Andebu bygdebok 2026 - Brukerbidrag [nb]

Østre Nøklegård

2015-01-17T09:10:58Z

RuthB:

'''56 Østre Nøklegård'''

'''Navnet''' uttales nø'kklegå'''l''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.

'''Bålag:'''
[[Ådne]], [[Bakke]], [[Ambjørnrød]], [[Tolsrød]], [[Nøklegård]], i gammel tid også [[Torp]].

'''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 7
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t, 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 5
| |
| | 3
| |
| |
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 2
| | 19
| |
| | 9
| |
| |
| | 104 skpd.
| | 1 ¼ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 12 ½ t havre, 13 ½ t poteter
| | 5 à 6 6 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 2
| | 15
| | 8
| | 7
| |
| |
| |
| | ¼ t hvete, 2 t bygg, 14 t havre, 13 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 9.
* 1904: 9.
* 1950: 19.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 11.
* 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til smålast.
* 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
* 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.

== Sag og kvern. ==

I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».

Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.

Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.

== Seter ==

Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.

== Eiere ==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.

== Brukere ==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar.

Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' f. ca. 1613, d. 1677, trolig svigersønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små.

En ''Anders'' bygsler så gården en kort tid, deretter følger

''Kristen Tollefssøn ca. 1685—1700.'' F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.

''Jens Olsen 1707—21'' er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også Skarsholt.) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til Gusland (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.

''Ole Jensen 1721—44.'' Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se Vestre Hotvedt, Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se Gusland. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Sivert Olsen 1744—86.'' F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i [[Gusland]]; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn

''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. [[Sukke]] (søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på [[Tolsrød]], 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til Tolsrød (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,

''Nils Sivertsen 1798—1809''. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. [[Langebrekke]], f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen [[Sletholt]] mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.

''Guttorm Jakobsen 1811—21''. F. 1774 på M. [[Sønset]], d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.

''Nils Nilsen 1817—51''. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i [[Sagrønningen]]. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).

=== Bruk 2 ===

''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. [[Kjærås]], f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. [[Ådne]], f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i [[Nedre Ambjørnrød]]. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn

''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på [[Døvle]]. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. [[Skarsholt,]] f. 1779. Ingen barn. Kom siden til Skarsholt (se d.g., Bruk 2) og så til [[Ø. Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[V. Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til

''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[V. Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i [[Sagrønningen]], g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. [[Hallenstved]]t, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. [[Ø. Nøklegård]] (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. [[Sjue]], f. 1811; de ble husmannsfolk i [[Saga u. Ø. Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[V. Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen V. [[Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).

=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===

''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til

''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[V. Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.

''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. [[N. Sønset]], f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.

''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød, bnr. 2).]] Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til

''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på [[Bjuerød]] og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene ''Johan og Rolf Christiansen''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror

''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, g.m.Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1.Roger f. 1967 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit.Denne skogteigen,fikk bnr.30.
''Kjell Einar'' 1994—.

Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.

====Oppdatering 2012====
'''Besetning 1960-åra:''' 0 dyr.

Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.

Fjøs gjort om til verksted i 1990.

===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===

''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i [[Granasne]], d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. [[Ådne]], f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror

''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912''. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på [[Hynne,]] d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i [[Dalen]]. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på [[Bråvoll]]; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. ''Nils Amundsen'' kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til

''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn

''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. Stålerød kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til

''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av

''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Tor Anders Staffan Lindstrøm,'' f. 1956. ''Tor Anders Staffan Lindstrøm'',overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem til 1993.Da solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster ''Hilde Lindstrøm''og ''Knut Hammer'' f.1963 i Horten.Pelebas/maskinfører.3 barn. 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer f.1988 Tbg.bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer f.1990 Tbg. bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer f.1992 Tbg.bosatt Andebu.
År 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 til ''Knut Hammer''.
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''

Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grishus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.

Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.

Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Ø. Hallenstvedt, bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.

Det står ei stor eik som tuntre på gården.

Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.

Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak.Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.

===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til

''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på [[Ø. Gjermundrød]], d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i [[Ambjørnrød]], d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.

Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===

Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se [[Langevannstua]], [[Ø. Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til

''Nils Nilsen ca. 1863—96''. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på [[N. Sønset]], d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn

''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[N. Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til
''Mathias Larsen 1898—1904''.. Hadde tidligere vært i [[Øvre Heia]](V.Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på [[Bråvoll]], ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror

''Hans Kristian Mathisen 1918—37''. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, [[Tolsrød]], f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum (Nes, bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan i Høyjord]], bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas (Nes, bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', [[Tolsrød]], som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til

''Reidar Tolsrød 1939—70''. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, [[Ellefsrød]], f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:
1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu.Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''.
Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange.''Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur.Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.

Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Fra 1996,beitedyr og skogdrift.

===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===

''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til

''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.

''Kristen Andersen 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i [[Ambjørnrød]]. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i [[Trolldalen]]. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor [[Solstua]] (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===

''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn

''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård]]; de bodde i [[Sagrønningen]] (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på [[Ø. Høyjord]]; se bnr. r, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.

Mathilde (Tilla) Nøklegård.

''Kristian Abrahamsen ca. 1910—42''. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster ''Inga Bakke,'' g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn

''Harald Tveit 1953—74.'' F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moafeltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene ''Ragnar og Svein Tveit''; forpaktes av faren Harald Tveit.
I 1990 fradelte og solgte ''Ragnar og Svein Tveit''en skogteig på 128 mål , til [[Aranka Christiansen]]se bnr.1.
''Ragnar og Svein Tveit'' solgte i 1990 bnr.6 til ''Ruth Børresen og Erling Sem''.
''Ruth Børresen''f.1950 Sfj.Datter av Astri Bakkeland f.1915 i Våle d.2007 Sfj.og [[John H.Holtan]] f.1923 Tbg.d.1984 Sfj.
G.m Børre Børresen f.1946 Ulefoss d.1994.Ekts.oppl.3 barn.1.Thomas Børresen f.1971 Larvik g.m Kristin Vorvik f.1970 Trondheim.
bosatt Sfj.2.Heidi Børresen f.1972 Larvik g.m Finn Ødegård f.1968 Sfj.bosatt Sfj.3.[[Linda Børresen]]f.1975 Larvik , bosatt Bakkedammen Andebu.
''Erling Sem'' f.1947 Sfj.Sønn av Ragnhild Pettersen f.1915 Larvik d.1991 Sfj.og Erling Sem f.1903 Sfj. d.1979 Sfj.G.m.Nina
Asbjørnsen f.1949 Sfj.Ektesk.oppl.2 barn.1.Henning Andre Sem f.1976 Sfj.bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f.1977 Sfj.bosatt Oslo.]
''Ruth Børresen'' og ''Erling Sem'' solgte eiendommen i 2014 til

''Cathrine Borghild Grøner og Kjeld Fredrik Noel Backen''.Des.2014....
''Cathrine Borghild Grøner'' f.1986 i Asker.Datter av Christian Fredrik Grøner f.1953 i Oslo ,og Ragnhild Stagnes f.1954 i Bergen.
''Kjeld Fredrik Noel Backen'' f.1975 i Oslo.Sønn av Ragnar Backen f.1947 og Lillian Kari Ødegaard f.1947.

Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.

'''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år glt.

'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.

==== Oppdatering 2013 ====

Bnr. 6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.

Framhuset ble totalrenovert i 1991.Uthuset totalrenovert i 1992.Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.
Innlagt borrevann i 2005.

'''Besetning'''

Fra 1991-2003 2 hester.Fra 1996-2006 sauedrift. 30 vinterf.sau.Fra 2006 2 hest på beite.
Fra 2014 5 hester.Driver aktivt med dresurridning.

===Sagrønningen===

Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).

Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, ''Bredine Sofie Johansdtr''., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på [[Bakke]] (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen ''Ole''.

I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Ø. Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).

Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på [[Ø. Nøklegård]], d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).

I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».

===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger.

===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til

''Ivar Iversen 1861—80.'' F. 1823 i [[S. Slettingdalen]], d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i [[Nedre Ambjørnrød]] (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til

''Kristian Nilsen 1880—98''. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. [[Stålerød,]] f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til

''Kristian Kristoffersen 1898—1912''. F. 1864 på [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], styrmann og skipsfører, drev også som bygdeslakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra [[Skarsholt]], f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, [[V. Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearb. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli [[(Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård''. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til ''Jacob Holtan'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

Kristian Kristoffersen Nøklegård.

I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til fru ''Dagny Jespersen'', Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til ''Johan Skaug'' (personalia, se [[Ø. Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg i Høyjord]], bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til

''Ingvald Næss'' 1950—1995. Kom hit fra [[V. Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910 d. 1995, skogsarb., ug.

''Ingar Dagfinn Balto'' 1995—. F. 1950 i Porsanger. Sveiser. Kjøpte eiendommen av arvingene til Ingvald Næss. Samboer med Elisabeth Helga Guse f.1952 Oslo.

Ny driftsbygging 2006. Hestehold.

===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til
''Bjarne Hynne'', [[Tolsrød]]. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.

===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===

Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. I3(s.d.).

===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===

Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd Gleditsch jr.'' I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''

===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.

===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===

Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.

===Bruksnr. 16, Knausen, Nøklegårdsvn. 46 (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer'' solgte i 1996 bruksnr.16 og 17 ,til ''Ingar Dagfinn Balto''. Personalia se bruksnr. 8. Hytta ble i år 2000 godkjent som bolig.

=== Bruksnr. 17, Snippen, Nøklegårdsvn. 46 ===

Utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp''. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. —Hyttetomt.

''Torbjørg Hammer'' solgte i 1996 eiendommen til ''Ingar Dagfinn Balto''. Personalia se bnr.8.

===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen f. 1958 Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende. Sønn av Grethe Emilie f. 1923 og Knut Larsen f. 1919. Samboer med Ragna Haugan f. 1972 Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydal f. 1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan f. 1951, bopel Haugan Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche f. 2002, 2. Johanne Haugan Gebeche f. 2007.

===Bruksnr. 19, Hauen Nøklegårdsvn. 26 (skyld 10 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.Solgt i 2013 fra Inger Hagen og Torbjørn Hagen,til Frank Hansen og Pauline M.Ward.

===Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn. 90===

Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''. ''Hans Kristian Olsen'', solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'' f. 1949 Holla kommune, adjunkt. Sønn av Mosse og Hans Sommerud, Vestfossen. Gift m. Jorun Sommerud f. 1947, fødested Rjukan. Datter av Erik og Anne Marie Grønskei, Gransherad. 3 barn. 1. Ingar Sommerud f. 1974 Tbg. Bosted Flateby. 2. Berit Sommerud f. 1975 Tbg., gm. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge. 3. Åse Sommerud f. 1981 Tbg. gm. Bjørn Salte. Bosted Sandnes.gt

===Bruksnr. 27,Lillekollen Nøklegårdsvn. 60===

Hytteeiendom utskilt i 1967 fra bnr.5og solgt fra''Rolf Christiansen ''til broren''Georg Christiansen''
bosatt i Åsgårdstrand f.1901.
Gaveskjøte fra Georg Christiansen i 1972 til døtrene ''Inger Johanne Johansen''f.1934,''Grethe Knapp Christiansen''f.1940 og ''Åse Christiansen''f.1940.Disse solgte i 1973 eiendommen til sjømann''Rolf Solberg''f.1945 ,sjømann bosatt i Åsgårdstrand.
''Rolf Solberg''solgte i 1987 eiendommen til ''Henrik Grore''Tjøme f.1957.Han har arbeidet i postverket.

===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' f. 1967, distriktsleder betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk. oppl. 2 barn. 1. Mathea Christiansen f. 1998. 2. Einar Christiansen f. 1999.

===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Hilde Askedal Christiansen'' f. 1972 Tønsberg. (Personalia, se bnr.1). Gift 1. gang med Jan Petter Knutzen f. 1970 Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn. 1. Michael Aleksander Knutzen f. 1991 Tønsberg. 2. Joachim Kristoffer Knutzen f. 1993 Tønsberg. Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark. Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark. Ekteskapet oppløst.

===Bruksnr. 33, Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 til Tore Theodorsen. Solgt videre år 2004 til Anita Haugbjørg f. 1966 i Lørenskog, miljøarbeider. Bygde hus her. 3 barn. 1. Mats Haugbjørg f. 1987 Tbg. Bosatt Andebu. 2. Kim Haugbjørg Falleth f. 1990 Tbg. Bosatt Andebu , -far Svein Erik Falleth.
3. Simen Haugbjørg Falleth f. 1993 Tbg. Bosatt Andebu, -far Svein Erik Falleth.

==Husmenn==

''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til [[Ådnestua]], hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.

Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på [[Nøklegård-eie]]; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.

Damsrønningen var husm.plass under [[Ø. Nøklegård]] (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).

Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).

Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husmannsplass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.

Østre Nøklegård

2015-01-17T09:08:45Z

RuthB:

'''56 Østre Nøklegård'''

'''Navnet''' uttales nø'kklegå'''l''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.

'''Bålag:'''
[[Ådne]], [[Bakke]], [[Ambjørnrød]], [[Tolsrød]], [[Nøklegård]], i gammel tid også [[Torp]].

'''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 7
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t, 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 5
| |
| | 3
| |
| |
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 2
| | 19
| |
| | 9
| |
| |
| | 104 skpd.
| | 1 ¼ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 12 ½ t havre, 13 ½ t poteter
| | 5 à 6 6 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 2
| | 15
| | 8
| | 7
| |
| |
| |
| | ¼ t hvete, 2 t bygg, 14 t havre, 13 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 9.
* 1904: 9.
* 1950: 19.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 11.
* 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til smålast.
* 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
* 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.

== Sag og kvern. ==

I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».

Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.

Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.

== Seter ==

Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.

== Eiere ==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.

== Brukere ==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar.

Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' f. ca. 1613, d. 1677, trolig svigersønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små.

En ''Anders'' bygsler så gården en kort tid, deretter følger

''Kristen Tollefssøn ca. 1685—1700.'' F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.

''Jens Olsen 1707—21'' er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også Skarsholt.) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til Gusland (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.

''Ole Jensen 1721—44.'' Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se Vestre Hotvedt, Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se Gusland. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Sivert Olsen 1744—86.'' F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i [[Gusland]]; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn

''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. [[Sukke]] (søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på [[Tolsrød]], 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til Tolsrød (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,

''Nils Sivertsen 1798—1809''. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. [[Langebrekke]], f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen [[Sletholt]] mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.

''Guttorm Jakobsen 1811—21''. F. 1774 på M. [[Sønset]], d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.

''Nils Nilsen 1817—51''. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i [[Sagrønningen]]. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).

=== Bruk 2 ===

''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. [[Kjærås]], f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. [[Ådne]], f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i [[Nedre Ambjørnrød]]. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn

''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på [[Døvle]]. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. [[Skarsholt,]] f. 1779. Ingen barn. Kom siden til Skarsholt (se d.g., Bruk 2) og så til [[Ø. Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[V. Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til

''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[V. Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i [[Sagrønningen]], g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. [[Hallenstved]]t, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. [[Ø. Nøklegård]] (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. [[Sjue]], f. 1811; de ble husmannsfolk i [[Saga u. Ø. Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[V. Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen V. [[Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).

=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===

''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til

''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[V. Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.

''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. [[N. Sønset]], f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.

''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød, bnr. 2).]] Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til

''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på [[Bjuerød]] og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene ''Johan og Rolf Christiansen''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror

''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, g.m.Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1.Roger f. 1967 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit.Denne skogteigen,fikk bnr.30.
''Kjell Einar'' 1994—.

Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.

====Oppdatering 2012====
'''Besetning 1960-åra:''' 0 dyr.

Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.

Fjøs gjort om til verksted i 1990.

===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===

''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i [[Granasne]], d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. [[Ådne]], f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror

''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912''. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på [[Hynne,]] d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i [[Dalen]]. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på [[Bråvoll]]; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. ''Nils Amundsen'' kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til

''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn

''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. Stålerød kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til

''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av

''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Tor Anders Staffan Lindstrøm,'' f. 1956. ''Tor Anders Staffan Lindstrøm'',overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem til 1993.Da solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster ''Hilde Lindstrøm''og ''Knut Hammer'' f.1963 i Horten.Pelebas/maskinfører.3 barn. 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer f.1988 Tbg.bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer f.1990 Tbg. bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer f.1992 Tbg.bosatt Andebu.
År 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 til ''Knut Hammer''.
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''

Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grishus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.

Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.

Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Ø. Hallenstvedt, bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.

Det står ei stor eik som tuntre på gården.

Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.

Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak.Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.

===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til

''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på [[Ø. Gjermundrød]], d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i [[Ambjørnrød]], d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.

Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===

Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se [[Langevannstua]], [[Ø. Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til

''Nils Nilsen ca. 1863—96''. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på [[N. Sønset]], d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn

''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[N. Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til
''Mathias Larsen 1898—1904''.. Hadde tidligere vært i [[Øvre Heia]](V.Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på [[Bråvoll]], ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror

''Hans Kristian Mathisen 1918—37''. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, [[Tolsrød]], f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum (Nes, bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan i Høyjord]], bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas (Nes, bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', [[Tolsrød]], som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til

''Reidar Tolsrød 1939—70''. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, [[Ellefsrød]], f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:
1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu.Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''.
Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange.''Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur.Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.

Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Fra 1996,beitedyr og skogdrift.

===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===

''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til

''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.

''Kristen Andersen 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i [[Ambjørnrød]]. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i [[Trolldalen]]. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor [[Solstua]] (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===

''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn

''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård]]; de bodde i [[Sagrønningen]] (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på [[Ø. Høyjord]]; se bnr. r, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.

Mathilde (Tilla) Nøklegård.

''Kristian Abrahamsen ca. 1910—42''. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster ''Inga Bakke,'' g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn

''Harald Tveit 1953—74.'' F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moafeltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene ''Ragnar og Svein Tveit''; forpaktes av faren Harald Tveit.
I 1990 fradelte og solgte ''Ragnar og Svein Tveit''en skogteig på 128 mål , til [[Aranka Christiansen]]se bnr.1.
''Ragnar og Svein Tveit'' solgte i 1990 bnr.6 til ''Ruth Børresen og Erling Sem''.
''Ruth Børresen''f.1950 Sfj.Datter av Astri Bakkeland f.1915 i Våle d.2007 Sfj.og [[John H.Holtan]] f.1923 Tbg.d.1984 Sfj.
G.m Børre Børresen f.1946 Ulefoss d.1994.Ekts.oppl.3 barn.1.Thomas Børresen f.1971 Larvik g.m Kristin Vorvik f.1970 Trondheim.
bosatt Sfj.2.Heidi Børresen f.1972 Larvik g.m Finn Ødegård f.1968 Sfj.bosatt Sfj.3.[[Linda Børresen]]f.1975 Larvik , bosatt Bakkedammen Andebu.
''Erling Sem'' f.1947 Sfj.Sønn av Ragnhild Pettersen f.1915 Larvik d.1991 Sfj.og Erling Sem f.1903 Sfj. d.1979 Sfj.G.m.Nina
Asbjørnsen f.1949 Sfj.Ektesk.oppl.2 barn.1.Henning Andre Sem f.1976 Sfj.bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f.1977 Sfj.bosatt Oslo.]
''Ruth Børresen'' og ''Erling Sem'' solgte eiendommen i 2014 til

''Cathrine Borghild Grøner og Kjeld Fredrik Noel Backen''.Des.2014....
''Cathrine Borghild Grøner'' f.1986 i Asker.Datter av Christian Fredrik Grøner f.1953 i Oslo ,og Ragnhild Stagnes f.1954 i Bergen.
''Kjeld Fredrik Noel Backen''f.1975 i Oslo.Sønn av Ragnar Backen f.1947 og Lillian Kari Ødegaard f.1947.

Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.

'''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år glt.

'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.

==== Oppdatering 2013 ====

Bnr. 6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.

Framhuset ble totalrenovert i 1991.Uthuset totalrenovert i 1992.Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.
Innlagt borrevann i 2005.

'''Besetning'''

Fra 1991-2003 2 hester.Fra 1996-2006 sauedrift. 30 vinterf.sau.Fra 2006 2 hest på beite.
Fra 2014 5 hester.Driver aktivt med dresurridning.

===Sagrønningen===

Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).

Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, ''Bredine Sofie Johansdtr''., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på [[Bakke]] (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen ''Ole''.

I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Ø. Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).

Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på [[Ø. Nøklegård]], d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).

I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».

===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger.

===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til

''Ivar Iversen 1861—80.'' F. 1823 i [[S. Slettingdalen]], d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i [[Nedre Ambjørnrød]] (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til

''Kristian Nilsen 1880—98''. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. [[Stålerød,]] f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til

''Kristian Kristoffersen 1898—1912''. F. 1864 på [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], styrmann og skipsfører, drev også som bygdeslakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra [[Skarsholt]], f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, [[V. Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearb. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli [[(Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård''. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til ''Jacob Holtan'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

Kristian Kristoffersen Nøklegård.

I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til fru ''Dagny Jespersen'', Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til ''Johan Skaug'' (personalia, se [[Ø. Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg i Høyjord]], bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til

''Ingvald Næss'' 1950—1995. Kom hit fra [[V. Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910 d. 1995, skogsarb., ug.

''Ingar Dagfinn Balto'' 1995—. F. 1950 i Porsanger. Sveiser. Kjøpte eiendommen av arvingene til Ingvald Næss. Samboer med Elisabeth Helga Guse f.1952 Oslo.

Ny driftsbygging 2006. Hestehold.

===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til
''Bjarne Hynne'', [[Tolsrød]]. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.

===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===

Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. I3(s.d.).

===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===

Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd Gleditsch jr.'' I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''

===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.

===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===

Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.

===Bruksnr. 16, Knausen, Nøklegårdsvn. 46 (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer'' solgte i 1996 bruksnr.16 og 17 ,til ''Ingar Dagfinn Balto''. Personalia se bruksnr. 8. Hytta ble i år 2000 godkjent som bolig.

=== Bruksnr. 17, Snippen, Nøklegårdsvn. 46 ===

Utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp''. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. —Hyttetomt.

''Torbjørg Hammer'' solgte i 1996 eiendommen til ''Ingar Dagfinn Balto''. Personalia se bnr.8.

===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen f. 1958 Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende. Sønn av Grethe Emilie f. 1923 og Knut Larsen f. 1919. Samboer med Ragna Haugan f. 1972 Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydal f. 1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan f. 1951, bopel Haugan Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche f. 2002, 2. Johanne Haugan Gebeche f. 2007.

===Bruksnr. 19, Hauen Nøklegårdsvn. 26 (skyld 10 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.Solgt i 2013 fra Inger Hagen og Torbjørn Hagen,til Frank Hansen og Pauline M.Ward.

===Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn. 90===

Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''. ''Hans Kristian Olsen'', solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'' f. 1949 Holla kommune, adjunkt. Sønn av Mosse og Hans Sommerud, Vestfossen. Gift m. Jorun Sommerud f. 1947, fødested Rjukan. Datter av Erik og Anne Marie Grønskei, Gransherad. 3 barn. 1. Ingar Sommerud f. 1974 Tbg. Bosted Flateby. 2. Berit Sommerud f. 1975 Tbg., gm. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge. 3. Åse Sommerud f. 1981 Tbg. gm. Bjørn Salte. Bosted Sandnes.gt

===Bruksnr. 27,Lillekollen Nøklegårdsvn. 60===

Hytteeiendom utskilt i 1967 fra bnr.5og solgt fra''Rolf Christiansen ''til broren''Georg Christiansen''
bosatt i Åsgårdstrand f.1901.
Gaveskjøte fra Georg Christiansen i 1972 til døtrene ''Inger Johanne Johansen''f.1934,''Grethe Knapp Christiansen''f.1940 og ''Åse Christiansen''f.1940.Disse solgte i 1973 eiendommen til sjømann''Rolf Solberg''f.1945 ,sjømann bosatt i Åsgårdstrand.
''Rolf Solberg''solgte i 1987 eiendommen til ''Henrik Grore''Tjøme f.1957.Han har arbeidet i postverket.

===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' f. 1967, distriktsleder betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk. oppl. 2 barn. 1. Mathea Christiansen f. 1998. 2. Einar Christiansen f. 1999.

===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Hilde Askedal Christiansen'' f. 1972 Tønsberg. (Personalia, se bnr.1). Gift 1. gang med Jan Petter Knutzen f. 1970 Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn. 1. Michael Aleksander Knutzen f. 1991 Tønsberg. 2. Joachim Kristoffer Knutzen f. 1993 Tønsberg. Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark. Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark. Ekteskapet oppløst.

===Bruksnr. 33, Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 til Tore Theodorsen. Solgt videre år 2004 til Anita Haugbjørg f. 1966 i Lørenskog, miljøarbeider. Bygde hus her. 3 barn. 1. Mats Haugbjørg f. 1987 Tbg. Bosatt Andebu. 2. Kim Haugbjørg Falleth f. 1990 Tbg. Bosatt Andebu , -far Svein Erik Falleth.
3. Simen Haugbjørg Falleth f. 1993 Tbg. Bosatt Andebu, -far Svein Erik Falleth.

==Husmenn==

''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til [[Ådnestua]], hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.

Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på [[Nøklegård-eie]]; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.

Damsrønningen var husm.plass under [[Ø. Nøklegård]] (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).

Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).

Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husmannsplass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.

Østre Nøklegård

2015-01-17T09:04:00Z

RuthB:

'''56 Østre Nøklegård'''

'''Navnet''' uttales nø'kklegå'''l''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.

'''Bålag:'''
[[Ådne]], [[Bakke]], [[Ambjørnrød]], [[Tolsrød]], [[Nøklegård]], i gammel tid også [[Torp]].

'''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 7
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t, 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 5
| |
| | 3
| |
| |
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 2
| | 19
| |
| | 9
| |
| |
| | 104 skpd.
| | 1 ¼ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 12 ½ t havre, 13 ½ t poteter
| | 5 à 6 6 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 2
| | 15
| | 8
| | 7
| |
| |
| |
| | ¼ t hvete, 2 t bygg, 14 t havre, 13 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 9.
* 1904: 9.
* 1950: 19.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 11.
* 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til smålast.
* 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
* 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.

== Sag og kvern. ==

I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».

Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.

Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.

== Seter ==

Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.

== Eiere ==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.

== Brukere ==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar.

Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' f. ca. 1613, d. 1677, trolig svigersønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små.

En ''Anders'' bygsler så gården en kort tid, deretter følger

''Kristen Tollefssøn ca. 1685—1700.'' F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.

''Jens Olsen 1707—21'' er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også Skarsholt.) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til Gusland (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.

''Ole Jensen 1721—44.'' Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se Vestre Hotvedt, Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se Gusland. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Sivert Olsen 1744—86.'' F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i [[Gusland]]; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn

''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. [[Sukke]] (søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på [[Tolsrød]], 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til Tolsrød (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,

''Nils Sivertsen 1798—1809''. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. [[Langebrekke]], f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen [[Sletholt]] mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.

''Guttorm Jakobsen 1811—21''. F. 1774 på M. [[Sønset]], d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.

''Nils Nilsen 1817—51''. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i [[Sagrønningen]]. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).

=== Bruk 2 ===

''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. [[Kjærås]], f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. [[Ådne]], f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i [[Nedre Ambjørnrød]]. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn

''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på [[Døvle]]. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. [[Skarsholt,]] f. 1779. Ingen barn. Kom siden til Skarsholt (se d.g., Bruk 2) og så til [[Ø. Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[V. Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til

''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[V. Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i [[Sagrønningen]], g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. [[Hallenstved]]t, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. [[Ø. Nøklegård]] (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. [[Sjue]], f. 1811; de ble husmannsfolk i [[Saga u. Ø. Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[V. Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen V. [[Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).

=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===

''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til

''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[V. Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.

''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. [[N. Sønset]], f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.

''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød, bnr. 2).]] Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til

''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på [[Bjuerød]] og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene ''Johan og Rolf Christiansen''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror

''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, g.m.Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1.Roger f. 1967 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit.Denne skogteigen,fikk bnr.30.
''Kjell Einar'' 1994—.

Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.

====Oppdatering 2012====
'''Besetning 1960-åra:''' 0 dyr.

Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.

Fjøs gjort om til verksted i 1990.

===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===

''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i [[Granasne]], d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. [[Ådne]], f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror

''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912''. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på [[Hynne,]] d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i [[Dalen]]. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på [[Bråvoll]]; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. ''Nils Amundsen'' kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til

''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn

''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. Stålerød kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til

''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av

''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Tor Anders Staffan Lindstrøm,'' f. 1956. ''Tor Anders Staffan Lindstrøm'',overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem til 1993.Da solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster ''Hilde Lindstrøm''og ''Knut Hammer'' f.1963 i Horten.Pelebas/maskinfører.3 barn. 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer f.1988 Tbg.bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer f.1990 Tbg. bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer f.1992 Tbg.bosatt Andebu.
År 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 til ''Knut Hammer''.
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''

Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grishus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.

Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.

Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Ø. Hallenstvedt, bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.

Det står ei stor eik som tuntre på gården.

Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.

Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak.Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.

===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til

''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på [[Ø. Gjermundrød]], d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i [[Ambjørnrød]], d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.

Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===

Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se [[Langevannstua]], [[Ø. Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til

''Nils Nilsen ca. 1863—96''. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på [[N. Sønset]], d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn

''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[N. Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til
''Mathias Larsen 1898—1904''.. Hadde tidligere vært i [[Øvre Heia]](V.Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på [[Bråvoll]], ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror

''Hans Kristian Mathisen 1918—37''. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, [[Tolsrød]], f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum (Nes, bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan i Høyjord]], bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas (Nes, bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', [[Tolsrød]], som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til

''Reidar Tolsrød 1939—70''. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, [[Ellefsrød]], f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:
1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu.Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''.
Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange.''Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur.Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.

Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Fra 1996,beitedyr og skogdrift.

===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===

''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til

''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.

''Kristen Andersen 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i [[Ambjørnrød]]. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i [[Trolldalen]]. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor [[Solstua]] (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===

''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn

''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård]]; de bodde i [[Sagrønningen]] (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på [[Ø. Høyjord]]; se bnr. r, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.

Mathilde (Tilla) Nøklegård.

''Kristian Abrahamsen ca. 1910—42''. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster ''Inga Bakke,'' g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn

''Harald Tveit 1953—74.'' F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moafeltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene ''Ragnar og Svein Tveit''; forpaktes av faren Harald Tveit.
I 1990 fradelte og solgte ''Ragnar og Svein Tveit''en skogteig på 128 mål , til [[Aranka Christiansen]]se bnr.1.
''Ragnar og Svein Tveit'' solgte i 1990 bnr.6 til ''Ruth Børresen og Erling Sem''.
''Ruth Børresen''f.1950 Sfj.Datter av Astri Bakkeland f.1915 i Våle d.2007 Sfj.og [[John H.Holtan]] f.1923 Tbg.d.1984 Sfj.
G.m Børre Børresen f.1946 Ulefoss d.1994.Ekts.oppl.3 barn.1.Thomas Børresen f.1971 Larvik g.m Kristin Vorvik f.1970 Trondheim.
bosatt Sfj.2.Heidi Børresen f.1972 Larvik g.m Finn Ødegård f.1968 Sfj.bosatt Sfj.3.[[Linda Børresen]]f.1975 Larvik , bosatt Bakkedammen Andebu.
''Erling Sem'' f.1947 Sfj.Sønn av Ragnhild Pettersen f.1915 Larvik d.1991 Sfj.og Erling Sem f.1903 Sfj. d.1979 Sfj.G.m.Nina
Asbjørnsen f.1949 Sfj.Ektesk.oppl.2 barn.1.Henning Andre Sem f.1976 Sfj.bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f.1977 Sfj.bosatt Oslo.]
''Ruth Børresen'' og ''Erling Sem'' solgte eiendommen i 2014 til
''Cathrine Borghild Grøner og Kjeld Fredrik Noel Backen''.
''Cathrine Borghild Grøner''f.1986 i Asker.Datter av Christian Fredrik Grøner f.1953 i Oslo ,og Ragnhild Stagnes f.1954 i Bergen.
''Kjeld Fredrik Noel Backen''f.1975 i Oslo.Sønn av Ragnar Backen f.1947 og Lillian Kari Ødegaard f.1947.

Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.

'''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år glt.

'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.

==== Oppdatering 2013 ====

Bnr. 6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.

Framhuset ble totalrenovert i 1991.Uthuset totalrenovert i 1992.Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.
Innlagt borrevann i 2005.

'''Besetning'''

Fra 1991-2003 2 hester.Fra 1996-2006 sauedrift. 30 vinterf.sau.Fra 2006 2 hest på beite.
Fra 2014 5 hester.Driver aktivt med dresurridning.

===Sagrønningen===

Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).

Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, ''Bredine Sofie Johansdtr''., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på [[Bakke]] (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen ''Ole''.

I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Ø. Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).

Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på [[Ø. Nøklegård]], d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).

I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».

===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger.

===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til

''Ivar Iversen 1861—80.'' F. 1823 i [[S. Slettingdalen]], d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i [[Nedre Ambjørnrød]] (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til

''Kristian Nilsen 1880—98''. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. [[Stålerød,]] f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til

''Kristian Kristoffersen 1898—1912''. F. 1864 på [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], styrmann og skipsfører, drev også som bygdeslakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra [[Skarsholt]], f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, [[V. Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearb. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli [[(Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård''. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til ''Jacob Holtan'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

Kristian Kristoffersen Nøklegård.

I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til fru ''Dagny Jespersen'', Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til ''Johan Skaug'' (personalia, se [[Ø. Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg i Høyjord]], bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til

''Ingvald Næss'' 1950—1995. Kom hit fra [[V. Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910 d. 1995, skogsarb., ug.

''Ingar Dagfinn Balto'' 1995—. F. 1950 i Porsanger. Sveiser. Kjøpte eiendommen av arvingene til Ingvald Næss. Samboer med Elisabeth Helga Guse f.1952 Oslo.

Ny driftsbygging 2006. Hestehold.

===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til
''Bjarne Hynne'', [[Tolsrød]]. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.

===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===

Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. I3(s.d.).

===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===

Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd Gleditsch jr.'' I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''

===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.

===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===

Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.

===Bruksnr. 16, Knausen, Nøklegårdsvn. 46 (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer'' solgte i 1996 bruksnr.16 og 17 ,til ''Ingar Dagfinn Balto''. Personalia se bruksnr. 8. Hytta ble i år 2000 godkjent som bolig.

=== Bruksnr. 17, Snippen, Nøklegårdsvn. 46 ===

Utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp''. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. —Hyttetomt.

''Torbjørg Hammer'' solgte i 1996 eiendommen til ''Ingar Dagfinn Balto''. Personalia se bnr.8.

===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen f. 1958 Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende. Sønn av Grethe Emilie f. 1923 og Knut Larsen f. 1919. Samboer med Ragna Haugan f. 1972 Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydal f. 1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan f. 1951, bopel Haugan Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche f. 2002, 2. Johanne Haugan Gebeche f. 2007.

===Bruksnr. 19, Hauen Nøklegårdsvn. 26 (skyld 10 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.Solgt i 2013 fra Inger Hagen og Torbjørn Hagen,til Frank Hansen og Pauline M.Ward.

===Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn. 90===

Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''. ''Hans Kristian Olsen'', solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'' f. 1949 Holla kommune, adjunkt. Sønn av Mosse og Hans Sommerud, Vestfossen. Gift m. Jorun Sommerud f. 1947, fødested Rjukan. Datter av Erik og Anne Marie Grønskei, Gransherad. 3 barn. 1. Ingar Sommerud f. 1974 Tbg. Bosted Flateby. 2. Berit Sommerud f. 1975 Tbg., gm. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge. 3. Åse Sommerud f. 1981 Tbg. gm. Bjørn Salte. Bosted Sandnes.gt

===Bruksnr. 27,Lillekollen Nøklegårdsvn. 60===

Hytteeiendom utskilt i 1967 fra bnr.5og solgt fra''Rolf Christiansen ''til broren''Georg Christiansen''
bosatt i Åsgårdstrand f.1901.
Gaveskjøte fra Georg Christiansen i 1972 til døtrene ''Inger Johanne Johansen''f.1934,''Grethe Knapp Christiansen''f.1940 og ''Åse Christiansen''f.1940.Disse solgte i 1973 eiendommen til sjømann''Rolf Solberg''f.1945 ,sjømann bosatt i Åsgårdstrand.
''Rolf Solberg''solgte i 1987 eiendommen til ''Henrik Grore''Tjøme f.1957.Han har arbeidet i postverket.

===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' f. 1967, distriktsleder betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk. oppl. 2 barn. 1. Mathea Christiansen f. 1998. 2. Einar Christiansen f. 1999.

===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Hilde Askedal Christiansen'' f. 1972 Tønsberg. (Personalia, se bnr.1). Gift 1. gang med Jan Petter Knutzen f. 1970 Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn. 1. Michael Aleksander Knutzen f. 1991 Tønsberg. 2. Joachim Kristoffer Knutzen f. 1993 Tønsberg. Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark. Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark. Ekteskapet oppløst.

===Bruksnr. 33, Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 til Tore Theodorsen. Solgt videre år 2004 til Anita Haugbjørg f. 1966 i Lørenskog, miljøarbeider. Bygde hus her. 3 barn. 1. Mats Haugbjørg f. 1987 Tbg. Bosatt Andebu. 2. Kim Haugbjørg Falleth f. 1990 Tbg. Bosatt Andebu , -far Svein Erik Falleth.
3. Simen Haugbjørg Falleth f. 1993 Tbg. Bosatt Andebu, -far Svein Erik Falleth.

==Husmenn==

''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til [[Ådnestua]], hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.

Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på [[Nøklegård-eie]]; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.

Damsrønningen var husm.plass under [[Ø. Nøklegård]] (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).

Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).

Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husmannsplass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.

Østre Nøklegård

2015-01-17T09:00:06Z

RuthB:

'''56 Østre Nøklegård'''

'''Navnet''' uttales nø'kklegå'''l''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.

'''Bålag:'''
[[Ådne]], [[Bakke]], [[Ambjørnrød]], [[Tolsrød]], [[Nøklegård]], i gammel tid også [[Torp]].

'''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 7
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t, 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 5
| |
| | 3
| |
| |
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 2
| | 19
| |
| | 9
| |
| |
| | 104 skpd.
| | 1 ¼ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 12 ½ t havre, 13 ½ t poteter
| | 5 à 6 6 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 2
| | 15
| | 8
| | 7
| |
| |
| |
| | ¼ t hvete, 2 t bygg, 14 t havre, 13 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 9.
* 1904: 9.
* 1950: 19.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 11.
* 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til smålast.
* 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
* 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.

== Sag og kvern. ==

I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».

Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.

Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.

== Seter ==

Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.

== Eiere ==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.

== Brukere ==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar.

Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' f. ca. 1613, d. 1677, trolig svigersønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små.

En ''Anders'' bygsler så gården en kort tid, deretter følger

''Kristen Tollefssøn ca. 1685—1700.'' F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.

''Jens Olsen 1707—21'' er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også Skarsholt.) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til Gusland (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.

''Ole Jensen 1721—44.'' Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se Vestre Hotvedt, Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se Gusland. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Sivert Olsen 1744—86.'' F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i [[Gusland]]; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn

''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. [[Sukke]] (søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på [[Tolsrød]], 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til Tolsrød (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,

''Nils Sivertsen 1798—1809''. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. [[Langebrekke]], f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen [[Sletholt]] mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.

''Guttorm Jakobsen 1811—21''. F. 1774 på M. [[Sønset]], d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.

''Nils Nilsen 1817—51''. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i [[Sagrønningen]]. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).

=== Bruk 2 ===

''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. [[Kjærås]], f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. [[Ådne]], f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i [[Nedre Ambjørnrød]]. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn

''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på [[Døvle]]. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. [[Skarsholt,]] f. 1779. Ingen barn. Kom siden til Skarsholt (se d.g., Bruk 2) og så til [[Ø. Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[V. Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til

''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[V. Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i [[Sagrønningen]], g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. [[Hallenstved]]t, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. [[Ø. Nøklegård]] (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. [[Sjue]], f. 1811; de ble husmannsfolk i [[Saga u. Ø. Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[V. Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen V. [[Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).

=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===

''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til

''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[V. Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.

''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. [[N. Sønset]], f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.

''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød, bnr. 2).]] Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til

''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på [[Bjuerød]] og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene ''Johan og Rolf Christiansen''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror

''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, g.m.Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1.Roger f. 1967 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit.Denne skogteigen,fikk bnr.30.
''Kjell Einar'' 1994—.

Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.

====Oppdatering 2012====
'''Besetning 1960-åra:''' 0 dyr.

Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.

Fjøs gjort om til verksted i 1990.

===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===

''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i [[Granasne]], d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. [[Ådne]], f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror

''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912''. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på [[Hynne,]] d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i [[Dalen]]. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på [[Bråvoll]]; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. ''Nils Amundsen'' kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til

''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn

''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. Stålerød kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til

''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av

''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Tor Anders Staffan Lindstrøm,'' f. 1956. ''Tor Anders Staffan Lindstrøm'',overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem til 1993.Da solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster ''Hilde Lindstrøm''og ''Knut Hammer'' f.1963 i Horten.Pelebas/maskinfører.3 barn. 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer f.1988 Tbg.bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer f.1990 Tbg. bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer f.1992 Tbg.bosatt Andebu.
År 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 til ''Knut Hammer''.
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''

Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grishus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.

Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.

Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Ø. Hallenstvedt, bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.

Det står ei stor eik som tuntre på gården.

Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.

Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak.Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.

===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til

''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på [[Ø. Gjermundrød]], d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i [[Ambjørnrød]], d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.

Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===

Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se [[Langevannstua]], [[Ø. Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til

''Nils Nilsen ca. 1863—96''. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på [[N. Sønset]], d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn

''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[N. Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til
''Mathias Larsen 1898—1904''.. Hadde tidligere vært i [[Øvre Heia]](V.Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på [[Bråvoll]], ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror

''Hans Kristian Mathisen 1918—37''. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, [[Tolsrød]], f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum (Nes, bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan i Høyjord]], bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas (Nes, bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', [[Tolsrød]], som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til

''Reidar Tolsrød 1939—70''. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, [[Ellefsrød]], f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:
1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu.Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''.
Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange.''Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur.Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.

Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Fra 1996,beitedyr og skogdrift.

===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===

''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til

''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.

''Kristen Andersen 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i [[Ambjørnrød]]. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i [[Trolldalen]]. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor [[Solstua]] (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===

''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn

''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård]]; de bodde i [[Sagrønningen]] (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på [[Ø. Høyjord]]; se bnr. r, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.

Mathilde (Tilla) Nøklegård.

''Kristian Abrahamsen ca. 1910—42''. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster ''Inga Bakke,'' g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn

''Harald Tveit 1953—74.'' F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moafeltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene ''Ragnar og Svein Tveit''; forpaktes av faren Harald Tveit.
I 1990 fradelte og solgte ''Ragnar og Svein Tveit''en skogteig på 128 mål , til [[Aranka Christiansen]]se bnr.1.
''Ragnar og Svein Tveit'' solgte i 1990 bnr.6 til ''Ruth Børresen og Erling Sem''.
''Ruth Børresen''f.1950 Sfj.Datter av Astri Bakkeland f.1915 i Våle d.2007 Sfj.og [[John H.Holtan]] f.1923 Tbg.d.1984 Sfj.
G.m Børre Børresen f.1946 Ulefoss d.1994.Ekts.oppl.3 barn.1.Thomas Børresen f.1971 Larvik g.m Kristin Vorvik f.1970 Trondheim.
bosatt Sfj.2.Heidi Børresen f.1972 Larvik g.m Finn Ødegård f.1968 Sfj.bosatt Sfj.3.[[Linda Børresen]]f.1975 Larvik , bosatt Bakkedammen Andebu.
''Erling Sem'' f.1947 Sfj.Sønn av Ragnhild Pettersen f.1915 Larvik d.1991 Sfj.og Erling Sem f.1903 Sfj. d.1979 Sfj.G.m.Nina
Asbjørnsen f.1949 Sfj.Ektesk.oppl.2 barn.1.Henning Andre Sem f.1976 Sfj.bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f.1977 Sfj.bosatt Oslo.]
''Ruth Børresen''og ''Erling Sem''solgte eiendommen i 2014 til
''Cathrine Borghild Grøner og Kjeld Fredrik Noel Backen''.
''Cathrine Borghild Grøner''f.1986 i Asker.Datter av Christian Fredrik Grøner f.1953 i Oslo ,og Ragnhild Stagnes f.1954 i Bergen.
''Kjeld Fredrik Noel Backen''f.1975 i Oslo.Sønn av Ragnar Backen f.1947 og Lillian Kari Ødegaard f.1947.

Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.

'''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år glt.

'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.

==== Oppdatering 2013 ====

Bnr. 6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.

Framhuset ble totalrenovert i 1991.Uthuset totalrenovert i 1992.Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.
Innlagt borrevann i 2005.

'''Besetning'''

Fra 1991-2003 2 hester.Fra 1996-2006 sauedrift. 30 vinterf.sau.Fra 2006 2 hest på beite.
Fra 2014 5 hester.Driver aktivt med dresurridning.

===Sagrønningen===

Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).

Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, ''Bredine Sofie Johansdtr''., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på [[Bakke]] (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen ''Ole''.

I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Ø. Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).

Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på [[Ø. Nøklegård]], d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).

I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».

===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger.

===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til

''Ivar Iversen 1861—80.'' F. 1823 i [[S. Slettingdalen]], d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i [[Nedre Ambjørnrød]] (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til

''Kristian Nilsen 1880—98''. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. [[Stålerød,]] f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til

''Kristian Kristoffersen 1898—1912''. F. 1864 på [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], styrmann og skipsfører, drev også som bygdeslakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra [[Skarsholt]], f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, [[V. Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearb. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli [[(Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård''. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til ''Jacob Holtan'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

Kristian Kristoffersen Nøklegård.

I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til fru ''Dagny Jespersen'', Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til ''Johan Skaug'' (personalia, se [[Ø. Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg i Høyjord]], bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til

''Ingvald Næss'' 1950—1995. Kom hit fra [[V. Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910 d. 1995, skogsarb., ug.

''Ingar Dagfinn Balto'' 1995—. F. 1950 i Porsanger. Sveiser. Kjøpte eiendommen av arvingene til Ingvald Næss. Samboer med Elisabeth Helga Guse f.1952 Oslo.

Ny driftsbygging 2006. Hestehold.

===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til
''Bjarne Hynne'', [[Tolsrød]]. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.

===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===

Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. I3(s.d.).

===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===

Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd Gleditsch jr.'' I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''

===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.

===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===

Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.

===Bruksnr. 16, Knausen, Nøklegårdsvn. 46 (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer'' solgte i 1996 bruksnr.16 og 17 ,til ''Ingar Dagfinn Balto''. Personalia se bruksnr. 8. Hytta ble i år 2000 godkjent som bolig.

=== Bruksnr. 17, Snippen, Nøklegårdsvn. 46 ===

Utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp''. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. —Hyttetomt.

''Torbjørg Hammer'' solgte i 1996 eiendommen til ''Ingar Dagfinn Balto''. Personalia se bnr.8.

===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen f. 1958 Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende. Sønn av Grethe Emilie f. 1923 og Knut Larsen f. 1919. Samboer med Ragna Haugan f. 1972 Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydal f. 1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan f. 1951, bopel Haugan Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche f. 2002, 2. Johanne Haugan Gebeche f. 2007.

===Bruksnr. 19, Hauen Nøklegårdsvn. 26 (skyld 10 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.Solgt i 2013 fra Inger Hagen og Torbjørn Hagen,til Frank Hansen og Pauline M.Ward.

===Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn. 90===

Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''. ''Hans Kristian Olsen'', solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'' f. 1949 Holla kommune, adjunkt. Sønn av Mosse og Hans Sommerud, Vestfossen. Gift m. Jorun Sommerud f. 1947, fødested Rjukan. Datter av Erik og Anne Marie Grønskei, Gransherad. 3 barn. 1. Ingar Sommerud f. 1974 Tbg. Bosted Flateby. 2. Berit Sommerud f. 1975 Tbg., gm. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge. 3. Åse Sommerud f. 1981 Tbg. gm. Bjørn Salte. Bosted Sandnes.gt

===Bruksnr. 27,Lillekollen Nøklegårdsvn. 60===

Hytteeiendom utskilt i 1967 fra bnr.5og solgt fra''Rolf Christiansen ''til broren''Georg Christiansen''
bosatt i Åsgårdstrand f.1901.
Gaveskjøte fra Georg Christiansen i 1972 til døtrene ''Inger Johanne Johansen''f.1934,''Grethe Knapp Christiansen''f.1940 og ''Åse Christiansen''f.1940.Disse solgte i 1973 eiendommen til sjømann''Rolf Solberg''f.1945 ,sjømann bosatt i Åsgårdstrand.
''Rolf Solberg''solgte i 1987 eiendommen til ''Henrik Grore''Tjøme f.1957.Han har arbeidet i postverket.

===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' f. 1967, distriktsleder betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk. oppl. 2 barn. 1. Mathea Christiansen f. 1998. 2. Einar Christiansen f. 1999.

===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Hilde Askedal Christiansen'' f. 1972 Tønsberg. (Personalia, se bnr.1). Gift 1. gang med Jan Petter Knutzen f. 1970 Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn. 1. Michael Aleksander Knutzen f. 1991 Tønsberg. 2. Joachim Kristoffer Knutzen f. 1993 Tønsberg. Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark. Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark. Ekteskapet oppløst.

===Bruksnr. 33, Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 til Tore Theodorsen. Solgt videre år 2004 til Anita Haugbjørg f. 1966 i Lørenskog, miljøarbeider. Bygde hus her. 3 barn. 1. Mats Haugbjørg f. 1987 Tbg. Bosatt Andebu. 2. Kim Haugbjørg Falleth f. 1990 Tbg. Bosatt Andebu , -far Svein Erik Falleth.
3. Simen Haugbjørg Falleth f. 1993 Tbg. Bosatt Andebu, -far Svein Erik Falleth.

==Husmenn==

''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til [[Ådnestua]], hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.

Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på [[Nøklegård-eie]]; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.

Damsrønningen var husm.plass under [[Ø. Nøklegård]] (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).

Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).

Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husmannsplass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.

Østre Nøklegård

2014-08-11T18:51:12Z

RuthB: /* Bruksnr. 27,Lillekollen Nøklegårdsvn. 60 */

'''56 Østre Nøklegård'''

'''Navnet''' uttales nø'kklegå'''l''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.

'''Bålag:'''
[[Ådne]], [[Bakke]], [[Ambjørnrød]], [[Tolsrød]], [[Nøklegård]], i gammel tid også [[Torp]].

'''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 7
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t, 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 5
| |
| | 3
| |
| |
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 2
| | 19
| |
| | 9
| |
| |
| | 104 skpd.
| | 1 ¼ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 12 ½ t havre, 13 ½ t poteter
| | 5 à 6 6 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 2
| | 15
| | 8
| | 7
| |
| |
| |
| | ¼ t hvete, 2 t bygg, 14 t havre, 13 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 9.
* 1904: 9.
* 1950: 19.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 11.
* 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til smålast.
* 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
* 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.

== Sag og kvern. ==

I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».

Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.

Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.

== Seter ==

Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.

== Eiere ==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.

== Brukere ==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar.

Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' f. ca. 1613, d. 1677, trolig svigersønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små.

En ''Anders'' bygsler så gården en kort tid, deretter følger

''Kristen Tollefssøn ca. 1685—1700.'' F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.

''Jens Olsen 1707—21'' er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også Skarsholt.) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til Gusland (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.

''Ole Jensen 1721—44.'' Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se Vestre Hotvedt, Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se Gusland. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Sivert Olsen 1744—86.'' F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i [[Gusland]]; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn

''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. [[Sukke]] (søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på [[Tolsrød]], 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til Tolsrød (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,

''Nils Sivertsen 1798—1809''. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. [[Langebrekke]], f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen [[Sletholt]] mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.

''Guttorm Jakobsen 1811—21''. F. 1774 på M. [[Sønset]], d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.

''Nils Nilsen 1817—51''. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i [[Sagrønningen]]. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).

=== Bruk 2 ===

''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. [[Kjærås]], f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. [[Ådne]], f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i [[Nedre Ambjørnrød]]. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn

''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på [[Døvle]]. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. [[Skarsholt,]] f. 1779. Ingen barn. Kom siden til Skarsholt (se d.g., Bruk 2) og så til [[Ø. Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[V. Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til

''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[V. Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i [[Sagrønningen]], g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. [[Hallenstved]]t, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. [[Ø. Nøklegård]] (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. [[Sjue]], f. 1811; de ble husmannsfolk i [[Saga u. Ø. Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[V. Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen V. [[Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).

=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===

''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til

''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[V. Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.

''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. [[N. Sønset]], f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.

''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød, bnr. 2).]] Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til

''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på [[Bjuerød]] og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene ''Johan og Rolf Christiansen''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror

''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, g.m.Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1.Roger f. 1967 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit.Denne skogteigen,fikk bnr.30.
''Kjell Einar'' 1994—.

Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.

====Oppdatering 2012====
'''Besetning 1960-åra:''' 0 dyr.

Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.

Fjøs gjort om til verksted i 1990.

===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===

''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i [[Granasne]], d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. [[Ådne]], f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror

''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912''. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på [[Hynne,]] d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i [[Dalen]]. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på [[Bråvoll]]; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. ''Nils Amundsen'' kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til

''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn

''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. Stålerød kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til

''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av

''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Tor Anders Staffan Lindstrøm,'' f. 1956. ''Tor Anders Staffan Lindstrøm'',overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem til 1993.Da solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster ''Hilde Lindstrøm''og ''Knut Hammer'' f.1963 i Horten.Pelebas/maskinfører.3 barn. 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer f.1988 Tbg.bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer f.1990 Tbg. bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer f.1992 Tbg.bosatt Andebu.
År 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 til ''Knut Hammer''.
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''

Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grishus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.

Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.

Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Ø. Hallenstvedt, bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.

Det står ei stor eik som tuntre på gården.

Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.

Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak.Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.

===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til

''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på [[Ø. Gjermundrød]], d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i [[Ambjørnrød]], d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.

Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===

Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se [[Langevannstua]], [[Ø. Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til

''Nils Nilsen ca. 1863—96''. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på [[N. Sønset]], d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn

''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[N. Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til
''Mathias Larsen 1898—1904''.. Hadde tidligere vært i [[Øvre Heia]](V.Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på [[Bråvoll]], ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror

''Hans Kristian Mathisen 1918—37''. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, [[Tolsrød]], f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum (Nes, bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan i Høyjord]], bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas (Nes, bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', [[Tolsrød]], som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til

''Reidar Tolsrød 1939—70''. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, [[Ellefsrød]], f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:
1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu.Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''.
Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange.''Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur.Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.

Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Fra 1996,beitedyr og skogdrift.

===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===

''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til

''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.

''Kristen Andersen 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i [[Ambjørnrød]]. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i [[Trolldalen]]. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor [[Solstua]] (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===

''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn

''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård]]; de bodde i [[Sagrønningen]] (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på [[Ø. Høyjord]]; se bnr. r, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.

Mathilde (Tilla) Nøklegård.

''Kristian Abrahamsen ca. 1910—42''. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster ''Inga Bakke,'' g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn

''Harald Tveit 1953—74.'' F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moafeltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene ''Ragnar og Svein Tveit''; forpaktes av faren Harald Tveit.
I 1990 fradelte og solgte ''Ragnar og Svein Tveit''en skogteig på 128 mål , til [[Aranka Christiansen]]se bnr.1.
''Ragnar og Svein Tveit'' solgte i 1990 bnr.6 til ''Ruth Børresen og Erling Sem''.
''Ruth Børresen''f.1950 Sfj.Datter av Astri Bakkeland f.1915 i Våle d.2007 Sfj.og [[John H.Holtan]] f.1923 Tbg.d.1984 Sfj.
G.m Børre Børresen f.1946 Ulefoss d.1994.Ekts.oppl.3 barn.1.Thomas Børresen f.1971 Larvik g.m Kristin Vorvik f.1970 Trondheim.
bosatt Sfj.2.Heidi Børresen f.1972 Larvik g.m Finn Ødegård f.1968 Sfj.bosatt Sfj.3.[[Linda Børresen]]f.1975 Larvik , bosatt Bakkedammen Andebu.
''Erling Sem'' f.1947 Sfj.Sønn av Ragnhild Pettersen f.1915 Larvik d.1991 Sfj.og Erling Sem f.1903 Sfj. d.1979 Sfj.G.m.Nina
Asbjørnsen f.1949 Sfj.Ektesk.oppl.2 barn.1.Henning Andre Sem f.1976 Sfj.bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f.1977 Sfj.bosatt Oslo.

Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.

'''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år glt.

'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.

==== Oppdatering 2013 ====

Bnr. 6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.

Framhuset ble totalrenovert i 1991.Uthuset totalrenovert i 1992.Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.
Innlagt borrevann i 2005.

'''Besetning'''

Fra 1991-2003 2 hester.Fra 1996-2006 sauedrift. 30 vinterf.sau.Fra 2006 2 hest på beite.

===Sagrønningen===

Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).

Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, ''Bredine Sofie Johansdtr''., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på [[Bakke]] (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen ''Ole''.

I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Ø. Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).

Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på [[Ø. Nøklegård]], d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).

I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».

===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger.

===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til

''Ivar Iversen 1861—80.'' F. 1823 i [[S. Slettingdalen]], d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i [[Nedre Ambjørnrød]] (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til

''Kristian Nilsen 1880—98''. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. [[Stålerød,]] f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til

''Kristian Kristoffersen 1898—1912''. F. 1864 på [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], styrmann og skipsfører, drev også som bygdeslakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra [[Skarsholt]], f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, [[V. Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearb. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli [[(Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård''. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til ''Jacob Holtan'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

Kristian Kristoffersen Nøklegård.

I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til fru ''Dagny Jespersen'', Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til ''Johan Skaug'' (personalia, se [[Ø. Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg i Høyjord]], bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til

''Ingvald Næss'' 1950—1995. Kom hit fra [[V. Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910 d. 1995, skogsarb., ug.

''Ingar Dagfinn Balto'' 1995—. F. 1950 i Porsanger. Sveiser. Kjøpte eiendommen av arvingene til Ingvald Næss. Samboer med Elisabeth Helga Guse f.1952 Oslo.

Ny driftsbygging 2006. Hestehold.

===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til
''Bjarne Hynne'', [[Tolsrød]]. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.

===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===

Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. I3(s.d.).

===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===

Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd Gleditsch jr.'' I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''

===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.

===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===

Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.

===Bruksnr. 16, Knausen, Nøklegårdsvn. 46 (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer'' solgte i 1996 bruksnr.16 og 17 ,til ''Ingar Dagfinn Balto''. Personalia se bruksnr. 8. Hytta ble i år 2000 godkjent som bolig.

=== Bruksnr. 17, Snippen, Nøklegårdsvn. 46 ===

Utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp''. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. —Hyttetomt.

''Torbjørg Hammer'' solgte i 1996 eiendommen til ''Ingar Dagfinn Balto''. Personalia se bnr.8.

===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen f. 1958 Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende. Sønn av Grethe Emilie f. 1923 og Knut Larsen f. 1919. Samboer med Ragna Haugan f. 1972 Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydal f. 1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan f. 1951, bopel Haugan Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche f. 2002, 2. Johanne Haugan Gebeche f. 2007.

===Bruksnr. 19, Hauen Nøklegårdsvn. 26 (skyld 10 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.Solgt i 2013 fra Inger Hagen og Torbjørn Hagen,til Frank Hansen og Pauline M.Ward.

===Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn. 90===

Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''. ''Hans Kristian Olsen'', solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'' f. 1949 Holla kommune, adjunkt. Sønn av Mosse og Hans Sommerud, Vestfossen. Gift m. Jorun Sommerud f. 1947, fødested Rjukan. Datter av Erik og Anne Marie Grønskei, Gransherad. 3 barn. 1. Ingar Sommerud f. 1974 Tbg. Bosted Flateby. 2. Berit Sommerud f. 1975 Tbg., gm. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge. 3. Åse Sommerud f. 1981 Tbg. gm. Bjørn Salte. Bosted Sandnes.gt

===Bruksnr. 27,Lillekollen Nøklegårdsvn. 60===

Hytteeiendom utskilt i 1967 fra bnr.5og solgt fra''Rolf Christiansen ''til broren''Georg Christiansen''
bosatt i Åsgårdstrand f.1901.
Gaveskjøte fra Georg Christiansen i 1972 til døtrene ''Inger Johanne Johansen''f.1934,''Grethe Knapp Christiansen''f.1940 og ''Åse Christiansen''f.1940.Disse solgte i 1973 eiendommen til sjømann''Rolf Solberg''f.1945 ,sjømann bosatt i Åsgårdstrand.
''Rolf Solberg''solgte i 1987 eiendommen til ''Henrik Grore''Tjøme f.1957.Han har arbeidet i postverket.

===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' f. 1967, distriktsleder betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk. oppl. 2 barn. 1. Mathea Christiansen f. 1998. 2. Einar Christiansen f. 1999.

===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Hilde Askedal Christiansen'' f. 1972 Tønsberg. (Personalia, se bnr.1). Gift 1. gang, med Jan Petter Knutzen f. 1970 Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn. 1. Michael Alexander Knutzen f. 1991 Tønsberg. 2. Joachim Kristoffer
Knutzen f. 1993 Tønsberg. Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark. Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark. Ekteskapet oppløst.

===Bruksnr. 33, Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 til Tore Theodorsen. Solgt videre år 2004 til Anita Haugbjørg f. 1966 i Lørenskog, miljøarbeider. Bygde hus her. 3 barn. 1. Mats Haugbjørg f. 1987 Tbg. Bosatt Andebu. 2. Kim Haugbjørg Falleth f. 1990 Tbg. Bosatt Andebu , -far Svein Erik Falleth.
3. Simen Haugbjørg Falleth f. 1993 Tbg. Bosatt Andebu, -far Svein Erik Falleth.

==Husmenn==

''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til [[Ådnestua]], hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.

Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på [[Nøklegård-eie]]; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.

Damsrønningen var husm.plass under [[Ø. Nøklegård]] (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).

Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).

Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husmannsplass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.

Østre Nøklegård

2014-08-11T18:49:59Z

RuthB: /* Bruksnr. 27,Lillekollen Nøklegårdsvn. 60 */

'''56 Østre Nøklegård'''

'''Navnet''' uttales nø'kklegå'''l''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.

'''Bålag:'''
[[Ådne]], [[Bakke]], [[Ambjørnrød]], [[Tolsrød]], [[Nøklegård]], i gammel tid også [[Torp]].

'''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 7
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t, 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 5
| |
| | 3
| |
| |
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 2
| | 19
| |
| | 9
| |
| |
| | 104 skpd.
| | 1 ¼ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 12 ½ t havre, 13 ½ t poteter
| | 5 à 6 6 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 2
| | 15
| | 8
| | 7
| |
| |
| |
| | ¼ t hvete, 2 t bygg, 14 t havre, 13 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 9.
* 1904: 9.
* 1950: 19.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 11.
* 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til smålast.
* 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
* 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.

== Sag og kvern. ==

I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».

Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.

Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.

== Seter ==

Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.

== Eiere ==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.

== Brukere ==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar.

Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' f. ca. 1613, d. 1677, trolig svigersønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små.

En ''Anders'' bygsler så gården en kort tid, deretter følger

''Kristen Tollefssøn ca. 1685—1700.'' F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.

''Jens Olsen 1707—21'' er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også Skarsholt.) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til Gusland (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.

