde 3/16 t hvete, ½ t bygg, 2 ¼ t havre og 3 t poteter.

Siste husm. i Hagen og vel siste husm. i Andebu i det hele tatt var

''Anton Kristiansen'' ca. 1895—1928. Han kom hit fra Snippen (Lille-Dal). F. 1863 på Dyrsø i Arnadal, sjømann, tømmerm. og skogsarb., d. 1954. G. 1) 1893 m. Anne Sofie Gulliksdatter, f. 1866, d. 1915 i Hagen. Barn: Kristian, f. 1895, g.m. Elise Nesengen, f. 1896; de kom til Kullerød (se ovfr., bnr. 9). G. 2) 1918 m. Elise Mathilde Berg, f. 1890, d. 1975; ingen barn. Anton, som var bror av veivokter Simen K. Berg, fikk i 1928 kjøpt Hagen; se videre ovfr., bnr. 28.

===Ødegården===

Ødegården er sikkert siste husmannsplassen som ble ryddet under Andebu prestegård, og vi har ikke funnet den omtalt før utpå 1800-tallet.

Smed ''Hans Nilsen'' nevnes som husm. i Ødegården i 1828 (det er dog mulig at det menes at han var på en plass under gården Ødegården, jfr. gnr. 12). Hans var f. på en plass u. Herre-Skjelbred og g.m. Helene Amundsdatter fra Kleppanmoen. Vi finner dem 1830 på Gulli, og fra 1832 har de gård i Kleppanmoen (s. d., bnr. 6, hvor videre personalia finnes).

''Kristian Gundersen'' var husm. her ca. 1857—60; ble deretter husm. i Kullerød (s. d., hvor personalia finnes).

''Kristian Gulliksen'', husm. ca. 1860—88. F. 1824 (sønn av husm. Gullik Enersen Kullerød), skomaker, d. 1888. G.m. Randine Eriksdatter, f. 1824 i Kristiania, d. 1907. 4 av 5 barn vokste opp: 1. Karen Kristine, f. 1852 i Kristiania, sypike. 2. Elise Helene, f. 1855, d. 1936. 3. Gina Olava, f. 1858, sypike, d. 1876. 4. Edvard, f. 1863, se ndfr. Etter Kr. Gulliksens død fortsatte enken Randine Eriksdatter festet til 1893, da Ødegården ble solgt til henne. Hun solgte bruket året etter til sønn Edvard Kristiansen. Se videre ovfr., bnr. 5, hvor videre personalia finnes. — I 1875 fødde de i Ødegården 1 ku og 5 sauer og sådde 1 t havre og 2 t poteter.

Andebu prestegård

2022-04-23T12:17:00Z

Solveig: /* Bruksnr. 1, Prestegården (skyld 1762 øre) */

==='''16 Andebu Prestegård'''===

Angående navnet Andebu henvises til Kulturbindet, s. 5. Foruten de der gjengitt forsøk på forklaring anfører [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] også flere andre muligheter, men konkluderer med at navnets opprinnelse er usikker. En av disse muligheter er å anta at første ledd i den gamle form ''Andabu'' skulle være eieform av et personnavn ''Andi''; NG finner dog en slik forklaring mindre rimelig, da ingen av de andre bygdenavn på -bu synes å inneholde et personnavn. Imidlertid har, som påpekt av Kåre Lunden (i Maal og Minne 1970, s. 136 ff), en rekke gårdsnavn på -bu et personnavn som første ledd, og bygdenavn er i mange tilfelle opprinnelig gårdsnavn. Derfor kan det godt tenkes at vi også i ''Andabu'' har et personnavn som første ledd. Den amerikanske forsker Christopher S. Hale, som i sin avhandling «Place Names in the Parish of Andebu» (Chicago 1972), studerer stedsnavnene i vår bygd, er av samme oppfatning, og han heller til at vi har å gjøre nettopp med navnet ''Andi'', som også ellers finnes i norske stedsnavn. Lignende meninger forfektes av cand. philol P. A. Nordseth i «Tbg. Blad» for 4/9 1976 og i «Maal og Minne» h. 3/4 for 1979; han mener dog at ''Anund'' er det personnavnet som snarest kommer i betraktning.

Kildene fra middelalderen gir oss ingen opplysninger om prestegården i Andebu i den tiden eller om noen gård som skulle ha hett ''Andabu''; de eneste ganger navnet ''Andabu'' finnes, er i forbindelsene ''Andabu sokn'' eller ''Andabu kirkja''. Men dette motbeviser ikke at det fra gammelt kan ha vært en gård med navnet ''Andabu'', som etter hvert er blitt prestegård og har gitt hele prestegjeldet navn. Og, som nevnt i Kulturbindet, vi har den dag i dag et lite indisium som peker i retning av at ''Andebu'' er et gammelt gårdsnavn: folk sier at de har vært «''på Andebu''» når de har vært i prestegården, et uttrykk som nok må antas å være gammelt. På samme måte ble han som var forpakter på prestegården først på 1900-tallet, kalt «Krestoffer ''Andebu''». Men om selve navnets ''betydning'' kan fortsatt intet helt sikkert sies.

'''Oldtidsminner.''' På Andebu prestegård er funnet et kileformet økseblad av jern, antagelig fra yngre jernalder, samt en øks av jern, fra middelalderen; begge funn er oppbevart i Oldsaksamlingen.

På Åsgård (bnr. 11) fant Thor Hotvedt for noen få år siden en egenartet skafthulløks av kleberstein, som ifølge brev til Hotvedt fra Oldsaksamlingen av 19/11 1976 må være laget ca. 2000 f.Kr. og ikke kan ha vært i bruk som øks, men snarere må ha tjent som en slags status- eller rangsymbol. Oppbevart i Oldsaksamlingen.

På Åsgård, ca. 300 m syd for husene, er det et høydedrag hvor det tidligere har ligget mange gravhauger, men da de er blitt brukt som sandtak, er de fleste av dem helt eller delvis ødelagt. Ved en befaring i 1932 fantes det på høydedragets sydligste del to urørte gravhauger, henholdsvis 15 og 20 m i tverrmål, og ca. 20 m nord for disse en langhaug, 20 m lang og 5 m bred, hvorav det var tatt en del grus. En av haugene kalles «Slottet». På den haugen er funnet to kvernsteiner til handkvern og et «sverd».

Om prestegårdens historie i middelalderen vet vi ikke annet enn at den i 1398 ([[Rødeboka|Rødeboken]]) hadde en skyld på 3 markebol; på den tid var parter i Kullerød og Kirkerød lagt til prestebordet, og har vel da vært drevet som underbruk under prestegården. Også fra de første århundrer etter reformasjonen har vi bare spredte opplysninger, som blir gitt i det følgende.

'''Bålag:''' Antagelig begge Flåttengårdene, Ødegården, Møylandgårdene og Kullerød.

'''Skylden.''' I 1723 taksert til 3 skpd. tunge. I 1751 befalte kongen at prestegårdene skulle utlegges til dragonkvarterer, skyldsettes og betale skatter og avgifter i forhold til den ansatte skyld. Skyldsetning på Andebu prestegård ble holdt 4/1 1752, og skylden satt til 1 skpd. 8 lispd. tunge (iberegnet ødeplassene Skjeggerød og Moland). 1838: 18 daler 15 skill. 1888: 34 mark 25 øre. 1904 (etter frasalg av husmannsplasser m.v.): 21 mark 50 øre. 1950: 17 mark 66 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 4
| | 20 kuer, 9 stuter
| | 16
| | 15
| | 7
| | 12
| |
| |
| |
|- valign="top"
!
| Tolf husmann :
| |
| | 2
| | 2
| | 3
| |
| | 3
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 4
| | 26
| |
| | 12
| |
| |
| | 100
| |2 skj. hvete, 3 t bl.korn, 30 t havre, 8 t havre
| |
|- valign="top"
!
| 2 husmenn:
| |
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1803
| 1
| | 4
| | 16
| |
| |
| |
| |
| |
| | 20 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 1
| | 4
| | 30
| |
| |
| |
| |
| |
| | 24 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 1 (+ 11 plasser)
| | 7
| | 44
| |
| | 22
| |
| |
| | 3
| | ¼ t hvete, 1½ t rug, 4 ½ t bygg, 43 t havre, 50 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 1 (+ 10 plasser)
| | 7
| | 62
| |
| | 24
| |
| | 2
| | 400 skpd.
| | 2 t hvete, 1 t rug, 3 ½ t bygg, 41 ¼ t havre, 44 t poteter
| | 6 10 8 5 5
|- valign="top"
!1875
| 1 (+ 10 plasser)
| | 8
| | 41
| | 22
| | 21
| |
| |
| |
| | 1 ½ t hvete, 1 ⅝ t rug, 4 ⅜ t bygg, 41⅝ t havre, 100 skålpd. grasfrø, 44 t poteter, 2 mål turnips
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 1
*1888: 1
*1904: 13
*1950: 35

'''Antall personer.''' På selve prestegården:
*1801: 10
*1865: 13
*1875: 12
*1891: 13

På husmannsplassene:
*1801: 39
*1865: 60
*1875: 53
*1891: 48

'''Andre opplysninger.'''
*1575: Tillagt prestebordet var bl.a. ''Østre Flåtten, Kullerød, Møyerød'' og ''Kråkerød'', og disse ble nok da drevet under prestegården.
*I 1645 opplyser sogneprest Skabo i et kirkeregnskap: «Andebu prestegård har disse underliggende ødegårder. ''Flåtten'' [østre], ''Kullerød'', ''Møyerød'', ''Skjeggerød'' og ''Moland'', av hvilke de to brukes til eng, de andre til fehavn; ti prestegården er liten i seg selv. Til nevnte Flåtten er en halv foss til en flomsag, dog brukes der nu ingen sag der uti, men alenest en skvett-mølle. Nevnte Moland har også en liten skvett-mølle. Hva seg skogen belanger, da var den som nyttig var mest uthuggen, da jeg underskrevne kom til Andebu i april 1619. Dog finnes her ennu nogen skog til at bygge og forbedre residensen med og den ved makt at holde.»
*1661: «Prestegården, som kalles Annebo, och iætzige sogneprest Hr. Jens Pedersen påbor og bruker med tilhørende luter og eiendeler, der av arilds tid vært landskyld och leding løs [dvs. befridd for] unntagen Kirkerød ødegård alene, en ubygd plass der under brukes, skylder til Tønsberg provsti 2 pd. smør med bygsel og leding in alles ½ dir. 2 skill. Videre eller mer om prestegården af førnevnte Hr. Jens Pedersen ei angiven.»
*I 1664 gir sogneprest Christianstad følgende opplysninger: «Prestegården i Andebu er i seg selv helt liten og ringe, og derfor er etterskrevne jorder og enge tillagte (fra arilds tid likesom prestegården uten leding og landskyld): tvende ''Moland'', ''Skjeggerød'', ''Kråkerød'', ''Flåtten'', ''Møyerød'' og ''Kullerød''; og ligger samme jorder rundt prestegården, noen til åker, andre til eng, andre til fegang. Under prestegården brukes også tvende jorder for årlig landskyld og leding; det ene kalles ''Kirkerød'' og skylder årlig 2 pd. smør til Tunsberg provsti; det annet kalles ''Hogsrød'' og skylder 2 kalvskinn til Vivestad kirke. For begge jorder må jeg nu gi provstiets forvalter full bygsel. — — — En flomsag og en liten bekkemølle, som brukes alene til husbehov. Skogen, som er gran, er her meget ringe; den er nesten helt fortørket; så er også stubbegang ofte skjedd på dette sted. 5 tjenestedrenge, derav 3 til halve. Inventar: 2 gamle kjør, 1 2-års stut, 2 gjess, 1 kjele på 1 ½ bpd., 1 gryte på 10 mk., 1 gl. kar.» —
*1723: Jordarten middelmådig, til dels sandig og kjøllendt; tungdrevet. Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer; fehavn hjemme. 2 husmenn, bruker Øvre og Nedre Moland.
*1803: Fornøden skog og havn, men skarp åkerjord og besværlig å bruke.
*1820: I god drift. God havn, skog til behov og noe til salg. Endel rydningsjord på havnens bekostning.
*1869: Har 884 mål åker og eng [heri innbefattet alle husmannsplassene], mest av god og middels beskaffenhet; endel myr kan oppdyrkes. Noe tungdrevet. Tilstrekkelig havn. Nok skog til husbruk, og årlig kan av skogsprodukter av gran, furu og bok selges for 45 spd.

''Eiendomsretten'' til prestegårdene er et vanskelig spørsmål, som kjente rettslærde og historikere har ført en livlig diskusjon om siden midten av forrige århundre. Tilhører prestegårdene staten, kirken eller presteembetene? Meningene har vært delte. Den siste større historiske undersøkelse over dette er gjort av professor Gudmund Sandvik i hans bok «Prestegard og prestelønn» fra 1965; han konkluderer med at det er staten som eier prestegårdene. Kirkedepartementet ønsket også en utredning av spørsmålet på juridisk grunnlag, og i 1968 ble professor Knut Robberstad oppnevnt til å foreta dette utredningsarbeid. (Se nærmere St.meld. nr. 25 (1969—70)). Noe resultat av utredningen foreligger ennå ikke (1980), og avgjørende innvendinger mot Sandviks konklusjon er visstnok hittil ikke fremkommet.
[[Fil:Flyfoto_Andebu_presteg%C3%A5rd.jpg|mini|400px|Andebu prestegård. I bakgrunnen Ødegården og Ø. Flåtten. Foto Widerøe's Flyveselskap.]]
Andebu prestegård ble drevet av sogneprestene selv til ca. 1890; siden da har eiendommen vært forpaktet bort. (Se ndfr. avsnittet om forpaktere.)

I 1575 oppgis, som vi hørte (foruten Østre Flåtten) Kullerød, Møyerød og Kråkerød å være underbruk under prestegården (prestebordet); ca. 1400 eide prestebordet 3 løp smør i Kullerød. Alle disse bruk er sannsynligvis gamle middelaldergarder, som ved gave eller på annen måte er blitt lagt til prestegården. Av disse er Møyerød og Kråkerød i dag forsvunnet; det siste står fra slutten av 1600-åra og utover i 1700-tallet oppført som underbruk under [[Nordre Haugan]] (s. d.). Iflg. Kolbjørn Hotvedt skal Møyerød ha vært på det nåværende Åsgårds grunn (se bnr. 11). ''Kullerød'' ble siden delt opp i flere husmannsplasser; se ndfr. I ''Kirkerød'' eide prestebordet ca. 1400 ½ øresbol. Også dette må sikkert ha vært en gammel middelaldergard; allerede den forholdsvis store skyld (senere 2 bpd. smør), tyder på det. Kirkerød tilhørte Tunsberg prosti, senere grevskapet. Det nevnes i 1660-åra som underbruk under prestegården, likeså i 1752, men presten måtte altså betale landskyld av eiendommen. Navnet Kirkerød er i dag glemt, og stedet kan ikke lenger lokaliseres. Om ''Hogsrød'', se under Østre Flåtten. Om husmannsplassene ''Moland'', ''Skjeggerød'', ''Ødegården'' og ''Hagen'' og de tilsvarende respektive selveierbruk, se ndfr.

Om de enkelte prester og deres familier, se Kulturbindet, s. 352—69.

I 1600-åra og først på 1700-tallet var det helt alminnelig at prestene var store jordegodseiere. For Andebu gjelder dette særlig prestene Jens Skabo (1655—64), Peder Christianstad (1664—1703) og Jens Pedersen (1703—15). Foruten at de hadde inntektene av selve prestegården med underbruk og landskylden av eiendommene under prestebordet (se ndfr.), eide de en rekke gårder, helt eller delvis, både i Andebu og i nabobygdene. Om dette, se L. Berg, «Andebu», s. 120—21. Foruten de der nevnte eiendommer kan nevnes at i siste halvdel av 1600-tallet eide prestefamilien i kortere og lengere tid følgende gårder i ''Sandar'': Namløs, Lille Førstad, Bjørnumrød, Lasken og ca. halvdelen i Hafallen, i ''Tjølling'' hadde de: Nordre Skalberg, Øvre Klåstad og ca. halvdelen i Østre Lingum. Bare av disse gårdene i Sandar og Tjølling var landskylden henved 30 bpd. smør, svarende til seks store fullgårder. Dertil så et betydelig antall gårder og gårdparter i Andebu, Sem o.a.st.

Til prestens underhold (''prestebordet'', eller ''prestebolet'') var fra eldgammel tid i hver bygd utlagt, foruten selve prestegården, inntektene av en del spredt jordegods, som vel for det meste var skjenket prestebordet som gaver. L. Berg gir i sin bok «Andebu», s. 281—84 en oversikt over dette jordegods og inntektene av det ca. 1400, i 1575 og i 1664. I sistnevnte år omfattet disse prestebordet «tilliggende og nådigst medforlente gårder og jorder», i ''hovedsognet'' parter i følgende gårder: Gran, Granerød, Gravdal, Kirkerød, Kvansrød (u. Rød), Gusland, Bakke (u. Ø. Hallensvedt), samt Bergan (u. V. Hotvedt) og Berganfossen og halve Gåserød; i ''Høyjord'' sogn: Prestegården, Klosteret, Honerød og part i Valmestadrød; i ''Kodal'' sogn: Prestbyen, Sti, Verpedal (u. Ø. Hasås), samt parter i Svartsrød, Kleiven (u. Skorge) og Burvall (u. Skorge); i ''Sandar'': Skjeggerød (u. Torrestad) og part i fossen; i ''Vivestad'': halve Øvre Lønn; i Arnadal: Stubsrød (u. Vennerød); i ''Skjee'': part i Gjein. En stor del av dette prestebord-godset sto uforandret i lang tid.
Den samlede landskyld av disse eiendommer utgjorde, omregnet til smørskyld, bortimot 20 bpd. smør, eller svarende til 3—4 fullgårder. I 1821 kom lov om salg av dette «benefiserte» godset, og hovedmengden av det var solgt før 1850, som regel til oppsitteren. Salgssummene gikk til Opplysningsvesenets fond. Til vederlag for landskylden m.v. skulle presten ha en årlig jordavgift av gården.
Som L. Berg påpeker, stammer det nok da ikke helt når presten Christianstad i 1664 beklager seg over de små inntekter og skriver at prestegården «i seg selv er helt liten og ringe», og «enhver vet at dette sogns innbyggere er et forarmet folk». L. Berg påviser at bygdefolkets kår i Andebu jevnt over på denne tid må ha vært bedre enn f.eks. i Sandar og Hedrum, og at Andebu prestekalls faste inntekter lå omtrent på gjennomsnittsnivået for de øvrige bygder i Vestfold.

En ikke ubetydelig del av prestenes inntekt utgjorde deres andel i ''tienden'', i Vestfold tredjeparten. I 1600-åra var den gjennomsnittlig på 50—55 tønner havre og noen skjepper bygg og hommelkorn (rug og hvete); havreprisen var for det meste 3 ort tønna. Av andre, uvisse inntekter kan nevnes høytidsoffer, en «utferdsku» etter hver avdød bonde og bondekone o.a. Tiendeinntekten holdt seg lenge nokså stabil. I 1775 oppgir presten den til vel 60 tønner havre, 2 ½ tønner blandkorn og 8 ¾ rdl. i rede penger. Landskylden av prestebordets eiendommer var på samme tid 23 rdl. Dessuten hadde presten en fast «gave» av hver gård, i gjennomsnitt 1 ort.

Sogneprest Peder Crøger gir i 1775 følgende «selvangivelse»:

Tiende og landskyld . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 rdl.

Offer på de 3 høytider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 »

Aksidenser (tilfeldige inntekter) . . . . . . . . . . . . . . . 80 »

Tils. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 300 rdl.

Derfra fragår:

Ordinær presteskatt . . . . . . . . . . . . . 13 rdl.

Frivillige gaver . . . . . . . . . . . . . . 3 »

Akademi-skatt . . . . . . . . . . . . . . . 3 »

Konsumpsjon . . . . . . . . . . . . . . . . 7 »

Skatt av prestegården og landskylden . . . . 4 »

Kapellanens lønn . . . . . . . . . . . . . . 80 » 100 rdl.

I behold 190 rdl.

Derav betalt i prosentskatt 5 ½ rdl.

Av kapellanens lønn og offer betalt i prosentskatt 2 rdl. 20 skill.

Presteenkens pensjon 30 rdl.

Tienden som naturalytelse ble etter hvert avløst av en fast pengeavgift; dette ble stadfeste i en lov av 1801. Ca. 1830 hadde f.eks. en større gård som Øvre Skjelland en prestetiende i penger på 1 spd. 2 ort 6 skill, (svarende til 4 kvarter havre og ½ setting blandkorn); ca. 1890 var prestetienden for gårdene på Ø. Skjelland kr. 11,14. For en mindre gård som Kleppan i Høyjord var ca. 1830 prestetienden i penger 1 ort 9 skill, (svarende til 1 kvarter havre); ca. 1890 var den kr. 1,11. Prestetienden ble endelig avskaffet ved lov av 1939.

I 1896 beregnet sognepresten sine årlige inntekter av embetet til kr. 3400; nettoutbyttet av prestegården satte han til kr. 1000. I skatter og avgifter fragikk ca. kr. 1000.

23/8 1730 var det deleoppgang mellom Moland-skogen u. Andebu prestegård og Skjeau-skogen. (Se pb. 4, fol. 34, S. Jarlsbergs sorenskr.)

6/8 1742 var det deleoppgang mellom prestegården og Østre Flåtten, rekvirert av sogneprest Peder Crøger og Flåttens nye eier, løytnant Rothe. Forretningen ble ledet av sorenskriveren og 6 lagrettemenn fra Stokke. Partene la fram beskrivelse av en minnelig oppgang av 15/10 1739 mellom de to gårder, hvori var innført ord til annet et skjelne og dele av 13/7 1602, forrettet av sorenskriver Oluf Kjærås.

Retten bega seg til et sted som Erik Jørgensen klokker påviste. Man fant rester av et gjerde som var nevnt i delebrevet. Man gikk så vestover og over den vei som ligger utenfor det nå stående gjerde til man fant Kløvne(?)-steinen. Videre nevnes noen steiner og en bekk med en gammel fiskeslede. Man gikk så tilbake og blinket. Deretter gikk man østover fra gjerdet, satte opp staker i åker og eng og blinket i skogen, inntil elven ved Kulerødengen, hvor man fant en bratt bergnabbe 4 skritt nordenfor. Delesteiner skal ordnes iflg. loven.
Man bega seg så til et gjerde ved en myr. Der finnes en rygg som går ned i en bekk som deler mellom Flåtten og Sukke. Man skal ordne med dele også her. Løytnanten og presten ble forlikte.

Prestegården hadde selvsagt en stor ''husholdning'' med mange ''tjenestefolk''. I 1676 oppgir således presten Christianstad at han har «3 karlspersoner og en pike», og dessuten «til kveget at røkte» 4 mann og 4 kvinnfolk. Og i 1690 har han, foruten «et kvinnfolk i stuen og kjøkkenet, Margrete Jørgensdatter», i bondeavdelingen: 3 arbeidspiker, Guri Kristensdatter, Marte Brynildsdatter, Maren Hansdatter, og 2 arbeidsdrenger, Kristen Halvorssøn og Hans Dimanssøn.

I en oppgave samtidig i anledning «ildstedsskatten» oppgir han å ha 14 ildsteder: 6 kakkelovner, en skorstein i kjøkkenet, en i studiekammeret, en i drengestuen, en bryggekjele, en bakerovn, en kjone, en smie og et ildsted hvorpå varmes vann til kreaturene.
Som et kuriosum kan nevnes at presten Michael Crøger i 1739 har fanget 4 ulveunger i en av ham oppsatt ulvestue.
I 1801 hadde presten Faye 2 tjenestedrenger og 5 tjenestepiker.

'''Forskjellig om bygningene på prestegården og gårdsdriften.'''

Om prestegårdens bygninger fram til ca. 1830, se Kulturbindet, s. 423—34.

I 1867 ble oppført ny stall, bekostet av almuen. S.å. ble sogneprest Pedersen, som var meget interessert i gårdsdrift, tilstått et lån på 300 spd. til drenering av jordstykker på prestegården; to år senere fikk han ytterligere 100 spd. til samme formål. Ved sogneprest H. E. Hansens tiltreden ble det i 1885 holdt åbotsforretning, hvorunder det særlig ble påpekt at fjøset med lade og svinestall var i elendig forfatning og måtte repareres for kr. 400; ingenting ble imidlertid gjort med dette i de følgende år. Hansen fikk i åra 1886—88 lån på tils. vel kr. 3000 til utbedring av presteembedets del av hovedbygningen.

I 1894—95 solgte sogneprest Thaulow 239 skpd. høy og 89 ½ skpd. halm for kr. 612, som ble benyttet til innkjøp av diverse kunstig gjødning; i alt hadde han på 8 år kjøpt kraftfôr og kunstgjødsel for ca. kr. 2000. I 1897 var det omsider ferdig planer for ny uthusbygning (lade og fjøs). Kostnadene ble beregnet til kr. 7800, hvorav Stortinget bevilget kr. 5500, mens kr. 900 var bidrag av prestegårdsskogens nettoutbytte og kr. 1400 var lån til embetets innehaver. I 1899 sto bygningen ferdig. Ny kirkestall til bruk for almuen ble oppført ca. 1890. Ved århundreskiftet ble bygd ny hestestall for prestegården. I 1936 ble bygd garasje for sognepresten, året etter nytt hønsehus. Sogneprest Hafstad fikk endelig i 1948, etter gjentatte søknader gjennom mange år, en bevilgning til nytt stabbur på kr. 2000; resten, ca. kr. 6000, skulle tas av inntekten for solgt tømmer i havnehagen. I 1949 sto det nye stabburet ferdig.

[[Fil:Andebu_presteg%C3%A5rd_1890.jpg|mini|Fra Andebu prestegård ca. 1890.]]
Det gamle stabburet ble revet i 1968/69. I 1949 ble også anlagt trykkvannsanlegg og nytt elektrisk pumpeanlegg; utgiftene ble delt mellom kommunen og Kirkedepartementet. Ellers har det i de senere år vært foretatt en rekke større og mindre reparasjoner. Ny silo er bygd, og betydelige arealer drenert. Ny forpakterbolig ble bygd i 1971.

Om den såkalte «Communalgården», se Kulturbindet, s. 434. Den er nå (1980) revet og lagret i kirkestallen. Det er meningen å sette den opp igjen, men plasseringen er ennå ikke bestemt.

Pr. 1/1 1970 besto bebyggelsen av prestebolig, forpakterbolig, driftsbygning samt 6 mindre bygninger. Samlet brannforsikringssum var kr. 977 000.

'''Reduksjonen av prestegårdens areal.'''

Ved lov av 19/6 1882 om «Salg av det Overflødige av Embedsgaarde» ble det gitt anledning til bortsalg av parter av embedsgårder, deriblant prestegårder. For Andebu prestegårds vedkommende fastsatte en embedsmannskommisjon ved forretninger i 1886 og 1890 omfanget av den i loven foreskrevne reduksjon. Ved reduksjonen gikk prestegårdens skyld ned fra 34,25 mark til 21,50 mark. I de følgende år ble det frasolgt en rekke husmannsplasser og andre parter. Salget av deler av prestegårdene inngikk i et fond, Prestegårdsfondet. Av rentene av dette fondet fikk prestene erstatning for den nedgang i deres inntekter som bortsalget av prestegårdsparsellene medførte. I sådan erstatning fikk f.eks. for Andebus vedkommende sogneprest Hansen for tiden 1/5-31/12 1892 utbetalt kr. 633; 7 parseller var da solgt.

I 1907 var gårdens areal 266,5 mål dyrket jord (mot i 1865 oppgitt til 884 mål, da iberegnet alle husmannsplassene) og 1973 mål skogmark og havn. I 1970 var det dyrkede areal 200 mål, kulturbeite 50 mål, heimeskog 50 mål, skog under skogvesenets forvaltning 1280 mål. Før første verdenskrig besto gårdens besetning av 4 hester, 15 storfe og 10—12 ungfe. Av omtrent samme størrelse var besetningen ca. 1950. I 1905 ble avlingen oppgitt til 80 hl havre, 20 hl rug, 25 hl hvete, 60 hl poteter, 160 hl turnips og fôr til en reisehest, og det ble solgt melk for kr. 2000 i året. Ca. 1950 var avlingen ca. 20 tonn korn, 50 tonn poteter og 60 tonn kålrot, dessuten ca. 200 lass høy. I dag er driftsmåten ensidig korndyrking.

Siden 1956 har ikke prestene lenger noen inntekt av prestegårdene, idet de fra da av får kontant lønn etter statens lønnsregulativ.

For hver prestegård fungerer siden 1898 et prestegårdstilsyn. Tilsynet består f.t. av følgende: Jakob Kjærås (formann), Tidemand Hillestad og Oddvar Aske.

Tilsynet og forvaltningen av Opplysningsvesenets fonds skoger, derunder prestegårdsskogene, ligger siden 1957 under Direktoratet for statens skoger. Andebu prestegårds skog er underlagt Grenland skogforvaltning, Skien. Som skogforvalter fungerer f.t. Asbjørn Garås. Både sogneprester og forpaktere får brensel fra prestegårdsskogen etter utvisning.

Forvaltningen av heimeskogen og havnehagen tillegger prestegårdstilsynet.

==Forpaktere==

Siden 1894 har Andebu prestegård vært bortforpaktet. Den første forpakter var

Elias Jørgensen 1894—97. F. 1862 i Arnadal, g. 1895 m. Elise Karense Antonsdatter fra Hotvedt, f. 1875. De fikk her i 1896 en datter, som døde året etter. Bodde senere i Ødegården, hvor de 1897 fikk sønnen Ludvig, i 1899 datteren Astrid Marie.

Jørgensen inngikk i febr. 1895, med gyldighet fra 1. mai 1894, følgende

«''Forpagtnings-Kontrakt''.

Andebu Prestegaard bortforpagtes fra 1ste Mai 1894 paa 5 — fem — Aar paa følgende Betingelser:

1) Forpagteren driver Gaarden forsvarlig, saa at den ikke forringes, og han har derfor ikke Ret til at benytte mere til Kornsæd og Rodfrugt end 1/3 Part af den dyrkede Mark, hvoraf 1/3 Part af nævnte Areal gjenlægges aarlig med Gjødsel, 30 ordentlige Vinterlæs eller 50 Kilogr. syret Benmel eller kunstig Gjødning af samme Gjødselværdi eller halv Gjødning naturlig og halv kunstig pr. Maal. Alt, der lægges væk som gjødslet, tilsaaes med Timothei eller Kløver, tilsammen ca. 5 ½ pd. pr. Maal.

2) Fra Gaarden maa ikke bortføres eller sælges Hø og Halm eller Gjødsel.

3) Ved Fratrædelsen fra Gaarden maa efter uvillige Mænds Skjøn være saameget Furage tilgode, som trænges til Besætningens Fremfødning, til Sommerhavning kan ske i Havnegangen. Dette erstattes efter Skjøn af uvillige Mænd. Taxtmændene har at tage Hensyn til, at Furagen forpligtes opfodret paa Eiendommen, og saaledes sættes ikke Salgsværdi frem til Fremmede.

4) Forpagteren har ved Fratrædelsen at levere høstpløiet ovennævnte Areal (Post 1). Mangler noget af Høstpløiningen eller Gjødselen ikke er udkjørt paa Vinterføret, erstattes dette efter uvillige Mænds Skjøn.

5) Forpagteren har Ret til Pladsafgifter af Husmændene samt til deres Arbeidspligt. Sognepresten har Ret til mod Betaling til Husmanden at benytte denne mellem Aannerne og til Havearbeide.

6) Forpagteren er forpligtet til aarlig at vinterhugge og hjemkjøre til Sogneprestens Vedbod 30 — treti — Favne Bøgeved eller om ønskes anden Løvved, 10 — ti — Favne Granved samt Ved til Sommerbrug.

7) Forpagteren har Ret til i Udmarken at tage fornødent Brænde af samfængt Slags samt af Materialer, hvad trænges til mindre Reparationer af Huse og Gaardsredskaber, ligesaa til den fornødne Ved til Meieriet i Forhold til den leverte Melk. Tilladelse til at tage Ved til Ysteriet er af det kongelige Kirkedepartement indvilget «indtil videre, saalænge Skoven uden Skade, og uden at værdifuldere Træer anvendes, kan afgive det fornødne, ikke blot til Gaardens Behov, men ogsaa hvad der af Ved til Ysteriet falder paa Gaardens Part».

8) Da Skoven staar under Forstvæsenet, sker selvfølgelig al Hugst efter Udvisning.

9) Forpagteren har Ret til hele Fløibygningen, den saakaldte Kommunalbygning, dog med den Undtagelse som følger deraf, at den store Stue (Nordstuen) benyttes som Kommunestue til alle Slags kommunale Møder, og at Sognepresten har Ret til at benytte Bryggerhuset til Vask, Slagtning og Bagning. Forpagteren har Ret til, hvis ikke Andelsret tilstaaes ham i Gaardskjelderen, at faa et mindre Værelse, som af Sognepresten selv bestemmes, som Melkebod. Forpagteren har Ret til Brug af Stolpeboden, hvoraf Sognepresten dog forbeholder sig Ret til at afdele en Del til eget Brug. Stald, Fjøs og Lade samt Smedje har Forpagteren Ret til at benytte. Vedhusbygningen har Sognepresten Eneret til, naar undtages det mindste Vedskur. Korntørkeloftet bruges af Forpagteren. Forpagteren besørger Rengjørelsen af Kommunens lokale samt holder Gaardspladsen ryddig og pudset.

10) Mindre Beskadigelser af de Forpagteren overladte Huse eller disses Indredning bevirkede ved Brug eller Skjødesløshed repareres af Forpagteren.

11) Forpagteren overtager den paa Gaarden værende Kornstør samt Hesjematerialer mod, at en lignende Mængde og i lignende Stand afleveres ved Forpagtningen Ende.

12) Forpagteren fouragerer og røgter Sogneprestens Hest forsvarlig, ligesom han skaffer fornøden Fourage til fremmede Heste for dem, der paa kortere Tid maatte besøge Sognepresten. Reisefoder til Sogneprestens Hest ved Bortreise skaffer ligeledes. Naar Presten trænger Hest, skaffer Forpagteren denne for billig Leie. Forpagteren er ansvarlig for den Skade, som ved hans eller hans Folks Uforsigtighed tilføies Prestens Hest, der overlades Forpagteren til Røgt.

13) Forpagteren har Ret til at have Grise eller andre Kreaturer i Fjøset, naar han selv bekoster den fornødne Røgt og Pas af samme, ligesom ogsaa Ret til paa samme Maade at have Fjærkræ. Gaasedammen med Omgivelser er til Sogneprestens egen Raadighed, naar undtages den før brugte Anvendelse til Vandning af Kreaturene, hvis Vand ei haves i Fjøset eller i Nærheden. Indhegningen om Dammen holder Sognepresten i Stand. Den fornødne Strøhalm ligesom Sengehalm har Sognepresten Ret til at tage. Gjødselen tager Forpagteren.

14) Sognepresten har Ret til at tage den fornødne Gjødsel til Haven, af hvilken han udelukkende har Brugen. Græsset i Haven skal Forpagteren faa tage til Benyttelse, naar Sognepresten har ønsket dette slaaet.

15) Sognepresten har Eneret til Kjelderen under Bygningen samt Ret til fornødent Rum til sine Poteter og Grøntsager i fælles Poteteskjelder.

16) Sognepresten faar leveret i Kjøkkenet eller Melkeboden den nysilede Melk, han maatte ønske, efter en Pris af 8 — otte — Øre pr. Liter.

17) Forpagteren, der har overtaget Gærderne i aabodsfri Stand, afleverer ligeledes ved Forpagtningens Ende samtlige Gjærder i aabodsfri Stand. Sognepresten er selvfølgelig i denne Henseende ansvarlig ligeoverfor det Offentlige.

18) Sognepresten har Ret til om Sommeren og Høsten i Havnehagen at slippe Slagtefaar til sit Huses Brug.

19) Da Forpagteren har faaet udbetalt den paa det gamle Fjøs faldne Aabodssum, har han helt at anvende denne Sum til Fjøsets Reparation til Vinterbrug. I Tilfælde afgjøres det ved uvillige Mænds Skjøn, hvorvidt det udførte Arbeide er Valuta for Aabodssummen. Det samme gjælder de andre Bygninger, for hvilke Forpagteren har faaet udbetalt Aaboden. Iøvrigt er Forpagteren fri alt Aabodsansvar paa Husebygninger.

20) Forpagteren og hans Folk forpligtes til at vise Forsigtighed med Ild og Lys, og i modsat Fald er han ansvarlig for den forvoldte Skade.

21) Forpagteren maa ikke tillade paa Prestegaarden Dands, Drik eller annen usømmelig Opførsel, ligesom han og hans Folk har at vise Sognepresten og hans Folk al tilbørlig Agtelse og Velvilje.

22) Forpagteren betaler aarlig Afgift 1000 — et tusinde — Kroner, der betales med det halve Beløb hver 1ste Novbr. og 1ste Mai hvert Aar. Fra dette kontante Beløb trækkes hvad Sognepresten i Løbet af hver Termin har modtaget in natura. Forpagteren erholdet et Laan hos Sognepresten til Anskaffelse af den fornødne Besætning med Redskaber stort 3000 — tre tusinde — Kroner, hvilket Beløb betales efter hvert som Komplettering sker, og betales af Forpagteren 10 % aarlig Afdrag, første Gang den 1ste Mai 1895 og senere nævnte Afdrag terminvis hver 4de Maaned. Laanet har Forpagteren rentefrit til 1ste Mai 1899, paa hvilken Dag 5 % Renter betales af den gjenstaaende Kapital, og erlægges senere Renterne hver 4de Maaned med Afdragene. I Tilfælde af Sogneprestens Død eller Fraflyttelse eller at Forpagteren slutter med Forpagtningen, har Forpagteren naar forlanges, at betale den gjenstaaende Kapital eller Rest af samme. De paa Eiendommen værende Byrder og Udredsler svarer Forpagteren undtagen Brandskat.

Det i denne Post omhandlede Arrangement med Hensyn til Anskaffelse af Besætning kan ikke gjøres bindende for en senere Sogneprest. Skulde Sogneprest Thaulow blive forflyttet eller dø inden Forpagtningstidens Udløb, maa Forpagteren holde Besætning uden nogen Forpligtelse for den nye Sogneprest til for nogen Del at skaffe Laan dertil.

23) Saafremt Forpagteren i nogen væsentlig Grad overtræder nogen af foranstaaende Bestemmelser, er Kontrakten at anse som brudt, og er da Forpagteren pligtig til førstkommende 1ste Mai derefter at fravige Gaarden. I Tilfælde Forpagterens Død opphører Kontrakten fra førstkommende 1ste Mai derefter.

24) Ved Fratræden fra Forpagtningen betaler Forpagteren det ham udbetalte Beløb af 200 — to hundrede — Kroner for Inventariekreaturene.

25) Fra Sogneprestens Side forbeholdes Kirkedepartementets Approbation paa denne Kontrakt.

26) Forpagteren skaffer mindst 2 — to — vederheftige Selvskyldnerkautionister for Kontraktens Opfyldelse i sin Helhed og som af Sognepresten måtte antages.

27) Mulig Tvist mellom Parterne i Forpagtningstiden om Kontraktens Bestemmelser og disses Opfyldelse afgjøres ved Voldgift af to Mænd, hvoraf hver af Parterne vælger en.

28) Værdien af de i foranstaaende Kontrakt nævnte Naturalpræstationer, som skal erlægges udenfor den aarlige Afgift, ansættes til den Sum 200 — to hundrede — Kroner aarlig.

Andebu Prestegaard den 15de Februar 1895.

P. N. Thaulow (sign)

Som Forpagter

Elias Jørgensen (sign)»

Til Vitterlighed:

M. Thaulow (sign)

A. Petersson

Som selvskyldnerkausjonister undertegnet Anton C. Haugan og Olaf C. Haugan. Kontrakten ble approbert av Kirkedepartementet.

Ny kontrakt ble opprettet 22. mars 1897 med C. H. Møiland, idet den gamle kontrakt ble gitt følgende påtegning:

«Undertegnede indgaar herved paa, da nærværende Kontrakt er bleven opløst ved Forpagterens Konkurs, at overtage Forpagtningen af Andebu Prestegaard paa 5 — fem — Aar fra 1ste April d.A. paa de i ovenstaaende Kontrakt anførte Betingelser — dog med følgende Forandringer:

1. Afgiften sættes til 700 — syv hundrede — Kroner Aarlig.

2. Intet Laan ydes Forpagteren af Sognepresten foruden 200 — to hundrede — Kroner, som tilbagebetales paa 2 — to — Aar.

3. To Mand overgaar hvert Aar Gaarden og paaser, at Driften sker overensstemmende med de stipulerede Betingelser.

4. Den nuværende Beholdning af Furage modtages frit af Forpagteren, men skal til Gjengjæld Forpagteren uden Godtgjørelse være forpligtet til ved Fraflyttelsen fra Gaarden at sørge for, at den indtil Sommerhavningen fornødne Furage er tilbage paa Gaarden.

5. Forpagteren paatager sig, naar det af Sognepresten maatte ønskes, at fodre en Hest mere til ham for en betaling af 150 — et hundre og femti — Kroner pr. Aar.

6. Post 19 i den foranstaaende gamle Kontrakt udgaar.

7. Sognepresten sørger for at faa Gjærderne i ordentlig Stand, hvorefter Forpagteren overtager Vedligeholdelsen af samtlige Gjærder, undtagen Havegjærdet, og overleverer dem ved Fraflyttelsen i aabodsfri Stand.

8. Post 24 i den gamle Kontrakt udgaar.

9. Forpagteren tillades at have Høns, mod at han skaffer Sognepresten, hvad han kan afse af Æg, for en fast Pris af 1 Krone pr. Snes.

10. Paa Grund af ovenstaaende Post 4 udgaar Post 3 i den oprindelige Kontrakt.

Andebu Prestegaard den 22de Marts 1897.

C. H. Møiland (sign).»

Til Vitterlighed:

Claus J. Myhre (sign)

M. W. Birch (sign)

Som selvskyldnerkausjonister undertegnet Claus J. Myhre og Hans J. Haanråd (?, Rånerød?, utydelig).

[[Fil:CH_M%C3%B8yland.jpg|mini|Forpakter C.H. Møiland med barna av 1. ekteskap. Fra venstre Kristian, Sverre, Henrik, Ellen og Karen. Tatt ca. 1906.]]

''Christoffer H. Møiland'' var forpakter fra 1897 til 1926. Fra 1889 til 1898 eide han [[Møyland]], bnr. 4 (s. d.). F. 1869 i Kleppanmoen, d. 1946 i Åsgårdstrand. G. 1) 1894 m. Olufine Marie Klausdatter (dtr. av Klaus Jakobsen Myre), f. 1873 i Ødegården, d. 1906. 8 barn, hvorav 3 døde som spebarn; de øvrige var: 1. Henrik, f. 1894 på Ruelsrød, d. 1941, g. 1917 m. Anna Ellingbø, f. 1894 i Kodal, d. 1965. Hadde 1918—20 bnr. 1 på Mellom Sønset; forpaktet 1922—41 Ramnes prestegård (flere personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 639—40). 2. Kristian, f. 1900, d. 1977; personalia, se [[Hundsrød]], gnr. 89. 3. Karen Andrea, f. 1901, g. 1927 m. Olav K. Skorge, lærer i Brunlanes. 4. Ellen Otilde, f. 1902, g. 1927 m. gbr., senere landhandler Olav Hynne; personalia, se [[Nes]], gnr. 93, bnr. 24. 5. Sverre, f. 1904, hvalf., rutebilsjåfør, g. 1928 m. Inga Elise Askjem, f. 1908; bopel Trudvang, Arnadal. G. 2) 1906 m. Elen Karine Nilsdatter fra Steinshagen i Høyjord (se [[Østre Høyjord]], bnr. 4), f. 1874, d. 1951. 5 barn sammen: 6. Olufine Marie, f. 1907, g. 1931 m. smed Kjeld Henry Pedersen, Søndre Rom i Slagen, f. 1904 i Røros. 7. Nils, f. 1908, d. 1974, hvalf., g.m. Ingrid Fidje fra Slagen, f. 1911; bopel Slagen. 8. Håkon, f. 1910, d. 1936, hvalf., ug. 9. Ingrid Sofie, f. 1911, g.m. sjøkaptein Einar Andersen fra Høyjord, f. 1903; bosatt i Tønsberg. 10. Kåre, f. 1914, rutebilsjåfør, g.m. Marie Lovise Bjønnes fra Slagen, f. 1917; bopel Søndre Nes. — Forpaktningskontrakten ble fornyet hvert 5. år.

I 1916 oppsto det en tvist etterat forpakteren sammen med tre andre personer hadde felt en elg som var tatt ut i prestegårdsskogen. Sogneprest Frost klaget til departementet over dette og over at forpakteren uten hans vitende hadde beholdt og solgt en fjerdepart av dyret og latt de tre andre jegere beholde de øvrige tre fjerdeparter; han forespurte om dette var lovlig. Departementet svarte at skogen sto helt utenfor forpaktningen, og jaktretten tilla Opplysningsvesenets Fond som grunneier, mens utøvelsen av jaktretten tilhørte eiendommens bruker, dvs. sognepresten. Forpakteren hadde derfor ikke jaktrett i prestegårdsskogen og i alle tilfelle ikke rett til å fremleie eller overføre jaktretten til andre. Skogdirektøren derimot hadde ment at forpakteren hadde jaktretten. — I forpaktningskontrakten av 1935 ble jaktretten uttrykkelig forbeholdt sognepresten.

C. H. Møiland forpaktet Hundsrød 1927—1931 og forpaktet 1931—46 Nordre Nes i Slagen.

''Kristian Sommerstad'' var forpakter fra 1926 til 1935. Hans og familiens personalia, se Sukke i Høyjord, bnr. 2, som han deretter kjøpte. Forpakteravgiften var i 1934—35 kontant kr. 600 og naturalytelser for kr. 1200.

''Einar Gran'' hadde forpaktningen fra 1935—1939. F. 1905, d. 1944; ug. Han betalte i kontantavgift kr. 800 og leverte naturalytelser for kr. 850 årlig.

''Kristian Bettum'' var forpakter fra 1939 til 1947. Hadde tidligere i 8 år vært bestyrer av Stokke gamlehjem i Bogen. F. 1900, g.m. Thora Anette Langås, f. 1901. Barn: 1. Astrid Synøve, f. 1931. 2. Lars Olaf, f. 1933. 3. Kjell Torbjørn, f. 1940. Bettum betalte i avgift kr. 800 og leverte naturalytelser for kr. 1100. Bettum flyttet til Stokke og kjøpte gård der.

''Karsten Brein'' overtok forpaktningen i 1947. Var fra Nes, Hedmark, f. 1903. Hadde siden 1937 vært bestyrer på Lillegården barnehjem i Skien. G.m. Martha Thomine Blesvik fra Gjerstad, f. 1912. Barn: Olav Johan, f. 1946 i Eidanger, utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo, har jobbet i Vegdirektoratet, Samferdselsdepartementet, Fosen Trafikklag, Fosen ASA, Bastø Fosen og Torghatten ASA og vært sjef i Bastø-Fosen AS fra 1995 til 2012, g.m. fysioterapeut Anne-Lise Dybdahl fra Stjørdal, f. 1951; bopel Trondheim fra 1985. Forpaktningsavgiften ble i 1947 satt til årlig kr. 2700 (derav kontant kr. 800 og naturalier for kr. 1900), i 1962 til kr. 5500 kontant, i 1966 til kr. 6000, i 1969 til kr. 6600, og i 1978 til kr. 13 000.

''Rolf Fevang'' 1981-1989. For personalia, se bnr. 1 nedenfor.

I det følgende omtaler vi de enkelte bruksnr. i nummerorden, bortsett fra bnr. 4, som er plassert under Østre Flåtten. Kullerød, Moland, Skjeggerød, Hagen og Ødegården har tidligere vært husmannsplasser; om dette, se særskilt avsnitt ndfr.
[[Fil:016.001.001.jpg|mini|Håsken. Andebu prestegård]]

__TOC__

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''', Prestegården (skyld 1762 øre)===

Utgjør idag kun tomten som selve prestegårdens bygning står på, [[Medium:016.001.003.jpg|se kartet her]] og del av Kjærlighets-stien samt skogområdet på Håsken som eies av Opplysningsvesenets fond, tils. 568 mål. Gården forøvrig ble overført til nytt bruksnummer, bnr. 92 i 1989 og solgt til ''Grethe og Rolf Fevang ''i 1990. For oppdatering av bruket og personalia se gnr. 16 bnr. 92; [[Andebu_prestegård#Bruksnr._92.2C_Andebu_Presteg.C3.A5rd_.E2.80.93_1234_m.C3.A5l|Prestegården]]

Hovedbygningen med to mindre hus ble utskilt med 2,2 mål tomt i september 2021, se bruksnr. 270.

===Bruksnr. 2, Kullerød (skyld 55 øre)===

Dette jordstykke på 40 mål ble utskilt fra hovedbølet (bnr. 1) i 1892. Ved kgl. skjøte av 1893 ble bnr. 2 og 9 for tils. kr. 3000 solgt til ''Edvard K. Flåtten'' (personalia, se gnr. 15, bnr. 1), som s.å. for kr. 2300 solgte bnr. 2 til ''Edvard H. Gravdal'' (personalia, se gnr. 2, bnr. 1). I 1902 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 13 (s. d.). Ved skjøte av 1918 solgte Edv. H. Gravdal bnr. 2 for kr. 14 500 til ''Olaf Skatvedt'', Langebrekke. Parten følger deretter Langebrekke, bnr. 1 (s. d.). I 1921 ble utskilt bnr. 19, i 1933 bnr. 30 (se disse nr.).

''Rolf Skatvedt''

''Borghild Skatvedt'' 1972—1988.

''Roar Skatvedt'' 1988—

===Bruksnr. 3, Kullerød (skyld 93 øre)===

Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.). Utskilt fra bnr. 1 i 1892 og ved kgl. skjøte av 1893 for kr. 3000 solgt til

''Anders Gustav Olsen'' 1893—1930. Hadde tidligere vært husmann her, ca. 1887—93. F. 1857 i Sverige, d. 1930, g. 1882 m. Karen Olava Larsdatter, f. 1855 i Ambjørnrød, d. 1934. Barn: 1. Olaf, f. 1882, sjømann, bodde i San Francisco; hustruen Margaret var fra Ålesund. 2. Lars Johan, f. 1885, ug., d. ung, omkom til sjøs. 3. Anton, f. 1887, overtok bruket, se ndfr. 4. Hans Kristian, f. 1889, sjåfør, d. 1942, g.m. Marthine Tollefsen; bosatt i Tønsberg. 5. Gustav Adolf, f. 1890, bodde i Oakland, U.S.A. og var gift der. 6. Karoline Marie Kullerød, f. 1894, d. 1965, kokke, ug. Bodde i Kullerød, deretter på Gravdal. 7. Anna Otilde, f. 1897, d. 1970, g.m. maskinist Karl W. Larsen fra Oslo, d. 1964; de bodde på Ski. Etter Anders Olsens død satt enken ''Karen Olava Larsdatter'' i uskiftet bo til 1932, da hun for kr. 9000 + husvær m.v. solgte til sønn

''Anton Andersen'' 1932—59. F. 1887, d. 1959, feiermester, g. 1919 m. Astrid Hotvedt, Åsgård, f. 1901. Barn: 1. Alfhild, f. 1920, d. 1979, g.m. murer Harald Broen fra Sem, f. 1919; bopel Sem. 2. Ruth (tvilling), f. 1923, g.m. sjåfør Lars Høijord (fra Sjue), f. 1919, d. 1972; bopel Slagen. 3. Solveig, f. 1923, se ndfr. 4. Karin, f. 1929, g.m. overstyrmann William Johannessen fra Skjervøy, f. 1924; bor på Nøtterøy. I 1944 ble utskilt bnr. 34 og 35 (s. d.). Bruket ble i 1967 solgt til

''Anton Gran'' 1967—2000. F. 1919, veiarb., g. 1943 m. Solveig Andersen, f. 1923. Barn: 1. Anny, f. 1943, g.m. maskinholder Bjarne Dahlen fra Flesberg, f. 1935; bor på Gran. 2. Eva, f. 1945, g.m. lastebileier Leif Johnny Gjermundrød, f. 1940; bor i Moafeltet. 3. Erna, f. 1949, g.m. lastebileier Sven Åge Mørken fra Ramnes, f. 1949; bosatt i Våle. 4. Thor Anton, f. 1954, veiarb., g.m. Sissel Hansen fra Sem, f. 1957; bor i Moafeltet.

''Jan Magnar Gran'' 2000—2020.

18.02.2020 - overdratt til ''Bjørn Erik Gran''

Bnr. 3 har 20 mål jord og 8 mål skog.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 2,72), (Solberg) se Østre Flåtten===

(I matrikkelen kalt «Ødegården».) Se Østre Flåtten gnr. 15, bnr. 2, som egentlig er gnr. 16, bnr 4.
[[Østre_Flåtten#Bruksnr._2.2C_se_under_bnr._1_.28e.g._Gnr._16.2C_bnr._4.29|Østre Flåtten bnr. 2(Solberg)]].

===Bruksnr. 5, Ødegården (skyld 88 øre)===
[[Fil:016.005.001.jpg|mini|Eika ved Ødegården]]
Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.). Utskilt fra bnr. 1 i 1892 og ved kgl. skjøte av 1893 for kr. 2700 solgt til ''Randine Eriksdatter'' (enke etter husmann Kristian Fredrik Gulliksen), f. 1824, d. 1907. Ved skjøte av 1894 (tgl. 1905) solgte hun bruket for kr. 2700 til sønn

''Edvard Kristiansen'' 1894—1933. F. 1863, d. 1933, skomaker og kirketjener, g. 1902 m. Hella Johansdatter Kullerød, f. 1873, d. 1963. Han kjøpte i 1925 også bnr. 24 (se ndfr.). Barn: Fredrik Kristian, f. 1903, se ndfr. Etter farens død ble bnr. 5 og 24 overtatt av sønnen

''Kristian E. Ødegården'' 1933—80. F. 1903, d. 1980, kirketjener, montør Elverket; g. 1931 m. Agnes Marthine Kjærås, Struten, f. 1908, d. 1980. Ingen barn. Pleiesønn: Styrmann Arnfinn Skorge, f. 1933, g.m. Elisabeth Mathisen, Sandar; bopel Slagen. Har overtatt Harabakken (se bd. III, s. 615). Bnr. 5 har ca. 50 mål innmark og ca. 50 mål skog.
[[Fil:016.077.001.jpg|mini|Ødegården oppgradert]]
''Arvingene'' etter Agnes Marthine: ''Lars Kjærås Struten'', ''Nils Anton Kjæraas'', ''Sigurd Kjæraas'' og ''Gudrun Berg'' f. Kjæraas solgte i 1980 til

''Hans Anders Kjærås'' 1980—1987. F. 1950, g. 1983 m. Astrid Thornæs f. 1950 d. 2010. Ekteskapet oppløst.
Sønn; Mads Andre f. 1985.

''Staten ved fylkeslandbruksstyret'' 1987—1988.

''Kristine Langseth'' 1988—1989. Personalia; se bnr. 12.

====Oppdatering 2014 Ødegården ====

* '''Bebyggelse:''' Jord og skog er da skilt ut fra bruket og bygninger er utvidet og totalrenovert.
* '''Drift:''' Småbruket opphørte da det ble sammenføyet med bnr. 12 Kullerød og bnr. 24 Mellom Kullerød i 1989 som også var opprinnelig husmannsplasser.

===Bruksnr. 6, Skjeggerød (skyld mark 1,78)===
[[Fil:016.006.002.jpg|mini|Opprinnelig framhus nå lagerhus.]]
Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.).

'''Bålag:''' Møyland, Sukke, Hogsrød, Ø. Flåtten, Andebu prestegård og Andebu-Ødegården.

Utskilt fra bnr. 1 i 1892 og ved kgl. skjøte av 1893 for kr. 4200 solgt til tidligere husmann

''Ivar Andersen'' 1893—1915. F. 1834 i Skjeggerød, d. 1922, g. 1863 m. Anne Marie Olsdatter, f. 1842 i Kullerød, d. 1915. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Anna Karoline, f. 1863, g. 1884 m. Mathias Johansen, f. 1862 på Hotvedt; de flyttet til Arnadal. 2. Inga Marie, f. 1868, g. 1891 m. Ole Hansen, f. 1871 på Vinnelrød-pl.; de bodde i Damrønningen (V. Hotvedt, bnr. 23). 3. Amalie Otilde, f. 1871, g.m. skomaker Hans O. Berg (se [[Berg]] i Andebu, bnr. 2). 4. Klara Elise, f. 1873, d. 1953, reiste til Amerika, g. Jakobsen; bosatt Savanna, Dakota. 5. Karen Olava, f. 1875, d. 1936, g.m. gbr. Albert Larsen, Slagen, f. 1874, d. 1966. 6. Anders, f. 1880, se ndfr. 7. Hella Mathilde, f. 1883, d. 1978, g.m. dreier Hans W. Jensen, Horten, f. 1883, d. 1963. 8. Amunda, f. 1885, g. 1925 m. gbr. Hans Arnt [[Ødegården]] (se d.g.), f. 1894. — I 1911 ble utskilt bnr. 15 (s. d.). Ved skjøte tgl. 1915 solgte Ivar Andersen gården for kr. 5500 og opphold m.v. til sønnen

''Anders I. Skjeggerød'' 1915—65. F. 1880, d. 1965, g. 1916 m. Ragna Bredine Klausdatter, f. 1893 på Ruelsrød (Elta). 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ivar, f. 1917, veiarb., g. 1945 m. Anne Synnøve Skatvedt, f. 1924; bopel Skogly, Ø. Flåtten. 2. Aslaug, f. 1919, g. 1940 m. matros Jakob Skatvedt, f. 1908; bopel Husvik. 3. Håkon, f. 1921, sjåfør, g.m. Signe Haugberg, Kjærås, f. 1920; bopel Fjellvang. 4. Odd, f. 1923, se ndfr. 5. Kjell, f. 1926, d. 1974, maskinholder, g.m. Astrid Thorvaldsen fra Båhus, f. 1932; bopel Granheim (Skjeggerød). Anders Skjeggerød var kjent som en fremragende tømmerkjører og hestekar. Gården ble i 1965 overtatt av sønn

''Odd Skjeggerød'' 1965—2000. F. 1923, maskinholder, g.m. Ragnhild Olsen fra Stokke, f. 1931.

''Ragnhild Skjeggerød'' 2000—2000.

''Øyvind Skjeggerød'' 2000—.

Bnr. 6 har 80 mål innmark (derav 30 mål ryddet av Anders Skjeggerød) og ca. 70 mål skog, vesentlig gran- og furuskog, beliggende vestover fra gården. Utmarken og en del av innmarken benyttes til beite. Merker etter kullbrenning, antagelig også tjærebrenning, flere steder. Grønnsaker til husbehov. Våningshuset er glt., uthuset bygd ca. 1910; videre has bryggerhus og skjulbygning samt garasje. Vann innlagt for ca. 60 år siden til uthus og kjøkken fra en olle i nærheten. Ingen hest før 1892. Brukt hestevandring til 1946, deretter elektrisk motor. Tidligere brukt rense- og treskemaskin, deretter i noen år leid treskeverk; eget treskeverk fra 1948. Forrige eier grøftet hele eiendommen. Som trammestein ligger en gammel møllestein fra ei bekkekvern i Hogsrød.

'''Marknavn:''' Ulvekulæ, hvor det har vært merker etter dyregrav (kanskje den ulvestua som sogneprest Michael Crøger satte opp i 1730-åra?).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 4 kuer, 4 ungdyr, 2 à 3 slaktegriser, noen høns; tidligere også endel sauer. '''Avling:''' Hvete 1200 kg, havre 3500 kg, poteter 6500 kg.

==== Feste nr. 1, «Tomt nr. 1» ====

I 1947 ble festet bor en tomt på ca. 1 mål til ''Bjarne Sølversen''. Driver båtbyggeri (tidligere i Slagen, nå på N. Haugan). Fra Vivestad, f. 1918, g.m. Ella Gislerød, Skatvedt, f. 1923; bopel Slagen. Festet ble i 1955 overført til bnr. 39

====Feste nr. 2, «Tomt nr. 2» ====

Festet av ''John Lund'' og i 1978 overtatt av datter Solveig Stendalen og deretter i 1982 av Oddbjørn Johansen i 1983. Tomten overført til bnr. 222 i 2014 hvor personalia for Oddbjørn Johansen finnes.

==== Feste nr. 3, «Tomt nr. 3» 1,0 mål ====

Festet av ''Bjørn Skjeggerød'' i 1972. Overtatt av ''Øyvind Skjeggerød '' i 2000 og senere av ''Aina Skjeggerød Jakobsen'' i 2008.

==== Feste nr. 4, « Flåtten » 0.9 mål, også kalt «Ulvekula» ====
[[Fil:016.006.001.jpg|300px|mini|Skjeggerød 2014]]
Festet fra ''Odd Skjeggerød'' i 1989 til ''Terje Soma'' som overlot det til ''Bjørn Skjeggerød'' og senere i 2014 overtatt av ''Aina Skjeggerød'' som har eiendommen idag. Areal ca. 0,9 mål.

==== Feste nr. 5, «Tomt nr. 5» 10,3 mål.====

Festet fra ''Odd Skjeggerød'' i 1991 og overtatt i 1992 av Andebu Idrettslag. Hjemmel overtatt av ''Øyvind Skjeggerød'' i 2000.

Festetomta ble kjøpt av Andebu Idrettslag i 2012 og fikk bnr. 221. Deler av eiendommen benyttes til grusbane.

====Oppdatering 2015 Skjeggerød====

Bruksnr. 6 er forskjellig i forh. t. bygdebok av 1975, da jorden de siste 50 år er forpaktet bort og det planlegges for nye tomter. Ifølge Gårdskart-skog og landskap er eiendommen på 130 mål, hvorav ca. 60 mål skog, 60 mål innmark og 10 mål diverse.

* '''Bebyggelse:''' Framhuset er endret til lagerhus og et nytt framhus er satt opp. Uthuset på ca. 300 m2 , ble tent på i 2007 av 3 stk ungdommer, 2 fra Andebu og 1 fra Svinvoll.
* '''Drift:''' Gården ble drevet av Odd Skjeggerød 1965 til 2000. Øyvind Skjeggerød drev den noen år for Odd, før han kjøpte den i 2000. S. å. ble den forpaktet bort , først til Odd Kennet Askjem, senere Bjørn Erik Gran som fremdels forpakter den.

===Bruksnr. 7, Svenskeløkken (skyld mark 0,86)===

Utskilt 1892 fra bnr. 1 og ved kgl. skjøte av 1893 for kr. 4200 solgt til ''Anton Mikkelsen Hagen''. I 1895 ble utskilt bnr. 11 («Åsgård»), s. d. Anton flyttet etter noen år til [[Søndre Holt]] (s. d., hvor personalia finnes), og ved skjøte av 1902 solgte han bnr. 7 for kr. 4000 til sin svoger poståpner ''Kristian Olsen Hotvedt'' (hans og familiens personalia, se bnr. 11). Se videre bnr. 11. I 1919 ble fra bnr. 7 utskilt bnr. 17 og 18 (se disse nr.), i 1921 bnr. 20 (s. d.).

''Kolbjørn Hotvedt'' —69.

''Thor Hotvedt'' 1969—79.

''Karin Margaret Dahl Myhre'' 1979—97.

''Karin Margaret Dahl Myhre'' og ''Sigbjørn Myhre'' fra 1997-2008 med hver sin 1/2 part.

''Håvard Dahl Myhre'' 2008—.

===Bruksnr. 8, Moland (skyld mark 1,10)===
[[Fil:016.008.001.jpg|300px|mini|Molaand 1953.]]
Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.).

'''Bålag:''' N. Haugan, Moland, Hogsrød, Skjeggerød, Ø. Flåtten, Sukke, Gåserød, Elta, Solvang, Bokstad, Skogmo, Haugtuft, Lund, Rønningen (brukes ikke mere).

Utskilt fra bnr. 1 i 1892 og ved kgl. skjøte av 1893 (tgl. 96) for kr. 3200 solgt til ''Hans Johansen Hogsrød'' (personalia, se [[Østre Flåtten]], gnr. 15, bnr. 3), som ved skjøte av 1914 (tgl. 15) for kr. 3500 samt husvær m.v. solgte bnr. 8 til sønn ''Jørgen H. Hoksrød'' (personalia, se [[Østre Flåtten]], gnr. 15, bnr. 1). Denne solgte i 1919 for kr. 20 000 videre til adv. ''J. H. Christiansen'', Tønsberg, som i 1924 for samme pris avhendet bnr. 8 til løytnant ''Anders Mellbye''. Salget gikk om igjen året etter. I 1926 solgte Christiansen på ny Moland til Mellbye, nå for kr. 14 000. S.å. ble utskilt bnr. 26 (s. d.). Mellbye solgte i 1939 bruket for kr. 19 000 til

''Nils Skjauff'' 1939—62. F. 1897 på Tveitan i Kodal, d. 1962, g. 1923 m. Rakel Kristiansen, f. 1900 i Sandefjord, d. 1968 i Sem.;Barn: 1. Josefine, f. 1926, g. 1944 m. gårdsbest. Laurits Skjelbred, f. 1917; se Berg i Høyjord, bnr. 5. 2. Trygve Ragnar, f. 1935, g. m. Solbjørg Gjermundrød, f. 1938; bopel Moland, Andebu. 3. Edvin Georg, f. 1937, g. m. Marit Gunnerengen fra Hønefoss; ektesk. oppløst. 4. Haakon Frank, f. 1945, g. m. Gerd Nordal fra Sem, f. 1945; bopel Falkensten ved Horten. Øvrige personalia, se også Nedre Prestegården i Høyjord, som han tidligere eide. Ved ektepakt av 1941 mellom ektefellene ble bnr. 8 overført til hustruens særeie. Nils Skjauff kjøpte også «Storås skog» (Skjeau), Moholt (se ndfr.a bnr. 26) og «Sagtun» (Ø. Flåtten). Var i 13 år driftsbestyrer for vedutvalget i Sandefjord og Sandar, senere tømmersjef for trelasth. H. A. Hellenæs, Hedrum. I 1963 ble Moland, Moholt og Sagtun overtatt av sønn

''Trygve Ragnar Skjauff'' 1963—2004. F. 1935, d. 1992, g.m. Solbjørg, f. Gjermundrød 1938, d. 2012. Barn 1. Mariann f. 1956, g.m. Åge Wiik i Tjølling. 2. Nils Christian Skjauff, f. 1960, sokneprest, bosted Krødsherad.

''Solbjørg Skjauff'' 2004—2006. Persnalia se gnr. 97, bnr. 13 "Eik".

''Leif Gunnar Fevang'' og ''Gunvor Hoel'' 2006—. Leif Gunnar Fevang, f. 1978, sønn av Rolf og Grete Fevang, samboer m. Gunvor Hoel, f. 1982. Eiendommen ble etter 2006 slått sammen med Prestegården bnr. 92 og senere i 2010 ble bygningene med 3 mål tomt skilt ut som bnr. 203.

Bnr. 8 har etter opprinnelig bygdebok ca. 80 mål innmark og ca. 90 mål skog, mest barskog, beliggende vest for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbruk. Nils Skjauff nydyrket 17 mål og drenerte 1000 m grøft. Våningshus bygd i 1920-åra, sidebygning 1930, uthus 1941; videre has sirkelsag og sommerfjøs. Vanningsanlegg fra 1955. Har hatt hestevandring; senere elektrisk motor til treskeverk m.v.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 25 høns. '''Avling:''' 2500 kg havre, 10 000 kg poteter, 25 000 kg kålrot.

====Oppdatering 2014 Moland ====
Bruksnr. 8 er meget forskjellig i forh. t. bygdebok av 1975, da jorda og skog er solgt i 1996 til bnr. 92 prestegården, men «Storås skog» (Skjeau)(92.10) på 368 mål ifølge Gårdskart-skog og landskap ble i 1963 overdratt til bror Håkon Frank Skjauff som solgte seg ut i 2013 til Helge Grønlid.

* '''Bebyggelse:''' Framhusene er vesentlig opp-pusset og uthus ombygget i dag til verksted for "Bjørns Bil og MC".
* '''Drift:''' Opphørte i 2006 som eget gårdsbruk, tillagt bnr. 92.

===Bruksnr. 9, Kullerød (skyld 8 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1893 og solgt til ''Edvard Kristensen'' Østre Flåtten, som ved skjøte av 1895 (tgl. 96) for kr. 1000 solgte bnr. 9 og gnr. 15, bnr. 8 til ''Karl Julius Jakobsen''. Denne avhendet i 1896 de to partene for kr. 1500 til ''Johan Bjerknes'' og ''Rasmus Johnsen '' Borgen. I 1946 grunnbokshjemmel for partene gitt ''Borgen Mølle'' og ''Ingvald Bjerknes''. S.å. for kr. 1300 kjøpt av

''Kristian Hagen'' 1946—75. F. 1895 i Lille-Dal, tømmermann, g. 1921 m. Elise Nesengen, f. 1896 i Skjee, d. 1977. Barn: 1. Sofie, f. 1923, g.m. yrkessjåfør Svein Walter Olsen fra Sem, f. 1924; bor i Sem. 2. Asbjørn, f. 1926, se ndfr. 3. Ansgar, f. 1930, se ndfr., bnr. 28. 4. Elfi Kristine, f. 1931, g.m. gbr. Thorbjørn Gunnerød fra Holmestrand, f. 1925; bor Orerød i Vivestad. 5. Astrid, f. 1936, g.m, sjåfør Erling Mørken fra Ramnes, f. 1922; bopel Jerpekjønn. I 1975 ble bnr. 9 overtatt av sønn

''Asbjørn Hagen'' 1975—89. F. 1926, snekker. Personalia se bnr. 28 ; [[Andebu_prestegård#Bruksnr._28.2C_Hagen_.28skyld_47_.C3.B8re.29|Hagen]].

''Terje Sandquist'' 1989— etter arv.

Bnr. 9 har et areal på 5 mål.

===Bruksnr. 10, Moland øvre (nordre) (skyld 90 øre)===

Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.).

'''Bålag:''' Gåserød, N. Haugan, Moland, Sukke, Hogsrød, Skjeggerød, Solvang (brukes ikke lenger).

Utskilt fra bnr. 1 i 1895 og ved kgl. skjøte tgl. 1897 for kr. 3100 solgt til

''Anton Josefsen'' 1897—ca. 1904. F. 1861 i Arnadal, gbr. og seilskutestyrmann. G. 1890 m. Hella Andrine Johannesdatter fra Gusland, f. 1868 på Hotvedt. Barn: 1. Mathilde, f. 1890. 2. Ingvald, f. 1896. 3. Hilda Alvilde, f. 1899. Familien flyttet til Tønsberg i 1906. Ved auksjonsskjøte tgl. 1905 ble bruket for kr. 2115 solgt til

''Edvard Olsen'' ca. 1904—12. F. 1865 i Gusland, gbr., sjømann og snekker, d. 1914 på Brunstad i Stokke. G. 1) m. Kristiane Mathilde Olsdatter, f. 1859 i Lien, d. 1899 på Høyjord. De bodde i Sprenebakken. Barn: 1. Elin (Elise) Margrete, f. 1887. 2. Magda Olufine, f. 1891. 3. Hilda Lovise, f. 1893. 4. Ole Otmar, f. 1896. G. 2) 1901 m. Inga Sofie Eliasdatter, f. 1894 på Nes-Bergan i Høyjord. Barn: 5. Kristiane Marie, f. 1901. 6. Einar Gunerius, f. 1902. 7. Erling, f. 1904. 8. Astrid Martine, f. 1906. 9. Maren Andrea, f. 1908. 10. Ingeborg Elfrida, f. 1909. 11. Agnar Anker, f. 1911. 12. Gudrun Karense, f. 1913. Familien flyttet til Brunstad i Stokke. Inga Sofie ble 2. gang g.m. Henry Bodin og bodde deretter på Bugården på Nøtterøy.

Ved skjøte av 1912 solgte Edvard Olsen bnr. 10 for kr. 4200 til ''Ole A. Flåtten'' (personalia, se Østre Flåtten), som i 1918 for kr. 15 000 solgte videre til skredder ''Emil Levorsen''. I 1922 ble utskilt bnr. 21 (s. d.). Ved auksjonsskjøte av 1923 ble bruket for kr. 15 000 solgt til vognmann ''Ole Klevjer'', Tønsberg. Etter hans død 1942 satt enken ''Marie Klevjer'' i uskiftet bo. Hun forpaktet bort gården til skipsreder Halle i Elta. I 1975 ble bnr. 10 solgt til ''Trygve Ragnar Skjauff'', eieren av bnr. 8 (s. d., hvor personalia finnes).

Bnr. 10 har ca. 18 mål innmark og ca. 170 mål skog, mest barskog, beliggende vest, nord og øst for eiendommen. Tidligere hatt hestevandring. Bebyggelsen består av hytte og et lite uthus. Det gamle uthuset er brent. Ingen husdyr. Opphørte som eget bruk etter 1975 da det ble slått sammen bnr. 8 "Moland".

====Bruksnr. 10, «Moland øvre Tomt nr. 1» (skyld 1 øre)====

Festet i 1947 av ''Hans Bleika Olsen''.

===Bruksnr. 11, Åsgård (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 i 1895 og solgt til
[[Fil:Andebu_posthus.jpg|400px|mini|Fra det gamle Andebu posthus. På motorsykkel foran: Gustav Gulli, på motorsykkel bak: Rikard Askjem. Med hest: Lars Johan Møyland. Damen i midten: Helene Rasmussen, Gulli, Barkåker. Med postsekk: Kr. Hotvedt.]]

''Kristian O. Hotvedt'' 1895—1942. F. 1865 på V. Hotvedt, poståpner, gbr. og skomaker, d. 1944. G. 1893 m. Andrine Elise Mikkelsdatter, f. 1863 i Hagen u. Andebu pgd., d. 1945. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Gunvor, f. 1895, g. 1919 m. snekker Gunvald Skarsholt, f. 1895, d. 1933; bodde først på Ø. Flåtten, hvor sønnen Jens ble f. 1919 (personalia, se bnr. 25); de kom senere til Stokke. 2. Magnhild, f. 1897, g. 1917 m. Hans Gravdal, f. 1887; personalia, se Gravdal, bnr. 9. 3. Oddlaug, f. 1899, g. 1921 m. landhandler Ludvig Skatvedt, f. 1897; personalia, se Gravdal, bnr. 7. 4. Astrid, f. 1901, g. 1919 m. Anton A. Kullerød, f. 1887; personalia, se Kullerød, gnr. 16, bnr. 3. 5. Kolbjørn, f. 1906, se ndfr. 6. Milda, f. 1909, g. 1931 m. snekker Kristoffer Siljan, f. 1902; personalia, se Gravdal, bnr. 21. Kristian Hotvedt kjøpte i 1902 også gnr. 16, bnr. 7, i 1926 gnr. 16, bnr. 25, i 1930 gnr. 18 (Askjem), bnr. 5, 8 og 9, og i 1935 gnr. 16, bnr. 31
(se disse nr.); bnr. 25 og 31 overdro han til sønnen ''Kolbjørn Hotvedt''. K. Hotvedt bygde husene på Åsgård og nydyrket 35 mål jord; fra Ny Jord fikk han nybrotts-diplom. Han var poståpner 1895—1935; formann i Andebu landboforening 1909-12; forstanderskapsmedlem i Andebu Sparebank 1927—42, de siste 7 år som viseformann; formann i Andebu Brannkasses styre 1926—43. K. Hotvedt solgte i 1936 gnr. 18, bnr. 5 (s. d.) til K. Reva, i 1942 gnr. 16, bnr. 7 og 11 samt gnr. 18, bnr. 8 og 9 til sønn Kolbjørn Hotvedt for tils. kr. 32 000 (derav for løsøre kr. 10 000) og fritt hus for selgeren i 2 år, verdsatt til kr. 300 pr. år.

====Dramatisk forsøk på postran====

Det gamle posthuset lå i førstningen nokså ensomt i nærheten av et holt med svær skog som ble kalt «Trøllhøle». En gang, ikke lenge etterat det var blitt posthus her, kom det et sigøynerfølge på omkring 30 stykker framover mot posthuset på den gamle Askjemveien. Det var akkurat i den tiden da posten ble sortert, så døren var låst, likevel gikk sigøynerne på og ville inn. Men poståpner Kristian Hotvedt holdt dem i sjakk med revolver gjennom vinduet, mens en av postombringerne fikk hoppet ut av vinduet på baksiden av huset og sprang gjennom skogen og ned til Askjem («Borone»), hvor lensmannen hadde kontor den gang (ca. 1905). Lensmannen samlet folk og fikk drevet sigøynerflokken tilbake samme veien de var kommet. Såvidt en vet er dette den eneste gangen det har vært forsøk på postran i Andebu.

''Kolbjørn Hotvedt'' 1942—70. F. 1906, kjøpmann (jfr. bnr. 25) og gbr. G. 1) 1927 m Gunvor Skatvedt, f. 1906, d. 1946. Barn: 1. Rannveig, f. 1927, g. 1948 m. Hjalmar Andersen, f. 1916 på Nøtterøy, innehaver av firma Hjalmar Andersen A/S, Gravdal (se Gravdal, bnr. 13). 2. Kristian, f. 1935, d. 2013 Nøtterøy, asfaltarb., bor Åsgård, ug. G. 2) m. Asta Emilie Hansen fra Onsøy, f. 1922. 4 barn: 3. Thor, f. 1949, se ndfr. 4. Kåre, f. 1951, sjømann. 5. Grethe, f. 1958. 6. Kari, f. 1961. Kolbjørn Hotvedt var 1960—64 formann i Andebu Bondelag. I 1970 overdro han sine eiendommer til sønnen Thor. Se fortellinger av Kolbjørn her.
[[Medium:016.011.005.jpg|Fra barndommen]] og [[Medium:016.011.006.jpg|med krokete knær i Møylandbakken]]

''Thor Hotvedt 1970 -79'', utdannet telegrafist, og arbeidet på Meterologiske institutt etter å ha sluttet til sjøs. Gift 1971 m. Karin Margaret Dahl, f. 1951 i Ramnes, førskolelærer. Barn: 1.Bjørnar, f. 1971, seniorrådgiver i utenriksdepartementet. I fem år jobbet han som ambassadesekretær, først i Brasil, så i Sør-Afrika. Gift 1999 med Alessia Franqillo, f. 1973 Novara, Italia, kommunikasjonsrådgiver. 2. Anniken født 1975, adjunkt, gift 2001 med Knut Olav Sundby, f. 1974 Råde i Østfold, pedagogisk/psykologisk rådgiver.

''Karin Margaret Dahl 1979-1997 '' gift 2. g. 1983 med Sigbjørn Myhre, f. 1954, bygningsingeniør, personalia se Granås gbnr.9/22 i Andebu. Verv i Andebu sparebank, styremedlem i 2005-2014, styreleder 2014-. Barn: Håvard, f. 1984, daglig leder eget anleggsfirma, g. 2010 m. Susann Fevang, f. 1986, personalia se Andebu prestegård gbnr. 16/92.

Jordene ble forpaktet bort til Karins bror, Geir Mørken fra Ramnes 1980 – 1986. Fra 1986 drev Sigbjørn gården, og fra 1988 forpaktet han i tillegg ca. halvparten av gården Tunheim, gbnr. 17/8.
I 1975 ble det bygget nytt bolighus på Åsgaard/ Askjem, senere utskilt som gbnr. 18/98.
Det gamle våningshuset på Åsgård ble revet 1983 for å gi plass til gang og sykkelsti. Andebu kommune ønsket mer sentrumsutvikling og i 1987 ble det inngått avtale med kommunen om å feste bort 20 dekar i sentrum. Som følge av denne avtalen måtte låven rives i 1989 og nytt redskapshus med korntørke ble satt opp nedenfor bolighuset fra 1975.

I 1985 bygde de nytt hus i Askjemfeltet, Hasselveien 6, og bodde der frem til 1997. De drev da gården, og huset på gården ble fra 1986 – 2007 utleid.
I 1997 ble det en avtale med Andebu kommune om makeskifte, kommunen fikk jordet syd for Herredshuset, vest for Kodalveien i bytte med gårdstunet og deler av eiendommen Tunheim, gbnr.17/8. Ved makeskifteavtalen ble Åsgård og Tunheim sammenføyet til ett gårdsbruk, Tunheim. Driften av gjenstående jorder på Åsgård inngår heretter i [[Askjem#Bruksnr._10.2C_Tunheim|"Tunheim", gnr. 18. bnr. 10.]]
Etter at Andebu Varesenter ble bygget i 1967 har det gradvis blitt bygget nytt i Andebu sentrum, bensinstasjon, sentrumsbygg, leiligheter, apotek, vinmonopol osv. Til sammen er nå ca 30 dekar av tidligere Åsgård blitt benyttet til byggeområde for sentrumsformål. [[Fil:016.172.002.jpg|200px|mini|Resten av Åsgård ved "Slottet", Bnr. 172 i Andebu sentrum]] I tillegg er jordet syd for Herredshuset på ca. 15 dekar overtatt av Andebu kommune.

Bnr. 7 og 11 samt gnr. 18, bnr. 8 og 9 har etter opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyd på mark 2,74. Eiendommen har 100 mål jord og 30 mål skog. Sandtak på gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt hestevandring. Eget treskeverk. Med i felles vannverk. '''Antikviteter:''' Redskap til linberedning som Kristian Hotvedts hustru Andrine benyttet. Hun var den siste i Andebu som dyrket og beredde lin. '''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 9 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 50 høns. Det avles korn på ca. 50 mål, poteter på 5—6 mål, resten rotfrukter og eng. Se bilde av Andebu`s trolig siste gårdsdreng; [[Medium:016.011.004.jpg|Hilmar]].

==== Oppdatering 2015 Åsgård.====
Mye av forandringene i gården er beskrevet ovenfor.

* '''Bebyggelse:''' Våningshus ble revet i 1983 for plass til ny sykkelsti, se foto , [[Medium:016.011.003.jpg|Åsgård på 50-tallet, sett fra Jens Skarsholt`s hus.]], Driftsbygningen ble revet i 1989 som følge av sentrumsutviklingen og redskapshus satt opp nedenfor det nye framhuset av 1975. Det kombinerte våningshuset/butikk på andre siden av veien har eget bnr. 81 og har bare fungert som en del av Åsgård.

* '''Drift:''' Driften er opphørt for bnr. 11, men gjenværende jorder blir drevet under gnr. 18 bnr. 10 "Tunheim" da mye av den opprinnelige gården er blitt assimilert av sentrumsaktiviteter som Andebu varesenter, posthus, bibliotek, vinmonopol og bensinstasjon m. flere.

===Bruksnr. 12, Kullerød nordre (med Kirkeåsen) (skyld mark 1,05)===
[[Fil:016.012.004.jpg|200px|mini|Kullerød]]
Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.).

'''Bålag:''' Bakken, Kullerød, Nordre Langebrekke, Andebu prestegård, Ødegården, Ø. Flåtten.

Utskilt 1897 fra bnr. 1 og ved kgl. skjøte av 1898 for kr. 3200 solgt til

''Ellen Andrine Jørgensdatter'' 1898—ca. 1908. F. 1851 i Kullerød, d. 1938, enke etter sjømann Andreas Larsen, f. 1851 på Askjem (gift i 1881). De bodde først i Hogsrød og hadde barna: 1. Mathilde Sofie, d. 1881, se ndfr. 2. Ludvig, f. 1884, d. 1908 i Kullerød; var underoffiserselev.

''Ole Kullerød'' (eller Ole Larsen Skatvedt) ca. 1908—46. F. 1875 på Skatvedt, d. 1948 på Gravdal. G. 1908 m. Mathilde Sofie Andreasdatter Kullerød, f. 1881 i Hogsrød, d. 1920. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Ludvig, f. 1913, se ndfr. Ole Kullerød eide også 1913—20 bnr. 6 («Haugen») på Ø. Flåtten og en tid bnr. 14 og 23 på Gravdal («Solli» og Vestlia»). Ved skjøte av 1946 solgte han bnr. 12 for kr. 11000 til sønnen

''Ludvig O. Skatvedt'' 1946—51. F. 1913, d. 1951. G. 1941 m. Helene Kristine Halvorsen fra Ektvedt i Vivestad, f. 1922. Barn: 1. Leif Langseth, f. 1944, støperiarb., bopel Kullerød. 2. Håkon Langseth, f. 1945, verkstedarb., g.m. Sidsel Setre fra Nes i Høyjord, f. 1953; bosatt på Nes. 3. Sylvia Merete, f. 1949, g.m. Willy Kristoffer Trevland, f. 1936, maskinfører, bor Svartsrødfeltet. Etter Skatvedts død ble bruket overtatt av enken

''Kristine Langseth'' 1951—2014. G. 2. gang m. Arne Willy Langseth fra Ski, f. 1926, d. 1989. Langseth adopterte i 1956 de tre stebarna.

''Håkon Langseth'' 2014—2020. F. Skatvedt 1945, d. 2020, g.m. Sidsel Setre, skilt 1991. Barn: 1. Vivian Langseth, f. 1975 i Andebu, se nedenfor. 2. Lise Langseth Lie, f. 1980 Andebu, g.m. Andreas Lie f. 1979; deres barn er Isak, f. 2010 Andebu, og Alma, f. 2013 Andebu; bosted Andebu. Gården ble overdratt 02.10.2020 til datteren

''Vivian Langseth'' 2020-. F. 1975, sambo m. Are Jardar Leegaard, deres datter Andrine Langseth Leegaard, f. 1995. Vivian g.m. og skilt fra Roger Bjørkmo; deres barn er Emil, f. 2001 Andebu, Ludvig, f. 2004 Andebu; bosted Andebu.

Bnr. 12 har ifølge opprinnelig bygdebok 45 mål innmark og 70 mål skog, mest barskog, halvparten vest for innmarken og halvparten vest og nord for Andebu kirke. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov. Grasfrø avles på gården. Nåv. utvei til Håskenveien; tidligere var det utvei over Flåttenfossen, men etterat mølla brente, er det bare gangsti der. Bebyggelsen består av: hovedbygning, uthus, bryggerhus, skur, hønsehus og garasje. I 1947 lagt inn vann i hovedbygningen; i fjøset gl. ledning. Tidligere hestevandring, nå elektrisk motor.
[[Fil:016.012.003.jpg|200px|mini|Høyna i Kullerød]]
'''Marknavn:''' Knutebakkæne (syd og øst mot elva).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 ku, 2 ungdyr. '''Avling''': ca. 3000 kg havre, ca. 3500 kg poteter.

====Oppdatering 2014 av bnr. 12====

Sammenføyet med bnr. 5 Ødegården og bnr. 24 Mellom Kullerød i 1989 samt bnr. 112 i 1996.
Har i 2013 ifølge Skog og landskap 128 mål produktiv skog, 56 mål fulldyrket mark og 34 mål diverse, totalt 218 mål.

* '''Bebyggelse:''' Uthuset ble revet og nytt fjøs med låve ble satt opp på 80-tallet. Bryggerhuset ble bygd nytt på slutten av 80-tallet og framhuset er påbegynt restaurert 1994.

* '''Drift:''' Dyreholdet varte helt til begynnelsen av 90-tallet. Etter dette ble jorden forpaktet bort, første gang til Arne Edvard Askjem. Se foto:[[Medium:216.012.002.jpg|Tunge tak i høyna]] (Håkon og Leif Langseth med Tor Himberg).

===Bruksnr. 13, Kullerød (skyld 4 øre)===

Utskilt 1902 fra bnr. 2 og av Edvard H. Gravdal for kr. 150 solgt til ''Johan Jakobsen'' (personalia, se [[Stulen]], Husmenn), som i 1906 for kr. 1000 solgte videre til sønn ''Olaus Johansen'' (f. 1883). Denne solgte ved skjøte av 1918 bnr. 13 for kr. 3500 til ''Johan Klausen'' Gran (personalia, se [[Stulen]], bnr. 3), som ved skjøte av 1919 (tgl. 21) solgte bruket for kr. 4000 til ''Anton Jakobsen Solheim'' (personalia, se [[Østre Høyjord]], bnr. 29). Denne solgte i 1924 videre for kr. 5000 til ''Kristian Hagen''; personalia, se bnr. 9, som bnr. 13 senere følger. Overtatt av ''Asbjørn Hagen'' i 1975 og av ''Terje Sandquist'' i 1989 som arv.

===Bruksnr. 14, Bergli (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1910 og solgt til

''Halvor Anton Johansen'' Stålerød 1910—12. F. 1885 på Hynne, smed, g. 1) 1910 m. Bertine Amalie Borgersdatter, f. 1889 i Svarstad, d. 1911, 2) 1912 m. Antonette Johannesdatter, f. 1889 på Sønset. Barn: 1. Johan, f. 1912. 2. Berta Lovise, f. 1914. Anton Johansen satte opp våningshus og smie. Ved skjøte av 1912 solgte han Bergli for kr. 3700 til ''Herman Kjærås'' (personalia, se [[Kjærås]], gnr. 20, bnr. 1), som også drev som smed her, til han i 1918 overtok farsgården og for kr. 9000 solgte Bergli til snekker ''Einar Løverød'' (personalia, se [[Løverød]], gnr. 31, bnr. 2). Denne solgte i 1923 for kr. 11000 videre til
[[Fil:016_014_001.jpg|mini|Everkets bestyrerbolig.]]
''Andebu komm. Elektrisitetsverk'' 1923—. Elverket benyttet eiendommen som bolig for følgende to driftsbestyrere:

Driftsbestyrer ''Ludvig O. Johnsen'' bodde her 1923—44. Hadde tidligere arbeidet i NEBB og ved en rekke kraftstasjoner og elverker i Østfold. Var overmontør, senere driftsbestyrer for Elverket 1919—44. F. 1893 på Gjøvik, d. 1944 (ved trafikkulykke), g.m. Agnes Karoline Østereng, f. 1897 i Askim, d. 1973. Barn: Kaare Eugen, f. 1922, montørformann, g.m. Ella Regine Isaksen fra Bærum, f. 1929. Jfr. ndfr., Feste nr. 19.

Elverksjef ''Reidar K. Rødland'' 1946—54. Sjef for Elverket 1946—73. Hadde tidligere arbeidet i Bergen, Luster og Vest-Telemark. F. 1905 i Oslo, d. 1975, ingeniør, g.m. Agnes Katrine Jonassen, f. 1912. Barn: 1. Reier, f. 1942, sjefsoperatør (EDB), g.m. bibliotekar Hilde Marie Hveding fra Tromsø, f. 1942; bopel Oslo. 2. Yngvar Dag, f. 1946, ingeniør/montør, g.m. Hanne-Britt Lien, f. 1950; bor Sollien (Lien). 3. Egil, f. 1951, EDB-programmerer, g.m. lærer Laila Risdal fra Evje, f. 1953; bosatt Askjemfeltet. Rødland flyttet ca. 1956 over i den nye driftsbygningen (se ndfr.).

Andebu Elverk bygde på en 3 mål stor festet tomt av Andebu prestegårds grunn (se Feste nr. 14) en ny 2-etasjes driftsbygning, tatt i bruk 1954, med plass til verksted, lager og kontorer og i 2. etasje leilighet for elverksjefen. Elverksjef Rødland flyttet inn i nybygget ca. 1956. Han etterfulgtes i stillingen 1973 av ''Ragnar Johan Aske'' fra Brunlanes, f. 1930, g.m. Ellen Synnøve Snørsvall fra Brunlanes, f. 1934.

Om Elverkets historie generelt henvises til Ragnar Bergs fremstilling i boka «Andebu Elverk 1920—1970», utgitt i anledning verkets 50-årsjubileum.

Elverket eier fortsatt Bergli. Her bor nå

montør ''Karl Kassem'', f. 1895, fra Skiptvedt, g.m. Alma Dora Granly fra Jevnaker, f. 1897. 4 barn: 1. Marvel, f. 1918, g.m. byggmester Arve Solberg fra Gullverket i Eidsvoll; bosatt i Ås. 2. Olaf, f. 1920, d. 1973, var vaktmann ved Oslo Vaktselskaper, g.m. Ella Thaug fra Ås, f. 1919; bosatt i Ski. 3. Ellen Hammer, f. 1924, bodde endel år i Amerika og var g. der; ektesk. oppløst. 4. Lillian, f. 1925, g.m. baker Thor Olsen fra Tønsberg, f. 1924; bopel Tønsberg. Eiendommen ble overtatt av'' Andebu kommune'' 1987/88 og sammenføyet med bnr. 32 i 1995.

Berglis areal: I følge Skog og landskap 1,8 mål, hage og naturtomt.

===Bruksnr. 15, Rønningen (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 6 i 1911 og av Ivar Andersen for kr. 95 solgt til ''Hans Jakobsen'' (personalia, se [[Østre Flåtten]], bnr. 6, Haugen). Jakobsen d. her i 1915, og enken Ingeborg Kristine Hansdatter satt så med bruket til sin død i 1934. Ved auksjonsskjøte tgl. 1934 ble bnr. 15 for kr. 650 solgt til sønn ''Jakob Sperrås'' (se [[Østre Flåtten]], bnr. 6), som året etter for kr. 1450 solgte videre til ''Hartvig Haugerød'' (personalia, se [[Askjem]], bnr. n). Denne solgte i 1944 bruket for kr. 4750 til sønn

''Hans Haugerød'' 1944—82. F. 1903 på Moland, veiarb., g. 1928 m. Aslaug Marie Bakke, f. 1906, d. 1974; de hadde tidligere bodd i Gåserød og på Ø. Flåtten. Barn: 1. Astrid Irene, f. 1930, d. 1942. 2. Odd Henry, f. 1931, arbeidsleder (Sem fengsel), g.m. Synnøve Pande fra Sem, f. 1936; bosatt i Sem. 3. Gerd Else, f. 1938, g.m. arbeidsformann Arve Andersen, f. 1934 (se bd. III, s.19); bosatt i Sem. 4. Johnny, f. 1944, smører, g.m. Kate Maurud fra Stokke, f. 1948; bopel Stokke. 5. Anny Irene, f. 1946, g.m. maskinholder Edgar Evensen Nordkvelde, f. 1942; bosatt i Kvelde.

''Bjørn Olav Åsenden'' kjøpte stedet i 1982 for så å selge videre i 1986 til

''Anita Karisen Nyhus'' og ''Einar Nyhus'' hvor

''Einar Nyhus'' overtok alene i 1995. Areal 1,3 mål.

07.10.2020 Solgt til ''Marius Miksys''. 1/2 mål.

===Bruksnr. 16, Granheim (skyld 11 øre)===
[[Fil:Hjalmar_Trolldalen_fam.jpg|mini|Bankdirektør Hjalmar Trolldalen, hustru Hella Trolldalen, f. Askjem, og barna Arne og Solveig.]]
Utskilt fra bnr. 1 i 1911 og ved kgl. skjøte av 1912 for kr. 1000 solgt til ''Hjalmar Trolldalen'' 1912—26, bankkasserer, fra 1918 adm. direktør i Andebu Sparebank. F. 1878 i Trolldalen, d. 1926. G. 1903 m. Hella Andrine Askjem, f. 1880, d. 1953. Barn: 1. Solveig, f. 1914, se ndfr. 2. Arne, f. 1914, sivilingeniør, g.m. Kirsten Berggrav fra Oslo, f. 1916; bopel Bærum. På Granheim brøt Trolldalen opp jorda og bygde våningshus og uthus, og han leide ut lokaler til Andebu Sparbank i sin bolig. I 1916 kjøpte han fra Askjem inntil et skogstykke på 58 mål
(gnr. 18, bnr. 14, s. d.). Om Hj. Trolldalens virke som banksjef henvises til Bjarne Hoffs bok «Andebu Sparebank» (1963).

[[Fil:016.016.001.jpg|mini|Granheim i høyonna.]]
Ved siden derav gjorde han en stor innsats i bygdas kommunale og politiske liv. Han var bl.a. formann i Andebu Elverks styre i den første vanskelige tiden, fra 1918 til sin død 1926; han var formann i provianteringsrådet og medlem av bankrådet i Bøndernes Bank. Ellers arbeidet han meget for ungdomssaken og avholdssaken, og han var meget aktiv i organisasjonen «Østlandsk reisning». Hans hustru, Hella Trolldalen, var i tolv år kasserer i Andebu sykepleieforening. Etter Trolldalens død satt enken i uskiftet bo. De hadde tidlig automobil hos Trolldalen se [[Medium:016.016.002.jpg|Trolldalens bil på Granheim]].Se også [[Medium:016.016.003.jpg|Biografi av Hjalmar Trolldalen, side 1,]] og [[Medium:016.016.004.jpg|Side 2.]]

''Hella Trolldalen'' 1926—53. Hun kjøpte i 1928 også bnr. 27 (s. d.). I 1936 ble utskilt bnr. 32 (s. d.). Etter hennes død overtok barna eiendommene, men Arne Trolldalen solgte straks sin halvpart for kr. 10 000 til søsteren

''Solveig Bjørnstad'' 1953—2005. F. 1914, d. 2005, hjelpepleier (Vestf. Sentralsykehus), g.m. Torvald Bjørnstad fra Meldal, f. 1909, d. 1976; ingen barn. Solveig Trolldalen var en av ytterst få jenter som torde å hoppe på ski, og var sammen med Dr. C. T. Scott faste prøvehoppere i Møylandbakken som hadde såpass størrelse som en 45 meters bakke.

'' Finn Trolldalen'' og ''Kari Trolldalen '' 2006—. Personalia se bnr. 71.

Bnr. 16 og 27 samt gnr. 18, bnr. 14 har etter opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på 93 øre. Eiendommen har 14 mål jord og 58 mål skog. '''Besetning''' (ca. 1950): 2 kuer, 1 gris, 10 høns.

====Oppdatering 2014 av bnr. 16 Granheim====
* '''Bebyggelse:''' Husene er revet til fordel for Granheimtunet. (Stuen var rikt dekorert med rosemaling.)
* '''Drift:''' Gårdsbruket er opphørt. Gjenstående areal 23 mål, hvorav 17 er til tunet og resterende til veier og friområder.

====Granheimtunet, 5,8 mål====
[[Fil:016_016_000.jpg|mini|Granheimtunet.]]
Andel av Granheimtunet 1 (Gnr 16, bnr 16, seksjon 1) er i 2006 solgt fra'' Finn Trolldalen'' og ''Kari Trolldalen'' til'' Edh Invest AS''. Salget omfatter også andel av Granheimtunet 2-10 (Gnr 16, bnr 16, seksjon 2-10).

=====«Seksjon nr. 1»=====

Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til'' Magnar Svendsrød'' og ''Gerd Ase Svendsrød''. Magnar Svendsrød f. 1943, typograf, sønn av Lars Svendsrød, f. 1908 Andebu, d. 1993 og Margit Svendsrød, f. 1916 Andebu, d. 2009. G. m. Gerd Åse Svendsrød, f. Fjøreide 1945 Sem (Tbg), datter av Henrik Fjøreide, f. 1908 Tønsberg, d. 1984 og Klara Fjøreide, f. 1912 Tønsberg. Barn: 1. Elin Svendsrød, f. 1969 Ramnes, g. m. Frank Nordby, f. 1963, bosted Re. 2. Kjetil Svendsrød, f. 1975 Ramnes, gift/samboer m. Kristin Hove Ødegård,+ f. 1982, bosted Andebu.

=====«Seksjon nr. 2»=====

Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til'' Jorun Jellum'', pensjonist, f. Tveitan 1943, datter av Håkon Tveitan, f. 1904 og Gjertrud Tveitan, f. 1902 Kodal; i 1991 skilt fra Hans Jan Fon, f. 1942, sønn av Else og Matias Fon i Re. Barn: 1. Jørn Mathias Fon, maskinentreprenør, f. 1968 i Re(Tbg), g.m. Kari Anne Myhre Fon, barnehageassistent; bosted Høyjord. 2. Lena Kristin Fon, salgssekretær, f.1969 i Re (Tbg), samboer m. Tom Roger Olsen, prosjektingeniør, f. 1969, bosted Andebu.

=====«Seksjon nr. 3»=====

Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til ''Gunnar Markman'' og ''Hjørunn Markman''. Overført i 2013 til '' Hjørunn Markman'' som har solgt videre til?

=====«Seksjon nr. 4»=====

Overført i 2008 fra Boligbygg Vestfold AS til ''Anne Klausen Brynjulfsen''.

=====«Seksjon nr. 5»=====

Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til ''Kathrine Therkelsen'' og ''Thomas Almenning''.

=====«Seksjon nr. 6»=====

Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til ''Heidi Aalstad Bærland''.

=====«Seksjon nr. 7»=====

Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til'' Linda Figenschou''.

=====«Seksjon nr. 8»=====

Overført i 2008 fra EDH invest AS til'' Anne Klausen Brynjulfsen'', barnehageassisient, f. 1963, datter av Martha Annie Klausen, f. 1933, og Reidar Klausen, f. 1923 i Stokke. G. 1989 m. Roger Brynjulfsen, f. 1942, bryggeriarbeider på Ringnes/Farris og sønn av Bjarne og Ragnhild Brynjulfsen, Andebu. Separert 2008. Barn: 1. Maria Brynjulfsen, student, f. 1990 i Andebu (Tbg); bosted Bergen. 2. Anna Brynjulfsen, student, f.1994 i Andebu (Tbg); bosted Andebu.

=====«Seksjon nr. 9»=====

Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til''Abbas Saeed Farah Abdu'' og videreført til'' Helene Rødsand Winge'' i 2009.

=====«Seksjon nr. 10»=====

Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til ''Marit Røberg'' og ''Rune Kalleberg Hogstvedt'' og videreført til ''Marianne Prestegården'' og ''Tormod Finnskog'' i 2012.

==='''Bruksnr. 17, Tingvoll(skyld 8 øre). Andebu Herredshus''' ===
[[Fil:016.017.001.jpg|200px|mini|Andebu herredshus Tingvoll anno 2014.]]
Utskilt fra bnr. 7 i 1919 og av K. Hotvedt for kr. 1858 solgt til ''Andebu kommune''. Tomten ble i 1921 utvidet, idet da bnr. 20 (s. d.) ble lagt inntil. Sammenføyet også med bnr. 41 i 1995. Om Herredshusets bygningshistorie, se Kulturbindet, s. 385—89. I Herredshuset har en rekke av bygdas kommunale etater sine lokaler, og her holdes formannskaps- og herredstyremøter. Også Andebu Sparebank holdt tilhuse her, fra 1927 til 1960, da banken flyttet inn i nye lokaler tvers overfor Herredshuset. Kommunens voksende administrasjon gjorde at Herredshuset etter hvert ble for lite, det ble satt opp en fløybygning, som i 1979 ble forlenget.
[[Fil:016.017.014.jpg|200px|mini|Andebu herredshus Tingvoll anno 1927.]]
For å se plantegninger av opprinnelig herredshus, trykk på [[Medium:016.0017.012.jpg|Plan 1.ste etage]]. [[Medium:016.017.013.jpg|Plan 2.dre etage]].

Arvid Askjem har beskrevet interiøret og forandringene på herredshuset detaljert i peroden fra det ble bygd og særlig fra krigen, fram til 1970 slik; [[Andebu Herredshus|Andebu herredshus historie.]]

Noen bilder fra interiøret i 2015. [[Medium:016.017.008.jpg|Trappen med elgehode]], [[Medium:016.017.010.jpg| Kommunestyresalen.]], [[Medium:016.017.011.jpg| Spisesalen med maleri av Hans Holmen. ]]

Noen eksteriørbilder fra vinteren ; [[Medium:016.017.003.jpg|Vinter på 50 tallet]], [[Medium:016.017.004.jpg|Vinter på 60 tallet]], [[Medium:016.017.005.jpg|Håndmåket snø]].

Vaktmestre ved Herredshuset har vært:
[[Fil:016.017.002.jpg|200px|mini|]]
Installatør Kristian Møyland 1927—36. Personalia, se Møyland gnr. 17, bnr. 10.

Byggmester Tidemand Hillestad 1936—61. F. 1902, g. 1930 m. Aslaug Gjelstad, f. 1901, d. 1975. Hillestad var medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap i 30 år og var formann 1956—71.

Arne Hvitstein 1961—68. F. 1927, g.m. Astrid Sofie Tutvedt fra Hedrum, f. 1935.

Einar Liverød 1968—71. F. 1936, g.m. Kari Farmen fra Hedrum, f. 1943.

Torolv Unset Jørgensen 1972-1982
I 1972 ble Herredshusets og skolens vaktmesterstillinger slått sammen. Denne kombinerte stillingen innehas fra 1972 av Thoralv Unset Jørgensen, som også er vaktmester på Pleiehjemmet. Areal ca. 7,0 mål. [[Fil:017.017.014.jpg|200px|mini|Vindu i fengslet i kjelleren.]].

Bertil Ward 1982-1992. Ward var trønder. Arbeidet mange år i gartneri i Sandefjord før han kom til Andebu. Bodde i vaktmesterboligen til Andebu skole til sin død.

Gunnar Horntvedt 1992-2005. Personal se gnr. 18. Bnr. 46.

Leif Halvorsen 2005-. Halvorsen har arbeidet mange år i Televerket før han begynte som vaktmester. Bor i Løkkeveien i Høyjord.

Vaktmestrene har nå kontor i tidligere vaktmesterbolig til Andebu skole.

Fra begynnelsen var det 2 fengsel-seller i kjelleren. [[Medium:016.017.016.jpg|Se døren til fengslet i kjelleren. ]]

===Bruksnr. 18, Granly (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 i 1919 og av K. Hotvedt for kr. 500 solgt til ''Andebu Telefonforening'' A/S, som i 1920 oppførte en hovedbygning og en skurbygning. Telefonforeningen har siden hatt sin sentral her. S.å. ble Nicolai Eskedal ansatt som sentralbestyrer; hans og familiens personalia, se ndfr., feste nr. 12, «Midtgård». I 1974 for kr. 250 000 overtatt av ''Staten v/Televerket''. Areal ca. 1,1 mål.

===Bruksnr. 19, Kullerødlia (skyld 16 øre)===
[[Fil:016.019.001.jpg|200px|mini|Vegvesenets eneste kulturminne i Vestfold.]]
Utskilt fra bnr. 2 i 1921 og av Olaf Skatvedt for kr. 8000 solgt til ''Vestfold Fylkes Veivesen''. Steintak. Veivesenet drev lenge pukkverk her. Areal 15,6 mål. Se bildet til høyre fra vegvesenet i Kullerødlia. Trykk 2 ganger på bildet for å få leselig skrift, og piltast øverst til venstre 2x. for å komme tilbake.

===Bruksnr. 20, Tingvang (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 i 1921 og solgt til Andebu kommune. Utvidelse av tomta til ''Andebu Herredshus''. Jfr. bnr. 17.

===Bruksnr. 21, Håsken (skyld 10 øre)===

Utskilt fra bnr. 10 i 1922 og solgt til ''Tønsbergs Handels- og Privatbank''. Senere solgt til ''Tønsberg Turistforening'', som i 1947 for kr. 20 000 solgte til ''Tønsberg Bryggeris Hytteforening''. Eiere fra 1972: ''Ninni Nilsen, Kristine Weisten, Edith Valen, Hjørdis Nesset Hansen og Solveig Plyhn''. Den siste gikk ut som eier i 1973. ''Arne og Aase Aas'' kjøpte i hytta 1982 men solgte den til ''Bente og Arve Sørensen'' i 1990.

Hytte. Areal ca. 7 mål.

===Bruksnr. 22, Vesteråt (skyld 10 øre)===
[[Fil:016_022_001.jpg|200px|mini|Vesteråt.]]
Utskilt fra bnr. 1 i 1925 og for kr. 1200 solgt til

''Ole Bergan'' 1925—75. Bankkasserer i Andebu Sparebank 1918—50, adm. direktør 1950—57, banksjef 1957—64. F. 1893 i Stokke, d. 1975. G.m. Ester Constanse Mood, f. 1904 i Oppegård, d. 1977. Barn: 1. Eva Andrine, f. 1926, g.m. skipskaptein Sverre Kjærås, f. 1920, d. 1973. 2. Liv Julie, f. 1932, g.m. frisør Trond Gjersøe, f. 1921, bor Presterødåsen, Sem. Bergan ryddet tomta her og bygde nye hus. Om hans virke som banksjef, se Bj. Hoffs ovennevnte bok om Andebu Sparebanks historie. Ved siden av bankarbeidet gjorde Bergan en stor innsats i bygdas kommunale og politiske liv. Var medlem av herredstyret i en menneskealder og satt i formannskapet 1935—41, 1946—51 og 1956—67, derav som viseordfører 1935—37 og som ordfører 1939—41, 1956—59 og 1966—67. Videre var han formann i overformynderiet, formann i Andebu Elverks styre, formann i forliksrådet, viseformann i skolestyret, medlem av representantskapet i Vestfold Kraftselskap m.m. Han var også meget interessert i sykehusvesenet og det sosiale hjelpearbeid og var bl.a. medlem av styret for Fossnes Åndssvakehjem.

Etter Ole Bergans og hustrus død gikk eiendommen i 1978 over til døtrene ''Eva Kjærås og Liv Gjersøe'', som s.å. solgte den til banksjef ''Kåre Herman Wold'', fra Berg i Østfold, f. 1923, g.m. Lilly Sofie Hansen fra samme bygd, f. 1931.

'' Andebu kommune'' overtok eiendommen i 1981 og anla heldagsbarnehage der.

Areal ca. 5 mål.

===Bruksnr. 23, Kullerød søndre (skyld mark 1,31) "Fyllplass"===

Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.). Utskilt fra bnr. 1 i 1925 og ved skjøte fra Kirkedepartementet for kr. 7500 solgt til

''Kristian Gulliksen'' 1925—34. F. 1880 på Skorge, d. 1947, g.m. Marthe Søstuen-Strand, fra Elverum, f. 1880, d. 1956. Barn: 1. Gunvor, f. 1912 i Hof, g.m. tømmermåler Oddvar Strand, f. 1910 i Elverum; bopel Elverum. 2. Ingrid, f. 1914 i Hof, d. 1979, g.m. Ove Ruud; bopel Oslo. 3. Gunnar, f. 1922, se ndfr. 1 barn d. liten. Gulliksen ble rammet av den økonomiske krise, og bruket ble i 1934 ved tv. auksj. for kr. 4000 solgt til ''Opplysningsvesenets fond''. Ved skjøte fra Kirkedepartementet av 1951 ble bnr. 23 for kr. 4000 solgt til Kr. Gulliksens sønn

''Gunnar Gulliksen'', som i 1953 for samme pris solgte videre til sin mor, ''Marthe Gulliksen''. Etter hennes død i 1956 solgte arvingene bruket for kr. 3333 til medarvingen snekker Gunnar Gulliksen, f. 1922, g.m. Martha Olsen fra Haukerød, f. 1922; bopel Sandefjord. I 1960 for kr. 11 000 solgt til ''Andebu kommune'', som anla off. søppelplass på ca. 5 mål her.

Ingen besetning i 1950. Areal: 20 mål innmark og 70 mål skog. Etter makeskifte med Kristine Langseth om Kjørkåsskogen er situasjon i 2013; Areal: 3 mål innmark og 15 mål skog, hvorav ca. 5 mål tjener som fyllplass for hageavfall.

===Bruksnr. 24, Kullerød mellom (skyld 5 5 øre)===

Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.). Utskilt fra bnr. 1 i 1925 og ved skjøte fra Kirkedepartementet for kr. 3500 solgt til ''Edvard Kristiansen Ødegården'' (personalia, se bnr. 5). Etter hans død 1933 overtatt av sønnen ''Kristian E. Ødegården'' (personalia, se ovfr., bnr. 5). I 1981 i felleskap overtatt av ''Sigurd Kjærås, Gudrun Berg, Lars Kjærås, Nils Kjærås og Hans Anders Kjærås'' I 1987 overtok ''Staten v/Vestfold fylkeslandbruksstyre'' som solgte til ''Kristine Langseth'' i 1989.

Tillegg til bnr. 5. Ingen besetning 1950. F.t. ingen hus. Areal: 25 mål innmark. Etter makeskifte med Kristine Langseth`s Kjørkåskogen er det blitt sammenføyet (1989) med bnr. 12.

===Bruksnr. 25, Fjelly (skyld 3 øre)===
[[Fil:016_025_001.jpg|200px|mini|Fjelly.]]
Utskilt fra bnr. 1 i 1926 og ved skjøte fra Kirkedepartementet for kr. 200 solgt til ''K. Hotvedt'', Åsgård, som overdro tomta til sønnen ''Kolbjørn Hotvedt'' (personalia, se bnr. 11). Denne bygde husene i 1927 og drev forretning her til 1937, da den ble flyttet til Feste 11, «Fjell» (se ndfr.). Hans far overtok «Fjelly» i 1940, og Kolbjørn Hotvedt kjøpte i 1942 «Åsgård» av faren. Bnr. 25 og 31 ble i 1945 solgt til K. Hotvedts datter ''Gunvor Skarsholt'' (personalia, se bnr. 11), som var flyttet tilbake til Andebu etter mannens død. I 1961 overdro hun partene til sønn

''Jens Skarsholt'' 1961—. F. 1919 på Ø. Flåtten, d. 2014, lastebileier, g.m. lærer Anny Solberg (dtr. av kirkesanger Johs. Solberg), f. 1922. Barn: 1. Gunnar, f. 1944, maskinfører, g.m. Grete Lurås fra Botne, f. 1944. Har kjøpt gård på Skarsholt, bnr. 1 (s. d.), og de bor der. 2. Laila, f. 1950, g.m. sjåfør Roger Morten Leegaard fra Sem, f. 1949. 3. Signe Gro, f. 1962.

''Are Jardar Leegaard og Marianne Gjelstad Pettersen'' overtok hver sin 1/2 del i 1999. Are Jardar Leegaard er sønn av Laila og Roger Leegaard.
Marianne Gjelstad Pettersen er datter av Arve og Irene Pettersen på Stålerød.
Videresolgt til

''Mtc Maritime Trade & Consult AS'' i 2006, som står som eier pr. 2014.

===Bruksnr. 26, Moholt (skyld 9 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1926 og solgt til ''Hans Falck'', Tønsberg. Drevet av Ørsted-Falck. I 1939 for kr. 2000 solgt til ''Nils Skjauff'' (personalia, se Nedre Prestegården i Høyjord). I 1963 overtatt av sønn ''Trygve Ragnar Skjauff'' (personalia, se bnr. 8), og s. å. overført bnr. 8.

===Bruksnr. 27, Silju (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1928 og for kr. 350 solgt til ''Hella Trolldalen''; personalia, se bnr. 16, som bnr. 27 senere følger. Overtatt av datter'' Solveig Trolldalen'' i 1953. Areal ca. 3 mål.

===Bruksnr. 28, Hagen (skyld 47 øre)===
[[Fil:016.028.001.jpg|200px|mini|Hagen.]]
Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.). Utskilt fra bnr. 1 i 1928 og s.å. ved skjøte fra Kirkedepartementet for kr. 5600 solgt til den tidligere husmann ''Anton Kristiansen'', f. 1863, d. 1954 (personalia ellers, se Lille-Dal, gnr. 95, bnr. 4 og ndfr. under Husmannsplasser). Antons arvinger var enken Mathilde Hagen og Antons sønn av 1. ekteskap, ''Kristian Hagen'', som overtok eiendommen. Han solgte 1954 videre til ''Mathilde Hagen'', som d. 1975. Bruket ble året etter solgt til ''Sven Einar Idland'', som straks solgte til ''Kristian Hagen'' (personalia, se ovfr., bnr. 9). Denne avhendet i 1977 Hagen til sønn

''Ansgar Hagen'' 1977—. F. 1930, pensjonert snekker, sønn av Elise Hagen f. Nesengen !896 og Kristian Hagen f. 1895 Andebu, g. m. Målfrid Hagen, f. Klepsvik 1930 Austevoll i Hordaland, d. 2007 datter av Hilleman og Gjertrud Klepsvik fra Austevoll. Barn 1. Rune Hagen, f. 1960 Andebu, sambo m. Ann-Caia Johansen, bosted Andebu. 2. Trond Hagen, f. 1961 Andebu, g. m. Tove-Lisbeth Engblom Hagen, f. 1964, bosted Vear Stokke. 3. Frode Hagen, f. 1963 Andebu, g. m. Saengchan Phaguram, bosted Andebu. 4. Jan Ove Hagen, f. 1964, bosted Andebu. 5. Lillian Hagen, f. 1967 Andebu, bosted Oslo.

Hagen er i 2014 ifølge Skog og landskap på 20 mål totalt hvorav 15 mål fulldyrket areal.

===Bruksnr. 29, Elverhøy (skyld 60 øre)===

Dette jordstykke på 25 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1928 og ved skjøte fra Kirkedepartementet for kr. 1550 solgt til ''Edvard Olsen Askjem''; personalia, se gnr. 18, bnr. 1, som bnr. 29 senere følger. Overtatt av sønn ''Arne Askjem'' og videreført til hans sønn'' Arne Edvard Askjem'' i 1981. ''Odd Kenneth Askjem'' (Arne Edvards sønn) overtok i 1999.

===Bruksnr. 30, Elvebakken (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1933 og 1938 av Olaf Skatvedt solgt til ''Kristian Hagen''; personalia, se bnr. 9, som bnr. 30 senere følger. Overtatt av sønn ''Asjørn Hagen'' i 1975 som solgte videre til ''Terje Sandquist'' i 1989.

===Bruksnr. 31, Granbu (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1935 og solgt til ''Kolbjørn Hotvedt'' (personalia, se bnr. 11). Bnr. 31 og 25 (s. d.) ble 1945 solgt til hans søster ''Gunvor Skarsholt'' (personalia, se bnr. 11). Bnr. 31 følger senere bnr. 25 (s. d.). Overtatt av ''Jens Skarsholt'' i 1961 og solgt til ''Are Jardar Leegaard og Marianne Gjelstad Pettersen'' i 1999. Videresolgt til ''Mtc Maritime Trade & Consult AS i 2006'', som står som eier pr. 2014.

===Bruksnr. 32, Bergli II (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 16 i 1936 og for kr. 300 av Hella Trolldalen solgt til ''Andebu Elverk''. Overtatt av ''Andebu kommune'' 1987 og sammenføyet med bnr.14 i 1995.

===Bruksnr. 33, Granbu II (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1940 og solgt til ''Kolbjørn Hotvedt''. S.å. solgt fra ''Opplysningsvesenets fond''. I 1998 overført fra ''Kolbjørn og Asta Emilie'' med 1/4 til hver av barna ''Kari, Grethe og Kåre'' og 1/8 til hvert av Tors barn ''Bjørnar og Anniken Dahl Hotvedt'' for deretter og bli 1/1 overtatt av ''Kari Hotvedt'' som i 2000 selger videre til ''Are Jardar Leegaard''.

===Bruksnr. 34, Løkka (skyld 27 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1944 og av Anton Andersen for kr. 2000 solgt til ''Olav Ruggesæter'' (personalia, se Gravdal, gnr. 2, bnr. 10), som har drevet pelsdyrfarm her. Overtatt av ''Knut Ruggesæter'' i 1983 og sammenføyet med bnr. 73.

Areal 8 mål.

===Bruksnr. 35, Galteryggens vestkant (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1944 og solgt til ''Ragnar Halle'', Elta. S.å. solgt fra ''Opplysningsvesenets fond''. Overtatt av ''Oddvar Aske'' i 1991 og sammenføyet med gnr. 10 bnr. 2 samme år.

===Bruksnr. 36, Myrvang II (skyld 1 øre)===

Utskilt til ''Ottar og Edna Haugan'', men overtatt i 1981 av ''Birger Flaatnes'' og sammenføyet med gnr. 17 bnr. 15 i 1983.

===Bruksnr. 37, Myrvang III (skyld 1 øre)===

Utskilt til ''Ottar og Edna Haugan'', men overtatt i 1981 av ''Birger Flaatnes'' og sammenføyet med gnr. 17 bnr. 15 i 1983.

===Bruksnr. 38, Tyinn (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 6 og solgt til ''Odd Skjeggerød'' i 1955.

===Bruksnr. 39, Skogly (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 6 og solgt til ''Ivar Skjeggerød'' i 1955.

'''===Bruksnr. 40, Andebu skole (skyld 10 øre)==='''
[[Fil:016_040_001.jpg| Andebu skole]]

Utskilt fra bnr. 7 og solgt til ''Andebu kommune'' i 1955. Barneskolen startet opp i 1958 og nybygget fra den gang betegnes idag som bygg A.

1958 '''Bygg A.''' Opprinnelig nybygg. Se bygget t. v. på bildet.

1975 Utvidet med rom 1 og 2 samt 2 grupperom.

1978 Ny avdeling med musikkrom/sløydsal/heimskunnskap bygget.

1979 Administrasjonsavdeling utvidet med 32 m².

1992 Påbygd arbeidsrom for lærere.

1997 Påbygd mot nord, toaletter og avdeling for 6-åringer.

2001 Nytt klasserom i eksisterende bygg A og personalrom i 2.etasje.

2002 Ny inngang og ny administrasjon.

2002 '''Bygg B.''' Nytt bygg mot sør inneholdende klasserom og bibliotek. Trykk på blå tekst for å se bildet [[Medium:016.040.002.jpg|B-blokka]].

2003 Klasserom på flatt tak mot Herredshuset.

2012 '''Bygg C.''' Nytt bygg mot riksvei inneholdende SFO og avd. for elever med spesielle behov. Trykk på blå tekst for å se bildet [[Medium:016.040.003.jpg|C-blokka]].

Skolen hadde en klasse på hvert trinn fram til midt på 90-tallet. Etter den tid har tallet økt til 13-14 klasser.
Torp Skole ble nedlagt 2003.

{| class="wikitable"
|+Rektorer siden starten har vært

! style="background:#ffdead;" | Fra-til
! style="background:#ffdead;" | Navn
|-
! 1958-1964 || Johannes Solberg
|-
! 1964-1986 || Arne Jensen
|-
! 1986-1991 || Kåre Hotvedt
|-
! 1991-2014 || Inger Hillestad
|-
! 2014-2014 || Ole Kristian Nalum (Konstituert Elisabeth Rød)
|}

===Bruksnr. 41, Tingvang II (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 og solgt til ''Andebu kommune'' i 1955. Sammenføyet med bnr. 17 i 1995.

===Bruksnr. 42, Andebu pensjonistbolig (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 28 og solgt til ''Andebu kommune'' i 1956. Kommunen bygde en boligblokk i 2 etasjer med 8 leiligheter for pensjonister i 1969. Arketekt Ole Bjønness og oppført av byggmester Bjarne Ask, Sandefjord,

==='''Bruksnr. 43, Andebu alders- og sykehjem.''' «Pleiehjemmet» (skyld 17 øre)===
[[Fil:016_043_001.jpg|200px|mini|Hjemmet 1959]]
Utskilt fra bnr. 28 og solgt til ''Andebu kommune'' i 1956. Etableringen av et aldershjem i Andebu var blitt overmodent etter lang politisk behandling, om plassering ikke minst, som det fremgår av den korte "før-historikken" nedenfor :

'''Historikk før 1959.'''

Behovet for et alders- eller pleiehjem i kommunen ble etterhvert mer og mer påtrengende. Andebu Sykepleieforening var pådriver i denne saken og allerede 26. mai 1937 vedtok foreningens styre å ta opp arbeidet for et "hvile- og gamlehjem" i bygden. Som komite ble valgt Hella Trevland, Kodal, Elna Brattestå, Høyjord, og Agnes Gallis og Maren Bakkeland, Andebu. I styremøte 6. mars 1938 ble Agnes Gallis valgt til formann. Det forelå et tilbud om gratis tomt på Bråvoll samt kr. 2.000,- som bidrag dersom bygget ble påbegynt innen 5 år regnet fra 1933.

Komiteen vedtok å be herredsstyret om å velge "4 skjønnsomme menn" til å tiltre komiteen. I herredsstyrets møte 11. oktober 1937 ble disse valgt: Olaf Kolkinn og Erik Rivelsrød, Andebu, Erling Skarsholt, Høyjord og Olav Strandskog, Kodal.

Den samlede komite hadde møte på Bråvoll 27. oktober s.å. for å se på den tilbudte tomten. Man fant at tomten var pen, men komiteen var redd for at den ble kostbar å bygge på. Særlig gjaldt det veien som måtte bygges og at det var vanskelig å skaffe vann. Noen beslutning ble ikke fattet, men komiteen var enig om å se seg om på forskjellige steder etter en passende tomt. De ville også forhøre seg om det kunne være utsikter til fri tomt på Andebu prestegårds grunn. I et møte 22. november 1937 festet komiteen seg ved to steder på prestegården som det var enighet om å søke å få. Det kom negativt svar fra Kirkedepartementet på denne søknaden. I mellomtiden ble tilbudet om gratis tomt på Bråvoll foreldet.

Det ble jobbet med flere tomtealternativer som imidlertid ikke ga noe resultat. Krigen kom og satte en foreløpig stopper for planene.

Den 11. august 1937 ble det holdt et møte av de 4 komitemedlemmene fra sykepleieforeningen, foreningens styre og andre interesserte hvor det ble bestemt å danne foreninger rundt om i Andebu, Høyjord og Kodal for å skaffe penger til gamlehjem. Foreningene skulle hver for seg arbeide på den mest formålstjenlige måten. Disse foreningene gjorde et imponerende arbeid og var gode ambassadører for gamlehjemssaken. Da bygget sto ferdig i desember 1959 kunne foreningene overføre i alt kr. 124 000 til kommunekassen øremerket inventar. Et betydelig beløp etter den tids kroneverdi.

'''1959–1989 Hentet fra jubileumsberetningen og Andebu kommunes historie ved Nils Grytnes.'''

For fullstendig referat se ; [[Andebu Alders-og sykehjem 1959–1989]].

'''1959–2013 Oppdatering. '''

For videre historie og oversikt over styreledere og leger fram til nå,

Andebu Pleie- og Sykehjem:

Når pleiehjemmet åpnet hadde det 23 plasser fordelt på 12 pleieplasser og 11 aldershjemsplasser. Den første tidel var det ikke fullt belegg og «det rådet en viss tilbakeholdenhet for å flytte på pleiehjemmet» (1). Det var bygget en betjeningsbolig inntil pleiehjemmet som betjeningen bodde i til å begynne med. Men de fleste ansatte bodde i Andebu og etter hvert som flere søkte om å få bo på pleiehjemmet ble også betjeningsboligen tatt i bruk til pasienter sik at det totale antall plasser ble 31 og 32 (2).

I 1977 var hjemmet utvidet og fikk status som sykehjem med 24 sykehjemsplasser og 16 aldershjemsplasser, til sammen 40 plasser. I et notat fra 20-årsberetningen (2) står det: Antall plasser overskrider vi ofte, per i dag har vi 42 pasienter». Siden har sykehjemmet utviklet seg til å ha færre plasser men kun sykehjemsplasser etter hvert som det ble bygget omsorgsboliger inntil sykehjemmet.

Det ble etablert en tilrettelagt avdeling for demente, «Tusenfryd» (under er det en oversikt over de ulike bygningsmessige endringene).

Oversikt over styrere og tilsynsleger fra 1959 til 2013:

Når pleiehjemmet åpnet hadde det 23 plasser fordelt på 12 pleieplasser og 11 aldershjemsplasser. Den første tidel var det ikke fullt belegg og «det rådet en viss tilbakeholdenhet for å flytte på pleiehjemmet» (1). Det var bygget en betjeningsbolig inntil pleiehjemmet som betjeningen bodde i til å begynne med. Men de fleste ansatte bodde i Andebu og etter hvert som flere søkte om å få bo på pleiehjemmet ble også betjeningsboligen tatt i bruk til pasienter sik at det totale antall plasser ble 31 og 32 (2).

I 1977 var hjemmet utvidet og fikk status som sykehjem med 24 sykehjemsplasser og 16 aldershjemsplasser, til sammen 40 plasser. I et notat fra 20-årsberetningen (2) står det: Antall plasser overskrider vi ofte, per i dag har vi 42 pasienter». Siden har sykehjemmet utviklet seg til å ha færre plasser men kun sykehjemsplasser etter hvert som det ble bygget omsorgsboliger inntil sykehjemmet.

Det ble etablert en tilrettelagt avdeling for demente, «Tusenfryd» (under er det en oversikt over de ulike bygningsmessige endringene).

{| class="wikitable"
|+Oversikt over styrere og tilsynsleger fra 1959 til 2013:
! colspan="2" style="background:#ffdead;" | Ledelse/styrer
! colspan="2" style="background:#ffdead;" | Årstall
|-
! style="background:#ffdead;" | Navn
! style="background:#ffdead;" | Stilling/tittel
! style="background:#ffdead;" | Fra
! style="background:#ffdead;" | Til
|-
! Tone Vaagsland || Styrer || 1959 || 1960
|-
! Margrethe Gran || Styrer || 1960 || 1968
|-
! Betzy Andersen || Styrer || 1968 || 1970
|-
! Borghild Bringaker ||Styrer || 1970 || 1972
|-
! Magnhild Trolldalen || Styrer || 1972 || 1981
|-
! Ellen Sofie Kjær || Styrer || 1981 || 1988
|-
! Turid Søgnen || Styrer || 1987 || 1998
|-
! Bodil Fischer || Styrer || 1999 || 2003
|-
! Thor Henry Thorød || Virksomhetsleder || 2004 || 2012
|-
! Feri S Adloo || Virksomhetsleder || 2012 || dd
|}

{| class="wikitable"
|+Sykehjemslege/tilsynslege
|-
! style="background:#ffdead;" | Navn
! style="background:#ffdead;" | Stilling/tittel
! style="background:#ffdead;" | Fra
! style="background:#ffdead;" | Til
|-
! Rolf Jæger || Tilsynslege || 1978? || 1998
|-
! Jan Petter Seip Lindås || Tilsynslege || 16.08.2001 || 04.12.2006
|-
! Christian van der Osten || Tilsynslege || 04.12.2006 || 15.11.2007
|-
! Alf Martin Haraldsen || Tilsynslege || 15.11.2007 || dd
|}

''' Bygningsmessig utvikling''':

[[Fil:016_043_002.jpg|400px|mini|Hjemmet 2013]]

[[Medium:016_043_1959.jpg|Sit.kart. 1959]] - Aldershjemmet bygd med sep. betjeningsbolig inkl. 6 hybler. Arkitekt: Ole Bjønness, Entrepr: Byggmester Anton Hillestad.

[[Medium:016_043_1968.jpg|Sit.kart. 1968]] - Pensjonistblokk med 8 leiligheter. Se bnr. 42.

[[Medium:016_043_1977.jpg|Sit.kart. 1977]] - 2 nye fløyer med 12 enerom, kapell flyttet. Arkitekt: Ole Bjønnes, Entreprenør: Anton Hillestad.

[[Medium:016_043_1992.jpg|Sit.kart. 1992]] - "Tusenfryd" 12 s.plasser for demente. Planlagt av Teknisk etat. Bygd av Vålebygg AS.

[[Medium:016_043_1994.jpg|Sit.kart. 1994]] - Nytt mønetak m.m. Planlagt av Teknisk etat. Entreprenør: Bygg og maskin AS v/Arne Sti.

[[Medium:016_043_2000.jpg|Sit.kart. 2000]] - Ny sykeavd.fløy m. 14 sengerom og nytt vaskeri. Arkitekt: Arkitekthuset AS, Entreprenør: Borge & Borge AS.

[[Medium:016_043_2001.jpg|Sit.kart. 2001]] - 6 nye omsorgsleiligheter, sammenbygging og heis. Arkitekt: Arkitekthuset AS, Entreprenør: Borge & Borge AS.

[[Medium:016_043_2002.jpg|Sit.kart. 2002]] - Rehab. avdeling med 5 nye rom, nytt kjøkken og innglassing av atrium. Arkitekt: Arkitekthuset AS, Entreprenør: Borge & Borge AS. Legekontorer kom inn i kjeller i 2003.

===Bruksnr. 44, Solhaugen (skyld 1 øre) 1,3 mål===

Utskilt fra bnr. 9 og solgt til ''Kristian Hagen'' i 1958, overtatt av ''Ansgar Hagen'' og i 1986 av ''Frode Hagen''.

===Bruksnr. 45, Granheim (skyld 1 øre) 2,3 mål===

Utskilt fra bnr. 6 og solgt til ''Kjell Skjeggerød'' i 1959. Overtatt av ''Astrid Synnøve Skjeggerød'' i 1974 og av sønn ''Vidar Skjeggerød'' i 1989, og hans kone ''Turid Skjeggerød'' i 2004.

===Bruksnr. 46, Moholt (skyld 1 øre) 1,1 mål===

Utskilt fra bnr. 26 og solgt til ''Edvin Skjauff'' i 1961. Overtatt av ''Harald Larsen'' i 1975 og solgt videre til ''Erik Julius Nystuen'' i 1991. ''Ingunn Vestly Thorvaldsen'' og ''Hans Fredrik Thorvaldsen'' ovetok hver sin 1/2-del i 1994.

=== Bruksnr. 47, Bakkebo (skyld 1 øre) 3,0 mål===

Utskilt fra bnr. 16 i 1963 av Solveig Bjørnstad solgt til ''Marit og Ansgar B. Andersen''. Overtatt av ''Kåre Eugen Johnsen'' i 1978 og senere av kona ''Ella Regine Johnsen'' i 1993 som s.å. overdro eiendommen til ''Andebu kommune''.
Boligen, en liten tømmerbygning,er nå revet.

=== Bruksnr. 48, Andebu Pleiehjem «Pensjonistbolig» (skyld 3 øre) 3,5 mål===

Utskilt fra bnr. 16 i 1963 av Solveig Bjørnstad solgt til ''Andebu kommune'' i 1964 for pensjonistboliger.

=== Bruksnr. 49, Eikly (skyld 1 øre) 2,02 mål===

Utskilt fra bnr. 4 i 1965 av Agnes Solberg og festet til ''Karsten Solberg'' i 1986 og sammenføyet s.å. med bnr. 68. Overtatt av ''Anita Solheim Bråvoll'' og ''Terje Svein Olsen Bråvoll'' med hver sin 1/2-del i 1999 som solgte videre til

''Ruben Larsen'' og ''Trine Stålerød Larsen'' i 2004. Ruben Larsen, f. 1971 i Levanger, flyttet fra Os i Hordaland i 1989, begynte da på Gjennestad Gartnerskole, kjøpte bolig i Kodal i 1992. Han flyttet til Andebu i 2004, er gartner og snekker. G. m. Trine Larsen Stålerød, f. 1969 og oppvokst på småbruket Fjell i Vestre Andebu, apotektekniker og sykepleier, datter av Åge og Inger Lise Stålerød. Barn: 1. Emilie Stålerød Larsen, f. 1998 i Andebu(Tbg); bosted Andebu, 2. Ida Marie Stålerød, f. 2000, bosted Andebu. Ruben Larsen er utdannet gartner, og er særlig interessert i jakt og friluftsliv, samt sport som langrenn.

==='''Bruksnr. 50, Andebu Varesenter''' (skyld 9 øre) 5,9 mål===
[[Fil:016_050_001.jpg|400px|mini|Andebu Varesenter AS.]]
Utskilt fra bnr. 7 i 1967 av Kolbjørn Hotvedt og festet s. å. til ''Andebu Varesenter AS''. Bnr. 50 avstod i 1970 deler av tomten til bnr. 60, B.P.-stasjonen. Festet ble s. å. overtatt av ''Kefas AS'' fra Tor Hotvedt og Karin M. D. Myhre. 1985 overtar Andebu Varesenter AS festet igjen mens det i 1990 blir ''Varecenteret AS'' som står som fester med Sigbjørn Myhre og Karin M. Dahl Myhre som utleier.

Andebu Varesenter AS ble planlagt for 50 år siden i 2014 av forutseende kjøpmenn som var forut for sin tid, litt for langt forut dessverre, for etter at det ble bygget og åpnet i 9 aug. 1967, se foto, [[Medium:016.050.011.jpg|fra åpningsdagen]], gikk det overende allerede i 1970 etter krav fra grossistkjeden Kefas. De overtok stikk i strid med grossererfunksjonen sin, og truet formannen i Varesenteret, som dengang var Hynne til å skrive under på konkursbegjæringen, selv om det viste seg etterpå at dividenden var over 50 %, som var mer enn godt nok for en akkordforhandling, der pionerene ville beholdt eierskapet.

Andebu Varesenter var det aller første varehuset i Norge av sitt slag , og ble etterhvert via Familiekjeden av 1979, starten på den vellykkede Menykjeden som ble dannet i 1994/05. Meny omfatter i 2014 ialt 200 forretninger over hele landet, og hadde ifjor en omsetning på hele 17 milliarder.

Kjøpmennene som startet opp var følgende: Leif Kolkinn, Kolbjørn Hotvedt, Mathias K. Torp, Åsmund Tolvsrød, Anton Hynne, Sverre Hynne, Per Medhus, Sverre Knudsen, Reinhart Johansen, Jørgen Hallstvedt og Sverre Krømke, som trakk seg snart fra kontrakten sin.

'''Andebu Varesenter AS''':
[[Fil:016.050.009.jpg|200px|mini|Annonse]]
1. Planlagt 1964. Trykk for å se ; [[Medium:016.050.002.jpg|Avisutklipp]]

2. Startet opp 1967. Se; [[Medium:016.050.003.jpg|Avisutklipp 1]]; [[Medium:016.050.004.jpg|Avisutklipp 2]]; [[Medium:016.050.006.jpg|Avisutklipp 3]]; [[Medium:016.050.008.jpg|Avis-og kalenderfoto]]

3. Disponent er Steinsholt fra 1967 til Varesenteret gikk konkurs 1970. [[Medium:016.050.007.jpg|Avisutklipp]].

4. Kefas overok i 1970. Butikksjef var Per Arne Olsen, (Løberg?).

5. Kefas gav opp i 1979.

6. Overtatt 1979 av Walter Fussdahl, Sjur Gran og Arne Natland.

7. Butikksjef i 1982 var Reidar Skjeggerød t.o.m. 1983.

8. Reidar Skjeggerød overtar 1983 Walter Fussdahl`s 3-del.

9. Butikksjef 1984-1989 var Morten Samuelsen.

10. Påbygd 150 m² i 1985 med kiosk etc.

11. Utleid 1989 til Odd Horntvedt. Leidde virksomheten og var butikksjef t.o.m. 2009.

12. Påbygd 500 m² i 2 etasjer i 1999. Sentrum anlagt i kjeller.

13. Post i butikk 2001.

14. Morten Samuelsen var butikksjef 2009-2014.

15. Norgesgruppen ASA kjøpte i 2010 bygget og overtok driften.

16. Tone Strand er butikksjef 2014-.

=== Bruksnr. 51, Silju (skyld 3 øre) 2,3 mål===

Utskilt fra bnr. 27 i 1969 av Solveig Bjørnstad solgt til ''Anders Askjem''. I 1977 overtatt av ''Arvid Møyland'' som i 1978/79 overdro det til ''Lise Møyland Hansen'' og ''Roy Hansen''. Sammenføyd med bnr. 54 i 1985. Lise Møyland Hansen, f. 1959 Andebu, daglig leder i Fargerike H. Bygg, datter av Rigmor Møyland, f. 1937, og Arvid Møyland, f. 1934, personalia se; [[Søndre_Holt#Bruksnr._10_.26_.2815.29.2C_Sol.C3.A5s_.28skyld_2_.C3.B8re.29_2.2C0_m.C3.A5l|Solås Gnr.3 Bnr. 10.]] G. m.Roy Hansen, f. 1956 Ramnes, maskinfører, sønn av Laila Hansen, f. 1937, og Leif Hansen, f. 1934, bosted Horten. Barn: 1. Malin Møyland Gran, f. Hansen 1982 i Andebu, butikkslakter; g.m. Kjetil Gran, f. 1978, dyrebilsjåfør; bosted Andebu. 2. Christell Møyland Hansen, f. 1985 i Andebu, butikkmedarbeider, sambo m. Olav Nedberg Fredriksen, f. 1982, biloppretter; bosted Vestfossen.

=== Bruksnr. 52, Siljubo (skyld 2 øre) 2,1 mål===

Utskilt fra bnr. 27 i 1969 av Solveig Bjørnstad solgt til ''Arnt Askjem'' og s. å. sammenføyd med bnr. 55. I 1982 overtatt av ''Kirsti Evensen''.

=== Bruksnr. 53, Siljuveien (skyld 1 øre) 1,0 mål===

Utskilt fra bnr. 27 i 1969 av Solveig Bjørnstad.

=== Bruksnr. 54, Silju (skyld 3 øre) 2,3 mål===

Utskilt fra bnr. 27 i 1969 av Solveig Bjørnstad solgt til ''Anders Askjem''. I 1977 overtatt av ''Arvid Møyland'' som i 1978 overdro det til ''Lise Møyland Hansen'' og ''Roy Hansen''. Sammenføyd med bnr. 51 i 1985, hvor personalia finnes.

=== Bruksnr. 55, Siljubo (skyld 2 øre) 2,1 mål===

Utskilt fra bnr. 27 i 1969 av Solveig Bjørnstad solgt til ''Arnt Askjem''. I 1982 overtatt av ''Kirsti Evensen'' og sammenføyd med bnr. 52 i 1985.

===Bruksnr. 56, Slottet (skyld 11 øre) 12,0 mål===

Utskilt fra bnr. 7 i 1969 til ''Kolbjørn Hotvedt'', og overtatt av ''Asta Emilie Hotvedt'' i 1990. Arvingene Kåre, Grethe og Kari overtok i 1998 hver sin 1/4 mens søsknene Bjørnar Dahl Hotvedt og Anniken Dahl Hotvedt overtok 1/8 hver. I 1999 ble fordelingen endret til 1/3 på hver til Kari Hotvedt, Kåre Hotvedt og Grethe Hovinbøle. Arealet er i 2014 på 6,5 mål.

=== Bruksnr. 57, Andebu Ungdomsskole (skyld 3 øre) 3,0 mål===

Utskilt fra bnr. 7 i 1969 av Kolbjørn Hotvedt og s. å. solgt til ''Andebu kommune''. Sammenføyd med gnr. 17, bnr. 20 i 1995.

===Bruksnr. 58, "Kinnås" Syrinveien 2 (skyld 2 øre) - 2,6 mål===

Bruksnr. 58 ble utskilt av Solveig Bjørnstad i 1968 fra bnr. 16, Granheim og solgt til ''Odd Henrik og Aase Kolkinn''.[[Fil:16.58_Kinn%C3%A5s.JPG|300px|mini|Kinnås.Syrinveien 2, (tidl. Bokeveien 2).]] Odd f. 1946 på Trollhaug, sønn av Merete og Leif Kolkinn, personalia se gnr. 16 feste nr. 10 [[Andebu_prestegård#Feste_nr._10.2C_.C2.ABTrollhaug.C2.BB|Trollhaug]], ft. pensjonist, utdannet skipsarkitekt/ingeniør 1967 fra DSS Oslo. G. 1968 m. Aase Kolkinn f. Trollsås på Horntvedt i Stokke 1946, syerske ved Brager konfeksjonsfabrikk 1961, førstesyerske ved Tønsberg Pelsindustri og renholder i 20 år ved Andebu Ungdomsskole, datter av Johannes Trollsås f. 1919 på Horntvedt Vestre Skjee og Berta Trollsås f. Ravndal 1918 i Andebu, personalia se gnr. 8 bnr. 5 Fossheim.
Odd H. ble i 40 år med Kaldnes-systemet, 20 første år på Kaldnes mek. Verksted AS, delaktig i prosjektering og bygging av spesialskip (se foto) [[Medium:Dyvi_Swan_(1024x768).jpg|Dyvi Swan med 2 «jackups»]], borerigg- og offshoremoduler, og de siste 20 årene som teknisk sjef i Kaldnes Miljøteknologi AS hvor han var sentral i utviklingen av selskapet sammen med dir. Torbjørn Westrum og prof. Hallvard Ødegaard. Den nye banebrytende biologiske renseprosessen som har mottatt internasjonale priser, blir over hele verden kalt for Kaldnes-prosessen. Foto [[Medium:016.058 Gardermoen RA.jpg|Gardermoen RA]]. Eier hytta «Bloksberg» på Solløkka i Lahellefjorden, se foto: [[Medium:16.58_Soll%C3%B8kka_.jpg|Solløkka]].
Interesser; veteranhus, -biler, -mopeder og oljemaling. Se fotos: [[Medium:Stabbur 16.58.jpg|Stabburet]], og [[Medium:16.58_Victor_1958.jpg|Vauxhall Victor 1958]], og [[Medium:16.58_Zundapp.jpg|Zundapp 1962]], og [[Medium:Bergsvannet.jpg|Maleri Bergsvannet]]. Har vært formann i teknisk styre i en årrekke på 70-tallet.

Hjemmeside: http://www.kolkinn.com .

Barn: 1. Heidi Kristina, f. 1971, Andebu, bioingeniør ved Sentralsykehuset i Vestfold, g. m. Øivin Hansen f. 1969, siv øk. fra BI i Oslo, informasjonssjef ved Andebu Sparebank. Bosted Bergstien 5 i Andebu. 2. Gro Elin, f. 1972, Andebu, interiørkonsulent, medeier og daglig leder av Fruene AS, g. m. Roar Skjelland, f. 1970, siv. øk. fra BI i Oslo, driftssjef i Home & Cottage. Bosted Hasselveien 1 i Andebu.

Videofilmer fra harejakta i Bjørkedalen før og nå : [[Bjørkedalen|Bjørkedalen]], og i gamle dager i: [[Daleåsen|Dalaåsen]] som fortalt av Henrik Kolkinn.

===Bruksnr. 59, Senterbygg Brannkassen (skyld 1 øre) 0,5 mål===

Utskilt fra bnr. 50, Andebu Varesenter i 1969 for Andebu Brannkasse ''v/Anton Hynne, K. Hotvedt og R. Johansen'', og overtatt av ''Andebu Brannkasse'' i 1997. ''RGS Trio A/S'' tok over i 1985 og arvingene ''Kåre Hotvedt'', ''Grethe Hotvedt'' og ''Kari Hotvedt'' fikk i 1998 hver sin 1/4 mens søsknene ''Bjørnar Dahl Hotvedt'' og ''Anniken Dahl Hotvedt'' overtok 1/8 hver. I 1999 ble fordelingen endret til 1/2 på hver til ''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margaret Dahl Myhre''.

===Bruksnr. 60, B.P.-stasjonen (skyld 6 øre) 2,9 mål===
[[Fil:016_060_001.jpg|200px|mini|Andebu Bensinstasjon]]
Utskilt fra bnr. 50, Andebu Varesenters tomt av Kolbjørn Hotvedt i 1970 for B.P.-stasjonen og s. å. overført til ''Tor Hotvedt''. ''Norsk Brændselolje A/S'' overtok i 1970 og endret s.å. navn til ''Statoil Norge A/S'', mens ''Asta Hotvedt'' overtok fra 1990. Arvingene ''Kåre Hotvedt'', ''Grethe Hotvedt'' og ''Kari Hotvedt'' fikk i 1998 hver sin 1/4 mens søsknene ''Bjørnar Dahl Hotvedt'' og ''Anniken Dahl Hotvedt'' overtok 1/8 hver. I 1999 ble fordelingen endret til 1/2 på hver til ''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margaret Dahl Myhre''. Senere i 1999 overtok ''Statoil Detaljhandel A/S''.
De som har drevet bensinstasjonen er:

2005–2011. Vidar Ness (Vidar Næss Autoservice AS).

2011–. Andre Svavik

===Bruksnr. 61, Prestegårdsfeltet I (skyld 5 øre) 4,7 mål===

Utskilt fra bnr. 12 av Kristine Langseth til ''Andebu kommune'' i 1973.

====Feste nr. 1, Kjørkåsveien 12 «Tomt nr. 1» - 1,0 mål====

Utskilt til Andebu kommune i 1973 og bortfestet til ''Hans Sønstebø'' 1974. Overført til bnr. 108, i 1994 i forb. m. salg av festetomtene, og hvor personalia finnes.

====Feste nr. 2, Kjørkåsveien 10 «Tomt nr. 2» 1,1 mål====

Utskilt til Andebu kommune i 1973 og bortfestet til ''Helge Haukjem'' 1974. Overført til bnr. 110 i 1994 i forb. m. salg av festetomtene, og hvor personalia finnes.

====Feste nr. 3, Kjørkåsveien 8 «Tomt nr. 3» 1,0 mål====

Utskilt til Andebu kommune i 1973 og bortfestet til ''Turid Bringaker'' 1974. Overført til bnr. 111 i 1994 i forb. m. salg av festetomtene, og hvor personalia finnes.

====Feste nr. 4, Kjørkåsveien 16 «Tomt nr. 4» 0,05 mål====

Utskilt til Andebu kommune i 1973 og bortfestet til ''Arne Hansen'' 1974. Overført til bnr. 148.

====Feste nr. 5, Kjørkåsveien 14 «Tomt nr. 5» 0,6 mål====

Utskilt til Andebu kommune i 1973 og bortfestet til ''Brynjar Gregersen'' 1974, overført til bnr. 149
i 1994 i forb. m. salg av festetomtene, og hvor personalia finnes.

====Feste nr. 6, Kjørkåsveien 5 «Tomt nr. 6» 0,13mål====

Utskilt til Andebu kommune i 1973 og bortfestet til ''Åge Norum'' 1974. Overført til bnr. 109 i 1994 i forb. m. salg av festetomtene, og hvor personalia finnes.

====Feste nr. 7, Kjørkåsveien 6 «Tomt nr. 7» 0,5 mål====

Utskilt til Andebu kommune i 1973 og bortfestet til ''Odd Gjermundrød'' 1974. Overtatt av ''John Inge Stålerød'' og ''Venja Gjermundrød'' i 1992 med hver sin 1/2 del. 1 1995 overtok ''Hege Saltnes'' og ''Knut Rune Saltnes'' med hver sin 1/2 del. Overført til bnr 150 og inkluderer bnr. 78.

===Bruksnr. 62, Solhauen (skyld 1 øre) 2,9 mål===

Utskilt fra Kristian Hagen til ''Ansgar Hagen'' i 1973 og sammenføyd med bnr. 44 i 1986.

===Bruksnr. 63, Askjemfeltet I (skyld 64 øre)===
[[Fil:016.016.016.jpg|200px|mini|Askjemfeltet 1 nov. 2014.]]
Utskilt fra bnr. 16, Solveig Bjørnstad for utleie til ''Andebu kommune'' i 1975, og overtatt av'' Finn Trolldalen'' og ''Kari Trolldalen'' i 2006.

====Feste nr. 1, «Bjørkeveien 2» 1,07 mål====
[[Fil:016.063.001.jpg|200px|mini|Bjørkeveien 2]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet i 1975 til ''Kåre Skjelland'', f. 1945, pensjonist, har ralskole- og handelsskole utdannelse, sønn av Ågot og Abraham Skjelland, f. hhv. 1917 og 1916 i Andebu. G.m. 1) Astrid Thornæs, f. 1950 på Gran Hadeland, d. 2010 Andebu(Tbg); skilt. G. 2) 2005 m. Maien Eva Skjelland, f. Andersen 1947 i Stokke, datter av Ragnhild Andersen, f. Bråten 1917, og Anders Eckoff Andersen, f. 1916. Barn: 1. Morten Skjelland, f. 1972 i Andebu, bosted Porsgrunn. 2. Mette Skjelland, f. 1975 i Andebu, bosted Tønsberg.

====Feste nr. 2, «Bjørkeveien 1» 0,96 mål====
[[Fil:016 063 002.jpg|200px|mini|Bjørkeveien 1]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Åge Nilsen'' 1975.

====Feste nr. 3, «Bjørkeveien 4» 0,87 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Bent-Erik Bentsen'' 1975. ''Jan-Terje Gåsholt'' og ''Irene Jørgensen Unset'' overtok med hver sin 1/2 del i 1993 mens ''Dag Kolkinn'' og ''Maria Kolkinn'' tok over i 1996 med hver sin 1/2 del. Dag Kolkinn, f.1952 i Andebu, d. 2009, lærer fra Halden lærerskole, personalia; se gnr.16 bnr.1 fnr.10. [[Andebu_prestegård#Feste_nr._10.2C_.C2.ABTrollhaug.C2.BB|Trollhaug]] G. m. Maria Kolodynska Polen. Barn. 1. Mikael Kolkinn, f.1992 i Andebu (Tbg), student ved Høyskolen på Bakkenteigen, elektrolinje; bosted Holmestrand. Eiendommen ble overtatt av ''Maria Kolkinn'' i 2005 som solgte videre til ''Are Johannes Lysøbakk'' og ''Ulrikke Lund'' i 2009. Ulrikke Lund til ''Kathrine Lie'' og ''Thomas Lennart Eriksson'' overtok i 2011. Foto, se [[Medium:016 063 004.jpg|Bjørkeveien 4]].

====Feste nr. 4, «Bjørkeveien 3» 0,81 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''John Moland'' 1975, og videre til ''Ingvald Hjorteseth'' i 1977.

====Feste nr. 5, «Tomt nr. 5» 0,03 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Magnar Paulsen'' 1977 som arrondering.

====Feste nr. 6, «Bjørkeveien 5» 0,94 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Jan Oddvar Haugerød'' i 1975.[[Fil:016_063_006.jpg|200px|mini|Bjørkeveien 5]] Overdratt til ''Per Ivar Lindgaard'' og ''Inger Hammergren Steingrimsen'' i 2003 og videresolgt til ''Terje Aamodt'' og ''Elin Kaalsaas Aamodt'' i 2006. Terje Aamodt er f. 1975 i Sarpsborg, er ingeniør; g.m. Elin Kaalsaas Aamodt, f. 1977 i Tønsberg. Barn: 1. Oliver Kaalsaas Aamodt, f. 2004 Tbg., bosted Andebu. 2. Melinda Kaalsaas Aamodt. f. 2008 Tbg, bosted Andebu.

===== «Granheimveien 1» =====

Se Askjem [[Askjem#Bruksnr._93_Granheimveien_1_.280.77_m.C3.A5l.29|Gnr. 18 bnr. 93.]]

=====«Granheimveien 3» =====

Se Askjem [[Askjem#Bruksnr._43.2C_Granheimveien_3_.280.2C84_m.C3.A5l.29|Gnr. 18 bnr. 43.]]

===== «Granheimveien 5»=====

Se Askjem [[Askjem#Bruksnr._47.2C_Granheimveien_5_.280.2C7_m.C3.A5l.29|Gnr. 18 bnr. 47.]]

===== «Granheimveien 7»=====

Se Askjem [[Askjem#Bruksnr._44.2C_Granheimveien_7_.280.2C97_m.C3.A5l.29|Gnr. 18 bnr. 44.]]

===== «Granheimveien 9»=====

Se Askjem [[Askjem#Bruksnr._45.2C_Granheimveien_9_.280.2C77_m.C3.A5l.29|Gnr. 18 bnr. 45.]]

====Feste nr. 7, «Granheimveien 11» 0,78 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Ragnar Stein'' i 1975. Er for tiden pensjonist, f. 1944. Sønn av Olav Stein, f. 1899 i Andebu, og Marie Stein, f. 1909 i Kragerø. G. 1970 m. Randi Synnøve Stein, f. 1944, datter av Borghild Edvardsen, f. 1921 i Ramnes, og Roy Holst. Barn er Jonny Anton Stein, f. 1960 i Andebu (Tbg), bosted Rødovre i Danmark. Foto se; [[Medium:016_063-007.jpg|Granheimvn. 11]]

====Feste nr. 8, «Granheimveien 13» 0,81 mål====

Utskilt av bnr. 16 for utleie til Andebu kommune i 1975 og bortfestet s.å. til ''Magnar Berg''.[[Fil:016_063_008.jpg|200px|mini|Granheimveien 13]] Overtatt av lærer ''Gunnar Rørvik Straand'' i 1993, men ble i 1999 delt likt av ''Tone Nørgård Straand'' og ''Gunnar Straand''.
''Asgeir Moland '' overtok i 2012, f. 1984, lager/innkjøpsfunksjonær ved Carlsen Fritzøe, sønn av Knut Moland, f. 1949 (personalia se gnr. 18 bnr. 37, [[Askjem#Bruksnr._37.2C_Askjemveien_60_.282.2C2_m.C3.A5l.29|Askjemveien 60]] og [[Østre_Flåtten#Bruksnr._5.2C_Nedre_Moland_.28skyld_99_.C3.B8re.29|Nedre moland]]) og Solbjørg Moland, f. Kjærås 1954 i Andebu (Tbg), (personalia se gnr. 20 bnr.2 [[Kjærås#Bruksnr._2_.28skyld_mark_3.2C96.29._Kalt_.C2.ABS.C3.B8.60ig.C3.A5rden.C2.BB|Søi`gården]]). Samboer m. Line Synnøve Bråthen, f. 1984 i Sande (Vstf.), resepsjonssjef på Rica Sandefjord (Park), datter av Harald Bråthen, f. 1954 i Sande, og Anne Engelkor, f. 1964, i Sande. Barn 1. Syver Moland, f. 2013 i Andebu (SiV). Line Synnøve er utdannet i salg og administrasjon ved Greveskogen 2001–2002 og var lærling ved Nordia hotell Horten 2002–2004. Spilte i Sande musikkorps 1992–1999. Asgeir er utdannet i salg og administrasjon ved Greveskogen 2001–2002. Lærling hos Byggmakker Carlsen Sfj. i butikkfag 2002–2004. Gjorde førstegangstjeneste 2005–2006 i Hans Majestet Kongens Garde, og har holdt på med brevduer i perioden 1997–2004 og ble Norgesmester i 2001.

====Feste nr. 9, «Granheimveien 6» 1,20 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Aage Finsand'' 1976. Overtatt av ''Kjell Erik Kristiansen'' og ''Heidi Kristiansen'' i 1992, men ble senere overtatt av ''Kjell Erik Kristiansen'' i 1999. Foto se; [[Medium:016_063_009.jpg|Granheimvn. 6]]

====Feste nr. 10, «Granheimveien 8» 1,00 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Arne Nordbotten'' 1976. Foto se; [[Medium:016_063_010.jpg|Granheimvn. 8]]

====Feste nr. 11, «Granheimveien 10» 0,98 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Olav Øya'' i 1976.[[Fil:016-063-011.jpg|200px|mini|Granheimveien 10]] Overtatt av ''Dag Ole Kjebekk'' og ''Kristin Louise Gevelt '' i 2003 som senere samme år overdro festet til

energimontør ''Håvard Møyland'', f. 1981. Sønn av Nils Møyland (personalia se gnr. 17 bnr. 2) og Malmfrid Bøje Møyland, f. 1948 i Sjåk, d. 1989 i Andebu. G.m. gartner Marie Nordheim, f. 1982 i Hedrum, datter av Olav Nordheim og Anne Sørum Østen Hedrum. Barn: 1. Ida Nordheim Møyland, f. 2008 i Andebu (SiV). 2. Vegard Nordheim Møyland, f. 2010 i Andebu (SiV).

====Feste nr. 12, «Granheimveien 12» 0,93 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet i 1976 til ''Johnny Skarsholt'', f. 1950 i Andebu (Tbg), salgssjåfør/konsulent, sønn av Anders Skarsholt, f. 1923 og Ragnhild Skarsholt, f. 1921. G.m. Mary Anne Gutu Skarsholt, f. 1952 på Barkåker (Tbg), datter av Alf Henry Gutu, f. 1919 på Barkåker (Tbg), og Aase Gutu, f. 1924. Johnny og Mary Anne ble skilt 1989. Barn: 1. Nina Skarsholt f. 1975 Tønsberg, sykepleier, bosted Andebu. 2. Jon Erling Skarsholt, f. 1980 i Andebu (Tbg), barnevernspedagog, g.m. Kristin Barlindhaug, f. 1981, frisør/stylist; bosted Oslo.

''Mary Anne G. Skarsholt'' overtok eiendommen i 1990. Bilde av huset: [[Medium:016_063_012.jpg|Granheimvn. 12]]

====Feste nr. 13, «Granheimveien 14» 0,99 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Terje og Berit Gåsholt'' i 1976.[[Fil:016_063_013.jpg|200px|mini|Granheimveien 14]] Overtatt av ''Terje Gåsholt'' i 1996 og ''Øystein Bø'' i 1997.

====Feste nr. 14, «Granheimveien 16» 0,97 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Kjell Einar Vegger'' i 1976.[[Medium:016_063_014.jpg|Granheimvn. 16]] ''Roy Therkelsen'' overtok i 1985.

====Feste nr. 15, «Granheimveien 18» 0,98 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Hans Asbjørn Fevang'' i 1976.[[Fil:016_061_015.jpg|200px|mini|Granheimveien 18]] Overtatt av vaktmester ''Ole Kirkenær'' i 1988. F 1948, utdannelse; lærerskole og praktisert 1971-1999, sønn av Martin Kirkenær, f. 1899, og Anna Kirkenær, f. 1909 på Løten. G. m. renholder Bjørg Kirkenær, f. 1951 i Andebu(Tbg), datter av Ole Hotvedt, f. 1919, og Liv Hotvedt f. 1921. Barn 1. Heidi Kirkenær, sykepleier, f. 1977 i Gjøvik, g.m. grunnarbeider Tor Pedersen, f. 1978; bosted Andebu. 2. Marte Kirkenær Trygsland, resepsjonssjef, f. 1979 i Gjøvik, g.m. anleggsleder Thomas Trygsland Olsen, f. 1980 i Lier.

====Feste nr. 16, «Granheimveien 20» 0,74 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til'' Grete Andersen'' i 1976 som returnerte festet til ''Andebu kommune'' i 1978. Overtatt av ''Trond Erlend Vegger'' i 1978 og senere overført til bnr. 132.

====Feste nr. 17, «Granheimveien 15» 0,80 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Egil Aadne'' i 1977. F. 1953 i Andebu (Tbg). Elektroinstalatør, sønn av Johan Aadne, f. 1910, og Martine Aadne, f. 1911 (personalia; se [[Vestre_Hallenstvedt#Bruksnr._8_.28skyld_mark_4.2C22.29|Vestigården]]). G.m. Eva Aadne, f. 1954 på Sem, frisør, datter av Arthur Bergan, født 1921 Sem, og Sofie Bergan, f.1924 Sem. Barn: 1. Rita Aadne Ludviksen, f. 1978 i Andebu (Tbg), g.m. Jon Arvid Ludviksen; bosted Oslo. 2. Trine Lise Aadne, f. 1981 i Andebu (Tbg), samboer m. Olaf Hansen Haugan, bosted Sandefjord. Bilde av eiendomen; se [[Medium:016_063_017.jpg|Granheimvn.15]]. Egil og Eva Aadne flyttet 2012 til Sandefjord, mens Eva driver fortsatt egen frisørsalong i Andebu sentrum.
Feste nr. 17 er i 2012 overdratt til ''Mette Sukke'' og ''Ole Håkon Sulutvedt''.

====Feste nr. 18, «Granheimveien 17» 0,75 mål====
[[Fil:016_063_018.jpg|200px|mini|Granheimveien 17]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Arvid Løberg'' i 1976. Overtatt av arvingene ''Odd Bjarne, Asbjørn, Einar og Arne Gunnar Løberg'' med 1/4 part hver i 1999 som overdro det til ''Thor Arne Bach'' og ''Hege Johansen'' med hver sin 1/2 del i 2000. Thor Arne Bach overtok det hele i 2011.

====Feste nr. 19, «Granheimveien 19» 0,85 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Terje Nilsen'' i 1977. Terje Nilsen, f. 1955 Nøtterøy, bilmekaniker, sønn av Bent og Finn Nilsen Nøtterøy.; flyttet fra Andebu til Tønsberg. G. 1976 m. Marit Klausen, f. 1956 i Andebu (Tbg), datter av Gudrun og Bjarne Klausen. De ble skilt i 1992. Barn 1. Thomas Nilsen, f. i 1976 Andebu (Tbg), bosted Tønsberg. 2. Monica Ree, f. Nilsen 1980 i Andebu (Tbg), g.m. Kenneth Ree, bosted Andebu. Festet overtatt av ''Marit Klausen'' i 1993.

====Feste nr. 20, «Granheimveien 21» 0,70 mål====
[[Fil:016.063.020.jpg|200px|mini|Granheimveien 21]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Bengt Eilertsen'' i 1977. Overtatt av ''Gunnar Aanonsen'' i 1985. ''Oddleiv Norvald'' og ''Ragnhild Høstfloth'' overtok med hver sin 1/2 part i 1988.

I 1997 overtok ''Pål Skoli'' og ''Janneke Skoli Eilertsen'' med hver sin 1/2 part. Pål Skoli, f. 1972 i Kodal, mekaniker, flyttet til Andebu sentrum 1978, sønn av Kjell Skoli, f. 1952 i Kodal og Lisbeth Skoli, f. 1953 i Kodal. G.m. Janneke Skoli, f. Eilertsen 1978 i Andebu(Tbg), datter av Bengt Eilertsen og Heidi Eilertsen, f. Gravdal, bosted Skifabrikkgata 1. Barn: 1. Vetle Mathias Skoli, f. 1996 i Andebu(Tbg), skoleelev TIP, bosted Andebu. 2. Maren Sofie Skoli, f. 2000 i Andebu(Tbg), skoleelev, bosted Andebu. Pål Skoli har industrimekanikerfagbrev, fagbrev som kjemiprosessoperatør og arbeider som servicemekaniker hos Fuglesang AS. Har som hobby fiske- og friluftsliv.

====Feste nr. 21, «Granheimveien 23» 0,73 mål====
[[Fil:016_063_021.jpg|200px|mini|Granheimveien 23]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Kjell Ellefsrød'' i 1977, personalia se [[Bakke#Bruksnr._10.2C_Skaubo_.28skyld_2_.C3.B8re.29.|Skaubo]] og gnr. 42 bnr 6, Hedde.
''Martin Tangen'' overtok i 1985. F. 1918 på Tangen i Hedrum, d. 2013 i Andebu. Utdannet møbelsnekker, men var yrkesaktiv som bygningssnekker. G.m. Anne Dorthea, f. Holand 1918 på gnr. 113 Nedre Holand, d. 2013 i Andebu. Barn: 1. Anne Marie, f. 1946, gm. Harald Haakestad, f. 1941, fra Tjølling; ekt. oppløst. 2. Solveig, f. 1949, gm. Bjørn Brathagen, f. 1947 i Hedrum. 3. Astrid, f. 1951, gm. Gunnar Gallis, f. 1948 i Andebu, personalia se gnr. 41 bnr. 8. 4. Heidi Merethe, f. 1959, gift 1) Knut Kværne, f. 1946 i Sandefjord; ekt. oppløst, 2) Ronny Bakkehaug f. 1960, bosatt Holmestrand. Tangen videreførte til
''Leszek Bujak'' og ''Zdzislawa Barbara Mitziolek'' i 2012. Leszek Bujak, sveiser, f. 1969 i Borowa i Polen, sønn av Adam JR; samboer m. Zdzislawa Barbara Mitziolek, renholder, f. 1974, datter av Jan og Jadwiga Janiccy i Polen. Barn: 1. Mateusz Pawel Mitziolek, f. 2003 i Polen, sønn av Bartosz og Zdzislawa Barbara, bosted Andebu, 2. Adam Bujak, f. i Andebu, sønn av Leszek Bujak og Zdzislawa Barbara Mitziolek, bosted Andebu.

====Feste nr. 22, «Granheimveien 25» 0,68 mål====
[[Fil:016_063_022.jpg|200px|mini|Granheimveien 25]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Borghild Bringaker'' i 1977. Overført til ''Lars Anders Berg'' i 2002 som videreførte til

''Paul Kristian Berg'' i 2004. Paul Kristian er for tiden pensjonist, f. 1925 Andebu, sønn av Lars Berg, f. 1885 på Berg og Sigrid Berg, f. 1891 (personalia se [[Berg]] gnr. 41, bnr. 3). G.m. tidl. lærer, nå pensjonist, Margrete Berg, f. 1924 på Nedstrand i Ryfylke, datter av Marie og Anders Musland fra Nedstrand Ryfylke. Barn 1. Lars Anders Berg, banksjef f. 1966 i Andebu (Tbg), samboer m. Tone Pedersen Kerre, sykepleier, f. 1969, bosted Vestre Andebu. 2. Sigmund Berg, pianostemmer, f. 1969 i Andebu (Tbg), g.m. Kathrine Ellefsrød, lærer, f. 1972; bosted v. Andebu.

====Feste nr. 23, «Granheimveien 27» 0,86 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Olav Hagen'' i 1977. F. 1934. Hagen var i en årrekke lærer i naturfag og matematikk på Andebu ungdomsskole.

====Feste nr. 24, «Granheimveien 29» 0,73 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Odd Bjarne Løberg'' i 1977.

====Feste nr. 25, «Granheimveien 31» 0,82 mål====
[[Fil:016_063_025.jpg|200px|mini|Granheimveien 31]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Egil Rødland'' i 1977, f. 1951 i Andebu (Tbg), EDB-konsulent, sønn av Reidar Rødland, f. 1905 og Agnes Rødland, f. 1912. G.m. Laila Rødland, f. 1953 i Evje, lærer, datter av Arnfin og Marie Risdal. Barn: 1. Ingrid Rødland Jørnsen, f. 1977 i Andebu (Tbg), sosionom, g. m. Henning Jørnsen, f.1974, revisor, bosted Revetal. 2. Øyvind Rødland, f. 1980 i Andebu (Tbg), sosionom, g.m. Maribel Rødland, f. 1980 i Andebu (Tbg), bakteriolog, bosted Tønsberg.

====Feste nr. 26, «Bokeveien 1» 0,74 mål====
O
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Rolf A. Jæger'' 1979. Festet omfatter også gnr. 18 bnr. 33 fnr. 16. Jæger var i mange år kommunelege i Andebu. Overtatt av ''Rune Hansen'' og ''Toril Rasmussen'' med hver sin 1/2 del i 1999. ''Rune Hansen'' overtok Toril Rasmussens del i 2006. Viderefestet til ''Tommy Fredriksen'' og ''Linda Beate Isaksen'' 2008 som i 2013 solgte til ''Lukasz Piotr Basista'' og ''Wioleta Basista''.

====Feste nr. 27, «Granheimveien 24» 0,8 mål====
[[Fil:016_063_027.jpg|200px|mini|Granheimveien 24]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Yngvar Knippen'' i 1979. Festet er også del av gnr. 18 bnr. 33 feste 22. F. 1948 i Andebu, seniorrådgiver i postverket, sønn av Gunnar Knippen, f. 1911, og Lovise Knippen, f. 1918. G. m. hjelpepleier Wenche Knippen, f. 1953 i Stokke, datter av Sigurd Eriksen, f. 1924, d. 2011, og Gunvor Eriksen, f. 1927 i Stokke. Barn: 1. Eirik Knippen, sjåfør, f. 1977 på Nøtterøy, g.m. barne- og ungdomsarbeider Elisabeth Bu, f. 1979; bosted Andebu. 2. Marius Knippen, terminalarbeider, f. 1981 i Andebu, samboer m. terminalarbeider Anne Kathrine Roppestad, f. 1976; bosted Larvik.

====Feste nr. 28, «Granheimveien 26» 0,24 mål====
[[Fil:016.063.028.jpg|200px|mini|Granheimveien 26 med Dodge og Honda]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Sverre Gallis'' i 1979 som del av en tomt som også er også del av gnr. 18 bnr. 33 fnr. 24. F. 1952 i Andebu (Tbg), verkstedsleder hos Unibuss, sønn av Odd Gallis, f. 1912, og Randi Gallis, f. Kristiansen 1914 på Kongsberg, personalia se gnr. 41, bnr. 8 [[Berg#Bruksnr._8.2C_Lensmannsg.C3.A5rden|Berg]]. G. 1975 m. omsorgsarbeider Marit Irene Gallis, f. 1953 i Re, datter av Øystein Lunde, f. 1920 i Vivestad, d. 2012, og Ella Lunde, f. Skarsholt 1924 i Vivestad. Barn: 1. Terje Lunde Gallis, avdelingsleder i montasjefirma, f. 1977 i Andebu (Tbg), samboer m. student Tale Haugan, f. 1974, med bosted Gravdal Andebu. 2. Erlend Lunde Gallis, teknisk konsulent i Toyota, f. 1980 i Andebu (Tbg), samboer m. sykepleier Kristin Gjestad, f. 1982 i Tromsø, bosted Trollhaug Andebu.

====Feste nr. 29, «Kjærlighetsstien 5 - 7 - 9 - 11» 5,6 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Granheim Pensjonistboliger'' 1979. På denne eiendommen ble det bygd fire små tomannsboliger. Byggmester Anton Hillestad oppførte boligene for Andebu kommune.

====Feste nr. 30, «Kjærlighetsstien 1 & 3» 1,1 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Granheim Funksjonærboliger'' 1979. Overtatt av ''Andebu kommunale Boligstiftelse'' i 1998.

===Bruksnr. 64, Trafotomt (skyld 4 øre) 4,0 mål===

Utskilt fra bnr. 23 til ''Andebu kommune'' i 1975 og overført til ''Vestfold Kraftselskap '' i 1977 og viderført til ''Vestfold Kraft Nett A/S'' i 1998.
Strømmen som blir brukt i Andebu blir her transformert ned til lavere spenning og herfra sendt ut til brukerne.

===Bruksnr. 65, Tomtearrondering (skyld 1øre) 0,83 mål===

Utskilt fra bnr. 58, Odd H. Kolkinn i 1975 til ''Andebu kommune'' for arrondering tomter i Askjemfeltet 1978.

====Bruksnr. 65, Tomt nr. 1 arr. (skyld 1øre) 0,23 mål====

Utskilt fra b.nr. 58 Odd H. Kolkinn til ''Trond Erlend Vegger'' i 1980.

===Bruksnr. 66, Andebubanen (skyld 40øre) 39,6 mål===

Utskilt fra bnr. 7 i 1975 til ''Andebu kommune'' for idrettsanlegg. Areal i 2013 ifølge Skog og landskap er 35,2 mål. Eiendommen ble ekspropriert av Andebu kommune. Andebu idrettslag disponerer et areal på 15 mål til idrettsbane. På fotballbanen ble det lagt kunstgras i 2009.
Deler av restarealet disponeres av Andebu skole.

===Bruksnr. 67, Slottet II (skyld 2 øre) 1,77 mål===

Utskilt fra bnr. 56 i 1975 til ''Kåre Hotvedt''.

===Bruksnr. 68, Eikely II (skyld 3 øre) ===

Utskilt fra bnr. 4 i 1975 til ''Agnes Solberg''.Sammenføyd med bnr. 49 i 1986. Utgått.

===Bruksnr. 69, Televerket (skyld 1 øre) 1,00 mål===

Utskilt fra bnr. 56 i 1976 til ''Kolbjørn Hotvedt''. Samme år overført til ''Den Norske stat v/Televerket''

===Bruksnr. 70, Tomtearrondering (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 16 i 1978 til ''Solveig Bjørnstad''. Samme år overført til ''Andebu kommune'' og sammenføyd med bnr. 58, Kinnås til ''Odd H. Kolkinn'' i 1979.

===Bruksnr. 71, Soltun (skyld 1 øre) 1,58 mål===

Utskilt fra bnr. 16 i 1979 for ''Solveig Bjørnstad''. Bortfestet til ''Arne Trolldalen'' og ''Finn Trolldalen'' i 1982/83. og overført ''Finn Trolldalen'' i 1985. Personalia se; [[Andebu_prestegård#Bruksnr._16.2C_Granheim_.28skyld_11_.C3.B8re.29|Granheim]].
Finn Trolldalen, f. i Stavanger 1947, øyenlege i Sandefjord, sønn av Arne Trolldalen, f. 1914, og Kirsten Trolldalen, f. 1916. G.m. Elisabeth Joan, f. Lees 1947, datter av Joan Lees, f. 1923, og Hans Johan, f. 1912. Flyttet til Andebu 1983. Barn: 1. Arne, f. i Bærum 1972. 2. Kristin, f. i Gjøvik 1975.

===Bruksnr. 72, (skyld 1 øre) 0,15 mål===

Utskilt fra bnr. 16 i 1979 til ''Kolbjørn Hotvedt''. Videreført til ''Asta Emilie Hotvedt'' i 1990 og s.å. videre til ''Andebu Elverk''.

===Bruksnr. 73, Løkka 2 (skyld 1 øre) 1,23 mål===

Utskilt fra bnr. 3 i 1981 til ''Solveig og Anton Gran''. Videreført til ''Knut Ruggesæter'' i 1986 og senere sammenføyd med bnr. 34 i 1986.

===Bruksnr. 74, Gang/sykkelvei RV 307 – 12,0 mål===

Etablert i 1985 til ''gang/sykkelvei''. Grunneier er Statens vegvesen.

===Bruksnr. 75, Gang/sykkelvei RV 307 – 12,9 mål===

Etablert i 1985 til ''gang/sykkelvei''. Grunneier er Statens vegvesen.

===Bruksnr. 76, Gang/sykkelvei RV 305 – 5,1 mål===

Etablert i 1985 til ''gang/sykkelvei''. Grunneier er Statens vegvesen.

===Bruksnr. 77, Ødegården – 6,1 mål===
[[Fil:016.077.001.jpg|mini|Ødegården oppgradert]]
Ødegården er sikkert siste husmannsplassen som ble ryddet under Andebu prestegård og ble gitt bnr. 5, men småbruket opphørte da det ble sammenføyet med bnr. 12 Kullerød og bnr. 24 Mellom Kullerød i 1989 som også var opprinnelig husmannsplasser. Jord og skog er da skilt ut fra bruket og bygninger er utvidet og totalrenovert.

Etablert i 1987 for ''Hans Anders Kjærås'' og s. å. overført til ''Rolf H. Therkelsen'' og deretter i 1994 overtatt av ''Steinar Hansen''. Han solgte videre til

''Tor Anders Solheim'' og ''Evelyn Aasrum Solheim'' i 2012. Tor Anders Solheim, f. 1969 i Tønsberg, d. 2015. Var selvstendig næringsdrivende entreprenør og utdannet skogsagronom, sønn av Toril og Ragnar Solheim, Høyjord; g.m. Evelyn Aasrum Solheim, f. 1971 i Andebu, datter av Johannes Aasrum og Eva Stålerød Aasrum, Andebu. Barn: 1. Theodor Aasrum Solheim, f. 1999, bosted Andebu. 2. Mathilde Aasrum Solheim, f. 2004, bosted Andebu.

===Bruksnr. 78, Kjørkåsveien nr. 6 – 0,2 mål===

Etablert i 1987 for Andebu kommune og overdratt i 1988 til ''Kristine Langseth'' og senere overført til ''Knut Rune Saltnes'' og ''Hege Saltnes'' i 1995. Videreført til ''Anders Høiberg'' og ''Trine Bjørgan Høiberg''i 2004. Eiendommen er et tilleggsareal og ble overført til bnr. 150 i 2007 da den ble kjøpt av ''Mohamed Ben Mahmoud Jaber'' og ''Samia Bent Yahia Kaabia''.

===Bruksnr. 79, Andebuveien 11 – 2,1 mål===

Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og i 1989 overført til ''Bergljot Askjem''. I 1997 overtatt av ''Arvid Askjem'' og ''Ingrid Johanne Wegger'' med hver sin 1/2 part. ''Arvid Askjem'' overtok det hele i 1998. Tidligere feste nr. 15 hvor personalia finnes.

===Bruksnr. 80, Kjærlighetsstien 2 – 8,1 mål===

Etablert i 1988 fra feste nr. 1 for ''Andebu Prestegård'' og i 1989 overført til ''Ann-Mari Bergan Nicolaysen''. I 1993 overtatt av ''Inger Bergan Nicolaysen'' og ''Jan Petter Jahre'' med hver sin 1/2 part.

===Bruksnr. 81, Fjell - Andebuveien 981 – 2,3 mål===
[[Fil:016_081_001.jpg|200px|mini|Fjell.]]
Etablert i 1988 til ''Andebu Prestegård'' og i 1989 overført til ''Asta Emilie Hotvedt''. I 1998 overtatt av ''Kåre Hotvedt'', ''Grethe Hovinbøle'', ''Bjørnar Dahl Hotvedt'' og ''Anniken Hotvedt Sundby'' og s.å. videreført til ''Kari Hotvedt''.

Dette var i en periode framhuset på Åsgård, da det gamle ble revet 1983, og det var her Kristian Hotvedt drev en liten kolonialforretning etter krigen i et par årtier. Bygningen er nå imidlertid utleid til frisørsalong og en boligenhet. Andebu Elektro AS overtok i 2003. Tidligere feste nr. 11.

===Bruksnr. 82, Bergstien 6 "Manhattan" – 2,4 mål===

Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og i 1989 solgt til ''Kåre Skatvedt'' og i 2012 videresolgt til ''Kjetil Moe, Elisabeth Dahl og Jørgen Dahl Moe''. Tidligere feste nr. 32, etablert i 1961 for Erik Sparre.

07.02.2022 - Solgt til ''Prosjekt Bergstien 6 As''

===Bruksnr. 83, Bergstien 8 (Tidl. Trollstien 8) – 4,0 mål===
[[Fil:016.083.001.JPG|200px|mini|Trollstien 8.]]
Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og i 1989 solgt til ''Thor Wrangsund'' som etter sin død overlot det til sin sønn ''Steinar Wrangsund''. Tidligere fest nr. 33. I 2009 kjøpte ''Snekkerkompaniet AS'' eiendommen som oppførte et treetasjes leilighetskompleks med 18 selveierseksjoner som stod ferdig i 2012.

====Bergstien 8, seksjon 1 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Halvdan Næss'' og ''Petrine Wilhelmine Olsen''.

====Bergstien 8, seksjon 2 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Birger Sukke''. F. 1949 i Høyjord(Tbg), sønn av Harry Sukke, f. 1923 i Høyjord (Tbg), og Kristine Sukke, f. 1920 i Høyjord (Tbg). G.m. Else Sukke, f. Skorge 1950 i Sandefjord, datter av Harald Skorge, Bråvoll, f. 1918, og Solveig Skorge, Bråvoll, f. 1920. Barn: 1. Tommy Sukke, f. 1970 i Høyjord (Tbg), elektriker, samboer m. Sølvi Reidun Hansen, f.1968, bosted Andebu. 2. Jørn Sukke, f. 1971 i Høyjord (Tbg), elektroingeniør, samboer m. Mona Gran Sukke, f 1971 i Høyjord (Tbg), bosted Andebu.

====Bergstien 8, seksjon 3 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Oliva Gåsland Olsen'' og ''Hans Kristian Olsen''. Hans Kristian Olsen var i mange år eier av gården Nedre Gjermundrød gnr. 22 bnr. 1. Flyttet til Trollstien fra Klokkeråsen.

====Bergstien 8, seksjon 4 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Martin Taranrød''.

====Bergstien 8, seksjon 5 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Anne Lise Aulesjord'' og ''Bjarne Aulesjord''. Bjarne Aulesjord, f. 1939 i Andebu (Tbg), pensjonist, sønn av Elida og Ole Aulesjord. G.m. Anne Lise Aulesjord, f. Ellefsen 1943 i Andebu, pensjonist, datter av Nils Ellefsen, f. 1915, og Hilda Ellefsen, f. 1918 i Andebu, personalia se gnr. 42, bnr. 1. [[Lerskall#Bruksnr._1_.28skyld_mark_1.2C24.29|Lerskall]]. Barn: 1. Ronny Aulesjord, f. 1969 i Andebu (Tbg), industriarbeider, samboer m. Kari Hotvedt, bosted Andebu. 2. Cecilie Aulesjord, f. 1974 i Andebu (Tbg), dataingeniør, bosted Sandefjord. Solgte sin tidligere eiendom på Lerskall til Antje Heinrich og Jørn Erik Bøe.

====Bergstien 8, seksjon 6 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Torbjørn Skjelland''. F. 1932, pensjonist, sønn av Thora Skjelland f. 1902 og Kristoffer Skjelland f. 1887, g. m. Solveig Skjelland f. Foss 1939 Barkåker, datter av Gunborg Foss f. 1902 Arnadal. Barn 1. Merete f. 1965 2. Roar f. 1970, personalia se; [[Mellom_Holt#Bruksnr._6_.26_.2812.29.2C_Fjellbo_.28skyld_2_.C3.B8re.29_2.2C0_m.C3.A5l.|Fjellbo]]

====Bergstien 8, seksjon 7 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Marit Horntvedt'' og ''Karl Horntvedt''. Karl Horntvedt, f. 1927 Stokke, pensjonist og tidligere tømrer, flyttet til Høyjord 1930, sønn av Kristian Horntvedt, f. 1895 og Nora Olava Horntvedt, f. 1898. G. 1950 m. Marit Horntvedt, f. Bakkeland 1931 i Høyjord, husmor, datter av Asbjørn Bakkeland, f. 1907 og Agnes Marie Bakkeland, f. 1903 i Høyjord. Barn: 1. Tore Asbjørn, f. 1951 i Høyjord (Tbg), kjemi-ingeniør, g.m. Liv Horntvedt, f. Christensen 1951, postbetjent, bosted Skjetten. 2. Grete, f. 1955 i Høyjord (Tbg), husmor, g. m. Bent Henry Sørsdal, f. 1954, pølsemaker, bosted Vivestad. Solgte sin tidligere eiendom «Kronli» til Albertas Tamulis og Rasele Tamuliene.

====Bergstien 8, seksjon 8 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Arne Furuheim''. F. 1937 Andebu(Tbg), pensjonist, sønn av Karoline og Halvor Furuheim; g. 1972 m. Anne Margrethe Furuheim, f. Skau 1948 i Høyjord, pensjonist, datter av Ellen Skau, f. 1917 i Høyjord, og Arne Skau. f. 1915 Høyjord. (Solgte sin tidl. eiendom til Jon-Gisle Johnsen og Ann Kristin Langli).

====Bergstien 8, seksjon 9 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Helga Marie Setre'' og ''Svein Willy Setre''. Svein W. er f. 1942 i Andebu (Tbg), pensjonist, sønn av Ingolf og Kristiane Marie Setre. G.m. Helga Marie Setre, f. Hansen 1946 i Sandefjord, AF-pensjonist, datter av Kåre og Synnøve Hansen, Sandefjord. Barn: 1. May Lisbeth Setre, f. 1964 i Andebu (Tbg). 2. Monica Setre, f. 1967 i Andebu (Tbg). Solgte sin tidligere eiendom til Rune Hogstvedt & Marie Rødberg.

====Bergstien 8, seksjon 10 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Reidar Næss''.

====Bergstien 8, seksjon 11 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Heidi Aas'' og ''Trond Aas''. Trond Aas, f. 1962 i Ramnes(Tbg),daglig leder, flyttet til Andebu 1990, sønn av Kristen Aas, f. 1930 i Ramnes og Solveig Aas, f. 1936 i Ramnes. G.m. Heidi Aas, f. Brynjulfsen 1965 i Andebu, datter av Svein Brynjulfsen, f. 1938 i Andebu, og Gerd Brynjulfsen, f. 1942 i Andebu. Barn: 1. Martin Aas, f. 1989 i Andebu(Tbg), prosessoperatør, samboer m. Hanne Thorstein Gjerdrum f.1990, kokk; bosted Sandefjord. 2. Sebastian Aas, f. 1992 i Andebu (Tbg), prosessoperatør, samboer m. Therese Solly, f 1994 i Andebu (Tbg), student; bosted Andebu.

====Berglstien 8, seksjon 12 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Anny Brudal''. F. Brudal 1945 i Andebu (Tbg), pensjonist, datter av Dagny Hermansen Sønseth, f. 1924, d. 1992 i Høyjord, personalia se gnr. 84 bnr. 2. G. 1967 m. Odd Arnfinn Brudal, f. 1941 i Andebu (Tbg), pensjonist, sønn av Borghild Brudal, f. 1905 i Burvald Andebu, d. 1970, og Johan Henrik Brudal, f. 1909 i Hedrum, d. 1995 i Andebu. Barn: 1. Kari Anne Brudal Samuelsen, f. 1968 i Andebu (Tbg), g. m. Morten Samuelsen, f. 1960, kjøpmann/dalig leder; bosted Teie. 2. Bente Sønseth Olavessen, f. 1970 i Andebu (Tbg), g.m. Thomas Olavessen, f. 1970 i Tønsberg, tømrer/daglig leder; bosted Stokke. (Solgte s. å. "Sønset" gnr. 84 bnr. 2).

====Bergstien 8, seksjon 13 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Arild Gulli''. F. 1949 i Andebu (Tbg), flymekaniker, sønn av Arne Gulli, f. 1921, d. 2002 i Andebu, og Jenny Gulli, f.1924, d. 1995, personalia se gnr. 21 bnr. 2. G. m. Eli Helliesen Gulli, f. 1951 på Høyland Sandnes, tannhelsesekretær, datter av Kjellaug Helliesen, f. 1932 på Sandnes, d. 2012, og Thor Helliesen, f. 1925 på Sandnes. Barn: 1. Malin Gulli, f. 1971 Andebu (Tbg), namsmann, samboer m. Rune Sigbjørnsen, f. 1965, politimann; bosted Nesodden. 2. Jane Gulli Rindedal, f. 1975 i Andebu (Tbg), kokk, g. m. Frode Rindedal, f. 1971, siv. ingeniør; bosted Andebu. 3. Tom Arild Gulli, f. 1984 i Andebu (Tbg), flytekniker, samboer m. Elinor Abrahamsen, f. 1986, pedagogisk leder; bosted Sandefjord.

====Bergstien 8, seksjon 14 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Arne Bjørndal'' og ''Astri Elisabeth Bjørndal''. Arne, f. 1932 i Kodal, bonde, sønn av Ivar Bjørndal, f. 1894, og Ruth Bjørndal, f. 1903, personalia se [[Bjørndal]], gnr. 117 bnr. 2. G.m. Astri Elisabeth, f. Holm 1930 i Brunlanes, datter av Julie og Erik Holm, Gimle i Larvik. Barn: 1. Per Ivar Bjørndal, f. 1955 i Kodal, faglærer, bonde og barnehagedrift, gift m. Inger Grete Rotli, radiograf; bosted Bjørndal Kodal. 2. Hanne Birgitte Bjørndal, f. 1959 i Kodal, miljøarbeider. 3. Lars Bjørndal, f. 1964 i Kodal, sjåfør, sambo m. Kristin Langlid, sykepleier; bosted Byneset Trondheim. 4. Elisabeth Frednes, f. Bjørndal 1967, storskolen i Sandefjord, g.m. Terje Frednes, anleggssjåfør; bosted Sandefjord. Solgte gården i Kodal til Per Ivar Bjørndal.

====Bergstien 8, seksjon 15 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Fredrik Eskedal''. Eskedal er sønn av Ragnhild og Anker Eskedal.

====Bergstien 8, seksjon 16 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Helga Ring Nystuen'' og ''Bjørn Nystuen''. Bjørn Nystuen, f. 1940 i Elverum, pensjonert spes. lærer, flyttet til Andebu 1966, sønn av Asbjørn Nystuen, f. 1898, d. 1965, og Sigrid Beate Nystuen, f. 1910, d. 1994. G.m. Helga Nystuen, f. 1941 i Oslo, datter av Margaret Ring Søyland og Konrad Johannes Søyland. Barn: 1. Cecilie Nystuen Lie, f. 1965 i Oslo, tannlegeassistent, g.m. Bjørn Lie, f. 1967; bosted Vear i Stokke. 2. Erik Nystuen, f. 1967 i Andebu, avd.leder, g m. Monika Riise Nystuen, f. 1969, aktivitetsleder; bosted Horten. 3. Truls Nystuen, f. 1968 i Andebu, bygningsnekker, g.m. Aina Smedsrud Nystuen, skoleassistent; bosted Andebu. 3. Sverre Nystuen, f. 1971 i Andebu, avd. leder Elverk, samboer m. Sara Bengtsson, f. 1979 i Sverige, lærer; bosted Varberg Sverige. 4. Wenche Nystuen, f. 1973 i Sandefjord, tannlegeass./sykepleier, samboer m. Roar Skjelland, f. 1972, daglig leder i grustak; bosted Andebu.
Bjørn Nystuen tidl. lærer og audiopedagog. Har 1 årsstudium med veiledningspedagogikk og 1/2 årsstudium med tegnspråk/lingvistikk. Har vært avd. leder for hørselspedagogen i Vestfold, bygd app.enheter for hjelpemiddel til hørselshemmede, vært konsulent for døvblinde, vært veileder/rådgiver for autisme. Tidligere bosatt i Askeveien 7 (Gnr.18, bnr.38, fnr.8)

====Bergstien 8, seksjon 17 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''John Ring Søyland''. F. 1941 i Oslo, pensjonist fra 2005, flyttet fra Trondheim i 2012, er sønn av Johannes Konrad Søyland, f. 1888, d. 1976, og Margaret Dagny Søyland (f. Ring) f. 1900, d. 1984.

====Bergstien 8, seksjon 18 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Kjetil Moe''. F. 1965 i Tønsberg, snekker, sønn av Knut Moe, f. 1930 i Høyjord, og Marit Moe, f. 1935 i Andebu. G. 2008 m. Elisabeth Dahl Moe, f. 1966 i Larvik, tannhelsesekretær, datter av Sven-Åge Dahl, f. 1945 i Andebu og Rønnaug Dahl, f. 1941 i Andebu. Barn: 1. Jørgen Dahl Moe, f. 1996 i Andebu (SiV), skoleelev og bosted Andebu. Kjetil Moe er prosjektleder i Snekkerkompaniet AS Barkåker; se websiden http://www.nordbohus.no/tonsberg.

01.09.2021 - Solgt til ''Anne Gåsholt Borgen'' og ''Tor Borgen.''

===Bruksnr. 84, Bankbakken 3 – 2,8 mål===

Etablert i 1968 fra bnr. 1 ''Andebu Prestegård'' som feste nr. 26, utgått fra feste nr. 25 "Bjørgo" og s. å. overført til'' Anny Skarsholt''. Overført i 1988 til dette bnr. Anny Skarsholt, f. 1922 i Tyssedal i Fjaler, lærer, flyttet til Andebu i 1922, datter av Johannes Solberg, f. 1894, og Sofie Amanda Solberg, f. 1899. G.m. Jens Skarsholt, f. 1919 i Østre Flåtten, d. 2014, sønn av Gunvald Skarsholt, f. 1895 og Gunvor Hotvedt Skarsholt, f. 1895. Barn: 1. Gunnar Skarsholt, pesonalia se gnr. 65 bnr. 1 «Vesleeng». 2. Laila, f. 1950, g.m. sjåfør Roger Morten Leegaard fra Sem, f. 1949. 3. Signe Gro, f. 1962. Se også bnr 25. Tomten ble videreført til Opplysningsvesenets Fond 1988 og så overdratt til ''Gunnar Skarsholt'' i 2007.

===Bruksnr. 85, Bankbakken 11 – 3,3 mål===

Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og i 1989 overført til ''Gunnar Hotvedt''. ''Tor Aaberg'' og ''Nina Hotvedt Aaberg'' overtok med hver sin 1/2 part i 1999. ''Nina Hotvedt'' overdro i 2002 til ''Tor Aaberg'' som 2011 solgte til ''Odd Kenneth Kolstad Askjem''. Personalia se Askjem gnr.18, bnr.1.[[Askjem#Bruksnr._1_.28skyld_mark_3.2C99.29|Borrone]] Er sambo m. Hege Nystuen, f. 1984 Sørum kommune, datter av Irene og Rolf Erik Nystuen.

===Bruksnr. 86, Andebu Sparebank - Bankbakken 2 – 3,1 mål===
[[Fil:016_086_002.jpg|200px|mini|Andebu Sparebank før 2015.]]
Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og i 1989 overført til ''Andebu Sparebank''.

Kortversjon av bankens historie, tilbakeblikk etter 150 års drift :

Andebu Sparebank ble etablert 19. november 1863. Prest og ordfører Jens Hovland Otterbech tok initiativet til opprettelsen og regnes som [[Fil:016_086_003.jpg|200px|mini|Andebu Sparebank etter utvidelsen.]]grunnlegger av banken. Han døde imidlertid rett etter at bankplanen var godkjent i departementet sommeren 1863 og fikk således aldri oppleve åpningen av banken.
Bankens grunnfond var ved opprettelsen på 309 spesidaler og virksomheten ble ledet av en direksjon på fem medlemmer valgt av innskyterne. Lensmann H. W. Larsen ble bankens første formann og Niels Nilsen Myhre var kasserer. Fram til 1882 holdt banken til i Communalstua ved prestegården. I 1882 flyttet banken til Gulli, i boligen til kasserer Ole Sørensen. Samme år ble åpningstiden utvidet til en dag i uken.
I 1909 ble Hjalmar Trolldalen ansatt som kasserer og banken flyttet til Askjem (Borone). I tillegg til ukentlige åpningstider hadde man nå en bankdag pr måned i Høyjord og Kodal. I Kodal fikk man disponere et rom hos Edv. Trevland i Kodal og i Høyjord hos Samuel Ektvedt på Heimdal. I 1910 var bankens formue på 42 700 kroner og forvaltningskapitalen på 388 000 kroner.
I 1911 fikk banken lokaler i hjemmet til Hjalmar Trolldalen på Granheim. Hjalmar Trolldalen sluttet som kasserer fra 1918, men ble valgt inn i direksjonen og fikk tittelen administrerende direktør. Fra 1918 tiltrådte Ole Bergan i stillingen som kasserer. Lokalene på Granheim beholdt man, men det ble etter hvert klart at det trengtes mer plass. I desember 1923 inngikk man derfor et samarbeid med Andebu Kommune om å bygge det nye herredshuset. Her fikk banken nye tidsmessige lokaler fra 1927.
Ved Hjalmar Trolldalens tidlige død i 1926 valgte styret å ikke videreføre stillingen som administrerende direktør, men gå tilbake til den gamle ordningen med et styremedlem tilstede ved hver åpningsdag. Styret besluttet også å ansette Erling Gulli som assistent.
Andebu Sparebank hadde god vekst fra 1910 og kom gjennom 30-årene uten store tap. Under andre verdenskrig var virksomheten svært begrenset, men banken hadde stor fremgang etter krigen. Dette medførte også behov for mer ressurser, og Ole Bergan ble ansatt i en nyopprettet stilling som administrerende direktør i 1950. I femårsperioden, fra krigen sluttet til 1950, var forvaltningskapitalen økt fra 5,2 millioner til 6,7 millioner. Åpningstidene i 1950 var fremdeles to ganger i uken på hovedkontoret samt to dager i måneden i Kodal og Høyjord.

På slutten av 50-tallet viste det seg at herredshuset ikke lenger kunne romme både bank og kommune. Dermed startet man planleggingen av et nytt bygg i bankbakken 2. Dette bygget sto ferdig til innflytting i 1960, en ny assistent ble ansatt og først da startet man med daglige åpningstider. I de første årene brukte man bare deler av bygningen til bankdrift. Postkontoret holdt til i vestre fløy fram til 1970, og bygget rommet hele tre leiligheter.[[Fil:150.jpg|mini|Jubileumsvaluta 150 ander]]
Ordningen med «annekser» i Høyjord og Kodal varte helt fram til 1973, da de ble erstattet med bankbuss. Bankbussen hadde stopp på både Heimdal, Kolstad, Bøen, Torp skole, Vidaråsen, Bråvoll, Prestbøen, Hvitstein, Trevland og Sagmyra. Her kunne kundene gjøre de vanligste banktjenestene med innskudd, uttak og betaling av regninger.
Bankbuss-ruta ble redusert da banken etablerte en egen filial i Kodal i 1983. Kodalfilialen ble utvidet i 1997 og har i dag tre ansatte. Bankbussen var i drift helt fram til 1999 da den ble nedlagt av sikkerhetshensyn. Samme år fikk imidlertid kundene tilgang på nettbank.

Ved bankens 100-årsjubileum i 1963 var formuen på 725 000 kroner. Veksten de neste 25 år var – i likhet med velstandsutviklingen - formidabel. Årstallene for utlån var henholdsvis 8,2 millioner kroner i 1963 og 167,2 millioner i 1987. På samme tid var antall ansatte økt fra 4 til 18 og forvaltningskapitalen vokst fra 12,4 til 245 millioner kroner. Ole Bergan gikk av som banksjef i 1964 og overlot roret til mangeårig kasserer Erling Gulli. Da han gikk av fire år senere ble Kåre Wold ansatt. I 1980 ble Arne Gjone ansatt som banksjef og da han gikk i 2002 begynte dagens banksjef Børre Grovan.[[Fil:016_086_004.jpg|200px|mini|Andebu Sparebanks resepsons-skranke.]]

På slutten av 70-tallet ønsket mange banker å slå seg sammen til større enheter. I Vestfold resulterte dette i Sparebanken Vestfold som slukte de aller fleste banker i fylket. Også i Andebu ønsket ansatte og styre å være en del av fusjonen. Vedtaket ble imidlertid stanset i forstanderskapet i 1980, ikke minst takket være forstanderskapets formann Thor Wrangsund.
Beslutningen har vist seg å være et lykkelig valg for banken og lokalsamfunnet. Det har vist seg at man kan drive godt som en liten bank, så sant man har samarbeidspartnere på viktige områder. For Andebu Sparebank har det vært viktig å delta i allianser, ikke minst i Eika Gruppen som ble etablert i 2000.

I 2005 etablerte Andebu Sparebank et eget rådgivningskontor i Sandefjord. Kontoret ble etablert i Dronningensgate sammen med Aktiv Eiendomsmegling. I dag er Sandefjord det største markedet utenfor Andebu. Rådgivningskontoret består av tre ansatte og holdet til i Kirkegata 4 sammen med Andebu Sparebank Eiendomsmegling som ble etablert i 2011.
I bankens jubileumsår 2013 har organisasjonen vokst til 26 ansatte som håndterer ca 8000 kunder og en forvaltningskapital på ca 3 mrd kroner. Bankens formue har økt fra 309 spesidaler til 250 millioner kroner. Banken bidrar til lokalsamfunnet med nære banktjenester, arbeidsplasser og ikke minst betydelige gaver til lag og foreninger. Bankbygget i Andebu har også blitt for lite, så renoveringen av bankbakken 2 startet 2013 og stod ferdig tidlig i 2015. Se bilder av interiøret her; [[Medium:016_086_005.jpg|Andebu Sparebanks velvalgte interiør/farger.]], [[Medium:016_086_006.jpg|Ventesone/minglerom i 1. etg]] og [[Medium:016_086_007.jpg|Styrerom i 2. etg. med Eika`s år-ringer i glassveggen.]]

===Bruksnr. 87, Bankbakken 9 – 1,2 mål===

Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og i 1989 overført til'' Magnar Torbjørn Holthe'' som i 2000 kjøpte tomten av Opplysningsvesenets Fond. Videresolgt til ''Sverre Johan Svarstad'' og ''Mette Sukke Farstad'' med hver sin 1/2 part i 2000. Overført fra Sverre Johan Svarstad
til ''Mette Sukke Farstad'' i 2007. Videresolgt av Mette Sukke i 2012 til ''Hans Egil Bøe'', f. 1955 Nøtterøy, sønn av Hans Odd Bøe, f. 1927 i
Høyjord, og Elsa, f. Pedersen 1930 på Nøtterøy.

===Bruksnr. 88, Solefall – 2,2 mål===

Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og s. å. overført til ''Kristian Løverød''. Byggmester Løverød bygde om huset til 2 leiligheter og etablerte en ny liten boenhet på tomten som ble redusert til 1,54 mål etter at bnr 115 ble opprettet for nok en mindre bolig.

===Bruksnr. 89, Midtgård – 3,5 mål===

Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og 1989 overført til'' Anker Eskedal''. ''Fredrik Eskedal'' overtok i 1989 som overlot det til ''Midtgård Borettslag'' 2000. Se foto; [[Medium:016_089_001.jpg|Midtgård]] .

===Bruksnr. 90, Andebu Sentrumsbygg – 5,1 mål===
[[Fil:016_090_001.jpg|200px|mini|Andebu Sentrumsbygg]]
Etablert i 1989 utskilt fra bnr. 7 Åsgård og s. å. overført til ''Karin Margaret Dahl Myhre''. ''Andebu Sentrumsbygg A/S'' overtok så leien 1989 og framfestet det til ''Andebu kommune'' i 1993. Trond Vegger var byggherre for dette store bygget. Hovedentreprenør var Anton Hillestad. ''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margaret Dahl Myhre'' overtok med hver sin 1/2 part i 1997. Se foto; [[Medium:016_090_002.jpg|Sentrumsbygget]]

====«Seksjon nr. 1»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S og bortfestet til ''Nils og Harriet Gran'' i 1990. ''Nelly Seth'' overtok i 2000. Overdratt til døtrene ''Tove Seth'' og Oddveig Seth'' i 2002 som s. å. videreførte til ''Borghild Bringaker''.

====«Seksjon nr. 2»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S og bortfestet til ''Solveig Medhus'' i 1990. Videreført til '' Geir Bjørnar Johansen'' i 2010.

====«Seksjon nr. 3»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S og bortfestet til ''Lars Svendsrød'' og ''Margit Olava Svendsrød'' i 1990. Videreført til ''Rikke-Lisbeth Skjelland'' i 2010.

====«Seksjon nr. 4»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S og bortfestet til ''Erling Vegger'' og ''Ingjerd Kristine Vegger'' med hver sin 1/2 del i 1990.

====«Seksjon nr. 5»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S i 1990 og bortfestet til ''Bjørn Olav Åsenden'' og ''Gerd-V. Hvarnes Åsenden'' med hver sin 1/2 del i 1991. ''Stiftelsen Hjemmet for Døve'' overtok i 1992, ble senere ble overført til ''Gjesdal kommune'' i 1995.

====«Seksjon nr. 6»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S og bortfestet til ''Steinar Dahl''. ''Andebu kommune'' overtok 1994 som senere ble overført til ''Andebu kommunale stiftelse'' i 1998. Videreført til ''Øyvind Disch Thorvaldsen'' og ''Ida Janova Wåden'' i 2002, til ''Ruth Smedsrud'' i 2005. Sønnene ''Jan Oddvar Smedsrud'', ''Svein Widar Smedsrud'' og ''Trond Einar Smedsrud'' overtok i 2010.

====«Seksjon nr. 7»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S i 1990 og av ''Anil Sharma'' i 1991. Videreført til ''Håvard Høibach'' i 2008. Gikk videre til ''Vitalijs Seleznovs'' i 2011.

====«Seksjon nr. 8»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S i 1990 og s. å. overført til ''Sonja Irene Aspelund''. Videreført til sønnene ''Kjell Aspelund'' og ''Jan Aspelund'' i 2011.

27.07.2011 - solgt til ''Alf Arne Hallerud'' og ''Nancy Mariann Eriksen''

10.06.2014 - solgt til ''Torild Elisabeth Myhre''

20.04.2018 - solgt til ''Gunn Thingsbek''

16.08.2021 - solgt til ''Stiftelsen Signo'' for 2 080 000 kr

====«Seksjon nr. 9»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S i 1990 og s. å. overført til ''Stiftelsen Hjemmet for Døve''.

====«Seksjon nr. 10 - 26»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S i 1990.

===Bruksnr. 91, Andebu sentrum park – 3,2 mål===
[[Fil:016.092.001.jpg|mini|Andebu Prestegåd.]]
Etablert i 1989 fra bnr. 7 Åsgård og s. å. overført til ''Karin Margaret Dahl Myhre'' I 1993 framfestet til ''Andebu kommune''. ''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margaret Dahl Myhre'' overtok med hver sin 1/2 del i 1997. Arealet ligger på samme sted som uthuset på Åsgård og det gamle postkontoret lå.

==='''Bruksnr. 92''', Andebu Prestegård – 1234 mål===

Etablert i 1989 for ''Opplysningsvesenets Fond'' og solgt til ''Rolf og Grethe Fevang'' for kr. 1,81 mill. i 1990 med 890 mål på Håsken inkludert Moland bnr. 8 & 10, som sammenføyd med eiendommen i syd ved kirken, utgjør ialt 1234 mål. For detaljert kart, se [[Medium:016.092.003.jpg|Andebu prestegård syd]] og [[Medium:016.092.002.jpg|Andebu prestegård nord]] som fram til 1989 har vært forpaktet bort.

''Rolf Fevang'' 1989-2005. F. 1956 i Sandefjord, selger, flyttet til Andebu 1981, sønn av Henny Fevang, f. 1918, og Leif Fevang, f. 1916. G. m. Grethe Fevang, f. Gjelstad 1957 i Stokke, datter av Marie Gjelstad, f. Steinbråten 1935, og Gunnar Gjelstad, f. 1931. Barn: 1. Leif Gunnar Fevang, f. 1978, gårdbruker, sambo m. Gunvor Hoel, f. 1982 i Røyken, blomsterdekoratør; bosted Andebu prestegård. 2. Maria Viik, f. 1982 i Andebu, g. m. Armand Viik, f. 1982, lærer/komiker; bosted Tønsberg. 3. Susann Myhre, f. 1986 Andebu, g.m. Håvard Myhre, f. 1984; bosted Andebu (Tunheim).
Forpaktet gården fra 1981-1989 som da hadde ca 230 mål dyrket mark. Utvidet i 1985 med 55 mål dyrkningsjord i Bruenga. Se foto av arbeidene her:[[Medium:016.092.004.jpg| Dosing av "elvebunn" i Bruenga]] og [[Medium:016.092.005.jpg|Planering i Bruenga]] Startet i 1984 med okseoppdrett samt med 13 melkekuer og 35-40 ungdyr. Fra 1998 startet opp med andeproduksjon i nytt bygg med en kapasitet på 5000 ender pr. innsett eller 20 000 kyllinger. [[Fil:016.092.006.jpg|mini|Andebu Prestegård]] Stabburet ble i 1987 flyttet fra plassen oppe ved hovedveien ned til framhuseet. Se bilder fra flyttingen: [[Medium:016.092.011.jpg|Stabburet på vei]] og [[Medium:016.092.012.jpg|Stabburet på plass]] Bygget i 1989 nytt redskapshus på 280 m2 samt bygde på 35 m2 på våningshuset, som i 1991 ble utvidet med 110 m2 samt fikk kjeller. Fjøset ble totalrestaurert i perioden 1995-97 og driftsbygningen på 935 m2 for andeproduksjon ble ferdig i 1998. Se foto: [[Medium:016.092.007.jpg|Låve og andehus]]
Bosted for Rolf og Grete etter 2005 er [[Askjem#Bokeveien_16_.28tomt_nr._15.29_-_1.2C02_m.C3.A5l|Bokeveien 16, Gnr.18,bnr.33,tomt 15]] Eiendommen solgt i 2005 for 4,35 mill. kr. til sønnen
[[Fil:016.092.010.jpg|mini|Våningshuset oppgradert]]
''Leif Gunnar Fevang'' 2005-. F. 1978 i Tønsberg, flyttet til Andebu 1981, bonde, utdannet energimontør og agronom. Samboer m. Gunvor Hoel, f. 1982 i Spikkestad, datter av Ingeborg og Roald Hoel. Barn: 1. Marie Hoel Fevang, f. 2006 i Andebu(Tbg). 2. Ludvig Hoel Fevang, f. 2010 Andebu(Tbg). 3. Erlend Hoel Fevang, f. 2013 i Andebu(Tbg). Ryddet 125 mål av Håskenskogen i 2001. Økte dyrket areal med 10 mål i Bruenga i 2008 og kjøpte samme år jord/skog fra Moland, bnr. 8 og 10 slik at dyrket areal da utgjør ca. 500 mål totalt. (På Moland ble all jorden drenert og aralet økt med 3-4 mål). Bygget i 2009 korntørke inn i eksisterende låvebygning. 2011-2012 bygget et 1250 m2 stort ammekufjøs med plass for 92 kuer pluss kalver. Se bilder fra byggingen her: [[Medium:016.092.008.jpg|Bygging av 1250 m2 ammekufjøs]] og [[Medium:016.092.009.jpg|Ferdig ammekufjøs]] Utvidet våningshuset i 2013 med ca 75 m2 og totalrestaurerte bygningen. Se foto av framhuset her. Besetningen i 2016 er på 65 kuer og 100 dyr, okser/ungdyr.

* '''Bebyggelse:''' Bebyggelsb er vesentlig forandret og oppgradert siden forrig bygdebok ref. ovenfor.
* '''Drift:''' Driften er vesentlig økt, dobling av dyrkrt mark og omfatter i tillegg til større dyrehold også produksjon av and siden forrige bygdebok, ref ovenfor.

===Bruksnr. 93, Orheimfeltet – 13,2 mål===
[[Fil:016.093.001.jpg|mini|Orheimfeltet på 70-tallet]]
Etablert i 1989 for ''Andebu kommune'' og overtatt av '' Andebu kommune'' i 1994. Veier utgjør 2,7 mål etter fordeling til tomtene.

====Feste nr. 1, Orheimveien 1 «Tomt nr. 1» 1,73 mål====

Festet for Andebu kommune og bortfestet til ''Sverre og Kirsti Teveldal'' 1972. Overtatt av '' Andebu kommune'' i 1994. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim». Overført til bnr. 118.

====Feste nr. 2, Orheimveien 3 «Tomt nr. 2» - 1,17 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Odd Valter Rud'' 1979. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim»

====Feste nr. 3, Orheimveien 5 «Tomt nr. 3» - 1,00 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Gunnar Garpestad og Edit K. Garpestad'' 1972. Overtatt av ''Edit Kristine Garpestad'' 1994. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim». Overført til bnr. 151 i 2006.

====Feste nr. 4, Orheimveien 7 «Tomt nr. 4» 0,66 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Magnar Johan Paulsen'' og ''Aud Julie Paulsen'' 1972. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim». Overført til bnr. 140.

====Feste nr. 5, Orheimveien 2 «Tomt nr. 5» - 1,10 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Jan Erik Pedersen'' og ''Arna Kristina Pedersen'' 1973. Overtatt av ''Kari Lilleby'' i 1997. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim». Overført til bnr. 152 i 2006.

====Feste nr. 6, Orheimveien 4 «Tomt nr. 6» 1,08 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Leif Sølversen'' 1968. Overtatt av ''Ragnar Lensberg'' i 1972 og ''Toralv Unset Jørgensen 1980'' som overlot til ''Arne og Oddbjørn Unset Jørgensen'' med hver sin 1/2 del i 1994. Senere i 1994 er ''Arne Unset Jørgensen'' eneeier og gir videre til ''Laila Unset Jørgensen''. I 1996 overtok ''Vilhelm Aarvold'' og ''Alfhild Aarvold'' med hver sin 1/2 del. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim».

====Feste nr. 7, Orheimveien 6 «Tomt nr. 7» 1,08 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Arne Kjær'' 1968. Personalia se gnr. 16 bnr. 146 . Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim».

====Feste nr. 8, Bjørkeveien 6 «Tomt nr. 8» 0,89 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Steinar R. Knutsen'' 1968. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim». Ble i 2006 overført bnr. 153.

====Feste nr. 9, Bjørkeveien 11 «Tomt nr. 9» 1,07 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Arne Unset Jørgensen'' 1968. Videreført til ''Laila Unset Jørgensen'' i 1995. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim».

=====«Tomt nr. 9», Bjørkeveien 11A Feste nr. 1 =====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Laila Unset Jørgensen'' 1996. Overført til ''Jan Terje Gåsholt'' og ''Irene Gåsholt (f. Unset Jørgensen)''i 1996. 18.03.2014 - Solgt fra Anam Saleem til Saud Jakupovic.

=====«Tomt nr. 9», Bjørkeveien 11B Feste nr. 2 =====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Laila Unset Jørgensen'' 1996.

15.03.2002 - Solgt fra Laila Unset Jørgensen til ''Irene Unset Jørgensen'' og ''Jan-Terje Gåsholt''

30.04.2004 - Solgt til ''Nils Bredo Høifødt'' og ''Grethe Helene Høifødt''

03.06.2014 - Solgt til ''Sejad Jakupovic'' og ''Melisa Grabic''

====«Feste nr. 10, Granheimveien 1 -Tomt nr. 10,» 0,15 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Arne Oddvar Ruud'' og ''Jorun Ruud Kortgård'' 1975. Overtatt av ''John Roar Kortgård'' i 1993. Overført til gnr.18 bnr.93.

====«Feste nr. 11,Bjørkeveien 9 - Tomt nr. 11,» 0,22 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Aksel Sparre'' 1975. Overført til gnr.18 bnr.94.

====«Feste nr. 12, Orheimveien 1 A&B - Tomt nr. 12,» 0,23 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Sverre J. og Kjersti S. Teveldal'' 1972. Overført til bnr. 118.

====«Feste nr. 13,Tomt nr. 13,» 0,26 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Andebu kommune'' 1989 for garasjer i Orheimveien.

===Bruksnr. 94, Prestegårdsfeltet - 77,0 mål===
[[Fil:216.094.000.jpg|mini|Prestegårdsfeltet]]
Etablert i 1971 for ''Andebu kommune'' og overtatt av '' Andebu kommune'' i 1994. Resterende areal til veier og grøntareal er 27,7 mål ifølge gårdskart NIBIO.

====Feste nr. 1, «Olleveien 4» - 1,57 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Einar Aasrum'' 1972. Overtatt av ''Hans Petter Nesset'' og ''May Torild Nesset'' med hver sin 1/2 del i 1998. Overført til bnr. 162 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 2, «Olleveien 8» - 0,93 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Johannes Jussi Biørn'' 1972. Overtatt av ''Stiftelsen Hjemmet for Døve'' i 1989 og viderført til ''Bjørn Olav Åsenden'' og ''Gerd Vigdis Hvarnes Åsenden'' med hver sin 1/2 del i 1992. De kjøpte tomta av Andebu kommune i 2004 som opprettet bnr. 141 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 3, «Myrkollveien 12» - 0,97 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Svein Berg'' 1972. Senere overført til bnr. 174 hvor personalia er gitt.

====Feste nr. 4, «Tomt nr. 4» 0,83 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Hans Skjelbred'' 1973. Overtatt av ''Sylvia Marilyn Lofsberg'' i 1988 og videreført til ''Kåre Klausen'' og ''Line Brynjulfsen'' med hver sin 1/2 del i 1990. ''Kåre Klausen'' overtok det hele i 1995.

====Feste nr. 5, «Myrkollveien 3» - 1,02 mål====

Festet fra Andebu kommune i 1972 til ''Leif Roar Lian''. Overført til bnr. 164 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 6, «Olleveien 6» - 1,54 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Magnar Hansen'' 1972. Overtatt av ''Jens Petter Odberg'' og ''Anne Marie Krohn'' i 1988.

====Feste nr. 7, «Olleveien 9A» - 2,92 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Andebu kommune'' 1972.

====Feste nr. 8, «Olleveien 13» - 1,33 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Leif Buer og Anne Sofie Buer'' 1972. Overtatt av ''Anne Sofie Buer'' i 1992 og overført til bnr. 165.

====Feste nr. 9, «Olleveien 15 » - 1,24 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Svein Hansen'' 1972. Overtatt av ''Halvor Skjelland'' i 1994. Videreført til ''Kristian Hjerpekjøn'' i 1997 og videre til ''Lise Marie Hjerpekjøn'' i 2000. Overført i 2006 til bnr. 160 hvor også personalia for siste eier er oppført.

====Feste nr. 10, «Kjørkåsveien 1» - 1,16 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Kåre Magnus Karlsen'' 1972 og senere overført til bnr. 107.

====Feste nr. 11, «Olleveien 11» - 1,35 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Arild Gulli'' 1972. Overført til bnr. 154 i 1994 som selveiertomt. Overtatt av ''Lars Kristian Kristensen'' og ''Elna Kristensen '' i 2012.

====Feste nr. 12, «Kjørkåsveien 3» - 1,09 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Agnes Rødland'' 1975. Overtatt av ''Reier Johan, Yngvar Dag og Egil Martin Rødland'' i 1993 og videreført til ''Vidar Terjesen'' og ''Susann Kristiansen'' med hver sin 1/2 del i 1993. Overført til bnr. 155
i 2006 som selveiertomt.

====Feste nr. 13, «Kjørkåsveien 5» 1,07 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Åge Norum'' 1973 og senere overført til bnr. 109 i 2006 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 14, «Kjørkåsveien 7» - 1,55 mål====

Festet fra Andebu kommune 1973 som feste nr. 14 til ''Kåre Hotvedt'' 1975, og overført til bnr. 156 i 2006 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 15, «Kjørkåsveien 11» - 1,37 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Torvald Endestad'' 1972. Overført til bnr. 157 i 2006 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 16, «Kjørkåsveien 13» - 1,39 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Svein Brynjulfsen'' i 1973. Overført til bnr. 158 i 2007 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 17, «Kjørkåsveien 16 » - 1,21 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Arne Hansen'' 1973. Overført til bnr. 148 i 1994 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 18, «Kjørkåsveien 14» - 0,59 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Brynjar Gregersen'' 1973. Overført bnr. 149 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 19, «Kjørkåsveien 9 » - 1,38 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Odd André Firing'' 1974. Overført til bnr. 159 i 2006 da tomten ble kjøpt, se dette bnr. for personalia.

====Feste nr. 20, «Tomt nr. 20» 0,05 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Hans G. Sønstebø'' 1974. Overført til bnr. 108 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 21, «Kjørkåsveien 6» - 0,59 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Odd Gjermundrød'' 1974. Overtatt av ''Jon Inge Stålerød'' og ''Venja Gjermundrød'' med hver sin 1/2 del i 1992 og videreført til ''Knut Rune Saltnes'' og ''Hege Saltnes'' med hver sin 1/2 del i 1995.

====Feste nr. 22, «Kjørkåsveien 4» - 0,94 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Øyvind Lemke Alfheim'' 1974. Alfheim ble ansatt som kommuneingeniør i Andebu i 1972 og arbeidet som teknisk sjef til vinteren 2009. Før han kom til Andebu var han kommuneingeniør i Fyresdal og på konsulentkontor i Oslo. I Andebu kommunes historie skriver tidligere rådmann Nils Grytnes i 1994: "Teknisk etat har gjennom årene blitt stilt ovenfor store utfordringer og varierte oppdrag i de ulike områder innen teknisk sektor. Som en der har fulgt etaten gjennom hele oppbyggingsfasen, kan jeg si at etaten alltid har bestrebet seg på å løse oppgavene til beste for kommunen og innbyggerne". Mye av æren for dette skal Alfheim ha. Alfheim flyttet inn i borettslagsleilighet i Skjeggerødveien i 1999. Overtatt av ''Atle Zeiner'' og ''Gunhild Jaber'' med hver sin 1/2 del i 1999.

====Feste nr. 23, «Tomt nr. 23» 0,07 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Svein Brynjulfsen'' 1977.

====«Feste nr. 24» Skjeggerødsvingen, 13,7 mål====

Festet av Andebu kommune i 1989, og videre til borettslag 2006, og ''Skjeggerødsvingen Borettslag'' i 2008.
Overført til fnr. 163.

===Bruksnr. 95. Andebu Sentrum 3,42 mål===

Festet fra Karin M. Dahl Myhre til ''Andebu kommune'' 1989. Overtatt av ''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margaret Dahl Myhre'' i 1997 med hver sin 1/2 del.

===Bruksnr. 96. Skjold 1,72 mål===

Festet fra Andebu Prestegård i 1990 til banksjef ''Erling Reidar Gulli'', overført fra feste nr. 13. Overtatt av ''Anne Helene Gulli'' i 1994. Personalia se feste nr 13. Overdratt i 1996 til ''Brita Merete Gulli''. Overdratt i 2004 til ''Randi Synnøve Berg Skatvedt''. Overdratt i 2008 til ''Bjørn Skatvedt''. Overdratt i 2011 til ''Area Eiendom as''.

===Bruksnr. 97. Håskenveien 130 – 0,73 mål===

Festet fra bnr. 6 Skjeggerød i 1991 til ''Odd Skjeggerød''. Overtatt av ''Anders Skjeggerød'' i 1992. Eiendommen ligger på Skjeggerøds område av Ulvekula.

===Bruksnr. 98. Askjemveien 21 – 0,37 mål===

Festet fra Andebu Prestegård i 1994 til ''Truls Nystuen''. Tidligere sentralen.

===Bruksnr. 99. Håskenveien 122 – 1,63 mål===

Festet fra Andebu Prestegård i 1993 til ''Kjell Mathias Solberg''. Overdratt til ''Geir Inge Solberg'' i 1995 som videreførte det til sine foreldre ''Karsten Ansgar Solberg'' og ''Bjørg Jørun Solberg '' med like parter i 1999.

===Bruksnr. 100. Andebu Kirke / kirkegård – 57,1 mål===
[[Fil:016.100.002.jpg|300px|mini|Andebu kirke om våren.]]
Festet fra Undervisningsdepartementet i 1993 og overført til ''Andebu kommune'' i 1994, deretter overført til Andebu Sogn v/ Andebu Kirkelig Fellesråd i 2001. Ifølge kartverket utgjør bebygd areal sammen med kirkegården innenfor murene 12,7 mål.

- Fra 1950 overtok kommunen ansvaret for graving, som ble utført for hand helt opp til 1993 da det ble kjøpt inn en liten gravemaskin. (Siste som gravde manuelt var Arne Rismyhr i Kodal og Eivind Vegger i Andebu.) Samme år lagt om til elektrisk fyring.

- 1963: Gravlunden uvidet føste gang med ca. 2-3 mål. Det gamle steingjerdet mot syd ble ”åpnet” og lagt som gjerder på øst- og vestsiden av det utvidede areal.

- 1965: Minnestein over falne fra Andebu under andre verdenskrig ble reist på en liten høyde innenfor kirkegården. Steinen ble funnet i sandtaket på Håsken.

- 1983: Rullestolinngang ble anlagt, samtidig ble en av kirkebenkene kortet inn for å få plass til en rullestol.

- 1989: Nadverdsmaleriet fra 1569 ble restaurert på Maihaugen og deretter flyttet fra koret til mellom vinduene i kirkeskipet. Bildet kommer opprinnelig fra Mariakirken i Tønsberg og kom til Andebu i 1866.

- 1994: Gravlunden uvidet andre gang med ca. 5-6 mål. Det ble bygd steingard rundt hele utvidelsen. Nytt lynvernanlegg ble installert.

- 1996: Utvendig brannslangeskap ble etablert.

- 1997: Ny kirkelov ble innført og kirkeverge for Den norske kirke Andebu kirkelige fellesråd ble ansatt. Jan Agnar Stålerød begynte som kirkeverge da, og er ansatt i 50 % stilling for Andebu kirkelige fellesråd og 50 % for Andebu kommune.

- 2003: Helt nytt el-anlegg lagt opp med ny elektrisk fyring.

- 2005: Elektrisk ringeanlegg for kirkeklokkene installert.

- 2008: Nytt kirkeorgel fra Gebr. Reil orgelfabrikk i Nederland installert etter en prosess som startet i 2004.

- 2009: Skipet som henger i taket, er donnert av Thorstein og Marie Gjermundrød. Skipet er en riktig model av Statsråd Lehmkuhl.

- 2014: Kirken ble markert som "Valgkirke" i forb. med grunlovsjubileet. Stallen ble revet men skal gjenoppstå i en kortere utgave i 2015.

===Bruksnr. 101. Bjønnestråkka – 8,4 mål===

Festet fra Undervisningsdepartementet i 1993 og overført til ''Andebu kommune'' i 1994. (Skogen ved Andebu pleiehjem)

===Bruksnr. 102. Bergli 2 Andebu Elverk – 6,3 mål===
[[Fil:016_102_001.jpg|200px|mini|Andebu Elverk.]]
Festet fra Opplysningsvesenets Fond i 1993,(tidligere tomt nr. 51) og overført til ''Andebu Elverk'' og ''Andebu kommune''. For Andebu Elverks historie, henvises også til boka [https://www.nb.no/items/ed2e24732c475c17741055f1865acb62?page=1&searchText=andebu%20elverk|Andebu Elverk 1920–1995] skrevet av Ragnar Berg og Nils Grytnes.

*1996: Vestfold Kraftselskap skiftet navn til Vestfold Kraft.
*1998: Da overtok VK det første kommunalt eide distribusjonsverket; Tønsberg Energi. I løpet av et par år var samtlige everk i fylket samlet under VK-paraplyen.
*1990/2000: VK kjøpte i løpet av 1999 og 2000 alle distribusjonsverkene i Vestfold.
*2000: I mai 2000 kom Statkraft inn på eiersiden i VK med en eierandel på 34 prosent. I desember 2000 gav eierkommunene i Vestfold og Grenland klarsignal for fusjonen. 1. januar 2001 var Skagerak Energi en realitet.

Eiendommen ble solgt til ''Andebu Eiendom AS'' i 1997.

===Bruksnr. 103. Askjemveien 3 – 1,45 mål===

Festet fra Andebu kommune i 1993 fra bnr. 95 og s. å. overført til ''Hjemmet for Døve''. Festet videreført til ''Sigbjørn og Karin Myhre'' i 1997 med hver sin 1/2 part. (Omsorgsboliger for Hjemmet for Døve).

===Bruksnr. 104. Bjørkeveien – 7,3 mål===

Festet fra Oplysningsvesenets fond i 1993 fra bnr. 1 og overført til ''Andebu kommune'' i 1994.

===Bruksnr. 105. Bergli 3 – 2,66 mål===

Festet fra Oplysningsvesenets fond i 1993 fra bnr. 1 og overført til ''Andebu kommune'' i 1994 til omsorgsboliger. Omsorgsbolig med seks leiligheter og fellesareal ble oppført i 1999. Arkitekt Arkitekthuset AS Tønsberg. Bygningen ble oppført av byggmester Harald Langemyhr. Da østfløya på sykehjemmet fra 1977 ble revet i 2000, var omsorgsboligen i en periode i bruk som del av sykehjemmet og var bemannet hele døgnet.

===Bruksnr. 106, Bergstien 7, 9 & 11 "Skogro" – 2,17 mål===

Overført i 1993 fra feste nr. 29 som ble etablert i 1952 fra bnr. 1 for ''Opplysningsvesenets Fond'' og utleid til ''Trygve Holm'' som bygde huset sitt der i 1955 selv. Han kjøpte eiendommen i 1994 av staten ved Opplysningsvesenets Fond.
F. 1910 i Romedal i Hedemark, d. 2000 i Andebu, bygningsnekker, kom til Andebu i 1939; sønn av Ole Holm og Andrine Holm fra Vang i Hedemark. G.m. Andrine Holm, f. Evensen 1919 i Lilledal Høyjord, husmor, d. 1984 i Andebu, datter av Even Kristiansen, f. 1881 i Lardal, og Karen Kristiansen, f. 1882 i Høyjord. Barn: 1. Ole Torbjørn Holm, maskinist, f. 1941 i Andebu(Tbg), d. 2009 på Sem. (Har vært gift m. Ragnhild Larsen, Stokke). 2. Berit Skatvedt, f. Holm 1942 i Andebu(Tbg),internatassistent, sambo m. Arne Ingar Torjesen, f. 1944, maler; bosted Andebu. 3. Even Holm, f. 1952 i Andebu(Tbg), fabrikkarbeider, g m. Inger Nyhus, f. 1946 på Nøtterøy; bosted Nøtterøy. 4. Alf Holm, f. 1945 i Andebu(Tbg); bosted Sandefjord.
Overført ved arv til ''Torbjørn Holm'', ''Berit Skatvedt'', ''Alf Holm'' og ''Even Holm'' i 2000 og s.å. solgt til'' Karl Einar Løverød''. 2011 overført til ''Anders Løverød'' og ''Veronica Løverød''. Huset er av Løverød ombygd til 3 leiligheter.

===Bruksnr. 107, Kjørkåsveien 1 – 2,17 mål===

Etablert i 1994 fra bnr. 94 feste nr. 10 og kjøpt s.å. fra ''Opplysningsvesenets Fond'' av ''Kåre Magnus Karlsen''.

===Bruksnr. 108, Kjørkåsveien 12 – 1,05 mål===

Etablert i 1994 fra bnr. 94 og 61 og solgt s.å. fra ''Andebu kommune'' til ''Hans Sønstebø''. Var tidligere festetomt bnr. 61, tomt nr. 1 av 1974. Hans Sønsebø, f. 1926 Bø i Telemark, tidligere kommunekasserer, f.t. pensjonist, flyttet til Andebu 1970, sønn av Gunnar og Kari Sønstebø Bø i Telemark. G.m. Olaug Aurvoll Sønstebø, f. 1931 i Bremanger, datter av Ottar Aurvoll, f. ca 1899, og Margitt Aurvoll, f. 1902 i Vanylven; bosted Østre Halsen. Barn: 1. Gunnar Sønstebø, f. 1964 i Porsgrunn, siv. ing., leder i Telenor; g.m. Susanne Linnestad, f.1972 i Andebu(Tbg), ergoterapeut; bosted Andebu. 2. Magne Sønstebø, f. 1966 i Andebu(Tbg), økonom i Aftenposten, g.m. Nina Evjen Sønstebø, f. 1965 i Larvik, sevstendig næringsdrivende; bosted Stokke.

===Bruksnr. 109, Kjørkåsveien 5 – 1,20 mål===

Etablert i 1994 fra bnr. 94 og 61 og solgt s.å. fra ''Andebu kommune'' til ''Åge Norum'', f. 1943 på Onsøy, flyttet til Andebu 1968, nå pensjonist; sønn av Ole og Tordis Norum, Vear i Stokke, begge født 1921. G.m. Marit Irene Norum, f. Kalleberg 1950 i Våle, datter av Nora Margareth Kalleberg, f. 1927, og Leif Ragnar Kalleberg, f. 1922 i Andebu(Tbg). Barn: 1. Turid Norum Andersen, f. 1968 i Andebu(Tbg), g.m. Egil Andersen, f. 1964; bosted Ramnes. 2. Ann Karola Norum, f. 1971 i Andebu(Tbg). 3. Lise Norum Østenby, f. 1972 Andebu(Tbg), g.m. Øyvind Østenby, f. 1970; bosted Andebu.

===Bruksnr. 110, Kjørkåsveien 10 – 1,10 mål===

Etablert i 1994 fra bnr. 61 og solgtt s.å. fra ''Andebu kommune'' til ''Helge Olav Haukjem''. Var tidligere festetomt bnr. 61, tomt nr. 2 av 1973. Helge Haukjem, f. 1948 i Andeu(Tbg), sjåfør, sønn av Knut Haukjem, f. 1924, og Bertha Haukjem, f. 1927 i Andebu. Samboer m. Inger Jensen, f. 1950 i Sandefjord. Barn: 1. Inger Lill Haukjem, f. 1972 i Andeu(Tbg), frisør, datter av Helge Haukjem og Åse Marianne Haukjem; bosted Andebu. 2. Monica Larsen Haukjem, f. 1976 i Andebu(Tbg), g.m. Morten Larsen; bosted Ramnes.

===Bruksnr. 111, Kjørkåsveien 8 – 0,98 mål===

Etablert i 1994 fra bnr. 61 og solgt s.å. fra ''Andebu kommune'' til ''Turid Bringaker''. Var tidligere bnr. 61, feste nr. 3 av 1973. Turid Bringaker, f. Gjermundrød 1944 Andebu(Tbg), datter av Reidar Gjermundrød, f.1908 i Andebu, og Gudrun Gjermundrød, f. Hansen 1911 på Sem. G. 2.g. 1974 m. Rolf Eugen Bringaker, f. 1947 i Tønsberg, svakstrømstekniker, flyttet til Andebu 1974; sønn av Johan Eugen Bringaker, f. 1909, bosted Narverød, og Ragnhild Bringaker, f. Berg 1909, bosted Sem. Barn: 1. Trond Lea, f. 1963 i Tønsberg, sønn av Magnar Lea og Turid Gjermundrød. 2. Trude Nes Bringaker, f. 1975 i Tønsberg, avdelingsleder, sønn av Turid og Rolf Bringaker, g.m. Monica Nes Bringaker, f. 1981, montør; bosted Stokke. Rolf Eugen Bringaker har yrkesskole, kurser og eksamen i STI og har hatt styreverv i Sem Elektro A/S. Er interessert i friluftsliv generelt.

===Bruksnr. 112, – 58,0 mål===

Etablert i 1995 fra bnr. 23 og sammenføyet s.å. med bnr. 12 fra ''Andebu kommune'' til ''Helene Kristine Langseth'' i forb. m. makeskiftet om Kjørkåsen.

===Bruksnr. 113, Kjørkåsen – 83,5 mål===

Etablert i 1995 og sammenføyet i 1996 med bnr. 61 til ''Andebu kommune'' fra ''Helene Kristine Langseth'' i forb. m. makeskiftet om Kjørkåsen og Kullerød mellom/søndre.

===Bruksnr. 114, Askjemveien 1 – 1,23 mål===
[[Fil:016_114_001.jpg|200px|mini|Askjemveien 1]]
Etablert i 1995 for ''Stiftelsen Hjemmet for Døve''

====Bruksnr. 114, Seksjon nr. 1 ====

Etablert i 1995 som seksjon nr. 1 for ''Hjemmet for Døve'' og s. å. ''Grantoppen AS''. I 1997 ble festet overdratt til ''Sigbjørn og Karin D. Myhre''

====Bruksnr. 114, Seksjon nr. 2 ====

Etablert i 1995 som seksjon nr. 2 for ''Hjemmet for Døve'' og s. å. ''Grantoppen AS''. I 1997 ble festet overdratt til ''Sigbjørn og Karin D. Myhre''

===Bruksnr. 115, Solefall 0,68 mål===

Etablert i 1997 fra bnr. 88 "Solefall" for Kristian Løverød og s. å. overdratt til ''Karl Einar Løverød''.

===Bruksnr. 116, Skjeggerødsvingen 22 – 3,75 mål===

Etablert i 1997 fra bnr. 6 for Andebu kommune og s. å. overdratt til ''Andebu kommunale boligstiftelse'' for omsorgsboliger.

===Bruksnr. 117, Olleveien 5, 7 og 9 – 5,90 mål===

Etablert i 1998 fra bnr. 94 for Andebu kommune og s. å. overdratt til ''Andebu Kommunale Boligstiftelse''. Olleveien 9 ble utskilt i 2011 som bnr. 206 fra Andebu Kommunale Boligstiftelse til ''Areal Invest as'' og redusert til 4,0 mål.

===Bruksnr. 118, Orheimveien 1 – 1,73 mål===

Etablert i 1998 fra bnr. 93 for Andebu kommune og s. å. overdratt til ''Andebu kommunale boligstiftelse''.

07.01.2008 - Solgt til ''Emir Jakupovic'' og ''Elvir Jakupovic''

30.11.2011 - Solgt fra Emir Jakupovic til ''Elvir Jakupovic''

===Bruksnr. 119, Sentrumsjordet – 16,3 mål===

Etablert i 1998 fra bnr. 7 for Sigbjørn og Karin D. Myhre og s. å. overdratt til ''Andebu kommune''. Arealet er ifølge Gårdskart Skog og landskap 16,3 da.

===Bruksnr. 120, Skjeggerødveien 19 – 5,0 mål===
[[Fil:016.120.001.jpg|200px|mini|Askjemveien 1]]
Etablert i 1998 fra bnr. 6 for Andebu kommune og s. å. overdratt til ''Andebu Terasse Borettslag''.

===Bruksnr. 121, Olleveien 3 – 2,41 mål===

Etablert i 1998 fra bnr 1, fnr 39 i. forb. m. Opplysningsvesenets Fond`s salg av grunn, og solgt til ''Lars Hansen og Rita Hansen'' med hver sin 1/2 del. De solgte til ''Bolig Bygg Vestfold as'' i 2007. Salget omfattet også 3A , med bnr. 173.

====Bruksnr. 121, Olleveien 3B ====

''Bolig Bygg Vestfold as'' solgte i 2009 til ''Monica Studsrød'', som solgte videre i 2011 til

''Astrid Therese Henriksen'', f. Stordalen 1935 i Våle i Re, kom til Andebu i 1997. Hun har handelsskole, vært medlem av Sanitetsforeningen i Våle og er spesielt interessert i familie/slekt. Hun er datter av Ole Stordalen, f. 1906, og Karense Havan, f. 1896 på Ormestad i Våle. G. m. Sven Henriksen, f. 1929 i Tønsberg, d. 2011, sønn av Sverre Henriksen, f. 1899 i Tønsberg og Mimmi Linnea Victoria Pettersen, f. 1896 i Säffle i Värmland Sverige. Barn: 1. Solfrid Therese Stordalen Henriksen, f. 1969 i Våle, lærer, g. m. Richard Larsen, f. 1969 i Sandefjord, daglig leder/IT-konsulent; bosted Østre Gallis hvor de har oppført et 3 etasjes laftet bygg som tidligere har vært hotell i Dokka. 2. Kari Linnea Henriksen, f. 1962 i Tønsberg, miljøterapeut, sambo m. Ivar Horne Johansen, tømrer; bosted Ormestad. 3. Elin Henriksen, f. 1963 i Tænsberg, miljøterapeut, sambo m. Bjørn Lorenzen, f. 1951 i Tænsberg, OIM(Oil Installation Manager); bosted Tønsberg.

====Bruksnr. 121, Olleveien 3C ====

''Bolig Bygg Vestfold as'' solgte til ''Olaf Andreas Neumann'' og ''Vilma Klemm'' i 2009.

====Bruksnr. 121, Olleveien 3D ====

''Bolig Bygg Vestfold as'' solgte til ''Nina Kristine Besseberg'' og ''Roy Marino Besseberg'' i 2010.

====Bruksnr. 121, Olleveien 3E ====

''Bolig Bygg Vestfold as'' solgte til ''Nina Kristine Besseberg'' og ''Roy Marino Besseberg'' i 2010. De solgte til ''Rita Hansen'' i 2013, personalia se gnr. 16 bnr. 1 fnr. 37.

===Bruksnr. 122, Bankbakken 5 - 2,03 mål===
[[Fil:016.122.001.jpg|200px|mini|Bankbakken 5]]
Etablert i 1999 fra Opplysningsvesenets Fond og s. å. overdratt til ''Signe Petrine Skjeggerød''. Overført fra tomt nr. 24 gnr. 1 av 1949.

===Bruksnr. 123, Håskenveien 128 - 0,92 mål===

Etablert i 1999 fra bnr.6 av Odd Skjeggerød og s. å. overdratt til ''Terje Soma''.

===Bruksnr. 124, Slottet – 2,31 mål===

Etablert i 1999 fra bnr. 56 av Kari Hotvedt, Grethe Hovinbøle, Kåre Hotvedt og Bjørnar Dahl Hotvedt og Anniken Dahl Hotvedt og s. å. overdratt til''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margaret Dahl Myhre''.

===Bruksnr. 125, Eikely – 1,50 mål===

Etablert i 1999 fra bnr.4 og sammenføyd med bnr. 142.

===Bruksnr. 126, Kjørkåsveien 2 – 1,00 mål===

Etablert i 2000 fra Andebu kommune og s. å. overdratt til

''John Karl Hunsrød'' og ''Marit Helene Hunsrød'' med hver sin 1/2 part. John Karl Hunsrød, f. 1953 i Stokke, flyttet til Andebu 1976, buss/lastebilselger, sønn av Ole Hunsrød, f. 1925 i Stokke, d. 2005, og Marit E. Hunsrød, f. 1928 i Brandbu. G. 1972 m. Marit Helene Hunsrød, f.1953 på Barkåker, datter av Håvald Hogsnes, f. 1923, d. 1969 på Barkåker, og Ellen Kristine Hogsnes, f. Hillestad i Høyjord 1925, d. 1972. Barn: 1. Ellen Hunsrød Kristiansen, f. 1973 Barkåker, barnehageassistent, g. m. Thomas Kristiansen f. 1970, sjåfør; bosted Melsomvik. 2. Nina Hunsrød, f. 1977 i Andebu(Tbg), frisør, sambo m. Tom Olaf Brynjulfsen; bosted Andebu. Marit Helene Hunsrød er utdannet frisør med svennebrev og driver sin egen salong "Frisørstua Andebu". John Karl Hunsrød er utdannet bilmekaniker og har som kjerneinteresse veteranbiler og spesielt sportsbiler. Se bilde:
[[Medium:016.126.001.jpg|fra bankens 150-års jubileum]]

===Bruksnr. 127, Bergstien 5 (Tid. Trollstien 5) – 1,4 mål===

Etablert i 2000 fra feste nr.10 og kjøpt fra ''Opplysningsvesenets Fond'' av ''Øyvin Hansen'' og ''Heidi Kristina Kolkinn''. [[Fil:016_127_002.jpg|200px|mini|Bergstien 5]]Tomten ble fradelt fra "Trollhaug" som Heidis farmor Ida Merete Kolkinn satt på. Øyvin Hansen er markedssjef i Andebu Sparebank, f. 1969 i Andebu (Tbg), utdannet "Bachelor" i markedsføring ved BI-NMH, sønn av Aud og Arne Hansen. G.m. Heidi Kristina Kolkinn, bioingeniør v/SiV, f. 1971 i Andebu (Tbg), har folkehøgskole i Ringebu 1990-91 og utdannelse ved 3 årig bioing.høyskole i Oslo (Rikshospitalet/Ullevål). Hun er datter av Odd H. Kolkinn, f. 1946 i Andebu (Tbg-mødrehjemmet), og Aase Kolkinn, f. 1946 i Vestre Skjee (Tbg), personalia; se ogå [[Andebu_prestegård#Bruksnr._58.2C_Kinn.C3.A5s_.28skyld_2_.C3.B8re.29_2.2C6_m.C3.A5l|Kinnås]] bnr.58. Barn: 1. Stine Kolkinn Hansen, skoleelev, f. 1997, bosted Andebu. 2. Jakob Kolkinn Hansen, skoleelev, f. 2001, bosted Andebu. Øyvin har hatt en rekke verv: Medlem av kommunestyret kulturutvalget 1999–2007, sekr. Andebu venstre 1999–2005, styreleder i Norsk Frilynt Ungdomsforbund 2004–2005, styremedlem Signo kompetansesenter 2004–2012. Har vært tekstforfatter til revyer og NRK P2. Hjemmeside se: http://www.texo.no og Facebook: https://www.facebook.com/oyvin.

===Bruksnr. 128, Bjørkeveien 15/16 – Midtgård II - 0,47 mål===

Etablert i 1989 fra bnr.89 og s.å. overført til ''Fredrik Eskedal''. Videre overført 2005 til ''Geir Andrew Olsen og Elisabeth Trevland Olsen og s. d. Trond Aas og Heidi Aas''.

05.07.2011 - Solgt til ''Asbjørn og Linda Bakkeland.''

13.08.2020 - Solgt til ''Christina Bakkeland'' og ''Herman Andreassen Dahl.''

23.03.2022 - Solgt til ''Elisabeth Dahl'' og ''Kjetil Moe.''

===Bruksnr. 129, Moholt II – 0,27 mål===

Etablert i 2001 fra bnr.8 og overført 2006 til ''Leif Gunnar Fevang'' og videreført s.d. til ''Gunvor Hoel''.

===Bruksnr. 130, Myrkollveien 2 – 1,18 mål===

Etablert 1953 fra bnr. 1 av Opplysningsvesenets fond som tomt nr. 30 til ''Johan Haugerød''. I 1982 overført til sønn ''Jan Oddvar Haugerød'' som i 1983 solgte videre til'' Helmut Hoffmann Gunther''. I 1985 overtok'' Kåre Klausen og Line Klausen'' og i 1991'' Håkon Bråvold og Inga Gudrun K. Bråvold'' som i 2001 solgte til ''Egil Kristensen og Marianne Kristensen'', og fra s. å. overført til dette bruksnummer.

===Bruksnr. 131, Skjeggerødveien 21, Andebu Terrasse II BRL – 3,60 mål===

Etablert 2001 fra bnr. 61 for ''Tønsberg-Nøtterøy BBL''.Se bildet [[Medium:016.120.001.jpg|Skjeggerødveien 21]].

===Bruksnr. 132, Granheimveien 20 – 1,2 mål===
[[Fil:016_132_001.jpg|200px|mini|Granheimveien 20]]
Bortfestet fra Andebu kommune som tomt nr. 20 til Grete Andersen i 1976, som returnerte festet til Andebu kommune i 1978. Tomten ble overtatt av Trond Erlend Vegger i 1978 og ble senere kjøpt fra bnr. 16 og noe utvidet ved kjøp av 1/4 mål fra bnr. 58 "Kinnås".

Trond E. Vegger, f. 1952 i Andebu (Tbg), platearbeider, sønn av Erling Vegger, f. 1920 i Andebu (Tbg), (personalia se [[Torp#Bruksnr._26.2C_Lyngstad_.28skyld_4_.C3.B8re.29|Lyngstad]] og [[Vegger#Bruksnr._2_.28skyld_60_.C3.B8re.29|Vegger]]) og Ingjerd Vegger, f. Ellefsrød 1923 i Andebu(Tbg). G. 1975 m. Aud Vegger, f. Sondrup 1954 i Vester Hæsinge Danmark, datter av Kai Herbert Sondrup, f. 1931 i Næsby i Danmark, og Asbjørg Inderøy, f. 1933 i Trøndelag. Barn: 1. Laila Sofie Vegger, f. 1975 i Andebu (Tbg), g.m. Firat Akkerman, f. 1969 i Ankara, bosted Sandefjord. 2. Preben Vegger, f. 1981 i Andebu (Tbg), samboer m. Henriette Kolkinn Myhre, f. 1991, bosted Andebu.

1968–70: Gikk som læregutt i platearbeid på Kaldnes mek. Verksted.

1971–75: Bygde 40 fots stålyacht med 115 hk Perkins-diesel samtidig med Knut Ås. Solgte båten til Asker hvor den endte opp som charterbåt v/Holmen Fjordhotell etter at fergeprosjektet i Sønderled Risør ble skrinlagt.

1975–79: Romaskin. Videreutvikling av patentet til dr. Einar Jessing som ble brukt av topp-roklubber i Norge og utlandet, hvor bl.a. Alf Frank Hansen og Ard Schenk anvendte disse, og var fortsatt i bruk 20 år etter.

1980–86: Gavita starter som personlig selskap etter at et orkidedrivhus med lysarmaturer ble innkjøpt og ble inspirasjonskilden videre. Satset som produktutvikler et par år, og lyktes med å utvikle lyshyller for drivhus etter å ha satt sitt eget hus i pant. Pilotkunden i 1982 var Funderud Gartneri i Arendal, og deretter ble produksjonen flyttet fra garasjen i Granheimveien til underetasjen i Varesenteret i 1983. Senere ble produksjonen flyttet til første etasje i Sentrumsbygget AS. 1980 omsetning 2,0 mill. kr. Doblet omsetningen i en årrekke og hadde i 2005–2007 en omsetning på 95 mill. kr. pr. år, hvorav 80 % hvert år var til eksport.

WEB Gavita AS: http://www.gavita.com

1986– : Haugan industribygg, første byggetrinn på 320 m², ble utleid inntil det i 2000 ble bygget til 800 m² lagerplass og så senere utvidet i 2004 til et samlet areal på 2800 m² inkl. leilighet og testlaboratorier.

1987– : Sentrumsbygget ble planlagt og finansiert sammen med Andebu Sparebank. Graving startet våren 1989 og bygget var innflyttingsklart i løpet av året for alle statskontorene. Etter 20 år er Sentrumsbygget solgt til Norgesgruppen AS som også nå eier Varesenteret.

2005– : Kjøpte en CRN 78' yacht i Kypros som er blitt fult ut restaurert i Tyrkia og M/Y Sea VIP ligger i 2013 i båthavnen i Kemer.

===Bruksnr. 133, Utgått===

Etablert 2002 fra bnr. 63.

===Bruksnr. 134, Andebu Sentrum 2 – Kodalveien 26 - 7,57 mål===

Etablert i 1997 fra bnr.7 til ''Karin Margaret Dahl'' og ''Sigbjørn Myhre''. ''Andebu kommune'' overtok så festet i 2009 og overlot det s.å. til ''JM Byggholt AS''. Leilighetsbygg i 3 etasjer, inneholdende X leiligheter, med biblioteket i 1. etg. og bl.a. NAV kontorer i 2. etg.

===Bruksnr. 135, Tilleggstomt – 0,66 mål===

Etablert i 2002 fra bnr. 63 til ''Rolf Fevang og Grethe Fevang''.

===Bruksnr. 136, Myrkollen – 1,50 mål===

Etablert i 2002 fra bnr. 12 og solgt i 2003 til ''Vivian Langseth og Roger Bjørkmo''. Eier dd. Roger Bjørkmo, f. 1968 Sandefjord, slamingeniør, flyttet til Andebu 1990, g.m. Vivian Langseth, f. 1975, skilt 2012. Barn 1. Emil Langseth Bjørkmo, f. 2001 Tbg. 2. Ludvig Langseth Bjørkmo, f. 2004.

===Bruksnr. 137 Tomt – 1,99 mål===

Etablert i 2002 fra bnr. 92 og skilt ut av ''Grethe og Rolf Fevang'' til tomt på gården til prestegården.

===Bruksnr. 138 – g/s-veg Andebu sentrum- 0,74 mål===

Etablert i 2002 fra bnr. 94 og skilt ut av ''Andebu kommune'' til tomt for g/s-veg Andebu sentrum.

===Bruksnr. 139 – g/s-veg Andebu sentrum - 0,22 mål===

Etablert i 2002 fra bnr. 42 og 105 og skilt ut av ''Andebu kommune'' til tomt for g/s-veg Andebu sentrum.

===Bruksnr. 140, Orheimveien 7 – 1,00 mål===
[[Fil:016.140.001.jpg|200px|mini|Orheimveien 7]]
Opprettet i 2003 fra Andebu kommune og tomten solgt til ''Arne og Astri Elisabeth Bjørndal''. Er tidligere festetomt gnr. 18, bnr. 83. 2012 solgt til ''Alf Martin Løvvold og Theatvertimot Løvvold.''

===Bruksnr. 141 – 0,93 mål===

Opprettet i 2003 til Andebu kommune og solgt i 2004 til ''Bjørn Olav Åsenden'' og ''Gerd Vigdis Hvarnes Åsenden'' Er tidligere gnr. 16, bnr. 94, fnr.2. Bjørn Olav Åsenden, f. 1952 i Andebu(Tbg), jernbinder, har realskolen og er interessert i friluftsliv, sønn av Hans Åsenden, f. 1917, og Aslaug Åsenden, f. Smedsrud 1916, d. 2014. G.m. Gerd Vigdis Hvarnes Åsenden, f. 1955 i Tønsberg, datter av Arve Bjørn Hvarnes og Ingrid Hvarnes. Barn: 1. Jon Lennart Åsenden, f. 1973 i Tbg, datakonsulent. 2. Elin Charlotte Åsenden, f. 1981 i Tbg.

===Bruksnr. 142, Boligfelt – 42,4 mål===

Opprettet i 2003 for Andebu kommune fra ''Kjell Mathias Solberg'' for boligfelt i området av "Ulvekula". Utgått bnr. 125.

===Bruksnr. 143, 0,68 mål===

Opprettet i 2003 for ''Kjell Mathias Solberg''. Del av tidligere bnr. 99.

===Bruksnr. 144, 2,10 mål===

Opprettet i 2003 for ''Andebu kommune'' til evt. utvidelse for Andebu sykehjem. Del av tidligere bnr. 92.

===Bruksnr. 145, 0,32 mål===

Opprettet i 2004 for ''Truls Nystuen'' som tillegg til bnr. 98. Del av tidligere bnr. 18. Utgår.

===Bruksnr. 146, Orheimveien 6 (1,08 mål)===

Opprettet i 2004 til Andebu kommune og solgt i 2005 til ''Arne Kjær''. Er tidligere festetomt gnr. 16, bnr. 93, fnr. 7 fra 1968. Arne Kjær, f. 1931 i Nykirke, d. 2008 i Andebu, lærer; g.m. Ruth Mari Kjær, f. Opsahl 1929 i Våle, nå pensjonist, flyttet til Andebu 1968. Barn: 1. Reidar Kjær, f. 1956 i Tønsberg, konserndirektør i Noratel AS; g.m. Elisabeth Kjær, f. England; bosted Oslo. 2. Torbjørn Kjær, f. 1960 i Tønsberg, g.m. Karin Kjær, f. 1961 i Vivestad; bosted Tønsberg. Overtatt i 2008 av ''Ruth Mari Kjær'', har real- og handelsskole, vært sekretær for SKL(Skolenes kontoransattes landsforening) og KFO(som nå heter DELTA). Solgte i 2012 til ''Morten Ilestad Larsen'' og ''Brita Fredrikke Hynne Larsen''.

===Bruksnr. 147, (Tomt nr 35) Bergstien 13, 15, 17 & 19 - (1,42 mål)===

Opprettet i 2004 og solgt i 2005 til ''Ole Thorbjørn Holm'' som tilleggsareal for bnr. 106 "Skogro" hvor personalia er gitt.

19.06.2009 - Overdratt fra Ole Thorbjørn Holm til ''Monika Holm Svinsholt'' og ''Frank Holm''.

19.06.2009 - Solgt til ''Drømmehytta As''

08.02.2011 - Solgt til ''Kjetil Moe'', ''Elisabeth Dahl'' og ''Jørgen Dahl Moe''.

15.08.2014 - Solgt til ''Dahl & Moe As''. Omfatter også:

Bergstien 13, (seksjon 1)
Bergstien 17, (seksjon 2)
Bergstien 15, (seksjon 3)
Bergstien 19, (seksjon 4)
og (seksjon 5)

===Bruksnr. 148, Kjørkåsveien 16 (1,25 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune fra bnr. 94 og 61, og solgt s. å. til ''Arne Hansen''. Er fra 1973 tidligere gnr. 16, bnr. 94, fnr. 17.
Arne Hansen er f. 1942 i Sandar, flyttet til Andebu 1952, nå pensonist, sønn av Kristine og Karsten Hansen. G. 1968 m. Dagrunn Stålerød, f. 1947 i Andebu(Tbg), pensjonist, datter av Bertha og Henrik Stålerød. Barn: 1.Else Britt Pedersen, f. 1968 i Andebu(Tbg), g.m. Jan Ivar Pedersen, bosted Eik, 2. Heidi Marie Hansen, f. 1972 i Andebu(Tbg), samboer m. Svein Arild Bakken, bosted Heidal.

===Bruksnr. 149, Kjørkåsveien 14 (1,14 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt til ''Brynjar Gregersen'' som tidligere var bnr. 94, fnr. 18, opprettet i 1973. Brynjar Gregersen er f. 1943 i Svindalen Andebu, skogsarbeider, nå pensjonist, sønn av Ingeborg Gregersen, f. Holand 1911 i Kodal, d. 2014 i Sandefjord, og Hans Georg Gregersen, f. 1901 i Skjee, d. 1947 i Kodal. Brynjar er g. 1968 m. Turid Weiby Gregersen, f. 1945 i Sandefjord, lærer, nå pensjonist, datter av Kristine Weiby, f. 1920, d. 2006, og Reidar Weiby, f. 1915, d. 1976 i Sandefjord. Barn: 1. Øyvind Weiby Gregersen, f. 1970 i Sandefjord, professor, g.m. Beathe Sitter, f. 1969, 1. amanuensis; bosted Trondheim. 2. Berit Weiby Gregersen, f. 1972 i Sandefjord, marinbiolog, samboer m. Jan Morten Homme, f. 1957, marinbiolog; bosted Risør.

===Bruksnr. 150, Kjørkåsveien 6 (1,08 mål)===

Opprettet i 2006 fra Andebu kommune og solgt 24.01.2007 til ''Trine Bjørgan Høiberg'' og ''Anders Høiberg''. 02.07.2007 solgt videre til ''Mohamed Ben Mahmoud Jaber'' og ''Samia Bent Yahia Kaabia''. Overtatt av ''Mohamed Ben Mahmoud Jaber'' i 2012.

===Bruksnr. 151, Orheimveien 5 (1,01 mål)===

Opprettet i 2006 fra Andebu kommune og tomten solgt til ''Edith Kristine Garpestad''. Var tidligere gnr. 16, bnr. 93, fnr. 3, som Edith Kristine og Gunnar Garpestad festet fra 1972, og som ble overdratt til Edith Kristine Garpestad i 1994.

===Bruksnr. 152, Orheimveien 2 (1,10 mål)===

Opprettet i 2006 fra Andebu kommune og tomten solgt til ''Reidun Brodersen'' og ''Øyvind Brodersen''. Var tidligere gnr. 16, bnr. 93, fnr. 5, som ''Jan Erik Pedersen'' og ''Arna Kristina Pedersen'' hadde fra 1973. Den ble overdratt til ''Kari Lilleby'' i 1997 og videre til Reidun Brodersen og Øyvind Brodersen i 2003.

===Bruksnr. 153, Bjørkeveien 6 (0,89 mål)===
[[Fil:016.153.001.jpg|200px|mini|Bjørkeveien 6]]
Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt i 2007 til ''Steinar Roberg Knutsen''. Var fra 1968 bnr. 93, fnr. 8. Steinar Roberg Knutsen er f. 1944 i Vivestad Ramnes, nå pensjonist, har realskole- og handelsskoleutdannelse, flyttet til Andebu 1968, sønn av Elsa Knutsen, f. 1923 i Vivestad og Sverre Knutsen, f. 1919 i Vivestad. G. 1966 m. Grete Johanne Knutsen, f. Hvidsten 1944 i Fon Ramnes, nå pensjonist, datter av Oline Hvidsten, f. 1905, og Anders Hvidsten, f. 1907 i Fon. Barn: 1. Mona Knutsen Solheim, f. 1967 Andebu, butikkeier(Fruene), g.m. Roy Arne Solheim, f. 1967, entreprenør; bosted Andebu. 2. Sverre Knutsen, f. 1970 i Andebu, entreprenør, bosted Andebu. 3. Arild Knutsen, f. 1973 Andebu, bonde, g.m. Reidun Bogstad Knudsen, f. 1977, lærer og bonde, bosted Re.

===Bruksnr. 154, Olleveien 11 (1,35 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune som gnr 16, bnr 94, fnr 12 og festet til ''Arild Gulli'' i 2007. (Personalia se
, [[Andebu_prestegård#Trollstien_8.2C_seksjon_13|Trollstien 8, seksjon 13]]. Han solgte i 2012 til ''Lars Kristian Kristensen'', f. 1962 Oslo, flyttet til Andebu 2012, g. 2003 m. Elna Kristiansen, f. 1958 Tønsberg.

===Bruksnr. 155, Kjørkåsveien 3 (1,09 mål)===

Opprettet i 2006 fra Andebu kommune. Tomten ble solgt til ''Susann Terjesen'' og Vidar Terjesen'', som siden 1993 har festet gnr 16, bnr 94, fnr 12, tidligere festet av ''Agnes Rødland'' fra 1975-93.

===Bruksnr. 156, Kjørkåsveien 7 (1,55 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt i 2007 til ''Kåre Hotvedt''. Er tidligere gnr. 16, bnr. 94, fnr. 14. Kåre Hotvedt, f. 1941 Andebu(Tbg), pensjonert lærer, sønn av Kamilla Johansen, f. Hotvedt 1922. G.m. Inger Johanne Hotvedt, f. Stålerød 1944 i Andebu(Tbg), datter av Berta Stålerød, f. Aadne i 1908, og Henrik J. Stålerød, f. 1911 i Stokke. Barn: 1. Hege Beate Hotvedt, f. 1968 i Andebu(Tbg), lærer, g.m. Hilde Langeng, f. 1956; bosted Røros. 2. Astrid Irene Hotvedt, f. 1971 i Andebu(Tbg), førskolelærer, g.m. Trond Hvitstein, f. 1970, VVS-ingeniør; bosted Kodal. 3. Leif Richard Hotvedt, f. 1972 i Andebu(Tbg), laboratorietekniker; bosted Sandefjord. Kåre Hotvedt har lærerhøyskoleutdanning og har vært rektor på Andebu Barneskole.

===Bruksnr. 157, Kjørkåsveien 11 (1,37 mål)===
[[Fil:016.157.001.jpg|200px|mini|Kjørkåsen 11]]
Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt i 2006 til ''Torvald Endestad''. Er tidligere festetomt gnr. 16, bnr. 94, fnr. 15.

''Jim Flegstad'' eier fra 2013. F. 1981 Sør-Korea, flyttet til Andebu i 2013, flypilot, sønn av Torill og Harald Flegstad Brønnøy, samboer m. Sølvi Mogseth, f. 1983 Trondheim, økonom, datter av Synnøve Garnvik og Morten Mogseth, bosted Trondheim. Barn 1. Emma Mogseth Flegstad, f. 2013, bosted Andebu.
Jim Flegstad er er utdannet som flypilot og opptatt av idrett, natur, bøker, musikk og håndtverk. Sølvi Mogseth er økonomiutdannet og har også de samme interessene.

===Bruksnr. 158, Kjørkåsveien 13 (1,46 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt i 2007 til ''Svein Brynjulfsen''. Er tidligere festetomt gnr. 16, bnr. 94, fnr. 16.

''Hans Olav Fevang'' eier fra 2009. F. 1965 i Arnadal Stokke, tømrer, sønn av Leif Otto Fevang, f. 1929, d. 2014, og Elisabeth Kanutta Fevang, f. 1940 i Stokke. Samboer m. Line Brynjulfsen, f.1964 i Andebu(Tbg), datter av Svein Brynjulfsen, f. 1938, og Gerd Brynjulfsen, f. 1942. Barn: 1. Andre Klausen, 1986 i Andebu(Tbg), sønn av av Kåre Klausen og Line Brynjulfsen. 2. Kathrine Klausen, f. 1990 i Andebu(Tbg), datter av Kåre Klausen og Line Brynjulfsen, 3. Frida Fevang, f. 1997 i Andebu(Tbg), datter av Hans Olav Fevang og Line Brynjulfsen.

===Bruksnr. 159, Kjørkåsveien 9 (1,38 mål)===

Opprettet i 2006 fra Andebu kommune og solgt i til ''Odd André Firing''. Er tidligere festetomt fra gnr. 16,bnr. 94, fnr. 19 som ble festet fra 1974.

''Odd André Firing'' 1974 - . F. 1945 Tønsberg, tidligere politimann, nå pensjonist, flyttet til Andebu 1970, sønn av Odd Arthur Firing, f. 1922, og Klara Firing, f. 1922 i Bergen; bosted Tønsberg. G. 1970 m. Sølvi Kjærås Firing, f.1945 i Andebu(Tbg), datter av Oddmund Kjærås, f. 1915 personalia, se gnr. 20 bnr.1 [[Kjærås#Bruksnr._1_.28skyld_mark_3.2C55.29|Kjærås]] og Åsta Kjærås, f. Haugberg 1918, pesonalia, se gnr. 40 bnr. 1 [[Haugberg#Bruksnr._1_.28skyld_mark_12.2C81.29|Haugberg]]. Barn: 1. Anette Kjærås Firing, f. 1972 i Andebu(Tbg), jurist, g.m. Bjørnar Simonsen, siv. ing.; bosted Søndre Sønset, se gnr. 84 bnr.2 [[Søndre_Sønset#Bruksnr._2.2C_.C2.ABNedig.C3.A5rden.C2.BB_.28skyld_mark_6.2C33.29|«Nedigården»]]. 2. Rune Firing Haugberg, f. 1977 i Andebu(Tbg), Cand. agric., snekker og bonde; g.m. Ingrid Knotten Haugberg, f. 1977, Cand. agric. og rådgiver hos Fylkesmannen i Vestfold; bosted gnr. 40 bnr. 1 [[Haugberg#Bruksnr._1_.28skyld_mark_12.2C81.29|Haugberg]].
Odd André Firing har vært politimann i hele sitt yrkesaktive liv og derav 6 år som lensmannsbetjent i Andebu. Sølvi Kjærås Firing har vært lærer i hele sitt yrkesaktive liv, (41 år som lærer på Andebu ungdomsskole).

===Bruksnr. 160, Olleveien 15 (1,24 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt i 2007 til ''Lise Marie Hjerpekjøn''. Er tidligere festetomt gnr. 16, bnr. 94, fnr. 9.

Lise Marie Hjerpekjøn, f. Sjue 1928 i Høyjord, nå pensjonist, datter av Magna og Samuel Sjue, f. 1884. G.m. Kristian Hjerpekjøn, f. 1926 Arnadal, d. 2000 Andebu, sønn av Marie og Kristian Hjerpekjøn. Barn: 1. Henning Hjerpekjøn, f. 1952 i Tønsberg, snekker, g. m. Eli Hjerpekjøn, f. 1950; bosted Sem. 2. Turid Hjerpekjøn, f. 1957 i Tønsberg, førskolelærer, sambo m. Geir Moe, f. 1955, økonom; bosted Tønsberg. 3. Hans Kristian Hjerpekjøn, f. 1959 i Tønsberg, sveiser, g.m. App. Hjerpekjøn; bosted Tønsberg. 4. Inger Marie Nilsson, f. i Tønsberg 1964, kontormedarbeider, g.m. Per Einar Nilsson, f. 1961, elektriker; bosted Andebu.

===Bruksnr. 161, Olleveien 6 (1,54 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune, tomten solgt til ''Grethe Arnesen Dahl'' og ''Kjell Dahl ''. Er tidligere festetomt gnr. 16, bnr. 94, fnr. 6, som opprinnelig ble festet av ''Magnar Hansen'' fra 1972 og overtatt av ''Jens Petter Odberg'' og ''Anne Marie Krohn'' i 1988, ble overdratt av Anne Marie Krohn i 2004 til Grethe Arnesen Dahl og Kjell Dahl. ''Marius Paulsen'' overtok eiendommen i 2010.

===Bruksnr. 162, Olleveien 4 (1,57 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune og tomt solgt i 2012 til ''Jan-Petter Knutzen'' og ''Karina Helen Sølversen''. Er tidligere festetomt gnr. 16, bnr. 94, fnr. 1, som opprinnelig ble festet av ''Einar Aasrum'' fra 1972 og overtatt av ''Hans Petter Nesset'' og ''May Torild Nesset'' med hver sin 1/2 del i 1988. Overdratt til Jan-Petter Knutzen og Karina Helen Sølversen i 2005 og videre til ''Karina Helen Sølversen'' i 2012, samme år som tomten ble kjøpt.

===Bruksnr. 163, Skjeggerødsvingen Borettslag (13,65 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag ''. (Har tidligere vært i Tønsberg og omegns borettslag).

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 1C ====

Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''

Andel kjøpt av ''Liv Upsahl Larsen''.

Andel kjøpt i 2009 av ''Marit Gravdal''. Eier fra 1996, f. Rygh 1925 på Sem, nå pensjonist, flyttet til Andebu i 1962. G.m. i 1962 m. Edvard Samuel Gravdal, f. 1920, d. 1991, sønn av Inga Gravdal, f. 1897, og Jacob Gravdal, f.1890, personalia se gnr. 2 bnr. 1; [[Gravdal#Bruksnr._1.2C_kalt_Nordistua_.28skyld_mark_1.2C97.29|Gnr. 2, bnr. 1, Gravdal]]. Barn: 1. Tove Gravdal, f. 1963 i Andebu(Tbg), rådgiver i NAV, g.m. Halvor Norås Gravdal, f. 1959 i Andebu(Tbg), avd.leder i Signo; bosted Andebu. 2. Kjersti Gravdal, f. 1966, d. 1971 Andebu.

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 1F ====

Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''. Andel kjøpt av ''Dag og Maria Kolkinn''. Personalia se bnr. 63, fnr. 3,[[Andebu_prestegård#Feste_nr._3.2C_.C2.ABBj.C3.B8rkeveien_4.C2.BB_0.2C87_m.C3.A5l|Bjørkeveien 4]].

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 3E ====

Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''

Andel kjøpt av ''Borghild Gurijordet''.

Andel kjøpt i 2009 av ''Grethe Sundseth''. F. 1934 Skien, flyttet til Andebu 1963, g.m. Einar Sundseth. Deres barn er Elisabet Sundseth Sivertsen, f. 1967 i Andebu(Tbg), g.m. Gunnar Sivertsen, f. 1967; bosted Borre.

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 5A ====

Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''. Andel kjøpt av ''Øystein og Cate Bøe'' og solgt til ''Aslaug Marie Skatvedt'' i 1997, f. Haug 1934 i Stokke, nå pensjonist, kom til Andebu i 1955, datter Jørgen Haug, f. 1892, og Annette Haug, f. 1893. G.m. Lars Skatvedt, f. 1921 i Andebu, snekker, sønn av Kristian Skatvedt, f.1882, og Helga Skatvedt, f. 1881, se også gnr. 2 bnr. 5 Borge. Barn: 1. Torhild Skatvedt, f. 1957 i Andebu(Tbg), g.m. Knut Johansen, f. 1953; bosted Re. 2. Geir Skatvedt, f. 1961 i Andebu(Tbg).

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 5C ====

Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''

Andel kjøpt av ''Roar Aadne''.

Andel kjøpt av ''Gerd Sundseth '', f. Bakkeland 1927 i Andebu, flyttet til Andebu 1995, nå pensjonist, g.m. Arne Sundseth, f. 1922, d. 1998 i Andebu. Barn: Anne Lise Moland, f. 1949 i Andebu(Tbg), g.m. Jens Moland, f. 1945, smed; bosted Andebu.

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 5E====

Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''. Andel kjøpt i 1997 av ''Kristine Trolldalen'', f. Møyland 1922 i Andebu, nå pensjonist, datter av Kristence Møyland, f. 1890, og Lars Johan Møyland, f. 1877. G.m. Odd Trolldalen, f. 1918, d. 1988, sønn av Otilie Trolldalen,f. Kolkinn 1886, og Olaf Trolldalen, f. 1881. Personalia, se [[Døvle#Bruksnr._24.2C_Lund_.28skyld_4_.C3.B8re.29|Døvle bnr. 24 Lund]]. Barn: 1. Olav Roar Trolldalen, f. 1946 i Andebu(Tbg), g. m. Toril Andreassen; bosted Andebu, 2. Bjørg Lund, f. 1951 i Andebu(Tbg), g.m. Leif Lund; bosted Andebu, 3. Lars Trolldalen, f. 1958 i Andebu(Tbg), bosted Kodal.

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 7A====

Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''. Andel kjøpt av ''Ruth Marie Kjær'', f. 1929 i Våle, nå pensjonist. Personalia, se gnr. 16, bnr. 146, [[Andebu_prestegård#Bruksnr._146.2C_Orheimveien_6_.281.2C08_m.C3.A5l.29|Orheimveien 6]].

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 7C ====

Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''. Andel kjøpt av ''Solveig Tarandrød'', f. 1917 i Andeu(Tbg), nå pensjonist. Har vært eier av leiligheten siden 2005 i annet boligbyggelag. Kom til Hotvedt i Andebu 1932, datter av Einar K. Hotvedt, f. 1893, og Karen Othilde Hotvedt, f. Askjem 1891. G. m. Anton Tarandrød, f. 1911 Andebu(Tbg), død 2000 i Tønsberg(Andebu), sønn av Lauritz Tarandrød, f.1897 i Andebu, og Karoline Mathilde Johannesdatter, f. 1884 Ramnes.
Barn: 1. Oddbjørg Merete Hansen, f. 1943 i Andebu, g.m. Svein Hansen, f. 1945; bosted Tønsberg. 2. Anne Synnøve Berg, f. 1946 i Andebu(Tbg), g.m. Svein Berg, f. 1945 i Høyjord; bosted Andebu.

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 9A ====

Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt i 2007 til ''Henrik Hauberg''.

Solgt i 2010 til ''Liv Ida Upsahl Larsen''. F. 1944 i Andebu(Tbg), pensjonist, har Grøtterød handelsskole; datter av Else Upsahl, f. Trolldalen 1909 og Knut Upsahl, f. 1899. G. 1.g. m. Olav Elgesem i 1970; skilt 1993. Olav er f. i 1933, kokk, sønn av Edit Elgesem, f. Skadsem 1909, og Olav Elgesem, f. 1904 i Stokke. G. 2.g. m Øivind Larsen, f. 1944 i Sandefjord, dreier, sønn av Martha Larsen, f. Olsen 1907, og Arne Larsen, f. 1911 i Sandefjord. Barn: 1. Tone Elgesem f. 1971 i Andebu(Tbg), lærer, datter av Liv Ida og Olav Elgesem, samboer m. Jan Olav Stein Pettersen, f. 1968; bosted Andebu. 2. Knut Elgesem, f. 1972 i Andebu(Tbg), ingeniør/operatør, sønn av Liv Ida og Olav Elgesem; bosted Andebu.

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 9B ====

Solgt i 1993 til ''Tønsberg Boligbyggelag'' og overført i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''. Andel kjøpt i 1993 av ''Berit Myhre''. F. 1942 i Andebu(Tbg), pensjonist, datter av Rakel Møyland, f. 1912, og Harald Møyland, f. 1909, personalia; se gnr. 17, bnr. 4. G.m. Ole Myhre, f. 1940, d. 1990, personalia se, gnr. 69, bnr. 6. Barn: 1. Rita Sibylle Myhre, f. 1963 i Andebu(Tbg), bosted Andebu. 2. Kari Anne Myhre Fon, f. 1970 i Andebu(Tbg), g.m. Jørn M. Fon, bosted Høyjord.

===Bruksnr. 164, Myrkollveien 3 (1,0 mål)===

Festet fra Andebu kommune i 1972 til ''Leif Roar Lian'', f. 1943 Fet kommune, kom til Andebu i 1966, pensjonist, har framhaldsskole/yrkesskole og er særlig interessert i friluftsaktiviteter. G.m. Grete Lian, f. Hotvedt 1947 i Andebu(Sfj), datter av Kristian Hotvedt og Hilda Marie Hotvedt, f. 1919 Vestre Skjee. Barn: 1. Frank Lian, f. 1967 i Andebu(Tbg), ingeniør, g.m. Janniche Mølbach, f. 1969, konsulent; bosted Slagen. 2. Wenche Lian, f. 1979 i Andebu(Tbg), barnehageassistent/student, samboer m. Øyvind Lima, gravemaskinoperatør; bosted Andebu.

===Bruksnr. 165, Olleveien 13 (1,3 mål)===

Feste nr. 8 bnr. 94 fra Andebu kommune til ''Leif Buer og Anne Sofie Buer'' 1972. Overtatt av ''Anne Sofie Buer'' i 1992 og overført til dette bnr. i 2006 og tomt solgt til Anne Sofie Buer i 2007.

===Bruksnr. 166, Kolletunet (3,8 mål)===

Festet fra bnr. 94 for ''Andebu kommune'' i 2007. "Voksenkollen" planlegges utbygd i 2015.

===Bruksnr. 167, Kodalveien 24 & 25 (3,0 mål)===

Opprettet fra bnr. 7 Andebu kommune i 2007 for ''Andebu Sentrum Syd Sameiet''. Eiedommen er oppdelt i 16 seksjoner og var en del av bnr. 134. 1. etg. inneholder apotek, klesbutikk og vinmonopol.

===Bruksnr. 168, Skabosvei 3 (0,8 mål)===

Utskilt fra ''Kjell Mathias Solberg'' i 2007. Solgt i 2014 til ''Bernt Steen'', f. 1958 i Bærum, kom til Andebu i 2014, salgsansvarlig, har teknisk fagskole og er særlig interessert i friluftsliv.

===Bruksnr. 169, Skabosvei 7 (0,80 mål)===
[[Fil:016.169.001.jpg|200px|mini|Skabos vei 7]]
Utskilt fra ''Kjell Mathias Solberg'' i 2007 og solgt s. å.til ''Gerd Ruth Michelsen'' og ''Kai Erik Michelsen''. Gerd Ruth Michelsen, f. 1945 i Time på Jæren, bosted Nes i Høyjord siden 1954, pensjonist; datter av Reinert Nedrebø, f. 1920, d. 1988, og Grete Nedrebø, f. 1920, d. 1972. G.m. Kai Erik Michelsen, f. 1942 i Tønsberg, pensjonist, sønn av Gøsta Michelsen, f. 1921, d. 1986, og Åse Michelsen, f. 1921, d. 1993. Barn: 1. Bente Michelsen Nomeland, f. 1967 i Høyjord, sykepleier, g.m. Tarald Nomeland, f. 1968, økonomi-og personalsjef; bosted Sem. 2. Stein Michelsen, f. 1968 i Høyjord, konsernplanlegger, g.m. Anne Toril Nomeland Michelsen, f. 1972, regnskapskonsulent; bosted Stokke, 3. Terje Nedrebø Michelsen, f. 1976 i Høyjord, politiadvokat, g.m. Jennifer Goff Michelsen, f. 1976, flyktningekonsulent; bosted Oslo.

===Bruksnr. 170, Skabosvei 5 (0,75 mål)===

Utskilt fra ''Kjell Mathias Solberg'' i 2008 og solgt s.å. til ''Elisabet Trevland Olsen'' og ''Geir Andrew Olsen'', solgt videre til ''Trond Håvald Hogsnes'' og ''Liv Hødnebø Hogsnes'' i 2013.

===Bruksnr. 171, Ulvekula veiområder (6,8 mål)===

Utskilt fra ''Kjell Mathias Solberg'' i 2008 for veiområder i tomtefeltet på Ulvekula som inkludert tomtene var på 28,7 mål.