''Ole Jensen 1721—44.'' Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se Vestre Hotvedt, Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se Gusland. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Sivert Olsen 1744—86.'' F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i [[Gusland]]; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn

''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. [[Sukke]] (søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på [[Tolsrød]], 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til Tolsrød (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,

''Nils Sivertsen 1798—1809''. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. [[Langebrekke]], f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen [[Sletholt]] mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.

''Guttorm Jakobsen 1811—21''. F. 1774 på M. [[Sønset]], d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.

''Nils Nilsen 1817—51''. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i [[Sagrønningen]]. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).

=== Bruk 2 ===

''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. [[Kjærås]], f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. [[Ådne]], f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i [[Nedre Ambjørnrød]]. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn

''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på [[Døvle]]. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. [[Skarsholt,]] f. 1779. Ingen barn. Kom siden til Skarsholt (se d.g., Bruk 2) og så til [[Ø. Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[V. Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til

''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[V. Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i [[Sagrønningen]], g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. [[Hallenstved]]t, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. [[Ø. Nøklegård]] (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. [[Sjue]], f. 1811; de ble husmannsfolk i [[Saga u. Ø. Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[V. Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen V. [[Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).

=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===

''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til

''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[V. Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.

''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. [[N. Sønset]], f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.

''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød, bnr. 2).]] Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til

''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på [[Bjuerød]] og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene ''Johan og Rolf Christiansen''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror

''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, g.m.Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1.Roger f. 1967 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit.Denne skogteigen,fikk bnr.30.
''Kjell Einar'' 1994—.

Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.

====Oppdatering 2012====
'''Besetning 1960-åra:''' 0 dyr.

Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.

Fjøs gjort om til verksted i 1990.

===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===

''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i [[Granasne]], d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. [[Ådne]], f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror

''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912''. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på [[Hynne,]] d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i [[Dalen]]. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på [[Bråvoll]]; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. ''Nils Amundsen'' kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til

''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn

''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. Stålerød kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til

''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av

''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Tor Anders Staffan Lindstrøm,'' f. 1956. ''Tor Anders Staffan Lindstrøm'',overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem til 1993.Da solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster ''Hilde Lindstrøm''og ''Knut Hammer'' f.1963 i Horten.Pelebas/maskinfører.3 barn. 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer f.1988 Tbg.bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer f.1990 Tbg. bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer f.1992 Tbg.bosatt Andebu.
År 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 til ''Knut Hammer''.
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''

Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grishus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.

Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.

Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Ø. Hallenstvedt, bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.

Det står ei stor eik som tuntre på gården.

Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.

Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak.Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.

===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til

''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på [[Ø. Gjermundrød]], d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i [[Ambjørnrød]], d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.

Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===

Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se [[Langevannstua]], [[Ø. Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til

''Nils Nilsen ca. 1863—96''. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på [[N. Sønset]], d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn

''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[N. Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til
''Mathias Larsen 1898—1904''.. Hadde tidligere vært i [[Øvre Heia]](V.Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på [[Bråvoll]], ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror

''Hans Kristian Mathisen 1918—37''. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, [[Tolsrød]], f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum (Nes, bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan i Høyjord]], bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas (Nes, bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', [[Tolsrød]], som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til

''Reidar Tolsrød 1939—70''. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, [[Ellefsrød]], f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:
1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu.Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''.
Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange.''Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur.Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.

Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Fra 1996,beitedyr og skogdrift.

===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===

''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til

''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.

''Kristen Andersen 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i [[Ambjørnrød]]. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i [[Trolldalen]]. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor [[Solstua]] (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===

''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn

''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård]]; de bodde i [[Sagrønningen]] (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på [[Ø. Høyjord]]; se bnr. r, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.

Mathilde (Tilla) Nøklegård.

''Kristian Abrahamsen ca. 1910—42''. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster ''Inga Bakke,'' g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn

''Harald Tveit 1953—74.'' F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moafeltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene ''Ragnar og Svein Tveit''; forpaktes av faren Harald Tveit.
I 1990 fradelte og solgte ''Ragnar og Svein Tveit''en skogteig på 128 mål , til [[Aranka Christiansen]]se bnr.1.
''Ragnar og Svein Tveit'' solgte i 1990 bnr.6 til ''Ruth Børresen og Erling Sem''.
''Ruth Børresen''f.1950 Sfj.Datter av Astri Bakkeland f.1915 i Våle d.2007 Sfj.og [[John H.Holtan]] f.1923 Tbg.d.1984 Sfj.
G.m Børre Børresen f.1946 Ulefoss d.1994.Ekts.oppl.3 barn.1.Thomas Børresen f.1971 Larvik g.m Kristin Vorvik f.1970 Trondheim.
bosatt Sfj.2.Heidi Børresen f.1972 Larvik g.m Finn Ødegård f.1968 Sfj.bosatt Sfj.3.[[Linda Børresen]]f.1975 Larvik , bosatt Bakkedammen Andebu.
''Erling Sem'' f.1947 Sfj.Sønn av Ragnhild Pettersen f.1915 Larvik d.1991 Sfj.og Erling Sem f.1903 Sfj. d.1979 Sfj.G.m.Nina
Asbjørnsen f.1949 Sfj.Ektesk.oppl.2 barn.1.Henning Andre Sem f.1976 Sfj.bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f.1977 Sfj.bosatt Oslo.

Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.

'''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år glt.

'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.

==== Oppdatering 2013 ====

Bnr. 6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.

Framhuset ble totalrenovert i 1991.Uthuset totalrenovert i 1992.Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.
Innlagt borrevann i 2005.

'''Besetning'''

Fra 1991-2003 2 hester.Fra 1996-2006 sauedrift. 30 vinterf.sau.Fra 2006 2 hest på beite.

===Sagrønningen===

Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).

Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, ''Bredine Sofie Johansdtr''., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på [[Bakke]] (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen ''Ole''.

I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Ø. Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).

Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på [[Ø. Nøklegård]], d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).

I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».

===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger.

===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til

''Ivar Iversen 1861—80.'' F. 1823 i [[S. Slettingdalen]], d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i [[Nedre Ambjørnrød]] (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til

''Kristian Nilsen 1880—98''. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. [[Stålerød,]] f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til

''Kristian Kristoffersen 1898—1912''. F. 1864 på [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], styrmann og skipsfører, drev også som bygdeslakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra [[Skarsholt]], f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, [[V. Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearb. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli [[(Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård''. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til ''Jacob Holtan'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

Kristian Kristoffersen Nøklegård.

I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til fru ''Dagny Jespersen'', Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til ''Johan Skaug'' (personalia, se [[Ø. Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg i Høyjord]], bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til

''Ingvald Næss'' 1950—1995. Kom hit fra [[V. Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910 d. 1995, skogsarb., ug.

''Ingar Dagfinn Balto'' 1995—. F. 1950 i Porsanger. Sveiser. Kjøpte eiendommen av arvingene til Ingvald Næss. Samboer med Elisabeth Helga Guse f.1952 Oslo.

Ny driftsbygging 2006. Hestehold.

===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til
''Bjarne Hynne'', [[Tolsrød]]. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.

===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===

Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. I3(s.d.).

===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===

Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd Gleditsch jr.'' I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''

===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.

===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===

Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.

===Bruksnr. 16, Knausen, Nøklegårdsvn. 46 (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer'' solgte i 1996 bruksnr.16 og 17 ,til ''Ingar Dagfinn Balto''. Personalia se bruksnr. 8. Hytta ble i år 2000 godkjent som bolig.

=== Bruksnr. 17, Snippen, Nøklegårdsvn. 46 ===

Utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp''. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. —Hyttetomt.

''Torbjørg Hammer'' solgte i 1996 eiendommen til ''Ingar Dagfinn Balto''. Personalia se bnr.8.

===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen f. 1958 Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende. Sønn av Grethe Emilie f. 1923 og Knut Larsen f. 1919. Samboer med Ragna Haugan f. 1972 Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydal f. 1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan f. 1951, bopel Haugan Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche f. 2002, 2. Johanne Haugan Gebeche f. 2007.

===Bruksnr. 19, Hauen Nøklegårdsvn. 26 (skyld 10 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.Solgt i 2013 fra Inger Hagen og Torbjørn Hagen,til Frank Hansen og Pauline M.Ward.

===Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn. 90===

Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''. ''Hans Kristian Olsen'', solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'' f. 1949 Holla kommune, adjunkt. Sønn av Mosse og Hans Sommerud, Vestfossen. Gift m. Jorun Sommerud f. 1947, fødested Rjukan. Datter av Erik og Anne Marie Grønskei, Gransherad. 3 barn. 1. Ingar Sommerud f. 1974 Tbg. Bosted Flateby. 2. Berit Sommerud f. 1975 Tbg., gm. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge. 3. Åse Sommerud f. 1981 Tbg. gm. Bjørn Salte. Bosted Sandnes.gt

===Bruksnr. 27,Lillekollen Nøklegårdsvn. 60===

Hytteeiendom utskilt i 1967 fra bnr.5og solgt fra''Rolf Christiansen ''til broren''Georg Christiansen''
bosatt i Åsgårdstrand f.1901.
Gaveskjøte fra Georg Christiansen i 1972 til døtrene ''Inger Johanne Johansen''f.1934,''Grethe Knapp Christiansen''f.1940 og ''Åse Christiansen''f.1940.Disse solgte i 1973 eiendommen til sjømann''Rolf Solberg''f.1945 ,sjømann bosatt i Åsgårdstrand.
''Rolf Solberg''solgte i 1987 eiendommen til ''Henrik Grore''Tjøme f.1957.Han har arbeidet i postverket.

===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' f. 1967, distriktsleder betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk. oppl. 2 barn. 1. Mathea Christiansen f. 1998. 2. Einar Christiansen f. 1999.

===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Hilde Askedal Christiansen'' f. 1972 Tønsberg. (Personalia, se bnr.1). Gift 1. gang, med Jan Petter Knutzen f. 1970 Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn. 1. Michael Alexander Knutzen f. 1991 Tønsberg. 2. Joachim Kristoffer
Knutzen f. 1993 Tønsberg. Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark. Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark. Ekteskapet oppløst.

===Bruksnr. 33, Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 til Tore Theodorsen. Solgt videre år 2004 til Anita Haugbjørg f. 1966 i Lørenskog, miljøarbeider. Bygde hus her. 3 barn. 1. Mats Haugbjørg f. 1987 Tbg. Bosatt Andebu. 2. Kim Haugbjørg Falleth f. 1990 Tbg. Bosatt Andebu , -far Svein Erik Falleth.
3. Simen Haugbjørg Falleth f. 1993 Tbg. Bosatt Andebu, -far Svein Erik Falleth.

==Husmenn==

''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til [[Ådnestua]], hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.

Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på [[Nøklegård-eie]]; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.

Damsrønningen var husm.plass under [[Ø. Nøklegård]] (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).

Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).

Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husmannsplass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.

Østre Nøklegård

2014-08-11T18:32:23Z

RuthB:

'''56 Østre Nøklegård'''

'''Navnet''' uttales nø'kklegå'''l''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.

'''Bålag:'''
[[Ådne]], [[Bakke]], [[Ambjørnrød]], [[Tolsrød]], [[Nøklegård]], i gammel tid også [[Torp]].

'''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 7
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t, 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 5
| |
| | 3
| |
| |
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 2
| | 19
| |
| | 9
| |
| |
| | 104 skpd.
| | 1 ¼ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 12 ½ t havre, 13 ½ t poteter
| | 5 à 6 6 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 2
| | 15
| | 8
| | 7
| |
| |
| |
| | ¼ t hvete, 2 t bygg, 14 t havre, 13 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 9.
* 1904: 9.
* 1950: 19.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 11.
* 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til smålast.
* 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
* 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.

== Sag og kvern. ==

I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».

Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.

Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.

== Seter ==

Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.

== Eiere ==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.

== Brukere ==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar.

Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' f. ca. 1613, d. 1677, trolig svigersønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små.

En ''Anders'' bygsler så gården en kort tid, deretter følger

''Kristen Tollefssøn ca. 1685—1700.'' F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.

''Jens Olsen 1707—21'' er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også Skarsholt.) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til Gusland (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.

''Ole Jensen 1721—44.'' Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se Vestre Hotvedt, Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se Gusland. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Sivert Olsen 1744—86.'' F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i [[Gusland]]; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn

''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. [[Sukke]] (søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på [[Tolsrød]], 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til Tolsrød (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,

''Nils Sivertsen 1798—1809''. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. [[Langebrekke]], f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen [[Sletholt]] mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.

''Guttorm Jakobsen 1811—21''. F. 1774 på M. [[Sønset]], d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.

''Nils Nilsen 1817—51''. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i [[Sagrønningen]]. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).

=== Bruk 2 ===

''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. [[Kjærås]], f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. [[Ådne]], f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i [[Nedre Ambjørnrød]]. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn

''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på [[Døvle]]. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. [[Skarsholt,]] f. 1779. Ingen barn. Kom siden til Skarsholt (se d.g., Bruk 2) og så til [[Ø. Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[V. Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til

''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[V. Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i [[Sagrønningen]], g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. [[Hallenstved]]t, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. [[Ø. Nøklegård]] (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. [[Sjue]], f. 1811; de ble husmannsfolk i [[Saga u. Ø. Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[V. Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen V. [[Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).

=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===

''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til

''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[V. Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.

''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. [[N. Sønset]], f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.

''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød, bnr. 2).]] Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til

''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på [[Bjuerød]] og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene ''Johan og Rolf Christiansen''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror

''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, g.m.Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1.Roger f. 1967 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit.Denne skogteigen,fikk bnr.30.
''Kjell Einar'' 1994—.

Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.

====Oppdatering 2012====
'''Besetning 1960-åra:''' 0 dyr.

Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.

Fjøs gjort om til verksted i 1990.

===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===

''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i [[Granasne]], d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. [[Ådne]], f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror

''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912''. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på [[Hynne,]] d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i [[Dalen]]. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på [[Bråvoll]]; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. ''Nils Amundsen'' kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til

''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn

''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. Stålerød kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til

''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av

''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Tor Anders Staffan Lindstrøm,'' f. 1956. ''Tor Anders Staffan Lindstrøm'',overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem til 1993.Da solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster ''Hilde Lindstrøm''og ''Knut Hammer'' f.1963 i Horten.Pelebas/maskinfører.3 barn. 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer f.1988 Tbg.bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer f.1990 Tbg. bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer f.1992 Tbg.bosatt Andebu.
År 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 til ''Knut Hammer''.
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''

Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grishus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.

Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.

Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Ø. Hallenstvedt, bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.

Det står ei stor eik som tuntre på gården.

Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.

Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak.Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.

===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til

''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på [[Ø. Gjermundrød]], d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i [[Ambjørnrød]], d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.

Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===

Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se [[Langevannstua]], [[Ø. Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til

''Nils Nilsen ca. 1863—96''. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på [[N. Sønset]], d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn

''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[N. Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til
''Mathias Larsen 1898—1904''.. Hadde tidligere vært i [[Øvre Heia]](V.Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på [[Bråvoll]], ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror

''Hans Kristian Mathisen 1918—37''. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, [[Tolsrød]], f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum (Nes, bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan i Høyjord]], bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas (Nes, bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', [[Tolsrød]], som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til

''Reidar Tolsrød 1939—70''. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, [[Ellefsrød]], f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:
1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu.Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''.
Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange.''Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur.Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.

Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Fra 1996,beitedyr og skogdrift.

===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===

''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til

''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.

''Kristen Andersen 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i [[Ambjørnrød]]. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i [[Trolldalen]]. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor [[Solstua]] (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===

''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn

''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård]]; de bodde i [[Sagrønningen]] (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på [[Ø. Høyjord]]; se bnr. r, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.

Mathilde (Tilla) Nøklegård.

''Kristian Abrahamsen ca. 1910—42''. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster ''Inga Bakke,'' g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn

''Harald Tveit 1953—74.'' F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moafeltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene ''Ragnar og Svein Tveit''; forpaktes av faren Harald Tveit.
I 1990 fradelte og solgte ''Ragnar og Svein Tveit''en skogteig på 128 mål , til [[Aranka Christiansen]]se bnr.1.
''Ragnar og Svein Tveit'' solgte i 1990 bnr.6 til ''Ruth Børresen og Erling Sem''.
''Ruth Børresen''f.1950 Sfj.Datter av Astri Bakkeland f.1915 i Våle d.2007 Sfj.og [[John H.Holtan]] f.1923 Tbg.d.1984 Sfj.
G.m Børre Børresen f.1946 Ulefoss d.1994.Ekts.oppl.3 barn.1.Thomas Børresen f.1971 Larvik g.m Kristin Vorvik f.1970 Trondheim.
bosatt Sfj.2.Heidi Børresen f.1972 Larvik g.m Finn Ødegård f.1968 Sfj.bosatt Sfj.3.[[Linda Børresen]]f.1975 Larvik , bosatt Bakkedammen Andebu.
''Erling Sem'' f.1947 Sfj.Sønn av Ragnhild Pettersen f.1915 Larvik d.1991 Sfj.og Erling Sem f.1903 Sfj. d.1979 Sfj.G.m.Nina
Asbjørnsen f.1949 Sfj.Ektesk.oppl.2 barn.1.Henning Andre Sem f.1976 Sfj.bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f.1977 Sfj.bosatt Oslo.

Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.

'''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år glt.

'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.

==== Oppdatering 2013 ====

Bnr. 6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.

Framhuset ble totalrenovert i 1991.Uthuset totalrenovert i 1992.Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.
Innlagt borrevann i 2005.

'''Besetning'''

Fra 1991-2003 2 hester.Fra 1996-2006 sauedrift. 30 vinterf.sau.Fra 2006 2 hest på beite.

===Sagrønningen===

Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).

Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, ''Bredine Sofie Johansdtr''., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på [[Bakke]] (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen ''Ole''.

I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Ø. Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).

Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på [[Ø. Nøklegård]], d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).

I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».

===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger.

===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til

''Ivar Iversen 1861—80.'' F. 1823 i [[S. Slettingdalen]], d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i [[Nedre Ambjørnrød]] (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til

''Kristian Nilsen 1880—98''. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. [[Stålerød,]] f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til

''Kristian Kristoffersen 1898—1912''. F. 1864 på [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], styrmann og skipsfører, drev også som bygdeslakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra [[Skarsholt]], f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, [[V. Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearb. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli [[(Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård''. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til ''Jacob Holtan'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

Kristian Kristoffersen Nøklegård.

I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til fru ''Dagny Jespersen'', Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til ''Johan Skaug'' (personalia, se [[Ø. Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg i Høyjord]], bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til

''Ingvald Næss'' 1950—1995. Kom hit fra [[V. Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910 d. 1995, skogsarb., ug.

''Ingar Dagfinn Balto'' 1995—. F. 1950 i Porsanger. Sveiser. Kjøpte eiendommen av arvingene til Ingvald Næss. Samboer med Elisabeth Helga Guse f.1952 Oslo.

Ny driftsbygging 2006. Hestehold.

===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til
''Bjarne Hynne'', [[Tolsrød]]. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.

===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===

Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. I3(s.d.).

===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===

Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd Gleditsch jr.'' I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''

===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.

===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===

Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.

===Bruksnr. 16, Knausen, Nøklegårdsvn. 46 (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer'' solgte i 1996 bruksnr.16 og 17 ,til ''Ingar Dagfinn Balto''. Personalia se bruksnr. 8. Hytta ble i år 2000 godkjent som bolig.

=== Bruksnr. 17, Snippen, Nøklegårdsvn. 46 ===

Utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp''. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. —Hyttetomt.

''Torbjørg Hammer'' solgte i 1996 eiendommen til ''Ingar Dagfinn Balto''. Personalia se bnr.8.

===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen f. 1958 Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende. Sønn av Grethe Emilie f. 1923 og Knut Larsen f. 1919. Samboer med Ragna Haugan f. 1972 Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydal f. 1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan f. 1951, bopel Haugan Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche f. 2002, 2. Johanne Haugan Gebeche f. 2007.

===Bruksnr. 19, Hauen Nøklegårdsvn. 26 (skyld 10 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.Solgt i 2013 fra Inger Hagen og Torbjørn Hagen,til Frank Hansen og Pauline M.Ward.

===Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn. 90===

Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''. ''Hans Kristian Olsen'', solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'' f. 1949 Holla kommune, adjunkt. Sønn av Mosse og Hans Sommerud, Vestfossen. Gift m. Jorun Sommerud f. 1947, fødested Rjukan. Datter av Erik og Anne Marie Grønskei, Gransherad. 3 barn. 1. Ingar Sommerud f. 1974 Tbg. Bosted Flateby. 2. Berit Sommerud f. 1975 Tbg., gm. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge. 3. Åse Sommerud f. 1981 Tbg. gm. Bjørn Salte. Bosted Sandnes.gt

===Bruksnr. 27,Lillekollen Nøklegårdsvn. 60===

Hytteeiendom utskilt i 1967 fra bnr.5og solgt til Georg Christiansen.

===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' f. 1967, distriktsleder betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk. oppl. 2 barn. 1. Mathea Christiansen f. 1998. 2. Einar Christiansen f. 1999.

===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Hilde Askedal Christiansen'' f. 1972 Tønsberg. (Personalia, se bnr.1). Gift 1. gang, med Jan Petter Knutzen f. 1970 Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn. 1. Michael Alexander Knutzen f. 1991 Tønsberg. 2. Joachim Kristoffer
Knutzen f. 1993 Tønsberg. Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark. Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark. Ekteskapet oppløst.

===Bruksnr. 33, Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 til Tore Theodorsen. Solgt videre år 2004 til Anita Haugbjørg f. 1966 i Lørenskog, miljøarbeider. Bygde hus her. 3 barn. 1. Mats Haugbjørg f. 1987 Tbg. Bosatt Andebu. 2. Kim Haugbjørg Falleth f. 1990 Tbg. Bosatt Andebu , -far Svein Erik Falleth.
3. Simen Haugbjørg Falleth f. 1993 Tbg. Bosatt Andebu, -far Svein Erik Falleth.

==Husmenn==

''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til [[Ådnestua]], hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.

Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på [[Nøklegård-eie]]; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.

Damsrønningen var husm.plass under [[Ø. Nøklegård]] (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).

Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).

Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husmannsplass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.

Østre Nøklegård

2013-10-25T10:57:04Z

RuthB: /* Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre). */

'''56 Østre Nøklegård'''

'''Navnet''' uttales nø'kklegå'''l''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.

'''Bålag:'''
[[Ådne]], [[Bakke]], [[Ambjørnrød]], [[Tolsrød]], [[Nøklegård]], i gammel tid også [[Torp]].

'''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 7
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t, 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 5
| |
| | 3
| |
| |
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 2
| | 19
| |
| | 9
| |
| |
| | 104 skpd.
| | 1 ¼ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 12 ½ t havre, 13 ½ t poteter
| | 5 à 6 6 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 2
| | 15
| | 8
| | 7
| |
| |
| |
| | ¼ t hvete, 2 t bygg, 14 t havre, 13 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 9.
* 1904: 9.
* 1950: 19.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 11.
* 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til smålast.
* 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
* 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.

== Sag og kvern. ==

I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».

Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.

Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.

== Seter ==

Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.

== Eiere ==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.

== Brukere ==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar.

Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' f. ca. 1613, d. 1677, trolig svigersønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små.

En ''Anders'' bygsler så gården en kort tid, deretter følger

''Kristen Tollefssøn ca. 1685—1700.'' F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.

''Jens Olsen 1707—21'' er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også Skarsholt.) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til Gusland (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.

''Ole Jensen 1721—44.'' Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se Vestre Hotvedt, Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se Gusland. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Sivert Olsen 1744—86.'' F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i [[Gusland]]; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn

''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. [[Sukke]] (søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på [[Tolsrød]], 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til Tolsrød (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,

''Nils Sivertsen 1798—1809''. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. [[Langebrekke]], f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen [[Sletholt]] mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.

''Guttorm Jakobsen 1811—21''. F. 1774 på M. [[Sønset]], d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.

''Nils Nilsen 1817—51''. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i [[Sagrønningen]]. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).

=== Bruk 2 ===

''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. [[Kjærås]], f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. [[Ådne]], f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i [[Nedre Ambjørnrød]]. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn

''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på [[Døvle]]. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. [[Skarsholt,]] f. 1779. Ingen barn. Kom siden til Skarsholt (se d.g., Bruk 2) og så til [[Ø. Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[V. Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til

''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[V. Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i [[Sagrønningen]], g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. [[Hallenstved]]t, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. [[Ø. Nøklegård]] (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. [[Sjue]], f. 1811; de ble husmannsfolk i [[Saga u. Ø. Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[V. Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen V. [[Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).

=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===

''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til

''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[V. Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.

''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. [[N. Sønset]], f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.

''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød, bnr. 2).]] Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til

''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på [[Bjuerød]] og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene ''Johan og Rolf Christiansen''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror

''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, g.m.Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1.Roger f. 1967 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit.Denne skogteigen,fikk bnr.30.
''Kjell Einar'' 1994—.

Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.

====Oppdatering 2012====
'''Besetning 1960-åra:''' 0 dyr.

Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.

Fjøs gjort om til verksted i 1990.

===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===

''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i [[Granasne]], d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. [[Ådne]], f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror

''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912''. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på [[Hynne,]] d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i [[Dalen]]. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på [[Bråvoll]]; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. ''Nils Amundsen'' kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til

''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn

''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. Stålerød kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til

''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av

''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Tor Anders Staffan Lindstrøm,'' f. 1956. ''Tor Anders Staffan Lindstrøm'',overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem til 1993.Da solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster ''Hilde Lindstrøm''og ''Knut Hammer'' f.1963 i Horten.Pelebas/maskinfører.3 barn. 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer f.1988 Tbg.bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer f.1990 Tbg. bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer f.1992 Tbg.bosatt Andebu.
År 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 til ''Knut Hammer''.
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''

Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grishus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.

Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.

Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Ø. Hallenstvedt, bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.

Det står ei stor eik som tuntre på gården.

Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.

Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak.Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.

===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til

''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på [[Ø. Gjermundrød]], d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i [[Ambjørnrød]], d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.

Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===

Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se [[Langevannstua]], [[Ø. Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til

''Nils Nilsen ca. 1863—96''. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på [[N. Sønset]], d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn

''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[N. Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til
''Mathias Larsen 1898—1904''.. Hadde tidligere vært i [[Øvre Heia]](V.Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på [[Bråvoll]], ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror

''Hans Kristian Mathisen 1918—37''. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, [[Tolsrød]], f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum (Nes, bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan i Høyjord]], bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas (Nes, bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', [[Tolsrød]], som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til

''Reidar Tolsrød 1939—70''. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, [[Ellefsrød]], f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:
1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu.Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''.
Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange.''Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur.Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.

Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Fra 1996,beitedyr og skogdrift.

===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===

''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til

''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.

''Kristen Andersen 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i [[Ambjørnrød]]. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i [[Trolldalen]]. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor [[Solstua]] (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===

''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn

''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård]]; de bodde i [[Sagrønningen]] (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på [[Ø. Høyjord]]; se bnr. r, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.

Mathilde (Tilla) Nøklegård.

''Kristian Abrahamsen ca. 1910—42''. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster ''Inga Bakke,'' g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn

''Harald Tveit 1953—74.'' F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moafeltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene ''Ragnar og Svein Tveit''; forpaktes av faren Harald Tveit.
I 1990 fradelte og solgte ''Ragnar og Svein Tveit''en skogteig på 128 mål , til [[Aranka Christiansen]]se bnr.1.
''Ragnar og Svein Tveit'' solgte i 1990 bnr.6 til ''Ruth Børresen og Erling Sem''.
''Ruth Børresen''f.1950 Sfj.Datter av Astri Bakkeland f.1915 i Våle d.2007 Sfj.og [[John H.Holtan]] f.1923 Tbg.d.1984 Sfj.
G.m Børre Børresen f.1946 Ulefoss d.1994.Ekts.oppl.3 barn.1.Thomas Børresen f.1971 Larvik g.m Kristin Vorvik f.1970 Trondheim.
bosatt Sfj.2.Heidi Børresen f.1972 Larvik g.m Finn Ødegård f.1968 Sfj.bosatt Sfj.3.[[Linda Børresen]]f.1975 Larvik , bosatt Bakkedammen Andebu.
''Erling Sem'' f.1947 Sfj.Sønn av Ragnhild Pettersen f.1915 Larvik d.1991 Sfj.og Erling Sem f.1903 Sfj. d.1979 Sfj.G.m.Nina
Asbjørnsen f.1949 Sfj.Ektesk.oppl.2 barn.1.Henning Andre Sem f.1976 Sfj.bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f.1977 Sfj.bosatt Oslo.

Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.

'''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år glt.

'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.

==== Oppdatering 2013 ====

Bnr. 6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.

Framhuset ble totalrenovert i 1991.Uthuset totalrenovert i 1992.Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.
Innlagt borrevann i 2005.

'''Besetning'''

Fra 1991-2003 2 hester.Fra 1996-2006 sauedrift. 30 vinterf.sau.Fra 2006 2 hest på beite.

===Sagrønningen===

Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).

Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, ''Bredine Sofie Johansdtr''., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på [[Bakke]] (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen ''Ole''.

I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Ø. Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).

Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på [[Ø. Nøklegård]], d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).

I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».

===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger.

===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til

''Ivar Iversen 1861—80.'' F. 1823 i [[S. Slettingdalen]], d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i [[Nedre Ambjørnrød]] (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til

''Kristian Nilsen 1880—98''. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. [[Stålerød,]] f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til

''Kristian Kristoffersen 1898—1912''. F. 1864 på [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], styrmann og skipsfører, drev også som bygdeslakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra [[Skarsholt]], f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, [[V. Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearb. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli [[(Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård''. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til ''Jacob Holtan'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

Kristian Kristoffersen Nøklegård.

I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til fru ''Dagny Jespersen'', Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til ''Johan Skaug'' (personalia, se [[Ø. Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg i Høyjord]], bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til

''Ingvald Næss'' 1950—. Kom hit fra [[V. Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910 d.1995, skogsarb., ug.
''Ingar Dagfinn Balto'' 1995—. F. 1950 i Porsanger. Sveiser. Kjøpte eiendommen av arvingene til ''Ingvald Næss''. Samboer med Elisabeth Helga Guse f.1952 Oslo.

Ny driftsbygging 2006. Hestehold.

===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til
''Bjarne Hynne'', [[Tolsrød]]. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.

===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===

Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. I3(s.d.).

===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===

Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd Gleditsch jr.'' I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''

===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.

===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===

Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.

===Bruksnr. 16, Knausen, Nøklegårdsvn. 46 (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer''solgte i 1996 bruksnr.16 og 17 ,til ''Ingar Dagfinn Balto''. Personalia se bruksnr. 8. Hytta ble i år 2000 godkjent som bolig.

=== Bruksnr.17,Snippen,Nøklegårdsvn.46 ===

Utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp''. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer''solgte i |996 eiendommen til''Ingar Dagfinn Balto''. Personalia se bnr.8.

===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen f. 1958 Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende. Sønn av Grethe Emilie f.1923 og Knut Larsen f. 1919.nSamboer med Ragna Haugan f. 1972 Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydal f.1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan f. 1951, bopel Haugan Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche f. 2002, 2. Johanne Haugan Gebeche f. 2007.

===Bruksnr. 19, Hauen Nøklegårdsvn.26 (skyld 10 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.Solgt i 2013 fra Inger Hagen og Torbjørn Hagen,til Frank Hansen og Pauline M.Ward.

===Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn.90===
Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''. ''Hans Kristian Olsen'', solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'' f. 1949 Holla kommune, adjunkt. Sønn av Mosse og Hans Sommerud, Vestfossen. Gift m. Jorun Sommerud f. 1947, fødested Rjukan. Datter av Erik og Anne Marie Grønskei, Gransherad. 3 barn. 1. Ingar Sommerud f. 1974 Tbg. Bosted Flateby. 2. Berit Sommerud f.1975 Tbg., gm. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge. 3. Åse Sommerud f. 1981 Tbg. gm. Bjørn Salte. Bosted Sandnes.

===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' f. 1967, distriktsleder betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk. oppl. 2 barn. 1. Mathea Christiansen f. 1998. 2. Einar Christiansen f. 1999.

===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Hilde Askedal Christiansen'' f. 1972 Tønsberg. (Personalia, se bnr.1). Gift 1.gang ,med Jan Petter Knutzen f. 1970 Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn. 1. Michael Alexander Knutzen f. 1991 Tønsberg. 2. Joachim Kristoffer
Knutzen f. 1993 Tønsberg. Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark. Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark. Ekteskapet oppløst.

===Bruksnr. 33, Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 til Tore Theodorsen.Solgt videre år 2004 til Anita Haugbjørg f. 1966 i Lørenskog,-miljøarbeider. Bygde hus her. 3 barn. 1. Mats Haugbjørg f.1987 Tbg. Bosatt Andebu. 2. Kim Haugbjørg Falleth f. 1900 Tbg. Bosatt Andebu , -far Svein Erik Falleth.
3. Simen Haugbjørg Falleth f. 1993 Tbg. Bosatt Andebu, -far Svein Erik Falleth.

==Husmenn==

''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til [[Ådnestua]], hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.

Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på [[Nøklegård-eie]]; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.

Damsrønningen var husm.plass under [[Ø. Nøklegård]] (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).

Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).

Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husmannsplass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.

Østre Nøklegård

2013-10-25T10:55:55Z

RuthB: /* Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre). */

'''56 Østre Nøklegård'''

'''Navnet''' uttales nø'kklegå'''l''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.

'''Bålag:'''
[[Ådne]], [[Bakke]], [[Ambjørnrød]], [[Tolsrød]], [[Nøklegård]], i gammel tid også [[Torp]].

'''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 7
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t, 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 5
| |
| | 3
| |
| |
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 2
| | 19
| |
| | 9
| |
| |
| | 104 skpd.
| | 1 ¼ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 12 ½ t havre, 13 ½ t poteter
| | 5 à 6 6 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 2
| | 15
| | 8
| | 7
| |
| |
| |
| | ¼ t hvete, 2 t bygg, 14 t havre, 13 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 9.
* 1904: 9.
* 1950: 19.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 11.
* 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til smålast.
* 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
* 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.

== Sag og kvern. ==

I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».

Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.

Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.

== Seter ==

Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.

== Eiere ==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.

== Brukere ==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar.

Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' f. ca. 1613, d. 1677, trolig svigersønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små.

En ''Anders'' bygsler så gården en kort tid, deretter følger

''Kristen Tollefssøn ca. 1685—1700.'' F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.

''Jens Olsen 1707—21'' er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også Skarsholt.) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til Gusland (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.

''Ole Jensen 1721—44.'' Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se Vestre Hotvedt, Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se Gusland. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Sivert Olsen 1744—86.'' F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i [[Gusland]]; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn

''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. [[Sukke]] (søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på [[Tolsrød]], 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til Tolsrød (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,

''Nils Sivertsen 1798—1809''. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. [[Langebrekke]], f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen [[Sletholt]] mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.

''Guttorm Jakobsen 1811—21''. F. 1774 på M. [[Sønset]], d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.

''Nils Nilsen 1817—51''. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i [[Sagrønningen]]. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).

=== Bruk 2 ===

''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. [[Kjærås]], f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. [[Ådne]], f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i [[Nedre Ambjørnrød]]. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn

''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på [[Døvle]]. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. [[Skarsholt,]] f. 1779. Ingen barn. Kom siden til Skarsholt (se d.g., Bruk 2) og så til [[Ø. Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[V. Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til

''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[V. Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i [[Sagrønningen]], g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. [[Hallenstved]]t, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. [[Ø. Nøklegård]] (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. [[Sjue]], f. 1811; de ble husmannsfolk i [[Saga u. Ø. Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[V. Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen V. [[Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).

=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===

''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til

''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[V. Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.

''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. [[N. Sønset]], f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.

''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød, bnr. 2).]] Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til

''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på [[Bjuerød]] og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene ''Johan og Rolf Christiansen''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror

''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, g.m.Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1.Roger f. 1967 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit.Denne skogteigen,fikk bnr.30.
''Kjell Einar'' 1994—.

Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.

====Oppdatering 2012====
'''Besetning 1960-åra:''' 0 dyr.

Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.

Fjøs gjort om til verksted i 1990.

===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===

''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i [[Granasne]], d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. [[Ådne]], f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror

''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912''. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på [[Hynne,]] d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i [[Dalen]]. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på [[Bråvoll]]; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. ''Nils Amundsen'' kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til

''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn

''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. Stålerød kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til

''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av

''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Tor Anders Staffan Lindstrøm,'' f. 1956. ''Tor Anders Staffan Lindstrøm'',overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem til 1993.Da solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster ''Hilde Lindstrøm''og ''Knut Hammer'' f.1963 i Horten.Pelebas/maskinfører.3 barn. 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer f.1988 Tbg.bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer f.1990 Tbg. bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer f.1992 Tbg.bosatt Andebu.
År 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 til ''Knut Hammer''.
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''

Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grishus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.

Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.

Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Ø. Hallenstvedt, bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.

Det står ei stor eik som tuntre på gården.

Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.

Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak.Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.

===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til

''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på [[Ø. Gjermundrød]], d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i [[Ambjørnrød]], d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.

Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===

Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se [[Langevannstua]], [[Ø. Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til

''Nils Nilsen ca. 1863—96''. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på [[N. Sønset]], d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn

''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[N. Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til
''Mathias Larsen 1898—1904''.. Hadde tidligere vært i [[Øvre Heia]](V.Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på [[Bråvoll]], ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror

''Hans Kristian Mathisen 1918—37''. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, [[Tolsrød]], f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum (Nes, bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan i Høyjord]], bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas (Nes, bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', [[Tolsrød]], som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til

''Reidar Tolsrød 1939—70''. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, [[Ellefsrød]], f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:
1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu.Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''.
Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange.''Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur.Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.

Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Fra 1996,beitedyr og skogdrift.

===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===

''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til

''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.

''Kristen Andersen 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i [[Ambjørnrød]]. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i [[Trolldalen]]. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor [[Solstua]] (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===

''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn

''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård]]; de bodde i [[Sagrønningen]] (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på [[Ø. Høyjord]]; se bnr. r, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.

Mathilde (Tilla) Nøklegård.

''Kristian Abrahamsen ca. 1910—42''. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster ''Inga Bakke,'' g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn

''Harald Tveit 1953—74.'' F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moafeltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene ''Ragnar og Svein Tveit''; forpaktes av faren Harald Tveit.
I 1990 fradelte og solgte ''Ragnar og Svein Tveit''en skogteig på 128 mål , til [[Aranka Christiansen]]se bnr.1.
''Ragnar og Svein Tveit'' solgte i 1990 bnr.6 til ''Ruth Børresen og Erling Sem''.
''Ruth Børresen''f.1950 Sfj.Datter av Astri Bakkeland f.1915 i Våle d.2007 Sfj.og [[John H.Holtan]] f.1923 Tbg.d.1984 Sfj.
G.m Børre Børresen f.1946 Ulefoss d.1994.Ekts.oppl.3 barn.1.Thomas Børresen f.1971 Larvik g.m Kristin Vorvik f.1970 Trondheim.
bosatt Sfj.2.Heidi Børresen f.1972 Larvik g.m Finn Ødegård f.1968 Sfj.bosatt Sfj.3.[[Linda Børresen]]f.1975 Larvik , bosatt Bakkedammen Andebu.
''Erling Sem'' f.1947 Sfj.Sønn av Ragnhild Pettersen f.1915 Larvik d.1991 Sfj.og Erling Sem f.1903 Sfj. d.1979 Sfj.G.m.Nina
Asbjørnsen f.1949 Sfj.Ektesk.oppl.2 barn.1.Henning Andre Sem f.1976 Sfj.bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f.1977 Sfj.bosatt Oslo.

Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.

'''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år glt.

'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.

==== Oppdatering 2013 ====

Bnr. 6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.

Framhuset ble totalrenovert i 1991.Uthuset totalrenovert i 1992.Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.
Innlagt borrevann i 2005.

'''Besetning'''

Fra 1991-2003 2 hester.Fra 1996-2006 sauedrift. 30 vinterf.sau.Fra 2006 2 hest på beite.

===Sagrønningen===

Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).

Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, ''Bredine Sofie Johansdtr''., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på [[Bakke]] (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen ''Ole''.

I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Ø. Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).

Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på [[Ø. Nøklegård]], d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).

I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».

===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger.

===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til

''Ivar Iversen 1861—80.'' F. 1823 i [[S. Slettingdalen]], d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i [[Nedre Ambjørnrød]] (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til

''Kristian Nilsen 1880—98''. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. [[Stålerød,]] f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til

''Kristian Kristoffersen 1898—1912''. F. 1864 på [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], styrmann og skipsfører, drev også som bygdeslakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra [[Skarsholt]], f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, [[V. Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearb. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli [[(Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård''. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til ''Jacob Holtan'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

Kristian Kristoffersen Nøklegård.

I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til fru ''Dagny Jespersen'', Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til ''Johan Skaug'' (personalia, se [[Ø. Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg i Høyjord]], bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til

''Ingvald Næss'' 1950—. Kom hit fra [[V. Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910 d.1995, skogsarb., ug.
''Ingar Dagfinn Balto'' 1995—. F. 1950 i Porsanger. Sveiser. Kjøpte eiendommen av arvingene til ''Ingvald Næss''. Samboer med Elisabeth Helga Guse f.1952 Oslo.

Ny driftsbygging 2006. Hestehold.

===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til
''Bjarne Hynne'', [[Tolsrød]]. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.

===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===

Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. I3(s.d.).

===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===

Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd Gleditsch jr.'' I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''

===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.

===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===

Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.

===Bruksnr. 16, Knausen, Nøklegårdsvn. 46 (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer''solgte i 1996 bruksnr.16 og 17 ,til ''Ingar Dagfinn Balto''. Personalia se bruksnr. 8. Hytta ble i år 2000 godkjent som bolig.

=== Bruksnr.17,Snippen,Nøklegårdsvn.46 ===

Utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp''. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer''solgte i |996 eiendommen til''Ingar Dagfinn Balto''. Personalia se bnr.8.

===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen f. 1958 Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende. Sønn av Grethe Emilie f.1923 og Knut Larsen f. 1919.nSamboer med Ragna Haugan f. 1972 Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydal f.1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan f. 1951, bopel Haugan Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche f. 2002, 2. Johanne Haugan Gebeche f. 2007.

===Bruksnr. 19, Hauen Nøklegårdsvn.26 (skyld 10 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.Solgt i 2013 fra Inger Hagen og Torbjørn Hagen,til Frank Hansen og Pauline M.Ward.

===Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn.90===
Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''. ''Hans Kristian Olsen'', solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'' f. 1949 Holla kommune, adjunkt. Sønn av Mosse og Hans Sommerud, Vestfossen. Gift m. Jorun Sommerud f. 1947, fødested Rjukan. Datter av Erik og Anne Marie Grønskei, Gransherad. 3 barn. 1. Ingar Sommerud f. 1974 Tbg. Bosted Flateby. 2. Berit Sommerud f.1975 Tbg., gm. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge. 3. Åse Sommerud f. 1981 Tbg. gm. Bjørn Salte. Bosted Sandnes.

===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' f. 1967, distriktsleder betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk. oppl. 2 barn. 1. Mathea Christiansen f. 1998. 2. Einar Christiansen f. 1999.

===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Hilde Askedal Christiansen'' f. 1972 Tønsberg. (Personalia, se bnr.1). Gift 1.gang ,med Jan Petter Knutzen f. 1970 Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn. 1. Michael Alexander Knutzen f. 1991 Tønsberg. 2. Joachim Kristoffer
Knutzen f. 1993 Tønsberg. Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark. Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark. Ekteskapet oppløst.

===Bruksnr. 33, Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 til Tore Theodorsen.Solgt videre år 2004 til Anita Haugbjørg f. 1966 i Lørenskog,-miljøarbeider. Bygde hus her. 3 barn. 1. Mats Haugbjørg f.1987 Tbg. Bosatt Andebu. 2. Kim Haugbjørg Falleth f. 1900 Tbg. Bosatt Andebu , -far Svein Erik Falleth.
3. Simen Haugbjørg Falleth f. 1993 Tbg. Bosatt Andebu, -far Svein Erik Falleth.

==Husmenn==

''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til [[Ådnestua]], hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.

Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på [[Nøklegård-eie]]; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.

Damsrønningen var husm.plass under [[Ø. Nøklegård]] (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).

Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).

Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husmannsplass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.

Østre Nøklegård

2013-10-25T10:55:12Z

RuthB: /* Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre). */

'''56 Østre Nøklegård'''

'''Navnet''' uttales nø'kklegå'''l''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.

'''Bålag:'''
[[Ådne]], [[Bakke]], [[Ambjørnrød]], [[Tolsrød]], [[Nøklegård]], i gammel tid også [[Torp]].

'''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 7
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t, 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 5
| |
| | 3
| |
| |
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 2
| | 19
| |
| | 9
| |
| |
| | 104 skpd.
| | 1 ¼ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 12 ½ t havre, 13 ½ t poteter
| | 5 à 6 6 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 2
| | 15
| | 8
| | 7
| |
| |
| |
| | ¼ t hvete, 2 t bygg, 14 t havre, 13 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 9.
* 1904: 9.
* 1950: 19.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 11.
* 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til smålast.
* 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
* 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.

== Sag og kvern. ==

I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».

Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.

Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.

== Seter ==

Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.

== Eiere ==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.

== Brukere ==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar.

Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' f. ca. 1613, d. 1677, trolig svigersønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små.

En ''Anders'' bygsler så gården en kort tid, deretter følger

''Kristen Tollefssøn ca. 1685—1700.'' F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.

''Jens Olsen 1707—21'' er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også Skarsholt.) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til Gusland (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.

''Ole Jensen 1721—44.'' Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se Vestre Hotvedt, Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se Gusland. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Sivert Olsen 1744—86.'' F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i [[Gusland]]; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn

''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. [[Sukke]] (søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på [[Tolsrød]], 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til Tolsrød (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,

''Nils Sivertsen 1798—1809''. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. [[Langebrekke]], f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen [[Sletholt]] mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.

''Guttorm Jakobsen 1811—21''. F. 1774 på M. [[Sønset]], d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.

''Nils Nilsen 1817—51''. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i [[Sagrønningen]]. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).

=== Bruk 2 ===

''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. [[Kjærås]], f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. [[Ådne]], f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i [[Nedre Ambjørnrød]]. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn

''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på [[Døvle]]. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. [[Skarsholt,]] f. 1779. Ingen barn. Kom siden til Skarsholt (se d.g., Bruk 2) og så til [[Ø. Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[V. Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til

''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[V. Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i [[Sagrønningen]], g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. [[Hallenstved]]t, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. [[Ø. Nøklegård]] (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. [[Sjue]], f. 1811; de ble husmannsfolk i [[Saga u. Ø. Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[V. Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen V. [[Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).

=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===

''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til

''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[V. Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.

''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. [[N. Sønset]], f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.

''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød, bnr. 2).]] Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til

''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på [[Bjuerød]] og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene ''Johan og Rolf Christiansen''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror

''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, g.m.Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1.Roger f. 1967 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit.Denne skogteigen,fikk bnr.30.
''Kjell Einar'' 1994—.

Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.

====Oppdatering 2012====
'''Besetning 1960-åra:''' 0 dyr.

Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.

Fjøs gjort om til verksted i 1990.

===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===

''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i [[Granasne]], d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. [[Ådne]], f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror

''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912''. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på [[Hynne,]] d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i [[Dalen]]. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på [[Bråvoll]]; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. ''Nils Amundsen'' kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til

''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn

''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. Stålerød kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til

''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av

''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Tor Anders Staffan Lindstrøm,'' f. 1956. ''Tor Anders Staffan Lindstrøm'',overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem til 1993.Da solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster ''Hilde Lindstrøm''og ''Knut Hammer'' f.1963 i Horten.Pelebas/maskinfører.3 barn. 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer f.1988 Tbg.bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer f.1990 Tbg. bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer f.1992 Tbg.bosatt Andebu.
År 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 til ''Knut Hammer''.
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''

Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grishus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.

Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.

Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Ø. Hallenstvedt, bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.

Det står ei stor eik som tuntre på gården.

Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.

Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak.Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.

===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til

''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på [[Ø. Gjermundrød]], d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i [[Ambjørnrød]], d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.

Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===

Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se [[Langevannstua]], [[Ø. Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til

''Nils Nilsen ca. 1863—96''. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på [[N. Sønset]], d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn

''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[N. Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til
''Mathias Larsen 1898—1904''.. Hadde tidligere vært i [[Øvre Heia]](V.Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på [[Bråvoll]], ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror

''Hans Kristian Mathisen 1918—37''. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, [[Tolsrød]], f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum (Nes, bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan i Høyjord]], bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas (Nes, bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', [[Tolsrød]], som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til

''Reidar Tolsrød 1939—70''. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, [[Ellefsrød]], f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:
1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu.Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''.
Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange.''Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur.Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.

Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Fra 1996,beitedyr og skogdrift.

===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===

''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til

''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.

''Kristen Andersen 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i [[Ambjørnrød]]. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i [[Trolldalen]]. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor [[Solstua]] (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===

''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn

''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård]]; de bodde i [[Sagrønningen]] (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på [[Ø. Høyjord]]; se bnr. r, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.

Mathilde (Tilla) Nøklegård.

''Kristian Abrahamsen ca. 1910—42''. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster ''Inga Bakke,'' g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn

''Harald Tveit 1953—74.'' F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moafeltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene ''Ragnar og Svein Tveit''; forpaktes av faren Harald Tveit.
I 1990 fradelte og solgte ''Ragnar og Svein Tveit''en skogteig på 128 mål , til [[Aranka Christiansen]]se bnr.1.
''Ragnar og Svein Tveit'' solgte i 1990 bnr.6 til ''Ruth Børresen og Erling Sem''.
''Ruth Børresen''f.1950 Sfj.Datter av Astri Bakkeland f.1915 i Våle d.2007 Sfj.og [[John H.Holtan]] f.1923 Tbg.d.1984 Sfj.
G.m Børre Børresen f.1946 Ulefoss d.1994.Ekts.oppl.3 barn.1.Thomas Børresen f.1971 Larvik g.m Kristin Vorvik f.1970 Trondheim.
bosatt Sfj.2.Heidi Børresen f.1972 Larvik g.m Finn Ødegård f.1968 Sfj.bosatt Sfj.3.[[Linda Børresen]]f.1975 Larvik , bosatt Bakkedammen Andebu.
''Erling Sem'' f.1947 Sfj.Sønn av Ragnhild Pettersen f.1915 Larvik d.1991 Sfj.og Erling Sem f.1903 Sfj. d.1979 Sfj.G.m.Nina
Asbjørnsen f.1949 Sfj.Ektesk.oppl.2 barn.1.Henning Andre Sem f.1976 Sfj.bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f.1977 Sfj.bosatt Oslo.

Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.

'''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år glt.

'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.

==== Oppdatering 2013 ====

Bnr. 6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.

Framhuset ble totalrenovert i 1991.Uthuset totalrenovert i 1992.Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.
Innlagt borrevann i 2005.

'''Besetning'''

Fra 1991-2003 2 hester.Fra 1996-2006 sauedrift. 30 vinterf.sau.Fra 2006 2 hest på beite.

===Sagrønningen===

Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).

Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, ''Bredine Sofie Johansdtr''., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på [[Bakke]] (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen ''Ole''.

I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Ø. Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).

Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på [[Ø. Nøklegård]], d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).

I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».

===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger.

===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til

''Ivar Iversen 1861—80.'' F. 1823 i [[S. Slettingdalen]], d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i [[Nedre Ambjørnrød]] (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til

''Kristian Nilsen 1880—98''. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. [[Stålerød,]] f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til

''Kristian Kristoffersen 1898—1912''. F. 1864 på [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], styrmann og skipsfører, drev også som bygdeslakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra [[Skarsholt]], f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, [[V. Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearb. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli [[(Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård''. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til ''Jacob Holtan'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

Kristian Kristoffersen Nøklegård.

I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til fru ''Dagny Jespersen'', Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til ''Johan Skaug'' (personalia, se [[Ø. Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg i Høyjord]], bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til

''Ingvald Næss'' 1950—. Kom hit fra [[V. Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910 d.1995, skogsarb., ug.
''Ingar Dagfinn Balto'' 1995—. F. 1950 i Porsanger. Sveiser. Kjøpte eiendommen av arvingene til ''Ingvald Næss''. Samboer med Elisabeth Helga Guse f.1952 Oslo.

Ny driftsbygging 2006. Hestehold.

===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til
''Bjarne Hynne'', [[Tolsrød]]. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.

===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===

Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. I3(s.d.).

===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===

Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd Gleditsch jr.'' I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''

===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.

===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===

Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.

===Bruksnr. 16, Knausen, Nøklegårdsvn. 46 (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer''solgte i 1996 bruksnr.16 og 17 ,til ''Ingar Dagfinn Balto''. Personalia se bruksnr. 8. Hytta ble i år 2000 godkjent som bolig.

=== Bruksnr.17,Snippen,Nøklegårdsvn.46 ===

Utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp''. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer''solgte i |996 eiendommen til''Ingar Dagfinn Balto''. Personalia se bnr.8.

===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen f. 1958 Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende. Sønn av Grethe Emilie f.1923 og Knut Larsen f. 1919.nSamboer med Ragna Haugan f. 1972 Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydal f.1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan f. 1951, bopel Haugan Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche f. 2002, 2. Johanne Haugan Gebeche f. 2007.

===Bruksnr. 19, Hauen Nøklegårdsvn.26 (skyld 10 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.Solgt i 2013 fra Inger Hagen og Torbjørn Hagen,til Frank Hansen og Pauline M.Ward.

===Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn.90===
Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''. ''Hans Kristian Olsen'', solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'' f. 1949 Holla kommune, adjunkt. Sønn av Mosse og Hans Sommerud, Vestfossen. Gift m. Jorun Sommerud f. 1947, fødested Rjukan. Datter av Erik og Anne Marie Grønskei, Gransherad. 3 barn. 1. Ingar Sommerud f. 1974 Tbg. Bosted Flateby. 2. Berit Sommerud f.1975 Tbg., gm. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge. 3. Åse Sommerud f. 1981 Tbg. gm. Bjørn Salte. Bosted Sandnes.

===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' f. 1967, distriktsleder betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk. oppl. 2 barn. 1. Mathea Christiansen f. 1998. 2. Einar Christiansen f. 1999.

===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Hilde Askedal Christiansen'' f. 1972 Tønsberg. (Personalia, se bnr.1). Gift 1.gang ,med Jan Petter Knutzen f. 1970 Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn. 1. Michael Alexander Knutzen f. 1991 Tønsberg. 2. Joachim Kristoffer
Knutzen f. 1993 Tønsberg. Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark. Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark. Ekteskapet oppløst.

===Bruksnr. 33, Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 til Tore Theodorsen.Solgt videre år 2004 til Anita Haugbjørg f. 1966 i Lørenskog,-miljøarbeider. Bygde hus her. 3 barn. 1. Mats Haugbjørg f.1987 Tbg. Bosatt Andebu. 2. Kim Haugbjørg Falleth f. 1900 Tbg. Bosatt Andebu , -far Svein Erik Falleth.
3. Simen Haugbjørg Falleth f. 1993 Tbg. Bosatt Andebu, -far Svein Erik Falleth.

==Husmenn==

''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til [[Ådnestua]], hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.

Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på [[Nøklegård-eie]]; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.

Damsrønningen var husm.plass under [[Ø. Nøklegård]] (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).

Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).

Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husmannsplass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.

Østre Nøklegård

2013-10-25T10:54:30Z

RuthB: /* Bruksnr. 9 (skyld 17 øre) */

'''56 Østre Nøklegård'''

'''Navnet''' uttales nø'kklegå'''l''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.

'''Bålag:'''
[[Ådne]], [[Bakke]], [[Ambjørnrød]], [[Tolsrød]], [[Nøklegård]], i gammel tid også [[Torp]].

'''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 7
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t, 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 5
| |
| | 3
| |
| |
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 2
| | 19
| |
| | 9
| |
| |
| | 104 skpd.
| | 1 ¼ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 12 ½ t havre, 13 ½ t poteter
| | 5 à 6 6 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 2
| | 15
| | 8
| | 7
| |
| |
| |
| | ¼ t hvete, 2 t bygg, 14 t havre, 13 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 9.
* 1904: 9.
* 1950: 19.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 11.
* 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til smålast.
* 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
* 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.

== Sag og kvern. ==

I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».

Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.

Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.

== Seter ==

Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.

== Eiere ==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.

== Brukere ==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar.

Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' f. ca. 1613, d. 1677, trolig svigersønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små.

En ''Anders'' bygsler så gården en kort tid, deretter følger

''Kristen Tollefssøn ca. 1685—1700.'' F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.

''Jens Olsen 1707—21'' er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også Skarsholt.) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til Gusland (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.

''Ole Jensen 1721—44.'' Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se Vestre Hotvedt, Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se Gusland. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Sivert Olsen 1744—86.'' F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i [[Gusland]]; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn

''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. [[Sukke]] (søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på [[Tolsrød]], 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til Tolsrød (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,

''Nils Sivertsen 1798—1809''. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. [[Langebrekke]], f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen [[Sletholt]] mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.

''Guttorm Jakobsen 1811—21''. F. 1774 på M. [[Sønset]], d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.

''Nils Nilsen 1817—51''. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i [[Sagrønningen]]. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).

=== Bruk 2 ===

''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. [[Kjærås]], f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. [[Ådne]], f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i [[Nedre Ambjørnrød]]. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn

''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på [[Døvle]]. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. [[Skarsholt,]] f. 1779. Ingen barn. Kom siden til Skarsholt (se d.g., Bruk 2) og så til [[Ø. Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[V. Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til

''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[V. Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i [[Sagrønningen]], g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. [[Hallenstved]]t, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. [[Ø. Nøklegård]] (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. [[Sjue]], f. 1811; de ble husmannsfolk i [[Saga u. Ø. Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[V. Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen V. [[Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).

=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===

''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til

''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[V. Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.

''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. [[N. Sønset]], f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.

''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød, bnr. 2).]] Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til

''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på [[Bjuerød]] og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene ''Johan og Rolf Christiansen''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror

''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, g.m.Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1.Roger f. 1967 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit.Denne skogteigen,fikk bnr.30.
''Kjell Einar'' 1994—.

Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.

====Oppdatering 2012====
'''Besetning 1960-åra:''' 0 dyr.

Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.

Fjøs gjort om til verksted i 1990.

===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===

''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i [[Granasne]], d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. [[Ådne]], f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror

''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912''. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på [[Hynne,]] d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i [[Dalen]]. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på [[Bråvoll]]; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. ''Nils Amundsen'' kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til

''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn

''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. Stålerød kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til

''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av

''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Tor Anders Staffan Lindstrøm,'' f. 1956. ''Tor Anders Staffan Lindstrøm'',overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem til 1993.Da solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster ''Hilde Lindstrøm''og ''Knut Hammer'' f.1963 i Horten.Pelebas/maskinfører.3 barn. 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer f.1988 Tbg.bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer f.1990 Tbg. bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer f.1992 Tbg.bosatt Andebu.
År 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 til ''Knut Hammer''.
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''

Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grishus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.

Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.

Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Ø. Hallenstvedt, bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.

Det står ei stor eik som tuntre på gården.

Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.

Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak.Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.

===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til

''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på [[Ø. Gjermundrød]], d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i [[Ambjørnrød]], d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.

Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===

Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se [[Langevannstua]], [[Ø. Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til

''Nils Nilsen ca. 1863—96''. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på [[N. Sønset]], d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn

''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[N. Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til
''Mathias Larsen 1898—1904''.. Hadde tidligere vært i [[Øvre Heia]](V.Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på [[Bråvoll]], ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror

''Hans Kristian Mathisen 1918—37''. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, [[Tolsrød]], f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum (Nes, bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan i Høyjord]], bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas (Nes, bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', [[Tolsrød]], som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til

''Reidar Tolsrød 1939—70''. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, [[Ellefsrød]], f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:
1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu.Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''.
Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange.''Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur.Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.

Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Fra 1996,beitedyr og skogdrift.

===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===

''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til

''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.

''Kristen Andersen 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i [[Ambjørnrød]]. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i [[Trolldalen]]. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor [[Solstua]] (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===

''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn

''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård]]; de bodde i [[Sagrønningen]] (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på [[Ø. Høyjord]]; se bnr. r, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.

Mathilde (Tilla) Nøklegård.

''Kristian Abrahamsen ca. 1910—42''. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster ''Inga Bakke,'' g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn

''Harald Tveit 1953—74.'' F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moafeltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene ''Ragnar og Svein Tveit''; forpaktes av faren Harald Tveit.
I 1990 fradelte og solgte ''Ragnar og Svein Tveit''en skogteig på 128 mål , til [[Aranka Christiansen]]se bnr.1.
''Ragnar og Svein Tveit'' solgte i 1990 bnr.6 til ''Ruth Børresen og Erling Sem''.
''Ruth Børresen''f.1950 Sfj.Datter av Astri Bakkeland f.1915 i Våle d.2007 Sfj.og [[John H.Holtan]] f.1923 Tbg.d.1984 Sfj.
G.m Børre Børresen f.1946 Ulefoss d.1994.Ekts.oppl.3 barn.1.Thomas Børresen f.1971 Larvik g.m Kristin Vorvik f.1970 Trondheim.
bosatt Sfj.2.Heidi Børresen f.1972 Larvik g.m Finn Ødegård f.1968 Sfj.bosatt Sfj.3.[[Linda Børresen]]f.1975 Larvik , bosatt Bakkedammen Andebu.
''Erling Sem'' f.1947 Sfj.Sønn av Ragnhild Pettersen f.1915 Larvik d.1991 Sfj.og Erling Sem f.1903 Sfj. d.1979 Sfj.G.m.Nina
Asbjørnsen f.1949 Sfj.Ektesk.oppl.2 barn.1.Henning Andre Sem f.1976 Sfj.bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f.1977 Sfj.bosatt Oslo.

Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.

'''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år glt.

'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.

==== Oppdatering 2013 ====

Bnr. 6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.

Framhuset ble totalrenovert i 1991.Uthuset totalrenovert i 1992.Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.
Innlagt borrevann i 2005.

'''Besetning'''

Fra 1991-2003 2 hester.Fra 1996-2006 sauedrift. 30 vinterf.sau.Fra 2006 2 hest på beite.

===Sagrønningen===

Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).

Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, ''Bredine Sofie Johansdtr''., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på [[Bakke]] (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen ''Ole''.

I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Ø. Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).

Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på [[Ø. Nøklegård]], d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).

I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».

===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger.

===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til

''Ivar Iversen 1861—80.'' F. 1823 i [[S. Slettingdalen]], d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i [[Nedre Ambjørnrød]] (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til

''Kristian Nilsen 1880—98''. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. [[Stålerød,]] f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til

''Kristian Kristoffersen 1898—1912''. F. 1864 på [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], styrmann og skipsfører, drev også som bygdeslakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra [[Skarsholt]], f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, [[V. Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearb. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli [[(Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård''. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til ''Jacob Holtan'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

Kristian Kristoffersen Nøklegård.

I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til fru ''Dagny Jespersen'', Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til ''Johan Skaug'' (personalia, se [[Ø. Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg i Høyjord]], bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til

''Ingvald Næss'' 1950—. Kom hit fra [[V. Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910 d.1995, skogsarb., ug.
''Ingar Dagfinn Balto'' 1995—. F. 1950 i Porsanger. Sveiser. Kjøpte eiendommen av arvingene til ''Ingvald Næss''. Samboer med Elisabeth Helga Guse f.1952 Oslo.

Ny driftsbygging 2006. Hestehold.

===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til
''Bjarne Hynne'', [[Tolsrød]]. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.

===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===

Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. I3(s.d.).

===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===

Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd Gleditsch jr.'' I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''

===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.

===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===

Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.