===Bruksnr. 172, «Jordet ved Slottet/sentrum» 24,6 mål===

Resten av Åsgård jorder ved "Slottet" i Andebu sentrum. Se kart over [[Medium:016.172.003.jpg|Jordet ved "Slottet" og sentrum.]] ''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margrethe Dahl Myhre'' 2008-.

===Bruksnr. 173, Olleveien 3A (0,8 mål)===

Utskilt i 2007 fra gnr. 16, bnr. 1, fnr. 39 og solgt av ''Rita og Lars Hansen'' til ''Bolig Bygg Vestfold AS'' som i 2008 solgte den som selveiertomt til ''Sissel Murvold''.

===Bruksnr. 174, Myrkollveien 12 (0,9 mål)===

Festet fra Andebu kommune i 1972 fra gnr. 16 og solgt til ''Anne Synnøve Berg'', f. 1946 i Andebu(Tbg), nå pensjonist, datter av Anton Tarandrød, f. 1911, og Solveig Tarandrød, f. Hotvedt 1917. G.m. Svein Berg, f. 1945 i Høyjord(Tbg), daglig leder, sønn av Torbjørn Berg, f. 1924 i Høyjord, og Laura Pauline Berg, f. 1925. Barn: 1. Frode Berg, f. 1969 i Andebu(Tbg), arbeidsleder, samboer m. Sigrun Orerød, f. 1981; bosted Andebu. 2. Vibeke Berg, f. 1974 i Andebu(Tbg), helsesekretær, samboer m. Jarle Langås, f. 1974, veileder; bosted Eik.

===Bruksnr. 175, Skabosvei 1 (0,8 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2011 og solgt s.å. til ''Karianne Johnsen'' og ''Erik Johnsen''. Overdratt det til ''Karianne Johnsen'' i 2012.

===Bruksnr. 176, Skabosvei 9 (0,4 mål)===
[[Fil:016.176.001.jpg|mini|Skabos vei 9]]
Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2009 og solgt s. å.til ''Magni Wegger''.

===Bruksnr. 177, Skabosvei 11 (0,3 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2011 og solgt s.å. til ''Dariusz Wladyslaw Gorzynski''.

===Bruksnr. 178, Skabosvei 13 (0,4 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2010 og solgt s. å.til ''Bjørg Hernæs ''.

===Bruksnr. 179, Skjeggerødtoppen 24 (0,7 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2009 og solgt s. å. til ''Bjørnar Skatvedt ''.

===Bruksnr. 180, Skjeggerødtoppen 22 (0,9 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2009 og solgt s. å.til ''Bernt Martin Huseby'' og ''Kari Huseby ''.

===Bruksnr. 181, Skjeggerødtoppen 27 (1,0 mål)===

Utskilt i 2009 av Kjell Solberg og solgt til nåværende eier

''Vidar Næss'', f. 1964 i Høyjord(Tbg), sønn av Inger Johanne Skjelland, f. 1942 , d. 1987, og Halvdan Næss, f. 1939. G. 1988 m. Anina Wegger Næss, f. 1967 i Andebu(Tbg), datter av Annie Synøve Thorvaldsen, f.1941 i Andebu(Tbg), og Ingolf Wegger, f. 1937 i Andebu(Tbg), d. 2010. Barn: 1. Emilie Næss, f. 1990 i Andebu(Tbg), student, bosted Andebu/Førde. 2. Vilde Næss, f. 1994 i Andebu(Tbg), student, bosted Andebu/Volda.

Vidar Næss har utdannelse fra 1 årig handelsgymnas og 1 årig kurs i sveis og mekanikk; har innehatt styrelederverv i Andebu ILs fotballgruppe og vært fotballtrener på A-laget. Har vært selvstendig næringsdrivende 2005-20011, "Vidar Næss Autoservice AS", og hadde franchiseavtale med Statoil Andebu i samme periode. Er fortiden ansatt på Tine Meierier.

===Bruksnr. 182, Skjeggerødtoppen 25 (0,9 mål)===

Utskilt i 2009 av Kjell Solberg og solgt til nåværende eier

''Hans Bredo Hogsnes'', f. 1949 på Sem, flyttet til Andebu 2008, kjedesjef, sønn av Ellen Kristine og Håvald Hogsnes, som begge er døde. G. 1969 m. Anne Brit Hogsnes, f. 1950 på Sem, butikkselger, datter av Hjørdis Svendsen, f.1932 på Barkåker og Finn Svendsen, f. 1926 på Barkåker. Barn: 1. Trond Håvald Hogsnes, f. 1969 på Sem, bilmekaniker og selvstendig næringsdrivende, g.m. Liv Hødnebø Hogsnes, f. 1964, selvstendig næringsdrivende; bosted Andebu. 2. Heidi Haug, f. 1972 i Tønsberg, kontormedarbeider, g.m. Sven Erik Haug, f. 1969, prosjektleder; bosted Andebu. Hans Bredo Hogsnes har utdannelse innen salgs- og markedsføring og har innehatt styrelederverv i Leketøybransjens fellesforbund og div. styreverv i butikker og hos arbeidsgiver. Har også vært styrelder og hatt div. verv i Barkåker IF. Interessert i sport, musikk og revy.

===Bruksnr. 183, Skjeggerødtoppen 29 (0,8 mål)===

Utskilt fra Kjel Matthias Solberg i 2012 og solgt s. å.til ''Kjell Roar Bjørk Larsen og Kari Larsen'' .

===Bruksnr. 184, Skjeggerødtoppen 31 (0,7 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2011 og solgt s. å.til ''Espen Hansen og Linn Maria Hansen '' .

===Bruksnr. 185, Skjeggerødtoppen 33 (0,7 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2011 og solgt s. å.til ''Andre Simonsen'' .

===Bruksnr. 186, Skjeggerødtoppen 34 (0,8 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2012 og solgt s. å.til ''Marius Brandvold Pedersen og Cathrine Svendsen Trevland'' .

===Bruksnr. 187, Skjeggerødtoppen 36 (0,8 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2012 og solgt s. å.til '' Christian Störtebecker og Diana Boeck'' .

===Bruksnr. 188, Utgått (mål)===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 189, Skabosvei 6 (0,4 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2012.

===Bruksnr. 190, Skabosvei 8 (0,4 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2012.

===Bruksnr. 191, Skabosvei 10 (0,6 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2012.

===Bruksnr. 192, Skabosvei 12 (0,3 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2012 og solgt s.å. til ''Espen Baumann Pettersen'' .

===Bruksnr. 193, Skabosvei 14 (0,3 mål) ===

Utskilt i 2010/11 av Kjell Solberg og solgt til nåværende eier ''Thone Margrethe Newman'', f. 1945 Hønefoss, flyttet til Andebu 2011, pensjonist, utdannet innen handel og kontor, er ukentlig trener for en pensjonistgruppe og er ellers interessert i reise og friluftsliv.

===Bruksnr. 194, Skabosvei 16 (0,5 mål)===

Utskilt i 2012 av Kjell Solberg og solgt til nåværende eier ''Myhre Consulting as'',

===Bruksnr. 195, Skabosvei 18 (1,1 mål)===

Utskilt i 2012 av Kjell Solberg.

===Bruksnr. 196, Skabosvei 15 (0,7 mål)===

Utskilt i 2012 av Kjell Solberg.

===Bruksnr. 197, Andebu Sentrum 28 (2,8 mål)===

Andebu Sentrum 28 er eid av JM Norge as og er seksjonert i 16 leiligheter som ble solgt i 2013 og 2014. Er bygget i 2 etg. med kontorer i første etg. (Andebu Sparebank har hatt midlertidig tilhold her mens bankbygget ble utvidet og oppgradert i 2014). og har Y antall leiligheter.

===Bruksnr. 198, Skjeggerødtunet (7,5 mål)===

Skjeggerødtunet består av 10 bygninger og omfatter ialt 40 leiligheter. Grunnen er solgt fra Kjel Matthias Solberg fra 2010 til 2014.

===Bruksnr. 199, Bekkebo (1,30 mål)===
[[Fil:016.199.001.jpg|200px|mini|Bekkebo]]
Opprettet i 1957 til Andebu kommune, (Tidligere feste nr. 8), og solgt s.å. til
''Einar Moland''. F. 1927 i Andebu, murer, nå pensjonist, sønn av Elise Bredine Moland, f. 1885, og Julius Moland, f. 1879 i Andebu. G. 1951 m. Elsa Irene Moland, f. Kristiansen 1931 i Sandar, datter av Kitty Johanne Kristiansen, f. 1910, og Alf Kristiansen, f. 1904, Sandar. Barn: 1. Grethe Moland Hansen f. 1951 Tbg., kontorfunksjonær, g.m. Kjell Hansen, sveiser, nå pensjonist; bosted Andebu. 2. Tom Moland, f. 1957 Tbg., snekker, g.m. Karin Synnøve Moland, bankfunksjonær; bosted Andebu. 3. Hilde Moland Holm, f. 1958 Tbg., salgskonsulent, g.m. Terje Holm, salgskonsulent; bosted Andebu.
Einar Moland har vært murer fra 1948-1994 og har alltid vært interessert i jakt og idrett. Som jeger har han drevet med hare-, rådyr- og elgejakt, felt en stor okse på over 300 kg og drevet med laksefiske. I vinteridretten har han vært skiløper på 50-tallet og vært særlig interessert i skihopping. Var en tid også sveitser på Sukke Døvehjem. Elsa Irene Moland har vært bibliotekar i 20 år, styreleder for LHL i 8 år og medlem av styret i Andebu Helselag. Som den første i Andebu, har hun tatt fri-idrettsmerket i 52 år, og har flere år som styremedlem i Andebu Idrettslag. Har dessuten vært aktiv håndballspiller og trener for laget i en rekke år. Arrangert turer til Polen i 12 år for Polen-hjelpen, arragerer Bingo & Basar på Andebu Sykehjem den dag i dag, og har mottatt for alt dette den gjeve hedersprisen fra Lions i 2004. Som en liten kuriositet nevnte Einar at den drapsmistenkte «Rottenikken» fikk lov til å overnatte i huset deres da det var under oppføring i 1959. (Han kom med ei dame fra byen og lå der i isolasjonen i andre etasje).

===Bruksnr. 200, Skabosvei 4 (0,9 mål) ===

Utskilt i 201? av Kjell Solberg.

===Bruksnr. 201, Bankbakken (0,4 mål) ===

Utskilt i 201? som en trekantet teig og solgt til Andebu Sparebank?.

===Bruksnr. 202, Trollhaug – Håskenveien 2 (4,1 mål)===
[[Fil:016_202_001.jpg|200px|mini|Trollhaug]]
Etablert fra feste nr. 10, og solgt til ''Erlend Lunde Gallis'' i 2008.
Denne tomta på opprinnelig 7,5 mål ble festet 1933 av sogneprest Gunnar Hafstad, som s.å. overdro festet til lege Arne Hognestad, og han bygde husene her, med legekontor i sidebygningen. Leif og Ida Merete Kolkinn i overtok 1939, se fnr. 10. Ida Merete fikk skilt ut en tomt på ca 1,4 mål til Heidi og Øyvin Hansen i 2000 og kjøpte det resterende av Opplysningsvesetets Fond i 2008. og s.å. solgte eiendommen til ''Erlend Lunde Gallis''.
Erlend L. Gallis f. 1980 Andebu (Tbg), produkt/teknisk konsulent v/Toyota Norge AS, sønn av Sverre Gallis f. 1952 Andebu(Tbg), (personalia se; [[Andebu_prestegård#Feste_nr._28.2C_.C2.ABGranheimveien_26.C2.BB_0.2C24_m.C3.A5l|Granheimveien 26]]), og Marit Gallis f. Lunde 1953 Vivestad (Tbg), samboer m. Kristin Gjestad f. 1982 Tromsø, sykepleier, datter av Yngve Mydland f. 1958 og Anne Grete Gjestad f. 1965 Tromsø. Barn 1. Ida Gallis f. 2012, 2. Edvard Gallis f. 2014.
Erlend: utdannet v/Forsvarets Befalskole, var løytnant i Kosovo i 2002/03 og videreutdannet v/Kongsberg tekniske Fagskole. Kristin Gjestad: utdannet bachelor i sykepleie v/Høgskolen i Vestfold 2001–04, ansatt v/Universitetssykehuset i Nord-Norge 2004/05 og siden ansatt v/SiV.

===Bruksnr. 203, Molandveien 11 & 13 – (3,0 mål)===
[[Fil:016.203.001.jpg|200px|mini|Moland]]
Etablert fra opprinnelig bnr. 8 som senere ble slått sammen med bnr. 92, og solgt fra Gunvor Hoel og Leif Gunnar Fevang til ''Bjørn Thorsen'' i slutten av 2009. Bjørn Thorsen, f. 1963 Nordheimsund, flyttet til Andebu 2010, bilmekaniker, g. m. Irina Thorsen, f. 1979 Hviterussland, sykepleier. Barn 1. Silje Thorsen-Johannesen, f. 1984 Bergen, g. m. Espen Johannesen, 2. Kenneth Thorsen, f. 1987 Bergen, 3. Christer Thorsen, f. 1993 Bergen. Bjørn Thorsen har yrkesskoleutdannelse og ble fra 2005 selvstendig næringsdrivende av "Bjørns Bil og Mc", og har veteranbiler som hobby.

===Bruksnr. 204, Myrkollveien 1 – (0,8 mål)===

Opprinnelig gnr.16, bnr. 94, fnr. 4 for ''Andebu kommune'' i 1975.
Overdratt 1988 til ''Sylvia Marilyn Lofsberg'',
Overdratt 1990 til ''Kåre Klausen'' og ''Line Brynjulfsen'',
Overdratt 1995 til ''Kåre Klausen'',
Overdratt 2003 til ''Ranveig Lie'' og ''Terje Pettersen'',
Overdratt 2005 til ''Terje Pettersen'',
Overdratt 2006 til ''Svein Habberstad'' og ''Heidi Uth Habberstad''.

===Bruksnr. 205, Bjørgo (2,0 mål) ===
[[Fil:016_205_001.jpg|200px|mini|Bjørgo]]
Bruksnr. 205 var tidligere tomt nr.25 og ble utskilt av Opplysningsvesenets Fond fra bnr. 1 og solgt til'' Bernt Henry Stålerød'' i 2011. Bernt Henry Stålerød f. 1950 i Andebu(Tbg), nå pensjonist, sønn av Henrik J. Stålerød, f. 1911, og Berta Sofie, f. Aadne 1908. G.m. 1. i 1978 Sølvi Frydenlund, f. 1959 på Nøtterøy og skilt i 1994. 2. Irene Aase Stålerød, f. 1955 i Botne, operatør på Nortura, datter av Arne Aase, f. 1929, og Astrid Louise Nilsen, f. 1929. Barn: 1. Bjørnar Frydenlund Stålerød, f. 1978 i Andebu (Tbg), sønn av Sølvi og Bernt Henry Stålerød. 2. Kristin Frydenlund Stålrød, f. 1981 i Andebu (Tbg), datter av Sølvi og Bernt Henry Stålerød. 3. Vibeke Wold Gjeldsvik, f. 1972, datter av Irene Aase Stålerød og Ole Thorvald Wold; g.m. Yngve Rune Gjeldsvik, f. 1966 i Gransherad. 4. Per Arne Wold, f. 1977 i Tønsberg, sønn av Irene Aase Stålerød og Ole Thorvald Wold; gift/samboer m. Tordis Grinde, f. 1973 i Stokke.

14.12.2020 - Solgt fra Bankbakken 1 AS til ''Wanda Therese Wiersholm''.

===Bruksnr. 206, Olleveien 9A (2,5 mål)===

Bruksnr. 206 ble utskilt av Opplysningsvesenets Fond fra bnr. 1 og har vært en del av bnr. 94 og ble solgt fra ''Andebu Kommunale Boligstiftelse'' til ''Areal Invest as'' i 2011.

===Bruksnr. 207, Skjeggerødstoppen 2&4 (0,7 mål)===

===Bruksnr. 208, Skjeggerødstoppen 4&6 (0,7 mål)===

===Bruksnr. 209, Skjeggerødstoppen 8&10 (0,7 mål)===

===Bruksnr. 210, Skjeggerødstoppen 12&14 (0,8 mål)===

===Bruksnr. 211, Kjærlighetsstien 14 (0,9 mål)===

===Bruksnr. 212, Orheimveien 4 (1,1 mål)===
[[Fil:016.212.001.jpg|200px|mini|Orheimveien 4]]
Tomt solgt fra Andebu kommune til ''Emir Jakupovic og Elvisa Jakupovic'' 2012.

===Bruksnr. 213, Kjørkåsen (39,3 mål)===

===Bruksnr. 214, Skjeggerødstoppen 1 A&B (0,6 mål)===

===Bruksnr. 215, Skjeggerødstoppen 3 A&B (0,5 mål)===

===Bruksnr. 216, Skjeggerødstoppen 5 A&B (0,5 mål)===

===Bruksnr. 217, Skjeggerødstoppen 7 A&B (0,5 mål)===

===Bruksnr. 218, Skjeggerødstoppen 9 A&B (0,5 mål)===

===Bruksnr. 219, Skjeggerødstoppen 11 A&B (0,5 mål)===

===Bruksnr. 220, Skjeggerødstoppen 13 A&B (0,6 mål)===

===Bruksnr. 221, Del av Møylandsletta - (10,3 mål)===

Utskilt fra bnr. 6 i 2012 og solgt til Andebu idrettslag for kr. 463 039. Parsellen ble leid til idrettsformål i 1991. Arealet utgjør en del av grusbanen ved Møylandsletta og idrettslagets redskapshus står på denne parsell. Den grenser mot Skjeggerødbekken i en lengde på ca. 160 meter.

===Bruksnr. 222, Lund – (0,9 mål)===

Bnr. 222 var tidligere bnr. 6, feste nr. 2, og tomten ble i 2014 solgt fra Øivind Skjeggerød til ''Oddbjørn Johansen'', som kjøpte husene av ''Solveig Stendalen'' i 1982.

Oddbjørn Johansen, f. 1950 i Høyjord(Tbg), flyttet til Andebu i 1982, sjåfør (ufør), sønn av Torsten Johansen, f. 1917 i Høyjord, og Ruth Alvilde Nygård Nilsen, f. 1925. G.m. Margaret Janet Bergan Johansen, f. 1952 i Tønsberg, renholdsbetjent (ufør), datter av Bjarne Bergan, f. 1918, og Henrietta Morrison Connolly, f. 1922. Barn: 1. Henriette Johansen Norum, f. 1971 i Tønsberg, fabrikkarbeider. G.1. m. Rune Eriksen, skilt; g. 2.g. m. Geir Egil Norum, f. 1969, sjåfør; bosted Hvarnes. Barn er: Alexander Johansen, f. 1993, Kevin Johansen, f. 1995, Caroline Johansen Norum, f. 1996, Nikolay Johansen, 1997. 2. Odd Bjarne Johansen, f. 1973 i Tønsberg, byttet navn til Sean Matthew Morrison Connolly, g.m. Christoffer Gangsø, f. 1984; bosted Sandefjord. 3. Kenneth Johansen f. 1976 i Tønsberg; bosted Andebu.

Fra Andebu prestegård, bnr. 1, er det i senere år blitt bortfestet en rekke parseller. De årlige festeavgifter fastsettes av Kirkedepartementet etter forslag av tilsynet og varierer med tomtenes størrelse. For de fleste har avgiften på 30—40-tallet ligget mellom 100 og 300 kroner. Tilsvarende til hva som er gjort med vanlige bruk, føres her bare opp parseller bortfestet eller solgt før 2000.

===Feste nr. 1—7 ikke benyttet===

===Feste nr. 8, «Bakkebo»===

Festet 1959 av ''Einar Moland''; personalia, se Nedre Moland (Østre Flåtten, bnr. 5).Overført til bnr. 199.

===Feste nr. 9, «Orheim»===

Skogsarb. ''Karl Andersen'' festet i 1924 et skogstykke på 12 mål. Han ryddet og grøftet 10 mål. I 1930 satte han opp et hus med stall for hesten sin og lade i 1. etasje og beboelsesrom i 2. etasje. F. 1878 i Sande, d. 1965 på Orheim; ug. Var sønn av Magnus Andersen (se [[Myre]], Dimlestua). Karl var i mange år hestekar på Andebu prestegård. «Orheim» ble senere overført til ''Andebu kommune'' og festet ut til tomtefelt (Orheimfeltet). Se bnr. 93 for tomtene i Orheimfeltet.

===Feste nr. 10, «Trollhaug»===

Denne tomta på opprinnelig 7,5 mål ble festet 1933 av sogneprest Gunnar Hafstad (personalia, [[Fil:Trollhaug U.jpg|200px|mini|Trollhaug]]se Kulturbindet, s. 367), som s.å. overdro festet til

lege ''Arne Hognestad'', som bygde husene her, med legekontor i sidebygningen. Han var lege i Andebu 1927—40. F. 1900 på Notodden (sønn av senere biskop Peter Hognestad og Gabrielle Dorthea Aasland), g. 1927 m. Randi Tønnessen, f. 1904 i Nordstrand. Barn: 1. Berit, f. 1931. 2. Peter, f. 1936. 3. Sidsel, f. 1940. Hognestad flyttet fra bygda i 1940 og arbeidet senere i Hitra, Lillesand og til slutt i Levanger, hvor han døde 1959. Etter 1940 overtok dr. C. T. Scott som bygdas legendariske lege i nesten en menneskealder, se foto; [[Medium:Dr._C._Scott.jpg|Dr. Scott i mellom slagene]]. Hognestad overdro festet i 1940 til

kjøpmann ''Leif Kolkinn''. F. 1915 på Torp, død 1995 på Trollhaug, g. 1940 m. Ida Merete Gallis, f. 1918 på Berg i Andebu, d. 2013 på Andebu sykehjem. Drev 1941—67 landhandel på Gravdal (se gnr. 2, bnr. 3), deretter knyttet til Andebu Varesenter. Områdesjef i Mil.org. 1943—44. Barn: 1. Bjørn Kristian, f. 1942; personalia, se [[Kolkinn]], bnr. 1. 2. Odd Henrik, f. 1946, skipsingeniør (eks. fra Den skipstekniske Skole, Oslo), ansatt Kaldnes mek. Verksted. G. 1968 m. Aase Trollsås, f. 1946 i Stokke. Personalia: se også gnr. 16, bnr. 58. 3. Dag, f. 1952 Andebu (SiV), død 2009 i Andebu. Eks. fra Halden lærerskole, har vært lærer i Honningsvåg, Svelvik, Koppang og Byskogen Tønsberg. Gift med Maria Kolodynska, Polen og fikk 1992 sønnen Mikael. 4. Hilde Agnete, f. 1955 Andebu (SiV), død 2012 i Tønsberg, avd. leder ved firma Skjeggerød A/S, Sandefjord, og har bl.a. drevet Soltrollet kiosk ved Vestfold Fylkesmuseum. Gift 1975 m. Phillip Weems, London og senere skilt; samboer med Bård Bjune, Hof og fikk 1995 datteren Nikolette.
— Antikviteter: Rosemalt kiste fra 1763 og 1 gl. veggrye som er overtatt av Bjørn Kolkinn. Enke Ida Merete Kolkinn overtok i 1995 og fikk kjøpt festet av Opplysningsvesenets Fond i 2009 og solgte s. å. eiendommen til sin grandnevø med samboer:

''Erlend Lunde Gallis'' og ''Kristin Gjestad'' 2009—. Erlend er kundebehandler hos Toyota Norge i Drammen og er sønn av Sverre og Marit Gallis. Kristin er sykepleier på Sentralsykehuset i Vestfold. Barn: 1. Ida f. 2012, 2. Edvard f. 2014. Personalia se bnr. 202 som eiendommen er overført til.

===Feste nr. 11, «Fjell»===

Først festet 1934 av Andreas Askjem (personalia, se ndfr., feste 15). Denne overdro det alt året etter til ''Kolbjørn Hotvedt'' (personalia, se ovfr., bnr.11), som flyttet forretningen hit og drev den her til den gikk inn i Senteret. I 1975 ble festet overdratt til hans hustru ''Asta Hotvedt''. Overført til bnr. 81 i 1988.

===Feste nr. 12, «Midtgård»===

''Anker Eskedal'' (se ndfr.) festet i 1935 10,7 mål og i 1939 ytterligere vel 3 mål (se feste nr. 16). I 1945 ble disse fester overtatt av faren,

sentralbestyrer ''Nicolai Eskedal''. Han ryddet tomta og satte i 1935 opp uthus m. fjøs, låve, hønsehus og lade; i 1937 bygde han 2-etasjes våningshus. F. 1885 på Eskedal i Hedrum, d. 1979. G.m. Hilda Halvorsen Nyland, Solør, d. 1975, 89 år gl. Eskedal bestyrte Andebu telefonsentral 1920—56. (Intervju i «Arbeiderbladet» 1/10 1974.) Barn: 1. Sigrid, f. 1910 i Eidsberg, var i over 30 år sentralborddame på Andebu sentral. G. 1932 m. hvalf. og snekker Kristian J. Møyland, f. 1910; bopel Fagertun (gnr. 18, bnr. 18, s. d.). 2. Anker, f. 1916, se ndfr. 3. Torgeir, f. 1918, snekker, g.m. Lovise Relling fra Norddal, Sunnmøre, f. 1917. 4. Ruth Marie, f. 1921, telefonassistent, ug. Bestyrte Andebu sentral i 16 år, f.t. telefonvikar på rikstelefonen i Tønsberg. I 1972 ble festene nr. 12 og 16 igjen overtatt av sønn

''Anker Eskedal'', f. 1916, telefonmontør og bestyrer av Høyjord telefonsentral (se gnr. 80, bnr. 36). G.m. telefonassistent Ragnhild Skatvedt, f. 1935. Festet ble overført til bnr. 89 i 1989.

===Feste nr. 13, «Skjold»===

Først festet 1936 av poståpner ved Andebu postkontor ''Olaug Indahl'', som i 1937 bygde framhus, hvor også postkontoret hadde lokaler i åra 1937—48. Fru Indahl var poståpner 1935—38 (flyttet til Flisa), deretter frk. ''Ragna Helland'' 1938—47 (var fra Melsomvik), fru ''Maren Andersen'' 1947—71 (personalia, se Bjuerød, bnr. 12). Postkontoret var 1948—56 hos Carl Eriksen (feste nr. 22), på Herredshuset 1956—60, i Andebu Sparebank 1960—69, deretter i Senterets bygning.

I 1938 ble festet overtatt av

banksjef ''Erling Gulli''. F. 1899, g.m. butikkdame Anne Helene Mathisen fra Fevang i Sandar, f. 1910. Gulli kjøpte huset for kr. 17 000. Ansatt i Andebu Sparebank siden 1926, bankkasserer 1950, banksjef 1964—69.

Tomta er på 1,8 mål. Gulli har bygd skurbygning med hønsehus. Hage med frukttrær og bærbusker. Vannledning fra 1937, forbedret 1955; el. motor til vannpumpe. Festet ble overført til bnr. 96 i 1990.

===Feste nr. 14 ,«Andebu Elverk»===

Festet 1939 av ''Andebu Elverk'' med den nye elverksbygningen . Utvidet ca. 1950. Jfr. gnr. 16, bnr. 14.

===Feste nr. 15, «Skogly»===
[[Fil:016.079.001.jpg|200px|mini|Andreas og Bergljot Askjem med sin Moskowitch ca. 1961]]
Festet 1939 av herredskasserer ''Andreas Askjem'', som bygde hus her. F. 1902, d. 1967. G. 1929 m. Bergljot Gjelstad, f. 1903, d.1997. Barn: 1. Arvid, f. 1937, bokholder, bor her. 2. Ingrid Johanne, f. 1941, g.m. ingeniør Egil Wegger; se ;[[Gravdal#Bruksnr._14.2C_Solli_.28skyld_3_.C3.B8re.29|Solli, Gravdal, bnr. 14]] Askjem var kasserer for Andebu Elverk 1926—46, herredskasserer 1946—63. Medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1950—67, medlem av bygdeboknemnda. Etter hans død ble festet overtatt av enken ''Bergljot Askjem'', som i 1989 kjøpte det
og endret til bnr.
[[Andebu_prestegård#Bruksnr._79.2C_Andebuveien_11_-_2.2C1_m.C3.A5l|bnr. 79]]
«Skogly»s areal er 2,1 mål. Hage med bærbusker. Poteter til eget bruk. Med i felles vannverk.

===Feste nr. 16, «Tomt nr. 16»===

''Anker Eskedal'' festet disse 3 mål i 1939. Se ellers feste nr.12. Overført til bnr. 89 i 1989.

===Feste nr. 17, «Maristua»===

Festet 1940 av kjøpmann ''Sigurd Bergan'', Tønsberg, eieren av varehuset Bergan&Sønn i Tønsberg, som bygde her s.å. (villabebyggelse, ca. 200 m²). Tomta er på 6,7 mål. Vannledning m. elektrisk pumpe er anlagt 1940; anlegget tilknyttet vannverk i 1956. Hage med 25 frukttrær og bærbusker. Under andre verdenskrig ble det holdt 2 kuer og 1 gris her. Etter Bergans død ble festet overtatt av ''Ann-Mari Bergan Nicolaysen og søsteren Manny Louise Bergan'', g. Tollefsen. Sistnevnte overdro i 1966 sin halvpart til sin søster, ''Ann-Mari Bergan Nicolaysen'', som er bosatt her. Overført til bnr. 80 i 1989.

===Feste nr. 18, Haasken Sandtak & Sementstøperi A/S===

I 1941 festet ''Anders Døvle'' 2 ¼ mål (personalia, se under Døvle). Festet utvidet i 1947, 1952 og 1955 med tils. ca. 15 mål; ytterligere utvidet i 1960. I 1976 ble festet overført til datter ''Reidun Myhre'' og sønn ''Rolf Døvle''.

Etter at ny bolig, garasjer og sementstøperi ble oppført i 1941/42, flyttet Anders Døvle hit og startet opp denne virksomhet som i dag er den nest største industribedrift i kommunen. Produksjonen var til å begynne med betongtakstein og levering av støpesand. I årene etter krigen har vært en rivende utvikling, og produksjonen ble utvidet til å omfatte en rekke betongvarer bl.a. bygningsblokker og betongrør.

I 1960 var det 18—20 ansatte og fem sjåfører på fast kontrakt. Samme år ble bedriften bortleid til A/S Fjeldhammer Brug, og virksomheten har stort sett fortsatt i samme spor, med Reidun Myhre og Rolf Døvle som eiere i 1977.

===Feste nr. 19, «Skjønnhaug»===

Festet i 1944 av ''Agnes Johnsen'', f. 1897, d. 1973, enke etter elverksbestyrer Ludvig Johnsen (personalia, se ovfr., bnr. 14). Etter hennes død overdratt 1973 til sønnesønn ''Arve Ludvig Johnsen'', f. 1958. Dennes far, montørformann Kaare Johnsen, f. 1922, er bosatt her; han er g.m. Ella Regine Isaksen fra Bærum, f. 1929. Ble i 1993 overtatt av ''Are Indrebø Eidissen''. F. 1959, omkom 2008 i en arbeidsulykke utenfor huset sitt.

===Feste nr. 20, «Tomt nr. 20»===

Står på ''Rudolf Stensrud'', men er ikke benyttet.

===Feste nr. 21, «Bjørkebo»===
[[Fil:016_001_021.jpg|200px|mini|Bjørkebo]]
Festet 1945 som tomt til ''Andebu Menighetshus'', som imidlertid ble bygd senere på tomt 34. Feste nr. 21 ble overdratt 1961 til ''Helge Johan Bogerud'', f. 1924 i Aurskog, d. 2004 Andebu; asfaltarbeider og tidligere hvalfanger, sønn av Albert Bogerød og Astrid Bogerød, f. Moseby 1898 i Aurskog. G. 1947 m. butikkdame Annlaug Skarsholt, f. 1925 i Stokke, datter av Gunvald Skarsholt, f. 1895, og Gunvor Skarsholt, f. Hotvedt 1895 i Andebu; de bodde fra 1933 på Fjelly, bnr. 25 (s. d.). Barn: 1. Sissel Vegger, f. 1949, avløser, g.m. mask.rep. Eivind Vegger, f. 1948 i Andebu (Tbg). 2. Roar, f. 1954, lærer og rektor, g.m. Gunn Helen Sorknes Bogerød, førskolelærer, f. 1953 på Kongsvinger; bopel Sylling. 3. Anne-Helen Krohn Olsen, f. 1963 i Andebu (Tbg), apotektekniker, g.m. Jon Krohn Olsen, f. 1961, daglig leder, bosted Haukerød. Festet ble overtatt av ''Annlaug Skarsholt'' i 2004.

===Feste nr. 22, «Solefall»===

Festet 1946 av trelasthandler ''Carl Eriksen'' fra Sandsvær, f. 1907. Har sagbruk på N. Haugan. G.m. Anna Sofie, f. Askjem, f. 1895, enke etter Einar Løverød (personalia, se d.g.). Bygde hus her i 1948. Hage. Areal 2 mål. I 1988 overtatt av'' Kristian Løverød'' og s. å. overført til bnr. 88.

===Feste nr. 23, «Tomt nr. 23»===

Utgår

===Feste nr. 24, «Fjellvang»===

Festet 1949 av lastebileier ''Håkon Skjeggerød'' (personalia, se ovfr., bnr. 6). Bygde hus her s.å. Overført til bnr. 122 i 1999.

===Feste nr. 25, «Bjørgo»===
[[Fil:016.001.025.jpg|200px|mini|Reidar Gjermundrød med brøytebilen sin]]
Festet 1950 av lastebileier ''Reidar Gjermundrød'', f. 1908, d. 1968, g.m. Gudrun Hansen fra Sem, f. 1911, d. 1979. 2 barn: 1. Torbjørn, f. 1940, ekspeditør, g.m. Anne Helene Stålerød, f. 1946. 2. Turid, f. 1944, g.m. radio- og TV-reparatør Rolf Eugen Bringaker fra Narverød i Sem, f. 1947. Festet ble i 1968 overført til Reidar Gjermundrøds sønn ''Torbjørn Gjermundrød''. Bernt Henry Stålerød overtok deretter i 1981 og tomten er senere overført bnr. 205.

===Feste nr. 26, «Lagatun»===

Festet 1950 av lærer ''Johs. Solberg''. I 1959 overdratt til svigerdatter ''Anbjørg Solberg'' og i 1969 til lærer Solbergs datter ''Anny Skarsholt''. Personalia, se Møyland, bnr. 1 og Andebu pgd., bnr. 25 (Fjelly). Overført til bnr. 84 i 1988.

===Feste nr. 27, «Vårvang»===

Etablert 1957 av ''Odd og Ågot Holthe''. I 2000 overdratt til sønn ''Jon Ove Holthe''.

===Feste nr. 28, «Tomt nr. 28»===

Utgår.

===Feste nr. 29, «Tomt nr. 29»===

Etablert i 1952 og overført i 1993 til bnr. 106 (Trygve Holm).

===Feste nr. 30, «Tomt nr. 30»===

Etablert 1953 av ''Opplysningsvesenets fond'' til ''Johan Haugerød''. I 1982 overført til sønn ''Jan Oddvar Haugerød'' som i 1983 solgte videre til ''Helmut Hoffmann Gunther''. I 1985 overtok ''Kåre Klausen'' og ''Line Klausen'' og i 1991 ''Håkon Bråvold'' og ''Inga Gudrun K. Bråvold'' som i 2000 solgte til ''Egil Kristensen'' og ''Marianne Kristensen''.

===Feste nr. 31, «Andebu Sparebank»===
[[Fil:016_086_001.jpg|200px|mini|Andebu Sparebank (Skisse av Gro Elin Kolkinn.)]]
Etablert 1955 for ''Andebu Sparebank'' og overført til bnr. 86 i 1989.

===Feste nr. 32, «Manhattan»===

Etabert 1961 til ''Erik Sparre''. I 1958 overtatt av ''Kåre Skatvedt'' og i 1989 overført til bnr.82.

===Feste nr. 33, «Tomt nr. 33»===

Overført til bnr. 83 (Thor Wrangsund).

===Feste nr. 34, «Andebu Menighetshus»===

Etablert 1961 for Andebu Menighetshus, tomt nr. 34. Andebu Menighetshus eies av Andebu prestegjeld ved Andebu sogn`s menighet. Innviet 1971 av biskop Dagfinn Hauge, og tjener som reservekirke og kulturhus. Byggmester var Anton Hillestad. Innvendig malt av Reidar Askjem på fritiden.
Det første styret bestod av Lars Møyland, Else Marie Bøe, Arne Tveiten og Eline Tobiassen som også var vaktmester fra begynnelsen av. Vaktmesterleilighet ble bygget i underetasjen i 1973 av Tiedemann Hillestad og Einar Moland som gjorde arbeidet gratis. Sofie Gislerød var formann i styret i 10 år og bidro mye sammen med Lars og Randi Hanedalen.

25 års jubileumsfest 22 sept. 1996 med 150 deltakere og biskop Hauge holdt festtalen.

Prestekontor innredet i 2002 etter ombygging av leiligheten av byggmester Ole Kr. Kjærås.
Leilighet i 2. etg. bygget utv. ferdig i 2007 av Ole K. Kjærås for å eliminere lekkasjeproblemene ved flatt tak.
Innvendig fullført av Wegger og Kvalsvik i 2010.
Aktiviteter: 1970-tallet barnepark, Bjørg Solberg. 1975-97 Andebu kristelige skolelag, Edit Garpestad. 1986-2007 Barnegruppe, Lisbeth Brekke. 1990-98 Åpent hus Treffsted for litt eldre ungdom, Svein Brekke og Hans Olav Aas m/fler.
Kateket Odd Kjeldsen i ca. 20 år med aktiviteter som søndagsskole, Unge hjem og Familiens søndagstime. 2005-2012 Barnekor, Kaija Haugland med opptil 3 kor på det meste. Fikk Andebu kommune`s kulturpris 2012.

===Feste nr. 35, «Tomt nr. 35»===

Etablert 1961 til Torbjørn Holm. Overført i 2005 til bnr. 147 i forb. med selveiertomt.

===Feste nr. 36, «Tomt nr. 36»===

Slettet.

===Feste nr. 37, «Tomt nr. 37»===

Etabert 1957 til ''Eva Bergan Kjærås''. I 1984 overtatt av ''Arne Eskedal Hansen''.

===Feste nr. 38, «Tomt nr. 38» Myrkollveien 6A===

Etabert 1959 til ''Bjarne Martiniussen''. I 1972 overtatt av ''Jarlsberg Namsrett'' og s. å. overtatt av ''Ragnar Allerød''. I 1973 overtok ''Holger Øyvind Elvstvedt''. ''Reidolf Jacobsen'' overtok part - A i 1982 og ''Karin Evensen'' overtok parten i 1988.

===Feste nr. 38, «Tomt nr. 38» Myrkollveien 6B===

Etabert 1959 til ''Bjarne Martiniussen''. I 1972 overtatt av ''Jarlsberg Namsrett'' og s. å. overtatt av ''Ragnar Allerød''. I 1973 overtok ''Holger Øyvind Elvstvedt''som i 1982 overdro til ''Jan Carlsen'' og ''Brit Wenche Carlsen'' parten med hver sin 1/2 del. Jan Carlsen, f. 1953 Tønsberg, flyttet til Andebu i 1982, selger; sønn av Else og Harald Carlsen, begge født 1927. G.m. Brit Wenche Carlsen, f. 1954 i Tønsberg, ufør, datter av Marit og Leif Kopstad, begge født i 1924, Marit i Drangedal og Leif på Eik. Barn: 1. Thomas Carlsen, f. 1982 i Andebu, bosted Hamar. 2. Irene Carlsen, f. 1986 i Andebu, bartender, bosted Andebu. Jan Carlsen har videregående skole og har vært leder av Andebu Skolers Musikkorps, nestleder i Andebu Røde Kors, og er særlig interessert i astronomi, geografi, vitenskap og reising.

===Feste nr. 39, «Tomt nr. 39» Myrkollveien 3===

Etabert 1959 til ''Tiedemann Hillestad''. I 1986 overtatt av ''Øystein Bø'' og i 1996 overtatt med hver sin 1/2 del av ''Rita Halvorsen'' og ''Lars Hansen''. Fortsetter fra 1998 med en del som bnr. 121.

===Feste nr. 40, «Tomt nr. 40» Myrkollveien 8===

Etabert 1959 til ''Harald Brynjulfsen 1959-2006''. F. 1932 i Stokke, d. 2006 Andebu, styrmann, sønn av Astrid Brynjulfsen, f.1900 Stokke, og Bjarne Brynjulfsen, f. 1904 i Slagen. G. 1955 m. Ivarna Birgit Brynjulfsen, f. Jacobsen 1930 i Bergen, syerske, flyttet til Andebu i 1960; datter av Hildur Jacobsen, f. 1898 i Bergen, og Henrik Birger Jacobsen, f. 1905 i Bergen. Barn: 1. Arvid Brynjulfsen, f. 1956 i Bergen, fagarbeider, bosted Andebu. 2. Lisbeth Jacobsen, f. Brynjulfsen 1957 i Stokke, ekspeditør, skilt, bosted Andebu. 3. Birger Brynjulfsen, f. 1968 i Andebu(Tbg), snekker, bosted Danmark.

''Ivarna Birgit Brynjulfsen 2006-2021'', personalia se ovenfor.

30.12.2021 - Solgt til ''Hamit Gashi.''

===Feste nr. 41, «Tomt nr. 41» Myrkollveien 4===

Etabert 1960 til ''Bjarne Holm 1960-''. F. 1934 i Vang i Hedemark, sønn av Johan Holm, f. 1908 i Romedal Hedemark, og Aslaug Moland, f. 1908 i Ringsaker; kom til Andebu i 1952, for tiden pensjonist. G. 1959 m. Sonja Holm, f. 1941 i Sulitjelma, datter av Arthur Weltzien Rasmussen, f. 1905 i Sulitjelma, og Astrid Sofie Rasmussen, f. 1908 på Gimsøy i Lofoten; for tiden pensjonist. Barn: 1. Sven Holm f. 1960 i Andebu(Tbg), g.m. Anne Ruth Holm f. 1964, bosted Fosnes Stokke. 2. Anne Britt Mailund, f. 1961 i Andebu(Tbg), g.m. Ole Marius Mailund, f. 1953, bosted Andebu. 3. Terje Holm, f. 1962 i Andebu(Tbg), g.m. Liv Kjærnes, f. 1955, bosted Søndre Land. 4. Astrid Holm, f. 1966, g. m. Carl Halvor Kalhovd, bosted Andebu. 5. Turid Buodd, f. Holm 1967, g.m. Øivind Buodd, bosted Tjølling. Bjarne Holm er ivrig engasjert med sykling, seniordans, trimming og frivillighetsarbeide.

===Feste nr. 42, «Tomt nr. 42» Myrkollveien 10===

Etabert 1962 til ''Arvid Helgeland''. F. 1945 i Andebu(Tbg), nå pensjonist, sønn av Ingeborg Helgeland, f. 1910, og Ove Helgeland, f. 1917, Andebu(Tbg). G.m. Jorun Marie Helgeland, f. Engeset 1932 i Stranda i Sunnmøre, datter av Jensine Engeset, f. 1895 i Stranda, og Karl Johan Engeset, f. 1893 i Stranda. Barn: 1. Tove Helgeland, f. 1958 i Andebu(Tbg), selvstendig næringsdrivende med vaskerifirma; sambo m. Bjørn Egil Fjeldstad, f. 1948, bilselger, bosted Våle Re. 2. Wenche Helgeland, f. 1960 i Andebu(Tbg), fysioterapeut, sambo m. Øyvind Rusten, f. 1962, radioplanlegger, bosted Oslo.

===Feste nr. 43, «Tomt nr. 43»===

Etabert 1962 til ''Staten v/forsvarsdepartementet''.

===Feste nr. 44, «Tomt nr. 44» Bankbakken 11===

Etabert 1967 til ''Gunnar Hotvedt''. I 1989 overført til bnr. 85.

===Feste nr. 45, «Tomt nr. 45»===

Etabert 1967 til ''Arne Hvitstein''. Overtatt i 1997 av ''Astrid Sofie Hvitstein''.

===Feste nr. 46, «Tomt nr. 46» Bankbakken 9===

Etabert 1968 til ''Torbjørn Holthe''. I 1988 overført til bnr. 87.

===Feste nr. 47, «Tomt nr. 47»===

Etabert 1969 til ''Andebu kommune''.

===Feste nr. 48, «Tomt nr. 48»===

Etabert 1969 til ''Andebu kommune''.

===Feste nr. 49, «Tomt nr. 49»===

Etabert 1969 til ''Andebu kommune''.

===Feste nr. 50, «Sportskytterbanen»===

Etabert 1974 til ''Andebu Jeger- og Fiskerforening''.

===Feste nr. 51, «Tomt nr. 51»===

Etabert 1975 til ''Opplysningvesenets fond''. Overført til bnr. 102 «''Andebu Elverk''». For Andebu Elverks historie, henvises også til boka «Andebu Elverk 1920—1995» skrevet av Ragnar Berg og Nils Grytnes.

===Feste nr. 52, «Tomt nr. 52»===

Etabert 1978 til ''Kirke- og Undevisningsdep. v/skogforvaltning''.

===Feste nr. 53, «Tomt nr. 53»===

Etabert 1982 til ''Andebu kommune'' fra ''Anker Eskedal'' av feste nr. 12.

===Feste nr. 54, «Bjerkeveien 13, 15, 17, 19»===

Etabert 1969 til ''Andebu kommune'' fra ''Andebu prestegård'' av feste nr. 53.

===Feste nr. 55, «Gokartbane Håsken»===

Etablert fra ''Opplysningsvesenets Fond'' i 1940 og festet bort i 2003 til ''NAF Motorsport Vestfold''. Er ifølge Skog og Landskap på 100,5 mål.

==Husmannsplasser og husmenn==

Av alle gårdene i Andebu var prestegården den som hadde flest husmannsplasser. Antallet økte fra en eneste ca. 1660 til 11 i 1835, og fra 1845 til ca. 1890 var det 10 plasser på prestegården. I 1890-åra ble, som følge av den lovbestemte reduksjon av prestegårdens arealer, 7 husmannsplasser solgt, og i 1920-åra ble de resterende 3 avhendet. Plassene var ganske store, fra 30 opptil 80 mål jord og endel skog. Om husmennenes arbeids- og livsvilkår i alminnelighet, se Kultur-bindet, s. 131 ff.

Av de senere husmannsplasser på prestegården er det rimelig å anta at iallfall Kullerød er en gammed middelaldergard som etter hvert er kommet under prestegården. Som før nevnt, vet vi at både Kullerød, Moland og Skjeggerød på 1600-tallet ble drevet som underbruk under prestegården, men de to siste synes å være ryddet senere enn Kullerød. Kildene viser at det har bodd folk på noen av disse stedene (f.eks. på Moland) også i første halvdel av 1600-åra; de kalles da ikke husmenn, for husmannsinstitusjonen var ennå ikke opprettet. Men fra ca. 1700 finner vi husmenn nevnt både i Kullerød og på Moland, og fra ca. 1750 også i Skjeggerød. Deretter følger Hagen, mens Ødegården ikke synes å være ryddet før på 1800-tallet.

Den første husmann vi hører om er ''Tolf'', som i 1657 er «Husmand paa Prestens Eyge». Om ''Peder Asgautsen'' hører vi i 1703 at han «har tilhold på Andebu prestegårds eie». For ingen av disse to har vi nærmere stedsangivelse. Ellers har husmennene i hovedtrekk kunnet stedfestes, og vi omtaler dem nedenfor under de enkelte plasser. Hvor det foreligger opplysninger om det, tar vi også med personer på de enkelte bruk fra før den tiden da disse opptrer som husmannsplasser.

===Moland===

Moland er hele tiden to-delt: Øvre og Nedre Moland, i senere tid til dels også kalt henholdsvis Nordre og Søndre Moland. Det har ikke alltid vært mulig å kunne stedfeste de enkelte personer til det ene eller det andre Moland.

''Ole'' bor på Moland i 1640- og 50-åra. 3 barn nevnes: Jakob, Ivar og Anne. Hans mor, Helga Evensdatter, d. 1656, han selv to år senere. ''Reier'' er samtidig med Ole; flere barn døde små. «Kokke-Marte» hos Reier d. 1659. Ole fødde i 1657 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 6 sauer og 6 geiter, Reier 1 ku, 1 ungdyr, 3 sauer og 3 geiter. ''Ellef'' følger visst etter Ole; tre av barna døde små.

I begynnelsen av 1700-tallet finner vi første gang nevnt husmenn på Moland. Det er ''Peder Øvre Moland'' og ''Jens Kristoffersen Nedre Moland'', som i åra 1716—18 hver betaler årlig 1 daler i krigsskatt. I 1723 er det likeså to husmenn på Moland; de sår tils. 8 t havre og før 6 naut og 4 sauer. ''Jens'' var g.m. Kari Knutsdatter, søster av Kristen Knutsen Østre Flåtten; 9 barn som levde opp: Kristoffer, g.m. Anne Jensdatter, d. 1742, 33 år gl.; Kristoffer giftet seg igjen 1743 m. enken Marte Abrahamsdatter Ektvedt, men døde alt året etter på Ektvedt, 28 år gl.; Mari, g.m. Anders Sørensen Bakerød i Vivestad; de øvrige søsken var: Anne, Knut, Ellef, Jakob, Ingeborg, Kristen (d. 1750) og Berte. Jens selv d. 1746, 54 år gl.; skiftet viste en netto på 4 rdl. — ''Lars Borgersen'', Nedre Moland, g.m. Kari, fikk 1756 datteren Edel; han d. 1765, 62 år gl. — Fra nå av følger vi Øvre og Nedre Moland hver for seg.

====Øvre Moland====
''Jens Pedersen'' var husmann ca. 1760—1802. D. 1802, 66 år gl., bror av Erik Pedersen Hogsrød (se Ø. Flåtten, Bruk 3). G. 1760 m. Kari Torstensdatter Brekke, f. 1727, d. 1802. 4 barn, som alle døde små.

''Gullik Kristensen'' ca. 1816—61. F. 1790 i Ødegården, d. 1861, g. 1816 m. Olea Pedersdatter fra Nedre Moland, f. 1797, d. 1857. 10 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1817, d. 1886 på Bøen, ug. 2. Elen Elisabet, f. 1820, d. 1840. 3. Karen Marie, f. 1823, g. 1861 m. Lars Johan Jakobsen Bøen (Ulebakken), f. 1825. 4. Helene Andrea, f. 1834. 5. Elen Johanne, f. 1840, g. 1884 m. sjømann Edvard Olsen, f. 1856 på pl. Ødegården u. Store Fon i Fon. 6. Gunhild Marie, f. 1843, d. 1889 på Grøterød i Ramnes, g. 1872 m. Johannes Pedersen (svensk),. Nes i Høyjord.

''Kristoffer Henriksen'' ca. 1860—ca. 95. F. 1817 i Ambjørnrød, d. 1896. Kom hit fra Kullerød (s. d., hvor personalia finnes). I 1875 fødde de 2 kuer, 1 ungfe og 2 sauer. De sådde 1/8 t bygg, 2 t havre og 2 t poteter.

Øvre Moland ble 1895 utskilt fra prestegården og i 1897 solgt til ''Anton Josefsen'' (se videre ovfr., bnr. 10).

====Nedre Moland====
''Jakob Pedersen'' var husmann ca. 1760—1800. D. 1800, 72 år gl.; g.m. Gunhild Jensdatter, d. 1813, 91 år gl. 5 barn: 1. Peder, f. 1759, se ndfr. 2. Jens, f. 1761, bodde i Kristiania; korporal ved artillerikorpset. 3. Hans, f. 1763, g. 1814 m. Johanne Marie Kristoffersdatter, tjenestepike på Andebu pgd., f. ca. 1774. 4. Anne, f. 1766, g. 1821 m. husmann, em. Knut Eriksen, Kullerød. 5. Else, f. 1769, d. 1802. Jakob etterfulgtes som husmann av sønn

''Peder Jakobsen'' 1800—19. F. 1759, d. 1819, g.m. Magnhild (Ragnhild?) Olsdatter, f. ca. 1763. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Olea, f. 1797, g. 1816 m. husmann Gullik Kristensen på Øvre Moland. 2. Gunhild, f. 1805, var 1829 tj. pike på Bratte-Kverne i Arnadal. — ''Kittel Olsen'' var husmann her ca. 1830; kom hit fra Kullerød, f. 1802 på Sætre i Gransherad. D. 1832, 30 år gl. G. 1826 m. Sibille Larsdatter fra Søndre Holt, f. 1804 på Kleppan, d. 1871. Barn: 1. Anne Elisabet, f. 1826. 2. Johanne Andrea, f. 1828. 3. Karen Olea, f. 1831. Enken Sibille giftet seg igjen 1834 med

''Lars Ingebretsen'' 1834—87. F. 1811 i Kullerød, d. 1890, hjulmaker og smed. Lars og Sibille fikk 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Kristine, f. 1835. 2. Maren Lovise, f. 1837, d. 1887 på Stålerød. 3. Johan, f. 1838, d. 1905 i Tønsberg, g. 1881 m. Andrine Andersdatter, f. 1860 i Lardal. 4. Lars, f. 1841, g. 1871 m. Maren Elisabet Olsdatter fra Berg i Andebu, f. 1846. 5. Helene Andrea, f. 1843. 6. Elen Karine, f. 1846. — Lars giftet seg 2. gang 1873 m. Karen Marie Thorsdatter Berg, f. ca. 1847. De fikk 6 barn sammen: 7. Thorvald, f. 1873, d. 1885. 8. Samuel, f. 1875. 9. Gina Olava, f. 1877. 10. Hans Kristian, f. 1881, g. 1906 m. Elevine Mathilde Jørgensdatter Lien, f. 1879 på Aulesjord. 11. Kristiane, f. 1884, g. 1908 m. gbr. Andreas Andreassen fra Vestre Høyjord, f. 1876 (personalia, se [[Sjue]], bnr. 7). 12. Thorvald, f. 1887. — I 1875 fødde de 1 hest, 1 ku, 1 ungfe og 1 sau. De sådde ¼ t bygg, 3 t havre og 2 t poteter.

Siste husmann på Nedre Moland var ca. 1890 ''Erik Johan Johansen'', sjøm., f. 1867 i Dalsland i Sverige, g. 1886 m. Trine Johanne Larsdatter, f. 1857 i Svindalen. De hadde datteren Elise Marie, f. 1888. I 1892 ble bruket utskilt fra prestegården og året etter solgt til ''Hans J. Hogsrød''. Se videre ovfr., bnr. 8.

===Kullerød===

'''Navnet''' (utt. Ku`lere) er ikke helt sikkert forklart. Første ledd kan bety «kule, forhøyning i terrenget» eller det kommer kanskje av det gamle mannstilnavnet Kúla.

Kullerød er i løpet av 1700-tallet blitt splittet opp i 4 forskjellige plasser, og etter 1800 økte tallet til 5. I mange tilfelle har det ikke vært mulig å stedfeste husmennene til noen bestemt Kullerød-plass, og fremstillingen i det følgende blir derfor i det vesentlige kronologisk.

I 1709 bor ''Anders Hansen'' på plassen Kullerød; han er sønn av Hans Rasmussen og Abelone Andersdatter på Sundbyfoss. ''Ole Hansen'' er husmann i Søndre Kullerød fra 1750-åra og lenge utover; kom hit fra Moland, d. 1797, 76 år gl. G. 1) m. Helvig, d. 1746 i Kullerød, 33 år; de fikk en datter, (r.) Anne, f. 1746. G. 2) 1747 m. Fransine Eriksdatter, d. 1771, 48 år gl. 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 2. Inger Helvig, f. 1750, g.m. Hans Nilsen Myre (Dimle) i dennes 1. ektesk. 3. Hans, f. 1753, g. 1785 m. enken Dorte Olsdatter på Møyland; bodde der. 4. Erik f. 1755, d. 1766. G. 3) 1772 m. Marte Olsdatter; datteren (5.) Marte, f. 1776. Ved skiftet etter Ole i 1798 sto boet i 98 rdl. netto.

''Bent Olsen'', g. 1755 m. Dorte Kristensdatter; de fikk 1758 og -61 sønnene Ole (personalia, se ndfr., pl. Hagen) og Kristen (d. 1795 i Hagen). Bent er 1763 og -64 stevnet for gjeld til kjøpmann Hans Backer og til Stoltenbergs dødsbo. I 1768 er han stevnet for slagsmål med Jacob Olsen Kleppan, men frikjennes. S.å. kjøpte han Moland u. Ø. Flåtten. — ''Lars og Randi Nordre Kullerød'' fikk i 1764 datteren Anne, i 1766 sønnen Lars. Jan Jansen Kullerød er 1769 stevnet for slagsmål med Kristoffer Askjem på Flåtten.

''Kristen Kristoffersen'' (Kristensen?) Østre Kullerød, d. 1791, 79 år gl.; fikk bygselseddel 1769 og s.å. skjøte på husbygningene på plassen. G. 1758 m. Anne Olsdatter Bjuerød, f. 1724, d. 1796. Kristen var også skoleholder. «Han var Dragon i 16 Aar, 34 Aar som brav Lærer og holdt Liigprækener.» 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Anne, f. 1760. 2. Else Marie, f. 1762, g. 1789 m. Kristen Knutsen Kullerød, se ndfr. 3. Ole, f. 1764, d. 1789; ug.

''Anders Hansen'' er husmann i Østre Kullerød ca. 1769—75. Var fra Askjer i Fon. G. 1766 m. Marte Kristensdatter Skjeggerød, f. 1744. De ble senere husmannsfolk i Skjeggerød (s. d., ndfr., hvor fullstendige personalia er gitt). — ''Ole Olsen'' d. i Kullerød 1783, 62 år gl. Var fra Kleppan. Hadde vært lenge på Prestegården i Høyjord (personalia, se d.g., Bruk 2).

''Lars Hansen'', Østre Kullerød, d. 1818, 72 år gl.; var husmann her ca. 1780— 1810. G.m. Mari Ingebretsdatter. Av 6 barn døde 3 små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1780, skomaker, g. 1835 m. Gunhild Marie Andersdatter fra Skollerød i Sem, f. 1811; bodde flere steder i Sem. 2. Kari, f. 1782, d. 1794. 3. Ingebret, f. 1787, se ndfr.

''Kristen Knutsen'' var husmann ca. 1789 til 1820. D. 1835 på Skjelland, 66 år gl. Var også skoleholder. G. 1) 1789 m. Else Marie, f. 1762, d. 1792, datter av ovennevnte Kristen Kristoffersen. Barn: (1.) Inger Olea, f. 1790. G. 2) 1792 m. Sibille Henriksdatter Trevland, f. 1760, d. 1822. 5 barn sammen, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 2. Henrik, f. 1795, se ndfr. 3. Kristen (Kristian?), f. 1801, d. 1815. Kristen Knutsen solgte i 1793 hustruens arvepart i Trevland for 34 rdl.

''Ole Amundsen'' var husmann i Kullerød rundt århundreskiftet; hadde tidligere vært i pl. Saga (Ø. Flåtten). G. 1790 m. Anne Simensdatter Skjeggerød, f. 1763. Barn: 1. Inger, f. 1791. 2. Abraham, f. 1794. 3. Simen, f. 1798. 4. Mari, f. 1802.

''Knut Eriksen'' var husmann her ca. 1802—35. D. 1835, 68 år gl. Hadde tidligere vært på Skjelland og i Saga (Ø. Flåtten). G. 1) 1794 m. Berte Gulliksdatter, f. 1758 i Saga, d. 1820. 3 barn: 1. Else, f. 1796, g.m. husmann Gullik Enersen Kullerød (se ndfr.). 2. Gullik, f. 1799, se ndfr. 3. Karen Kristine, f. 1803, g. 1826 m. Erik Olsen Dammen, f. ca. 1803. Ved Bertes død sto boet i 22 spd. netto. G. 2) 1821 m. Anne Jakobsdatter Nedre Moland, f. 1766, d. 1839.

''Ingebret Larsen'' etterfulgte sin far Lars Hansen (se ovfr.) som husmann, ca. 1810—24. F. 1787 d. 1824. G.m. Kristiane Olsdatter, d. 1834, 52 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Ole, f. 1809, husmann i Kullerød, se ndfr. 2. Lars, f. 1811, husmann på Nedre Moland (s. d., hvor personalia finnes). 3. Karen Marie, f. 1815, g. 1846 m. em. Thomas Andersen, f. ca. 1805 i Halden. 4. Anne Marie, f. 1823, flyttet 1854 til Sandar.

''Henrik Kristensen'' fulgte etter sin far Kristen Knutsen (se ovfr.) som husmann, ca. 1820—28. F. 1795, d. 1828, g. 1816 m. Live Gulliksdatter Ambjørnrød, d. 1858, 68 år gl. De bodde først et par år i Ambjørnrød. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1818, husmann i Kullerød, se ndfr. 2. Abraham, f. 1821, husmann i Kullerød, se ndfr. 3. Mathias, f. 1823. 4. Johan, f. 1826, d. 1838.

''Gullik Knutsen'' er husmann ca. 1821—27, sønn av ovennevnte Knut Eriksen. F. 1799, g. 1821 m. Else Kristensdatter fra Sukke i Andebu, f. 1796. 3 barn her: 1. Berte Karine, f. 1821, g. 1846 m. Jakob Andersen Prestbyen, f. 1824; de kom til Brekke-Dammen (se gnr. 104, bnr. 4, hvor personalia finnes). 2. Johan, f. 1823. 3. Karen Sofie, f. 1826, g. 1855 m. Lars Olsen Kirkevoll, f. 1824 (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 594).

''Gullik Enersen'', husmann ca. 1832—50; f. 1795 på Gran, d. 1882 på Nes-Bergan. G. 1) m. Else Knutsdatter, f. 1796 på Skjelland, d. 1838. 3. barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Kristian Fredrik, f. 1824 på Høyjord, ble husm. i Ødegården u. Andebu pgd. (se ndfr.). 2. Erik, f. ca. 1830. G. 2) 1839 m. Kirsti Sørensdatter fra Gåserød, f. 1798 på Gjermundrød-pl. 1 barn: 3. Elias, f. 1841; personalia, se Nes-Bergan (gnr. 104, bnr. 4). Gullik kjøpte 1854 et bruk på Nes-Bergan og flyttet dit.

''Ole Ingebretsen'', husm. på Østre Kullerød, fra ca. 1832 til 1864. F. 1809, sønn av ovennevnte husm. Ingebret Larsen, d. 1864. G. 1832 m. Karen Anne Jakobsdatter, f. 1810 på Torp-pl., d. 1876. 9 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Johanne Katrine, f. 1832. 2. Karen Lovise, f. 1836, g. 1859 m. Guttorm Pedersen Valmestadrød, f. 1833; de kom til Engen og Skatvedt-Åsen. 3. Abraham, f. 1839. 4. Anne Marie, f. 1842, g. 1863 m. Ivar Andersen Skjeggerød (se ndfr.). 5. Johan, f. 1844, se ndfr. 6. Andrine Olava, f. 1847, g. 1873 m. Lars Jørgensen Kullerød, f. 1841; de kom til [[Skatvedt]] (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). 7. Mathea, f. 1849. — Etter Oles død hadde enken Karen Anne Jakobsdatter festet til hun døde 1876, deretter sønnen Johan Olsen til 1886, da han flyttet til Askjem. — De fødde i 1875 3 kuer og 1 sau, og de sådde ¼ t hvete, ¼ t bygg, 2 ½ t havre og 3 t poteter. Se videre bnr. 3.

''Kristoffer Akselsen'', husm. i «Vestre Kullerød, den søndre del» fra 1835 til sin død. F. 1807 på Nordre Haugan (sønn av Aksel Andersen), d. 1862, g. 1835 m. Karen Sofie Andersdatter, f. ca. 1815 i Granasne, d. 1888. 11 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Aksel, f. 1835, g. 1864 m. Elen Sofie Olsdatter fra Berg i Andebu, f. 1842; Aksel og Elen Sofie hadde 3 barn, hvorav det ene var den kjente ishavsskipper Olaf Akselsen Dyrsø. 2. Karen Olava, f. 1837, g. 1862 m. Hans Kr. Karlsen fra Innlaget i Ramnes, kom til Mørken. 3. Andreas, f. 1840, skomaker, g. i Tønsberg, d. der 1902. 4. Hans, f. 1842, sjømann, g. 1862 m. Kristiane Marie Fredriksdatter, f. 1838 på Himberg-eie i Ramnes. 5. Andrine Lovise, f. 1845. 6. Edvard, f. 1847. 7. Anton, f. 1849, sjømann (stuert). 8. Kristiane Marie, f. 1851. 9. Paulette Sofie, f. 1854. — Etter Kristoffers død hadde enken festet av plassen fortsatt. I 1875 fødde de her 2 kuer, 1 ungfe og 1 sau. De sådde 1/8 t hvete, ¼ t bygg, 1 t havre og 2 t poteter.

''Kristoffer Henriksen'', sønn av ovfr. nevnte Henrik Kristensen, var husm. i Nordre Kullerød, den østre del, ca. 1839—60. F. 1818 i Ambjørnrød, d. 1896. G. 1) 1839 m. Karen Marie Larsdatter, f. 1812 på Søndre Holt, d. 1841. Barn: 1. Henrik, f. 1839, g. 1866 m. Karen Olea Olsdatter, f. 1839 i Løverød; de bodde i Kleppanmoen, hvor Henrik var husm. noen år; senere til Stigen ([[Døvle]], bnr. 5, s. d.). G. 2) 1843 m. Anne Kirstine Gundersdatter, f. 1823 på Gulli-pl., d. 1900. 9 barn sammen, hvorav 6 levde opp: 2. Karen Marie, f. 1844. 3. Maren Lovise, f. 1845, d. 1857. 4. Johan, f. 1848, d. 1876, ug. 5. Kristian, f. 1851, visst g. i Sem. 6. Hella, f. 1855, d. 1887, ug. 7. Lovise Mathilde, f. 1862, d. 1893, g. 1886 m. snekker Elias Jørgensen, f. 1862 i Arnadal. — Kristoffer Henriksen flyttet ca. 1860 til Øvre Moland u. Andebu pgd. (se ovfr.).

Kristoffers bror ''Abraham Henriksen'' finner vi som husm. i Kullerød ca. 1870 og utover. F. 1821, d. 1877, g. 1859 m. Kari Olsdatter Hesteberg, f. 1821 i Hjartdal, Telemark, d. 1889. Barn: Andrine Lovise, f. 1859 i Hogsrød. — Abraham fødde i 1875 2 kuer, 1 ungfe og 1 sau. Han sådde 1/8 t hvete, 1/8 t rug, 3/8 t bygg, 2 1/8 t havre og 2 t poteter.

''Jørgen Larsen'' var husm. i Nordre Kullerød, den vestre del, ca. 1841—84. F. 1815 på Søndre Holt, d. 1884, g. 1841 m. Helene Andrea Jakobsdatter, f. 1815 på Torp-pl. (Rolighet), d. 1896. 6 barn: 1. Lars, f. 1841, g. 1873 m. Andrine Olava Olsdatter Kullerød, f. 1847; de fikk gård på [[Skatvedt]] (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). 2. Anne Sofie, f. 1843, d. 1930 på Flåtten; ug. 3. Johan, f. 1845, arb., d. 1934 i Ødegården. 4. Karen Johanne, f. 1849. 5. Elen Andrine, f. 1851, se ndfr. 6. Hella Olava, f. 1853, g. 1879 m. Hans J. Hogsrød, f. 1845 (personalia, se [[Østre Flåtten]], bnr. 3). — Jørgen fødde i 1875 3 kuer, 1 ungfe og 2 sauer. Han sådde 1/8 t hvete, 1/4 t bygg, 2 t havre og 2 poteter. Etter Jørgen Larsens død fortsatte enken Helene Andrea Jakobsdatter festet til ut i 1890-åra. I 1898 ble bruket solgt til datteren Elen Andrine; se videre bnr. 12.

''Kristian Gundersen'' var husm. fra ca. 1862 til etter 1890. F. 1825 på Gulli-pl., g. 1854 m. Hege Torstensdatter, f. 1830 i Mo, Telemark (en annen kilde oppgir Sauherad som fødested). Var først husm. i Ødegården u. Andebu pgd. ca. 1857— 60. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Tollef, f. 1854. 2. Gina Marie, f. 1860, g. 1881 m. stuert Morten Anton Adriansen, f. 1859; bodde i Tønsberg. 3. Karen Johanne, f. 1864, d. 1923, g. 1891 m. skipstømmerm. Jakob Berntsen, Grinda, Nøtterøy, f. 1865, d. 1944. 4. Inger Lovise, f. 1867, d. 1939, g. 1893 m. sjømann Lorents Andreassen Næss (Berg), f. 1866 på Nes, d. 1920, skipstømmerm.; de bodde på Glomstein på Nøtterøy. — De fødde her i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 1 sau, og de sådde ¼ t bygg, 2 t havre og 2 t poteter.

''Andreas Jonsen'' var husm. i Kullerød ca. 1860—87; hadde tidligere vært husm. på [[Stulen]] (s. d.). F. 1845, d. 1931. G. 1) 1876 m. Maren Helene Jakobsdatter, f. 1844 på Stulen-pl., d. 1887. 6 barn nevnes, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Jakob Julius, f. 1876. 2. Olette Marie, f. 1878. 3. Amunda Mathilde, f. 1883, g. 1908 m. stuert Oskar Johan Kristensen, Skallevoll i Slagen, f. 1886. 4. Hilda, f. 1885. G. 2) 1891 m. Johanne Andrea Hansdatter f. 1856 i Orerønningen, Møyland, d. 1931. Kjøpte i 1897 bruket Ektvedthaugen i Vivestad. 7 barn.
''
Anders Gustav Olsen'' var husm. i Kullerød ca. 1887—93; kjøpte plassen i 1893 (se bnr. 3, hvor personalia finnes).

''Erik Eriksen'' er husm. ca. 1890. F. 1832 i Dalsland i Sverige, g.m. Lisa Jonsen, f. 1827 i Dalsland. 1 barn nevnes: Marie, f. 1868.

''Gullik Jakobsen'', husm. i Kullerød søndre ca. 1895—1917. F. 1852 i Brekke-Dammen i Kodal, d. 1917. G. 1875 m. Gunhild Marie Hansdatter, f. 1846 på Hvitstein, d. 1917. Bodde tidligere på flere steder i Kodal og på Dyrsø i Arnadal. 5 barn nevnes, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Johan Hartvig, f. 1876. 2. Kristian, f. 1880, se ndfr. 3. Anna, f. 1884. 4. Jakob, f. 1890 på Dyrsø, sjømann, d. 1911. Plassen ble i 1925 solgt til sønn Kristian Gulliksen og fikk bnr. 23 (s. d., hvor videre personalia finnes).

''Magnus Andersen'' fikk feste på pl. Kullerød mellom i 1897; hadde tidligere arb. i Sande, Hof og Ramnes. F. 1849 i Sverige, d. 1935 på [[Myre]] (Dimlestua), s. d. G.m. Amalie Olausdatter, f. 1847 i Båhuslen, Sverige, d. i Kullerød 1898. 5 barn nevnes: 1. Karl, f. 1878; personalia, se Andebu pgd., feste nr. 9, «Orheim». 2. Olava, f. 1880, d. 1966, var g. og skilt, stelte for faren; hadde to døtre: Ingeborg, g.m. Jørgen Sønset (se bd. III, s. 193), og Margit, g.m. Ingar Bøen (se bd. III, s. 306). 3. Mina, f. 1883, g.m. sjøm. Alexander Jensen, bodde i Horten. 4. Andrine, f. 1886, d. ung, ug. 5. Hilda, f. 1889, g.m. en baker i Tingvoll på Nordmøre; var bestyrerinne på et pleiehjem der. — Plassen ble i 1925 solgt til ''Edvard K. Ødegården'' og fikk bnr. 24 (s. d. og bnr. 5, hvor personalia finnes).

===Skjeggerød===

'''Navnet''' (utt. Sjæ`ggere) må sikkert komme av det gl. mannsnavn Skeggi og ruð «rydning».

Skjeggerød nevnes 1644 blant de «jorder og enge som fra gammelt er tillagt prestegården». I 1752 sies at den er av «prestegårdens grunn oppryddet». Noe sikkert om når den er ryddet, kan ikke sies, men det er antagelig skjedd forholdsvis sent.

Det later til å ha vært bebyggelse her iallfall midt i 1600-åra, for i 1649 får ''Tollev (Tolli)'' Skjeggerød sønnen Nils og dør selv s.å. Han kan ha vært tjener i prestegården.

Deretter hører vi ikke om folk i Skjeggerød før i 1740-åra. Da er nok beboerne blitt husmannsfolk. I 1744 bor ''Kristen Sørensen Våle'' og h. Anne her (personalia, se [[Våle]]); de får da datteren Marte, g. 1766 m. husm. Anders Hansen, se ndfr. Kristen var visstnok husm. her til sin død 1766. — ''Erik Pedersen'' bodde her i slutten av 1750-åra; etter 1760 til Hogsrød (personalia, se [[Østre Flåtten]], Bruk 3).

''Simen Kristensen'' er husm. her ca. 1766—76. F. 1735 på Våle, d. 1776, g. 1762 m. Margrete Pedersdatter (søster av Jens Pedersen Moland og ovennevnte Erik Pedersen), f. 1741 på Hotvedt, d. 1776. Av 6 barn vokste 3 opp: 1. Anne, f. 1763, g. 1790 m. husm. Ole Amundsen Kullerød. 2. Kristen, f. 1765. 3. Andrea, f. 1772. Ved skiftet etter Simen sto boet i 27 rdl. netto; blant løsøret var 7 tinn-tallerkener, 1 ¼ rdl.; 1 kakkelovn i stuen, 8 rdl.; 1 blå kledes vest 1 ¼ rdl. Simen ble etterfulgt som husm. av sin svoger

''Anders Hansen'', husm. ca. 1777—1826. Hadde tidligere vært husm. i Østre Kullerød (se ovfr.). Var fra Askjer i Fon. D. 1826, 89 år gl. G. 1766 m. Marte Kristensdatter Skjeggerød, f. 1744, d. 1811. 13 barn, hvorav 6 d. små; de øvrige var: 1. Andrea, f. 1766, g. 1796 m. Søren Jakobsen Brattås, Arnadal. 2. Kristen, f. 1769. 3. Hans, f. 1771. 4. Simen, f. 1777, kom til Øvre Gjermundrød-pl. («Grinda»); g. 1) 1799 m. Marte Marie Pedersdatter, d. 1810, g. 2) 1811 m. Marte Bjørnsdatter. 5. Anne, f. 1782. 6. Idde, f. 1786, g. 1825 m. Kristen Halvorsen Ulebakken, f. 1800 på Sønset. 7. Ingeborg, f. 1792.

''Kristoffer Hansen'' bodde i Skjeggerød ca. 1811—25. Om han bare leide hus her eller var husm., fremgår ikke av kildene, men det siste er mulig, da Skjeggerød en tid på 1800-tallet var delt i 2 plasser, Nordre og Søndre Skjeggerød. Kristoffer, som var g.m. en prestedatter fra Borre, hadde tidligere bodd i Hogsrød (se [[Østre Flåtten]], bnr. 4, hvor personalia er inntatt). Fra Skjeggerød kom de til Bettum i Våle.

''Anders Mikkelsen'', husm. her ca. 1826—60. F. 1792 på Nedre Holand, d. 1871, g. 1825 m. Anne Olsdatter fra pl. Ødegården u. S. Slettingdalen, f. 1802, d. 1887 i Hagen. 5 barn: 1. Berte Marie, f. 1826, g. 1858 m. Nils Andreassen, Gauterød i Slagen, f. ca. 1810 i Rømminga i Stokke. 2. Maren Olea, f. 1827, g. 1856 m. Ole Hansen Hagen; de kom til Skatvedt, bnr. 10. 3. Mikkel, f. 1829, husm. i Hagen (s. d., hvor personalia finnes). 4. Ivar, f. 1834, se ndfr. 5. Peder, f. 1836, g. 1864 m. Karen Marie Halvorsdatter Horntvedt, Stokke. Etter Anders overtok som husm. sønnen

''Ivar Andersen'', ca. 1860—93. Han fikk i 1893 kjøpt Skjeggerød. Hans og familiens personalia, se ovfr., bnr. 6. — I 1875 fødde de 3 kuer, 2 ungfe og 1 sau og sådde 3/8 t bygg, 2 t havre og 2 t poteter.

===Hagen===

Plassen er neppe ryddet før godt utpå 1700-tallet.

Ingeborg d. her i 1741, 74 år gl., og Ole Nilsen i 1748, 47 år gl. Mari d. samme år, 78 år gl. Men vi vet ikke om de er egentlige husmannsfolk.

Antagelig fra ca. 1760 og utover til ca. 1780 er ''Ellef Olsen'' husm. i Hagen; d. 1805, 85 år gl., g.m. Mari Pedersdatter, d. 1808, 86 år gl. Av barn kjenner vi til sønnen Ole Ellefsen, f. ca. 1751, som hadde et bruk på Myre (personalia, se bd. III, s. 7), datteren Anne, f. ca. 1753, som ble g.m. Ole Bentsen (se ndfr.) og datteren Sibilla, f. ca. 1760, som ble g.m. husm. Johannes Andersen Lauvås u. [[Haugberg]] (s. d.).

''Ole Bentsen'', husm. i Hagen ca. 1780 til ca. 1820. F. 1758 (sønn av husm. i Kullerød Bent Olsen), d. 1833; hustruen Anne Ellefsdatter d. 1842, 89 år gl. Vi hører om 6 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Ole, f. 1779, d. 1792. 2. Ingeborg, f. 1782. 3. Berte, f. 1788, d. 1808. 4. Ellef, f. 1791, g. 1816 m. Sibille Torkelsdatter Møyland. j. Mari, f. 1795, giftet seg 1820 med skomaker Hans Olsen fra Skåum, som ble husm. i Hagen. De fikk 1821 datteren Helene Marie, f. 1846 m. Hans Andersen Buer, Arnadal. Hans Olsen d. alt 1821, 22 år gl., og Mari giftet seg igjen 1823 m.

''Hans Pedersen'', husm. i Hagen 1823—ca. 1860. D. 1872, 68 år gl. 5 av 6 barn vokste opp: 1. Maren Sofie, f. 1824, g. 1846 m. skomaker Hans Helliksen, f. 1815 i Kleppanmoen; de kom til Botn i Fon. 2. Ole, f. 1825, g. 1856 m. Maren Olea Andersdatter Skjeggerød, f. 1827; de kom til [[Skatvedt]] (se d.g., bnr. 10). 3. Anne Marie, f. 1828, g. 1855 m. Johannes Mortensen Buer, f. ca. 1830 (visstnok fra Hvitstein i Kodal). 4. Elen Olea, f. 1835. 5. Karen Marie, f. 1837. Hans' hustru Mari Olsdatter d. 1888, 94 år gl.

''Mikkel Andersen'', husm. her ca. 1860—95. Hadde tidligere vært husm. noen år i Skjeggerød (s. d.). F. 1829, d. 1915 på Holt. Var også snekker. G. 1856 m. Lise (Elise) Marie Andersdatter, f. 1835 på Gran, d. 1910. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Andrine Elise, f. 1863, g. 1893 m. poståpner Kristian O. Hotvedt, Åsgård (se ovfr., bnr. 11), f. 1863. 2. Anton, f. 1867, kjøpte gård på Søndre Holt (se d.g., hvor hans og familiens personalia finnes). — De fødde i Hagen i 1875 4 kuer og 1 ungfe og sådde 3/16 t hvete, ½ t bygg, 2 ¼ t havre og 3 t poteter.

Siste husm. i Hagen og vel siste husm. i Andebu i det hele tatt var

''Anton Kristiansen'' ca. 1895—1928. Han kom hit fra Snippen (Lille-Dal). F. 1863 på Dyrsø i Arnadal, sjømann, tømmerm. og skogsarb., d. 1954. G. 1) 1893 m. Anne Sofie Gulliksdatter, f. 1866, d. 1915 i Hagen. Barn: Kristian, f. 1895, g.m. Elise Nesengen, f. 1896; de kom til Kullerød (se ovfr., bnr. 9). G. 2) 1918 m. Elise Mathilde Berg, f. 1890, d. 1975; ingen barn. Anton, som var bror av veivokter Simen K. Berg, fikk i 1928 kjøpt Hagen; se videre ovfr., bnr. 28.

===Ødegården===

Ødegården er sikkert siste husmannsplassen som ble ryddet under Andebu prestegård, og vi har ikke funnet den omtalt før utpå 1800-tallet.

Smed ''Hans Nilsen'' nevnes som husm. i Ødegården i 1828 (det er dog mulig at det menes at han var på en plass under gården Ødegården, jfr. gnr. 12). Hans var f. på en plass u. Herre-Skjelbred og g.m. Helene Amundsdatter fra Kleppanmoen. Vi finner dem 1830 på Gulli, og fra 1832 har de gård i Kleppanmoen (s. d., bnr. 6, hvor videre personalia finnes).

''Kristian Gundersen'' var husm. her ca. 1857—60; ble deretter husm. i Kullerød (s. d., hvor personalia finnes).

''Kristian Gulliksen'', husm. ca. 1860—88. F. 1824 (sønn av husm. Gullik Enersen Kullerød), skomaker, d. 1888. G.m. Randine Eriksdatter, f. 1824 i Kristiania, d. 1907. 4 av 5 barn vokste opp: 1. Karen Kristine, f. 1852 i Kristiania, sypike. 2. Elise Helene, f. 1855, d. 1936. 3. Gina Olava, f. 1858, sypike, d. 1876. 4. Edvard, f. 1863, se ndfr. Etter Kr. Gulliksens død fortsatte enken Randine Eriksdatter festet til 1893, da Ødegården ble solgt til henne. Hun solgte bruket året etter til sønn Edvard Kristiansen. Se videre ovfr., bnr. 5, hvor videre personalia finnes. — I 1875 fødde de i Ødegården 1 ku og 5 sauer og sådde 1 t havre og 2 t poteter.

Østre Flåtten

2022-04-23T12:15:05Z

Solveig: /* Fnr. 8. Hoksrødveien 11 - (areal 0,95 mål) */

'''15 Østre Flåtten'''

'''Navnet''' uttales ''flå'tten'' og skrives i 1464 til Flottennæ, 1575 og 1604 Flottenn, 1723 Flaatten med Hogsrøed, 1801 Flaaten, 1865 og senere Flaatten, Flåtten. Navneformen i dag er iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] bestemt form dativ og betyr «den flate strekningen». Finnes også i Lardal.

''Hogsrød'' (utt. ''hå'kksre'') går iflg. Rygh tilbake på et gammelt ''Haugsrud''; navnet finnes også i Stokke. Christopher Hale (Place-Names) mener det snarest må komme av mannsnavnet ''Haukr''.

'''Bålag:''' Andebu prestegård, Ødegården, to Kullerødgårder, Bakken, Nordre Haugan, Sukke, Moland, Hogsrød, Haugtuft, Åsly, Skjeggerød, Rønningen, Solvang. For bnr. 3: Nedre Hogsrød, Skjeggerød, Sukke, Moland og Østre Flåtten.

'''Skylden.''' Var i gammel tid fullgård med skyld 3 bpd. smør; underbruket Hogsrød, kalt «en skogsløkke» (senere et «engestykke»), hadde skyld 4 skill., senere 3 mk. smør. I 1667-matrikkelen settes Østre Flåtten for halvgard, og skylden blir 3 bpd. 3 mk. smør, hvorav de 3 mk. gjelder Hogsrød. 1838: 7 daler 1 ort 9 skill. 1888 og 1904: 13 mark 3 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 2
| | 2
| | 8
| | 4
| | 8
| | 4
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 2
| | 6
| | 4
| | 8
| |
| | 30
| | Kan såes 12 t, men 
brukes mest til eng
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1 ½
| | 8
| |
| | 6
| |
| | 30
| | 2 skj. bl.korn, 10 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 2
| | 6
| |
| |
| |
| |
| | 8 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 4
| | 2
| | 10
| |
| |
| |
| |
| | 8 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 4
| | 2
| | 8
| |
| | 8
| | 1
| |
| | ½ t bygg, 10 t havre, 8 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 4
| | 2
| | 10
| |
| | 7
| |
| | 128 skpd.
| | ¾ t hvete, ⅛ t rug, 1⅜ t bygg, 13 ½ t havre, 11 t poteter
| | 4 à 6 8 4 à 7 3 à 4 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 4
| | 4
| | 12
| | 6
| | 10
| | 1
| |
| | ⅝ t hvete, 2 ⅞ t bygg, 18 ½ t havre, 3/16 t vikker, 17 ¾ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 4
*1888: 5
*1904: 8
*1950: 14

'''Antall personer.'''
*1711: 3 («1 Dreng og 2 Piger»).
*1801: 17
*1845: 30
*1865: 28
*1891: 32

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Ingen skog.
*1667: Brukes av sognepresten, hr. Peder, og nesten det hele er utlagt til eng. Skog bare til brenne og gjerdefang. Intet rydningsland. Pålagt å plante humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Middelmådig jordart, til dels våtlendt.
*1803: Ikke helt nok skog til husbehov, havnen skral.
*1820: Skog noe til salg, havn til behov.
*1865: Jorda mest av middels beskaffenhet. Havn tilstrekkelig på hovedbruket, noe lite i Hogsrød og Moland. Nok skog til husbruk på hovedbruket, for lite på de øvrige bruk. Av skogsprodukter av gran, furu og bjørk kan hovedbruket årlig selge for 24 ½ spd.

'''Sag og kvern.'''

Et diplom fra 1464 (DN III, s. 629) omtaler at Hav og Orm Taraldssønner til Rolv Torgeirsson har solgt et damstøe fra Lien (eller fra Li ved Stulen?) tilbake til Flåtten til bruk ved en demning.

Flåttensaga nevnes første ganger 1612 og 1615, det heter da at den står «øde», likeså i 1645. Men i 1661—62 er det skåret tils. 1560 bord, og saga skatter så mye som 7 rdl. Ved sagbruksforordningen i 1688 kom den blant de «reduserte» sager. Likevel hevder den seg etter hvert bra: i 1720 skjæres det 720 bord og i 1724 hele 2140 bord. I 1741 fikk gården sagbevilling på 1440 bord årlig skur.

I 1645 er det i Flåtten-fossen en liten «skvett-mølle». I 1723 nevnes både sag og ''kvern'' (mølle) på Flåtten, og Stulen har part i begge. Skylden var for Flåttens halvdel 1 ½ lispd. tunge. I 1816 er det besiktelse av saga. Det heter at saga har ett blad. Vassdraget gir fullt vann vår og høst, men ikke om vinteren, for der er intet fall til denne sag, og derved forårsakes at den ises opp. Skogen er av beskjeden vidde, men tålelig god. Haugan leverer dessuten noe tømmer, og også ellers kan det slenge litt, men ikke noe av betydning, «da her gives sag på sag sågodtsom». I betraktning av at der kan leveres litt fremmed tømmer, satte lagrettet kvantumet til 11 tylfter årlig.

I 1820 omtales også sag og kvern. Nordre Haugan har da (og også senere) fri skur og maling i Flåtten sag og kvern, og Stulen har fortsatt rett til maling på Flåtten-kverna. I 1865 heter det fremdeles at gården har andel i vannfall. I 1876 skulle brukeren Kristen Nilsen flytte sitt møllebruk noe lenger nedmed elva og fikk da av departementet tillatelse til å anbringe en demning for møllebruket på Flåtten, slik at dens ene ende kom til å støtte seg til et fjellstykke på plassen Kullerød u. Andebu pgd.

Både saga og mølla er nå forlengst revet, og dammen er borte.

Østre Flåtten nevnes som ''dragonkvarter'' i 1750- og 60-åra.

__TOC__

==Eiere==

Flåtten settes i stiftsboken 1575 som underbruk under prestegården; om prestebordet på den tid også eide gården, vet vi ikke, men ca. 1580 ble den kjøpt av en Oluf Trulssøn og gikk fra ham i arv til datteren Guri Bastø, en av de største eiendomsbesittere i Borre på den tiden. Hun solgte igjen ca. 1600 Flåtten til lensherre Fredrik Lange (se dom av 7/8 1607 i Norske Herredags-Dombøger 2. rekke, 7, bd. 1, s. 57—58 og Borre Bygdebok, s. 400—01). Om prestebordet fortsatt hadde bruksretten, er uklart. I 1625 eide Gunde Lange 1 bpd. 6 mk. smør i Flåtten, restparten tilhørte Søren Torp. Ved skiftet etter Søren i 1641 ble lodden utskiftet, og arvingene solgte. I 1649 står Preben von Ahnen som eier av hele gården, men alt året etter er Ida Lange blitt eneeier. I 1661 har så sogneprest Jens Skabo kjøpt Flåtten. Etter hans død 1664 var det en kort tid enkesete, men da enken giftet seg med den nye sogneprest Christianstad, kom gården til å tilhøre denne. Han drev selv gården sammen med underbruket Hogsrød, og den mulige tvist om prestebordets bruksrett falt da vekk. Flåtten med Hogsrød, som avlsgård under prestegården, ble nå i prestefamiliens eie helt til midten av 1700-tallet. Deretter var oppsitterne selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I 1593 og 95 heter brukeren ''Svend''. Deretter følger fram til ca. 1622 ''Peder'', antagelig g.m. Søren Torps datter Hilleborg; det må være deres sønn Svend Pederssøn som senere bor på Ådne. Neste leilending er ''Erland Sørenssøn'' fra Torp, til 1633, da han døde. Minst 4 barn, hvorav 2 døde små. Enken er så oppsitter til 1638, så følger ''Jens'' til ca. 1655, visstnok g.m. enken.

Fra ca. 1655—65 er det to leilendinger her, ''Anders'' og ''Ole''. Anders, som visst hadde vært Jens' medbruker en tid, fikk i tiden 1641—66, 8 barn, hvorav 6 døde små. Ole hadde datteren Anne.

De følgende 70—80 år er nå Flåtten underbruk under prestegården og brukes av prestefamilien, som selv eier gården. I denne tiden bor det bare tjenerskap på Flåtten. I 1711 oppga sogneprest Pedersen at det på avlsgården Flåtten bare holdtes «1 Dreng og 2 Piger». Eiere var i denne tiden sogneprest Christianstad til 1703, sønnen sogneprest Jens Pedersen 1703—15, dennes enke Karen Winther 1715—41, løytnant Joseph Frederik Rothe (som bodde på Askjem) 1742—46. Flåtten ble i 1741 taksert til 350 rdl. I 1746 solgte løytnant Rothe Flåtten for 512 rdl. til

''Kristen Knutsen'' 1746—68, som bosatte seg på Flåtten og altså ble selveier. Var fra Vegger, f. 1704, d. 1768. G. 1) 1745 m. Marjitte (Marte) Tollefsdatter Berg i Andebu, d. 1750, 25 år gl. 2 barn: 1. Knut, f. 1747, se ndfr. 2. Sibille, f. 1750, g. 1770 m. em. Mikkel Torstensen Torrestad i Sandar; hun døde straks etter. G. 2) 1752 m. Else Kristensdatter fra Kleppan i Andebu. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 3. Kristen, f. 1753, g. 1780 m. Sibille Kristensdatter Saga; de hadde gård på [[85 Berg]] i Høyjord (se d.g.). 4. Mikkel, f. 1755, d. 1779. 5. Ingebret, f. 1758. 6. Isak, f. 1762, d. 1794 på Bøen, ug. 7. Kristine, f. 1769 (etter farens død), g. 1790 m. Halvor Gundersen; de kom til Prestegården.

Kristen lot kort etter kjøpet, i 1746, holde besiktelse og takst over eiendommen. Vi gjengir nedenfor det vesentligste av forretningen: Verdiene er gitt i '''riksdaler - ort - skilling'''

{| class="wikitable"
! style="background:#ffdead;" |Arbeid/materiell
! style="background:#ffdead;" |rdl.-ort-skill.
|-
|'''Framhusene'''.De består av;
1 ''stue'', med vinduskarmer i og i hver 2 vinduer, 
samt en skorstein og en dør som befantes å være 
gammel og brøstfeldig, samt uduelig til stue heretter, 
men den kan repareres og innrettes til bryggerhus. 
Særlig behøver taket forbedring samt reisningsved på vestre side, 
som vil koste med arbeidslønn på eget kosthold
|'''2 — 0 — 00'''
|-
|1 ''bu'' (dvs. stabbur) på nordsiden av samme stue, ny oppbygd, 
i god stand, unntagen taket 
(det er bare forsynt med enkeltbord), som trenger 50 bord
|'''2 — 0 — 00'''
|-
|Til vedskuret, som tas av samme bord,
samt til tekningen, trenges 50 dobbeltnagler
|'''0 — 0 —16'''
|-
|Arbeidslønn på eget kosthold
|'''0 — 3 — 00'''
|-
|Samme bu er bygd på jorden og ikke på stolper,
består av 11 omverv, trenger å kledes med 100 bord
|'''3 — 0 — 00'''
|-
|150 dobbelte spiker
|'''0 — 2 — 00'''
|-
|150 enkelte do
|'''0 — 1 — 00'''
|-
|Arbeidslønn på eget kosthold
|'''2 — 0 — 00'''
|-
|Flere framhus fantes ikke, men eieren fremviste en ny framhusbygning, 
oppsatt på den søndre side. Den er oppsatt med 6 laft og innrettet for 2 over- 
og 2 underværelser. Taket var forsynt med rød takstein, tatt fra de to nordre 
lader og låven. Den er ennå bare opptømret og under tekning, og dessuten er 
en skorstein oppmuret.
|-
|'''Uthusene'''
|-
|2 ''lader''. På den norderste kant trenges tømmer under å innlegges og
reisninger på de tre sider — anslåes med materialer og arbeidslønn
|'''6 — 0 — 00'''
|-
|Den søndre side eller den såkalte søndre lade behøver
«tilgning» til gulvet samt småreparasjoner
|'''1 — 0 — 00'''
|-
|Taket over de to lader, som og tekker over nordre låve, 
er forfallent og forsynt med nytt bord av den nåværende eier, 
som har brukt taksteinene til den nye bygning — kan derfor 
ikke ansees til noen taksasjon. Å forferdige låven av nytt 
vil koste med materialer, arbeidslønn etc.
|'''3 — 0 — 00'''
|-
|''Et fehus'' med trev over og en låve derved kalles
«de søndre uthus», 
ganske uduelig, må oppbygges av nytt,
vil koste med materialer, arbeidslønn etc.
|'''24 — 0 — 00'''
|-
|To ''skørslader'', den ene ny, den annen ganske uduelig, 
vil koste å oppbygge, på eget kosthold
|'''4 — 0 — 00'''
|-
|Flere uthus fantes ikke.
|
|-
|Eieren ønsket ''husmannsplassens'' bygninger besiktiget: 
en stue, et fehus, en låve og lade — i god stand, 
men behøver ny reisningsved om veggene og taket, 
en sval utenfor stuebygningen, etterdi ingen mure 
— vil i alt koste med arbeidslønn etc.
|'''5 — 0 — 00'''
|-
|Den til gården hørende sag ligger i nordøst fra gården. 
Den er ganske forråtnet. Den vil koste å oppbygge av nytt 
med arbeidslønn etc, inkl. reparasjon av den halve dam
|'''21 — 0 — 00'''
|-
|Ved sagen finnes et ''kvernebrukshus'', som er brøstfeldig 
og innen få år uduelig. Da det ikke til bestandighet 
kan repareres, er det ansett å oppbygges av nytt 
og vil koste med arbeidslønn etc
|'''8 — 0 — 00'''
|-
|Gårdens tilliggende jordvei består av muld, don 
[visst et slags løs og lett jord] og sandjord blandet 
om hverandre. På åkerlandet kan såes 10 tønner havre 
uten at noe da kan hvile, men når noe skal legges, 
da bare 8 tønner, og ingen annen sæd til fordel og nytte. 
Engelandet befantes meget gjengrodd, så at ikke mer kan 
avles enn 30 sommerlass høy med 2 hester innkjørt.
|
|-
|Tilsammen for framhus og uthus
|'''82 — 2 — 16 '''
|}

Da intet mere var påstevnet til å besiktige, begjærte citanten forretningen besluttet, og hva som er passert, beskreven meddelt.

Kristen Knutsen satte opp nye bygninger og reparerte andre. Sogneprest Peder Crøger, som hadde odelsrett til Flåtten, tok i 1761 gården tilbake ved odel for 700 rdl. Kristen bad imidlertid innstendig om å få kjøpt gården tilbake, «da han ikke visste noen annen gård han kunne kjøpe», og han fikk igjen kjøpt Flåtten, nå for 800 rdl. I tillegg måtte han betale 200 rdl. i odelsløsning til sogneprestens sønner, Peder d.y. og Michael Crøger. Det later til at gårdsalget, uvisst av hvilken grunn, har gått om igjen ennå en gang, for i 1766 selger Kristen gården for 1200 rdl. til Peder Crøger d.y. og kjøper den tilbake s.å. for hele 1500 rdl.

I 1768, kort før sin død solgte Kristen 1 bpd. 1 mk. smør ( = 1/3 ) av Flåtten for 500 rdl. til eldste sønn Knut (se Bruk 1) og like etter 1 bpd. 8 mk. for 850 rdl. til Nils Hansen (se Bruk 2). Likeledes i 1768 selger han Hogsrød (se ndfr., Bruk 3) og skiller ut og selger plassen Nedre Moland (se videre bnr. 5), begge på 9 mk. smør og hver 1/8 av Flåtten.

Skiftet etter Kristen i 1769 oppviser et meget stort og verdifullt løsøre, bl.a. 1 sølvstøp og 4 sølvskjeer, 12 rdl.; 2 sølvskjeer, merket L.I.S. og P.C.S., R.I.D., år 1665, 2 ¼ rdl.; 1 sølvstøp m. bokst. C.E.S. (5 lodd), år 1704, 2 ½ rdl.; 2 nye sølvskjeer m. bokst. C.K.S. — E.C.D., år 1759, 2 ¼ rdl.; 1 do, 2 ½ dl. (Støp og sølvskjeer er pantsatt hos Ole Olsen Stålerød for 12 rdl.). Videre 1 kvinnesadel m. rødt sete, 3 rdl. (datteren Sibille hadde en ditto til 4 rdl.); 1 to-etasjes kakkelovn i stuen, 18 rdl.; 1 stueklokke 6 ½ rdl.; 1 brun mannskjole 4 rdl., m.m.m. Dette skulle tyde på betydelig velstand, men ved skiftet var aktiva og gjeld akkurat i balanse; antagelig har den kostbare odelsløsning vært tung å bære. Kristens enke, Else Kristensdatter, giftet seg igjen 1777 m. Kristoffer Olsen fra Prestegården; de bodde på [[85 Berg]] i Høyjord (se d.g., Bruk 1 b).

===Bruk 1===

''Knut Kristensen'' 1768—71. F. 1747, g. 1768 m. Randi Larsdatter. Han kjøpte 1768 også Nedre Moland, som han solgte året etter. Knut har hatt vanskelig for å klare seg, for i 1771 ble bruket ved off. auksjon for 646 rdl. solgt til ''Hans Mikkelsen'' (se ndfr., bnr. 1). I 1779 finner vi Knut på plassen Saga, og i 1794 heter det om ham at hans oppholdssted er ukjent, men «han vanker omkring på bygdene».

===Bruk 2===

''Nils Hansen Skjelland'' 1768—69. Bodde på Skjelland. Solgte igjen året etter til ''Hans Mikkelsen'' (se ndfr. bnr. 1).

===Bruk 3, Hogsrød.===

''Erik Pedersen'' 1768—83. D. 1783, 52 år gl. G. 1757 m. Mari Kristensdatter fra Skjeggerød, d. 1793, 60 år gl. 7 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne, f. 1761, g. 1801 m. em. Amund Kristensen Ambjørnrød. 2. Andrea, f. 1765, d. 1827, g. 1788 m. Johannes Petersen Moland; de var først på Moland (se ndfr., bnr. 5, hvor personalia finnes), deretter ble de husmannsfolk på Vestre Haugan. 3. Peder, f. 1769, se ndfr. Enken giftet seg igjen 1785 m. ''Kristen Larsen''. Hogsrød ble i 1789 for 200 rdl. solgt til sønnen

''Peder Eriksen'' 1789—1826. F. 1769, d. 1826, g. 1791 m. Signe Mathiasdatter Vestre Haugan, d. 1849, 80 år gl. 5 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Erik, f. 1792, se bnr. 4. 2. Mari, f. 1794, d. 1808. 3. Halvor, f. 1799, se ndfr., bnr. 3. 4. Kristoffer, f. 1807, g. 1833 m. Berte Jakobsdatter Skatvedt, f. 1795; personalia, se [[Skatvedt]], bnr. 10. Peder Eriksen eide 1800—04 også Nedre Moland (se ndfr., bnr. 5). Han solgte i 1807 1/3 av Hogsrød (3 mk. mør) for 300 rdl. til Kristoffer Hansen (se videre bnr. 4) og beholdt resten selv til sin død (se bnr. 3).

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 4,12)===
[[Fil:016.004.001.jpg|400px|mini|Østre Flåtten, bnr. 1. Foto Widerøe's Flyveselskap.]]

''Hans Mikkelsen'' 1769—82. F. 1756, d. 1832 på Vølen i Stokke. Var fra Askjem. Eide fra 1771 hele hovedbølet (jfr. ovfr.,Bruk 1 og 2). Makeskiftet i 1782 Flåtten til sin bror Nils mot halve [[Askjem]] og flyttet etter noen år dit (se d.g., Bruk 1, hvor personalia finnes). Kom senere til Vølen i Skjee.

''Nils Mikkelsen'' 1782—1819. F. 1759, d. 1819, g.m. Elen (Eli) Nilsdatter fra Solli i Sandar. 10 barn, hvorav 5 døde små; de øvrige var: 1. Kari, f. 1789, g.m. Jens Hansen, Bakkehaug møllebruk ved Kristiania. 2. Katrine, f. 1795, g.m. skipper Tollef Tomassen, Bergen. 3. Mari, f. 1798. 4. Nils, f. 1801, overtok gården, se ndfr. 5. Karen Marie, f. 1803. Nils Mikkelsen kjøpte i 1799 også Svebrekke (se [[Møyland]], gnr. 17, Bruk 4). I 1816 solgte han 19 mk. smør av Flåtten til sønnen ''Nils Nilsen''. Ved skiftet etter Nils Mikkelsen i 1819 sto boet i den betydelige netto 1541 spd. Selve gården ble taksert til 700 spd. Sønnen Nils skulle straks overta halve gården, enken Elen Nilsdatter beholde den annen halvdel så lenge hun forble ugift. Hun giftet seg igjen i 1820 m. handelsmann Ole Pedersen Skjeveland, Helleland i Rogaland, og sønnen overtok så det hele samt Svebrekke.

''Nils Nilsen'' 1820—55. F. 1801, d. 1855. G. 1) 1824 m. Katrine Kristensdatter, Bjuerød, d. 1833, 28 år gl. 4. barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Nils, f. 1825, se ndfr. 2. Kristen, f. 1830, se ndfr. 3. Mathias, f. 1833, g. 1855 m. Lovise Marie Akselsdatter Stulen; de kom til [[Møyland]] (se d.g., bnr. 2). G. 2) 1834 m. Karen Anne Hansdatter fra Vølen i Stokke, f. 1810, d. 1835. 1 barn: 4. Karen Anne, f. 1835, g. 1855 m. Andreas Andersen [[Askjem]] (se d.g., bnr. 2). G. 3) 1838 m. Elen Marie Akselsdatter Stulen, f. 1819. 5 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 5. Elen Karine, f. 1839, g. 1859 m. Ole Olsen Vestre Skorge (Skuggen). 6. Edvard, f. 1842, bodde på Herre-Skjelbred. 7. Olaus, f. 1844, d. 1864 på Herre-Skjelbred. 8. Anton, f. 1851, g.m. Karen Johansdatter; var en tid på Herre-Skjelbred. I 1851 utstedte Nils husmannskontrakt til Jakob Andersen på pl. Saga (se Husmenn). Ved skiftet etter Nils Nilsen ble Flåtten utlagt hans to eldste sønner, ''Nils Nilsen d.y.'' og ''Kristen Nilsen'' i fellesskap, og i 1858 ble det holdt skylddeling mellom deres to bruk. Imidlertid døde Nils d.y. allerede i 1861, 36 år gl., ugift, og ved skiftet ble hans del utlagt broren Kristen og forenet med dennes del, slik at gården igjen var samlet.

''Kristen Nilsen'' 1862—69. F. 1830 d. 1887. G. 1858 m. enken Elen Andrea Jørgensdatter Vesle-Hotvedt, f. 1820 på Øvre Skjelland, d. 1875. Kristen drev også gården på Hotvedt noen år, til en stesønn overtok. Barn (alle f. på Hotvedt): 1. Nils Anton, f. 1859, se ndfr. 2. Nikolai Kristian, f. 1862, se ndfr. 3. Edvard, f. 1864, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1869 overdro Kristen gården til sine tre sønner; men disse var ennå umyndige, og Kristen drev fortsatt gården en god del år.

''Nils Anton'', ''Nikolai Kristian'' og ''Edvard Kristenssønner'' var da fra 1869 og utover i fellesskap de formelle eiere av gården. Men Nils Anton døde alt 1876, ugift; hans part ble året etter særskilt skyldsatt (bnr. 2, skyld mark 3,61) og overført til Nikolai Kristian. Også denne døde ganske ung i 1880, ugift; kort før sin død hadde han skjenket all sin eiendom til broren Edvard, som dermed ble eneeier. Bnr. 2 inngikk da i bnr. 1, som fikk en skyld av mark 10,83.

''Edvard Kristensen'' 1880—95. F. 1864, d. 1895, g. 1887 m. Kirsten Martine Kristiansdatter Nordre Haugan, f. 1865, d. 1946 på Gravdal. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Elise, f. 1889, d. 1969, lærerinne ved Gran småskole 1917—54, ug. 2. Kristian, f. 1893, kjøpmann, se Gravdal, bnr. 13. I 1894 ble utskilt bnr. 6, 7 og 8 (se disse nr.). Etter Edvards død flyttet enken Martine til Nedre Moland, se ndfr., bnr. 5. Flåtten ble solgt til

''Laurits Johansen'' ca. 1896—1904. F. 1854 i Skiptvedt, g.m. Berte Marie Samuelsdatter, f. 1854 s.steds. Datteren Maren, f. 1882, hjalp foreldrene i gårdsarbeidet. Ca. 1904 (skjøtet tgl. 1906) ble gården ved auksjon for kr. 14 500 solgt til ''Ingvald E. Hallenstvedt'' (personalia, se [[Østre Hallenstvedt]]), som ved skjøte tgl. 1908 for kr. 19 000 solgte videre til

''Kristian Skifjeld'' 1908—19. Var fra Gjerpen. F. 1872, g.m. Elise Myren fra Gjerpen, f. 1871. Barn: 1. Lars, f. 1895, sjøm., d. 1916. 2. Eivind, f. 1896, lagersjef, g.m. Solveig Eriksen fra Skotfoss, f. 1899; bopel Skien. 3. Magnus, f. 1898, arb. på Hydro, g.m. Astrid Boyesen fra Skien, f. 1901; bopel Skien. 4. Erling, f. 1902, eksped., g.m. Varda Solbakken, Mefoss, f. 1903; bopel Skien. I 1911 ble utskilt bnr. 9 (Flåttenskogen), s. d. Skifjeld solgte gården i 1919 for kr. 35 000 til

''Jørgen Hoksrød'' 1919—59. F. 1886 i Hogsrød, d. 1970; ug. Hoksrød kjøpte også bnr. 11, 12, 14 og 15 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1959 solgte han sine eiendommer for kr. 130 000 + fritt husvær på livstid for seg og søstrene Ellen og Othilde, samt bruksrett til verksted og et jordstykke, til
[[Fil:0719 15 1-ØFlåtten.jpg|mini|Østre Flåtten bnr 1]]
''Asbjørn Åsenden'' 1959—. F. 1915 i Våle, g.m. Gudrun Mildrid Haugan fra Tønsberg, f. 1918. Forpaktet 1941—53 Tunheim (Askjem, bnr. 10). 4 barn: 1. Else Marie, f. 1944, g.m. gbr. Thor Johan Skaara, Tjølling, f. 1946. 2. Turid, f. 1945, kontordame, bor på Flåtten. 3. Eva, f. 1947, g.m. sveiser Knut Inge Reitan, Molde, f. 1954. 4. Knut, f. 1950, sveiser, bor på Flåtten. Gudrun Åsenden selger gården til dattersønn

''Trygve Skaara'' 1999 - . F. 1976 i Larvik. Sønn av Else Marie og Thor Johan Skaara, (se over). Han er mekaniker og har 3- årig yrkesskole.

Bnr. 1, 11, 12, 14 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,68. Gården har ca. 140 mål jord og ca. 150 mål skog, mest granskog, beliggende vest og øst for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Bygningene består av glt. våningshus, ominnredet og modernisert, glt. bryggerhus, uthus (fjøs bygd 1940), hønsehus og redskapshus. Vannanlegg med elektrisk pumpe fra 1939. Tidligere hestevandring, fra 1920 elektrisk motor. Eget treskeverk. Forrige eier nydyrket 5 mål og gravde ca. 10 000 m grøft.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 9 kuer, 8 à 9 ungdyr, 50 høns. '''Avling:''' ca. 2000 kg hvete, ca. 5000 kg havre, ca. 15 000 kg poteter og ca. 12 000 kg kålrot.

====Oppdatering 2014====

* '''Bebyggelse:''' Korntørke er bygd. Våningshus restaurert i 2005.
* '''Drift:''' Anskaffet tresker i 1999 og lagt om til kornproduksjon. 75 da er nydrenert.

==='''Bruksnr. 2''', se under bnr. 1 (e.g. Gnr. 16, bnr. 4) ===

[[Fil:016.004.000.jpg|mini|Østre Flåtten gnr 16, bnr 4]]
Gnr. 16, bnr. 4, Østre Flåtten (skyld mark 2,76).

I matrikkelen kalt «Ødegården». Gården er nyryddet. Utskilt fra Andebu prestegård i 1892 og ved kgl. skjøte tgl. 1895 for kr. 4700 solgt til

''Anton Olsen'' 1895—1906. F. 1853 i Gusland, d. 1906, g.m. Andrine Marie Andreasdatter fra Østre Jerpekjønn, f. 1856, d. 1942. De hadde tidligere bodd på Berg i Høyjord, bnr. 7 (s. d., hvor øvrige personalia finnes). Gården ble i 1909 overtatt av sønn
[[Fil:016.004.002.jpg|400px|mini|200px|left|Ole A. Flåtten og h. Maren Flåtten, f. Hotvedt.]]
''Ole A. Flåtten'' 1909—18. F. 1884, gbr. og slakter, drev også mye med hestehandel, d. 1918 (i spanskesyken). G. 1915 m. Maren Olava Kristiansdatter Hotvedt, f. 1894, d. 1969. Barn: Åsmund, f. 1916, d. 1977, ug. Etter Ole Flåttens død gikk gården over til enken Maren Flåtten, som forpaktet den bort. Ved skjøte av 1947 solgte hun den for kr. 28 000 til svoger

''Mathias Solberg'' 1947—54. F. 1892 på Solberg i Fon, d. 1954, g. 1930 m. enke Agnes Alvilde Flåtten (dtr. av ovennevnte Anton Olsen), f. 1902. Forpaktet tidligere gård på Flatnes i Stokke. Barn: 1. Ole André, f. 1931, håndverker, g.m. Inger Pedersen fra Tjøme, f. 1930; bopel Tjøme. 2. Karsten, f. 1934, elektriker, g.m. Bjørg Jørunn Smedsrud, f. 1936; bopel Eikely. Agnes har av tidligere ektesk. sønnen Fridtjof Flåtten, f. 1926, branntakstbestyrer, g.m. Randi Enger, f. 1926; bopel Nøtterøy. Etter Solbergs død gikk gården over til enken

''Agnes Solberg'' 1954—1989.

''Kjell Mathias Solberg'' 1989 - 2012. Han solgte gnr. 16, bnr. 4 til

''Morten Eriksen'' og ''Kirsten Rise'' 2012 - . De er selvstendig næringsdrivende. Morten er f. 1961 av foreldre Bjørg og Oddvar Eriksen, begge fra Oslo. Kirsten er f. 1960 av foreldre Helene og Ole Rise fra Rise gård i Stokke. Kirsten Rise fikk sønnen Lars Rise Stenberg i 1992 med Per Stenberg. Morten og Kirsten har datteren Pernille Amalie Rise Eriksen, f. 1998, sammen.

Gnr. 16, bnr. 4 har etter opprinnelig bygdebok ca. 80 mål innmark og ca. 125 mål skog, beliggende sydvest for innmarken, mest blandingsskog. Hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker til husbruk; grasfrø avles på gården. Våningshus bygd 1918, uthus 1892; bryggerhus. I 1949 innlagt elektrisk pumpe samt forbedret vannledningen. Tidligere hestevandring, senere elektrisk motor, eget treskeverk. Forrige eier foretok store reparasjoner av husene og drev gården betraktelig opp.

'''Antikviteter:''' 1 gl. skjenk (ikke datert).

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 30 høns. '''Avling:''' Hvete 2000 kg, havre 5000 kg, poteter 10 000 kg, kålrot 8000 kg.

====Oppdatering 2014====
Har i 2014 ifølge Skog og Landskap 76 da dyrket mark, 3 da bebygd og 3 da skog, i alt 82 da.

* '''Bebyggelse:''' Framhus består, men uthus brukes til lager- og verkstedlokaler.
* '''Drift:''' Jorden drives fremdeles.

===Bruksnr. 3, Hogsrød (skyld 76 øre)===

Peder Eriksen (personalia, se ovfr., Bruk 3) fortsatte på denne 2/3 av Hogsrød til sin død i 1826. Enken og arvingene solgte bruket i 1833 for 180 spd. til medarving

''Halvor Pedersen'' 1833—55. F. 1799, d. 1855, g. 1820 m. Olea Jansdatter, d. 1859, 67 år gl. De hadde tidligere en tid vært husmannsfolk på Stulen og i Elta u. Ruelsrød. Barn: 1. Johan, f. 1821 på Stulen-pl., se ndfr. 2. Elen Marie, f. 1823 i Elta, g. 1849 m. Andreas Torsen, f. 1823, husmann på Fresti i Sem. 3. Preben, f. 1826 i Hogsrød. Halvor solgte bruket i 1855, med forbehold om bruksrett til halve gården, til sønn

''Johan Halvorsen'' 1855—ca. 81. F. 1821, g. 1) 1844 m. enke Elen Kristoffersdatter fra Gusland, f. 1810 på Stålerød, d. 1879. Barn: 1. Hans, f. 1845, se ndfr. 2. Samuel, f. 1854, maler og snekker, bodde en tid på Døvle, d. 1911 i Bakken (Østre Flåtten), g. 1908 m. Marie Eriksen, Bakken (se Ø. Flåtten, bnr. 7). G. 2) 1881 m. Andrine Lovise Olsdatter Vestre Hallenstvedt, f. 1853. Johan var nå oppholdsmann, og de flyttet til Hynne (Vassenga). De fikk 1885 sønnen 3. Halvor Anton, Johan d. der 1896. Bnr. 3 ble ca. 1881 overtatt av Johans sønn

''Hans Johansen'' ca. 1881—1915. F. 1845 i Gusland, snekker og tømmermann, g. 1879 m. Hella Jørgensdatter Kullerød, f. 1853. 7 barn, hvorav 1 døde liten, de øvrige var: 1. Ellen Andrea, f. 1879, d. 1969, ug. 2. Othilde Johanne, f. 1881, d. 1971; Ellen og Othilde hjalp sin bror Jørgen med gårdsbruket på Flåtten, se også bnr. 1. 3. Jørgen, f. 1886, se ndfr. 4. Helene Marie, f. 1889, d. 1959, g. 1913 i Tune m. August Olsen Lislerud og bodde i Sarpsborg, Østfold. 5. Hanna Sofie, f. 1892, d. 1908. 6. Ole Kristian, f. 1896, fyrbøter, d. 1916. Hans Johansen eide også Moland (søndre) u. Andebu pgd., se gnr. 16, bnr. 8. Ved skjøte tgl. 1915 solgte han Hogsrød for kr. 3500 samt forbehold om husvær m.m. til sønn

''Jørgen Hansen Hoksrød''. Denne kjøpte i 1919 Østre Flåtten bnr. 1 (s. d.) og flyttet dit. Bnr. 3 solgte han ved skjøte av 1920 for kr. 12 000 til

''Ingvald O. Lien'' 1920—47. F. 1856, d. 1947. Hadde tidligere hatt [[Lien]], bnr. 1 (s. d., hvor personalia er inntatt). I 1920 ble utskilt bnr. 12 (s. d.). Etter Ingvald Liens død ble bruket overtatt av sønnen

''Jacob Lien'' 1947—66. F. 1887, d. 1970. G. 1929 m. Anne Sofie Kleppan, f. 1884, d. 1971; ingen barn. Bnr. 3 ble i 1966 kjøpt av

''Nils Eriksen'' 1966—71. Kom hit fra Råstad. F. 1913 i Kambo, Østfold, d. 1971. Etter hans død ble bruket overtatt av enken ''Olga Eriksen'', f. Berntsen, f. 1932 i Hof i Solør; hun bor i Oslo. Solgte i 1982 for kr. 180 000 til ''Atle Zeiner''.

Bnr. 3 ble i 1920 oppgitt å ha 27 mål innmark og 27 mål skog. Fra gammel tid var det stampe og kvern i bekken ved Hogsrød. Bebyggelse: Framhus, uthus, vedskjul og smie.

===Bruksnr. 4, Hogsrød (skyld 29 øre)===

''Peder Eriksen'' (jfr. ovfr., Bruk 3) solgte i 1807 denne 1/3 av Hogsrød og ½ av husene til

''Kristoffer Hansen'' 1807—11. F. 1777 på Øvre Vivestad, g. 1808 m. Petronelle Christiane Sigwardt, f. 1776 i Borre, datter av sogneprest Søren Sigwardt og h. Ulrikke Eleonore Weirewich. De flyttet senere til Skjeggerød og kom deretter til Bettum i Våle. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Olea, f. 1810, g. 1837 m. snekkermester Hans Johnsen Øvre Borge i Våle; bodde i Kristiania. 2. Hans, f. 1812. 3. Ulrikke Syrene, f. 1818. Kristoffer solgte i 1811 til eldste sønn av Peder Eriksen,

''Erik Pedersen'' 1811—13. F. 1792, d. 1813, g. 1812 m. ''Anne Lisbet Akselsdatter Nordre Haugan'', f. 1791. Barn: Maren Sofie, f. 1812. Enken hadde så gården til 1819, da hun giftet seg igjen med

''Ole Olsen'' 1819—33. D. 1833, 50 år gl. Barn: Andreas, f. 1826, se ndfr. Hustruen Anne Lisbet d. 1826. Ole giftet seg igjen 1829 m. Olea Markusdatter fra Skarpe-Borge i Stokke, f. 1799, d. 1844. De fikk datteren Elen Olea, f. 1833. Ved skiftet etter Ole ble bruket utlagt sønnen Andreas; han var ennå umyndig, og stemoren hadde eiendommen til sin død.

''Andreas Olsen'' 1844—57. F. 1826, d. 1857, g. 1849 m. Gunhild Jørgensdatter fra Mellom Horntvedt i Skjee, f. 1816, d. 1885. 2 barn: 1. Anne Sofie, f. 1853, d. 1887, ug. 2. Karen Olava, f. 1855, g. 1879 m. Johan Halvorsen Stålerød, f. 1815 (dennes 2. ekteskap), de bodde på [[Døvle]] (s. d.). Etter Andreas' død ble bruket drevet av enken ''Gunhild Marie Jørgensdatter''. Ved skifteskjøte av 1888 ble bnr. 4 for kr. 1550 solgt til

''Rolf Gundersen'' 1888—96, lærer i Vestre Andebu 1873—86, senere klokkermedhjelper i Andebu hovedsogn. F. 1851 i Sauherad, Telemark, d. 1924. G. 1887 m. Andrine Johanne Olsdatter, Ellefsrød, f. 1860 i Ambjørnrød, d. 1890. 2 barn, som døde små. Se også Kulturbindet, s. 464, og Helge Wales art. «Fra Babylon og Ninive til Andebu» i «Sandefjords Blad», juni 1976. Gundersen solgte bruket i 1896 for kr. 1600 til ''Adolf N. Olausen'' (personalia, se [[Gravdal]], bnr. 3), som året etter for kr. 1750 solgte videre til

''Jakob Berntsen'' 1896—1916. F. 1849 på Sukke i Andebu, d. 1927 på Døvle, skomaker, ug. Solgte bruket i 1916 for kr. 2600 til ''Tarald Tjon'', som året etter for kr. 3500 solgte videre til ''Anders I. Skjeggerød'' (personalia, se Skjeggerød, gnr. 16, bnr. 6). I 1919 ble utskilt bnr. 10, i 1920 bnr. 11 (se disse nr.). Skjeggerød solgte i 1922 bnr. 4 og 10 for kr. 6000 til ''Hartvig Hansen (Haugerød)''; personalia, se [[Askjem]], bnr. 11. Ved auksjonsskjøte av 1927 ble bnr. 4 og 10 for kr. 5000 solgt til

''Abraham Eriksen'' 1927—38, snekker og skogsarb., f. 1886 i Hof, d. 1974 på Eik i Slagen. G. 1) 1911 m. Kirsten Andrine Himberg, f. 1887, d. 1937. Hadde tidligere bodd i Tønsberg, i Vivestad, på Borgen og på Haugerød. 10 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Einar, f. 1912, fabrikkarb., g. 1935 m. Randi Kjærås, N. Haugan, f. 1912; bor på Gravdal. 2. Anna Sofie, f. 1914, g. 1941 m. bygn.snekker Arnt Askjem, f. 1912. 3. Margit Kristiane, f. 1915, sydame, g.m. bygn.snekker Arne Berg, Gravdal. 4. Asora Karete, f. 1917, g.m. baker Martin Vesetrud, f. 1914; bopel Gravdal. 5. Harda Eugenie, f. 1922, g.m. møllermester Ragnar Lindem fra Sandsvær, f. 1923; bosatt i Råde. 6. Gudrun Thesere, f. 1925, g.m. skom. Bjarne Klausen, Gravdal, f. 1926. 7. Borghild Karine, f. 1927, d. 1938. 8. Else Margrete, f. 1929, g.m. sjåfør Oddvar Pettersen fra Idd, f. 1924; bor i Idd. — G. 2) m. Agnes Bergan fra Tønsberg, f. 1898; ingen barn i dette ektesk. Eriksen ble under krigen tatt av tyskerne og satt på Grini 1943—44. Han flyttet til Tønsberg, deretter til Eik. Bnr. 4 og 10 solgte han i 1938 for kr. 6000 til sønnen ''Einar Eriksen'', som året etter for kr. 6800 solgte videre til

''Per Holthe'' 1939—52. F. 1914, d. 1990, murer, g. 1938 m. Magnhild Haugan, f. 1917, d. 1993. Barn: 1. Oddvar Johan, f. 1938, bopel Svarstad. 2. Magnar Torbjørn, f. 1939, ansatt i Esso, g.m. Kari Helene Lauritzen, f. 1939 i Tønsberg; bopel Andebu. 3. Jorun, f. 1946, g.m. stuert Bjørn Vidar Erichsen, f. 1943, d. 1974; bopel Svarstad. I 1952 ble bnr. 4 og 10 for kr. 18 000 solgt til

''Arthur Willy Berg'' 1952—77. F. 1904 i Horten, d. 1972, g. 1931 m. Anette Gran, f. 1906, d. 2001. 4 barn: 1. Anna-Marie, f. 1935, g.m. fjellsprenger Kjell Foss, Ramnes, f. 1932. 2. Hans Olav, f. 1939, d. 2005, styrmann, g.m. Asbjørg Reidun Sund fra Sømna, f. 1932; bopel Høyjord. 3. Randi, f. 1942, d. 2019, g.m. støperiarb. Arne Skatvedt, f. 1931; bopel Møyland. 4. Tor Arthur, f. 1948, elektr.montør, g.m. Anita Helene Marthinsen fra Vivestad, f. 1946, bopel Høyjord. I 1977 ble bnr. 4 og 10 solgt til dattersønn

''Sven Arne Foss'' 1977—86. F. 1957.

''Øyvind Skatvedt'' 1987-92.

''Toril Haraldsen'' 1992-2020.

10.09.2020 - Solgt til ''Kine Hvistendahl''.

Eiendommen har 12 mål innmark og 15 mål skog.

===Bruksnr. 5, Nedre Moland (skyld 99 øre)===

''Kristen Knutsen'' (se ovfr.) skilte i 1768 ut Nedre Moland, som fikk skylden 9 mk. smør (1/8 av hele Flåtten). Han solgte s.å. Moland for 200 rdl. til ''Bent Olsen'' (tidligere i Kullerød, s. d.), som straks for 210 rdl. solgte videre til Kristens sønn ''Knut Kristensen'' (personalia, se ovfr., Bruk 1). Denne avhendet parten året etter til stemoren ''Elen Kristensdatter'', som i 1770 solgte videre til ''Peter Jansen'' (var tidligere på [[Søndre Holt]], se d.g., hvor personalia finnes). Peter d. 1771, og enken Ingeborg Asbjørnsdatter (d. 1789, 65 år gl.) hadde nå Moland til sin død.

''Johannes Petersen'' 1789—1800, vel sønn av Peter Jansen, snekker. G. 1788 m. Andrea Eriksdatter Hogsrød, f. 1765, d. 1827 i Hogsrød. Barn: 1. Else, f. 1788. 2. Ingeborg, f. 1790. 3. Mari, f. 1793, g. 1821 m. husmann Jens Kristoffersen Veangen-pl., Brunlanes. 4. Peder, f. 1796. I 1801 finner vi Johannes og Andrea som husmannsfolk på Vestre Haugan. Moland solgte han i 1800 for 407 rdl. til svoger ''Peder Eriksen Hogsrød'' (personalia, se ovfr., Bruk 3), som i 1804 for 450 rdl. solgte videre til

''Anders Hansen Vivestad'' 1804—10. F. 1772 på Øvre Vivestad, d. 1846 på Søndre Holt i Ramnes. G. 1800 m. Gunhild Nilsdatter, f. 1779 i Innlaget på Vestre Bakke i Ramnes, d. 1851. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Hans, f. 1805, skoleholder og gbr. på Søndre Holt, den første ordfører av bondeætt i Ramnes; en dattersønn av ham var lærer Christoffer Holt, Oslo, som ydet verdifull hjelp ved innsamling av arkivmateriale til flere bygdebøker, bl.a. også til Andebu Bygdebok. Mere om Hans Andersen Holt og hans familie, se Ramnes Bygdebok, s. 287 ff. 2. Ingeborg Marie, f. 1807, g. 1843 m. Aksel Olsen, Østre Skrikestad i Fon. 3. Olea, f. 1810, g.m. Ole Kristoffersen Lerstang. 4. Nils, f. 1813, kom til Mo i Sandar. 5. Mathias, f. 1816, bodde på Lundteigen (Nunneteigen) i Ramnes. Anders Hansen flyttet til [[Gusland]] (s. d.) og derfra til Søndre Holt i Ramnes. Han solgte Moland i 1810 for 600 rdl. til

''Kristen Simonsen'' 1810—33. Kom hit fra [[Sukke]] i Andebu (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes). Kristen solgte i 1816 halve Moland til sønnen ''Johan Kristensen'' og i 1827 resten til samme. Johan lånte s.å. 200 spd. av faren mot pant i gården. Han døde ugift 1828, 29 år gl., og faren arvet ham. Kristen d. 1833, 68 år gl. Hustruen Berte var d. 1829, også 68 år; ved skiftet etter henne sto boet i netto 346 spd. Ved auksjonsskjøte av 1834 ble Moland for 377 spd. solgt til

''Kristoffer Larsen'' 1834—44. Var fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5, hvor personalia finnes). Flyttet igjen til Gran i 1844, da han for 500 spd. solgte Moland til

''Helge Berntsen'' 1844—75. F. i Rollag i Numedal, d. 1875, 84 1/2 år gl. G.m. Sidsel Marie Kristensdatter, f. 1806 i Ramnes, d. 1879. Barn f. på Moland: 1. Bredine Andrine, f. 1845, se ndfr. 2. Kristian, f. 1848, se ndfr. Etter Helges død ble Moland overtatt av svigersønnen

''Olaus Guttormsen'' 1876—80. F. 1841 på Ruelsrød, g. 1874 m. Bredine Andrine Helgesdatter, f. 1845. Olaus flyttet til [[Ruelsrød]] (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes) og solgte Moland i 1880 til svogeren

''Kristian Helgesen'' 1880—93. F. 1848, skomaker, ug. Solgte gården i 1893 for kr. 4200 til

''Mikkel Andersen Hagen'' 1893—1904. F. 1829 i Skjeggerød, d. 1915 på Søndre Holt, snekker. Hadde vært husmann u. [[Andebu prestegård]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes inntatt). Mikkel bodde fortsatt i Hagen hos sønnen Anton og leide bort Moland til enken etter Edvard Kristensen Østre Flåtten, Martine Kristiansdatter og hennes barn, Elise og Kristian; de kom alle tre siden til [[Gravdal]] (se d.g., bnr. 13). Arvingene etter Mikkel, Anton Mikkelsen Holt og Andrine og Kristian Hotvedt (Åsgård), solgte i 1904 (skjøtet tgl. 1926) Moland for kr. 4000 til

''Julius Moland'' 1904—64. F. 1879 i Våle av svenske foreldre, d. 1956, skomaker, g. 1913 m. Elise Bredine Edvardsdatter Ødegården, f. 1885, d. 1967. Barn: 1. Kristian, f. 1914, se ndfr. 2. Edvald, f. 1915, smed, g. 1943 m. Ambjørg Otilde Skatvedt, f. 1920. 3. Sofie Karense, f. 1917, g.m. sjåfør Oscar Olsen fra Oslo, f. 1908; bopel Sandefjord. 4. Jon, f. 1919, skogsarb., g.m. Aud Samuelsen fra Bergen, f. 1916. 5. Einar, f. 1927, murer, g.m. Elsa Irene Kristiansen fra Sandar, f. 1931. Moland ble i 1964 overtatt av sønn

''Kristian Moland'' 1964—71. F. 1914, d. 1971, g.m. Aslaug Johansen fra Ringsaker, f. 1908; ingen barn sammen, men hun har barn fra første ektesk. Etter Molands død forpaktet enken bort gården. I 1979 ble den overtatt av ''Jens Moland'', sønn av Edvald Moland (se ovfr.).

Bnr. 5 har ca. 50 mål innmark og 35 mål skog, mest barskog og beliggende sydøst for husene. I innmarken nord for husene merker etter kullmile (smie?). Hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker til husbruk. Bebyggelse: hovedbygning (restaurert), nybygd bryggerhus og uthus. Drenert ca. 2000 m grøft. Vann innlagt fra brønn i 1916, siden innlagt vann fra Sukke i 1954. Ingen hestevandring. Elektrisk motor fra 1948. Eget treskeverk.

'''Besetning''' (ca. 1950): 4 hester, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser. '''Avling:''' ca. 1000 kg hvete, ca. 2000 kg havre, ca. 9000 kg poteter, ca. 7000 kg kålrot.

===Bruksnr. 6, Haugen (skyld 50 øre)===

Tidligere husmannsplassen Saga.

Utskilt 1894 fra bnr. 1 og året etter av Edv. Kristensen for kr. 1800 solgt til

''Hans Jakobsen'' 1895—1913. F. 1853 i pl. Saga, tømmermann og tidligere husmann (jfr. ndfr. under Husmenn), d. 1915, g. 1881 m. Ingeborg Kristine Hansdatter, f. 1855 i Hof (Ytre Sandsvær?), d. 1934. 8 barn: 1. Jakob Sperrås, f. 1881 (jfr. Rønningen, gnr. 16, bnr. 15), d. 1944 i Tønsberg, tømmermann, g.m. Karoline Iversen fra Svinningen i Arnadal; bodde på Sperrås i Skjee. 2. Hartvig Haugerød, f. 1883, se ovfr., bnr. 4 og [[Askjem]], bnr. 11, Haugerød. 3. Karen Olava, f. 1885, d. 1963, g.m. maler Kristian Lian fra Fon, f. 1885, d. 1975; bodde på Tveitan i Sem. 4. Mathias Flåtten, f. 1887, d. 1954, g.m. Marie Sofie Hansen, f. 1889, forpakter på [[Mellom Sønset]], bnr. 1 (s. d.). 5. Anton Flåtten, f. 1889, d. 1973, byggmester i Tønsberg, g.m. Emilie Borge fra Stokke. 6. Martine, f. 1892, g. 1918 m. Nils Marinus Hansen (Linnom), f. 1893 i Slagen; personalia, se ''Skatvedt'', bnr. 2. Senere bopel Bergen. 7. Hella, f. 1895, d. 1976, g.m. sjåfør Per Johannessen; bopel Tønsberg. 8. Andrine, f. 1898, d. 1970, g. 1918 m. Johan Lian, f. 1891 i Ramnes, d. 1966; bodde i Våle. Ved auksjonsskjøte av 1913 ble bnr. 6 for kr. 2000 solgt til ''Ole Larsen Kullerød'' (personalia, se Kullerød, gnr. 16, bnr. 12), som i 1920 for kr. 5000 solgte videre til brukseier ''Ragnar Christensen'', Tønsberg. I 1925 ble utskilt bnr. 13 (s. d.). Bnr. 6 har ca. 20 mål innmark og ca. 10 mål skog.

===Bruksnr. 7, Bakken (skyld 65 øre)===

Tidligere mølleplass. Utskilt 1894 fra bnr. 1 og året etter for kr. 2000 solgt til

''Erik Eriksen'' 1895—1905. F. 1832 i Frändefors, Sverige, d. 1905, g.m. Elise Johansen, f. 1832 i Älvsborgs län, Sverige, d. 1906. Eriksen, som arbeidet på jernbane- og veianlegg og en tid hadde vært husmann på Mellom Kullerød u. Andebu prestegård, nydyrket omtrent hele innmarken. Han drev også som «dyrlege» og hjalp til i et knipetak når det var noe i veien med husdyra. Bruket ble i 1906 av arvingene for kr. 1500 solgt til Eriks datter

''Marie Eriksen'' 1906—23. F. 1868 i Sverige, d. 1957, g. 1908 m. maler Samuel Johansen Hogsrød, f. 1854 i Gusland, d. 1911. Hun overdro Bakken i 1923 (uten at skjøte ble opprettet) til sin sønn

''Edvard Bakken'' 1923—57. F. 1900, d. 1957, g. 1944 m. Gudrun Aanerud, f. Foss, f. 1900 i Aurskog; ingen barn. Drev meget med skogsarbeid og fikk i 1926 Vestfold Skogselskaps diplom for dyktighet og forsiktighet i skogen. Drev også oppdrett av kyllinger. Satte opp alle husene, unntagen uthuset. I henhold til testamente gikk bruket i 1957 over til Gudrun Bakken. Hun flyttet til Aurskog, og året etter ble bruket for kr. 27 000 kjøpt av

''Alf Gjermundbo'' 1958—65. Fra Norderhov, f. 1928. G.m. Alvilde Marie Pedersen, f. 1931 på Stranda ved Nevlunghavn. De flyttet til Oslo og solgte i 1965 bnr. 7 til ''Marie Kristine Hoel'' og ''Ragnhild Nielsen''. De fikk ikke konsesjon, og solgte i 1970 til ''Leon Mortensen'' og ''Liv Hagerup Mortensen''. Heller ikke de fikk konsesjon, og Fylkeslandsbruksstyret overtok det året etter. I 1975 ble bruket kjøpt av ''Olav Ruggesæter''; personalia, se [[Gravdal]], bnr. 10.

Bnr. 7 har 17 mål jord og 20 mål skog, mest barskog, beliggende nord for innmarken. Noen frukttrær og bærbusker. Utveien gikk før 1905 østover til «linna», men etterat brua over elva var tatt av flom, ble veien lagt oppom Flåtten til Håskenveien.

Bebyggelse: Framhus, uthus, lagerhus og garasje, 2 hønsehus, 1 kyllinghus. Ny vannledning fra 1936. Elektrisk motor fra 1947.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 1 ku, 6 à 800 høner, kyllingoppdrett. — I 1923 hadde de bare 1 ku her. '''Avling''': ca. 30 t poteter.

===Bruksnr. 8 (skyld 8 øre). Halvpart i et fossefall===

Utskilt 1894 fra bnr. 1 og solgt til ''Karl Julius Jakobsen'', som året etter solgte videre til ''Johan Bjerknes'' og ''Borgen Aktiemølle''. Ved skjøte av 1946 ble Ingvald Bjerknes og Borgen Aktiemølle for kr. 2300 gitt grunnbokshjemmel til denne part og gnr. 16, bnr. 9 (s. d.) for henholdsvis 1/3 og 2/3.

===Bruksnr. 9, Flåttenskogen (skyld mark 4,38)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1911 og s.å. av Kr. Skifjeld for kr. 14 375 solgt til ''K. K. Bøe'' og ''V. V. Sorteberg'', som i 1913 for kr. 14 500 solgte videre til brukseier ''Ragnar Christensen'', Tønsberg. I 1936 ble utskilt bnr. 14 (Øvre Engene), s. d.

Ved vekksalget i 1913 utgjorde bnr. 9 ca. 400 mål skog og ca. 100 mål innmark; senere er ca. 80 mål skog og ca. 35 mål innmark kjøpt tilbake til hovedbølet.

===Bruksnr. 10, Solhøy (skyld 3 øre)===

Utskilt 1919 fra bnr. 4 og solgt til ''Mathias Johansen'', som ca. 1920 solgte videre til ''Anders Skjeggerød'', eieren av bnr. 4. Skjeggerød avhendet 1922 bnr. 4 og 10 til ''Hartvig Hansen''. Bnr. 10 følger senere bnr. 4 (s. d.).

===Bruksnr. 11, Granli (skyld 3 øre)===

Utskilt 1920 fra bnr. 4 og av Anders Skjeggerød for kr. 200 solgt til ''Jørgen Hoksrød'', som i 1959 solgte videre til ''Asbjørn Åsenden''.

===Bruksnr. 12, Bratli (skyld 10 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1920 og solgt til ''Jørgen Hoksrød''. Videre som bnr. 11.

===Bruksnr. 13, Østjordet (skyld 35 øre)===

Utskilt fra bnr. 6 i 1925 og av Ragnar Christensen for kr. 4700 solgt til ''Christian Haugan''. Parten har senere fulgt [[Nordre Haugan]], bnr. 3 (s. d.).

===Bruksnr. 14, Øvre Engene (skyld 75 øre)===

Utskilt fra bnr. 9 i 1936 og av Ragnar Christensen for kr. 2300 solgt til ''Jørgen Hoksrød''. Videre som bnr. 11.

===Bruksnr. 15, Utgått ===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 16, Utgått ===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 17, Hoksrødveien 5 (areal 2,2 mål)===

05.04.1981 - Er overdratt til ''Ambjørg Otilde Moland''

02.09.1997 - Er overdratt til ''Jens Moland'' og ''Knut Moland''

30.12.1997 - Solgt fra Jens Moland til ''Knut Moland''

20.07.2004 - Solgt fra Knut Moland til ''Ingvild Haugo Moland'' og ''Jørgen Moland''

===Bruksnr. 18, Hoksrødveien Hytte (areal 0,9 mål)===

===Bruksnr. 19, Hoksrødveien 31 - (areal 3,1 mål)===

09.04.1974 - Er overdratt til ''Gunnar Fevang''

30.05.2007 - Overdratt ''Wenche Lisbeth Fevang''

05.11.2014 - Solgt til ''Stein Runar Hotvedt'' og ''Katrine Risa Hotvedt''

===Bruksnr. 20 Utgått ===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 21, Hoksrødfeltet 1. Vei og grøntareal/skog (areal 9,1 mål)===

====Bruksnr. 21, Festenr. 1. Del av tomt (0,11 mål)====

12.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Arvid Brynjulfsen''
Overført senere til bnr 42. Resten av tomt se bnr.22 fnr.1.

====Bruksnr. 21, Festenr. 2. - (0,95 mål)====

12.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Elisabeth Rød og Guttorm Elling Aakere''
(Overført senere til annet bnr.).

====Bruksnr. 21, Festenr. 3. - (0,95 mål)====

12.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Jan Erik Næss''
(Overført senere til annet bnr.).

====Bruksnr. 21, Festenr. 4. - (1,03 mål)====

12.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Bjørg Knutsen Kårbø''
(Overført senere til annet bnr.).

====Bruksnr. 21, Festenr. 5. - (1,03 mål)====

12.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Kjell Skalleberg''
(Overført senere til annet bnr.).

====Bruksnr. 21, Festenr. 6. - (1,07 mål)====

12.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Jorunn og Roar Andreassen''
(Overført senere til annet bnr.).

====Bruksnr. 21, Festenr. 7. - (1,04 mål)====

12.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Jan Tore Kortgård''
(Overført senere til annet bnr.).

====Bruksnr. 21, Festenr. 8. - (1,00 mål)====

26.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Tove og Einar Johan Paulsen''
(Overført senere til annet bnr.).

====Bruksnr. 21, Festenr. 9. - (1,01 mål)====

26.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Birger Flåtnes''
(Overført senere til annet bnr.).

====Bruksnr. 21, Festenr. 10. - (1,11 mål)====

26.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Inger J. Lien Nordhaug og Tom Nordhaug''
(Overført senere til annet bnr.).

===Bruksnr. 22, Hoksrødfeltet 2. Veier og grøntareal - (areal 6,3 mål)===

11.09.86 Etablert fra bnr. 5 til ''Andebu kommune''

====Fnr. 1. Hoksrødveien 8 - (areal 0,85 mål)====

01.07.1987 - Overdratt til ''Arvid Brynjulfsen''.

====Fnr. 2. Hoksrødveien 3 - (areal 1,13 mål)====

09.09.1996 - Overdratt til ''Tone Edvinsen og Stein Rismyhr''.

13.01.2011 - Solgt til ''Magnus Lund og Linn Therese Skjeggestad''.

====Fnr. 3. Hoksrødveien 2 - (areal 0,95 mål)====

28.03.1988 - Overdratt til ''Mette Kristiansen''.

23.10.1990 - Er overdratt til ''Jan Erik Gustavsen'' og ''Mette Kristiansen''.

23.12.1999 - Er overdratt til ''Mette Kristiansen''.

25.06.2003 - Er overdratt til ''Inge Stenhaug''.

====Fnr. 4. Hoksrødveien 2 - (areal 1,00 mål)====

28.03.1988 - Overdratt til ''Vidar Næss og Anina Wegger Næss''.

16.09.2009 - Solgt til ''Ann Kristin Haukjem og Per Thomas Arnesen''.

21.09.2010 - Overdratt til ''Per Thomas Arnesen''.

09.02.2012 - Solgt til ''Andreas Gauslå Skotner'' og ''Charlotte Næss-Skotner''.

====Fnr. 5. Hoksrødveien 2 - (areal 0,96 mål)====

28.03.1988 - Overdratt til ''Morten Jonsrud''

====Fnr. 6. Hoksrødveien 6 - (areal 0,97 mål)====

28.03.1988 - Overdratt til ''Birger Aasrum''

====Fnr. 7. Hoksrødveien 9 - (areal 0,94 mål)====

28.03.1988 - Overdratt til ''Andebu Kommune''.

17.08.1989 - Overdratt til ''Jon Henrik Grindlia''.

16.09.2003 - Solgt til ''Odd Arild Nielsen'' og ''Ingrid Bøen Nielsen''.

====Fnr. 8. Hoksrødveien 11 - (areal 0,95 mål)====

28.03.1988 - Overdratt til ''Judith Barslet Bø''.

28.11.1988 - Slettet festekontrakt.

17.08.1989 - Overdratt til ''Berit Lovise Stålerød''.

05.05.2021 - Overdratt til ''Edgar Stålerød.''

====Fnr. 9. Hoksrødveien 13 - (areal 1,09 mål)====

28.03.1988 - Overdratt til ''Olaf Dahl'' og ''Oddveig Helene H Dahl''.

05.04.2005 - Overdratt til ''Oddveig Helene H Dahl''.

====Fnr. 10. Hoksrødveien 15 - (areal 1,08 mål)====

28.03.1988 - Overdratt til ''Per Einar Nilsson''

====Fnr. 11. Hoksrødveien 17 - (areal 0,98 mål)====

28.03.1988 - Overdratt til ''Else Gran Nilsen og Knut Nilsen''

=== Bruksnr. 23 Utgått ===

Utgått matrikkelenhet.(Sammenføyd 19.02.1987 med bnr. 21).

=== Bruksnr. 24 Utgått ===

Utgått matrikkelenhet. (Sammenføyd 22.12.1988 med gnr.13, bnr.14).

===Bruksnr. 25, Vei og grøntareal i Solvangfeltet (areal 5,8 mål)===

====Fnr. 1, Solvangveien 44 del (areal 0,64 mål)====

17.08.1989 - Overdratt til ''Kjetil Moe'' og ''Elisabeth Dahl''.

25.06.2012 - Solgt til ''Ruth-Ann Tuft'' og ''Terje Kristiansen''.

30.09.2015 - Solgt til ''Ellen Christin Andersen'' og ''Dag Samuelsen''.

====Fnr. 2, Solvangveien 42 (areal 1,04 mål)====

17.08.1989 - Overdratt til ''Trond Aas''

14.07.2009 - Solgt til ''Kjell Are Haugeland og Kaja Margrethe Haugeland''

====Fnr. 3, Solvangveien 40 (areal 1,07 mål)====

24.04.1990 - Overdratt til ''Reidar Næss''.

05.07.2012 - Solgt til ''Sebastian Aas''.

====Fnr. 4, Del av Solvangveien 11 (areal 0,10 mål)====

24.04.1990 - Overdratt til ''Marianne Jensen Moholt'' og ''Geir Skatvedt''.

Se videre bnr.26 fnr.2.

====Fnr. 5, Del av Solvangveien 9 (areal 0,43 mål)====

09.05.1990 - Solgt til ''Dagfinn Bø''.

03.02.1995 - Solgt til ''Sigmund Olsen''.

====Fnr. 6, Del av Solvangveien 7 (areal 0,58 mål)====

03.07.1990 - Solgt til ''Knut Johansen''

====Fnr. 7, Solvangveien 38 (areal 1,00 mål)====

12.06.1996 Etablert for Mestereiendom AS

=====Fnr. 7A, Solvangveien 38A (areal 1,00 mål)=====
23.01.1997 - Solgt fra Master Eiendom As til ''Ronny Skjelbred''

13.04.2005 - Solgt til ''Tale Haugan''

10.10.2011 - Solgt til ''Magnus Struve''

=====Fnr. 7B, Solvangveien 38B (areal 1,00 mål)=====
03.10.1996 - Solgt fra Master Eiendom As til ''Randi Henriette Midtbø'' og ''Ole Holmgård Andersen''

03.02.1999 - Solgt til ''Jeanette Dahl''

06.02.2004 - Solgt til ''Linn Maria Hansen'' og ''Espen Hansen''

28.04.2011 - Solgt til ''Lars Henne'' og ''Franziska Naujoks''

====Fnr. 8, Solvangveien 32 (areal 0,76 mål)====
26.05.1993 - Solgt til ''Rune Dahl''

22.11.2016 - Solgt til ''Roy Henning Ellefsrød'' og ''Karina E Gram Ellefsrød''

====Fnr. 9, Solvangveien 24 (areal 0,82 mål)====

26.04.1994 - Solgt til ''Dag Johnny Lian og Anne C W J Lian''

====Fnr. 10, Del av Solvangveien 26 (areal 0,21 mål)====

27.09. 1994 - Solgt til ''Solfrid Therese Henriksen og Richard larsen''

Videre, se bnr. 26 fnr. 8.

====Fnr. 11, Solvangveien 22 (areal 0,97 mål)====
27.07. 1994 - Solgt til ''Unni Dahl Slettingdalen''

15.04.2003 - Solgt til ''Anil Sharma''

03.07.2015 - Solgt til ''Renate Framnæs Jørgensen'' og ''Henning Framnæs Jørgensen''

====Fnr. 12, Del av Solvangveien 5 (areal 0,28 mål)====

30.11.1994 - Solgt til ''Hanne Skjelland og Anders Hansen''

Se videre bnr. 26 fnr. 11.

====Fnr. 13, Solvangveien 36 (areal 1,17 mål)====

02.01.1995 - Solgt til ''Harry Halvorsen''

====Fnr. 14, Solvangveien 34 (areal 0,94 mål)====

15.03.1996 - Solgt til Mestereiendom AS

=====Fnr. 14A, Solvangveien 34A (areal 0,94 mål)=====
23.08.1996 - Solgt til ''Eva Marit Fuhr''

18.12.2003 - Solgt til ''Erik Bøe'' og ''Camilla Skalle-Johansen''

21.09.2005 - Solgt til ''Joakim Rønningen''

06.03.2007 - Solgt til ''Heidi Næss Fjeldstad'' og ''Kenneth Svendsen''

24.09.2013 - Solgt til ''Morten Jensen'' og ''Marianne Strange''

=====Fnr. 14B, Solvangveien 34B (areal 0,94 mål)=====
23.08.1996 - Solgt fra Master Eiendom As til ''Anita Nyhus''

16.09.2003 - Solgt til ''Andebu Kommune''

30.03.2005 - Solgt til ''Ida Janova Wåden''

20.05.2008 - Overdratt til ''Eddie Fjell Jansen''

===Bruksnr. 26, Solvangfeltet. Vei og grøntareal i Flåtten (areal 6,4 mål)===

01.12.1988 - Etablert fra bnr. 9 og festet til Andebu kommune 22.12.1988 fra ''Tore Nyby Christensen''

====Fnr. 1, Del av Solvangveien 44. (areal 0,49 mål)====
17.08.1989 - Overdratt til ''Kjetil Moe'' og ''Elisabeth Dahl''

25.06.2012 - Solgt til ''Ruth-Ann Tuft'' og ''Terje Kristiansen''

30.09.2015 - Solgt til ''Ellen Christin Andersen'' og ''Dag Samuelsen''

====Fnr. 2, Del av Solvangveien 11. (areal 0,81 mål)====

24.04.1990 - Overdratt til ''Marianne Jensen Moholt'' og ''Geir Skatvedt''. Se også bnr. 25 fnr. 4.

11.03.2009 - Overdratt til ''Anne Gro Kolstad''

30.11.2012 - Overdratt til ''Thomas T Almenning'' og ''Kathrine T Almenning''

====Fnr. 3, Del av Solvangveien 9. (areal 0,62 mål)====

09.05.1990 - Overdratt til ''Dagfinn Bø''

Se også bnr.25 fnr. 5

====Fnr. 4, Del av Solvangveien 7. (areal 0,71 mål)====

03.07.1990 - Etablert til ''Knut Johansen''

Se også bnr.25 fnr. 6.

====Fnr. 5, Solvangveien 46 (areal 0,96 mål)====

09.09.1991 - Solgt ''Bjørn Einar Gåsholt''

====Fnr. 6, Solvangveien 15 (areal 0,98 mål)====

24.11.1994 - Er overdratt til ''Per Ivar Lindgaard''.

27.06.2003 - Solgt til ''Rita Robertsen''.

08.09.2005 - Solgt til ''Inger Therese A Dahl'' og ''Sverre Finnerud''.

====Fnr. 7, Del av Solvangveien 32 (areal 0,11 mål)====

26.05.1993 - Er overdratt til ''Rune Dahl''.

22.11.2016 - Solgt til ''Roy Henning Ellefsrød'' og ''Karina E Gram Ellefsrød''.

Se også bnr.25 fnr.8.

====Fnr. 8, Del av Solvangveien 26 (areal 0,67 mål)====

27.09. 1994 - Solgt til ''Solfrid Therese Henriksen og Richard larsen''

Se også bnr.25 fnr.10.

====Fnr. 9, Del av Solvangveien 22 (areal 0,04 mål)====

27.07. 1994 - Solgt til ''Unni Dahl Slettingdalen''.

15.04.2003 - Solgt til ''Anil Sharma''.

03.07.2015 - Solgt til ''Renate Framnæs Jørgensen'' og ''Henning Framnæs Jørgensen''.

Se også bnr.25 fnr.11.

====Fnr. 10, Solvangveien 3 (areal 0,96 mål)====

01.08.2008 - Overdratt til ''Heidi Sølversen''

08.08.1994 - Solgt til ''Lars Sølversen''

====Fnr. 11, Del av Solvangveien 5 (areal 0,83 mål)====

30.11.1994 - Solgt til ''Hanne Skjelland og Anders Hansen''

Se også bnr.25 fnr.12.

====Fnr. 12, Solvangveien 28 (areal 0,96 mål)====
06.01.1995 - Solgt til ''Line Brynjulfsen'' og ''Hans Olav Fevang''

07.05.2009 - Solgt til ''Tor Egil Johnsen'' og ''Monica Setre''

08.11.2011 - Solgt til ''Heidi Kirkenær'' og ''Tor Pedersen''

03.03.2017 - Overdratt til ''Tor Pedersen''

====Fnr. 13, Del av Solvangveien ? (areal 0,43 mål)====

11.10.1995 Etablert til ''Mestereiendom'' AS

====Fnr. 14, Solvangveien 13 (areal 0,99 mål)====
13.06.2000 - Solgt til ''Aina Margrethe Nymoen'' og ''Knut Nymoen''

14.12.2007 - Solgt til ''Trine Terjesen''

===Bruksnr. 27, Håskenveien 109 (areal 2,5 mål)===
16.11.1989 - Etablert fra bnr. 7 til ''Knut Ruggesæter''

10.04.1990 - Overdratt til ''Per Ivar Haukjem''

22.05.1997 - Solgte til ''John Kenneth Smestad''

23.05.2002 - Solgte til ''Mette Kristine Gjersøe''

===Bruksnr. 28, Hoksrødveien 41 - (areal 1,1 mål)===
26.08.1987 - Overdratt til ''Øyvind Skatvedt'', gjelder også andel bnr. 4

15.05.1992 - Overdratt fra Øyvind Skatvedt til ''Randi Synnøve B Skatvedt''

03.05.2004 - Solgt fra Randi Synnøve B Skatvedt til ''Toril Haraldsen''

03.12.2010 - Solgt fra Toril Haraldsen til ''Monica Halvorsen''

===Bruksnr. 29, Solvangveien 30 - (areal 1,2 mål)===

25.04.1983 - Overdratt til ''Tore Nyby Christensen''

03.01.2006 - Solgt fra Tore Nyby Christensen til ''Jorun Flåteteigen''

14.08.2015 - Solgt fra Jorun Flåteteigen til ''Marcin Lukasz Mikolajczak'' og ''Kalina Izabela Goralczyk''

===Bruksnr. 30, Hoksrødveien 10 - (areal 0,95 mål)===
23.12.1985 - Overdratt til ''Andebu kommune'' fra bnr. 21.

01.07.1987 - Overdratt til ''Elling Guttorm Aakre'' og ''Elisabeth Rød''

07.08.1998 - Tomten er solgt fra Andebu Kommune til ''Elisabeth Rød'' og ''Elling Guttorm Aakre''

===Bruksnr. 31, Hoksrødveien 12 - (areal 0,95 mål)===

07.08.1998 - Solgt til ''Jan Erik Næss''

13.06.2000 - Solgt til ''Aina Margrethe Nymoen og Knut Nymoen''

14.12.2007 - Solgt til ''Trine Terjesen''

===Bruksnr. 32, Hoksrødveien 14 - (areal 1,04 mål)===
01.07.1987 - Overdratt til ''Bjørg Knutsen Gulli''

07.08.1998 - Tomten solgt til ''Bjørg Knutsen Gulli''

===Bruksnr. 33, Hoksrødveien 14 - (areal 1,01 mål)===
01.07.1987 - Overdratt til ''Roar Andreassen'' og ''Jorunn Andreassen''

07.08.1998 - Tomten solgt til '' Roar Andreassen'' og ''Jorunn Andreassen''

===Bruksnr. 34, Hoksrødveien 21 - (areal 1,04 mål)===

01.07.1987 - Overdratt til ''Jan Tore Kortgård''

07.08.1998 - Tomten solgt til ''Jan Tore Kortgård''

23.12.2021 - Solgt til ''Hanne Marie Madsen'' og ''Jens Kristian Evensen''

===Bruksnr. 35, Hoksrødveien 23 - (areal 1,00 mål)===

01.07.1987 - Overdratt til ''Einar Johan Paulsen'' og ''Tove Paulsen''

07.08.1998 - Tomten solgt til ''Tove Paulsen'' og ''Einar Johan Paulsen''

===Bruksnr. 36, Hoksrødveien 25 - (areal 1,01 mål)===

01.07.1987 - Overdratt til ''Birger Flaatnes''

07.08.1998 - Tomten solgt til ''Birger Flaatnes''

02.12.2011 - Solgt til ''Steinar Olsen'' og ''Nina Hagbartsen''

===Bruksnr. 37, Flåtten Østre byggefelt - (areal 44,5 mål)===

12.02.1999 - Etablert fra bnr.1 av ''Gudrun Mildrid Åsenden''

25.02.1999 - Solgt til ''Trygve Skaara''

===Bruksnr. 38, Hoksrødveien 16 - (areal 1,1 mål)===

10.07.1987 - Overdratt til ''Kjell Skalleberg''

09.10.2002 - Tomten solgt fra Andebu Kommune til ''Kjell Skalleberg''

===Bruksnr. 39, Hoksrødveien 29 - (areal 1,2 mål)===
11.01.1982 - Overdratt til ''Atle Zeiner''

25.05.2007 - Overdratt fra Atle Zeiner til ''Håvard Zeiner'', ''Gunnhild Zeiner Lund'' og ''Ingerid Zeiner''

27.06.2007 - Solgt til ''Cs Byggpartner As''

02.09.2008 - Solgt til ''Katrine Risa Hotvedt'' og ''Stein Runar Hotvedt''

18.11.2014 - Solgt til ''Lene Løvås'' og ''Anne-Lise Stenvåg''

04.01.2021 - Solgt til ''Lene Løvås''.

===Bruksnr. 40, Hoksrødveien 22 - (areal 2,5 mål)===
11.01.1982 - Overdratt til ''Atle Zeiner''

02.06.2004 - Solgt til ''Erlend I Horrig''

16.01.2013 - Overdratt til ''Bettina I Horrig''

===Bruksnr. 41, Hoksrødveien 27 - (areal 1,2 mål)===
26.06.87 Etablert for Andebu kommune til ''Birger Flåtnes''

17.06.2003 - Overdratt til ''Inger Johanne Lien''

03.09.2012 - Tomten solgt til ''Inger Johanne Lien''
(Tidligere Bruksnr. 21, Festenr. 9)

27.03.2013 - Solgt til ''Tina Trollsås'' og ''Svein Are Trollsås''

===Bruksnr. 42, Del av Hoksrødveien 8 - (areal 0,1 mål)===

Se bnr.22 fnr.1.

===Bruksnr. 43, Hoksrødveien 7 - (areal 1,0 mål)===

===Bruksnr. 44, Molandveien 10 - (areal 3,3 mål)===
04.12.1979 - Overdratt til ''Jens Moland''

02.06.2010 - Solgt fra Jens Moland til ''Arvid Rød'' og ''Hege Agnete Rødland''

===Bruksnr. 45, Hoksrødveien 18 - (areal 2,0 mål)===
10.06.2005 - Overdratt til ''Nini Zeiner''

02.04.2014 - Overdratt til ''Jon Ove Johnsen''

===Bruksnr. 46, Hoksrødveien 18 - (areal 2,0 mål)===

Ubebygd eiendom rundt bnr. 28, Hoksrødveien 41.

===Bruksnr. 47, Hoksrødveien 33 - (areal 4,5 mål)===

==Husmenn==

Det var fremfor alt ''Saga'' (tidligere også kalt ''Sagstua'') som var husmannsplass under Østre Flåtten. Her var det husmenn sammenhengende iallfall fra ca. 1740 fram til 1895. Det ser ut til at det noen ganger har vært et par husmannsfamilier samtidig; muligens har noen av disse vært i mølleplassen «Bakken» (jfr. bnr. 7).

''Tor Paulsen'' var husmann her fra ca. 1740 til han døde 1758, 50 år gl. G.m. Mari Hansdatter. 5 barn nevnes: 1. Sibille, f. ca. 1738. 2. Anne, f. ca. 1740, g. 1770 m. Peder Sørensen Trevland-Saga, f. 1741. 3. Oline, f. ca. 1741. 4. Pernille, f. 1743. 5. Paul, f. 1745. — ''Lars Andersen'', g.m. Kari Andersdatter Østre Hotvedt, f. 1726, bodde i Saga ca. 1760.

''Knut Kristensen'', eldste sønn av Kristen Knutsen, eier av hovedbølet, bodde her ca. 1780 (om Knut, se ovfr., Bruk 1).

''Ole Amundsen Saga'' og h. Anne Simensdatter fra Skjeggerød fikk 1791 datteren Inger, 1794 sønnen Abraham. De kom til Kullerød u. [[Andebu prestegård]] (s. d.). — Folketellingen av 1801 oppgir som «husmann med jord» ''Knut Eriksen'', 40 år, g.m. Berte Gulliksdatter, 42 år; de har da barna Else, 5 år, og Gullik, 2 år. De kom deretter til Kullerød u. [[Andebu prestegård]] (s. d.). — Kari Pedersdatter Flåtten-pl. d. 1802 (barn). — Husmann ''Jens Larsen'', g.m. Marte Larsdatter, får 1816 sønnen Oslo. — Husmann ''Kristoffer Abrahamsen'' d. her 1817, 70 år gl.

''Jørgen Sørensen'' er husmann i Saga ca. 1820—40, g.m. Anne Marie Nilsdatter. Av barn nevnes: 1. Abraham, f. 1821, skipstømmermann, bodde i Nordbyen i Tønsberg, d. der 1906. 2. Hans, f. 1824. 3. Karen Marie, f. 1828, d. 1904 på Snipetorp på Nøtterøy. 4. Nikolai Arbo, f. 1833.

Husmann ''Ole Olsen'', g.m. Else Marie Andersdatter, fikk 3 døtre her: 1. Karen Karoline, f. 1844. 2. Maren Andrea, f. 1846. 3. Andrine, f. 1848, d. 1901 i Vinkjelleren (Ambjørnrød), ug.

Husmann ''Jakob Olsen'' (f. 1818 i Elta u. [[Ruelsrød]], s. d.) og h. Anne Kirstine Larsdatter, fikk 3 barn her: 1. Ole, f. 1845. 2. Hans, f. 1848, kom til Dammen u. [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., bnr. 6). 3. Andrine Olava, f. 1852. Jakob ble senere husm. på [[Kjærås]] (se d.g.).

''Jakob Andersen'' var husmann i Saga fra ca. 1853 til sin død 1881; han var f. 1812 på [[Østre Nøklegård]]. G.m. Inger Olea Kristensdatter. 2 barn f. her: 1. Hans, f. 1853. 2. Olaus, f. 1857, d. 1859. Sønnen ''Hans Jakobsen'' var husmann etter faren 1881—95, da han fikk ''kjøpt'' bruket, som så ble kalt Haugen (se ovfr., bnr. 6). — I 1891 nevnes som «husmann med jord» ''Søren Martinsen'', g.m. Olava Olsdatter; de hadde sønnen Mathias, f. 1888, stuert, bopel Kamfjord i Ramnes, g. 1924 m. Klara Bredine Karlsen, f. 1892 i Arnadal.

Om Saga videre, se ovfr. bnr. 6 (Haugen).

Andebu prestegård

2022-04-23T10:53:41Z

Solveig: /* Bruksnr. 128, Bjørkeveien 15/16 – Midtgård II - 0,47 mål */

==='''16 Andebu Prestegård'''===

Angående navnet Andebu henvises til Kulturbindet, s. 5. Foruten de der gjengitt forsøk på forklaring anfører [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] også flere andre muligheter, men konkluderer med at navnets opprinnelse er usikker. En av disse muligheter er å anta at første ledd i den gamle form ''Andabu'' skulle være eieform av et personnavn ''Andi''; NG finner dog en slik forklaring mindre rimelig, da ingen av de andre bygdenavn på -bu synes å inneholde et personnavn. Imidlertid har, som påpekt av Kåre Lunden (i Maal og Minne 1970, s. 136 ff), en rekke gårdsnavn på -bu et personnavn som første ledd, og bygdenavn er i mange tilfelle opprinnelig gårdsnavn. Derfor kan det godt tenkes at vi også i ''Andabu'' har et personnavn som første ledd. Den amerikanske forsker Christopher S. Hale, som i sin avhandling «Place Names in the Parish of Andebu» (Chicago 1972), studerer stedsnavnene i vår bygd, er av samme oppfatning, og han heller til at vi har å gjøre nettopp med navnet ''Andi'', som også ellers finnes i norske stedsnavn. Lignende meninger forfektes av cand. philol P. A. Nordseth i «Tbg. Blad» for 4/9 1976 og i «Maal og Minne» h. 3/4 for 1979; han mener dog at ''Anund'' er det personnavnet som snarest kommer i betraktning.

Kildene fra middelalderen gir oss ingen opplysninger om prestegården i Andebu i den tiden eller om noen gård som skulle ha hett ''Andabu''; de eneste ganger navnet ''Andabu'' finnes, er i forbindelsene ''Andabu sokn'' eller ''Andabu kirkja''. Men dette motbeviser ikke at det fra gammelt kan ha vært en gård med navnet ''Andabu'', som etter hvert er blitt prestegård og har gitt hele prestegjeldet navn. Og, som nevnt i Kulturbindet, vi har den dag i dag et lite indisium som peker i retning av at ''Andebu'' er et gammelt gårdsnavn: folk sier at de har vært «''på Andebu''» når de har vært i prestegården, et uttrykk som nok må antas å være gammelt. På samme måte ble han som var forpakter på prestegården først på 1900-tallet, kalt «Krestoffer ''Andebu''». Men om selve navnets ''betydning'' kan fortsatt intet helt sikkert sies.

'''Oldtidsminner.''' På Andebu prestegård er funnet et kileformet økseblad av jern, antagelig fra yngre jernalder, samt en øks av jern, fra middelalderen; begge funn er oppbevart i Oldsaksamlingen.

På Åsgård (bnr. 11) fant Thor Hotvedt for noen få år siden en egenartet skafthulløks av kleberstein, som ifølge brev til Hotvedt fra Oldsaksamlingen av 19/11 1976 må være laget ca. 2000 f.Kr. og ikke kan ha vært i bruk som øks, men snarere må ha tjent som en slags status- eller rangsymbol. Oppbevart i Oldsaksamlingen.

På Åsgård, ca. 300 m syd for husene, er det et høydedrag hvor det tidligere har ligget mange gravhauger, men da de er blitt brukt som sandtak, er de fleste av dem helt eller delvis ødelagt. Ved en befaring i 1932 fantes det på høydedragets sydligste del to urørte gravhauger, henholdsvis 15 og 20 m i tverrmål, og ca. 20 m nord for disse en langhaug, 20 m lang og 5 m bred, hvorav det var tatt en del grus. En av haugene kalles «Slottet». På den haugen er funnet to kvernsteiner til handkvern og et «sverd».

Om prestegårdens historie i middelalderen vet vi ikke annet enn at den i 1398 ([[Rødeboka|Rødeboken]]) hadde en skyld på 3 markebol; på den tid var parter i Kullerød og Kirkerød lagt til prestebordet, og har vel da vært drevet som underbruk under prestegården. Også fra de første århundrer etter reformasjonen har vi bare spredte opplysninger, som blir gitt i det følgende.

'''Bålag:''' Antagelig begge Flåttengårdene, Ødegården, Møylandgårdene og Kullerød.

'''Skylden.''' I 1723 taksert til 3 skpd. tunge. I 1751 befalte kongen at prestegårdene skulle utlegges til dragonkvarterer, skyldsettes og betale skatter og avgifter i forhold til den ansatte skyld. Skyldsetning på Andebu prestegård ble holdt 4/1 1752, og skylden satt til 1 skpd. 8 lispd. tunge (iberegnet ødeplassene Skjeggerød og Moland). 1838: 18 daler 15 skill. 1888: 34 mark 25 øre. 1904 (etter frasalg av husmannsplasser m.v.): 21 mark 50 øre. 1950: 17 mark 66 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 4
| | 20 kuer, 9 stuter
| | 16
| | 15
| | 7
| | 12
| |
| |
| |
|- valign="top"
!
| Tolf husmann :
| |
| | 2
| | 2
| | 3
| |
| | 3
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 4
| | 26
| |
| | 12
| |
| |
| | 100
| |2 skj. hvete, 3 t bl.korn, 30 t havre, 8 t havre
| |
|- valign="top"
!
| 2 husmenn:
| |
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1803
| 1
| | 4
| | 16
| |
| |
| |
| |
| |
| | 20 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 1
| | 4
| | 30
| |
| |
| |
| |
| |
| | 24 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 1 (+ 11 plasser)
| | 7
| | 44
| |
| | 22
| |
| |
| | 3
| | ¼ t hvete, 1½ t rug, 4 ½ t bygg, 43 t havre, 50 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 1 (+ 10 plasser)
| | 7
| | 62
| |
| | 24
| |
| | 2
| | 400 skpd.
| | 2 t hvete, 1 t rug, 3 ½ t bygg, 41 ¼ t havre, 44 t poteter
| | 6 10 8 5 5
|- valign="top"
!1875
| 1 (+ 10 plasser)
| | 8
| | 41
| | 22
| | 21
| |
| |
| |
| | 1 ½ t hvete, 1 ⅝ t rug, 4 ⅜ t bygg, 41⅝ t havre, 100 skålpd. grasfrø, 44 t poteter, 2 mål turnips
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 1
*1888: 1
*1904: 13
*1950: 35

'''Antall personer.''' På selve prestegården:
*1801: 10
*1865: 13
*1875: 12
*1891: 13

På husmannsplassene:
*1801: 39
*1865: 60
*1875: 53
*1891: 48

'''Andre opplysninger.'''
*1575: Tillagt prestebordet var bl.a. ''Østre Flåtten, Kullerød, Møyerød'' og ''Kråkerød'', og disse ble nok da drevet under prestegården.
*I 1645 opplyser sogneprest Skabo i et kirkeregnskap: «Andebu prestegård har disse underliggende ødegårder. ''Flåtten'' [østre], ''Kullerød'', ''Møyerød'', ''Skjeggerød'' og ''Moland'', av hvilke de to brukes til eng, de andre til fehavn; ti prestegården er liten i seg selv. Til nevnte Flåtten er en halv foss til en flomsag, dog brukes der nu ingen sag der uti, men alenest en skvett-mølle. Nevnte Moland har også en liten skvett-mølle. Hva seg skogen belanger, da var den som nyttig var mest uthuggen, da jeg underskrevne kom til Andebu i april 1619. Dog finnes her ennu nogen skog til at bygge og forbedre residensen med og den ved makt at holde.»
*1661: «Prestegården, som kalles Annebo, och iætzige sogneprest Hr. Jens Pedersen påbor og bruker med tilhørende luter og eiendeler, der av arilds tid vært landskyld och leding løs [dvs. befridd for] unntagen Kirkerød ødegård alene, en ubygd plass der under brukes, skylder til Tønsberg provsti 2 pd. smør med bygsel og leding in alles ½ dir. 2 skill. Videre eller mer om prestegården af førnevnte Hr. Jens Pedersen ei angiven.»
*I 1664 gir sogneprest Christianstad følgende opplysninger: «Prestegården i Andebu er i seg selv helt liten og ringe, og derfor er etterskrevne jorder og enge tillagte (fra arilds tid likesom prestegården uten leding og landskyld): tvende ''Moland'', ''Skjeggerød'', ''Kråkerød'', ''Flåtten'', ''Møyerød'' og ''Kullerød''; og ligger samme jorder rundt prestegården, noen til åker, andre til eng, andre til fegang. Under prestegården brukes også tvende jorder for årlig landskyld og leding; det ene kalles ''Kirkerød'' og skylder årlig 2 pd. smør til Tunsberg provsti; det annet kalles ''Hogsrød'' og skylder 2 kalvskinn til Vivestad kirke. For begge jorder må jeg nu gi provstiets forvalter full bygsel. — — — En flomsag og en liten bekkemølle, som brukes alene til husbehov. Skogen, som er gran, er her meget ringe; den er nesten helt fortørket; så er også stubbegang ofte skjedd på dette sted. 5 tjenestedrenge, derav 3 til halve. Inventar: 2 gamle kjør, 1 2-års stut, 2 gjess, 1 kjele på 1 ½ bpd., 1 gryte på 10 mk., 1 gl. kar.» —
*1723: Jordarten middelmådig, til dels sandig og kjøllendt; tungdrevet. Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer; fehavn hjemme. 2 husmenn, bruker Øvre og Nedre Moland.
*1803: Fornøden skog og havn, men skarp åkerjord og besværlig å bruke.
*1820: I god drift. God havn, skog til behov og noe til salg. Endel rydningsjord på havnens bekostning.
*1869: Har 884 mål åker og eng [heri innbefattet alle husmannsplassene], mest av god og middels beskaffenhet; endel myr kan oppdyrkes. Noe tungdrevet. Tilstrekkelig havn. Nok skog til husbruk, og årlig kan av skogsprodukter av gran, furu og bok selges for 45 spd.

''Eiendomsretten'' til prestegårdene er et vanskelig spørsmål, som kjente rettslærde og historikere har ført en livlig diskusjon om siden midten av forrige århundre. Tilhører prestegårdene staten, kirken eller presteembetene? Meningene har vært delte. Den siste større historiske undersøkelse over dette er gjort av professor Gudmund Sandvik i hans bok «Prestegard og prestelønn» fra 1965; han konkluderer med at det er staten som eier prestegårdene. Kirkedepartementet ønsket også en utredning av spørsmålet på juridisk grunnlag, og i 1968 ble professor Knut Robberstad oppnevnt til å foreta dette utredningsarbeid. (Se nærmere St.meld. nr. 25 (1969—70)). Noe resultat av utredningen foreligger ennå ikke (1980), og avgjørende innvendinger mot Sandviks konklusjon er visstnok hittil ikke fremkommet.
[[Fil:Flyfoto_Andebu_presteg%C3%A5rd.jpg|mini|400px|Andebu prestegård. I bakgrunnen Ødegården og Ø. Flåtten. Foto Widerøe's Flyveselskap.]]
Andebu prestegård ble drevet av sogneprestene selv til ca. 1890; siden da har eiendommen vært forpaktet bort. (Se ndfr. avsnittet om forpaktere.)

I 1575 oppgis, som vi hørte (foruten Østre Flåtten) Kullerød, Møyerød og Kråkerød å være underbruk under prestegården (prestebordet); ca. 1400 eide prestebordet 3 løp smør i Kullerød. Alle disse bruk er sannsynligvis gamle middelaldergarder, som ved gave eller på annen måte er blitt lagt til prestegården. Av disse er Møyerød og Kråkerød i dag forsvunnet; det siste står fra slutten av 1600-åra og utover i 1700-tallet oppført som underbruk under [[Nordre Haugan]] (s. d.). Iflg. Kolbjørn Hotvedt skal Møyerød ha vært på det nåværende Åsgårds grunn (se bnr. 11). ''Kullerød'' ble siden delt opp i flere husmannsplasser; se ndfr. I ''Kirkerød'' eide prestebordet ca. 1400 ½ øresbol. Også dette må sikkert ha vært en gammel middelaldergard; allerede den forholdsvis store skyld (senere 2 bpd. smør), tyder på det. Kirkerød tilhørte Tunsberg prosti, senere grevskapet. Det nevnes i 1660-åra som underbruk under prestegården, likeså i 1752, men presten måtte altså betale landskyld av eiendommen. Navnet Kirkerød er i dag glemt, og stedet kan ikke lenger lokaliseres. Om ''Hogsrød'', se under Østre Flåtten. Om husmannsplassene ''Moland'', ''Skjeggerød'', ''Ødegården'' og ''Hagen'' og de tilsvarende respektive selveierbruk, se ndfr.

Om de enkelte prester og deres familier, se Kulturbindet, s. 352—69.

I 1600-åra og først på 1700-tallet var det helt alminnelig at prestene var store jordegodseiere. For Andebu gjelder dette særlig prestene Jens Skabo (1655—64), Peder Christianstad (1664—1703) og Jens Pedersen (1703—15). Foruten at de hadde inntektene av selve prestegården med underbruk og landskylden av eiendommene under prestebordet (se ndfr.), eide de en rekke gårder, helt eller delvis, både i Andebu og i nabobygdene. Om dette, se L. Berg, «Andebu», s. 120—21. Foruten de der nevnte eiendommer kan nevnes at i siste halvdel av 1600-tallet eide prestefamilien i kortere og lengere tid følgende gårder i ''Sandar'': Namløs, Lille Førstad, Bjørnumrød, Lasken og ca. halvdelen i Hafallen, i ''Tjølling'' hadde de: Nordre Skalberg, Øvre Klåstad og ca. halvdelen i Østre Lingum. Bare av disse gårdene i Sandar og Tjølling var landskylden henved 30 bpd. smør, svarende til seks store fullgårder. Dertil så et betydelig antall gårder og gårdparter i Andebu, Sem o.a.st.

Til prestens underhold (''prestebordet'', eller ''prestebolet'') var fra eldgammel tid i hver bygd utlagt, foruten selve prestegården, inntektene av en del spredt jordegods, som vel for det meste var skjenket prestebordet som gaver. L. Berg gir i sin bok «Andebu», s. 281—84 en oversikt over dette jordegods og inntektene av det ca. 1400, i 1575 og i 1664. I sistnevnte år omfattet disse prestebordet «tilliggende og nådigst medforlente gårder og jorder», i ''hovedsognet'' parter i følgende gårder: Gran, Granerød, Gravdal, Kirkerød, Kvansrød (u. Rød), Gusland, Bakke (u. Ø. Hallensvedt), samt Bergan (u. V. Hotvedt) og Berganfossen og halve Gåserød; i ''Høyjord'' sogn: Prestegården, Klosteret, Honerød og part i Valmestadrød; i ''Kodal'' sogn: Prestbyen, Sti, Verpedal (u. Ø. Hasås), samt parter i Svartsrød, Kleiven (u. Skorge) og Burvall (u. Skorge); i ''Sandar'': Skjeggerød (u. Torrestad) og part i fossen; i ''Vivestad'': halve Øvre Lønn; i Arnadal: Stubsrød (u. Vennerød); i ''Skjee'': part i Gjein. En stor del av dette prestebord-godset sto uforandret i lang tid.
Den samlede landskyld av disse eiendommer utgjorde, omregnet til smørskyld, bortimot 20 bpd. smør, eller svarende til 3—4 fullgårder. I 1821 kom lov om salg av dette «benefiserte» godset, og hovedmengden av det var solgt før 1850, som regel til oppsitteren. Salgssummene gikk til Opplysningsvesenets fond. Til vederlag for landskylden m.v. skulle presten ha en årlig jordavgift av gården.
Som L. Berg påpeker, stammer det nok da ikke helt når presten Christianstad i 1664 beklager seg over de små inntekter og skriver at prestegården «i seg selv er helt liten og ringe», og «enhver vet at dette sogns innbyggere er et forarmet folk». L. Berg påviser at bygdefolkets kår i Andebu jevnt over på denne tid må ha vært bedre enn f.eks. i Sandar og Hedrum, og at Andebu prestekalls faste inntekter lå omtrent på gjennomsnittsnivået for de øvrige bygder i Vestfold.

En ikke ubetydelig del av prestenes inntekt utgjorde deres andel i ''tienden'', i Vestfold tredjeparten. I 1600-åra var den gjennomsnittlig på 50—55 tønner havre og noen skjepper bygg og hommelkorn (rug og hvete); havreprisen var for det meste 3 ort tønna. Av andre, uvisse inntekter kan nevnes høytidsoffer, en «utferdsku» etter hver avdød bonde og bondekone o.a. Tiendeinntekten holdt seg lenge nokså stabil. I 1775 oppgir presten den til vel 60 tønner havre, 2 ½ tønner blandkorn og 8 ¾ rdl. i rede penger. Landskylden av prestebordets eiendommer var på samme tid 23 rdl. Dessuten hadde presten en fast «gave» av hver gård, i gjennomsnitt 1 ort.

Sogneprest Peder Crøger gir i 1775 følgende «selvangivelse»:

Tiende og landskyld . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 rdl.

Offer på de 3 høytider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 »

Aksidenser (tilfeldige inntekter) . . . . . . . . . . . . . . . 80 »

Tils. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 300 rdl.

Derfra fragår:

Ordinær presteskatt . . . . . . . . . . . . . 13 rdl.

Frivillige gaver . . . . . . . . . . . . . . 3 »

Akademi-skatt . . . . . . . . . . . . . . . 3 »

Konsumpsjon . . . . . . . . . . . . . . . . 7 »

Skatt av prestegården og landskylden . . . . 4 »

Kapellanens lønn . . . . . . . . . . . . . . 80 » 100 rdl.

I behold 190 rdl.

Derav betalt i prosentskatt 5 ½ rdl.

Av kapellanens lønn og offer betalt i prosentskatt 2 rdl. 20 skill.

Presteenkens pensjon 30 rdl.

Tienden som naturalytelse ble etter hvert avløst av en fast pengeavgift; dette ble stadfeste i en lov av 1801. Ca. 1830 hadde f.eks. en større gård som Øvre Skjelland en prestetiende i penger på 1 spd. 2 ort 6 skill, (svarende til 4 kvarter havre og ½ setting blandkorn); ca. 1890 var prestetienden for gårdene på Ø. Skjelland kr. 11,14. For en mindre gård som Kleppan i Høyjord var ca. 1830 prestetienden i penger 1 ort 9 skill, (svarende til 1 kvarter havre); ca. 1890 var den kr. 1,11. Prestetienden ble endelig avskaffet ved lov av 1939.

I 1896 beregnet sognepresten sine årlige inntekter av embetet til kr. 3400; nettoutbyttet av prestegården satte han til kr. 1000. I skatter og avgifter fragikk ca. kr. 1000.

23/8 1730 var det deleoppgang mellom Moland-skogen u. Andebu prestegård og Skjeau-skogen. (Se pb. 4, fol. 34, S. Jarlsbergs sorenskr.)

6/8 1742 var det deleoppgang mellom prestegården og Østre Flåtten, rekvirert av sogneprest Peder Crøger og Flåttens nye eier, løytnant Rothe. Forretningen ble ledet av sorenskriveren og 6 lagrettemenn fra Stokke. Partene la fram beskrivelse av en minnelig oppgang av 15/10 1739 mellom de to gårder, hvori var innført ord til annet et skjelne og dele av 13/7 1602, forrettet av sorenskriver Oluf Kjærås.

Retten bega seg til et sted som Erik Jørgensen klokker påviste. Man fant rester av et gjerde som var nevnt i delebrevet. Man gikk så vestover og over den vei som ligger utenfor det nå stående gjerde til man fant Kløvne(?)-steinen. Videre nevnes noen steiner og en bekk med en gammel fiskeslede. Man gikk så tilbake og blinket. Deretter gikk man østover fra gjerdet, satte opp staker i åker og eng og blinket i skogen, inntil elven ved Kulerødengen, hvor man fant en bratt bergnabbe 4 skritt nordenfor. Delesteiner skal ordnes iflg. loven.
Man bega seg så til et gjerde ved en myr. Der finnes en rygg som går ned i en bekk som deler mellom Flåtten og Sukke. Man skal ordne med dele også her. Løytnanten og presten ble forlikte.

Prestegården hadde selvsagt en stor ''husholdning'' med mange ''tjenestefolk''. I 1676 oppgir således presten Christianstad at han har «3 karlspersoner og en pike», og dessuten «til kveget at røkte» 4 mann og 4 kvinnfolk. Og i 1690 har han, foruten «et kvinnfolk i stuen og kjøkkenet, Margrete Jørgensdatter», i bondeavdelingen: 3 arbeidspiker, Guri Kristensdatter, Marte Brynildsdatter, Maren Hansdatter, og 2 arbeidsdrenger, Kristen Halvorssøn og Hans Dimanssøn.

I en oppgave samtidig i anledning «ildstedsskatten» oppgir han å ha 14 ildsteder: 6 kakkelovner, en skorstein i kjøkkenet, en i studiekammeret, en i drengestuen, en bryggekjele, en bakerovn, en kjone, en smie og et ildsted hvorpå varmes vann til kreaturene.
Som et kuriosum kan nevnes at presten Michael Crøger i 1739 har fanget 4 ulveunger i en av ham oppsatt ulvestue.
I 1801 hadde presten Faye 2 tjenestedrenger og 5 tjenestepiker.

'''Forskjellig om bygningene på prestegården og gårdsdriften.'''

Om prestegårdens bygninger fram til ca. 1830, se Kulturbindet, s. 423—34.

I 1867 ble oppført ny stall, bekostet av almuen. S.å. ble sogneprest Pedersen, som var meget interessert i gårdsdrift, tilstått et lån på 300 spd. til drenering av jordstykker på prestegården; to år senere fikk han ytterligere 100 spd. til samme formål. Ved sogneprest H. E. Hansens tiltreden ble det i 1885 holdt åbotsforretning, hvorunder det særlig ble påpekt at fjøset med lade og svinestall var i elendig forfatning og måtte repareres for kr. 400; ingenting ble imidlertid gjort med dette i de følgende år. Hansen fikk i åra 1886—88 lån på tils. vel kr. 3000 til utbedring av presteembedets del av hovedbygningen.

I 1894—95 solgte sogneprest Thaulow 239 skpd. høy og 89 ½ skpd. halm for kr. 612, som ble benyttet til innkjøp av diverse kunstig gjødning; i alt hadde han på 8 år kjøpt kraftfôr og kunstgjødsel for ca. kr. 2000. I 1897 var det omsider ferdig planer for ny uthusbygning (lade og fjøs). Kostnadene ble beregnet til kr. 7800, hvorav Stortinget bevilget kr. 5500, mens kr. 900 var bidrag av prestegårdsskogens nettoutbytte og kr. 1400 var lån til embetets innehaver. I 1899 sto bygningen ferdig. Ny kirkestall til bruk for almuen ble oppført ca. 1890. Ved århundreskiftet ble bygd ny hestestall for prestegården. I 1936 ble bygd garasje for sognepresten, året etter nytt hønsehus. Sogneprest Hafstad fikk endelig i 1948, etter gjentatte søknader gjennom mange år, en bevilgning til nytt stabbur på kr. 2000; resten, ca. kr. 6000, skulle tas av inntekten for solgt tømmer i havnehagen. I 1949 sto det nye stabburet ferdig.

[[Fil:Andebu_presteg%C3%A5rd_1890.jpg|mini|Fra Andebu prestegård ca. 1890.]]
Det gamle stabburet ble revet i 1968/69. I 1949 ble også anlagt trykkvannsanlegg og nytt elektrisk pumpeanlegg; utgiftene ble delt mellom kommunen og Kirkedepartementet. Ellers har det i de senere år vært foretatt en rekke større og mindre reparasjoner. Ny silo er bygd, og betydelige arealer drenert. Ny forpakterbolig ble bygd i 1971.

Om den såkalte «Communalgården», se Kulturbindet, s. 434. Den er nå (1980) revet og lagret i kirkestallen. Det er meningen å sette den opp igjen, men plasseringen er ennå ikke bestemt.

Pr. 1/1 1970 besto bebyggelsen av prestebolig, forpakterbolig, driftsbygning samt 6 mindre bygninger. Samlet brannforsikringssum var kr. 977 000.

'''Reduksjonen av prestegårdens areal.'''

Ved lov av 19/6 1882 om «Salg av det Overflødige av Embedsgaarde» ble det gitt anledning til bortsalg av parter av embedsgårder, deriblant prestegårder. For Andebu prestegårds vedkommende fastsatte en embedsmannskommisjon ved forretninger i 1886 og 1890 omfanget av den i loven foreskrevne reduksjon. Ved reduksjonen gikk prestegårdens skyld ned fra 34,25 mark til 21,50 mark. I de følgende år ble det frasolgt en rekke husmannsplasser og andre parter. Salget av deler av prestegårdene inngikk i et fond, Prestegårdsfondet. Av rentene av dette fondet fikk prestene erstatning for den nedgang i deres inntekter som bortsalget av prestegårdsparsellene medførte. I sådan erstatning fikk f.eks. for Andebus vedkommende sogneprest Hansen for tiden 1/5-31/12 1892 utbetalt kr. 633; 7 parseller var da solgt.

I 1907 var gårdens areal 266,5 mål dyrket jord (mot i 1865 oppgitt til 884 mål, da iberegnet alle husmannsplassene) og 1973 mål skogmark og havn. I 1970 var det dyrkede areal 200 mål, kulturbeite 50 mål, heimeskog 50 mål, skog under skogvesenets forvaltning 1280 mål. Før første verdenskrig besto gårdens besetning av 4 hester, 15 storfe og 10—12 ungfe. Av omtrent samme størrelse var besetningen ca. 1950. I 1905 ble avlingen oppgitt til 80 hl havre, 20 hl rug, 25 hl hvete, 60 hl poteter, 160 hl turnips og fôr til en reisehest, og det ble solgt melk for kr. 2000 i året. Ca. 1950 var avlingen ca. 20 tonn korn, 50 tonn poteter og 60 tonn kålrot, dessuten ca. 200 lass høy. I dag er driftsmåten ensidig korndyrking.

Siden 1956 har ikke prestene lenger noen inntekt av prestegårdene, idet de fra da av får kontant lønn etter statens lønnsregulativ.

For hver prestegård fungerer siden 1898 et prestegårdstilsyn. Tilsynet består f.t. av følgende: Jakob Kjærås (formann), Tidemand Hillestad og Oddvar Aske.

Tilsynet og forvaltningen av Opplysningsvesenets fonds skoger, derunder prestegårdsskogene, ligger siden 1957 under Direktoratet for statens skoger. Andebu prestegårds skog er underlagt Grenland skogforvaltning, Skien. Som skogforvalter fungerer f.t. Asbjørn Garås. Både sogneprester og forpaktere får brensel fra prestegårdsskogen etter utvisning.

Forvaltningen av heimeskogen og havnehagen tillegger prestegårdstilsynet.

==Forpaktere==

Siden 1894 har Andebu prestegård vært bortforpaktet. Den første forpakter var

Elias Jørgensen 1894—97. F. 1862 i Arnadal, g. 1895 m. Elise Karense Antonsdatter fra Hotvedt, f. 1875. De fikk her i 1896 en datter, som døde året etter. Bodde senere i Ødegården, hvor de 1897 fikk sønnen Ludvig, i 1899 datteren Astrid Marie.

Jørgensen inngikk i febr. 1895, med gyldighet fra 1. mai 1894, følgende

«''Forpagtnings-Kontrakt''.

Andebu Prestegaard bortforpagtes fra 1ste Mai 1894 paa 5 — fem — Aar paa følgende Betingelser:

1) Forpagteren driver Gaarden forsvarlig, saa at den ikke forringes, og han har derfor ikke Ret til at benytte mere til Kornsæd og Rodfrugt end 1/3 Part af den dyrkede Mark, hvoraf 1/3 Part af nævnte Areal gjenlægges aarlig med Gjødsel, 30 ordentlige Vinterlæs eller 50 Kilogr. syret Benmel eller kunstig Gjødning af samme Gjødselværdi eller halv Gjødning naturlig og halv kunstig pr. Maal. Alt, der lægges væk som gjødslet, tilsaaes med Timothei eller Kløver, tilsammen ca. 5 ½ pd. pr. Maal.

2) Fra Gaarden maa ikke bortføres eller sælges Hø og Halm eller Gjødsel.

3) Ved Fratrædelsen fra Gaarden maa efter uvillige Mænds Skjøn være saameget Furage tilgode, som trænges til Besætningens Fremfødning, til Sommerhavning kan ske i Havnegangen. Dette erstattes efter Skjøn af uvillige Mænd. Taxtmændene har at tage Hensyn til, at Furagen forpligtes opfodret paa Eiendommen, og saaledes sættes ikke Salgsværdi frem til Fremmede.

4) Forpagteren har ved Fratrædelsen at levere høstpløiet ovennævnte Areal (Post 1). Mangler noget af Høstpløiningen eller Gjødselen ikke er udkjørt paa Vinterføret, erstattes dette efter uvillige Mænds Skjøn.

5) Forpagteren har Ret til Pladsafgifter af Husmændene samt til deres Arbeidspligt. Sognepresten har Ret til mod Betaling til Husmanden at benytte denne mellem Aannerne og til Havearbeide.

6) Forpagteren er forpligtet til aarlig at vinterhugge og hjemkjøre til Sogneprestens Vedbod 30 — treti — Favne Bøgeved eller om ønskes anden Løvved, 10 — ti — Favne Granved samt Ved til Sommerbrug.

7) Forpagteren har Ret til i Udmarken at tage fornødent Brænde af samfængt Slags samt af Materialer, hvad trænges til mindre Reparationer af Huse og Gaardsredskaber, ligesaa til den fornødne Ved til Meieriet i Forhold til den leverte Melk. Tilladelse til at tage Ved til Ysteriet er af det kongelige Kirkedepartement indvilget «indtil videre, saalænge Skoven uden Skade, og uden at værdifuldere Træer anvendes, kan afgive det fornødne, ikke blot til Gaardens Behov, men ogsaa hvad der af Ved til Ysteriet falder paa Gaardens Part».

8) Da Skoven staar under Forstvæsenet, sker selvfølgelig al Hugst efter Udvisning.

9) Forpagteren har Ret til hele Fløibygningen, den saakaldte Kommunalbygning, dog med den Undtagelse som følger deraf, at den store Stue (Nordstuen) benyttes som Kommunestue til alle Slags kommunale Møder, og at Sognepresten har Ret til at benytte Bryggerhuset til Vask, Slagtning og Bagning. Forpagteren har Ret til, hvis ikke Andelsret tilstaaes ham i Gaardskjelderen, at faa et mindre Værelse, som af Sognepresten selv bestemmes, som Melkebod. Forpagteren har Ret til Brug af Stolpeboden, hvoraf Sognepresten dog forbeholder sig Ret til at afdele en Del til eget Brug. Stald, Fjøs og Lade samt Smedje har Forpagteren Ret til at benytte. Vedhusbygningen har Sognepresten Eneret til, naar undtages det mindste Vedskur. Korntørkeloftet bruges af Forpagteren. Forpagteren besørger Rengjørelsen af Kommunens lokale samt holder Gaardspladsen ryddig og pudset.

10) Mindre Beskadigelser af de Forpagteren overladte Huse eller disses Indredning bevirkede ved Brug eller Skjødesløshed repareres af Forpagteren.

11) Forpagteren overtager den paa Gaarden værende Kornstør samt Hesjematerialer mod, at en lignende Mængde og i lignende Stand afleveres ved Forpagtningen Ende.

12) Forpagteren fouragerer og røgter Sogneprestens Hest forsvarlig, ligesom han skaffer fornøden Fourage til fremmede Heste for dem, der paa kortere Tid maatte besøge Sognepresten. Reisefoder til Sogneprestens Hest ved Bortreise skaffer ligeledes. Naar Presten trænger Hest, skaffer Forpagteren denne for billig Leie. Forpagteren er ansvarlig for den Skade, som ved hans eller hans Folks Uforsigtighed tilføies Prestens Hest, der overlades Forpagteren til Røgt.

13) Forpagteren har Ret til at have Grise eller andre Kreaturer i Fjøset, naar han selv bekoster den fornødne Røgt og Pas af samme, ligesom ogsaa Ret til paa samme Maade at have Fjærkræ. Gaasedammen med Omgivelser er til Sogneprestens egen Raadighed, naar undtages den før brugte Anvendelse til Vandning af Kreaturene, hvis Vand ei haves i Fjøset eller i Nærheden. Indhegningen om Dammen holder Sognepresten i Stand. Den fornødne Strøhalm ligesom Sengehalm har Sognepresten Ret til at tage. Gjødselen tager Forpagteren.

14) Sognepresten har Ret til at tage den fornødne Gjødsel til Haven, af hvilken han udelukkende har Brugen. Græsset i Haven skal Forpagteren faa tage til Benyttelse, naar Sognepresten har ønsket dette slaaet.

15) Sognepresten har Eneret til Kjelderen under Bygningen samt Ret til fornødent Rum til sine Poteter og Grøntsager i fælles Poteteskjelder.

16) Sognepresten faar leveret i Kjøkkenet eller Melkeboden den nysilede Melk, han maatte ønske, efter en Pris af 8 — otte — Øre pr. Liter.

17) Forpagteren, der har overtaget Gærderne i aabodsfri Stand, afleverer ligeledes ved Forpagtningens Ende samtlige Gjærder i aabodsfri Stand. Sognepresten er selvfølgelig i denne Henseende ansvarlig ligeoverfor det Offentlige.

18) Sognepresten har Ret til om Sommeren og Høsten i Havnehagen at slippe Slagtefaar til sit Huses Brug.

19) Da Forpagteren har faaet udbetalt den paa det gamle Fjøs faldne Aabodssum, har han helt at anvende denne Sum til Fjøsets Reparation til Vinterbrug. I Tilfælde afgjøres det ved uvillige Mænds Skjøn, hvorvidt det udførte Arbeide er Valuta for Aabodssummen. Det samme gjælder de andre Bygninger, for hvilke Forpagteren har faaet udbetalt Aaboden. Iøvrigt er Forpagteren fri alt Aabodsansvar paa Husebygninger.

20) Forpagteren og hans Folk forpligtes til at vise Forsigtighed med Ild og Lys, og i modsat Fald er han ansvarlig for den forvoldte Skade.

21) Forpagteren maa ikke tillade paa Prestegaarden Dands, Drik eller annen usømmelig Opførsel, ligesom han og hans Folk har at vise Sognepresten og hans Folk al tilbørlig Agtelse og Velvilje.

22) Forpagteren betaler aarlig Afgift 1000 — et tusinde — Kroner, der betales med det halve Beløb hver 1ste Novbr. og 1ste Mai hvert Aar. Fra dette kontante Beløb trækkes hvad Sognepresten i Løbet af hver Termin har modtaget in natura. Forpagteren erholdet et Laan hos Sognepresten til Anskaffelse af den fornødne Besætning med Redskaber stort 3000 — tre tusinde — Kroner, hvilket Beløb betales efter hvert som Komplettering sker, og betales af Forpagteren 10 % aarlig Afdrag, første Gang den 1ste Mai 1895 og senere nævnte Afdrag terminvis hver 4de Maaned. Laanet har Forpagteren rentefrit til 1ste Mai 1899, paa hvilken Dag 5 % Renter betales af den gjenstaaende Kapital, og erlægges senere Renterne hver 4de Maaned med Afdragene. I Tilfælde af Sogneprestens Død eller Fraflyttelse eller at Forpagteren slutter med Forpagtningen, har Forpagteren naar forlanges, at betale den gjenstaaende Kapital eller Rest af samme. De paa Eiendommen værende Byrder og Udredsler svarer Forpagteren undtagen Brandskat.

Det i denne Post omhandlede Arrangement med Hensyn til Anskaffelse af Besætning kan ikke gjøres bindende for en senere Sogneprest. Skulde Sogneprest Thaulow blive forflyttet eller dø inden Forpagtningstidens Udløb, maa Forpagteren holde Besætning uden nogen Forpligtelse for den nye Sogneprest til for nogen Del at skaffe Laan dertil.

23) Saafremt Forpagteren i nogen væsentlig Grad overtræder nogen af foranstaaende Bestemmelser, er Kontrakten at anse som brudt, og er da Forpagteren pligtig til førstkommende 1ste Mai derefter at fravige Gaarden. I Tilfælde Forpagterens Død opphører Kontrakten fra førstkommende 1ste Mai derefter.

24) Ved Fratræden fra Forpagtningen betaler Forpagteren det ham udbetalte Beløb af 200 — to hundrede — Kroner for Inventariekreaturene.

25) Fra Sogneprestens Side forbeholdes Kirkedepartementets Approbation paa denne Kontrakt.

26) Forpagteren skaffer mindst 2 — to — vederheftige Selvskyldnerkautionister for Kontraktens Opfyldelse i sin Helhed og som af Sognepresten måtte antages.

27) Mulig Tvist mellom Parterne i Forpagtningstiden om Kontraktens Bestemmelser og disses Opfyldelse afgjøres ved Voldgift af to Mænd, hvoraf hver af Parterne vælger en.

28) Værdien af de i foranstaaende Kontrakt nævnte Naturalpræstationer, som skal erlægges udenfor den aarlige Afgift, ansættes til den Sum 200 — to hundrede — Kroner aarlig.

Andebu Prestegaard den 15de Februar 1895.

P. N. Thaulow (sign)

Som Forpagter

Elias Jørgensen (sign)»

Til Vitterlighed:

M. Thaulow (sign)

A. Petersson

Som selvskyldnerkausjonister undertegnet Anton C. Haugan og Olaf C. Haugan. Kontrakten ble approbert av Kirkedepartementet.

Ny kontrakt ble opprettet 22. mars 1897 med C. H. Møiland, idet den gamle kontrakt ble gitt følgende påtegning:

«Undertegnede indgaar herved paa, da nærværende Kontrakt er bleven opløst ved Forpagterens Konkurs, at overtage Forpagtningen af Andebu Prestegaard paa 5 — fem — Aar fra 1ste April d.A. paa de i ovenstaaende Kontrakt anførte Betingelser — dog med følgende Forandringer:

1. Afgiften sættes til 700 — syv hundrede — Kroner Aarlig.

2. Intet Laan ydes Forpagteren af Sognepresten foruden 200 — to hundrede — Kroner, som tilbagebetales paa 2 — to — Aar.

3. To Mand overgaar hvert Aar Gaarden og paaser, at Driften sker overensstemmende med de stipulerede Betingelser.

4. Den nuværende Beholdning af Furage modtages frit af Forpagteren, men skal til Gjengjæld Forpagteren uden Godtgjørelse være forpligtet til ved Fraflyttelsen fra Gaarden at sørge for, at den indtil Sommerhavningen fornødne Furage er tilbage paa Gaarden.

5. Forpagteren paatager sig, naar det af Sognepresten maatte ønskes, at fodre en Hest mere til ham for en betaling af 150 — et hundre og femti — Kroner pr. Aar.

6. Post 19 i den foranstaaende gamle Kontrakt udgaar.

7. Sognepresten sørger for at faa Gjærderne i ordentlig Stand, hvorefter Forpagteren overtager Vedligeholdelsen af samtlige Gjærder, undtagen Havegjærdet, og overleverer dem ved Fraflyttelsen i aabodsfri Stand.

8. Post 24 i den gamle Kontrakt udgaar.

9. Forpagteren tillades at have Høns, mod at han skaffer Sognepresten, hvad han kan afse af Æg, for en fast Pris af 1 Krone pr. Snes.

10. Paa Grund af ovenstaaende Post 4 udgaar Post 3 i den oprindelige Kontrakt.

Andebu Prestegaard den 22de Marts 1897.

C. H. Møiland (sign).»

Til Vitterlighed:

Claus J. Myhre (sign)

M. W. Birch (sign)

Som selvskyldnerkausjonister undertegnet Claus J. Myhre og Hans J. Haanråd (?, Rånerød?, utydelig).

[[Fil:CH_M%C3%B8yland.jpg|mini|Forpakter C.H. Møiland med barna av 1. ekteskap. Fra venstre Kristian, Sverre, Henrik, Ellen og Karen. Tatt ca. 1906.]]

''Christoffer H. Møiland'' var forpakter fra 1897 til 1926. Fra 1889 til 1898 eide han [[Møyland]], bnr. 4 (s. d.). F. 1869 i Kleppanmoen, d. 1946 i Åsgårdstrand. G. 1) 1894 m. Olufine Marie Klausdatter (dtr. av Klaus Jakobsen Myre), f. 1873 i Ødegården, d. 1906. 8 barn, hvorav 3 døde som spebarn; de øvrige var: 1. Henrik, f. 1894 på Ruelsrød, d. 1941, g. 1917 m. Anna Ellingbø, f. 1894 i Kodal, d. 1965. Hadde 1918—20 bnr. 1 på Mellom Sønset; forpaktet 1922—41 Ramnes prestegård (flere personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 639—40). 2. Kristian, f. 1900, d. 1977; personalia, se [[Hundsrød]], gnr. 89. 3. Karen Andrea, f. 1901, g. 1927 m. Olav K. Skorge, lærer i Brunlanes. 4. Ellen Otilde, f. 1902, g. 1927 m. gbr., senere landhandler Olav Hynne; personalia, se [[Nes]], gnr. 93, bnr. 24. 5. Sverre, f. 1904, hvalf., rutebilsjåfør, g. 1928 m. Inga Elise Askjem, f. 1908; bopel Trudvang, Arnadal. G. 2) 1906 m. Elen Karine Nilsdatter fra Steinshagen i Høyjord (se [[Østre Høyjord]], bnr. 4), f. 1874, d. 1951. 5 barn sammen: 6. Olufine Marie, f. 1907, g. 1931 m. smed Kjeld Henry Pedersen, Søndre Rom i Slagen, f. 1904 i Røros. 7. Nils, f. 1908, d. 1974, hvalf., g.m. Ingrid Fidje fra Slagen, f. 1911; bopel Slagen. 8. Håkon, f. 1910, d. 1936, hvalf., ug. 9. Ingrid Sofie, f. 1911, g.m. sjøkaptein Einar Andersen fra Høyjord, f. 1903; bosatt i Tønsberg. 10. Kåre, f. 1914, rutebilsjåfør, g.m. Marie Lovise Bjønnes fra Slagen, f. 1917; bopel Søndre Nes. — Forpaktningskontrakten ble fornyet hvert 5. år.

I 1916 oppsto det en tvist etterat forpakteren sammen med tre andre personer hadde felt en elg som var tatt ut i prestegårdsskogen. Sogneprest Frost klaget til departementet over dette og over at forpakteren uten hans vitende hadde beholdt og solgt en fjerdepart av dyret og latt de tre andre jegere beholde de øvrige tre fjerdeparter; han forespurte om dette var lovlig. Departementet svarte at skogen sto helt utenfor forpaktningen, og jaktretten tilla Opplysningsvesenets Fond som grunneier, mens utøvelsen av jaktretten tilhørte eiendommens bruker, dvs. sognepresten. Forpakteren hadde derfor ikke jaktrett i prestegårdsskogen og i alle tilfelle ikke rett til å fremleie eller overføre jaktretten til andre. Skogdirektøren derimot hadde ment at forpakteren hadde jaktretten. — I forpaktningskontrakten av 1935 ble jaktretten uttrykkelig forbeholdt sognepresten.

C. H. Møiland forpaktet Hundsrød 1927—1931 og forpaktet 1931—46 Nordre Nes i Slagen.

''Kristian Sommerstad'' var forpakter fra 1926 til 1935. Hans og familiens personalia, se Sukke i Høyjord, bnr. 2, som han deretter kjøpte. Forpakteravgiften var i 1934—35 kontant kr. 600 og naturalytelser for kr. 1200.

''Einar Gran'' hadde forpaktningen fra 1935—1939. F. 1905, d. 1944; ug. Han betalte i kontantavgift kr. 800 og leverte naturalytelser for kr. 850 årlig.

''Kristian Bettum'' var forpakter fra 1939 til 1947. Hadde tidligere i 8 år vært bestyrer av Stokke gamlehjem i Bogen. F. 1900, g.m. Thora Anette Langås, f. 1901. Barn: 1. Astrid Synøve, f. 1931. 2. Lars Olaf, f. 1933. 3. Kjell Torbjørn, f. 1940. Bettum betalte i avgift kr. 800 og leverte naturalytelser for kr. 1100. Bettum flyttet til Stokke og kjøpte gård der.

''Karsten Brein'' overtok forpaktningen i 1947. Var fra Nes, Hedmark, f. 1903. Hadde siden 1937 vært bestyrer på Lillegården barnehjem i Skien. G.m. Martha Thomine Blesvik fra Gjerstad, f. 1912. Barn: Olav Johan, f. 1946 i Eidanger, utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo, har jobbet i Vegdirektoratet, Samferdselsdepartementet, Fosen Trafikklag, Fosen ASA, Bastø Fosen og Torghatten ASA og vært sjef i Bastø-Fosen AS fra 1995 til 2012, g.m. fysioterapeut Anne-Lise Dybdahl fra Stjørdal, f. 1951; bopel Trondheim fra 1985. Forpaktningsavgiften ble i 1947 satt til årlig kr. 2700 (derav kontant kr. 800 og naturalier for kr. 1900), i 1962 til kr. 5500 kontant, i 1966 til kr. 6000, i 1969 til kr. 6600, og i 1978 til kr. 13 000.

''Rolf Fevang'' 1981-1989. For personalia, se bnr. 1 nedenfor.

I det følgende omtaler vi de enkelte bruksnr. i nummerorden, bortsett fra bnr. 4, som er plassert under Østre Flåtten. Kullerød, Moland, Skjeggerød, Hagen og Ødegården har tidligere vært husmannsplasser; om dette, se særskilt avsnitt ndfr.
[[Fil:016.001.001.jpg|mini|Håsken. Andebu prestegård]]

__TOC__

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''', Prestegården (skyld 1762 øre)===

Utgjør idag kun tomten som selve prestegårdens bygning står på, [[Medium:016.001.003.jpg|se kartet her]] og del av Kjærlighets-stien samt skogområdet på Håsken som eies av Opplysningsvesenets fond, tils. 568 mål. Gården forøvrig ble overført til nytt bruksnummer, bnr. 92 i 1989 og solgt til ''Grethe og Rolf Fevang ''i 1990. For oppdatering av bruket og personalia se gnr. 16 bnr. 92; [[Andebu_prestegård#Bruksnr._92.2C_Andebu_Presteg.C3.A5rd_.E2.80.93_1234_m.C3.A5l|Prestegården]]

===Bruksnr. 2, Kullerød (skyld 55 øre)===

Dette jordstykke på 40 mål ble utskilt fra hovedbølet (bnr. 1) i 1892. Ved kgl. skjøte av 1893 ble bnr. 2 og 9 for tils. kr. 3000 solgt til ''Edvard K. Flåtten'' (personalia, se gnr. 15, bnr. 1), som s.å. for kr. 2300 solgte bnr. 2 til ''Edvard H. Gravdal'' (personalia, se gnr. 2, bnr. 1). I 1902 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 13 (s. d.). Ved skjøte av 1918 solgte Edv. H. Gravdal bnr. 2 for kr. 14 500 til ''Olaf Skatvedt'', Langebrekke. Parten følger deretter Langebrekke, bnr. 1 (s. d.). I 1921 ble utskilt bnr. 19, i 1933 bnr. 30 (se disse nr.).

''Rolf Skatvedt''

''Borghild Skatvedt'' 1972—1988.

''Roar Skatvedt'' 1988—

===Bruksnr. 3, Kullerød (skyld 93 øre)===

Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.). Utskilt fra bnr. 1 i 1892 og ved kgl. skjøte av 1893 for kr. 3000 solgt til

''Anders Gustav Olsen'' 1893—1930. Hadde tidligere vært husmann her, ca. 1887—93. F. 1857 i Sverige, d. 1930, g. 1882 m. Karen Olava Larsdatter, f. 1855 i Ambjørnrød, d. 1934. Barn: 1. Olaf, f. 1882, sjømann, bodde i San Francisco; hustruen Margaret var fra Ålesund. 2. Lars Johan, f. 1885, ug., d. ung, omkom til sjøs. 3. Anton, f. 1887, overtok bruket, se ndfr. 4. Hans Kristian, f. 1889, sjåfør, d. 1942, g.m. Marthine Tollefsen; bosatt i Tønsberg. 5. Gustav Adolf, f. 1890, bodde i Oakland, U.S.A. og var gift der. 6. Karoline Marie Kullerød, f. 1894, d. 1965, kokke, ug. Bodde i Kullerød, deretter på Gravdal. 7. Anna Otilde, f. 1897, d. 1970, g.m. maskinist Karl W. Larsen fra Oslo, d. 1964; de bodde på Ski. Etter Anders Olsens død satt enken ''Karen Olava Larsdatter'' i uskiftet bo til 1932, da hun for kr. 9000 + husvær m.v. solgte til sønn

''Anton Andersen'' 1932—59. F. 1887, d. 1959, feiermester, g. 1919 m. Astrid Hotvedt, Åsgård, f. 1901. Barn: 1. Alfhild, f. 1920, d. 1979, g.m. murer Harald Broen fra Sem, f. 1919; bopel Sem. 2. Ruth (tvilling), f. 1923, g.m. sjåfør Lars Høijord (fra Sjue), f. 1919, d. 1972; bopel Slagen. 3. Solveig, f. 1923, se ndfr. 4. Karin, f. 1929, g.m. overstyrmann William Johannessen fra Skjervøy, f. 1924; bor på Nøtterøy. I 1944 ble utskilt bnr. 34 og 35 (s. d.). Bruket ble i 1967 solgt til

''Anton Gran'' 1967—2000. F. 1919, veiarb., g. 1943 m. Solveig Andersen, f. 1923. Barn: 1. Anny, f. 1943, g.m. maskinholder Bjarne Dahlen fra Flesberg, f. 1935; bor på Gran. 2. Eva, f. 1945, g.m. lastebileier Leif Johnny Gjermundrød, f. 1940; bor i Moafeltet. 3. Erna, f. 1949, g.m. lastebileier Sven Åge Mørken fra Ramnes, f. 1949; bosatt i Våle. 4. Thor Anton, f. 1954, veiarb., g.m. Sissel Hansen fra Sem, f. 1957; bor i Moafeltet.

''Jan Magnar Gran'' 2000—2020.

18.02.2020 - overdratt til ''Bjørn Erik Gran''

Bnr. 3 har 20 mål jord og 8 mål skog.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 2,72), (Solberg) se Østre Flåtten===

(I matrikkelen kalt «Ødegården».) Se Østre Flåtten gnr. 15, bnr. 2, som egentlig er gnr. 16, bnr 4.
[[Østre_Flåtten#Bruksnr._2.2C_se_under_bnr._1_.28e.g._Gnr._16.2C_bnr._4.29|Østre Flåtten bnr. 2(Solberg)]].

===Bruksnr. 5, Ødegården (skyld 88 øre)===
[[Fil:016.005.001.jpg|mini|Eika ved Ødegården]]
Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.). Utskilt fra bnr. 1 i 1892 og ved kgl. skjøte av 1893 for kr. 2700 solgt til ''Randine Eriksdatter'' (enke etter husmann Kristian Fredrik Gulliksen), f. 1824, d. 1907. Ved skjøte av 1894 (tgl. 1905) solgte hun bruket for kr. 2700 til sønn

''Edvard Kristiansen'' 1894—1933. F. 1863, d. 1933, skomaker og kirketjener, g. 1902 m. Hella Johansdatter Kullerød, f. 1873, d. 1963. Han kjøpte i 1925 også bnr. 24 (se ndfr.). Barn: Fredrik Kristian, f. 1903, se ndfr. Etter farens død ble bnr. 5 og 24 overtatt av sønnen

''Kristian E. Ødegården'' 1933—80. F. 1903, d. 1980, kirketjener, montør Elverket; g. 1931 m. Agnes Marthine Kjærås, Struten, f. 1908, d. 1980. Ingen barn. Pleiesønn: Styrmann Arnfinn Skorge, f. 1933, g.m. Elisabeth Mathisen, Sandar; bopel Slagen. Har overtatt Harabakken (se bd. III, s. 615). Bnr. 5 har ca. 50 mål innmark og ca. 50 mål skog.
[[Fil:016.077.001.jpg|mini|Ødegården oppgradert]]
''Arvingene'' etter Agnes Marthine: ''Lars Kjærås Struten'', ''Nils Anton Kjæraas'', ''Sigurd Kjæraas'' og ''Gudrun Berg'' f. Kjæraas solgte i 1980 til

''Hans Anders Kjærås'' 1980—1987. F. 1950, g. 1983 m. Astrid Thornæs f. 1950 d. 2010. Ekteskapet oppløst.
Sønn; Mads Andre f. 1985.

''Staten ved fylkeslandbruksstyret'' 1987—1988.

''Kristine Langseth'' 1988—1989. Personalia; se bnr. 12.

====Oppdatering 2014 Ødegården ====

* '''Bebyggelse:''' Jord og skog er da skilt ut fra bruket og bygninger er utvidet og totalrenovert.
* '''Drift:''' Småbruket opphørte da det ble sammenføyet med bnr. 12 Kullerød og bnr. 24 Mellom Kullerød i 1989 som også var opprinnelig husmannsplasser.

===Bruksnr. 6, Skjeggerød (skyld mark 1,78)===
[[Fil:016.006.002.jpg|mini|Opprinnelig framhus nå lagerhus.]]
Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.).

'''Bålag:''' Møyland, Sukke, Hogsrød, Ø. Flåtten, Andebu prestegård og Andebu-Ødegården.

Utskilt fra bnr. 1 i 1892 og ved kgl. skjøte av 1893 for kr. 4200 solgt til tidligere husmann

''Ivar Andersen'' 1893—1915. F. 1834 i Skjeggerød, d. 1922, g. 1863 m. Anne Marie Olsdatter, f. 1842 i Kullerød, d. 1915. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Anna Karoline, f. 1863, g. 1884 m. Mathias Johansen, f. 1862 på Hotvedt; de flyttet til Arnadal. 2. Inga Marie, f. 1868, g. 1891 m. Ole Hansen, f. 1871 på Vinnelrød-pl.; de bodde i Damrønningen (V. Hotvedt, bnr. 23). 3. Amalie Otilde, f. 1871, g.m. skomaker Hans O. Berg (se [[Berg]] i Andebu, bnr. 2). 4. Klara Elise, f. 1873, d. 1953, reiste til Amerika, g. Jakobsen; bosatt Savanna, Dakota. 5. Karen Olava, f. 1875, d. 1936, g.m. gbr. Albert Larsen, Slagen, f. 1874, d. 1966. 6. Anders, f. 1880, se ndfr. 7. Hella Mathilde, f. 1883, d. 1978, g.m. dreier Hans W. Jensen, Horten, f. 1883, d. 1963. 8. Amunda, f. 1885, g. 1925 m. gbr. Hans Arnt [[Ødegården]] (se d.g.), f. 1894. — I 1911 ble utskilt bnr. 15 (s. d.). Ved skjøte tgl. 1915 solgte Ivar Andersen gården for kr. 5500 og opphold m.v. til sønnen

''Anders I. Skjeggerød'' 1915—65. F. 1880, d. 1965, g. 1916 m. Ragna Bredine Klausdatter, f. 1893 på Ruelsrød (Elta). 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ivar, f. 1917, veiarb., g. 1945 m. Anne Synnøve Skatvedt, f. 1924; bopel Skogly, Ø. Flåtten. 2. Aslaug, f. 1919, g. 1940 m. matros Jakob Skatvedt, f. 1908; bopel Husvik. 3. Håkon, f. 1921, sjåfør, g.m. Signe Haugberg, Kjærås, f. 1920; bopel Fjellvang. 4. Odd, f. 1923, se ndfr. 5. Kjell, f. 1926, d. 1974, maskinholder, g.m. Astrid Thorvaldsen fra Båhus, f. 1932; bopel Granheim (Skjeggerød). Anders Skjeggerød var kjent som en fremragende tømmerkjører og hestekar. Gården ble i 1965 overtatt av sønn

''Odd Skjeggerød'' 1965—2000. F. 1923, maskinholder, g.m. Ragnhild Olsen fra Stokke, f. 1931.

''Ragnhild Skjeggerød'' 2000—2000.

''Øyvind Skjeggerød'' 2000—.

Bnr. 6 har 80 mål innmark (derav 30 mål ryddet av Anders Skjeggerød) og ca. 70 mål skog, vesentlig gran- og furuskog, beliggende vestover fra gården. Utmarken og en del av innmarken benyttes til beite. Merker etter kullbrenning, antagelig også tjærebrenning, flere steder. Grønnsaker til husbehov. Våningshuset er glt., uthuset bygd ca. 1910; videre has bryggerhus og skjulbygning samt garasje. Vann innlagt for ca. 60 år siden til uthus og kjøkken fra en olle i nærheten. Ingen hest før 1892. Brukt hestevandring til 1946, deretter elektrisk motor. Tidligere brukt rense- og treskemaskin, deretter i noen år leid treskeverk; eget treskeverk fra 1948. Forrige eier grøftet hele eiendommen. Som trammestein ligger en gammel møllestein fra ei bekkekvern i Hogsrød.

'''Marknavn:''' Ulvekulæ, hvor det har vært merker etter dyregrav (kanskje den ulvestua som sogneprest Michael Crøger satte opp i 1730-åra?).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 4 kuer, 4 ungdyr, 2 à 3 slaktegriser, noen høns; tidligere også endel sauer. '''Avling:''' Hvete 1200 kg, havre 3500 kg, poteter 6500 kg.

==== Feste nr. 1, «Tomt nr. 1» ====

I 1947 ble festet bor en tomt på ca. 1 mål til ''Bjarne Sølversen''. Driver båtbyggeri (tidligere i Slagen, nå på N. Haugan). Fra Vivestad, f. 1918, g.m. Ella Gislerød, Skatvedt, f. 1923; bopel Slagen. Festet ble i 1955 overført til bnr. 39

====Feste nr. 2, «Tomt nr. 2» ====

Festet av ''John Lund'' og i 1978 overtatt av datter Solveig Stendalen og deretter i 1982 av Oddbjørn Johansen i 1983. Tomten overført til bnr. 222 i 2014 hvor personalia for Oddbjørn Johansen finnes.

==== Feste nr. 3, «Tomt nr. 3» 1,0 mål ====

Festet av ''Bjørn Skjeggerød'' i 1972. Overtatt av ''Øyvind Skjeggerød '' i 2000 og senere av ''Aina Skjeggerød Jakobsen'' i 2008.

==== Feste nr. 4, « Flåtten » 0.9 mål, også kalt «Ulvekula» ====
[[Fil:016.006.001.jpg|300px|mini|Skjeggerød 2014]]
Festet fra ''Odd Skjeggerød'' i 1989 til ''Terje Soma'' som overlot det til ''Bjørn Skjeggerød'' og senere i 2014 overtatt av ''Aina Skjeggerød'' som har eiendommen idag. Areal ca. 0,9 mål.

==== Feste nr. 5, «Tomt nr. 5» 10,3 mål.====

Festet fra ''Odd Skjeggerød'' i 1991 og overtatt i 1992 av Andebu Idrettslag. Hjemmel overtatt av ''Øyvind Skjeggerød'' i 2000.

Festetomta ble kjøpt av Andebu Idrettslag i 2012 og fikk bnr. 221. Deler av eiendommen benyttes til grusbane.

====Oppdatering 2015 Skjeggerød====

Bruksnr. 6 er forskjellig i forh. t. bygdebok av 1975, da jorden de siste 50 år er forpaktet bort og det planlegges for nye tomter. Ifølge Gårdskart-skog og landskap er eiendommen på 130 mål, hvorav ca. 60 mål skog, 60 mål innmark og 10 mål diverse.

* '''Bebyggelse:''' Framhuset er endret til lagerhus og et nytt framhus er satt opp. Uthuset på ca. 300 m2 , ble tent på i 2007 av 3 stk ungdommer, 2 fra Andebu og 1 fra Svinvoll.
* '''Drift:''' Gården ble drevet av Odd Skjeggerød 1965 til 2000. Øyvind Skjeggerød drev den noen år for Odd, før han kjøpte den i 2000. S. å. ble den forpaktet bort , først til Odd Kennet Askjem, senere Bjørn Erik Gran som fremdels forpakter den.

===Bruksnr. 7, Svenskeløkken (skyld mark 0,86)===

Utskilt 1892 fra bnr. 1 og ved kgl. skjøte av 1893 for kr. 4200 solgt til ''Anton Mikkelsen Hagen''. I 1895 ble utskilt bnr. 11 («Åsgård»), s. d. Anton flyttet etter noen år til [[Søndre Holt]] (s. d., hvor personalia finnes), og ved skjøte av 1902 solgte han bnr. 7 for kr. 4000 til sin svoger poståpner ''Kristian Olsen Hotvedt'' (hans og familiens personalia, se bnr. 11). Se videre bnr. 11. I 1919 ble fra bnr. 7 utskilt bnr. 17 og 18 (se disse nr.), i 1921 bnr. 20 (s. d.).

''Kolbjørn Hotvedt'' —69.

''Thor Hotvedt'' 1969—79.

''Karin Margaret Dahl Myhre'' 1979—97.

''Karin Margaret Dahl Myhre'' og ''Sigbjørn Myhre'' fra 1997-2008 med hver sin 1/2 part.

''Håvard Dahl Myhre'' 2008—.

===Bruksnr. 8, Moland (skyld mark 1,10)===
[[Fil:016.008.001.jpg|300px|mini|Molaand 1953.]]
Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.).

'''Bålag:''' N. Haugan, Moland, Hogsrød, Skjeggerød, Ø. Flåtten, Sukke, Gåserød, Elta, Solvang, Bokstad, Skogmo, Haugtuft, Lund, Rønningen (brukes ikke mere).

Utskilt fra bnr. 1 i 1892 og ved kgl. skjøte av 1893 (tgl. 96) for kr. 3200 solgt til ''Hans Johansen Hogsrød'' (personalia, se [[Østre Flåtten]], gnr. 15, bnr. 3), som ved skjøte av 1914 (tgl. 15) for kr. 3500 samt husvær m.v. solgte bnr. 8 til sønn ''Jørgen H. Hoksrød'' (personalia, se [[Østre Flåtten]], gnr. 15, bnr. 1). Denne solgte i 1919 for kr. 20 000 videre til adv. ''J. H. Christiansen'', Tønsberg, som i 1924 for samme pris avhendet bnr. 8 til løytnant ''Anders Mellbye''. Salget gikk om igjen året etter. I 1926 solgte Christiansen på ny Moland til Mellbye, nå for kr. 14 000. S.å. ble utskilt bnr. 26 (s. d.). Mellbye solgte i 1939 bruket for kr. 19 000 til

''Nils Skjauff'' 1939—62. F. 1897 på Tveitan i Kodal, d. 1962, g. 1923 m. Rakel Kristiansen, f. 1900 i Sandefjord, d. 1968 i Sem.;Barn: 1. Josefine, f. 1926, g. 1944 m. gårdsbest. Laurits Skjelbred, f. 1917; se Berg i Høyjord, bnr. 5. 2. Trygve Ragnar, f. 1935, g. m. Solbjørg Gjermundrød, f. 1938; bopel Moland, Andebu. 3. Edvin Georg, f. 1937, g. m. Marit Gunnerengen fra Hønefoss; ektesk. oppløst. 4. Haakon Frank, f. 1945, g. m. Gerd Nordal fra Sem, f. 1945; bopel Falkensten ved Horten. Øvrige personalia, se også Nedre Prestegården i Høyjord, som han tidligere eide. Ved ektepakt av 1941 mellom ektefellene ble bnr. 8 overført til hustruens særeie. Nils Skjauff kjøpte også «Storås skog» (Skjeau), Moholt (se ndfr.a bnr. 26) og «Sagtun» (Ø. Flåtten). Var i 13 år driftsbestyrer for vedutvalget i Sandefjord og Sandar, senere tømmersjef for trelasth. H. A. Hellenæs, Hedrum. I 1963 ble Moland, Moholt og Sagtun overtatt av sønn

''Trygve Ragnar Skjauff'' 1963—2004. F. 1935, d. 1992, g.m. Solbjørg, f. Gjermundrød 1938, d. 2012. Barn 1. Mariann f. 1956, g.m. Åge Wiik i Tjølling. 2. Nils Christian Skjauff, f. 1960, sokneprest, bosted Krødsherad.

''Solbjørg Skjauff'' 2004—2006. Persnalia se gnr. 97, bnr. 13 "Eik".

''Leif Gunnar Fevang'' og ''Gunvor Hoel'' 2006—. Leif Gunnar Fevang, f. 1978, sønn av Rolf og Grete Fevang, samboer m. Gunvor Hoel, f. 1982. Eiendommen ble etter 2006 slått sammen med Prestegården bnr. 92 og senere i 2010 ble bygningene med 3 mål tomt skilt ut som bnr. 203.

Bnr. 8 har etter opprinnelig bygdebok ca. 80 mål innmark og ca. 90 mål skog, mest barskog, beliggende vest for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbruk. Nils Skjauff nydyrket 17 mål og drenerte 1000 m grøft. Våningshus bygd i 1920-åra, sidebygning 1930, uthus 1941; videre has sirkelsag og sommerfjøs. Vanningsanlegg fra 1955. Har hatt hestevandring; senere elektrisk motor til treskeverk m.v.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 25 høns. '''Avling:''' 2500 kg havre, 10 000 kg poteter, 25 000 kg kålrot.

====Oppdatering 2014 Moland ====
Bruksnr. 8 er meget forskjellig i forh. t. bygdebok av 1975, da jorda og skog er solgt i 1996 til bnr. 92 prestegården, men «Storås skog» (Skjeau)(92.10) på 368 mål ifølge Gårdskart-skog og landskap ble i 1963 overdratt til bror Håkon Frank Skjauff som solgte seg ut i 2013 til Helge Grønlid.

* '''Bebyggelse:''' Framhusene er vesentlig opp-pusset og uthus ombygget i dag til verksted for "Bjørns Bil og MC".
* '''Drift:''' Opphørte i 2006 som eget gårdsbruk, tillagt bnr. 92.

===Bruksnr. 9, Kullerød (skyld 8 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1893 og solgt til ''Edvard Kristensen'' Østre Flåtten, som ved skjøte av 1895 (tgl. 96) for kr. 1000 solgte bnr. 9 og gnr. 15, bnr. 8 til ''Karl Julius Jakobsen''. Denne avhendet i 1896 de to partene for kr. 1500 til ''Johan Bjerknes'' og ''Rasmus Johnsen '' Borgen. I 1946 grunnbokshjemmel for partene gitt ''Borgen Mølle'' og ''Ingvald Bjerknes''. S.å. for kr. 1300 kjøpt av

''Kristian Hagen'' 1946—75. F. 1895 i Lille-Dal, tømmermann, g. 1921 m. Elise Nesengen, f. 1896 i Skjee, d. 1977. Barn: 1. Sofie, f. 1923, g.m. yrkessjåfør Svein Walter Olsen fra Sem, f. 1924; bor i Sem. 2. Asbjørn, f. 1926, se ndfr. 3. Ansgar, f. 1930, se ndfr., bnr. 28. 4. Elfi Kristine, f. 1931, g.m. gbr. Thorbjørn Gunnerød fra Holmestrand, f. 1925; bor Orerød i Vivestad. 5. Astrid, f. 1936, g.m, sjåfør Erling Mørken fra Ramnes, f. 1922; bopel Jerpekjønn. I 1975 ble bnr. 9 overtatt av sønn

''Asbjørn Hagen'' 1975—89. F. 1926, snekker. Personalia se bnr. 28 ; [[Andebu_prestegård#Bruksnr._28.2C_Hagen_.28skyld_47_.C3.B8re.29|Hagen]].

''Terje Sandquist'' 1989— etter arv.

Bnr. 9 har et areal på 5 mål.

===Bruksnr. 10, Moland øvre (nordre) (skyld 90 øre)===

Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.).

'''Bålag:''' Gåserød, N. Haugan, Moland, Sukke, Hogsrød, Skjeggerød, Solvang (brukes ikke lenger).

Utskilt fra bnr. 1 i 1895 og ved kgl. skjøte tgl. 1897 for kr. 3100 solgt til

''Anton Josefsen'' 1897—ca. 1904. F. 1861 i Arnadal, gbr. og seilskutestyrmann. G. 1890 m. Hella Andrine Johannesdatter fra Gusland, f. 1868 på Hotvedt. Barn: 1. Mathilde, f. 1890. 2. Ingvald, f. 1896. 3. Hilda Alvilde, f. 1899. Familien flyttet til Tønsberg i 1906. Ved auksjonsskjøte tgl. 1905 ble bruket for kr. 2115 solgt til

''Edvard Olsen'' ca. 1904—12. F. 1865 i Gusland, gbr., sjømann og snekker, d. 1914 på Brunstad i Stokke. G. 1) m. Kristiane Mathilde Olsdatter, f. 1859 i Lien, d. 1899 på Høyjord. De bodde i Sprenebakken. Barn: 1. Elin (Elise) Margrete, f. 1887. 2. Magda Olufine, f. 1891. 3. Hilda Lovise, f. 1893. 4. Ole Otmar, f. 1896. G. 2) 1901 m. Inga Sofie Eliasdatter, f. 1894 på Nes-Bergan i Høyjord. Barn: 5. Kristiane Marie, f. 1901. 6. Einar Gunerius, f. 1902. 7. Erling, f. 1904. 8. Astrid Martine, f. 1906. 9. Maren Andrea, f. 1908. 10. Ingeborg Elfrida, f. 1909. 11. Agnar Anker, f. 1911. 12. Gudrun Karense, f. 1913. Familien flyttet til Brunstad i Stokke. Inga Sofie ble 2. gang g.m. Henry Bodin og bodde deretter på Bugården på Nøtterøy.

Ved skjøte av 1912 solgte Edvard Olsen bnr. 10 for kr. 4200 til ''Ole A. Flåtten'' (personalia, se Østre Flåtten), som i 1918 for kr. 15 000 solgte videre til skredder ''Emil Levorsen''. I 1922 ble utskilt bnr. 21 (s. d.). Ved auksjonsskjøte av 1923 ble bruket for kr. 15 000 solgt til vognmann ''Ole Klevjer'', Tønsberg. Etter hans død 1942 satt enken ''Marie Klevjer'' i uskiftet bo. Hun forpaktet bort gården til skipsreder Halle i Elta. I 1975 ble bnr. 10 solgt til ''Trygve Ragnar Skjauff'', eieren av bnr. 8 (s. d., hvor personalia finnes).

Bnr. 10 har ca. 18 mål innmark og ca. 170 mål skog, mest barskog, beliggende vest, nord og øst for eiendommen. Tidligere hatt hestevandring. Bebyggelsen består av hytte og et lite uthus. Det gamle uthuset er brent. Ingen husdyr. Opphørte som eget bruk etter 1975 da det ble slått sammen bnr. 8 "Moland".

====Bruksnr. 10, «Moland øvre Tomt nr. 1» (skyld 1 øre)====

Festet i 1947 av ''Hans Bleika Olsen''.

===Bruksnr. 11, Åsgård (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 i 1895 og solgt til
[[Fil:Andebu_posthus.jpg|400px|mini|Fra det gamle Andebu posthus. På motorsykkel foran: Gustav Gulli, på motorsykkel bak: Rikard Askjem. Med hest: Lars Johan Møyland. Damen i midten: Helene Rasmussen, Gulli, Barkåker. Med postsekk: Kr. Hotvedt.]]

''Kristian O. Hotvedt'' 1895—1942. F. 1865 på V. Hotvedt, poståpner, gbr. og skomaker, d. 1944. G. 1893 m. Andrine Elise Mikkelsdatter, f. 1863 i Hagen u. Andebu pgd., d. 1945. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Gunvor, f. 1895, g. 1919 m. snekker Gunvald Skarsholt, f. 1895, d. 1933; bodde først på Ø. Flåtten, hvor sønnen Jens ble f. 1919 (personalia, se bnr. 25); de kom senere til Stokke. 2. Magnhild, f. 1897, g. 1917 m. Hans Gravdal, f. 1887; personalia, se Gravdal, bnr. 9. 3. Oddlaug, f. 1899, g. 1921 m. landhandler Ludvig Skatvedt, f. 1897; personalia, se Gravdal, bnr. 7. 4. Astrid, f. 1901, g. 1919 m. Anton A. Kullerød, f. 1887; personalia, se Kullerød, gnr. 16, bnr. 3. 5. Kolbjørn, f. 1906, se ndfr. 6. Milda, f. 1909, g. 1931 m. snekker Kristoffer Siljan, f. 1902; personalia, se Gravdal, bnr. 21. Kristian Hotvedt kjøpte i 1902 også gnr. 16, bnr. 7, i 1926 gnr. 16, bnr. 25, i 1930 gnr. 18 (Askjem), bnr. 5, 8 og 9, og i 1935 gnr. 16, bnr. 31
(se disse nr.); bnr. 25 og 31 overdro han til sønnen ''Kolbjørn Hotvedt''. K. Hotvedt bygde husene på Åsgård og nydyrket 35 mål jord; fra Ny Jord fikk han nybrotts-diplom. Han var poståpner 1895—1935; formann i Andebu landboforening 1909-12; forstanderskapsmedlem i Andebu Sparebank 1927—42, de siste 7 år som viseformann; formann i Andebu Brannkasses styre 1926—43. K. Hotvedt solgte i 1936 gnr. 18, bnr. 5 (s. d.) til K. Reva, i 1942 gnr. 16, bnr. 7 og 11 samt gnr. 18, bnr. 8 og 9 til sønn Kolbjørn Hotvedt for tils. kr. 32 000 (derav for løsøre kr. 10 000) og fritt hus for selgeren i 2 år, verdsatt til kr. 300 pr. år.

====Dramatisk forsøk på postran====

Det gamle posthuset lå i førstningen nokså ensomt i nærheten av et holt med svær skog som ble kalt «Trøllhøle». En gang, ikke lenge etterat det var blitt posthus her, kom det et sigøynerfølge på omkring 30 stykker framover mot posthuset på den gamle Askjemveien. Det var akkurat i den tiden da posten ble sortert, så døren var låst, likevel gikk sigøynerne på og ville inn. Men poståpner Kristian Hotvedt holdt dem i sjakk med revolver gjennom vinduet, mens en av postombringerne fikk hoppet ut av vinduet på baksiden av huset og sprang gjennom skogen og ned til Askjem («Borone»), hvor lensmannen hadde kontor den gang (ca. 1905). Lensmannen samlet folk og fikk drevet sigøynerflokken tilbake samme veien de var kommet. Såvidt en vet er dette den eneste gangen det har vært forsøk på postran i Andebu.

''Kolbjørn Hotvedt'' 1942—70. F. 1906, kjøpmann (jfr. bnr. 25) og gbr. G. 1) 1927 m Gunvor Skatvedt, f. 1906, d. 1946. Barn: 1. Rannveig, f. 1927, g. 1948 m. Hjalmar Andersen, f. 1916 på Nøtterøy, innehaver av firma Hjalmar Andersen A/S, Gravdal (se Gravdal, bnr. 13). 2. Kristian, f. 1935, d. 2013 Nøtterøy, asfaltarb., bor Åsgård, ug. G. 2) m. Asta Emilie Hansen fra Onsøy, f. 1922. 4 barn: 3. Thor, f. 1949, se ndfr. 4. Kåre, f. 1951, sjømann. 5. Grethe, f. 1958. 6. Kari, f. 1961. Kolbjørn Hotvedt var 1960—64 formann i Andebu Bondelag. I 1970 overdro han sine eiendommer til sønnen Thor. Se fortellinger av Kolbjørn her.
[[Medium:016.011.005.jpg|Fra barndommen]] og [[Medium:016.011.006.jpg|med krokete knær i Møylandbakken]]

''Thor Hotvedt 1970 -79'', utdannet telegrafist, og arbeidet på Meterologiske institutt etter å ha sluttet til sjøs. Gift 1971 m. Karin Margaret Dahl, f. 1951 i Ramnes, førskolelærer. Barn: 1.Bjørnar, f. 1971, seniorrådgiver i utenriksdepartementet. I fem år jobbet han som ambassadesekretær, først i Brasil, så i Sør-Afrika. Gift 1999 med Alessia Franqillo, f. 1973 Novara, Italia, kommunikasjonsrådgiver. 2. Anniken født 1975, adjunkt, gift 2001 med Knut Olav Sundby, f. 1974 Råde i Østfold, pedagogisk/psykologisk rådgiver.

''Karin Margaret Dahl 1979-1997 '' gift 2. g. 1983 med Sigbjørn Myhre, f. 1954, bygningsingeniør, personalia se Granås gbnr.9/22 i Andebu. Verv i Andebu sparebank, styremedlem i 2005-2014, styreleder 2014-. Barn: Håvard, f. 1984, daglig leder eget anleggsfirma, g. 2010 m. Susann Fevang, f. 1986, personalia se Andebu prestegård gbnr. 16/92.

Jordene ble forpaktet bort til Karins bror, Geir Mørken fra Ramnes 1980 – 1986. Fra 1986 drev Sigbjørn gården, og fra 1988 forpaktet han i tillegg ca. halvparten av gården Tunheim, gbnr. 17/8.
I 1975 ble det bygget nytt bolighus på Åsgaard/ Askjem, senere utskilt som gbnr. 18/98.
Det gamle våningshuset på Åsgård ble revet 1983 for å gi plass til gang og sykkelsti. Andebu kommune ønsket mer sentrumsutvikling og i 1987 ble det inngått avtale med kommunen om å feste bort 20 dekar i sentrum. Som følge av denne avtalen måtte låven rives i 1989 og nytt redskapshus med korntørke ble satt opp nedenfor bolighuset fra 1975.

I 1985 bygde de nytt hus i Askjemfeltet, Hasselveien 6, og bodde der frem til 1997. De drev da gården, og huset på gården ble fra 1986 – 2007 utleid.
I 1997 ble det en avtale med Andebu kommune om makeskifte, kommunen fikk jordet syd for Herredshuset, vest for Kodalveien i bytte med gårdstunet og deler av eiendommen Tunheim, gbnr.17/8. Ved makeskifteavtalen ble Åsgård og Tunheim sammenføyet til ett gårdsbruk, Tunheim. Driften av gjenstående jorder på Åsgård inngår heretter i [[Askjem#Bruksnr._10.2C_Tunheim|"Tunheim", gnr. 18. bnr. 10.]]
Etter at Andebu Varesenter ble bygget i 1967 har det gradvis blitt bygget nytt i Andebu sentrum, bensinstasjon, sentrumsbygg, leiligheter, apotek, vinmonopol osv. Til sammen er nå ca 30 dekar av tidligere Åsgård blitt benyttet til byggeområde for sentrumsformål. [[Fil:016.172.002.jpg|200px|mini|Resten av Åsgård ved "Slottet", Bnr. 172 i Andebu sentrum]] I tillegg er jordet syd for Herredshuset på ca. 15 dekar overtatt av Andebu kommune.

Bnr. 7 og 11 samt gnr. 18, bnr. 8 og 9 har etter opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyd på mark 2,74. Eiendommen har 100 mål jord og 30 mål skog. Sandtak på gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt hestevandring. Eget treskeverk. Med i felles vannverk. '''Antikviteter:''' Redskap til linberedning som Kristian Hotvedts hustru Andrine benyttet. Hun var den siste i Andebu som dyrket og beredde lin. '''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 9 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 50 høns. Det avles korn på ca. 50 mål, poteter på 5—6 mål, resten rotfrukter og eng. Se bilde av Andebu`s trolig siste gårdsdreng; [[Medium:016.011.004.jpg|Hilmar]].

==== Oppdatering 2015 Åsgård.====
Mye av forandringene i gården er beskrevet ovenfor.

* '''Bebyggelse:''' Våningshus ble revet i 1983 for plass til ny sykkelsti, se foto , [[Medium:016.011.003.jpg|Åsgård på 50-tallet, sett fra Jens Skarsholt`s hus.]], Driftsbygningen ble revet i 1989 som følge av sentrumsutviklingen og redskapshus satt opp nedenfor det nye framhuset av 1975. Det kombinerte våningshuset/butikk på andre siden av veien har eget bnr. 81 og har bare fungert som en del av Åsgård.

* '''Drift:''' Driften er opphørt for bnr. 11, men gjenværende jorder blir drevet under gnr. 18 bnr. 10 "Tunheim" da mye av den opprinnelige gården er blitt assimilert av sentrumsaktiviteter som Andebu varesenter, posthus, bibliotek, vinmonopol og bensinstasjon m. flere.

===Bruksnr. 12, Kullerød nordre (med Kirkeåsen) (skyld mark 1,05)===
[[Fil:016.012.004.jpg|200px|mini|Kullerød]]
Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.).

'''Bålag:''' Bakken, Kullerød, Nordre Langebrekke, Andebu prestegård, Ødegården, Ø. Flåtten.

Utskilt 1897 fra bnr. 1 og ved kgl. skjøte av 1898 for kr. 3200 solgt til

''Ellen Andrine Jørgensdatter'' 1898—ca. 1908. F. 1851 i Kullerød, d. 1938, enke etter sjømann Andreas Larsen, f. 1851 på Askjem (gift i 1881). De bodde først i Hogsrød og hadde barna: 1. Mathilde Sofie, d. 1881, se ndfr. 2. Ludvig, f. 1884, d. 1908 i Kullerød; var underoffiserselev.

''Ole Kullerød'' (eller Ole Larsen Skatvedt) ca. 1908—46. F. 1875 på Skatvedt, d. 1948 på Gravdal. G. 1908 m. Mathilde Sofie Andreasdatter Kullerød, f. 1881 i Hogsrød, d. 1920. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Ludvig, f. 1913, se ndfr. Ole Kullerød eide også 1913—20 bnr. 6 («Haugen») på Ø. Flåtten og en tid bnr. 14 og 23 på Gravdal («Solli» og Vestlia»). Ved skjøte av 1946 solgte han bnr. 12 for kr. 11000 til sønnen

''Ludvig O. Skatvedt'' 1946—51. F. 1913, d. 1951. G. 1941 m. Helene Kristine Halvorsen fra Ektvedt i Vivestad, f. 1922. Barn: 1. Leif Langseth, f. 1944, støperiarb., bopel Kullerød. 2. Håkon Langseth, f. 1945, verkstedarb., g.m. Sidsel Setre fra Nes i Høyjord, f. 1953; bosatt på Nes. 3. Sylvia Merete, f. 1949, g.m. Willy Kristoffer Trevland, f. 1936, maskinfører, bor Svartsrødfeltet. Etter Skatvedts død ble bruket overtatt av enken

''Kristine Langseth'' 1951—2014. G. 2. gang m. Arne Willy Langseth fra Ski, f. 1926, d. 1989. Langseth adopterte i 1956 de tre stebarna.

''Håkon Langseth'' 2014—2020. F. Skatvedt 1945, d. 2020, g.m. Sidsel Setre, skilt 1991. Barn: 1. Vivian Langseth, f. 1975 i Andebu, se nedenfor. 2. Lise Langseth Lie, f. 1980 Andebu, g.m. Andreas Lie f. 1979; deres barn er Isak, f. 2010 Andebu, og Alma, f. 2013 Andebu; bosted Andebu. Gården ble overdratt 02.10.2020 til datteren

''Vivian Langseth'' 2020-. F. 1975, sambo m. Are Jardar Leegaard, deres datter Andrine Langseth Leegaard, f. 1995. Vivian g.m. og skilt fra Roger Bjørkmo; deres barn er Emil, f. 2001 Andebu, Ludvig, f. 2004 Andebu; bosted Andebu.

Bnr. 12 har ifølge opprinnelig bygdebok 45 mål innmark og 70 mål skog, mest barskog, halvparten vest for innmarken og halvparten vest og nord for Andebu kirke. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov. Grasfrø avles på gården. Nåv. utvei til Håskenveien; tidligere var det utvei over Flåttenfossen, men etterat mølla brente, er det bare gangsti der. Bebyggelsen består av: hovedbygning, uthus, bryggerhus, skur, hønsehus og garasje. I 1947 lagt inn vann i hovedbygningen; i fjøset gl. ledning. Tidligere hestevandring, nå elektrisk motor.
[[Fil:016.012.003.jpg|200px|mini|Høyna i Kullerød]]
'''Marknavn:''' Knutebakkæne (syd og øst mot elva).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 ku, 2 ungdyr. '''Avling''': ca. 3000 kg havre, ca. 3500 kg poteter.

====Oppdatering 2014 av bnr. 12====

Sammenføyet med bnr. 5 Ødegården og bnr. 24 Mellom Kullerød i 1989 samt bnr. 112 i 1996.
Har i 2013 ifølge Skog og landskap 128 mål produktiv skog, 56 mål fulldyrket mark og 34 mål diverse, totalt 218 mål.

* '''Bebyggelse:''' Uthuset ble revet og nytt fjøs med låve ble satt opp på 80-tallet. Bryggerhuset ble bygd nytt på slutten av 80-tallet og framhuset er påbegynt restaurert 1994.

* '''Drift:''' Dyreholdet varte helt til begynnelsen av 90-tallet. Etter dette ble jorden forpaktet bort, første gang til Arne Edvard Askjem. Se foto:[[Medium:216.012.002.jpg|Tunge tak i høyna]] (Håkon og Leif Langseth med Tor Himberg).

===Bruksnr. 13, Kullerød (skyld 4 øre)===

Utskilt 1902 fra bnr. 2 og av Edvard H. Gravdal for kr. 150 solgt til ''Johan Jakobsen'' (personalia, se [[Stulen]], Husmenn), som i 1906 for kr. 1000 solgte videre til sønn ''Olaus Johansen'' (f. 1883). Denne solgte ved skjøte av 1918 bnr. 13 for kr. 3500 til ''Johan Klausen'' Gran (personalia, se [[Stulen]], bnr. 3), som ved skjøte av 1919 (tgl. 21) solgte bruket for kr. 4000 til ''Anton Jakobsen Solheim'' (personalia, se [[Østre Høyjord]], bnr. 29). Denne solgte i 1924 videre for kr. 5000 til ''Kristian Hagen''; personalia, se bnr. 9, som bnr. 13 senere følger. Overtatt av ''Asbjørn Hagen'' i 1975 og av ''Terje Sandquist'' i 1989 som arv.

===Bruksnr. 14, Bergli (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1910 og solgt til

''Halvor Anton Johansen'' Stålerød 1910—12. F. 1885 på Hynne, smed, g. 1) 1910 m. Bertine Amalie Borgersdatter, f. 1889 i Svarstad, d. 1911, 2) 1912 m. Antonette Johannesdatter, f. 1889 på Sønset. Barn: 1. Johan, f. 1912. 2. Berta Lovise, f. 1914. Anton Johansen satte opp våningshus og smie. Ved skjøte av 1912 solgte han Bergli for kr. 3700 til ''Herman Kjærås'' (personalia, se [[Kjærås]], gnr. 20, bnr. 1), som også drev som smed her, til han i 1918 overtok farsgården og for kr. 9000 solgte Bergli til snekker ''Einar Løverød'' (personalia, se [[Løverød]], gnr. 31, bnr. 2). Denne solgte i 1923 for kr. 11000 videre til
[[Fil:016_014_001.jpg|mini|Everkets bestyrerbolig.]]
''Andebu komm. Elektrisitetsverk'' 1923—. Elverket benyttet eiendommen som bolig for følgende to driftsbestyrere:

Driftsbestyrer ''Ludvig O. Johnsen'' bodde her 1923—44. Hadde tidligere arbeidet i NEBB og ved en rekke kraftstasjoner og elverker i Østfold. Var overmontør, senere driftsbestyrer for Elverket 1919—44. F. 1893 på Gjøvik, d. 1944 (ved trafikkulykke), g.m. Agnes Karoline Østereng, f. 1897 i Askim, d. 1973. Barn: Kaare Eugen, f. 1922, montørformann, g.m. Ella Regine Isaksen fra Bærum, f. 1929. Jfr. ndfr., Feste nr. 19.

Elverksjef ''Reidar K. Rødland'' 1946—54. Sjef for Elverket 1946—73. Hadde tidligere arbeidet i Bergen, Luster og Vest-Telemark. F. 1905 i Oslo, d. 1975, ingeniør, g.m. Agnes Katrine Jonassen, f. 1912. Barn: 1. Reier, f. 1942, sjefsoperatør (EDB), g.m. bibliotekar Hilde Marie Hveding fra Tromsø, f. 1942; bopel Oslo. 2. Yngvar Dag, f. 1946, ingeniør/montør, g.m. Hanne-Britt Lien, f. 1950; bor Sollien (Lien). 3. Egil, f. 1951, EDB-programmerer, g.m. lærer Laila Risdal fra Evje, f. 1953; bosatt Askjemfeltet. Rødland flyttet ca. 1956 over i den nye driftsbygningen (se ndfr.).

Andebu Elverk bygde på en 3 mål stor festet tomt av Andebu prestegårds grunn (se Feste nr. 14) en ny 2-etasjes driftsbygning, tatt i bruk 1954, med plass til verksted, lager og kontorer og i 2. etasje leilighet for elverksjefen. Elverksjef Rødland flyttet inn i nybygget ca. 1956. Han etterfulgtes i stillingen 1973 av ''Ragnar Johan Aske'' fra Brunlanes, f. 1930, g.m. Ellen Synnøve Snørsvall fra Brunlanes, f. 1934.

Om Elverkets historie generelt henvises til Ragnar Bergs fremstilling i boka «Andebu Elverk 1920—1970», utgitt i anledning verkets 50-årsjubileum.

Elverket eier fortsatt Bergli. Her bor nå

montør ''Karl Kassem'', f. 1895, fra Skiptvedt, g.m. Alma Dora Granly fra Jevnaker, f. 1897. 4 barn: 1. Marvel, f. 1918, g.m. byggmester Arve Solberg fra Gullverket i Eidsvoll; bosatt i Ås. 2. Olaf, f. 1920, d. 1973, var vaktmann ved Oslo Vaktselskaper, g.m. Ella Thaug fra Ås, f. 1919; bosatt i Ski. 3. Ellen Hammer, f. 1924, bodde endel år i Amerika og var g. der; ektesk. oppløst. 4. Lillian, f. 1925, g.m. baker Thor Olsen fra Tønsberg, f. 1924; bopel Tønsberg. Eiendommen ble overtatt av'' Andebu kommune'' 1987/88 og sammenføyet med bnr. 32 i 1995.

Berglis areal: I følge Skog og landskap 1,8 mål, hage og naturtomt.

===Bruksnr. 15, Rønningen (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 6 i 1911 og av Ivar Andersen for kr. 95 solgt til ''Hans Jakobsen'' (personalia, se [[Østre Flåtten]], bnr. 6, Haugen). Jakobsen d. her i 1915, og enken Ingeborg Kristine Hansdatter satt så med bruket til sin død i 1934. Ved auksjonsskjøte tgl. 1934 ble bnr. 15 for kr. 650 solgt til sønn ''Jakob Sperrås'' (se [[Østre Flåtten]], bnr. 6), som året etter for kr. 1450 solgte videre til ''Hartvig Haugerød'' (personalia, se [[Askjem]], bnr. n). Denne solgte i 1944 bruket for kr. 4750 til sønn

''Hans Haugerød'' 1944—82. F. 1903 på Moland, veiarb., g. 1928 m. Aslaug Marie Bakke, f. 1906, d. 1974; de hadde tidligere bodd i Gåserød og på Ø. Flåtten. Barn: 1. Astrid Irene, f. 1930, d. 1942. 2. Odd Henry, f. 1931, arbeidsleder (Sem fengsel), g.m. Synnøve Pande fra Sem, f. 1936; bosatt i Sem. 3. Gerd Else, f. 1938, g.m. arbeidsformann Arve Andersen, f. 1934 (se bd. III, s.19); bosatt i Sem. 4. Johnny, f. 1944, smører, g.m. Kate Maurud fra Stokke, f. 1948; bopel Stokke. 5. Anny Irene, f. 1946, g.m. maskinholder Edgar Evensen Nordkvelde, f. 1942; bosatt i Kvelde.

''Bjørn Olav Åsenden'' kjøpte stedet i 1982 for så å selge videre i 1986 til

''Anita Karisen Nyhus'' og ''Einar Nyhus'' hvor

''Einar Nyhus'' overtok alene i 1995. Areal 1,3 mål.

07.10.2020 Solgt til ''Marius Miksys''. 1/2 mål.

===Bruksnr. 16, Granheim (skyld 11 øre)===
[[Fil:Hjalmar_Trolldalen_fam.jpg|mini|Bankdirektør Hjalmar Trolldalen, hustru Hella Trolldalen, f. Askjem, og barna Arne og Solveig.]]
Utskilt fra bnr. 1 i 1911 og ved kgl. skjøte av 1912 for kr. 1000 solgt til ''Hjalmar Trolldalen'' 1912—26, bankkasserer, fra 1918 adm. direktør i Andebu Sparebank. F. 1878 i Trolldalen, d. 1926. G. 1903 m. Hella Andrine Askjem, f. 1880, d. 1953. Barn: 1. Solveig, f. 1914, se ndfr. 2. Arne, f. 1914, sivilingeniør, g.m. Kirsten Berggrav fra Oslo, f. 1916; bopel Bærum. På Granheim brøt Trolldalen opp jorda og bygde våningshus og uthus, og han leide ut lokaler til Andebu Sparbank i sin bolig. I 1916 kjøpte han fra Askjem inntil et skogstykke på 58 mål
(gnr. 18, bnr. 14, s. d.). Om Hj. Trolldalens virke som banksjef henvises til Bjarne Hoffs bok «Andebu Sparebank» (1963).

[[Fil:016.016.001.jpg|mini|Granheim i høyonna.]]
Ved siden derav gjorde han en stor innsats i bygdas kommunale og politiske liv. Han var bl.a. formann i Andebu Elverks styre i den første vanskelige tiden, fra 1918 til sin død 1926; han var formann i provianteringsrådet og medlem av bankrådet i Bøndernes Bank. Ellers arbeidet han meget for ungdomssaken og avholdssaken, og han var meget aktiv i organisasjonen «Østlandsk reisning». Hans hustru, Hella Trolldalen, var i tolv år kasserer i Andebu sykepleieforening. Etter Trolldalens død satt enken i uskiftet bo. De hadde tidlig automobil hos Trolldalen se [[Medium:016.016.002.jpg|Trolldalens bil på Granheim]].Se også [[Medium:016.016.003.jpg|Biografi av Hjalmar Trolldalen, side 1,]] og [[Medium:016.016.004.jpg|Side 2.]]

''Hella Trolldalen'' 1926—53. Hun kjøpte i 1928 også bnr. 27 (s. d.). I 1936 ble utskilt bnr. 32 (s. d.). Etter hennes død overtok barna eiendommene, men Arne Trolldalen solgte straks sin halvpart for kr. 10 000 til søsteren

''Solveig Bjørnstad'' 1953—2005. F. 1914, d. 2005, hjelpepleier (Vestf. Sentralsykehus), g.m. Torvald Bjørnstad fra Meldal, f. 1909, d. 1976; ingen barn. Solveig Trolldalen var en av ytterst få jenter som torde å hoppe på ski, og var sammen med Dr. C. T. Scott faste prøvehoppere i Møylandbakken som hadde såpass størrelse som en 45 meters bakke.

'' Finn Trolldalen'' og ''Kari Trolldalen '' 2006—. Personalia se bnr. 71.

Bnr. 16 og 27 samt gnr. 18, bnr. 14 har etter opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på 93 øre. Eiendommen har 14 mål jord og 58 mål skog. '''Besetning''' (ca. 1950): 2 kuer, 1 gris, 10 høns.

====Oppdatering 2014 av bnr. 16 Granheim====
* '''Bebyggelse:''' Husene er revet til fordel for Granheimtunet. (Stuen var rikt dekorert med rosemaling.)
* '''Drift:''' Gårdsbruket er opphørt. Gjenstående areal 23 mål, hvorav 17 er til tunet og resterende til veier og friområder.

====Granheimtunet, 5,8 mål====
[[Fil:016_016_000.jpg|mini|Granheimtunet.]]
Andel av Granheimtunet 1 (Gnr 16, bnr 16, seksjon 1) er i 2006 solgt fra'' Finn Trolldalen'' og ''Kari Trolldalen'' til'' Edh Invest AS''. Salget omfatter også andel av Granheimtunet 2-10 (Gnr 16, bnr 16, seksjon 2-10).

=====«Seksjon nr. 1»=====

Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til'' Magnar Svendsrød'' og ''Gerd Ase Svendsrød''. Magnar Svendsrød f. 1943, typograf, sønn av Lars Svendsrød, f. 1908 Andebu, d. 1993 og Margit Svendsrød, f. 1916 Andebu, d. 2009. G. m. Gerd Åse Svendsrød, f. Fjøreide 1945 Sem (Tbg), datter av Henrik Fjøreide, f. 1908 Tønsberg, d. 1984 og Klara Fjøreide, f. 1912 Tønsberg. Barn: 1. Elin Svendsrød, f. 1969 Ramnes, g. m. Frank Nordby, f. 1963, bosted Re. 2. Kjetil Svendsrød, f. 1975 Ramnes, gift/samboer m. Kristin Hove Ødegård,+ f. 1982, bosted Andebu.

=====«Seksjon nr. 2»=====

Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til'' Jorun Jellum'', pensjonist, f. Tveitan 1943, datter av Håkon Tveitan, f. 1904 og Gjertrud Tveitan, f. 1902 Kodal; i 1991 skilt fra Hans Jan Fon, f. 1942, sønn av Else og Matias Fon i Re. Barn: 1. Jørn Mathias Fon, maskinentreprenør, f. 1968 i Re(Tbg), g.m. Kari Anne Myhre Fon, barnehageassistent; bosted Høyjord. 2. Lena Kristin Fon, salgssekretær, f.1969 i Re (Tbg), samboer m. Tom Roger Olsen, prosjektingeniør, f. 1969, bosted Andebu.

=====«Seksjon nr. 3»=====

Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til ''Gunnar Markman'' og ''Hjørunn Markman''. Overført i 2013 til '' Hjørunn Markman'' som har solgt videre til?

=====«Seksjon nr. 4»=====

Overført i 2008 fra Boligbygg Vestfold AS til ''Anne Klausen Brynjulfsen''.

=====«Seksjon nr. 5»=====

Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til ''Kathrine Therkelsen'' og ''Thomas Almenning''.

=====«Seksjon nr. 6»=====

Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til ''Heidi Aalstad Bærland''.

=====«Seksjon nr. 7»=====

Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til'' Linda Figenschou''.

=====«Seksjon nr. 8»=====

Overført i 2008 fra EDH invest AS til'' Anne Klausen Brynjulfsen'', barnehageassisient, f. 1963, datter av Martha Annie Klausen, f. 1933, og Reidar Klausen, f. 1923 i Stokke. G. 1989 m. Roger Brynjulfsen, f. 1942, bryggeriarbeider på Ringnes/Farris og sønn av Bjarne og Ragnhild Brynjulfsen, Andebu. Separert 2008. Barn: 1. Maria Brynjulfsen, student, f. 1990 i Andebu (Tbg); bosted Bergen. 2. Anna Brynjulfsen, student, f.1994 i Andebu (Tbg); bosted Andebu.

=====«Seksjon nr. 9»=====

Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til''Abbas Saeed Farah Abdu'' og videreført til'' Helene Rødsand Winge'' i 2009.

=====«Seksjon nr. 10»=====

Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til ''Marit Røberg'' og ''Rune Kalleberg Hogstvedt'' og videreført til ''Marianne Prestegården'' og ''Tormod Finnskog'' i 2012.

==='''Bruksnr. 17, Tingvoll(skyld 8 øre). Andebu Herredshus''' ===
[[Fil:016.017.001.jpg|200px|mini|Andebu herredshus Tingvoll anno 2014.]]
Utskilt fra bnr. 7 i 1919 og av K. Hotvedt for kr. 1858 solgt til ''Andebu kommune''. Tomten ble i 1921 utvidet, idet da bnr. 20 (s. d.) ble lagt inntil. Sammenføyet også med bnr. 41 i 1995. Om Herredshusets bygningshistorie, se Kulturbindet, s. 385—89. I Herredshuset har en rekke av bygdas kommunale etater sine lokaler, og her holdes formannskaps- og herredstyremøter. Også Andebu Sparebank holdt tilhuse her, fra 1927 til 1960, da banken flyttet inn i nye lokaler tvers overfor Herredshuset. Kommunens voksende administrasjon gjorde at Herredshuset etter hvert ble for lite, det ble satt opp en fløybygning, som i 1979 ble forlenget.
[[Fil:016.017.014.jpg|200px|mini|Andebu herredshus Tingvoll anno 1927.]]
For å se plantegninger av opprinnelig herredshus, trykk på [[Medium:016.0017.012.jpg|Plan 1.ste etage]]. [[Medium:016.017.013.jpg|Plan 2.dre etage]].

Arvid Askjem har beskrevet interiøret og forandringene på herredshuset detaljert i peroden fra det ble bygd og særlig fra krigen, fram til 1970 slik; [[Andebu Herredshus|Andebu herredshus historie.]]

Noen bilder fra interiøret i 2015. [[Medium:016.017.008.jpg|Trappen med elgehode]], [[Medium:016.017.010.jpg| Kommunestyresalen.]], [[Medium:016.017.011.jpg| Spisesalen med maleri av Hans Holmen. ]]

Noen eksteriørbilder fra vinteren ; [[Medium:016.017.003.jpg|Vinter på 50 tallet]], [[Medium:016.017.004.jpg|Vinter på 60 tallet]], [[Medium:016.017.005.jpg|Håndmåket snø]].

Vaktmestre ved Herredshuset har vært:
[[Fil:016.017.002.jpg|200px|mini|]]
Installatør Kristian Møyland 1927—36. Personalia, se Møyland gnr. 17, bnr. 10.

Byggmester Tidemand Hillestad 1936—61. F. 1902, g. 1930 m. Aslaug Gjelstad, f. 1901, d. 1975. Hillestad var medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap i 30 år og var formann 1956—71.

Arne Hvitstein 1961—68. F. 1927, g.m. Astrid Sofie Tutvedt fra Hedrum, f. 1935.

Einar Liverød 1968—71. F. 1936, g.m. Kari Farmen fra Hedrum, f. 1943.

Torolv Unset Jørgensen 1972-1982
I 1972 ble Herredshusets og skolens vaktmesterstillinger slått sammen. Denne kombinerte stillingen innehas fra 1972 av Thoralv Unset Jørgensen, som også er vaktmester på Pleiehjemmet. Areal ca. 7,0 mål. [[Fil:017.017.014.jpg|200px|mini|Vindu i fengslet i kjelleren.]].

Bertil Ward 1982-1992. Ward var trønder. Arbeidet mange år i gartneri i Sandefjord før han kom til Andebu. Bodde i vaktmesterboligen til Andebu skole til sin død.

Gunnar Horntvedt 1992-2005. Personal se gnr. 18. Bnr. 46.

Leif Halvorsen 2005-. Halvorsen har arbeidet mange år i Televerket før han begynte som vaktmester. Bor i Løkkeveien i Høyjord.

Vaktmestrene har nå kontor i tidligere vaktmesterbolig til Andebu skole.

Fra begynnelsen var det 2 fengsel-seller i kjelleren. [[Medium:016.017.016.jpg|Se døren til fengslet i kjelleren. ]]

===Bruksnr. 18, Granly (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 i 1919 og av K. Hotvedt for kr. 500 solgt til ''Andebu Telefonforening'' A/S, som i 1920 oppførte en hovedbygning og en skurbygning. Telefonforeningen har siden hatt sin sentral her. S.å. ble Nicolai Eskedal ansatt som sentralbestyrer; hans og familiens personalia, se ndfr., feste nr. 12, «Midtgård». I 1974 for kr. 250 000 overtatt av ''Staten v/Televerket''. Areal ca. 1,1 mål.

===Bruksnr. 19, Kullerødlia (skyld 16 øre)===
[[Fil:016.019.001.jpg|200px|mini|Vegvesenets eneste kulturminne i Vestfold.]]
Utskilt fra bnr. 2 i 1921 og av Olaf Skatvedt for kr. 8000 solgt til ''Vestfold Fylkes Veivesen''. Steintak. Veivesenet drev lenge pukkverk her. Areal 15,6 mål. Se bildet til høyre fra vegvesenet i Kullerødlia. Trykk 2 ganger på bildet for å få leselig skrift, og piltast øverst til venstre 2x. for å komme tilbake.

===Bruksnr. 20, Tingvang (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 i 1921 og solgt til Andebu kommune. Utvidelse av tomta til ''Andebu Herredshus''. Jfr. bnr. 17.

===Bruksnr. 21, Håsken (skyld 10 øre)===

Utskilt fra bnr. 10 i 1922 og solgt til ''Tønsbergs Handels- og Privatbank''. Senere solgt til ''Tønsberg Turistforening'', som i 1947 for kr. 20 000 solgte til ''Tønsberg Bryggeris Hytteforening''. Eiere fra 1972: ''Ninni Nilsen, Kristine Weisten, Edith Valen, Hjørdis Nesset Hansen og Solveig Plyhn''. Den siste gikk ut som eier i 1973. ''Arne og Aase Aas'' kjøpte i hytta 1982 men solgte den til ''Bente og Arve Sørensen'' i 1990.

Hytte. Areal ca. 7 mål.

===Bruksnr. 22, Vesteråt (skyld 10 øre)===
[[Fil:016_022_001.jpg|200px|mini|Vesteråt.]]
Utskilt fra bnr. 1 i 1925 og for kr. 1200 solgt til

''Ole Bergan'' 1925—75. Bankkasserer i Andebu Sparebank 1918—50, adm. direktør 1950—57, banksjef 1957—64. F. 1893 i Stokke, d. 1975. G.m. Ester Constanse Mood, f. 1904 i Oppegård, d. 1977. Barn: 1. Eva Andrine, f. 1926, g.m. skipskaptein Sverre Kjærås, f. 1920, d. 1973. 2. Liv Julie, f. 1932, g.m. frisør Trond Gjersøe, f. 1921, bor Presterødåsen, Sem. Bergan ryddet tomta her og bygde nye hus. Om hans virke som banksjef, se Bj. Hoffs ovennevnte bok om Andebu Sparebanks historie. Ved siden av bankarbeidet gjorde Bergan en stor innsats i bygdas kommunale og politiske liv. Var medlem av herredstyret i en menneskealder og satt i formannskapet 1935—41, 1946—51 og 1956—67, derav som viseordfører 1935—37 og som ordfører 1939—41, 1956—59 og 1966—67. Videre var han formann i overformynderiet, formann i Andebu Elverks styre, formann i forliksrådet, viseformann i skolestyret, medlem av representantskapet i Vestfold Kraftselskap m.m. Han var også meget interessert i sykehusvesenet og det sosiale hjelpearbeid og var bl.a. medlem av styret for Fossnes Åndssvakehjem.

Etter Ole Bergans og hustrus død gikk eiendommen i 1978 over til døtrene ''Eva Kjærås og Liv Gjersøe'', som s.å. solgte den til banksjef ''Kåre Herman Wold'', fra Berg i Østfold, f. 1923, g.m. Lilly Sofie Hansen fra samme bygd, f. 1931.

'' Andebu kommune'' overtok eiendommen i 1981 og anla heldagsbarnehage der.

Areal ca. 5 mål.

===Bruksnr. 23, Kullerød søndre (skyld mark 1,31) "Fyllplass"===

Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.). Utskilt fra bnr. 1 i 1925 og ved skjøte fra Kirkedepartementet for kr. 7500 solgt til

''Kristian Gulliksen'' 1925—34. F. 1880 på Skorge, d. 1947, g.m. Marthe Søstuen-Strand, fra Elverum, f. 1880, d. 1956. Barn: 1. Gunvor, f. 1912 i Hof, g.m. tømmermåler Oddvar Strand, f. 1910 i Elverum; bopel Elverum. 2. Ingrid, f. 1914 i Hof, d. 1979, g.m. Ove Ruud; bopel Oslo. 3. Gunnar, f. 1922, se ndfr. 1 barn d. liten. Gulliksen ble rammet av den økonomiske krise, og bruket ble i 1934 ved tv. auksj. for kr. 4000 solgt til ''Opplysningsvesenets fond''. Ved skjøte fra Kirkedepartementet av 1951 ble bnr. 23 for kr. 4000 solgt til Kr. Gulliksens sønn

''Gunnar Gulliksen'', som i 1953 for samme pris solgte videre til sin mor, ''Marthe Gulliksen''. Etter hennes død i 1956 solgte arvingene bruket for kr. 3333 til medarvingen snekker Gunnar Gulliksen, f. 1922, g.m. Martha Olsen fra Haukerød, f. 1922; bopel Sandefjord. I 1960 for kr. 11 000 solgt til ''Andebu kommune'', som anla off. søppelplass på ca. 5 mål her.

Ingen besetning i 1950. Areal: 20 mål innmark og 70 mål skog. Etter makeskifte med Kristine Langseth om Kjørkåsskogen er situasjon i 2013; Areal: 3 mål innmark og 15 mål skog, hvorav ca. 5 mål tjener som fyllplass for hageavfall.

===Bruksnr. 24, Kullerød mellom (skyld 5 5 øre)===

Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.). Utskilt fra bnr. 1 i 1925 og ved skjøte fra Kirkedepartementet for kr. 3500 solgt til ''Edvard Kristiansen Ødegården'' (personalia, se bnr. 5). Etter hans død 1933 overtatt av sønnen ''Kristian E. Ødegården'' (personalia, se ovfr., bnr. 5). I 1981 i felleskap overtatt av ''Sigurd Kjærås, Gudrun Berg, Lars Kjærås, Nils Kjærås og Hans Anders Kjærås'' I 1987 overtok ''Staten v/Vestfold fylkeslandbruksstyre'' som solgte til ''Kristine Langseth'' i 1989.

Tillegg til bnr. 5. Ingen besetning 1950. F.t. ingen hus. Areal: 25 mål innmark. Etter makeskifte med Kristine Langseth`s Kjørkåskogen er det blitt sammenføyet (1989) med bnr. 12.

===Bruksnr. 25, Fjelly (skyld 3 øre)===
[[Fil:016_025_001.jpg|200px|mini|Fjelly.]]
Utskilt fra bnr. 1 i 1926 og ved skjøte fra Kirkedepartementet for kr. 200 solgt til ''K. Hotvedt'', Åsgård, som overdro tomta til sønnen ''Kolbjørn Hotvedt'' (personalia, se bnr. 11). Denne bygde husene i 1927 og drev forretning her til 1937, da den ble flyttet til Feste 11, «Fjell» (se ndfr.). Hans far overtok «Fjelly» i 1940, og Kolbjørn Hotvedt kjøpte i 1942 «Åsgård» av faren. Bnr. 25 og 31 ble i 1945 solgt til K. Hotvedts datter ''Gunvor Skarsholt'' (personalia, se bnr. 11), som var flyttet tilbake til Andebu etter mannens død. I 1961 overdro hun partene til sønn

''Jens Skarsholt'' 1961—. F. 1919 på Ø. Flåtten, d. 2014, lastebileier, g.m. lærer Anny Solberg (dtr. av kirkesanger Johs. Solberg), f. 1922. Barn: 1. Gunnar, f. 1944, maskinfører, g.m. Grete Lurås fra Botne, f. 1944. Har kjøpt gård på Skarsholt, bnr. 1 (s. d.), og de bor der. 2. Laila, f. 1950, g.m. sjåfør Roger Morten Leegaard fra Sem, f. 1949. 3. Signe Gro, f. 1962.

''Are Jardar Leegaard og Marianne Gjelstad Pettersen'' overtok hver sin 1/2 del i 1999. Are Jardar Leegaard er sønn av Laila og Roger Leegaard.
Marianne Gjelstad Pettersen er datter av Arve og Irene Pettersen på Stålerød.
Videresolgt til

''Mtc Maritime Trade & Consult AS'' i 2006, som står som eier pr. 2014.

===Bruksnr. 26, Moholt (skyld 9 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1926 og solgt til ''Hans Falck'', Tønsberg. Drevet av Ørsted-Falck. I 1939 for kr. 2000 solgt til ''Nils Skjauff'' (personalia, se Nedre Prestegården i Høyjord). I 1963 overtatt av sønn ''Trygve Ragnar Skjauff'' (personalia, se bnr. 8), og s. å. overført bnr. 8.

===Bruksnr. 27, Silju (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1928 og for kr. 350 solgt til ''Hella Trolldalen''; personalia, se bnr. 16, som bnr. 27 senere følger. Overtatt av datter'' Solveig Trolldalen'' i 1953. Areal ca. 3 mål.

===Bruksnr. 28, Hagen (skyld 47 øre)===
[[Fil:016.028.001.jpg|200px|mini|Hagen.]]
Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.). Utskilt fra bnr. 1 i 1928 og s.å. ved skjøte fra Kirkedepartementet for kr. 5600 solgt til den tidligere husmann ''Anton Kristiansen'', f. 1863, d. 1954 (personalia ellers, se Lille-Dal, gnr. 95, bnr. 4 og ndfr. under Husmannsplasser). Antons arvinger var enken Mathilde Hagen og Antons sønn av 1. ekteskap, ''Kristian Hagen'', som overtok eiendommen. Han solgte 1954 videre til ''Mathilde Hagen'', som d. 1975. Bruket ble året etter solgt til ''Sven Einar Idland'', som straks solgte til ''Kristian Hagen'' (personalia, se ovfr., bnr. 9). Denne avhendet i 1977 Hagen til sønn

''Ansgar Hagen'' 1977—. F. 1930, pensjonert snekker, sønn av Elise Hagen f. Nesengen !896 og Kristian Hagen f. 1895 Andebu, g. m. Målfrid Hagen, f. Klepsvik 1930 Austevoll i Hordaland, d. 2007 datter av Hilleman og Gjertrud Klepsvik fra Austevoll. Barn 1. Rune Hagen, f. 1960 Andebu, sambo m. Ann-Caia Johansen, bosted Andebu. 2. Trond Hagen, f. 1961 Andebu, g. m. Tove-Lisbeth Engblom Hagen, f. 1964, bosted Vear Stokke. 3. Frode Hagen, f. 1963 Andebu, g. m. Saengchan Phaguram, bosted Andebu. 4. Jan Ove Hagen, f. 1964, bosted Andebu. 5. Lillian Hagen, f. 1967 Andebu, bosted Oslo.

Hagen er i 2014 ifølge Skog og landskap på 20 mål totalt hvorav 15 mål fulldyrket areal.

===Bruksnr. 29, Elverhøy (skyld 60 øre)===

Dette jordstykke på 25 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1928 og ved skjøte fra Kirkedepartementet for kr. 1550 solgt til ''Edvard Olsen Askjem''; personalia, se gnr. 18, bnr. 1, som bnr. 29 senere følger. Overtatt av sønn ''Arne Askjem'' og videreført til hans sønn'' Arne Edvard Askjem'' i 1981. ''Odd Kenneth Askjem'' (Arne Edvards sønn) overtok i 1999.

===Bruksnr. 30, Elvebakken (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1933 og 1938 av Olaf Skatvedt solgt til ''Kristian Hagen''; personalia, se bnr. 9, som bnr. 30 senere følger. Overtatt av sønn ''Asjørn Hagen'' i 1975 som solgte videre til ''Terje Sandquist'' i 1989.

===Bruksnr. 31, Granbu (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1935 og solgt til ''Kolbjørn Hotvedt'' (personalia, se bnr. 11). Bnr. 31 og 25 (s. d.) ble 1945 solgt til hans søster ''Gunvor Skarsholt'' (personalia, se bnr. 11). Bnr. 31 følger senere bnr. 25 (s. d.). Overtatt av ''Jens Skarsholt'' i 1961 og solgt til ''Are Jardar Leegaard og Marianne Gjelstad Pettersen'' i 1999. Videresolgt til ''Mtc Maritime Trade & Consult AS i 2006'', som står som eier pr. 2014.

===Bruksnr. 32, Bergli II (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 16 i 1936 og for kr. 300 av Hella Trolldalen solgt til ''Andebu Elverk''. Overtatt av ''Andebu kommune'' 1987 og sammenføyet med bnr.14 i 1995.

===Bruksnr. 33, Granbu II (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1940 og solgt til ''Kolbjørn Hotvedt''. S.å. solgt fra ''Opplysningsvesenets fond''. I 1998 overført fra ''Kolbjørn og Asta Emilie'' med 1/4 til hver av barna ''Kari, Grethe og Kåre'' og 1/8 til hvert av Tors barn ''Bjørnar og Anniken Dahl Hotvedt'' for deretter og bli 1/1 overtatt av ''Kari Hotvedt'' som i 2000 selger videre til ''Are Jardar Leegaard''.

===Bruksnr. 34, Løkka (skyld 27 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1944 og av Anton Andersen for kr. 2000 solgt til ''Olav Ruggesæter'' (personalia, se Gravdal, gnr. 2, bnr. 10), som har drevet pelsdyrfarm her. Overtatt av ''Knut Ruggesæter'' i 1983 og sammenføyet med bnr. 73.

Areal 8 mål.

===Bruksnr. 35, Galteryggens vestkant (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1944 og solgt til ''Ragnar Halle'', Elta. S.å. solgt fra ''Opplysningsvesenets fond''. Overtatt av ''Oddvar Aske'' i 1991 og sammenføyet med gnr. 10 bnr. 2 samme år.

===Bruksnr. 36, Myrvang II (skyld 1 øre)===

Utskilt til ''Ottar og Edna Haugan'', men overtatt i 1981 av ''Birger Flaatnes'' og sammenføyet med gnr. 17 bnr. 15 i 1983.