===Bruksnr. 16, Knausen, Nøklegårdsvn. 46 (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer''solgte i 1996 bruksnr.16 og 17 ,til ''Ingar Dagfinn Balto''. Personalia se bruksnr. 8. Hytta ble i år 2000 godkjent som bolig.

=== Bruksnr.17,Snippen,Nøklegårdsvn.46 ===

Utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp''. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer''solgte i |996 eiendommen til''Ingar Dagfinn Balto''. Personalia se bnr.8.

===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen f. 1958 Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende. Sønn av Grethe Emilie f.1923 og Knut Larsen f. 1919.nSamboer med Ragna Haugan f. 1972 Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydal f.1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan f. 1951, bopel Haugan Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche f. 2002, 2. Johanne Haugan Gebeche f. 2007.

===Bruksnr. 19, Hauen Nøklegårdsvn.26 (skyld 10 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.Solgt i 2013 fra Inger Hagen og Torbjørn Hagen,til Frank Hansen og Pauline M.Ward.

===Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn.90===
Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''. ''Hans Kristian Olsen'', solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'' f. 1949 Holla kommune, adjunkt. Sønn av Mosse og Hans Sommerud, Vestfossen. Gift m. Jorun Sommerud f. 1947, fødested Rjukan. Datter av Erik og Anne Marie Grønskei, Gransherad. 3 barn. 1. Ingar Sommerud f. 1974 Tbg. Bosted Flateby. 2. Berit Sommerud f.1975 Tbg., gm. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge. 3. Åse Sommerud f. 1981 Tbg. gm. Bjørn Salte. Bosted Sandnes.

===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' f. 1967, distriktsleder betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk. oppl. 2 barn. 1. Mathea Christiansen f. 1998. 2. Einar Christiansen f. 1999.

===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Hilde Askedal Christiansen'' f. 1972 Tønsberg. (Personalia, se bnr.1). Gift 1.gang ,med Jan Petter Knutzen f. 1970 Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn. 1. Michael Alexander Knutzen f. 1991 Tønsberg. 2. Joachim Kristoffer
Knutzen f. 1993 Tønsberg. Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark. Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark. Ekteskapet oppløst.

===Bruksnr. 33, Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 til Tore Theodorsen.Solgt videre år 2004 til Anita Haugbjørg f. 1966 i Lørenskog,-miljøarbeider. Bygde hus her. 3 barn. 1. Mats Haugbjørg f.1987 Tbg. Bosatt Andebu. 2. Kim Haugbjørg Falleth f. 1900 Tbg. Bosatt Andebu , -far Svein Erik Falleth.
3. Simen Haugbjørg Falleth f. 1993 Tbg. Bosatt Andebu, -far Svein Erik Falleth.

==Husmenn==

''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til [[Ådnestua]], hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.

Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på [[Nøklegård-eie]]; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.

Damsrønningen var husm.plass under [[Ø. Nøklegård]] (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).

Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).

Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husmannsplass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.

Østre Nøklegård

2013-10-25T10:53:04Z

RuthB: /* Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre). */

'''56 Østre Nøklegård'''

'''Navnet''' uttales nø'kklegå'''l''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.

'''Bålag:'''
[[Ådne]], [[Bakke]], [[Ambjørnrød]], [[Tolsrød]], [[Nøklegård]], i gammel tid også [[Torp]].

'''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 7
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t, 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 5
| |
| | 3
| |
| |
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 2
| | 19
| |
| | 9
| |
| |
| | 104 skpd.
| | 1 ¼ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 12 ½ t havre, 13 ½ t poteter
| | 5 à 6 6 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 2
| | 15
| | 8
| | 7
| |
| |
| |
| | ¼ t hvete, 2 t bygg, 14 t havre, 13 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 9.
* 1904: 9.
* 1950: 19.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 11.
* 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til smålast.
* 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
* 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.

== Sag og kvern. ==

I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».

Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.

Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.

== Seter ==

Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.

== Eiere ==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.

== Brukere ==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar.

Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' f. ca. 1613, d. 1677, trolig svigersønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små.

En ''Anders'' bygsler så gården en kort tid, deretter følger

''Kristen Tollefssøn ca. 1685—1700.'' F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.

''Jens Olsen 1707—21'' er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også Skarsholt.) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til Gusland (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.

''Ole Jensen 1721—44.'' Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se Vestre Hotvedt, Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se Gusland. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Sivert Olsen 1744—86.'' F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i [[Gusland]]; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn

''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. [[Sukke]] (søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på [[Tolsrød]], 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til Tolsrød (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,

''Nils Sivertsen 1798—1809''. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. [[Langebrekke]], f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen [[Sletholt]] mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.

''Guttorm Jakobsen 1811—21''. F. 1774 på M. [[Sønset]], d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.

''Nils Nilsen 1817—51''. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i [[Sagrønningen]]. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).

=== Bruk 2 ===

''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. [[Kjærås]], f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. [[Ådne]], f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i [[Nedre Ambjørnrød]]. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn

''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på [[Døvle]]. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. [[Skarsholt,]] f. 1779. Ingen barn. Kom siden til Skarsholt (se d.g., Bruk 2) og så til [[Ø. Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[V. Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til

''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[V. Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i [[Sagrønningen]], g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. [[Hallenstved]]t, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. [[Ø. Nøklegård]] (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. [[Sjue]], f. 1811; de ble husmannsfolk i [[Saga u. Ø. Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[V. Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen V. [[Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).

=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===

''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til

''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[V. Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.

''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. [[N. Sønset]], f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.

''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød, bnr. 2).]] Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til

''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på [[Bjuerød]] og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene ''Johan og Rolf Christiansen''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror

''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, g.m.Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1.Roger f. 1967 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit.Denne skogteigen,fikk bnr.30.
''Kjell Einar'' 1994—.

Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.

====Oppdatering 2012====
'''Besetning 1960-åra:''' 0 dyr.

Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.

Fjøs gjort om til verksted i 1990.

===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===

''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i [[Granasne]], d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. [[Ådne]], f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror

''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912''. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på [[Hynne,]] d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i [[Dalen]]. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på [[Bråvoll]]; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. ''Nils Amundsen'' kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til

''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn

''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. Stålerød kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til

''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av

''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Tor Anders Staffan Lindstrøm,'' f. 1956. ''Tor Anders Staffan Lindstrøm'',overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem til 1993.Da solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster ''Hilde Lindstrøm''og ''Knut Hammer'' f.1963 i Horten.Pelebas/maskinfører.3 barn. 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer f.1988 Tbg.bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer f.1990 Tbg. bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer f.1992 Tbg.bosatt Andebu.
År 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 til ''Knut Hammer''.
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''

Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grishus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.

Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.

Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Ø. Hallenstvedt, bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.

Det står ei stor eik som tuntre på gården.

Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.

Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak.Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.

===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til

''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på [[Ø. Gjermundrød]], d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i [[Ambjørnrød]], d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.

Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===

Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se [[Langevannstua]], [[Ø. Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til

''Nils Nilsen ca. 1863—96''. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på [[N. Sønset]], d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn

''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[N. Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til
''Mathias Larsen 1898—1904''.. Hadde tidligere vært i [[Øvre Heia]](V.Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på [[Bråvoll]], ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror

''Hans Kristian Mathisen 1918—37''. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, [[Tolsrød]], f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum (Nes, bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan i Høyjord]], bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas (Nes, bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', [[Tolsrød]], som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til

''Reidar Tolsrød 1939—70''. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, [[Ellefsrød]], f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:
1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu.Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''.
Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange.''Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur.Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.

Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Fra 1996,beitedyr og skogdrift.

===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===

''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til

''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.

''Kristen Andersen 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i [[Ambjørnrød]]. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i [[Trolldalen]]. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor [[Solstua]] (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===

''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn

''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård]]; de bodde i [[Sagrønningen]] (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på [[Ø. Høyjord]]; se bnr. r, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.

Mathilde (Tilla) Nøklegård.

''Kristian Abrahamsen ca. 1910—42''. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster ''Inga Bakke,'' g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn

''Harald Tveit 1953—74.'' F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moafeltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene ''Ragnar og Svein Tveit''; forpaktes av faren Harald Tveit.
I 1990 fradelte og solgte ''Ragnar og Svein Tveit''en skogteig på 128 mål , til [[Aranka Christiansen]]se bnr.1.
''Ragnar og Svein Tveit'' solgte i 1990 bnr.6 til ''Ruth Børresen og Erling Sem''.
''Ruth Børresen''f.1950 Sfj.Datter av Astri Bakkeland f.1915 i Våle d.2007 Sfj.og [[John H.Holtan]] f.1923 Tbg.d.1984 Sfj.
G.m Børre Børresen f.1946 Ulefoss d.1994.Ekts.oppl.3 barn.1.Thomas Børresen f.1971 Larvik g.m Kristin Vorvik f.1970 Trondheim.
bosatt Sfj.2.Heidi Børresen f.1972 Larvik g.m Finn Ødegård f.1968 Sfj.bosatt Sfj.3.[[Linda Børresen]]f.1975 Larvik , bosatt Bakkedammen Andebu.
''Erling Sem'' f.1947 Sfj.Sønn av Ragnhild Pettersen f.1915 Larvik d.1991 Sfj.og Erling Sem f.1903 Sfj. d.1979 Sfj.G.m.Nina
Asbjørnsen f.1949 Sfj.Ektesk.oppl.2 barn.1.Henning Andre Sem f.1976 Sfj.bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f.1977 Sfj.bosatt Oslo.

Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.

'''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år glt.

'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.

==== Oppdatering 2013 ====

Bnr. 6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.

Framhuset ble totalrenovert i 1991.Uthuset totalrenovert i 1992.Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.
Innlagt borrevann i 2005.

'''Besetning'''

Fra 1991-2003 2 hester.Fra 1996-2006 sauedrift. 30 vinterf.sau.Fra 2006 2 hest på beite.

===Sagrønningen===

Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).

Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, ''Bredine Sofie Johansdtr''., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på [[Bakke]] (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen ''Ole''.

I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Ø. Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).

Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på [[Ø. Nøklegård]], d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).

I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».

===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger.

===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til

''Ivar Iversen 1861—80.'' F. 1823 i [[S. Slettingdalen]], d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i [[Nedre Ambjørnrød]] (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til

''Kristian Nilsen 1880—98''. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. [[Stålerød,]] f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til

''Kristian Kristoffersen 1898—1912''. F. 1864 på [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], styrmann og skipsfører, drev også som bygdeslakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra [[Skarsholt]], f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, [[V. Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearb. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli [[(Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård''. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til ''Jacob Holtan'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

Kristian Kristoffersen Nøklegård.

I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til fru ''Dagny Jespersen'', Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til ''Johan Skaug'' (personalia, se [[Ø. Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg i Høyjord]], bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til

''Ingvald Næss'' 1950—. Kom hit fra [[V. Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910 d.1995, skogsarb., ug.
''Ingar Dagfinn Balto'' 1995—. F. 1950 i Porsanger. Sveiser. Kjøpte eiendommen av arvingene til ''Ingvald Næss''. Samboer med Elisabeth Helga Guse f.1952 Oslo.

Ny driftsbygging 2006. Hestehold.

===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til
''Bjarne Hynne'', [[Tolsrød]]. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.

===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===

Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. I3(s.d.).

===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===

Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd Gleditsch jr.'' I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''

===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.

===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===

Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.

===Bruksnr. 16, Knausen, Nøklegårdsvn. 46 (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer''solgte i 1996 bruksnr.16 og 17 ,til ''Ingar Dagfinn Balto''. Personalia se bruksnr. 8. Hytta ble i år 2000 godkjent som bolig.

=== Bruksnr.17,Snippen,Nøklegårdsvn.46 ===

Utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp''. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer''solgte i |996 eiendommen til''Ingar Dagfinn Balto''. Personalia se bnr.8.

===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen f. 1958 Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende. Sønn av Grethe Emilie f.1923 og Knut Larsen f. 1919.nSamboer med Ragna Haugan f. 1972 Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydal f.1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan f. 1951, bopel Haugan Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche f. 2002, 2. Johanne Haugan Gebeche f. 2007.

===Bruksnr. 19, Hauen Nøklegårdsvn.26 (skyld 10 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.Solgt i 2013 fra Inger Hagen og Torbjørn Hagen,til Frank Hansen og Pauline M.Ward.

===Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn.90===
Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''. ''Hans Kristian Olsen'', solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'' f. 1949 Holla kommune, adjunkt. Sønn av Mosse og Hans Sommerud, Vestfossen. Gift m. Jorun Sommerud f. 1947, fødested Rjukan. Datter av Erik og Anne Marie Grønskei, Gransherad. 3 barn. 1. Ingar Sommerud f. 1974 Tbg. Bosted Flateby. 2. Berit Sommerud f.1975 Tbg., gm. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge. 3. Åse Sommerud f. 1981 Tbg. gm. Bjørn Salte. Bosted Sandnes.

===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' f. 1967, distriktsleder betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk. oppl. 2 barn. 1. Mathea Christiansen f. 1998. 2. Einar Christiansen f. 1999.

===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Hilde Askedal Christiansen'' f. 1972 Tønsberg. (Personalia, se bnr.1). Gift 1.gang ,med Jan Petter Knutzen f. 1970 Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn. 1. Michael Alexander Knutzen f. 1991 Tønsberg. 2. Joachim Kristoffer
Knutzen f. 1993 Tønsberg. Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark. Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark. Ekteskapet oppløst.

===Bruksnr. 33, Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 til Tore Theodorsen.Solgt videre år 2004 til Anita Haugbjørg f. 1966 i Lørenskog,-miljøarbeider. Bygde hus her. 3 barn. 1. Mats Haugbjørg f.1987 Tbg. Bosatt Andebu. 2. Kim Haugbjørg Falleth f. 1900 Tbg. Bosatt Andebu , -far Svein Erik Falleth.
3. Simen Haugbjørg Falleth f. 1993 Tbg. Bosatt Andebu, -far Svein Erik Falleth.

==Husmenn==

''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til [[Ådnestua]], hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.

Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på [[Nøklegård-eie]]; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.

Damsrønningen var husm.plass under [[Ø. Nøklegård]] (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).

Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).

Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husmannsplass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.

Østre Nøklegård

2013-10-25T10:52:17Z

RuthB: /* Bruksnr. 7 (skyld 10 øre) */

'''56 Østre Nøklegård'''

'''Navnet''' uttales nø'kklegå'''l''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.

'''Bålag:'''
[[Ådne]], [[Bakke]], [[Ambjørnrød]], [[Tolsrød]], [[Nøklegård]], i gammel tid også [[Torp]].

'''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 7
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t, 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 5
| |
| | 3
| |
| |
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 2
| | 19
| |
| | 9
| |
| |
| | 104 skpd.
| | 1 ¼ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 12 ½ t havre, 13 ½ t poteter
| | 5 à 6 6 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 2
| | 15
| | 8
| | 7
| |
| |
| |
| | ¼ t hvete, 2 t bygg, 14 t havre, 13 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 9.
* 1904: 9.
* 1950: 19.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 11.
* 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til smålast.
* 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
* 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.

== Sag og kvern. ==

I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».

Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.

Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.

== Seter ==

Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.

== Eiere ==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.

== Brukere ==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar.

Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' f. ca. 1613, d. 1677, trolig svigersønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små.

En ''Anders'' bygsler så gården en kort tid, deretter følger

''Kristen Tollefssøn ca. 1685—1700.'' F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.

''Jens Olsen 1707—21'' er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også Skarsholt.) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til Gusland (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.

''Ole Jensen 1721—44.'' Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se Vestre Hotvedt, Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se Gusland. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Sivert Olsen 1744—86.'' F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i [[Gusland]]; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn

''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. [[Sukke]] (søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på [[Tolsrød]], 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til Tolsrød (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,

''Nils Sivertsen 1798—1809''. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. [[Langebrekke]], f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen [[Sletholt]] mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.

''Guttorm Jakobsen 1811—21''. F. 1774 på M. [[Sønset]], d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.

''Nils Nilsen 1817—51''. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i [[Sagrønningen]]. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).

=== Bruk 2 ===

''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. [[Kjærås]], f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. [[Ådne]], f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i [[Nedre Ambjørnrød]]. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn

''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på [[Døvle]]. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. [[Skarsholt,]] f. 1779. Ingen barn. Kom siden til Skarsholt (se d.g., Bruk 2) og så til [[Ø. Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[V. Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til

''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[V. Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i [[Sagrønningen]], g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. [[Hallenstved]]t, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. [[Ø. Nøklegård]] (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. [[Sjue]], f. 1811; de ble husmannsfolk i [[Saga u. Ø. Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[V. Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen V. [[Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).

=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===

''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til

''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[V. Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.

''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. [[N. Sønset]], f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.

''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød, bnr. 2).]] Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til

''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på [[Bjuerød]] og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene ''Johan og Rolf Christiansen''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror

''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, g.m.Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1.Roger f. 1967 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit.Denne skogteigen,fikk bnr.30.
''Kjell Einar'' 1994—.

Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.

====Oppdatering 2012====
'''Besetning 1960-åra:''' 0 dyr.

Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.

Fjøs gjort om til verksted i 1990.

===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===

''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i [[Granasne]], d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. [[Ådne]], f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror

''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912''. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på [[Hynne,]] d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i [[Dalen]]. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på [[Bråvoll]]; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. ''Nils Amundsen'' kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til

''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn

''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. Stålerød kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til

''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av

''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Tor Anders Staffan Lindstrøm,'' f. 1956. ''Tor Anders Staffan Lindstrøm'',overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem til 1993.Da solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster ''Hilde Lindstrøm''og ''Knut Hammer'' f.1963 i Horten.Pelebas/maskinfører.3 barn. 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer f.1988 Tbg.bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer f.1990 Tbg. bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer f.1992 Tbg.bosatt Andebu.
År 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 til ''Knut Hammer''.
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''

Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grishus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.

Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.

Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Ø. Hallenstvedt, bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.

Det står ei stor eik som tuntre på gården.

Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.

Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak.Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.

===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til

''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på [[Ø. Gjermundrød]], d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i [[Ambjørnrød]], d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.

Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===

Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se [[Langevannstua]], [[Ø. Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til

''Nils Nilsen ca. 1863—96''. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på [[N. Sønset]], d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn

''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[N. Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til
''Mathias Larsen 1898—1904''.. Hadde tidligere vært i [[Øvre Heia]](V.Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på [[Bråvoll]], ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror

''Hans Kristian Mathisen 1918—37''. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, [[Tolsrød]], f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum (Nes, bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan i Høyjord]], bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas (Nes, bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', [[Tolsrød]], som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til

''Reidar Tolsrød 1939—70''. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, [[Ellefsrød]], f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:
1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu.Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''.
Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange.''Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur.Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.

Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Fra 1996,beitedyr og skogdrift.

===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===

''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til

''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.

''Kristen Andersen 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i [[Ambjørnrød]]. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i [[Trolldalen]]. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor [[Solstua]] (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===

''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn

''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård]]; de bodde i [[Sagrønningen]] (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på [[Ø. Høyjord]]; se bnr. r, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.

Mathilde (Tilla) Nøklegård.

''Kristian Abrahamsen ca. 1910—42''. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster ''Inga Bakke,'' g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn

''Harald Tveit 1953—74.'' F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moafeltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene ''Ragnar og Svein Tveit''; forpaktes av faren Harald Tveit.
I 1990 fradelte og solgte ''Ragnar og Svein Tveit''en skogteig på 128 mål , til [[Aranka Christiansen]]se bnr.1.
''Ragnar og Svein Tveit'' solgte i 1990 bnr.6 til ''Ruth Børresen og Erling Sem''.
''Ruth Børresen''f.1950 Sfj.Datter av Astri Bakkeland f.1915 i Våle d.2007 Sfj.og [[John H.Holtan]] f.1923 Tbg.d.1984 Sfj.
G.m Børre Børresen f.1946 Ulefoss d.1994.Ekts.oppl.3 barn.1.Thomas Børresen f.1971 Larvik g.m Kristin Vorvik f.1970 Trondheim.
bosatt Sfj.2.Heidi Børresen f.1972 Larvik g.m Finn Ødegård f.1968 Sfj.bosatt Sfj.3.[[Linda Børresen]]f.1975 Larvik , bosatt Bakkedammen Andebu.
''Erling Sem'' f.1947 Sfj.Sønn av Ragnhild Pettersen f.1915 Larvik d.1991 Sfj.og Erling Sem f.1903 Sfj. d.1979 Sfj.G.m.Nina
Asbjørnsen f.1949 Sfj.Ektesk.oppl.2 barn.1.Henning Andre Sem f.1976 Sfj.bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f.1977 Sfj.bosatt Oslo.

Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.

'''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år glt.

'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.

==== Oppdatering 2013 ====

Bnr. 6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.

Framhuset ble totalrenovert i 1991.Uthuset totalrenovert i 1992.Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.
Innlagt borrevann i 2005.

'''Besetning'''

Fra 1991-2003 2 hester.Fra 1996-2006 sauedrift. 30 vinterf.sau.Fra 2006 2 hest på beite.

===Sagrønningen===

Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).

Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, ''Bredine Sofie Johansdtr''., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på [[Bakke]] (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen ''Ole''.

I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Ø. Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).

Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på [[Ø. Nøklegård]], d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).

I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».

===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger.

===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til

''Ivar Iversen 1861—80.'' F. 1823 i [[S. Slettingdalen]], d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i [[Nedre Ambjørnrød]] (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til

''Kristian Nilsen 1880—98''. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. [[Stålerød,]] f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til

''Kristian Kristoffersen 1898—1912''. F. 1864 på [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], styrmann og skipsfører, drev også som bygdeslakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra [[Skarsholt]], f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, [[V. Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearb. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli [[(Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård''. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til ''Jacob Holtan'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

Kristian Kristoffersen Nøklegård.

I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til fru ''Dagny Jespersen'', Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til ''Johan Skaug'' (personalia, se [[Ø. Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg i Høyjord]], bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til

''Ingvald Næss'' 1950—. Kom hit fra [[V. Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910 d.1995, skogsarb., ug.
''Ingar Dagfinn Balto'' 1995—. F. 1950 i Porsanger. Sveiser. Kjøpte eiendommen av arvingene til ''Ingvald Næss''. Samboer med Elisabeth Helga Guse f.1952 Oslo.

Ny driftsbygging 2006. Hestehold.

===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til
''Bjarne Hynne'', [[Tolsrød]]. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.

===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===

Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. I3(s.d.).

===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===

Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd Gleditsch jr.'' I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''

===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.

===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===

Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.

===Bruksnr. 16, Knausen, Nøklegårdsvn. 46 (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer''solgte i 1996 bruksnr.16 og 17 ,til ''Ingar Dagfinn Balto''. Personalia se bruksnr. 8. Hytta ble i år 2000 godkjent som bolig.

=== Bruksnr.17,Snippen,Nøklegårdsvn.46 ===

Utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp''. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer''solgte i |996 eiendommen til''Ingar Dagfinn Balto''. Personalia se bnr.8.

===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen f. 1958 Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende. Sønn av Grethe Emilie f.1923 og Knut Larsen f. 1919.nSamboer med Ragna Haugan f. 1972 Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydal f.1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan f. 1951, bopel Haugan Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche f. 2002, 2. Johanne Haugan Gebeche f. 2007.

===Bruksnr. 19, Hauen Nøklegårdsvn.26 (skyld 10 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.Solgt i 2013 fra Inger Hagen og Torbjørn Hagen,til Frank Hansen og Pauline M.Ward.

===Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn.90===
Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''. ''Hans Kristian Olsen'', solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'' f. 1949 Holla kommune, adjunkt. Sønn av Mosse og Hans Sommerud, Vestfossen. Gift m. Jorun Sommerud f. 1947, fødested Rjukan. Datter av Erik og Anne Marie Grønskei, Gransherad. 3 barn. 1. Ingar Sommerud f. 1974 Tbg. Bosted Flateby. 2. Berit Sommerud f.1975 Tbg., gm. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge. 3. Åse Sommerud f. 1981 Tbg. gm. Bjørn Salte. Bosted Sandnes.

===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' f. 1967, distriktsleder betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk. oppl. 2 barn. 1. Mathea Christiansen f. 1998. 2. Einar Christiansen f. 1999.

===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Hilde Askedal Christiansen'' f. 1972 Tønsberg. (Personalia, se bnr.1). Gift 1.gang ,med Jan Petter Knutzen f. 1970 Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn. 1. Michael Alexander Knutzen f. 1991 Tønsberg. 2. Joachim Kristoffer
Knutzen f. 1993 Tønsberg. Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark. Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark. Ekteskapet oppløst.

===Bruksnr. 33, Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 til Tore Theodorsen.Solgt videre år 2004 til Anita Haugbjørg f. 1966 i Lørenskog,-miljøarbeider. Bygde hus her. 3 barn. 1. Mats Haugbjørg f.1987 Tbg. Bosatt Andebu. 2. Kim Haugbjørg Falleth f. 1900 Tbg. Bosatt Andebu , -far Svein Erik Falleth.
3. Simen Haugbjørg Falleth f. 1993 Tbg. Bosatt Andebu, -far Svein Erik Falleth.

==Husmenn==

''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til [[Ådnestua]], hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.

Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på [[Nøklegård-eie]]; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.

Damsrønningen var husm.plass under [[Ø. Nøklegård]] (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).

Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).

Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husmannsplass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.

Østre Nøklegård

2013-10-25T10:51:13Z

RuthB: /* Bruksnr.17,Snippen,Nøklegårdsvn.46 */

'''56 Østre Nøklegård'''

'''Navnet''' uttales nø'kklegå'''l''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.

'''Bålag:'''
[[Ådne]], [[Bakke]], [[Ambjørnrød]], [[Tolsrød]], [[Nøklegård]], i gammel tid også [[Torp]].

'''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 7
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t, 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 5
| |
| | 3
| |
| |
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 2
| | 19
| |
| | 9
| |
| |
| | 104 skpd.
| | 1 ¼ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 12 ½ t havre, 13 ½ t poteter
| | 5 à 6 6 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 2
| | 15
| | 8
| | 7
| |
| |
| |
| | ¼ t hvete, 2 t bygg, 14 t havre, 13 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 9.
* 1904: 9.
* 1950: 19.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 11.
* 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til smålast.
* 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
* 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.

== Sag og kvern. ==

I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».

Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.

Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.

== Seter ==

Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.

== Eiere ==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.

== Brukere ==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar.

Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' f. ca. 1613, d. 1677, trolig svigersønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små.

En ''Anders'' bygsler så gården en kort tid, deretter følger

''Kristen Tollefssøn ca. 1685—1700.'' F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.

''Jens Olsen 1707—21'' er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også Skarsholt.) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til Gusland (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.

''Ole Jensen 1721—44.'' Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se Vestre Hotvedt, Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se Gusland. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Sivert Olsen 1744—86.'' F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i [[Gusland]]; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn

''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. [[Sukke]] (søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på [[Tolsrød]], 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til Tolsrød (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,

''Nils Sivertsen 1798—1809''. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. [[Langebrekke]], f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen [[Sletholt]] mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.

''Guttorm Jakobsen 1811—21''. F. 1774 på M. [[Sønset]], d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.

''Nils Nilsen 1817—51''. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i [[Sagrønningen]]. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).

=== Bruk 2 ===

''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. [[Kjærås]], f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. [[Ådne]], f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i [[Nedre Ambjørnrød]]. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn

''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på [[Døvle]]. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. [[Skarsholt,]] f. 1779. Ingen barn. Kom siden til Skarsholt (se d.g., Bruk 2) og så til [[Ø. Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[V. Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til

''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[V. Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i [[Sagrønningen]], g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. [[Hallenstved]]t, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. [[Ø. Nøklegård]] (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. [[Sjue]], f. 1811; de ble husmannsfolk i [[Saga u. Ø. Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[V. Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen V. [[Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).

=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===

''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til

''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[V. Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.

''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. [[N. Sønset]], f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.

''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød, bnr. 2).]] Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til

''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på [[Bjuerød]] og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene ''Johan og Rolf Christiansen''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror

''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, g.m.Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1.Roger f. 1967 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit.Denne skogteigen,fikk bnr.30.
''Kjell Einar'' 1994—.

Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.

====Oppdatering 2012====
'''Besetning 1960-åra:''' 0 dyr.

Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.

Fjøs gjort om til verksted i 1990.

===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===

''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i [[Granasne]], d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. [[Ådne]], f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror

''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912''. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på [[Hynne,]] d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i [[Dalen]]. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på [[Bråvoll]]; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. ''Nils Amundsen'' kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til

''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn

''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. Stålerød kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til

''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av

''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Tor Anders Staffan Lindstrøm,'' f. 1956. ''Tor Anders Staffan Lindstrøm'',overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem til 1993.Da solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster ''Hilde Lindstrøm''og ''Knut Hammer'' f.1963 i Horten.Pelebas/maskinfører.3 barn. 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer f.1988 Tbg.bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer f.1990 Tbg. bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer f.1992 Tbg.bosatt Andebu.
År 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 til ''Knut Hammer''.
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''

Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grishus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.

Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.

Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Ø. Hallenstvedt, bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.

Det står ei stor eik som tuntre på gården.

Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.

Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak.Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.

===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til

''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på [[Ø. Gjermundrød]], d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i [[Ambjørnrød]], d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.

Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===

Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se [[Langevannstua]], [[Ø. Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til

''Nils Nilsen ca. 1863—96''. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på [[N. Sønset]], d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn

''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[N. Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til
''Mathias Larsen 1898—1904''.. Hadde tidligere vært i [[Øvre Heia]](V.Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på [[Bråvoll]], ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror

''Hans Kristian Mathisen 1918—37''. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, [[Tolsrød]], f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum (Nes, bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan i Høyjord]], bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas (Nes, bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', [[Tolsrød]], som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til

''Reidar Tolsrød 1939—70''. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, [[Ellefsrød]], f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:
1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu.Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''.
Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange.''Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur.Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.

Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Fra 1996,beitedyr og skogdrift.

===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===

''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til

''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.

''Kristen Andersen 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i [[Ambjørnrød]]. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i [[Trolldalen]]. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor [[Solstua]] (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===

''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn

''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård]]; de bodde i [[Sagrønningen]] (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på [[Ø. Høyjord]]; se bnr. r, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.

Mathilde (Tilla) Nøklegård.

''Kristian Abrahamsen ca. 1910—42''. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster ''Inga Bakke,'' g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn

''Harald Tveit 1953—74.'' F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moafeltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene ''Ragnar og Svein Tveit''; forpaktes av faren Harald Tveit.
I 1990 fradelte og solgte ''Ragnar og Svein Tveit''en skogteig på 128 mål , til [[Aranka Christiansen]]se bnr.1.
''Ragnar og Svein Tveit'' solgte i 1990 bnr.6 til ''Ruth Børresen og Erling Sem''.
''Ruth Børresen''f.1950 Sfj.Datter av Astri Bakkeland f.1915 i Våle d.2007 Sfj.og [[John H.Holtan]] f.1923 Tbg.d.1984 Sfj.
G.m Børre Børresen f.1946 Ulefoss d.1994.Ekts.oppl.3 barn.1.Thomas Børresen f.1971 Larvik g.m Kristin Vorvik f.1970 Trondheim.
bosatt Sfj.2.Heidi Børresen f.1972 Larvik g.m Finn Ødegård f.1968 Sfj.bosatt Sfj.3.[[Linda Børresen]]f.1975 Larvik , bosatt Bakkedammen Andebu.
''Erling Sem'' f.1947 Sfj.Sønn av Ragnhild Pettersen f.1915 Larvik d.1991 Sfj.og Erling Sem f.1903 Sfj. d.1979 Sfj.G.m.Nina
Asbjørnsen f.1949 Sfj.Ektesk.oppl.2 barn.1.Henning Andre Sem f.1976 Sfj.bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f.1977 Sfj.bosatt Oslo.

Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.

'''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år glt.

'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.

==== Oppdatering 2013 ====

Bnr. 6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.

Framhuset ble totalrenovert i 1991.Uthuset totalrenovert i 1992.Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.
Innlagt borrevann i 2005.

'''Besetning'''

Fra 1991-2003 2 hester.Fra 1996-2006 sauedrift. 30 vinterf.sau.Fra 2006 2 hest på beite.

===Sagrønningen===

Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).

Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, ''Bredine Sofie Johansdtr''., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på [[Bakke]] (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen ''Ole''.

I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Ø. Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).

Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på [[Ø. Nøklegård]], d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).

I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».

===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger.

===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til

''Ivar Iversen 1861—80.'' F. 1823 i [[S. Slettingdalen]], d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i [[Nedre Ambjørnrød]] (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til

''Kristian Nilsen 1880—98''. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. [[Stålerød,]] f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til

''Kristian Kristoffersen 1898—1912''. F. 1864 på [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], styrmann og skipsfører, drev også som bygdeslakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra [[Skarsholt]], f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, [[V. Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearb. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli [[(Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård''. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til ''Jacob Holtan'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

Kristian Kristoffersen Nøklegård.

I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til fru ''Dagny Jespersen'', Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til ''Johan Skaug'' (personalia, se [[Ø. Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg i Høyjord]], bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til

''Ingvald Næss'' 1950—. Kom hit fra [[V. Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910 d.1995, skogsarb., ug.
''Ingar Dagfinn Balto'' 1995—. F. 1950 i Porsanger. Sveiser. Kjøpte eiendommen av arvingene til ''Ingvald Næss''. Samboer med Elisabeth Helga Guse f.1952 Oslo.

Ny driftsbygging 2006. Hestehold.

===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til
''Bjarne Hynne'', [[Tolsrød]]. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.

===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===

Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. I3(s.d.).

===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===

Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd Gleditsch jr.'' I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''

===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.

===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===

Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.

===Bruksnr. 16, Knausen, Nøklegårdsvn. 46 (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer''solgte i 1996 bruksnr.16 og 17 ,til ''Ingar Dagfinn Balto''. Personalia se bruksnr. 8. Hytta ble i år 2000 godkjent som bolig.

=== Bruksnr.17,Snippen,Nøklegårdsvn.46 ===

Utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp''. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer''solgte i |996 eiendommen til''Ingar Dagfinn Balto''. Personalia se bnr.8.

===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen f. 1958 Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende. Sønn av Grethe Emilie f.1923 og Knut Larsen f. 1919.nSamboer med Ragna Haugan f. 1972 Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydal f.1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan f. 1951, bopel Haugan Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche f. 2002, 2. Johanne Haugan Gebeche f. 2007.

===Bruksnr. 19, Hauen Nøklegårdsvn.26 (skyld 10 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.Solgt i 2013 fra Inger Hagen og Torbjørn Hagen,til Frank Hansen og Pauline M.Ward.

===Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn.90===
Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''. ''Hans Kristian Olsen'', solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'' f. 1949 Holla kommune, adjunkt. Sønn av Mosse og Hans Sommerud, Vestfossen. Gift m. Jorun Sommerud f. 1947, fødested Rjukan. Datter av Erik og Anne Marie Grønskei, Gransherad. 3 barn. 1. Ingar Sommerud f. 1974 Tbg. Bosted Flateby. 2. Berit Sommerud f.1975 Tbg., gm. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge. 3. Åse Sommerud f. 1981 Tbg. gm. Bjørn Salte. Bosted Sandnes.

===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' f. 1967, distriktsleder betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk. oppl. 2 barn. 1. Mathea Christiansen f. 1998. 2. Einar Christiansen f. 1999.

===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Hilde Askedal Christiansen'' f. 1972 Tønsberg. (Personalia, se bnr.1). Gift 1.gang ,med Jan Petter Knutzen f. 1970 Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn. 1. Michael Alexander Knutzen f. 1991 Tønsberg. 2. Joachim Kristoffer
Knutzen f. 1993 Tønsberg. Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark. Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark. Ekteskapet oppløst.

===Bruksnr. 33, Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 til Tore Theodorsen.Solgt videre år 2004 til Anita Haugbjørg f. 1966 i Lørenskog,-miljøarbeider. Bygde hus her. 3 barn. 1. Mats Haugbjørg f.1987 Tbg. Bosatt Andebu. 2. Kim Haugbjørg Falleth f. 1900 Tbg. Bosatt Andebu , -far Svein Erik Falleth.
3. Simen Haugbjørg Falleth f. 1993 Tbg. Bosatt Andebu, -far Svein Erik Falleth.

==Husmenn==

''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til [[Ådnestua]], hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.

Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på [[Nøklegård-eie]]; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.

Damsrønningen var husm.plass under [[Ø. Nøklegård]] (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).

Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).

Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husmannsplass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.

Østre Nøklegård

2013-10-25T10:49:53Z

RuthB: /* Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn.90 */

'''56 Østre Nøklegård'''

'''Navnet''' uttales nø'kklegå'''l''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.

'''Bålag:'''
[[Ådne]], [[Bakke]], [[Ambjørnrød]], [[Tolsrød]], [[Nøklegård]], i gammel tid også [[Torp]].

'''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 7
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t, 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 5
| |
| | 3
| |
| |
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 2
| | 19
| |
| | 9
| |
| |
| | 104 skpd.
| | 1 ¼ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 12 ½ t havre, 13 ½ t poteter
| | 5 à 6 6 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 2
| | 15
| | 8
| | 7
| |
| |
| |
| | ¼ t hvete, 2 t bygg, 14 t havre, 13 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 9.
* 1904: 9.
* 1950: 19.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 11.
* 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til smålast.
* 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
* 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.

== Sag og kvern. ==

I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».

Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.

Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.

== Seter ==

Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.

== Eiere ==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.

== Brukere ==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar.

Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' f. ca. 1613, d. 1677, trolig svigersønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små.

En ''Anders'' bygsler så gården en kort tid, deretter følger

''Kristen Tollefssøn ca. 1685—1700.'' F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.

''Jens Olsen 1707—21'' er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også Skarsholt.) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til Gusland (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.

''Ole Jensen 1721—44.'' Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se Vestre Hotvedt, Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se Gusland. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Sivert Olsen 1744—86.'' F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i [[Gusland]]; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn

''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. [[Sukke]] (søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på [[Tolsrød]], 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til Tolsrød (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,

''Nils Sivertsen 1798—1809''. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. [[Langebrekke]], f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen [[Sletholt]] mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.

''Guttorm Jakobsen 1811—21''. F. 1774 på M. [[Sønset]], d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.

''Nils Nilsen 1817—51''. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i [[Sagrønningen]]. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).

=== Bruk 2 ===

''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. [[Kjærås]], f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. [[Ådne]], f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i [[Nedre Ambjørnrød]]. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn

''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på [[Døvle]]. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. [[Skarsholt,]] f. 1779. Ingen barn. Kom siden til Skarsholt (se d.g., Bruk 2) og så til [[Ø. Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[V. Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til

''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[V. Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i [[Sagrønningen]], g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. [[Hallenstved]]t, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. [[Ø. Nøklegård]] (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. [[Sjue]], f. 1811; de ble husmannsfolk i [[Saga u. Ø. Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[V. Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen V. [[Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).

=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===

''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til

''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[V. Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.

''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. [[N. Sønset]], f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.

''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød, bnr. 2).]] Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til

''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på [[Bjuerød]] og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene ''Johan og Rolf Christiansen''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror

''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, g.m.Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1.Roger f. 1967 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit.Denne skogteigen,fikk bnr.30.
''Kjell Einar'' 1994—.

Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.

====Oppdatering 2012====
'''Besetning 1960-åra:''' 0 dyr.

Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.

Fjøs gjort om til verksted i 1990.

===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===

''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i [[Granasne]], d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. [[Ådne]], f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror

''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912''. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på [[Hynne,]] d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i [[Dalen]]. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på [[Bråvoll]]; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. ''Nils Amundsen'' kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til

''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn

''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. Stålerød kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til

''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av

''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Tor Anders Staffan Lindstrøm,'' f. 1956. ''Tor Anders Staffan Lindstrøm'',overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem til 1993.Da solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster ''Hilde Lindstrøm''og ''Knut Hammer'' f.1963 i Horten.Pelebas/maskinfører.3 barn. 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer f.1988 Tbg.bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer f.1990 Tbg. bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer f.1992 Tbg.bosatt Andebu.
År 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 til ''Knut Hammer''.
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''

Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grishus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.

Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.

Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Ø. Hallenstvedt, bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.

Det står ei stor eik som tuntre på gården.

Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.

Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak.Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.

===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til

''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på [[Ø. Gjermundrød]], d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i [[Ambjørnrød]], d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.

Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===

Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se [[Langevannstua]], [[Ø. Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til

''Nils Nilsen ca. 1863—96''. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på [[N. Sønset]], d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn

''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[N. Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til
''Mathias Larsen 1898—1904''.. Hadde tidligere vært i [[Øvre Heia]](V.Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på [[Bråvoll]], ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror

''Hans Kristian Mathisen 1918—37''. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, [[Tolsrød]], f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum (Nes, bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan i Høyjord]], bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas (Nes, bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', [[Tolsrød]], som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til

''Reidar Tolsrød 1939—70''. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, [[Ellefsrød]], f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:
1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu.Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''.
Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange.''Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur.Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.

Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Fra 1996,beitedyr og skogdrift.

===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===

''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til

''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.

''Kristen Andersen 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i [[Ambjørnrød]]. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i [[Trolldalen]]. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor [[Solstua]] (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===

''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn

''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård]]; de bodde i [[Sagrønningen]] (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på [[Ø. Høyjord]]; se bnr. r, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.

Mathilde (Tilla) Nøklegård.

''Kristian Abrahamsen ca. 1910—42''. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster ''Inga Bakke,'' g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn

''Harald Tveit 1953—74.'' F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moafeltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene ''Ragnar og Svein Tveit''; forpaktes av faren Harald Tveit.
I 1990 fradelte og solgte ''Ragnar og Svein Tveit''en skogteig på 128 mål , til [[Aranka Christiansen]]se bnr.1.
''Ragnar og Svein Tveit'' solgte i 1990 bnr.6 til ''Ruth Børresen og Erling Sem''.
''Ruth Børresen''f.1950 Sfj.Datter av Astri Bakkeland f.1915 i Våle d.2007 Sfj.og [[John H.Holtan]] f.1923 Tbg.d.1984 Sfj.
G.m Børre Børresen f.1946 Ulefoss d.1994.Ekts.oppl.3 barn.1.Thomas Børresen f.1971 Larvik g.m Kristin Vorvik f.1970 Trondheim.
bosatt Sfj.2.Heidi Børresen f.1972 Larvik g.m Finn Ødegård f.1968 Sfj.bosatt Sfj.3.[[Linda Børresen]]f.1975 Larvik , bosatt Bakkedammen Andebu.
''Erling Sem'' f.1947 Sfj.Sønn av Ragnhild Pettersen f.1915 Larvik d.1991 Sfj.og Erling Sem f.1903 Sfj. d.1979 Sfj.G.m.Nina
Asbjørnsen f.1949 Sfj.Ektesk.oppl.2 barn.1.Henning Andre Sem f.1976 Sfj.bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f.1977 Sfj.bosatt Oslo.

Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.

'''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år glt.

'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.

==== Oppdatering 2013 ====

Bnr. 6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.

Framhuset ble totalrenovert i 1991.Uthuset totalrenovert i 1992.Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.
Innlagt borrevann i 2005.

'''Besetning'''

Fra 1991-2003 2 hester.Fra 1996-2006 sauedrift. 30 vinterf.sau.Fra 2006 2 hest på beite.

===Sagrønningen===

Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).

Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, ''Bredine Sofie Johansdtr''., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på [[Bakke]] (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen ''Ole''.

I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Ø. Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).

Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på [[Ø. Nøklegård]], d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).

I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».

===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger.

===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til

''Ivar Iversen 1861—80.'' F. 1823 i [[S. Slettingdalen]], d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i [[Nedre Ambjørnrød]] (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til

''Kristian Nilsen 1880—98''. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. [[Stålerød,]] f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til

''Kristian Kristoffersen 1898—1912''. F. 1864 på [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], styrmann og skipsfører, drev også som bygdeslakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra [[Skarsholt]], f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, [[V. Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearb. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli [[(Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård''. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til ''Jacob Holtan'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

Kristian Kristoffersen Nøklegård.

I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til fru ''Dagny Jespersen'', Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til ''Johan Skaug'' (personalia, se [[Ø. Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg i Høyjord]], bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til

''Ingvald Næss'' 1950—. Kom hit fra [[V. Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910 d.1995, skogsarb., ug.
''Ingar Dagfinn Balto'' 1995—. F. 1950 i Porsanger. Sveiser. Kjøpte eiendommen av arvingene til ''Ingvald Næss''. Samboer med Elisabeth Helga Guse f.1952 Oslo.

Ny driftsbygging 2006. Hestehold.

===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til
''Bjarne Hynne'', [[Tolsrød]]. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.

===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===

Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. I3(s.d.).

===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===

Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd Gleditsch jr.'' I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''

===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.

===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===

Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.

===Bruksnr. 16, Knausen, Nøklegårdsvn. 46 (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer''solgte i 1996 bruksnr.16 og 17 ,til ''Ingar Dagfinn Balto''. Personalia se bruksnr. 8. Hytta ble i år 2000 godkjent som bolig.

=== Bruksnr.17,Snippen,Nøklegårdsvn.46 ===

Utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp''. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer''solgte i |996 eiendommen til''Ingar Dagfinn Balto''. Personalia se bnr.8.

===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen f. 1958 Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende. Sønn av Grethe Emilie f.1923 og Knut Larsen f. 1919.nSamboer med Ragna Haugan f. 1972 Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydal f.1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan f. 1951, bopel Haugan Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche f. 2002, 2. Johanne Haugan Gebeche f. 2007.

===Bruksnr. 19, Hauen Nøklegårdsvn.26 (skyld 10 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.Solgt i 2013 fra Inger Hagen og Torbjørn Hagen,til Frank Hansen og Pauline M.Ward.

===Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn.90===
Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''. ''Hans Kristian Olsen'', solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'' f. 1949 Holla kommune, adjunkt. Sønn av Mosse og Hans Sommerud, Vestfossen. Gift m. Jorun Sommerud f. 1947, fødested Rjukan. Datter av Erik og Anne Marie Grønskei, Gransherad. 3 barn. 1. Ingar Sommerud f. 1974 Tbg. Bosted Flateby. 2. Berit Sommerud f.1975 Tbg., gm. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge. 3. Åse Sommerud f. 1981 Tbg. gm. Bjørn Salte. Bosted Sandnes.

===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' f. 1967, distriktsleder betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk. oppl. 2 barn. 1. Mathea Christiansen f. 1998. 2. Einar Christiansen f. 1999.

===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Hilde Askedal Christiansen'' f. 1972 Tønsberg. (Personalia, se bnr.1). Gift 1.gang ,med Jan Petter Knutzen f. 1970 Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn. 1. Michael Alexander Knutzen f. 1991 Tønsberg. 2. Joachim Kristoffer
Knutzen f. 1993 Tønsberg. Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark. Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark. Ekteskapet oppløst.

===Bruksnr. 33, Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 til Tore Theodorsen.Solgt videre år 2004 til Anita Haugbjørg f. 1966 i Lørenskog,-miljøarbeider. Bygde hus her. 3 barn. 1. Mats Haugbjørg f.1987 Tbg. Bosatt Andebu. 2. Kim Haugbjørg Falleth f. 1900 Tbg. Bosatt Andebu , -far Svein Erik Falleth.
3. Simen Haugbjørg Falleth f. 1993 Tbg. Bosatt Andebu, -far Svein Erik Falleth.

==Husmenn==

''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til [[Ådnestua]], hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.

Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på [[Nøklegård-eie]]; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.

Damsrønningen var husm.plass under [[Ø. Nøklegård]] (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).

Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).

Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husmannsplass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.

Østre Nøklegård

2013-10-25T10:49:10Z

RuthB: /* Bruksnr. 19, Hauen (skyld 10 øre). */

'''56 Østre Nøklegård'''

'''Navnet''' uttales nø'kklegå'''l''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.

'''Bålag:'''
[[Ådne]], [[Bakke]], [[Ambjørnrød]], [[Tolsrød]], [[Nøklegård]], i gammel tid også [[Torp]].

'''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 7
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t, 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 5
| |
| | 3
| |
| |
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 2
| | 19
| |
| | 9
| |
| |
| | 104 skpd.
| | 1 ¼ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 12 ½ t havre, 13 ½ t poteter
| | 5 à 6 6 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 2
| | 15
| | 8
| | 7
| |
| |
| |
| | ¼ t hvete, 2 t bygg, 14 t havre, 13 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 9.
* 1904: 9.
* 1950: 19.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 11.
* 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til smålast.
* 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
* 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.

== Sag og kvern. ==

I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».

Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.

Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.

== Seter ==

Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.

== Eiere ==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.

== Brukere ==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar.

Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' f. ca. 1613, d. 1677, trolig svigersønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små.

En ''Anders'' bygsler så gården en kort tid, deretter følger

''Kristen Tollefssøn ca. 1685—1700.'' F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.

''Jens Olsen 1707—21'' er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også Skarsholt.) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til Gusland (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.

''Ole Jensen 1721—44.'' Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se Vestre Hotvedt, Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se Gusland. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Sivert Olsen 1744—86.'' F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i [[Gusland]]; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn

''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. [[Sukke]] (søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på [[Tolsrød]], 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til Tolsrød (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,

''Nils Sivertsen 1798—1809''. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. [[Langebrekke]], f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen [[Sletholt]] mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.

''Guttorm Jakobsen 1811—21''. F. 1774 på M. [[Sønset]], d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.

''Nils Nilsen 1817—51''. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i [[Sagrønningen]]. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).

=== Bruk 2 ===

''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. [[Kjærås]], f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. [[Ådne]], f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i [[Nedre Ambjørnrød]]. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn

''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på [[Døvle]]. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. [[Skarsholt,]] f. 1779. Ingen barn. Kom siden til Skarsholt (se d.g., Bruk 2) og så til [[Ø. Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[V. Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til

''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[V. Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i [[Sagrønningen]], g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. [[Hallenstved]]t, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. [[Ø. Nøklegård]] (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. [[Sjue]], f. 1811; de ble husmannsfolk i [[Saga u. Ø. Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[V. Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen V. [[Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).

=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===

''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til

''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[V. Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.

''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. [[N. Sønset]], f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.

''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød, bnr. 2).]] Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til

''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på [[Bjuerød]] og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene ''Johan og Rolf Christiansen''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror

''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, g.m.Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1.Roger f. 1967 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit.Denne skogteigen,fikk bnr.30.
''Kjell Einar'' 1994—.

Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.

====Oppdatering 2012====
'''Besetning 1960-åra:''' 0 dyr.

Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.

Fjøs gjort om til verksted i 1990.

===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===

''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i [[Granasne]], d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. [[Ådne]], f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror

''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912''. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på [[Hynne,]] d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i [[Dalen]]. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på [[Bråvoll]]; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. ''Nils Amundsen'' kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til

''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn

''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. Stålerød kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til

''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av

''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Tor Anders Staffan Lindstrøm,'' f. 1956. ''Tor Anders Staffan Lindstrøm'',overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem til 1993.Da solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster ''Hilde Lindstrøm''og ''Knut Hammer'' f.1963 i Horten.Pelebas/maskinfører.3 barn. 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer f.1988 Tbg.bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer f.1990 Tbg. bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer f.1992 Tbg.bosatt Andebu.
År 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 til ''Knut Hammer''.
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''

Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grishus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.

Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.

Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Ø. Hallenstvedt, bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.

Det står ei stor eik som tuntre på gården.

Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.

Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak.Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.

===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til

''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på [[Ø. Gjermundrød]], d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i [[Ambjørnrød]], d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.

Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===

Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se [[Langevannstua]], [[Ø. Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til

''Nils Nilsen ca. 1863—96''. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på [[N. Sønset]], d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn

''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[N. Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til
''Mathias Larsen 1898—1904''.. Hadde tidligere vært i [[Øvre Heia]](V.Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på [[Bråvoll]], ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror

''Hans Kristian Mathisen 1918—37''. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, [[Tolsrød]], f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum (Nes, bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan i Høyjord]], bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas (Nes, bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', [[Tolsrød]], som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til

''Reidar Tolsrød 1939—70''. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, [[Ellefsrød]], f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:
1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu.Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''.
Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange.''Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur.Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.

Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Fra 1996,beitedyr og skogdrift.

===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===

''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til

''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.

''Kristen Andersen 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i [[Ambjørnrød]]. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i [[Trolldalen]]. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor [[Solstua]] (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===

''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn

''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård]]; de bodde i [[Sagrønningen]] (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på [[Ø. Høyjord]]; se bnr. r, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.

Mathilde (Tilla) Nøklegård.

''Kristian Abrahamsen ca. 1910—42''. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster ''Inga Bakke,'' g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn

''Harald Tveit 1953—74.'' F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moafeltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene ''Ragnar og Svein Tveit''; forpaktes av faren Harald Tveit.
I 1990 fradelte og solgte ''Ragnar og Svein Tveit''en skogteig på 128 mål , til [[Aranka Christiansen]]se bnr.1.
''Ragnar og Svein Tveit'' solgte i 1990 bnr.6 til ''Ruth Børresen og Erling Sem''.
''Ruth Børresen''f.1950 Sfj.Datter av Astri Bakkeland f.1915 i Våle d.2007 Sfj.og [[John H.Holtan]] f.1923 Tbg.d.1984 Sfj.
G.m Børre Børresen f.1946 Ulefoss d.1994.Ekts.oppl.3 barn.1.Thomas Børresen f.1971 Larvik g.m Kristin Vorvik f.1970 Trondheim.
bosatt Sfj.2.Heidi Børresen f.1972 Larvik g.m Finn Ødegård f.1968 Sfj.bosatt Sfj.3.[[Linda Børresen]]f.1975 Larvik , bosatt Bakkedammen Andebu.
''Erling Sem'' f.1947 Sfj.Sønn av Ragnhild Pettersen f.1915 Larvik d.1991 Sfj.og Erling Sem f.1903 Sfj. d.1979 Sfj.G.m.Nina
Asbjørnsen f.1949 Sfj.Ektesk.oppl.2 barn.1.Henning Andre Sem f.1976 Sfj.bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f.1977 Sfj.bosatt Oslo.

Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.

'''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år glt.

'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.

==== Oppdatering 2013 ====

Bnr. 6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.

Framhuset ble totalrenovert i 1991.Uthuset totalrenovert i 1992.Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.
Innlagt borrevann i 2005.

'''Besetning'''

Fra 1991-2003 2 hester.Fra 1996-2006 sauedrift. 30 vinterf.sau.Fra 2006 2 hest på beite.

===Sagrønningen===

Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).

Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, ''Bredine Sofie Johansdtr''., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på [[Bakke]] (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen ''Ole''.

I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Ø. Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).

Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på [[Ø. Nøklegård]], d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).

I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».

===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger.

===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til

''Ivar Iversen 1861—80.'' F. 1823 i [[S. Slettingdalen]], d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i [[Nedre Ambjørnrød]] (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til

''Kristian Nilsen 1880—98''. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. [[Stålerød,]] f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til

''Kristian Kristoffersen 1898—1912''. F. 1864 på [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], styrmann og skipsfører, drev også som bygdeslakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra [[Skarsholt]], f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, [[V. Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearb. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli [[(Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård''. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til ''Jacob Holtan'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

Kristian Kristoffersen Nøklegård.

I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til fru ''Dagny Jespersen'', Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til ''Johan Skaug'' (personalia, se [[Ø. Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg i Høyjord]], bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til

''Ingvald Næss'' 1950—. Kom hit fra [[V. Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910 d.1995, skogsarb., ug.
''Ingar Dagfinn Balto'' 1995—. F. 1950 i Porsanger. Sveiser. Kjøpte eiendommen av arvingene til ''Ingvald Næss''. Samboer med Elisabeth Helga Guse f.1952 Oslo.

Ny driftsbygging 2006. Hestehold.

===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til
''Bjarne Hynne'', [[Tolsrød]]. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.

===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===

Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. I3(s.d.).

===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===

Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd Gleditsch jr.'' I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''

===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.

===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===

Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.

===Bruksnr. 16, Knausen, Nøklegårdsvn. 46 (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer''solgte i 1996 bruksnr.16 og 17 ,til ''Ingar Dagfinn Balto''. Personalia se bruksnr. 8. Hytta ble i år 2000 godkjent som bolig.

=== Bruksnr.17,Snippen,Nøklegårdsvn.46 ===

Utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp''. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer''solgte i |996 eiendommen til''Ingar Dagfinn Balto''. Personalia se bnr.8.

===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen f. 1958 Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende. Sønn av Grethe Emilie f.1923 og Knut Larsen f. 1919.nSamboer med Ragna Haugan f. 1972 Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydal f.1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan f. 1951, bopel Haugan Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche f. 2002, 2. Johanne Haugan Gebeche f. 2007.

===Bruksnr. 19, Hauen Nøklegårdsvn.26 (skyld 10 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.Solgt i 2013 fra Inger Hagen og Torbjørn Hagen,til Frank Hansen og Pauline M.Ward.

===Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn.90===
Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''. ''Hans Kristian Olsen'', solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'' f. 1949 Holla kommune, adjunkt. Sønn av Mosse og Hans Sommerud, Vestfossen. Gift m. Jorun Sommerud f. 1947, fødested Rjukan. Datter av Erik og Anne Marie Grønskei, Gransherad. 3 barn. 1. Ingar Sommerud f. 1974 Tbg. Bosted Flateby. 2. Berit Sommerud f.1975 Tbg., gm. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge. 3. Åse Sommerud f. 1981 Tbg. gm. Bjørn Salte. Bosted Sandnes.

===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' f. 1967, distriktsleder betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk. oppl. 2 barn. 1. Mathea Christiansen f. 1998. 2. Einar Christiansen f. 1999.

===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Hilde Askedal Christiansen'' f. 1972 Tønsberg. (Personalia, se bnr.1). Gift 1.gang ,med Jan Petter Knutzen f. 1970 Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn. 1. Michael Alexander Knutzen f. 1991 Tønsberg. 2. Joachim Kristoffer
Knutzen f. 1993 Tønsberg. Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark. Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark. Ekteskapet oppløst.

===Bruksnr. 33, Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 til Tore Theodorsen.Solgt videre år 2004 til Anita Haugbjørg f. 1966 i Lørenskog,-miljøarbeider. Bygde hus her. 3 barn. 1. Mats Haugbjørg f.1987 Tbg. Bosatt Andebu. 2. Kim Haugbjørg Falleth f. 1900 Tbg. Bosatt Andebu , -far Svein Erik Falleth.
3. Simen Haugbjørg Falleth f. 1993 Tbg. Bosatt Andebu, -far Svein Erik Falleth.

==Husmenn==

''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til [[Ådnestua]], hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.

Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på [[Nøklegård-eie]]; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.

Damsrønningen var husm.plass under [[Ø. Nøklegård]] (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).

Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).

Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husmannsplass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.

Østre Nøklegård

2013-10-23T07:56:01Z

RuthB: /* Bruksnr. 16, Knausen, Nøklegårdsvn. 46 (skyld 1 øre). */

'''56 Østre Nøklegård'''

'''Navnet''' uttales nø'kklegå'''l''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.

'''Bålag:'''
[[Ådne]], [[Bakke]], [[Ambjørnrød]], [[Tolsrød]], [[Nøklegård]], i gammel tid også [[Torp]].

'''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 7
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t, 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 5
| |
| | 3
| |
| |
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 2
| | 19
| |
| | 9
| |
| |
| | 104 skpd.
| | 1 ¼ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 12 ½ t havre, 13 ½ t poteter
| | 5 à 6 6 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 2
| | 15
| | 8
| | 7
| |
| |
| |
| | ¼ t hvete, 2 t bygg, 14 t havre, 13 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 9.
* 1904: 9.
* 1950: 19.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 11.
* 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til smålast.
* 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
* 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.

== Sag og kvern. ==

I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».

Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.

Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.

== Seter ==

Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.

== Eiere ==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.

== Brukere ==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar.

Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' f. ca. 1613, d. 1677, trolig svigersønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små.

En ''Anders'' bygsler så gården en kort tid, deretter følger

''Kristen Tollefssøn ca. 1685—1700.'' F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.

''Jens Olsen 1707—21'' er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også Skarsholt.) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til Gusland (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.

''Ole Jensen 1721—44.'' Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se Vestre Hotvedt, Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se Gusland. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Sivert Olsen 1744—86.'' F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i [[Gusland]]; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn

''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. [[Sukke]] (søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på [[Tolsrød]], 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til Tolsrød (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,

''Nils Sivertsen 1798—1809''. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. [[Langebrekke]], f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen [[Sletholt]] mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.

''Guttorm Jakobsen 1811—21''. F. 1774 på M. [[Sønset]], d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.

''Nils Nilsen 1817—51''. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i [[Sagrønningen]]. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).

=== Bruk 2 ===

''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. [[Kjærås]], f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. [[Ådne]], f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i [[Nedre Ambjørnrød]]. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn

''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på [[Døvle]]. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. [[Skarsholt,]] f. 1779. Ingen barn. Kom siden til Skarsholt (se d.g., Bruk 2) og så til [[Ø. Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[V. Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til

''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[V. Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i [[Sagrønningen]], g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. [[Hallenstved]]t, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. [[Ø. Nøklegård]] (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. [[Sjue]], f. 1811; de ble husmannsfolk i [[Saga u. Ø. Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[V. Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen V. [[Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).

=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===

''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til

''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[V. Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.

''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. [[N. Sønset]], f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.

''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød, bnr. 2).]] Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til

''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på [[Bjuerød]] og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene ''Johan og Rolf Christiansen''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror

''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, g.m.Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1.Roger f. 1967 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit.Denne skogteigen,fikk bnr.30.
''Kjell Einar'' 1994—.

Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.

====Oppdatering 2012====
'''Besetning 1960-åra:''' 0 dyr.

Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.

Fjøs gjort om til verksted i 1990.

===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===

''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i [[Granasne]], d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. [[Ådne]], f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror

''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912''. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på [[Hynne,]] d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i [[Dalen]]. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på [[Bråvoll]]; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. ''Nils Amundsen'' kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til

''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn

''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. Stålerød kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til

''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av

''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Tor Anders Staffan Lindstrøm,'' f. 1956. ''Tor Anders Staffan Lindstrøm'',overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem til 1993.Da solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster ''Hilde Lindstrøm''og ''Knut Hammer'' f.1963 i Horten.Pelebas/maskinfører.3 barn. 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer f.1988 Tbg.bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer f.1990 Tbg. bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer f.1992 Tbg.bosatt Andebu.
År 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 til ''Knut Hammer''.
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''

Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grishus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.

Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.

Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Ø. Hallenstvedt, bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.

Det står ei stor eik som tuntre på gården.

Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.

Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak.Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.

===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til

''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på [[Ø. Gjermundrød]], d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i [[Ambjørnrød]], d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.

Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===

Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se [[Langevannstua]], [[Ø. Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til

''Nils Nilsen ca. 1863—96''. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på [[N. Sønset]], d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn

''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[N. Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til
''Mathias Larsen 1898—1904''.. Hadde tidligere vært i [[Øvre Heia]](V.Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på [[Bråvoll]], ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror

''Hans Kristian Mathisen 1918—37''. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, [[Tolsrød]], f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum (Nes, bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan i Høyjord]], bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas (Nes, bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', [[Tolsrød]], som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til

''Reidar Tolsrød 1939—70''. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, [[Ellefsrød]], f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:
1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu.Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''.
Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange.''Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur.Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.

Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Fra 1996,beitedyr og skogdrift.

===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===

''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til

''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.

''Kristen Andersen 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i [[Ambjørnrød]]. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i [[Trolldalen]]. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor [[Solstua]] (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===

''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn

''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård]]; de bodde i [[Sagrønningen]] (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på [[Ø. Høyjord]]; se bnr. r, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.

Mathilde (Tilla) Nøklegård.

''Kristian Abrahamsen ca. 1910—42''. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster ''Inga Bakke,'' g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn

''Harald Tveit 1953—74.'' F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moafeltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene ''Ragnar og Svein Tveit''; forpaktes av faren Harald Tveit.
I 1990 fradelte og solgte ''Ragnar og Svein Tveit''en skogteig på 128 mål , til [[Aranka Christiansen]]se bnr.1.
''Ragnar og Svein Tveit'' solgte i 1990 bnr.6 til ''Ruth Børresen og Erling Sem''.
''Ruth Børresen''f.1950 Sfj.Datter av Astri Bakkeland f.1915 i Våle d.2007 Sfj.og [[John H.Holtan]] f.1923 Tbg.d.1984 Sfj.
G.m Børre Børresen f.1946 Ulefoss d.1994.Ekts.oppl.3 barn.1.Thomas Børresen f.1971 Larvik g.m Kristin Vorvik f.1970 Trondheim.
bosatt Sfj.2.Heidi Børresen f.1972 Larvik g.m Finn Ødegård f.1968 Sfj.bosatt Sfj.3.[[Linda Børresen]]f.1975 Larvik , bosatt Bakkedammen Andebu.
''Erling Sem'' f.1947 Sfj.Sønn av Ragnhild Pettersen f.1915 Larvik d.1991 Sfj.og Erling Sem f.1903 Sfj. d.1979 Sfj.G.m.Nina
Asbjørnsen f.1949 Sfj.Ektesk.oppl.2 barn.1.Henning Andre Sem f.1976 Sfj.bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f.1977 Sfj.bosatt Oslo.

Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.

'''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år glt.

'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.

==== Oppdatering 2013 ====

Bnr. 6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.

Framhuset ble totalrenovert i 1991.Uthuset totalrenovert i 1992.Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.
Innlagt borrevann i 2005.

'''Besetning'''

Fra 1991-2003 2 hester.Fra 1996-2006 sauedrift. 30 vinterf.sau.Fra 2006 2 hest på beite.

===Sagrønningen===

Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).

Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, ''Bredine Sofie Johansdtr''., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på [[Bakke]] (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen ''Ole''.

I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Ø. Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).

Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på [[Ø. Nøklegård]], d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).

I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».

===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger.

===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til

''Ivar Iversen 1861—80.'' F. 1823 i [[S. Slettingdalen]], d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i [[Nedre Ambjørnrød]] (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til

''Kristian Nilsen 1880—98''. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. [[Stålerød,]] f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til

''Kristian Kristoffersen 1898—1912''. F. 1864 på [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], styrmann og skipsfører, drev også som bygdeslakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra [[Skarsholt]], f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, [[V. Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearb. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli [[(Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård''. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til ''Jacob Holtan'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

Kristian Kristoffersen Nøklegård.

I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til fru ''Dagny Jespersen'', Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til ''Johan Skaug'' (personalia, se [[Ø. Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg i Høyjord]], bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til

''Ingvald Næss'' 1950—. Kom hit fra [[V. Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910 d.1995, skogsarb., ug.
''Ingar Dagfinn Balto'' 1995—. F. 1950 i Porsanger. Sveiser. Kjøpte eiendommen av arvingene til ''Ingvald Næss''. Samboer med Elisabeth Helga Guse f.1952 Oslo.

Ny driftsbygging 2006. Hestehold.

===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til
''Bjarne Hynne'', [[Tolsrød]]. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.

===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===

Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. I3(s.d.).

===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===

Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd Gleditsch jr.'' I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''

===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.

===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===

Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.

===Bruksnr. 16, Knausen, Nøklegårdsvn. 46 (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer''solgte i 1996 bruksnr.16 og 17 ,til ''Ingar Dagfinn Balto''. Personalia se bruksnr. 8. Hytta ble i år 2000 godkjent som bolig.

=== Bruksnr.17,Snippen,Nøklegårdsvn.46 ===

Utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp''. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer''solgte i |996 eiendommen til''Ingar Dagfinn Balto''. Personalia se bnr.8.

===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen f. 1958 Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende. Sønn av Grethe Emilie f.1923 og Knut Larsen f. 1919.nSamboer med Ragna Haugan f. 1972 Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydal f.1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan f. 1951, bopel Haugan Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche f. 2002, 2. Johanne Haugan Gebeche f. 2007.

===Bruksnr. 19, Hauen (skyld 10 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.

===Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn.90===
Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''. ''Hans Kristian Olsen'', solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'' f. 1949 Holla kommune, adjunkt. Sønn av Mosse og Hans Sommerud, Vestfossen. Gift m. Jorun Sommerud f. 1947, fødested Rjukan. Datter av Erik og Anne Marie Grønskei, Gransherad. 3 barn. 1. Ingar Sommerud f. 1974 Tbg. Bosted Flateby. 2. Berit Sommerud f.1975 Tbg., gm. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge. 3. Åse Sommerud f. 1981 Tbg. gm. Bjørn Salte. Bosted Sandnes.

===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' f. 1967, distriktsleder betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk. oppl. 2 barn. 1. Mathea Christiansen f. 1998. 2. Einar Christiansen f. 1999.

===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Hilde Askedal Christiansen'' f. 1972 Tønsberg. (Personalia, se bnr.1). Gift 1.gang ,med Jan Petter Knutzen f. 1970 Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn. 1. Michael Alexander Knutzen f. 1991 Tønsberg. 2. Joachim Kristoffer
Knutzen f. 1993 Tønsberg. Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark. Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark. Ekteskapet oppløst.

===Bruksnr. 33, Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 til Tore Theodorsen.Solgt videre år 2004 til Anita Haugbjørg f. 1966 i Lørenskog,-miljøarbeider. Bygde hus her. 3 barn. 1. Mats Haugbjørg f.1987 Tbg. Bosatt Andebu. 2. Kim Haugbjørg Falleth f. 1900 Tbg. Bosatt Andebu , -far Svein Erik Falleth.
3. Simen Haugbjørg Falleth f. 1993 Tbg. Bosatt Andebu, -far Svein Erik Falleth.

==Husmenn==

''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til [[Ådnestua]], hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.

Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på [[Nøklegård-eie]]; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.

Damsrønningen var husm.plass under [[Ø. Nøklegård]] (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).

Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).

Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husmannsplass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.

Østre Nøklegård

2013-10-23T07:54:45Z

RuthB: /* Bruksnr.17,Snippen,Nøklegårdsvn.46 */

'''56 Østre Nøklegård'''

'''Navnet''' uttales nø'kklegå'''l''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.

'''Bålag:'''
[[Ådne]], [[Bakke]], [[Ambjørnrød]], [[Tolsrød]], [[Nøklegård]], i gammel tid også [[Torp]].

'''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 7
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t, 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 5
| |
| | 3
| |
| |
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 2
| | 19
| |
| | 9
| |
| |
| | 104 skpd.
| | 1 ¼ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 12 ½ t havre, 13 ½ t poteter
| | 5 à 6 6 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 2
| | 15
| | 8
| | 7
| |
| |
| |
| | ¼ t hvete, 2 t bygg, 14 t havre, 13 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 9.
* 1904: 9.
* 1950: 19.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 11.
* 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til smålast.
* 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
* 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.

== Sag og kvern. ==

I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».

Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.

Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.

== Seter ==

Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.

== Eiere ==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.

== Brukere ==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar.

Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' f. ca. 1613, d. 1677, trolig svigersønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små.

En ''Anders'' bygsler så gården en kort tid, deretter følger

''Kristen Tollefssøn ca. 1685—1700.'' F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.

''Jens Olsen 1707—21'' er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også Skarsholt.) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til Gusland (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.

''Ole Jensen 1721—44.'' Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se Vestre Hotvedt, Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se Gusland. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Sivert Olsen 1744—86.'' F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i [[Gusland]]; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn

''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. [[Sukke]] (søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på [[Tolsrød]], 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til Tolsrød (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,

''Nils Sivertsen 1798—1809''. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. [[Langebrekke]], f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen [[Sletholt]] mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.

''Guttorm Jakobsen 1811—21''. F. 1774 på M. [[Sønset]], d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.

''Nils Nilsen 1817—51''. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i [[Sagrønningen]]. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).

=== Bruk 2 ===

''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. [[Kjærås]], f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. [[Ådne]], f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i [[Nedre Ambjørnrød]]. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn

''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på [[Døvle]]. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. [[Skarsholt,]] f. 1779. Ingen barn. Kom siden til Skarsholt (se d.g., Bruk 2) og så til [[Ø. Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[V. Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til

''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[V. Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i [[Sagrønningen]], g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. [[Hallenstved]]t, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. [[Ø. Nøklegård]] (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. [[Sjue]], f. 1811; de ble husmannsfolk i [[Saga u. Ø. Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[V. Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen V. [[Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).

=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===

''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til

''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[V. Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.

''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. [[N. Sønset]], f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.

''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød, bnr. 2).]] Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til

''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på [[Bjuerød]] og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene ''Johan og Rolf Christiansen''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror

''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, g.m.Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1.Roger f. 1967 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit.Denne skogteigen,fikk bnr.30.
''Kjell Einar'' 1994—.

Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.

====Oppdatering 2012====
'''Besetning 1960-åra:''' 0 dyr.

Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.

Fjøs gjort om til verksted i 1990.

===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===

''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i [[Granasne]], d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. [[Ådne]], f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror

''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912''. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på [[Hynne,]] d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i [[Dalen]]. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på [[Bråvoll]]; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. ''Nils Amundsen'' kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til

''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn

''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. Stålerød kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til

''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av

''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Tor Anders Staffan Lindstrøm,'' f. 1956. ''Tor Anders Staffan Lindstrøm'',overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem til 1993.Da solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster ''Hilde Lindstrøm''og ''Knut Hammer'' f.1963 i Horten.Pelebas/maskinfører.3 barn. 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer f.1988 Tbg.bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer f.1990 Tbg. bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer f.1992 Tbg.bosatt Andebu.
År 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 til ''Knut Hammer''.
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''

Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grishus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.

Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.

Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Ø. Hallenstvedt, bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.

Det står ei stor eik som tuntre på gården.

Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.

Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak.Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.

===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til

''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på [[Ø. Gjermundrød]], d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i [[Ambjørnrød]], d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.

Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===

Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se [[Langevannstua]], [[Ø. Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til

''Nils Nilsen ca. 1863—96''. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på [[N. Sønset]], d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn

''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[N. Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til
''Mathias Larsen 1898—1904''.. Hadde tidligere vært i [[Øvre Heia]](V.Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på [[Bråvoll]], ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror

''Hans Kristian Mathisen 1918—37''. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, [[Tolsrød]], f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum (Nes, bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan i Høyjord]], bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas (Nes, bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', [[Tolsrød]], som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til

''Reidar Tolsrød 1939—70''. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, [[Ellefsrød]], f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:
1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu.Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''.
Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange.''Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur.Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.

Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Fra 1996,beitedyr og skogdrift.

===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===

''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til

''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.

''Kristen Andersen 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i [[Ambjørnrød]]. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i [[Trolldalen]]. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor [[Solstua]] (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===

''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn

''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård]]; de bodde i [[Sagrønningen]] (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på [[Ø. Høyjord]]; se bnr. r, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.

Mathilde (Tilla) Nøklegård.

''Kristian Abrahamsen ca. 1910—42''. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster ''Inga Bakke,'' g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn

''Harald Tveit 1953—74.'' F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moafeltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene ''Ragnar og Svein Tveit''; forpaktes av faren Harald Tveit.
I 1990 fradelte og solgte ''Ragnar og Svein Tveit''en skogteig på 128 mål , til [[Aranka Christiansen]]se bnr.1.
''Ragnar og Svein Tveit'' solgte i 1990 bnr.6 til ''Ruth Børresen og Erling Sem''.
''Ruth Børresen''f.1950 Sfj.Datter av Astri Bakkeland f.1915 i Våle d.2007 Sfj.og [[John H.Holtan]] f.1923 Tbg.d.1984 Sfj.
G.m Børre Børresen f.1946 Ulefoss d.1994.Ekts.oppl.3 barn.1.Thomas Børresen f.1971 Larvik g.m Kristin Vorvik f.1970 Trondheim.
bosatt Sfj.2.Heidi Børresen f.1972 Larvik g.m Finn Ødegård f.1968 Sfj.bosatt Sfj.3.[[Linda Børresen]]f.1975 Larvik , bosatt Bakkedammen Andebu.
''Erling Sem'' f.1947 Sfj.Sønn av Ragnhild Pettersen f.1915 Larvik d.1991 Sfj.og Erling Sem f.1903 Sfj. d.1979 Sfj.G.m.Nina
Asbjørnsen f.1949 Sfj.Ektesk.oppl.2 barn.1.Henning Andre Sem f.1976 Sfj.bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f.1977 Sfj.bosatt Oslo.

Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.

'''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år glt.

'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.

==== Oppdatering 2013 ====

Bnr. 6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.

Framhuset ble totalrenovert i 1991.Uthuset totalrenovert i 1992.Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.
Innlagt borrevann i 2005.

'''Besetning'''

Fra 1991-2003 2 hester.Fra 1996-2006 sauedrift. 30 vinterf.sau.Fra 2006 2 hest på beite.

===Sagrønningen===

Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).

Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, ''Bredine Sofie Johansdtr''., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på [[Bakke]] (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen ''Ole''.

I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Ø. Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).

Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på [[Ø. Nøklegård]], d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).

I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».

===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger.

===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til

''Ivar Iversen 1861—80.'' F. 1823 i [[S. Slettingdalen]], d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i [[Nedre Ambjørnrød]] (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til

''Kristian Nilsen 1880—98''. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. [[Stålerød,]] f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til

''Kristian Kristoffersen 1898—1912''. F. 1864 på [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], styrmann og skipsfører, drev også som bygdeslakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra [[Skarsholt]], f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, [[V. Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearb. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli [[(Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård''. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til ''Jacob Holtan'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

Kristian Kristoffersen Nøklegård.

I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til fru ''Dagny Jespersen'', Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til ''Johan Skaug'' (personalia, se [[Ø. Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg i Høyjord]], bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til

''Ingvald Næss'' 1950—. Kom hit fra [[V. Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910 d.1995, skogsarb., ug.
''Ingar Dagfinn Balto'' 1995—. F. 1950 i Porsanger. Sveiser. Kjøpte eiendommen av arvingene til ''Ingvald Næss''. Samboer med Elisabeth Helga Guse f.1952 Oslo.

Ny driftsbygging 2006. Hestehold.

===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til
''Bjarne Hynne'', [[Tolsrød]]. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.

===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===

Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. I3(s.d.).

===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===

Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd Gleditsch jr.'' I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''

===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.

===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===

Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.

===Bruksnr. 16, Knausen, Nøklegårdsvn. 46 (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer''solgte i 1996 bruksnr.16 og 17 ,til Ingar Dagfinn Balto. Personalia se bruksnr. 8. Hytta ble i år 2000 godkjent som bolig.

=== Bruksnr.17,Snippen,Nøklegårdsvn.46 ===

Utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp''. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer''solgte i |996 eiendommen til''Ingar Dagfinn Balto''. Personalia se bnr.8.

===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen f. 1958 Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende. Sønn av Grethe Emilie f.1923 og Knut Larsen f. 1919.nSamboer med Ragna Haugan f. 1972 Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydal f.1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan f. 1951, bopel Haugan Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche f. 2002, 2. Johanne Haugan Gebeche f. 2007.

===Bruksnr. 19, Hauen (skyld 10 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.

===Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn.90===
Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''. ''Hans Kristian Olsen'', solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'' f. 1949 Holla kommune, adjunkt. Sønn av Mosse og Hans Sommerud, Vestfossen. Gift m. Jorun Sommerud f. 1947, fødested Rjukan. Datter av Erik og Anne Marie Grønskei, Gransherad. 3 barn. 1. Ingar Sommerud f. 1974 Tbg. Bosted Flateby. 2. Berit Sommerud f.1975 Tbg., gm. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge. 3. Åse Sommerud f. 1981 Tbg. gm. Bjørn Salte. Bosted Sandnes.

===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' f. 1967, distriktsleder betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk. oppl. 2 barn. 1. Mathea Christiansen f. 1998. 2. Einar Christiansen f. 1999.

===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Hilde Askedal Christiansen'' f. 1972 Tønsberg. (Personalia, se bnr.1). Gift 1.gang ,med Jan Petter Knutzen f. 1970 Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn. 1. Michael Alexander Knutzen f. 1991 Tønsberg. 2. Joachim Kristoffer
Knutzen f. 1993 Tønsberg. Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark. Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark. Ekteskapet oppløst.

===Bruksnr. 33, Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 til Tore Theodorsen.Solgt videre år 2004 til Anita Haugbjørg f. 1966 i Lørenskog,-miljøarbeider. Bygde hus her. 3 barn. 1. Mats Haugbjørg f.1987 Tbg. Bosatt Andebu. 2. Kim Haugbjørg Falleth f. 1900 Tbg. Bosatt Andebu , -far Svein Erik Falleth.
3. Simen Haugbjørg Falleth f. 1993 Tbg. Bosatt Andebu, -far Svein Erik Falleth.

==Husmenn==

''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til [[Ådnestua]], hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.

Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på [[Nøklegård-eie]]; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.

Damsrønningen var husm.plass under [[Ø. Nøklegård]] (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).

Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).

Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husmannsplass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.

Østre Nøklegård

2013-10-23T07:53:08Z

RuthB: /* Bruksnr. 16, Knausen, Nøklegårdsvn. 46 (skyld 1 øre). */

'''56 Østre Nøklegård'''

'''Navnet''' uttales nø'kklegå'''l''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.

'''Bålag:'''
[[Ådne]], [[Bakke]], [[Ambjørnrød]], [[Tolsrød]], [[Nøklegård]], i gammel tid også [[Torp]].

'''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 7
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t, 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 5
| |
| | 3
| |
| |
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 2
| | 19
| |
| | 9
| |
| |
| | 104 skpd.
| | 1 ¼ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 12 ½ t havre, 13 ½ t poteter
| | 5 à 6 6 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 2
| | 15
| | 8
| | 7
| |
| |
| |
| | ¼ t hvete, 2 t bygg, 14 t havre, 13 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 9.
* 1904: 9.
* 1950: 19.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 11.
* 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til smålast.
* 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
* 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.

== Sag og kvern. ==

I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».

Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.

Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.

== Seter ==

Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.

== Eiere ==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.

== Brukere ==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar.

Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' f. ca. 1613, d. 1677, trolig svigersønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små.

En ''Anders'' bygsler så gården en kort tid, deretter følger

''Kristen Tollefssøn ca. 1685—1700.'' F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.

''Jens Olsen 1707—21'' er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også Skarsholt.) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til Gusland (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.

''Ole Jensen 1721—44.'' Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se Vestre Hotvedt, Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se Gusland. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Sivert Olsen 1744—86.'' F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i [[Gusland]]; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn

''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. [[Sukke]] (søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på [[Tolsrød]], 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til Tolsrød (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,

''Nils Sivertsen 1798—1809''. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. [[Langebrekke]], f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen [[Sletholt]] mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.

''Guttorm Jakobsen 1811—21''. F. 1774 på M. [[Sønset]], d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.

''Nils Nilsen 1817—51''. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i [[Sagrønningen]]. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).

=== Bruk 2 ===

''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. [[Kjærås]], f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. [[Ådne]], f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i [[Nedre Ambjørnrød]]. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn

''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på [[Døvle]]. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. [[Skarsholt,]] f. 1779. Ingen barn. Kom siden til Skarsholt (se d.g., Bruk 2) og så til [[Ø. Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[V. Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til

''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[V. Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i [[Sagrønningen]], g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. [[Hallenstved]]t, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. [[Ø. Nøklegård]] (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. [[Sjue]], f. 1811; de ble husmannsfolk i [[Saga u. Ø. Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[V. Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen V. [[Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).

=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===

''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til

''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[V. Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.

''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. [[N. Sønset]], f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.

''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød, bnr. 2).]] Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til

''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på [[Bjuerød]] og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene ''Johan og Rolf Christiansen''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror

''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, g.m.Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1.Roger f. 1967 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit.Denne skogteigen,fikk bnr.30.
''Kjell Einar'' 1994—.

Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.

====Oppdatering 2012====
'''Besetning 1960-åra:''' 0 dyr.

Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.

Fjøs gjort om til verksted i 1990.

===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===

''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i [[Granasne]], d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. [[Ådne]], f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror

''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912''. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på [[Hynne,]] d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i [[Dalen]]. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på [[Bråvoll]]; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. ''Nils Amundsen'' kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til

''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn

''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. Stålerød kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til

''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av

''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Tor Anders Staffan Lindstrøm,'' f. 1956. ''Tor Anders Staffan Lindstrøm'',overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem til 1993.Da solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster ''Hilde Lindstrøm''og ''Knut Hammer'' f.1963 i Horten.Pelebas/maskinfører.3 barn. 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer f.1988 Tbg.bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer f.1990 Tbg. bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer f.1992 Tbg.bosatt Andebu.
År 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 til ''Knut Hammer''.
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''

Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grishus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.

Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.

Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Ø. Hallenstvedt, bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.

Det står ei stor eik som tuntre på gården.

Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.

Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak.Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.

===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til

''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på [[Ø. Gjermundrød]], d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i [[Ambjørnrød]], d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.

Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===

Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se [[Langevannstua]], [[Ø. Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til

''Nils Nilsen ca. 1863—96''. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på [[N. Sønset]], d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn

''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[N. Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til
''Mathias Larsen 1898—1904''.. Hadde tidligere vært i [[Øvre Heia]](V.Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på [[Bråvoll]], ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror

''Hans Kristian Mathisen 1918—37''. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, [[Tolsrød]], f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum (Nes, bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan i Høyjord]], bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas (Nes, bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', [[Tolsrød]], som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til

''Reidar Tolsrød 1939—70''. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, [[Ellefsrød]], f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:
1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu.Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''.
Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange.''Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur.Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.

Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Fra 1996,beitedyr og skogdrift.

===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===

''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til

''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.

''Kristen Andersen 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i [[Ambjørnrød]]. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i [[Trolldalen]]. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor [[Solstua]] (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===

''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn

''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård]]; de bodde i [[Sagrønningen]] (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på [[Ø. Høyjord]]; se bnr. r, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.

Mathilde (Tilla) Nøklegård.

''Kristian Abrahamsen ca. 1910—42''. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster ''Inga Bakke,'' g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn

''Harald Tveit 1953—74.'' F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moafeltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene ''Ragnar og Svein Tveit''; forpaktes av faren Harald Tveit.
I 1990 fradelte og solgte ''Ragnar og Svein Tveit''en skogteig på 128 mål , til [[Aranka Christiansen]]se bnr.1.
''Ragnar og Svein Tveit'' solgte i 1990 bnr.6 til ''Ruth Børresen og Erling Sem''.
''Ruth Børresen''f.1950 Sfj.Datter av Astri Bakkeland f.1915 i Våle d.2007 Sfj.og [[John H.Holtan]] f.1923 Tbg.d.1984 Sfj.
G.m Børre Børresen f.1946 Ulefoss d.1994.Ekts.oppl.3 barn.1.Thomas Børresen f.1971 Larvik g.m Kristin Vorvik f.1970 Trondheim.
bosatt Sfj.2.Heidi Børresen f.1972 Larvik g.m Finn Ødegård f.1968 Sfj.bosatt Sfj.3.[[Linda Børresen]]f.1975 Larvik , bosatt Bakkedammen Andebu.
''Erling Sem'' f.1947 Sfj.Sønn av Ragnhild Pettersen f.1915 Larvik d.1991 Sfj.og Erling Sem f.1903 Sfj. d.1979 Sfj.G.m.Nina
Asbjørnsen f.1949 Sfj.Ektesk.oppl.2 barn.1.Henning Andre Sem f.1976 Sfj.bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f.1977 Sfj.bosatt Oslo.

Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.

'''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år glt.

'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.

==== Oppdatering 2013 ====

Bnr. 6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.

Framhuset ble totalrenovert i 1991.Uthuset totalrenovert i 1992.Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.
Innlagt borrevann i 2005.

'''Besetning'''

Fra 1991-2003 2 hester.Fra 1996-2006 sauedrift. 30 vinterf.sau.Fra 2006 2 hest på beite.

===Sagrønningen===

Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).

Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, ''Bredine Sofie Johansdtr''., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på [[Bakke]] (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen ''Ole''.

I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Ø. Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).

Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på [[Ø. Nøklegård]], d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).

I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».

===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger.

===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til

''Ivar Iversen 1861—80.'' F. 1823 i [[S. Slettingdalen]], d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i [[Nedre Ambjørnrød]] (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til

''Kristian Nilsen 1880—98''. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. [[Stålerød,]] f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til

''Kristian Kristoffersen 1898—1912''. F. 1864 på [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], styrmann og skipsfører, drev også som bygdeslakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra [[Skarsholt]], f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, [[V. Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearb. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli [[(Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård''. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til ''Jacob Holtan'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

Kristian Kristoffersen Nøklegård.

I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til fru ''Dagny Jespersen'', Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til ''Johan Skaug'' (personalia, se [[Ø. Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg i Høyjord]], bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til

''Ingvald Næss'' 1950—. Kom hit fra [[V. Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910 d.1995, skogsarb., ug.
''Ingar Dagfinn Balto'' 1995—. F. 1950 i Porsanger. Sveiser. Kjøpte eiendommen av arvingene til ''Ingvald Næss''. Samboer med Elisabeth Helga Guse f.1952 Oslo.

Ny driftsbygging 2006. Hestehold.

===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til
''Bjarne Hynne'', [[Tolsrød]]. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.

===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===

Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. I3(s.d.).

===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===

Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd Gleditsch jr.'' I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''

===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.

===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===

Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.

===Bruksnr. 16, Knausen, Nøklegårdsvn. 46 (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer''solgte i 1996 bruksnr.16 og 17 ,til Ingar Dagfinn Balto. Personalia se bruksnr. 8. Hytta ble i år 2000 godkjent som bolig.

=== Bruksnr.17,Snippen,Nøklegårdsvn.46 ===

Utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp''. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer''solgte i |996 eiendommen til''Ingar Dagfinn BALTO''. Personalia se bnr.8.

===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen f. 1958 Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende. Sønn av Grethe Emilie f.1923 og Knut Larsen f. 1919.nSamboer med Ragna Haugan f. 1972 Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydal f.1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan f. 1951, bopel Haugan Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche f. 2002, 2. Johanne Haugan Gebeche f. 2007.

===Bruksnr. 19, Hauen (skyld 10 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.

===Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn.90===
Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''. ''Hans Kristian Olsen'', solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'' f. 1949 Holla kommune, adjunkt. Sønn av Mosse og Hans Sommerud, Vestfossen. Gift m. Jorun Sommerud f. 1947, fødested Rjukan. Datter av Erik og Anne Marie Grønskei, Gransherad. 3 barn. 1. Ingar Sommerud f. 1974 Tbg. Bosted Flateby. 2. Berit Sommerud f.1975 Tbg., gm. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge. 3. Åse Sommerud f. 1981 Tbg. gm. Bjørn Salte. Bosted Sandnes.

===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' f. 1967, distriktsleder betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk. oppl. 2 barn. 1. Mathea Christiansen f. 1998. 2. Einar Christiansen f. 1999.

===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Hilde Askedal Christiansen'' f. 1972 Tønsberg. (Personalia, se bnr.1). Gift 1.gang ,med Jan Petter Knutzen f. 1970 Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn. 1. Michael Alexander Knutzen f. 1991 Tønsberg. 2. Joachim Kristoffer
Knutzen f. 1993 Tønsberg. Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark. Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark. Ekteskapet oppløst.

===Bruksnr. 33, Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 til Tore Theodorsen.Solgt videre år 2004 til Anita Haugbjørg f. 1966 i Lørenskog,-miljøarbeider. Bygde hus her. 3 barn. 1. Mats Haugbjørg f.1987 Tbg. Bosatt Andebu. 2. Kim Haugbjørg Falleth f. 1900 Tbg. Bosatt Andebu , -far Svein Erik Falleth.
3. Simen Haugbjørg Falleth f. 1993 Tbg. Bosatt Andebu, -far Svein Erik Falleth.

==Husmenn==

''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til [[Ådnestua]], hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.

Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på [[Nøklegård-eie]]; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.

Damsrønningen var husm.plass under [[Ø. Nøklegård]] (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).

Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).

Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husmannsplass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.

Østre Nøklegård

2013-10-23T07:51:03Z

RuthB:

'''56 Østre Nøklegård'''

'''Navnet''' uttales nø'kklegå'''l''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.

'''Bålag:'''
[[Ådne]], [[Bakke]], [[Ambjørnrød]], [[Tolsrød]], [[Nøklegård]], i gammel tid også [[Torp]].

'''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 7
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t, 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 5
| |
| | 3
| |
| |
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 2
| | 19
| |
| | 9
| |
| |
| | 104 skpd.
| | 1 ¼ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 12 ½ t havre, 13 ½ t poteter
| | 5 à 6 6 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 2
| | 15
| | 8
| | 7
| |
| |
| |
| | ¼ t hvete, 2 t bygg, 14 t havre, 13 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 9.
* 1904: 9.
* 1950: 19.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 11.
* 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til smålast.
* 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
* 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.

== Sag og kvern. ==

I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».

Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.

Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.

== Seter ==

Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.

== Eiere ==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.

== Brukere ==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar.

Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' f. ca. 1613, d. 1677, trolig svigersønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små.

En ''Anders'' bygsler så gården en kort tid, deretter følger

''Kristen Tollefssøn ca. 1685—1700.'' F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.

''Jens Olsen 1707—21'' er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også Skarsholt.) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til Gusland (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.

''Ole Jensen 1721—44.'' Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se Vestre Hotvedt, Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se Gusland. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Sivert Olsen 1744—86.'' F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i [[Gusland]]; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn

''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. [[Sukke]] (søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på [[Tolsrød]], 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til Tolsrød (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,

''Nils Sivertsen 1798—1809''. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. [[Langebrekke]], f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen [[Sletholt]] mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.

''Guttorm Jakobsen 1811—21''. F. 1774 på M. [[Sønset]], d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.

''Nils Nilsen 1817—51''. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i [[Sagrønningen]]. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).

=== Bruk 2 ===

''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. [[Kjærås]], f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. [[Ådne]], f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i [[Nedre Ambjørnrød]]. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn

''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på [[Døvle]]. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. [[Skarsholt,]] f. 1779. Ingen barn. Kom siden til Skarsholt (se d.g., Bruk 2) og så til [[Ø. Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[V. Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til

''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[V. Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i [[Sagrønningen]], g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. [[Hallenstved]]t, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. [[Ø. Nøklegård]] (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. [[Sjue]], f. 1811; de ble husmannsfolk i [[Saga u. Ø. Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[V. Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen V. [[Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).

=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===

''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til

''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[V. Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.

''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. [[N. Sønset]], f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.

''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød, bnr. 2).]] Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til

''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på [[Bjuerød]] og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene ''Johan og Rolf Christiansen''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror

''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, g.m.Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1.Roger f. 1967 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit.Denne skogteigen,fikk bnr.30.
''Kjell Einar'' 1994—.

Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.

====Oppdatering 2012====
'''Besetning 1960-åra:''' 0 dyr.

Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.

Fjøs gjort om til verksted i 1990.

===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===

''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i [[Granasne]], d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. [[Ådne]], f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror

''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912''. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på [[Hynne,]] d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i [[Dalen]]. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på [[Bråvoll]]; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. ''Nils Amundsen'' kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til

''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn

''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. Stålerød kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til

''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av

''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Tor Anders Staffan Lindstrøm,'' f. 1956. ''Tor Anders Staffan Lindstrøm'',overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem til 1993.Da solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster ''Hilde Lindstrøm''og ''Knut Hammer'' f.1963 i Horten.Pelebas/maskinfører.3 barn. 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer f.1988 Tbg.bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer f.1990 Tbg. bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer f.1992 Tbg.bosatt Andebu.
År 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 til ''Knut Hammer''.
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''

Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grishus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.

Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.

Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Ø. Hallenstvedt, bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.

Det står ei stor eik som tuntre på gården.

Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.

Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak.Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.

===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til

''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på [[Ø. Gjermundrød]], d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i [[Ambjørnrød]], d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.

Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===

Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se [[Langevannstua]], [[Ø. Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til

''Nils Nilsen ca. 1863—96''. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på [[N. Sønset]], d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn

''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[N. Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til
''Mathias Larsen 1898—1904''.. Hadde tidligere vært i [[Øvre Heia]](V.Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på [[Bråvoll]], ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror

''Hans Kristian Mathisen 1918—37''. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, [[Tolsrød]], f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum (Nes, bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan i Høyjord]], bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas (Nes, bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', [[Tolsrød]], som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til

''Reidar Tolsrød 1939—70''. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, [[Ellefsrød]], f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:
1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu.Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''.
Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange.''Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur.Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.

Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Fra 1996,beitedyr og skogdrift.

===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===

''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til

''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.

''Kristen Andersen 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i [[Ambjørnrød]]. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i [[Trolldalen]]. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor [[Solstua]] (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===

''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn

''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård]]; de bodde i [[Sagrønningen]] (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på [[Ø. Høyjord]]; se bnr. r, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.

Mathilde (Tilla) Nøklegård.

''Kristian Abrahamsen ca. 1910—42''. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster ''Inga Bakke,'' g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn

''Harald Tveit 1953—74.'' F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moafeltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene ''Ragnar og Svein Tveit''; forpaktes av faren Harald Tveit.
I 1990 fradelte og solgte ''Ragnar og Svein Tveit''en skogteig på 128 mål , til [[Aranka Christiansen]]se bnr.1.
''Ragnar og Svein Tveit'' solgte i 1990 bnr.6 til ''Ruth Børresen og Erling Sem''.
''Ruth Børresen''f.1950 Sfj.Datter av Astri Bakkeland f.1915 i Våle d.2007 Sfj.og [[John H.Holtan]] f.1923 Tbg.d.1984 Sfj.
G.m Børre Børresen f.1946 Ulefoss d.1994.Ekts.oppl.3 barn.1.Thomas Børresen f.1971 Larvik g.m Kristin Vorvik f.1970 Trondheim.
bosatt Sfj.2.Heidi Børresen f.1972 Larvik g.m Finn Ødegård f.1968 Sfj.bosatt Sfj.3.[[Linda Børresen]]f.1975 Larvik , bosatt Bakkedammen Andebu.
''Erling Sem'' f.1947 Sfj.Sønn av Ragnhild Pettersen f.1915 Larvik d.1991 Sfj.og Erling Sem f.1903 Sfj. d.1979 Sfj.G.m.Nina
Asbjørnsen f.1949 Sfj.Ektesk.oppl.2 barn.1.Henning Andre Sem f.1976 Sfj.bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f.1977 Sfj.bosatt Oslo.

Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.

'''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år glt.

'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.

==== Oppdatering 2013 ====

Bnr. 6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.

Framhuset ble totalrenovert i 1991.Uthuset totalrenovert i 1992.Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.
Innlagt borrevann i 2005.

'''Besetning'''

Fra 1991-2003 2 hester.Fra 1996-2006 sauedrift. 30 vinterf.sau.Fra 2006 2 hest på beite.

===Sagrønningen===

Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).

Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, ''Bredine Sofie Johansdtr''., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på [[Bakke]] (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen ''Ole''.

I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Ø. Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).

Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på [[Ø. Nøklegård]], d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).

I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».

===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger.

===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til

''Ivar Iversen 1861—80.'' F. 1823 i [[S. Slettingdalen]], d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i [[Nedre Ambjørnrød]] (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til

''Kristian Nilsen 1880—98''. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. [[Stålerød,]] f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til

''Kristian Kristoffersen 1898—1912''. F. 1864 på [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], styrmann og skipsfører, drev også som bygdeslakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra [[Skarsholt]], f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, [[V. Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearb. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli [[(Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård''. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til ''Jacob Holtan'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

Kristian Kristoffersen Nøklegård.

I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til fru ''Dagny Jespersen'', Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til ''Johan Skaug'' (personalia, se [[Ø. Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg i Høyjord]], bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til

''Ingvald Næss'' 1950—. Kom hit fra [[V. Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910 d.1995, skogsarb., ug.
''Ingar Dagfinn Balto'' 1995—. F. 1950 i Porsanger. Sveiser. Kjøpte eiendommen av arvingene til ''Ingvald Næss''. Samboer med Elisabeth Helga Guse f.1952 Oslo.

Ny driftsbygging 2006. Hestehold.

===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til
''Bjarne Hynne'', [[Tolsrød]]. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.

===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===

Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. I3(s.d.).

===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===

Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd Gleditsch jr.'' I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''

===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.

===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===

Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.

===Bruksnr. 16, Knausen, Nøklegårdsvn. 46 (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer''solgte i 1996 bruksnr.16 og 17 ,til [[Ingar Dagfinn Balto]]. Personalia se bruksnr. 8. Hytta ble i år 2000 godkjent som bolig.

=== Bruksnr.17,Snippen,Nøklegårdsvn.46 ===

Utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp''. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer''solgte i |996 eiendommen til''Ingar Dagfinn BALTO''. Personalia se bnr.8.

===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen f. 1958 Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende. Sønn av Grethe Emilie f.1923 og Knut Larsen f. 1919.nSamboer med Ragna Haugan f. 1972 Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydal f.1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan f. 1951, bopel Haugan Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche f. 2002, 2. Johanne Haugan Gebeche f. 2007.

===Bruksnr. 19, Hauen (skyld 10 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.

===Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn.90===
Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''. ''Hans Kristian Olsen'', solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'' f. 1949 Holla kommune, adjunkt. Sønn av Mosse og Hans Sommerud, Vestfossen. Gift m. Jorun Sommerud f. 1947, fødested Rjukan. Datter av Erik og Anne Marie Grønskei, Gransherad. 3 barn. 1. Ingar Sommerud f. 1974 Tbg. Bosted Flateby. 2. Berit Sommerud f.1975 Tbg., gm. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge. 3. Åse Sommerud f. 1981 Tbg. gm. Bjørn Salte. Bosted Sandnes.

===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' f. 1967, distriktsleder betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk. oppl. 2 barn. 1. Mathea Christiansen f. 1998. 2. Einar Christiansen f. 1999.

===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Hilde Askedal Christiansen'' f. 1972 Tønsberg. (Personalia, se bnr.1). Gift 1.gang ,med Jan Petter Knutzen f. 1970 Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn. 1. Michael Alexander Knutzen f. 1991 Tønsberg. 2. Joachim Kristoffer
Knutzen f. 1993 Tønsberg. Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark. Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark. Ekteskapet oppløst.

===Bruksnr. 33, Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 til Tore Theodorsen.Solgt videre år 2004 til Anita Haugbjørg f. 1966 i Lørenskog,-miljøarbeider. Bygde hus her. 3 barn. 1. Mats Haugbjørg f.1987 Tbg. Bosatt Andebu. 2. Kim Haugbjørg Falleth f. 1900 Tbg. Bosatt Andebu , -far Svein Erik Falleth.
3. Simen Haugbjørg Falleth f. 1993 Tbg. Bosatt Andebu, -far Svein Erik Falleth.

==Husmenn==

''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til [[Ådnestua]], hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.

Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på [[Nøklegård-eie]]; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.

Damsrønningen var husm.plass under [[Ø. Nøklegård]] (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).

Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).

Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husmannsplass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.

Østre Nøklegård

2013-10-23T07:42:48Z

RuthB: /* Bruksnr. 16, Knausen, Nøklegårdsvn. 46 (skyld 1 øre). */

'''56 Østre Nøklegård'''

'''Navnet''' uttales nø'kklegå'''l''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.

'''Bålag:'''
[[Ådne]], [[Bakke]], [[Ambjørnrød]], [[Tolsrød]], [[Nøklegård]], i gammel tid også [[Torp]].

'''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 7
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t, 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 5
| |
| | 3
| |
| |
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 2
| | 19
| |
| | 9
| |
| |
| | 104 skpd.
| | 1 ¼ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 12 ½ t havre, 13 ½ t poteter
| | 5 à 6 6 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 2
| | 15
| | 8
| | 7
| |
| |
| |
| | ¼ t hvete, 2 t bygg, 14 t havre, 13 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 9.
* 1904: 9.
* 1950: 19.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 11.
* 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til smålast.
* 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
* 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.

== Sag og kvern. ==

I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».

Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.

Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.

== Seter ==

Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.

== Eiere ==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.

== Brukere ==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar.

Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' f. ca. 1613, d. 1677, trolig svigersønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små.

En ''Anders'' bygsler så gården en kort tid, deretter følger

''Kristen Tollefssøn ca. 1685—1700.'' F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.

''Jens Olsen 1707—21'' er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også Skarsholt.) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til Gusland (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.

''Ole Jensen 1721—44.'' Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se Vestre Hotvedt, Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se Gusland. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Sivert Olsen 1744—86.'' F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i [[Gusland]]; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn

''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. [[Sukke]] (søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på [[Tolsrød]], 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til Tolsrød (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,

''Nils Sivertsen 1798—1809''. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. [[Langebrekke]], f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen [[Sletholt]] mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.

''Guttorm Jakobsen 1811—21''. F. 1774 på M. [[Sønset]], d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.

''Nils Nilsen 1817—51''. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i [[Sagrønningen]]. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).

=== Bruk 2 ===

''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. [[Kjærås]], f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. [[Ådne]], f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i [[Nedre Ambjørnrød]]. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn

''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på [[Døvle]]. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. [[Skarsholt,]] f. 1779. Ingen barn. Kom siden til Skarsholt (se d.g., Bruk 2) og så til [[Ø. Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[V. Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til

''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[V. Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i [[Sagrønningen]], g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. [[Hallenstved]]t, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. [[Ø. Nøklegård]] (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. [[Sjue]], f. 1811; de ble husmannsfolk i [[Saga u. Ø. Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[V. Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen V. [[Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).

=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===

''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til

''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[V. Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.

''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. [[N. Sønset]], f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.

''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød, bnr. 2).]] Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til

''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på [[Bjuerød]] og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene ''Johan og Rolf Christiansen''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror

''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, g.m.Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1.Roger f. 1967 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit.Denne skogteigen,fikk bnr.30.
''Kjell Einar'' 1994—.

Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.

====Oppdatering 2012====
'''Besetning 1960-åra:''' 0 dyr.

Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.

Fjøs gjort om til verksted i 1990.

===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===

''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i [[Granasne]], d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. [[Ådne]], f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror

''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912''. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på [[Hynne,]] d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i [[Dalen]]. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på [[Bråvoll]]; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. ''Nils Amundsen'' kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til

''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn

''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. Stålerød kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til

''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av

''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Tor Anders Staffan Lindstrøm,'' f. 1956. ''Tor Anders Staffan Lindstrøm'',overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem til 1993.Da solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster ''Hilde Lindstrøm''og ''Knut Hammer'' f.1963 i Horten.Pelebas/maskinfører.3 barn. 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer f.1988 Tbg.bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer f.1990 Tbg. bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer f.1992 Tbg.bosatt Andebu.
År 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 til ''Knut Hammer''.
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''

Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grishus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.

Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.

Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Ø. Hallenstvedt, bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.

Det står ei stor eik som tuntre på gården.

Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.

Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak.Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.

===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til

''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på [[Ø. Gjermundrød]], d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i [[Ambjørnrød]], d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.

Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===

Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se [[Langevannstua]], [[Ø. Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til

''Nils Nilsen ca. 1863—96''. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på [[N. Sønset]], d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn

''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[N. Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til
''Mathias Larsen 1898—1904''.. Hadde tidligere vært i [[Øvre Heia]](V.Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på [[Bråvoll]], ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror

''Hans Kristian Mathisen 1918—37''. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, [[Tolsrød]], f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum (Nes, bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan i Høyjord]], bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas (Nes, bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', [[Tolsrød]], som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til

''Reidar Tolsrød 1939—70''. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, [[Ellefsrød]], f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:
1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu.Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''.
Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange.''Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur.Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.

Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Fra 1996,beitedyr og skogdrift.

===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===

''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til

''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.

''Kristen Andersen 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i [[Ambjørnrød]]. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i [[Trolldalen]]. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor [[Solstua]] (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===

''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn

''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård]]; de bodde i [[Sagrønningen]] (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på [[Ø. Høyjord]]; se bnr. r, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.

Mathilde (Tilla) Nøklegård.

''Kristian Abrahamsen ca. 1910—42''. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster ''Inga Bakke,'' g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn

''Harald Tveit 1953—74.'' F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moafeltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene ''Ragnar og Svein Tveit''; forpaktes av faren Harald Tveit.
I 1990 fradelte og solgte ''Ragnar og Svein Tveit''en skogteig på 128 mål , til [[Aranka Christiansen]]se bnr.1.
''Ragnar og Svein Tveit'' solgte i 1990 bnr.6 til ''Ruth Børresen og Erling Sem''.
''Ruth Børresen''f.1950 Sfj.Datter av Astri Bakkeland f.1915 i Våle d.2007 Sfj.og [[John H.Holtan]] f.1923 Tbg.d.1984 Sfj.
G.m Børre Børresen f.1946 Ulefoss d.1994.Ekts.oppl.3 barn.1.Thomas Børresen f.1971 Larvik g.m Kristin Vorvik f.1970 Trondheim.
bosatt Sfj.2.Heidi Børresen f.1972 Larvik g.m Finn Ødegård f.1968 Sfj.bosatt Sfj.3.[[Linda Børresen]]f.1975 Larvik , bosatt Bakkedammen Andebu.
''Erling Sem'' f.1947 Sfj.Sønn av Ragnhild Pettersen f.1915 Larvik d.1991 Sfj.og Erling Sem f.1903 Sfj. d.1979 Sfj.G.m.Nina
Asbjørnsen f.1949 Sfj.Ektesk.oppl.2 barn.1.Henning Andre Sem f.1976 Sfj.bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f.1977 Sfj.bosatt Oslo.

Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.

'''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år glt.

'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.

==== Oppdatering 2013 ====

Bnr. 6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.

Framhuset ble totalrenovert i 1991.Uthuset totalrenovert i 1992.Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.
Innlagt borrevann i 2005.

'''Besetning'''

Fra 1991-2003 2 hester.Fra 1996-2006 sauedrift. 30 vinterf.sau.Fra 2006 2 hest på beite.

===Sagrønningen===

Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).

Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, ''Bredine Sofie Johansdtr''., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på [[Bakke]] (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen ''Ole''.

I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Ø. Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).

Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på [[Ø. Nøklegård]], d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).

I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».

===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger.

===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til

''Ivar Iversen 1861—80.'' F. 1823 i [[S. Slettingdalen]], d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i [[Nedre Ambjørnrød]] (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til

''Kristian Nilsen 1880—98''. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. [[Stålerød,]] f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til

''Kristian Kristoffersen 1898—1912''. F. 1864 på [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], styrmann og skipsfører, drev også som bygdeslakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra [[Skarsholt]], f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, [[V. Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearb. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli [[(Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård''. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til ''Jacob Holtan'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

Kristian Kristoffersen Nøklegård.

I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til fru ''Dagny Jespersen'', Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til ''Johan Skaug'' (personalia, se [[Ø. Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg i Høyjord]], bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til

''Ingvald Næss'' 1950—. Kom hit fra [[V. Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910, skogsarb., ug.

''Ingar Dagfinn Balto'' 1995—. F. 1950 i Porsanger. Sveiser. Kjøpte eiendommen av arvingene til ''Ingvald Næss''. Samboer med Elisabeth Helga Guse f.1952 Oslo.

Ny driftsbygging 2006. Hestehold.

===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til

''Bjarne Hynne'', [[Tolsrød]]. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.

===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===

Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. I3(s.d.).

===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===

Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd Gleditsch jr.'' I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''

===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.

===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===

Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.

===Bruksnr. 16, Knausen, Nøklegårdsvn. 46 (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer''solgte i 1996 bruksnr.16 og 17 ,til [[Ingar Dagfinn Balto]]. Personalia se bruksnr. 8. Hytta ble i år 2000 godkjent som bolig.

=== Bruksnr.17,Snippen,Nøklegårdsvn.46 ===

Utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp''. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer''solgte i |996 eiendommen til''Ingar Dagfinn BALTO''. Personalia se bnr.8.

===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen f. 1958 Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende. Sønn av Grethe Emilie f.1923 og Knut Larsen f. 1919.nSamboer med Ragna Haugan f. 1972 Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydal f.1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan f. 1951, bopel Haugan Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche f. 2002, 2. Johanne Haugan Gebeche f. 2007.

===Bruksnr. 19, Hauen (skyld 10 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.

===Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn.90===
Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''. ''Hans Kristian Olsen'', solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'' f. 1949 Holla kommune, adjunkt. Sønn av Mosse og Hans Sommerud, Vestfossen. Gift m. Jorun Sommerud f. 1947, fødested Rjukan. Datter av Erik og Anne Marie Grønskei, Gransherad. 3 barn. 1. Ingar Sommerud f. 1974 Tbg. Bosted Flateby. 2. Berit Sommerud f.1975 Tbg., gm. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge. 3. Åse Sommerud f. 1981 Tbg. gm. Bjørn Salte. Bosted Sandnes.

===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' f. 1967, distriktsleder betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk. oppl. 2 barn. 1. Mathea Christiansen f. 1998. 2. Einar Christiansen f. 1999.

===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Hilde Askedal Christiansen'' f. 1972 Tønsberg. (Personalia, se bnr.1). Gift 1.gang ,med Jan Petter Knutzen f. 1970 Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn. 1. Michael Alexander Knutzen f. 1991 Tønsberg. 2. Joachim Kristoffer
Knutzen f. 1993 Tønsberg. Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark. Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark. Ekteskapet oppløst.

===Bruksnr. 33, Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 til Tore Theodorsen.Solgt videre år 2004 til Anita Haugbjørg f. 1966 i Lørenskog,-miljøarbeider. Bygde hus her. 3 barn. 1. Mats Haugbjørg f.1987 Tbg. Bosatt Andebu. 2. Kim Haugbjørg Falleth f. 1900 Tbg. Bosatt Andebu , -far Svein Erik Falleth.
3. Simen Haugbjørg Falleth f. 1993 Tbg. Bosatt Andebu, -far Svein Erik Falleth.

==Husmenn==

''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til [[Ådnestua]], hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.

Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på [[Nøklegård-eie]]; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.

Damsrønningen var husm.plass under [[Ø. Nøklegård]] (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).

Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).

Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husmannsplass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.

Østre Nøklegård

2013-10-22T17:23:19Z

RuthB: /* Bruksnr. 16, Knausen, Nøklegårdsvn. 46 (skyld 1 øre). */

'''56 Østre Nøklegård'''

'''Navnet''' uttales nø'kklegå'''l''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.

'''Bålag:'''
[[Ådne]], [[Bakke]], [[Ambjørnrød]], [[Tolsrød]], [[Nøklegård]], i gammel tid også [[Torp]].

'''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 7
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t, 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 5
| |
| | 3
| |
| |
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 2
| | 19
| |
| | 9
| |
| |
| | 104 skpd.
| | 1 ¼ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 12 ½ t havre, 13 ½ t poteter
| | 5 à 6 6 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 2
| | 15
| | 8
| | 7
| |
| |
| |
| | ¼ t hvete, 2 t bygg, 14 t havre, 13 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 9.
* 1904: 9.
* 1950: 19.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 11.
* 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til smålast.
* 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
* 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.

== Sag og kvern. ==

I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».

Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.

Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.

== Seter ==

Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.

== Eiere ==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.

== Brukere ==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar.

Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' f. ca. 1613, d. 1677, trolig svigersønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små.

En ''Anders'' bygsler så gården en kort tid, deretter følger

''Kristen Tollefssøn ca. 1685—1700.'' F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.

''Jens Olsen 1707—21'' er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også Skarsholt.) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til Gusland (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.

''Ole Jensen 1721—44.'' Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se Vestre Hotvedt, Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se Gusland. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Sivert Olsen 1744—86.'' F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i [[Gusland]]; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn

''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. [[Sukke]] (søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på [[Tolsrød]], 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til Tolsrød (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,

''Nils Sivertsen 1798—1809''. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. [[Langebrekke]], f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen [[Sletholt]] mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.

''Guttorm Jakobsen 1811—21''. F. 1774 på M. [[Sønset]], d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.

''Nils Nilsen 1817—51''. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i [[Sagrønningen]]. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).

=== Bruk 2 ===

''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. [[Kjærås]], f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. [[Ådne]], f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i [[Nedre Ambjørnrød]]. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn

''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på [[Døvle]]. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. [[Skarsholt,]] f. 1779. Ingen barn. Kom siden til Skarsholt (se d.g., Bruk 2) og så til [[Ø. Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[V. Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til

''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[V. Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i [[Sagrønningen]], g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. [[Hallenstved]]t, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. [[Ø. Nøklegård]] (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. [[Sjue]], f. 1811; de ble husmannsfolk i [[Saga u. Ø. Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[V. Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen V. [[Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).

=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===

''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til

''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[V. Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.

''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. [[N. Sønset]], f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.

''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød, bnr. 2).]] Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til

''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på [[Bjuerød]] og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene ''Johan og Rolf Christiansen''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror

''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, g.m.Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1.Roger f. 1967 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit.Denne skogteigen,fikk bnr.30.
''Kjell Einar'' 1994—.

Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.

====Oppdatering 2012====
'''Besetning 1960-åra:''' 0 dyr.

Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.

Fjøs gjort om til verksted i 1990.

===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===

''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i [[Granasne]], d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. [[Ådne]], f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror

''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912''. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på [[Hynne,]] d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i [[Dalen]]. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på [[Bråvoll]]; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. ''Nils Amundsen'' kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til

''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn

''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. Stålerød kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til

''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av

''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Tor Anders Staffan Lindstrøm,'' f. 1956. ''Tor Anders Staffan Lindstrøm'',overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem til 1993.Da solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster ''Hilde Lindstrøm''og ''Knut Hammer'' f.1963 i Horten.Pelebas/maskinfører.3 barn. 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer f.1988 Tbg.bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer f.1990 Tbg. bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer f.1992 Tbg.bosatt Andebu.
År 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 til ''Knut Hammer''.
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''

Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grishus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.

Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.

Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Ø. Hallenstvedt, bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.

Det står ei stor eik som tuntre på gården.

Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.

Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak.Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.

===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til

''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på [[Ø. Gjermundrød]], d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i [[Ambjørnrød]], d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.

Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===

Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se [[Langevannstua]], [[Ø. Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til

''Nils Nilsen ca. 1863—96''. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på [[N. Sønset]], d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn

''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[N. Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til
''Mathias Larsen 1898—1904''.. Hadde tidligere vært i [[Øvre Heia]](V.Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på [[Bråvoll]], ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror

''Hans Kristian Mathisen 1918—37''. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, [[Tolsrød]], f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum (Nes, bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan i Høyjord]], bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas (Nes, bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', [[Tolsrød]], som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til

''Reidar Tolsrød 1939—70''. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, [[Ellefsrød]], f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:
1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu.Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''.
Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange.''Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur.Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.

Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Fra 1996,beitedyr og skogdrift.

===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===

''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til

''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.

''Kristen Andersen 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i [[Ambjørnrød]]. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i [[Trolldalen]]. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor [[Solstua]] (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===

''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn

''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård]]; de bodde i [[Sagrønningen]] (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på [[Ø. Høyjord]]; se bnr. r, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.

Mathilde (Tilla) Nøklegård.

''Kristian Abrahamsen ca. 1910—42''. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster ''Inga Bakke,'' g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn

''Harald Tveit 1953—74.'' F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moafeltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene ''Ragnar og Svein Tveit''; forpaktes av faren Harald Tveit.
I 1990 fradelte og solgte ''Ragnar og Svein Tveit''en skogteig på 128 mål , til [[Aranka Christiansen]]se bnr.1.
''Ragnar og Svein Tveit'' solgte i 1990 bnr.6 til ''Ruth Børresen og Erling Sem''.
''Ruth Børresen''f.1950 Sfj.Datter av Astri Bakkeland f.1915 i Våle d.2007 Sfj.og [[John H.Holtan]] f.1923 Tbg.d.1984 Sfj.
G.m Børre Børresen f.1946 Ulefoss d.1994.Ekts.oppl.3 barn.1.Thomas Børresen f.1971 Larvik g.m Kristin Vorvik f.1970 Trondheim.
bosatt Sfj.2.Heidi Børresen f.1972 Larvik g.m Finn Ødegård f.1968 Sfj.bosatt Sfj.3.[[Linda Børresen]]f.1975 Larvik , bosatt Bakkedammen Andebu.
''Erling Sem'' f.1947 Sfj.Sønn av Ragnhild Pettersen f.1915 Larvik d.1991 Sfj.og Erling Sem f.1903 Sfj. d.1979 Sfj.G.m.Nina
Asbjørnsen f.1949 Sfj.Ektesk.oppl.2 barn.1.Henning Andre Sem f.1976 Sfj.bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f.1977 Sfj.bosatt Oslo.

Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.

'''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år glt.

'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.

==== Oppdatering 2013 ====

Bnr. 6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.

Framhuset ble totalrenovert i 1991.Uthuset totalrenovert i 1992.Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.
Innlagt borrevann i 2005.

'''Besetning'''

Fra 1991-2003 2 hester.Fra 1996-2006 sauedrift. 30 vinterf.sau.Fra 2006 2 hest på beite.

===Sagrønningen===

Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).

Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, ''Bredine Sofie Johansdtr''., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på [[Bakke]] (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen ''Ole''.

I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Ø. Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).

Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på [[Ø. Nøklegård]], d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).

I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».

===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger.

===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til

''Ivar Iversen 1861—80.'' F. 1823 i [[S. Slettingdalen]], d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i [[Nedre Ambjørnrød]] (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til

''Kristian Nilsen 1880—98''. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. [[Stålerød,]] f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til

''Kristian Kristoffersen 1898—1912''. F. 1864 på [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], styrmann og skipsfører, drev også som bygdeslakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra [[Skarsholt]], f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, [[V. Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearb. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli [[(Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård''. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til ''Jacob Holtan'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

Kristian Kristoffersen Nøklegård.

I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til fru ''Dagny Jespersen'', Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til ''Johan Skaug'' (personalia, se [[Ø. Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg i Høyjord]], bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til

''Ingvald Næss'' 1950—. Kom hit fra [[V. Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910, skogsarb., ug.

''Ingar Dagfinn Balto'' 1995—. F. 1950 i Porsanger. Sveiser. Kjøpte eiendommen av arvingene til ''Ingvald Næss''. Samboer med Elisabeth Helga Guse f.1952 Oslo.

Ny driftsbygging 2006. Hestehold.

===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til

''Bjarne Hynne'', [[Tolsrød]]. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.

===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===

Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. I3(s.d.).

===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===

Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd Gleditsch jr.'' I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''

===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.

===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===

Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.

===Bruksnr. 16, Knausen, Nøklegårdsvn. 46 (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer''solgte i 1996 bruksnr.16 og 17 ,til [[Ingar Dagfinn Balto]]. Personalia se bruksnr. 8. Hytta ble i år 2000 godkjent som bolig.

BRUKSNR.17,snippen,NØKLEGÅRDSVN.46

Utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp''. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer''solgte i |996 eiendommen til''Ingar Dagfinn BALTO''. Personalia se bnr.8.

===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen f. 1958 Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende. Sønn av Grethe Emilie f.1923 og Knut Larsen f. 1919.nSamboer med Ragna Haugan f. 1972 Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydal f.1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan f. 1951, bopel Haugan Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche f. 2002, 2. Johanne Haugan Gebeche f. 2007.

===Bruksnr. 19, Hauen (skyld 10 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.

===Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn.90===
Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''. ''Hans Kristian Olsen'', solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'' f. 1949 Holla kommune, adjunkt. Sønn av Mosse og Hans Sommerud, Vestfossen. Gift m. Jorun Sommerud f. 1947, fødested Rjukan. Datter av Erik og Anne Marie Grønskei, Gransherad. 3 barn. 1. Ingar Sommerud f. 1974 Tbg. Bosted Flateby. 2. Berit Sommerud f.1975 Tbg., gm. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge. 3. Åse Sommerud f. 1981 Tbg. gm. Bjørn Salte. Bosted Sandnes.

===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' f. 1967, distriktsleder betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk. oppl. 2 barn. 1. Mathea Christiansen f. 1998. 2. Einar Christiansen f. 1999.

===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Hilde Askedal Christiansen'' f. 1972 Tønsberg. (Personalia, se bnr.1). Gift 1.gang ,med Jan Petter Knutzen f. 1970 Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn. 1. Michael Alexander Knutzen f. 1991 Tønsberg. 2. Joachim Kristoffer
Knutzen f. 1993 Tønsberg. Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark. Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark. Ekteskapet oppløst.

===Bruksnr. 33, Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 til Tore Theodorsen.Solgt videre år 2004 til Anita Haugbjørg f. 1966 i Lørenskog,-miljøarbeider. Bygde hus her. 3 barn. 1. Mats Haugbjørg f.1987 Tbg. Bosatt Andebu. 2. Kim Haugbjørg Falleth f. 1900 Tbg. Bosatt Andebu , -far Svein Erik Falleth.
3. Simen Haugbjørg Falleth f. 1993 Tbg. Bosatt Andebu, -far Svein Erik Falleth.

==Husmenn==

''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til [[Ådnestua]], hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.

Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på [[Nøklegård-eie]]; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.

Damsrønningen var husm.plass under [[Ø. Nøklegård]] (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).

Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).

Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husmannsplass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.

Østre Nøklegård

2013-10-22T16:54:39Z

RuthB: /* Bruksnr. 16, Knausen, Nøklegårdsvn. 46 (skyld 1 øre). */

'''56 Østre Nøklegård'''

'''Navnet''' uttales nø'kklegå'''l''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.

'''Bålag:'''
[[Ådne]], [[Bakke]], [[Ambjørnrød]], [[Tolsrød]], [[Nøklegård]], i gammel tid også [[Torp]].

'''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 7
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t, 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 5
| |
| | 3
| |
| |
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 2
| | 19
| |
| | 9
| |
| |
| | 104 skpd.
| | 1 ¼ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 12 ½ t havre, 13 ½ t poteter
| | 5 à 6 6 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 2
| | 15
| | 8
| | 7
| |
| |
| |
| | ¼ t hvete, 2 t bygg, 14 t havre, 13 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 9.
* 1904: 9.
* 1950: 19.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 11.
* 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til smålast.
* 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
* 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.

== Sag og kvern. ==

I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».

Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.

Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.

== Seter ==

Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.

== Eiere ==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.

== Brukere ==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar.

Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' f. ca. 1613, d. 1677, trolig svigersønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små.

En ''Anders'' bygsler så gården en kort tid, deretter følger

''Kristen Tollefssøn ca. 1685—1700.'' F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.

''Jens Olsen 1707—21'' er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også Skarsholt.) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til Gusland (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.

''Ole Jensen 1721—44.'' Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se Vestre Hotvedt, Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se Gusland. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Sivert Olsen 1744—86.'' F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i [[Gusland]]; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn

''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. [[Sukke]] (søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på [[Tolsrød]], 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til Tolsrød (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,

''Nils Sivertsen 1798—1809''. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. [[Langebrekke]], f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen [[Sletholt]] mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.

''Guttorm Jakobsen 1811—21''. F. 1774 på M. [[Sønset]], d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.

''Nils Nilsen 1817—51''. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i [[Sagrønningen]]. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).

=== Bruk 2 ===

''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. [[Kjærås]], f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. [[Ådne]], f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i [[Nedre Ambjørnrød]]. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn

''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på [[Døvle]]. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. [[Skarsholt,]] f. 1779. Ingen barn. Kom siden til Skarsholt (se d.g., Bruk 2) og så til [[Ø. Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[V. Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til

''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[V. Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i [[Sagrønningen]], g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. [[Hallenstved]]t, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. [[Ø. Nøklegård]] (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. [[Sjue]], f. 1811; de ble husmannsfolk i [[Saga u. Ø. Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[V. Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen V. [[Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).