===Bruksnr. 37, Myrvang III (skyld 1 øre)===

Utskilt til ''Ottar og Edna Haugan'', men overtatt i 1981 av ''Birger Flaatnes'' og sammenføyet med gnr. 17 bnr. 15 i 1983.

===Bruksnr. 38, Tyinn (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 6 og solgt til ''Odd Skjeggerød'' i 1955.

===Bruksnr. 39, Skogly (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 6 og solgt til ''Ivar Skjeggerød'' i 1955.

'''===Bruksnr. 40, Andebu skole (skyld 10 øre)==='''
[[Fil:016_040_001.jpg| Andebu skole]]

Utskilt fra bnr. 7 og solgt til ''Andebu kommune'' i 1955. Barneskolen startet opp i 1958 og nybygget fra den gang betegnes idag som bygg A.

1958 '''Bygg A.''' Opprinnelig nybygg. Se bygget t. v. på bildet.

1975 Utvidet med rom 1 og 2 samt 2 grupperom.

1978 Ny avdeling med musikkrom/sløydsal/heimskunnskap bygget.

1979 Administrasjonsavdeling utvidet med 32 m².

1992 Påbygd arbeidsrom for lærere.

1997 Påbygd mot nord, toaletter og avdeling for 6-åringer.

2001 Nytt klasserom i eksisterende bygg A og personalrom i 2.etasje.

2002 Ny inngang og ny administrasjon.

2002 '''Bygg B.''' Nytt bygg mot sør inneholdende klasserom og bibliotek. Trykk på blå tekst for å se bildet [[Medium:016.040.002.jpg|B-blokka]].

2003 Klasserom på flatt tak mot Herredshuset.

2012 '''Bygg C.''' Nytt bygg mot riksvei inneholdende SFO og avd. for elever med spesielle behov. Trykk på blå tekst for å se bildet [[Medium:016.040.003.jpg|C-blokka]].

Skolen hadde en klasse på hvert trinn fram til midt på 90-tallet. Etter den tid har tallet økt til 13-14 klasser.
Torp Skole ble nedlagt 2003.

{| class="wikitable"
|+Rektorer siden starten har vært

! style="background:#ffdead;" | Fra-til
! style="background:#ffdead;" | Navn
|-
! 1958-1964 || Johannes Solberg
|-
! 1964-1986 || Arne Jensen
|-
! 1986-1991 || Kåre Hotvedt
|-
! 1991-2014 || Inger Hillestad
|-
! 2014-2014 || Ole Kristian Nalum (Konstituert Elisabeth Rød)
|}

===Bruksnr. 41, Tingvang II (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 og solgt til ''Andebu kommune'' i 1955. Sammenføyet med bnr. 17 i 1995.

===Bruksnr. 42, Andebu pensjonistbolig (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 28 og solgt til ''Andebu kommune'' i 1956. Kommunen bygde en boligblokk i 2 etasjer med 8 leiligheter for pensjonister i 1969. Arketekt Ole Bjønness og oppført av byggmester Bjarne Ask, Sandefjord,

==='''Bruksnr. 43, Andebu alders- og sykehjem.''' «Pleiehjemmet» (skyld 17 øre)===
[[Fil:016_043_001.jpg|200px|mini|Hjemmet 1959]]
Utskilt fra bnr. 28 og solgt til ''Andebu kommune'' i 1956. Etableringen av et aldershjem i Andebu var blitt overmodent etter lang politisk behandling, om plassering ikke minst, som det fremgår av den korte "før-historikken" nedenfor :

'''Historikk før 1959.'''

Behovet for et alders- eller pleiehjem i kommunen ble etterhvert mer og mer påtrengende. Andebu Sykepleieforening var pådriver i denne saken og allerede 26. mai 1937 vedtok foreningens styre å ta opp arbeidet for et "hvile- og gamlehjem" i bygden. Som komite ble valgt Hella Trevland, Kodal, Elna Brattestå, Høyjord, og Agnes Gallis og Maren Bakkeland, Andebu. I styremøte 6. mars 1938 ble Agnes Gallis valgt til formann. Det forelå et tilbud om gratis tomt på Bråvoll samt kr. 2.000,- som bidrag dersom bygget ble påbegynt innen 5 år regnet fra 1933.

Komiteen vedtok å be herredsstyret om å velge "4 skjønnsomme menn" til å tiltre komiteen. I herredsstyrets møte 11. oktober 1937 ble disse valgt: Olaf Kolkinn og Erik Rivelsrød, Andebu, Erling Skarsholt, Høyjord og Olav Strandskog, Kodal.

Den samlede komite hadde møte på Bråvoll 27. oktober s.å. for å se på den tilbudte tomten. Man fant at tomten var pen, men komiteen var redd for at den ble kostbar å bygge på. Særlig gjaldt det veien som måtte bygges og at det var vanskelig å skaffe vann. Noen beslutning ble ikke fattet, men komiteen var enig om å se seg om på forskjellige steder etter en passende tomt. De ville også forhøre seg om det kunne være utsikter til fri tomt på Andebu prestegårds grunn. I et møte 22. november 1937 festet komiteen seg ved to steder på prestegården som det var enighet om å søke å få. Det kom negativt svar fra Kirkedepartementet på denne søknaden. I mellomtiden ble tilbudet om gratis tomt på Bråvoll foreldet.

Det ble jobbet med flere tomtealternativer som imidlertid ikke ga noe resultat. Krigen kom og satte en foreløpig stopper for planene.

Den 11. august 1937 ble det holdt et møte av de 4 komitemedlemmene fra sykepleieforeningen, foreningens styre og andre interesserte hvor det ble bestemt å danne foreninger rundt om i Andebu, Høyjord og Kodal for å skaffe penger til gamlehjem. Foreningene skulle hver for seg arbeide på den mest formålstjenlige måten. Disse foreningene gjorde et imponerende arbeid og var gode ambassadører for gamlehjemssaken. Da bygget sto ferdig i desember 1959 kunne foreningene overføre i alt kr. 124 000 til kommunekassen øremerket inventar. Et betydelig beløp etter den tids kroneverdi.

'''1959–1989 Hentet fra jubileumsberetningen og Andebu kommunes historie ved Nils Grytnes.'''

For fullstendig referat se ; [[Andebu Alders-og sykehjem 1959–1989]].

'''1959–2013 Oppdatering. '''

For videre historie og oversikt over styreledere og leger fram til nå,

Andebu Pleie- og Sykehjem:

Når pleiehjemmet åpnet hadde det 23 plasser fordelt på 12 pleieplasser og 11 aldershjemsplasser. Den første tidel var det ikke fullt belegg og «det rådet en viss tilbakeholdenhet for å flytte på pleiehjemmet» (1). Det var bygget en betjeningsbolig inntil pleiehjemmet som betjeningen bodde i til å begynne med. Men de fleste ansatte bodde i Andebu og etter hvert som flere søkte om å få bo på pleiehjemmet ble også betjeningsboligen tatt i bruk til pasienter sik at det totale antall plasser ble 31 og 32 (2).

I 1977 var hjemmet utvidet og fikk status som sykehjem med 24 sykehjemsplasser og 16 aldershjemsplasser, til sammen 40 plasser. I et notat fra 20-årsberetningen (2) står det: Antall plasser overskrider vi ofte, per i dag har vi 42 pasienter». Siden har sykehjemmet utviklet seg til å ha færre plasser men kun sykehjemsplasser etter hvert som det ble bygget omsorgsboliger inntil sykehjemmet.

Det ble etablert en tilrettelagt avdeling for demente, «Tusenfryd» (under er det en oversikt over de ulike bygningsmessige endringene).

Oversikt over styrere og tilsynsleger fra 1959 til 2013:

Når pleiehjemmet åpnet hadde det 23 plasser fordelt på 12 pleieplasser og 11 aldershjemsplasser. Den første tidel var det ikke fullt belegg og «det rådet en viss tilbakeholdenhet for å flytte på pleiehjemmet» (1). Det var bygget en betjeningsbolig inntil pleiehjemmet som betjeningen bodde i til å begynne med. Men de fleste ansatte bodde i Andebu og etter hvert som flere søkte om å få bo på pleiehjemmet ble også betjeningsboligen tatt i bruk til pasienter sik at det totale antall plasser ble 31 og 32 (2).

I 1977 var hjemmet utvidet og fikk status som sykehjem med 24 sykehjemsplasser og 16 aldershjemsplasser, til sammen 40 plasser. I et notat fra 20-årsberetningen (2) står det: Antall plasser overskrider vi ofte, per i dag har vi 42 pasienter». Siden har sykehjemmet utviklet seg til å ha færre plasser men kun sykehjemsplasser etter hvert som det ble bygget omsorgsboliger inntil sykehjemmet.

Det ble etablert en tilrettelagt avdeling for demente, «Tusenfryd» (under er det en oversikt over de ulike bygningsmessige endringene).

{| class="wikitable"
|+Oversikt over styrere og tilsynsleger fra 1959 til 2013:
! colspan="2" style="background:#ffdead;" | Ledelse/styrer
! colspan="2" style="background:#ffdead;" | Årstall
|-
! style="background:#ffdead;" | Navn
! style="background:#ffdead;" | Stilling/tittel
! style="background:#ffdead;" | Fra
! style="background:#ffdead;" | Til
|-
! Tone Vaagsland || Styrer || 1959 || 1960
|-
! Margrethe Gran || Styrer || 1960 || 1968
|-
! Betzy Andersen || Styrer || 1968 || 1970
|-
! Borghild Bringaker ||Styrer || 1970 || 1972
|-
! Magnhild Trolldalen || Styrer || 1972 || 1981
|-
! Ellen Sofie Kjær || Styrer || 1981 || 1988
|-
! Turid Søgnen || Styrer || 1987 || 1998
|-
! Bodil Fischer || Styrer || 1999 || 2003
|-
! Thor Henry Thorød || Virksomhetsleder || 2004 || 2012
|-
! Feri S Adloo || Virksomhetsleder || 2012 || dd
|}

{| class="wikitable"
|+Sykehjemslege/tilsynslege
|-
! style="background:#ffdead;" | Navn
! style="background:#ffdead;" | Stilling/tittel
! style="background:#ffdead;" | Fra
! style="background:#ffdead;" | Til
|-
! Rolf Jæger || Tilsynslege || 1978? || 1998
|-
! Jan Petter Seip Lindås || Tilsynslege || 16.08.2001 || 04.12.2006
|-
! Christian van der Osten || Tilsynslege || 04.12.2006 || 15.11.2007
|-
! Alf Martin Haraldsen || Tilsynslege || 15.11.2007 || dd
|}

''' Bygningsmessig utvikling''':

[[Fil:016_043_002.jpg|400px|mini|Hjemmet 2013]]

[[Medium:016_043_1959.jpg|Sit.kart. 1959]] - Aldershjemmet bygd med sep. betjeningsbolig inkl. 6 hybler. Arkitekt: Ole Bjønness, Entrepr: Byggmester Anton Hillestad.

[[Medium:016_043_1968.jpg|Sit.kart. 1968]] - Pensjonistblokk med 8 leiligheter. Se bnr. 42.

[[Medium:016_043_1977.jpg|Sit.kart. 1977]] - 2 nye fløyer med 12 enerom, kapell flyttet. Arkitekt: Ole Bjønnes, Entreprenør: Anton Hillestad.

[[Medium:016_043_1992.jpg|Sit.kart. 1992]] - "Tusenfryd" 12 s.plasser for demente. Planlagt av Teknisk etat. Bygd av Vålebygg AS.

[[Medium:016_043_1994.jpg|Sit.kart. 1994]] - Nytt mønetak m.m. Planlagt av Teknisk etat. Entreprenør: Bygg og maskin AS v/Arne Sti.

[[Medium:016_043_2000.jpg|Sit.kart. 2000]] - Ny sykeavd.fløy m. 14 sengerom og nytt vaskeri. Arkitekt: Arkitekthuset AS, Entreprenør: Borge & Borge AS.

[[Medium:016_043_2001.jpg|Sit.kart. 2001]] - 6 nye omsorgsleiligheter, sammenbygging og heis. Arkitekt: Arkitekthuset AS, Entreprenør: Borge & Borge AS.

[[Medium:016_043_2002.jpg|Sit.kart. 2002]] - Rehab. avdeling med 5 nye rom, nytt kjøkken og innglassing av atrium. Arkitekt: Arkitekthuset AS, Entreprenør: Borge & Borge AS. Legekontorer kom inn i kjeller i 2003.

===Bruksnr. 44, Solhaugen (skyld 1 øre) 1,3 mål===

Utskilt fra bnr. 9 og solgt til ''Kristian Hagen'' i 1958, overtatt av ''Ansgar Hagen'' og i 1986 av ''Frode Hagen''.

===Bruksnr. 45, Granheim (skyld 1 øre) 2,3 mål===

Utskilt fra bnr. 6 og solgt til ''Kjell Skjeggerød'' i 1959. Overtatt av ''Astrid Synnøve Skjeggerød'' i 1974 og av sønn ''Vidar Skjeggerød'' i 1989, og hans kone ''Turid Skjeggerød'' i 2004.

===Bruksnr. 46, Moholt (skyld 1 øre) 1,1 mål===

Utskilt fra bnr. 26 og solgt til ''Edvin Skjauff'' i 1961. Overtatt av ''Harald Larsen'' i 1975 og solgt videre til ''Erik Julius Nystuen'' i 1991. ''Ingunn Vestly Thorvaldsen'' og ''Hans Fredrik Thorvaldsen'' ovetok hver sin 1/2-del i 1994.

=== Bruksnr. 47, Bakkebo (skyld 1 øre) 3,0 mål===

Utskilt fra bnr. 16 i 1963 av Solveig Bjørnstad solgt til ''Marit og Ansgar B. Andersen''. Overtatt av ''Kåre Eugen Johnsen'' i 1978 og senere av kona ''Ella Regine Johnsen'' i 1993 som s.å. overdro eiendommen til ''Andebu kommune''.
Boligen, en liten tømmerbygning,er nå revet.

=== Bruksnr. 48, Andebu Pleiehjem «Pensjonistbolig» (skyld 3 øre) 3,5 mål===

Utskilt fra bnr. 16 i 1963 av Solveig Bjørnstad solgt til ''Andebu kommune'' i 1964 for pensjonistboliger.

=== Bruksnr. 49, Eikly (skyld 1 øre) 2,02 mål===

Utskilt fra bnr. 4 i 1965 av Agnes Solberg og festet til ''Karsten Solberg'' i 1986 og sammenføyet s.å. med bnr. 68. Overtatt av ''Anita Solheim Bråvoll'' og ''Terje Svein Olsen Bråvoll'' med hver sin 1/2-del i 1999 som solgte videre til

''Ruben Larsen'' og ''Trine Stålerød Larsen'' i 2004. Ruben Larsen, f. 1971 i Levanger, flyttet fra Os i Hordaland i 1989, begynte da på Gjennestad Gartnerskole, kjøpte bolig i Kodal i 1992. Han flyttet til Andebu i 2004, er gartner og snekker. G. m. Trine Larsen Stålerød, f. 1969 og oppvokst på småbruket Fjell i Vestre Andebu, apotektekniker og sykepleier, datter av Åge og Inger Lise Stålerød. Barn: 1. Emilie Stålerød Larsen, f. 1998 i Andebu(Tbg); bosted Andebu, 2. Ida Marie Stålerød, f. 2000, bosted Andebu. Ruben Larsen er utdannet gartner, og er særlig interessert i jakt og friluftsliv, samt sport som langrenn.

==='''Bruksnr. 50, Andebu Varesenter''' (skyld 9 øre) 5,9 mål===
[[Fil:016_050_001.jpg|400px|mini|Andebu Varesenter AS.]]
Utskilt fra bnr. 7 i 1967 av Kolbjørn Hotvedt og festet s. å. til ''Andebu Varesenter AS''. Bnr. 50 avstod i 1970 deler av tomten til bnr. 60, B.P.-stasjonen. Festet ble s. å. overtatt av ''Kefas AS'' fra Tor Hotvedt og Karin M. D. Myhre. 1985 overtar Andebu Varesenter AS festet igjen mens det i 1990 blir ''Varecenteret AS'' som står som fester med Sigbjørn Myhre og Karin M. Dahl Myhre som utleier.

Andebu Varesenter AS ble planlagt for 50 år siden i 2014 av forutseende kjøpmenn som var forut for sin tid, litt for langt forut dessverre, for etter at det ble bygget og åpnet i 9 aug. 1967, se foto, [[Medium:016.050.011.jpg|fra åpningsdagen]], gikk det overende allerede i 1970 etter krav fra grossistkjeden Kefas. De overtok stikk i strid med grossererfunksjonen sin, og truet formannen i Varesenteret, som dengang var Hynne til å skrive under på konkursbegjæringen, selv om det viste seg etterpå at dividenden var over 50 %, som var mer enn godt nok for en akkordforhandling, der pionerene ville beholdt eierskapet.

Andebu Varesenter var det aller første varehuset i Norge av sitt slag , og ble etterhvert via Familiekjeden av 1979, starten på den vellykkede Menykjeden som ble dannet i 1994/05. Meny omfatter i 2014 ialt 200 forretninger over hele landet, og hadde ifjor en omsetning på hele 17 milliarder.

Kjøpmennene som startet opp var følgende: Leif Kolkinn, Kolbjørn Hotvedt, Mathias K. Torp, Åsmund Tolvsrød, Anton Hynne, Sverre Hynne, Per Medhus, Sverre Knudsen, Reinhart Johansen, Jørgen Hallstvedt og Sverre Krømke, som trakk seg snart fra kontrakten sin.

'''Andebu Varesenter AS''':
[[Fil:016.050.009.jpg|200px|mini|Annonse]]
1. Planlagt 1964. Trykk for å se ; [[Medium:016.050.002.jpg|Avisutklipp]]

2. Startet opp 1967. Se; [[Medium:016.050.003.jpg|Avisutklipp 1]]; [[Medium:016.050.004.jpg|Avisutklipp 2]]; [[Medium:016.050.006.jpg|Avisutklipp 3]]; [[Medium:016.050.008.jpg|Avis-og kalenderfoto]]

3. Disponent er Steinsholt fra 1967 til Varesenteret gikk konkurs 1970. [[Medium:016.050.007.jpg|Avisutklipp]].

4. Kefas overok i 1970. Butikksjef var Per Arne Olsen, (Løberg?).

5. Kefas gav opp i 1979.

6. Overtatt 1979 av Walter Fussdahl, Sjur Gran og Arne Natland.

7. Butikksjef i 1982 var Reidar Skjeggerød t.o.m. 1983.

8. Reidar Skjeggerød overtar 1983 Walter Fussdahl`s 3-del.

9. Butikksjef 1984-1989 var Morten Samuelsen.

10. Påbygd 150 m² i 1985 med kiosk etc.

11. Utleid 1989 til Odd Horntvedt. Leidde virksomheten og var butikksjef t.o.m. 2009.

12. Påbygd 500 m² i 2 etasjer i 1999. Sentrum anlagt i kjeller.

13. Post i butikk 2001.

14. Morten Samuelsen var butikksjef 2009-2014.

15. Norgesgruppen ASA kjøpte i 2010 bygget og overtok driften.

16. Tone Strand er butikksjef 2014-.

=== Bruksnr. 51, Silju (skyld 3 øre) 2,3 mål===

Utskilt fra bnr. 27 i 1969 av Solveig Bjørnstad solgt til ''Anders Askjem''. I 1977 overtatt av ''Arvid Møyland'' som i 1978/79 overdro det til ''Lise Møyland Hansen'' og ''Roy Hansen''. Sammenføyd med bnr. 54 i 1985. Lise Møyland Hansen, f. 1959 Andebu, daglig leder i Fargerike H. Bygg, datter av Rigmor Møyland, f. 1937, og Arvid Møyland, f. 1934, personalia se; [[Søndre_Holt#Bruksnr._10_.26_.2815.29.2C_Sol.C3.A5s_.28skyld_2_.C3.B8re.29_2.2C0_m.C3.A5l|Solås Gnr.3 Bnr. 10.]] G. m.Roy Hansen, f. 1956 Ramnes, maskinfører, sønn av Laila Hansen, f. 1937, og Leif Hansen, f. 1934, bosted Horten. Barn: 1. Malin Møyland Gran, f. Hansen 1982 i Andebu, butikkslakter; g.m. Kjetil Gran, f. 1978, dyrebilsjåfør; bosted Andebu. 2. Christell Møyland Hansen, f. 1985 i Andebu, butikkmedarbeider, sambo m. Olav Nedberg Fredriksen, f. 1982, biloppretter; bosted Vestfossen.

=== Bruksnr. 52, Siljubo (skyld 2 øre) 2,1 mål===

Utskilt fra bnr. 27 i 1969 av Solveig Bjørnstad solgt til ''Arnt Askjem'' og s. å. sammenføyd med bnr. 55. I 1982 overtatt av ''Kirsti Evensen''.

=== Bruksnr. 53, Siljuveien (skyld 1 øre) 1,0 mål===

Utskilt fra bnr. 27 i 1969 av Solveig Bjørnstad.

=== Bruksnr. 54, Silju (skyld 3 øre) 2,3 mål===

Utskilt fra bnr. 27 i 1969 av Solveig Bjørnstad solgt til ''Anders Askjem''. I 1977 overtatt av ''Arvid Møyland'' som i 1978 overdro det til ''Lise Møyland Hansen'' og ''Roy Hansen''. Sammenføyd med bnr. 51 i 1985, hvor personalia finnes.

=== Bruksnr. 55, Siljubo (skyld 2 øre) 2,1 mål===

Utskilt fra bnr. 27 i 1969 av Solveig Bjørnstad solgt til ''Arnt Askjem''. I 1982 overtatt av ''Kirsti Evensen'' og sammenføyd med bnr. 52 i 1985.

===Bruksnr. 56, Slottet (skyld 11 øre) 12,0 mål===

Utskilt fra bnr. 7 i 1969 til ''Kolbjørn Hotvedt'', og overtatt av ''Asta Emilie Hotvedt'' i 1990. Arvingene Kåre, Grethe og Kari overtok i 1998 hver sin 1/4 mens søsknene Bjørnar Dahl Hotvedt og Anniken Dahl Hotvedt overtok 1/8 hver. I 1999 ble fordelingen endret til 1/3 på hver til Kari Hotvedt, Kåre Hotvedt og Grethe Hovinbøle. Arealet er i 2014 på 6,5 mål.

=== Bruksnr. 57, Andebu Ungdomsskole (skyld 3 øre) 3,0 mål===

Utskilt fra bnr. 7 i 1969 av Kolbjørn Hotvedt og s. å. solgt til ''Andebu kommune''. Sammenføyd med gnr. 17, bnr. 20 i 1995.

===Bruksnr. 58, "Kinnås" Syrinveien 2 (skyld 2 øre) - 2,6 mål===

Bruksnr. 58 ble utskilt av Solveig Bjørnstad i 1968 fra bnr. 16, Granheim og solgt til ''Odd Henrik og Aase Kolkinn''.[[Fil:16.58_Kinn%C3%A5s.JPG|300px|mini|Kinnås.Syrinveien 2, (tidl. Bokeveien 2).]] Odd f. 1946 på Trollhaug, sønn av Merete og Leif Kolkinn, personalia se gnr. 16 feste nr. 10 [[Andebu_prestegård#Feste_nr._10.2C_.C2.ABTrollhaug.C2.BB|Trollhaug]], ft. pensjonist, utdannet skipsarkitekt/ingeniør 1967 fra DSS Oslo. G. 1968 m. Aase Kolkinn f. Trollsås på Horntvedt i Stokke 1946, syerske ved Brager konfeksjonsfabrikk 1961, førstesyerske ved Tønsberg Pelsindustri og renholder i 20 år ved Andebu Ungdomsskole, datter av Johannes Trollsås f. 1919 på Horntvedt Vestre Skjee og Berta Trollsås f. Ravndal 1918 i Andebu, personalia se gnr. 8 bnr. 5 Fossheim.
Odd H. ble i 40 år med Kaldnes-systemet, 20 første år på Kaldnes mek. Verksted AS, delaktig i prosjektering og bygging av spesialskip (se foto) [[Medium:Dyvi_Swan_(1024x768).jpg|Dyvi Swan med 2 «jackups»]], borerigg- og offshoremoduler, og de siste 20 årene som teknisk sjef i Kaldnes Miljøteknologi AS hvor han var sentral i utviklingen av selskapet sammen med dir. Torbjørn Westrum og prof. Hallvard Ødegaard. Den nye banebrytende biologiske renseprosessen som har mottatt internasjonale priser, blir over hele verden kalt for Kaldnes-prosessen. Foto [[Medium:016.058 Gardermoen RA.jpg|Gardermoen RA]]. Eier hytta «Bloksberg» på Solløkka i Lahellefjorden, se foto: [[Medium:16.58_Soll%C3%B8kka_.jpg|Solløkka]].
Interesser; veteranhus, -biler, -mopeder og oljemaling. Se fotos: [[Medium:Stabbur 16.58.jpg|Stabburet]], og [[Medium:16.58_Victor_1958.jpg|Vauxhall Victor 1958]], og [[Medium:16.58_Zundapp.jpg|Zundapp 1962]], og [[Medium:Bergsvannet.jpg|Maleri Bergsvannet]]. Har vært formann i teknisk styre i en årrekke på 70-tallet.

Hjemmeside: http://www.kolkinn.com .

Barn: 1. Heidi Kristina, f. 1971, Andebu, bioingeniør ved Sentralsykehuset i Vestfold, g. m. Øivin Hansen f. 1969, siv øk. fra BI i Oslo, informasjonssjef ved Andebu Sparebank. Bosted Bergstien 5 i Andebu. 2. Gro Elin, f. 1972, Andebu, interiørkonsulent, medeier og daglig leder av Fruene AS, g. m. Roar Skjelland, f. 1970, siv. øk. fra BI i Oslo, driftssjef i Home & Cottage. Bosted Hasselveien 1 i Andebu.

Videofilmer fra harejakta i Bjørkedalen før og nå : [[Bjørkedalen|Bjørkedalen]], og i gamle dager i: [[Daleåsen|Dalaåsen]] som fortalt av Henrik Kolkinn.

===Bruksnr. 59, Senterbygg Brannkassen (skyld 1 øre) 0,5 mål===

Utskilt fra bnr. 50, Andebu Varesenter i 1969 for Andebu Brannkasse ''v/Anton Hynne, K. Hotvedt og R. Johansen'', og overtatt av ''Andebu Brannkasse'' i 1997. ''RGS Trio A/S'' tok over i 1985 og arvingene ''Kåre Hotvedt'', ''Grethe Hotvedt'' og ''Kari Hotvedt'' fikk i 1998 hver sin 1/4 mens søsknene ''Bjørnar Dahl Hotvedt'' og ''Anniken Dahl Hotvedt'' overtok 1/8 hver. I 1999 ble fordelingen endret til 1/2 på hver til ''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margaret Dahl Myhre''.

===Bruksnr. 60, B.P.-stasjonen (skyld 6 øre) 2,9 mål===
[[Fil:016_060_001.jpg|200px|mini|Andebu Bensinstasjon]]
Utskilt fra bnr. 50, Andebu Varesenters tomt av Kolbjørn Hotvedt i 1970 for B.P.-stasjonen og s. å. overført til ''Tor Hotvedt''. ''Norsk Brændselolje A/S'' overtok i 1970 og endret s.å. navn til ''Statoil Norge A/S'', mens ''Asta Hotvedt'' overtok fra 1990. Arvingene ''Kåre Hotvedt'', ''Grethe Hotvedt'' og ''Kari Hotvedt'' fikk i 1998 hver sin 1/4 mens søsknene ''Bjørnar Dahl Hotvedt'' og ''Anniken Dahl Hotvedt'' overtok 1/8 hver. I 1999 ble fordelingen endret til 1/2 på hver til ''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margaret Dahl Myhre''. Senere i 1999 overtok ''Statoil Detaljhandel A/S''.
De som har drevet bensinstasjonen er:

2005–2011. Vidar Ness (Vidar Næss Autoservice AS).

2011–. Andre Svavik

===Bruksnr. 61, Prestegårdsfeltet I (skyld 5 øre) 4,7 mål===

Utskilt fra bnr. 12 av Kristine Langseth til ''Andebu kommune'' i 1973.

====Feste nr. 1, Kjørkåsveien 12 «Tomt nr. 1» - 1,0 mål====

Utskilt til Andebu kommune i 1973 og bortfestet til ''Hans Sønstebø'' 1974. Overført til bnr. 108, i 1994 i forb. m. salg av festetomtene, og hvor personalia finnes.

====Feste nr. 2, Kjørkåsveien 10 «Tomt nr. 2» 1,1 mål====

Utskilt til Andebu kommune i 1973 og bortfestet til ''Helge Haukjem'' 1974. Overført til bnr. 110 i 1994 i forb. m. salg av festetomtene, og hvor personalia finnes.

====Feste nr. 3, Kjørkåsveien 8 «Tomt nr. 3» 1,0 mål====

Utskilt til Andebu kommune i 1973 og bortfestet til ''Turid Bringaker'' 1974. Overført til bnr. 111 i 1994 i forb. m. salg av festetomtene, og hvor personalia finnes.

====Feste nr. 4, Kjørkåsveien 16 «Tomt nr. 4» 0,05 mål====

Utskilt til Andebu kommune i 1973 og bortfestet til ''Arne Hansen'' 1974. Overført til bnr. 148.

====Feste nr. 5, Kjørkåsveien 14 «Tomt nr. 5» 0,6 mål====

Utskilt til Andebu kommune i 1973 og bortfestet til ''Brynjar Gregersen'' 1974, overført til bnr. 149
i 1994 i forb. m. salg av festetomtene, og hvor personalia finnes.

====Feste nr. 6, Kjørkåsveien 5 «Tomt nr. 6» 0,13mål====

Utskilt til Andebu kommune i 1973 og bortfestet til ''Åge Norum'' 1974. Overført til bnr. 109 i 1994 i forb. m. salg av festetomtene, og hvor personalia finnes.

====Feste nr. 7, Kjørkåsveien 6 «Tomt nr. 7» 0,5 mål====

Utskilt til Andebu kommune i 1973 og bortfestet til ''Odd Gjermundrød'' 1974. Overtatt av ''John Inge Stålerød'' og ''Venja Gjermundrød'' i 1992 med hver sin 1/2 del. 1 1995 overtok ''Hege Saltnes'' og ''Knut Rune Saltnes'' med hver sin 1/2 del. Overført til bnr 150 og inkluderer bnr. 78.

===Bruksnr. 62, Solhauen (skyld 1 øre) 2,9 mål===

Utskilt fra Kristian Hagen til ''Ansgar Hagen'' i 1973 og sammenføyd med bnr. 44 i 1986.

===Bruksnr. 63, Askjemfeltet I (skyld 64 øre)===
[[Fil:016.016.016.jpg|200px|mini|Askjemfeltet 1 nov. 2014.]]
Utskilt fra bnr. 16, Solveig Bjørnstad for utleie til ''Andebu kommune'' i 1975, og overtatt av'' Finn Trolldalen'' og ''Kari Trolldalen'' i 2006.

====Feste nr. 1, «Bjørkeveien 2» 1,07 mål====
[[Fil:016.063.001.jpg|200px|mini|Bjørkeveien 2]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet i 1975 til ''Kåre Skjelland'', f. 1945, pensjonist, har ralskole- og handelsskole utdannelse, sønn av Ågot og Abraham Skjelland, f. hhv. 1917 og 1916 i Andebu. G.m. 1) Astrid Thornæs, f. 1950 på Gran Hadeland, d. 2010 Andebu(Tbg); skilt. G. 2) 2005 m. Maien Eva Skjelland, f. Andersen 1947 i Stokke, datter av Ragnhild Andersen, f. Bråten 1917, og Anders Eckoff Andersen, f. 1916. Barn: 1. Morten Skjelland, f. 1972 i Andebu, bosted Porsgrunn. 2. Mette Skjelland, f. 1975 i Andebu, bosted Tønsberg.

====Feste nr. 2, «Bjørkeveien 1» 0,96 mål====
[[Fil:016 063 002.jpg|200px|mini|Bjørkeveien 1]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Åge Nilsen'' 1975.

====Feste nr. 3, «Bjørkeveien 4» 0,87 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Bent-Erik Bentsen'' 1975. ''Jan-Terje Gåsholt'' og ''Irene Jørgensen Unset'' overtok med hver sin 1/2 del i 1993 mens ''Dag Kolkinn'' og ''Maria Kolkinn'' tok over i 1996 med hver sin 1/2 del. Dag Kolkinn, f.1952 i Andebu, d. 2009, lærer fra Halden lærerskole, personalia; se gnr.16 bnr.1 fnr.10. [[Andebu_prestegård#Feste_nr._10.2C_.C2.ABTrollhaug.C2.BB|Trollhaug]] G. m. Maria Kolodynska Polen. Barn. 1. Mikael Kolkinn, f.1992 i Andebu (Tbg), student ved Høyskolen på Bakkenteigen, elektrolinje; bosted Holmestrand. Eiendommen ble overtatt av ''Maria Kolkinn'' i 2005 som solgte videre til ''Are Johannes Lysøbakk'' og ''Ulrikke Lund'' i 2009. Ulrikke Lund til ''Kathrine Lie'' og ''Thomas Lennart Eriksson'' overtok i 2011. Foto, se [[Medium:016 063 004.jpg|Bjørkeveien 4]].

====Feste nr. 4, «Bjørkeveien 3» 0,81 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''John Moland'' 1975, og videre til ''Ingvald Hjorteseth'' i 1977.

====Feste nr. 5, «Tomt nr. 5» 0,03 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Magnar Paulsen'' 1977 som arrondering.

====Feste nr. 6, «Bjørkeveien 5» 0,94 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Jan Oddvar Haugerød'' i 1975.[[Fil:016_063_006.jpg|200px|mini|Bjørkeveien 5]] Overdratt til ''Per Ivar Lindgaard'' og ''Inger Hammergren Steingrimsen'' i 2003 og videresolgt til ''Terje Aamodt'' og ''Elin Kaalsaas Aamodt'' i 2006. Terje Aamodt er f. 1975 i Sarpsborg, er ingeniør; g.m. Elin Kaalsaas Aamodt, f. 1977 i Tønsberg. Barn: 1. Oliver Kaalsaas Aamodt, f. 2004 Tbg., bosted Andebu. 2. Melinda Kaalsaas Aamodt. f. 2008 Tbg, bosted Andebu.

===== «Granheimveien 1» =====

Se Askjem [[Askjem#Bruksnr._93_Granheimveien_1_.280.77_m.C3.A5l.29|Gnr. 18 bnr. 93.]]

=====«Granheimveien 3» =====

Se Askjem [[Askjem#Bruksnr._43.2C_Granheimveien_3_.280.2C84_m.C3.A5l.29|Gnr. 18 bnr. 43.]]

===== «Granheimveien 5»=====

Se Askjem [[Askjem#Bruksnr._47.2C_Granheimveien_5_.280.2C7_m.C3.A5l.29|Gnr. 18 bnr. 47.]]

===== «Granheimveien 7»=====

Se Askjem [[Askjem#Bruksnr._44.2C_Granheimveien_7_.280.2C97_m.C3.A5l.29|Gnr. 18 bnr. 44.]]

===== «Granheimveien 9»=====

Se Askjem [[Askjem#Bruksnr._45.2C_Granheimveien_9_.280.2C77_m.C3.A5l.29|Gnr. 18 bnr. 45.]]

====Feste nr. 7, «Granheimveien 11» 0,78 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Ragnar Stein'' i 1975. Er for tiden pensjonist, f. 1944. Sønn av Olav Stein, f. 1899 i Andebu, og Marie Stein, f. 1909 i Kragerø. G. 1970 m. Randi Synnøve Stein, f. 1944, datter av Borghild Edvardsen, f. 1921 i Ramnes, og Roy Holst. Barn er Jonny Anton Stein, f. 1960 i Andebu (Tbg), bosted Rødovre i Danmark. Foto se; [[Medium:016_063-007.jpg|Granheimvn. 11]]

====Feste nr. 8, «Granheimveien 13» 0,81 mål====

Utskilt av bnr. 16 for utleie til Andebu kommune i 1975 og bortfestet s.å. til ''Magnar Berg''.[[Fil:016_063_008.jpg|200px|mini|Granheimveien 13]] Overtatt av lærer ''Gunnar Rørvik Straand'' i 1993, men ble i 1999 delt likt av ''Tone Nørgård Straand'' og ''Gunnar Straand''.
''Asgeir Moland '' overtok i 2012, f. 1984, lager/innkjøpsfunksjonær ved Carlsen Fritzøe, sønn av Knut Moland, f. 1949 (personalia se gnr. 18 bnr. 37, [[Askjem#Bruksnr._37.2C_Askjemveien_60_.282.2C2_m.C3.A5l.29|Askjemveien 60]] og [[Østre_Flåtten#Bruksnr._5.2C_Nedre_Moland_.28skyld_99_.C3.B8re.29|Nedre moland]]) og Solbjørg Moland, f. Kjærås 1954 i Andebu (Tbg), (personalia se gnr. 20 bnr.2 [[Kjærås#Bruksnr._2_.28skyld_mark_3.2C96.29._Kalt_.C2.ABS.C3.B8.60ig.C3.A5rden.C2.BB|Søi`gården]]). Samboer m. Line Synnøve Bråthen, f. 1984 i Sande (Vstf.), resepsjonssjef på Rica Sandefjord (Park), datter av Harald Bråthen, f. 1954 i Sande, og Anne Engelkor, f. 1964, i Sande. Barn 1. Syver Moland, f. 2013 i Andebu (SiV). Line Synnøve er utdannet i salg og administrasjon ved Greveskogen 2001–2002 og var lærling ved Nordia hotell Horten 2002–2004. Spilte i Sande musikkorps 1992–1999. Asgeir er utdannet i salg og administrasjon ved Greveskogen 2001–2002. Lærling hos Byggmakker Carlsen Sfj. i butikkfag 2002–2004. Gjorde førstegangstjeneste 2005–2006 i Hans Majestet Kongens Garde, og har holdt på med brevduer i perioden 1997–2004 og ble Norgesmester i 2001.

====Feste nr. 9, «Granheimveien 6» 1,20 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Aage Finsand'' 1976. Overtatt av ''Kjell Erik Kristiansen'' og ''Heidi Kristiansen'' i 1992, men ble senere overtatt av ''Kjell Erik Kristiansen'' i 1999. Foto se; [[Medium:016_063_009.jpg|Granheimvn. 6]]

====Feste nr. 10, «Granheimveien 8» 1,00 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Arne Nordbotten'' 1976. Foto se; [[Medium:016_063_010.jpg|Granheimvn. 8]]

====Feste nr. 11, «Granheimveien 10» 0,98 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Olav Øya'' i 1976.[[Fil:016-063-011.jpg|200px|mini|Granheimveien 10]] Overtatt av ''Dag Ole Kjebekk'' og ''Kristin Louise Gevelt '' i 2003 som senere samme år overdro festet til

energimontør ''Håvard Møyland'', f. 1981. Sønn av Nils Møyland (personalia se gnr. 17 bnr. 2) og Malmfrid Bøje Møyland, f. 1948 i Sjåk, d. 1989 i Andebu. G.m. gartner Marie Nordheim, f. 1982 i Hedrum, datter av Olav Nordheim og Anne Sørum Østen Hedrum. Barn: 1. Ida Nordheim Møyland, f. 2008 i Andebu (SiV). 2. Vegard Nordheim Møyland, f. 2010 i Andebu (SiV).

====Feste nr. 12, «Granheimveien 12» 0,93 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet i 1976 til ''Johnny Skarsholt'', f. 1950 i Andebu (Tbg), salgssjåfør/konsulent, sønn av Anders Skarsholt, f. 1923 og Ragnhild Skarsholt, f. 1921. G.m. Mary Anne Gutu Skarsholt, f. 1952 på Barkåker (Tbg), datter av Alf Henry Gutu, f. 1919 på Barkåker (Tbg), og Aase Gutu, f. 1924. Johnny og Mary Anne ble skilt 1989. Barn: 1. Nina Skarsholt f. 1975 Tønsberg, sykepleier, bosted Andebu. 2. Jon Erling Skarsholt, f. 1980 i Andebu (Tbg), barnevernspedagog, g.m. Kristin Barlindhaug, f. 1981, frisør/stylist; bosted Oslo.

''Mary Anne G. Skarsholt'' overtok eiendommen i 1990. Bilde av huset: [[Medium:016_063_012.jpg|Granheimvn. 12]]

====Feste nr. 13, «Granheimveien 14» 0,99 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Terje og Berit Gåsholt'' i 1976.[[Fil:016_063_013.jpg|200px|mini|Granheimveien 14]] Overtatt av ''Terje Gåsholt'' i 1996 og ''Øystein Bø'' i 1997.

====Feste nr. 14, «Granheimveien 16» 0,97 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Kjell Einar Vegger'' i 1976.[[Medium:016_063_014.jpg|Granheimvn. 16]] ''Roy Therkelsen'' overtok i 1985.

====Feste nr. 15, «Granheimveien 18» 0,98 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Hans Asbjørn Fevang'' i 1976.[[Fil:016_061_015.jpg|200px|mini|Granheimveien 18]] Overtatt av vaktmester ''Ole Kirkenær'' i 1988. F 1948, utdannelse; lærerskole og praktisert 1971-1999, sønn av Martin Kirkenær, f. 1899, og Anna Kirkenær, f. 1909 på Løten. G. m. renholder Bjørg Kirkenær, f. 1951 i Andebu(Tbg), datter av Ole Hotvedt, f. 1919, og Liv Hotvedt f. 1921. Barn 1. Heidi Kirkenær, sykepleier, f. 1977 i Gjøvik, g.m. grunnarbeider Tor Pedersen, f. 1978; bosted Andebu. 2. Marte Kirkenær Trygsland, resepsjonssjef, f. 1979 i Gjøvik, g.m. anleggsleder Thomas Trygsland Olsen, f. 1980 i Lier.

====Feste nr. 16, «Granheimveien 20» 0,74 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til'' Grete Andersen'' i 1976 som returnerte festet til ''Andebu kommune'' i 1978. Overtatt av ''Trond Erlend Vegger'' i 1978 og senere overført til bnr. 132.

====Feste nr. 17, «Granheimveien 15» 0,80 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Egil Aadne'' i 1977. F. 1953 i Andebu (Tbg). Elektroinstalatør, sønn av Johan Aadne, f. 1910, og Martine Aadne, f. 1911 (personalia; se [[Vestre_Hallenstvedt#Bruksnr._8_.28skyld_mark_4.2C22.29|Vestigården]]). G.m. Eva Aadne, f. 1954 på Sem, frisør, datter av Arthur Bergan, født 1921 Sem, og Sofie Bergan, f.1924 Sem. Barn: 1. Rita Aadne Ludviksen, f. 1978 i Andebu (Tbg), g.m. Jon Arvid Ludviksen; bosted Oslo. 2. Trine Lise Aadne, f. 1981 i Andebu (Tbg), samboer m. Olaf Hansen Haugan, bosted Sandefjord. Bilde av eiendomen; se [[Medium:016_063_017.jpg|Granheimvn.15]]. Egil og Eva Aadne flyttet 2012 til Sandefjord, mens Eva driver fortsatt egen frisørsalong i Andebu sentrum.
Feste nr. 17 er i 2012 overdratt til ''Mette Sukke'' og ''Ole Håkon Sulutvedt''.

====Feste nr. 18, «Granheimveien 17» 0,75 mål====
[[Fil:016_063_018.jpg|200px|mini|Granheimveien 17]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Arvid Løberg'' i 1976. Overtatt av arvingene ''Odd Bjarne, Asbjørn, Einar og Arne Gunnar Løberg'' med 1/4 part hver i 1999 som overdro det til ''Thor Arne Bach'' og ''Hege Johansen'' med hver sin 1/2 del i 2000. Thor Arne Bach overtok det hele i 2011.

====Feste nr. 19, «Granheimveien 19» 0,85 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Terje Nilsen'' i 1977. Terje Nilsen, f. 1955 Nøtterøy, bilmekaniker, sønn av Bent og Finn Nilsen Nøtterøy.; flyttet fra Andebu til Tønsberg. G. 1976 m. Marit Klausen, f. 1956 i Andebu (Tbg), datter av Gudrun og Bjarne Klausen. De ble skilt i 1992. Barn 1. Thomas Nilsen, f. i 1976 Andebu (Tbg), bosted Tønsberg. 2. Monica Ree, f. Nilsen 1980 i Andebu (Tbg), g.m. Kenneth Ree, bosted Andebu. Festet overtatt av ''Marit Klausen'' i 1993.

====Feste nr. 20, «Granheimveien 21» 0,70 mål====
[[Fil:016.063.020.jpg|200px|mini|Granheimveien 21]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Bengt Eilertsen'' i 1977. Overtatt av ''Gunnar Aanonsen'' i 1985. ''Oddleiv Norvald'' og ''Ragnhild Høstfloth'' overtok med hver sin 1/2 part i 1988.

I 1997 overtok ''Pål Skoli'' og ''Janneke Skoli Eilertsen'' med hver sin 1/2 part. Pål Skoli, f. 1972 i Kodal, mekaniker, flyttet til Andebu sentrum 1978, sønn av Kjell Skoli, f. 1952 i Kodal og Lisbeth Skoli, f. 1953 i Kodal. G.m. Janneke Skoli, f. Eilertsen 1978 i Andebu(Tbg), datter av Bengt Eilertsen og Heidi Eilertsen, f. Gravdal, bosted Skifabrikkgata 1. Barn: 1. Vetle Mathias Skoli, f. 1996 i Andebu(Tbg), skoleelev TIP, bosted Andebu. 2. Maren Sofie Skoli, f. 2000 i Andebu(Tbg), skoleelev, bosted Andebu. Pål Skoli har industrimekanikerfagbrev, fagbrev som kjemiprosessoperatør og arbeider som servicemekaniker hos Fuglesang AS. Har som hobby fiske- og friluftsliv.

====Feste nr. 21, «Granheimveien 23» 0,73 mål====
[[Fil:016_063_021.jpg|200px|mini|Granheimveien 23]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Kjell Ellefsrød'' i 1977, personalia se [[Bakke#Bruksnr._10.2C_Skaubo_.28skyld_2_.C3.B8re.29.|Skaubo]] og gnr. 42 bnr 6, Hedde.
''Martin Tangen'' overtok i 1985. F. 1918 på Tangen i Hedrum, d. 2013 i Andebu. Utdannet møbelsnekker, men var yrkesaktiv som bygningssnekker. G.m. Anne Dorthea, f. Holand 1918 på gnr. 113 Nedre Holand, d. 2013 i Andebu. Barn: 1. Anne Marie, f. 1946, gm. Harald Haakestad, f. 1941, fra Tjølling; ekt. oppløst. 2. Solveig, f. 1949, gm. Bjørn Brathagen, f. 1947 i Hedrum. 3. Astrid, f. 1951, gm. Gunnar Gallis, f. 1948 i Andebu, personalia se gnr. 41 bnr. 8. 4. Heidi Merethe, f. 1959, gift 1) Knut Kværne, f. 1946 i Sandefjord; ekt. oppløst, 2) Ronny Bakkehaug f. 1960, bosatt Holmestrand. Tangen videreførte til
''Leszek Bujak'' og ''Zdzislawa Barbara Mitziolek'' i 2012. Leszek Bujak, sveiser, f. 1969 i Borowa i Polen, sønn av Adam JR; samboer m. Zdzislawa Barbara Mitziolek, renholder, f. 1974, datter av Jan og Jadwiga Janiccy i Polen. Barn: 1. Mateusz Pawel Mitziolek, f. 2003 i Polen, sønn av Bartosz og Zdzislawa Barbara, bosted Andebu, 2. Adam Bujak, f. i Andebu, sønn av Leszek Bujak og Zdzislawa Barbara Mitziolek, bosted Andebu.

====Feste nr. 22, «Granheimveien 25» 0,68 mål====
[[Fil:016_063_022.jpg|200px|mini|Granheimveien 25]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Borghild Bringaker'' i 1977. Overført til ''Lars Anders Berg'' i 2002 som videreførte til

''Paul Kristian Berg'' i 2004. Paul Kristian er for tiden pensjonist, f. 1925 Andebu, sønn av Lars Berg, f. 1885 på Berg og Sigrid Berg, f. 1891 (personalia se [[Berg]] gnr. 41, bnr. 3). G.m. tidl. lærer, nå pensjonist, Margrete Berg, f. 1924 på Nedstrand i Ryfylke, datter av Marie og Anders Musland fra Nedstrand Ryfylke. Barn 1. Lars Anders Berg, banksjef f. 1966 i Andebu (Tbg), samboer m. Tone Pedersen Kerre, sykepleier, f. 1969, bosted Vestre Andebu. 2. Sigmund Berg, pianostemmer, f. 1969 i Andebu (Tbg), g.m. Kathrine Ellefsrød, lærer, f. 1972; bosted v. Andebu.

====Feste nr. 23, «Granheimveien 27» 0,86 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Olav Hagen'' i 1977. F. 1934. Hagen var i en årrekke lærer i naturfag og matematikk på Andebu ungdomsskole.

====Feste nr. 24, «Granheimveien 29» 0,73 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Odd Bjarne Løberg'' i 1977.

====Feste nr. 25, «Granheimveien 31» 0,82 mål====
[[Fil:016_063_025.jpg|200px|mini|Granheimveien 31]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Egil Rødland'' i 1977, f. 1951 i Andebu (Tbg), EDB-konsulent, sønn av Reidar Rødland, f. 1905 og Agnes Rødland, f. 1912. G.m. Laila Rødland, f. 1953 i Evje, lærer, datter av Arnfin og Marie Risdal. Barn: 1. Ingrid Rødland Jørnsen, f. 1977 i Andebu (Tbg), sosionom, g. m. Henning Jørnsen, f.1974, revisor, bosted Revetal. 2. Øyvind Rødland, f. 1980 i Andebu (Tbg), sosionom, g.m. Maribel Rødland, f. 1980 i Andebu (Tbg), bakteriolog, bosted Tønsberg.

====Feste nr. 26, «Bokeveien 1» 0,74 mål====
O
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Rolf A. Jæger'' 1979. Festet omfatter også gnr. 18 bnr. 33 fnr. 16. Jæger var i mange år kommunelege i Andebu. Overtatt av ''Rune Hansen'' og ''Toril Rasmussen'' med hver sin 1/2 del i 1999. ''Rune Hansen'' overtok Toril Rasmussens del i 2006. Viderefestet til ''Tommy Fredriksen'' og ''Linda Beate Isaksen'' 2008 som i 2013 solgte til ''Lukasz Piotr Basista'' og ''Wioleta Basista''.

====Feste nr. 27, «Granheimveien 24» 0,8 mål====
[[Fil:016_063_027.jpg|200px|mini|Granheimveien 24]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Yngvar Knippen'' i 1979. Festet er også del av gnr. 18 bnr. 33 feste 22. F. 1948 i Andebu, seniorrådgiver i postverket, sønn av Gunnar Knippen, f. 1911, og Lovise Knippen, f. 1918. G. m. hjelpepleier Wenche Knippen, f. 1953 i Stokke, datter av Sigurd Eriksen, f. 1924, d. 2011, og Gunvor Eriksen, f. 1927 i Stokke. Barn: 1. Eirik Knippen, sjåfør, f. 1977 på Nøtterøy, g.m. barne- og ungdomsarbeider Elisabeth Bu, f. 1979; bosted Andebu. 2. Marius Knippen, terminalarbeider, f. 1981 i Andebu, samboer m. terminalarbeider Anne Kathrine Roppestad, f. 1976; bosted Larvik.

====Feste nr. 28, «Granheimveien 26» 0,24 mål====
[[Fil:016.063.028.jpg|200px|mini|Granheimveien 26 med Dodge og Honda]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Sverre Gallis'' i 1979 som del av en tomt som også er også del av gnr. 18 bnr. 33 fnr. 24. F. 1952 i Andebu (Tbg), verkstedsleder hos Unibuss, sønn av Odd Gallis, f. 1912, og Randi Gallis, f. Kristiansen 1914 på Kongsberg, personalia se gnr. 41, bnr. 8 [[Berg#Bruksnr._8.2C_Lensmannsg.C3.A5rden|Berg]]. G. 1975 m. omsorgsarbeider Marit Irene Gallis, f. 1953 i Re, datter av Øystein Lunde, f. 1920 i Vivestad, d. 2012, og Ella Lunde, f. Skarsholt 1924 i Vivestad. Barn: 1. Terje Lunde Gallis, avdelingsleder i montasjefirma, f. 1977 i Andebu (Tbg), samboer m. student Tale Haugan, f. 1974, med bosted Gravdal Andebu. 2. Erlend Lunde Gallis, teknisk konsulent i Toyota, f. 1980 i Andebu (Tbg), samboer m. sykepleier Kristin Gjestad, f. 1982 i Tromsø, bosted Trollhaug Andebu.

====Feste nr. 29, «Kjærlighetsstien 5 - 7 - 9 - 11» 5,6 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Granheim Pensjonistboliger'' 1979. På denne eiendommen ble det bygd fire små tomannsboliger. Byggmester Anton Hillestad oppførte boligene for Andebu kommune.

====Feste nr. 30, «Kjærlighetsstien 1 & 3» 1,1 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Granheim Funksjonærboliger'' 1979. Overtatt av ''Andebu kommunale Boligstiftelse'' i 1998.

===Bruksnr. 64, Trafotomt (skyld 4 øre) 4,0 mål===

Utskilt fra bnr. 23 til ''Andebu kommune'' i 1975 og overført til ''Vestfold Kraftselskap '' i 1977 og viderført til ''Vestfold Kraft Nett A/S'' i 1998.
Strømmen som blir brukt i Andebu blir her transformert ned til lavere spenning og herfra sendt ut til brukerne.

===Bruksnr. 65, Tomtearrondering (skyld 1øre) 0,83 mål===

Utskilt fra bnr. 58, Odd H. Kolkinn i 1975 til ''Andebu kommune'' for arrondering tomter i Askjemfeltet 1978.

====Bruksnr. 65, Tomt nr. 1 arr. (skyld 1øre) 0,23 mål====

Utskilt fra b.nr. 58 Odd H. Kolkinn til ''Trond Erlend Vegger'' i 1980.

===Bruksnr. 66, Andebubanen (skyld 40øre) 39,6 mål===

Utskilt fra bnr. 7 i 1975 til ''Andebu kommune'' for idrettsanlegg. Areal i 2013 ifølge Skog og landskap er 35,2 mål. Eiendommen ble ekspropriert av Andebu kommune. Andebu idrettslag disponerer et areal på 15 mål til idrettsbane. På fotballbanen ble det lagt kunstgras i 2009.
Deler av restarealet disponeres av Andebu skole.

===Bruksnr. 67, Slottet II (skyld 2 øre) 1,77 mål===

Utskilt fra bnr. 56 i 1975 til ''Kåre Hotvedt''.

===Bruksnr. 68, Eikely II (skyld 3 øre) ===

Utskilt fra bnr. 4 i 1975 til ''Agnes Solberg''.Sammenføyd med bnr. 49 i 1986. Utgått.

===Bruksnr. 69, Televerket (skyld 1 øre) 1,00 mål===

Utskilt fra bnr. 56 i 1976 til ''Kolbjørn Hotvedt''. Samme år overført til ''Den Norske stat v/Televerket''

===Bruksnr. 70, Tomtearrondering (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 16 i 1978 til ''Solveig Bjørnstad''. Samme år overført til ''Andebu kommune'' og sammenføyd med bnr. 58, Kinnås til ''Odd H. Kolkinn'' i 1979.

===Bruksnr. 71, Soltun (skyld 1 øre) 1,58 mål===

Utskilt fra bnr. 16 i 1979 for ''Solveig Bjørnstad''. Bortfestet til ''Arne Trolldalen'' og ''Finn Trolldalen'' i 1982/83. og overført ''Finn Trolldalen'' i 1985. Personalia se; [[Andebu_prestegård#Bruksnr._16.2C_Granheim_.28skyld_11_.C3.B8re.29|Granheim]].
Finn Trolldalen, f. i Stavanger 1947, øyenlege i Sandefjord, sønn av Arne Trolldalen, f. 1914, og Kirsten Trolldalen, f. 1916. G.m. Elisabeth Joan, f. Lees 1947, datter av Joan Lees, f. 1923, og Hans Johan, f. 1912. Flyttet til Andebu 1983. Barn: 1. Arne, f. i Bærum 1972. 2. Kristin, f. i Gjøvik 1975.

===Bruksnr. 72, (skyld 1 øre) 0,15 mål===

Utskilt fra bnr. 16 i 1979 til ''Kolbjørn Hotvedt''. Videreført til ''Asta Emilie Hotvedt'' i 1990 og s.å. videre til ''Andebu Elverk''.

===Bruksnr. 73, Løkka 2 (skyld 1 øre) 1,23 mål===

Utskilt fra bnr. 3 i 1981 til ''Solveig og Anton Gran''. Videreført til ''Knut Ruggesæter'' i 1986 og senere sammenføyd med bnr. 34 i 1986.

===Bruksnr. 74, Gang/sykkelvei RV 307 – 12,0 mål===

Etablert i 1985 til ''gang/sykkelvei''. Grunneier er Statens vegvesen.

===Bruksnr. 75, Gang/sykkelvei RV 307 – 12,9 mål===

Etablert i 1985 til ''gang/sykkelvei''. Grunneier er Statens vegvesen.

===Bruksnr. 76, Gang/sykkelvei RV 305 – 5,1 mål===

Etablert i 1985 til ''gang/sykkelvei''. Grunneier er Statens vegvesen.

===Bruksnr. 77, Ødegården – 6,1 mål===
[[Fil:016.077.001.jpg|mini|Ødegården oppgradert]]
Ødegården er sikkert siste husmannsplassen som ble ryddet under Andebu prestegård og ble gitt bnr. 5, men småbruket opphørte da det ble sammenføyet med bnr. 12 Kullerød og bnr. 24 Mellom Kullerød i 1989 som også var opprinnelig husmannsplasser. Jord og skog er da skilt ut fra bruket og bygninger er utvidet og totalrenovert.

Etablert i 1987 for ''Hans Anders Kjærås'' og s. å. overført til ''Rolf H. Therkelsen'' og deretter i 1994 overtatt av ''Steinar Hansen''. Han solgte videre til

''Tor Anders Solheim'' og ''Evelyn Aasrum Solheim'' i 2012. Tor Anders Solheim, f. 1969 i Tønsberg, d. 2015. Var selvstendig næringsdrivende entreprenør og utdannet skogsagronom, sønn av Toril og Ragnar Solheim, Høyjord; g.m. Evelyn Aasrum Solheim, f. 1971 i Andebu, datter av Johannes Aasrum og Eva Stålerød Aasrum, Andebu. Barn: 1. Theodor Aasrum Solheim, f. 1999, bosted Andebu. 2. Mathilde Aasrum Solheim, f. 2004, bosted Andebu.

===Bruksnr. 78, Kjørkåsveien nr. 6 – 0,2 mål===

Etablert i 1987 for Andebu kommune og overdratt i 1988 til ''Kristine Langseth'' og senere overført til ''Knut Rune Saltnes'' og ''Hege Saltnes'' i 1995. Videreført til ''Anders Høiberg'' og ''Trine Bjørgan Høiberg''i 2004. Eiendommen er et tilleggsareal og ble overført til bnr. 150 i 2007 da den ble kjøpt av ''Mohamed Ben Mahmoud Jaber'' og ''Samia Bent Yahia Kaabia''.

===Bruksnr. 79, Andebuveien 11 – 2,1 mål===

Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og i 1989 overført til ''Bergljot Askjem''. I 1997 overtatt av ''Arvid Askjem'' og ''Ingrid Johanne Wegger'' med hver sin 1/2 part. ''Arvid Askjem'' overtok det hele i 1998. Tidligere feste nr. 15 hvor personalia finnes.

===Bruksnr. 80, Kjærlighetsstien 2 – 8,1 mål===

Etablert i 1988 fra feste nr. 1 for ''Andebu Prestegård'' og i 1989 overført til ''Ann-Mari Bergan Nicolaysen''. I 1993 overtatt av ''Inger Bergan Nicolaysen'' og ''Jan Petter Jahre'' med hver sin 1/2 part.

===Bruksnr. 81, Fjell - Andebuveien 981 – 2,3 mål===
[[Fil:016_081_001.jpg|200px|mini|Fjell.]]
Etablert i 1988 til ''Andebu Prestegård'' og i 1989 overført til ''Asta Emilie Hotvedt''. I 1998 overtatt av ''Kåre Hotvedt'', ''Grethe Hovinbøle'', ''Bjørnar Dahl Hotvedt'' og ''Anniken Hotvedt Sundby'' og s.å. videreført til ''Kari Hotvedt''.

Dette var i en periode framhuset på Åsgård, da det gamle ble revet 1983, og det var her Kristian Hotvedt drev en liten kolonialforretning etter krigen i et par årtier. Bygningen er nå imidlertid utleid til frisørsalong og en boligenhet. Andebu Elektro AS overtok i 2003. Tidligere feste nr. 11.

===Bruksnr. 82, Bergstien 6 "Manhattan" – 2,4 mål===

Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og i 1989 solgt til ''Kåre Skatvedt'' og i 2012 videresolgt til ''Kjetil Moe, Elisabeth Dahl og Jørgen Dahl Moe''. Tidligere feste nr. 32, etablert i 1961 for Erik Sparre.

07.02.2022 - Solgt til ''Prosjekt Bergstien 6 As''

===Bruksnr. 83, Bergstien 8 (Tidl. Trollstien 8) – 4,0 mål===
[[Fil:016.083.001.JPG|200px|mini|Trollstien 8.]]
Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og i 1989 solgt til ''Thor Wrangsund'' som etter sin død overlot det til sin sønn ''Steinar Wrangsund''. Tidligere fest nr. 33. I 2009 kjøpte ''Snekkerkompaniet AS'' eiendommen som oppførte et treetasjes leilighetskompleks med 18 selveierseksjoner som stod ferdig i 2012.

====Bergstien 8, seksjon 1 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Halvdan Næss'' og ''Petrine Wilhelmine Olsen''.

====Bergstien 8, seksjon 2 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Birger Sukke''. F. 1949 i Høyjord(Tbg), sønn av Harry Sukke, f. 1923 i Høyjord (Tbg), og Kristine Sukke, f. 1920 i Høyjord (Tbg). G.m. Else Sukke, f. Skorge 1950 i Sandefjord, datter av Harald Skorge, Bråvoll, f. 1918, og Solveig Skorge, Bråvoll, f. 1920. Barn: 1. Tommy Sukke, f. 1970 i Høyjord (Tbg), elektriker, samboer m. Sølvi Reidun Hansen, f.1968, bosted Andebu. 2. Jørn Sukke, f. 1971 i Høyjord (Tbg), elektroingeniør, samboer m. Mona Gran Sukke, f 1971 i Høyjord (Tbg), bosted Andebu.

====Bergstien 8, seksjon 3 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Oliva Gåsland Olsen'' og ''Hans Kristian Olsen''. Hans Kristian Olsen var i mange år eier av gården Nedre Gjermundrød gnr. 22 bnr. 1. Flyttet til Trollstien fra Klokkeråsen.

====Bergstien 8, seksjon 4 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Martin Taranrød''.

====Bergstien 8, seksjon 5 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Anne Lise Aulesjord'' og ''Bjarne Aulesjord''. Bjarne Aulesjord, f. 1939 i Andebu (Tbg), pensjonist, sønn av Elida og Ole Aulesjord. G.m. Anne Lise Aulesjord, f. Ellefsen 1943 i Andebu, pensjonist, datter av Nils Ellefsen, f. 1915, og Hilda Ellefsen, f. 1918 i Andebu, personalia se gnr. 42, bnr. 1. [[Lerskall#Bruksnr._1_.28skyld_mark_1.2C24.29|Lerskall]]. Barn: 1. Ronny Aulesjord, f. 1969 i Andebu (Tbg), industriarbeider, samboer m. Kari Hotvedt, bosted Andebu. 2. Cecilie Aulesjord, f. 1974 i Andebu (Tbg), dataingeniør, bosted Sandefjord. Solgte sin tidligere eiendom på Lerskall til Antje Heinrich og Jørn Erik Bøe.

====Bergstien 8, seksjon 6 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Torbjørn Skjelland''. F. 1932, pensjonist, sønn av Thora Skjelland f. 1902 og Kristoffer Skjelland f. 1887, g. m. Solveig Skjelland f. Foss 1939 Barkåker, datter av Gunborg Foss f. 1902 Arnadal. Barn 1. Merete f. 1965 2. Roar f. 1970, personalia se; [[Mellom_Holt#Bruksnr._6_.26_.2812.29.2C_Fjellbo_.28skyld_2_.C3.B8re.29_2.2C0_m.C3.A5l.|Fjellbo]]

====Bergstien 8, seksjon 7 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Marit Horntvedt'' og ''Karl Horntvedt''. Karl Horntvedt, f. 1927 Stokke, pensjonist og tidligere tømrer, flyttet til Høyjord 1930, sønn av Kristian Horntvedt, f. 1895 og Nora Olava Horntvedt, f. 1898. G. 1950 m. Marit Horntvedt, f. Bakkeland 1931 i Høyjord, husmor, datter av Asbjørn Bakkeland, f. 1907 og Agnes Marie Bakkeland, f. 1903 i Høyjord. Barn: 1. Tore Asbjørn, f. 1951 i Høyjord (Tbg), kjemi-ingeniør, g.m. Liv Horntvedt, f. Christensen 1951, postbetjent, bosted Skjetten. 2. Grete, f. 1955 i Høyjord (Tbg), husmor, g. m. Bent Henry Sørsdal, f. 1954, pølsemaker, bosted Vivestad. Solgte sin tidligere eiendom «Kronli» til Albertas Tamulis og Rasele Tamuliene.

====Bergstien 8, seksjon 8 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Arne Furuheim''. F. 1937 Andebu(Tbg), pensjonist, sønn av Karoline og Halvor Furuheim; g. 1972 m. Anne Margrethe Furuheim, f. Skau 1948 i Høyjord, pensjonist, datter av Ellen Skau, f. 1917 i Høyjord, og Arne Skau. f. 1915 Høyjord. (Solgte sin tidl. eiendom til Jon-Gisle Johnsen og Ann Kristin Langli).

====Bergstien 8, seksjon 9 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Helga Marie Setre'' og ''Svein Willy Setre''. Svein W. er f. 1942 i Andebu (Tbg), pensjonist, sønn av Ingolf og Kristiane Marie Setre. G.m. Helga Marie Setre, f. Hansen 1946 i Sandefjord, AF-pensjonist, datter av Kåre og Synnøve Hansen, Sandefjord. Barn: 1. May Lisbeth Setre, f. 1964 i Andebu (Tbg). 2. Monica Setre, f. 1967 i Andebu (Tbg). Solgte sin tidligere eiendom til Rune Hogstvedt & Marie Rødberg.

====Bergstien 8, seksjon 10 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Reidar Næss''.

====Bergstien 8, seksjon 11 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Heidi Aas'' og ''Trond Aas''. Trond Aas, f. 1962 i Ramnes(Tbg),daglig leder, flyttet til Andebu 1990, sønn av Kristen Aas, f. 1930 i Ramnes og Solveig Aas, f. 1936 i Ramnes. G.m. Heidi Aas, f. Brynjulfsen 1965 i Andebu, datter av Svein Brynjulfsen, f. 1938 i Andebu, og Gerd Brynjulfsen, f. 1942 i Andebu. Barn: 1. Martin Aas, f. 1989 i Andebu(Tbg), prosessoperatør, samboer m. Hanne Thorstein Gjerdrum f.1990, kokk; bosted Sandefjord. 2. Sebastian Aas, f. 1992 i Andebu (Tbg), prosessoperatør, samboer m. Therese Solly, f 1994 i Andebu (Tbg), student; bosted Andebu.

====Berglstien 8, seksjon 12 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Anny Brudal''. F. Brudal 1945 i Andebu (Tbg), pensjonist, datter av Dagny Hermansen Sønseth, f. 1924, d. 1992 i Høyjord, personalia se gnr. 84 bnr. 2. G. 1967 m. Odd Arnfinn Brudal, f. 1941 i Andebu (Tbg), pensjonist, sønn av Borghild Brudal, f. 1905 i Burvald Andebu, d. 1970, og Johan Henrik Brudal, f. 1909 i Hedrum, d. 1995 i Andebu. Barn: 1. Kari Anne Brudal Samuelsen, f. 1968 i Andebu (Tbg), g. m. Morten Samuelsen, f. 1960, kjøpmann/dalig leder; bosted Teie. 2. Bente Sønseth Olavessen, f. 1970 i Andebu (Tbg), g.m. Thomas Olavessen, f. 1970 i Tønsberg, tømrer/daglig leder; bosted Stokke. (Solgte s. å. "Sønset" gnr. 84 bnr. 2).

====Bergstien 8, seksjon 13 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Arild Gulli''. F. 1949 i Andebu (Tbg), flymekaniker, sønn av Arne Gulli, f. 1921, d. 2002 i Andebu, og Jenny Gulli, f.1924, d. 1995, personalia se gnr. 21 bnr. 2. G. m. Eli Helliesen Gulli, f. 1951 på Høyland Sandnes, tannhelsesekretær, datter av Kjellaug Helliesen, f. 1932 på Sandnes, d. 2012, og Thor Helliesen, f. 1925 på Sandnes. Barn: 1. Malin Gulli, f. 1971 Andebu (Tbg), namsmann, samboer m. Rune Sigbjørnsen, f. 1965, politimann; bosted Nesodden. 2. Jane Gulli Rindedal, f. 1975 i Andebu (Tbg), kokk, g. m. Frode Rindedal, f. 1971, siv. ingeniør; bosted Andebu. 3. Tom Arild Gulli, f. 1984 i Andebu (Tbg), flytekniker, samboer m. Elinor Abrahamsen, f. 1986, pedagogisk leder; bosted Sandefjord.

====Bergstien 8, seksjon 14 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Arne Bjørndal'' og ''Astri Elisabeth Bjørndal''. Arne, f. 1932 i Kodal, bonde, sønn av Ivar Bjørndal, f. 1894, og Ruth Bjørndal, f. 1903, personalia se [[Bjørndal]], gnr. 117 bnr. 2. G.m. Astri Elisabeth, f. Holm 1930 i Brunlanes, datter av Julie og Erik Holm, Gimle i Larvik. Barn: 1. Per Ivar Bjørndal, f. 1955 i Kodal, faglærer, bonde og barnehagedrift, gift m. Inger Grete Rotli, radiograf; bosted Bjørndal Kodal. 2. Hanne Birgitte Bjørndal, f. 1959 i Kodal, miljøarbeider. 3. Lars Bjørndal, f. 1964 i Kodal, sjåfør, sambo m. Kristin Langlid, sykepleier; bosted Byneset Trondheim. 4. Elisabeth Frednes, f. Bjørndal 1967, storskolen i Sandefjord, g.m. Terje Frednes, anleggssjåfør; bosted Sandefjord. Solgte gården i Kodal til Per Ivar Bjørndal.

====Bergstien 8, seksjon 15 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Fredrik Eskedal''. Eskedal er sønn av Ragnhild og Anker Eskedal.

====Bergstien 8, seksjon 16 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Helga Ring Nystuen'' og ''Bjørn Nystuen''. Bjørn Nystuen, f. 1940 i Elverum, pensjonert spes. lærer, flyttet til Andebu 1966, sønn av Asbjørn Nystuen, f. 1898, d. 1965, og Sigrid Beate Nystuen, f. 1910, d. 1994. G.m. Helga Nystuen, f. 1941 i Oslo, datter av Margaret Ring Søyland og Konrad Johannes Søyland. Barn: 1. Cecilie Nystuen Lie, f. 1965 i Oslo, tannlegeassistent, g.m. Bjørn Lie, f. 1967; bosted Vear i Stokke. 2. Erik Nystuen, f. 1967 i Andebu, avd.leder, g m. Monika Riise Nystuen, f. 1969, aktivitetsleder; bosted Horten. 3. Truls Nystuen, f. 1968 i Andebu, bygningsnekker, g.m. Aina Smedsrud Nystuen, skoleassistent; bosted Andebu. 3. Sverre Nystuen, f. 1971 i Andebu, avd. leder Elverk, samboer m. Sara Bengtsson, f. 1979 i Sverige, lærer; bosted Varberg Sverige. 4. Wenche Nystuen, f. 1973 i Sandefjord, tannlegeass./sykepleier, samboer m. Roar Skjelland, f. 1972, daglig leder i grustak; bosted Andebu.
Bjørn Nystuen tidl. lærer og audiopedagog. Har 1 årsstudium med veiledningspedagogikk og 1/2 årsstudium med tegnspråk/lingvistikk. Har vært avd. leder for hørselspedagogen i Vestfold, bygd app.enheter for hjelpemiddel til hørselshemmede, vært konsulent for døvblinde, vært veileder/rådgiver for autisme. Tidligere bosatt i Askeveien 7 (Gnr.18, bnr.38, fnr.8)

====Bergstien 8, seksjon 17 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''John Ring Søyland''. F. 1941 i Oslo, pensjonist fra 2005, flyttet fra Trondheim i 2012, er sønn av Johannes Konrad Søyland, f. 1888, d. 1976, og Margaret Dagny Søyland (f. Ring) f. 1900, d. 1984.

====Bergstien 8, seksjon 18 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Kjetil Moe''. F. 1965 i Tønsberg, snekker, sønn av Knut Moe, f. 1930 i Høyjord, og Marit Moe, f. 1935 i Andebu. G. 2008 m. Elisabeth Dahl Moe, f. 1966 i Larvik, tannhelsesekretær, datter av Sven-Åge Dahl, f. 1945 i Andebu og Rønnaug Dahl, f. 1941 i Andebu. Barn: 1. Jørgen Dahl Moe, f. 1996 i Andebu (SiV), skoleelev og bosted Andebu. Kjetil Moe er prosjektleder i Snekkerkompaniet AS Barkåker; se websiden http://www.nordbohus.no/tonsberg.

01.09.2021 - Solgt til ''Anne Gåsholt Borgen'' og ''Tor Borgen.''

===Bruksnr. 84, Bankbakken 3 – 2,8 mål===

Etablert i 1968 fra bnr. 1 ''Andebu Prestegård'' som feste nr. 26, utgått fra feste nr. 25 "Bjørgo" og s. å. overført til'' Anny Skarsholt''. Overført i 1988 til dette bnr. Anny Skarsholt, f. 1922 i Tyssedal i Fjaler, lærer, flyttet til Andebu i 1922, datter av Johannes Solberg, f. 1894, og Sofie Amanda Solberg, f. 1899. G.m. Jens Skarsholt, f. 1919 i Østre Flåtten, d. 2014, sønn av Gunvald Skarsholt, f. 1895 og Gunvor Hotvedt Skarsholt, f. 1895. Barn: 1. Gunnar Skarsholt, pesonalia se gnr. 65 bnr. 1 «Vesleeng». 2. Laila, f. 1950, g.m. sjåfør Roger Morten Leegaard fra Sem, f. 1949. 3. Signe Gro, f. 1962. Se også bnr 25. Tomten ble videreført til Opplysningsvesenets Fond 1988 og så overdratt til ''Gunnar Skarsholt'' i 2007.

===Bruksnr. 85, Bankbakken 11 – 3,3 mål===

Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og i 1989 overført til ''Gunnar Hotvedt''. ''Tor Aaberg'' og ''Nina Hotvedt Aaberg'' overtok med hver sin 1/2 part i 1999. ''Nina Hotvedt'' overdro i 2002 til ''Tor Aaberg'' som 2011 solgte til ''Odd Kenneth Kolstad Askjem''. Personalia se Askjem gnr.18, bnr.1.[[Askjem#Bruksnr._1_.28skyld_mark_3.2C99.29|Borrone]] Er sambo m. Hege Nystuen, f. 1984 Sørum kommune, datter av Irene og Rolf Erik Nystuen.

===Bruksnr. 86, Andebu Sparebank - Bankbakken 2 – 3,1 mål===
[[Fil:016_086_002.jpg|200px|mini|Andebu Sparebank før 2015.]]
Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og i 1989 overført til ''Andebu Sparebank''.

Kortversjon av bankens historie, tilbakeblikk etter 150 års drift :

Andebu Sparebank ble etablert 19. november 1863. Prest og ordfører Jens Hovland Otterbech tok initiativet til opprettelsen og regnes som [[Fil:016_086_003.jpg|200px|mini|Andebu Sparebank etter utvidelsen.]]grunnlegger av banken. Han døde imidlertid rett etter at bankplanen var godkjent i departementet sommeren 1863 og fikk således aldri oppleve åpningen av banken.
Bankens grunnfond var ved opprettelsen på 309 spesidaler og virksomheten ble ledet av en direksjon på fem medlemmer valgt av innskyterne. Lensmann H. W. Larsen ble bankens første formann og Niels Nilsen Myhre var kasserer. Fram til 1882 holdt banken til i Communalstua ved prestegården. I 1882 flyttet banken til Gulli, i boligen til kasserer Ole Sørensen. Samme år ble åpningstiden utvidet til en dag i uken.
I 1909 ble Hjalmar Trolldalen ansatt som kasserer og banken flyttet til Askjem (Borone). I tillegg til ukentlige åpningstider hadde man nå en bankdag pr måned i Høyjord og Kodal. I Kodal fikk man disponere et rom hos Edv. Trevland i Kodal og i Høyjord hos Samuel Ektvedt på Heimdal. I 1910 var bankens formue på 42 700 kroner og forvaltningskapitalen på 388 000 kroner.
I 1911 fikk banken lokaler i hjemmet til Hjalmar Trolldalen på Granheim. Hjalmar Trolldalen sluttet som kasserer fra 1918, men ble valgt inn i direksjonen og fikk tittelen administrerende direktør. Fra 1918 tiltrådte Ole Bergan i stillingen som kasserer. Lokalene på Granheim beholdt man, men det ble etter hvert klart at det trengtes mer plass. I desember 1923 inngikk man derfor et samarbeid med Andebu Kommune om å bygge det nye herredshuset. Her fikk banken nye tidsmessige lokaler fra 1927.
Ved Hjalmar Trolldalens tidlige død i 1926 valgte styret å ikke videreføre stillingen som administrerende direktør, men gå tilbake til den gamle ordningen med et styremedlem tilstede ved hver åpningsdag. Styret besluttet også å ansette Erling Gulli som assistent.
Andebu Sparebank hadde god vekst fra 1910 og kom gjennom 30-årene uten store tap. Under andre verdenskrig var virksomheten svært begrenset, men banken hadde stor fremgang etter krigen. Dette medførte også behov for mer ressurser, og Ole Bergan ble ansatt i en nyopprettet stilling som administrerende direktør i 1950. I femårsperioden, fra krigen sluttet til 1950, var forvaltningskapitalen økt fra 5,2 millioner til 6,7 millioner. Åpningstidene i 1950 var fremdeles to ganger i uken på hovedkontoret samt to dager i måneden i Kodal og Høyjord.

På slutten av 50-tallet viste det seg at herredshuset ikke lenger kunne romme både bank og kommune. Dermed startet man planleggingen av et nytt bygg i bankbakken 2. Dette bygget sto ferdig til innflytting i 1960, en ny assistent ble ansatt og først da startet man med daglige åpningstider. I de første årene brukte man bare deler av bygningen til bankdrift. Postkontoret holdt til i vestre fløy fram til 1970, og bygget rommet hele tre leiligheter.[[Fil:150.jpg|mini|Jubileumsvaluta 150 ander]]
Ordningen med «annekser» i Høyjord og Kodal varte helt fram til 1973, da de ble erstattet med bankbuss. Bankbussen hadde stopp på både Heimdal, Kolstad, Bøen, Torp skole, Vidaråsen, Bråvoll, Prestbøen, Hvitstein, Trevland og Sagmyra. Her kunne kundene gjøre de vanligste banktjenestene med innskudd, uttak og betaling av regninger.
Bankbuss-ruta ble redusert da banken etablerte en egen filial i Kodal i 1983. Kodalfilialen ble utvidet i 1997 og har i dag tre ansatte. Bankbussen var i drift helt fram til 1999 da den ble nedlagt av sikkerhetshensyn. Samme år fikk imidlertid kundene tilgang på nettbank.

Ved bankens 100-årsjubileum i 1963 var formuen på 725 000 kroner. Veksten de neste 25 år var – i likhet med velstandsutviklingen - formidabel. Årstallene for utlån var henholdsvis 8,2 millioner kroner i 1963 og 167,2 millioner i 1987. På samme tid var antall ansatte økt fra 4 til 18 og forvaltningskapitalen vokst fra 12,4 til 245 millioner kroner. Ole Bergan gikk av som banksjef i 1964 og overlot roret til mangeårig kasserer Erling Gulli. Da han gikk av fire år senere ble Kåre Wold ansatt. I 1980 ble Arne Gjone ansatt som banksjef og da han gikk i 2002 begynte dagens banksjef Børre Grovan.[[Fil:016_086_004.jpg|200px|mini|Andebu Sparebanks resepsons-skranke.]]

På slutten av 70-tallet ønsket mange banker å slå seg sammen til større enheter. I Vestfold resulterte dette i Sparebanken Vestfold som slukte de aller fleste banker i fylket. Også i Andebu ønsket ansatte og styre å være en del av fusjonen. Vedtaket ble imidlertid stanset i forstanderskapet i 1980, ikke minst takket være forstanderskapets formann Thor Wrangsund.
Beslutningen har vist seg å være et lykkelig valg for banken og lokalsamfunnet. Det har vist seg at man kan drive godt som en liten bank, så sant man har samarbeidspartnere på viktige områder. For Andebu Sparebank har det vært viktig å delta i allianser, ikke minst i Eika Gruppen som ble etablert i 2000.

I 2005 etablerte Andebu Sparebank et eget rådgivningskontor i Sandefjord. Kontoret ble etablert i Dronningensgate sammen med Aktiv Eiendomsmegling. I dag er Sandefjord det største markedet utenfor Andebu. Rådgivningskontoret består av tre ansatte og holdet til i Kirkegata 4 sammen med Andebu Sparebank Eiendomsmegling som ble etablert i 2011.
I bankens jubileumsår 2013 har organisasjonen vokst til 26 ansatte som håndterer ca 8000 kunder og en forvaltningskapital på ca 3 mrd kroner. Bankens formue har økt fra 309 spesidaler til 250 millioner kroner. Banken bidrar til lokalsamfunnet med nære banktjenester, arbeidsplasser og ikke minst betydelige gaver til lag og foreninger. Bankbygget i Andebu har også blitt for lite, så renoveringen av bankbakken 2 startet 2013 og stod ferdig tidlig i 2015. Se bilder av interiøret her; [[Medium:016_086_005.jpg|Andebu Sparebanks velvalgte interiør/farger.]], [[Medium:016_086_006.jpg|Ventesone/minglerom i 1. etg]] og [[Medium:016_086_007.jpg|Styrerom i 2. etg. med Eika`s år-ringer i glassveggen.]]

===Bruksnr. 87, Bankbakken 9 – 1,2 mål===

Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og i 1989 overført til'' Magnar Torbjørn Holthe'' som i 2000 kjøpte tomten av Opplysningsvesenets Fond. Videresolgt til ''Sverre Johan Svarstad'' og ''Mette Sukke Farstad'' med hver sin 1/2 part i 2000. Overført fra Sverre Johan Svarstad
til ''Mette Sukke Farstad'' i 2007. Videresolgt av Mette Sukke i 2012 til ''Hans Egil Bøe'', f. 1955 Nøtterøy, sønn av Hans Odd Bøe, f. 1927 i
Høyjord, og Elsa, f. Pedersen 1930 på Nøtterøy.

===Bruksnr. 88, Solefall – 2,2 mål===

Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og s. å. overført til ''Kristian Løverød''. Byggmester Løverød bygde om huset til 2 leiligheter og etablerte en ny liten boenhet på tomten som ble redusert til 1,54 mål etter at bnr 115 ble opprettet for nok en mindre bolig.

===Bruksnr. 89, Midtgård – 3,5 mål===

Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og 1989 overført til'' Anker Eskedal''. ''Fredrik Eskedal'' overtok i 1989 som overlot det til ''Midtgård Borettslag'' 2000. Se foto; [[Medium:016_089_001.jpg|Midtgård]] .

===Bruksnr. 90, Andebu Sentrumsbygg – 5,1 mål===
[[Fil:016_090_001.jpg|200px|mini|Andebu Sentrumsbygg]]
Etablert i 1989 utskilt fra bnr. 7 Åsgård og s. å. overført til ''Karin Margaret Dahl Myhre''. ''Andebu Sentrumsbygg A/S'' overtok så leien 1989 og framfestet det til ''Andebu kommune'' i 1993. Trond Vegger var byggherre for dette store bygget. Hovedentreprenør var Anton Hillestad. ''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margaret Dahl Myhre'' overtok med hver sin 1/2 part i 1997. Se foto; [[Medium:016_090_002.jpg|Sentrumsbygget]]

====«Seksjon nr. 1»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S og bortfestet til ''Nils og Harriet Gran'' i 1990. ''Nelly Seth'' overtok i 2000. Overdratt til døtrene ''Tove Seth'' og Oddveig Seth'' i 2002 som s. å. videreførte til ''Borghild Bringaker''.

====«Seksjon nr. 2»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S og bortfestet til ''Solveig Medhus'' i 1990. Videreført til '' Geir Bjørnar Johansen'' i 2010.

====«Seksjon nr. 3»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S og bortfestet til ''Lars Svendsrød'' og ''Margit Olava Svendsrød'' i 1990. Videreført til ''Rikke-Lisbeth Skjelland'' i 2010.

====«Seksjon nr. 4»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S og bortfestet til ''Erling Vegger'' og ''Ingjerd Kristine Vegger'' med hver sin 1/2 del i 1990.

====«Seksjon nr. 5»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S i 1990 og bortfestet til ''Bjørn Olav Åsenden'' og ''Gerd-V. Hvarnes Åsenden'' med hver sin 1/2 del i 1991. ''Stiftelsen Hjemmet for Døve'' overtok i 1992, ble senere ble overført til ''Gjesdal kommune'' i 1995.

====«Seksjon nr. 6»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S og bortfestet til ''Steinar Dahl''. ''Andebu kommune'' overtok 1994 som senere ble overført til ''Andebu kommunale stiftelse'' i 1998. Videreført til ''Øyvind Disch Thorvaldsen'' og ''Ida Janova Wåden'' i 2002, til ''Ruth Smedsrud'' i 2005. Sønnene ''Jan Oddvar Smedsrud'', ''Svein Widar Smedsrud'' og ''Trond Einar Smedsrud'' overtok i 2010.

====«Seksjon nr. 7»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S i 1990 og av ''Anil Sharma'' i 1991. Videreført til ''Håvard Høibach'' i 2008. Gikk videre til ''Vitalijs Seleznovs'' i 2011.

====«Seksjon nr. 8»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S i 1990 og s. å. overført til ''Sonja Irene Aspelund''. Videreført til sønnene ''Kjell Aspelund'' og ''Jan Aspelund'' i 2011.

27.07.2011 - solgt til ''Alf Arne Hallerud'' og ''Nancy Mariann Eriksen''

10.06.2014 - solgt til ''Torild Elisabeth Myhre''

20.04.2018 - solgt til ''Gunn Thingsbek''

16.08.2021 - solgt til ''Stiftelsen Signo'' for 2 080 000 kr

====«Seksjon nr. 9»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S i 1990 og s. å. overført til ''Stiftelsen Hjemmet for Døve''.

====«Seksjon nr. 10 - 26»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S i 1990.

===Bruksnr. 91, Andebu sentrum park – 3,2 mål===
[[Fil:016.092.001.jpg|mini|Andebu Prestegåd.]]
Etablert i 1989 fra bnr. 7 Åsgård og s. å. overført til ''Karin Margaret Dahl Myhre'' I 1993 framfestet til ''Andebu kommune''. ''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margaret Dahl Myhre'' overtok med hver sin 1/2 del i 1997. Arealet ligger på samme sted som uthuset på Åsgård og det gamle postkontoret lå.

==='''Bruksnr. 92''', Andebu Prestegård – 1234 mål===

Etablert i 1989 for ''Opplysningsvesenets Fond'' og solgt til ''Rolf og Grethe Fevang'' for kr. 1,81 mill. i 1990 med 890 mål på Håsken inkludert Moland bnr. 8 & 10, som sammenføyd med eiendommen i syd ved kirken, utgjør ialt 1234 mål. For detaljert kart, se [[Medium:016.092.003.jpg|Andebu prestegård syd]] og [[Medium:016.092.002.jpg|Andebu prestegård nord]] som fram til 1989 har vært forpaktet bort.

''Rolf Fevang'' 1989-2005. F. 1956 i Sandefjord, selger, flyttet til Andebu 1981, sønn av Henny Fevang, f. 1918, og Leif Fevang, f. 1916. G. m. Grethe Fevang, f. Gjelstad 1957 i Stokke, datter av Marie Gjelstad, f. Steinbråten 1935, og Gunnar Gjelstad, f. 1931. Barn: 1. Leif Gunnar Fevang, f. 1978, gårdbruker, sambo m. Gunvor Hoel, f. 1982 i Røyken, blomsterdekoratør; bosted Andebu prestegård. 2. Maria Viik, f. 1982 i Andebu, g. m. Armand Viik, f. 1982, lærer/komiker; bosted Tønsberg. 3. Susann Myhre, f. 1986 Andebu, g.m. Håvard Myhre, f. 1984; bosted Andebu (Tunheim).
Forpaktet gården fra 1981-1989 som da hadde ca 230 mål dyrket mark. Utvidet i 1985 med 55 mål dyrkningsjord i Bruenga. Se foto av arbeidene her:[[Medium:016.092.004.jpg| Dosing av "elvebunn" i Bruenga]] og [[Medium:016.092.005.jpg|Planering i Bruenga]] Startet i 1984 med okseoppdrett samt med 13 melkekuer og 35-40 ungdyr. Fra 1998 startet opp med andeproduksjon i nytt bygg med en kapasitet på 5000 ender pr. innsett eller 20 000 kyllinger. [[Fil:016.092.006.jpg|mini|Andebu Prestegård]] Stabburet ble i 1987 flyttet fra plassen oppe ved hovedveien ned til framhuseet. Se bilder fra flyttingen: [[Medium:016.092.011.jpg|Stabburet på vei]] og [[Medium:016.092.012.jpg|Stabburet på plass]] Bygget i 1989 nytt redskapshus på 280 m2 samt bygde på 35 m2 på våningshuset, som i 1991 ble utvidet med 110 m2 samt fikk kjeller. Fjøset ble totalrestaurert i perioden 1995-97 og driftsbygningen på 935 m2 for andeproduksjon ble ferdig i 1998. Se foto: [[Medium:016.092.007.jpg|Låve og andehus]]
Bosted for Rolf og Grete etter 2005 er [[Askjem#Bokeveien_16_.28tomt_nr._15.29_-_1.2C02_m.C3.A5l|Bokeveien 16, Gnr.18,bnr.33,tomt 15]] Eiendommen solgt i 2005 for 4,35 mill. kr. til sønnen
[[Fil:016.092.010.jpg|mini|Våningshuset oppgradert]]
''Leif Gunnar Fevang'' 2005-. F. 1978 i Tønsberg, flyttet til Andebu 1981, bonde, utdannet energimontør og agronom. Samboer m. Gunvor Hoel, f. 1982 i Spikkestad, datter av Ingeborg og Roald Hoel. Barn: 1. Marie Hoel Fevang, f. 2006 i Andebu(Tbg). 2. Ludvig Hoel Fevang, f. 2010 Andebu(Tbg). 3. Erlend Hoel Fevang, f. 2013 i Andebu(Tbg). Ryddet 125 mål av Håskenskogen i 2001. Økte dyrket areal med 10 mål i Bruenga i 2008 og kjøpte samme år jord/skog fra Moland, bnr. 8 og 10 slik at dyrket areal da utgjør ca. 500 mål totalt. (På Moland ble all jorden drenert og aralet økt med 3-4 mål). Bygget i 2009 korntørke inn i eksisterende låvebygning. 2011-2012 bygget et 1250 m2 stort ammekufjøs med plass for 92 kuer pluss kalver. Se bilder fra byggingen her: [[Medium:016.092.008.jpg|Bygging av 1250 m2 ammekufjøs]] og [[Medium:016.092.009.jpg|Ferdig ammekufjøs]] Utvidet våningshuset i 2013 med ca 75 m2 og totalrestaurerte bygningen. Se foto av framhuset her. Besetningen i 2016 er på 65 kuer og 100 dyr, okser/ungdyr.

* '''Bebyggelse:''' Bebyggelsb er vesentlig forandret og oppgradert siden forrig bygdebok ref. ovenfor.
* '''Drift:''' Driften er vesentlig økt, dobling av dyrkrt mark og omfatter i tillegg til større dyrehold også produksjon av and siden forrige bygdebok, ref ovenfor.

===Bruksnr. 93, Orheimfeltet – 13,2 mål===
[[Fil:016.093.001.jpg|mini|Orheimfeltet på 70-tallet]]
Etablert i 1989 for ''Andebu kommune'' og overtatt av '' Andebu kommune'' i 1994. Veier utgjør 2,7 mål etter fordeling til tomtene.

====Feste nr. 1, Orheimveien 1 «Tomt nr. 1» 1,73 mål====

Festet for Andebu kommune og bortfestet til ''Sverre og Kirsti Teveldal'' 1972. Overtatt av '' Andebu kommune'' i 1994. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim». Overført til bnr. 118.

====Feste nr. 2, Orheimveien 3 «Tomt nr. 2» - 1,17 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Odd Valter Rud'' 1979. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim»

====Feste nr. 3, Orheimveien 5 «Tomt nr. 3» - 1,00 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Gunnar Garpestad og Edit K. Garpestad'' 1972. Overtatt av ''Edit Kristine Garpestad'' 1994. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim». Overført til bnr. 151 i 2006.

====Feste nr. 4, Orheimveien 7 «Tomt nr. 4» 0,66 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Magnar Johan Paulsen'' og ''Aud Julie Paulsen'' 1972. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim». Overført til bnr. 140.

====Feste nr. 5, Orheimveien 2 «Tomt nr. 5» - 1,10 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Jan Erik Pedersen'' og ''Arna Kristina Pedersen'' 1973. Overtatt av ''Kari Lilleby'' i 1997. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim». Overført til bnr. 152 i 2006.

====Feste nr. 6, Orheimveien 4 «Tomt nr. 6» 1,08 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Leif Sølversen'' 1968. Overtatt av ''Ragnar Lensberg'' i 1972 og ''Toralv Unset Jørgensen 1980'' som overlot til ''Arne og Oddbjørn Unset Jørgensen'' med hver sin 1/2 del i 1994. Senere i 1994 er ''Arne Unset Jørgensen'' eneeier og gir videre til ''Laila Unset Jørgensen''. I 1996 overtok ''Vilhelm Aarvold'' og ''Alfhild Aarvold'' med hver sin 1/2 del. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim».

====Feste nr. 7, Orheimveien 6 «Tomt nr. 7» 1,08 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Arne Kjær'' 1968. Personalia se gnr. 16 bnr. 146 . Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim».

====Feste nr. 8, Bjørkeveien 6 «Tomt nr. 8» 0,89 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Steinar R. Knutsen'' 1968. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim». Ble i 2006 overført bnr. 153.

====Feste nr. 9, Bjørkeveien 11 «Tomt nr. 9» 1,07 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Arne Unset Jørgensen'' 1968. Videreført til ''Laila Unset Jørgensen'' i 1995. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim».

=====«Tomt nr. 9», Bjørkeveien 11A Feste nr. 1 =====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Laila Unset Jørgensen'' 1996. Overført til ''Jan Terje Gåsholt'' og ''Irene Gåsholt (f. Unset Jørgensen)''i 1996. 18.03.2014 - Solgt fra Anam Saleem til Saud Jakupovic.

=====«Tomt nr. 9», Bjørkeveien 11B Feste nr. 2 =====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Laila Unset Jørgensen'' 1996.

15.03.2002 - Solgt fra Laila Unset Jørgensen til ''Irene Unset Jørgensen'' og ''Jan-Terje Gåsholt''

30.04.2004 - Solgt til ''Nils Bredo Høifødt'' og ''Grethe Helene Høifødt''

03.06.2014 - Solgt til ''Sejad Jakupovic'' og ''Melisa Grabic''

====«Feste nr. 10, Granheimveien 1 -Tomt nr. 10,» 0,15 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Arne Oddvar Ruud'' og ''Jorun Ruud Kortgård'' 1975. Overtatt av ''John Roar Kortgård'' i 1993. Overført til gnr.18 bnr.93.

====«Feste nr. 11,Bjørkeveien 9 - Tomt nr. 11,» 0,22 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Aksel Sparre'' 1975. Overført til gnr.18 bnr.94.

====«Feste nr. 12, Orheimveien 1 A&B - Tomt nr. 12,» 0,23 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Sverre J. og Kjersti S. Teveldal'' 1972. Overført til bnr. 118.

====«Feste nr. 13,Tomt nr. 13,» 0,26 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Andebu kommune'' 1989 for garasjer i Orheimveien.

===Bruksnr. 94, Prestegårdsfeltet - 77,0 mål===
[[Fil:216.094.000.jpg|mini|Prestegårdsfeltet]]
Etablert i 1971 for ''Andebu kommune'' og overtatt av '' Andebu kommune'' i 1994. Resterende areal til veier og grøntareal er 27,7 mål ifølge gårdskart NIBIO.

====Feste nr. 1, «Olleveien 4» - 1,57 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Einar Aasrum'' 1972. Overtatt av ''Hans Petter Nesset'' og ''May Torild Nesset'' med hver sin 1/2 del i 1998. Overført til bnr. 162 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 2, «Olleveien 8» - 0,93 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Johannes Jussi Biørn'' 1972. Overtatt av ''Stiftelsen Hjemmet for Døve'' i 1989 og viderført til ''Bjørn Olav Åsenden'' og ''Gerd Vigdis Hvarnes Åsenden'' med hver sin 1/2 del i 1992. De kjøpte tomta av Andebu kommune i 2004 som opprettet bnr. 141 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 3, «Myrkollveien 12» - 0,97 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Svein Berg'' 1972. Senere overført til bnr. 174 hvor personalia er gitt.

====Feste nr. 4, «Tomt nr. 4» 0,83 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Hans Skjelbred'' 1973. Overtatt av ''Sylvia Marilyn Lofsberg'' i 1988 og videreført til ''Kåre Klausen'' og ''Line Brynjulfsen'' med hver sin 1/2 del i 1990. ''Kåre Klausen'' overtok det hele i 1995.

====Feste nr. 5, «Myrkollveien 3» - 1,02 mål====

Festet fra Andebu kommune i 1972 til ''Leif Roar Lian''. Overført til bnr. 164 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 6, «Olleveien 6» - 1,54 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Magnar Hansen'' 1972. Overtatt av ''Jens Petter Odberg'' og ''Anne Marie Krohn'' i 1988.

====Feste nr. 7, «Olleveien 9A» - 2,92 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Andebu kommune'' 1972.

====Feste nr. 8, «Olleveien 13» - 1,33 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Leif Buer og Anne Sofie Buer'' 1972. Overtatt av ''Anne Sofie Buer'' i 1992 og overført til bnr. 165.

====Feste nr. 9, «Olleveien 15 » - 1,24 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Svein Hansen'' 1972. Overtatt av ''Halvor Skjelland'' i 1994. Videreført til ''Kristian Hjerpekjøn'' i 1997 og videre til ''Lise Marie Hjerpekjøn'' i 2000. Overført i 2006 til bnr. 160 hvor også personalia for siste eier er oppført.

====Feste nr. 10, «Kjørkåsveien 1» - 1,16 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Kåre Magnus Karlsen'' 1972 og senere overført til bnr. 107.

====Feste nr. 11, «Olleveien 11» - 1,35 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Arild Gulli'' 1972. Overført til bnr. 154 i 1994 som selveiertomt. Overtatt av ''Lars Kristian Kristensen'' og ''Elna Kristensen '' i 2012.

====Feste nr. 12, «Kjørkåsveien 3» - 1,09 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Agnes Rødland'' 1975. Overtatt av ''Reier Johan, Yngvar Dag og Egil Martin Rødland'' i 1993 og videreført til ''Vidar Terjesen'' og ''Susann Kristiansen'' med hver sin 1/2 del i 1993. Overført til bnr. 155
i 2006 som selveiertomt.

====Feste nr. 13, «Kjørkåsveien 5» 1,07 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Åge Norum'' 1973 og senere overført til bnr. 109 i 2006 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 14, «Kjørkåsveien 7» - 1,55 mål====

Festet fra Andebu kommune 1973 som feste nr. 14 til ''Kåre Hotvedt'' 1975, og overført til bnr. 156 i 2006 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 15, «Kjørkåsveien 11» - 1,37 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Torvald Endestad'' 1972. Overført til bnr. 157 i 2006 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 16, «Kjørkåsveien 13» - 1,39 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Svein Brynjulfsen'' i 1973. Overført til bnr. 158 i 2007 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 17, «Kjørkåsveien 16 » - 1,21 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Arne Hansen'' 1973. Overført til bnr. 148 i 1994 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 18, «Kjørkåsveien 14» - 0,59 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Brynjar Gregersen'' 1973. Overført bnr. 149 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 19, «Kjørkåsveien 9 » - 1,38 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Odd André Firing'' 1974. Overført til bnr. 159 i 2006 da tomten ble kjøpt, se dette bnr. for personalia.

====Feste nr. 20, «Tomt nr. 20» 0,05 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Hans G. Sønstebø'' 1974. Overført til bnr. 108 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 21, «Kjørkåsveien 6» - 0,59 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Odd Gjermundrød'' 1974. Overtatt av ''Jon Inge Stålerød'' og ''Venja Gjermundrød'' med hver sin 1/2 del i 1992 og videreført til ''Knut Rune Saltnes'' og ''Hege Saltnes'' med hver sin 1/2 del i 1995.

====Feste nr. 22, «Kjørkåsveien 4» - 0,94 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Øyvind Lemke Alfheim'' 1974. Alfheim ble ansatt som kommuneingeniør i Andebu i 1972 og arbeidet som teknisk sjef til vinteren 2009. Før han kom til Andebu var han kommuneingeniør i Fyresdal og på konsulentkontor i Oslo. I Andebu kommunes historie skriver tidligere rådmann Nils Grytnes i 1994: "Teknisk etat har gjennom årene blitt stilt ovenfor store utfordringer og varierte oppdrag i de ulike områder innen teknisk sektor. Som en der har fulgt etaten gjennom hele oppbyggingsfasen, kan jeg si at etaten alltid har bestrebet seg på å løse oppgavene til beste for kommunen og innbyggerne". Mye av æren for dette skal Alfheim ha. Alfheim flyttet inn i borettslagsleilighet i Skjeggerødveien i 1999. Overtatt av ''Atle Zeiner'' og ''Gunhild Jaber'' med hver sin 1/2 del i 1999.

====Feste nr. 23, «Tomt nr. 23» 0,07 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Svein Brynjulfsen'' 1977.

====«Feste nr. 24» Skjeggerødsvingen, 13,7 mål====

Festet av Andebu kommune i 1989, og videre til borettslag 2006, og ''Skjeggerødsvingen Borettslag'' i 2008.
Overført til fnr. 163.

===Bruksnr. 95. Andebu Sentrum 3,42 mål===

Festet fra Karin M. Dahl Myhre til ''Andebu kommune'' 1989. Overtatt av ''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margaret Dahl Myhre'' i 1997 med hver sin 1/2 del.

===Bruksnr. 96. Skjold 1,72 mål===

Festet fra Andebu Prestegård i 1990 til banksjef ''Erling Reidar Gulli'', overført fra feste nr. 13. Overtatt av ''Anne Helene Gulli'' i 1994. Personalia se feste nr 13. Overdratt i 1996 til ''Brita Merete Gulli''. Overdratt i 2004 til ''Randi Synnøve Berg Skatvedt''. Overdratt i 2008 til ''Bjørn Skatvedt''. Overdratt i 2011 til ''Area Eiendom as''.

===Bruksnr. 97. Håskenveien 130 – 0,73 mål===

Festet fra bnr. 6 Skjeggerød i 1991 til ''Odd Skjeggerød''. Overtatt av ''Anders Skjeggerød'' i 1992. Eiendommen ligger på Skjeggerøds område av Ulvekula.

===Bruksnr. 98. Askjemveien 21 – 0,37 mål===

Festet fra Andebu Prestegård i 1994 til ''Truls Nystuen''. Tidligere sentralen.

===Bruksnr. 99. Håskenveien 122 – 1,63 mål===

Festet fra Andebu Prestegård i 1993 til ''Kjell Mathias Solberg''. Overdratt til ''Geir Inge Solberg'' i 1995 som videreførte det til sine foreldre ''Karsten Ansgar Solberg'' og ''Bjørg Jørun Solberg '' med like parter i 1999.

===Bruksnr. 100. Andebu Kirke / kirkegård – 57,1 mål===
[[Fil:016.100.002.jpg|300px|mini|Andebu kirke om våren.]]
Festet fra Undervisningsdepartementet i 1993 og overført til ''Andebu kommune'' i 1994, deretter overført til Andebu Sogn v/ Andebu Kirkelig Fellesråd i 2001. Ifølge kartverket utgjør bebygd areal sammen med kirkegården innenfor murene 12,7 mål.

- Fra 1950 overtok kommunen ansvaret for graving, som ble utført for hand helt opp til 1993 da det ble kjøpt inn en liten gravemaskin. (Siste som gravde manuelt var Arne Rismyhr i Kodal og Eivind Vegger i Andebu.) Samme år lagt om til elektrisk fyring.

- 1963: Gravlunden uvidet føste gang med ca. 2-3 mål. Det gamle steingjerdet mot syd ble ”åpnet” og lagt som gjerder på øst- og vestsiden av det utvidede areal.

- 1965: Minnestein over falne fra Andebu under andre verdenskrig ble reist på en liten høyde innenfor kirkegården. Steinen ble funnet i sandtaket på Håsken.

- 1983: Rullestolinngang ble anlagt, samtidig ble en av kirkebenkene kortet inn for å få plass til en rullestol.

- 1989: Nadverdsmaleriet fra 1569 ble restaurert på Maihaugen og deretter flyttet fra koret til mellom vinduene i kirkeskipet. Bildet kommer opprinnelig fra Mariakirken i Tønsberg og kom til Andebu i 1866.

- 1994: Gravlunden uvidet andre gang med ca. 5-6 mål. Det ble bygd steingard rundt hele utvidelsen. Nytt lynvernanlegg ble installert.

- 1996: Utvendig brannslangeskap ble etablert.

- 1997: Ny kirkelov ble innført og kirkeverge for Den norske kirke Andebu kirkelige fellesråd ble ansatt. Jan Agnar Stålerød begynte som kirkeverge da, og er ansatt i 50 % stilling for Andebu kirkelige fellesråd og 50 % for Andebu kommune.

- 2003: Helt nytt el-anlegg lagt opp med ny elektrisk fyring.

- 2005: Elektrisk ringeanlegg for kirkeklokkene installert.

- 2008: Nytt kirkeorgel fra Gebr. Reil orgelfabrikk i Nederland installert etter en prosess som startet i 2004.

- 2009: Skipet som henger i taket, er donnert av Thorstein og Marie Gjermundrød. Skipet er en riktig model av Statsråd Lehmkuhl.

- 2014: Kirken ble markert som "Valgkirke" i forb. med grunlovsjubileet. Stallen ble revet men skal gjenoppstå i en kortere utgave i 2015.

===Bruksnr. 101. Bjønnestråkka – 8,4 mål===

Festet fra Undervisningsdepartementet i 1993 og overført til ''Andebu kommune'' i 1994. (Skogen ved Andebu pleiehjem)

===Bruksnr. 102. Bergli 2 Andebu Elverk – 6,3 mål===
[[Fil:016_102_001.jpg|200px|mini|Andebu Elverk.]]
Festet fra Opplysningsvesenets Fond i 1993,(tidligere tomt nr. 51) og overført til ''Andebu Elverk'' og ''Andebu kommune''. For Andebu Elverks historie, henvises også til boka [https://www.nb.no/items/ed2e24732c475c17741055f1865acb62?page=1&searchText=andebu%20elverk|Andebu Elverk 1920–1995] skrevet av Ragnar Berg og Nils Grytnes.

*1996: Vestfold Kraftselskap skiftet navn til Vestfold Kraft.
*1998: Da overtok VK det første kommunalt eide distribusjonsverket; Tønsberg Energi. I løpet av et par år var samtlige everk i fylket samlet under VK-paraplyen.
*1990/2000: VK kjøpte i løpet av 1999 og 2000 alle distribusjonsverkene i Vestfold.
*2000: I mai 2000 kom Statkraft inn på eiersiden i VK med en eierandel på 34 prosent. I desember 2000 gav eierkommunene i Vestfold og Grenland klarsignal for fusjonen. 1. januar 2001 var Skagerak Energi en realitet.

Eiendommen ble solgt til ''Andebu Eiendom AS'' i 1997.

===Bruksnr. 103. Askjemveien 3 – 1,45 mål===

Festet fra Andebu kommune i 1993 fra bnr. 95 og s. å. overført til ''Hjemmet for Døve''. Festet videreført til ''Sigbjørn og Karin Myhre'' i 1997 med hver sin 1/2 part. (Omsorgsboliger for Hjemmet for Døve).

===Bruksnr. 104. Bjørkeveien – 7,3 mål===

Festet fra Oplysningsvesenets fond i 1993 fra bnr. 1 og overført til ''Andebu kommune'' i 1994.

===Bruksnr. 105. Bergli 3 – 2,66 mål===

Festet fra Oplysningsvesenets fond i 1993 fra bnr. 1 og overført til ''Andebu kommune'' i 1994 til omsorgsboliger. Omsorgsbolig med seks leiligheter og fellesareal ble oppført i 1999. Arkitekt Arkitekthuset AS Tønsberg. Bygningen ble oppført av byggmester Harald Langemyhr. Da østfløya på sykehjemmet fra 1977 ble revet i 2000, var omsorgsboligen i en periode i bruk som del av sykehjemmet og var bemannet hele døgnet.

===Bruksnr. 106, Bergstien 7, 9 & 11 "Skogro" – 2,17 mål===

Overført i 1993 fra feste nr. 29 som ble etablert i 1952 fra bnr. 1 for ''Opplysningsvesenets Fond'' og utleid til ''Trygve Holm'' som bygde huset sitt der i 1955 selv. Han kjøpte eiendommen i 1994 av staten ved Opplysningsvesenets Fond.
F. 1910 i Romedal i Hedemark, d. 2000 i Andebu, bygningsnekker, kom til Andebu i 1939; sønn av Ole Holm og Andrine Holm fra Vang i Hedemark. G.m. Andrine Holm, f. Evensen 1919 i Lilledal Høyjord, husmor, d. 1984 i Andebu, datter av Even Kristiansen, f. 1881 i Lardal, og Karen Kristiansen, f. 1882 i Høyjord. Barn: 1. Ole Torbjørn Holm, maskinist, f. 1941 i Andebu(Tbg), d. 2009 på Sem. (Har vært gift m. Ragnhild Larsen, Stokke). 2. Berit Skatvedt, f. Holm 1942 i Andebu(Tbg),internatassistent, sambo m. Arne Ingar Torjesen, f. 1944, maler; bosted Andebu. 3. Even Holm, f. 1952 i Andebu(Tbg), fabrikkarbeider, g m. Inger Nyhus, f. 1946 på Nøtterøy; bosted Nøtterøy. 4. Alf Holm, f. 1945 i Andebu(Tbg); bosted Sandefjord.
Overført ved arv til ''Torbjørn Holm'', ''Berit Skatvedt'', ''Alf Holm'' og ''Even Holm'' i 2000 og s.å. solgt til'' Karl Einar Løverød''. 2011 overført til ''Anders Løverød'' og ''Veronica Løverød''. Huset er av Løverød ombygd til 3 leiligheter.

===Bruksnr. 107, Kjørkåsveien 1 – 2,17 mål===

Etablert i 1994 fra bnr. 94 feste nr. 10 og kjøpt s.å. fra ''Opplysningsvesenets Fond'' av ''Kåre Magnus Karlsen''.

===Bruksnr. 108, Kjørkåsveien 12 – 1,05 mål===

Etablert i 1994 fra bnr. 94 og 61 og solgt s.å. fra ''Andebu kommune'' til ''Hans Sønstebø''. Var tidligere festetomt bnr. 61, tomt nr. 1 av 1974. Hans Sønsebø, f. 1926 Bø i Telemark, tidligere kommunekasserer, f.t. pensjonist, flyttet til Andebu 1970, sønn av Gunnar og Kari Sønstebø Bø i Telemark. G.m. Olaug Aurvoll Sønstebø, f. 1931 i Bremanger, datter av Ottar Aurvoll, f. ca 1899, og Margitt Aurvoll, f. 1902 i Vanylven; bosted Østre Halsen. Barn: 1. Gunnar Sønstebø, f. 1964 i Porsgrunn, siv. ing., leder i Telenor; g.m. Susanne Linnestad, f.1972 i Andebu(Tbg), ergoterapeut; bosted Andebu. 2. Magne Sønstebø, f. 1966 i Andebu(Tbg), økonom i Aftenposten, g.m. Nina Evjen Sønstebø, f. 1965 i Larvik, sevstendig næringsdrivende; bosted Stokke.

===Bruksnr. 109, Kjørkåsveien 5 – 1,20 mål===

Etablert i 1994 fra bnr. 94 og 61 og solgt s.å. fra ''Andebu kommune'' til ''Åge Norum'', f. 1943 på Onsøy, flyttet til Andebu 1968, nå pensjonist; sønn av Ole og Tordis Norum, Vear i Stokke, begge født 1921. G.m. Marit Irene Norum, f. Kalleberg 1950 i Våle, datter av Nora Margareth Kalleberg, f. 1927, og Leif Ragnar Kalleberg, f. 1922 i Andebu(Tbg). Barn: 1. Turid Norum Andersen, f. 1968 i Andebu(Tbg), g.m. Egil Andersen, f. 1964; bosted Ramnes. 2. Ann Karola Norum, f. 1971 i Andebu(Tbg). 3. Lise Norum Østenby, f. 1972 Andebu(Tbg), g.m. Øyvind Østenby, f. 1970; bosted Andebu.

===Bruksnr. 110, Kjørkåsveien 10 – 1,10 mål===

Etablert i 1994 fra bnr. 61 og solgtt s.å. fra ''Andebu kommune'' til ''Helge Olav Haukjem''. Var tidligere festetomt bnr. 61, tomt nr. 2 av 1973. Helge Haukjem, f. 1948 i Andeu(Tbg), sjåfør, sønn av Knut Haukjem, f. 1924, og Bertha Haukjem, f. 1927 i Andebu. Samboer m. Inger Jensen, f. 1950 i Sandefjord. Barn: 1. Inger Lill Haukjem, f. 1972 i Andeu(Tbg), frisør, datter av Helge Haukjem og Åse Marianne Haukjem; bosted Andebu. 2. Monica Larsen Haukjem, f. 1976 i Andebu(Tbg), g.m. Morten Larsen; bosted Ramnes.

===Bruksnr. 111, Kjørkåsveien 8 – 0,98 mål===

Etablert i 1994 fra bnr. 61 og solgt s.å. fra ''Andebu kommune'' til ''Turid Bringaker''. Var tidligere bnr. 61, feste nr. 3 av 1973. Turid Bringaker, f. Gjermundrød 1944 Andebu(Tbg), datter av Reidar Gjermundrød, f.1908 i Andebu, og Gudrun Gjermundrød, f. Hansen 1911 på Sem. G. 2.g. 1974 m. Rolf Eugen Bringaker, f. 1947 i Tønsberg, svakstrømstekniker, flyttet til Andebu 1974; sønn av Johan Eugen Bringaker, f. 1909, bosted Narverød, og Ragnhild Bringaker, f. Berg 1909, bosted Sem. Barn: 1. Trond Lea, f. 1963 i Tønsberg, sønn av Magnar Lea og Turid Gjermundrød. 2. Trude Nes Bringaker, f. 1975 i Tønsberg, avdelingsleder, sønn av Turid og Rolf Bringaker, g.m. Monica Nes Bringaker, f. 1981, montør; bosted Stokke. Rolf Eugen Bringaker har yrkesskole, kurser og eksamen i STI og har hatt styreverv i Sem Elektro A/S. Er interessert i friluftsliv generelt.

===Bruksnr. 112, – 58,0 mål===

Etablert i 1995 fra bnr. 23 og sammenføyet s.å. med bnr. 12 fra ''Andebu kommune'' til ''Helene Kristine Langseth'' i forb. m. makeskiftet om Kjørkåsen.

===Bruksnr. 113, Kjørkåsen – 83,5 mål===

Etablert i 1995 og sammenføyet i 1996 med bnr. 61 til ''Andebu kommune'' fra ''Helene Kristine Langseth'' i forb. m. makeskiftet om Kjørkåsen og Kullerød mellom/søndre.

===Bruksnr. 114, Askjemveien 1 – 1,23 mål===
[[Fil:016_114_001.jpg|200px|mini|Askjemveien 1]]
Etablert i 1995 for ''Stiftelsen Hjemmet for Døve''

====Bruksnr. 114, Seksjon nr. 1 ====

Etablert i 1995 som seksjon nr. 1 for ''Hjemmet for Døve'' og s. å. ''Grantoppen AS''. I 1997 ble festet overdratt til ''Sigbjørn og Karin D. Myhre''

====Bruksnr. 114, Seksjon nr. 2 ====

Etablert i 1995 som seksjon nr. 2 for ''Hjemmet for Døve'' og s. å. ''Grantoppen AS''. I 1997 ble festet overdratt til ''Sigbjørn og Karin D. Myhre''

===Bruksnr. 115, Solefall 0,68 mål===

Etablert i 1997 fra bnr. 88 "Solefall" for Kristian Løverød og s. å. overdratt til ''Karl Einar Løverød''.

===Bruksnr. 116, Skjeggerødsvingen 22 – 3,75 mål===

Etablert i 1997 fra bnr. 6 for Andebu kommune og s. å. overdratt til ''Andebu kommunale boligstiftelse'' for omsorgsboliger.

===Bruksnr. 117, Olleveien 5, 7 og 9 – 5,90 mål===

Etablert i 1998 fra bnr. 94 for Andebu kommune og s. å. overdratt til ''Andebu Kommunale Boligstiftelse''. Olleveien 9 ble utskilt i 2011 som bnr. 206 fra Andebu Kommunale Boligstiftelse til ''Areal Invest as'' og redusert til 4,0 mål.

===Bruksnr. 118, Orheimveien 1 – 1,73 mål===

Etablert i 1998 fra bnr. 93 for Andebu kommune og s. å. overdratt til ''Andebu kommunale boligstiftelse''.

07.01.2008 - Solgt til ''Emir Jakupovic'' og ''Elvir Jakupovic''

30.11.2011 - Solgt fra Emir Jakupovic til ''Elvir Jakupovic''

===Bruksnr. 119, Sentrumsjordet – 16,3 mål===

Etablert i 1998 fra bnr. 7 for Sigbjørn og Karin D. Myhre og s. å. overdratt til ''Andebu kommune''. Arealet er ifølge Gårdskart Skog og landskap 16,3 da.

===Bruksnr. 120, Skjeggerødveien 19 – 5,0 mål===
[[Fil:016.120.001.jpg|200px|mini|Askjemveien 1]]
Etablert i 1998 fra bnr. 6 for Andebu kommune og s. å. overdratt til ''Andebu Terasse Borettslag''.

===Bruksnr. 121, Olleveien 3 – 2,41 mål===

Etablert i 1998 fra bnr 1, fnr 39 i. forb. m. Opplysningsvesenets Fond`s salg av grunn, og solgt til ''Lars Hansen og Rita Hansen'' med hver sin 1/2 del. De solgte til ''Bolig Bygg Vestfold as'' i 2007. Salget omfattet også 3A , med bnr. 173.

====Bruksnr. 121, Olleveien 3B ====

''Bolig Bygg Vestfold as'' solgte i 2009 til ''Monica Studsrød'', som solgte videre i 2011 til

''Astrid Therese Henriksen'', f. Stordalen 1935 i Våle i Re, kom til Andebu i 1997. Hun har handelsskole, vært medlem av Sanitetsforeningen i Våle og er spesielt interessert i familie/slekt. Hun er datter av Ole Stordalen, f. 1906, og Karense Havan, f. 1896 på Ormestad i Våle. G. m. Sven Henriksen, f. 1929 i Tønsberg, d. 2011, sønn av Sverre Henriksen, f. 1899 i Tønsberg og Mimmi Linnea Victoria Pettersen, f. 1896 i Säffle i Värmland Sverige. Barn: 1. Solfrid Therese Stordalen Henriksen, f. 1969 i Våle, lærer, g. m. Richard Larsen, f. 1969 i Sandefjord, daglig leder/IT-konsulent; bosted Østre Gallis hvor de har oppført et 3 etasjes laftet bygg som tidligere har vært hotell i Dokka. 2. Kari Linnea Henriksen, f. 1962 i Tønsberg, miljøterapeut, sambo m. Ivar Horne Johansen, tømrer; bosted Ormestad. 3. Elin Henriksen, f. 1963 i Tænsberg, miljøterapeut, sambo m. Bjørn Lorenzen, f. 1951 i Tænsberg, OIM(Oil Installation Manager); bosted Tønsberg.

====Bruksnr. 121, Olleveien 3C ====

''Bolig Bygg Vestfold as'' solgte til ''Olaf Andreas Neumann'' og ''Vilma Klemm'' i 2009.

====Bruksnr. 121, Olleveien 3D ====

''Bolig Bygg Vestfold as'' solgte til ''Nina Kristine Besseberg'' og ''Roy Marino Besseberg'' i 2010.

====Bruksnr. 121, Olleveien 3E ====

''Bolig Bygg Vestfold as'' solgte til ''Nina Kristine Besseberg'' og ''Roy Marino Besseberg'' i 2010. De solgte til ''Rita Hansen'' i 2013, personalia se gnr. 16 bnr. 1 fnr. 37.

===Bruksnr. 122, Bankbakken 5 - 2,03 mål===
[[Fil:016.122.001.jpg|200px|mini|Bankbakken 5]]
Etablert i 1999 fra Opplysningsvesenets Fond og s. å. overdratt til ''Signe Petrine Skjeggerød''. Overført fra tomt nr. 24 gnr. 1 av 1949.

===Bruksnr. 123, Håskenveien 128 - 0,92 mål===

Etablert i 1999 fra bnr.6 av Odd Skjeggerød og s. å. overdratt til ''Terje Soma''.

===Bruksnr. 124, Slottet – 2,31 mål===

Etablert i 1999 fra bnr. 56 av Kari Hotvedt, Grethe Hovinbøle, Kåre Hotvedt og Bjørnar Dahl Hotvedt og Anniken Dahl Hotvedt og s. å. overdratt til''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margaret Dahl Myhre''.

===Bruksnr. 125, Eikely – 1,50 mål===

Etablert i 1999 fra bnr.4 og sammenføyd med bnr. 142.

===Bruksnr. 126, Kjørkåsveien 2 – 1,00 mål===

Etablert i 2000 fra Andebu kommune og s. å. overdratt til

''John Karl Hunsrød'' og ''Marit Helene Hunsrød'' med hver sin 1/2 part. John Karl Hunsrød, f. 1953 i Stokke, flyttet til Andebu 1976, buss/lastebilselger, sønn av Ole Hunsrød, f. 1925 i Stokke, d. 2005, og Marit E. Hunsrød, f. 1928 i Brandbu. G. 1972 m. Marit Helene Hunsrød, f.1953 på Barkåker, datter av Håvald Hogsnes, f. 1923, d. 1969 på Barkåker, og Ellen Kristine Hogsnes, f. Hillestad i Høyjord 1925, d. 1972. Barn: 1. Ellen Hunsrød Kristiansen, f. 1973 Barkåker, barnehageassistent, g. m. Thomas Kristiansen f. 1970, sjåfør; bosted Melsomvik. 2. Nina Hunsrød, f. 1977 i Andebu(Tbg), frisør, sambo m. Tom Olaf Brynjulfsen; bosted Andebu. Marit Helene Hunsrød er utdannet frisør med svennebrev og driver sin egen salong "Frisørstua Andebu". John Karl Hunsrød er utdannet bilmekaniker og har som kjerneinteresse veteranbiler og spesielt sportsbiler. Se bilde:
[[Medium:016.126.001.jpg|fra bankens 150-års jubileum]]

===Bruksnr. 127, Bergstien 5 (Tid. Trollstien 5) – 1,4 mål===

Etablert i 2000 fra feste nr.10 og kjøpt fra ''Opplysningsvesenets Fond'' av ''Øyvin Hansen'' og ''Heidi Kristina Kolkinn''. [[Fil:016_127_002.jpg|200px|mini|Bergstien 5]]Tomten ble fradelt fra "Trollhaug" som Heidis farmor Ida Merete Kolkinn satt på. Øyvin Hansen er markedssjef i Andebu Sparebank, f. 1969 i Andebu (Tbg), utdannet "Bachelor" i markedsføring ved BI-NMH, sønn av Aud og Arne Hansen. G.m. Heidi Kristina Kolkinn, bioingeniør v/SiV, f. 1971 i Andebu (Tbg), har folkehøgskole i Ringebu 1990-91 og utdannelse ved 3 årig bioing.høyskole i Oslo (Rikshospitalet/Ullevål). Hun er datter av Odd H. Kolkinn, f. 1946 i Andebu (Tbg-mødrehjemmet), og Aase Kolkinn, f. 1946 i Vestre Skjee (Tbg), personalia; se ogå [[Andebu_prestegård#Bruksnr._58.2C_Kinn.C3.A5s_.28skyld_2_.C3.B8re.29_2.2C6_m.C3.A5l|Kinnås]] bnr.58. Barn: 1. Stine Kolkinn Hansen, skoleelev, f. 1997, bosted Andebu. 2. Jakob Kolkinn Hansen, skoleelev, f. 2001, bosted Andebu. Øyvin har hatt en rekke verv: Medlem av kommunestyret kulturutvalget 1999–2007, sekr. Andebu venstre 1999–2005, styreleder i Norsk Frilynt Ungdomsforbund 2004–2005, styremedlem Signo kompetansesenter 2004–2012. Har vært tekstforfatter til revyer og NRK P2. Hjemmeside se: http://www.texo.no og Facebook: https://www.facebook.com/oyvin.

===Bruksnr. 128, Bjørkeveien 15/16 – Midtgård II - 0,47 mål===

Etablert i 1989 fra bnr.89 og s.å. overført til ''Fredrik Eskedal''. Videre overført 2005 til ''Geir Andrew Olsen og Elisabeth Trevland Olsen og s. d. Trond Aas og Heidi Aas''.

05.07.2011 - Solgt til ''Asbjørn og Linda Bakkeland.''

13.08.2020 - Solgt til ''Christina Bakkeland'' og ''Herman Andreassen Dahl.''

23.03.2022 - Solgt til ''Elisabeth Dahl'' og ''Kjetil Moe.''

===Bruksnr. 129, Moholt II – 0,27 mål===

Etablert i 2001 fra bnr.8 og overført 2006 til ''Leif Gunnar Fevang'' og videreført s.d. til ''Gunvor Hoel''.

===Bruksnr. 130, Myrkollveien 2 – 1,18 mål===

Etablert 1953 fra bnr. 1 av Opplysningsvesenets fond som tomt nr. 30 til ''Johan Haugerød''. I 1982 overført til sønn ''Jan Oddvar Haugerød'' som i 1983 solgte videre til'' Helmut Hoffmann Gunther''. I 1985 overtok'' Kåre Klausen og Line Klausen'' og i 1991'' Håkon Bråvold og Inga Gudrun K. Bråvold'' som i 2001 solgte til ''Egil Kristensen og Marianne Kristensen'', og fra s. å. overført til dette bruksnummer.

===Bruksnr. 131, Skjeggerødveien 21, Andebu Terrasse II BRL – 3,60 mål===

Etablert 2001 fra bnr. 61 for ''Tønsberg-Nøtterøy BBL''.Se bildet [[Medium:016.120.001.jpg|Skjeggerødveien 21]].

===Bruksnr. 132, Granheimveien 20 – 1,2 mål===
[[Fil:016_132_001.jpg|200px|mini|Granheimveien 20]]
Bortfestet fra Andebu kommune som tomt nr. 20 til Grete Andersen i 1976, som returnerte festet til Andebu kommune i 1978. Tomten ble overtatt av Trond Erlend Vegger i 1978 og ble senere kjøpt fra bnr. 16 og noe utvidet ved kjøp av 1/4 mål fra bnr. 58 "Kinnås".

Trond E. Vegger, f. 1952 i Andebu (Tbg), platearbeider, sønn av Erling Vegger, f. 1920 i Andebu (Tbg), (personalia se [[Torp#Bruksnr._26.2C_Lyngstad_.28skyld_4_.C3.B8re.29|Lyngstad]] og [[Vegger#Bruksnr._2_.28skyld_60_.C3.B8re.29|Vegger]]) og Ingjerd Vegger, f. Ellefsrød 1923 i Andebu(Tbg). G. 1975 m. Aud Vegger, f. Sondrup 1954 i Vester Hæsinge Danmark, datter av Kai Herbert Sondrup, f. 1931 i Næsby i Danmark, og Asbjørg Inderøy, f. 1933 i Trøndelag. Barn: 1. Laila Sofie Vegger, f. 1975 i Andebu (Tbg), g.m. Firat Akkerman, f. 1969 i Ankara, bosted Sandefjord. 2. Preben Vegger, f. 1981 i Andebu (Tbg), samboer m. Henriette Kolkinn Myhre, f. 1991, bosted Andebu.

1968–70: Gikk som læregutt i platearbeid på Kaldnes mek. Verksted.

1971–75: Bygde 40 fots stålyacht med 115 hk Perkins-diesel samtidig med Knut Ås. Solgte båten til Asker hvor den endte opp som charterbåt v/Holmen Fjordhotell etter at fergeprosjektet i Sønderled Risør ble skrinlagt.

1975–79: Romaskin. Videreutvikling av patentet til dr. Einar Jessing som ble brukt av topp-roklubber i Norge og utlandet, hvor bl.a. Alf Frank Hansen og Ard Schenk anvendte disse, og var fortsatt i bruk 20 år etter.

1980–86: Gavita starter som personlig selskap etter at et orkidedrivhus med lysarmaturer ble innkjøpt og ble inspirasjonskilden videre. Satset som produktutvikler et par år, og lyktes med å utvikle lyshyller for drivhus etter å ha satt sitt eget hus i pant. Pilotkunden i 1982 var Funderud Gartneri i Arendal, og deretter ble produksjonen flyttet fra garasjen i Granheimveien til underetasjen i Varesenteret i 1983. Senere ble produksjonen flyttet til første etasje i Sentrumsbygget AS. 1980 omsetning 2,0 mill. kr. Doblet omsetningen i en årrekke og hadde i 2005–2007 en omsetning på 95 mill. kr. pr. år, hvorav 80 % hvert år var til eksport.

WEB Gavita AS: http://www.gavita.com

1986– : Haugan industribygg, første byggetrinn på 320 m², ble utleid inntil det i 2000 ble bygget til 800 m² lagerplass og så senere utvidet i 2004 til et samlet areal på 2800 m² inkl. leilighet og testlaboratorier.

1987– : Sentrumsbygget ble planlagt og finansiert sammen med Andebu Sparebank. Graving startet våren 1989 og bygget var innflyttingsklart i løpet av året for alle statskontorene. Etter 20 år er Sentrumsbygget solgt til Norgesgruppen AS som også nå eier Varesenteret.

2005– : Kjøpte en CRN 78' yacht i Kypros som er blitt fult ut restaurert i Tyrkia og M/Y Sea VIP ligger i 2013 i båthavnen i Kemer.

===Bruksnr. 133, Utgått===

Etablert 2002 fra bnr. 63.

===Bruksnr. 134, Andebu Sentrum 2 – Kodalveien 26 - 7,57 mål===

Etablert i 1997 fra bnr.7 til ''Karin Margaret Dahl'' og ''Sigbjørn Myhre''. ''Andebu kommune'' overtok så festet i 2009 og overlot det s.å. til ''JM Byggholt AS''. Leilighetsbygg i 3 etasjer, inneholdende X leiligheter, med biblioteket i 1. etg. og bl.a. NAV kontorer i 2. etg.

===Bruksnr. 135, Tilleggstomt – 0,66 mål===

Etablert i 2002 fra bnr. 63 til ''Rolf Fevang og Grethe Fevang''.

===Bruksnr. 136, Myrkollen – 1,50 mål===

Etablert i 2002 fra bnr. 12 og solgt i 2003 til ''Vivian Langseth og Roger Bjørkmo''. Eier dd. Roger Bjørkmo, f. 1968 Sandefjord, slamingeniør, flyttet til Andebu 1990, g.m. Vivian Langseth, f. 1975, skilt 2012. Barn 1. Emil Langseth Bjørkmo, f. 2001 Tbg. 2. Ludvig Langseth Bjørkmo, f. 2004.

===Bruksnr. 137 Tomt – 1,99 mål===

Etablert i 2002 fra bnr. 92 og skilt ut av ''Grethe og Rolf Fevang'' til tomt på gården til prestegården.

===Bruksnr. 138 – g/s-veg Andebu sentrum- 0,74 mål===

Etablert i 2002 fra bnr. 94 og skilt ut av ''Andebu kommune'' til tomt for g/s-veg Andebu sentrum.

===Bruksnr. 139 – g/s-veg Andebu sentrum - 0,22 mål===

Etablert i 2002 fra bnr. 42 og 105 og skilt ut av ''Andebu kommune'' til tomt for g/s-veg Andebu sentrum.

===Bruksnr. 140, Orheimveien 7 – 1,00 mål===
[[Fil:016.140.001.jpg|200px|mini|Orheimveien 7]]
Opprettet i 2003 fra Andebu kommune og tomten solgt til ''Arne og Astri Elisabeth Bjørndal''. Er tidligere festetomt gnr. 18, bnr. 83. 2012 solgt til ''Alf Martin Løvvold og Theatvertimot Løvvold.''

===Bruksnr. 141 – 0,93 mål===

Opprettet i 2003 til Andebu kommune og solgt i 2004 til ''Bjørn Olav Åsenden'' og ''Gerd Vigdis Hvarnes Åsenden'' Er tidligere gnr. 16, bnr. 94, fnr.2. Bjørn Olav Åsenden, f. 1952 i Andebu(Tbg), jernbinder, har realskolen og er interessert i friluftsliv, sønn av Hans Åsenden, f. 1917, og Aslaug Åsenden, f. Smedsrud 1916, d. 2014. G.m. Gerd Vigdis Hvarnes Åsenden, f. 1955 i Tønsberg, datter av Arve Bjørn Hvarnes og Ingrid Hvarnes. Barn: 1. Jon Lennart Åsenden, f. 1973 i Tbg, datakonsulent. 2. Elin Charlotte Åsenden, f. 1981 i Tbg.

===Bruksnr. 142, Boligfelt – 42,4 mål===

Opprettet i 2003 for Andebu kommune fra ''Kjell Mathias Solberg'' for boligfelt i området av "Ulvekula". Utgått bnr. 125.

===Bruksnr. 143, 0,68 mål===

Opprettet i 2003 for ''Kjell Mathias Solberg''. Del av tidligere bnr. 99.

===Bruksnr. 144, 2,10 mål===

Opprettet i 2003 for ''Andebu kommune'' til evt. utvidelse for Andebu sykehjem. Del av tidligere bnr. 92.

===Bruksnr. 145, 0,32 mål===

Opprettet i 2004 for ''Truls Nystuen'' som tillegg til bnr. 98. Del av tidligere bnr. 18. Utgår.

===Bruksnr. 146, Orheimveien 6 (1,08 mål)===

Opprettet i 2004 til Andebu kommune og solgt i 2005 til ''Arne Kjær''. Er tidligere festetomt gnr. 16, bnr. 93, fnr. 7 fra 1968. Arne Kjær, f. 1931 i Nykirke, d. 2008 i Andebu, lærer; g.m. Ruth Mari Kjær, f. Opsahl 1929 i Våle, nå pensjonist, flyttet til Andebu 1968. Barn: 1. Reidar Kjær, f. 1956 i Tønsberg, konserndirektør i Noratel AS; g.m. Elisabeth Kjær, f. England; bosted Oslo. 2. Torbjørn Kjær, f. 1960 i Tønsberg, g.m. Karin Kjær, f. 1961 i Vivestad; bosted Tønsberg. Overtatt i 2008 av ''Ruth Mari Kjær'', har real- og handelsskole, vært sekretær for SKL(Skolenes kontoransattes landsforening) og KFO(som nå heter DELTA). Solgte i 2012 til ''Morten Ilestad Larsen'' og ''Brita Fredrikke Hynne Larsen''.

===Bruksnr. 147, (Tomt nr 35) Bergstien 13, 15, 17 & 19 - (1,42 mål)===

Opprettet i 2004 og solgt i 2005 til ''Ole Thorbjørn Holm'' som tilleggsareal for bnr. 106 "Skogro" hvor personalia er gitt.

19.06.2009 - Overdratt fra Ole Thorbjørn Holm til ''Monika Holm Svinsholt'' og ''Frank Holm''.

19.06.2009 - Solgt til ''Drømmehytta As''

08.02.2011 - Solgt til ''Kjetil Moe'', ''Elisabeth Dahl'' og ''Jørgen Dahl Moe''.

15.08.2014 - Solgt til ''Dahl & Moe As''. Omfatter også:

Bergstien 13, (seksjon 1)
Bergstien 17, (seksjon 2)
Bergstien 15, (seksjon 3)
Bergstien 19, (seksjon 4)
og (seksjon 5)

===Bruksnr. 148, Kjørkåsveien 16 (1,25 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune fra bnr. 94 og 61, og solgt s. å. til ''Arne Hansen''. Er fra 1973 tidligere gnr. 16, bnr. 94, fnr. 17.
Arne Hansen er f. 1942 i Sandar, flyttet til Andebu 1952, nå pensonist, sønn av Kristine og Karsten Hansen. G. 1968 m. Dagrunn Stålerød, f. 1947 i Andebu(Tbg), pensjonist, datter av Bertha og Henrik Stålerød. Barn: 1.Else Britt Pedersen, f. 1968 i Andebu(Tbg), g.m. Jan Ivar Pedersen, bosted Eik, 2. Heidi Marie Hansen, f. 1972 i Andebu(Tbg), samboer m. Svein Arild Bakken, bosted Heidal.

===Bruksnr. 149, Kjørkåsveien 14 (1,14 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt til ''Brynjar Gregersen'' som tidligere var bnr. 94, fnr. 18, opprettet i 1973. Brynjar Gregersen er f. 1943 i Svindalen Andebu, skogsarbeider, nå pensjonist, sønn av Ingeborg Gregersen, f. Holand 1911 i Kodal, d. 2014 i Sandefjord, og Hans Georg Gregersen, f. 1901 i Skjee, d. 1947 i Kodal. Brynjar er g. 1968 m. Turid Weiby Gregersen, f. 1945 i Sandefjord, lærer, nå pensjonist, datter av Kristine Weiby, f. 1920, d. 2006, og Reidar Weiby, f. 1915, d. 1976 i Sandefjord. Barn: 1. Øyvind Weiby Gregersen, f. 1970 i Sandefjord, professor, g.m. Beathe Sitter, f. 1969, 1. amanuensis; bosted Trondheim. 2. Berit Weiby Gregersen, f. 1972 i Sandefjord, marinbiolog, samboer m. Jan Morten Homme, f. 1957, marinbiolog; bosted Risør.

===Bruksnr. 150, Kjørkåsveien 6 (1,08 mål)===

Opprettet i 2006 fra Andebu kommune og solgt 24.01.2007 til ''Trine Bjørgan Høiberg'' og ''Anders Høiberg''. 02.07.2007 solgt videre til ''Mohamed Ben Mahmoud Jaber'' og ''Samia Bent Yahia Kaabia''. Overtatt av ''Mohamed Ben Mahmoud Jaber'' i 2012.

===Bruksnr. 151, Orheimveien 5 (1,01 mål)===

Opprettet i 2006 fra Andebu kommune og tomten solgt til ''Edith Kristine Garpestad''. Var tidligere gnr. 16, bnr. 93, fnr. 3, som Edith Kristine og Gunnar Garpestad festet fra 1972, og som ble overdratt til Edith Kristine Garpestad i 1994.

===Bruksnr. 152, Orheimveien 2 (1,10 mål)===

Opprettet i 2006 fra Andebu kommune og tomten solgt til ''Reidun Brodersen'' og ''Øyvind Brodersen''. Var tidligere gnr. 16, bnr. 93, fnr. 5, som ''Jan Erik Pedersen'' og ''Arna Kristina Pedersen'' hadde fra 1973. Den ble overdratt til ''Kari Lilleby'' i 1997 og videre til Reidun Brodersen og Øyvind Brodersen i 2003.

===Bruksnr. 153, Bjørkeveien 6 (0,89 mål)===
[[Fil:016.153.001.jpg|200px|mini|Bjørkeveien 6]]
Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt i 2007 til ''Steinar Roberg Knutsen''. Var fra 1968 bnr. 93, fnr. 8. Steinar Roberg Knutsen er f. 1944 i Vivestad Ramnes, nå pensjonist, har realskole- og handelsskoleutdannelse, flyttet til Andebu 1968, sønn av Elsa Knutsen, f. 1923 i Vivestad og Sverre Knutsen, f. 1919 i Vivestad. G. 1966 m. Grete Johanne Knutsen, f. Hvidsten 1944 i Fon Ramnes, nå pensjonist, datter av Oline Hvidsten, f. 1905, og Anders Hvidsten, f. 1907 i Fon. Barn: 1. Mona Knutsen Solheim, f. 1967 Andebu, butikkeier(Fruene), g.m. Roy Arne Solheim, f. 1967, entreprenør; bosted Andebu. 2. Sverre Knutsen, f. 1970 i Andebu, entreprenør, bosted Andebu. 3. Arild Knutsen, f. 1973 Andebu, bonde, g.m. Reidun Bogstad Knudsen, f. 1977, lærer og bonde, bosted Re.

===Bruksnr. 154, Olleveien 11 (1,35 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune som gnr 16, bnr 94, fnr 12 og festet til ''Arild Gulli'' i 2007. (Personalia se
, [[Andebu_prestegård#Trollstien_8.2C_seksjon_13|Trollstien 8, seksjon 13]]. Han solgte i 2012 til ''Lars Kristian Kristensen'', f. 1962 Oslo, flyttet til Andebu 2012, g. 2003 m. Elna Kristiansen, f. 1958 Tønsberg.

===Bruksnr. 155, Kjørkåsveien 3 (1,09 mål)===

Opprettet i 2006 fra Andebu kommune. Tomten ble solgt til ''Susann Terjesen'' og Vidar Terjesen'', som siden 1993 har festet gnr 16, bnr 94, fnr 12, tidligere festet av ''Agnes Rødland'' fra 1975-93.

===Bruksnr. 156, Kjørkåsveien 7 (1,55 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt i 2007 til ''Kåre Hotvedt''. Er tidligere gnr. 16, bnr. 94, fnr. 14. Kåre Hotvedt, f. 1941 Andebu(Tbg), pensjonert lærer, sønn av Kamilla Johansen, f. Hotvedt 1922. G.m. Inger Johanne Hotvedt, f. Stålerød 1944 i Andebu(Tbg), datter av Berta Stålerød, f. Aadne i 1908, og Henrik J. Stålerød, f. 1911 i Stokke. Barn: 1. Hege Beate Hotvedt, f. 1968 i Andebu(Tbg), lærer, g.m. Hilde Langeng, f. 1956; bosted Røros. 2. Astrid Irene Hotvedt, f. 1971 i Andebu(Tbg), førskolelærer, g.m. Trond Hvitstein, f. 1970, VVS-ingeniør; bosted Kodal. 3. Leif Richard Hotvedt, f. 1972 i Andebu(Tbg), laboratorietekniker; bosted Sandefjord. Kåre Hotvedt har lærerhøyskoleutdanning og har vært rektor på Andebu Barneskole.

===Bruksnr. 157, Kjørkåsveien 11 (1,37 mål)===
[[Fil:016.157.001.jpg|200px|mini|Kjørkåsen 11]]
Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt i 2006 til ''Torvald Endestad''. Er tidligere festetomt gnr. 16, bnr. 94, fnr. 15.

''Jim Flegstad'' eier fra 2013. F. 1981 Sør-Korea, flyttet til Andebu i 2013, flypilot, sønn av Torill og Harald Flegstad Brønnøy, samboer m. Sølvi Mogseth, f. 1983 Trondheim, økonom, datter av Synnøve Garnvik og Morten Mogseth, bosted Trondheim. Barn 1. Emma Mogseth Flegstad, f. 2013, bosted Andebu.
Jim Flegstad er er utdannet som flypilot og opptatt av idrett, natur, bøker, musikk og håndtverk. Sølvi Mogseth er økonomiutdannet og har også de samme interessene.

===Bruksnr. 158, Kjørkåsveien 13 (1,46 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt i 2007 til ''Svein Brynjulfsen''. Er tidligere festetomt gnr. 16, bnr. 94, fnr. 16.

''Hans Olav Fevang'' eier fra 2009. F. 1965 i Arnadal Stokke, tømrer, sønn av Leif Otto Fevang, f. 1929, d. 2014, og Elisabeth Kanutta Fevang, f. 1940 i Stokke. Samboer m. Line Brynjulfsen, f.1964 i Andebu(Tbg), datter av Svein Brynjulfsen, f. 1938, og Gerd Brynjulfsen, f. 1942. Barn: 1. Andre Klausen, 1986 i Andebu(Tbg), sønn av av Kåre Klausen og Line Brynjulfsen. 2. Kathrine Klausen, f. 1990 i Andebu(Tbg), datter av Kåre Klausen og Line Brynjulfsen, 3. Frida Fevang, f. 1997 i Andebu(Tbg), datter av Hans Olav Fevang og Line Brynjulfsen.

===Bruksnr. 159, Kjørkåsveien 9 (1,38 mål)===

Opprettet i 2006 fra Andebu kommune og solgt i til ''Odd André Firing''. Er tidligere festetomt fra gnr. 16,bnr. 94, fnr. 19 som ble festet fra 1974.

''Odd André Firing'' 1974 - . F. 1945 Tønsberg, tidligere politimann, nå pensjonist, flyttet til Andebu 1970, sønn av Odd Arthur Firing, f. 1922, og Klara Firing, f. 1922 i Bergen; bosted Tønsberg. G. 1970 m. Sølvi Kjærås Firing, f.1945 i Andebu(Tbg), datter av Oddmund Kjærås, f. 1915 personalia, se gnr. 20 bnr.1 [[Kjærås#Bruksnr._1_.28skyld_mark_3.2C55.29|Kjærås]] og Åsta Kjærås, f. Haugberg 1918, pesonalia, se gnr. 40 bnr. 1 [[Haugberg#Bruksnr._1_.28skyld_mark_12.2C81.29|Haugberg]]. Barn: 1. Anette Kjærås Firing, f. 1972 i Andebu(Tbg), jurist, g.m. Bjørnar Simonsen, siv. ing.; bosted Søndre Sønset, se gnr. 84 bnr.2 [[Søndre_Sønset#Bruksnr._2.2C_.C2.ABNedig.C3.A5rden.C2.BB_.28skyld_mark_6.2C33.29|«Nedigården»]]. 2. Rune Firing Haugberg, f. 1977 i Andebu(Tbg), Cand. agric., snekker og bonde; g.m. Ingrid Knotten Haugberg, f. 1977, Cand. agric. og rådgiver hos Fylkesmannen i Vestfold; bosted gnr. 40 bnr. 1 [[Haugberg#Bruksnr._1_.28skyld_mark_12.2C81.29|Haugberg]].
Odd André Firing har vært politimann i hele sitt yrkesaktive liv og derav 6 år som lensmannsbetjent i Andebu. Sølvi Kjærås Firing har vært lærer i hele sitt yrkesaktive liv, (41 år som lærer på Andebu ungdomsskole).

===Bruksnr. 160, Olleveien 15 (1,24 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt i 2007 til ''Lise Marie Hjerpekjøn''. Er tidligere festetomt gnr. 16, bnr. 94, fnr. 9.

Lise Marie Hjerpekjøn, f. Sjue 1928 i Høyjord, nå pensjonist, datter av Magna og Samuel Sjue, f. 1884. G.m. Kristian Hjerpekjøn, f. 1926 Arnadal, d. 2000 Andebu, sønn av Marie og Kristian Hjerpekjøn. Barn: 1. Henning Hjerpekjøn, f. 1952 i Tønsberg, snekker, g. m. Eli Hjerpekjøn, f. 1950; bosted Sem. 2. Turid Hjerpekjøn, f. 1957 i Tønsberg, førskolelærer, sambo m. Geir Moe, f. 1955, økonom; bosted Tønsberg. 3. Hans Kristian Hjerpekjøn, f. 1959 i Tønsberg, sveiser, g.m. App. Hjerpekjøn; bosted Tønsberg. 4. Inger Marie Nilsson, f. i Tønsberg 1964, kontormedarbeider, g.m. Per Einar Nilsson, f. 1961, elektriker; bosted Andebu.

===Bruksnr. 161, Olleveien 6 (1,54 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune, tomten solgt til ''Grethe Arnesen Dahl'' og ''Kjell Dahl ''. Er tidligere festetomt gnr. 16, bnr. 94, fnr. 6, som opprinnelig ble festet av ''Magnar Hansen'' fra 1972 og overtatt av ''Jens Petter Odberg'' og ''Anne Marie Krohn'' i 1988, ble overdratt av Anne Marie Krohn i 2004 til Grethe Arnesen Dahl og Kjell Dahl. ''Marius Paulsen'' overtok eiendommen i 2010.

===Bruksnr. 162, Olleveien 4 (1,57 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune og tomt solgt i 2012 til ''Jan-Petter Knutzen'' og ''Karina Helen Sølversen''. Er tidligere festetomt gnr. 16, bnr. 94, fnr. 1, som opprinnelig ble festet av ''Einar Aasrum'' fra 1972 og overtatt av ''Hans Petter Nesset'' og ''May Torild Nesset'' med hver sin 1/2 del i 1988. Overdratt til Jan-Petter Knutzen og Karina Helen Sølversen i 2005 og videre til ''Karina Helen Sølversen'' i 2012, samme år som tomten ble kjøpt.

===Bruksnr. 163, Skjeggerødsvingen Borettslag (13,65 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag ''. (Har tidligere vært i Tønsberg og omegns borettslag).

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 1C ====

Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''

Andel kjøpt av ''Liv Upsahl Larsen''.

Andel kjøpt i 2009 av ''Marit Gravdal''. Eier fra 1996, f. Rygh 1925 på Sem, nå pensjonist, flyttet til Andebu i 1962. G.m. i 1962 m. Edvard Samuel Gravdal, f. 1920, d. 1991, sønn av Inga Gravdal, f. 1897, og Jacob Gravdal, f.1890, personalia se gnr. 2 bnr. 1; [[Gravdal#Bruksnr._1.2C_kalt_Nordistua_.28skyld_mark_1.2C97.29|Gnr. 2, bnr. 1, Gravdal]]. Barn: 1. Tove Gravdal, f. 1963 i Andebu(Tbg), rådgiver i NAV, g.m. Halvor Norås Gravdal, f. 1959 i Andebu(Tbg), avd.leder i Signo; bosted Andebu. 2. Kjersti Gravdal, f. 1966, d. 1971 Andebu.

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 1F ====

Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''. Andel kjøpt av ''Dag og Maria Kolkinn''. Personalia se bnr. 63, fnr. 3,[[Andebu_prestegård#Feste_nr._3.2C_.C2.ABBj.C3.B8rkeveien_4.C2.BB_0.2C87_m.C3.A5l|Bjørkeveien 4]].

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 3E ====

Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''

Andel kjøpt av ''Borghild Gurijordet''.

Andel kjøpt i 2009 av ''Grethe Sundseth''. F. 1934 Skien, flyttet til Andebu 1963, g.m. Einar Sundseth. Deres barn er Elisabet Sundseth Sivertsen, f. 1967 i Andebu(Tbg), g.m. Gunnar Sivertsen, f. 1967; bosted Borre.

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 5A ====

Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''. Andel kjøpt av ''Øystein og Cate Bøe'' og solgt til ''Aslaug Marie Skatvedt'' i 1997, f. Haug 1934 i Stokke, nå pensjonist, kom til Andebu i 1955, datter Jørgen Haug, f. 1892, og Annette Haug, f. 1893. G.m. Lars Skatvedt, f. 1921 i Andebu, snekker, sønn av Kristian Skatvedt, f.1882, og Helga Skatvedt, f. 1881, se også gnr. 2 bnr. 5 Borge. Barn: 1. Torhild Skatvedt, f. 1957 i Andebu(Tbg), g.m. Knut Johansen, f. 1953; bosted Re. 2. Geir Skatvedt, f. 1961 i Andebu(Tbg).

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 5C ====

Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''

Andel kjøpt av ''Roar Aadne''.

Andel kjøpt av ''Gerd Sundseth '', f. Bakkeland 1927 i Andebu, flyttet til Andebu 1995, nå pensjonist, g.m. Arne Sundseth, f. 1922, d. 1998 i Andebu. Barn: Anne Lise Moland, f. 1949 i Andebu(Tbg), g.m. Jens Moland, f. 1945, smed; bosted Andebu.

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 5E====

Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''. Andel kjøpt i 1997 av ''Kristine Trolldalen'', f. Møyland 1922 i Andebu, nå pensjonist, datter av Kristence Møyland, f. 1890, og Lars Johan Møyland, f. 1877. G.m. Odd Trolldalen, f. 1918, d. 1988, sønn av Otilie Trolldalen,f. Kolkinn 1886, og Olaf Trolldalen, f. 1881. Personalia, se [[Døvle#Bruksnr._24.2C_Lund_.28skyld_4_.C3.B8re.29|Døvle bnr. 24 Lund]]. Barn: 1. Olav Roar Trolldalen, f. 1946 i Andebu(Tbg), g. m. Toril Andreassen; bosted Andebu, 2. Bjørg Lund, f. 1951 i Andebu(Tbg), g.m. Leif Lund; bosted Andebu, 3. Lars Trolldalen, f. 1958 i Andebu(Tbg), bosted Kodal.

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 7A====

Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''. Andel kjøpt av ''Ruth Marie Kjær'', f. 1929 i Våle, nå pensjonist. Personalia, se gnr. 16, bnr. 146, [[Andebu_prestegård#Bruksnr._146.2C_Orheimveien_6_.281.2C08_m.C3.A5l.29|Orheimveien 6]].

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 7C ====

Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''. Andel kjøpt av ''Solveig Tarandrød'', f. 1917 i Andeu(Tbg), nå pensjonist. Har vært eier av leiligheten siden 2005 i annet boligbyggelag. Kom til Hotvedt i Andebu 1932, datter av Einar K. Hotvedt, f. 1893, og Karen Othilde Hotvedt, f. Askjem 1891. G. m. Anton Tarandrød, f. 1911 Andebu(Tbg), død 2000 i Tønsberg(Andebu), sønn av Lauritz Tarandrød, f.1897 i Andebu, og Karoline Mathilde Johannesdatter, f. 1884 Ramnes.
Barn: 1. Oddbjørg Merete Hansen, f. 1943 i Andebu, g.m. Svein Hansen, f. 1945; bosted Tønsberg. 2. Anne Synnøve Berg, f. 1946 i Andebu(Tbg), g.m. Svein Berg, f. 1945 i Høyjord; bosted Andebu.

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 9A ====

Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt i 2007 til ''Henrik Hauberg''.

Solgt i 2010 til ''Liv Ida Upsahl Larsen''. F. 1944 i Andebu(Tbg), pensjonist, har Grøtterød handelsskole; datter av Else Upsahl, f. Trolldalen 1909 og Knut Upsahl, f. 1899. G. 1.g. m. Olav Elgesem i 1970; skilt 1993. Olav er f. i 1933, kokk, sønn av Edit Elgesem, f. Skadsem 1909, og Olav Elgesem, f. 1904 i Stokke. G. 2.g. m Øivind Larsen, f. 1944 i Sandefjord, dreier, sønn av Martha Larsen, f. Olsen 1907, og Arne Larsen, f. 1911 i Sandefjord. Barn: 1. Tone Elgesem f. 1971 i Andebu(Tbg), lærer, datter av Liv Ida og Olav Elgesem, samboer m. Jan Olav Stein Pettersen, f. 1968; bosted Andebu. 2. Knut Elgesem, f. 1972 i Andebu(Tbg), ingeniør/operatør, sønn av Liv Ida og Olav Elgesem; bosted Andebu.

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 9B ====

Solgt i 1993 til ''Tønsberg Boligbyggelag'' og overført i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''. Andel kjøpt i 1993 av ''Berit Myhre''. F. 1942 i Andebu(Tbg), pensjonist, datter av Rakel Møyland, f. 1912, og Harald Møyland, f. 1909, personalia; se gnr. 17, bnr. 4. G.m. Ole Myhre, f. 1940, d. 1990, personalia se, gnr. 69, bnr. 6. Barn: 1. Rita Sibylle Myhre, f. 1963 i Andebu(Tbg), bosted Andebu. 2. Kari Anne Myhre Fon, f. 1970 i Andebu(Tbg), g.m. Jørn M. Fon, bosted Høyjord.

===Bruksnr. 164, Myrkollveien 3 (1,0 mål)===

Festet fra Andebu kommune i 1972 til ''Leif Roar Lian'', f. 1943 Fet kommune, kom til Andebu i 1966, pensjonist, har framhaldsskole/yrkesskole og er særlig interessert i friluftsaktiviteter. G.m. Grete Lian, f. Hotvedt 1947 i Andebu(Sfj), datter av Kristian Hotvedt og Hilda Marie Hotvedt, f. 1919 Vestre Skjee. Barn: 1. Frank Lian, f. 1967 i Andebu(Tbg), ingeniør, g.m. Janniche Mølbach, f. 1969, konsulent; bosted Slagen. 2. Wenche Lian, f. 1979 i Andebu(Tbg), barnehageassistent/student, samboer m. Øyvind Lima, gravemaskinoperatør; bosted Andebu.

===Bruksnr. 165, Olleveien 13 (1,3 mål)===

Feste nr. 8 bnr. 94 fra Andebu kommune til ''Leif Buer og Anne Sofie Buer'' 1972. Overtatt av ''Anne Sofie Buer'' i 1992 og overført til dette bnr. i 2006 og tomt solgt til Anne Sofie Buer i 2007.

===Bruksnr. 166, Kolletunet (3,8 mål)===

Festet fra bnr. 94 for ''Andebu kommune'' i 2007. "Voksenkollen" planlegges utbygd i 2015.

===Bruksnr. 167, Kodalveien 24 & 25 (3,0 mål)===

Opprettet fra bnr. 7 Andebu kommune i 2007 for ''Andebu Sentrum Syd Sameiet''. Eiedommen er oppdelt i 16 seksjoner og var en del av bnr. 134. 1. etg. inneholder apotek, klesbutikk og vinmonopol.

===Bruksnr. 168, Skabosvei 3 (0,8 mål)===

Utskilt fra ''Kjell Mathias Solberg'' i 2007. Solgt i 2014 til ''Bernt Steen'', f. 1958 i Bærum, kom til Andebu i 2014, salgsansvarlig, har teknisk fagskole og er særlig interessert i friluftsliv.

===Bruksnr. 169, Skabosvei 7 (0,80 mål)===
[[Fil:016.169.001.jpg|200px|mini|Skabos vei 7]]
Utskilt fra ''Kjell Mathias Solberg'' i 2007 og solgt s. å.til ''Gerd Ruth Michelsen'' og ''Kai Erik Michelsen''. Gerd Ruth Michelsen, f. 1945 i Time på Jæren, bosted Nes i Høyjord siden 1954, pensjonist; datter av Reinert Nedrebø, f. 1920, d. 1988, og Grete Nedrebø, f. 1920, d. 1972. G.m. Kai Erik Michelsen, f. 1942 i Tønsberg, pensjonist, sønn av Gøsta Michelsen, f. 1921, d. 1986, og Åse Michelsen, f. 1921, d. 1993. Barn: 1. Bente Michelsen Nomeland, f. 1967 i Høyjord, sykepleier, g.m. Tarald Nomeland, f. 1968, økonomi-og personalsjef; bosted Sem. 2. Stein Michelsen, f. 1968 i Høyjord, konsernplanlegger, g.m. Anne Toril Nomeland Michelsen, f. 1972, regnskapskonsulent; bosted Stokke, 3. Terje Nedrebø Michelsen, f. 1976 i Høyjord, politiadvokat, g.m. Jennifer Goff Michelsen, f. 1976, flyktningekonsulent; bosted Oslo.

===Bruksnr. 170, Skabosvei 5 (0,75 mål)===

Utskilt fra ''Kjell Mathias Solberg'' i 2008 og solgt s.å. til ''Elisabet Trevland Olsen'' og ''Geir Andrew Olsen'', solgt videre til ''Trond Håvald Hogsnes'' og ''Liv Hødnebø Hogsnes'' i 2013.

===Bruksnr. 171, Ulvekula veiområder (6,8 mål)===

Utskilt fra ''Kjell Mathias Solberg'' i 2008 for veiområder i tomtefeltet på Ulvekula som inkludert tomtene var på 28,7 mål.

===Bruksnr. 172, «Jordet ved Slottet/sentrum» 24,6 mål===

Resten av Åsgård jorder ved "Slottet" i Andebu sentrum. Se kart over [[Medium:016.172.003.jpg|Jordet ved "Slottet" og sentrum.]] ''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margrethe Dahl Myhre'' 2008-.

===Bruksnr. 173, Olleveien 3A (0,8 mål)===

Utskilt i 2007 fra gnr. 16, bnr. 1, fnr. 39 og solgt av ''Rita og Lars Hansen'' til ''Bolig Bygg Vestfold AS'' som i 2008 solgte den som selveiertomt til ''Sissel Murvold''.

===Bruksnr. 174, Myrkollveien 12 (0,9 mål)===

Festet fra Andebu kommune i 1972 fra gnr. 16 og solgt til ''Anne Synnøve Berg'', f. 1946 i Andebu(Tbg), nå pensjonist, datter av Anton Tarandrød, f. 1911, og Solveig Tarandrød, f. Hotvedt 1917. G.m. Svein Berg, f. 1945 i Høyjord(Tbg), daglig leder, sønn av Torbjørn Berg, f. 1924 i Høyjord, og Laura Pauline Berg, f. 1925. Barn: 1. Frode Berg, f. 1969 i Andebu(Tbg), arbeidsleder, samboer m. Sigrun Orerød, f. 1981; bosted Andebu. 2. Vibeke Berg, f. 1974 i Andebu(Tbg), helsesekretær, samboer m. Jarle Langås, f. 1974, veileder; bosted Eik.

===Bruksnr. 175, Skabosvei 1 (0,8 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2011 og solgt s.å. til ''Karianne Johnsen'' og ''Erik Johnsen''. Overdratt det til ''Karianne Johnsen'' i 2012.

===Bruksnr. 176, Skabosvei 9 (0,4 mål)===
[[Fil:016.176.001.jpg|mini|Skabos vei 9]]
Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2009 og solgt s. å.til ''Magni Wegger''.

===Bruksnr. 177, Skabosvei 11 (0,3 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2011 og solgt s.å. til ''Dariusz Wladyslaw Gorzynski''.

===Bruksnr. 178, Skabosvei 13 (0,4 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2010 og solgt s. å.til ''Bjørg Hernæs ''.

===Bruksnr. 179, Skjeggerødtoppen 24 (0,7 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2009 og solgt s. å. til ''Bjørnar Skatvedt ''.

===Bruksnr. 180, Skjeggerødtoppen 22 (0,9 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2009 og solgt s. å.til ''Bernt Martin Huseby'' og ''Kari Huseby ''.

===Bruksnr. 181, Skjeggerødtoppen 27 (1,0 mål)===

Utskilt i 2009 av Kjell Solberg og solgt til nåværende eier

''Vidar Næss'', f. 1964 i Høyjord(Tbg), sønn av Inger Johanne Skjelland, f. 1942 , d. 1987, og Halvdan Næss, f. 1939. G. 1988 m. Anina Wegger Næss, f. 1967 i Andebu(Tbg), datter av Annie Synøve Thorvaldsen, f.1941 i Andebu(Tbg), og Ingolf Wegger, f. 1937 i Andebu(Tbg), d. 2010. Barn: 1. Emilie Næss, f. 1990 i Andebu(Tbg), student, bosted Andebu/Førde. 2. Vilde Næss, f. 1994 i Andebu(Tbg), student, bosted Andebu/Volda.

Vidar Næss har utdannelse fra 1 årig handelsgymnas og 1 årig kurs i sveis og mekanikk; har innehatt styrelederverv i Andebu ILs fotballgruppe og vært fotballtrener på A-laget. Har vært selvstendig næringsdrivende 2005-20011, "Vidar Næss Autoservice AS", og hadde franchiseavtale med Statoil Andebu i samme periode. Er fortiden ansatt på Tine Meierier.

===Bruksnr. 182, Skjeggerødtoppen 25 (0,9 mål)===

Utskilt i 2009 av Kjell Solberg og solgt til nåværende eier

''Hans Bredo Hogsnes'', f. 1949 på Sem, flyttet til Andebu 2008, kjedesjef, sønn av Ellen Kristine og Håvald Hogsnes, som begge er døde. G. 1969 m. Anne Brit Hogsnes, f. 1950 på Sem, butikkselger, datter av Hjørdis Svendsen, f.1932 på Barkåker og Finn Svendsen, f. 1926 på Barkåker. Barn: 1. Trond Håvald Hogsnes, f. 1969 på Sem, bilmekaniker og selvstendig næringsdrivende, g.m. Liv Hødnebø Hogsnes, f. 1964, selvstendig næringsdrivende; bosted Andebu. 2. Heidi Haug, f. 1972 i Tønsberg, kontormedarbeider, g.m. Sven Erik Haug, f. 1969, prosjektleder; bosted Andebu. Hans Bredo Hogsnes har utdannelse innen salgs- og markedsføring og har innehatt styrelederverv i Leketøybransjens fellesforbund og div. styreverv i butikker og hos arbeidsgiver. Har også vært styrelder og hatt div. verv i Barkåker IF. Interessert i sport, musikk og revy.

===Bruksnr. 183, Skjeggerødtoppen 29 (0,8 mål)===

Utskilt fra Kjel Matthias Solberg i 2012 og solgt s. å.til ''Kjell Roar Bjørk Larsen og Kari Larsen'' .

===Bruksnr. 184, Skjeggerødtoppen 31 (0,7 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2011 og solgt s. å.til ''Espen Hansen og Linn Maria Hansen '' .

===Bruksnr. 185, Skjeggerødtoppen 33 (0,7 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2011 og solgt s. å.til ''Andre Simonsen'' .

===Bruksnr. 186, Skjeggerødtoppen 34 (0,8 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2012 og solgt s. å.til ''Marius Brandvold Pedersen og Cathrine Svendsen Trevland'' .

===Bruksnr. 187, Skjeggerødtoppen 36 (0,8 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2012 og solgt s. å.til '' Christian Störtebecker og Diana Boeck'' .

===Bruksnr. 188, Utgått (mål)===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 189, Skabosvei 6 (0,4 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2012.

===Bruksnr. 190, Skabosvei 8 (0,4 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2012.

===Bruksnr. 191, Skabosvei 10 (0,6 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2012.

===Bruksnr. 192, Skabosvei 12 (0,3 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2012 og solgt s.å. til ''Espen Baumann Pettersen'' .

===Bruksnr. 193, Skabosvei 14 (0,3 mål) ===

Utskilt i 2010/11 av Kjell Solberg og solgt til nåværende eier ''Thone Margrethe Newman'', f. 1945 Hønefoss, flyttet til Andebu 2011, pensjonist, utdannet innen handel og kontor, er ukentlig trener for en pensjonistgruppe og er ellers interessert i reise og friluftsliv.

===Bruksnr. 194, Skabosvei 16 (0,5 mål)===

Utskilt i 2012 av Kjell Solberg og solgt til nåværende eier ''Myhre Consulting as'',

===Bruksnr. 195, Skabosvei 18 (1,1 mål)===

Utskilt i 2012 av Kjell Solberg.

===Bruksnr. 196, Skabosvei 15 (0,7 mål)===

Utskilt i 2012 av Kjell Solberg.

===Bruksnr. 197, Andebu Sentrum 28 (2,8 mål)===

Andebu Sentrum 28 er eid av JM Norge as og er seksjonert i 16 leiligheter som ble solgt i 2013 og 2014. Er bygget i 2 etg. med kontorer i første etg. (Andebu Sparebank har hatt midlertidig tilhold her mens bankbygget ble utvidet og oppgradert i 2014). og har Y antall leiligheter.

===Bruksnr. 198, Skjeggerødtunet (7,5 mål)===

Skjeggerødtunet består av 10 bygninger og omfatter ialt 40 leiligheter. Grunnen er solgt fra Kjel Matthias Solberg fra 2010 til 2014.

===Bruksnr. 199, Bekkebo (1,30 mål)===
[[Fil:016.199.001.jpg|200px|mini|Bekkebo]]
Opprettet i 1957 til Andebu kommune, (Tidligere feste nr. 8), og solgt s.å. til
''Einar Moland''. F. 1927 i Andebu, murer, nå pensjonist, sønn av Elise Bredine Moland, f. 1885, og Julius Moland, f. 1879 i Andebu. G. 1951 m. Elsa Irene Moland, f. Kristiansen 1931 i Sandar, datter av Kitty Johanne Kristiansen, f. 1910, og Alf Kristiansen, f. 1904, Sandar. Barn: 1. Grethe Moland Hansen f. 1951 Tbg., kontorfunksjonær, g.m. Kjell Hansen, sveiser, nå pensjonist; bosted Andebu. 2. Tom Moland, f. 1957 Tbg., snekker, g.m. Karin Synnøve Moland, bankfunksjonær; bosted Andebu. 3. Hilde Moland Holm, f. 1958 Tbg., salgskonsulent, g.m. Terje Holm, salgskonsulent; bosted Andebu.
Einar Moland har vært murer fra 1948-1994 og har alltid vært interessert i jakt og idrett. Som jeger har han drevet med hare-, rådyr- og elgejakt, felt en stor okse på over 300 kg og drevet med laksefiske. I vinteridretten har han vært skiløper på 50-tallet og vært særlig interessert i skihopping. Var en tid også sveitser på Sukke Døvehjem. Elsa Irene Moland har vært bibliotekar i 20 år, styreleder for LHL i 8 år og medlem av styret i Andebu Helselag. Som den første i Andebu, har hun tatt fri-idrettsmerket i 52 år, og har flere år som styremedlem i Andebu Idrettslag. Har dessuten vært aktiv håndballspiller og trener for laget i en rekke år. Arrangert turer til Polen i 12 år for Polen-hjelpen, arragerer Bingo & Basar på Andebu Sykehjem den dag i dag, og har mottatt for alt dette den gjeve hedersprisen fra Lions i 2004. Som en liten kuriositet nevnte Einar at den drapsmistenkte «Rottenikken» fikk lov til å overnatte i huset deres da det var under oppføring i 1959. (Han kom med ei dame fra byen og lå der i isolasjonen i andre etasje).

===Bruksnr. 200, Skabosvei 4 (0,9 mål) ===

Utskilt i 201? av Kjell Solberg.

===Bruksnr. 201, Bankbakken (0,4 mål) ===

Utskilt i 201? som en trekantet teig og solgt til Andebu Sparebank?.

===Bruksnr. 202, Trollhaug – Håskenveien 2 (4,1 mål)===
[[Fil:016_202_001.jpg|200px|mini|Trollhaug]]
Etablert fra feste nr. 10, og solgt til ''Erlend Lunde Gallis'' i 2008.
Denne tomta på opprinnelig 7,5 mål ble festet 1933 av sogneprest Gunnar Hafstad, som s.å. overdro festet til lege Arne Hognestad, og han bygde husene her, med legekontor i sidebygningen. Leif og Ida Merete Kolkinn i overtok 1939, se fnr. 10. Ida Merete fikk skilt ut en tomt på ca 1,4 mål til Heidi og Øyvin Hansen i 2000 og kjøpte det resterende av Opplysningsvesetets Fond i 2008. og s.å. solgte eiendommen til ''Erlend Lunde Gallis''.
Erlend L. Gallis f. 1980 Andebu (Tbg), produkt/teknisk konsulent v/Toyota Norge AS, sønn av Sverre Gallis f. 1952 Andebu(Tbg), (personalia se; [[Andebu_prestegård#Feste_nr._28.2C_.C2.ABGranheimveien_26.C2.BB_0.2C24_m.C3.A5l|Granheimveien 26]]), og Marit Gallis f. Lunde 1953 Vivestad (Tbg), samboer m. Kristin Gjestad f. 1982 Tromsø, sykepleier, datter av Yngve Mydland f. 1958 og Anne Grete Gjestad f. 1965 Tromsø. Barn 1. Ida Gallis f. 2012, 2. Edvard Gallis f. 2014.
Erlend: utdannet v/Forsvarets Befalskole, var løytnant i Kosovo i 2002/03 og videreutdannet v/Kongsberg tekniske Fagskole. Kristin Gjestad: utdannet bachelor i sykepleie v/Høgskolen i Vestfold 2001–04, ansatt v/Universitetssykehuset i Nord-Norge 2004/05 og siden ansatt v/SiV.

===Bruksnr. 203, Molandveien 11 & 13 – (3,0 mål)===
[[Fil:016.203.001.jpg|200px|mini|Moland]]
Etablert fra opprinnelig bnr. 8 som senere ble slått sammen med bnr. 92, og solgt fra Gunvor Hoel og Leif Gunnar Fevang til ''Bjørn Thorsen'' i slutten av 2009. Bjørn Thorsen, f. 1963 Nordheimsund, flyttet til Andebu 2010, bilmekaniker, g. m. Irina Thorsen, f. 1979 Hviterussland, sykepleier. Barn 1. Silje Thorsen-Johannesen, f. 1984 Bergen, g. m. Espen Johannesen, 2. Kenneth Thorsen, f. 1987 Bergen, 3. Christer Thorsen, f. 1993 Bergen. Bjørn Thorsen har yrkesskoleutdannelse og ble fra 2005 selvstendig næringsdrivende av "Bjørns Bil og Mc", og har veteranbiler som hobby.

===Bruksnr. 204, Myrkollveien 1 – (0,8 mål)===

Opprinnelig gnr.16, bnr. 94, fnr. 4 for ''Andebu kommune'' i 1975.
Overdratt 1988 til ''Sylvia Marilyn Lofsberg'',
Overdratt 1990 til ''Kåre Klausen'' og ''Line Brynjulfsen'',
Overdratt 1995 til ''Kåre Klausen'',
Overdratt 2003 til ''Ranveig Lie'' og ''Terje Pettersen'',
Overdratt 2005 til ''Terje Pettersen'',
Overdratt 2006 til ''Svein Habberstad'' og ''Heidi Uth Habberstad''.

===Bruksnr. 205, Bjørgo (2,0 mål) ===
[[Fil:016_205_001.jpg|200px|mini|Bjørgo]]
Bruksnr. 205 var tidligere tomt nr.25 og ble utskilt av Opplysningsvesenets Fond fra bnr. 1 og solgt til'' Bernt Henry Stålerød'' i 2011. Bernt Henry Stålerød f. 1950 i Andebu(Tbg), nå pensjonist, sønn av Henrik J. Stålerød, f. 1911, og Berta Sofie, f. Aadne 1908. G.m. 1. i 1978 Sølvi Frydenlund, f. 1959 på Nøtterøy og skilt i 1994. 2. Irene Aase Stålerød, f. 1955 i Botne, operatør på Nortura, datter av Arne Aase, f. 1929, og Astrid Louise Nilsen, f. 1929. Barn: 1. Bjørnar Frydenlund Stålerød, f. 1978 i Andebu (Tbg), sønn av Sølvi og Bernt Henry Stålerød. 2. Kristin Frydenlund Stålrød, f. 1981 i Andebu (Tbg), datter av Sølvi og Bernt Henry Stålerød. 3. Vibeke Wold Gjeldsvik, f. 1972, datter av Irene Aase Stålerød og Ole Thorvald Wold; g.m. Yngve Rune Gjeldsvik, f. 1966 i Gransherad. 4. Per Arne Wold, f. 1977 i Tønsberg, sønn av Irene Aase Stålerød og Ole Thorvald Wold; gift/samboer m. Tordis Grinde, f. 1973 i Stokke.

14.12.2020 - Solgt fra Bankbakken 1 AS til ''Wanda Therese Wiersholm''.

===Bruksnr. 206, Olleveien 9A (2,5 mål)===

Bruksnr. 206 ble utskilt av Opplysningsvesenets Fond fra bnr. 1 og har vært en del av bnr. 94 og ble solgt fra ''Andebu Kommunale Boligstiftelse'' til ''Areal Invest as'' i 2011.

===Bruksnr. 207, Skjeggerødstoppen 2&4 (0,7 mål)===

===Bruksnr. 208, Skjeggerødstoppen 4&6 (0,7 mål)===

===Bruksnr. 209, Skjeggerødstoppen 8&10 (0,7 mål)===

===Bruksnr. 210, Skjeggerødstoppen 12&14 (0,8 mål)===

===Bruksnr. 211, Kjærlighetsstien 14 (0,9 mål)===

===Bruksnr. 212, Orheimveien 4 (1,1 mål)===
[[Fil:016.212.001.jpg|200px|mini|Orheimveien 4]]
Tomt solgt fra Andebu kommune til ''Emir Jakupovic og Elvisa Jakupovic'' 2012.

===Bruksnr. 213, Kjørkåsen (39,3 mål)===

===Bruksnr. 214, Skjeggerødstoppen 1 A&B (0,6 mål)===

===Bruksnr. 215, Skjeggerødstoppen 3 A&B (0,5 mål)===

===Bruksnr. 216, Skjeggerødstoppen 5 A&B (0,5 mål)===

===Bruksnr. 217, Skjeggerødstoppen 7 A&B (0,5 mål)===

===Bruksnr. 218, Skjeggerødstoppen 9 A&B (0,5 mål)===

===Bruksnr. 219, Skjeggerødstoppen 11 A&B (0,5 mål)===

===Bruksnr. 220, Skjeggerødstoppen 13 A&B (0,6 mål)===

===Bruksnr. 221, Del av Møylandsletta - (10,3 mål)===

Utskilt fra bnr. 6 i 2012 og solgt til Andebu idrettslag for kr. 463 039. Parsellen ble leid til idrettsformål i 1991. Arealet utgjør en del av grusbanen ved Møylandsletta og idrettslagets redskapshus står på denne parsell. Den grenser mot Skjeggerødbekken i en lengde på ca. 160 meter.

===Bruksnr. 222, Lund – (0,9 mål)===

Bnr. 222 var tidligere bnr. 6, feste nr. 2, og tomten ble i 2014 solgt fra Øivind Skjeggerød til ''Oddbjørn Johansen'', som kjøpte husene av ''Solveig Stendalen'' i 1982.

Oddbjørn Johansen, f. 1950 i Høyjord(Tbg), flyttet til Andebu i 1982, sjåfør (ufør), sønn av Torsten Johansen, f. 1917 i Høyjord, og Ruth Alvilde Nygård Nilsen, f. 1925. G.m. Margaret Janet Bergan Johansen, f. 1952 i Tønsberg, renholdsbetjent (ufør), datter av Bjarne Bergan, f. 1918, og Henrietta Morrison Connolly, f. 1922. Barn: 1. Henriette Johansen Norum, f. 1971 i Tønsberg, fabrikkarbeider. G.1. m. Rune Eriksen, skilt; g. 2.g. m. Geir Egil Norum, f. 1969, sjåfør; bosted Hvarnes. Barn er: Alexander Johansen, f. 1993, Kevin Johansen, f. 1995, Caroline Johansen Norum, f. 1996, Nikolay Johansen, 1997. 2. Odd Bjarne Johansen, f. 1973 i Tønsberg, byttet navn til Sean Matthew Morrison Connolly, g.m. Christoffer Gangsø, f. 1984; bosted Sandefjord. 3. Kenneth Johansen f. 1976 i Tønsberg; bosted Andebu.

Fra Andebu prestegård, bnr. 1, er det i senere år blitt bortfestet en rekke parseller. De årlige festeavgifter fastsettes av Kirkedepartementet etter forslag av tilsynet og varierer med tomtenes størrelse. For de fleste har avgiften på 30—40-tallet ligget mellom 100 og 300 kroner. Tilsvarende til hva som er gjort med vanlige bruk, føres her bare opp parseller bortfestet eller solgt før 2000.

===Feste nr. 1—7 ikke benyttet===

===Feste nr. 8, «Bakkebo»===

Festet 1959 av ''Einar Moland''; personalia, se Nedre Moland (Østre Flåtten, bnr. 5).Overført til bnr. 199.

===Feste nr. 9, «Orheim»===

Skogsarb. ''Karl Andersen'' festet i 1924 et skogstykke på 12 mål. Han ryddet og grøftet 10 mål. I 1930 satte han opp et hus med stall for hesten sin og lade i 1. etasje og beboelsesrom i 2. etasje. F. 1878 i Sande, d. 1965 på Orheim; ug. Var sønn av Magnus Andersen (se [[Myre]], Dimlestua). Karl var i mange år hestekar på Andebu prestegård. «Orheim» ble senere overført til ''Andebu kommune'' og festet ut til tomtefelt (Orheimfeltet). Se bnr. 93 for tomtene i Orheimfeltet.

===Feste nr. 10, «Trollhaug»===

Denne tomta på opprinnelig 7,5 mål ble festet 1933 av sogneprest Gunnar Hafstad (personalia, [[Fil:Trollhaug U.jpg|200px|mini|Trollhaug]]se Kulturbindet, s. 367), som s.å. overdro festet til

lege ''Arne Hognestad'', som bygde husene her, med legekontor i sidebygningen. Han var lege i Andebu 1927—40. F. 1900 på Notodden (sønn av senere biskop Peter Hognestad og Gabrielle Dorthea Aasland), g. 1927 m. Randi Tønnessen, f. 1904 i Nordstrand. Barn: 1. Berit, f. 1931. 2. Peter, f. 1936. 3. Sidsel, f. 1940. Hognestad flyttet fra bygda i 1940 og arbeidet senere i Hitra, Lillesand og til slutt i Levanger, hvor han døde 1959. Etter 1940 overtok dr. C. T. Scott som bygdas legendariske lege i nesten en menneskealder, se foto; [[Medium:Dr._C._Scott.jpg|Dr. Scott i mellom slagene]]. Hognestad overdro festet i 1940 til

kjøpmann ''Leif Kolkinn''. F. 1915 på Torp, død 1995 på Trollhaug, g. 1940 m. Ida Merete Gallis, f. 1918 på Berg i Andebu, d. 2013 på Andebu sykehjem. Drev 1941—67 landhandel på Gravdal (se gnr. 2, bnr. 3), deretter knyttet til Andebu Varesenter. Områdesjef i Mil.org. 1943—44. Barn: 1. Bjørn Kristian, f. 1942; personalia, se [[Kolkinn]], bnr. 1. 2. Odd Henrik, f. 1946, skipsingeniør (eks. fra Den skipstekniske Skole, Oslo), ansatt Kaldnes mek. Verksted. G. 1968 m. Aase Trollsås, f. 1946 i Stokke. Personalia: se også gnr. 16, bnr. 58. 3. Dag, f. 1952 Andebu (SiV), død 2009 i Andebu. Eks. fra Halden lærerskole, har vært lærer i Honningsvåg, Svelvik, Koppang og Byskogen Tønsberg. Gift med Maria Kolodynska, Polen og fikk 1992 sønnen Mikael. 4. Hilde Agnete, f. 1955 Andebu (SiV), død 2012 i Tønsberg, avd. leder ved firma Skjeggerød A/S, Sandefjord, og har bl.a. drevet Soltrollet kiosk ved Vestfold Fylkesmuseum. Gift 1975 m. Phillip Weems, London og senere skilt; samboer med Bård Bjune, Hof og fikk 1995 datteren Nikolette.
— Antikviteter: Rosemalt kiste fra 1763 og 1 gl. veggrye som er overtatt av Bjørn Kolkinn. Enke Ida Merete Kolkinn overtok i 1995 og fikk kjøpt festet av Opplysningsvesenets Fond i 2009 og solgte s. å. eiendommen til sin grandnevø med samboer:

''Erlend Lunde Gallis'' og ''Kristin Gjestad'' 2009—. Erlend er kundebehandler hos Toyota Norge i Drammen og er sønn av Sverre og Marit Gallis. Kristin er sykepleier på Sentralsykehuset i Vestfold. Barn: 1. Ida f. 2012, 2. Edvard f. 2014. Personalia se bnr. 202 som eiendommen er overført til.

===Feste nr. 11, «Fjell»===

Først festet 1934 av Andreas Askjem (personalia, se ndfr., feste 15). Denne overdro det alt året etter til ''Kolbjørn Hotvedt'' (personalia, se ovfr., bnr.11), som flyttet forretningen hit og drev den her til den gikk inn i Senteret. I 1975 ble festet overdratt til hans hustru ''Asta Hotvedt''. Overført til bnr. 81 i 1988.

===Feste nr. 12, «Midtgård»===

''Anker Eskedal'' (se ndfr.) festet i 1935 10,7 mål og i 1939 ytterligere vel 3 mål (se feste nr. 16). I 1945 ble disse fester overtatt av faren,

sentralbestyrer ''Nicolai Eskedal''. Han ryddet tomta og satte i 1935 opp uthus m. fjøs, låve, hønsehus og lade; i 1937 bygde han 2-etasjes våningshus. F. 1885 på Eskedal i Hedrum, d. 1979. G.m. Hilda Halvorsen Nyland, Solør, d. 1975, 89 år gl. Eskedal bestyrte Andebu telefonsentral 1920—56. (Intervju i «Arbeiderbladet» 1/10 1974.) Barn: 1. Sigrid, f. 1910 i Eidsberg, var i over 30 år sentralborddame på Andebu sentral. G. 1932 m. hvalf. og snekker Kristian J. Møyland, f. 1910; bopel Fagertun (gnr. 18, bnr. 18, s. d.). 2. Anker, f. 1916, se ndfr. 3. Torgeir, f. 1918, snekker, g.m. Lovise Relling fra Norddal, Sunnmøre, f. 1917. 4. Ruth Marie, f. 1921, telefonassistent, ug. Bestyrte Andebu sentral i 16 år, f.t. telefonvikar på rikstelefonen i Tønsberg. I 1972 ble festene nr. 12 og 16 igjen overtatt av sønn

''Anker Eskedal'', f. 1916, telefonmontør og bestyrer av Høyjord telefonsentral (se gnr. 80, bnr. 36). G.m. telefonassistent Ragnhild Skatvedt, f. 1935. Festet ble overført til bnr. 89 i 1989.

===Feste nr. 13, «Skjold»===

Først festet 1936 av poståpner ved Andebu postkontor ''Olaug Indahl'', som i 1937 bygde framhus, hvor også postkontoret hadde lokaler i åra 1937—48. Fru Indahl var poståpner 1935—38 (flyttet til Flisa), deretter frk. ''Ragna Helland'' 1938—47 (var fra Melsomvik), fru ''Maren Andersen'' 1947—71 (personalia, se Bjuerød, bnr. 12). Postkontoret var 1948—56 hos Carl Eriksen (feste nr. 22), på Herredshuset 1956—60, i Andebu Sparebank 1960—69, deretter i Senterets bygning.

I 1938 ble festet overtatt av

banksjef ''Erling Gulli''. F. 1899, g.m. butikkdame Anne Helene Mathisen fra Fevang i Sandar, f. 1910. Gulli kjøpte huset for kr. 17 000. Ansatt i Andebu Sparebank siden 1926, bankkasserer 1950, banksjef 1964—69.

Tomta er på 1,8 mål. Gulli har bygd skurbygning med hønsehus. Hage med frukttrær og bærbusker. Vannledning fra 1937, forbedret 1955; el. motor til vannpumpe. Festet ble overført til bnr. 96 i 1990.

===Feste nr. 14 ,«Andebu Elverk»===

Festet 1939 av ''Andebu Elverk'' med den nye elverksbygningen . Utvidet ca. 1950. Jfr. gnr. 16, bnr. 14.

===Feste nr. 15, «Skogly»===
[[Fil:016.079.001.jpg|200px|mini|Andreas og Bergljot Askjem med sin Moskowitch ca. 1961]]
Festet 1939 av herredskasserer ''Andreas Askjem'', som bygde hus her. F. 1902, d. 1967. G. 1929 m. Bergljot Gjelstad, f. 1903, d.1997. Barn: 1. Arvid, f. 1937, bokholder, bor her. 2. Ingrid Johanne, f. 1941, g.m. ingeniør Egil Wegger; se ;[[Gravdal#Bruksnr._14.2C_Solli_.28skyld_3_.C3.B8re.29|Solli, Gravdal, bnr. 14]] Askjem var kasserer for Andebu Elverk 1926—46, herredskasserer 1946—63. Medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1950—67, medlem av bygdeboknemnda. Etter hans død ble festet overtatt av enken ''Bergljot Askjem'', som i 1989 kjøpte det
og endret til bnr.
[[Andebu_prestegård#Bruksnr._79.2C_Andebuveien_11_-_2.2C1_m.C3.A5l|bnr. 79]]
«Skogly»s areal er 2,1 mål. Hage med bærbusker. Poteter til eget bruk. Med i felles vannverk.

===Feste nr. 16, «Tomt nr. 16»===

''Anker Eskedal'' festet disse 3 mål i 1939. Se ellers feste nr.12. Overført til bnr. 89 i 1989.

===Feste nr. 17, «Maristua»===

Festet 1940 av kjøpmann ''Sigurd Bergan'', Tønsberg, eieren av varehuset Bergan&Sønn i Tønsberg, som bygde her s.å. (villabebyggelse, ca. 200 m²). Tomta er på 6,7 mål. Vannledning m. elektrisk pumpe er anlagt 1940; anlegget tilknyttet vannverk i 1956. Hage med 25 frukttrær og bærbusker. Under andre verdenskrig ble det holdt 2 kuer og 1 gris her. Etter Bergans død ble festet overtatt av ''Ann-Mari Bergan Nicolaysen og søsteren Manny Louise Bergan'', g. Tollefsen. Sistnevnte overdro i 1966 sin halvpart til sin søster, ''Ann-Mari Bergan Nicolaysen'', som er bosatt her. Overført til bnr. 80 i 1989.

===Feste nr. 18, Haasken Sandtak & Sementstøperi A/S===

I 1941 festet ''Anders Døvle'' 2 ¼ mål (personalia, se under Døvle). Festet utvidet i 1947, 1952 og 1955 med tils. ca. 15 mål; ytterligere utvidet i 1960. I 1976 ble festet overført til datter ''Reidun Myhre'' og sønn ''Rolf Døvle''.

Etter at ny bolig, garasjer og sementstøperi ble oppført i 1941/42, flyttet Anders Døvle hit og startet opp denne virksomhet som i dag er den nest største industribedrift i kommunen. Produksjonen var til å begynne med betongtakstein og levering av støpesand. I årene etter krigen har vært en rivende utvikling, og produksjonen ble utvidet til å omfatte en rekke betongvarer bl.a. bygningsblokker og betongrør.

I 1960 var det 18—20 ansatte og fem sjåfører på fast kontrakt. Samme år ble bedriften bortleid til A/S Fjeldhammer Brug, og virksomheten har stort sett fortsatt i samme spor, med Reidun Myhre og Rolf Døvle som eiere i 1977.

===Feste nr. 19, «Skjønnhaug»===

Festet i 1944 av ''Agnes Johnsen'', f. 1897, d. 1973, enke etter elverksbestyrer Ludvig Johnsen (personalia, se ovfr., bnr. 14). Etter hennes død overdratt 1973 til sønnesønn ''Arve Ludvig Johnsen'', f. 1958. Dennes far, montørformann Kaare Johnsen, f. 1922, er bosatt her; han er g.m. Ella Regine Isaksen fra Bærum, f. 1929. Ble i 1993 overtatt av ''Are Indrebø Eidissen''. F. 1959, omkom 2008 i en arbeidsulykke utenfor huset sitt.

===Feste nr. 20, «Tomt nr. 20»===

Står på ''Rudolf Stensrud'', men er ikke benyttet.

===Feste nr. 21, «Bjørkebo»===
[[Fil:016_001_021.jpg|200px|mini|Bjørkebo]]
Festet 1945 som tomt til ''Andebu Menighetshus'', som imidlertid ble bygd senere på tomt 34. Feste nr. 21 ble overdratt 1961 til ''Helge Johan Bogerud'', f. 1924 i Aurskog, d. 2004 Andebu; asfaltarbeider og tidligere hvalfanger, sønn av Albert Bogerød og Astrid Bogerød, f. Moseby 1898 i Aurskog. G. 1947 m. butikkdame Annlaug Skarsholt, f. 1925 i Stokke, datter av Gunvald Skarsholt, f. 1895, og Gunvor Skarsholt, f. Hotvedt 1895 i Andebu; de bodde fra 1933 på Fjelly, bnr. 25 (s. d.). Barn: 1. Sissel Vegger, f. 1949, avløser, g.m. mask.rep. Eivind Vegger, f. 1948 i Andebu (Tbg). 2. Roar, f. 1954, lærer og rektor, g.m. Gunn Helen Sorknes Bogerød, førskolelærer, f. 1953 på Kongsvinger; bopel Sylling. 3. Anne-Helen Krohn Olsen, f. 1963 i Andebu (Tbg), apotektekniker, g.m. Jon Krohn Olsen, f. 1961, daglig leder, bosted Haukerød. Festet ble overtatt av ''Annlaug Skarsholt'' i 2004.

===Feste nr. 22, «Solefall»===

Festet 1946 av trelasthandler ''Carl Eriksen'' fra Sandsvær, f. 1907. Har sagbruk på N. Haugan. G.m. Anna Sofie, f. Askjem, f. 1895, enke etter Einar Løverød (personalia, se d.g.). Bygde hus her i 1948. Hage. Areal 2 mål. I 1988 overtatt av'' Kristian Løverød'' og s. å. overført til bnr. 88.

===Feste nr. 23, «Tomt nr. 23»===

Utgår

===Feste nr. 24, «Fjellvang»===

Festet 1949 av lastebileier ''Håkon Skjeggerød'' (personalia, se ovfr., bnr. 6). Bygde hus her s.å. Overført til bnr. 122 i 1999.

===Feste nr. 25, «Bjørgo»===
[[Fil:016.001.025.jpg|200px|mini|Reidar Gjermundrød med brøytebilen sin]]
Festet 1950 av lastebileier ''Reidar Gjermundrød'', f. 1908, d. 1968, g.m. Gudrun Hansen fra Sem, f. 1911, d. 1979. 2 barn: 1. Torbjørn, f. 1940, ekspeditør, g.m. Anne Helene Stålerød, f. 1946. 2. Turid, f. 1944, g.m. radio- og TV-reparatør Rolf Eugen Bringaker fra Narverød i Sem, f. 1947. Festet ble i 1968 overført til Reidar Gjermundrøds sønn ''Torbjørn Gjermundrød''. Bernt Henry Stålerød overtok deretter i 1981 og tomten er senere overført bnr. 205.

===Feste nr. 26, «Lagatun»===

Festet 1950 av lærer ''Johs. Solberg''. I 1959 overdratt til svigerdatter ''Anbjørg Solberg'' og i 1969 til lærer Solbergs datter ''Anny Skarsholt''. Personalia, se Møyland, bnr. 1 og Andebu pgd., bnr. 25 (Fjelly). Overført til bnr. 84 i 1988.

===Feste nr. 27, «Vårvang»===

Etablert 1957 av ''Odd og Ågot Holthe''. I 2000 overdratt til sønn ''Jon Ove Holthe''.

===Feste nr. 28, «Tomt nr. 28»===

Utgår.

===Feste nr. 29, «Tomt nr. 29»===

Etablert i 1952 og overført i 1993 til bnr. 106 (Trygve Holm).

===Feste nr. 30, «Tomt nr. 30»===

Etablert 1953 av ''Opplysningsvesenets fond'' til ''Johan Haugerød''. I 1982 overført til sønn ''Jan Oddvar Haugerød'' som i 1983 solgte videre til ''Helmut Hoffmann Gunther''. I 1985 overtok ''Kåre Klausen'' og ''Line Klausen'' og i 1991 ''Håkon Bråvold'' og ''Inga Gudrun K. Bråvold'' som i 2000 solgte til ''Egil Kristensen'' og ''Marianne Kristensen''.

===Feste nr. 31, «Andebu Sparebank»===
[[Fil:016_086_001.jpg|200px|mini|Andebu Sparebank (Skisse av Gro Elin Kolkinn.)]]
Etablert 1955 for ''Andebu Sparebank'' og overført til bnr. 86 i 1989.

===Feste nr. 32, «Manhattan»===

Etabert 1961 til ''Erik Sparre''. I 1958 overtatt av ''Kåre Skatvedt'' og i 1989 overført til bnr.82.

===Feste nr. 33, «Tomt nr. 33»===

Overført til bnr. 83 (Thor Wrangsund).

===Feste nr. 34, «Andebu Menighetshus»===

Etablert 1961 for Andebu Menighetshus, tomt nr. 34. Andebu Menighetshus eies av Andebu prestegjeld ved Andebu sogn`s menighet. Innviet 1971 av biskop Dagfinn Hauge, og tjener som reservekirke og kulturhus. Byggmester var Anton Hillestad. Innvendig malt av Reidar Askjem på fritiden.
Det første styret bestod av Lars Møyland, Else Marie Bøe, Arne Tveiten og Eline Tobiassen som også var vaktmester fra begynnelsen av. Vaktmesterleilighet ble bygget i underetasjen i 1973 av Tiedemann Hillestad og Einar Moland som gjorde arbeidet gratis. Sofie Gislerød var formann i styret i 10 år og bidro mye sammen med Lars og Randi Hanedalen.

25 års jubileumsfest 22 sept. 1996 med 150 deltakere og biskop Hauge holdt festtalen.

Prestekontor innredet i 2002 etter ombygging av leiligheten av byggmester Ole Kr. Kjærås.
Leilighet i 2. etg. bygget utv. ferdig i 2007 av Ole K. Kjærås for å eliminere lekkasjeproblemene ved flatt tak.
Innvendig fullført av Wegger og Kvalsvik i 2010.
Aktiviteter: 1970-tallet barnepark, Bjørg Solberg. 1975-97 Andebu kristelige skolelag, Edit Garpestad. 1986-2007 Barnegruppe, Lisbeth Brekke. 1990-98 Åpent hus Treffsted for litt eldre ungdom, Svein Brekke og Hans Olav Aas m/fler.
Kateket Odd Kjeldsen i ca. 20 år med aktiviteter som søndagsskole, Unge hjem og Familiens søndagstime. 2005-2012 Barnekor, Kaija Haugland med opptil 3 kor på det meste. Fikk Andebu kommune`s kulturpris 2012.

===Feste nr. 35, «Tomt nr. 35»===

Etablert 1961 til Torbjørn Holm. Overført i 2005 til bnr. 147 i forb. med selveiertomt.

===Feste nr. 36, «Tomt nr. 36»===

Slettet.

===Feste nr. 37, «Tomt nr. 37»===

Etabert 1957 til ''Eva Bergan Kjærås''. I 1984 overtatt av ''Arne Eskedal Hansen''.

===Feste nr. 38, «Tomt nr. 38» Myrkollveien 6A===

Etabert 1959 til ''Bjarne Martiniussen''. I 1972 overtatt av ''Jarlsberg Namsrett'' og s. å. overtatt av ''Ragnar Allerød''. I 1973 overtok ''Holger Øyvind Elvstvedt''. ''Reidolf Jacobsen'' overtok part - A i 1982 og ''Karin Evensen'' overtok parten i 1988.

===Feste nr. 38, «Tomt nr. 38» Myrkollveien 6B===

Etabert 1959 til ''Bjarne Martiniussen''. I 1972 overtatt av ''Jarlsberg Namsrett'' og s. å. overtatt av ''Ragnar Allerød''. I 1973 overtok ''Holger Øyvind Elvstvedt''som i 1982 overdro til ''Jan Carlsen'' og ''Brit Wenche Carlsen'' parten med hver sin 1/2 del. Jan Carlsen, f. 1953 Tønsberg, flyttet til Andebu i 1982, selger; sønn av Else og Harald Carlsen, begge født 1927. G.m. Brit Wenche Carlsen, f. 1954 i Tønsberg, ufør, datter av Marit og Leif Kopstad, begge født i 1924, Marit i Drangedal og Leif på Eik. Barn: 1. Thomas Carlsen, f. 1982 i Andebu, bosted Hamar. 2. Irene Carlsen, f. 1986 i Andebu, bartender, bosted Andebu. Jan Carlsen har videregående skole og har vært leder av Andebu Skolers Musikkorps, nestleder i Andebu Røde Kors, og er særlig interessert i astronomi, geografi, vitenskap og reising.

===Feste nr. 39, «Tomt nr. 39» Myrkollveien 3===

Etabert 1959 til ''Tiedemann Hillestad''. I 1986 overtatt av ''Øystein Bø'' og i 1996 overtatt med hver sin 1/2 del av ''Rita Halvorsen'' og ''Lars Hansen''. Fortsetter fra 1998 med en del som bnr. 121.

===Feste nr. 40, «Tomt nr. 40» Myrkollveien 8===

Etabert 1959 til ''Harald Brynjulfsen 1959-2006''. F. 1932 i Stokke, d. 2006 Andebu, styrmann, sønn av Astrid Brynjulfsen, f.1900 Stokke, og Bjarne Brynjulfsen, f. 1904 i Slagen. G. 1955 m. Ivarna Birgit Brynjulfsen, f. Jacobsen 1930 i Bergen, syerske, flyttet til Andebu i 1960; datter av Hildur Jacobsen, f. 1898 i Bergen, og Henrik Birger Jacobsen, f. 1905 i Bergen. Barn: 1. Arvid Brynjulfsen, f. 1956 i Bergen, fagarbeider, bosted Andebu. 2. Lisbeth Jacobsen, f. Brynjulfsen 1957 i Stokke, ekspeditør, skilt, bosted Andebu. 3. Birger Brynjulfsen, f. 1968 i Andebu(Tbg), snekker, bosted Danmark.

''Ivarna Birgit Brynjulfsen 2006-2021'', personalia se ovenfor.

30.12.2021 - Solgt til ''Hamit Gashi.''

===Feste nr. 41, «Tomt nr. 41» Myrkollveien 4===

Etabert 1960 til ''Bjarne Holm 1960-''. F. 1934 i Vang i Hedemark, sønn av Johan Holm, f. 1908 i Romedal Hedemark, og Aslaug Moland, f. 1908 i Ringsaker; kom til Andebu i 1952, for tiden pensjonist. G. 1959 m. Sonja Holm, f. 1941 i Sulitjelma, datter av Arthur Weltzien Rasmussen, f. 1905 i Sulitjelma, og Astrid Sofie Rasmussen, f. 1908 på Gimsøy i Lofoten; for tiden pensjonist. Barn: 1. Sven Holm f. 1960 i Andebu(Tbg), g.m. Anne Ruth Holm f. 1964, bosted Fosnes Stokke. 2. Anne Britt Mailund, f. 1961 i Andebu(Tbg), g.m. Ole Marius Mailund, f. 1953, bosted Andebu. 3. Terje Holm, f. 1962 i Andebu(Tbg), g.m. Liv Kjærnes, f. 1955, bosted Søndre Land. 4. Astrid Holm, f. 1966, g. m. Carl Halvor Kalhovd, bosted Andebu. 5. Turid Buodd, f. Holm 1967, g.m. Øivind Buodd, bosted Tjølling. Bjarne Holm er ivrig engasjert med sykling, seniordans, trimming og frivillighetsarbeide.

===Feste nr. 42, «Tomt nr. 42» Myrkollveien 10===

Etabert 1962 til ''Arvid Helgeland''. F. 1945 i Andebu(Tbg), nå pensjonist, sønn av Ingeborg Helgeland, f. 1910, og Ove Helgeland, f. 1917, Andebu(Tbg). G.m. Jorun Marie Helgeland, f. Engeset 1932 i Stranda i Sunnmøre, datter av Jensine Engeset, f. 1895 i Stranda, og Karl Johan Engeset, f. 1893 i Stranda. Barn: 1. Tove Helgeland, f. 1958 i Andebu(Tbg), selvstendig næringsdrivende med vaskerifirma; sambo m. Bjørn Egil Fjeldstad, f. 1948, bilselger, bosted Våle Re. 2. Wenche Helgeland, f. 1960 i Andebu(Tbg), fysioterapeut, sambo m. Øyvind Rusten, f. 1962, radioplanlegger, bosted Oslo.

===Feste nr. 43, «Tomt nr. 43»===

Etabert 1962 til ''Staten v/forsvarsdepartementet''.

===Feste nr. 44, «Tomt nr. 44» Bankbakken 11===

Etabert 1967 til ''Gunnar Hotvedt''. I 1989 overført til bnr. 85.

===Feste nr. 45, «Tomt nr. 45»===

Etabert 1967 til ''Arne Hvitstein''. Overtatt i 1997 av ''Astrid Sofie Hvitstein''.

===Feste nr. 46, «Tomt nr. 46» Bankbakken 9===

Etabert 1968 til ''Torbjørn Holthe''. I 1988 overført til bnr. 87.

===Feste nr. 47, «Tomt nr. 47»===

Etabert 1969 til ''Andebu kommune''.

===Feste nr. 48, «Tomt nr. 48»===

Etabert 1969 til ''Andebu kommune''.

===Feste nr. 49, «Tomt nr. 49»===

Etabert 1969 til ''Andebu kommune''.

===Feste nr. 50, «Sportskytterbanen»===

Etabert 1974 til ''Andebu Jeger- og Fiskerforening''.

===Feste nr. 51, «Tomt nr. 51»===

Etabert 1975 til ''Opplysningvesenets fond''. Overført til bnr. 102 «''Andebu Elverk''». For Andebu Elverks historie, henvises også til boka «Andebu Elverk 1920—1995» skrevet av Ragnar Berg og Nils Grytnes.

===Feste nr. 52, «Tomt nr. 52»===

Etabert 1978 til ''Kirke- og Undevisningsdep. v/skogforvaltning''.

===Feste nr. 53, «Tomt nr. 53»===

Etabert 1982 til ''Andebu kommune'' fra ''Anker Eskedal'' av feste nr. 12.

===Feste nr. 54, «Bjerkeveien 13, 15, 17, 19»===

Etabert 1969 til ''Andebu kommune'' fra ''Andebu prestegård'' av feste nr. 53.

===Feste nr. 55, «Gokartbane Håsken»===

Etablert fra ''Opplysningsvesenets Fond'' i 1940 og festet bort i 2003 til ''NAF Motorsport Vestfold''. Er ifølge Skog og Landskap på 100,5 mål.

==Husmannsplasser og husmenn==

Av alle gårdene i Andebu var prestegården den som hadde flest husmannsplasser. Antallet økte fra en eneste ca. 1660 til 11 i 1835, og fra 1845 til ca. 1890 var det 10 plasser på prestegården. I 1890-åra ble, som følge av den lovbestemte reduksjon av prestegårdens arealer, 7 husmannsplasser solgt, og i 1920-åra ble de resterende 3 avhendet. Plassene var ganske store, fra 30 opptil 80 mål jord og endel skog. Om husmennenes arbeids- og livsvilkår i alminnelighet, se Kultur-bindet, s. 131 ff.

Av de senere husmannsplasser på prestegården er det rimelig å anta at iallfall Kullerød er en gammed middelaldergard som etter hvert er kommet under prestegården. Som før nevnt, vet vi at både Kullerød, Moland og Skjeggerød på 1600-tallet ble drevet som underbruk under prestegården, men de to siste synes å være ryddet senere enn Kullerød. Kildene viser at det har bodd folk på noen av disse stedene (f.eks. på Moland) også i første halvdel av 1600-åra; de kalles da ikke husmenn, for husmannsinstitusjonen var ennå ikke opprettet. Men fra ca. 1700 finner vi husmenn nevnt både i Kullerød og på Moland, og fra ca. 1750 også i Skjeggerød. Deretter følger Hagen, mens Ødegården ikke synes å være ryddet før på 1800-tallet.

Den første husmann vi hører om er ''Tolf'', som i 1657 er «Husmand paa Prestens Eyge». Om ''Peder Asgautsen'' hører vi i 1703 at han «har tilhold på Andebu prestegårds eie». For ingen av disse to har vi nærmere stedsangivelse. Ellers har husmennene i hovedtrekk kunnet stedfestes, og vi omtaler dem nedenfor under de enkelte plasser. Hvor det foreligger opplysninger om det, tar vi også med personer på de enkelte bruk fra før den tiden da disse opptrer som husmannsplasser.

===Moland===

Moland er hele tiden to-delt: Øvre og Nedre Moland, i senere tid til dels også kalt henholdsvis Nordre og Søndre Moland. Det har ikke alltid vært mulig å kunne stedfeste de enkelte personer til det ene eller det andre Moland.

''Ole'' bor på Moland i 1640- og 50-åra. 3 barn nevnes: Jakob, Ivar og Anne. Hans mor, Helga Evensdatter, d. 1656, han selv to år senere. ''Reier'' er samtidig med Ole; flere barn døde små. «Kokke-Marte» hos Reier d. 1659. Ole fødde i 1657 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 6 sauer og 6 geiter, Reier 1 ku, 1 ungdyr, 3 sauer og 3 geiter. ''Ellef'' følger visst etter Ole; tre av barna døde små.

I begynnelsen av 1700-tallet finner vi første gang nevnt husmenn på Moland. Det er ''Peder Øvre Moland'' og ''Jens Kristoffersen Nedre Moland'', som i åra 1716—18 hver betaler årlig 1 daler i krigsskatt. I 1723 er det likeså to husmenn på Moland; de sår tils. 8 t havre og før 6 naut og 4 sauer. ''Jens'' var g.m. Kari Knutsdatter, søster av Kristen Knutsen Østre Flåtten; 9 barn som levde opp: Kristoffer, g.m. Anne Jensdatter, d. 1742, 33 år gl.; Kristoffer giftet seg igjen 1743 m. enken Marte Abrahamsdatter Ektvedt, men døde alt året etter på Ektvedt, 28 år gl.; Mari, g.m. Anders Sørensen Bakerød i Vivestad; de øvrige søsken var: Anne, Knut, Ellef, Jakob, Ingeborg, Kristen (d. 1750) og Berte. Jens selv d. 1746, 54 år gl.; skiftet viste en netto på 4 rdl. — ''Lars Borgersen'', Nedre Moland, g.m. Kari, fikk 1756 datteren Edel; han d. 1765, 62 år gl. — Fra nå av følger vi Øvre og Nedre Moland hver for seg.

====Øvre Moland====
''Jens Pedersen'' var husmann ca. 1760—1802. D. 1802, 66 år gl., bror av Erik Pedersen Hogsrød (se Ø. Flåtten, Bruk 3). G. 1760 m. Kari Torstensdatter Brekke, f. 1727, d. 1802. 4 barn, som alle døde små.

''Gullik Kristensen'' ca. 1816—61. F. 1790 i Ødegården, d. 1861, g. 1816 m. Olea Pedersdatter fra Nedre Moland, f. 1797, d. 1857. 10 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1817, d. 1886 på Bøen, ug. 2. Elen Elisabet, f. 1820, d. 1840. 3. Karen Marie, f. 1823, g. 1861 m. Lars Johan Jakobsen Bøen (Ulebakken), f. 1825. 4. Helene Andrea, f. 1834. 5. Elen Johanne, f. 1840, g. 1884 m. sjømann Edvard Olsen, f. 1856 på pl. Ødegården u. Store Fon i Fon. 6. Gunhild Marie, f. 1843, d. 1889 på Grøterød i Ramnes, g. 1872 m. Johannes Pedersen (svensk),. Nes i Høyjord.

''Kristoffer Henriksen'' ca. 1860—ca. 95. F. 1817 i Ambjørnrød, d. 1896. Kom hit fra Kullerød (s. d., hvor personalia finnes). I 1875 fødde de 2 kuer, 1 ungfe og 2 sauer. De sådde 1/8 t bygg, 2 t havre og 2 t poteter.

Øvre Moland ble 1895 utskilt fra prestegården og i 1897 solgt til ''Anton Josefsen'' (se videre ovfr., bnr. 10).

====Nedre Moland====
''Jakob Pedersen'' var husmann ca. 1760—1800. D. 1800, 72 år gl.; g.m. Gunhild Jensdatter, d. 1813, 91 år gl. 5 barn: 1. Peder, f. 1759, se ndfr. 2. Jens, f. 1761, bodde i Kristiania; korporal ved artillerikorpset. 3. Hans, f. 1763, g. 1814 m. Johanne Marie Kristoffersdatter, tjenestepike på Andebu pgd., f. ca. 1774. 4. Anne, f. 1766, g. 1821 m. husmann, em. Knut Eriksen, Kullerød. 5. Else, f. 1769, d. 1802. Jakob etterfulgtes som husmann av sønn

''Peder Jakobsen'' 1800—19. F. 1759, d. 1819, g.m. Magnhild (Ragnhild?) Olsdatter, f. ca. 1763. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Olea, f. 1797, g. 1816 m. husmann Gullik Kristensen på Øvre Moland. 2. Gunhild, f. 1805, var 1829 tj. pike på Bratte-Kverne i Arnadal. — ''Kittel Olsen'' var husmann her ca. 1830; kom hit fra Kullerød, f. 1802 på Sætre i Gransherad. D. 1832, 30 år gl. G. 1826 m. Sibille Larsdatter fra Søndre Holt, f. 1804 på Kleppan, d. 1871. Barn: 1. Anne Elisabet, f. 1826. 2. Johanne Andrea, f. 1828. 3. Karen Olea, f. 1831. Enken Sibille giftet seg igjen 1834 med

''Lars Ingebretsen'' 1834—87. F. 1811 i Kullerød, d. 1890, hjulmaker og smed. Lars og Sibille fikk 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Kristine, f. 1835. 2. Maren Lovise, f. 1837, d. 1887 på Stålerød. 3. Johan, f. 1838, d. 1905 i Tønsberg, g. 1881 m. Andrine Andersdatter, f. 1860 i Lardal. 4. Lars, f. 1841, g. 1871 m. Maren Elisabet Olsdatter fra Berg i Andebu, f. 1846. 5. Helene Andrea, f. 1843. 6. Elen Karine, f. 1846. — Lars giftet seg 2. gang 1873 m. Karen Marie Thorsdatter Berg, f. ca. 1847. De fikk 6 barn sammen: 7. Thorvald, f. 1873, d. 1885. 8. Samuel, f. 1875. 9. Gina Olava, f. 1877. 10. Hans Kristian, f. 1881, g. 1906 m. Elevine Mathilde Jørgensdatter Lien, f. 1879 på Aulesjord. 11. Kristiane, f. 1884, g. 1908 m. gbr. Andreas Andreassen fra Vestre Høyjord, f. 1876 (personalia, se [[Sjue]], bnr. 7). 12. Thorvald, f. 1887. — I 1875 fødde de 1 hest, 1 ku, 1 ungfe og 1 sau. De sådde ¼ t bygg, 3 t havre og 2 t poteter.

Siste husmann på Nedre Moland var ca. 1890 ''Erik Johan Johansen'', sjøm., f. 1867 i Dalsland i Sverige, g. 1886 m. Trine Johanne Larsdatter, f. 1857 i Svindalen. De hadde datteren Elise Marie, f. 1888. I 1892 ble bruket utskilt fra prestegården og året etter solgt til ''Hans J. Hogsrød''. Se videre ovfr., bnr. 8.

===Kullerød===

'''Navnet''' (utt. Ku`lere) er ikke helt sikkert forklart. Første ledd kan bety «kule, forhøyning i terrenget» eller det kommer kanskje av det gamle mannstilnavnet Kúla.

Kullerød er i løpet av 1700-tallet blitt splittet opp i 4 forskjellige plasser, og etter 1800 økte tallet til 5. I mange tilfelle har det ikke vært mulig å stedfeste husmennene til noen bestemt Kullerød-plass, og fremstillingen i det følgende blir derfor i det vesentlige kronologisk.

I 1709 bor ''Anders Hansen'' på plassen Kullerød; han er sønn av Hans Rasmussen og Abelone Andersdatter på Sundbyfoss. ''Ole Hansen'' er husmann i Søndre Kullerød fra 1750-åra og lenge utover; kom hit fra Moland, d. 1797, 76 år gl. G. 1) m. Helvig, d. 1746 i Kullerød, 33 år; de fikk en datter, (r.) Anne, f. 1746. G. 2) 1747 m. Fransine Eriksdatter, d. 1771, 48 år gl. 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 2. Inger Helvig, f. 1750, g.m. Hans Nilsen Myre (Dimle) i dennes 1. ektesk. 3. Hans, f. 1753, g. 1785 m. enken Dorte Olsdatter på Møyland; bodde der. 4. Erik f. 1755, d. 1766. G. 3) 1772 m. Marte Olsdatter; datteren (5.) Marte, f. 1776. Ved skiftet etter Ole i 1798 sto boet i 98 rdl. netto.

''Bent Olsen'', g. 1755 m. Dorte Kristensdatter; de fikk 1758 og -61 sønnene Ole (personalia, se ndfr., pl. Hagen) og Kristen (d. 1795 i Hagen). Bent er 1763 og -64 stevnet for gjeld til kjøpmann Hans Backer og til Stoltenbergs dødsbo. I 1768 er han stevnet for slagsmål med Jacob Olsen Kleppan, men frikjennes. S.å. kjøpte han Moland u. Ø. Flåtten. — ''Lars og Randi Nordre Kullerød'' fikk i 1764 datteren Anne, i 1766 sønnen Lars. Jan Jansen Kullerød er 1769 stevnet for slagsmål med Kristoffer Askjem på Flåtten.

''Kristen Kristoffersen'' (Kristensen?) Østre Kullerød, d. 1791, 79 år gl.; fikk bygselseddel 1769 og s.å. skjøte på husbygningene på plassen. G. 1758 m. Anne Olsdatter Bjuerød, f. 1724, d. 1796. Kristen var også skoleholder. «Han var Dragon i 16 Aar, 34 Aar som brav Lærer og holdt Liigprækener.» 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Anne, f. 1760. 2. Else Marie, f. 1762, g. 1789 m. Kristen Knutsen Kullerød, se ndfr. 3. Ole, f. 1764, d. 1789; ug.

''Anders Hansen'' er husmann i Østre Kullerød ca. 1769—75. Var fra Askjer i Fon. G. 1766 m. Marte Kristensdatter Skjeggerød, f. 1744. De ble senere husmannsfolk i Skjeggerød (s. d., ndfr., hvor fullstendige personalia er gitt). — ''Ole Olsen'' d. i Kullerød 1783, 62 år gl. Var fra Kleppan. Hadde vært lenge på Prestegården i Høyjord (personalia, se d.g., Bruk 2).

''Lars Hansen'', Østre Kullerød, d. 1818, 72 år gl.; var husmann her ca. 1780— 1810. G.m. Mari Ingebretsdatter. Av 6 barn døde 3 små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1780, skomaker, g. 1835 m. Gunhild Marie Andersdatter fra Skollerød i Sem, f. 1811; bodde flere steder i Sem. 2. Kari, f. 1782, d. 1794. 3. Ingebret, f. 1787, se ndfr.

''Kristen Knutsen'' var husmann ca. 1789 til 1820. D. 1835 på Skjelland, 66 år gl. Var også skoleholder. G. 1) 1789 m. Else Marie, f. 1762, d. 1792, datter av ovennevnte Kristen Kristoffersen. Barn: (1.) Inger Olea, f. 1790. G. 2) 1792 m. Sibille Henriksdatter Trevland, f. 1760, d. 1822. 5 barn sammen, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 2. Henrik, f. 1795, se ndfr. 3. Kristen (Kristian?), f. 1801, d. 1815. Kristen Knutsen solgte i 1793 hustruens arvepart i Trevland for 34 rdl.

''Ole Amundsen'' var husmann i Kullerød rundt århundreskiftet; hadde tidligere vært i pl. Saga (Ø. Flåtten). G. 1790 m. Anne Simensdatter Skjeggerød, f. 1763. Barn: 1. Inger, f. 1791. 2. Abraham, f. 1794. 3. Simen, f. 1798. 4. Mari, f. 1802.

''Knut Eriksen'' var husmann her ca. 1802—35. D. 1835, 68 år gl. Hadde tidligere vært på Skjelland og i Saga (Ø. Flåtten). G. 1) 1794 m. Berte Gulliksdatter, f. 1758 i Saga, d. 1820. 3 barn: 1. Else, f. 1796, g.m. husmann Gullik Enersen Kullerød (se ndfr.). 2. Gullik, f. 1799, se ndfr. 3. Karen Kristine, f. 1803, g. 1826 m. Erik Olsen Dammen, f. ca. 1803. Ved Bertes død sto boet i 22 spd. netto. G. 2) 1821 m. Anne Jakobsdatter Nedre Moland, f. 1766, d. 1839.

''Ingebret Larsen'' etterfulgte sin far Lars Hansen (se ovfr.) som husmann, ca. 1810—24. F. 1787 d. 1824. G.m. Kristiane Olsdatter, d. 1834, 52 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Ole, f. 1809, husmann i Kullerød, se ndfr. 2. Lars, f. 1811, husmann på Nedre Moland (s. d., hvor personalia finnes). 3. Karen Marie, f. 1815, g. 1846 m. em. Thomas Andersen, f. ca. 1805 i Halden. 4. Anne Marie, f. 1823, flyttet 1854 til Sandar.

''Henrik Kristensen'' fulgte etter sin far Kristen Knutsen (se ovfr.) som husmann, ca. 1820—28. F. 1795, d. 1828, g. 1816 m. Live Gulliksdatter Ambjørnrød, d. 1858, 68 år gl. De bodde først et par år i Ambjørnrød. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1818, husmann i Kullerød, se ndfr. 2. Abraham, f. 1821, husmann i Kullerød, se ndfr. 3. Mathias, f. 1823. 4. Johan, f. 1826, d. 1838.

''Gullik Knutsen'' er husmann ca. 1821—27, sønn av ovennevnte Knut Eriksen. F. 1799, g. 1821 m. Else Kristensdatter fra Sukke i Andebu, f. 1796. 3 barn her: 1. Berte Karine, f. 1821, g. 1846 m. Jakob Andersen Prestbyen, f. 1824; de kom til Brekke-Dammen (se gnr. 104, bnr. 4, hvor personalia finnes). 2. Johan, f. 1823. 3. Karen Sofie, f. 1826, g. 1855 m. Lars Olsen Kirkevoll, f. 1824 (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 594).

''Gullik Enersen'', husmann ca. 1832—50; f. 1795 på Gran, d. 1882 på Nes-Bergan. G. 1) m. Else Knutsdatter, f. 1796 på Skjelland, d. 1838. 3. barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Kristian Fredrik, f. 1824 på Høyjord, ble husm. i Ødegården u. Andebu pgd. (se ndfr.). 2. Erik, f. ca. 1830. G. 2) 1839 m. Kirsti Sørensdatter fra Gåserød, f. 1798 på Gjermundrød-pl. 1 barn: 3. Elias, f. 1841; personalia, se Nes-Bergan (gnr. 104, bnr. 4). Gullik kjøpte 1854 et bruk på Nes-Bergan og flyttet dit.

''Ole Ingebretsen'', husm. på Østre Kullerød, fra ca. 1832 til 1864. F. 1809, sønn av ovennevnte husm. Ingebret Larsen, d. 1864. G. 1832 m. Karen Anne Jakobsdatter, f. 1810 på Torp-pl., d. 1876. 9 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Johanne Katrine, f. 1832. 2. Karen Lovise, f. 1836, g. 1859 m. Guttorm Pedersen Valmestadrød, f. 1833; de kom til Engen og Skatvedt-Åsen. 3. Abraham, f. 1839. 4. Anne Marie, f. 1842, g. 1863 m. Ivar Andersen Skjeggerød (se ndfr.). 5. Johan, f. 1844, se ndfr. 6. Andrine Olava, f. 1847, g. 1873 m. Lars Jørgensen Kullerød, f. 1841; de kom til [[Skatvedt]] (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). 7. Mathea, f. 1849. — Etter Oles død hadde enken Karen Anne Jakobsdatter festet til hun døde 1876, deretter sønnen Johan Olsen til 1886, da han flyttet til Askjem. — De fødde i 1875 3 kuer og 1 sau, og de sådde ¼ t hvete, ¼ t bygg, 2 ½ t havre og 3 t poteter. Se videre bnr. 3.

''Kristoffer Akselsen'', husm. i «Vestre Kullerød, den søndre del» fra 1835 til sin død. F. 1807 på Nordre Haugan (sønn av Aksel Andersen), d. 1862, g. 1835 m. Karen Sofie Andersdatter, f. ca. 1815 i Granasne, d. 1888. 11 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Aksel, f. 1835, g. 1864 m. Elen Sofie Olsdatter fra Berg i Andebu, f. 1842; Aksel og Elen Sofie hadde 3 barn, hvorav det ene var den kjente ishavsskipper Olaf Akselsen Dyrsø. 2. Karen Olava, f. 1837, g. 1862 m. Hans Kr. Karlsen fra Innlaget i Ramnes, kom til Mørken. 3. Andreas, f. 1840, skomaker, g. i Tønsberg, d. der 1902. 4. Hans, f. 1842, sjømann, g. 1862 m. Kristiane Marie Fredriksdatter, f. 1838 på Himberg-eie i Ramnes. 5. Andrine Lovise, f. 1845. 6. Edvard, f. 1847. 7. Anton, f. 1849, sjømann (stuert). 8. Kristiane Marie, f. 1851. 9. Paulette Sofie, f. 1854. — Etter Kristoffers død hadde enken festet av plassen fortsatt. I 1875 fødde de her 2 kuer, 1 ungfe og 1 sau. De sådde 1/8 t hvete, ¼ t bygg, 1 t havre og 2 t poteter.

''Kristoffer Henriksen'', sønn av ovfr. nevnte Henrik Kristensen, var husm. i Nordre Kullerød, den østre del, ca. 1839—60. F. 1818 i Ambjørnrød, d. 1896. G. 1) 1839 m. Karen Marie Larsdatter, f. 1812 på Søndre Holt, d. 1841. Barn: 1. Henrik, f. 1839, g. 1866 m. Karen Olea Olsdatter, f. 1839 i Løverød; de bodde i Kleppanmoen, hvor Henrik var husm. noen år; senere til Stigen ([[Døvle]], bnr. 5, s. d.). G. 2) 1843 m. Anne Kirstine Gundersdatter, f. 1823 på Gulli-pl., d. 1900. 9 barn sammen, hvorav 6 levde opp: 2. Karen Marie, f. 1844. 3. Maren Lovise, f. 1845, d. 1857. 4. Johan, f. 1848, d. 1876, ug. 5. Kristian, f. 1851, visst g. i Sem. 6. Hella, f. 1855, d. 1887, ug. 7. Lovise Mathilde, f. 1862, d. 1893, g. 1886 m. snekker Elias Jørgensen, f. 1862 i Arnadal. — Kristoffer Henriksen flyttet ca. 1860 til Øvre Moland u. Andebu pgd. (se ovfr.).

Kristoffers bror ''Abraham Henriksen'' finner vi som husm. i Kullerød ca. 1870 og utover. F. 1821, d. 1877, g. 1859 m. Kari Olsdatter Hesteberg, f. 1821 i Hjartdal, Telemark, d. 1889. Barn: Andrine Lovise, f. 1859 i Hogsrød. — Abraham fødde i 1875 2 kuer, 1 ungfe og 1 sau. Han sådde 1/8 t hvete, 1/8 t rug, 3/8 t bygg, 2 1/8 t havre og 2 t poteter.

''Jørgen Larsen'' var husm. i Nordre Kullerød, den vestre del, ca. 1841—84. F. 1815 på Søndre Holt, d. 1884, g. 1841 m. Helene Andrea Jakobsdatter, f. 1815 på Torp-pl. (Rolighet), d. 1896. 6 barn: 1. Lars, f. 1841, g. 1873 m. Andrine Olava Olsdatter Kullerød, f. 1847; de fikk gård på [[Skatvedt]] (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). 2. Anne Sofie, f. 1843, d. 1930 på Flåtten; ug. 3. Johan, f. 1845, arb., d. 1934 i Ødegården. 4. Karen Johanne, f. 1849. 5. Elen Andrine, f. 1851, se ndfr. 6. Hella Olava, f. 1853, g. 1879 m. Hans J. Hogsrød, f. 1845 (personalia, se [[Østre Flåtten]], bnr. 3). — Jørgen fødde i 1875 3 kuer, 1 ungfe og 2 sauer. Han sådde 1/8 t hvete, 1/4 t bygg, 2 t havre og 2 poteter. Etter Jørgen Larsens død fortsatte enken Helene Andrea Jakobsdatter festet til ut i 1890-åra. I 1898 ble bruket solgt til datteren Elen Andrine; se videre bnr. 12.

''Kristian Gundersen'' var husm. fra ca. 1862 til etter 1890. F. 1825 på Gulli-pl., g. 1854 m. Hege Torstensdatter, f. 1830 i Mo, Telemark (en annen kilde oppgir Sauherad som fødested). Var først husm. i Ødegården u. Andebu pgd. ca. 1857— 60. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Tollef, f. 1854. 2. Gina Marie, f. 1860, g. 1881 m. stuert Morten Anton Adriansen, f. 1859; bodde i Tønsberg. 3. Karen Johanne, f. 1864, d. 1923, g. 1891 m. skipstømmerm. Jakob Berntsen, Grinda, Nøtterøy, f. 1865, d. 1944. 4. Inger Lovise, f. 1867, d. 1939, g. 1893 m. sjømann Lorents Andreassen Næss (Berg), f. 1866 på Nes, d. 1920, skipstømmerm.; de bodde på Glomstein på Nøtterøy. — De fødde her i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 1 sau, og de sådde ¼ t bygg, 2 t havre og 2 t poteter.

''Andreas Jonsen'' var husm. i Kullerød ca. 1860—87; hadde tidligere vært husm. på [[Stulen]] (s. d.). F. 1845, d. 1931. G. 1) 1876 m. Maren Helene Jakobsdatter, f. 1844 på Stulen-pl., d. 1887. 6 barn nevnes, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Jakob Julius, f. 1876. 2. Olette Marie, f. 1878. 3. Amunda Mathilde, f. 1883, g. 1908 m. stuert Oskar Johan Kristensen, Skallevoll i Slagen, f. 1886. 4. Hilda, f. 1885. G. 2) 1891 m. Johanne Andrea Hansdatter f. 1856 i Orerønningen, Møyland, d. 1931. Kjøpte i 1897 bruket Ektvedthaugen i Vivestad. 7 barn.
''
Anders Gustav Olsen'' var husm. i Kullerød ca. 1887—93; kjøpte plassen i 1893 (se bnr. 3, hvor personalia finnes).

''Erik Eriksen'' er husm. ca. 1890. F. 1832 i Dalsland i Sverige, g.m. Lisa Jonsen, f. 1827 i Dalsland. 1 barn nevnes: Marie, f. 1868.

''Gullik Jakobsen'', husm. i Kullerød søndre ca. 1895—1917. F. 1852 i Brekke-Dammen i Kodal, d. 1917. G. 1875 m. Gunhild Marie Hansdatter, f. 1846 på Hvitstein, d. 1917. Bodde tidligere på flere steder i Kodal og på Dyrsø i Arnadal. 5 barn nevnes, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Johan Hartvig, f. 1876. 2. Kristian, f. 1880, se ndfr. 3. Anna, f. 1884. 4. Jakob, f. 1890 på Dyrsø, sjømann, d. 1911. Plassen ble i 1925 solgt til sønn Kristian Gulliksen og fikk bnr. 23 (s. d., hvor videre personalia finnes).

''Magnus Andersen'' fikk feste på pl. Kullerød mellom i 1897; hadde tidligere arb. i Sande, Hof og Ramnes. F. 1849 i Sverige, d. 1935 på [[Myre]] (Dimlestua), s. d. G.m. Amalie Olausdatter, f. 1847 i Båhuslen, Sverige, d. i Kullerød 1898. 5 barn nevnes: 1. Karl, f. 1878; personalia, se Andebu pgd., feste nr. 9, «Orheim». 2. Olava, f. 1880, d. 1966, var g. og skilt, stelte for faren; hadde to døtre: Ingeborg, g.m. Jørgen Sønset (se bd. III, s. 193), og Margit, g.m. Ingar Bøen (se bd. III, s. 306). 3. Mina, f. 1883, g.m. sjøm. Alexander Jensen, bodde i Horten. 4. Andrine, f. 1886, d. ung, ug. 5. Hilda, f. 1889, g.m. en baker i Tingvoll på Nordmøre; var bestyrerinne på et pleiehjem der. — Plassen ble i 1925 solgt til ''Edvard K. Ødegården'' og fikk bnr. 24 (s. d. og bnr. 5, hvor personalia finnes).

===Skjeggerød===

'''Navnet''' (utt. Sjæ`ggere) må sikkert komme av det gl. mannsnavn Skeggi og ruð «rydning».

Skjeggerød nevnes 1644 blant de «jorder og enge som fra gammelt er tillagt prestegården». I 1752 sies at den er av «prestegårdens grunn oppryddet». Noe sikkert om når den er ryddet, kan ikke sies, men det er antagelig skjedd forholdsvis sent.

Det later til å ha vært bebyggelse her iallfall midt i 1600-åra, for i 1649 får ''Tollev (Tolli)'' Skjeggerød sønnen Nils og dør selv s.å. Han kan ha vært tjener i prestegården.

Deretter hører vi ikke om folk i Skjeggerød før i 1740-åra. Da er nok beboerne blitt husmannsfolk. I 1744 bor ''Kristen Sørensen Våle'' og h. Anne her (personalia, se [[Våle]]); de får da datteren Marte, g. 1766 m. husm. Anders Hansen, se ndfr. Kristen var visstnok husm. her til sin død 1766. — ''Erik Pedersen'' bodde her i slutten av 1750-åra; etter 1760 til Hogsrød (personalia, se [[Østre Flåtten]], Bruk 3).

''Simen Kristensen'' er husm. her ca. 1766—76. F. 1735 på Våle, d. 1776, g. 1762 m. Margrete Pedersdatter (søster av Jens Pedersen Moland og ovennevnte Erik Pedersen), f. 1741 på Hotvedt, d. 1776. Av 6 barn vokste 3 opp: 1. Anne, f. 1763, g. 1790 m. husm. Ole Amundsen Kullerød. 2. Kristen, f. 1765. 3. Andrea, f. 1772. Ved skiftet etter Simen sto boet i 27 rdl. netto; blant løsøret var 7 tinn-tallerkener, 1 ¼ rdl.; 1 kakkelovn i stuen, 8 rdl.; 1 blå kledes vest 1 ¼ rdl. Simen ble etterfulgt som husm. av sin svoger

''Anders Hansen'', husm. ca. 1777—1826. Hadde tidligere vært husm. i Østre Kullerød (se ovfr.). Var fra Askjer i Fon. D. 1826, 89 år gl. G. 1766 m. Marte Kristensdatter Skjeggerød, f. 1744, d. 1811. 13 barn, hvorav 6 d. små; de øvrige var: 1. Andrea, f. 1766, g. 1796 m. Søren Jakobsen Brattås, Arnadal. 2. Kristen, f. 1769. 3. Hans, f. 1771. 4. Simen, f. 1777, kom til Øvre Gjermundrød-pl. («Grinda»); g. 1) 1799 m. Marte Marie Pedersdatter, d. 1810, g. 2) 1811 m. Marte Bjørnsdatter. 5. Anne, f. 1782. 6. Idde, f. 1786, g. 1825 m. Kristen Halvorsen Ulebakken, f. 1800 på Sønset. 7. Ingeborg, f. 1792.

''Kristoffer Hansen'' bodde i Skjeggerød ca. 1811—25. Om han bare leide hus her eller var husm., fremgår ikke av kildene, men det siste er mulig, da Skjeggerød en tid på 1800-tallet var delt i 2 plasser, Nordre og Søndre Skjeggerød. Kristoffer, som var g.m. en prestedatter fra Borre, hadde tidligere bodd i Hogsrød (se [[Østre Flåtten]], bnr. 4, hvor personalia er inntatt). Fra Skjeggerød kom de til Bettum i Våle.

''Anders Mikkelsen'', husm. her ca. 1826—60. F. 1792 på Nedre Holand, d. 1871, g. 1825 m. Anne Olsdatter fra pl. Ødegården u. S. Slettingdalen, f. 1802, d. 1887 i Hagen. 5 barn: 1. Berte Marie, f. 1826, g. 1858 m. Nils Andreassen, Gauterød i Slagen, f. ca. 1810 i Rømminga i Stokke. 2. Maren Olea, f. 1827, g. 1856 m. Ole Hansen Hagen; de kom til Skatvedt, bnr. 10. 3. Mikkel, f. 1829, husm. i Hagen (s. d., hvor personalia finnes). 4. Ivar, f. 1834, se ndfr. 5. Peder, f. 1836, g. 1864 m. Karen Marie Halvorsdatter Horntvedt, Stokke. Etter Anders overtok som husm. sønnen

''Ivar Andersen'', ca. 1860—93. Han fikk i 1893 kjøpt Skjeggerød. Hans og familiens personalia, se ovfr., bnr. 6. — I 1875 fødde de 3 kuer, 2 ungfe og 1 sau og sådde 3/8 t bygg, 2 t havre og 2 t poteter.

===Hagen===

Plassen er neppe ryddet før godt utpå 1700-tallet.

Ingeborg d. her i 1741, 74 år gl., og Ole Nilsen i 1748, 47 år gl. Mari d. samme år, 78 år gl. Men vi vet ikke om de er egentlige husmannsfolk.

Antagelig fra ca. 1760 og utover til ca. 1780 er ''Ellef Olsen'' husm. i Hagen; d. 1805, 85 år gl., g.m. Mari Pedersdatter, d. 1808, 86 år gl. Av barn kjenner vi til sønnen Ole Ellefsen, f. ca. 1751, som hadde et bruk på Myre (personalia, se bd. III, s. 7), datteren Anne, f. ca. 1753, som ble g.m. Ole Bentsen (se ndfr.) og datteren Sibilla, f. ca. 1760, som ble g.m. husm. Johannes Andersen Lauvås u. [[Haugberg]] (s. d.).

''Ole Bentsen'', husm. i Hagen ca. 1780 til ca. 1820. F. 1758 (sønn av husm. i Kullerød Bent Olsen), d. 1833; hustruen Anne Ellefsdatter d. 1842, 89 år gl. Vi hører om 6 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Ole, f. 1779, d. 1792. 2. Ingeborg, f. 1782. 3. Berte, f. 1788, d. 1808. 4. Ellef, f. 1791, g. 1816 m. Sibille Torkelsdatter Møyland. j. Mari, f. 1795, giftet seg 1820 med skomaker Hans Olsen fra Skåum, som ble husm. i Hagen. De fikk 1821 datteren Helene Marie, f. 1846 m. Hans Andersen Buer, Arnadal. Hans Olsen d. alt 1821, 22 år gl., og Mari giftet seg igjen 1823 m.

''Hans Pedersen'', husm. i Hagen 1823—ca. 1860. D. 1872, 68 år gl. 5 av 6 barn vokste opp: 1. Maren Sofie, f. 1824, g. 1846 m. skomaker Hans Helliksen, f. 1815 i Kleppanmoen; de kom til Botn i Fon. 2. Ole, f. 1825, g. 1856 m. Maren Olea Andersdatter Skjeggerød, f. 1827; de kom til [[Skatvedt]] (se d.g., bnr. 10). 3. Anne Marie, f. 1828, g. 1855 m. Johannes Mortensen Buer, f. ca. 1830 (visstnok fra Hvitstein i Kodal). 4. Elen Olea, f. 1835. 5. Karen Marie, f. 1837. Hans' hustru Mari Olsdatter d. 1888, 94 år gl.

''Mikkel Andersen'', husm. her ca. 1860—95. Hadde tidligere vært husm. noen år i Skjeggerød (s. d.). F. 1829, d. 1915 på Holt. Var også snekker. G. 1856 m. Lise (Elise) Marie Andersdatter, f. 1835 på Gran, d. 1910. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Andrine Elise, f. 1863, g. 1893 m. poståpner Kristian O. Hotvedt, Åsgård (se ovfr., bnr. 11), f. 1863. 2. Anton, f. 1867, kjøpte gård på Søndre Holt (se d.g., hvor hans og familiens personalia finnes). — De fødde i Hagen i 1875 4 kuer og 1 ungfe og sådde 3/16 t hvete, ½ t bygg, 2 ¼ t havre og 3 t poteter.

Siste husm. i Hagen og vel siste husm. i Andebu i det hele tatt var

''Anton Kristiansen'' ca. 1895—1928. Han kom hit fra Snippen (Lille-Dal). F. 1863 på Dyrsø i Arnadal, sjømann, tømmerm. og skogsarb., d. 1954. G. 1) 1893 m. Anne Sofie Gulliksdatter, f. 1866, d. 1915 i Hagen. Barn: Kristian, f. 1895, g.m. Elise Nesengen, f. 1896; de kom til Kullerød (se ovfr., bnr. 9). G. 2) 1918 m. Elise Mathilde Berg, f. 1890, d. 1975; ingen barn. Anton, som var bror av veivokter Simen K. Berg, fikk i 1928 kjøpt Hagen; se videre ovfr., bnr. 28.

===Ødegården===

Ødegården er sikkert siste husmannsplassen som ble ryddet under Andebu prestegård, og vi har ikke funnet den omtalt før utpå 1800-tallet.

Smed ''Hans Nilsen'' nevnes som husm. i Ødegården i 1828 (det er dog mulig at det menes at han var på en plass under gården Ødegården, jfr. gnr. 12). Hans var f. på en plass u. Herre-Skjelbred og g.m. Helene Amundsdatter fra Kleppanmoen. Vi finner dem 1830 på Gulli, og fra 1832 har de gård i Kleppanmoen (s. d., bnr. 6, hvor videre personalia finnes).

''Kristian Gundersen'' var husm. her ca. 1857—60; ble deretter husm. i Kullerød (s. d., hvor personalia finnes).

''Kristian Gulliksen'', husm. ca. 1860—88. F. 1824 (sønn av husm. Gullik Enersen Kullerød), skomaker, d. 1888. G.m. Randine Eriksdatter, f. 1824 i Kristiania, d. 1907. 4 av 5 barn vokste opp: 1. Karen Kristine, f. 1852 i Kristiania, sypike. 2. Elise Helene, f. 1855, d. 1936. 3. Gina Olava, f. 1858, sypike, d. 1876. 4. Edvard, f. 1863, se ndfr. Etter Kr. Gulliksens død fortsatte enken Randine Eriksdatter festet til 1893, da Ødegården ble solgt til henne. Hun solgte bruket året etter til sønn Edvard Kristiansen. Se videre ovfr., bnr. 5, hvor videre personalia finnes. — I 1875 fødde de i Ødegården 1 ku og 5 sauer og sådde 1 t havre og 2 t poteter.

Furuholmen og Nesengen

2022-04-23T10:47:43Z

Solveig: /* Bruksnr. 20 */

'''24. Furuholmen og Nesengen'''

Furuholmen og Nesengen hørte tidligere til Stokke tinglag, og ble først ved resolusjon av 14/5 1864 overført til Andebu. Vi tar imidlertid her med hovedtrekkene av de to bruks historie også før den tid.

Begge lå fra gammelt under Buar i Arnadal, som igjen lå under Fossnes. Buar ble visstnok ikke ryddet før først på 1600-tallet. I 1630 skal ''Erik Askjem'' ha brukt Nesengen. I 1706 sies Furuholmen og Nesengen å være «engestykker» under Buar. Men snart blir de betenget som husmannsplasser. I de første tiår av 1700-tallet synes Buar, Buarjordet, Furuholmen og Nesengen samlet å ha vært brukt av én og samme husmann; i 1700 ''Jakob Gulbrandsen'', i 1729 ''Helge Halvorsen''.

Furuholmen ble i slutten av 1700-tallet og fram til 1809 brukt av husmennene på Buar, bortsett fra en del som ble drevet av husmannen i Nesengen, ''Ketil Svendsen''. Se videre bnr. 1.

I Nesengen døde 1750 ''Fredrik Andersen'', 56 år gl. Han hadde en sønn Erik, om hvem det i 1748 heter at han er «gevorben soldat».

Ca. 1760 må det ha bodd to familier her. Den ene er ''Kristoffer Olsen'' med sin hustru Viveke Larsdatter; de fikk 1762 sønnen Lars. Må ha flyttet vekk ganske snart.

Den andre en ''Ketil (Kittil) Svendsen'', visstnok en innflyttet døl, som er husmann her fra ca. 1760 til 1809, da han døde, 89 år gl. G. 1753 m. Anne (Ane) Olsdatter fra Stigen (Døvle), d. 1807, 84 år gl. De hadde først vært på Askjemplassen noen år. 9 barn, hvorav 4 døde små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1753, g.m. Hans Andersen på pl. Janholt, Konnerud. 2. Anne Tonette (Antonette), f. 1754, g. 1782 m. Abraham Ellefsen, f. 1760 på Møyland; de ble husmannsfolk i Pipenholt (Nordre Trollsås), s. d. 3. Gunhild, f. ca. 1758, d. 1790, ug. 4. Mari, f. 1760, g. 1790 m. em. Johannes Olsen; de kom til Elta u. Huflåtten i Arnadal. 5. Svend, f. ca. 1767, d. tidlig. Ketil brukte også en del av Furuholmen. Han hadde på slutten en fostersønn, Isak Larsen, brorsønn av hustruen Anne. Boet etter Ketil viste 25 rdl. netto.

I 1809 solgte eieren av Buar (og Fossnes) Kristian Rikard Nygaard, Furuholmen og Nesengen til Hans Pedersen Øvre Gjermundrød; se ndfr., henholdsvis bnr. 1 og bnr. 2. Skylddeling ble holdt 18/9 1809, og de to utskilte parter ble vurdert å utgjøre ¼ av hele Buar, dvs. 7 skinn, hvorav Furuholmen ble satt til ⅔ ( 4 ⅔ skinn) og Nesengen ⅓ (2 ⅓ skinn).

===Bruksnr. 1, Furuholmen (skyld 60 øre)===
'''Eiere og brukere'''

''Hans Pedersen Gjermundrød'' (personalia, se Ø. Gjermundrød) hadde Furuholmen 1809—12. Deretter gikk bruket flere ganger i handelen; de følgende eiere var:

''Kristoffer Mathiassen Solli'' (Sandar) 1812—14, ''Mikkel Bentsen'' 1814—15, personalia, se Svindalen (de to siste hadde også Bruk 2 på Øvre Gjermundrød), deretter ''Søren Reiersen'', som i 1819 solgte Furuholmen til ''Hans Olsen Buar'' og ''Kristoffer Pedersen Dyrsø''. Disse solgte i 1823 videre til ''Helge Olsen Nordby'', som bor her iallfall til ut i 40-åra. G.m. Karen Knutsdatter. Barn f. her: Else Marie, f. 1824, Kristian, f. 1826, Martin, f. 1829. Kristian ble konfirmert her 1842. I 1825 solgte Helge et jord- og skogstykke, ca. ¼ av eiendommen, til ''Jakob Simensen'', som kom hit fra Sukke i Andebu (s. d., hvor personalia finnes). Han og hustruen Helvig Mortensdatter (de hadde visst ingen barn) bodde her lenge utover; Jakob d. 1859, 70 år gl., og Helvig 1869, 86 år. Jakob var bror av Nils Simensen i Nesengen (se bnr. 2). Ca. 1860 blir Furuholmen kjøpt av

''Gullik Olsen'' ca. 1860—1909. Var fra Husland i Flesberg, Numedal. F. 1830, d. 1909, tømmermann, g.m. Maren Sofie Kristoffersdatter, f. 1827 i Arnadal, d. 1891. Barn: 1. Johan, f. 1861, se ndfr. 2. Hella Olava, f. 1863. 3. Ole Kristian, f. 1867. Etter Gulliks død ble gården overtatt av sønnen

''Johan Gulliksen'' 1909—16. F. 1861, d. 1916, skredder, g. 1900 m. Petrine Hansdatter fra Bergan i Skjee, f. 1875. Barn: 1. Peder Georg, f. 1901. 2. Hans, f. 1903. 3. Ole Martin, f. 1904. 4. Nils Kristian, f. 1907. 5. Jørgen Nikolai, f. 1913. Ved skifteskjøte tgl. 1918 ble gården solgt til ''Martin A. Rød'' og ''Ludvig Gallis'', som s.å. solgte videre til

''Anders Andersen'' 1918—41. F. 1879 i Gjerpen, d. 1959, g.m. Hanna Kaspara Hansen fra Skiptvedt i Østfold, f. 1880, d. 1971. 14 barn, hvorav 7 vokste opp (de 5 første f. i Porsgrunn): 1. Gotfred, f. 1898, d. 1919, ug. 2. Evy, f. 1902, d. 1980, g.m. gbr. Thorvald Buar, Arnadal, f. 1890, d. 1963. 3. Anders, f. 1910, d. 1992, skogsarb., g.m. Helene Hunsrød fra Skjee, f. 1912; bor i Stokke. 4. Hans, f. 1911, se ndfr. 5. Solveig, f. 1914, d. 1983, g.m. gbr. Sverre Larsen, Lingelem, Sandar, f. 1913. 6. Alvild (sønn), f. 1916 i Skotfoss, d. 1963, ug. 7. Inga, f. 1920, d. 2011, ansatt på «Tubefabrikken A/S», Sem, g.m. bygningsarb. Håkon Bråvold, f. 1920; bor Soltun. Anders solgte gården i 1941 for kr. 7000 til sønn

''Hans Andersen'' 1941—72. F. 1911, d. 1985, g.m. Gjertrud Hansen fra Arnadal, f. 1913, d. 1993. Barn: Reidar, f. 1939, d. 2001, maskinfører, g.m. Solfrid Andersen fra Stokke, f. 1957; bor i Ramnes. Hans Andersen kjøpte i 1930 også to parter av Årholt i Arnadal (gnr. 135, bnr. 12 og 21). Han forpaktet 1957—62 Nedre Gjermundrød. Andersen flyttet til Gravdal (gnr. 2, bnr. 4) og solgte 1972 Furuholmen til ''Jan A. Lønstad''. I 1974 solgt til ''Staten v/Fylkeslandbruksstyret''. I 1977 kjøpt av ''Fritz Dalby'', som bor i Stokke og har Furuholmen som tilleggsjord. Gården står nå øde og husene er forfalt.

[[Fil:024.001.001.jpg|300px|mini|Gårdskart Furuholmen gnr.24 bnr.1]]

Gnr 24, bnr 1 er overdradd til ''Odd Jarle Stener Olsen'' og ''Berit Røed'' i 1987. Overdragelsen omfatter også e.d. i Stokke kommune. Gnr 24, bnr 1 ble overdradd fra ''Odd Jarle Stener Olsen'' og ''Berit Røed'' til

''Dan Hjorteseth'', ''Endre Løwe'' og ''Silje Hjorteseth'' i 2003. Overdragelen omfatter også e.d. i Stokke kommune. Andel av Gnr 24, bnr 1 ble overdradd fra ''Endre Løwe'' til

''Silje Hjorteseth'' og ''Dan Hjorteseth'' i 2010. Overdragelsen omfatter også e.d. i Stokke kommune.

'''Drift i tidligere tider.'''

I Furuholmen fødde de i 1865 1 ku og 2 sauer. De sådde ¼ t bygg (ga 4 fold), 1 ½ t havre (ga 3 fold) og satte 2 t poteter (ga 4 fold). 29 mål jord, skog bare til vedbrenne. Noenlunde tilstrekkelig havn. I 1875 hadde de 2 kuer, 1 ungdyr, 1 sau. De sådde ⅝ t bygg, 2 ¼ t havre, 3 skålpd. grasfrø og satte 2 t poteter.

I 1865 var det på gården 5 personer, i 1875 4, og i 1891 3.

'''Oppdatering 2014 Bruksnr. 1 (skyld 60 øre).'''

Bnr. 1 har i følge gårdskart 29 mål fulldyrket jord, 106 mål produktiv skog og 9 mål annet bruksareal, til sammen 144 mål. Se gårdskartet fra Skog og landskap til høyre.

==='''Bruksnr. 2''', Nesengen (skyld 25 øre)===

'''Eiere og brukere'''

''Hans Pedersen Gjermundrød'' kjøpte Nesengen i 1809. Selgerens far, Lars Prebensen Vogn på Fossnes, hadde bedt om at de ikke måtte være harde mot husmannen, som var gammel (det var Ketil Svendsen, se ovfr.), og Hans hadde tilbudt ham et kammers på Gjermundrød. Imidlertid døde Ketil s.å.; husene (som var husmannens eiendom) og løsøret ble solgt ved auksjon. Hans Pedersen solgte straks etter Nesengen til ''Ellef Andersen Skatvedt'' (se d.g.).

''Kristoffer Rasmussen'' er eier og bruker av Nesengen ca. 1819—26. Var fra Aulesjord (se d.g., Bruk 2 b.a, hvor flere personalia finnes); kom hit fra Jonstang i Ramnes. I tillegg til de opplysninger som er gitt under Aulesjord skal nevnes at datteren Inger Marie ble g.m. Ole Olsen Myhre d.e. (se Myre, Bruk 1 b.b), og datteren Karen Olea ble 1826 g.m. Lars Sørensen Øvre Gjermundrød (se d.g.). Kristoffer solgte i 1826 Nesengen for 300 spd. til

''Nils Simensen'' 1826—62, bror av Jakob Simensen på Furuholmen (se ovfr.). F. ca. 1794, var fra pl. Rønningen u. Berg, d. 1866. Kom hit fra Damrønningen u. Vestre Hotvedt. G. 1) 1815 m. Kristine (Kirsti) Olsdatter, som tjente på Taranrød, f. ca. 1775, d. 1861. 1 datter, f. 1818 i Damrønningen, d. s.å. G. 2) 1862 m. Karen Hansdatter, d. s.å. Nils kjøpte i 1851 også Gjermundrød-rønningen (Nedre Gjermundrød, bnr. 2, s. d.), som siden har fulgt Nesengen. Han solgte i 1862 Nesengen til

''Kristian Jørgensen'' 1862—82. F. 1830 på Askjemplassen, d. 1882. G. 1855 m. Anne Marie Larsdatter, f. 1826 i Arnadal, d. 1891. Barn: 1. Martine, f. 1858 på Askjem, g. 1893 m. styrmann Hans Kristiansen, f. 1864 på Herre-Skjelbred. 2. Johan, f. 1861, se ndfr. 3. Mathias, f. 1864. Etter Kristians død satt enken ''Anne Marie Larsdatter'' i uskiftet bo til sin død. Arvingene solgte i 1892 Nesengen og Gjermundrød-rønningen for tils. kr. 2600 til medarvingen

''Johan Kristiansen'' 1892—99. F. 1861, g.m. Mina Susanne Hansdatter fra Burvall (V. Skorge), f. 1865. 2 barn f. i Nesengen: 1. Agnes Martine, f. 1892, d. 1898. 2. Jenny Marie, f. 1894. Johan flyttet til Kverne i Arnadal og solgte Nesengen i 1899 for kr. 2500 til

''Anton Paulsen'' 1899—1945. F. 1869 på Østre Hotvedt, d. 1966, g. 1896 m. Nilla Susanne Olsdatter, f. 1872 på Vestre Hotvedt (Båhus), d. 1957. 9 barn: 1. Elise, f. 1896, g. 1921 m. Kristian Hagen, f. 1895; de kom til Kullerød (se Andebu pgd., bnr. 9). 2. Ole, f. 1899, d. 1949, g.m. Kitty Galsrød, Sandar, f. 1899, d. 1978; forpaktet 1929—35 Tunheim (Askjem, bnr. 10, s. d., hvor personalia finnes), senere V. Flåtten og Øvre Gjermundrød, bnr. 3 og 4 (s. d.), til 1946; flyttet så til Klavenes i Sandar, hvor de døde. 3. Gunhilde, f. 1900, d. 1983, g.m. Kristian Anton Johansen, Nordre Freste i Ramnes (d. 1975); kom til Tørkopp på Nøtterøy. 4. Kaja, f. 1901, d. 1976, g.m. gbr. Lorentz Kristoffersen Nordre Velle i Slagen, f. 1888. 5. Nils, f. 1903, d. 1992, hvalf., g. 1931 m. Ester Nikoline, f. 1910 i Våle, dtr. av Ellef Valmestadrød (se d.g.); bopel Barkåker. 6. Astrid Pauline, f. 1905, d. 1954, g.m. gbr. Nils Bjelland i Sem, f. 1892, d. 1972. 7. Sigrid, f. 1908, d. 2007, g. 1927 m. fyrbøter Sigurd Alexander Johnsen, f. 1887 i Halden, d. 1954; bosatt på Sem. 8. Halfdan, f. 1910, se ndfr. 9. Ragnhild, f. 1913, d. 1976, g.m. verkstedarb.[[Fil:024.002.001.jpg|300px|mini|Gårdskart Nesengen gnr.24 bnr.2]] Håkon Gjelstad fra Stokke, f. 1902, d. 1961 (ved trafikkulykke); bosatt Melsom. Anton Nesengen solgte eiendommen i 1945 for kr. 9000 (hvorav for løsøre kr. 1000) og opphold for livstid (5-årig verdi kr. 1000) til sønn

''Halfdan Nesengen'' 1945—1987. F. 1910, d. 1999, g. 1945 m. Liv Borgny Kalleberg, f. 1925 i Oslo, d. 2014. Barn: Leif Henry, f. 1946, sjøm., g.m. Inger Marie Isaksen fra Nøtterøy, f. 1948. I 1947 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 3 og 4, i 1949 bnr. 5 og 6 (se disse nr.). Eiendommen ble overtatt av sønnen

''Leif Henry Nesengen'' 1987-2016.

''Lars-Eirik Lekven'' og ''Lizbeth Lekven'' 2016-2018.

''Knut Erik Hovelstad'' og ''Merethe Gallis'' 2018-.

'''Drift i tidligere tider.'''

I 1865 fødde de i Nesengen 1 ku og 1 sau. De sådde ⅛ t hvete (ga 4 fold), ⅛ t bygg (ga 6 fold), 1 t havre (ga 3 fold) og satte 1 t poteter (ga 5 fold). 20 mål jord, skog bare til halvt vedbrenne. Tilstrekkelig havn. I 1875 hadde de 2 kuer og 2 ungdyr. De sådde ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 ½ t poteter. I 1865 var det i Nesengen 6 personer, i 1875 5 og i 1891 5. — I senere år har det ikke vært besetning i Nesengen.

'''Oppdatering 2012 Bruksnr. 2 (skyld 25 øre).'''

Bnr. 2 har i følge gårdskartet 7 mål beitemark, 58 mål produktiv skog og 13 mål annet bruksareal, til sammen 78 mål. Se gårdskartet fra Skog og landskap til høyre.

===Bruksnr. 2, festenr. 1===

===Bruksnr. 2, festenr. 2===
Gnr 24, bnr 2, fnr 2 ble overdradd fra ''Unni Klausen'' til

''Eva Feddersen Nissen'' i 2006. Salget omfatter også Gnr 24, bnr 20.

===Bruksnr. 2, festenr. 3===
Gnr 24, bnr 2, fnr 3 ble overdradd til ''Synnøve Liverød'' i 1988.

===Bruksnr. 3, Solas (skyld 3 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1947 og solgt til ''Oskar Ruvang''. Brukes som hytte. Eiendommen ble i 1984 overdradd til

''Tormod Ruvang''. Eiendommen ble overdradd fra ''Tormod Ruvang'' til

''Gro Ruvang'' i 2010.

===Bruksnr. 4, Lyngkollen (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1947 og solgt til ''Harald Larsen''. I 1969 solgt videre til ''Leif Pedersen''. Hytte.

Eiendommn ble i 2011 overdradd fra ''Leif Pedersen'' til ''Gerd Pedersen''. Overdragelsen omfatter også Gnr 24, bnr 17.

===Bruksnr. 5, Soltun (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1949 og solgt til ''Jørgen Aas''. I 1974 overtatt av ''Hildur Aas'', i 1977 av ''Svein Jørgen Aas''. ''Petter Aas'' overtatt i 2021. Hytte.

===Bruksnr. 6, Nesodden (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1949 og solgt til ''Arthur Wegger''. Hytte. Eiendommen ble overdradd fra ''Arthur Wegger'' til

''Ragnhild Karoline Jacobsen'' og ''Leif Nedreberg'' i 1988. Andel av bnr 6 ble overdradd fra ''Ragnhild Karoline Jacobsen'' til

''Leif Nedreberg'' i 1988. Eiendommen ble overdradd fra ''Leif Nedreberg'' til

''Eva Danielsen'' i 2001. Gnr 24, bnr 6 ble i 2014 solgt fra ''Eva Danielsen'' til

''Odd-Erik Helgesen''.

===Bruksnr. 7===
Eiendommen ble overdradd til ''Odd Lund Andersen'' i 1961.I !996 ble eiendommen overdrad fra ''Odd Lund Andersen'' til

''Astrid Lund Andersen''. Boligeiendommen ble i 2009 overdradd fra ''Astrid Lund Andersen'' til

''Hanne Wedum''.

===Bruksnr. 8===
Gnr 24, bnr 8 ble overdradd til '''Paal Wilhelm Klaveness'' i 1989.

===Bruksnr. 9 Nesengen 58 ===
Opprettet 7/5-1963 fra bnr. 2.

''Erik Steen-Hansen'' - 1979. Overdratt til sønnen

''Jon Erik Steen-Hansen'' 1979-. Overdragelsen omfatter også bnr. 18.

===Bruksnr. 10===
Eiendommen ble i 1964 overdradd til ''Håkon Skjelland''.

===Bruksnr. 11===
Eiendommen ble i 1966 overdradd til ''Nils Olaf Wilhelmsen''. Eiendommen ble i 2009 overdradd fra ''Nils Olaf Wilhelmsen'' til

''Marit Nesttun Reigstad'' og ''Oddvar Ruud''.

===Bruksnr. 12===
Gnr 24, bnr 12 ble overdradd til ''Leif Henry Nesengen'' i 1970. Boligeiendommen ble i 1995 overdradd fra ''Leif Henry Nesengen'' til

''Heidi Susanne Nesengen Kamfjord'' og ''Roger Bjørkmo''. Andel av eiendommen ble overdradd fra ''Roger Bjørkmo'' til ''Heidi Susanne Nesengen Kamfjord'' i 1996.

===Bruksnr. 13===
Gnr 24, bnr 13 ble overdradd til ''Eva Lillian Haug'' i 1985. Eiendommen ble overdradd fra ''Eva Lillian Haug'' til

''Elisabeth Sæther'' i 2009.

===Bruksnr. 14===
Gnr 24, bnr 14 ble i 1974 overdradd til ''Hobrack Hermann''. Eiendommen ble i 1999 overdradd fra Hobrack Hermann til

''Lissi Kaggerud Hobrack'' og ''Siegfried Hobrack''.Andel av eiendommen ble i 2014 overdradd fra ''Lissi Kaggerud Hobrack'' til

''Siegfried Hobrack''.

===Bruksnr. 15===
Gnr 24, bnr 15 ble overdradd til ''Leif Henry Nesengen'' i 1989. Overdragelsen omfatter også Gnr 24, bnr 16.Eiendommen Gnr 24, bnr 15 ble overdradd fra ''Leif Henry Nesengen'' til

''Åse Kjærås'' i 1996.

===Bruksnr. 16===

===Bruksnr. 17===

Gnr 24, bnr 17 ble overdradd til ''Leif Pedersen'' i 1975. Gnr 24, bnr 17 ble i 2011 overdradd sammen med gnr. 24 bnr. 4 fra ''Leif Pedersen'' til

''Gerd Pedersen''. Bruksnr. 17 følger etter dette bnr. 4.

===Bruksnr. 18===
Utskilt fra bnr. 2 i 1978.

Gnr 24, bnr 18 ble i 1979 overdradd til ''Jon Erik Steen-Hansen'' sammen med gnr. 24 bnr. 9. Bnr. 18 følger bnr. 9 senere.

===Bruksnr. 19===
Gnr 24, bnr 19 ble overdradd ''Agnes Othilie Andersen'' i 1987. Eiendommen ble overdradd fra ''Agnes Othilie Andersen'' til

''Anne-Marie Rønnaug Andersen'' i 1994. Overdragelsen omfatter også eiendom i Tønsberg kommune. Gnr. 24 bnr. 19 ble
overdradd fra ''Anne-Marie Rønnaug Andersen'' til ''Nasjonalforeningen For Folkehelsen''. Tomten ble overdradd fra ''Nasjonalforeningen For Folkehelsen'' til

''Eva Feddersen Nissen'' i 2008.

===Bruksnr. 20 Nesengen 78===
Andel av Gnr 24, bnr 20 ble overdradd fra ''Leif Henry Nesengen'' til

''Eva Feddersen Nissen'' i 2007. Andel av bnr. 20 ble overdradd sammen med gnr. 2 festenr. 2 fra ''Unni Klausen'' til

''Eva Feddersen Nissen'' 2006-2014.

12.11.2014 - Solgt til ''Asbjørn Fagernes''.

28.01.2022 - Solgt til ''Cato Signebøen'' og ''Liss Harriet Hansen.'' Omfatter også gnr. 413/108 i Stokke.

===Bruksnr. 21 Nesengen 30 B - (2 mål)===
Utskilt tomt fra bnr. 2 i 2016 og i 2018 bygget bolighus av

''Leif Henry Nesengen''.

===Bruksnr. 22 Nesengen 54 - (1,6 mål)===
(Utgått festenr. gnr. 224, bnr.2, festenr. 3)

''Synnøve Liverød'' 1988-.

===Bruksnr. 23 Nesengen 43 - ( 4,1 mål)===
Utskilt fra bnr. 2 i 2018.

Solgt i 2016 fra Leif Henry Nesengen til

''Lars-Eirik Lekven'' og ''Lizbeth Lekven'' som selger i 2018 til

''Knut Erik Hovelstad og Merethe Gallis''. De kjøper bnr. 2 s.å. og selger 08.11.2018 til

''Jan Kristian Bredo Larsen''.

Furuholmen og Nesengen

2022-04-23T10:45:39Z

Solveig: /* Bruksnr. 20 */

'''24. Furuholmen og Nesengen'''

Furuholmen og Nesengen hørte tidligere til Stokke tinglag, og ble først ved resolusjon av 14/5 1864 overført til Andebu. Vi tar imidlertid her med hovedtrekkene av de to bruks historie også før den tid.

Begge lå fra gammelt under Buar i Arnadal, som igjen lå under Fossnes. Buar ble visstnok ikke ryddet før først på 1600-tallet. I 1630 skal ''Erik Askjem'' ha brukt Nesengen. I 1706 sies Furuholmen og Nesengen å være «engestykker» under Buar. Men snart blir de betenget som husmannsplasser. I de første tiår av 1700-tallet synes Buar, Buarjordet, Furuholmen og Nesengen samlet å ha vært brukt av én og samme husmann; i 1700 ''Jakob Gulbrandsen'', i 1729 ''Helge Halvorsen''.

Furuholmen ble i slutten av 1700-tallet og fram til 1809 brukt av husmennene på Buar, bortsett fra en del som ble drevet av husmannen i Nesengen, ''Ketil Svendsen''. Se videre bnr. 1.

I Nesengen døde 1750 ''Fredrik Andersen'', 56 år gl. Han hadde en sønn Erik, om hvem det i 1748 heter at han er «gevorben soldat».

Ca. 1760 må det ha bodd to familier her. Den ene er ''Kristoffer Olsen'' med sin hustru Viveke Larsdatter; de fikk 1762 sønnen Lars. Må ha flyttet vekk ganske snart.

Den andre en ''Ketil (Kittil) Svendsen'', visstnok en innflyttet døl, som er husmann her fra ca. 1760 til 1809, da han døde, 89 år gl. G. 1753 m. Anne (Ane) Olsdatter fra Stigen (Døvle), d. 1807, 84 år gl. De hadde først vært på Askjemplassen noen år. 9 barn, hvorav 4 døde små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1753, g.m. Hans Andersen på pl. Janholt, Konnerud. 2. Anne Tonette (Antonette), f. 1754, g. 1782 m. Abraham Ellefsen, f. 1760 på Møyland; de ble husmannsfolk i Pipenholt (Nordre Trollsås), s. d. 3. Gunhild, f. ca. 1758, d. 1790, ug. 4. Mari, f. 1760, g. 1790 m. em. Johannes Olsen; de kom til Elta u. Huflåtten i Arnadal. 5. Svend, f. ca. 1767, d. tidlig. Ketil brukte også en del av Furuholmen. Han hadde på slutten en fostersønn, Isak Larsen, brorsønn av hustruen Anne. Boet etter Ketil viste 25 rdl. netto.

I 1809 solgte eieren av Buar (og Fossnes) Kristian Rikard Nygaard, Furuholmen og Nesengen til Hans Pedersen Øvre Gjermundrød; se ndfr., henholdsvis bnr. 1 og bnr. 2. Skylddeling ble holdt 18/9 1809, og de to utskilte parter ble vurdert å utgjøre ¼ av hele Buar, dvs. 7 skinn, hvorav Furuholmen ble satt til ⅔ ( 4 ⅔ skinn) og Nesengen ⅓ (2 ⅓ skinn).

===Bruksnr. 1, Furuholmen (skyld 60 øre)===
'''Eiere og brukere'''

''Hans Pedersen Gjermundrød'' (personalia, se Ø. Gjermundrød) hadde Furuholmen 1809—12. Deretter gikk bruket flere ganger i handelen; de følgende eiere var:

''Kristoffer Mathiassen Solli'' (Sandar) 1812—14, ''Mikkel Bentsen'' 1814—15, personalia, se Svindalen (de to siste hadde også Bruk 2 på Øvre Gjermundrød), deretter ''Søren Reiersen'', som i 1819 solgte Furuholmen til ''Hans Olsen Buar'' og ''Kristoffer Pedersen Dyrsø''. Disse solgte i 1823 videre til ''Helge Olsen Nordby'', som bor her iallfall til ut i 40-åra. G.m. Karen Knutsdatter. Barn f. her: Else Marie, f. 1824, Kristian, f. 1826, Martin, f. 1829. Kristian ble konfirmert her 1842. I 1825 solgte Helge et jord- og skogstykke, ca. ¼ av eiendommen, til ''Jakob Simensen'', som kom hit fra Sukke i Andebu (s. d., hvor personalia finnes). Han og hustruen Helvig Mortensdatter (de hadde visst ingen barn) bodde her lenge utover; Jakob d. 1859, 70 år gl., og Helvig 1869, 86 år. Jakob var bror av Nils Simensen i Nesengen (se bnr. 2). Ca. 1860 blir Furuholmen kjøpt av

''Gullik Olsen'' ca. 1860—1909. Var fra Husland i Flesberg, Numedal. F. 1830, d. 1909, tømmermann, g.m. Maren Sofie Kristoffersdatter, f. 1827 i Arnadal, d. 1891. Barn: 1. Johan, f. 1861, se ndfr. 2. Hella Olava, f. 1863. 3. Ole Kristian, f. 1867. Etter Gulliks død ble gården overtatt av sønnen

''Johan Gulliksen'' 1909—16. F. 1861, d. 1916, skredder, g. 1900 m. Petrine Hansdatter fra Bergan i Skjee, f. 1875. Barn: 1. Peder Georg, f. 1901. 2. Hans, f. 1903. 3. Ole Martin, f. 1904. 4. Nils Kristian, f. 1907. 5. Jørgen Nikolai, f. 1913. Ved skifteskjøte tgl. 1918 ble gården solgt til ''Martin A. Rød'' og ''Ludvig Gallis'', som s.å. solgte videre til

''Anders Andersen'' 1918—41. F. 1879 i Gjerpen, d. 1959, g.m. Hanna Kaspara Hansen fra Skiptvedt i Østfold, f. 1880, d. 1971. 14 barn, hvorav 7 vokste opp (de 5 første f. i Porsgrunn): 1. Gotfred, f. 1898, d. 1919, ug. 2. Evy, f. 1902, d. 1980, g.m. gbr. Thorvald Buar, Arnadal, f. 1890, d. 1963. 3. Anders, f. 1910, d. 1992, skogsarb., g.m. Helene Hunsrød fra Skjee, f. 1912; bor i Stokke. 4. Hans, f. 1911, se ndfr. 5. Solveig, f. 1914, d. 1983, g.m. gbr. Sverre Larsen, Lingelem, Sandar, f. 1913. 6. Alvild (sønn), f. 1916 i Skotfoss, d. 1963, ug. 7. Inga, f. 1920, d. 2011, ansatt på «Tubefabrikken A/S», Sem, g.m. bygningsarb. Håkon Bråvold, f. 1920; bor Soltun. Anders solgte gården i 1941 for kr. 7000 til sønn

''Hans Andersen'' 1941—72. F. 1911, d. 1985, g.m. Gjertrud Hansen fra Arnadal, f. 1913, d. 1993. Barn: Reidar, f. 1939, d. 2001, maskinfører, g.m. Solfrid Andersen fra Stokke, f. 1957; bor i Ramnes. Hans Andersen kjøpte i 1930 også to parter av Årholt i Arnadal (gnr. 135, bnr. 12 og 21). Han forpaktet 1957—62 Nedre Gjermundrød. Andersen flyttet til Gravdal (gnr. 2, bnr. 4) og solgte 1972 Furuholmen til ''Jan A. Lønstad''. I 1974 solgt til ''Staten v/Fylkeslandbruksstyret''. I 1977 kjøpt av ''Fritz Dalby'', som bor i Stokke og har Furuholmen som tilleggsjord. Gården står nå øde og husene er forfalt.

[[Fil:024.001.001.jpg|300px|mini|Gårdskart Furuholmen gnr.24 bnr.1]]

Gnr 24, bnr 1 er overdradd til ''Odd Jarle Stener Olsen'' og ''Berit Røed'' i 1987. Overdragelsen omfatter også e.d. i Stokke kommune. Gnr 24, bnr 1 ble overdradd fra ''Odd Jarle Stener Olsen'' og ''Berit Røed'' til

''Dan Hjorteseth'', ''Endre Løwe'' og ''Silje Hjorteseth'' i 2003. Overdragelen omfatter også e.d. i Stokke kommune. Andel av Gnr 24, bnr 1 ble overdradd fra ''Endre Løwe'' til

''Silje Hjorteseth'' og ''Dan Hjorteseth'' i 2010. Overdragelsen omfatter også e.d. i Stokke kommune.

'''Drift i tidligere tider.'''

I Furuholmen fødde de i 1865 1 ku og 2 sauer. De sådde ¼ t bygg (ga 4 fold), 1 ½ t havre (ga 3 fold) og satte 2 t poteter (ga 4 fold). 29 mål jord, skog bare til vedbrenne. Noenlunde tilstrekkelig havn. I 1875 hadde de 2 kuer, 1 ungdyr, 1 sau. De sådde ⅝ t bygg, 2 ¼ t havre, 3 skålpd. grasfrø og satte 2 t poteter.

I 1865 var det på gården 5 personer, i 1875 4, og i 1891 3.

'''Oppdatering 2014 Bruksnr. 1 (skyld 60 øre).'''

Bnr. 1 har i følge gårdskart 29 mål fulldyrket jord, 106 mål produktiv skog og 9 mål annet bruksareal, til sammen 144 mål. Se gårdskartet fra Skog og landskap til høyre.

==='''Bruksnr. 2''', Nesengen (skyld 25 øre)===

'''Eiere og brukere'''

''Hans Pedersen Gjermundrød'' kjøpte Nesengen i 1809. Selgerens far, Lars Prebensen Vogn på Fossnes, hadde bedt om at de ikke måtte være harde mot husmannen, som var gammel (det var Ketil Svendsen, se ovfr.), og Hans hadde tilbudt ham et kammers på Gjermundrød. Imidlertid døde Ketil s.å.; husene (som var husmannens eiendom) og løsøret ble solgt ved auksjon. Hans Pedersen solgte straks etter Nesengen til ''Ellef Andersen Skatvedt'' (se d.g.).

''Kristoffer Rasmussen'' er eier og bruker av Nesengen ca. 1819—26. Var fra Aulesjord (se d.g., Bruk 2 b.a, hvor flere personalia finnes); kom hit fra Jonstang i Ramnes. I tillegg til de opplysninger som er gitt under Aulesjord skal nevnes at datteren Inger Marie ble g.m. Ole Olsen Myhre d.e. (se Myre, Bruk 1 b.b), og datteren Karen Olea ble 1826 g.m. Lars Sørensen Øvre Gjermundrød (se d.g.). Kristoffer solgte i 1826 Nesengen for 300 spd. til

''Nils Simensen'' 1826—62, bror av Jakob Simensen på Furuholmen (se ovfr.). F. ca. 1794, var fra pl. Rønningen u. Berg, d. 1866. Kom hit fra Damrønningen u. Vestre Hotvedt. G. 1) 1815 m. Kristine (Kirsti) Olsdatter, som tjente på Taranrød, f. ca. 1775, d. 1861. 1 datter, f. 1818 i Damrønningen, d. s.å. G. 2) 1862 m. Karen Hansdatter, d. s.å. Nils kjøpte i 1851 også Gjermundrød-rønningen (Nedre Gjermundrød, bnr. 2, s. d.), som siden har fulgt Nesengen. Han solgte i 1862 Nesengen til

''Kristian Jørgensen'' 1862—82. F. 1830 på Askjemplassen, d. 1882. G. 1855 m. Anne Marie Larsdatter, f. 1826 i Arnadal, d. 1891. Barn: 1. Martine, f. 1858 på Askjem, g. 1893 m. styrmann Hans Kristiansen, f. 1864 på Herre-Skjelbred. 2. Johan, f. 1861, se ndfr. 3. Mathias, f. 1864. Etter Kristians død satt enken ''Anne Marie Larsdatter'' i uskiftet bo til sin død. Arvingene solgte i 1892 Nesengen og Gjermundrød-rønningen for tils. kr. 2600 til medarvingen

''Johan Kristiansen'' 1892—99. F. 1861, g.m. Mina Susanne Hansdatter fra Burvall (V. Skorge), f. 1865. 2 barn f. i Nesengen: 1. Agnes Martine, f. 1892, d. 1898. 2. Jenny Marie, f. 1894. Johan flyttet til Kverne i Arnadal og solgte Nesengen i 1899 for kr. 2500 til

''Anton Paulsen'' 1899—1945. F. 1869 på Østre Hotvedt, d. 1966, g. 1896 m. Nilla Susanne Olsdatter, f. 1872 på Vestre Hotvedt (Båhus), d. 1957. 9 barn: 1. Elise, f. 1896, g. 1921 m. Kristian Hagen, f. 1895; de kom til Kullerød (se Andebu pgd., bnr. 9). 2. Ole, f. 1899, d. 1949, g.m. Kitty Galsrød, Sandar, f. 1899, d. 1978; forpaktet 1929—35 Tunheim (Askjem, bnr. 10, s. d., hvor personalia finnes), senere V. Flåtten og Øvre Gjermundrød, bnr. 3 og 4 (s. d.), til 1946; flyttet så til Klavenes i Sandar, hvor de døde. 3. Gunhilde, f. 1900, d. 1983, g.m. Kristian Anton Johansen, Nordre Freste i Ramnes (d. 1975); kom til Tørkopp på Nøtterøy. 4. Kaja, f. 1901, d. 1976, g.m. gbr. Lorentz Kristoffersen Nordre Velle i Slagen, f. 1888. 5. Nils, f. 1903, d. 1992, hvalf., g. 1931 m. Ester Nikoline, f. 1910 i Våle, dtr. av Ellef Valmestadrød (se d.g.); bopel Barkåker. 6. Astrid Pauline, f. 1905, d. 1954, g.m. gbr. Nils Bjelland i Sem, f. 1892, d. 1972. 7. Sigrid, f. 1908, d. 2007, g. 1927 m. fyrbøter Sigurd Alexander Johnsen, f. 1887 i Halden, d. 1954; bosatt på Sem. 8. Halfdan, f. 1910, se ndfr. 9. Ragnhild, f. 1913, d. 1976, g.m. verkstedarb.[[Fil:024.002.001.jpg|300px|mini|Gårdskart Nesengen gnr.24 bnr.2]] Håkon Gjelstad fra Stokke, f. 1902, d. 1961 (ved trafikkulykke); bosatt Melsom. Anton Nesengen solgte eiendommen i 1945 for kr. 9000 (hvorav for løsøre kr. 1000) og opphold for livstid (5-årig verdi kr. 1000) til sønn

''Halfdan Nesengen'' 1945—1987. F. 1910, d. 1999, g. 1945 m. Liv Borgny Kalleberg, f. 1925 i Oslo, d. 2014. Barn: Leif Henry, f. 1946, sjøm., g.m. Inger Marie Isaksen fra Nøtterøy, f. 1948. I 1947 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 3 og 4, i 1949 bnr. 5 og 6 (se disse nr.). Eiendommen ble overtatt av sønnen

''Leif Henry Nesengen'' 1987-2016.

''Lars-Eirik Lekven'' og ''Lizbeth Lekven'' 2016-2018.

''Knut Erik Hovelstad'' og ''Merethe Gallis'' 2018-.

'''Drift i tidligere tider.'''

I 1865 fødde de i Nesengen 1 ku og 1 sau. De sådde ⅛ t hvete (ga 4 fold), ⅛ t bygg (ga 6 fold), 1 t havre (ga 3 fold) og satte 1 t poteter (ga 5 fold). 20 mål jord, skog bare til halvt vedbrenne. Tilstrekkelig havn. I 1875 hadde de 2 kuer og 2 ungdyr. De sådde ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 ½ t poteter. I 1865 var det i Nesengen 6 personer, i 1875 5 og i 1891 5. — I senere år har det ikke vært besetning i Nesengen.

'''Oppdatering 2012 Bruksnr. 2 (skyld 25 øre).'''

Bnr. 2 har i følge gårdskartet 7 mål beitemark, 58 mål produktiv skog og 13 mål annet bruksareal, til sammen 78 mål. Se gårdskartet fra Skog og landskap til høyre.

===Bruksnr. 2, festenr. 1===

===Bruksnr. 2, festenr. 2===
Gnr 24, bnr 2, fnr 2 ble overdradd fra ''Unni Klausen'' til

''Eva Feddersen Nissen'' i 2006. Salget omfatter også Gnr 24, bnr 20.

===Bruksnr. 2, festenr. 3===
Gnr 24, bnr 2, fnr 3 ble overdradd til ''Synnøve Liverød'' i 1988.

===Bruksnr. 3, Solas (skyld 3 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1947 og solgt til ''Oskar Ruvang''. Brukes som hytte. Eiendommen ble i 1984 overdradd til

''Tormod Ruvang''. Eiendommen ble overdradd fra ''Tormod Ruvang'' til

''Gro Ruvang'' i 2010.

===Bruksnr. 4, Lyngkollen (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1947 og solgt til ''Harald Larsen''. I 1969 solgt videre til ''Leif Pedersen''. Hytte.

Eiendommn ble i 2011 overdradd fra ''Leif Pedersen'' til ''Gerd Pedersen''. Overdragelsen omfatter også Gnr 24, bnr 17.

===Bruksnr. 5, Soltun (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1949 og solgt til ''Jørgen Aas''. I 1974 overtatt av ''Hildur Aas'', i 1977 av ''Svein Jørgen Aas''. ''Petter Aas'' overtatt i 2021. Hytte.

===Bruksnr. 6, Nesodden (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1949 og solgt til ''Arthur Wegger''. Hytte. Eiendommen ble overdradd fra ''Arthur Wegger'' til

''Ragnhild Karoline Jacobsen'' og ''Leif Nedreberg'' i 1988. Andel av bnr 6 ble overdradd fra ''Ragnhild Karoline Jacobsen'' til

''Leif Nedreberg'' i 1988. Eiendommen ble overdradd fra ''Leif Nedreberg'' til

''Eva Danielsen'' i 2001. Gnr 24, bnr 6 ble i 2014 solgt fra ''Eva Danielsen'' til

''Odd-Erik Helgesen''.

===Bruksnr. 7===
Eiendommen ble overdradd til ''Odd Lund Andersen'' i 1961.I !996 ble eiendommen overdrad fra ''Odd Lund Andersen'' til

''Astrid Lund Andersen''. Boligeiendommen ble i 2009 overdradd fra ''Astrid Lund Andersen'' til

''Hanne Wedum''.

===Bruksnr. 8===
Gnr 24, bnr 8 ble overdradd til '''Paal Wilhelm Klaveness'' i 1989.

===Bruksnr. 9 Nesengen 58 ===
Opprettet 7/5-1963 fra bnr. 2.

''Erik Steen-Hansen'' - 1979. Overdratt til sønnen

''Jon Erik Steen-Hansen'' 1979-. Overdragelsen omfatter også bnr. 18.

===Bruksnr. 10===
Eiendommen ble i 1964 overdradd til ''Håkon Skjelland''.

===Bruksnr. 11===
Eiendommen ble i 1966 overdradd til ''Nils Olaf Wilhelmsen''. Eiendommen ble i 2009 overdradd fra ''Nils Olaf Wilhelmsen'' til

''Marit Nesttun Reigstad'' og ''Oddvar Ruud''.

===Bruksnr. 12===
Gnr 24, bnr 12 ble overdradd til ''Leif Henry Nesengen'' i 1970. Boligeiendommen ble i 1995 overdradd fra ''Leif Henry Nesengen'' til

''Heidi Susanne Nesengen Kamfjord'' og ''Roger Bjørkmo''. Andel av eiendommen ble overdradd fra ''Roger Bjørkmo'' til ''Heidi Susanne Nesengen Kamfjord'' i 1996.

===Bruksnr. 13===
Gnr 24, bnr 13 ble overdradd til ''Eva Lillian Haug'' i 1985. Eiendommen ble overdradd fra ''Eva Lillian Haug'' til

''Elisabeth Sæther'' i 2009.

===Bruksnr. 14===
Gnr 24, bnr 14 ble i 1974 overdradd til ''Hobrack Hermann''. Eiendommen ble i 1999 overdradd fra Hobrack Hermann til

''Lissi Kaggerud Hobrack'' og ''Siegfried Hobrack''.Andel av eiendommen ble i 2014 overdradd fra ''Lissi Kaggerud Hobrack'' til

''Siegfried Hobrack''.

===Bruksnr. 15===
Gnr 24, bnr 15 ble overdradd til ''Leif Henry Nesengen'' i 1989. Overdragelsen omfatter også Gnr 24, bnr 16.Eiendommen Gnr 24, bnr 15 ble overdradd fra ''Leif Henry Nesengen'' til

''Åse Kjærås'' i 1996.

===Bruksnr. 16===

===Bruksnr. 17===

Gnr 24, bnr 17 ble overdradd til ''Leif Pedersen'' i 1975. Gnr 24, bnr 17 ble i 2011 overdradd sammen med gnr. 24 bnr. 4 fra ''Leif Pedersen'' til

''Gerd Pedersen''. Bruksnr. 17 følger etter dette bnr. 4.

===Bruksnr. 18===
Utskilt fra bnr. 2 i 1978.

Gnr 24, bnr 18 ble i 1979 overdradd til ''Jon Erik Steen-Hansen'' sammen med gnr. 24 bnr. 9. Bnr. 18 følger bnr. 9 senere.

===Bruksnr. 19===
Gnr 24, bnr 19 ble overdradd ''Agnes Othilie Andersen'' i 1987. Eiendommen ble overdradd fra ''Agnes Othilie Andersen'' til

''Anne-Marie Rønnaug Andersen'' i 1994. Overdragelsen omfatter også eiendom i Tønsberg kommune. Gnr. 24 bnr. 19 ble
overdradd fra ''Anne-Marie Rønnaug Andersen'' til ''Nasjonalforeningen For Folkehelsen''. Tomten ble overdradd fra ''Nasjonalforeningen For Folkehelsen'' til

''Eva Feddersen Nissen'' i 2008.

===Bruksnr. 20===
Andel av Gnr 24, bnr 20 ble overdradd fra ''Leif Henry Nesengen'' til

''Eva Feddersen Nissen'' i 2007. Andel av bnr. 20 ble overdradd sammen med gnr. 2 festenr. 2 fra ''Unni Klausen'' til

''Eva Feddersen Nissen'' 2006-2014.

12.11.2014 - Solgt til ''Asbjørn Fagernes''.

28.01.2022 - Solgt til ''Cato Signebøen'' og ''Liss Harriet Hansen.'' Omfatter også gnr. 413/108 i Stokke.

===Bruksnr. 21 Nesengen 30 B - (2 mål)===
Utskilt tomt fra bnr. 2 i 2016 og i 2018 bygget bolighus av

''Leif Henry Nesengen''.

===Bruksnr. 22 Nesengen 54 - (1,6 mål)===
(Utgått festenr. gnr. 224, bnr.2, festenr. 3)

''Synnøve Liverød'' 1988-.

===Bruksnr. 23 Nesengen 43 - ( 4,1 mål)===
Utskilt fra bnr. 2 i 2018.

Solgt i 2016 fra Leif Henry Nesengen til

''Lars-Eirik Lekven'' og ''Lizbeth Lekven'' som selger i 2018 til

''Knut Erik Hovelstad og Merethe Gallis''. De kjøper bnr. 2 s.å. og selger 08.11.2018 til

''Jan Kristian Bredo Larsen''.

Trevland

2022-04-23T10:36:44Z

Solveig: /* Bruksnr. 48, Trollhausen, Sagstuveien 8 - (0,63 mål) */

'''106. Trevland'''

Navnet uttales ''tre'vvlænn''. I sin eldste kjente form skrives det Þrifland. Ifølge Rygh N G må første ledd i navnet være gno. ''Þríf'' «lykke, velferd», som henger sammen med verbet ''Þrifast'' «trives, ha fremgang», og Trevland må da bety «en trivelig gård». Skrives 1390 Þrífland, 1459 Trifland, 1528 Trifland(t), 1600 Treffland, 1664 Threffland, 1723 Trefland, 1801 og senere Trevland.

'''Oldtidsminner.''' På Trevland er funnet en steinkølle fra steinalderen og en tynn-nakket steinøks fra steinalderen. Den siste er meget stor og fantes i et grustak på ca. 50 cms dyp; den skal være særlig interessant fordi den muligens skriver seg fra et gravfunn. Begge funn er oppbevart i Universitetets oldsakssamling, Oslo.

'''Bålag.''' Nedistua: De andre Trevland-gårdene, Svartsrød, Berge, Trollsås og Sti (i eldre tid muligens også Holand og Lefsrød). – Søistua: De andre Trevlandgårdene, Trollsås, Sti, Berge, Svartsrød, Søndre Lefsrød. – Nordistua: De andre Trevlandgårdene, Svartsrød, Sti, Berge og Bommerhus.

'''Skylden.''' Trevland var fullgård og den gamle skyld var i skpd. tunge og i skinn. Ved matrikuleringen i 1667 ble skylden økt til 1 skpd. 2 ½ lispd. og 1 skinn, siden ytterligere forhøyd til 1 skpd. 14 lispd. og 1 skinn; men den opprinnelige skyld finnes ofte angitt senere også. 1838: 9 daler 2 ort 12 skill. 1888 og 1904: 19 mark 5 øre.

Trevland hadde som underbruk ''Gåsnes'' og ''Fossen'' (Saga).

Gården var under Den store nordiske krig utlagt til ''dragonkvarter''.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|3
|16
|
|8
|4
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|1
|2
|10
|4
|9
|
|46
|Sår 11, 
trær 4 t
|
|- valign="top"
!1723
|2
|3
|12
|
|12
|
|40
|1 kv. bl.korn, 
12 t havre
|
|- valign="top"
!1803
|2
|2
|12
|2 à 4
|6 à 10
|
|
|1 skj. hvete, 
1 kv. bygg, 
7 à 8 t havre 
| 
 
3 à 4
|- valign="top"
!1835
|2
|4
|13
|
|8
|1
|
|1 t bygg, 
13 t havre, 
6 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|4
|6
|23
|
|19
|3
|250 skpd.
|1 ¼ t hvete, 
¾ t rug, 
3 t bygg, 
19 t havre, 
18 ½ t poteter
|6 
8 
8 
5 
5
|- valign="top"
!1875
|4
|4
|18
|4
|18
|
|
|1 ⅜ t hvete, 
1 ¼ t rug, 
2 ¼ t bygg, 
16 ½ t havre, 
1/16 t vikker, 
13 ½ t poteter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 2
*1888: 7
*1904: 13
*1950: 25

'''Antall personer.'''
*1711: 2
*1801: 11
*1845: 25
*1865: 25
*1891: 36

'''Andre opplysninger.'''
*1626: En flomsag og en kvern.
*1661: Granskog til sagtømmer og småhuggen last. En liten bekkesag på Fossen ødegards eie; sammesteds en liten kvern hvorpå kan males til husbehov, og desforuten kan årlig inntjenes 2 tønner mel i toll av fremmed maling.
*1667: Intet rydningsland; pålagt å plante humlehage. Gården har rett til snørefiske etter småfisk i Goksjø. På Fossen et lite ålefiske.
*1723: Skog til kull-og lastebruk. En bekkekvern, hvorpå males for almuen. 2 husmenn.
*1751: Innengjerdes kan ryddes åker til ca. 1 t sæd.
*1803: Jordsmonnet består av mold og skarp leire, er våtlendt og koldt. Havn til gårdens besetning og fornøden skog. Gården har både flomsag og flomkvern til bygdens fornødenhet.
*1820: Trevlandgårdene har litt skog og har sag og kvern i fellesskap.
*1865: Jorden, som er godt dyrket, er mest av middels beskaffenhet, men en del av inmarken lider betydelig av vann. Årligårs kan av gran og furu selges for tils. 69 spd.

Angående skogen heter det i Larvikgrevens besiktelse av 1751 at den består av «berg-og jordskog om hinannen». Bergskogen består bl. a. av tollfuru og gran som til dels er fullvoksen til hustømmer, til dels sammen med bjerk og osp kan brukes til kullved. I jordskogen finnes, foruten en del unge boketrær, også her gran, fullvoksen til sag- og bygningstømmer, samt forskjellig skog egnet til kullved. Jordskogen er av god vekst, skogen ellers av måtelig eller liten vekst. Ingen eikeskog. Til plassen Fossen (d.v.s. Saga) er også noe gran-, bok- og bjerkeskog, hvorav en del er fullvoksen til hustømmer, noe gran passe til sagtømmer, og noe bjerk til kullved. Boketrærne er ikke til annet enn husbrenne. Årligårs kan av denne skog utbringes 30 lester kull, foruten bygningstømmer, brenne og gjerdefang.

__TOC__

==Eiere==

Vi har et par spredte opplysninger om eierforhold i senmiddelalderen: Ved en forretning holdt på Istre i Tjølling i 1390 hører vi at Olav Arneson og hans hustru Joron Thorgeirsdotter har solgt 8 laup land i Trevland til Anders Sveinsson (D N II, s. 400). Og ved en handel på Tørrklepp i Våle i 1459 selger Bjørn Tordson 3 aurabol jord i Trevland til Gunnar Halleson (D N IX, s. 181). Vi kjenner så ingen ting til eierforholdet før først på 1600-tallet. Oppsitteren eier da henved halvparten av gården, men etter hvert øker brukerens anpart, og fra ca. 1635 og ut århundret er oppsitterne eiere av hele Trevland, en av dem endog meget velstående. Første del av 1700-tallet eies gården av en utbygding, Helge Haugan (Haugene) i Stokke, men etter hvert erverver brukerne igjen stadig større parter, inntil de henved år 1800 helt ut er blitt eiere av sine bruk. Se forøvrig under Brukere.

==Brukere==

''Svend'' var bruker på Trevland i 1528; om han eide noe i gården, vet vi ikke. Vi kjenner så ikke navn på de følgende brukere før 1593. Da heter oppsitteren

''Torsten'', som nevnes igjen 1604 og 1615, men er død i 1621. I 1615 eier han i Trevland 8 lispd. (henved halve gården), men dessuten mindre parter i Bås i Botne, Manum i Sem, Hønnerød i Sandar samt 18 mk. smør i Horntvedt i Skjee. I 1617 ser vi at Ølver Hillestad i Botne eier 1 ½ lispd. i Trevland og Tormod Serkland i Våle 3 lispd. Torsten ser ut til å ha vært gift to ganger.

''Kari'', Torstens enke, står som bruker i 1621 og har gården til 1635. Hun holder full-lønnsgutt og skjærer mye på saga. En oversikt over hennes jordegods fra 1624 viser at hun foruten 7 ½ lispd. i Trevland og mindre parter i Meum på Nøtterøy og i Hønnerød i Sandar har utvidet sin lodd i Horntvedt til 2 bpd. 3 mk. smør. Dessuten eier døtrene Anne og Kari 5 lispd. tunge i Trevland, og «5 piger til» (visstnok stedøtre) eier 1 bpd. smør i Megården på Tjøme. Kari døde 1645, men 10 år tidligere hadde hun overgitt Trevland til svigersønnen,

''Ingebret Paulssøn'' 1635–69. Ingebret var fra Åsrum i Hedrum og var 1635 blitt g. m. Kari Torstensdatter. Åsrumslekten var på denne tid Hedrums rikeste bønder. Kort etter Ingebret var kommet til Trevland, skatter han av jord til 5–6 bpd. smør. Han har da innløst nesten hele gården og eier dessuten Trevlandfolkets tidligere lodder i Horntvedt, Hønnerød og Megården. Alt 1639 eier han hele Trevland, og i årene som følger erverver han stadig mere jordegods. I 1645 oppføres han med 1 tjenestedreng og 3 tjenestepiker. Ca. 1650 arvet han sin far, Paul Åsrum, og i 1660 ser Ingebrets jordliste slik ut:

Trevland .......................... 1 skpd. tunge

Østre Skorge (hele) ............... 6 bpd. smør

Øvre Holand (hele) ................ 2 bpd. smør

i Søndre Trollsås ................. 1 ½ bpd. smør

i Ljøsterød ....................... 9 skinn

Mellom Horntvedt i Skjee (hele) ... 6 bpd. smør

i Stein i Skjee ................... 3 bpd. smør

Lofterød i Sandar (hele) .......... 2 huder

i Megården på Tjøme ............... 1 bpd. 14 mk. smør

i Hønnerød i Sandar ............... 12 mk. smør

i Domholt i Eiker ................. 20 mk. smør

i Butland i Eiker ................. 7 ½ lispd. tunge

Dette gir til sammen en skyldverdi på 21 bpd. 10 mk. smør, 1 skpd. 7 ½ lispd. tunge, 2 huder 9 skinn, eller omregnet til smørskyld bortimot 30 bpd. smør. Dermed er Ingebret Trevland rykket opp til å bli Andebus rikeste mann på 1600-tallet når det gjelder jordegods (nærmest ham kommer lensmann Jakob Kjærås, Even Torp og Lars Hundsrød), og heller ikke i de andre bygdene i Brunla len var det visst noen annen bonde som nådde opp mot Ingebret. Lorens Berg mener det særlig var skogsdriften han skaffet seg sine midler på, og dessuten drev han pengeutlån i betydelig omfang; han later til å ha vært en dyktig, men grei og ærlig forretningsmann. Det var også sjelden Ingebret hadde noe utestående med myndighetene. I 1663 ble han dog dømt til å betale en mulkt på 15 rdl. til Skolis eier, sogneprest Christian Dop i Sandar, for å ha satt ut to åleruser i Skoli-elvas øverste og smaleste strek «lenger enn som til midtstrøms».

Mot slutten av sitt liv ordnet Ingebret det slik at han kunne overlate sine 4 barn én stor gård hver. Derfor kjøpte han Hagenes (med underbruket Gunnerød) og valgte av sine øvrige eiendommer ut Østre Skorge og Mellom-Horntvedt foruten Trevland. Øvre Holand, Lofterød og parten i Søndre Trollsås beholdt han; resten kvittet han seg med. Barn som vokste opp: 1. Torsten, f. 1637, fikk Trevland, se ndfr. 2. Hans, f. 1640, fikk Hagnes og Gunnerød som han drev til sin tidlige død 1669; var g. m. Helvig Henriksdatter Fjære, som døde omtrent samtidig med Hans (mere om dem, se L. Berg, Hedrum, s. 323). 3. Hans Lo, f. 1643, fikk [[Østre Skorge]] (s.d.). 4. Signe, fikk Mellom-Horntvedt. Hun var først g. m. Ole Ellefssøn Melau i Hedrum; fra 1670 bygslet de Hagnes. Her døde Ole, og Signe giftet seg igjen med Jakob Evenssøn Torp; de flyttet 1679 til Horntvedt.

Både Ingebret og hustruen Kari Torstensdatter døde 1669; Ingebret var da ca. 75 år gl. Skiftet ble holdt i desember samme år; Ingebret hadde bestemt at datteren Signe skulle være «brorgild», dvs. arve likt med brødrene, og boet ble skiftet i 4 like store lodder. L. Berg anslår Trevlandboet til i alt ca. 1480 rdl. (hvorav jordegods 1200 rdl., sølv 80 rdl., løsøre 200 rdl.), kanskje riktigere 1800 rdl., svarende til 50–60 000 kroner i tiden ca. 1900; i dag (1975) ville Ingebret Trevland sannsynligvis vært millionær (Mer om Ingebret, se L. Berg, Andebu, s. 231 ff.; detaljer om løsøret ved skiftet, se dette verks kulturbind, s. 271 flg.)

''Torsten (Tosten) Ingebretssøn'' 1669–74. F. 1637, d. 1674. G. m. Marte Torgersdatter Bjørndal, f. 1639, d. 1712. Ved skiftet etter faren hadde Torsten også fått 1 bpd. smør i Øvre Holand og 9 mk. smør i Søndre Trollsås. Barn som vokste opp: 1. Ingebret, ble bruker på Trevland, se ndfr. 2. Kari, g. m. Guttorm Larssøn Nedre Horntvedt (i dennes 2. ekteskap). 3. Torger, ble bruker på gården, se ndfr. I 1673 stevnet Torsten for retten Jon Tollesløs (Tolsrød) og Peder Knutssøn Torp og anklaget dem for å ha fratatt ham en bryggekjele i hans fravær, slik at bryggingen hans ble ødelagt. Saken ble utsatt, og vi kjenner ikke utfallet. Skiftet etter Torsten i 1676 viste at familien ennå var meget vel situert.

''Mikkel Torgerssøn Berge'' 1675– ca. 1695. F. 1652, var blitt g. m. Torsten Ingebretssøns enke Marte kort etter Torstens død. Han hadde fått rett til å bruke gården, sammen med Marte, mot å oppfostre og «fremholde» hennes to sønner med Torsten, Ingebret og Torger. Mikkel og Marte fikk fire barn sammen, men bare datteren Mari, f. 1678, vokste opp; hun ble g. 1) m. Helge Vidkunsen Gjerla, d. ca. 1718; 2) m. Lars Nilsen Gjerla. Ca. 1695 overtok Mikkel hjemgården [[Berge]] (s. d.) og overlot Trevland til stesønnene Ingebret og Torger. Gården ble nå delt i to bruk, og det går for en tid tilbake økonomisk for oppsitterne på Trevland.

===Bruk 1===

''Ingebret Torstensen'' ca. 1695–1725. F. 1670, d. 1725. G. m. Mikkel Berges mor, Sigrid (Siri) Rasmusdatter, enke etter Torger Mikkelssøn Berge, d. 1717. Ingen barn (Sigrid var ved giftermålet godt oppi årene). I 1700 kjøper Ingebret og Ivar Olsen Kolkinn 1 bpd. 6 mk. smør u.b. i Lefsrød i Ramnes.

Den 4. aug. 1702 var det en åstedssak på Trevland, i anledning av at naboer på Holand og Sti skulle ha hogd ulovlig på Trevlands grunn. Det henvises til et makeskifte av 2. sept. 1699, hvoretter Lars Holand skulle «nyte fri hogg og havn» i Svartemyr under Trevland. Det ble forlik mot erstatning, men innskjerpet at dersom naboene hogg utenfor Svartemyrs grenser, ville de miste sin hogstrett i Svartemyr. Delet mellom Sti og Trevland ble oppgått og er nøyaktig beskrevet i tingboka.

Det gikk snart nedover for Ingebret. I 1704 låner han penger for å «forstrekke» sin svoger Guttorm Larssøn på Horntvedt, og i 1707 utsteder han pantobligasjon til Jochum Jansen i Larvik på 120 rdl., som denne har forstrukket ham med fra tid til annen, og to år etter nye 75 rdl. av samme långiver. I 1708 selger han 4 lispd. mel i Sørby i Våle (arv etter moren), snart etter også gods i Holand og Berge. I 1712 eier Ingebret enda sin halvpart i Trevland (10 lispd.) ubeskåret, men året etter selger han også denne for 253 rdl. til Helge Trulsen Haugan (Haugene) i Stokke, som ca. 1701 var blitt gift med Idde Torgersdatter, enken etter Ingebrets bror Torger; på forhånd eide Helge den annen halvpart av Trevland (se Bruk 2). Ingebret ble altså nå leilending på Trevland.

I åra 1714–15 var det igjen en åstedssak på Trevland mellom denne gårds brukere, Ingebret Torstensen og Helge Haugan, på den ene side, og brukerne av nabogårdene Prestbyen, Gallis, Vestre Hasås og Sti på den annen. Striden gjaldt at Trevlands brukere hadde bygd dammen høyere enn før og dessuten satt opp en ny, mindre dam nedenfor den andre, slik at det voldte betydelig skade på de nevnte naboeiendommer; videre, sa naboene, nektet Trevlands brukere å svare den avgift for oppdemmingen som var fastsatt ved en overenskomst av 16. sept. 1655. Trevlands oppsittere ble dømt til å rive ned endel av dammen. Imidlertid inngikk partene, da man fant at fullbyrdelsen av dommen ville påføre Trevlands oppsittere betydelig skade, i 1715 en kontrakt, gående ut på at dommen ikke skulle gjelde i deres levetid; de skadelidende skulle få fri skur og maling m. m. Ville etterkommerne ikke rette seg etter kontrakten, skulle dommen gjelde.

Da Ingebrets hustru Sigrid var død i 1717, forlangte arvingene (hennes barn: Mikkel Berge, Lars Holand og Idde Torgersdatter) skifte; de nevnte som en kjent sak at Ingebret var uskikket til å styre midlene; antagelig har han vært drikkfeldig. Ved skiftet sto boet i netto 119 rdl. Av jordegods var det nå ikke annet tilbake enn 3 bpd. smør i Lefsrød i Ramnes (halvparten av dette var Sigrids arv etter faren, Rasmus Berg); av dette fikk enkemannen bare ca. 1/5, resten gikk til Sigrids barn. Av løsøre nevnes en sølvkanne, verdsatt til vel 7 rdl. Ingebret giftet seg igjen med Marte Kristoffersdatter, uvisst hvorfra; ingen barn. Men Ingebrets vanstyre fortsetter; han holder åpenbart ikke husene vedlike, for i 1722 lar eieren, Helge Trulsen Haugan, holde åbotsbesiktigelse på Ingebrets påboende gårdpart. Vi gjengir i utdrag beskrivelsen av åbotsforretningen:

Framhusene besto av et hus av 8 laft, i vestre ende en stue med skorstein og bakerovn, i den østre en bod, «med et rom der over»; tømmerbygningen er i seg selv fast og sterk, men taket behøver 4 favner spon (à 1 rdl. 2 ort = 6 rdl.), 4 lange bord til vedskier vil koste 1 ort 8 skill., 2 tørvøler [dvs. trestammer som legges langs kanten av takskjegget for å støtte torvdekket] à 8 skill. = 16 skill.; arbeidslønn for 2 mann i 2 dager à 1 ort = 1 rdl. . . . Ved stueveggen på den nordre side befantes et kammers som Ingebret Torstensen selv hadde bygd, hvis tomt tilforn var øde og derpå bare sto «et sekret». Kammerset må nedrives, da det er råttent, og stueveggen der må kles med bord . . . Sønnenfor stuen en bod som trenger atskillig utbedring.
Uthusene befantes i en lengde av 16 laft. I sydenden fehus, dernest to lader med låve mellom, og i nordenden hestestall, alt under ett tak. Lengde 20 favner og bredde 4 favner. Av reparasjoner trenges bl. a. på sidene og endene «reiseved» [dvs. kåpekledning. Red. anm.]. Andre hus fantes ikke på gården.
Skogen var som annetsteds nesten uthugget og bare til husfornødenhet og kullved; ung veksterskog.
Åboten (erstatningen for å ha unnlatt vedlikehold av husene) ble satt til i alt 78 rdl.

Ingebret døde i 1725. (L. Berg sier at han druknet i Trollsåselva; i kirkeboken heter det imidlertid at det var Ingebrets hustru som druknet der i 1725, men det kan neppe heller være riktig, for hun (Marte Kristoffersdatter) nevnes som værende (i live ved skiftet etter Ingebret i 1726. Spørsmålet er altså noe uklart, men det kan nok stemme at Ingebret døde i 1725.) Skifteoppgjøret etter Ingebret ga et enda dårligere resultat enn skiftet etter hans første hustru; boet var nemlig nå fallitt for 25 rdl. Etter Ingebrets død har antagelig enken drevet gården et par år; i 1728 utsteder så Helge Haugan bygselbrev til

''Torger Alfsen'' 1728–ca. 35, sønn av Alf Torbjørnsen i Saga under Trevland og trolig f. 1705 på Pisserød (Solberg), d. 1747 på Sjuerød i Stokke. Torger flyttet senest 1735 til Sjuerød. G. ca. 1741 m. Margrete Nilsdatter. Barn: 1. Ellef (Alf), f. 1742. 2. Marte, f. 1744, g. 1776 m. Torkel Andersen på Søndre Feen i Stokke. 3. Kristine, f. og d. 1745. 4. Torger, f. 1747, d. 1752. Torger etterfølges av

''Henrik Tolfsen'' ca. 1735–75. F. ca. 1713, d. 1775 (sønn av Tolf Torgersen Vestre Kile i Stokke), g. 1. gang 1735 m. Pernille Sørensdatter fra Søndre Trollsås, f. 1715, d. 1747. Henriks og Pernilles barn: 1. Lars, f. 1736, kom til Øvre Gjermundrød. 2. Ivar, f. 1739, bruker på Trevland, se ndfr. 3. Søren, f. 1741, visst død i ung alder, antagelig utenbygds. 4. Dorte, f. 1743, d. på Trevland som enke 1814, g. 1768 m. Peder Hansen Øvre Gjermundrød. 5. Anne, f. 1745. d. 1766. 6. Pernille, f. 1747, d. 1770. Henrik var g. 2. gang m. Mari Larsdatter fra Reppeskål i Hedrum, d. 1765, 44 år gl. Deres barn: 6. Alis, f. 1751, d. 1806 på Trevland; ugift. 7. Nils, f. 1753, d. 1775 (druknet i elva). 8. Lars, f. 1755, d. 1809 på Trevland; ugift. 9. Idde, f. 1757, g. 1782 m. Jens Fredriksen Berge. 10. Sibille, f. 1760, g. 1792 m. em. Kristen Knutsen Kullerød i Andebusogn. 11. Truls, f. 1762, d. 1772. Henrik innløste i 1741 parter i Trevland som hans søsken Abraham og Elsebet hadde arvet ved skiftet etter deres mormor Idde Torgersdatter fra Berge, Helge Trulsens hustru; prisen var tils. 99 rdl. I 1746 låner han 80 rdl. av Anun Fjære. Ved skiftet etter første hustru ble boets jordegods i Trevland, vel 7 ½ lispd. mel, taksert til 200 rdl.; boet sto netto i ca. 139 rdl. Henriks annen hustru, Mari Larsdatter, medbrakte i medgift 31 rdl. Sine arveparter i Berge og Kile solgte han i 50-åra. Ved skiftet etter Mari i 1766 sto boet i netto ca. 320 rdl.; jordegodset taksertes til 300 rdl. – altså jevn velstand. Skiftet etter Henrik i 1775 viste (p.g.a. tidligere utlodning til barna) en netto på 114 rdl.; av jord eide boet vel 6 lispd. i Trevland taksert til 183 rdl. Gården gikk nå over til nesteldste sønn,

''Ivar Henriksen'' 1775–1819. F. 1739, d. 1819. Ivar hadde i 1771 kjøpt en part av Søndre Holt i Stokke for 620 rdl., men solgte igjen året etter for samme pris. Han var 1. gang g. 1770 m. Kirsti Pedersdatter Øvre Gjermundrød, f. 1751, d. 1773. De hadde sammen 1 barn som vokste opp, datteren Anne, f. 1771, d. 1798; ugift. Ivar giftet seg 2. gang 1805 m. Idde Hansdatter fra Hallenstvedt; ingen barn. Han innløste etter hvert sine søskens arveparter i gården, slik at han helt ut ble eier av halve Trevland (vel 17 lispd. tunge). I 1814 opprettet Ivar og Idde gjensidig testamente, hvoretter den lengstlevende skulle beholde den annens eiendeler mot å betale arvingene 400 rbd. n.v. Ved skiftet etter Ivar i 1820 fremla enken bevilling om å sitte i uskiftet bo mot å betale arvingene 40 spd., men ble så «venskabelig forligt med dem om at betale 100 spd.» Enken giftet seg igjen samme år med Tron Larsen Øvre Holand (var kommet fra Farmen i Hedrum). (Se videre bnr. 1).

===Bruk 2===

''Torger Torstensen'' ca. 1695–98. F. 1673, d. 1698. G. m. Mikkel Berges søster, Idde Torgersdatter, f. 1662, som tidligere hadde vært g. m. Henrik Iverssøn Nomme (senere Solberg i Sandar). Idde og Torger hadde sønnen Henrik, f. 1696. Ved skiftet etter Torger sto boet i netto 115 rdl., iberegnet jordegods, som foruten parten i Trevland utgjordes av mindre lodder i Øvre Holand, Berge, Søndre Trollsås og Brekke; alt ble delt mellom enken og sønnen. En kort tid satt så enken Idde med gården, men ca. 1701 giftet hun seg igjen (for 3. gang) med

''Helge Trulsen Haugan'' (Stokke) ca. 1701– ca. 1723. Helge bodde på Haugan (Haugene) i Stokke og drev nok lenge Trevland-gården som underbruk, for det heter flere ganger i perioden at bruket er «ødestående».

Helge eide fra 1713 også den annen halvpart av Trevland (se Bruk 1). Helge og Idde hadde et barn sammen, sønnen Truls, som døde alt i 20-årsalderen, før moren. Idde Torgersdatter døde ca. 1732 og Helge giftet seg igjen med Elisabet Wulf fra Melsomvik; selv døde han ca. 1740 (se mer om Idde, Helge og Elisabet i L. Berg, Stokke, s. 283–84). Ca. 1723 bygslet Helge dette Trevlandbruket til leilendinger; den første var

''Anders Hansen'' ca. 1723–35. F. ca. 1689 på Fuske i Arnadal, d. 1746 på Skallestad på Nøtterøy. Faren, Hans Larsen, var fra Hundsrød. G. m. Margrete Jakobsdatter fra Østre Høyjord, f. 1692, d. 1762 på Skallestad. Anders og Margrete kjøpte 1735 et bruk på Nordre Ektvedt i Vivestad for 192 rdl., men flyttet allerede 1737 videre til Skallestad. Barn: 1. Gunhild, f. 1723, g. m. Nils Bentsen på Petterød på Nøtterøy. 2. Marte, f. og d. 1725. 3. Hans, f. 1728, d. 1729. 4. Berte, f. og d. 1730. 5. Jakob, f. ca. 1730, overtok Skallestad etter foreldrene. 6. Else, f. 1732, g. m. Hans Nilsen, også på Skallestad. 7. Halvor, f. 1735, bruker på Oterbekk på Nøtterøy. Neste leilending var

''Ellef Hansen'' 1735–50. Var sønn av Hans Trulsen Vestre Nes i Sandar og brorsønn av ovennevnte Helge Trulsen Haugan i Stokke. Ellef var g. m. Kari Guttormsdatter fra Nedre Horntvedt (f. 1702), som var odelsberettiget til Trevland, da hennes mor Kari var datter av Torsten Ingebretssøn Trevland; Ellef lyste derfor i 1735 pengemangel på Karis vegne. Tre barn på Trevland: 1. Hans, f. 1736, bodde på Liverød, Butterød i Hedrum, Prestbyen og Nordre Trollsås. 2. Kari, f. 1738, g. 1) 1765 m. Søren Jakobsen på Søndre Åshildrød i Hedrum, g. 2) 1774 m. Jens Jonsen på Østre Kamfjord i Sandar, senere på Brunstad i Stokke. 3. Torsten (Tosten), f. 1740, bodde på Svindalen, Liverød og Nomme. Ellef kjøpte i 1750 for 218 rdl. et bruk i Svindalen og flyttet dit. Bruk 2 ble nå overtatt av ovennevnte Henrik Tolfsens (se Bruk 1) bror,

''Tor Tolfsen'' 1751–97. F. ca. 1726 på Vestre Kile i Stokke, d. på Trevland 1806. G. 1751 m. Inger Kristoffersdatter fra Vestre Hval i Stokke, d. 1764. 6 barn: 1. Dorte, f. 1752, d. på Trevland 1797; ugift. 2. Nils, f. 1753, g. 1779 m. Anne Fredriksdatter, d. 1783; de hadde datteren Inger, f. 1779. Nils bodde på Trevland-eie; kom senere til [[Liverød]] (s.d.). 3. Torger, f. 1755, d. 1819 på Trevland som oppholdsmann; ugift. 4. Abraham, f. 1756, overtok gården, se ndfr. 5. Lars, f. 1761, g. m. Inger Johanne Hansdatter Klavenes, kjøpte 1790 halvparten av svigerfarens gård (se L. Berg, Sdh., s. 239). 6. Ole, f. 1764, d. 1791. Tor hadde ved skiftet etter sin mormor Idde Torgersdatter arvet 3 lispd. i Trevland, og han innløste etter hvert de øvrige arvingers parter i gården. Ved skiftet etter hustruen Inger i 1765 sto boet netto i 374 rdl. I 1797 overdro Tor bruket og halve Fossen sag til sønnen Abraham for 1590 rdl. og opphold for seg i sin levetid; Tor fikk også rett til å bruke plassen Fossen (Saga).
[[Fil:106.000.001.jpg|mini|Trevland-gårdene.]]
Abraham Torsen 1797–1806. F. 1756, d. på Østre Reppeskål 1832. G. 1803 m. Live Hansdatter fra Butterød i Hedrum, d. 1809. I 1801 sluttet broren Torger kontrakt med Abraham, slik at Torgers eiendom skulle tilfalle Abraham, mot at denne ga Torger opphold («fletføringskontrakt»). Men Abraham kom ikke til å bli lenge på Trevland. I 1805 reiste hans eldste bror, Nils Torsen Liverød, på vegne av sin sønn, Hans Nilsen, odelssak mot Abraham. Nils vant saken, og Abraham måtte fravike gården. Sistnevnte kjøpte året etter et bruk på Østre Reppeskål i Hedrum. Med Live Hansdatter hadde han to sønner, Ole og Hans, som begge døde unge. Abraham giftet seg 2. gang med Al Helgesdatter Sti; ingen barn. (Se også L. Berg, Sandeherred, s. 318). Bruket på Trevland ble da i 1806 for 1590 rdl. kjøpt av Nils Torsen på vegne av sønnen

''Hans Nilsen'' 1806–28. F. 1790 i Liverød, g. 1810 m. Anne Hansdatter (muligens fra Heia), f. ca. 1778. Barn, f. på Trevland: 1. Johannes, f. 1810. 2. Inger, f. 1813. 3. Anne, f. 1816. 4. Nils, f. 1821. Hans solgte i 1828 bruket for 2050 spd. til Peder Sørensen Trollsås og Hans Iversen Bjørndal. Eldste sønn, Johannes, fraskrev seg sin odelsrett. Samme år kjøpte Hans Nilsen og broren Torger gården Tuften i Vivestad og flyttet dit med sine familier og foreldre. Hans overtok ¾ av Tuften, Torger 1/4. Hans flyttet i 1845 videre til Øvre Ås i Nykirke. Torger, som var g. m. Anne Helgesdatter Sti, døde på Tuften av slag 1831, bare 31 år gl. (Se S. H. Unneberg, Ramnes bygdebok, Gardshistorien, s. 788 og 790.)

''Peder Sørensen Trollsås'' og ''Hans Iversen Bjørndal'' hadde bruket sammen i åra 1828–57. Peder Sørensen, som var sønn av Søren Pedersen Søndre Trollsås (f. 1771, d. 1854), var f. på Trollsås i 1800, d. på Trevland 1869. G. 1) m. Inger Marie Iversdatter Bjørndal, f. 1798, d. 1850; ingen barn. G. 2) m. Anne Marie Olsdatter Svartsrød, f. 1835, d. 1916. Fem barn, hvorav tre vokste opp: 1. Inger Marie, f. 1856, d. 1913, g. m. lærer Ole Olsen Ellingbø (se under [[Sti]]). 2. Søren Martin, f. 1858, d. 1918. Søren var noen år bruker på Trevland; mer om ham, se bnr. 6. 3. Rikard Olaf, f. 1865, dro tidlig til Amerika; d. 1904 ved en ulykke i Alaska. Peder Sørensen var medlem av formannskapet i åra 1844–47. Enken Anne Marie giftet seg igjen 1877 med Ivar Hansen Holmen i Hedrum; barn: Hans Holmen (billedhoggeren) og Peder Holmsen.

''Hans Iversen Bjørndal'', f. 1794, d. 1872, bror av Peder Sørensens første kone, ble g. 1834 m. Ingeborg Andrea Abrahamsdatter Ådne, f. 1810, d. 1900 på Sti; to barn, som døde ganske små. I 1856 ble det foretatt utskiftning av sameiet mellom Bruk 1 og Bruk 2. Hans Iversen og Peder Sørensen delte samme år (tgl. 1857) Bruk 2 i to like store gårder, så de fikk hver sin, henholdsvis de senere bnr. 5 og bnr. 6 (se disse).

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''' (Nedistua)===

''Tron Larsen'' 1820–47. F. ca. 1784 på Farmen i Hedrum, d. 1855. G. 1816 m. enken Pernille Mikkelsdatter Øvre Holand, f. 1777, d. 1818. Tron hadde hatt Søistua Øvre Holand i åra 1816–20. Han giftet seg igjen 1820 med Ivar Henriksen Trevlands enke, Idde Hansdatter, som visstnok var født på Hallenstvedt ca. 1775, d. 1847 (jfr. ovfr., Bruk 1); de flyttet til Trevland med Trons to stebarn, Maren Andrea (d. 1826) og Anders (ble bruker på Øvre Holand). Tron og Idde hadde ingen barn sammen. Tron var en velstående mann, han lånte i 1830- og 40-åra ut betydelige beløp til bygdefolk mot pant i gårder; ved skiftet etter ham fikk de 29 arvingene i alt 1641 spd. Han solgte 1847 gården for 1600 spd. og opphold for sin levetid til

''Anders Mathisen'' 1847–55. F. 1814 d. 1855. G. 1842 m. Karen Kirstine Andersdatter Skorge, f. 1820, d. 1892. Anders hadde tidligere hatt Søistua Øvre Holand (s.d.). Fem barn, hvorav fire vokste opp: 1. Mathias, f. 1843, ble bruker på Trevland (se ndfr., bnr. 2). 2. Maren Petrea, f. 1845, g. 1867 m. Nils Mikkelsen Gjerla. 3. Anton, f. 1848, d. 1868, ugift. 4. Inger Helene, f. 1851, g. 1876 m. Abraham Abrahamsen Trevland, se ndfr. Ved skiftet etter Anders fikk de to sønnene hver 977 spd., de to døtrene hver 489 spd. Enken Karen Kirstine giftet seg igjen 1856 med Hans Rasmussen, sønn av Rasmus Iversen Nordre Odberg i Hvarnes. Hans var kommet til Trevland som tjenestegutt.

''Hans Rasmussen'' 1856–92. F. på Odberg 1823, d. på Trevland 1896. De første åra, 1856–63, hadde Hans gården sammen med stesønnen ''Mathias Andersen'' (personalia, se ndfr., bnr. 2). Hans Rasmussen var g. m. Karen Kirstine, enken etter foregående bruker. Deres barn: 1. Anders, f. 1857, bruker på gården, se ndfr. 2. Rikard, f. 1859, bruker på gården, se ndfr. 3. Edvard, f. 1862, drev ysteriet på Trevland, se ndfr., bnr. 11. I 1863 delte Hans Rasmussen og Mathias Andersen gården i to like store deler, slik at hver fikk sin halvpart utskilt for seg. Vi fortsetter nå med Hans Rasmussens halvpart og dens videre skjebne (om Mathias Andersens halvpart, se ndfr., bnr 2). Hans' hustru Karen Kristine døde 1892, Hans tok så opphold (han levde til 1896) og ved skifteforhandlingen ble gården for kr. 7600 overdratt til eldste sønn,

''Anders Hansen'' 1892–95. F. 1857, d. 1895, ugift. Arvingene overdro ved skjøte av samme år (tgl. 1896) bruket for kr. 7500 til Anders' yngre bror,

''Rikard Hansen'' 1895–1916. F. 1859, d. 1916. G. 1883 m. Inger Marie Johannesdatter Liverød, f. 1863, d. 1937. 5 barn: 1. Hans, f. 1883, overtok gården, se ndfr. 2. Karen, f. 1886, g. 1907 m. lærer Hans Edvardsen Berge. 3. Anna Marie, f. 1890, g. 1917 m. Kristian Karisens Skorge, de kom til Pisserød (Solberg). 4. Johanne, f. 1894, g. 1921 m. Nils Gulliksen Sem, Sandar. 5. Arndt, f. 1897, g. m. Inger Helene Gustavsdatter Haughem. Rikard eide også et annet Trevland-bruk, som han hadde kjøpt i 1893, nemlig bnr. 3 (s.d.); dette bruk har siden dannet en enhet sammen med bruksnr. 1 og hatt samme eiere som dette. I 1895 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 8, [[Trevland#Bruksnr._8.2C_Nordre_Saga_.28skyld_70_.C3.B8re.29|«Saga»]] (s.d.), og i 1898 utskiltes en part av «Sagskogen» (bnr. 9, s.d.); den kom til Øvre Rismyr. Samme år ble også utskilt parten «Tangen» (bnr. 10, s.d.), som ble solgt til eieren av bnr. 5. I 1908 ble parten «Østre Mivedal» (bnr. 18, s.d.) utskilt og året etter solgt til Edvard Helgesen Berge, og den har senere fulgt denne Berge-gården. Ved skjøte tgl. 1917 solgte Rikard Hansens enke og øvrige arvinger bnr. 1 og 3 for kr. 11 000 samt husvær for enken m. v. til eldste sønn,[[Fil:106.001.001.jpg|mini|Hans R. Trevland og h. Sara Olea Kristiansen.]]

''Hans Rikardsen'' 1917–46. F. 1883, d. 1958. G. m. Sara Olea Kristiansen, f. i Brunlanes 1885, d. 1958. Hans hadde allerede drevet gården de siste åra faren levde. Barn: 1. Reidar, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 2. Trygve, f. 1914, industriarbeider, g. 1945 m. Gunlaug Gjelstad. 3. Haakon, f. 1916, g. m. Inger Johanne Nesgård. Arbeidet i mange år på Kaldnes mek. verksted. 4. Ingjerd, f. 1918, g. 1939 m. Frithjof Aagård Løke, Nordre Hesby i Sem. 5. Rolf, f. 1919, ugift, krigspensjonert. 6. Hjørdis, f. 1921, g. 1943 m. snekker Arne Gjelstad, f. 1922, bolig Bjerketun, Sjøstrand, Ranvik, Sandefjord. 7. Ruth, f. 1922, g. 1948 m. svensk statsborger, gartner Lars Lindberg, Stockholm. 8. Johannes, f. 1924, renseriarbeider, ugift, bopel Oslo. 9. Solveig, f. 1925, g. 1952 m. murer Gunnar Gundersen, Thuve, Fevang. 10. Gudrun, f. 1926, g. 1949 m. skipstømmermann Arthur Reppesgård, Thuve, Fevang; nå krigspensjonert. 11. Anne Marie, f. 1928, g. 1952 m. disponent Odd Bråten, Oslo.

Hans Rikardsen deltok meget i bygdas politiske og kommunale liv. Var således medlem av kommunestyret 1914– 40, ordfører 1931– 39, ligningssekretær 1928–41, fylkesrevisor 1940–ca. 1955. Han overdro i 1946 gården for kr. 23 500 til eldste sønn,

''Reidar Trevland'' 1946–. F. 1912, d. 1996, g. 1936 m. Borghild Skjelland, f. 1913, d. 2000, dtr. av Hans Kristoffersen Skjelland og hustru Elise Johansdatter. Barn: 1. Anne Elise, f. 1937, d. 2017, g. m. Anton Næss, Høyjord, f. 1926, d. 2006. (Barn: Anne Berit, Reidar). 2. Hans, f. 1946, se ndfr. 3. Aase, f. 1948, g. m. Reidar Gulliksen, Hovland, Tjølling, f. 1943. (Barn: Håvard, Brynjar). 4. Helge, f. 1955, d. 1978 som FN-soldat i Libanon. Reidar Trevland har hatt mange offentlige tillitsverv; han var i flere år formann i forsorgsstyret, og han var formann for Goksjø og Storelvs senkningslag; har vært medlem av styret i Sandar Meieri. Gården ble i 1984 overtatt av sønnen

''Hans Trevland'' 1984-. F. 1946, gbr., g. 1973 m. Reidun Lund, f. 1950 i Tjølling, dtr. av Ruth, f. Andersen 1922, og gbr. Ragnar Lund, f. 1921. Barn: 1. Hanne Lund Trevland, f. 1974, g. m. Pål Frogner Hansen, f. 1974 i Sandefjord. (Deres barn: Julie, Jakob, Lilly); bosted Bærum. 2. Håkon Lund Trevland, f. 1977, samboer m. Ingeborg Volan, f. 1979 i Lade,Trondheim; bosted Oslo.

Bnr. 1 og 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,81. Gården har 96 mål innmark og 313 mål skog, beliggende nord og øst for eiendommen, mest barskog. Ca. 155 mål skog er solgt fra til Trevland ysteri. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Den tidligere husmannsplassen Saga er solgt til sjøleige, Mivedal er solgt til Berge, Tangen og Engene til Nordistua. I Vassenga er de tatt opp ca. 20 mål etterat Goksjø ble senket første gang; det ble tidligere brukt til havn.

Utveien gikk tidligere oppom Trevland-gårdene og muligens over til Berge og Skjeggerød og videre til Sandefjord. Det har visstnok også gått en vei over Svartsrød-traene, forbi Saga, hvor det var bru over bekken, og videre til veien som gikk på den andre siden av Gallisvannet.
[[Fil:306.001.001.jpg|mini|250px|Trevland gnr. 106/1. Kart fra NIBIO, Norsk institutt for skog og landskap 2017.]]

Våningshuset er ca. 200 år gammelt, den ene enden er eldre enn den andre. Av uthuset er søndre delen eldst. Bryggerhus og garasje. Gården har hatt smie, som antagelig opprinnelig har vært brukt av hele Trevland. Trevland-gårdene hadde tidligere både oppgangssag og kvern i Saga-fossen. Vannledningen var av tre med trestokk til stander helt til ca. 1906. Gården har hatt hestevandring. Trevland-gårdene hadde tidligere treske- og rensemaskin sammen. Grasfrø begynte de å bruke ca. 1890. Silo ble satt opp 1951.

Ved husene står noen gamle asketrær, som antagelig er plantet.
'''Antikviteter:''' Gl. skatoll etter Johannes Nilsen Liverød, «brotto» til å bryte lin på. – Gl. dokumenter fra 1600- og 1700-åra.

'''Marknavn:''' Mivedæl, Vassængæ, Hampeteiæne, Ølldælen (der mye humle).

'''Besetning''' (ca. 1959): 2 hester (senere etter anskaffelse av traktor redusert til 1 hest), 6 kuer og en del ungdyr. '''Avling:''' Hvete 2000 kg, havre 3500 kg, poteter ca. 100 t, 2,5 à 3 mål kålrot.

====Oppdatering 2019====

Iflg. NIBIO (Skog og Landskap) består Trevland, gnr. 106, bnr. 1, av 91 mål dyrka mark, 295 mål skog og 12 mål annet.

*'''Bebyggelse:''' Våningshuset restaurert 1998. Bryggerhuset revet og garasje bygd 2003. Driftsbygning påbygd og restaurert, korntørke 1972.

*'''Drift:''' Korndrift. Slutt på husdyr i 1980. Første traktor i 1956, skurtresker i 1964.

===Bruksnr. 2 (skyld 15 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1863, da Nedistua ble delt mellom de to eiere. Bnr. 2 gikk til

''Mathias Andersen'' 1863–73. F. 1843, g. m. Anne Marie Larsdatter Torrestad, f. 1842. Barn, f. på Trevland: 1. Alvilde Lovise, f. 1868. 2. Andrine, f. 1872. Ved skjøte tgl. 1873 solgte Mathias gården til følgende bruker, kjøpte så 1874 av Osmund Pedersen Gallis en part på Mellom Horntvedt og flyttet dit; flere barn på Horntvedt.

''Anders Olsen'' Vestre Skorge 1873–77. Anders' personalia, se under [[Vestre Skorge]] (gnr. 116, bnr. 7). Ved skylddeling 1876 utskilte Anders størsteparten av gården som eget bruk og overdro det til svigersønnen Kristian Kristiansen (se bnr. 3). Ved skjøte tgl. 1877 overdro Anders resten av bnr. 2 (i skjøtet kalt «Vassenga og Saga») til sønnene Karl Anton og Ole. Anders døde 1878 på Skorge, hvor han hele tiden hadde bodd.

''Karl Anton og Ole Anderssønner Vestre Skorge'' 1877–85. Deres personalia, se under [[Vestre Skorge]] (gnr. 116, bnr. 7). I 1884 utskiltes fra bnr. 2 en del av Nordre Saga (se bnr. 4). De solgte resten (skyld 15 øre) ved skjøte tgl. 1885 for kr. 350 til

''Abraham Abrahamsen Trevland'' 1885–1900. Abrahams personalia, se ndfr. (bnr. 5). Deretter gikk restparten over til sønnen Hans Abrahamsen og har senere vært sammenføyd med bnr. 6 (s.d.) og hatt samme eier som dette.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 2,69)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1876. Eget bruk 1876–93.

''Kristian Kristiansen'' 1876–79. F. ca. 1853, g. 1876 m. ovennevnte Anders Olsen Skorges datter Olava Andrine, f. 1855. Barn på Trevland: 1. Josefine Anette, f. 1878. 2. Marie Paulette, f. 1880. Kristian oppga snart bruket og dro til Amerika. Han solgte 1879 til ''Ole Eliassen''. Bruket ble deretter kjøpt av ''Hans Rasmussen'' (se ovfr., bnr. 1), og ved skjøte tgl. 1893 gikk det for kr. 5000 til sønnen ''Rikard Hansen'' (se ovfr.). Senere har bnr. 3 vært sammenføyd med bnr. 1 og hatt samme eiere som dette.

Ved skylddelinger er fra bnr. 3 utskilt følgende parter: i 1906 bnr. 15 (s.d.), i 1908 bnr. 16, «Villaåsen» (s.d.), s.å. bnr. 17, «Vestre Mivedal» (gikk til Berge, gnr. 105, bnr. 3), i 1944 bnr. 22, «Granbu» (s.d.) og i 1946 bnr. 23 (s.d.).

===Bruksnr. 4 og 8, Nordre Saga===

Bnr. 4 ble utskilt fra bnr. 2 i 1884 og av Karl Anton og Ole Anderssønner ved skjøte tgl. s.å. solgt for kr. 1200 til

''Ivar Johansen Myhre'' 1884–92. Han var fra Rismyr og fikk senere et bruk der (hans personalia, se [[Rismyr#Bruksnr._3_.28Nedre_Rismyr.29.|gnr. 102, bnr. 3]]). Ivar solgte parten ved skjøte tgl. 1892 for kr. 1200 til

''Johan Kristian Ingebretsen'' 1892–98. Han var fra Brekke og hadde tidligere hatt et bruk på Sti (hans personalia, se [[Sti#Bruksnr._3_.28Nedistua_eller_Nordre_Sti.29|gnr. 108, bnr. 3]]). Johan Kristian kjøpte i 1895 (tgl. 1896) av Rikard H. Trevland for kr. 1600 en part (bnr. 8, s.d.) som s.å. var utskilt fra bnr. 1 og ble lagt inntil bnr. 4. Bnr. 4 og bnr. 8 har senere dannet en enhet og hatt samme eiere. Han solgte ved skjøte av 1898 (tgl. 1899) bnr. 4 og 8 for tils. kr. 3800 og opphold til sønnen

''Karl Johan Kristiansen'' 1898–1909. F. 1858 på Sti. G. m. Olava Matilde Kristiansdatter fra Tveitan, f. 1875. Faren, Johan Kristian, døde 1908. Året etter solgte Karl Johan Nordre Saga for kr. 6700 til følgende bruker. Han bodde senere i Klopprønnningen, Hvitstein-sentralen og Bakkane, hvor han døde.

''Peder Andreassen Rismyhr'' 1909–23. F. 1880 i [[Brekke#Bruksnr._4.2C_Dammen|Brekke-Dammen]] (se gnr. 104, bnr. 4), d. 1963. G. m. Anna Petrine Andersen, f. 1881, d. 1923, datter av Hans Andersen, Skarpesno, Gudbrandsdalen og hustru Olava, fra Bragenes i Østerdalen. Peder var hvalskytter og farte mye på Peru-kysten og Chile; var utenlands i ca. 30 år. Han slo seg ned hjemme i 1953. Barn: 1. Gudrun, f. 1905, g. 1) 1927 m. Ragnvald Myhre, f. i Fon 1906; sønnen Torbjørn f. på Holand 1927. Ekteskapet oppløst. G. 2) 1947 m. Tolf Trevland, f. 1910, se ndfr. Ragnvald Myhre ble gårdbruker på Holmen i Hedrum og gift på ny med Sigrid Hauggrav fra Vinje. 2. Margit, f. 1906, g. 1928 m. Einar Edvardsen Stampa, Hedrum; de kom til [[Vestre Gallis]] (se gnr. 100, bnr. 3). 3. Alf, f. 1908, g. 1933 m. Karin Skorge (se [[Østre Skorge]], gnr. 115, bnr. 1). 4. Oddmund, f. 1910, g. m. Magna Stampa. 5. Harald, f. 1914, g. 1934 m. Magna Gaasholt, f. 1916. Peder A. Rismyhr solgte i 1923 Nordre Saga til

''Oskar Svartsrød'' 1923–52. Hans personalia, se under [[Svartsrød]] (gnr. 107, bnr. 3), hvor han bodde i sine siste år. Etter Oskars død 1952 gikk Nordre Saga ved skjøte tgl. 1954 for kr. 15 000 over til svigersønnen

''Johannes Jensen'' 1954–68. Johannes, som var baker, var f. 1914, d. 1968. G. m. Oskar Svartsrøds datter Astrid, f. 1927. Etter Jensens død gikk bruket over til enken.

Bnr. 4 og 8 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,30. Bruket har ca. 60 mål innmark og ca. 50 mål skog, beliggende øst for husene, mest barskog. Bnr. 8 hadde opprinnelig vært husmannsplass, se ndfr. under Husmenn. En større del av eiendommen ble i 1965 tatt til skoletomt og i 1975 en del til pensjonistboliger og boligfelt.

De gamle husene, som var kommet fra Sætra, ble senere revet og kjøpt av en Rosenlund i Larvik. Det nye framhuset ble satt opp av Peder A. Rismyhr ca. 1909–10.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1–2 hester, 4–5 kuer og ungdyr, 2 griser.

===Bruksnr. 5 (Nordistua)===

Ved delingen av Bruk 2 (se ovfr.) i 1856 fikk de to eiere, Hans Iversen og Peder Sørensen, hver sin del. Heromhandlede bnr. 5 gikk til

''Hans Iversen (Bjørndal)'' 1856–72. Hans personalia, se Bruk 2. Hans Iversen døde i 1872, og enken Ingeborg Andrea Abrahamsdatter satt så med gården til 1876, da hun for kr. 12 000 solgte til

''Abraham Abrahamsen'' 1876–1920. F. på Gallis 1850, d. 1930. G. 1876 m. Inger Helene Andersdatter fra Nedistua Trevland, f. 1851, d. 1930. Barn: 1. Hans, f. 1877, ble bruker på en annen Trevlandgård, bnr. 6 (s.d.). 2. Anders, f. 1879, meierist (Solør), g. 1902 m. Hanna Mathea Johansdatter Berg fra Gran pr. gj., f. 1881. 3. Anton, f. 1882, bodde lenge i Sandefjord. 4. Ingeborg, f. 1885, g. 1912 m. Aksel Hasås. 5. Maren, f. 1888, g. 1921 m. Anders Iversen Nomme. 6. Konstanse, f. 1891, d. 1964, bodde på Nanset i Hedrum; ugift. 7. Asbjørn (tvilling), f. 1894, overtok gården, se ndfr. 8. Helga, f. 1894, g. 1920 m. Olav Trollsås. Abraham Abrahamsen kjøpte i 1885 også bnr. 2 (s.d.) og i 1888 bnr. 6 (Søistua, s.d.); disse bruk hadde han til 1900. I 1898 kjøpte han av Rikard Hansen Trevland en part, «Tangen» (bnr. 10, s.d.); parten har senere vært forenet med bnr. 5 og fulgt dettes eiere. S.å. utskilte Abraham bnr. 11 til Trevland ysteri. I 1902 utskikes «Sagskogen» (bnr. 12); ved skjøte tgl. 1903 ble parten solgt til Karl E. Dalen (Brekke) og har siden fulgt Brekke-Dalens eiere. I 1904 ble utskilt en liten part, «Vonheim» (bnr. 13) til Kodal Ungdomslag, og i 1906 utskiltes «Fossheim» (bnr. 14). Året etter kjøpte Abraham av Rikard Hansen en part (bnr. 15), som siden har vært forenet med bnr. 5. Ved skjøte tgl. 1920 solgte han bnr. 5, 10 og 15 for kr. 15 000 til sønnen
[[Fil:106.005.001.jpg|mini|250px|Nordistua på Trevland.]]
''Asbjørn Trevland'' 1920–59. F. 1894, d. 1968, g. 1920 m. Margit Larsen, f. 1891 i Sandar, d. 1975, datter av ingeniør Thorvald Larsen. Barn: 1. Inger Helene, f. 1922, jordmor og misjonær i Etiopia, ugift. 2. Tordis, f. 1923, husstellærer, g. m. emissær Hans Bergkåsa, bopel Hagalia, Hedrum. 3. Ingeborg, f. 1925, hjemmeværende på Trevland, ugift. 4. Abraham, f. 1928, overtok etter faren, se ndfr. 5. Karen Anne, f. 1934, g. m. kjøpmann Einar Slåtta (død), bopel Nanset, Hedrum. 6. Torvald, f. 1935, industriarbeider, g. m. hjelpepleier Anni Merete Askjem, bopel Svartsrød, Kodal. Asbjørn Trevland utskilte i 1932 en part, «Olldal» (bnr. 21]], s.d.), som han solgte til broren Hans A. Trevland. Asbjørn Trevland har hatt kommunale tillitsverv. Han overdro i 1959 gården for kr. 48 000 til sønnen

''Abraham Trevland'' 1959–1986. F. 1928, g. 1954 m. Edle Gjone, f. 1935. Hun er datter av Kolbjørn Gjone, f. 1901, og Trine Heum, f. 1903. Abraham og Edle har barna: 1. Asbjørn, f. 1955, d. 1970. 2. Morten, f. 1958. 3. Lillian, f. 1959. 4. Asbjørg, f. 1971, g.m. Roy Espen Halvorsen.

''Morten Trevland'' 1986–2012. G. m. Gunn Karin Fimland, f. 1962 i Stokke; datter av Per Fimland, f. 1942, og Else Olsrød, f. 1943. Morten og Gunn har barna: 1. Per Asbjørn, f. 1984. 2. Marte, f. 1988.

''Per Asbjørn Trevland'' 2012–. Daglig leder i farens firma og g. m. blomsterdekoratør Randi Therese Kjærås, f. 1987. Hun er datter av Hans Kristian Kjærås, f. 1961, og Nina Wiersdalen, f. 1961. Per Asbjørn og Randi har barna: 1. Ellinor, f. 2014. 2. Ingvild, f. 2017.
[[Fil:306.005.001.jpg|mini|250px|Bruksnr. 5 (Nordistua) Gårdskart NIBIO]]
Bnr. 5, 10 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,60. Gården har 85 mål innmark og 175 mål skog, beliggende nord for eiendommen, vesentlig barskog. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Etter 1950 er utskilt endel boligtomter, i 1956 idrettsplassen, i 1965 et boligfelt.

Veien gikk tidligere like fra gården østover langs skogkanten over til Svartsrød og Saga.

Våningshuset bygd ca. 1740, uthuset 1901 (det lå tidligere vest for framhuset, nå østenfor). Forøvrig har gården bryggerhus med vedskjul, sagbruk, motorsag. Det har vært smie. I eldre tid både vannsag (oppgangssag) og kvern, sammen med de andre Trevlandgårdene; begge nedlagt ca. 1870. Ole Olsen Svartsrød-Dalen var sagmester der. I tidligere tid var vannledningen av tre. Gården har hatt hestevandring. Gården hadde tidligere treske- og rensemaskin sammen med de andre Trevlandgårdene. Grasfrø begynte de å bruke fra 1870–80. Silo has. Elektrisk motor anskaffet 1921.

Ved huset står et tuntre, en ask, som er plantet av Johan Gallis, bror til Abraham Abrahamsen.

'''Antikviteter:''' Gl. handkvern til å male korn på (kvernsteiner), rosemalt hjørneskap fra 1794, skatoll fra 1820 etter Helge Rusletvedt (bror til Peder Trollsås), stueklokke, engelsk verk, merket A.R.C.H. Strachan, en type som skal være forbilde for Totenklokkene.

'''Marknavn:''' Føtten (et stykke som ligger ned mot elva), Sa'myræ.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 10 griser. '''Avling:''' Hvete 1500 kg, havre 3000 kg, poteter 150 t, kålrot 2 mål.

====Oppdatering 2020====
* '''Bebyggelse:''' I 2000 ble det satt opp verksted, lager og kontor for "Mortens rørinspeksjon AS". Satt opp våningshus i 2013.
* '''Drift:''' Korn. Jorda er delvis bortleid. Hadde kuer til 1971 og griser til 1986. Den første traktor kom i 1946.
* '''Areal:''' 70 da jord, 218 da skog og 10 da annet.

===Bruksnr. 6 (Søistua)===

Ved delingen av Bruk 2 (se ovfr.) i 1856 fikk de to eiere, Hans Iversen og Peder Sørensen, hver sin del. Bnr. 6 gikk til

''Peder Sørensen'' (Trollsås) 1856–69. Hans personalia, se ovfr. under Bruk 2. Peder døde 1869, og gården ble drevet videre av enken

''Anne Marie Olsdatter'' 1869–78. Hennes personalia, se ovfr. under Bruk 2. Ved gårdsdriften hadde hun også hjelp av sine to sønner Søren Martin og Rikard Olaf og datteren Inger Marie. Hun drev også noe skipsrederi. Ved skiftet etter Peder Sørensen i 1878 ble bruket for kr. 12 800 utlagt til sønnen
[[Fil:106.006.001.jpg|mini|200px|Søren Trevland]]
''Søren Pedersen'' 1878-88. F. 1858, d. 1918. G. 1885 m. Else Andrea Mathisdatter, f. 1866 på Holtan i Lardal, d. 1939 på Lefsrød i Kodal. I 1881 utskiltes fra gården bnr. 7 (Søndre Saga), s.d. Søren og Else Andrea fikk på Trevland (1.) datteren Magnhild, f. 1886, d. 1953; g. m. Carl Rød (Reed) fra Fon, de utvandret til Tacoma i staten Washington, USA. I 1888 flyttet Søren til Nordre Myre i Fon, hvor de øvrige 7 barn ble født: 2. Sigrid, f. 1888, g. 1918 m. kjøpmann Sigurd Antonsen Tutvedt, Hedrum. 3. Aasvald, f. 1891, gbr. på Lefsrød i Kodal, g. 1944 m. Jenny Gaasholt fra Bjørndal i Kodal. 4. Peder, f. 1895, d. 1910. 5. Arne, f. 1899, G. 1924 m. Hjørdis Kamilla Kranstad, f. 1901 på Sulutvedt; overtok farens gård på Ende i Fon. 6. Steinar, f. 1901, kjøpmann på Sørby i Skjee. 7. Ruth, f. 1903, d. 1944, g. 1927 m. gbr. Ivar Bjørndal, Kodal. 8. Ragnvald, f. 1906, gbr. på Holmen i Hedrum, g. 1) m. Gudrun Rismyhr, 2) m. Sigrid Hauggrav fra Vinje. I 1910 flyttet Søren til Krok i Hobøl og i 1915 til Ende i Fon. Da han i 1888 flyttet fra Trevland, solgte han gården til brukeren på bnr. 5,

''Abraham Abrahamsen'' 1888–1900. Hans personalia, se ovfr. under bnr. 5. Bnr. 2 (se ovfr.), som Abraham hadde kjøpt tidligere, ble nå slått sammen med bruksnr. 6; de to bruk har senere dannet en enhet og hatt samme eiere. I 1900 overdro Abraham garden til sin eldste sønn,[[Fil:106.006.002.jpg|mini|300px|Hans A. Trevland.Hella Trevland, f. Hvitstein.]]

''Hans Abrahamsen'' 1900–41. F. 1877, d. 1941. G. 1900 m. Hella Andrine Andersdatter Hvitstein, f. 1874, d. 1960. Barn: 1. Ingrid, f. 1902, g. 1936 m. hvalf. Peder Trollsås, f. 1907 (se bnr. 21). 2. Arne, f. 1905, overtok gården, se ndfr. 3. Tolf, f. 1910, g. 1947 m. Gudrun Myhre, f. 1905. Har gården Gunnerød (gnr. 69, bnr. 1 og 9) i Hedrum; bor på Skogheim i Kodal (gnr. 121, bnr. 11). Hans Abrahamsen kjøpte i 1932 av Asbjørn Trevland en part, hvor han bygde hus og drev forretning (se bnr. 21). Var 1918 – 31 styremedlem i Andebu Brannkasse, 1915 – 40 forstanderskapsmedlem i Andebu Sparebank og 1924 – 41 medlem av bankens styre. Etter Hans' død fikk enken uskiftebevilling.

''Hella Trevland'' 1941–47. Hun hadde i disse åra både gården og forretningen og fortsatte driften sammen med sine barn. Ved skjøte tgl. 1947 solgte Hella bnr. 2 og 6 for kr. 13 000 + husvær m. v. (for selgersken verdsatt til kr. 500 pr. år) til eldste sønn,

''Arne Trevland'' 1947–. F. 1905, g. 1946 m. Astrid Kristine Ådne, f. 1915, d. 2002. Barn: 1. Hans Arne, f. 1947, g. m. Laila Eftedal, f. 1945 i Hedrum. Datter av Arne Eftedal, f. 1920, og Hilda Eskedal, f. 1923 2. Else, f. 1951, g. m. Nils Skjelbred, Høyjord. Overdras til sønnen

''Hans Arne Trevland'' 1987–2016. Hans Arne og Laila har barna: 1. Trond, f. 1970, g. m. Rose Kristin Haugan. 2. Henning, f. 1975. 3. Anette, f. 1980, g. m. John Arne Schrøder. Overdras til sønnen

''Henning Trevland'' 2016–. G. 2006 m. Linn Elise Brathagen, f. 1976 i Tjølling. Hennes foreldre er Harald Brathagen, f. 1947, og Brit Foldvik, f. 1944. Henning er bygningsarbeider, og Linn er helsefagarbeider. Deres barn: 1. Andrine, f. 2003. 2. Pernille, f. 2006. 3. Milliane, f. 2008.
[[Fil:306.006.000.jpg|mini|250px|Trevland bnr. 2 og 6 fra NIBIO gårdskart]]
Bnr. 2 og 6 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,18. Gården har 75 mål innmark og 175 mål skog, mest barskog. Skogen består av tre adskilte stykker, ett nordvest for husene, de andre to syd for dem. Inngjerdet hage med litt frukttrær og bærbusker.

Våningshus og uthus satt opp av Peder Sørensen i 1829. Bryggerhus med ved-og vognskjul. Har hatt smie i gammel tid.

I eldre tid vannsag og kvern, sammen med de andre Trevlandgårdene; begge nedlagt ca. 1870. Den opprinnelige vannledningen var av tre. Gården har hatt hestevandring. Treske- og rensemaskin hadde de tidligere sammen med de andre Trevlandgårdene. Gården har nå silo.

Trevlandgårdene gjorde flere ganger dunning på høyonna i Søistua på Berge, hos Kristoffer Nilsen.

'''Antikviteter:''' Gl. Totenklokke (Ole Bjerke).

'''Marknavn:''' Vassængæ, Mivedæl, (i skogen:) Vassængskauen, Bruåsen. Det er merker etter kullbrenning.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester (1 etter anskaffelse av traktor), 5–6 kuer og ungdyr, 2–3 griser. '''Avling:''' Hvete 1000 kg, havre 3000 kg, poteter ca. 140 t, kålrot 3 mål.

====Oppdatering 2020====
* '''Bebyggelse:''' Våningshus fra 1829 ble restaurert i 1920 og i 2003. Driftsbygning fra 1829 ble påbygd 1950 og restaurert 1994. Et bolighus ble satt opp i 1973.
* '''Drift:''' 600 da jord leies. De hadde kuer til 1975. Første traktor i 1952.
* '''Areal:''' 76 da jord, 246 da skog, 23 da annet.

===Bruksnr. 7, Søndre Saga (skyld 65 øre)===

Ble utskilt fra bnr. 6 i 1881 og av Søren Martin Pedersen for kr. 2300 solgt til

''Håvald Olsen Svartsrød'' 1881–1915. Hans personalia, se under [[Svartsrød]] (gnr. 107, bnr. 3). Håvald solgte ca. 1898 et skogstykke (Sagskogen, bnr. 9) av Saga til Kristian Jakobsen Rismyhr. Sønnen Oskar brøt opp det meste av jorda i Søndre Saga i åra 1900–1915. Det var også landhandel her. Peder Rismyhr handlet ca. 2 år, Jørgen Riis også en kort tid. Etter Håvald Svartsrøds død 1915 gikk bruket over til sønnen

''Oskar Svartsrød'' 1916–52. Hans personalia, se under [[Svartsrød]] (gnr. 107, bnr. 3). Oskar var smed, hadde gått i lære hos Nils Liverød. Han bodde 1923–48 i Nordre Saga og fra 1948 til sin død i Svartsrød. Forretningen ble 1916–53 drevet av Hilda Berge (f. 1888, d. 1953), som leide hus her. Hun var datter av Edvard Helgesen Berge. Etter Oskars død 1952 hadde enken Alma bruket noen år, hvoretter det gikk over til eldste sønn

''Håvald Svartsrød'' 1957–. F. 1924, g. 1957 m. Arna Andreassen Gallis, f. 1936. Håvald er møbelsnekker og har innredet smia til snekkerverksted. Jfr. Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3).

Bnr. 7 har 20 mål innmark og 30 mål skog, mest barskog. Noen frukttrær. En stor del av eiendommen er nå parsellert ut til boligtomter.

Da Håvald Olsen kjøpte bruket i 1881, var det bare en utlade der; bare halvparten av denne fulgte med, den andre delen tilhørte en annen Trevlandgård, bnr. 5. Sønnen Oskar satte opp smia her i 1898, framhus og uthus i 1903.

Den rettighet som Trevlandgården bnr. 2 tidligere hadde til fossen, gikk over på denne part. Åleslede i fossen.

'''Marknavn:''' Sa'myræ. I eldre tid skal Stisvannet ha hatt utløp også gjennom Sagmyra. Det må ha vært før det nåværende utløpet ble senket og ved stor vannstand.

====Sagstua====

På eiendommen ligger et hus som kalles Sagstua. Tomta ble utleid første gang av Peder Sørensen i 1867, årlig leie var 4 kroner. Karen Olea Larsdatter fra plassen Hvitemyr i Slettholtskogen bygde opp huser der. Snekker var Hans Heia. Etter henne fikk Gunhild Kvennane Sagstua. Andrea Brekke, datter av rokkedreieren Antoni Tolfsen, bodde der; hun var kjent for sin begavelse og mange slagferdige svar, d. 1894. Håvald Olsen kjøpte huset til gården, men det har bodd flere der siden.

===Bruksnr. 8, Nordre Saga (skyld 70 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1895 og av Rikard Hansen ved skjøte tgl. 1896 for kr. 1600 solgt til ''Johan Kristian Ingebretsen'', eieren av bnr. 4. Bnr. 8 har senere dannet en enhet sammen med bnr. 4 (s.d.) og hatt samme eiere som dette.

===Bruksnr. 9, Sagskogen (skyld 16 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 ca. 1898 og av Håvald Svartsrød solgt til ''Kristian Jakobsen Rismyhr''. Parten har senere fulgt denne [[Rismyr]]gården (se gnr. 102, bnr. 2 og 4).

===Bruksnr. 10, Tangen (skyld 48 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1898 og av Rikard Hansen solgt s.å. til ''Abraham Abrahamsen'' for kr. 1450. Parten har senere fulgt bnr. 5 (s.d.) og har hatt samme eiere som dette.

===Bruksnr.11 og 16, Kodal Ysteri (skyld mark 1,07)===

Kodal Ysteri ble opprettet 1883 av ''Hans Rasmussen Trevland'', ''Edvard Hansen Trevland'' og ''Abraham A. Trevland''. Det var anlagt for ysting av jarlsbergost, men gikk i 1886 over til ysting av gaudaost. Kodal Ysteri skal være det første ysteri i landet som laget gaudaost, og det var Edvard Trevland som lærte Kristian Kolkinn teknikken med å produsere denne ostetypen. I 1887 overtok Edvard ysteriet alene.
[[Fil:106.011.001.jpg|mini|200px|Edvard Trevland og h. Johanne Marie Pedersdatter.]]
''Edvard Trevland'' var f. på Trevland 1862 (sønn av Hans Rasmussen), d. 1912. G. 1888 m. Johanne Marie Pedersdatter fra Lønn i Vivestad, f. 1854, d. 1919. Barn: 1. Haakon, f. 1888, d. 1963, g. 1920 m. Anna Kristine Brekke, f. 1897. De kom til [[Brekke]]-Dalen (se gnr. 104, bnr. 8). 2. Peder, f. 1890, g.m. Kirsti Galteland, f. i Setesdalen. Meieri-eier, Bø i Telemark, senere bestyrer for Einar Klavenes, så industriarbeider på Vera. Bopel V. Rød, Sandefjord. 3. Kolbjørn (tvilling), f. 1892, g. m. Aagot Aasen. Meierieier Kodal Ysteri til 1927, drev senere meieriutsalg i Sandefjord. Flyttet så til Ringshaug, hvor han døde. 4. Magnhild, f. 1892, g. 1917 m. Einar Johansen Klavenes, f. 1890 i Sandar, d. 1971; han overtok senere ysteriet, se ndfr. 5. Sverre, f. 1894, g. 1919 m. Aslaug Hvitstein (datter av Oskar Jakobsen), f. 1900. Drev Sem Ysteri fra 1918 til det ble nedlagt i 1952. 6. Astrid, f. 1896, d. 1962, g. 1927 m. Johan Martin Osmundsen Østre Hasås, f. 1885, d. 1942. De hadde gård på Nedre [[Prestbyen]] (s.d.). – Edvard Trevland drev også landhandel. Ved skjøte tgl. 1909 kjøpte han av Rikard H. Trevland skogparten «Villaåsen» (bnr. 16, s.d.). Fra 1909 eide han også Sem Ysteri. Etter Edvards død 1912 gikk hans eiendommer over til enken
[[Fil:106.011.002.jpg|mini|Trevland, hovedbygningen ved Kodal Ysteri]]
''Johanne Trevland'' 1912–19. Hennes personalia, se ovfr. I 1918 solgte hun Sem Ysteri til sønnen Sverre (se ovfr.). Johanne døde 1919, og Kodal Ysteri m. v. gikk så over til tre av sønnene, Peder, Kolbjørn og Sverre Trevland 1919–27. Disses personalia, se ovfr. De solgte i 1927 videre til sin svoger

''Einar Klavenes'' 1927–51. F. 1890, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. Ysteriet ble nedlagt 1951. Klavenes eide fra 1940 også en gård på [[Vestre Skorge]] (gnr. 116, bnr. 7, s.d.).

''Liv og Øivind Liverød'' –1993.

''Per Øivind Liverød'' 1993–2007.

''Rune Ødegaard'' 2007–2016.

''Odd Bjarne og May Eikhom'' 2016–. Odd Bjarne, f. 1962 i Åseral i Vest-Agder, er sønn av Birger Eikhom, f. 1933, og Oddrun Rudnes, f. 1938. G. 1999 m. May Heyn, f. 1953 i Sandar. Hennes foreldre er Odd Heyn, f. 1925, og Gerd Vannberg, f. 1934. May var g. m. Terje Benjaminsen, f. 1947, d. 2002. Deres barn er: 1. Roar, f. 1973. 2. Marie, f. 1980.

Ysteribygningen brant i 1970. Ny industribygning bygd 1971. Hovedbygningen og jorda ble 1967 solgt til Peder Trollsås. Skogen er solgt til Sverre Trevland.

Bnr. 11, som ble utskilt fra bnr. 5 i 1898, utgjør 15–20 mål. Bnr. 16 («Villa-åsen») ble utskilt fra bnr. 3 i 1908 og består av ca. 155 mål skog.

===Bruksnr. 12, Sagskogen (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1902 og ved skjøte tgl. 1903 av Abr. Abrahamsen solgt for kr. 400 til ''Karl Eriksen Dalen'', eieren av [[Brekke]]-Dalen (se gnr. 104, bnr. 8). Parten har senere fulgt Brekke-Dalen og hatt samme eiere som dette.

===Bruksnr. 13, Vonheim (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1904 og solgt til ''Kodal ungdomslag''.

[[Fil:106.013.001.jpg]]

'''Kodal ungdomslokale, «Vonheim»'''

===Bruksnr. 14, Fossheim (skyld 45 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1906 og av Abr. Abrahamsen solgt til

''Jørgen E. Riis'' 1906–40. Han hadde tidligere hatt et bruk på Øvre [[Rismyr]] (gnr. 102, bnr. 1, s.d.; der finnes også hans og famliens personalia). Jørgen Riis var sersjant og senere furer, drev også som skomaker. Det var også landhandel på Fossheim til 1912. I 1919 ble utskilt og frasolgt en part, «Sagfoss» (bnr. 19,, s.d.). I 1920 ble kjøpt inntil parten «Saga» (bnr. 20, s.d.). Etter Jørgen Riis' død i 1940 ble Fossheim overtatt av sønnen

''Erik Riis'' 1940–45. Hadde bodd sin lengste tid i «Sagfoss» (bnr. 19, s.d.; der finnes også hans og familiens personalia). Erik Riis døde i 1945, og eiendommen gikk så over til enken

''Oliva Tjærandsen'' 1945- 57. Hun overdro 1957 parten til sønnen

''Ove Riis'' 1957–. F. 1923, d. 2014. Han arbeidet på sagbruk og var g. m. ''Ragna Elfrida Berge'', f. 1933. Hun er datter av Edvard Berge, f. 1885, og Ragna Osmundsen, f. 1887. Barn av Ove og Elfrida er: 1. Erland, f. 1961, driver gården og er g. m. Kjersti Rismyr. De fikk barna Mari i 1986, Vegard i 1990, Lisa i 1996. Se [[Vestre Skorge]] bnr. 2. 2. Inger Johanne, f. 1964, g. m. Geir Tollnes, f. 1963.

Bnr. 14 har 19 mål innmark og 19 mål skog. Inngjerdet frukthage.

Opprinnelig lå bare et utlade her. Jørgen E. Riis satte opp framhus her i 1906 (en del var flyttet ned fra Øvre Rismyr); også uthus ble bygd s.å. Både framhus og uthus ble påbygd senere av samme eier. Bryggerhus i vinkel med framhuset.

'''Marknavn:''' Veltebakken (kommer av at det har stått sag der).

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 kuer, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høns.

====Oppdatering 2020====
* '''Drift:''' Her var det kuer fram til 1950 og ungdyr til 1970. Første traktor kom i 1959.
* '''Areal:''' Skogen er solgt til boligfelt. Eiendommen er nå 22 da.

===Bruksnr. 15 (skyld 20 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1906 og ved skjøte tgl. 1907 for kr. 1000 solgt av Rikard H. Trevland til ''Abraham Abrahamsen''. Parten har siden fulgt bnr. 5 og 10 og hatt samme eiere som disse.

===Bruksnr. 16, Villaåsen (skyld 72 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1908 og ved skjøte tgl. 1909 solgt for kr. 1500 av Rikard H. Trevland til ''Edvard Trevland''. Parten, som utgjør ca. 155 mål skog, dannet en enhet sammen med bnr. 11 (s.d.) inntil den i 1965 ble solgt for seg til Sverre Trevland (se ovfr.). Han overdro i 1974 parten til sønnesønn ''Kolbjørn Trevland'', Sem.

===Bruksnr. 17, Vestre Mivedal (skyld 25 øre)===

Utskilt 1908 fra bnr. 3 og ved skjøte tgl. 1909 solgt for kr. 1200 av Rikard H. Trevland til ''Edvard Berge''. Parten har senere fulgt denne [[Berge]]gården (gnr. 105, bnr. 3, s.d.) og hatt samme eiere som den.

===Bruksnr. 18, Østre Mivedal (skyld 25 øre)===

Utskilt 1908 fra bnr. 1 og solgt til ''Edvard Berge''. Parten har senere fulgt [[Berge]]gården (gnr. 105, bnr. 3, s.d.).

===Bruksnr. 19, Sagfoss, Rismyrveien 1B (skyld 5 øre)===

Utskilt fra Fossheim (bnr. 14) i 1919 og av Jørgen E. Riis solgt til sønnen,

''Erik Riis'' 1919–40. F. 1886, d. 1945. Hadde tidligere bodd i Dalen (Svartsrød). G. m. Oliva Tjærandsen, f. 1892 på Hystad i Sandar. 11 barn: 1. Jørgen, f. 1913, drev 1935–44 en gård på [[Vestre Skorge]] (gnr. 116, bnr. 2, s.d.; der gis Jørgens personalia), flyttet deretter til Sandar. 2. Marit, f. 1915, g. 1) 1936 m. Harald Dalen (personalia, se [[Vestre Hallenstvedt]], bnr. 9); ektesk. oppl. 2) m. gbr. Trygve Haugan, Eik, Slagen. 3. Tore, f. 1917, se bnr. 24. 4. Tjærand, f. 1920, overtok Sagfoss, se ndfr. 5. Einar, f. 1921, snekker, g. m. Birgitta Olava Steen, f. 1923. Bopel Hystad, Sandefjord. 6. Ove, f. 1923, overtok Fossheim, se ovfr. (bnr. 14). 7. Erling, f. 1925, maskinfører, Kodal. G. m. Oddveig Knutsen, f. 1933. 8. Torgeir, f. 1927, maskinfører, Kodal. G. m. Elsa Prestbøen, f. 1937. 9. Gunbjørn, f. 1929, verkstedsdreier, Hasle, Sandefjord. G. m. Astrid Synnøve Antonsen, f. 1938. 10. Helge, f. 1932, bygningsarbeider, Kodal. G. m. Henny Paulsen, f. 1936. 11. Unni, f. 1936, g. m. rørlegger Øystein Hermansen, Lasken, Sandefjord. – Erik Riis var småbruker og snekker. I Sagfoss satte han opp huser og snekkerverksted, som i førstningen ble drevet av vasshjul i fossen. Fra gammelt hadde det vært åleslede i fossen. Den var opprinnelig en herlighet under Trevland, kom så til bnr. 7, Saga (Håvald og Oskar Svartsrød) da det ble utskilt, og senere til Jørgen og Erik Riis. Erik Riis hadde den alene på slutten. Da faren var død i 1940, overtok Erik Fossheim og solgte samtidig Sagfoss til sønnen

''Tjærand Riis'' 1940–. Snekker, f. 1920, g. 1945 m. Synnøve Strandskog, Hvitstein. Barn: 1. Turid, f. 1947. 2. Margaret, f. 1950. 3. Arve, f. 1953. 4. Bjørn Olav, f. 1958.

''Synnøve Riis'' 1998-.

Bnr. 20 ble sammenføyd med dette gnr. i 1995.

===Bruksnr. 20, Saga (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 i 1920 og lagt inntil Fossheim (se ovfr., bruksnr. 14). Eies nå av ''Tjærand Riis''. Sammenføyd i 1995 med bnr. 19.

===Bruksnr. 21, Olldal, "Trollsåsveien 128 & 130" (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 10 i 1932 og av Asbjørn Trevland solgt til ''Hans A. Trevland'' for kr. 300. Han satte opp hus her og drev forretningen Hans A. Trevland A/S til sin død i 1941. Deretter var enken ''Hella Trevland'' innehaver en tid, så overtok barna ''Ingrid og Tolf Trevland'', hvoretter Ingrids mann, ''Peder Trollsås'' ble innehaver. Peder (f. 1907) og Ingrid (f. 1902) har datteren Liv, f. 1938, g. m. ''Øivind Liverød'', f. 1936, som i 1970 overtok eiendommen og nå driver forretningen Hans A. Trevlands eftf.

==== Trollsåsveien 128 ====

23.01.2002 - Er overdratt fra Øivind Liverød til ''Liv Liverød''

04.05.2004 - Solgt til ''Heso Invest Da''

16.06.2010 - Er solgt til ''Lisbet Andersen Nordbotten''

Omfatter også:
Trollsåsveien 130 (Gnr 106, bnr 21, seksjon 1)
Trollsåsveien 126 (Gnr 106, bnr 21, seksjon 2)
Trollsåsveien 128 (Gnr 106, bnr 21, seksjon 3)

==== Trollsåsveien 130 ====

18.02.2014 - Solgt fra Lisbet Andersen Nordbotten til ''Erling Andreas Ellingsen og Kari Øllegård Askjem Ellingsen''

===Bruksnr. 22, Granbu (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1944 og solgt til ''Oddvar Myhre''. I 1956 solgte han videre til ''Peder Trollsås'', som bygde her. Eiendommen ble i 1966 kjøpt av ''Odd Clementz'', som i 1972 solgte videre til ''Oddvar Mørk'', f. 1943, g. m. Bjørg S. Mørk, f. 1942, som pr. 2016 er eiere.

===Bruksnr. 23, Rønningen (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1946. ''Eier Oddvar Mørk.''

===Bruksnr. 24, Granum (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bruksnr. 14 i 1946/47. Bebygd og eies av ''Tore Riis'' f. 1917, snekker, g. 1944 m. Ragnhild Liverød. Barn: 1. Jan Erik, f. 1945. 2 Kjell, f. 1950.

21.05.1947 - Etablert til ''Tore og Olivia Riis'' fra bnr. 14

14.07.1986 - Solgt til ''Arthur Grude''

17.10.2002 - Solgt til ''Jan Erik Riis''

28.01.2008 - Solgt til ''Vibeke Riis og Espen Ueland''

05.11.2013 - Solgt til ''Espen Ueland''

===Bruksnr. 25, Høgtun (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 16 i 1949. Her ble satt opp hus av meierske ''Åsta Enstad'' (fra Trøndelag). G. m. ''Olav Jensen Trollsås'', som overtok eiendommen i 1965 etter hustruens død.

25.03.1982 - Solgt til ''Erling Gjermundrød''

07.11.1988 - Solgt til ''Arild Andersen''

===Bruksnr. 26, Sagvoll (skyld 4 øre)===

20.12.1949 - Etablert til ''Lars Jensen''

30.11.1959 - Solgt til ''Arne Hjorteset''

30.06.1975 - Solgt til ''Tor Arnold Gulliksen''

30.06.1975 - Solgt til ''Andebu Kommune''

===Bruksnr. 27, Trollheim Rismyrveien 3 - (skyld 2 øre)===

20.06.1953 - Etablert av ''Olav Rismyhr'' fra bnr. 9

Feb. 1959 - Solgt til ''Olav og Laila Konstance Gaasholt''

Aug. 1983 - Solgt til ''Vidar Andersen og Solfrid Andersen''

22.07.2005 - Solgt til ''Lisset Rina Valverde Huari og Jørn Are Lolland''

===Bruksnr. 28, Tangen (skyld 5 øre)===

20.11.1953 - Etablert til ''Olav Trollsås'' fra bnr. 1

Okt. 1953 - Overdratt til ''Ragnar og Steinar Trollsås''

20.04.1988 - ''Turid og Anders Tveitan''

===Bruksnr. 29, Fjellheim, Kodalveien 287 - (skyld 1 øre)===

31.12.1954 - Er overdratt til ''Erling Riis''

05.09.2001 - Solgt til ''Tove Tamara Borgaard, Eli Beate Samuelsen, Marianne Riis, Erik Johan Riis og Morten Riis''

05.09.2001 - Solgt til ''Torbjørn Kølbel og Ellen Johanne Bergene''

03.11.2004 - Solgt til ''Lars Johannesen Svendsen''

23.10.2006 - Solgt til ''Bjørn Helge Houmb og Eirunn Eugenie Eriksdatter''

30.04.2012 - Solgt til ''Eirunn Eugenie Eriksdatter''

===Bruksnr. 30, Rønningen Idrettplass - (skyld 5 øre)===

09.11.1956 - Etablert av ''Asbjørn Trevland'' fra bnr. 15 til ''Andebu Idrettslag''

===Bruksnr. 31, Dagali I, Kodalveien 274 - (skyld 2 øre)===

22.10.1957 - Etablert av ''Håvald Svartsrød'' fra bnr. 7

07.11.1957 - Er overdratt til ''Per Trevland''

03.12.2012 - Solgt til ''Haldis Elise Trevland''. Omfatter også: Gnr. 106, bnr. 55, Gnr. 107, bnr. 9

===Bruksnr. 32, Furuheim, Sagaveien 3 - (skyld 1 øre)===

24.01.1958 - Er etablert av ''Johannes Jensen'' fra bnr. 4

24.01.1959 - Er overdratt til ''Knut Fritzøe''

24.08.2007 - Solgt for til ''Oddvar Jensen''

===Bruksnr. 33, Vonheim 2 - (skyld 1 øre)===

11.10.1958 - Er etablert av ''Asbjørn Trevland'' fra bnr. 5

07.05.1984 - Er overdratt til ''Kodal Ungdomslag''

Aug. 1984 - Er overdratt til ''Andebu kommune''

===Bruksnr. 34, Trollheim II - (skyld 1 øre)===

29.12.1958 - Er etablert av ''Johan Rismyhr'' fra bnr. 5

28.10.1987 - Solgt til ''Solfrid og Vidar Andersen''

===Bruksnr. 35, Linderud, Trollsåsveien 161 - (skyld 4 øre)===

25.01.1960 - Er etablert av ''A. Trevland'' fra bnr. 5

Aug. 1968 - Overtatt av ''Ingeborg, Inger Helene og Thorvald Trevland''

12.08.1976 - Solgt til ''Ingeborg Trevland og Inger Helene Trevland''

17.12.2002 - Solgt til ''Ove Christian Andresen''

===Bruksnr. 36, Soltun, Rismyrveien 8 - (skyld 1 øre)===

05.07.1961 - Er overdratt til ''Torleif Trevland''

25.03.2014 - Solgt til ''Håkon Trevland'' og ''Heidi Abrahamsen''

01.04.2014 - Solgt til ''Kodal Bygg As''

===Bruksnr. 37, Skogly, Rismyrveien 5 - (1,17 mål)===

03.07.1963 - Er overdratt til ''Helge Skogly''

13.06.2008 - Solgt til ''Roar Fevang''

10.01.2012 Solgt til ''Anne Kristine Soltvedt''

04.12.2013 - Solgt til ''Håvard Orerød og Sissel Orerød''

===Bruksnr. 38, Bergtun, Rismyrveien 5 - (1,00 mål)===

03.07.1963 - Etablert av ''Helmer Skogly'' fra bnr. 9

03.07.1963 - Solgt til ''Jens Jensen''

03.04.1995 - Solgt til ''Helge Skogly''

12.04.1996 - Solgt til ''Benthe Andersen'' og ''Erik Jaouher Håkonsen''

24.10.2001 - Solgt til ''Unni Bjørnsen'' og ''Kjell Olav Bjørnsen''

01.09.2003 - Solgt til ''Unni Bjørnsen''

30.11.2004 - Solgt til ''Thomas Raastad Karlsen''

15.10.2009 - Solgt til ''Marius Hoff''
Omfatter også: Gnr. 106, bnr. 86

===Bruksnr. 39, Kodal Skole, Rismyrveien 2 - (17,0 mål)===

14.04.1965 - Etablert av ''J. Jensen'' fra bnr. 4

14.04.1965 - Solgt til ''Andebu Kommune''

===Bruksnr. 40, Åsheim, - Utgått ( mål)===

10.06.1965 - Etablert av ''A. Trevland'' fra bnr. 10

09.05.1988 - Sammenføyd med gnr. 108 bnr. 9, Stibakken 1.

===Bruksnr. 41, Punkt, - (0,1 mål)===

03.11.1965 - Etablert av ''John Sti'' fra bnr. 40

Mars 1966 - Solgt til ''Sigurd Sti''

===Bruksnr. 42, Busslomme, Kodal Skole - (1,8 mål)===

05.11.1965 - Etablert av ''A. Trevland'' fra bnr. 10

08.12.1965 - Solgt til ''Andebu kommune''

===Bruksnr. 43, Skaubu, Sagstuveien 19 - (1,09 mål)===

27.12.1967 - Etablert av ''Håvald Svartsrød'' fra bnr. 7

Des. 1967 - Solgt til ''Frank John Andersen''

Okt. 1977 - Solgt til ''Gerd Solveig Andersen''

26.09.1986 - Solgt til ''Roald Terje Arntsberg'' og ''Marianne Arntsberg''. Omfatter ogå gnr 107, bnr 11.

===Bruksnr. 44, Fagertun, Rismyrveien 6 - (2,06 mål)===

28.05.1968 - Etablert av ''Håvald Svartsrød'' fra bnr. 39

02.03.1970 - Solgt til ''Stener Speilberg''

===Bruksnr. 45, Kodal vaktmesterbolig, Rismyrveien 6 - (11,6 mål)===

28.05.1968 - Solgt til ''Andebu Kommune'' fra bnr 39

Bnr 45 og 46 vises pr. 2016 i Gårdskart - Skog og Lanskskap som en samlet tomt for Kodal skole og er 14,8 mål

===Bruksnr. 46, Kodal lærerboligbolig II , Rismyrveien 6 - (2,4 mål)===

28.05.1968 - Solgt til ''Andebu Kommune'' fra bnr 39

Bnr 45 og 46 vises pr. 2016 i Gårdskart - Skog og Landskskap som en samlet tomt for Kodal skole og er 14,8 mål

===Bruksnr. 47, Fjellheim , Sagstuveien 14 - (0,84 mål)===

17.10.1968 - Etablert av ''Håvald Svartsrød'' fra bnr. 7

Jan. 1984 - Solgt til ''Gunnar Jonsmyr''

05.09.1984 - Solgt til ''Tore Bjørn Hansen'' og ''Gunn Torsvik''

20.02.1985 - Solgt til ''Gunn Torsvik''

02.07.1986 - Solgt til ''Jan Erik Pedersen'' og ''Maria Olivia Borch''

21.04.1988 - Solgt til ''Oddvar Børve'' og ''Ragnhild Barsnes Børve''

02.12.1999 - Solgt til ''Jan Tore Stange'' og ''Trine Danielsen''

29.01.2001 - Solgt til ''Inger Lise Stensby''

03.08.2006 - Solgt fortil ''Liv Anne Gåsholt'' og ''Hans Christian Gåsholt''

===Bruksnr. 48, Trollhausen, Sagstuveien 8 - (0,63 mål)===

23.11.1968 - Etablert av ''Håvald Svartsrød'' fra bnr. 7

08.01.1969 - Solgt ''Thore Gunnbjørn Johansen''

02.10.2008 - Solgt til ''Kari-Ann Henriksen'' og ''Henning Ullestad''. Omfatter også gnr. 107, bnr. 16.

28.03.2022 - Solgt til ''Mariann Helene Vatne''

===Bruksnr. 49, Fjellhøy, Sagstuveien 12 - (1,29 mål)===

15.02.1969 - Etablert av ''Håvald Svartsrød'' fra bnr. 7

07.05.1969 - Solgt til ''Frode Berge''

===Bruksnr. 50, Solstad, Sagstuveien 12 - (1,38 mål)===

15.02.1969 - Etablert av ''Håvald Svartsrød'' fra bnr. 7

Juni 1989 - Solgt til ''Gerd May Halvorsen'' og ''Steinar Halvorsen''

29.06.1989 - Solgt til ''Gerd May Halvorsen''

===Bruksnr. 51, Bjerkebo, Sagstuveien 13 - (1,19 mål)===

15.02.1969 - Etablert av ''Håvald Svartsrød'' fra bnr. 7

Febr. 1969 - Solgt ''Jan William Bjerke'' og ''Anne Bjerke''

26.04.1983 - Solgt ''Jan William Bjerke''

17.06.1991 - Solgt til ''Oddvar Kultorp'' og ''Ellen Kultorp Kristoffersen''

===Bruksnr. 52, Vårby, Sagstuveien 16 - (2,65 mål)===

06.12.1969 - Etablert av ''Håvald Svartsrød'' fra bnr. 7

03.01.1970 - Solgt til ''Roar Alf Larsen''

12.10.2005 - Solgt til ''Lene Solberg og Thomas Solberg''. Omfatter også: Sagstuveien 18 (gnr. 106, bnr. 113).

24.10.2007 - Solgt til ''Linn Jeanette Reinholdt Holvik'' og ''Thomas Halvorsen''

07.02.2012 - Solgt til ''Thomas Halvorsen''

10.11.2021 - Solgt til ''Trine Halvorsen og Fredrik Thorsen''.

===Bruksnr. 53, Bjerkheim, Sagstuveien 11 - (1,36 mål)===

06.12.1969 - Etablert av ''Håvald Svartsrød'' fra bnr. 7

03.01.1970 - Solgt til ''Roar Ludvig Johansen''

===Bruksnr. 54, Sagstua, Sagstuveien 9B - (1,58 mål)===

06.12.1969 - Etablert av ''Håvald Svartsrød'' fra bnr. 7

03.01.1970 - Solgt til ''Hans Christian Clemenz''

10.07.1978 - Solgt til ''Yngvar Christensen''. Omfatter også: Sagstuveien 9 A (gnr. 106, bnr. 109).

===Bruksnr. 55, Dagali III, - (0,57 mål)===

13.01.1970 - Etablert av ''Håvald Svartsrød'' fra bnr. 7

16.01.1970 - Solgt til ''Per Trevland''

===Bruksnr. 56, Bruåsen, Lefsrødveien 332 - (1,15 mål)===

03.08.1972 - Etablert av ''Arne Trevland'' fra bnr. 6

25.08.1972 - Solgt til ''Hans Arne Trevland''. Utgjør pr. 2016 i følge Skog og Landskap 2,2 mål.

===Bruksnr. 57, Sagvollen II (skyld 1 øre) 0,64 mål===

Utskilt fra bnr. 7 i nov. 1974 av ''Håvald Svartsrød til Arne Hjorteseth''

===Bruksnr. 58, Sagatun (skyld 1 øre) 0,78 mål===

Utskilt fra bnr. 26 i des. 1974 til ''Arne Hjorteseth''

===Bruksnr. 59, Sagvoll III (skyld 1 øre) 0,30 mål===

Utskilt fra bnr. 57 i des. 1974 til ''Arne Hjorteseth''.

Utgjør en del av Sagstuveien 15 som omfatter også bnr 58.

===Bruksnr. 60, Saga Pensjonistbolig (skyld 8 øre) 6,88 mål===

Utskilt fra bnr. 4 i 1975, tredje kvartal, til ''Andebu kommune''

===Bruksnr. 61, "Rismyrveien" (skyld 2 øre) 2,29 mål===

Utskilt fra bnr. 4 ''Astrid Jensen'' i 1977, 1. kvartal, til ''Andebu kommune''

====Bruksnr. 61, Tomt nr. 1 - 0,40 mål====

Utskilt 3. kvartal 1979 til ''Staten ved Televerket''

===Bruksnr. 62," Haug" (skyld 1 øre) 1,80 mål===

Utskilt fra bnr. 7 i febr. 1977 av ''Håvald Svartsrød til Tore Riis''

Videresolgt til ''Kjell Riis'' 4. kvartal 1977.

Sammeføyd med gnr 107 bnr 7 i 1987.

===Bruksnr. 63, Rismyrfeltet I (32,3 mål)===
[[Fil:106.063.001.jpg|400px|mini|Rismyr-feltet sett fra Stiåsen.]]
Utskilt fra bnr. 14, ''Ove Riis'' i 1977 til ''Andebu kommune'' for boligfelt .

====Tomt nr. 1, "Fossekallveien 2" (0,80 mål)====

17.01.1978 - Solgt til ''Helge Hvitstein''

16.05.2002 - Solgt til ''Linda Clementz Lindén og Jonas Christer Lindén''

====Tomt nr. 2, "Måltrostveien 1" (0,72 mål)====

11.01.1978 - Solgt til ''Hans Ole Nelvik''

====Tomt nr. 3, "Fossekallveien 4" (0,80 mål)====

11.01.1978 - Solgt til ''Terje Østbu''

07.06.2004 - Solgt til ''Håkon Bratlien og Gry Colbiørnsen Bratlien''

====Tomt nr. 4, (0,90 mål)====

Januar 1980 solgt til ''Rolf Chr. Jensen''

15.04.1985 solgt til ''Unni Omsland Breines og Nils Breines''

====Tomt nr. 5, (0,67 mål)====

Januar 1978 Solgt til ''Svein Trollsås''

06.08.1986 Solgt til ''Tove Larsen Dahl og Tor Vågnes Dahl''

====Tomt nr. 6, "Måltrostveien 5" (0,82 mål)====

11.01.1978 - Solgt til ''Kjell Arve Liverød''

====Tomt nr. 7, "Måltrostveien 4" (0,64 mål)====

01.02.1978 - Solgt til ''St Fossnes Og Solbø Sentralhjem''. Omfatter også: Gnr. 106, bnr. 65, fnr. 4

03.12.1993 - Solgt til ''Einar Jensen'' og ''Mari Skjelbred''

02.10.2000 - Solgt til ''Bjørn Heiko Heincken'' og ''Carina Olafsen''

19.03.2002 - Solgt til ''Bjørn Heiko Heincken''

11.11.2002 - Solgt til ''Terese Hellerud Wettavik'' og ''Torodd Kristoffersen''

21.01.2005 - Solgt til ''Dag Hallenstvedt''

31.10.2005 - Solgt til ''Charlotte Bøe Moholt Hotvedt'' og ''André Braa Hotvedt''

04.04.2012 - Solgt til ''Elin Henriksen Halmrast'' og ''Hans-Kristian Halmrast''

====Tomt nr. 8, "Måltrostveien 11A" (0,27 mål)====

01.01.1978 - Solgt til ''Yngvar Karlsen''

12.09.1984 - Solgt til ''Ragnar Johannes Andersen'' og ''Marit Andersen''

22.12.2003 - Solgt til ''Marit Andersen''

17.03.2022 - Solgt til ''Thomas Torheim.''

====Tomt nr. 9, "Måltrostveien 11B" (0,27 mål)====

01.01.1978 - Solgt til ''Inge Solberg''

02.12.1988 - Solgt til ''Knut Søyland'' og ''Liv Paulsen''

10.08.2001 - Solgt til ''Liv Paulsen''

05.09.2008 - Solgt til ''Henni Elise Schelbred''

05.02.2014 - Solgt til ''Madeleine Gjelstad'' og ''Geir Olav Sørlie''

=====Tomt nr. 10/1, "Måltrostveien 11C" (0,135 mål)=====

11.01.1978 - Solgt til ''Per Kritian Rismyhr''

01.11.1999 - Solgt til ''Per Gry Colbiørnsen''

29.09.2004 - Solgt til ''Tove Jakobsen'' og ''Svein Roald Jakobsen''

05.09.2007 - Solgt til ''Per Thomas Arnesen''

14.07.2009 - Solgt til ''Lilly Bettina Baar-Dahl'' og ''Erik Hermansen''

31.05.2012 - Solgt til ''Erik Hermansen''

10.09.2014 - Solgt til ''Øystein Jensen''

=====Tomt nr. 10/2, "Måltrostveien 11C" (0,135 mål)=====

28.02.1977 - Solgt til ''Ove Riis''

15.01.2009 - Solgt til ''Inger Johanne Riis Tollnes'', ''Geir Tollnes'', ''Erland Riis'' og ''Kjersti Rismyhr Riis''

27.08.2014 - Solgt til ''Andebu Kommune'' (Omfatter også: Måltrostveien 6 (Gnr. 106, bnr. 130), Måltrostveien 3 (Gnr. 106, bnr. 131), Fossekallveien 16 (Gnr. 106, bnr. 132)

====Tomt nr. 11, "Måltrostveien 11D" (0,27 mål)====

11.01.1978 - Solgt til ''Finn Hvitstein''

24.01.1985 - Solgt til ''Steinar Halvorsen''

26.05.1994 - Solgt til ''Christin Bjerke Johansen (Lindhjem)''

====Tomt nr. 12, "Fossekallveien 10" (0,76 mål)====
16.03.1978 - Er overdratt til ''Andebu Kommune''

20.04.1978 - Solgt ''Finn Aage Stange''

23.12.1993 - Solgt til ''Tom Arne Simonsen'' og ''Merete Simonsen''

====Tomt nr. 13, "Fossekallveien 12" (0,75 mål)====

16.03.1978 - Er overdratt til ''Andebu kommune''

26.04.1978 - Solgt til ''Jon Colbiørnsen''

====Tomt nr. 14, "Fossekallveien 14" (0,70 mål)====

20.04.1978 - Solgt til ''Arve Riis''

06.11.1995 - Solgt til ''Per Daniel Hellqvist'' og ''Rikke Pedersen Gögus''

15.04.2005 - Solgt til ''Rikke Pedersen Gögus''

05.01.2012 - Solgt til ''Magnus Møller Karlsen'' og ''Slavica Sucic''

10.06.2014 - Solgt til ''Marius Borgersen'' og ''Jeanette Borgersen''

====Tomt nr. 15, "Fossekallveien 16" (0,70 mål)====

010.4.1978 - Solgt til ''Ove Tunby''

03.06.1983 - Solgt til ''Berit og Harry Frednes''

24.01.1989 - Solgt til ''Jon Tore Fuglevik''

28.06.1993 - Solgt til ''Turid Marie'' og ''Jan Ivar Aasrum''

12.10.2015 - Ervervet tomt som har fått nytt bnr. 132.

====Tomt nr. 16, "Fossekallveien 18" (0,67 mål)====

16.03.1978 - Er overdratt til ''Andebu Kommune''

20.04.1978 - Solgt til ''Oddbjørn Hansen''

15.07.2015 - Solgt til ''Christoffer Svendsen Trevland'' og ''Stine Horntvedt''

====Tomt nr. 17, "Fossekallveien 20" (0,55 mål)====

11.04.1978 - Solgt til ''Erik-Johan Riis''

14.02.1986 - Solgt til ''Bjørn Kaare Slettingdalen''

01.07.1993 - Solgt til ''Vigdis Jenssen Bakkeli og Knut Thore Bakkeli''

16.12.1996 - Solgt til ''Rune Tveitan''

09.07.2001 - Solgt til ''Nils Eivind Olsen'' og ''Berit Lovise Olsen''

====Tomt nr. 18, "Fossekallveien 22" (0,49 mål)====

16.03.1978 - Solgt til ''Stiftelsen Fossnes og Solbø Sentralhjem''

27.05.1980 - Solgt til ''Åge Hansen''

====Tomt nr. 19, "Fossekallveien 24" (0,56 mål)====

26.04.1978 - Solgt til ''Per Ole Andersen-Ranberg''

27.07.1995 - Solgt til ''Dagrun Andersen-Ranberg''

====Tomt nr. 20, "Del av Bokfinkveien 1" (0,26 mål)====

Se bnr. 112.

====Tomt nr. 21, " Måltrostveien 8" (0,56 mål)====

14.03.1979 - Solgt til ''Roar Dahl''

29.01.1987 - Solgt til ''Ragnhild Bergan Mjøs (Dahl)''

10.10.1997 - Solgt til ''Torhild Mikkelsen Taftø'' og ''Hans Taftø''

09.07.1999 - Solgt til ''Laila Taftø Thorød'' og ''Geir Thorød''

====Tomt nr. 22, " Måltrostveien 13A" (0,21 mål)====

07.05.1979 - Solgt til ''Oddvar Moholt''

19.12.1984 - Solgt til ''Esben Wike''

04.07.1989 - Solgt til ''Wenche Hogstad Ruud''

12.06.1992 - Solgt til ''Audhild Letterud'' og ''Olaf Letterud''

====Tomt nr. 23, " Måltrostveien 13B" (0,21 mål)====

10.08.1979 - Solgt til ''Stein Hansen''

23.12.1996 - Solgt til ''Margunn Blix'' og ''Roy Gundersen''

04.06.1999 - Solgt til ''Børre Falchor Johnsen'' og ''Sissel Helen Danielsen''

24.12.2009 - Solgt til ''Anders Glad Windvik'' og ''Elisabeth Windvik''

====Tomt nr. 24, " Måltrostveien 13C" (0,21 mål)====

10.08.1979 - Solgt til ''Rita Kihle''

15.01.1997 - Solgt til ''Hilde Vataker''

====Tomt nr. 25, " Måltrostveien 13D" (0,21 mål)====

10.08.1979 - Solgt til ''Harald Gabrielsen''

06.07.1983 - Solgt til ''Sonja Ekman (Opsahl)''

====Tomt nr. 26, " Måltrostveien 15C" (0,21 mål)====

04.09.1979 - Solgt til ''Knut-Ole Gæsholt''

22.09.1989 - Solgt til ''Ellinor Gaasholt Hansen''

05.10.1998 - Solgt til ''Ole Jacobsen''

====Tomt nr. 27, " Måltrostveien 15B" (0,21 mål)====

04.09.1979 - Solgt til ''Arve Cederstolpe''

29.09.1980 - Solgt til ''Øistein Kirkhus''

11.11.1985 - Solgt til ''Roger Hanssen og Laila Hanssen''

13.08.1993 - Solgt til ''Hilde Trollsås Vestly'' og ''Frank Erik Vestly''

====Tomt nr. 28, " Måltrostveien 15A" (0,21 mål)====

09.04.1979 - Solgt til ''Ivar Åge Andersen''

18.10.1985 - Solgt til ''Vidar Larsen'' og ''Anne Beth Larsen''

23.11.1990 - Solgt til ''Vidar Larsen'' og ''Anne Beth Larsen''

18.02.1992 - Solgt til ''Anne Dorthea Nilsen''

28.09.2009 - Solgt til ''Marit Berntinussen''

09.01.2012 - Solgt til ''Mari Nomme'' og ''Thomas Torheim''

23.09.2013 - Solgt til ''Mari Nomme''

====Tomt nr. 29, " Måltrostveien 15D " (0,21 mål)====

04.09.1979 - Solgt til ''Bjørn Erik Marthinsen''

20.10.2003 - Solgt til ''Ole Håkon Sulutvedt og Mona Johansen Sulutvedt''

====Tomt nr. 30, " Måltrostveien 7 " (0,64 mål)====

06.01.1995 - Solgt til ''Inge Solberg''

22.09.2015 - Solgt til ''Karoline Johansson'' og ''Daniel Gjelstad''

===Bruksnr. 64, Kodal Ungdomslag (1 øre)===

Feste fra ''Abraham Trevland'' til ''Kodal Ungdomslag'' av okt. 1977, utgått. Sammenføyd med gnr.106, nr. 5.

===Bruksnr. 65, Rismyrfeltet II - (10,6 mål)===

17.01.1978 - Utskilt fra bnr. 9 av ''Helmer (Arild) Skogly'' til ''Andebu kommune'' for utleie.

====Tomt nr. 1 " Måltrostveien 2 " - 0,73 mål ====

16.02.1978 - Er overdratt til ''Andebu Kommune''

16.02.1978 - Solgt til ''Thor Arne Vestly''

08.07.1985 - Solgt til ''Anne Oline Moen Strandskog'' og ''Arve Clamer Strandskog''

29.11.2001 - Solgt til ''Anne Oline Moen Strandskog''

04.11.2003 - Solgt til ''Kristine Stiansen'' og ''Frode Stiansen''

====Tomt nr. 2 " Del av Måltrostveien 1 " - 0,08 mål ====

11.01.1978 - Solgt til ''Hans Ole Nelvik''

====Tomt nr. 3 " Bokfinkveien 2 " - 0,79 mål ====

16.02.1978 - Solgt til ''Rolf Stiansen''

26.06.1990 - Solgt til ''Jan Sverre Andersen'' og ''Christin Johansen''

02.04.1997 - Solgt til ''Christin Johansen''

16.08.2005 - Solgt til ''Torbjørn Larsen'' og ''Lydia Larsen''

====Tomt nr. 4 " Del av Måltrostveien 4 " - 0,01 mål ====

Se bnr. 63, fnr. 7.

====Tomt nr. 5 " Bokfinkveien 4 " - 0,01 mål ====

20.02.1978 - Solgt til ''Jan Einar Rolstad''

====Tomt nr. 6 " Rismyrveien 9 " - 0,36 mål ====

03.03.1978 - Solgt til ''Odmund Hotvedt''

10.05.1990 - Solgt til ''Bente Halvorsen Numme'' og ''Knut Arvid Numme''

23.01.2009 - Solgt til ''Bente Halvorsen Numme''

====Tomt nr. 7 " Bokfinkveien 6 " - 0,81 mål ====

12.05.1978 - Solgt til ''Ivar Fevang''

====Tomt nr. 8 " Del av Måltrostveien 1 " - 0,07 mål ====

Se bnr 112.

====Tomt nr. 9 " Del av Televerkets tomt " - 0,19 mål ====

15.08.1979 etablert for ''Staten v/Telenor.''

====Tomt nr. 10 " Fossekallveien 3 " - 0,45 mål ====

14.12.1987 - Er overdratt til ''Andebu Kommune'' fra bnr. 6

===Bruksnr. 66, Bokfinkveien 8 - (1,17 mål)===

17.01.1978 - Etablert av ''Helmer Skogly'' fra bnr. 9

13.03.1985 - Solgt til ''Helmer Skogly''

01.09.1993 - Solgt til ''Nils-Johan Gjerstad''

===Bruksnr. 67, Sagveien 7 - Furulund (1,40 mål)===

17.01.1978 - Etablert av ''Astrid Jensen'' fra bnr. 4

04.07.1978 - Solgt til ''Oddvar Jensen''

23.10.2014 - Solgt til ''Jon Einar Jensen''

===Bruksnr. 68, Måltrostveien 1 - (0,51 mål)===

11.01.1978 - Solgt til ''Hans Ole Nelvik''

11.01.1978 - Er overdratt til ''Andebu Kommun''e

17.01.1978 - Etablert av ''Arthur Trevland'' fra bnr. 12

====Tomt nr. 1, - (0,28 mål)====

05.07.79 - Solgt til ''Thorleif Hvitstein''

====Tomt nr. 2, Del av Måltrostveien 8 - (0,10 mål)====

2 kv. 1979 - Solgt til ''Roar Dahl''

29.01.1987 - Solgt til ''Ragnhild (Dahl) Bergan Mjøs''

10.10.1997 - Solgt til ''Torhild Mikkelsen Taftø'' og ''Hans Taftø''

09.07.1999 - Solgt til ''Laila Taftø Thorød'' og ''Geir Thorød''

===Bruksnr. 69, Polytank AS - Trollsåsveien 143 - (3,00 mål)===

03.11.1979 - Etablert av ''Peder Trollsås'' fra bnr. 11

06.12.1979 - Solgt til ''Vestfold Plastindustri As''

10.12.1979 - Solgt til ''Øivind Liverød'' og ''Liv Liverød''

11.06.2002 - Solgt til ''Anne Britt Hermansen'' og ''Svein Erik Hermansen''

(Tomten utgjør pr. 2016 8,8 mål.)

===Bruksnr. 70, Kodal Ungdomslaglag - (0,84 mål)===

11.12.1979 - Etablert av ''Abraham Trevland'' fra bnr. 5

10.03.1980 - Festet til ''Kodal Ungdomslaglag''

19.02.1992 - Festet til ''Morten Trevland'' (Uteglemt?)

===Bruksnr. 71, Kodal Ungdomslag - (3,00 mål)===

11.12.1979 - Etablert av ''Abraham Trevland'' fra bnr. 5

10.03.1980 - Festet til ''Kodal Ungdomslaglag''

19.02.1992 - Festet til ''Morten Trevland'' (Uteglemt?)

===Bruksnr. 72, Kodal Idrettslag - (22,5 mål)===

11.07.1980 - Etablert av ''Astrid Jensen'' til ''Kodal Idrettslag'' fra bnr 8

===Bruksnr. 73, Rismyhrfeltet III (100,8 mål)===

Utskilt fra bnr. 9, ''Helmer Skogly/Arild Skogly'' i 1980 til ''Andebu kommune'' for utleie.

====Tomt nr. 1 "Lerkeveien 1" 0,90 mål ====

''Jan Erik Riis'' 1980-2003.

''Bente-Lise Millard og Michael Lindberg'' 2003-2004.

''Ronny Haugen og Åshild Haffalden Haugen'' 2004-2007.

''Anita Vardenær Abrahamsen og Morten Abrahamsen'' 2007-

====Tomt nr. 2 "Lerkeveien 3" 0,91 mål ====

''Leif Eriksen'' 1980-.

====Tomt nr. 3 "Lerkeveien 5" 0,76 mål ====

''Yngvar Karlsen'' 1984-1993

''Jan Kristian Ekeberg og Sissel Torheim'' 1993-2000

''An Van Phan og Ngo Thi Ngo'' 2000-2003

''Bjørn Andersen og Britt Fjærestrand'' 2003-2004

''Kjell Aashildrød og Aina Synnøve Aashildrød'' 2004-

====Tomt nr. 4 "Lerkeveien 10" 0,87 mål ====

''Håkon Haugen' 1980-

====Tomt nr. 5 "Lerkeveien 8" 0,89 mål ====

''Anne-Karin Auglend'' 1980-1990

''Bente Anita Heggem og Knut Ragnar Andersen'' 1990-1994

''Bente Anita Heggem '' 1994-

====Tomt nr. 6 "Lerkeveien 6" 0,78 mål ====

''Jan Brattås'' 1980-1999

''Marian Brattås'' 1999-2002

''Emil Silk'' og ''Linda Silk'' 2002-2004

''Vigdis Gyring Kval'' 2004-2011

''Øyvind Petersen Skriver og Tatjana Mikelsone ''2011-.

====Tomt nr. 7 "Lerkeveien 4" 0,76 mål ====

''Karen Haugan'' 1980-1983

''Sverre Trevland'' 1984-1987

''Egil Bøe og Tone Anette Kalseth Bøe'' 1987-1998

''Simona Johnson Evensen og Hans Petter Evensen'' 1998-

====Tomt nr. 8 "Lerkeveien 2" 0,81 mål ====

''Rolf Sti'' 1980-

====Tomt nr. 9 "Rismyrveien 11" 1,02 mål ====

''John Eigås'' 1981-1989

''Ingun Vigdis Jacobsen og Tore Jacobsen'' 1989-1993

''Inger Haugen Horn og Gunnar Fredrik Horn'' 1993-1998

''Svein Oskar Kolstad og Unni Anita Svanberg Kolstad'' 1998-1999

''Pia Aune Thomsen og Roger Thomsen'' 1999-2007

''Kin Arntsen Ng og Jeanette Arntsen Ng '' 2007-2015

''Caroline Bjelland Syverud og Jørgen Myrvang'' 2015-

====Tomt nr. 10 "Rismyrveien 13" 0,88 mål ====

03.06.1981 - Overdratt til ''Harald Riis''

03.01.2008 - Harald Riis til ''Ingvill Hotvedt''

====Tomt nr. 11 "Rismyrveien 15" 0,82 mål ====

03.06.2008 - ''Arne Jensen og Ann Helene Jensen''

====Tomt nr. 12 "Rismyrveien 17" 0,73 mål ====

03.06.1981 - Er overdratt til ''Knut Roar Nelvik''

13.05.2002 - Er solgt til ''Bente Jellum og Svein Olav Aske''

====Tomt nr. 13 "Rismyrveien 21" 0,71 mål ====

23.03.1981 - Er overdratt til ''Svanhild Clementz''

27.04.1983 - Er ''Geir Broen''

====Tomt nr. 14 "Rismyrveien 19" 0,95 mål ====

03.06.1981 - Er overdratt til ''Per Kristoffer Steinsholt'' og ''Anne Kristin Osmundsen Sigurdssøn''

11.02.1994 - Er solgt til ''Rune Hassum'' og ''Siv Braa Hassum''

22.12.2011 - Er solgt til ''Linn-Marie Lommerud Olsen'' og ''Knut Petter Olsen''

====Tomt nr. 15 "Rismyrveien 18" 1,09 mål ====

13.06.1989 - Er overdratt til ''Birger Skarsholt''

25.03.1996 - Er solgt til ''Anne Fekjær Skogly'' og ''Vidar Skogly''

11.07.2000 - Er solgt til ''Kristine Sti Marthinsen'' og ''John Erik Marthinsen''

====Tomt nr. 16 "Rismyrveien 20" 1,05 mål ====

03.06.1981 - Er overdratt til ''Anne Brit og Runar Pettersen''

29.07.1987 - Er overdratt til ''Hilde Vataker'' og ''Tom Gunnar Børresen''

17.02.1997 - Er solgt til ''Mari Hansen'' og ''Ingar Hvitstein Hansen''

05.08.2010 - Er overdratt ''Ingar Hvitstein Hansen''

====Tomt nr. 17 "Fasanveien 3" 0,83 mål ====

14.05.1982 - Er overdratt til ''Reidar Mathiassen''

====Tomt nr. 18 "Fasanveien 5" 0,90 mål ====

14.05.1982 - Er overdratt til ''Roar Gjelstad''

28.09.2001 - Er overdratt til ''Laila Maria Gjelstad''

====Tomt nr. 19 "Fasanveien 7" 0,90 mål ====

30.07.1982 - Er overdratt til ''Helge Dalen''

====Tomt nr. 20 "Fasanveien 9" 0,84 mål ====

14.05.1982 - Er overdratt til ''Thorleif Eriksen og Berit Fevang Eriksen''

10.10.2002 - Er solgt til ''Roar Jenshagen''

21.11.2003 - Er solgt til ''Jan Thore Halvorsen'' og ''Jorunn Skoli''

13.09.2011 - Er overdratt til ''Jan Thore Halvorsen''

04.03.2013 - Er solgt til ''Ghalehbabakhani Forough Noroozi'' og ''Ahmad Mirshahi''

====Tomt nr. 21 "Fasanveien 11" 0,77 mål ====

14.05.1982 - Er overdratt til ''Anne Aas og Øyvind Aas''

====Tomt nr. 22 "Fasanveien 1" 0,75 mål ====

14.05.1982 - Er overdratt til ''Oddmund Svartsrød''. Omfatter også Gnr. 106, bnr. 79, fnr. 8

26.04.1996 - Er overdratt til ''Master Eiendom As''

07.05.1996 - Er overdratt til ''Nina Bjørvik Solberg'' og ''Sven Martin Solberg''

22.09.1999 - Er overdratt til ''Terje Gåsholt''

10.08.2010 - Er solgt til ''Randi Marie Nordberg Årset'' og ''Ottar Årset''

====Tomt nr. 23 "Fasanveien 2" 0,80 mål ====

27.04.1983 - Er overdratt til ''Øystein Trevland''

====Tomt nr. 24 "Fasanveien 4" 0,65 mål ====

03.06.1983 - overdratt til ''Petter Hvitstein Hansen''

17.06.2010 - Er til ''Leif Hammer'' og ''Silje Lang''

====Tomt nr. 25 "Fasanveien 6" 0,51 mål ====

03.06.1983 - Er overdratt til ''Gunnar Hvitstein''

====Tomt nr. 26 "Fasanveien 8" 0,42 mål ====

27.04.1983 - Er overdratt til ''Helge Holand.'' Omfatter også: Gnr. 106, bnr. 79, fnr. 4

23.10.2008 - Er solgt til ''Bjørnar Aas'' og ''Ann-Kristin Aas''

12.10.2010 - Er solgt til ''Alan Light'' og ''Eva Wenche Light''

17.06.2011 - Er solgt til ''Anette Osmundsen'' og ''Hans Petter Andersen''

====Tomt nr. 27 "Fasanveien 10" 0,36 mål ====

03.06.1983 - Er overdratt til ''Magnar Hanedalen''

====Tomt nr. 28 "Tiurveien 20" 0,75 mål ====

28.08.1984 - Er overdratt til ''Anne Britt Hermansen''

====Tomt nr. 29 "Tiurveien 22" 0,81 mål ====

28.08.1984 - Er overdratt til ''Gunnar Anders Gåsholt''

02.06.2015 - Er solgt ''Tommy Gjermundrød'' og ''Andreas Bergstrøm''

====Tomt nr. 30 "Tiurveien 24" 0,94 mål ====

28.08.1984 - Er overdratt til ''Roger Rismyhr''

====Tomt nr. 31 "Tiurveien 26" 0,97 mål ====

11.01.1985 - Er overdratt til ''Oddvar Moholt''

====Tomt nr. 32 "Tiurveien 27" 0,80 mål ====

28.08.1984 - Er overdratt til ''Bjørnar Edvardsen''

02.06.1995 - Er solgt til ''Jeanette Dahl'' og ''Vidar Hegdahl''

10.12.1998 - Er overdratt til ''Vidar Hegdahl''

25.11.1999 - Er solgt til ''Ole Håkon Sulutvedt'' og ''Mona Johansen Sulutvedt''

18.12.2002 - Er solgt til ''Hans Christian Trollsås'' og ''Hanne Andersen-Ranberg''

21.12.2010 - Er overdratt til ''Hanne Andersen-Ranberg''

====Tomt nr. 33 "Tiurveien 29" 0,88 mål ====

26.07.1984 - Er overdratt ''Knut Møller Jacobsen''

12.11.1986 - Er overdratt ''Knut Harald Stampa''

====Tomt nr. 34 "Tiurveien 14" 0,76 mål ====

06.03.1985 - Er overdratt til ''Arve Børresen''

07.06.1991 - Er solgt til ''Bjørn Erik Wendt''

18.10.2001 - Er overdratt til ''Tore Fevang'' og ''Unni Henningsen Fevang''

====Tomt nr. 35 "Tiurveien 16" 0,80 mål ====

06.03.1985 - Er overdratt til ''Heidi Abrahamsen''

====Tomt nr. 36 "Tiurveien 18" 0,83 mål ====

06.03.1985 - Er overdratt til ''Fred Rune Rismyhr''

09.03.1993 - Er solgt til ''Else Strand Hansen og Ruben Larsen''

12.06.1995 - Er overdratt til ''Ruben Larsen''

15.09.1998 - er solgt til ''Ellinor Gaasholt Hansen og Heddley Bent Hansen''

10.08.2000 - Er solgt til ''Per Gunnar Bøe og Heidi Solberg Bøe''

====Tomt nr. 37 "Tiurveien 21" 0,75 mål ====

06.03.1985 - Er overdratt til ''Morten Skoli''

====Tomt nr. 38 "Tiurveien 23" 0,79 mål ====

06.03.1985 - Er overdratt til ''Mona Møller og Jens Møller''

30.01.2006 - Er til ''Jens Møller''

18.06.2012 - Er solgt til ''Nina Thors og Ove Bernt Breivik''

====Tomt nr. 39 "Tiurveien 25" 0,80 mål ====

06.03.1985 - Er overdratt til ''Solveig Kleive Jensen'' og ''Tore Hansen''

21.12.1995 - Er overdratt til ''Solveig Kleive Jensen''

03.07.2007 - Er solgt til ''Tina Terese Larssen Holm'' og ''Svein Magnus Sletvold''

====Tomt nr. 40 "Tiurveien 10" 0,75 mål ====

13.03.1986 - Er overdratt til ''Roar Holt Lysnes''

26.09.2001 - Er overdratt til ''May Britt Lysnes''

09.03.2004 - Er solgt til ''Ane Merete Aartun Stensholt'' og ''Trond Stensholt''

====Tomt nr. 41 "Tiurveien 12" 0,76 mål ====

13.03.1986 - Solgt til ''Knut Dalen''

14.11.1991 - Solgt til ''Egil Hem'' og ''Torunn Svenkerud''

14.08.2007 - Solgt til ''Grethe Andrea Monsen Hauglie'' og ''Anders Hauglie''

====Tomt nr. 42 "Tiurveien 8" 0,74 mål ====

13.03.1986 - Solgt til ''Johnny Johansen''

22.09.1994 - Solgt til ''Gunn Lisbeth Johansen''

10.08.2000 - Solgt til ''Per Gunnar Bøe'' og ''Heidi Solberg Bøe''

====Tomt nr. 43 "Tiurveien 17" 0,71 mål ====

13.03.1986 - Solgt til ''Per-Arne Svendsen og Jorunn Svendsen''

====Tomt nr. 44 "Tiurveien 19" 0,56 mål ====

13.03.1986 - Solgt til ''Kjell Hanedalen''

====Tomt nr. 45 "Tiurveien 6" 0,80 mål ====

19.08.1987 - Solgt til ''Per Øivind Liverød''

12.07.1993 - Solgt til ''Malgorzata Ewa Kopperdal'' og ''Trond Kopperdal''

03.08.1999 - Solgt til ''Einar Eirik Hille''

13.07.2004 - Solgt til ''Lisbeth Hille''

28.07.2006 - Solgt til ''Gina Urheim Hotvedt'' og ''Odd Erik Hotvedt''

====Tomt nr. 46 "Årfuglveien 1" 0,73 mål ====

10.07.1987 - Solgt til ''Petter Christiansen'' og ''Laila Eigås Christiansen''

04.07.2011 - Solgt til ''Tone Olafsen Skisaker'' og ''Roar Skisaker''

23.10.2014 - Solgt til '' Thomas Lystad McLennan'' og ''Nina Skarre McLennan''

====Tomt nr. 47 "Årfuglveien 3" 0,69 mål ====

10.07.1987 - Solgt til ''Magne Aasrum''

18.03.1997 - Solgt til ''Heidi Nilsen'' og ''Svein Gunnar Didrikson''

04.11.1999 - Solgt til ''Heidi Nilsen''

18.12.2013 - Solgt til ''Vidar Nilsen Jellum''

04.02.2015 - Solgt til ''Trine Jeannette Tross Eliassen'' og ''Tor Gisle Eliassen''

====Tomt nr. 48 "Årfuglveien 5" 0,72 mål ====

01.07.1987 - Solgt til ''Thora Helene Jonsmyr''

24.09.1993 - Solgt til ''Heidi Olafsen'' og ''Finn Erik Olafsen''

03.05.2006 - Solgt til ''Bente Grinde'' og ''Kaj Thomas Grinde''

====Tomt nr. 49 "Årfuglveien 12" 0,85 mål ====

05.06.1987 - Solgt til ''Tom Halvorsen og Gro Åberg''

====Tomt nr. 50 "Årfuglveien 14" 0,88 mål ====

01.07.1987 - Solgt til ''Håkon Hovland og Bjørg Hovland''

====Tomt nr. 51 "Årfuglveien 16" 0,90 mål ====

01.07.1987 - Solgt til ''Per Anders Andersen'' og ''Benthe Skogly''

24.05.1993 - Solgt til ''Øyvind Benjaminsen''

19.11.1997 - Solgt til ''Debra Benjaminsen''

====Tomt nr. 52 "Rismyrveien 24" 0,98 mål ====

01.07.1987 - Solgt til ''Arild Lie Jonsmyr''

22.01.2007 - Solgt til ''Andreas Hartz'' og ''Solbjørg Christensen Kalbach''

20.01.2009 - Solgt til ''Andreas Hartz''

15.10.2013 - Solgt til ''Ellen Margrethe Edquist''

====Tomt nr. 53 "Rismyrveien 22" 0,91 mål ====

01.07.1987 - Solgt til ''Roger Nilsen Jellum'' og ''Bente Jellum''

13.05.1997 - Solgt til ''Bente Jellum''

====Tomt nr. 54 "Fasanveien 14" 0,21 mål ====

Del av tomt, se utskilt fra gnr 102 bnr. 9.

====Tomt nr. 55 "Jerpeveien 6" 0,59 mål ====

28.03.1988 - Er overdratt til ''Andebu Kommune''

07.02.1991 - Solgt til ''Bjørn Trygve Lind Stordalen''

04.08.1994 - Solgt til ''Geir Wike''

====Tomt nr. 56 "Årfuglveien 2" 0,68 mål ====

28.03.1988 - Solgt til ''Karin Aronsen''

11.04.2000 - Solgt til ''Tyrolerhus Invest As''

28.04.2000 - Solgt til ''Helge Rismyhr og Gro Elisabeth Rismyhr''

06.04.2004 - Solgt til ''Anders Bjørnstad Jacobsen'' og ''Trine Halvorsen''

17.08.2007 - Solgt til ''Marianne Johnsen Borgersen'' og ''Hans Kenneth Borgersen''

21.05.2010 - Solgt til ''Kristin Winje'' og ''Håvard Haugen''

====Tomt nr. 57 "Årfuglveien 4" 0,77 mål ====

28.03.1988 - Solgt til ''Torfinn Arnesen''

28.03.1988 - Solgt til ''Andebu Kommune''

23.07.2001 - Solgt til ''Thor Morten Hem''

6.02.2006 - Solgt til ''Henning Haugen''

====Tomt nr. 58 "Årfuglveien 6" 0,79 mål ====

28.03.1988 - Solgt til ''Lise Marie Øverland''

====Tomt nr. 59 "Årfuglveien 8" 0,81 mål ====
28.03.1988 - Solgt til ''Ingar Vestly''

16.10.2012 - Solgt til ''Thomas Olsen'' og ''Cecilia De Vreede''

16.09.2013 - Solgt til ''Fredrik Kleven'' og ''Elin Antonie Kleven''

====Tomt nr. 60 "Årfuglveien 10" 0,83 mål ====

28.03.1988 - Solgt til ''Tom Roger Sti Nilsen og Mette Nilsen''

====Tomt nr. 61 "Årfuglveien 12" 0,91 mål ====
05.06.1987 - Er overdratt til ''Andebu kommune''

14.04.1989 - Solgt til ''Magne Teodor Eigås''

====Tomt nr. 62 "Jerpeveien 1" 0,73 mål ====
14.04.1989 - Solgt til ''Trond og Inger Elisabeth Berge''

21.08.1995 - Solgt til ''Master Eiendom AS''

=====Tomt nr. 62 "Fasanveien 1A" Seksjon 1 =====

23.08.1996 - Solgt til ''Beate Windvik Nielsen'' og ''Hans Viggo Nielsen''

=====Tomt nr. 62 "Fasanveien 1B" Seksjon 2 =====

24.04.1996 - Solgt til ''Master Eiendom AS''

03.10.1996 - Solgt til ''Jim Michael Hansen(Kent Jahr)''

25.03.1997 - Solgt til ''Cecilie Berge'' og ''Ronny Ståle Edvardsen''

28.07.1997 - Solgt til ''Astri Rendal Edvardsen'' og ''Knut Harald Stampa''

07.03.1999 - Solgt til ''Torun Stange''

13.09.1999 - Solgt til ''Kjell Aashildrød''

====Tomt nr. 63 "Rismyrveien 16A & 16C " 0,93 mål ====

09.02.1990 - Solgt til ''Ungbo Andebu Stiftelsen''

====Tomt nr. 64 "Jerpeveien 4" 0,70 mål ====

28.08.1989 - Solgt til ''Anne Fekjær og Vidar Skogly''

=====Tomt nr. 64 "Jerpeveien 4A, Seksjon 1" =====

15.04.1997 - Solgt til ''Pia Hansen''

26.01.2006 - Solgt til ''Martin Haughem''

=====Tomt nr. 64 "Jerpeveien 4B, Seksjon 2" =====

11.10.1995 - Solgt til ''Master Eiendom As''

15.04.1997 - Solgt til ''Nina Halvorsen''

====Tomt nr. 65 "Rismyrveien 23" 0,99 mål ====

28.03.1990 - Solgt til ''Vidar Mørk og Tone Mørk''

====Tomt nr. 66 "Tiurveien 1 - 15 " 4,30 mål ====

=====Tomt nr. 66 Feste 1 "Tiurveien 1" =====

03.09.2001 - Solgt til ''Tyrolerhus Invest As''

18.11.2011 - Solgt til ''Inese Linuza''

=====Tomt nr. 66 Feste 2 "Tiurveien 3" =====
04.01.2002 - Solgt til ''Inger Anne Speilberg''

04.04.2014 - Solgt til ''Bjørn Olav Riis''

=====Tomt nr. 66 Feste 3 "Tiurveien 5" =====

12.03.2002 - Solgt til ''Mona Hytten Sommerro og Øystein Larsen''

=====Tomt nr. 66 Feste 4 "Tiurveien 7" =====

12.03.2002 - Solgt til ''Glenn Rune Kolberg''

10.10.2002 - Solgt til ''Arne Christian Geving'' og ''Grete Geving''

12.02.2007 - Solgt til ''Anny Peggy Yttervik''

14.03.2007 - Solgt til ''Stine Hermansen'' og ''Kai Ivan Kjæraas''

08.09.2009 - Solgt til ''Kjetil Gallis Riis''

=====Tomt nr. 66 Feste 5 "Tiurveien 9" =====

14.03.2002 - Solgt til ''Rune Halvorsen''

27.04.2004 - Solgt til ''Egbert Van De Schootbrugge'' og ''Margunn Van De Schootbrugge''

31.08.2005 - Solgt til ''Marte Ermesjø Holm'' og ''Rune Christoffer Holm''

27.07.2011 - Solgt til ''Jorunn Skoli''

=====Tomt nr. 66 Feste 6 "Tiurveien 11" =====

19.06.2002 - Solgt til ''Kari Mette Vestly og Ingar Vestly''

24.11.2009 - Solgt til ''Linn Kristin Ødegaard''

26.10.2012 - Solgt til ''Janne Christin Torheim''

09.12.2015 - Solgt til ''Stig Magnus Sørensen'' og ''Kjersti Johanne Bakkejord Hardersen''

=====Tomt nr. 66 Feste 7 "Tiurveien 13" =====

06.05.2002 - Solgt til ''Rune Myhre Jonassen''

17.03.2004 - Solgt til ''Elin Hegerstrøm Kristiansen'' og ''Dag Kristiansen''

25.08.2005 - Solgt til ''Kai Ivan Kjæraas'' og ''Stine Hermansen''

27.03.2007 - Solgt til ''Roar Holt Lysnes''

03.06.2014 - Solgt til ''Kåre Klausen''

=====Tomt nr. 66 Feste 8 "Tiurveien 15" =====

28.06.2002 - Solgt til ''Bjørn Magne Svalby''

5.10.2011 - Solgt til ''Einar Guttorm Engenes''

====Tomt nr. 67 "Jerpeveien 10" 0,65 mål ====

09.10.1980 - Er overdratt til ''Andebu Kommune''
Omfatter også: (Gnr 106, bnr 85, fnr 4)

02.06.1993 - Solgt til ''Bjørn Olav Riis''
Omfatter også: (Gnr 106, bnr 91)

14.11.1996 - Solgt til ''Roar Martinussen'' og ''Anita Engedalen''
Omfatter også: (Gnr 106, bnr 85, fnr 4)

12.03.2008 - Solgt til Anita Engedalen og Roar Martinussen (Gave)
Omfatter også: (Gnr 106, bnr 85, fnr 4)

09.07.2012 - Solgt til ''Tommy Jensen''
Omfatter også:(Gnr 106, bnr 85, fnr 4)

====Tomt nr. 68 "Rismyrveien 12 & 14" 1,39 mål ====

=====Tomt nr. 68 "Seksjon 1 - Rismyrveien 12" =====

09,10.1980 - Solgt til ''Andebu Kommune''

07.04.1995 - Solgt til ''Master Eiendom As''

12.06.1996 - Solgt til ''Anne Lise Edvardsen''

24.11.2006 - Solgt til ''Line Synnøve Bråthen'' og ''Asgeir Moland''

05.11.2012 - Solgt til ''Kristoffer Skoli''

=====Tomt nr. 68 "Seksjon 2 - Rismyrveien 14" =====

09.10.1980 - Er overdratt til ''Andebu Kommune''

12.06.1995 - Solgt til ''Trygve Svein Valmestadrød'' og ''Grete Reidun Valmestadrød''

27.11.1998 - Solgt til ''Roy Atle Barmen'' og ''Birgitt Bångunrød''

07.07.2004 - Solgt til ''Jon Einar Jensen''

10.09.2014 - Solgt til ''Christoffer Bergseter Jonsrud'' og ''Aurora Brathaug''

====Tomt nr. 69 " Fasanveien 12A & 12B" 0,47 mål====

=====Tomt nr. 69 Seksjon 1" Fasanveien 12A" =====

09.10.1980 - Er overdratt til ''Andebu Kommune''

26.04.1996 - Solgt til ''Master Eiendom As''

07.05.1996 - Solgt til ''Heidi Irene Bjørk''

10.06.2002 - Solgt til ''Morten Vestly''

08.05.2006 - Solgt til ''Iris Opsahl''

=====Tomt nr. 69 Seksjon 2" Fasanveien 12B" =====

26.04.1996 - Solgt til ''Master Eiendom As''
Omfatter også gnr 106, bnr 79, fnr 8.

07.05.1996 - Solgt til ''Nina Bjørvik Solberg'' og ''Sven Martin Solberg''

22.09.1999 - Solgt til ''Terje Gåsholt''

10.08.2010 - Solgt til ''Randi Marie Nordberg Årset'' og ''Ottar Årset''

====Tomt nr. 70 " Tiurveien 2A & 2B" 0,95 mål====

=====Tomt nr. 70 Seksjon 1" Tiurveien 2A" =====

28.08.1997 - Solgt til ''Master Eiendom As''

24.10.1997 - Solgt til ''Jan Egil Hubred'' og ''Heidi-Karin Hubred''

=====Tomt nr. 70 Seksjon 2" Tiurveien 2B" =====

28.08.1997 - Solgt til ''Master Eiendom As
''
13.11.1997 - Solgt til ''Gunnar Hvitstein''

====Tomt nr. 71 " Tiurveien 4" 0,79 mål====

22.10.1990 - Er overdratt til ''Andebu Kommune''
Omfatter også gnr. 106, bnr. 73, fnr. 71.

17.10.1996 - Solgt til ''Bjørn Olav Riis''

26.07.2000 - Solgt til ''Svein Trollsås'' og ''Ann-Kristin Thorød''

19.01.2004 - Solgt til ''Ann-Kristin Thorød''

04.02.2005 - Solgt til ''Rune Simonsen'' og ''Kari Dahl''

11.10.2006 - Solgt til ''Kari Dahl'' og ''Rune Simonsen''

17.11.2014 - Solgt til ''Linda Karlsen'' og ''Espen Johannessen''

====Tomt nr. 72 " Fasanveien 12B" 0,28 mål====

26.04.1996 - Solgt til ''Master Eiendom As''
Omfatter også gnr. 106, bnr. 79, fnr. 8.

07.05.1996 - Solgt til ''Nina Bjørvik Solberg'' og ''Sven Martin Solberg''

22.09.1999 - Solgt til ''Terje Gåsholt''

10.08.2010 - Solgt til ''Randi Marie Nordberg Årset'' og ''Ottar Årset''

====Tomt nr. 73 " Fasanveien 12B Garasje" 0,1 mål====

Tomt for del av garasje til Fasanveien 12 B.

====Tomt nr. 74 " Kodal Idrettsplass 2 " 1,41 mål====

Del av tomt til idrettsbanen utskilt 06.10.1980 fra bnr 73 av ''Helmer Skogl''y til ''Kodal Idrettslag.''

====Tomt nr. 75 " Fossekallveien 8 " 0,88 mål====

27.01.1981 - Utskilt fra bnr. 14 av ''Ove Riis''.

27.01.1981 - Solgt til ''Bjørn Olav Riis''

01.09.1993 - Solgt til ''Tove Edvardsen'' og ''Øystein Riis''

====Bnr. 76 " Åsheim - Sagaveien 5 " 2,10 mål====

26.02.1981 - Utskilt fra bnr. 4 av ''Astrid Jensen''

26.02.1981 - Solgt til ''Kåre Jensen''

==== Bnr. 77 " Sagmyra " 11,5 mål====

16.01.1981 Utskilt fra bnr 7 av ''Håvald Svartsrød''

16.01.1981 Overdratt til ''Arne Sti og John Sti''

02.03.1984 Festet til ''Sagmyra Byggeselskap AS''

(Bnr. 77 utgjør pr. 2016 kun 2,1 mål til veiformål).

=====Bnr. 77 "Feste nr 1 " 0,71 mål=====

08.01. 1998 Overdratt til ''Andebu Sparebank'' fra ''Sagmyra Byggeselskap AS''

=====Bnr. 77 "Feste nr 2 " 0,96 mål=====

28.01. 1998 Overdratt til ''Andebu Sparebank'' fra ''Sagmyra Byggeselskap AS''

28.01. 1998 Overtatt av ''Inge Solberg''

====Bnr. 78 " Sagmyra " 22,7 mål====
04.11.1982 Utskilt fra bnr. 15 av Abraham Trevland til ''Morten Trevland''

Bnr 78 Sagmyra består pr 2016 av 4,9 mål urørt areal nord for bensinstasjonen.

=====Tomt nr. 1" Servicebygg Bank" 1,50 mål=====
08.01.1988 Opprettet til ''Sagmyra Byggeselskap''
Se bnr. 101 og bnr. 102.

08.01.1988 Solgt fra Sagmyra Byggeselskap til ''Andebu Sparebank.''

=====Tomt nr. 2" Servicebygg Butikk" 2,69 mål=====

26.03.1984 Opprettet til ''Sagmyra Byggeselskap AS''.
Se bnr. 100.

16.11.1988 Solgt fra Sagmyra Byggeselskap til ''K. M. Invest AS''.

25.01.1996 til ''Kodal Eiendom AS''

=====Tomt nr. 3" Servicebygg Boliger" 0,80 mål=====

30.06.1986 Opprettet til ''Sagmyra Byggeselskap AS''

27.10.1986 Reetablert til ''Sagmyra Byggeselskap AS''

Se bnr. 106.

=====Tomt nr. 4" Servicebygg Bensinstasjon" 2,99 mål=====

26.10.1988 Opprettet til ''Sagmyra Byggeselskap AS'' og ''John Sti''

07.12.1988 Solgt til ''Kodal Servicebygg AS''

Se bnr. 104.

=====Tomt nr. 5" For Arrondering veiformål" 1,52 mål=====

29.04.1992 Opprettet til ''Sagmyra Byggeselskap AS''

10.09.1992 Solgt til ''Andebu kommune''

Se bnr. 105.

====Bnr. 79 " Arrondering av tomter i Fasanveien " 4,8 mål====

23.12.1982 Utskilt fra bnr. 8 av ''Astrid Jensen'' til ''Andebu kommune''

=====Tomt nr. 1" Tillegg til Fasanveien 2 " 0,20 mål=====

27.04.1983 - Utskilt fra Andebu kommune til ''Øystein Trevland''

=====Tomt nr. 2" Tillegg til Fasanveien 4 " 0,29 mål=====

27.04.1983 - Utskilt fra Andebu kommune til ''Petter Hvitstein Hansen''

=====Tomt nr. 3" Tillegg til Fasanveien 6 " 0,36 mål=====

27.04.1983 - Utskilt fra Andebu kommune til ''Gunnar Hvitstein''

=====Tomt nr. 4" Tillegg til Fasanveien 8 " 0,44 mål=====

27.04.1983 - Utskilt fra Andebu kommune til ''Helge Holand''

=====Tomt nr. 5" Tillegg til Fasanveien 10 " 0,49 mål=====

03.06.1983 - Utskilt fra Andebu kommune til ''Magnar Hanedalen''

=====Tomt nr. 6" Tillegg til Rismyrveien 16 " 0,16 mål=====

09.02.1990 - Utskilt fra Andebu kommune til ''Et. boliger for ungdom''

=====Tomt nr. 7" Tillegg til Fasanveien 12A " 0,47 mål=====

21.08.1995 - Utskilt fra Andebu kommune til ''Mestereiendom''

=====Tomt nr. 8" Tillegg til Fasanveien 12B " 0,24 mål=====

21.08.1995 - Utskilt fra Andebu kommune til ''Et. boliger for ungdom''

====Bnr. 80 " Sagaveien 6 - Saga Pensjonistboliger" 2,35 mål====

23.12.1982 - Er overdratt fra ''Astrid Jensen'' til ''Andebu Kommune''

====Bnr. 81 " Busslomme " 0,25 mål ====

23.08.1983 - Overdratt fra ''Jon og Sigurd Sti'' til ''Statens vegvesen.''

====Bnr. 82 " Idrettsplass uteområde 1 " 6,23 mål ====

17.10.1983 - Feste fra ''Helmer Skogly'' fra bnr 73 til ''Kodal Idrettslag.''

====Bnr. 83 " Idrettsplass uteområde 2 " 1,64 mål ====

17.10.1983 - Feste fra Helmer Skogly, bnr. 79 til ''Kodal Idrettslag''

====Bnr. 84 " Gangvei " 0,07 mål ====

07.05.1984 - Utskilt av Abraham Trevland til ''Andebu kommune''

====Bnr. 85 " Rismyr Høydebasseng " 6,9 mål ====

19.07.1984 - Utskilt fra bnr. 9 av ''Helmer Skogly(Arild)'' til ''Andebu kommune'' for utleie.

=====Tomt nr. 1" Jerpeveien 8 " 0,80 mål=====

22.09.1986 - Solgt til ''Torunn og Petar D. Mellison''

20.12.1989 - Solgt til ''Marianne Ellen Ineke Vroom''

01.11.1996 - Solgt til ''Lars Andreas Speilberg'' og ''Hilde Bremnes''

=====Tomt nr. 2" Del av Jerpeveien 6 " 0,20 mål=====

16.03.1988 - Overdratt til ''Andebu kommune''

04.08.1994 - Solgt til ''Geir Wike''

Se bnr. 73 fnr. 55

=====Tomt nr. 3" Areal for telemast " 0,10 mål=====

01.10.1993 - Overført fra Andebu kommune til ''Staten v/Televerket (Telenor)''

=====Tomt nr. 4" Del av Jerpeveien 10 " 0,33 mål=====
02.06.1993 - Er overdratt til ''Bjørn Olav Riis''

14.11.1996 - Solgt til ''Anita Engedalen'' og ''Roar Martinussen''

Se bnr. 73 fnr. 67, bnr. 91 og 93

====Bnr. 86 " Del av Fossekallveien 3 " 0,25 mål ====

01.10.1987 - Etablert fra bnr. 38 av ''Jens Jensen''

Se bnr. 65 fnr. 10

====Bnr. 87 " Sagstuveien 17 " 1,36 mål ====

17.12.1987 - Etablert av ''Håvald Svartsrød'' fra bnr. 7

31.12.1987 - Solgt til ''Arve Solly og Kari Unn Svartsrød Solly''

====Bnr. 88 " Sagmyra Gangvei " 1,11 mål ====

19.01.1988 - Etablert av ''Håvald Svartsrød'' fra bnr. 7 til ''Andebu kommune''

====Bnr. 89 " Fossekallveien 6 " 0,84 mål ====

15.02.1990 - Etablert av ''Ove Riis'' fra bnr. 1

27.04.1990 - Solgt for til ''Geir Tollnes'' og ''Inger Johanne Riis Tollnes''

====Bnr. 90 " Rismyrveien 10 " 1,00 mål ====

13.05.1990 - Etablert av ''Arild Skogly''

04.01.1991 - Solgt til ''Helge Riis''

====Bnr. 91 " Del av Jerpeveien 10 " 0,27 mål ====

13.05.1993 - Etablert av ''Arild Skogly'' fra bnr. 9

Se bnr. 73 fnr. 67.

====Bnr. 92 " Sagmyra 10 " 4,20 mål ====

Oppdelt i 5 seksjoner, 10A,10B,10C,10D,10E&10F

02.03.1984 - Etablert av ''Håvald Svartsrød''

22.02.1995 - Solgt fra Håvald Svartsrød til ''Andebu Kommune''

====Bnr. 93 " Del av Jerpeveien 10 " 0,62 mål ====

02.03.1984 - Etablert av ''Arild Skogly'' fra bnr. 9

Se bnr 73 fnr 67 Jerpevein 10.

====Bnr. 94 " Utvidelse av tomt Kodal skole " 1,20 mål ====

Del av Rismyrveien 2.

====Bnr. 95 " Trevland 5 " 1,90 mål ====

25.08.2000 - Eablert av ''Hans Arne Trevland'' fra bnr. 2

15.11.2000 - Solgt til ''Trond Trevland'' og ''Rose-Kristin Trevland''

====Bnr. 96 " ?? " 1,00 mål ====

01.10 1990 - Etablert av ''Arild Skogly''

==Husmenn==

Husmannsplassen '''Saga''' (tidligere også kalt ''Fossen'' eller ''Fossene'') lå ca. 100 m nord for fossen; tomtene kan sees enda.

I 1638 er et barn død i «Trevland kvernestue». 1689–96 nevnes ''Ingebret Knutssøn'' som husmann her.

''Alf Torbjørnsen'' fra Sti finner vi som husmann i Saga fra 1709 og lenge utover, f. 1680, d. 1742, var sagmester på Trevlandsaga. To barn utenfor ekteskap med Anne Knutsdatter på Tørstad-eie i Sandar: 1. Kari, f. 1701. 2. Torbjørn, f. 1703, bodde på Bugården og Nordre Sem i Sandar. Alf må også være far til Torger Alfsen Trevland, som synes å være f. 1705 på Pisserød (Solberg). Alf kan ha vært gift med ei datter av Nils Pedersen Pisserød.

Fra 1734–41 bor ''Hans Svendsen'' her, kanskje som inderst. Han flyttet videre til Nordre Nordkvelde i Hedrum. F. ca. 1700, d. ca. 1758, sønn av Mette Iversdatter fra Nomme i hennes annet ekteskap med en ukjent Svend. G. 1) m. Åse Andersdatter, d. ca. 1748. Barn: 1. Mette, f. ca. 1727. 2. Anne, f. ca. 1731. 3. Gunhild, f. ca. 1734. 4. Anders, f. 1736. 5. Svend, f. 1740, d. 1741. Hans Svendsen ble g. 2) m. Mari Kristensdatter fra Nordkvelde, f. ca. 1717, d. 1756. Barn: 6. Svend, f. ca. 1748. 7. Åse, f. 1751, d. før 1756. 8. Åse, f. 1753, d. før 1756. 9. Mikkel, f. 1755, d. før 1756. Hans Svendsen ble g. 3) 1857 m. Berte Sørensdatter, d. ca. 1759. Barn: 10. Åse, f. 1757, trolig d. 1759.

''Hans Jansen'' bodde i Saga ca. 1744–56, d. 1756, 53 år gl. Hans mor het Anne Tolvsdatter, d. 1753 i Pyntestua under Sandar prestegård, var søster av Berte Tolvsdatter på Budalstad under Budal på Tjøme og Anne Tolvsdatter på Feen i Stokke. G. 1743 i Sandar m. Oline Iversdatter fra Tallakshavn i Sandar, f. 1719, d. 1762 på Gallis, der hun var blitt g. 2) ca. 1761 med Lars Sørensen. Hans og Olines barn: 1. Johanne, f. 1743, trolig den Johanne Hansdatter som 1783 ble gift med Jan Jansen, og som i 1801 var husmannskone på Søndre Slettingdalen. 2. Helvig, f. 1746. 3. Kristine, f. og d. 1748. 4. Kristine, f. 1749. 5. Anne, f. 1752. 6. Mari, f. 1755, d. 1756.

Omtrent samtidig og noe senere finner vi som husmann ''Søren Brynnilsen'', som levde her til sin død 1781 (76 år gl.). Han var g. m. Kirsten Danielsdatter; de hadde 7 barn som vokste opp: 1. Gunhild, f. 1734, d. 1754. 2. Per, f. 1741, trolovet 1770 m. Anne Torsdatter, men døde samme år, før vielsen. 3. Daniel, f. 1743. 4. Mari, f. 1746, d. 1786. 5. Erik, f. 1751, ble husmann her, se ndfr. 6. Gunhild d.y., f. 1754, g. 1780 m. Hans Larsen, husmann i Øvre Holmene u. Nomme. 7. Kristen, f. 1758.

''Gullik Larsen'' fra Mo i Sandar var husmann ca. 1788–94, g. m. Edel Olsdatter fra Klavenes; hadde tidligere hatt et bruk på Vestre Gallis. Etter Saga finner vi ham 1795 på Skjelland-eie i Andebu, deretter var han noen år hos faren på plassen Nymo under Sandar prestegård og kom 1799 til et bruk på Sjue i samme bygd, hvor han ble g. m. enken (Edel var død i mellomtiden), men døde året etter. 6 barn som vokste opp: 1. Anders, f. 1780. 2. Dorte, f. 1783. 3. Berte Marie, f. 1787. 4. Ole, f. 1789. 5. Elisabet, f. 1792. 6. Nils, f. 1795. – Erik Sørensen, sønn av ovennevnte Søren Brynnilsen, er husmann i Saga 1795–96, f. 1751, d. 1796. G. m. Anne Pedersdatter, f. ca. 1753. De fikk 1795 sønnen Søren. Enken og Søren blir værende her over århundreskiftet. – ''Johannes Iversen'', som senere ble husmann i Hasås-Sætra, bor i Saga i 1799, men er alt 1801 kommet til Sætra. – Deretter finner vi i åra ca. 1805–10 ''Ole Andersen'', g. m. Anne Hansdatter, med barna Anne, f. 1805 (g. m. dagarbeider Matias Jonsen fra Øye i Hillestad, bodde 1865 i Langelistua i Vivestad) og Anders, f. 1808.

– Og i åra 1811–15 heter husmannen ''Kristen Sørensen'' (bror av ovennevnte Erik Sørensen), g. m. Olea Kristoffersdatter; de 3 barna de fikk her i Saga, døde alle som ganske små. ''Nils Andersen'', g. m. Gunbjørg Hansdatter, var visst her bare et års tid (1815); de fikk i 1815 datteren Anne Helvig. Kom deretter til Trollsås-eie.

''Søren Hansen'' var husmann i Saga fra 1816 til sin død i 1868. Han var f. 1786 i Vestre Nøklegård (Andebu-Heia) av foreldre Hans Kristensen og hustru Anne. G. m. Birgitte Sandersdatter, f. 1789 i Nes i Hallingdal, d. 1868. Barn: 1. Hans, f. 1816, skredder, kjøpte 1844 halve Dal i Hedrum og flyttet dit. Hadde lært skrivning og lesning av presten Otterbech. 2. Anne, f. 1820, d. 1890 på Bjørndal, g. 1852 m. Ole Arnesen Hallenstvedt, de kom til Gjerstad. 3. Berte Sofie, f. 1822, g. 1847 m. Hans Abrahamsen fra Østre Hasås-eie. 4. Inger Marie, f. 1825, g. 1856 m. Martin Hansen, f. 1829 på Herre-Skjelbred («Halvors-Holmen»). 5. Gunhild Marie, f. 1827, g. m. Kristian Nilsen Gjein (f. på Horntvedt), de kom til Skjeggerød under Torrestad. 6. Idde Lovise, f. 1830, d. 1848. 7. Karen Helene, f. 1835.

Det går tradisjon i bygda om at ''Kristen Eriksen «Trettestykket»'' (Gjelstad), f. på Løkje 1821, d. 1894, gjorde pliktarbeid på Trevland. Trettestykket var ikke husmannsplass, men brukeren der hadde pliktarbeid på Trevland. Opprinnelsen til dette kjenner vi ikke.

Husmannsplassen Saga ble solgt til sjøleige i 1895 (se ovfr. Nordre Saga, bnr. 8).

Gjerstad

2022-04-15T19:46:30Z

Solveig:

'''127. Gjerstad'''

'''Navnet''' uttales ''jæ'sjsjta''; vel et opprinnelig ''Geirastaðir'', av mannsnavnet ''Geiri'' og ''staðir'' «bebygd sted». Skrives 1516 Gerested, 1600 Gierestad, 1664 og 1723 Gierrestad, 1838 Gjerrestad, 1865 og senere Gjerstad. – ''Snappen'' henger kanskje sammen med adjektivet ''snapp'' «trang, smal».

'''Oldtidsminner.''' På Gjerstad finnes mange ''gravhauger''. På Nordre Gjerstad (bnr. 4 m. fl.) ligger ca. 200 m vest for husene en gravhaug som ble utgravd ca. 1890. Det ble da funnet noen oldsaker, som ble solgt til en oppkjøper. Haugens opprinnelige tverrmål har vært ca. 10 m. – Ca. 300 m nord for husene ligger en urørt gravhaug, ca. 8 m i tverrmål. – Ca. 100 m nordvest for husene en gravhaug, ca. 10 tverrmål; fullstendig ødelagt ved en tidligere gravning. – Ca. 200 m sydvest for husene ligger en gravhaug, ca. 10 m i tverrmål; ligger på en naturlig høyde og er urørt. – Et lite stykke syd for foregående ligger to tvilsomme hauger.

På Søndre Gjerstad (bnr. 8) ligger ca. 100 m nordvest for husene en gravhaug som kalles «Kongshaugen», 15 × 20 m stor og 1,5 m høy. Det er gravd i toppen av den, og dens omkrets er utvisket. – Ca. 50 m nord for husene ligger en fjellknaus som kalles «Slottet»; der er en hel del stein spredt utover.

Ca. 100 m syd for husene på bnr. 8 ligger en fjellknatt, ca. 30 m høy, og temmelig bratt på alle kanter. På østsiden som vender ut mot veien, sees spor etter en mur som er ca. 6 m lang og ligger ca. 5 m oppe i fjellsiden. Dette er muligens rester etter en liten bygdeborg. (Etter Vestf. Oldt.).

'''Bålag:''' [[Tveitan]], [[Nomme]], [[Svindalen]].

'''Skylden.''' Gjerstad var i gammel tid fullgård, skylden dog bare 2 huder. I 1667 ble gården satt for tredingsgård med skyld 1 skpd. 5 lispd. tunge, senere gjerne angitt som 2 ½ huder. 1838: 8 daler 2 ort 13 skill.; 1888 og 1904: 12 mark 68 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|2
|3
|9
|
|9
|
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|2
|2
|8
|4
|7
|
|40
|8 t, 
trær 2 t
|
|- valign="top"
!1723
|1
|4
|16
|
|14
|
|40
|½ t bl.korn, 
16 thavre
|
|- valign="top"
!1803
|3
|2
|10
|2
|7
|
|
|2 skj. bygg 
8 ¾ t havre
|2 à 3
|- valign="top"
!1835
|3
|2
|9
|
|9
|
|
|¼ bygg, 
11 havre, 
4 ½ t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|3
|5
|12
|
|7
|
|111 skpd.
|1 ⅛ t hvete, 
1 t rug, 
1 ¼ t bygg, 
11 ¾ t bygg, 
12 ¾ t poteter
|6 
8 
5 à 6 
3 à 4 
3 à 4
|- valign="top"
!1875
|3
|4
|10
|7
|10
|1
|
|½ t hvete, 
1 ¾ t bygg, 
10 ½ t havre, 
9 ½ t poteter, 
5 skålpd. grasfrø.
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 3
*1888: 6
*1904: 8
*1950: 12

'''Antall personer.'''
*1711: 2
*1801: 19
*1845: 22
*1865: 33
*1891: 22

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av furu og gran til sagtømmer. Ingen rydningsjord; pålagt å plante humlehage. To sager og en kvern. Den ene saga ble brukt sammen med oppsitteren på Nomme; den andre bruktes i 1661 av fogden Søren Herkules.
*1723:.Skog til tømmer, kull og husbehov; kvern til husbehov.
*1803: Jordsmonnet av hard leire, dels myr, dels sand. Måtelig havn, men god skog. En priviligert sag og en flomsag.
*1820: En liten bekkekvern.
*1865: Jorda mest av under middels eller dårlig beskaffenhet; dårlig dyrket. På hovedbølet skog til husbehov; kan årlig selge skogsprodukter av gran, furu, bok og bjerk for 75 spd. Et vannfall, hvori dog ikke årgangsvann. Tung og besværlig adkomst til vei.

Angående ''skogen'' heter det i Larvik-grevens besiktelse 1748 at den består av gran, osp, bjerk, or og noe bok, samt i åsene endel tollfuru. Der er rundelig nok fullvoksen gran både til sagtømmer og gårdens vedlikehold. Årligårs kan det leveres 40 lester kull til Hagneshamrene, og det vil hvert år kunne ytes 2 favne bokeved til herskapet.

Gjerstad var ''dragonkvarter'' under Den store nordiske krig.

'''Sager'''

''Snappe-saga'' («Øvre Snappe-sag») må være bygd i første halvdel av 1600-tallet. Saga skal ha stått på Nommes grunn, antagelig ved Svartoas utløp i Rønningsvannet, men damstokken lå også «på Svindalens grunn». Det er dog neppe samme sag som kalles «Svindals-saga». Snappe-saga eides ca. 1650 av sorenskriver Alex Mogenssøn, som 1654 selger til Jørgen Kortsen Coldevin. Fra ham gikk den til sønnen Ole Coldevin, deretter til dennes datter Elisabet, som ble g. m. Peder Wulf på Melsom. Ved sagreglementet av 1688 ble Snappe-saga «priviligert» og fikk bevilling på 1000 bords årlig skur. Det må likevel ha gått nedover med saga; i 1717 og 18 heter det at den «ligger aldeles øde og intet skjæres». I 1720 selger Peder Wulfs enke og arvinger den for den lave sum 24 rdl. til Jochum Jansen i Larvik, som i 1733 for 68 rdl. selger videre til Larvik-kjøpmannen Abraham Bøckmann (ble 1747 eier av Gjerstad). I 1755 får denne lov til å overflytte Snappe-sagas privilegier til en ny sag som han gis bevilling til å bygge på Gjerstad (vel den gamle Gjerstad-saga, som nå blir bygd ny).

Vi hører ikke i kildene om noen «Nedre Snappe-sag», men den må vel ha eksistert, siden vi stadig hører om Øvre Snappe-sag. Den «Nedre Snappe-saga» kunne iflg. Knut Tveitan og Ivar Bjørndal ha ligget ''enten'' i stryket hvor Rønningsvannet munner ut i Nomme-dammen, ''eller'' (kanskje mest sannsynlig) ved Nomme-dammen et sted.

Den egentlige ''Gjerstad-saga'' må være bygd tidlig på 1600-tallet. I 1634 ble her skåret 200 bord. I 1688 ble den gjort til «redusert» sag, som bare skulle skjære til gårdens behov. I 1708 hører vi at det her er skåret 5 ½ tylfter bord. I 1755 ble, som ovenfor nevnt, Snappe-sagas tidligere privilegier overført til Gjerstad-saga.

I 1816 holdtes besiktelse av Gjerstadsaga til bestemmelse av hvor stort kvantum årlig skulle kunne skjæres der. I beskrivelsen heter det at det var en av tømmer oppført enbladet sag med øvrige fornødne maskiner, en dam og en trerenne. Fornødent vann bare vår og høst. Vanskelig å vedlikeholde, da grunnen er løs. Da skogen var uthugget og frembringelsen til saga vanskelig, skjønnet lagrettet at det her årligårs ikke kunne skjæres mere enn 6 tylfter 12-fots tømmer.

Fra gammelt hadde Gjerstad halvparten i ''Svindal-saga''; om den hører vi i 1747 at den er bevilget 800 bord i årlig skur.

__TOC__

==Eiere==

Eieropplysningene er knappe før 1600-åra. I 1516 hører vi at ''Hallvard Hallkelsson'' selger henved 2 øresbol i Gjerstad til ''Ivar Ivarsson''. I 1575 har ''Kodal kirke'' 1 bpd. smør i Gjerstad, men lodden må være innløst snart etter.

Gjerstad var en god skoggård, og kom derfor til tider i rike byfolks eie.

På 1600-tallet var Gjerstad lenge selveiergods (hadde antagelig vært det tidligere også). Henimot 1660 glir gården fra oppsitterslekten, først som pantegods til fogden, men løses så inn av Hvitstein-folket, og en gren av disse bosatte seg her. Halve Gjerstad er dog fortsatt på ikke-brukeres hender, inntil Ivar Iverssøn 1712 ble eier av hele Gjerstad. Et stykke utpå 1700-tallet fikk Larvik-kjøpmannen Abraham Bøckmann pant i Gjerstad, kjøpte 1733 Snappe-saga og i 1747 også hele Gjerstad for 463 rdl. Etter hans død ble en annen Larvik-mann, Hans Angel, eier i 1756. Siden 1760 har oppsitterne på Gjerstad, bortsett fra en periode i 1860-åra, hele tiden vært selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Den første oppsitter vi hører om er ''Amund'', som 1528 betaler 1 stykke klede i gjengjerdskatt. Den neste bruker vi kjenner til er

''Knut Ingebretssøn'', som nevnes 1593 og bodde her til sin død 1634. Var visstnok bror av gamle Ivar Hvitstein. Han var velstandskar og eide 1624: Gjerstad 2 huder, Søndre Slettingdalen 1 hud, i Løkje i Skjee 1 hud, i Øvre Gjermundrød 4 skinn, i Mo på Tjøme 4 skinn, tils. 4 2/3 huder. Det nevnes 3 sønner, Ingebret (kom til Slettingdalen), Torger og Kristen (senere bruker, se Bruk 2), og en datter, Live. Enken Kari Nilsdatter giftet seg snart igjen med

''Ole Gunnarssøn'' 1637–76. Ole, som visst var fra Gjermundrød, var nok en ansett mann, for han var både kirkeverge og lagrettemann, men han fikk etter hvert vanskeligheter med økonomien. Både han og stesønnen Kristen måtte (kanskje i et mislykt forsøk på å løse inn gården), låne penger av fogden Søren Herkules, som fikk pant i Gjerstad og også en kort tid stod som eier. Men det var Hvitstein-folket som til slutt ble eiere av Gjerstad; i 1662 innfridde Ole Iverssøn Hvitstein gården, og ved skiftet etter ham i 1666 gikk eierretten til den ene halvdel til Ivar Olssøn Hvitsteins enke Kari; den annen halvdel tilfalt Ivars bror, Nils Olssøn Liverød, mot at han overtok pantegjelden i Gjerstad til prestefamilien (70 rdl.). Nils, og siden hans arvinger, beholdt sin lodd til 1688. Ole Gunnarssøn hadde i 1655 delt Gjerstad i to bruk, og overlot driften av det ene bruk til sin stesønn Kristen Knutssøn (se Bruk 2), mens han selv fortsatt drev det andre. Vi behandler i det følgende de to bruk hver for seg.

===Bruk 1===

Ole Gunnarssøn fortsetter som bruker fra 1655 til 1676; måtte i de senere år bygsle denne sin halvpart av Nils Liverød. Ole døde 1683, 80 år gl. Neste bruker var

''Ivar Iverssøn'' 1676–1723. Han var eneoppsitter på Gjerstad (hans personalia, se Bruk 2). Han eide imidlertid foreløbig bare halve Gjerstad; heromhandlede halvpart (1 hud) eides fortsatt av Nils Liverød, som døde 1688. Deretter gjorde sogneprest Erik Thue og hans arvinger helt ubegrunnede krav på parten; etter vidløftige rettssaker i 1706 og 1711 ble Ivar tilkjent også denne halvpart, og er så eneeier på Gjerstad. Ivar, som døde 1723, ble etterfulgt av

''Henrik Andersen'' 1724–48. Også han var lenge både eneoppsitter og eneeier på Gjerstad (mere om ham, se Bruk 2). I 1748 finner vi på Bruk 1 en ny oppsitter, leilendingen

''Kristen Larsen'' 1748–60. G. 1754 i Hedrum m. Anne Torgersdatter. S.å. ser vi at han har kjøpt 8 skinn i Vestre Skorge med andel i sag- og kvernefoss for 82 rdl., men selger denne parten igjen to år senere. Kristen etterfølges av

''Hans Hansen'' 1760–72. Selveier; kjøpte bruket 1760 for 310 rdl. av Hans Angel. Var fra Vestre Bergan i Sandar og hadde tidligere vært på Kjær i samme bygd. G. 1750 m. Anne Nilsdatter Vestre Råstad. Barn f. på Gjerstad: 1. Helene, f. 1762. 2. Nils, f. 1766, kom til Øvre Lingelem i Sandar. 3. Otter, f. 1767, kom til Botn i Sandar. 4. Tore, f. 1769. 5. Tonette, f. 1770. (L. Berg nevner også andre barn i «Sandeherred», s. 350.) Han flyttet 1772 til Fen i Sandar og solgte Gjerstad-bruket (halve Gjerstad) for 595 rdl. til

''Anders Andersen d.e.'' 1772–96. F. ca. 1747 i Hellenes-Setra (Vestre Heia), d. 1830 på Liverød. G. 1769 m. Anne Larsdatter Sletholt, f. 1740, d. 1829. 8 barn, 2 døde små; de andre var: 1. Lars, f. 1770, omkom 1781 ved den store drukningsulykken i Nommedammen (se Kulturbindet, s. 557). 2. Mari, f. 1773. 3. Dorte, f. 1776, g. m. Even Hansen Vestre Lingum i Tjølling. 4. Marte, f. 1778, g. m. Lars Eriksen, bruker på gården, se ndfr. 5. Lene Marie, f. 1782, d. 1799. 6. Anders, f. 1784, bruker på gården, se ndfr., Bruk 2. Anders solgte 1774 for 295 rdl. halvparten av eiendommen til sin far, ''Anders Pedersen Hellenes-Setra'', som imidlertid i 1784 solgte lodden tilbake til sønnen for samme pris. I 1792–93 kjøpte Anders Andersen også de øvrige parter av Gjerstad, og eide 1793–96 ''hele Gjerstad''. Dessuten eide han en tid det meste av [[Liverød]] (s. d.). I 1796 solgte han for 800 rdl. Bruk 1 (halve Gjerstad) til følgende bruker. Den annen halvpart av Gjerstad beholdt han selv til 1804, da han solgte den til sønnen Anders Andersen d.y. (se Bruk 2).

''Lars Eriksen'' 1796–1832. F. 1767, d. 1846, sønn av Erik Andersen Østre Hotvedt. G. 1796 m. Marte Andersdatter, f. 1778, d. 1833, dtr. av foregående bruker. Barn: 1. Erik, f. 1798, overtok Bruk 1 etter faren, se ndfr. 2. Anne Andrea (tvilling), f. 1800, d. 1823. 3. Lene Marie, f. 1800, d. 1808. 4. Maren, f. 1803, g. 1825 m. Jørgen Abrahamsen Skoklemo; de kom til [[Liverød]] (s. d.). 5. Anders, f. 1806, d. ugift 1834. 6. Lene Marie, f. 1809, g. 1832 m. Hans Jørgensen [[Vestre Hasås]] (s.d.). 7. Abraham, f. 1812, bruker på Gjerstad, se ndfr. 8. Anne Tonette, f. 1817, g. 1838 m. Hans Kristoffersen Kvelde, Hedrum. (Det er mulig at de har fått i medgift et skogstykke til uthugst, som senere er gått tilbake til eiendommen, for det er et skogstykke på Gjerstad som heter Gjonemoa fremdeles, og Hans' far hadde en tid hatt gård på Gjone.) Lars Eriksen kjøpte 1809 også Bruk 2, var så til 1832 eier av ''hele Gjerstad''; han ble også eier av hele [[Liverød]] (s. d.). I 1797 ble Gjerstad-Heia utskilt som eget bruk (se bnr. 5). Lars solgte i 1832 halve Gjerstad (Nordre Gjerstad) for 400 spd. til sønnen Erik og i 1835 den andre halvdelen (Søndre Gjerstad) til en yngre sønn, Abraham Larsen, for 500 spd. (se Bruk 2). Liverød solgte Lars i 1830-åra. Han og Marte tok opphold i 1832.

''Erik Larsen'' 1832–53. F. 1798, d. 1853. G. 1833 m. Karen Marie Andersdatter Østre Hasås, f. 1807. Barn: 1. Lars, f. 1834. 2. Marte Regine, f. 1837, d. 1910, g. 1857 m. Sølver Arnesen Lindsverk, Øvre Kalleberg i Lardal, f. 1836, d. 1907; bodde på Kalleberg. 3. Anders, f. 1841, g. 1861 m. Idde Børresdatter fra Bergan i Skjee, f. 1842; de kom til [[Østre Skorge]] (s. d.). I motsetning til broren Abraham sto Erik seg godt økonomisk, og han lånte ut penger til sambygdinger mot pant i gårdene. Fra 1843 til sin død eide han også Oppistua på [[Liverød]] (s. d.), som hans enke solgte igjen 1853, og han hadde dessuten en part i Tveitan. Erik d. 1853, og uskiftebevilling ble gitt til enken

''Karen Marie Andersdatter'' 1853–62. Hun overtok i 1856 også Søndre Gjerstad etter svogeren Abraham Larsen, som hadde måttet gå fra gården. Dermed var hun eier av ''hele Gjerstad''. Tveitan-parten solgte hun i 1858. Karen Marie flyttet til sin datter og svigersønn på Kalleberg i Lardal, hvor hun døde. Ved auksjonsskjøte av 1862 ble Nordre og Søndre Gjerstad under ett solgt til Larvik-kjøpmennene ''Gustav Thrane'' og ''L. Prebensen''. Thrane solgte året etter sin anpart til Prebensen, slik at denne ble eier av hele Gjerstad.

''L. Prebensen'' 1862–71. I 1863 forpliktet Prebensen seg til for en tilstått damrettighet på gården Nomme (Enden) å yte brukeren av plassen Enden en årlig avgift på 10 spd. Prebensen solgte i 1871 Nordre og Søndre Gjerstad til

''Ole Arnesen'' 1871–78. F. 1819 på [[Østre Hallenstvedt]] i Andebu, d. 1878; hans og familiens personalia, se under denne gård. Avgiften til brukeren av Enden bortfalt 1872. Ole Arnesen inngikk i 1870-åra flere kontrakter og overenskomster med kammerherre Treschow ang. oppdemning, fløting m. v. i Svartoa. Etter Ole Arnesens død fikk enken Anne Sørensdatter uskiftebevilling. Hun skilte ut Gjerstad-Heia som eget bruk og avhendet det 1879 (se bnr. 2). Ved skjøter av 1879 solgte hun Nordre Gjerstad til eldste sønn Ingvald Anton (se videre bnr. 4) og Søndre Gjerstad til sin annen sønn Samuel (se videre bnr. 3). Skyldsetningen ble holdt 1882. Anne Sørensdatter døde på Bjørndal i 1890.

===Bruk 2===

''Kristen Knutssøn'' 1655–60. F. 1631, d. 1660, sønn av Knut Ingebretssøn og stesønn av Ole Gunnarssøn (om disse brukere, se ovfr.). G. m. Helge Guttormsdatter fra Østre Skorge, f. 1633, d. 1663, som nevnes som bruker her i 1661, før hun ble gift med neste bruker (se ndfr.). Barn: 1. Knut, f. 1658, bruker på Slettingdalen. 2. Guttorm, f. 1660, d. 1662. Ole Iverssøn Hvitstein var formynder for dem etter Kristens død 1660.
Kristen ble som bruker etterfulgt av en ''Helge'' i 1661; ham kjenner vi ikke mer til.

''Anders Svenssøn'' 1662–1664, fra Rimstad i Kvelde, dattersønn av gamle Ivar og Kari Hvitstein. G. 1) m. enka her, Helge Guttormsdatter fra Østre Skorge, f. 1633, d. 1663. Deres sønn Kristen, f. 1663, d. 1663. Anders ble 1664 stevnet for retten av søskenbarnet Ivar Olssøn Hvitstein, som eide Gjerstad. Ivar hevdet at Anders brukte gården ulovlig og forlangte at han skulle flytte, da Iver selv trengte den. Ivar fikk medhold, og Anders måtte flytte. I 1666 var han husmann under broren Ivar Svenssøn på Nomme. I 1689 bodde han på Store Gjone i Kvelde, og i 1701 var han husmann på plassen Myra under Kvelde. Fra et nytt ekteskap kjenner vi sønnene Jakob, Sven og Lars, av hvem Sven kom til Lysebo i Kvelde.

''Ivar Olssøn'' var bruker av denne part av Gjerstad 1664–-65, men bor på Hvitstein. Ivar var g. m. Kari Knutsdatter, en enke fra Ellefsrød, og hadde vært oppsitter der til ca. 1660; Kari var visstnok fra Vestre Skorge. Ivar og Kari hadde sammen fått 3 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Ivar, f. 1653 (se ndfr.). Ivar Olssøn døde alt 1665, og bruket gikk så over til enken ''Kari''; ved skiftet etter svigerfaren Ole Iverssøn Hvitstein året etter ble hun også eier av denne halvpart. Kari, som dessuten eide halve Vestre Haugan og smålodder i andre gårder i hovedsognet, drev så bruket til 1676, da sønnen Ivar tok over. Kari selv døde i 1682.

''Ivar Iverssøn'' 1676–1723. F. 1653 på Ellefsrød, d. 1723. G. m. Ingeborg Taraldsdatter, d. 1728. Ingen barn. Eide først halve Gjerstad, men hadde krav også på den annen halvdel, som han etter langvarige prosesser ble endelig tilkjent i 1711 (jfr. Bruk 1), og er så ene-eier på Gjerstad. Eide også 4 skinn i Vestre Skorge, og fra 1690 halve Svindalen og part i Svindal-saga. Det ble etterhvert vanskeligere økonomisk for Ivar, bl. a. på grunn av de store omkostninger ved prosessene. Han kommer i gjeld til prestefolket i Andebu og senere til Nils Skarsholt. Ca. 1702 selger han godset i Svindalen, og i 1712 godset i Vestre Haugan. Ivar kom flere ganger sammen med andre Kodals-bønder for retten for påstått ulovlig sagskur på Snappe-saga. Ved skiftet etter Ivar i 1723 sto boet netto i 196 rdl.; jordegodset ble taksert til 250 rdl. Besetningen var stor: 3 hester, 10 kuer, 6 ungdyr og 3 sauer. Enken Ingeborg solgte 1724 halve Gjerstad for 125 rdl. til følgende oppsitter; den annen halvpart pantsatte hun for 95 rdl. til Larvik-kjøpmannen Abraham Bøckmann, («til avbetaling av hennes avdøde mann Ivar Iverssøns gjeld»). Ved skiftet etter Ingeborg i 1729 viste hennes bo en netto på bare 19 rdl.

''Henrik Andersen'' 1724–60. F. ca. 1682, d. 1771 på Bakke i Hedrum. Henrik var sønn av Mari Taraldsdatter, søster av Ivar Iverssøns kone Ingeborg Taraldsdatter. G. m. Kari Jakobsdatter fra Østre Skorge, f. 1691, d. 1774 på Bakke i Hedrum. Av barn kjennes: 1. Mari, f. 1725, trolig d. liten. 2. Ivar, f. 1726, d. 1747. 3. Randi, f. ca. 1729, g. 1748 med Kristen Larsen, bruker på Bakke i Hedrum, senere på Gåsholt i Hedrum. 4. Anders, f. 1731. 5. Mari, f. 1732, d. 1757. 6. Ingeborg, f. 1737, g. 1766 i Hedrum m. Paul Jørgensen, bruker på Årkvisla i Hedrum. Henrik var nok formelt eier av hele Gjerstad, men han måtte i 1733 pantsette gården til Abraham Bøckmann for gjeld til denne på 370 rdl. Henrik klarte ikke å innfri obligasjonen, gjelden økte ytterligere, og i 1747 måtte han selge Gjerstad med tilhørende sag- og kvernerettigheter til Bøckmann for 463 rdl. «til nogenledes Afbetaling». Han fikk dog lov til å bruke gården så lenge han kunne, uten videre bygsel. Gods i Skorge som han hadde ervervet gjennom sin hustru, hadde han alt tidligere avhendet. Gjerstads eier, Abraham Bøckmann, døde i 1756, og hele Gjerstad ble solgt ved auksjon s.å. for 481 rdl. til en annen Larvik-mann, svigersønnen Hans Angel, som i 1760 solgte videre til to: Bruk 1 (s. d.) til Hans Hansen, og heromhandlede bruk 2 for 310 rdl. til Tolf Nilsen. Henrik og Kari måtte da vike, og de tok opphold hos svigersønnen Kristen Larsen på Bakke i Hedrum.

''Tolf Nilsen'' 1760–62, var altså selveier. F. 1737 på Råstad i Sandar, d. 1813 på Vestre Auby i Tjølling. G. 1759 i Sandar m. Mari Larsdatter, f. 1731 på Gjerla i Skjee, d. 1784 på Vestre Auby. Hennes mor, Kari Nilsdatter, var datter av Nils Torstensen Rød. Tolf og Mari kom hit fra Pinsle i Sandar, som de hadde overtatt etter Maris stefar Lars Nilsen. Tolf solgte allerede 1762 bruket for 500 rdl. til Nils Kittelsen Einarsrød og flyttet til Vestre Auby i Tjølling. Barn: 1. Lene Maria, f. 1759, g. m. Jens Henriksen, Lund i Tjølling. 2. Mari, f. 1761, d. 1762. 3. Mari, f. 1763, g. m. Johannes Larsen, Kjønnerød under Østre Ringdal i Hedrum. 4. Nils, f. 1765, d. ugift 1840 på Vestre Auby. 5. Else, f. 1768, d. 1785. 6. Tore, f. 1771, overtok Vestre Auby.

''Nils Kittelsen'' 1762–63, d. 1763. Kom hit fra Einarsrød. G. m. Gunhild Torsdatter. Barn: 1. Ragnhild, g. 1764 m. Johannes Jakobsen, bodde 1764 på Einarsrød, 1767 på Lykkja under Skarsholt og 1771 på Bruserød i Slagen. Nils Kittelsens etterlatte solgte 1764 til to, hvorved Bruk 2 for en tid forblir delt; vi behandler de to deler hver for seg:

====Bruk 2A====
BRUK 2 a, utgjørende ¼ av Gjerstad, ble kjøpt 1764 for 250 rdl. av ''Lars Enersen''. Hustruen het Barbro; 2 barn: Elias og Barbro, g. m. smedsvenn Lars Iversen Hagnes. Parten ble solgt igjen ved auksjon 1776 for 261 rdl. til ''Hans Jakobsen Li'', som året etter for 300 rdl. solgte videre til

''Ole Eriksen'' 1777–84. F. på Hynne 1749, d. på Bjørndal 1819; hadde tidligere vært en tid i Ambjørnrød. G. 1777 m. Kari, datter av Kristen Olsen Gjerstad. 3 barn på Gjerstad: 1. Erik, f. 1778, g. 1803 m. Marte Halvorsdatter Pisserød, d. 1813. Erik var husmann i Pisserød, på Hynne og i Nomme-Moa, og kjøpte så et bruk i Kvernebakken under [[Hvitstein]] (se gnr. 125, bnr. 3), hvor han døde 1855. 2. Mari, f. 1780. 3. Peder, f. 1783. Ole Eriksen kjøpte 1781 også Bruk 2 b (s. d.). I 1784 solgte han Bruk 2 a for 335 rdl. til

''Jakob Sørensen Åsildrød'' 1784–91. G. m. Elsebet Marie Olsdatter. 3 barn på Gjerstad: 1. Elen Marie, f. 1785. 2. Berte Marie, f. 1787. 3. Johannes, f. 1790. Hadde tidligere vært på Åsildrød i Hedrum og kom senere som forpakter til Nau i samme bygd, hvor han døde 1804. (L. Berg nevner flere barn under Åsildrød i Hedrumboka.) Jakob kjøpte i 1786 også Bruk 2 b (s.d.). I 1791 solgte han heromhandlede Bruk 2 a for 398 rdl. til ''Ole Justsen Liverød'' (om ham, se [[Liverød]]), som 1793 for 499 rdl. solgte videre til ''Anders Andersen d. e''.; denne hadde året før også kjøpt Bruk 2 a, og Bruk 2 blir igjen samlet; fra tidligere hadde han Bruk 1, så han ble eier av ''hele Gjerstad''. Se videre Bruk 1 (se Anders's personalia) og Bruk 2 (fortsettelse).

====Bruk 2B====
BRUK 2 b, utgjørende ¼ av Gjerstad, ble 1764 av Gunhild Torsdatter (se Bruk 2) for 250 rdl. solgt til

''Kristen Olsen'' 1764–73. Hustruen het Mari; 2 barn: Ole, se ndfr., og Kari, g. 1777 m. Ole Eriksen Gjerstad (se Bruk 2 a). Kristen solgte 1773 parten for 250 rdl. til sønnen

''Ole Kristensen'' 1773–81. Hans hustru het Helvig; 2 barn f. på Gjerstad: 1. Anne, f. 1778. 2. Kristen, f. 1780. Ole solgte 1781 for 320 rdl. til svogeren Ole Eriksen, eieren av Bruk 2 a (s. d.), som 1786 selger videre for 325 rdl. til ''Jakob Sørensen Åsildrød'', daværende eier av Bruk 2 a (s. d.). Fra ham gikk Bruk 2 b i 1792 for 450 rdl. over til ''Anders Andersen d. e''., som året etter kjøpte også Bruk 2 a (s. d.). Derved ble Bruk 2 igjen forenet (se videre ndfr.).

===Bruk 2 (fortsettelse)===

''Anders Andersen d. e''. (hans personalia, se Bruk 1) har bruket fra 1793 til 1804, da han for 599 rdl. selger til sønnen

''Anders Andersen d.y.'' 1804–08. F. 1784, g. 1806 m. Helene Larsdatter Nomme, f. 1784. Anders døde i Slesvig 1808 som utkommandert, og enken solgte bruket 1809 for 1300 rdl. til svogeren ''Even Hansen Lingum'', som s. å. for 1980 rdl. solgte videre til følgende bruker. Helene giftet seg igjen 1810 m. Ivar Mikkelsen Nedre Holand og døde der 1874.

''Lars Eriksen'' 1809–35. Lars var g. m. Marte, søster av Anders Andersen d. y. Hans og familiens personalia, se ellers Bruk 1, som han også hadde; han var altså eier av ''hele Gjerstad'' (foruten hele Liverød). Lars solgte bruket (Søndre Gjerstad) i 1835 for 500 spd. til sønnen

''Abraham Larsen'' 1835–56. F. 1812, d. 1896. Abraham, som var ugift, fikk etter hvert vanskeligheter med økonomien og måtte i 1856 gå fra gården. Også en part på [[Tveitan]] som han eide, måtte han gå fra (se gnr. 126, bnr. 12). Senere flyttet Abraham mye omkring, hadde en tid en gård på Skjelland og var til slutt i Harabakken (se [[Vestre Skorge]], bnr. 8). Etter Abraham ble Søndre Gjerstad overtatt av enken etter broren Erik (som hadde Nordre Gjerstad, se Bruk 1),

''Karen Marie Andersdatter'' 1856–62. Hennes personalia, se Bruk 1. Hun eide nå ''hele Gjerstad'', og Bruk 2 (Søndre Gjerstad) danner nå en enhet med Nordre Gjerstad (Bruk 1, s.d.) til 1879, da Gjerstad igjen deles i Søndre og Nordre; se videre henholdsvis bnr. 3 og bnr 4.

==Bruksnumre==
===Bruksnr. 1, Gjerstadrønningen (skyld 76 øre)===

Gjerstadrønningen var i gammel tid husmannsplass under Gjerstad (jfr. ndfr. under Husmenn). Ble utskilt fra Nordre Gjerstad (bnr. 4, s. d.) i 1884 og av Ingvald Anton Olsen, som hadde hjemmelen, ved kjøpekontrakt overdratt til broren

''Samuel Olsen'' 1884–1904. Samuel bodde ikke selv i Gjerstadrønningen før i slutten av 90-åra. I mellomtiden hadde han hatt Søndre Gjerstad (bnr. 3, s. d.; her Samuels og familiens personalia) og [[Nordre Slettingdalen]] (s. d.). Husmannsenken Lene (Linne) Marie Nilsdatter, f. 1817, d. 1895, bodde der iallfall til 1891; hun var sin siste tid i Askedal under Hotvedt i Andebu. Se om henne også i Kulturbindet, s. 567. Samuel Olsen solgte bruket i 1904 for kr. 3000 til godseier ''F. M. Treschow'', fra ham gikk det 1952 til sønnen ''G. A. Treschow''. Brukerne har altså siden 1904 vært leilendinger (forpaktere):

''Olaf Torgersen'' 1904–07. F. 1880, g. m. Inga Abrahamsdatter, f. 1874. Datteren Aslaug Marie ble f. her 1906. Avgiften var først 40 kr., de neste åra 60 kr.

Etter Olaf var det visst et par år ingen forpakter her. Så kom ''Karl Johansen Skatvedt'' 1910–20. Hadde tidligere vært på Årholt i Stokke og kom fra Gjerstadrønningen til [[Liverød]] (se gnr. 124, bnr. 2, hvor hans og familiens personalia er inntatt). Avgiften var i 1920 økt til 170 kr. Etter Karl fulgte

''Martin Nilsen Slettingdalen'' 1921–25. F. 1895, d. 1981 i Stokke, g. 1919 m. Martine Andersdatter Gallis, f. 1893, d. 1969. Sønnen Magnar f. her 1921. Avgiften var 1921 360 kr., i 1925 260 kr.

''Mattis Lindhjem'' var her i 1926. F. 1903, g. m. Borghild Kristine Tormodsrud, f. 1902. Datteren Else f. her 1926.

''Emil Sørensen'' 1927–46. Avgiften var 220 kr. i 1927, de senere åra 250 kr.

''Inge Sørensen'' 1947–55, sønn av Emil Sørensen, f. 1911, g. m. Anna Linea Sætre, f. 1912. Datteren Lillian, f. 1939; Olaug, f. 1943. Flyttet til Halden.

''Reidar Halvorsen'' var her i 1956 og ble etterfulgt av

''John Mathiesen'' 1956–66. Årsavgift 600 kr.

Gjerstadrønningen er på ca. 30 mål innmark (i 1933 45 mål, ifølge oppgave fra Treschow) og ca. 400 mål skog. Uthuset og bryggerhuset er adskillig nyere enn hovedbygningen. Da Lene (Linne) Nilsdatter bodde der, lå huset hennes ca. 40 m lenger ned, likeså et gammelt uthus; stua lå nederst i sørkant av det nåværende uthuset.

===Bruksnr. 2, Gjerstad-Heia (skyld 3 øre)===

Gjerstad-Heia var i eldre tid husmannsplass under Gjerstad (jfr. ndfr. under Husmenn). Ble utskilt fra hovedbølet i 1878 og ved skjøte tgl. 1879 av Ole Arnesens enke Anne Sørensdatter solgt til

''Jakob Paulsen Tveitan'' 1879–89. Hadde tidligere hatt gård på Tveitan (se gnr. 126, bnr. 1, hvor Jakobs og hustruens personalia finnes). I 1889 ble bruket av Jakob Paulsens verge Gullik G. Gjerstad for kr. 400 tilskjøtet

''Hans Kristian Hansen'' 1889–1912. Hans var fra Burvall u. ''Vestre Skorge'' (om ham og hans familie, se gnr. 116, Husmenn). Hans Kristian døde 1897, og enken Berte Helene Larsdatter solgte bruket i 1912 for kr. 1300 til yngste sønn

''Anders Mathias Kristiansen'' 1912–16. F. 1889, g. 1912 m. Anna Othilie Høivik fra Hedrum. Var byggmester, flyttet 1916 til Nanset og solgte s.å. Gjerstad-Heia for kr. 1500 til

kunstmaler og billedhugger ''Hans Holmen'', Sandefjord 1916–58. F. 1878 i Hedrum, d. 1958. G. m. Magna Fjære fra Hedrum. Holmen kjøpte i 1921 også bnr. 11 (s. d.). Etter Holmens død overtok enken, ''Magna Holmen'', som 1958 solgte bnr. 2 og 11 for kr. 10 000 til ''Sverre Gjerstad''. Denne solgte 1974 bnr. 2 til lege ''Morgan Wabø'', Sandefjord.

De gamle husene ble revet og ny hovedbygning bygd ca. 1900; tømmermann Martin Gundersen tømret den opp for 60 kroner. Husene ligger inntil foten av Vardås, på toppen av Heia mellom Bjørndal og Tveitan.

Ca. 200 m øst for husene lå det tidligere ei lita steinsatt olle med enestående godt kildevann. Den ble kalt «Jakobs brønn», og det var muligens Jakob Paulsen som fant vannåra og gravde og steinsatte denne brønnen. Den er nå rast sammen.

===Bruksnr. 3, Søndre Gjerstad (skyld mark 2,47)===
[[Fil:327.003.001.jpg|mini|275px|Gjerstad, bnr. 3 Gårdskart etter NIBIO.]]
Søndre Gjerstad hadde tidligere vært et særskilt bruk (se ovfr., Bruk 2), men dannet 1856–79 en enhet sammen med Nordre Gjerstad (se ovfr., Bruk 1). I 1879 delte enken Anne Sørensdatter igjen Gjerstad i to (skylddeling 1882) og solgte den søndre del til sønnen

''Samuel Olsen'' 1879–93. F. på Østre Hallenstvedt 1860, d. på Bjørndal 1936. Hans og familiens personalia, se under Nedre Bjørndal. Samuel hadde også Gjerstadrønningen (se bnr. 1). I 1892 ble utskilt Fuglemyr (bnr. 7, s. d.). Samuel kjøpte 1891 Nordre Slettingdalen og solgte ved skjøte tgl. 1893 Søndre Gjerstad for kr. 9000 til brødrene ''Abraham og Johan Johansen Slettingdalen''. Året etter delte de gården i to: Johan fikk den søndre del (se videre bnr. 8), den nordre gikk til broren

''Abraham Johansen'' 1894–ca. 98. F. i Slettingdalen 1863, d. i Svindalen 1937. Han giftet seg i 1898 med en enke på Hvitstein og flyttet dit; hans og familiens personalia, se [[Hvitstein]], gnr. 125, bnr. 10. Abraham solgte ca. 1898 Gjerstad-parten (bnr. 3) for kr. 4000 til eieren av Nordre Gjerstad, ''Gullik Gundersen'' (om ham og hans familie, se bnr. 4). Gullik døde 1906, og enken og arvingene solgte så s. å. bnr. 3 og 4 for tils. kr. 12 000 til sønnen ''Gunnar Gulliksen'' (om ham, se bnr. 4). Fra nå av danner bnr. 3 (halve Søndre Gjerstad) en enhet sammen med bnr. 4 (Nordre Gjerstad) og har samme eiere som dette. Se videre bnr. 4.

===Bruksnr. 4, Nordre Gjerstad (skyld mark 5,32)===

Ole Arnesens enke Anne Sørensdatter, som i 1879 delte Gjerstad, solgte den nordre del til eldste sønn

''Ingvald Anton Olsen'' 1879–84. F. på Østre Hallenstvedt 1857, d. på Berg i Andebu 1939. Mer om ham og familien, se under Nedre [[Bjørndal]], hvorhen han flyttet i 1884, og under [[Berg]] i Andebu, som han kjøpte da han ble lensmann i 1905 (han kalte seg senere Anton Bjørndal). I hans tid på Gjerstad ble det også drevet landhandel der. Butikken hadde de i 2. etasje; mjølbua og en del hyller sto der helt til for få år siden. Ved skjøte tgl. 1884 solgte Anton (idet han holdt unna Gjerstadrønningen, se bnr. 1) bnr. 4 for kr. 8000 til
[[Fil:127.004.Gullik HeleneMarie.jpg|300px|thumb|Gullik G. Gjerstad, og h. Helene Marie Andersdatter. Bildene tatt ca. 1870 og ca. 1925]]
''Gullik Gundersen'' 1884–1906. F. på Fjære i Hedrum 1841 som sønn av den kjente bygdekjempen Gunnar Fjære; moren het Anne og var fra Smukkestad i Lardal. Han var av den kjente Fjære-slekten, som eide og bygde skuter etter midten av forrige århundre. Gullik ektet 1869 Helene Marie Andersdatter Nedre Holand, f. 1851, d. 1943. Barn: 1. Mina Amalie, f. 1870, d. 1954, g. 1892 m. Kristian Olsen [[Tveitan]], f. 1867, d. 1960 (se gnr. 126, bnr. 3). 2. Alma Gustava, f. 1875, g. 1895 m. Anton A. Hvidsten (se [[Hvitstein#Bruksnr._18_.28Framp.C3.A5traet.29|gnr. 125, bnr. 18]]). 3. Andreas, f. 1879, bruker på gården, se ndfr. 4. Anders, maskintekniker, f. 1882, d. 1957, g. 1) 1903 m. Margrethe Lindsholm Gallis, f. 1885, d. 1928; 2) 1938 m. Karen Jensen, f. i Sem 1889. Anders drev en tid landhandel på Løkje i Skjee, senere i mange år på Modum. Foruten sønnen Kaare, som senere overtok Nordre Gjerstad (se ndfr.) hadde han to døtre, Astrid, g. m. Nils Skretteberg, Modum, og Gullveig, g. m. Kristian Hovde, Åmot. I 1928 kom han tilbake til Gjerstad. 5. Gunnar, f. 1884, bruker på gården, se ndfr. Gullik kjøpte ca. 1898 også bnr. 3 (s. d.) og overtok 1901 dessuten [[Nedre Holand]] (s. d.) etter sin svigerfar. Før han kjøpte Gjerstad, hadde han og familien i en årrekke bodd på Nedre Holand, hvor han drev en utstrakt virksomhet av forskjellig art; bl. a. drev han alt fra 1870-åra både som møbelsnekker og skipsreder.

Om liv og virke på Gjerstad i Gulliks tid forteller dattersønnen Knut Tveitan: «Gullik var en uvanlig allsidig og initiativrik mann. Han tok en del av det store Gjerstad-kjøkkenet og laget om til ''snekkerverksted''. I tidens løp kom det mange geseller innom som arbeidet der en måneds tid, men så måtte de til byen og få seg et rus, og så bar det ut på vandring igjen. De var mestre i sitt fag, disse karene, men det var en lei hake ved dem, de var fulle av utøy, og de måtte først bort til bekken og avluses grundig før de slapp til med arbeidet. Det var også ei smie ved bekken som ble flittig benyttet. Mellom husene og smia var det ei ''kjone'' til å bryte lin på. Ved Gjerstad-dammen var det ''sag'' og ''mølle'' som gikk med vannkraft. Og rett som det var kom det en med et tømmerlass han skulle ha skåret. Gullik. ble nok da heftet i sitt arbeid, men han sa aldri nei, ble med og skar lasset. Da kom som regel den fornøyde setningen: «Du får ha mange takk så lenge du da, Gulleik,» og dermed ble det. Gullik gjorde mye for ungdommen i bygda, bl. a. laget han dansegulv, med benker og bord, i en liten skoglund nord for husene. Og han koset seg godt når han gikk foran ungdomsflokken og spilte klarinett på veien opp til dansegulvet.

Så ble, visstnok i 1898, interessentskaper ''Kodal Trævarefabrik'' dannet av ''Gullik Gjerstad'', ''Anton O. Bjørndal'' og ''Anton A. Hvidsten''. Ved kontrakt med grunneierne fikk interessentskapet «rett til å oppføre fornødne lager- og materialhuser ved Gjerstadsagen på møllebrukets tidligere tomt, samt til fabrikkens drift å benytte vann fra dammen m. v.» Kontrakten skulle gjelde for 25 år, med årlig avgift økende fra 100 til 300 kroner pr. år. Det ble også i nærheten oppført en hovedbygning for funksjonærer og arbeidere. Hans P. Trollsås var den første formann. Bedriften skapte liv og rørelse i bygda, og det arbeidet 15–20 mann der da den var på det beste. Fabrikken ble drevet med en vannturbin, som kunne være problematisk når det ble riktig kaldt, for da hadde den lett for å fryse. Driften gikk bra til å begynne med, men etter noen år ebbet det mer og mer ut, og det endte med flere tusen kroner i tap.
– En av grunnene var den kostbare hestetransporten på den 20 km lange og dårlige veien til Sandefjord jernbanestasjon. Møblene tok også delvis skade under transporten, hvor godt de enn ble pakket. I 1909, noen år etter Gulliks død, solgte interessentskapet trevarefabrikken med en del av maskinene (de fleste av disse var solgt før til Karl og Kristian Hagnes), innretninger og huser for kr. 8000, og materialer og fordringer for kr. 400 til Gulliks sønn ''Gunnar Gulliksen Gjerstad''.»

Gullik døde 1906. Enken og arvingene solgte ved skjøte s. å. bnr. 3 og 4 for tils. kr. 12 000 til yngste sønn
[[Fil:127.004.Gunnar.jpg|300px|thumb|Gunnar Gjerstad]]
''Gunnar Gulliksen'' 1906–18. F. 1884, d. 1918, g. 1914 m. Laura Larsdatter Liverød, f. 1895; ingen barn. Ved siden av gårdsbruket skar Gunnar hver vinter og vår løvtømmer fra sin egen store skog, og hadde da mange i arbeide. Han rigget også opp en stavsag, hvor det ble skåret planker og stav; hovedavtageren av den skårne lasten var firmaet Svendsen i Oslo. Gunnar Gjerstad deltok i det kommunale liv og var i flere år formann både i ungdomslaget og skytterlaget. Var i senere år meget religiøs, og han og hans hustru reiste i 1916 til Finnmark, hvor han drev en utstrakt predikantvirksomhet. Han deltok også i klippfiskyrket for å sette seg inn i forholdene. Gunnar hadde i 1913 overdratt gården til broren Andreas Holand (skjøtet ble først utstedt og tgl. etter Gunnars død), men holdt igjen trevarefabrikken med tilhørende bygninger m. v., som han hadde kjøpt i 1909, samt noen mål jord og skog. I 1914 ble utskilt Nordjordet (bnr. 10, s. d.) og ervervet bnr. 9 (s. d.). Ca. 1915 kjøpte han Fuglemyr (se bnr. 7). Etter hjemkomsten fra Finnmark begynte han så smått med arbeidet på fabrikken igjen og hadde med seg et par mann. Han hadde nok tenkt å utvide, men ble brått revet bort av spanskesyken i 1918. Enken Laura utdannet seg som sykesøster og arbeidet senere som menighetssøster, først i Andebu, siden i Sandar. Ved skjøte tgl. 1919 solgte hun og arvingene bnr. 3, 4, 7 og 9 til Andreas Holand for kr. 45 000; Laura forbeholdt seg bruksrett til trevarefabrikkens tidligere hovedbygning m. v.

''Andreas Holand'' 1919–27. Om ham og hans familie, se [[Nedre Holand]]. Andreas ble rammet av den økonomiske krise og måtte gå fra sine gårder. Gjerstad ble 1927 ved tv.auksjon solgt for kr. 34 000 til ''Andebu Sparebank'', som ved skjøte tgl. 1936 solgte bnr. 3, 4, 7 og 9 for kr. 40 000 til Andreas' brorsønn

''Kaare Gjerstad'' 1936–. F. 1913 på Modum, g. 1938 m. Ingeborg Liverød (datter av Karl Johansen), f. 1917. Barn: 1. Per, f. 1939, g. m. Solfrid Turum, f. 1943, bopel Tjølling. 2. Kari, f. 1942, g. m. Gunnar Horntvedt, f. 1939; bopel Andebu. 3. Gunnar Geir, f. 1947, g. m. Ragnhild Jøransen, f. 1954; de bor i den gamle hovedbygningen på gården. Kaare Gjerstad har hatt kommunale tillitsverv og har vært formann i Andebu skogeierlag i mange år. I 1938 ble fra bnr. 4 utskilt Geirastadir (bnr. 12, s. d.), i 1948 Solbakken (bnr. 13, s. d.).
[[Fil:127.004.Nordre Gjerstad.jpg|300px|thumb|Nordre Gjerstad]]

Bnr. 3, 4, 7 og 9 har en samlet matrikkelskyld på mark 8,43. Gården har 64 mål innmark og 2400 mål skog, mest barskog. Først på 1900-tallet var det mye lauvskog her, og under og like etter første verdenskrig ble det hugd 7000 favne ved der. Skogen er fortsatt gårdens største inntektskilde. Nåværende eier driver skogen etter moderne metoder, har anlagt traktorveier på kryss og tvers og planter og rydder hvert år. Gjennomsnittlig drives årlig 4 à 500 m3 fram til måling.

Den gamle hovedbygningen er vel den aller eldste i distriktet. Professor Brøgger var der og gransket alderen på den, og det var på tale at den skulle fredes, men den ble likevel ombygd og nyinnredet i begge etasjer. Kaare Gjerstad bygde 1962 ny moderne hovedbygning nede ved hovedveien. Nytt bryggerhus oppført 1965. Uthuset ble bygd av Anton Olsen først i 1880-åra, senere påbygd. Det gamle bryggerhuset, kjona og smia er revet, likeså trevarefabrikkens uthus og bryggerhus, mens dens hovedbygning står igjen. Selve fabrikken og den gamle vannsaga er også revet, og Gjerstaddammen ble tatt ned i 1960 da Treschow sluttet med tømmerfløtinga og gikk over til å frakte alt tømmer på lastebiler. Det er nå bygd ny elektrisk sag samt materialhus.

Oppdemmingen av Svartoa bevirket tidligere at den lavtliggende del av Gjerstad til tider ble satt under vann. Elva ble gravd ca. 1950, og utgiftene delt mellom Treschow og eierne av Gjerstad, Nomme og Tveitan.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr, 1 gris, 10 høns.

===Bruksnr. 5, Snappen (skyld 22 øre)===

Snappen hadde tidligere vært husmannsplass under Gjerstad (jfr. under Husmenn). Det ble utskilt fra hovedbølet i 1797 og skyldsatt til 3 skinn. Ifølge deleforretningen strekker Snappen seg «fra Saugen under Pladsen Snappen, Nord efter langs med Elven Svartaaen til et Sted kaldet Helen, og derfra Øst efter over Aasen til en Myhr, hvor Gierdet adskiller, og derfra Syd efter til Skielnet mellem Nordre Gierestads Ejendeel, og ned til Svartaaen og langs med samme Vest efter til Saugen hvor man begynte Opgangen –». Snappen ble etter utskillelsen solgt av Lars Eriksen for 245 rdl. til Ole Jansen, g. m. Mari Olsdatter; datteren Live, f. 1798. Han selger i 1799 videre for 299 rdl. til

''Ellef Torstensen'' 1799–1806. Var fra Nomme. G. 1) 1799 i Sandar m. Berte Iversdatter fra Kiserød u. Belgu i Sandar, f. 1768, d. 1810. 7 barn sammen, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Anne Marie, f. 1804. 2. Karen, f. 1807. G. 2) 1811 i Sandar m. Bertes søster, Kirsti Iversdatter, f. 1777, d. 1835. 6 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 3. Berte Marie, f. 1811. 4. Ivar, f. 1812, kom visst til Hellenes-Sætra (Heia). 5. Hans, f. 1815, d. på Gjerstad 1859, g. 1846 m. Maren Olea Eriksdatter fra Gulli i Andebu. 6. Torine, f. 1816, g. m. skipstømmermann Kristoffer Olsen, Store Bergan i Sandar. 7. Mikkel, f. 1822, g. m. Olene Larsdatter, hadde gård på Haugen i Sandar. Ellef solgte Snappen 1806 til følgende eier for 380 rdl., men bodde fortsatt der noen år; nevnes fra ca. 1815 som husmann under Svindalen, hvor han døde som legdslem 1844, 65 år gl.

''Torsten Larsen'' 1806–28. Se om ham og familien under [[Svindalen]], hvor han bodde. Torsten drev åpenbart Snappen som underbruk under sin gård i Svindalen; antagelig har Ellef Torstensen arbeidet for ham i Snappen og visstnok de senere år hatt husmannskontrakt med ham. Torsten døde 1828. Like før sin død hadde han solgt Snappen for 500 spd. til

''Lars Halvorsen'' 1828–67. F. ca. 1786, d. 1872. Sies ved vielsen å være fra Hellenes-Sætra; han kan være identisk med Abraham Andersen Hellenes-Sætras søstersønn Lars Halvorsen fra Haugen i Hvarnes. G. 1) 1814 m. Kari Evensdatter, d. 1830, 40 år gl., som ved vielsen sies å være fra Øvre Holand, og som nok var identisk med den Kari Evensdatter som i 1801 var i tjeneste hos Abraham Andersen Hellenes-Sætra. 7 barn sammen, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans, f. ca. 1815, bruker i Snappen, se bnr. 6. 2. Erik, f. ca. 1817. 3. Anders, f. ca. 1820. 4. Dorte Marie, f. ca. 1822, g. m. Ole Hansen, f. ca. 1819 på Kottet i Sandar, fikk i Snappen sønnen Hans Kristian, f. 1845; Ole ble senere husmann i Hvitemyr u. [[Sletholt]] (s.d.) og i Skauen u. [[Østre Skorge]] (s.d.). 5. Ole, f. ca. 1825, g. 1850 m. Mari Evensdatter, f. i Hedrum ca. 1818; de fikk 1850 i Snappen datteren Karen Lovise. 6. Karen Marie, f. 1827, g. m. nedennevnte bruker Anders Rasmussen. Lars Halvorsen g. 2) 1833 m. Anne Pedersdatter fra Stranden (Rimstad) i Kvelde, f. ca. 1798. 3 barn sammen, hvorav 2 vokste opp: 7. Kari, f. 1835. 8. Gunhild Marie, f. 1837, g. m. følgende bruker. Lars hadde lånt tils. 250 spd. av Abraham Andersen Heia og Lars Eriksen Gjerstad, og ved skiftet etter første hustru 1832 var boet i betydelig underbalanse. Ved skyldsetning 1853 ble Snappen delt i to like store bruk, idet Lars skjøtet den ene halvdel til sin ene svigersønn Anders Rasmussen (se bnr. 6) og beholdt den andre halvdel selv, inntil han i 1867 tok opphold for seg og sin hustru og solgte parten til sin annen svigersønn

''Syvert Mathisen'' 1867–76. F. på Rød i Hedrum ca. 1830, g. 1863 m. Gunhild Marie, f. 1837, datter av ovennevnte Lars Halvorsen. Barn: 1. Mathias, f. 1864. 2. Lars Anton, f. 1868. I 1876 solgte Syvert bruket til sin svoger

''Anders Rasmussen'' 1876–99. F. 1829 på Bjørndalen under Haughem i Sandar, g. 1851 m. Karen Marie, f. 1827, datter av ovennevnte Lars Halvorsen. Hadde tidligere bodd også i Pisserød og på Bakke. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Else Regine, f. 1851, g. 1874 m. Ivar Nilsen Skarsholt. 2. Lars, f. 1852, gårdbruker på Orerød i Sandar, d. 1885, ugift. 3. Karen Andrine, f. 1854. 4. Hella Olava, f. 1862. 5. Edvard, f. 1864, gårdbruker på Orerød i Sandar. 6. Edor Severin, f. 1868. 7. Ellen Sofie, f. 1870.

Anders eide (i to omganger) også bnr. 6 (s. d.). Som den ugifte sønnen Lars' arvinger overtok Anders og Karen Marie i 1886 et bruk på Orerød i Sandar, og de flyttet da dit. Anders beholdt bnr. 5 og 6 her til 1899, da han solgte for tils. kr. 1500 til

''Nils Hansen'' 1899–1901. F. 1853 i Kvelde, d. 1901, g. 1890 m. Karen Anne Børresdatter, f. 1845 på
Tveitan. Ved skiftet etter Nils i 1902 ble bnr. 5 og 6 for kr. 2500 utlagt enken ''Karen Anne'', som senere kom til sin bror og søster i Svindalen. Hun solgte i 1905 de to bruk for kr. 2600 til godseier ''F. M. Treschow''; fra ham gikk Snappen i 1952 over til sønnen brukseier G. A. Treschow.

Under Treschow har forpakterne i Gjerstad-Rønningen (se bnr. 1) også hatt forpaktningen av Snappen.

===Bruksnr. 6, Snappen (skyld 25 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1853 og av Lars Halvorsen tilskjøtet svigersønnen ''Anders Rasmussen'' (om ham, se bnr. 5), som ved skjøte av 1853 solgte bnr. 6 til Lars' eldste sønn, ''Hans Larsen''. Hans, som drev sag ved Snappen, døde alt året etter, 39 år gl., ugift. Faren arvet ham og solgte ved skjøte av 1855 bnr. 6 til Anders Rasmussen; denne overtok 1876 også bnr. 5 (s.d.). Fra da av har de to Snappenbruk dannet en enhet og hatt samme eiere. Se videre bnr. 5.

Snappen hadde tidligere ca. 42 mål innmark (iflg. oppgave 1933 fra Treschow) og 250–300 mål utmark. I de senere år ble innmarken i Snappen høstet av leilendingene i Gjerstadrønningen. I dag er gårdens innmark tilplantet med skog. Snappedammen er revet og det gamle damleiet også tilplantet. Snappesletta, like ved hovedveien, er blitt et utfartssted. Sagmuggen fra Snappesaga hadde i tidens løp dannet en svær banke i Rønningsvannet, til hinder for fløtningen; for en tid siden ble det derfor skåret en renne gjennom den.

Husene i Snappen ble revet ikke lenge etter at Karen var flyttet derfra. Hovedbygningen, som var temmelig ny, ble kjøpt av Anders Gjerstad og brukt som materialer i en stor bygning oppe ved Randsfjorden. Ved Snappedammen ligger det fremdeles ei skogstue, «Snappestua», som leies ut, samt et uthus med skur og hestestaller.

===Bruksnr. 7, Fuglemyr (skyld 14 øre)===

Ligger midt innpå skogen, opp for Slettingdalen. I eldre tid var det husmannsfolk her, se under Husmenn. Bruket, som skal ha hatt 400 mål utmark, ble utskilt fra bnr. 3 (Søndre Gjerstad) i 1892; Samuel Olsen solgte det ved skjøte av 1896 for kr. 500 til ''Lars Iversen''. Følgende eier var ''Martine Sagrønningen'', som ca. 1915 med to av sine sønner, Johan og Jørgen, flyttet til Askevold (u. Gåsholt) og solgte Fuglemyr til ''Gunnar Gjerstad''. Deretter kom ''Daniel Gallis'' og moren Ellen dit; de kom siden til Holmene, se [[Nomme]], gnr. 128, bnr. 8. Ved auksjonsskjøte tgl. 1922 kjøpte ''Andreas Holand'' bruket for kr. 1000. Senere har Fuglemyr fulgt Nordre Gjerstad og hatt samme eiere som dette (se bnr. 4). Det bodde folk her under annen verdenskrig, men nå er husene borte.

===Bruksnr. 8 (skyld mark 2,44)===

Utgjør søndre halvdel av det opprinnelige Søndre Gjerstad og ble opprettet 1894, da gården ble delt (se bnr. 3). Denne del gikk da til

''Johan Johansen'' 1894–1933. F. 1866 i Slettingdalen, d. 1933. G. 1895 m. Olava Lovise Olsdatter fra Nomme-Moa, f. 1873, d. 1953. Barn: 1. Inger Kristine, f. 1895, g. m. Abraham Trollsås; de kom til [[Liverød]] (s. d.). 2. Just, f. 1897, d. 1918 i spanskesyken. 3. Olaf, f. 1900, g. m. Hjørdis Iversdatter Hvitstein, f. 1905. Eide en tid et bruk på [[Tveitan]] (bnr. 4, s. d.), flyttet så til Sandefjord. 4. Signe, f. 1902, g. m. Johannes Danielsen Rismyr, f. 1897; de kom til Tveitan. 5. Sigurd, f. 1904, overtok gården, se ndfr. 6. Anne, f. 1910, g. m. Nils Tveitan (se [[Tveitan#Bruksnr._10_.28skyld_87_.C3.B8re.29|gnr. 126, bnr. 10]]). Makeskifte 1914 mellom Johan og Gunnar Gjerstad, slik at Johan fikk tilbake den jord (ikke skogen) som Abraham Gjerstad i sin tid hadde solgt til Gullik Gjerstad (Nordjordet, bnr. 10, s. d.), mot at Gunnar fikk Johans rettigheter i Gjerstadfossen og saga (bnr. 9, s. d.). Verdien for hvert bruk ble satt til kr. 2500. Ved skjøte tgl. 1921 solgte Johan parsellen «Vardås» (bnr. 11, s. d.) til Hans Holmen. Johan ble også eier av Vasbotten i Hedrum (visstnok p.g.a. kausjonsansvar); han overdro det senere til sønnen Sigurd. Han eide videre et bruk på [[Tveitan]] (gnr. 126, bnr. 4, s.d.). Johan Gjerstad døde 1933, og uskiftebevilling ble gitt enken
[[Fil:127.008.Gjerstad Søndre.jpg|300px|thumb|Søndre Gjerstad]]
''Olava Gjerstad'' 1933–48. Ved skjøte tgl. 1948 selger hun bnr. 8 og 10 for tils. kr. 35 000 (heri løsøre for kr. 7000) til sønnen

''Sigurd Gjerstad'' 1948–64. F. 1904, d. 1969. G. m. Ragna Amanda Løvaas, fra Bergan i Skjee, f. 1910, d. 1999. Barn: 1. Just, f. 1931, g. m. Bjørg Gjelstad, f. 1933; bopel Gjelstad, Stokke. 2. Sverre, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 3. Solveig, f. 1935 g. m. Herleif Stange, f. 1933; bopel Stange, Sandar. 4. Ragnar, f. 1937, d. 2015, g. m. Gerd Klåstad, f. 1943; bopel Tjølling. 5. Alfhild, f. 1938, d. 1992, g. m. Asbjørn Åshildrød, f. 1938; bopel Kodal. 6. Marit, f. 1940, g. m. Magnar Abrahamsen, f. 1932; bopel Stokke.[[Fil:327.008.001.jpg|mini|250px|Gjerstad, bnr. 8 Gårdskart etter NIBIO.]]7. Trygve, f. 1942, g. m. Dagny Jensen, f. 1943; bopel Gokstad, Sandar. 8. Ruth, f. 1945, g. m. Thoralf Olsen, f. 1938; bopel Rørkoll, Stokke. 9. Nils Johan, f. 1948, g. m. Laila Andersen, f. 1954; bopel Gjekstad, Sandar. Sigurd Gjerstad overdro 1964 gården til sønnen Sverre. Selv holdt han av en tomt på den andre siden av hovedveien, og bygde der hus for seg og sin hustru. Videre beholdt han et skogstykke til uthugst, således at grunnen med tiden skal falle tilbake til gården.

''Sverre Gjerstad'' 1964-2014. F. 1933, g. 1965 m. Ingrid Nauf fra Hedrum, f. 1934.

25.11.2014 – Overdratt til sønnen ''Svein Ivar Gjerstad.''

Bnr. 8 og 10 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,94. Gården har ca. 70 mål innmark og ca. 750 mål skog, blanding av bar- og lauvskog; den søndre delen er berglendt, med Vardås som høyeste topp (270 m.o.h.), i senere år kjent utfartssted. Det er anlagt traktorvei i den nordre delen av skogen, helt opp til Skorgedelet i nordkant av Vardås.

Husene har gjennomgått mange forandringer. Hovedbygningen er modernisert, og bad og vannklosett innlagt. Uthusene er av eldre dato, men er påbygd. Bryggerhuset med skur er restaurert, og det er satt opp en sag inntil nordre vegg. Veiene er forbedret.

'''Marknavn:''' ''Stigen'', hvor Helene Larsdatter, enken etter Anders Andersen d.y. i 1810 red med sitt brudefølge til Kodal kirke, hvor hun skulle vies til Ivar Holand. En kan se at det er hugd trappetrinn i stien over fjellet, og det sies at det var gjort til fotfeste for hestene; flatlandet nedenunder var inndemmet den gang. – ''Kjøyta'', ei legd oppe i skogen, hvor det bodde en mann for noen menneskealdrer siden.

===Bruksnr. 9, Gjerstadfossen (skyld 50 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1913 og av Johan Johansen ved makeskiftebrev tgl. 1914 overdratt til ''Gunnar Gjerstad'' mot at Johan fikk Nordjordet (bnr. 10, s. d.). Verdien av hvert bruk ble satt til kr. 2500. Bnr. 9 har senere fulgt Nordre Gjerstad og hatt samme eiere som dette (se bnr. 4).

===Bruksnr. 10, Nordjordet (skyld 50 øre)===

Utgjør den jord som Abraham Gjerstad i sin tid hadde solgt til Gullik Gjerstad. Utskilt fra bnr. 3 i 1914 og ved makeskiftebrev tgl. s.å. av Gunnar Gjerstad overdratt til Johan Johansen mot at Gunnar fikk bnr. 9 («Gjerstadfossen»). Verdien av hvert bruk ble satt til kr. 2500. Bnr. 10 har senere fulgt Søndre Gjerstad og hatt samme eiere som dette (se bnr. 8).

===Bruksnr. 11, Vardås (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1920 og ved skjøte tgl. 1921 av Johan Johansen solgt for kr. 1000 til kunstmaler og billedhugger ''Hans Holmen'', Sandefjord, som også eide Gjerstad-Heia (bnr. 2, s. d,). Etter Holmens død 1958 overtatt av enken ''Magna Holmen'', som s.å. for tils. kr. 10 000 solgte bnr. 2 og 11 til ''Sverre Gjerstad''; jfr. bnr. 2.

===Bruksnr. 12, Geirastadir (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1938 og solgt til ''Sandefjord og Omegns Turistforening'', som har bygd og driver turisthytte her. Geirastadir ble innviet 17. des. 1939. Vertskap har vært: Ragnhild Lorentzen ca. 1939–41, Einar Aanerød og frue ca. 1941–45, Alf Evensen og frue ca. 1945–47, Martin Sørensen og frue ca. 1947–50, Morten Mathisen og frue ca. 1951–53, Fru Sandåker ca. 1954–55, Kåre Clementz ca. 1956–57, Håkon Lundgren og frue ca. 1957–70, Harry Herman og frue ca. 1970–72, Per Pettersen og frue ca. 1973–76, Arthur Holsen og frue ca. 1976–.

===Bruksnr. 13, Solbakken (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1948 og solgt til snekker ''Håkon Liverød'' (sønn til Karl Johansen), som bygde hus her. F. 1920, g. 1948 m. Johanne Trevland, Dalen, f. 1922. Barn: 1. Synnøve, f. 1949. 2. Vidar, f. 1951. 3. Kjell Arve, f. 1952.

===Bruksnr. 14===

Sammenslått med bnr. 8 i 2004.

===Bruksnr. 15, Hvitsteinveien 501 (2,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1985.

''Vidar Hegdahl'' 2003-.

===Bruksnr. 16, Hvitsteinveien 709 (3,3 mål)===

Utskilt fra Gjerstadrønningen, bnr. 1 i 1986.

''Reidun H. Drægebø'' og ''Tor Aasrum'' 1996-.

===Bruksnr. 17, Hvitsteinveien 418 (3,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 8 i 2004.

03.07.2007 – Solgt fra ''Sverre Gjerstad'' til ''Svein Oskar Kolstad'' og ''Unni Anita Svanberg Kolstad.''

22.12.2021 – Solgt til ''Jørgen Sti Slettingdalen'' og ''Caroline Teal.''

===Bruksnr. 18, Hvitsteinveien 485 (1,4 mål)===

Utskilt fra bnr. 3 i 2005.

''Gunnar Geir Gjerstad'' 1986-.

==Husmenn==

Det var mange husmenn på Gjerstad: i Snappen, Gjerstad-Rønningen, Gjerstad-Heia og Fuglemyr (før disse brukene ble solgt til sjøleige), og muligens også et par andre steder. De opplysninger kildene gir om husmennene er noe spredte og ufullstendige, men det er lyktes å lokalisere så å si alle husmenn som omtales.

I '''Snappen''' finner vi i 1640–50-åra ''Kristoffer'' med 3 barn. ''Jon'' døde 1659, hans hustru noen år før. ''Hans'' får 1731 datteren Inger. ''Søren'' dør i Snappen 1752, 52 år gl., hustruen 1755, 52 år gl. De hadde datteren Ingeborg. 1762 nevnes en annen ''Søren'' og hustruen Margrete. I 1760-åra finner vi i Snappen også ''Jørgen'' og h. Marte og ''Jan'' og h. Kari (i 1767 sies disse å bo i «Åsen»). I 1770-åra og utover til 90-åra finner vi ''Jan (Jon) Hansen'' og hustruen Live Olsdatter; de hadde tidligere vært husmannsfolk på Taranrød i Andebu. Barn: 1. Inger, f. 1763. 2. Kari, f. 1765, omkom ved drukningsulykken i Nommedammen 1781 (se Kulturbindet, s. 557). 3. Hans, f. 1767, d. 1797 (visst den eneste som ble reddet ved denne ulykken, se Kulturbindet, s. 558). 4. ''Ole'', f. 1771, husmann i Snappen, ble senere selveier der (se bnr. 5); broren Hans hadde også vært med om kjøpet, men han døde før skylddelingen fant sted.

I '''Gjerstad-Rønningen''' var det lenge husmenn. I 1760- og 70-åra finner vi ''Bent'', hustruen het Anne. De hadde sønnen Knut, f. 1764; Anne døde 1767, 67 år gl. 1801 er ''Johannes Hansen'' husmann på Gjerstad, antagelig var han i Rønningen; d. 1810, 41 år gl. Hustruen het Elen Margrete Larsdatter, d. 1809, 35 år gl. De hadde sønnen Hans, i 1801 11 år, og datteren Massi, 9 år; hun ble g. m. Jens Kristoffersen fra Brunlanes, de bodde på Liverød. Deretter finner vi som husmann i Rønningen ''Nils Larsen'', d. 1842, 65 år gl., g. m. Anne Sjursdatter, d. 1843, 63 år gl. 5 barn i Rønningen, hvorav 3 vokste opp: 1. Lene (Linne) Marie, f. 1817. 2. Pernille Marie, f. 1819. 3. Anne Sofie, f. 1822. Nils ble etterfulgt som husmann av svigersønnen ''Erik Hansen'', f. 1807 som sønn av en husmann på Østre Hallenstvedt, hadde tidligere vært på Taranrød, d. 1848. G. 1840 m. Nils Larsens datter Lene (Linne) Marie, f. 1817. d. i Askedal u. Hotvedt 1895. 4 barn f. i Rønningen, hvorav 2 vokste opp: 1. Anne Helene, f. 1840. 2. Hans Kristian, f. 1844. Eriks enke Lene (Linne) ble boende i Rønningen, også etterat dette var blitt selveierbruk, kom så til Askedal; hun var kanskje den siste som gikk i legd i Andebu (se bnr. 1 og Kulturbindet, s. 567). I 1865 finner vi ellers som husmann på Gjerstad ''Ole Larsen'', visst også han i Rønningen. F. ca. 1825, g. 1850 m. Mari Evensdatter, f. i Stranda i Hedrum ca. 1818. Barn: 1. Karen Lovise, f. 1850. 2. Johan Edvard, f. 1853. 3. Hans Anton, f. 1856. 4. Anders, f. 1859. Ole flytter nok vekk, for i 1875 finner vi i Gjerstad-Rønningen som husmann ''Johan Kristian Olaussen'', f. 1849, h. Anne Jensdatter, f. 1847 i Hedrum; de hadde datteren Olava Matilde, f. 1875.

I 1696 får «''Peder'' Heia på Gjerstad-eie» sønnen Halvor; med dette menes muligens Gjerstad-Heia. På «rydningsplass Heia» bor 1701 ''Lars Halvorsen'', 40 år, og sønnen Halvor, 11 år. Så hører vi ikke om folk i Gjerstad-Heia før i 1865 da ''Søren Kristensen'' er husmann her «med litt jord», han er da 53 år gl.; hans h. Maren Sofie Nilsdatter, som er f. i Hedrum, har samme alder.

De har 2 barn, datteren Anne Gurine, 18 år, og sønnen Anders Mathias, 13 år. I 1875 er de flyttet, og i Heia bor da Karen Nilsdatter, f. 1822, og datteren Anne Lovise Jakobsdatter, f. 1863.

I Fuglemyr bor 1865 ''Maren Olea Eriksdatter'', «husmannskone med jord», enke etter ''Hans Ellefsen'', d. 1859, 44 år. Hos henne bor 2 sønner, Johan, f. 1845, og Edvard, f. 1858. Maren Olea d. 1869, 50 år gl. Se videre bnr. 7.

Nordre Trollsås

2022-04-10T19:12:37Z

Solveig: /* Bruksnr. 8, Solvang (skyld 3 øre) */

'''119. Nordre Trollsås'''

'''Navnet''' uttales ''trø`llsås''. Det skrives i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) Trolzas (i Trolzasæ), 1459 Trolsas, 1600 Throelsaas, 1664, 1723 og 1801 Trolsaas. Det kommer av ''troll'' og ''ås''.

Første gang vi hører Trollsås omtalt, er i [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398). Der hører vi at presten Gunnulf Torgeirsson har skjenket jord i Trollsås til Laurentiuskirken i Tønsberg. Noe senere, i 1459 (D. N. XI, 181), selger Bjørn Tordsson til Gunnar Hallesson 1 ørtugland i Trollsås (brevet er datert Tørklepp i Våle 29/4 1459). I 1555 eide Laurentiuskirken i Tønsberg 1 fjerding mel i Trollsås. Neste gang vi hører om Trollsås, er i 1593. Da finner vi i skattelistene to oppsittere; det viser at gården allerede er delt i nordre og søndre, og delingen kan godt være skjedd adskillig tidligere.

'''Bålag:''' De andre Trollsåsgårdene, Trevland, Ljøsterød og Skoli.

'''Skylden.''' Fra gammelt ødegård med 2 huder i skyld. Ble i 1667 satt til halvgard med skyld i 1 skpd. tunge, men hudskylden kommer ofte igjen senere også. 1838: 4 daler 4 ort 11 skill. 1888 og 1904: 8 mark 88 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Geiter !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|1
|4
|
|3
|
|1
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|1
|2
|6
|4
|6
|
|
|30
|8 t, 
trær 4 t
|
|- valign="top"
!1723
|1
|1
|5
|
|4
|
|
|18
|5 t havre
|
|- valign="top"
!1803
|3
|1
|5
|
|4
|
|
|
|4 ¼ t havre
|2 à 3
|- valign="top"
!1835
|3
|2
|7
|
|6
|
|
|
|¾ t bygg, 
6 t havre, 
6 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|3
|2
|10
|
|7
|1
|
|152 skpd.
|¾ t hvete, 
⅜ t rug, 
1 ⅝ t bygg, 
8 ¼ t havre, 
6 ½ t poteter
|5 à 6 
8 
8 
5 
4
|- valign="top"
!1875
|3
|3
|7
|5
|7
|1
|
|
|¾ t hvete, 
⅞ t rug, 
2 t bygg, 
8 ½ t havre, 
3/16 t vikker, 
20 skålpd. grasfrø, 
6 ½ t poteter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 4
*1888: 5
*1904: 6
*1950: 8

'''Antall personer.'''
*1711: 2
*1801: 18
*1845: 20
*1865: 20
*1891: 23

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog til gjerde- og brennefang.
*1667: Ingen rydningsjord. Pålagt å plante humlehage.
*1723: Skog til husbehov og kull. Måtelig jordart.
*1751: Har vært en bekkekvern, for tiden ikke i stand. Noe rydningsland (myr), til 2 å 3 t sæd. Skogen kan årlig levere 12 lester kull.
*1803: Jordsmonnet er våt og kold myr. Måtelig havn og «ingen skov».
*1865: Brukene lider betydelig av vann. Jorden mest av god og middels, til dels over middels beskaffenhet; godt, til dels alminnelig dyrket. År om annet kan selges materialer av gran og furu for tils. 16 ½ spd.

__TOC__

==Eiere==

Vi vet ingenting nærmere om eierforholdet til Nordre Trollsås før først på 1600-tallet. Da og resten av 1600-åra var gården bondegods og mest i utenbygds bønders eie. I 1620-åra eides gården av Helge Brønnum, Sandar, ½ hud, Svend Kroken, Sandar, ½ hud, Bertel Mo, Hedrum, ½ hud og foged Jakob Jenssøn, ½ hud.

I 1643 og 1649 har de to førstnevnte gården sammen, i 1650 Helge Brønnum alene. Han og arvingene hans beholdt gården lenge. Mikkel Brekke var gift med Helges datter Gunhild og fikk utskiftet 1 hud i Nordre Trollsås; denne lodden hadde han 1677–81, da han solgte den til svogeren Jens Helgesen på Brønnum i Sandar, som på forhånd eide den annen hud. I 1688 eies gården av Jens' enke Barbro Olsdatter, som da bodde hos sønnen Ole Jensen på Fetja i Sandar. I 90-åra eier oppsitteren halvparten; etter århundreskiftet er gården i sin helhet lenge i Brønnumfolkets eie. Ca. 1760 ble gården solgt til andre bønder. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

''Tore'' er oppsitter her 1618 og til 1635, da han døde.

Sønnen ''Kristen Toressøn'' overtar etter faren og bor her til sin død 1674, 80 år gammel: Barn: 1. Anne, f. 1625. 2. Elin, f. 1630, d. 1659. 3. Mari, f. 1634. 4. Berte, f. 1639. 5. Tore, f. 1642, kom til Gjelstad. Fra ca. 1650 hadde Kristen som medbruker

''Jon Johanssøn'', en innflytter. Var gift 3 ganger. Med sin første hustru, hvis navn vi ikke kjenner og som døde blind i 1673, hadde han 8 barn, som alle døde små. 2. gang ble Jon g. m. Gunhili Tormodsdatter fra Vestre Gjennestad i Skjee, d. 1680. Av deres 3 barn vokste 2 opp: 1. Kristen, f. 1675, kom til Bjørndalen (under Haughem) i Sandar. 2. Anne, f. 1678. Siste gang g. m. Signe Gulliksdatter fra Bakke i Hedrum, d. 1686; ingen barn sammen. Signe hadde først vært g. m. Torstein Tjøstulvssøn Nordre Åsildrød i Hedrum; også dette ekteskap barnløst. Av skiftet etter Signe sees at Jon satt i små kår; boet viste en netto på bare 12 rdl. («foruten høy og korn»). Jon døde 1697, 67 år gammel.

''Søren Halvorssøn'' ca. 1695–99. Han eier halve gården og tilhører muligens Brønnumfolket. G. m. Torborg Sørensdatter fra Hundstok (d. 1697), som hadde vært gift to ganger tidligere og i sitt nest foregående ekteskap med Are Jenssøn Brønnum hadde barna Gunhild, f. ca. 1688 og Søren, f. ca. 1693, senere bruker, se ndfr. Søren Halvorssøn og Torborg hadde sammen sønnen David, f. ca. 1696 (kom til Kolsrød i Tjølling). Søren Halvorssøn flyttet vekk, og sees senere å bo på Teigen under Gulle-Rauan i Hedrum. Han etterfølges som oppsitter av

''Kristen Toressøn'' (ikke Larssøn, som anført hos L. Berg) 1699–ca. 1701. Er sannsynligvis sønn av Tore Kristenssøn på Gjelstad og i så fall sønnesønn av ovennevnte bruker Kristen Toressøn. Kristen får i 1699 datteren Kirsti, i 1701 datteren Mari. I 1714 finner vi ham på Guri i Tjølling.

''Helge Jensen'', av Brønnumfolket, står deretter som oppsitter, men alt i 1706 heter det at han da er på Brønnum. Antagelig driver han Nordre Trollsås som underbruk, og fra 1710 og en rekke år utover heter det også uttrykkelig at gården er «ødestående». Som eiere står hele tiden barna til Helges bror Are, Søren Aresen og Gunhild Aresdatter (hun ble g. m. Jakob Tolfsen Hundstok). Imidlertid unnlot Helge Jensen, som var brorbarnas formynder, å utbetale dem deres arv etter foreldrene, og han lot husebygningene forfalle. Søren og Gunhild måtte gå til rettsak mot farbroren og hadde som prokurator Hans Nilsen Vogn på Fossnes. 12. juli 1718 ble det holdt ''åbotsbesiktelse'' på Trollsås, hvori deltok lensmannen i Hedrum, Anders Emanuelsen, og 6 lagrettemenn. I tingboken gis en utførlig beskrivelse av bygningene, deres tilstand og de påregnelige omkostninger ved istandsettelsen, og vi gjengir herav følgende utdrag:

«------Bemeldte Gaard Nordre Trolsaas er saaledes befunden som efter meldes:
1. ''En Stue'' af 4 Laft, 12 Omhverv høy, ganske raaden og fordervet och ei verd at paakoste nogen Reparation. Dertil behøves 5 Tylter Tømmer, Længden 26 Fod, Bredden 20 Fod, à Tylten at hugge och fremkjøre fra Gaardens tilhørende Schou 2 ort, er 2 rdl. 2 ort. Dito Huus at optømre och tekke det med Spon och Hon item Vragebord, saasom det paa den ene Side er tekt med Spon och den andre Side med Bord och Hon, vil koste, med Indredning af Gulv och Loft, udi alt at giøre til rette och forferdige 6 rdl. Samfeng Bord [dvs. blandingsbord] vil medgaa 12 Tylter, er 2 rdl. 1 ort, 2 ½ Tylt Hon 20 Skill., 1 Tørvøl och 4 Krogsperrer 8 skill., ½ Favn Spon 2 ort, er til sammen 11 rdl. 2 ort 4 skill.
2. Befandtes och paa Gaarden ''en anden Stue'', som och var nedraadnet och fordervet, vil koste i det mindste samme Verd. 11 rdl. 2 ort 4 skill.
3. Den nordre Ende of en ''Lade'' af 4 Laft vil nedtages och undertømres et Omhverv och ovenpaa tømres tvende Omhverv med 1 Tylt Tømmer, til sammen Tømmeret vil koste 2 ort. Arbeidsløn derfor vil koste 2 rdl., Bord til dito Tag 12 Tylter vil koste 2 rdl. 1 ort, Hon 6 Tylter à 12 skill., er 3 ort. Tvende Tørvøler och 12 Krogsperrer 1 ort 8 skill., Arbeidsløn Taget at gjøre til rette vil koste 1 rdl. – Paa den søndre Ende af samme Lade var et ''Fæhus'', ganske ubrugeligt. Det igjen at oppbygge, dertil behøves 7 Tylter Tømmer, vil koste at hugge och fremkjøre 3 rdl. 2 ort. Ditto Huus at opbygge med 4 Laft och en Laave i mellem at gjøre til rette med Tag och Indredning vil koste 6 rdl. Bord til Taget vil medgaa 12 Tylter, er 2 rdl. 1 ort, 6 Tylter Hon 3 ort, tørvøler och Krogsperrer 1 ort 8 skill. Reiseved omkring den nordre Lade, som faaes af de gamle Stuer vil koste at opsette 1 rdl.
4. Paa Gaarden var ''Hestestalden'' forfalden. Dertil udkreves 4 Tylter Tømmer, er 2 rdl. Den at optømre och gjøre til rette med Tag och Indredning vil koste 4 rdl., til Taget vil medgaa 8 Tylter Bord 1 rdl. 8 skill., 4 Tylter Hon 2 ort, Krogsperrer och Tørvøler 1 ort 8 skill.
5. Den ''Lade nordenfor Stalden'' var och forfalden. Dertil behøves 3 Tylter Tømmer, 1 rdl. 2 skill.; vil koste at nedrive och igjen at opsette 3 rdl., til Taget behøves 3 Favne Spon, 3 rdl.
Til alle Huusene vil medgaa 3 Tylter gode Bord til Dører til alle Husene, 3 ort. Skorstene vil och gjøres til rette, det vil koste med Leer, Kalk och Arbeidsløn 1 rdl. Vinduerne behøver och 1 rdl. Reparation.
Gjerdesgaarden andgaaende, da var det ikke andet end Schougierder, och kand derpaa ei noget reflecteres, saasom de hvert Aar gjøres til rette af den Brugende.
Beløper saa Gaardens hele Aabod, som af Helge Brønnum bør svares efter Loven, med ''61 rdl. 3 ort 16 skill''.--------».

I to tingmøter samme og det følgende år dømmes Helge til å betale brorbarna denne betydelige sum, foruten innestående landskyld for 21 år, vel 34 rdl., med fradrag av 11 rdl. for Søren Aresens «edukasjon» (oppdragelse) i 5 ½ år, og endelig 6 rdl. i saksomkostninger, tilsammen over 85 rdl.

Neste oppsitter på Nordre Trollsås blir nå

''Søren Aresen'' ca. 1720–41. F. ca. 1693. Søren var g. m. Mari, datter av skredder Hans Sebjørnsen i Melsomvik. Såvidt sees, hadde Søren og Mari ingen barn sammen. Søren eide 2/3 i gården, søsteren Gunhild 1/3, og hennes mann Jakob Tolfsen Hundstok fikk herfor pant i Trollsås. I 1723 måtte Søren pantsette Trollsås til denne sin svoger for ytterligere 80 rdl., som han hadde forstrakt Søren med; renten var 5 prosent. Søren hadde det tydeligvis vanskelig økonomisk, og i 1741 selger han for 200 rdl. sine 2/3 i gården til Jakob Hundstok. Denne, som jo var g. m. Sørens søster Gunhild, ble dermed eier av hele Nordre Trollsås. Tre år senere, i 1744, selger imidlertid Jakob hele gården videre for 280 rdl. til

''Ole Jensen'' 1744–59. Ole var fra Fekja i Sandar og sønnesønn av Ole Fekja d.e., som var farbror til Søren Aresen. Ved kontrakt av 1745 forpliktet Ole seg til å overlate Søren Aresen og hans hustru Mari Hansdatter bruksretten til 1/3 av Nordre Trollsås i deres levetid; Mari døde forøvrig allerede samme år. Ole ble 1745 g. m. Marte Hansdatter Nordre From. 8 barn: 1. Jens, f. 1746, og 2. Boel, f. 1749, døde begge unge. 3. Kristine, f. 1751, ektet Ølve Mikkelsen Vittersen i Tjølling. 4. Mari, f. 1753, g. m. Tor Jakobsen Store-Bergan i Sandar. 5. Gullik, f. 1755, d. 1799, ble bruker på Fekja. 6. Anders, f. 1758, bodde en tid på Pukkestad-eie; skifte etter ham på Virik i 1800. De 2 siste barna er født på Fekja: 7. Ole, g. m. Pernille Vestre Vittersen i Tjølling; han døde 1809, 46 år gl. 8. Idde, d. 1803, g. m. Hans Gulliksen Østre Førstad i Sandar. Ole Jensen solgte i 1756 halve gården (1 hud) for 170 rdl. til ''Helge Iversen Øvre Bjørndal'', i 1759 resten for 204 rdl. til samme kjøper og flyttet til hjemgården Fekja. Der døde han 1764, 45 år gl.; enken Marte overlevde ham helt til 1796. Helge Iversen hadde nå Nordre Trollsås et par år, til 1762, da han selger den til tre kjøpere, Peder Knutsen, Jakob Hansen og Nils Jansen, med en tredjepart (8 skinn) på hver, à 215 rdl., og flytter selv til [[Vestre Hasås]] (s. d.). Nordre Trollsås blir nå delt i 3 like store bruk, og vi følger dem videre hver for seg.

===Bruk 1===

Brukets navn var opprinnelig ''Moholt'', senere ''Pipenholt''.

''Peder Knutsen Søndre Trollsås'' 1762–94. Hans personalia, se under ''Søndre Trollsås''. Peder drev parten som underbruk under sistnevnte gård. Ved skiftet etter Peder i 1795 gikk denne Nordre Trollsås-parten, som da ble taksert til 300 rdl., over til sønnen ''Søren Pedersen Søndre Trollsås'' 1795–1825; mer om ham, se under [[Søndre Trollsås]]. Både denne og sønnen ''Peder Sørensen (Trevland)'' 1825–69, som overtok etter faren, drev også denne Trollsås-parten som underbruk. Peders personalia, se ''Trevland'', Bruk 2. Peder døde i 1869, og enken ''Anne Marie Olsdatter'' (g. 2. gang 1877 m. Ivar Hansen Holmen) satt i uskiftet bo til 1878, da det ble holdt skifte etter Peder. Sønnen Søren Martin Pedersen fikk da Peders gård på Trevland, og Trollsås-bruket ble utlagt Anne Marie ved hennes nye mann ''Ivar Hansen Holmen'' i Hedrum, 1878–98. I 1881 ble en meget stor del av bruket utskilt (bnr. 2, se ndfr.).

Vi har her nevnt ''eierne'' til Pipenholt fram til 1898, men de bodde altså ikke der. Oppsitterne var husmenn (om dem se ndfr.). I 1898 solgte Ivar Holmen det som var igjen av bruket for 2000 kroner til Nils Abrahamsen, sønn av siste husmann. Se videre bnr. 1.

===Bruk 2===

''Jakob Hansen'' 1762–72. I forbindelse med kjøpet lånte han 200 rdl. av hammersmed Hans Karlsen mot pant i bruket; han betalte tilbake i 1764, men lånte samme år igjen 250 rdl. av Klaus Bugge i Larvik. G. 1758 m. Gunhild Larsdatter. Av de 5 barn født på Trollsås vokste 3 opp: 1. Live, f. 1760. 2. Hans, f. 1764. 3. Mikkel, f. 1766. Jakob, som flyttet vekk, solgte 1772 bruket for 340 rdl. til

''Lars Iversen Bjørndal'' 1772–75. Om Lars og hans slekt, se under Øvre [[Bjørndal]]. Lars pantsatte Trollsås-parten til Klaus Bugge for 200 rdl. I 1775 selger Lars for 340 rdl. videre til

''Jan Halvorsen'' 1775–80. Jan hadde også nabobruket, se under dette (Bruk 3). I 1780 selger han parten for 300 rdl. til sønnen

''Lars Jansen'' 1780–84. Lars bodde i Langestrand ved Larvik, men synes å ha oppholdt seg på Trollsås et par års tid. Han og hustruen fikk her 1781 datteren Anne Margrete. I 1784 solgte han bruket for 569 rdl. til Ole Justsen, men holdt unna ¼ av Tronkemyra, som han senere lot utskille og solgte (se Bruk 2 a, Tronka).

''Ole Justsen'' 1784–86. Ole var fra Hvitstein og g. m. Kristine Ellefsdatter Ljøsterød. Ole hadde lånt 398 rdl. av Peter Perregaard mot pant i gården i forbindelse med kjøpet. De kom deretter til Liverød; mer om Ole og hans familie, se under denne gård. Ole solgte alt 1786 Trollsåsbruket for 498 rdl. til

''Hans Pedersen Øvre Holand'' (hans personalia, se under [[Øvre Holand]]) 1786–90. Han selger igjen noen få år etter for 499 rdl. til

''Hans Ellefsen'' 1790–1803. Hans var fra Butterød i Hedrum og hadde tidligere bygslet [[Prestbyen]] (s.d.); d. 1803, 67 år gl. G. m. Anne Olsdatter fra Huseby i Sandar, d. 1814, 64 år gl. Hans kjøpte i 1793 2 skinn i Ljøsterød for 180 rdl. Datteren Kari, nok eneste barn som vokste opp, ble 1795 g. m. følgende eier. Etter Hans' død gikk da bruket over til svigersønnen

''Ivar Hansen'' 1803–20. Han bygslet Hagnes og drev nok Trollsåsparten som underbruk; d. på Hagnes 1832, 68 år gl. (mer om Ivar og hans slekt, se L. Berg, Hedrum, s. 325). Hustruen Kari d. 1845, 75 år gl. Ivar solgte bruket i 1820 for 400 spd. til svigersønnen

''Ole Jonsen'' 1820–31. Ole var fra Nordre Råstad i Sandar; d. 1831, 54 år gl. G. 1817 m. datter av foregående eier, Inger Iversdatter Hagnes, d. på Ljøsterød 1871, 74 1/2 år gl. Som enke makeskiftet Inger med Jakob Olsen Ljøsterød, slik at Jakob overtok gården på Trollsås (8 skinn) og Inger fikk 3 skinn i Ljøsterød + 300 spd. Inger flyttet så til Ljøsterød med de 4 barna som var vokst opp: 1. Hans, f. 1818, g. 1846 m. Nikoline Hansdatter fra Lingelem i Sandar. 2. Jon (Johan) Anton, f. 1823, flyttet 1860 til Sandefjord. 3. Ingebret, f. 1826, ble bruker på [[Ljøsterød]] (s.d.). 4. Ivar, f. 1829, g. m. Anne Helvig Kristensdatter fra Hvitstein, kom først til Helgerød i Sandar, var senere skredder i Sandefjord.

''Jakob Olsen'' 1833–36. F. på Hvitstein 1805, d. 1836. Kom hit fra Ljøsterød etter makebytte med foregående bruker Ole Jonsens enke, Inger Iversdatter (se ovfr.). G. 1828 m. Sibille Andersdatter, f. 1811 på Ljøsterød, d. 1892. 3 barn: 1. Anders, f. 1829, senere bruker på Trollsås (se ndfr. bnr. 3). 2. Ole, f. 1831, d. 1838. 3. Martin (Morten), f. 1834, d. 1846. Ved skiftet etter Jakob i 1836 (tgl. 1837) ble innmarken taksert til 450 spd., skog og utmark til 200 spd. og husene til 100 spd.; gjelden var 256 spd. Enken Sibille beholdt gården.

''Sibille Andersdatter'' 1837–63. Hun giftet seg igjen i 1837 med ''Kristoffer Kristoffersen'' fra Vestre Gallis, f. på Horntvedt 1813, d. på Trollsås 1856. Kristoffer kjøpte i 1840 Tronka, og han og Sibille bodde nå der med sin etter hvert store barneflokk (se ndfr., Bruk 2 a). I 1850 overtok Kristoffer også farens tidligere gård på Vestre Gallis, og etter hans død 6 år senere gikk også denne over til enken Sibille. I 1863 ble Tronka og den her behandlede Trollsås-gård slått sammen til ett bruk (senere kalt «Nordre Trollsås med Tronka»), og samme år skjøtet Sibille det forenede bruk over til sin eneste gjenlevende sønn av første ekteskap, Anders Jakobsen (se videre bnr. 3).

====BRUK 2 a. Tronka.====
Ved salget av Bruk 2 (se ovfr.) i 1784 hadde ''Lars Jansen'' holdt igjen ¼ av Tronkemyr, som ved skylddeling 7/7 1790 ble utskilt som eget bruk; arealet var 253 x 96 alen, bestående mest av dyrket jord, og skylden ble satt til 1 skinn. Både før og tildels senere var det husmenn i Tronka (se ndfr. under Husmenn). Ved skjøte tgl. 1791 solgte Lars Jansen den fraskilte part, senere kalt Tronka, til

''Anders Simensen'' 1791–1809. F. på Vestre Gallis 1748, d. 1809. G. m. Kristine Hansdatter fra Trevland-Saga, f. 1748, d. 1809. Barn som vokste opp: 1. Ole, f. 1785. 2. Pernille, f. 1787. 3. Andreas, f. 1790, ble visstnok husmann i Dalene under Haughem i Sandar. Etter Anders' og Kristines død ble bruket i 1810 for 66 rdl. solgt til

''Hans Andersen Hvitstein'' 1810–39. D. på Hvitstein 1845, 68 år gl. G. 1) 1801 m. enken Elen Andersdatter Hvitstein, f. 1757, d. 1815; ingen barn. 2) 1820 m. Idde Mikkelsdatter Nedre Holand, f. ca. 1784, d. 1822. 3 barn (født på Hvitstein), hvorav bare sønnen Anders, f. 1821, vokste opp. Hans Andersen står bare som eier av Tronka, men bodde selv på Hvitstein; i Tronka har det vært husmenn i hans eiertid (se ndfr. under Husmenn). Hans solgte ved skjøte av 1839 (tgl. 1840) Tronka for 50 spd. til

''Kristoffer Kristoffersen'' 1840–56. F. 1813 på Mellom Horntvedt, d. i Tronka 1856; kom hit fra Vestre Gallis. G. 1837 m. enken etter Jakob Olsen Trollsås (se ovfr.), Sibille Andersdatter (fra Ljøsterød), f. 1811, d. 1892. Kristoffer og Sibille bodde selv i Tronka. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Inger Helene, f. 1838, d. 1886 på Trollsås; ugift. 2. Ole Kristian, f. 1841, overtok senere bnr. 3 (se ndfr.). 3. Jakob, f. 1844, flyttet 1866 til Sandefjord, hvor han var snekker. 4. Martine, f. 1846, g. 1886 m. bakersvenn Laurits Larsen, f. i Sandefjord 1866. 5. Anton, f. 1849, sjømann, dro til Amerika. 6. Søren Kristian, f. 1855, kom til Nordre Sem i Sandar, senere skomaker i Sandefjord. Etter Kristoffers død gikk Tronka over til enken

''Sibille Andersdatter'' 1856–63. I 1863 ble Tronka-bruket slått sammen med Bruk 2 til én eiendom («Nordre Trollsås med Tronka»), som Sibille samme år skjøtet over til sin sønn av første ekteskap, Anders Jakobsen. Se videre ndfr. under bnr. 3.

===Bruk 3===

Som tidligere nevnt, ble Nordre Trollsås i 1762 delt i 3 bruk. Vi har ovenfor omtalt to av disse. Det tredje ble solgt til

''Nils Jansen'' 1762–64. I forbindelse med kjøpet lånte han 160 rdl. av Klaus Bugge i Larvik. Nils solgte bruket igjen to år senere for 280 rdl. og flyttet til [[Tveitan]] (s.d.); kjøperen var

''Jan Halvorsen'' 1764–91. Han hadde tidligere vært på [[Ljøsterød]], og hans og hans families personalia finnes under denne gård. I noen år hadde han også nabobruket (se ovfr., Bruk 2). D. på Trollsås 1803, 88 år gl. I 1775 tok Jan som medbruker sin svigerfar, ''Tor Danielsen'', tidligere mester ved Hagnes nye hammer, og solgte til ham halvparten av bruket, 4 skinn, for 180 rdl.; i den anledning lånte Tor 50 rdl. av sin sønn Daniel Torsen i Larvik. Tor døde imidlertid i 1780, og samme år kjøpte Jan ved auksjon de 4 skinn tilbake for samme pris samt føderåd for svigermoren. I 1775 hadde Jan også kjøpt nabobruket (se Bruk 2), men solgte det igjen i 1780 til eldste sønn Lars. I 1779 kjøpte han 1/8 i Vestre Skorges reduserte sag for 16 rdl. I 1791 overdrar så Jan sitt bruk samt parten i Skorge-saga for 298 rdl. til sønnen

''Peder Jansen'' 1791–1800. F. 1765, d. 1849 på Lundeby i Sandar. I forbindelse med kjøpet lånte han 150 rdl. av Ivar Larsen Bjørndal. I 1782 hadde Peder også kjøpt Bommerhus av Hans Larsen Øvre Holand, og i 1794 kjøpte han Lundeby i Sandar og flyttet dit, men han eide fortsatt en tid både Bommerhus og Trollsås-bruket (mer om Peder, se L. Berg, Sandeherred, s. 295–96). Peder lot snart broren Tore overta driften på Trollsås, antagelig da denne giftet seg i 1800; i folketellingen 1801 står Tore som oppsitter.

''Tore Jansen'' 1800–10. F. 1771 på Trollsås, g. 1800 m. enken Anne Marie Hansdatter fra Høyvik i Hedrum (denne hadde fra 1. ekteskap datteren Anne). Barn født på Trollsås: 1. Inger Margrete, f. 1804, 2. Helene, f. 1807. 3. Andrea, f. 1809. Tore ble eier av bruket antagelig i 1804, ved skiftet etter faren. I 1810 flyttet han vekk og solgte gården samt parten i Skorge-saga for 2400 rdl. (NB! inflasjonstid!) til

''Simen (Simon) Kristoffersen'' 1810–43. Var fra Anholt i Skjee. D. på Trollsås 1860, 90 år gl.; g. m. Kari Ellefsdatter fra Ljøsterød, f. 1769, d. 1860. Sto seg godt økonomisk og lånte i 1820–40-åra ut penger mot pant i gårder til en rekke bønder i Vestre Kodal; ved skiftet etter ham og Kari sto boet netto i over 1900 spd. Etterlot ingen barn. I 1843 solgte Simen bruket for 400 spd. og opphold for livstid for seg og Kari til

''Lars Nilsen'' 1843–47. Han selger igjen 4 år senere for 1125 spd. til

''Halvor Sørensen Søndre Trollsås'' 1847–59. F. 1823, d. 1859. G. 1852 in. Maren Olea Olsdatter Svartsrød, f. 1830, d. 1920. 2 barn som vokste opp: 1. Søren Martin, f. 1853, d. 1934, var 30 år i Amerika, drev deretter forretning på Trollsås; ugift. 2. Rikard, f. 1858, ble bruker på gården, se ndfr., bnr. 4. Etter Halvors død satt enken Maren Olea noen år med gården. I 1866 giftet hun seg igjen med følgende bruker, Jonas Johannessen. Samme år holdtes skifte etter Halvor; de to sønnene fikk hver 445 spd. Se videre bnr. 4.

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''', Pipenholt===

''Navnet'' Pipenholt skal ifølge L. Berg skrive seg fra at det engang bodde en spillemann her som spilte i brylluper og derfor ble kalt «pipær'n»; med det kan stemme Ivar Aasens forklaring i Norsk Ordbok av ordet pipar, som han oversetter med «piper, fløytespiller». Etter en annen forklaring, kanskje mindre sannsynlig, skyldes navnet at det engang bodde noen skotter her, som vel da arbeidet på Hagneshammeren, og som peip på sekkepipe. Bruket skal opprinnelig ha hett ''Moholt''. [[Fil:119.001.Pipenholt.jpg|300px|thumb|left|Pipenholt ca. 1912]]

Om Pipenholts tidligere eiere, se ovfr. Bruk 1. Om husmennene i Pipenholt, se ndfr. under Husmenn. Vi hørte at eieren Ivar Holmen i 1898 solgte bruket for 2000 kroner til sønn av siste husmann, Nils Abrahamsen.

''Nils Kristian Abrahamsen'' 1898–1932. F. 1863, d. 1946. Nils, som også var utlært skomaker, ble da sjøleier her; dessuten hadde han Gunnerød i Hedrum i 17 år. G. m. Karen Andrine Hansdatter fra Holmen i Sandar, f. 1874, d. 1913. to barn som vokste opp: 1. Abraham, f. 1899, g. m. Inger Gjerstad. Kom til [[Liverød]] (s.d.). 2. Alma Helene, f. 1903, g. 1927 m. skogsarbeider Harald Hvitstein, f. 1902. 3. Martine Marie, f. 1904. 4. Hans, f. 1906, overtok gården, se ndfr. 5. Nanna Kristine, f. 1909, se bnr. 6. 6. Johannes, f. 1911, d. 1970. 7. Ingeborg Gunhilde, f. 1914, g. 1935 m. maler Finn Ståland Gregersen, Løkje i Skjee, f. 1906. 8. Harald, f. 1916, g. 1944 m. Ragnhild Pedersen, f. 1920 i Hedrum. 9. Magnhild, f. 1918, g. m. Endre Spidsøy, Haugesund. 10. Asta, f. 1920. – I 1902 ble utskilt Nedre Tronka (bnr. 6, s. d.). I 1903 kjøpte Nils inntil fra Ole Kristian Kristoffersens gård endel innmark (brutt opp av myr) og litt utmark; dette ble betegnet med bnr. 7 (s.d.) og har senere fulgt bnr. 1. Nils ble rammet av den økonomiske krise, og gården (bnr. 1 og 7) ble 1932 solgt ved tv.auksjon for kr. 4950 til sønnen

''Hans N. Trollsås'' 1932 –. F. 1906, ugift.
[[Fil:319.001.001.jpg|mini|250px|Nordre Trollsås bnr. 1 kart etter Skog og landskap, NIBIO]]

Bnr. 1 og 7 har en samlet matrikkelskyld på mark 0,96. Gården har ca. 42 mål innmark og 62 mål skog, mest barskog, beliggende nord og øst for gården. Hage med frukttrær og bærbusker.

Gården har hele tiden ligget ved hovedveien, som tidligere gikk like forbi husene og fram til Mønnerød.

De gamle framhus og uthus, som lå ca. 50 m lenger vest, ble rivi og nye satt opp 1884 av Abraham Martiniussen. Bryggerhus med skjul ble satt opp 1936 av Hans N. Trollsås, vognskjul 1938, hønsehus 1942.

Det har tidligere ligget et hus i «Vinterhølet», mot Treschows og Ljøsterøds utmark.

Gården har hatt hestevandring. De hadde treske- og rensemaskin alene. Elektrisk motor fra 1948. Vannledning av jern lagt ca. 1900. Kunstgjødsel og grasfrø brukt fra ca. 1900.

'''Antikviteter:''' Lenestol fra 1775. Gl. kubbestol.

'''Marknavn:''' Hau'åkern, Kroken, Tjosmyræ, Siljustykke', Myrvang, Setoæ (antagelig i forbindelse med Tronka), Bakkæne, Østihølåsen, Vinterhøle, Midtlægdæ, Kølæbånn.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og ungdyr. '''Avling:''' Hvete 7–800 kg, havre 1200 kg, poteter 70–80 t, 2 mål kålrot.

===Bruksnr. 2 (Brua)===

Utskilt fra Bruk 1 (se ovfr.) i 1881 og av Ivar Hansen Holmen solgt til

''Jonas Johannessen'' 1881–1908. Jonas var fra Anholt i Skjee og hadde tidligere hatt en annen Trollsås-gård, bnr. 4 (s. d., her finnes hans og familiens personalia). Var også styrmann og skipper på seilskuter. D. på Trollsås 1922; hustruen Maren Olea d. der 1920. Da Jonas solgte bnr. 4 til Rikard Halvorsen, holdt han av Tronka igjen en del, som fikk bnr. 5 (s.d.) og senere har fulgt bnr. 2 og dannet en enhet med dette. Jonas overdro 1908 gården for kr. 4800 og føderåd til sønnen

''Hartvig J. Trollsås'' 1908–41. F. 1871, d. 1956. Var i Amerika i 12 år. G. 1902 m. Klara Margrete Pedersdatter Søndre Trollsås, f. 1881, d. 1974. Barn: 1. Hjalmar, f. 1904, g. m. Borghild Ekeli, Ringsaker, bopel Åbol i Sandar. 2. Peder, f. 1907, g. 1936 m. Ingrid Trevland, f. 1902; har drevet forretning på [[Trevland]] (se gnr. 106, bnr. 6 og 21). 3. Trygve, f. 1909, d. 1975, g. m. Ragna Sukke, Sandar. 4. Martin, f. 1911, overtok gården, se ndfr. 5. Håkon, f. 1913, g. m. Gudrun Torrestad, bopel Torrestad, Sandar, 6. Ragnhild, f. 1916, g. 1944 m. gbr. Trygve Bergene, bopel Hedrum. 7. Rakel, f. 1919, g. 1945 m. sagarb. Johan Magnus Strand, Larvik, f. 1913. Bopel Larvik. 8. Karl, f. 1921, g. m. Olaug Rønning, Geithus, Modum, bor på Trollsås. – Hartvig Trollsås var medlem av formannskapet 1911–13. I 1913 ble utskilt bnr. 8 (s. d.), som ble solgt til baker E. Jensen. Ved skjøte tgl. 1941 overdro Hartvig Trollsås gården til sønnen Martin for kr. 17 000 (hvorav for løsøre kr. 5000) samt fritt hus for selgeren og hustru for livstid, verdsatt til kr. 1500 pr. 5 år.
[[Fil:119.002.Brua.jpg|300px|thumb|left|Nordre Trollsås bnr. 2 («Brua»)]]

''Martin Trollsås'' 1941 –. F. 1911, var først hvalfanger. Har hatt kommunale tillitsverv. G. 1939 m. Berit Hønsvald, f. 1917. Barn: 1. Harry, f. 1942. 2. Bjørn, f. 1948, d. 1956 (ved ulykke). 3. Bjørn Magnar, f. 1957.

Bnr. 2 og 5 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,19. Gården har 55 mål innmark og 150 mål skog, mest barskog, beliggende vest for husene. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker.

Gården ligger like ved Trollsås-brua og hovedveien.

Framhuset satt opp av Jonas Johannessen i 1879. Nytt uthus bygd av Hartvig Trollsås i 1910, sidebygning 1940 av samme. Videre finnes hønehus, verksted, garasje og vedskjul.

I eldre tid har det visstnok vært sag, antagelig oppgangssag; på det tyder enda dammer bortover Pipenholtmyrene. Rimeligvis har saga vært for hele Trollsås. I Rønningen har det vært handsag, som de skar planker på. Omkring 1910 satte de opp vasshjul borti bekken. Det var trosse som overførte kraften til gården, bruktes til å treske og skjære hakkels. Ny vannledning lagt 1943. Kunstgjødsel og grasfrø brukt fra ca. 1880–85.

'''Antikviteter:''' Gammelt skatoll. Vugge, ca. 200 år gl. Sølvskje, merket K.P.S. 1738.

'''Marknavn:''' Tomtæ, Tronkæ, Massedammen, Massebakken, Masstraekræ., Setose, Kroketeien, Brønnekræ, Tronkemyræ, Rønningskauen, Hanæknee'.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer og ungdyr, 3–4 griser. '''Avling:''' Hvete 1200 kg, havre 2500 kg, poteter 70 t, kålrot 2–3 mål.

===Bruksnr. 3, Mellom Trollsås===

''Anders Jakobsen'' 1863–68. F. 1829, d. 1868. G. 1862 m. Olava Regine Olsdatter Svartsrød, f. 1838, d. på Sti 1876. Barn: 1. Jørgine Olava, f. 1864. 2. Rikard, f. 1866. Anders døde tidlig, og enken fikk gården.

''Olava Regine Olsdatter'' 1868–71. Hun giftet seg igjen 1870 m. Ivar Ingebretsen [[Sti]] (se denne gård) og solgte ved skjøte tgl. 1871 Trollsås-gården til

''Ole Kristian Kristoffersen'' 1871– 1917. Han var halvbror av Anders Jakobsen (jfr. ovfr. Bruk 2 a). F. 1841, d. 1918 på Horntvedt. G. 1890 m. Karen Bredine Nilsdatter Gjelstad, f. 1865, d. 1934 på Kverne i Arnadal. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Karl Severin, f. 1891, overtok gården, se ndfr. 2. Inga Sofie, f. 1893, g. m. baker Einar Jensen, se ndfr. (bnr. 8). 3. Anders, f. 1896; ugift, kom til Kverne i Arnadal. 4. Nora Olava, f. 1898, g. m. Kristian Karlsen fra Horntvedt, bor i Høyjord. 5. Margit, f. 1901, g. 1921 m. smed Aksel Kristoffersen, Berg i Høyjord (se [[Østre Høyjord]], gnr. 80, bnr. 31). 6. Olga Bertine, f. 1903, hushjelp, d. 1947 på Kverne i Arnadal. 7. Sigrid, f. 1905, g. m. Kristian Antonisen Løkje i Skjee.

Ole Kristian hadde i åra 1867–69 hatt en part på [[Vestre Gallis]] (s.d.). I 1909 ble fra Mellom Trollsås utskilt en part, «Hanakneet» (se bnr. 7). Ved skjøte tgl. 1917 solgte Ole Kristian gården for kr. 8500 til eldste sønn,

''Karl O. Trollsås'' 1917–18. F. 1891, d. 1977, g. 1922 m. Else L. Horntvedt, f. 1892, d. 1972; kom til Horntvedt i Skjee. Barn: 1. Aslaug, f. 1924, g. m. Ivar Tveite, Stokke. 2. Berit, f. 1926, g. m. Harald Gjermundrød. 3. Ole, f. 1929, g. m. Synnøve Haugan. 4. Johan, f. 1932, g. m. Ellinor Hansen fra Butterød i Hedrum. Ved skjøte tgl. 1918 solgte Karl Trollsås gården for kr. 32 000 til

''Olav Strandskog'' 1918–21. Hans personalia, se under [[Hvitstein]]. Lærer Strandskog solgte igjen i 1921 for kr. 20 000 til
[[Fil:119.003.OlavTrollsås AndreasGallis.jpg|250px|thumb|left|Olav Trollsås og Andreas Gallis-Lia]]
''Olav Trollsås'' 1921–63. F. 1892, d. 1963, fra Oppistua på Trollsås (jfr. bnr. 4). G. 1920 m. Helga Trevland, f. 1894, d. 1952. Barn: 1. Ragnar, f. 1921, g. m. Anbjørg Solberg, Andebu. Overtok gården sammen med broren Steinar, se ndfr. 2. Astrid, f. 1923, g. 1948 m. Erling Hotvedt, Andebu, f. 1925. 3. Steinar, f. 1927, g. m. Ingeborg Skjelland, fra Holt i Andebu, f. 1928. 4. Ingebjørg, f. 1934, g. m. Gunnar Gjone, Kvelde. Olav Trollsås hadde kommunale tillitsverv. Etter hans død gikk gården over til sønnene

''Ragnar og Steinar Trollsås'' 1963–1988, driver òg «Trollsås Sag og Kassefabrikk».

''Turid Tveitan'' og ''Anders Tveitan'' 1988– Turid arbeider i posten, f. 1952, g. m. Anders, f. 1950. Hans foreldre er entreprenør Ragnvald Tveitan, f. 1912, og Karen Tveitan, f. 1917. Barn til Turid og Anders: 1. Bjørnar Andre, f. 1972 og 2. Trond Olav, f. 1981.

Bnr. 3 har en matrikkelskyld på mark 3,02. Gården har 65 mål innmark og 200 mål skog, mest barskog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker.

Den gamle veien fra Vestre Kodal gikk like forbi husene, fram til Madsebakken.

Framhuset skal være fra ca. 1740. Tre vegger er tømret helt opp i spissen (ikke sperrer); den nordre delen er satt inntil av Ole Kristian Kristoffersen; ombygd 1944. Uthuset bygd ca. 1880. Sidebygning med ved- og vognskjul. Sirkelsag. Gården har hatt bekkekvern og smie. Elektrisk pumpe innlagt 1940.

Til Pipenholt er frasolgt «Hanakneet», som er på 4–5 mål innmark og 30 mål skog (se bnr. 7).

'''Marknavn:''' Tyskedæl, Svenskestykke', Tronkemyræ, Hanæknee', Dårestigen. Det fins merker etter kullbrenning.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer og ungdyr, 5 griser. '''Avling:''' Hvete 1500 kg, havre 2000 kg, poteter 70–80 t, kålrot 3 mål, andre grønnsaker 3 mål.

===Oppdatering 2021===
* '''Bebyggelse''': Gården har et høvleribygg og et snekkerverksted. Nytt våningshus 1996 og redskapshus 2005.
* '''Drift''': Gammelt elveløp har blitt fylt opp og drenert. 1991 ble 23 da jord nord for brua kjøpt fra Brua, bnr. 2.

===Bruksnr. 4, Oppistua===

''Jonas Johannessen'' 1866–79. F. på Anholt i Skjee 1833, d. 1922. G. 1866 m. enken etter Halvor Sørensen Trollsås, Maren Olea Olsdatter (fra Svartsrød), f. 1830, d. 1920 (jfr. ovfr., Bruk 3). 2 barn: 1. Johannes Hartvig, f. 1871, overtok nabobruket, bnr. 2 (s.d.). 2. Andor, f. 1874, g. m. Ragna Mathiasdatter Horntvedt; han kom til Horntvedt i Skjee. Jonas Johannessen var også eier av og reder for briggen «Dagmar» på 164 tonn, og var dens skipper 1881–83. Styremedlem i sparebanken 1876–77. Jonas solgte i 1879 gården (med unntak av en del av Tronka, bnr. 5, som senere fulgte bnr. 2, s.d.) for kr. 7200 til sin stesønn (jfr. ovfr., Bruk 3)

''Rikard Halvorsen'' 1879–1909. F. 1858, d. 1909. G. 1884 m. Berte Sofie Olsdatter, f. på Østre Hallensvedt 1863, d. 1940. Barn: 1. Harald, f. 1891, g. m. Sigrid Stampa, bopel Sandar. 2. Olav, f. 1892, kjøpte nabobruket (bnr. 3, s.d.). 3. Asbjørn, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 4. Margit, f. 1899, g. 1927 m. Hjalmar Ødegård, Hvarnes (d. 1975). 5. Hjørdis, f. 1902, g. 1929 m. snekker Olav Olsen Skjelbred, Skjee, f. 1906. 6. Ragna, f. 1906, d. 1977, ugift; bodde hos søsteren Hjørdis. Etter Rikard Halvorsens død fikk enken uskiftebevilling.

''Berte Sofie Trollsås'' 1909–40. Etter hennes død ovedro arvingene gården for kr. 16 000 (hvorav kr. 2000 for løsøre) til sønnen

''Asbjørn Trollsaas'' 1941–68. F. 1897, d. 1978, g. 1942 m. Magna Risrnyhr, f. Stampa, f. 1907 i Hedrum. Barn: Rikard, f. 1942. Asbjørn Trollsaas hadde kommunale tillitsverv. Han overdro i 1968 gården til sønnen

''Rikard Trollsås'' 1968 –. F. 1942, g. 1968 m. Unni Larsen, f. 1944 i Sandar.