=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===

''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til

''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[V. Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.

''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. [[N. Sønset]], f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.

''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød, bnr. 2).]] Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til

''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på [[Bjuerød]] og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene ''Johan og Rolf Christiansen''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror

''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, g.m.Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1.Roger f. 1967 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit.Denne skogteigen,fikk bnr.30.
''Kjell Einar'' 1994—.

Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.

====Oppdatering 2012====
'''Besetning 1960-åra:''' 0 dyr.

Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.

Fjøs gjort om til verksted i 1990.

===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===

''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i [[Granasne]], d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. [[Ådne]], f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror

''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912''. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på [[Hynne,]] d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i [[Dalen]]. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på [[Bråvoll]]; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. ''Nils Amundsen'' kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til

''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn

''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. Stålerød kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til

''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av

''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Tor Anders Staffan Lindstrøm,'' f. 1956. ''Tor Anders Staffan Lindstrøm'',overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem til 1993.Da solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster ''Hilde Lindstrøm''og ''Knut Hammer'' f.1963 i Horten.Pelebas/maskinfører.3 barn. 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer f.1988 Tbg.bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer f.1990 Tbg. bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer f.1992 Tbg.bosatt Andebu.
År 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 til ''Knut Hammer''.
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''

Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grishus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.

Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.

Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Ø. Hallenstvedt, bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.

Det står ei stor eik som tuntre på gården.

Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.

Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak.Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.

===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til

''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på [[Ø. Gjermundrød]], d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i [[Ambjørnrød]], d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.

Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===

Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se [[Langevannstua]], [[Ø. Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til

''Nils Nilsen ca. 1863—96''. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på [[N. Sønset]], d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn

''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[N. Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til
''Mathias Larsen 1898—1904''.. Hadde tidligere vært i [[Øvre Heia]](V.Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på [[Bråvoll]], ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror

''Hans Kristian Mathisen 1918—37''. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, [[Tolsrød]], f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum (Nes, bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan i Høyjord]], bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas (Nes, bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', [[Tolsrød]], som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til

''Reidar Tolsrød 1939—70''. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, [[Ellefsrød]], f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:
1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu.Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''.
Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange.''Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur.Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.

Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Fra 1996,beitedyr og skogdrift.

===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===

''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til

''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.

''Kristen Andersen 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i [[Ambjørnrød]]. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i [[Trolldalen]]. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor [[Solstua]] (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===

''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn

''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård]]; de bodde i [[Sagrønningen]] (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på [[Ø. Høyjord]]; se bnr. r, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.

Mathilde (Tilla) Nøklegård.

''Kristian Abrahamsen ca. 1910—42''. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster ''Inga Bakke,'' g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn

''Harald Tveit 1953—74.'' F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moafeltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene ''Ragnar og Svein Tveit''; forpaktes av faren Harald Tveit.
I 1990 fradelte og solgte ''Ragnar og Svein Tveit''en skogteig på 128 mål , til [[Aranka Christiansen]]se bnr.1.
''Ragnar og Svein Tveit'' solgte i 1990 bnr.6 til ''Ruth Børresen og Erling Sem''.
''Ruth Børresen''f.1950 Sfj.Datter av Astri Bakkeland f.1915 i Våle d.2007 Sfj.og [[John H.Holtan]] f.1923 Tbg.d.1984 Sfj.
G.m Børre Børresen f.1946 Ulefoss d.1994.Ekts.oppl.3 barn.1.Thomas Børresen f.1971 Larvik g.m Kristin Vorvik f.1970 Trondheim.
bosatt Sfj.2.Heidi Børresen f.1972 Larvik g.m Finn Ødegård f.1968 Sfj.bosatt Sfj.3.[[Linda Børresen]]f.1975 Larvik , bosatt Bakkedammen Andebu.
''Erling Sem'' f.1947 Sfj.Sønn av Ragnhild Pettersen f.1915 Larvik d.1991 Sfj.og Erling Sem f.1903 Sfj. d.1979 Sfj.G.m.Nina
Asbjørnsen f.1949 Sfj.Ektesk.oppl.2 barn.1.Henning Andre Sem f.1976 Sfj.bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f.1977 Sfj.bosatt Oslo.

Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.

'''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år glt.

'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.

==== Oppdatering 2013 ====

Bnr. 6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.

Framhuset ble totalrenovert i 1991.Uthuset totalrenovert i 1992.Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.
Innlagt borrevann i 2005.

'''Besetning'''

Fra 1991-2003 2 hester.Fra 1996-2006 sauedrift. 30 vinterf.sau.Fra 2006 2 hest på beite.

===Sagrønningen===

Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).

Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, ''Bredine Sofie Johansdtr''., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på [[Bakke]] (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen ''Ole''.

I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Ø. Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).

Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på [[Ø. Nøklegård]], d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).

I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».

===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger.

===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til

''Ivar Iversen 1861—80.'' F. 1823 i [[S. Slettingdalen]], d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i [[Nedre Ambjørnrød]] (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til

''Kristian Nilsen 1880—98''. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. [[Stålerød,]] f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til

''Kristian Kristoffersen 1898—1912''. F. 1864 på [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], styrmann og skipsfører, drev også som bygdeslakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra [[Skarsholt]], f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, [[V. Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearb. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli [[(Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård''. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til ''Jacob Holtan'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

Kristian Kristoffersen Nøklegård.

I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til fru ''Dagny Jespersen'', Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til ''Johan Skaug'' (personalia, se [[Ø. Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg i Høyjord]], bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til

''Ingvald Næss'' 1950—. Kom hit fra [[V. Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910, skogsarb., ug.

''Ingar Dagfinn Balto'' 1995—. F. 1950 i Porsanger. Sveiser. Kjøpte eiendommen av arvingene til ''Ingvald Næss''. Samboer med Elisabeth Helga Guse f.1952 Oslo.

Ny driftsbygging 2006. Hestehold.

===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til

''Bjarne Hynne'', [[Tolsrød]]. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.

===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===

Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. I3(s.d.).

===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===

Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd Gleditsch jr.'' I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''

===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.

===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===

Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.

===Bruksnr. 16, Knausen, Nøklegårdsvn. 46 (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer''solgte i 1996 bruksnr.16 og 17 ,til [[Ingar Dagfinn Balto]]. Personalia se bruksnr. 8. Hytta ble i år 2000 godkjent som bolig.

BRUKSNR.17,snippen,NØKLEGÅRDSVN.46

Utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp''. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer''solgte i |996 eiendommen til ''[[Ingar Dagfinn BALTO]].''Personalia se bnr.8.

===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen f. 1958 Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende. Sønn av Grethe Emilie f.1923 og Knut Larsen f. 1919.nSamboer med Ragna Haugan f. 1972 Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydal f.1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan f. 1951, bopel Haugan Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche f. 2002, 2. Johanne Haugan Gebeche f. 2007.

===Bruksnr. 19, Hauen (skyld 10 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.

===Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn.90===
Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''. ''Hans Kristian Olsen'', solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'' f. 1949 Holla kommune, adjunkt. Sønn av Mosse og Hans Sommerud, Vestfossen. Gift m. Jorun Sommerud f. 1947, fødested Rjukan. Datter av Erik og Anne Marie Grønskei, Gransherad. 3 barn. 1. Ingar Sommerud f. 1974 Tbg. Bosted Flateby. 2. Berit Sommerud f.1975 Tbg., gm. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge. 3. Åse Sommerud f. 1981 Tbg. gm. Bjørn Salte. Bosted Sandnes.

===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' f. 1967, distriktsleder betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk. oppl. 2 barn. 1. Mathea Christiansen f. 1998. 2. Einar Christiansen f. 1999.

===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Hilde Askedal Christiansen'' f. 1972 Tønsberg. (Personalia, se bnr.1). Gift 1.gang ,med Jan Petter Knutzen f. 1970 Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn. 1. Michael Alexander Knutzen f. 1991 Tønsberg. 2. Joachim Kristoffer
Knutzen f. 1993 Tønsberg. Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark. Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark. Ekteskapet oppløst.

===Bruksnr. 33, Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 til Tore Theodorsen.Solgt videre år 2004 til Anita Haugbjørg f. 1966 i Lørenskog,-miljøarbeider. Bygde hus her. 3 barn. 1. Mats Haugbjørg f.1987 Tbg. Bosatt Andebu. 2. Kim Haugbjørg Falleth f. 1900 Tbg. Bosatt Andebu , -far Svein Erik Falleth.
3. Simen Haugbjørg Falleth f. 1993 Tbg. Bosatt Andebu, -far Svein Erik Falleth.

==Husmenn==

''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til [[Ådnestua]], hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.

Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på [[Nøklegård-eie]]; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.

Damsrønningen var husm.plass under [[Ø. Nøklegård]] (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).

Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).

Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husmannsplass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.

Østre Nøklegård

2013-10-22T16:49:20Z

RuthB: /* Bruksnr. 16, Knausen, Nøklegårdsvn. 46 (skyld 1 øre). */

'''56 Østre Nøklegård'''

'''Navnet''' uttales nø'kklegå'''l''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.

'''Bålag:'''
[[Ådne]], [[Bakke]], [[Ambjørnrød]], [[Tolsrød]], [[Nøklegård]], i gammel tid også [[Torp]].

'''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 7
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t, 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 5
| |
| | 3
| |
| |
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 2
| | 19
| |
| | 9
| |
| |
| | 104 skpd.
| | 1 ¼ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 12 ½ t havre, 13 ½ t poteter
| | 5 à 6 6 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 2
| | 15
| | 8
| | 7
| |
| |
| |
| | ¼ t hvete, 2 t bygg, 14 t havre, 13 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 9.
* 1904: 9.
* 1950: 19.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 11.
* 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til smålast.
* 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
* 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.

== Sag og kvern. ==

I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».

Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.

Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.

== Seter ==

Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.

== Eiere ==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.

== Brukere ==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar.

Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' f. ca. 1613, d. 1677, trolig svigersønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små.

En ''Anders'' bygsler så gården en kort tid, deretter følger

''Kristen Tollefssøn ca. 1685—1700.'' F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.

''Jens Olsen 1707—21'' er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også Skarsholt.) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til Gusland (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.

''Ole Jensen 1721—44.'' Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se Vestre Hotvedt, Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se Gusland. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Sivert Olsen 1744—86.'' F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i [[Gusland]]; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn

''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. [[Sukke]] (søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på [[Tolsrød]], 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til Tolsrød (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,

''Nils Sivertsen 1798—1809''. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. [[Langebrekke]], f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen [[Sletholt]] mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.

''Guttorm Jakobsen 1811—21''. F. 1774 på M. [[Sønset]], d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.

''Nils Nilsen 1817—51''. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i [[Sagrønningen]]. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).

=== Bruk 2 ===

''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. [[Kjærås]], f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. [[Ådne]], f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i [[Nedre Ambjørnrød]]. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn

''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på [[Døvle]]. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. [[Skarsholt,]] f. 1779. Ingen barn. Kom siden til Skarsholt (se d.g., Bruk 2) og så til [[Ø. Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[V. Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til

''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[V. Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i [[Sagrønningen]], g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. [[Hallenstved]]t, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. [[Ø. Nøklegård]] (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. [[Sjue]], f. 1811; de ble husmannsfolk i [[Saga u. Ø. Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[V. Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen V. [[Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).

=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===

''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til

''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[V. Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.

''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. [[N. Sønset]], f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.

''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød, bnr. 2).]] Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til

''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på [[Bjuerød]] og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene ''Johan og Rolf Christiansen''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror

''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, g.m.Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1.Roger f. 1967 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit.Denne skogteigen,fikk bnr.30.
''Kjell Einar'' 1994—.

Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.

====Oppdatering 2012====
'''Besetning 1960-åra:''' 0 dyr.

Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.

Fjøs gjort om til verksted i 1990.

===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===

''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i [[Granasne]], d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. [[Ådne]], f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror

''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912''. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på [[Hynne,]] d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i [[Dalen]]. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på [[Bråvoll]]; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. ''Nils Amundsen'' kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til

''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn

''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. Stålerød kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til

''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av

''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Tor Anders Staffan Lindstrøm,'' f. 1956. ''Tor Anders Staffan Lindstrøm'',overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem til 1993.Da solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster ''Hilde Lindstrøm''og ''Knut Hammer'' f.1963 i Horten.Pelebas/maskinfører.3 barn. 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer f.1988 Tbg.bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer f.1990 Tbg. bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer f.1992 Tbg.bosatt Andebu.
År 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 til ''Knut Hammer''.
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''

Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grishus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.

Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.

Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Ø. Hallenstvedt, bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.

Det står ei stor eik som tuntre på gården.

Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.

Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak.Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.

===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til

''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på [[Ø. Gjermundrød]], d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i [[Ambjørnrød]], d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.

Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===

Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se [[Langevannstua]], [[Ø. Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til

''Nils Nilsen ca. 1863—96''. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på [[N. Sønset]], d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn

''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[N. Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til
''Mathias Larsen 1898—1904''.. Hadde tidligere vært i [[Øvre Heia]](V.Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på [[Bråvoll]], ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror

''Hans Kristian Mathisen 1918—37''. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, [[Tolsrød]], f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum (Nes, bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan i Høyjord]], bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas (Nes, bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', [[Tolsrød]], som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til

''Reidar Tolsrød 1939—70''. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, [[Ellefsrød]], f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:
1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu.Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''.
Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange.''Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur.Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.

Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Fra 1996,beitedyr og skogdrift.

===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===

''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til

''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.

''Kristen Andersen 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i [[Ambjørnrød]]. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i [[Trolldalen]]. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor [[Solstua]] (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===

''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn

''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård]]; de bodde i [[Sagrønningen]] (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på [[Ø. Høyjord]]; se bnr. r, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.

Mathilde (Tilla) Nøklegård.

''Kristian Abrahamsen ca. 1910—42''. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster ''Inga Bakke,'' g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn

''Harald Tveit 1953—74.'' F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moafeltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene ''Ragnar og Svein Tveit''; forpaktes av faren Harald Tveit.
I 1990 fradelte og solgte ''Ragnar og Svein Tveit''en skogteig på 128 mål , til [[Aranka Christiansen]]se bnr.1.
''Ragnar og Svein Tveit'' solgte i 1990 bnr.6 til ''Ruth Børresen og Erling Sem''.
''Ruth Børresen''f.1950 Sfj.Datter av Astri Bakkeland f.1915 i Våle d.2007 Sfj.og [[John H.Holtan]] f.1923 Tbg.d.1984 Sfj.
G.m Børre Børresen f.1946 Ulefoss d.1994.Ekts.oppl.3 barn.1.Thomas Børresen f.1971 Larvik g.m Kristin Vorvik f.1970 Trondheim.
bosatt Sfj.2.Heidi Børresen f.1972 Larvik g.m Finn Ødegård f.1968 Sfj.bosatt Sfj.3.[[Linda Børresen]]f.1975 Larvik , bosatt Bakkedammen Andebu.
''Erling Sem'' f.1947 Sfj.Sønn av Ragnhild Pettersen f.1915 Larvik d.1991 Sfj.og Erling Sem f.1903 Sfj. d.1979 Sfj.G.m.Nina
Asbjørnsen f.1949 Sfj.Ektesk.oppl.2 barn.1.Henning Andre Sem f.1976 Sfj.bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f.1977 Sfj.bosatt Oslo.

Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.

'''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år glt.

'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.

==== Oppdatering 2013 ====

Bnr. 6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.

Framhuset ble totalrenovert i 1991.Uthuset totalrenovert i 1992.Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.
Innlagt borrevann i 2005.

'''Besetning'''

Fra 1991-2003 2 hester.Fra 1996-2006 sauedrift. 30 vinterf.sau.Fra 2006 2 hest på beite.

===Sagrønningen===

Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).

Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, ''Bredine Sofie Johansdtr''., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på [[Bakke]] (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen ''Ole''.

I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Ø. Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).

Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på [[Ø. Nøklegård]], d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).

I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».

===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger.

===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til

''Ivar Iversen 1861—80.'' F. 1823 i [[S. Slettingdalen]], d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i [[Nedre Ambjørnrød]] (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til

''Kristian Nilsen 1880—98''. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. [[Stålerød,]] f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til

''Kristian Kristoffersen 1898—1912''. F. 1864 på [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], styrmann og skipsfører, drev også som bygdeslakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra [[Skarsholt]], f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, [[V. Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearb. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli [[(Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård''. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til ''Jacob Holtan'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

Kristian Kristoffersen Nøklegård.

I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til fru ''Dagny Jespersen'', Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til ''Johan Skaug'' (personalia, se [[Ø. Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg i Høyjord]], bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til

''Ingvald Næss'' 1950—. Kom hit fra [[V. Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910, skogsarb., ug.

''Ingar Dagfinn Balto'' 1995—. F. 1950 i Porsanger. Sveiser. Kjøpte eiendommen av arvingene til ''Ingvald Næss''. Samboer med Elisabeth Helga Guse f.1952 Oslo.

Ny driftsbygging 2006. Hestehold.

===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til

''Bjarne Hynne'', [[Tolsrød]]. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.

===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===

Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. I3(s.d.).

===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===

Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd Gleditsch jr.'' I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''

===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.

===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===

Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.

===Bruksnr. 16, Knausen, Nøklegårdsvn. 46 (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer''solgte i 1996 bruksnr.16 og 17 ,til ''Ingar Dagfinn Balto''. Personalia se bruksnr. 8. Hytta ble i år 2000 godkjent som bolig.

BRUKSNR.17,snippen,NØKLEGÅRDSVN.46

Utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp''. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer''solgte i |996 eiendommen til ''[[Ingar Dagfinn BALTO]].''Personalia se bnr.8.

===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen f. 1958 Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende. Sønn av Grethe Emilie f.1923 og Knut Larsen f. 1919.nSamboer med Ragna Haugan f. 1972 Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydal f.1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan f. 1951, bopel Haugan Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche f. 2002, 2. Johanne Haugan Gebeche f. 2007.

===Bruksnr. 19, Hauen (skyld 10 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.

===Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn.90===
Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''. ''Hans Kristian Olsen'', solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'' f. 1949 Holla kommune, adjunkt. Sønn av Mosse og Hans Sommerud, Vestfossen. Gift m. Jorun Sommerud f. 1947, fødested Rjukan. Datter av Erik og Anne Marie Grønskei, Gransherad. 3 barn. 1. Ingar Sommerud f. 1974 Tbg. Bosted Flateby. 2. Berit Sommerud f.1975 Tbg., gm. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge. 3. Åse Sommerud f. 1981 Tbg. gm. Bjørn Salte. Bosted Sandnes.

===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' f. 1967, distriktsleder betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk. oppl. 2 barn. 1. Mathea Christiansen f. 1998. 2. Einar Christiansen f. 1999.

===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Hilde Askedal Christiansen'' f. 1972 Tønsberg. (Personalia, se bnr.1). Gift 1.gang ,med Jan Petter Knutzen f. 1970 Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn. 1. Michael Alexander Knutzen f. 1991 Tønsberg. 2. Joachim Kristoffer
Knutzen f. 1993 Tønsberg. Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark. Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark. Ekteskapet oppløst.

===Bruksnr. 33, Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 til Tore Theodorsen.Solgt videre år 2004 til Anita Haugbjørg f. 1966 i Lørenskog,-miljøarbeider. Bygde hus her. 3 barn. 1. Mats Haugbjørg f.1987 Tbg. Bosatt Andebu. 2. Kim Haugbjørg Falleth f. 1900 Tbg. Bosatt Andebu , -far Svein Erik Falleth.
3. Simen Haugbjørg Falleth f. 1993 Tbg. Bosatt Andebu, -far Svein Erik Falleth.

==Husmenn==

''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til [[Ådnestua]], hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.

Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på [[Nøklegård-eie]]; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.

Damsrønningen var husm.plass under [[Ø. Nøklegård]] (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).

Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).

Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husmannsplass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.

Østre Nøklegård

2013-10-22T16:32:20Z

RuthB: /* Bruksnr. 17, Snippen (skyld 1 øre). */

'''56 Østre Nøklegård'''

'''Navnet''' uttales nø'kklegå'''l''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.

'''Bålag:'''
[[Ådne]], [[Bakke]], [[Ambjørnrød]], [[Tolsrød]], [[Nøklegård]], i gammel tid også [[Torp]].

'''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 7
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t, 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 5
| |
| | 3
| |
| |
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 2
| | 19
| |
| | 9
| |
| |
| | 104 skpd.
| | 1 ¼ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 12 ½ t havre, 13 ½ t poteter
| | 5 à 6 6 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 2
| | 15
| | 8
| | 7
| |
| |
| |
| | ¼ t hvete, 2 t bygg, 14 t havre, 13 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 9.
* 1904: 9.
* 1950: 19.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 11.
* 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til smålast.
* 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
* 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.

== Sag og kvern. ==

I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».

Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.

Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.

== Seter ==

Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.

== Eiere ==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.

== Brukere ==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar.

Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' f. ca. 1613, d. 1677, trolig svigersønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små.

En ''Anders'' bygsler så gården en kort tid, deretter følger

''Kristen Tollefssøn ca. 1685—1700.'' F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.

''Jens Olsen 1707—21'' er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også Skarsholt.) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til Gusland (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.

''Ole Jensen 1721—44.'' Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se Vestre Hotvedt, Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se Gusland. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Sivert Olsen 1744—86.'' F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i [[Gusland]]; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn

''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. [[Sukke]] (søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på [[Tolsrød]], 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til Tolsrød (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,

''Nils Sivertsen 1798—1809''. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. [[Langebrekke]], f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen [[Sletholt]] mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.

''Guttorm Jakobsen 1811—21''. F. 1774 på M. [[Sønset]], d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.

''Nils Nilsen 1817—51''. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i [[Sagrønningen]]. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).

=== Bruk 2 ===

''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. [[Kjærås]], f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. [[Ådne]], f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i [[Nedre Ambjørnrød]]. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn

''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på [[Døvle]]. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. [[Skarsholt,]] f. 1779. Ingen barn. Kom siden til Skarsholt (se d.g., Bruk 2) og så til [[Ø. Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[V. Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til

''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[V. Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i [[Sagrønningen]], g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. [[Hallenstved]]t, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. [[Ø. Nøklegård]] (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. [[Sjue]], f. 1811; de ble husmannsfolk i [[Saga u. Ø. Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[V. Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen V. [[Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).

=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===

''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til

''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[V. Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.

''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. [[N. Sønset]], f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.

''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød, bnr. 2).]] Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til

''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på [[Bjuerød]] og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene ''Johan og Rolf Christiansen''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror

''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, g.m.Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1.Roger f. 1967 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit.Denne skogteigen,fikk bnr.30.
''Kjell Einar'' 1994—.

Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.

====Oppdatering 2012====
'''Besetning 1960-åra:''' 0 dyr.

Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.

Fjøs gjort om til verksted i 1990.

===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===

''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i [[Granasne]], d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. [[Ådne]], f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror

''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912''. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på [[Hynne,]] d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i [[Dalen]]. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på [[Bråvoll]]; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. ''Nils Amundsen'' kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til

''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn

''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. Stålerød kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til

''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av

''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Tor Anders Staffan Lindstrøm,'' f. 1956. ''Tor Anders Staffan Lindstrøm'',overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem til 1993.Da solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster ''Hilde Lindstrøm''og ''Knut Hammer'' f.1963 i Horten.Pelebas/maskinfører.3 barn. 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer f.1988 Tbg.bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer f.1990 Tbg. bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer f.1992 Tbg.bosatt Andebu.
År 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 til ''Knut Hammer''.
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''

Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grishus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.

Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.

Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Ø. Hallenstvedt, bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.

Det står ei stor eik som tuntre på gården.

Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.

Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak.Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.

===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til

''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på [[Ø. Gjermundrød]], d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i [[Ambjørnrød]], d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.

Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===

Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se [[Langevannstua]], [[Ø. Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til

''Nils Nilsen ca. 1863—96''. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på [[N. Sønset]], d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn

''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[N. Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til
''Mathias Larsen 1898—1904''.. Hadde tidligere vært i [[Øvre Heia]](V.Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på [[Bråvoll]], ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror

''Hans Kristian Mathisen 1918—37''. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, [[Tolsrød]], f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum (Nes, bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan i Høyjord]], bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas (Nes, bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', [[Tolsrød]], som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til

''Reidar Tolsrød 1939—70''. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, [[Ellefsrød]], f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:
1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu.Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''.
Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange.''Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur.Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.

Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Fra 1996,beitedyr og skogdrift.

===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===

''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til

''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.

''Kristen Andersen 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i [[Ambjørnrød]]. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i [[Trolldalen]]. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor [[Solstua]] (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===

''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn

''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård]]; de bodde i [[Sagrønningen]] (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på [[Ø. Høyjord]]; se bnr. r, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.

Mathilde (Tilla) Nøklegård.

''Kristian Abrahamsen ca. 1910—42''. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster ''Inga Bakke,'' g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn

''Harald Tveit 1953—74.'' F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moafeltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene ''Ragnar og Svein Tveit''; forpaktes av faren Harald Tveit.
I 1990 fradelte og solgte ''Ragnar og Svein Tveit''en skogteig på 128 mål , til [[Aranka Christiansen]]se bnr.1.
''Ragnar og Svein Tveit'' solgte i 1990 bnr.6 til ''Ruth Børresen og Erling Sem''.
''Ruth Børresen''f.1950 Sfj.Datter av Astri Bakkeland f.1915 i Våle d.2007 Sfj.og [[John H.Holtan]] f.1923 Tbg.d.1984 Sfj.
G.m Børre Børresen f.1946 Ulefoss d.1994.Ekts.oppl.3 barn.1.Thomas Børresen f.1971 Larvik g.m Kristin Vorvik f.1970 Trondheim.
bosatt Sfj.2.Heidi Børresen f.1972 Larvik g.m Finn Ødegård f.1968 Sfj.bosatt Sfj.3.[[Linda Børresen]]f.1975 Larvik , bosatt Bakkedammen Andebu.
''Erling Sem'' f.1947 Sfj.Sønn av Ragnhild Pettersen f.1915 Larvik d.1991 Sfj.og Erling Sem f.1903 Sfj. d.1979 Sfj.G.m.Nina
Asbjørnsen f.1949 Sfj.Ektesk.oppl.2 barn.1.Henning Andre Sem f.1976 Sfj.bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f.1977 Sfj.bosatt Oslo.

Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.

'''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år glt.

'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.

==== Oppdatering 2013 ====

Bnr. 6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.

Framhuset ble totalrenovert i 1991.Uthuset totalrenovert i 1992.Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.
Innlagt borrevann i 2005.

'''Besetning'''

Fra 1991-2003 2 hester.Fra 1996-2006 sauedrift. 30 vinterf.sau.Fra 2006 2 hest på beite.

===Sagrønningen===

Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).

Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, ''Bredine Sofie Johansdtr''., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på [[Bakke]] (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen ''Ole''.

I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Ø. Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).

Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på [[Ø. Nøklegård]], d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).

I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».

===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger.

===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til

''Ivar Iversen 1861—80.'' F. 1823 i [[S. Slettingdalen]], d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i [[Nedre Ambjørnrød]] (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til

''Kristian Nilsen 1880—98''. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. [[Stålerød,]] f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til

''Kristian Kristoffersen 1898—1912''. F. 1864 på [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], styrmann og skipsfører, drev også som bygdeslakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra [[Skarsholt]], f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, [[V. Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearb. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli [[(Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård''. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til ''Jacob Holtan'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

Kristian Kristoffersen Nøklegård.

I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til fru ''Dagny Jespersen'', Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til ''Johan Skaug'' (personalia, se [[Ø. Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg i Høyjord]], bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til

''Ingvald Næss'' 1950—. Kom hit fra [[V. Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910, skogsarb., ug.

''Ingar Dagfinn Balto'' 1995—. F. 1950 i Porsanger. Sveiser. Kjøpte eiendommen av arvingene til ''Ingvald Næss''. Samboer med Elisabeth Helga Guse f.1952 Oslo.

Ny driftsbygging 2006. Hestehold.

===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til

''Bjarne Hynne'', [[Tolsrød]]. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.

===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===

Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. I3(s.d.).

===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===

Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd Gleditsch jr.'' I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''

===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.

===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===

Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.

===Bruksnr. 16, Knausen, Nøklegårdsvn. 46 (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer''solgte i 1996 bruksnr.16 og 17 ,til ''Ingar Dagfinn Balto''. Personalia se bruksnr. 8. Hytta ble i år 2000 godkjent som bolig.

===Bruksnr. 17, Snippen (skyld 1 øre).=== NØKLEGÅRDSVN.46

Utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp''. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer''solgte i |996 eiendommen til ''Ingar Dagfinn Balto.''Personalia se bnr.8.

===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen f. 1958 Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende. Sønn av Grethe Emilie f.1923 og Knut Larsen f. 1919.nSamboer med Ragna Haugan f. 1972 Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydal f.1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan f. 1951, bopel Haugan Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche f. 2002, 2. Johanne Haugan Gebeche f. 2007.

===Bruksnr. 19, Hauen (skyld 10 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.

===Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn.90===
Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''. ''Hans Kristian Olsen'', solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'' f. 1949 Holla kommune, adjunkt. Sønn av Mosse og Hans Sommerud, Vestfossen. Gift m. Jorun Sommerud f. 1947, fødested Rjukan. Datter av Erik og Anne Marie Grønskei, Gransherad. 3 barn. 1. Ingar Sommerud f. 1974 Tbg. Bosted Flateby. 2. Berit Sommerud f.1975 Tbg., gm. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge. 3. Åse Sommerud f. 1981 Tbg. gm. Bjørn Salte. Bosted Sandnes.

===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' f. 1967, distriktsleder betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk. oppl. 2 barn. 1. Mathea Christiansen f. 1998. 2. Einar Christiansen f. 1999.

===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Hilde Askedal Christiansen'' f. 1972 Tønsberg. (Personalia, se bnr.1). Gift 1.gang ,med Jan Petter Knutzen f. 1970 Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn. 1. Michael Alexander Knutzen f. 1991 Tønsberg. 2. Joachim Kristoffer
Knutzen f. 1993 Tønsberg. Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark. Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark. Ekteskapet oppløst.

===Bruksnr. 33, Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 til Tore Theodorsen.Solgt videre år 2004 til Anita Haugbjørg f. 1966 i Lørenskog,-miljøarbeider. Bygde hus her. 3 barn. 1. Mats Haugbjørg f.1987 Tbg. Bosatt Andebu. 2. Kim Haugbjørg Falleth f. 1900 Tbg. Bosatt Andebu , -far Svein Erik Falleth.
3. Simen Haugbjørg Falleth f. 1993 Tbg. Bosatt Andebu, -far Svein Erik Falleth.

==Husmenn==

''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til [[Ådnestua]], hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.

Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på [[Nøklegård-eie]]; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.

Damsrønningen var husm.plass under [[Ø. Nøklegård]] (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).

Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).

Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husmannsplass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.

Østre Nøklegård

2013-10-22T16:25:25Z

RuthB: /* Oppdatering 2013 */

'''56 Østre Nøklegård'''

'''Navnet''' uttales nø'kklegå'''l''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.

'''Bålag:'''
[[Ådne]], [[Bakke]], [[Ambjørnrød]], [[Tolsrød]], [[Nøklegård]], i gammel tid også [[Torp]].

'''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 7
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t, 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 5
| |
| | 3
| |
| |
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 2
| | 19
| |
| | 9
| |
| |
| | 104 skpd.
| | 1 ¼ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 12 ½ t havre, 13 ½ t poteter
| | 5 à 6 6 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 2
| | 15
| | 8
| | 7
| |
| |
| |
| | ¼ t hvete, 2 t bygg, 14 t havre, 13 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 9.
* 1904: 9.
* 1950: 19.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 11.
* 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til smålast.
* 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
* 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.

== Sag og kvern. ==

I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».

Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.

Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.

== Seter ==

Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.

== Eiere ==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.

== Brukere ==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar.

Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' f. ca. 1613, d. 1677, trolig svigersønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små.

En ''Anders'' bygsler så gården en kort tid, deretter følger

''Kristen Tollefssøn ca. 1685—1700.'' F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.

''Jens Olsen 1707—21'' er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også Skarsholt.) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til Gusland (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.

''Ole Jensen 1721—44.'' Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se Vestre Hotvedt, Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se Gusland. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Sivert Olsen 1744—86.'' F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i [[Gusland]]; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn

''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. [[Sukke]] (søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på [[Tolsrød]], 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til Tolsrød (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,

''Nils Sivertsen 1798—1809''. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. [[Langebrekke]], f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen [[Sletholt]] mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.

''Guttorm Jakobsen 1811—21''. F. 1774 på M. [[Sønset]], d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.

''Nils Nilsen 1817—51''. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i [[Sagrønningen]]. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).

=== Bruk 2 ===

''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. [[Kjærås]], f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. [[Ådne]], f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i [[Nedre Ambjørnrød]]. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn

''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på [[Døvle]]. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. [[Skarsholt,]] f. 1779. Ingen barn. Kom siden til Skarsholt (se d.g., Bruk 2) og så til [[Ø. Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[V. Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til

''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[V. Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i [[Sagrønningen]], g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. [[Hallenstved]]t, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. [[Ø. Nøklegård]] (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. [[Sjue]], f. 1811; de ble husmannsfolk i [[Saga u. Ø. Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[V. Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen V. [[Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).

=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===

''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til

''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[V. Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.

''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. [[N. Sønset]], f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.

''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød, bnr. 2).]] Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til

''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på [[Bjuerød]] og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene ''Johan og Rolf Christiansen''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror

''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, g.m.Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1.Roger f. 1967 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit.Denne skogteigen,fikk bnr.30.
''Kjell Einar'' 1994—.

Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.

====Oppdatering 2012====
'''Besetning 1960-åra:''' 0 dyr.

Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.

Fjøs gjort om til verksted i 1990.

===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===

''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i [[Granasne]], d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. [[Ådne]], f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror

''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912''. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på [[Hynne,]] d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i [[Dalen]]. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på [[Bråvoll]]; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. ''Nils Amundsen'' kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til

''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn

''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. Stålerød kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til

''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av

''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Tor Anders Staffan Lindstrøm,'' f. 1956. ''Tor Anders Staffan Lindstrøm'',overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem til 1993.Da solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster ''Hilde Lindstrøm''og ''Knut Hammer'' f.1963 i Horten.Pelebas/maskinfører.3 barn. 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer f.1988 Tbg.bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer f.1990 Tbg. bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer f.1992 Tbg.bosatt Andebu.
År 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 til ''Knut Hammer''.
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''

Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grishus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.

Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.

Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Ø. Hallenstvedt, bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.

Det står ei stor eik som tuntre på gården.

Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.

Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak.Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.

===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til

''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på [[Ø. Gjermundrød]], d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i [[Ambjørnrød]], d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.

Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===

Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se [[Langevannstua]], [[Ø. Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til

''Nils Nilsen ca. 1863—96''. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på [[N. Sønset]], d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn

''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[N. Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til
''Mathias Larsen 1898—1904''.. Hadde tidligere vært i [[Øvre Heia]](V.Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på [[Bråvoll]], ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror

''Hans Kristian Mathisen 1918—37''. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, [[Tolsrød]], f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum (Nes, bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan i Høyjord]], bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas (Nes, bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', [[Tolsrød]], som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til

''Reidar Tolsrød 1939—70''. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, [[Ellefsrød]], f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:
1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu.Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''.
Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange.''Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur.Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.

Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Fra 1996,beitedyr og skogdrift.

===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===

''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til

''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.

''Kristen Andersen 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i [[Ambjørnrød]]. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i [[Trolldalen]]. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor [[Solstua]] (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===

''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn

''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård]]; de bodde i [[Sagrønningen]] (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på [[Ø. Høyjord]]; se bnr. r, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.

Mathilde (Tilla) Nøklegård.

''Kristian Abrahamsen ca. 1910—42''. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster ''Inga Bakke,'' g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn

''Harald Tveit 1953—74.'' F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moafeltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene ''Ragnar og Svein Tveit''; forpaktes av faren Harald Tveit.
I 1990 fradelte og solgte ''Ragnar og Svein Tveit''en skogteig på 128 mål , til [[Aranka Christiansen]]se bnr.1.
''Ragnar og Svein Tveit'' solgte i 1990 bnr.6 til ''Ruth Børresen og Erling Sem''.
''Ruth Børresen''f.1950 Sfj.Datter av Astri Bakkeland f.1915 i Våle d.2007 Sfj.og [[John H.Holtan]] f.1923 Tbg.d.1984 Sfj.
G.m Børre Børresen f.1946 Ulefoss d.1994.Ekts.oppl.3 barn.1.Thomas Børresen f.1971 Larvik g.m Kristin Vorvik f.1970 Trondheim.
bosatt Sfj.2.Heidi Børresen f.1972 Larvik g.m Finn Ødegård f.1968 Sfj.bosatt Sfj.3.[[Linda Børresen]]f.1975 Larvik , bosatt Bakkedammen Andebu.
''Erling Sem'' f.1947 Sfj.Sønn av Ragnhild Pettersen f.1915 Larvik d.1991 Sfj.og Erling Sem f.1903 Sfj. d.1979 Sfj.G.m.Nina
Asbjørnsen f.1949 Sfj.Ektesk.oppl.2 barn.1.Henning Andre Sem f.1976 Sfj.bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f.1977 Sfj.bosatt Oslo.

Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.

'''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år glt.

'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.

==== Oppdatering 2013 ====

Bnr. 6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.

Framhuset ble totalrenovert i 1991.Uthuset totalrenovert i 1992.Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.
Innlagt borrevann i 2005.

'''Besetning'''

Fra 1991-2003 2 hester.Fra 1996-2006 sauedrift. 30 vinterf.sau.Fra 2006 2 hest på beite.

===Sagrønningen===

Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).

Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, ''Bredine Sofie Johansdtr''., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på [[Bakke]] (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen ''Ole''.

I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Ø. Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).

Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på [[Ø. Nøklegård]], d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).

I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».

===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger.

===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til

''Ivar Iversen 1861—80.'' F. 1823 i [[S. Slettingdalen]], d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i [[Nedre Ambjørnrød]] (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til

''Kristian Nilsen 1880—98''. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. [[Stålerød,]] f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til

''Kristian Kristoffersen 1898—1912''. F. 1864 på [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], styrmann og skipsfører, drev også som bygdeslakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra [[Skarsholt]], f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, [[V. Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearb. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli [[(Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård''. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til ''Jacob Holtan'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

Kristian Kristoffersen Nøklegård.

I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til fru ''Dagny Jespersen'', Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til ''Johan Skaug'' (personalia, se [[Ø. Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg i Høyjord]], bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til

''Ingvald Næss'' 1950—. Kom hit fra [[V. Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910, skogsarb., ug.

''Ingar Dagfinn Balto'' 1995—. F. 1950 i Porsanger. Sveiser. Kjøpte eiendommen av arvingene til ''Ingvald Næss''. Samboer med Elisabeth Helga Guse f.1952 Oslo.

Ny driftsbygging 2006. Hestehold.

===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til

''Bjarne Hynne'', [[Tolsrød]]. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.

===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===

Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. I3(s.d.).

===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===

Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd Gleditsch jr.'' I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''

===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.

===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===

Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.

===Bruksnr. 16, Knausen, Nøklegårdsvn. 46 (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer''solgte i 1996 bruksnr.16 og 17 ,til ''Ingar Dagfinn Balto''. Personalia se bruksnr. 8. Hytta ble i år 2000 godkjent som bolig.

===Bruksnr. 17, Snippen (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp''. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.

===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen f. 1958 Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende. Sønn av Grethe Emilie f.1923 og Knut Larsen f. 1919.nSamboer med Ragna Haugan f. 1972 Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydal f.1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan f. 1951, bopel Haugan Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche f. 2002, 2. Johanne Haugan Gebeche f. 2007.

===Bruksnr. 19, Hauen (skyld 10 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.

===Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn.90===
Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''. ''Hans Kristian Olsen'', solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'' f. 1949 Holla kommune, adjunkt. Sønn av Mosse og Hans Sommerud, Vestfossen. Gift m. Jorun Sommerud f. 1947, fødested Rjukan. Datter av Erik og Anne Marie Grønskei, Gransherad. 3 barn. 1. Ingar Sommerud f. 1974 Tbg. Bosted Flateby. 2. Berit Sommerud f.1975 Tbg., gm. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge. 3. Åse Sommerud f. 1981 Tbg. gm. Bjørn Salte. Bosted Sandnes.

===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' f. 1967, distriktsleder betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk. oppl. 2 barn. 1. Mathea Christiansen f. 1998. 2. Einar Christiansen f. 1999.

===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Hilde Askedal Christiansen'' f. 1972 Tønsberg. (Personalia, se bnr.1). Gift 1.gang ,med Jan Petter Knutzen f. 1970 Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn. 1. Michael Alexander Knutzen f. 1991 Tønsberg. 2. Joachim Kristoffer
Knutzen f. 1993 Tønsberg. Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark. Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark. Ekteskapet oppløst.

===Bruksnr. 33, Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 til Tore Theodorsen.Solgt videre år 2004 til Anita Haugbjørg f. 1966 i Lørenskog,-miljøarbeider. Bygde hus her. 3 barn. 1. Mats Haugbjørg f.1987 Tbg. Bosatt Andebu. 2. Kim Haugbjørg Falleth f. 1900 Tbg. Bosatt Andebu , -far Svein Erik Falleth.
3. Simen Haugbjørg Falleth f. 1993 Tbg. Bosatt Andebu, -far Svein Erik Falleth.

==Husmenn==

''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til [[Ådnestua]], hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.

Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på [[Nøklegård-eie]]; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.

Damsrønningen var husm.plass under [[Ø. Nøklegård]] (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).

Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).

Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husmannsplass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.

Østre Nøklegård

2013-10-15T17:19:53Z

RuthB: /* Bruksnr. 16, Knausen (skyld 1 øre). */

''Kursiv tekst'''''56 Østre Nøklegård'''

'''Navnet''' uttales nø'kklegå'''l''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.

'''Bålag:'''
[[Ådne]], [[Bakke]], [[Ambjørnrød]], [[Tolsrød]], [[Nøklegård]], i gammel tid også [[Torp]].

'''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 7
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t, 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 5
| |
| | 3
| |
| |
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 2
| | 19
| |
| | 9
| |
| |
| | 104 skpd.
| | 1 ¼ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 12 ½ t havre, 13 ½ t poteter
| | 5 à 6 6 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 2
| | 15
| | 8
| | 7
| |
| |
| |
| | ¼ t hvete, 2 t bygg, 14 t havre, 13 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 9.
* 1904: 9.
* 1950: 19.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 11.
* 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til smålast.
* 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
* 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.

== Sag og kvern. ==

I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».

Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.

Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.

== Seter ==

Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.

== Eiere ==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.

== Brukere ==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar.

Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' f. ca. 1613, d. 1677, trolig svigersønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små.

En ''Anders'' bygsler så gården en kort tid, deretter følger

''Kristen Tollefssøn ca. 1685—1700.'' F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.

''Jens Olsen 1707—21'' er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også Skarsholt.) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til Gusland (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.

''Ole Jensen 1721—44.'' Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se Vestre Hotvedt, Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se Gusland. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Sivert Olsen 1744—86.'' F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i [[Gusland]]; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn

''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. [[Sukke]] (søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på [[Tolsrød]], 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til Tolsrød (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,

''Nils Sivertsen 1798—1809''. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. [[Langebrekke]], f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen [[Sletholt]] mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.

''Guttorm Jakobsen 1811—21''. F. 1774 på M. [[Sønset]], d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.

''Nils Nilsen 1817—51''. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i [[Sagrønningen]]. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).

=== Bruk 2 ===

''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. [[Kjærås]], f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. [[Ådne]], f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i [[Nedre Ambjørnrød]]. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn

''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på [[Døvle]]. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. [[Skarsholt,]] f. 1779. Ingen barn. Kom siden til Skarsholt (se d.g., Bruk 2) og så til [[Ø. Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[V. Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til

''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[V. Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i [[Sagrønningen]], g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. [[Hallenstved]]t, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. [[Ø. Nøklegård]] (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. [[Sjue]], f. 1811; de ble husmannsfolk i [[Saga u. Ø. Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[V. Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen V. [[Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).

=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===

''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til

''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[V. Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.

''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. [[N. Sønset]], f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.

''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød, bnr. 2).]] Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til

''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på [[Bjuerød]] og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene ''Johan og Rolf Christiansen''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror

''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, g.m.Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1.Roger f. 1967 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit.Denne skogteigen,fikk bnr.30.
''Kjell Einar'' 1994—.

Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.

====Oppdatering 2012====
'''Besetning 1960-åra:''' 0 dyr.

Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.

Fjøs gjort om til verksted i 1990.

===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===

''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i [[Granasne]], d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. [[Ådne]], f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror

''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912''. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på [[Hynne,]] d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i [[Dalen]]. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på [[Bråvoll]]; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. ''Nils Amundsen'' kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til

''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn

''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. Stålerød kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til

''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av

''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Tor Anders Staffan Lindstrøm,'' f. 1956. ''Tor Anders Staffan Lindstrøm'',overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem til 1993.Da solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster ''Hilde Lindstrøm''og ''Knut Hammer'' f.1963 i Horten.Pelebas/maskinfører.3 barn. 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer f.1988 Tbg.bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer f.1990 Tbg. bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer f.1992 Tbg.bosatt Andebu.
År 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 til ''Knut Hammer''.
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''

Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grishus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.

Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.

Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Ø. Hallenstvedt, bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.

Det står ei stor eik som tuntre på gården.

Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.

Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak.Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.

===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til

''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på [[Ø. Gjermundrød]], d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i [[Ambjørnrød]], d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.

Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===

Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se [[Langevannstua]], [[Ø. Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til

''Nils Nilsen ca. 1863—96''. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på [[N. Sønset]], d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn

''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[N. Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til
''Mathias Larsen 1898—1904''.. Hadde tidligere vært i [[Øvre Heia]](V.Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på [[Bråvoll]], ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror

''Hans Kristian Mathisen 1918—37''. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, [[Tolsrød]], f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum (Nes, bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan i Høyjord]], bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas (Nes, bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', [[Tolsrød]], som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til

''Reidar Tolsrød 1939—70''. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, [[Ellefsrød]], f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:
1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu.Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''.
Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange.''Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur.Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.

Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Fra 1996,beitedyr og skogdrift.

===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===

''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til

''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.

''Kristen Andersen 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i [[Ambjørnrød]]. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i [[Trolldalen]]. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor [[Solstua]] (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===

''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn

''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård]]; de bodde i [[Sagrønningen]] (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på [[Ø. Høyjord]]; se bnr. r, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.

Mathilde (Tilla) Nøklegård.

''Kristian Abrahamsen ca. 1910—42''. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster ''Inga Bakke,'' g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn

''Harald Tveit 1953—74.'' F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moafeltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene ''Ragnar og Svein Tveit''; forpaktes av faren Harald Tveit.
I 1990 fradelte og solgte ''Ragnar og Svein Tveit''en skogteig på 128 mål , til [[Aranka Christiansen]]se bnr.1.
''Ragnar og Svein Tveit'' solgte i 1990 bnr.6 til ''Ruth Børresen og Erling Sem''.
''Ruth Børresen''f.1950 Sfj.Datter av Astri Bakkeland f.1915 i Våle d.2007 Sfj.og [[John H.Holtan]] f.1923 Tbg.d.1984 Sfj.
G.m Børre Børresen f.1946 Ulefoss d.1994.Ekts.oppl.3 barn.1.Thomas Børresen f.1971 Larvik g.m Kristin Vorvik f.1970 Trondheim.
bosatt Sfj.2.Heidi Børresen f.1972 Larvik g.m Finn Ødegård f.1968 Sfj.bosatt Sfj.3.[[Linda Børresen]]f.1975 Larvik , bosatt Bakkedammen Andebu.
''Erling Sem'' f.1947 Sfj.Sønn av Ragnhild Pettersen f.1915 Larvik d.1991 Sfj.og Erling Sem f.1903 Sfj. d.1979 Sfj.G.m.Nina
Asbjørnsen f.1949 Sfj.Ektesk.oppl.2 barn.1.Henning Andre Sem f.1976 Sfj.bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f.1977 Sfj.bosatt Oslo.

Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.

'''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år glt.

'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.

==== Oppdatering 2013 ====

Bnr.6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.

Framhuset ble totalrenovert i 1991.Uthuset totalrenovert i 1992.Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.
Innlagt borrevann i 2005.

'''Besetning'''

Fra 1991-2003 2 hester.Fra 1996-2006 sauedrift. 30 vinterf.sau.Fra 2006 2 hest på beite.--

===Sagrønningen===

Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).

Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, ''Bredine Sofie Johansdtr''., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på [[Bakke]] (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen ''Ole''.

I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Ø. Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).

Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på [[Ø. Nøklegård]], d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).

I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».

===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger.

===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til

''Ivar Iversen 1861—80.'' F. 1823 i [[S. Slettingdalen]], d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i [[Nedre Ambjørnrød]] (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til

''Kristian Nilsen 1880—98''. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. [[Stålerød,]] f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til

''Kristian Kristoffersen 1898—1912''. F. 1864 på [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], styrmann og skipsfører, drev også som bygdeslakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra [[Skarsholt]], f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, [[V. Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearb. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli [[(Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård''. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til ''Jacob Holtan'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

Kristian Kristoffersen Nøklegård.

I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til fru ''Dagny Jespersen'', Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til ''Johan Skaug'' (personalia, se [[Ø. Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg i Høyjord]], bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til

''Ingvald Næss'' 1950—. Kom hit fra [[V. Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910, skogsarb., ug.

''Ingar Dagfinn Balto'' 1995--.f.1950 i Porsanger.Sveiser.Kjøpte eiendommen av ''Ingvald Næss''arvinger.
Samboer med Elisabeth Helga Guse f.1952 Oslo.

Ny driftsbygging 2006.Hestehold.

===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til ''Bjarne Hynne'', [[Tolsrød]]. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.

===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===

Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. I3(s.d.).

===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===

Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd leditsch jr. I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''

===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.

===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===

Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.

===Bruksnr. 16, Knausen (skyld 1 øre).==='''Nøklegårdsvn.46'''

Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer''solgte i 1996 bruksnr.16 og 17 ,til ''Ingar Dagfinn Balto''.Personalia se bruksnr.8.
Hytta ble i år 2000 godkjent som bolig.

===Bruksnr. 17, Snippen (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp''. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.

===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen f. 1958 Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende.Sønn av Grethe Emilie f.1923 og Knut Larsen f. 1919.Samb.m.Ragna Haugan f.1972 Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydal f.1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan f. 1951, bopel Haugan Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche f.2002, 2.Johanne Haugan Gebeche f.2007.

===Bruksnr. 19, Hauen (skyld 10 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'''', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.

===Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn.90===
Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''.''Hans Kristian Olsen'',solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'' f.1949 Holla komune, adjunkt.Sønn av Mosse og Hans Sommerud,Vestfossen.Gift m.Jorun Sommerud f.1947 ,fødested Rjukan.Datter av Erik og Anne Marie Grønskei,Gransherad.
3 barn. 1.Ingar Sommerud f.1974 Tbg.Bosted Flateby.2.Berit Sommerud f.1975 Tbg. G.m. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge.3. Åse Sommerud f. 1981 Tbg. g.m.Bjørn Salte.Bosted Sandnes.

===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' f. 1967, distriktsleder betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk.oppl. 2 barn. 1.Mathea Christiansen f.1998. 2.Einar Christiansen f.1999.

===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Hilde Askedal Christiansen'' f. 1972 Tønsberg. (Personalia, se bnr.1). Gift 1.gang ,med Jan Petter Knutzen f. 1970 Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn. 1.Michael Alexander Knutzen f. 1991 Tønsberg. 2.Joachim Kristoffer
Knutzen f. 1993 Tønsberg.
Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark.Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark.

===Bruksnr. 33,Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 til Tore Theodorsen.Solgt videre år 2004 til Anita Haugbjørg f.1966 i Lørenskog,-miljøarbeider.Bygde hus her.
3 barn. 1. Mats Haugbjørg f.1987 Tbg.Bosatt Andebu.2.Kim Haugbjørg Falleth f. 1900 Tbg.Bosatt Andebu ,-far Svein Erik Falleth.
3.Simen Haugbjørg Falleth f.1993 Tbg. Bosatt Andebu,-far Svein Erik Falleth.

==Husmenn==

''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til [[Ådnestua]], hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.

Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på [[Nøklegård-eie]]; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.

Damsrønningen var husm.plass under [[Ø. Nøklegård]] (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).

Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).

Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husm.plass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.

Østre Nøklegård

2013-10-15T17:15:59Z

RuthB: /* Bruksnr. 16, Knausen (skyld 1 øre). */

''Kursiv tekst'''''56 Østre Nøklegård'''

'''Navnet''' uttales nø'kklegå'''l''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.

'''Bålag:'''
[[Ådne]], [[Bakke]], [[Ambjørnrød]], [[Tolsrød]], [[Nøklegård]], i gammel tid også [[Torp]].

'''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 7
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t, 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 5
| |
| | 3
| |
| |
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 2
| | 19
| |
| | 9
| |
| |
| | 104 skpd.
| | 1 ¼ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 12 ½ t havre, 13 ½ t poteter
| | 5 à 6 6 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 2
| | 15
| | 8
| | 7
| |
| |
| |
| | ¼ t hvete, 2 t bygg, 14 t havre, 13 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 9.
* 1904: 9.
* 1950: 19.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 11.
* 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til smålast.
* 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
* 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.

== Sag og kvern. ==

I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».

Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.

Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.

== Seter ==

Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.

== Eiere ==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.

== Brukere ==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar.

Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' f. ca. 1613, d. 1677, trolig svigersønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små.

En ''Anders'' bygsler så gården en kort tid, deretter følger

''Kristen Tollefssøn ca. 1685—1700.'' F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.

''Jens Olsen 1707—21'' er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også Skarsholt.) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til Gusland (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.

''Ole Jensen 1721—44.'' Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se Vestre Hotvedt, Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se Gusland. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Sivert Olsen 1744—86.'' F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i [[Gusland]]; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn

''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. [[Sukke]] (søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på [[Tolsrød]], 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til Tolsrød (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,

''Nils Sivertsen 1798—1809''. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. [[Langebrekke]], f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen [[Sletholt]] mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.

''Guttorm Jakobsen 1811—21''. F. 1774 på M. [[Sønset]], d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.

''Nils Nilsen 1817—51''. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i [[Sagrønningen]]. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).

=== Bruk 2 ===

''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. [[Kjærås]], f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. [[Ådne]], f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i [[Nedre Ambjørnrød]]. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn

''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på [[Døvle]]. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. [[Skarsholt,]] f. 1779. Ingen barn. Kom siden til Skarsholt (se d.g., Bruk 2) og så til [[Ø. Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[V. Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til

''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[V. Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i [[Sagrønningen]], g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. [[Hallenstved]]t, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. [[Ø. Nøklegård]] (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. [[Sjue]], f. 1811; de ble husmannsfolk i [[Saga u. Ø. Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[V. Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen V. [[Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).

=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===

''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til

''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[V. Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.

''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. [[N. Sønset]], f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.

''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød, bnr. 2).]] Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til

''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på [[Bjuerød]] og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene ''Johan og Rolf Christiansen''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror

''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, g.m.Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1.Roger f. 1967 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit.Denne skogteigen,fikk bnr.30.
''Kjell Einar'' 1994—.

Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.

====Oppdatering 2012====
'''Besetning 1960-åra:''' 0 dyr.

Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.

Fjøs gjort om til verksted i 1990.

===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===

''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i [[Granasne]], d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. [[Ådne]], f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror

''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912''. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på [[Hynne,]] d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i [[Dalen]]. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på [[Bråvoll]]; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. ''Nils Amundsen'' kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til

''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn

''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. Stålerød kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til

''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av

''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Tor Anders Staffan Lindstrøm,'' f. 1956. ''Tor Anders Staffan Lindstrøm'',overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem til 1993.Da solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster ''Hilde Lindstrøm''og ''Knut Hammer'' f.1963 i Horten.Pelebas/maskinfører.3 barn. 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer f.1988 Tbg.bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer f.1990 Tbg. bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer f.1992 Tbg.bosatt Andebu.
År 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 til ''Knut Hammer''.
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''

Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grishus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.

Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.

Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Ø. Hallenstvedt, bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.

Det står ei stor eik som tuntre på gården.

Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.

Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak.Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.

===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til

''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på [[Ø. Gjermundrød]], d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i [[Ambjørnrød]], d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.

Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===

Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se [[Langevannstua]], [[Ø. Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til

''Nils Nilsen ca. 1863—96''. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på [[N. Sønset]], d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn

''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[N. Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til
''Mathias Larsen 1898—1904''.. Hadde tidligere vært i [[Øvre Heia]](V.Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på [[Bråvoll]], ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror

''Hans Kristian Mathisen 1918—37''. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, [[Tolsrød]], f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum (Nes, bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan i Høyjord]], bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas (Nes, bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', [[Tolsrød]], som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til

''Reidar Tolsrød 1939—70''. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, [[Ellefsrød]], f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:
1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu.Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''.
Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange.''Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur.Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.

Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Fra 1996,beitedyr og skogdrift.

===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===

''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til

''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.

''Kristen Andersen 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i [[Ambjørnrød]]. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i [[Trolldalen]]. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor [[Solstua]] (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===

''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn

''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård]]; de bodde i [[Sagrønningen]] (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på [[Ø. Høyjord]]; se bnr. r, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.

Mathilde (Tilla) Nøklegård.

''Kristian Abrahamsen ca. 1910—42''. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster ''Inga Bakke,'' g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn

''Harald Tveit 1953—74.'' F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moafeltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene ''Ragnar og Svein Tveit''; forpaktes av faren Harald Tveit.
I 1990 fradelte og solgte ''Ragnar og Svein Tveit''en skogteig på 128 mål , til [[Aranka Christiansen]]se bnr.1.
''Ragnar og Svein Tveit'' solgte i 1990 bnr.6 til ''Ruth Børresen og Erling Sem''.
''Ruth Børresen''f.1950 Sfj.Datter av Astri Bakkeland f.1915 i Våle d.2007 Sfj.og [[John H.Holtan]] f.1923 Tbg.d.1984 Sfj.
G.m Børre Børresen f.1946 Ulefoss d.1994.Ekts.oppl.3 barn.1.Thomas Børresen f.1971 Larvik g.m Kristin Vorvik f.1970 Trondheim.
bosatt Sfj.2.Heidi Børresen f.1972 Larvik g.m Finn Ødegård f.1968 Sfj.bosatt Sfj.3.[[Linda Børresen]]f.1975 Larvik , bosatt Bakkedammen Andebu.
''Erling Sem'' f.1947 Sfj.Sønn av Ragnhild Pettersen f.1915 Larvik d.1991 Sfj.og Erling Sem f.1903 Sfj. d.1979 Sfj.G.m.Nina
Asbjørnsen f.1949 Sfj.Ektesk.oppl.2 barn.1.Henning Andre Sem f.1976 Sfj.bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f.1977 Sfj.bosatt Oslo.

Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.

'''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år glt.

'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.

==== Oppdatering 2013 ====

Bnr.6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.

Framhuset ble totalrenovert i 1991.Uthuset totalrenovert i 1992.Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.
Innlagt borrevann i 2005.

'''Besetning'''

Fra 1991-2003 2 hester.Fra 1996-2006 sauedrift. 30 vinterf.sau.Fra 2006 2 hest på beite.--

===Sagrønningen===

Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).

Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, ''Bredine Sofie Johansdtr''., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på [[Bakke]] (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen ''Ole''.

I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Ø. Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).

Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på [[Ø. Nøklegård]], d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).

I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».

===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger.

===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til

''Ivar Iversen 1861—80.'' F. 1823 i [[S. Slettingdalen]], d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i [[Nedre Ambjørnrød]] (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til

''Kristian Nilsen 1880—98''. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. [[Stålerød,]] f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til

''Kristian Kristoffersen 1898—1912''. F. 1864 på [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], styrmann og skipsfører, drev også som bygdeslakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra [[Skarsholt]], f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, [[V. Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearb. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli [[(Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård''. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til ''Jacob Holtan'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

Kristian Kristoffersen Nøklegård.

I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til fru ''Dagny Jespersen'', Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til ''Johan Skaug'' (personalia, se [[Ø. Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg i Høyjord]], bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til

''Ingvald Næss'' 1950—. Kom hit fra [[V. Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910, skogsarb., ug.

''Ingar Dagfinn Balto'' 1995--.f.1950 i Porsanger.Sveiser.Kjøpte eiendommen av ''Ingvald Næss''arvinger.
Samboer med Elisabeth Helga Guse f.1952 Oslo.

Ny driftsbygging 2006.Hestehold.

===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til ''Bjarne Hynne'', [[Tolsrød]]. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.

===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===

Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. I3(s.d.).

===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===

Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd leditsch jr. I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''

===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.

===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===

Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.

===Bruksnr. 16, Knausen (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.
''Torbjørg Hammer''solgte i 1996 bruksnr.16 og 17 ,til ''Ingar Dagfinn Balto''.Personalia se bruksnr.8.
Hytta ble i år 2000 godkjent som bolig.

===Bruksnr. 17, Snippen (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp''. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.

===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen f. 1958 Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende.Sønn av Grethe Emilie f.1923 og Knut Larsen f. 1919.Samb.m.Ragna Haugan f.1972 Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydal f.1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan f. 1951, bopel Haugan Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche f.2002, 2.Johanne Haugan Gebeche f.2007.

===Bruksnr. 19, Hauen (skyld 10 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'''', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.

===Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn.90===
Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''.''Hans Kristian Olsen'',solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'' f.1949 Holla komune, adjunkt.Sønn av Mosse og Hans Sommerud,Vestfossen.Gift m.Jorun Sommerud f.1947 ,fødested Rjukan.Datter av Erik og Anne Marie Grønskei,Gransherad.
3 barn. 1.Ingar Sommerud f.1974 Tbg.Bosted Flateby.2.Berit Sommerud f.1975 Tbg. G.m. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge.3. Åse Sommerud f. 1981 Tbg. g.m.Bjørn Salte.Bosted Sandnes.

===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' f. 1967, distriktsleder betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk.oppl. 2 barn. 1.Mathea Christiansen f.1998. 2.Einar Christiansen f.1999.

===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Hilde Askedal Christiansen'' f. 1972 Tønsberg. (Personalia, se bnr.1). Gift 1.gang ,med Jan Petter Knutzen f. 1970 Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn. 1.Michael Alexander Knutzen f. 1991 Tønsberg. 2.Joachim Kristoffer
Knutzen f. 1993 Tønsberg.
Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark.Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark.

===Bruksnr. 33,Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 til Tore Theodorsen.Solgt videre år 2004 til Anita Haugbjørg f.1966 i Lørenskog,-miljøarbeider.Bygde hus her.
3 barn. 1. Mats Haugbjørg f.1987 Tbg.Bosatt Andebu.2.Kim Haugbjørg Falleth f. 1900 Tbg.Bosatt Andebu ,-far Svein Erik Falleth.
3.Simen Haugbjørg Falleth f.1993 Tbg. Bosatt Andebu,-far Svein Erik Falleth.

==Husmenn==

''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til [[Ådnestua]], hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.

Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på [[Nøklegård-eie]]; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.

Damsrønningen var husm.plass under [[Ø. Nøklegård]] (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).

Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).

Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husm.plass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.

Østre Nøklegård

2013-10-15T16:58:26Z

RuthB: /* Bruksnr. 9 (skyld 17 øre) */

''Kursiv tekst'''''56 Østre Nøklegård'''

'''Navnet''' uttales nø'kklegå'''l''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.

'''Bålag:'''
[[Ådne]], [[Bakke]], [[Ambjørnrød]], [[Tolsrød]], [[Nøklegård]], i gammel tid også [[Torp]].