Bnr. 4 har en matrikkelskyld på mark 2,65. Gården har 54 mål innmark og ca. 250 mål skog (blandingsskog), beliggende vest og sydvest fra husene. Frukttrær og bærbusker. Humlehage.

Den gamle veien fra Vestre Kodal gikk like forbi husene.

På framhuset, som skal være bygd ca. 1740, har det tidligere vært et tilbygg, bestående av en stue og et lite kjøkken, hvor Simon Kristoffersen og hustru Kari Ellefsdatter (se ovfr., Bruk 3) bodde som oppholdsfolk. Uthuset er også gammelt. Gården har utkjeller. Det har vært smie. Første vannledning ble lagt ca. 1900. Gården har hatt hestevandring; elektrisk motor anskaffet 1925. Har hatt treskeverk alene. Begynt med kunstgjødsel og grasfrø ca. 1900.

'''Marknavn:''' Tronkemyræ, Tronkebakken, Simons haug, Smiveekræ, Bokeglovæ, Bokeglovekræ, Kronliæ (her var det mye lind, og navnet skriver seg antagelig fra at de kylte lindetrærne for å bruke lindebasten til tauverk (bastetau)), Dårestigen. Det er rester etter kullmiler.

'''Antikviteter:''' Rosemalt dragkiste fra 1820, merket B.M.I.D.H. Rosemalt skap fra 1832, merket I.O.S.L.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer og ungdyr, 3–4 griser. '''Avling:''' Hvete 1200 kg, havre 2500 kg, poteter ca. 80 t, kålrot 2,5 mål.

===Bruksnr. 5, Tronka (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 4 ved skyldsetning 1881. Da ''Jonas Johannessen'' solgte bnr. 4 til Rikard Halvorsen, holdt Jonas igjen denne parten av Tronka (skjøte fra Rikard tgl. 1881), som ble sammenføyd med bnr. 2 (s.d.) og siden har hatt samme eiere som dette.

===Bruksnr. 6, Nedre Tronka (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1902 og av Nils Abrahamsen ved skjøte tgl. 1903 for kr. 75 solgt til ''Maren Johanne Abrahamsdatter'', (sypike, datter av Abraham Martiniussen Pipenholt), f. 1859, d. 1933. Ved skjøte tgl. 1924 overdro hun parten for kr. 300 og husvær til broren, skomaker ''Hans Anton Abrahamsen'', f. 1875, d. 1969. Fra 1971 eies parten av ''Nanna Trollsås'', f. 1909, datter av Nils og Karen Pipenholt (se bnr. 1).

===Bruksnr. 7, Hanakneet (skyld 28 øre)===

Utgjør 4–5 mål innmark, brutt opp av myr, og ca. 30 mål skog. Utskilt fra bnr. 3 i 1909 og av Ole Kristian Kristoffersen solgt til ''Nils Kristian Abrahamsen'' på bnr. 1 (Pipenholt, s.d.), som parten siden har fulgt og har hatt felles eiere med. – Det skal ha bodd folk her i eldre tid, men vi vet ikke hva de het. Navnet «Hanakneet» kommer kanskje av at det har vært mye århanespill her.

===Bruksnr. 8, Solvang (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1913 og av Hartvig J. Trollsås for kr. 200 solgt til baker ''Einar Jensen'' (kom fra Åsildrød i Hedrum), f. i Sandefjord 1881, d. 1930. Drev bakeri på Trollsås. G. m. Inga Sofie Trollsås, f. 1893, d. 1974, datter av Ole Kristian Kristoffersen (se bnr. 3). Barn: 1. Johannes, f. 1914, d. 1968, baker, g. m. Astrid Svartsrød, f. 1927. 2. Borghild, f. 1915, g. m. murer Aleksander Bruun, bor i Sandar. 3. Olaf, f. 1917. Bopel Trevland. G. m. Asta Enstad fra Trøndelag, f. 1907, d. 1965. 4. Pauline, f. 1919, d. 1936. 5. Inger Elise, f. 1922, g. m. formann John Andersen, Sandar. 6. Lars, f. 1925, d. 1959 (ved ulykke). Drev Kodal Bilverksted (ved den nye Kodal skole). G. m. Inger-Johanne Knutsen (nå pedell på Kodal skole). 7. Margit, f. 1927, g. m. Dolmar Karlsen, Bergene, Hedrum. 8. Gunnar, f. 1929, g. m. Ragnhild Marie Haugan, f. 1931. Bopel Haugtuft, Andebu. – Parten ble i 1974 overdratt fra ''Inga Jensen'' til ''Arvid Karlsen''.

22.06.2007 - Solgt fra ''John Petter Kjæraas'' til ''Reidar Andreas Haugbjørg.''

10.12.2021 - Solgt til ''Kim Finsrud.''

==Husmenn==

''Levor'' «Trollsås-eie» nevnes 1706, han er da 60 år gl. I 1712 og 1716 finner vi ''Lars Ottersen'' som husmann på Nordre Trollsås. ''Berte Larsdatter'' på «Nordre Trollsåseie» er vitne i rettsaker 1729 og 1735. ''Mads Hansen'' nevnes som husmann her 1734; han oppgis å være født ved Melsom bruk og oppfødd ved Skoli bruk, hvor han en tid var møller. D. 1741. Datteren Gunhild d. 1742, 44 år gl. Iflg. kirkeboken døde Mads' enke, Anne Sebjørnsdatter, samme år, 114 år gl.; dette er nok feilskrift!

'''Tronka'''

''Anders Olsen'', f. 1756 på Klavenes i Sandar, d. før 1800, nevnes som husmann i Tronka 1786-1790. G. 1782 m. Barbro Reiersdatter, f. 1757 på Gunnersrød under Hagenes i Hedrum. Anders og Barbro bodde 1782 på Vestre Gallis, trolig som losjerende hos Anders' søster Edel Olsdatter, g. m. Gullik Larsen. Ved årsskiftet 1784/1785 holdt de til på Klavenes. Barn: 1. Hans, f. 1782, d. 1785. 2. Ola, f. 1786. 3. Hans, f. 1790, d. 1802 ved drukning i Goksjø. - Barbro Reiersdatter bodde i 1801 på Galsrød under Klavenes. Hun var blitt g. 2) 1800 m. Anders Justsen, men han døde samme år ved drukning i Goksjø. Deres barn: 1. Anders, f. 1801.

Som husmann i «Tronkemyr» er ''Peder Hansen'' tilstede i 1790 ved skyldsetningen av ¼ av denne part (jfr. ovfr. Bruk 2 a). I 1820-åra er ''Nils Andersen'' husmann i Tronka, d. 1828, 60 år gl. G. m. Gundbjørg Marie Hansdatter, d. 1846, 65 år gl. De hadde før vært på Liverød, fikk der 1806 sønnen Anders. Sønnen Søren f. i Tronka 1821, g. m. Anne Martinsdatter fra Hedrum; de flyttet 1852 til Sandar, hvor vi i 1865 finner Søren som snekker og eier av et jordstykke på Semsbakken.

'''Pipenholt'''

''Anders Augustinussen'', f. ca. 1713, d. 1776, var husmann i Pipenholt fra senest 1762 (ekstraskattens hovedmanntall) til sin død. Farsnavnet tyder på at han var innflytter til prestegjeldet. G. 1) 1744 m. Kari Helgesdatter, f. 1695 på Vestre Skorge, d. 1768. Anders og Kari hadde ingen barn. Kari hadde 1742 blitt trolovet med Jan Jakobsen på Moholt under Skoli, men han døde før vielsen fant sted. Anders ble g. 2) ca. 1769 (trolovet 1769) m. Kirsti Simensdatter, f. ca. 1733, som i 1801 losjerte på en av husmannsplassene under Trevland og levde på almisser. Foruten en dødfødt sønn i 1771 hadde Anders og Kirsti ett barn: 1. Anne, f. 1774.

''Iver Jonsen'', f. 1754 på Asbjørnrød i Hedrum, nevnes som husmann i Pipenholt mellom 1776 og 1784. G. ca. 1774 (trolovet 1774) m. Anne Simensdatter, f. 1745 på Vestre Gallis, d. 1818. Iver og Anne holdt 1774 til på Gallis, og fra Pipenholt flyttet de senest 1787 videre til Rønningen under Tveitan. Barn: 1. Idde, f. 1774. 2. Pernille Maria, f. 1776. 3. Anne, f. 1778. 4. Abraham, f. 1784. 5. Kristine, f. og d. 1787.

Omkring 1790 kommer inn som husmenn i Pipenholt en slekt som kom til å sette sterke spor i bygda. ''Abraham Ellefsen'' nevnes som husmann der fra 1789. F. på Møyland 1760 som sønn av Ellef Olsen Møyland og Mari Pedersdatter. Abraham ble g. 1782 i Stokke m. Anne Tonette Ketilsdatter Nesengen, f. 1754 på Askjemplassen av foreldre Ketil Svensen (visstnok en innflyttet døl) og Anne Olsdatter fra plassen Stigen i Andebu. Abraham døde 1828, Anne Tonette 1846, 92 år gl. Abraham var i mange år omgangsskolelærer i Kodal. Barn: 1. Halvor, f. 1783 i Nesengen, husmann i Pipenholt, se ndfr. 2. Hans, f. 1786, d. 1807. 3. Ketil (Kittil), f. i Pipenholt 1789, bodde i Hagan (Ljøsterød). 4. Søren, f. 1792, d. 1876. Var skomaker, kom til Bergan-Ødegården i Skjee; g. 1817 m. Anne Olsdatter fra Holmen under Holt i Arnadal. De hadde 10 barn. Det kan nevnes at deres datter Anne Kirstine ble gift til Berge og bl. a. ble mor til bygdehistorikeren Lorens Berg. 5. Gunhild Marie, f. 1797, d. 1873, g. m. husmann i Pipenholt Martinius Johannessen, se ndfr.

''Halvor Abrahamsen'' overtok som husmann etter faren. F. 1783, d. 1849. G. 1813 m. Berte Marie Rasmusdatter fra Søndre Åsildrød i Hedrum, d. 1833, 45 år gl. I 1812 var han i felten i krigen mot svenskene. Kom 1830 til [[Rismyr]] (s.d.). Som sin far var han skolelærer i Kodal. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hans, f. 1813, skomaker, var i [[Rismyr]] (s.d.) og kom deretter til Sandar. 2. Ole, f. 1816, kom til [[Hvitstein]]rønningen (s.d.). 3. Abraham, f. 1818, kom til [[Prestbyen]] (s.d.), var gårdbruker, lærer og klokker. 4. Anders, f. 1820, bodde i [[Hvitstein]]rønningen (s.d.) var lærer og gårdbruker. 5. Anne Marie, f. 1823, g. 1849 m. Kristen Eriksen fra Løkje i Skjee, bodde på [[Gjelstad]] (Trettestykket) (s.d.). 6. Berte Helene, f. 1831 (i Rismyr), g. 1857 m. Anders Olsen [[Hvitstein]] (s.d.).

Halvor Abrahamsen ble etterfulgt som husmann av sin svoger ''Martinius Johannessen'', g. 1825 m. Halvors søster Gunhild Marie Abrahamsdatter, f. 1797, d. 1873. Martinius, f. ca. 1798, d. 1836, var sønn av Johannes Iversen, husmann i Hasås-Sætra (s.d.). Barn: 1. Johannes, f. 1828 på Holand. 2. Anne Helene, f. 1829 på V. Skorge. 3. Abraham, f. 1831 sammesteds, ble husmann i Pipenholt, se ndfr. 4. Berte Marie, f. 1833 i Pipenholt. Etter Martinius's død måtte enken ''Gunhild Marie Abrahamsdatter'' i en årrekke forestå arbeidet i Pipenholt, inntil sønnen ''Abraham Martiniussen'' kunne overta som husmann, vel ca. 1860. Han var f. 1831, d. 1908, g. m. Helene Nikoline Nilsdatter, f. i Hedrum 1838, d. 1918. 10 barn: 1. Maren Johanne, f. 1859, d. 1933, ugift. Bodde på Trollsås (se bnr. 6). 2. Nils Kristian, f. 1863, d. 1946, bodde i Pipenholt, som han i 1898 overtok som sjøleier (se bnr. 1). 3. Søren Martin, f. 1864, reiste til Amerika, d. 1948. 4. Karoline, f. 1867, d. 1921, var på Hagnes i Hedrum i 42 år. 5. Martine, f. 1869, reiste til Amerika. 6. Thorvald, f. 1872, d. 1930, var baker på Gjøvik. 7. Hans Anton, f. 1875, skomaker, ugift, bodde i Nedre Tronka (se bnr. 6). 8. Hanna, f. 1878, meierske i Mjøndalen nær Drammen. 9. Karl, f. 1880, d. 1950. Reiste til Amerika, var norsk konsul i Boston. 10. Martinius, f. 1884, reiste til Amerika.

Eldste sønn ''Nils Kristian Abrahamsen'' overtok altså i 1898 Pipenholt som sjøleier (se videre bnr. 1).

Møyland

2022-04-10T19:08:42Z

Solveig: /* Bruksnr. 44, Klokkeråsen 16 - (areal 1 da) */

'''17 Møyland'''

'''Navnet''' (utt. ''Møi'lann'') skrives 1593, 1667 og 1723 Møeland, 1801 Møjland, 1838 Møyland, 1865 og senere Møiland, Møyland. Navnet er ikke helt sikkert forklart, men iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] kunne første ledd være ''møy'' «møy, ugift kvinne». Den oppr. form ville da ha vært ''Møyjarland'', med betydningen «land, eid av en ugift kvinne». Jfr. gårdnavnet Møystad i Vang, Hedmark, i Grue og Elverum.

''Svebrekke'' (1626 skrevet Suedebreck), kanskje av gno. svið «sted, ryddet ved brenning», og ''brekke'' «bakke».

'''Oldtidsminner.''' På Møyland finnes mange gravhauger. Etter en befaring i 1932 ble disse beskrevet slik (Vestf. Oldt., s. 230—31): Ca. 400 m vest for husene på bnr. 1 ligger en trebevokst gravhaug, ca. 10 m i tverrmål, av rund form og ca. 1 m høy.

Ca. 100 m sydøst for husene på bnr. 2 ligger en langhaug, 20 × 10 m, utgravd i midten, bygd av jord og stein; en del av steinen er kjørt dit annet steds fra. Ca. 200 m øst for denne haugen ligger en langstrakt fjellknatt, bevokst med lauvskog, i oppdyrket mark i retningen nord—syd; oppå knatten ligger tre gravhauger: den sydligste haugen er 10 m i tverrmål og ca. 2,5 m høy; det er gravd et hull i toppen av den. Ca. 30 m nord for sistnevnte haug ligger en gravhaug, ca. 10 m i tverrmål og ca. 3 m høy; gravd litt i toppen. Ca. 10 m nord for denne haugen igjen ligger en svært lav gravhaug, ca. 7 m i tverrmål; litt gravd også i den. Ca. 7 m nord for sistnevnte er det spor etter flere små hauger.

På bnr. 3, på en 100 m lang åsrygg, Uråsen, ligger en gravhaug, ca. 150 m syd for husene, ca. 15 m i tverrmål og urørt. — På Uråsens sydlige del ligger rester av en opplagt mur, ca. 10 m lang, ut mot en åpen skråning på åsens vestre side, som omsluttes i en ur. Ca. 5 m av muren går i retningen øst—vest, resten i retningen nord—syd. Neppe bygdeborg.

'''Bålag:''' For bnr. 2: Møyland, Døvle, Andebu prestegård, Skjeggerød, Åsgård, Askjem. For bnr. 4: Møyland, Åsgård, Tunheim, Åsen, Nordre Askjem.

'''Skylden.''' Møyland var fra gammelt ødegård med 1 ½ bpd. smør i skyld. I 1650 opplyses første gang at halve Svebrekke ble brukt under gården; antagelig hadde det da vært slik en tid. Resten av Svebrekke lå under Døvle. Halve Svebrekke hadde i skyld ½ bpd. smør og 1 kalvskinn. I 1667 ble Møyland med underbruket satt til halvgard, og hovedbølets skyld økt til 3 bpd., altså fordoblet, antagelig fordi gården var blitt godt arbeidet opp, men den gamle skyld sees til dels brukt senere også. Halve Svebrekke beholdt ½ bpd. smør, og kalvskinnet ble erstattet med 1 lispd. tunge. 1838: 5 daler 2 ort 7 skill. 1888 og 1904: 12 mark 1 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 2
| | 2
| | 8
| | 5
| | 8
| | 4
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 2
| | 6
| | 4
| | 6
| |
| | 24
| | Sår 8 t, trær 4t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 2
| | 9
| |
| | 8
| |
| | 32
| |½ skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 8 t, 6 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 4
| | 1
| | 5
| |
| |
| |
| |
| | 6 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 4
| | 2
| | 7à 8
| |
| |
| |
| |
| | 6 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 4
| | 2
| | 7
| |
| | 4
| | 1
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 ½ t havre, 4 ½ t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 4
| | 3
| | 15
| |
| | 8
| | 1
| |
| | 1⅛ t hvete, ¾ t rug, 2 ⅛ t bygg, 13 ½ t havre 10 ½ t poteter
| | 5 à 8 8 4 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 4
| | 3
| | 15
| | 3
| | 8
| | 1
| |
| | ⅝ t hvete, 1 t rug, 2 ⅝ t bygg, 18 t havre, 13 ½ t poteter, 45 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 4
*1888: 5
*1904: 5
*1950: 14

'''Antall personer.'''
*1711: 6
*1801: 20
*1845: 18
*1865: 19
*1891: 31

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog til brenneved og gjerdefang.
*1667: Skog av gran til noe hustømmer og smålast. Intet rydningsland. Har humlehage.
*1723: Skog til hus-fornødenhet. Fehavn hjemme, temmelig god.
*1820: God havn, skog til husbehov.
*1865: Jorda mest av god eller middels beskaffenhet; lettbrukt. Tilstrekkelig havn på hovedbrukene, ellers lite eller ingen havn. Lett adkomst til vei. Flere av brukene har lite eller ingen skog til husbruk og ingen av dem har skogsprodukter til salg, unntagen i Svebrekke, hvorfra det årlig av gran og bok kan selges for 13 spd.

__TOC__

==Eiere==

I 1624 eide Tor Stulen 1 bpd. smør i Møyland; oppsitteren hadde vel da resten. Men fra midten av 1630-åra eier oppsitteren Jon hele hovedbølet. Etter hans død blir gården delt, men de enkelte bruk forblir lenge i slekten. Senere har Møyland-gårdene alltid vært selveiergods, bortsett da fra bnr. 1 (Klokkergården), som ble utskilt i 1863 og kom i det offentliges eie.

Halve Svebrekke ( ½ bpd. smør) var underbruk og ble brukt «under den øverste halvdel av Møyland». En liten lodd i Svebrekke (1 kalvskinn, i 1667 omgjort til 1 lispd. tunge) eides fra gammelt av Andebu kirke. Noen ganger nevnes beboere i Svebrekke.

Se forøvrig under Brukere.

==Brukere==

Første oppsitter vi kjenner til var ''Nils'', som nevnes 1593 og 1605. Deretter følger

''Jon'', som døde i farsottåret 1651. Eide 1624 (og senere) 1 skpd. mel i Ådal i Borre og 15 lispd. tunge i Østre Lingum i Tjølling. I sin egen gård eide han først bare en del, men var ved sin død eneeier av hovedbølet. Enken overlevde ham en god del år. I vel 20 år er nå Møyland delt i 2 bruk (dertil underbruket Svebrekke).

Fram til ca. 1660 bruker Jons enke det ene, mens det andre drives av sønnen ''Kristen Jonssøn''. Han og hustruen Live hadde 10 barn, hvorav iallfall 2 døde små. Kristen hadde visstnok tidligere bodd på underbruket Svebrekke; han døde 1660. Enken ''Live'' driver denne halvdel videre til sin død 1674. Hun har muligens hatt som medbruker den ''Knut Steinssøn'', fra Gavelstad i Lardal, kanskje svigersønn, som kommer inn på Møyland uti 60-åra. Han ble opphavet til en ytterst dramatisk og tragisk episode, som det har gått sagn om i bygda helt nedover til vår tid. Knut var her som gift mann og fikk i 1663 en datter, som døde året etter; hustruen døde i 1669. Snart etter kom det opp at hans stedatter, Marte Kristensdatter, hadde levd «et ondt levnet» med Knut, hvorved de hadde fått barn sammen. I 1672 ble Marte stilt for retten for «blodskam»; Knut var da rømt sin vei. Marte tilsto «med hendis grædende Taare» at hun jo ikke kunne benekte det hun var tiltalt for. Dommen lød på at hun «for sin grove forseelse» skulle «under Sverdit henrettes och derefter Kroppen paa Baal och Brand forbrendis, och begges eigende Godz løst och fast vere forbrudt». Dommen ble også snart eksekvert — i kirkeboken over døde for 1672 nevnes «den Kvinde paa Møeland som blev halshugget och brent». Kort før var «Møelandstøsens Barn» død; muligens var dette Martes barn.

Den annen halvdel brukes fra ca. 1660 til han døde av Kristen Jonssøns eldste sønn, ''Lars Kristenssøn'', f. 1638, d. 1668. G.m. Guri Trulsdatter, d. 1688; mange barn. Sønnen Kristen kom visst til Skjelbred i Skjee, datteren Mari ble g.m. Søren Kristenssøn Ø. Gallis. Guri eide og brukte Svebrekke som enke i 1670- og 80-åra.

Fra ca. 1674 og godt utpå 1700-tallet er det nå tre bruk på Møyland, foruten underbruket Svebrekke. To av brukene gikk til andre sønner av Kristen Jonssøn, Simen og Rasmus Kristenssønner, det tredje til Ole Arnessøn. Vi behandler nå de enkelte bruk hver for seg.

===Bruk 1===

''Simen Kristenssøn'' ca. 1674—97. D. 1697, 57 år gl. 5 barn nevnes: 2 sønner, Kristen (se ndfr.) og Anders, og 3 døtre, Anne, Mari og Barbro. Etter Simens død hadde enken bruket til ca. 1712; da overtar eldste sønn,

''Kristen Simenssøn'' 1712—17. F. 1676, d. 1717, g.m. Anne Reiersdatter, d. 1737; var visstnok fra Kvelde. 3 barn: 1. Mari, f. 1707, g.m. Kristoffer Jakobsen Kjærås. 2. Simen, f. 1710, se ndfr. 3. Jørgen, f. 1714, g. 1742 m. Else Kristoffersdatter Kjærås, f. 1712; de kom til [[Gulli]] (se d.g., hvor personalia finnes). Enken giftet seg igjen m.

''Lars Jakobsen ca.'' 1727—38. D. 1738, kort etter hustruen Anne; ingen barn i dette ektesk. Lars hadde tidligere vært på [[Gulli]] (s. d., hvor personalia finnes) og på Nedre Holand, som han eide 1 bpd. i.

''Simen Kristensen'' 1738—57. F. 1710, d. 1792, g. 1738 m. Else Olsdatter Langebrekke, f. 1719, d. 1795. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. 1740, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1744. 3. Anders, f. 1750, se ndfr. 4. Marte, f. 1754, g. 1778 m. Ole Larsen [[Mellom Holt]] (s. d.). 5. Margrete, f. 1758 (de to siste f. på Langebrekke). Simen kjøpte gård på Langebrekke, flyttet dit og solgte 1757 1 ½ bpd. smør i Møyland for 272 rdl. til søstersønnen Jakob Kristoffersen Kjærås, som imidlertid fortsatt bodde på Kjærås. Jakob solgte 1769 sin part for 250 rdl. til Simens eldste sønn,

''Kristen Simensen'' 1769—85. F. 1740, d. 1785, g.m. Dorte Olsdatter, d. 1803. Hadde tidligere i noen år hatt et bruk på Rise i Skjee, som han i 1769 solgte til fetteren Jakob Kristoffersen. Barn: 1. Abraham, f. 1771, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1778, hadde nabobruket på Møyland, se Bruk 2. Kristen fikk i 1781 av sin far kjøpt ytterligere 1/8 i gården, og eide dermed 1/8 av Møyland. Samtidig fikk broren Anders Simensen av faren kjøpt den siste 1/8 av halve Møyland (se ndfr., Bruk 1 a). Enken Dorte giftet seg igjen 1785 m. Hans Olsen fra Kullerød; de kjøpte nabobruket (se Bruk 2). Bruk 1 ble overtatt av Kristens eldste sønn

''Abraham Kristensen'' ca. 1794—99. F. 1771, g. 1794 m. Mari Gulbrandsdatter Våle, f. 1771. Lånte 250 rdl. av Ellef Gundersen Åsen. Abraham flyttet imidlertid alt 1795 til Døvle, hvor han det året hadde kjøpt et bruk (se [[Døvle]], hvor videre personalia er anført). Abraham solgte i 1799 Møyland-gården for 798 rdl. til ''Hans Jakobsen Kjærås'' på vegne av sønnen Kristoffer Hansen (f. 1791). I 1805 solgte samme Hans, igjen på sønnens vegne, gården videre for 1000 rdl. til ''Abraham Kristensen Døvle'' på vegne av dennes umyndige sønn Kristen, som overtok først ca. 1823.

''Kristen Abrahamsen'' ca. 1823—43. F. 1796, d. 1858 på Døvle, g. 1823 m. Anne Margrete Hansdatter Hesby, f. 1785 på Ra, d. 1843 på Døvle. 3 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Hans, f. 1831, kom til [[Døvle]], bnr. 4 (se d.g., hvor personalia finnes), deretter til Kjærås, bnr. 4. Kristen solgte gården i 1843 for 1000 spd. til ''Hans Hansen Kjærås'' (personalia, se [[Kjærås]], bnr. 3), som ved skjøte tgl. 1859 overdro den til sønn Hans Kristian Hansen. Se videre bnr. 4.

====BRUK 1 a====
''Anders Simensen'' 1781—1828. F. 1750, d. 1828. G. 1) 1779 m. Randi Jonsdatter fra Mellom Jerpekjønn i Ramnes, f. 1754, d. 1787. 4 barn, hvorav bare 1 vokste opp: (1.) Kristoffer, f. 1779, se Bruk 2. G. 2) 1788 m. Marte Nilsdatter Stigen, d. 1807, 41 år gl. 5 barn sammen: 2. Ole, f. 1789. 3. Randi, f. 1791. 4. Nils, f. 1793, se ndfr. 5. Simen, f. 1796, d. 1824, ug. 6. Erik, f. 1803. G. 3) 1809 m. Anne Jonsdatter fra Gryte i Skjee, d. 1824, 57 år gl.; ingen barn i dette ektesk. Anders lånte i 1779 300 rdl. av Hans Jakobsen Kjærås. Arvingene etter Anders solgte parten i 1829 for 133 spd. til yngste bror,

''Nils Andersen'' 1829—32. F. 1793, g. 1) 1816 m. Kirstine Hansdatter Rød i Kvelde, f. ca. 1796, d. 1850. Barn f. på Møyland: Anders, f. 1826; Mathias Ditlef, f. 1829. G. 2) 1852 (bodde da på Kjærås) m. Anne Kirstine Amundsdatter, f. 1829 på Gjermundrød. Nils solgte bruket i 1832 for 200 spd. til Halvor Hansen på Bruk 2 (s. d.), hvori Bruk 1 a dermed inngikk.

===Bruk 2===

''Rasmus Kristenssøn'' ca. 1673—93. F. 1644, d. 1693, g.m. Mari Tolfsdatter, d. 1709, 68 år gl. Minst 6 barn, hvorav 4 døde små; 2 sønner vokste opp: 1. Kristen, f. 1677, kom til Kleppan i Andebu sogn (se d.g.). 2. Lars, f. 1687, se ndfr. Rasmus eide vel 1 bpd. smør i Møyland. Etter Rasmus' død hadde enken Mari gården til sin død. Etter noen år ble den så overtatt av sønn

''Lars Rasmussen'' 1715—60. F. 1687, d. 1760. G. 1) m. Berte Kristoffersdatter, d. 1735. Barn: 1. Rasmus, f. 1724, kom til Vennerød i Stokke, d. der 1799. 2. Kristoffer, f. 1726, kom til [[Halum]] (se d.g.). 3. Henrik, f. 1728, kom til [[Haugberg]] (se d.g.). G. 2) m. Berte Olsdatter, f. 1709 på Stålerød; hun var en av sognets jordmødre. 4 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 4. Ole, f. 1737, se ndfr. 5. Mari, f. 1743, g. 1777 m. Hans Jørgensen [[Gulli]] (se d.g.). 6. Kristen, f. 1746. Lars kjøpte opp sine slektningers arveparter i gården og kjøpte også sin eldre bror Kristens åsetesrett. Enken Birte giftet seg igjen 1762 m. Jørgen Kristensen Gulli (se d.g., Bruk 2). Gården ble overtatt av sønn

''Ole Larsen'' 1760—91. F. 1737, d. 1808. G. 1) 1762 m. Kari Hansdatter fra Berg i Høyjord, f. 1736, d. 1763; 1 sønn, (1.) Lars, f. 1763, kom til [[Gran]] (se d.g., Bruk 2 f, hvor personalia finnes). G. 2) 1763 m. Anne Hansdatter fra Gryte i Skjee, f. 1732, d. 1789. Ole og Anne fikk 9 barn sammen, hvorav 5 døde små; de øvrige var: 2. Kari, f. 1765, d. 1789. 3. Mari, f. 1770, g.m. Johannes Andersen Haugberg (se d.g.). 4. Marte, f. 1772, d. 1789. 5. Berte, f. 1774, g.m. Søren Reiersen på pl. Siljan u. Årholt i Arnadal. Både Anne og 2 døtre døde altså i samme år. G. 3) 1792 m. Mari Andersdatter fra Haugberg, d. 1813, 58 år gl.; ingen barn i dette ektesk. Ole Larsen bodde fra ca. 1791 i underbruket Svebrekke (se Bruk 4). Han solgte i 1791 hovedgården (halve Møyland, 1 ½ bpd. smør) for 550 rdl. til

''Hans Olsen'' 1791—1802. F. 1753 i Kullerød, d. 1830. G. 1) 1785 m. Dorte Olsdatter (enke etter Kristen Simensen på Bruk 1, se ovfr.), d. 1803; de fikk 1787 sønnen Kristen, d. 1831, ug. G. 2) m. Anne Margrethe Torstensdatter, d. 1827, 71 år gl.; ingen barn. Hans solgte gården i 1802 for 995 rdl. til

''Kristoffer Kristensen'' 1802—10. F. 1778 (sønn av Kristen Simensen på Bruk 1), g. 1802 m. Fransine Hansdatter Døvle, f. 1782. På Møyland ble født barna: 1. Kristen, f. 1803. 2. Hans, f. 1806. Kristoffer flyttet til [[Stålerød]] (se d.g., hvor videre personalia finnes). Gården gikk nå, under den økende inflasjon, en rekke ganger i handelen. Kristoffer solgte 1810 for 1050 rdl. og opphold til Hans Olsen og h., til Peder Halvorsen Bråvoll (personalia, se [[Stålerød]]), som s.å. solgte videre for 2000 rdl. til

''Mikkel Bentsen'' 1810—11. G.m. Oline Sivertsdatter; de fikk her sønnen Johan, f. 1812; personalia ellers, se [[Svindalen]]. Mikkel solgte igjen 1811 for 2400 rdl. og opphold til Peder Olsen Torp, som s.å. for 3450 rdl. solgte tilbake til Mikkel Bentsen. I 1815 overlot Mikkel ved makeskifte gården til Peder Halvorsen mot å få dennes gård på Bråvoll. Året etter overdro så Peder Møyland-bruket til ''Ellef Andersen'' mot dennes ¼ av Skatvedt (se d.g. Bruk 1 b, hvor personalia finnes). Ellef solgte igjen i 1820 for 200 spd. til eldste sønn

''Anders Ellefsen'' 1820—23. F. 1793 På Skatvedt, g. 1819 m. Mari Torstensdatter. Barn f. på Møyland: 1. Kristian, f. 1820. 2. Helene Marie, f. 1822. I 1823 solgte Anders gården (unntagen Svebrekke) for 600 spd. og opphold for ''Hans Olsen til Hans Andersen Øde-Hotvedt'', som i 1825 for 700 spd. solgte videre til

''Halvor Hansen'' 1825—40. F. 1797 på Øvre Skjelland, d. 1840, g. 1824 m. enke Anne Iversdatter fra Skjelland, f. 1797 i Slettingdalen, d. 1857. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1827, d. 1893 i Tønsberg, g. 1858 m. Gunhild Marie Nilsdatter fra Rise i Skjee, f. 1824; de hadde gård på Vestre Hoie i Ramnes, deretter på Vestre Kile i samme bygd. 2. Inger Sofie, f. 1829, g. 1848 m. Henrik Nilsen Skjelland, f. 1815; se ndfr. 3. Lovise, f. 1836, g. 1862 m. em. Søren Larsen [[Øvre Gjermundrød]] (se d.g.), f. 1831. Halvor Hansen kjøpte i 1832 også Bruk 1 a (1/8 av Møyland, se ovfr.). Skiftet etter Halvor viste en netto på 815 spd.; gården ble taksert til 950 spd. Fra skifteforvalteren i boet ble 1841 (tgl. 1849, skylddeling 1845) en part på 9 mk. smør tilskjøtet Hans Nilsen (se ndfr. Bruk 2 a). Enken Anne Iversdatter giftet seg 3. gang i 1841 m.

''Halvor Pedersen'' 1841—51. F. 1806 på Bråvoll (sønn av ovennevnte Peder Halvorsen), d. 1861. Halvor hadde med Anne (d. 1857) datteren (1.) Hella Marie, f. 1843, d. 1857. Han giftet seg 2) 1858 m. Elen Marie Olsdatter fra Myre, f. 1828, d. 1886. Barn: 2. Andreas, f. 1859, d. 1880, ug. 3. Hella Andrine, f. 1861, d. 1887 på Bleika i Ramnes; ug. I 1845 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). Halvor solgte i 1851 resten av eiendommen til Lars Larsen Gulli, som i 1853 solgte videre til

''Henrik Nilsen'' 1853—64. F. ca. 1815 på Skjelland, g. 1848 m. Inger Sofie, f. 1829, dtr. av ovennevnte Halvor Hansen. 6 barn, hvorav 1 døde som spebarn; de øvrige var: 1. Olava, f. 1848, d. 1862. 2. Halvor, f. 1851. 3. Andrine, f. 1853, d. 1862. 4. Nils, f. 1857. 5. Hans Johan, f. 1860. Henrik kjøpte 1857 fra Bruk 2 a en part på 28 mål jord og i 1863 et skogstykke. Ved makeskifte overdro han i 1864 et stykke på 47 mål jord til Mathias Nilsen (se bnr. 2). Ved skjøte av 1864 solgte Henrik Nilsen sine eiendommer til Det offentlige til bruk som klokkergård (se videre bnr. 1). Han flyttet så til Valmestad i Vivestad, deretter til Lunde.

====BRUK 2 a====
Parten ble 1841 (se ovfr.) tilskjøtet

''Hans Nilsen'' 1841—43. Var fra Rød i Hedrum, f. ca. 1817, g. 1843 m. enke Maren Katrine Abrahamsdatter fra Vegger, f. 1798 på Døvle. Fikk 1843 datteren Kristiane Marie. Hans solgte igjen 1843 til

''Peder Andersen'' 1843—54. G.m. Ingeborg Marie Jakobsdatter. De fikk her sønnen Johan, f. 1851. Solgte videre 1854 til ovennevnte ''Halvor Pedersen'', som i 1857 avhendet parten til ''Mathias Nilsen''; se bnr. 2, som heromhandlede part inngikk i.

===Bruk 3===

''Ole Arnessøn'' ca. 1675—1716. D. ca. 1716, antagelig svigersønn av Kristen Jonssøn. Hustruen het visst Kari og døde 1686. Eide 17 ½ mk. smør. 2 barn, Lars og Mari, nevnes. Sønnen Lars Olsen eide visstnok bruket ca. 1716—17, og Lars og Mari hadde halve Svebrekke. Lars mistet 2 barn 1714 og 1717. Partene ble solgt 1717 til ''Lars Rasmussen'' (se Bruk 2).

===Bruk 4, Svebrekke===

Svebrekke var fra gammelt delt mellom Møyland og Døvle. Møyland-delen hadde i skyld ½ bpd. smør og 1 lispd. tunge (tungeskylden lå til Andebu kirke). Svebrekke var underbruk under «Øvre Møyland», men det bodde mange ganger folk her, og til dels hadde det særskilt eier. I det følgende anfører vi de data kildene gir.

''Hans'' bodde her i 1620-åra. ''Kristen Jonssøn'' (se ovfr.) synes å ha bodd her i 1640-åra med sin familie. Lars Kristenssøns enke ''Guri Trulsdatter'' ser ut til både å ha bodd i og eid Svebrekke i 1670- og 80-åra. ''Lars Olsen'' og søsteren ''Mari Olsdatter'' eide parten ca. 1716—17. Deretter hører vi lenge ingenting om Svebrekke. Ole Larsen (se Bruk 2) bodde her som enkemann fra ca. 1790 og utover. Svebrekke eides nå av ''Lars Hansen'', som i 1791 solgte det til Oles sønn ''Lars Olsen Gran''. Denne solgte Svebrekke videre i 1799 for 720 rdl. til ''Nils Mikkelsen'' [[Østre Flåtten]] (personalia, se d.g.). Ved salget hadde Lars Hansen forbeholdt seg Orerønningen, som i 1799 ble utskilt fra Svebrekke og skyldsatt (se videre ndfr., bnr. 5). Ved skylddelingen omtales husebygningene på Svebrekke, så det har altså dengang ennå vært bebyggelse her.

I 1813 ble opprettet delebrev mellom Svebrekkes eier ''Nils Mikkelsen'' og Orerønningens eier på den ene side, og på den annen side Døvles eiere (som eiere av den annen, Døvle underliggende halvdel av Svebrekke) angående et skogstykke hvori grunnen og havningen tilhører «dette Møylandske Svedbrekke», mens ½ av skoghugsten er tillagt «det Døvleskes Svedbrekke».

I 1816 solgte Nils Mikkelsen Møyland-delen av Svebrekke for 560 spd. til sønnen ''Nils Nilsen'' [[Østre Flåtten]] (personalia, se d.g.). Ved skiftet etter Nils i 1855 ble Svebrekke utlagt til sønnen ''Mathias Nilsen''; se bnr. 2, som Svebrekke (Lnr. 102 a) inngikk i og hvor Mathias' personalia finnes. Jfr. bnr. 6.

Svebrekke må ha vært en ganske betydelig eiendom. Det oppgis i 1863 å ha 91 mål jord, mer enn nok skog til husbehov og en besetning på 1 hest og 3 kuer.

==Bruksnumre==
===Bruksnr. 1, Klokkergården (skyld mark 1,38)===

Opprettet 1864 da Henrik Nilsen ved skjøte av 12/3, tgl. 15/3 64 for 1430 spd. solgte sin eiendom på Møyland (se Bruk 2) til Det offentlige til klokkergård og skole. På skjøtet var påtegning om at «med Det offentlige menes Andebu hovedkirke og sogneprestembete (hver for det halve)». Det ble også kjøpt et mindre stykke, en «hage», av Mathias Nilsen Møyland. Arealet oppgis ved den tid til 36 mål innmark og noe skog. I 1865 søkte man og fikk tillatelse av departementet til av de 275 spd. som var i behold etter salget av den tidligere klokkergård Gåserød å bruke 230 spd. til istandsettelse av hovedbygningen på klokkergården Møyland, forsåvidt dette var påkrevd for å sette den i åbotsfri stand som familiebolig for kirkesangeren. Uklarhet i herredsstyret om eierforholdet gjorde at kommunen til å begynne med var uvillig til å bestride reparasjonsutgifter, men etter hvert synes man å ha avfunnet seg med dette. I 1866 og 1871 godkjente således herredsstyret reparasjoner av framhus og uthus, man vedtok å assurere bygningene og å søke om at vedlikeholdet heretter skulle pålegges klokkerembetet. Skolekommisjonen sluttet seg til dette, da «brukeren alltid vil være kirkesanger, og hans inntekt derfor vil sette ham istand til å bære denne ringe utgift». Dette ble visstnok likevel ikke noe av, for i 1877 vedtok skolekommisjonen «å tette et trekkfullt vindu, legge dobbelt golv og heve loftet neste år», og i 1886 å reparere murene, kammerset og innrede nytt kvistværelse.

I slutten av 1960-åra ble det, i forbindelse med utstykking av tomter til boligfelt m.v. ny strid om eiendomsretten til klokkergården. Etter høyesterettsdom av 10/9 1970 i en tilsvarende sak i Gran kommune kunne departementet akseptere at kommunen skulle ha råderetten til Møyland klokkergård sammen med Opplysningsvesenets Fond v/Kirkedepartementet (altså forsåvidt i samsvar med påtegningen på skjøtet i 1864). Avkastningen av eiendommen (festeavgifter m.v.) skulle imidlertid gå til vedlikehold av Andebu hovedkirke.

Opplysninger om tidligere klokkerstillinger, se under Gåserød. Første klokker på Møyland var
[[Fil:217.001.001.jpg|200px|mini|Lærer og kirkesanger Peder Nilsen og h. Martine Nilsen, f. Døvle.]]
Peder (Per) Kristian Nilsen ca. 1864—1901. F. 1831 på Vestre Gallis, d. 1913. G. 1863 m. Martine Hansdatter Døvle, f. 1842, d. 1930. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Nils Møyland, f. 1867, d. 1934, g.m. Bredine Skjelland, f. 1871, d. 1929. Lærer ved Gran og Møyland skoler 1886—99, senere ved Vaggestad skole og lengst i Norderhov, hvor også hans hustru virket som lærer. 2. Karen Mathilde, f. 1872, d. 1965 i Oslo, g. 1893 m. ysterieier, grosserer Kristian Kolkinn; personalia ellers, se under [[Gulli]]. 3. Hella Andrine, f. 1877, g. 1902 m. Anders Flaatten; personalia, se [[Vestre Flåtten]]. Nilsen var aktiv i bygdas kommunale liv; var bl.a. ordfører 1874—77. Se også Kulturbindet, s. 463. P.B. Eggen var lærer på Gulli skole og kirkesanger 1901-03, hvoretter han flyttet til Nes pa Romerike.
[[Fil:217.001.002.jpg|200px|mini|Lærer og kirkesanger Ivar Grønmyhr og h. Anna Grønmyhr, f. Reitan.]]
Ivar Grønmyhr 1903–29. F. 1867 i Bremsnes, d. 1950; lærer ved Gulli skole og kirkesanger 1903-33. G. 1902 m. lærerinne Anna Margrete Reitan, f. 1869 i Kvikne, d. 1943; lærerinne ved Møyland småskole 1904-10 og 1916-30. Barn. 1. Kaare Reitan, f. 1903; personalia, se [[Askjem]], bnr. 10 (Tunheim). 2. Aslaug, f. 1906 d. 1981, g.m. banksjef Bjarne Rønneberg, Stranda, Sunnmøre. 3. Anders Reitan, f. 1911, d. 1973. I. Grønmyhr var i mange år lærernes repr. i skolestyret; formann der 1909 og 1914-16, viseform. 1910-11 og 1917-19 formann i Østre Andebu Avholdslag, organist i Andebu hovedkirke, ledet sangkor m.m Kjøpte flere parter av Møyland og Askjem og flyttet 1929 til «Tunheim» (se Askjem, bnr. 10). Fra bnr. 1 ble i 1918 utskilt bnr. 8 (s. d )

Johs. Solberg 1933–59. F. 1894 i Samnanger, d. 1979. Lærer ved Gulli skole 1924-58 til den ble nedlagt, og styrer 1958-64 på Andebu skole, hvor han ble etterfulgt av Arne Jensen. Kirkesanger 1924-64. Lærernes repr. i skolestyret 1932–33. G. 1) 1919 m. Sofie Tyssedal d. 1926; 2 barn: 1. Toralv Teodor, f. 1920, bokholder, d. 1951 g. 1945 m. Anbjørg Skjelland, Holt, f. 1921. 2. Anny, f. 1922, lærer, g.m. Jens Skarsholt, f. 1919 (personalia, se [[Andebu prestegård]], bnr. 25). G. 2) 1928 m. Klara Marie Tyssedal f. 1905 i Fjaler. 2 barn: 3. Steinar, f. 1928, kaptein i flyvåpenet, g.m. Eva Gunhildrud fra Nannestad, f. 1932; bopel Nannestad. 4. Gerd, f 1936 g.m. Kjell Thorsen fra Kodal, f. 1936, pølsemaker; bopel Sandefjord Lærer Solberg flyttet til Sandar og bygde hus der.

Han ble etterfulgt som skolestyrer av Arne Jensen, fra 1/1 1965. Hans etterfølger som kirkesanger er Ole Henning Seth, fra 1964; bopel Boroa (Berg). Han er også skolesjef.

Bnr. 1 har 32 mål jord og 30 mål skog. Hage. Det gamle vånings- og skolehuset ble i 1905 kjøpt av Klara Brattås og flyttet til Gravdal (gnr. 1, bnr. 6, hvor bakeriet nå er). Ny bygning satt opp 1905, revet 1968. Det er nå bygd legebolig her og helsestasjon.

'''Besetning (ca. 1950):''' 3 kuer, 1 ungdyr, 2 griser, 40 høns.

====Ny oppdatering:====
Eiendommen var fram til 1994 eid av Opplysningsvesenets Fond og Andebu kommune med en halvpart på hver. Da kjøpte kommunen andelen til Opplysningsvesenets Fond. Kommunen kjøpte samtidig flere andre eiendommer i Andebu sentrum fra Opplysningsvesenets Fond, bl.a. Prestegårdsfeltet og Orheim.

Legekontorene ble flyttet til underetasjen på Andebu sykehjem. Deler av bygningen er ombygd til mindre leiligheter. Frivillighetsentralen har kontorer her. Eiendommen har nå et areal på 13 mål.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 5,75)===

Oppstod ved sammenføyning av tre parter: Bruk 2 a (s. d.), som Mathias Nilsen kjøpte i 1857, Bruk 4 (Svebrekke), som han kjøpte i 1855, og en part som han ervervet fra Henrik Nilsen ved makeskifte i 1864.

''Mathias Nilsen'' 1864—80. F. 1833 på Østre Flåtten, d. 1880, g. 1855 m. Lovise Marie Akselsdatter Stulen, f. 1831, d. 1913 på Haugan. 2 barn: 1. Nils Anton, f. 1856, se ndfr. 2. Karen Olava, f. 1861, g. 1885 m. em. Johan Martin Helgesen Skjelland, f. 1837 på Rise i Skjee; personalia, se [[Nedre Skjelland]], bnr. 1. Nilsen var medlem av formannskapet 1874—77, medlem av sparebankens forstanderskap 1869—77 og av dens styre 1874—77, medlem av styret i Andebu Landboforening fra 1869. Enken kjøpte bnr. 4 (se ndfr.) og skjøtet i 1881 bnr. 2 over til sønnen

''Nils Anton Mathiassen'' 1881—90. F. 1856, d. 1890, g. 1879 m. Inga Sofie Kristensdatter Struten, f. 1859, d. 1931. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mathias, f. 1881, d. 1921 på [[Vestre Haugan]] (s. d.); ug. 2. Gunda Sofie, f. 1885, g. 1907 m. Hans Larsen Kjærås, f. 1885; de kom til [[Struten]] (se d.g., hvor personalia finnes). Enken Inga Sofie giftet seg igjen 1893 m.

''Thorvald Nilsen'' 1893—1934. F. 1865 (sønn av møllemester Nils Larsen på [[Bjuerød]], se d.g.), d. 1934. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Nils Anton, f. 1893, se ndfr. 2. Bertha Konstanse, f. 1895, d. 1897. 3. Kristian, f. 1899, se ndfr., bnr. 10. 4. Bertha (tvilling), f. 1899, g. 1921 m. Kristian Edvardsen Torp, f. 1899; de kom til [[Vestre Haugan]] (se d.g.). 5. Thora Sofie, f. 1902, g. 1928 m. Kristoffer Skjelland, [[Mellom Holt]] (se d.g.). I 1929 ble utskilt bnr. 9 (s. d.). Thv. Møyland deltok meget aktivt i det kommunale liv på flere felter. I Andebu Sparebank var han medlem av forstanderskapet 1897-1934, av styret 1903-34, derav som viseformann 1908-26 og som formann 1926—34; i flere år formann i Andebu landboforening. Hans arvinger solgte i 1934 bnr. 2 for kr. 24 000 til medarvingen
[[Fil:217.002.002.jpg|350px|mini|Fra Møyland, bnr. 1; ca. 1900. Fra v. Nils Møyland, Mathias Møyland, Inga Møyland, Gunda (g. Kjærås), Bertha (g. Torp), en ukjent, Kristian Møyland på fanget, Thorvald Møyland.]]
''Nils Møyland'' 1934—73. F. 1893, d. 1979, g. 1917 m. Helga Larsdatter Gravdal, f. 1892, d. 1963. Hadde tidligere Døvle, bnr. 1. 4 barn: 1. Tholf, f. 1918, d.2000 se ndfr. 2. Ingrid Sofie, f. 1921, g. 1945 m. støper Erling Kvernsmyr, f. 1914 i Søndeled; bopel Døvle, Andebu. 3. Lars, f. 1924, regnskapsfører, g.m. Marianne Askjem, f. 1930; bopel Møystad. 4. Signe, f. 1931, g.m. murer Finn Brendsrød fra Sem, f. 1930; bor i Sem. I 1935 ble utskilt bnr. 10, i 1936 bnr. 11 og i 1945 bnr. 12 (se disse nr.). Møyland var meget aktiv i bygdas offentlige liv. Var formann i Andebu landbrukslag 1938—39 og 1944, formann i skogrådet 1939—41 og i prestegårdstilsynet; medlem av jordstyret 1925—34, kirkeverge, styremedlem i flere andre lag og virksomheter. Også kjent som fremragende skytter. (Intervju i «Tbg. Blad» 9/11 73.) Forpaktet bort eiendommen 1954—70 til eldste sønn Tholf Møyland, g. 1940 m. Agnes Askjem, f. 1920. Deres barn: 1. Hjørdis Alette, f. 1940, g.m. installasjonsinspektør Oddvar Lasken fra Sem, f. 1936; bosatt Klokkergårdsfeltet. 2. Inger Lovise, f. 1942, sveiser, g. 1) m. Thor Kristiansen fra Høyjord, ektesk. oppl.; g. 2) m. blikkenslager Hannu Kalevi Arvo fra Rauma, Finnland, f. 1951; bopel Knatten. 3. Nils, f. 1946, se ndfr. 4. Toril, f. 1949, g.m. landbruksmekaniker Allen Thompson fra Durham, England, f. 1949; bosatt N. Haugan, feste. 5. Helga, f. 1953, kontordame, bosatt Slagen. I 1973 solgte Nils Møyland gården til Tholf Møylands sønn

''Nils Møyland'' jr. 1973—2017. F. 1946. Forpaktet gården 1970—73. Nils, tømrer og gårdbruker, g. 1981 m. Malmfrid Bøje fra Skjåk, f. 1948, d. 1989. Barn: 1 Håvard, f. 1981, energimontør, gift m. Marie Nordheim; bosatt i Granheimveien 10. Se ndfr. 2. Mari Agnete, f. 1985, g.m. Erland Strand, f. 1990; bosatt Kolbu på Toten. Barn Leon, f. 2013. Nils overdro til sønnen

''Håvard Møyland'' 2017—. Håvard, f. 1981, g. m. gartner Marie Nordheim, f. 1982 i Hedrum, datter av Olav Nordheim og Anne Sørum Østen Hedrum. Barn 1. Ida Nordheim Møyland. f. 2008 Andebu(SiV). 2. Vegard Nordheim Møyland f. 2010 Andebu (SiV).

Bnr. 2 har ifølge opprinnelig bygdebok ca. 135 mål innmark og ca. 220 mål skog, beliggende dels nord og øst for gården, dels sydvest for den. Hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker til husbehov. Grasfrø avles til eget bruk og noe for salg. I eldre tid gikk roteveien like forbi gården. Nå er det utvei både nordover til riksvei 307 og sydover til riksvei 305.

Våningshuset glt., ombygd ca. 1880. Uthuset bygd kort etter århundreskiftet, ble engang i 30-åra knekket av snøtyngden og bygd opp igjen for en stor del av de samme materialer. Videre has skjulbygning med hønsehus, gårdssag fra 1936 (sirkelsag med elektrisk motor), et ekstra beboelseshus og verkstedbygning med smie; de to siste hus bygd etter 1940. Vannledning gl., elektrisk pumpe fra 1924; nytt vannanlegg ved boring i fjell 1950. Gården har hatt hestevandring, før den ble brukt hjul. Elektrisk motor fra 1921 til gårdens behov. Eget treskeverk fra 1921 (tidligere hadde de hatt et sammen med åtte andre). Som tuntre står en stor lønn, plantet for ca. 140 år siden.
[[Fil:217.002.001.jpg|400px|mini|Kart over Møyland Gnr. 2 fra NIBIO.]]
'''Marknavn:''' Kjøjæ, Tomtæ (muligens det første tun), Nylenne, Sauehauen (nå under «Skogheim», bnr. 9), Flatæ, Flåene, Opphøllstrae (nå under «Leikarvollen», bnr. 11).

'''Antikviteter:''' Gl. kister fra 1760- og 1800-åra, brennevinsdunk fra 1690, høvelbenk fra 1828.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest (tidligere 2 à 3), 10 kuer, 1 landbruksokse (siden 1903), 4 à 5 griser, 20 høns. '''Avling:''' Hvete 3000 kg, havre 4000 kg, poteter 10 000 kg, kålrot 12 000 kg.

Tomt til Andebu ungdomsskole på ca. 21 mål ble fradelt 1965. Det har flere ganger blitt utført makebytte og grensejustering mot kommunens areal. Dette ble utført for å få brukbar tomt til Andebuhallen og til grusbane ved Møylandsletta. Ved bygging av Møyland barnehage ble resten av kommunens jord på gnr. 44 bnr. 2 ved makebytte overført til Møyland.

==== Oppdatering 2017 bnr. 2 ====
Gården har nå i følge NIBIO totalt 442 mål hvorav 117 mål dyrket mark og 310 mål skog og 15 mål annet areal.

* '''Bebyggelse.''' Uforandret bebyggelse fram til 2017 da våningshuset gjennomgår en fullstendig fornyelse, bare en tømmerkasse er beholdt.
* '''Drift.'''. Driften har vært uforandret fram til 2017. Sønnen Håvard overtar s. å. gården.

===Bruksnr. 3, Møylandhagen (skyld 74 øre)===
Tidligere husmannsplass (se ndfr.). Utskilt 1845 fra Bruk 2 (s. d.) og av Halvor Pedersen ved skjøte tgl. 1847 solgt til ''Ole Pedersen Askjem'', som i 1852 solgte videre til ''Andreas Andersen Askjem''. Denne solgte i 1859 bruket tilbake til ''Halvor Pedersen'', som døde 1861. Uskiftebevilling ble så gitt hans enke

''Elen Marie Olsdatter'' 1861—69; personalia, se Bruk 2. Hun giftet seg igjen 1868 m. em.

''Johannes Olsen'' 1869—86. F. 1823 i Rennelands sogn, Elfsborgs len, Sverige. Både han og Elen Marie døde i 1886. Av barn nevnes 1. Johannes, f. 1863 i Sverige, se ndfr. 2. Karen Marie, f. 1873. Ved skiftet ble bruket for kr. 2625 utlagt sønnen

''Johannes Johannessen'' 1887—1908. Denne, som siden reiste til Amerika, forpaktet bort eiendommen til Edvard Hansen, f. 1851 på Døvle, d. 1935 i Grønli (Gulli), hvalf., g.m. Olava (Lava) Martine Larsdatter, f. 1862 i Stokke, d. 1943. Av barn nevnes: 1. Elise Andrine, f. 1884 i Sem. 2. Klara Othilde, f. 1888. 3. Hilda Lovise, f. 1891. Edvard flyttet 1910 til Grønli (Gulli, bnr. 7, s. d.). Ved skjøte tgl. 1908 solgte Johannes bruket for kr. 2000 til Hans Kristensen Kjærås (personalia, se [[Døvle]], bnr. 4; jfr. [[Kjærås]], bnr. 4). Denne solgte senere for kr. 2500 til sønn Kristian Hansen Kjærås. Bnr. 3 følger deretter Kjærås, bnr. 4, hvortil henvises.

Møylandhagen hadde i 1875 2 kuer og 1 gris og sådde ¼ t bygg, 2 t havre og satte 2 t poteter. Det har vært skytebane i Møylandhagen. Husene er revet for en tid siden. På slutten var det folk uten fast bopel som holdt til her.

====Bruksnr. 3, Feste nr. 1 Kodalveien 1348, areal 4,5 mål====
Boligtomt for ''Reidar Kjærås'', f. 1937. Festekontrakt opprettet i 1971. Karin og Reidar Kjærås bygde hus og bor her. Etter at Karin og Reidar døde i 2014 ble eiendommen solgt til ''Torbjørn Kjærås'' og ''Tora Teien'' (se [[Kjærås]] bnr. 4).

==='''Bruksnr. 4''' (skyld mark 3,15). Kalt Sø'istua===

Fortsettelse av Bruk 2 (s. d.), som Kristen Abrahamsen i 1843 solgte til Hans Hansen Kjærås (personalia, se [[Kjærås]], bnr. 3). Denne solgte i 1859 bnr. 4 til sønn

''Hans Kristian Hansen'' 1859—82. F. 1839 på Kjærås. G. 1871 m. Karen Marie Abrahamsdatter Ødegården (Fjellengen), f. 1849 på Bakke. Barn: 1. Gina Martine, f. 1871. 2. Inger Otilde, f. 1873. Hans Kristian solgte gården ved skjøte tgl. 1882 til

''Lovise Marie Akselsdatter'' 1882—89, enke etter Mathias Nilsen Møyland (personalia, se bnr. 2). Hun solgte igjen 1889 for kr. 8000 til Kristoffer Henriksen fra Døvle (Stigen) (ble snart etter forpakter på [[Andebu prestegård]]; personalia, se d.g.), som eide bnr. 4 til 1898, da han for kr. 8000 solgte gården til svogeren

''Anton Abrahamsen'' 1898—1930. F. 1864 på Skarsholt, d. 1930, g. 1898 m. Karen Andrea Henriksdatter (søster av ovennevnte Kristoffer Henriksen), f. 1874 i Kleppanmoen, d. 1970. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Abraham Hjalmar, f. 1900, se ndfr. 2. Henrik, f. 1902, snekker, g.m. Anna Helene Foss, f. 1902; bopel Skjelbred i Skjee. I 1914 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). Etter Anton Møylands død ble gården overtatt av enken

''Karen Andrea Møyland'' 1930—62. I 1945 ble utskilt bnr. 13 (s. d.). I 1962 solgte hun gården til sønn

''Abraham Møyland'' 1962—1994. F. 1900, d. ug.

''Fridtjov Møyland'' 1994—2003. Personalia se; [[D%C3%B8vle#Bruksnr._5.2C_M.C3.B8yland_.28Stigen.29_.28skyld_27_.C3.B8re.29|Døvle gnr.44 bnr.5 Stigen.]]

''Bjørnar Møyland'' 2003—. Personalia se; [[D%C3%B8vle#Bruksnr._5.2C_M.C3.B8yland_.28Stigen.29_.28skyld_27_.C3.B8re.29|Døvle gnr.44 bnr.5 Stigen.]]
[[Fil:217.004.001.jpg|400px|mini|Kart over Møyland Gnr. 4 Sø`istua fra NIBIO.]]
Bnr. 4 har ifølge opprinnelig bygdebok ca. 85 mål innmark og ca. 200 mål skog, hvorav ca. 175 mål ligger i gårdens vestre del, resten mot sydøst; mest gran og furu og av lauvskog mest bok. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov. Ingen humlehage, men humle som prydplanter ved bryggerhuset. Grasfrø avles til eget bruk og delvis til salg. Tidligere brukt som havn den del av utmarken som nå er fraskilt under bnr. 13, men da grindene ble sløyfet i 1920-åra, ble det slutt på dette beitet. Utveiene er som tidligere.

Våningshuset bygd 1930, uthuset 1920, fjøset 1895, bryggerhus med vedskjul og redskapsrom 1923. Vann til fjøs og stall vært innlagt (i trerør) så lenge en kan huske, i 1921 til våningshuset; springvann. Har hatt hestevandring, elektrisk motor kjøpt 1940. For en tid tilbake hadde de treske- og rensemaskin sammen med Åsgård, deretter ble treskeverk leid til 1951, da en fikk eget treskeverk. Nyryddet ca. 10 mål; en stor del av innmarken nylig grøftet.

'''Antikviteter:''' En salmebok fra 1795. 1 glt. skap og 1 gl. kiste.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, noen høns. '''Avling:''' 2000 kg hvete, 4000 kg havre, 8000 kg poteter, 10 000 kg kålrot.

==== Oppdatering 2017 bnr. 4 ====
Gården har nå i følge NIBIO inklusive "Stigen" totalt 428 mål hvorav 157 mål dyrket mark og 232 mål skog og 39 mål annet areal. Sø`istua ble overtatt i 1994 av Fridtjof Møyland, eieren av Stigen, gnr. 44, bnr. 5. Dagens eier, Bjørnar Møyland, bor i våningshusene på Stigen. Bygningene i Sø`istua er solgt.

* '''Bebyggelse:''' I 2003 ble gårdstun med en tomt på 3,4 mål utskilt og solgt til Mona Pettersen og Bjørn Henriksen. Eiendommen har fått bnr. 38.
* '''Drift:''' Driften er som tidligere og utgjøres vesentlig av korndyrking.

===Bruksnr. 5, Orerønningen (skyld 14 øre)===
Utskilt fra Svebrekke (se ovfr., Bruk 4) i 1799.

''Lars Hansen'' 1799—1807. F. 1740 på Døvle (Stigen), d. 1807, g. 1773 m. Marte Ellefsdatter, f. 1741 på Bøen, d. 1820. 6 barn, alle f. i «Døvle-Ødegården», hvorav bare 2 vokste opp: 1. Hans, f. 1783, g. 1806 m. enke Anne Sørensdatter fra Nordre Haugan (Engerønningen). 2. Ellef, f. 1786, se ndfr. Lars Hansens enke Marte Ellefsdatter solgte i 1810 bruket og sitt løsøre for 100 rdl. og opphold til yngste sønn

''Ellef Larsen'' 1810—43. F. 1786, d. 1849, g. 1812 m. Anne Kristoffersdatter, Andebu pgd., d. 1849, 67 år gl. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Else Marie, f. 1814, g. 1848 m. em. Hans Johannessen Mehren, f. i Lier ca. 1792; bodde i Tønsberg. 2. Elisabet, f. 1816. 3. Karen Marie, f. 1819. 4. Hans Kristian, f. 1821, se ndfr. Ellef solgte i 1843 bruket for 100 spd. til sønnen

''Hans Kristian Ellefsen'' 1843—57. F. 1821, d. 1857, g. 1843 m. Karen Marie Pedersdatter, Kullerød (dtr. av lærer og klokker Peder Hansen), f. 1811, d. 1857. 7 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Andrine Martine, f. 1843, g. 1) 1870 m. seminarist Ole Olsen Struten (se [[Bråvoll]], bnr. 1), f. 1820; 2) 1880 m. Andreas Sørensen Berg (Boroa), f. 1846. 2. Edvard, f. 1845. 3. Preben, f. 1848, se [[Vegger]] og [[Vestre Hotvedt]], bnr. 19. 4. Johanne Andrea, f. 1856, d. 1931 i Vivestad, vokste opp på Skatvedt, g. 1891 m. enkem. Andreas Johnsen f. 1845, se Kullerød u. [[Andebu prestegård]]. Orerønningen ble i 1858 ved auksjon solgt for 343 spd. til ''Jakob Olsen Sukke'' i Andebu, som i 1861 solgte videre til sønn ''Kristen Jakobsen''. Senere fulgte parten bnr. 2 på [[Sukke]] (s. d.). I 1913 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 6 («Svebrekke»), s. d. Bnr. 5 eies i dag av ''Hjemmet for Døve'' (se gnr. 14).

I 1865 sådde de i Orerønningen ½ t havre og ½ t poteter, og de fikk 4 skpd. høy. Det var 13 mål innmark.

===Bruksnr. 6, Svebrekke (skyld 10 øre)===
Utskilt 1913 fra bnr. 5 (Orerønningen) og solgt til ''Ragnar Christensen'', Tønsberg. Deretter kjøpt av ''Tønsberg Papirindustri A/S''. Følger senere [[Sukke]], bnr. 2 (s. d.). Eies i dag av ''Hjemmet for Døve'' (se gnr. 14).

===Bruksnr. 7, Skoghøi (skyld 4 øre)===
Utskilt 1914 fra bnr. 4 og av C. H. Møiland for kr. 100 solgt til ''Bredine Sofie og Elise (Lisa) Møyland)'', søstre av Anton A. Møyland, og som denne fra Skarsholt. Bredine Sofie, f. 1867, d. 1927, tjente en tid i Tønsberg, ug. Elise, f. 1870, d. 1952, var sypike; ug. Husene som ble satt opp var flyttet fra Søistua på Haugberg, hvor de nylig var revet. Arvingene etter Bredine Sofie og Elise Møyland solgte parten i 1952 for kr. 5500 til

''Leif Kalleberg'' 1952—. F. 1922 i Oslo, snekker, g. 1947 m. Nora Nesengen, f. 1927. 4 barn: 1. Svein Harry, f. 1947, snekker, g.m. Anne Brit Lundberg fra Vivestad, f. 1952; bopel Granhaug (Nøklegård). 2. Marit Irene, f. 1950, g.m. sveiser Åge Norum fra Stokke, f. 1943; bor i Prestegårdsfeltet. 3. Aud Synnøve, f. 1953, g.m. sveiser Gunnar M. Erga fra Horten, f. 1950; bor i Sem. 4. Vigdis, f. 1957, g.m. verkstedarb. Bjørnar Eriksen fra Tønsberg, f. 1954; de er pedeller på Andebu menighetshus.

Der er hage med frukttrær og bærbusker. Er tilsluttet det kommunale vannverk.

''Bjørn Thomas Eriksen'' og ''Alison Axisa Eriksen'' 2007—. Bjørn Thomas, f. 1976, er sønn av Vigdis og Bjørnar Eriksen.

===Bruksnr. 8, Tunheim (skyld 8 øre)===
Utskilt 1918 fra bnr. 1 og solgt til kirkesanger ''I. Grønmyhr'' (makeskifte mot gnr. 18, bnr. 17). Hans dødsbo solgte parten i 1950 til sønn ''Kaare Reitan''; personalia, se [[Askjem]], bnr. 10, som heromhandlede bnr. 8 senere følger.

===Bruksnr. 9, Skogheim (skyld 12 øre)===
Utskilt 1929 fra bnr. 2 og for kr. 1700 solgt til
[[Fil:217.009.001.jpg|300px|mini|Lensmann Olaf Bakkeland og h. Maren Bakkeland, f. Lerskall.]]
lensmann ''Olaf Bakkeland'' 1929—59. F. 1881, d. 1959, g. 1907 m. Maren Sofie Henriksdatter Lerskall, f. 1886, d. 1955. Var lensmann 1928—42 og 1945— 51. Varamann til Stortinget 1931—33. Eide tidligere [[Nordre Sønset]], bnr. 3, s. d., hvor familiens videre personalia og Bakkelands offentlige tillitsverv er inntatt. Maren Bakkeland var 1935—49 formann i Andebu Sykepleieforening. Arvingene solgte bnr. 9 i 1959 for kr. 30 000 til sønn

lensmann ''Ragnar Bakkeland'' 1959—1992. F. 1920, d. 1985, g. 1948 m. Randi Skatvedt, Gravdal, f. 1922. Var kst. lensmann 1958—65, utnevnt 1965. Barn: 1. Kari, f. 1949, g.m. snekker Trond Bekkeseth fra Holmestrand, f. 1948; bor i Holmestrand. 2. Ingrid, f. 1951.

Overdratt 25.11.1992 til ''Randi Bakkeland''

Overdratt 17.03.2009 til ''Kari Bekkeseth'' og ''Ingrid R. Bakkeland''

Solgt 17.03.2009 til ''Jan Erland Dahl'' og ''Astrid Elisabeth Dahl'' (personalia, se Haugberg bnr. 4.)

Andel overdratt 02.11.2011 til ''Astrid Elisabeth Dahl''

Overdratt 02.11.2011 til ''Jøran Dahl'' og ''Anita Solberg'' (personalia se Ellefsrød bnr. 3)

Andel overdratt 22.01.2015 til ''Jøran Dahl''

Bnr. 9 er på 6,8 mål. Der er hage med frukttrær og bærbusker, og det har vært avlet endel poteter, korn og høy. Det gamle navnet på jordstykket var «Sauehaugen». Husene (framhus og uthus) ble satt opp i 1929—30. Antikviteter: 2 gl. kleskister fra 1757 og 1860, 2 mangletrær fra 1802 og 1834, 1 hengeskap fra 1805, 1 paraply med trespiler og benhåndtak, 1 rokokkostol med Kong Kristian den 7. merke i forkanten, 1 klokke med delvis treverk.

===Bruksnr. 10, Kjøvang (skyld 8 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 193 5 og året etter for kr. 400 solgt til

''Kristian Møyland'' 1936—61. F. 1899, d. 1961, g.m. Ragna Mathilde Rise, Skjee, f. 1904. Barn: 1. Ingveig, f. 1935, sosionom, g.m. speditør Pål Andersen fra Oslo, f. 1931; bopel Oslo. 2. Rigmor Amalie, f. 1937, g.m. glassmester Arvid Møyland fra Arnadal, f. 1934; bopel Solas (Holt). 3. Torunn, f. 1942, se ndfr. Møyland var installatør ved Andebu Elverk fra 1926 til han døde. Ivrig jeger og fisker; hadde skutt ca. 50 elg. Etter hans død overtok enken Ragna Møyland eiendommen, som i 1969 ble solgt til svigersønn

''Bjørn Vestly'' 1969—2006. F. 1941 på Lefsrød i Kodal,d. 2006, driftsassistent på Andebu Elverk, forpakter av Lefsrød, bnr. 2; g.m. Torunn Møyland, avdelingsleder ved Andebu Trygdekontor. Barn: 1. Elin Katrine, f. 1963. 2. Ingunn, f. 1969. Bosatt i Molandveien 12.

''Torunn Vestly'' 2006–2008. Torunn har flyttet til leilighet i Andebu sentrum.

''Prosjekt Felles Framtid AS'' 2008–2014.

''Norab Eiendom as'' 2014–.

Bnr. 10 er på ca. 7 mål, opprinnelig skogtomt. Der er hage med frukttrær og bærbusker, foruten noe utmark. Eget vannanlegg. Bebyggelsen består av våningshus og uthus med garasje, lagerrom og vedskjul.

'''Navnet''' «Kjøvang», som Kr. Møyland satte på bnr. 10, er laget etter «Kjøveien», det gamle navnet på roteveien som går like forbi eiendommen (nå riksvei 307). Første ledd i navnet, kjø- (egentlig tjø-), går tilbake på et eldgammelt fellesgermansk ord, som i gammalnorsk het «þjód» og betyr «folk», og «Kjøveien» er altså egentlig «folkeveien, storveien». Samme navn har vi på Nøtterøy (se også I. Aasen, Norsk Ordbog, under ordet tjod); i dag der visst omdøpt til «Kirkeveien».

'''Antikviteter:''' Kong Kristian den IVs lov; 1 ølkrus fra midten av 1700-tallet.

===Bruksnr.11, Leikarvollen (skyld 15 øre)===
Utskilt 1936 fra bnr. 2 og solgt til ''Andebu Idrettslag'' til opparbeidelse av idrettsplass. Bruksnavnet Leikarvoll er lite brukt.Fotballbanen har i mange år blitt omtalt som Møylandsletta.

===Bruksnr. 12, Hegereid (skyld 8 øre), areal 11 mål===
Utskilt 1945 fra bnr. 2 og for kr. 1900 solgt til

''Nils Kjærås'' 1945—. F. 1911 i Struten, g. 1944 m. Alvhild Wegger, f. 1921 på Stålerød. Barn: 1. Eva Elisabeth, f. 1948, kontordame, g.m. sjåfør Ole James Hoff fra Nøtterøy, f. 1947; bor på Nøtterøy. 2. Tove, f. 1955, sykepleier, g.m. salgssjåfør Arild Dahl fra Tønsberg, f. 1952; bopel Tønsberg. Kjæraas var forretningsfører i forsyningsnemnda ca. 1940—47, var forretningsfører i ligningsnemnda, er deretter ligningssjef fra 1943. Medlem av formannskapet 1952—55. Ivrig jeger og fisker.

På eiendommen er hage med frukttrær og bærbusker. Kjæraas bygde husene i 1946. Siden 1954 vannanlegg fra borehull.

''Tove Kjærås Dahl'' og ''Arild Dahl'' 1993-. Eiendommen Hegereid er en stor boligeiendom med stor hage. For å få mindre hus og hage overtok Alvild og Nils eiendommen til Tove og Arild i Eikeveien og Tove og Arild flyttet til Hegereid.

I 2011 ble det godkjent å fradele 8 boligtomter.

===Bruksnr. 13, Aaseberg (skyld 14 øre)===
Utskilt fra bnr. 4 i 1945 og av Karen Andrea Møyland for kr. 2000 solgt til sønn ''Henrik Møyland''. I 1948 av ''Halgrim Hansen'' for kr. 29 500 solgt til ''Henry Sørensen''. Iflg. ektepakt ble eiendommen i 1959 særeie for hustruen ''Othilde Fredrikke Sørensen''. S.å. for kr. 69 000 solgt til ''Lothard Knudsen''. I 1963 ved tv.auksj. kjøpt av ''G. Kvakstad''. I 1968 overtatt av ''Andrea Børresen'' og ''Aksel Gunnar Kvakstad''.

===Bruksnr. 14, Teigen (skyld 6 øre)===
Utskilt 1946 fra bnr. 13 og ved skjøte tgl. 1947 for kr. 2000 solgt til kirkesanger ''I. Grønmyhr''. Dødsboet solgte parten i 1950 til sønn ''Kaare Reitan''; personalia, se [[Askjem]], bnr. 10, som heromhandlede bnr. 14 senere følger.

Om det Møyland som tidligere het Stigen, se [[Døvle]], bnr. 5 og 6.

===Bruksnr. 15, Myrvang 1 areal 1,3 mål===
Utskilt i 1950 fra bnr. 2 og solgt til

''Ottar Haugan'' 1950—1981. Haugan bygde hus her.

''Birger Flaatnes'' 1981—1988.

''Thomas William Wilson'' 1988—2001.

''Andebu kommune'' 2001—2005. Kommunen kjøpte huset for å kunne tilby dette som flyktningebolig. Kurderne Jamaladdin Tadayyon og Aghdas Feyzollahi flyttet inn i huset med sine to sønner. De fant seg godt tilrette og kjøpe snart huset.

''Jamaladdin Tadayyon og Aghdas Feyzollahi'' 2005—. Jamaladdin f. 1955. Aghdas f. 1951.

===Bruksnr. 16, Dunavoll areal 1,9 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1950 og solgt til

''Torgeir Eskedal'' 1950—. Torgeir bygde hus her. Personal se. Midtgård gnr. 16, bnr. 1, feste 12.
Eskedal var hvalfanger og tømrer. Han var på Sør-Georgia under krigen.

===Bruksnr. 17, Møystad areal 1,4 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1961 og solgt til

''Lars Møyland'' 1961—. Lars f. 1924, d, 2008. Personal, se gbnr. 17/2. G. i 1950 m. Marianne Askjem f.1930. Personal se gbnr. 18 / 11. De bygde hus her. Lars var vaktmester og revisor. Lars var flink til å spille piano. Marianne var postbetjent. Barn: 1. Reidar f. 1951, postbetjent, også meget god på piano, samboer med Hege Irene Øverås. Bosatt i Bokeveien 3. 2. Helge, f. 1956, postbetjent, g. Kari Birgitte Holm, f. 1958, postbetjent. Bosatt på Revetal. 3. Anne, f. 1961, tvilling, hjelpepleier,g. Scott Reynold Higton, IT - prosjektkoordinator f. 1961. Bosatt på Skedsmokorset. Mari, f. 1961, tvilling, postbetjent, g. m. Kai Sannes, f. 1956, bygg og anleggsingeniør. Bosatt i Langesund.

6.06.2019 - solgt fra Anne Møyland Higton, Helge Møyland, Mari Møyland Sannes, Reidar Møyland til ''Erling Lefsaker'' og ''Linda Myhre''

17.11.2021 - andel solgt til ''Erling Lefsaker''.

===Bruksnr. 18,Glitne areal 1,7 mål===
Utskilt fra bnr. 4 i 1962 og solgt til

''Arne Tveiten'' 1962—. Bygde hus her.

''Mai Elin Sørhaug'' 2008—. Mai Elin f. 1987.

===Bruksnr. 19, Leikarvoll areal 6,2 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1964 og solgt til

''Andebu idrettslag'' 1964—. Arealet er et tillegg til bnr. 11 og omfatter bl.a.. grunn til parkeringsplass og adkomstvei til Møylandsletta. Arealet er på reguleringsplanen for Andebu sentrum, avsatt til idrettsformål.

===Bruksnr. 20, Andebu ungdomsskole, areal 21 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1966 og solgt til

''Andebu kommune'' 1966–. Ungdomsskolen ble bygd her. Den ble tatt i bruk i 1968. Arkitekt var Arne A. Kristiansen fra Tønsberg. Hovedentreprenør var Anton Hillestad fra Andebu. Byggekostnad med tomt kr. 3 511 192.

Skolen ble snart for liten. Biblioteket ble flyttet til sentrumsbygget. Arealer under sløydsal og under lærerværelser ble gravd ut. Det ble laget adkomstvei inn til underetasjen fra sør slik at også rullestolbrukere fikk tilgang til underetasjen. Et lite tilbygg med mindre garderober og heis ble satt opp for at også rullestolbrukere skulle få tilgang til svømmehallen.

I 2004 ble det foretatt en stor utvidelse og ombygging av teorifløyen. Denne bygningen fikk nå mønetak. Bruksarealet ble utvidet med over 1000 m². Skolen fikk en stor spisesal, datarom og en egen avdeling for funksjonshemmede elever. Heis ble satt inn slik at det ble enkel adkomst til alle etasjer. Hovedentreprenør var Bobygg fra Sandefjord. Planleggingen ble utført på teknisk etat.

Torvald Endestad var rektor ved skolen fra skolestart til 31.12.1986. Da ble han skolesjef.

Jan-Erik Pedersen var rektor fra 1.1.1987 til 2010. Pedersen var inspektør fra 1.8.1971.
Erik Rune Hagen er rektor fra 2010.

===Bruksnr. 21, Knatten, areal 1,1 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1967 og solgt til

''Thor Kristiansen'' 1967—1976. Thor og Inger, f. 1942, personalia se bnr. 2, bygde hus her. Barn: 1. Jarle f. 1964. 2 Tone f. 1961.

''Inger Lovise Møyland Arvo'' 1976—1998.

''Jarle Kristiansen'' og ''Rita Nordmoen Kristiansen'' 1998—.

===Bruksnr. 22, Møyland II, areal 0,7 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1967 og i 1979 solgt til

''Ingrid og Erling Kvernsmyr'' 1979—1989. Personalia se Nygård, [[Døvle]] gnr. 44, bnr. 9. Solgt videre til sønn og svigerdatter i 1989.

''Håkon og Anne Marie Kvernsmyr'' 1989—.

===Bruksnr. 23, Bekkestua areal 1 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1967 og i 1973 solgt til

''Signe Brendsrød'' 1973—. Signe f. 1931. Personalia se. bnr. 2. Eiendommen er bebygd med hytte. Den ligger i skogen ved skiløypa ca. 350 meter vest for fylkesveg 307, Vestre Andebu vei.

===Bruksnr. 24 Åsberg 2, Kodalveien 1381, areal 2 da===
Utskilt fra bnr. 13 i 1968 og solgt til

''Ragnar Hallenstvedt'' 1968—1979. Personalia se [[Østre Hallenstvedt]] gnr. 50 bnr. 1.

''Ella Marie Brekke'' 1979—1983.

''Svein Arne Brekke'' 1983—. Svein Arne, f. 1955.

===Bruksnr. 25, areal 7,5 mål===
Utskilt fra bnr. 1 i 1984 og overdratt til

''Karin M. Dahl Myhre'' og ''Sigbjørn Myhre'' i 1997—2008. De solgte til sønnen

''Håvard Dahl Myhre'' 2008—.

Arealet består av noe dyrket mark og noe skog sør for boligtomtene i Klokkerveien og sør for kloakkpumpestasjonen ved Vassenga.

===Bruksnr. 26 Gang og sykkelvei areal 1 mål===
Utskilt fra bnr. 10. Veigrunn. Areal til gang- og sykkelveien forbi Kjøvang.

===Bruksnr. 27 Klokkergården, areal 8 da===
Da Andebu kommune og Opplysningsvesenets Fond begynte å feste bort boligtomter i Klokkerveien og Klokkeråsen i 1965 ble det i grunnboka hos Jarlsberg sorenskriverkontor opprettet tomtefelt for dette. Tomtefelt 1. Fra dette tomtefeltet ble det festet bort 26 tomter. Da tinglysingsmyndigheten gikk over i dataalderen ble dette tomteområdet tildelt bnr. 27, men tomtefesterne beholdt sine festenummer. Seinere er det en del tomtefestere som har innløst sine tomter og blitt selveiere. Da har eiendommene fått nye bnr. og festekontrakter er slettet.

Gjenværende areal som ikke bortfestet er for størstedelen kommunal veigrunn.

====Feste 2, Klokkeråsen 6, areal 1 da====
Bortfestet i 1965 til

''Hans Bø'' 1965—2004. F. 1937 i Høyjord, personalia se Granholt gnr. 93, bnr. 23. G.m. Else Marie Halvorsen fra Vivestad. De bygde hus her. Byggmester var Kristian Hotvedt. Hans har vært sjømann, montør på Esso Slagentangen, plassjef på oljeraffineri i Liberia 1970-1974, og tilsvarende arbeid to år i Hellas. Han har arbeidet med salg av utstyr til oljebransjen. Barn: 1 Dagfinn, f. 1957, lærer, g.m. Judith Barsleth, f. 1958, adjunkt. De er bosatt i Sandefjord. 2. Øystein, f. 1959, adm. direktør, g.m. Solveig Holen, f. 1961, forsker; bosted Bekkestua, Bærum. 3. Jan Tore, f. 1965, produktsjef Astroscopi, samboer Linda Myreng, f. 1971, operasjonssykepleier; bosatt på Teie. 4. Karl Erik, f. 1969, produktsjef hjertekirurgi, g.m. Agnethe Kjerschow, f. 1968, jurist, seniorrådgiver i Barne og Familiedirektoratet, bosatt Holmengrenda, Oslo. Hans kjøpte tomta og ble selveier i 2004. Se bnr. 41.

====Feste 3, Klokkeråsen 4, areal 2 da====
Bortfestet i 1965 til

''Sverre Smedsrud'' 1965–1996. Smedsrud satte opp et hus med teglsteinsfasader her. Han arbeidet som murer.

''Bjørg Smedsrud'' 1996–.

====Feste 4, Klokkerveien 1, 1 da====
Bortfestet i 1965 til

''Ragnar Skatvedt''. F. 1933, d. 1985, personalia se Skatvedt gnr. 7, bnr. 9; g.m. Berit Holm, f.1942. Berit er datter av Andrine, f. 1910 i Vesledal, d. 1984, og Trygve Holm, f. 1910 i Romedal, ca. 12 km øst for Hamar, d. 2000. Huset til Berit og Ragnar ble bygd av Kristian Hotvedt. Ragnar var en del sesonger på hvalfangst,kjørte tømmerbilen til Reidar Gjermundrød noen somrer, arbeidet i betongvarefabrikken på Håsken og og noen år i Nordsjøen. Berit har arbeidet på Hjemmet for Døve/Signo. Barn: 1. Tove, f. 1962, er miljøarbeider på Signo, bor på Presterødåsen, Tønsberg. Tove har to gutter. 2. Bjørnar, f.1967, arbeider i Andebu sparebank, gift med Wenche Ingvoldstad, f. 1966 på Hamar; bor på Sem. De har to jenter. 3. Morten, f. 1971, elektriker, er samboer med May Åshild Sparre, f. 1971, bor på Gravdal. Morten har en jente.

''Berit Skatvedt'' 1985–2007. I 2007 kjøpte Berit tomta som har fått bnr. 56. Fra 1990 har Berit vært samboer med Arne Ingar Torjesen, f. 1944, i Søndeled nær Sørlandsporten. Arne har gått på sjømannskoler i Arendal, Tønsberg og Porsgrunn. Han er utdannet som skipper og seilte fra 1962 til 1986. Han har seinere arbeidet som maler for malerfirma Harald Hoff i Sandefjord. For dette firmaet har han påført varm tretjære på Høyjord stavkirke flere ganger. Arne har i mange år drevet med modellbygging av skip. Han har bygd 7 fine modeller, bl.a. av skip han selv har seilt på. En modell er sjøsatt og døpt i Stålerødvannet.

====Feste 5, Klokkeråsen 12 - (areal 2 da)====
Bortfestet i 1965 til

''Arne Martin Jensen'' 1965—1994. Arne f. g.m. Karen f. 1925, d.2014. Huset i Klokkeråsen ble tegnet av ark. Arne Kristiansen og oppført av Ingar Ellefsrød. Lærerparet Jensen kom til Torp skole i 1954. Karen «Kaisa» var lærer i småskolen og Arne i storskolen. Fra 1.7.1964 til 31.7.1986 var Arne Jensen styrer/rektor på Andebu skole. Karen var lærer på samme skole.

''Kari Gran'' og ''Frode Nordheim'' 1994-. Frode, f. 1965. Kari, f. 1963. Personalia se Stuli gnr. 8, bnr. 9.

====Feste 6, Klokkerveien 22 - (areal 1,5 da)====
Bortfestet i 1965 til

''Arne Skatvedt'' 1965—. Arne, f. 1931 på Skatvedt, gnr. 7, bnr. 5, d. 2021. Han var gift med Randi. Arne var 12 sesonger på hvalfangst. Fra 1962 til 1971 arbeidet han på revefarmen på eiendommen Løkka, gnr. 16, bnr. 34, tilhørede Olav Ruggesæter. På betongvarefabrikken på Håsken arbeidet han fra 1971 til han gikk av med pensjon i 1992. Barn: 1. Bjørn, f. 1963, tvilling, er utdannet økonom fra BI. Driver regsskapskontor og datafirma sammen med sin bror. Bjørn er bosatt i Rogneveien. Har en gutt. Er samboer med Elisabet Rui. 2. Øyvind, f. 1963. Har samme utdannelse som sin bror. Er bosatt på Nøtterøy. Er gift med Britt. De har to jenter. 3. Anne Kari, f. 1976, er utdannet som kokk. Arbeider på Gjennestad. Er gift med Tommy Jakobsen. De har tre gutter. Bor i Klokkeråsen 14.
Arne har grønne fingere og har godt lag med dyr. Han har vært med i Andebu hagelag fra starten. Han har i mange år hatt høner av mange forskjellige slag. Han er æresmedlem av Vestfold Hobby fjærfeklubb. Han har også drevet med hundeoppdrett. En tispe fikk på fire kull hele 31 valper.

====Feste 7, Klokkerveien 6 - (areal 1 da)====
Bortfestet i 1965 til

''Ole Edvin Johansen'' 1965-. G.m. Anne-Lise. Ole Edvin var lærer. Anne-Lise har som sykepleier arbeidet i mange år på Andebu sykehjemmet. Barn: Atle, f. 1967, 2. Marianne, f. 1969, 3. Gry, f. 1971
Eiendommen er utskilt fra bnr. 27 og har fått bnr. 43.

====Feste 8, Klokkerveien 8 - (areal 1 da)====
Bortfestet i 1965 til

''Johnny Lian'' 1965-. F. 1939 i Ramnes. Foreldre er Josefine, f. 1902, og Didrik, f. 1906; g.m. Karin Lian, f. 1942 i Holmestrand, foreldre Ellen, f. 1909, og Harald Foss, f. 1906. Johnny, murmester/pensjonist, har vært og er en svært aktiv lokalpolitiker. Valgt inn i kommunestyret i 1972 og er fortsatt der. Var ute av kommunestyret fra 1999-2003. Mange perioder i formannskapet, leder av bygningsråd, teknisk utvalg, byggekomiteer, forhandlingsutvalg og 24 år i forliksrådet. Karin var stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i tre perioder fra 1985-1997 og vararepresentant to perioder før og en periode etter den faste perioden på Stortinget. Fra 1979 til 1985 var hun medlem av Vestfold fylkesting. Barn: 1. Dag Johnny, f. 1962, murmester, bosatt i Solvangveien 24; g. med Anne Cathrine Wedel Jarlsberg, f. 1965, økonomiansvarlig på Signo. 2. Heidi, f. 1963, legesekretær, g.m. Tormod Hem, f. 1963, bygningsingeniør. Bosatt i Re. 3. Terje, f. 1966, ansatt i Statoil, g.m. Turi Johannessen, f. 1969, økonomiansvarlig. 4. Espen, f. 1969, tømrer/rørinspektør, g.m. Aina Sofie Hallerud, f. 1975, frisør; bosatt Høyjordveien 565 på Gran.

====Feste 9, Klokkerveien 20 - (areal 1 da)====
Bortfestet i 1966 til

''Kjell Kristiansen'' 1966-1990. F. 1941, personalia se Skaug, gnr. 87, bnr. 1; g.m. Eva Nilsen, f. 1945 på Gravdal, datter av Margit Kristiane, f. Eriksen, og Sigvald Adolf Nilsen, f. 1923 i Sandsvær. Arne Berg bygde huset. Kjell har vært sjømann i fem år, platearbeider på Kaldnes, sjåfør og drevet eget transportfirma. Eva har vært renholdsarbeider i Andebu kommune. Begge har vært badevakter i svømmehallen på ungdomsskolen. Barn: 1. Arne Lorentz, f. 1962, sjåfør. Har ei jente og en gutt. Bor i Dalsroa. 2. Mette, f. 1963, bussjåfør. Har gått på sjøguttskolen i Horten. Bor i Hoksrødveien. Har to jenter og en gutt. Nå samboer med Inge Stenhaug. 3. Kjell Erik, f. 1966, utdannet som trappesnekker. Han er nå ansatt på Grantoppen,Signo. Har overtatt Enghaug på Gravdal, gnr. 2, bnr. 34, etter sin bestemor. Har ei jente og en gutt.

''Eva Kristiansen'' 1990-. Tomta kjøpt i 2007, som nå har fått bnr. 49.

====Feste 10, Klokkerveien 18 - (areal 1 da)====
Bortfestet i 1966 til

''Odd Arnfinn Brudal'' 1966-1988. F. 1941, g.m. Anny, f. 1945, bygde hus her. Anny og Odd kjøpte gården Søndre Sønset, gnr. 84, bnr. 2, og flyttet dit. Odd arbeidet i mange år på Andebu Brannkasse. Anny har arbeidet i Andebu Sparebank.

''Marianne Stefania Dhue'' og ''Tor Almgren'' 1988-2008. Fra Marianne Stefania Dhue til

''Tor Almgren'' 2008-. Han kjøpte tomta i 2008, og den har fått bnr. 50.

====Feste 11, Klokkeråsen 8 - (areal 1,3 da)====
Bortfestet i 1966 til

''Knut Harry Næss'' 1966-. F. 1938 i Høyjord, se Sørnes gnr. 93, bnr. 29, g.m. Ruth Sofie Berntsen, f. 1942 i Verdal. Tomta ble kjøpt i 20?? og har fått bnr. 67.

====Feste 12, Klokkeråsen 12 - (areal 1,5 da)====
Bortfestet i 1966 til

''Gunnar Halum'' 1966-1972. Han bygde hus her. Gunnar solgte eiendommen til sin far

''Kristian Halum'' 1972-2000.

''Anne Kari Skatvedt'' og ''Tommy Jakobsen'' 2000-. Tomta ble kjøpt i 2004 og har fått bnr. 40.

====Feste 13, Klokkerveien 2 - (areal 0,8 da)====
Bortfestet i 1966 til

''Olga Kortgård'' 1966-1994.

''Jorunn Kortgård'' 1994-2008. Tomta ble kjøpt i 2006 og har fått bnr. 47.

''Erik Flåtnes'' 2008-. F. 1984 og kommer fra Stokke.

====Feste 14, Klokkeråsen 10 - (areal 1,3 da)====
Bortfestet i 1966 til

''Steinar Wegger'' 1966-. F. 1939, se Akerrud under [[Nes]], gnr. 93, bnr. 28. G.m. Berit Matilde, f. 1937, for personalia se [[Tolsrød]], gnr. 57, bnr. 1. Berit og Steinar bygde hus her. Bygget ble oppført av Kristian Løverød. Steinar var i mange år personalsjef på Vestfold Slakteri, Kjøttsamvirke. Han har organisasjon-ledele fra N.H.H og diverse kurs på BI. Steinar er tildelt Kongens Fortjenestemedalje. Han har vært medlem av styret i Andebu Sparebank fra 1993-2006. Fra 1996 til 2006 var han leder av styret. Steinar var en tid en av Vestfolds beste langrennsløpere. Han har i mange år ryddet og kjørt opp skiløyper for Andebu idrettslag. For denne innsatsen ble han i 2013 æremedlem av idrettslaget. Berit har arbeidet på kontoret på Andebu skole. Barn: 1. Bjørn Anton, f. 1962. Han arbeider som IT Portofølgesjef på Jotun, g.m. Hilde Kvaløy Wegger og bor på Vear i Stokke. 2. Magni, f. 1966. Arbeider som lærer på Andebu skole. Bosatt i Skabosvei 9. Tomta ble kjøpt i 2004 og her fått bnr. 39.

====Feste 15, Klokkerveien 4 - (areal 1 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Oddvar Lasken'' 1968-. F. 1938 på Sem, g. m. Hjørdis Alette, f. 1940, personalia se bnr. 2. Oddvar og Alette bygde hus her.

====Feste 16, Klokkerveien 9 - (areal 1,2 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Asbjørn Todnem'' 1968-1972.

''Arne Allerød'' 1972-1974.

''Jostein Dyrseth'' 1974-1981.

''Rolf Daniel Karlsen'' 1981-. F. 1949, lærer, g.m. Inger Alice.

====Feste 17, Klokkerveien 5 - (areal 1,1 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Einar Nilsson'' 1968-. F. 1938 i Tønsberg, g.m. Lillian Eriksen, f. 1942 i Vesterålen. Einar har gått på Kokkeskolen i Tønsberg og Stuertskolen i Sandefjord. Han var sjømann i 14 år. Seinere arbeidet han i firmaet Teknisk isolering i Drammen. Lillian var ansatt i Televerket og arbeidet som telefonassistent. Lillian døde i 2000. Barn: 1. Per Einar, f. 1961, er elektrikker, g.m. Inger Mari. De er bosatt i Hoksrødveien. 2. Anita, f. 1967, er utdannet som vernepleier og arbeider som avdelingsleder på Signo. Hun er g.m. Jahn Skjeggerød. De er bosatt i Re. Huset i Klokkerveien ble oppført av Torgeir Eskedal.

====Feste 18, Klokkerveien 20 - (areal 1,6 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Arnljot Pettersen'' 1968-1987.

''Wenche Jensen'' 1987-. Tomta ble kjøpt i 2006. Har fått bnr. 51.

====Feste 19, Klokkerveien 3 - (areal 1,1 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Ole Kortgård'' 1968-1989. Bygde hus her.

''Inge Kortgård'' 1989-. Inge er f. 1967. Tomta ble kjøpt i 2006 og har bnr. 46.

====Feste 20, Klokkeråsen 2 - (areal 1 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Arne Skjelland'' 1968-1991. F.1942, d.2009, g.m. Anne Berit Dahl, f. 1947, fra Ramnes. De bygde hus her. Arne var 10 sesonger på hvalfangst. Arbeidet i mange år som sjåfør i vegvesenet. De overtok gården på Klopp til foreldrene til Anne Berit. Barn: 1. Hanne, f. 1970. Bosatt i Solvangveien. 2. Roar, f. 1972 se Åsheim, gnr. 48, bnr. 9. 3. Erik, f. 1974.

''Ellen Bergliot Olsen'' 1991-. Ellen er f. 1921. Tomta ble kjøpt i 1994 og har fått bnr. 33.

====Feste 21, Klokkerveien 7 - (areal 1,3 da)====
Bortfestet i 196? til

''Vidar Helmersen'' 196?-1971.

''Øyvind Haugerød'' 1971-1985.

''Kay Mortensen'' 1985-. Kay er f. 1962.

====Feste 22, Klokkerveien 10 - (areal 1,1 da)====
Bortfestet i 19?? til

''Bernhard Helgeland'' 19??-1972.

''Oddvar Nymoen'' 1972-1985.

''Synnøve Hauan'' 1985-1988.

''Anne Elisabeth'' og ''Reidolf Jakobsen'' 1988-2002.

''Kari og Knut Arne Anglevik'' 2002-. Kari f. 1965. Knut Arne f. 1971.

====Feste 23, Klokkerveien 12 - (areal 1,4 da)====
Bortfestet i 1975 til

''Henning Hjerpekjønn'' 1975-1999. Henning og Eli bygde hus her.

''Jo Børre Eskedal'' 1999-. Jo Børre, f. 1967. Tomta ble kjøpt i 2007 og har fått bnr. 45.

====Feste 24, Klokkerveien 14 A - (areal 0,8 da)====
Bortfestet i 19?? til

''Terje Hilmar Nilsen'' 19??-1977. Eiendommen er en del av en tomannsbolig.

''Jan Oddvin Rekevik'' og "Sverre Simonsen'' 1977-1984.

''Kari Gravdal Bengtsson'' og ''Evert Berth Olof Bengtsson'' 1984-1994. Kari, f. 1946, datter av Eva og Edvard Gravdal.

''Inga Kjærås'' og ''Arild Tangerud'' 1994-2003.

''Nina Hotvedt'' 2003-. Nina er f. 1964. Tomta er kjøpt i 2007 og har fått bnr. 57.

====Feste 25, Klokkerveien 16 - (areal 1,4 da)====
Bortfestet i 19?? til

''Tore Hvaal'' 1970-1976.

''Marit og ''John Hunsrød'' 1976-1996.

''Liv Hødnebø'' og ''Trond Håvald Hogsnes'' 1996-. Liv er f. 1964, Trond er f. 1969. Tomta ble kjøpt i 2006 og har bnr. 54.

====Feste 26, Klokkerveien 14 B - (areal 0,7 da)====
Bortfestet i 1970 til

''Terje Hilmar Nilsen'' 1970-?.

''Elin Pedersen Dehli'' og ''Åsmund Dehli'' 2007-.

===Bruksnr. 28 Gosen===
Utskilt fra bnr. 1. Dette var en utvidelse av boligområdet i Klokkeråsen. Grunneier var Opplysningsvesenets Fond og Andebu kommune. Kommunen kjøpte ut statens andel i 1994.

====Feste 1, Klokkeråsen 27 - (areal 1,2 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Per Medhus'' 1968-2007. Inger og Per bygde hus her.

''Tove Gravdal'' og ''Halvor Norås'' Gravdal 2007-. Tove, f. 1963 på Gravdal, datter av Marit og Samuel Gravdal, se [[Gravdal]], gnr. 2, bnr 1. Halvor er f. 1959. Tomta ble kjøpt i 2007 og har bnr. 48.

====Feste 2, Klokkeråsen 16 (areal 1,0 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Svein Willy Setre'' 1968-. Svein og Helga Marie, bygde hus her. Personalia se [[Andebu prestegård]], gnr. 16, bnr. 83, Bergstien 8, seksjon 9. Tomta ble kjøpt i 2006 og har fått bnr. 44.

''Marie Rødberg'' og ''Rune Hogstvedt'' 2012-.

====Feste 3, Klokkeråsen 29 - (areal 4,4 da)====
Bortfestet i 1964 til

''Lars Holm'' 1964-2003. Randi og Lars Holm kom til Andebu i 1956. Begge var lærere. De første årene bodde de i lærerleiligheten på Gulli skole.

''Randi Aslaug Holm'' 2003-2013. Randi er f. 1927.

====Feste 4, Klokkeråsen 20 - (areal 2,1 da)====
Bortfestet i 1969 til

''Henning Valdemar Vindvad'' 1969–2001. F. 1931 i Hollensted skole, Nordjylland, Danmark, d. 2010; g.m. Astrid, f. 1938, fra Husøy i tidligere Sem kommune. De bygde huset her. Henning var utdannet agronom. Han ble ansatt som landbruksvikar av Andebu Bondelag og kom med familien til Andebu i 1969. Andebu kommune overtok landbruksvikarordningen samme år og Henning ble ansatt i stillingen. Han var ansatt i denne stillingen til 1982. Fra 1982 til 1997 var han ansatt som ligningssekretær ved Andebu ligningskontor. Han var med å stifte Norges Landbruksvikarlag i 1972 og var formann fra 1978. Han var med å stifte Andebu avd. av Kommunale Funksjonærers Landsforbund (KFL) i 1977 og var formann fra 1977 til 1982. Han var formann i Vestfold avd.KFL, medlem av KFLs sentralstyre og medlem av YS representantskap. Han var ansatt som daglig leder for Vestfold Folkeakademi fra 2000 til 2006.

Astrid er datter til Margrethe, f. 1906, d. 1990 og Hans Lillebakken, f. 1909, d. 1999. De drev gårdsbruk på Husøy, forpaktet gården til Husøy Verft og gården til Borge. Forpaktningen opphørte i 1964. Da ble det avholdt frivillig auksjon på dyr og redskap. Astrid var ansatt i Andebu kommune som kulturleder fra 1978 til 2004. Hun var med å stifte Andebu Sentrum Vel i 1974. Hun var styremedlem i Norges Velforbund og redaktør av medlemsbladet Velposten. Astrid var med å stifte Andebu Folkeakademi i 1975 og var formann fra 1975 til 2008. Hun var formann for Vestfold folkeakademi fra 1979 til 1982. Hun var styremedlem i Folkeakademienes Landsforbund fra 1982 til 1988, nestformann i Folkeakademienes Landsforbund fra 1988 til 1995. Astrid var medlem av redaksjonen for folkeakademienes medlemsblad Nøkkelen fra starten i 1980 og redaktør fra 1981 til 1983. Astrid Vindvad fikk Andebu kommunes kulturpris i 1990.

Barn: 1. Jens, f. 1960. Siv.ing fra NTH. Seniorrådgiver i Norsk Kulturråd, g.m. Kristin Bjerkeseth Vindvad, f. 1961.Hun er sosialøkonom, ansatt som seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Telemark. De er bosatt i Skien. De har en datter, Ingrid, f. 1993, som studerer arkelogi i Oslo. 2. Hans,f. 1963. Siv.ing. fra NTH. Ansatt i NAV, bor i Asker. Har sønnen Jon Henning, f. 2006. 3. Anders, f. 1967. Cand.scient. fra Blindern. Bor i Oslo. Ansatt som prosjektleder hos foretaket Steria. Han er samboer med Sara Bremer, f. 1980. Utdannet farmasøyt, doktorgrad. Er ansatt som forsker ved Rikshospitalet.

Tomta i Klokkeråsen 20 ble kjøpt i 2001 og har fått bnr. 36.

====Feste 5, Klokkeråsen 18 - (areal 1,7 da)====
Bortfestet i 1976 til

''Sverre Skoglund'' 1976-1993. Gerd, f. 1925, og Sverre bygde hus her.

''Gerd Skoglund'' 1993 -.

===Bruksnr. 29, Møyland - (areal 2,2 da)===
Utskilt fra bnr.1 i 1990 og solgt til

''Hjemmet for Døve/Stiftelsen Signo'' 1991-. På eiendommen er det bygd et bofellesskap med flere leiligheter for døve beboere.

===Bruksnr. 30, Helsestasjonen - (areal 8,7 da)===
Utskilt fra bnr. 1 1991. Eier ''Andebu kommune.''

===Bruksnr. 31, Leikarvoll 3 - (areal 7,0 da)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1991 og overdratt til

''Andebu kommune'' 1992-. For å få arealer til deler av ny grusbane for Andebu idrettslag, ble det foretatt et makebytte med grunneier Nils Møyland. Nils Møyland fikk igjen skog fra gnr. 44, bnr. 2. Bnr. 31 er på reguleringsplanen for Andebu sentrum avsatt til idrettsformål.

===Bruksnr. 32, Andebuhallen - (areal 3,7 da)===
Utskilt fra bnr. 20 og fra gnr. 16, bnr. 66 og overdratt til

''Andebuhallen AS'' 1994-. I desember 1990 ble det enighet om å danne et aksjeselskap, med en aksjekapital på 50 000 kr. Aksjene skulle fordeles med 12 500 kr fra hvert av idrettslagene og samme beløp fra Andebu kommune. Kommunestyret behandlet saken på våren i 1991 og sa ja til etablering av aksjeselskapet, og satte den økonomiske rammen på bygging av hall til åtte millioner kroner.

Andebuhallen AS ble stiftet 28.05.1991. Første styreleder var Geir Wegger. Etter at det var mottatt flere tilbud på bygging av hall ble tilbudet fra Økonomihaller AS valgt. Byggearbeidene startet våren 1994. Hallen ble innviet i 1995.
I over 10 år sto styret for Andebuhallen for drifting av hallen. Nå er det Andebu kommunen som eier og drifter Andebuhallen.
Hallen blir benyttet av elevene på Andebu ungdomsskolen på dagtid og leid av idrettslagene på kveldstid.

===Bruksnr. 33, Klokkeråsen 2 - (areal 1,0 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 1994. Se feste 20.

===Bruksnr. 34 - (areal 6,7 da)===
Utskilt fra bnr. 28 i 1998 og solgt til

''Håvard Dahl Myhre'' 2008-.

===Bruksnr. 35 - (areal 1,7 da)===
Utskilt fra bnr. 20 og bnr. 30 i 2001. Arealet er veigrunn til gang og sykkelvei langs Kodalveien i Andebu sentrum.

Har fått betegnelsen gnr. 9305, bnr. 3.

===Bruksnr. 36, Klokkeråsen 20 - (areal 2,1 da)===
Utskilt fra bnr. 28 i 2001 og solgt til

''Henning Vindvad'' 2001-2011. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 4 under gnr. 17, bnr. 28.

''Astrid Vindvad'' 2011-.

===Bruksnr. 37, Klokkeråsen, areal 6,9 mål===
Utskilt fra bnr. 4 i 2002. Eiendommen er bebygd med 12 boenheter som er delt opp i 12 seksjoner i henhold til Eierseksjonsloven av 1983.

====Seksjon 1, Klokkeråsen 1====
Solgt i 2004 til

''Alvhild og ''Nils Kjærås'' 2004-. Personalia se Hegereid gnr. 17, bnr. 12.

====Seksjon 2, Klokkeråsen 3====
Solgt i 2004 til

''Ella og Hans Myhre'' 2004-. Personalia se Granås gnr. 8, bnr. 22.

====Seksjon 3, Klokkeråsen 5====
Solgt i 2003 til

''Ingrid Oliva Gåsland Olsen'' og ''Hans Kristian Olsen'' 2003-2012. Personalia se [[Nedre Gjermundrød]], gnr. 22, bnr. 1. Leiligheten ble i 2012 solgt til

''Synnøve Vegger'' 2012-. Synnøve, f. 1946 på Støvland i Hvarnes. Gift 1966 med Torbjørn Vegger og flyttet til Vestre Hotvedt gnr. 33, bnr. 19. Torbjørn døde i 1993. Synnøve har i mange år arbeidet som kantinearbeider i Andebu Næringspark på Skjelland. Barn: 1. Hanne, f. 1966, økonom fra BI, regnskapssjef for Holgers på Skjelland. Hanne er gift med Jan Brynjulfsen. Personalia se Holteveien, gnr. 3, bnr. 11. De er bosatt på gården på Hotvedt som de overtok for mange år siden. De har en gutt og ei jente. 2. Sølvi, f. 1969. Var gift med Steinar Olsen. Sammen har de to jenter. Sølvi er nå gift med Runar Dahl, f. 1963, fra Nøtterøy. De er bosatt i Vestskogen.

====Seksjon 4, Klokkeråsen 7====
Solgt i 2003 til

''Gunnar og Ebba Hotvedt'' 2003-. Personalia se [[Vestre Flåtten]], gnr. 38, bnr. 1.

====Seksjon 5, Klokkeråsen 9====
Solgt i 2004 til

''Gerd Amalie og Bjørn Johan Knippen'' 2004-. Personalia se Ødegården, [[Vestre Hallenstvedt]], gnr. 51, bnr. 9.
Gerd og Bjørn overdro gården på Vestre Hallenstvedt til datter Lene og Stian Kvernsmyr. Barn: 1. John Arve, f. 1967, har hotellhøyskolen, arbeider på Signo, g.m. Gerd Elin Oterhals fra Hønefoss. De har ei jente og en gutt. Bor i Sjueveien 36, gnr. 74, bnr. 38. 2. Heidi, f. 1968. Var gift med Lars Trolldalen. Har ei jente og en gutt. Heidi bor i Åmodtveien. gnr. 58, bnr. 40. Mona, f. 1976, sosionom, g.m. Trond Olav Jahre, f. 1972. De har ei jente og en gutt. De bor i Holteveien 55. 4. Lene, f. 1979, førskolelærer, arbeider på Gravdal barnehage, g.m. Stian Kvernsmyr. De har to jenter, er bosatt i Askjemveien 63, gnr. 18, bnr. 101 i ny enebolig som Stian har bygd selv. Gården på Vestre Hallenstvedt er solgt.

====Seksjon 6, Klokkeråsen 11====
Solgt i 2004 til

''Eva Stålerød Aasrum'' og ''Johannes Aasrum'' 2004-. Personalia se [[Lerskall]], gnr. 42, bnr. 4. Johannes er f. 1933, d. 2014.

====Seksjon 7, Klokkeråsen 15====

Solgt i 2004 til

''Ingeborg Emhjellen'' 2004-. Ingeborg f. 1940.

====Seksjon 8, Klokkeråsen 17====
Solgt i 2003 til ?

''Inger Medhus'' 2008-. F. 1935. Personalia se Klokkeråsen 27, feste 1 under gnr. 17, bnr. 28.

====Seksjon 9, Klokkeråsen 19====
Solgt i 2003 til

''Astrid og Harald Brun'' 2003-. Astrid er f. 1933. Harald er f. 1929. De bor på Geilo og bruker eiendommen som fritidshus.

====Seksjon 10, Klokkeråsen 21====
Solgt fra Dahl Rune Byggmester AS i 2004 til

''Bertha Trollsås'' 2004-2008.

''Solveig og Ivar Trolldalen'' 2008-. Personalia se Rønning, gnr. 18, bnr. 12.

====Seksjon 11, Klokkeråsen 23====
Solgt i 2004 til

''Solveig Elfrida Buer'' og sønnen ''Leif Buer'' 2004. Personalia se Tranum, Nes gnr. 93, bnr. 27.

====Seksjon 12, Klokkeråsen 13====
Solt i 2005 til

''Elfi Kristine'' og ''Thorbjørn Gunnerud'' 2005-. Elfi f. 1931. Thorbjørn f. 1925

===Bruksnr. 38, Møylandveien 17 - (areal 2 da)===
Utskilt fra bnr. 4 i 2003 og solgt til

''Mona Pettersen'' og ''Bjørn Henriksen'' 2003-. Mona f. 1957. Bjørn f. 1960. Eiendommen består av gårdstunet med våningshus og bryggerhus. Uthusbygning ligger på utsiden av eiendommen og ligger nå på bnr. 58.

===Bruksnr. 39, Klokkeråsen 10 - (areal 1,3 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2003 og solgt til

''Steinar Wegger'' 2004-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 14 under bnr. 27.

===Bruksnr. 40, Klokkeråsen 14 - (areal 1,5 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2003 og solgt til

''Anne Kari Skatvedt Jakobsen'' og ''Tommy Jakobsen'' 2004-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 12 under bnr. 27.

===Bruksnr. 41, Klokkeråsen 6 - (areal 1,2 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2003 og solgt til

''Hans Bø'' 2004-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 2 under bnr. 27.

===Bruksnr. 42, Møyland barnehage - (areal 3,6 da)===
Utskilt fra bnr. 2 i 2005 til

''Andebu kommune'' 2005-. Andebu kommune bygde en treavdelings barnehage her. Entreprenør var Wegger & Kvalsvik AS.

===Bruksnr. 43, Klokkerveien 6 - (areal 1,1 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Anne-Lise Wikstøl Johansen'' 2006-2009. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 7 under bnr. 27.

''Tholf Kenneth Møyland Lasken'' 2009-. Tholf Kenneth, f. 1975, se bnr. 27, feste 15.

===Bruksnr. 44, Klokkeråsen 16 - (areal 1 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Svein Willy Setre'' 2006-2012. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 2 under bnr. 28.

''Marie Rødberg'' og ''Rune Kalleberg Hogstvedt'' 2012-2022.

14.01.2022 - Solgt til ''Vilius Bieliauskas'' og ''Vesta Brazauskaite.''

===Bruksnr. 45, Klokkerveien 12 - (areal 1,4 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Jo Børre Eskedal'' 2007-. Jo Børre er f. 1967. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 23 under bnr. 27.

===Bruksnr. 46, Klokkerveien 3 - (areal 1,1 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Inge Kortgård'' 2006-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 19 under bnr. 27.

===Bruksnr. 47, Klokkerveien 2 - (areal 0,8 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Jorunn Kortgård'' 2006-2008.

''Erik Fåtnes'' 2008-. Erik er f. 1984. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 13 under bnr. 27.

===Bruksnr. 48, Klokkeråsen 27 - (areal 1,2 da)===
Utskilt fra bnr. 28 i 2006 og solgt til

''Tove Gravdal'' og ''Halvor Norås Gravdal'' 2007-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 1 under bnr. 28.

===Bruksnr. 49, Klokkerveien 20 - (areal 1,1 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Eva Kristiansen'' 2007-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 9 under bnr. 27.

===Bruksnr. 50, Klokkerveien 18 . (areal 1,2 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Tor Almgren'' 2008-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 10 under bnr. 27.

===Bruksnr. 51, Klokkerveien 11 - (areal 1,6 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Wenche Jensen'' 2006-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 26 under bnr. 27.

===Bruksnr. 52, Klokkerveien 9 - (1,2 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Rolf Daniel Karlsen'' 2007-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 16 under bnr. 27.

===Bruksnr. 53, Klokkerveien 14 B - (areal 0,7 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Elin Pedersen Dehli'' og ''Åsmund Dehli'' 2007-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 26 under bnr. 27.

===Bruksnr. 54, Klokkerveien 16 - (areal 1,4 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Liv Hødnebø Hogsnes'' og ''Trond Håvald Hogsnes'' 2006-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 25 under bnr. 27.

===Bruksnr. 55, Klokkerveien 22 - (areal 1,1 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Arne Skatvedt'' 2007-2021. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 6 under bnr. 27.

19.11.2021 - Solgt til ''Daniel Skatvedt Jakobsen.''

===Bruksnr. 56, Klokkerveien 1 - (areal 1,3 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2007 og solgt til

''Berit Skatvedt'' 2007-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 4 under bnr. 27.

===Bruksnr. 57, Klokkerveien 14 A, (areal 0,8 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2007 og solgt til

''Nina Hotvedt'' 2007-. Del av tomannsbolig. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 24 under bnr. 27.

===Bruksnr. 58 - (areal 1,4 da)===
Utskilt fra bnr. 4. Uthuset fra Møyland, bnr. 4, står på denne eiendom.

===Bruksnr. 59, Klokkeråsen 4 - (areal 1,8 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 201? og solgt til

''Bjørg Helene Smedsrud'' 2011-2013. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 3 under bnr. 27.

''Erik Karlson'' 2013-.

===Bruksnr. 60, Vestre Andebu vei 76 - (areal 1 da)===
Utskilt fra bnr. 12 i 20?? og solgt til

''Bodil og Harald L. Linnestad'' 20??. Har bygd hus her.

===Bruksnr. 61, Vestre Andebu vei 78, areal 0,8 mål===
Utskilt fra bnr. 12

===Bruksnr. 62, Vestre Andebu vei 88, areal 1,1 mål===
Utskilt fra bnr. 12

===Bruksnr. 63, Vestre Andebu vei 86, areal 0,7 mål===

Utskilt fra bnr. 12

===Bruksnr. 64, Vestre Andebu vei 84, areal 0.7 mål===
Utskilt fra bnr. 12

===Bruksnr. 65, Vestre Andebu vei 74, areal 1,6 mål===
Utskilt fra bnr. 12

===Bruksnr. 66, Vestre Andebu vei 80, areal 0.7 mål===
Utskilt fra bnr. 12

===Bruksnr. 67, Klokkeråsen 8 - (areal 1,3 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2013 og solgt til

''Katrine Riis Kolstad'' og ''Andre Bergan'' 2013-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 11 under bnr. 27.

===Bruksnr. 68, Vestre Andebu vei - (areal 1,1 da)===
Utskilt fra bnr. 12 og bnr. 2 og solgt til

''Jeanette Adelen Myhre'' og ''Hans Halvor Røyne'' 2013-.

==Husmenn==

De foreliggende kilder nevner ikke husmenn på Møyland før etter 1800.

Folketellingen av 1801 oppgir 1 husmann «med jord», ''Jan Olsen'', da 38 år, g.m. Gunhild Olsdatter, 45 år. De har barna Olea, 10 år, og Anders, 6 år. Vi vet ikke hvilken plass de var på.

De følgende to husmenn har antagelig vært i Møylandhagen:

''Kristoffer Torkildsen'' var husmann ca. 1810—26. F. 1783 på Gran, d. 1826, g.m. Ingeborg Olsdatter. Av barn nevnes: 1. Anne Marie, f. 1812, g. 1) 1835 m. Lars Pedersen, Gjerstad, f. ca. 1812 i Hvarnes, 2) 1853 m. Kittil Kristoffersen, husmann på [[Tveitan]] i Kodal (s. d.). 2. Karen Anne, f. 1814, g. 1835 m. Børre (Borger) Larsen Tveitan, f. 1814; se Tveitan, bnr. 10. 3. Ole, f. 1816, se ndfr. 4. Hans, f. 1819, g. 1849 m. Karen Andrea Olsdatter Myre, f. 1823; de hadde bnr. 5 på [[Myre]] (s. d.). 5. Andreas, f. 1823, g. 1845 m. Inger Sofie Jakobsdatter fra Nesengen, f. 1821 på Hotvedt; kom til [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., bnr. 4 (Askedal)). Kristoffer ble etterfulgt som husmann av sønn

''Ole Kristoffersen'' ca. 1826—40. F. 1816, kjøpte bnr. 7 på [[Tveitan]] (s. d., hvor alle personalia er inntatt).

Møylandhagen videre, se ovfr., bnr. 3.

Iflg. folketellingen av 1845, som ikke nevner navn, skal det da være hele 3 husmenn med jord på Møyland. Men vi vet ikke hvilke plasser de er på, og i kirkebøkene er bare 1 husmann nevnt:

''Hans Jørgen Hansen'', som er her ca. 1845, muligens i Svebrekke. F. ca. 1818 på Herre-Skjelbred, g. 1841 (da på Halum) m. Anne Kirstine Larsdatter fra Bjuerød, f. ca. 1816 på Kongsberg. Barn f. her: 1. Hans Kristian, f. 1841 på Halum, d. 1897 i Tveitan-Heia. 2. Lars Johan, f. 1846 på Møyland, d. 1884. Hans Jørgen Hansen ble senere husm. i Moa u. [[Søndre Slettingdalen]] (se d.g., Husmenn).

Senere er ikke nevnt husmenn på Møyland.

Sti

2022-04-10T19:04:46Z

Solveig: /* Bruksnr. 29, Stiåsen 12 - (1,2 mål) */

'''108. Sti'''

'''Navnet''' betyr «sti, vei» (gno. ''stigr''). Skrives 1575 Stie, 1593 Sty, 1600 Stij, 1709 Stig, 1723 Stie. – Vannet i nærheten heter Stisvannet, uttalt ''stissvanne''.

'''Oldtidsminner.''' Om bygdeborgen ''Kjempeås'', som ligger vest for Sti, dels i Stiskogen, dels i Holandskogen, se under Holand.

'''Bålag:''' Prestbyen, Rismyr, Nedre Svartsrød og Trevland.

'''Skylden.''' Den gamle skyld, oppgitt bl. a. 1624, var 2 bpd. smør, og Sti ble regnet som ødegård. I 1667 satt til halvgard, og skylden økt til 2 bpd. 6 mk. smør, men også senere finnes av og til den gamle skyld anført. 1838: 3 daler 1 ort 11 skill. 1888 og 1904: 6 mark 75 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|1
|5
|
|6
|2
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|1
|2
|6
|3
|6
|
|28
|8t,
trær 3 t
|
|- valign="top"
!1723
|1
|1
|8
|
|4
|
|16
|1 skj. bl.korn, 
6 t havre
|
|- valign="top"
!1803
|1
|1
|4
|1
|3 à 4
|
|
|1 kv. hvete, 
7 t havre
|3 à 4
|- valign="top"
!1835
|1
|1
|4
|
|2
|1
|
|¼ t bygg, 
4 t havre, 
2 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|2
|2
|11
|
|5
|
|90 skpd. 
|⅝ t hvete, 
1 ½ t bygg, 
7 t havre, 
6 ½ t poteter
|6 
6 à 8 
4 à 5 
3
|- valign="top"
!1875
|2
|3
|7
|2
|4
|3
|
|¾ t hvete, 
¾ t rug, 
2 t bygg, 
10 t havre, 
1/16 t vikker, 
5 ½ t poteter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 1
*1888: 3
*1904: 3
*1950: 4

'''Antall personer:'''
*1711: 3
*1801: 8
*1845: 16
*1865: 14
*1891: 10

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog til brenne og gjerdefang.
*1667: Intet rydningsland; pålagt å plante humlehage.
*1723: Skog til brenne og gjerder.
*1803: Jordsmonn av muld med leire i bunnen, våt og gold. Ussel havn, hvorfor havn om sommeren må leies til hesten; skog neppe til gjerdefang.
*1865: Skog til husbehov; kan selges av gran og furu årlig for tils. 5 spd.

Om skogen heter det i Larvik-grevens besiktigelse 1751 at den er av liten vidde; tresortene er gran, tollfuru, osp, or og bjerk, ingen eikeskog. En liten del av granskogen er brukbar til hustømmer. En del gran, tollfuru, eik, or og bjerk kan nyttes til kulleved, men det kan bare bli noen få lester med års mellomrom.

__TOC__

==Eiere==

Sti tilhørte 1575 og senere helt til inn i det 19. årh. Andebu prestebord. Men gården har temmelig sikkert vært geistlig gods enda meget lenger tilbake. Ifølge en gammel jordliste som etter all sannsynlighet må være avskrevet etter biskop Øysteins jordebok ([[Rødeboka|Rødeboken]]) fra 1398, hørte nemlig Sti allerede da til Andebu prestebord. Gården ble da vurdert jevngod med Prestbyen; begge gårder sattes til 1 markebol. I 1575 står Sti oppført som «en eng under Prestbyen» uten særskilt skyld, så på den tid har det nok vært underbruk under denne gård. Først fra 1830 er oppsitterne selveiere.

==Brukere==

''Ole'' er den første brukeren vi kjenner til; han nevnes 1593 og 1604 (i 1598 finner vi også en ''Jørgen'').

''Alf'', sannsynligvis sønn til Ole, nevnes først 1618, men har antagelig da hatt gården en tid. I 1615 eier han 6 mk. smør i Toverød i Skjee, muligens er hans hustru derfra. I 20-åra bor også en ''Gunnar'' (Gunder) her, med barna Ingrid, f. 1624, og Halvor, f. 1626. Sammen med en hel del andre sambygdinger må Alf i 1628 betale ½ daler i bot fordi han ikke hadde etterkommet påbudet om skyss av øvrighetspersoner. Han døde 1643, av barn nevnes sønnene Ole, som overtok gården, og Torbjørn. Den siste ble bruker på Nedre Holand.

''Ole Alfssøn'' 1643–73. Hadde nok allerede tidligere vært farens medbruker. Barn: 1. Halvor, f. 1635. 2. Lars (Lauritz), f. 1637. 3. Torbjørn, f. 1639, overtok gården, se ndfr. 4. Randi, f. 1643. 5. Alf, f. 1648. Sønnene Halvor og Alf døde begge på Sti i 1678.

''Torbjørn Olssøn'' 1673–93. F. 1639, d. 1693. G. m. Rønnaug Torgersdatter Berge, f. 1648. Barn (som vokste opp): 1. Ole, f. 1678, kom til Nedre Torrestad i Sandar. 2. Alf, f. 1680, kom til Trevland-Saga, var bl. a. sagmester, d. 1742. 3. Gunhild, f. 1681. 4. Ole d.y., f. 1683. 5. Tosten, f. 1686, kom visst til Hagnes i Hedrum. 6. Randi, f. 1690. Med sin hustru fikk Torbjørn jordegods i Berge og i Nedre Solberg i Sandar. Skiftet etter Torbjørn viste ca. 80 rdl. netto, jordegodset medregnet. Besetningen var på 1 hest (4 rdl.), 4 kuer, 2 ungdyr, 6 geiter, 3 bukker, 20 sauer og lam, 3 griser. Enken Rønnaug giftet seg snart igjen med

''Hans Nilssøn'' ca. 1695–1726. Hans var visstnok fra Andebu sogn. Var «landdragon» og deltok i krigen mot svenskene. Han blir en rekke ganger stevnet for retten for forskjellige «forgåelser»: han hadde hugget skog ulovlig i Pisserødskogen (dog frifunnet for dette), han hadde i 1718 unnlatt sin plikt til, sammen med en «bredslepike», å slå og breie ut høy på Brunla hovedgård, hvorfor han fikk en betydelig bot, og han hadde i 1719 latt være å møte opp med hester for å skysse Hans Majestets folk. Han hørte tydeligvis til dem som ytet klar motstand mot det fremmede embetsmannsvelde. Hustruen Rønnaug døde ca. 1720, og Hans giftet seg igjen med enken Marte Mathisdatter Vestre Virik i Sandar. Hun var fra Ruelsrød i Andebu, og Hans fikk med henne jordegods i denne gård. Hans og Marte hadde datteren Anne, som ble g. m. Anders Andersen Lofterød i Sandar. Hans døde i 1726, boet viste netto bare 15 rdl. Enken giftet seg igjen til From i Sandar. Neste leilending var

''Truls Hansen'' 1727–38. F. ca. 1696, d. 1738 (slo seg ihjel i skogen). Han var av gammel Sti-slekt, idet han var sønn av Hans Torbjørnsen Vestre Skorge (tidligere på Øvre Torrestad og Nedre Holand), som igjen var sønnesønn av gamle Alf Sti. G. m. sin slektning Anne Olsdatter Nedre Torrestad (hennes far Ole var sønn av Torbjørn Olssøn Sti), f. ca. 1708, d. 1742. Truls later til å ha vært en driftig kar, som også økonomisk kom seg godt opp. I 1733 kjøpte han og broren Alf Hvitstein halve Øvre Torrestad av Haukerød-folket, samtidig fikk de bygselbrev på halve Skjeggerød; sammen med Alf hadde han også gods i [[Hvitstein]] (s.d.), og bodde visst der 1723–27; han låner også ut penger til sambygdinger. 1730 ble Truls beskyldt for å ha stjålet en sekk havre ved Trevland-saga. Saken kom for retten, og det ble ført en rekke vitner, blant dem en mann fra Trollsås, hvis kone hadde hørt det av Inger Bjørndalen fra Sandar, og Inger skulle igjen ha hørt om tyveriet på kirkeveien fra Kodal kirke. Men de som hadde fremsatt beskyldningene ble dømt, de måtte gjøre Truls Sti offentlig avbikt innen tinge og i omkostninger betale 4 ½ rdl. Truls var kirkeverge i Kodal, og som sådan hadde han på den reduserte Hvitstein sag latt skjære firskårne bord til reparasjon av Kodal kirke, som lå i Jarlsberg grevskap; bordene ble konfiskert med den begrunnelse at han burde ha søkt om å få skjære bord til kirken på en redusert sag i ''Jarlsberg'' grevskap!

Truls og Anne hadde 4 barn: 1. Gunhild, f. ca. 1728, g. 1757 m. Erik Andersen Østre Hotvedt; hun døde 1759. 2. Tor (eller Tore), f. ca. 1730, d. 1750. 3. Anne, f. 1733, g. 1756 m. Tobias Knutsen, de kom til Øvre Torrestad. 4. Helge, f. 1735, ble senere bruker på Sti, se ndfr. Ved skiftet etter Truls 1738 ble boet satt i netto 312 rdl.; han hadde en svær besetning, bl. a. 3 hester og 10 kuer, foruten adskillige dyr på Torrestad. Av bøker nevnes: En «Messions-Bibel»,. en gl. huspostill, to kirkesalmebøker, «Doctor Morten Luthers Catechismus forfattet i Sange» og «De Christnes Aandelige Kamp». Jordegodset i Hvitstein og Torrestad ble utloddet til barna, en pantobligasjon i Brekke til enken. Hun giftet seg igjen 1740 med følgende bruker,

''Anders Halvorsen'' ca. 1740–64. F. ca. 1712 på Gjerla, sønn av Halvor Vidkunsen, d. 1764. Anders og Anne fikk sammen sønnen 1. Truls, f. 1741, d. 1764. Anne døde alt 1742, bare 34 år gl. Ved skiftet etter henne sto nå boet noe lavere enn i 1738, nemlig netto 225 rdl. Anders hadde året før av sin svigerfars bror Alf Hvitstein kjøpt dennes anpart, 18 mk. smør, i Øvre Torrestad for 105 rdl.; ved skiftet ble dette godset delt mellom barna. Av løsøret merkes: En kakkelovn «av kongens og dronningens form» (8 rdl.), ett åttekantet sølvstøp (3 rdl.), en. kobberkjele (6 rdl.), en flatskaftet sølvskje hvorpå står: «Gud give oss idag vort daglige brød, med Guds frygt og nøjsomhed» (1 rdl., 1 ort). Av bøker nevnes «Peter Dasses Cathechismi Sange». Anders giftet seg igjen allerede 1743, også nå med en Anne Olsdatter, datter av Ole Hansen Søndre Tori i Skjee; hun var f. ca. 1721, d. 1783. De fikk i alt 13 barn, hvorav bare disse 6 vokste opp: 2. Anne, f. 1744, d. 1798; ugift. 3. Halvor, f. 1749, d. 1780, ugift. 4. Helvig, f. 1755, g. 1) 1773 m. nedennevnte bruker Helge Trulsen, 2) 1809 m. em. Per Hansen Berge. 5. Abelone, f. 1756, g. 1784 m. Peder Hansen Østre Skorge; de kom til Berge. 6. Ole, f. 1762, g. 1790 m. Sibille Andersdatter Hvitstein; de kom først til Holmen under Søndre Holt i Skjee, deretter fikk de gård på Bergan i samme sogn. 7. Anne Tonette, f. 1764, d. 1792, ugift. Sammen med brødre og svogre solgte Anders i 1747 gods i Horntvedt og i 1748 i Bergan. Sammen med Torger og Ole Olssønner Torrestad var han formynder for Truls Hansens barn og for sin egen sønn i første ekteskap, Truls Andersen, og hadde derfor tilsyn med disses eiendom på Torrestad. I 1763 arver hans hustru 8 mk. smør i Tori for 33 rdl. Anders Halvorsen og sønnen Truls døde begge samme år, 1764. Ved skiftet etter Anders sto boet i netto 298 rdl. Gården ble nå noen år drevet av enken

''Anne Olsdatter'' 1764–70. Hun har hos seg barna Halvor og Anne; i 1768 finner vi også som «tjenestedreng» Truls Hansens sønn Helge Trulsen, som blir neste bygslingsmann.

''Helge Trulsen'' 1770–1803. F. på Sti 1735, d. 1803. Helge hadde i 1768 av Albret Simensen kjøpt halvdelen av dennes gods i Vestre Gallis, men som følge av odelsprotest fra Albrets bror Ole Simensen måtte Helge året etter selge parten tilbake til Ole (se [[Vestre Gallis]], Bruk 2), og overtok så isteden bygselbruket Sti. Helge ble g. 1773 m. Anders Halvorsen Stis datter Helvig, f. 1755, d. 1826 på Berge. Helge og Helvig fikk 18 barn (derav 2 tvillingpar), de fleste døde som spebarn, og bare 5 vokste opp: 1. Truls, f. 1777, overtok gården, se ndfr. 2. Anders, f. 1780, g. 1809 m. enken Marte Kristine Andersdatter Gjelstad i Skjee. 3. Andreas, f. 1785 senere husmann på Sti, se ndfr. 4. Al (en tante på Tori het også Al), f. 1789, g. 1811 m. em. Abraham Torsen Reppeskål (f. på Trevland) i Hedrum. 5. Anne, f. 1797, g. 1821 m. Torger Nilsen Liverød. Helge døde 1803, boet viste netto 227 rdl.; enken Helvig giftet seg igjen 1809 med em. Peder Hansen Berge (opprinnelig fra Vestre Skorge) og flyttet dit.

''Truls Helgesen'' 1803–26. F. 1777, d. 1826. G. 1804 m. Kari Knutsdatter fra Østre Hotvedt (tjente da på Trevland), f. 1777, d. 1823 (ell. 24). 8 barn, hvorav de 6 døde som spebarn. De som vokste opp var: 1. Hans Kristian, f. 1816. 2. Helvig, f. 1820. Truls giftet seg igjen 1826 med Anne Helvig Hansdatter fra Trevland, f. ca. 1799. Han døde imidlertid s.å.; ved skiftet etter ham sattes boet til netto 407 spd. Etter å ha sittet med gården et par år, giftet Anne Helvig seg igjen 1829 med

''Anders Hansen'' 1829–30. F. ca. 1805, var em. fra Hagnes i Hedrum. To barn født på Sti, bare én vokste opp: Hans Martin, f. 1830. De flytter snart vekk, og nye folk kommer inn.

''Ingebret Kristiansen'' 1830–62. F. 1796 på Olsrød i Stokke, d. 1862. G. m. Anne Johannesdatter Brekke i Kodal, f. 1800, d. 1834. Ingebret hadde først vært bruker på Brekke endel år, inntil han i 1830 fikk kjøpt Sti av det offentlige for 1025 spd. (kongeskjøte av 23/4 1830, tgl. 2/12 s.å.) og således ble første selveier på gården. Ingebret og Anne fikk 6 barn sammen, hvorav de 3 vokste opp: 1. Johan Kristian, f. 1823, ble bruker på Sti, se ndfr. 2. Anne Pernille, f. 1828, g. 1854 m. Torger Olsen Vestre Nøklegård, f. i Søndre Slettingdalen 1800; de flyttet 1859 til Jåberg i Sandar. Torger ble senere vognmann i Sandefjord. 3. Johannes, f. 1830, skomaker, g. 1) 1857 m. Maren Andrea Hansdatter fra Kleppanmoen i Andebu; hun døde alt året etter. Johannes ble g. 2) 1868 m. enken Karen Marie Evensdatter Gjelstad i Skjee, og 3) 1873 m. Maren Abrahamsdatter Hanedalen; de bodde da på Sti som inderster, og fikk her s.å. sønnen Anton, men flyttet så til Fevang i Sandar. Ingebrets hustru Anne døde 1834, bare 34 år gl., ved skiftet sto boet netto i 585 spd. Han giftet seg igjen 1836 m. Sybille Andersdatter fra Anholt i Skjee. De fikk sammen disse 3 barna: 4. Antoni Arnt, f. 1836, g. 1866 m. Maren Andrea Andersdatter fra Hvitstein; han ble vognmann i Larvik. 5. Ivar Johan, f. 1838, ble bruker på Sti, se ndfr. 6. Berte Andrine, f. 1840, g. 1860 m. Antoni Jakobsen Brekke, som ble vognmann i Sandefjord. Ingebret overdro ved skjøte av 1844 (tgl. 1846) halve Sti for 500 spd. til eldste sønn Johan Kristian, men gården ble først formelt delt noe senere, etter skyldsetning 1845, tgl. 1846.

==Bruksnumre==
===Bruksnr. 1 (Oppistua eller Søndre Sti)===

''Ingebret Kristiansen'' fortsetter på denne halvdel fra 1840 til sin død 1862. Han står seg godt og låner ut penger til sambygdinger. I 1856 arver han 25 spd. etter sin søster Berte Sofie Hønsvall. Ca. 1860 kjøpte han en part av Skjeggerød i Sandar, men solgte snart igjen. Etter Ingebrets død gikk hans part fra enken og arvingene over til sønnen

''Ivar Ingebretsen'' 1863–81. F. 1838, d. 1907 på Hotvedt i Andebu. G. 1870 m. enken Olava Regine Olsdatter, f. på Svartsrød 1838 (hun hadde tidligere vært gift på [[Nordre Trollsås]], s.d.), d. 1876. Ivar og Regine fikk 2 barn sammen: 1. Anders, f. 1870, senere bruker på Sti, se ndfr. 2. Ingvald, f. 1873, kom til Gjerla i Skjee, senere til Nes i Høyjord. I 1874 ble bnr. 2 utskilt fra bnr. 1 og 3 og solgt til Ivars halvbror Johannes, men salget gikk om igjen og Ivar ble eier også av bnr. 2, som senere har dannet en enhet sammen med bnr. 1 og hatt samme eier som dette. Ivars hustru døde 1876; i 1881 solgte han gården til Ole Ellingbø, og ernærte seg senere som dagarbeider, bl. a. på Svartsrød, Rismyr og sist på Hotvedt i Andebu. Han ble gift 2. gang 1897 med Brita Marie Jonasdatter fra Fagerskog i Frendefors, Sverige, f. 1874. De fikk datteren 3. Sigrid Ingeborg, f. 1897 (g. 1918 m. sjømann Lars Riis, f. 1894), og 4. sønnen Reinhard, f. 1899, d. i Slagen 1975. Reinhard var først til sjøs og drev senere bilverksted og transportvirksomhet i Slagen; hustruen Ruth var f. 1901 i Kristiansand og oppvokst på Horten, d. 1975.

''Ole Olsen Ellingbø'' 1881–95. F. 1842 i Vang i Valdres, d. 1895, g. 1879 m. Inger Marie Pedersdatter Trevland, f. 1856. Ellingbø var lærer på Prestbyen skole og kirkesanger. Barn: 1. Maren, f. 1883, d. 1895, 2. Peder, f. 1886, d. 1978, reiste bare ung til Amerika, var skogsarb. nær Seattle; ugift. 3. Olaf, f. 1888, kontorsjef i Oslo, g. m. Agnes Egtvedt fra Høyjord. 4. Anders Martin, f. 1890, d. 1973, sivilagronom, en tid bestyrer på Fossnes landbruksskole, kom senere til Haugan i Stokke. Hustruen Olga var fra Ås i Akershus. 5. Olga Marie, f. 1892, g. m. Herman Nyvold; de reiste til Amerika. 6. Anna, f. 1894, d. 1965, g. m. Henrik Møyland, f. 1894, d. 1941. De hadde en tid gård på Sønset i Høyjord, 1922–41 var Henrik forpakter på Ramnes prestegård. Enken flyttet 1945 til Stokke. Etter Ole Ellingbøs død 1895 satt hans enke Inger Marie i uskiftet bo.

''Inger Marie Ellingbø'' 1895–1913. Drev gården sammen med sønnen Peder, til denne reiste til Amerika i 1912. Etter hennes død 1913 eides visstnok gården (bnr. 1 og 2) en ganske kort stund av ''Gullik Haughem'' (fra Torrestad, g. m. Elise Hønsvall), men handelen gikk om igjen og han dro tilbake til Amerika. Ellingbøs og hustrus arvinger solgte så gården ved skjøte tgl. 1915 for kr. 14 500 til

''Anders Kristiansen Tveitan'' 1914–17. F. 1892, d. 1974, g. 1914 m. Marie Antonsdatter Prestbyen, f. 1890, d. 1974. Anders og Marie hadde følgende barn sammen: 1. Tora, f. 1916, d. 2007 i Sem, g. m. fargerimester Ole Einelund, Salhus, Bergen. 2. Astri, f. 1920, d. 2011, g. m. sagbrukseier Lars H. Sørum, Barkåker. 3. Karsten, f. 1925, d. 1967, g. m. Ragnhild Abrahamsen. Anders' og Maries ekteskap oppløst. Anders solgte Sti igjen ved skjøte tgl. 1917 for kr. 25 000 til følgende bruker. Han hadde senere gård på Rørkoll og Holtet i Stokke og drev så i forskjellige yrker, på Sem, på Modum, i Drammen og ved Sandefjord; ble deretter bruker i Skuggen ([[Vestre Skorge]], se mere om ham under denne gård, gnr. 116, bnr. 1).
[[Fil:108.001.001.jpg|mini|Søndre Sti.]]
''Kjetil Løndal'' 1917–19. Løndal, som var fra Telemarken, var lærer på Prestbyenskolen og kirkesanger 1916–19 (han hadde tidligere en kortere tid bodd i Bommerhus). Han hadde en pleiedatter, Åsne. Løndal solgte igjen ved skjøte tgl. 1919 for kr. 36 000 til

''Ivar Sørensen Brudal'' 1919–32. F. 1871, d. 1934 i Enden, g. 1893 m. Trine Andrine Torsdatter fra Svindalen, f. 1858, d. 1918; se også under [[Solberg]], hvor Ivar hadde gård (Brudal) i mange år før han kom til Sti. På Sti drenerte Ivar en stor del av gården. Han ble hjulpet i gårdsarbeidet av sønnen Thoralf, f. 1896, g. 1921 m. Ingrid Riis, f. 1899. Deres barn: 1. Borghild, f. 1921. 2. Tordis, f. 1925. 3. Ivar, f. 1931. Ivar Sørensen ble rammet av den økonomiske krise og måtte ca. 1932 fravike gården. Sammen med sønnen Thoralf flyttet han da til Vestre Hasås, hvor Thoralf var forpakter en kort tid. Ivar kom så til datteren og svigersønnen i Enden, hvor han døde snart etter. Thoralf fikk arbeid på Vera og bodde en tid på Fossheim; senere bygde han seg hus i Sandar og flyttet dit. Sti ble ved auksjon solgt for kr. 19 500 til
[[Fil:308.001.001.jpg|mini|Søndre Sti Gårdskart NIBIO.]]
''Anton Christensen'' 1933–72. F. 1899 i Frørup på Fyn i Danmark, g. 1928 m. Berte Sofie Rismyr, f. 1901. Sønnen Kjell døde 1942, 12 år gl. Pleiedatter: Gerd Helene, f. 1937, datter av Hjalmar og Erika Hvitstein, g. m. Gunnar Brathaug, Stokke, f. 1930, som overtok gården i 1972.

''Gunnar Brathaug'' 1972–87. Sønn av Kasper Martinsen, f. 1898, og Anna Solheim, f. 1909. Gunnar og Gerd Helene har barna: 1. Aud, f. 1956. Samboer m. Alexandros Katzilierakis fra Hellas. 2. Odd, f. 1957. 3. Kai, f. 1959. Samboer m. Heidi Gjerstad. 4. Gro, f. 1964. G. m. Rune Karlsen. 5. Liv, f. 1967. Samboer m. Torfinn Freste Pedersen. 6. Per, f. 1970. Samboer m. Ann-Jeanette Hauan. 7. Ann Erikka, f. 1975. G. m. Per Arild Abrahamsen.

''Odd Bratthaug'' 1987–. Låsesmed, g. 1979 m. Åse Olsen, f. 1960. Hun er miljøarbeider ved tidligere Hjemmet for Døve. Foreldre er Nikolai Olsen, f. 1920, og Borgny Eriksrød, f. 1922. Odd og Åse har barna: 1. Nikolai, f. 1980. Samboer m. Inger Johanne Ringdal. 2. Andreas, f. 1983. 3. Aurora, f. 1992. Samboer m. Christoffer Jonsrud.

Bnr. 1 og 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,56. Gården har ca. 120 mål innmark og ca. 200 mål skog, mest barskog, beliggende sydvest for eiendommen. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker.

Den gamle bygdeveien gikk tidligere like forbi husene. Våningshuset satt opp ca. 1870 av Ivar Ingebretsen; halvparten av det stammer fra det gamle framhuset som sto da Sti enda var én gård. Også uthuset ble bygd av Ivar omtrent samtidig. Bryggerhus satt opp 1946 av Anton Christensen. Gården har hatt smie. Ny vannledning ble lagt 1938. Gården har hatt hestevandring. Søndre Sti brukte tidligere treske- og rensemaskin sammen med Nordre Sti; i 1940 kjøpte gårdene treskeverk sammen. Elektrisk motor ca. 1922.

'''Antikviteter:''' Rosemalt hengeskap (tulipanrose), merket M.S.P. 1838.

'''Marknavn:''' Plassen, Kjerstis ås.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester (etter traktor var kjøpt, 1 hest), 7 kuer og ungdyr, 5–6 griser, 150 høns. '''Avling:''' Hvete 3–4000 kg, havre 2500 kg, poteter 150 t, kålrot 4–5 mål.

===Bruksnr. 2, Plassen (skyld 47 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 og 3 i 1874 med skyld 1 ort 4 skill, (senere 47 øre). Parten var opprinnelig husmannsplass, omfatter ca. 20 mål og ligger 3–400 m sydvest for bnr. 1. Plassen kan ikke ha vært gammel, for vi hører aldri om husmenn på Sti før frampå 1800-tallet og den eneste husmann vi finner nevnt som sådan er ''Andreas Helgesen'', f. 1785, d. 1839. Andreas var sønn av brukeren Helge Trulsen (se ovfr.). G. 1820 m. Tale, datter av Even Dammen (under Vestre Hotvedt i Andebu), f. i Hedrum 1793, d. 1885. Barn: 1. Helene Marie, f. 1821, g. 1847 m. Johan Martin Iversen Rismyr. 2. Helge, f. ca. 1825, g. 1) 1850 m. enken Anne Helene Håkonsdatter Rusletvedt i Stokke og flyttet dit, 2) m. Helene Marie Andersdatter fra Vestre Gallis. 3. Peder, f. 1827, g. 1855 m. Johanne Katrine Larsdatter Søndre Trollsås og flyttet dit. 4. Anne Tonette, f. 1830, g. 1863 m. Hans Kristian Olsen Rånarød i Hedrum. 5. Erik, f. 1834. 6. Matias, f. 1836, sjømann, døde ute. Etter Andreas' død bodde enken Tale i Plassen i mange år; hun døde i Rismyr, 92 år gl. Avgiften for Plassen var svarende til 20 kr året (eller muligens 20 kr. til hvert bruk).

Etter utskillelsen i 1874 ble bnr. 2 solgt til brukeren Ivar Ingebretsens halvbror Johannes, men salget gikk om igjen og ''Ivar Ingebretsen'' ble også eier av bnr. 2, som senere har fulgt bnr. 1 og hatt samme eier som dette. Husene ble revet ca. T875–80.

===Bruksnr. 3 (Nedistua eller Nordre Sti)===

''Johan Kristian Ingebretsen'' 1844–83. F. 1823 på Brekke, d. 1908 i Trevland-Saga, g. 1841 m. Karen Anne Andersdatter fra Årholt i Arnadal, f. 1816, d. 1878. Barn: 1. Anne Andrine, f. ca. 1841 i Stokke, g. 1873 m. em. Hans Pedersen Lingelem-Bergan i Sandar. 2. Ingeborg Marie, f. 1852. 3. Karl Johan, f. 1858. Johan Kristian solgte gården ved skjøte tgl. 1883 (noe løsøre var solgt tidligere) til

''Ingeborg Andrea Abrahamsdatter Trevland'' 1883–1900. F. på Adne 1810, enke etter Hans Iversen Trevland (d. 1872), som var kommet fra Øvre Bjørndal. Deres 2 barn var døde ganske små. Ingeborg Andrea døde 1900. Ved skjøte tgl. 1902, utstedt av skifteforvalteren i boet etter dem, ble gården for kr. 6000 solgt til

''Anders Iversen'' 1902–38. F. 1870 på Søndre Sti, d. 1949, sønn av Ivar Ingebretsen (se ovfr.). G. m. Pauline Anette Mathiasdatter Tutvedt, Hedrum, f. 1878, d. 1965. Barn: 1. Ragnvald, f. 1903, g.m. Marie Holm; de bor i Sandar. 2. Tordis, f. 1905, d. 1918. 3. Sigurd, f. 1910, overtok gården, se ndfr. 4. Magnhild, f. 1911, g. 1932 m. Alfred Smedsrud, se ndfr., bnr. 4. 5. Arne, f. 1913, g. 1939 m. Sigrid Sundby, Nykirke, f. 1914; de bor i Sandar. Ved skylddeling 1937 ble fra bnr. 3 utskilt bnr. 4 (se ndfr.). Ved skjøte tgl. 1938 overdro Anders gården for kr. 20 000 samt forbehold om husvær for seg og sin hustru, levering av gårdsprodukter m. v. (den 5-årlige verdi satt til kr. 1250), til sønnen

''Sigurd Sti'' 1938–72. F. 1910, g. 1932, m. Anna Matilde Jørgensen fra Seierstad i Hedrum, f. 1911. Barn: 1. Arne, f. 1932, overtok gården, se ndfr. 2. John, f. 1936, g. m. Anne Marie Riise, f. 1943. 3. Grete, f. 1940, g. m. Ture Yngve Åberg, Sandar, f. 1935. 4. Reidun, f. 1941, g. m. Jan Roger Nilsen, f. 1940. 5. Ragnar, f. 1944. 6. Rolf, f. 1947. I 1972 ble gården overdratt til eldste sønn

''Arne Sti'' 1972– . F. 1932, g. m. Kari Margrethe Joki, f. 1939 i Vadsø. Hun er datter av Sigrid Josefine, f. 1912, og Johan Joki, f. 1908. Arne og Kari har barna: 1. Hege, f. 1968, var g. m. Sven Scherman Olsen. 2. Siri, f. 1971, g. m. John Olav Ottesen. 3. Ivar, f. 1975.

Bnr. 3 har en matrikkelskyld på mark 3,00. Gården har 83 mål innmark og 135 mål skog, mest barskog, fordelt på tre skogstykker, et sydvest for gården, et i nordvest og et i øst for den. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Har vært humlehage. En del tomter er fraskilt til boliger.
[[Fil:308.003.001.jpg|mini|200px|Nordre Sti. Gårdskart NIBIO]]
Gården lå tidligere like ved den gamle hovedveien som gikk forbi Prestbyen skole over til Svartsrød. Husebygningene før gården ble delt lå omtrent der hvor bryggerhuset nå ligger. Etter delingen deltes også den gamle framhusbygningen, slik at den ene halvparten kom til Oppistua og den andre ble til bryggerhus i Nedistua. Ingeborg Trevland satte opp framhus og uthus, framhuset ca. 1880. Anders Iversen bygde klinksteinsfjøs. Uthusene brente opp sommeren 1926 etter lynnedslag, og Anders satte så opp nye uthus. Han bygde også nytt bryggerhus i 1905. Gården har hatt smie og temmelig sikkert også kjone. Ikke sag eller kvern. Hovedbygningen restaurert 1975. Nytt uthus bygd i 1977. Separator anskaffet ca. 1900. Gården har hatt hestevandring. Anders Iversen brukte den bl. a. til å kappe ved med. Angående treske- og rensemaskin samt treskeverk, se under Oppistua. Elektrisk motor anskaffet ca. 1922.

I Kjonåslia er en stor jettegryte. Tidligere sto det en gammel stor, hol eik på gården.

Dokumentet vedrørende delingen av Sti er i behold.

'''Marknavn:''' Langlende, Kølæbånn, Hestehagæn, Røysås, Kjonås (nå kalt Kjempås, gammel bygdeborg, se under Holand), Kjonåslægdæ.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer, noen ungdyr, 3 griser. '''Avling:''' Hvete 2500 kg, havre 3000 kg, poteter 200 t, kålrot 4–5 mål.

====Oppdatering 2020====
* '''Bebyggelse:''' Gammelt bryggerhus revet og nytt satt opp i samme stil og størrelse.
* '''Drift:''' Første traktor i 1939. Slutt med kuer 1968.
* '''Areal:''' 100 da jord, som er bortleid. 130 da skog. 40 da annet.

===Bruksnr. 4, Vang (skyld 11 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1937 og ved skjøte fra Anders Iversen tgl. 1938 solgt for kr. 2000 til ''Alfred Smedsrud'', f. 1900 i Balke, Østre Toten, d. 1966, g. 1932 med Magnhild, f. 1911, datter av ovennevnte Anders Iversen Sti. Barn: 1.Tordis, f. 1932, g. m. Asbjørn Hjertås, Sandar; bopel Sandefjord. 2. Magnar, f. 1934, g. m. Åse Karlsen, Sandar; bopel Sandefjord. 3. Anne Lise, f. 1937, g. m. Gunnar Madsen, Danmark; bopel Brunlanes. 4. Randi, f. 1944, g. m. Helge Skogly; bopel Rismyr. 5. Bjørg, f. 1950, g. m. Johan Straand, Vrådal, og bor der. 6. Karin, f. 1954, g. m. Leif Eriksen, Nestun; bopel Brunlanes. Smedsrud bygde husene og brøt opp all jorda. Han bygde og drev i flere år Kodal Potetkokeri. Eiendommen ble i 1977 overdratt til datter og svigersønn ''Tordis og Asbjørn Hjertås''.

===Bruksnr. 5, Bjerke, Kodalveien 348 - (1,0 mål)===
18.05.1955 - Etablert av ''Anton Christensen'' fra bnr. 1.

Juni 1953 - Solgt til ''Einar Riis''

Juni 1956 - Solgt til ''Oddmund Rolstad''

Juli 1966 - Solgt til ''Arne Taranrød''

26.01.2005 - Solgt til ''Aage Myhre''

10.03.2005 - Solgt til ''Sigurd Vestly''

19.12.2005 - Solgt til ''Hege Margrethe Vestly'' og ''Kjetil Vestly''

===Bruksnr. 6, Fjelly, Kodalveien 370 - (0,1 mål)===
19.12.1955 - Etablert av ''Anton Christensen'' fra bnr. 1

19.12.1955 - Solgt til ''Gunnar Brathaug''

===Bruksnr. 7, Bjerke II, Kodalveien 348 - (1,0 mål)===
16.08.1958 - Etablert av ''Anton Christensen'' fra bnr. 1

Juli 1966 - Solgt til ''Arne Taranrød''

26.01.2005 - Solgt ''Aage Myhre''

10.03.2005 - Solgt til ''Sigurd Vestly''

19.12.2005 - Solgt til ''Hege Margrethe Vestly'' og ''Kjetil Vestly''

===Bruksnr. 8, Solslett, Stibakken 5 - (0,85 mål)===
19.10.1964 - Etablert av ''Sigurd Sti'' fra bnr. 3

Okt. 1985 - Solgt til ''Yngve og Grethe Aaberg''

06.03.1985 - Solgt til ''Terje Aaberg''

02.04.1998 - Solgt til ''Anne Marie Sti''

11.10.2013 - Solgt til ''Christian Sti''

===Bruksnr. 9, Aasheim, Stibakken 1 - (2,10 mål)===
10.06.1965 - Etablert av ''Sigurd Sti'' fra bnr. 3

20.10.1965 - Er overdratt til ''John Sti''

02.04.1998 - Solgt til ''Anne Marie Sti''

11.10.2013 - Solgt til ''Christian Sti''

===Bruksnr. 10, Fjellstad, Stibakken 3 - (1,50 mål)===
29.01.1968 - Er etablert av ''Sigurd Sti'' fra bnr. 3

24.09.1996 - Solgt til ''Anna Mathilde Sti''

24.09.1996 - Solgt til ''Reidun Nilsen, Grete Åberg, Rolf Sti, Ragnar Sti, John Sti og Arne Sti''

09.09.1997 - Solgt til ''Steinar Halvorsen'' og ''Venke Halvorsen''

===Bruksnr. 11, Lillevangen, Kodalveien 346 - (1,85 mål)===
24.08.1977 - Er etablert av ''Tordis Hjertaas'' fra bnr. 4

30.08.1977 - Solgt til ''Ole Kristian Torp'' og ''Kirsten Elisabeth Hjertaas Torp''

23.02.2005 - Solgt til ''Ivar Erdal'' og ''Gro Trøan Erdal''
[[Fil:108.016.001.jpg|300px|mini|Stiåsen-feltet sett fra Rismyr-feltet.]]

===Bruksnr. 12 - Ikke benyttet===

===Bruksnr. 13 - Ikke benyttet===

===Bruksnr. 14 - Ikke benyttet===

===Bruksnr. 15 - Ikke benyttet===

===Bruksnr. 16, Stiåsen 11 - (1,67 mål)===
12.11.1997 - Etablert av ''Odd Brathaug'' fra bnr. 1

14.11.1997 - Solgt til ''Per Arild Abrahamsen'' og ''Ann Erika Brathaug Abrahamsen''

===Bruksnr. 17, Stiåsen 13 - (1,14 mål)===
05.06.2000 - Etablert av ''Odd Brathaug'' fra bnr. 1

23.11.2000 - Solgt til ''Margit Ingjerd Frøysnes og Targeir Frøysnes''

02.06.2015 - Solgt til ''Morten Trevland'' og ''Gunn Karin Fimland Trevland''

===Bruksnr. 18, Stiåsen 15 - (1,04 mål)===
31.05.2000 - Etablert av ''Odd Brathaug'' fra bnr. 1

07.09.2001 - Solgt ''Kenneth Sande'' og ''Birgit Anita Sande''

===Bruksnr. 19, Stiåsen 17 - (1,06 mål)===
31.05.2000 - Etablert av ''Odd Brathaug'' fra bnr. 1

02.11.2004 - Solgt til ''Kodal Eiendomsutvikling Ans''

07.04.2005 - Solgt til ''Oddmund Hotvedt''

07.05.2010 - Solgt til ''Marte Sommervold Melsom'' og ''Erling Melsom''

===Bruksnr. 20, Stiåsen 19 - (1,15 mål)===
[[Fil:108.014.001.jpg|300px|mini|Stiåsen.]]

31.05.2000 - Etablert av ''Odd Brathaug'' fra bnr. 1

02.11.2004 - Solgt til ''Kodal Eiendomsutvikling Ans''

16.06.2005 - Solgt til ''Gunnar Hvitstein''

===Bruksnr. 21, Stiåsen 28 - (1,03 mål)===
31.05.2000 - Etablert av ''Odd Brathaug'' fra bnr. 1

28.05.2002 - Solgt til ''Vibeke Standal''

===Bruksnr. 22, Stiåsen 26 - (1,12 mål)===
31.05.2000 - Etablert av ''Odd Brathaug'' fra bnr. 1

23.10.2000 - Solgt til ''Jon Preben Sandvik''

01.11.2006 - Solgt til ''Linda Nilsen'' og ''Anders Børre Nilsen''

===Bruksnr. 23, Stiåsen 24 - (1,20 mål)===
14.11.2000 - Etablert av ''Odd Brathaug'' fra bnr. 1.

04.12.2000 - Solgt til ''Jan Tore Tveiten'' og ''Berit Tveiten''

===Bruksnr. 24, Stiåsen 22 - (0,88 mål)===
14.11.2000 - Etablert av ''Odd Brathaug'' fra bnr. 1.

06.12.2000 - Solgt til ''Line Merethe Skalleberg'' og ''Ken Skalleberg''

11.04.2005 - Solgt til ''Egil Sandstaa'' og ''Torill Aalborg Jensen''

===Bruksnr. 25, Stiåsen 20 - (1,18 mål)===
06.06.2000 - Etablert av ''Odd Brathaug'' fra bnr. 1.

27.11.2000 - Solgt til ''Barbara Zofia Riis'' og ''Bjørn Olav Riis''

07.07.2014 - Solgt til ''Hanne Kari Kristiansen'' og ''Dag Olav Kristiansen''

===Bruksnr. 26, Stiåsen 18 - (1,6 mål)===
05.06.2000 - Etablert av ''Odd Brathaug'' fra bnr. 1.

11.04.2002 - Solgt til ''Kjetill Tveiten'' og ''Laila Harstad Tveiten''

21.03.2016 - Solgt til ''Trond Steinbråten'' og ''Svetlana Brezgina Gulestø''

===Bruksnr. 27, Stiåsen 16 - (1,42 mål)===
06.10.1988 - Etablert av ''Odd Brathaug'' fra bnr. 1.

25.09.2000 - Solgt til ''Jan Erik Stenersen'' og ''Unn E. Holvik Stenersen''

===Bruksnr. 28, Stiåsen 14 - (1,3 mål)===
[[Fil:108.020.001.jpg|300px|mini|Stiåsen-feltet.]]
06.10.1988 - Etablert av ''Odd Brathaug'' fra bnr. 1.

03.04.2003 - Solgt til ''Kodal Eiendomsutvikling Ans''

03.04.2003 - Solgt til ''Tom Arne Heyerdahl'' og ''Hege Halligard Heyerdahl''

03.11.2004 - Solgt til ''Fredrik Gilde'' og ''Kristin Gilde''

02.11.2010 - Solgt til ''Inger Johanne Sæthern'' og ''Terje Sæthern''

03.05.2013 - Solgt til ''Ragne Merethe Trollsås Frydenberg'' og ''Ivar Andreas Frydenberg''

===Bruksnr. 29, Stiåsen 12 - (1,2 mål)===
06.10.1988 - Etablert av ''Odd Brathaug'' fra bnr. 1

31.01.2002 - Solgt til ''Jan-Thore Johnsen'' og ''Nina Bakke''

16.06.2009 - Solgt til ''Jan-Thore Johnsen''

13.01.2022 - Solgt til ''Atle Andre Gundersen'' og ''Annine Hausberg Gundersen.''

===Bruksnr. 30, Stibakken 1A, 1B & 3A, 3B, 3C - (2,6 mål)===

Etablert av ''Arne Sti '' fra bnr. 3

===Bruksnr. 31, Stiåsen 7 - (1,0 mål)===
10.01.1995 - Overdratt til ''Kari Margrethe Sti'' fra Arne Sti.

14.05.2002 - Solgt til ''Silje-Therese Frank'' og ''Erlend Frank''

05.11.2004 - Solgt til ''Svein Olav Aske'' og ''Bente Jellum''

06.11.2012 - Solgt til ''Kodal Bygg As''

03.07.2014 - Solgt til ''Hans-Kristian Eskedal''

10.05.2021 - Solgt til ''Sergei Eltvik''

===Bruksnr. 32, Stiåsen 9 - (1,0 mål)===
29.04.2002 - Solgt til ''Jette Wisløff Nilssen'' og ''Rikard Johan Wisløff Nilssen''

10.08.2009 - Solgt til ''Svein Kenneth Karlsen'' og ''Louise Rennehvammen''

===Bruksnr. 33, Stibakken 2 - (1,0 mål)===
10.01.1995 - Overdratt til ''Kari Margrethe Sti'' fra Arne Sti.

06.12.2001 - Solgt til ''May Helene Hansen'' og ''Bjørn Willy Hansen''

===Bruksnr. 34, Stibakken 5 - (0,9 mål)===
- Etablert av ''Kari Margrethe Sti''

06.12.2001 - Solgt til ''May Helene Hansen'' og ''Bjørn Willy Hansen''

===Bruksnr. 35, Stibakken 19 - (1,1 mål)===

Ubebygd pr. 2015.

===Bruksnr. 36, Stibakken 17 - (0,9 mål)===
10.01.1995 - Overdratt til ''Kari Margrethe Sti'' fra Arne Sti.

14.09.2015 - Solgt til ''Muhamed Brkan'' og ''Jelena Saric Brkan''

===Bruksnr. 37, Stibakken 15 - (0,7 mål)===
- Etablert av ''Kari Margrethe Sti''

11.12.2006 - Solgt til ''Arild Lie Jonsmyr''

02.05.2008 - Solgt til ''Lars Martin Gåsholt'' og ''Laila Gåsholt''

===Bruksnr. 38, Stibakken ? - (1,2 mål)===
- Etablert av ''Kari Margrethe Sti''

- Ubebygd pr. 2015

===Bruksnr. 39, Stiåsen 4A - (0,6 mål)===
- Etablert av ''Odd Brathaug''

04.04.2002 - Solgt til ''Kodal Eiendomsutvikling Ans''

21.08.2002 - Solgt til ''Vigdis Midtbø''

16.02.2011 - Solgt til ''Benjamin Hovland''

===Bruksnr. 40, Stiåsen 4B - (0,5 mål)===
06.10.1988 - Etablert av ''Odd Brathaug''

04.04.2002 - Solgt til ''Kodal Eiendomsutvikling Ans''

21.08.2002 - Solgt til ''Vigdis Midtbø''

16.02.2011 - Solgt til ''Benjamin Hovland''

===Bruksnr. 41, Stiåsen 6A - (0,6 mål)===
06.10.1988 - Etablert av ''Odd Brathaug''

04.04.2002 - Solgt til ''Kodal Eiendomsutvikling Ans''

04.04.2002 - Solgt til ''Arne Simonsen''

13.06.2014 - Solgt til ''Eva Halvorsen, Anne Britt Eftedal, Marit Berntinussen, Tom Arne Simonsen og Jan Ivar Simonsen''

13.06.2014 - Solgt til ''Leo Morgan Andersen''

===Bruksnr. 42, Stiåsen 6B - (0,6 mål)===
06.10.1988 - Etablert av Odd Bratthaug

04.04.2002 - Solgt til ''Kodal Eiendomsutvikling Ans''

25.04.2002 - Solgt til ''Valborg Hvaal''

07.02.2007 - Er overdratt fra Valborg Hvaal til ''Ruth Main Sørbotten'' og ''Reidar Arne Nomme''

27.02.2007 - Solgt til ''Trond Sørensen''

===Bruksnr. 43, Stiåsen 2A - (0,5 mål)===
07.02.2003 - Solgt til ''Kodal Eiendomsutvikling Ans'' fra Odd Brathaug

07.02.2003 - Solgt til ''Sharon Nicola Boyle'' og ''Gavin Boyle''

05.12.2007 - Solgt til ''Marianne Nilsen'' og ''David Jetmund Bramley''

===Bruksnr. 44, Stiåsen 2B - (0,5 mål)===
07.02.2003 - Solgt til ''Kodal Eiendomsutvikling Ans'' fra Odd Brathaug

05.03.2003 - Solgt til ''Jeanette Venås Engebretsen'' og ''Geir Trolle Engebretsen''

02.11.2010 - Solgt til ''Karianne Trollsås'' og ''Svein Trollsås''

02.04.2014 - Solgt til ''Ulf Hjellnes''

===Bruksnr. 45, Kodalveien 344 - (0,8 mål)===
Etablert for ''Ivar Riis''

02.06.2009 - Er overdratt til ''Sigrid Riis''

14.03.2016 - Solgt til ''Janne Christin Torheim'' og ''Tom Arild Audensen''

Omfatter også gnr. 108, bnr. 55.

===Bruksnr. 46, Stiåsen 21 - (0,9 mål)===
- Etablert av ''Odd Brathaug''

24.12.2008 - Solgt til ''Kristian Tveitan'' og ''Brita Waagenes Tveitan''

12.02.2014 - Solgt til ''Tor Kristian Hansen'' og ''Anette Flaatten Hansen''

===Bruksnr. 47, Stiåsen 23 - (0,8 mål)===
- Etablert av ''Odd Brathaug''

25.08.2009 - Solgt til ''Svein Birger Frøysnes'' og ''Marianne Bredesen Lie''

03.03.2017 - Solgt til ''Helle Cecilie Natholmen'' og ''Kjetil Fredriksen Berge''

===Bruksnr. 48, Stiåsen 27 - (0,9 mål)===
- Etablert av ''Odd Brathaug''

17.02.2012 - Solgt til ''Heidi Haughem'' og ''Even Breivik Thors''

===Bruksnr. 49, Stiåsen 25 - (0,9 mål)===
- Etablert av ''Odd Brathaug''

06.04.2009 - Solgt til ''Kjetil Tveitan'' og ''Kristian Tveitan''

24.01.2012 - Solgt til ''Kjell Arne Colbiørnsen'' og ''Jane Colbiørnsen''

===Bruksnr. 50, Stiåsen 49 - (1,0 mål)===
- Etablert av ''Odd Brathaug''

03.06.2010 - Solgt til ''Jeanette Venås Engebretsen'' og ''Geir Trolle Engebretsen''

===Bruksnr. 51, Stiåsen 47 - (0,9 mål)===
- Etablert av ''Odd Brathaug''

27.12.2011 - Solgt til ''Petter Speilberg'' og ''Hanne Cecilie Heyerdahl Speilberg''

===Bruksnr. 52, Stiåsen 45 - (1,0 mål)===
29.03.2010 - Solgt fra Odd Brathaug til ''Kodal Bygg As''

21.04.2010 - Solgt til ''Pål Haugen'' og ''Ellen Margrethe Ingholm Gustavsen''

===Bruksnr. 53, Stiåsen 43 - (1,0 mål)===

30.04.2009 - Solgt fra Odd Brathaug til ''Richard Næss'' og ''Mary Næss-Arntsberg''

===Bruksnr. 54, Stiåsen 41, 39, 37, 35, 33, 31 & 29 - (3,6 mål)===
[[Fil:108.054.001.jpg|300px|mini|Stiåsenfeltet.]]
20.07.2009 - Etablert av ''Kodal Bygg As'' til 7 enheter.

===Bruksnr. 55, Andel av Kodalveien 344 - (0,3 mål)===

Se Kodalveien 344, (gnr. 108, bnr. 45).

===Bruksnr. 56, Andel av Kodalveien 344 - (1,8 mål)===

Veisystemer i Stiåsen

===Bruksnr. 57, Kodalveien 336 - (0,8 mål)===

08.04.2014 - Solgt fra Ivar Riis til ''Reidar Holand'' og ''Wenche Kjellaug Holand''

===Bruksnr. 58, Kodalveien 342 - (2,3 mål)===

01.10.2012 - Solgt fra Ivar Riis til ''Ingar Vestly'' og ''Kari Mette Vestly'' som fritidseiendom

Sjue

2022-04-10T19:01:11Z

Solveig: /* Bruksnr. 27, Eikenes - Sjueveien 73 - (2,4 mål) */

'''74 Sjue'''

'''Navnet'''. Skrives 1475 a Siavghom = «på Sjue», 1575 Siuge, 1604 Siffue, 1723 Siufve, 1801 Siuve, 1865 Sjuve, 1888 og senere Sjue. Iflg. Rygh må skrivemåten fra 1475 være å forstå nærmest som á Sjávum, en flertallsform av gno. ''sjár'' ell. ''sjór'' «sjø, innsjø. Navnet betyr da «gården ved sjøen (vannet)». I Vestfold finnes gårdsnavnet Sjue også i Hof (Vassås), Ramnes (Fon) og Sandar.

'''Bålag:''' Sjuegårdene, Sukke og to av Skjelbred-gårdene.

'''Skylden.''' Sjue var fullgård med gl. skyld 6 bpd. smør, som ble stående uforandret i matrikkelen av 1667. Fossen hadde særskilt skyld, som i 1681 ble satt i 2 ½ lispd. tunge. 1838: 9 daler 8 skill. 1888 og 1904: 17 mark 70 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
||2
||9
||2
||9
||4
||
||
||
|- valign="top"
!1667
|1
||2
||10
||6
||8
||
||60
||15 t,
trær 5 t
||
|- valign="top"
!1723
|1
||2 ½
||14
||
||8
||
||40
||2 skj. hvete,
1 skj. bl.korn, 
12 t havre
||
|- valign="top"
!1803
|||3
||3
||14
||
||
||
||12 à 14 t
||
|- valign="top"
!1835
|6
||3
||12
||
||2
||1
||
||¾ t bygg,
18 t havre, 
13 t poteter
||
|- valign="top"
!1865
|6
||6
||
||
||10
||
||248 skpd.
||1 ¼ t hvete, 
¾ t rug, 
1 ½ t bygg, 
16 t havre, 
3/16 t erter, 
16 ½ t poteter
||6 
8 
6 à 8 
4 à 5 

4 à 6 
|- valign="top"
!1875
|6
||6
||20
||11
||18
||
||
||1 t hvete, 
1 t rug, 
2 ¼ t bygg, 
21 ½ t havre, 
19 ½ t poteter.
||
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

*1838: 6
*1888: 7
*1904: 9
*1950: 22

'''Antall personer.'''

*1711: 2
*1801: 22
*1845: 27
*1865: 40
*1891: 55

'''Andre opplysninger.'''

*1661: Granskog til litt sagtømmer. En ringe flomsag, står for halvt vann.
*1667: Noe rydningsland, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer; fremmelig voksterskog. Fehavn hjemme. Priviligert flomsag, og flomkvern, særskilt taksert.
*1803: Har knapp skog til husbehov; heller ikke fullkommen havn.
*1820: I god drift. Skog endel til salg. Tilstrekkelig havn. Vannfall felles med Herre-Skjellberd med en kvern.
*1865: God eller middels jord, lider noe av vannflom, noe tungbrukt. Andel i vannfall uten årgangsvann. Kan årlig selges skogsprodukter av gran, furu og bjerk for tils. 86 spd.

'''Sag og kvern.'''

''Sjue-saga'' nevnes alt 1612, og det året med en skur på 400 bord. Noen skurtall videre utover i hundreåret: 1630: 100 bord, 1636: 200, 1643: 50, 1661: 500 og 1663: 1600 bord. Skattet 1661 7 rdl. Ved forordningen av 1688 ble Sjue-saga «priviligert», med årlig bevilget kvantum 1680 bord. I 1718 ble det skåret 1680 bord, i 1720 hele 2640 bord, mere enn på noen annen sag i hele Andebu prestegjeld det året; Nomme-saga hadde nok mere, men den lå da i Hedrum pr.gj. De følgende år var skuren igjen noe mindre. I 1754 oppgis det bevilgede kvanutm til 1440 bord. I 1780 får Even (feil for Elling?) Knutsen og Hans Hansen en ekstra bevilling på 240 bord årlig på Sjue-saga. I 1839 var ny sag blitt bygd på Sjue. I besiktelsen over den, som var rekvirert av Sjues oppsittere, heter det at saga var tømret og forsynt med ett sagblad. Det er tilstrekkelig vann til skur vår og høst. Sjue-skogen kan bare levere ubetydelig tømmer, hvis den ikke skal forringes. Skur for fremmede kan det ikke påregnes mye av. Lagrettet skjønnet at det årlig kunne skjæres 8 tylfter. — Sjue-saga ble revet ca. 1950.

Det omtales ''kvern'' på Sjue fra slutten av 1600-tallet og utover. I 1723 kalles den «flomkvern til husfornødenhet». I senere tid tok den nok også noe leiemaling. I 1865 er husmann Nils Tronsen, 63 år, også møller på Sjue-mølla. Han var født i Borre; hustruen Inger Marie Jensdatter, 45 år, var fra Ramnes. Mølleren bodde i ei lita stue øst for dr. Krageruds nåværende sommerbolig på Sjue. Sjue-mølla stanset driften i slutten av 1800-tallet. Oscar Bergh forteller at i 1890-åra stjal ungdommen seg inn der og hadde den fineste danseplass på loftet. Melstøvet hadde gjort gulvet ualminnelig godt egnet for det nye øyemed. Men denne «mølledriften» var jo ikke særlig produktiv, og Sjue-bøndene, som var gode «dissentere», likte som rimelig kunne være, ikke at mølla deres ble brukt på denne måten. Sjue-mølla ble revet kort før århundreskiftet.

__TOC__

==Eiere==

Ved et skifte i 1376 ble Nikolas Sveinsson Galle på Brunla eier av Sjue. Ca. 1470 eies Sjue av den danske adelsmann Hartvig Krummedike. Deretter kjenner vi ikke til eierforholdene her før fram på 1600-tallet, og selv da er det i førstningen noe vanskelig å fastslå eiere og oppsittere, da det også er Sjue-gårder annetsteds i det gamle Råbygge skiprede. Men det kan ikke sees at Sjue har tilhørt kirker, adelsmenn eller kronen.

Ca. 1635 blir Sjue kjøpt av en velstående bonde, Sebjørn Simenssøn, som flytter hit. Sebjørn selger imidlertid gården ca. 1660 til den rike Jens Olssøn Nordre Fossan i Fon. Denne måtte i 1671 avstå Fossan og Sjue til lensherre Johan Brockenhuus. Han solgte s.å. disse gårdene for tils. 1540 rdl. til Paul Anderssøn Karth, Søndre Bø i Ramnes, som var stor jordegodseier og bl.a. eide Søndre Fossan i Våle. Paul Anderssøn døde ca. 1687, og enken giftet seg igjen med Peder Jenssøn, en sønn av sogneprest Jens Pederssøn Skabo i Andebu. Peder Jenssøn ble Andebus første egne lensmann (ca. 1685—1714), men han bodde på Søndre Fossan. Han solgte Sjue igjen 1684 til Jon Anderssøn, som i noen år bor på Sjue. I 1702 avhendet Jon gården for 238 rdl. til den kjente Nils Evensen Bråvoll og Kristen Larsen Fuske. Disse lot s.å. Sjue gå videre til Halvor Hansen Fuske, som så bodde på Sjue til sin død i 1711. Neste eier er lensmann Paul Pedersen, sønn av ovennevnte lensmann Peder Jenssøn. Paul Pedersen tok bopel på Sjue, og fra nå av er oppsitterne på Sjue for det aller meste selveiere.

==Brukere==

Første oppsitter vi hører om er ''Helge'', som var kirkeverge i 1575. I 1593 står ''Anbjørn'' som bruker, i 1604 ''Orm'', i 1605 ''Mattis'', 1612—20 ''Ole'' (Oluf). 1622-28 er ''Knut'' leilending på Sjue. Han er kirkeverge 1624. Døtrene Anne og Elin nevnes; han dør 1628. 1629—35 ''Mattis'', med sønnene Even og Jens. Så følger

''Sebjørn Simenssøn'' 1637—ca. 60, som var både eier og bruker av Sjue. Han kom hit fra Nordre Myre i Fon; hustruen Anne var datter av den rike Kristoffer Store Fon. Hennes søster Mari var g. m. Rasmus Guttormssøn Berg i Høyjord. I 1635 sees Sebjørn å eie Vestre Klopp og Dal i Ramnes, samt Fekja u. Skjeau; Klopp solgte han da han kjøpte Sjue. I 1643 sees han dessuten å ha fått lodder i Bakstvål og Jonsrud i Våle og Fostre i Fon; antagelig er dette hustruens medgift. Og i 1664 har han ytterligere ervervet lodder i Lefsrød i Ramnes, i Ektvedt, i Hogstvedt i Vassås og i Lensberg i Sem. Det kan altså ikke ha vært av tvang når han ca. 1660 solgte Sjue til Jens Olssøn Fossan (se ovfr. under Eiere). Av barn hører vi om sønnene Albret, se ndfr., Simen, som kom til Valmestadrød, Abraham, som bodde på Søndre O i Vivestad, og døtrene Anne og Ingeborg. Sebjørn døde i 1668, og sønnen Albret, som altså var leilending, overtok.

''Albret Sebjørnssøn'' 1668—92. F. 1639, d. 1702. Hustruen Kari var datter av den rike Erik Ruelsrød, og Albret fikk betydelig medgift med henne, nemlig 17 mk. smør i Vestre Gallis og smålodder i Ruelsrød-fossen og Kjærås. Og etter faren arvet han parter i Vestre Dal i Ramnes, i Fostre i Fon m.m. Albret og Kari hadde 10 barn, 1 døde som spebarn, de øvrige var: 1. Jakob, f. 1666, d. 1691. 2. Anne, f. 1669, g. m. Nils Gunderssøn Vestre Dal i Ramnes. 3. Sibille, f. 1670, g. m. Anders Larssøn Østre Hasås i Kodal. 4. Abraham, f. 1672, d. 1688. 5. Else, f. 1674, g. m. Peder Danielssøn Vestre Hasås. 6. Isak, f. 1676, kom til Buer i Arnadal, siden til Anholt i Stokke og så til Stangeby på Nøtterøy. 7. Kari, f. 1678. 8. Anne d.y., f. 1680, g. m. Tor Pederssøn Vestre Gallis i Kodal. 9. Ingeborg, f. 1682. Albrets hustru, Kari, døde 1689, 50 år gl.; et par år senere flytter Albret til Vestre Dal i Ramnes, hvor han døde 1702. Neste bruker (også eier) var

''Jon Anderssøn'' 1694—1702. Hadde kjøpt gården 1684, men flyttet visst hit først 1694. F. på Horn i Ramnes, g. m. Sønnau Kristoffersdatter fra Sørum i Våle. Barn: 1. Anders; satt 1715 som fange i Tyrkiet. 2. Tollef, overtok etter faren på Bøteigen. 3. Kari, g. 1720 m. Svend Olsen, Gjerpen i Undrumsdal. 4. Randi, g. m. Hans Kristensen Mellom Jerpekjønn. Jon flyttet til Bøteigen i Ramnes og solgte Sjue i 1702 for 238 rdl. til Nils Bråvoll og Kristen Fuske (sønn av Lars Hundsrød), som straks solgte videre til neste eier og bruker, Kristens brorsønn

''Halvor Hansen'' 1702-11. Var fra Fuske i Arnadal, d. 1711; hans far var Hans Larsen fra Hundsrød, som eide Fuske sammen med broren Kristen. G. m. Ingeborg Olsdatter Sukke, f. 1681. 3 barn på Sjue, hvorav 2 døde små; den tredje, Ole, f. 1709, var ved farens død bare 1 ½ år gl., og morbroren Even Olsen Sukke ble formynder for ham. Det var denne Ole som kom til Bjørke i Våle og i sin tid var Våles rikeste mann. Ved skiftet etter Halvor sto boet i den meget betydelige sum 569 rdl. netto. Gården Sjue med sag og kvern ble taksert til 300 rdl.; Halvor hadde dessuten pantegods i Hole i Lardal. Tidligere hadde han også eid parter i Skaug, Fuske, Sukke og Myre, mest arvelodder, som han etter hvert hadde avhendet. Ved skiftet gikk halve Sjue til enken Ingeborg og den annen halvpart til eneste barn, Ole. Ingeborg giftet seg straks igjen med en sønn av lensmann Peder Jenssøn Fossan (se under Eiere),

''Paul Pedersen'' 1711—41. F. ca. 1690, d. 1741. Lensmann i Andebu 1714-41, bodde på Sjue. 7 barn med Ingeborg Olsdatter, hvorav 6 vokste opp: 1. Halvor, f. 1712, overtok etter faren, se ndfr. 2. Svend, f. 1714, d. 1769, g. m. Marte Marie Kristensdatter fra Åsgården i Borre. Kjøpte 1742 Nordre Fossan i Fon sammen med broren Peder. Lensmann i Ramnes 1742-55. 3. Else, f. 1716, d. 1742. 4. Jochum, f. 1718, kom til Valmestad i Vivestad, d. på Fossan i Fon 1780. G. 1743 m. enken Agnete Jørgensdatter på Valmestad, f. 1708 på Gulli i Sem. 5. Anne, f. 1721, d. 1753, g. m. Jørgen Hansen Sunneklepp i Våle. 6. Peder, f. 1723, d. 1769, hadde Søndre Fossan i Våle. G. m. sitt søskenbarn Else Jakobsdatter fra Aker i Sem, f. 1735, d. 1769. Ingeborg d. 1732, og Paul Pedersen giftet seg igjen året etter med Marte Sørensdatter Arøe, d. 1760, 61 år gl. I morgengave fikk hun av sin mann 1 sølvkanne til verdi 45 rdl. og 8 rdl. til sort taft til en kledning. 4 barn med henne, hvorav 2 vokste opp: 7. Jens Bernhoff, f. 1735, skipper, eide først Bakken i Våle, kom senere til Bjørkeskog i samme herred. 8. Mathis, f. 1740, kom til Mellom Firing i Ramnes. Foruten Sjue overtok Paul Pedersen i 1723 også Nordre Fossan i Fon etter faren, lensmann Peder Jenssøn. Samtidig arvet han etter sin far part i Nedre Skjelland, som han dog solgte til oppsitteren. Det var virkelig rikdom på Sjue nå: ved skiftet etter Ingeborg Olsdatter i 1732 sto boet i netto 1001 rdl.; blant løsøret nevnes en sølvkanne til verdi 35 rdl. I 1734 kjøpte han av stesønnen Ole Halvorsen Bjørke dennes arvede halvpart i Sjue m.m. for 366 rdl. Ved skiftet etter Paul Pedersen lød boet på 895 rdl. netto; blant løsøret nevnes 8 bøker: 1 salmebok, 1 huspostill, «Paradisets Urtegaard», «Den blodige Brudgom», Kingos salmebok, «Troens kamp», «Den norske Lovbog» (antagelig Christian V's Norske Lov). Etter Paul Pedersens død ble Sjue overtatt av eldste sønn

''Halvor Paulsen'' 1741-53. F. 1712, d. 1753. Overtok også vervet som lensmann i Andebu etter faren. G. 1739 m. Olava Sørensdatter Arøe, d. 1771, 61 år gl. 7 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Ingeborg, f. 1739, g. 1760 m. Halvor Larsen Søndre Torp i Våle. 2. Anne, f. 1745, g. 1766 m. Peder Olsen, bruker på Sjue, se ndfr., Bruk 2. 3. Søren, f. 1748, bor 1787 hos sin svoger på Torp i Våle; er «svagelig på forstanden». 4. Paul, f. 1750, bor likeså hos svogeren Halvor Torp og er «syg og skrøpelig». Halvor kjøpte i 1743 av sine brødre bortimot 2 bpd. smør i Sjue for 97 ½ rdl. Året etter kjøpte han av sin stemor Marte Sørensdatter dennes halvpart i gården for 300 rdl. og lånte 1745 150 rdl. av Anders Hansen Mellom Jerpekjønn. Men alt det følgende år selger Halvor denne halvpart tilbake til stemoren for 293 rdl.; denne låner nå på sin side 150 rdl. av Anders Stensen Mellom Jerpekjønn. Alt i 1740 hadde Halvor kjøpt Nedre Skjelland for 430 rdl., men solgte denne gård igjen i 1743 for 600 rdl. til Iver Iversen. Ved skiftet etter Halvor i 1754 ble hans eiende halvdel i Sjue med 1/2 i sag, kvern og husmannsplasser taksert til 357 rdl., og boet viste en netto på 695 rdl.

Etter Halvor Paulsens død ble hans halvpart i 1754 for takstbeløpet solgt til oberstløytnant ''Caspar Fredrik Hagemann'', som samme år solgte videre for 500 rdl. til 6 forretningsmenn i Holmestrand. Denne halvpart ble snart etter for 575 rdl. overtatt av den ene av disse, ''Nils Jansen'', som i 1754 av Halvors stemor, Marte Sørensdatter, hadde kjøpt dennes halvpart for 500 rdl. I forbindelse med dette store kjøp lånte han 1000 rdl. av fyrforvalter Jørgen Michelsen, Narverød i Slagen, mot pant i gården. Nils Jansen var da nå eier av hele Sjue. Han solgte igjen 1758 for 1112 rdl. til

''Ole Torstensen'' 1758—61. Var fra Bekkevar i Lardal, f. ca. 1732, g. m. Anne Marte Heckelmann. Også han lånte penger av fyrforvalter Michelsen. Ole ''delte'' Sjue i to like deler, idet han i 1758 solgte den ene halvpart for 556 rdl. til Nils Pedersen Lindsholm (se videre Bruk 1) og i 1761 den annen halvpart for 540 rdl. til Ole Mortensen Fogstad (se videre Bruk 2).

===Bruk 1===

''Nils Pedersen'' 1758-65. Var fra Øvre Lindsholm i Lardal, f. ca. 1727, g. 1756 m. Anne Helliksdatter. Barn: 1. Alis, f. 1756 på Lindsholm. 2. Helene, f. 1760. 3. Pernille, f. 1763. Nils solgte igjen ved skjøte tgl. 1765 for 756 rdl. til

''Even Hansen'' 1765—88. F. ca. 1719, d. 1801 på Sjue. Hadde i 1750-åra hatt gårdparten Øverby u. Traneby i Norderhov, som han solgte 1764 og flyttet til Sjue. G. m. Gunhild Torgersdatter (visstnok fra Hønefoss-kanten). Av deres 10 barn ser det ut til at bare 4 vokste opp: 1. Hans, f. ca. 1751, overtok etter faren, se ndfr., Bruk 1 a. 2. Ingeborg, f. 1758, g. 1782 m. Abraham Tjøstolfsen. 3. Gunhild, f. 1764, d. 1783. 4. Ole, f. 1774, g. 1802 m. Kari Sandersdatter fra Prestegården i Høyjord; de kom først til Øvre Ruteig i Våle, senere til Vestre Kile i Ramnes. Even delte i 1767 gården, solgte den ene halvpart (= ¼ av Sjue) for 510 rdl. til Knut Andersen (se Bruk 1 b) og beholdt selv den annen halvpart (se Bruk 1 a).

====BRUK 1 a====
Even Hansen fortsatte på sin part 1767-88; d. 1801. Han solgte 1788 denne sin fjerdepart av Sjue for 480 rdl. til sønnen

''Hans Evensen'' 1788—1817. F. ca. 1751, d. 1817. G. 1790 m. Gunhild Kristoffersdatter, d. 1853, 86 år gl. 4 barn (foruten 2 som døde små): 1. Gunhild, f. 1792, g. m. Kristoffer Jensen, f. 1796 på Herstad i Hof; de bodde 1833-47 på Øde Solberg i Botne og deretter på Bås i samme bygd. Hans døde der 1859, Gunhild 1866 på Knatten i Botne. 2. Anne, f. 1795, g. 1824 m. Anders Hansen Sønset, bruker på gården, se ndfr. (bnr. 1). 3. Elen, f. 1799, d. 1809. 4. Kristoffer, f. 1803, overtok etter faren, se ndfr. Etter Hans' død ble gården inntil sønnen Kristoffer ble myndig, noen år drevet av enken

''Gunhild Kristoffersdatter 1817— ca. 24.'' Deretter overtok

''Kristoffer Hansen'' ca. 1824—33. D. ugift 1833, 29 år gl. Gården gikk så over til svogeren Anders Hansen Sønset (se videre bnr. 1).

====BRUK 1 b====
Ved delingen av Bruk 1 (se ovfr.) i 1767 ble denne halvpart (1A av Sjue) solgt til

''Knut Andersen'' 1767-77. Var fra Skjåset i Sigdal, d. 1777, 58 år gl. G. m. Ingeborg Ellingsdatter. 9 barn: 1. Nils, f. ca. 1751, g. 1774 m. Anne Mikkelsdatter Einarsrød; bodde først på Einarsrød, senere på Skaug. 2. Ragne, f. ca. 1754. 3. Elling, f. ca. 1756, overtok etter faren, se ndfr. 4. Anders, f. ca. 1758, bodde i Mørken i Ramnes. 5. Even, f. ca. 1761. 6. Knut, f. ca. 1763, kom til Lyngås i Ramnes. 7. Sidsel, f. ca. 1767. 8. Gjertrud, f. 1769, d. 1776. 9. Kari, f. 1772. Etter Knuts død gikk gården ved skjøte tgl. 1779 fra de øvrige arvinger over til eldste sønn

''Elling Knutsen'' 1779-83. F. ca. 1756. Flyttet snart til [[Aulesjord]] (s.d.) og solgte Sjue-bruket 1783 for 520 rdl. til

''Ingebret Johannessen'' 1783—1805. F. ca. 1738, d. 1813. Vi kjenner ikke hans herkomst. G. 1) m. Inger Olsdatter, d. 1783, 47 år gl. 2 barn: 1. Bent, d. 1786, 20 år gl.; han var «feste viet» med piken Nilia Kristensdatter fra Smaleng u. Jarlsberg og hadde med henne sønnen Bent Bentsen, f. 1786. Nilia ble 1787 g. m. Rasmus Rasmussen Prestegården. 2. Johannes, f. ca. 1779, overtok etter faren, se ndfr. G. 2) 1787 m. enken Gunhild Halvorsdatter fra Glenne i Lardal, f. ca. 1738 på Nordre Hvål i samme bygd, d. 1807 på Sjue. Hun hadde tidligere vært g. m. em. Sjul Olsen Glenne og hadde med ham barna: 1. Tollef, f. 1768. 2. Gunhild, f. 1775. 3. Ragnhild, f. 1779. Ingebret solgte i to omganger, 1797 og 1805, sin ¼ med sag og kvern for 500 + 1 200 rdl. til sønnen

''Johannes Ingebretsen'' 1805—31. F. ca. 1779, d. 1831. G. 1806 m. Anne Katrine Andersdatter Aulesjord, f. 1779, d. 1834. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Anders, f. 1807, overtok etter faren, se ndfr. 2. Inger Marie, f. 1810, g. 1841 m. Helge Paulsen Hynne. 3. Anne Kirstine, f. 1814, g. 1840 m. em. Anders Larsen Rolighet (Lien), f. på Gran 1803; de bodde på [[85_Berg#Bruksnr._4_.28skyld_mark_1.2C18.29|bnr. 4 på Berg i Høyjord]] (s.d.). 4. Johan, f. 1818, d. ugift på Herre-Skjelbred 1893. Johannes hadde ved odels-skjøte av 1805 kjøpt av brorsønnen Bent Bentsen dennes odelsrett for 150 rdl. Ved skiftet etter Johannes ble jordegodset på denne ¼ av Sjue taksert til 600 spd., og boet sto i netto 657 spd. Gården ble utlagt eldste sønn,

''Anders Johannessen'' 1831-37. Flyttet til [[85 Berg|Berg i Høyjord]] (s.d., hvor personalia finnes) og solgte Sjue-gården 1837 for 1100 spd. til

''Ole Helliksen'' 1837-67. F. 1806 i Kleppanmoen i Andebu sogn, d. 1868 (kjørte seg i hjel på veien fra Tønsberg). G. 1834 m. enken Idde Kristensdatter Ellefsrød, f. på Ådne 1789, d. 1866. Hun hadde tidligere vært g. m. Halvor Sørensen Store-Dal, som bodde på Ellefsrød. Ole og Idde hadde ingen barn sammen, men Idde hadde flere barn av forrige ekteskap. I senere år hadde de fosterdatteren Helle Hansdatter, f. ca. 1851.

Om Ole Helliksen fortalte Samuel J. Sjue: «Oles slekt var visstnok fra Telemark. Han giftet seg annen gang og fikk to stesønner. Guttenes mor het Idde. Ole mishandlet guttene ille. En gang tok han den ene av småguttene og holdt ham i brønnen med hodet under vannet. Moren kom til, og hun fikk tak i en nabo. Slik ble gutten hjulpet den gang. Guttene kom til å hate stefaren, og de tenkte at engang skulle han få det igjen. Nesten hver dag gikk de til naboen sønnafor og her fikk de Hans Andersen, som var noe eldre, til å kjenne på armmusklene og prøve om de var blitt sterkere. De planla å reise bust en dag. Det ble noen kraftige unge karer, og en dag sa Hans: «Ja, nå kan dere gå hjem og og gi ham en omgang.» Guttene fulgte rådet. En dag Ole skulle til å gå løs på dem igjen, tok de og gjennomprylte ham så grundig at han mistet lysten på ytterligere mishandling. Guttene het Halvor og Kristian. Kristian var den sterkeste». (Etter Oscar Bergh.)

Gården ble i 1867 ved auksjonsskjøte solgt til

''Samuel Halvorsen'' 1867—88. F. på Store-Dal 1819, d. 1888; var sønn av den ovenfor nevnte Halvor Sørensen. G. 1842 m. Elen Olea Olsdatter Store-Dal, f. 1823, d. 1896. De hadde tidligere bodd på [[Store-Dal]] (s.d., hvor ytterligere personalia finnes). I 1875 delte Samuel gården, idet han overlot halvdelen (=1/8 av Sjue) til sønnen Hans Samuelsen (se videre bnr. 5) og beholdt den annen halvpart selv (se videre bnr. 4).

===Bruk 2===

Oppsto ved den første deling av Sjue i 1758. Ole Torstensen beholdt denne halvdel («den vestre part») selv til 1761, da han solgte den for 540 rdl. til

''Ole Mortensen Fogstad'' 1761—66. Var fra Fogstad i Hof. Lånte s.å. 290 rdl. av Fredrik Christensen Holst i Holmestrand. Solgte gården igjen 1766 til følgende bruker og ble husmann i Sjue-stua, hvor han døde 1772, 59 år gl.

''Peder Olsen'' 1766-78. Var antagelig sønn av Ole Mortensen Fogstad, kom siden til Vestre Høyjord og Nordre Sønset og deretter igjen til Berg i Høyjord, hvor han døde 1832, 90 år gl. G. 1766 m. Anne, f. 1745, d. 1826, datter av ovennevnte lensmann Halvor Paulsen Sjue. Barn: 1. Ingeborg, f. 1766, d. 1779 på Vestre Høyjord. 2. Halvor, f. 1768, g. 1794 m. Else Ambrosdatter Østre Høyjord; de kom til Reva i Fon. 3. Ole, f. 1772, g. 1804 m. Gunhild Jakobsdatter, f. 1768 på Mellom Sønset; de kom til [[Nordre Sønset]] (s.d.), senere til Valmestad i Vivestad. 4. Paul, f. 1774, kom til Berg i Høyjord. 5. Marte Olea, f. 1779 på Vestre Høyjord. Peder Olsen makeskiftet 1778 med Hans Hansen Vestre Høyjord, slik at denne fikk heromhandlede gård på Sjue og Peder kom til Vestre Høyjord.

''Hans Hansen'' 1778-80. Kalles noen ganger «Sandum» (fra Krødsherad?). Hustruen het Berte; en datter f. 1779 døde året etter. Solgte gården ved skjøte av 1780 (tgl. 81) til

''Anders Olsen'' 1780—85. Vi kjenner ikke hans herkomst. Hustruen het Margit; de fikk 1780 på Sjue datteren Marte. I 1781 selger han til Andreas Christian Wright for 350 rdl. jordstykket eller plassen «Lille Sjue», som året etter ved skylddelingen ble satt til en skyld av 13 1/3 mk. smør; den finnes imidlertid ikke senere med særskilt skyld i matriklene. Anders selger i 1785 Bruk 2 for 900 rdl. til

''Jakob Kristensen'' 1785-99. F. på Torp i Andebu 1758, d. 1799. G. m. Marte Gulliksdatter, f. 1756 på Nedre Tørstad i Sandar, d. 1822. Barn: 1. Sibille Elisabet, f. 1786, g. 1817 m. Ole Levorsen Sønset. 2. Kristen, f. 1788, overtok halve gården, se ndfr. 3. Anne Marie, f. 1792, g. 1810 m. em. Ole Nilsen Hynne. 4. Hans, f. 1793, d. 1818. 5. Abraham, f. 1795, d. 1806. 6. Gullik, f. 1798, overtok halve gården, se ndfr. Ved skiftet etter Jakob i 1799 ble jordegodset taksert til 1 100 rdl., og boet sto i netto 1 312 rdl. Enken, ''Marte Gulliksdatter'', satt nå med gården noen år, til hun i 1802, 45 år gl., giftet seg igjen med

''Ole Ålvesen'' 1804-20, f. 1778 på Vittersen i Tjølling, stesønn av Sander Jakobsen, Prestegården i Høyjord. Han og Marte hadde ingen barn sammen. Ole delte i 1806 gården, idet han solgte den ene halvpart (= ¼ av Sjue) for 580 rdl. («som kjøperens verge og farbror Ingebret Christensen Torp har erlagt») til stesønnen Kristen Jakobsen (se videre Bruk 2 a) og beholdt resten selv (se videre Bruk 2 b).

====BRUK 2 a====
''Kristen Jakobsen'' 1806-31. F. 1788, g. 1810 m. Karen Olea Kristensdatter fra Sukke i Fon, f. 1789. Barn: 1. Inger Olea, f. 1811, g. 1835 m. Jakob Andersen Nøklegård. 2. Anne Marie, f. 1814. 3. Karen Andrea, f. 1817. 4. Maren Helene, f. 1819, d. 1839. 5. Marte Kristine, f. 1822, g. 1854 m. Johan Isaksen Bakke i Andebu sogn. 6. Jakob, f. 1825. 7. Elen Elisabet, f. 1827. 8. Kirsten Karine, f. 1831. Kristen delte i 1831 bruket, idet han for 480 spd. solgte halvdelen (= 1/8 av Sjue) til Elling Østensen (se videre bnr. 7) og beholdt resten selv (se videre bnr. 6). Se også Valmestadrød, bnr. 2.

====BRUK 2 b====
Ole Ålvesen (jfr. ovfr., Bruk 2) fortsatte på denne sin part (= ¼ av Sjue) fra 1806. I 1814 lot han stesønnen Hans Jakobsen (d. 1818) forpakte halve bruket på 10 år for 10 rbd. s.v. årlig. I 1820 solgte han bruket for 600 spd. og opphold for seg og sin hustru til en annen stesønn,

''Gullik Jakobsen'' 1820-40. F. 1798, g. 1822 m. Berte Sofie Eriksdatter Berg i Andebu, f. 1800. 11 barn (de 2 siste på Høyjord), hvorav bare 5 vokste opp: 1. Jakob, f. 1826, d. 1851, ugift. 2. Elen Marie, f. 1830, g. 1861 m. Hans Jørgen Pedersen Mørken i Ramnes. 3. Anders, f. 1834, d. 1917 på Stusrød i Ramnes, g. 1878 m. Helene Marie Kristensdatter, f. 1838 i Vegger i Andebu, d. før 1917. De bodde lenge på Gjøtterød i Ramnes. 4. Andrine Lovise, f. 1836, g. 1862 m. skolelærer, senere bankkasserer Ole Sørensen, Gulli i Andebu. 5. Hans Kristian, f. 1840. I 1816, altså før han hadde overtatt heromhandlede bruk, forpakter Gullik Oppistua på Mørken i Ramnes mot 15 rbd. årlig avgift. I 1830 delte Gullik bruket sitt og solgte halvparten (= 1/8 av Sjue) for 500 spd. til Ole Larsen (se videre bnr. 3) og beholdt foreløbig resten selv (se videre bnr. 2).

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 3,41)===

Etter Kristoffer Hansens død gikk Bruk 1 a (s.d.), utgjørende ¼ av Sjue, i 1833 over til svogeren

''Anders Hansen'' 1833-69. F. på Søndre Sønset 1798, d. 1881, g. 1824 m. Anne Hansdatter Sjue, f. 1795, d. 1848. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1826, overtok etter faren, se ndfr. 2. Helene Marie, f. 1828, d. 1846. 3. Elias, f. 1831, glassmester, g. 1861 m. Elen Marie Ellingsdatter Sjue, f. 1840; de kom til Heian i Ramnes. Anders solgte gården 1869 til eldste sønn

''Hans Andersen'' 1869-98. F. 1826, d. 1904. G. 1856 m. Helene Marie Larsdatter, f. på Bråvoll 1836, d. 1912. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anders, f. 1857, d. 1917 i Svelvik, g. 1884 m. Anne Sofie Nilsdatter Sjue, f. 1861, d. 1954 i Drammen. Anders var gbr. og slakter på Søndre Bjune i Ramnes 1886-1907, flyttet så til Svelvik, hvor han drev kjøttforretning. 2. Lars, f. 1859, se ndfr. 3. Hella Andrea, f. 1864, g. 1889 m. Anders Kristiansen Sukke i Høyjord (se [[73. Sukke|Sukke, bnr. 2]]). 4. Kristoffer, f. 1866, overtok etter faren, se ndfr. 5. Gustav, f. 1869, g. 1895 m. Klara Anette Olsdatter Svinsholt, Ramnes, f. 1873; de kom til Kjær i Våle. 6. Anne Sofie, f. 1874, d. 1905, g. 1902 m. tømmerm. Mathias Nilsen Vestre Bjune i Ramnes. 7. Ole Kristian, f. 1876, hjulmaker, d. på Sjue 1898. Hans Andersen kjøpte i 1869 også halvparten i et bruk på Botn i Fon og kjøpte resten i 1878; i 1873 kjøpte han dessuten bnr. 4 på Nordre Ektvedt. Ved den store reparasjonen av Høyjord kirke i 1850 var det Hans Andersen som malte prekestolen. Han var medlem av Andebu Sparebanks styre 1869-70, 1877—78 og av forstanderskapet 1869—79. Hans solgte i 1898 gården til sønnen

''Kristoffer Hansen Sjuve'' 1898—1918. F. 1866, g. 1895 m. Martine Olsdatter Svinsholt, Ramnes, f. 1875; de flyttet til Tønsberg. I 1915 ble utskilt bnr. 12 (s.d.). Kristoffer solgte i 1918 gården for kr. 40 000 til skipsreder H. Waalman, Tønsberg, som i 1921 skilte ut bnr. 17 (s.d.) og for kr. 35 000 solgte bnr. 1 og 13 (s.d.) til en bror av Kristoffer,

''Lars Hansen Sjue'' 1921—27. Lars, som også var tømmermann og snekker, hadde fra 1896 til 1916 hatt gård på [[Ilestad]], bnr. 3 (s.d., hvor hans og familiens personalia er inntatt). Lars, som døde 1932, solgte 1927 Sjue-gården (bnr. 1 og 13) for kr. 23 000 til
[[Fil:074.001.001.jpg|mini|Sjue bnr. 1, Johan K. Skjelbreds gård.]]
''Johan Kristiansen Skjelbred'' 1927-80 . F. 1894, d. 1984, g. 1922 m. Gjertrud Svensdatter Dokken, Skjelbred, f. 1895 i Nore, d. 1972; ingen barn. Var tidligere lenge veiarbeider og kjent for sin uvanlige arbeidskraft og arbeidslyst. Han bodde da i Hedrum, syklet hver morgen derfra til veianlegget Høyjord — Vivestad og gikk uten hvil rett løs på arbeidet.

''Sverre Mehammer'' 1980-99. Sverre Mehammer, f. 1926, d. 2009, g. 1955 m. Arnhild Smedsrud, datter av Oskar Smedsrud, f.1865 og Inga Lakskjønn, f.1897. Barn: 1. Nils Arne, f. 1955, g. m. Grethe Sande, (barn: Ina, f. 1993 og Tuva, f. 1995). 2. Bente, f. 1996, g. 1) m Bjørn Moe, (barn: Henriette, f. 1982), g. 2) m. Jan Arild Lier. 3. Frank Sverre, f. 1960, g.m. Ragnhild Evensen (Vestby), (barn: Linda, f. 1980, og Maria, f. 1983) 4. Dag, f. 1964.

''Dag Mehammer'' 1999-2016. Dag Mehammer, f. 1964, var samboer m. Line Rennemo, f. 1968 på Nøtterøy, datter av Edin Rennemo, f. 1935 og Signe Elise Svendsen, f. 1945. Barn: 1. Fredrik, f. 1990. 2. Ingrid Kristine, f. 1995. Dag g. 2001 m. Kristine Graftås, f. 1971 Meråker, datter av Leif Helge Graftås, f. 1945 og Else Marie Elvebakk, f. 1951. Barn: 3. Lars Martin, f. 2002.

''Sven Ivar'' og ''Elisabeth Lærum'' 2016-2021. Sven Ivar Lærum, f. 1977 i Hurum, sønn av Ivar Lærum, f. 1941 og Reidun Narvesen, f. 1941. G. 2012 m. Elisabeth Abrahamsen, f. 1978 i Tjølling, datter av Knut Abrahamsen og Kari Næss, f. 1954. Barn: 1. Sven Peder, f. 2010. Sven Ivar og Elisabeth organiserer lasting av tømmer og flis på skip for Skogeierforeningen.

03.02.2021 - Solgt til ''Alexander Seldal Bakke og Anne Margrethe Heimtun''. Overdragelsen omfatter også Sjueveien 41 (Gnr 274, bnr 1, fnr 1) og Sjueveien 39 (Gnr 274, bnr 1, fnr 2).

Bnr. 1 og 13 har ifølge opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 3,51. Gården har 75 mål innmark og ca. 300 mål skog. Våningshuset bygd ca. 1740, påbygd 1805, uthuset bygd da. 1890, videre has grise- og hønsehus, bryggerhus, vognskjul og smie. '''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 50 høns.

==== Oppdatering 2017 bnr. 1 (416 mål)====
[[Fil:274.001.001.jpg|mini|Sjue bnr. 1 NIBIO.]]
Ifølge gårdskart fra NIBIO er bruket på 81 mål dyrket mark, 305 mål skog og 30 mål annet areal.

* '''Bebyggelse.''' Våningshus bygd i 1979, redskapshus i 1987, kyllinghus i 2000 og bryggerhus restaurert til bolig 2002.
* '''Drift.''' Mesteparten av jorden er forpaktet bort. Driver med sauer og slaktekylling. (Kuer ble slutt i 1973). Første traktor anskaffet i 1975.
* '''Div.''' Driver med hundeoppdrett av Welsh Corgy og Basset Hound.

==== Tomt nr. 1 (1,056 mål)====

Etablert 1952 for ''Harald Augustson'' og solgt 1981 til ''Rudolf Reinsberg''. Overdratt i 1986 med hver sin halvdel til ''Nils Arne Mehammer'' og ''Bente Mehammer Moe'' og det samme for ''Tore og Kari Skåtun'' i 1996.

==== Tomt nr. 2 (1,072 mål)====

Etablert 1951 for ''Edgar Nilsen'' og solgt 1985 til ''Nils Arne, Frank Sverre og Dag Mehammer og Bente Mehammer Moe''. Solgt til ''Dag Mehammer'' s. å. og videre til ''Frøydis Søbaksveen'' i 1996.
Overtatt 2000 av ''Espen og Heidi Kristine Røraas''.

==== Tomt nr. 3 (0,300 mål)====

Etablert 1968 for ''Margit Mehammer'' og overtatt av ''Sverre Mehammer'' i 1980.

===Bruksnr. 2 (skyld mark 2,50)===

Oppsto 1820, da Gullik Jakobsen delte bruket sitt (se ovfr. Bruk 2 b, hvor også Gulliks og familiens personalia finnes) og foreløbig beholdt heromhandlede part selv. Det gikk nedover økonomisk med Gullik, han lånte store beløp mot pant ikke bare i gården, men også i løsøre og avling. I 1840 måtte han gå fra gården og flyttet til Høyjordsenga, hvor han ble husmann; Gullik og hustruen Berte Sofie døde der begge i samme år, 1862. Gården på Sjue ble i 1840 ved auksjon solgt for 355 spd. til Gulliks hovedkreditor, Kristoffer Hansen Kjærås, som ved skjøte av 1851 (tgl. 52) solgte videre til sønnen Hans Kristoffersen. Han døde ugift 1873, 53 år gl., og ved skjøte s.å. ble gården av arvingene solgt til

''Andreas Hansen'' 1873-1914. F. 1849 på Prestegården i Høyjord, d. 1930. G. 1872 m. Elen Andrine Nilsdatter, f. på Kjærås 1848, d. 1887. Barn: 1. Gunhild Marie, f. 1872, d. 1959, ugift. 2. Hans Kristian, f. 1877, d. 1966. 3. Lars Anton, f. 1887, overtok gården, se ndfr. Ved skjøte av 1914 solgte Andreas bnr. 2 og 10 for kr. 4 500 til sønnen[[Fil:074.002.001.jpg|mini|Lars Andreassen Sjue.]]

''Lars A. Sjue'' 1914—58. F. 1887, d. 1958. G. 1926 m. Anna Petrine, f. 1888, d. 1968, datter av Peder Mathiassen Wittingsrød på Lur i Våle. Barn: Ester Andrine, f. 1928, d. 1938. Lars A. Sjue kjøpte i 1924 også bnr. 3, 6 og 11 (se disse nr.) for kr. 25 500 av skipsreder P. Johannessen, Tønsberg. Enken ''Anna Sjue'' solgte i 1963 disse eiendommer til sin nevø

''Karsten Anker Halum'' 1963—80. F. 1920 på Halum, g. 1948 m. Oddveig Kristiansen, f. 1920 i Ytre Sandsvær. Personalia, se [[73._Sukke#Bruksnr._6_Ysteriteigen_-_.28skyld_4_.C3.B8re.29.|Sukke bnr. 6]]. Overdratt til sønnen:

''Anker Karsten Halum'' 1980—92. F. 1951, g. 1972 m. Thoril Skjeggerød, f. 1951, datter av Håkon Skjeggerød, f. 1920 og Signe Haugberg, f. 1921. Barn 1. Hege, f. 1972. 2. Frode, f. 1974, samboer m. Susanne Bertiussen (barn: Maren, f. 2008.). Anker driver lastebiltransport og Thoril har kontorarbeid hjemme og arbeider i bankvesenet.

''Staten ved fylkeslandbruksstyre''. 1992—97.

''Anker Karsten Halum''. 1997—. Personalia, se ovenfor.

Bnr. 2, 3, 6, 10 og 11 har etter opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 6,77. Innmark 110 mål, skog 500 mål. Det er utskilt en rekke tomter etter 1950. Våningshus bygd 1838, uthus 1928, videre er der bryggerhus, ved- og vognskjul. '''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 10 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 15 høns.

==== Oppdatering 2017 bnr. 2 - (20 mål)====

Ifølge gårdskart fra NIBIO er bruket på 12 mål skog og 8 mål annet areal.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 2,35)===

Oppsto i 1830, da Gullik Jakobsen delte bruket sitt (se ovfr. Bruk 2 b, hvor også Gulliks og familiens personalia er inntatt) og for 500 spd. solgte denne halvdel til

''Ole Larsen'' 1830-83. F. på Gran 1797, d. 1883 på Sjue; g. 1825 m. Ingeborg Marie Nilsdatter, f. 1799 på Skaug i Høyjord, d. 1883. Barn: Elen Andrea, f. 1825 på Gran, g. m. Rasmus Hansen på nabobruket (se ndfr., bnr. 6). Etterat Ole Larsen og hans hustru begge var døde i 1883, var datteren Elen Andrea enearving, og bruket gikk over til hennes mann

''Rasmus Hansen'' 1883-96. F. 1820 (sønn av Hans Hansen [[Østre Høyjord]], s.d.), d. 1896. Rasmus hadde fra før bnr. 6 (s.d., hvor Rasmus' og hans families personalia er inntatt). Bnr. 3 danner senere en enhet med bnr. 6 og har samme eiere som dette, hvortil henvises. I 1924 ble fra bnr. 3 utskilt bnr. 18 (s.d.).

==='''Bruksnr. 4''' ,«Øvre Sjue» (skyld mark 2,06)===
[[Fil:074.004 001.jpg|mini|Øvre Sjue (bnr. 4), Johan Sjues gård.]]
Oppsto 1875 da Samuel Halvorsen delte gården (se ovfr., Bruk 1 b) og beholdt denne halvpart (= 1/8 av Sjue) selv til sin død 1888. Den eides så av boet (enken levde til 1896), som ved skjøte av 1897 solgte bruket for kr. 3 350 til sønnen[[Fil:074.004.003.jpg|mini|150px|left|Elen Olea Olsdtr (Store-Dal)]]

''Johan Samuelsen'' 1897-1921. F. 1859 på Store-Dal, d. 1927 på Sjue. G. 1882 m. Martine Andreasdtr., fra Fresti, Sem, f. 1857, d. 1909. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Magna Elise, ysterske, f. 1882, g. 1910 m. Andreas Hansen Gjersøe (se bnr. 10), kom senere til Solberg i Fon, f. 1883 i Arnadal. 2. Sofie Amalie, f. 1885, g. 1911 m. Hans Olsen Sukke i Fon, f. 1873. 3. Olufine Marie, f. 1888, se ndfr., bnr. 9 og 15. 4. Hilda, f. 1890, g. 1913 m. sjømann Johan Bernhard Jonassen, Solberg i Fon, f. 1884. 5. Samuel, f. 1895, overtok etter faren, se ndfr. 6. Ellen Olea, f. 1902, g. 1927 m. hvalf. Ole Iversen Foss, Solberg i Fon, f. 1903 i Tuft, Sandsvær. Ved skyldsetn. 1918 ble utskilt bnr. 13 (s.d.) og i 1921 bnr. 15 (s.d.). I 1902 kjøpte Johan Samuelsen av broren Hans også bnr. 5 (s.d.) for kr. 3 500, og i 1919 bnr. 9 (s.d.) av Jørgen Kristoffersen. I 1921 solgte han for kr. 30 000 bnr. 4 og 5 til sønnen

''Samuel J. Sjue'' 1921-61. F. 1895, d. 1974, g. 1920 m. Magna Gunelia Paulsdatter, f. på Lunde i Vivestad 1895. Barn: 1. Johan, f. 1921, overtok etter faren, se ndfr. 2. Paul, f. 1924, ugift, bor på Sjue. 3. Lise Marie, f. 1928, g. m. gbr. og verkstedarb. Kristian Hjerpekjønn, f. i Arnadal; bopel Solvang, Arnadal. 4. Sverre, f. 1930, sveiser, rep., g. 1955 m. Signe Krøgli, f. 1937 i Vivestad; bopel Sem. 5. Rolf Magnar, f. 1934, montør, rep., g. m. Haldis Nilsen fra Bergen; bopel Nittedal. Samuel J. Sjue solgte i 1961 bnr. 4 og 5 til eldste sønn
[[Fil:274.004.001.jpg|mini|200px|Sukke bnr. 4 Gårdskart fra NIBIO.]]
''Johan Sjue'' 1961—88. F. 1921, d. 2003, g. 1961 m. Dordi Lia, f. 1932 i Bø i Telemark, d. 2013, datter av Sveinung Lia, f. 1891 og Gunhild Hegna, f. 1896. Barn: 1. Samuel, f. 1963. 2. Halvor f. 1966, d. 1977.

''Samuel Sjue'' 1988—2013. F. 1963, g. 1983 m. Karin Simonsen, f. 1965 i Våle, datter av Gunnar Simonsen, f. 1927 og Gunvor Mathisen, f. 1931 i Sandar. Barn: 1. Halvor, f. 1984. 2. Malena, f. 1987. 3 Mikael, f. 1993.

''Malena Sjue'' og ''Jarle Løland'' 2013—. Malena, f. 1987, kundebehandler, samboer m. Jarle Løland, f. 1982 i Stavanger, personalsjef, sønn av Ove Løland, f. 1957 og Ann Samuelsen, f. 1960.

Bnr. 4 og 5 har etter opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 4,09. Gården har 90 mål innmark og 255 mål skog. Våningshuset glt., uthus bygd 1929. '''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 1 okse, 7 ungdyr, 2 griser, 60 høns. Hesteavl.

På gården er funnet en thaler fra 1614 med bilde av kurfyrst Johan Georg I.

==== Oppdatering 2017 bnr. 4 (735 mål)====

Ifølge gårdskart fra NIBIO er bruket på 99 mål dyrket mark, 618 mål skog og 18 mål annet areal.

===Bruksnr. 5 (skyld mark 2,03)===

Oppsto 1875 da Samuel Halvorsen delte gården (se ovfr., Bruk 1 b) og solgte denne halvpart (= 1/8 av Sjue) til eldste sønn

''Hans Samuelsen'' 1875-1902. F. 1842 på Store-Dal, d. 1923 på Myre. G. 1874 m. Mathilde Sofie Kristensdatter, f. 1851 på Myre, d. der 1935. Barn: Inga Olette, f. 1875, g. 1900 m. Hans Olsen Myhre, f. 1876, som drev bnr. 4 på [[Myre]] (s.d.). I 1890 ble utskilt bnr. 9 (s.d.). Hans solgte bruket 1902 for kr. 3 500 til broren Johan Samuelsen, som fra før eide bnr. 4. Fra nå av danner bnr. 5 en enhet med bnr. 4 og har samme eiere som dette, hvortil henvises.

===Bruksnr. 6 (skyld 97 øre)===

Oppsto i 1831, da Kristen Jakobsen delte sitt bruk (se Bruk 2 a), solgte den ene del (se bnr. 7) og selv beholdt den annen, heromhandlede del (= 1/8 av Sjue), som han 1839 for 600 spd. solgte til den enda mindreårige ''Mikkel Mikkelsen Askjem'' (f. 1817). Kristen Jakobsen hadde senere [[Valmestadrød]], bnr. 2 (s.d.). Mikkel, som overtok bruket ca. 1842, kjøpte i 1846 [[Søndre Holt]] i Andebu (s.d., hvor personalia finnes) og solgte i 1847 Sjue-bruket videre for 880 spd. til

''Rasmus Hansen'' 1847-96. F. 1820 på Grytingen i Skjee (var sønn av Hans Hansen som kom til Østre Høyjord), d. 1896 på Sjue. G. 1849 m. Elen Andrea Olsdatter, f. 1825 på Gran, d. 1900. Barn: Olava Mathilde, f. 1862, d. 1876. Hustruen Elen Andrea var enearving etter Ole Larsen på bnr. 3 (s.d.), og da Ole og hans hustru begge døde i 1883, gikk bnr. 3 over til Rasmus Hansen og går senere sammen med bnr. 6 under felles eier. I 1887 ble utskilt bnr. 8 (s.d.). Rasmus Hansen var medlem av formannskapet 1876—79 og 1884-85 og medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1871-79.

Etterat Rasmus var død, solgte enken og arvingene i 1898 bnr. 6 og 3 for tils.kr. 7 600 til ''Hans Andrisen Bøen'' (om ham, se under [[Bøen]], gnr. 90), som overlot driften til broren
[[Fil:074.006.001.jpg|mini|Lars Andrisen Sjue og h. Marthine Johansdatter.]]
''Lars Andrisen'' 1898—1908. F. 1855, g. m. Karen Marthine Johansdatter, f. i Lien (Plassen) 1852. Hadde tidligere hatt gård på Store-Dal (se gnr. 97, bnr. 1, hvor personalia finnes inntatt). Eldste sønn Andris Larsen ble snart medbruker. Lars flyttet til Sem, og onkelen Hans solgte ved skjøte av 1908 bnr. 6 og 3 for kr. 6 000 til Andris, men alt året etter solgte denne videre for kr. 7 500 til Lars Andreassen. I 1910 ble utskilt bnr. 10 (s.d.). Ved auksjonsskjøte av 1924 ble bnr. 3 og 6 for kr. 11 000 solgt til skipsreder P. Johannessen, Tønsberg, som s.å. solgte bnr. 3, 6 og 11 for tils. kr. 25 500 til eieren av bnr. 2 m. fl., Lars A. Sjue (hans personalia, se bnr. 2). Fra nå av danner bnr. 6 en enhet med bnr. 2, 3, 10 og 11 (se særlig bnr. 2). I 1924 ble fra bnr. 6 utskilt bnr. 18 (s.d.).

==='''Bruksnr. 7'''===

Oppsto 1831, da Kristen Jakobsen delte sitt bruk (se Bruk 2 a) og solgte denne del (= 1/8 av Sjue) for 480 spd. til

''Elling Østensen'' 1831-42. F. 1799 på Store-Dal, d. 1882. G. m. Inger Olea Andersdatter, f. 1808 i Mørken i Ramnes, d. i Lakskjønn 1889. Barn: 1. Maren Andrea, f. 1831, g. 1859 m. Hans Pedersen, f. i Lien 1827; overtok [[Lakskjønn]] (s.d., bnr. 1) i 1865. 2. Østen, f. 1834, d. 1846 (druknet i Lakskjønn-vannet). 3. Bredine Sofie, f. 1837, g. 1860 m. em. Mathias Larsen Mørken i Ramnes; de flyttet senere til Lindeflåtten i Våle. 4. Elen Marie, f. 1840, g. 1860 m. glassmester Elias Andersen Sjue, f. 1831 på Sønset; de kom til Søndre Heian i Ramnes. [De følgende er f. i Lakskjønn:] 5. Karen Andrea, f. 1843. 6. Andreas, f. 1846, d. 1856. I 1842 makeskiftet Elling Østensen med Nils Olsen Lakskjønn og overlot ham heromhandlede part av Sjue mot at Elling fikk [[Lakskjønn]] (s.d.); Elling måtte betale 300 spd. i mellomlag.
''Nils Olsen'' 1842-99. F. 1814 på Mellom Sønset, d. 1899. G. 1) 1847 m. Anne Sofie Olsdatter, f. 1826 i Struten i Andebu, d. 1854; ingen barn. G. 2) 1860 m. Elen Marie, f. 1839, d. 1925 i Tønsberg, datter av den kjente haugianerleder Kristoffer Evensen Kjønnerød i Ramnes. Barn: 1. Anne Sofie, f. 1861, g. 1884 m. Anders Hansen Sjue, f. 1857; de kom til Søndre Bjune i Ramnes, senere til Svelvik. 2. Ole Kristian, f. 1865, overtok etter faren, se ndfr. 3. Kristoffer, f. 1869, sjømann. 4. Mina Andrine, f. 1872, d. 1957 i Oslo; g. 1890 m. gbr., hvalf. Mathias Eliassen Kløv, Ramnes. 5. Nils Edvard, f. 1879, ble kjøtthandler i Porsgrunn; døde der. Nils Olsens dødsbo kjøpte i 1899 også bnr. 8 (s.d.). Gården ble overtatt av eldste sønn

''Ole Kristian Nilsen'' 1899—1913. F. 1865, d. på Nøtterøy 1941. Var også byggmester og snekker. G. m. Inger Karine Andreasdatter, f. 1876 i Honerød, d. 1907. Barn: 1. Nils Einar, f. 1896 i Tønsberg. 2. Kristoffer, f. 1899. 3. Lars, f. 1902. 4. Karen Kristine, f. 1904. I 1913 ble utskilt bnr. 11 (s.d.). S.å. solgte Ole Kristian Nilsen bnr. 7 og 8 for kr. 15 000 til Aksel A. Prestegården og Olaf S. Skjelbred; sistnevnte solgte imidlertid alt året etter sin halvdel for kr. 7 500 til Aksel.

''Aksel Antonsen Prestegården'' 1913-22. F. på Sønset 1889, g. m. Karoline Lovise Lorentsdatter, f. på Nes 1889. I 1920 ble utskilt bnr. 14 (s.d.) og i 1921 bnr. 16 (s.d.). Aksel solgte ved skjøte tgl. 1921 bnr. 8, 14 og 16 til Henrik L. Næss, flyttet i 1922 til [[Vestre Høyjord]] (s.d., bnr. 4, hvor personalia ellers er inntatt) og solgte bnr. 7 for kr. 15 000 til

''Ole Thorvaldsen Sukke'' 1922-27. F. 1900 på Herre-Skjelbred, d. i Sem 1975. Nærmere personalia, se [[73._Sukke#Bruksnr._4.2C_Heimdal_.28skyld_mark_1.2C05.29.|Heimdal]] (gnr. 73, bnr. 4), som han deretter kjøpte og hvor han drev landhandel. Ole Sukke solgte Sjuegården i 1927 for kr. 15 000 til

''Andreas Andersen Høyjord'' 1927-28. F. 1876 på Vestre Høyjord, gbr. og hvalf., d. 1928. Hadde tidligere bodd flere steder, på Valmestadrød (Engen), Himberg, Steinshagen, Valmestad. G. 1) 1908 m. Kristiane Larsdatter, f. på Moland 1884, d. 1911. Barn: 1. Karen Lovise, f. 1908, g.m. Einar Veisten, S. Land. 2. Kristian, f. 1911, overtok gården, se ndfr. G. 2) 1914 med Anne Sofie Andersdatter Himberg u. Bøen f. 1884, d. 1951. 3. Agnes Sofie, f. 1915, se [[Kleppan]], gnr. 91, bnr. 14. 4. Hans Andersen, f. 1917, g.m. Anny Nikolaisen, f. 1925, bor i Slagen. 5. Lars A. Høyjord, f. 1919, g. 1943 m. Ruth Andersen fra Kullerød i Andebu; se [[Østre Høyjord]] bnr. 14. 6. Aslaug Sofie, f. 1920, g.m. Knut Ågesen, f. 1924, bosatt i Slagen. 7. Anna, f. 1922, g.m. Severin Hansen, bosatt i Høyjord. 8. Else Asora, f. 1924, g.m. Rolf Nilsen fra Hof, bosatt i Tønsberg. Andreas d. alt 1928, og enken ''Anne Sofie Høyjord'' satt i uskiftet bo. Ved skjøte av 1940 solgte hun gården for kr. 10 000 til stesønnen

''Kristian A. Sjue'' 1940-87. F. 1911, gbr. og hvalf. Hadde drevet gården i flere år før den formelle overdragelse fant sted. G. 1934 m. Lovise Høyjord, f. 1910. Barn: Marit Kristiane, f. 1937, g. m. Inge W. Lima, f. 1936, d. 2019, som forpakter gården. I 1942 ble utskilt bnr. 21 (s.d.).

''Marit K. og Inge W. Lima'' 1987-2015. Sammenføyd m. bnr. 8 og 14. Overdratt til sønn;

''Ole-Kristian Lima'' 2015-. Ole-Kristian, f. 1956 i Høyjord(Tbg), skuespiller og ekspeditør, g. m. Tove Myklebust Lima, f. 1957 i Høyjord(Tbg), datter av Ellen A. Myklebust, f. 1914 i Høyjord(Tbg), og Einar A. Myklebust, f. 1916 Vartdal i Møre og Romsdal. Barn: 1. Espen Myklebust Lima, f. 1979 i Høyjord(Tbg), g. m. Oddny Lovise Kvernvik, f. 1984, bosted Høyjord. 2. Jonas Myklebust Lima, f. 1981 i Høyjord(Tbg), g. m. Marthe Bjørnstad, f. 1981, bosted Sandefjord.[[Fil:274.007.001.jpg|mini|Sjue-bnr. 7. Gårdskart fra NIBIO.]]

Bnr. 7 har ifølge opprinnelig bygdebok en matrikkelskyld på mark 1,53. Gården har 45 mål innmark og 50 mål skog, beliggende nordøst for eiendommen og oppdelt i tre stykker. Uinngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Gården hadde i eldre tid part i vannsag sammen med de andre Sjue-gårdene; den er forlengst revet.

Våningshus og uthus bygd ca. 1840, ellers er der ved- og vognskjul. Kristian A. Sjue har bygd nytt grisehus og hønsehus. Grasfrø, hvorav det avles nok på gården, har vært i bruk siden ca. 1910. Separator siden 1934, men det meste av melken ble levert til ysteri. Det har vært hestevandring på gården. Ingen elektrisk motor. Det leies skurtresker. I 1957 ble innlagt vann med elektrisk pumpeanlegg.

'''Marknavn:''' Snippen, Løkkæ.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 1 sau, 25 høns. '''Avling:''' Ca. 4 500 kg korn, mest bygg, ca. 5 000 kg poteter, ca. 5 000 kg kålrot.

==== Oppdatering 2017 bnr. 7 (239 mål)====

Ifølge gårdskart fra NIBIO er bruket på 113 mål dyrket mark, 104 mål skog og 22 mål annet areal.

* '''Div.''' Det ble arrangert revy på gården i 1998 og 1999. "Hoys"-revyen ble sett av et publikum på 10 000 personer begge årene.

===Bruksnr. 8 (skyld 97 øre)===

Utskilt 1887 fra bnr. 6 og ved skjøte 1888 av Rasmus Hansen solgt for kr. 2 400 til ''Nils Hansen'' (fra [[Engen|Valmestadrød-Engen]], se om ham og familien gnr. 76) som i 1891 for kr. 3 400 solgte videre til ''Lars Johan Hansen''. Dennes arvinger avhendet bruket 1899 for kr. 2 600 til Nils Olsens dødsbo på bnr. 7. Bnr. 8 har så samme eiere som bnr. 7 (s.d.) til 1921, da eieren ''Aksel A. Prestegården'' solgte bnr. 8 samt bnr. 14 og 16 for tils. kr. 7 000 til svogeren ''Henrik L. Ness'', som alt året etter for kr. 14 000 lot de tre bruk gå videre til faren Lorents A. Ness (hans personalia, se [[Østre Høyjord]], gnr. 80, bnr. 15). Denne solgte så igjen 1931 til

''Ole Evensen'' 1931—41. F. i Lille-Dal 1905, g. 1929 m. Petra Martine Skaug, f. 1909. Barn: 1. Anni, f. 1930 på Vines, g. m. Bjørn Fjell, Vivestad. 2. Elsa, f. 1932, g. 1952 m. maskinholder Johan Bu, Veierud i Våle, f. 1924. 3. Paul Oddvar, f. 1934. 4. Bjarne, f. 1948 på Vines. I 1940 ble utskilt bnr. 20 (s.d.). I 1941 flyttet Ole Evensen til Vines (Valmestadrød, gnr. 75, bnr. 2) og solgte Sjue-gården for kr. 17 000 til

''Isak Isachsen'' 1941-43. F. 1890 i Moss, maskinmester, d. 1943. G. 1914 m. Agnes Sivertsen. Barn: 1. Ragnar, f. 1918, sivilingeniør; under siste verdenskrig major i jagerskvadron nr. 332 i Royal Air Force. 2. Rolf, f. 1922, sivilingeniør; under siste verdenskrig fenrik i jagerskvadron nr. 332 i Royal Air Force, falt i luftkamp over Holland i 1944. Etter Isak Isachsens død ble eiendommen overtatt av enken Agnes Isachsen. I 1974 ble jorda kjøpt av Inge Lima fra Time på Jæren (se bnr. 7) og husene av sosionom Brede Hammer, f. i Oslo 1946, g. m. Marit Sømme fra Stavanger, lærerinne på Hjemmet for Døve i Andebu.

Bnr. 8, 14 og 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,14. Gården har 46 mål innmark og ca. 5o mål skog og annen utmark. Våningshuset bygd 1922, ombygd 1942, uthuset bygd 1943, videre er der vognskjul, vedskjul, grise- og hønsehus. '''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 10 høns. Hesteoppdrett.

Sammenføyd 1997 m. bnr. 7.

==='''Bruksnr. 9''' (skyld 11 øre)===

Her var visstnok i eldre tid husmannsplassen «Sjue-stua».

Utskilt fra bnr. 5 i 1890 og ved skjøte av 1898 solgt for kr. 600 av Hans Samuelsen til svogeren, tømmermann ''Jørgen Kristoffersen'', f. 1845 på Solberg (Pisserød), g. 1) m. Inger Martine Samuelsdatter, f. på Store-Dal 1844, d. 1894; personalia, se Pisserød ([[Solberg]]), gnr. 61, bnr. 2. Jørgen giftet seg igjen ca. 1895 m. 2) Elen Mathilde Samuelsdatter, f. 1853 (søster av 1. hustru). Han solgte bnr. 9 ved skjøte av 1919 for kr. 6 300 til en bror av Hans Samuelsen, ''Johan Samuelsen'', eieren av bnr. 4 og 5 (se disse nr.). Denne solgte i 1927 bnr. 9 og 15 (s.d.) for kr. 6 000 til datteren

''Olufine Sjue'' 1927—48. F. 1888, ugift, d. 1959. I 1937 ble utskilt bnr. 19 (s.d.). Ved skjøte av 1948 solgte hun bnr. 9 og 15 for kr. 8 000 + husvære, lys, ved og poteter (verdsatt til kr. 2 500 for 5 år) til

''Ole Fostrød'' 1948—92. F. 1921 i Ramnes, skogsarb., g. m. Marry Foss, f. 1925 på Sukke i Fon. Barn: 1. Ragnar, f. 1947. 2. Reidun, f. 1948, g. m. Bjørn Larsen, f. 1943; bopel Holt, Hvarnes. 3. Villy, f. 1952.

''Mary Fostrød'' 1992—93. Overdro til sønnen

''Villy Fosterød'' 1993—. Villy Fostrød, f. 1952 i Høyjord(Tbg), industriarbeider/fosterhjemsdriver, sønn av Mary (f. Foss) Fostrød og Ole Kristian Fostrød f. i Ramnes.[[Fil:274.009.001.jpg|mini|Sjue-bnr. 9. «Sjue-stua». Gårdskart fra NIBIO.]] G. 1993 m. Ida Merete Akselsen, f. 1957 i Sarpsborg, SFO-leder og fosterhjemsdriver, datter av Aslaug O. Bøen, f. i Høyjord og Gustav Adolf Akselsen, f. i Østfold. Barn: 1. Lasse Eikenes Fostrød, f. 1979, omsorgsarbeider, utdannet fra BI. Sønn av Ida Merete A.F. og Atle E. Eikenes, f. i Østfold, g. m. Kristin Agerbo, (deres sønn Brage, f. 1995); bosted Våle. 2. Maria Akselsen Fostrød, f. 1988 på Revetal, B&U arbeider og førskolelærer. Datter av Ida Merete A.F. og Villy Fostrød. 3. Merethe A. Fostrød, f. 1989 Revetal, B&U arbeider, datter av Ida Merete A. F. og Villy Fostrød, samboer m. Cato Aleksander Remfeldt, (deres datter Eleah Victoria, f. 2014); bosted Horten/Undrumsdal/Våle. Fostersønner: 1. Roy-Edmund Karo, f. 1996 Tønsberg, B&U arbeider. 2. Lukas Karo-Solberg, f. 2007 på Vear. (Omfatter også bnr. 15).

==== Oppdatering 2017 bnr. 9 - (41 mål)====

Ifølge gårdskart fra NIBIO er småbruket på 4 mål dyrket mark, 33 mål skog og 4 mål annet areal.

* '''Bebyggelse.''' Framhus påbygd 30 m2 bad/WC 1994. Låve/uthus ombygd til boligenhet i 1997 og samtidig utvidet m. 80 m2.
* '''Drift.''' Sluttet m. grise- og hønsehold i 1964/65. Første traktor (Ford 4000) kjøpt 1967. Planting av grantrær 2010.
* '''Div.''' Driver fosterhjem for 2 gutter. Personalia, se ovenfor.

(Tidligere Olefine Sjue, oppvokst på Sjue bnr. 5/44 fostret opp sin niese Mary Foss som var datter av Ellen f. Sjue og Ole Foss.)

----------

I et lite hus i nærheten av bnr. 9 bodde enken ''Andrine Kristensdatter Sjue'', f. 1848, d. 1935. Hun var i 1874 blitt g. m. smed Lars Johan Andersen Sukke, f. 1823, d. 1878 (se [[73. Sukke|Sukke]], Bruk 1). De hadde 2 døtre, Gunhild Marie, f. 1875, g. m. Guttorm Olsen fra Sem, arb. på Sem Tøndefabrik, og Karen Olette, f. 1878, g. m. Olaf Bøe, Ramnes. Andrine var uvanlig avholdt i bygda for sitt varme hjertelag og sin store gjestfrihet.

===Bruksnr. 10, Haug (skyld 30 øre)===

Utskilt fra bnr. 6 i 1910 og solgt til

''Andreas Hansen'' 1910-12. F. 1883 i Arnadal, møller, g. 1910 m. ysterske Magna Elise Johansdatter Sjue, f. 1882. De flyttet etter et par år til Fossan i Våle og kom deretter til Solberg i Fon (personalia, se Ramnes Bygdebok II, s. 1024). Bruket gikk så over til Lars A. Sjue, eieren av bnr. 2 (s.d.) m.fl., og har senere fulgt disses eiere.

===Bruksnr. 11, Ramberg (skyld 65 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 i 1913 og av Ole Nilsen for kr. 4 000 solgt til skipsreder ''P. Johannessen,'' Tønsberg. Denne solgte ved skjøte tgl. 1924 bnr. 11 (sammen med bnr. 3 og 6) til ''Lars A. Sjue'', eieren av bnr. 2 (s.d.), som bnr. 11 siden har gått sammen med.

===Bruksnr. 12, Fjeld (skyld 15 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1915 og solgt til skipsreder ''P. Johannessen'', Tønsberg. I 1974 ble eiendommen solgt til ''Peder Monsen.''

Sammenføyd 1997 m. bnr. 1.

===Bruksnr. 13, Nabberen (skyld 10 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 4 i 1918 og solgt til skipsreder ''H. Waalman'', Tønsberg. Ved skjøte av 1921 solgte denne bnr. 13 (sammen med bnr. 1) til ''Lars Hansen Spee''. Siden følger eiendommen bnr. 1 (s.d.) og har samme eiere som dette.

Sammenføyd 1997 m. bnr. 1.

===Bruksnr. 14, Hagen (skyld 8 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 i 1920 og året etter (sammen med bnr. 8 og 16) av Aksel A. Prestegården solgt til ''Henrik L. Ness.'' Senere har bnr. 14 fulgt bnr. 8 (s.d.) og hatt samme eiere som dette.

===Bruksnr. 15, Hestehagen (skyld 12 øre)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1921 og overtatt av ''Johan Samuelsen'', som det året hadde overdratt gården til sønnen Samuel J. Sjue. Senere har bnr. 15 fulgt bnr. 9 (s.d.) og hatt samme eiere som dette. I 1949 ble utskilt bnr. 22 (s.d.).

===Bruksnr. 16, Nabberen (skyld 9 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1921 og av H. Waalman for kr. 8 000 solgt til fru ''Tordis Waalman''. Nåv. eier ''Inge Lima'', som også eier bnr. 8 m. fl. (s.d.).

===Bruksnr. 17, Ask (skyld 10 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1921 og av H. Waalman for kr. 8 000 solgt til fru ''Tordis Marthinsen.'' I 1973 ble eiendommen solgt til ''Sverre Mehammer,'' f. 1926, g. m. Arnhild Smedsrud, f. 1934. Sammenføyd 1997 m. bnr. 1.

===Bruksnr. 18, Sjuehaugen (skyld 10 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1924 og solgt til ''Per Holm Johannessen'', Tønsberg. I 1974 ble eiendommen solgt til ''Peder Monsen.'' Videresolgt 1980 til ''Kolbjørn Sveås'' og 1985 til ''Ruth Grethe B. Sveås''. ''Rørestrand'' overtok 1986 og ''Alfainstituttet'' i 1995.

===Bruksnr. 19, Eikeli (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 9 i 1937 og solgt til dr. ''E. Kragerud'', Tønsberg. Overtatt av ''Harald S. og Liv Krogh Midttun'' i 1978 og 1988 av ''Liv Krogh Midttun''.

===Bruksnr. 20, Fossheim (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1940 av Ole Evensen. Kjøpt 1956 av ''Nils Nilsen'' fra Slagen, som s. å. solgte til ''Samuel Clausen''. 1961 overtok ''Thomas Hansen'' som solgte videre til ''Per Nagolf''
i 1963. ''Inge Lima og Henry Skjelbred'' overtok i 1986 som s. å overdro til ''Henry Skjelbred'' Solgt til ''Helge Flaatten'' 2001.

===Bruksnr. 21, Hauen - Sjueveien 50 - (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 i 1942. Eier Adolf Fon. I 1963 ble eiendommen solgt til ''Odd Bjarne Hansen'', i 1973 til ''Hjørdis Margrethe Hansen.''

04.07.1980 - Er overdratt til ''Frank og Fred Werner Hansen''. Er overdratt til

''Fred Werner Hansen'' 1980-. F. 1961 i Høyjord(Tbg), selger, sønn av Odd Bjarne Hansen, f. 1936, d. 1981, og Hjørdis Margreth Hansen, f. Andersen 1938, d. 1979. Samboer m. Gunn Berit Gran, f. 1960 i Ramnes, lagersjef, datter av Birger Gran, f. 1936, d. 1981 i Ramnes, og Gunvor Gran, f. 1932 på Teie, fra Flekkefjord. Barn: 1. Tallak Werner Gran Hansen, f. 1995 Tønsberg, bosted Hauen.

===Bruksnr. 22, Furumo -Sjueveien 71- (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 15 i 1949. Eier ''Ingvald Solheim'' f.1916 d. 1986, drev lastebiltransport; g. m. Ellen Marianne Johansen f.1926 fra Rønningen i Arnadal. Barn: 1. Øyvind, f. 1946; bosatt i Sandefjord 2. Torbjørn, f. 1952, g. 1972 m. Ragnhild Larsen, f. 1953 fra Linnestad i Re. 3. Jørunn, f. 1959. g. 1979 m. Hans Christian Hotvedt fra Hotvedt i Andebu. Enke Ellen Solheim solgte huset i 1990 til

''Torbjørn og Ragnhild Solheim'' 1990–. Torbjørn, f. 1952, daglig leder, g. 1972 m. Ragnhild Solheim, f. 1953 i Ramnes, kontordame. Barn: 1. Anita Solheim Bråvoll, f. 1972 i Ramnes, revisor, g. m. Terje Svein Olsen Bråvoll, f. 1974, revisor; bosted Bråvoll Kinsarvik. 2. Magne Solheim, f. 1976 i Ramnes, maler, g. 2004 m. Jane Yvonne Svendsen, skilt 2010; bosted Høyjordmoa.

===Bruksnr. 23, Bergsett -Høyjordveien 830- (skyld 6 øre)===

Utskilt 1954 fra bnr. 3 av ''L. Sjue'' og overtatt av ''Karsten Anker Halum'' i 1957. Solgt 1968 til

''Yngvar og Inga Marie Sulutvedt'' 1968-. Yngvar Sulutvedt, f. 1944 i Vivestad, lærer og tidligere rektor ved Høyjord skole, har 2 perioder i Andebu kommunestyre, lærerskoleutdannet. Han flyttet til Høyjord 1968, er sønn av Arne Sulutvedt, f. 1916, og Esther Sulutvedt, f. 1926. Han er særlig interessert i idrett, natur og hage. G. 1965 m. Inga Marie Sulutvedt, f. Myhre 1944 i Høyjord, datter av Hilmar Myhre, f. 1906 og Marta Myhre, f. Gran 1909 i Andebu. Barn: 1. Synnøve Sulutvedt, f. 1966 i Høyjord(Tbg), salgsmedarbeider, samboer m. Yngve Skreosen, branningeniør og selvstendig næringsdrivende; bosted Porsgrunn. 2. Elin Sulutvedt, f. 1967 i Høyjord(Tbg), lærer; bosted Høyjord. 3. Ole Håkon Sulutvedt, f. 1969 i Høyjord(Tbg), driftsplanlegger, samboer m. Mette Sukke, f. 1969; bosted Andebu. 4. Hilde Sulutvedt, f. 1971 i Høyjord(Tbg), kommunikasjonsansvarlig i IT-bedrift; bosted Oslo. 5. Kjell Oskar Sulutvedt, f. 1973 i Høyjord(Tbg), oljearbeider; bosted Høyjord. 6. Unni Sulutvedt, f. 1979 i Høyjord(Tbg), forsker; bosted Oslo. 7. Kay Arne Sulutvedt, f. 1981 i Høyjord(Tbg), dokumentkontroller i oljebransjen, samboer m. Vibeke Kvamme, f. 1982, barnehage assistent; bosted Oslo.

===Bruksnr. 24, Solvang -Sjueveien 31- (skyld 6 øre)===

Utskilt 1955 fra bnr. 7 av ''Kristian A. Sjue'' og overtatt av ''Sverre Mehammer'' i 1956 og solgt til ''Frank Sverre Mehammer'' 1980. Solgt til

''Tom Inge Lima'' og ''Mette Gran'' 1996-. Tom Inge Lima, f. 1973 i Tønsberg, maskinfører, sønn av Inge Vilhelm Lima og Marit Kristiana Lima, Andebu; samboer m. Mette Gran, f. 1974 i Tønsberg, ungdomsarbeider, datter av Hans Ragnar og Ingjerd Gran. Barn: 1. Anders Gran Lima, f. 1994 i Tønsberg, agronom; bosted Sjue. 2. Martin Gran Lima, f. 1997 i Tønsberg, maskinfører; bosted Sjue. 3. Kristoffer Gran Lima, f. 1999 i Tønsberg, maskinfører; bosted Sjue.

===Bruksnr. 25, Fonshaugen (skyld 2 øre)===

Utskilt 1956 fra bnr. 7 av ''K. Sjue'' og overtatt av ''Adolf Fon'' i 1956 og solgt til ''Odd Hansen'' 1963. ''Hjørdis og Margrethe Hansen'' overtok i 1973 og solgte videre til ''Frank og Fred Hansen'' 1980 som s.å. overdro til ''Fred W. Hansen''

===Bruksnr. 26, Granheim (skyld 3 øre)===

Utskilt 1956 fra bnr. 8 av ''Agnes Isachsen'' og overtatt s. å. av ''Lars Klausen''. Kjøpt i 1969 av ''Valborg (Abrahamsen) Olsen'', f. 1947 på Rødberg i Nore som pr. 2017 fortsatt har eiendommen.

19.08.2019 - solgt til ''Pål Christian Larsen''

10.05.2021 - solgt til ''Ole Pedersen''

===Bruksnr. 27, Eikenes - Sjueveien 73 - (2,4 mål)===

Eiendom utskilt 1957 av ''Samuel Sjue'' fra bnr. 5, til ''Paul Sjue'', d. 1987 og overtatt av hans bror ''Johan Sjue.'' Eid tidl. av ''Magna Gunelia Sjue'' og i 1981 overført til ''Rolf Magnar og Sverre Sjue, Lise Marie Hjerpekjønn og Johan Sjue.''

''Per Løkken'' 1988-2022. Pensjonert kjørelærer, f. 1948 i Oslo, flyttet til Andebu 1988, g. m. Karin Løkken, f. 1949 i Oslo.

04.03.2022 - Solgt til ''Anders Gran Lima.''

===Bruksnr. 28, Utgått (mål)===

Utgått matrikkelenhet.

=== Bruksnr. 29, Furumo 2 - (Skyld 1øre)===

Eiendom utskilt 1958 for O. Fosterød fra bnr. 15. Eid 1990 av ''Ellen Marianne Solheim'' og ''Ragnhild og Torbjørn Solheim'' og i 1995 sammenføyd m. bnr. 22.

===Bruksnr. 30, Utgått (mål)===

Utgått matrikkelenhet.

=== Bruksnr. 31, Sævar - Høyjord skole - (18,3 mål)===

Eiendom utskilt 1963 av ''K. Halum'' fra bnr. 8. til ''Andebu kommune'' for Høyjord skole. Sammenføyd i 1995 m. gnr. 73, bnr. 25.

=== Bruksnr. 32, Sukke II - (1,2 mål)===

Opprinnelig bnr.32 er utskilt av ''Kristian Sommerstad'' fra bnr. 31 for ''Andebu kommune'' 1963.
Overtatt av ''Johan Sommerstad'' 1979 og ''Kjell Sommerstad'' 1992.

===Bruksnr. 33, Knatten (2,2 mål)===
Etablert 1968 fra bnr. 2 av ''Karsten Anker Halum'' og solgt s. å. til ''Finn Evensen''.

09.02.2017 - Solgt fra ''Finn og Gerd Evensen'' til ''Ovar Løvås''. Ovar Løvås, f. 1962 Asker, flyttet til Andebu 2017, miljøterapeut/ufør, har utdannelse fra BI på økonomi og administrasjon og er særlig interessert i musikk og motorsykkel.

===Bruksnr. 34, Kikkut (1,5 mål)===

Etablert 1969 fra bnr. 7 av ''Kristian A. Sjue'' og solgt s. å. til ''Hans Kristian Høyjord.'' Solgt 1975 til ''Kristian A. Sjue'' og i 1992 videre til ''Lovise Sjue'' og ''Ole Kristian Lima''.

===Bruksnr. 35, Sjueveien 34 - (1,8 mål)===

Etablert 1973 for ''Staten v/ Fylkeslandbruksstyre'' fra bnr. 8 og s. å. til ''Sinding Larsen og Rønne AS''. Solgt 1974 til ''Brede Hammer'' og videre i 1988 til ''Inger Vinje''.

24.06.1988 - Solgt til ''Inger Thoresen''. Solgt til

''Elisabet Aaberg Sukke'' og ''Lars Sukke'' 2010-. Lars Sukke, f. 1982 Høyjord, gartner, sønn av Hans og Ranveig Sukke, g. m. Elisabet Aaberg Sukke, f. 1984 i Arendal, datter av Sigrid og Kjell Aaberg Bråstad, bosted Arendal. Barn: 1. Axel Sukke, f. 2009, bosted Sjue.

===Bruksnr. 36, Kosi - Sjueveien 46 - (1,6 mål)===

Etablert fra bnr. 2 av ''Karsten Halum'' for ''Torbjørn Solheim'' i 1976. Solgt til ''Sverre Mørken'' og ''Gretha Irene Mørken'' 1991.

26.11.2002 - Solgt fra ''Sverre Mørken'' til ''Gretha Irene Andersen''

04.12.2013 - Solgt til ''Endre Olav Lindstrøm Hammer'' og ''Kristina Viftrup Andersen''

24.09.2020 - Solgt til ''Paulius Valiauga og Aida Valiauga''.

===Bruksnr. 37, Tunet - Sjueveien 46 - (0,9 mål)===

Etablert 1985 av ''Sverre Mehammer'' for ''Dag Mehammer'' i 1986.

08.04.1999 - Solgt til ''Randi Kristin Wennerød.''

17.12.2014 - Solgt til ''Melinda Estelita Henriksen.''

===Bruksnr. 38, Sjueveien 36 - (1,5 mål)===

Etablert 1988 fra bnr. 35 av ''Brede Hammer''.

24.06.1988 - Solgt til ''Knut Knutsen''. Solgt til

''John Arve Knippen'' og ''Gerd Elin Oterhals Knippen'' 1998-. Jon Arve Knippen, f. 1967 i Sandefjord, flyttet til Andebu 1976, sønn av Bjørn Knippen, f. 1940 og Gerd Knippen, f. 1947. G. m. Gerd Elin Oterhals Knippen, f. 1965 i Hønefoss, datter av Reidun og Bjørn Oterhals i Hønefoss. Barn 1. Mathilde Knippen, f. 1995 i Arendal; bosted Kvelde. 2. Johan Knippen, f. 1997 i Lillehammer; bosted Sjuev. 36.

17.12.2019 - Solgt til ''Tilla Celine Berntsen og C. L. Riis-Christensen''.

===Bruksnr. 39, Høyjordveien 825 - (2,3 mål)===

Etablert 1989 fra bnr. 2 av Anker Karsten Halum.

10.07.1990 - Solgt til ''Jan Rune Mørken''

===Bruksnr. 40, - (19,5 mål)===

Etablert 1990 fra bnr. 2 av ''Anker Karsten Halum''.

Sammenføyd 1997 med bnr. 2.

===Bruksnr. 41, Busslomme/Infotavle - (0,5 mål)===

Etablert 1990 fra bnr. 8 av ''Inge Lima''.

===Bruksnr. 42, Utgått (mål)===

Utgått matrikkelenhet. Etablert fra bnr. 2 for Staten v/Fylkeslandbruksstyre 1997. Sammenføyd m. gnr. 73 bnr. 2.

===Bruksnr. 43, Utgått (mål)===

Utgått matrikkelenhet. Etablert fra bnr. 2 for Staten v/Fylkeslandbruksstyre 1997. Sammenføyd m. gnr. 74 bnr. 1.

===Bruksnr. 44, Utgått (mål)===

Utgått matrikkelenhet. Etablert fra bnr. 2 for Staten v/Fylkeslandbruksstyre 1997. Sammenføyd m. gnr. 74 bnr. 4.

===Bruksnr. 45, Utgått (mål)===

Utgått matrikkelenhet. Etablert fra bnr. 2 for Staten v/Fylkeslandbruksstyre 1997. Sammenføyd m. gnr. 74 bnr. 7.

===Bruksnr. 46, Utgått (mål)===

Utgått matrikkelenhet. Etablert fra bnr. 2 for Staten v/Fylkeslandbruksstyre 1997. Sammenføyd m. gnr. 74 bnr. 36.

===Bruksnr. 47, Utgått (mål)===

Utgått matrikkelenhet. Etablert fra bnr. 2 for Staten v/Fylkeslandbruksstyre 1997. Sammenføyd m. gnr. 74 bnr. 5.

===Bruksnr. 48, Utgått (mål)===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 49, "Bakken" Sjueveien 100 - (1,7 mål)===

28.11.2011 - Solgt fra ''Samuel Sjue'' til

''Astor Svensgaard''. F. 1961 i Bodø, sjøkaptein, flyttet til Andebu 2011 fra Larvik, samboer m. Sanna Gaiduchenko, f. 1967 i St. Petersburg, Russland.

==Husmenn==

Husmannsfolkene omtales i kildene som boende på ''«Sjue-eie»'' (uten nærmere stedsangivelse) eller i plassen ''Sjue-stua''; en enkelt gang hører vi om plassen «Lille Sjue». På 1800-tallet står det bare «husmann», uten at sted er nevnt. Det later til at det til dels har vært flere husmannsfamilier samtidig.

Husmannskona ''Kari'' dør 1709. ''Peder Svendsen'' får året etter datteren Eli. I 1725 får husmannen ''Helge'' datteren Anne, i 1727 sønnen Anders. ''Jan Hansen'' får 1724 sønnen Henrik, i 1727 Arve, og i 1729 Kristoffer. ''Ole Guttormsen'' nevnes på Sjue-eie i tidsrommet 1724-44; kona het Maren. De får barna Guttorm, f. 1724, Kirsten, f. 1736, Helvig Kristine, f. 1741, Anne, f. 1744. Ole selv d. 1744, 70 år gl. ''Ole Andersen'', g. m. Mari Andersdatter, får barna Olea, f. 1746, Anders, f. 1749, Halvor, f. 1753. ''Nils Andersen'' og kona Regine Håkonsdatter får 1752 datteren Sara; Regine d. året etter, 33 år gl. ''Ole'' Sjue-eie, g. m. Anne Marta, får 1760 datteren Marte Johanne, 1761 datteren Maria. I 1771 er Ole Sjue-stua tiltalt for brennevinsalg. ''Ole Mortensen'', som tidligere hadde hatt gård på Sjue (se Bruk 2), dør i 1772 som husmann i Sjue-stua. ''Erik'', g. m. Marte, får i 1774 sønnen Anders. I en rettssak 1779 opptrer som vitne ''Lars Kristensen'' fra plassen Sjue-stua; han er f. på Ådne og har tidligere bodd i Einarsrød, som også faren Kristen Jørgensen før ham. Det gamle Sjue-stua er visstnok det som i dag betegnes som bnr. 9 (s.d.).

Plassen (eller jordstykket) «Lille Sjue» er i 1781 av Anders Olsen frasolgt hans eiendom til Andreas Christian Wright. Året etter holdes det skylddeling på plassen. Det var noe krangel om eiendomsretten til den frasolgte part, men løytnant Heidemark, Wrights svigersønn, som møtte for denne, mente at dette «snikksnakk» måtte være uvedkommende. Vi finner ikke senere denne plassen som særskilt matrikulert bruk og hører heller ikke om noen bestemt husmann som skulle ha bodd der.

''Gullik'' Sjue-stua, som i 1787 ble g. m. Idde Nilsdatter, fikk 1786 og 88 to sønner, som begge døde som spebarn. Hustruen d. 1794 på Skjelbred, 31 år gl.

Fra 1820-åra og utover hører vi om husmann og skomaker ''Elias Olsen'', f. ca. 1796, d. 1858, g. 1823 m. Idde Hansdatter, f. ca. 1790, d. 1857. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Karen Olea, f. 1824. 2. Hans, f. 1829. 3. Ole, f. ca. 1832, g. 1858 m. Anne Kristine Torgersdatter Hynne, f. 1831; i 1865 finner vi Ole som «grunnsitter» i Bjerkelund u. Lunde i Vivestad. 4. Anne Sofie, f. 1835, d. 1922 på Skytøya, g. m. Ole Isaksen, f. 1825 på Gran, d. der 1905; han ble husmann i Nordre Rolighet u. Ramnes prestegård. 6. Andreas, f. 1840. — Den siste husmann vi hører om på Sjue er mølleren ''Nils Tronsen'', som i 1865 står oppført som «husmann uten jord», da 63 år gl., f. i Borre; hustruen Inger Marie Jensdatter, 45 år gl., er f. i Ramnes.

Trevland

2022-04-10T18:54:15Z

Solveig: /* Tomt nr. 8, "Måltrostveien 11A" (0,27 mål) */

'''106. Trevland'''

Navnet uttales ''tre'vvlænn''. I sin eldste kjente form skrives det Þrifland. Ifølge Rygh N G må første ledd i navnet være gno. ''Þríf'' «lykke, velferd», som henger sammen med verbet ''Þrifast'' «trives, ha fremgang», og Trevland må da bety «en trivelig gård». Skrives 1390 Þrífland, 1459 Trifland, 1528 Trifland(t), 1600 Treffland, 1664 Threffland, 1723 Trefland, 1801 og senere Trevland.

'''Oldtidsminner.''' På Trevland er funnet en steinkølle fra steinalderen og en tynn-nakket steinøks fra steinalderen. Den siste er meget stor og fantes i et grustak på ca. 50 cms dyp; den skal være særlig interessant fordi den muligens skriver seg fra et gravfunn. Begge funn er oppbevart i Universitetets oldsakssamling, Oslo.

'''Bålag.''' Nedistua: De andre Trevland-gårdene, Svartsrød, Berge, Trollsås og Sti (i eldre tid muligens også Holand og Lefsrød). – Søistua: De andre Trevlandgårdene, Trollsås, Sti, Berge, Svartsrød, Søndre Lefsrød. – Nordistua: De andre Trevlandgårdene, Svartsrød, Sti, Berge og Bommerhus.

'''Skylden.''' Trevland var fullgård og den gamle skyld var i skpd. tunge og i skinn. Ved matrikuleringen i 1667 ble skylden økt til 1 skpd. 2 ½ lispd. og 1 skinn, siden ytterligere forhøyd til 1 skpd. 14 lispd. og 1 skinn; men den opprinnelige skyld finnes ofte angitt senere også. 1838: 9 daler 2 ort 12 skill. 1888 og 1904: 19 mark 5 øre.

Trevland hadde som underbruk ''Gåsnes'' og ''Fossen'' (Saga).

Gården var under Den store nordiske krig utlagt til ''dragonkvarter''.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|3
|16
|
|8
|4
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|1
|2
|10
|4
|9
|
|46
|Sår 11, 
trær 4 t
|
|- valign="top"
!1723
|2
|3
|12
|
|12
|
|40
|1 kv. bl.korn, 
12 t havre
|
|- valign="top"
!1803
|2
|2
|12
|2 à 4
|6 à 10
|
|
|1 skj. hvete, 
1 kv. bygg, 
7 à 8 t havre 
| 
 
3 à 4
|- valign="top"
!1835
|2
|4
|13
|
|8
|1
|
|1 t bygg, 
13 t havre, 
6 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|4
|6
|23
|
|19
|3
|250 skpd.
|1 ¼ t hvete, 
¾ t rug, 
3 t bygg, 
19 t havre, 
18 ½ t poteter
|6 
8 
8 
5 
5
|- valign="top"
!1875
|4
|4
|18
|4
|18
|
|
|1 ⅜ t hvete, 
1 ¼ t rug, 
2 ¼ t bygg, 
16 ½ t havre, 
1/16 t vikker, 
13 ½ t poteter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 2
*1888: 7
*1904: 13
*1950: 25

'''Antall personer.'''
*1711: 2
*1801: 11
*1845: 25
*1865: 25
*1891: 36

'''Andre opplysninger.'''
*1626: En flomsag og en kvern.
*1661: Granskog til sagtømmer og småhuggen last. En liten bekkesag på Fossen ødegards eie; sammesteds en liten kvern hvorpå kan males til husbehov, og desforuten kan årlig inntjenes 2 tønner mel i toll av fremmed maling.
*1667: Intet rydningsland; pålagt å plante humlehage. Gården har rett til snørefiske etter småfisk i Goksjø. På Fossen et lite ålefiske.
*1723: Skog til kull-og lastebruk. En bekkekvern, hvorpå males for almuen. 2 husmenn.
*1751: Innengjerdes kan ryddes åker til ca. 1 t sæd.
*1803: Jordsmonnet består av mold og skarp leire, er våtlendt og koldt. Havn til gårdens besetning og fornøden skog. Gården har både flomsag og flomkvern til bygdens fornødenhet.
*1820: Trevlandgårdene har litt skog og har sag og kvern i fellesskap.
*1865: Jorden, som er godt dyrket, er mest av middels beskaffenhet, men en del av inmarken lider betydelig av vann. Årligårs kan av gran og furu selges for tils. 69 spd.

Angående skogen heter det i Larvikgrevens besiktelse av 1751 at den består av «berg-og jordskog om hinannen». Bergskogen består bl. a. av tollfuru og gran som til dels er fullvoksen til hustømmer, til dels sammen med bjerk og osp kan brukes til kullved. I jordskogen finnes, foruten en del unge boketrær, også her gran, fullvoksen til sag- og bygningstømmer, samt forskjellig skog egnet til kullved. Jordskogen er av god vekst, skogen ellers av måtelig eller liten vekst. Ingen eikeskog. Til plassen Fossen (d.v.s. Saga) er også noe gran-, bok- og bjerkeskog, hvorav en del er fullvoksen til hustømmer, noe gran passe til sagtømmer, og noe bjerk til kullved. Boketrærne er ikke til annet enn husbrenne. Årligårs kan av denne skog utbringes 30 lester kull, foruten bygningstømmer, brenne og gjerdefang.

__TOC__

==Eiere==

Vi har et par spredte opplysninger om eierforhold i senmiddelalderen: Ved en forretning holdt på Istre i Tjølling i 1390 hører vi at Olav Arneson og hans hustru Joron Thorgeirsdotter har solgt 8 laup land i Trevland til Anders Sveinsson (D N II, s. 400). Og ved en handel på Tørrklepp i Våle i 1459 selger Bjørn Tordson 3 aurabol jord i Trevland til Gunnar Halleson (D N IX, s. 181). Vi kjenner så ingen ting til eierforholdet før først på 1600-tallet. Oppsitteren eier da henved halvparten av gården, men etter hvert øker brukerens anpart, og fra ca. 1635 og ut århundret er oppsitterne eiere av hele Trevland, en av dem endog meget velstående. Første del av 1700-tallet eies gården av en utbygding, Helge Haugan (Haugene) i Stokke, men etter hvert erverver brukerne igjen stadig større parter, inntil de henved år 1800 helt ut er blitt eiere av sine bruk. Se forøvrig under Brukere.

==Brukere==

''Svend'' var bruker på Trevland i 1528; om han eide noe i gården, vet vi ikke. Vi kjenner så ikke navn på de følgende brukere før 1593. Da heter oppsitteren

''Torsten'', som nevnes igjen 1604 og 1615, men er død i 1621. I 1615 eier han i Trevland 8 lispd. (henved halve gården), men dessuten mindre parter i Bås i Botne, Manum i Sem, Hønnerød i Sandar samt 18 mk. smør i Horntvedt i Skjee. I 1617 ser vi at Ølver Hillestad i Botne eier 1 ½ lispd. i Trevland og Tormod Serkland i Våle 3 lispd. Torsten ser ut til å ha vært gift to ganger.

''Kari'', Torstens enke, står som bruker i 1621 og har gården til 1635. Hun holder full-lønnsgutt og skjærer mye på saga. En oversikt over hennes jordegods fra 1624 viser at hun foruten 7 ½ lispd. i Trevland og mindre parter i Meum på Nøtterøy og i Hønnerød i Sandar har utvidet sin lodd i Horntvedt til 2 bpd. 3 mk. smør. Dessuten eier døtrene Anne og Kari 5 lispd. tunge i Trevland, og «5 piger til» (visstnok stedøtre) eier 1 bpd. smør i Megården på Tjøme. Kari døde 1645, men 10 år tidligere hadde hun overgitt Trevland til svigersønnen,

''Ingebret Paulssøn'' 1635–69. Ingebret var fra Åsrum i Hedrum og var 1635 blitt g. m. Kari Torstensdatter. Åsrumslekten var på denne tid Hedrums rikeste bønder. Kort etter Ingebret var kommet til Trevland, skatter han av jord til 5–6 bpd. smør. Han har da innløst nesten hele gården og eier dessuten Trevlandfolkets tidligere lodder i Horntvedt, Hønnerød og Megården. Alt 1639 eier han hele Trevland, og i årene som følger erverver han stadig mere jordegods. I 1645 oppføres han med 1 tjenestedreng og 3 tjenestepiker. Ca. 1650 arvet han sin far, Paul Åsrum, og i 1660 ser Ingebrets jordliste slik ut:

Trevland .......................... 1 skpd. tunge

Østre Skorge (hele) ............... 6 bpd. smør

Øvre Holand (hele) ................ 2 bpd. smør

i Søndre Trollsås ................. 1 ½ bpd. smør

i Ljøsterød ....................... 9 skinn

Mellom Horntvedt i Skjee (hele) ... 6 bpd. smør

i Stein i Skjee ................... 3 bpd. smør

Lofterød i Sandar (hele) .......... 2 huder

i Megården på Tjøme ............... 1 bpd. 14 mk. smør

i Hønnerød i Sandar ............... 12 mk. smør

i Domholt i Eiker ................. 20 mk. smør

i Butland i Eiker ................. 7 ½ lispd. tunge

Dette gir til sammen en skyldverdi på 21 bpd. 10 mk. smør, 1 skpd. 7 ½ lispd. tunge, 2 huder 9 skinn, eller omregnet til smørskyld bortimot 30 bpd. smør. Dermed er Ingebret Trevland rykket opp til å bli Andebus rikeste mann på 1600-tallet når det gjelder jordegods (nærmest ham kommer lensmann Jakob Kjærås, Even Torp og Lars Hundsrød), og heller ikke i de andre bygdene i Brunla len var det visst noen annen bonde som nådde opp mot Ingebret. Lorens Berg mener det særlig var skogsdriften han skaffet seg sine midler på, og dessuten drev han pengeutlån i betydelig omfang; han later til å ha vært en dyktig, men grei og ærlig forretningsmann. Det var også sjelden Ingebret hadde noe utestående med myndighetene. I 1663 ble han dog dømt til å betale en mulkt på 15 rdl. til Skolis eier, sogneprest Christian Dop i Sandar, for å ha satt ut to åleruser i Skoli-elvas øverste og smaleste strek «lenger enn som til midtstrøms».

Mot slutten av sitt liv ordnet Ingebret det slik at han kunne overlate sine 4 barn én stor gård hver. Derfor kjøpte han Hagenes (med underbruket Gunnerød) og valgte av sine øvrige eiendommer ut Østre Skorge og Mellom-Horntvedt foruten Trevland. Øvre Holand, Lofterød og parten i Søndre Trollsås beholdt han; resten kvittet han seg med. Barn som vokste opp: 1. Torsten, f. 1637, fikk Trevland, se ndfr. 2. Hans, f. 1640, fikk Hagnes og Gunnerød som han drev til sin tidlige død 1669; var g. m. Helvig Henriksdatter Fjære, som døde omtrent samtidig med Hans (mere om dem, se L. Berg, Hedrum, s. 323). 3. Hans Lo, f. 1643, fikk [[Østre Skorge]] (s.d.). 4. Signe, fikk Mellom-Horntvedt. Hun var først g. m. Ole Ellefssøn Melau i Hedrum; fra 1670 bygslet de Hagnes. Her døde Ole, og Signe giftet seg igjen med Jakob Evenssøn Torp; de flyttet 1679 til Horntvedt.

Både Ingebret og hustruen Kari Torstensdatter døde 1669; Ingebret var da ca. 75 år gl. Skiftet ble holdt i desember samme år; Ingebret hadde bestemt at datteren Signe skulle være «brorgild», dvs. arve likt med brødrene, og boet ble skiftet i 4 like store lodder. L. Berg anslår Trevlandboet til i alt ca. 1480 rdl. (hvorav jordegods 1200 rdl., sølv 80 rdl., løsøre 200 rdl.), kanskje riktigere 1800 rdl., svarende til 50–60 000 kroner i tiden ca. 1900; i dag (1975) ville Ingebret Trevland sannsynligvis vært millionær (Mer om Ingebret, se L. Berg, Andebu, s. 231 ff.; detaljer om løsøret ved skiftet, se dette verks kulturbind, s. 271 flg.)

''Torsten (Tosten) Ingebretssøn'' 1669–74. F. 1637, d. 1674. G. m. Marte Torgersdatter Bjørndal, f. 1639, d. 1712. Ved skiftet etter faren hadde Torsten også fått 1 bpd. smør i Øvre Holand og 9 mk. smør i Søndre Trollsås. Barn som vokste opp: 1. Ingebret, ble bruker på Trevland, se ndfr. 2. Kari, g. m. Guttorm Larssøn Nedre Horntvedt (i dennes 2. ekteskap). 3. Torger, ble bruker på gården, se ndfr. I 1673 stevnet Torsten for retten Jon Tollesløs (Tolsrød) og Peder Knutssøn Torp og anklaget dem for å ha fratatt ham en bryggekjele i hans fravær, slik at bryggingen hans ble ødelagt. Saken ble utsatt, og vi kjenner ikke utfallet. Skiftet etter Torsten i 1676 viste at familien ennå var meget vel situert.

''Mikkel Torgerssøn Berge'' 1675– ca. 1695. F. 1652, var blitt g. m. Torsten Ingebretssøns enke Marte kort etter Torstens død. Han hadde fått rett til å bruke gården, sammen med Marte, mot å oppfostre og «fremholde» hennes to sønner med Torsten, Ingebret og Torger. Mikkel og Marte fikk fire barn sammen, men bare datteren Mari, f. 1678, vokste opp; hun ble g. 1) m. Helge Vidkunsen Gjerla, d. ca. 1718; 2) m. Lars Nilsen Gjerla. Ca. 1695 overtok Mikkel hjemgården [[Berge]] (s. d.) og overlot Trevland til stesønnene Ingebret og Torger. Gården ble nå delt i to bruk, og det går for en tid tilbake økonomisk for oppsitterne på Trevland.

===Bruk 1===

''Ingebret Torstensen'' ca. 1695–1725. F. 1670, d. 1725. G. m. Mikkel Berges mor, Sigrid (Siri) Rasmusdatter, enke etter Torger Mikkelssøn Berge, d. 1717. Ingen barn (Sigrid var ved giftermålet godt oppi årene). I 1700 kjøper Ingebret og Ivar Olsen Kolkinn 1 bpd. 6 mk. smør u.b. i Lefsrød i Ramnes.

Den 4. aug. 1702 var det en åstedssak på Trevland, i anledning av at naboer på Holand og Sti skulle ha hogd ulovlig på Trevlands grunn. Det henvises til et makeskifte av 2. sept. 1699, hvoretter Lars Holand skulle «nyte fri hogg og havn» i Svartemyr under Trevland. Det ble forlik mot erstatning, men innskjerpet at dersom naboene hogg utenfor Svartemyrs grenser, ville de miste sin hogstrett i Svartemyr. Delet mellom Sti og Trevland ble oppgått og er nøyaktig beskrevet i tingboka.

Det gikk snart nedover for Ingebret. I 1704 låner han penger for å «forstrekke» sin svoger Guttorm Larssøn på Horntvedt, og i 1707 utsteder han pantobligasjon til Jochum Jansen i Larvik på 120 rdl., som denne har forstrukket ham med fra tid til annen, og to år etter nye 75 rdl. av samme långiver. I 1708 selger han 4 lispd. mel i Sørby i Våle (arv etter moren), snart etter også gods i Holand og Berge. I 1712 eier Ingebret enda sin halvpart i Trevland (10 lispd.) ubeskåret, men året etter selger han også denne for 253 rdl. til Helge Trulsen Haugan (Haugene) i Stokke, som ca. 1701 var blitt gift med Idde Torgersdatter, enken etter Ingebrets bror Torger; på forhånd eide Helge den annen halvpart av Trevland (se Bruk 2). Ingebret ble altså nå leilending på Trevland.

I åra 1714–15 var det igjen en åstedssak på Trevland mellom denne gårds brukere, Ingebret Torstensen og Helge Haugan, på den ene side, og brukerne av nabogårdene Prestbyen, Gallis, Vestre Hasås og Sti på den annen. Striden gjaldt at Trevlands brukere hadde bygd dammen høyere enn før og dessuten satt opp en ny, mindre dam nedenfor den andre, slik at det voldte betydelig skade på de nevnte naboeiendommer; videre, sa naboene, nektet Trevlands brukere å svare den avgift for oppdemmingen som var fastsatt ved en overenskomst av 16. sept. 1655. Trevlands oppsittere ble dømt til å rive ned endel av dammen. Imidlertid inngikk partene, da man fant at fullbyrdelsen av dommen ville påføre Trevlands oppsittere betydelig skade, i 1715 en kontrakt, gående ut på at dommen ikke skulle gjelde i deres levetid; de skadelidende skulle få fri skur og maling m. m. Ville etterkommerne ikke rette seg etter kontrakten, skulle dommen gjelde.

Da Ingebrets hustru Sigrid var død i 1717, forlangte arvingene (hennes barn: Mikkel Berge, Lars Holand og Idde Torgersdatter) skifte; de nevnte som en kjent sak at Ingebret var uskikket til å styre midlene; antagelig har han vært drikkfeldig. Ved skiftet sto boet i netto 119 rdl. Av jordegods var det nå ikke annet tilbake enn 3 bpd. smør i Lefsrød i Ramnes (halvparten av dette var Sigrids arv etter faren, Rasmus Berg); av dette fikk enkemannen bare ca. 1/5, resten gikk til Sigrids barn. Av løsøre nevnes en sølvkanne, verdsatt til vel 7 rdl. Ingebret giftet seg igjen med Marte Kristoffersdatter, uvisst hvorfra; ingen barn. Men Ingebrets vanstyre fortsetter; han holder åpenbart ikke husene vedlike, for i 1722 lar eieren, Helge Trulsen Haugan, holde åbotsbesiktigelse på Ingebrets påboende gårdpart. Vi gjengir i utdrag beskrivelsen av åbotsforretningen:

Framhusene besto av et hus av 8 laft, i vestre ende en stue med skorstein og bakerovn, i den østre en bod, «med et rom der over»; tømmerbygningen er i seg selv fast og sterk, men taket behøver 4 favner spon (à 1 rdl. 2 ort = 6 rdl.), 4 lange bord til vedskier vil koste 1 ort 8 skill., 2 tørvøler [dvs. trestammer som legges langs kanten av takskjegget for å støtte torvdekket] à 8 skill. = 16 skill.; arbeidslønn for 2 mann i 2 dager à 1 ort = 1 rdl. . . . Ved stueveggen på den nordre side befantes et kammers som Ingebret Torstensen selv hadde bygd, hvis tomt tilforn var øde og derpå bare sto «et sekret». Kammerset må nedrives, da det er råttent, og stueveggen der må kles med bord . . . Sønnenfor stuen en bod som trenger atskillig utbedring.
Uthusene befantes i en lengde av 16 laft. I sydenden fehus, dernest to lader med låve mellom, og i nordenden hestestall, alt under ett tak. Lengde 20 favner og bredde 4 favner. Av reparasjoner trenges bl. a. på sidene og endene «reiseved» [dvs. kåpekledning. Red. anm.]. Andre hus fantes ikke på gården.
Skogen var som annetsteds nesten uthugget og bare til husfornødenhet og kullved; ung veksterskog.
Åboten (erstatningen for å ha unnlatt vedlikehold av husene) ble satt til i alt 78 rdl.