'''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 7
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t, 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 5
| |
| | 3
| |
| |
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 2
| | 19
| |
| | 9
| |
| |
| | 104 skpd.
| | 1 ¼ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 12 ½ t havre, 13 ½ t poteter
| | 5 à 6 6 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 2
| | 15
| | 8
| | 7
| |
| |
| |
| | ¼ t hvete, 2 t bygg, 14 t havre, 13 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 9.
* 1904: 9.
* 1950: 19.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 11.
* 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til smålast.
* 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
* 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.

== Sag og kvern. ==

I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».

Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.

Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.

== Seter ==

Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.

== Eiere ==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.

== Brukere ==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar.

Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' f. ca. 1613, d. 1677, trolig svigersønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små.

En ''Anders'' bygsler så gården en kort tid, deretter følger

''Kristen Tollefssøn ca. 1685—1700.'' F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.

''Jens Olsen 1707—21'' er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også Skarsholt.) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til Gusland (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.

''Ole Jensen 1721—44.'' Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se Vestre Hotvedt, Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se Gusland. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Sivert Olsen 1744—86.'' F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i [[Gusland]]; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn

''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. [[Sukke]] (søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på [[Tolsrød]], 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til Tolsrød (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,

''Nils Sivertsen 1798—1809''. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. [[Langebrekke]], f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen [[Sletholt]] mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.

''Guttorm Jakobsen 1811—21''. F. 1774 på M. [[Sønset]], d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.

''Nils Nilsen 1817—51''. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i [[Sagrønningen]]. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).

=== Bruk 2 ===

''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. [[Kjærås]], f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. [[Ådne]], f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i [[Nedre Ambjørnrød]]. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn

''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på [[Døvle]]. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. [[Skarsholt,]] f. 1779. Ingen barn. Kom siden til Skarsholt (se d.g., Bruk 2) og så til [[Ø. Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[V. Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til

''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[V. Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i [[Sagrønningen]], g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. [[Hallenstved]]t, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. [[Ø. Nøklegård]] (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. [[Sjue]], f. 1811; de ble husmannsfolk i [[Saga u. Ø. Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[V. Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen V. [[Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).

=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===

''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til

''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[V. Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.

''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. [[N. Sønset]], f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.

''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød, bnr. 2).]] Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til

''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på [[Bjuerød]] og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene ''Johan og Rolf Christiansen''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror

''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, g.m.Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1.Roger f. 1967 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit.Denne skogteigen,fikk bnr.30.
''Kjell Einar'' 1994—.

Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.

====Oppdatering 2012====
'''Besetning 1960-åra:''' 0 dyr.

Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.

Fjøs gjort om til verksted i 1990.

===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===

''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i [[Granasne]], d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. [[Ådne]], f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror

''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912''. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på [[Hynne,]] d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i [[Dalen]]. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på [[Bråvoll]]; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. ''Nils Amundsen'' kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til

''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn

''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. Stålerød kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til

''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av

''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Tor Anders Staffan Lindstrøm,'' f. 1956. ''Tor Anders Staffan Lindstrøm'',overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem til 1993.Da solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster ''Hilde Lindstrøm''og ''Knut Hammer'' f.1963 i Horten.Pelebas/maskinfører.3 barn. 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer f.1988 Tbg.bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer f.1990 Tbg. bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer f.1992 Tbg.bosatt Andebu.
År 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 til ''Knut Hammer''.
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''

Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grishus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.

Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.

Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Ø. Hallenstvedt, bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.

Det står ei stor eik som tuntre på gården.

Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.

Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak.Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.

===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til

''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på [[Ø. Gjermundrød]], d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i [[Ambjørnrød]], d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.

Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===

Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se [[Langevannstua]], [[Ø. Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til

''Nils Nilsen ca. 1863—96''. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på [[N. Sønset]], d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn

''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[N. Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til
''Mathias Larsen 1898—1904''.. Hadde tidligere vært i [[Øvre Heia]](V.Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på [[Bråvoll]], ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror

''Hans Kristian Mathisen 1918—37''. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, [[Tolsrød]], f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum (Nes, bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan i Høyjord]], bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas (Nes, bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', [[Tolsrød]], som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til

''Reidar Tolsrød 1939—70''. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, [[Ellefsrød]], f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:
1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu.Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''.
Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange.''Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur.Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.

Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Fra 1996,beitedyr og skogdrift.

===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===

''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til

''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.

''Kristen Andersen 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i [[Ambjørnrød]]. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i [[Trolldalen]]. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor [[Solstua]] (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===

''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn

''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård]]; de bodde i [[Sagrønningen]] (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på [[Ø. Høyjord]]; se bnr. r, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.

Mathilde (Tilla) Nøklegård.

''Kristian Abrahamsen ca. 1910—42''. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster ''Inga Bakke,'' g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn

''Harald Tveit 1953—74.'' F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moafeltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene ''Ragnar og Svein Tveit''; forpaktes av faren Harald Tveit.
I 1990 fradelte og solgte ''Ragnar og Svein Tveit''en skogteig på 128 mål , til [[Aranka Christiansen]]se bnr.1.
''Ragnar og Svein Tveit'' solgte i 1990 bnr.6 til ''Ruth Børresen og Erling Sem''.
''Ruth Børresen''f.1950 Sfj.Datter av Astri Bakkeland f.1915 i Våle d.2007 Sfj.og [[John H.Holtan]] f.1923 Tbg.d.1984 Sfj.
G.m Børre Børresen f.1946 Ulefoss d.1994.Ekts.oppl.3 barn.1.Thomas Børresen f.1971 Larvik g.m Kristin Vorvik f.1970 Trondheim.
bosatt Sfj.2.Heidi Børresen f.1972 Larvik g.m Finn Ødegård f.1968 Sfj.bosatt Sfj.3.[[Linda Børresen]]f.1975 Larvik , bosatt Bakkedammen Andebu.
''Erling Sem'' f.1947 Sfj.Sønn av Ragnhild Pettersen f.1915 Larvik d.1991 Sfj.og Erling Sem f.1903 Sfj. d.1979 Sfj.G.m.Nina
Asbjørnsen f.1949 Sfj.Ektesk.oppl.2 barn.1.Henning Andre Sem f.1976 Sfj.bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f.1977 Sfj.bosatt Oslo.

Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.

'''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år glt.

'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.

==== Oppdatering 2013 ====

Bnr.6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.

Framhuset ble totalrenovert i 1991.Uthuset totalrenovert i 1992.Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.
Innlagt borrevann i 2005.

'''Besetning'''

Fra 1991-2003 2 hester.Fra 1996-2006 sauedrift. 30 vinterf.sau.Fra 2006 2 hest på beite.--

===Sagrønningen===

Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).

Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, ''Bredine Sofie Johansdtr''., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på [[Bakke]] (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen ''Ole''.

I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Ø. Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).

Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på [[Ø. Nøklegård]], d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).

I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».

===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger.

===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til

''Ivar Iversen 1861—80.'' F. 1823 i [[S. Slettingdalen]], d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i [[Nedre Ambjørnrød]] (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til

''Kristian Nilsen 1880—98''. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. [[Stålerød,]] f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til

''Kristian Kristoffersen 1898—1912''. F. 1864 på [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], styrmann og skipsfører, drev også som bygdeslakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra [[Skarsholt]], f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, [[V. Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearb. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli [[(Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård''. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til ''Jacob Holtan'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

Kristian Kristoffersen Nøklegård.

I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til fru ''Dagny Jespersen'', Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til ''Johan Skaug'' (personalia, se [[Ø. Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg i Høyjord]], bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til

''Ingvald Næss'' 1950—. Kom hit fra [[V. Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910, skogsarb., ug.

''Ingar Dagfinn Balto'' 1995--.f.1950 i Porsanger.Sveiser.Kjøpte eiendommen av ''Ingvald Næss''arvinger.
Samboer med Elisabeth Helga Guse f.1952 Oslo.

Ny driftsbygging 2006.Hestehold.

===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til ''Bjarne Hynne'', [[Tolsrød]]. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.

===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===

Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. I3(s.d.).

===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===

Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd leditsch jr. I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''

===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.

===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===

Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.

===Bruksnr. 16, Knausen (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.

===Bruksnr. 17, Snippen (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp''. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.

===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen f. 1958 Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende.Sønn av Grethe Emilie f.1923 og Knut Larsen f. 1919.Samb.m.Ragna Haugan f.1972 Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydal f.1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan f. 1951, bopel Haugan Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche f.2002, 2.Johanne Haugan Gebeche f.2007.

===Bruksnr. 19, Hauen (skyld 10 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'''', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.

===Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn.90===
Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''.''Hans Kristian Olsen'',solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'' f.1949 Holla komune, adjunkt.Sønn av Mosse og Hans Sommerud,Vestfossen.Gift m.Jorun Sommerud f.1947 ,fødested Rjukan.Datter av Erik og Anne Marie Grønskei,Gransherad.
3 barn. 1.Ingar Sommerud f.1974 Tbg.Bosted Flateby.2.Berit Sommerud f.1975 Tbg. G.m. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge.3. Åse Sommerud f. 1981 Tbg. g.m.Bjørn Salte.Bosted Sandnes.

===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' f. 1967, distriktsleder betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk.oppl. 2 barn. 1.Mathea Christiansen f.1998. 2.Einar Christiansen f.1999.

===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Hilde Askedal Christiansen'' f. 1972 Tønsberg. (Personalia, se bnr.1). Gift 1.gang ,med Jan Petter Knutzen f. 1970 Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn. 1.Michael Alexander Knutzen f. 1991 Tønsberg. 2.Joachim Kristoffer
Knutzen f. 1993 Tønsberg.
Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark.Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark.

===Bruksnr. 33,Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 til Tore Theodorsen.Solgt videre år 2004 til Anita Haugbjørg f.1966 i Lørenskog,-miljøarbeider.Bygde hus her.
3 barn. 1. Mats Haugbjørg f.1987 Tbg.Bosatt Andebu.2.Kim Haugbjørg Falleth f. 1900 Tbg.Bosatt Andebu ,-far Svein Erik Falleth.
3.Simen Haugbjørg Falleth f.1993 Tbg. Bosatt Andebu,-far Svein Erik Falleth.

==Husmenn==

''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til [[Ådnestua]], hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.

Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på [[Nøklegård-eie]]; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.

Damsrønningen var husm.plass under [[Ø. Nøklegård]] (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).

Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).

Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husm.plass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.

Østre Nøklegård

2013-10-15T16:56:40Z

RuthB: /* Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre). */

''Kursiv tekst'''''56 Østre Nøklegård'''

'''Navnet''' uttales nø'kklegå'''l''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.

'''Bålag:'''
[[Ådne]], [[Bakke]], [[Ambjørnrød]], [[Tolsrød]], [[Nøklegård]], i gammel tid også [[Torp]].

'''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 7
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t, 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 5
| |
| | 3
| |
| |
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 2
| | 19
| |
| | 9
| |
| |
| | 104 skpd.
| | 1 ¼ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 12 ½ t havre, 13 ½ t poteter
| | 5 à 6 6 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 2
| | 15
| | 8
| | 7
| |
| |
| |
| | ¼ t hvete, 2 t bygg, 14 t havre, 13 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 9.
* 1904: 9.
* 1950: 19.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 11.
* 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til smålast.
* 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
* 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.

== Sag og kvern. ==

I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».

Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.

Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.

== Seter ==

Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.

== Eiere ==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.

== Brukere ==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar.

Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' f. ca. 1613, d. 1677, trolig svigersønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små.

En ''Anders'' bygsler så gården en kort tid, deretter følger

''Kristen Tollefssøn ca. 1685—1700.'' F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.

''Jens Olsen 1707—21'' er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også Skarsholt.) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til Gusland (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.

''Ole Jensen 1721—44.'' Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se Vestre Hotvedt, Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se Gusland. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Sivert Olsen 1744—86.'' F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i [[Gusland]]; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn

''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. [[Sukke]] (søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på [[Tolsrød]], 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til Tolsrød (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,

''Nils Sivertsen 1798—1809''. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. [[Langebrekke]], f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen [[Sletholt]] mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.

''Guttorm Jakobsen 1811—21''. F. 1774 på M. [[Sønset]], d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.

''Nils Nilsen 1817—51''. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i [[Sagrønningen]]. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).

=== Bruk 2 ===

''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. [[Kjærås]], f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. [[Ådne]], f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i [[Nedre Ambjørnrød]]. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn

''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på [[Døvle]]. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. [[Skarsholt,]] f. 1779. Ingen barn. Kom siden til Skarsholt (se d.g., Bruk 2) og så til [[Ø. Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[V. Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til

''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[V. Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i [[Sagrønningen]], g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. [[Hallenstved]]t, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. [[Ø. Nøklegård]] (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. [[Sjue]], f. 1811; de ble husmannsfolk i [[Saga u. Ø. Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[V. Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen V. [[Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).

=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===

''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til

''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[V. Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.

''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. [[N. Sønset]], f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.

''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød, bnr. 2).]] Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til

''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på [[Bjuerød]] og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene ''Johan og Rolf Christiansen''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror

''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, g.m.Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1.Roger f. 1967 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit.Denne skogteigen,fikk bnr.30.
''Kjell Einar'' 1994—.

Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.

====Oppdatering 2012====
'''Besetning 1960-åra:''' 0 dyr.

Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.

Fjøs gjort om til verksted i 1990.

===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===

''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i [[Granasne]], d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. [[Ådne]], f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror

''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912''. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på [[Hynne,]] d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i [[Dalen]]. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på [[Bråvoll]]; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. ''Nils Amundsen'' kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til

''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn

''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. Stålerød kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til

''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av

''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Tor Anders Staffan Lindstrøm,'' f. 1956. ''Tor Anders Staffan Lindstrøm'',overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem til 1993.Da solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster ''Hilde Lindstrøm''og ''Knut Hammer'' f.1963 i Horten.Pelebas/maskinfører.3 barn. 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer f.1988 Tbg.bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer f.1990 Tbg. bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer f.1992 Tbg.bosatt Andebu.
År 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 til ''Knut Hammer''.
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''

Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grishus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.

Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.

Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Ø. Hallenstvedt, bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.

Det står ei stor eik som tuntre på gården.

Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.

Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak.Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.

===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til

''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på [[Ø. Gjermundrød]], d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i [[Ambjørnrød]], d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.

Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===

Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se [[Langevannstua]], [[Ø. Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til

''Nils Nilsen ca. 1863—96''. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på [[N. Sønset]], d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn

''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[N. Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til
''Mathias Larsen 1898—1904''.. Hadde tidligere vært i [[Øvre Heia]](V.Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på [[Bråvoll]], ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror

''Hans Kristian Mathisen 1918—37''. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, [[Tolsrød]], f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum (Nes, bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan i Høyjord]], bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas (Nes, bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', [[Tolsrød]], som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til

''Reidar Tolsrød 1939—70''. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, [[Ellefsrød]], f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:
1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu.Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''.
Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange.''Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur.Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.

Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Fra 1996,beitedyr og skogdrift.

===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===

''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til

''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.

''Kristen Andersen 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i [[Ambjørnrød]]. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i [[Trolldalen]]. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor [[Solstua]] (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===

''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn

''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård]]; de bodde i [[Sagrønningen]] (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på [[Ø. Høyjord]]; se bnr. r, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.

Mathilde (Tilla) Nøklegård.

''Kristian Abrahamsen ca. 1910—42''. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster ''Inga Bakke,'' g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn

''Harald Tveit 1953—74.'' F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moafeltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene ''Ragnar og Svein Tveit''; forpaktes av faren Harald Tveit.
I 1990 fradelte og solgte ''Ragnar og Svein Tveit''en skogteig på 128 mål , til [[Aranka Christiansen]]se bnr.1.
''Ragnar og Svein Tveit'' solgte i 1990 bnr.6 til ''Ruth Børresen og Erling Sem''.
''Ruth Børresen''f.1950 Sfj.Datter av Astri Bakkeland f.1915 i Våle d.2007 Sfj.og [[John H.Holtan]] f.1923 Tbg.d.1984 Sfj.
G.m Børre Børresen f.1946 Ulefoss d.1994.Ekts.oppl.3 barn.1.Thomas Børresen f.1971 Larvik g.m Kristin Vorvik f.1970 Trondheim.
bosatt Sfj.2.Heidi Børresen f.1972 Larvik g.m Finn Ødegård f.1968 Sfj.bosatt Sfj.3.[[Linda Børresen]]f.1975 Larvik , bosatt Bakkedammen Andebu.
''Erling Sem'' f.1947 Sfj.Sønn av Ragnhild Pettersen f.1915 Larvik d.1991 Sfj.og Erling Sem f.1903 Sfj. d.1979 Sfj.G.m.Nina
Asbjørnsen f.1949 Sfj.Ektesk.oppl.2 barn.1.Henning Andre Sem f.1976 Sfj.bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f.1977 Sfj.bosatt Oslo.

Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.

'''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år glt.

'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.

==== Oppdatering 2013 ====

Bnr.6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.

Framhuset ble totalrenovert i 1991.Uthuset totalrenovert i 1992.Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.
Innlagt borrevann i 2005.

'''Besetning'''

Fra 1991-2003 2 hester.Fra 1996-2006 sauedrift. 30 vinterf.sau.Fra 2006 2 hest på beite.--

===Sagrønningen===

Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).

Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, ''Bredine Sofie Johansdtr''., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på [[Bakke]] (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen ''Ole''.

I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Ø. Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).

Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på [[Ø. Nøklegård]], d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).

I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».

===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger.

===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til

''Ivar Iversen 1861—80.'' F. 1823 i [[S. Slettingdalen]], d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i [[Nedre Ambjørnrød]] (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til

''Kristian Nilsen 1880—98''. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. [[Stålerød,]] f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til

''Kristian Kristoffersen 1898—1912''. F. 1864 på [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], styrmann og skipsfører, drev også som bygdeslakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra [[Skarsholt]], f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, [[V. Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearb. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli [[(Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård''. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til ''Jacob Holtan'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

Kristian Kristoffersen Nøklegård.

I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til fru ''Dagny Jespersen'', Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til ''Johan Skaug'' (personalia, se [[Ø. Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg i Høyjord]], bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til

''Ingvald Næss'' 1950—. Kom hit fra [[V. Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910, skogsarb., ug.

''Ingar Dagfinn Balto'' 1995--.f.1950 i Porsanger.Sveiser.Kjøpte eiendommen av ''Ingvald Næss''arvinger.
Samboer med Elisabeth Helga Guse f.1952 Oslo.

Ny driftsbygging 2006.Hestehold.

===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til ''Bjarne Hynne'', [[Tolsrød]]. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.

===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===

Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. I3(s.d.).

===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===

Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd leditsch jr. I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''

===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.

===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===

Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.

===Bruksnr. 16, Knausen (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.

===Bruksnr. 17, Snippen (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp''. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.

===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen f. 1958 Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende.Sønn av Grethe Emilie f.1923 og Knut Larsen f. 1919.Samb.m.Ragna Haugan f.1972 Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydal f.1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan f. 1951, bopel Haugan Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche f.2002, 2.Johanne Haugan Gebeche f.2007.

===Bruksnr. 19, Hauen (skyld 10 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'''', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.

===Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn.90===
Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''.''Hans Kristian Olsen'',solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'' f.1949 Holla komune, adjunkt.Sønn av Mosse og Hans Sommerud,Vestfossen.Gift m.Jorun Sommerud f.1947 ,fødested Rjukan.Datter av Erik og Anne Marie Grønskei,Gransherad.
3 barn. 1.Ingar Sommerud f.1974 Tbg.Bosted Flateby.2.Berit Sommerud f.1975 Tbg. G.m. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge.3. Åse Sommerud f. 1981 Tbg. g.m.Bjørn Salte.Bosted Sandnes.

===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' f. 1967, distriktsleder betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk.oppl. 2 barn. 1.Mathea Christiansen f.1998. 2.Einar Christiansen f.1999.

===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Hilde Askedal Christiansen'' f. 1972 Tønsberg. (Personalia, se bnr.1). Gift 1.gang ,med Jan Petter Knutzen f. 1970 Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn. 1.Michael Alexander Knutzen f. 1991 Tønsberg. 2.Joachim Kristoffer
Knutzen f. 1993 Tønsberg.
Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark.Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark.

===Bruksnr. 33,Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 til Tore Theodorsen.Solgt videre år 2004 til Anita Haugbjørg f.1966 i Lørenskog,-miljøarbeider.Bygde hus her.
3 barn. 1. Mats Haugbjørg f.1987 Tbg.Bosatt Andebu.2.Kim Haugbjørg Falleth f. 1900 Tbg.Bosatt Andebu ,-far Svein Erik Falleth.
3.Simen Haugbjørg Falleth f.1993 Tbg. Bosatt Andebu,-far Svein Erik Falleth.

==Husmenn==

''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til [[Ådnestua]], hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.

Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på [[Nøklegård-eie]]; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.

Damsrønningen var husm.plass under [[Ø. Nøklegård]] (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).

Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).

Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husm.plass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.

Østre Nøklegård

2013-10-15T16:54:07Z

RuthB: /* Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre). */

''Kursiv tekst'''''56 Østre Nøklegård'''

'''Navnet''' uttales nø'kklegå'''l''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.

'''Bålag:'''
[[Ådne]], [[Bakke]], [[Ambjørnrød]], [[Tolsrød]], [[Nøklegård]], i gammel tid også [[Torp]].

'''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 7
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t, 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 5
| |
| | 3
| |
| |
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 2
| | 19
| |
| | 9
| |
| |
| | 104 skpd.
| | 1 ¼ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 12 ½ t havre, 13 ½ t poteter
| | 5 à 6 6 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 2
| | 15
| | 8
| | 7
| |
| |
| |
| | ¼ t hvete, 2 t bygg, 14 t havre, 13 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 9.
* 1904: 9.
* 1950: 19.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 11.
* 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til smålast.
* 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
* 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.

== Sag og kvern. ==

I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».

Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.

Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.

== Seter ==

Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.

== Eiere ==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.

== Brukere ==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar.

Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' f. ca. 1613, d. 1677, trolig svigersønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små.

En ''Anders'' bygsler så gården en kort tid, deretter følger

''Kristen Tollefssøn ca. 1685—1700.'' F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.

''Jens Olsen 1707—21'' er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også Skarsholt.) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til Gusland (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.

''Ole Jensen 1721—44.'' Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se Vestre Hotvedt, Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se Gusland. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Sivert Olsen 1744—86.'' F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i [[Gusland]]; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn

''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. [[Sukke]] (søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på [[Tolsrød]], 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til Tolsrød (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,

''Nils Sivertsen 1798—1809''. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. [[Langebrekke]], f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen [[Sletholt]] mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.

''Guttorm Jakobsen 1811—21''. F. 1774 på M. [[Sønset]], d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.

''Nils Nilsen 1817—51''. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i [[Sagrønningen]]. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).

=== Bruk 2 ===

''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. [[Kjærås]], f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. [[Ådne]], f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i [[Nedre Ambjørnrød]]. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn

''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på [[Døvle]]. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. [[Skarsholt,]] f. 1779. Ingen barn. Kom siden til Skarsholt (se d.g., Bruk 2) og så til [[Ø. Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[V. Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til

''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[V. Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i [[Sagrønningen]], g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. [[Hallenstved]]t, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. [[Ø. Nøklegård]] (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. [[Sjue]], f. 1811; de ble husmannsfolk i [[Saga u. Ø. Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[V. Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen V. [[Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).

=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===

''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til

''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[V. Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.

''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. [[N. Sønset]], f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.

''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød, bnr. 2).]] Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til

''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på [[Bjuerød]] og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene ''Johan og Rolf Christiansen''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror

''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, g.m.Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1.Roger f. 1967 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit.Denne skogteigen,fikk bnr.30.
''Kjell Einar'' 1994—.

Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.

====Oppdatering 2012====
'''Besetning 1960-åra:''' 0 dyr.

Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.

Fjøs gjort om til verksted i 1990.

===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===

''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i [[Granasne]], d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. [[Ådne]], f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror

''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912''. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på [[Hynne,]] d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i [[Dalen]]. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på [[Bråvoll]]; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. ''Nils Amundsen'' kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til

''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn

''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. Stålerød kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til

''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av

''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Tor Anders Staffan Lindstrøm,'' f. 1956. ''Tor Anders Staffan Lindstrøm'',overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem til 1993.Da solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster ''Hilde Lindstrøm''og ''Knut Hammer'' f.1963 i Horten.Pelebas/maskinfører.3 barn. 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer f.1988 Tbg.bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer f.1990 Tbg. bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer f.1992 Tbg.bosatt Andebu.
År 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 til ''Knut Hammer''.
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''

Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grishus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.

Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.

Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Ø. Hallenstvedt, bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.

Det står ei stor eik som tuntre på gården.

Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.

Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak.Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.

===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til

''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på [[Ø. Gjermundrød]], d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i [[Ambjørnrød]], d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.

Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===

Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se [[Langevannstua]], [[Ø. Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til

''Nils Nilsen ca. 1863—96''. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på [[N. Sønset]], d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn

''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[N. Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til
''Mathias Larsen 1898—1904''.. Hadde tidligere vært i [[Øvre Heia]](V.Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på [[Bråvoll]], ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror

''Hans Kristian Mathisen 1918—37''. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, [[Tolsrød]], f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum (Nes, bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan i Høyjord]], bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas (Nes, bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', [[Tolsrød]], som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til

''Reidar Tolsrød 1939—70''. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, [[Ellefsrød]], f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:
1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu.Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''.
Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange.''Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur.Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.

Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Fra 1996,beitedyr og skogdrift.

===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===

''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til

''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.

''Kristen Andersen 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i [[Ambjørnrød]]. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i [[Trolldalen]]. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor [[Solstua]] (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===

''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn

''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård]]; de bodde i [[Sagrønningen]] (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på [[Ø. Høyjord]]; se bnr. r, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.

Mathilde (Tilla) Nøklegård.

''Kristian Abrahamsen ca. 1910—42''. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster ''Inga Bakke,'' g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn

''Harald Tveit 1953—74.'' F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moafeltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene ''Ragnar og Svein Tveit''; forpaktes av faren Harald Tveit.
I 1990 fradelte og solgte ''Ragnar og Svein Tveit''en skogteig på 128 mål , til [[Aranka Christiansen]]se bnr.1.
''Ragnar og Svein Tveit'' solgte i 1990 bnr.6 til ''Ruth Børresen og Erling Sem''.
''Ruth Børresen''f.1950 Sfj.Datter av Astri Bakkeland f.1915 i Våle d.2007 Sfj.og [[John H.Holtan]] f.1923 Tbg.d.1984 Sfj.
G.m Børre Børresen f.1946 Ulefoss d.1994.Ekts.oppl.3 barn.1.Thomas Børresen f.1971 Larvik g.m Kristin Vorvik f.1970 Trondheim.
bosatt Sfj.2.Heidi Børresen f.1972 Larvik g.m Finn Ødegård f.1968 Sfj.bosatt Sfj.3.[[Linda Børresen]]f.1975 Larvik , bosatt Bakkedammen Andebu.
''Erling Sem'' f.1947 Sfj.Sønn av Ragnhild Pettersen f.1915 Larvik d.1991 Sfj.og Erling Sem f.1903 Sfj. d.1979 Sfj.G.m.Nina
Asbjørnsen f.1949 Sfj.Ektesk.oppl.2 barn.1.Henning Andre Sem f.1976 Sfj.bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f.1977 Sfj.bosatt Oslo.

Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.

'''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år glt.

'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.

==== Oppdatering 2013 ====

Bnr.6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.

Framhuset ble totalrenovert i 1991.Uthuset totalrenovert i 1992.Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.
Innlagt borrevann i 2005.

'''Besetning'''

Fra 1991-2003 2 hester.Fra 1996-2006 sauedrift. 30 vinterf.sau.Fra 2006 2 hest på beite.--

===Sagrønningen===

Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).

Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, ''Bredine Sofie Johansdtr''., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på [[Bakke]] (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen ''Ole''.

I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Ø. Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).

Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på [[Ø. Nøklegård]], d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).

I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».

===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger.

===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til

''Ivar Iversen 1861—80.'' F. 1823 i [[S. Slettingdalen]], d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i [[Nedre Ambjørnrød]] (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til

''Kristian Nilsen 1880—98''. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. [[Stålerød,]] f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til

''Kristian Kristoffersen 1898—1912''. F. 1864 på [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], styrmann og skipsfører, drev også som bygdeslakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra [[Skarsholt]], f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, [[V. Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearb. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli [[(Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård''. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til ''Jacob Holtan'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

Kristian Kristoffersen Nøklegård.

I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til fru ''Dagny Jespersen'', Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til ''Johan Skaug'' (personalia, se [[Ø. Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg i Høyjord]], bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til

''Ingvald Næss'' 1950—. Kom hit fra [[V. Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910, skogsarb., ug.

''Ingar Dagfinn Balto'' 1995-.f.1950 i Porsanger.Sveiser.Kjøpte eiendommen av ''Ingvald Næss''arvinger.
Samboer med Elisabeth Helga Guse f.1952 Oslo.

Ny driftsbygging 2006.Hestehold.

===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til ''Bjarne Hynne'', [[Tolsrød]]. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.

===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===

Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. I3(s.d.).

===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===

Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd leditsch jr. I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''

===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.

===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===

Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.

===Bruksnr. 16, Knausen (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.

===Bruksnr. 17, Snippen (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp''. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.

===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen f. 1958 Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende.Sønn av Grethe Emilie f.1923 og Knut Larsen f. 1919.Samb.m.Ragna Haugan f.1972 Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydal f.1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan f. 1951, bopel Haugan Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche f.2002, 2.Johanne Haugan Gebeche f.2007.

===Bruksnr. 19, Hauen (skyld 10 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'''', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.

===Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn.90===
Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''.''Hans Kristian Olsen'',solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'' f.1949 Holla komune, adjunkt.Sønn av Mosse og Hans Sommerud,Vestfossen.Gift m.Jorun Sommerud f.1947 ,fødested Rjukan.Datter av Erik og Anne Marie Grønskei,Gransherad.
3 barn. 1.Ingar Sommerud f.1974 Tbg.Bosted Flateby.2.Berit Sommerud f.1975 Tbg. G.m. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge.3. Åse Sommerud f. 1981 Tbg. g.m.Bjørn Salte.Bosted Sandnes.

===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' f. 1967, distriktsleder betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk.oppl. 2 barn. 1.Mathea Christiansen f.1998. 2.Einar Christiansen f.1999.

===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Hilde Askedal Christiansen'' f. 1972 Tønsberg. (Personalia, se bnr.1). Gift 1.gang ,med Jan Petter Knutzen f. 1970 Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn. 1.Michael Alexander Knutzen f. 1991 Tønsberg. 2.Joachim Kristoffer
Knutzen f. 1993 Tønsberg.
Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark.Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark.

===Bruksnr. 33,Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 til Tore Theodorsen.Solgt videre år 2004 til Anita Haugbjørg f.1966 i Lørenskog,-miljøarbeider.Bygde hus her.
3 barn. 1. Mats Haugbjørg f.1987 Tbg.Bosatt Andebu.2.Kim Haugbjørg Falleth f. 1900 Tbg.Bosatt Andebu ,-far Svein Erik Falleth.
3.Simen Haugbjørg Falleth f.1993 Tbg. Bosatt Andebu,-far Svein Erik Falleth.

==Husmenn==

''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til [[Ådnestua]], hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.

Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på [[Nøklegård-eie]]; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.

Damsrønningen var husm.plass under [[Ø. Nøklegård]] (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).

Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).

Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husm.plass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.

Østre Nøklegård

2013-10-15T16:25:19Z

RuthB: /* Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre). */

''Kursiv tekst'''''56 Østre Nøklegård'''

'''Navnet''' uttales nø'kklegå'''l''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.

'''Bålag:'''
[[Ådne]], [[Bakke]], [[Ambjørnrød]], [[Tolsrød]], [[Nøklegård]], i gammel tid også [[Torp]].

'''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 7
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t, 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 5
| |
| | 3
| |
| |
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 2
| | 19
| |
| | 9
| |
| |
| | 104 skpd.
| | 1 ¼ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 12 ½ t havre, 13 ½ t poteter
| | 5 à 6 6 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 2
| | 15
| | 8
| | 7
| |
| |
| |
| | ¼ t hvete, 2 t bygg, 14 t havre, 13 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 9.
* 1904: 9.
* 1950: 19.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 11.
* 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til smålast.
* 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
* 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.

== Sag og kvern. ==

I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».

Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.

Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.

== Seter ==

Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.

== Eiere ==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.

== Brukere ==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar.

Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' f. ca. 1613, d. 1677, trolig svigersønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små.

En ''Anders'' bygsler så gården en kort tid, deretter følger

''Kristen Tollefssøn ca. 1685—1700.'' F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.

''Jens Olsen 1707—21'' er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også Skarsholt.) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til Gusland (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.

''Ole Jensen 1721—44.'' Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se Vestre Hotvedt, Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se Gusland. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Sivert Olsen 1744—86.'' F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i [[Gusland]]; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn

''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. [[Sukke]] (søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på [[Tolsrød]], 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til Tolsrød (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,

''Nils Sivertsen 1798—1809''. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. [[Langebrekke]], f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen [[Sletholt]] mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.

''Guttorm Jakobsen 1811—21''. F. 1774 på M. [[Sønset]], d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.

''Nils Nilsen 1817—51''. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i [[Sagrønningen]]. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).

=== Bruk 2 ===

''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. [[Kjærås]], f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. [[Ådne]], f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i [[Nedre Ambjørnrød]]. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn

''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på [[Døvle]]. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. [[Skarsholt,]] f. 1779. Ingen barn. Kom siden til Skarsholt (se d.g., Bruk 2) og så til [[Ø. Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[V. Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til

''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[V. Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i [[Sagrønningen]], g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. [[Hallenstved]]t, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. [[Ø. Nøklegård]] (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. [[Sjue]], f. 1811; de ble husmannsfolk i [[Saga u. Ø. Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[V. Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen V. [[Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).

=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===

''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til

''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[V. Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.

''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. [[N. Sønset]], f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.

''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød, bnr. 2).]] Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til

''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på [[Bjuerød]] og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene ''Johan og Rolf Christiansen''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror

''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, g.m.Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1.Roger f. 1967 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit.Denne skogteigen,fikk bnr.30.
''Kjell Einar'' 1994—.

Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.

====Oppdatering 2012====
'''Besetning 1960-åra:''' 0 dyr.

Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.

Fjøs gjort om til verksted i 1990.

===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===

''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i [[Granasne]], d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. [[Ådne]], f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror

''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912''. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på [[Hynne,]] d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i [[Dalen]]. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på [[Bråvoll]]; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. ''Nils Amundsen'' kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til

''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn

''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. Stålerød kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til

''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av

''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Tor Anders Staffan Lindstrøm,'' f. 1956. ''Tor Anders Staffan Lindstrøm'',overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem til 1993.Da solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster ''Hilde Lindstrøm''og ''Knut Hammer'' f.1963 i Horten.Pelebas/maskinfører.3 barn. 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer f.1988 Tbg.bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer f.1990 Tbg. bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer f.1992 Tbg.bosatt Andebu.
År 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 til ''Knut Hammer''.
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''

Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grishus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.

Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.

Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Ø. Hallenstvedt, bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.

Det står ei stor eik som tuntre på gården.

Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.

Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak.Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.

===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til

''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på [[Ø. Gjermundrød]], d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i [[Ambjørnrød]], d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.

Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===

Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se [[Langevannstua]], [[Ø. Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til

''Nils Nilsen ca. 1863—96''. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på [[N. Sønset]], d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn

''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[N. Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til
''Mathias Larsen 1898—1904''.. Hadde tidligere vært i [[Øvre Heia]](V.Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på [[Bråvoll]], ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror

''Hans Kristian Mathisen 1918—37''. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, [[Tolsrød]], f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum (Nes, bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan i Høyjord]], bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas (Nes, bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', [[Tolsrød]], som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til

''Reidar Tolsrød 1939—70''. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, [[Ellefsrød]], f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:
1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu.Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''.
Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange.''Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur.Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.

Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Fra 1996,beitedyr og skogdrift.

===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===

''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til

''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.

''Kristen Andersen 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i [[Ambjørnrød]]. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i [[Trolldalen]]. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor [[Solstua]] (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===

''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn

''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård]]; de bodde i [[Sagrønningen]] (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på [[Ø. Høyjord]]; se bnr. r, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.

Mathilde (Tilla) Nøklegård.

''Kristian Abrahamsen ca. 1910—42''. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster ''Inga Bakke,'' g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn

''Harald Tveit 1953—74.'' F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moafeltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene ''Ragnar og Svein Tveit''; forpaktes av faren Harald Tveit.
I 1990 fradelte og solgte ''Ragnar og Svein Tveit''en skogteig på 128 mål , til [[Aranka Christiansen]]se bnr.1.
''Ragnar og Svein Tveit'' solgte i 1990 bnr.6 til ''Ruth Børresen og Erling Sem''.
''Ruth Børresen''f.1950 Sfj.Datter av Astri Bakkeland f.1915 i Våle d.2007 Sfj.og [[John H.Holtan]] f.1923 Tbg.d.1984 Sfj.
G.m Børre Børresen f.1946 Ulefoss d.1994.Ekts.oppl.3 barn.1.Thomas Børresen f.1971 Larvik g.m Kristin Vorvik f.1970 Trondheim.
bosatt Sfj.2.Heidi Børresen f.1972 Larvik g.m Finn Ødegård f.1968 Sfj.bosatt Sfj.3.[[Linda Børresen]]f.1975 Larvik , bosatt Bakkedammen Andebu.
''Erling Sem'' f.1947 Sfj.Sønn av Ragnhild Pettersen f.1915 Larvik d.1991 Sfj.og Erling Sem f.1903 Sfj. d.1979 Sfj.G.m.Nina
Asbjørnsen f.1949 Sfj.Ektesk.oppl.2 barn.1.Henning Andre Sem f.1976 Sfj.bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f.1977 Sfj.bosatt Oslo.

Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.

'''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år glt.

'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.

==== Oppdatering 2013 ====

Bnr.6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.

Framhuset ble totalrenovert i 1991.Uthuset totalrenovert i 1992.Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.
Innlagt borrevann i 2005.

'''Besetning'''

Fra 1991-2003 2 hester.Fra 1996-2006 sauedrift. 30 vinterf.sau.Fra 2006 2 hest på beite.--

===Sagrønningen===

Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).

Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, ''Bredine Sofie Johansdtr''., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på [[Bakke]] (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen ''Ole''.

I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Ø. Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).

Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på [[Ø. Nøklegård]], d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).

I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».

===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger.

===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til

''Ivar Iversen 1861—80.'' F. 1823 i [[S. Slettingdalen]], d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i [[Nedre Ambjørnrød]] (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til

''Kristian Nilsen 1880—98''. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. [[Stålerød,]] f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til

''Kristian Kristoffersen 1898—1912''. F. 1864 på [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], styrmann og skipsfører, drev også som bygdeslakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra [[Skarsholt]], f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, [[V. Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearb. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli [[(Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård''. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til ''Jacob Holtan'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

Kristian Kristoffersen Nøklegård.

I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til fru ''Dagny Jespersen'', Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til ''Johan Skaug'' (personalia, se [[Ø. Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg i Høyjord]], bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til

''Ingvald Næss'' 1950—. Kom hit fra [[V. Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910, skogsarb., ug.

===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til ''Bjarne Hynne'', [[Tolsrød]]. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.

===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===

Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. I3(s.d.).

===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===

Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd leditsch jr. I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''

===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.

===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===

Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.

===Bruksnr. 16, Knausen (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.

===Bruksnr. 17, Snippen (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp''. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.

===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen f. 1958 Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende.Sønn av Grethe Emilie f.1923 og Knut Larsen f. 1919.Samb.m.Ragna Haugan f.1972 Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydal f.1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan f. 1951, bopel Haugan Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche f.2002, 2.Johanne Haugan Gebeche f.2007.

===Bruksnr. 19, Hauen (skyld 10 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'''', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.

===Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn.90===
Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''.''Hans Kristian Olsen'',solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'' f.1949 Holla komune, adjunkt.Sønn av Mosse og Hans Sommerud,Vestfossen.Gift m.Jorun Sommerud f.1947 ,fødested Rjukan.Datter av Erik og Anne Marie Grønskei,Gransherad.
3 barn. 1.Ingar Sommerud f.1974 Tbg.Bosted Flateby.2.Berit Sommerud f.1975 Tbg. G.m. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge.3. Åse Sommerud f. 1981 Tbg. g.m.Bjørn Salte.Bosted Sandnes.

===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' f. 1967, distriktsleder betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk.oppl. 2 barn. 1.Mathea Christiansen f.1998. 2.Einar Christiansen f.1999.

===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Hilde Askedal Christiansen'' f. 1972 Tønsberg. (Personalia, se bnr.1). Gift 1.gang ,med Jan Petter Knutzen f. 1970 Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn. 1.Michael Alexander Knutzen f. 1991 Tønsberg. 2.Joachim Kristoffer
Knutzen f. 1993 Tønsberg.
Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark.Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark.

===Bruksnr. 33,Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 til Tore Theodorsen.Solgt videre år 2004 til Anita Haugbjørg f.1966 i Lørenskog,-miljøarbeider.Bygde hus her.
3 barn. 1. Mats Haugbjørg f.1987 Tbg.Bosatt Andebu.2.Kim Haugbjørg Falleth f. 1900 Tbg.Bosatt Andebu ,-far Svein Erik Falleth.
3.Simen Haugbjørg Falleth f.1993 Tbg. Bosatt Andebu,-far Svein Erik Falleth.

==Husmenn==

''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til [[Ådnestua]], hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.

Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på [[Nøklegård-eie]]; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.

Damsrønningen var husm.plass under [[Ø. Nøklegård]] (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).

Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).

Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husm.plass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.

Ådne

2013-09-24T18:06:24Z

RuthB: /* Bruksnr. 10, Bakkedammen */

[[Fil:Ådnegårdene.jpg|mini|]]
__TOC__
'''66 Ådne'''

'''Navnet''', som uttales ø'nne, skrives 1320: i Audnum (etter avskrift fra 1409), 1400: i Audhnæ, 1445: i Audnum, 1593 Oddene, 1667 og 1723 Odne, 1801 og senere Aadne, Ådne. Iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] må den oppr. form være Auðni, dat av auðn «øde, ubebygget sted». Dette gårdsnavnet finnes også i Strømm, og i formen Auen i Hof og Hedrum. Formen Aune er vanlig i Trøndelag.

'''Bålag:''' Bakke, Nøklegård, Ellefsrød, Torp m. Ambjørnrød, Tolsrød, N. Slettingdalen og Ådne.

'''Skylden.''' Ådne var en stor skoggård med 6 bpd. smør i skyld og var da selvsagt fullgård. Skylden ble stående uforandret i 1667-matrikkelen. Sagfossen hadde særskilt skyld, 5 lispd. tunge. 1838: 10 daler. 1888 og 1904: 25 mark 44 øre.

I 1685 foreslo fogden Ådne som lensmannsgård for Andebu, som da ble skilt ut fra Arendal skiprede som eget lensmannsdistrikt. Meningen var at lensmannen skulle ha de vanlige skatteavgifter av gården som lønn, ikke at han skulle få gården til bruk.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 2
| | 3
| | 7
| | 5
| | 11
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 3
| | 10
| | 5
| | 9
| |
| |
| | 50
| | Sår 15 t, trær 4 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2 (+ 1 plass)
| | 2 ½ 0
| | 14
| |
| | 8
| |
| |
| | 46
| | 2 skj. bl.korn. 15 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 3 (+ 3 plasser)
| | 3
| | 10
| |
| |
| |
| |
| |
| | 10 à 12 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 5
| | 3
| | 10 à 12
| |
| |
| |
| |
| |
| | 8 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 4
| | 12
| |
| | 8
| |
| |
| |
| | ¼ t rug, ¾ t bygg, 12 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 3 (+ 2 plasser)
| | 5
| | 25
| |
| | 14
| |
| | 2
| | 225 skpd.
| | 1 ⅞ t hvete, ½ t rug, 2 ⅝ t bygg, 21 t havre, 15 ½ t poteter
| | 6 8 6 à 8 5 5
|- valign="top"
!1875
| 3 (+ 2 plasser)
| | 5
| | 18
| | 11
| | 12
| |
| | 1
| |
| | 1 ¼ t hvete, ⅞ t rug, 3 ⅛ t bygg, ½ t bl.korn, 13 ⅞ t havre, 9 ¼ t poteter, 20 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 3.
* 1904: 3.
* 1950: 3.

'''Antall personer.'''
* 1711: 5.
* 1801: 26.
* 1845: 25.
* 1865: 23.
* 1891: 21.

'''Andre opplysninger.'''
* 1667: Skog av gran til noe sagtømmer. Noe bokeskog. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
* 1723: Skog til husbehov, litt sagtømmer og smålast. Fehavn hjemme. Jordarten mislig til korn, frostlendt.*
* 1803: Tilstrekkelig skog og havn. Innmarken er årlig utsatt for oversvømmelse av gjennomløpende elv og derved å lide tap både på åker og eng.
* 1820: Tilstrekkelig havn. Skog endel til salg, da den er temmelig stor av omfang, skjønt for nærværende meget uthugget. Lider av vannflom.
* 1865: Jorda av middels eller over middels beskaffenhet. Lider av vann. Nok havn til besetningene. Nok skog til husbehov og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for 210 spd.

== Sag og kvern ==

Ådne hadde en god foss, hvor det helt siden 1600-tallet var både sag og kvern (mølle). Ådne-gårdene var sammen om begge; i senere tid eide bnr. 3 halvdelen, de andre to gårdene en fjerdepart hver. I 1681 fikk Ådne-fossen og Svindalsfossen den høyeste fosseskyld i bygda, hver 5 lispd. tunge.[[Fil:Ådnesaga.jpg|mini| Ådnesaga]]

På 1600-tallet hadde saga betydelig skur, særlig i århundrets to første tiår, således i 1612 1080 bord, i 1615 960 bord og i 1617 1200 bord. Senere gikk skuren ned til omtrent det halve av dette eller enda mindre, slik som ellers i bygda. I 1661—62 ble det dog tils. skåret 1560 bord. I 1688- forordningen kom Ådnesaga blant de «privilegerte» sager, med en bevilling på 840 bord årlig skur (fornyet i 1780 med samme kvantum). Skuroppgavene fra 1720-åra viser varierende skur, således i 1720, 1180 bord, i 1721 bare 500 bord, i 1724 840 bord.

I 1816 ble holdt besiktelse på saga. Saga hadde ett blad. Vassdraget av betydning, så det kunne skjæres hele vinteren. Skogen var av stor vidde, men forhugget i senere tid hva angår gran og furu, som brukes til utskipningsgods. Fremmed tømmer levertes ikke her, da det var mange sager i nærheten. Skogene i prestegjeldet og især her i sognet var også for små og uthugget til å kunne levere tømmer utenfor de sagbruk som man selv har. Hvis skogen ikke skulle uthugges mer enn den er, kunne ikke det årlige kvantum settes høyere enn 14 tylfter tømmer. — Saga ble ombygd i 1884. Tidligere oppgangssag. I senere tid var det undervannshjul. Brukt siste gang i 1946 og ble revet i 1970. Også dammen er nå revet.[[Fil:Ønnedammen.jpg|mini|Arbeid med fløting]]
Kverna (mølla) sies i 1661 og 67 å male til husbehov, likeså i 1723. Hadde i senere tid sammale og sikte. Brukt siste gang i 1894.

Det ble bygget en tømmerrenne ved Ønnedammen for å få tømmeret forbi fossen og saga. Treschow kjøpte mye skog i Andebu og det ble fløtet mye tømmer fra Treschow Fritsøe`s skogeiendommer i elva først på 1900 tallet. Det blir fortalt at Treschow måtte betale for å få tømmeret forbi Ønnedammen. Han var derfor interessert å få kjøpt denne rettigheten men eierne på Ådne ville ikke selge. Bildet viser arbeidet med å få tømmeret inn i renna forbi saga.

Først på 1600 tallet tjente bøndene gode penger på trelasthandelen. Men kongen fant snart ut at sagene kunne beskattes, og nye bestemmelser kom, hvoretter bøndene hverken kunne hugge eller skjære eller selge tømmer uten etter særskilt tillatelse og bevilling. Dette for at myndighetene skulle ha full kontroll over sagene.
Kopi av sagbevillingen fra 1780 ser du til høyre her. Den er utstedet av Christian den syvende som var konge i Danmark og Norge fra 1766 til 1808.[[Fil:Sagbevilgning 001.jpg|200px|mini|Sagbevilling av 1780]]

== Seter ==
Det har engang vært seter til Ådne, iallfall til bnr. 3. Den har ligget like på østsiden av Brudalen, i skogen til bnr. 3, ca. ½ times gange fra gården. Stedet heter Setrane, og åsen heter Seteråsen. Må være nedlagt for lang tid siden, ingen vet når. Muligens setret også de andre Ådnegårdene her.

== Eiere ==
St. Stephans hospital i Tønsberg eier 1320 og 1445 6 øresbol i Ådne (DN II, s. 120 og IX, s. 275). I 1440 eier Eilif Torgeirsson og Olav Tordsson parter i gården (DN V, s. 287).

I 1600-åra var oppsitterne på Ådne leilendinger det meste av tiden. I 1624 hadde Truls Hvatum på Brunlanes 6 mk. smør i gården. I 1635 eide sogneprest Peder Skabo størsteparten, 4 bpd. 18 mk. smør, mens Ole Jenssøn Fossnes hadde resten, 1 bpd. 6 mk. Men i 1650 er oppsitteren, som i 1642 bare eide 6 mk. smør, blitt eier av godt halvparten, 3 ½ bpd., og rår over bygselen; presten Skabo og borgermester Iver Madsen i Tønsberg eier hver 1 bpd. 6 mk. smør. I 1661 er imidlertid gården igjen i sin helhet kommet på fremmede hender: Anders Madsen eier nå 4 bpd. 18 mk. smør, presten Jens Skabo har farens tidligere part, 1 bpd. 6 mk. Skabo døde snart etter, og Madsen fikk også kjøpt hans part og ble eneeier. Han var selvsagt glad ved å kunne overta helt ut denne store skoggården med den gode saga. Madsens arvinger holdt da også på Ådne til slutten av 1690-åra, da gården ble solgt til en oppsitter. Senere har Ådne vært selveiergods. Se ellers under Brukere.

== Brukere og eiere ==
''Nils'' het brukeren i perioden 1593—1604.

''Anders'' var bruker 1605—ca. 1624; han var visst barnløs.

''Svend Pederssøn'', d. 1658, er så oppsitter ca. 1624—58. Han kom visst fra Ø. Flåtten og var av Torpe-slekt. I 1643 eide han 6 mrk. smør i en ikke spesifisert gård. Fra 1646 oppføres han imidlertid som eier av 3 ½ bpd. smør i Ådne, vel ved pantelån, sannsynligvis fra Anders Madsen, som snart etter Svends død er blitt eier av størsteparten av Ådne. I 1647 eide Sven også ½ bpd. smør i [[Vestre Nøklegård]]. Trolig g. m. Mari, d. 1660 på Ådne. Barn: 1. Peder, f. 1624, se nedenfor. 2. Inger, f. 1627. 3. Kirsti, f. 1629. 4. Anders, f. 1631. 5. Jørgen, f. 1633, se nedenfor. 6. Ole, f. 1636. 7. Kristen, f. 1638, d. 1694 her. 8. Nils, f. 1641, tjente 1664 halvt på Ådne og halvt i [[Andebu prestegård]]. 9. Anne, f. 1644.

Peder og Jørgen Svendssønner ble så leilendinger på hver sin halvpart av Ådne.

''Jørgen Svendssøn'', f. 1633, d. 1699, brukte halve Ådne 1658—99. G. 1) m. Mari, d. 1677. G. 2) m. ukjent. Barn med Mari: 1. Sven, f. 1666, bruker på [[Vestre Nøklegård]], siden på [[Trolldalen]]. 2. Mari, f. 1668, d. før 1744 uten etterslekt. 3. Kirsti, f. 1671, d. 1749 på Einarsrød; gift, men uvisst med hvem. 4. Peder, f. 1673, bodde på [[Lerskall]] og på [[Stranda]], siden på Øvre Tørstad i Sandar. 5. Gunhild, f. 1676, d. før 1744 uten etterslekt. Barn i annet ekteskap: 6. Mari, f. 1678, g. 1715 m. Kristoffer Olsen og bosatt i Sandefjord, d. der 1744, barnløs. 7. Randi, f. 1680, g. m. Torsten Sørensen, bruker på [[Lille-Dal]]. 8. Kristen, f. 1681, se nedenfor. 9. Lars, f. 1684, d. før 1744 uten etterslekt. 10. Live, f. 1686, g. 1712 m. Mikkel Olsen, bruker på Vestre Hystad i Sandar. 11. Knut, f. 1688, bruker på [[Østre Hotvedt|Østre Hotvet]]. 12. Marte, f. 1690, g. m. Rasmus Mattissen, bodde 1744 på Tanum prestegård i Brunlanes. 13. Mari, f. og d. 1695. 14. Anne, f. og d. 1695.

''Peder Svendssøn'', f. 1624, d. 1673, brukte den andre halvdelen av Ådne 1658—73. Barn: 1. Hilleborg, f. ca. 1655, d. 1658. 2. Svend, f. 1658, ukjent bosted, men den senere brukeren Peder Svendsen må være hans sønn. 3. Mari, f. 1661. 4. Live, f. 1665. Bruket ble så bygslet av

''Jakob Erikssøn'' fra Ruelsrød, f. 1644, d. 1699, bruker 1674—78. Jakob flyttet til [[Østre Høyjord]] (se d.g., hvor personalia finnes). På Ådne ble han etterfulgt som leilending av

''Kristoffer Torssøn'', f. ca. 1644, bruker ca. 1678—etter 1690. Han hadde jordlodder i [[Tolsrød]] og [[Vestre Nøklegård]]. Kristoffer flyttet til Søndre Sem i Sandar, der han bodde i 1701. G. m. Berte Evensdatter fra Torp, f. 1644, d. 1712, enke etter Knut Olssøn på Nedre Møkkenes i Skjee. Barn: 1. Mari, f. 1679, var 1718 enke på Ambjørnrød under [[Torp]]. 2. Dorte, f. 1681, g. 1716 m. Søren Hansen, bruker på Østre Hystad i Sandar. 3. Anne, f. 1684. d. 1685.

''Anders Nilssøn 1699—1704'', f. 1663 på Taranrød, d. 1724 i Sandefjord. Han var sønn av skredderen Nils Håkonsen (se husmenn under [[Stålerød]]). Anders hadde bygslet [[Vegger]] (se d.g.), men fikk 1699 skjøte på hele Ådne. Det ser ut til at presten Christianstad har hjulpet ham med penger til kjøpet av Ådne. Anders var kirkeverge. Han kom senere til Sandefjord, der han gikk under navnet ''Anders Aadne'' og ble involvert i flere rettssaker. Bl.a. var han i 1707 tiltalt for i sitt hus «under prediken ei alene at udtappe øl og brændevin til Nils Jonsen fra Larvik, men også at have overfalt Nils, fordi denne havde beskyldt Anders for tyveri av hans penge». Retten kunne ikke anse det for lovmedholdelig når Anders (etter dennes utsagn) «ikke hadde visst bedre end at straffe ham med en kjepp, andre sådanne lige grovelig sindede til exempel og avsky». Anders ble dømt til å betale det høye herskap 6 lodd sølv (eller 3 rdl.) i slagsmålsbøter og 3 lodd i helligdagsbrøde. G. 1) m. Mari Hansdatter, f. ca. 1634, d. 1712 i Sandefjord. G. 2) 1713 m. Kari Olsdatter, f. ca. 1678, d. 1758 i Sandefjord. Barn med Kari: 1. Mari, f. 1714, g. 1732 m. Iver Holch, bodde i Tønsberg. 2. Peder, f. 1716, d. 1720. 3. Nils, f. 1717, bodde 1740 i Larvik, dro siden utenlands, og i 1752 visste man ikke om han var i live eller ikke.

Anders solgte Ådne igjen i 1704 for 370 rdl. til

''Gullik Amundsen 1704—12.'' Var fra Gåsum i Svene anneks, Flesberg. D. 1712, 60 år gl., g.m. Siri Gunnulfsdtr. Tre sønner nevnes, Kittil (kom til S. Eide i Lardal), Amund og Ole, og en datter, Mari. Gullik kjøpte i 1706 også Svindalen (se d.g.). Gullik lånte s.å. 340 rdl. av Nils Evenssøn Bugården (Skarsholt) mot pant i Ådne og Svindalen. Gulliks enke og sønnen Kittil innfridde i 1713 obligasjonen til Nils Bugården (de lånte penger av Kristoffer Jakobsen Kjærås). De solgte i 1714 Ådne til to. Gården ble derved delt; se videre Bruk 1 og Bruk 2. På begge Ådnegårdene kom det nå snart inn nye slekter, begge fra Ringerike.

=== Bruk 1 ===
''Kristen Jørgensen 1714—20''. Sønn av ovennevnte Jørgen Svendssøn. Kristen var korporal i kaptein de Séve's kompani. Flyttet til [[Einarsrød]] (se d.g., hvor personalia finnes) og solgte gården i 1720 for 220 rdl. til

''Peder Olsen 1720—38.'' Var fra Drolshammer i Norderhov. D. 1738. G. 1) m. Gunhild Ingebretsdtr., d. ca. 1720 (skifte i Norderhov). Barn: (1.) Åse, g.m. Erik Andersen Hynne (se d.g.). G. 2) m. Berte Olsdtr., d. 1738. 6 barn sammen, hvorav 1 d. tidlig; de øvrige var: 2. Gunhild, f. 1722, d. 1746; ug. 3. Ole, f. ca. 1725, se ndfr. 4. Inger, f. ca. 1728, d. 1786; ug. 5. Siri, f. 1730. 6. Halvor, f. 1733, se ndfr. Sammen med Peder Gulbrandsen Ådne (bodde på Istre i Tjølling) kjøpte Peder i 1724 for 250 rdl. 12 mk. smør i Nedre Ambjørnrød (se d.g., under [[Torp]]). Arvingene etter Peder og Berte var ennå alle umyndige; formynder for dem var de tre brødre Ole Gulbrandsen Ådne d.e. og d.y. og Tor Gulbrandsen Våle. Gården ble i 1749 overtatt av eldste sønn

''Ole Pedersen 1749—51.'' Lånte 95 rdl. av Kristen Torsen Tolsrød. D. allerede 1751, 26 år gl. G. 1749 m. Anne Hansdtr. Gran, f. 1726. 1 sønn, som d. liten. (Åra rundt 1750 var leie farsott-år.) Enken giftet seg igjen m. Ole Torstensen [[Nes]] (se d.g., Bruk 1). Hun solgte gården i 1753 for 154 rdl. til sin svoger

''Halvor Pedersen 1753—74.'' F. 1733, d. 1774, g. 1761 m. Idde Ellefsdtr. Åsen, f. 1743, d. 1778. 8 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Berte, f. 1763, g.m. Ellef Pedersen, se ndfr. 2. Peder, f. 1765, se ndfr. 3. Idde, f. 1767, g.m. Kristen Kristensen Askjerød i Arnadal. Ved skiftet etter Halvor sto boet i 477 rdl. netto. Blant løsøret var 1 tinnkanne ½ rdl., 4 tinnstaker 1 rdl., 1 grønnmalt kirkeslede 5 rdl., 1 mannsridesal 2 ½ rdl., ½ i sagredskap 6 rdl. Enken Idde giftet seg igjen 1776 m.

''Halvor Andersen 1776—86.'' Var fra Hellenes-Sætra (Heia) og f. ca. 1741. Han og Idde fikk 1778 sønnen Anders, som kom til Kleppan i Andebu (se under [[V. Flåtten]], hvor personalia finnes). Idde d. 1778. Halvor flyttet 1786 med sønnen Anders til [[V. Nøklegård]] (Andebu-Heia) (se d.g.), og solgte Bruk 1 i 1786 til Halvor Pedersens sønn

''Peder Halvorsen 1786-1792.'' (kom til Stålerød, se d.g., Bruk 2 a, hvor personalia finnes), som i 1792 for 1450 rdl. solgte Bruk 1 videre til svoger

''Ellef Pedersen 1792—1829.'' F. 1765 på S. Holt, d. 1844 på Ådne; hadde først hatt et bruk på [[Torp]] (se d.g., Bruk 2 a). G. 1786 m. Berte Halvorsdtr. Ådne, f. 1763, d. 1845. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Abraham, f. 1790, se ndfr. 2. Jakob, f. 1793, se ndfr. 3. Idde, f. 1795, g. 1816 m. em. Abraham Andersen Heia (Hellenes-Sætra), se bd. III, s. 814. 4. Else, f. 1798, g. 1853 m. em. Peder Abrahamsen Bakke, f. 1797; se Svindalen, Bruk 2. 5. Ingeborg, f. 1801, g. 1819 m. Ole Kristensen Ådne, se ndfr., bnr. 2. 6. Anne Kristine, f. 1808, g. 1831 m. Anders Halvorsen Ambjørnrød (se Torp, bnr. 7). Ellef Pedersen solgte i 1808 fjerdeparten av sin eiend. for 600 rdl. til sønn Abraham Ellefsen, som imidlertid året etter solgte tilbake til faren. Denne solgte i 1813 igjen tilbake til Abraham Ellefsen; parten inngikk dermed i bnr. 3 (se ndfr.). I 1812 solgte Ellef ytterligere en fjerdepart for 1000 rdl. til sønn Jakob Ellefsen, som i 1831 mot part i V. Hallenstvedt (se d.g., bnr. 8, hvor Jakobs personalia finnes) makeskiftet sin fjerdepart til bror Abraham Ellefsen; også denne part inngikk i bnr. 3. Endelig, i 1829, solgte Ellef resten av gården (halvparten) for 1000 spd. til Abraham Ellefsen; denne halvpart gikk likeså inn i bnr. 3, men Abraham overlot sine foreldre bruksretten til den for deres levetid. Se videre bnr. 3 (hvor også Abrahams personalia finnes).

=== Bruk 2 ===
''Peder Svendsen 1714—20.'' Lån[[Fil:Mangletre fra 1727.jpg|mini|Dette mangletre er fra 1727. Det er antagelig laget av Ole Guldbrandsen og gitt til Dorthe Kristensdatter. De giftet seg i 1727 og det årstallet er skrevet på mangletreet.]]te 1715, 147 rdl. av Erik Kristensen Vårnes i Stokke. 5 barn her, hvorav iallfall 2 d. små. Solgte igjen 1720 for 200 rdl. til

''Gulbrand Levorsen 1720—25'', d. ca. 1725, kom hit fra Kittilsby i Norderhov. Sønnen Ole vitnet 1742 at han var 60 år og født på Slette på Ringerike. Gulbrand var derfor muligens sønn av Levor Jonssøn, som i manntallet 1664 var 60 år og oppsitter på Slette i Norderhov. G. 1) m. Berte Eriksdatter. Barn: 1. Levor, bodde 1741 på Kittilsby. 2. Berte, var 1741 enke og bosatt på Ringerike. Gulbrand g. 2) m. Ragnhild Olsdatter, f. ca. 1659, d. 1745. Hun var søster av enten Peder Olsen eller kona Berte Olsdatter på bruk 1, for deres respektive barn sies å være søskenbarn. Barn: 3. Peder, f. ca. 1683, bruker på Istre i Tjølling. 4. Ole d.e., f. ca. 1684, bruker på Kittilsby til midten av 1720-tallet, men bodde 1742 på Ambjørnrød under [[Torp]]. 5. Anne, f. ca. 1689, g. m. Lars Larsen, bruker på [[Hanedalen]]. 6. Torger, f. ca. 1691, d. 1713 på Kittilsby. 7. Even, f. omkr. 1695, bodde 1733 og 1741 på Follum i Norderhov. 8. Ole d.y., f. ca. 1696, se nedenfor. 9. Siri, f. ca. 1699, g. m. Ole Jensen, bruker på [[Østre Nøklegård]]. 10. Åse, f. omkr. 1700, g. m. Truls Knutsen, bruker på Istre i Tjølling. 11. Gro, f. 1706 på Kittilsby, d. før 1741 uten etterslekt. 12. Tor, f. 1710 på Kittilsby, bruker på [[Våle]].