Ingebret døde i 1725. (L. Berg sier at han druknet i Trollsåselva; i kirkeboken heter det imidlertid at det var Ingebrets hustru som druknet der i 1725, men det kan neppe heller være riktig, for hun (Marte Kristoffersdatter) nevnes som værende (i live ved skiftet etter Ingebret i 1726. Spørsmålet er altså noe uklart, men det kan nok stemme at Ingebret døde i 1725.) Skifteoppgjøret etter Ingebret ga et enda dårligere resultat enn skiftet etter hans første hustru; boet var nemlig nå fallitt for 25 rdl. Etter Ingebrets død har antagelig enken drevet gården et par år; i 1728 utsteder så Helge Haugan bygselbrev til

''Torger Alfsen'' 1728–ca. 35, sønn av Alf Torbjørnsen i Saga under Trevland og trolig f. 1705 på Pisserød (Solberg), d. 1747 på Sjuerød i Stokke. Torger flyttet senest 1735 til Sjuerød. G. ca. 1741 m. Margrete Nilsdatter. Barn: 1. Ellef (Alf), f. 1742. 2. Marte, f. 1744, g. 1776 m. Torkel Andersen på Søndre Feen i Stokke. 3. Kristine, f. og d. 1745. 4. Torger, f. 1747, d. 1752. Torger etterfølges av

''Henrik Tolfsen'' ca. 1735–75. F. ca. 1713, d. 1775 (sønn av Tolf Torgersen Vestre Kile i Stokke), g. 1. gang 1735 m. Pernille Sørensdatter fra Søndre Trollsås, f. 1715, d. 1747. Henriks og Pernilles barn: 1. Lars, f. 1736, kom til Øvre Gjermundrød. 2. Ivar, f. 1739, bruker på Trevland, se ndfr. 3. Søren, f. 1741, visst død i ung alder, antagelig utenbygds. 4. Dorte, f. 1743, d. på Trevland som enke 1814, g. 1768 m. Peder Hansen Øvre Gjermundrød. 5. Anne, f. 1745. d. 1766. 6. Pernille, f. 1747, d. 1770. Henrik var g. 2. gang m. Mari Larsdatter fra Reppeskål i Hedrum, d. 1765, 44 år gl. Deres barn: 6. Alis, f. 1751, d. 1806 på Trevland; ugift. 7. Nils, f. 1753, d. 1775 (druknet i elva). 8. Lars, f. 1755, d. 1809 på Trevland; ugift. 9. Idde, f. 1757, g. 1782 m. Jens Fredriksen Berge. 10. Sibille, f. 1760, g. 1792 m. em. Kristen Knutsen Kullerød i Andebusogn. 11. Truls, f. 1762, d. 1772. Henrik innløste i 1741 parter i Trevland som hans søsken Abraham og Elsebet hadde arvet ved skiftet etter deres mormor Idde Torgersdatter fra Berge, Helge Trulsens hustru; prisen var tils. 99 rdl. I 1746 låner han 80 rdl. av Anun Fjære. Ved skiftet etter første hustru ble boets jordegods i Trevland, vel 7 ½ lispd. mel, taksert til 200 rdl.; boet sto netto i ca. 139 rdl. Henriks annen hustru, Mari Larsdatter, medbrakte i medgift 31 rdl. Sine arveparter i Berge og Kile solgte han i 50-åra. Ved skiftet etter Mari i 1766 sto boet i netto ca. 320 rdl.; jordegodset taksertes til 300 rdl. – altså jevn velstand. Skiftet etter Henrik i 1775 viste (p.g.a. tidligere utlodning til barna) en netto på 114 rdl.; av jord eide boet vel 6 lispd. i Trevland taksert til 183 rdl. Gården gikk nå over til nesteldste sønn,

''Ivar Henriksen'' 1775–1819. F. 1739, d. 1819. Ivar hadde i 1771 kjøpt en part av Søndre Holt i Stokke for 620 rdl., men solgte igjen året etter for samme pris. Han var 1. gang g. 1770 m. Kirsti Pedersdatter Øvre Gjermundrød, f. 1751, d. 1773. De hadde sammen 1 barn som vokste opp, datteren Anne, f. 1771, d. 1798; ugift. Ivar giftet seg 2. gang 1805 m. Idde Hansdatter fra Hallenstvedt; ingen barn. Han innløste etter hvert sine søskens arveparter i gården, slik at han helt ut ble eier av halve Trevland (vel 17 lispd. tunge). I 1814 opprettet Ivar og Idde gjensidig testamente, hvoretter den lengstlevende skulle beholde den annens eiendeler mot å betale arvingene 400 rbd. n.v. Ved skiftet etter Ivar i 1820 fremla enken bevilling om å sitte i uskiftet bo mot å betale arvingene 40 spd., men ble så «venskabelig forligt med dem om at betale 100 spd.» Enken giftet seg igjen samme år med Tron Larsen Øvre Holand (var kommet fra Farmen i Hedrum). (Se videre bnr. 1).

===Bruk 2===

''Torger Torstensen'' ca. 1695–98. F. 1673, d. 1698. G. m. Mikkel Berges søster, Idde Torgersdatter, f. 1662, som tidligere hadde vært g. m. Henrik Iverssøn Nomme (senere Solberg i Sandar). Idde og Torger hadde sønnen Henrik, f. 1696. Ved skiftet etter Torger sto boet i netto 115 rdl., iberegnet jordegods, som foruten parten i Trevland utgjordes av mindre lodder i Øvre Holand, Berge, Søndre Trollsås og Brekke; alt ble delt mellom enken og sønnen. En kort tid satt så enken Idde med gården, men ca. 1701 giftet hun seg igjen (for 3. gang) med

''Helge Trulsen Haugan'' (Stokke) ca. 1701– ca. 1723. Helge bodde på Haugan (Haugene) i Stokke og drev nok lenge Trevland-gården som underbruk, for det heter flere ganger i perioden at bruket er «ødestående».

Helge eide fra 1713 også den annen halvpart av Trevland (se Bruk 1). Helge og Idde hadde et barn sammen, sønnen Truls, som døde alt i 20-årsalderen, før moren. Idde Torgersdatter døde ca. 1732 og Helge giftet seg igjen med Elisabet Wulf fra Melsomvik; selv døde han ca. 1740 (se mer om Idde, Helge og Elisabet i L. Berg, Stokke, s. 283–84). Ca. 1723 bygslet Helge dette Trevlandbruket til leilendinger; den første var

''Anders Hansen'' ca. 1723–35. F. ca. 1689 på Fuske i Arnadal, d. 1746 på Skallestad på Nøtterøy. Faren, Hans Larsen, var fra Hundsrød. G. m. Margrete Jakobsdatter fra Østre Høyjord, f. 1692, d. 1762 på Skallestad. Anders og Margrete kjøpte 1735 et bruk på Nordre Ektvedt i Vivestad for 192 rdl., men flyttet allerede 1737 videre til Skallestad. Barn: 1. Gunhild, f. 1723, g. m. Nils Bentsen på Petterød på Nøtterøy. 2. Marte, f. og d. 1725. 3. Hans, f. 1728, d. 1729. 4. Berte, f. og d. 1730. 5. Jakob, f. ca. 1730, overtok Skallestad etter foreldrene. 6. Else, f. 1732, g. m. Hans Nilsen, også på Skallestad. 7. Halvor, f. 1735, bruker på Oterbekk på Nøtterøy. Neste leilending var

''Ellef Hansen'' 1735–50. Var sønn av Hans Trulsen Vestre Nes i Sandar og brorsønn av ovennevnte Helge Trulsen Haugan i Stokke. Ellef var g. m. Kari Guttormsdatter fra Nedre Horntvedt (f. 1702), som var odelsberettiget til Trevland, da hennes mor Kari var datter av Torsten Ingebretssøn Trevland; Ellef lyste derfor i 1735 pengemangel på Karis vegne. Tre barn på Trevland: 1. Hans, f. 1736, bodde på Liverød, Butterød i Hedrum, Prestbyen og Nordre Trollsås. 2. Kari, f. 1738, g. 1) 1765 m. Søren Jakobsen på Søndre Åshildrød i Hedrum, g. 2) 1774 m. Jens Jonsen på Østre Kamfjord i Sandar, senere på Brunstad i Stokke. 3. Torsten (Tosten), f. 1740, bodde på Svindalen, Liverød og Nomme. Ellef kjøpte i 1750 for 218 rdl. et bruk i Svindalen og flyttet dit. Bruk 2 ble nå overtatt av ovennevnte Henrik Tolfsens (se Bruk 1) bror,

''Tor Tolfsen'' 1751–97. F. ca. 1726 på Vestre Kile i Stokke, d. på Trevland 1806. G. 1751 m. Inger Kristoffersdatter fra Vestre Hval i Stokke, d. 1764. 6 barn: 1. Dorte, f. 1752, d. på Trevland 1797; ugift. 2. Nils, f. 1753, g. 1779 m. Anne Fredriksdatter, d. 1783; de hadde datteren Inger, f. 1779. Nils bodde på Trevland-eie; kom senere til [[Liverød]] (s.d.). 3. Torger, f. 1755, d. 1819 på Trevland som oppholdsmann; ugift. 4. Abraham, f. 1756, overtok gården, se ndfr. 5. Lars, f. 1761, g. m. Inger Johanne Hansdatter Klavenes, kjøpte 1790 halvparten av svigerfarens gård (se L. Berg, Sdh., s. 239). 6. Ole, f. 1764, d. 1791. Tor hadde ved skiftet etter sin mormor Idde Torgersdatter arvet 3 lispd. i Trevland, og han innløste etter hvert de øvrige arvingers parter i gården. Ved skiftet etter hustruen Inger i 1765 sto boet netto i 374 rdl. I 1797 overdro Tor bruket og halve Fossen sag til sønnen Abraham for 1590 rdl. og opphold for seg i sin levetid; Tor fikk også rett til å bruke plassen Fossen (Saga).
[[Fil:106.000.001.jpg|mini|Trevland-gårdene.]]
Abraham Torsen 1797–1806. F. 1756, d. på Østre Reppeskål 1832. G. 1803 m. Live Hansdatter fra Butterød i Hedrum, d. 1809. I 1801 sluttet broren Torger kontrakt med Abraham, slik at Torgers eiendom skulle tilfalle Abraham, mot at denne ga Torger opphold («fletføringskontrakt»). Men Abraham kom ikke til å bli lenge på Trevland. I 1805 reiste hans eldste bror, Nils Torsen Liverød, på vegne av sin sønn, Hans Nilsen, odelssak mot Abraham. Nils vant saken, og Abraham måtte fravike gården. Sistnevnte kjøpte året etter et bruk på Østre Reppeskål i Hedrum. Med Live Hansdatter hadde han to sønner, Ole og Hans, som begge døde unge. Abraham giftet seg 2. gang med Al Helgesdatter Sti; ingen barn. (Se også L. Berg, Sandeherred, s. 318). Bruket på Trevland ble da i 1806 for 1590 rdl. kjøpt av Nils Torsen på vegne av sønnen

''Hans Nilsen'' 1806–28. F. 1790 i Liverød, g. 1810 m. Anne Hansdatter (muligens fra Heia), f. ca. 1778. Barn, f. på Trevland: 1. Johannes, f. 1810. 2. Inger, f. 1813. 3. Anne, f. 1816. 4. Nils, f. 1821. Hans solgte i 1828 bruket for 2050 spd. til Peder Sørensen Trollsås og Hans Iversen Bjørndal. Eldste sønn, Johannes, fraskrev seg sin odelsrett. Samme år kjøpte Hans Nilsen og broren Torger gården Tuften i Vivestad og flyttet dit med sine familier og foreldre. Hans overtok ¾ av Tuften, Torger 1/4. Hans flyttet i 1845 videre til Øvre Ås i Nykirke. Torger, som var g. m. Anne Helgesdatter Sti, døde på Tuften av slag 1831, bare 31 år gl. (Se S. H. Unneberg, Ramnes bygdebok, Gardshistorien, s. 788 og 790.)

''Peder Sørensen Trollsås'' og ''Hans Iversen Bjørndal'' hadde bruket sammen i åra 1828–57. Peder Sørensen, som var sønn av Søren Pedersen Søndre Trollsås (f. 1771, d. 1854), var f. på Trollsås i 1800, d. på Trevland 1869. G. 1) m. Inger Marie Iversdatter Bjørndal, f. 1798, d. 1850; ingen barn. G. 2) m. Anne Marie Olsdatter Svartsrød, f. 1835, d. 1916. Fem barn, hvorav tre vokste opp: 1. Inger Marie, f. 1856, d. 1913, g. m. lærer Ole Olsen Ellingbø (se under [[Sti]]). 2. Søren Martin, f. 1858, d. 1918. Søren var noen år bruker på Trevland; mer om ham, se bnr. 6. 3. Rikard Olaf, f. 1865, dro tidlig til Amerika; d. 1904 ved en ulykke i Alaska. Peder Sørensen var medlem av formannskapet i åra 1844–47. Enken Anne Marie giftet seg igjen 1877 med Ivar Hansen Holmen i Hedrum; barn: Hans Holmen (billedhoggeren) og Peder Holmsen.

''Hans Iversen Bjørndal'', f. 1794, d. 1872, bror av Peder Sørensens første kone, ble g. 1834 m. Ingeborg Andrea Abrahamsdatter Ådne, f. 1810, d. 1900 på Sti; to barn, som døde ganske små. I 1856 ble det foretatt utskiftning av sameiet mellom Bruk 1 og Bruk 2. Hans Iversen og Peder Sørensen delte samme år (tgl. 1857) Bruk 2 i to like store gårder, så de fikk hver sin, henholdsvis de senere bnr. 5 og bnr. 6 (se disse).

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''' (Nedistua)===

''Tron Larsen'' 1820–47. F. ca. 1784 på Farmen i Hedrum, d. 1855. G. 1816 m. enken Pernille Mikkelsdatter Øvre Holand, f. 1777, d. 1818. Tron hadde hatt Søistua Øvre Holand i åra 1816–20. Han giftet seg igjen 1820 med Ivar Henriksen Trevlands enke, Idde Hansdatter, som visstnok var født på Hallenstvedt ca. 1775, d. 1847 (jfr. ovfr., Bruk 1); de flyttet til Trevland med Trons to stebarn, Maren Andrea (d. 1826) og Anders (ble bruker på Øvre Holand). Tron og Idde hadde ingen barn sammen. Tron var en velstående mann, han lånte i 1830- og 40-åra ut betydelige beløp til bygdefolk mot pant i gårder; ved skiftet etter ham fikk de 29 arvingene i alt 1641 spd. Han solgte 1847 gården for 1600 spd. og opphold for sin levetid til

''Anders Mathisen'' 1847–55. F. 1814 d. 1855. G. 1842 m. Karen Kirstine Andersdatter Skorge, f. 1820, d. 1892. Anders hadde tidligere hatt Søistua Øvre Holand (s.d.). Fem barn, hvorav fire vokste opp: 1. Mathias, f. 1843, ble bruker på Trevland (se ndfr., bnr. 2). 2. Maren Petrea, f. 1845, g. 1867 m. Nils Mikkelsen Gjerla. 3. Anton, f. 1848, d. 1868, ugift. 4. Inger Helene, f. 1851, g. 1876 m. Abraham Abrahamsen Trevland, se ndfr. Ved skiftet etter Anders fikk de to sønnene hver 977 spd., de to døtrene hver 489 spd. Enken Karen Kirstine giftet seg igjen 1856 med Hans Rasmussen, sønn av Rasmus Iversen Nordre Odberg i Hvarnes. Hans var kommet til Trevland som tjenestegutt.

''Hans Rasmussen'' 1856–92. F. på Odberg 1823, d. på Trevland 1896. De første åra, 1856–63, hadde Hans gården sammen med stesønnen ''Mathias Andersen'' (personalia, se ndfr., bnr. 2). Hans Rasmussen var g. m. Karen Kirstine, enken etter foregående bruker. Deres barn: 1. Anders, f. 1857, bruker på gården, se ndfr. 2. Rikard, f. 1859, bruker på gården, se ndfr. 3. Edvard, f. 1862, drev ysteriet på Trevland, se ndfr., bnr. 11. I 1863 delte Hans Rasmussen og Mathias Andersen gården i to like store deler, slik at hver fikk sin halvpart utskilt for seg. Vi fortsetter nå med Hans Rasmussens halvpart og dens videre skjebne (om Mathias Andersens halvpart, se ndfr., bnr 2). Hans' hustru Karen Kristine døde 1892, Hans tok så opphold (han levde til 1896) og ved skifteforhandlingen ble gården for kr. 7600 overdratt til eldste sønn,

''Anders Hansen'' 1892–95. F. 1857, d. 1895, ugift. Arvingene overdro ved skjøte av samme år (tgl. 1896) bruket for kr. 7500 til Anders' yngre bror,

''Rikard Hansen'' 1895–1916. F. 1859, d. 1916. G. 1883 m. Inger Marie Johannesdatter Liverød, f. 1863, d. 1937. 5 barn: 1. Hans, f. 1883, overtok gården, se ndfr. 2. Karen, f. 1886, g. 1907 m. lærer Hans Edvardsen Berge. 3. Anna Marie, f. 1890, g. 1917 m. Kristian Karisens Skorge, de kom til Pisserød (Solberg). 4. Johanne, f. 1894, g. 1921 m. Nils Gulliksen Sem, Sandar. 5. Arndt, f. 1897, g. m. Inger Helene Gustavsdatter Haughem. Rikard eide også et annet Trevland-bruk, som han hadde kjøpt i 1893, nemlig bnr. 3 (s.d.); dette bruk har siden dannet en enhet sammen med bruksnr. 1 og hatt samme eiere som dette. I 1895 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 8, [[Trevland#Bruksnr._8.2C_Nordre_Saga_.28skyld_70_.C3.B8re.29|«Saga»]] (s.d.), og i 1898 utskiltes en part av «Sagskogen» (bnr. 9, s.d.); den kom til Øvre Rismyr. Samme år ble også utskilt parten «Tangen» (bnr. 10, s.d.), som ble solgt til eieren av bnr. 5. I 1908 ble parten «Østre Mivedal» (bnr. 18, s.d.) utskilt og året etter solgt til Edvard Helgesen Berge, og den har senere fulgt denne Berge-gården. Ved skjøte tgl. 1917 solgte Rikard Hansens enke og øvrige arvinger bnr. 1 og 3 for kr. 11 000 samt husvær for enken m. v. til eldste sønn,[[Fil:106.001.001.jpg|mini|Hans R. Trevland og h. Sara Olea Kristiansen.]]

''Hans Rikardsen'' 1917–46. F. 1883, d. 1958. G. m. Sara Olea Kristiansen, f. i Brunlanes 1885, d. 1958. Hans hadde allerede drevet gården de siste åra faren levde. Barn: 1. Reidar, f. 1912, overtok gården, se ndfr. 2. Trygve, f. 1914, industriarbeider, g. 1945 m. Gunlaug Gjelstad. 3. Haakon, f. 1916, g. m. Inger Johanne Nesgård. Arbeidet i mange år på Kaldnes mek. verksted. 4. Ingjerd, f. 1918, g. 1939 m. Frithjof Aagård Løke, Nordre Hesby i Sem. 5. Rolf, f. 1919, ugift, krigspensjonert. 6. Hjørdis, f. 1921, g. 1943 m. snekker Arne Gjelstad, f. 1922, bolig Bjerketun, Sjøstrand, Ranvik, Sandefjord. 7. Ruth, f. 1922, g. 1948 m. svensk statsborger, gartner Lars Lindberg, Stockholm. 8. Johannes, f. 1924, renseriarbeider, ugift, bopel Oslo. 9. Solveig, f. 1925, g. 1952 m. murer Gunnar Gundersen, Thuve, Fevang. 10. Gudrun, f. 1926, g. 1949 m. skipstømmermann Arthur Reppesgård, Thuve, Fevang; nå krigspensjonert. 11. Anne Marie, f. 1928, g. 1952 m. disponent Odd Bråten, Oslo.

Hans Rikardsen deltok meget i bygdas politiske og kommunale liv. Var således medlem av kommunestyret 1914– 40, ordfører 1931– 39, ligningssekretær 1928–41, fylkesrevisor 1940–ca. 1955. Han overdro i 1946 gården for kr. 23 500 til eldste sønn,

''Reidar Trevland'' 1946–. F. 1912, d. 1996, g. 1936 m. Borghild Skjelland, f. 1913, d. 2000, dtr. av Hans Kristoffersen Skjelland og hustru Elise Johansdatter. Barn: 1. Anne Elise, f. 1937, d. 2017, g. m. Anton Næss, Høyjord, f. 1926, d. 2006. (Barn: Anne Berit, Reidar). 2. Hans, f. 1946, se ndfr. 3. Aase, f. 1948, g. m. Reidar Gulliksen, Hovland, Tjølling, f. 1943. (Barn: Håvard, Brynjar). 4. Helge, f. 1955, d. 1978 som FN-soldat i Libanon. Reidar Trevland har hatt mange offentlige tillitsverv; han var i flere år formann i forsorgsstyret, og han var formann for Goksjø og Storelvs senkningslag; har vært medlem av styret i Sandar Meieri. Gården ble i 1984 overtatt av sønnen

''Hans Trevland'' 1984-. F. 1946, gbr., g. 1973 m. Reidun Lund, f. 1950 i Tjølling, dtr. av Ruth, f. Andersen 1922, og gbr. Ragnar Lund, f. 1921. Barn: 1. Hanne Lund Trevland, f. 1974, g. m. Pål Frogner Hansen, f. 1974 i Sandefjord. (Deres barn: Julie, Jakob, Lilly); bosted Bærum. 2. Håkon Lund Trevland, f. 1977, samboer m. Ingeborg Volan, f. 1979 i Lade,Trondheim; bosted Oslo.

Bnr. 1 og 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,81. Gården har 96 mål innmark og 313 mål skog, beliggende nord og øst for eiendommen, mest barskog. Ca. 155 mål skog er solgt fra til Trevland ysteri. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Den tidligere husmannsplassen Saga er solgt til sjøleige, Mivedal er solgt til Berge, Tangen og Engene til Nordistua. I Vassenga er de tatt opp ca. 20 mål etterat Goksjø ble senket første gang; det ble tidligere brukt til havn.

Utveien gikk tidligere oppom Trevland-gårdene og muligens over til Berge og Skjeggerød og videre til Sandefjord. Det har visstnok også gått en vei over Svartsrød-traene, forbi Saga, hvor det var bru over bekken, og videre til veien som gikk på den andre siden av Gallisvannet.
[[Fil:306.001.001.jpg|mini|250px|Trevland gnr. 106/1. Kart fra NIBIO, Norsk institutt for skog og landskap 2017.]]

Våningshuset er ca. 200 år gammelt, den ene enden er eldre enn den andre. Av uthuset er søndre delen eldst. Bryggerhus og garasje. Gården har hatt smie, som antagelig opprinnelig har vært brukt av hele Trevland. Trevland-gårdene hadde tidligere både oppgangssag og kvern i Saga-fossen. Vannledningen var av tre med trestokk til stander helt til ca. 1906. Gården har hatt hestevandring. Trevland-gårdene hadde tidligere treske- og rensemaskin sammen. Grasfrø begynte de å bruke ca. 1890. Silo ble satt opp 1951.

Ved husene står noen gamle asketrær, som antagelig er plantet.
'''Antikviteter:''' Gl. skatoll etter Johannes Nilsen Liverød, «brotto» til å bryte lin på. – Gl. dokumenter fra 1600- og 1700-åra.

'''Marknavn:''' Mivedæl, Vassængæ, Hampeteiæne, Ølldælen (der mye humle).

'''Besetning''' (ca. 1959): 2 hester (senere etter anskaffelse av traktor redusert til 1 hest), 6 kuer og en del ungdyr. '''Avling:''' Hvete 2000 kg, havre 3500 kg, poteter ca. 100 t, 2,5 à 3 mål kålrot.

====Oppdatering 2019====

Iflg. NIBIO (Skog og Landskap) består Trevland, gnr. 106, bnr. 1, av 91 mål dyrka mark, 295 mål skog og 12 mål annet.

*'''Bebyggelse:''' Våningshuset restaurert 1998. Bryggerhuset revet og garasje bygd 2003. Driftsbygning påbygd og restaurert, korntørke 1972.

*'''Drift:''' Korndrift. Slutt på husdyr i 1980. Første traktor i 1956, skurtresker i 1964.

===Bruksnr. 2 (skyld 15 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1863, da Nedistua ble delt mellom de to eiere. Bnr. 2 gikk til

''Mathias Andersen'' 1863–73. F. 1843, g. m. Anne Marie Larsdatter Torrestad, f. 1842. Barn, f. på Trevland: 1. Alvilde Lovise, f. 1868. 2. Andrine, f. 1872. Ved skjøte tgl. 1873 solgte Mathias gården til følgende bruker, kjøpte så 1874 av Osmund Pedersen Gallis en part på Mellom Horntvedt og flyttet dit; flere barn på Horntvedt.

''Anders Olsen'' Vestre Skorge 1873–77. Anders' personalia, se under [[Vestre Skorge]] (gnr. 116, bnr. 7). Ved skylddeling 1876 utskilte Anders størsteparten av gården som eget bruk og overdro det til svigersønnen Kristian Kristiansen (se bnr. 3). Ved skjøte tgl. 1877 overdro Anders resten av bnr. 2 (i skjøtet kalt «Vassenga og Saga») til sønnene Karl Anton og Ole. Anders døde 1878 på Skorge, hvor han hele tiden hadde bodd.

''Karl Anton og Ole Anderssønner Vestre Skorge'' 1877–85. Deres personalia, se under [[Vestre Skorge]] (gnr. 116, bnr. 7). I 1884 utskiltes fra bnr. 2 en del av Nordre Saga (se bnr. 4). De solgte resten (skyld 15 øre) ved skjøte tgl. 1885 for kr. 350 til

''Abraham Abrahamsen Trevland'' 1885–1900. Abrahams personalia, se ndfr. (bnr. 5). Deretter gikk restparten over til sønnen Hans Abrahamsen og har senere vært sammenføyd med bnr. 6 (s.d.) og hatt samme eier som dette.

===Bruksnr. 3 (skyld mark 2,69)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1876. Eget bruk 1876–93.

''Kristian Kristiansen'' 1876–79. F. ca. 1853, g. 1876 m. ovennevnte Anders Olsen Skorges datter Olava Andrine, f. 1855. Barn på Trevland: 1. Josefine Anette, f. 1878. 2. Marie Paulette, f. 1880. Kristian oppga snart bruket og dro til Amerika. Han solgte 1879 til ''Ole Eliassen''. Bruket ble deretter kjøpt av ''Hans Rasmussen'' (se ovfr., bnr. 1), og ved skjøte tgl. 1893 gikk det for kr. 5000 til sønnen ''Rikard Hansen'' (se ovfr.). Senere har bnr. 3 vært sammenføyd med bnr. 1 og hatt samme eiere som dette.

Ved skylddelinger er fra bnr. 3 utskilt følgende parter: i 1906 bnr. 15 (s.d.), i 1908 bnr. 16, «Villaåsen» (s.d.), s.å. bnr. 17, «Vestre Mivedal» (gikk til Berge, gnr. 105, bnr. 3), i 1944 bnr. 22, «Granbu» (s.d.) og i 1946 bnr. 23 (s.d.).

===Bruksnr. 4 og 8, Nordre Saga===

Bnr. 4 ble utskilt fra bnr. 2 i 1884 og av Karl Anton og Ole Anderssønner ved skjøte tgl. s.å. solgt for kr. 1200 til

''Ivar Johansen Myhre'' 1884–92. Han var fra Rismyr og fikk senere et bruk der (hans personalia, se [[Rismyr#Bruksnr._3_.28Nedre_Rismyr.29.|gnr. 102, bnr. 3]]). Ivar solgte parten ved skjøte tgl. 1892 for kr. 1200 til

''Johan Kristian Ingebretsen'' 1892–98. Han var fra Brekke og hadde tidligere hatt et bruk på Sti (hans personalia, se [[Sti#Bruksnr._3_.28Nedistua_eller_Nordre_Sti.29|gnr. 108, bnr. 3]]). Johan Kristian kjøpte i 1895 (tgl. 1896) av Rikard H. Trevland for kr. 1600 en part (bnr. 8, s.d.) som s.å. var utskilt fra bnr. 1 og ble lagt inntil bnr. 4. Bnr. 4 og bnr. 8 har senere dannet en enhet og hatt samme eiere. Han solgte ved skjøte av 1898 (tgl. 1899) bnr. 4 og 8 for tils. kr. 3800 og opphold til sønnen

''Karl Johan Kristiansen'' 1898–1909. F. 1858 på Sti. G. m. Olava Matilde Kristiansdatter fra Tveitan, f. 1875. Faren, Johan Kristian, døde 1908. Året etter solgte Karl Johan Nordre Saga for kr. 6700 til følgende bruker. Han bodde senere i Klopprønnningen, Hvitstein-sentralen og Bakkane, hvor han døde.

''Peder Andreassen Rismyhr'' 1909–23. F. 1880 i [[Brekke#Bruksnr._4.2C_Dammen|Brekke-Dammen]] (se gnr. 104, bnr. 4), d. 1963. G. m. Anna Petrine Andersen, f. 1881, d. 1923, datter av Hans Andersen, Skarpesno, Gudbrandsdalen og hustru Olava, fra Bragenes i Østerdalen. Peder var hvalskytter og farte mye på Peru-kysten og Chile; var utenlands i ca. 30 år. Han slo seg ned hjemme i 1953. Barn: 1. Gudrun, f. 1905, g. 1) 1927 m. Ragnvald Myhre, f. i Fon 1906; sønnen Torbjørn f. på Holand 1927. Ekteskapet oppløst. G. 2) 1947 m. Tolf Trevland, f. 1910, se ndfr. Ragnvald Myhre ble gårdbruker på Holmen i Hedrum og gift på ny med Sigrid Hauggrav fra Vinje. 2. Margit, f. 1906, g. 1928 m. Einar Edvardsen Stampa, Hedrum; de kom til [[Vestre Gallis]] (se gnr. 100, bnr. 3). 3. Alf, f. 1908, g. 1933 m. Karin Skorge (se [[Østre Skorge]], gnr. 115, bnr. 1). 4. Oddmund, f. 1910, g. m. Magna Stampa. 5. Harald, f. 1914, g. 1934 m. Magna Gaasholt, f. 1916. Peder A. Rismyhr solgte i 1923 Nordre Saga til

''Oskar Svartsrød'' 1923–52. Hans personalia, se under [[Svartsrød]] (gnr. 107, bnr. 3), hvor han bodde i sine siste år. Etter Oskars død 1952 gikk Nordre Saga ved skjøte tgl. 1954 for kr. 15 000 over til svigersønnen

''Johannes Jensen'' 1954–68. Johannes, som var baker, var f. 1914, d. 1968. G. m. Oskar Svartsrøds datter Astrid, f. 1927. Etter Jensens død gikk bruket over til enken.

Bnr. 4 og 8 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,30. Bruket har ca. 60 mål innmark og ca. 50 mål skog, beliggende øst for husene, mest barskog. Bnr. 8 hadde opprinnelig vært husmannsplass, se ndfr. under Husmenn. En større del av eiendommen ble i 1965 tatt til skoletomt og i 1975 en del til pensjonistboliger og boligfelt.

De gamle husene, som var kommet fra Sætra, ble senere revet og kjøpt av en Rosenlund i Larvik. Det nye framhuset ble satt opp av Peder A. Rismyhr ca. 1909–10.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1–2 hester, 4–5 kuer og ungdyr, 2 griser.

===Bruksnr. 5 (Nordistua)===

Ved delingen av Bruk 2 (se ovfr.) i 1856 fikk de to eiere, Hans Iversen og Peder Sørensen, hver sin del. Heromhandlede bnr. 5 gikk til

''Hans Iversen (Bjørndal)'' 1856–72. Hans personalia, se Bruk 2. Hans Iversen døde i 1872, og enken Ingeborg Andrea Abrahamsdatter satt så med gården til 1876, da hun for kr. 12 000 solgte til

''Abraham Abrahamsen'' 1876–1920. F. på Gallis 1850, d. 1930. G. 1876 m. Inger Helene Andersdatter fra Nedistua Trevland, f. 1851, d. 1930. Barn: 1. Hans, f. 1877, ble bruker på en annen Trevlandgård, bnr. 6 (s.d.). 2. Anders, f. 1879, meierist (Solør), g. 1902 m. Hanna Mathea Johansdatter Berg fra Gran pr. gj., f. 1881. 3. Anton, f. 1882, bodde lenge i Sandefjord. 4. Ingeborg, f. 1885, g. 1912 m. Aksel Hasås. 5. Maren, f. 1888, g. 1921 m. Anders Iversen Nomme. 6. Konstanse, f. 1891, d. 1964, bodde på Nanset i Hedrum; ugift. 7. Asbjørn (tvilling), f. 1894, overtok gården, se ndfr. 8. Helga, f. 1894, g. 1920 m. Olav Trollsås. Abraham Abrahamsen kjøpte i 1885 også bnr. 2 (s.d.) og i 1888 bnr. 6 (Søistua, s.d.); disse bruk hadde han til 1900. I 1898 kjøpte han av Rikard Hansen Trevland en part, «Tangen» (bnr. 10, s.d.); parten har senere vært forenet med bnr. 5 og fulgt dettes eiere. S.å. utskilte Abraham bnr. 11 til Trevland ysteri. I 1902 utskikes «Sagskogen» (bnr. 12); ved skjøte tgl. 1903 ble parten solgt til Karl E. Dalen (Brekke) og har siden fulgt Brekke-Dalens eiere. I 1904 ble utskilt en liten part, «Vonheim» (bnr. 13) til Kodal Ungdomslag, og i 1906 utskiltes «Fossheim» (bnr. 14). Året etter kjøpte Abraham av Rikard Hansen en part (bnr. 15), som siden har vært forenet med bnr. 5. Ved skjøte tgl. 1920 solgte han bnr. 5, 10 og 15 for kr. 15 000 til sønnen
[[Fil:106.005.001.jpg|mini|250px|Nordistua på Trevland.]]
''Asbjørn Trevland'' 1920–59. F. 1894, d. 1968, g. 1920 m. Margit Larsen, f. 1891 i Sandar, d. 1975, datter av ingeniør Thorvald Larsen. Barn: 1. Inger Helene, f. 1922, jordmor og misjonær i Etiopia, ugift. 2. Tordis, f. 1923, husstellærer, g. m. emissær Hans Bergkåsa, bopel Hagalia, Hedrum. 3. Ingeborg, f. 1925, hjemmeværende på Trevland, ugift. 4. Abraham, f. 1928, overtok etter faren, se ndfr. 5. Karen Anne, f. 1934, g. m. kjøpmann Einar Slåtta (død), bopel Nanset, Hedrum. 6. Torvald, f. 1935, industriarbeider, g. m. hjelpepleier Anni Merete Askjem, bopel Svartsrød, Kodal. Asbjørn Trevland utskilte i 1932 en part, «Olldal» (bnr. 21]], s.d.), som han solgte til broren Hans A. Trevland. Asbjørn Trevland har hatt kommunale tillitsverv. Han overdro i 1959 gården for kr. 48 000 til sønnen

''Abraham Trevland'' 1959–1986. F. 1928, g. 1954 m. Edle Gjone, f. 1935. Hun er datter av Kolbjørn Gjone, f. 1901, og Trine Heum, f. 1903. Abraham og Edle har barna: 1. Asbjørn, f. 1955, d. 1970. 2. Morten, f. 1958. 3. Lillian, f. 1959. 4. Asbjørg, f. 1971, g.m. Roy Espen Halvorsen.

''Morten Trevland'' 1986–2012. G. m. Gunn Karin Fimland, f. 1962 i Stokke; datter av Per Fimland, f. 1942, og Else Olsrød, f. 1943. Morten og Gunn har barna: 1. Per Asbjørn, f. 1984. 2. Marte, f. 1988.

''Per Asbjørn Trevland'' 2012–. Daglig leder i farens firma og g. m. blomsterdekoratør Randi Therese Kjærås, f. 1987. Hun er datter av Hans Kristian Kjærås, f. 1961, og Nina Wiersdalen, f. 1961. Per Asbjørn og Randi har barna: 1. Ellinor, f. 2014. 2. Ingvild, f. 2017.
[[Fil:306.005.001.jpg|mini|250px|Bruksnr. 5 (Nordistua) Gårdskart NIBIO]]
Bnr. 5, 10 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,60. Gården har 85 mål innmark og 175 mål skog, beliggende nord for eiendommen, vesentlig barskog. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Etter 1950 er utskilt endel boligtomter, i 1956 idrettsplassen, i 1965 et boligfelt.

Veien gikk tidligere like fra gården østover langs skogkanten over til Svartsrød og Saga.

Våningshuset bygd ca. 1740, uthuset 1901 (det lå tidligere vest for framhuset, nå østenfor). Forøvrig har gården bryggerhus med vedskjul, sagbruk, motorsag. Det har vært smie. I eldre tid både vannsag (oppgangssag) og kvern, sammen med de andre Trevlandgårdene; begge nedlagt ca. 1870. Ole Olsen Svartsrød-Dalen var sagmester der. I tidligere tid var vannledningen av tre. Gården har hatt hestevandring. Gården hadde tidligere treske- og rensemaskin sammen med de andre Trevlandgårdene. Grasfrø begynte de å bruke fra 1870–80. Silo has. Elektrisk motor anskaffet 1921.

Ved huset står et tuntre, en ask, som er plantet av Johan Gallis, bror til Abraham Abrahamsen.

'''Antikviteter:''' Gl. handkvern til å male korn på (kvernsteiner), rosemalt hjørneskap fra 1794, skatoll fra 1820 etter Helge Rusletvedt (bror til Peder Trollsås), stueklokke, engelsk verk, merket A.R.C.H. Strachan, en type som skal være forbilde for Totenklokkene.

'''Marknavn:''' Føtten (et stykke som ligger ned mot elva), Sa'myræ.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 10 griser. '''Avling:''' Hvete 1500 kg, havre 3000 kg, poteter 150 t, kålrot 2 mål.

====Oppdatering 2020====
* '''Bebyggelse:''' I 2000 ble det satt opp verksted, lager og kontor for "Mortens rørinspeksjon AS". Satt opp våningshus i 2013.
* '''Drift:''' Korn. Jorda er delvis bortleid. Hadde kuer til 1971 og griser til 1986. Den første traktor kom i 1946.
* '''Areal:''' 70 da jord, 218 da skog og 10 da annet.

===Bruksnr. 6 (Søistua)===

Ved delingen av Bruk 2 (se ovfr.) i 1856 fikk de to eiere, Hans Iversen og Peder Sørensen, hver sin del. Bnr. 6 gikk til

''Peder Sørensen'' (Trollsås) 1856–69. Hans personalia, se ovfr. under Bruk 2. Peder døde 1869, og gården ble drevet videre av enken

''Anne Marie Olsdatter'' 1869–78. Hennes personalia, se ovfr. under Bruk 2. Ved gårdsdriften hadde hun også hjelp av sine to sønner Søren Martin og Rikard Olaf og datteren Inger Marie. Hun drev også noe skipsrederi. Ved skiftet etter Peder Sørensen i 1878 ble bruket for kr. 12 800 utlagt til sønnen
[[Fil:106.006.001.jpg|mini|200px|Søren Trevland]]
''Søren Pedersen'' 1878-88. F. 1858, d. 1918. G. 1885 m. Else Andrea Mathisdatter, f. 1866 på Holtan i Lardal, d. 1939 på Lefsrød i Kodal. I 1881 utskiltes fra gården bnr. 7 (Søndre Saga), s.d. Søren og Else Andrea fikk på Trevland (1.) datteren Magnhild, f. 1886, d. 1953; g. m. Carl Rød (Reed) fra Fon, de utvandret til Tacoma i staten Washington, USA. I 1888 flyttet Søren til Nordre Myre i Fon, hvor de øvrige 7 barn ble født: 2. Sigrid, f. 1888, g. 1918 m. kjøpmann Sigurd Antonsen Tutvedt, Hedrum. 3. Aasvald, f. 1891, gbr. på Lefsrød i Kodal, g. 1944 m. Jenny Gaasholt fra Bjørndal i Kodal. 4. Peder, f. 1895, d. 1910. 5. Arne, f. 1899, G. 1924 m. Hjørdis Kamilla Kranstad, f. 1901 på Sulutvedt; overtok farens gård på Ende i Fon. 6. Steinar, f. 1901, kjøpmann på Sørby i Skjee. 7. Ruth, f. 1903, d. 1944, g. 1927 m. gbr. Ivar Bjørndal, Kodal. 8. Ragnvald, f. 1906, gbr. på Holmen i Hedrum, g. 1) m. Gudrun Rismyhr, 2) m. Sigrid Hauggrav fra Vinje. I 1910 flyttet Søren til Krok i Hobøl og i 1915 til Ende i Fon. Da han i 1888 flyttet fra Trevland, solgte han gården til brukeren på bnr. 5,

''Abraham Abrahamsen'' 1888–1900. Hans personalia, se ovfr. under bnr. 5. Bnr. 2 (se ovfr.), som Abraham hadde kjøpt tidligere, ble nå slått sammen med bruksnr. 6; de to bruk har senere dannet en enhet og hatt samme eiere. I 1900 overdro Abraham garden til sin eldste sønn,[[Fil:106.006.002.jpg|mini|300px|Hans A. Trevland.Hella Trevland, f. Hvitstein.]]

''Hans Abrahamsen'' 1900–41. F. 1877, d. 1941. G. 1900 m. Hella Andrine Andersdatter Hvitstein, f. 1874, d. 1960. Barn: 1. Ingrid, f. 1902, g. 1936 m. hvalf. Peder Trollsås, f. 1907 (se bnr. 21). 2. Arne, f. 1905, overtok gården, se ndfr. 3. Tolf, f. 1910, g. 1947 m. Gudrun Myhre, f. 1905. Har gården Gunnerød (gnr. 69, bnr. 1 og 9) i Hedrum; bor på Skogheim i Kodal (gnr. 121, bnr. 11). Hans Abrahamsen kjøpte i 1932 av Asbjørn Trevland en part, hvor han bygde hus og drev forretning (se bnr. 21). Var 1918 – 31 styremedlem i Andebu Brannkasse, 1915 – 40 forstanderskapsmedlem i Andebu Sparebank og 1924 – 41 medlem av bankens styre. Etter Hans' død fikk enken uskiftebevilling.

''Hella Trevland'' 1941–47. Hun hadde i disse åra både gården og forretningen og fortsatte driften sammen med sine barn. Ved skjøte tgl. 1947 solgte Hella bnr. 2 og 6 for kr. 13 000 + husvær m. v. (for selgersken verdsatt til kr. 500 pr. år) til eldste sønn,

''Arne Trevland'' 1947–. F. 1905, g. 1946 m. Astrid Kristine Ådne, f. 1915, d. 2002. Barn: 1. Hans Arne, f. 1947, g. m. Laila Eftedal, f. 1945 i Hedrum. Datter av Arne Eftedal, f. 1920, og Hilda Eskedal, f. 1923 2. Else, f. 1951, g. m. Nils Skjelbred, Høyjord. Overdras til sønnen

''Hans Arne Trevland'' 1987–2016. Hans Arne og Laila har barna: 1. Trond, f. 1970, g. m. Rose Kristin Haugan. 2. Henning, f. 1975. 3. Anette, f. 1980, g. m. John Arne Schrøder. Overdras til sønnen

''Henning Trevland'' 2016–. G. 2006 m. Linn Elise Brathagen, f. 1976 i Tjølling. Hennes foreldre er Harald Brathagen, f. 1947, og Brit Foldvik, f. 1944. Henning er bygningsarbeider, og Linn er helsefagarbeider. Deres barn: 1. Andrine, f. 2003. 2. Pernille, f. 2006. 3. Milliane, f. 2008.
[[Fil:306.006.000.jpg|mini|250px|Trevland bnr. 2 og 6 fra NIBIO gårdskart]]
Bnr. 2 og 6 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,18. Gården har 75 mål innmark og 175 mål skog, mest barskog. Skogen består av tre adskilte stykker, ett nordvest for husene, de andre to syd for dem. Inngjerdet hage med litt frukttrær og bærbusker.

Våningshus og uthus satt opp av Peder Sørensen i 1829. Bryggerhus med ved-og vognskjul. Har hatt smie i gammel tid.

I eldre tid vannsag og kvern, sammen med de andre Trevlandgårdene; begge nedlagt ca. 1870. Den opprinnelige vannledningen var av tre. Gården har hatt hestevandring. Treske- og rensemaskin hadde de tidligere sammen med de andre Trevlandgårdene. Gården har nå silo.

Trevlandgårdene gjorde flere ganger dunning på høyonna i Søistua på Berge, hos Kristoffer Nilsen.

'''Antikviteter:''' Gl. Totenklokke (Ole Bjerke).

'''Marknavn:''' Vassængæ, Mivedæl, (i skogen:) Vassængskauen, Bruåsen. Det er merker etter kullbrenning.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester (1 etter anskaffelse av traktor), 5–6 kuer og ungdyr, 2–3 griser. '''Avling:''' Hvete 1000 kg, havre 3000 kg, poteter ca. 140 t, kålrot 3 mål.

====Oppdatering 2020====
* '''Bebyggelse:''' Våningshus fra 1829 ble restaurert i 1920 og i 2003. Driftsbygning fra 1829 ble påbygd 1950 og restaurert 1994. Et bolighus ble satt opp i 1973.
* '''Drift:''' 600 da jord leies. De hadde kuer til 1975. Første traktor i 1952.
* '''Areal:''' 76 da jord, 246 da skog, 23 da annet.

===Bruksnr. 7, Søndre Saga (skyld 65 øre)===

Ble utskilt fra bnr. 6 i 1881 og av Søren Martin Pedersen for kr. 2300 solgt til

''Håvald Olsen Svartsrød'' 1881–1915. Hans personalia, se under [[Svartsrød]] (gnr. 107, bnr. 3). Håvald solgte ca. 1898 et skogstykke (Sagskogen, bnr. 9) av Saga til Kristian Jakobsen Rismyhr. Sønnen Oskar brøt opp det meste av jorda i Søndre Saga i åra 1900–1915. Det var også landhandel her. Peder Rismyhr handlet ca. 2 år, Jørgen Riis også en kort tid. Etter Håvald Svartsrøds død 1915 gikk bruket over til sønnen

''Oskar Svartsrød'' 1916–52. Hans personalia, se under [[Svartsrød]] (gnr. 107, bnr. 3). Oskar var smed, hadde gått i lære hos Nils Liverød. Han bodde 1923–48 i Nordre Saga og fra 1948 til sin død i Svartsrød. Forretningen ble 1916–53 drevet av Hilda Berge (f. 1888, d. 1953), som leide hus her. Hun var datter av Edvard Helgesen Berge. Etter Oskars død 1952 hadde enken Alma bruket noen år, hvoretter det gikk over til eldste sønn

''Håvald Svartsrød'' 1957–. F. 1924, g. 1957 m. Arna Andreassen Gallis, f. 1936. Håvald er møbelsnekker og har innredet smia til snekkerverksted. Jfr. Svartsrød (gnr. 107, bnr. 3).

Bnr. 7 har 20 mål innmark og 30 mål skog, mest barskog. Noen frukttrær. En stor del av eiendommen er nå parsellert ut til boligtomter.

Da Håvald Olsen kjøpte bruket i 1881, var det bare en utlade der; bare halvparten av denne fulgte med, den andre delen tilhørte en annen Trevlandgård, bnr. 5. Sønnen Oskar satte opp smia her i 1898, framhus og uthus i 1903.

Den rettighet som Trevlandgården bnr. 2 tidligere hadde til fossen, gikk over på denne part. Åleslede i fossen.

'''Marknavn:''' Sa'myræ. I eldre tid skal Stisvannet ha hatt utløp også gjennom Sagmyra. Det må ha vært før det nåværende utløpet ble senket og ved stor vannstand.

====Sagstua====

På eiendommen ligger et hus som kalles Sagstua. Tomta ble utleid første gang av Peder Sørensen i 1867, årlig leie var 4 kroner. Karen Olea Larsdatter fra plassen Hvitemyr i Slettholtskogen bygde opp huser der. Snekker var Hans Heia. Etter henne fikk Gunhild Kvennane Sagstua. Andrea Brekke, datter av rokkedreieren Antoni Tolfsen, bodde der; hun var kjent for sin begavelse og mange slagferdige svar, d. 1894. Håvald Olsen kjøpte huset til gården, men det har bodd flere der siden.

===Bruksnr. 8, Nordre Saga (skyld 70 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1895 og av Rikard Hansen ved skjøte tgl. 1896 for kr. 1600 solgt til ''Johan Kristian Ingebretsen'', eieren av bnr. 4. Bnr. 8 har senere dannet en enhet sammen med bnr. 4 (s.d.) og hatt samme eiere som dette.

===Bruksnr. 9, Sagskogen (skyld 16 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 ca. 1898 og av Håvald Svartsrød solgt til ''Kristian Jakobsen Rismyhr''. Parten har senere fulgt denne [[Rismyr]]gården (se gnr. 102, bnr. 2 og 4).

===Bruksnr. 10, Tangen (skyld 48 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1898 og av Rikard Hansen solgt s.å. til ''Abraham Abrahamsen'' for kr. 1450. Parten har senere fulgt bnr. 5 (s.d.) og har hatt samme eiere som dette.

===Bruksnr.11 og 16, Kodal Ysteri (skyld mark 1,07)===

Kodal Ysteri ble opprettet 1883 av ''Hans Rasmussen Trevland'', ''Edvard Hansen Trevland'' og ''Abraham A. Trevland''. Det var anlagt for ysting av jarlsbergost, men gikk i 1886 over til ysting av gaudaost. Kodal Ysteri skal være det første ysteri i landet som laget gaudaost, og det var Edvard Trevland som lærte Kristian Kolkinn teknikken med å produsere denne ostetypen. I 1887 overtok Edvard ysteriet alene.
[[Fil:106.011.001.jpg|mini|200px|Edvard Trevland og h. Johanne Marie Pedersdatter.]]
''Edvard Trevland'' var f. på Trevland 1862 (sønn av Hans Rasmussen), d. 1912. G. 1888 m. Johanne Marie Pedersdatter fra Lønn i Vivestad, f. 1854, d. 1919. Barn: 1. Haakon, f. 1888, d. 1963, g. 1920 m. Anna Kristine Brekke, f. 1897. De kom til [[Brekke]]-Dalen (se gnr. 104, bnr. 8). 2. Peder, f. 1890, g.m. Kirsti Galteland, f. i Setesdalen. Meieri-eier, Bø i Telemark, senere bestyrer for Einar Klavenes, så industriarbeider på Vera. Bopel V. Rød, Sandefjord. 3. Kolbjørn (tvilling), f. 1892, g. m. Aagot Aasen. Meierieier Kodal Ysteri til 1927, drev senere meieriutsalg i Sandefjord. Flyttet så til Ringshaug, hvor han døde. 4. Magnhild, f. 1892, g. 1917 m. Einar Johansen Klavenes, f. 1890 i Sandar, d. 1971; han overtok senere ysteriet, se ndfr. 5. Sverre, f. 1894, g. 1919 m. Aslaug Hvitstein (datter av Oskar Jakobsen), f. 1900. Drev Sem Ysteri fra 1918 til det ble nedlagt i 1952. 6. Astrid, f. 1896, d. 1962, g. 1927 m. Johan Martin Osmundsen Østre Hasås, f. 1885, d. 1942. De hadde gård på Nedre [[Prestbyen]] (s.d.). – Edvard Trevland drev også landhandel. Ved skjøte tgl. 1909 kjøpte han av Rikard H. Trevland skogparten «Villaåsen» (bnr. 16, s.d.). Fra 1909 eide han også Sem Ysteri. Etter Edvards død 1912 gikk hans eiendommer over til enken
[[Fil:106.011.002.jpg|mini|Trevland, hovedbygningen ved Kodal Ysteri]]
''Johanne Trevland'' 1912–19. Hennes personalia, se ovfr. I 1918 solgte hun Sem Ysteri til sønnen Sverre (se ovfr.). Johanne døde 1919, og Kodal Ysteri m. v. gikk så over til tre av sønnene, Peder, Kolbjørn og Sverre Trevland 1919–27. Disses personalia, se ovfr. De solgte i 1927 videre til sin svoger

''Einar Klavenes'' 1927–51. F. 1890, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. Ysteriet ble nedlagt 1951. Klavenes eide fra 1940 også en gård på [[Vestre Skorge]] (gnr. 116, bnr. 7, s.d.).

''Liv og Øivind Liverød'' –1993.

''Per Øivind Liverød'' 1993–2007.

''Rune Ødegaard'' 2007–2016.

''Odd Bjarne og May Eikhom'' 2016–. Odd Bjarne, f. 1962 i Åseral i Vest-Agder, er sønn av Birger Eikhom, f. 1933, og Oddrun Rudnes, f. 1938. G. 1999 m. May Heyn, f. 1953 i Sandar. Hennes foreldre er Odd Heyn, f. 1925, og Gerd Vannberg, f. 1934. May var g. m. Terje Benjaminsen, f. 1947, d. 2002. Deres barn er: 1. Roar, f. 1973. 2. Marie, f. 1980.

Ysteribygningen brant i 1970. Ny industribygning bygd 1971. Hovedbygningen og jorda ble 1967 solgt til Peder Trollsås. Skogen er solgt til Sverre Trevland.

Bnr. 11, som ble utskilt fra bnr. 5 i 1898, utgjør 15–20 mål. Bnr. 16 («Villa-åsen») ble utskilt fra bnr. 3 i 1908 og består av ca. 155 mål skog.

===Bruksnr. 12, Sagskogen (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1902 og ved skjøte tgl. 1903 av Abr. Abrahamsen solgt for kr. 400 til ''Karl Eriksen Dalen'', eieren av [[Brekke]]-Dalen (se gnr. 104, bnr. 8). Parten har senere fulgt Brekke-Dalen og hatt samme eiere som dette.

===Bruksnr. 13, Vonheim (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1904 og solgt til ''Kodal ungdomslag''.

[[Fil:106.013.001.jpg]]

'''Kodal ungdomslokale, «Vonheim»'''

===Bruksnr. 14, Fossheim (skyld 45 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1906 og av Abr. Abrahamsen solgt til

''Jørgen E. Riis'' 1906–40. Han hadde tidligere hatt et bruk på Øvre [[Rismyr]] (gnr. 102, bnr. 1, s.d.; der finnes også hans og famliens personalia). Jørgen Riis var sersjant og senere furer, drev også som skomaker. Det var også landhandel på Fossheim til 1912. I 1919 ble utskilt og frasolgt en part, «Sagfoss» (bnr. 19,, s.d.). I 1920 ble kjøpt inntil parten «Saga» (bnr. 20, s.d.). Etter Jørgen Riis' død i 1940 ble Fossheim overtatt av sønnen

''Erik Riis'' 1940–45. Hadde bodd sin lengste tid i «Sagfoss» (bnr. 19, s.d.; der finnes også hans og familiens personalia). Erik Riis døde i 1945, og eiendommen gikk så over til enken

''Oliva Tjærandsen'' 1945- 57. Hun overdro 1957 parten til sønnen

''Ove Riis'' 1957–. F. 1923, d. 2014. Han arbeidet på sagbruk og var g. m. ''Ragna Elfrida Berge'', f. 1933. Hun er datter av Edvard Berge, f. 1885, og Ragna Osmundsen, f. 1887. Barn av Ove og Elfrida er: 1. Erland, f. 1961, driver gården og er g. m. Kjersti Rismyr. De fikk barna Mari i 1986, Vegard i 1990, Lisa i 1996. Se [[Vestre Skorge]] bnr. 2. 2. Inger Johanne, f. 1964, g. m. Geir Tollnes, f. 1963.

Bnr. 14 har 19 mål innmark og 19 mål skog. Inngjerdet frukthage.

Opprinnelig lå bare et utlade her. Jørgen E. Riis satte opp framhus her i 1906 (en del var flyttet ned fra Øvre Rismyr); også uthus ble bygd s.å. Både framhus og uthus ble påbygd senere av samme eier. Bryggerhus i vinkel med framhuset.

'''Marknavn:''' Veltebakken (kommer av at det har stått sag der).

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 kuer, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høns.

====Oppdatering 2020====
* '''Drift:''' Her var det kuer fram til 1950 og ungdyr til 1970. Første traktor kom i 1959.
* '''Areal:''' Skogen er solgt til boligfelt. Eiendommen er nå 22 da.

===Bruksnr. 15 (skyld 20 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1906 og ved skjøte tgl. 1907 for kr. 1000 solgt av Rikard H. Trevland til ''Abraham Abrahamsen''. Parten har siden fulgt bnr. 5 og 10 og hatt samme eiere som disse.

===Bruksnr. 16, Villaåsen (skyld 72 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1908 og ved skjøte tgl. 1909 solgt for kr. 1500 av Rikard H. Trevland til ''Edvard Trevland''. Parten, som utgjør ca. 155 mål skog, dannet en enhet sammen med bnr. 11 (s.d.) inntil den i 1965 ble solgt for seg til Sverre Trevland (se ovfr.). Han overdro i 1974 parten til sønnesønn ''Kolbjørn Trevland'', Sem.

===Bruksnr. 17, Vestre Mivedal (skyld 25 øre)===

Utskilt 1908 fra bnr. 3 og ved skjøte tgl. 1909 solgt for kr. 1200 av Rikard H. Trevland til ''Edvard Berge''. Parten har senere fulgt denne [[Berge]]gården (gnr. 105, bnr. 3, s.d.) og hatt samme eiere som den.

===Bruksnr. 18, Østre Mivedal (skyld 25 øre)===

Utskilt 1908 fra bnr. 1 og solgt til ''Edvard Berge''. Parten har senere fulgt [[Berge]]gården (gnr. 105, bnr. 3, s.d.).

===Bruksnr. 19, Sagfoss, Rismyrveien 1B (skyld 5 øre)===

Utskilt fra Fossheim (bnr. 14) i 1919 og av Jørgen E. Riis solgt til sønnen,

''Erik Riis'' 1919–40. F. 1886, d. 1945. Hadde tidligere bodd i Dalen (Svartsrød). G. m. Oliva Tjærandsen, f. 1892 på Hystad i Sandar. 11 barn: 1. Jørgen, f. 1913, drev 1935–44 en gård på [[Vestre Skorge]] (gnr. 116, bnr. 2, s.d.; der gis Jørgens personalia), flyttet deretter til Sandar. 2. Marit, f. 1915, g. 1) 1936 m. Harald Dalen (personalia, se [[Vestre Hallenstvedt]], bnr. 9); ektesk. oppl. 2) m. gbr. Trygve Haugan, Eik, Slagen. 3. Tore, f. 1917, se bnr. 24. 4. Tjærand, f. 1920, overtok Sagfoss, se ndfr. 5. Einar, f. 1921, snekker, g. m. Birgitta Olava Steen, f. 1923. Bopel Hystad, Sandefjord. 6. Ove, f. 1923, overtok Fossheim, se ovfr. (bnr. 14). 7. Erling, f. 1925, maskinfører, Kodal. G. m. Oddveig Knutsen, f. 1933. 8. Torgeir, f. 1927, maskinfører, Kodal. G. m. Elsa Prestbøen, f. 1937. 9. Gunbjørn, f. 1929, verkstedsdreier, Hasle, Sandefjord. G. m. Astrid Synnøve Antonsen, f. 1938. 10. Helge, f. 1932, bygningsarbeider, Kodal. G. m. Henny Paulsen, f. 1936. 11. Unni, f. 1936, g. m. rørlegger Øystein Hermansen, Lasken, Sandefjord. – Erik Riis var småbruker og snekker. I Sagfoss satte han opp huser og snekkerverksted, som i førstningen ble drevet av vasshjul i fossen. Fra gammelt hadde det vært åleslede i fossen. Den var opprinnelig en herlighet under Trevland, kom så til bnr. 7, Saga (Håvald og Oskar Svartsrød) da det ble utskilt, og senere til Jørgen og Erik Riis. Erik Riis hadde den alene på slutten. Da faren var død i 1940, overtok Erik Fossheim og solgte samtidig Sagfoss til sønnen

''Tjærand Riis'' 1940–. Snekker, f. 1920, g. 1945 m. Synnøve Strandskog, Hvitstein. Barn: 1. Turid, f. 1947. 2. Margaret, f. 1950. 3. Arve, f. 1953. 4. Bjørn Olav, f. 1958.

''Synnøve Riis'' 1998-.

Bnr. 20 ble sammenføyd med dette gnr. i 1995.

===Bruksnr. 20, Saga (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 i 1920 og lagt inntil Fossheim (se ovfr., bruksnr. 14). Eies nå av ''Tjærand Riis''. Sammenføyd i 1995 med bnr. 19.

===Bruksnr. 21, Olldal, "Trollsåsveien 128 & 130" (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 10 i 1932 og av Asbjørn Trevland solgt til ''Hans A. Trevland'' for kr. 300. Han satte opp hus her og drev forretningen Hans A. Trevland A/S til sin død i 1941. Deretter var enken ''Hella Trevland'' innehaver en tid, så overtok barna ''Ingrid og Tolf Trevland'', hvoretter Ingrids mann, ''Peder Trollsås'' ble innehaver. Peder (f. 1907) og Ingrid (f. 1902) har datteren Liv, f. 1938, g. m. ''Øivind Liverød'', f. 1936, som i 1970 overtok eiendommen og nå driver forretningen Hans A. Trevlands eftf.

==== Trollsåsveien 128 ====

23.01.2002 - Er overdratt fra Øivind Liverød til ''Liv Liverød''

04.05.2004 - Solgt til ''Heso Invest Da''

16.06.2010 - Er solgt til ''Lisbet Andersen Nordbotten''

Omfatter også:
Trollsåsveien 130 (Gnr 106, bnr 21, seksjon 1)
Trollsåsveien 126 (Gnr 106, bnr 21, seksjon 2)
Trollsåsveien 128 (Gnr 106, bnr 21, seksjon 3)

==== Trollsåsveien 130 ====

18.02.2014 - Solgt fra Lisbet Andersen Nordbotten til ''Erling Andreas Ellingsen og Kari Øllegård Askjem Ellingsen''

===Bruksnr. 22, Granbu (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1944 og solgt til ''Oddvar Myhre''. I 1956 solgte han videre til ''Peder Trollsås'', som bygde her. Eiendommen ble i 1966 kjøpt av ''Odd Clementz'', som i 1972 solgte videre til ''Oddvar Mørk'', f. 1943, g. m. Bjørg S. Mørk, f. 1942, som pr. 2016 er eiere.

===Bruksnr. 23, Rønningen (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1946. ''Eier Oddvar Mørk.''

===Bruksnr. 24, Granum (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bruksnr. 14 i 1946/47. Bebygd og eies av ''Tore Riis'' f. 1917, snekker, g. 1944 m. Ragnhild Liverød. Barn: 1. Jan Erik, f. 1945. 2 Kjell, f. 1950.

21.05.1947 - Etablert til ''Tore og Olivia Riis'' fra bnr. 14

14.07.1986 - Solgt til ''Arthur Grude''

17.10.2002 - Solgt til ''Jan Erik Riis''

28.01.2008 - Solgt til ''Vibeke Riis og Espen Ueland''

05.11.2013 - Solgt til ''Espen Ueland''

===Bruksnr. 25, Høgtun (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 16 i 1949. Her ble satt opp hus av meierske ''Åsta Enstad'' (fra Trøndelag). G. m. ''Olav Jensen Trollsås'', som overtok eiendommen i 1965 etter hustruens død.

25.03.1982 - Solgt til ''Erling Gjermundrød''

07.11.1988 - Solgt til ''Arild Andersen''

===Bruksnr. 26, Sagvoll (skyld 4 øre)===

20.12.1949 - Etablert til ''Lars Jensen''

30.11.1959 - Solgt til ''Arne Hjorteset''

30.06.1975 - Solgt til ''Tor Arnold Gulliksen''

30.06.1975 - Solgt til ''Andebu Kommune''

===Bruksnr. 27, Trollheim Rismyrveien 3 - (skyld 2 øre)===

20.06.1953 - Etablert av ''Olav Rismyhr'' fra bnr. 9

Feb. 1959 - Solgt til ''Olav og Laila Konstance Gaasholt''

Aug. 1983 - Solgt til ''Vidar Andersen og Solfrid Andersen''

22.07.2005 - Solgt til ''Lisset Rina Valverde Huari og Jørn Are Lolland''

===Bruksnr. 28, Tangen (skyld 5 øre)===

20.11.1953 - Etablert til ''Olav Trollsås'' fra bnr. 1

Okt. 1953 - Overdratt til ''Ragnar og Steinar Trollsås''

20.04.1988 - ''Turid og Anders Tveitan''

===Bruksnr. 29, Fjellheim, Kodalveien 287 - (skyld 1 øre)===

31.12.1954 - Er overdratt til ''Erling Riis''

05.09.2001 - Solgt til ''Tove Tamara Borgaard, Eli Beate Samuelsen, Marianne Riis, Erik Johan Riis og Morten Riis''

05.09.2001 - Solgt til ''Torbjørn Kølbel og Ellen Johanne Bergene''

03.11.2004 - Solgt til ''Lars Johannesen Svendsen''

23.10.2006 - Solgt til ''Bjørn Helge Houmb og Eirunn Eugenie Eriksdatter''

30.04.2012 - Solgt til ''Eirunn Eugenie Eriksdatter''

===Bruksnr. 30, Rønningen Idrettplass - (skyld 5 øre)===

09.11.1956 - Etablert av ''Asbjørn Trevland'' fra bnr. 15 til ''Andebu Idrettslag''

===Bruksnr. 31, Dagali I, Kodalveien 274 - (skyld 2 øre)===

22.10.1957 - Etablert av ''Håvald Svartsrød'' fra bnr. 7

07.11.1957 - Er overdratt til ''Per Trevland''

03.12.2012 - Solgt til ''Haldis Elise Trevland''. Omfatter også: Gnr. 106, bnr. 55, Gnr. 107, bnr. 9

===Bruksnr. 32, Furuheim, Sagaveien 3 - (skyld 1 øre)===

24.01.1958 - Er etablert av ''Johannes Jensen'' fra bnr. 4

24.01.1959 - Er overdratt til ''Knut Fritzøe''

24.08.2007 - Solgt for til ''Oddvar Jensen''

===Bruksnr. 33, Vonheim 2 - (skyld 1 øre)===

11.10.1958 - Er etablert av ''Asbjørn Trevland'' fra bnr. 5

07.05.1984 - Er overdratt til ''Kodal Ungdomslag''

Aug. 1984 - Er overdratt til ''Andebu kommune''

===Bruksnr. 34, Trollheim II - (skyld 1 øre)===

29.12.1958 - Er etablert av ''Johan Rismyhr'' fra bnr. 5

28.10.1987 - Solgt til ''Solfrid og Vidar Andersen''

===Bruksnr. 35, Linderud, Trollsåsveien 161 - (skyld 4 øre)===

25.01.1960 - Er etablert av ''A. Trevland'' fra bnr. 5

Aug. 1968 - Overtatt av ''Ingeborg, Inger Helene og Thorvald Trevland''

12.08.1976 - Solgt til ''Ingeborg Trevland og Inger Helene Trevland''

17.12.2002 - Solgt til ''Ove Christian Andresen''

===Bruksnr. 36, Soltun, Rismyrveien 8 - (skyld 1 øre)===

05.07.1961 - Er overdratt til ''Torleif Trevland''

25.03.2014 - Solgt til ''Håkon Trevland'' og ''Heidi Abrahamsen''

01.04.2014 - Solgt til ''Kodal Bygg As''

===Bruksnr. 37, Skogly, Rismyrveien 5 - (1,17 mål)===

03.07.1963 - Er overdratt til ''Helge Skogly''

13.06.2008 - Solgt til ''Roar Fevang''

10.01.2012 Solgt til ''Anne Kristine Soltvedt''

04.12.2013 - Solgt til ''Håvard Orerød og Sissel Orerød''

===Bruksnr. 38, Bergtun, Rismyrveien 5 - (1,00 mål)===

03.07.1963 - Etablert av ''Helmer Skogly'' fra bnr. 9

03.07.1963 - Solgt til ''Jens Jensen''

03.04.1995 - Solgt til ''Helge Skogly''

12.04.1996 - Solgt til ''Benthe Andersen'' og ''Erik Jaouher Håkonsen''

24.10.2001 - Solgt til ''Unni Bjørnsen'' og ''Kjell Olav Bjørnsen''

01.09.2003 - Solgt til ''Unni Bjørnsen''

30.11.2004 - Solgt til ''Thomas Raastad Karlsen''

15.10.2009 - Solgt til ''Marius Hoff''
Omfatter også: Gnr. 106, bnr. 86

===Bruksnr. 39, Kodal Skole, Rismyrveien 2 - (17,0 mål)===

14.04.1965 - Etablert av ''J. Jensen'' fra bnr. 4

14.04.1965 - Solgt til ''Andebu Kommune''

===Bruksnr. 40, Åsheim, - Utgått ( mål)===

10.06.1965 - Etablert av ''A. Trevland'' fra bnr. 10

09.05.1988 - Sammenføyd med gnr. 108 bnr. 9, Stibakken 1.

===Bruksnr. 41, Punkt, - (0,1 mål)===

03.11.1965 - Etablert av ''John Sti'' fra bnr. 40

Mars 1966 - Solgt til ''Sigurd Sti''

===Bruksnr. 42, Busslomme, Kodal Skole - (1,8 mål)===

05.11.1965 - Etablert av ''A. Trevland'' fra bnr. 10

08.12.1965 - Solgt til ''Andebu kommune''

===Bruksnr. 43, Skaubu, Sagstuveien 19 - (1,09 mål)===

27.12.1967 - Etablert av ''Håvald Svartsrød'' fra bnr. 7

Des. 1967 - Solgt til ''Frank John Andersen''

Okt. 1977 - Solgt til ''Gerd Solveig Andersen''

26.09.1986 - Solgt til ''Roald Terje Arntsberg'' og ''Marianne Arntsberg''. Omfatter ogå gnr 107, bnr 11.

===Bruksnr. 44, Fagertun, Rismyrveien 6 - (2,06 mål)===

28.05.1968 - Etablert av ''Håvald Svartsrød'' fra bnr. 39

02.03.1970 - Solgt til ''Stener Speilberg''

===Bruksnr. 45, Kodal vaktmesterbolig, Rismyrveien 6 - (11,6 mål)===

28.05.1968 - Solgt til ''Andebu Kommune'' fra bnr 39

Bnr 45 og 46 vises pr. 2016 i Gårdskart - Skog og Lanskskap som en samlet tomt for Kodal skole og er 14,8 mål

===Bruksnr. 46, Kodal lærerboligbolig II , Rismyrveien 6 - (2,4 mål)===

28.05.1968 - Solgt til ''Andebu Kommune'' fra bnr 39

Bnr 45 og 46 vises pr. 2016 i Gårdskart - Skog og Landskskap som en samlet tomt for Kodal skole og er 14,8 mål

===Bruksnr. 47, Fjellheim , Sagstuveien 14 - (0,84 mål)===

17.10.1968 - Etablert av ''Håvald Svartsrød'' fra bnr. 7

Jan. 1984 - Solgt til ''Gunnar Jonsmyr''

05.09.1984 - Solgt til ''Tore Bjørn Hansen'' og ''Gunn Torsvik''

20.02.1985 - Solgt til ''Gunn Torsvik''

02.07.1986 - Solgt til ''Jan Erik Pedersen'' og ''Maria Olivia Borch''

21.04.1988 - Solgt til ''Oddvar Børve'' og ''Ragnhild Barsnes Børve''

02.12.1999 - Solgt til ''Jan Tore Stange'' og ''Trine Danielsen''

29.01.2001 - Solgt til ''Inger Lise Stensby''

03.08.2006 - Solgt fortil ''Liv Anne Gåsholt'' og ''Hans Christian Gåsholt''

===Bruksnr. 48, Trollhausen, Sagstuveien 8 - (0,63 mål)===

23.11.1968 - Etablert av ''Håvald Svartsrød'' fra bnr. 7

08.01.1969 - Solgt ''Thore Gunnbjørn Johansen''

02.10.2008 - Solgt til ''Kari-Ann Henriksen'' og ''Henning Ullestad''. Omfatter også gnr. 107, bnr. 16.

===Bruksnr. 49, Fjellhøy, Sagstuveien 12 - (1,29 mål)===

15.02.1969 - Etablert av ''Håvald Svartsrød'' fra bnr. 7

07.05.1969 - Solgt til ''Frode Berge''

===Bruksnr. 50, Solstad, Sagstuveien 12 - (1,38 mål)===

15.02.1969 - Etablert av ''Håvald Svartsrød'' fra bnr. 7

Juni 1989 - Solgt til ''Gerd May Halvorsen'' og ''Steinar Halvorsen''

29.06.1989 - Solgt til ''Gerd May Halvorsen''

===Bruksnr. 51, Bjerkebo, Sagstuveien 13 - (1,19 mål)===

15.02.1969 - Etablert av ''Håvald Svartsrød'' fra bnr. 7

Febr. 1969 - Solgt ''Jan William Bjerke'' og ''Anne Bjerke''

26.04.1983 - Solgt ''Jan William Bjerke''

17.06.1991 - Solgt til ''Oddvar Kultorp'' og ''Ellen Kultorp Kristoffersen''

===Bruksnr. 52, Vårby, Sagstuveien 16 - (2,65 mål)===

06.12.1969 - Etablert av ''Håvald Svartsrød'' fra bnr. 7

03.01.1970 - Solgt til ''Roar Alf Larsen''

12.10.2005 - Solgt til ''Lene Solberg og Thomas Solberg''. Omfatter også: Sagstuveien 18 (gnr. 106, bnr. 113).

24.10.2007 - Solgt til ''Linn Jeanette Reinholdt Holvik'' og ''Thomas Halvorsen''

07.02.2012 - Solgt til ''Thomas Halvorsen''

10.11.2021 - Solgt til ''Trine Halvorsen og Fredrik Thorsen''.

===Bruksnr. 53, Bjerkheim, Sagstuveien 11 - (1,36 mål)===

06.12.1969 - Etablert av ''Håvald Svartsrød'' fra bnr. 7

03.01.1970 - Solgt til ''Roar Ludvig Johansen''

===Bruksnr. 54, Sagstua, Sagstuveien 9B - (1,58 mål)===

06.12.1969 - Etablert av ''Håvald Svartsrød'' fra bnr. 7

03.01.1970 - Solgt til ''Hans Christian Clemenz''

10.07.1978 - Solgt til ''Yngvar Christensen''. Omfatter også: Sagstuveien 9 A (gnr. 106, bnr. 109).

===Bruksnr. 55, Dagali III, - (0,57 mål)===

13.01.1970 - Etablert av ''Håvald Svartsrød'' fra bnr. 7

16.01.1970 - Solgt til ''Per Trevland''

===Bruksnr. 56, Bruåsen, Lefsrødveien 332 - (1,15 mål)===

03.08.1972 - Etablert av ''Arne Trevland'' fra bnr. 6

25.08.1972 - Solgt til ''Hans Arne Trevland''. Utgjør pr. 2016 i følge Skog og Landskap 2,2 mål.

===Bruksnr. 57, Sagvollen II (skyld 1 øre) 0,64 mål===

Utskilt fra bnr. 7 i nov. 1974 av ''Håvald Svartsrød til Arne Hjorteseth''

===Bruksnr. 58, Sagatun (skyld 1 øre) 0,78 mål===

Utskilt fra bnr. 26 i des. 1974 til ''Arne Hjorteseth''

===Bruksnr. 59, Sagvoll III (skyld 1 øre) 0,30 mål===

Utskilt fra bnr. 57 i des. 1974 til ''Arne Hjorteseth''.

Utgjør en del av Sagstuveien 15 som omfatter også bnr 58.

===Bruksnr. 60, Saga Pensjonistbolig (skyld 8 øre) 6,88 mål===

Utskilt fra bnr. 4 i 1975, tredje kvartal, til ''Andebu kommune''

===Bruksnr. 61, "Rismyrveien" (skyld 2 øre) 2,29 mål===

Utskilt fra bnr. 4 ''Astrid Jensen'' i 1977, 1. kvartal, til ''Andebu kommune''

====Bruksnr. 61, Tomt nr. 1 - 0,40 mål====

Utskilt 3. kvartal 1979 til ''Staten ved Televerket''

===Bruksnr. 62," Haug" (skyld 1 øre) 1,80 mål===

Utskilt fra bnr. 7 i febr. 1977 av ''Håvald Svartsrød til Tore Riis''

Videresolgt til ''Kjell Riis'' 4. kvartal 1977.

Sammeføyd med gnr 107 bnr 7 i 1987.

===Bruksnr. 63, Rismyrfeltet I (32,3 mål)===
[[Fil:106.063.001.jpg|400px|mini|Rismyr-feltet sett fra Stiåsen.]]
Utskilt fra bnr. 14, ''Ove Riis'' i 1977 til ''Andebu kommune'' for boligfelt .

====Tomt nr. 1, "Fossekallveien 2" (0,80 mål)====

17.01.1978 - Solgt til ''Helge Hvitstein''

16.05.2002 - Solgt til ''Linda Clementz Lindén og Jonas Christer Lindén''

====Tomt nr. 2, "Måltrostveien 1" (0,72 mål)====

11.01.1978 - Solgt til ''Hans Ole Nelvik''

====Tomt nr. 3, "Fossekallveien 4" (0,80 mål)====

11.01.1978 - Solgt til ''Terje Østbu''

07.06.2004 - Solgt til ''Håkon Bratlien og Gry Colbiørnsen Bratlien''

====Tomt nr. 4, (0,90 mål)====

Januar 1980 solgt til ''Rolf Chr. Jensen''

15.04.1985 solgt til ''Unni Omsland Breines og Nils Breines''

====Tomt nr. 5, (0,67 mål)====

Januar 1978 Solgt til ''Svein Trollsås''

06.08.1986 Solgt til ''Tove Larsen Dahl og Tor Vågnes Dahl''

====Tomt nr. 6, "Måltrostveien 5" (0,82 mål)====

11.01.1978 - Solgt til ''Kjell Arve Liverød''

====Tomt nr. 7, "Måltrostveien 4" (0,64 mål)====

01.02.1978 - Solgt til ''St Fossnes Og Solbø Sentralhjem''. Omfatter også: Gnr. 106, bnr. 65, fnr. 4

03.12.1993 - Solgt til ''Einar Jensen'' og ''Mari Skjelbred''

02.10.2000 - Solgt til ''Bjørn Heiko Heincken'' og ''Carina Olafsen''

19.03.2002 - Solgt til ''Bjørn Heiko Heincken''

11.11.2002 - Solgt til ''Terese Hellerud Wettavik'' og ''Torodd Kristoffersen''

21.01.2005 - Solgt til ''Dag Hallenstvedt''

31.10.2005 - Solgt til ''Charlotte Bøe Moholt Hotvedt'' og ''André Braa Hotvedt''

04.04.2012 - Solgt til ''Elin Henriksen Halmrast'' og ''Hans-Kristian Halmrast''

====Tomt nr. 8, "Måltrostveien 11A" (0,27 mål)====

01.01.1978 - Solgt til ''Yngvar Karlsen''

12.09.1984 - Solgt til ''Ragnar Johannes Andersen'' og ''Marit Andersen''

22.12.2003 - Solgt til ''Marit Andersen''

17.03.2022 - Solgt til ''Thomas Torheim.''

====Tomt nr. 9, "Måltrostveien 11B" (0,27 mål)====

01.01.1978 - Solgt til ''Inge Solberg''

02.12.1988 - Solgt til ''Knut Søyland'' og ''Liv Paulsen''

10.08.2001 - Solgt til ''Liv Paulsen''

05.09.2008 - Solgt til ''Henni Elise Schelbred''

05.02.2014 - Solgt til ''Madeleine Gjelstad'' og ''Geir Olav Sørlie''

=====Tomt nr. 10/1, "Måltrostveien 11C" (0,135 mål)=====

11.01.1978 - Solgt til ''Per Kritian Rismyhr''

01.11.1999 - Solgt til ''Per Gry Colbiørnsen''

29.09.2004 - Solgt til ''Tove Jakobsen'' og ''Svein Roald Jakobsen''

05.09.2007 - Solgt til ''Per Thomas Arnesen''

14.07.2009 - Solgt til ''Lilly Bettina Baar-Dahl'' og ''Erik Hermansen''

31.05.2012 - Solgt til ''Erik Hermansen''

10.09.2014 - Solgt til ''Øystein Jensen''

=====Tomt nr. 10/2, "Måltrostveien 11C" (0,135 mål)=====

28.02.1977 - Solgt til ''Ove Riis''

15.01.2009 - Solgt til ''Inger Johanne Riis Tollnes'', ''Geir Tollnes'', ''Erland Riis'' og ''Kjersti Rismyhr Riis''

27.08.2014 - Solgt til ''Andebu Kommune'' (Omfatter også: Måltrostveien 6 (Gnr. 106, bnr. 130), Måltrostveien 3 (Gnr. 106, bnr. 131), Fossekallveien 16 (Gnr. 106, bnr. 132)

====Tomt nr. 11, "Måltrostveien 11D" (0,27 mål)====

11.01.1978 - Solgt til ''Finn Hvitstein''

24.01.1985 - Solgt til ''Steinar Halvorsen''

26.05.1994 - Solgt til ''Christin Bjerke Johansen (Lindhjem)''

====Tomt nr. 12, "Fossekallveien 10" (0,76 mål)====
16.03.1978 - Er overdratt til ''Andebu Kommune''

20.04.1978 - Solgt ''Finn Aage Stange''

23.12.1993 - Solgt til ''Tom Arne Simonsen'' og ''Merete Simonsen''

====Tomt nr. 13, "Fossekallveien 12" (0,75 mål)====

16.03.1978 - Er overdratt til ''Andebu kommune''

26.04.1978 - Solgt til ''Jon Colbiørnsen''

====Tomt nr. 14, "Fossekallveien 14" (0,70 mål)====

20.04.1978 - Solgt til ''Arve Riis''

06.11.1995 - Solgt til ''Per Daniel Hellqvist'' og ''Rikke Pedersen Gögus''

15.04.2005 - Solgt til ''Rikke Pedersen Gögus''

05.01.2012 - Solgt til ''Magnus Møller Karlsen'' og ''Slavica Sucic''

10.06.2014 - Solgt til ''Marius Borgersen'' og ''Jeanette Borgersen''

====Tomt nr. 15, "Fossekallveien 16" (0,70 mål)====

010.4.1978 - Solgt til ''Ove Tunby''

03.06.1983 - Solgt til ''Berit og Harry Frednes''

24.01.1989 - Solgt til ''Jon Tore Fuglevik''

28.06.1993 - Solgt til ''Turid Marie'' og ''Jan Ivar Aasrum''

12.10.2015 - Ervervet tomt som har fått nytt bnr. 132.

====Tomt nr. 16, "Fossekallveien 18" (0,67 mål)====

16.03.1978 - Er overdratt til ''Andebu Kommune''

20.04.1978 - Solgt til ''Oddbjørn Hansen''

15.07.2015 - Solgt til ''Christoffer Svendsen Trevland'' og ''Stine Horntvedt''

====Tomt nr. 17, "Fossekallveien 20" (0,55 mål)====

11.04.1978 - Solgt til ''Erik-Johan Riis''

14.02.1986 - Solgt til ''Bjørn Kaare Slettingdalen''

01.07.1993 - Solgt til ''Vigdis Jenssen Bakkeli og Knut Thore Bakkeli''

16.12.1996 - Solgt til ''Rune Tveitan''

09.07.2001 - Solgt til ''Nils Eivind Olsen'' og ''Berit Lovise Olsen''

====Tomt nr. 18, "Fossekallveien 22" (0,49 mål)====

16.03.1978 - Solgt til ''Stiftelsen Fossnes og Solbø Sentralhjem''

27.05.1980 - Solgt til ''Åge Hansen''

====Tomt nr. 19, "Fossekallveien 24" (0,56 mål)====

26.04.1978 - Solgt til ''Per Ole Andersen-Ranberg''

27.07.1995 - Solgt til ''Dagrun Andersen-Ranberg''

====Tomt nr. 20, "Del av Bokfinkveien 1" (0,26 mål)====

Se bnr. 112.

====Tomt nr. 21, " Måltrostveien 8" (0,56 mål)====

14.03.1979 - Solgt til ''Roar Dahl''

29.01.1987 - Solgt til ''Ragnhild Bergan Mjøs (Dahl)''

10.10.1997 - Solgt til ''Torhild Mikkelsen Taftø'' og ''Hans Taftø''

09.07.1999 - Solgt til ''Laila Taftø Thorød'' og ''Geir Thorød''

====Tomt nr. 22, " Måltrostveien 13A" (0,21 mål)====

07.05.1979 - Solgt til ''Oddvar Moholt''

19.12.1984 - Solgt til ''Esben Wike''

04.07.1989 - Solgt til ''Wenche Hogstad Ruud''

12.06.1992 - Solgt til ''Audhild Letterud'' og ''Olaf Letterud''

====Tomt nr. 23, " Måltrostveien 13B" (0,21 mål)====

10.08.1979 - Solgt til ''Stein Hansen''

23.12.1996 - Solgt til ''Margunn Blix'' og ''Roy Gundersen''

04.06.1999 - Solgt til ''Børre Falchor Johnsen'' og ''Sissel Helen Danielsen''

24.12.2009 - Solgt til ''Anders Glad Windvik'' og ''Elisabeth Windvik''

====Tomt nr. 24, " Måltrostveien 13C" (0,21 mål)====

10.08.1979 - Solgt til ''Rita Kihle''

15.01.1997 - Solgt til ''Hilde Vataker''

====Tomt nr. 25, " Måltrostveien 13D" (0,21 mål)====

10.08.1979 - Solgt til ''Harald Gabrielsen''

06.07.1983 - Solgt til ''Sonja Ekman (Opsahl)''

====Tomt nr. 26, " Måltrostveien 15C" (0,21 mål)====

04.09.1979 - Solgt til ''Knut-Ole Gæsholt''

22.09.1989 - Solgt til ''Ellinor Gaasholt Hansen''

05.10.1998 - Solgt til ''Ole Jacobsen''

====Tomt nr. 27, " Måltrostveien 15B" (0,21 mål)====

04.09.1979 - Solgt til ''Arve Cederstolpe''

29.09.1980 - Solgt til ''Øistein Kirkhus''

11.11.1985 - Solgt til ''Roger Hanssen og Laila Hanssen''

13.08.1993 - Solgt til ''Hilde Trollsås Vestly'' og ''Frank Erik Vestly''

====Tomt nr. 28, " Måltrostveien 15A" (0,21 mål)====

09.04.1979 - Solgt til ''Ivar Åge Andersen''

18.10.1985 - Solgt til ''Vidar Larsen'' og ''Anne Beth Larsen''

23.11.1990 - Solgt til ''Vidar Larsen'' og ''Anne Beth Larsen''

18.02.1992 - Solgt til ''Anne Dorthea Nilsen''

28.09.2009 - Solgt til ''Marit Berntinussen''

09.01.2012 - Solgt til ''Mari Nomme'' og ''Thomas Torheim''

23.09.2013 - Solgt til ''Mari Nomme''

====Tomt nr. 29, " Måltrostveien 15D " (0,21 mål)====

04.09.1979 - Solgt til ''Bjørn Erik Marthinsen''

20.10.2003 - Solgt til ''Ole Håkon Sulutvedt og Mona Johansen Sulutvedt''

====Tomt nr. 30, " Måltrostveien 7 " (0,64 mål)====

06.01.1995 - Solgt til ''Inge Solberg''

22.09.2015 - Solgt til ''Karoline Johansson'' og ''Daniel Gjelstad''

===Bruksnr. 64, Kodal Ungdomslag (1 øre)===

Feste fra ''Abraham Trevland'' til ''Kodal Ungdomslag'' av okt. 1977, utgått. Sammenføyd med gnr.106, nr. 5.

===Bruksnr. 65, Rismyrfeltet II - (10,6 mål)===

17.01.1978 - Utskilt fra bnr. 9 av ''Helmer (Arild) Skogly'' til ''Andebu kommune'' for utleie.

====Tomt nr. 1 " Måltrostveien 2 " - 0,73 mål ====

16.02.1978 - Er overdratt til ''Andebu Kommune''

16.02.1978 - Solgt til ''Thor Arne Vestly''

08.07.1985 - Solgt til ''Anne Oline Moen Strandskog'' og ''Arve Clamer Strandskog''

29.11.2001 - Solgt til ''Anne Oline Moen Strandskog''

04.11.2003 - Solgt til ''Kristine Stiansen'' og ''Frode Stiansen''

====Tomt nr. 2 " Del av Måltrostveien 1 " - 0,08 mål ====

11.01.1978 - Solgt til ''Hans Ole Nelvik''

====Tomt nr. 3 " Bokfinkveien 2 " - 0,79 mål ====

16.02.1978 - Solgt til ''Rolf Stiansen''

26.06.1990 - Solgt til ''Jan Sverre Andersen'' og ''Christin Johansen''

02.04.1997 - Solgt til ''Christin Johansen''

16.08.2005 - Solgt til ''Torbjørn Larsen'' og ''Lydia Larsen''

====Tomt nr. 4 " Del av Måltrostveien 4 " - 0,01 mål ====

Se bnr. 63, fnr. 7.

====Tomt nr. 5 " Bokfinkveien 4 " - 0,01 mål ====

20.02.1978 - Solgt til ''Jan Einar Rolstad''

====Tomt nr. 6 " Rismyrveien 9 " - 0,36 mål ====

03.03.1978 - Solgt til ''Odmund Hotvedt''

10.05.1990 - Solgt til ''Bente Halvorsen Numme'' og ''Knut Arvid Numme''

23.01.2009 - Solgt til ''Bente Halvorsen Numme''

====Tomt nr. 7 " Bokfinkveien 6 " - 0,81 mål ====

12.05.1978 - Solgt til ''Ivar Fevang''

====Tomt nr. 8 " Del av Måltrostveien 1 " - 0,07 mål ====

Se bnr 112.

====Tomt nr. 9 " Del av Televerkets tomt " - 0,19 mål ====

15.08.1979 etablert for ''Staten v/Telenor.''

====Tomt nr. 10 " Fossekallveien 3 " - 0,45 mål ====

14.12.1987 - Er overdratt til ''Andebu Kommune'' fra bnr. 6

===Bruksnr. 66, Bokfinkveien 8 - (1,17 mål)===

17.01.1978 - Etablert av ''Helmer Skogly'' fra bnr. 9

13.03.1985 - Solgt til ''Helmer Skogly''

01.09.1993 - Solgt til ''Nils-Johan Gjerstad''

===Bruksnr. 67, Sagveien 7 - Furulund (1,40 mål)===

17.01.1978 - Etablert av ''Astrid Jensen'' fra bnr. 4

04.07.1978 - Solgt til ''Oddvar Jensen''

23.10.2014 - Solgt til ''Jon Einar Jensen''

===Bruksnr. 68, Måltrostveien 1 - (0,51 mål)===

11.01.1978 - Solgt til ''Hans Ole Nelvik''

11.01.1978 - Er overdratt til ''Andebu Kommun''e

17.01.1978 - Etablert av ''Arthur Trevland'' fra bnr. 12

====Tomt nr. 1, - (0,28 mål)====

05.07.79 - Solgt til ''Thorleif Hvitstein''

====Tomt nr. 2, Del av Måltrostveien 8 - (0,10 mål)====

2 kv. 1979 - Solgt til ''Roar Dahl''

29.01.1987 - Solgt til ''Ragnhild (Dahl) Bergan Mjøs''

10.10.1997 - Solgt til ''Torhild Mikkelsen Taftø'' og ''Hans Taftø''

09.07.1999 - Solgt til ''Laila Taftø Thorød'' og ''Geir Thorød''

===Bruksnr. 69, Polytank AS - Trollsåsveien 143 - (3,00 mål)===

03.11.1979 - Etablert av ''Peder Trollsås'' fra bnr. 11

06.12.1979 - Solgt til ''Vestfold Plastindustri As''

10.12.1979 - Solgt til ''Øivind Liverød'' og ''Liv Liverød''

11.06.2002 - Solgt til ''Anne Britt Hermansen'' og ''Svein Erik Hermansen''

(Tomten utgjør pr. 2016 8,8 mål.)

===Bruksnr. 70, Kodal Ungdomslaglag - (0,84 mål)===

11.12.1979 - Etablert av ''Abraham Trevland'' fra bnr. 5

10.03.1980 - Festet til ''Kodal Ungdomslaglag''

19.02.1992 - Festet til ''Morten Trevland'' (Uteglemt?)

===Bruksnr. 71, Kodal Ungdomslag - (3,00 mål)===

11.12.1979 - Etablert av ''Abraham Trevland'' fra bnr. 5

10.03.1980 - Festet til ''Kodal Ungdomslaglag''

19.02.1992 - Festet til ''Morten Trevland'' (Uteglemt?)

===Bruksnr. 72, Kodal Idrettslag - (22,5 mål)===

11.07.1980 - Etablert av ''Astrid Jensen'' til ''Kodal Idrettslag'' fra bnr 8

===Bruksnr. 73, Rismyhrfeltet III (100,8 mål)===

Utskilt fra bnr. 9, ''Helmer Skogly/Arild Skogly'' i 1980 til ''Andebu kommune'' for utleie.

====Tomt nr. 1 "Lerkeveien 1" 0,90 mål ====

''Jan Erik Riis'' 1980-2003.

''Bente-Lise Millard og Michael Lindberg'' 2003-2004.

''Ronny Haugen og Åshild Haffalden Haugen'' 2004-2007.

''Anita Vardenær Abrahamsen og Morten Abrahamsen'' 2007-

====Tomt nr. 2 "Lerkeveien 3" 0,91 mål ====

''Leif Eriksen'' 1980-.

====Tomt nr. 3 "Lerkeveien 5" 0,76 mål ====

''Yngvar Karlsen'' 1984-1993

''Jan Kristian Ekeberg og Sissel Torheim'' 1993-2000

''An Van Phan og Ngo Thi Ngo'' 2000-2003

''Bjørn Andersen og Britt Fjærestrand'' 2003-2004

''Kjell Aashildrød og Aina Synnøve Aashildrød'' 2004-

====Tomt nr. 4 "Lerkeveien 10" 0,87 mål ====

''Håkon Haugen' 1980-

====Tomt nr. 5 "Lerkeveien 8" 0,89 mål ====

''Anne-Karin Auglend'' 1980-1990

''Bente Anita Heggem og Knut Ragnar Andersen'' 1990-1994

''Bente Anita Heggem '' 1994-

====Tomt nr. 6 "Lerkeveien 6" 0,78 mål ====

''Jan Brattås'' 1980-1999

''Marian Brattås'' 1999-2002

''Emil Silk'' og ''Linda Silk'' 2002-2004

''Vigdis Gyring Kval'' 2004-2011

''Øyvind Petersen Skriver og Tatjana Mikelsone ''2011-.

====Tomt nr. 7 "Lerkeveien 4" 0,76 mål ====

''Karen Haugan'' 1980-1983

''Sverre Trevland'' 1984-1987

''Egil Bøe og Tone Anette Kalseth Bøe'' 1987-1998

''Simona Johnson Evensen og Hans Petter Evensen'' 1998-

====Tomt nr. 8 "Lerkeveien 2" 0,81 mål ====

''Rolf Sti'' 1980-

====Tomt nr. 9 "Rismyrveien 11" 1,02 mål ====

''John Eigås'' 1981-1989

''Ingun Vigdis Jacobsen og Tore Jacobsen'' 1989-1993

''Inger Haugen Horn og Gunnar Fredrik Horn'' 1993-1998

''Svein Oskar Kolstad og Unni Anita Svanberg Kolstad'' 1998-1999

''Pia Aune Thomsen og Roger Thomsen'' 1999-2007

''Kin Arntsen Ng og Jeanette Arntsen Ng '' 2007-2015

''Caroline Bjelland Syverud og Jørgen Myrvang'' 2015-

====Tomt nr. 10 "Rismyrveien 13" 0,88 mål ====

03.06.1981 - Overdratt til ''Harald Riis''

03.01.2008 - Harald Riis til ''Ingvill Hotvedt''

====Tomt nr. 11 "Rismyrveien 15" 0,82 mål ====

03.06.2008 - ''Arne Jensen og Ann Helene Jensen''

====Tomt nr. 12 "Rismyrveien 17" 0,73 mål ====

03.06.1981 - Er overdratt til ''Knut Roar Nelvik''

13.05.2002 - Er solgt til ''Bente Jellum og Svein Olav Aske''

====Tomt nr. 13 "Rismyrveien 21" 0,71 mål ====

23.03.1981 - Er overdratt til ''Svanhild Clementz''

27.04.1983 - Er ''Geir Broen''

====Tomt nr. 14 "Rismyrveien 19" 0,95 mål ====

03.06.1981 - Er overdratt til ''Per Kristoffer Steinsholt'' og ''Anne Kristin Osmundsen Sigurdssøn''

11.02.1994 - Er solgt til ''Rune Hassum'' og ''Siv Braa Hassum''

22.12.2011 - Er solgt til ''Linn-Marie Lommerud Olsen'' og ''Knut Petter Olsen''

====Tomt nr. 15 "Rismyrveien 18" 1,09 mål ====

13.06.1989 - Er overdratt til ''Birger Skarsholt''

25.03.1996 - Er solgt til ''Anne Fekjær Skogly'' og ''Vidar Skogly''

11.07.2000 - Er solgt til ''Kristine Sti Marthinsen'' og ''John Erik Marthinsen''

====Tomt nr. 16 "Rismyrveien 20" 1,05 mål ====

03.06.1981 - Er overdratt til ''Anne Brit og Runar Pettersen''

29.07.1987 - Er overdratt til ''Hilde Vataker'' og ''Tom Gunnar Børresen''

17.02.1997 - Er solgt til ''Mari Hansen'' og ''Ingar Hvitstein Hansen''

05.08.2010 - Er overdratt ''Ingar Hvitstein Hansen''

====Tomt nr. 17 "Fasanveien 3" 0,83 mål ====

14.05.1982 - Er overdratt til ''Reidar Mathiassen''

====Tomt nr. 18 "Fasanveien 5" 0,90 mål ====

14.05.1982 - Er overdratt til ''Roar Gjelstad''

28.09.2001 - Er overdratt til ''Laila Maria Gjelstad''

====Tomt nr. 19 "Fasanveien 7" 0,90 mål ====

30.07.1982 - Er overdratt til ''Helge Dalen''

====Tomt nr. 20 "Fasanveien 9" 0,84 mål ====

14.05.1982 - Er overdratt til ''Thorleif Eriksen og Berit Fevang Eriksen''

10.10.2002 - Er solgt til ''Roar Jenshagen''

21.11.2003 - Er solgt til ''Jan Thore Halvorsen'' og ''Jorunn Skoli''

13.09.2011 - Er overdratt til ''Jan Thore Halvorsen''

04.03.2013 - Er solgt til ''Ghalehbabakhani Forough Noroozi'' og ''Ahmad Mirshahi''

====Tomt nr. 21 "Fasanveien 11" 0,77 mål ====

14.05.1982 - Er overdratt til ''Anne Aas og Øyvind Aas''

====Tomt nr. 22 "Fasanveien 1" 0,75 mål ====

14.05.1982 - Er overdratt til ''Oddmund Svartsrød''. Omfatter også Gnr. 106, bnr. 79, fnr. 8

26.04.1996 - Er overdratt til ''Master Eiendom As''

07.05.1996 - Er overdratt til ''Nina Bjørvik Solberg'' og ''Sven Martin Solberg''

22.09.1999 - Er overdratt til ''Terje Gåsholt''

10.08.2010 - Er solgt til ''Randi Marie Nordberg Årset'' og ''Ottar Årset''

====Tomt nr. 23 "Fasanveien 2" 0,80 mål ====

27.04.1983 - Er overdratt til ''Øystein Trevland''

====Tomt nr. 24 "Fasanveien 4" 0,65 mål ====

03.06.1983 - overdratt til ''Petter Hvitstein Hansen''

17.06.2010 - Er til ''Leif Hammer'' og ''Silje Lang''

====Tomt nr. 25 "Fasanveien 6" 0,51 mål ====

03.06.1983 - Er overdratt til ''Gunnar Hvitstein''

====Tomt nr. 26 "Fasanveien 8" 0,42 mål ====

27.04.1983 - Er overdratt til ''Helge Holand.'' Omfatter også: Gnr. 106, bnr. 79, fnr. 4

23.10.2008 - Er solgt til ''Bjørnar Aas'' og ''Ann-Kristin Aas''

12.10.2010 - Er solgt til ''Alan Light'' og ''Eva Wenche Light''

17.06.2011 - Er solgt til ''Anette Osmundsen'' og ''Hans Petter Andersen''

====Tomt nr. 27 "Fasanveien 10" 0,36 mål ====

03.06.1983 - Er overdratt til ''Magnar Hanedalen''

====Tomt nr. 28 "Tiurveien 20" 0,75 mål ====

28.08.1984 - Er overdratt til ''Anne Britt Hermansen''

====Tomt nr. 29 "Tiurveien 22" 0,81 mål ====

28.08.1984 - Er overdratt til ''Gunnar Anders Gåsholt''

02.06.2015 - Er solgt ''Tommy Gjermundrød'' og ''Andreas Bergstrøm''

====Tomt nr. 30 "Tiurveien 24" 0,94 mål ====

28.08.1984 - Er overdratt til ''Roger Rismyhr''

====Tomt nr. 31 "Tiurveien 26" 0,97 mål ====

11.01.1985 - Er overdratt til ''Oddvar Moholt''

====Tomt nr. 32 "Tiurveien 27" 0,80 mål ====

28.08.1984 - Er overdratt til ''Bjørnar Edvardsen''

02.06.1995 - Er solgt til ''Jeanette Dahl'' og ''Vidar Hegdahl''

10.12.1998 - Er overdratt til ''Vidar Hegdahl''

25.11.1999 - Er solgt til ''Ole Håkon Sulutvedt'' og ''Mona Johansen Sulutvedt''

18.12.2002 - Er solgt til ''Hans Christian Trollsås'' og ''Hanne Andersen-Ranberg''

21.12.2010 - Er overdratt til ''Hanne Andersen-Ranberg''

====Tomt nr. 33 "Tiurveien 29" 0,88 mål ====

26.07.1984 - Er overdratt ''Knut Møller Jacobsen''

12.11.1986 - Er overdratt ''Knut Harald Stampa''

====Tomt nr. 34 "Tiurveien 14" 0,76 mål ====

06.03.1985 - Er overdratt til ''Arve Børresen''

07.06.1991 - Er solgt til ''Bjørn Erik Wendt''

18.10.2001 - Er overdratt til ''Tore Fevang'' og ''Unni Henningsen Fevang''

====Tomt nr. 35 "Tiurveien 16" 0,80 mål ====

06.03.1985 - Er overdratt til ''Heidi Abrahamsen''

====Tomt nr. 36 "Tiurveien 18" 0,83 mål ====

06.03.1985 - Er overdratt til ''Fred Rune Rismyhr''

09.03.1993 - Er solgt til ''Else Strand Hansen og Ruben Larsen''

12.06.1995 - Er overdratt til ''Ruben Larsen''

15.09.1998 - er solgt til ''Ellinor Gaasholt Hansen og Heddley Bent Hansen''

10.08.2000 - Er solgt til ''Per Gunnar Bøe og Heidi Solberg Bøe''

====Tomt nr. 37 "Tiurveien 21" 0,75 mål ====

06.03.1985 - Er overdratt til ''Morten Skoli''

====Tomt nr. 38 "Tiurveien 23" 0,79 mål ====

06.03.1985 - Er overdratt til ''Mona Møller og Jens Møller''

30.01.2006 - Er til ''Jens Møller''

18.06.2012 - Er solgt til ''Nina Thors og Ove Bernt Breivik''

====Tomt nr. 39 "Tiurveien 25" 0,80 mål ====

06.03.1985 - Er overdratt til ''Solveig Kleive Jensen'' og ''Tore Hansen''

21.12.1995 - Er overdratt til ''Solveig Kleive Jensen''

03.07.2007 - Er solgt til ''Tina Terese Larssen Holm'' og ''Svein Magnus Sletvold''

====Tomt nr. 40 "Tiurveien 10" 0,75 mål ====

13.03.1986 - Er overdratt til ''Roar Holt Lysnes''

26.09.2001 - Er overdratt til ''May Britt Lysnes''

09.03.2004 - Er solgt til ''Ane Merete Aartun Stensholt'' og ''Trond Stensholt''

====Tomt nr. 41 "Tiurveien 12" 0,76 mål ====

13.03.1986 - Solgt til ''Knut Dalen''

14.11.1991 - Solgt til ''Egil Hem'' og ''Torunn Svenkerud''

14.08.2007 - Solgt til ''Grethe Andrea Monsen Hauglie'' og ''Anders Hauglie''

====Tomt nr. 42 "Tiurveien 8" 0,74 mål ====

13.03.1986 - Solgt til ''Johnny Johansen''

22.09.1994 - Solgt til ''Gunn Lisbeth Johansen''

10.08.2000 - Solgt til ''Per Gunnar Bøe'' og ''Heidi Solberg Bøe''

====Tomt nr. 43 "Tiurveien 17" 0,71 mål ====

13.03.1986 - Solgt til ''Per-Arne Svendsen og Jorunn Svendsen''

====Tomt nr. 44 "Tiurveien 19" 0,56 mål ====

13.03.1986 - Solgt til ''Kjell Hanedalen''

====Tomt nr. 45 "Tiurveien 6" 0,80 mål ====

19.08.1987 - Solgt til ''Per Øivind Liverød''

12.07.1993 - Solgt til ''Malgorzata Ewa Kopperdal'' og ''Trond Kopperdal''

03.08.1999 - Solgt til ''Einar Eirik Hille''

13.07.2004 - Solgt til ''Lisbeth Hille''

28.07.2006 - Solgt til ''Gina Urheim Hotvedt'' og ''Odd Erik Hotvedt''

====Tomt nr. 46 "Årfuglveien 1" 0,73 mål ====

10.07.1987 - Solgt til ''Petter Christiansen'' og ''Laila Eigås Christiansen''

04.07.2011 - Solgt til ''Tone Olafsen Skisaker'' og ''Roar Skisaker''

23.10.2014 - Solgt til '' Thomas Lystad McLennan'' og ''Nina Skarre McLennan''

====Tomt nr. 47 "Årfuglveien 3" 0,69 mål ====

10.07.1987 - Solgt til ''Magne Aasrum''

18.03.1997 - Solgt til ''Heidi Nilsen'' og ''Svein Gunnar Didrikson''

04.11.1999 - Solgt til ''Heidi Nilsen''

18.12.2013 - Solgt til ''Vidar Nilsen Jellum''

04.02.2015 - Solgt til ''Trine Jeannette Tross Eliassen'' og ''Tor Gisle Eliassen''

====Tomt nr. 48 "Årfuglveien 5" 0,72 mål ====

01.07.1987 - Solgt til ''Thora Helene Jonsmyr''

24.09.1993 - Solgt til ''Heidi Olafsen'' og ''Finn Erik Olafsen''

03.05.2006 - Solgt til ''Bente Grinde'' og ''Kaj Thomas Grinde''

====Tomt nr. 49 "Årfuglveien 12" 0,85 mål ====

05.06.1987 - Solgt til ''Tom Halvorsen og Gro Åberg''

====Tomt nr. 50 "Årfuglveien 14" 0,88 mål ====

01.07.1987 - Solgt til ''Håkon Hovland og Bjørg Hovland''

====Tomt nr. 51 "Årfuglveien 16" 0,90 mål ====

01.07.1987 - Solgt til ''Per Anders Andersen'' og ''Benthe Skogly''

24.05.1993 - Solgt til ''Øyvind Benjaminsen''

19.11.1997 - Solgt til ''Debra Benjaminsen''

====Tomt nr. 52 "Rismyrveien 24" 0,98 mål ====

01.07.1987 - Solgt til ''Arild Lie Jonsmyr''

22.01.2007 - Solgt til ''Andreas Hartz'' og ''Solbjørg Christensen Kalbach''

20.01.2009 - Solgt til ''Andreas Hartz''

15.10.2013 - Solgt til ''Ellen Margrethe Edquist''

====Tomt nr. 53 "Rismyrveien 22" 0,91 mål ====

01.07.1987 - Solgt til ''Roger Nilsen Jellum'' og ''Bente Jellum''

13.05.1997 - Solgt til ''Bente Jellum''

====Tomt nr. 54 "Fasanveien 14" 0,21 mål ====

Del av tomt, se utskilt fra gnr 102 bnr. 9.

====Tomt nr. 55 "Jerpeveien 6" 0,59 mål ====

28.03.1988 - Er overdratt til ''Andebu Kommune''

07.02.1991 - Solgt til ''Bjørn Trygve Lind Stordalen''

04.08.1994 - Solgt til ''Geir Wike''

====Tomt nr. 56 "Årfuglveien 2" 0,68 mål ====

28.03.1988 - Solgt til ''Karin Aronsen''

11.04.2000 - Solgt til ''Tyrolerhus Invest As''

28.04.2000 - Solgt til ''Helge Rismyhr og Gro Elisabeth Rismyhr''

06.04.2004 - Solgt til ''Anders Bjørnstad Jacobsen'' og ''Trine Halvorsen''

17.08.2007 - Solgt til ''Marianne Johnsen Borgersen'' og ''Hans Kenneth Borgersen''

21.05.2010 - Solgt til ''Kristin Winje'' og ''Håvard Haugen''

====Tomt nr. 57 "Årfuglveien 4" 0,77 mål ====

28.03.1988 - Solgt til ''Torfinn Arnesen''

28.03.1988 - Solgt til ''Andebu Kommune''

23.07.2001 - Solgt til ''Thor Morten Hem''

6.02.2006 - Solgt til ''Henning Haugen''

====Tomt nr. 58 "Årfuglveien 6" 0,79 mål ====

28.03.1988 - Solgt til ''Lise Marie Øverland''

====Tomt nr. 59 "Årfuglveien 8" 0,81 mål ====
28.03.1988 - Solgt til ''Ingar Vestly''

16.10.2012 - Solgt til ''Thomas Olsen'' og ''Cecilia De Vreede''

16.09.2013 - Solgt til ''Fredrik Kleven'' og ''Elin Antonie Kleven''

====Tomt nr. 60 "Årfuglveien 10" 0,83 mål ====

28.03.1988 - Solgt til ''Tom Roger Sti Nilsen og Mette Nilsen''

====Tomt nr. 61 "Årfuglveien 12" 0,91 mål ====
05.06.1987 - Er overdratt til ''Andebu kommune''

14.04.1989 - Solgt til ''Magne Teodor Eigås''

====Tomt nr. 62 "Jerpeveien 1" 0,73 mål ====
14.04.1989 - Solgt til ''Trond og Inger Elisabeth Berge''

21.08.1995 - Solgt til ''Master Eiendom AS''

=====Tomt nr. 62 "Fasanveien 1A" Seksjon 1 =====

23.08.1996 - Solgt til ''Beate Windvik Nielsen'' og ''Hans Viggo Nielsen''

=====Tomt nr. 62 "Fasanveien 1B" Seksjon 2 =====

24.04.1996 - Solgt til ''Master Eiendom AS''

03.10.1996 - Solgt til ''Jim Michael Hansen(Kent Jahr)''

25.03.1997 - Solgt til ''Cecilie Berge'' og ''Ronny Ståle Edvardsen''

28.07.1997 - Solgt til ''Astri Rendal Edvardsen'' og ''Knut Harald Stampa''

07.03.1999 - Solgt til ''Torun Stange''

13.09.1999 - Solgt til ''Kjell Aashildrød''

====Tomt nr. 63 "Rismyrveien 16A & 16C " 0,93 mål ====

09.02.1990 - Solgt til ''Ungbo Andebu Stiftelsen''

====Tomt nr. 64 "Jerpeveien 4" 0,70 mål ====

28.08.1989 - Solgt til ''Anne Fekjær og Vidar Skogly''

=====Tomt nr. 64 "Jerpeveien 4A, Seksjon 1" =====

15.04.1997 - Solgt til ''Pia Hansen''

26.01.2006 - Solgt til ''Martin Haughem''

=====Tomt nr. 64 "Jerpeveien 4B, Seksjon 2" =====

11.10.1995 - Solgt til ''Master Eiendom As''

15.04.1997 - Solgt til ''Nina Halvorsen''

====Tomt nr. 65 "Rismyrveien 23" 0,99 mål ====

28.03.1990 - Solgt til ''Vidar Mørk og Tone Mørk''

====Tomt nr. 66 "Tiurveien 1 - 15 " 4,30 mål ====

=====Tomt nr. 66 Feste 1 "Tiurveien 1" =====

03.09.2001 - Solgt til ''Tyrolerhus Invest As''

18.11.2011 - Solgt til ''Inese Linuza''

=====Tomt nr. 66 Feste 2 "Tiurveien 3" =====
04.01.2002 - Solgt til ''Inger Anne Speilberg''

04.04.2014 - Solgt til ''Bjørn Olav Riis''

=====Tomt nr. 66 Feste 3 "Tiurveien 5" =====

12.03.2002 - Solgt til ''Mona Hytten Sommerro og Øystein Larsen''

=====Tomt nr. 66 Feste 4 "Tiurveien 7" =====

12.03.2002 - Solgt til ''Glenn Rune Kolberg''

10.10.2002 - Solgt til ''Arne Christian Geving'' og ''Grete Geving''

12.02.2007 - Solgt til ''Anny Peggy Yttervik''

14.03.2007 - Solgt til ''Stine Hermansen'' og ''Kai Ivan Kjæraas''

08.09.2009 - Solgt til ''Kjetil Gallis Riis''

=====Tomt nr. 66 Feste 5 "Tiurveien 9" =====

14.03.2002 - Solgt til ''Rune Halvorsen''

27.04.2004 - Solgt til ''Egbert Van De Schootbrugge'' og ''Margunn Van De Schootbrugge''

31.08.2005 - Solgt til ''Marte Ermesjø Holm'' og ''Rune Christoffer Holm''

27.07.2011 - Solgt til ''Jorunn Skoli''

=====Tomt nr. 66 Feste 6 "Tiurveien 11" =====

19.06.2002 - Solgt til ''Kari Mette Vestly og Ingar Vestly''

24.11.2009 - Solgt til ''Linn Kristin Ødegaard''

26.10.2012 - Solgt til ''Janne Christin Torheim''

09.12.2015 - Solgt til ''Stig Magnus Sørensen'' og ''Kjersti Johanne Bakkejord Hardersen''

=====Tomt nr. 66 Feste 7 "Tiurveien 13" =====

06.05.2002 - Solgt til ''Rune Myhre Jonassen''

17.03.2004 - Solgt til ''Elin Hegerstrøm Kristiansen'' og ''Dag Kristiansen''

25.08.2005 - Solgt til ''Kai Ivan Kjæraas'' og ''Stine Hermansen''

27.03.2007 - Solgt til ''Roar Holt Lysnes''

03.06.2014 - Solgt til ''Kåre Klausen''

=====Tomt nr. 66 Feste 8 "Tiurveien 15" =====

28.06.2002 - Solgt til ''Bjørn Magne Svalby''

5.10.2011 - Solgt til ''Einar Guttorm Engenes''

====Tomt nr. 67 "Jerpeveien 10" 0,65 mål ====

09.10.1980 - Er overdratt til ''Andebu Kommune''
Omfatter også: (Gnr 106, bnr 85, fnr 4)

02.06.1993 - Solgt til ''Bjørn Olav Riis''
Omfatter også: (Gnr 106, bnr 91)

14.11.1996 - Solgt til ''Roar Martinussen'' og ''Anita Engedalen''
Omfatter også: (Gnr 106, bnr 85, fnr 4)

12.03.2008 - Solgt til Anita Engedalen og Roar Martinussen (Gave)
Omfatter også: (Gnr 106, bnr 85, fnr 4)

09.07.2012 - Solgt til ''Tommy Jensen''
Omfatter også:(Gnr 106, bnr 85, fnr 4)

====Tomt nr. 68 "Rismyrveien 12 & 14" 1,39 mål ====

=====Tomt nr. 68 "Seksjon 1 - Rismyrveien 12" =====

09,10.1980 - Solgt til ''Andebu Kommune''

07.04.1995 - Solgt til ''Master Eiendom As''

12.06.1996 - Solgt til ''Anne Lise Edvardsen''

24.11.2006 - Solgt til ''Line Synnøve Bråthen'' og ''Asgeir Moland''

05.11.2012 - Solgt til ''Kristoffer Skoli''

=====Tomt nr. 68 "Seksjon 2 - Rismyrveien 14" =====

09.10.1980 - Er overdratt til ''Andebu Kommune''

12.06.1995 - Solgt til ''Trygve Svein Valmestadrød'' og ''Grete Reidun Valmestadrød''

27.11.1998 - Solgt til ''Roy Atle Barmen'' og ''Birgitt Bångunrød''

07.07.2004 - Solgt til ''Jon Einar Jensen''

10.09.2014 - Solgt til ''Christoffer Bergseter Jonsrud'' og ''Aurora Brathaug''

====Tomt nr. 69 " Fasanveien 12A & 12B" 0,47 mål====

=====Tomt nr. 69 Seksjon 1" Fasanveien 12A" =====

09.10.1980 - Er overdratt til ''Andebu Kommune''

26.04.1996 - Solgt til ''Master Eiendom As''

07.05.1996 - Solgt til ''Heidi Irene Bjørk''

10.06.2002 - Solgt til ''Morten Vestly''

08.05.2006 - Solgt til ''Iris Opsahl''

=====Tomt nr. 69 Seksjon 2" Fasanveien 12B" =====

26.04.1996 - Solgt til ''Master Eiendom As''
Omfatter også gnr 106, bnr 79, fnr 8.

07.05.1996 - Solgt til ''Nina Bjørvik Solberg'' og ''Sven Martin Solberg''

22.09.1999 - Solgt til ''Terje Gåsholt''

10.08.2010 - Solgt til ''Randi Marie Nordberg Årset'' og ''Ottar Årset''

====Tomt nr. 70 " Tiurveien 2A & 2B" 0,95 mål====

=====Tomt nr. 70 Seksjon 1" Tiurveien 2A" =====

28.08.1997 - Solgt til ''Master Eiendom As''

24.10.1997 - Solgt til ''Jan Egil Hubred'' og ''Heidi-Karin Hubred''

=====Tomt nr. 70 Seksjon 2" Tiurveien 2B" =====

28.08.1997 - Solgt til ''Master Eiendom As
''
13.11.1997 - Solgt til ''Gunnar Hvitstein''

====Tomt nr. 71 " Tiurveien 4" 0,79 mål====

22.10.1990 - Er overdratt til ''Andebu Kommune''
Omfatter også gnr. 106, bnr. 73, fnr. 71.

17.10.1996 - Solgt til ''Bjørn Olav Riis''

26.07.2000 - Solgt til ''Svein Trollsås'' og ''Ann-Kristin Thorød''

19.01.2004 - Solgt til ''Ann-Kristin Thorød''

04.02.2005 - Solgt til ''Rune Simonsen'' og ''Kari Dahl''

11.10.2006 - Solgt til ''Kari Dahl'' og ''Rune Simonsen''

17.11.2014 - Solgt til ''Linda Karlsen'' og ''Espen Johannessen''

====Tomt nr. 72 " Fasanveien 12B" 0,28 mål====

26.04.1996 - Solgt til ''Master Eiendom As''
Omfatter også gnr. 106, bnr. 79, fnr. 8.

07.05.1996 - Solgt til ''Nina Bjørvik Solberg'' og ''Sven Martin Solberg''

22.09.1999 - Solgt til ''Terje Gåsholt''

10.08.2010 - Solgt til ''Randi Marie Nordberg Årset'' og ''Ottar Årset''

====Tomt nr. 73 " Fasanveien 12B Garasje" 0,1 mål====

Tomt for del av garasje til Fasanveien 12 B.

====Tomt nr. 74 " Kodal Idrettsplass 2 " 1,41 mål====

Del av tomt til idrettsbanen utskilt 06.10.1980 fra bnr 73 av ''Helmer Skogl''y til ''Kodal Idrettslag.''

====Tomt nr. 75 " Fossekallveien 8 " 0,88 mål====

27.01.1981 - Utskilt fra bnr. 14 av ''Ove Riis''.

27.01.1981 - Solgt til ''Bjørn Olav Riis''

01.09.1993 - Solgt til ''Tove Edvardsen'' og ''Øystein Riis''

====Bnr. 76 " Åsheim - Sagaveien 5 " 2,10 mål====

26.02.1981 - Utskilt fra bnr. 4 av ''Astrid Jensen''

26.02.1981 - Solgt til ''Kåre Jensen''

==== Bnr. 77 " Sagmyra " 11,5 mål====

16.01.1981 Utskilt fra bnr 7 av ''Håvald Svartsrød''

16.01.1981 Overdratt til ''Arne Sti og John Sti''

02.03.1984 Festet til ''Sagmyra Byggeselskap AS''

(Bnr. 77 utgjør pr. 2016 kun 2,1 mål til veiformål).

=====Bnr. 77 "Feste nr 1 " 0,71 mål=====

08.01. 1998 Overdratt til ''Andebu Sparebank'' fra ''Sagmyra Byggeselskap AS''

=====Bnr. 77 "Feste nr 2 " 0,96 mål=====

28.01. 1998 Overdratt til ''Andebu Sparebank'' fra ''Sagmyra Byggeselskap AS''

28.01. 1998 Overtatt av ''Inge Solberg''

====Bnr. 78 " Sagmyra " 22,7 mål====
04.11.1982 Utskilt fra bnr. 15 av Abraham Trevland til ''Morten Trevland''

Bnr 78 Sagmyra består pr 2016 av 4,9 mål urørt areal nord for bensinstasjonen.

=====Tomt nr. 1" Servicebygg Bank" 1,50 mål=====
08.01.1988 Opprettet til ''Sagmyra Byggeselskap''
Se bnr. 101 og bnr. 102.

08.01.1988 Solgt fra Sagmyra Byggeselskap til ''Andebu Sparebank.''

=====Tomt nr. 2" Servicebygg Butikk" 2,69 mål=====

26.03.1984 Opprettet til ''Sagmyra Byggeselskap AS''.
Se bnr. 100.

16.11.1988 Solgt fra Sagmyra Byggeselskap til ''K. M. Invest AS''.

25.01.1996 til ''Kodal Eiendom AS''

=====Tomt nr. 3" Servicebygg Boliger" 0,80 mål=====

30.06.1986 Opprettet til ''Sagmyra Byggeselskap AS''

27.10.1986 Reetablert til ''Sagmyra Byggeselskap AS''

Se bnr. 106.

=====Tomt nr. 4" Servicebygg Bensinstasjon" 2,99 mål=====

26.10.1988 Opprettet til ''Sagmyra Byggeselskap AS'' og ''John Sti''

07.12.1988 Solgt til ''Kodal Servicebygg AS''

Se bnr. 104.

=====Tomt nr. 5" For Arrondering veiformål" 1,52 mål=====

29.04.1992 Opprettet til ''Sagmyra Byggeselskap AS''

10.09.1992 Solgt til ''Andebu kommune''

Se bnr. 105.

====Bnr. 79 " Arrondering av tomter i Fasanveien " 4,8 mål====

23.12.1982 Utskilt fra bnr. 8 av ''Astrid Jensen'' til ''Andebu kommune''

=====Tomt nr. 1" Tillegg til Fasanveien 2 " 0,20 mål=====

27.04.1983 - Utskilt fra Andebu kommune til ''Øystein Trevland''

=====Tomt nr. 2" Tillegg til Fasanveien 4 " 0,29 mål=====

27.04.1983 - Utskilt fra Andebu kommune til ''Petter Hvitstein Hansen''

=====Tomt nr. 3" Tillegg til Fasanveien 6 " 0,36 mål=====

27.04.1983 - Utskilt fra Andebu kommune til ''Gunnar Hvitstein''

=====Tomt nr. 4" Tillegg til Fasanveien 8 " 0,44 mål=====

27.04.1983 - Utskilt fra Andebu kommune til ''Helge Holand''

=====Tomt nr. 5" Tillegg til Fasanveien 10 " 0,49 mål=====

03.06.1983 - Utskilt fra Andebu kommune til ''Magnar Hanedalen''

=====Tomt nr. 6" Tillegg til Rismyrveien 16 " 0,16 mål=====

09.02.1990 - Utskilt fra Andebu kommune til ''Et. boliger for ungdom''

=====Tomt nr. 7" Tillegg til Fasanveien 12A " 0,47 mål=====

21.08.1995 - Utskilt fra Andebu kommune til ''Mestereiendom''

=====Tomt nr. 8" Tillegg til Fasanveien 12B " 0,24 mål=====

21.08.1995 - Utskilt fra Andebu kommune til ''Et. boliger for ungdom''

====Bnr. 80 " Sagaveien 6 - Saga Pensjonistboliger" 2,35 mål====

23.12.1982 - Er overdratt fra ''Astrid Jensen'' til ''Andebu Kommune''

====Bnr. 81 " Busslomme " 0,25 mål ====

23.08.1983 - Overdratt fra ''Jon og Sigurd Sti'' til ''Statens vegvesen.''

====Bnr. 82 " Idrettsplass uteområde 1 " 6,23 mål ====

17.10.1983 - Feste fra ''Helmer Skogly'' fra bnr 73 til ''Kodal Idrettslag.''

====Bnr. 83 " Idrettsplass uteområde 2 " 1,64 mål ====

17.10.1983 - Feste fra Helmer Skogly, bnr. 79 til ''Kodal Idrettslag''

====Bnr. 84 " Gangvei " 0,07 mål ====

07.05.1984 - Utskilt av Abraham Trevland til ''Andebu kommune''

====Bnr. 85 " Rismyr Høydebasseng " 6,9 mål ====

19.07.1984 - Utskilt fra bnr. 9 av ''Helmer Skogly(Arild)'' til ''Andebu kommune'' for utleie.

=====Tomt nr. 1" Jerpeveien 8 " 0,80 mål=====

22.09.1986 - Solgt til ''Torunn og Petar D. Mellison''

20.12.1989 - Solgt til ''Marianne Ellen Ineke Vroom''

01.11.1996 - Solgt til ''Lars Andreas Speilberg'' og ''Hilde Bremnes''

=====Tomt nr. 2" Del av Jerpeveien 6 " 0,20 mål=====

16.03.1988 - Overdratt til ''Andebu kommune''

04.08.1994 - Solgt til ''Geir Wike''

Se bnr. 73 fnr. 55

=====Tomt nr. 3" Areal for telemast " 0,10 mål=====

01.10.1993 - Overført fra Andebu kommune til ''Staten v/Televerket (Telenor)''

=====Tomt nr. 4" Del av Jerpeveien 10 " 0,33 mål=====
02.06.1993 - Er overdratt til ''Bjørn Olav Riis''

14.11.1996 - Solgt til ''Anita Engedalen'' og ''Roar Martinussen''

Se bnr. 73 fnr. 67, bnr. 91 og 93

====Bnr. 86 " Del av Fossekallveien 3 " 0,25 mål ====

01.10.1987 - Etablert fra bnr. 38 av ''Jens Jensen''

Se bnr. 65 fnr. 10

====Bnr. 87 " Sagstuveien 17 " 1,36 mål ====

17.12.1987 - Etablert av ''Håvald Svartsrød'' fra bnr. 7

31.12.1987 - Solgt til ''Arve Solly og Kari Unn Svartsrød Solly''

====Bnr. 88 " Sagmyra Gangvei " 1,11 mål ====

19.01.1988 - Etablert av ''Håvald Svartsrød'' fra bnr. 7 til ''Andebu kommune''

====Bnr. 89 " Fossekallveien 6 " 0,84 mål ====

15.02.1990 - Etablert av ''Ove Riis'' fra bnr. 1

27.04.1990 - Solgt for til ''Geir Tollnes'' og ''Inger Johanne Riis Tollnes''

====Bnr. 90 " Rismyrveien 10 " 1,00 mål ====

13.05.1990 - Etablert av ''Arild Skogly''

04.01.1991 - Solgt til ''Helge Riis''

====Bnr. 91 " Del av Jerpeveien 10 " 0,27 mål ====

13.05.1993 - Etablert av ''Arild Skogly'' fra bnr. 9

Se bnr. 73 fnr. 67.

====Bnr. 92 " Sagmyra 10 " 4,20 mål ====

Oppdelt i 5 seksjoner, 10A,10B,10C,10D,10E&10F

02.03.1984 - Etablert av ''Håvald Svartsrød''

22.02.1995 - Solgt fra Håvald Svartsrød til ''Andebu Kommune''

====Bnr. 93 " Del av Jerpeveien 10 " 0,62 mål ====

02.03.1984 - Etablert av ''Arild Skogly'' fra bnr. 9

Se bnr 73 fnr 67 Jerpevein 10.

====Bnr. 94 " Utvidelse av tomt Kodal skole " 1,20 mål ====

Del av Rismyrveien 2.

====Bnr. 95 " Trevland 5 " 1,90 mål ====

25.08.2000 - Eablert av ''Hans Arne Trevland'' fra bnr. 2

15.11.2000 - Solgt til ''Trond Trevland'' og ''Rose-Kristin Trevland''

====Bnr. 96 " ?? " 1,00 mål ====

01.10 1990 - Etablert av ''Arild Skogly''

==Husmenn==

Husmannsplassen '''Saga''' (tidligere også kalt ''Fossen'' eller ''Fossene'') lå ca. 100 m nord for fossen; tomtene kan sees enda.

I 1638 er et barn død i «Trevland kvernestue». 1689–96 nevnes ''Ingebret Knutssøn'' som husmann her.

''Alf Torbjørnsen'' fra Sti finner vi som husmann i Saga fra 1709 og lenge utover, f. 1680, d. 1742, var sagmester på Trevlandsaga. To barn utenfor ekteskap med Anne Knutsdatter på Tørstad-eie i Sandar: 1. Kari, f. 1701. 2. Torbjørn, f. 1703, bodde på Bugården og Nordre Sem i Sandar. Alf må også være far til Torger Alfsen Trevland, som synes å være f. 1705 på Pisserød (Solberg). Alf kan ha vært gift med ei datter av Nils Pedersen Pisserød.

Fra 1734–41 bor ''Hans Svendsen'' her, kanskje som inderst. Han flyttet videre til Nordre Nordkvelde i Hedrum. F. ca. 1700, d. ca. 1758, sønn av Mette Iversdatter fra Nomme i hennes annet ekteskap med en ukjent Svend. G. 1) m. Åse Andersdatter, d. ca. 1748. Barn: 1. Mette, f. ca. 1727. 2. Anne, f. ca. 1731. 3. Gunhild, f. ca. 1734. 4. Anders, f. 1736. 5. Svend, f. 1740, d. 1741. Hans Svendsen ble g. 2) m. Mari Kristensdatter fra Nordkvelde, f. ca. 1717, d. 1756. Barn: 6. Svend, f. ca. 1748. 7. Åse, f. 1751, d. før 1756. 8. Åse, f. 1753, d. før 1756. 9. Mikkel, f. 1755, d. før 1756. Hans Svendsen ble g. 3) 1857 m. Berte Sørensdatter, d. ca. 1759. Barn: 10. Åse, f. 1757, trolig d. 1759.

''Hans Jansen'' bodde i Saga ca. 1744–56, d. 1756, 53 år gl. Hans mor het Anne Tolvsdatter, d. 1753 i Pyntestua under Sandar prestegård, var søster av Berte Tolvsdatter på Budalstad under Budal på Tjøme og Anne Tolvsdatter på Feen i Stokke. G. 1743 i Sandar m. Oline Iversdatter fra Tallakshavn i Sandar, f. 1719, d. 1762 på Gallis, der hun var blitt g. 2) ca. 1761 med Lars Sørensen. Hans og Olines barn: 1. Johanne, f. 1743, trolig den Johanne Hansdatter som 1783 ble gift med Jan Jansen, og som i 1801 var husmannskone på Søndre Slettingdalen. 2. Helvig, f. 1746. 3. Kristine, f. og d. 1748. 4. Kristine, f. 1749. 5. Anne, f. 1752. 6. Mari, f. 1755, d. 1756.

Omtrent samtidig og noe senere finner vi som husmann ''Søren Brynnilsen'', som levde her til sin død 1781 (76 år gl.). Han var g. m. Kirsten Danielsdatter; de hadde 7 barn som vokste opp: 1. Gunhild, f. 1734, d. 1754. 2. Per, f. 1741, trolovet 1770 m. Anne Torsdatter, men døde samme år, før vielsen. 3. Daniel, f. 1743. 4. Mari, f. 1746, d. 1786. 5. Erik, f. 1751, ble husmann her, se ndfr. 6. Gunhild d.y., f. 1754, g. 1780 m. Hans Larsen, husmann i Øvre Holmene u. Nomme. 7. Kristen, f. 1758.

''Gullik Larsen'' fra Mo i Sandar var husmann ca. 1788–94, g. m. Edel Olsdatter fra Klavenes; hadde tidligere hatt et bruk på Vestre Gallis. Etter Saga finner vi ham 1795 på Skjelland-eie i Andebu, deretter var han noen år hos faren på plassen Nymo under Sandar prestegård og kom 1799 til et bruk på Sjue i samme bygd, hvor han ble g. m. enken (Edel var død i mellomtiden), men døde året etter. 6 barn som vokste opp: 1. Anders, f. 1780. 2. Dorte, f. 1783. 3. Berte Marie, f. 1787. 4. Ole, f. 1789. 5. Elisabet, f. 1792. 6. Nils, f. 1795. – Erik Sørensen, sønn av ovennevnte Søren Brynnilsen, er husmann i Saga 1795–96, f. 1751, d. 1796. G. m. Anne Pedersdatter, f. ca. 1753. De fikk 1795 sønnen Søren. Enken og Søren blir værende her over århundreskiftet. – ''Johannes Iversen'', som senere ble husmann i Hasås-Sætra, bor i Saga i 1799, men er alt 1801 kommet til Sætra. – Deretter finner vi i åra ca. 1805–10 ''Ole Andersen'', g. m. Anne Hansdatter, med barna Anne, f. 1805 (g. m. dagarbeider Matias Jonsen fra Øye i Hillestad, bodde 1865 i Langelistua i Vivestad) og Anders, f. 1808.

– Og i åra 1811–15 heter husmannen ''Kristen Sørensen'' (bror av ovennevnte Erik Sørensen), g. m. Olea Kristoffersdatter; de 3 barna de fikk her i Saga, døde alle som ganske små. ''Nils Andersen'', g. m. Gunbjørg Hansdatter, var visst her bare et års tid (1815); de fikk i 1815 datteren Anne Helvig. Kom deretter til Trollsås-eie.

''Søren Hansen'' var husmann i Saga fra 1816 til sin død i 1868. Han var f. 1786 i Vestre Nøklegård (Andebu-Heia) av foreldre Hans Kristensen og hustru Anne. G. m. Birgitte Sandersdatter, f. 1789 i Nes i Hallingdal, d. 1868. Barn: 1. Hans, f. 1816, skredder, kjøpte 1844 halve Dal i Hedrum og flyttet dit. Hadde lært skrivning og lesning av presten Otterbech. 2. Anne, f. 1820, d. 1890 på Bjørndal, g. 1852 m. Ole Arnesen Hallenstvedt, de kom til Gjerstad. 3. Berte Sofie, f. 1822, g. 1847 m. Hans Abrahamsen fra Østre Hasås-eie. 4. Inger Marie, f. 1825, g. 1856 m. Martin Hansen, f. 1829 på Herre-Skjelbred («Halvors-Holmen»). 5. Gunhild Marie, f. 1827, g. m. Kristian Nilsen Gjein (f. på Horntvedt), de kom til Skjeggerød under Torrestad. 6. Idde Lovise, f. 1830, d. 1848. 7. Karen Helene, f. 1835.

Det går tradisjon i bygda om at ''Kristen Eriksen «Trettestykket»'' (Gjelstad), f. på Løkje 1821, d. 1894, gjorde pliktarbeid på Trevland. Trettestykket var ikke husmannsplass, men brukeren der hadde pliktarbeid på Trevland. Opprinnelsen til dette kjenner vi ikke.

Husmannsplassen Saga ble solgt til sjøleige i 1895 (se ovfr. Nordre Saga, bnr. 8).

Kleppan

2022-04-10T18:50:36Z

Solveig: /* Bruksnr. 30, Furubakken (skyld 1 øre) */

'''91. Kleppan'''

'''Navnet''' uttales ''kle'ppænn''. Den opprinnelige form må ha vært gno. ''Klepparnir'', bestemt flertall av ''kleppr'' «klump, knatte». Navnet betyr altså «knattene», gården som har mange knatter, noe som nok også stemmer med terrenget her. Skrives 1575 og 1604 Kleppenn, 1668 og 1723 Kleppen, 1801 og senere Kleppan.

''Oldtidsminner''. På de nåværende bnr. 10 og 13 ligger to gravhauger. Den sistnevnte part av Kleppan het tidligere «Søndre Haugen». Etter et gammelt sagn skal en kobberkjele med gull være blitt stjålet i haugen og gravd ned på naboeiendommen.

'''Bålag''': Lien, Bøen, Skjeau og Nes.

Med Kleppan menes her Søndre Kleppan, idet Nordre Kleppan tidlig ble underbruk under [[Bøen]] (s.d.). Engang må nok hele Kleppan ha vært samlet, og til det hørte sikkert opprinnelig også Lien. Iflg. L. Berg må delingen i sin tid ha foregått slik: Den opprinnelige gård Kleppan har hatt 1 skpd. tunge i skyld. Først deltes gården i to like deler: Nordre Kleppan med skyld 10 lispd. tunge, Søndre Kleppan med 1 ½ bpd. smør. Fra Søndre Kleppan (smørparten) er så skilt ut halvparten, Lien (18 mk. smør). Til gjengjeld har oppsitteren på Søndre Kleppan bygslet ¼ av Nordre Kleppan (2 ½ lispd. tunge) og lagt til sin gård. Det heter i 1612 at Kleppan er «nylig oppryddet», hvor mye vi nå skal legge i det.

'''Skylden'''. Den gamle skyld på Søndre Kleppan blir altså da 18 mk. smør og 2 ½ lispd. tunge. Ved matrikuleringen i 1667 ble skylden satt til 18 mk. smør og 5 lispd. tunge, og bruket oppføres som ødegård. 1838: 2 daler 4 ort 18 skill. 1888 og 1904: 4 mark 71 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 1
| | 2
| | 4
| | 3
| | 8
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
! 1667
| 1
| | 1
| | 4
| | 2
| | 4
| |
| | 16
| | Sår 5 t og trær 2 t
| |
|- valign="top"
! 1723
| 1
| | 1
| | 5
| |
| | 4
| |
| | 14
| | 1 skj. bl.korn, 5 t havre
| |
|- valign="top"
! 1820
| 1
| | 1
| | 4 à 5
| |
| |
| |
| |
| | 3 à 4 t havre
| |
|- valign="top"
! 1835
| 2
| | 1
| | 4
| |
| | 2
| |
| |
| | 4 t havre, 2 t poteter
| |
|- valign="top"
! 1865
| 5
| | 1
| | 10
| |
| | 5
| |
| | 66 skpd.
| | ⅛ t hvete, ¼ t rug, 7/16 t bygg, 8 ¼ t havre, 9 ½ t poteter
| | 8 6 à 8 4 à 6 4 à 6
|- valign="top"
! 1875
| 5
| | 2
| | 9
| | 4
| | 3
| |
| |
| | ¼ t hvete, ¾ t rug, 1 ¼ t bygg, 11 havre, 32 skålpd. grasfrø, 10 ½ t poteter
| |
|}

''Matrikulerte bruk''.
* 1838: 2
* 1888: 8
* 1904: 8
* 1950: 18

''Antall personer''.
* 1711: 2
* 1801: 5
* 1845: 18
* 1865: 29
* 1891: 30

''Andre opplysninger''.
*1667: Skog til brenne og gjerdefang. Intet rydningsland. Har humlehage.
*1723: Skog til gjerdefang og brenne. Fehavn hjemme. Middelmådig jordart.
*1803: Skog til gjerdefang og brenne, men havnen er skarp.
*1820: Havn til behov. Litt skog til salg.
*1865: Jorda mest av middels beskaffenhet. Stort sett tilstrekkelig havn til besetningene. Et par av brukene har knapt med ved. Ingen skogsprodukter til salg.

Det skal i gammel tid ha vært ''seter'' til Kleppan. Det var også ei lita ''kvern''. Den sto i en bekk som kom fra Lien og Kleppan-skogen og rant ut i Løken som går gjennom Tassemyr.

__TOC__

==Eiere==

I 1624 eier Halvor Berg i Andebu ½ lispd. mel, og en Gjerpen-bonde også en liten melpart. Senere på 1600-tallet eies tungeparten (den var som nevnt antagelig en bygslet del av Nordre Kleppan) for størsteparten av Bøen-folket, som jo også eide og brukte Nordre Kleppan. Oppsitterne eide smørparten til ca. 1670, da den ble pantsatt til Henrik Clausen Kruse i Tønsberg og siden overdratt til borgermester Iver Madsen (d. 1691). Fra ham kom den til tolder Mads Gregersen, brorsønn av Anders Madsen; Gregersen ervervet senere også tungeparten. Søren Finnsen, en sønn av oppsitteren Finn Helgessøn, solgte i 1717 (han var da en fattig mann, henimot 90 år) sin odelsrett mot betaling i rede penger (beløpet ikke angitt) til Gregersen, dog på den betingelse at Sørens barn og barnebarn så lenge de lever skal få bo på gården. Leilendingen Asgaut Paulsen, som var g.m. Sørens søster, inngå protest mot overdragelsen. Etter Mads Gregersens død kom (Søndre) Kleppan til svigerinnen Kirsten Jensdatter, enke etter Mads' bror Anders Gregersen. Arvingene solgte i 1758 Kleppan til oppsitteren Jakob Olsen. Senere har Kleppan vært selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I 1611 og fram til 1618 er ''Syvert'' oppsitter. Etter ham kommer ''Tor'', som døde her i 1643; av barn nevnes Guri, f. 1623 og Mari, f. 1626. 2 barn døde små. Sammen med Tor bodde noen år ''Paul Olssøn'', som senere kom til [[Honerød]] (s.d.). Han fikk 1639 sønnen Søren, 1642 sønnen Tarald. Følgende bruker var

''Finn Helgessøn'' 1644-ca. 1670. Var sikkert svigersønn til Tor og antagelig bror av Ole Helgessøn Prestegården. Hadde tidligere bodd noen år i Lien. Av barn nevnes: Søren, f. 1633, Marte, f. 1635, d. 1660, Live, f. 1644, d. 1660, Tore, f. 1649, Sigurd, f. 1652; dessuten Gullik, se ndfr., og en søster vi ikke kjenner navnet på og som var g.m. brukeren Asgaut Paulssøn, se ndfr. Finn måtte ca. 1670 pantsette sin eiende part til Henrik Clausen Kruse i Tønsberg og flyttet visst til Valmestadrød. Etter Finn kom sønnen

''Gullik Finnssøn'' ca. 1670—83. Han var altså helt ut leilending. Gullik, som hadde vært soldat, fikk en tragisk ende. Han ble nemlig ''drept'' i 1683; de nærmere enkeltheter om drapet kjenner vi ikke. Gullik etterfølges av svogeren

''Asgaut Paulssøn'' ca. 1684-1720. Antagelig sønn av ovennevnte Paul Olssøn. G.m. en søster av Gullik. Følgende barn nevnes: 1. Marte, f. 1686. 2. Ole, f. 1688, overtok etter faren, se ndfr. 3. Gullik, f. 1690. 4. Jakob, f. 1692. Asgauts hustru døde 1718; hans eget dødsår finnes ikke i kirkeboken, så han er muligens flyttet vekk.

''Ole Asgautsen'' 1720-58. F. 1688, d. 1766. G. 1) m. Berte Olsdatter, d. 1736, 2) m. Kari Andorsdatter fra Fjerklepp i Ramnes, d. 1761, 58 år gl. I alt 7 barn (5 + 2): 1. Signe, f. 1720, g. 1744 m. Kristoffer Jonsen Prestegården. 2. Ole, f. 1722, kom til Kullerød. 3. Anne, f. 1724, d. ugift 1800. 4. Jakob, f. 1726, overtok etter faren, se ndfr. 5. Søren, f. 1728. De to barn med Kari døde begge små. Oles bygselkontrakt gjengis nedenfor (i tillempet rettskrivning):

Bygselkontrakt

av 20. aug., tgl. 31. aug. 1720.

«En mellom ''Mads Gregersen'' som landherre, og ''Oluf Asgoutsen'' som leilending de dato Teie d. 20. aug. 1720 på en halv riksdr.s papir forfattet kontrakt angående den gård Kleppan i Høyjord sogn, som skylder etter matrikkelen en fjerding mel og 18 mk. smør med bygsel, dessen beboelse og bruk så lenge Oluf Asgoutsen lever; imot at beboeren derfor årlig skal erlegge til jorddrotten før jul i avgift 2 ½ rdl. frie penge, så og selv leilendingen å betale alle gårdens påhengende kongl. kontribusjoner (dvs. skatter) og andre rettigheter, item husene og jorden lovlig å hevde og dyrke som en leilending tilkommer.»

Ved skiftet etter Oles 2. hustru sto boet i 32 rdl. netto. Som ovfr. nevnt, fikk Oles sønn Jakob i 1758 kjøpt Kleppan og ble selveier; kjøpesummen var 200 rdl.

''Jakob Olsen'' 1758-85. F. 1726, d. 1785. G. 1768 m. Kirstine Rasmusdatter fra Gravdal i Andebu, f. 1745, d. 1823. 6 barn: 1. Ole, f. 1769, bruker på gården, se ndfr. 2. Gunhild, f. 1771, g. 1806 m. Tore Simensen fra Rønningen u. Berg i Andebu. 3. Berte, f. 1774, g. 1821 m. em. Ole Olsen Myre (Blåsopp), f. 1774 (se [[Myre]], Bruk 1 b.b). 4. Ingeborg, f. 1777, g. 1807 m. Ingebret Olsen Valmestadrød, f. 1777; de kom til [[Ladegårdsrydningen]] (s.d.). 5. Abraham, f. 1779, d. 1794. 6. Sibille, f. 1782. Jakob lånte i 1759 120 rdl. av Anders Augrimsen Borgen i Arnadal; avlyst 1766. Boet etter Jakob sto i 331 rdl. netto. Enken Kirstine giftet seg igjen 1786 med

''Kristoffer Tjøstolfsen'' 1786-1810. Kom hit fra Heggerstad (Heierstad) i Ramnes. F. 1746 på Søndre Firing, d. 1827. Ingen barn i dette ekteskap. Kristoffer solgte i 1810 Kleppan for 500 rdl. til stesønnen

''Ole Jakobsen'' 1810—33. F. 1769, g. 1810 m. enke Gunhild Marie Nilsdatter fra Lien (hun hadde tidligere vært g.m. Ivar Iversen d.y. fra Vrangedal u. Aulesjord, de bodde i [[Lien]], s.d.), d. 1823, 38 år gl. Ole var selv enkemann, hadde tidligere vært g.m. Mari Olsdatter og bodd i [[Lien]], (s.d., 5 barn der). Ole og Gunhild fikk 5 barn sammen, 3 vokste opp: 6. Jakob, f. 1811, bruker på Kleppan, se ndfr. 7. Abraham, f. 1815. 8. Kristian, f. 1818, bruker på Kleppan, se ndfr. Ole giftet seg 3. gang m. Helene Andersdatter fra Fjerklepp i Ramnes, f. 1789; 4 barn, 2 vokste opp: 9. Gunhild Marie, f. 1824. 10. Berte Andrea, f. 1830. Ole Jakobsen eide også halve Lien, som hans 2. hustru Gunhild Marie hadde etter sin første mann, Ivar Iversen. Ole solgte i 1828 ¼ av Kleppan for 200 spd. til ''Hans Hansen'' fra Skjeau. Han var g.m. Sibille Abrahamsdatter. 4 barn nevnes, hvorav 2 (et tvillingpar) døde små; de 2 andre var: 1. Maren Helene, f. 1823 på Skjeau. 2. Hans, f. 1831 på Kleppan, kom til Andebu-Ødegården. Hans Hansen solgte sin part igjen i 1833 for 200 spd. til en sønn av Ole Jakobsen, Jakob Olsen. Denne fikk s.å. av sin far for 180 spd. kjøpt ytterligere en ¼ , slik at han ble eier av halve Kleppan; se videre Halvdel A. I 1833 hadde da Ole Jakobsen tilbake den annen halvpart; se videre Halvdel B. Delingsforretning ble holdt 14/10 1834.

'''Halvdel A'''

''Jakob Olsen'' 1833—41. F. 1811, g. 1833 m. Sibille Helliksdatter, f. ca. 1806 i Kleppanmoen i Andebu, d. 1858 på Hynne. 5 barn på Kleppan, hvorav 1 døde liten, de andre var: 1. Ole, f. 1833. 2. Gunhild Marie, f. 1836, g. m. Johan Kristiansen, Vegger, f. på Horntvedt i Fon; de kom til Søndre Langved i Vivestad. 3. Hans, f. 1838. 4. Berte Sofie, f. 1842. Jakob solgte i 1841 halvparten av bruket for 200 spd. til Gunder Helliksen Berg (se videre bnr. 1) og i 1842 den annen halvpart for 260 spd. til Abraham Andersen Berg (se videre bnr. 4).

'''Halvdel B'''

''Ole Jakobsen'' fortsetter på denne sin resterende halvpart av Kleppan fra 1833 til 1836, da han for 500 spd. selger den til ''Hans Tollefsen Trolldalen'' (se videre bnr. 3). Ole kjøpte i 1839 ved auksjonsskjøte Granskogen u. Søndre Holt i Ramnes for 256 spd.; han døde der i 1843.

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''' (skyld 77 øre)===

''Gunder Helliksen'' 1841—62. D. 1862, 60 år gl. Kom hit fra Kleppanmoen u. Berg i Andebu, hvor han hadde vært husmann. G. 1) 1827 m. Kari Larsdatter, f. 1802 på Haugberg, d. 1851. Gunder og Kari fikk 8 barn (5 f. i Kleppanmoen, 3 på Kleppan), hvorav 5 vokste opp: 1. Hans, f. 1829. 2. Lars, f. 1831, overtok etter faren, se ndfr. 3. Berte Sofie, f. 1838, g. 1860 m. Abraham Nilsen Aulesjord, f. 1834; han ble vognmann i Tønsberg, døde der 1919. 4. Abraham, f. 1842, g.m. Anne Marie Kristoffersdatter fra Mellom Heian i Ramnes; bodde flere steder i Ramnes, bl.a. på Botn i Fon. 5. Erik, f. 1846, g. 1) m. Maren Lovise Kristoffersdatter, f. 1852 på Nåla i Våle, 2) m. Mina Susanne Hansdatter fra Himberg i Ramnes, f. 1862; bodde på Horn i Fon. Gunder var g. 2. gang 1853 m. Inger Olea Pedersdatter, f. 1812 på Herre-Skjelbred, d. 1888 på Opprann i Ramnes. Hun og Gunder fikk 1854 datteren Karen Helene, g. 1) m. Lars Johan Kristoffersen Opprann, f. 1854, d. 1906; 2) 1908 m. Martinius Andreassen Øvre Gunnerød, f. 1847. Fra Gunnerød kom han til Nordre Sørum i Våle. Det var Gunder Helliksen og sønnen Lars som dyrket opp det meste av eiendommen. I 1862 ble utskilt bnr. 7 (s.d.). Ved auksjonsskjøte av 1863 ble bruket solgt til sønn

''Lars Gundersen'' 1863-98. F. 1831, d. 1909, g. 1856 m. Karen Helene Hansdatter, f. 1829 i Sandefjord, d. 1920. Barn: 1. Karen Sofie, f. ca. 1856. 2. Hans Kristian, sjømann, f. 1866, d. 1885. 3. Konrad Gustav, f. 1868, overtok etter faren, se ndfr. Karen Helene skal ha hatt uvanlige legemskrefter. Hun fortalte at hun hjalp mannen med å bryte opp store furustubber og grave opp røtter av jorda. De og Johan Ingebretsen tok opp en stor grøft helt fra Kleivern og ned til Bøenjordet. Ved en utskiftning i 1880-åra ble eiendommen mer samlet. I 1882 ble bnr. 2 (s.d.), som var utskilt fra Lien, sammenføyd med dette bruk. Ved skjøte av 1898 solgte Lars Gundersen bnr. 1 og 2 for kr. 4 000 til sønnen Konrad og flyttet til bnr. 7 (s.d.).

''Konrad Larsen'' 1898—1935. F. 1868, d. 1945, g.m. Maren Juliusdatter Løkje, f. 1880, d. 1968. Barn: 1. Karl Ludvig, f. 1899, d. 1973. 2. Hans Kristian, f. 1910, overtok etter faren, se ndfr. 3. Georg, f. 1920, d. 1951. 1 sønn døde som spebarn. Konrad Kleppan ble rammet av den økonomiske krise, og bnr. 1 og 2 ble i 1934 frasolgt ham ved tv.auksjon til Hypotekbanken for kr. 5 000, men han fikk s.å. ved auksjonsskjøte kjøpt gården tilbake for kr. 5 500. I 1935 ble utskilt bnr. 11, «Askevold», s.d. S.å. flyttet han til bnr. 7 (s.d.) og solgte bnr. 1 for kr. 8625 til sønn

''Hans Kristian Kleppan'' 1935-39. Var en tid hvalfanger. F. 1910, d. 1968, g. 1938 m. Solveig Hansen, f. 1920 i Sem. Sønnen Ingar ble f. her 1938. Hans Kristian flyttet så til Sem og bodde der til 1964, da han kom tilbake til Kleppan og kjøpte bnr. 7 (s.d.). Bnr. 1 solgte han i 1939 for kr. 8 000 til

''Darre Gjelseth'' 1939-51. F. 1916 i Gildeskål, g. 1938 m. Marta Kristiane Næss, f. 1916. Barn: 1. Gerd, f. 1939. 2. Edgar, f. 1944. 3. Johan Henry, f. 1947. En pike døde som spebarn. I 1951 ble eiendommen for kr. 46 000 (hvorav kr. 6 000 for løsøre) solgt til

''Nils Lien'' 1951-1995. F. 1923 d. 1998. g.m. Else Margrete Kjærås, f. 1921, d. 1978. 5 barn: 1. Hanne Brit, f. 1950, g.m. Yngvar Dag Rødland, f. 1946. 2. Magda Rose, f. 1952, g.m. Trond Tore Ceeberg, f. 1951. 3. Magne Olaf, f. 1955, g. i 1975 m. Anne Kirsti Augestad, f. 1951, i Porsgrunn, skilt i 1982. 4. Heidi Kristin, f. 1956. 5. Inger Johanne, f. 1961. Nils Lien eier også bnr. 2, 5, 7, 11 og 12, (se disse nr.) samt gårdene Søndre og Nordre [[Lien]], se gnr. 94, bnr. 1 og 2 m.fl. Lien bodde her på Kleppan. Overdro gården til sønnen:

''Magne Olaf Lien'' 1995-2006. Samboer 1982-1999 m. Inger Kristine Hallenstvedt, f. 1954 i Andebu. Barn: 1. Nils Andreas, f. 1985. I år 2000 g.m. omsorgsarbeider Torunn Riis, Kodal. Overdro gården til sønnen:
[[Fil:091.001.kart.jpg|250px|thumb|Kleppan bnr. 1]]
''Nils Andreas Lien'' 2006-. Samboer fra 2011 m. May Elise Andersen, f. 1983, foreldre Lisbeth Andersen, f: Karlsen i 1955, og Bjørn Arild Andersen, f. 1952. Barn: 1. Karl Oscar, f. 2013. 2. Lars Mathias, f. 2015.

Bnr. 1, 2, 5, 7, 11 og 12 har ifølge opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 1,20. Gården har 65 mål innmark og ca. 40 mål skog. Hage med bærbusker. '''Besetning''' (ca 1950): 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 25 høns. '''Avling''': 10 500 kg bygg, 7 500 kg havre; poteter og grønnsaker til eget bruk. Bare ca. 5 mål til høy. Hele eiendommen er grøftet.

==== Oppdatering 2017 Bruksnr.1 ====
* '''Bebyggelse.''' I 1995 er det bygd nytt hovedhus 400 m lenger vest fra det gamle Kleppan.
* '''Drift.''' I 1958 var Nils Lien en av de første som kjøpte selvgående skurtresker, og dreiv med leietresking.

Følgende eiendommer er lagt til bnr. 1:
Nils Lien kjøpte i 1985 gnr. 91, bnr. 6, jord/skog. I 1988/89 gnr 91, bnr. 4, jord/skog. I 1990, gnr. 93, bnr. 19, (Skrellstad) jord. Nils Andreas Lien kjøpte i 2006 gnr. 93, bnr. 1, (Nordigården, 100 dekar jord og 460 dekar skog. I 2006 gnr. 93, bnr. 2, (Oppigården) ca. 50 dekar jord.
Eiendommen Kleppan er nå: skog ca. 1 200 dekar, jord ca. 340 dekar.

===Bruksnr. 2 (skyld 15 øre)===

Utskilt i 1871 fra Lien (gnr. 94, bnr. 1) og av Hans Larsen Lien solgt til ''Lars Gundersen'', eier av bnr. 1 (se ovfr.), som bnr. 2 så er sammenføyd med under samme eiere inntil 1935, da daværende eier ''Konrad Larsen'' selger bnr. 1 og selv beholder bnr. 2. Etter Konrad Larsens død i 1945 gikk parten over til enken ''Maren Kleppan'', som fikk uskiftebevilling. I 1935 ble utskilt bnr. 12 og i 1945 bnr. 17 (se disse nr.). I 1964 ble parten overtatt av sønnen ''Hans Kristian Kleppan'' (personalia, se bnr. 1); etter hans død ble parten i 1969 kjøpt av ''Nils Lien''.

===Bruksnr. 3 (skyldmark 1,10)===

Dette er den halvdel av Kleppan (se ovfr., Halvdel B), som Ole Jakobsen, etter delingen av gården i 1828, beholdt selv inntil 1836, da han for 500 spd. solgte den til ''Hans Tollefsen Trolldalen'' (om ham, se [[Trolldalen]]). Hans flyttet i 1839, 81 år gl., fra Kleppan til slektninger på Brøsserød (Brunsrød) i Stokke og døde der s.å. Ved auksjonsskjøte av 1843 ble gården for 500 spd. solgt til

''Kristian Olsen'' 1843—82. F. 1818 på Kleppan (sønn av ovennevnte Ole Jakobsen), d. 1896 i Mørken i Ramnes. G. 1) 1839 m. Karen Jakobsdatter, f. 1815 i Slettingdalen, d. 1846. Kristian og Karen fikk 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Gunhild Martine, f. 1840, g. 1) m. Kristoffer Olsen Mørken i Ramnes, 2) m. Thor Henrik Halvorsen Mørken. 2. Inger Olava, f. 1843, g. 1867 m. Kristen Eriksen, Tønsberg, f. ca. 1840 i Høyjord. Kristian Olsen g. 2) 1848 m. Inger Elisabet Nilsdatter, f. 1824 på Åsrum i Hedrum. 2 barn: 3. Karen Johanne, f. 1849, g. 1) m. Nils Johan Larsen Mørken, Ramnes, 2) m. Nils Mathiassen Mørken. 4. Maren Lovise, f. 1853, g. 1872 m. em. Andreas Kristoffersen Honerød, f. 1823. Ved skiftet etter Kristian Olsens første hustru i 1847 sto boet i netto 256 spd.; jordeiendommen ble taksert til 600 spd. I 1851 ble utskilt bnr. 5 og 6 (se disse nr.). Kristian Olsen solgte gården i 1882 til

''Kristoffer Andersen'' 1882-1902. F. 1853 på Myre i Høyjord, gbr. og skomaker, d. 1937 på Nordre O i Vivestad. G. 1881 m. Karen Sofie Larsdatter, f. 1855 i Tønsberg, d. 1951, 96 år gl. Kristoffer flyttet allerede i 1885 til Nordre O, men skjøte til følgende bruker ble først utstedt i 1902. 4 barn: 1. Karoline Amunda, f. 1881, g. 1907 m. tømmerm. Abraham Mathisen, Vermeli i Sem, bodde i Tønsberg. 2. Hella Elise, f. 1884, ugift. 3. Anders Kristian, f. 1888 på O, verkstedarb., g. 1) m. Margrethe Hansdatter Ouff, Søndre O, d. 1924, 2) 1926 m. Margit Berg, f. 1897 på Berg i Andebu, bodde i Tønsberg, siden på Smidsrød på Nøtterøy. 4. Lars, f. 1891, gbr. på Nordre O. Ved skjøte av 1902 solgte Kristoffer bnr. 3 for kr. 3 400 til

''Olaus Abrahamsen'' 1902-14. Hadde bodd her og drevet gården alt fra 1885, så han har vel hatt den på kjøpekontrakt. F. 1857 på Kleppan (se bnr. 4), d. 1927 på Solheim (Østre Høyjord). Var først sjømann, i mange år skytter i Nordishavet. G. 1881 m. Ingeborg Thalette Andersdatter, f. på Åkerholt i Hof 1857, d. 1920 på Solheim. 8 barn: 1. Albert Kristian, f. 1881, g. 1904 m. Elen Sofie Andreasdatter Honerød, f. 1873; de kom til Honerød, senere til [[Vestre Høyjord]] (s.d., hvor ytterligere personalia finnes). 2. Hans Anton, f. 1884. 3. Olaf, f. 1886. 4. Thalette, f. 1889. 5. Karen Sofie, f. 1891, g. 1) 1921 m. sjømann Hans Svendsen, Tønsberg, f. på Nøtterøy 1890, d. 1924. 2) 1926 m. hvalf. Hans Hjerpekjønn, f. 1885 i Ramnes, bodde på [[Østre_Høyjord#Bruksnr._29.2C_Solheim_.28skyld_33_.C3.B8re.29|Solheim]] (se gnr. 80, bnr. 29). 6. Annette Marie, f. 1894, d. 1907. 7. Johan, f. 1896, d. 1912. 8. Anders, f. 1898, d. 1916. Olaus Abrahamsen flyttet 1915 til Solheim ([[Østre Høyjord]]), s.d. Han solgte Kleppan-gården i 1914 for kr. 6 750 til

''Ingvald Pedersen Bakke'' 1914—22. F. på Bakke i Andebu 1882, var også tømmermann. G. 1914 m. Mathilde Karlsdatter Enden (Nomme), f. 1888. Barn: 1. Inga Sofie, f. 1915, g. 1948 m. tekniker Juul Roar Hofseth Strand, f. 1921 i N. Aurdal, bor i Oslo. 2. Peder, f. 1917. 3. Kaare Ivar, f. 1930 på Bakke. Ingvald overtok 1926 farsgården på [[Bakke]] (s.d.). I 1922 solgte han bnr. 3 for kr. 14 000 til ''Anton K. Revå'', som i 1924 for kr. 16 000 solgte videre til ''Johan Kristiansen Skjelbred'' (hans personalia, se [[Sjue]], bnr. 1). Denne avhendet gården i 1927 for kr. 14 500 til ''Gina Næss''. I 1929 ble utskilt bnr. 9 (s.d.). Gina Næss solgte i 1942 for kr. 17000 til

''Erling Hynne'' 1942—62. F. 1904 på Hynne, en tid hvalf., d. 1975. G. 1938 m. Ragnhild Alvilde Dahl, f. 1909 i Lakskjønn. Barn: 1. Gro, f. 1939 på Brekke, g.m. Knut Bjønnes, f. 1936; bopel Oslo. 2. Ingunn, f. 1944, g.m. Alf Kristiansen, f. 1940; bopel Hof. 3. Torunn, f. 1953, g.m. Svein Harald Tveit, f. 1949; bopel Høyjord. Hynne solgte bnr. 3 i 1962 (kjøpte s.å. bnr. 15, «Hauen», se ndfr.) til hvalskytter ''Hans Flaatten''. Han la det inntil bnr. 6, som han eide fra før. Flaatten grøftet begge eiendommer. Personalia, se bnr. 6. Etter hans død i 1966 overtok sønnen, gartner ''Willy W. Flaatten''.

Bruksnr. 3 har ifølge opprinnelig bygdebok ca 50 mål innmark og ca 150 mål skog, beliggende vestover fra gården i retning Vesledal- og Norendalskogen. Det var tidligere felles beite i skogen med bnr. 6 og fra gammel tid var det sommerfjøs til hvert bruk. Det er mange rester etter kullbrenning. Et jordstykke het Bjønnstykket; der skulle det ha vært skutt bjørn i eldre tid.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer, ungdyr, 1 gris, noen høns. Det har vært avlet bygg og havre.

====Oppdatering 2017 Bruksnummer 3====

* Opphørte som selvstendig bruk i 1962. Lagt inntil bnr 1 i 1985.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 1,26)===

Dette er den ene halvpart av Halvdel A (se ovfr.). Ble utskilt fra denne i 1842 og av Jakob Olsen for 260 spd. solgt til

''Abraham Andersen'' 1842-64. F. 1813 i Lauvås u. Haugberg, d. 1881. Kom hit fra Kirkerønningen (u. Lakskjønn). G. 1840 m. Anne Kirstine Amundsdatter, f. 1818 i Kleppanmoen, Andebu, d. 1896. 10 barn, hvorav 1 døde som spebarn; de øvrige var: 1. Anders, f. 1843, kom først til [[85 Berg|Berg]] i Høyjord, s.d., så til Himberg ([[Bøen]]), se gnr. 90, bnr. 12, hvor fullstendige personalopplysninger finnes. 2. Johan, f. 1844, overtok etter faren, se ndfr.; kom deretter til Skaug. 3. Olava Martine, f. 1847, d. 1923 på Skatvedt, ugift. 4. Elen Sofie, f. 1849. 5. Hans, f. 1851. 6. Preben, f. 1853. 7. Andrine Martine, f. 1855, d. 1915 på Smidsrød, Nøtterøy (g. Svendsen). 8. Olaus, f. 1857, se bnr. 3. 9. Kirsten Karine, f. 1861, d. 1899 på Jerpekjønn, g. 1890 m. August Martinius Antonsen, f. 1872 på Skjeggerød i Ramnes. Abraham solgte i 1864 bnr. 4 til sønn Johan Abrahamsen og Hans Kristian Gulliksen Skjeau i forening; sistnevnte overdro imidlertid snart sin anpart til Johan.

''Johan Abrahamsen'' 1864-88. F. 1844, d. 1900 på Skaug; g. 1869 m. Trine Marie Prebensdatter Skaug, f. 1846, d. 1882. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Thorvald Kristian, f. 1869, d. 1895; sjømann. 2. Petrine Andrine, f. 1875, d. 1898 på Skaug, ugift. 3. Anton, f. 1877, overtok [[Skaug]], bnr. 2 (s.d., hvor personalia finnes). Johan kjøpte i 1884 bnr. 2 på Skaug og flyttet dit. Ved skjøte av 1888 solgte han Kleppan-gården for kr. 3 000 til

''Nils Hansen'' 1888—1928. F. 1856 i Lien, d. 1928, gbr. og tømmermann; ugift. Hans mor, Elen Sofie Amundsdatter (fra Kleppanmoen u. Berg i Andebu, f. 1821, d. 1913), styrte lenge huset for ham. Broren, snekker Andreas Hansen, f. 1860, ugift, bodde også der. Nils kjøpte i 1888 også skogstykket bnr. 8 (s.d.) og i 1904 [[Nes#Bruksnr._19.2C_Skrellstad_.28skyld_22_.C3.B8re.29.|Skrellstad]] (på Nes, gnr. 93, bnr. 19, s.d.), som han solgte igjen i 1924. Ved skjøte av 1929 solgte arvingene bnr. 4 og 8 for kr. 14 000 til Nils Hansens søster

''Martine Bergan'' 1929-33. F. 1855 i Lien, d. 1933; hadde vært g.m. Olaus Olsen Store-Dal og bodd på [[Store-Dal]] (s.d., hvor personalia finnes) og på Nes-Bergan (gnr. 93, bnr. 4). Etter hennes død ble eiendommen overtatt av barna,

''Ole O. Bergan'' og ''Karen O. Bergan'' 1933—1987. Ole, f. 1892, og Karen, f. 1896, var søsken. Da Karen døde i 1987 overtok

''Staten v/Vestfold fylkeslandbrukskontor'' 1987-1989, som fordelte jord og skog mellom Kleppan, bnr. 1, og Bøen, bnr. 14.

''Nils Lien'' 1989-1995 for personopplysninger se bnr. 1. Han overdro eiendommen til sønnen

''Magne Olaf Lien'' 1995-

''Karen Anne Grønnli'' arvet 5 da. og var eier fra 1987 til 1989. ''Tore Næss'', se [[Nes]] gnr. 93, Skrellstad, kjøpte disse 5 da. i 1989 med framhus og bryggerhus. Han setter opp lagerhus for Høyjord bygdesamling i 1992.

Bnr. 4 og 8 har ifølge opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 1,31. Gården har 47 mål innmark og 250 mål skog, mest gran og furu; den omfatter også en torvmyr på ca. 25 mål. Merker etter kullbrenning. Har vært stor humlehage på gården. Stor vannkilde i utmarken. Der er smie på gården. Tomten hvor husene sto i gammel tid, ligger lenger øst enn den nåværende bebyggelse; det er merker etter tuftene. Vann er innlagt fra Kleppan vannverk. '''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, ungdyr og noen sauer. — Tidligere ble avlet høy, hvete, bygg, havre, poteter og en del rotfrukter. Nå avles høy, bygg og havre.

====Oppdatering 2017====

* '''Drift:''' Det ble slutt på husdyrhold i 1959/60.
* '''Bygninger:''' Framhuset ble satt opp i 1843. Stua som har egen inngang, ble bortleid til skolestue.

Opphørte som selvstendig bruk i 1989. Lagt inntil bnr 1. Tidlig på 1990-tallet ble uthusene revet. Smien ble stående på ei tomt som tilfalt Heidi Kristin Lien. Se bnr. 37.

===Bruksnr. 5 (skyld 1 øre)===

Utskilt 1851 fra bnr. 3 og i 1857 av Kristian Olsen solgt til

''Johan Ingebretsen'' 1857—95. F. 1822 på Hundsrød-plassen, d. 1897. G. 1845 m. Elen Andrea Nilsdatter, f. 1825 på Aulesjord, d. 1894. Johan hadde tidligere bodd på Skjeau og deretter vært husmann på Bøen. 9 barn, hvorav bare 4 vokste opp: 1. Martine Andrine, f. 1845 på Skjeau, g.m. Elias Gulliksen, eier av bnr. 7, se ndfr. 2. Bredine, f. 1852, g. 1889 m. vognmann Johan Thorsen Skorge, f. 1851 i Svindalen. 3. Mathilde, f. 1855, g. 1876 m. Lars Jørgensen, f. 1829 på Kjærås. 4. Andrine, f. 1860, g. 1881 m. Hans Berntsen, som overtok parten, se ndfr. Johan Ingebretsen ryddet og dyrket opp dette jordstykket. Han kjøpte i 1867 også en parsell av [[Bøen]] (gnr. 90, bnr. 7, s.d.) og s.å. en parsell av [[Lien]] (gnr. 94, bnr. 3, s.d.). I 1895 solgte han bnr. 5 og gnr. 90, bnr. 7 for tils. kr. 700 til svigersønn

''Hans Berntsen'' 1895-1905. F. 1853 på Sukke i Andebu. G. 1881 m. Andrine Johansdatter Kleppan, f. 1860. 9 barn: 1. Dorthea Olava, f. 1881, g.m. gbr. Hans Anton Pedersen, Søndre Rom i Slagen, f. 1885. 2. Johan, f. 1883. 3. Elen Andrea, f. 1885. 4. Bredine Amunda, f. 1888. 5. Hella Andrine, f. 1890. 6. Bernhard Anton, f. 1892. 7. Hans Kristian, f. 1894. 8. Gustav Ingvald, f. 1897. 9. Einar, f. 1902. Hans Berntsen d. 1915 i Tønsberg. Solgte i 1905 bnr. 5 og gnr. 90, bnr. 7 for tils. kr. 1 400 til

''Ingvald Olsen Lien'' (hans og familiens personalia, se [[Lien]], gnr. 94, bnr. 1). Denne solgte de to parter videre til ''Ole Kristiansen Norendal'', som imidlertid solgte dem tilbake til ''Ingvald Olsen''. Denne avhendet 1921 partene for kr. 2 000 til ''Hans A. Bøen'', hvis arvinger i 1926 solgte videre til ''Ole Kleppan'' (hans og familiens personalia, se bnr. 6). Denne avhendet 1938 disse parter m.fl. til ''Helge Dahl'' (personalia, se bnr. 6). Boet etter ham solgte i 1946 til enken ''Marie Dahl'', som igjen året etter (nå g.m. Olaf Klausen Lunderønningen) solgte til ''Ole Kleppan''. I 1947 ble utskilt bnr. 18 (s.d.). Ole Kleppan avhendet s.å. bnr. 5 og gnr. 90, bnr. 7 for kr. 1 600 til

''Mathias Lien'' 1947-63. Personalia, se [[Lien]], gnr. 94, bnr. 2. Eiendommen ble i 1971 overtatt av sønnen ''Nils Lien''.

===Bruksnr. 6 (skyld 83 øre)===

Utskilt 1851 fra bnr. 3 og av Kristian Olsen ved skjøte av 1856 solgt til

''Samuel Kristoffersen'' 1856-92. F. 1824 i Lille-Dal, d. 1892. Kom hit fra Lien. G. 1850 m. Anne Helgesdatter fra Einarsrød, f. 1824 på Nøklegård, d. 1878. 9 barn, hvorav 1 døde liten: 1. Trine Sofie, f. 1850, d. 1886, g. 1882 m. Anders Kristian Andersen, f. 1863 i Fon. 2. Elen Marie, f. 1851, d. 1912, g. 1887 i Tønsberg m. Gustav Marinius Forstrøm, f. 1861; de bodde i Tønsberg. 3. Karen Andrea, f. 1853, g. 1893 m. Rasmus Olsen Lien, som ble bruker her, se ndfr. 4. Kristoffer, f. 1854, skomaker, emigrerte til USA, hvor han drev skotøyforretning og verksted i New York. 5. Martine, f. 1857, ug., d. 1886 i Kristiansand. 6. Henrik, f. 1860, d. 1890. 7. Hans, f. 1863, d. 1867. 8. Johan, f. 1865. 9. Hans, f. 1870. Johan og Hans var begge sjømenn og slo seg visst ned i USA. Ved auksjonsskjøte av 1897 ble bruket for kr. 1 800 solgt til svigersønn

''Rasmus Olsen'' 1897-1919. Hadde tidligere bodd i Vasbånn (se [[Nes]], gnr. 93, bnr. 17). F. 1843 i Hedrum, d. 1919. G 1) 1876 m. Kirstine Andrine, f. 1835, datter av Kristian Thorsen Vasbånn. 2) 1893 m. Karen Andrea, f. 1853, d. 1929, datter av foregående bruker. De fikk 1894 sønnen Ole Kristian, som overtok etter faren, se ndfr.; de hadde også en fosterdatter, Sofie. Ved skjøte av 1922 solgte Rasmus' enke bnr. 6 for kr. 8 000 til sønnen

''Ole R. Kleppan'' 1922—38. F. 1894, d. 1976. Kjøpekontrakt var skrevet allerede i 1919 av Oles far. G. 1924 m. Ellen Olea Johansdatter Næss, f. 1905. Barn: 1. Kristine, f. 1926, g.m. stuert Sebjørn Nilsen, f. 1923 på Jerpekjønn i Ramnes, bor på Tolvsrød i Slagen. 2. Rolv, f. 1931, sjøkaptein, førstesekretær i Kystdirektoratet, g.m. Lise Kvarv, f. 1938 i Oslo, bopel Østerås, Bærum; se også ndfr. bnr. 18. 3. Solveig, f. 1938 i Høyjord, (pleiedatter), g.m. Magne Sørgard, f. i Målselv, konsulent i F.A.D.; bopel Skedsmokorset. Ole Kleppan gikk Hundorp Folkehøyskole og Vestfold Landbruksskole. Var 1921-38 forretningsfører i Andebu kretssykekasse og Riksforsikringsanstaltens tillitsmann. Han var en av stifterne av Høyjord Bondelag i 1921. Under 2. verdenskrig var Kleppan i England, hvor han arbeidet i Nortraship. Arbeidet fortsatt i denne institusjon under avviklingen i Oslo etter krigen. I 1958 ble han ansatt som fullmektig i Industridepartementet. Bodde i senere år på bnr. 13 (Eikstad), se ndfr. Ole Kleppan kjøpte i 1926 også bnr. 5 og gnr. 90, bnr. 7 og i 1929 bnr. 9 (se disse nr.). I 1929 ble fra bnr. 6 utskilt bnr. 10, i 1937 bnr. 13 (se disse nr.); disse partene, som mest besto av fjell og skog, utgjør tils. ca. 23 mål. Ved skjøte av 1938 solgte han heromhandlede bnr. 6 og 9 samt gnr. 90, bnr. 7 for tils. kr. 14 000 (hvorav kr. 2 000 for maskiner og redskap) til

''Helge Dahl'' 1938-40. F. 1911 på Store-Dal, d. 1940 (omkom under et bombeangrep mot Liverpool). G. 1936 m. Marie Hilmarsdatter Hynne, f. 1912. Barn: 1. Thor, f. 1938 på Hasle (V. Høyjord), sjømann. 2. Jorunn, f. 1939, g.m. gbr. Kristian Henry Knapstad i Undrumsdal. Enken etter Helge Dahl, ''Marie Dahl'', kjøpte i 1946 av boet bnr. 5, 6, 9 og gnr. 90, bnr. 7 for tils. kr. 16 000. Hun solgte igjen året etter (nå g.m. Olaf Klausen Lunderønningen i Vivestad) disse eiendommer for kr. 18 500 til ''Ole R. Kleppan'' (hans og familiens personalia, se ovfr.), som i 1960 solgte bnr. 6 og 9 til hvalskytter ''Hans Flaatten'', Nøtterøy. Han var f. på Østre Flåtten i Andebu i 1896, sønn av Anton og Andrine Flaatten, g.m. Hilda Sørine Pedersen fra Skåum i Stokke, f. 1897. Barn: 1. Willy W., f. 1922. 2. Erling, f. 1924, g.m. Jorunn Schou, Oslo, f. 1933; bopel Asker. 3. Elfy, f. 1926, g.m. John Ivan Tveisme, f. 1926; bopel Nøtterøy. Etter Flaattens død i 1966 overtok sønnen, garnter ''Willy W. Flaatten''. Jfr. bnr. 3.
Etter Willy Flaatten`s død ble jord og skog i 1985 solgt til ''Nils Lien''. Bebyggelsen fikk eget gårdsnummer, 32, og ble solgt til ''Bernt Hagen''. Våningshuset ble ombygget i 1990 - 2000.

Bnr. 6 og 9 har ifølge opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på 91 øre. Bruket har 28 mål innmark og 100 mål skog. Spor etter flere kullmiler i skogen. Grasfrø avlet på gården siden 1904. Eiendommen er med i felles vannverk. Treskemaskin, rensemaskin og hestevandring fulgte med i handelen da Helge Dahl kjøpte gården 1938. '''Besetning''' tidligere: 1 hest, 3 kuer, ungdyr, gris og en del høns.

====Oppdatering 2017 Bruksnummer 6====

* Opphørte som selvstendig bruk og lagt inntil bnr 1 i 1985.

===Bruksnr. 7, Husa (skyld 13 øre)===

Tidligere kalt ''Kleppanrønningen''.

Utskilt 1862 fra bnr. 1 og av Gunder Helliksen ved skjøte av 1863 solgt til ''Abraham Isaksen'' 1863—90. F. 1820 på Bakke i Andebu, d. 1890. G. 1850 m. Ingeborg Marie Nilsdatter Aulesjord, f. 1823, d. 1875. Ingen barn, men to fosterbarn: 1. Olava Olsdatter, f. 1865. 2. Hans Olsen, f. 1867. I 1881 ble utskilt skogstykket bnr. 8 (s.d.). Ved auksjonsskjøte av 1891 ble bnr. 7 for kr. 620 solgt til

''Elias Gulliksen'' 1891-ca. 99. F. 1841 på Kullerød, d. 1927 på Skjeau, g. 1868 m. Martine Andrine Johansdatter (dtr. av Johan Ingebretsen, se ovfr., bnr. 5), f. 1845 på Skjeau, d. 1928. Hadde tidligere bodd på [[Nes]]-Bergan (se gnr. 93, bnr. 4, hvor familiens personalia er inntatt). Elias ble forpakter på Skjeau-enga (som han kjøpte i 1905) og solgte ca. 1899 bnr. 7 til ''Lars Gundersen'', som tidligere hadde eid bnr. 1 (s.d., hvor personalia finnes). I 1922 ble parten for kr. 4 000 kjøpt av sønnen ''Konrad Larsen'', eieren av bnr. 1 (s.d., hvor personalia finnes). Da Konrad og Maren Kleppan i 1935 solgte bnr. 1 til sønnen Hans Kristian, skilte de ut derfra bnr. 11 («Askevold»), som de slo sammen med «Husa». De flyttet da hit, og Konrad bygde nye uthus og reparerte den gamle framhusbygningen. Etter Konrads død i 1945 gikk bnr. 7 og 11 over til enken ''Maren Kleppan'', som i 1964 solgte eiendommen til sønnen ''Hans Kristian Kleppan'' (personalia, se bnr. 1). Etter hans død i 1968 ble bruket kjøpt av ''Nils Lien'', som la det til sin gård, bnr. 1.

===Bruksnr. 8 (skyld 5 øre)===

Dette skogstykke ble i 1881 utskilt fra bnr. 7 og i 1888 av Abraham Isaksen for kr. 500 solgt til ''Nils Hansen'', eieren av bnr. 4. Senere har bnr. 8 fulgt bnr. 4 (s.d.) og hatt samme eiere som dette.

===Bruksnr. 9, Løkka (skyld 8 øre)===

Dette jordstykke ble utskilt fra bnr. 3 i 1929 og av Gina Næss for kr. 610 solgt til ''Ole R. Kleppan'', eier av bnr. 6 (s.d., hvor personalia er inntatt). Senere har bnr. 9 fulgt bnr. 6 (s.d.) og hatt samme eiere som dette. — I 1937 ble utskilt bnr. 13 (Eikstad), s.d.

===Bruksnr. 10, Fjellvang (skyld 5 øre)===

Utskilt 1929 fra bnr. 6 og solgt til

''Jakob Johansen Næss'' 1929-51. F. 1902 på Nes, g. 1928 m. Olga Marie Nilsdatter Sukke, f. 1904. Barn: 1. Grethe Marie, f. 1929, se ndfr. 2. Ragnar, f. 1930. 3. Vidar, f. 1931. 4. Elisabeth, f. 1934. 5. Solveig, f. 1938. Jakob Johansen bygde nye hus og drev landhandel her. I 1944 ble utskilt bnr. 15 og 16 (se disse nr.). I 1951 ble eiendommen solgt til svigersønn

''Arne Mathisen'' 1951— . F. 1927, død 2005, rørlegger. G.m. Grethe Marie Jakobsdatter Næss, f. 1929. Barn: 1. Jan, f. 1951, død 2010. 2. Trond, f. 1952, g.m. Bjørg Lilleås, f. 1951. 3. Elisabeth, f. 1957, død 1991. 4. Vigdis, f. 1960, g.m. Svein Ole Jøransen, f. 1955. I 2012 solgte Grete eiendommen til

''Hanne Haugberg'' 2012-2016. Seniorrådgover, f. 1980 i Sandefjord, samboer med Thorstein Myhre, Sandefjord, f. 1978. Foreldre til Hanne, Vigdis Haugberg, f. 1954, og Leif-Ole Haugberg, f. 1952. Foreldre til Thorstein, Thorfinn Myhre og Eva Allaf. I 2016 ble det solgt til

''David Vincent Beresfjord'' 2016-. IT-arbeider, f. 1978, foreldre: Ann og Len Beresfjord. Samboer fra 2002 m. barnehageassistent Weronicha Therese Hansen, f. 1980 i Lørenskog, foreldre: Astrid Hansen og Uwe Wiedom. Barn: David, f. 2013 i Nederland.

===Bruksnr. 11, Askevold (skyld 12 øre)===

Dette jord- og skogstykke ble utskilt fra bnr. 1 i 1935 og overtatt av ''Konrad Larsen''. Han slo det sammen med bnr. 7 (s.d.), som han eide fra før. Siden har bnr. 11 fulgt bnr. 7 og hatt samme eiere som dette.

===Bruksnr. 12, Knatten (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1935 og solgt til ''Mathias N. Lien''. I 1971 kjøpt av sønnen ''Nils Lien'' (se bnr. 1).

===Bruksnr. 13, Eikstad (skyld 2 øre)===

Denne parsell, opprinnelig 12 mål, nå til rest ca. 9 mål, ble utskilt fra bnr. 6 (s.d.) i 1937 og kjøpt av ''Ole R. Kleppan'' (personalia, se bnr. 6). Denne hadde bopel her til 1954, flyttet så til Oslo p.g.a. sitt arbeide der, men kom tilbake i 1968 og bodde her til sin død i 1976. Enken Ellen bor fortsatt her. I 1939 ble utskilt bnr. 14 (s.d.). Det ble satt opp et lite hus i 1939 og i 1962 et til. I 1976 overtok datteren ''Kristine'' hytte m. fraskilt tomt og sønnen ''Rolv'' resten av eiendommen.

Her avles poteter, frukt og grønnsaker. I fjellet er en kobberåre, men den regnes ikke for drivverdig, da området er for lite. Felles vannverk med Kleppan.

I 1992 er eiendommen solgt til ''Georg og Reidun Lunde''. I 2002 overtok ''Birgit Bångundrød'', f. 1976, foreldre Jorunn og Åge Bångundrød.

===Bruksnr. 14, Furuly (skyld 1 øre)===

Eiendommen, som er på 3—4 mål, ble utskilt fra bnr. 13 i 1939 og solgt til ''Harald Bø'', som bygde hus her; det ble brukt gamle tuftesteiner som lå i ei steinrøys på Eikstad. Bø var f. 1914, g.m. Agnes Sofie Andersen Høijord, f. 1915. Barn: 1. Tormod, f. 1940, g.m. Brit Helene Larsen, f. 1940; bopel Horten. 2. Elfi, f. 1944, g.m. Erik Buer, f. 1943; bopel Horten. Bø flyttet snart fra bygda og solgte parten til hvalskytter ''L. R. Basberg's'' hustru, som bodde her sammen med sin søster under krigen. I 1948 ble eiendommen kjøpt av

''Oskar Bångunrød'' 1948-72. F. 1916, d. 1972, veiarb., g.m. Hanna Solveig Andersen fra Skjeau, f. 1920. Barn: 1. Åge, f. 1945, g.m. Jorun Andersen, f. 1956. 2. Liv, f. 1948. 3. Unn, f. 1950, g.m. Håkon Hvam, f. 1948; bopel Våle. I 1976 ble eiendommen overtatt av ''Åge Bångunrød''.

Eier fra 2006 Frode Bångundrød, f. 1981, foreldre: Jorunn og Åge Bångundrød. Eiendommen er kjøpt av Jorunn Bångundrød.

===Bruksnr. 15, Hauen (skyld 2 øre)===

Utskilt 1944 fra bnr. 10 og solgt til

''Haakon Hynne'' 1944—51. F. 1907 på Hynne, g.m. Hjørdis Alette Torgersen, f. 1917 på Nøtterøy. Barn: Unn, f. 1946, g.m. Magne Haugen; bopel Våle. Hynne var bestyrer av Dalsroa turisthytte 1936—41. Flyttet 1951 til Elvestad (Revetal) i Våle, hvor han driver forretning. Solgte bnr. 15 i 1951 til

''Leif Dahl'' 1951-62. F. 1918 på Dal, g. 1939 m. Synnøve Flåtten, f. 1921 i Lardal. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Kåre, f. 1942 på Brekke, g.m. Anne Marit Hellum fra Svelvik; bopel Tønsberg. 2. Hjørunn, f. 1948, g.m. Ragnar Gravdal; bopel Andebu. 3. Erna Helene, f. 1955, g.m. Thor Engelstad fra Hof; bopel Horten. 4. Arnt Rolf, f. 1955, g.m. Mona Bjønnes fra Tønsberg; bopel Tønsberg. Leif Dahl kom senere til [[Store-Dal]], bnr. 7 (s.d.). I 1962 ble bnr. 15 kjøpt av ''Erling Hynne''; hans personalia, se ovfr., bnr. 3. Hynne døde i 1975, og eiendommen tilhører nå enken ''Ragnhild Hynne''.

''Rørestrand A/S'' kjøpte eiendommen i 1986.

''Erling Skotner'', f. 1951 i Kabelvåg, kjøpte eiendommen i 1991 av Andebu Sparebank. Barn: Andreas Gauslå Skotner, f. 1980, gift med Charlotte Næss.

Alfastiftelsen har eid Hauen.

===Bruksnr. 16, Sommerro (skyld 1 øre)===

Utskilt 1944 fra bnr. 10 og solgt til ''Olga R. Johansen'', Nøtterøy.

1969 kjøpt av ''B. Korneliussen''.

14.05.2015 - selger ''Ole Eliot Østensen'' til ''Lillian Hennie Helskog Nagel'' og ''Sten-Rune Nagel''

14.06.2021 - solgt til ''Emilie Tiller''

===Bruksnr. 17, Seterås (skyld 2 øre)===
Utskilt 1945 fra bnr. 2 og solgt til ''Haakon Gran'', Tønsberg. Nåværende eier ''Nils Lien''.

===Bruksnr. 18, Berge (skyld 1 øre)===

21.03.2003 - Solgt til ''Bjørg Ørmen''

23.09.1998 - Solgt til ''Arne Olav Haukland''

10.07.1998 - Overdratt til ''Grete Marie Mathisen og Solveig Sørgård og Tom Næss Hansen''

13.11.1975 - Overdratt til ''Ragnar Næss''

Juni 1963 - Overdratt til ''Rolf Kleppan''

24.04.1947 - Etablert fra bnr. 5 av ''Ole Kleppan''

===Bruksnr. 19, Fjellheim (skyld 1 øre)===

Eiendommer er utskilt fra br.nr. 7 i 1951, 1957 og 1962. Kjøper er ''Gunnar Knippen'' fra Elverum, f. 1911, død 2003. Var gift med Louise Næss fra Vassbotten, f. 1918, død 1997. De bygget hus der og flytte inn ca. 1955. Barn: 1. Evelyn, f. 1942, død 1947. 2. Yngvar, f. 1948, bor i Andebu. 3. Elfi, f. 1952, død i 1997. (Elfi hadde 2 barn: 1. Line Knippen Sveistrup, f. 1973. 2. Kristoffer Knippen, f. 1985).
Kristoffer, ingeniør elektro, kjøpte huset i 2002. Samboer fra 2005 med barne- og ungdomsarbeider Anette Hødnebø, f. 1986, foreldre: Kari og Finn Hødnebø, Andebu. Barn: 1. Mia Hødnebø-Knippen, f. 2012.
Gammelt hus er revet, nytt hus ble bygd i 2005. (Revidert 2016).

===Bruksnr. 20, Haugmyr - Utgått===
Utgått Matrikkelenhet.

===Bruksnr. 21, Askmyr - Utgått===
Utgått Matrikkelenhet.

===Bruksnr, 22, Solefall (skyld 2 øre)===
Ivar Bøen bygde huset i 1954, i 1959 solgt til Martin Nordby. Eier fra 1967 er Alf Hasås, i 1971 solgte videre til Olaf Haugen. Anne Bøen kjøpte huset i 1995, som i1997 solgte til Hans Bøen og Mona Von Krogh. Eier fra 1999 er Hans Bøen. Huset ble i 2003 solgte videre til Øyvind Wivestad.

===Bruksnr, 23, Fjellvang II - Utgått===
Utgått matrikkelenhet. Sammenføyd 12.12.1990 med bnr. 10.

===Bruksnr, 24, Solefall II (skyld 1 øre)===
Ivar Bøen kjøpte tomten fra Ole Kleppan i 1956 og solgte i 1959 til ''Martin Nordby''. Eier fra 1967 er ''Alf Hasås'', i 1971 solgte videre til ''Olaf Haugen''. ''Anne Bøen'' kjøpte huset i 1995, som i 1997 solgte til ''Hans Bøen'' og ''Mona Von Krogh''. Eier fra 1999 er Hans Bøen. Huset ble i 2003 solgte videre til ''Øyvind Wivestad''.

===Bruksnr, 25, Fjellheim II (skyld 1 øre)===
Utskilt 28.09.1957 av Maren L. Kleppan fra bnr. 7 til ''Gunnar Knippen''.
05.06.2002 - Overdratt til ''Kristoffer Knippen''.
24.10.2017 - Solgt til ''Øyvind Hov Ludvigsen''

===Bruksnr. 26, Berge II (skyld 7 øre)===

Utskilt 1947 fra bnr. 5 og overtatt av ''Ole R. Kleppan'', som holdt unna denne tomta da han s.å. solgte bnr. 5 til Mathias Lien. Kleppan solgte i 1963 bnr. 18 og en annen liten utskilt parsell for kr. 1 000 til sønnen ''Rolv Kleppan'' (f. 1931). I 1975 solgt til ''Ragnar Næss'', f. 1930, sønn av Jakob og Olga Næss.

Etter Ragnar Næss død er eiendommen solgt i 1998 til ''Arne Olav Haukland''.

Eier fra 2003, miljøarbeider Bjørg Ørmen, f. 1952. Foreldre Hjørdis og Birger Ørmen, f. 1912 / 1911, Nøtterøy. G. i 1971 m. boresjef Steinar Erlingsen, f. 1952, foreldre: Sigurd og Solveig Erlingsen, Hvasser. Barn: 1. Bente Bugge-Erlingsen, f. 1971. G.m. Mike Bugge-Erlingsen, Husvik. 2. Truls Ørmen Erlingsen, f. 1975, samboer m. Taran Holte Olsen, Oslo.

===Bruksnr. 27, Fjellheim III (skyld 3 øre)===

Utskilt 1962 av ''Maren Kleppan'' fra bnr. 7 og overtatt av ''Gunnar Knippen''. Overdratt 1998 til Elfi Knippen og i 1997 til ''Kristoffer Knippen'' og ''Line Knippen Sveistrup''. Overtatt av ''Kristoffer Knippen'' samme år.

===Bruksnr. 28, Kleppan (skyld 2 øre)===

Eier fra 1967 er ''Helga Paulsen'', som i 1974 solgte til ''Oddvar Håland''. Eier fra 1984 er ''Stig Erik Haugen''. Eiendommen er i 1986 solgt til ''Kleppan I/S v/Kari Kjær''. Eier fra år 2000 er ''Janniche Kjellan Paus''. Eier fra 2005, gravemaskinfører ''Bjørnar Lindås'', f. 1979. Foreldre: Arnfinn og Elisabeth Lindås, Rolighet.

===Bruksnr. 29, Fjellbo (skyld 1 øre) ===

''Sigurd og Karen Marie Næss'' kjøpte tomt av Arne Mathisen og bygde hus i 1969.
I 1997 ble eiendommen solgt til ''Nils Lien''. Nils Liens barn tok over eiendommen i 2007: Elisabeth Jacobsen, Hanne Britt Rødland, Magda Rose Ceeberg, Magne Olaf Lien, Heidi Kristin Lien, Inger Johanne Lien.
Samme år ble eiendommen solgt til ''Alf Gunnar Fevang'' og ''May Elise Andersen''.
I 2011 solgt til ''Dana Richter'' og ''Kai Twardowski''.

===Bruksnr. 30, Furubakken, Nesveien 117 (skyld 1 øre)===

Eier fra 1976, ''Kristine Nilsen'', f. 1926, flyttet fra Andebu i 1954, 1954 g.m. stuert Sebjørn Nilsen, f. 1923 i Ramnes. Foreldre er Henry og Gunhild Nilsen. Barn 1: Odd Harald Nilsen, f. 1955. 2. Svein Erik Kleppan Nilsen, f. 1968, samboer m. Torunn Rossland, Sundalsøra.

18.03.2022 - Overdratt til ''Odd Harald Nilsen'' og ''Svein Erik Kleppan Nilsen.''

Eiendommen er kjøpt av Ole Kleppan.
Tomta er skilt ut fra bruksnr. 13 i 1976.

===Bruksnr. 31, Nesveien 155 - (5,0 mål)===

Ble i 1989 overdratt til ''Thore Næss''.

===Bruksnr. 32, Liaveien 2 - (3,8 mål)===

Eiendommen ble i 1985 solgt til ''Bernt Hagen'', f. 1956 i Stokke. Foreldre: Edel, f. Huflåtten, og Einar Konrad Hagen. Gift i 1959 m. Hilde Merete Syvertsen. Barn: 1. Cecilie, f. 1985. 2. Aurora f. 1987. Våningshuset ble ombygget i 1990 - 2000.

===Bruksnr. 33, Nesveien 131 - (1,6 mål)===
''Ragnhild Hammelbo'', f. 1967 i Sandefjord, operasjonssykepleier. Kjøpte tomt av Magne Olaf Lien i 2005 og bygde hus. Foreldre Tove og Svein Hammelbo.

===Bruksnr. 34, Nesveien 133 - (1,8 mål)===

''Ellef Andre Bøen'', f. 1985, snekker, kjøpte tomt av Magne Olaf Lien og bygde hus i 2009. Foreldre: Hans Ellefsen Bøen og Anne Bøen, (f. Næss). Samboer m. helsefagarbeider Marit Skogheim, f. 1986 i Melsomvik. Foreldre: Turid og Bjørn Skogheim. Barn: Jessica Bøen, f. 2013.

Eier fra 2012, dykker ''Tom Kåre Frigstad'', f. 1973 i Kristiansand. Foreldre Ellen (f. 1950) og Svein (f. 1947) Frigstad. G.m. sykepleier Melanie, f. Mørken i 1985. Foreldre: Kari Terjesen Mørken. Barn: Tord Frigstad, f. 2013.

===Bruksnr. 35, Kleppan - (1,6 mål)===
Husene er utskilt fra bruksnr. 1, derfor fått eget bruksnr. ''Astrid Holm'' er eier fra 2004.

=== Bruksnr. 36, Liaveien 17 - (1,7 mål)===
30.10.1995 - Solgt fra ''Nils Lien'' til ''Magne Olaf Lien''

===Bruksnr. 37, Smiehaugen - (2,0 mål)===

Eier fra 2013, seksjonsleder ''Heidi Kristin Lien'', f. 1956. Foreldre er Else (f.1921) og Nils (f.1923)Lien. G.m. Steinar Vik, (f. 1954 i Asker). Foreldre Petra og Paul Vik, Vivestad. Barn: 1. helsesekretær Pia Vik, f. 1984; bosted Revetal. 2. student Pål Vik, f. 1990; bosted Oslo. Skilt i 1998. Samboer fra 2013 m. avd.leder Kåre Simonsen, f. 1952 i Arnadal. Foreldre: Ester Simonsen, (f.1917) og Edvard Simonsen, (f. 1915).

===Bruksnr. 38, Utgått===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 39, Utgått===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 40, Nedre Sollien===

''Hanne Britt Rødland'' (Personalia, se gårdsnbr. 94 og bruksnr. 12) kjøpte tomt av Nils Andreas Lien og bygde hus i 2015.

===Bruksnr. 41, Liaveien 17 - Tillegg ===
0,7 m2 tilleggsareal til bnr. 36.

===Bruksnr. 42, Vei/grøntareal mellom Nesvn. 119 & 125===
Ubebygd areal 1,1 mål.

===Bruksnr. 43, Vei/grøntareal ved Nesvn. 119 ===
Ubebygd areal 1,3 mål.

===Bruksnr. 44, Vei/grøntareal mellom Nesvn. 119 & 123===
Ubebygd areal 1,3 mål.

Nordre Sønset

2022-04-10T18:44:09Z

Solveig: /* Bruksnr. 4, Fossheim (skyld 3 øre) */

'''82 Nordre Sønset'''

Tidligere kalt '''Øde Sønset'''.

'''Navnet''' uttales ''sø'nnsett'' og skrives 1374 Synnsætr, 1398 Synnylfssætr, 1593 Sundsett, 1667, 1723 og 1801 Sundset, 1865 Sundseth, 1888 og senere Sønset. Den opprinnelige form må ifølge [[Norske Gaardnavne|O. Rygh]] være ''Sunnulfssetr'', av mannsnavnet ''Sunnulfr'' og ''setr'' «oppholdssted».

'''Oldtidsminner.''' Det finnes ''gravhauger'' på Mellom Sønset. Østenfor hovedbygningen på Nordre Sønset (bnr. 1) ble det for mange år siden funnet et tilhugget redskap av stein.

'''Bålag:''' Sønset-gårdene, Sukke og Høyjordsenga; delvis Ruelsrød.

Sønset må ha vært delt i 3 allerede i middelalderen; i et diplom fra 1374 omtales nemlig en arvesak angående «Midgården i Synusæter» (Mellom Sønset), se ndfr.

'''Skylden''' var fra gammelt 1 hud, men i 1667-matrikkelen ble den øket til det dobbelte, 1 skpd. tunge, og gården satt opp fra ødegård til halvgard. 1838: 3 daler 2 ort. 1888 og 1904: 6 mark 8 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Geiter !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|2
|8
|2
|9
|3
|3
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|1
|2
|7
|3
|6
|
|
|30
|Sår 10 t, 
trær 4 t
|
|- valign="top"
!1723
|1
|2
|8
|
|6
|
|
|20
|2 skj. bl.korn, 
7 t 6 skj. havre
|
|- valign="top"
!1803
|1
|1 à 2
|6
|
|
|
|
|
|6t
|
|- valign="top"
!1835
|3
|3
|8
|
|7
|1
|
|
|⅜ t rug, 
1 ½ t bygg, 
11 havre, 
7 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|3
|3
|11
|
|6
|
|
|88
skpd.
|½ t hvete, 
¼ t rug, 
¾ t bygg, 
10 t havre, 
8 t poteter
|6 
10 
7 
3 
5
|- valign="top"
!1875
|3
|3
|9
|7
|7
|
|
|
|¼ t hvete, 
¼ t rug, 
1 t bygg, 
12 ½ t havre, 
10 t poteter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 3
*1888: 3
*1904: 3
*1950: 9

'''Antall personer.'''
*1711: 3
*1801: 9
*1845: 20
*1865: 20
*1891: 27

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog til brenne og gjerdefang. Intet rydningsland. Humlehage. Ei lita kvern til husbehov.
*1723: Skog til gjerdefang og brenne. Ringe fehavn hjemme, seter hos andre. Part i kvernefoss med Sukke. Middelmådig jordart, tungdrevet.
*1803: Skog bare til gjerdefang og brenne, må leie havn.
*1820: Havn slett, skogen aldeles utilstrekkelig.
*1865: Jorden av under middels eller dårlig beskaffenhet. Tilstrekkelig havn. Skog til husbruk. Av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 4 spd.

'''Sag og kvern.'''

I slutten av 1600-tallet hører v; at Øde Sønset (og Østre Høyjord) hadde sagrett ved Sukkefossen. Slik var det visstnok også en tid utover i 1700-åra. I 1754 bygde Øde Sønset sin egen sag her, men den var ca. 1785 råtnet ned og ble ikke bygd opp igjen, da man ikke fikk innvilget kvantum til saga. Østre Høyjord bygde så ny dam, uten at Sønset bygde ny sag. I 1799—1803 var det en vidløftig rettsak mellom oppsitterne på Øde Sønset og Østre Høyjord angående dam- og sagrettighetene; se om dette under Østre Høyjord. Dommen, som falt i 1803, bestemte at Sønset bare kunne benytte dammen når det var vann i overflod, ved å anbringe en renne i den øverste kant, mot å delta i dammens vedlikehold. Iflg. Oscar Bergh kan man enda se det dype sporet som var brent ned i fjellet til plass for renna, og for en tid tilbake sto det ei lita flomsag nedenfor dammen her.

''Bekkekvern'' omtales både i 1668 og i 1723, og har sikkert vært i bruk enda lenger.

__TOC__

==Eiere==
Vi vet ingenting om eierforholdet før fram på 1600-tallet. Øde Sønset tilhører da Skjelbred-godset og fulgte dettes forskjellige eiere, først Rosenkrantz'ene, så Preben von Ahnen, deretter Anders Madsen (se Herre-Skjelbred), fra ham til enken Karen, og ca 1700 til Madsens brorsønn Mads Gregersen, og etter dennes død 1733 til dennes arvinger. I 1750 solgte Kirsten Jensdatter, enke etter kjøpmann og skipsreder Anders Gregersen, gården for 200 rdl. til Gunder Gundersen, som bosatte seg her. Senere har oppsitterne vært selveiere. Se ellers under Brukere.

==Brukere==
Oppsitterne her var fram til etter 1660 rett og slett husmenn under Herre-Skjelbred; senere har de nok fått en selvstendigere stilling. Den første vi hører om er ''Helge'', som nevnes 1605 og døde 1643. ''Torsten'', visstnok sønnen, har antagelig overtatt ca 1635. Han hadde 6 barn, sønnene Helge (overtok etter faren), Asgaut (kom til Prestegården) og Lars, døtrene Marte, Live og Mari. Torsten døde 1657 og etterfulgtes av eldste sønn ''Helge Torstenssøn'', d. 1686, henved 50 år gl. Han hadde to sønner, Torsten, f. 1667, og Rasmus, f. 1671.

''Torsten Helgessøn'' 1686-1705. D. 1705, 38 år gl. 5 barn, hvorav 2 døde små. Sønnen Helge kom visstnok til Søndre Sønset. En annen sønn, Nils, ble senere bruker her på Øde Sønset (se ndfr.). Datteren Randi ble g.m. Gunder Gundersen, bruker på gården, se ndfr.

Skredder Halvor Eskilsen på Øde Sønset ble funnet ihjelskutt her 11. oktober 1699. Bare 3 små barn hadde vært tilstede. Lensmann Peder Fossan og lagrettes-mennene Jørgen Skjelbred og Ole Aulesjord fant at dødsfallet måtte skyldes vådeskudd og ikke selvmord. Mads Prestegården, Even Sønset og Anders Hynne påtok seg å sørge for kreaturene og ta seg av to av barna.

Følgende bruker var ''Jon'' 1705-ca 20. 6 barn, hvorav flere døde små. Etter ham fulgte

''Nils Larsen'' ca 1720-50. D. 1750, 63 år gl. G.m. Else Guttormsdatter, enke etter Torsten Asgautsen [[Prestegården]] (s.d.), d. 1749, 68 år gl. Nils og Else hadde sønnene Torsten og Jakob. Enken etter en brorsønn av Anders Madsen solgte i 1750 Nordre Sønset til

''Gunder Gundersen'' 1750—59. Hadde tidligere vært leilending på Myre og ble nå første selveier i nyere tid på Nordre Sønset. Hans og familiens personalia, se [[Myre]], Bruk 1. Hustruen Randi Torstensdatter døde på Sønset 1758. Ved skiftet etter henne sto boet i netto 15 rdl.; jordegodset var da taksert til 300 rdl. Gunder solgte i 1759 gården til Ole Mortensen Nordre Ektvedt, som imidlertid døde s.å., og Nordre Sønset gikk i arv til faren, Morten Sebjørnsen Valmestadrød, som i 1760 for 420 rdl. solgte videre til

''Rolf Larsen'' 1760-86. Kom hit fra Nedre Lønn i Vivestad, men faren Lars Jonsen var fra Komnes i Sandsvær, hvor Rolf var født 1734; han døde på Sukke i Høyjord i 1814, 80 år gl. G. 1759 m. Berte Abrahamsdatter fra Gislerød i Ramnes, f. 1734, d. på Sukke 1799. 3 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Abraham, f. 1767; ble som sin far bruker på [[Sukke]] (s.d., Bruk 2, hvor personalia finnes), og fra Rolf Larsen utgikk da den kjente Sukke-slekten. Rolf lånte 1760 276 rdl. av lensmann Halvor Paulsen Sjues enke Olava Bernhoff (også kalt Arøe) mot pant i gården. Også senere lånte han flere ganger penger, men de ble snart tilbakebetalt, og han ble etter hvert en holden mann. I 1786 flyttet han til Sukke og solgte Nordre Sønset for 1170 rdl. til ''Nils Hansen''. Datter av Nils, Marta, mistet 1789 sin forlovede, Ole Jakobsen Skjeau, som hadde «kjørt seg bort i Tønsbergisen». Nils solgte i 1792 videre for 1250 rdl. til ''Paul Ellingsen'', antagelig innflytter, g.m. Berte (Birgitte) Larsdatter, d. 1794), 52 år gl. De hadde i 1794 4 barn, Knut 26 år, Kari 18, Lars 16 og Torhild 12 år. Ved skiftet etter Berte sto boet i netto 562 rdl. ''Knut Paulsen'', som var g.m. Ingeborg Helliksdatter og i 1795 fikk sønnen Elling, tilsa s.å. faren opphold. Paul flyttet imidlertid straks vekk, og Knut solgte s.å. Nordre Sønset til ''Peder Olsen Vestre Høyjord'' (hans personalia, se [[Sjue]], Bruk 2), som i 1798 for 1599 rdl. solgte videre til sønnen

''Ole Pedersen'' 1798-1831. F. 1772 på Sjue i Høyjord, d. 1842 på Valmestad. G. 1804 m. enken Gunhild Jakobsdatter Ilestad, f. 1768 på Mellom Sønset, d. 1841. Barn: 1. Inger Olea, f. 1805. 2. Anne Marie, f. 1809, g. 1828 m. Ole Kristensen Nordre Ektvedt. I 1800 lånte Ole 699 rdl. av kjøpmann Hans Føyen i Tønsberg mot pant i gården. Nordre Sønset var skyss-skifte, og i 1801 fikk Ole Pedersen bevilling til å drive gjestgiveri. Ole var i 1803 vitne i rettssaken mot haugianeren Peder Paulsen Haga (se Kulturbindet, s. 479-81). 1816 sees Ole å eie Ambjørnrød-saga sammen med Halvor Olsen Ambjørnrød; Ole eide også et skogstykke i Ambjørnrød. I 1831 makeskiftet ''Hans Arnesen Valmestad'' sin gård på Valmestad til Ole Pedersen mot å få Nordre Sønset. I mellomlag fikk Hans 400 spd. og noe løsøre. Ole flyttet da til Valmestad og døde her som en meget holden mann. Hans Arnesen døde plutselig på Sønset i 1831. Ved skiftet etter ham sto boet i netto 1029 spd. Enken, Helene Torgersdatter, fikk halve gården, de to eldste sønner, Andreas og Paul, hver en fjerdedel. Gården ble dermed delt i tre; delingsforretninger ble holdt i 1831. Enken giftet seg igjen m. Ole Olsen fra Lian i Fon. Se videre henholdsvis bnr. 1, 2 og 3.

==='''Bruksnr. 1''', «Nordigården» (skyld mark 2,80)===
''Ole Olsen Lian'' 1832-41. F. 1794, d. 1841. Kom hit fra Lian (Skotvedt) i Fon. G. 1832 m. Hans Arnesens enke, Helene Torgersdatter (da 48 år gl.). Som testamentarisk arving etter Ole solgte Helene ved skjøte av 1844 (tgl. først 1877) bruket til

''Isak Hansen'' 1844—70. F. 1803 på Ødegården i Andebu, g. 1827 m. Inger Gurine Iversdatter, f. 1808 i Lien, d. 1873. De hadde tidligere bodd i Honerød og på Ødegården. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Johan, f. 1829 i Honerød, g. 1859 m. Gunhild Andrea Larsdatter Østre Høyjord, f. 1833; de kom til Ilestad. 2. Maren Helene, f. 1834 på Ødegården, g. 1854 m. Fredrik Olsen, Kile i Ramnes. 3. Gunhild Martine, f. 1841 på Ødegården, g. 1865 m. Mathias Sørensen Ødegården. 4. Hans, f. 1846 på Sønset, overtok etter faren, se ndfr. 5. Andrine Olava, f. 1851 på Sønset, g. 1881 m. Hans Mathias Thorsen, Nes i Høyjord. Isak var kjent for at han gjerne ville ha gild skog, og det var svær furuskog i Furulund i Isaks tid. Anton Sønset fortalte at han hadde sett Isak nede i Furulund med gjødselkjerre, han gjødslet de svære mastetrærne. I 1870 tok Isak og hans hustru opphold og solgte gården til sønnen

''Hans Isaksen'' 1870—76. F. 1846, g. 1895 m. Stine Andrine Olausdatter fra Søndre Linnestad. Hans flyttet til Vestre Berg (gnr. 1) i Ramnes og solgte Sønset i 1876 til

''Lars Johan Abrahamsen Bergh'' 1876—99 og dennes svigerfar ''Ole (Oluf) Andreassen'' 1876-81.

Ole Andreassen, f. 1829 i Sverige, d. 1881 på Sønset, hadde tidligere vært på Hundsrød og på Bakerød i Vivestad. G.m. Sara Petersdatter, f. 1829 i Sverige, d. 1899 på Sønset. Ole brøt opp mye jord på Sønset. Etter hans død var Lars Johan eneeier. Oles enke Sara giftet seg igjen 1884 m. em. Johan Olsen Nordre Sønset (se bnr. 3).

[[Fil:082.001.LarsBergh.jpg|Lars Joh. Bergh og h. Julie Olsdatter|mini]]
Lars Johan Abrahamsen Bergh var f. 1838 på Høyjord, d. 1911. Var underoffiser; gikk 1856 amtets lærerseminar i Slagen. Var lærer utenbygds noen år, 1874-76 i Vestre Andebu og 1876-1908 lærer og kirkesanger i Høyjord. G. 1872 m. Julie Olsdatter, f. 1852 i Naverstad sogn i Båhuslen, Sverige, d. 1938, datter av ovennevnte Ole Andreassen. De bodde først noen år på Berg i Høyjord. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Amunda Sofie, f. 1872, utvandret til Amerika i 1896, d. i Madison, Wisconsin 1966. G.m. Andrew Thompson, former i støperi. 7 barn. 2. Oscar, f. 1874, se ndfr. 3. Ludvig Julius, f. 1880, utvandret til Amerika i 1904, d. i Parkland, Wash. 1937. Var former i støperi. G.m. Ingeborg Jensdatter fra Ullensvang. 4 barn. 4. Lydia Alvilde, f. 1884, d. 1945 på Sønset, ugift. 5. Peder Wilhelm, f. 1891, overtok gården, se ndfr. Lars Johan Bergh kjøpte i 1884 et skogstykke på ca 50 mål (kalt «Rumpa») av Østre Høyjord (se gnr. 80, bnr. 17 og 20). I 1899 solgte han Sønset og dette skogstykket for tils. kr. 12500 til sønnen

''Oscar Bergh'' 1899-1921. F. 1874, d. 1956. G.m. Marie Hobæk, Skien, f. 1880, d. 1957. Barn: 1. Julie, f. 1902, journalist, Tønsberg. 2. Leif, f. 1904, distriktslege i Nesset, Romsdal. 3. Thorveig, f. 1908, g.m. førstelærer Stranger-Johannessen, Tysfjord. 4. Rolf, f. 1911, d. 1948, studerte filologi i England under 2. verdenskrig, løytnant i Marinens intendantur. 5. Gerd, f. 1914, g.m. regnskapsfører J. Midtbø, Hedenstad. 6. Ebba, f. 1919, g. 1943 m. disponent Olav Wangensteen Flaten, Oslo, f. 1917. Oscar Bergh var utdannet som lærer, men gikk snart inn i journalistyrket. Var 1914—21 og 1925—38 redaktør av «Jarlsberg og Larviks Amtstidende» i Larvik og 1921—25 av «Fremskridt» i Skien. Etterat han i eldre år igjen hadde tatt opphold i hjembygda, var han levende opptatt av bygdas historie og fortsatt en ivrig avisskriver. Var nestformann i restaureringskomiteen for Høyjord stavkirke og medlem av bygdebokkomiteen. — I 1914 ble utskilt «Fossheim», bnr. 3 (s.d.). I 1921 solgte Oscar Bergh gården til broren Wilhelm. Oscar holdt av tomt for seg på gården og bygde hus der («Hedde», bnr. 7, s.d.).

''Wilhelm Bergh'' 1921-65. F. 1891, d. 1983. Arbeidet som ung ca 10 år i U.S.A. G. 1923 m. Hilda Kristiane Kristiansdatter Høyjord, f. 1900, d. 1966. Barn: 1. Lars Johan, f. 1924, d. 1950, ugift. 2. Kjell, f. 1927, overtok gården, se ndfr. I 1935 ble utskilt bnr. 6 og i 1946 bnr. 7 (se disse nr.). Wilh. Bergh var formann i Høyjord Bondelag 1923-41 og tok initiativet til nystartingen av laget etter krigen. Han er æresmedlem av laget. Fra 1921 var han i mange år organist i Høyjord kirke. Etter Oscar Berghs død overtok han dennes plass i bygdebokkomiteen. Wilh. Bergh overdro i 1965 gården til sønnen

''Kjell Bergh'' 1965- . F. 1927, d. 2011, g. 1951 m. Solveig Hole, Ramnes, f. 1930, d. 2021. Datter av Mary Charlotte, f. Lien 1907, d. 1979, og Olav Kenrad Hole, f. 1898, d. 1970. Bosted Hole i Ramnes. Kjell Bergh arbeidet også som snekker. Barn: 1. Eva, f. 1952, rådgiver i Posten, g. 1976-1992 m. Leif Kristian Svedahl, f. 1948, Hemne. Eva bor på Sønset. 2. Hilde f. 1954, g.m. Tom Charnes, f. 1954, Chicago, håndverker. Hilde er comptroller. De bor i Tampa, Florida (USA). 3. Bente f. 1957, bor i Oslo, er virksomhetsarkitekt for politiets IKT-tjenester. 4. Charlotte f. 1969, seniorrådgiver i Oseberg.solutions, g.m. Geir Hartvig Andersen, f. 1969, Tønsberg, salgssjef i Optinen. Bor på Nøtterøy. Eiendommen overdras til enken i 2014 og videre til døtrene i 2022.

Bnr. 1 og gnr. 80, bnr. 17 og 20 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,95. Gården har ca 80 mål innmark og ca 250 mål skog, mest granskog, også litt bok. Skogen brukes også til havn, dessuten has to kulturbeiter. På Lauvås står et boketre som to mann såvidt kan favne rundt. Hage med frukttrær og bærbusker særlig bringebær; en tid tilbake også rester av gammel humlehage. I senere år tatt opp ca 3000 m grøft. Grasfrø avles på gården.

Den gamle rideveien i retning Tønsberg gikk gjennom eiendommen. Da roteveien ble anlagt, kom den omtrent på samme sted; den ble nedlagt som offentlig vei da den nye chausseen langs elva kom i 1880-åra. Den opprinnelige hovedbygningen, som stammet fra 1700-tallet, ble oppdelt og ombygd ved gårdens deling ca 1835, restaurert ca 1950. Det gamle uthuset, som var av tømmer, brente i 1896; det hadde «kappe» på den ene siden (om dette, se Kulturbindet, s. 407 ff). Tidligere hadde gården også ei lita kjone. Vann hadde man i eldre tid fått fra en olle nesten oppe på Lauvås. Under gravning i 1870-åra fant man stokker som hadde gjort tjeneste som vannrør. I 1880-åra fikk man innlagt vann til fjøset, men enda lenge måtte de bære vann til hovedbygningen fra en olle 150 m borte. I 1951 fikk gården, «Hedde» og to nabogårder nytt vannanlegg med elektrisk pumpe. Kunstgjødsel har vært brukt siden thomasfosfaten kom i handelen. Ole Andreassen brukte alsika-frø og var den første i Høyjord som hadde sådd eng. Separator fra sist i 1870-åra. Omtrent samtidig fikk de treskemaskin og hestevandring. [[Fil:082.001.kart.jpg|300px|thumb|Bnr. 1, Nordigården]]Før det hadde de hatt en hjemmegjort treskemaskin av tre med et stort drivhjul utenfor låven og trosser inn på maskinen (antagelig samme slags drivmekanisme som vist på bildet i Kulturbindet s. 91). Slåmaskinen kom i 1890-åra.

Dugnad («dunning») var vanlig enda i 1880—90-åra, særlig ved kvinnearbeid, som karding, spinning og lintilberedning. I onnene hjalp folk hverandre, og det samme var tilfelle ved begravelser, brylluper o.l.

'''Antikviteter:''' Rosemalt kiste fra 1836. Over inngangsdøren i framhuset står det seks gamle grønngule vindusruter med en klump i midten.

'''Marknavn:''' Trettæ (innmarken ned mot Sukkedammen og Sønsetdammen), Oleajordet, Nylende (ryddet av Ole Andreassen ca 1880), Vestjordet, Svenske-stykket, Østjordet, Myræ, Kjellærn, Hølmen, Roæ, Langteien, Dåpæn, Setuæ. På Trettæ og i Oleajordet har det vært kullmiler. På Trettæ ble det for mange år siden funnet en spore av jern og en liten hestesko med tre sømhull på hver side.

'''Besetning (ca 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 4 griser, ca 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 2500 kg havre, 100 t poteter, 16000 kg rotvekster.

====Oppdatering 2015====
* '''Bebyggelse''' Kårbolig oppført 1981. Redskapshus ble revet 1982. Vognskjulet ble forlenget 1984. 4. etasje i våningshus restaurert 1984. Anlagt flisfyr i 2004 og jordvarme i 2008.

===Bruksnr. 2 (skyld mark 1,45)===
Oppsto ved deling av Nordre Sønset i 1831.

''Andreas Hansen'' 1831—33. F. ca 1807 på Valmestad, g.m. Anne Dorthea Amundsdatter; sønnen Hans f. på Sønset 1832. Andreas solgte denne ¼ av Nordre Sønset alt etter to år for 390 spd. til

''Kristen Hansen Hasle'' 1833—53. Var antagelig fra Hasle i Våle. D. 1853, 55 år gl. G.m. Marte Marie Jørgensdatter, f. i Våle ca 1800. Sønnen Johan Ole, f. 1833 på Sønset, se ndfr. Kristen kjøpte i 1845 sammen med Ole Hansen Sønset halvparten av Botn i Fon for 500 spd. Etter Kristens død satt enken med gården noen år. I 1861 overdro hun Sønset til sønnen

''Johan Kristensen'' 1861—72. F. 1833, g. 1861 m. Helene Marie Hansdatter, f. 1829 på Kjærås. Barn: 1. Hans Kristian, f. 1862. 2. Martine Gustava, f. 1864, 3. Johan Anton, f. 1866. 4. Hanna Marie, f. 1867. 5. Hella Andrine, f. 1869. 6. Kristiane Lovise, f. 1870. Johan Kristensen var medlem av sparebankens styre 1867-68, av forstanderskapet 1867-70. Johan solgte gården i 1872 til

''Kristoffer Olsen (Dahl)'' 1872-1909. F. 1840 i Honerød, d. 1909 på Sønset. G. 1870 m. Gunhild Marie Eriksdatter, Hannevold, f. 1841 i Lardal. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anne Tonette, f. 1870 i Honerød, d. 1896. 2. Edward Dahl, f. 1872, d. 1947. G.m. Ragna Strenge, Øvre Sandsvær. Eks. Asker lærerskole 1892. Lærer i N. Eiker og Lillestrøm, i Kongsberg 1899-1913, og i Oslo folkeskole fra 1913. Også lærer ved Oslo fortsettelsesskole for gutter og ved Skolenavene i Oslo. 5 barn. 3. Karen Andrea, f. 1874, d. som enke 1899. 4. Elen Marie, f. 1876, g. 1901 m. Kristoffer Viksæter, f. 1862 på Nedre Eiker. 5. Olaf, f. 1880, g. 1903 m. Nikoline Nilsdatter Tuften, f. 1880; hadde en tid bnr. 2 på [[Sukke]] (s.d.). 6. Adolf, f. 1883, agent, d. 1901. 7. Kristian, f. 1887, d. 1904. Kristoffer Olsens arvinger Edward og Olaf Dahl solgte i 1911 gården for kr. 6500 til ''Kristian Jørgensen''. Ved auksjonsskjøte av 1914 ble den for kr. 7750 solgt videre til ''Kristian Marthiniussen''. Denne avhendet bruket i 1925 for kr. 13000 samt husvær til ''Jørgen Marthiniussen Svartangen''. I 1930 ble utskilt bnr. 5 (s.d.). Jørgen solgte i 1930 for kr. 11000 videre til

''Julius Sæterlid'' 1930—60. Kom hit fra [[Ilestad]] (s.d., hvor hans og familiens personalia finnes). Sæterlid ble rammet av den økonomiske krise, og gården ble i 1932 frasolgt ham til Hypotekbanken for kr. 7500; ved auksjonsskjøte av 1933 fikk han imidlertid kjøpt gården tilbake for samme pris. I 1949 ble utskilt bnr. 9 (s.d.). Sæterlid flyttet til [[Østre Høyjord]] (bnr. 14, s.d.) og solgte i 1960 Sønset-gården til ''Kjell Bergh'', senere eier av bnr. 1 (s.d.).

Bnr. 2 har ca 45 mål innmark og ca 100 mål skog, størsteparten beliggende nordvest for husene; en mindre del, kalt «Haugen», ca 20 mål, ligger syd for husene. Skogen brukes som heimehavn. Hage med frukttrær.

To bygninger på gården: framhus (nylig sterkt ombygd) og uthus m. tilbygd skjul. Alt av gamle ting forlengst borte. Vann ble innlagt i framhuset i 1954. Har hatt hestevanding, senere elektrisk motor, bl.a. til tresking. Hatt rensemaskin sammen med naboer. Kunstgjødsel vært brukt fra først på 1900-tallet; omtrent samtidig begynte man å bruke grasfrø, som senere ble avlet til eget bruk.

'''Marknavn:''' Hagæn (et jordstykke), Smiehauen, Felebakken.

'''Besetning''' (ca 1950): 1 hest, 4 kuer, 4 kalver, 1 gris. Avling: ca 4 t hvete, ca 10 t havre og ca 30 t poteter.

==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 1,68)===
Oppsto ved delingen av Nordre Sønset i 1831.

''Paul Hansen'' 1831—32. F. 1809 på Valmestad, g. 1838 m. Jørgine Jakobsdatter, Snapsrød i Borre. Flyttet til Lofts-Eik og senere til Skjolden på Søndre Roberg, begge i Slagen. Solgte 1832 denne sin fjerdepart av Sønset for 380 spd. til

''Ole Hansen'' 1832—47. D. 1847, 52 år gl.; sønn av Hans Olsen, Herre-Skjelbred. G. 1826 m. Anne Tonette (Antonette) Nilsdatter, f. 1804 på Bøen, d. 1883 på Sønset. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Anne Lovise, f. 1829, g. 1857 m. Thor Nilsen Nøklegård. 2. Hans, f. 1832, overtok etter faren, se ndfr. 3. Ingeborg Marie, f. 1835, g. 1859 m. Kristen Larsen Dyrsø, Arnadal. 4. Karen Andrine, f. 1837, g. 1861 m. Kristoffer Isaksen Hynne, f. i Lille-Dal. 5. Elen Sofie, f. 1840, g. 1864 m. Hans Wilhelm Olsen, Nordre Hjelmtvedt i Våle, f. 1836. 6. Maren Olea, f. 1843, g. 1865 m. Nils Nilsen Østre Nøklegård, f. 1835. 7. Lise Mathilde, f. 1847. Ole Hansen kjøpte i 1845 sammen med Kristen Hansen Nordre Sønset halvparten av Botn i Fon for 500 spd. Oles part ble skilt ut i 1857 og ble overtatt av enken Anne Tonette. Hun solgte s.å. Sønset-gården og parten i Botn til sønnen

''Hans Olsen'' 1857—82. F. 1832, d. 1906, g. 1860 m. Andrine Marie Olsdatter Mellom Sønset, f. 1836, d. 1912. Barn: 1. Olaus, f. 1861, d. ugift på Reine i Ramnes; lærer i Ramnes, siden i Gjerpen. 2. Anton, f. 1864, g. 1892 m. Karen Marie Linnestad, overtok Reine-gården etter faren. 3. Mathilde Olava, f. 1869, d. 1881. 2 barn døde små. Hans solgte parten av Botn i 1859 for 400 spd. I 1882 flyttet han til Reine i Ramnes og solgte Sønset-gården til

''Johan Olsen Store-Dal'' 1882-93. F. 1816 på [[Store-Dal]], hvor han lenge hadde gård (s.d., hvor også hans og familiens personalia finnes). Johans første hustru Elen Marie Torstensdatter var død 1870, og Johan giftet seg igjen 1884 m. Sara Petersdatter, enke etter Ole Andreassen Sønset (se bnr. 1). Johan døde 1893. Sara og arvingene solgte gården i 1895 (tgl. 1899) for kr. 4750 samt husvære for enken av årlig verdi kr. 25, til

''Else Sofie Andersdatter'' 1895-1907. F. 1865 på Lerskall, d. 1907, enke etter skipstømmermann Olaf Tidemansen Lille-Dal, f. 1868, som omkom på sjøen 1893. 3 barn: 1. Anne Martine, f. 1888, g. 1912 m. sjømann Severin Marinius Ellefsen, Nordre Nes i Slagen, f. 1886. 2. Anne Sofie, f. 1890. 3. Tideman, f. 1893. Skifteretten i Else Sofies dødsbo solgte gården i 1909 for kr. 5000 til

''Olaf Bakkeland'' 1909-30. F. 1881 på Bakkeland i Våle, d. 1959. Også fastlønnet underoffiser (sersjant, senere furer). G. 1907 m. Maren Sofie Henriksdatter Lerskall, f. 1886, d. 1955. Barn: 1. Asbjørn, f. 1907, overtok etter faren, se ndfr. 2. Trygve, f. 1913, lensmannsbetjent, senere trygdesjef; kjøpte 1940 bestefarens tidligere gård på ''Lerskall'' (s.d., hvor videre personalia finnes). 3. Ragnar, f. 1920, lensmann i Andebu, se [[Møyland]] (gnr. 17, bnr. 9, hvor videre personalia finnes). 4. Ragnhild, f. 1927, g. 1947 m. sjåfør Erling Andersen, f. 1921 i Ramnes; se bnr. 8. O. Bakkeland deltok meget aktivt i bygdas kommunale og politiske liv. Han var medlem av herredstyret i 30 år, formannskapsmedlem 1920—28, derav som ordfører 1923—27; i mange år forretningsfører i ligningsvesenet, 1916-55 medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank, derav som formann 1932—55. I 1928 ble Bakkeland utnevnt til lensmann i Andebu og tok da bopel i hovedsognet (se Skogheim, gnr. 17, bnr. 9). I 1930 solgte han Sønset-gården for kr. 7500 til eldste sønn

''Asbjørn Bakkeland'' 1930-43. F. 1907, d. 1943, g.m. Agnes Marie Ellefsrød, f. 1903. Barn: 1. Gerd, f. 1927, g.m. verkstedarb. Arne Sundseth; bopel Berg i Høyjord. 2. Marit, f. 1931, g.m. bygningssnekker Karl Horntvedt, Høyjord. 3. Odd, f. 1934, g.m. Ingrid Løken, Sukke, f. 1936; bopel Sukke. Asbjørn Bakkeland var også en tid hvalf. Han omkom i utlandet ved krigsforlis i 1943. Enken Agnes fikk uskiftebevilling. I 1946 giftet hun seg igjen m. Kristian Sønseth (se [[Østre Høyjord]], gnr. 80, bnr. 3) og fikk s.å. av skifteretten for kr. 20000 kjøpt Sønset-gården, som hun s.å. for kr. 23000 (hvorav for løsøre kr. 3000) solgte til
[[Fil:082.003.NordreSønset.jpg|mini|Gnr. 82 Bnr.3]]
''Lars Evensen'' 1946—63. F. 1907 i Lille-Dal, g. 1935 m. Kristine Nilsdatter Sukke, f. 1914. Barn: 1. Nils, f. 1938. 2. Egil, f. 1940, g.m. Kirsti Askim, f. 1943; bopel Stokke. 3. Øivind, f. 1943, g.m. Kirsten Berit Myhre, f. 1946; bopel Stokke. I 1948 ble utskilt bnr. 8 (s.d.). Evensen solgte i 1963 gården til

''Gunnar Røisgård'' 1963-1967. F. Uvdal i 1913, d. 2000. G.m. Borghild, f. Veggli i 1912, d. 2009. De kom fra Stokke. I 1967 solgte han gården til datter og svigersønn
[[Fil:082.003.Sönset.jpg|mini|fra skogoglandskap.no]]
''Synnøve Myrvollen'' og ''Alf Myrvollen'' 1967-2003. Synnøve, f. 1940 i Stokke; g.m. Alf Myrvollen 1959. Synnøve arbeidet som husmor og postekspeditør. Alf Myrvollen, f. 1935. Hans foreldre er Knut Myrvollen, f. 1907 i Uvdal, d. 1986, og Ingrid Myrvollen, f. 1912. Alf og Synnøves barn: 1. Knut Steinar, f. 1959, se under. 2. Gunnar Morten, f. 1961, flymekaniker, g.m. Kari Strand f. 1966, bor i Kodal. 3. Inger Elisabeth, f. 1963, grafiker, g.m. Roger Bjørnberg, elkraftingeniør, f. 1957, bor i Stokke. 4. Eva Borhild, f. 1967, ergoterapeut, s.m. Lorens Gran, f. 1968, bor i Høyjord. Synnøve og Alf selger gården til sønnen

''Knut Steinar Myrvollen'' 2003- . F. 1959 i Stokke. 1. gang gift med Eva Kristin Pedersen, f. 1960 på Nøtterøy, datter av Aslaug og Knud Arne Pedersen. Skilt 1989. Barn: Linda Helen, f. 1985, samboer med Severin Ellefsen Bru, anleggsgartner på Nøtterøy. 2. ekteskap med Anne Chatrine Bugge, f. 1963 i Drammen, datter av Liv og Gunnar Bugge. Skilt 1995. Barn: Dagfinn, f. 1993, bor i Andebu. 3. Samboer med Wenche Rognlien, f. 1957 i Oslo, (se [[Lakskjønn]], bnr. 15 for personalia). Knut Steinar har eget transprortfirma, Myrvollen Transport med hjemmeside [www.myrvollentransport.no]. Han har bilfagrelatert utdannelse og vært leder av Tønsberg og omegn lastebileieforening. Hans kjerneinteresser er bil og traktor.

Bnr. 3 har ca 50 mål innmark og ca 50 mål utmark. Våningshuset restaurert 1937, uthus bygd 1922. Besetning (ca 1950): 1 hest, 3 kuer, 1 okse, 1 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

====Oppdatering 2015====
* '''Bebyggelse:''' Våningshus, 150 kvadratmeter, restaurert 2005-2008. Tilbygg på 150 kvadratmeter til garasje/verksted 2007-2008. Nytt tak på hele driftsbygningen.
* '''Drift:''' Ny skogsbilvei på 500 m opp til Lauvås ca. 1985. Beskjeden nydyrking på 3-4 mål. Sandtak. Korn- og rapsproduksjon. Ingen dyr. Myrvollen eier også bnr. 8.

===Bruksnr. 4, Fossheim (skyld 3 øre)===
Tomta, som er på 1,5 mål, ble utskilt fra bnr. 1 i 1914 og solgt til smed ''Ole Kristian Hansen'', som foruten smie hadde våningshus her, bygd ca. 1900. Det ble også drevet landhandel, eid av Alfred Hansen. Ole Kristian Hansen var f. 1868 på Hvitstein i Fon, g. 1899 m. Inga Nilsdatter, f. 1878 på Østre Høyjord (bnr. 4), d. 1921. Barn: 1. Margit Sofie, f. 1899. 2. Harald, f. 1901, fyrbøter, ugift, omkom ved krigsforlis 1943. 3. Sigrid Marie, f. 1903. 4. Nils Kristian, f. 1905. 5. Sigurd, f. 1907. 6. Gudrun Otilde Ingelaug, f. 1911. 7. Nils Charles, f. 1912. 8. Leif Trygve, f. 1915. 1 barn døde som liten. Hansen solgte i 1941 bnr. 4 til

''Anders Kristiansen'' 1941— . F. 1913 på Høyjord, lastebilsjåfør, g.m. Agnes Berg, f. 1914 på Berg i Høyjord. Barn: 1. Ruth, f. 1934, g.m. Thor Vallin, f. 1935; bopel Tjølling. 2. Kåre, f. 1937, se ndfr. 3. Eva, f. 1938, g.m. Martin Nordby, f. 1926. 4. Thor, f. 1940. 5. Bjørn, f. 1942, g.m. Eldrun Skjølberg, f. 1942. 6. Leif, f. 1944, g.m. Grete Amundsen, f. 1946; bopel Vivestad. 7. Bjarne, f. 1946 (d. tidlig). 8. Per Arne, f. 1949, g.m. Rigmor Klausen, f. 1951. Agnes, enke etter Anders solgte eiendommen i 1981 til sønnen

''Kåre Kristiansen'' 1981-2022. F. 1937, d. 2022, g.m. ''Wenche Irene Jakobsen'', f. 1944, eier fra 2022-. Barn 1. Linda, f. 1975, g.m. Thorvald Gran, f. 1976, bosted Nesveien 230.

Bnr. 4 ble sammenføyd med bnr. 15 i 1980. Etter grensejustering i 2002 er eiendommen nå på 3,2 mål.

===Bruksnr. 5, Fjell (skyld 3 øre)===
Eiendommen, som er på 3 mål, ble i 1930 utskilt fra bnr. 2 og av Jørgen Svartangen solgt til faren

''Marthinius Svartangen'' 1930-52. F. 1875 i Hvarnes, kom til Høyjord i 1914, d. 1960. Drev mest som smed, laget bruksvogner, gårdsredskap, sleder osv. G.m. Hilda Johansdatter, f. i Hvarnes 1875, d. 1950. Barn: 1. Jørgen, f. 1900, se bnr. 6. 2. Anton, f. 1902, d. 1976, g.m. Ingrid Bakerød, f. 1905, d. 1936; bodde i Høyjord. 3. Kristian, f. 1905; bopel Tønsberg. 4. Judith, f. 1907, g.m. Asbjørn Borge; bopel Nøtterøy. 5. Hans, f. 1909, d. 1972, g.m. Thora Mathisen; bopel Tønsberg. 6. Reidar, f. 1911, g.m. Ragnhild Ellingsen, f. 1922; bopel Høyjord. 7. Sigurd, f. 1913, g.m. Elfy Andersen (ektesk. oppløst); bopel Tønsberg. 8. Håkon, f. 1915, g.m. Gudrun Næss, f. 1924; bopel Skaug, Høyjord. 9. Nils, f. 1917, se ndfr. Smia og verkstedet ble nedlagt da Marthinius Svartangen i 1952 solgte stedet til sønnen

''Nils Svartangen'' 1952—72. F. 1917, d. 2000, g. 1944 m. Selma Slettingdalen, f. 1925, d. 1954. Barn: 1. Marit, f. 1944, se ndfr. 2. Anne Marie, f. 1948, g.m. Jan Sand, f. 1943; bopel Stokke. I 1972 ble bruket overdratt til datteren ''Marit Solberg'', g.m. Jørg Solberg, bilmekaninker, f. 1943; bopel Maribu, Høyjord. Nils hadde sin bopel i huset fram til han døde, da ble det foretatt omfattende restaurering av hus og eiendom før Marit og Jørg flyttet dit i 2006

===Bruksnr. 6, Norheim (skyld 1 øre)===
Eiendommen, som er på 1,5 mål, ble utskilt fra bnr. 1 i 1935 og året etter solgt til

''Jørgen Sønseth'' (Svartangen) 1936-72. F. i Hvarnes 1900, d. 1972, sønn av Marthinius Svartangen (se bnr. 5). G.m. Ingeborg Thorstensen Gran (Dimle), f. 1904. Barn: Ragnar, f. 1934. Jørgen bygde våningshus, bryggerhus, snekkerverksted og hønsehus. Hage med frukttrær og bærbusker. Enken Ingeborg overdro i 1976 eiendommen til sønnen, sjåfør ''Ragnar Sønseth'', g.m. Eina Otilde Hogstad, f. 1941.
Ragnar solgte eiendommen i 1987 til ''Vidar Myhre'' salgskonsulent, se bruksnr 10, samboer med Anita Gran f. 1965 i Ramnes, datter av Gunvor Teige Gran f. 1932 d. 2007 og Birger Gran f. 1936, d. 1980. Barn 1. Stian Myhre f. 1990 samboer med Oda Mathisen f. 1991, bosted Barkåker, 2. Susanne Gran Myhre f. 1993.

===Bruksnr. 7, Hedde (skyld 5 øre)===
Eiendommen, som er på ca 3,5 mål, ble utskilt fra bnr. 1 i 1946 og av Wilh. Bergh solgt til broren ''Oscar Bergh''. Denne hadde her alt i 1930-åra oppført en større tømret hytte og uthus. Der er plantet frukttrær og bærbusker og stauder. Oscar Berghs og familiens personalia, se ovfr., bnr. 1. Etter Oscar Berghs død 1956 ble eiendommen skjøtet over på hans barn. Deres sameie overdrar eiendommen til

''Tor Stranger-Johannesen'' 1988- . Sønn av Thorveig, (se Oscar Berghs barn over). F. 1942 i Tønsberg, pensjonist og g.m. pensjonist May Stranger-Johannesen, f. 1943 i Kristiansand. Barn: 1. Torveig Helene, f. 1969 i Narvik, s.m. grafiker Bjørn Tyrihjell, f. 1964. De bor i Oslo. 2. Tanja, f. i 1972 i Kristiansand. 3. Trond Kenneth, f. 1974 i Kristiansand.

===Bruksnr. 8, Solglimt (skyld 3 øre)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1948 og solgt til sjåfør, senere asfaltarb. ''Erling Andersen'', f. i Ramnes 1921, g. 1947 m. Ragnhild Bakkeland, f. 1927. Barn: 1. Elisabeth, f. 1949. 2. Stein-Roar, f. 1954. 3. Bjørn, f. 1956. 4. Lita, f. 1959. Tomta ble imidlertid ikke bebygget og gikk tilbake til gården igjen. Andersen kjøpte så tomt på Sukke og bygde der. Eiendommen ble solgt til ''Alf og Synnøve Myrvollen'' i 1984.

===Bruksnr. 9, Sønseth Sandtak (skyld 4 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1949 og solgt til ''Nils Anton og J. Sæterlid''. Sandtaket er forlengst nedlagt. Det fulgte med i handelen da ''Kjell Bergh'' i 1960 kjøpte bnr. 2.

===Bruksnr. 10, Festenr. 1, Furulund (1,4 da)===
Utskilt fra bnr. 1 i 1953 av Wilhelm Bergh og solgt til

''Trygve Myhre'' 1953 - 2002. F. 1918, g.m. Andrine Olava Moe, f. 1924. Foreldre til Trygve er Inga Anette, f. 1887, og Ingvald Jørgensen, Myhre, f. 1877. Foreldre til Andrine var Karen Andrea Klausdatter, f. 1894, og Kristian Moe, Høyjord, f. 1891. Barn av Trygve og Andrine er: 1. Brit Ingjerd, f. 1944, butikkmedarbeider, g.m. lagersjef Thor Hansen, f. 1941, Re. 2. Torild, f. 1946, kontormedarbeider, g.m. elektriker Torbjørn Hvarnes, f. 1945; bosted Svarstad. 3. Trond, f. 1951, g.m. rengjøringsmedarbeider Elisabedt Andersen, f. 1949; bosted Høyjord. 4. Tone, f. 1956, kontormedarbeider, g.m. senterleder Tom Bøyesen, f. 1952; bosted Re. 5. Vidar, f. 1963, salgsmedarbeider, g.m. butikkmedarbeider Anita Gran, f. 1965; bosted Høyjord. Eiendommen overdras til ''Andrine Olava Myhre'' i 2002.

===Bruksnr. 11, Bjerkhaug (0,3 da)===
Utskilt fra bnr. 1 i 1959 av Wilhelm Berg og solgt ''Hans Svartangen'' i 1960. 1968 ble eiendommen solgt til ''Severin Hansen'' og overdratt til ''Anna Lovise Hansen'' i 1980. I 1988 sitter ''Inga Sofie Hansen'' og ''Norma Lovise Fevang'' med en halvpart hver. I 1990 sitter Inga Sofie Hansen med eiendommen alene. Den blir overdratt til ''Ole Gunnar Ingebretsen'' i 1994 for å bli solgt til

''Thomas Trevland'' 1995 - 2002. F. 1974, selger av yrke og sønn av Gro og Sverre Trevland. Han selger eiendommen til

''Signe Svinsholt'' 2003 -. F. 1941, arbeider som kontordame, var g.m. bonde Halvor Svinsholt, f. 1943, d. 1998, på Svinsholt i Ramnes. Signes foreldre er Martha, f. 1919, og Anton Ellefsen, f. 1914, d. Signe og Halvor har barna: 1. Ole Anton Svinsholt, f. 1970; 2. Irene Svinsholt Trevland, f. 1974.

===Bruksnr. 12, Fjellhaug===
Utskilt 1960 fra bnr. 2 og solgt til

''Odd Slettingdalen'' 1960 - 2011. F. 1930, foreldre Emilie og Olav Slettingdalensom. G.m. Astrid Slettingdalen, f. 1936 i Hillestad, foreldre er Aslaug og Reidar Martinsen. Barn av Odd og Astrid er: 1. Inger Johanne, f. 1955, g.m. Alf Johan Svendsen, (se under). 2. Randi E., f. 1957, bor på Sem. 3. Ole Reidar, f. 1963, g.m. Tone Sti. Odd og Astrid Slettingdalen overdrar eiendommen til

''Lars Johannesen Svendsen'' 2011 -. F. 1982, billakkerer og g.m. Tine Johannesen Svendsen, f. 1984. Hans foreldre er Inger Johanne, f. 1955, og Alf Johan Svendsen, f. 1946. Tine er lærer (adjunkt); foreldre er Gry Kjersti Kongstein, f. 1964, og Jens Morten Johannesen, f. 1963, bosted henholdsvis Andebu og Nøtterøy. Lars har barna 1. Jonas Emilio Svendsen, f. 2004, med Christin Svendsen; 2. Martine, f. 2008, og 3. David, f. 2010, med Tine Johannsesen Svendsen. Tine har sitt første barn, Jens Mikael Johannesen, f. 2002, med Arve Skjelbred.

===Bruksnr. 13, Fjellhaug II===
Utskilt 1962 fra bnr. 3 og solgt til ''Odd Slettingdalen'', (samme opplysninger se over).

===Bruksnr. 14, Nellgård (1,8 da)===
[[Fil:82 14 og 16 Nellgård.jpg|mini|Nellgård]]
Utskilt fra bnr. 1 i 1964 og solgt til ''Edgar Henry Henriksen'', som i 1991 overdro eiendommen til

''Nelly Agnes Henriksen'' 1991 - 2012. F. 1919 på Nes i Hedmark, g.m. Edgar Henriksen, f. 1912, d. 1990. Nelly dør i 2012.

''Jan Mikkelsen'' 2013 - . F. 1942 i Tønsberg.

===Bruksnr. 15===
Sammenføyd med bnr. 4 i 1987.

===Bruksnr. 16===
Se bnr. 14 over.

==Husmenn==

Husmann «med jord» ''Nils Andersen'' døde på Nordre Sønset i 1799, 66 år gl. G.m. Kristine Kristensdatter, som da var 56 år. Sammen med henne bodde i 1801 datteren Marte, 20 år (g. 1802 m. Jon Korneliussen, Søndre Holt i Ramnes), og sønnen Anders, 18 år. I 1835 nevnes at der er 1 husmann på Nordre Sønset.

I 1865 bor her ''Olea Kristensdatter'', husmannsenke «uten jord», da 72 år gl. Hun bodde i et lite hus i overkanten av det jordet som ennå idag kalles «Olea-jordet»; huset sto til ca 1930.

'''Torvet''' («Tørje»).

I denne vesle stua bodde ''Anders Andersen'', f. 1816 i Dalsland, Sverige, d. 1898. Kalles 1865 «husmann uten jord, dagarbeider», 1875, «inderst, jord- og skogsarbeider». G. 1847 m. Anne Tonette Johnsdatter, f. 1821 på Skjelbred, d. 1863 i barselseng, 42 år gl. Barn: 1. Johan, f. 1850, d. 1872. 2. Anton, f. 1853, kom til Sukke. 3. Samuel, f. 1856, «svakelig», d. 1878. 4. Andrine, f. 1860, g.m. Johan Larsen, se ndfr. 5. Anne Tonette, f. 1863. Antagelig ble så stua senere kjøpt av svigersønnen[[Fil:Andrine_Toerjestua.jpg|mini|Andrine Andersdatter foran Tørjestua]]

''Johan Larsen'', f. 1838 på Moland, d. 1905, g.m. Andrine Andersdatter, f. 1860, d. 1946. Barn: 1. Severin, f. 1880, g. 1903 m. Dorthea Olsdatter fra Myre i Fon, f. 1882; familien flyttet til Horn i Fon, siden til Tinghaug. 2. Anton, f. 1884, tømmerhugger og bottlenosefanger. 3. Ludvig Julius, f. 1886, g. 1919 m. Augusta Sofie Strøm, Sukke; de bodde på Solvang ([[Myre]]), se gnr. 69, bnr. 8. 4. Anne Tonette, f. 1889, g. 1912 m. smed Anton Johansen, f. 1885 på Hynne. 5. Kristiane Olava, f. 1892, g. 1911 m. Jakob Johansen Mørken, f. 1883; de kom til Gislerød i Ramnes. 6. Johan Alfred, f. 1895, sjømann, g. 1918 m. Anne Kristine Olsdatter Bleika i Ramnes, f. 1895; de bodde i Skjervehagen på Nøtterøy. 7. Hjalmar, f. 1897. 8. Cecilie Andrine, f. 1903, g. 1926 m. Kristen Larsen Aulesjord, f. 1905. Johan Larsen var kjent for sin uvanlige fortellerevne. Andrine, som hadde et ukuelig humør, var et arbeidsmenneske av de sjeldne; i 1900 hører vi at hun ved siden av husstellet drev med «korntørring ved Sukke mølle og vask». «Tørje-stua» ble revet i 1930. - Se også Oscar Berghs artikkel om Tørjestua i Kulturbindet, s. 134-38.

Brekke

2022-04-10T18:35:07Z

Solveig: /* Bruksnr. 13, " Måltrostveien 25 " - 1,10 mål */

'''104 Brekke'''

__TOC__

== Generelt ==

'''Navnet''' betyr «stor, bratt bakke» (gno. ''brekka''). Skrives [[1509]] i Brekko, [[1558]] Brecke, [[1664]] Breche, [[1723]] Bræche, [[1801]] Bræcche, [[1820]] og [[1865]] Brække, [[1888]] og senere Brekke.

'''Bålag''': [[Berge]], [[Rismyr]], [[Hønsvall]], [[Tørrestad]], [[Skjeggerød]], [[Dalen]].

'''Skylden'''. Brekke var fullgård med gammel skyld 4 huder, i 1667 endret til 1 ½ skpd. tunge (senere til dels oppført 2 skpd., svarende til de 4 huder), men hudskylden blir brukt senere også. 1838: 5 daler 4 ort 4 skill. 1888 og 1904: 11 mark 89 øre.

Brekke må opprinnelig ha vært en meget stor gård, da både Hønsvall og Rismyr temmelig sikkert er utskilt herfra. I 1600-åra lå Rismyr først under [[Hønsvall]], deretter var det en tid delt mellom Brekke og Vaggestad. Også Skjeggerød (under Tørrrestad i Sandar) må for en del være utskilt fra Brekke.

{| width="80%" border="0" align="center"
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | År
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Antall 
bruk
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Hester
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Storfe
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Ungfe
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Sauer
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Svin
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Høy- 
lass
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Utsæd
| align="center" valign="top" bgcolor="#EDD6A7" | Fold
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1657
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 12
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 6
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 46
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1667
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 9
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 5
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 8
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 20
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | Sår 12 t, trær 5 t
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1723
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 10
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 6
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 3/8 bl. korn, 14 t havre
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1803
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 8
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 6 a 8
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1 skj. bygg, 12 a 15 t havre
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 
3 a 4
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1835
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 5
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 3
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 11
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 11
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1/2 t bygg, 15 t havre, 14 t poteter
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1865
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 6
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 3
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 20
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 10
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 164 
skpd
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1 t hvete, 5/8 t rug, 1 3/4 t bygg, 14 1/2 t havre, 19 1/2 t poteter
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 6 8 6 a 8 3 a 5 4 a 5
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1875
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 5
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 2
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 9
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 4
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 7
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1/16 t rug, 1 3/4 t bygg, 10 t havre, 13 t poteter
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1900
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
|-
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" | 1910
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
| align="center" valign="top" bgcolor="#CCCCCC" |  
|}

'''Matrikulerte bruk'''.
* 1838: 5.
* 1888: 8.
* 1904: 8.
* 1950: 8.

'''Antall personer'''.
* 1711: 5.
* 1801: 16.
* 1845: 39.
* 1865: 33.
* 1891: 26.

'''Andre opplysninger'''.
* 1661: Sag sammen med Hønsvall. Granskog til sagtømmer og til små bjelker og sperrer, samt noe bokeskog.
* 1667: Skog av gran til noe ringe sagtømmer og smålast, samt bok til hjulved og brenneved, hvorav dog en del ved vådeild er oppbrent. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
* 1723: Skog til kull og husbehov.
* 1751: Liten bekkekvern til husfornødenhet; kan brukes ved stor vannflom.
* 1803: Jordsmonn av myr med leire i bunnen, vått og koldt lende. Fornøden havn og skog.
* 1820: Har kvern.
* 1865: Jorden mest av god eller middels beskaffenhet. Flere av brukene lider av vann. Årligårs kan av gran og bok selges for 44 spd.

Angående skogen heter det i Larvikgrevens besiktelse 1751 at gården, foruten skog av gran, bjerk, or, osp og tollfuru, har en stor mengde fullvoksne og tilvoksende boketrær. Av granskog er det ikke mere enn til gårdens eget behov for sag- og bygningstømmer; av de andre tresorter kan årlig leveres 10 lester kull. Dessuten årlig 12 favner bokevel, som det vil falle besværlig å levere annetsteds og derfor etter utvisning kan brukes til husbrenne på gården. På sommertinget på Haukerød i 1762 ser vi da også at oppsitterne på Brekke begjærer å få anvist og merket hver 20 boketreer til husbrenne, og det ble bestemt at skogridder Schrader skulle utvise trærne.

Ca. 1620 hadde Brekke en kort tid to sager. Resten av 1600-åra hadde Brekke og Hønsvall lenge sag sammen. I slutten av hundreåret har de to gårder bygd hver sin nye sag, som begge også betjente bønder annetstedsfra, samtidig som Brekkebøndene når det passet slik, skar på Hønsvallsaga og omvendt. I 1757 finner vi at Brekke også benyttet Øvre Torrestad sag.

== Eiere og brukere ==

Brekke synes fra eldgammel tid alt overveiende å ha vært selveiergods.

De første personer vi hører om her er ''Rannaug og Helga Torstensdøtre'' som 10/2 1509 lot holde skifte på Brekke etter far og mor. Rannaug skulle ha halvdelen av ødegården Heinswaldh (dvs. [[Hønsvall]]), som far hennes hadde undt henne i medgift, den annen halvdel skulle de begge skifte mellom seg. Helga hadde solgt ½ markebol i Brekke til Torleif Gulli og som betaling fått 1 sølvskje av vekt halvfjerde lodd, 6 alen mønstret teppe, en kåpe verd 12 mark og en spenne til 2 huders verdi. Men dette ville ikke Helga vedgå. Retten avsa da kjennelse for at Rannaug skulle ha sine penger igjen innen 3 dager før nestkommende St. Olavs dag; var de da ikke betalt, skulle det halve markebol i Brekke tilfalle Rannaug. (D.N. II, 757.)

I en skatteliste fra 1528 finner vi nevnt oppsitteren ''Gulbrand''.

I et diplom av 15/3 1573, datert Sande i Borre, kunngjøres at ''Torkel Reidarsson'' ca. 15 år tidligere — altså ca. 1558 — har solgt 4 øresbol i Brekke i Kodal til ''Gard Ormsson'', hvis hustrus odel det var; Gard var (iflg. Borre bygdebok, s. 589) antagelig fra Sande i Borre. Prisen for de 4 øresbol (= ½ hud) var et stykke blått verken, 12 lispd. salt, en sølvskje på 3 lodd samt 2 daler.

''Gunhild'' har gården 1593 og 1595. ''Nils'' nevnes dernest som bruker fra ca. 1600 til 1621. Om ham hører vi i 1610 at han «i drukkenskap og dårlighet» hadde stjålet sauer i Skjee og måttet bøte 40 rdl. Nils er antagelig bror av Mikkel Berge og har måttet pantsette sin gård til Mikkel, som i 1624 sees å eie 3 ½ hud i Brekke, derav 2 huder som odelsgods og 1 ½ hud som pantegods.

''Hans Mikkelssøn'', sønn av Mikkel Berge, har så Brekke fra ca. 1621 til sin død 1642. Foruten andel i jordegodset etter faren eier Hans 13 mk. smør i Horntvedt i Skjee og 4 mk. i Megården på Tjøme. Hans hustru Kari var fra Trevland. Barn: 1. Ole, f. 1625. 2. Mikkel, f. 1627, bruker på gården, se ndfr. 3. Mari, f. 1632. 4. Brynnil, f. 1634. 5. Gunhild, f. 1637, ble g. m. Ivar Torgerssøn Bjørndal. 6. Hans, f. 1639.

''Kristen Mikkelssøn'' 1642—53, bror til Hans, hadde vært oppsitter på Berge noen år; han overtok nå Brekke i 1642. Men Hans' enke Kari og hennes sønner Ole og Mikkel synes å delta i driften av gården, og Berge-folket beholder fortsatt sine lodder. Kristen eier 1646 1 hud i Brekke; i 1650 sees han dessuten å eie 1 ½ skinn i Haug (på Tjøme?). Barn: Per, f. 1650. Kristen døde 1653 og etterfulgtes av sin brorsønn

''Mikkel Hanssøn'' 1653—93. F. 1627, d. 1693. G. 1) m. Gunhild Helgesdatter fra Brønnum i Sandar, d. 1665, 2) m. Kari Evensdatter, d. 1696. Barn: 1 Hans, f. 1651, kom til Haughem i Sandar. 2. Anne, f. 1653. 3. Brynnil, f. 1655, kom til Åsrum i Hedrum. 4. Helge, f. 1660, kom til Vestre Skorge. 5. Knut, bruker på gården, se ndfr. 6. Ole, f. 1672. 7. Gunhild, f. 1676, g. m. brukeren Nils Erikssøn, se ndfr. 8. Marselis<ref>Kanskje oppkalt etter den rike hollandske handelsfamilien Marselis, som på denne tid lånte kongen penger og fikk jordegods og handelsprivilegier som vederlag.</ref> f. 1679. 9. Kari, f. 1682, g. 1) m. Rasmus Olsen Østre Vaggestad, som en tid eide halve Brekke (se ndfr.), 2) m. nedennevnte bruker Ole Andersen. 10. Torsten, f. 1685, bruker på gården, se ndfr. I 1670 eier Mikkel i Brekke 2 ½ huder, Torsten Berge 1 hud og Ole Hvitsteins arvinger ½ hud. Den sistnevnte part innløser Mikkel i 1681, og han eier fra da av ¾ i gården. Han hadde også gjennom hustruen ervervet 1 hud i Nordre Trollsås, som han solgte i 1683 til svogeren Jens Brønnum. Mikkel eide og drev dessuten halve Rismyr (9 mk. smør). Mikkel må ha vært en framtredende mann i bygda; han var lagrettesmann 1663—72, og presten Christianstad kaller ham ved hans død «en god, ærlig mann». Ved skiftet etter Mikkel i 1693 takseres hele Brekke til 200 rdl. (50 rdl. pr. hud), halve Rismyr til 12 ½ rdl. I disse bruk eier han tilsammen ca. 160 rdl. Løsøre og besetning settes til 100 rdl.

Da han har en god del gjeld, blir boets netto vel 180 rdl. Slektens økonomiske stilling ble nå betydelig svekket ved arvedeling. En del av Rismyr kom fortsatt til å følge Brekkes eiere.

Etter Mikkels død hadde enken ''Kari'' og sønnen ''Knut Mikkelssøn'' gården sammen noen få år, til Kari døde 1696, 52 år gl. Brekke ble så overtatt av en svigersønn av Mikkel, ''Nils Erikssøn'', som først drev gården alene en kort tid. Knut ble boende på Brekke til 1701, da han kjøpte Vegger i Andebu og flyttet dit. Nils hadde selv lite midler; samme år kjøpte den velstående Lars Hønsvall halvparten (henved 2 huder) i Brekke, og omtrent samtidig er gården blitt delt.

=== Bruk 1 ===

''Nils Erikssøn'' 1701—15, fortsetter driften på halve Brekke. Nils var innflytter og g. m. Mikkel Brekkes datter Gunhild, f. 1676. Han eide bare 6 skinn i gården og en liten lodd i Rismyr. Barn: 1. Kari, f. 1699, d. 1780, g. 1723 m. Tolv Goli i Sandar. 2. Erik, f. 1702, d. 1755, g. m. Anne Kristoffersdatter, drev lenge jorden for lensmannen på Haukerød. 3. Mikkel, f. ca. 1707, kom til Hjertnes i Sandar. 4. Even, f. 1708, d. 1751, g. m. enken Anne Olsdatter Tutvedt i Hedrum og bodde der. Nils flyttet 1715 til Svines i Sandar. Han døde 1733 hos sin datter på Goli, 69 år gl. Neste bruker blir så Mikkel Brekkes yngste sønn,

''Torsten (Tosten) Mikkelsen'' 1716—ca. 1742. F. 1685, d. i Rismyr 1755. G. m. Marte Pedersdatter Fossane i Hedrum, d. i Rismyr 1743, 48 år gl. Barn: 1. Gunhild, f. 1720, g. m. Paul Hansen Bisjord i Tjølling. 2. Peder, f. 1722. 3. Siri, f. 1725. 4. Kari, f. 1727, g. m. Jens Pedersen Moland. 5. Mikkel, f. 1731, bruker på gården, se ndfr. 6. Maittis, f. 1735, ble husmann på Brekke, se ndfr. 7. Ole, f. 1737, kom til Nomme. Torsten kjøpte i 1733 3 bpd. smør (= 2 huder, halve Brekke) av sin svoger Rasmus Olsen Vaggestad (g. m. Kari Mikkelsdatter) for 230 rdl. og låner penger av Isak Sletholt, Hans Larsen Seeberg i Tønsberg og Sti Wulf i Melsomvik. I 1736 selger han sin part i Rismyr til Isak Torp (tidligere Sletholt), året etter fjerdedelen av Brekke tilbake igjen til Rasmus Vaggestad for 60 rdl. og i 1738 den annen fjerdedel til Hans Mathisen Haughem (hvis mor var en datter av Rasmus Vaggestad) for 87 rdl. Torsten flyttet ca. 1742 til Rismyr, se denne gård. Bruket på Brekke går så over til en svoger av Torsten,

''Ole Andersen'' ca. 1742—ca. 1757. Vi vet ikke hvor Ole er fra. G. m. Kari Mikkelsdatter (i dennes 2. ekteskap, hun hadde tidligere vært g. m. Rasmus Vaggestad, som døde 1739), søster av Torsten, hun var f. 1682, d. 1763 i Rismyr. Mikkel Torstensen, sønn av forrige bruker, er odelsberettiget til Oles bruk og lyser i 1753 pengemangel. I 1757 «bytter» så Ole og Mikkel gård: Mikkel får kjøpt av Ole dennes eiende fjerdepart i Brekke (ca. 1 hud) for 110 rdl., og Ole kjøper Mikkels part i Rismyr (4 ½ mk. smør) for 80 rdl. Mikkel flytter så til Brekke, og Ole til Rismyr (s.d.).

''Mikkel Torstensen'' 1757—64. F. 1731, d. 1795 på Øvre Torrestad i Sandar. G. m. Anne Ditmansdatter, d. 1770. Barn: 1. Torsten, f. 1757, g. m. Berte Larsdatter fra Løkje i Skjee, kom til Vaggestad-Bergan i Sandar, d. 1792. 2. Anne, f. 1762, d. 1810, g. m. Jørgen Nilsen Nedre Torrestad. 3. Ole, f. på Øvre Torrestad og bodde først der, siden på Haughem-eie; g. m. Mari Hansdatter Skalberg. I 1764 kjøper Mikkel tilbake fra Ole Andersen parten i Rismyr, men selger så s.å. både sin eiendom på Brekke og Rismyr-parten for tils. 345 rdl. til Torger Aresen Brekke, kjøper for 400 rdl. halve Øvre Torrestad og er bruker der til sin død.

''Torger Aresen'' 1767—1814. F. 1737 på Haughem i Sandar, d. 1814, sønn av Are Hansen (se Bruk 2). G. m. Anne Gulliksdatter, visst fra Hvitstein, f. 1748, d. 1805. Av de 5 barna vokste bare 3 opp, men også disse døde tidlig. 1. Abraham, f. 1769, d. 1797; hadde noen år et bruk på Nedre Møkkenes i Skjee. 2. Jakob, f. 1775, d. 1804. 3. Simen, f. 1780, d. 1807; de var alle ugifte. Torger hadde alt i 1758 av sin far fått kjøpt 1 hud i Brekke og part i Rismyr for tils. 180 rdl., og i 1764 kjøper han ytterligere ca. 1 hud samt fjerdeparten av Rismyr av Mikkel Torstensen for tils. 345 rdl.; han eier da halve Brekke. I 1765 selger han ca. ⅓ av Rismyr for 220 rdl. til Ole Simensen Vestre Gallis. I 1790 låner han 300 rdl. av Hedrum fattigkasse; han betaler tilbake i 1803.

I forbindelse med søknaden om dette lån holdtes 22. sept. 1789 på Torgers eiendom en takst, som fikk følgende utfall:

<table width="50%" border="0" align="center" bgcolor="#999999">
<tr>
<td width="90%" bgcolor="#CCCCCC">1. Jordveien, som i seg selv er av meget god art, er tillike vel dyrket og hevdet, så den er i beste stand</td>
<td width="10%" align="right" valign="bottom" bgcolor="#CCCCCC">500 rdl.</td>
</tr>
<tr>
<td bgcolor="#CCCCCC">2. Skogen er av vidløftig omfang. Den har ikke bare tømmer til husenes vedlikehold, gjerdefang og vedbrenne, men også noe skips- og bygningstømmer til salg. Dessuten er i denne skog meget god havn for kreaturene</td>
<td align="right" valign="bottom" bgcolor="#CCCCCC">100 rdl.</td>
</tr>
<tr>
<td bgcolor="#CCCCCC">3. Husene, a) et forhus, 2 etasjer høyt, utvendig bekledt med bord og belagt med sten på taket. Deri er under: en stue med en enkelt jernkakkelovn og et med bord avdelt kjøkken, hvori er skorsten og bakerovn, samt i øverste etasje to nyinnredde værelser og loftsrom. Dette hus er i god stand og med en tilbygning av vedskur og svalgang ble ansatt for</td>
<td align="right" valign="bottom" bgcolor="#CCCCCC">70 rdl.</td>
</tr>
<tr>
<td bgcolor="#CCCCCC">b) en uthusbygning med hontak og fornøden reising. Deri er låve, fornødne høy- og kornlader, samt skorslade, fehus, hestestall og svinehus, alt i fullkommen brukbar stand</td>
<td align="right" valign="bottom" bgcolor="#CCCCCC">30 rdl.</td>
</tr>
<tr>
<td align="right" bgcolor="#CCCCCC">Samlet takstsum</td>
<td align="right" valign="bottom" bgcolor="#CCCCCC">700 rdl.</td>
</tr>
</table>

Torger Aresen tok i 1800 sønnen ''Jakob'' til medbruker, men denne døde få år etter. I 1814 solgte han halve gården til brorsønnen Johannes Hansen på nabobruket (se Bruk 2). Torger, som altså nå var uten livsarvinger, døde s.å. Skiftet etter ham viste at boets brutto var 295 rdl., og det var ingen gjeld. Johannes Hansen, som var nærmeste arving, ble nå eier av hele bruket, og dermed av hele Brekke (se ndfr.).

=== Bruk 2 ===

''Erik Larsen'' ca. 1701—11. F. 1681, sønn av Lars Halvorsen Hønsvall. Denne hadde 1701 kjøpt bruket og lot Erik drive det som leilending. Erik ble ca. 1710 g. m. enken Inger Hansdatter Fjære og flyttet dit. Han etterfølges som farens leilending av broren

''Lars Larsen'' 1712—16. F. 1686, g. m. Kari Gunnarsdatter, visst fra Rømminga I Skjee. Barn: Halvor, f. 1716. Lars falt i krigen mot svenskene 1716. Enken bruker så gården et par år. Neste oppsitter er

''Hans Torsen'' 1718—21. Får på Brekke sønnen Helge, f. 1719; hustruens navn kjenner vi ikke. Eieren Lars Hønsvall, som tidligere av Knut Mikkelssøn hadde fått kjøpt dennes odelsrett, lot i 1718 bekjentgjøre på tinget at om ingen odelsbåren ville innløse hans eiende gods i Brekke, måtte han selge til fremmede. De odelsberettigede Mattis og Are Haughem, sønnesønner av Mikkel Hanssøn Brekke, meldte seg, og de fikk av Lars kjøpt gården (halve Brekke), part i Rismyr og Knut Mikkelssøns odel for tils. 130 rdl.; brukeren, dragon Hans Torsen, skulle neste år (1721) ryddiggjøre gården, «og efter at foret er fortæret, udføre møgen paa dens nødvendige sted».

''Are Hansen'' 1722—64. F. ca. 1684 på Haughem, d. 1766. Are drev de første årene samtidig også et bruk på Haughem. Broren Mattis, som hadde gård på Haughem, døde alt 1726; hans arvinger beholdt foreløbig lodden i Brekke. Are var g. m. Anne Margrete Pedersdatter fra Fossane i Hedrum, d. 1783, 79) (74?) år gl. Av 4 barn vokste 2 opp: 1. Hans, f. 1734, bruker på gården, se ndfr. 2. Torger, f. 1737, bruker på nabobruket, se ovfr. I tillegg til den 1 hud han tidligere eide, kjøpte Are ved skjøter 1735 og 1740 av sin brorsønn Hans Mathisen Haughem ytterligere 2 huder i Brekke med andel i Rismyr (halvdelen av dette hadde Hans kjøpt av Torsten Mikkelsen på nabobruket i 1737); dermed eide Are ¾ av hele Brekke. Are var en hyppig gjest i rettssalen, så han har nok vært en temperamentsfull og vel også uredd mann: I 1727 sto han for retten, anklaget for å ha gitt Hans Rasmussen Gunnerød (Hagnes) en ørefik, for det måtte han bøte 9 rdl. til herskapet og 2 rdl. i omkostninger. I 1729 var han tiltalt for å ha hugget bjelker og tømmer ulovlig; noen bjelker var kjørt hjem til gulv i fjøset, sagtømmeret hadde han solgt til Truls Sti mot for til kreaturene, og resten var kjørt til Hønsvallsaga for å skjæres til husfornødenhet. Bjelkene ble konfiskert og skulle avkappes til tømmer, endel av tømmeret tilfalt herskapet; i omkostninger måtte han ut med 15 rdl. Også senere hadde han flere ganger hugget og solgt last ulovlig og måtte tåle inndragning. I 1739 hadde prokurator Lerche på herskapets vegne stevnet ham for retten for å ha hugget 28 boketrær ulovlig. Are «ba om nåde» og slapp med å betale 5 rdl. i omkostninger og 2 rdl. til de fattige i Sandeherred; pengene til de fattige skulle leveres til prestens medhjelpere og utdeles i prestens påsyn. I 1758 solgte Are 1 hud i Brekke og part i Rismyr til sønnen Torger for 180 rdl. (se Bruk 1) og i 1764 2 huder i Brekke og part i Rismyr for 290 rdl. til sin annen søn Hans, som nå overtar bruket.

''Hans Aresen'' 1764—89. F. 1734, d. 1789. G. 1765 m. Mari Klausdatter, f. 1748 på Lia under Haugan i Stokke, d. 1807 på Haughem i Sandar. 8 barn, hvorav bare 4 vokste opp: 1. Anne Katrine, f. 1766, g. 1790 m. Anders Hansen Haughem. 2. Marte, f. 1769, g. 1790 m. Tor Iversen Asbjørnrød, Hedrum. 3. Johannes, f. 1773, bruker på gården, se ndfr. 4. Edel, f. 1776, g. 1794 m. Ole Guttormsen Bjørndalen (under Haughem). Hans synes en tid å hatt det vanskelig økonomisk, men ved skiftet etter ham i 1789 står dog boet i netto 504 rdl. Enken Mari giftet seg igjen 1791 med Paul Olsen Øvre Torrestad og flyttet dit. Hun og de øvrige arvinger solgte 1796 gården (2 huder, halve Brekke) med part i Rismyr for 600 rdl. til sønnen

''Johannes Hansen'' 1796—1814. F. 1773, d. 1815. G. m. Pernille Kristoffersdatter, f. ca. 1773, d. 1859, 86 år gl. Det opplyses ikke hvor hun var fra. Barn som vokste opp: 1. Hans, f. 1795, d. 1815. 2. Jakob, f. 1797, bruker på gården, se ndfr. 3. Anne, f. 1800, g. m. Ingebret Kristiansen Sti. 4. Kristoffer, f. 1803, bruker på gården (se Halvpart B, part b og bnr. 6, Langerønningen). 5. Simen, f. 1807, bruker på gården (se ndfr., Halvdel A, part a). 6. Mikkel, f. 1813, g. m. Lise Hansdatter Hem, Sandar; hadde først et bruk på Øvre Torrestad, men solgte det til svogeren og bodde senere på Torrestad-eie (Rønningen). Johannes kjøpte 1814 1 hud i Brekke samt part i Rismyr av farbroren Torger Aresen for 5000 rbd. n.v., og da denne døde samme år uten livsarvinger, ble Johannes som nærmeste arving eier også av resten av Torgers gård og dermed av hele Brekke.

Johannes Hansen sto altså i 1814 som eier av hele Brekke, 4 huder, dertil 2 mk. smør i Rismyr. Han dør imidlertid alt året etter, 1815, bare 42 år gl.; like før var også eldste sønn Hans gått bort. Enken Pernille ble foreløbig sittende i uskiftet bo (hun overlevde ellers sin mann med hele 44 år), men ved skjøte av 1815, tgl. 1816, solgte hun til sønnen Jakob Johannessen halve Brekke, 2 huder, og 1 mk. smør i Rismyr for 1600 rbd. I 1822—23 ble det holdt skifte etter Johannes. Hele Brekke med jord og skog, husebygninger og løsøre ble da taksert til 1700 spd. Under skiftet ble enkens ovennevnte salg til sønnen Jakob godkjent av de øvrige arvinger, likeså hennes salg i 1822, før skiftet, til sønnen Kristoffer (1 hud) og til svigersønnen Ingebret Kristiansen (1/2 hud).

Som vi har sett av det foregående, var det overveiende ætlinger av den gamle Berge-slekten som hadde drevet og også i det vesentlige vært eiere av Brekke-gårdene utover i 1700-åra, og dette trekk blir, som vi skal se, fortsatt dominerende også i den følgende tid. Slekten hadde gradvis også arbeidet seg opp økonomisk. Jakob Johannessen beholdt om lag halve Brekke (nedenfor kalt Halvdel A) sin levetid ut, men det foregikk meget handel med små parter; særlig ble enkens opprinnelige halvdel (nedenfor kalt Halvdel B) etter hvert svært oppstykket. Vi skal nå først behandle tiden fram til 1865, da Jakob dør.

=== Halvdel A 1815—65. ===

''Jakob Johannessen'' 1815—65. F. 1795, d. 1865. G. 1819 m. Gunhild Marie Hansdatter fra Svines i Sandar, d. 1866, 68 år gl. Av 10 barn vokste 8 opp: 1. Johannes, f. 1820, bruker på gården, se ndfr., Halvdel B, part b. 2. Maren Andrea, f. 1826, g. 1856 m. Abraham Olsen Sletholt. 3. Fredrik, f. 1829, bruker på gården, se ndfr. 4. Anne Pernille, f. 1831, d. 1849. 5. Hans, f. 1834, bruker på gården, se ndfr. 6. Antoni, f. 1836, ble vognmann i Sandefjord, g. 1860 m. Berte Andrine Ingebretsdatter Sti. 7. Lars, f. 1839, bruker på gården, se ndfr. 8. Inger Marie, f. 1841, g. 1885 m. Hans Kristian Andersen Torrestad (fra Hønsvall). Jakob fikk altså i 1815 kjøpt av sin mor Pernille 2 huder i Brekke (halve gården) samt 1 mk. smør i Rismyr, I 1828 kjøper han av broren Kristoffer Johannessen dennes part på 1 hud og ½ mk. smør i Rismyr (se Halvdel B, part a) for 400 spd., men selger igjen i 1834 halvparten herav ( ½ hud og ¼ mk. smør i Rismyr) for 300 spd. til en annen bror, Simen Johannessen, som det følgende år selger den videre til Jørgen Mikkelsen Prestbyen (se bnr. 3) for 400 spd. I 1829 solgte Jakob til broren Simen 2 jordstykker, Håkerønningen og Dalen, med tilliggende skog (se videre Halvdel A, part a) for 100 spd.; delingsforretning ble først holdt 1847. Jakob solgte i 1833 en liten part av Rismyr til Halvor Pipenholt (se Rismyr, gnr. 102, bnr. 4). I 1841 fikk han kjøpt av sin mor den ½ hud hun enda hadde tilbake, samt part i Rismyr, for 200 spd. + opphold for henne. I 1847 selger han til Jakob Andersen Prestbyen jordstykket Dammen og et havnestykke under Rismyr for 270 spd. (se bnr. 4); delingsforretning ble holdt samme år. Endelig, i 1860 kjøper han av sin sønn Johannes Jakobsen dennes ¼ hud (se Halvdel B, part b); herfra ble så samme år utskilt Langerønningen og solgt til Kristoffer Johannessen (se bnr. 6). Jakob Johannessen døde 1865. Ved skiftet samme år gikk halvdelen av Jakobs gård med besetning og løsøre først til enken, så i nytt skiftemøte til sønnen Fredrik for 1300 spd. + opphold til enken, dog med fradrag av en del løsøre (se ndfr., bnr. 1); boets annen halvdel (uten løsøre) gikk til sønnene Hans og Lars i fellesskap for 1800 spd. (se ndfr., bnr. 7). Delings- og skyldsetningsforretning ble holdt s.å. Sønnen Johannes fraskrev seg sin odelsrett mot at hans sønn Jakob Johannessen fikk boets andel i Natvall i Sandar + 10 spd. Boets netto var på vel 1520 spd.

'''HALVDEL A, PART a'''. ''Simen (Simon) Johannesen'' 1829—68. Parten besto av to jordstykker, ''[[Håkerønningen]]'' og ''[[Dalen]]'', som Simen kjøpte i 1829 av broren Jakob Johannessen for 100 spd.; deling og skyldsetning ble først foretatt i 1847, skylden ble satt til 1 ort 13 skill. Simen var f. 1807, d. 1882. G. 1836 m. Anne Marie Pedersdatter fra Møkkenes i Skjee, f. 1800, d. 1881. Barn: 1. Anne, f. 1836, overtok senere Håkerønningen, se bnr. 5. 2. Johannes, f. 1841, bruker, se ndfr. Simen skjøtet i 1868 bruket til sønnen

Johannes Simensen 1868—81. F. 1841. G. m. Inger Helene Larsdatter. Barn: 1. Ingvald, f. 1869. 2. Severine Lovise, f. 1872. Johannes skjøtet i 1881 parten til søsteren Anne (se videre Håkerønningen, bnr. 5). Samtidig ble ved skylddeling utskilt parten Dalen, som Johannes beholdt (se bnr. 8).

=== Halvdel B 1815—65. ===

''Pernille Kristoffersdatter'' 1815—41, Johannes Hansens enke, satt altså i uskiftet bo 1815—22, men hadde 1815 solgt halve Brekke til sin sønn Jakob (se ovfr., Halvdel A). Like før skiftet etter Johannes i 1822 solgte hun enn videre ¼ av Brekke + ½ mk. smør i Rismyr til sønnen Kristoffer Johannessen for 400 spd. Delingsforretningen 7/6 1822 beskriver delet mellom Kristoffers og Pernilles eiendommer meget nøye; Kristoffer fikk det «søndre» bruk, enken beholdt det «nordre». Husene skulle de foreløbig bruke i fellesskap. (Se videre om Kristoffers bruk ndfr., Halvdel B, part a.) Samtidig med ovenstående part solgte Pernille i 1822 også ½ hud (⅛ av hele Brekke) + ¼ mk. smør i Rismyr for 200 spd. til svigersønnen Ingebret Kristiansen; også denne part ble utskilt ved delingsforretning 7/6 1822. Ingebrets part kalles det «østre» bruk. Hamnegangen skulle Ingebret og Pernille ha felles, men Ingebret fikk ingen del i husene. (Se videre om Ingebrets bruk ndfr., Halvdel B, part b.) Pernille hadde da i behold bare 6 skinn eller ½ hud (⅛ av hele Brekke) og en liten part i Rismyr. I 1841 selger hun også denne sin siste rest til sønnen Jakob Johannessen for 200 spd. og opphold for sin livstid. Selv levde hun helt til 1859; hun hadde da vært enke i 44 år.

'''HALVDEL B, PART a'''. ''Kristoffer Johannessen'' 1822-28. Kristoffers personalia, se ndfr., Halvdel B, part b. Han solgte i 1828 bruket (1 hud i Brekke + ½ mk. smør i Rismyr) til broren Jakob for 400 spd. I 1829 kjøpte Kristoffer svogeren Ingebret Kristiansens bruk ( ½ hud, = ⅛ av hele Brekke, + ¼ mk. smør i Rismyr) for 200 spd. (videre om datte bruk, se ndfr., Halvdel B, part b).

''Jakob Johannessen'' 1828—65. Jakobs personalia, se ovfr., Halvdel A. Han solgte ved skjøte av 1834 halvparten av bruket, altså ½ hud + ¼ mk. smør i Rismyr, for 300 spd. til broren Simen Johannessen (videre om dette bruk, se ndfr., bnr. 3). Deling mellom Simens og Jakobs parter ble foretatt 7/6 1834. Delet er nøyaktig beskrevet; Jakob beholdt jordstykkene Setotraet, Langetraet, Myra og Rønningen og søndre del av skog og utmark, mens Simen fikk jorda i Rismyrparten og nordre del av skog og utmark. Jakobs part ble værende en del av hans hovedbøle til hans død.

'''HALVDEL B, PART b'''. ''Ingebret Kristiansen'' 1822—29, Pernilles svigersønn, g. m. Anne Johannesdatter, hadde fått kjøpt parten ( ½ hud i Brekke + ¼ mk. smør i Rismyr) av Pernille i 1822. Han solgte igjen i 1829 til svogeren Kristoffer Johannessen for 200 spd. (samme pris som han hadde gitt), kjøpte Sti og flyttet dit (nærmere om Ingebrets personalia, se under Sti).

''Kristoffer Johannessen'' 1829—60. F. 1803, d. 1874. G. 1828 m. Kristine Marie Kristiansdatter fra Åsildrød i Hedrum (tjente da i Rismyr), d. 1875, 75 år gl. Barn: 1. Inger Marie, f. 1828, g. m. Olaus Larsen på Nordre Fevang i Sandar (f. i Sem); de kom til Fevang i 1862. 2. Anne Pernille, f. 1833, d. 1916, ugift, stelte for broren Johannes i Langerønningen (se bnr. 6). 3. Anne, f. 1836. 4. Johannes, f. 1840, bruker i Langerønningen (se bnr. 6). 5. Maren Andrea, f. 1844. 6. Berte Helene, f. 1848. 7. Hans Kristian, f. 1853. Kristoffer Johannessen solgte i 1830 ¼ mk. smør i Rismyr til Halvor Abrahamsen Pipenholt for 100 spd. (se videre Rismyr, bnr. 4). I 1838 solgte han halvparten av sitt bruk i Brekke, altså ¼ hud (3 skinn) for 200 spd. til Antoni Tolfsen (denne halvpart videre, se bnr. 2); delingsforretning mellom Kristoffers og Antonis bruk ble holdt 29/6 1838. Den gjenværende halvpart av sitt bruk (3 skinn) solgte Kristoffer 1842 for 200 spd. til

''Hans Havaldsen Hønsvall'' 1842—46. (Se om ham under Hønsvall.) Hans solgte igjen i 1846 for 200 spd. til Kristoffers brorsønn

''Johannes Jakobsen'' 1846—60. F. 1820, g. 1846 m. Karen Marie Andersdatter Berge, f. 1821. Familien flyttet 1854 til Sandar og i 1865 finner vi ham som smed på Haughem. Barn født på Brekke: 1. Jakob, f. 1847. 2. Anne Pernille, f. 1850. 3. Andrine, f. 1853. Johannes solgte 1860 bruket til sin far

''Jakob Johannessen'' 1860—65. (Om ham se ovfr., Halvdel A.) Jakob solgte ved skjøte av 1860, tgl. 1861 (skylddeling 1861), parten Langerønningen til Kristoffer Johannessen, som nok hele tiden fortsatt hadde bodd på Brekke; videre om Langerønningen, se bnr. 6.

=== '''Bruksnr. 1.''' ===

''Fredrik Jakobsen'' 1865—92. F. 1829, d. 1898; ugift. Fredrik hadde ved skiftet etter faren, Jakob Johannessen, i 1865 overtatt halvparten av dennes gård med besetning og løsøre (se ovfr., Halvdel A). Ved skylddeling 1869 ble fraskilt en part, «Brekke-traet», med skyld 16 skill., som Fredrik solgte til Nils Tolfsen Hønsvall; parten inngikk i gnr. 103, bnr. 2, se under Hønsvall. Fredrik solgte bruket 1892 for kr. 8000 til broren

''Hans Jakobsen'' 1892—98. F. 1834, d. 1898; ugift. Ved skiftet etter faren i 1865 hadde Hans og broren Lars, som vi hørte (se ovfr., Halvdel A) i fellesskap fått overta bnr. 7 (s.d.); ved skjøte av 1869 hadde Lars for 666 spd. solgt sin part i sistnevnte bruk til Hans, slik at denne fra da av hadde vært eier av hele bnr. 7; fra 1892 var han da eneeier til både bnr. 1 og bnr. 7, som siden har dannet en enhet og hatt felles eier. Dødsboet etter Hans solgte ved skjøte tgl. 1901 bnr. 1 og 7 for kr. 13 000 til broren

''Lars Jakobsen'' 1901—10. F. 1839, d. 1916. G. 1872 m. Inger Sofie Olsdatter Hvitstein, f. 1851, d. 1933. De bodde i Sandefjord ca. 1870—ca. 1900, og barna er født der. Barn: 1. Oskar, f. 1875, g. m. Klara Antonisen Torrestad, bopel Vestly, Torrestad, Sandar. 2. Martin, f. 1885, bruker på gården, se ndfr. 3. Inga, f. 1872, d. 1952, g. m. Otter Johannessen, Torrestad, kommet fra Hof. 4. Klara Marie, f. 1893, g. m. Karl Andersen Hønsvall, reiste til Amerika. 5. Hilda Olava, f. 1883 d. 1952, g. m. Hans Andersen Hønsvall. 6. Laura Sofie, f. 1890, g. 1912 m. Henrik Hansen Berge. Lars Jakobsen solgte ved skjøte tgl. 1910 bnr. 1 og 7 for kr. 12 000 til sønnen

''Martin Larsen'' 1910—41. F. 1885, d. 1959; ugift. Martin kjøpte ved skjøte tgl. 1913 Langerønningen (bnr. 6, s.d.) av Johannes Knstoffersens dødsbo for kr. 1450, og ved auksjonsskjøte tgl. 1928 Håkerønningen (bnr. 5, s.d.) for kr. 2200. Begge disse bruk har siden gått sammen med bnr. 1 og 7 og hatt samme eier som disse. Ved skjøte tgl. 1941 overdro Martin Larsen til brorsønn Gunnar L. Brekke bnr. 1, 5, 6 og 7 for tils. kr. 30 000 (hvorav for løsøre kr. 8500). Selgeren forbeholdt seg videre 1) bruksrett for livstid over bnr. 5 og 6, verdsatt for S år til kr. 1000, 2) jaktrett for samtlige bruk, 3) fritt husvær m. v. og ved for livstid, verdsatt for 5 år til kr. 2500, 4) i 5 år fra 1942 huggbar skog av gran og furu på bnr. 1 og 7 ned til et lavmål av 21 cm i brysthøyde, samt legge- og driftsvei, verdsatt i 5 år til kr. 25 000, 5) forbud mot salg av eiendom eller parseller i selgerens livstid.
[[Fil:304.001.000.jpg|mini|Brekke, Oddvar M. Brekkes gård.]]
''Gunnar L. Brekke'' 1941—75. F. 1918 på Vestly, Torrestad i Sandar, sønn av Oskar Larsen, se ovfr. G. 1947 m. Synnøve Rød, Andebu, f. 1920. Barn: 1. Oddvar Martin, f. 1949, g. 1973 m. Gerd Lisbeth Nauf. 2. Åshild, f. 1952, g. 1973 m. Trond Karlsen. I 1975 ble gården overdratt til sønnen

''Oddvar Martin Brekke'' 1975-1993.

''Åshild Brekke Karlsen'' 1993-1996.

''Trond Karlsen'' 1996-2013.

''Erland Karlsen og Bjørnar Brekke'' 2013-2019.

''Janne Lise Nomme og Jon Vidar Nomme'' 2019-.

Bruksnr. 1, 5, 6 og 7 har etter opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 9,14. Gården har 135 mål innmark og 1050 mål skog, mest blandingsskog, beliggende nord for eiendommen. Hage med noen frukttrær og bærbusker. Det har tidligere vært humlehage. Heimehavna ligger like nord for husene. Den gamle hovedveien gikk like forbi husene.

Det nåværende framhuset ble satt opp 1923, det tidligere uthuset 1911, bryggerhuset 1923, vognskjulet 1938, alt bygd av Martin Larsen. Nytt uthus ble bygd av Gunnar L. Brekke i 1963 etter brann p.g.a. lynnedslag. Kårbygning oppført 1975. Hovedbygningen restaurert 1976. Den gamle framhusbygningen ble revet 1923. Den ene enden av den var satt opp av Jakob Johannessen. Den andre enden var flere hundre år gammel; i den hadde det vært vinduer ca. 50 x 60 cm store og ei lita låg dør, ca 1,5 m høy. Tømmeret var gammelt og sotete, antagelig har det vært årestue. I annen etasje var det et rom som kaltes «Husken». Gården har sannsynligvis hatt både smie og kjone.
[[Fil:304.001.001.jpg|mini|Bruksnr. 1.]]
I gammel tid hadde Brekke både sag og kvern, til dels brukt sammen med Hønsvall (se ovfr.). I senere tid sirkelsag. Tidligere hadde gården vannledning av tre og trepumpe i fjøset; ny vannledning lagt 1911. Gården har tidligere hatt hestevandring. Senere fikk de bensinmotor til tresking, ca. 1930 anskaffet elektrisk motor. Eget treskeverk. Det fortelles at for en tid tilbake var det en mann de kalte «Trebånnsvensken», som gikk rundt og tresket med stav; han skal ha vært i slekt med en av Rismyrfamiliene. Grasfrø begynte de å bruke ca. 1905.

I eldre tid ble det av og til gjort dunning for å løse større fellesoppgaver. I 1899 gjorde de således dunning på å skjære åker og på innhøstingen; det var mest ungdom som var med. Trelasthandler Skorge gjorde dunning på kjøring av materialer; de leide da husene som sto øde her en tid.

==== Oppdatering 2013 Bruksnr. 1 (1253 mål). ====
Eiendommen omfatter også gnr. 307, bnr. 2.

* '''Bebyggelse:''' Pietetsfult restaurert på 70/80 tallet og gården mottok en pris/utmerkelse for måten arbeidene ble gjort på.

* '''Drift:''' Driftsformen er er stort sett som nevnt i bygdebok fra 1975, men modernisert.

'''Antikviteter''': Husklokke fra 1845, merket Søren Høg; i 1865 bodde han i Drangedal (en liten plass under Haughem, nå under Vaggestad), han drev som urmaker. På gården har det vært en gammel hustavle, forestillende Moses og gullkalven.

'''Marknavn''': Krapinnen, Rutterbekk, Hagærønningen, (i utmarken:) Skomaker-hamnæ, Brånæåsen, Fanten, Tronkæ, Tronkeåsen, Damveien, Dambekken, Jettegrytveien (det er ei stor jettegryte der).

'''Besetning''' (ca. 1950): 3 hester, 10 kuer, ungdyr, 3—4 griser. Avling: Hvete 2500 kg, havre 4000 kg, poteter 150 t, kålrot 2—3 mål.

=== Bruksnr. 2. ===

''Antoni Tolfsen'' 1838—84. F. 1811, kom fra Lia under Vaggestad i Sandar, d. 1889, g. 1838 m. Inger Andrea Andersdatter Berge, f. 1812, d. 1883. Antoni var snekker og rokkedreier, (mere om rokkedreieren Antoni og håndverket hans, se dette verks kulturbind under avsnittet «Håndverk»). Han kjøpte bruket i 1838 av Kristoffer Johannessen, og det utgjorde ½ av dennes tidligere eiendom (se ovfr., Halvdel B, part b); i delingsforretningen 29/6 1838 nevnes at Antoni da er i ferd med å bygge hus i sin innmark. Deres barn: 1. Maren Sofie, f. 1838. 2. Hans, f. 1840, d. 1915. G. m. Gunhild Marie Gundersdatter fra Ambjørnrød, f. 1855. Barn, født i Andebu: 1. Bjarne (tvilling), f. 1892. 2. Inga Marie, f. 1892. 3. Olga Marie, f. 1895. 4. Lydia Olette, f. 1898 (i Slettingdalen). Hans var en kjent rokkedreier. «Brekkerokkene» var etterspurt, de kostet 3 ½ daler og var å få kjøpt til inn i dette århundre. Døde i Andebu fattighus. 3. Trine Andrea, f. 1842. 4. Karen Marie, f. 1844, g. m. Andreas Eliassen Fevang. 5. Andrine, f. 1846, d. 1859 (druknet i elva.) 6. Anton, f. 1848, d. 1918, g. m. Inger Johanne Kristensen, f. 1850, d. 1940; en datter, Mathea, sykesøster. Anton var snekker og visst også rokkedreier som broren Hans. Bodde på Hasle. 7. Kristiane, f. 1850, d. 1936; ugift. 8. Inger Andrea, f. 1856, d. 1928, bodde i Sagstua (Søndre Trevland-Saga, se gnr. 106, bnr. 7), ugift. 9. Otilie, f. 1859, reiste til Amerika. G. m. Ingebret Landseth; en datter, Mary. 10 Severin, f. 1861, overtok bruket, se ndfr. Antoni Tolfsen overdro ved skjøte tgl. 1884 bruket for kr. 1200 + opphold (årlig verdi kr. 100) til sønnen

''Severin Antonisen'' 1884—98. F. 1861, d. 1916, g. m. Else Marie Eriksen fra Nedre Torrestad i Sandar, f. 1860 i Sandar, d. 1912. Også Severin var snekker og rokkedreier. Barn: 1. Ingvald, f. 1885, d. 1925 (ble vekk på sjøen). Han var stuert og eide et bruk på Torrestad fra 1917 til han døde. G. m. Thora Salvesvoll fra Holt ved Tvedestrand, f. 1891, d. 1922. 2. Anna Margrete, f. 1887, d. 1.961, kom til Sandar; ugift. 3. Ellevine, f. 1890, d. 1946, g. m. Aleksander Reppesgård fra Hedrum, han var hvalf. og småbruker. De bodde på Kamfjord i Sandar. 4. Håkon, f. 1893, g. m. Sigrid Marie Nielsen Skjeggerud, f. 1895, d. 1967. Bopel Torrestad. 5. Signe, f. 1898 på Torrestad. G. m. hvalf. Borger Bjerklund fra Skjee, f. 1897. Bosatt på Knarberg, Nøtterøy. Severin flyttet til Nedre Torrestad etter ved skjøte tgl. 1898 å ha solgt dette bruk for kr. 1950 til

''Kristoffer Olsen'' 1898—1933. F. 1868 i Elveskogen i Skjee, d. 1933. G. m. Ellevine Olsdatter fra Skjelbred i Skjee, f. 1874, d. 1957. Ved siden av bruket drev han som slakter. Barn: 1. Maren Louise, f, 1895, g. m. hvalf. Karl Jahnsen, bosatt i Sandefjord. 2. Anna Kristine, f. 1897, g. 1920 m. Håkon Trevland (se ndfr. bnr. 8, Dalen). 3. Olaf, f. 1904, overtok bruket, se ndfr. Etter Kristoffers død satt enken Ellevine i uskiftet bo til 1943, da hun solgte bruket for kr. 12 000 (hvorav for løsøre kr. 2000) med forbehold om fritt husvære for sin livstid (verdsatt til kr. 100 pr. år) til sønnen

''Olaf Brekke'' 1943—63. F. 1904, g. m. Åsne Dale, f. 1912 i Telemark, oppvokst på Auby i Tjølling. Brekke var bygningssnekker av fag. I 1963 ble bruket solgt til ''Magne Bjerke'', i 1966 til ''Sigurd Aschehaug'', i 1967 til ''Knut A. Jacobsen'' og i 1970 til ''Eigil Haraldsen'' 1970—1994. F. 1927 på Grinna i Hedrum, d. 1987 i Kodal. G. m. Bertha Milla Alstadsæter, f. 1925 i Valldal på Sunnmøre, d. 2011 i Tønsberg. Barn: 1. Lars Harald, f. 1957 (se nedenfor), 2. Bernt Egil, f. 1961, 3. John Ivar, f. 1963, 4. Hans Jørgen, f. 1965.

Overtatt av ''Lars Harald Alstadsæter'' 1994-.

Bnr. 2 har en matrikkelskyld på 57 øre. Eiendommen har 20 mål innmark og 30 mål skog, mest lauvskog, beliggende nord for eiendommen. Hage med frukttrær og bærbusker; det har tidligere vært humlehage. Bruket ble delvis ryddet i Antoni Tolfsens tid.

Framhuset var ferdigbygd 1841 av Antoni Tolfsen, som også satte opp uthus. Bryggerhuset satt opp av Kristoffer Olsen. Olaf Brekke har modernisert framhuset. I 1977 er oppført ny hovedbygning. Stor skjulbygning. Hønsehus satt opp 1945. I gammel tid utekjeller på eiendommen.

Det er antagelig Antoni som har plantet de to store trærne, en ask og en eik, som står på hver sin side av veien. De fire traer eller lykker er gjerdet inn hver for seg med steingard, og ved hver inngang er det satt opp to portsteiner med innhogget årstall og bokstavene A T (Antoni Tolfsen).

Bruket har hatt hestevandring, treske- og rensemaskin. Elektrisk motor anskaffet 1943. Vannledning innlagt 1943.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 kuer og ungdyr. Avling: Havre 500 kg, poteter 25 t.

=== Bruksnr. 3 ===

'''(Brekke og part av Rismyr. Nå nedlagt som eget bruk. Skyld mark 1,73.)'''

''Simen Johannessen'' (hans personalia, se ovfr. under Halvdel A, part a) hadde kjøpt dette bruk ( ½ hud i Brekke og ¼ mk. smør i Rismyr) i 1834 for 300 spd. av broren Jakob Johannessen og solgte det igjen 1835 for 400 spd. til ''Jørgen Mikkelsen Prestbyen'' (hans personalia, se under Prestbyen). Ved skiftet etter Jørgen i 1845 (han var død året før) ble bruket utlagt sønnen

''Erik Jørgensen'' 1845—97. F. 1818, d. i Rismyr 1907. G. 1. gang 1846 m. Inger Andrea Nilsdatter fra Vestre Hasås, f. 1821, d. 1858. Deres barn: 1. Martine, f. 1847. 2. Berte Sofie, f. 1849, g. 1870 m. Kristian Gundersen Tveitan. 3. Johanne Marie, f. 1851, g. 1876 m. Andreas Larsen Løvald. 4. Elen Andrea, f. 1853, d. 1883 i Rismyr, ugift. 5. Maren Andrine, f. 1855, d. 1905 i Rismyr, ugift. 6. Jørgen, f. 1858, overtok bruket, se ndfr. — Erik ble g. 2. gang 1862 m. Berte Marie Kristensdatter fra Elveskogen i Skjee, f. 1826, d. 1905. Deres barn: 7. Inger Andrea (tvilling), f. 1863, d. 1931 på Skorge, ugift. 8. Karen Dorthea, f. 1863, d. 1908, g. 1) 1881 m. Hans Andersen Vestre Skorge, 2) 1896 m. Anton Olsen Svartsrød (senere Skorge). 9. Berte Olava, f. 1865, kom til Kroken i Skjee. 10. Anne Marie, f. 1868, d. 1931, g. m. Åsmund Thoresen, f. 1863, d. 1951, fra Skjold i Ryfylke, møbelsnekker, bodde i Oslo. Erik Jørgensen hadde også en liten gårdpart på Horntvedt i Skjee (jordstykke med uthusbygning). Han var medlem av formannskapet 1860—63. Ved skjøte tgl. 1897 solgte Erik bnr. 3 for kr. 2800 og opphold (vurdert til kr. 140 årlig) til sin sønn ''Jørgen Eriksen Riis'', som samtidig kjøpte gnr. 102, bnr. 1, Rismyr (Jørgen Riis' personalia, se under denne gård); med det sistnevnte bruk ble da den heromhandlede part forenet og har senere fulgt dettes eiere.

Bnr. 3 ble ''nedlagt'' som eget bruk ca. 1890. Det lå ca. 200 m nordøst for husene på bnr. 1, Øvre Rismyr. Jorda er delt mellom de to Øvre Rismyr-gårdene. Framhuset, som brødrene Anders og Edvard Helgesen hadde brukt sammen, ble revet ca. 1910; halvdelen av dette huset kom til det nåværende Fossheim. Uthuset ble tatt ned ca. 1900, det kom til Kristian Johansen i Hvitsteinrønningen.

=== Bruksnr. 4, Dammen ===

(Skyld 47 øre.)

Jakob Johannessen (se ovfr., Halvdel A) solgte i 1847 jordstykket Dammen under Brekke og et havnestykke under Rismyr (ved skyldsetning samme år satt til skyld 1 ort 5 skill.) for 270 spd. til

''Jakob Andersen Prestbyen'' 1847—56. F. 1824, d. 1857. G. 1846 m. Berte Karine Gulliksdatter fra Kullerød i Andebu, f. 1821, d. 1899. Barn: 1. Anders, f. 1847. 2. Kristian, f. 1849, kom til Rismyr (s.d.). 3. Elen Marie, f. 1850. 4. Gullik, f. 1852. 5. Karen Andrea, f. 1854. 6. Berte Johanne, f. 1856. Jakob flyttet 1856 til Prestbyen (se denne gård), hvor han døde året etter. Enken kom senere til Rismyr, hvor hun døde i 1899 (se gnr. 102, bnr. 4). Jakob solgte Dammen til

''Antoni Hansen'' 1856—89. Han var fra Haughem i Sandar, f. 1823, d. 1889. G. m. Sybille Gundersdatter, f. i Stokke 1813. De var barnløse. Antonis bror, tømmermann Kristen Hansen, losjerte hos dem. Kristen døde 1875; han hadde de to siste leveåra et bruk på Berge (se gnr. 105, bnr. 3). Antoni og Sybille opprettet gjensidig testamente i 1868 (tgl. 1870). Etter Antonis død satt enken med bruket til 1894, da hun solgte for kr. 2000 til

''Andreas Pedersen'' 1894—1909. F. 1851 i Eidsvoll, d. 1909. Andreas var murmester, hadde tidligere vært i Tjølling. G. m. Maren Susanne Johannesdatter Liverød, f. 1855, d. 1956, — 101 år gl. —, på Elgesem. Barn: 1. Peder, f. 1880, kom til Trevland-Saga (s.d.). 2. Inga, f. 1881, g. m. Hans Olafsen Elgesem, Sandar. 3. Johan, f. 1883, g. m. Bertha Jakobsen, overtok bruket, se ndfr. 4. Anna, f. 1884, g. M. Hans Olafsen Elgesem etter søsteren Ingas død. 5. Nils, f. 1885, reiste til Amerika og ble gift der. Etter Andreas' død hadde enken bruket i ca. 10 år og solgte det så ved skjøte tgl. 1919 for kr. 4500 til sønnen Johan. Selv flyttet hun til Elgesem.

''Johan Rismyhr'' 1919—52. Johan hadde også et bruk på Rismyr; mere om ham og hans familie under denne gård (gnr. 102, bnr. 2). I 1952 skjøtet han Dammen for kr. 8000 til sønnen

''Arthur Rismyhr'' 1952—79 . F. 1912, g. 1936 m. Maren Gurine Martinusdatter Liverød, f. 1916. Har vært hvalf., bor i Sandefjord. I 1959 kjøpte han av faren også Rismyrrønningen (gnr. 102, bnr. 7) for kr. 3500.

''Phillip Lillian Rismyhr og Yngve Rismyhr'' 1979-.

Bnr. 4 omfatter 19 mål innmark og 30 mål skog. Hage med frukttrær og bærbusker. Bygningene består av framhus og uthus. Dammen har i senere tid vært brukt sammen med Rismyr.

=== Bruksnr. 5, Håkerønningen ===

(Skyld 39 øre.)

Håkerønningen hadde inntil 1881 dannet en enhet sammen med Brekke-Dalen; det året ble Dalen utskilt. (Om Håkerønningen før den tid, se ovfr. under Halvdel A, part a; om Dalen, se bnr. 8.) Johannes Simensen hadde i 1881 solgt Håkerønningen til sin søster

''Anne Simensdatter'' 1881—1901. F. 1836. Anne flyttet senere vekk og solgte parten ved skjøte tgl. 1901 for kr. 1500 til

''Hans Andersen'' 1901—27. F. 1858 i Opdal, d. 1927, g. m. Olava Jansdatter, f. i Tolga 1853, d. 1933. De hadde tidligere vært i Sande i Vestfold; hadde sønnene Anton, f. 1878 (se ndfr.), og Jan, f. 1888. Hans solgte ved skjøte tgl. 1927 parten for kr. 6000 til sønnen, skomaker ''Anton Brekke''; ved auksjonsskjøte tgl. 1928 ble den solgt for kr. 2200 til ''Martin Larsen'', eieren av bnr. 1 (s.d.), hvorved den ble lagt til hovedbølet, som den senere har fulgt. Framhus og uthus står enda. Anton Brekke flyttet til Haukerød, hvor han døde 1931.

=== Bruksnr. 6, Langerønningen ===

(Skyld 24 øre.)

Jakob Johannessen (se Halvdel A) solgte ved skjøte av 1860, tgl. 1861, en fra sin eiendom fraskilt part, kalt Langerønningen (skyldsatt 1861) til broren

''Kristoffer Johannessen'' 1861—74. Kristoffer hadde tidligere hatt et annet bruk på Brekke (se ovfr., Halvdel B, part b; her også hans og hans families personalia). Ved skjøtet ble Kristoffer bl. a. tilsagt havn til ei ku i Jakobs skog. Kristoffer døde 1874, hustruen året etter. Langerønningen gikk nå over til sønnen

''Johannes Kristoffersen'' 1874—1909. F. 1840, d. 1909; ugift. Ved frivillig auksjon i hans dødsbo ble parten ved auksjonsskjøte tgl. 1913 for kr. 1450 solgt til Martin Larsen, eieren av bnr. 1 (s.d.), hvorved den ble lagt til hovedbølet, som den senere har fulgt. Framhusene står enda.

=== Bruksnr. 7 ===

(Skyld mark 4,43.)

Ved skiftet etter Jakob Johannessen i 1865, da Jakobs gård (se ovfr., Halvdel A) ble delt, ble denne halvpart av gården for 1800 spd. solgt til

''Hans'' og ''Lars Jakobssønner'' 1865—69. Hans' og Lars' personalia, se ovfr., bnr. 1. Ved skjøte tgl. 1869 solgte Lars sin del i gården til broren

''Hans Jakobsen'' 1869—98. Han var dermed eneeier av denne gård; fra 1892 til sin død 1898 eide han også bnr. 1. Fra da av har bruksnr. 7 gått sammen med bnr. 1 (se ovfr.) og hatt samme eiere.

=== Bruksnr. 8, Dalen ===

(Skyld 18 øre.)

Utskilt 1881 fra bnr. 5 (Håkerønningen). Johannes Simensen (hans personalia, se ovfr., Halvdel A, part a) beholdt bruket til 1889, da han solgte det for kr. 400 til

''Hans Abrahamsen'' 1889—99. F. i Håv under Østre Hasås 1819, d. 1902. G. 1847 m. Berte Sofie Sørensdatter fra Trevland-eie, f. 1822, d. 1893. Sønnen Abraham f. på Hasås 1850; datteren Helga Lovise f. 1864, ble g. m. senere bruker Karl Edvin Eriksen, se ndfr. Hans overdro ved skjøte tgl. 1899 bruket for kr. 580 og opphold (vurdert til årlig verdi kr. 80) til svigersønnen

''Karl Edvin Eriksen'' 1899—1919. F. 1867 i Østre Aker, kom til Kodal som veiarbeider, g. 1894 m. datter av foregående bruker, Helga Lovise Hansdatter, f. 1864. Hun var da enke; hennes første mann, Olaus Olsen, hadde vært tømmermann til sjøs. Lovise hadde disse barna i første ekteskap: 1. Hans, kom til Mo i Sandar. 2. Markus, ble stuert på kystbåt nordpå. 3. Harald, reiste til Amerika. Karl og Lovise hadde sammen barna: 1. Erik Julius, f. 1895, kom til Slagen, gift der. 2. Birgitte Sofie, f. 1897, g. m. Ole Gute, bor på Hasle. 3. Helge Edvin, f. 1899, bor i Sandefjord og er gift der. 4. Sigurd, f. 1902, død; ugift. 5. Aslaug, f. 1904, g. m. Martin Thorød, bosatt på Framnes. 6. Erling, f. 1906, bor i Sandefjord og er gift der. Karl Eriksen kjøpte ved skjøte tgl. 1903 for kr. 400 en liten part av Trevland («Sagskogen», gnr. 106, bnr. 12) og brøt opp ny jord der; en del av denne parten, et skogstykke, solgte han for kr. 900 til Kristian Jakobsen Rismyr. Karl flyttet til Sandar (død på Sandar aldershjem) og solgte ved skjøte tgl. 1919 Dalen og gnr. 106, bnr. 12 for kr. 8000 til

''Kristoffer Olsen Brekke'' 1919—33. Kristoffer hadde også bnr. 2 (s.d. om hans og hans families personalia). Etter Kristoffers død 1933 satt enken Ellevine i uskiftet bo til 1943, da hun overdro Dalen og Sagskogparten for kr. 11 000 til sin datter Anna Kristine og dennes mann

''Håkon Trevland'' 1943—63. Hvalf., f. 1888, d. 1963, sønn av Edvard Trevland, g. 1920 m. Anna Kristine, f. 1897, datter av foregående bruker Kristoffer Olsen. Barn: 1. Knut, f. 1921, d. 1931. 2. Johanne, f. 1922, g. 1948 m. snekker Håkon Liverød, f. 1920; bopel Gjerstad. 3. Per, f. 1924, g. m. Haldis Løke, Skjee. 4. Kjell, f. 1926, d. 1951. 5. Sven, f. 1928. 6. Arthur (tvilling), f. 1932. 7. Kåre, f. 1932, g. m. Turid Kristiansen, Sandar. 8. Knut Edgar (tvilling), f. 1936, g. m. Kirsten Gundersen, Sandar. 9. Villy Kristoffer, f. 1936, g. 1973 m. Sylvia Langseth fra Kullerød i Andebu. 10. Torleif, f. 1938, g. m. Sidsel Henriksen, Sandar.

Etter Håkon Trevlands død ble gårdens drift 1963 overtatt av enken ''Anna Kristine Trevland'', som i 1978 for kr. 70 000 solgte gnr. 104, bnr. 8 og gnr. 106, bnr. 12 til sønnen ''Arthur Trevland''.

02.02.2022 - Solgt til ''Staale Trevland''.

Bnr. 8 og gnr. 106, bnr. 12 har en samlet matrikkelskyld på 20 øre. Bruket har ca 16 mål innmark og noe skog nordvest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Eiendommen har utvei bort til utveien fra Øvre Rismyr. Endel av utmarken ble i 1975 regulert til boligfelt.

I den gamle framhusbygningen var det kjøkken, stue, kammers og langgang. Nytt framhus ble satt opp av Karl Eriksen i 1915, uthus av samme 1914. Hønsehus bygd 1923, utekjeller 1933, bryggerhuset er satt opp av Håkon Trevland.

Den første vannledningen lagt 1937, i 1951 lagt ny ledning med elektrisk pumpe. Elektrisk motor has.

'''Marknavn''': Setoæ, Myræ, Rønningen, Olaves's spavenne, (i utmarken:) Kattelægdæ, Kølæbånn.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 60 høns. Avling: Ca. 4 mål havre, ca. 2 mål poteter.

=== Bruksnr. 9, Dalebo - 1,50 mål===

(Skyld 18 øre.)

Utskilt fra bnr. 8 i oktober 1972 av ''Anna Kristina Trevland til Sven Trevland''.

=== Bruksnr. 10, Rismyrfeltet 5,88 mål===

Utskilt fra bnr. 8 i oktober 1980 av ''Arthur Trevland'' til ''Andebu kommune'' for veg- og arronderingsformål.

====Tomt nr. 1 - 0.91 mål====

25.06.1981 Overdratt til ''Håkon Trevland''

====Tomt nr. 2 - "Måltrostveien 23" - 1,01 mål====

21.08.2012 - Solgt til ''Hans Christian Trollsås''

06.07.2011 - Solgt til ''Aina Hallberg og Hans Christian Trollsås''

19.03.1992 - Er overdratt til ''Anita Håøy Andersen''

30.07.1982 - Er overdratt til ''Arne Bent Rismyhr''

30.07.1982 - Er overdratt til ''Andebu Kommune''

====Tomt nr. 3 - "Måltrostveien 21" - 1,09 mål====

07.12.1988 - Solgt til ''Jan Otto Reppesgård og Cathrine Reppesgård''

05.08.1981 - Er overdratt til ''Kjell Trevland''

27.07.1981 - Er overdratt til ''Andebu Kommune''

====Tomt nr. 4 - "Se bnr. 73 fnr 37 Tiurveien 21" - 0,08 mål====

====Tomt nr. 5 - "Se bnr. 73 fnr 44 Tiurveien 17" - 0,14 mål====

====Tomt nr. 6 - "Se bnr. 73 fnr 43 Tiurveien 19" - 0,21 mål====

=== Bruksnr. 11, "Måltrostveien 17A " - 1,50 mål===

02.02.2022 - Solgt til ''Staale Trevland''

29.06.2000 - Solgt til ''Staale Trevland og Grethe Johnsen''

09.07.1999 - Etablert av ''Arthur Trevland'' fra bnr. 8.

=== Bruksnr. 12, " Storelvveien 2 " - 1,50 mål===

13.10.2015 - Solgt til ''Marie Louise Björn og Johan Erik Björn''

30.06.2015 - Solgt til ''Ellen Hasås Bakke og Finn Einar Andersen''

Etablert av ''Åshild Brekke Karlsen og Trond Karlsen.''

=== Bruksnr. 13, " Måltrostveien 25 " - 1,10 mål===
11.01.2006 - Solgt fra ''Arthur Trevland'' til ''Håkon Trevland''

23.03.2022 - Solgt til ''Renate Skogen.''

=== Bruksnr. 14, " Måltrostveien 21 " - 1,30 mål===

12.09.2016 - Overdratt til ''Jan Otto Reppesgård og Cathrine Reppesgård''

24.12.2014 - Solgt fra ''Arthur Trevland'' til ''Andebu Kommune''

07.12.1988 - Overdrattt til ''Jan Otto Reppesgård og Cathrine Reppesgård''

27.07.1981 - Overdratt til ''Andebu Kommune''

=== Husmenn ===

Det har i tidens løp vært mange husmenn på Brekke. De fleste av dem bodde nok i ''Brekke-Dalen'' eller på ''Rismyrs'' grunn. Rismyr var jo fra gammelt, helt eller delvis underbruk under Brekke, og hver gang bruk av Brekke ble solgt eller utskilt, fulgte lenge forholdsvise parter av Rismyr med; på disse partene hadde da åpenbart ofte Brekke-folket sine husmenn. Derfor finner vi mangen gang i kirkebøkene at en mann som et sted står oppført som boende på «Brekke-eie» eller «Brekke-pl.», et annet sted står oppført under Rismyr. Det fremgår ikke alltid av kildene hvor hver enkelt husmann har bodd. I det følgende blir derfor husmennene stort sett omtalt i kronologisk orden, men med angivelse av bosted hvor dette er noenlunde sikkert (Se også Rismyr.)

''Ørjan'' nevnes 1686 som husmann i ''Rismyrstua'' (datteren Marte, sønnen Tore). I 1691 og utover finner vi som husmann i Rismyr ''Ole Torgersen'', d. 1707, 66 år gl.; 2 sønner, Anders og Halvor. Den sistnevnte, ''Halvor Olsen'', er oppført som husmann i 1711; han får året etter sønnen Anders og dør 1716. I 1727 finner vi nevnt ''Peder Sivertsen'' på Brekke-eie (Rismyr). Ole får et barn på Brekke-eie i 1715, ''Magnus Reiersen'' får 1734 datteren Else; samme sted dør ''Peder Jørgensen'' i 1737, og ''Daniel'' i 1750. I 1760-åra var husmann på Brekke-eie ''Mattis Torstensen'', f. 1735, sønn av en av brukerne på Brekke, Torsten Mikkelsen (se ovfr., Bruk 1); hustruen het Mari, og 1768 får de datteren Anne. I 1770-åra har det på Brekke-eie vært en husmann ''Hans'', og i 1794 finner vi på en plass under Brekke ''Even Mikkelsen'' og hustruen Mari Jonsdatter; de får dette året sønnen Jon.

I 1762 finner vi som husmann på Brekke ''Jørgen Jørgensen'', som døde et års tid etter, 56 år gl.; hustruen Mari er død omtrent samtidig. I 1764 nevnes som husmann ''Klaus Jørgensen'', formodentlig sønn av foregående.

''Klaus Klausen'' fra Løken under Stavnum Nordre i Stokke, f. 1758, d. 1831, er registrert som husmann med jord under Brekke i folketellinga 1801. Ved barnedåpene fra 1782 og framover angis bostedet å være Rismyr. G. 1781 m. Randi Sivertsdatter fra Østre Nøklegård, f. 1756, d. 1833. Barn: 1. Kari, f. 1782, g. 1812 i Sandar med Paul Andersen fra Nysted under Hedrum prestegård, bodde i Kirkeroa under Sandar prestegård. 2. Sivert, f. 1785, kom til Dalen u. Svartsrød (s.d.). 3. Torger, f. 1788, senere husmann, se ndfr. 4. Ole. f. 1791, d. ung. 5. Mari, f. 1795, g. 1825 m. Anders Kristiansen Olsrød, Stokke. 6. Else Maria, f. og. d. 1799.

''Knut Jørgensen'', f. 1749 på Østre Hotvedt, g. m. Gunhild Henriksdatter, f., ca. 1753, var husmann i Brekke-Dalen, antagelig fra slutten av 1790-åra til henimot 1820. De var først på Østre Hotvedt (deres personalia, se denne gård),, senere på Gulli og på Holt, kom til slutt til Dalen. Gunhild døde i Dalen 1815,. 62 år gl., Knut 1829, 80 år. Knut ble nok etterfulgt av svigersønnen

''Torger Klausen'', f. 1788, som var sønn av ovennevnte husmann Klaus Klausen og selv husmann i Brekke-Dalen i 1820- og 30-åra; g. m. Olea, datter av ovennevnte husmann Knut Jørgensen; hun var f. 1789, d. 1848. 5 barn: 1. Gunhild Marie, f. 1819. 2. Randi Andrea, f. 1822. 3. Kari, f. 1825. 4. Ole, f. 1829, g. 1848 m. Maren Margrete Mikkelsdatter fra Tutvedt i Hedrum; de flyttet 1855 med barna Olava, Trine og Maren Andrine til Klavenes i Sandar. 5. Antoni, f. 1835, smed, g. m. Katrine Hansdatter fra Stokke; de flyttet til Sandar, hvor vi i 1865 finner Antoni på Hem som husmann med jord. Faren, enkemannen Torger, er vel flyttet med ut av bygda; det kan nemlig ikke sees at han er død i Andebu.

Om ''Svend Olsen'', ''Jakob Simensen'' og ''Bertil Nilsen'', som alle i noen tid hadde selveierparter i Rismyr i 1750—70-åra, men om hvem det til sist heter at de «bebor husmannsplasser i Rismyr og er meget fattige», se Rismyr, brukere.

''Halvor Svendsen'' var husmann i ''Rismyr'' (flere ganger også benevnt «Brekke-pl.») ca. 1810 til han døde 1842, 61 år gl. Vi kjenner ikke hans herkomst; han kan vanskelig være sønn av den nettopp nevnte Svend Olsen. G. m. Mari Rasmusdatter, d. 1844, 66 år. Av 7 barn vokste 2 opp: 1. Hans Kristian, f. 1816, g. 1839 m. Maren Elisabeth Hansdatter Olsrød i Stokke, f. 1816. 2. Anders, f. 1820, d. 1820. 3. Maren Sofie, f. 1821, g. m. Ole Nilsen Hvitstein.
Videre nevnes husmann ''Knut Andersen Brekke'', g. 1820 m. Maren Andrea. Andersdatter, de får samme år datteren Gunhild Marie.

{{reflist}}

[[Kategori:Gårdshistorie]]

Østre Høyjord

2022-04-10T18:31:18Z

Solveig: /* Bruksnr. 105, Hammeren 6 - (0,7 mål) */

'''80 Østre Høyjord'''

'''Navnet''', som også er sognenavn, må i gammelnorsk tid ha hatt formen ''Haugagerði'' «innhegnet jordstykke, hvor det ligger flere hauger». Se ellers under sognenavnet i Kulturbindet, s. 5.
En gang langt tilbake i tiden har nok Høyjord vært én gård, og må da ha vært en svær eiendom. Men gården har vært delt alt i middelalderen, for allerede i et diplom av 17/6 1374 (D N XI, s. 57, et av de eldste vi har fra Andebu) heter det om et rettsmøte at det holdtes på «den vestre gården på Høyjord»

[[Fil:080.00.00.diplom.jpg]]

Diplom dat. 25. okt. 1388 (DN VIII, 264) vedrørende rettigheter bøndene på Høyjord hadde i Kjerra-fisket i Lågen.

(i væstre stofuonne aa Haughagiaurdi). Og det ser ut til at Høyjord har vært delt i 3: Østre Høyjord, Vestre Høyjord og Prestegården. Det bruk som i 1575 i Pouel Huitfeldts stiftsbok ennå kalles Høyjord (Hougierdt), må nemlig p.g.a. den oppgitte smørskyld (3 bpd.) være den gård som fra slutten av 1500-tallet kalles ''Prestegården'' (s.d.) og som da tidligere har vært en del av Høyjord.
Kildene gir oss noen få opplysninger om bønder på Høyjord i middelalderen, og dokumentene handler om rettigheter i Kjerrafisket i Lågen. Et diplom av 25/10 1388 (D N VIII, s. 264) meddeler at Gunleik Alfsson har solgt til ''Halvard Ormsson'' Høyjord så mye av Kjerra-fisket som han hadde arvet etter sin brorsønn Gunleik; Halvard betalte Gunleik 10 mark i penger for fisket. Og i 1398 solgte Vigleik Dyresson til Halvard Ormsson den del av Kjerra-fisket som Lardalsbøndene Alf på Ingjaldstad (Engelstad) og Sølver på Tanum hadde eid. Et diplom dat. Høyjord 3/11 1449 (D N VIII, s. 364) behandler skiftet av arven etter ''Eilif Jonsson'' mellom hans barn, sønnen ''Anund Eilifsson'', g. m. Lifa Ellingsdatter, og dennes barn samt Eilifs datter Sigrid, g.m. ''Peder Neridsson''. Anund og Peter fikk hver 3 øresbol i Kjerra-fisket.
Før 1667 ble både Østre og Vestre Høyjord regnet for fullgårder. Men de var ikke like store; Østre Høyjord var størst og i gammel tid ble den derfor undertiden kalt Store Høyjord. I 1667-matrikkelen står Østre Høyjord fortsatt som fullgård, mens Vestre Høyjord ble satt ned til tredingsgård.

'''Oldtidsminner.'''

Ifølge «Vestfolds Oldtidsminner» finnes på Østre Høyjord 3 gravhauger. Derav ligger de to like nord for delet mellom Høyjord og Aulesjord, ved siden av hverandre og i flukt med haugene på nabogården Aulesjord. Den ene, som ligger lengst mot syd, er 8 m i tverrmål og forholdsvis høy; den er rund og urørt. Den andre er ca. 12 m i tverrmål og ganske lav og ligger ca. 10 m fra foregående. Det er gravd litt i haugens topp. Midt på haugen ligger en flat steinhelle av størrelse 1 x 1,5 m.

Den tredje gravhaugen ligger på Høyjords-Enga (gnr. 80, bnr. 25). Den ligger ca. 300 m vest for husene, er avlang og ca. 12 x 10 m stor. Den ligger på en naturlig høyde og i lauvskog. Haugen er temmelig høy; halvparten av den er gravd bort ved grustaing, antagelig til veigrus.

'''Skylden.''' Østre Høyjord var fullgård. Den gamle skyld synes å ha vært 1 ½ skpd. mel. Men det er noe vakling. I 1630- og 40-åra oppgis blandet skyld, 3 bpd. smør og ½ skpd. mel, iflg. L. Berg et forsøk på å få innført smørskyld, som holdtes for å være den gjeveste skyldenhet. Skylden kan tidligere ha vært høyere, for i en jordebok fra 1625 settes Østre Høyjord i 2 skpd;

Underbruket ''Steinshagen'' hadde i gammel tid 3 høns i skyld.

I 1667-matrikkelen beholdt hovedbølet sine 1 ½ skpd. tunge i skyld; Steinshagens 3 høns ble endret til 2 ½ lispd. tunge. 1838: 8 daler 20 skill. 1888 og 1904: 16 mark 7 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
! 1657
| 1
| | 2
| | 7
| | 9
| | 12
| | 5
| |
| |
| |
|- valign="top"
! 1667
| 1
| | 2
| | 9
| | 4
| | 8
| |
| | 44
| | 12 t, trær 3 t
| |
|- valign="top"
! 1723
| 1
| | 2 ½
| | 12
| |
| | 8
| |
| | 40
| | 1 skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 12 t 6 skj. havre
| |
|- valign="top"
! 1803
| 2
| | 3
| | 10
| |
| |
| |
| |
| | 14 t
| |
|- valign="top"
! 1835
| 12
| | 3
| | 18
| |
| | 10
| | 1
| |
| | ⅛ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 25 t havre, 12 ½ t poteter
| |
|- valign="top"
! 1865
| 12
| | 5
| | 26
| |
| | 16
| | 2
| | 211 skpd.
| | 1 9/16 t hvete, ⅜ t rug, 2 ⅝ t bygg, 26 ⅝ t havre, 22 t poteter
| |
|- valign="top"
! 1875
| 10
| | 5
| | 16
| | 12
| | 10
| |
| |
| | ¼ t hvete, ¾ t rug, 3 ⅞ t bygg, 28 ¼ t havre, 8 skålpd. grasfrø, 25 ½ t poteter
| | 6 10 8 4 à 5 4 à 5
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 12
*1888: 24
*1904: 28
*1950: 57

'''Antall personer.'''
*1711: 6
*1801: 12
*1845: 52
*1865: 68
*1891: 67

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog til brenneved og gjerdefang.
*1667: Skog til noe hustømmer og annen smålast. Noe rydningsland til engens forbedring, som leilendingen er pålagt å opprydde. Humlehage has.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.
*1803: Fornøden husskog og havn.
*1820: Skog litt til salg. Havn slett. Er i god drift. Lider av høstkulde.
*1865: 4 av brukene har skog til husbehov, 5 til ved og gjerdefang, 1 har ingen skog. Av gran og furu kan alt i alt årlig selges skogsprodukter for 23 spd. De fleste bruk har tilstrekkeilg havn til besetningen. Brukene er for det meste lettbrukte, et par dog noe tungdrevne.

'''Sag og kvern.'''

Østre Høyjord hadde sag, som nevnes første gang 1635 og 1636, da det er skåret henholdsvis 240 og 120 bord. I 1689 er det besiktelse på saga, som «ved ulykkelig ildebrann er avbrent». Omtrent samtidig hører vi at Østre Høyjord (sammen med Øde Sønset) skjærer på Sukke-saga, som iflg. det kgl. påbud av 1688 var blitt «privilegert», I de følgende år hører vi ingenting om Høyjordssaga. I 1712 kalles den «Ø-Saugen» dvs. «saga på øya»). Den nevnes ikke blant de «uprivilegerte» sager i 1720 og utover. Men i 1741 fikk Erik Jakobsen Østre Høyjord bevilling på 840 bord årlig skur, og saga nevnes også i 1750-åra.

I åra 1798—1803 var det en langvarig rettssak mellom oppsitterne på Østre Høyjord og Øde Sønset angående dam- og sagrettighetene. Ole Pedersen Sønset krevde at oppsitterne på Østre Høyjord, Ambrosius Akselsen og Aksel Ambrosiussen, skulle nedrive halvdelen av den dam og damstokk de hadde bygd i Høyjords- eller Sønset-elva og innrømme ham halvdelen i fossen m. v. I 1799 ble avsagt dom som ga Ole medhold. Dommen ble imidlertid anket av Østre Høyjords oppsittere. Det ble flere rettsmøter og en vidløftig vitneførsel, hvorav syntes å fremgå at «Høyjords-øya» fra. gammelt tilhørte Høyjord og at Sukke og Høyjord ved liten vannstand brukte sine sager annenhver dag, mens Sønset-saga bare var blitt brukt når det var overflødig vann. Saken gikk til oberbirkeretten, hvor endelig dom falt 6. aug. 1803, og den gikk mer i Høyjords favør: Dammen og fossen skulle være Høyjords eiendom alene. Dog kunne Sønset benytte dammen når det var vann i overflod, ved å anbringe en renne i den øverste kant, mot å delta i dammens vedlikehold. Iflg. Oscar Bergh kan man enda se det dype sporet som var brent ned i fjellet så det ble plass til renna.

I 1816 holdtes besiktelse over «Østre Høyjords utskipningssag». Den hadde ett blad, og det kunne skjæres høst og vår. Skogen var temmelig uthugget. Gårdene omkring hadde egne sager, så av disse var det bare Sønset som leverte litt tømmer (men Sønset leverte også til Sukke-saga). Saga måtte ofte stå 14 dager i den beste skurtida for overvann. P.g.a. skogens ringhet kunne årlig bare skjæres 6 tylfter tømmer. — I 1820 heter det at Østre Høyjord har vannfall, hvori nu er en sag og kvern felles med Sukke.

Saga tilhørte oppsitterne etter at disse ble selveiere; dog eide på 1800-tallet Abraham Andersen Sukke og sønnen Anders parter i fossen og saga.

Østre Høyjord hadde ei lita ''flomkvern'', som nevnes fra midten av 1600-tallet. Den hadde i skyld ½ lispd. tunge. I 1723 heter det at kverna er til husbehov, og den har bare 1/4, malningsvann, da den må dele med Sukke og Øde Sønset.

''Sagnet om trollhornet''.

Ved Andreas Næss.

På veien fra Høyjord til Tønsberg måtte en i gamle dager forbi to troll, først Tveitan-trollet, som holdt til i Tveitan-åsen, og så Kjelloll-trollet, som bodde i fjellet ved Kjellolla utenfor Tønsberg. Disse to trollene var arge fiender.
Så var det en julekveld Asgeir Høyjord var på veien hjem fra Tønsberg. Det var blitt sent da han kom forbi Kjellolla, men modig som han er etter en lystig kveld i byen, rir han like bort til fjellveggen, banker på med ridepisken sin og roper: «Kom ut nå, Kjell-troll, og la meg kjenne på julebrygget ditt!» Så hørte han trollet si til datter sin: «Du får ta det store hornet bak døren og gå ut og skjenke Asgeir Høyjord, for i kveld hører jeg han er tørst.» Straks etter åpnet fjellveggen seg med et brak, og trolldatteren kom ut i full puss, så fin at det lyste lang vei.
Trolldatteren rakte Asgeir et stort drikkehorn, som var rikt beslått med gull og fylt med mjød. Han lot som han ville drikke, men slengte isteden innholdet ut. En dråpe falt likevel på hestens lend, og den var så sterk at den svidde av både hud og hår. Asgeir sporet hesten sin og red avsted så fort han kunne. Men da han var kommet så langt som bortover mot Tveitan, hørte han at Kjelloll-trollet kom settende etter for å få igjen drikkehornet sitt. Men da sto Tveitan-trollet klar og ropte til Asgeir: «Ri alæ vend og tværæ teig, søk kresten jord, du ærme mann!» geir så gjorde, han red over pløyd mark og på tvers av teigene. Han hørte hvordan trollet kom etter, men Asgeir var raskere, og snart tumlet han inn over kirkegårdsmuren ved Arendal-sogns kirke og var berget. Trollet torde ikke komme der, men det lyste den forbannelse over Asgeir at hans ætt skulle menes (lide skade) i tredje ledd. Slik gikk det også, gården gikk ut av ætten i tredje ledd. Nye folk flyttet inn på Høyjord, og troll-hornet gikk fortsatt videre fra far til sønn i flere hundre år, men så kom det en annen slekt på gården, og hornet ble borte. Men etter sagnet skal det fremdeles være på Høyjord, og engang skal det finnes igjen.''

(Lignende sagn finnes flere steder i Norge og også i Sverige og Danmark. Se f. eks. Andreas Faye, Norsk Folke-Sagn. Oslo 1948, s. 27-29. Red.)

__TOC__

== Eiere ==

De første eiere av Østre Høyjord som vi kjenner til, var adelsmenn. Gunde Lange på Falkensten, lensherre over Tønsberg len, eier gården i 1625; antagelig hadde også faren Fredrik Lange eid gården før ham (om Lange-slekten, se f.eks. L. Berg, Andebu, s. 307-10). I 1639 har Gunde Lange pantsatt gården til Tønsberg-borgeren Anbjørn Larssøn. Denne må ha overdratt pantekravet til Preben von Ahnen, som i 1649 oppfører Østre Høyjord som sitt og som del av Skjelbred-godset. Ved makeskifte 1656 avsto von Ahnen Østre Høyjord til den velstående Klaus Årholt i Skjee og fikk isteden Årholt. To av Klaus' svigersønner blir oppsittere etter hverandre på Østre Høyjord, og fra nå av er gården selveiergods.

Underbruket ''Steinshagen'' var fra eldgammel tid kirkegods. I [[Rødeboka|Rødeboken]] (1398) finnes det oppført som tilhørende den geistlige jordegodssamling Hoie proventa (prebende), som tilla Oslo Domkapitel og hvis avkastning utgjorde en del av underholdet av presteskapet ved domkirken. Steinshagen finnes likeså i Oslo Kapitels jordebok fra 1595, i stiftsjordeboken fra 1618, og tilhørte 1650 og 1661 et ''kanonikat'' (presteembete) i Oslo. Ved kongeskjøte av 1662 ble det kjøpt av Anders Madsen. Fra ham gikk Steinshagen til enken Karen, etter dennes død 1698 til datteren Kirsten, g. m. Nils Toller og videre utover i 1700-tallet til senere slektninger av Madse-familien. Ved arveskifte ble det delt i to parter, som, etter at Østre Høyjord hadde fått to brukere, ble solgt henholdsvis i 1760 og 1765 til disse (Ole Olsen og Erik Madsen). - Om Steinshagen i senere tid, se ndfr., bnr. 4, 5, 6, 21, 22 og 31.

== Brukere ==

I 1593 og fram til 1604 er ''Trond'' bruker. ''Ole'' bor her så fra 1605 helt til 1656, da han døde som en gammel mann. Hans hustru døde 1634, men han må være blitt gift om igjen, for i koppskattlisten 1645 oppføres han med sin «quinde och pige». Ole er kirkeverge i 1644. Han var hele tiden leilending, men han hadde betydelige jordlodder annetsteds, således i 1650:

Nordre Skog ................. 1 ½ bpd. smør

i Bergan (u. Nes) ........... ½ bpd. smør

i Kaldåker (u. Nes) ......... 6 mk. smør

i Anholt .................... 16 mk. smør

i Bergan (Borre?) ........... 6 mk. smør

tils. ....................... 3 bpd. 4 mk. smør

Etter Ole er ''Kristoffer'' oppsitter, antagelig sønn eller svigersønn, da han arver Ole. Kristoffer flyttet 1662 til Nordre Bergan i Borre. Nå kommer Årholt-slekten inn på Østre Høyjord. I 1661 står Mari Årholt, enken etter Klaus, som eier av hovedbølet. Hun giftet seg igjen med Frans Olssøn fra Hvitstein i Kodal. De bodde på Årholt, men to av Klaus' døtre, Anne og Marte, kom til å bo på Høyjord. De ble gift med sønner av Erik Ruelsrød, Mattis og Jakob.

''Mattis Erikssøn'' ca. 1663—78. F. 1637, d. 1689. Han og Anne fikk 8 barn på Høyjord, hvorav 3 døde små. Mattis arvet med Anne part i Høyjord samt smålodder i Årholt, Sjuerød, Revetal o.a. I 1676 har han 6 ¼ lispd. i Høyjord, 6 mk. smør i Sjuerød og 11 mk. smør i Loftsbøen (u. Skjeau). Mattis' far, Erik Ruelsrød, døde i 1678, og Mattis flyttet da hjem og overtok farsgården. Østre Høyjord gikk nå over til broren

''Jakob Erikssøn'' 1678—99. F. 1644, d. 1699. G. m. Marte Klausdatter Årholt, d. 1695. De hadde tidligere bodd noen år på Ådne. Jakob og Marte fikk 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Mari, f. 1676, g. m. Ivar Olsen Haugtuft i Våle. 2. Else, f. 1678, g. m. Nils Torstensen Gjein i Skjee. 3. Erik, f. 1685, overtok etter faren, se ndfr. 4. Anne, f. 1682, g. m. Halvor Vidkunsen Gjerla i Skjee. 5. Jakob, f. 1690, kom til Rød i Undrumsdal, senere til Tem i Sem. 6. Margrete, f. 1692, g. m. Anders Hansen Trevland i Kodal. Som broren eide også Jakob mange smålodder, men han solgte etter hvert de fleste av disse og løste inn Østre Høyjord (makeskiftet 1686 med broren Mattis Ruelsrød), som han helt ut eide (bortsett fra Steinshagen) ved sin død. I 1692 kjøpte Jakob av broren Jens og svogeren Jørgen Olsen Prestbyen 1/3 i Ruelsrød; det ble senere kjøpt tilbake av Mattis Eriksen Ruelsrøds enke Anne Klausdatter. — Den 3. april 1683 (i påskeuken) brente i sterk storm framhusene og bryggerhuset for Jakob. De fikk ingenting reddet. Jakob var kirkeverge, og en del av kirkens midler (særlig penger) gikk også tapt. De nye husene ble satt opp på et annet sted. I 1688 ble det holdt besiktelse over branntomten, hvorfra vi har en interessant beskrivelse av de brente bygninger; den er gjengitt i Kulturbindet, s. 394, med kommentar.

Etter Jakobs død gikk gården over til barna og arvingene. Eldste sønn Erik var enda mindreårig. I 1712 innløser Erik sine tre eldste søstres lodder i Østre Høyjord og overtar åpenbart samtidig gården.

''Erik Jakobsen'' 1712-52. F. 1685, d. 1752. G. m. Dorthe Paulsdatter fra Søndre Kvån i Botne, d. 1738, 56 år gl. Mange barn, hvorav flere døde små. Datteren Marte, f. 1709, ble g. m. Søren Hansen Halum i Andebu. Sønnen Paul, f. 1711, overtok etter faren, se ndfr. Datteren Else, f. 1714, ble g. m. senere bruker på gården Erik Madsen, se ndfr., Bruk 2. Datteren Kari, f. 1716, ble g. 1) m. Ole Olsen d.y., Nedre Lønn i Vivestad, 2) m. Gullik Gulliksen Hogstvedt i Lardal. I 1735 innløste Erik arvepartene til sin bror Jakob Jakobsen Rød i Undrumsdal og sin svoger Anders Hansen Trevland, i alt vel 11 ½ lispd. tunge, for tils. 94 ½ rdl. og lånte i den anledning 60 rdl. av madame Mette Rasmusdatter Sundby i Holmestrand. Dermed eide han hele Østre Høyjord, unntatt Steinshagen, som han hadde fått bygselseddel på av Mads Gregersen i 1703. I 1741 fikk Erik bevilling på 840 bord årlig skur på Østre Høyjord-saga. I 1745 ble tinglyst kontrakt mellom Østre Høyjord og Mellom Sønset angående skjelne og dele. I 1752 selger Erik Jakobsen og hans svogere (på hustruenes vegne) Østre Høyjord for 540 rdl. til sønnen Paul. Ved skiftet etter Eriks hustru Dorthe i 1738 sto boet i netto 363 rdl., ved skiftet etter Erik i netto 116 rdl.

''Paul Eriksen'' 1752-57. F. 1711, d. 1774, g. 1747 m. enken Anne Andersdatter fra Berg i Høyjord (hun hadde tidligere vært g. m. Hans Guttormsen Berg), f. på Bøen 1706, d. 1761. Paul og Anne hadde ingen barn sammen. Paul hadde i forbindelse med kjøpet lånt 581 rdl. av Oslo Hospitals kasse. Ved skjøte av 1757 solgte han Østre Høyjord for 720 rdl. til ''Peder Pedersen Holm'' fra Botne (Hillestad) og ''Jørgen Stillofsen Herstad'' fra Hof. Salget skjedde imidlertid på de betingelser at Paul og hans hustru, i henhold til samtidig inngått kontrakt, i sin levetid skulle nyte avkastningen av et stykke jord i «det vestre traet» og av engestykket «Fossen», videre ha fornødent hustømmer, rett til å benytte gårdens kvern, få tømmer til skur av 50 bord årlig med fri skur, samt kullved til 12 lester kull. Ved skiftet etter Anne Andersdatter i 1762 sto boet i netto 176 rdl. Blant løsøret nevnes: 1 koks av sølv (12 lodd), verdi 6 rdl.; 2 små sølv-skjeer (2 rdl.); 1 kobberkjele (6 rdl.), smieredskap (1 ½ rdl.). Bøker: Møllers huspostill, Det Nye Testamente, «Det nye Liv», «Katekismussang», «Tanke-Tøyel». Peder Pedersen og Jørgen Stillofsen solgte gården igjen allerede i 1760 for 740 rdl. til ''Ole Olsen Klevjer'' (også kalt Bettum) fra Våle; samtidig kjøpte han den ene delen av Steinshagen av oberstinne Storm for 12 rdl. Ole Olsen, som siden kom til Nordre Dal og Grette i Våle, solgte igjen i 1762 til to, Jakob Eriksen og dennes far Erik Madsen; hver betalte for sin del 400 rdl. De kjøpte samtidig også hver sin part av Steinshagen og hver sin halvpart i sag og kvern. Dermed var Østre Høyjord ''delt'', og vi følger de to bruks videre skjebne hver for seg.

=== Bruk 1 ===

''Jakob Eriksen'' 1762-89. F. 1741 på Søndre Teigen i Vivestad, d. 1789; sønn av Erik Madsen på Bruk 2 (s.d.). I forbindelse med kjøpet pantsatte han gården for 430 rdl. til Hans Hansen i Holmestrand. Jakob kjøpte i 1778 den annen halvdel av Steinshagen av broren Mads på Bruk 2 (s.d.). G. 1) 1776 m. Gunhild Olsdatter Slettingdalen, f. 1754, d. 1777, antagelig i barselseng; en sønn, f. s.å., døde som spebarn. G. 2) 1787 m. Olo Nilsdatter fra Nordre Sønset (Olo må være det gamle norske kvinnenavnet Olov, svarende til mannsnavnet Olav); sønnen Erik, f. 1788. Ved skiftet etter Jakob sto boet i netto 364 rdl. Enken giftet seg igjen i 1790 m. ''Søren Larsen''; sønnen Jakob f. s.å. Søren solgte igjen 1791 for 800 rdl. til Jakob Eriksens svoger

''Ambrosius (Ambros) Akselsen'' 1791-1802. F. 1738 på Søndre Ønnemørk i Vassås og oppvokst på Tuften; hadde i mange år hatt gård på Søndre Teigen i Vivestad (hans og familiens personalia, se Ramnes bygdebok, s. 807—08). Var 1. gang g. m. Dorte (Dordi) Eriksdatter, søster av ovennevnte Jakob Eriksen. Hun døde 1779, og Ambrosius giftet seg igjen 1781 m. Marte Ingebretsdatter fra Nordre Gran i Vassås, f. 1749, d. 1827. Av barna nevner vi her Aksel, f. 1766 i 1. ekteskap, som ble eier av Bruk 2 (s.d.), Else, f. 1773, g. m. nedennevnte Halvor Pedersen Reva (se Bruk 2), og Ole, f. på Høyjord 1791, d. 1809. Ambrosius kjøpte i 1798 Erik Jakobsens odelsrett for 200 rdl. I 1801 solgte han halve gården til sønnen Ingebret (f. 1782), men denne døde ugift alt året etter, og faren arvet ham. Ambrosius selv døde i 1802. Ved skiftet sto boet i netto 1125 rdl. Gården gikk så over til enken

''Marte Ingebretsdatter'' 1802-26. Hun hadde arvet halve eiendommen. Hun solgte dette i 1811 til ''Ole Olsen'' fra Bakke i Hillestad for 1200 rdl., men han døde ugift i 1813, og arvingene solgte eiendommen tilbake til Marte i 1814 for 400 rbdl. n.v. I 1826 (hun døde året etter) solgte hun bruket for 1000 spd. til ''Nils Hansen''; se videre bnr. 24.

===Bruk 2===

''Erik Madsen'' 1762-78. F. på Askjem 1712, d. 1780. G. 1739 m. Else Eriksdatter, Østre Høyjord, f. 1714, d. 1766. Erik hadde tidligere i mange år hatt gård på Søndre Teigen i Vivestad. I 1762 pantsatte han gården for 430 rdl. til Hans Hansen i Holmestrand. I 1765 kjøpte han også av Sti Grønhoff den ene halvdel av Steinshagen for 100 rdl. og lånte samtidig 130 rdl. av samme Hans Hansen. Barn: 1. Jakob, f. 1741, se ovfr., Bruk 1. 2. Dorthe (Dordi), f. 1743, g. m. Ambrosius Akselsen, se ovfr., Bruk 1. 3. Mads, f. 1745, overtok etter faren, se ndfr. 4. Sibille, f. 1751, g. m. Mathias Andersen Hundsrød. Erik solgte i 1778 gården for 438 rdl. + opphold til sønnen

''Mads Eriksen'' 1778—87. F. 1745 på Søndre Teigen, d. 1787. Han løste 1778 inn de øvrige loddseiere, så han ble eier av hele bruket. G. 1) 1773 m. Anne Abrahamsdatter Skjelbred, f. 1754, d. 1777; de fikk datteren Else, f. 1775. G. 2) 1781 m. Mari Akselsdatter fra Bjørndalen i Vivestad, f. 1759. Av Mads og Maries 3 barn vokste bare 1 opp: Dordi, f. 1783, g. 1802 m. Anders Villumsen Vestre Høyjord. Enken Mari giftet seg igjen i 1787 m. Erik Andersen fra Langved i Vivestad. De fikk sammen datteren Anne Marie, f. 1788. Erik døde alt 1789, og Mari giftet seg så s.å. 3. gang m. Gullik Nirildsen Trolldalen. Gullik overtok i 1791 Trolldalen og solgte s.å. Østre Høyjord-gården for 800 rdl. til en sønn av Ambrosius Akselsen på nabobruket,

''Aksel Ambrosiussen'' 1791—1824. F. 1766 på Søndre Teigen i Vivestad, d. 1836 i Lier. G. 1791 m. Gunhild Olsdatter fra Nordre Teigen, f. 1766, d. 1834. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Dorthe, f. 1794, d. 1824, g. m. Jon Andersen Åsli (Lie) fra Hedalen, f. 1779, d. 1825, hjulmaker i Kristiania og på Brakerøya. 2. Elen Olea, f. 1796. 3. Karen Andrea, f. 1802. 4. Andreas, f. 1806. Aksel Ambrosiussens hus var et sentrum for haugianerbevegelsen i Høyjord ca. år 1800, og ikke minst må hans hustru Gunhild Olsdatter ha vært en drivende religiøs kraft. I deres hjem ble holdt oppbyggelser av fremtredende haugianere. Virksomheten til to av disse er kjent fra rettssaken som ble reist mot dem og som gir et godt innblikk i det religiøse legmannsliv i Høyjord på denne tid; om dette, se Kulturbindet, s. 476-82. - Sammen med arv etter faren ble Aksel Ambrosiussen i alt eier av ¾ av Østre Høyjord, som han i 1819 for 1 500 spd. solgte til svogeren Halvor Pedersen Revå; samtidig kjøpte Aksel bnr. 2 på Revå i Fon. Ved auksjonsskjøte av 1823 hjemledes imidlertid Aksel halvdelen av Østre Høyjord. Halvor hadde da igjen en fjerdedel. Halvparten herav igjen (1/8 av Østre Høyjord) beholdt han selv (se videre bnr. 1), den annen halvpart solgte han 1823 til Erik Helliksen Berg i Andebu (se videre bnr. 2). Aksel delte i 1824 sin halve del av Østre Høyjord i to like parter og solgte den ene part til Hans Hansen Grytingen (se videre Bruk 2 a) og den annen til Hans Helgesen Kongsteigen (se videre Bruk 2 b); prisen for hver part var 650 spd. Aksel var i 1822 flyttet til Åby i Lier.

==== BRUK 2 a====
''Hans Hansen'' 1824—44. F. 1788, d. 1844; var fra Grytingen i Skjee. G. 1815 m. Olea Andersdatter Lille-Var, f. 1789, d. på Herre-Skjelbred 1859. Barn: 1. Hans, f. 1816, se ndfr. og bnr. 3. 2. Bolette Sofie, f. 1818. 3. Rasmus, f. 1820, g. 1849 m. Elen Andrea Olsdatter fra Gran, f. 1825; de kom til [[Sjue]] i Høyjord (s.d., bnr. 6). 4. Lars Johan, f. 1825, g. 1857 m. Maren Hansdatter fra Lille-Var i Stokke, f. 1824; de kom til ''Herre-Skjelbred'' (s.d., Bruk 1 b.b.b). 5. Andrea Mathea, f. 1827, d. 1872 på Jerpekjønn i Ramnes, g. 1846 m. Hans Kristoffersen fra Robakk i Våle, f. 1821; se om dem under [[Ladegårdsrydningen]] (gnr. 77). I 1825 solgte Hans sin ¼ i sag- og kvernefossen for 100 spd. til Abraham Rolfsen Sukke og Anders Abrahamsen Sukke. Hans lånte i 1825 150 spd. av Anders Nilsen Hasås, i 1843 300 spd. av Søndre Jarlsbergs sorenskriveris overformynderi. Ved skiftet etter Hans i 1844 sto boet i netto 589 spd., gården ble utlagt enken og eldste sønn Hans, hver for det halve. Denne Hans Hansen d.y. hadde i 1841 kjøpt Bruk 2 b.c (s.d.), som nå ble slått sammen med hans part av Bruk 2 a; se videre bnr. 3, hvor også Hans Hansen d.y.s personalia er inntatt.

==== BRUK 2 b====
''Hans Helgesen Kongsteigen'' kjøpte altså i 1824 den andre halvdelen av Aksel Ambrosiussens gård, men bodde fortsatt på Kongsteigen i Skjee. I 1824—25 stykket han bruket opp i 4 parter, som han straks solgte til forskjellige kjøpere; se Bruk 2 b.a, Bruk 2 b.b, bnr. 11 og bnr. 12.

===== BRUK 2 b.a=====
Denne part, som utgjorde 1/16 av Østre Høyjord, ble i 1824 for 250 spd. kjøpt av ''Kristen Anundsen''. I 1828 solgte denne sin sag- og kvernrettighet for 25 spd. til Abr. Rolfsen og Anders Abrahamsen Sukke. S.å. deler han bruket i to, selger den ene halvdel til Erik Hansen Lille-Dal (se videre bnr. 10) og beholder den annen halvdel selv (se videre bnr. 7.)

===== BRUK 2 b.b=====
Denne sin gjenhavende part (1/8 av Østre Høyjord) solgte Hans Helgesen i 1825 for 500 spd. til ''Gullik Enersen'', g. m. Else Knutsdtr.; sønnen Fredrik Kristian f. her 1824. Gullik delte parten i to og solgte 1826 den ene del til Erik Torstensen (se videre bnr. 4), i 1828 den annen del til Ole Olsen (se videre Bruk 2 b.c), hver part for 200 spd.

===== BRUK 2 b.c=====
''Ole Olsen'' 1828-36. F. på Møyland 1789, hadde tidligere vært på Gulli og Gjermundrød; hans og familiens personalia, se under sistnevnte gård. Ole lånte i 1829 180 spd. av Kristen Olsen Svartåen. I 1836 solgte han parten for 100 spd. til

''Abraham Isaksen Nøklegård'' 1836-41. G.m. Sibille Nilsdatter. Hadde tidligere bodd på Nøklegård. Barn: 1. Ole, f. 1825, kom til Lien i Høyjord. 2. Inger Andrea, f. 1832. 3. Elen Lovise, f. 1835. 4. Lars Johan, f. 1838. Abraham solgte parten igjen i 1841 for 250 spd. til Hans Hansen Høyjord d.y., som ved skiftet etter faren i 1844 også ble eier av Bruk 2 a (se ovfr.); disse to bruk ble nå slått sammen og danner det senere bnr. 3 (s.d.).

== Bruksnumre ==
===Bruksnr. 1 (skyld mark 1,47)===

Dette bruk var den halvpart (= 1/8 av Østre Høyjord) som Halvor Pedersen i 1823 hadde igjen av Bruk 2 (se ovfr.); fra 1819 til 1823 hadde han eid ¾ av Østre Høyjord (se ovfr.).

''Halvor Pedersen'' 1823-26. F. ca. 1769, d. 1830; kom hit fra Revå i Fon. G.m. Else Ambrosiusdatter, f. 1773 på Tuften; han var altså svoger av Aksel Ambrosiussen (se ovfr.). Hans og familiens øvrige personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 1168. Halvor solgte i 1826 sin sag- og kvernrettighet for 50 spd. til Abraham Rolfsen Sukke og Anders Abrahamsen Sukke, og en måneds tid senere også selve bruket for 200 spd. og opphold til sønnen

''Andreas Halvorsen'' 1826-33. F. ca. 1798 i Botne, d. 1867. G. 1825 m. Anne Elisabet Tollefsdatter fra Herre-Skjelbred, f. 1801. Barn: 1. Helene Andrea, f. 1825. 2. Elen Olea, f. 1827. 3. Hans, f. 1830. 4. Abraham, f. 1832. 5. Andreas, f. 1836 på Berg i Høyjord. 6. Lars, f. 1839 på Sukke. Andreas fikk økonomiske vanskeligheter, han kom i stor gjeld, og det holdes stadige utpantninger hos ham for skatter og avgifter. I 1865 finner vi ham som husmann i Kvernestua på Høyjord. Ved auksjonsskjøte av 1833 ble gården for 280 spd. solgt til

''Peder Olsen'' 1833—52. F. 1806 på Askjem, g. 1833 m. Anne Hansdatter Ødegården, f. 1810. 8 barn f. på Høyjord, hvorav 5 vokste opp: 1. Helene Marie, f. 1835. 2. Mathias, f. 1837. 3. Lars Johan, f. 1847 (tvilling). 4. Maren Andrine, f. 1847. 5. Karen Lovise, f. 1850. Peder solgte bruket i 1852 til

''Jørgen Akselsen'' 1852-65. F. 1801 på Nordre Haugan, d. 1865. G. 1824 m. Karen Olea Kristoffersdatter Aulesjord, f. 1801, d. 1870. De hadde tidligere bodd på Askjem. Barn: 1. Karen Andrea, f. 1824, g. m. Mathias Pedersen, senere bruker på gården, se ndfr. 2. Karoline, f. 1832, g. 1870 m. Nils Kristoffersen Høyjord. 3. Andreas, f. 1843, d. 1861. Etter Jørgens død satt enken med gården til sin død. I 1871 utstedte Jørgens arvinger hjemmelsbrev til

''Mathias Pedersen'' 1871—78. F. 1831 i Honerød, bodde først en tid på Skaug. G. m. Karen Andrea, f. 1824, datter av foregående bruker. Barn: 1. Kristoffer, f. 1859, sjømann og selskytter, hadde gård på Østre Bakke i Ramnes (se Ramnes Bygdebok). 2. Preben, f. 1862, d. 1876. 3. Anton, f. 1864. Mathias solgte bruket i 1878 til

''Andreas Helliksen'' 1878-83. F. 1815 på Berg i Andebu; hans og familiens personalia, se under denne gård. Andreas døde på Søndre Skjeggestad i Ramnes i 1893. Høyjord-gården solgte han i 1883 til

''Mathias Jakobsen'' 1883-91. F. 1859 på Myre (sønn av Jakob Klausen). G m. Maren Andrine Andersdatter fra Ektvedt (søster av Samuel Egtvedt), f. 1853 på Stålerød. 7 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Adolf, f. 1879, sjømann. 2. Inga Amunda, f. 1881. 3. Otilde Augusta, f. 1888. 4. Arnt Rikard, f. 1896 på Skjelbred. Mathias kjøpte i 1891 også bnr. 16 (s.d.). S.å. flyttet Mathias til bnr. 2 på [[Herre-Skjelbred]] (s.d.) og solgte Østre Høyjord bnr. 1 og 16 til
[[Fil:080.001.Lorens og Anne Lovise.jpg|300px|thumb|Lorens A. Næss og h. Anne Lovise Sørensdatter]]
''Lorens Andreassen Næss'' 1891-1922. F. 1858 på Nes, d. 1933. Han hadde tidligere sammen med broren Samuel hatt gård på Sundby i Kvelde, hvor dessuten Lorens drev landhandel og Samuel bakeri. Etter en tid skilte de lag. Lorens ble kjøpmann i Larvik, og Samuel dro tilbake til [[Nes]] (se gnr. 93, bnr. 1 ). I 1881 hadde Lorens kjøpt Østre Høyjord, bnr. 15 og 23 (se også disse nr.). G. m. Anne Lovise Sørensdatter fra Vestby i Kvelde, d. 1919. 11 barn: 1. Andreas, f. 1882, kom til [[85 Berg|Berg]]]] i Høyjord (s.d.). 2. Karen Sofie, f. 1884, d. 1976, g. 1911 m. Aksel Syvertsen Ektvedt, f. 1879, d. 1963, gbr. på Tuften. 3. Søren, f. 1885, d. 1963, slottsgartner i Oslo g. m. Ester Marie Auby; bopel Bygdøy Kongsgård. 4. Hans Kristian, f. 1886, d. 1965, lærer, bodde på Ilebrekke i Slagen. G. 1) m Sigrid Bergersen, d. 1918, 2) 1921 m. Ingrid Todal, f. Gaaserud, f. 1893 i Kristiania. Hans Ness var lærer forskj. steder, sist og lengst i Tønsberg (fra 1918)- drev Norsk Sløidlærerskole fra 1922. 5. Maren Olea, f. 1888, d. 1970 i U.S.A.; g.m. Kristoffer Lerstang fra Ramnes, byggmester i U.S.A., f. 1885, d. 1973. 6. Karoline Lovise, f. 1889, d. 1974, g. 1914 m. Aksel Prestegården; de kom til [[Sjue]] (s.d., bnr. 7), deretter til [[Vestre Høyjord]] (s.d., bnr. 4). 7. Henrik, f. 1891, overtok etter faren, se ndfr. 8. Nils Johan, f. 1892, emigrerte til Australia i 1911. 9. Hella Marie, f. 1894, d. 1946, g. m. Gunnar Alf Larsen; Hella Næss Larsen hadde 1927-31 landhandel på Smidsrød (Ektvedt) i Vivestad. 10. Elida Fredrikke, f. 1899, g. 1918 m. Einar Gravdal, f. 1898 i Ytre Sandsvær, d. 1959; de kom til Byggland i Vivestad. 11. Trygve, f. 1907, gartner ved Fylkesmuseet og Brekkeparken i Skien, g. m. Alfhild Slagsvold, f. 1905. — I 1892 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 28 (s.d.). Lorens drev også i over 30 år landhandel her på Høyjord. I 1922 solgte han bnr. 1, 15, 16 og 23 for tils. kr. 34 000 til sønn (Lorens A. Næss giftet seg igjen 1922 m. enke Mina Skaug, f. 1881, d. 1966.)

''Henrik L. Næss'' 1922-47. F. 1891, d. 1972, g. 1916 m. Ellen Larsdatter Aulesjord, f. 1897, d. 1963. Barn: Nils, f. 1917, overtok etter faren, se ndfr. I 1924 ble utskilt bnr. 37 («Kaldeng», s.d.) og i 1944 bnr. 48 («Østbakken», s.d.). Henrik L. Næss solgte i 1947 bnr. 1, 15, 16 og 23 for tils. kr. 29 000 til sønnen

''Nils Næss'' 1947— . F. 1917, g. 1938 m. Alfhild Nordby fra Prestegården, f. 1914 i Fon. Barn: 1. Halvdan, f. 1939 (se også bnr. 11). 2. Thor, f. 1942, g. m. Irene Kihle, f. 1945; bopel Nøtterøy. 3. Else Mari, f. 1945, g. m. Egil Skjelland, f. 1940; bopel Stokke. 4. Grete, f. 1949, g. m. Arne Hansen, f. 1946; bopel Høyjord. 5. Rolf, f. 1953, g. m. Kate Bjerkelund, f. 1956; bopel Nøtterøy. 6. Anne, f. 1956. 7. Syver (tvilling), f. 1957. 8. Otto, f. 1957, g. m. Solveig Anthonsen, f. 1957; bopel Vivestad. - I 1964 kjøpte Nils Næss av Nils Bø gnr. 80, bnr. 11, 18 og 27 (se disse nr.).

15.12.2006 - ''Henrik Næss''

Bnr. 1, 15, 16 og 23 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,70. Gården har 146 mål innmark (derav 18 mål nybrott utlagt til kulturbeite) og 150 mål skog, vesentlig gran, samt litt lauvskog. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Nåv. eier oppga for en tid tilbake at han kontraktdyrket for Tønsberg Bryggeri og hadde 2,5 mål solbær og 3,5 mål bringebær. Han har gravd ca. 2 600 m. grøft. Grønnsaker dyrkes til eget bruk. Grasfrø kjøpes. Gården hadde seterrett til Høyjordssetra. Det er i de senere år frasolgt flere tomter samt grunn til idrettsplassen og stevneplassen i Høyjord. Dessuten er det bygslet bort 13 tomter, og ca. 50 mål er bygslet av Andebu kommune til boligfelt.

I eldre tid gikk bygdeveien opp i skogen til bnr. 2, over jordet og gjennom hagen helt inntil huset. Senere kom «gamleveien», og da den nye veien kom i 1930, ble den nedlagte «gamlevei» gårdsvei. Våningshuset skal være bygd ca. 1800, ombygd 1896, restaurert 1950; uthuset bygd ca. 1900, nytt uthus bygd 1963. Videre finnes bryggerhus med skjul og vognskjul, grisehus, redskapshus med potetkjeller på den gamle ysteritomten samt smie, som tidligere sto på det høyeste punkt på jordet øst for uthuset og ble flyttet dit den nå står i 1940.

I ''Fosen'' har det vært hus, men man vet ikke hvem som har bodd der. I ''Rakel-løkka'' bodde det til for 50—60 år siden en kvinne som het Rakel.

''Høyjord ysteri'' hadde tilhold på denne eiendom, på festet grunn. Den første forpaktningskontrakt ble tinglyst i 1878. Ysteriet var fra først et aksjeselskap.

I 1891 nevnes to ystersker, Elen Andrine Kristiansdatter, f. 1863 i Ramnes, og Andrine Lovise Olsdatter, f. 1862. I 1900 ble det bortforpaktet til A. Kranstad, senere til Olaf Skjelbred og fra 1922 til Simon Larsen på Sukke ysteri. Ysteriet ble visstnok nedlagt ca. 1926.

Tidligere var det innlagt vann i våning og uthus fra brønnen ute ved veien. Ca. 1929 la Henrik L. Næss inn vann fra en olle rett syd for ysteritomten i skogkanten; pumpene ble da byttet ut med spring. Separator ble anskaffet i Lorens A. Næss' tid. Hestevandring var i bruk til ca. 1933; elektrisk motor ble anskaffet ca. 1926. I 1936 ble kjøpt treskeverk; tidligere leide de verk, og enda tidligere var gården med i et treskeverklag som ble oppløst ca. 1930. Silo fra 1944.

'''Antikviteter:''' Nåv. eier har endel gl. dokumenter.

'''Marknavn:''' Moæ, Ængæ, Steinshagæn, Fosebakkæne. Det fins merker etter kullbrenning.

'''Besetning''' (ca 1950) 2 hester, 7 kuer, 7 ungdyr, 2 sauer, 2 avlspurker, 8 slaktegriser, 30 høns. '''Avling:''' 3000 kg hvete, 5000 kg havre, 350 t poteter, 6000 kg kålrot.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld 58 øre)===

Opprinnelig var dette den halvdel (1/8 av Østre Høyjord) av Bruk 2 (s.d.) som Halvor Pedersen i 1823 for 350 spd. solgte til svigersønnen

''Erik Helliksen'' 1823—30. Var fra Berg i Andebu, hadde vært lensmann 1799-1821. Ektet 1819 i sitt 3. ekteskap Halvors 18-årige datter Anne Dorthea og flyttet snart hit til Høyjord. De fikk 4 barn sammen, hvorav 2 vokste opp, Elen Andrea og Andreas (se [[Berg]] i Andebu). Det gikk nedover økonomisk med Erik i hans siste år. Han døde 1830, 70 år gl., og skiftet etter ham viste betydelig underbalanse. Enken Anne Dorthea giftet seg igjen 1837 m. Abraham Tollefsen [[Herre-Skjelbred]] (se d.g.,bnr. 13). Ved auksjonsskjøte av 1833 ble Eriks eiendom for 409 spd. solgt til ''Kristoffer Hansen Kjærås'', som året etter solgte videre til

''Lars Mathiassen'' 1834—65. F. 1799 på Gulsrød i Ramnes, d. 1866. G. 1832 m. Gunhild Marie Akselsdatter Herre-Skjelbred, f. 1809, d. 1865. Barn: 1. Gunhild Andrea, f. 1833, g. 1859 m. Johan Isaksen, f. i Honerød 1829; de kom til Ilestad. 2. Mathias, f. 1845, se ndfr. Lars solgte bruket i 1865 til sønnen

''Mathias Larsen'' 1865-72. F. 1845, g. 1869 m. Maren Andrine Andersdatter fra Berg i Høyjord, f. 1848. En datter f. på Høyjord døde ganske liten. Mathias solgte bruket i 1872 til kirkesanger Svendsen og kjøpte 1875 Nordre Sørum i Våle.

Kirkesanger ''Hans A. Svendsen'' 1872—75. F. 1842 i Kråkstad, g. 1870 m. Karen Andrea Andersdatter Lerskall, f. 1846. Barn f. på Høyjord: 1. Andrine Lovise, f. 1872. 2. Anders Theodor, f. 1873. I 1875 ble utskilt bnr. 6, 9 og 20 (se disse nr.). Svendsen var lærer og kirkesanger i Høyjord 1870—74, kom deretter til Kristiania. Han solgte bruket 1875 til

''Erik Nilsen'' 1875-98. F. 1833 på Østre Høyjord (sønn av Nils Hansen), d. 1898; ugift. Ved skjøte av 1877 kjøpte så Erik av sin mor og medarvinger det store bnr. 24 (s.d.) samt en eiendom på [[Vestre Høyjord]] (gnr. 81, bnr. 6, s.d.). Ved testamente av 1889 (tgl. 1905) innsatte Erik som sine universalarvinger Elen Andrea Nilsdatter (søster), Sølver Kristiansen Tufte i Ramnes (g.m. Otilde Andrine Kristiansdatter Myre) og Kristiane Elise Kristiansdatter Myre. Etter Erik Nilsens død hadde arvingene eiendommene til 1905, da Vestre Høyjord-bruket ble solgt til L.M. Christensen for kr. 2500 og bnr. 2 og 24 for tils. kr. 6 700 til

''Hans Olsen'' 1905—41. F. 1866 på Bakerød i Vivestad, d. 1941, g. 1902 m. Julie Olsdatter, f. 1879 på Sulutvedt i Fon, d. 1964. De hadde tidligere bodd noen år på Søndre Valmestad. Barn: 1. Anna Mathilde, f. 1903, g. 1926 m. Andreas Johansen Næss (se d.g.). 2. Ole, f. 1907, g. 1956 m. Anne Kristine Næss, Kvelde, f. 1911, flyttet s.å. til Kvelde; se også ndfr. 3. Lovise, f. 1910, g. 1934 m. hvalf. og gbr. Kristian A. Sjue (se [[Sjue]], bnr. 7). 4. Olaf, f. 1916, se ndfr. Hans Olsen kjøpte i 1907 bnr. 6 (s.d.), i 1913 skogstykket «Storås» (gnr. 86, bnr. 8) av Mathias Aulesjord og i 1920 bnr. 13 (s.d.). I 1934 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 44, i 1936 bnr. 46 (se disse nr.). Ved skjøte tgl. 1942 ble bnr. 2, 6 og 24 for kr. 22 000 (hvorav for løsøre kr. 8 000) solgt til sønnene Ole Høijord og Olaf Høijord; Ole solgte i 1947 sin halvpart for kr. 11 000 (herav for løsøre kr. 4 000) til broren Olaf.

''Olaf Høijord'' 1942-75. F. 1916, g. 1941 m. Martha Kristine Dahl, f. 1916. Barn: 1. Hans Kristian, f. 1947, overtok gården, se ndfr. 2. Haldis, f. 1958. Olaf kjøpte i 1944 en gård på Kleppanmoen i Andebu (gnr. 39, bnr. 1, 2, 3 og 4) for kr. 12 000; han solgte den igjen i 1947 til broren Ole for samme pris. S.å. kjøpte Olaf av sin mor «Storås» (gnr. 86, bnr. 8, s.d.) for kr. 2 000. Olaf Høijord var 1952—53 formann i Høijord Bondelag. Han overdro i 1975 gården til sønnen

''Hans Kristian Høyjord'' 1975—2008. F. 1947, tømmermester; g. 1970 m. Anne Marie Hundestuen fra Ramnes, f. 1950, datter av Gunnvor og Georg Hundestuen. Hans Kristian var byggmester fra 1974. Anne Marie har arbeidet som renholder. Begge er aktive i Tønsberg og Omegn Turistforening. Hans Kristian er æresmedlem der. De har 3 barn sammen: 1. Bente Høyjord, f. 1971 i Høyjord, anestesisykepleier, g. m. Leif Rosvoll, f. 1965, seksjonsleder/ambulanse; bosted Kristiansund. 2. Eva Høyjord, f. 1973 i Høyjord, lærer, samboer m. Stian Skaug, f. 1972, butikkmedarbeider/delesalg; bosted Høyjord. 3. Ole Kristian Høyjord, f. 1978, fortollingsagent, g. m. Vibeke Selstøe Høyjord, f. 1978 i Høyjord, konsulent for Seksjonsenter og hjemmetjenester i Sandefjord kommune. Gården overdras til datter

''Eva Høyjord'' 2008-. Personopplysninger over.

Bnr. 2, 6 og 24 og gnr. 86, bnr. 8 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,29. Gården har 96 mål innmark. Heimeskogen, ca. 30 mål, beliggende mellom Nybrekka og Gamlebrekka, består mest av gran. «Storåsstykket» er på ca. 100 mål, men lite av det er produktivt; det har mest gran, men også en del bjerk og ask. I fellesskap med naboer er skogsbilvei anlagt vest til Vrangdal. I eldre tider skal det ha hørt skog til Østre Høyjord vestpå; den skulle ha gått fra Åletjønn og vest til Lardalsdelet. Ca. 7 mål er lagt ut til beite. Grønnsaker og grasfrø dyrkes til eget bruk. En del timotei dyrket til salg. På grunn av den store utskiftningen på Høyjord-gårdene ble den gamle bebyggelsen revet i 1950; den gamle hovedbygningen, som var bygd tidlig på 1800-tallet, ble solgt og skulle brukes til oppførelse av et våningshus ved Ådal i Borre. [[Fil:280.002.001.jpg|mini|300px|Østre Høyjord, bnr. 2, kart etter Skog og landskap NIBIO.]]
Bebyggelsen lå tidligere like ved Høyjord kirke; de nye bygningene, som ble oppført i 1949 og 50 og ligger ca. 300 m lenger nord enn de gamle, består av våningshus, bryggerhus, uthus med heiselåve, redskapshus og smie.

Gården har hatt hestevandring. Elektrisk motor anskaffet ca. 1935. Tidligere ble brukt treskemaskin med rister og kastemaskin som de eide alene; i 1942 fikk de treskeverk. Gården hadde damrett i Sukkedammen. I den nye bebyggelsen er innlagt vann; elektrisk pumpe med trykktank. Vannrett i olle på gnr. 79, bnr. 2.

'''Antikviteter:''' Kiste fra 1822, trekopp fra 1843, en del gl. bøker fra ca. 1850, samt en del dokumenter av noe nyere dato.

'''Marknavn:''' Kaståsliæ (i skogen).

'''Besetning:''' (ca. 1950): 2 hester, 6 kuer, 6 ungdyr, 4 griser, 25 høns. '''Avling:''' 2 000 kg hvete, 500 kg rug, 5 000 kg havre, 150 t poteter, 2-3 mål kålrot.

'''Oppdatering 2018:'''
* '''Drift:''' Traktor kom i 1958, tresker ca. 1965. 1977 ble det anlagt en fangdam for vanning til planteproduksjon sammen med Lars Skjelbred. 2008 skilles bnr. 24 ut - et skogsareal på 24 dekar. Jfr. Reguleringsplan for Høyjord Østre, bnr. 24 2011.

*'''Bebyggelse:''' Våningshus er restaurert i 2014.

===Bruksnr. 3 (skyld 77 øre)===

Dette bruk oppsto i 1844 ved sammenslåing av Hans Hansen d.y.s to eiendommer, Bruk 2 a og Bruk 2 b.c (se disse).

''Hans Hansen d.y.'' 1844-73. F. 1816, d. 1876 på Vestre Brekke i Våle; g. 1843 m. Karen Olea Kristensdatter fra Øvre Vegger, f. 1821, d. 1905 på Holm i Våle. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Maren Andrea, f. 1844, d. 1867. 2. Hans, f. 1847, d. 1924, g. 1871 m. Anne Sofie Andersdatter fra Berg i Høyjord, f. 1841, d. 1938; de bodde på Vestre Rånnerud i Våle. 3. Kristen, f. 1849, d. 1941, g. 1894 m. Hanne Tomine Sørensdatter fra Holm i Våle, f. 1860, d. 1946; de hadde gård på Vestre Grytnes i Våle. 4. Rasmus, f. 1852, styrmann, g. 1876 m. Maren Johanne Mathiasdatter, Hengsrud i Våle, f. 1852; han omkom ved et skipsforlis. 5. Olava, f. 1855, ektet 1882 Lorents Sørensen Holm, Våle. 6. Hella, f. 1858, d. 1938, g. 1878 m. Hartvig H. Bagstevold, f. 1853, d. 1947; de var først en tid på Bakstvål i Våle, deretter på Vonheim i Ramnes og så på Hvitstein i Fon. Hans Hansen d.y.s mor, enken Olea Andersdatter, eide halvparten i det tidligere Bruk 2 a, denne halvpart solgte hun til ham i 1866. Hans drev også landhandel på Høyjord. I 1873 flyttet han til Vestre Brekke i Våle, hvor han døde tre år senere. I 1874 ble fra bnr. 3 utskilt bnr. 5, 15, 16, 17 og 18 (se disse nr.) og i 1877 bnr. 19 (s.d.). Ved skjøte tgl. 1877 (godkjent 1883 av barna) solgte enken Høyjord-gården til

''Anders Andersen'' 1877-1909. Han eide fra før [[Vestre Høyjord]], gnr. 81, bnr. 1, s.d., hvor hans og familiens personalia er inntatt. I 1877 ble fra bnr. 3 utskilt bnr. 23, i 1885 bnr. 27 (se disse nr.). Anders solgte i 1909 bnr. 3 og Vestre Høyjord-gården for tils. kr. 6 700 til eldste sønn ''Andreas Andersen'' (f. 1876, mere om ham under [[Sjue]], bnr. 7). Salget gikk imidlertid om igjen s.å., og faren solgte bnr. 3 i 1910 for kr. 2 000 til ''Mathias Martinsen'' (Vestre Høyjord-gården solgte han 1909 til Thorvald P. Berg). Mathias, som var f. 1885 på Høyjord og senere kom til Lunde i Vivestad, solgte igjen året etter for samme pris til sin far ''Hans Severin Martinsen''. Denne hadde fra før også bnr. 12, 13 og 26 (se disse nr.); om ham og familien, se bnr. 12. Bnr. 12, 13 og 26 danner senere en enhet med bnr. 3 og har samme eiere som dette. Martinsen solgte 1 1915 disse eiendommer for kr. 11 000 til

''Julius Andersen'' 1915-19. F. 1867 i Mørken, d. 1942 på Jerpekjønn. G. 1913 m. Hanna Martine Johansdatter Mørken, f. 1883. Tre av barna f. på Høyjord: 1. Anders Johan, f. 1914, smed, bor på Vestre Jerpekjønn. 2. Olaf Mathias, f. 1916, har et bruk på Skjeggerød i Ramnes. 3. Karen Helene, f. 1918, g.m. isolatør Alfred Gjerdrum, Oslo. Julius Andersen flyttet til Skjeggerød i Ramnes (opplysninger om de andre barna og familien ellers, se Ramnes-boka under Skjeggerød). Han solgte eiendommene på Høyjord i 1919 for kr. 12 000 til ''Johan Andersen Askedal''. Ved auksjonsskjøte av 1927 ble de solgt videre for kr. 13 000 til ''Kristian Vasbotten''. Brukene ble i 1931 ved tv.auksjon solgt til Hypotekbanken for kr. 10 000; ved auksjonsskjøte s.å. solgt for kr. 12 725 til

''John Sola'' 1931-34. F. 1890, g. m. Klara Otilde Kamfjord, f. 1897. Datteren Hjørdis Karense, f. 1934. Sola kjøpte i 1931 også bnr. 41 (s.d.). Ved tv.auksjon 1934 ble brukene for kr. 8 500 solgt til Hypotekbanken. Ved auksjonsskjøte av 1935 for kr. 9 000 solgt til hustruen ''Klara Sola''. Hun solgte i 1936 for kr. 10 500 bnr. 3, 12, 13, 26 og 41 (s.d.) til

''Kristian Sønseth'' 1936-72. F. 1895 på Sønset, d. 1972, g. 1946 m. Agnes Bakkeland, f. 1902 på Ellefsrød. Barn: Leif, f. 1946. Etter Kristian Sønseths død gikk gården over til sønnen

''Leif Sønseth'' 1972- . G. m. Greta Welmer, f. 1950.

Bnr. 3, 12, 13, 26 og 41 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,23. Gården har 69 mål innmark og ca. 130 mål skog, vesentlig granskog, litt bok. Skogen, som ligger syd for innmarken, benyttes også til havn. Uinngjerdet hage med rips- og stikkelsbærbusker. Grønnsaker dyrkes til husbehov, likeså grasfrø til eget bruk. Kr. Sønseth har grøftet 6 000 m grøft.

Bebyggelsen består av våningshus (restaurert), uthus (nybygd 1936/37 av Kr. Sønseth) og skjulbygning. Vann ble innlagt i uthuset i 1936 og i våningshuset i 1951. Separator har vært brukt hele tiden. Hestevandring brukt til ca. 1935. Elektrisk motor anskaffet 1939. Tidligere bruktes treskemaskin og rensemaskin. I 1939 anskaffet Kr. Sønseth treskeverk sammen med Aksel Prestegården og Anders Hoel.

'''Antikviteter:''' 1 dragkiste fra 1825, 1 hengeskap fra 1873.

'''Besetning''' (ca 1950): 2 hester, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 25 høns. '''Avling:''' 900 kg hvete, 4 000 kg havre, 25 t poteter, 1 000 kg kålrot.

===Bruksnr. 4, Stensrud (skyld 73 øre)===

Het tidligere Steinshagen, navnet forandret 1926.

Bruket oppsto i 1826 da Gullik Enersen delte Bruk 2 b.b (s.d.) i to parter, hvorav han solgte nærværende part (1/16 av Østre Høyjord) for 200 spd. til

lærer og kirkesanger ''Erik Torstensen'' 1826—40. D. 1849, 57 år gl. Hadde tidligere vært husmann på Prestegården og på Høyjord og bodde også en kort tid i Honerød. G. 1818 m. Sidsel Halvorsdatter, f. 1793 i Prestegården. 9 barn, hvorav bare 5 oppnådde voksen alder: 1. Grete Kristine, f. 1820, d. 1840. 2. Helene Andrea, f. 1825 i Honerød, g. 1853 m. Olaus Pedersen; de ble husmannsfolk i Skjeau-Enga (se [[Skjeau]], husmenn, hvor personalia finnes), senere på Hundsrød. 3. Tollef, f. 1827, formann på Kaldnes mek. Verksted, d. 1908 i Tønsberg. 4. Kristen, f. 1829, g. 1867 m. Inger Olava Kristiansdatter Kleppan; de kom til Tønsberg. 5. Hans, f. 1835. Erik Torstensen var skoleholder i Høyjord 1824-49.- til like kirkesanger fra 1842. Ved skjøte av 1840 (tgl. 42) selger han bnr. 4 til

sersjant ''Ole Pedersen Skaug'' 1840-68. Visst f. på Skjelbred 1791, d. 1868. Hadde tidligere hatt gård på [[Skaug]] (s.d., hvor hans og familiens personalia er inntatt). Etter Oles død var de eneste arvinger sønnene Preben Olsen Skaug og Torger Olsen Kårby. Ved skylddeling av 1869 utskiltes to parter, som inngikk i bnr. 10 (s.d.); samtidig utskiltes bnr. 8 (s.d.). Ved skjøte av 1873 (tgl. 74) selger arvingene bruket til

''Nils Kristoffersen'' 1873—81. F. 1841 på Jerpekjønn i Ramnes, d. 1912, g. 1) 1863 m. Inger Andrea Abrahamsdatter Nøklegård, f. 1832, d. 1867. Barn: 1. Kristoffer, f. 1863, g. 1884 m. Hanna Martine Rasmusdatter, f. i Ramnes. 2. Anne Sofie, f. 1867. G. 2) 1870 m. Karoline Jørgensdatter Høyjord, f. 1833, d. 1872. Barn: 3. Johan Kristian, f. 1872. G. 3) 1873 m. Inger Sofie Olsdatter, f. 1853 på Hynne. Barn: 4. Elen Karine, f. 1873. 5. Andrine Olette, f. 1875, g. 1898 m. styrmann Johan Eriksen Kragerø, f. på Tjøme 1869. 6. Lars Johan, f. 1877. 7. Inger (Inga), f. 1878, g. 1899 m. smed Ole Kristian Hansen Sønset, f. 1868 på Hvitstein i Fon. Flere barn f. i Vrangedal u. [[Aulesjord]], s.d. Nils Kristoffersen hadde i 1874 også kjøpt bnr. 5 (s.d.). Ca. 1880 kom han til Vrangedal (s.d.) hvor familien bodde til ut i 1890-åra. I 1899 kjøpte han bnr. 22. Steinshagen (s.d.). Ved auksjonsskjøte av 1881 ble bnr. 4 og 5 solgt til

''Mathias Anton Nilsen'' 1881—98. F. 1854 på Stange i Ramnes, d. 1934 i Tønsberg; skuteskipper, senere formann på Kaldnes mek. Verksted. G. 1878 m. Susanne Johanne Martinsdatter, f. 1852 på Bergan i Vivestad. Barn: 1. Johanne Andrea, f. 1879, g. m. Anton Jørgensen, Eik i Slagen. 2. Nils, f. 1881, ble skipper og bodde på Horten; g. m. Helene Lund, Horten. 3. Anne Sofie, f. 1883, g. m. snekker Magnus Fevang, Eik. 4. Martin, f. 1885, sjømann. 5. Mathias, f. 1889, stuert til sjøs, senere kjøpmann på Eik i Slagen; g. m. Anna Andersen fra Strengsdal på Nøtterøy. Mathias Anton Nilsen hadde en tid et bruk på Gunnerød i Ramnes. I 1883 kjøpte han også bnr. 6 (s.d.). I 1898 solgte han bnr. 4, 5 og 6 for tils. kr. 4 000 til

''Klaus Hansen Vestre Høyjord'' 1898-1907. Hadde gård på [[Vestre Høyjord]] (s.d., hvor hans og familiens personalia er inntatt) og bodde der. Sønnen Hans Klausen, f. 1873, d. 1951, som var smed, bodde her i Steinshagen fra ca. 1900-1916. G. 1898 m. Susanne Anette Olsdatter Aulesjord, f. 1877 på Vestre Sulutvedt i Fon, d. 1955. 11 barn: 1. Ole Kristian, f. 1898, snekker, g. m. Maren Sofie Lunde. 2. Klaus, f. 1900, d. ugift 1957 i Lunderønningen. 3. Andrine Olava, f. 1902, g. 1927 m. Mathias Jonassen, Dalen på Øvre Vivestad, f. 1895. 4. Samuel, f. 1903, d. ugift 1961; bodde på Tuften. 5. Lars, f. 1905 veivokter, bopel Mellom Vivestad. 6. Andreas, f. 1908, arbeidsleder, g. m. Esther Lorentse Moholt, Stubben på Nedre Lønn. 7. Henrik Sigurd, f. 1909, bygningsarb., g. m. Anna Olina Sulen, f. 1917 i Hjelme; bopel Tuften. 8. Lovise, f. 1911, g. m. hvalf. Sølver Kristiansen Håvet, f. 1909; bopel Bjørndalen i Vivestad. 9. Karsten Olaf, f. 1914, g. m. Marie Dahl, f. Hynne, overtok gården på Tuften etter sin far. 10. Signe Kristiane, f. 1916, g. m. betongstøper Hans Thorvaldsen Bångunnerød, bopel Elta i Andebu, 11. Horgen, f. 1917, ekspeditør, g. m. Bergljot Paula Orskaug, Gunnerød; bopel Løkeberg i Sem. — Hans Klausen kjøpte i 1914 Lunderønningen i Vivestad og flyttet dit. Faren, Klaus Hansen Vestre Høyjord, hadde i 1907 solgt bnr. 4 og 5 for kr. 3 500 til

''Edvard Johansen Skaug'' 1907-25. Edvard bodde på [[Skaug]], gnr. 87, bnr. 1 (s.d., hvor hans og familiens personalia er inntatt). Ved skjøte av 1925 solgte han bnr. 4 for kr. 5 000 til datter

''Johanne Marie Skaug'' 1925-38. F. 1888, d. 1962; ugift. I 1932 kjøpte hun inntil «Hagen» (bnr. 42, s.d.) og fra Berg parsellen «Fjellbo» ([[85_Berg#Bruksnr._13.2C_Fjellbo.2C_Nesveien_401_.2812.2C4_m.C3.A5l.29|gnr. 85, bnr. 13]], s.d.). S.å. utskiltes «Haugar» (bnr. 43, s.d.). Frk. Skaug solgte igjen i 1938 sine tre eiendommer for kr. 10 000 (hvorav for løsøre kr. 1 000) til

''Einar Hjerpekjøn'' 1938-. F. 1898 på Vestre Jerpekjønn i Ramnes, hvalf., sagbruksarb. G. m. Margith Hansen fra Jerpekjønn, f. 1909. Barn: 1. Nelly, f. 1932, g. m. kontorsjef i Andebu Kommune Nils Grytnes. 2. Esther, f. 1935, g. m. Asbjørn Hynnås, f. 1929, Botne. 3. Solveig, f. 1937, g. m. Johannes Joensen, f. 1936 i Færøyene (se [[85_Berg#Bruksnr._13.2C_Fjellbo.2C_Nesveien_401_.2812.2C4_m.C3.A5l.29|Berg, gnr. 85, bnr. 13]]). — Eiendommen forpaktes nå av Nils Næss, eieren av bnr. 1 m.fl.

14.09.2006 - ''Esther Marie Hynås, Nelly Anette Grytnes, Solveig Kristine Joensen'' selger til ''Helle Oskarsen''

7.04.2017 - solgt til Bjørn ''Tommy Uttakleiv Mosæther'' og ''Harald Karsten Maurice Langemyhr''

Bnr. 4, 42 og gnr. 85, bnr. 13 har en samlet matrikkelskyld på 77 øre. Eiendommen har ca. 18 mål innmark og hadde ca. 35 mål skog, mest gran, beliggende øst for innmarken. Skogen er i 1974 solgt til Andebu kommune til boligfelt. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker avles til eget bruk. Grasfrø kjøpes. Våningshus og uthus oppført av Edvard Skaug. Hjerpekjøn forlenget i 1939 uthuset og innredet hønsehus. Har også bygd gjødselhus. Medeier i Steinshagen vannverk. Gården har hatt hestevandring.

'''Marknavn:''' «Dølætrampen» (et jorde); skal ha fått navnet fordi dølene slapp hestene på beite oppi der når de kom med hestedriftene.

'''Antikviteter:''' Rosemalt kiste fra 1865. 1 gl. budstikke.

'''Besetning''' (ca 1950): 1 gris, 20 høns. Sluttet med kuhold i 1951. '''Avling:''' 1500 kg havre, 30 t poteter.

===Bruksnr. 5, Steinshagen (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 (s.d.) i 1874 og av Hans Hansen d.y. solgt til ''Nils Kristoffersen''. Denne eide fra før bnr. 4 (s.d., hvor hans og familiens personalia er inntatt). Bnr. 5 hadde videre samme eiere som bnr. 4 til og med ''Edvard Johansen Skaug'', som i 1928 også kjøpte bnr. 22 (s.d.). I 1908 utskiltes bnr. 31, i 1929 bnr. 39, i 1931 bnr. 40, i 1936 bnr. 45 og i 1937 bnr. 47 (se disse nr.). Edvard og hans hustru døde begge i 1941, og året etter solgte arvingene bnr. 5 og 22 for kr. 5 750 til medarvingen

''Kristian Skau'' 1942-49. F. 1904 på Skaug, g.m. Anna Georgine Fagerberg, f. 1911 på Ulefoss. Barn: 1. Eva, f. 1937. 2. Arnt Johan, f. 1944. Kristian Skau flyttet til Oslo, hvor han nå er drosjeeier, og solgte bnr. 5 og 22 i 1949 for kr. 7 000 til bror

''Einar Skau'' 1949- . F. 1901; g.m. Hedvig Fagerberg, f. 1901 på Ulefoss. Barn: 1. Ivar Edvard, f. 1934, g.m. Randi Kvilhaug, f. 1934; bopel Kongsberg. 2. Leif Viggo, f. 1935, bor i Japan og er gift der.

Bnr. 5 og 22 har en samlet matrikkelskyld på 22 øre. Eiendommen har idag ca 6 mål innmark, ingen skog. 2 mål har vært utlagt til kulturbeite. Uinngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker til eget bruk. Grasfrø kjøpes. Bebyggelsen består av våningshus (restaurert av Einar Skau) og uthus. Tidligere ikke innlagt vann, men i 1951 gikk eieren sammen med naboer om dannelsen av Steinshagen vannverk. Det ble boret et hull på 45 m, som ga 3 000-3 500 l pr. time; elektrisk pumpe og trykktank.

'''Antikviteter:''' Rosemalt kiste fra 1832.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 kuer, 1 ungdyr, 2 griser, 20 høns. '''Avling:''' 600 kg hvete, 40 t poteter, ½ mål kålrot.

===Bruksnr. 6, Steinshagen (skyld 39 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1875 og av kirkesanger H.A. Svendsen solgt til ''Nils Kristoffersen'', men salget gikk om igjen, og bruket ble igjen overtatt av ''H.A. Svendsen'' (om ham, se under bnr. 2) som i 1876 skilte ut bnr. 21 (s.d.) og videresolgte bnr. 6 til ''Anders Andersen'' [[Vestre Høyjord]] (om ham, se gnr. 81, bnr. 1, som denne også eide). Anders avhendet bnr. 6 i 1883 for kr. 600 til ''Mathias Anton Nilsen'' på bnr. 4 (s.d., hvor personalia finnes). Denne solgte 1898 videre til ''Klaus Hansen'' (om ham, se under [[Vestre Høyjord]], gnr. 81, bnr. 2), som i 1907 for kr. 1 140 solgte bnr. 6 til ''Hans Olsen''. Fra da av danner bnr. 6 en enhet med bnr. 2 og 24 og har samme eiere som disse; se videre bnr. 2.

===Bruksnr. 7, Høyjordsenga (skyld 69 øre)===

Dette er den halvdel av Bruk 2 b.a (s.d.) som etter delingen i 1828 ble beholdt av

''Kristen Amundsen'' 1828-54. F. 1781 på Myre, d. 1854; g. 1815 m. Mari Olsdatter fra Myre, f. 1786. Barn: 1. Elen Andrea, f. 1815, d. 1841. 2. Johan Kristian, f. 1820, d. 1843. 3. Peder, f. 1824 på Sønset. Etter Kristens død satt enken Mari i uskiftet bo til 1860, da hun solgte til

''Kristen Larsen'' 1860-96. F. 1827 på Brattås i Arnadal, d. 1905; var graver og slakter. G. 1859 m. Ingeborg Marie Olsdatter fra Øde Sønset, f. 1835. Barn: Lars, f. 1859, se ndfr. Kristen kjøpte i 1875 også bnr. 9 (s.d.) og i 1877 bnr. 8 (s.d.). Ved skjøte av 1896 solgte han bnr. 7, 8 og 9 for kr. 1 200 til sønnen

''Lars Kristensen'' 1896—1915. F. 1859, d. 1915. G. m. Karen Mathilde Torkildsdatter, f. 1855 i Stokke. Barn: 1. Inga Anette, f. 1887. 2. Kristen, f. 1891, se ndfr. 3. Thora Lovise, f. 1900, g. m. Jørgen Langås, se ndfr. I 1894 kjøpte Lars også bnr. 25 (s.d.). Etter hans død satt enken Karen Mathilde i uskiftet bo til 1919, da hun for kr. 6 000 samt husvær m.v. solgte bnr. 7, 8, 9 og 25 til sønnen

''Kristen Larsen'' 1919—23. F. 1891, skogsarb., g.m. Ida Marie Ingebretsdatter, f. 1889. Barn: 1. Lars Asbjørn, f. 1914. 2, Marie Kaspara, f. 1916, g. 1937 m. sjømann Eilif Stensrud, f. 1910 i Sandar; de bor på [[Hvitstein]] i Kodal (se gnr. 125, bnr. 16 m.fl.). 3. Anny Sofie, f. 1919, g. 1943 m. Kristian Ektvedt, Vivestad, f. 1914. 4. Alf Kronborg, f. 1924. (Kristen Larsen hadde også datteren Solveig Kristiane, f. 1913 på Notodden, g. m. gbr. og sjøm. Asbjørn Sulutvedt, f. 1911, d. 1981; bosatt i Vivestad.) I 1923 solgte Larsen eiendommene for kr. 9 380 til

''Jørgen J. Langås'' 1923—29. F. 1899 i Våle, sjømann, senere veiarb., g. 1923 m. Thora Lovise, f. 1900, datter av ovennevnte Lars Kristensen. Barn: 1. Martine Helene, f. 1923 på Høyjord, g. 1942 m. veiarb. Arnfinn Opsahl, Snekkestad i Våle. 2. Lars Johan, f. 1933 på Svinevoll, g.m. Elisabeth Olsen, Halden; ansatt ved Saugbrugsforeningen. I 1929 ble eiendommen ved tv.auksjon solgt til Hypotekbanken. Jørgen J. Langås kom senere til Reggestad i Våle. Ved auksjons-skjøte av 1929 ble hans tidligere eiendommer på Høyjordsenga solgt for tils. kr. 11 000 til

''Kristen Karlsen'' 1929-33. F. 1887 i Skiptvedt, anleggsarb., g. 1921 m. Anna Elise Lien, f. 1889. Barn: 1. Karen Oline, f. 1921, g. 1941 m. Lorents Kristiansen Høyjord, f. 1921, de kom til bnr. 1 på [[Skaug]] (s.d.). 2. Kristiane Marie, f. 1923, g. 1945 m. gbr. Paul Lunde, Vivestad, f. 1911. 3. Olaug, f. 1924. 4. Karl Johan, f. 1927, se [[85 Berg|Berg]] i Høyjord, bnr. 2. Eiendommene ble i 1933 ved tv.auksjon solgt til Hypotekbanken og året etter ved auksjonsskjøte for kr. 10 200 videresolgt til ''Johan A. Nøklegård'', som i 1936 for kr. 12 000 avhendet dem igjen til

''Anders Hoel'' 1936—2001. F. 1915, d. 2000, g. 1935 m. Alfhild Margrethe Haug, f. 1916 i Våle. De flyttet hit fra Ramnes. Hoel driver også som skogsarb. Barn (2 barn døde små under krigen): 1. Gunnar, f. 1935, d. 2018. 2. Arne, f. 1936, d. 2009. 3. Eline Marie, f. 1938, g. Risberg; bopel Fon, d. 2003. 4. Odd, f. 1945, d. 2004. 5. Hans Kristian, f. 1951. 6. Marianne, f. 1959, g. Berven, bosted Hengsrød, Våle. 2001 overføres eiendommen til

''Alfhild Hoel'' 2001-2004. F. 1916, d. 2008. Overdras til sønnen

''Hans Kristian Hoel'' 2004-. F. 1951, bruker fra 1995 og industriarbeider.

Bnr. 7, 8, 9 og 25 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,06. Gården har ca. 68 mål innmark og ca. 70 mål skog, vesentlig gran og noe bjerk, beliggende øst for innmarken. Beitingen foregår mest i innmarken. Uinngjerdet hage med epletrær og bærbusker. Grasfrø avles til eget behov. Våningshuset bygd ca. 1840, uthuset ca. 1890; ellers has bryggerhus med vedskjul og hønsehus.

'''Marknavn:''' Lauvås.

'''Antikviteter:''' 1 glt. skap fra 1809 med merker etter rosemaling.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer, 3 ungdyr, 4 griser, 50 høns. '''Avling:''' 1000 kg hvete, 3500 kg havre, 3 mål poteter, 2 mål rotfrukter.

'''Oppdatering 2018'''
* '''Drift:''' Fra 2008 er jorda bortleid. Solgt areal på 1 dekar til sykkelsti. Slutt med husdyr i 1976 og gikk over til kun kornproduksjon. Første traktor kom 1977.
* '''Bebyggelse:''' Nybygg i 1980 på 120 kvm.

===Bruksnr. 8, Høyjordsenga (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1869. Ved skjøte av 1877 solgte Preben Olsen Skaug og Torger Olsen Kårby bruket til eieren av bnr. 7, ''Kristen Larsen''. Det har senere dannet en enhet sammen med bnr. 7, 9 og 25 og hatt samme eiere som disse (se videre bnr. 7).

===Bruksnr. 9, Høyjordsenga (skyld 37 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1875 og av kirkesanger H.A. Svendsen solgt til ''Kristen Larsen''. Bruket har senere dannet en enhet sammen med bnr. 7, 8 og 25 og hatt samme eiere som disse (se videre bnr. 7). I 1920 ble fra bnr. 9 utskilt bnr. 35 (s.d.).

===Bruksnr. 10 (skyld 29 øre)===

Dette er den halvdel av Bruk 2 b.a (s.d.) som Kristen Amundsen ved delingen i 1828 for 100 spd. solgte til ''Erik Hansen'' Lille-Dal. Denne solgte igjen året etter for samme pris til ''Anders Olsen'' fra Heierstad i Fon, som ved skjøte av 1844 (tgl. 46) avhendet bruket til ''Erik Kristoffersen Kjærås'' (om ham, se [[Kjærås]], gnr. 20, bnr. 5) 1844—74, som etter 1861, da han overtok farsgården på Kjærås, lot bnr. 10 forpakte av Nils Kristoffersen på bnr. 4. Erik solgte i 1874 bnr. 10 til

''Anders Andersen'' 1874—ca. 1900. F. 1835 på Firing i Ramnes, d. ca. 1900, skomaker, g. m. Rise Andrea Hansdatter, f. 1823 i Hagan u. Aulesjord. De hadde tidligere vært husmannsfolk i Høyjordsenga. Barn: Hanna Andrine, f. 1862. Anders hadde i noen år eid fire små andre parter, utskilt fra bnr. 4 og 11; disse småpartene inngikk i bnr. 10. I 1874 ble utskilt bnr. 13 (s.d.). Enken og datteren solgte bnr. 10 i 1910 for kr. 2 200 til ''Johannes Larsen'', som i 1914 solgte videre for kr. 3 000 til

''Anton Johansen Sønseth'' 1914—48. F. 1857 på Sønset, d. 1948. Hadde tidligere hatt gård på [[Søndre Sønset]] (gnr. 84, bnr. 1, s.d., hvor hans og familiens personalia finnes inntatt). Etter Antons død ble eiendommen 1962 kjøpt av svigersønnen ''Karl Holmer'', Horten, som igjen i 1974 overdro den til sønnen ''Kjell Willy Holmer''.

===Bruksnr. 11, Sprenebakken (skyld 54 øre)===

Utskilt 1824 fra Bruk 2 b (s.d.) og av Hans Helgesen for 125 spd. solgt til

''Hans Nilsen'' 1824—84. F. 1802 på Skjelbred-eie, d. 1887. G. 1) 1823 m. enken Kristine Kristensdatter fra Mellom Sønset, d. 1854, 70 år gl.; ingen barn. Ekteskapet oppløst. 2) 1859 m. enken Karen Anne Sørensdatter, f. 1816 på Ødegården i Andebu, d. 1876. Hans og Karen Anne hadde ingen barn sammen, men Karen Anne hadde datteren Inger Olava Mathiasdatter, f. ca. 1845, fra sitt tidligere ekteskap med Mathias Olsen Langved (d. 1846). Inger Olava ektet 1868 snekker Jakob Olsen, f. ca 1844 i Hof; de bodde i Sprenebakken og fikk barna 1. Hans Kristian, f. 1872. 2. Adolf, f. 1875. Etter Inger Olavas død kjøpte Jakob Olsen bnr. 19 (s.d.). Hans Nilsen solgte i 1828 sag- og kvernrettigheter til Abraham Rolfsen og Anders Abrahamsen Sukke. I 1869 ble utskilt en liten part som inngikk i bnr. 10; i 1870 utskiltes bnr. 14 (s.d.). Ved skjøte av 1884 solgte Hans Nilsen bnr. 11 for kr. 1 000 til

''Mathias Andersen'' 1884-96. F. 1834, snekker, g. m. Elise Birgitte Olsdatter, f. 1844 i Fjære pr. Grimstad. Av barn nevnes Inga Matilde, f. 1866 i Grimstad, g. m. snekkersvenn i Sandefjord Johan Johansen, f. ca. 1855. Mathias solgte ved skjøte av 1896 bnr. 11 for kr. 2 000 til møller ved Sukke ''Thorvald Andersen'', som snart flyttet til Sukke; om ham og familien, se [[73. Sukke|Sukke]], bnr. 5. Andersen solgte i 1899 bruket for kr. 2 400 til

''Lorents Eriksen'' 1899-1917. F. 1847 i Elta (Ruelsrød), d. 1923, var også veiarbeider. G. 1876 m. Maren Sofie Nilsdatter, f. 1855 på Aulesjord. Barn: 1. Annette Sofie, f. 1876, g. 1897 m. em. Thore Thorsen Kleppanmoen. 2. Edvard, f. 1877. 2. Elise Nikoline, f. 1878, g. m. skogs- og veiarb. Julius Olsen, f. 1873 i Ramnes. 3. Hella Olava, f. 1880, d. 1893. 4. Karen Andrine, f. 1888, d. 1904. 5. Lena Marie, f. 1890, g. m. Kristian Andersen, se ndfr. Lorents, som også eide bnr. 18 (s.d.), solgte i 1917 bnr. 11 og 18 for kr. 6 000 til

''Kristian Andersen'' 1917—31. F. 1887 på Vestre Høyjord, d. 1931, sjømann, senere hvalf. G. 1912 m. Lena Marie, f. 1890, d. 1957, datter av foreg. bruker Lorents Eriksen. Hun var en tid overysterske på Høyjord Ysteri. Barn: 1. Anders, f. 1913, sjåfør, g. 1937 m. Agnes Torine Berg, f. 1914. 2. Karen Lovise, f. 1915, g. m. Nils Bø, se ndfr. 3. Maren Sofie, f. 1919, g. 1939 m. skogsarb. Ole Martin Bråten, f. 1913 i Blaker. 4. Lorents, f. 1921, g. 1941 m. Karen Oline Karlsen, Østre Høyjord, f. 1921; kom til bnr. 1 på [[Skaug]] (s.d.). Andersen kjøpte i 1923 også bnr. 27 (s.d.); huset der ble snart revet. Etter mannens død satt enken ''Lena Andersen'' i uskiftet bo til 1938, da hun for kr. 10 000 solgte bnr. 11 og 18 til svigersønn

''Nils Bø'' 1938-64. F. 1912 i Lunde i Telemark, g. 1935 m. foreg. brukers datter Karen Lovise, f. 1915. Barn: 1. Kristian, f. 193j, g. m. Hilda Halvorsen, Gravdal, f. 1941. 2. Eli, f. 1941, g. m. Kjell Solberg, f. 1941; bopel Nykirke. I 1964 flyttet Nils Bø til Slagen og solgte bnr. 11 og 18 til ''Nils Næss'', eieren av bnr. 1. Næss beholdt jorda, men overdro husene og en mindre tomt til sønnen

''Halvdan Næss'' 1964— . F. 1939, g. m. Inger Johanne Skjelland, f. 1942.

Bnr. 11 og 18 har en samlet matrikkelskyld på 64 øre. Bruket har 22 mål innmark, ingen skog. Frukttrær og bærbusker. Bebyggelsen består av våningshus (restaurert av Nils Bø) og uthus, det siste bygd nytt 1932, revet 1977. Til 1925 sto det et våningshus sydvest for husene, hvor ovennevnte bruker Lorents Eriksen bodde til sin død; det var her tidligere et lite småbruk (se bnr. 18). - Rett ovenfor Sprena, like ved veien, sto det ei stue som de kalte «Dortestua»; hun som bodde der kaltes til daglig Dorte Kikut. - Vann innlagt fra ca. 1925. Treskemaskin for håndkraft var i bruk til ut i 1940-åra. '''Besetning''' (ca 1950): 2 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 20 høns. '''Avling:''' 600 kg hvete, 1000 kg havre, 2 mål poteter, ¾ mål rotfrukter.

Sammenføyd 4 kv. 1978 med bnr. 1.

===Bruksnr. 12, Enga (skyld 55 øre)===

Utskilt 1824 fra Bruk 2 b (s.d.) og av Hans Helgesen for 125 spd. solgt til ''Nils Madsen'', som i 1828 solgte sin sag- og kvernerettighet til Sukke-folket og så i 1832 avhendet selve bruket for 100 spd. til ''Hans Olsen'', som døde alt 1834, 34 år gl. Enken Maren Andrea Andersdatter ektet 1837 em. ''Ole Iversen Skjeau''; sønnen Andreas ble f. her 1838. Ole solgte igjen s.å. bnr. 12 for 95 spd. til ''Ole Helliksen Sjue'' (se Sjue, Bruk 1 b), som i 1847 avhendet bruket for 200 spd. til

''Peder Jakobsen'' 1847-66. F. 1821 på Smørdal i Våle, g. 1845 m. Karen Kristine Vraalsdatter fra Østre Grytnes i Våle, f. 1813, d. 1884. Barn f. på Høyjord: 1. Kristian, f. 1847. 2. Rikard, f. 1848. Peder solgte i 1866 tilbake til Ole Helliksen, som døde året etter. Ved auksjonsskjøte av 1869 ble bnr. 12 solgt til ''Johan Kristensen Øde Sønset'', som i 1873 avhendet bruket til

''Svend Larsen'' 1873-ca 90. F. 1845 i Alvsborgs len i Sverige, d. 1907, snekker; ugift. Var kirketjener i Høyjord. Larsen kjøpte i 1974 også bnr. 13 (s.d.). Han solgte ca 1890 bnr. 12 og 13 til

''Hans Severin Martinsen'' ca. 1890-1915. F. 1859 i Ramnes, d. 1923, g.m. Maren Olava Mikkelsdatter fra Søndre Holt i Andebu, f. 1857, d. 1909. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Mathias, f. 1885, hadde gård på Lunde i Vivestad. 2. Karoline Marie, f. 1887. 3. Monrad, f. 1893. Martinsen kjøpte i 1896 også bnr. 26 (s.d.) og i 1910 bnr. 3 (s.d.). I 1915 solgte han bnr. 3, 12, 13 og 26 for tils. kr. 11 000 til Julius Andersen (hans og familiens personalia, se bnr. 3). Disse fire bruk danner fra nå av en enhet med samme eiere; se videre bnr. 3. I 1906 ble utskilt bnr. 30, «Mo» og i 1928 bnr. 38, «Østli» (se disse nr.).

===Bruksnr. 13, Enga (skyld 34 øre)===

Utskilt i 1874 fra bnr. 10 (s.d.) og av Anders Andersen solgt til ''Svend Larsen'' (om ham, se bnr. 12). Bnr. 13 danner senere en enhet sammen med bnr. 3, 12 og 26 og har samme eiere som disse; se videre bnr. 3.

===Bruksnr. 14, Sprenebakken (skyld 3 øre)===

Utskilt 1870 fra bnr. 11 og 1874 av Hans Olsen solgt til

''Ole Olsen'' 1874—77. Maler, f. 1837 i Aker, g.m. Berte Sofie Andersdatter fra Gulli, f. 1832. Barn: 1. Mathea Olufine Andrine, f. 1868. 2. Hanna Marie, f. 1871. 3. Olaf August, f. 1873. 4. Hans Mathias, f. 1875. Ole Olsen kjøpte i 1874 også bnr. 18 (s.d.). I 1877 solgte han bnr. 14 til

''Andreas Pettersen'' 1877-ca. 95. F. 1820 i Dalsland i Sverige, jordbruks- og skogsarb.; enkemann. Datteren Anna Kaisa var g.m. flg. bruker. Pettersen solgte bnr. 14 ca. 1895 til svigersønnen

''Karl Otto Kristiansen'' ca. 1895-97. G.m. Anna Kaisa Andreasdatter. Barn f. på Høyjord: Kristian Adolf, f. 1896. Kristiansen solgte igjen 1897 for kr. 600 til

''Kristian Jørgensen'' 1897-1931. F. i Pisserød (Solberg) 1870, d. 1931, skogsarb. og skomaker. G.m. Nilsine Mathilde Nilsdatter, f. i Hof 1868, d. 1949. Barn: 1. Jørgen, f. 1893; dro tidlig til sjøs, d. i New York. 2. Mathias, f. 1895, dro også til sjøs som ung. Skal ha gått i land i Australia; hans videre skjebne ukjent. 3. Elise Martine, f. 1898, g. 1920 m. byggmester Kristian Martinius Martinsen, f. 1896 i Arnadal. 4. Hilda Kristiane, f. 1900, g. 1923 m. gbr. Wilh. Bergh, Sønset, f. 1891. 5. Karen Mathilde, f. 1902, g. 1936 m. gbr. Hans Kristian Thorvaldsen Sukke, f. 1898. 6. Hanna Lovise, f. 1905, g. 1934 m. Sigurd Kristian Næss, f. 1903. 7. Marte Sofie, f. 1907, g. 1930 m. jernbanearb. Trygve Gerhard Sjøblom, f. 1910 i Sem; bopel Sem. Etter Jørgensens død satt enken ''Nilsine Mathilde Jørgensen'' i uskiftet bo til sin død. Ved skjøte av 1950 solgte skifteretten bnr. 14 for kr. 6 000 til

''Lars Høijord'' 1950—59. F. 1919, d. 1972, sjåfør, sønn av Andreas A. Høijord, Sjue. G.m. Ruth Andersen fra Kullerød i Andebu, f. 1923. Barn: 1. Odd, f. 1942. 2. Ragnar, f. 1944, g.m. Berit Olsen, f. 1943; bopel Nøtterøy. Lars Høijord flyttet til Kullerød i Andebu og derfra til Slagen. Han solgte 1959 bnr. 14 til

''Julius Sæterlid'' 1959- . Hadde tidligere vært på [[Ilestad]] (s.d., bnr. 3, hvor personalia finnes) og [[Nordre Sønset]] (s.d., bnr. 2).

''Eva Gulliksen'' selger

8.12.1992 - til ''Birgitte Soltvedt'' og ''Michael Strønen''

1.03.1996 - solgt til ''Johnny Mathisen'' og ''Wenche Lillian Fåne Mathisen''

8.02.2008 - solgt til ''Karoline Holmedal'' og ''Kristian Iversen Thoresen''

18.02.2010 - solgt til ''Tina Fredriksen''

30.03.2015 - solgt til ''Cato Romøren'' og ''Tina Fredriksen''

2.09.2019 - solgt til ''Aleksandr Ivanov'' og ''Saule Ivanove''

===Bruksnr. 15 (skyld mark 1,58)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1874 og av Hans Hansen d.y. solgt til ''Abraham Andersen Sukke''; hans personalia, se Sukke, Bruk 1 og bnr. 1. I 1877 ble utskilt bnr. 22 (s.d.). Ved auksjonsskjøte av s.å. ble bnr. 15 og 22 solgt til ''Karen Olea Kristensdatter'', enken etter Hans Hansen d.y. på bnr. 3 (s.d.). Hun solgte igjen s.å. bnr. 15 og 22 til

''Johannes Andreassen'' 1877-81. Kom hit fra Gunnerød i Ramnes, f. ca 1836. G.m. Hella K. Kristiansdatter, f. ca. 1835. Datteren Janna f. 1877 på Høyjord. Johannes sluttet i 1878 kontrakt hvorved han bortforpaktet til ''Høijord Ysteribolag'' et jordstykke av denne gård, hvorpå er oppført en ysteribygning. I forpaktningsavgift erlegges «de ved ysteriet affaldende skyller, eller hvis bygningen bliver forandret til butik for handelsforretning, da en aarlig afgift kr. 12.» Johannes kjøpte i 1877 også bnr. 23 (s.d.). I 1881 solgte han bnr. 15 og 23 til ''Hans Kristian Sølversen Låne''; hans personalia, se Ramnes-boka s. 821. Låne gikk snart konkurs og flyttet til Tønsberg. Ved skjøte av 1883 fra skifteforvalteren i konkursboet ble bnr. 15 og 23 solgt til ''Lorens A. Næss''; hans personalia se bnr, 1. Senere danner disse bnr. en enhet sammen med bnr. 1 og 16 med samme eiere; se videre bnr. 1. I 1945 ble fra bnr. 15 utskilt bnr. 50 (s.d.)

===Bruksnr. 16 (skyld 22 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1874 og av Hans Hansen d.y. solgt til ''Mathias Olsen Berg''; hans og familiens personalia, se Berg i Høyjord, [[85_Berg#Bruksnr._8_.28skyld_mark_1.2C07.29|gnr. 85, bnr. 8]]. Etter Mathias' død 1882 satt enken ''Anne Sofie Hansdatter'' i uskifte; hun solgte i 1891 bnr. 16 for kr. 900 til ''Mathias Jakobsen'', eieren av bnr. 1 (s.d.). Denne solgte s.å. bnr. 1 og 16 til ''Lorens A. Næss'', hans personalia, se bnr. 1. Fra nå av danner bnr. 16 en enhet sammen med bnr. 1, 15 og 23, med samme eiere; se videre bnr. 1.

===Bruksnr. 17 (skyld 10 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 3 i 1874 og av Hans Hansen d.y. solgt til ''Østen Olsen Berg'' (i Høyjord); (om ham, se [[85_Berg#Bruksnr._4_.28skyld_mark_1.2C18.29|gnr. 85, bnr. 4]]). Han og hustruen Karen Marie Larsdtr. hadde inngått gjensidig testamente, og ved Østens død. 1878 gikk bruket over til ''Karen Marie Larsdatter'', som ved skjøte av 1884 solgte bnr. 17 og 20 (s.d.) for tils. kr. 400 til kirkesanger ''Lars Johan Bergh'', Øde Sønset. De to partene følger fra nå av eierne av [[Nordre Sønset|Øde Sønset]], gnr. 82, bnr. 1 (s.d.).

===Bruksnr. 18, Sprenebakken (skyld 10 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1874 og av Hans Hansen d.y. solgt til maler ''Ole Olsen''; hans og familiens personalia, se bnr. 14, som han kjøpte samtidig. Ved auksjonsskjøte ca. 1895 ble bnr. 18 for kr. 780 solgt til ''Lorents Eriksen''. Bnr. 18 danner fra nå av en enhet sammen med bnr. 11 og har samme eiere som dette; se videre bnr. 11.

===Bruksnr. 19 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1877 og av Hans Hansen d.y.'s enke Karen Olea Kristensdatter solgt til ''Jakob Olsen''; hans og familiens personalia, se under bnr. 11. Jakob solgte videre 1878 til ''Ole Levorsen'', eier av Mellom Sønset, gnr. 83, bnr. 2, som heromhandlede bnr. 19 fra nå av danner enhet sammen med og har felles eiere med; se videre [[Mellom_Sønset#Bruksnr._2_.28skyld_mark_1.2C56.29|gnr. 83, bnr. 2]]. Sammenføyd 02.07.1991 m. gnr. 83, bnr. 1.

===Bruksnr. 20 (skyld 5 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 2 i 1875 og av kirkesanger ''H. A. Svendsen'' solgt til ''Østen Olsen'' Berg (i Høyjord). Bnr. 20 danner videre en enhet sammen med bnr. 17 og har samme eiere som dette; se videre bnr. 17.
Sammenføyd 20.04.1995 m. gnr.82. bnr.1.

===Bruksnr. 21, Steinshagen (skyld 34 øre)===

Utskilt fra bnr. 6 i 1876 og av kirkesanger H.A. Svendsen solgt til

''Karl Kristiansen'' 1876—99. F. 1834 i Berg, Østfold, d. 1899, g.m. Anne Karine Eriksdatter, f. 1835 i Sørum, Romerike, d. 1896. Ved Kristiansens død gikk bruket over til sønnen

''Edvard Karlsen'' 1899—1909, sjømann. F. i Sørum 1865, d. 1909, g. 1) 1899 m. Anne Fredrikke Andersdatter, f. i Sandar 1871. 3 barn sammen, hvorav 1 vokste opp: Kristian Adolf, f. 1902. G. 2) 1908 m. Augusta Emilie Augustsdatter, f. 1876 i Arnadal, d. 1916. Etter Edvards død fikk hun av skifteretten ved skjøte av 1911 eiendommen overdratt seg. Hun giftet seg med

''Kristoffer Kristiansen'' 1911— 24. F. 1881 på Bøen, sønn av Kristian Hansen Lille-Dal (se [[Herre-Skjelbred]], gnr. 78, bnr. 13). Kristoffer og Augusta fikk 2 barn: 1. Lena Marie, f. 1910. 2. Anna Kristine, f. 1912, g.m. Jørgen Solberg, Valmestad i Vivestad, f. 1899, d. 1969. Kristoffer, som også kjøpte «Kaldeng», bnr. 32 og 37 (se disse nr.) og senere kom til Rolighet ([[Lien]]), s.d., solgte i 1924 bnr. 21, 32 og 37 for tils. kr. 13 000 til ''Oskar Johansen Trolldalen''; hans og familiens personalia, se [[Herre-Skjelbred]], bnr. 4. Trolldalen solgte de tre bruk igjen i 1931 for kr. 9 000 til ''Albert Honerød''; hans og familiens personalia, se [[Vestre Høyjord]], gnr. 81, bnr. 2. Albert Honerød solgte i 1946 bnr. 21 og 37 for kr. 12 000 + fritt hus m.v. for seg og sin hustru på livstid, verdsatt til kr. 200 pr. år, til sønnen ''Andreas Honerød'' (hans personalia, se [[Vestre Høyjord]], gnr. 81, bnr. 2). Ved hans død i 1965 ble bruket overtatt av sønnen ''Gunnar Honerød''. Husene og tomta ble senere solgt til ''Harry Sukke'' (personalia, se [[73._Sukke#Bruksnr._2.|Sukke, bnr. 2]]).Sammenføyd 08.04.1995 m. gnr. 81, bnr. 2.

===Bruksnr. 22, Steinshagen (skyld 18 øre)===

Utskilt fra bnr. 15 i 1877 og solgt til ''Karl Johansen''. Ved auksjonsskjøte s.å. ble bnr. 15 og 22 solgt til ''Karen Olea Kristensdatter'', enke etter Hans Hansen d.y. på bnr. 3. Hun solgte straks etter begge bruk til ''Johannes Andreassen'' (hans personalia, se bnr. 15), som i 1883 solgte videre til

''Johan Johansen'' 1883-86. F. 1850 på Hundsrød, d. 1886. G.m. Anne Mathea Olsdatter, f. 1850 i Stokke. Barn: 1. Elen Marie, f. 1883. 2. Olava Paulette, f. 1885. Enken ''Anne Mathea Olsdatter'' satt så i uskiftet bo til 1899, da hun for kr. 500 solgte bnr. 22 til ''Nils Kristoffersen''; hans og familiens personalia se under bnr. 4. Nils døde i 1912, og bruket gikk så over til enken ''Inger Sofie Olsdatter'', som i 1928 solgte til eieren av bnr. 5, ''Edvard Johansen Skaug'' (hans og familiens personalia, se [[Skaug]], gnr. 87, bnr. 1). Edvard slo nå bnr. 5 (s.d.) inntil bnr. 22. Om de videre eiere av de to bruk, se bnr. 5. Overført til ''Einar Skau'' 25.07.1949 som videreførte 10.03.1993 til ''Viggo Leif Skau'' og ''Ivar Edvard Skau'' som solgte denne videre til ''Anne Gro Snygg'' og ''Herbert Lennart Snygg''.

===Bruksnr. 23 (skyld 43 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1877 og av Anders Andersen solgt til ''Johannes Andreassen''. Bruket har dannet en enhet sammen med bnr. 15 m.fl.; se ellers bnr. 15. — Fra bnr. 23 ble i 1944 utskilt bnr. 49, i 1948 bnr. 52 og i 1949 bnr. 53, 54, 55, 56 og 57 (se disse nr.).

===Bruksnr. 24 (skyld mark 2,06)===

Fortsetter Bruk 1 (se ovfr.), som i 1826 av Ambrosius Akselsens enke Marte Ingebretsdatter var blitt solgt for 1 000 spd. til

''Nils Hansen'' 1826—72. Visst f. på Gulsrød i Ramnes 1794, d. 1872. G. 1822 m. Anne Larsdatter Søndre Sønset, f. 1801, d. 1883 på Myre i Fon. 10 barn, hvorav 6 levde opp: 1. Hans, f. 1822, d. 1867, ugift. 2. Lars, f. 1824, d. 1882, ugift; hadde de siste år av sitt liv et bruk på Søndre Myre i Fon. 3. Mathias, f. 1828. 4. Andreas, f. 1830. 5. Erik, f. 1833, se ndfr. 6. Elen Andrea, f. 1838, kom til Søndre Myre i Fon, d. 1922 på Heian i Ramnes. Nils Hansen hadde også en skogeiendom på [[Vestre Høyjord]] (gnr. 81, bnr. 6, s.d.). Etter Nils' død gikk bnr. 24 over til arvingene, som i 1877 solgte dette bruk og gnr. 81, bnr. 6 til medarvingen ''Erik Nilsen''; om ham, se bnr. 2. Fra nå av danner bnr. 24 en enhet sammen med bnr. 2 m.fl., med samme eiere; se videre bnr. 2. — Fra bnr. 24 ble i 1891 utskilt bnr. 25 og 26, i 1906 bnr. 29, i 1909 bnr. 32 og i 1919 bnr. 33 (se disse nr.). Sammenføyd 08.04.1995 m. bnr. 7.

===Bruksnr. 25, Enga (skyld 95 øre)===

Utskilt fra bnr. 24 i 1891 og av Erik Nilsen i 1894 for kr. 2 800 solgt til ''Lars Kristensen''. Bnr. 25 danner en enhet sammen med bnr. 7, 8 og 9, med samme eiere; se videre bnr. 7. - I 1920 ble fra bnr. 25 utskilt bnr. 36, «Haugen» (s.d.).

===Bruksnr. 26 (skyld 39 øre)===

Utskilt fra bnr. 24 i 1891 og av Erik Nilsen for kr. 3 400 solgt til ''Hans Severin Martinsen''. Danner videre en enhet sammen med bnr. 3 m.fl. (s.d.). Eid av ''Leif Sønseth'' i mars 1973, og ''Greta Sønseth'' 10.03.1994 samt ''Steinar Sønseth'' 10.10.1995. Fra 25.09.1996 er ''Knut Bærland'' eier.

===Bruksnr. 27 (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1891 og solgt til ''Ole Olsen''. Fra ham gikk bruket over til ''Lorents Eriksen'' (om ham,se bnr. 11 og fra dennes arvinger i 1923 for kr. 1 275 til ''Kristian Andersen'' (se bnr. 11). Den lille tømmerstua ble straks etter revet og alt slettet ut på tomta. Sammenføyd 4 kv. 1978 m. bnr.1?

===Bruksnr. 28 (skyld 6 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1892 og av Lorens A. Næss solgt til

''Edvard Olsen'' 1892-ca. 1902, skipstømmermann. F. 1865 i Gusland, g. 1) m. Kristiane Mathilde Olsdatter, f. 1859 i Lien i Høyjord, d. 1899. Barn: 1. Elise Margrete, f. 1887. 2. Magda Olufine, f. 1891. 3. Hilda Lovise, f. 1893. 4. Ole Otmar, f. 1896. G. 2) 1901 m. Inga Sofie Eliasdatter Skjeauf, f. på Nes-Bergan 1884. Barn f. på Høyjord: 5. Kristiane Marie, f. 1901. Edvard og Inga kom deretter til Moland ([[Andebu prestegård]], bnr. 10, s.d.), så til Brunstad i Stokke, hvor Edvard døde 1914; Inga ble 2. gang g.m. Henry Bodin og bodde senere på Bugården på Nøtterøy. — Høyjordparten ble ca. 1902 solgt til ''Anders Gulliksen''. Senere eides den til 1949 av ''Johan Skaug''. F. 1898 på Skaug, g. 1938 m. Anna Skatvedt, f. 1904 i Sandefjord. Skaug var en tid kjøpmann, arb. senere på Bjuerød og i Trolldalen. Barn: 1. Reidun Lovise, f. 1938, g.m. Oskar Henry Hansen, f. 1938; bopel Åsgårdstrand. 2. Gunnar, f. 1939, se Berg, [[85_Berg#Bruksnr._1_.28skyld_mark_3.2C63.29|gnr. 85, bnr. 1]]. 3. Rigmor Irene, f. 1944, g.m. Arne Willy Johansen, f. 1949; bopel Lørenskog. 4. Bodil, f. 1946, g.m. Thorbjørn Sørensen, f. 1941; bopel Sandefjord. Skaug kjøpte også bnr. 33 (s.d.). Han kjøpte i 1949 bnr. 1 på Berg i Høyjord (s.d.) og solgte s.å. bnr. 28 og 33 for tils. kr. 19 000 til kjøpmann ''Thoralf Rasmussen'', som i flere år drev butikk her; hans foreldre var fra Ulefoss. Thoralf Rasmussen var f. 1899, d. 1964, g.m. Randi Johansen, Sandefjord, f. 1918. Barn: Anne Marie, f. 1947, g.m. Arild Minnesjord, Porsgrunn. I 1949 kjøpte Rasmussen også bnr. 46 (s.d.). Jfr. bnr. 33.

23.06.1964 - Overdratt til ''Paul Eriksen''
Omfatter også: bnr.33, bnr.46 og bnr.86

03.01.2006 - Solgt fra ''Marianne Hynne'' til ''Randi Bråthen''. Areal av tomt = 1,6 mål.
Omfatter også: andel av Ysteriveien 26 (Gnr.80, bnr.86)

14.12.2021 - Overdratt fra Randi Bråthen til ''Anne-Kathrine Bråthen.''

===Bruksnr. 29, Solheim (skyld 33 øre)===

Utskilt fra bnr. 24 i 1906 og for kr. 900 solgt til

''Anton Jacobsen'' 1906-15. F. 1877 på Tuften i Vivestad, d. 1959, tømmermann, g.m. Inga Mathilde Gurneriusdatter fra Skjelbred, f. 1881, d. 1963. Barn: 1. Jacob Antonsen, f. 1900 på Eikeberg i Vivestad, d. 1972, snekker, utvandret til U.S.A. i 1921, bosatt i Brooklyn; g. 1941 m. Lina Eide, f. 1903 i Sandane, d. 1973. 2. Kristian Jacobsen, f. 1903, sølvvarearbeider, Tønsberg. G. 1932 m. Asta Svendsen, f. 1899 i Tønsberg, d. 1976. 3. Hilda Mathilde, f. 1905, ektet 1936 Harald Teien, f. 1900 på Nedre Vivestad, d. 1974, gbr. på Bjørnebo, Foynland. 4. Marta Anette, f. 1907, d. 1942. 5. Gudrun Helene, f. 1910, bor i Kodal. 6. Anders Ingvard, f. 1912, se ndfr. 7. Martin, f. 1914, sjåfør, d. 1959. 8. Ingvald, f. 1916 på Ekenes i Vivestad, lastebileier, g. 1945 m. Ellen Marie Johansen, f. 1926 i Arnadal; bopel Sjue i Høyjord. 9. Inger, f. 1919 på Kullerød i Andebu, ektet 1940 minkoppdretter Bjarne Asperheim, f. 1912 i Årdal i Sogn, d. 1961; bopel Foynland, Nøtterøy. 10. Hans Einar, f. 1922 på Haugen i Høyjord, sjåfør; bosatt i Høyjord. 11. Anna, f. 1925 på Haugen, sykehusassistent, bosatt i Tønsberg. - Anton Jacobsen kjøpte i 1909 også bnr. 32, «Kaldeng», men solgte det igjen noen år senere. Han solgte Solheim i 1915 til

''Olaus A. Kleppan'' 1915—27. Hans og familiens personalia, se under [[Kleppan]]. Olaus d. 1927, og Solheim ble kjøpt av

''Hans Hjerpekjøn'' 1927—41. F. i Ramnes 1888, hvalf., d. 1941 i Cape Town. G.m. Karen Sofie Olausdatter, f. 1891 på Kleppan. Ingen barn. Eiendommen gikk etter Hans' død over til enken Karen Hjerpekjøn, som i 1946 tok av tomt for seg, «Fredlund», bnr. 51, og s.å. solgte bnr. 29 for kr. 13 000 til Anton Jacobsens sønn

''Anders Solheim'' 1946— . F. 1912, verkstedarb., g. 1938 m. Maren Mathilde Thorvaldsdatter Gran, f. 1914. Anders kjøpte i 1944 bnr. 49 (s.d.). Barn: 1. Gerd Kristine, f. 1939, g.m. Viggo Simonsen, f. 1938. 2. Ragnar, f. 1945, g.m. Toril Skjølberg, f. 1948.

Bnr. 29 hadde opprinnelig 8-10 mål innmark; i dag bare et par mål igjen, da det meste er vekksolgt til et byggefelt. Ingen skog eller hamn. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker til husbehov. Bebyggelsen består av våningshus, bryggerhus og uthus. Vann ble innlagt i 1948, idet eieren ble medeier i Høyjord vannverk. Kunstgjødsel brukt fra ca. 1910, grasfrø omtrent fra samme tid. Separator anskaffet ca. 1920. Treskemaskin for håndkraft medfulgte da Anders Solheim kjøpte eiendommen i 1946.

'''Besetning''' (ca 1950): 1 ku, 2 ungdyr, 2 griser, 25 høns. '''Avling:''' 100 kg hvete, 300 kg havre, 25 t poteter.

01.11.1983 - Overdratt til ''Ragnar Solheim''

07.10.1996 - Solgt fra ''Ragnar Solheim'' til ''Tor Anders Solheim'' .
Omfatter også: Gnr 80, bnr 93

16.04.2013 - Solgt fra ''Tor Anders Solheim'' til ''Frode Halum''. Areal av tomt = 2,9 mål.

===Bruksnr. 30, Mo (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 12 i 1906 og av Hans Severin Martinsen solgt til

''Anton Kristoffersen'' 1906-40. F. 1870 på Bråvoll, skomaker, d. 1940. G. 1891 m. Andrine Lovise Olsdatter fra Høyjord, f. 1862 på Ruelsrød, d. 1928. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Kristian Moe, f. 1891, sagarb., g. 1922 m. Karen Andrea Klausdatter Høyjord, f. 1894; bopel «Hasle» (se [[Vestre_Høyjord#Bruksnr._12.2C_Hasle_.28skyld_10_.C3.B8re.29|gnr. 81, bnr. 12]]). 2. Olaf A. Kristoffersen, f. 1894, utvandret 1910 til Amerika, drev forretning i Palermo, North Dakota. 3. Anna Lovise, f. 1899, g. 1924 m. sjømann Nils Anton Næss, f. 1898; de kom til bnr. 4 på Berg i Høyjord. 4. Einar Moe, f. 1905, se ndfr.
Etter Antons død solgte arvingene bnr. 30 for kr. 4 000 til sin bror

''Einar Moe'' 1940—77. F. 1905, d. 1977, veiarb., g. 1) 1926 m. Hulda Lovise Larsdatter Sønset, f. 1896, d. 1931. Barn: 1. Lars Johan, f. 1926, arb. på Eik Sølvplett, Slagen. G. 1954 m. Anne Lie, f. 1932; bopel Tolvsrød, Slagen. 2. Hulda Lovise, f. 1931, g. 1958 m. bygn.arb. Leif Hovet, Vivestad; de driver også gård på Langved. G. 2) 1939 m. Karen Lovise Larsdatter Aulesjord, f. 1913. Barn: 3. Gunnar Anfinn, f. 1939, maskinfører, g.m. Bjørg Svartangen, f. 1950; bopel Høyjord. 4. Svein, f. 1945, arb. på Kaldnes mek. Verksted, Tønsberg; bopel Høyiord. Jfr. også bnr. 53. Einar Moe har hatt kommunale verv; han var i flere perioder medlem av kommunestyret. Areal av tomt = 1,5 mål.

01.09.1983 - Overdratt til ''Svein Moe''.
Omfatter også: Gnr 80, bnr 53.

28.05.2001 - Overdratt fra Svein Moe til ''Lars Johan Moe'', ''Hulda Lovise Hovet'' og ''Gunnar Arnfinn Moe''.
Omfatter også: Gnr 80, bnr 53.

16.08.2001 - Solgt fra Lars Johan Moe, Gunnar Arnfinn Moe og Hulda Lovise Hovet til ''Elin Leonora Sørensen.'' Omfatter også: Gnr 80, bnr 53.

08.07.2016 - Solgt fra Elin Leonora Sørensen til ''Camilla Dischler''

===Bruksnr. 31, Steinshagen (skyld 52 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1909 og av Edv. Johansen Skaug for kr. 2 500 solgt til ''Hans Klausen''; hans og familiens personalia, se bnr. 4. Han solgte igjen 1916 for kr. 6 000 til ''Andreas Andersen'' fra Vestre Høyjord; personalia, se [[Sjue]], bnr. 7. Andersen solgte bnr. 31 igjen i 1919 for kr. 10 000 til

''Aksel Kristoffersen Berg'' 1919-58. F. 1899, smed, d. 1958. G. 1921 m. Margit Olsdatter Trollsås, f. 1901. Barn: Magnhild Helene, f. 1921; ugift. I 1932 ble utskilt bnr. 42 (s.d.). Etter Aksel K. Bergs død fikk enken ''Margit Berg'' uskiftebevilling. Jorda er senere frasolgt til ''Gunnar Honerød'', Høyjord.

Bnr. 31 hadde ca. 20 mål innmark. Uinngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker til husbehov. Bebyggelsen består av våningshus (nybygd 1952), bryggerhus (nybygd 1940) og uthus (restaurert 1932). I 1926 innlagt vann i våningshuset og i 1947 i uthuset fra åpen brønn i gården; vanlig pumpe. I 1951 gikk eieren sammen med naboer om opprettelsen av Steinshagen vannverk.

'''Avling''' (ca. 1950): 600 kg hvete, 1 100 kg havre, 2 mål poteter, ½ mål kålrot.

===Bruksnr. 32, Kaldeng (skyld 23 øre)===

Utskilt fra bnr. 24 i 1909 og av Hans Olsen for kr. 600 solgt til ''Anton J. Solheim'' (om ham, se bnr. 29), som noen år senere solgte igjen til ''Kristoffer Kristiansen Steinshagen'' (om ham, se bnr. 21). Bnr. 32 danner siden en enhet sammen med bnr. 21 og 37 (s.d.) til 1935, da bnr. 32 av ''Albert Honerød'' selges for kr. 1 500 til sønnen ''Andreas Honerød''; etter dennes død gikk det i 1965 over til sønnen ''Gunnar Honerød''. Overført 1993 til ''Irene Honerød'' og sammenføyd 08.04.1995 med gnr. 81, bnr. 2.

===Bruksnr. 33, Haugen (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 24 i 1919 og av Hans Olsen for kr. 600 solgt til kjøpmann ''Erik Eriksen'', f. 1893 på Skjeau, d. 1957, g. 1920 m. Maren Lovise Paulsdatter, f. 1899 på Aulesjord. Barn: 1. Kristian, f. 1922, d. 1939. 2. Paul, f. 1925, se ndfr. Bnr. 33 ble senere (ca. 1935) kjøpt av kjøpmann ''Johan Skaug'', eieren av bnr. 28 (s.d., hvor personalia finnes). Skaug solgte igjen 1949 bnr. 28 og 33 til kjøpmann ''Th. Rasmussen''. Etter ham kjøpt av kjøpmann ''Paul Eriksen'', f. 1925, g.m. Kathrine Hynne, f. 1921. Jfr. bnr. 44, «Kolstad». Utgått som egen matrikkelenhet pr. 2016.

===Bruksnr. 34 - Utgått matrikkel - (mål===

Ved skylddelingen i 1920 er dette bruk feilaktig angitt som utgått fra bnr. 25 istedenfor fra bnr. 9 og er derfor igjen sammenføyd med bnr. 25. Ny skylddeling ble avholdt 1921, se bnr. 35.

===Bruksnr. 35, Lauvås (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 9 i 1921 og solgt til ''Andreas Andersen'' (se om ham bnr. 31 og [[Sjue]], bnr. 7). Senere eiere: ''Jørgen Langås'' (hans personalia, se bnr. 7), ''Anton Johansen Sønseth'' (personalia, se bnr. 10 og [[Søndre Sønset]], gnr. 84, bnr. 1). Anton Johansen d. 1948, og arvingene skjøtet bruket til ''Hjalmar Johansen''. Han døde 1963, huset da solgt til ''Hans Kristian Andersen'', fra Furuholmen i Andebu. I 1970 kjøpt av ''Tore Ruud'', f. 1936, d. 1971, g.m. Anne Marie Paulsen, f. 1947.

12.01.1978 - Overdratt til ''Janne Paulsen''

14.06.1995 - Solgt til ''Jørn Myhre''

28.05.1998 - Solgt til ''Roger Madsen''

29.11.2001 - Solgt til ''Jannicke Bjordal'' og ''Kenneth Hansen''

03.06.2002 - Solgt til ''Kenneth Hansen''

28.07.2008 - Solgt til ''Bjørnar Almenning''

18.04.2011 - Solgt til ''Anne Kristina Iversen''

===Bruksnr. 36, Haugen (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 25 i 1921 og av Kristen Larsen for kr. 1 165 solgt til ''Andebu Telefonforening''.

1974 Overtatt av Staten v/Televerket. Eier (fra 1975) telefonmontør ''Anker Eskedal'', f. 1916, g.m. Ragnhild Skatvedt, f. 1935. Nytt hus er bygd.

2003 - Overdratt fra Anker Eskedal til ''Ragnhild Eskedal''.

===Bruksnr. 37, Kaldeng (skyld 12 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1924 og av Henrik L. Næss for kr. 800 solgt til ''Kristoffer Kristiansen'' (personalia, se bnr. 21). Bnr. 37 danner så en enhet sammen med bnr. 21 med samme eiere som dette; se videre bnr. 21.
Overtatt av ''Gunnar og Irene Honerød'' og sammenføyd med gnr. 81, bnr. 2.

===Bruksnr. 38, Østli (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 12 i 1928 og av Kristian Vasbotten for kr. 100 solgt til ''Andebu kommune''; noen år senere solgt til ''John Sola'' (om ham, se bnr. 3) for samme beløp. I 1942 for kr. 1350 kjøpt av ''Aksel Prestegården'' (hans og familiens personalia, se Vestre Høyjord, gnr. 81, bnr. 4), som i 1944 solgte det igjen for kr. 6 000 til sønn

''Johan Prestegården'' 1944-52. F. 1918 på Sønset, sjåfør, g. 1939 m. Otilde Marie Holt, f. 1918. Barn: 1. Jan Aksel, f. 1942, g.m. Grethe Kvisle, f. 1944. 2. Ole Johnny, f. 1950, g.m. Sonja Bakkeskau, f. 1949. Johan kjøpte også bnr. 48 (s.d.). I 1952 flyttet han til Hof, hvor han endel år arbeidet som sagmester; kom senere til Sandar. Han solgte bnr. 38 og 48 for kr. 12 000 til

''Karl Johan Karlsen'' 1952—58. F. 1927, hvalf., g.m. Helga Marie Grytnes fra Berg i Høyjord, f. 1929. Karlsen overtok i 1959 svigerfarens gård på Berg (se [[85_Berg#Bruksnr._2_.28skyld_mark_3.2C86.29|gnr. 85, bnr. 2]]) og solgte i 1958 bnr. 38 og 48 til ''Ivar Næss'', som 1963 solgte til ''Arthur Jansen'', denne igjen 1965 til ''Bjørn Kristiansen'', som imidlertid har flyttet til nytt hus i et boligfelt.

06.10.1976 - Overdratt til ''Edel (Hansen) Østli''.

15.03.2004 - Solgt til ''Roger Østli''.

===Bruksnr. 39, Haug (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1929 og av Edvard J. Skaug for kr. 528 solgt til ''Den Jarlsbergske Frimenighet''. Kirkebygningen ble 1929 flyttet hit fra Haugan-skogen.

28.09.1998 - Solgt fra Det Evangelisk-Lutherske Kirkesamfunn, Granly Meni til ''Mona Kristine Nymoen''

09.06.2000 - Solgt til ''Anna Johanne Bjørndal''

16.03.2005 - Solgt til ''Rolf Joar Haugen''

14.07.2014 - Solgt til ''Frida Holst Moe''

===Bruksnr. 40, Horntvedt (skyld 2 øre)===

Senere kalt «Solfeng».

Utskilt fra bnr. 5 i 1931 og av Edvard J. Skaug for kr. 494 solgt til ''Kristian Horntvedt'' fra Skjee. Han var bygningssnekker, satte opp hus på tomta og kalte stedet «Horntvedt». Han var f. 1895, d. 1963, g.m. Nora Trollsås, f. 1898. Barn: 1. Olav, f. 1924, d. 1965. g.m. Gerd Krane, f. 1927. 2. Karl, f. 1927, g.m. Marit Bakkeland, f. 1931. I 1964 ble parten kjøpt av ''Karsten Skjelbred'', som forandret navnet til «Solfeng». Jfr. bnr. 45. Skjelbred er f. 1934, g.m. Anne Marie Moen, f. 1940. Overdratt 2006 til ''Hans-Georg Skjelbred''.
Sammenføyd med bnr. 45.

===Bruksnr. 41, Vestløkken (skyld 18 øre)===

Utskilt fra bnr. 26 i 1931 og solgt til ''John Sola'' (hans og familiens personalia, se bnr. 3). Bnr. 41 danner senere en enhet sammen med bnr. 3 m.fl.; se videre bnr. 3.

===Bruksnr. 42, Hagen (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 31 i 1932 og solgt til ''Johanne Marie Skaug'' (personalia, se bnr. 4), som i 1938 solgte videre til ''Einar Hjerpekjøn'' (personalia, se bnr. 4). Sammenføyd 08.04.1995 m. bnr. 4.

===Bruksnr. 43, Haugar (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1932 og solgt til ''Høyjord Ungdomslag''. Ungdomslokale bygget i 1933.

===Bruksnr. 44, Kolstad (skyld 7 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1934 og solgt til ''Maren Eriksen''. F. 1899 på Aulesjord, g.m. kjøpmann Erik Eriksen, f. 1893, d. 1957. Maren Eriksen solgte i 1978 bnr. 44 og [[Vestre_Høyjord#Bruksnr._19.2C_Kolstad_II_.28skyld_1_.C3.B8re.29|gnr. 81, bnr. 19]] (s.d.) for kr. 60 000 til sønnen, kjøpm. ''Paul Eriksen'', som driver forretning her.

02.04.1982 - Er overdratt til ''Kolstad Landhandel As''. Omfatter også: Gnr 81, bnr 19.

01.12.2008 - Solgt til ''Randi Bråthen'' og ''Marianne Hynne''

5.09.2019 - solgt til ''Jelo Invest AS''

===Bruksnr. 45, Solfeng (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1936 og i 1939 av Edv. Johansen Skaug for kr. 360 solgt til ''Kristian Horntvedt''. Se ellers bnr. 40, som Horntvedt også eide.

===Bruksnr. 46, Teigen (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1937 og kjøpt av ''Hans Olsen'' (hans og familiens personalia, se bnr. 2). Hans døde 1941, og enken ''Julie Olsdatter'' satt i uskiftet bo til 1949, da hun solgte bnr. 46 til kjøpmann ''Th. Rasmussen''. Jfr. bnr. 28. Overtatt av ''Paul Eriksen'' juni 1964.

===Bruksnr. 47, Vesthaug (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1937 og solgt til ''Den Jarlsbergske Frimenighet''. Ca. 1950 oppført bolig som benyttes av pedell for skolen og kirken.

20.08.1937 - Er overdratt til ''Det Evangelisk-Lutherske Kirkesamfunn, Granly Meni''.

28.09.1998 - Solgt til ''Bjørg Synnøve Haugen'' og ''Birger Haugen''.

27.10.2015 - Solgt til ''Emiliya Racheva Mihaleva'' og ''Georgi Petrov Mihalev''.

21.08.2019 - Solgt til ''Julia Schildger'' og ''Tone Strøm''

===Bruksnr. 48, Østbakken (skyld 8 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1944 og solgt til ''Johan Prestegården'' (personalia, se bnr. 38). I 1952 solgte Johan bnr. 38 og 48 for tils. kr. 12 000 til ''Karl Johan Karlsen'' (personalia, se bnr. 38). Denne solgte i 1958 begge bruk for kr. 16 000 til ''Ivar Næss'', rutebilsjåfør, f. 1924, g.m. Karin Larsen, Sandefjord, f. 1925. Ivar Næss har vært medlem av kommunestyre og formannskap. Videre som bnr. 38.

Sept. 1963 - Solgt til ''Arthur Martinius Jansen''.

April 1965 - Solgt til ''Bjørn Kristiansen''.

===Bruksnr. 49, Aasly (skyld 6 øre)===

Utskilt fra bnr. 23 i 1944 og av Henrik L. Næss for kr. 1 500 solgt til'' Anders Solheim'' (personalia, se bnr. 29). Denne solgte i 1948 videre for samme pris til bror ''Hans Einar Solheim'', f. 1922, ug., som i 1961 solgte til ''Ole L. Aulesjord'' (se d.g.). Etter hans død i 1963 tilhører eiendommen enken ''Elida Aulesjord''.

2 kv. 1978 - Er overdratt til ''Bjarne, Odd og Thorvald Aulsjord'' samt ''Else Lunde''.

4 kv. 1978 - Er overdratt til ''Anne Badski''.

08.06.1982 - Er overdratt til ''Hanne Sofie Stokke'' og ''Olav Stokke''.

24.08.1990 - Er overdratt til ''Hanne Sofie Stokke''.

24.08.1990 - Solgt til ''Jens Evensen''.

04.10.1993 - Er overdratt til ''Geir Evensen'', ''Trine Evensen'', ''Elin Evensen'' og ''Janne Evensen''

04.10.1993 - Er overdratt til ''Maria Guadalupe Rodriguez Evensen'' og ''Geir Evensen''.

===Bruksnr. 50, Haugarplassen (skyld 40 øre)===

Utskilt fra bnr. 15 i 1945 og av Nils Næss ved skjøte av 1947 for kr. 5 000 solgt til ''Høyjord Idrettslag.''

===Bruksnr. 51, Fredlund (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 29 i 1946 og overtatt av ''Karen Hjerpekjøn'', som holdt av tomt for seg her da hun solgte bnr. 29 til Anders Solheim. Tomta er imidlertid ikke blitt bebygd.

===Bruksnr. 52, Solhaug; Løkkeveien 19 - (skyld 7 øre)===

Utskilt fra bnr. 23 i 1948 og solgt til maler ''Erling Hermansen'', f. 1927 i Fon, g. 1947 m. Anne Prestegården, f. 1924 på Vestre Høyjord. Barn: 1. Marvin, f. 1949, g.m. Jorunn Eriksen, f. 1950. 2. Wenche, f. 1953, g.m. Aimar Næss, f. 1951; bopel Eik, Slagen. 3. Frank, f. 1962.

08.07.1997 - Solgt til ''Vigdis Hermansen og Frank Hermansen''
Omfatter også: Løkkeveien 10 (Gnr 80, bnr 92)

===Bruksnr. 53, Snippen; Nesveien 463 - (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 23 i 1949 og solgt til ''Einar Moe'' (personalia, se bnr. 30). Ubebygd, benyttes som hage. Overtatt 1977 av enken ''Karen Lovise Moe'', uskifte og overført i 1983 til ''Svein Moe''.

28.05.2001 - Solgt til ''Lars Johan Moe'', ''Hulda Lovise Hovet'' og ''Gunnar Arnfinn Moe''.

16.08.2001 - Solgt til til ''Elin Leonora Sørensen''.

08.07.2016 - Solgt til ''Camilla Dischler''.

===Bruksnr. 54, Aasly II (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 23 i 1949 og solgt til ''Hans Einar Solheim''.
Sammenføyd m. bnr. 49 i 1. kv. 1984.

===Bruksnr. 55, Fjellbo; Løkkeveien 8 A&B - (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 23 i 1949 og solgt til ''Anders Mørken'', f. 1916, g.m. Maren Lovise Berg, f. 1922. Barn: 1. Kari Theane, f. 1944, g.m. Kjell Einar Evensen, f. 1944; bopel Porsgrunn. 2. Inger-Lise, f. 1950, g.m. Svein Knutsen, f. 1948. 3. Hans, f. 1960. Overtatt av ''Maren Lovise Mørken'', overdratt til ''Hans Mørken'' 23.03.1984 og sammenføyd i 1993 m. bnr. 61.

23.04.1996 - Solgt til ''Kjell Einar Evensen''

10.05.2021 - Solgt til ''Rebecka Sundet Evju'' og ''Sindre Evensen''

===Bruksnr. 56, Furuhaug; Løkkeveien 15 - (skyld 8 øre)===

Før krigen satte Aksel Luhr, Tønsberg, opp hytte her. I 1949 ble parsellen utskilt fra bnr. 23 og solgt til ''Erling Kjæraas''; huset har senere vært benyttet som bolig. I 1956 solgt til ''Arne Dahl'', i 1967 til ''Sigrid Eskelund'' og i 1970 til ''Astrid Sørensen''.

30.10.1998 - Solgt til ''Harald Evensen og Monica Bremskau''

01.11.1999 - Solgt til ''Harald Evensen''

12.03.2008 - Solgt til ''Henning Gravdal''

===Bruksnr. 57, Haugarplassen II (skyld 10 øre)===

Utskilt fra bnr. 23 i 1949 og solgt til ''Høyjord Ungdomslag''. Eiendommen benyttes som stevneplass.

===Bruksnr. 58, Nordheim; Skjelbredveien 38 - (1,6 mål)===

14.05.1952 - Overdratt til ''Torstein Johansen''.

26.10.1994 - Overdratt fra Torstein Johansen til ''Grethe Johannessen'', ''Roar Marvin Johansen'', ''Oddbjørn Johansen'', ''Tordis Kristoffersen'' og ''Knut Steinar Johansen''

26.10.1994 - Solgt til ''Knut Steinar Johansen''.

05.02.1998 - Solgt til ''Ellen Leegaard'' og ''Boge Heming Leegaard''

11.09.2017 - solgt til ''Linda Rage'' og ''Raymond Endresen Åmodt''

14.06.2021 - solgt til ''Agnieszka Weronika Mordynska'' og ''Marcin Wojciech Mordynski''

===Bruksnr. 59, Askeli; Nesveien 521 - (2,2 mål)===

26.06.1952 - Overdratt til ''Nils Anton Sæterlid''

12.06.1995 - Overdratt til ''Hella Sæterlid''

21.08.1998 - Solgt til ''Torunn Sæterlid'' og ''Lorents Kristian Sæterlid''

24.11.1998 - Solgt til ''Stian Lauby, Fredrik Lauby, Aleksander Lauby og Joakim Lauby''

24.10.2006 - Solgt til ''Steinar Andersen''

26.06.2013 - Solgt til ''Andebu Kommune''

===Bruksnr. 60, Furulund; Løkkeveien 13B - (1,0 mål)===
27.08.1952 - Overdratt til ''Torbjørn Berg''. Omfatter også: Løkkeveien 13 A (Gnr 80, bnr 84).

01.10.1997 - Solgt til ''Anne Karine Kolpus'' og ''Morten Hamer''

13.06.2007 - Solgt til ''Morten Hamer''

06.09.2011 - Solgt til ''Stig Sukke''

22.11.2012 - Solgt til ''Kim Edgar Wassengen''

18.10.2013 - Solgt til ''Veronika Østgård''

===Bruksnr. 61, Utgått matrikkel - (mål)===

Utgått matrikkelnummer. Sammenføyd 22.04.1993 m. bnr. 55

===Bruksnr. 62, Solbakken; Solheimveien 2 - (1,3 mål)===

18.12.1986 - Solgt til ''Marie Nikoline Krist Petersen''

26.09.2002 - Solgt til ''Carina Hestvik''

12.12.2014 - Solgt ''Thomas Hestvik''

===Bruksnr. 63, Utgått matrikkel - (mål)===

Utgått matrikkelnummer. Sammenføyd 16.11.1987 m. gnr. 87, bnr. 8.

===Bruksnr. 64, Utgått matrikkel - (mål)===

Utgått matrikkelnummer. Sammenføyd 08.04.1995 m. gnr. 81, bnr. 2.

===Bruksnr. 65, Hedde; Nesveien 471 - (3,1 mål)===

06.12.1960 - Utskilt fra bnr. 33 av Th. Rasmussen til ''Andreas Honerød.'' Sammenføyd m. gnr. 81, bnr. 20.

06.02.1976 - Overdratt til ''Aud Honerød''.

===Bruksnr. 66, Steinshagen II; Nesveien 440 - (2,4 mål)===

Utskilt 04.05.1961 fra bnr.21 av Andreas Honerød til betongarbeider ''Harry Sukke'' f: 1923 d. 2015. G. i 1943 m. Kristine Helene Aulesjord, f: 1920, død 1997.
Barn 1. Rørlegger Torfinn Sukke, f: 1944, g.i 1967 m. regnskapsfører Kari Margareth Stokke, f: 1946. Deres barn: a. Rådgiver Mette Sukke, f: 1969, g.m. Sverre Johan Farstad, f: 1959. Ekteskapet oppløst. Barn: 1. Mats Sukke Farstad, f: 2000, 2. Eirik Sukke Farstad, f: 2003. Samboer m. Ole Håkon Sulutvedt, f: 1969.
2. Instrumentinstallatør Birger Sukke, f: 1944, g.m. Else Skorge, f: 1949. Deres barn, a. Elektriker Tommy Sukke, f: 1970, samboier m. Sølvi Hansen, f: 1968 i Oslo. b. Elektroingeniør Jørn Sukke, f: 1971, g.m. Mona Gran, f: 1971 i Andebu.
3. Butikkselger Hans Erik Sukke, f: 1955. G.m. Ranveig Hovet, 1955. Ekteskapet oppløst. Barn: a. Anleggsgartner Brede Sukke, f: 1980, samboer m. Katrine Lindberg, f: 1979, Ski i Østfold. b. Anleggsgartner Lars Sukke, f: 1982, g.m. Elisabeth Aaberg, f: 1984, Arendal. Hans Erik er samboer m. Ingjerd Gran, f: 1950

07.09.2000 - Solgt til ''Tom Raymond Prøytz'' og ''Vigdis Prøytz''

13.02.2007 - Solgt til ''Tom Raymond Prøytz''

===Bruksnr. 67, Del av Løkkeveien - (0,2 mål)===

Utskilt 20.07.1963 Anton Næss fra bnr. 49 til ''Thorvald Aulsjord''.

===Bruksnr. 68, Utgått matrikkel - (mål)===

Utgått matrikkelnummer. Tidligere "Teigen".

===Bruksnr. 69, Sprenebakken; Nesveien 561 - (2,5 mål)===

19.11.1965 - Overdratt til ''Halvdan Næss''

07.09.2011 - Solgt til ''Bent Arild Tobiassen''

02.04.2014 - Solgt til ''Stine Winge'' og ''Svend Håkon Olufsen''

===Bruksnr. 70, Ekeberg; Solheimveien 3 - (1,0 mål)===

Utskilt fra bnr. 29 av Anders Solheim 20.06.1967 for ''Ragnar Solheim''.

Des. 1969 - Solgt til ''Per Ektvedt''.

Mars 1971 - Solgt til ''Vidar Bakke Larsen''.

1 kv. 1974 - Solgt til ''Magne Arnold Røstad''.

14.09.1977 - Solgt til ''David Langeland''.

05.08.2004 - Solgt til ''Anne Mette Osmundsen'' og ''Geir Aven''.

28.11.2006 - Solgt til '' Kristin Merethe Chwartz-Henriksen'' og ''Jan Erik Olsen''.

06.07.2011 - Solgt til ''Jan Erik Olsen''.

===Bruksnr. 71, Fagertun; Solheimveien 4A - (0,7 mål)===

Utskilt fra bnr. 29 av Anders Solheim 20.06.1967 og solgt til ''Gerd og Viggo Simonsen''

1.kv. 1979 - Solgt til ''Gerd Simonsen''.

12.12.1986 - Solgt til ''Grethe Lindås''.

03.08.1994 - Solgt til ''Therese Berg''. Omfatter også: (Gnr. 80, bnr. 94).

13.06.2006 - Solgt til ''Richard Næss''. Omfatter også: Solheimveien 4 B (Gnr. 80, bnr. 100).

13.01.2012 - Solgt til ''Leif Erik Berg''.

===Bruksnr. 72,Solgry; Løkkeveien 17 - (1,2 mål)===

Utskilt fra bnr. 56 av ''Sirid Eskelund'' 18.07.1968.

18.07.1968 - Overdratt til ''Oddvar Myklebust''

06.02.2008 - Overdratt til ''Tove Myklebust Lima'' og ''Per Einar Myklebust''

03.07.2008 - Solgt til ''Dagfinn Hansen''

===Bruksnr. 73, Del av Løkkeveien - (1,7 mål)===

Utskilt fra bnr. 56 av ''Sigrid Eskelund'' 23.10.1968 for ''Andebu kommune'' til veier.

===Bruksnr. 74, Utgått matrikkel - (mål)===

Utgått matrikkelenhet. Sammenføyd 17.03.1995 m. bnr. 39.

===Bruksnr. 75, Moafeltet 52,6 mål - Veier og grøntareal - (23,1 mål)===

13.02.1973 - Overtatt av ''Andebu kommune'' fra bnr. 1.

====Feste nr. 1, Høyjordsmoa 9 - (1,029 mål)====

14.03.1973 - Er overdratt fra Andebu Kommune til ''Svein Knutsen''

12.04.1989 - Solgt til ''Jørgen Nergård''

26.08.1996 - Solgt til ''Ragnar Eckholdt'' og ''Marianne Mørken Eckholdt''

05.08.2016 - Solgt til ''Alexander Firing'' og ''Ronja Marie Heimstad Ekern''

====Feste nr. 2, Høyjordsmoa 7 - (1,065 mål)====

14.03.1973 - Er overdratt til ''Marvin Hermansen''

26.08.1994 - Er overdratt til ''Yvonne Samuelsen'' og ''Siw Hermansen''

26.08.1994 - Solgt til ''Jorunn Hermansen''

02.08.1999 - Solgt ''Vivi Irene Berggrav Tansøy''

16.01.2004 - Solgt til ''Thomas Støa''

13.10.2004 - Solgt ''Nadia Berntsen'' og ''Anders Sigmund Eltoft''

30.06.2006 - Solgt til ''Hans Ingvald Myhre''

28.10.2009 - Solgt til ''Ivar Myhre'' og ''Kristine Myhre''

====Feste nr. 3, Høyjordsmoa 1D - (1,095 mål)====

14.03.1973 - Er overdratt til ''Leif Johnny Gjermundrød''

14.03.1985 - Solgt til ''Ole Bernt Opstad'' og ''Reidun Karlsen''

07.08.1995 - Solgt til ''Trude Holtan'' og ''Jens Christoffersen''

18.08.2003 - Solgt til ''Jens Christoffersen''

====Feste nr. 4, Høyjordsmoa 3 - (1,001 mål)====

22.07.1974 - Er overdratt til ''Gunnar Janshaug''

04.07.2005 - Solgt til ''Linda Renate Andersen''

27.12.2021 - Overdratt til ''Bjørn Andersen og ''Lise Andersen.''

====Feste nr. 5, Høyjordsmoa 5 - (1,140 mål)====

19.06.1975 - Er overdratt til ''Arne Hansen''

01.09.1999 - Solgt til ''Renate Næss Hansen'' og ''Terje Halvorsen''

04.11.2004 - Solgt til ''Anne-Kathrine Bråthen'' og ''Geir Inge Pedersen''

02.05.2008 - Solgt til ''Geir Inge Pedersen''

====Feste nr. 6, Høyjordsmoa 5 - (1,287 mål)====

18.08.1975 - Er overdratt til ''Tor Arthur Berg''

====Feste nr. 7, Høyjordsmoa 13 - (1,583 mål)====

22.07.1974 - Er overdratt til ''Thorleif Orskaug''

====Feste nr. 8, Høyjordsmoa 15 - (0,795 mål)====

29.08.1974 - Er overdratt til ''Knut Steinar Johansen''.
Omfatter også bnr. 76, fnr. 1 på 0,568 mål. Totalt 1,363 mål.

====Feste nr. 9, Høyjordsmoa 8 - (1,028 mål)====

06.08.1974 - Er overdratt til ''Trond Myhre''

14.08.1991 - Solgt til ''Monica Skjelbred og Håvard Skjelbred''

04.11.1991 - Solgt til ''Leif Skjelbred''

26.04.2012 - Solgt til ''Lars Petter Skjelbred, Kjetil Skjelbred, Kristin Skjelbred og Håvard Skjelbred''

26.04.2012 - Solgt til ''Murtaza Rezahi'' og ''Ruhullah Rezahi''

09.03.2016 - Er overdratt til ''Ruhullah Rezahi''

====Feste nr. 10, Høyjordsmoa 10 - (1,008 mål)====
02.08.1974 - Er overdratt til ''Martin Nordby''

30.04.2009 - Solgt til ''Romy Regina Prochnow'' og ''Leif Egil Solberg''

====Feste nr. 11, Høyjordsmoa 2 - (1,192 mål)====

28.07.1976 - Er overdratt til ''Thorbjørn Johan Pedersen''

10.06.1988 - Solgt til ''Edith Mjell Pedersen''

21.07.2016 - Solgt til ''Julie-Nikita Svendsen Andersen'' og ''Krister Andersen''

====Feste nr. 12, Høyjordsmoa 4 - (0,994 mål)====

26.08.1976 - Er overdratt til ''Thor Anton Gran''

06.08.2007 - Solgt ''Henrik Hansen'' og ''Linn Cherie Andersen''

03.10.2008 - Solgt til ''Per Egil Jensen''

31.08.2011 - Solgt til ''Andreas Svendsen Undrum'' og ''Rebecka Lauritzen''

21.08.2013 - Solgt ''Alvydas Gerve'' og ''Zaneta Gerviene''

====Feste nr. 13, Høyjordsmoa 6 - (0,990 mål)====

02.09.1976 - Solgt Er overdratt til ''Gunnar Arnfinn Moe''

====Feste nr. 14, Kolstadveien 6 - (0,935 mål)====

16.09.1976 - Er overdratt til ''Bjørn Kristiansen''

22.06.2007 - Solgt til ''Tore Jacobsen'' og ''Heidi Jacobsen''

====Feste nr. 15, Kolstadveien 22 - (0,910 mål)====

30.11.1976 - Er overdratt til ''Telenor Eiendom Holding As''

====Feste nr. 16, Kolstadveien 2 - (1,094 mål)====

26.06.1978 - Er overdratt til ''Lars Johan Myhre''

13.07.1994 - Er overdratt til ''Solveig Myhre Lehmbecker, Inga Marie Sulutvedt, Øivind Myhre, Martha Myhre, Jorunn Myhre Gjersøe, Harald Myhre og Hans Myhre''

31.03.1995 - Solgt til ''Jarle Larsen'' og ''Tone Mette Horsgaard''

16.10.1996 - Solgt til ''Lillian Marie Birkeland Holmen'' og ''Bjørn Thore Holmen''

====Feste nr. 17, Kolstadveien 4 - (0,880 mål)====

April-1978 - Overdratt til ''Otto Næss''

25.02.1986 - Solgt til ''Sigurd Vestbøstad'' og ''Bjørg Vestbøstad''

15.09.1997 - Solgt til ''Arne Markus Hegg'' og ''Else Synnøve Nikolaisen''

14.10.2015 - Solgt til ''Øivind Holm''

====Feste nr. 18, Høyjordsmoa 12A - (0,966 mål)====

30.07.1982 - Er overdratt til ''Odd Næss''.

====Feste nr. 19, Kolstadveien 8 - (0,925 mål)====

28.08.1984 - Er overdratt til ''Tore Stensnes''

17.06.2005 - Solgt til ''Tom Erik Gyula Galambos'' og ''Gro Elisabeth Valebjørg Galambos''

03.07.2013 - Solgt til ''Tobias Løke'' og ''Lilly Bettina Baar-Dahl''

01.03.2021 - Solgt til ''Lars Jensen'' og ''Mathilde H. Johannessen''.

====Feste nr. 20, Kolstadveien 11 - (0,900 mål)====
06.03.1985 - Er overdratt til ''Åge Bøen''

24.01.1990 - Solgt til ''Jan Sigve Bjelland'' og ''Rosita Silvana Veim''

28.05.1999 - Solgt til ''Terje Egon Karlsson''

11.08.2005 - Solgt til ''Reidar Johansen, Knut Verner Johansen, Inger Annie Johansen og Kate Marie Ulriksen''

22.05.2006 - Solgt til ''Parita Arnesen''

06.06.2008 - Solgt til ''Thomas Trevland''

24.06.2015 - Solgt til ''Rita Sibylle Myhre'' og ''Fred Erik Ulleberg''

====Feste nr. 21, Kolstadveien 12 - (1,009 mål)====

03.06.1987 - Er overdratt til ''Bjarne Kristiansen'' og ''Anita Dahl Kristiansen''

25.08.2006 - Solgt til ''Irene Honerød''

05.04.2013 - Solgt til ''Alf Bjarne Thomassen''

22.08.2014 - Solgt til ''Jeanette Hanvik''

====Feste nr. 22, Kolstadveien 9 - (0,840 mål)====

06.03.1985 - Er overdratt til ''Tom Raymond Prøytz''

25.10.2000 - Solgt til ''Robert Wahlross, Beate Hunnestuen og Lars Ingvard Hunnestuen''

28.12.2004 - Solgt til ''Ronny Wahlross'' og ''Torine Yvonne Brunton''

02.03.2015 - Solgt til ''Jan Otto Otterkil Andersen''

====Feste nr. 23, Kolstadveien 10 - (0,900 mål)====

02.12.1985 - Er overdratt til ''Wenche Irene Braar''

====Feste nr. 24, Kolstadveien 5 - (0,817 mål)====
13.03.1986 - Er overdratt til ''Lennart Snygg''

23.05.1990 - Solgt til ''Tom-Roger Hellesland'' og ''Hanne Guterud''

15.12.1999 - Solgt til ''Roy Henning Ellefsrød'' og ''Karina Elisabeth Gram Ellefsrød''

10.03.2017 - Solgt til ''Lena Therese Gran'' og ''Aleksander Gran Nilsen''

====Feste nr. 25, Kolstadveien 5 - (0,827 mål)====
03.06.1987 - Er overdratt til ''Jan Erik Skogly og May-Tove Johnsen''

15.12.1995 - Solgt til ''Hans Jørgen Pung'' og ''Hanne Nilsen''

02.08.1999 - Solgt til ''Øyvind Disch Thorvaldsen''

17.06.2002 - Solgt til ''Morten Angell Andersen'' og ''Bente Wahl Hjulstad''

21.12.2010 - Solgt til ''Jasmina Mujkic'' og ''Edin Mujkic''

28.08.2014 - Solgt til ''Solveig Bersvendsen'' og ''Leif Tore Bersvendsen''

21.07.2016 - Solgt til ''Mette Nilsen Lund'' og ''Kurt Børge Lund''

====Feste nr. 26, Høyjordsmoa - (1,123 mål)====

09.02.1990 - Etablert ''boliger for ungdom av Andebu kommune''

17.03.1989 - Er overdratt til ''Lorents Næss''

====Feste nr. 27, Kolstadveien 7 - (0,927 mål)====
17.08.1989 - Er overdratt til ''Ruth Johnsen og Jan Atle Johnsen''

10.09.1999 - Solgt til ''Ruth Johnsen''

16.11.2011 - Solgt til ''Tone Helen Sletvold''

09.04.2014 - Solgt til ''Anette Lislelid'' og ''Ole Martin Hvål''

====Feste nr. 28, Kolstadveien 1A- (0,927 mål)====

02.07.1997 - Er overdratt til ''Bernt Hagen''

===Bruksnr. 76, Veier og grøntareal i Moafeltet - (15,7 mål)===

====Tomt nr. 1, Del av Høyjordsmoa 15 - (0,568 mål)====

29.08.1974 - Er overdratt til ''Knut Steinar Johansen'', se bnr.75, fnr. 8.

====Tomt nr. 2, Høyjordsmoa 17 - (1,186 mål)====

3. kv. 1975 - Er overdratt til ''Ragnar Solheim''

21.07.1983 - ''Vigdis Hermansen og Frank Hermansen''

23.04.1997 - Solgt til ''Henriette Thon Andersen og ''Geir Andersen''

08.07.2005 - Solgt til ''Kenneth René Johansen'' og ''Heidi Elisabeth Johansen''

09.11.2009 - Solgt til ''Kristine Abrahamsen'' og ''Lars Næss''

====Tomt nr. 3 ; Se nytt bnr. 91 nedenfor====

====Tomt nr. 4 ; Se nytt bnr. nedenfor====

====Tomt nr. 5 ; Se nytt bnr. nedenfor====

====Tomt nr. 6 ; Se nytt bnr. 90 nedenfor====

====Tomt nr. 7 ; Se nytt bnr. 89 nedenfor====

====Tomt nr. 8 ; Se nytt bnr. nedenfor====

====Tomt nr. 9 ; Se nytt bnr. 87 nedenfor====

====Tomt nr. 10 ; Se nytt bnr. 88 nedenfor====

====Tomt nr. 11, Del av Bassengveien 3 - (0,100 mål)====

10.06.1988 - Er overdratt til ''Jostein Seth''. Se gnr. 85, bnr. 17, fnr. 10.

===Bruksnr. 77, Solheimveien (Pensjonistboliger) 5A&B, 6A&B, 7A&B og 9A&B - (4,257 mål)===

22.07.1974 - Etablert for ''Anders Solheim'' fra bnr. 29.

23.08.1974 - Er overdratt til ''Andebu Kommune''

===Bruksnr. 78, Solheimveien Trekant-tomt - (0,167 mål)===

18.01.1977 - Etablert for ''Elida Aulesjord'' fra bnr. 49. og overdratt s.d. til ''Thorvald Aulesjord''.

===Bruksnr. 79, Utgått matrikkel - ( mål)===

Utgått matrikkelenhet. Sammenføyd 17.03.1995 m. bnr.59.

===Bruksnr. 80, Haugarplassen - Del av Idrettsanlegg (5,848 mål)===

03.03.1978 - Etablert fra bnr. 4 av ''Einar Hjerpetjønn'' for;

12.06.1978 - ''Høyjord Idrettslag''

===Bruksnr. 81, Utgått matrikkel - (mål)===

Utgått matrikkelenhet. Sammenføyd 18.04.1980 m. bnr.69.

===Bruksnr. 82, - Haugarplassen II - Del av Idrettsanlegg (6,118 mål)===

17.09.1979 - Etablert fra bnr. 1 av ''Nils Næss'' for; ''Høyjord Idrettslag'' 14.04.1980.

===Bruksnr. 83, - Del av vei- og grøntanlegg; - (4,531 mål)===

17.09.1979 - Etablert fra bnr. 1 av Lorents Næss for;

16.10.1979 - ''Andebu kommune''

==== Feste nr. 1, - Solheimveien 1A & 1B - (1,999 mål)====

13.11.1989 - Etablert for ''Andebu kommune''

02.04.1990 - ''Etableringsboliger for ungdom''

===Bruksnr. 84, - Løkkeveien 13 A (0,709 mål)===

I 1952 etablert fra bnr. 60 og overdratt til ''Torbjørn Berg''.

25.11.1993 - Solgt fra Torbjørn Berg til ''Håvard Skjelbred'' og ''Monica Skjelbred''

16.11.1998 - Solgt til ''Håvard Skjelbred''

===Bruksnr. 85, - Høyjordsmoa 12B - (1,195 mål)===

01.07.1998 - Etablert fra bnr. 76 til ''Andebu Kommune''

17.08.1998 - Solgt fra Andebu Kommune til ''Eldar Kristiansen''

28.02.2006 - Solgt til ''Jan Åge Isaksen'' og ''Annette Yvonne Johansen''

20.04.2007 - Solgt til ''Linda Jacobsen'' og ''Øystein Aastorp Hermansen''

09.03.2015 - Solgt til ''Ewa Danuta Reichel'' og ''Aleksander Stanislaw Koscielniak''

===Bruksnr. 86, - Kolstadveien 26 - (1,600 mål)===

09.10.1998 - Etablert fra bnr. 28 for ''Paul Eriksen''

===Bruksnr. 87, Tomt nr. 9 - Del av Bassengveien 1 - (0,558 mål)===

05.04.2000 - Etablert fra bnr. 76 for ''Tore Holm''

===Bruksnr. 88, Tomt nr. 10 - Bassengveien 6 - (0,849 mål)===

05.04.2000 - Etablert fra bnr. 76 for ''Wenche Marie Durrans''

===Bruksnr. 89, Tomt nr. 7 - Bassengveien 2 - (1,082 mål)===

05.04.2000 - Etablert fra bnr. 76 for ''Bjørn Arild Andersen''

===Bruksnr. 90, Tomt nr. 6 - Bassengveien 4 - (0,909 mål)===

24.04.1967 - Etablert fra bnr. 76 for ''Torfinn Sukke''

30.04.1999 - Etablert for ''Jon Asle Ottne''

05.04.2000 - Etablert fra bnr. 76 for ''Egil Andersen''

===Bruksnr. 91, Tomt nr. 3 - Høyjordsmoa 19 - (1,062 mål)===

05.04.2000 - Etablert fra bnr. 76 for ''Svein Harald Tveit''

===Bruksnr. 92, Løkkeveien 10 - (0,371 mål)===

29.01.2001 - Er overdratt fra Vigdis Hermansen og Frank Hermansen til ''Erling Hermansen''

05.06.2012 - Er overdratt til ''Yvonne Samuelsen, Frank Hermansen, Wenche Ness og Siw Hermansen''

05.06.2012 - solgt til ''Christian Emil Vermelid''

07.04.2021 - solgt til ''Kari Theane Evensen og ''Kjell Einar Evensen''.

===Bruksnr. 93, Utgått matrikkel - ( mål)===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 94, Utgått matrikkel - ( mål)===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 95, Høyjordsmoa 21 - (1,0 mål)===

11.05.2007 - Solgt (tomt) fra Andebu Kommune til ''Nils Skjelbred''

===Bruksnr. 96, Høyjordsmoa 14 - (1,1 mål)===

19.01.2007 - Solgt (tomt) fra Andebu Kommune til ''Nuris Mercedes Almanza Herrera Aulesjord og Roger Aulesjord''

===Bruksnr. 97, Del av Høyjordsmoa 23 - (0,4 mål)===

06.06.2007 - Solgt (tomt) fra Andebu Kommune til ''Gordon Terjesen''

===Bruksnr. 98, Utgått matrikkel - (mål)===

====Bruksnr. 98, feste 1 - Nesveien 465 & 467 - (1,2mål)====

01.07.1963 - Er overdratt til ''Ivar Næss''

22.09.2010 - Er overdratt til ''Karin Næss''

28.09.2012 - Er overdratt til ''Inger Nielsen'' og ''Ann Elisabeth Ødegård''

06.11.2012 - Solgt til ''Thomas Gran''

====Bruksnr. 98, feste 2 - Løkkeveien 25 - (0,9mål)====

01.07.1963 - Er overdratt til ''Anton Næss''

29.06.2006 - Er overdratt fra Anton Næss til ''Anne Elise Næss''

31.08.2009 - Solgt til ''Eirik Andreas Ommedal'' og ''Tone Kristin Snygg''

21.03.2014 - Er overdratt fra Tone Kristin Snygg til ''Eirik Andreas Ommedal''

16.07.2021 - solgt til ''Charlotte Marie Ringsrud Viker'' og ''Håvard Ringsrud Viker''

====Bruksnr. 98, feste 3 - (1.000 mål)====

01.07.1963 - Er overdratt til ''Thorvald Aulesjord''

====Bruksnr. 98, feste 4 - Løkkeveien 4 - (0,9 mål)====

16.02.1965 - Er overdratt til ''Ronny Hansen''

19.04.1969 - Er overdratt til ''Henny Fredriksen''

3.kv. 1976 - Er overdratt til ''Anna Kristina Solberg''

15.03.1982 - Er overdratt til ''Ellen Skarsholt''

09.02.2000 - Er overdratt til ''Marie Yvonne Stølan''

25.06.2013 - Solgt fra Therese Berg og Leif Erik Berg til ''Ronny Hansen''

26.05.2014 - Tomt er overdratt fra Lorents Næss til ''Ronny Hansen''

06.06.2016 - Solgt til ''Geir Hansen''

====Bruksnr. 98, feste 5 - Løkkeveien 2 - (1,0 mål)====

06.08.1964 - Er overdratt til ''Ragnar Sønseth''

15.05.2000 - Solgt til ''Janne Merete Terjesen''

===Bruksnr. 99, Veier og grøntaral "Hammeren" - (8,7 mål)===

===Bruksnr. 100, Solheimveien 4B - (0,8 mål)===

13.01.2012 - Solgt til ''Ronja Marie Heimstad Ekern'' og ''Alexander Firing''

17.08.2016 - Solgt til ''Frode Fadum Holm''

===Bruksnr. 101, Hammeren 1 - (0,8 mål)===

===Bruksnr. 102, Hammeren 3 - (0,8 mål)===

===Bruksnr. 103, Hammeren ? - ( mål)===

===Bruksnr. 104, Hammeren ? - ( mål)===

===Bruksnr. 105, Hammeren 10 - (0,535 mål)===

08.04.2021 - Solgt fra ''Hans Kristian Høijord'' til ''Robert Henriksen.''

07.04.2022 - Solgt til ''Lur Eiendom AS.''

===Bruksnr. 106, Hammeren 12 - (0,6 mål)===

===Bruksnr. 107, Hammeren 14 - (0,6 mål)===

===Bruksnr. 108, Hammeren 16 - (0,7 mål)===

10.05.2021 - Solgt fra Hammeren Utvikling As til ''Ida Irene Westli.''

===Bruksnr. 109, Hammeren 18 - (0,? mål)===

===Bruksnr. 110, Hammeren 16 - (0,9 mål)===

===Bruksnr. 111, Hammeren Grøntaral - (6,4 mål)===

===Bruksnr. 112, Løkkeveien 4 - (1,0 mål)===

25.06.2013 - Solgt fra Therese Berg og Leif Erik Berg til ''Ronny Hansen''

26.05.2014 - Tomt solgt fra Lorents Næss til ''Ronny Hansen''

06.06.2016 - Solgt til ''Geir Hansen''

===Bruksnr. 113, Løkkeveien 9 - (0,9 mål)===

29.11.2013 - Tomt solgt fra Lorents Næss til ''Tore Berg''

===Bruksnr. 114, Kolstadveien 14 - (0,9 mål)===

29.11.2013 - Tomt solgt fra Lorents Næss til ''Jeanette Rørvik og Jon Kirkebø Rosslund''

===Bruksnr. 115, Løkkeveien 11 - (1,0 mål)===

29.11.2013 - Tomt solgt fra Lorents Næss til ''Leif Halvorsen''

===Bruksnr. 116, Nesveien 584 - (2,0 mål)===

09.09.2013 - Er overdratt fra Knut Bærland til ''Turid Elisabeth Bærland''

===Bruksnr. 117, Løkkeveien 23 - (1,0 mål)===

29.11.2013 - Tomt solgt fra Lorents Næss til ''Gerd Aulesjord'', f. 1943, d. 2020.

05.03.2021 - solgt fra Atle, Ole Kristian og Roger Aulesjord til ''Rolf Arne Johnsen''.

===Bruksnr. 118, Kolstadveien 16 - (1,1 mål)===

29.11.2013 - Tomt solgt for fra Lorents Næss til ''Steinar Trevland''

===Bruksnr. 119, Kolstadveien 18 - (1,1 mål)===

09.10.2013 - Solgt fra Syver Næss til ''Anette Lindhjem Brekkå'' og ''Idar Brekkå''

29.11.2013 - Tomt solgt fra Lorents Næss til ''Anette Lindhjem Brekkå'' og ''Idar Brekkå''

===Bruksnr. 120, Kolstadveien 20 - (1,0 mål)===

05.12.2013 - Tomt solgt fra Lorents Næss til ''Jonny Svendby'' og ''Anne-Lene Stulen''.

04.10.2016 - Solgt fra Jonny Svendby til ''Anne-Lene Stulen''.

===Bruksnr. 121, Del av Kolstadveien, nord - (0,9 mål)===

==Husmenn==
Husmenn, se slutten av [[Vestre Høyjord]].

Andebu prestegård

2022-04-04T08:28:33Z

Solveig: /* Feste nr. 40, «Tomt nr. 40» Myrkollveien 8, Feste nr. 40 */

==='''16 Andebu Prestegård'''===

Angående navnet Andebu henvises til Kulturbindet, s. 5. Foruten de der gjengitt forsøk på forklaring anfører [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] også flere andre muligheter, men konkluderer med at navnets opprinnelse er usikker. En av disse muligheter er å anta at første ledd i den gamle form ''Andabu'' skulle være eieform av et personnavn ''Andi''; NG finner dog en slik forklaring mindre rimelig, da ingen av de andre bygdenavn på -bu synes å inneholde et personnavn. Imidlertid har, som påpekt av Kåre Lunden (i Maal og Minne 1970, s. 136 ff), en rekke gårdsnavn på -bu et personnavn som første ledd, og bygdenavn er i mange tilfelle opprinnelig gårdsnavn. Derfor kan det godt tenkes at vi også i ''Andabu'' har et personnavn som første ledd. Den amerikanske forsker Christopher S. Hale, som i sin avhandling «Place Names in the Parish of Andebu» (Chicago 1972), studerer stedsnavnene i vår bygd, er av samme oppfatning, og han heller til at vi har å gjøre nettopp med navnet ''Andi'', som også ellers finnes i norske stedsnavn. Lignende meninger forfektes av cand. philol P. A. Nordseth i «Tbg. Blad» for 4/9 1976 og i «Maal og Minne» h. 3/4 for 1979; han mener dog at ''Anund'' er det personnavnet som snarest kommer i betraktning.

Kildene fra middelalderen gir oss ingen opplysninger om prestegården i Andebu i den tiden eller om noen gård som skulle ha hett ''Andabu''; de eneste ganger navnet ''Andabu'' finnes, er i forbindelsene ''Andabu sokn'' eller ''Andabu kirkja''. Men dette motbeviser ikke at det fra gammelt kan ha vært en gård med navnet ''Andabu'', som etter hvert er blitt prestegård og har gitt hele prestegjeldet navn. Og, som nevnt i Kulturbindet, vi har den dag i dag et lite indisium som peker i retning av at ''Andebu'' er et gammelt gårdsnavn: folk sier at de har vært «''på Andebu''» når de har vært i prestegården, et uttrykk som nok må antas å være gammelt. På samme måte ble han som var forpakter på prestegården først på 1900-tallet, kalt «Krestoffer ''Andebu''». Men om selve navnets ''betydning'' kan fortsatt intet helt sikkert sies.

'''Oldtidsminner.''' På Andebu prestegård er funnet et kileformet økseblad av jern, antagelig fra yngre jernalder, samt en øks av jern, fra middelalderen; begge funn er oppbevart i Oldsaksamlingen.

På Åsgård (bnr. 11) fant Thor Hotvedt for noen få år siden en egenartet skafthulløks av kleberstein, som ifølge brev til Hotvedt fra Oldsaksamlingen av 19/11 1976 må være laget ca. 2000 f.Kr. og ikke kan ha vært i bruk som øks, men snarere må ha tjent som en slags status- eller rangsymbol. Oppbevart i Oldsaksamlingen.

På Åsgård, ca. 300 m syd for husene, er det et høydedrag hvor det tidligere har ligget mange gravhauger, men da de er blitt brukt som sandtak, er de fleste av dem helt eller delvis ødelagt. Ved en befaring i 1932 fantes det på høydedragets sydligste del to urørte gravhauger, henholdsvis 15 og 20 m i tverrmål, og ca. 20 m nord for disse en langhaug, 20 m lang og 5 m bred, hvorav det var tatt en del grus. En av haugene kalles «Slottet». På den haugen er funnet to kvernsteiner til handkvern og et «sverd».

Om prestegårdens historie i middelalderen vet vi ikke annet enn at den i 1398 ([[Rødeboka|Rødeboken]]) hadde en skyld på 3 markebol; på den tid var parter i Kullerød og Kirkerød lagt til prestebordet, og har vel da vært drevet som underbruk under prestegården. Også fra de første århundrer etter reformasjonen har vi bare spredte opplysninger, som blir gitt i det følgende.

'''Bålag:''' Antagelig begge Flåttengårdene, Ødegården, Møylandgårdene og Kullerød.

'''Skylden.''' I 1723 taksert til 3 skpd. tunge. I 1751 befalte kongen at prestegårdene skulle utlegges til dragonkvarterer, skyldsettes og betale skatter og avgifter i forhold til den ansatte skyld. Skyldsetning på Andebu prestegård ble holdt 4/1 1752, og skylden satt til 1 skpd. 8 lispd. tunge (iberegnet ødeplassene Skjeggerød og Moland). 1838: 18 daler 15 skill. 1888: 34 mark 25 øre. 1904 (etter frasalg av husmannsplasser m.v.): 21 mark 50 øre. 1950: 17 mark 66 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 4
| | 20 kuer, 9 stuter
| | 16
| | 15
| | 7
| | 12
| |
| |
| |
|- valign="top"
!
| Tolf husmann :
| |
| | 2
| | 2
| | 3
| |
| | 3
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 4
| | 26
| |
| | 12
| |
| |
| | 100
| |2 skj. hvete, 3 t bl.korn, 30 t havre, 8 t havre
| |
|- valign="top"
!
| 2 husmenn:
| |
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1803
| 1
| | 4
| | 16
| |
| |
| |
| |
| |
| | 20 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 1
| | 4
| | 30
| |
| |
| |
| |
| |
| | 24 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 1 (+ 11 plasser)
| | 7
| | 44
| |
| | 22
| |
| |
| | 3
| | ¼ t hvete, 1½ t rug, 4 ½ t bygg, 43 t havre, 50 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 1 (+ 10 plasser)
| | 7
| | 62
| |
| | 24
| |
| | 2
| | 400 skpd.
| | 2 t hvete, 1 t rug, 3 ½ t bygg, 41 ¼ t havre, 44 t poteter
| | 6 10 8 5 5
|- valign="top"
!1875
| 1 (+ 10 plasser)
| | 8
| | 41
| | 22
| | 21
| |
| |
| |
| | 1 ½ t hvete, 1 ⅝ t rug, 4 ⅜ t bygg, 41⅝ t havre, 100 skålpd. grasfrø, 44 t poteter, 2 mål turnips
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 1
*1888: 1
*1904: 13
*1950: 35

'''Antall personer.''' På selve prestegården:
*1801: 10
*1865: 13
*1875: 12
*1891: 13

På husmannsplassene:
*1801: 39
*1865: 60
*1875: 53
*1891: 48

'''Andre opplysninger.'''
*1575: Tillagt prestebordet var bl.a. ''Østre Flåtten, Kullerød, Møyerød'' og ''Kråkerød'', og disse ble nok da drevet under prestegården.
*I 1645 opplyser sogneprest Skabo i et kirkeregnskap: «Andebu prestegård har disse underliggende ødegårder. ''Flåtten'' [østre], ''Kullerød'', ''Møyerød'', ''Skjeggerød'' og ''Moland'', av hvilke de to brukes til eng, de andre til fehavn; ti prestegården er liten i seg selv. Til nevnte Flåtten er en halv foss til en flomsag, dog brukes der nu ingen sag der uti, men alenest en skvett-mølle. Nevnte Moland har også en liten skvett-mølle. Hva seg skogen belanger, da var den som nyttig var mest uthuggen, da jeg underskrevne kom til Andebu i april 1619. Dog finnes her ennu nogen skog til at bygge og forbedre residensen med og den ved makt at holde.»
*1661: «Prestegården, som kalles Annebo, och iætzige sogneprest Hr. Jens Pedersen påbor og bruker med tilhørende luter og eiendeler, der av arilds tid vært landskyld och leding løs [dvs. befridd for] unntagen Kirkerød ødegård alene, en ubygd plass der under brukes, skylder til Tønsberg provsti 2 pd. smør med bygsel og leding in alles ½ dir. 2 skill. Videre eller mer om prestegården af førnevnte Hr. Jens Pedersen ei angiven.»
*I 1664 gir sogneprest Christianstad følgende opplysninger: «Prestegården i Andebu er i seg selv helt liten og ringe, og derfor er etterskrevne jorder og enge tillagte (fra arilds tid likesom prestegården uten leding og landskyld): tvende ''Moland'', ''Skjeggerød'', ''Kråkerød'', ''Flåtten'', ''Møyerød'' og ''Kullerød''; og ligger samme jorder rundt prestegården, noen til åker, andre til eng, andre til fegang. Under prestegården brukes også tvende jorder for årlig landskyld og leding; det ene kalles ''Kirkerød'' og skylder årlig 2 pd. smør til Tunsberg provsti; det annet kalles ''Hogsrød'' og skylder 2 kalvskinn til Vivestad kirke. For begge jorder må jeg nu gi provstiets forvalter full bygsel. — — — En flomsag og en liten bekkemølle, som brukes alene til husbehov. Skogen, som er gran, er her meget ringe; den er nesten helt fortørket; så er også stubbegang ofte skjedd på dette sted. 5 tjenestedrenge, derav 3 til halve. Inventar: 2 gamle kjør, 1 2-års stut, 2 gjess, 1 kjele på 1 ½ bpd., 1 gryte på 10 mk., 1 gl. kar.» —
*1723: Jordarten middelmådig, til dels sandig og kjøllendt; tungdrevet. Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer; fehavn hjemme. 2 husmenn, bruker Øvre og Nedre Moland.
*1803: Fornøden skog og havn, men skarp åkerjord og besværlig å bruke.
*1820: I god drift. God havn, skog til behov og noe til salg. Endel rydningsjord på havnens bekostning.
*1869: Har 884 mål åker og eng [heri innbefattet alle husmannsplassene], mest av god og middels beskaffenhet; endel myr kan oppdyrkes. Noe tungdrevet. Tilstrekkelig havn. Nok skog til husbruk, og årlig kan av skogsprodukter av gran, furu og bok selges for 45 spd.

''Eiendomsretten'' til prestegårdene er et vanskelig spørsmål, som kjente rettslærde og historikere har ført en livlig diskusjon om siden midten av forrige århundre. Tilhører prestegårdene staten, kirken eller presteembetene? Meningene har vært delte. Den siste større historiske undersøkelse over dette er gjort av professor Gudmund Sandvik i hans bok «Prestegard og prestelønn» fra 1965; han konkluderer med at det er staten som eier prestegårdene. Kirkedepartementet ønsket også en utredning av spørsmålet på juridisk grunnlag, og i 1968 ble professor Knut Robberstad oppnevnt til å foreta dette utredningsarbeid. (Se nærmere St.meld. nr. 25 (1969—70)). Noe resultat av utredningen foreligger ennå ikke (1980), og avgjørende innvendinger mot Sandviks konklusjon er visstnok hittil ikke fremkommet.
[[Fil:Flyfoto_Andebu_presteg%C3%A5rd.jpg|mini|400px|Andebu prestegård. I bakgrunnen Ødegården og Ø. Flåtten. Foto Widerøe's Flyveselskap.]]
Andebu prestegård ble drevet av sogneprestene selv til ca. 1890; siden da har eiendommen vært forpaktet bort. (Se ndfr. avsnittet om forpaktere.)

I 1575 oppgis, som vi hørte (foruten Østre Flåtten) Kullerød, Møyerød og Kråkerød å være underbruk under prestegården (prestebordet); ca. 1400 eide prestebordet 3 løp smør i Kullerød. Alle disse bruk er sannsynligvis gamle middelaldergarder, som ved gave eller på annen måte er blitt lagt til prestegården. Av disse er Møyerød og Kråkerød i dag forsvunnet; det siste står fra slutten av 1600-åra og utover i 1700-tallet oppført som underbruk under [[Nordre Haugan]] (s. d.). Iflg. Kolbjørn Hotvedt skal Møyerød ha vært på det nåværende Åsgårds grunn (se bnr. 11). ''Kullerød'' ble siden delt opp i flere husmannsplasser; se ndfr. I ''Kirkerød'' eide prestebordet ca. 1400 ½ øresbol. Også dette må sikkert ha vært en gammel middelaldergard; allerede den forholdsvis store skyld (senere 2 bpd. smør), tyder på det. Kirkerød tilhørte Tunsberg prosti, senere grevskapet. Det nevnes i 1660-åra som underbruk under prestegården, likeså i 1752, men presten måtte altså betale landskyld av eiendommen. Navnet Kirkerød er i dag glemt, og stedet kan ikke lenger lokaliseres. Om ''Hogsrød'', se under Østre Flåtten. Om husmannsplassene ''Moland'', ''Skjeggerød'', ''Ødegården'' og ''Hagen'' og de tilsvarende respektive selveierbruk, se ndfr.

Om de enkelte prester og deres familier, se Kulturbindet, s. 352—69.

I 1600-åra og først på 1700-tallet var det helt alminnelig at prestene var store jordegodseiere. For Andebu gjelder dette særlig prestene Jens Skabo (1655—64), Peder Christianstad (1664—1703) og Jens Pedersen (1703—15). Foruten at de hadde inntektene av selve prestegården med underbruk og landskylden av eiendommene under prestebordet (se ndfr.), eide de en rekke gårder, helt eller delvis, både i Andebu og i nabobygdene. Om dette, se L. Berg, «Andebu», s. 120—21. Foruten de der nevnte eiendommer kan nevnes at i siste halvdel av 1600-tallet eide prestefamilien i kortere og lengere tid følgende gårder i ''Sandar'': Namløs, Lille Førstad, Bjørnumrød, Lasken og ca. halvdelen i Hafallen, i ''Tjølling'' hadde de: Nordre Skalberg, Øvre Klåstad og ca. halvdelen i Østre Lingum. Bare av disse gårdene i Sandar og Tjølling var landskylden henved 30 bpd. smør, svarende til seks store fullgårder. Dertil så et betydelig antall gårder og gårdparter i Andebu, Sem o.a.st.

Til prestens underhold (''prestebordet'', eller ''prestebolet'') var fra eldgammel tid i hver bygd utlagt, foruten selve prestegården, inntektene av en del spredt jordegods, som vel for det meste var skjenket prestebordet som gaver. L. Berg gir i sin bok «Andebu», s. 281—84 en oversikt over dette jordegods og inntektene av det ca. 1400, i 1575 og i 1664. I sistnevnte år omfattet disse prestebordet «tilliggende og nådigst medforlente gårder og jorder», i ''hovedsognet'' parter i følgende gårder: Gran, Granerød, Gravdal, Kirkerød, Kvansrød (u. Rød), Gusland, Bakke (u. Ø. Hallensvedt), samt Bergan (u. V. Hotvedt) og Berganfossen og halve Gåserød; i ''Høyjord'' sogn: Prestegården, Klosteret, Honerød og part i Valmestadrød; i ''Kodal'' sogn: Prestbyen, Sti, Verpedal (u. Ø. Hasås), samt parter i Svartsrød, Kleiven (u. Skorge) og Burvall (u. Skorge); i ''Sandar'': Skjeggerød (u. Torrestad) og part i fossen; i ''Vivestad'': halve Øvre Lønn; i Arnadal: Stubsrød (u. Vennerød); i ''Skjee'': part i Gjein. En stor del av dette prestebord-godset sto uforandret i lang tid.
Den samlede landskyld av disse eiendommer utgjorde, omregnet til smørskyld, bortimot 20 bpd. smør, eller svarende til 3—4 fullgårder. I 1821 kom lov om salg av dette «benefiserte» godset, og hovedmengden av det var solgt før 1850, som regel til oppsitteren. Salgssummene gikk til Opplysningsvesenets fond. Til vederlag for landskylden m.v. skulle presten ha en årlig jordavgift av gården.
Som L. Berg påpeker, stammer det nok da ikke helt når presten Christianstad i 1664 beklager seg over de små inntekter og skriver at prestegården «i seg selv er helt liten og ringe», og «enhver vet at dette sogns innbyggere er et forarmet folk». L. Berg påviser at bygdefolkets kår i Andebu jevnt over på denne tid må ha vært bedre enn f.eks. i Sandar og Hedrum, og at Andebu prestekalls faste inntekter lå omtrent på gjennomsnittsnivået for de øvrige bygder i Vestfold.

En ikke ubetydelig del av prestenes inntekt utgjorde deres andel i ''tienden'', i Vestfold tredjeparten. I 1600-åra var den gjennomsnittlig på 50—55 tønner havre og noen skjepper bygg og hommelkorn (rug og hvete); havreprisen var for det meste 3 ort tønna. Av andre, uvisse inntekter kan nevnes høytidsoffer, en «utferdsku» etter hver avdød bonde og bondekone o.a. Tiendeinntekten holdt seg lenge nokså stabil. I 1775 oppgir presten den til vel 60 tønner havre, 2 ½ tønner blandkorn og 8 ¾ rdl. i rede penger. Landskylden av prestebordets eiendommer var på samme tid 23 rdl. Dessuten hadde presten en fast «gave» av hver gård, i gjennomsnitt 1 ort.

Sogneprest Peder Crøger gir i 1775 følgende «selvangivelse»:

Tiende og landskyld . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 rdl.

Offer på de 3 høytider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 »

Aksidenser (tilfeldige inntekter) . . . . . . . . . . . . . . . 80 »

Tils. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 300 rdl.

Derfra fragår:

Ordinær presteskatt . . . . . . . . . . . . . 13 rdl.

Frivillige gaver . . . . . . . . . . . . . . 3 »

Akademi-skatt . . . . . . . . . . . . . . . 3 »

Konsumpsjon . . . . . . . . . . . . . . . . 7 »

Skatt av prestegården og landskylden . . . . 4 »

Kapellanens lønn . . . . . . . . . . . . . . 80 » 100 rdl.

I behold 190 rdl.

Derav betalt i prosentskatt 5 ½ rdl.

Av kapellanens lønn og offer betalt i prosentskatt 2 rdl. 20 skill.

Presteenkens pensjon 30 rdl.

Tienden som naturalytelse ble etter hvert avløst av en fast pengeavgift; dette ble stadfeste i en lov av 1801. Ca. 1830 hadde f.eks. en større gård som Øvre Skjelland en prestetiende i penger på 1 spd. 2 ort 6 skill, (svarende til 4 kvarter havre og ½ setting blandkorn); ca. 1890 var prestetienden for gårdene på Ø. Skjelland kr. 11,14. For en mindre gård som Kleppan i Høyjord var ca. 1830 prestetienden i penger 1 ort 9 skill, (svarende til 1 kvarter havre); ca. 1890 var den kr. 1,11. Prestetienden ble endelig avskaffet ved lov av 1939.

I 1896 beregnet sognepresten sine årlige inntekter av embetet til kr. 3400; nettoutbyttet av prestegården satte han til kr. 1000. I skatter og avgifter fragikk ca. kr. 1000.

23/8 1730 var det deleoppgang mellom Moland-skogen u. Andebu prestegård og Skjeau-skogen. (Se pb. 4, fol. 34, S. Jarlsbergs sorenskr.)

6/8 1742 var det deleoppgang mellom prestegården og Østre Flåtten, rekvirert av sogneprest Peder Crøger og Flåttens nye eier, løytnant Rothe. Forretningen ble ledet av sorenskriveren og 6 lagrettemenn fra Stokke. Partene la fram beskrivelse av en minnelig oppgang av 15/10 1739 mellom de to gårder, hvori var innført ord til annet et skjelne og dele av 13/7 1602, forrettet av sorenskriver Oluf Kjærås.

Retten bega seg til et sted som Erik Jørgensen klokker påviste. Man fant rester av et gjerde som var nevnt i delebrevet. Man gikk så vestover og over den vei som ligger utenfor det nå stående gjerde til man fant Kløvne(?)-steinen. Videre nevnes noen steiner og en bekk med en gammel fiskeslede. Man gikk så tilbake og blinket. Deretter gikk man østover fra gjerdet, satte opp staker i åker og eng og blinket i skogen, inntil elven ved Kulerødengen, hvor man fant en bratt bergnabbe 4 skritt nordenfor. Delesteiner skal ordnes iflg. loven.
Man bega seg så til et gjerde ved en myr. Der finnes en rygg som går ned i en bekk som deler mellom Flåtten og Sukke. Man skal ordne med dele også her. Løytnanten og presten ble forlikte.

Prestegården hadde selvsagt en stor ''husholdning'' med mange ''tjenestefolk''. I 1676 oppgir således presten Christianstad at han har «3 karlspersoner og en pike», og dessuten «til kveget at røkte» 4 mann og 4 kvinnfolk. Og i 1690 har han, foruten «et kvinnfolk i stuen og kjøkkenet, Margrete Jørgensdatter», i bondeavdelingen: 3 arbeidspiker, Guri Kristensdatter, Marte Brynildsdatter, Maren Hansdatter, og 2 arbeidsdrenger, Kristen Halvorssøn og Hans Dimanssøn.

I en oppgave samtidig i anledning «ildstedsskatten» oppgir han å ha 14 ildsteder: 6 kakkelovner, en skorstein i kjøkkenet, en i studiekammeret, en i drengestuen, en bryggekjele, en bakerovn, en kjone, en smie og et ildsted hvorpå varmes vann til kreaturene.
Som et kuriosum kan nevnes at presten Michael Crøger i 1739 har fanget 4 ulveunger i en av ham oppsatt ulvestue.
I 1801 hadde presten Faye 2 tjenestedrenger og 5 tjenestepiker.

'''Forskjellig om bygningene på prestegården og gårdsdriften.'''

Om prestegårdens bygninger fram til ca. 1830, se Kulturbindet, s. 423—34.

I 1867 ble oppført ny stall, bekostet av almuen. S.å. ble sogneprest Pedersen, som var meget interessert i gårdsdrift, tilstått et lån på 300 spd. til drenering av jordstykker på prestegården; to år senere fikk han ytterligere 100 spd. til samme formål. Ved sogneprest H. E. Hansens tiltreden ble det i 1885 holdt åbotsforretning, hvorunder det særlig ble påpekt at fjøset med lade og svinestall var i elendig forfatning og måtte repareres for kr. 400; ingenting ble imidlertid gjort med dette i de følgende år. Hansen fikk i åra 1886—88 lån på tils. vel kr. 3000 til utbedring av presteembedets del av hovedbygningen.

I 1894—95 solgte sogneprest Thaulow 239 skpd. høy og 89 ½ skpd. halm for kr. 612, som ble benyttet til innkjøp av diverse kunstig gjødning; i alt hadde han på 8 år kjøpt kraftfôr og kunstgjødsel for ca. kr. 2000. I 1897 var det omsider ferdig planer for ny uthusbygning (lade og fjøs). Kostnadene ble beregnet til kr. 7800, hvorav Stortinget bevilget kr. 5500, mens kr. 900 var bidrag av prestegårdsskogens nettoutbytte og kr. 1400 var lån til embetets innehaver. I 1899 sto bygningen ferdig. Ny kirkestall til bruk for almuen ble oppført ca. 1890. Ved århundreskiftet ble bygd ny hestestall for prestegården. I 1936 ble bygd garasje for sognepresten, året etter nytt hønsehus. Sogneprest Hafstad fikk endelig i 1948, etter gjentatte søknader gjennom mange år, en bevilgning til nytt stabbur på kr. 2000; resten, ca. kr. 6000, skulle tas av inntekten for solgt tømmer i havnehagen. I 1949 sto det nye stabburet ferdig.

[[Fil:Andebu_presteg%C3%A5rd_1890.jpg|mini|Fra Andebu prestegård ca. 1890.]]
Det gamle stabburet ble revet i 1968/69. I 1949 ble også anlagt trykkvannsanlegg og nytt elektrisk pumpeanlegg; utgiftene ble delt mellom kommunen og Kirkedepartementet. Ellers har det i de senere år vært foretatt en rekke større og mindre reparasjoner. Ny silo er bygd, og betydelige arealer drenert. Ny forpakterbolig ble bygd i 1971.

Om den såkalte «Communalgården», se Kulturbindet, s. 434. Den er nå (1980) revet og lagret i kirkestallen. Det er meningen å sette den opp igjen, men plasseringen er ennå ikke bestemt.

Pr. 1/1 1970 besto bebyggelsen av prestebolig, forpakterbolig, driftsbygning samt 6 mindre bygninger. Samlet brannforsikringssum var kr. 977 000.

'''Reduksjonen av prestegårdens areal.'''

Ved lov av 19/6 1882 om «Salg av det Overflødige av Embedsgaarde» ble det gitt anledning til bortsalg av parter av embedsgårder, deriblant prestegårder. For Andebu prestegårds vedkommende fastsatte en embedsmannskommisjon ved forretninger i 1886 og 1890 omfanget av den i loven foreskrevne reduksjon. Ved reduksjonen gikk prestegårdens skyld ned fra 34,25 mark til 21,50 mark. I de følgende år ble det frasolgt en rekke husmannsplasser og andre parter. Salget av deler av prestegårdene inngikk i et fond, Prestegårdsfondet. Av rentene av dette fondet fikk prestene erstatning for den nedgang i deres inntekter som bortsalget av prestegårdsparsellene medførte. I sådan erstatning fikk f.eks. for Andebus vedkommende sogneprest Hansen for tiden 1/5-31/12 1892 utbetalt kr. 633; 7 parseller var da solgt.

I 1907 var gårdens areal 266,5 mål dyrket jord (mot i 1865 oppgitt til 884 mål, da iberegnet alle husmannsplassene) og 1973 mål skogmark og havn. I 1970 var det dyrkede areal 200 mål, kulturbeite 50 mål, heimeskog 50 mål, skog under skogvesenets forvaltning 1280 mål. Før første verdenskrig besto gårdens besetning av 4 hester, 15 storfe og 10—12 ungfe. Av omtrent samme størrelse var besetningen ca. 1950. I 1905 ble avlingen oppgitt til 80 hl havre, 20 hl rug, 25 hl hvete, 60 hl poteter, 160 hl turnips og fôr til en reisehest, og det ble solgt melk for kr. 2000 i året. Ca. 1950 var avlingen ca. 20 tonn korn, 50 tonn poteter og 60 tonn kålrot, dessuten ca. 200 lass høy. I dag er driftsmåten ensidig korndyrking.

Siden 1956 har ikke prestene lenger noen inntekt av prestegårdene, idet de fra da av får kontant lønn etter statens lønnsregulativ.

For hver prestegård fungerer siden 1898 et prestegårdstilsyn. Tilsynet består f.t. av følgende: Jakob Kjærås (formann), Tidemand Hillestad og Oddvar Aske.

Tilsynet og forvaltningen av Opplysningsvesenets fonds skoger, derunder prestegårdsskogene, ligger siden 1957 under Direktoratet for statens skoger. Andebu prestegårds skog er underlagt Grenland skogforvaltning, Skien. Som skogforvalter fungerer f.t. Asbjørn Garås. Både sogneprester og forpaktere får brensel fra prestegårdsskogen etter utvisning.

Forvaltningen av heimeskogen og havnehagen tillegger prestegårdstilsynet.

==Forpaktere==

Siden 1894 har Andebu prestegård vært bortforpaktet. Den første forpakter var

Elias Jørgensen 1894—97. F. 1862 i Arnadal, g. 1895 m. Elise Karense Antonsdatter fra Hotvedt, f. 1875. De fikk her i 1896 en datter, som døde året etter. Bodde senere i Ødegården, hvor de 1897 fikk sønnen Ludvig, i 1899 datteren Astrid Marie.

Jørgensen inngikk i febr. 1895, med gyldighet fra 1. mai 1894, følgende

«''Forpagtnings-Kontrakt''.

Andebu Prestegaard bortforpagtes fra 1ste Mai 1894 paa 5 — fem — Aar paa følgende Betingelser:

1) Forpagteren driver Gaarden forsvarlig, saa at den ikke forringes, og han har derfor ikke Ret til at benytte mere til Kornsæd og Rodfrugt end 1/3 Part af den dyrkede Mark, hvoraf 1/3 Part af nævnte Areal gjenlægges aarlig med Gjødsel, 30 ordentlige Vinterlæs eller 50 Kilogr. syret Benmel eller kunstig Gjødning af samme Gjødselværdi eller halv Gjødning naturlig og halv kunstig pr. Maal. Alt, der lægges væk som gjødslet, tilsaaes med Timothei eller Kløver, tilsammen ca. 5 ½ pd. pr. Maal.

2) Fra Gaarden maa ikke bortføres eller sælges Hø og Halm eller Gjødsel.

3) Ved Fratrædelsen fra Gaarden maa efter uvillige Mænds Skjøn være saameget Furage tilgode, som trænges til Besætningens Fremfødning, til Sommerhavning kan ske i Havnegangen. Dette erstattes efter Skjøn af uvillige Mænd. Taxtmændene har at tage Hensyn til, at Furagen forpligtes opfodret paa Eiendommen, og saaledes sættes ikke Salgsværdi frem til Fremmede.

4) Forpagteren har ved Fratrædelsen at levere høstpløiet ovennævnte Areal (Post 1). Mangler noget af Høstpløiningen eller Gjødselen ikke er udkjørt paa Vinterføret, erstattes dette efter uvillige Mænds Skjøn.

5) Forpagteren har Ret til Pladsafgifter af Husmændene samt til deres Arbeidspligt. Sognepresten har Ret til mod Betaling til Husmanden at benytte denne mellem Aannerne og til Havearbeide.

6) Forpagteren er forpligtet til aarlig at vinterhugge og hjemkjøre til Sogneprestens Vedbod 30 — treti — Favne Bøgeved eller om ønskes anden Løvved, 10 — ti — Favne Granved samt Ved til Sommerbrug.

7) Forpagteren har Ret til i Udmarken at tage fornødent Brænde af samfængt Slags samt af Materialer, hvad trænges til mindre Reparationer af Huse og Gaardsredskaber, ligesaa til den fornødne Ved til Meieriet i Forhold til den leverte Melk. Tilladelse til at tage Ved til Ysteriet er af det kongelige Kirkedepartement indvilget «indtil videre, saalænge Skoven uden Skade, og uden at værdifuldere Træer anvendes, kan afgive det fornødne, ikke blot til Gaardens Behov, men ogsaa hvad der af Ved til Ysteriet falder paa Gaardens Part».

8) Da Skoven staar under Forstvæsenet, sker selvfølgelig al Hugst efter Udvisning.

9) Forpagteren har Ret til hele Fløibygningen, den saakaldte Kommunalbygning, dog med den Undtagelse som følger deraf, at den store Stue (Nordstuen) benyttes som Kommunestue til alle Slags kommunale Møder, og at Sognepresten har Ret til at benytte Bryggerhuset til Vask, Slagtning og Bagning. Forpagteren har Ret til, hvis ikke Andelsret tilstaaes ham i Gaardskjelderen, at faa et mindre Værelse, som af Sognepresten selv bestemmes, som Melkebod. Forpagteren har Ret til Brug af Stolpeboden, hvoraf Sognepresten dog forbeholder sig Ret til at afdele en Del til eget Brug. Stald, Fjøs og Lade samt Smedje har Forpagteren Ret til at benytte. Vedhusbygningen har Sognepresten Eneret til, naar undtages det mindste Vedskur. Korntørkeloftet bruges af Forpagteren. Forpagteren besørger Rengjørelsen af Kommunens lokale samt holder Gaardspladsen ryddig og pudset.

10) Mindre Beskadigelser af de Forpagteren overladte Huse eller disses Indredning bevirkede ved Brug eller Skjødesløshed repareres af Forpagteren.

11) Forpagteren overtager den paa Gaarden værende Kornstør samt Hesjematerialer mod, at en lignende Mængde og i lignende Stand afleveres ved Forpagtningen Ende.

12) Forpagteren fouragerer og røgter Sogneprestens Hest forsvarlig, ligesom han skaffer fornøden Fourage til fremmede Heste for dem, der paa kortere Tid maatte besøge Sognepresten. Reisefoder til Sogneprestens Hest ved Bortreise skaffer ligeledes. Naar Presten trænger Hest, skaffer Forpagteren denne for billig Leie. Forpagteren er ansvarlig for den Skade, som ved hans eller hans Folks Uforsigtighed tilføies Prestens Hest, der overlades Forpagteren til Røgt.

13) Forpagteren har Ret til at have Grise eller andre Kreaturer i Fjøset, naar han selv bekoster den fornødne Røgt og Pas af samme, ligesom ogsaa Ret til paa samme Maade at have Fjærkræ. Gaasedammen med Omgivelser er til Sogneprestens egen Raadighed, naar undtages den før brugte Anvendelse til Vandning af Kreaturene, hvis Vand ei haves i Fjøset eller i Nærheden. Indhegningen om Dammen holder Sognepresten i Stand. Den fornødne Strøhalm ligesom Sengehalm har Sognepresten Ret til at tage. Gjødselen tager Forpagteren.

14) Sognepresten har Ret til at tage den fornødne Gjødsel til Haven, af hvilken han udelukkende har Brugen. Græsset i Haven skal Forpagteren faa tage til Benyttelse, naar Sognepresten har ønsket dette slaaet.

15) Sognepresten har Eneret til Kjelderen under Bygningen samt Ret til fornødent Rum til sine Poteter og Grøntsager i fælles Poteteskjelder.

16) Sognepresten faar leveret i Kjøkkenet eller Melkeboden den nysilede Melk, han maatte ønske, efter en Pris af 8 — otte — Øre pr. Liter.

17) Forpagteren, der har overtaget Gærderne i aabodsfri Stand, afleverer ligeledes ved Forpagtningens Ende samtlige Gjærder i aabodsfri Stand. Sognepresten er selvfølgelig i denne Henseende ansvarlig ligeoverfor det Offentlige.

18) Sognepresten har Ret til om Sommeren og Høsten i Havnehagen at slippe Slagtefaar til sit Huses Brug.

19) Da Forpagteren har faaet udbetalt den paa det gamle Fjøs faldne Aabodssum, har han helt at anvende denne Sum til Fjøsets Reparation til Vinterbrug. I Tilfælde afgjøres det ved uvillige Mænds Skjøn, hvorvidt det udførte Arbeide er Valuta for Aabodssummen. Det samme gjælder de andre Bygninger, for hvilke Forpagteren har faaet udbetalt Aaboden. Iøvrigt er Forpagteren fri alt Aabodsansvar paa Husebygninger.

20) Forpagteren og hans Folk forpligtes til at vise Forsigtighed med Ild og Lys, og i modsat Fald er han ansvarlig for den forvoldte Skade.

21) Forpagteren maa ikke tillade paa Prestegaarden Dands, Drik eller annen usømmelig Opførsel, ligesom han og hans Folk har at vise Sognepresten og hans Folk al tilbørlig Agtelse og Velvilje.

22) Forpagteren betaler aarlig Afgift 1000 — et tusinde — Kroner, der betales med det halve Beløb hver 1ste Novbr. og 1ste Mai hvert Aar. Fra dette kontante Beløb trækkes hvad Sognepresten i Løbet af hver Termin har modtaget in natura. Forpagteren erholdet et Laan hos Sognepresten til Anskaffelse af den fornødne Besætning med Redskaber stort 3000 — tre tusinde — Kroner, hvilket Beløb betales efter hvert som Komplettering sker, og betales af Forpagteren 10 % aarlig Afdrag, første Gang den 1ste Mai 1895 og senere nævnte Afdrag terminvis hver 4de Maaned. Laanet har Forpagteren rentefrit til 1ste Mai 1899, paa hvilken Dag 5 % Renter betales af den gjenstaaende Kapital, og erlægges senere Renterne hver 4de Maaned med Afdragene. I Tilfælde af Sogneprestens Død eller Fraflyttelse eller at Forpagteren slutter med Forpagtningen, har Forpagteren naar forlanges, at betale den gjenstaaende Kapital eller Rest af samme. De paa Eiendommen værende Byrder og Udredsler svarer Forpagteren undtagen Brandskat.

Det i denne Post omhandlede Arrangement med Hensyn til Anskaffelse af Besætning kan ikke gjøres bindende for en senere Sogneprest. Skulde Sogneprest Thaulow blive forflyttet eller dø inden Forpagtningstidens Udløb, maa Forpagteren holde Besætning uden nogen Forpligtelse for den nye Sogneprest til for nogen Del at skaffe Laan dertil.

23) Saafremt Forpagteren i nogen væsentlig Grad overtræder nogen af foranstaaende Bestemmelser, er Kontrakten at anse som brudt, og er da Forpagteren pligtig til førstkommende 1ste Mai derefter at fravige Gaarden. I Tilfælde Forpagterens Død opphører Kontrakten fra førstkommende 1ste Mai derefter.

24) Ved Fratræden fra Forpagtningen betaler Forpagteren det ham udbetalte Beløb af 200 — to hundrede — Kroner for Inventariekreaturene.

25) Fra Sogneprestens Side forbeholdes Kirkedepartementets Approbation paa denne Kontrakt.

26) Forpagteren skaffer mindst 2 — to — vederheftige Selvskyldnerkautionister for Kontraktens Opfyldelse i sin Helhed og som af Sognepresten måtte antages.

27) Mulig Tvist mellom Parterne i Forpagtningstiden om Kontraktens Bestemmelser og disses Opfyldelse afgjøres ved Voldgift af to Mænd, hvoraf hver af Parterne vælger en.

28) Værdien af de i foranstaaende Kontrakt nævnte Naturalpræstationer, som skal erlægges udenfor den aarlige Afgift, ansættes til den Sum 200 — to hundrede — Kroner aarlig.

Andebu Prestegaard den 15de Februar 1895.

P. N. Thaulow (sign)

Som Forpagter

Elias Jørgensen (sign)»

Til Vitterlighed:

M. Thaulow (sign)

A. Petersson

Som selvskyldnerkausjonister undertegnet Anton C. Haugan og Olaf C. Haugan. Kontrakten ble approbert av Kirkedepartementet.

Ny kontrakt ble opprettet 22. mars 1897 med C. H. Møiland, idet den gamle kontrakt ble gitt følgende påtegning:

«Undertegnede indgaar herved paa, da nærværende Kontrakt er bleven opløst ved Forpagterens Konkurs, at overtage Forpagtningen af Andebu Prestegaard paa 5 — fem — Aar fra 1ste April d.A. paa de i ovenstaaende Kontrakt anførte Betingelser — dog med følgende Forandringer:

1. Afgiften sættes til 700 — syv hundrede — Kroner Aarlig.

2. Intet Laan ydes Forpagteren af Sognepresten foruden 200 — to hundrede — Kroner, som tilbagebetales paa 2 — to — Aar.

3. To Mand overgaar hvert Aar Gaarden og paaser, at Driften sker overensstemmende med de stipulerede Betingelser.

4. Den nuværende Beholdning af Furage modtages frit af Forpagteren, men skal til Gjengjæld Forpagteren uden Godtgjørelse være forpligtet til ved Fraflyttelsen fra Gaarden at sørge for, at den indtil Sommerhavningen fornødne Furage er tilbage paa Gaarden.

5. Forpagteren paatager sig, naar det af Sognepresten maatte ønskes, at fodre en Hest mere til ham for en betaling af 150 — et hundre og femti — Kroner pr. Aar.

6. Post 19 i den foranstaaende gamle Kontrakt udgaar.

7. Sognepresten sørger for at faa Gjærderne i ordentlig Stand, hvorefter Forpagteren overtager Vedligeholdelsen af samtlige Gjærder, undtagen Havegjærdet, og overleverer dem ved Fraflyttelsen i aabodsfri Stand.

8. Post 24 i den gamle Kontrakt udgaar.

9. Forpagteren tillades at have Høns, mod at han skaffer Sognepresten, hvad han kan afse af Æg, for en fast Pris af 1 Krone pr. Snes.

10. Paa Grund af ovenstaaende Post 4 udgaar Post 3 i den oprindelige Kontrakt.

Andebu Prestegaard den 22de Marts 1897.

C. H. Møiland (sign).»

Til Vitterlighed:

Claus J. Myhre (sign)

M. W. Birch (sign)

Som selvskyldnerkausjonister undertegnet Claus J. Myhre og Hans J. Haanråd (?, Rånerød?, utydelig).

[[Fil:CH_M%C3%B8yland.jpg|mini|Forpakter C.H. Møiland med barna av 1. ekteskap. Fra venstre Kristian, Sverre, Henrik, Ellen og Karen. Tatt ca. 1906.]]

''Christoffer H. Møiland'' var forpakter fra 1897 til 1926. Fra 1889 til 1898 eide han [[Møyland]], bnr. 4 (s. d.). F. 1869 i Kleppanmoen, d. 1946 i Åsgårdstrand. G. 1) 1894 m. Olufine Marie Klausdatter (dtr. av Klaus Jakobsen Myre), f. 1873 i Ødegården, d. 1906. 8 barn, hvorav 3 døde som spebarn; de øvrige var: 1. Henrik, f. 1894 på Ruelsrød, d. 1941, g. 1917 m. Anna Ellingbø, f. 1894 i Kodal, d. 1965. Hadde 1918—20 bnr. 1 på Mellom Sønset; forpaktet 1922—41 Ramnes prestegård (flere personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 639—40). 2. Kristian, f. 1900, d. 1977; personalia, se [[Hundsrød]], gnr. 89. 3. Karen Andrea, f. 1901, g. 1927 m. Olav K. Skorge, lærer i Brunlanes. 4. Ellen Otilde, f. 1902, g. 1927 m. gbr., senere landhandler Olav Hynne; personalia, se [[Nes]], gnr. 93, bnr. 24. 5. Sverre, f. 1904, hvalf., rutebilsjåfør, g. 1928 m. Inga Elise Askjem, f. 1908; bopel Trudvang, Arnadal. G. 2) 1906 m. Elen Karine Nilsdatter fra Steinshagen i Høyjord (se [[Østre Høyjord]], bnr. 4), f. 1874, d. 1951. 5 barn sammen: 6. Olufine Marie, f. 1907, g. 1931 m. smed Kjeld Henry Pedersen, Søndre Rom i Slagen, f. 1904 i Røros. 7. Nils, f. 1908, d. 1974, hvalf., g.m. Ingrid Fidje fra Slagen, f. 1911; bopel Slagen. 8. Håkon, f. 1910, d. 1936, hvalf., ug. 9. Ingrid Sofie, f. 1911, g.m. sjøkaptein Einar Andersen fra Høyjord, f. 1903; bosatt i Tønsberg. 10. Kåre, f. 1914, rutebilsjåfør, g.m. Marie Lovise Bjønnes fra Slagen, f. 1917; bopel Søndre Nes. — Forpaktningskontrakten ble fornyet hvert 5. år.

I 1916 oppsto det en tvist etterat forpakteren sammen med tre andre personer hadde felt en elg som var tatt ut i prestegårdsskogen. Sogneprest Frost klaget til departementet over dette og over at forpakteren uten hans vitende hadde beholdt og solgt en fjerdepart av dyret og latt de tre andre jegere beholde de øvrige tre fjerdeparter; han forespurte om dette var lovlig. Departementet svarte at skogen sto helt utenfor forpaktningen, og jaktretten tilla Opplysningsvesenets Fond som grunneier, mens utøvelsen av jaktretten tilhørte eiendommens bruker, dvs. sognepresten. Forpakteren hadde derfor ikke jaktrett i prestegårdsskogen og i alle tilfelle ikke rett til å fremleie eller overføre jaktretten til andre. Skogdirektøren derimot hadde ment at forpakteren hadde jaktretten. — I forpaktningskontrakten av 1935 ble jaktretten uttrykkelig forbeholdt sognepresten.

C. H. Møiland forpaktet Hundsrød 1927—1931 og forpaktet 1931—46 Nordre Nes i Slagen.

''Kristian Sommerstad'' var forpakter fra 1926 til 1935. Hans og familiens personalia, se Sukke i Høyjord, bnr. 2, som han deretter kjøpte. Forpakteravgiften var i 1934—35 kontant kr. 600 og naturalytelser for kr. 1200.

''Einar Gran'' hadde forpaktningen fra 1935—1939. F. 1905, d. 1944; ug. Han betalte i kontantavgift kr. 800 og leverte naturalytelser for kr. 850 årlig.

''Kristian Bettum'' var forpakter fra 1939 til 1947. Hadde tidligere i 8 år vært bestyrer av Stokke gamlehjem i Bogen. F. 1900, g.m. Thora Anette Langås, f. 1901. Barn: 1. Astrid Synøve, f. 1931. 2. Lars Olaf, f. 1933. 3. Kjell Torbjørn, f. 1940. Bettum betalte i avgift kr. 800 og leverte naturalytelser for kr. 1100. Bettum flyttet til Stokke og kjøpte gård der.

''Karsten Brein'' overtok forpaktningen i 1947. Var fra Nes, Hedmark, f. 1903. Hadde siden 1937 vært bestyrer på Lillegården barnehjem i Skien. G.m. Martha Thomine Blesvik fra Gjerstad, f. 1912. Barn: Olav Johan, f. 1946 i Eidanger, utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo, har jobbet i Vegdirektoratet, Samferdselsdepartementet, Fosen Trafikklag, Fosen ASA, Bastø Fosen og Torghatten ASA og vært sjef i Bastø-Fosen AS fra 1995 til 2012, g.m. fysioterapeut Anne-Lise Dybdahl fra Stjørdal, f. 1951; bopel Trondheim fra 1985. Forpaktningsavgiften ble i 1947 satt til årlig kr. 2700 (derav kontant kr. 800 og naturalier for kr. 1900), i 1962 til kr. 5500 kontant, i 1966 til kr. 6000, i 1969 til kr. 6600, og i 1978 til kr. 13 000.

''Rolf Fevang'' 1981-1989. For personalia, se bnr. 1 nedenfor.

I det følgende omtaler vi de enkelte bruksnr. i nummerorden, bortsett fra bnr. 4, som er plassert under Østre Flåtten. Kullerød, Moland, Skjeggerød, Hagen og Ødegården har tidligere vært husmannsplasser; om dette, se særskilt avsnitt ndfr.
[[Fil:016.001.001.jpg|mini|Håsken. Andebu prestegård]]

__TOC__

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''', Prestegården (skyld 1762 øre)===

Utgjør idag kun tomten som selve prestegårdens bygning står på, [[Medium:016.001.003.jpg|se kartet her]] og del av Kjærlighets-stien samt skogområdet på Håsken som eies av Opplysningsvesenets fond, tils. 568 mål. Gården forøvrig ble overført til nytt bruksnummer, bnr. 92 i 1989 og solgt til ''Grethe og Rolf Fevang ''i 1990. For oppdatering av bruket og personalia se gnr. 16 bnr. 92; [[Andebu_prestegård#Bruksnr._92.2C_Andebu_Presteg.C3.A5rd_.E2.80.93_1234_m.C3.A5l|Prestegården]]

===Bruksnr. 2, Kullerød (skyld 55 øre)===

Dette jordstykke på 40 mål ble utskilt fra hovedbølet (bnr. 1) i 1892. Ved kgl. skjøte av 1893 ble bnr. 2 og 9 for tils. kr. 3000 solgt til ''Edvard K. Flåtten'' (personalia, se gnr. 15, bnr. 1), som s.å. for kr. 2300 solgte bnr. 2 til ''Edvard H. Gravdal'' (personalia, se gnr. 2, bnr. 1). I 1902 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 13 (s. d.). Ved skjøte av 1918 solgte Edv. H. Gravdal bnr. 2 for kr. 14 500 til ''Olaf Skatvedt'', Langebrekke. Parten følger deretter Langebrekke, bnr. 1 (s. d.). I 1921 ble utskilt bnr. 19, i 1933 bnr. 30 (se disse nr.).

''Rolf Skatvedt''

''Borghild Skatvedt'' 1972—1988.

''Roar Skatvedt'' 1988—

===Bruksnr. 3, Kullerød (skyld 93 øre)===

Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.). Utskilt fra bnr. 1 i 1892 og ved kgl. skjøte av 1893 for kr. 3000 solgt til

''Anders Gustav Olsen'' 1893—1930. Hadde tidligere vært husmann her, ca. 1887—93. F. 1857 i Sverige, d. 1930, g. 1882 m. Karen Olava Larsdatter, f. 1855 i Ambjørnrød, d. 1934. Barn: 1. Olaf, f. 1882, sjømann, bodde i San Francisco; hustruen Margaret var fra Ålesund. 2. Lars Johan, f. 1885, ug., d. ung, omkom til sjøs. 3. Anton, f. 1887, overtok bruket, se ndfr. 4. Hans Kristian, f. 1889, sjåfør, d. 1942, g.m. Marthine Tollefsen; bosatt i Tønsberg. 5. Gustav Adolf, f. 1890, bodde i Oakland, U.S.A. og var gift der. 6. Karoline Marie Kullerød, f. 1894, d. 1965, kokke, ug. Bodde i Kullerød, deretter på Gravdal. 7. Anna Otilde, f. 1897, d. 1970, g.m. maskinist Karl W. Larsen fra Oslo, d. 1964; de bodde på Ski. Etter Anders Olsens død satt enken ''Karen Olava Larsdatter'' i uskiftet bo til 1932, da hun for kr. 9000 + husvær m.v. solgte til sønn

''Anton Andersen'' 1932—59. F. 1887, d. 1959, feiermester, g. 1919 m. Astrid Hotvedt, Åsgård, f. 1901. Barn: 1. Alfhild, f. 1920, d. 1979, g.m. murer Harald Broen fra Sem, f. 1919; bopel Sem. 2. Ruth (tvilling), f. 1923, g.m. sjåfør Lars Høijord (fra Sjue), f. 1919, d. 1972; bopel Slagen. 3. Solveig, f. 1923, se ndfr. 4. Karin, f. 1929, g.m. overstyrmann William Johannessen fra Skjervøy, f. 1924; bor på Nøtterøy. I 1944 ble utskilt bnr. 34 og 35 (s. d.). Bruket ble i 1967 solgt til

''Anton Gran'' 1967—2000. F. 1919, veiarb., g. 1943 m. Solveig Andersen, f. 1923. Barn: 1. Anny, f. 1943, g.m. maskinholder Bjarne Dahlen fra Flesberg, f. 1935; bor på Gran. 2. Eva, f. 1945, g.m. lastebileier Leif Johnny Gjermundrød, f. 1940; bor i Moafeltet. 3. Erna, f. 1949, g.m. lastebileier Sven Åge Mørken fra Ramnes, f. 1949; bosatt i Våle. 4. Thor Anton, f. 1954, veiarb., g.m. Sissel Hansen fra Sem, f. 1957; bor i Moafeltet.

''Jan Magnar Gran'' 2000—2020.

18.02.2020 - overdratt til ''Bjørn Erik Gran''

Bnr. 3 har 20 mål jord og 8 mål skog.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 2,72), (Solberg) se Østre Flåtten===

(I matrikkelen kalt «Ødegården».) Se Østre Flåtten gnr. 15, bnr. 2, som egentlig er gnr. 16, bnr 4.
[[Østre_Flåtten#Bruksnr._2.2C_se_under_bnr._1_.28e.g._Gnr._16.2C_bnr._4.29|Østre Flåtten bnr. 2(Solberg)]].

===Bruksnr. 5, Ødegården (skyld 88 øre)===
[[Fil:016.005.001.jpg|mini|Eika ved Ødegården]]
Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.). Utskilt fra bnr. 1 i 1892 og ved kgl. skjøte av 1893 for kr. 2700 solgt til ''Randine Eriksdatter'' (enke etter husmann Kristian Fredrik Gulliksen), f. 1824, d. 1907. Ved skjøte av 1894 (tgl. 1905) solgte hun bruket for kr. 2700 til sønn

''Edvard Kristiansen'' 1894—1933. F. 1863, d. 1933, skomaker og kirketjener, g. 1902 m. Hella Johansdatter Kullerød, f. 1873, d. 1963. Han kjøpte i 1925 også bnr. 24 (se ndfr.). Barn: Fredrik Kristian, f. 1903, se ndfr. Etter farens død ble bnr. 5 og 24 overtatt av sønnen

''Kristian E. Ødegården'' 1933—80. F. 1903, d. 1980, kirketjener, montør Elverket; g. 1931 m. Agnes Marthine Kjærås, Struten, f. 1908, d. 1980. Ingen barn. Pleiesønn: Styrmann Arnfinn Skorge, f. 1933, g.m. Elisabeth Mathisen, Sandar; bopel Slagen. Har overtatt Harabakken (se bd. III, s. 615). Bnr. 5 har ca. 50 mål innmark og ca. 50 mål skog.
[[Fil:016.077.001.jpg|mini|Ødegården oppgradert]]
''Arvingene'' etter Agnes Marthine: ''Lars Kjærås Struten'', ''Nils Anton Kjæraas'', ''Sigurd Kjæraas'' og ''Gudrun Berg'' f. Kjæraas solgte i 1980 til

''Hans Anders Kjærås'' 1980—1987. F. 1950, g. 1983 m. Astrid Thornæs f. 1950 d. 2010. Ekteskapet oppløst.
Sønn; Mads Andre f. 1985.

''Staten ved fylkeslandbruksstyret'' 1987—1988.

''Kristine Langseth'' 1988—1989. Personalia; se bnr. 12.

====Oppdatering 2014 Ødegården ====

* '''Bebyggelse:''' Jord og skog er da skilt ut fra bruket og bygninger er utvidet og totalrenovert.
* '''Drift:''' Småbruket opphørte da det ble sammenføyet med bnr. 12 Kullerød og bnr. 24 Mellom Kullerød i 1989 som også var opprinnelig husmannsplasser.

===Bruksnr. 6, Skjeggerød (skyld mark 1,78)===
[[Fil:016.006.002.jpg|mini|Opprinnelig framhus nå lagerhus.]]
Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.).

'''Bålag:''' Møyland, Sukke, Hogsrød, Ø. Flåtten, Andebu prestegård og Andebu-Ødegården.

Utskilt fra bnr. 1 i 1892 og ved kgl. skjøte av 1893 for kr. 4200 solgt til tidligere husmann

''Ivar Andersen'' 1893—1915. F. 1834 i Skjeggerød, d. 1922, g. 1863 m. Anne Marie Olsdatter, f. 1842 i Kullerød, d. 1915. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Anna Karoline, f. 1863, g. 1884 m. Mathias Johansen, f. 1862 på Hotvedt; de flyttet til Arnadal. 2. Inga Marie, f. 1868, g. 1891 m. Ole Hansen, f. 1871 på Vinnelrød-pl.; de bodde i Damrønningen (V. Hotvedt, bnr. 23). 3. Amalie Otilde, f. 1871, g.m. skomaker Hans O. Berg (se [[Berg]] i Andebu, bnr. 2). 4. Klara Elise, f. 1873, d. 1953, reiste til Amerika, g. Jakobsen; bosatt Savanna, Dakota. 5. Karen Olava, f. 1875, d. 1936, g.m. gbr. Albert Larsen, Slagen, f. 1874, d. 1966. 6. Anders, f. 1880, se ndfr. 7. Hella Mathilde, f. 1883, d. 1978, g.m. dreier Hans W. Jensen, Horten, f. 1883, d. 1963. 8. Amunda, f. 1885, g. 1925 m. gbr. Hans Arnt [[Ødegården]] (se d.g.), f. 1894. — I 1911 ble utskilt bnr. 15 (s. d.). Ved skjøte tgl. 1915 solgte Ivar Andersen gården for kr. 5500 og opphold m.v. til sønnen

''Anders I. Skjeggerød'' 1915—65. F. 1880, d. 1965, g. 1916 m. Ragna Bredine Klausdatter, f. 1893 på Ruelsrød (Elta). 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ivar, f. 1917, veiarb., g. 1945 m. Anne Synnøve Skatvedt, f. 1924; bopel Skogly, Ø. Flåtten. 2. Aslaug, f. 1919, g. 1940 m. matros Jakob Skatvedt, f. 1908; bopel Husvik. 3. Håkon, f. 1921, sjåfør, g.m. Signe Haugberg, Kjærås, f. 1920; bopel Fjellvang. 4. Odd, f. 1923, se ndfr. 5. Kjell, f. 1926, d. 1974, maskinholder, g.m. Astrid Thorvaldsen fra Båhus, f. 1932; bopel Granheim (Skjeggerød). Anders Skjeggerød var kjent som en fremragende tømmerkjører og hestekar. Gården ble i 1965 overtatt av sønn

''Odd Skjeggerød'' 1965—2000. F. 1923, maskinholder, g.m. Ragnhild Olsen fra Stokke, f. 1931.

''Ragnhild Skjeggerød'' 2000—2000.

''Øyvind Skjeggerød'' 2000—.

Bnr. 6 har 80 mål innmark (derav 30 mål ryddet av Anders Skjeggerød) og ca. 70 mål skog, vesentlig gran- og furuskog, beliggende vestover fra gården. Utmarken og en del av innmarken benyttes til beite. Merker etter kullbrenning, antagelig også tjærebrenning, flere steder. Grønnsaker til husbehov. Våningshuset er glt., uthuset bygd ca. 1910; videre has bryggerhus og skjulbygning samt garasje. Vann innlagt for ca. 60 år siden til uthus og kjøkken fra en olle i nærheten. Ingen hest før 1892. Brukt hestevandring til 1946, deretter elektrisk motor. Tidligere brukt rense- og treskemaskin, deretter i noen år leid treskeverk; eget treskeverk fra 1948. Forrige eier grøftet hele eiendommen. Som trammestein ligger en gammel møllestein fra ei bekkekvern i Hogsrød.

'''Marknavn:''' Ulvekulæ, hvor det har vært merker etter dyregrav (kanskje den ulvestua som sogneprest Michael Crøger satte opp i 1730-åra?).

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 4 kuer, 4 ungdyr, 2 à 3 slaktegriser, noen høns; tidligere også endel sauer. '''Avling:''' Hvete 1200 kg, havre 3500 kg, poteter 6500 kg.

==== Feste nr. 1, «Tomt nr. 1» ====

I 1947 ble festet bor en tomt på ca. 1 mål til ''Bjarne Sølversen''. Driver båtbyggeri (tidligere i Slagen, nå på N. Haugan). Fra Vivestad, f. 1918, g.m. Ella Gislerød, Skatvedt, f. 1923; bopel Slagen. Festet ble i 1955 overført til bnr. 39

====Feste nr. 2, «Tomt nr. 2» ====

Festet av ''John Lund'' og i 1978 overtatt av datter Solveig Stendalen og deretter i 1982 av Oddbjørn Johansen i 1983. Tomten overført til bnr. 222 i 2014 hvor personalia for Oddbjørn Johansen finnes.

==== Feste nr. 3, «Tomt nr. 3» 1,0 mål ====

Festet av ''Bjørn Skjeggerød'' i 1972. Overtatt av ''Øyvind Skjeggerød '' i 2000 og senere av ''Aina Skjeggerød Jakobsen'' i 2008.

==== Feste nr. 4, « Flåtten » 0.9 mål, også kalt «Ulvekula» ====
[[Fil:016.006.001.jpg|300px|mini|Skjeggerød 2014]]
Festet fra ''Odd Skjeggerød'' i 1989 til ''Terje Soma'' som overlot det til ''Bjørn Skjeggerød'' og senere i 2014 overtatt av ''Aina Skjeggerød'' som har eiendommen idag. Areal ca. 0,9 mål.

==== Feste nr. 5, «Tomt nr. 5» 10,3 mål.====

Festet fra ''Odd Skjeggerød'' i 1991 og overtatt i 1992 av Andebu Idrettslag. Hjemmel overtatt av ''Øyvind Skjeggerød'' i 2000.

Festetomta ble kjøpt av Andebu Idrettslag i 2012 og fikk bnr. 221. Deler av eiendommen benyttes til grusbane.

====Oppdatering 2015 Skjeggerød====

Bruksnr. 6 er forskjellig i forh. t. bygdebok av 1975, da jorden de siste 50 år er forpaktet bort og det planlegges for nye tomter. Ifølge Gårdskart-skog og landskap er eiendommen på 130 mål, hvorav ca. 60 mål skog, 60 mål innmark og 10 mål diverse.

* '''Bebyggelse:''' Framhuset er endret til lagerhus og et nytt framhus er satt opp. Uthuset på ca. 300 m2 , ble tent på i 2007 av 3 stk ungdommer, 2 fra Andebu og 1 fra Svinvoll.
* '''Drift:''' Gården ble drevet av Odd Skjeggerød 1965 til 2000. Øyvind Skjeggerød drev den noen år for Odd, før han kjøpte den i 2000. S. å. ble den forpaktet bort , først til Odd Kennet Askjem, senere Bjørn Erik Gran som fremdels forpakter den.

===Bruksnr. 7, Svenskeløkken (skyld mark 0,86)===

Utskilt 1892 fra bnr. 1 og ved kgl. skjøte av 1893 for kr. 4200 solgt til ''Anton Mikkelsen Hagen''. I 1895 ble utskilt bnr. 11 («Åsgård»), s. d. Anton flyttet etter noen år til [[Søndre Holt]] (s. d., hvor personalia finnes), og ved skjøte av 1902 solgte han bnr. 7 for kr. 4000 til sin svoger poståpner ''Kristian Olsen Hotvedt'' (hans og familiens personalia, se bnr. 11). Se videre bnr. 11. I 1919 ble fra bnr. 7 utskilt bnr. 17 og 18 (se disse nr.), i 1921 bnr. 20 (s. d.).

''Kolbjørn Hotvedt'' —69.

''Thor Hotvedt'' 1969—79.

''Karin Margaret Dahl Myhre'' 1979—97.

''Karin Margaret Dahl Myhre'' og ''Sigbjørn Myhre'' fra 1997-2008 med hver sin 1/2 part.

''Håvard Dahl Myhre'' 2008—.

===Bruksnr. 8, Moland (skyld mark 1,10)===
[[Fil:016.008.001.jpg|300px|mini|Molaand 1953.]]
Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.).

'''Bålag:''' N. Haugan, Moland, Hogsrød, Skjeggerød, Ø. Flåtten, Sukke, Gåserød, Elta, Solvang, Bokstad, Skogmo, Haugtuft, Lund, Rønningen (brukes ikke mere).

Utskilt fra bnr. 1 i 1892 og ved kgl. skjøte av 1893 (tgl. 96) for kr. 3200 solgt til ''Hans Johansen Hogsrød'' (personalia, se [[Østre Flåtten]], gnr. 15, bnr. 3), som ved skjøte av 1914 (tgl. 15) for kr. 3500 samt husvær m.v. solgte bnr. 8 til sønn ''Jørgen H. Hoksrød'' (personalia, se [[Østre Flåtten]], gnr. 15, bnr. 1). Denne solgte i 1919 for kr. 20 000 videre til adv. ''J. H. Christiansen'', Tønsberg, som i 1924 for samme pris avhendet bnr. 8 til løytnant ''Anders Mellbye''. Salget gikk om igjen året etter. I 1926 solgte Christiansen på ny Moland til Mellbye, nå for kr. 14 000. S.å. ble utskilt bnr. 26 (s. d.). Mellbye solgte i 1939 bruket for kr. 19 000 til

''Nils Skjauff'' 1939—62. F. 1897 på Tveitan i Kodal, d. 1962, g. 1923 m. Rakel Kristiansen, f. 1900 i Sandefjord, d. 1968 i Sem.;Barn: 1. Josefine, f. 1926, g. 1944 m. gårdsbest. Laurits Skjelbred, f. 1917; se Berg i Høyjord, bnr. 5. 2. Trygve Ragnar, f. 1935, g. m. Solbjørg Gjermundrød, f. 1938; bopel Moland, Andebu. 3. Edvin Georg, f. 1937, g. m. Marit Gunnerengen fra Hønefoss; ektesk. oppløst. 4. Haakon Frank, f. 1945, g. m. Gerd Nordal fra Sem, f. 1945; bopel Falkensten ved Horten. Øvrige personalia, se også Nedre Prestegården i Høyjord, som han tidligere eide. Ved ektepakt av 1941 mellom ektefellene ble bnr. 8 overført til hustruens særeie. Nils Skjauff kjøpte også «Storås skog» (Skjeau), Moholt (se ndfr.a bnr. 26) og «Sagtun» (Ø. Flåtten). Var i 13 år driftsbestyrer for vedutvalget i Sandefjord og Sandar, senere tømmersjef for trelasth. H. A. Hellenæs, Hedrum. I 1963 ble Moland, Moholt og Sagtun overtatt av sønn

''Trygve Ragnar Skjauff'' 1963—2004. F. 1935, d. 1992, g.m. Solbjørg, f. Gjermundrød 1938, d. 2012. Barn 1. Mariann f. 1956, g.m. Åge Wiik i Tjølling. 2. Nils Christian Skjauff, f. 1960, sokneprest, bosted Krødsherad.

''Solbjørg Skjauff'' 2004—2006. Persnalia se gnr. 97, bnr. 13 "Eik".

''Leif Gunnar Fevang'' og ''Gunvor Hoel'' 2006—. Leif Gunnar Fevang, f. 1978, sønn av Rolf og Grete Fevang, samboer m. Gunvor Hoel, f. 1982. Eiendommen ble etter 2006 slått sammen med Prestegården bnr. 92 og senere i 2010 ble bygningene med 3 mål tomt skilt ut som bnr. 203.

Bnr. 8 har etter opprinnelig bygdebok ca. 80 mål innmark og ca. 90 mål skog, mest barskog, beliggende vest for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbruk. Nils Skjauff nydyrket 17 mål og drenerte 1000 m grøft. Våningshus bygd i 1920-åra, sidebygning 1930, uthus 1941; videre has sirkelsag og sommerfjøs. Vanningsanlegg fra 1955. Har hatt hestevandring; senere elektrisk motor til treskeverk m.v.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 25 høns. '''Avling:''' 2500 kg havre, 10 000 kg poteter, 25 000 kg kålrot.

====Oppdatering 2014 Moland ====
Bruksnr. 8 er meget forskjellig i forh. t. bygdebok av 1975, da jorda og skog er solgt i 1996 til bnr. 92 prestegården, men «Storås skog» (Skjeau)(92.10) på 368 mål ifølge Gårdskart-skog og landskap ble i 1963 overdratt til bror Håkon Frank Skjauff som solgte seg ut i 2013 til Helge Grønlid.

* '''Bebyggelse:''' Framhusene er vesentlig opp-pusset og uthus ombygget i dag til verksted for "Bjørns Bil og MC".
* '''Drift:''' Opphørte i 2006 som eget gårdsbruk, tillagt bnr. 92.

===Bruksnr. 9, Kullerød (skyld 8 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1893 og solgt til ''Edvard Kristensen'' Østre Flåtten, som ved skjøte av 1895 (tgl. 96) for kr. 1000 solgte bnr. 9 og gnr. 15, bnr. 8 til ''Karl Julius Jakobsen''. Denne avhendet i 1896 de to partene for kr. 1500 til ''Johan Bjerknes'' og ''Rasmus Johnsen '' Borgen. I 1946 grunnbokshjemmel for partene gitt ''Borgen Mølle'' og ''Ingvald Bjerknes''. S.å. for kr. 1300 kjøpt av

''Kristian Hagen'' 1946—75. F. 1895 i Lille-Dal, tømmermann, g. 1921 m. Elise Nesengen, f. 1896 i Skjee, d. 1977. Barn: 1. Sofie, f. 1923, g.m. yrkessjåfør Svein Walter Olsen fra Sem, f. 1924; bor i Sem. 2. Asbjørn, f. 1926, se ndfr. 3. Ansgar, f. 1930, se ndfr., bnr. 28. 4. Elfi Kristine, f. 1931, g.m. gbr. Thorbjørn Gunnerød fra Holmestrand, f. 1925; bor Orerød i Vivestad. 5. Astrid, f. 1936, g.m, sjåfør Erling Mørken fra Ramnes, f. 1922; bopel Jerpekjønn. I 1975 ble bnr. 9 overtatt av sønn

''Asbjørn Hagen'' 1975—89. F. 1926, snekker. Personalia se bnr. 28 ; [[Andebu_prestegård#Bruksnr._28.2C_Hagen_.28skyld_47_.C3.B8re.29|Hagen]].

''Terje Sandquist'' 1989— etter arv.

Bnr. 9 har et areal på 5 mål.

===Bruksnr. 10, Moland øvre (nordre) (skyld 90 øre)===

Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.).

'''Bålag:''' Gåserød, N. Haugan, Moland, Sukke, Hogsrød, Skjeggerød, Solvang (brukes ikke lenger).

Utskilt fra bnr. 1 i 1895 og ved kgl. skjøte tgl. 1897 for kr. 3100 solgt til

''Anton Josefsen'' 1897—ca. 1904. F. 1861 i Arnadal, gbr. og seilskutestyrmann. G. 1890 m. Hella Andrine Johannesdatter fra Gusland, f. 1868 på Hotvedt. Barn: 1. Mathilde, f. 1890. 2. Ingvald, f. 1896. 3. Hilda Alvilde, f. 1899. Familien flyttet til Tønsberg i 1906. Ved auksjonsskjøte tgl. 1905 ble bruket for kr. 2115 solgt til

''Edvard Olsen'' ca. 1904—12. F. 1865 i Gusland, gbr., sjømann og snekker, d. 1914 på Brunstad i Stokke. G. 1) m. Kristiane Mathilde Olsdatter, f. 1859 i Lien, d. 1899 på Høyjord. De bodde i Sprenebakken. Barn: 1. Elin (Elise) Margrete, f. 1887. 2. Magda Olufine, f. 1891. 3. Hilda Lovise, f. 1893. 4. Ole Otmar, f. 1896. G. 2) 1901 m. Inga Sofie Eliasdatter, f. 1894 på Nes-Bergan i Høyjord. Barn: 5. Kristiane Marie, f. 1901. 6. Einar Gunerius, f. 1902. 7. Erling, f. 1904. 8. Astrid Martine, f. 1906. 9. Maren Andrea, f. 1908. 10. Ingeborg Elfrida, f. 1909. 11. Agnar Anker, f. 1911. 12. Gudrun Karense, f. 1913. Familien flyttet til Brunstad i Stokke. Inga Sofie ble 2. gang g.m. Henry Bodin og bodde deretter på Bugården på Nøtterøy.

Ved skjøte av 1912 solgte Edvard Olsen bnr. 10 for kr. 4200 til ''Ole A. Flåtten'' (personalia, se Østre Flåtten), som i 1918 for kr. 15 000 solgte videre til skredder ''Emil Levorsen''. I 1922 ble utskilt bnr. 21 (s. d.). Ved auksjonsskjøte av 1923 ble bruket for kr. 15 000 solgt til vognmann ''Ole Klevjer'', Tønsberg. Etter hans død 1942 satt enken ''Marie Klevjer'' i uskiftet bo. Hun forpaktet bort gården til skipsreder Halle i Elta. I 1975 ble bnr. 10 solgt til ''Trygve Ragnar Skjauff'', eieren av bnr. 8 (s. d., hvor personalia finnes).

Bnr. 10 har ca. 18 mål innmark og ca. 170 mål skog, mest barskog, beliggende vest, nord og øst for eiendommen. Tidligere hatt hestevandring. Bebyggelsen består av hytte og et lite uthus. Det gamle uthuset er brent. Ingen husdyr. Opphørte som eget bruk etter 1975 da det ble slått sammen bnr. 8 "Moland".

====Bruksnr. 10, «Moland øvre Tomt nr. 1» (skyld 1 øre)====

Festet i 1947 av ''Hans Bleika Olsen''.

===Bruksnr. 11, Åsgård (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 i 1895 og solgt til
[[Fil:Andebu_posthus.jpg|400px|mini|Fra det gamle Andebu posthus. På motorsykkel foran: Gustav Gulli, på motorsykkel bak: Rikard Askjem. Med hest: Lars Johan Møyland. Damen i midten: Helene Rasmussen, Gulli, Barkåker. Med postsekk: Kr. Hotvedt.]]

''Kristian O. Hotvedt'' 1895—1942. F. 1865 på V. Hotvedt, poståpner, gbr. og skomaker, d. 1944. G. 1893 m. Andrine Elise Mikkelsdatter, f. 1863 i Hagen u. Andebu pgd., d. 1945. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Gunvor, f. 1895, g. 1919 m. snekker Gunvald Skarsholt, f. 1895, d. 1933; bodde først på Ø. Flåtten, hvor sønnen Jens ble f. 1919 (personalia, se bnr. 25); de kom senere til Stokke. 2. Magnhild, f. 1897, g. 1917 m. Hans Gravdal, f. 1887; personalia, se Gravdal, bnr. 9. 3. Oddlaug, f. 1899, g. 1921 m. landhandler Ludvig Skatvedt, f. 1897; personalia, se Gravdal, bnr. 7. 4. Astrid, f. 1901, g. 1919 m. Anton A. Kullerød, f. 1887; personalia, se Kullerød, gnr. 16, bnr. 3. 5. Kolbjørn, f. 1906, se ndfr. 6. Milda, f. 1909, g. 1931 m. snekker Kristoffer Siljan, f. 1902; personalia, se Gravdal, bnr. 21. Kristian Hotvedt kjøpte i 1902 også gnr. 16, bnr. 7, i 1926 gnr. 16, bnr. 25, i 1930 gnr. 18 (Askjem), bnr. 5, 8 og 9, og i 1935 gnr. 16, bnr. 31
(se disse nr.); bnr. 25 og 31 overdro han til sønnen ''Kolbjørn Hotvedt''. K. Hotvedt bygde husene på Åsgård og nydyrket 35 mål jord; fra Ny Jord fikk han nybrotts-diplom. Han var poståpner 1895—1935; formann i Andebu landboforening 1909-12; forstanderskapsmedlem i Andebu Sparebank 1927—42, de siste 7 år som viseformann; formann i Andebu Brannkasses styre 1926—43. K. Hotvedt solgte i 1936 gnr. 18, bnr. 5 (s. d.) til K. Reva, i 1942 gnr. 16, bnr. 7 og 11 samt gnr. 18, bnr. 8 og 9 til sønn Kolbjørn Hotvedt for tils. kr. 32 000 (derav for løsøre kr. 10 000) og fritt hus for selgeren i 2 år, verdsatt til kr. 300 pr. år.

====Dramatisk forsøk på postran====

Det gamle posthuset lå i førstningen nokså ensomt i nærheten av et holt med svær skog som ble kalt «Trøllhøle». En gang, ikke lenge etterat det var blitt posthus her, kom det et sigøynerfølge på omkring 30 stykker framover mot posthuset på den gamle Askjemveien. Det var akkurat i den tiden da posten ble sortert, så døren var låst, likevel gikk sigøynerne på og ville inn. Men poståpner Kristian Hotvedt holdt dem i sjakk med revolver gjennom vinduet, mens en av postombringerne fikk hoppet ut av vinduet på baksiden av huset og sprang gjennom skogen og ned til Askjem («Borone»), hvor lensmannen hadde kontor den gang (ca. 1905). Lensmannen samlet folk og fikk drevet sigøynerflokken tilbake samme veien de var kommet. Såvidt en vet er dette den eneste gangen det har vært forsøk på postran i Andebu.

''Kolbjørn Hotvedt'' 1942—70. F. 1906, kjøpmann (jfr. bnr. 25) og gbr. G. 1) 1927 m Gunvor Skatvedt, f. 1906, d. 1946. Barn: 1. Rannveig, f. 1927, g. 1948 m. Hjalmar Andersen, f. 1916 på Nøtterøy, innehaver av firma Hjalmar Andersen A/S, Gravdal (se Gravdal, bnr. 13). 2. Kristian, f. 1935, d. 2013 Nøtterøy, asfaltarb., bor Åsgård, ug. G. 2) m. Asta Emilie Hansen fra Onsøy, f. 1922. 4 barn: 3. Thor, f. 1949, se ndfr. 4. Kåre, f. 1951, sjømann. 5. Grethe, f. 1958. 6. Kari, f. 1961. Kolbjørn Hotvedt var 1960—64 formann i Andebu Bondelag. I 1970 overdro han sine eiendommer til sønnen Thor. Se fortellinger av Kolbjørn her.
[[Medium:016.011.005.jpg|Fra barndommen]] og [[Medium:016.011.006.jpg|med krokete knær i Møylandbakken]]

''Thor Hotvedt 1970 -79'', utdannet telegrafist, og arbeidet på Meterologiske institutt etter å ha sluttet til sjøs. Gift 1971 m. Karin Margaret Dahl, f. 1951 i Ramnes, førskolelærer. Barn: 1.Bjørnar, f. 1971, seniorrådgiver i utenriksdepartementet. I fem år jobbet han som ambassadesekretær, først i Brasil, så i Sør-Afrika. Gift 1999 med Alessia Franqillo, f. 1973 Novara, Italia, kommunikasjonsrådgiver. 2. Anniken født 1975, adjunkt, gift 2001 med Knut Olav Sundby, f. 1974 Råde i Østfold, pedagogisk/psykologisk rådgiver.

''Karin Margaret Dahl 1979-1997 '' gift 2. g. 1983 med Sigbjørn Myhre, f. 1954, bygningsingeniør, personalia se Granås gbnr.9/22 i Andebu. Verv i Andebu sparebank, styremedlem i 2005-2014, styreleder 2014-. Barn: Håvard, f. 1984, daglig leder eget anleggsfirma, g. 2010 m. Susann Fevang, f. 1986, personalia se Andebu prestegård gbnr. 16/92.

Jordene ble forpaktet bort til Karins bror, Geir Mørken fra Ramnes 1980 – 1986. Fra 1986 drev Sigbjørn gården, og fra 1988 forpaktet han i tillegg ca. halvparten av gården Tunheim, gbnr. 17/8.
I 1975 ble det bygget nytt bolighus på Åsgaard/ Askjem, senere utskilt som gbnr. 18/98.
Det gamle våningshuset på Åsgård ble revet 1983 for å gi plass til gang og sykkelsti. Andebu kommune ønsket mer sentrumsutvikling og i 1987 ble det inngått avtale med kommunen om å feste bort 20 dekar i sentrum. Som følge av denne avtalen måtte låven rives i 1989 og nytt redskapshus med korntørke ble satt opp nedenfor bolighuset fra 1975.

I 1985 bygde de nytt hus i Askjemfeltet, Hasselveien 6, og bodde der frem til 1997. De drev da gården, og huset på gården ble fra 1986 – 2007 utleid.
I 1997 ble det en avtale med Andebu kommune om makeskifte, kommunen fikk jordet syd for Herredshuset, vest for Kodalveien i bytte med gårdstunet og deler av eiendommen Tunheim, gbnr.17/8. Ved makeskifteavtalen ble Åsgård og Tunheim sammenføyet til ett gårdsbruk, Tunheim. Driften av gjenstående jorder på Åsgård inngår heretter i [[Askjem#Bruksnr._10.2C_Tunheim|"Tunheim", gnr. 18. bnr. 10.]]
Etter at Andebu Varesenter ble bygget i 1967 har det gradvis blitt bygget nytt i Andebu sentrum, bensinstasjon, sentrumsbygg, leiligheter, apotek, vinmonopol osv. Til sammen er nå ca 30 dekar av tidligere Åsgård blitt benyttet til byggeområde for sentrumsformål. [[Fil:016.172.002.jpg|200px|mini|Resten av Åsgård ved "Slottet", Bnr. 172 i Andebu sentrum]] I tillegg er jordet syd for Herredshuset på ca. 15 dekar overtatt av Andebu kommune.

Bnr. 7 og 11 samt gnr. 18, bnr. 8 og 9 har etter opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyd på mark 2,74. Eiendommen har 100 mål jord og 30 mål skog. Sandtak på gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt hestevandring. Eget treskeverk. Med i felles vannverk. '''Antikviteter:''' Redskap til linberedning som Kristian Hotvedts hustru Andrine benyttet. Hun var den siste i Andebu som dyrket og beredde lin. '''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 9 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 50 høns. Det avles korn på ca. 50 mål, poteter på 5—6 mål, resten rotfrukter og eng. Se bilde av Andebu`s trolig siste gårdsdreng; [[Medium:016.011.004.jpg|Hilmar]].

==== Oppdatering 2015 Åsgård.====
Mye av forandringene i gården er beskrevet ovenfor.

* '''Bebyggelse:''' Våningshus ble revet i 1983 for plass til ny sykkelsti, se foto , [[Medium:016.011.003.jpg|Åsgård på 50-tallet, sett fra Jens Skarsholt`s hus.]], Driftsbygningen ble revet i 1989 som følge av sentrumsutviklingen og redskapshus satt opp nedenfor det nye framhuset av 1975. Det kombinerte våningshuset/butikk på andre siden av veien har eget bnr. 81 og har bare fungert som en del av Åsgård.

* '''Drift:''' Driften er opphørt for bnr. 11, men gjenværende jorder blir drevet under gnr. 18 bnr. 10 "Tunheim" da mye av den opprinnelige gården er blitt assimilert av sentrumsaktiviteter som Andebu varesenter, posthus, bibliotek, vinmonopol og bensinstasjon m. flere.

===Bruksnr. 12, Kullerød nordre (med Kirkeåsen) (skyld mark 1,05)===
[[Fil:016.012.004.jpg|200px|mini|Kullerød]]
Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.).

'''Bålag:''' Bakken, Kullerød, Nordre Langebrekke, Andebu prestegård, Ødegården, Ø. Flåtten.

Utskilt 1897 fra bnr. 1 og ved kgl. skjøte av 1898 for kr. 3200 solgt til

''Ellen Andrine Jørgensdatter'' 1898—ca. 1908. F. 1851 i Kullerød, d. 1938, enke etter sjømann Andreas Larsen, f. 1851 på Askjem (gift i 1881). De bodde først i Hogsrød og hadde barna: 1. Mathilde Sofie, d. 1881, se ndfr. 2. Ludvig, f. 1884, d. 1908 i Kullerød; var underoffiserselev.

''Ole Kullerød'' (eller Ole Larsen Skatvedt) ca. 1908—46. F. 1875 på Skatvedt, d. 1948 på Gravdal. G. 1908 m. Mathilde Sofie Andreasdatter Kullerød, f. 1881 i Hogsrød, d. 1920. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Ludvig, f. 1913, se ndfr. Ole Kullerød eide også 1913—20 bnr. 6 («Haugen») på Ø. Flåtten og en tid bnr. 14 og 23 på Gravdal («Solli» og Vestlia»). Ved skjøte av 1946 solgte han bnr. 12 for kr. 11000 til sønnen

''Ludvig O. Skatvedt'' 1946—51. F. 1913, d. 1951. G. 1941 m. Helene Kristine Halvorsen fra Ektvedt i Vivestad, f. 1922. Barn: 1. Leif Langseth, f. 1944, støperiarb., bopel Kullerød. 2. Håkon Langseth, f. 1945, verkstedarb., g.m. Sidsel Setre fra Nes i Høyjord, f. 1953; bosatt på Nes. 3. Sylvia Merete, f. 1949, g.m. Willy Kristoffer Trevland, f. 1936, maskinfører, bor Svartsrødfeltet. Etter Skatvedts død ble bruket overtatt av enken

''Kristine Langseth'' 1951—2014. G. 2. gang m. Arne Willy Langseth fra Ski, f. 1926, d. 1989. Langseth adopterte i 1956 de tre stebarna.

''Håkon Langseth'' 2014—2020. F. Skatvedt 1945, d. 2020, g.m. Sidsel Setre, skilt 1991. Barn: 1. Vivian Langseth, f. 1975 i Andebu, se nedenfor. 2. Lise Langseth Lie, f. 1980 Andebu, g.m. Andreas Lie f. 1979; deres barn er Isak, f. 2010 Andebu, og Alma, f. 2013 Andebu; bosted Andebu. Gården ble overdratt 02.10.2020 til datteren

''Vivian Langseth'' 2020-. F. 1975, sambo m. Are Jardar Leegaard, deres datter Andrine Langseth Leegaard, f. 1995. Vivian g.m. og skilt fra Roger Bjørkmo; deres barn er Emil, f. 2001 Andebu, Ludvig, f. 2004 Andebu; bosted Andebu.

Bnr. 12 har ifølge opprinnelig bygdebok 45 mål innmark og 70 mål skog, mest barskog, halvparten vest for innmarken og halvparten vest og nord for Andebu kirke. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov. Grasfrø avles på gården. Nåv. utvei til Håskenveien; tidligere var det utvei over Flåttenfossen, men etterat mølla brente, er det bare gangsti der. Bebyggelsen består av: hovedbygning, uthus, bryggerhus, skur, hønsehus og garasje. I 1947 lagt inn vann i hovedbygningen; i fjøset gl. ledning. Tidligere hestevandring, nå elektrisk motor.
[[Fil:016.012.003.jpg|200px|mini|Høyna i Kullerød]]
'''Marknavn:''' Knutebakkæne (syd og øst mot elva).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 ku, 2 ungdyr. '''Avling''': ca. 3000 kg havre, ca. 3500 kg poteter.

====Oppdatering 2014 av bnr. 12====

Sammenføyet med bnr. 5 Ødegården og bnr. 24 Mellom Kullerød i 1989 samt bnr. 112 i 1996.
Har i 2013 ifølge Skog og landskap 128 mål produktiv skog, 56 mål fulldyrket mark og 34 mål diverse, totalt 218 mål.

* '''Bebyggelse:''' Uthuset ble revet og nytt fjøs med låve ble satt opp på 80-tallet. Bryggerhuset ble bygd nytt på slutten av 80-tallet og framhuset er påbegynt restaurert 1994.

* '''Drift:''' Dyreholdet varte helt til begynnelsen av 90-tallet. Etter dette ble jorden forpaktet bort, første gang til Arne Edvard Askjem. Se foto:[[Medium:216.012.002.jpg|Tunge tak i høyna]] (Håkon og Leif Langseth med Tor Himberg).

===Bruksnr. 13, Kullerød (skyld 4 øre)===

Utskilt 1902 fra bnr. 2 og av Edvard H. Gravdal for kr. 150 solgt til ''Johan Jakobsen'' (personalia, se [[Stulen]], Husmenn), som i 1906 for kr. 1000 solgte videre til sønn ''Olaus Johansen'' (f. 1883). Denne solgte ved skjøte av 1918 bnr. 13 for kr. 3500 til ''Johan Klausen'' Gran (personalia, se [[Stulen]], bnr. 3), som ved skjøte av 1919 (tgl. 21) solgte bruket for kr. 4000 til ''Anton Jakobsen Solheim'' (personalia, se [[Østre Høyjord]], bnr. 29). Denne solgte i 1924 videre for kr. 5000 til ''Kristian Hagen''; personalia, se bnr. 9, som bnr. 13 senere følger. Overtatt av ''Asbjørn Hagen'' i 1975 og av ''Terje Sandquist'' i 1989 som arv.

===Bruksnr. 14, Bergli (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1910 og solgt til

''Halvor Anton Johansen'' Stålerød 1910—12. F. 1885 på Hynne, smed, g. 1) 1910 m. Bertine Amalie Borgersdatter, f. 1889 i Svarstad, d. 1911, 2) 1912 m. Antonette Johannesdatter, f. 1889 på Sønset. Barn: 1. Johan, f. 1912. 2. Berta Lovise, f. 1914. Anton Johansen satte opp våningshus og smie. Ved skjøte av 1912 solgte han Bergli for kr. 3700 til ''Herman Kjærås'' (personalia, se [[Kjærås]], gnr. 20, bnr. 1), som også drev som smed her, til han i 1918 overtok farsgården og for kr. 9000 solgte Bergli til snekker ''Einar Løverød'' (personalia, se [[Løverød]], gnr. 31, bnr. 2). Denne solgte i 1923 for kr. 11000 videre til
[[Fil:016_014_001.jpg|mini|Everkets bestyrerbolig.]]
''Andebu komm. Elektrisitetsverk'' 1923—. Elverket benyttet eiendommen som bolig for følgende to driftsbestyrere:

Driftsbestyrer ''Ludvig O. Johnsen'' bodde her 1923—44. Hadde tidligere arbeidet i NEBB og ved en rekke kraftstasjoner og elverker i Østfold. Var overmontør, senere driftsbestyrer for Elverket 1919—44. F. 1893 på Gjøvik, d. 1944 (ved trafikkulykke), g.m. Agnes Karoline Østereng, f. 1897 i Askim, d. 1973. Barn: Kaare Eugen, f. 1922, montørformann, g.m. Ella Regine Isaksen fra Bærum, f. 1929. Jfr. ndfr., Feste nr. 19.

Elverksjef ''Reidar K. Rødland'' 1946—54. Sjef for Elverket 1946—73. Hadde tidligere arbeidet i Bergen, Luster og Vest-Telemark. F. 1905 i Oslo, d. 1975, ingeniør, g.m. Agnes Katrine Jonassen, f. 1912. Barn: 1. Reier, f. 1942, sjefsoperatør (EDB), g.m. bibliotekar Hilde Marie Hveding fra Tromsø, f. 1942; bopel Oslo. 2. Yngvar Dag, f. 1946, ingeniør/montør, g.m. Hanne-Britt Lien, f. 1950; bor Sollien (Lien). 3. Egil, f. 1951, EDB-programmerer, g.m. lærer Laila Risdal fra Evje, f. 1953; bosatt Askjemfeltet. Rødland flyttet ca. 1956 over i den nye driftsbygningen (se ndfr.).

Andebu Elverk bygde på en 3 mål stor festet tomt av Andebu prestegårds grunn (se Feste nr. 14) en ny 2-etasjes driftsbygning, tatt i bruk 1954, med plass til verksted, lager og kontorer og i 2. etasje leilighet for elverksjefen. Elverksjef Rødland flyttet inn i nybygget ca. 1956. Han etterfulgtes i stillingen 1973 av ''Ragnar Johan Aske'' fra Brunlanes, f. 1930, g.m. Ellen Synnøve Snørsvall fra Brunlanes, f. 1934.

Om Elverkets historie generelt henvises til Ragnar Bergs fremstilling i boka «Andebu Elverk 1920—1970», utgitt i anledning verkets 50-årsjubileum.

Elverket eier fortsatt Bergli. Her bor nå

montør ''Karl Kassem'', f. 1895, fra Skiptvedt, g.m. Alma Dora Granly fra Jevnaker, f. 1897. 4 barn: 1. Marvel, f. 1918, g.m. byggmester Arve Solberg fra Gullverket i Eidsvoll; bosatt i Ås. 2. Olaf, f. 1920, d. 1973, var vaktmann ved Oslo Vaktselskaper, g.m. Ella Thaug fra Ås, f. 1919; bosatt i Ski. 3. Ellen Hammer, f. 1924, bodde endel år i Amerika og var g. der; ektesk. oppløst. 4. Lillian, f. 1925, g.m. baker Thor Olsen fra Tønsberg, f. 1924; bopel Tønsberg. Eiendommen ble overtatt av'' Andebu kommune'' 1987/88 og sammenføyet med bnr. 32 i 1995.

Berglis areal: I følge Skog og landskap 1,8 mål, hage og naturtomt.

===Bruksnr. 15, Rønningen (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 6 i 1911 og av Ivar Andersen for kr. 95 solgt til ''Hans Jakobsen'' (personalia, se [[Østre Flåtten]], bnr. 6, Haugen). Jakobsen d. her i 1915, og enken Ingeborg Kristine Hansdatter satt så med bruket til sin død i 1934. Ved auksjonsskjøte tgl. 1934 ble bnr. 15 for kr. 650 solgt til sønn ''Jakob Sperrås'' (se [[Østre Flåtten]], bnr. 6), som året etter for kr. 1450 solgte videre til ''Hartvig Haugerød'' (personalia, se [[Askjem]], bnr. n). Denne solgte i 1944 bruket for kr. 4750 til sønn

''Hans Haugerød'' 1944—82. F. 1903 på Moland, veiarb., g. 1928 m. Aslaug Marie Bakke, f. 1906, d. 1974; de hadde tidligere bodd i Gåserød og på Ø. Flåtten. Barn: 1. Astrid Irene, f. 1930, d. 1942. 2. Odd Henry, f. 1931, arbeidsleder (Sem fengsel), g.m. Synnøve Pande fra Sem, f. 1936; bosatt i Sem. 3. Gerd Else, f. 1938, g.m. arbeidsformann Arve Andersen, f. 1934 (se bd. III, s.19); bosatt i Sem. 4. Johnny, f. 1944, smører, g.m. Kate Maurud fra Stokke, f. 1948; bopel Stokke. 5. Anny Irene, f. 1946, g.m. maskinholder Edgar Evensen Nordkvelde, f. 1942; bosatt i Kvelde.

''Bjørn Olav Åsenden'' kjøpte stedet i 1982 for så å selge videre i 1986 til

''Anita Karisen Nyhus'' og ''Einar Nyhus'' hvor

''Einar Nyhus'' overtok alene i 1995. Areal 1,3 mål.

07.10.2020 Solgt til ''Marius Miksys''. 1/2 mål.

===Bruksnr. 16, Granheim (skyld 11 øre)===
[[Fil:Hjalmar_Trolldalen_fam.jpg|mini|Bankdirektør Hjalmar Trolldalen, hustru Hella Trolldalen, f. Askjem, og barna Arne og Solveig.]]
Utskilt fra bnr. 1 i 1911 og ved kgl. skjøte av 1912 for kr. 1000 solgt til ''Hjalmar Trolldalen'' 1912—26, bankkasserer, fra 1918 adm. direktør i Andebu Sparebank. F. 1878 i Trolldalen, d. 1926. G. 1903 m. Hella Andrine Askjem, f. 1880, d. 1953. Barn: 1. Solveig, f. 1914, se ndfr. 2. Arne, f. 1914, sivilingeniør, g.m. Kirsten Berggrav fra Oslo, f. 1916; bopel Bærum. På Granheim brøt Trolldalen opp jorda og bygde våningshus og uthus, og han leide ut lokaler til Andebu Sparbank i sin bolig. I 1916 kjøpte han fra Askjem inntil et skogstykke på 58 mål
(gnr. 18, bnr. 14, s. d.). Om Hj. Trolldalens virke som banksjef henvises til Bjarne Hoffs bok «Andebu Sparebank» (1963).

[[Fil:016.016.001.jpg|mini|Granheim i høyonna.]]
Ved siden derav gjorde han en stor innsats i bygdas kommunale og politiske liv. Han var bl.a. formann i Andebu Elverks styre i den første vanskelige tiden, fra 1918 til sin død 1926; han var formann i provianteringsrådet og medlem av bankrådet i Bøndernes Bank. Ellers arbeidet han meget for ungdomssaken og avholdssaken, og han var meget aktiv i organisasjonen «Østlandsk reisning». Hans hustru, Hella Trolldalen, var i tolv år kasserer i Andebu sykepleieforening. Etter Trolldalens død satt enken i uskiftet bo. De hadde tidlig automobil hos Trolldalen se [[Medium:016.016.002.jpg|Trolldalens bil på Granheim]].Se også [[Medium:016.016.003.jpg|Biografi av Hjalmar Trolldalen, side 1,]] og [[Medium:016.016.004.jpg|Side 2.]]

''Hella Trolldalen'' 1926—53. Hun kjøpte i 1928 også bnr. 27 (s. d.). I 1936 ble utskilt bnr. 32 (s. d.). Etter hennes død overtok barna eiendommene, men Arne Trolldalen solgte straks sin halvpart for kr. 10 000 til søsteren

''Solveig Bjørnstad'' 1953—2005. F. 1914, d. 2005, hjelpepleier (Vestf. Sentralsykehus), g.m. Torvald Bjørnstad fra Meldal, f. 1909, d. 1976; ingen barn. Solveig Trolldalen var en av ytterst få jenter som torde å hoppe på ski, og var sammen med Dr. C. T. Scott faste prøvehoppere i Møylandbakken som hadde såpass størrelse som en 45 meters bakke.

'' Finn Trolldalen'' og ''Kari Trolldalen '' 2006—. Personalia se bnr. 71.

Bnr. 16 og 27 samt gnr. 18, bnr. 14 har etter opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på 93 øre. Eiendommen har 14 mål jord og 58 mål skog. '''Besetning''' (ca. 1950): 2 kuer, 1 gris, 10 høns.

====Oppdatering 2014 av bnr. 16 Granheim====
* '''Bebyggelse:''' Husene er revet til fordel for Granheimtunet. (Stuen var rikt dekorert med rosemaling.)
* '''Drift:''' Gårdsbruket er opphørt. Gjenstående areal 23 mål, hvorav 17 er til tunet og resterende til veier og friområder.

====Granheimtunet, 5,8 mål====
[[Fil:016_016_000.jpg|mini|Granheimtunet.]]
Andel av Granheimtunet 1 (Gnr 16, bnr 16, seksjon 1) er i 2006 solgt fra'' Finn Trolldalen'' og ''Kari Trolldalen'' til'' Edh Invest AS''. Salget omfatter også andel av Granheimtunet 2-10 (Gnr 16, bnr 16, seksjon 2-10).

=====«Seksjon nr. 1»=====

Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til'' Magnar Svendsrød'' og ''Gerd Ase Svendsrød''. Magnar Svendsrød f. 1943, typograf, sønn av Lars Svendsrød, f. 1908 Andebu, d. 1993 og Margit Svendsrød, f. 1916 Andebu, d. 2009. G. m. Gerd Åse Svendsrød, f. Fjøreide 1945 Sem (Tbg), datter av Henrik Fjøreide, f. 1908 Tønsberg, d. 1984 og Klara Fjøreide, f. 1912 Tønsberg. Barn: 1. Elin Svendsrød, f. 1969 Ramnes, g. m. Frank Nordby, f. 1963, bosted Re. 2. Kjetil Svendsrød, f. 1975 Ramnes, gift/samboer m. Kristin Hove Ødegård,+ f. 1982, bosted Andebu.

=====«Seksjon nr. 2»=====

Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til'' Jorun Jellum'', pensjonist, f. Tveitan 1943, datter av Håkon Tveitan, f. 1904 og Gjertrud Tveitan, f. 1902 Kodal; i 1991 skilt fra Hans Jan Fon, f. 1942, sønn av Else og Matias Fon i Re. Barn: 1. Jørn Mathias Fon, maskinentreprenør, f. 1968 i Re(Tbg), g.m. Kari Anne Myhre Fon, barnehageassistent; bosted Høyjord. 2. Lena Kristin Fon, salgssekretær, f.1969 i Re (Tbg), samboer m. Tom Roger Olsen, prosjektingeniør, f. 1969, bosted Andebu.

=====«Seksjon nr. 3»=====

Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til ''Gunnar Markman'' og ''Hjørunn Markman''. Overført i 2013 til '' Hjørunn Markman'' som har solgt videre til?

=====«Seksjon nr. 4»=====

Overført i 2008 fra Boligbygg Vestfold AS til ''Anne Klausen Brynjulfsen''.

=====«Seksjon nr. 5»=====

Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til ''Kathrine Therkelsen'' og ''Thomas Almenning''.

=====«Seksjon nr. 6»=====

Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til ''Heidi Aalstad Bærland''.

=====«Seksjon nr. 7»=====

Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til'' Linda Figenschou''.

=====«Seksjon nr. 8»=====

Overført i 2008 fra EDH invest AS til'' Anne Klausen Brynjulfsen'', barnehageassisient, f. 1963, datter av Martha Annie Klausen, f. 1933, og Reidar Klausen, f. 1923 i Stokke. G. 1989 m. Roger Brynjulfsen, f. 1942, bryggeriarbeider på Ringnes/Farris og sønn av Bjarne og Ragnhild Brynjulfsen, Andebu. Separert 2008. Barn: 1. Maria Brynjulfsen, student, f. 1990 i Andebu (Tbg); bosted Bergen. 2. Anna Brynjulfsen, student, f.1994 i Andebu (Tbg); bosted Andebu.

=====«Seksjon nr. 9»=====

Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til''Abbas Saeed Farah Abdu'' og videreført til'' Helene Rødsand Winge'' i 2009.

=====«Seksjon nr. 10»=====

Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til ''Marit Røberg'' og ''Rune Kalleberg Hogstvedt'' og videreført til ''Marianne Prestegården'' og ''Tormod Finnskog'' i 2012.

==='''Bruksnr. 17, Tingvoll(skyld 8 øre). Andebu Herredshus''' ===
[[Fil:016.017.001.jpg|200px|mini|Andebu herredshus Tingvoll anno 2014.]]
Utskilt fra bnr. 7 i 1919 og av K. Hotvedt for kr. 1858 solgt til ''Andebu kommune''. Tomten ble i 1921 utvidet, idet da bnr. 20 (s. d.) ble lagt inntil. Sammenføyet også med bnr. 41 i 1995. Om Herredshusets bygningshistorie, se Kulturbindet, s. 385—89. I Herredshuset har en rekke av bygdas kommunale etater sine lokaler, og her holdes formannskaps- og herredstyremøter. Også Andebu Sparebank holdt tilhuse her, fra 1927 til 1960, da banken flyttet inn i nye lokaler tvers overfor Herredshuset. Kommunens voksende administrasjon gjorde at Herredshuset etter hvert ble for lite, det ble satt opp en fløybygning, som i 1979 ble forlenget.
[[Fil:016.017.014.jpg|200px|mini|Andebu herredshus Tingvoll anno 1927.]]
For å se plantegninger av opprinnelig herredshus, trykk på [[Medium:016.0017.012.jpg|Plan 1.ste etage]]. [[Medium:016.017.013.jpg|Plan 2.dre etage]].

Arvid Askjem har beskrevet interiøret og forandringene på herredshuset detaljert i peroden fra det ble bygd og særlig fra krigen, fram til 1970 slik; [[Andebu Herredshus|Andebu herredshus historie.]]

Noen bilder fra interiøret i 2015. [[Medium:016.017.008.jpg|Trappen med elgehode]], [[Medium:016.017.010.jpg| Kommunestyresalen.]], [[Medium:016.017.011.jpg| Spisesalen med maleri av Hans Holmen. ]]

Noen eksteriørbilder fra vinteren ; [[Medium:016.017.003.jpg|Vinter på 50 tallet]], [[Medium:016.017.004.jpg|Vinter på 60 tallet]], [[Medium:016.017.005.jpg|Håndmåket snø]].

Vaktmestre ved Herredshuset har vært:
[[Fil:016.017.002.jpg|200px|mini|]]
Installatør Kristian Møyland 1927—36. Personalia, se Møyland gnr. 17, bnr. 10.

Byggmester Tidemand Hillestad 1936—61. F. 1902, g. 1930 m. Aslaug Gjelstad, f. 1901, d. 1975. Hillestad var medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap i 30 år og var formann 1956—71.

Arne Hvitstein 1961—68. F. 1927, g.m. Astrid Sofie Tutvedt fra Hedrum, f. 1935.

Einar Liverød 1968—71. F. 1936, g.m. Kari Farmen fra Hedrum, f. 1943.

Torolv Unset Jørgensen 1972-1982
I 1972 ble Herredshusets og skolens vaktmesterstillinger slått sammen. Denne kombinerte stillingen innehas fra 1972 av Thoralv Unset Jørgensen, som også er vaktmester på Pleiehjemmet. Areal ca. 7,0 mål. [[Fil:017.017.014.jpg|200px|mini|Vindu i fengslet i kjelleren.]].

Bertil Ward 1982-1992. Ward var trønder. Arbeidet mange år i gartneri i Sandefjord før han kom til Andebu. Bodde i vaktmesterboligen til Andebu skole til sin død.

Gunnar Horntvedt 1992-2005. Personal se gnr. 18. Bnr. 46.

Leif Halvorsen 2005-. Halvorsen har arbeidet mange år i Televerket før han begynte som vaktmester. Bor i Løkkeveien i Høyjord.

Vaktmestrene har nå kontor i tidligere vaktmesterbolig til Andebu skole.

Fra begynnelsen var det 2 fengsel-seller i kjelleren. [[Medium:016.017.016.jpg|Se døren til fengslet i kjelleren. ]]

===Bruksnr. 18, Granly (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 i 1919 og av K. Hotvedt for kr. 500 solgt til ''Andebu Telefonforening'' A/S, som i 1920 oppførte en hovedbygning og en skurbygning. Telefonforeningen har siden hatt sin sentral her. S.å. ble Nicolai Eskedal ansatt som sentralbestyrer; hans og familiens personalia, se ndfr., feste nr. 12, «Midtgård». I 1974 for kr. 250 000 overtatt av ''Staten v/Televerket''. Areal ca. 1,1 mål.

===Bruksnr. 19, Kullerødlia (skyld 16 øre)===
[[Fil:016.019.001.jpg|200px|mini|Vegvesenets eneste kulturminne i Vestfold.]]
Utskilt fra bnr. 2 i 1921 og av Olaf Skatvedt for kr. 8000 solgt til ''Vestfold Fylkes Veivesen''. Steintak. Veivesenet drev lenge pukkverk her. Areal 15,6 mål. Se bildet til høyre fra vegvesenet i Kullerødlia. Trykk 2 ganger på bildet for å få leselig skrift, og piltast øverst til venstre 2x. for å komme tilbake.

===Bruksnr. 20, Tingvang (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 i 1921 og solgt til Andebu kommune. Utvidelse av tomta til ''Andebu Herredshus''. Jfr. bnr. 17.

===Bruksnr. 21, Håsken (skyld 10 øre)===

Utskilt fra bnr. 10 i 1922 og solgt til ''Tønsbergs Handels- og Privatbank''. Senere solgt til ''Tønsberg Turistforening'', som i 1947 for kr. 20 000 solgte til ''Tønsberg Bryggeris Hytteforening''. Eiere fra 1972: ''Ninni Nilsen, Kristine Weisten, Edith Valen, Hjørdis Nesset Hansen og Solveig Plyhn''. Den siste gikk ut som eier i 1973. ''Arne og Aase Aas'' kjøpte i hytta 1982 men solgte den til ''Bente og Arve Sørensen'' i 1990.

Hytte. Areal ca. 7 mål.

===Bruksnr. 22, Vesteråt (skyld 10 øre)===
[[Fil:016_022_001.jpg|200px|mini|Vesteråt.]]
Utskilt fra bnr. 1 i 1925 og for kr. 1200 solgt til

''Ole Bergan'' 1925—75. Bankkasserer i Andebu Sparebank 1918—50, adm. direktør 1950—57, banksjef 1957—64. F. 1893 i Stokke, d. 1975. G.m. Ester Constanse Mood, f. 1904 i Oppegård, d. 1977. Barn: 1. Eva Andrine, f. 1926, g.m. skipskaptein Sverre Kjærås, f. 1920, d. 1973. 2. Liv Julie, f. 1932, g.m. frisør Trond Gjersøe, f. 1921, bor Presterødåsen, Sem. Bergan ryddet tomta her og bygde nye hus. Om hans virke som banksjef, se Bj. Hoffs ovennevnte bok om Andebu Sparebanks historie. Ved siden av bankarbeidet gjorde Bergan en stor innsats i bygdas kommunale og politiske liv. Var medlem av herredstyret i en menneskealder og satt i formannskapet 1935—41, 1946—51 og 1956—67, derav som viseordfører 1935—37 og som ordfører 1939—41, 1956—59 og 1966—67. Videre var han formann i overformynderiet, formann i Andebu Elverks styre, formann i forliksrådet, viseformann i skolestyret, medlem av representantskapet i Vestfold Kraftselskap m.m. Han var også meget interessert i sykehusvesenet og det sosiale hjelpearbeid og var bl.a. medlem av styret for Fossnes Åndssvakehjem.

Etter Ole Bergans og hustrus død gikk eiendommen i 1978 over til døtrene ''Eva Kjærås og Liv Gjersøe'', som s.å. solgte den til banksjef ''Kåre Herman Wold'', fra Berg i Østfold, f. 1923, g.m. Lilly Sofie Hansen fra samme bygd, f. 1931.

'' Andebu kommune'' overtok eiendommen i 1981 og anla heldagsbarnehage der.

Areal ca. 5 mål.

===Bruksnr. 23, Kullerød søndre (skyld mark 1,31) "Fyllplass"===

Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.). Utskilt fra bnr. 1 i 1925 og ved skjøte fra Kirkedepartementet for kr. 7500 solgt til

''Kristian Gulliksen'' 1925—34. F. 1880 på Skorge, d. 1947, g.m. Marthe Søstuen-Strand, fra Elverum, f. 1880, d. 1956. Barn: 1. Gunvor, f. 1912 i Hof, g.m. tømmermåler Oddvar Strand, f. 1910 i Elverum; bopel Elverum. 2. Ingrid, f. 1914 i Hof, d. 1979, g.m. Ove Ruud; bopel Oslo. 3. Gunnar, f. 1922, se ndfr. 1 barn d. liten. Gulliksen ble rammet av den økonomiske krise, og bruket ble i 1934 ved tv. auksj. for kr. 4000 solgt til ''Opplysningsvesenets fond''. Ved skjøte fra Kirkedepartementet av 1951 ble bnr. 23 for kr. 4000 solgt til Kr. Gulliksens sønn

''Gunnar Gulliksen'', som i 1953 for samme pris solgte videre til sin mor, ''Marthe Gulliksen''. Etter hennes død i 1956 solgte arvingene bruket for kr. 3333 til medarvingen snekker Gunnar Gulliksen, f. 1922, g.m. Martha Olsen fra Haukerød, f. 1922; bopel Sandefjord. I 1960 for kr. 11 000 solgt til ''Andebu kommune'', som anla off. søppelplass på ca. 5 mål her.

Ingen besetning i 1950. Areal: 20 mål innmark og 70 mål skog. Etter makeskifte med Kristine Langseth om Kjørkåsskogen er situasjon i 2013; Areal: 3 mål innmark og 15 mål skog, hvorav ca. 5 mål tjener som fyllplass for hageavfall.

===Bruksnr. 24, Kullerød mellom (skyld 5 5 øre)===

Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.). Utskilt fra bnr. 1 i 1925 og ved skjøte fra Kirkedepartementet for kr. 3500 solgt til ''Edvard Kristiansen Ødegården'' (personalia, se bnr. 5). Etter hans død 1933 overtatt av sønnen ''Kristian E. Ødegården'' (personalia, se ovfr., bnr. 5). I 1981 i felleskap overtatt av ''Sigurd Kjærås, Gudrun Berg, Lars Kjærås, Nils Kjærås og Hans Anders Kjærås'' I 1987 overtok ''Staten v/Vestfold fylkeslandbruksstyre'' som solgte til ''Kristine Langseth'' i 1989.

Tillegg til bnr. 5. Ingen besetning 1950. F.t. ingen hus. Areal: 25 mål innmark. Etter makeskifte med Kristine Langseth`s Kjørkåskogen er det blitt sammenføyet (1989) med bnr. 12.

===Bruksnr. 25, Fjelly (skyld 3 øre)===
[[Fil:016_025_001.jpg|200px|mini|Fjelly.]]
Utskilt fra bnr. 1 i 1926 og ved skjøte fra Kirkedepartementet for kr. 200 solgt til ''K. Hotvedt'', Åsgård, som overdro tomta til sønnen ''Kolbjørn Hotvedt'' (personalia, se bnr. 11). Denne bygde husene i 1927 og drev forretning her til 1937, da den ble flyttet til Feste 11, «Fjell» (se ndfr.). Hans far overtok «Fjelly» i 1940, og Kolbjørn Hotvedt kjøpte i 1942 «Åsgård» av faren. Bnr. 25 og 31 ble i 1945 solgt til K. Hotvedts datter ''Gunvor Skarsholt'' (personalia, se bnr. 11), som var flyttet tilbake til Andebu etter mannens død. I 1961 overdro hun partene til sønn

''Jens Skarsholt'' 1961—. F. 1919 på Ø. Flåtten, d. 2014, lastebileier, g.m. lærer Anny Solberg (dtr. av kirkesanger Johs. Solberg), f. 1922. Barn: 1. Gunnar, f. 1944, maskinfører, g.m. Grete Lurås fra Botne, f. 1944. Har kjøpt gård på Skarsholt, bnr. 1 (s. d.), og de bor der. 2. Laila, f. 1950, g.m. sjåfør Roger Morten Leegaard fra Sem, f. 1949. 3. Signe Gro, f. 1962.

''Are Jardar Leegaard og Marianne Gjelstad Pettersen'' overtok hver sin 1/2 del i 1999. Are Jardar Leegaard er sønn av Laila og Roger Leegaard.
Marianne Gjelstad Pettersen er datter av Arve og Irene Pettersen på Stålerød.
Videresolgt til

''Mtc Maritime Trade & Consult AS'' i 2006, som står som eier pr. 2014.

===Bruksnr. 26, Moholt (skyld 9 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1926 og solgt til ''Hans Falck'', Tønsberg. Drevet av Ørsted-Falck. I 1939 for kr. 2000 solgt til ''Nils Skjauff'' (personalia, se Nedre Prestegården i Høyjord). I 1963 overtatt av sønn ''Trygve Ragnar Skjauff'' (personalia, se bnr. 8), og s. å. overført bnr. 8.

===Bruksnr. 27, Silju (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1928 og for kr. 350 solgt til ''Hella Trolldalen''; personalia, se bnr. 16, som bnr. 27 senere følger. Overtatt av datter'' Solveig Trolldalen'' i 1953. Areal ca. 3 mål.

===Bruksnr. 28, Hagen (skyld 47 øre)===
[[Fil:016.028.001.jpg|200px|mini|Hagen.]]
Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.). Utskilt fra bnr. 1 i 1928 og s.å. ved skjøte fra Kirkedepartementet for kr. 5600 solgt til den tidligere husmann ''Anton Kristiansen'', f. 1863, d. 1954 (personalia ellers, se Lille-Dal, gnr. 95, bnr. 4 og ndfr. under Husmannsplasser). Antons arvinger var enken Mathilde Hagen og Antons sønn av 1. ekteskap, ''Kristian Hagen'', som overtok eiendommen. Han solgte 1954 videre til ''Mathilde Hagen'', som d. 1975. Bruket ble året etter solgt til ''Sven Einar Idland'', som straks solgte til ''Kristian Hagen'' (personalia, se ovfr., bnr. 9). Denne avhendet i 1977 Hagen til sønn

''Ansgar Hagen'' 1977—. F. 1930, pensjonert snekker, sønn av Elise Hagen f. Nesengen !896 og Kristian Hagen f. 1895 Andebu, g. m. Målfrid Hagen, f. Klepsvik 1930 Austevoll i Hordaland, d. 2007 datter av Hilleman og Gjertrud Klepsvik fra Austevoll. Barn 1. Rune Hagen, f. 1960 Andebu, sambo m. Ann-Caia Johansen, bosted Andebu. 2. Trond Hagen, f. 1961 Andebu, g. m. Tove-Lisbeth Engblom Hagen, f. 1964, bosted Vear Stokke. 3. Frode Hagen, f. 1963 Andebu, g. m. Saengchan Phaguram, bosted Andebu. 4. Jan Ove Hagen, f. 1964, bosted Andebu. 5. Lillian Hagen, f. 1967 Andebu, bosted Oslo.

Hagen er i 2014 ifølge Skog og landskap på 20 mål totalt hvorav 15 mål fulldyrket areal.

===Bruksnr. 29, Elverhøy (skyld 60 øre)===

Dette jordstykke på 25 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1928 og ved skjøte fra Kirkedepartementet for kr. 1550 solgt til ''Edvard Olsen Askjem''; personalia, se gnr. 18, bnr. 1, som bnr. 29 senere følger. Overtatt av sønn ''Arne Askjem'' og videreført til hans sønn'' Arne Edvard Askjem'' i 1981. ''Odd Kenneth Askjem'' (Arne Edvards sønn) overtok i 1999.

===Bruksnr. 30, Elvebakken (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1933 og 1938 av Olaf Skatvedt solgt til ''Kristian Hagen''; personalia, se bnr. 9, som bnr. 30 senere følger. Overtatt av sønn ''Asjørn Hagen'' i 1975 som solgte videre til ''Terje Sandquist'' i 1989.

===Bruksnr. 31, Granbu (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1935 og solgt til ''Kolbjørn Hotvedt'' (personalia, se bnr. 11). Bnr. 31 og 25 (s. d.) ble 1945 solgt til hans søster ''Gunvor Skarsholt'' (personalia, se bnr. 11). Bnr. 31 følger senere bnr. 25 (s. d.). Overtatt av ''Jens Skarsholt'' i 1961 og solgt til ''Are Jardar Leegaard og Marianne Gjelstad Pettersen'' i 1999. Videresolgt til ''Mtc Maritime Trade & Consult AS i 2006'', som står som eier pr. 2014.

===Bruksnr. 32, Bergli II (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 16 i 1936 og for kr. 300 av Hella Trolldalen solgt til ''Andebu Elverk''. Overtatt av ''Andebu kommune'' 1987 og sammenføyet med bnr.14 i 1995.

===Bruksnr. 33, Granbu II (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1940 og solgt til ''Kolbjørn Hotvedt''. S.å. solgt fra ''Opplysningsvesenets fond''. I 1998 overført fra ''Kolbjørn og Asta Emilie'' med 1/4 til hver av barna ''Kari, Grethe og Kåre'' og 1/8 til hvert av Tors barn ''Bjørnar og Anniken Dahl Hotvedt'' for deretter og bli 1/1 overtatt av ''Kari Hotvedt'' som i 2000 selger videre til ''Are Jardar Leegaard''.

===Bruksnr. 34, Løkka (skyld 27 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1944 og av Anton Andersen for kr. 2000 solgt til ''Olav Ruggesæter'' (personalia, se Gravdal, gnr. 2, bnr. 10), som har drevet pelsdyrfarm her. Overtatt av ''Knut Ruggesæter'' i 1983 og sammenføyet med bnr. 73.

Areal 8 mål.

===Bruksnr. 35, Galteryggens vestkant (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1944 og solgt til ''Ragnar Halle'', Elta. S.å. solgt fra ''Opplysningsvesenets fond''. Overtatt av ''Oddvar Aske'' i 1991 og sammenføyet med gnr. 10 bnr. 2 samme år.

===Bruksnr. 36, Myrvang II (skyld 1 øre)===

Utskilt til ''Ottar og Edna Haugan'', men overtatt i 1981 av ''Birger Flaatnes'' og sammenføyet med gnr. 17 bnr. 15 i 1983.

===Bruksnr. 37, Myrvang III (skyld 1 øre)===

Utskilt til ''Ottar og Edna Haugan'', men overtatt i 1981 av ''Birger Flaatnes'' og sammenføyet med gnr. 17 bnr. 15 i 1983.

===Bruksnr. 38, Tyinn (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 6 og solgt til ''Odd Skjeggerød'' i 1955.

===Bruksnr. 39, Skogly (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 6 og solgt til ''Ivar Skjeggerød'' i 1955.

'''===Bruksnr. 40, Andebu skole (skyld 10 øre)==='''
[[Fil:016_040_001.jpg| Andebu skole]]

Utskilt fra bnr. 7 og solgt til ''Andebu kommune'' i 1955. Barneskolen startet opp i 1958 og nybygget fra den gang betegnes idag som bygg A.

1958 '''Bygg A.''' Opprinnelig nybygg. Se bygget t. v. på bildet.

1975 Utvidet med rom 1 og 2 samt 2 grupperom.

1978 Ny avdeling med musikkrom/sløydsal/heimskunnskap bygget.

1979 Administrasjonsavdeling utvidet med 32 m².

1992 Påbygd arbeidsrom for lærere.

1997 Påbygd mot nord, toaletter og avdeling for 6-åringer.

2001 Nytt klasserom i eksisterende bygg A og personalrom i 2.etasje.

2002 Ny inngang og ny administrasjon.

2002 '''Bygg B.''' Nytt bygg mot sør inneholdende klasserom og bibliotek. Trykk på blå tekst for å se bildet [[Medium:016.040.002.jpg|B-blokka]].

2003 Klasserom på flatt tak mot Herredshuset.

2012 '''Bygg C.''' Nytt bygg mot riksvei inneholdende SFO og avd. for elever med spesielle behov. Trykk på blå tekst for å se bildet [[Medium:016.040.003.jpg|C-blokka]].

Skolen hadde en klasse på hvert trinn fram til midt på 90-tallet. Etter den tid har tallet økt til 13-14 klasser.
Torp Skole ble nedlagt 2003.

{| class="wikitable"
|+Rektorer siden starten har vært

! style="background:#ffdead;" | Fra-til
! style="background:#ffdead;" | Navn
|-
! 1958-1964 || Johannes Solberg
|-
! 1964-1986 || Arne Jensen
|-
! 1986-1991 || Kåre Hotvedt
|-
! 1991-2014 || Inger Hillestad
|-
! 2014-2014 || Ole Kristian Nalum (Konstituert Elisabeth Rød)
|}

===Bruksnr. 41, Tingvang II (skyld 5 øre)===

Utskilt fra bnr. 7 og solgt til ''Andebu kommune'' i 1955. Sammenføyet med bnr. 17 i 1995.

===Bruksnr. 42, Andebu pensjonistbolig (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 28 og solgt til ''Andebu kommune'' i 1956. Kommunen bygde en boligblokk i 2 etasjer med 8 leiligheter for pensjonister i 1969. Arketekt Ole Bjønness og oppført av byggmester Bjarne Ask, Sandefjord,

==='''Bruksnr. 43, Andebu alders- og sykehjem.''' «Pleiehjemmet» (skyld 17 øre)===
[[Fil:016_043_001.jpg|200px|mini|Hjemmet 1959]]
Utskilt fra bnr. 28 og solgt til ''Andebu kommune'' i 1956. Etableringen av et aldershjem i Andebu var blitt overmodent etter lang politisk behandling, om plassering ikke minst, som det fremgår av den korte "før-historikken" nedenfor :

'''Historikk før 1959.'''

Behovet for et alders- eller pleiehjem i kommunen ble etterhvert mer og mer påtrengende. Andebu Sykepleieforening var pådriver i denne saken og allerede 26. mai 1937 vedtok foreningens styre å ta opp arbeidet for et "hvile- og gamlehjem" i bygden. Som komite ble valgt Hella Trevland, Kodal, Elna Brattestå, Høyjord, og Agnes Gallis og Maren Bakkeland, Andebu. I styremøte 6. mars 1938 ble Agnes Gallis valgt til formann. Det forelå et tilbud om gratis tomt på Bråvoll samt kr. 2.000,- som bidrag dersom bygget ble påbegynt innen 5 år regnet fra 1933.

Komiteen vedtok å be herredsstyret om å velge "4 skjønnsomme menn" til å tiltre komiteen. I herredsstyrets møte 11. oktober 1937 ble disse valgt: Olaf Kolkinn og Erik Rivelsrød, Andebu, Erling Skarsholt, Høyjord og Olav Strandskog, Kodal.

Den samlede komite hadde møte på Bråvoll 27. oktober s.å. for å se på den tilbudte tomten. Man fant at tomten var pen, men komiteen var redd for at den ble kostbar å bygge på. Særlig gjaldt det veien som måtte bygges og at det var vanskelig å skaffe vann. Noen beslutning ble ikke fattet, men komiteen var enig om å se seg om på forskjellige steder etter en passende tomt. De ville også forhøre seg om det kunne være utsikter til fri tomt på Andebu prestegårds grunn. I et møte 22. november 1937 festet komiteen seg ved to steder på prestegården som det var enighet om å søke å få. Det kom negativt svar fra Kirkedepartementet på denne søknaden. I mellomtiden ble tilbudet om gratis tomt på Bråvoll foreldet.

Det ble jobbet med flere tomtealternativer som imidlertid ikke ga noe resultat. Krigen kom og satte en foreløpig stopper for planene.

Den 11. august 1937 ble det holdt et møte av de 4 komitemedlemmene fra sykepleieforeningen, foreningens styre og andre interesserte hvor det ble bestemt å danne foreninger rundt om i Andebu, Høyjord og Kodal for å skaffe penger til gamlehjem. Foreningene skulle hver for seg arbeide på den mest formålstjenlige måten. Disse foreningene gjorde et imponerende arbeid og var gode ambassadører for gamlehjemssaken. Da bygget sto ferdig i desember 1959 kunne foreningene overføre i alt kr. 124 000 til kommunekassen øremerket inventar. Et betydelig beløp etter den tids kroneverdi.

'''1959–1989 Hentet fra jubileumsberetningen og Andebu kommunes historie ved Nils Grytnes.'''

For fullstendig referat se ; [[Andebu Alders-og sykehjem 1959–1989]].

'''1959–2013 Oppdatering. '''

For videre historie og oversikt over styreledere og leger fram til nå,

Andebu Pleie- og Sykehjem:

Når pleiehjemmet åpnet hadde det 23 plasser fordelt på 12 pleieplasser og 11 aldershjemsplasser. Den første tidel var det ikke fullt belegg og «det rådet en viss tilbakeholdenhet for å flytte på pleiehjemmet» (1). Det var bygget en betjeningsbolig inntil pleiehjemmet som betjeningen bodde i til å begynne med. Men de fleste ansatte bodde i Andebu og etter hvert som flere søkte om å få bo på pleiehjemmet ble også betjeningsboligen tatt i bruk til pasienter sik at det totale antall plasser ble 31 og 32 (2).

I 1977 var hjemmet utvidet og fikk status som sykehjem med 24 sykehjemsplasser og 16 aldershjemsplasser, til sammen 40 plasser. I et notat fra 20-årsberetningen (2) står det: Antall plasser overskrider vi ofte, per i dag har vi 42 pasienter». Siden har sykehjemmet utviklet seg til å ha færre plasser men kun sykehjemsplasser etter hvert som det ble bygget omsorgsboliger inntil sykehjemmet.

Det ble etablert en tilrettelagt avdeling for demente, «Tusenfryd» (under er det en oversikt over de ulike bygningsmessige endringene).

Oversikt over styrere og tilsynsleger fra 1959 til 2013:

Når pleiehjemmet åpnet hadde det 23 plasser fordelt på 12 pleieplasser og 11 aldershjemsplasser. Den første tidel var det ikke fullt belegg og «det rådet en viss tilbakeholdenhet for å flytte på pleiehjemmet» (1). Det var bygget en betjeningsbolig inntil pleiehjemmet som betjeningen bodde i til å begynne med. Men de fleste ansatte bodde i Andebu og etter hvert som flere søkte om å få bo på pleiehjemmet ble også betjeningsboligen tatt i bruk til pasienter sik at det totale antall plasser ble 31 og 32 (2).

I 1977 var hjemmet utvidet og fikk status som sykehjem med 24 sykehjemsplasser og 16 aldershjemsplasser, til sammen 40 plasser. I et notat fra 20-årsberetningen (2) står det: Antall plasser overskrider vi ofte, per i dag har vi 42 pasienter». Siden har sykehjemmet utviklet seg til å ha færre plasser men kun sykehjemsplasser etter hvert som det ble bygget omsorgsboliger inntil sykehjemmet.

Det ble etablert en tilrettelagt avdeling for demente, «Tusenfryd» (under er det en oversikt over de ulike bygningsmessige endringene).

{| class="wikitable"
|+Oversikt over styrere og tilsynsleger fra 1959 til 2013:
! colspan="2" style="background:#ffdead;" | Ledelse/styrer
! colspan="2" style="background:#ffdead;" | Årstall
|-
! style="background:#ffdead;" | Navn
! style="background:#ffdead;" | Stilling/tittel
! style="background:#ffdead;" | Fra
! style="background:#ffdead;" | Til
|-
! Tone Vaagsland || Styrer || 1959 || 1960
|-
! Margrethe Gran || Styrer || 1960 || 1968
|-
! Betzy Andersen || Styrer || 1968 || 1970
|-
! Borghild Bringaker ||Styrer || 1970 || 1972
|-
! Magnhild Trolldalen || Styrer || 1972 || 1981
|-
! Ellen Sofie Kjær || Styrer || 1981 || 1988
|-
! Turid Søgnen || Styrer || 1987 || 1998
|-
! Bodil Fischer || Styrer || 1999 || 2003
|-
! Thor Henry Thorød || Virksomhetsleder || 2004 || 2012
|-
! Feri S Adloo || Virksomhetsleder || 2012 || dd
|}

{| class="wikitable"
|+Sykehjemslege/tilsynslege
|-
! style="background:#ffdead;" | Navn
! style="background:#ffdead;" | Stilling/tittel
! style="background:#ffdead;" | Fra
! style="background:#ffdead;" | Til
|-
! Rolf Jæger || Tilsynslege || 1978? || 1998
|-
! Jan Petter Seip Lindås || Tilsynslege || 16.08.2001 || 04.12.2006
|-
! Christian van der Osten || Tilsynslege || 04.12.2006 || 15.11.2007
|-
! Alf Martin Haraldsen || Tilsynslege || 15.11.2007 || dd
|}

''' Bygningsmessig utvikling''':

[[Fil:016_043_002.jpg|400px|mini|Hjemmet 2013]]

[[Medium:016_043_1959.jpg|Sit.kart. 1959]] - Aldershjemmet bygd med sep. betjeningsbolig inkl. 6 hybler. Arkitekt: Ole Bjønness, Entrepr: Byggmester Anton Hillestad.

[[Medium:016_043_1968.jpg|Sit.kart. 1968]] - Pensjonistblokk med 8 leiligheter. Se bnr. 42.

[[Medium:016_043_1977.jpg|Sit.kart. 1977]] - 2 nye fløyer med 12 enerom, kapell flyttet. Arkitekt: Ole Bjønnes, Entreprenør: Anton Hillestad.

[[Medium:016_043_1992.jpg|Sit.kart. 1992]] - "Tusenfryd" 12 s.plasser for demente. Planlagt av Teknisk etat. Bygd av Vålebygg AS.

[[Medium:016_043_1994.jpg|Sit.kart. 1994]] - Nytt mønetak m.m. Planlagt av Teknisk etat. Entreprenør: Bygg og maskin AS v/Arne Sti.

[[Medium:016_043_2000.jpg|Sit.kart. 2000]] - Ny sykeavd.fløy m. 14 sengerom og nytt vaskeri. Arkitekt: Arkitekthuset AS, Entreprenør: Borge & Borge AS.

[[Medium:016_043_2001.jpg|Sit.kart. 2001]] - 6 nye omsorgsleiligheter, sammenbygging og heis. Arkitekt: Arkitekthuset AS, Entreprenør: Borge & Borge AS.

[[Medium:016_043_2002.jpg|Sit.kart. 2002]] - Rehab. avdeling med 5 nye rom, nytt kjøkken og innglassing av atrium. Arkitekt: Arkitekthuset AS, Entreprenør: Borge & Borge AS. Legekontorer kom inn i kjeller i 2003.

===Bruksnr. 44, Solhaugen (skyld 1 øre) 1,3 mål===

Utskilt fra bnr. 9 og solgt til ''Kristian Hagen'' i 1958, overtatt av ''Ansgar Hagen'' og i 1986 av ''Frode Hagen''.

===Bruksnr. 45, Granheim (skyld 1 øre) 2,3 mål===

Utskilt fra bnr. 6 og solgt til ''Kjell Skjeggerød'' i 1959. Overtatt av ''Astrid Synnøve Skjeggerød'' i 1974 og av sønn ''Vidar Skjeggerød'' i 1989, og hans kone ''Turid Skjeggerød'' i 2004.

===Bruksnr. 46, Moholt (skyld 1 øre) 1,1 mål===

Utskilt fra bnr. 26 og solgt til ''Edvin Skjauff'' i 1961. Overtatt av ''Harald Larsen'' i 1975 og solgt videre til ''Erik Julius Nystuen'' i 1991. ''Ingunn Vestly Thorvaldsen'' og ''Hans Fredrik Thorvaldsen'' ovetok hver sin 1/2-del i 1994.

=== Bruksnr. 47, Bakkebo (skyld 1 øre) 3,0 mål===

Utskilt fra bnr. 16 i 1963 av Solveig Bjørnstad solgt til ''Marit og Ansgar B. Andersen''. Overtatt av ''Kåre Eugen Johnsen'' i 1978 og senere av kona ''Ella Regine Johnsen'' i 1993 som s.å. overdro eiendommen til ''Andebu kommune''.
Boligen, en liten tømmerbygning,er nå revet.

=== Bruksnr. 48, Andebu Pleiehjem «Pensjonistbolig» (skyld 3 øre) 3,5 mål===

Utskilt fra bnr. 16 i 1963 av Solveig Bjørnstad solgt til ''Andebu kommune'' i 1964 for pensjonistboliger.

=== Bruksnr. 49, Eikly (skyld 1 øre) 2,02 mål===

Utskilt fra bnr. 4 i 1965 av Agnes Solberg og festet til ''Karsten Solberg'' i 1986 og sammenføyet s.å. med bnr. 68. Overtatt av ''Anita Solheim Bråvoll'' og ''Terje Svein Olsen Bråvoll'' med hver sin 1/2-del i 1999 som solgte videre til

''Ruben Larsen'' og ''Trine Stålerød Larsen'' i 2004. Ruben Larsen, f. 1971 i Levanger, flyttet fra Os i Hordaland i 1989, begynte da på Gjennestad Gartnerskole, kjøpte bolig i Kodal i 1992. Han flyttet til Andebu i 2004, er gartner og snekker. G. m. Trine Larsen Stålerød, f. 1969 og oppvokst på småbruket Fjell i Vestre Andebu, apotektekniker og sykepleier, datter av Åge og Inger Lise Stålerød. Barn: 1. Emilie Stålerød Larsen, f. 1998 i Andebu(Tbg); bosted Andebu, 2. Ida Marie Stålerød, f. 2000, bosted Andebu. Ruben Larsen er utdannet gartner, og er særlig interessert i jakt og friluftsliv, samt sport som langrenn.

==='''Bruksnr. 50, Andebu Varesenter''' (skyld 9 øre) 5,9 mål===
[[Fil:016_050_001.jpg|400px|mini|Andebu Varesenter AS.]]
Utskilt fra bnr. 7 i 1967 av Kolbjørn Hotvedt og festet s. å. til ''Andebu Varesenter AS''. Bnr. 50 avstod i 1970 deler av tomten til bnr. 60, B.P.-stasjonen. Festet ble s. å. overtatt av ''Kefas AS'' fra Tor Hotvedt og Karin M. D. Myhre. 1985 overtar Andebu Varesenter AS festet igjen mens det i 1990 blir ''Varecenteret AS'' som står som fester med Sigbjørn Myhre og Karin M. Dahl Myhre som utleier.

Andebu Varesenter AS ble planlagt for 50 år siden i 2014 av forutseende kjøpmenn som var forut for sin tid, litt for langt forut dessverre, for etter at det ble bygget og åpnet i 9 aug. 1967, se foto, [[Medium:016.050.011.jpg|fra åpningsdagen]], gikk det overende allerede i 1970 etter krav fra grossistkjeden Kefas. De overtok stikk i strid med grossererfunksjonen sin, og truet formannen i Varesenteret, som dengang var Hynne til å skrive under på konkursbegjæringen, selv om det viste seg etterpå at dividenden var over 50 %, som var mer enn godt nok for en akkordforhandling, der pionerene ville beholdt eierskapet.

Andebu Varesenter var det aller første varehuset i Norge av sitt slag , og ble etterhvert via Familiekjeden av 1979, starten på den vellykkede Menykjeden som ble dannet i 1994/05. Meny omfatter i 2014 ialt 200 forretninger over hele landet, og hadde ifjor en omsetning på hele 17 milliarder.

Kjøpmennene som startet opp var følgende: Leif Kolkinn, Kolbjørn Hotvedt, Mathias K. Torp, Åsmund Tolvsrød, Anton Hynne, Sverre Hynne, Per Medhus, Sverre Knudsen, Reinhart Johansen, Jørgen Hallstvedt og Sverre Krømke, som trakk seg snart fra kontrakten sin.

'''Andebu Varesenter AS''':
[[Fil:016.050.009.jpg|200px|mini|Annonse]]
1. Planlagt 1964. Trykk for å se ; [[Medium:016.050.002.jpg|Avisutklipp]]

2. Startet opp 1967. Se; [[Medium:016.050.003.jpg|Avisutklipp 1]]; [[Medium:016.050.004.jpg|Avisutklipp 2]]; [[Medium:016.050.006.jpg|Avisutklipp 3]]; [[Medium:016.050.008.jpg|Avis-og kalenderfoto]]

3. Disponent er Steinsholt fra 1967 til Varesenteret gikk konkurs 1970. [[Medium:016.050.007.jpg|Avisutklipp]].

4. Kefas overok i 1970. Butikksjef var Per Arne Olsen, (Løberg?).

5. Kefas gav opp i 1979.

6. Overtatt 1979 av Walter Fussdahl, Sjur Gran og Arne Natland.

7. Butikksjef i 1982 var Reidar Skjeggerød t.o.m. 1983.

8. Reidar Skjeggerød overtar 1983 Walter Fussdahl`s 3-del.

9. Butikksjef 1984-1989 var Morten Samuelsen.

10. Påbygd 150 m² i 1985 med kiosk etc.

11. Utleid 1989 til Odd Horntvedt. Leidde virksomheten og var butikksjef t.o.m. 2009.

12. Påbygd 500 m² i 2 etasjer i 1999. Sentrum anlagt i kjeller.

13. Post i butikk 2001.

14. Morten Samuelsen var butikksjef 2009-2014.

15. Norgesgruppen ASA kjøpte i 2010 bygget og overtok driften.

16. Tone Strand er butikksjef 2014-.

=== Bruksnr. 51, Silju (skyld 3 øre) 2,3 mål===

Utskilt fra bnr. 27 i 1969 av Solveig Bjørnstad solgt til ''Anders Askjem''. I 1977 overtatt av ''Arvid Møyland'' som i 1978/79 overdro det til ''Lise Møyland Hansen'' og ''Roy Hansen''. Sammenføyd med bnr. 54 i 1985. Lise Møyland Hansen, f. 1959 Andebu, daglig leder i Fargerike H. Bygg, datter av Rigmor Møyland, f. 1937, og Arvid Møyland, f. 1934, personalia se; [[Søndre_Holt#Bruksnr._10_.26_.2815.29.2C_Sol.C3.A5s_.28skyld_2_.C3.B8re.29_2.2C0_m.C3.A5l|Solås Gnr.3 Bnr. 10.]] G. m.Roy Hansen, f. 1956 Ramnes, maskinfører, sønn av Laila Hansen, f. 1937, og Leif Hansen, f. 1934, bosted Horten. Barn: 1. Malin Møyland Gran, f. Hansen 1982 i Andebu, butikkslakter; g.m. Kjetil Gran, f. 1978, dyrebilsjåfør; bosted Andebu. 2. Christell Møyland Hansen, f. 1985 i Andebu, butikkmedarbeider, sambo m. Olav Nedberg Fredriksen, f. 1982, biloppretter; bosted Vestfossen.

=== Bruksnr. 52, Siljubo (skyld 2 øre) 2,1 mål===

Utskilt fra bnr. 27 i 1969 av Solveig Bjørnstad solgt til ''Arnt Askjem'' og s. å. sammenføyd med bnr. 55. I 1982 overtatt av ''Kirsti Evensen''.

=== Bruksnr. 53, Siljuveien (skyld 1 øre) 1,0 mål===

Utskilt fra bnr. 27 i 1969 av Solveig Bjørnstad.

=== Bruksnr. 54, Silju (skyld 3 øre) 2,3 mål===

Utskilt fra bnr. 27 i 1969 av Solveig Bjørnstad solgt til ''Anders Askjem''. I 1977 overtatt av ''Arvid Møyland'' som i 1978 overdro det til ''Lise Møyland Hansen'' og ''Roy Hansen''. Sammenføyd med bnr. 51 i 1985, hvor personalia finnes.

=== Bruksnr. 55, Siljubo (skyld 2 øre) 2,1 mål===

Utskilt fra bnr. 27 i 1969 av Solveig Bjørnstad solgt til ''Arnt Askjem''. I 1982 overtatt av ''Kirsti Evensen'' og sammenføyd med bnr. 52 i 1985.

===Bruksnr. 56, Slottet (skyld 11 øre) 12,0 mål===

Utskilt fra bnr. 7 i 1969 til ''Kolbjørn Hotvedt'', og overtatt av ''Asta Emilie Hotvedt'' i 1990. Arvingene Kåre, Grethe og Kari overtok i 1998 hver sin 1/4 mens søsknene Bjørnar Dahl Hotvedt og Anniken Dahl Hotvedt overtok 1/8 hver. I 1999 ble fordelingen endret til 1/3 på hver til Kari Hotvedt, Kåre Hotvedt og Grethe Hovinbøle. Arealet er i 2014 på 6,5 mål.

=== Bruksnr. 57, Andebu Ungdomsskole (skyld 3 øre) 3,0 mål===

Utskilt fra bnr. 7 i 1969 av Kolbjørn Hotvedt og s. å. solgt til ''Andebu kommune''. Sammenføyd med gnr. 17, bnr. 20 i 1995.

===Bruksnr. 58, "Kinnås" Syrinveien 2 (skyld 2 øre) - 2,6 mål===

Bruksnr. 58 ble utskilt av Solveig Bjørnstad i 1968 fra bnr. 16, Granheim og solgt til ''Odd Henrik og Aase Kolkinn''.[[Fil:16.58_Kinn%C3%A5s.JPG|300px|mini|Kinnås.Syrinveien 2, (tidl. Bokeveien 2).]] Odd f. 1946 på Trollhaug, sønn av Merete og Leif Kolkinn, personalia se gnr. 16 feste nr. 10 [[Andebu_prestegård#Feste_nr._10.2C_.C2.ABTrollhaug.C2.BB|Trollhaug]], ft. pensjonist, utdannet skipsarkitekt/ingeniør 1967 fra DSS Oslo. G. 1968 m. Aase Kolkinn f. Trollsås på Horntvedt i Stokke 1946, syerske ved Brager konfeksjonsfabrikk 1961, førstesyerske ved Tønsberg Pelsindustri og renholder i 20 år ved Andebu Ungdomsskole, datter av Johannes Trollsås f. 1919 på Horntvedt Vestre Skjee og Berta Trollsås f. Ravndal 1918 i Andebu, personalia se gnr. 8 bnr. 5 Fossheim.
Odd H. ble i 40 år med Kaldnes-systemet, 20 første år på Kaldnes mek. Verksted AS, delaktig i prosjektering og bygging av spesialskip (se foto) [[Medium:Dyvi_Swan_(1024x768).jpg|Dyvi Swan med 2 «jackups»]], borerigg- og offshoremoduler, og de siste 20 årene som teknisk sjef i Kaldnes Miljøteknologi AS hvor han var sentral i utviklingen av selskapet sammen med dir. Torbjørn Westrum og prof. Hallvard Ødegaard. Den nye banebrytende biologiske renseprosessen som har mottatt internasjonale priser, blir over hele verden kalt for Kaldnes-prosessen. Foto [[Medium:016.058 Gardermoen RA.jpg|Gardermoen RA]]. Eier hytta «Bloksberg» på Solløkka i Lahellefjorden, se foto: [[Medium:16.58_Soll%C3%B8kka_.jpg|Solløkka]].
Interesser; veteranhus, -biler, -mopeder og oljemaling. Se fotos: [[Medium:Stabbur 16.58.jpg|Stabburet]], og [[Medium:16.58_Victor_1958.jpg|Vauxhall Victor 1958]], og [[Medium:16.58_Zundapp.jpg|Zundapp 1962]], og [[Medium:Bergsvannet.jpg|Maleri Bergsvannet]]. Har vært formann i teknisk styre i en årrekke på 70-tallet.

Hjemmeside: http://www.kolkinn.com .

Barn: 1. Heidi Kristina, f. 1971, Andebu, bioingeniør ved Sentralsykehuset i Vestfold, g. m. Øivin Hansen f. 1969, siv øk. fra BI i Oslo, informasjonssjef ved Andebu Sparebank. Bosted Bergstien 5 i Andebu. 2. Gro Elin, f. 1972, Andebu, interiørkonsulent, medeier og daglig leder av Fruene AS, g. m. Roar Skjelland, f. 1970, siv. øk. fra BI i Oslo, driftssjef i Home & Cottage. Bosted Hasselveien 1 i Andebu.

Videofilmer fra harejakta i Bjørkedalen før og nå : [[Bjørkedalen|Bjørkedalen]], og i gamle dager i: [[Daleåsen|Dalaåsen]] som fortalt av Henrik Kolkinn.

===Bruksnr. 59, Senterbygg Brannkassen (skyld 1 øre) 0,5 mål===

Utskilt fra bnr. 50, Andebu Varesenter i 1969 for Andebu Brannkasse ''v/Anton Hynne, K. Hotvedt og R. Johansen'', og overtatt av ''Andebu Brannkasse'' i 1997. ''RGS Trio A/S'' tok over i 1985 og arvingene ''Kåre Hotvedt'', ''Grethe Hotvedt'' og ''Kari Hotvedt'' fikk i 1998 hver sin 1/4 mens søsknene ''Bjørnar Dahl Hotvedt'' og ''Anniken Dahl Hotvedt'' overtok 1/8 hver. I 1999 ble fordelingen endret til 1/2 på hver til ''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margaret Dahl Myhre''.

===Bruksnr. 60, B.P.-stasjonen (skyld 6 øre) 2,9 mål===
[[Fil:016_060_001.jpg|200px|mini|Andebu Bensinstasjon]]
Utskilt fra bnr. 50, Andebu Varesenters tomt av Kolbjørn Hotvedt i 1970 for B.P.-stasjonen og s. å. overført til ''Tor Hotvedt''. ''Norsk Brændselolje A/S'' overtok i 1970 og endret s.å. navn til ''Statoil Norge A/S'', mens ''Asta Hotvedt'' overtok fra 1990. Arvingene ''Kåre Hotvedt'', ''Grethe Hotvedt'' og ''Kari Hotvedt'' fikk i 1998 hver sin 1/4 mens søsknene ''Bjørnar Dahl Hotvedt'' og ''Anniken Dahl Hotvedt'' overtok 1/8 hver. I 1999 ble fordelingen endret til 1/2 på hver til ''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margaret Dahl Myhre''. Senere i 1999 overtok ''Statoil Detaljhandel A/S''.
De som har drevet bensinstasjonen er:

2005–2011. Vidar Ness (Vidar Næss Autoservice AS).

2011–. Andre Svavik

===Bruksnr. 61, Prestegårdsfeltet I (skyld 5 øre) 4,7 mål===

Utskilt fra bnr. 12 av Kristine Langseth til ''Andebu kommune'' i 1973.

====Feste nr. 1, Kjørkåsveien 12 «Tomt nr. 1» - 1,0 mål====

Utskilt til Andebu kommune i 1973 og bortfestet til ''Hans Sønstebø'' 1974. Overført til bnr. 108, i 1994 i forb. m. salg av festetomtene, og hvor personalia finnes.

====Feste nr. 2, Kjørkåsveien 10 «Tomt nr. 2» 1,1 mål====

Utskilt til Andebu kommune i 1973 og bortfestet til ''Helge Haukjem'' 1974. Overført til bnr. 110 i 1994 i forb. m. salg av festetomtene, og hvor personalia finnes.

====Feste nr. 3, Kjørkåsveien 8 «Tomt nr. 3» 1,0 mål====

Utskilt til Andebu kommune i 1973 og bortfestet til ''Turid Bringaker'' 1974. Overført til bnr. 111 i 1994 i forb. m. salg av festetomtene, og hvor personalia finnes.

====Feste nr. 4, Kjørkåsveien 16 «Tomt nr. 4» 0,05 mål====

Utskilt til Andebu kommune i 1973 og bortfestet til ''Arne Hansen'' 1974. Overført til bnr. 148.

====Feste nr. 5, Kjørkåsveien 14 «Tomt nr. 5» 0,6 mål====

Utskilt til Andebu kommune i 1973 og bortfestet til ''Brynjar Gregersen'' 1974, overført til bnr. 149
i 1994 i forb. m. salg av festetomtene, og hvor personalia finnes.

====Feste nr. 6, Kjørkåsveien 5 «Tomt nr. 6» 0,13mål====

Utskilt til Andebu kommune i 1973 og bortfestet til ''Åge Norum'' 1974. Overført til bnr. 109 i 1994 i forb. m. salg av festetomtene, og hvor personalia finnes.

====Feste nr. 7, Kjørkåsveien 6 «Tomt nr. 7» 0,5 mål====

Utskilt til Andebu kommune i 1973 og bortfestet til ''Odd Gjermundrød'' 1974. Overtatt av ''John Inge Stålerød'' og ''Venja Gjermundrød'' i 1992 med hver sin 1/2 del. 1 1995 overtok ''Hege Saltnes'' og ''Knut Rune Saltnes'' med hver sin 1/2 del. Overført til bnr 150 og inkluderer bnr. 78.

===Bruksnr. 62, Solhauen (skyld 1 øre) 2,9 mål===

Utskilt fra Kristian Hagen til ''Ansgar Hagen'' i 1973 og sammenføyd med bnr. 44 i 1986.

===Bruksnr. 63, Askjemfeltet I (skyld 64 øre)===
[[Fil:016.016.016.jpg|200px|mini|Askjemfeltet 1 nov. 2014.]]
Utskilt fra bnr. 16, Solveig Bjørnstad for utleie til ''Andebu kommune'' i 1975, og overtatt av'' Finn Trolldalen'' og ''Kari Trolldalen'' i 2006.

====Feste nr. 1, «Bjørkeveien 2» 1,07 mål====
[[Fil:016.063.001.jpg|200px|mini|Bjørkeveien 2]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet i 1975 til ''Kåre Skjelland'', f. 1945, pensjonist, har ralskole- og handelsskole utdannelse, sønn av Ågot og Abraham Skjelland, f. hhv. 1917 og 1916 i Andebu. G.m. 1) Astrid Thornæs, f. 1950 på Gran Hadeland, d. 2010 Andebu(Tbg); skilt. G. 2) 2005 m. Maien Eva Skjelland, f. Andersen 1947 i Stokke, datter av Ragnhild Andersen, f. Bråten 1917, og Anders Eckoff Andersen, f. 1916. Barn: 1. Morten Skjelland, f. 1972 i Andebu, bosted Porsgrunn. 2. Mette Skjelland, f. 1975 i Andebu, bosted Tønsberg.

====Feste nr. 2, «Bjørkeveien 1» 0,96 mål====
[[Fil:016 063 002.jpg|200px|mini|Bjørkeveien 1]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Åge Nilsen'' 1975.

====Feste nr. 3, «Bjørkeveien 4» 0,87 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Bent-Erik Bentsen'' 1975. ''Jan-Terje Gåsholt'' og ''Irene Jørgensen Unset'' overtok med hver sin 1/2 del i 1993 mens ''Dag Kolkinn'' og ''Maria Kolkinn'' tok over i 1996 med hver sin 1/2 del. Dag Kolkinn, f.1952 i Andebu, d. 2009, lærer fra Halden lærerskole, personalia; se gnr.16 bnr.1 fnr.10. [[Andebu_prestegård#Feste_nr._10.2C_.C2.ABTrollhaug.C2.BB|Trollhaug]] G. m. Maria Kolodynska Polen. Barn. 1. Mikael Kolkinn, f.1992 i Andebu (Tbg), student ved Høyskolen på Bakkenteigen, elektrolinje; bosted Holmestrand. Eiendommen ble overtatt av ''Maria Kolkinn'' i 2005 som solgte videre til ''Are Johannes Lysøbakk'' og ''Ulrikke Lund'' i 2009. Ulrikke Lund til ''Kathrine Lie'' og ''Thomas Lennart Eriksson'' overtok i 2011. Foto, se [[Medium:016 063 004.jpg|Bjørkeveien 4]].

====Feste nr. 4, «Bjørkeveien 3» 0,81 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''John Moland'' 1975, og videre til ''Ingvald Hjorteseth'' i 1977.

====Feste nr. 5, «Tomt nr. 5» 0,03 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Magnar Paulsen'' 1977 som arrondering.

====Feste nr. 6, «Bjørkeveien 5» 0,94 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Jan Oddvar Haugerød'' i 1975.[[Fil:016_063_006.jpg|200px|mini|Bjørkeveien 5]] Overdratt til ''Per Ivar Lindgaard'' og ''Inger Hammergren Steingrimsen'' i 2003 og videresolgt til ''Terje Aamodt'' og ''Elin Kaalsaas Aamodt'' i 2006. Terje Aamodt er f. 1975 i Sarpsborg, er ingeniør; g.m. Elin Kaalsaas Aamodt, f. 1977 i Tønsberg. Barn: 1. Oliver Kaalsaas Aamodt, f. 2004 Tbg., bosted Andebu. 2. Melinda Kaalsaas Aamodt. f. 2008 Tbg, bosted Andebu.

===== «Granheimveien 1» =====

Se Askjem [[Askjem#Bruksnr._93_Granheimveien_1_.280.77_m.C3.A5l.29|Gnr. 18 bnr. 93.]]

=====«Granheimveien 3» =====

Se Askjem [[Askjem#Bruksnr._43.2C_Granheimveien_3_.280.2C84_m.C3.A5l.29|Gnr. 18 bnr. 43.]]

===== «Granheimveien 5»=====

Se Askjem [[Askjem#Bruksnr._47.2C_Granheimveien_5_.280.2C7_m.C3.A5l.29|Gnr. 18 bnr. 47.]]

===== «Granheimveien 7»=====

Se Askjem [[Askjem#Bruksnr._44.2C_Granheimveien_7_.280.2C97_m.C3.A5l.29|Gnr. 18 bnr. 44.]]

===== «Granheimveien 9»=====

Se Askjem [[Askjem#Bruksnr._45.2C_Granheimveien_9_.280.2C77_m.C3.A5l.29|Gnr. 18 bnr. 45.]]

====Feste nr. 7, «Granheimveien 11» 0,78 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Ragnar Stein'' i 1975. Er for tiden pensjonist, f. 1944. Sønn av Olav Stein, f. 1899 i Andebu, og Marie Stein, f. 1909 i Kragerø. G. 1970 m. Randi Synnøve Stein, f. 1944, datter av Borghild Edvardsen, f. 1921 i Ramnes, og Roy Holst. Barn er Jonny Anton Stein, f. 1960 i Andebu (Tbg), bosted Rødovre i Danmark. Foto se; [[Medium:016_063-007.jpg|Granheimvn. 11]]

====Feste nr. 8, «Granheimveien 13» 0,81 mål====

Utskilt av bnr. 16 for utleie til Andebu kommune i 1975 og bortfestet s.å. til ''Magnar Berg''.[[Fil:016_063_008.jpg|200px|mini|Granheimveien 13]] Overtatt av lærer ''Gunnar Rørvik Straand'' i 1993, men ble i 1999 delt likt av ''Tone Nørgård Straand'' og ''Gunnar Straand''.
''Asgeir Moland '' overtok i 2012, f. 1984, lager/innkjøpsfunksjonær ved Carlsen Fritzøe, sønn av Knut Moland, f. 1949 (personalia se gnr. 18 bnr. 37, [[Askjem#Bruksnr._37.2C_Askjemveien_60_.282.2C2_m.C3.A5l.29|Askjemveien 60]] og [[Østre_Flåtten#Bruksnr._5.2C_Nedre_Moland_.28skyld_99_.C3.B8re.29|Nedre moland]]) og Solbjørg Moland, f. Kjærås 1954 i Andebu (Tbg), (personalia se gnr. 20 bnr.2 [[Kjærås#Bruksnr._2_.28skyld_mark_3.2C96.29._Kalt_.C2.ABS.C3.B8.60ig.C3.A5rden.C2.BB|Søi`gården]]). Samboer m. Line Synnøve Bråthen, f. 1984 i Sande (Vstf.), resepsjonssjef på Rica Sandefjord (Park), datter av Harald Bråthen, f. 1954 i Sande, og Anne Engelkor, f. 1964, i Sande. Barn 1. Syver Moland, f. 2013 i Andebu (SiV). Line Synnøve er utdannet i salg og administrasjon ved Greveskogen 2001–2002 og var lærling ved Nordia hotell Horten 2002–2004. Spilte i Sande musikkorps 1992–1999. Asgeir er utdannet i salg og administrasjon ved Greveskogen 2001–2002. Lærling hos Byggmakker Carlsen Sfj. i butikkfag 2002–2004. Gjorde førstegangstjeneste 2005–2006 i Hans Majestet Kongens Garde, og har holdt på med brevduer i perioden 1997–2004 og ble Norgesmester i 2001.

====Feste nr. 9, «Granheimveien 6» 1,20 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Aage Finsand'' 1976. Overtatt av ''Kjell Erik Kristiansen'' og ''Heidi Kristiansen'' i 1992, men ble senere overtatt av ''Kjell Erik Kristiansen'' i 1999. Foto se; [[Medium:016_063_009.jpg|Granheimvn. 6]]

====Feste nr. 10, «Granheimveien 8» 1,00 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Arne Nordbotten'' 1976. Foto se; [[Medium:016_063_010.jpg|Granheimvn. 8]]

====Feste nr. 11, «Granheimveien 10» 0,98 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Olav Øya'' i 1976.[[Fil:016-063-011.jpg|200px|mini|Granheimveien 10]] Overtatt av ''Dag Ole Kjebekk'' og ''Kristin Louise Gevelt '' i 2003 som senere samme år overdro festet til

energimontør ''Håvard Møyland'', f. 1981. Sønn av Nils Møyland (personalia se gnr. 17 bnr. 2) og Malmfrid Bøje Møyland, f. 1948 i Sjåk, d. 1989 i Andebu. G.m. gartner Marie Nordheim, f. 1982 i Hedrum, datter av Olav Nordheim og Anne Sørum Østen Hedrum. Barn: 1. Ida Nordheim Møyland, f. 2008 i Andebu (SiV). 2. Vegard Nordheim Møyland, f. 2010 i Andebu (SiV).

====Feste nr. 12, «Granheimveien 12» 0,93 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet i 1976 til ''Johnny Skarsholt'', f. 1950 i Andebu (Tbg), salgssjåfør/konsulent, sønn av Anders Skarsholt, f. 1923 og Ragnhild Skarsholt, f. 1921. G.m. Mary Anne Gutu Skarsholt, f. 1952 på Barkåker (Tbg), datter av Alf Henry Gutu, f. 1919 på Barkåker (Tbg), og Aase Gutu, f. 1924. Johnny og Mary Anne ble skilt 1989. Barn: 1. Nina Skarsholt f. 1975 Tønsberg, sykepleier, bosted Andebu. 2. Jon Erling Skarsholt, f. 1980 i Andebu (Tbg), barnevernspedagog, g.m. Kristin Barlindhaug, f. 1981, frisør/stylist; bosted Oslo.

''Mary Anne G. Skarsholt'' overtok eiendommen i 1990. Bilde av huset: [[Medium:016_063_012.jpg|Granheimvn. 12]]

====Feste nr. 13, «Granheimveien 14» 0,99 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Terje og Berit Gåsholt'' i 1976.[[Fil:016_063_013.jpg|200px|mini|Granheimveien 14]] Overtatt av ''Terje Gåsholt'' i 1996 og ''Øystein Bø'' i 1997.

====Feste nr. 14, «Granheimveien 16» 0,97 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Kjell Einar Vegger'' i 1976.[[Medium:016_063_014.jpg|Granheimvn. 16]] ''Roy Therkelsen'' overtok i 1985.

====Feste nr. 15, «Granheimveien 18» 0,98 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Hans Asbjørn Fevang'' i 1976.[[Fil:016_061_015.jpg|200px|mini|Granheimveien 18]] Overtatt av vaktmester ''Ole Kirkenær'' i 1988. F 1948, utdannelse; lærerskole og praktisert 1971-1999, sønn av Martin Kirkenær, f. 1899, og Anna Kirkenær, f. 1909 på Løten. G. m. renholder Bjørg Kirkenær, f. 1951 i Andebu(Tbg), datter av Ole Hotvedt, f. 1919, og Liv Hotvedt f. 1921. Barn 1. Heidi Kirkenær, sykepleier, f. 1977 i Gjøvik, g.m. grunnarbeider Tor Pedersen, f. 1978; bosted Andebu. 2. Marte Kirkenær Trygsland, resepsjonssjef, f. 1979 i Gjøvik, g.m. anleggsleder Thomas Trygsland Olsen, f. 1980 i Lier.

====Feste nr. 16, «Granheimveien 20» 0,74 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til'' Grete Andersen'' i 1976 som returnerte festet til ''Andebu kommune'' i 1978. Overtatt av ''Trond Erlend Vegger'' i 1978 og senere overført til bnr. 132.

====Feste nr. 17, «Granheimveien 15» 0,80 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Egil Aadne'' i 1977. F. 1953 i Andebu (Tbg). Elektroinstalatør, sønn av Johan Aadne, f. 1910, og Martine Aadne, f. 1911 (personalia; se [[Vestre_Hallenstvedt#Bruksnr._8_.28skyld_mark_4.2C22.29|Vestigården]]). G.m. Eva Aadne, f. 1954 på Sem, frisør, datter av Arthur Bergan, født 1921 Sem, og Sofie Bergan, f.1924 Sem. Barn: 1. Rita Aadne Ludviksen, f. 1978 i Andebu (Tbg), g.m. Jon Arvid Ludviksen; bosted Oslo. 2. Trine Lise Aadne, f. 1981 i Andebu (Tbg), samboer m. Olaf Hansen Haugan, bosted Sandefjord. Bilde av eiendomen; se [[Medium:016_063_017.jpg|Granheimvn.15]]. Egil og Eva Aadne flyttet 2012 til Sandefjord, mens Eva driver fortsatt egen frisørsalong i Andebu sentrum.
Feste nr. 17 er i 2012 overdratt til ''Mette Sukke'' og ''Ole Håkon Sulutvedt''.

====Feste nr. 18, «Granheimveien 17» 0,75 mål====
[[Fil:016_063_018.jpg|200px|mini|Granheimveien 17]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Arvid Løberg'' i 1976. Overtatt av arvingene ''Odd Bjarne, Asbjørn, Einar og Arne Gunnar Løberg'' med 1/4 part hver i 1999 som overdro det til ''Thor Arne Bach'' og ''Hege Johansen'' med hver sin 1/2 del i 2000. Thor Arne Bach overtok det hele i 2011.

====Feste nr. 19, «Granheimveien 19» 0,85 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Terje Nilsen'' i 1977. Terje Nilsen, f. 1955 Nøtterøy, bilmekaniker, sønn av Bent og Finn Nilsen Nøtterøy.; flyttet fra Andebu til Tønsberg. G. 1976 m. Marit Klausen, f. 1956 i Andebu (Tbg), datter av Gudrun og Bjarne Klausen. De ble skilt i 1992. Barn 1. Thomas Nilsen, f. i 1976 Andebu (Tbg), bosted Tønsberg. 2. Monica Ree, f. Nilsen 1980 i Andebu (Tbg), g.m. Kenneth Ree, bosted Andebu. Festet overtatt av ''Marit Klausen'' i 1993.

====Feste nr. 20, «Granheimveien 21» 0,70 mål====
[[Fil:016.063.020.jpg|200px|mini|Granheimveien 21]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Bengt Eilertsen'' i 1977. Overtatt av ''Gunnar Aanonsen'' i 1985. ''Oddleiv Norvald'' og ''Ragnhild Høstfloth'' overtok med hver sin 1/2 part i 1988.

I 1997 overtok ''Pål Skoli'' og ''Janneke Skoli Eilertsen'' med hver sin 1/2 part. Pål Skoli, f. 1972 i Kodal, mekaniker, flyttet til Andebu sentrum 1978, sønn av Kjell Skoli, f. 1952 i Kodal og Lisbeth Skoli, f. 1953 i Kodal. G.m. Janneke Skoli, f. Eilertsen 1978 i Andebu(Tbg), datter av Bengt Eilertsen og Heidi Eilertsen, f. Gravdal, bosted Skifabrikkgata 1. Barn: 1. Vetle Mathias Skoli, f. 1996 i Andebu(Tbg), skoleelev TIP, bosted Andebu. 2. Maren Sofie Skoli, f. 2000 i Andebu(Tbg), skoleelev, bosted Andebu. Pål Skoli har industrimekanikerfagbrev, fagbrev som kjemiprosessoperatør og arbeider som servicemekaniker hos Fuglesang AS. Har som hobby fiske- og friluftsliv.

====Feste nr. 21, «Granheimveien 23» 0,73 mål====
[[Fil:016_063_021.jpg|200px|mini|Granheimveien 23]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Kjell Ellefsrød'' i 1977, personalia se [[Bakke#Bruksnr._10.2C_Skaubo_.28skyld_2_.C3.B8re.29.|Skaubo]] og gnr. 42 bnr 6, Hedde.
''Martin Tangen'' overtok i 1985. F. 1918 på Tangen i Hedrum, d. 2013 i Andebu. Utdannet møbelsnekker, men var yrkesaktiv som bygningssnekker. G.m. Anne Dorthea, f. Holand 1918 på gnr. 113 Nedre Holand, d. 2013 i Andebu. Barn: 1. Anne Marie, f. 1946, gm. Harald Haakestad, f. 1941, fra Tjølling; ekt. oppløst. 2. Solveig, f. 1949, gm. Bjørn Brathagen, f. 1947 i Hedrum. 3. Astrid, f. 1951, gm. Gunnar Gallis, f. 1948 i Andebu, personalia se gnr. 41 bnr. 8. 4. Heidi Merethe, f. 1959, gift 1) Knut Kværne, f. 1946 i Sandefjord; ekt. oppløst, 2) Ronny Bakkehaug f. 1960, bosatt Holmestrand. Tangen videreførte til
''Leszek Bujak'' og ''Zdzislawa Barbara Mitziolek'' i 2012. Leszek Bujak, sveiser, f. 1969 i Borowa i Polen, sønn av Adam JR; samboer m. Zdzislawa Barbara Mitziolek, renholder, f. 1974, datter av Jan og Jadwiga Janiccy i Polen. Barn: 1. Mateusz Pawel Mitziolek, f. 2003 i Polen, sønn av Bartosz og Zdzislawa Barbara, bosted Andebu, 2. Adam Bujak, f. i Andebu, sønn av Leszek Bujak og Zdzislawa Barbara Mitziolek, bosted Andebu.

====Feste nr. 22, «Granheimveien 25» 0,68 mål====
[[Fil:016_063_022.jpg|200px|mini|Granheimveien 25]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Borghild Bringaker'' i 1977. Overført til ''Lars Anders Berg'' i 2002 som videreførte til

''Paul Kristian Berg'' i 2004. Paul Kristian er for tiden pensjonist, f. 1925 Andebu, sønn av Lars Berg, f. 1885 på Berg og Sigrid Berg, f. 1891 (personalia se [[Berg]] gnr. 41, bnr. 3). G.m. tidl. lærer, nå pensjonist, Margrete Berg, f. 1924 på Nedstrand i Ryfylke, datter av Marie og Anders Musland fra Nedstrand Ryfylke. Barn 1. Lars Anders Berg, banksjef f. 1966 i Andebu (Tbg), samboer m. Tone Pedersen Kerre, sykepleier, f. 1969, bosted Vestre Andebu. 2. Sigmund Berg, pianostemmer, f. 1969 i Andebu (Tbg), g.m. Kathrine Ellefsrød, lærer, f. 1972; bosted v. Andebu.

====Feste nr. 23, «Granheimveien 27» 0,86 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Olav Hagen'' i 1977. F. 1934. Hagen var i en årrekke lærer i naturfag og matematikk på Andebu ungdomsskole.

====Feste nr. 24, «Granheimveien 29» 0,73 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Odd Bjarne Løberg'' i 1977.

====Feste nr. 25, «Granheimveien 31» 0,82 mål====
[[Fil:016_063_025.jpg|200px|mini|Granheimveien 31]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Egil Rødland'' i 1977, f. 1951 i Andebu (Tbg), EDB-konsulent, sønn av Reidar Rødland, f. 1905 og Agnes Rødland, f. 1912. G.m. Laila Rødland, f. 1953 i Evje, lærer, datter av Arnfin og Marie Risdal. Barn: 1. Ingrid Rødland Jørnsen, f. 1977 i Andebu (Tbg), sosionom, g. m. Henning Jørnsen, f.1974, revisor, bosted Revetal. 2. Øyvind Rødland, f. 1980 i Andebu (Tbg), sosionom, g.m. Maribel Rødland, f. 1980 i Andebu (Tbg), bakteriolog, bosted Tønsberg.

====Feste nr. 26, «Bokeveien 1» 0,74 mål====
O
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Rolf A. Jæger'' 1979. Festet omfatter også gnr. 18 bnr. 33 fnr. 16. Jæger var i mange år kommunelege i Andebu. Overtatt av ''Rune Hansen'' og ''Toril Rasmussen'' med hver sin 1/2 del i 1999. ''Rune Hansen'' overtok Toril Rasmussens del i 2006. Viderefestet til ''Tommy Fredriksen'' og ''Linda Beate Isaksen'' 2008 som i 2013 solgte til ''Lukasz Piotr Basista'' og ''Wioleta Basista''.

====Feste nr. 27, «Granheimveien 24» 0,8 mål====
[[Fil:016_063_027.jpg|200px|mini|Granheimveien 24]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Yngvar Knippen'' i 1979. Festet er også del av gnr. 18 bnr. 33 feste 22. F. 1948 i Andebu, seniorrådgiver i postverket, sønn av Gunnar Knippen, f. 1911, og Lovise Knippen, f. 1918. G. m. hjelpepleier Wenche Knippen, f. 1953 i Stokke, datter av Sigurd Eriksen, f. 1924, d. 2011, og Gunvor Eriksen, f. 1927 i Stokke. Barn: 1. Eirik Knippen, sjåfør, f. 1977 på Nøtterøy, g.m. barne- og ungdomsarbeider Elisabeth Bu, f. 1979; bosted Andebu. 2. Marius Knippen, terminalarbeider, f. 1981 i Andebu, samboer m. terminalarbeider Anne Kathrine Roppestad, f. 1976; bosted Larvik.

====Feste nr. 28, «Granheimveien 26» 0,24 mål====
[[Fil:016.063.028.jpg|200px|mini|Granheimveien 26 med Dodge og Honda]]
Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Sverre Gallis'' i 1979 som del av en tomt som også er også del av gnr. 18 bnr. 33 fnr. 24. F. 1952 i Andebu (Tbg), verkstedsleder hos Unibuss, sønn av Odd Gallis, f. 1912, og Randi Gallis, f. Kristiansen 1914 på Kongsberg, personalia se gnr. 41, bnr. 8 [[Berg#Bruksnr._8.2C_Lensmannsg.C3.A5rden|Berg]]. G. 1975 m. omsorgsarbeider Marit Irene Gallis, f. 1953 i Re, datter av Øystein Lunde, f. 1920 i Vivestad, d. 2012, og Ella Lunde, f. Skarsholt 1924 i Vivestad. Barn: 1. Terje Lunde Gallis, avdelingsleder i montasjefirma, f. 1977 i Andebu (Tbg), samboer m. student Tale Haugan, f. 1974, med bosted Gravdal Andebu. 2. Erlend Lunde Gallis, teknisk konsulent i Toyota, f. 1980 i Andebu (Tbg), samboer m. sykepleier Kristin Gjestad, f. 1982 i Tromsø, bosted Trollhaug Andebu.

====Feste nr. 29, «Kjærlighetsstien 5 - 7 - 9 - 11» 5,6 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Granheim Pensjonistboliger'' 1979. På denne eiendommen ble det bygd fire små tomannsboliger. Byggmester Anton Hillestad oppførte boligene for Andebu kommune.

====Feste nr. 30, «Kjærlighetsstien 1 & 3» 1,1 mål====

Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Granheim Funksjonærboliger'' 1979. Overtatt av ''Andebu kommunale Boligstiftelse'' i 1998.

===Bruksnr. 64, Trafotomt (skyld 4 øre) 4,0 mål===

Utskilt fra bnr. 23 til ''Andebu kommune'' i 1975 og overført til ''Vestfold Kraftselskap '' i 1977 og viderført til ''Vestfold Kraft Nett A/S'' i 1998.
Strømmen som blir brukt i Andebu blir her transformert ned til lavere spenning og herfra sendt ut til brukerne.

===Bruksnr. 65, Tomtearrondering (skyld 1øre) 0,83 mål===

Utskilt fra bnr. 58, Odd H. Kolkinn i 1975 til ''Andebu kommune'' for arrondering tomter i Askjemfeltet 1978.

====Bruksnr. 65, Tomt nr. 1 arr. (skyld 1øre) 0,23 mål====

Utskilt fra b.nr. 58 Odd H. Kolkinn til ''Trond Erlend Vegger'' i 1980.

===Bruksnr. 66, Andebubanen (skyld 40øre) 39,6 mål===

Utskilt fra bnr. 7 i 1975 til ''Andebu kommune'' for idrettsanlegg. Areal i 2013 ifølge Skog og landskap er 35,2 mål. Eiendommen ble ekspropriert av Andebu kommune. Andebu idrettslag disponerer et areal på 15 mål til idrettsbane. På fotballbanen ble det lagt kunstgras i 2009.
Deler av restarealet disponeres av Andebu skole.

===Bruksnr. 67, Slottet II (skyld 2 øre) 1,77 mål===

Utskilt fra bnr. 56 i 1975 til ''Kåre Hotvedt''.

===Bruksnr. 68, Eikely II (skyld 3 øre) ===

Utskilt fra bnr. 4 i 1975 til ''Agnes Solberg''.Sammenføyd med bnr. 49 i 1986. Utgått.

===Bruksnr. 69, Televerket (skyld 1 øre) 1,00 mål===

Utskilt fra bnr. 56 i 1976 til ''Kolbjørn Hotvedt''. Samme år overført til ''Den Norske stat v/Televerket''

===Bruksnr. 70, Tomtearrondering (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 16 i 1978 til ''Solveig Bjørnstad''. Samme år overført til ''Andebu kommune'' og sammenføyd med bnr. 58, Kinnås til ''Odd H. Kolkinn'' i 1979.

===Bruksnr. 71, Soltun (skyld 1 øre) 1,58 mål===

Utskilt fra bnr. 16 i 1979 for ''Solveig Bjørnstad''. Bortfestet til ''Arne Trolldalen'' og ''Finn Trolldalen'' i 1982/83. og overført ''Finn Trolldalen'' i 1985. Personalia se; [[Andebu_prestegård#Bruksnr._16.2C_Granheim_.28skyld_11_.C3.B8re.29|Granheim]].
Finn Trolldalen, f. i Stavanger 1947, øyenlege i Sandefjord, sønn av Arne Trolldalen, f. 1914, og Kirsten Trolldalen, f. 1916. G.m. Elisabeth Joan, f. Lees 1947, datter av Joan Lees, f. 1923, og Hans Johan, f. 1912. Flyttet til Andebu 1983. Barn: 1. Arne, f. i Bærum 1972. 2. Kristin, f. i Gjøvik 1975.

===Bruksnr. 72, (skyld 1 øre) 0,15 mål===

Utskilt fra bnr. 16 i 1979 til ''Kolbjørn Hotvedt''. Videreført til ''Asta Emilie Hotvedt'' i 1990 og s.å. videre til ''Andebu Elverk''.

===Bruksnr. 73, Løkka 2 (skyld 1 øre) 1,23 mål===

Utskilt fra bnr. 3 i 1981 til ''Solveig og Anton Gran''. Videreført til ''Knut Ruggesæter'' i 1986 og senere sammenføyd med bnr. 34 i 1986.

===Bruksnr. 74, Gang/sykkelvei RV 307 – 12,0 mål===

Etablert i 1985 til ''gang/sykkelvei''. Grunneier er Statens vegvesen.

===Bruksnr. 75, Gang/sykkelvei RV 307 – 12,9 mål===

Etablert i 1985 til ''gang/sykkelvei''. Grunneier er Statens vegvesen.

===Bruksnr. 76, Gang/sykkelvei RV 305 – 5,1 mål===

Etablert i 1985 til ''gang/sykkelvei''. Grunneier er Statens vegvesen.

===Bruksnr. 77, Ødegården – 6,1 mål===
[[Fil:016.077.001.jpg|mini|Ødegården oppgradert]]
Ødegården er sikkert siste husmannsplassen som ble ryddet under Andebu prestegård og ble gitt bnr. 5, men småbruket opphørte da det ble sammenføyet med bnr. 12 Kullerød og bnr. 24 Mellom Kullerød i 1989 som også var opprinnelig husmannsplasser. Jord og skog er da skilt ut fra bruket og bygninger er utvidet og totalrenovert.

Etablert i 1987 for ''Hans Anders Kjærås'' og s. å. overført til ''Rolf H. Therkelsen'' og deretter i 1994 overtatt av ''Steinar Hansen''. Han solgte videre til

''Tor Anders Solheim'' og ''Evelyn Aasrum Solheim'' i 2012. Tor Anders Solheim, f. 1969 i Tønsberg, d. 2015. Var selvstendig næringsdrivende entreprenør og utdannet skogsagronom, sønn av Toril og Ragnar Solheim, Høyjord; g.m. Evelyn Aasrum Solheim, f. 1971 i Andebu, datter av Johannes Aasrum og Eva Stålerød Aasrum, Andebu. Barn: 1. Theodor Aasrum Solheim, f. 1999, bosted Andebu. 2. Mathilde Aasrum Solheim, f. 2004, bosted Andebu.

===Bruksnr. 78, Kjørkåsveien nr. 6 – 0,2 mål===

Etablert i 1987 for Andebu kommune og overdratt i 1988 til ''Kristine Langseth'' og senere overført til ''Knut Rune Saltnes'' og ''Hege Saltnes'' i 1995. Videreført til ''Anders Høiberg'' og ''Trine Bjørgan Høiberg''i 2004. Eiendommen er et tilleggsareal og ble overført til bnr. 150 i 2007 da den ble kjøpt av ''Mohamed Ben Mahmoud Jaber'' og ''Samia Bent Yahia Kaabia''.

===Bruksnr. 79, Andebuveien 11 – 2,1 mål===

Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og i 1989 overført til ''Bergljot Askjem''. I 1997 overtatt av ''Arvid Askjem'' og ''Ingrid Johanne Wegger'' med hver sin 1/2 part. ''Arvid Askjem'' overtok det hele i 1998. Tidligere feste nr. 15 hvor personalia finnes.

===Bruksnr. 80, Kjærlighetsstien 2 – 8,1 mål===

Etablert i 1988 fra feste nr. 1 for ''Andebu Prestegård'' og i 1989 overført til ''Ann-Mari Bergan Nicolaysen''. I 1993 overtatt av ''Inger Bergan Nicolaysen'' og ''Jan Petter Jahre'' med hver sin 1/2 part.

===Bruksnr. 81, Fjell - Andebuveien 981 – 2,3 mål===
[[Fil:016_081_001.jpg|200px|mini|Fjell.]]
Etablert i 1988 til ''Andebu Prestegård'' og i 1989 overført til ''Asta Emilie Hotvedt''. I 1998 overtatt av ''Kåre Hotvedt'', ''Grethe Hovinbøle'', ''Bjørnar Dahl Hotvedt'' og ''Anniken Hotvedt Sundby'' og s.å. videreført til ''Kari Hotvedt''.

Dette var i en periode framhuset på Åsgård, da det gamle ble revet 1983, og det var her Kristian Hotvedt drev en liten kolonialforretning etter krigen i et par årtier. Bygningen er nå imidlertid utleid til frisørsalong og en boligenhet. Andebu Elektro AS overtok i 2003. Tidligere feste nr. 11.

===Bruksnr. 82, Bergstien 6 "Manhattan" – 2,4 mål===

Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og i 1989 solgt til ''Kåre Skatvedt'' og i 2012 videresolgt til ''Kjetil Moe, Elisabeth Dahl og Jørgen Dahl Moe''. Tidligere feste nr. 32, etablert i 1961 for Erik Sparre.

07.02.2022 - Solgt til ''Prosjekt Bergstien 6 As''

===Bruksnr. 83, Bergstien 8 (Tidl. Trollstien 8) – 4,0 mål===
[[Fil:016.083.001.JPG|200px|mini|Trollstien 8.]]
Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og i 1989 solgt til ''Thor Wrangsund'' som etter sin død overlot det til sin sønn ''Steinar Wrangsund''. Tidligere fest nr. 33. I 2009 kjøpte ''Snekkerkompaniet AS'' eiendommen som oppførte et treetasjes leilighetskompleks med 18 selveierseksjoner som stod ferdig i 2012.

====Bergstien 8, seksjon 1 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Halvdan Næss'' og ''Petrine Wilhelmine Olsen''.

====Bergstien 8, seksjon 2 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Birger Sukke''. F. 1949 i Høyjord(Tbg), sønn av Harry Sukke, f. 1923 i Høyjord (Tbg), og Kristine Sukke, f. 1920 i Høyjord (Tbg). G.m. Else Sukke, f. Skorge 1950 i Sandefjord, datter av Harald Skorge, Bråvoll, f. 1918, og Solveig Skorge, Bråvoll, f. 1920. Barn: 1. Tommy Sukke, f. 1970 i Høyjord (Tbg), elektriker, samboer m. Sølvi Reidun Hansen, f.1968, bosted Andebu. 2. Jørn Sukke, f. 1971 i Høyjord (Tbg), elektroingeniør, samboer m. Mona Gran Sukke, f 1971 i Høyjord (Tbg), bosted Andebu.

====Bergstien 8, seksjon 3 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Oliva Gåsland Olsen'' og ''Hans Kristian Olsen''. Hans Kristian Olsen var i mange år eier av gården Nedre Gjermundrød gnr. 22 bnr. 1. Flyttet til Trollstien fra Klokkeråsen.

====Bergstien 8, seksjon 4 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Martin Taranrød''.

====Bergstien 8, seksjon 5 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Anne Lise Aulesjord'' og ''Bjarne Aulesjord''. Bjarne Aulesjord, f. 1939 i Andebu (Tbg), pensjonist, sønn av Elida og Ole Aulesjord. G.m. Anne Lise Aulesjord, f. Ellefsen 1943 i Andebu, pensjonist, datter av Nils Ellefsen, f. 1915, og Hilda Ellefsen, f. 1918 i Andebu, personalia se gnr. 42, bnr. 1. [[Lerskall#Bruksnr._1_.28skyld_mark_1.2C24.29|Lerskall]]. Barn: 1. Ronny Aulesjord, f. 1969 i Andebu (Tbg), industriarbeider, samboer m. Kari Hotvedt, bosted Andebu. 2. Cecilie Aulesjord, f. 1974 i Andebu (Tbg), dataingeniør, bosted Sandefjord. Solgte sin tidligere eiendom på Lerskall til Antje Heinrich og Jørn Erik Bøe.

====Bergstien 8, seksjon 6 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Torbjørn Skjelland''. F. 1932, pensjonist, sønn av Thora Skjelland f. 1902 og Kristoffer Skjelland f. 1887, g. m. Solveig Skjelland f. Foss 1939 Barkåker, datter av Gunborg Foss f. 1902 Arnadal. Barn 1. Merete f. 1965 2. Roar f. 1970, personalia se; [[Mellom_Holt#Bruksnr._6_.26_.2812.29.2C_Fjellbo_.28skyld_2_.C3.B8re.29_2.2C0_m.C3.A5l.|Fjellbo]]

====Bergstien 8, seksjon 7 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Marit Horntvedt'' og ''Karl Horntvedt''. Karl Horntvedt, f. 1927 Stokke, pensjonist og tidligere tømrer, flyttet til Høyjord 1930, sønn av Kristian Horntvedt, f. 1895 og Nora Olava Horntvedt, f. 1898. G. 1950 m. Marit Horntvedt, f. Bakkeland 1931 i Høyjord, husmor, datter av Asbjørn Bakkeland, f. 1907 og Agnes Marie Bakkeland, f. 1903 i Høyjord. Barn: 1. Tore Asbjørn, f. 1951 i Høyjord (Tbg), kjemi-ingeniør, g.m. Liv Horntvedt, f. Christensen 1951, postbetjent, bosted Skjetten. 2. Grete, f. 1955 i Høyjord (Tbg), husmor, g. m. Bent Henry Sørsdal, f. 1954, pølsemaker, bosted Vivestad. Solgte sin tidligere eiendom «Kronli» til Albertas Tamulis og Rasele Tamuliene.

====Bergstien 8, seksjon 8 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Arne Furuheim''. F. 1937 Andebu(Tbg), pensjonist, sønn av Karoline og Halvor Furuheim; g. 1972 m. Anne Margrethe Furuheim, f. Skau 1948 i Høyjord, pensjonist, datter av Ellen Skau, f. 1917 i Høyjord, og Arne Skau. f. 1915 Høyjord. (Solgte sin tidl. eiendom til Jon-Gisle Johnsen og Ann Kristin Langli).

====Bergstien 8, seksjon 9 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Helga Marie Setre'' og ''Svein Willy Setre''. Svein W. er f. 1942 i Andebu (Tbg), pensjonist, sønn av Ingolf og Kristiane Marie Setre. G.m. Helga Marie Setre, f. Hansen 1946 i Sandefjord, AF-pensjonist, datter av Kåre og Synnøve Hansen, Sandefjord. Barn: 1. May Lisbeth Setre, f. 1964 i Andebu (Tbg). 2. Monica Setre, f. 1967 i Andebu (Tbg). Solgte sin tidligere eiendom til Rune Hogstvedt & Marie Rødberg.

====Bergstien 8, seksjon 10 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Reidar Næss''.

====Bergstien 8, seksjon 11 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Heidi Aas'' og ''Trond Aas''. Trond Aas, f. 1962 i Ramnes(Tbg),daglig leder, flyttet til Andebu 1990, sønn av Kristen Aas, f. 1930 i Ramnes og Solveig Aas, f. 1936 i Ramnes. G.m. Heidi Aas, f. Brynjulfsen 1965 i Andebu, datter av Svein Brynjulfsen, f. 1938 i Andebu, og Gerd Brynjulfsen, f. 1942 i Andebu. Barn: 1. Martin Aas, f. 1989 i Andebu(Tbg), prosessoperatør, samboer m. Hanne Thorstein Gjerdrum f.1990, kokk; bosted Sandefjord. 2. Sebastian Aas, f. 1992 i Andebu (Tbg), prosessoperatør, samboer m. Therese Solly, f 1994 i Andebu (Tbg), student; bosted Andebu.

====Berglstien 8, seksjon 12 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Anny Brudal''. F. Brudal 1945 i Andebu (Tbg), pensjonist, datter av Dagny Hermansen Sønseth, f. 1924, d. 1992 i Høyjord, personalia se gnr. 84 bnr. 2. G. 1967 m. Odd Arnfinn Brudal, f. 1941 i Andebu (Tbg), pensjonist, sønn av Borghild Brudal, f. 1905 i Burvald Andebu, d. 1970, og Johan Henrik Brudal, f. 1909 i Hedrum, d. 1995 i Andebu. Barn: 1. Kari Anne Brudal Samuelsen, f. 1968 i Andebu (Tbg), g. m. Morten Samuelsen, f. 1960, kjøpmann/dalig leder; bosted Teie. 2. Bente Sønseth Olavessen, f. 1970 i Andebu (Tbg), g.m. Thomas Olavessen, f. 1970 i Tønsberg, tømrer/daglig leder; bosted Stokke. (Solgte s. å. "Sønset" gnr. 84 bnr. 2).

====Bergstien 8, seksjon 13 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Arild Gulli''. F. 1949 i Andebu (Tbg), flymekaniker, sønn av Arne Gulli, f. 1921, d. 2002 i Andebu, og Jenny Gulli, f.1924, d. 1995, personalia se gnr. 21 bnr. 2. G. m. Eli Helliesen Gulli, f. 1951 på Høyland Sandnes, tannhelsesekretær, datter av Kjellaug Helliesen, f. 1932 på Sandnes, d. 2012, og Thor Helliesen, f. 1925 på Sandnes. Barn: 1. Malin Gulli, f. 1971 Andebu (Tbg), namsmann, samboer m. Rune Sigbjørnsen, f. 1965, politimann; bosted Nesodden. 2. Jane Gulli Rindedal, f. 1975 i Andebu (Tbg), kokk, g. m. Frode Rindedal, f. 1971, siv. ingeniør; bosted Andebu. 3. Tom Arild Gulli, f. 1984 i Andebu (Tbg), flytekniker, samboer m. Elinor Abrahamsen, f. 1986, pedagogisk leder; bosted Sandefjord.

====Bergstien 8, seksjon 14 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Arne Bjørndal'' og ''Astri Elisabeth Bjørndal''. Arne, f. 1932 i Kodal, bonde, sønn av Ivar Bjørndal, f. 1894, og Ruth Bjørndal, f. 1903, personalia se [[Bjørndal]], gnr. 117 bnr. 2. G.m. Astri Elisabeth, f. Holm 1930 i Brunlanes, datter av Julie og Erik Holm, Gimle i Larvik. Barn: 1. Per Ivar Bjørndal, f. 1955 i Kodal, faglærer, bonde og barnehagedrift, gift m. Inger Grete Rotli, radiograf; bosted Bjørndal Kodal. 2. Hanne Birgitte Bjørndal, f. 1959 i Kodal, miljøarbeider. 3. Lars Bjørndal, f. 1964 i Kodal, sjåfør, sambo m. Kristin Langlid, sykepleier; bosted Byneset Trondheim. 4. Elisabeth Frednes, f. Bjørndal 1967, storskolen i Sandefjord, g.m. Terje Frednes, anleggssjåfør; bosted Sandefjord. Solgte gården i Kodal til Per Ivar Bjørndal.

====Bergstien 8, seksjon 15 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Fredrik Eskedal''. Eskedal er sønn av Ragnhild og Anker Eskedal.

====Bergstien 8, seksjon 16 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Helga Ring Nystuen'' og ''Bjørn Nystuen''. Bjørn Nystuen, f. 1940 i Elverum, pensjonert spes. lærer, flyttet til Andebu 1966, sønn av Asbjørn Nystuen, f. 1898, d. 1965, og Sigrid Beate Nystuen, f. 1910, d. 1994. G.m. Helga Nystuen, f. 1941 i Oslo, datter av Margaret Ring Søyland og Konrad Johannes Søyland. Barn: 1. Cecilie Nystuen Lie, f. 1965 i Oslo, tannlegeassistent, g.m. Bjørn Lie, f. 1967; bosted Vear i Stokke. 2. Erik Nystuen, f. 1967 i Andebu, avd.leder, g m. Monika Riise Nystuen, f. 1969, aktivitetsleder; bosted Horten. 3. Truls Nystuen, f. 1968 i Andebu, bygningsnekker, g.m. Aina Smedsrud Nystuen, skoleassistent; bosted Andebu. 3. Sverre Nystuen, f. 1971 i Andebu, avd. leder Elverk, samboer m. Sara Bengtsson, f. 1979 i Sverige, lærer; bosted Varberg Sverige. 4. Wenche Nystuen, f. 1973 i Sandefjord, tannlegeass./sykepleier, samboer m. Roar Skjelland, f. 1972, daglig leder i grustak; bosted Andebu.
Bjørn Nystuen tidl. lærer og audiopedagog. Har 1 årsstudium med veiledningspedagogikk og 1/2 årsstudium med tegnspråk/lingvistikk. Har vært avd. leder for hørselspedagogen i Vestfold, bygd app.enheter for hjelpemiddel til hørselshemmede, vært konsulent for døvblinde, vært veileder/rådgiver for autisme. Tidligere bosatt i Askeveien 7 (Gnr.18, bnr.38, fnr.8)

====Bergstien 8, seksjon 17 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''John Ring Søyland''. F. 1941 i Oslo, pensjonist fra 2005, flyttet fra Trondheim i 2012, er sønn av Johannes Konrad Søyland, f. 1888, d. 1976, og Margaret Dagny Søyland (f. Ring) f. 1900, d. 1984.

====Bergstien 8, seksjon 18 ====

Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Kjetil Moe''. F. 1965 i Tønsberg, snekker, sønn av Knut Moe, f. 1930 i Høyjord, og Marit Moe, f. 1935 i Andebu. G. 2008 m. Elisabeth Dahl Moe, f. 1966 i Larvik, tannhelsesekretær, datter av Sven-Åge Dahl, f. 1945 i Andebu og Rønnaug Dahl, f. 1941 i Andebu. Barn: 1. Jørgen Dahl Moe, f. 1996 i Andebu (SiV), skoleelev og bosted Andebu. Kjetil Moe er prosjektleder i Snekkerkompaniet AS Barkåker; se websiden http://www.nordbohus.no/tonsberg.

01.09.2021 - Solgt til ''Anne Gåsholt Borgen'' og ''Tor Borgen.''

===Bruksnr. 84, Bankbakken 3 – 2,8 mål===

Etablert i 1968 fra bnr. 1 ''Andebu Prestegård'' som feste nr. 26, utgått fra feste nr. 25 "Bjørgo" og s. å. overført til'' Anny Skarsholt''. Overført i 1988 til dette bnr. Anny Skarsholt, f. 1922 i Tyssedal i Fjaler, lærer, flyttet til Andebu i 1922, datter av Johannes Solberg, f. 1894, og Sofie Amanda Solberg, f. 1899. G.m. Jens Skarsholt, f. 1919 i Østre Flåtten, d. 2014, sønn av Gunvald Skarsholt, f. 1895 og Gunvor Hotvedt Skarsholt, f. 1895. Barn: 1. Gunnar Skarsholt, pesonalia se gnr. 65 bnr. 1 «Vesleeng». 2. Laila, f. 1950, g.m. sjåfør Roger Morten Leegaard fra Sem, f. 1949. 3. Signe Gro, f. 1962. Se også bnr 25. Tomten ble videreført til Opplysningsvesenets Fond 1988 og så overdratt til ''Gunnar Skarsholt'' i 2007.

===Bruksnr. 85, Bankbakken 11 – 3,3 mål===

Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og i 1989 overført til ''Gunnar Hotvedt''. ''Tor Aaberg'' og ''Nina Hotvedt Aaberg'' overtok med hver sin 1/2 part i 1999. ''Nina Hotvedt'' overdro i 2002 til ''Tor Aaberg'' som 2011 solgte til ''Odd Kenneth Kolstad Askjem''. Personalia se Askjem gnr.18, bnr.1.[[Askjem#Bruksnr._1_.28skyld_mark_3.2C99.29|Borrone]] Er sambo m. Hege Nystuen, f. 1984 Sørum kommune, datter av Irene og Rolf Erik Nystuen.

===Bruksnr. 86, Andebu Sparebank - Bankbakken 2 – 3,1 mål===
[[Fil:016_086_002.jpg|200px|mini|Andebu Sparebank før 2015.]]
Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og i 1989 overført til ''Andebu Sparebank''.

Kortversjon av bankens historie, tilbakeblikk etter 150 års drift :

Andebu Sparebank ble etablert 19. november 1863. Prest og ordfører Jens Hovland Otterbech tok initiativet til opprettelsen og regnes som [[Fil:016_086_003.jpg|200px|mini|Andebu Sparebank etter utvidelsen.]]grunnlegger av banken. Han døde imidlertid rett etter at bankplanen var godkjent i departementet sommeren 1863 og fikk således aldri oppleve åpningen av banken.
Bankens grunnfond var ved opprettelsen på 309 spesidaler og virksomheten ble ledet av en direksjon på fem medlemmer valgt av innskyterne. Lensmann H. W. Larsen ble bankens første formann og Niels Nilsen Myhre var kasserer. Fram til 1882 holdt banken til i Communalstua ved prestegården. I 1882 flyttet banken til Gulli, i boligen til kasserer Ole Sørensen. Samme år ble åpningstiden utvidet til en dag i uken.
I 1909 ble Hjalmar Trolldalen ansatt som kasserer og banken flyttet til Askjem (Borone). I tillegg til ukentlige åpningstider hadde man nå en bankdag pr måned i Høyjord og Kodal. I Kodal fikk man disponere et rom hos Edv. Trevland i Kodal og i Høyjord hos Samuel Ektvedt på Heimdal. I 1910 var bankens formue på 42 700 kroner og forvaltningskapitalen på 388 000 kroner.
I 1911 fikk banken lokaler i hjemmet til Hjalmar Trolldalen på Granheim. Hjalmar Trolldalen sluttet som kasserer fra 1918, men ble valgt inn i direksjonen og fikk tittelen administrerende direktør. Fra 1918 tiltrådte Ole Bergan i stillingen som kasserer. Lokalene på Granheim beholdt man, men det ble etter hvert klart at det trengtes mer plass. I desember 1923 inngikk man derfor et samarbeid med Andebu Kommune om å bygge det nye herredshuset. Her fikk banken nye tidsmessige lokaler fra 1927.
Ved Hjalmar Trolldalens tidlige død i 1926 valgte styret å ikke videreføre stillingen som administrerende direktør, men gå tilbake til den gamle ordningen med et styremedlem tilstede ved hver åpningsdag. Styret besluttet også å ansette Erling Gulli som assistent.
Andebu Sparebank hadde god vekst fra 1910 og kom gjennom 30-årene uten store tap. Under andre verdenskrig var virksomheten svært begrenset, men banken hadde stor fremgang etter krigen. Dette medførte også behov for mer ressurser, og Ole Bergan ble ansatt i en nyopprettet stilling som administrerende direktør i 1950. I femårsperioden, fra krigen sluttet til 1950, var forvaltningskapitalen økt fra 5,2 millioner til 6,7 millioner. Åpningstidene i 1950 var fremdeles to ganger i uken på hovedkontoret samt to dager i måneden i Kodal og Høyjord.

På slutten av 50-tallet viste det seg at herredshuset ikke lenger kunne romme både bank og kommune. Dermed startet man planleggingen av et nytt bygg i bankbakken 2. Dette bygget sto ferdig til innflytting i 1960, en ny assistent ble ansatt og først da startet man med daglige åpningstider. I de første årene brukte man bare deler av bygningen til bankdrift. Postkontoret holdt til i vestre fløy fram til 1970, og bygget rommet hele tre leiligheter.[[Fil:150.jpg|mini|Jubileumsvaluta 150 ander]]
Ordningen med «annekser» i Høyjord og Kodal varte helt fram til 1973, da de ble erstattet med bankbuss. Bankbussen hadde stopp på både Heimdal, Kolstad, Bøen, Torp skole, Vidaråsen, Bråvoll, Prestbøen, Hvitstein, Trevland og Sagmyra. Her kunne kundene gjøre de vanligste banktjenestene med innskudd, uttak og betaling av regninger.
Bankbuss-ruta ble redusert da banken etablerte en egen filial i Kodal i 1983. Kodalfilialen ble utvidet i 1997 og har i dag tre ansatte. Bankbussen var i drift helt fram til 1999 da den ble nedlagt av sikkerhetshensyn. Samme år fikk imidlertid kundene tilgang på nettbank.

Ved bankens 100-årsjubileum i 1963 var formuen på 725 000 kroner. Veksten de neste 25 år var – i likhet med velstandsutviklingen - formidabel. Årstallene for utlån var henholdsvis 8,2 millioner kroner i 1963 og 167,2 millioner i 1987. På samme tid var antall ansatte økt fra 4 til 18 og forvaltningskapitalen vokst fra 12,4 til 245 millioner kroner. Ole Bergan gikk av som banksjef i 1964 og overlot roret til mangeårig kasserer Erling Gulli. Da han gikk av fire år senere ble Kåre Wold ansatt. I 1980 ble Arne Gjone ansatt som banksjef og da han gikk i 2002 begynte dagens banksjef Børre Grovan.[[Fil:016_086_004.jpg|200px|mini|Andebu Sparebanks resepsons-skranke.]]

På slutten av 70-tallet ønsket mange banker å slå seg sammen til større enheter. I Vestfold resulterte dette i Sparebanken Vestfold som slukte de aller fleste banker i fylket. Også i Andebu ønsket ansatte og styre å være en del av fusjonen. Vedtaket ble imidlertid stanset i forstanderskapet i 1980, ikke minst takket være forstanderskapets formann Thor Wrangsund.
Beslutningen har vist seg å være et lykkelig valg for banken og lokalsamfunnet. Det har vist seg at man kan drive godt som en liten bank, så sant man har samarbeidspartnere på viktige områder. For Andebu Sparebank har det vært viktig å delta i allianser, ikke minst i Eika Gruppen som ble etablert i 2000.

I 2005 etablerte Andebu Sparebank et eget rådgivningskontor i Sandefjord. Kontoret ble etablert i Dronningensgate sammen med Aktiv Eiendomsmegling. I dag er Sandefjord det største markedet utenfor Andebu. Rådgivningskontoret består av tre ansatte og holdet til i Kirkegata 4 sammen med Andebu Sparebank Eiendomsmegling som ble etablert i 2011.
I bankens jubileumsår 2013 har organisasjonen vokst til 26 ansatte som håndterer ca 8000 kunder og en forvaltningskapital på ca 3 mrd kroner. Bankens formue har økt fra 309 spesidaler til 250 millioner kroner. Banken bidrar til lokalsamfunnet med nære banktjenester, arbeidsplasser og ikke minst betydelige gaver til lag og foreninger. Bankbygget i Andebu har også blitt for lite, så renoveringen av bankbakken 2 startet 2013 og stod ferdig tidlig i 2015. Se bilder av interiøret her; [[Medium:016_086_005.jpg|Andebu Sparebanks velvalgte interiør/farger.]], [[Medium:016_086_006.jpg|Ventesone/minglerom i 1. etg]] og [[Medium:016_086_007.jpg|Styrerom i 2. etg. med Eika`s år-ringer i glassveggen.]]

===Bruksnr. 87, Bankbakken 9 – 1,2 mål===

Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og i 1989 overført til'' Magnar Torbjørn Holthe'' som i 2000 kjøpte tomten av Opplysningsvesenets Fond. Videresolgt til ''Sverre Johan Svarstad'' og ''Mette Sukke Farstad'' med hver sin 1/2 part i 2000. Overført fra Sverre Johan Svarstad
til ''Mette Sukke Farstad'' i 2007. Videresolgt av Mette Sukke i 2012 til ''Hans Egil Bøe'', f. 1955 Nøtterøy, sønn av Hans Odd Bøe, f. 1927 i
Høyjord, og Elsa, f. Pedersen 1930 på Nøtterøy.

===Bruksnr. 88, Solefall – 2,2 mål===

Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og s. å. overført til ''Kristian Løverød''. Byggmester Løverød bygde om huset til 2 leiligheter og etablerte en ny liten boenhet på tomten som ble redusert til 1,54 mål etter at bnr 115 ble opprettet for nok en mindre bolig.

===Bruksnr. 89, Midtgård – 3,5 mål===

Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og 1989 overført til'' Anker Eskedal''. ''Fredrik Eskedal'' overtok i 1989 som overlot det til ''Midtgård Borettslag'' 2000. Se foto; [[Medium:016_089_001.jpg|Midtgård]] .

===Bruksnr. 90, Andebu Sentrumsbygg – 5,1 mål===
[[Fil:016_090_001.jpg|200px|mini|Andebu Sentrumsbygg]]
Etablert i 1989 utskilt fra bnr. 7 Åsgård og s. å. overført til ''Karin Margaret Dahl Myhre''. ''Andebu Sentrumsbygg A/S'' overtok så leien 1989 og framfestet det til ''Andebu kommune'' i 1993. Trond Vegger var byggherre for dette store bygget. Hovedentreprenør var Anton Hillestad. ''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margaret Dahl Myhre'' overtok med hver sin 1/2 part i 1997. Se foto; [[Medium:016_090_002.jpg|Sentrumsbygget]]

====«Seksjon nr. 1»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S og bortfestet til ''Nils og Harriet Gran'' i 1990. ''Nelly Seth'' overtok i 2000. Overdratt til døtrene ''Tove Seth'' og Oddveig Seth'' i 2002 som s. å. videreførte til ''Borghild Bringaker''.

====«Seksjon nr. 2»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S og bortfestet til ''Solveig Medhus'' i 1990. Videreført til '' Geir Bjørnar Johansen'' i 2010.

====«Seksjon nr. 3»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S og bortfestet til ''Lars Svendsrød'' og ''Margit Olava Svendsrød'' i 1990. Videreført til ''Rikke-Lisbeth Skjelland'' i 2010.

====«Seksjon nr. 4»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S og bortfestet til ''Erling Vegger'' og ''Ingjerd Kristine Vegger'' med hver sin 1/2 del i 1990.

====«Seksjon nr. 5»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S i 1990 og bortfestet til ''Bjørn Olav Åsenden'' og ''Gerd-V. Hvarnes Åsenden'' med hver sin 1/2 del i 1991. ''Stiftelsen Hjemmet for Døve'' overtok i 1992, ble senere ble overført til ''Gjesdal kommune'' i 1995.

====«Seksjon nr. 6»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S og bortfestet til ''Steinar Dahl''. ''Andebu kommune'' overtok 1994 som senere ble overført til ''Andebu kommunale stiftelse'' i 1998. Videreført til ''Øyvind Disch Thorvaldsen'' og ''Ida Janova Wåden'' i 2002, til ''Ruth Smedsrud'' i 2005. Sønnene ''Jan Oddvar Smedsrud'', ''Svein Widar Smedsrud'' og ''Trond Einar Smedsrud'' overtok i 2010.

====«Seksjon nr. 7»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S i 1990 og av ''Anil Sharma'' i 1991. Videreført til ''Håvard Høibach'' i 2008. Gikk videre til ''Vitalijs Seleznovs'' i 2011.

====«Seksjon nr. 8»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S i 1990 og s. å. overført til ''Sonja Irene Aspelund''. Videreført til sønnene ''Kjell Aspelund'' og ''Jan Aspelund'' i 2011.

27.07.2011 - solgt til ''Alf Arne Hallerud'' og ''Nancy Mariann Eriksen''

10.06.2014 - solgt til ''Torild Elisabeth Myhre''

20.04.2018 - solgt til ''Gunn Thingsbek''

16.08.2021 - solgt til ''Stiftelsen Signo'' for 2 080 000 kr

====«Seksjon nr. 9»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S i 1990 og s. å. overført til ''Stiftelsen Hjemmet for Døve''.

====«Seksjon nr. 10 - 26»====

Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S i 1990.

===Bruksnr. 91, Andebu sentrum park – 3,2 mål===
[[Fil:016.092.001.jpg|mini|Andebu Prestegåd.]]
Etablert i 1989 fra bnr. 7 Åsgård og s. å. overført til ''Karin Margaret Dahl Myhre'' I 1993 framfestet til ''Andebu kommune''. ''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margaret Dahl Myhre'' overtok med hver sin 1/2 del i 1997. Arealet ligger på samme sted som uthuset på Åsgård og det gamle postkontoret lå.

==='''Bruksnr. 92''', Andebu Prestegård – 1234 mål===

Etablert i 1989 for ''Opplysningsvesenets Fond'' og solgt til ''Rolf og Grethe Fevang'' for kr. 1,81 mill. i 1990 med 890 mål på Håsken inkludert Moland bnr. 8 & 10, som sammenføyd med eiendommen i syd ved kirken, utgjør ialt 1234 mål. For detaljert kart, se [[Medium:016.092.003.jpg|Andebu prestegård syd]] og [[Medium:016.092.002.jpg|Andebu prestegård nord]] som fram til 1989 har vært forpaktet bort.

''Rolf Fevang'' 1989-2005. F. 1956 i Sandefjord, selger, flyttet til Andebu 1981, sønn av Henny Fevang, f. 1918, og Leif Fevang, f. 1916. G. m. Grethe Fevang, f. Gjelstad 1957 i Stokke, datter av Marie Gjelstad, f. Steinbråten 1935, og Gunnar Gjelstad, f. 1931. Barn: 1. Leif Gunnar Fevang, f. 1978, gårdbruker, sambo m. Gunvor Hoel, f. 1982 i Røyken, blomsterdekoratør; bosted Andebu prestegård. 2. Maria Viik, f. 1982 i Andebu, g. m. Armand Viik, f. 1982, lærer/komiker; bosted Tønsberg. 3. Susann Myhre, f. 1986 Andebu, g.m. Håvard Myhre, f. 1984; bosted Andebu (Tunheim).
Forpaktet gården fra 1981-1989 som da hadde ca 230 mål dyrket mark. Utvidet i 1985 med 55 mål dyrkningsjord i Bruenga. Se foto av arbeidene her:[[Medium:016.092.004.jpg| Dosing av "elvebunn" i Bruenga]] og [[Medium:016.092.005.jpg|Planering i Bruenga]] Startet i 1984 med okseoppdrett samt med 13 melkekuer og 35-40 ungdyr. Fra 1998 startet opp med andeproduksjon i nytt bygg med en kapasitet på 5000 ender pr. innsett eller 20 000 kyllinger. [[Fil:016.092.006.jpg|mini|Andebu Prestegård]] Stabburet ble i 1987 flyttet fra plassen oppe ved hovedveien ned til framhuseet. Se bilder fra flyttingen: [[Medium:016.092.011.jpg|Stabburet på vei]] og [[Medium:016.092.012.jpg|Stabburet på plass]] Bygget i 1989 nytt redskapshus på 280 m2 samt bygde på 35 m2 på våningshuset, som i 1991 ble utvidet med 110 m2 samt fikk kjeller. Fjøset ble totalrestaurert i perioden 1995-97 og driftsbygningen på 935 m2 for andeproduksjon ble ferdig i 1998. Se foto: [[Medium:016.092.007.jpg|Låve og andehus]]
Bosted for Rolf og Grete etter 2005 er [[Askjem#Bokeveien_16_.28tomt_nr._15.29_-_1.2C02_m.C3.A5l|Bokeveien 16, Gnr.18,bnr.33,tomt 15]] Eiendommen solgt i 2005 for 4,35 mill. kr. til sønnen
[[Fil:016.092.010.jpg|mini|Våningshuset oppgradert]]
''Leif Gunnar Fevang'' 2005-. F. 1978 i Tønsberg, flyttet til Andebu 1981, bonde, utdannet energimontør og agronom. Samboer m. Gunvor Hoel, f. 1982 i Spikkestad, datter av Ingeborg og Roald Hoel. Barn: 1. Marie Hoel Fevang, f. 2006 i Andebu(Tbg). 2. Ludvig Hoel Fevang, f. 2010 Andebu(Tbg). 3. Erlend Hoel Fevang, f. 2013 i Andebu(Tbg). Ryddet 125 mål av Håskenskogen i 2001. Økte dyrket areal med 10 mål i Bruenga i 2008 og kjøpte samme år jord/skog fra Moland, bnr. 8 og 10 slik at dyrket areal da utgjør ca. 500 mål totalt. (På Moland ble all jorden drenert og aralet økt med 3-4 mål). Bygget i 2009 korntørke inn i eksisterende låvebygning. 2011-2012 bygget et 1250 m2 stort ammekufjøs med plass for 92 kuer pluss kalver. Se bilder fra byggingen her: [[Medium:016.092.008.jpg|Bygging av 1250 m2 ammekufjøs]] og [[Medium:016.092.009.jpg|Ferdig ammekufjøs]] Utvidet våningshuset i 2013 med ca 75 m2 og totalrestaurerte bygningen. Se foto av framhuset her. Besetningen i 2016 er på 65 kuer og 100 dyr, okser/ungdyr.

* '''Bebyggelse:''' Bebyggelsb er vesentlig forandret og oppgradert siden forrig bygdebok ref. ovenfor.
* '''Drift:''' Driften er vesentlig økt, dobling av dyrkrt mark og omfatter i tillegg til større dyrehold også produksjon av and siden forrige bygdebok, ref ovenfor.

===Bruksnr. 93, Orheimfeltet – 13,2 mål===
[[Fil:016.093.001.jpg|mini|Orheimfeltet på 70-tallet]]
Etablert i 1989 for ''Andebu kommune'' og overtatt av '' Andebu kommune'' i 1994. Veier utgjør 2,7 mål etter fordeling til tomtene.

====Feste nr. 1, Orheimveien 1 «Tomt nr. 1» 1,73 mål====

Festet for Andebu kommune og bortfestet til ''Sverre og Kirsti Teveldal'' 1972. Overtatt av '' Andebu kommune'' i 1994. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim». Overført til bnr. 118.

====Feste nr. 2, Orheimveien 3 «Tomt nr. 2» - 1,17 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Odd Valter Rud'' 1979. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim»

====Feste nr. 3, Orheimveien 5 «Tomt nr. 3» - 1,00 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Gunnar Garpestad og Edit K. Garpestad'' 1972. Overtatt av ''Edit Kristine Garpestad'' 1994. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim». Overført til bnr. 151 i 2006.

====Feste nr. 4, Orheimveien 7 «Tomt nr. 4» 0,66 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Magnar Johan Paulsen'' og ''Aud Julie Paulsen'' 1972. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim». Overført til bnr. 140.

====Feste nr. 5, Orheimveien 2 «Tomt nr. 5» - 1,10 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Jan Erik Pedersen'' og ''Arna Kristina Pedersen'' 1973. Overtatt av ''Kari Lilleby'' i 1997. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim». Overført til bnr. 152 i 2006.

====Feste nr. 6, Orheimveien 4 «Tomt nr. 6» 1,08 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Leif Sølversen'' 1968. Overtatt av ''Ragnar Lensberg'' i 1972 og ''Toralv Unset Jørgensen 1980'' som overlot til ''Arne og Oddbjørn Unset Jørgensen'' med hver sin 1/2 del i 1994. Senere i 1994 er ''Arne Unset Jørgensen'' eneeier og gir videre til ''Laila Unset Jørgensen''. I 1996 overtok ''Vilhelm Aarvold'' og ''Alfhild Aarvold'' med hver sin 1/2 del. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim».

====Feste nr. 7, Orheimveien 6 «Tomt nr. 7» 1,08 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Arne Kjær'' 1968. Personalia se gnr. 16 bnr. 146 . Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim».

====Feste nr. 8, Bjørkeveien 6 «Tomt nr. 8» 0,89 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Steinar R. Knutsen'' 1968. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim». Ble i 2006 overført bnr. 153.

====Feste nr. 9, Bjørkeveien 11 «Tomt nr. 9» 1,07 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Arne Unset Jørgensen'' 1968. Videreført til ''Laila Unset Jørgensen'' i 1995. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim».

=====«Tomt nr. 9», Bjørkeveien 11A Feste nr. 1 =====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Laila Unset Jørgensen'' 1996. Overført til ''Jan Terje Gåsholt'' og ''Irene Gåsholt (f. Unset Jørgensen)''i 1996. 18.03.2014 - Solgt fra Anam Saleem til Saud Jakupovic.

=====«Tomt nr. 9», Bjørkeveien 11B Feste nr. 2 =====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Laila Unset Jørgensen'' 1996.

15.03.2002 - Solgt fra Laila Unset Jørgensen til ''Irene Unset Jørgensen'' og ''Jan-Terje Gåsholt''

30.04.2004 - Solgt til ''Nils Bredo Høifødt'' og ''Grethe Helene Høifødt''

03.06.2014 - Solgt til ''Sejad Jakupovic'' og ''Melisa Grabic''

====«Feste nr. 10, Granheimveien 1 -Tomt nr. 10,» 0,15 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Arne Oddvar Ruud'' og ''Jorun Ruud Kortgård'' 1975. Overtatt av ''John Roar Kortgård'' i 1993. Overført til gnr.18 bnr.93.

====«Feste nr. 11,Bjørkeveien 9 - Tomt nr. 11,» 0,22 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Aksel Sparre'' 1975. Overført til gnr.18 bnr.94.

====«Feste nr. 12, Orheimveien 1 A&B - Tomt nr. 12,» 0,23 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Sverre J. og Kjersti S. Teveldal'' 1972. Overført til bnr. 118.

====«Feste nr. 13,Tomt nr. 13,» 0,26 mål====

Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Andebu kommune'' 1989 for garasjer i Orheimveien.

===Bruksnr. 94, Prestegårdsfeltet - 77,0 mål===
[[Fil:216.094.000.jpg|mini|Prestegårdsfeltet]]
Etablert i 1971 for ''Andebu kommune'' og overtatt av '' Andebu kommune'' i 1994. Resterende areal til veier og grøntareal er 27,7 mål ifølge gårdskart NIBIO.

====Feste nr. 1, «Olleveien 4» - 1,57 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Einar Aasrum'' 1972. Overtatt av ''Hans Petter Nesset'' og ''May Torild Nesset'' med hver sin 1/2 del i 1998. Overført til bnr. 162 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 2, «Olleveien 8» - 0,93 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Johannes Jussi Biørn'' 1972. Overtatt av ''Stiftelsen Hjemmet for Døve'' i 1989 og viderført til ''Bjørn Olav Åsenden'' og ''Gerd Vigdis Hvarnes Åsenden'' med hver sin 1/2 del i 1992. De kjøpte tomta av Andebu kommune i 2004 som opprettet bnr. 141 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 3, «Myrkollveien 12» - 0,97 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Svein Berg'' 1972. Senere overført til bnr. 174 hvor personalia er gitt.

====Feste nr. 4, «Tomt nr. 4» 0,83 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Hans Skjelbred'' 1973. Overtatt av ''Sylvia Marilyn Lofsberg'' i 1988 og videreført til ''Kåre Klausen'' og ''Line Brynjulfsen'' med hver sin 1/2 del i 1990. ''Kåre Klausen'' overtok det hele i 1995.

====Feste nr. 5, «Myrkollveien 3» - 1,02 mål====

Festet fra Andebu kommune i 1972 til ''Leif Roar Lian''. Overført til bnr. 164 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 6, «Olleveien 6» - 1,54 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Magnar Hansen'' 1972. Overtatt av ''Jens Petter Odberg'' og ''Anne Marie Krohn'' i 1988.

====Feste nr. 7, «Olleveien 9A» - 2,92 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Andebu kommune'' 1972.

====Feste nr. 8, «Olleveien 13» - 1,33 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Leif Buer og Anne Sofie Buer'' 1972. Overtatt av ''Anne Sofie Buer'' i 1992 og overført til bnr. 165.

====Feste nr. 9, «Olleveien 15 » - 1,24 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Svein Hansen'' 1972. Overtatt av ''Halvor Skjelland'' i 1994. Videreført til ''Kristian Hjerpekjøn'' i 1997 og videre til ''Lise Marie Hjerpekjøn'' i 2000. Overført i 2006 til bnr. 160 hvor også personalia for siste eier er oppført.

====Feste nr. 10, «Kjørkåsveien 1» - 1,16 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Kåre Magnus Karlsen'' 1972 og senere overført til bnr. 107.

====Feste nr. 11, «Olleveien 11» - 1,35 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Arild Gulli'' 1972. Overført til bnr. 154 i 1994 som selveiertomt. Overtatt av ''Lars Kristian Kristensen'' og ''Elna Kristensen '' i 2012.

====Feste nr. 12, «Kjørkåsveien 3» - 1,09 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Agnes Rødland'' 1975. Overtatt av ''Reier Johan, Yngvar Dag og Egil Martin Rødland'' i 1993 og videreført til ''Vidar Terjesen'' og ''Susann Kristiansen'' med hver sin 1/2 del i 1993. Overført til bnr. 155
i 2006 som selveiertomt.

====Feste nr. 13, «Kjørkåsveien 5» 1,07 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Åge Norum'' 1973 og senere overført til bnr. 109 i 2006 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 14, «Kjørkåsveien 7» - 1,55 mål====

Festet fra Andebu kommune 1973 som feste nr. 14 til ''Kåre Hotvedt'' 1975, og overført til bnr. 156 i 2006 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 15, «Kjørkåsveien 11» - 1,37 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Torvald Endestad'' 1972. Overført til bnr. 157 i 2006 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 16, «Kjørkåsveien 13» - 1,39 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Svein Brynjulfsen'' i 1973. Overført til bnr. 158 i 2007 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 17, «Kjørkåsveien 16 » - 1,21 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Arne Hansen'' 1973. Overført til bnr. 148 i 1994 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 18, «Kjørkåsveien 14» - 0,59 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Brynjar Gregersen'' 1973. Overført bnr. 149 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 19, «Kjørkåsveien 9 » - 1,38 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Odd André Firing'' 1974. Overført til bnr. 159 i 2006 da tomten ble kjøpt, se dette bnr. for personalia.

====Feste nr. 20, «Tomt nr. 20» 0,05 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Hans G. Sønstebø'' 1974. Overført til bnr. 108 hvor personalia er oppført.

====Feste nr. 21, «Kjørkåsveien 6» - 0,59 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Odd Gjermundrød'' 1974. Overtatt av ''Jon Inge Stålerød'' og ''Venja Gjermundrød'' med hver sin 1/2 del i 1992 og videreført til ''Knut Rune Saltnes'' og ''Hege Saltnes'' med hver sin 1/2 del i 1995.

====Feste nr. 22, «Kjørkåsveien 4» - 0,94 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Øyvind Lemke Alfheim'' 1974. Alfheim ble ansatt som kommuneingeniør i Andebu i 1972 og arbeidet som teknisk sjef til vinteren 2009. Før han kom til Andebu var han kommuneingeniør i Fyresdal og på konsulentkontor i Oslo. I Andebu kommunes historie skriver tidligere rådmann Nils Grytnes i 1994: "Teknisk etat har gjennom årene blitt stilt ovenfor store utfordringer og varierte oppdrag i de ulike områder innen teknisk sektor. Som en der har fulgt etaten gjennom hele oppbyggingsfasen, kan jeg si at etaten alltid har bestrebet seg på å løse oppgavene til beste for kommunen og innbyggerne". Mye av æren for dette skal Alfheim ha. Alfheim flyttet inn i borettslagsleilighet i Skjeggerødveien i 1999. Overtatt av ''Atle Zeiner'' og ''Gunhild Jaber'' med hver sin 1/2 del i 1999.

====Feste nr. 23, «Tomt nr. 23» 0,07 mål====

Festet fra Andebu kommune til ''Svein Brynjulfsen'' 1977.

====«Feste nr. 24» Skjeggerødsvingen, 13,7 mål====

Festet av Andebu kommune i 1989, og videre til borettslag 2006, og ''Skjeggerødsvingen Borettslag'' i 2008.
Overført til fnr. 163.

===Bruksnr. 95. Andebu Sentrum 3,42 mål===

Festet fra Karin M. Dahl Myhre til ''Andebu kommune'' 1989. Overtatt av ''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margaret Dahl Myhre'' i 1997 med hver sin 1/2 del.

===Bruksnr. 96. Skjold 1,72 mål===

Festet fra Andebu Prestegård i 1990 til banksjef ''Erling Reidar Gulli'', overført fra feste nr. 13. Overtatt av ''Anne Helene Gulli'' i 1994. Personalia se feste nr 13. Overdratt i 1996 til ''Brita Merete Gulli''. Overdratt i 2004 til ''Randi Synnøve Berg Skatvedt''. Overdratt i 2008 til ''Bjørn Skatvedt''. Overdratt i 2011 til ''Area Eiendom as''.

===Bruksnr. 97. Håskenveien 130 – 0,73 mål===

Festet fra bnr. 6 Skjeggerød i 1991 til ''Odd Skjeggerød''. Overtatt av ''Anders Skjeggerød'' i 1992. Eiendommen ligger på Skjeggerøds område av Ulvekula.

===Bruksnr. 98. Askjemveien 21 – 0,37 mål===

Festet fra Andebu Prestegård i 1994 til ''Truls Nystuen''. Tidligere sentralen.

===Bruksnr. 99. Håskenveien 122 – 1,63 mål===

Festet fra Andebu Prestegård i 1993 til ''Kjell Mathias Solberg''. Overdratt til ''Geir Inge Solberg'' i 1995 som videreførte det til sine foreldre ''Karsten Ansgar Solberg'' og ''Bjørg Jørun Solberg '' med like parter i 1999.

===Bruksnr. 100. Andebu Kirke / kirkegård – 57,1 mål===
[[Fil:016.100.002.jpg|300px|mini|Andebu kirke om våren.]]
Festet fra Undervisningsdepartementet i 1993 og overført til ''Andebu kommune'' i 1994, deretter overført til Andebu Sogn v/ Andebu Kirkelig Fellesråd i 2001. Ifølge kartverket utgjør bebygd areal sammen med kirkegården innenfor murene 12,7 mål.

- Fra 1950 overtok kommunen ansvaret for graving, som ble utført for hand helt opp til 1993 da det ble kjøpt inn en liten gravemaskin. (Siste som gravde manuelt var Arne Rismyhr i Kodal og Eivind Vegger i Andebu.) Samme år lagt om til elektrisk fyring.

- 1963: Gravlunden uvidet føste gang med ca. 2-3 mål. Det gamle steingjerdet mot syd ble ”åpnet” og lagt som gjerder på øst- og vestsiden av det utvidede areal.

- 1965: Minnestein over falne fra Andebu under andre verdenskrig ble reist på en liten høyde innenfor kirkegården. Steinen ble funnet i sandtaket på Håsken.

- 1983: Rullestolinngang ble anlagt, samtidig ble en av kirkebenkene kortet inn for å få plass til en rullestol.

- 1989: Nadverdsmaleriet fra 1569 ble restaurert på Maihaugen og deretter flyttet fra koret til mellom vinduene i kirkeskipet. Bildet kommer opprinnelig fra Mariakirken i Tønsberg og kom til Andebu i 1866.

- 1994: Gravlunden uvidet andre gang med ca. 5-6 mål. Det ble bygd steingard rundt hele utvidelsen. Nytt lynvernanlegg ble installert.

- 1996: Utvendig brannslangeskap ble etablert.

- 1997: Ny kirkelov ble innført og kirkeverge for Den norske kirke Andebu kirkelige fellesråd ble ansatt. Jan Agnar Stålerød begynte som kirkeverge da, og er ansatt i 50 % stilling for Andebu kirkelige fellesråd og 50 % for Andebu kommune.

- 2003: Helt nytt el-anlegg lagt opp med ny elektrisk fyring.

- 2005: Elektrisk ringeanlegg for kirkeklokkene installert.

- 2008: Nytt kirkeorgel fra Gebr. Reil orgelfabrikk i Nederland installert etter en prosess som startet i 2004.

- 2009: Skipet som henger i taket, er donnert av Thorstein og Marie Gjermundrød. Skipet er en riktig model av Statsråd Lehmkuhl.

- 2014: Kirken ble markert som "Valgkirke" i forb. med grunlovsjubileet. Stallen ble revet men skal gjenoppstå i en kortere utgave i 2015.

===Bruksnr. 101. Bjønnestråkka – 8,4 mål===

Festet fra Undervisningsdepartementet i 1993 og overført til ''Andebu kommune'' i 1994. (Skogen ved Andebu pleiehjem)

===Bruksnr. 102. Bergli 2 Andebu Elverk – 6,3 mål===
[[Fil:016_102_001.jpg|200px|mini|Andebu Elverk.]]
Festet fra Opplysningsvesenets Fond i 1993,(tidligere tomt nr. 51) og overført til ''Andebu Elverk'' og ''Andebu kommune''. For Andebu Elverks historie, henvises også til boka [https://www.nb.no/items/ed2e24732c475c17741055f1865acb62?page=1&searchText=andebu%20elverk|Andebu Elverk 1920–1995] skrevet av Ragnar Berg og Nils Grytnes.

*1996: Vestfold Kraftselskap skiftet navn til Vestfold Kraft.
*1998: Da overtok VK det første kommunalt eide distribusjonsverket; Tønsberg Energi. I løpet av et par år var samtlige everk i fylket samlet under VK-paraplyen.
*1990/2000: VK kjøpte i løpet av 1999 og 2000 alle distribusjonsverkene i Vestfold.
*2000: I mai 2000 kom Statkraft inn på eiersiden i VK med en eierandel på 34 prosent. I desember 2000 gav eierkommunene i Vestfold og Grenland klarsignal for fusjonen. 1. januar 2001 var Skagerak Energi en realitet.

Eiendommen ble solgt til ''Andebu Eiendom AS'' i 1997.

===Bruksnr. 103. Askjemveien 3 – 1,45 mål===

Festet fra Andebu kommune i 1993 fra bnr. 95 og s. å. overført til ''Hjemmet for Døve''. Festet videreført til ''Sigbjørn og Karin Myhre'' i 1997 med hver sin 1/2 part. (Omsorgsboliger for Hjemmet for Døve).

===Bruksnr. 104. Bjørkeveien – 7,3 mål===

Festet fra Oplysningsvesenets fond i 1993 fra bnr. 1 og overført til ''Andebu kommune'' i 1994.

===Bruksnr. 105. Bergli 3 – 2,66 mål===

Festet fra Oplysningsvesenets fond i 1993 fra bnr. 1 og overført til ''Andebu kommune'' i 1994 til omsorgsboliger. Omsorgsbolig med seks leiligheter og fellesareal ble oppført i 1999. Arkitekt Arkitekthuset AS Tønsberg. Bygningen ble oppført av byggmester Harald Langemyhr. Da østfløya på sykehjemmet fra 1977 ble revet i 2000, var omsorgsboligen i en periode i bruk som del av sykehjemmet og var bemannet hele døgnet.

===Bruksnr. 106, Bergstien 7, 9 & 11 "Skogro" – 2,17 mål===

Overført i 1993 fra feste nr. 29 som ble etablert i 1952 fra bnr. 1 for ''Opplysningsvesenets Fond'' og utleid til ''Trygve Holm'' som bygde huset sitt der i 1955 selv. Han kjøpte eiendommen i 1994 av staten ved Opplysningsvesenets Fond.
F. 1910 i Romedal i Hedemark, d. 2000 i Andebu, bygningsnekker, kom til Andebu i 1939; sønn av Ole Holm og Andrine Holm fra Vang i Hedemark. G.m. Andrine Holm, f. Evensen 1919 i Lilledal Høyjord, husmor, d. 1984 i Andebu, datter av Even Kristiansen, f. 1881 i Lardal, og Karen Kristiansen, f. 1882 i Høyjord. Barn: 1. Ole Torbjørn Holm, maskinist, f. 1941 i Andebu(Tbg), d. 2009 på Sem. (Har vært gift m. Ragnhild Larsen, Stokke). 2. Berit Skatvedt, f. Holm 1942 i Andebu(Tbg),internatassistent, sambo m. Arne Ingar Torjesen, f. 1944, maler; bosted Andebu. 3. Even Holm, f. 1952 i Andebu(Tbg), fabrikkarbeider, g m. Inger Nyhus, f. 1946 på Nøtterøy; bosted Nøtterøy. 4. Alf Holm, f. 1945 i Andebu(Tbg); bosted Sandefjord.
Overført ved arv til ''Torbjørn Holm'', ''Berit Skatvedt'', ''Alf Holm'' og ''Even Holm'' i 2000 og s.å. solgt til'' Karl Einar Løverød''. 2011 overført til ''Anders Løverød'' og ''Veronica Løverød''. Huset er av Løverød ombygd til 3 leiligheter.

===Bruksnr. 107, Kjørkåsveien 1 – 2,17 mål===

Etablert i 1994 fra bnr. 94 feste nr. 10 og kjøpt s.å. fra ''Opplysningsvesenets Fond'' av ''Kåre Magnus Karlsen''.

===Bruksnr. 108, Kjørkåsveien 12 – 1,05 mål===

Etablert i 1994 fra bnr. 94 og 61 og solgt s.å. fra ''Andebu kommune'' til ''Hans Sønstebø''. Var tidligere festetomt bnr. 61, tomt nr. 1 av 1974. Hans Sønsebø, f. 1926 Bø i Telemark, tidligere kommunekasserer, f.t. pensjonist, flyttet til Andebu 1970, sønn av Gunnar og Kari Sønstebø Bø i Telemark. G.m. Olaug Aurvoll Sønstebø, f. 1931 i Bremanger, datter av Ottar Aurvoll, f. ca 1899, og Margitt Aurvoll, f. 1902 i Vanylven; bosted Østre Halsen. Barn: 1. Gunnar Sønstebø, f. 1964 i Porsgrunn, siv. ing., leder i Telenor; g.m. Susanne Linnestad, f.1972 i Andebu(Tbg), ergoterapeut; bosted Andebu. 2. Magne Sønstebø, f. 1966 i Andebu(Tbg), økonom i Aftenposten, g.m. Nina Evjen Sønstebø, f. 1965 i Larvik, sevstendig næringsdrivende; bosted Stokke.

===Bruksnr. 109, Kjørkåsveien 5 – 1,20 mål===

Etablert i 1994 fra bnr. 94 og 61 og solgt s.å. fra ''Andebu kommune'' til ''Åge Norum'', f. 1943 på Onsøy, flyttet til Andebu 1968, nå pensjonist; sønn av Ole og Tordis Norum, Vear i Stokke, begge født 1921. G.m. Marit Irene Norum, f. Kalleberg 1950 i Våle, datter av Nora Margareth Kalleberg, f. 1927, og Leif Ragnar Kalleberg, f. 1922 i Andebu(Tbg). Barn: 1. Turid Norum Andersen, f. 1968 i Andebu(Tbg), g.m. Egil Andersen, f. 1964; bosted Ramnes. 2. Ann Karola Norum, f. 1971 i Andebu(Tbg). 3. Lise Norum Østenby, f. 1972 Andebu(Tbg), g.m. Øyvind Østenby, f. 1970; bosted Andebu.

===Bruksnr. 110, Kjørkåsveien 10 – 1,10 mål===

Etablert i 1994 fra bnr. 61 og solgtt s.å. fra ''Andebu kommune'' til ''Helge Olav Haukjem''. Var tidligere festetomt bnr. 61, tomt nr. 2 av 1973. Helge Haukjem, f. 1948 i Andeu(Tbg), sjåfør, sønn av Knut Haukjem, f. 1924, og Bertha Haukjem, f. 1927 i Andebu. Samboer m. Inger Jensen, f. 1950 i Sandefjord. Barn: 1. Inger Lill Haukjem, f. 1972 i Andeu(Tbg), frisør, datter av Helge Haukjem og Åse Marianne Haukjem; bosted Andebu. 2. Monica Larsen Haukjem, f. 1976 i Andebu(Tbg), g.m. Morten Larsen; bosted Ramnes.

===Bruksnr. 111, Kjørkåsveien 8 – 0,98 mål===

Etablert i 1994 fra bnr. 61 og solgt s.å. fra ''Andebu kommune'' til ''Turid Bringaker''. Var tidligere bnr. 61, feste nr. 3 av 1973. Turid Bringaker, f. Gjermundrød 1944 Andebu(Tbg), datter av Reidar Gjermundrød, f.1908 i Andebu, og Gudrun Gjermundrød, f. Hansen 1911 på Sem. G. 2.g. 1974 m. Rolf Eugen Bringaker, f. 1947 i Tønsberg, svakstrømstekniker, flyttet til Andebu 1974; sønn av Johan Eugen Bringaker, f. 1909, bosted Narverød, og Ragnhild Bringaker, f. Berg 1909, bosted Sem. Barn: 1. Trond Lea, f. 1963 i Tønsberg, sønn av Magnar Lea og Turid Gjermundrød. 2. Trude Nes Bringaker, f. 1975 i Tønsberg, avdelingsleder, sønn av Turid og Rolf Bringaker, g.m. Monica Nes Bringaker, f. 1981, montør; bosted Stokke. Rolf Eugen Bringaker har yrkesskole, kurser og eksamen i STI og har hatt styreverv i Sem Elektro A/S. Er interessert i friluftsliv generelt.

===Bruksnr. 112, – 58,0 mål===

Etablert i 1995 fra bnr. 23 og sammenføyet s.å. med bnr. 12 fra ''Andebu kommune'' til ''Helene Kristine Langseth'' i forb. m. makeskiftet om Kjørkåsen.

===Bruksnr. 113, Kjørkåsen – 83,5 mål===

Etablert i 1995 og sammenføyet i 1996 med bnr. 61 til ''Andebu kommune'' fra ''Helene Kristine Langseth'' i forb. m. makeskiftet om Kjørkåsen og Kullerød mellom/søndre.

===Bruksnr. 114, Askjemveien 1 – 1,23 mål===
[[Fil:016_114_001.jpg|200px|mini|Askjemveien 1]]
Etablert i 1995 for ''Stiftelsen Hjemmet for Døve''

====Bruksnr. 114, Seksjon nr. 1 ====

Etablert i 1995 som seksjon nr. 1 for ''Hjemmet for Døve'' og s. å. ''Grantoppen AS''. I 1997 ble festet overdratt til ''Sigbjørn og Karin D. Myhre''

====Bruksnr. 114, Seksjon nr. 2 ====

Etablert i 1995 som seksjon nr. 2 for ''Hjemmet for Døve'' og s. å. ''Grantoppen AS''. I 1997 ble festet overdratt til ''Sigbjørn og Karin D. Myhre''

===Bruksnr. 115, Solefall 0,68 mål===

Etablert i 1997 fra bnr. 88 "Solefall" for Kristian Løverød og s. å. overdratt til ''Karl Einar Løverød''.

===Bruksnr. 116, Skjeggerødsvingen 22 – 3,75 mål===

Etablert i 1997 fra bnr. 6 for Andebu kommune og s. å. overdratt til ''Andebu kommunale boligstiftelse'' for omsorgsboliger.

===Bruksnr. 117, Olleveien 5, 7 og 9 – 5,90 mål===

Etablert i 1998 fra bnr. 94 for Andebu kommune og s. å. overdratt til ''Andebu Kommunale Boligstiftelse''. Olleveien 9 ble utskilt i 2011 som bnr. 206 fra Andebu Kommunale Boligstiftelse til ''Areal Invest as'' og redusert til 4,0 mål.

===Bruksnr. 118, Orheimveien 1 – 1,73 mål===

Etablert i 1998 fra bnr. 93 for Andebu kommune og s. å. overdratt til ''Andebu kommunale boligstiftelse''.

07.01.2008 - Solgt til ''Emir Jakupovic'' og ''Elvir Jakupovic''

30.11.2011 - Solgt fra Emir Jakupovic til ''Elvir Jakupovic''

===Bruksnr. 119, Sentrumsjordet – 16,3 mål===

Etablert i 1998 fra bnr. 7 for Sigbjørn og Karin D. Myhre og s. å. overdratt til ''Andebu kommune''. Arealet er ifølge Gårdskart Skog og landskap 16,3 da.

===Bruksnr. 120, Skjeggerødveien 19 – 5,0 mål===
[[Fil:016.120.001.jpg|200px|mini|Askjemveien 1]]
Etablert i 1998 fra bnr. 6 for Andebu kommune og s. å. overdratt til ''Andebu Terasse Borettslag''.

===Bruksnr. 121, Olleveien 3 – 2,41 mål===

Etablert i 1998 fra bnr 1, fnr 39 i. forb. m. Opplysningsvesenets Fond`s salg av grunn, og solgt til ''Lars Hansen og Rita Hansen'' med hver sin 1/2 del. De solgte til ''Bolig Bygg Vestfold as'' i 2007. Salget omfattet også 3A , med bnr. 173.

====Bruksnr. 121, Olleveien 3B ====

''Bolig Bygg Vestfold as'' solgte i 2009 til ''Monica Studsrød'', som solgte videre i 2011 til

''Astrid Therese Henriksen'', f. Stordalen 1935 i Våle i Re, kom til Andebu i 1997. Hun har handelsskole, vært medlem av Sanitetsforeningen i Våle og er spesielt interessert i familie/slekt. Hun er datter av Ole Stordalen, f. 1906, og Karense Havan, f. 1896 på Ormestad i Våle. G. m. Sven Henriksen, f. 1929 i Tønsberg, d. 2011, sønn av Sverre Henriksen, f. 1899 i Tønsberg og Mimmi Linnea Victoria Pettersen, f. 1896 i Säffle i Värmland Sverige. Barn: 1. Solfrid Therese Stordalen Henriksen, f. 1969 i Våle, lærer, g. m. Richard Larsen, f. 1969 i Sandefjord, daglig leder/IT-konsulent; bosted Østre Gallis hvor de har oppført et 3 etasjes laftet bygg som tidligere har vært hotell i Dokka. 2. Kari Linnea Henriksen, f. 1962 i Tønsberg, miljøterapeut, sambo m. Ivar Horne Johansen, tømrer; bosted Ormestad. 3. Elin Henriksen, f. 1963 i Tænsberg, miljøterapeut, sambo m. Bjørn Lorenzen, f. 1951 i Tænsberg, OIM(Oil Installation Manager); bosted Tønsberg.

====Bruksnr. 121, Olleveien 3C ====

''Bolig Bygg Vestfold as'' solgte til ''Olaf Andreas Neumann'' og ''Vilma Klemm'' i 2009.

====Bruksnr. 121, Olleveien 3D ====

''Bolig Bygg Vestfold as'' solgte til ''Nina Kristine Besseberg'' og ''Roy Marino Besseberg'' i 2010.

====Bruksnr. 121, Olleveien 3E ====

''Bolig Bygg Vestfold as'' solgte til ''Nina Kristine Besseberg'' og ''Roy Marino Besseberg'' i 2010. De solgte til ''Rita Hansen'' i 2013, personalia se gnr. 16 bnr. 1 fnr. 37.

===Bruksnr. 122, Bankbakken 5 - 2,03 mål===
[[Fil:016.122.001.jpg|200px|mini|Bankbakken 5]]
Etablert i 1999 fra Opplysningsvesenets Fond og s. å. overdratt til ''Signe Petrine Skjeggerød''. Overført fra tomt nr. 24 gnr. 1 av 1949.

===Bruksnr. 123, Håskenveien 128 - 0,92 mål===

Etablert i 1999 fra bnr.6 av Odd Skjeggerød og s. å. overdratt til ''Terje Soma''.

===Bruksnr. 124, Slottet – 2,31 mål===

Etablert i 1999 fra bnr. 56 av Kari Hotvedt, Grethe Hovinbøle, Kåre Hotvedt og Bjørnar Dahl Hotvedt og Anniken Dahl Hotvedt og s. å. overdratt til''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margaret Dahl Myhre''.

===Bruksnr. 125, Eikely – 1,50 mål===

Etablert i 1999 fra bnr.4 og sammenføyd med bnr. 142.

===Bruksnr. 126, Kjørkåsveien 2 – 1,00 mål===

Etablert i 2000 fra Andebu kommune og s. å. overdratt til

''John Karl Hunsrød'' og ''Marit Helene Hunsrød'' med hver sin 1/2 part. John Karl Hunsrød, f. 1953 i Stokke, flyttet til Andebu 1976, buss/lastebilselger, sønn av Ole Hunsrød, f. 1925 i Stokke, d. 2005, og Marit E. Hunsrød, f. 1928 i Brandbu. G. 1972 m. Marit Helene Hunsrød, f.1953 på Barkåker, datter av Håvald Hogsnes, f. 1923, d. 1969 på Barkåker, og Ellen Kristine Hogsnes, f. Hillestad i Høyjord 1925, d. 1972. Barn: 1. Ellen Hunsrød Kristiansen, f. 1973 Barkåker, barnehageassistent, g. m. Thomas Kristiansen f. 1970, sjåfør; bosted Melsomvik. 2. Nina Hunsrød, f. 1977 i Andebu(Tbg), frisør, sambo m. Tom Olaf Brynjulfsen; bosted Andebu. Marit Helene Hunsrød er utdannet frisør med svennebrev og driver sin egen salong "Frisørstua Andebu". John Karl Hunsrød er utdannet bilmekaniker og har som kjerneinteresse veteranbiler og spesielt sportsbiler. Se bilde:
[[Medium:016.126.001.jpg|fra bankens 150-års jubileum]]

===Bruksnr. 127, Bergstien 5 (Tid. Trollstien 5) – 1,4 mål===

Etablert i 2000 fra feste nr.10 og kjøpt fra ''Opplysningsvesenets Fond'' av ''Øyvin Hansen'' og ''Heidi Kristina Kolkinn''. [[Fil:016_127_002.jpg|200px|mini|Bergstien 5]]Tomten ble fradelt fra "Trollhaug" som Heidis farmor Ida Merete Kolkinn satt på. Øyvin Hansen er markedssjef i Andebu Sparebank, f. 1969 i Andebu (Tbg), utdannet "Bachelor" i markedsføring ved BI-NMH, sønn av Aud og Arne Hansen. G.m. Heidi Kristina Kolkinn, bioingeniør v/SiV, f. 1971 i Andebu (Tbg), har folkehøgskole i Ringebu 1990-91 og utdannelse ved 3 årig bioing.høyskole i Oslo (Rikshospitalet/Ullevål). Hun er datter av Odd H. Kolkinn, f. 1946 i Andebu (Tbg-mødrehjemmet), og Aase Kolkinn, f. 1946 i Vestre Skjee (Tbg), personalia; se ogå [[Andebu_prestegård#Bruksnr._58.2C_Kinn.C3.A5s_.28skyld_2_.C3.B8re.29_2.2C6_m.C3.A5l|Kinnås]] bnr.58. Barn: 1. Stine Kolkinn Hansen, skoleelev, f. 1997, bosted Andebu. 2. Jakob Kolkinn Hansen, skoleelev, f. 2001, bosted Andebu. Øyvin har hatt en rekke verv: Medlem av kommunestyret kulturutvalget 1999–2007, sekr. Andebu venstre 1999–2005, styreleder i Norsk Frilynt Ungdomsforbund 2004–2005, styremedlem Signo kompetansesenter 2004–2012. Har vært tekstforfatter til revyer og NRK P2. Hjemmeside se: http://www.texo.no og Facebook: https://www.facebook.com/oyvin.

===Bruksnr. 128, Bjørkeveien 15/16 – Midtgård II - 0,47 mål===

Etablert i 1989 fra bnr.89 og s.å. overført til ''Fredrik Eskedal''. Videre overført 2005 til ''Geir Andrew Olsen og Elisabeth Trevland Olsen og s. d. Trond Aas og Heidi Aas''.

===Bruksnr. 129, Moholt II – 0,27 mål===

Etablert i 2001 fra bnr.8 og overført 2006 til ''Leif Gunnar Fevang'' og videreført s.d. til ''Gunvor Hoel''.

===Bruksnr. 130, Myrkollveien 2 – 1,18 mål===

Etablert 1953 fra bnr. 1 av Opplysningsvesenets fond som tomt nr. 30 til ''Johan Haugerød''. I 1982 overført til sønn ''Jan Oddvar Haugerød'' som i 1983 solgte videre til'' Helmut Hoffmann Gunther''. I 1985 overtok'' Kåre Klausen og Line Klausen'' og i 1991'' Håkon Bråvold og Inga Gudrun K. Bråvold'' som i 2001 solgte til ''Egil Kristensen og Marianne Kristensen'', og fra s. å. overført til dette bruksnummer.

===Bruksnr. 131, Skjeggerødveien 21, Andebu Terrasse II BRL – 3,60 mål===

Etablert 2001 fra bnr. 61 for ''Tønsberg-Nøtterøy BBL''.Se bildet [[Medium:016.120.001.jpg|Skjeggerødveien 21]].

===Bruksnr. 132, Granheimveien 20 – 1,2 mål===
[[Fil:016_132_001.jpg|200px|mini|Granheimveien 20]]
Bortfestet fra Andebu kommune som tomt nr. 20 til Grete Andersen i 1976, som returnerte festet til Andebu kommune i 1978. Tomten ble overtatt av Trond Erlend Vegger i 1978 og ble senere kjøpt fra bnr. 16 og noe utvidet ved kjøp av 1/4 mål fra bnr. 58 "Kinnås".

Trond E. Vegger, f. 1952 i Andebu (Tbg), platearbeider, sønn av Erling Vegger, f. 1920 i Andebu (Tbg), (personalia se [[Torp#Bruksnr._26.2C_Lyngstad_.28skyld_4_.C3.B8re.29|Lyngstad]] og [[Vegger#Bruksnr._2_.28skyld_60_.C3.B8re.29|Vegger]]) og Ingjerd Vegger, f. Ellefsrød 1923 i Andebu(Tbg). G. 1975 m. Aud Vegger, f. Sondrup 1954 i Vester Hæsinge Danmark, datter av Kai Herbert Sondrup, f. 1931 i Næsby i Danmark, og Asbjørg Inderøy, f. 1933 i Trøndelag. Barn: 1. Laila Sofie Vegger, f. 1975 i Andebu (Tbg), g.m. Firat Akkerman, f. 1969 i Ankara, bosted Sandefjord. 2. Preben Vegger, f. 1981 i Andebu (Tbg), samboer m. Henriette Kolkinn Myhre, f. 1991, bosted Andebu.

1968–70: Gikk som læregutt i platearbeid på Kaldnes mek. Verksted.

1971–75: Bygde 40 fots stålyacht med 115 hk Perkins-diesel samtidig med Knut Ås. Solgte båten til Asker hvor den endte opp som charterbåt v/Holmen Fjordhotell etter at fergeprosjektet i Sønderled Risør ble skrinlagt.

1975–79: Romaskin. Videreutvikling av patentet til dr. Einar Jessing som ble brukt av topp-roklubber i Norge og utlandet, hvor bl.a. Alf Frank Hansen og Ard Schenk anvendte disse, og var fortsatt i bruk 20 år etter.

1980–86: Gavita starter som personlig selskap etter at et orkidedrivhus med lysarmaturer ble innkjøpt og ble inspirasjonskilden videre. Satset som produktutvikler et par år, og lyktes med å utvikle lyshyller for drivhus etter å ha satt sitt eget hus i pant. Pilotkunden i 1982 var Funderud Gartneri i Arendal, og deretter ble produksjonen flyttet fra garasjen i Granheimveien til underetasjen i Varesenteret i 1983. Senere ble produksjonen flyttet til første etasje i Sentrumsbygget AS. 1980 omsetning 2,0 mill. kr. Doblet omsetningen i en årrekke og hadde i 2005–2007 en omsetning på 95 mill. kr. pr. år, hvorav 80 % hvert år var til eksport.

WEB Gavita AS: http://www.gavita.com

1986– : Haugan industribygg, første byggetrinn på 320 m², ble utleid inntil det i 2000 ble bygget til 800 m² lagerplass og så senere utvidet i 2004 til et samlet areal på 2800 m² inkl. leilighet og testlaboratorier.

1987– : Sentrumsbygget ble planlagt og finansiert sammen med Andebu Sparebank. Graving startet våren 1989 og bygget var innflyttingsklart i løpet av året for alle statskontorene. Etter 20 år er Sentrumsbygget solgt til Norgesgruppen AS som også nå eier Varesenteret.

2005– : Kjøpte en CRN 78' yacht i Kypros som er blitt fult ut restaurert i Tyrkia og M/Y Sea VIP ligger i 2013 i båthavnen i Kemer.

===Bruksnr. 133, Utgått===

Etablert 2002 fra bnr. 63.

===Bruksnr. 134, Andebu Sentrum 2 – Kodalveien 26 - 7,57 mål===

Etablert i 1997 fra bnr.7 til ''Karin Margaret Dahl'' og ''Sigbjørn Myhre''. ''Andebu kommune'' overtok så festet i 2009 og overlot det s.å. til ''JM Byggholt AS''. Leilighetsbygg i 3 etasjer, inneholdende X leiligheter, med biblioteket i 1. etg. og bl.a. NAV kontorer i 2. etg.

===Bruksnr. 135, Tilleggstomt – 0,66 mål===

Etablert i 2002 fra bnr. 63 til ''Rolf Fevang og Grethe Fevang''.

===Bruksnr. 136, Myrkollen – 1,50 mål===

Etablert i 2002 fra bnr. 12 og solgt i 2003 til ''Vivian Langseth og Roger Bjørkmo''. Eier dd. Roger Bjørkmo, f. 1968 Sandefjord, slamingeniør, flyttet til Andebu 1990, g.m. Vivian Langseth, f. 1975, skilt 2012. Barn 1. Emil Langseth Bjørkmo, f. 2001 Tbg. 2. Ludvig Langseth Bjørkmo, f. 2004.

===Bruksnr. 137 Tomt – 1,99 mål===

Etablert i 2002 fra bnr. 92 og skilt ut av ''Grethe og Rolf Fevang'' til tomt på gården til prestegården.

===Bruksnr. 138 – g/s-veg Andebu sentrum- 0,74 mål===

Etablert i 2002 fra bnr. 94 og skilt ut av ''Andebu kommune'' til tomt for g/s-veg Andebu sentrum.

===Bruksnr. 139 – g/s-veg Andebu sentrum - 0,22 mål===

Etablert i 2002 fra bnr. 42 og 105 og skilt ut av ''Andebu kommune'' til tomt for g/s-veg Andebu sentrum.

===Bruksnr. 140, Orheimveien 7 – 1,00 mål===
[[Fil:016.140.001.jpg|200px|mini|Orheimveien 7]]
Opprettet i 2003 fra Andebu kommune og tomten solgt til ''Arne og Astri Elisabeth Bjørndal''. Er tidligere festetomt gnr. 18, bnr. 83. 2012 solgt til ''Alf Martin Løvvold og Theatvertimot Løvvold.''

===Bruksnr. 141 – 0,93 mål===

Opprettet i 2003 til Andebu kommune og solgt i 2004 til ''Bjørn Olav Åsenden'' og ''Gerd Vigdis Hvarnes Åsenden'' Er tidligere gnr. 16, bnr. 94, fnr.2. Bjørn Olav Åsenden, f. 1952 i Andebu(Tbg), jernbinder, har realskolen og er interessert i friluftsliv, sønn av Hans Åsenden, f. 1917, og Aslaug Åsenden, f. Smedsrud 1916, d. 2014. G.m. Gerd Vigdis Hvarnes Åsenden, f. 1955 i Tønsberg, datter av Arve Bjørn Hvarnes og Ingrid Hvarnes. Barn: 1. Jon Lennart Åsenden, f. 1973 i Tbg, datakonsulent. 2. Elin Charlotte Åsenden, f. 1981 i Tbg.

===Bruksnr. 142, Boligfelt – 42,4 mål===

Opprettet i 2003 for Andebu kommune fra ''Kjell Mathias Solberg'' for boligfelt i området av "Ulvekula". Utgått bnr. 125.

===Bruksnr. 143, 0,68 mål===

Opprettet i 2003 for ''Kjell Mathias Solberg''. Del av tidligere bnr. 99.

===Bruksnr. 144, 2,10 mål===

Opprettet i 2003 for ''Andebu kommune'' til evt. utvidelse for Andebu sykehjem. Del av tidligere bnr. 92.

===Bruksnr. 145, 0,32 mål===

Opprettet i 2004 for ''Truls Nystuen'' som tillegg til bnr. 98. Del av tidligere bnr. 18. Utgår.

===Bruksnr. 146, Orheimveien 6 (1,08 mål)===

Opprettet i 2004 til Andebu kommune og solgt i 2005 til ''Arne Kjær''. Er tidligere festetomt gnr. 16, bnr. 93, fnr. 7 fra 1968. Arne Kjær, f. 1931 i Nykirke, d. 2008 i Andebu, lærer; g.m. Ruth Mari Kjær, f. Opsahl 1929 i Våle, nå pensjonist, flyttet til Andebu 1968. Barn: 1. Reidar Kjær, f. 1956 i Tønsberg, konserndirektør i Noratel AS; g.m. Elisabeth Kjær, f. England; bosted Oslo. 2. Torbjørn Kjær, f. 1960 i Tønsberg, g.m. Karin Kjær, f. 1961 i Vivestad; bosted Tønsberg. Overtatt i 2008 av ''Ruth Mari Kjær'', har real- og handelsskole, vært sekretær for SKL(Skolenes kontoransattes landsforening) og KFO(som nå heter DELTA). Solgte i 2012 til ''Morten Ilestad Larsen'' og ''Brita Fredrikke Hynne Larsen''.

===Bruksnr. 147, (Tomt nr 35) Bergstien 13, 15, 17 & 19 - (1,42 mål)===

Opprettet i 2004 og solgt i 2005 til ''Ole Thorbjørn Holm'' som tilleggsareal for bnr. 106 "Skogro" hvor personalia er gitt.

19.06.2009 - Overdratt fra Ole Thorbjørn Holm til ''Monika Holm Svinsholt'' og ''Frank Holm''.

19.06.2009 - Solgt til ''Drømmehytta As''

08.02.2011 - Solgt til ''Kjetil Moe'', ''Elisabeth Dahl'' og ''Jørgen Dahl Moe''.

15.08.2014 - Solgt til ''Dahl & Moe As''. Omfatter også:

Bergstien 13, (seksjon 1)
Bergstien 17, (seksjon 2)
Bergstien 15, (seksjon 3)
Bergstien 19, (seksjon 4)
og (seksjon 5)

===Bruksnr. 148, Kjørkåsveien 16 (1,25 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune fra bnr. 94 og 61, og solgt s. å. til ''Arne Hansen''. Er fra 1973 tidligere gnr. 16, bnr. 94, fnr. 17.
Arne Hansen er f. 1942 i Sandar, flyttet til Andebu 1952, nå pensonist, sønn av Kristine og Karsten Hansen. G. 1968 m. Dagrunn Stålerød, f. 1947 i Andebu(Tbg), pensjonist, datter av Bertha og Henrik Stålerød. Barn: 1.Else Britt Pedersen, f. 1968 i Andebu(Tbg), g.m. Jan Ivar Pedersen, bosted Eik, 2. Heidi Marie Hansen, f. 1972 i Andebu(Tbg), samboer m. Svein Arild Bakken, bosted Heidal.

===Bruksnr. 149, Kjørkåsveien 14 (1,14 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt til ''Brynjar Gregersen'' som tidligere var bnr. 94, fnr. 18, opprettet i 1973. Brynjar Gregersen er f. 1943 i Svindalen Andebu, skogsarbeider, nå pensjonist, sønn av Ingeborg Gregersen, f. Holand 1911 i Kodal, d. 2014 i Sandefjord, og Hans Georg Gregersen, f. 1901 i Skjee, d. 1947 i Kodal. Brynjar er g. 1968 m. Turid Weiby Gregersen, f. 1945 i Sandefjord, lærer, nå pensjonist, datter av Kristine Weiby, f. 1920, d. 2006, og Reidar Weiby, f. 1915, d. 1976 i Sandefjord. Barn: 1. Øyvind Weiby Gregersen, f. 1970 i Sandefjord, professor, g.m. Beathe Sitter, f. 1969, 1. amanuensis; bosted Trondheim. 2. Berit Weiby Gregersen, f. 1972 i Sandefjord, marinbiolog, samboer m. Jan Morten Homme, f. 1957, marinbiolog; bosted Risør.

===Bruksnr. 150, Kjørkåsveien 6 (1,08 mål)===

Opprettet i 2006 fra Andebu kommune og solgt 24.01.2007 til ''Trine Bjørgan Høiberg'' og ''Anders Høiberg''. 02.07.2007 solgt videre til ''Mohamed Ben Mahmoud Jaber'' og ''Samia Bent Yahia Kaabia''. Overtatt av ''Mohamed Ben Mahmoud Jaber'' i 2012.

===Bruksnr. 151, Orheimveien 5 (1,01 mål)===

Opprettet i 2006 fra Andebu kommune og tomten solgt til ''Edith Kristine Garpestad''. Var tidligere gnr. 16, bnr. 93, fnr. 3, som Edith Kristine og Gunnar Garpestad festet fra 1972, og som ble overdratt til Edith Kristine Garpestad i 1994.

===Bruksnr. 152, Orheimveien 2 (1,10 mål)===

Opprettet i 2006 fra Andebu kommune og tomten solgt til ''Reidun Brodersen'' og ''Øyvind Brodersen''. Var tidligere gnr. 16, bnr. 93, fnr. 5, som ''Jan Erik Pedersen'' og ''Arna Kristina Pedersen'' hadde fra 1973. Den ble overdratt til ''Kari Lilleby'' i 1997 og videre til Reidun Brodersen og Øyvind Brodersen i 2003.

===Bruksnr. 153, Bjørkeveien 6 (0,89 mål)===
[[Fil:016.153.001.jpg|200px|mini|Bjørkeveien 6]]
Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt i 2007 til ''Steinar Roberg Knutsen''. Var fra 1968 bnr. 93, fnr. 8. Steinar Roberg Knutsen er f. 1944 i Vivestad Ramnes, nå pensjonist, har realskole- og handelsskoleutdannelse, flyttet til Andebu 1968, sønn av Elsa Knutsen, f. 1923 i Vivestad og Sverre Knutsen, f. 1919 i Vivestad. G. 1966 m. Grete Johanne Knutsen, f. Hvidsten 1944 i Fon Ramnes, nå pensjonist, datter av Oline Hvidsten, f. 1905, og Anders Hvidsten, f. 1907 i Fon. Barn: 1. Mona Knutsen Solheim, f. 1967 Andebu, butikkeier(Fruene), g.m. Roy Arne Solheim, f. 1967, entreprenør; bosted Andebu. 2. Sverre Knutsen, f. 1970 i Andebu, entreprenør, bosted Andebu. 3. Arild Knutsen, f. 1973 Andebu, bonde, g.m. Reidun Bogstad Knudsen, f. 1977, lærer og bonde, bosted Re.

===Bruksnr. 154, Olleveien 11 (1,35 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune som gnr 16, bnr 94, fnr 12 og festet til ''Arild Gulli'' i 2007. (Personalia se
, [[Andebu_prestegård#Trollstien_8.2C_seksjon_13|Trollstien 8, seksjon 13]]. Han solgte i 2012 til ''Lars Kristian Kristensen'', f. 1962 Oslo, flyttet til Andebu 2012, g. 2003 m. Elna Kristiansen, f. 1958 Tønsberg.

===Bruksnr. 155, Kjørkåsveien 3 (1,09 mål)===

Opprettet i 2006 fra Andebu kommune. Tomten ble solgt til ''Susann Terjesen'' og Vidar Terjesen'', som siden 1993 har festet gnr 16, bnr 94, fnr 12, tidligere festet av ''Agnes Rødland'' fra 1975-93.

===Bruksnr. 156, Kjørkåsveien 7 (1,55 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt i 2007 til ''Kåre Hotvedt''. Er tidligere gnr. 16, bnr. 94, fnr. 14. Kåre Hotvedt, f. 1941 Andebu(Tbg), pensjonert lærer, sønn av Kamilla Johansen, f. Hotvedt 1922. G.m. Inger Johanne Hotvedt, f. Stålerød 1944 i Andebu(Tbg), datter av Berta Stålerød, f. Aadne i 1908, og Henrik J. Stålerød, f. 1911 i Stokke. Barn: 1. Hege Beate Hotvedt, f. 1968 i Andebu(Tbg), lærer, g.m. Hilde Langeng, f. 1956; bosted Røros. 2. Astrid Irene Hotvedt, f. 1971 i Andebu(Tbg), førskolelærer, g.m. Trond Hvitstein, f. 1970, VVS-ingeniør; bosted Kodal. 3. Leif Richard Hotvedt, f. 1972 i Andebu(Tbg), laboratorietekniker; bosted Sandefjord. Kåre Hotvedt har lærerhøyskoleutdanning og har vært rektor på Andebu Barneskole.

===Bruksnr. 157, Kjørkåsveien 11 (1,37 mål)===
[[Fil:016.157.001.jpg|200px|mini|Kjørkåsen 11]]
Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt i 2006 til ''Torvald Endestad''. Er tidligere festetomt gnr. 16, bnr. 94, fnr. 15.

''Jim Flegstad'' eier fra 2013. F. 1981 Sør-Korea, flyttet til Andebu i 2013, flypilot, sønn av Torill og Harald Flegstad Brønnøy, samboer m. Sølvi Mogseth, f. 1983 Trondheim, økonom, datter av Synnøve Garnvik og Morten Mogseth, bosted Trondheim. Barn 1. Emma Mogseth Flegstad, f. 2013, bosted Andebu.
Jim Flegstad er er utdannet som flypilot og opptatt av idrett, natur, bøker, musikk og håndtverk. Sølvi Mogseth er økonomiutdannet og har også de samme interessene.

===Bruksnr. 158, Kjørkåsveien 13 (1,46 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt i 2007 til ''Svein Brynjulfsen''. Er tidligere festetomt gnr. 16, bnr. 94, fnr. 16.

''Hans Olav Fevang'' eier fra 2009. F. 1965 i Arnadal Stokke, tømrer, sønn av Leif Otto Fevang, f. 1929, d. 2014, og Elisabeth Kanutta Fevang, f. 1940 i Stokke. Samboer m. Line Brynjulfsen, f.1964 i Andebu(Tbg), datter av Svein Brynjulfsen, f. 1938, og Gerd Brynjulfsen, f. 1942. Barn: 1. Andre Klausen, 1986 i Andebu(Tbg), sønn av av Kåre Klausen og Line Brynjulfsen. 2. Kathrine Klausen, f. 1990 i Andebu(Tbg), datter av Kåre Klausen og Line Brynjulfsen, 3. Frida Fevang, f. 1997 i Andebu(Tbg), datter av Hans Olav Fevang og Line Brynjulfsen.

===Bruksnr. 159, Kjørkåsveien 9 (1,38 mål)===

Opprettet i 2006 fra Andebu kommune og solgt i til ''Odd André Firing''. Er tidligere festetomt fra gnr. 16,bnr. 94, fnr. 19 som ble festet fra 1974.

''Odd André Firing'' 1974 - . F. 1945 Tønsberg, tidligere politimann, nå pensjonist, flyttet til Andebu 1970, sønn av Odd Arthur Firing, f. 1922, og Klara Firing, f. 1922 i Bergen; bosted Tønsberg. G. 1970 m. Sølvi Kjærås Firing, f.1945 i Andebu(Tbg), datter av Oddmund Kjærås, f. 1915 personalia, se gnr. 20 bnr.1 [[Kjærås#Bruksnr._1_.28skyld_mark_3.2C55.29|Kjærås]] og Åsta Kjærås, f. Haugberg 1918, pesonalia, se gnr. 40 bnr. 1 [[Haugberg#Bruksnr._1_.28skyld_mark_12.2C81.29|Haugberg]]. Barn: 1. Anette Kjærås Firing, f. 1972 i Andebu(Tbg), jurist, g.m. Bjørnar Simonsen, siv. ing.; bosted Søndre Sønset, se gnr. 84 bnr.2 [[Søndre_Sønset#Bruksnr._2.2C_.C2.ABNedig.C3.A5rden.C2.BB_.28skyld_mark_6.2C33.29|«Nedigården»]]. 2. Rune Firing Haugberg, f. 1977 i Andebu(Tbg), Cand. agric., snekker og bonde; g.m. Ingrid Knotten Haugberg, f. 1977, Cand. agric. og rådgiver hos Fylkesmannen i Vestfold; bosted gnr. 40 bnr. 1 [[Haugberg#Bruksnr._1_.28skyld_mark_12.2C81.29|Haugberg]].
Odd André Firing har vært politimann i hele sitt yrkesaktive liv og derav 6 år som lensmannsbetjent i Andebu. Sølvi Kjærås Firing har vært lærer i hele sitt yrkesaktive liv, (41 år som lærer på Andebu ungdomsskole).

===Bruksnr. 160, Olleveien 15 (1,24 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt i 2007 til ''Lise Marie Hjerpekjøn''. Er tidligere festetomt gnr. 16, bnr. 94, fnr. 9.

Lise Marie Hjerpekjøn, f. Sjue 1928 i Høyjord, nå pensjonist, datter av Magna og Samuel Sjue, f. 1884. G.m. Kristian Hjerpekjøn, f. 1926 Arnadal, d. 2000 Andebu, sønn av Marie og Kristian Hjerpekjøn. Barn: 1. Henning Hjerpekjøn, f. 1952 i Tønsberg, snekker, g. m. Eli Hjerpekjøn, f. 1950; bosted Sem. 2. Turid Hjerpekjøn, f. 1957 i Tønsberg, førskolelærer, sambo m. Geir Moe, f. 1955, økonom; bosted Tønsberg. 3. Hans Kristian Hjerpekjøn, f. 1959 i Tønsberg, sveiser, g.m. App. Hjerpekjøn; bosted Tønsberg. 4. Inger Marie Nilsson, f. i Tønsberg 1964, kontormedarbeider, g.m. Per Einar Nilsson, f. 1961, elektriker; bosted Andebu.

===Bruksnr. 161, Olleveien 6 (1,54 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune, tomten solgt til ''Grethe Arnesen Dahl'' og ''Kjell Dahl ''. Er tidligere festetomt gnr. 16, bnr. 94, fnr. 6, som opprinnelig ble festet av ''Magnar Hansen'' fra 1972 og overtatt av ''Jens Petter Odberg'' og ''Anne Marie Krohn'' i 1988, ble overdratt av Anne Marie Krohn i 2004 til Grethe Arnesen Dahl og Kjell Dahl. ''Marius Paulsen'' overtok eiendommen i 2010.

===Bruksnr. 162, Olleveien 4 (1,57 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune og tomt solgt i 2012 til ''Jan-Petter Knutzen'' og ''Karina Helen Sølversen''. Er tidligere festetomt gnr. 16, bnr. 94, fnr. 1, som opprinnelig ble festet av ''Einar Aasrum'' fra 1972 og overtatt av ''Hans Petter Nesset'' og ''May Torild Nesset'' med hver sin 1/2 del i 1988. Overdratt til Jan-Petter Knutzen og Karina Helen Sølversen i 2005 og videre til ''Karina Helen Sølversen'' i 2012, samme år som tomten ble kjøpt.

===Bruksnr. 163, Skjeggerødsvingen Borettslag (13,65 mål)===

Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag ''. (Har tidligere vært i Tønsberg og omegns borettslag).

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 1C ====

Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''

Andel kjøpt av ''Liv Upsahl Larsen''.

Andel kjøpt i 2009 av ''Marit Gravdal''. Eier fra 1996, f. Rygh 1925 på Sem, nå pensjonist, flyttet til Andebu i 1962. G.m. i 1962 m. Edvard Samuel Gravdal, f. 1920, d. 1991, sønn av Inga Gravdal, f. 1897, og Jacob Gravdal, f.1890, personalia se gnr. 2 bnr. 1; [[Gravdal#Bruksnr._1.2C_kalt_Nordistua_.28skyld_mark_1.2C97.29|Gnr. 2, bnr. 1, Gravdal]]. Barn: 1. Tove Gravdal, f. 1963 i Andebu(Tbg), rådgiver i NAV, g.m. Halvor Norås Gravdal, f. 1959 i Andebu(Tbg), avd.leder i Signo; bosted Andebu. 2. Kjersti Gravdal, f. 1966, d. 1971 Andebu.

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 1F ====

Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''. Andel kjøpt av ''Dag og Maria Kolkinn''. Personalia se bnr. 63, fnr. 3,[[Andebu_prestegård#Feste_nr._3.2C_.C2.ABBj.C3.B8rkeveien_4.C2.BB_0.2C87_m.C3.A5l|Bjørkeveien 4]].

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 3E ====

Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''

Andel kjøpt av ''Borghild Gurijordet''.

Andel kjøpt i 2009 av ''Grethe Sundseth''. F. 1934 Skien, flyttet til Andebu 1963, g.m. Einar Sundseth. Deres barn er Elisabet Sundseth Sivertsen, f. 1967 i Andebu(Tbg), g.m. Gunnar Sivertsen, f. 1967; bosted Borre.

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 5A ====

Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''. Andel kjøpt av ''Øystein og Cate Bøe'' og solgt til ''Aslaug Marie Skatvedt'' i 1997, f. Haug 1934 i Stokke, nå pensjonist, kom til Andebu i 1955, datter Jørgen Haug, f. 1892, og Annette Haug, f. 1893. G.m. Lars Skatvedt, f. 1921 i Andebu, snekker, sønn av Kristian Skatvedt, f.1882, og Helga Skatvedt, f. 1881, se også gnr. 2 bnr. 5 Borge. Barn: 1. Torhild Skatvedt, f. 1957 i Andebu(Tbg), g.m. Knut Johansen, f. 1953; bosted Re. 2. Geir Skatvedt, f. 1961 i Andebu(Tbg).

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 5C ====

Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''

Andel kjøpt av ''Roar Aadne''.

Andel kjøpt av ''Gerd Sundseth '', f. Bakkeland 1927 i Andebu, flyttet til Andebu 1995, nå pensjonist, g.m. Arne Sundseth, f. 1922, d. 1998 i Andebu. Barn: Anne Lise Moland, f. 1949 i Andebu(Tbg), g.m. Jens Moland, f. 1945, smed; bosted Andebu.

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 5E====

Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''. Andel kjøpt i 1997 av ''Kristine Trolldalen'', f. Møyland 1922 i Andebu, nå pensjonist, datter av Kristence Møyland, f. 1890, og Lars Johan Møyland, f. 1877. G.m. Odd Trolldalen, f. 1918, d. 1988, sønn av Otilie Trolldalen,f. Kolkinn 1886, og Olaf Trolldalen, f. 1881. Personalia, se [[Døvle#Bruksnr._24.2C_Lund_.28skyld_4_.C3.B8re.29|Døvle bnr. 24 Lund]]. Barn: 1. Olav Roar Trolldalen, f. 1946 i Andebu(Tbg), g. m. Toril Andreassen; bosted Andebu, 2. Bjørg Lund, f. 1951 i Andebu(Tbg), g.m. Leif Lund; bosted Andebu, 3. Lars Trolldalen, f. 1958 i Andebu(Tbg), bosted Kodal.

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 7A====

Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''. Andel kjøpt av ''Ruth Marie Kjær'', f. 1929 i Våle, nå pensjonist. Personalia, se gnr. 16, bnr. 146, [[Andebu_prestegård#Bruksnr._146.2C_Orheimveien_6_.281.2C08_m.C3.A5l.29|Orheimveien 6]].

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 7C ====

Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''. Andel kjøpt av ''Solveig Tarandrød'', f. 1917 i Andeu(Tbg), nå pensjonist. Har vært eier av leiligheten siden 2005 i annet boligbyggelag. Kom til Hotvedt i Andebu 1932, datter av Einar K. Hotvedt, f. 1893, og Karen Othilde Hotvedt, f. Askjem 1891. G. m. Anton Tarandrød, f. 1911 Andebu(Tbg), død 2000 i Tønsberg(Andebu), sønn av Lauritz Tarandrød, f.1897 i Andebu, og Karoline Mathilde Johannesdatter, f. 1884 Ramnes.
Barn: 1. Oddbjørg Merete Hansen, f. 1943 i Andebu, g.m. Svein Hansen, f. 1945; bosted Tønsberg. 2. Anne Synnøve Berg, f. 1946 i Andebu(Tbg), g.m. Svein Berg, f. 1945 i Høyjord; bosted Andebu.

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 9A ====

Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt i 2007 til ''Henrik Hauberg''.

Solgt i 2010 til ''Liv Ida Upsahl Larsen''. F. 1944 i Andebu(Tbg), pensjonist, har Grøtterød handelsskole; datter av Else Upsahl, f. Trolldalen 1909 og Knut Upsahl, f. 1899. G. 1.g. m. Olav Elgesem i 1970; skilt 1993. Olav er f. i 1933, kokk, sønn av Edit Elgesem, f. Skadsem 1909, og Olav Elgesem, f. 1904 i Stokke. G. 2.g. m Øivind Larsen, f. 1944 i Sandefjord, dreier, sønn av Martha Larsen, f. Olsen 1907, og Arne Larsen, f. 1911 i Sandefjord. Barn: 1. Tone Elgesem f. 1971 i Andebu(Tbg), lærer, datter av Liv Ida og Olav Elgesem, samboer m. Jan Olav Stein Pettersen, f. 1968; bosted Andebu. 2. Knut Elgesem, f. 1972 i Andebu(Tbg), ingeniør/operatør, sønn av Liv Ida og Olav Elgesem; bosted Andebu.

====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 9B ====

Solgt i 1993 til ''Tønsberg Boligbyggelag'' og overført i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''. Andel kjøpt i 1993 av ''Berit Myhre''. F. 1942 i Andebu(Tbg), pensjonist, datter av Rakel Møyland, f. 1912, og Harald Møyland, f. 1909, personalia; se gnr. 17, bnr. 4. G.m. Ole Myhre, f. 1940, d. 1990, personalia se, gnr. 69, bnr. 6. Barn: 1. Rita Sibylle Myhre, f. 1963 i Andebu(Tbg), bosted Andebu. 2. Kari Anne Myhre Fon, f. 1970 i Andebu(Tbg), g.m. Jørn M. Fon, bosted Høyjord.

===Bruksnr. 164, Myrkollveien 3 (1,0 mål)===

Festet fra Andebu kommune i 1972 til ''Leif Roar Lian'', f. 1943 Fet kommune, kom til Andebu i 1966, pensjonist, har framhaldsskole/yrkesskole og er særlig interessert i friluftsaktiviteter. G.m. Grete Lian, f. Hotvedt 1947 i Andebu(Sfj), datter av Kristian Hotvedt og Hilda Marie Hotvedt, f. 1919 Vestre Skjee. Barn: 1. Frank Lian, f. 1967 i Andebu(Tbg), ingeniør, g.m. Janniche Mølbach, f. 1969, konsulent; bosted Slagen. 2. Wenche Lian, f. 1979 i Andebu(Tbg), barnehageassistent/student, samboer m. Øyvind Lima, gravemaskinoperatør; bosted Andebu.

===Bruksnr. 165, Olleveien 13 (1,3 mål)===

Feste nr. 8 bnr. 94 fra Andebu kommune til ''Leif Buer og Anne Sofie Buer'' 1972. Overtatt av ''Anne Sofie Buer'' i 1992 og overført til dette bnr. i 2006 og tomt solgt til Anne Sofie Buer i 2007.

===Bruksnr. 166, Kolletunet (3,8 mål)===

Festet fra bnr. 94 for ''Andebu kommune'' i 2007. "Voksenkollen" planlegges utbygd i 2015.

===Bruksnr. 167, Kodalveien 24 & 25 (3,0 mål)===

Opprettet fra bnr. 7 Andebu kommune i 2007 for ''Andebu Sentrum Syd Sameiet''. Eiedommen er oppdelt i 16 seksjoner og var en del av bnr. 134. 1. etg. inneholder apotek, klesbutikk og vinmonopol.

===Bruksnr. 168, Skabosvei 3 (0,8 mål)===

Utskilt fra ''Kjell Mathias Solberg'' i 2007. Solgt i 2014 til ''Bernt Steen'', f. 1958 i Bærum, kom til Andebu i 2014, salgsansvarlig, har teknisk fagskole og er særlig interessert i friluftsliv.

===Bruksnr. 169, Skabosvei 7 (0,80 mål)===
[[Fil:016.169.001.jpg|200px|mini|Skabos vei 7]]
Utskilt fra ''Kjell Mathias Solberg'' i 2007 og solgt s. å.til ''Gerd Ruth Michelsen'' og ''Kai Erik Michelsen''. Gerd Ruth Michelsen, f. 1945 i Time på Jæren, bosted Nes i Høyjord siden 1954, pensjonist; datter av Reinert Nedrebø, f. 1920, d. 1988, og Grete Nedrebø, f. 1920, d. 1972. G.m. Kai Erik Michelsen, f. 1942 i Tønsberg, pensjonist, sønn av Gøsta Michelsen, f. 1921, d. 1986, og Åse Michelsen, f. 1921, d. 1993. Barn: 1. Bente Michelsen Nomeland, f. 1967 i Høyjord, sykepleier, g.m. Tarald Nomeland, f. 1968, økonomi-og personalsjef; bosted Sem. 2. Stein Michelsen, f. 1968 i Høyjord, konsernplanlegger, g.m. Anne Toril Nomeland Michelsen, f. 1972, regnskapskonsulent; bosted Stokke, 3. Terje Nedrebø Michelsen, f. 1976 i Høyjord, politiadvokat, g.m. Jennifer Goff Michelsen, f. 1976, flyktningekonsulent; bosted Oslo.

===Bruksnr. 170, Skabosvei 5 (0,75 mål)===

Utskilt fra ''Kjell Mathias Solberg'' i 2008 og solgt s.å. til ''Elisabet Trevland Olsen'' og ''Geir Andrew Olsen'', solgt videre til ''Trond Håvald Hogsnes'' og ''Liv Hødnebø Hogsnes'' i 2013.

===Bruksnr. 171, Ulvekula veiområder (6,8 mål)===

Utskilt fra ''Kjell Mathias Solberg'' i 2008 for veiområder i tomtefeltet på Ulvekula som inkludert tomtene var på 28,7 mål.

===Bruksnr. 172, «Jordet ved Slottet/sentrum» 24,6 mål===

Resten av Åsgård jorder ved "Slottet" i Andebu sentrum. Se kart over [[Medium:016.172.003.jpg|Jordet ved "Slottet" og sentrum.]] ''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margrethe Dahl Myhre'' 2008-.

===Bruksnr. 173, Olleveien 3A (0,8 mål)===

Utskilt i 2007 fra gnr. 16, bnr. 1, fnr. 39 og solgt av ''Rita og Lars Hansen'' til ''Bolig Bygg Vestfold AS'' som i 2008 solgte den som selveiertomt til ''Sissel Murvold''.

===Bruksnr. 174, Myrkollveien 12 (0,9 mål)===

Festet fra Andebu kommune i 1972 fra gnr. 16 og solgt til ''Anne Synnøve Berg'', f. 1946 i Andebu(Tbg), nå pensjonist, datter av Anton Tarandrød, f. 1911, og Solveig Tarandrød, f. Hotvedt 1917. G.m. Svein Berg, f. 1945 i Høyjord(Tbg), daglig leder, sønn av Torbjørn Berg, f. 1924 i Høyjord, og Laura Pauline Berg, f. 1925. Barn: 1. Frode Berg, f. 1969 i Andebu(Tbg), arbeidsleder, samboer m. Sigrun Orerød, f. 1981; bosted Andebu. 2. Vibeke Berg, f. 1974 i Andebu(Tbg), helsesekretær, samboer m. Jarle Langås, f. 1974, veileder; bosted Eik.

===Bruksnr. 175, Skabosvei 1 (0,8 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2011 og solgt s.å. til ''Karianne Johnsen'' og ''Erik Johnsen''. Overdratt det til ''Karianne Johnsen'' i 2012.

===Bruksnr. 176, Skabosvei 9 (0,4 mål)===
[[Fil:016.176.001.jpg|mini|Skabos vei 9]]
Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2009 og solgt s. å.til ''Magni Wegger''.

===Bruksnr. 177, Skabosvei 11 (0,3 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2011 og solgt s.å. til ''Dariusz Wladyslaw Gorzynski''.

===Bruksnr. 178, Skabosvei 13 (0,4 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2010 og solgt s. å.til ''Bjørg Hernæs ''.

===Bruksnr. 179, Skjeggerødtoppen 24 (0,7 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2009 og solgt s. å. til ''Bjørnar Skatvedt ''.

===Bruksnr. 180, Skjeggerødtoppen 22 (0,9 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2009 og solgt s. å.til ''Bernt Martin Huseby'' og ''Kari Huseby ''.

===Bruksnr. 181, Skjeggerødtoppen 27 (1,0 mål)===

Utskilt i 2009 av Kjell Solberg og solgt til nåværende eier

''Vidar Næss'', f. 1964 i Høyjord(Tbg), sønn av Inger Johanne Skjelland, f. 1942 , d. 1987, og Halvdan Næss, f. 1939. G. 1988 m. Anina Wegger Næss, f. 1967 i Andebu(Tbg), datter av Annie Synøve Thorvaldsen, f.1941 i Andebu(Tbg), og Ingolf Wegger, f. 1937 i Andebu(Tbg), d. 2010. Barn: 1. Emilie Næss, f. 1990 i Andebu(Tbg), student, bosted Andebu/Førde. 2. Vilde Næss, f. 1994 i Andebu(Tbg), student, bosted Andebu/Volda.

Vidar Næss har utdannelse fra 1 årig handelsgymnas og 1 årig kurs i sveis og mekanikk; har innehatt styrelederverv i Andebu ILs fotballgruppe og vært fotballtrener på A-laget. Har vært selvstendig næringsdrivende 2005-20011, "Vidar Næss Autoservice AS", og hadde franchiseavtale med Statoil Andebu i samme periode. Er fortiden ansatt på Tine Meierier.

===Bruksnr. 182, Skjeggerødtoppen 25 (0,9 mål)===

Utskilt i 2009 av Kjell Solberg og solgt til nåværende eier

''Hans Bredo Hogsnes'', f. 1949 på Sem, flyttet til Andebu 2008, kjedesjef, sønn av Ellen Kristine og Håvald Hogsnes, som begge er døde. G. 1969 m. Anne Brit Hogsnes, f. 1950 på Sem, butikkselger, datter av Hjørdis Svendsen, f.1932 på Barkåker og Finn Svendsen, f. 1926 på Barkåker. Barn: 1. Trond Håvald Hogsnes, f. 1969 på Sem, bilmekaniker og selvstendig næringsdrivende, g.m. Liv Hødnebø Hogsnes, f. 1964, selvstendig næringsdrivende; bosted Andebu. 2. Heidi Haug, f. 1972 i Tønsberg, kontormedarbeider, g.m. Sven Erik Haug, f. 1969, prosjektleder; bosted Andebu. Hans Bredo Hogsnes har utdannelse innen salgs- og markedsføring og har innehatt styrelederverv i Leketøybransjens fellesforbund og div. styreverv i butikker og hos arbeidsgiver. Har også vært styrelder og hatt div. verv i Barkåker IF. Interessert i sport, musikk og revy.

===Bruksnr. 183, Skjeggerødtoppen 29 (0,8 mål)===

Utskilt fra Kjel Matthias Solberg i 2012 og solgt s. å.til ''Kjell Roar Bjørk Larsen og Kari Larsen'' .

===Bruksnr. 184, Skjeggerødtoppen 31 (0,7 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2011 og solgt s. å.til ''Espen Hansen og Linn Maria Hansen '' .

===Bruksnr. 185, Skjeggerødtoppen 33 (0,7 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2011 og solgt s. å.til ''Andre Simonsen'' .

===Bruksnr. 186, Skjeggerødtoppen 34 (0,8 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2012 og solgt s. å.til ''Marius Brandvold Pedersen og Cathrine Svendsen Trevland'' .

===Bruksnr. 187, Skjeggerødtoppen 36 (0,8 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2012 og solgt s. å.til '' Christian Störtebecker og Diana Boeck'' .

===Bruksnr. 188, Utgått (mål)===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 189, Skabosvei 6 (0,4 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2012.

===Bruksnr. 190, Skabosvei 8 (0,4 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2012.

===Bruksnr. 191, Skabosvei 10 (0,6 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2012.

===Bruksnr. 192, Skabosvei 12 (0,3 mål)===

Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2012 og solgt s.å. til ''Espen Baumann Pettersen'' .

===Bruksnr. 193, Skabosvei 14 (0,3 mål) ===

Utskilt i 2010/11 av Kjell Solberg og solgt til nåværende eier ''Thone Margrethe Newman'', f. 1945 Hønefoss, flyttet til Andebu 2011, pensjonist, utdannet innen handel og kontor, er ukentlig trener for en pensjonistgruppe og er ellers interessert i reise og friluftsliv.

===Bruksnr. 194, Skabosvei 16 (0,5 mål)===

Utskilt i 2012 av Kjell Solberg og solgt til nåværende eier ''Myhre Consulting as'',

===Bruksnr. 195, Skabosvei 18 (1,1 mål)===

Utskilt i 2012 av Kjell Solberg.

===Bruksnr. 196, Skabosvei 15 (0,7 mål)===

Utskilt i 2012 av Kjell Solberg.

===Bruksnr. 197, Andebu Sentrum 28 (2,8 mål)===

Andebu Sentrum 28 er eid av JM Norge as og er seksjonert i 16 leiligheter som ble solgt i 2013 og 2014. Er bygget i 2 etg. med kontorer i første etg. (Andebu Sparebank har hatt midlertidig tilhold her mens bankbygget ble utvidet og oppgradert i 2014). og har Y antall leiligheter.

===Bruksnr. 198, Skjeggerødtunet (7,5 mål)===

Skjeggerødtunet består av 10 bygninger og omfatter ialt 40 leiligheter. Grunnen er solgt fra Kjel Matthias Solberg fra 2010 til 2014.

===Bruksnr. 199, Bekkebo (1,30 mål)===
[[Fil:016.199.001.jpg|200px|mini|Bekkebo]]
Opprettet i 1957 til Andebu kommune, (Tidligere feste nr. 8), og solgt s.å. til
''Einar Moland''. F. 1927 i Andebu, murer, nå pensjonist, sønn av Elise Bredine Moland, f. 1885, og Julius Moland, f. 1879 i Andebu. G. 1951 m. Elsa Irene Moland, f. Kristiansen 1931 i Sandar, datter av Kitty Johanne Kristiansen, f. 1910, og Alf Kristiansen, f. 1904, Sandar. Barn: 1. Grethe Moland Hansen f. 1951 Tbg., kontorfunksjonær, g.m. Kjell Hansen, sveiser, nå pensjonist; bosted Andebu. 2. Tom Moland, f. 1957 Tbg., snekker, g.m. Karin Synnøve Moland, bankfunksjonær; bosted Andebu. 3. Hilde Moland Holm, f. 1958 Tbg., salgskonsulent, g.m. Terje Holm, salgskonsulent; bosted Andebu.
Einar Moland har vært murer fra 1948-1994 og har alltid vært interessert i jakt og idrett. Som jeger har han drevet med hare-, rådyr- og elgejakt, felt en stor okse på over 300 kg og drevet med laksefiske. I vinteridretten har han vært skiløper på 50-tallet og vært særlig interessert i skihopping. Var en tid også sveitser på Sukke Døvehjem. Elsa Irene Moland har vært bibliotekar i 20 år, styreleder for LHL i 8 år og medlem av styret i Andebu Helselag. Som den første i Andebu, har hun tatt fri-idrettsmerket i 52 år, og har flere år som styremedlem i Andebu Idrettslag. Har dessuten vært aktiv håndballspiller og trener for laget i en rekke år. Arrangert turer til Polen i 12 år for Polen-hjelpen, arragerer Bingo & Basar på Andebu Sykehjem den dag i dag, og har mottatt for alt dette den gjeve hedersprisen fra Lions i 2004. Som en liten kuriositet nevnte Einar at den drapsmistenkte «Rottenikken» fikk lov til å overnatte i huset deres da det var under oppføring i 1959. (Han kom med ei dame fra byen og lå der i isolasjonen i andre etasje).

===Bruksnr. 200, Skabosvei 4 (0,9 mål) ===

Utskilt i 201? av Kjell Solberg.

===Bruksnr. 201, Bankbakken (0,4 mål) ===

Utskilt i 201? som en trekantet teig og solgt til Andebu Sparebank?.

===Bruksnr. 202, Trollhaug – Håskenveien 2 (4,1 mål)===
[[Fil:016_202_001.jpg|200px|mini|Trollhaug]]
Etablert fra feste nr. 10, og solgt til ''Erlend Lunde Gallis'' i 2008.
Denne tomta på opprinnelig 7,5 mål ble festet 1933 av sogneprest Gunnar Hafstad, som s.å. overdro festet til lege Arne Hognestad, og han bygde husene her, med legekontor i sidebygningen. Leif og Ida Merete Kolkinn i overtok 1939, se fnr. 10. Ida Merete fikk skilt ut en tomt på ca 1,4 mål til Heidi og Øyvin Hansen i 2000 og kjøpte det resterende av Opplysningsvesetets Fond i 2008. og s.å. solgte eiendommen til ''Erlend Lunde Gallis''.
Erlend L. Gallis f. 1980 Andebu (Tbg), produkt/teknisk konsulent v/Toyota Norge AS, sønn av Sverre Gallis f. 1952 Andebu(Tbg), (personalia se; [[Andebu_prestegård#Feste_nr._28.2C_.C2.ABGranheimveien_26.C2.BB_0.2C24_m.C3.A5l|Granheimveien 26]]), og Marit Gallis f. Lunde 1953 Vivestad (Tbg), samboer m. Kristin Gjestad f. 1982 Tromsø, sykepleier, datter av Yngve Mydland f. 1958 og Anne Grete Gjestad f. 1965 Tromsø. Barn 1. Ida Gallis f. 2012, 2. Edvard Gallis f. 2014.
Erlend: utdannet v/Forsvarets Befalskole, var løytnant i Kosovo i 2002/03 og videreutdannet v/Kongsberg tekniske Fagskole. Kristin Gjestad: utdannet bachelor i sykepleie v/Høgskolen i Vestfold 2001–04, ansatt v/Universitetssykehuset i Nord-Norge 2004/05 og siden ansatt v/SiV.

===Bruksnr. 203, Molandveien 11 & 13 – (3,0 mål)===
[[Fil:016.203.001.jpg|200px|mini|Moland]]
Etablert fra opprinnelig bnr. 8 som senere ble slått sammen med bnr. 92, og solgt fra Gunvor Hoel og Leif Gunnar Fevang til ''Bjørn Thorsen'' i slutten av 2009. Bjørn Thorsen, f. 1963 Nordheimsund, flyttet til Andebu 2010, bilmekaniker, g. m. Irina Thorsen, f. 1979 Hviterussland, sykepleier. Barn 1. Silje Thorsen-Johannesen, f. 1984 Bergen, g. m. Espen Johannesen, 2. Kenneth Thorsen, f. 1987 Bergen, 3. Christer Thorsen, f. 1993 Bergen. Bjørn Thorsen har yrkesskoleutdannelse og ble fra 2005 selvstendig næringsdrivende av "Bjørns Bil og Mc", og har veteranbiler som hobby.

===Bruksnr. 204, Myrkollveien 1 – (0,8 mål)===

Opprinnelig gnr.16, bnr. 94, fnr. 4 for ''Andebu kommune'' i 1975.
Overdratt 1988 til ''Sylvia Marilyn Lofsberg'',
Overdratt 1990 til ''Kåre Klausen'' og ''Line Brynjulfsen'',
Overdratt 1995 til ''Kåre Klausen'',
Overdratt 2003 til ''Ranveig Lie'' og ''Terje Pettersen'',
Overdratt 2005 til ''Terje Pettersen'',
Overdratt 2006 til ''Svein Habberstad'' og ''Heidi Uth Habberstad''.

===Bruksnr. 205, Bjørgo (2,0 mål) ===
[[Fil:016_205_001.jpg|200px|mini|Bjørgo]]
Bruksnr. 205 var tidligere tomt nr.25 og ble utskilt av Opplysningsvesenets Fond fra bnr. 1 og solgt til'' Bernt Henry Stålerød'' i 2011. Bernt Henry Stålerød f. 1950 i Andebu(Tbg), nå pensjonist, sønn av Henrik J. Stålerød, f. 1911, og Berta Sofie, f. Aadne 1908. G.m. 1. i 1978 Sølvi Frydenlund, f. 1959 på Nøtterøy og skilt i 1994. 2. Irene Aase Stålerød, f. 1955 i Botne, operatør på Nortura, datter av Arne Aase, f. 1929, og Astrid Louise Nilsen, f. 1929. Barn: 1. Bjørnar Frydenlund Stålerød, f. 1978 i Andebu (Tbg), sønn av Sølvi og Bernt Henry Stålerød. 2. Kristin Frydenlund Stålrød, f. 1981 i Andebu (Tbg), datter av Sølvi og Bernt Henry Stålerød. 3. Vibeke Wold Gjeldsvik, f. 1972, datter av Irene Aase Stålerød og Ole Thorvald Wold; g.m. Yngve Rune Gjeldsvik, f. 1966 i Gransherad. 4. Per Arne Wold, f. 1977 i Tønsberg, sønn av Irene Aase Stålerød og Ole Thorvald Wold; gift/samboer m. Tordis Grinde, f. 1973 i Stokke.

14.12.2020 - Solgt fra Bankbakken 1 AS til ''Wanda Therese Wiersholm''.

===Bruksnr. 206, Olleveien 9A (2,5 mål)===

Bruksnr. 206 ble utskilt av Opplysningsvesenets Fond fra bnr. 1 og har vært en del av bnr. 94 og ble solgt fra ''Andebu Kommunale Boligstiftelse'' til ''Areal Invest as'' i 2011.

===Bruksnr. 207, Skjeggerødstoppen 2&4 (0,7 mål)===

===Bruksnr. 208, Skjeggerødstoppen 4&6 (0,7 mål)===

===Bruksnr. 209, Skjeggerødstoppen 8&10 (0,7 mål)===

===Bruksnr. 210, Skjeggerødstoppen 12&14 (0,8 mål)===

===Bruksnr. 211, Kjærlighetsstien 14 (0,9 mål)===

===Bruksnr. 212, Orheimveien 4 (1,1 mål)===
[[Fil:016.212.001.jpg|200px|mini|Orheimveien 4]]
Tomt solgt fra Andebu kommune til ''Emir Jakupovic og Elvisa Jakupovic'' 2012.

===Bruksnr. 213, Kjørkåsen (39,3 mål)===

===Bruksnr. 214, Skjeggerødstoppen 1 A&B (0,6 mål)===

===Bruksnr. 215, Skjeggerødstoppen 3 A&B (0,5 mål)===

===Bruksnr. 216, Skjeggerødstoppen 5 A&B (0,5 mål)===

===Bruksnr. 217, Skjeggerødstoppen 7 A&B (0,5 mål)===

===Bruksnr. 218, Skjeggerødstoppen 9 A&B (0,5 mål)===

===Bruksnr. 219, Skjeggerødstoppen 11 A&B (0,5 mål)===

===Bruksnr. 220, Skjeggerødstoppen 13 A&B (0,6 mål)===

===Bruksnr. 221, Del av Møylandsletta - (10,3 mål)===

Utskilt fra bnr. 6 i 2012 og solgt til Andebu idrettslag for kr. 463 039. Parsellen ble leid til idrettsformål i 1991. Arealet utgjør en del av grusbanen ved Møylandsletta og idrettslagets redskapshus står på denne parsell. Den grenser mot Skjeggerødbekken i en lengde på ca. 160 meter.

===Bruksnr. 222, Lund – (0,9 mål)===

Bnr. 222 var tidligere bnr. 6, feste nr. 2, og tomten ble i 2014 solgt fra Øivind Skjeggerød til ''Oddbjørn Johansen'', som kjøpte husene av ''Solveig Stendalen'' i 1982.

Oddbjørn Johansen, f. 1950 i Høyjord(Tbg), flyttet til Andebu i 1982, sjåfør (ufør), sønn av Torsten Johansen, f. 1917 i Høyjord, og Ruth Alvilde Nygård Nilsen, f. 1925. G.m. Margaret Janet Bergan Johansen, f. 1952 i Tønsberg, renholdsbetjent (ufør), datter av Bjarne Bergan, f. 1918, og Henrietta Morrison Connolly, f. 1922. Barn: 1. Henriette Johansen Norum, f. 1971 i Tønsberg, fabrikkarbeider. G.1. m. Rune Eriksen, skilt; g. 2.g. m. Geir Egil Norum, f. 1969, sjåfør; bosted Hvarnes. Barn er: Alexander Johansen, f. 1993, Kevin Johansen, f. 1995, Caroline Johansen Norum, f. 1996, Nikolay Johansen, 1997. 2. Odd Bjarne Johansen, f. 1973 i Tønsberg, byttet navn til Sean Matthew Morrison Connolly, g.m. Christoffer Gangsø, f. 1984; bosted Sandefjord. 3. Kenneth Johansen f. 1976 i Tønsberg; bosted Andebu.

Fra Andebu prestegård, bnr. 1, er det i senere år blitt bortfestet en rekke parseller. De årlige festeavgifter fastsettes av Kirkedepartementet etter forslag av tilsynet og varierer med tomtenes størrelse. For de fleste har avgiften på 30—40-tallet ligget mellom 100 og 300 kroner. Tilsvarende til hva som er gjort med vanlige bruk, føres her bare opp parseller bortfestet eller solgt før 2000.

===Feste nr. 1—7 ikke benyttet===

===Feste nr. 8, «Bakkebo»===

Festet 1959 av ''Einar Moland''; personalia, se Nedre Moland (Østre Flåtten, bnr. 5).Overført til bnr. 199.

===Feste nr. 9, «Orheim»===

Skogsarb. ''Karl Andersen'' festet i 1924 et skogstykke på 12 mål. Han ryddet og grøftet 10 mål. I 1930 satte han opp et hus med stall for hesten sin og lade i 1. etasje og beboelsesrom i 2. etasje. F. 1878 i Sande, d. 1965 på Orheim; ug. Var sønn av Magnus Andersen (se [[Myre]], Dimlestua). Karl var i mange år hestekar på Andebu prestegård. «Orheim» ble senere overført til ''Andebu kommune'' og festet ut til tomtefelt (Orheimfeltet). Se bnr. 93 for tomtene i Orheimfeltet.

===Feste nr. 10, «Trollhaug»===

Denne tomta på opprinnelig 7,5 mål ble festet 1933 av sogneprest Gunnar Hafstad (personalia, [[Fil:Trollhaug U.jpg|200px|mini|Trollhaug]]se Kulturbindet, s. 367), som s.å. overdro festet til

lege ''Arne Hognestad'', som bygde husene her, med legekontor i sidebygningen. Han var lege i Andebu 1927—40. F. 1900 på Notodden (sønn av senere biskop Peter Hognestad og Gabrielle Dorthea Aasland), g. 1927 m. Randi Tønnessen, f. 1904 i Nordstrand. Barn: 1. Berit, f. 1931. 2. Peter, f. 1936. 3. Sidsel, f. 1940. Hognestad flyttet fra bygda i 1940 og arbeidet senere i Hitra, Lillesand og til slutt i Levanger, hvor han døde 1959. Etter 1940 overtok dr. C. T. Scott som bygdas legendariske lege i nesten en menneskealder, se foto; [[Medium:Dr._C._Scott.jpg|Dr. Scott i mellom slagene]]. Hognestad overdro festet i 1940 til

kjøpmann ''Leif Kolkinn''. F. 1915 på Torp, død 1995 på Trollhaug, g. 1940 m. Ida Merete Gallis, f. 1918 på Berg i Andebu, d. 2013 på Andebu sykehjem. Drev 1941—67 landhandel på Gravdal (se gnr. 2, bnr. 3), deretter knyttet til Andebu Varesenter. Områdesjef i Mil.org. 1943—44. Barn: 1. Bjørn Kristian, f. 1942; personalia, se [[Kolkinn]], bnr. 1. 2. Odd Henrik, f. 1946, skipsingeniør (eks. fra Den skipstekniske Skole, Oslo), ansatt Kaldnes mek. Verksted. G. 1968 m. Aase Trollsås, f. 1946 i Stokke. Personalia: se også gnr. 16, bnr. 58. 3. Dag, f. 1952 Andebu (SiV), død 2009 i Andebu. Eks. fra Halden lærerskole, har vært lærer i Honningsvåg, Svelvik, Koppang og Byskogen Tønsberg. Gift med Maria Kolodynska, Polen og fikk 1992 sønnen Mikael. 4. Hilde Agnete, f. 1955 Andebu (SiV), død 2012 i Tønsberg, avd. leder ved firma Skjeggerød A/S, Sandefjord, og har bl.a. drevet Soltrollet kiosk ved Vestfold Fylkesmuseum. Gift 1975 m. Phillip Weems, London og senere skilt; samboer med Bård Bjune, Hof og fikk 1995 datteren Nikolette.
— Antikviteter: Rosemalt kiste fra 1763 og 1 gl. veggrye som er overtatt av Bjørn Kolkinn. Enke Ida Merete Kolkinn overtok i 1995 og fikk kjøpt festet av Opplysningsvesenets Fond i 2009 og solgte s. å. eiendommen til sin grandnevø med samboer:

''Erlend Lunde Gallis'' og ''Kristin Gjestad'' 2009—. Erlend er kundebehandler hos Toyota Norge i Drammen og er sønn av Sverre og Marit Gallis. Kristin er sykepleier på Sentralsykehuset i Vestfold. Barn: 1. Ida f. 2012, 2. Edvard f. 2014. Personalia se bnr. 202 som eiendommen er overført til.

===Feste nr. 11, «Fjell»===

Først festet 1934 av Andreas Askjem (personalia, se ndfr., feste 15). Denne overdro det alt året etter til ''Kolbjørn Hotvedt'' (personalia, se ovfr., bnr.11), som flyttet forretningen hit og drev den her til den gikk inn i Senteret. I 1975 ble festet overdratt til hans hustru ''Asta Hotvedt''. Overført til bnr. 81 i 1988.

===Feste nr. 12, «Midtgård»===

''Anker Eskedal'' (se ndfr.) festet i 1935 10,7 mål og i 1939 ytterligere vel 3 mål (se feste nr. 16). I 1945 ble disse fester overtatt av faren,

sentralbestyrer ''Nicolai Eskedal''. Han ryddet tomta og satte i 1935 opp uthus m. fjøs, låve, hønsehus og lade; i 1937 bygde han 2-etasjes våningshus. F. 1885 på Eskedal i Hedrum, d. 1979. G.m. Hilda Halvorsen Nyland, Solør, d. 1975, 89 år gl. Eskedal bestyrte Andebu telefonsentral 1920—56. (Intervju i «Arbeiderbladet» 1/10 1974.) Barn: 1. Sigrid, f. 1910 i Eidsberg, var i over 30 år sentralborddame på Andebu sentral. G. 1932 m. hvalf. og snekker Kristian J. Møyland, f. 1910; bopel Fagertun (gnr. 18, bnr. 18, s. d.). 2. Anker, f. 1916, se ndfr. 3. Torgeir, f. 1918, snekker, g.m. Lovise Relling fra Norddal, Sunnmøre, f. 1917. 4. Ruth Marie, f. 1921, telefonassistent, ug. Bestyrte Andebu sentral i 16 år, f.t. telefonvikar på rikstelefonen i Tønsberg. I 1972 ble festene nr. 12 og 16 igjen overtatt av sønn

''Anker Eskedal'', f. 1916, telefonmontør og bestyrer av Høyjord telefonsentral (se gnr. 80, bnr. 36). G.m. telefonassistent Ragnhild Skatvedt, f. 1935. Festet ble overført til bnr. 89 i 1989.

===Feste nr. 13, «Skjold»===

Først festet 1936 av poståpner ved Andebu postkontor ''Olaug Indahl'', som i 1937 bygde framhus, hvor også postkontoret hadde lokaler i åra 1937—48. Fru Indahl var poståpner 1935—38 (flyttet til Flisa), deretter frk. ''Ragna Helland'' 1938—47 (var fra Melsomvik), fru ''Maren Andersen'' 1947—71 (personalia, se Bjuerød, bnr. 12). Postkontoret var 1948—56 hos Carl Eriksen (feste nr. 22), på Herredshuset 1956—60, i Andebu Sparebank 1960—69, deretter i Senterets bygning.

I 1938 ble festet overtatt av

banksjef ''Erling Gulli''. F. 1899, g.m. butikkdame Anne Helene Mathisen fra Fevang i Sandar, f. 1910. Gulli kjøpte huset for kr. 17 000. Ansatt i Andebu Sparebank siden 1926, bankkasserer 1950, banksjef 1964—69.

Tomta er på 1,8 mål. Gulli har bygd skurbygning med hønsehus. Hage med frukttrær og bærbusker. Vannledning fra 1937, forbedret 1955; el. motor til vannpumpe. Festet ble overført til bnr. 96 i 1990.

===Feste nr. 14 ,«Andebu Elverk»===

Festet 1939 av ''Andebu Elverk'' med den nye elverksbygningen . Utvidet ca. 1950. Jfr. gnr. 16, bnr. 14.

===Feste nr. 15, «Skogly»===
[[Fil:016.079.001.jpg|200px|mini|Andreas og Bergljot Askjem med sin Moskowitch ca. 1961]]
Festet 1939 av herredskasserer ''Andreas Askjem'', som bygde hus her. F. 1902, d. 1967. G. 1929 m. Bergljot Gjelstad, f. 1903, d.1997. Barn: 1. Arvid, f. 1937, bokholder, bor her. 2. Ingrid Johanne, f. 1941, g.m. ingeniør Egil Wegger; se ;[[Gravdal#Bruksnr._14.2C_Solli_.28skyld_3_.C3.B8re.29|Solli, Gravdal, bnr. 14]] Askjem var kasserer for Andebu Elverk 1926—46, herredskasserer 1946—63. Medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1950—67, medlem av bygdeboknemnda. Etter hans død ble festet overtatt av enken ''Bergljot Askjem'', som i 1989 kjøpte det
og endret til bnr.
[[Andebu_prestegård#Bruksnr._79.2C_Andebuveien_11_-_2.2C1_m.C3.A5l|bnr. 79]]
«Skogly»s areal er 2,1 mål. Hage med bærbusker. Poteter til eget bruk. Med i felles vannverk.

===Feste nr. 16, «Tomt nr. 16»===

''Anker Eskedal'' festet disse 3 mål i 1939. Se ellers feste nr.12. Overført til bnr. 89 i 1989.

===Feste nr. 17, «Maristua»===

Festet 1940 av kjøpmann ''Sigurd Bergan'', Tønsberg, eieren av varehuset Bergan&Sønn i Tønsberg, som bygde her s.å. (villabebyggelse, ca. 200 m²). Tomta er på 6,7 mål. Vannledning m. elektrisk pumpe er anlagt 1940; anlegget tilknyttet vannverk i 1956. Hage med 25 frukttrær og bærbusker. Under andre verdenskrig ble det holdt 2 kuer og 1 gris her. Etter Bergans død ble festet overtatt av ''Ann-Mari Bergan Nicolaysen og søsteren Manny Louise Bergan'', g. Tollefsen. Sistnevnte overdro i 1966 sin halvpart til sin søster, ''Ann-Mari Bergan Nicolaysen'', som er bosatt her. Overført til bnr. 80 i 1989.

===Feste nr. 18, Haasken Sandtak & Sementstøperi A/S===

I 1941 festet ''Anders Døvle'' 2 ¼ mål (personalia, se under Døvle). Festet utvidet i 1947, 1952 og 1955 med tils. ca. 15 mål; ytterligere utvidet i 1960. I 1976 ble festet overført til datter ''Reidun Myhre'' og sønn ''Rolf Døvle''.

Etter at ny bolig, garasjer og sementstøperi ble oppført i 1941/42, flyttet Anders Døvle hit og startet opp denne virksomhet som i dag er den nest største industribedrift i kommunen. Produksjonen var til å begynne med betongtakstein og levering av støpesand. I årene etter krigen har vært en rivende utvikling, og produksjonen ble utvidet til å omfatte en rekke betongvarer bl.a. bygningsblokker og betongrør.

I 1960 var det 18—20 ansatte og fem sjåfører på fast kontrakt. Samme år ble bedriften bortleid til A/S Fjeldhammer Brug, og virksomheten har stort sett fortsatt i samme spor, med Reidun Myhre og Rolf Døvle som eiere i 1977.

===Feste nr. 19, «Skjønnhaug»===

Festet i 1944 av ''Agnes Johnsen'', f. 1897, d. 1973, enke etter elverksbestyrer Ludvig Johnsen (personalia, se ovfr., bnr. 14). Etter hennes død overdratt 1973 til sønnesønn ''Arve Ludvig Johnsen'', f. 1958. Dennes far, montørformann Kaare Johnsen, f. 1922, er bosatt her; han er g.m. Ella Regine Isaksen fra Bærum, f. 1929. Ble i 1993 overtatt av ''Are Indrebø Eidissen''. F. 1959, omkom 2008 i en arbeidsulykke utenfor huset sitt.

===Feste nr. 20, «Tomt nr. 20»===

Står på ''Rudolf Stensrud'', men er ikke benyttet.

===Feste nr. 21, «Bjørkebo»===
[[Fil:016_001_021.jpg|200px|mini|Bjørkebo]]
Festet 1945 som tomt til ''Andebu Menighetshus'', som imidlertid ble bygd senere på tomt 34. Feste nr. 21 ble overdratt 1961 til ''Helge Johan Bogerud'', f. 1924 i Aurskog, d. 2004 Andebu; asfaltarbeider og tidligere hvalfanger, sønn av Albert Bogerød og Astrid Bogerød, f. Moseby 1898 i Aurskog. G. 1947 m. butikkdame Annlaug Skarsholt, f. 1925 i Stokke, datter av Gunvald Skarsholt, f. 1895, og Gunvor Skarsholt, f. Hotvedt 1895 i Andebu; de bodde fra 1933 på Fjelly, bnr. 25 (s. d.). Barn: 1. Sissel Vegger, f. 1949, avløser, g.m. mask.rep. Eivind Vegger, f. 1948 i Andebu (Tbg). 2. Roar, f. 1954, lærer og rektor, g.m. Gunn Helen Sorknes Bogerød, førskolelærer, f. 1953 på Kongsvinger; bopel Sylling. 3. Anne-Helen Krohn Olsen, f. 1963 i Andebu (Tbg), apotektekniker, g.m. Jon Krohn Olsen, f. 1961, daglig leder, bosted Haukerød. Festet ble overtatt av ''Annlaug Skarsholt'' i 2004.

===Feste nr. 22, «Solefall»===

Festet 1946 av trelasthandler ''Carl Eriksen'' fra Sandsvær, f. 1907. Har sagbruk på N. Haugan. G.m. Anna Sofie, f. Askjem, f. 1895, enke etter Einar Løverød (personalia, se d.g.). Bygde hus her i 1948. Hage. Areal 2 mål. I 1988 overtatt av'' Kristian Løverød'' og s. å. overført til bnr. 88.

===Feste nr. 23, «Tomt nr. 23»===

Utgår

===Feste nr. 24, «Fjellvang»===

Festet 1949 av lastebileier ''Håkon Skjeggerød'' (personalia, se ovfr., bnr. 6). Bygde hus her s.å. Overført til bnr. 122 i 1999.

===Feste nr. 25, «Bjørgo»===
[[Fil:016.001.025.jpg|200px|mini|Reidar Gjermundrød med brøytebilen sin]]
Festet 1950 av lastebileier ''Reidar Gjermundrød'', f. 1908, d. 1968, g.m. Gudrun Hansen fra Sem, f. 1911, d. 1979. 2 barn: 1. Torbjørn, f. 1940, ekspeditør, g.m. Anne Helene Stålerød, f. 1946. 2. Turid, f. 1944, g.m. radio- og TV-reparatør Rolf Eugen Bringaker fra Narverød i Sem, f. 1947. Festet ble i 1968 overført til Reidar Gjermundrøds sønn ''Torbjørn Gjermundrød''. Bernt Henry Stålerød overtok deretter i 1981 og tomten er senere overført bnr. 205.

===Feste nr. 26, «Lagatun»===

Festet 1950 av lærer ''Johs. Solberg''. I 1959 overdratt til svigerdatter ''Anbjørg Solberg'' og i 1969 til lærer Solbergs datter ''Anny Skarsholt''. Personalia, se Møyland, bnr. 1 og Andebu pgd., bnr. 25 (Fjelly). Overført til bnr. 84 i 1988.

===Feste nr. 27, «Vårvang»===

Etablert 1957 av ''Odd og Ågot Holthe''. I 2000 overdratt til sønn ''Jon Ove Holthe''.

===Feste nr. 28, «Tomt nr. 28»===

Utgår.

===Feste nr. 29, «Tomt nr. 29»===

Etablert i 1952 og overført i 1993 til bnr. 106 (Trygve Holm).

===Feste nr. 30, «Tomt nr. 30»===

Etablert 1953 av ''Opplysningsvesenets fond'' til ''Johan Haugerød''. I 1982 overført til sønn ''Jan Oddvar Haugerød'' som i 1983 solgte videre til ''Helmut Hoffmann Gunther''. I 1985 overtok ''Kåre Klausen'' og ''Line Klausen'' og i 1991 ''Håkon Bråvold'' og ''Inga Gudrun K. Bråvold'' som i 2000 solgte til ''Egil Kristensen'' og ''Marianne Kristensen''.

===Feste nr. 31, «Andebu Sparebank»===
[[Fil:016_086_001.jpg|200px|mini|Andebu Sparebank (Skisse av Gro Elin Kolkinn.)]]
Etablert 1955 for ''Andebu Sparebank'' og overført til bnr. 86 i 1989.

===Feste nr. 32, «Manhattan»===

Etabert 1961 til ''Erik Sparre''. I 1958 overtatt av ''Kåre Skatvedt'' og i 1989 overført til bnr.82.

===Feste nr. 33, «Tomt nr. 33»===

Overført til bnr. 83 (Thor Wrangsund).

===Feste nr. 34, «Andebu Menighetshus»===

Etablert 1961 for Andebu Menighetshus, tomt nr. 34. Andebu Menighetshus eies av Andebu prestegjeld ved Andebu sogn`s menighet. Innviet 1971 av biskop Dagfinn Hauge, og tjener som reservekirke og kulturhus. Byggmester var Anton Hillestad. Innvendig malt av Reidar Askjem på fritiden.
Det første styret bestod av Lars Møyland, Else Marie Bøe, Arne Tveiten og Eline Tobiassen som også var vaktmester fra begynnelsen av. Vaktmesterleilighet ble bygget i underetasjen i 1973 av Tiedemann Hillestad og Einar Moland som gjorde arbeidet gratis. Sofie Gislerød var formann i styret i 10 år og bidro mye sammen med Lars og Randi Hanedalen.

25 års jubileumsfest 22 sept. 1996 med 150 deltakere og biskop Hauge holdt festtalen.

Prestekontor innredet i 2002 etter ombygging av leiligheten av byggmester Ole Kr. Kjærås.
Leilighet i 2. etg. bygget utv. ferdig i 2007 av Ole K. Kjærås for å eliminere lekkasjeproblemene ved flatt tak.
Innvendig fullført av Wegger og Kvalsvik i 2010.
Aktiviteter: 1970-tallet barnepark, Bjørg Solberg. 1975-97 Andebu kristelige skolelag, Edit Garpestad. 1986-2007 Barnegruppe, Lisbeth Brekke. 1990-98 Åpent hus Treffsted for litt eldre ungdom, Svein Brekke og Hans Olav Aas m/fler.
Kateket Odd Kjeldsen i ca. 20 år med aktiviteter som søndagsskole, Unge hjem og Familiens søndagstime. 2005-2012 Barnekor, Kaija Haugland med opptil 3 kor på det meste. Fikk Andebu kommune`s kulturpris 2012.

===Feste nr. 35, «Tomt nr. 35»===

Etablert 1961 til Torbjørn Holm. Overført i 2005 til bnr. 147 i forb. med selveiertomt.

===Feste nr. 36, «Tomt nr. 36»===

Slettet.

===Feste nr. 37, «Tomt nr. 37»===

Etabert 1957 til ''Eva Bergan Kjærås''. I 1984 overtatt av ''Arne Eskedal Hansen''.

===Feste nr. 38, «Tomt nr. 38» Myrkollveien 6A===

Etabert 1959 til ''Bjarne Martiniussen''. I 1972 overtatt av ''Jarlsberg Namsrett'' og s. å. overtatt av ''Ragnar Allerød''. I 1973 overtok ''Holger Øyvind Elvstvedt''. ''Reidolf Jacobsen'' overtok part - A i 1982 og ''Karin Evensen'' overtok parten i 1988.

===Feste nr. 38, «Tomt nr. 38» Myrkollveien 6B===

Etabert 1959 til ''Bjarne Martiniussen''. I 1972 overtatt av ''Jarlsberg Namsrett'' og s. å. overtatt av ''Ragnar Allerød''. I 1973 overtok ''Holger Øyvind Elvstvedt''som i 1982 overdro til ''Jan Carlsen'' og ''Brit Wenche Carlsen'' parten med hver sin 1/2 del. Jan Carlsen, f. 1953 Tønsberg, flyttet til Andebu i 1982, selger; sønn av Else og Harald Carlsen, begge født 1927. G.m. Brit Wenche Carlsen, f. 1954 i Tønsberg, ufør, datter av Marit og Leif Kopstad, begge født i 1924, Marit i Drangedal og Leif på Eik. Barn: 1. Thomas Carlsen, f. 1982 i Andebu, bosted Hamar. 2. Irene Carlsen, f. 1986 i Andebu, bartender, bosted Andebu. Jan Carlsen har videregående skole og har vært leder av Andebu Skolers Musikkorps, nestleder i Andebu Røde Kors, og er særlig interessert i astronomi, geografi, vitenskap og reising.

===Feste nr. 39, «Tomt nr. 39» Myrkollveien 3===

Etabert 1959 til ''Tiedemann Hillestad''. I 1986 overtatt av ''Øystein Bø'' og i 1996 overtatt med hver sin 1/2 del av ''Rita Halvorsen'' og ''Lars Hansen''. Fortsetter fra 1998 med en del som bnr. 121.

===Feste nr. 40, «Tomt nr. 40» Myrkollveien 8===

Etabert 1959 til ''Harald Brynjulfsen 1959-2006''. F. 1932 i Stokke, d. 2006 Andebu, styrmann, sønn av Astrid Brynjulfsen, f.1900 Stokke, og Bjarne Brynjulfsen, f. 1904 i Slagen. G. 1955 m. Ivarna Birgit Brynjulfsen, f. Jacobsen 1930 i Bergen, syerske, flyttet til Andebu i 1960; datter av Hildur Jacobsen, f. 1898 i Bergen, og Henrik Birger Jacobsen, f. 1905 i Bergen. Barn: 1. Arvid Brynjulfsen, f. 1956 i Bergen, fagarbeider, bosted Andebu. 2. Lisbeth Jacobsen, f. Brynjulfsen 1957 i Stokke, ekspeditør, skilt, bosted Andebu. 3. Birger Brynjulfsen, f. 1968 i Andebu(Tbg), snekker, bosted Danmark.

''Ivarna Birgit Brynjulfsen 2006-2021'', personalia se ovenfor.

30.12.2021 - Solgt til ''Hamit Gashi.''

===Feste nr. 41, «Tomt nr. 41» Myrkollveien 4===

Etabert 1960 til ''Bjarne Holm 1960-''. F. 1934 i Vang i Hedemark, sønn av Johan Holm, f. 1908 i Romedal Hedemark, og Aslaug Moland, f. 1908 i Ringsaker; kom til Andebu i 1952, for tiden pensjonist. G. 1959 m. Sonja Holm, f. 1941 i Sulitjelma, datter av Arthur Weltzien Rasmussen, f. 1905 i Sulitjelma, og Astrid Sofie Rasmussen, f. 1908 på Gimsøy i Lofoten; for tiden pensjonist. Barn: 1. Sven Holm f. 1960 i Andebu(Tbg), g.m. Anne Ruth Holm f. 1964, bosted Fosnes Stokke. 2. Anne Britt Mailund, f. 1961 i Andebu(Tbg), g.m. Ole Marius Mailund, f. 1953, bosted Andebu. 3. Terje Holm, f. 1962 i Andebu(Tbg), g.m. Liv Kjærnes, f. 1955, bosted Søndre Land. 4. Astrid Holm, f. 1966, g. m. Carl Halvor Kalhovd, bosted Andebu. 5. Turid Buodd, f. Holm 1967, g.m. Øivind Buodd, bosted Tjølling. Bjarne Holm er ivrig engasjert med sykling, seniordans, trimming og frivillighetsarbeide.

===Feste nr. 42, «Tomt nr. 42» Myrkollveien 10===

Etabert 1962 til ''Arvid Helgeland''. F. 1945 i Andebu(Tbg), nå pensjonist, sønn av Ingeborg Helgeland, f. 1910, og Ove Helgeland, f. 1917, Andebu(Tbg). G.m. Jorun Marie Helgeland, f. Engeset 1932 i Stranda i Sunnmøre, datter av Jensine Engeset, f. 1895 i Stranda, og Karl Johan Engeset, f. 1893 i Stranda. Barn: 1. Tove Helgeland, f. 1958 i Andebu(Tbg), selvstendig næringsdrivende med vaskerifirma; sambo m. Bjørn Egil Fjeldstad, f. 1948, bilselger, bosted Våle Re. 2. Wenche Helgeland, f. 1960 i Andebu(Tbg), fysioterapeut, sambo m. Øyvind Rusten, f. 1962, radioplanlegger, bosted Oslo.

===Feste nr. 43, «Tomt nr. 43»===

Etabert 1962 til ''Staten v/forsvarsdepartementet''.

===Feste nr. 44, «Tomt nr. 44» Bankbakken 11===

Etabert 1967 til ''Gunnar Hotvedt''. I 1989 overført til bnr. 85.

===Feste nr. 45, «Tomt nr. 45»===

Etabert 1967 til ''Arne Hvitstein''. Overtatt i 1997 av ''Astrid Sofie Hvitstein''.

===Feste nr. 46, «Tomt nr. 46» Bankbakken 9===

Etabert 1968 til ''Torbjørn Holthe''. I 1988 overført til bnr. 87.

===Feste nr. 47, «Tomt nr. 47»===

Etabert 1969 til ''Andebu kommune''.

===Feste nr. 48, «Tomt nr. 48»===

Etabert 1969 til ''Andebu kommune''.

===Feste nr. 49, «Tomt nr. 49»===

Etabert 1969 til ''Andebu kommune''.

===Feste nr. 50, «Sportskytterbanen»===

Etabert 1974 til ''Andebu Jeger- og Fiskerforening''.

===Feste nr. 51, «Tomt nr. 51»===

Etabert 1975 til ''Opplysningvesenets fond''. Overført til bnr. 102 «''Andebu Elverk''». For Andebu Elverks historie, henvises også til boka «Andebu Elverk 1920—1995» skrevet av Ragnar Berg og Nils Grytnes.

===Feste nr. 52, «Tomt nr. 52»===

Etabert 1978 til ''Kirke- og Undevisningsdep. v/skogforvaltning''.

===Feste nr. 53, «Tomt nr. 53»===

Etabert 1982 til ''Andebu kommune'' fra ''Anker Eskedal'' av feste nr. 12.

===Feste nr. 54, «Bjerkeveien 13, 15, 17, 19»===

Etabert 1969 til ''Andebu kommune'' fra ''Andebu prestegård'' av feste nr. 53.

===Feste nr. 55, «Gokartbane Håsken»===

Etablert fra ''Opplysningsvesenets Fond'' i 1940 og festet bort i 2003 til ''NAF Motorsport Vestfold''. Er ifølge Skog og Landskap på 100,5 mål.

==Husmannsplasser og husmenn==

Av alle gårdene i Andebu var prestegården den som hadde flest husmannsplasser. Antallet økte fra en eneste ca. 1660 til 11 i 1835, og fra 1845 til ca. 1890 var det 10 plasser på prestegården. I 1890-åra ble, som følge av den lovbestemte reduksjon av prestegårdens arealer, 7 husmannsplasser solgt, og i 1920-åra ble de resterende 3 avhendet. Plassene var ganske store, fra 30 opptil 80 mål jord og endel skog. Om husmennenes arbeids- og livsvilkår i alminnelighet, se Kultur-bindet, s. 131 ff.

Av de senere husmannsplasser på prestegården er det rimelig å anta at iallfall Kullerød er en gammed middelaldergard som etter hvert er kommet under prestegården. Som før nevnt, vet vi at både Kullerød, Moland og Skjeggerød på 1600-tallet ble drevet som underbruk under prestegården, men de to siste synes å være ryddet senere enn Kullerød. Kildene viser at det har bodd folk på noen av disse stedene (f.eks. på Moland) også i første halvdel av 1600-åra; de kalles da ikke husmenn, for husmannsinstitusjonen var ennå ikke opprettet. Men fra ca. 1700 finner vi husmenn nevnt både i Kullerød og på Moland, og fra ca. 1750 også i Skjeggerød. Deretter følger Hagen, mens Ødegården ikke synes å være ryddet før på 1800-tallet.

Den første husmann vi hører om er ''Tolf'', som i 1657 er «Husmand paa Prestens Eyge». Om ''Peder Asgautsen'' hører vi i 1703 at han «har tilhold på Andebu prestegårds eie». For ingen av disse to har vi nærmere stedsangivelse. Ellers har husmennene i hovedtrekk kunnet stedfestes, og vi omtaler dem nedenfor under de enkelte plasser. Hvor det foreligger opplysninger om det, tar vi også med personer på de enkelte bruk fra før den tiden da disse opptrer som husmannsplasser.

===Moland===

Moland er hele tiden to-delt: Øvre og Nedre Moland, i senere tid til dels også kalt henholdsvis Nordre og Søndre Moland. Det har ikke alltid vært mulig å kunne stedfeste de enkelte personer til det ene eller det andre Moland.

''Ole'' bor på Moland i 1640- og 50-åra. 3 barn nevnes: Jakob, Ivar og Anne. Hans mor, Helga Evensdatter, d. 1656, han selv to år senere. ''Reier'' er samtidig med Ole; flere barn døde små. «Kokke-Marte» hos Reier d. 1659. Ole fødde i 1657 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 6 sauer og 6 geiter, Reier 1 ku, 1 ungdyr, 3 sauer og 3 geiter. ''Ellef'' følger visst etter Ole; tre av barna døde små.

I begynnelsen av 1700-tallet finner vi første gang nevnt husmenn på Moland. Det er ''Peder Øvre Moland'' og ''Jens Kristoffersen Nedre Moland'', som i åra 1716—18 hver betaler årlig 1 daler i krigsskatt. I 1723 er det likeså to husmenn på Moland; de sår tils. 8 t havre og før 6 naut og 4 sauer. ''Jens'' var g.m. Kari Knutsdatter, søster av Kristen Knutsen Østre Flåtten; 9 barn som levde opp: Kristoffer, g.m. Anne Jensdatter, d. 1742, 33 år gl.; Kristoffer giftet seg igjen 1743 m. enken Marte Abrahamsdatter Ektvedt, men døde alt året etter på Ektvedt, 28 år gl.; Mari, g.m. Anders Sørensen Bakerød i Vivestad; de øvrige søsken var: Anne, Knut, Ellef, Jakob, Ingeborg, Kristen (d. 1750) og Berte. Jens selv d. 1746, 54 år gl.; skiftet viste en netto på 4 rdl. — ''Lars Borgersen'', Nedre Moland, g.m. Kari, fikk 1756 datteren Edel; han d. 1765, 62 år gl. — Fra nå av følger vi Øvre og Nedre Moland hver for seg.

====Øvre Moland====
''Jens Pedersen'' var husmann ca. 1760—1802. D. 1802, 66 år gl., bror av Erik Pedersen Hogsrød (se Ø. Flåtten, Bruk 3). G. 1760 m. Kari Torstensdatter Brekke, f. 1727, d. 1802. 4 barn, som alle døde små.

''Gullik Kristensen'' ca. 1816—61. F. 1790 i Ødegården, d. 1861, g. 1816 m. Olea Pedersdatter fra Nedre Moland, f. 1797, d. 1857. 10 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1817, d. 1886 på Bøen, ug. 2. Elen Elisabet, f. 1820, d. 1840. 3. Karen Marie, f. 1823, g. 1861 m. Lars Johan Jakobsen Bøen (Ulebakken), f. 1825. 4. Helene Andrea, f. 1834. 5. Elen Johanne, f. 1840, g. 1884 m. sjømann Edvard Olsen, f. 1856 på pl. Ødegården u. Store Fon i Fon. 6. Gunhild Marie, f. 1843, d. 1889 på Grøterød i Ramnes, g. 1872 m. Johannes Pedersen (svensk),. Nes i Høyjord.

''Kristoffer Henriksen'' ca. 1860—ca. 95. F. 1817 i Ambjørnrød, d. 1896. Kom hit fra Kullerød (s. d., hvor personalia finnes). I 1875 fødde de 2 kuer, 1 ungfe og 2 sauer. De sådde 1/8 t bygg, 2 t havre og 2 t poteter.

Øvre Moland ble 1895 utskilt fra prestegården og i 1897 solgt til ''Anton Josefsen'' (se videre ovfr., bnr. 10).

====Nedre Moland====
''Jakob Pedersen'' var husmann ca. 1760—1800. D. 1800, 72 år gl.; g.m. Gunhild Jensdatter, d. 1813, 91 år gl. 5 barn: 1. Peder, f. 1759, se ndfr. 2. Jens, f. 1761, bodde i Kristiania; korporal ved artillerikorpset. 3. Hans, f. 1763, g. 1814 m. Johanne Marie Kristoffersdatter, tjenestepike på Andebu pgd., f. ca. 1774. 4. Anne, f. 1766, g. 1821 m. husmann, em. Knut Eriksen, Kullerød. 5. Else, f. 1769, d. 1802. Jakob etterfulgtes som husmann av sønn

''Peder Jakobsen'' 1800—19. F. 1759, d. 1819, g.m. Magnhild (Ragnhild?) Olsdatter, f. ca. 1763. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Olea, f. 1797, g. 1816 m. husmann Gullik Kristensen på Øvre Moland. 2. Gunhild, f. 1805, var 1829 tj. pike på Bratte-Kverne i Arnadal. — ''Kittel Olsen'' var husmann her ca. 1830; kom hit fra Kullerød, f. 1802 på Sætre i Gransherad. D. 1832, 30 år gl. G. 1826 m. Sibille Larsdatter fra Søndre Holt, f. 1804 på Kleppan, d. 1871. Barn: 1. Anne Elisabet, f. 1826. 2. Johanne Andrea, f. 1828. 3. Karen Olea, f. 1831. Enken Sibille giftet seg igjen 1834 med

''Lars Ingebretsen'' 1834—87. F. 1811 i Kullerød, d. 1890, hjulmaker og smed. Lars og Sibille fikk 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Kristine, f. 1835. 2. Maren Lovise, f. 1837, d. 1887 på Stålerød. 3. Johan, f. 1838, d. 1905 i Tønsberg, g. 1881 m. Andrine Andersdatter, f. 1860 i Lardal. 4. Lars, f. 1841, g. 1871 m. Maren Elisabet Olsdatter fra Berg i Andebu, f. 1846. 5. Helene Andrea, f. 1843. 6. Elen Karine, f. 1846. — Lars giftet seg 2. gang 1873 m. Karen Marie Thorsdatter Berg, f. ca. 1847. De fikk 6 barn sammen: 7. Thorvald, f. 1873, d. 1885. 8. Samuel, f. 1875. 9. Gina Olava, f. 1877. 10. Hans Kristian, f. 1881, g. 1906 m. Elevine Mathilde Jørgensdatter Lien, f. 1879 på Aulesjord. 11. Kristiane, f. 1884, g. 1908 m. gbr. Andreas Andreassen fra Vestre Høyjord, f. 1876 (personalia, se [[Sjue]], bnr. 7). 12. Thorvald, f. 1887. — I 1875 fødde de 1 hest, 1 ku, 1 ungfe og 1 sau. De sådde ¼ t bygg, 3 t havre og 2 t poteter.

Siste husmann på Nedre Moland var ca. 1890 ''Erik Johan Johansen'', sjøm., f. 1867 i Dalsland i Sverige, g. 1886 m. Trine Johanne Larsdatter, f. 1857 i Svindalen. De hadde datteren Elise Marie, f. 1888. I 1892 ble bruket utskilt fra prestegården og året etter solgt til ''Hans J. Hogsrød''. Se videre ovfr., bnr. 8.

===Kullerød===

'''Navnet''' (utt. Ku`lere) er ikke helt sikkert forklart. Første ledd kan bety «kule, forhøyning i terrenget» eller det kommer kanskje av det gamle mannstilnavnet Kúla.

Kullerød er i løpet av 1700-tallet blitt splittet opp i 4 forskjellige plasser, og etter 1800 økte tallet til 5. I mange tilfelle har det ikke vært mulig å stedfeste husmennene til noen bestemt Kullerød-plass, og fremstillingen i det følgende blir derfor i det vesentlige kronologisk.

I 1709 bor ''Anders Hansen'' på plassen Kullerød; han er sønn av Hans Rasmussen og Abelone Andersdatter på Sundbyfoss. ''Ole Hansen'' er husmann i Søndre Kullerød fra 1750-åra og lenge utover; kom hit fra Moland, d. 1797, 76 år gl. G. 1) m. Helvig, d. 1746 i Kullerød, 33 år; de fikk en datter, (r.) Anne, f. 1746. G. 2) 1747 m. Fransine Eriksdatter, d. 1771, 48 år gl. 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 2. Inger Helvig, f. 1750, g.m. Hans Nilsen Myre (Dimle) i dennes 1. ektesk. 3. Hans, f. 1753, g. 1785 m. enken Dorte Olsdatter på Møyland; bodde der. 4. Erik f. 1755, d. 1766. G. 3) 1772 m. Marte Olsdatter; datteren (5.) Marte, f. 1776. Ved skiftet etter Ole i 1798 sto boet i 98 rdl. netto.

''Bent Olsen'', g. 1755 m. Dorte Kristensdatter; de fikk 1758 og -61 sønnene Ole (personalia, se ndfr., pl. Hagen) og Kristen (d. 1795 i Hagen). Bent er 1763 og -64 stevnet for gjeld til kjøpmann Hans Backer og til Stoltenbergs dødsbo. I 1768 er han stevnet for slagsmål med Jacob Olsen Kleppan, men frikjennes. S.å. kjøpte han Moland u. Ø. Flåtten. — ''Lars og Randi Nordre Kullerød'' fikk i 1764 datteren Anne, i 1766 sønnen Lars. Jan Jansen Kullerød er 1769 stevnet for slagsmål med Kristoffer Askjem på Flåtten.

''Kristen Kristoffersen'' (Kristensen?) Østre Kullerød, d. 1791, 79 år gl.; fikk bygselseddel 1769 og s.å. skjøte på husbygningene på plassen. G. 1758 m. Anne Olsdatter Bjuerød, f. 1724, d. 1796. Kristen var også skoleholder. «Han var Dragon i 16 Aar, 34 Aar som brav Lærer og holdt Liigprækener.» 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Anne, f. 1760. 2. Else Marie, f. 1762, g. 1789 m. Kristen Knutsen Kullerød, se ndfr. 3. Ole, f. 1764, d. 1789; ug.

''Anders Hansen'' er husmann i Østre Kullerød ca. 1769—75. Var fra Askjer i Fon. G. 1766 m. Marte Kristensdatter Skjeggerød, f. 1744. De ble senere husmannsfolk i Skjeggerød (s. d., ndfr., hvor fullstendige personalia er gitt). — ''Ole Olsen'' d. i Kullerød 1783, 62 år gl. Var fra Kleppan. Hadde vært lenge på Prestegården i Høyjord (personalia, se d.g., Bruk 2).

''Lars Hansen'', Østre Kullerød, d. 1818, 72 år gl.; var husmann her ca. 1780— 1810. G.m. Mari Ingebretsdatter. Av 6 barn døde 3 små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1780, skomaker, g. 1835 m. Gunhild Marie Andersdatter fra Skollerød i Sem, f. 1811; bodde flere steder i Sem. 2. Kari, f. 1782, d. 1794. 3. Ingebret, f. 1787, se ndfr.

''Kristen Knutsen'' var husmann ca. 1789 til 1820. D. 1835 på Skjelland, 66 år gl. Var også skoleholder. G. 1) 1789 m. Else Marie, f. 1762, d. 1792, datter av ovennevnte Kristen Kristoffersen. Barn: (1.) Inger Olea, f. 1790. G. 2) 1792 m. Sibille Henriksdatter Trevland, f. 1760, d. 1822. 5 barn sammen, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 2. Henrik, f. 1795, se ndfr. 3. Kristen (Kristian?), f. 1801, d. 1815. Kristen Knutsen solgte i 1793 hustruens arvepart i Trevland for 34 rdl.

''Ole Amundsen'' var husmann i Kullerød rundt århundreskiftet; hadde tidligere vært i pl. Saga (Ø. Flåtten). G. 1790 m. Anne Simensdatter Skjeggerød, f. 1763. Barn: 1. Inger, f. 1791. 2. Abraham, f. 1794. 3. Simen, f. 1798. 4. Mari, f. 1802.

''Knut Eriksen'' var husmann her ca. 1802—35. D. 1835, 68 år gl. Hadde tidligere vært på Skjelland og i Saga (Ø. Flåtten). G. 1) 1794 m. Berte Gulliksdatter, f. 1758 i Saga, d. 1820. 3 barn: 1. Else, f. 1796, g.m. husmann Gullik Enersen Kullerød (se ndfr.). 2. Gullik, f. 1799, se ndfr. 3. Karen Kristine, f. 1803, g. 1826 m. Erik Olsen Dammen, f. ca. 1803. Ved Bertes død sto boet i 22 spd. netto. G. 2) 1821 m. Anne Jakobsdatter Nedre Moland, f. 1766, d. 1839.

''Ingebret Larsen'' etterfulgte sin far Lars Hansen (se ovfr.) som husmann, ca. 1810—24. F. 1787 d. 1824. G.m. Kristiane Olsdatter, d. 1834, 52 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Ole, f. 1809, husmann i Kullerød, se ndfr. 2. Lars, f. 1811, husmann på Nedre Moland (s. d., hvor personalia finnes). 3. Karen Marie, f. 1815, g. 1846 m. em. Thomas Andersen, f. ca. 1805 i Halden. 4. Anne Marie, f. 1823, flyttet 1854 til Sandar.

''Henrik Kristensen'' fulgte etter sin far Kristen Knutsen (se ovfr.) som husmann, ca. 1820—28. F. 1795, d. 1828, g. 1816 m. Live Gulliksdatter Ambjørnrød, d. 1858, 68 år gl. De bodde først et par år i Ambjørnrød. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1818, husmann i Kullerød, se ndfr. 2. Abraham, f. 1821, husmann i Kullerød, se ndfr. 3. Mathias, f. 1823. 4. Johan, f. 1826, d. 1838.

''Gullik Knutsen'' er husmann ca. 1821—27, sønn av ovennevnte Knut Eriksen. F. 1799, g. 1821 m. Else Kristensdatter fra Sukke i Andebu, f. 1796. 3 barn her: 1. Berte Karine, f. 1821, g. 1846 m. Jakob Andersen Prestbyen, f. 1824; de kom til Brekke-Dammen (se gnr. 104, bnr. 4, hvor personalia finnes). 2. Johan, f. 1823. 3. Karen Sofie, f. 1826, g. 1855 m. Lars Olsen Kirkevoll, f. 1824 (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 594).

''Gullik Enersen'', husmann ca. 1832—50; f. 1795 på Gran, d. 1882 på Nes-Bergan. G. 1) m. Else Knutsdatter, f. 1796 på Skjelland, d. 1838. 3. barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Kristian Fredrik, f. 1824 på Høyjord, ble husm. i Ødegården u. Andebu pgd. (se ndfr.). 2. Erik, f. ca. 1830. G. 2) 1839 m. Kirsti Sørensdatter fra Gåserød, f. 1798 på Gjermundrød-pl. 1 barn: 3. Elias, f. 1841; personalia, se Nes-Bergan (gnr. 104, bnr. 4). Gullik kjøpte 1854 et bruk på Nes-Bergan og flyttet dit.

''Ole Ingebretsen'', husm. på Østre Kullerød, fra ca. 1832 til 1864. F. 1809, sønn av ovennevnte husm. Ingebret Larsen, d. 1864. G. 1832 m. Karen Anne Jakobsdatter, f. 1810 på Torp-pl., d. 1876. 9 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Johanne Katrine, f. 1832. 2. Karen Lovise, f. 1836, g. 1859 m. Guttorm Pedersen Valmestadrød, f. 1833; de kom til Engen og Skatvedt-Åsen. 3. Abraham, f. 1839. 4. Anne Marie, f. 1842, g. 1863 m. Ivar Andersen Skjeggerød (se ndfr.). 5. Johan, f. 1844, se ndfr. 6. Andrine Olava, f. 1847, g. 1873 m. Lars Jørgensen Kullerød, f. 1841; de kom til [[Skatvedt]] (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). 7. Mathea, f. 1849. — Etter Oles død hadde enken Karen Anne Jakobsdatter festet til hun døde 1876, deretter sønnen Johan Olsen til 1886, da han flyttet til Askjem. — De fødde i 1875 3 kuer og 1 sau, og de sådde ¼ t hvete, ¼ t bygg, 2 ½ t havre og 3 t poteter. Se videre bnr. 3.

''Kristoffer Akselsen'', husm. i «Vestre Kullerød, den søndre del» fra 1835 til sin død. F. 1807 på Nordre Haugan (sønn av Aksel Andersen), d. 1862, g. 1835 m. Karen Sofie Andersdatter, f. ca. 1815 i Granasne, d. 1888. 11 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Aksel, f. 1835, g. 1864 m. Elen Sofie Olsdatter fra Berg i Andebu, f. 1842; Aksel og Elen Sofie hadde 3 barn, hvorav det ene var den kjente ishavsskipper Olaf Akselsen Dyrsø. 2. Karen Olava, f. 1837, g. 1862 m. Hans Kr. Karlsen fra Innlaget i Ramnes, kom til Mørken. 3. Andreas, f. 1840, skomaker, g. i Tønsberg, d. der 1902. 4. Hans, f. 1842, sjømann, g. 1862 m. Kristiane Marie Fredriksdatter, f. 1838 på Himberg-eie i Ramnes. 5. Andrine Lovise, f. 1845. 6. Edvard, f. 1847. 7. Anton, f. 1849, sjømann (stuert). 8. Kristiane Marie, f. 1851. 9. Paulette Sofie, f. 1854. — Etter Kristoffers død hadde enken festet av plassen fortsatt. I 1875 fødde de her 2 kuer, 1 ungfe og 1 sau. De sådde 1/8 t hvete, ¼ t bygg, 1 t havre og 2 t poteter.

''Kristoffer Henriksen'', sønn av ovfr. nevnte Henrik Kristensen, var husm. i Nordre Kullerød, den østre del, ca. 1839—60. F. 1818 i Ambjørnrød, d. 1896. G. 1) 1839 m. Karen Marie Larsdatter, f. 1812 på Søndre Holt, d. 1841. Barn: 1. Henrik, f. 1839, g. 1866 m. Karen Olea Olsdatter, f. 1839 i Løverød; de bodde i Kleppanmoen, hvor Henrik var husm. noen år; senere til Stigen ([[Døvle]], bnr. 5, s. d.). G. 2) 1843 m. Anne Kirstine Gundersdatter, f. 1823 på Gulli-pl., d. 1900. 9 barn sammen, hvorav 6 levde opp: 2. Karen Marie, f. 1844. 3. Maren Lovise, f. 1845, d. 1857. 4. Johan, f. 1848, d. 1876, ug. 5. Kristian, f. 1851, visst g. i Sem. 6. Hella, f. 1855, d. 1887, ug. 7. Lovise Mathilde, f. 1862, d. 1893, g. 1886 m. snekker Elias Jørgensen, f. 1862 i Arnadal. — Kristoffer Henriksen flyttet ca. 1860 til Øvre Moland u. Andebu pgd. (se ovfr.).

Kristoffers bror ''Abraham Henriksen'' finner vi som husm. i Kullerød ca. 1870 og utover. F. 1821, d. 1877, g. 1859 m. Kari Olsdatter Hesteberg, f. 1821 i Hjartdal, Telemark, d. 1889. Barn: Andrine Lovise, f. 1859 i Hogsrød. — Abraham fødde i 1875 2 kuer, 1 ungfe og 1 sau. Han sådde 1/8 t hvete, 1/8 t rug, 3/8 t bygg, 2 1/8 t havre og 2 t poteter.

''Jørgen Larsen'' var husm. i Nordre Kullerød, den vestre del, ca. 1841—84. F. 1815 på Søndre Holt, d. 1884, g. 1841 m. Helene Andrea Jakobsdatter, f. 1815 på Torp-pl. (Rolighet), d. 1896. 6 barn: 1. Lars, f. 1841, g. 1873 m. Andrine Olava Olsdatter Kullerød, f. 1847; de fikk gård på [[Skatvedt]] (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). 2. Anne Sofie, f. 1843, d. 1930 på Flåtten; ug. 3. Johan, f. 1845, arb., d. 1934 i Ødegården. 4. Karen Johanne, f. 1849. 5. Elen Andrine, f. 1851, se ndfr. 6. Hella Olava, f. 1853, g. 1879 m. Hans J. Hogsrød, f. 1845 (personalia, se [[Østre Flåtten]], bnr. 3). — Jørgen fødde i 1875 3 kuer, 1 ungfe og 2 sauer. Han sådde 1/8 t hvete, 1/4 t bygg, 2 t havre og 2 poteter. Etter Jørgen Larsens død fortsatte enken Helene Andrea Jakobsdatter festet til ut i 1890-åra. I 1898 ble bruket solgt til datteren Elen Andrine; se videre bnr. 12.

''Kristian Gundersen'' var husm. fra ca. 1862 til etter 1890. F. 1825 på Gulli-pl., g. 1854 m. Hege Torstensdatter, f. 1830 i Mo, Telemark (en annen kilde oppgir Sauherad som fødested). Var først husm. i Ødegården u. Andebu pgd. ca. 1857— 60. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Tollef, f. 1854. 2. Gina Marie, f. 1860, g. 1881 m. stuert Morten Anton Adriansen, f. 1859; bodde i Tønsberg. 3. Karen Johanne, f. 1864, d. 1923, g. 1891 m. skipstømmerm. Jakob Berntsen, Grinda, Nøtterøy, f. 1865, d. 1944. 4. Inger Lovise, f. 1867, d. 1939, g. 1893 m. sjømann Lorents Andreassen Næss (Berg), f. 1866 på Nes, d. 1920, skipstømmerm.; de bodde på Glomstein på Nøtterøy. — De fødde her i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 1 sau, og de sådde ¼ t bygg, 2 t havre og 2 t poteter.

''Andreas Jonsen'' var husm. i Kullerød ca. 1860—87; hadde tidligere vært husm. på [[Stulen]] (s. d.). F. 1845, d. 1931. G. 1) 1876 m. Maren Helene Jakobsdatter, f. 1844 på Stulen-pl., d. 1887. 6 barn nevnes, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Jakob Julius, f. 1876. 2. Olette Marie, f. 1878. 3. Amunda Mathilde, f. 1883, g. 1908 m. stuert Oskar Johan Kristensen, Skallevoll i Slagen, f. 1886. 4. Hilda, f. 1885. G. 2) 1891 m. Johanne Andrea Hansdatter f. 1856 i Orerønningen, Møyland, d. 1931. Kjøpte i 1897 bruket Ektvedthaugen i Vivestad. 7 barn.
''
Anders Gustav Olsen'' var husm. i Kullerød ca. 1887—93; kjøpte plassen i 1893 (se bnr. 3, hvor personalia finnes).

''Erik Eriksen'' er husm. ca. 1890. F. 1832 i Dalsland i Sverige, g.m. Lisa Jonsen, f. 1827 i Dalsland. 1 barn nevnes: Marie, f. 1868.

''Gullik Jakobsen'', husm. i Kullerød søndre ca. 1895—1917. F. 1852 i Brekke-Dammen i Kodal, d. 1917. G. 1875 m. Gunhild Marie Hansdatter, f. 1846 på Hvitstein, d. 1917. Bodde tidligere på flere steder i Kodal og på Dyrsø i Arnadal. 5 barn nevnes, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Johan Hartvig, f. 1876. 2. Kristian, f. 1880, se ndfr. 3. Anna, f. 1884. 4. Jakob, f. 1890 på Dyrsø, sjømann, d. 1911. Plassen ble i 1925 solgt til sønn Kristian Gulliksen og fikk bnr. 23 (s. d., hvor videre personalia finnes).

''Magnus Andersen'' fikk feste på pl. Kullerød mellom i 1897; hadde tidligere arb. i Sande, Hof og Ramnes. F. 1849 i Sverige, d. 1935 på [[Myre]] (Dimlestua), s. d. G.m. Amalie Olausdatter, f. 1847 i Båhuslen, Sverige, d. i Kullerød 1898. 5 barn nevnes: 1. Karl, f. 1878; personalia, se Andebu pgd., feste nr. 9, «Orheim». 2. Olava, f. 1880, d. 1966, var g. og skilt, stelte for faren; hadde to døtre: Ingeborg, g.m. Jørgen Sønset (se bd. III, s. 193), og Margit, g.m. Ingar Bøen (se bd. III, s. 306). 3. Mina, f. 1883, g.m. sjøm. Alexander Jensen, bodde i Horten. 4. Andrine, f. 1886, d. ung, ug. 5. Hilda, f. 1889, g.m. en baker i Tingvoll på Nordmøre; var bestyrerinne på et pleiehjem der. — Plassen ble i 1925 solgt til ''Edvard K. Ødegården'' og fikk bnr. 24 (s. d. og bnr. 5, hvor personalia finnes).

===Skjeggerød===

'''Navnet''' (utt. Sjæ`ggere) må sikkert komme av det gl. mannsnavn Skeggi og ruð «rydning».

Skjeggerød nevnes 1644 blant de «jorder og enge som fra gammelt er tillagt prestegården». I 1752 sies at den er av «prestegårdens grunn oppryddet». Noe sikkert om når den er ryddet, kan ikke sies, men det er antagelig skjedd forholdsvis sent.

Det later til å ha vært bebyggelse her iallfall midt i 1600-åra, for i 1649 får ''Tollev (Tolli)'' Skjeggerød sønnen Nils og dør selv s.å. Han kan ha vært tjener i prestegården.

Deretter hører vi ikke om folk i Skjeggerød før i 1740-åra. Da er nok beboerne blitt husmannsfolk. I 1744 bor ''Kristen Sørensen Våle'' og h. Anne her (personalia, se [[Våle]]); de får da datteren Marte, g. 1766 m. husm. Anders Hansen, se ndfr. Kristen var visstnok husm. her til sin død 1766. — ''Erik Pedersen'' bodde her i slutten av 1750-åra; etter 1760 til Hogsrød (personalia, se [[Østre Flåtten]], Bruk 3).

''Simen Kristensen'' er husm. her ca. 1766—76. F. 1735 på Våle, d. 1776, g. 1762 m. Margrete Pedersdatter (søster av Jens Pedersen Moland og ovennevnte Erik Pedersen), f. 1741 på Hotvedt, d. 1776. Av 6 barn vokste 3 opp: 1. Anne, f. 1763, g. 1790 m. husm. Ole Amundsen Kullerød. 2. Kristen, f. 1765. 3. Andrea, f. 1772. Ved skiftet etter Simen sto boet i 27 rdl. netto; blant løsøret var 7 tinn-tallerkener, 1 ¼ rdl.; 1 kakkelovn i stuen, 8 rdl.; 1 blå kledes vest 1 ¼ rdl. Simen ble etterfulgt som husm. av sin svoger

''Anders Hansen'', husm. ca. 1777—1826. Hadde tidligere vært husm. i Østre Kullerød (se ovfr.). Var fra Askjer i Fon. D. 1826, 89 år gl. G. 1766 m. Marte Kristensdatter Skjeggerød, f. 1744, d. 1811. 13 barn, hvorav 6 d. små; de øvrige var: 1. Andrea, f. 1766, g. 1796 m. Søren Jakobsen Brattås, Arnadal. 2. Kristen, f. 1769. 3. Hans, f. 1771. 4. Simen, f. 1777, kom til Øvre Gjermundrød-pl. («Grinda»); g. 1) 1799 m. Marte Marie Pedersdatter, d. 1810, g. 2) 1811 m. Marte Bjørnsdatter. 5. Anne, f. 1782. 6. Idde, f. 1786, g. 1825 m. Kristen Halvorsen Ulebakken, f. 1800 på Sønset. 7. Ingeborg, f. 1792.

''Kristoffer Hansen'' bodde i Skjeggerød ca. 1811—25. Om han bare leide hus her eller var husm., fremgår ikke av kildene, men det siste er mulig, da Skjeggerød en tid på 1800-tallet var delt i 2 plasser, Nordre og Søndre Skjeggerød. Kristoffer, som var g.m. en prestedatter fra Borre, hadde tidligere bodd i Hogsrød (se [[Østre Flåtten]], bnr. 4, hvor personalia er inntatt). Fra Skjeggerød kom de til Bettum i Våle.

''Anders Mikkelsen'', husm. her ca. 1826—60. F. 1792 på Nedre Holand, d. 1871, g. 1825 m. Anne Olsdatter fra pl. Ødegården u. S. Slettingdalen, f. 1802, d. 1887 i Hagen. 5 barn: 1. Berte Marie, f. 1826, g. 1858 m. Nils Andreassen, Gauterød i Slagen, f. ca. 1810 i Rømminga i Stokke. 2. Maren Olea, f. 1827, g. 1856 m. Ole Hansen Hagen; de kom til Skatvedt, bnr. 10. 3. Mikkel, f. 1829, husm. i Hagen (s. d., hvor personalia finnes). 4. Ivar, f. 1834, se ndfr. 5. Peder, f. 1836, g. 1864 m. Karen Marie Halvorsdatter Horntvedt, Stokke. Etter Anders overtok som husm. sønnen

''Ivar Andersen'', ca. 1860—93. Han fikk i 1893 kjøpt Skjeggerød. Hans og familiens personalia, se ovfr., bnr. 6. — I 1875 fødde de 3 kuer, 2 ungfe og 1 sau og sådde 3/8 t bygg, 2 t havre og 2 t poteter.

===Hagen===

Plassen er neppe ryddet før godt utpå 1700-tallet.

Ingeborg d. her i 1741, 74 år gl., og Ole Nilsen i 1748, 47 år gl. Mari d. samme år, 78 år gl. Men vi vet ikke om de er egentlige husmannsfolk.

Antagelig fra ca. 1760 og utover til ca. 1780 er ''Ellef Olsen'' husm. i Hagen; d. 1805, 85 år gl., g.m. Mari Pedersdatter, d. 1808, 86 år gl. Av barn kjenner vi til sønnen Ole Ellefsen, f. ca. 1751, som hadde et bruk på Myre (personalia, se bd. III, s. 7), datteren Anne, f. ca. 1753, som ble g.m. Ole Bentsen (se ndfr.) og datteren Sibilla, f. ca. 1760, som ble g.m. husm. Johannes Andersen Lauvås u. [[Haugberg]] (s. d.).

''Ole Bentsen'', husm. i Hagen ca. 1780 til ca. 1820. F. 1758 (sønn av husm. i Kullerød Bent Olsen), d. 1833; hustruen Anne Ellefsdatter d. 1842, 89 år gl. Vi hører om 6 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Ole, f. 1779, d. 1792. 2. Ingeborg, f. 1782. 3. Berte, f. 1788, d. 1808. 4. Ellef, f. 1791, g. 1816 m. Sibille Torkelsdatter Møyland. j. Mari, f. 1795, giftet seg 1820 med skomaker Hans Olsen fra Skåum, som ble husm. i Hagen. De fikk 1821 datteren Helene Marie, f. 1846 m. Hans Andersen Buer, Arnadal. Hans Olsen d. alt 1821, 22 år gl., og Mari giftet seg igjen 1823 m.

''Hans Pedersen'', husm. i Hagen 1823—ca. 1860. D. 1872, 68 år gl. 5 av 6 barn vokste opp: 1. Maren Sofie, f. 1824, g. 1846 m. skomaker Hans Helliksen, f. 1815 i Kleppanmoen; de kom til Botn i Fon. 2. Ole, f. 1825, g. 1856 m. Maren Olea Andersdatter Skjeggerød, f. 1827; de kom til [[Skatvedt]] (se d.g., bnr. 10). 3. Anne Marie, f. 1828, g. 1855 m. Johannes Mortensen Buer, f. ca. 1830 (visstnok fra Hvitstein i Kodal). 4. Elen Olea, f. 1835. 5. Karen Marie, f. 1837. Hans' hustru Mari Olsdatter d. 1888, 94 år gl.

''Mikkel Andersen'', husm. her ca. 1860—95. Hadde tidligere vært husm. noen år i Skjeggerød (s. d.). F. 1829, d. 1915 på Holt. Var også snekker. G. 1856 m. Lise (Elise) Marie Andersdatter, f. 1835 på Gran, d. 1910. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Andrine Elise, f. 1863, g. 1893 m. poståpner Kristian O. Hotvedt, Åsgård (se ovfr., bnr. 11), f. 1863. 2. Anton, f. 1867, kjøpte gård på Søndre Holt (se d.g., hvor hans og familiens personalia finnes). — De fødde i Hagen i 1875 4 kuer og 1 ungfe og sådde 3/16 t hvete, ½ t bygg, 2 ¼ t havre og 3 t poteter.

Siste husm. i Hagen og vel siste husm. i Andebu i det hele tatt var

''Anton Kristiansen'' ca. 1895—1928. Han kom hit fra Snippen (Lille-Dal). F. 1863 på Dyrsø i Arnadal, sjømann, tømmerm. og skogsarb., d. 1954. G. 1) 1893 m. Anne Sofie Gulliksdatter, f. 1866, d. 1915 i Hagen. Barn: Kristian, f. 1895, g.m. Elise Nesengen, f. 1896; de kom til Kullerød (se ovfr., bnr. 9). G. 2) 1918 m. Elise Mathilde Berg, f. 1890, d. 1975; ingen barn. Anton, som var bror av veivokter Simen K. Berg, fikk i 1928 kjøpt Hagen; se videre ovfr., bnr. 28.

===Ødegården===

Ødegården er sikkert siste husmannsplassen som ble ryddet under Andebu prestegård, og vi har ikke funnet den omtalt før utpå 1800-tallet.

Smed ''Hans Nilsen'' nevnes som husm. i Ødegården i 1828 (det er dog mulig at det menes at han var på en plass under gården Ødegården, jfr. gnr. 12). Hans var f. på en plass u. Herre-Skjelbred og g.m. Helene Amundsdatter fra Kleppanmoen. Vi finner dem 1830 på Gulli, og fra 1832 har de gård i Kleppanmoen (s. d., bnr. 6, hvor videre personalia finnes).

''Kristian Gundersen'' var husm. her ca. 1857—60; ble deretter husm. i Kullerød (s. d., hvor personalia finnes).

''Kristian Gulliksen'', husm. ca. 1860—88. F. 1824 (sønn av husm. Gullik Enersen Kullerød), skomaker, d. 1888. G.m. Randine Eriksdatter, f. 1824 i Kristiania, d. 1907. 4 av 5 barn vokste opp: 1. Karen Kristine, f. 1852 i Kristiania, sypike. 2. Elise Helene, f. 1855, d. 1936. 3. Gina Olava, f. 1858, sypike, d. 1876. 4. Edvard, f. 1863, se ndfr. Etter Kr. Gulliksens død fortsatte enken Randine Eriksdatter festet til 1893, da Ødegården ble solgt til henne. Hun solgte bruket året etter til sønn Edvard Kristiansen. Se videre ovfr., bnr. 5, hvor videre personalia finnes. — I 1875 fødde de i Ødegården 1 ku og 5 sauer og sådde 1 t havre og 2 t poteter.