''Framistua er en gammel slektsgård og har vært i familiens eie fra 1720 og fram til i dag. Gulbrand Levorsen er nåværende eier Kari Aadnes tipp-tipp-tipp-tippoldefar.''

''Ole Gulbrandsen d.y. 1726—63.'' D. 1763, 67 år gl. G.m. Dorte Kristensdtr., f. 1708 på Våle, d. 1785. 11 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Gulbrand, f. ca. 1728, se ndfr. 2. Mari, f. 1733, g. 1769 m. Even Olsen Ø. Nøklegård (se d.g., Bruk 2). 3. Kristen, f. 1735, se ndfr. 4. Torger, f. 1737, se ndfr. under Husmenn. 5. Peder, f. 1739, vanfør, d. 1765. 6. Randi, f. 1742, g. 1780 m. Kristoffer Kristensen [[Tolsrød]] (se d.g.). 7. Dorte, f. 1751, g. 1778 m. Kristen Nilsen Ellefsrød (se d.g., Bruk 1). Ole innløste i 1733 det meste av sine søskens arvelodder i Ådne, i alt 1 bpd. 21 mk. smør, for 87 rdl. I 1743 lånte han 80 rdl. av kaptein Anders Duus, og i 1751 120 rdl. av prostinne Gerner, som ble tilbakebetalt 1757, hvoretter han s.å. lånte samme beløp av handelsborger Claus Bugge i Larvik. I 1746 stevnet Ole sin bror Ole Gulbrandsen d.e., som krevde åsetesretten til brorens gård på Ådne, men Ole d.e. tapte saken. Ved skiftet etter faren i 1726 var det nemlig inngått en avtale mellom brødrene om at Ole d.y. skulle godtgjøre sin eldste bror 12 rdl. for åsetesretten og for underhold av moren. Avtalen var riktignok ikke skrevet eller tinglyst, men måtte likevel gjelde, og Ole d.e. ble tilpliktet å gi broren skjøte, samt betale 24 rdl. i omkostninger og 4 rdl. til retten.
[[Fil:Skifte Dorthe Kristensdatter 1779.jpg|mini|Skifte etter Dorthe Kristensdatter. Dokumentet er på 33 sider. Dorthe er Kari Aadnes tipp-tipp-tippoldemor.]]
Enken ''Dorte Kristensdatter'' satt nå med gården til ''1779.'' Hun oppga da sitt bo, da hun «formedelst alderdom og skrøpelighet ei længer var i stand til at ernære sig av sin eiendom». Skifte etter Dorthe er fortsatt oppbevart på Ådne b.nr. 2. Kopi av forsiden ser du til høyre. Gården med ½ i fossen ble taksert til 550 rdl. Boet sto i 560 rdl. netto. Bruk 2 ble 1779 overtatt av eldste sønn
[[Fil:Skifte Christen Olsen 1811.jpg|mini| Skifte etter Christer Olsen fra 1811.]]
''Gulbrand Olsen,'' f. ca. 1728, d. 1802 på Ådne; ug. Han solgte s.å. for 516 rdl. videre til bror

''Kristen Olsen 1779—1810.'' F. 1735, d. 1810, g. 1780 m. Anne Larsdtr. Bakke, f. 1746, d. 1826. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Dorte, f. 1780, g.m. Abraham Pedersen Ådne, se ndfr., bnr. 1. 2. Marte, f. 1782, g. 1812 m. Jakob Olsen Hallenstvedt (se ndfr., Husmenn). 3. Ole, f. 1785, se ndfr.; personalia, se bnr. 2. 4. Idde, f. 1789, g. 1815 m. Halvor Sørensen Store-Dal (se d.g., Bruk 1). Kristen skjøt i 1767 en halvvoksen bjørn. Han solgte i 1803 halvparten av gården for 999 rdl. til svigersønn Abraham Pedersen, se bnr. 1. I 1810 solgte han en fjerdepart for 500 rdl. til sønn Ole Kristensen; parten inngikk da i bnr. 2 (s. d.). Og ved skiftet etter Kristen i 1811 ble Ole åsetesberettiget og overtok også den siste fjerdedel; se videre bnr. 2.

=== Bruksnr. 1, Nordistua (skyld mark 6,50)===

''Abraham Pedersen 1803—18.'' F. 1774 på S. Holt, d. 1818, g. 1800 m. Dorte Kristensdtr. Ådne, f. 1780, d. 1823. 7 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Kristen, f. 1805, se ndfr. 2. Ingeborg Andrea, f. 1810, d. 1900 på Sti, g. 1834 m. Hans Iversen Trevland, se bd. III, s. 493. 3. Karen Olea, f. 1814, g. 1836 m. Kristoffer Jakobsen Berg i Andebu (se d.g., bnr. 1). 4. Peder, f. 1817, se ndfr. under Husmenn. Abraham eide også et bruk på Bakke (se d.g., Bruk 1 b). Ved skiftet etter ham sto boet i 669 spd. netto. Enken Dorte giftet seg igjen i 1821 m. Lars Andreassen (personalia, se Nedre Ambjørnrød). Etter Dortes død 1823 ble gården utlagt hennes og Abrahams sønn

''Kristen Abrahamsen 1823—89.'' F. 1805, d. 1892, g. 1829 m. Anne Abrahamsdtr. Kolkinn, f. 1802, d. 1874. 6 barn: 1. Abraham, f. 1830, g. 1851 m. Marie Kristoffersdtr., f. 1821 på Anholt i Skjee; de hadde gård på N. Revetal i Våle (datteren Susanne ble g.m. lærer A. Ljosnæs på Torp). 2. Anders, f. 1833, tok navigasjonseksamen og ble skipper på briggen «Anneboe», omkom ved briggens forlis 1862. 3. Kristoffer, f. 1835, se Torp, bnr. 2. 4. Samuel, f. 1838, tok navigasjonseksamen og ble styrmann på briggen «Anneboe», omkom ved briggens forlis 1862. 5. Johan, f. 1842, g. 1862 m. Berte Sofie Olsdtr., enke etter Abraham Ellefsen Ådne, eier av bnr. 3; se ndfr. og bnr. 3. 6. Kristian, f. 1847, g. 1873 m. Martine Eriksdtr. Ellefsrød, f. 1849; de bodde i Sandefjord. Kristen eide også Bakke, bnr. 1 og 3 (se disse). Sammen med Lars Hansen Trolldalen var Kristen Ådne den første skipsreder i Andebu, de bygde og eide briggene «Scandinavien» og «Anneboe»; om dette, se Kulturbindet, s. 219—20. Kristen var på mange måter en særpreget personlighet; se Kulturbindet, s. 568—69, hvor det fortelles om hans forbindelse med Svend Foyn. Ved skjøte tgl. 1889 solgte Kristen bnr. 1 for kr. 8000 til sønn

''Johan Kristensen 1889-1915'' som fra før eide bnr. 3 (s. d., hvor personalia finnes). Etter Johans død 1915 gikk bnr. 1 over til sønnen Kristian Johansen, eieren av bnr. 3 (s. d., hvor personalia finnes). Bnr. 1 ble i 1917 (skjøtet tgl. først 1945) for kr. 20 000 overtatt av Kristians svigersønn

''Anders Stålerød 1917—46.'' F. 1890 på Stålerød, d. 1946, g. 1916 m. Othilde Sofie Kristiansdtr. Ådne, f. 1894, d. 1976. Barn: 1. Bertha, f. 1917, g.m. Albert Bager, Bakke (se d.g., bnr. 5). 2. Magnhild Helene, f. 1922, g.m. Erling Hallenstvedt, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1948 solgte enken Othilde Stålerød bnr. 1 for kr. 45 000 (hvorav for løsøre kr. 10 000 + fritt hus m.v. for livstid — 5-årlig verdi kr. 5000) til svigersønn

''Erling Hallenstvedt 1948—64.'' F. 1921 på Hallenstvedt, hvalf. og gbr., d. 1964, g. 1947 m. Magnhild Helene Stålerød, f. 1922. Barn: 1. Wenche, f. 1947, se ndfr. 2. Oddveig, f. 1955. Etter mannens død drev enken

''Magnhild Hallenstvedt 1948-1974'' gården fra 1964—74, da den ble overtatt av datter og svigersønn Wenche og Eivind Holtan. Han er fra Stokke, f. 1944, gbr. og oppsynsm. i Veivesenet.

''Wenche og Eivind Holtan 1974-2009'' barn 1. Dag Erling f. 1974 og 2. Andreas f. 1979. De solgte gården i 2009 til

''Ann Kristin og Sverre Knutsen'' 2009- . Ann Kristin f. 1972 er datter av Vidar og Kirsten Hotvedt se [[Vestre Hotvedt ]]. Ann Kristin har datteren Malene f. 1991 ( Far: Terje Soma. ). Sverre f. 1970 er sønn av Steinar og Grete Knutsen de har hus i Orheimfeltet i Andebu. Sverre har sønnen Håkon Liverød Knutsen f. 1989 ( Mor: Vigdis Liverød Karlsen ). Sammen har Ann Kristin og Sverre datteren Sandra f. 1999.
Sverre Knutsen er maskinentreprenør.

Bnr. 1 har 64 mål innmark og 700 mål skog, barskog og lauvskog, beliggende sydvest for husene, mellom skogene til bnr. 2 og 3. «Dammen» er Ådne-gårdenes felleseie, og er blitt slått hvert år; den ga tidligere 10—12 små lass høy til denne gård. Vesleengholmen var utslått før. Fellesbeite i skogene her, da det for det meste ikke er gjerder; inngjerdet hestehavn. Merker etter kullmile. Hage med epletrær og bærbusker, har hatt humlehage. Grønnsaker til husbehov.
[[Fil:Ådne 66-1.jpg|mini|]]
'''Bebyggelse:''' Framhus fra 1700-åra, uthus bygd 1923, bryggerhus, sommerfjøs; har hatt smie. Vann i pumpeledning ca. 1920, ny ledning like før krigen; i 1959 borevannsanlegg felles for alle Ådne-gårdene. Hestevandring og treskemaskin til ca. 1920, deretter el. motor, senere eget treskeverk.

'''Marknavn.''' I innmarken: Ønnestuæ, Ønnestuhølmen, Sa'hauen, Vesleenghølmen, Tynneså (hvetejord), Engæ, Smiehauen. I utmarken: Flisefyr (en ås, hvor det visst har stått varde), Viermyr, Røyingsland (har vært snauhugget), Svevedæl, Håve, Tobakksmyr, Rognflau (bergnabb oppi åsen), Oremyr, Rønningen (ved Karistua).

'''Antikviteter:''' Sølvskje fra 1710 med utskåret trehåndtak (karveskurd), gl. kiste, kyse for eldre kone, gl. hodepynt av kniplinger for brud.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 5 kuer, 1 okse, 4—5 ungdyr, 2 griser, 5 høns. Avling: 1—2000 kg hvete, 2—3000 kg havre, 40 t poteter, ½ mål kålrot.

==== Oppdatering 2013 Bruksnr. 1, Nordistua (skyld mark 6,50) ====

Ved jordskifte i 1984 ble felleseiet Ønnedammen med damlia skiftet. Ønnedammen tilfalt bnr. 1.
I 2011 ble Ådneveien fra fylkesveien og til Karistua rustet opp. Det ble steinsatt oppstillingsplass for maskiner bak uthuset i 2011. I 2012 ble det anlagt ridebane
Bnr. 1 har 35 mål innmark, 730 mål skog og 10 mål annet areal.

* '''Bebyggelse''' Framhuset ble restaurert ca 1990.

* '''Drift''' Jordene brukes til beite og fòr for egene hester.Ann Kristin driver med avl av kaniner. De brukes i konkurranse i kaninhopping.

=== Bruksnr. 2, Framistua (skyld mark 6,50)===

''Ole Kristensen 1811—66.'' F. 1785, d. 1873, 88 ½ år gl., g. 1819 m. Ingeborg Ellefsdtr. Ådne, f. 1801, d. 1885. 10 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Kristen, f. 1819, se [[Svindalen]], bnr. 2. 2. Elen Andrea, f. 1821, g. 1870 m. em. Kristen Hansen, [[Torp]] (se d.g., Bruk 1 a.a, hvor personalia finnes). 3. Berte Sofie, f. 1823, g. 1) m. Abraham Ellefsen Ådne, 2) m. Johan Kristensen Ådne; se ndfr., bnr. 3. 4. Lars, f. 1826, se ndfr. 5. Ingeborg Marie, f. 1831, g. 1857 m. Mathias Amundsen Ø. Nøklegård (se d.g., bnr. 2, hvor alle personalia finnes). 6. Abraham, f. 1834, g. 1869 m. Sofie Amalie Fredriksdtr. fra Berganmoen i Hedrum; hadde først gård på Nau i Hedrum, bodde senere i Vinterrønningen (se Skarsholt, bnr. 10, hvor personalia finnes) og i Svingen (Tolsrød, bnr. 6, s. d.). 7. Halvor, f. 1837, g. 1867 m. Karen Johanne Eriksdtr. fra Skaret i Hedrum, f. 1837; de hadde gård på Nau i samme bygd, men flyttet 1870 til Sandar. 8. Maren Olea, f. 1840, g.m. Nils Kristian Kristoffersen fra V. Hallenstvedt, f. 1839 på Ø. Nøklegård; han kjøpte gården på Nau i Hedrum etter svogeren Abraham Olsen. Ole Kristensen kjøpte i 1838 ved auksjon også halvparten av Lars Torstensens gård i Svindalen (se d.g.) for 635 spd. Ved skjøte tgl. 1866 solgte Ole Kristensen bnr. 2 for 1500 spd. og opphold til sønn

''Lars Olsen 1866—1901.'' F. 1826, d. 1901; ug. Arvingene solgte gården ved skjøte tgl. 1902 for kr. 6000 til

''Ole Nilsen 1902—38.'' Hadde drevet gården fra 1892. F. 1863 på V. Hallenstvedt (sønn av ovennevnte Nils Kristian Kristoffersen), d. 1938, g. 1892 m. Andrine Mathilde Johansdtr. Haugberg, f. 1869, d. 1953. 13 barn, hvorav 12 vokste opp: 1. Maren Olea (tvilling), f. 1893, g. 1916 m. Lars H. Stålerød, se Stålerød, bnr. 5. 2. Karen Andrea, f. 1893, g. 1916 m. Paul Skjelland, se Skarsholt, bnr. 2. 3. Hella Andrea, f. 1894, g. 1934 m. Olav Stålerød, se Stålerød, bnr. 10. 4. Inga Marie, f. 1896, husholderske hos Hjalmar Aadne i mange år; ug. 5. Othilde Andrine, f. 1897, d. 1977, tjente i mange år hos E. Nøklegård på Bråvoll. 6. Jenny Elise, f. 1900, g. 1924 m. Johan I. Ellefsrød, se Bakke, bnr. 7. 7. Kaja Lovise, f. 1904, i mange år husholderske hos Olaf Kjærås og Lars O. Kjærås; ug. 8. Nils, f. 1906, se ndfr. 9. Berta Sofie, f. 1908, g. 1933 m. Henrik J. Stålerød, se Ø. Hallenstvedt, bnr. 6. 10. Johan, f. 1910, se V. Hallenstvedt, bnr. 8. n. Agnes Karoline, f. 1913, g. 1932 m. Einar Stålerød, se Lerskall, bnr. 4. 12. Astrid Kristine, f. 1915, g. 1946 m. Arne Trevland, se Trevland, bnr. 6. Etter Ole Aadnes død satt enken Andrine Aadne i ''uskifte til 1948,'' da hun for kr. 35 000 (hvorav for løsøre kr. 19 000) + delvis føderåd for livstid — vurdert til kr. 4000 for 5 år, solgte bnr. 2 til sønn

''Nils Aadne 1948—76.'' F. 1906, d. 1976, g. 1946 m. Aslaug Trolldalen, f. 1911, d. 2005. Barn: Kari, f. 1952, Aslaug solgte gården i 1978 til

''Kari og Ingar Aadne 1978-''

Kari g 1975 m. yrkesskolelærer og gbr. Ingar Mathias Aadne, f. 1950, fra Stokke (het tidligere Skjelbred). Barn: 1. Anne-Marit f. 1978 samboer med Iván Brox f. 1976. 2. Nils-Ingar f. 1982.

Bnr. 2 har 70 mål jord og ca. 700 mål skog, mest gran, men også adskillig bok og annen lauvskog, og beliggende syd og vest for gården. Fellesbeite i skogene. Fra utslåtten på Vesleengholmen fikk de før 4—5 små lass høy, og det sto også engang et utlade der; senere en tid brukt som hestehavn. Fra «Dammen» fikk de ca. 10 lass høy til denne gård. Hage med epletrær og bærbusker, grønnsaker til husbehov. Har hatt humlehage. I gamle dager hadde Nøklegård veien sin forbi her. Den gikk videre til Bakke, hvor den møttes med veien fra Ellefsrød og Torp, fortsatte om Skarsholt og Slettingdalen. Det var byveien til Sandefjord.

'''Bebyggelse:''' Framhus fra 1700-tallet, uthus bygd 1911 , bryggerhus bygd 1892, grise-og hønsehus , ved- og vognskjul' sommerfjøs i «Ønnestua», sauehus til bruk høst og vår; har hatt smie. Vann innlagt (pumpe) fra ca. 1900, ny ledning 1947; felles borevannsanlegg for Ådnegårdene i 1959. Hestevandring til ca. 1920, deretter el. motor. Treskemaskin og rensemaskin, senere eget treskeverk. Potetopptaker kjøpt 1947 sammen med Torp, bnr. 1. Slåmaskin anskaffet 1896.

'''Marknavn.''' I innmarken: Engæ, Tølseslettæ (ved delet mot Tolsrød), Styggemyr (jorde), Leireåkern, Skurvehauen. I utmarken: Oremyr, Stutemyr, Ellefsrerønningen, Stutemyråsen, Hestehølen, Ønnestubekken, Styggedæl, Kølabånn.

'''Antikviteter:''' Gl. rosemalte kister fra 1800-tallet (en med bokstavene G.F.D.L. og årstallet 1819), glt. hengeskap uten årstall, ovnsfot fra 1788, tregreip, gl. gigg, gl. karjol og trehøvrer, flere gl. hestesko, usedvanlig små, er funnet i jorda her. Mangletre fra 1727, Sagbevilgning fra 1780, Skiftdokumenter fra alle eierskifter fra 1779 og fram til 1978.(Gården har vært i slekten siden 1720). Dagens eiere (2011) er 8. generasjon på gården.
[[Fil:Ådne 66-2.jpg|mini|]]
'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr, 2—3 sauer, 2 griser, 8 høns. Avling: 12—1500 kg hvete, 15—2000 kg havre, 40—50 t poteter, ¾ mål kålrot. Sluttet med dyrehold i 1976.

==== Oppdatering 2013 Bruksnr. 2, Framistua ( skyldmark 6,50 ) ====

Bnr. 2 har 100 mål innmark, 950 mål skog og 20 mål annet areal.
Ønnedammen med Dammlia var fra gammelt av felleseie. Ved jordskifte i 1989 ble felleseiet delt, «Dammen» tilfalt bnr. 1 og Dammlia bnr. 3.
Kari og Ingar Aadne kjøpte i 1998 Bakkedammen G.nr. 64 bnr. 1. Eiendommen ble slått sammen med G.nr 66 bnr. 2. Gårdstunet på Bakkedammen ble i 2001 solgt til Linda Børresen. Se bnr. 10 nedenfor.

* '''Bebyggelse:''' Framhuset ble påbygd med bad og soverom samt kjeller i 1973. Husene ble restaurert i 1976. Bryggerhuset restaurert i 1986. Uthuset fikk nytt platetak 1982. Bygd høy/korn tørke i uthuset 1990. Uthuset restaurert og korntørke bygd 2011. Ved-vognskjulet revet 1977. Grise-hønsehuset revet 1998.

* '''Drift:''' Sluttet med husdyr 1976. Første traktor kjøpt 1978. Korn og høyproduksjon. Startet i 2004 med juletreproduksjon. Tilplantet areal (2013) ca 25da.

=== Bruksnr. 3, Vestistua (skyld mark 12,44) ===

''Abraham Ellefsen 1831—60.'' (Jfr. ovfr., Bruk 1.) F. 1790, d. 1860, g. 1851 m. Berte Sofie Olsdtr. Ådne, f. 1823, d. 1910. Barn: Edvard, f. 1852, se Ø. Hallenstvedt, bnr. 1. Ved skiftet etter Abraham i 1863 arvet sønnen Edvard 3923 spd. Enken Berte Sofie giftet seg igjen i 1862 m. sønnen på bnr. 1, Johan Kristensen, som fikk seg utlagt bnr. 3.

''Johan Kristensen 1863—1906.'' F. 1842, d. 1915. Barn: Kristian Anton, f. 1862, se ndfr. I 1889 kjøpte Johan også bnr. 1 (s. d.) av sin far Kristen Abrahamsen og ble dermed eier av ¾ av Ådne.

Johan Ådne var, som faren Kristen Abrahamsen, en særpreget personlighet, som det ennå går flere historier om. Johan Liverød forteller at en gnistrende kald vinterdag skulle det være oppbyggelse i Svindalen, og Johan Ådne skulle kjøre presten den lange og tunge veien over skogen fra Ådne. Forat ikke presten skulle fryse seg fordervet, hadde Johan satt ei seng full av halm på sleden. Oppi den senga måtte presten, om han i det hele tatt ville til Svindalen. Johan og presten kom vel over skogen og like bra tilbake igjen.

En annen gang, i en begravelse, var Johan ved middagsbordet kommet til å sitte like overfor presten, og Johan tok rigtig godt for seg av rettene. «Hvordan tror De det går med maven, Johan?» spurte presten. «Det får gå som det kan,» svarte Johan kjapt.

Johan Kristensen solgte bnr. 3 i 1906 for kr. 20 000 til sønnen
[[Fil:066.003. Kristian og Hella Aadne, Hjalmar og Bertha.jpg|mini|Kristian og Hella Aadne, Hjalmar og Bertha]]
''Kristian J. Aadne 1906—49.'' Hadde visst delvis overtatt driften allerede i 1888. F. 1862, d. 1950, g. 1888 m. Hella Andrea Henriksdtr. Torp, f. 1861, d. 1940. Barn: 1. Hjalmar, f. 1889, se ndfr. 2. Othilde Sofie, f. 1894, g. 1916 m. Anders A. Stålerød, se ovfr., bnr. 1. Etter faren Johans død eide Kristian J. Aadne et par år også bnr. 1 (s. d.). Aadne var 1914—26 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank. Han solgte i 1949 bnr. 3 for kr. 50 000 + fritt hus for selgeren på livstid, til sønnen

''Hjalmar Aadne 1949—75.'' F. 1889, d. 1975; ug. Etter hans død gikk hjemmelen til bnr. 3 over til søsteren Othilde Sofie Stålerød (se bnr. 1). Gården ble så s.å. kjøpt av hennes dattersønn

''Anders Kristian Bager 1975—2002.'' F. 1950. Jfr. Bakke, bnr. 5.Anders Bager solgte det meste av Veststua i 2002 til Vidaråsen Landsby. Gårdstunet med ca 15 mål jord og skogen som ligger øst for elva ble fradelt. Se Bnr. 11 nedenfor.

''Vidaråsen Landsby 2002-''

[[Fil:Kristian J. Aadne og Hella Aadne, f. Torp.jpg|mini|Kristian J. Aadne og Hella Aadne, f. Torp]]

Bnr. 3 har 110 mål jord og 1500 mål skog, mest gran, men også adskillig lauvskog, beliggende vest for gården. Fellesbeite i skogene, da det for det meste ikke er gjerder; inngjerdet hestehage i utmarken. På «Dammen», som er Ådne-gårdenes felleseie, og hvor det har blitt slått hvert år, har bnr. 3 fått en 20 små lass høy i året. Slåtten der har vært delt slik at bnr. 3 har den ene halvdelen ett år og den andre halvdelen neste år. Hver av de andre gårdene har ¼ hvert år, og flytter til de er kommet rundt det hele. Et lite skogstykke i vestkant av Dammen (Damlia) er også felleseie. Tømmer herfra ble tidligere brukt til rep. og vedlikehold av saga og dammen. Dammen og Damlia er nå delt (se bnr 2). Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov. Forvillet humle. Bebyggelse: Framhus ant. fra 1700-tallet, uthus bygd 1917 (etter brann året før), bryggerhus, brønnhus m. vognskjul; har hatt smie og kjone. Vann innlagt både i framhus og uthus ca. 1900; før det hadde fjøset fått vann ved ei renne fra brønnen til en kum i fjøsgulvet. Felles borevannsanlegg for Ådne-gårdene i 1959. Hestevandring brukt til ca. 1917, deretter bensinmotor i 3—4 år, og så el. motor. Eget treskeverk fra 1917, nytt verk 1932. Sluttet med husdyr i 1988. Første traktor kjøpt i 1975.

'''Marknavn.''' I innmarken: Sø'itrae, Fossåkern, Sa'ekræ, Kjonedokkæ, Ne'påtrae, Østiengæ, Langåkern, Østre Ekræ. I utmarken: Engåsen, Sa'dæln, Brudæln, Gvilingsmyr (nå alm. uttalt Vilingsmyr eller Villingmyr), Heieveien, Hi'dæln (et hull i berget, liten åpning, men vid hule inni), Svevedæln, Brænnæ (en ås), Flatåsen, Sa'dælsåsen, Svevedælsåsen, Susebekk, Setræne.

'''Antikviteter:''' Glt. trefat, gl. kister, glt. skap, alt av ukjent alder. Gl. ølkanne av tre med lang tut gjort av en kvist vokst på det trestykket som danner stav (lokket borte), tar ca. 3 liter, dekorert m. sviemønster. Gl. ølskål m. håndtak og åpen tut. Ovnsplate fra 1709. Glt. sølvur.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7—8 kuer, 4—5 ungdyr, tidligere 2—3 sauer, 2 griser. Avling: 1500—2000 kg hvete, 2500 kg havre, 30—40 t poteter.

=== Bruksnr. 4, Knausen ===

Tomt fradelt fra bnr. 3 og av Hjalmar Aadne i 1955 solgt til Harald Torp som bygde hus her. Han solgte videre samme år til Erling Knutsen. Knutsen solgte i 1967 videre til Bera Baalsrud. I 1972 ble eiendommen overtatt av Vidaråsen Medarbeidere.

=== Bruksnr. 5, Knausen ===

Fradelt fra bnr. 3 og av Hjalmar Aadne i 1971 solgt til Bera Baalsrud. Overtatt av Vidaråsen Medarbeidere i 1972.

=== Bruksnr. 6, Ullstein ===

Tomt fradelt fra bnr. 3 og av Hjalmar Aadne i 1971 solgt til Ulla Geelmuyden som bygde hus her. Eiendommen ble i 1981 overtatt av Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby.

=== Bruksnr. 7, Enghaug ===

Tomt fradelt fra bnr. 3 og av Anders Bager i 1976 solgt til Odveig Hallenstvedt( se Bnr 1). Samme år ble det bygd hus på tomta. Enghaug ble i 2011 solgt til Stftelsen Vidaråsen Landsby.

=== Bruksnr. 8, ===

Jordstykke fradelt fra bnr. 3 i 1992 og solgt til Vidaråsen Landsby.

=== Bruksnr. 9, ===

Skogstykke "Urskog" fradelt fra bnr. 3 og solgt til Andebu Kommune i 1997. Kommunen fredet området. Det inngår i dag i Flisefyr-Hidalen Naturreservat.

==== Bruksnr. 10, Bakkedammen ====
[[Fil:064-001-Bakkedammen-001.jpg|mini|Bakkedammen flyfoto fra 1953]]
Eiendommen med 5 da. tomt består av tunet til tidliger G.nr. 64 bnr. 1. Resten av eiendommen er slått sammen med bnr. 2 ( se ovenfor ). Tunet ble i 2001 solgt til

''Linda Børresen 2001-'' f. 1975 fra Sandfjord. Linda er datter av Ruth Børresen f. 1950 og Børre Reidar Børresen f. 1946 d. 1994. Se også Østre Nøklegård G.nr. 56 bnr. 6.

==== Oppdatering 2013 ====

Framhusene er total renovert med nytt tak og kledning. Alle rom innvendig er pusset opp. Låvebyggningen var i svært dårlig forfattning og ble i 2008 revet. Det gamle skjulet ble i 2003 ombygd til stall. En liten hytte på 15 m2 ble satt opp i 2004.
Linda har to hester ( svensk ardenner ) og hunder på gården.

=== Bruksnr. 12, Skurvehaugen ===

Tomt fradelt i 2010 fra bnr. 2 og av Kari og Ingar Aadne solgt til Karin og William Kennet Brown. Karin Brown født Hofman f. 1964 i Tyskland. Willam K. Brown født i Kent i England i 1963. Barn: 1. Mathias Georg Brown f. 1997 i Trezebnica i Polen. 2. Julian Vincent Brown f. 2002. De bygde i 2011 bolighus på tomta. Huset er bygd i massiv-tre veggelementer festet på rammeverk av furu. Isolasjon i huset er 20 cm med presset trefiber og 45 cm med resirkulert glass i taket. Boligen er oppført etter økologiske prinsipper med mest mulig bruk av naturlige materialer. Oppvarming består av vannbåren gulvvarme og energibrønn med varmepumpe. Tilleggsvarme er fra vedovn. Årlig strømforbruk beregnes til ca 10000kw/år.

=== Bruksnr. 11 Veststua ===

Består av gårdstunet, 13 mål jord og 60 mål skog fra bnr. 3. Eiendommen ble fradelt da Ander Bager i 2002 solgte resten av eiendommen.

'''Bebyggelse''' Den nordre delen av framhuset i veststua er det opprinnelige framhuset fra før Ådne ble delt. Det sto oppe på «gamlestuhaugen» som ligger mellom Bnr. 2 og Bnr. 11. Det ble skiftet tak og vinduer på den søndre delen i 1975. Nytt bad ble bygd i 2010. Taket på uthuset ble byttet i 1976.

'''Drift''' Anders har hester og bruker jorda til beite og for til hestene.

== Husmenn ==

Ønnestua og Ønnerønningen var husmannsplasser til Ådne.

I Ønnestua har det vært tre plasser, en til hver gård. Det var i alt ca. 20 mål til Ønnestua, og hver gård hadde sin part av jorda, som har vært dyrket til det siste. Husene, som lå på sydsiden av dammen, er revet for lenge siden.

Ønnerønningen var på 5—6 mål jord. Husene lå rett vest for Ådne-gårdene, på den andre siden av dammen, 2—300 m opp for denne. Hørte til bnr. 3. Ble nedlagt som plass omkr. århundreskiftet, og husene revet litt etter 1910. Plassen ble lagt til innmarken, ble brukt til havn og er nå blitt utmark. — Også «Karistua» (hvor Peder Abrahamsen og h. Kari bodde, se ndfr.) kaltes tidligere Ønnerønningen. Den hørte til bnr. i til 1917. Da Kristian Ådne solgte bnr. 1 det året, holdt han igjen «Karistua», som deretter hører til bnr. 3. Senere har det stått ei skoghuggerhytte der.

Når husmennene nevnes i kildene, er navnet på vedk. plass ofte ikke angitt. I det følgende oppføres derfor husmennene i kronologisk orden, men plassens navn oppgis såsant kildene har det.

Nils Olsen Ønne-eie fikk i åra 1706—12 3 barn her, hvorav 2 d. straks; den tredje var Ole, f. 1712. — Husm. Kristen Olsen Ønne-eie betalte i åra 1716 og 1717 1 ort i krigsskatt.

Nils Kristensen Ønnestua, d. 1772, 70 år gl., var husm. der ca. 1724—70; muligens sønn av Kristen Olsen. Var g. 3 ganger. 1)m. Kirsti Hansdtr., d. 1757. 5 barn med henne: 1. Kari, f. 1724, d. 1757. 2. Anne, g.m. Nils Gjennestad i Skjee. 3. Live, f. 1729. 4. Barbro, f. 1731, g. 1756 m. Jens Andersen Gjein, f. 1732. 5. Kristen, f. 1734. G. 2) 1758 m. Ragnhild (Randi) Olsdtr., d. 1769, 52 år gl.; 2 barn, hvorav 1 d. liten; den andre var Kristoffer, f. 1760. G. 3) 1769 m. Helvig Hansdtr.; 1772 ble f. sønnen Søren. Enken Helvig giftet seg igjen s.å. m. husm. Kristoffer Abrahamsen Stein. — Halvor Ønnestua d. 1773, 33 år gl.

I 1801-folketellingen oppgis 3 husmenn på Ådne: 1) Torger Olsen Ønnestua, f. 1737 på Ådne (sønn av Ole Gulbrandsen d.y.), d. 1821, g.m. Else Jakobsdtr., d. 1830, 81 år gl. Av barn nevnes: Ole, f. 1778, se ndfr., og Idde, f. 1781, g. 1799 m. Isak Pedersen Bakke (se d.g., Bruk 1 a). 2) Peder Syvertsen, som var kommet hit fra Torp (se d.g., Bruk 2 a), far til bruker på Ådne Ellef Pedersen. 3) Ole Torgersen, f. 1778 på Ådne, g.m. Marte Nilsdtr. fra S. Slettingdalen, f. ca. 1777. Sønnen Torger, f. 1800, kom til [[V. Nøklegård]] (s. d.) og deretter til Jåberg i Sandar. — Anders Jansen er husm. i Ønnestua ca. 1807—21. D. 1821, 56 år gl., g.m. Kristine Amundsdtr., d. 1818, 44 år gl. Av barn nevnes: 1. Idde, f. 1799 i Ambjørnrød. 2. Amund, f. 1807. 3. Knut, f. 1811. 4. Anne, f. 1816. — Jakob Olsen er husm. på Ønne-pl. rundt 1812; g.m. Marte Kristensdtr. (dtr. av Kristen Olsen på Bruk 2). De fikk 1812 datteren Anne, g. 1833 m. svarver Ole Hansen, Bøen, f. ca. 1812 i Arnadal. — Ole Olsen Ønnestua d. 1822, 63 år gl.

Husm. Jakob Nilsen d. 1859, 16 år gl. I 1863 fikk husm. Lars Iversen og h. Else Marie Torgersdtr. datteren Olava Mathilde.

I folketell. av 1865 nevnes 2 «husm. m. jord» i Ønnerønningen. Den ene er Peder Abrahamsen, som var husm. her fra ca. 1860 til omkr. århundreskiftet. Han ryddet og bygde huser her. F. 1817 (sønn av Abraham Pedersen på bnr. 1), d. 1901, g. 1860 m. Kari Larsdtr., f. 1835 i Snappen (Gjerstad); derav navnet «Karistua» på huset deres, etterat Peder var død. 7 barn: 1. Abraham, f. 1860, d. 1919; ug. 2. Lars Anton, f. 1862, kom til Bakkedammen (se [[Bakke]], bnr. 1). 3. Daniel, f. 1866, se [[Rismyr]], bnr. 3. 4. Karen Andrea, f. 1871. 5. Inga Olava, f. 1874. 6. Elen Sofie, f. 1877, g.m. Anders Kristiansen, se [[Håv]] (Ø. Hasås, Husmenn). 7. Hanna Petrea, f. 1880.

Den andre husm. som oppføres i 1865 i Ønnerønningen er Kristoffer Eriksen, som var fra Holmen u. Stålerød; se [[Torp]], bnr. 15 (Ambjørnrødløkka), hvor personalia finnes. — I 1875 oppgis Edvard Larsen som husm. i Ønnerønningen; f. 1848 på Kjærås, g. 1875 m. Karen Olava Jakobsdtr., f. 1850 i S. Slettingdalen; datteren Johanne Mathilde f. her 1875. De to siste husm. i Ønnerønningen var Abraham Jensen (kom til [[Tolsrød]], bnr. 5, s. d., hvor personalia finnes), og deretter den svenskfødte Olaves Andreassen, f. 1842 i Sverige, g.m. Berte Marie Hansdtr. V. Skorge (Burvall), f. 1853, d. 1891. Var husm. her fra først i 1880-åra; kom hit fra Ellefsrødrønningen. Barn: 1. Anders Martin, f. 1876, kom til Sandar. 2. Hans, f. 1879, d. 1904 i Rolighet (vådeskudd). 3. Ole Edvard, f. 1882. 4. Nils Kristian, f. 1888, kom til Sandar.

[[Kategori:Gårdshistorie]]

Østre Nøklegård

2013-09-24T18:04:50Z

RuthB: /* Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51) */

''Kursiv tekst'''''56 Østre Nøklegård'''

'''Navnet''' uttales nø'kklegå'''l''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.

'''Bålag:'''
[[Ådne]], [[Bakke]], [[Ambjørnrød]], [[Tolsrød]], [[Nøklegård]], i gammel tid også [[Torp]].

'''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 7
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t, 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 5
| |
| | 3
| |
| |
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 2
| | 19
| |
| | 9
| |
| |
| | 104 skpd.
| | 1 ¼ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 12 ½ t havre, 13 ½ t poteter
| | 5 à 6 6 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 2
| | 15
| | 8
| | 7
| |
| |
| |
| | ¼ t hvete, 2 t bygg, 14 t havre, 13 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 9.
* 1904: 9.
* 1950: 19.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 11.
* 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til smålast.
* 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
* 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.

== Sag og kvern. ==

I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».

Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.

Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.

== Seter ==

Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.

== Eiere ==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.

== Brukere ==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar. Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' nok sønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små. En Anders bygsler så gården en kort tid, deretter følger

''Kristen Tollefssøn ca. 1685—1700.'' F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.

''Jens Olsen 1707—21'' er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også Skarsholt.) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til Gusland (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.

''Ole Jensen 1721—44.'' Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se Vestre Hotvedt, Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se Gusland. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Sivert Olsen 1744—86.'' F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i [[Gusland]]; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn

''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. [[Sukke]] (søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på [[Tolsrød]], 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til Tolsrød (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,

''Nils Sivertsen 1798—1809''. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. [[Langebrekke]], f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen [[Sletholt]] mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.

''Guttorm Jakobsen 1811—21''. F. 1774 på M. [[Sønset]], d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.

''Nils Nilsen 1817—51''. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i [[Sagrønningen]]. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).

=== Bruk 2 ===

''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. [[Kjærås]], f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. [[Ådne]], f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i [[Nedre Ambjørnrød]]. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn

''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på [[Døvle]]. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. [[Skarsholt,]] f. 1779. Ingen barn. Kom siden til Skarsholt (se d.g., Bruk 2) og så til [[Ø. Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[V. Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til

''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[V. Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i [[Sagrønningen]], g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. [[Hallenstved]]t, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. [[Ø. Nøklegård]] (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. [[Sjue]], f. 1811; de ble husmannsfolk i [[Saga u. Ø. Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[V. Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen V. [[Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).

=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===

''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til

''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[V. Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.

''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. [[N. Sønset]], f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.

''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød, bnr. 2).]] Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til

''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på [[Bjuerød]] og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene ''Johan og Rolf Christiansen''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror

''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, g.m.Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1.Roger f. 1967 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit.Denne skogteigen,fikk bnr.30.
''Kjell Einar'' 1994—.

Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.

====Oppdatering 2012====
'''Besetning 1960-åra:''' 0 dyr.

Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.

Fjøs gjort om til verksted i 1990.

===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===

''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i [[Granasne]], d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. [[Ådne]], f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror

''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912''. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på [[Hynne,]] d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i [[Dalen]]. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på [[Bråvoll]]; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. ''Nils Amundsen'' kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til

''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn

''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. Stålerød kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til

''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av

''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Tor Anders Staffan Lindstrøm,'' f. 1956. ''Tor Anders Staffan Lindstrøm'',overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem til 1993.Da solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster ''Hilde Lindstrøm''og ''Knut Hammer'' f.1963 i Horten.Pelebas/maskinfører.3 barn. 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer f.1988 Tbg.bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer f.1990 Tbg. bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer f.1992 Tbg.bosatt Andebu.
År 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 til ''Knut Hammer''.
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''

Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grishus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.

Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.

Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Ø. Hallenstvedt, bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.

Det står ei stor eik som tuntre på gården.

Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.

Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak.Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.

===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til

''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på [[Ø. Gjermundrød]], d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i [[Ambjørnrød]], d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.

Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===

Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se [[Langevannstua]], [[Ø. Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til

''Nils Nilsen ca. 1863—96''. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på [[N. Sønset]], d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn

''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[N. Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til
''Mathias Larsen 1898—1904''.. Hadde tidligere vært i [[Øvre Heia]](V.Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på [[Bråvoll]], ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror

''Hans Kristian Mathisen 1918—37''. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, [[Tolsrød]], f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum (Nes, bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan i Høyjord]], bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas (Nes, bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', [[Tolsrød]], som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til

''Reidar Tolsrød 1939—70''. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, [[Ellefsrød]], f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:
1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu.Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''.
Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange.''Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur.Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.

Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Fra 1996,beitedyr og skogdrift.

===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===

''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til

''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.

''Kristen Andersen 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i [[Ambjørnrød]]. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i [[Trolldalen]]. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor [[Solstua]] (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===

''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn

''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård]]; de bodde i [[Sagrønningen]] (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på [[Ø. Høyjord]]; se bnr. r, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.

Mathilde (Tilla) Nøklegård.

''Kristian Abrahamsen ca. 1910—42''. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster ''Inga Bakke,'' g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn

''Harald Tveit 1953—74.'' F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moafeltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene ''Ragnar og Svein Tveit''; forpaktes av faren Harald Tveit.
I 1990 fradelte og solgte ''Ragnar og Svein Tveit''en skogteig på 128 mål , til [[Aranka Christiansen]]se bnr.1.
''Ragnar og Svein Tveit'' solgte i 1990 bnr.6 til ''Ruth Børresen og Erling Sem''.
''Ruth Børresen''f.1950 Sfj.Datter av Astri Bakkeland f.1915 i Våle d.2007 Sfj.og [[John H.Holtan]] f.1923 Tbg.d.1984 Sfj.
G.m Børre Børresen f.1946 Ulefoss d.1994.Ekts.oppl.3 barn.1.Thomas Børresen f.1971 Larvik g.m Kristin Vorvik f.1970 Trondheim.
bosatt Sfj.2.Heidi Børresen f.1972 Larvik g.m Finn Ødegård f.1968 Sfj.bosatt Sfj.3.[[Linda Børresen]]f.1975 Larvik , bosatt Bakkedammen Andebu.
''Erling Sem'' f.1947 Sfj.Sønn av Ragnhild Pettersen f.1915 Larvik d.1991 Sfj.og Erling Sem f.1903 Sfj. d.1979 Sfj.G.m.Nina
Asbjørnsen f.1949 Sfj.Ektesk.oppl.2 barn.1.Henning Andre Sem f.1976 Sfj.bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f.1977 Sfj.bosatt Oslo.

Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.

'''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år glt.

'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.

==== Oppdatering 2013 ====

Bnr.6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.

Framhuset ble totalrenovert i 1991.Uthuset totalrenovert i 1992.Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.
Innlagt borrevann i 2005.

'''Besetning'''

Fra 1991-2003 2 hester.Fra 1996-2006 sauedrift. 30 vinterf.sau.Fra 2006 2 hest på beite.--

===Sagrønningen===

Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).

Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, ''Bredine Sofie Johansdtr''., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på [[Bakke]] (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen ''Ole''.

I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Ø. Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).

Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på [[Ø. Nøklegård]], d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).

I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».

===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger.

===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til

''Ivar Iversen 1861—80.'' F. 1823 i [[S. Slettingdalen]], d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i [[Nedre Ambjørnrød]] (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til

''Kristian Nilsen 1880—98''. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. [[Stålerød,]] f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til

''Kristian Kristoffersen 1898—1912''. F. 1864 på [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], styrmann og skipsfører, drev også som bygdeslakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra [[Skarsholt]], f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, [[V. Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearb. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli [[(Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård''. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til ''Jacob Holtan'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

Kristian Kristoffersen Nøklegård.

I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til fru ''Dagny Jespersen'', Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til ''Johan Skaug'' (personalia, se [[Ø. Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg i Høyjord]], bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til

''Ingvald Næss'' 1950—. Kom hit fra [[V. Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910, skogsarb., ug.

===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til ''Bjarne Hynne'', [[Tolsrød]]. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.

===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===

Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. I3(s.d.).

===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===

Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd leditsch jr. I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''

===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.

===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===

Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.

===Bruksnr. 16, Knausen (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.

===Bruksnr. 17, Snippen (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp''. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.

===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen f. 1958 Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende.Sønn av Grethe Emilie f.1923 og Knut Larsen f. 1919.Samb.m.Ragna Haugan f.1972 Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydal f.1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan f. 1951, bopel Haugan Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche f.2002, 2.Johanne Haugan Gebeche f.2007.

===Bruksnr. 19, Hauen (skyld 10 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'''', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.

===Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn.90===
Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''.''Hans Kristian Olsen'',solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'' f.1949 Holla komune, adjunkt.Sønn av Mosse og Hans Sommerud,Vestfossen.Gift m.Jorun Sommerud f.1947 ,fødested Rjukan.Datter av Erik og Anne Marie Grønskei,Gransherad.
3 barn. 1.Ingar Sommerud f.1974 Tbg.Bosted Flateby.2.Berit Sommerud f.1975 Tbg. G.m. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge.3. Åse Sommerud f. 1981 Tbg. g.m.Bjørn Salte.Bosted Sandnes.

===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' f. 1967, distriktsleder betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk.oppl. 2 barn. 1.Mathea Christiansen f.1998. 2.Einar Christiansen f.1999.

===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Hilde Askedal Christiansen'' f. 1972 Tønsberg. (Personalia, se bnr.1). Gift 1.gang ,med Jan Petter Knutzen f. 1970 Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn. 1.Michael Alexander Knutzen f. 1991 Tønsberg. 2.Joachim Kristoffer
Knutzen f. 1993 Tønsberg.
Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark.Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark.

===Bruksnr. 33,Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 til Tore Theodorsen.Solgt videre år 2004 til Anita Haugbjørg f.1966 i Lørenskog,-miljøarbeider.Bygde hus her.
3 barn. 1. Mats Haugbjørg f.1987 Tbg.Bosatt Andebu.2.Kim Haugbjørg Falleth f. 1900 Tbg.Bosatt Andebu ,-far Svein Erik Falleth.
3.Simen Haugbjørg Falleth f.1993 Tbg. Bosatt Andebu,-far Svein Erik Falleth.

==Husmenn==

''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til [[Ådnestua]], hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.

Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på [[Nøklegård-eie]]; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.

Damsrønningen var husm.plass under [[Ø. Nøklegård]] (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).

Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).

Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husm.plass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.

Østre Nøklegård

2013-06-07T17:43:13Z

RuthB:

''Kursiv tekst'''''56 Østre Nøklegård'''

'''Navnet''' uttales nø'kklegå'''l''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.

'''Bålag:'''
[[Ådne]], [[Bakke]], [[Ambjørnrød]], [[Tolsrød]], [[Nøklegård]], i gammel tid også [[Torp]].

'''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 7
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t, 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 5
| |
| | 3
| |
| |
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 2
| | 19
| |
| | 9
| |
| |
| | 104 skpd.
| | 1 ¼ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 12 ½ t havre, 13 ½ t poteter
| | 5 à 6 6 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 2
| | 15
| | 8
| | 7
| |
| |
| |
| | ¼ t hvete, 2 t bygg, 14 t havre, 13 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 9.
* 1904: 9.
* 1950: 19.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 11.
* 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til smålast.
* 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
* 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.

== Sag og kvern. ==

I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».

Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.

Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.

== Seter ==

Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.

== Eiere ==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.

== Brukere ==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar. Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' nok sønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små. En Anders bygsler så gården en kort tid, deretter følger

''Kristen Tollefssøn ca. 1685—1700.'' F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.

''Jens Olsen 1707—21'' er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også Skarsholt.) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til Gusland (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.

''Ole Jensen 1721—44.'' Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se Vestre Hotvedt, Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se Gusland. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Sivert Olsen 1744—86.'' F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i [[Gusland]]; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn

''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. [[Sukke]] (søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på [[Tolsrød]], 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til Tolsrød (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,

''Nils Sivertsen 1798—1809''. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. [[Langebrekke]], f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen [[Sletholt]] mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.

''Guttorm Jakobsen 1811—21''. F. 1774 på M. [[Sønset]], d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.

''Nils Nilsen 1817—51''. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i [[Sagrønningen]]. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).

=== Bruk 2 ===

''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. [[Kjærås]], f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. [[Ådne]], f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i [[Nedre Ambjørnrød]]. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn

''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på [[Døvle]]. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. [[Skarsholt,]] f. 1779. Ingen barn. Kom siden til Skarsholt (se d.g., Bruk 2) og så til [[Ø. Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[V. Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til

''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[V. Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i [[Sagrønningen]], g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. [[Hallenstved]]t, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. [[Ø. Nøklegård]] (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. [[Sjue]], f. 1811; de ble husmannsfolk i [[Saga u. Ø. Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[V. Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen V. [[Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).

=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===

''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til

''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[V. Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.

''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. [[N. Sønset]], f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.

''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød, bnr. 2).]] Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til

''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på [[Bjuerød]] og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene ''Johan og Rolf Christiansen''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror

''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, g.m.Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1.Roger f. 1967 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit.Denne skogteigen,fikk bnr.30.
''Kjell Einar'' 1994—.

Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.

====Oppdatering 2012====
'''Besetning 1960-åra:''' 0 dyr.

Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.

Fjøs gjort om til verksted i 1990.

===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===

''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i [[Granasne]], d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. [[Ådne]], f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror

''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912''. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på [[Hynne,]] d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i [[Dalen]]. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på [[Bråvoll]]; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. ''Nils Amundsen'' kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til

''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn

''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. Stålerød kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til

''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av

''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Tor Anders Staffan Lindstrøm,'' f. 1956. ''Tor Anders Staffan Lindstrøm'',overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem til 1993.Da solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster ''Hilde Lindstrøm''og ''Knut Hammer'' f.1963 i Horten.Pelebas/maskinfører.3 barn. 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer f.1988 Tbg.bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer f.1990 Tbg. bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer f.1992 Tbg.bosatt Andebu.
År 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 til ''Knut Hammer''.
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''

Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grishus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.

Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.

Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Ø. Hallenstvedt, bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.

Det står ei stor eik som tuntre på gården.

Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.

Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak.Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.

===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til

''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på [[Ø. Gjermundrød]], d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i [[Ambjørnrød]], d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.

Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===

Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se [[Langevannstua]], [[Ø. Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til

''Nils Nilsen ca. 1863—96''. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på [[N. Sønset]], d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn

''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[N. Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til
''Mathias Larsen 1898—1904''.. Hadde tidligere vært i [[Øvre Heia]](V.Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på [[Bråvoll]], ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror

''Hans Kristian Mathisen 1918—37''. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, [[Tolsrød]], f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum (Nes, bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan i Høyjord]], bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas (Nes, bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', [[Tolsrød]], som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til

''Reidar Tolsrød 1939—70''. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, [[Ellefsrød]], f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:
1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu.Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''.
Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange.''Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur.Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.

Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Fra 1996,beitedyr og skogdrift.

===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===

''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til

''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.

''Kristen Andersen 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i [[Ambjørnrød]]. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i [[Trolldalen]]. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor [[Solstua]] (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===

''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn

''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård]]; de bodde i [[Sagrønningen]] (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på [[Ø. Høyjord]]; se bnr. r, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.

Mathilde (Tilla) Nøklegård.

''Kristian Abrahamsen ca. 1910—42''. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster ''Inga Bakke,'' g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn

''Harald Tveit 1953—74.'' F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moafeltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene ''Ragnar og Svein Tveit''; forpaktes av faren Harald Tveit.
I 1990 fradelte og solgte ''Ragnar og Svein Tveit''en skogteig på 128 mål , til [[Aranka Christiansen]]se bnr.1.
''Ragnar og Svein Tveit'' solgte i 1990 bnr.6 til ''Ruth Børresen og Erling Sem''.
''Ruth Børresen''f.1950 Sfj.Datter av Astri Bakkeland f.1915 i Våle d.2007 Sfj.og [[John H.Holtan]] f.1923 Tbg.d.1984 Sfj.
G.m Børre Børresen f.1947 Ulefoss d.1994.Ekts.oppl.3 barn.1.Thomas Børresen f.1971 Larvik g.m Kristin Vorvik f.1970 Trondheim.
bosatt Sfj.2.Heidi Børresen f.1972 Larvik g.m Finn Ødegård f.1968 Sfj.bosatt Sfj.3.[[Linda Børresen]]f.1975 Larvik , bosatt Bakkedammen Andebu.
''Erling Sem'' f.1947 Sfj.Sønn av Ragnhild Pettersen f.1915 Larvik d.1991 Sfj.og Erling Sem f.1903 Sfj. d.1979 Sfj.G.m.Nina
Asbjørnsen f.1949 Sfj.Ektesk.oppl.2 barn.1.Henning Andre Sem f.1976 Sfj.bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f.1977 Sfj.bosatt Oslo.

Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.

'''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år glt.

'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.

==== Oppdatering 2013 ====

Bnr.6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.

Framhuset ble totalrenovert i 1991.Uthuset totalrenovert i 1992.Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.
Innlagt borrevann i 2005.

'''Besetning'''

Fra 1991-2003 2 hester.Fra 1996-2006 sauedrift. 30 vinterf.sau.Fra 2006 2 hest på beite.--

===Sagrønningen===

Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).

Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, ''Bredine Sofie Johansdtr''., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på [[Bakke]] (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen ''Ole''.

I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Ø. Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).

Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på [[Ø. Nøklegård]], d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).

I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».

===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger.

===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til

''Ivar Iversen 1861—80.'' F. 1823 i [[S. Slettingdalen]], d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i [[Nedre Ambjørnrød]] (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til

''Kristian Nilsen 1880—98''. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. [[Stålerød,]] f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til

''Kristian Kristoffersen 1898—1912''. F. 1864 på [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], styrmann og skipsfører, drev også som bygdeslakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra [[Skarsholt]], f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, [[V. Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearb. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli [[(Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård''. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til ''Jacob Holtan'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

Kristian Kristoffersen Nøklegård.

I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til fru ''Dagny Jespersen'', Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til ''Johan Skaug'' (personalia, se [[Ø. Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg i Høyjord]], bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til

''Ingvald Næss'' 1950—. Kom hit fra [[V. Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910, skogsarb., ug.

===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til ''Bjarne Hynne'', [[Tolsrød]]. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.

===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===

Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. I3(s.d.).

===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===

Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd leditsch jr. I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''

===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.

===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===

Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.

===Bruksnr. 16, Knausen (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.

===Bruksnr. 17, Snippen (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp''. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.

===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen f. 1958 Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende.Sønn av Grethe Emilie f.1923 og Knut Larsen f. 1919.Samb.m.Ragna Haugan f.1972 Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydal f.1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan f. 1951, bopel Haugan Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche f.2002, 2.Johanne Haugan Gebeche f.2007.

===Bruksnr. 19, Hauen (skyld 10 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'''', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.

===Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn.90===
Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''.''Hans Kristian Olsen'',solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'' f.1949 Holla komune, adjunkt.Sønn av Mosse og Hans Sommerud,Vestfossen.Gift m.Jorun Sommerud f.1947 ,fødested Rjukan.Datter av Erik og Anne Marie Grønskei,Gransherad.
3 barn. 1.Ingar Sommerud f.1974 Tbg.Bosted Flateby.2.Berit Sommerud f.1975 Tbg. G.m. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge.3. Åse Sommerud f. 1981 Tbg. g.m.Bjørn Salte.Bosted Sandnes.

===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' f. 1967, distriktsleder betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk.oppl. 2 barn. 1.Mathea Christiansen f.1998. 2.Einar Christiansen f.1999.

===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Hilde Askedal Christiansen'' f. 1972 Tønsberg. (Personalia, se bnr.1). Gift 1.gang ,med Jan Petter Knutzen f. 1970 Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn. 1.Michael Alexander Knutzen f. 1991 Tønsberg. 2.Joachim Kristoffer
Knutzen f. 1993 Tønsberg.
Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark.Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark.

===Bruksnr. 33,Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 til Tore Theodorsen.Solgt videre år 2004 til Anita Haugbjørg f.1966 i Lørenskog,-miljøarbeider.Bygde hus her.
3 barn. 1. Mats Haugbjørg f.1987 Tbg.Bosatt Andebu.2.Kim Haugbjørg Falleth f. 1900 Tbg.Bosatt Andebu ,-far Svein Erik Falleth.
3.Simen Haugbjørg Falleth f.1993 Tbg. Bosatt Andebu,-far Svein Erik Falleth.

==Husmenn==

''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til [[Ådnestua]], hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.

Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på [[Nøklegård-eie]]; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.

Damsrønningen var husm.plass under [[Ø. Nøklegård]] (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).

Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).

Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husm.plass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.

Østre Nøklegård

2013-06-07T17:32:22Z

RuthB: /* Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51) */

''Kursiv tekst'''''56 Østre Nøklegård'''

'''Navnet''' uttales nø'kklegå'''l''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.

'''Bålag:'''
[[Ådne]], [[Bakke]], [[Ambjørnrød]], [[Tolsrød]], [[Nøklegård]], i gammel tid også [[Torp]].

'''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 7
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t, 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 5
| |
| | 3
| |
| |
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 2
| | 19
| |
| | 9
| |
| |
| | 104 skpd.
| | 1 ¼ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 12 ½ t havre, 13 ½ t poteter
| | 5 à 6 6 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 2
| | 15
| | 8
| | 7
| |
| |
| |
| | ¼ t hvete, 2 t bygg, 14 t havre, 13 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 9.
* 1904: 9.
* 1950: 19.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 11.
* 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til smålast.
* 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
* 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.

== Sag og kvern. ==

I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».

Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.

Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.

== Seter ==

Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.

== Eiere ==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.

== Brukere ==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar. Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' nok sønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små. En Anders bygsler så gården en kort tid, deretter følger

''Kristen Tollefssøn ca. 1685—1700.'' F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.

''Jens Olsen 1707—21'' er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også Skarsholt.) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til Gusland (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.

''Ole Jensen 1721—44.'' Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se Vestre Hotvedt, Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se Gusland. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Sivert Olsen 1744—86.'' F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i [[Gusland]]; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn

''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. [[Sukke]] (søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på [[Tolsrød]], 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til Tolsrød (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,

''Nils Sivertsen 1798—1809''. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. [[Langebrekke]], f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen [[Sletholt]] mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.

''Guttorm Jakobsen 1811—21''. F. 1774 på M. [[Sønset]], d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.

''Nils Nilsen 1817—51''. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i [[Sagrønningen]]. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).

=== Bruk 2 ===

''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. [[Kjærås]], f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. [[Ådne]], f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i [[Nedre Ambjørnrød]]. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn

''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på [[Døvle]]. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. [[Skarsholt,]] f. 1779. Ingen barn. Kom siden til Skarsholt (se d.g., Bruk 2) og så til [[Ø. Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[V. Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til

''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[V. Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i [[Sagrønningen]], g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. [[Hallenstved]]t, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. [[Ø. Nøklegård]] (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. [[Sjue]], f. 1811; de ble husmannsfolk i [[Saga u. Ø. Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[V. Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen V. [[Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).

=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===

''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til

''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[V. Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.

''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. [[N. Sønset]], f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.

''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød, bnr. 2).]] Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til

''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på [[Bjuerød]] og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene ''Johan og Rolf Christiansen''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror

''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, g.m.Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1.Roger f. 1967 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit.Denne skogteigen,fikk bnr.30.
''Kjell Einar'' 1994—.

Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.

====Oppdatering 2012====
'''Besetning 1960-åra:''' 0 dyr.

Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.

Fjøs gjort om til verksted i 1990.

===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===

''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i [[Granasne]], d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. [[Ådne]], f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror

''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912''. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på [[Hynne,]] d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i [[Dalen]]. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på [[Bråvoll]]; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. ''Nils Amundsen'' kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til

''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn

''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. Stålerød kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til

''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av

''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Tor Anders Staffan Lindstrøm,'' f. 1956. ''Tor Anders Staffan Lindstrøm'',overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem til 1993.Da solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster ''Hilde Lindstrøm''og ''Knut Hammer'' f.1963 i Horten.Pelebas/maskinfører.3 barn. 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer f.1988 Tbg.bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer f.1990 Tbg. bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer f.1992 Tbg.bosatt Andebu.
År 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 til ''Knut Hammer''.
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''

Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grishus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.

Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.

Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Ø. Hallenstvedt, bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.

Det står ei stor eik som tuntre på gården.

Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.

Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak.Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.

===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til

''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på [[Ø. Gjermundrød]], d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i [[Ambjørnrød]], d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.

Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===

Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se [[Langevannstua]], [[Ø. Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til

''Nils Nilsen ca. 1863—96''. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på [[N. Sønset]], d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn

''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[N. Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til
''Mathias Larsen 1898—1904''.. Hadde tidligere vært i [[Øvre Heia]](V.Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på [[Bråvoll]], ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror

''Hans Kristian Mathisen 1918—37''. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, [[Tolsrød]], f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum (Nes, bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan i Høyjord]], bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas (Nes, bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', [[Tolsrød]], som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til

''Reidar Tolsrød 1939—70''. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, [[Ellefsrød]], f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:
1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu.Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''.
Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange.''Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur.Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.

Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Fra 1996,beitedyr og skogdrift.

===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===

''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til

''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.

''Kristen Andersen 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i [[Ambjørnrød]]. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i [[Trolldalen]]. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor [[Solstua]] (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

[[Lenketittel]]===Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===

''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn

''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård]]; de bodde i [[Sagrønningen]] (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på [[Ø. Høyjord]]; se bnr. r, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.

Mathilde (Tilla) Nøklegård.

''Kristian Abrahamsen ca. 1910—42''. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster ''Inga Bakke,'' g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn

''Harald Tveit 1953—74.'' F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moafeltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene ''Ragnar og Svein Tveit''; forpaktes av faren Harald Tveit.
I 1990 fradelte og solgte ''Ragnar og Svein Tveit''en skogteig på 128 mål , til [[Aranka Christiansen]]se bnr.1.
''Ragnar og Svein Tveit'' solgte i 1990 bnr.6 til ''Ruth Børresen og Erling Sem''.
''Ruth Børresen''f.1950 Sfj.Datter av Astri Bakkeland f.1915 i Våle d.2007 Sfj.og [[John H.Holtan]] f.1923 Tbg.d.1984 Sfj.
G.m Børre Børresen f.1947 Ulefoss d.1994.Ekts.oppl.3 barn.1.Thomas Børresen f.1971 Larvik g.m Kristin Vorvik f.1970 Trondheim.
bosatt Sfj.2.Heidi Børresen f.1972 Larvik g.m Finn Ødegård f.1968 Sfj.bosatt Sfj.3.[[Linda Børresen]]f.1975 Larvik , bosatt Bakkedammen Andebu.
''Erling Sem'' f.1947 Sfj.Sønn av Ragnhild Pettersen f.1915 Larvik d.1991 Sfj.og Erling Sem f.1903 Sfj. d.1979 Sfj.G.m.Nina
Asbjørnsen f.1949 Sfj.Ektesk.oppl.2 barn.1.Henning Andre Sem f.1976 Sfj.bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f.1977 Sfj.bosatt Oslo.

Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.

'''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år glt.

'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.

==== Oppdatering 2013 ====

Bnr.6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.

Framhuset ble totalrenovert i 1991.Uthuset totalrenovert i 1992.Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.
Innlagt borrevann i 2005.

'''Besetning'''

Fra 1991-2003 2 hester.Fra 1996-2006 sauedrift. 30 vinterf.sau.Fra 2006 2 hest på beite.--

===Sagrønningen===

Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).

Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, ''Bredine Sofie Johansdtr''., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på [[Bakke]] (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen ''Ole''.

I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Ø. Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).

Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på [[Ø. Nøklegård]], d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).

I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».

===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger.

===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til

''Ivar Iversen 1861—80.'' F. 1823 i [[S. Slettingdalen]], d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i [[Nedre Ambjørnrød]] (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til

''Kristian Nilsen 1880—98''. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. [[Stålerød,]] f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til

''Kristian Kristoffersen 1898—1912''. F. 1864 på [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], styrmann og skipsfører, drev også som bygdeslakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra [[Skarsholt]], f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, [[V. Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearb. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli [[(Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård''. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til ''Jacob Holtan'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

Kristian Kristoffersen Nøklegård.

I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til fru ''Dagny Jespersen'', Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til ''Johan Skaug'' (personalia, se [[Ø. Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg i Høyjord]], bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til

''Ingvald Næss'' 1950—. Kom hit fra [[V. Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910, skogsarb., ug.

===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til ''Bjarne Hynne'', [[Tolsrød]]. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.

===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===

Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. I3(s.d.).

===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===

Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd leditsch jr. I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''

===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.

===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===

Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.

===Bruksnr. 16, Knausen (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.

===Bruksnr. 17, Snippen (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp''. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.

===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen f. 1958 Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende.Sønn av Grethe Emilie f.1923 og Knut Larsen f. 1919.Samb.m.Ragna Haugan f.1972 Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydal f.1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan f. 1951, bopel Haugan Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche f.2002, 2.Johanne Haugan Gebeche f.2007.

===Bruksnr. 19, Hauen (skyld 10 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'''', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.

===Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn.90===
Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''.''Hans Kristian Olsen'',solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'' f.1949 Holla komune, adjunkt.Sønn av Mosse og Hans Sommerud,Vestfossen.Gift m.Jorun Sommerud f.1947 ,fødested Rjukan.Datter av Erik og Anne Marie Grønskei,Gransherad.
3 barn. 1.Ingar Sommerud f.1974 Tbg.Bosted Flateby.2.Berit Sommerud f.1975 Tbg. G.m. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge.3. Åse Sommerud f. 1981 Tbg. g.m.Bjørn Salte.Bosted Sandnes.

===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' f. 1967, distriktsleder betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk.oppl. 2 barn. 1.Mathea Christiansen f.1998. 2.Einar Christiansen f.1999.

===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Hilde Askedal Christiansen'' f. 1972 Tønsberg. (Personalia, se bnr.1). Gift 1.gang ,med Jan Petter Knutzen f. 1970 Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn. 1.Michael Alexander Knutzen f. 1991 Tønsberg. 2.Joachim Kristoffer
Knutzen f. 1993 Tønsberg.
Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark.Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark.

===Bruksnr. 33,Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 til Tore Theodorsen.Solgt videre år 2004 til Anita Haugbjørg f.1966 i Lørenskog,-miljøarbeider.Bygde hus her.
3 barn. 1. Mats Haugbjørg f.1987 Tbg.Bosatt Andebu.2.Kim Haugbjørg Falleth f. 1900 Tbg.Bosatt Andebu ,-far Svein Erik Falleth.
3.Simen Haugbjørg Falleth f.1993 Tbg. Bosatt Andebu,-far Svein Erik Falleth.

==Husmenn==

''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til [[Ådnestua]], hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.

Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på [[Nøklegård-eie]]; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.

Damsrønningen var husm.plass under [[Ø. Nøklegård]] (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).

Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).

Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husm.plass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.

Østre Nøklegård

2013-05-06T10:57:20Z

RuthB: /* Oppdatering 2013 */

''Kursiv tekst'''''56 Østre Nøklegård'''

'''Navnet''' uttales nø'kklegå'''l''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.

'''Bålag:'''
[[Ådne]], [[Bakke]], [[Ambjørnrød]], [[Tolsrød]], [[Nøklegård]], i gammel tid også [[Torp]].

'''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 7
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t, 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 5
| |
| | 3
| |
| |
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 2
| | 19
| |
| | 9
| |
| |
| | 104 skpd.
| | 1 ¼ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 12 ½ t havre, 13 ½ t poteter
| | 5 à 6 6 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 2
| | 15
| | 8
| | 7
| |
| |
| |
| | ¼ t hvete, 2 t bygg, 14 t havre, 13 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 9.
* 1904: 9.
* 1950: 19.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 11.
* 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til smålast.
* 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
* 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.

== Sag og kvern. ==

I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».

Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.

Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.

== Seter ==

Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.

== Eiere ==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.

== Brukere ==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar. Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' nok sønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små. En Anders bygsler så gården en kort tid, deretter følger

''Kristen Tollefssøn ca. 1685—1700.'' F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.

''Jens Olsen 1707—21'' er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også Skarsholt.) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til Gusland (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.

''Ole Jensen 1721—44.'' Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se Vestre Hotvedt, Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se Gusland. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Sivert Olsen 1744—86.'' F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i [[Gusland]]; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn

''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. [[Sukke]] (søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på [[Tolsrød]], 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til Tolsrød (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,

''Nils Sivertsen 1798—1809''. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. [[Langebrekke]], f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen [[Sletholt]] mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.

''Guttorm Jakobsen 1811—21''. F. 1774 på M. [[Sønset]], d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.

''Nils Nilsen 1817—51''. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i [[Sagrønningen]]. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).

=== Bruk 2 ===

''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. [[Kjærås]], f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. [[Ådne]], f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i [[Nedre Ambjørnrød]]. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn

''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på [[Døvle]]. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. [[Skarsholt,]] f. 1779. Ingen barn. Kom siden til Skarsholt (se d.g., Bruk 2) og så til [[Ø. Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[V. Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til

''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[V. Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i [[Sagrønningen]], g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. [[Hallenstved]]t, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. [[Ø. Nøklegård]] (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. [[Sjue]], f. 1811; de ble husmannsfolk i [[Saga u. Ø. Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[V. Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen V. [[Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).

=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===

''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til

''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[V. Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.

''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. [[N. Sønset]], f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.

''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød, bnr. 2).]] Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til

''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på [[Bjuerød]] og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene ''Johan og Rolf Christiansen''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror

''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, g.m.Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1.Roger f. 1967 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit.Denne skogteigen,fikk bnr.30.
''Kjell Einar'' 1994—.

Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.

====Oppdatering 2012====
'''Besetning 1960-åra:''' 0 dyr.

Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.

Fjøs gjort om til verksted i 1990.

===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===

''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i [[Granasne]], d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. [[Ådne]], f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror

''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912''. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på [[Hynne,]] d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i [[Dalen]]. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på [[Bråvoll]]; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. ''Nils Amundsen'' kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til

''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn

''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. Stålerød kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til

''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av

''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Tor Anders Staffan Lindstrøm,'' f. 1956. ''Tor Anders Staffan Lindstrøm'',overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem til 1993.Da solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster ''Hilde Lindstrøm''og ''Knut Hammer'' f.1963 i Horten.Pelebas/maskinfører.3 barn. 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer f.1988 Tbg.bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer f.1990 Tbg. bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer f.1992 Tbg.bosatt Andebu.
År 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 til ''Knut Hammer''.
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''

Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grishus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.

Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.

Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Ø. Hallenstvedt, bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.

Det står ei stor eik som tuntre på gården.

Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.

Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak.Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.

===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til

''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på [[Ø. Gjermundrød]], d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i [[Ambjørnrød]], d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.

Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===

Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se [[Langevannstua]], [[Ø. Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til

''Nils Nilsen ca. 1863—96''. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på [[N. Sønset]], d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn

''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[N. Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til
''Mathias Larsen 1898—1904''.. Hadde tidligere vært i [[Øvre Heia]](V.Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på [[Bråvoll]], ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror

''Hans Kristian Mathisen 1918—37''. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, [[Tolsrød]], f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum (Nes, bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan i Høyjord]], bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas (Nes, bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', [[Tolsrød]], som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til

''Reidar Tolsrød 1939—70''. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, [[Ellefsrød]], f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:
1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu.Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''.
Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange.''Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur.Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.

Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Fra 1996,beitedyr og skogdrift.

===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===

''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til

''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.

''Kristen Andersen 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i [[Ambjørnrød]]. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i [[Trolldalen]]. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor [[Solstua]] (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===

''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn

''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård]]; de bodde i [[Sagrønningen]] (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på [[Ø. Høyjord]]; se bnr. r, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.

Mathilde (Tilla) Nøklegård.

''Kristian Abrahamsen ca. 1910—42''. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster ''Inga Bakke,'' g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn

''Harald Tveit 1953—74.'' F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moafeltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene ''Ragnar og Svein Tveit''; forpaktes av faren Harald Tveit.
I 1990 fradelte og solgte ''Ragnar og Svein Tveit''en skogteig på 128 mål , til [[Aranka Christiansen]]se bnr.1.
''Ragnar og Svein Tveit'' solgte i 1990 bnr.6 til ''Ruth Børresen og Erling Sem''.
''Ruth Børresen''f.1950 Sfj.Datter av Astri Bakkeland f.1915 i Våle d.2007 Sfj.og John H.Holtan f.1923 Tbg.d.1984 Sfj.
G.m Børre Børresen f.1947 Ulefoss d.1994.Ekts.oppl.3 barn.1.Thomas Børresen f.1971 Larvik g.m Kristin Vorvik f.1970 Trondheim.
bosatt Sfj.2.Heidi Børresen f.1972 Larvik g.m Finn Ødegård f.1968 Sfj.bosatt Sfj.3.[[Linda Børresen]]f.1975 Larvik , bosatt Bakkedammen Andebu.
''Erling Sem'' f.1947 Sfj.Sønn av Ragnhild Pettersen f.1915 Larvik d.1991 Sfj.og Erling Sem f.1903 Sfj. d.1979 Sfj.G.m.Nina
Asbjørnsen f.1949 Sfj.Ektesk.oppl.2 barn.1.Henning Andre Sem f.1976 Sfj.bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f.1977 Sfj.bosatt Oslo.

Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.

'''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år glt.

'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.

==== Oppdatering 2013 ====

Bnr.6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.

Framhuset ble totalrenovert i 1991.Uthuset totalrenovert i 1992.Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.
Innlagt borrevann i 2005.

'''Besetning'''

Fra 1991-2003 2 hester.Fra 1996-2006 sauedrift. 30 vinterf.sau.Fra 2006 2 hest på beite.--

===Sagrønningen===

Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).

Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, ''Bredine Sofie Johansdtr''., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på [[Bakke]] (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen ''Ole''.

I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Ø. Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).

Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på [[Ø. Nøklegård]], d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).

I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».

===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger.

===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til

''Ivar Iversen 1861—80.'' F. 1823 i [[S. Slettingdalen]], d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i [[Nedre Ambjørnrød]] (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til

''Kristian Nilsen 1880—98''. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. [[Stålerød,]] f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til

''Kristian Kristoffersen 1898—1912''. F. 1864 på [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], styrmann og skipsfører, drev også som bygdeslakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra [[Skarsholt]], f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, [[V. Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearb. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli [[(Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård''. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til ''Jacob Holtan'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

Kristian Kristoffersen Nøklegård.

I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til fru ''Dagny Jespersen'', Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til ''Johan Skaug'' (personalia, se [[Ø. Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg i Høyjord]], bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til

''Ingvald Næss'' 1950—. Kom hit fra [[V. Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910, skogsarb., ug.

===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til ''Bjarne Hynne'', [[Tolsrød]]. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.

===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===

Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. I3(s.d.).

===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===

Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd leditsch jr. I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''

===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.

===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===

Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.

===Bruksnr. 16, Knausen (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.

===Bruksnr. 17, Snippen (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp''. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.

===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen f. 1958 Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende.Sønn av Grethe Emilie f.1923 og Knut Larsen f. 1919.Samb.m.Ragna Haugan f.1972 Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydal f.1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan f. 1951, bopel Haugan Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche f.2002, 2.Johanne Haugan Gebeche f.2007.

===Bruksnr. 19, Hauen (skyld 10 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'''', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.

===Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn.90===
Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''.''Hans Kristian Olsen'',solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'' f.1949 Holla komune, adjunkt.Sønn av Mosse og Hans Sommerud,Vestfossen.Gift m.Jorun Sommerud f.1947 ,fødested Rjukan.Datter av Erik og Anne Marie Grønskei,Gransherad.
3 barn. 1.Ingar Sommerud f.1974 Tbg.Bosted Flateby.2.Berit Sommerud f.1975 Tbg. G.m. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge.3. Åse Sommerud f. 1981 Tbg. g.m.Bjørn Salte.Bosted Sandnes.

===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' f. 1967, distriktsleder betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk.oppl. 2 barn. 1.Mathea Christiansen f.1998. 2.Einar Christiansen f.1999.

===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Hilde Askedal Christiansen'' f. 1972 Tønsberg. (Personalia, se bnr.1). Gift 1.gang ,med Jan Petter Knutzen f. 1970 Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn. 1.Michael Alexander Knutzen f. 1991 Tønsberg. 2.Joachim Kristoffer
Knutzen f. 1993 Tønsberg.
Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark.Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark.

===Bruksnr. 33,Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 til Tore Theodorsen.Solgt videre år 2004 til Anita Haugbjørg f.1966 i Lørenskog,-miljøarbeider.Bygde hus her.
3 barn. 1. Mats Haugbjørg f.1987 Tbg.Bosatt Andebu.2.Kim Haugbjørg Falleth f. 1900 Tbg.Bosatt Andebu ,-far Svein Erik Falleth.
3.Simen Haugbjørg Falleth f.1993 Tbg. Bosatt Andebu,-far Svein Erik Falleth.

==Husmenn==

''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til [[Ådnestua]], hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.

Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på [[Nøklegård-eie]]; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.

Damsrønningen var husm.plass under [[Ø. Nøklegård]] (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).

Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).

Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husm.plass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.

Østre Nøklegård

2013-05-01T17:02:10Z

RuthB:

''Kursiv tekst'''''56 Østre Nøklegård'''

'''Navnet''' uttales nø'kklegå'''l''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.

'''Bålag:'''
[[Ådne]], [[Bakke]], [[Ambjørnrød]], [[Tolsrød]], [[Nøklegård]], i gammel tid også [[Torp]].

'''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 7
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t, 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 5
| |
| | 3
| |
| |
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 2
| | 19
| |
| | 9
| |
| |
| | 104 skpd.
| | 1 ¼ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 12 ½ t havre, 13 ½ t poteter
| | 5 à 6 6 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 2
| | 15
| | 8
| | 7
| |
| |
| |
| | ¼ t hvete, 2 t bygg, 14 t havre, 13 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 9.
* 1904: 9.
* 1950: 19.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 11.
* 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til smålast.
* 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
* 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.

== Sag og kvern. ==

I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».

Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.

Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.

== Seter ==

Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.

== Eiere ==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.

== Brukere ==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar. Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' nok sønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små. En Anders bygsler så gården en kort tid, deretter følger

''Kristen Tollefssøn ca. 1685—1700.'' F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.

''Jens Olsen 1707—21'' er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også Skarsholt.) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til Gusland (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.

''Ole Jensen 1721—44.'' Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se Vestre Hotvedt, Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se Gusland. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Sivert Olsen 1744—86.'' F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i [[Gusland]]; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn

''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. [[Sukke]] (søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på [[Tolsrød]], 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til Tolsrød (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,

''Nils Sivertsen 1798—1809''. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. [[Langebrekke]], f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen [[Sletholt]] mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.

''Guttorm Jakobsen 1811—21''. F. 1774 på M. [[Sønset]], d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.

''Nils Nilsen 1817—51''. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i [[Sagrønningen]]. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).

=== Bruk 2 ===

''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. [[Kjærås]], f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. [[Ådne]], f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i [[Nedre Ambjørnrød]]. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn

''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på [[Døvle]]. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. [[Skarsholt,]] f. 1779. Ingen barn. Kom siden til Skarsholt (se d.g., Bruk 2) og så til [[Ø. Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[V. Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til

''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[V. Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i [[Sagrønningen]], g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. [[Hallenstved]]t, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. [[Ø. Nøklegård]] (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. [[Sjue]], f. 1811; de ble husmannsfolk i [[Saga u. Ø. Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[V. Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen V. [[Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).

=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===

''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til

''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[V. Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.

''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. [[N. Sønset]], f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.

''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød, bnr. 2).]] Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til

''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på [[Bjuerød]] og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene ''Johan og Rolf Christiansen''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror

''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, g.m.Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1.Roger f. 1967 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit.Denne skogteigen,fikk bnr.30.
''Kjell Einar'' 1994—.

Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.

====Oppdatering 2012====
'''Besetning 1960-åra:''' 0 dyr.

Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.

Fjøs gjort om til verksted i 1990.

===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===

''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i [[Granasne]], d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. [[Ådne]], f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror

''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912''. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på [[Hynne,]] d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i [[Dalen]]. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på [[Bråvoll]]; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. ''Nils Amundsen'' kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til

''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn

''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. Stålerød kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til

''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av

''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Tor Anders Staffan Lindstrøm,'' f. 1956. ''Tor Anders Staffan Lindstrøm'',overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem til 1993.Da solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster ''Hilde Lindstrøm''og ''Knut Hammer'' f.1963 i Horten.Pelebas/maskinfører.3 barn. 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer f.1988 Tbg.bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer f.1990 Tbg. bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer f.1992 Tbg.bosatt Andebu.
År 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 til ''Knut Hammer''.
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''

Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grishus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.

Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.

Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Ø. Hallenstvedt, bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.

Det står ei stor eik som tuntre på gården.

Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.

Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak.Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.

===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til

''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på [[Ø. Gjermundrød]], d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i [[Ambjørnrød]], d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.

Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===

Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se [[Langevannstua]], [[Ø. Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til

''Nils Nilsen ca. 1863—96''. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på [[N. Sønset]], d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn

''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[N. Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til
''Mathias Larsen 1898—1904''.. Hadde tidligere vært i [[Øvre Heia]](V.Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på [[Bråvoll]], ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror

''Hans Kristian Mathisen 1918—37''. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, [[Tolsrød]], f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum (Nes, bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan i Høyjord]], bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas (Nes, bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', [[Tolsrød]], som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til

''Reidar Tolsrød 1939—70''. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, [[Ellefsrød]], f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:
1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu.Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''.
Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange.''Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur.Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.

Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Fra 1996,beitedyr og skogdrift.

===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===

''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til

''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.

''Kristen Andersen 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i [[Ambjørnrød]]. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i [[Trolldalen]]. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor [[Solstua]] (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===

''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn

''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård]]; de bodde i [[Sagrønningen]] (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på [[Ø. Høyjord]]; se bnr. r, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.

Mathilde (Tilla) Nøklegård.

''Kristian Abrahamsen ca. 1910—42''. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster ''Inga Bakke,'' g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn

''Harald Tveit 1953—74.'' F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moafeltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene ''Ragnar og Svein Tveit''; forpaktes av faren Harald Tveit.
I 1990 fradelte og solgte ''Ragnar og Svein Tveit''en skogteig på 128 mål , til [[Aranka Christiansen]]se bnr.1.
''Ragnar og Svein Tveit'' solgte i 1990 bnr.6 til ''Ruth Børresen og Erling Sem''.
''Ruth Børresen''f.1950 Sfj.Datter av Astri Bakkeland f.1915 i Våle d.2007 Sfj.og John H.Holtan f.1923 Tbg.d.1984 Sfj.
G.m Børre Børresen f.1947 Ulefoss d.1994.Ekts.oppl.3 barn.1.Thomas Børresen f.1971 Larvik g.m Kristin Vorvik f.1970 Trondheim.
bosatt Sfj.2.Heidi Børresen f.1972 Larvik g.m Finn Ødegård f.1968 Sfj.bosatt Sfj.3.[[Linda Børresen]]f.1975 Larvik , bosatt Bakkedammen Andebu.
''Erling Sem'' f.1947 Sfj.Sønn av Ragnhild Pettersen f.1915 Larvik d.1991 Sfj.og Erling Sem f.1903 Sfj. d.1979 Sfj.G.m.Nina
Asbjørnsen f.1949 Sfj.Ektesk.oppl.2 barn.1.Henning Andre Sem f.1976 Sfj.bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f.1977 Sfj.bosatt Oslo.

Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.

'''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år glt.

'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.

==== Oppdatering 2013 ====

Bnr.6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.

Framhuset ble totalrenovert i 1991.Uthuset totalrenovert i 1992.Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.
Innlagt borrevann i 2005.

'''Besetning'''

Fra 1991-2003 hest.Fra 1996-2006 sauedrift.Fra 2006 hest på beite.

===Sagrønningen===

Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).

Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, ''Bredine Sofie Johansdtr''., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på [[Bakke]] (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen ''Ole''.

I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Ø. Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).

Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på [[Ø. Nøklegård]], d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).

I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».

===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger.

===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til

''Ivar Iversen 1861—80.'' F. 1823 i [[S. Slettingdalen]], d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i [[Nedre Ambjørnrød]] (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til

''Kristian Nilsen 1880—98''. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. [[Stålerød,]] f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til

''Kristian Kristoffersen 1898—1912''. F. 1864 på [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], styrmann og skipsfører, drev også som bygdeslakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra [[Skarsholt]], f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, [[V. Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearb. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli [[(Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård''. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til ''Jacob Holtan'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

Kristian Kristoffersen Nøklegård.

I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til fru ''Dagny Jespersen'', Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til ''Johan Skaug'' (personalia, se [[Ø. Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg i Høyjord]], bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til

''Ingvald Næss'' 1950—. Kom hit fra [[V. Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910, skogsarb., ug.

===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til ''Bjarne Hynne'', [[Tolsrød]]. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.

===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===

Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. I3(s.d.).

===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===

Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd leditsch jr. I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''

===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.

===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===

Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.

===Bruksnr. 16, Knausen (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.

===Bruksnr. 17, Snippen (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp''. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.

===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen f. 1958 Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende.Sønn av Grethe Emilie f.1923 og Knut Larsen f. 1919.Samb.m.Ragna Haugan f.1972 Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydal f.1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan f. 1951, bopel Haugan Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche f.2002, 2.Johanne Haugan Gebeche f.2007.

===Bruksnr. 19, Hauen (skyld 10 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'''', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.

===Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn.90===
Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''.''Hans Kristian Olsen'',solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'' f.1949 Holla komune, adjunkt.Sønn av Mosse og Hans Sommerud,Vestfossen.Gift m.Jorun Sommerud f.1947 ,fødested Rjukan.Datter av Erik og Anne Marie Grønskei,Gransherad.
3 barn. 1.Ingar Sommerud f.1974 Tbg.Bosted Flateby.2.Berit Sommerud f.1975 Tbg. G.m. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge.3. Åse Sommerud f. 1981 Tbg. g.m.Bjørn Salte.Bosted Sandnes.

===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' f. 1967, distriktsleder betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk.oppl. 2 barn. 1.Mathea Christiansen f.1998. 2.Einar Christiansen f.1999.

===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Hilde Askedal Christiansen'' f. 1972 Tønsberg. (Personalia, se bnr.1). Gift 1.gang ,med Jan Petter Knutzen f. 1970 Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn. 1.Michael Alexander Knutzen f. 1991 Tønsberg. 2.Joachim Kristoffer
Knutzen f. 1993 Tønsberg.
Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark.Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark.

===Bruksnr. 33,Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 til Tore Theodorsen.Solgt videre år 2004 til Anita Haugbjørg f.1966 i Lørenskog,-miljøarbeider.Bygde hus her.
3 barn. 1. Mats Haugbjørg f.1987 Tbg.Bosatt Andebu.2.Kim Haugbjørg Falleth f. 1900 Tbg.Bosatt Andebu ,-far Svein Erik Falleth.
3.Simen Haugbjørg Falleth f.1993 Tbg. Bosatt Andebu,-far Svein Erik Falleth.

==Husmenn==

''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til [[Ådnestua]], hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.

Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på [[Nøklegård-eie]]; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.

Damsrønningen var husm.plass under [[Ø. Nøklegård]] (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).

Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).

Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husm.plass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.

Østre Nøklegård

2013-05-01T16:59:39Z

RuthB: /* Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51) */

''Kursiv tekst'''''56 Østre Nøklegård'''

'''Navnet''' uttales nø'kklegå'''l''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.

'''Bålag:'''
[[Ådne]], [[Bakke]], [[Ambjørnrød]], [[Tolsrød]], [[Nøklegård]], i gammel tid også [[Torp]].

'''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 7
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t, 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 5
| |
| | 3
| |
| |
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 2
| | 19
| |
| | 9
| |
| |
| | 104 skpd.
| | 1 ¼ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 12 ½ t havre, 13 ½ t poteter
| | 5 à 6 6 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 2
| | 15
| | 8
| | 7
| |
| |
| |
| | ¼ t hvete, 2 t bygg, 14 t havre, 13 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 9.
* 1904: 9.
* 1950: 19.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 11.
* 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til smålast.
* 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
* 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.

== Sag og kvern. ==

I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».

Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.

Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.

== Seter ==

Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.

== Eiere ==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.

== Brukere ==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar. Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' nok sønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små. En Anders bygsler så gården en kort tid, deretter følger

''Kristen Tollefssøn ca. 1685—1700.'' F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.

''Jens Olsen 1707—21'' er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også Skarsholt.) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til Gusland (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.

''Ole Jensen 1721—44.'' Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se Vestre Hotvedt, Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se Gusland. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Sivert Olsen 1744—86.'' F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i [[Gusland]]; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn

''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. [[Sukke]] (søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på [[Tolsrød]], 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til Tolsrød (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,

''Nils Sivertsen 1798—1809''. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. [[Langebrekke]], f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen [[Sletholt]] mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.

''Guttorm Jakobsen 1811—21''. F. 1774 på M. [[Sønset]], d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.

''Nils Nilsen 1817—51''. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i [[Sagrønningen]]. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).

=== Bruk 2 ===

''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. [[Kjærås]], f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. [[Ådne]], f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i [[Nedre Ambjørnrød]]. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn

''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på [[Døvle]]. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. [[Skarsholt,]] f. 1779. Ingen barn. Kom siden til Skarsholt (se d.g., Bruk 2) og så til [[Ø. Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[V. Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til

''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[V. Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i [[Sagrønningen]], g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. [[Hallenstved]]t, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. [[Ø. Nøklegård]] (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. [[Sjue]], f. 1811; de ble husmannsfolk i [[Saga u. Ø. Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[V. Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen V. [[Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).

=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===

''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til

''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[V. Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.

''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. [[N. Sønset]], f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.

''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød, bnr. 2).]] Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til

''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på [[Bjuerød]] og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene ''Johan og Rolf Christiansen''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror

''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, g.m.Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1.Roger f. 1967 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit.Denne skogteigen,fikk bnr.30.
''Kjell Einar'' 1994—.

Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.

====Oppdatering 2012====
'''Besetning 1960-åra:''' 0 dyr.

Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.

Fjøs gjort om til verksted i 1990.

===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===

''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i [[Granasne]], d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. [[Ådne]], f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror

''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912''. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på [[Hynne,]] d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i [[Dalen]]. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på [[Bråvoll]]; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. ''Nils Amundsen'' kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til

''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn

''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. Stålerød kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til

''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av

''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Tor Anders Staffan Lindstrøm,'' f. 1956. ''Tor Anders Staffan Lindstrøm'',overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem til 1993.Da solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster ''Hilde Lindstrøm''og ''Knut Hammer'' f.1963 i Horten.Pelebas/maskinfører.3 barn. 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer f.1988 Tbg.bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer f.1990 Tbg. bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer f.1992 Tbg.bosatt Andebu.
År 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 til ''Knut Hammer''.
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''

Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grishus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.

Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.

Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Ø. Hallenstvedt, bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.

Det står ei stor eik som tuntre på gården.

Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.

Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak.Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.

===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til

''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på [[Ø. Gjermundrød]], d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i [[Ambjørnrød]], d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.

Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===

Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se [[Langevannstua]], [[Ø. Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til

''Nils Nilsen ca. 1863—96''. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på [[N. Sønset]], d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn

''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[N. Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til
''Mathias Larsen 1898—1904''.. Hadde tidligere vært i [[Øvre Heia]](V.Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på [[Bråvoll]], ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror

''Hans Kristian Mathisen 1918—37''. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, [[Tolsrød]], f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum (Nes, bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan i Høyjord]], bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas (Nes, bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', [[Tolsrød]], som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til

''Reidar Tolsrød 1939—70''. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, [[Ellefsrød]], f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:
1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu.Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''.
Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange.''Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur.Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.

Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Fra 1996,beitedyr og skogdrift.

===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===

''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til

''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.

''Kristen Andersen 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i [[Ambjørnrød]]. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i [[Trolldalen]]. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor [[Solstua]] (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===

''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn

''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård]]; de bodde i [[Sagrønningen]] (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på [[Ø. Høyjord]]; se bnr. r, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.

Mathilde (Tilla) Nøklegård.

''Kristian Abrahamsen ca. 1910—42''. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster ''Inga Bakke,'' g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn

''Harald Tveit 1953—74.'' F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moafeltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene ''Ragnar og Svein Tveit''; forpaktes av faren Harald Tveit.
I 1990 fradelte og solgte ''Ragnar og Svein Tveit''en skogteig på 128 mål , til [[Aranka Christiansen]]se bnr.1.
''Ragnar og Svein Tveit'' solgte i 1990 bnr.6 til ''Ruth Børresen og Erling Sem''.
''Ruth Børresen''f.1950 Sfj.Datter av Astri Bakkeland f.1915 i Våle d.2007 Sfj.og John H.Holtan f.1923 Tbg.d.1984 Sfj.
G.m Børre Børresen f.1947 Ulefoss d.1994.Ekts.oppl.3 barn.1.Thomas Børresen f.1971 Larvik g.m Kristin Vorvik f.1970 Trondheim.
bosatt Sfj.2.Heidi Børresen f.1972 Larvik g.m Finn Ødegård f.1968 Sfj.bosatt Sfj.3.[[Linda Børresen]]f.1975 Larvik , bosatt Bakkedammen Andebu.
''Erling Sem'' f.1947 Sfj.Sønn av Ragnhild Pettersen f.1915 Larvik d.1991 Sfj.og Erling Sem f.1903 Sfj. d.1979 Sfj.G.m.Nina
Asbjørnsen f.1949 Sfj.Ektesk.oppl.2 barn.1.Henning Andre Sem f.1976 Sfj.bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f.1977 Sfj.bosatt Oslo.

Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.

'''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år glt.

'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.

==== Oppdatering 2013 ====

Bnr.6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.

Framhuset ble totalrenovert i 1991.Uthuset totalrenovert i 1992.Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.
Innlagt borrevann i 2005.

'''Besetning'''

Fra 1991-2003 hest.Fra 1996-2006 sauedrift.Fra 2006 hest på beite.

===Sagrønningen===

Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).

Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, ''Bredine Sofie Johansdtr''., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på [[Bakke]] (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen ''Ole''.

I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Ø. Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).

Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på [[Ø. Nøklegård]], d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).

I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».

===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger.

===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til

''Ivar Iversen 1861—80.'' F. 1823 i [[S. Slettingdalen]], d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i [[Nedre Ambjørnrød]] (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til

''Kristian Nilsen 1880—98''. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. [[Stålerød,]] f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til

''Kristian Kristoffersen 1898—1912''. F. 1864 på [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], styrmann og skipsfører, drev også som bygdeslakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra [[Skarsholt]], f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, [[V. Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearb. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli [[(Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård''. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til ''Jacob Holtan'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

Kristian Kristoffersen Nøklegård.

I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til fru ''Dagny Jespersen'', Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til ''Johan Skaug'' (personalia, se [[Ø. Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg i Høyjord]], bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til

''Ingvald Næss'' 1950—. Kom hit fra [[V. Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910, skogsarb., ug.

===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til ''Bjarne Hynne'', [[Tolsrød]]. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.

===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===

Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. I3(s.d.).

===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===

Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd leditsch jr. I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''

===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.

===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===

Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.

===Bruksnr. 16, Knausen (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.

===Bruksnr. 17, Snippen (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp''. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.

===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen f. 1958 Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende.Sønn av Grethe Emilie f.1923 og Knut Larsen f. 1919.Samb.m.Ragna Haugan f.1972 Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydal f.1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan f. 1951, bopel Haugan Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche f.2002, 2.Johanne Haugan Gebeche f.2007.

===Bruksnr. 19, Hauen (skyld 10 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'''', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.

===Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn.90===
Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''.''Hans Kristian Olsen'',solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'' f.1949 Holla komune, adjunkt.Sønn av Mosse og Hans Sommerud,Vestfossen.Gift m.Jorun Sommerud f.1947 ,fødested Rjukan.Datter av Erik og Anne Marie Grønskei,Gransherad.
3 barn. 1.Ingar Sommerud f.1974 Tbg.Bosted Flateby.2.Berit Sommerud f.1975 Tbg. G.m. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge.3. Åse Sommerud f. 1981 Tbg. g.m.Bjørn Salte.Bosted Sandnes.

===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' f. 1967, distriktsleder betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk.oppl. 2 barn. 1.Mathea Christiansen f.1998. 2.Einar Christiansen f.1999.

===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Hilde Askedal Christiansen'' f. 1972 Tønsberg. (Personalia, se bnr.1). Gift 1.gang ,med Jan Petter Knutzen f. 1970 Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn. 1.Michael Alexander Knutzen f. 1991 Tønsberg. 2.Joachim Kristoffer
Knutzen f. 1993 Tønsberg.
Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark.Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark.

===Bruksnr. 33,Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 til Tore Theodorsen.Solgt videre år 2004 til Anita Haugbjørg f.1966 i Lørenskog,-miljøarbeider.Bygde hus her.
3 barn. 1. Mats Haugbjørg f.1987 Tbg.Bosatt Andebu.2.Kim Haugbjørg Falleth f. 1900 Tbg.Bosatt Andebu ,-far Svein Erik Falleth.
3.Simen Haugbjørg Falleth f.1993 Tbg. Bosatt Andebu,-far Svein Erik Falleth.

==Husmenn==

''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til [[Ådnestua]], hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.

Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på [[Nøklegård-eie]]; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.

Damsrønningen var husm.plass under [[Ø. Nøklegård]] (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).

Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).

Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husm.plass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.

Østre Nøklegård

2013-05-01T16:58:49Z

RuthB: /* Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51) */

''Kursiv tekst'''''56 Østre Nøklegård'''

'''Navnet''' uttales nø'kklegå'''l''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.

'''Bålag:'''
[[Ådne]], [[Bakke]], [[Ambjørnrød]], [[Tolsrød]], [[Nøklegård]], i gammel tid også [[Torp]].

'''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 7
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t, 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 5
| |
| | 3
| |
| |
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 2
| | 19
| |
| | 9
| |
| |
| | 104 skpd.
| | 1 ¼ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 12 ½ t havre, 13 ½ t poteter
| | 5 à 6 6 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 2
| | 15
| | 8
| | 7
| |
| |
| |
| | ¼ t hvete, 2 t bygg, 14 t havre, 13 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 9.
* 1904: 9.
* 1950: 19.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 11.
* 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til smålast.
* 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
* 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.

== Sag og kvern. ==

I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».

Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.

Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.

== Seter ==

Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.

== Eiere ==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.

== Brukere ==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar. Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' nok sønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små. En Anders bygsler så gården en kort tid, deretter følger

''Kristen Tollefssøn ca. 1685—1700.'' F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.

''Jens Olsen 1707—21'' er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også Skarsholt.) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til Gusland (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.

''Ole Jensen 1721—44.'' Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se Vestre Hotvedt, Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se Gusland. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Sivert Olsen 1744—86.'' F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i [[Gusland]]; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn

''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. [[Sukke]] (søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på [[Tolsrød]], 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til Tolsrød (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,

''Nils Sivertsen 1798—1809''. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. [[Langebrekke]], f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen [[Sletholt]] mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.

''Guttorm Jakobsen 1811—21''. F. 1774 på M. [[Sønset]], d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.

''Nils Nilsen 1817—51''. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i [[Sagrønningen]]. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).

=== Bruk 2 ===

''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. [[Kjærås]], f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. [[Ådne]], f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i [[Nedre Ambjørnrød]]. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn

''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på [[Døvle]]. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. [[Skarsholt,]] f. 1779. Ingen barn. Kom siden til Skarsholt (se d.g., Bruk 2) og så til [[Ø. Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[V. Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til

''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[V. Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i [[Sagrønningen]], g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. [[Hallenstved]]t, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. [[Ø. Nøklegård]] (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. [[Sjue]], f. 1811; de ble husmannsfolk i [[Saga u. Ø. Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[V. Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen V. [[Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).

=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===

''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til

''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[V. Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.

''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. [[N. Sønset]], f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.

''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød, bnr. 2).]] Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til

''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på [[Bjuerød]] og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene ''Johan og Rolf Christiansen''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror

''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, g.m.Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1.Roger f. 1967 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit.Denne skogteigen,fikk bnr.30.
''Kjell Einar'' 1994—.

Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.

====Oppdatering 2012====
'''Besetning 1960-åra:''' 0 dyr.

Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.

Fjøs gjort om til verksted i 1990.

===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===

''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i [[Granasne]], d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. [[Ådne]], f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror

''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912''. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på [[Hynne,]] d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i [[Dalen]]. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på [[Bråvoll]]; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. ''Nils Amundsen'' kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til

''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn

''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. Stålerød kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til

''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av

''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Tor Anders Staffan Lindstrøm,'' f. 1956. ''Tor Anders Staffan Lindstrøm'',overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem til 1993.Da solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster ''Hilde Lindstrøm''og ''Knut Hammer'' f.1963 i Horten.Pelebas/maskinfører.3 barn. 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer f.1988 Tbg.bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer f.1990 Tbg. bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer f.1992 Tbg.bosatt Andebu.
År 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 til ''Knut Hammer''.
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''

Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grishus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.

Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.

Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Ø. Hallenstvedt, bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.

Det står ei stor eik som tuntre på gården.

Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.

Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak.Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.

===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til

''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på [[Ø. Gjermundrød]], d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i [[Ambjørnrød]], d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.

Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===

Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se [[Langevannstua]], [[Ø. Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til

''Nils Nilsen ca. 1863—96''. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på [[N. Sønset]], d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn

''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[N. Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til
''Mathias Larsen 1898—1904''.. Hadde tidligere vært i [[Øvre Heia]](V.Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på [[Bråvoll]], ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror

''Hans Kristian Mathisen 1918—37''. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, [[Tolsrød]], f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum (Nes, bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan i Høyjord]], bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas (Nes, bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', [[Tolsrød]], som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til

''Reidar Tolsrød 1939—70''. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, [[Ellefsrød]], f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:
1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu.Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''.
Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange.''Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur.Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.

Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Fra 1996,beitedyr og skogdrift.

===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===

''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til

''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.

''Kristen Andersen 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i [[Ambjørnrød]]. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i [[Trolldalen]]. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor [[Solstua]] (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===

''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn

''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård]]; de bodde i [[Sagrønningen]] (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på [[Ø. Høyjord]]; se bnr. r, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.

Mathilde (Tilla) Nøklegård.

''Kristian Abrahamsen ca. 1910—42''. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster ''Inga Bakke,'' g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn

''Harald Tveit 1953—74.'' F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moafeltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene ''Ragnar og Svein Tveit''; forpaktes av faren Harald Tveit.
I 1990 fradelte og solgte ''Ragnar og Svein Tveit''en skogteig på 128 mål , til [[Aranka Christiansen]]se bnr.1.
''Ragnar og Svein Tveit'' solgte i 1990 bnr.6 til ''Ruth Børresen og Erling Sem''.
''Ruth Børresen''f.1950 Sfj.Datter av Astri Bakkeland f.1915 i Våle d.2007 Sfj.og John H.Holtan f.1923 Tbg.d.1984 Sfj.
G.m Børre Børresen f.1947 Ulefoss d.1994.Ekts.oppl.3 barn.1.Thomas Børresen f.1971 Larvik g.m Kristin Vorvik f.1970 Trondheim.
bosatt Sfj.2.Heidi Børresen f.1972 Larvik g.m Finn Ødegård f.1968 Sfj.bosatt Sfj.3.[[Linda Børresen]]f.1975, bosatt Bakkedammen Andebu.
''Erling Sem'' f.1947 Sfj.Sønn av Ragnhild Pettersen f.1915 Larvik d.1991 Sfj.og Erling Sem f.1903 Sfj. d.1979 Sfj.G.m.Nina
Asbjørnsen f.1949 Sfj.Ektesk.oppl.2 barn.1.Henning Andre Sem f.1976 Sfj.bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f.1977 Sfj.bosatt Oslo.

Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.

'''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år glt.

'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.

==== Oppdatering 2013 ====

Bnr.6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.

Framhuset ble totalrenovert i 1991.Uthuset totalrenovert i 1992.Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.
Innlagt borrevann i 2005.

'''Besetning'''

Fra 1991-2003 hest.Fra 1996-2006 sauedrift.Fra 2006 hest på beite.

===Sagrønningen===

Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).

Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, ''Bredine Sofie Johansdtr''., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på [[Bakke]] (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen ''Ole''.

I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Ø. Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).

Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på [[Ø. Nøklegård]], d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).

I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».

===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger.

===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til

''Ivar Iversen 1861—80.'' F. 1823 i [[S. Slettingdalen]], d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i [[Nedre Ambjørnrød]] (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til

''Kristian Nilsen 1880—98''. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. [[Stålerød,]] f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til

''Kristian Kristoffersen 1898—1912''. F. 1864 på [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], styrmann og skipsfører, drev også som bygdeslakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra [[Skarsholt]], f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, [[V. Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearb. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli [[(Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård''. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til ''Jacob Holtan'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

Kristian Kristoffersen Nøklegård.

I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til fru ''Dagny Jespersen'', Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til ''Johan Skaug'' (personalia, se [[Ø. Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg i Høyjord]], bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til

''Ingvald Næss'' 1950—. Kom hit fra [[V. Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910, skogsarb., ug.

===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til ''Bjarne Hynne'', [[Tolsrød]]. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.

===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===

Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. I3(s.d.).

===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===

Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd leditsch jr. I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''

===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.

===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===

Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.

===Bruksnr. 16, Knausen (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.

===Bruksnr. 17, Snippen (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp''. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.

===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen f. 1958 Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende.Sønn av Grethe Emilie f.1923 og Knut Larsen f. 1919.Samb.m.Ragna Haugan f.1972 Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydal f.1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan f. 1951, bopel Haugan Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche f.2002, 2.Johanne Haugan Gebeche f.2007.

===Bruksnr. 19, Hauen (skyld 10 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'''', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.

===Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn.90===
Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''.''Hans Kristian Olsen'',solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'' f.1949 Holla komune, adjunkt.Sønn av Mosse og Hans Sommerud,Vestfossen.Gift m.Jorun Sommerud f.1947 ,fødested Rjukan.Datter av Erik og Anne Marie Grønskei,Gransherad.
3 barn. 1.Ingar Sommerud f.1974 Tbg.Bosted Flateby.2.Berit Sommerud f.1975 Tbg. G.m. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge.3. Åse Sommerud f. 1981 Tbg. g.m.Bjørn Salte.Bosted Sandnes.

===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' f. 1967, distriktsleder betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk.oppl. 2 barn. 1.Mathea Christiansen f.1998. 2.Einar Christiansen f.1999.

===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Hilde Askedal Christiansen'' f. 1972 Tønsberg. (Personalia, se bnr.1). Gift 1.gang ,med Jan Petter Knutzen f. 1970 Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn. 1.Michael Alexander Knutzen f. 1991 Tønsberg. 2.Joachim Kristoffer
Knutzen f. 1993 Tønsberg.
Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark.Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark.

===Bruksnr. 33,Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 til Tore Theodorsen.Solgt videre år 2004 til Anita Haugbjørg f.1966 i Lørenskog,-miljøarbeider.Bygde hus her.
3 barn. 1. Mats Haugbjørg f.1987 Tbg.Bosatt Andebu.2.Kim Haugbjørg Falleth f. 1900 Tbg.Bosatt Andebu ,-far Svein Erik Falleth.
3.Simen Haugbjørg Falleth f.1993 Tbg. Bosatt Andebu,-far Svein Erik Falleth.

==Husmenn==

''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til [[Ådnestua]], hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.

Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på [[Nøklegård-eie]]; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.

Damsrønningen var husm.plass under [[Ø. Nøklegård]] (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).

Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).

Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husm.plass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.

Østre Nøklegård

2013-05-01T16:54:48Z

RuthB: /* Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51) */

''Kursiv tekst'''''56 Østre Nøklegård'''

'''Navnet''' uttales nø'kklegå'''l''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.

'''Bålag:'''
[[Ådne]], [[Bakke]], [[Ambjørnrød]], [[Tolsrød]], [[Nøklegård]], i gammel tid også [[Torp]].

'''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 7
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t, 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 5
| |
| | 3
| |
| |
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 2
| | 19
| |
| | 9
| |
| |
| | 104 skpd.
| | 1 ¼ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 12 ½ t havre, 13 ½ t poteter
| | 5 à 6 6 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 2
| | 15
| | 8
| | 7
| |
| |
| |
| | ¼ t hvete, 2 t bygg, 14 t havre, 13 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 9.
* 1904: 9.
* 1950: 19.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 11.
* 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til smålast.
* 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
* 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.

== Sag og kvern. ==

I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».

Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.

Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.

== Seter ==

Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.

== Eiere ==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.

== Brukere ==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar. Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' nok sønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små. En Anders bygsler så gården en kort tid, deretter følger

''Kristen Tollefssøn ca. 1685—1700.'' F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.

''Jens Olsen 1707—21'' er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også Skarsholt.) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til Gusland (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.

''Ole Jensen 1721—44.'' Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se Vestre Hotvedt, Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se Gusland. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Sivert Olsen 1744—86.'' F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i [[Gusland]]; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn

''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. [[Sukke]] (søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på [[Tolsrød]], 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til Tolsrød (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,

''Nils Sivertsen 1798—1809''. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. [[Langebrekke]], f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen [[Sletholt]] mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.

''Guttorm Jakobsen 1811—21''. F. 1774 på M. [[Sønset]], d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.

''Nils Nilsen 1817—51''. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i [[Sagrønningen]]. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).

=== Bruk 2 ===

''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. [[Kjærås]], f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. [[Ådne]], f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i [[Nedre Ambjørnrød]]. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn

''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på [[Døvle]]. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. [[Skarsholt,]] f. 1779. Ingen barn. Kom siden til Skarsholt (se d.g., Bruk 2) og så til [[Ø. Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[V. Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til

''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[V. Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i [[Sagrønningen]], g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. [[Hallenstved]]t, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. [[Ø. Nøklegård]] (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. [[Sjue]], f. 1811; de ble husmannsfolk i [[Saga u. Ø. Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[V. Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen V. [[Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).

=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===

''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til

''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[V. Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.

''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. [[N. Sønset]], f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.

''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød, bnr. 2).]] Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til

''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på [[Bjuerød]] og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene ''Johan og Rolf Christiansen''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror

''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, g.m.Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1.Roger f. 1967 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit.Denne skogteigen,fikk bnr.30.
''Kjell Einar'' 1994—.

Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.

====Oppdatering 2012====
'''Besetning 1960-åra:''' 0 dyr.

Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.

Fjøs gjort om til verksted i 1990.

===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===

''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i [[Granasne]], d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. [[Ådne]], f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror

''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912''. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på [[Hynne,]] d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i [[Dalen]]. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på [[Bråvoll]]; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. ''Nils Amundsen'' kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til

''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn

''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. Stålerød kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til

''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av

''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Tor Anders Staffan Lindstrøm,'' f. 1956. ''Tor Anders Staffan Lindstrøm'',overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem til 1993.Da solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster ''Hilde Lindstrøm''og ''Knut Hammer'' f.1963 i Horten.Pelebas/maskinfører.3 barn. 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer f.1988 Tbg.bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer f.1990 Tbg. bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer f.1992 Tbg.bosatt Andebu.
År 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 til ''Knut Hammer''.
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''

Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grishus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.

Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.

Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Ø. Hallenstvedt, bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.

Det står ei stor eik som tuntre på gården.

Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.

Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak.Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.

===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til

''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på [[Ø. Gjermundrød]], d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i [[Ambjørnrød]], d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.

Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===

Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se [[Langevannstua]], [[Ø. Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til

''Nils Nilsen ca. 1863—96''. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på [[N. Sønset]], d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn

''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[N. Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til
''Mathias Larsen 1898—1904''.. Hadde tidligere vært i [[Øvre Heia]](V.Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på [[Bråvoll]], ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror

''Hans Kristian Mathisen 1918—37''. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, [[Tolsrød]], f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum (Nes, bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan i Høyjord]], bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas (Nes, bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', [[Tolsrød]], som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til

''Reidar Tolsrød 1939—70''. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, [[Ellefsrød]], f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:
1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu.Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''.
Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange.''Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur.Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.

Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Fra 1996,beitedyr og skogdrift.

===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===

''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til

''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.

''Kristen Andersen 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i [[Ambjørnrød]]. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i [[Trolldalen]]. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor [[Solstua]] (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===

''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn

''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård]]; de bodde i [[Sagrønningen]] (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på [[Ø. Høyjord]]; se bnr. r, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.

Mathilde (Tilla) Nøklegård.

''Kristian Abrahamsen ca. 1910—42''. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster ''Inga Bakke,'' g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn

''Harald Tveit 1953—74.'' F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moafeltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene ''Ragnar og Svein Tveit''; forpaktes av faren Harald Tveit.
I 1990 fradelte og solgte ''Ragnar og Svein Tveit''en skogteig på 128 mål , til [[Aranka Christiansen]]se bnr.1.
''Ragnar og Svein Tveit'' solgte i 1990 bnr.6 til ''Ruth Børresen og Erling Sem''.
''Ruth Børresen''f.1950 Sfj.Datter av Astri Bakkeland f.1915 i Våle d.2007 Sfj.og John H.Holtan f.1923 Tbg.d.1984 Sfj.
G.m Børre Børresen f.1947 Ulefoss d.1994.Ekts.oppl.3 barn.1.Thomas Børresen f.1971 Larvik g.m Kristin Vorvik Trondheim f.1970,
bosatt Sfj.2.Heidi Børresen f.1972 Larvik g.m Finn Ødegård f.1968 Sfj.bosatt Sfj.3.[[Linda Børresen]]f.1975, bosatt Bakkedammen Andebu.
''Erling Sem'' f.1947 Sfj.Sønn av Ragnhild Pettersen f.1915 Larvik d.1991 Sfj.og Erling Sem f.1903 Sfj. d.1979 Sfj.G.m.Nina
Asbjørnsen f.1949 Sfj.Ektesk.oppl.2 barn.1.Henning Andre Sem f.1976 Sfj.bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f.1977 Sfj.bosatt Oslo.

Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.

'''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år glt.

'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.

==== Oppdatering 2013 ====

Bnr.6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.

Framhuset ble totalrenovert i 1991.Uthuset totalrenovert i 1992.Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.
Innlagt borrevann i 2005.

'''Besetning'''

Fra 1991-2003 hest.Fra 1996-2006 sauedrift.Fra 2006 hest på beite.

===Sagrønningen===

Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).

Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, ''Bredine Sofie Johansdtr''., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på [[Bakke]] (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen ''Ole''.

I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Ø. Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).

Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på [[Ø. Nøklegård]], d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).

I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».

===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger.

===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til

''Ivar Iversen 1861—80.'' F. 1823 i [[S. Slettingdalen]], d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i [[Nedre Ambjørnrød]] (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til

''Kristian Nilsen 1880—98''. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. [[Stålerød,]] f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til

''Kristian Kristoffersen 1898—1912''. F. 1864 på [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], styrmann og skipsfører, drev også som bygdeslakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra [[Skarsholt]], f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, [[V. Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearb. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli [[(Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård''. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til ''Jacob Holtan'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

Kristian Kristoffersen Nøklegård.

I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til fru ''Dagny Jespersen'', Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til ''Johan Skaug'' (personalia, se [[Ø. Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg i Høyjord]], bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til

''Ingvald Næss'' 1950—. Kom hit fra [[V. Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910, skogsarb., ug.

===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til ''Bjarne Hynne'', [[Tolsrød]]. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.

===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===

Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. I3(s.d.).

===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===

Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd leditsch jr. I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''

===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.

===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===

Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.

===Bruksnr. 16, Knausen (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.

===Bruksnr. 17, Snippen (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp''. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.

===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen f. 1958 Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende.Sønn av Grethe Emilie f.1923 og Knut Larsen f. 1919.Samb.m.Ragna Haugan f.1972 Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydal f.1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan f. 1951, bopel Haugan Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche f.2002, 2.Johanne Haugan Gebeche f.2007.

===Bruksnr. 19, Hauen (skyld 10 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'''', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.

===Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn.90===
Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''.''Hans Kristian Olsen'',solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'' f.1949 Holla komune, adjunkt.Sønn av Mosse og Hans Sommerud,Vestfossen.Gift m.Jorun Sommerud f.1947 ,fødested Rjukan.Datter av Erik og Anne Marie Grønskei,Gransherad.
3 barn. 1.Ingar Sommerud f.1974 Tbg.Bosted Flateby.2.Berit Sommerud f.1975 Tbg. G.m. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge.3. Åse Sommerud f. 1981 Tbg. g.m.Bjørn Salte.Bosted Sandnes.

===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' f. 1967, distriktsleder betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk.oppl. 2 barn. 1.Mathea Christiansen f.1998. 2.Einar Christiansen f.1999.

===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Hilde Askedal Christiansen'' f. 1972 Tønsberg. (Personalia, se bnr.1). Gift 1.gang ,med Jan Petter Knutzen f. 1970 Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn. 1.Michael Alexander Knutzen f. 1991 Tønsberg. 2.Joachim Kristoffer
Knutzen f. 1993 Tønsberg.
Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark.Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark.

===Bruksnr. 33,Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 til Tore Theodorsen.Solgt videre år 2004 til Anita Haugbjørg f.1966 i Lørenskog,-miljøarbeider.Bygde hus her.
3 barn. 1. Mats Haugbjørg f.1987 Tbg.Bosatt Andebu.2.Kim Haugbjørg Falleth f. 1900 Tbg.Bosatt Andebu ,-far Svein Erik Falleth.
3.Simen Haugbjørg Falleth f.1993 Tbg. Bosatt Andebu,-far Svein Erik Falleth.

==Husmenn==

''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til [[Ådnestua]], hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.

Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på [[Nøklegård-eie]]; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.

Damsrønningen var husm.plass under [[Ø. Nøklegård]] (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).

Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).

Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husm.plass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.

Østre Nøklegård

2013-05-01T16:53:34Z

RuthB:

''Kursiv tekst'''''56 Østre Nøklegård'''

'''Navnet''' uttales nø'kklegå'''l''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.

'''Bålag:'''
[[Ådne]], [[Bakke]], [[Ambjørnrød]], [[Tolsrød]], [[Nøklegård]], i gammel tid også [[Torp]].

'''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 7
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t, 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 5
| |
| | 3
| |
| |
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 2
| | 19
| |
| | 9
| |
| |
| | 104 skpd.
| | 1 ¼ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 12 ½ t havre, 13 ½ t poteter
| | 5 à 6 6 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 2
| | 15
| | 8
| | 7
| |
| |
| |
| | ¼ t hvete, 2 t bygg, 14 t havre, 13 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 9.
* 1904: 9.
* 1950: 19.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 11.
* 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til smålast.
* 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
* 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.

== Sag og kvern. ==

I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».

Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.

Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.

== Seter ==

Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.

== Eiere ==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.

== Brukere ==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar. Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' nok sønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små. En Anders bygsler så gården en kort tid, deretter følger

''Kristen Tollefssøn ca. 1685—1700.'' F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.

''Jens Olsen 1707—21'' er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også Skarsholt.) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til Gusland (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.

''Ole Jensen 1721—44.'' Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se Vestre Hotvedt, Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se Gusland. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Sivert Olsen 1744—86.'' F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i [[Gusland]]; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn

''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. [[Sukke]] (søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på [[Tolsrød]], 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til Tolsrød (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,

''Nils Sivertsen 1798—1809''. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. [[Langebrekke]], f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen [[Sletholt]] mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.

''Guttorm Jakobsen 1811—21''. F. 1774 på M. [[Sønset]], d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.

''Nils Nilsen 1817—51''. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i [[Sagrønningen]]. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).

=== Bruk 2 ===

''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. [[Kjærås]], f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. [[Ådne]], f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i [[Nedre Ambjørnrød]]. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn

''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på [[Døvle]]. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. [[Skarsholt,]] f. 1779. Ingen barn. Kom siden til Skarsholt (se d.g., Bruk 2) og så til [[Ø. Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[V. Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til

''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[V. Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i [[Sagrønningen]], g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. [[Hallenstved]]t, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. [[Ø. Nøklegård]] (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. [[Sjue]], f. 1811; de ble husmannsfolk i [[Saga u. Ø. Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[V. Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen V. [[Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).

=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===

''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til

''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[V. Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.

''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. [[N. Sønset]], f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.

''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød, bnr. 2).]] Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til

''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på [[Bjuerød]] og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene ''Johan og Rolf Christiansen''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror

''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, g.m.Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1.Roger f. 1967 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit.Denne skogteigen,fikk bnr.30.
''Kjell Einar'' 1994—.

Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.

====Oppdatering 2012====
'''Besetning 1960-åra:''' 0 dyr.

Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.

Fjøs gjort om til verksted i 1990.

===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===

''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i [[Granasne]], d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. [[Ådne]], f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror

''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912''. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på [[Hynne,]] d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i [[Dalen]]. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på [[Bråvoll]]; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. ''Nils Amundsen'' kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til

''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn

''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. Stålerød kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til

''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av

''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Tor Anders Staffan Lindstrøm,'' f. 1956. ''Tor Anders Staffan Lindstrøm'',overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem til 1993.Da solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster ''Hilde Lindstrøm''og ''Knut Hammer'' f.1963 i Horten.Pelebas/maskinfører.3 barn. 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer f.1988 Tbg.bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer f.1990 Tbg. bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer f.1992 Tbg.bosatt Andebu.
År 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 til ''Knut Hammer''.
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''

Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grishus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.

Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.

Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Ø. Hallenstvedt, bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.

Det står ei stor eik som tuntre på gården.

Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.

Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak.Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.

===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til

''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på [[Ø. Gjermundrød]], d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i [[Ambjørnrød]], d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.

Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===

Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se [[Langevannstua]], [[Ø. Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til

''Nils Nilsen ca. 1863—96''. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på [[N. Sønset]], d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn

''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[N. Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til
''Mathias Larsen 1898—1904''.. Hadde tidligere vært i [[Øvre Heia]](V.Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på [[Bråvoll]], ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror

''Hans Kristian Mathisen 1918—37''. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, [[Tolsrød]], f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum (Nes, bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan i Høyjord]], bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas (Nes, bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', [[Tolsrød]], som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til

''Reidar Tolsrød 1939—70''. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, [[Ellefsrød]], f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:
1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu.Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''.
Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange.''Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur.Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.

Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Fra 1996,beitedyr og skogdrift.

===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===

''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til

''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.

''Kristen Andersen 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i [[Ambjørnrød]]. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i [[Trolldalen]]. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor [[Solstua]] (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===

''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn

''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård]]; de bodde i [[Sagrønningen]] (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på [[Ø. Høyjord]]; se bnr. r, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.

Mathilde (Tilla) Nøklegård.

''Kristian Abrahamsen ca. 1910—42''. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster ''Inga Bakke,'' g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn

''Harald Tveit 1953—74.'' F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moafeltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene ''Ragnar og Svein Tveit''; forpaktes av faren Harald Tveit.
I 1990 fradelte og solgte ''Ragnar og Svein Tveit''en skogteig på 128 mål , til [[Aranka Christiansen]]se bnr.1.
''Ragnar og Svein Tveit'' solgte i 1990 bnr.6 til ''Ruth Børresen og Erling Sem''.
''Ruth Børresen''f.1950 Sfj.Datter av Astri Bakkeland f.1915 i Våle d.2007 Sfj.og John H.Holtan f.1923 Tbg.d.1984 Sfj.
G.m Børre Børresen f.1947 Ulefoss d.1994.Ekts.oppl.3 barn.1.Thomas Børresen f.1971 Larvik g.m Kristin Vorvik Trondheim f.1970,
bosatt Sfj.2.Heidi Børresen f.1972 Larvik g.m Finn Ødegård f.1968 Sfj.bosatt Sfj.3.[[Linda Børresen]]f.1975, bosatt Bakkedammen Andebu.
''Erling Sem''f.1947 Sfj.Sønn av Ragnhild Pettersen f.1915 Larvik d.1991 Sfj.og Erling Sem f.1903 Sfj. d.1979 Sfj.G.m.Nina
Asbjørnsen f.1949 Sfj.Ektesk.oppl.2 barn.1.Henning Andre Sem f.1976 Sfj.bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f.1977 Sfj.bosatt Oslo.

Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.

'''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år glt.

'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.

==== Oppdatering 2013 ====

Bnr.6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.

Framhuset ble totalrenovert i 1991.Uthuset totalrenovert i 1992.Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.
Innlagt borrevann i 2005.

'''Besetning'''

Fra 1991-2003 hest.Fra 1996-2006 sauedrift.Fra 2006 hest på beite.

===Sagrønningen===

Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).

Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, ''Bredine Sofie Johansdtr''., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på [[Bakke]] (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen ''Ole''.

I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Ø. Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).

Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på [[Ø. Nøklegård]], d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).

I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».

===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger.

===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til

''Ivar Iversen 1861—80.'' F. 1823 i [[S. Slettingdalen]], d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i [[Nedre Ambjørnrød]] (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til

''Kristian Nilsen 1880—98''. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. [[Stålerød,]] f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til

''Kristian Kristoffersen 1898—1912''. F. 1864 på [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], styrmann og skipsfører, drev også som bygdeslakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra [[Skarsholt]], f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, [[V. Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearb. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli [[(Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård''. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til ''Jacob Holtan'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

Kristian Kristoffersen Nøklegård.

I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til fru ''Dagny Jespersen'', Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til ''Johan Skaug'' (personalia, se [[Ø. Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg i Høyjord]], bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til

''Ingvald Næss'' 1950—. Kom hit fra [[V. Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910, skogsarb., ug.

===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til ''Bjarne Hynne'', [[Tolsrød]]. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.

===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===

Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. I3(s.d.).

===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===

Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd leditsch jr. I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''

===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.

===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===

Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.

===Bruksnr. 16, Knausen (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.

===Bruksnr. 17, Snippen (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp''. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.

===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen f. 1958 Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende.Sønn av Grethe Emilie f.1923 og Knut Larsen f. 1919.Samb.m.Ragna Haugan f.1972 Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydal f.1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan f. 1951, bopel Haugan Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche f.2002, 2.Johanne Haugan Gebeche f.2007.

===Bruksnr. 19, Hauen (skyld 10 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'''', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.

===Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn.90===
Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''.''Hans Kristian Olsen'',solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'' f.1949 Holla komune, adjunkt.Sønn av Mosse og Hans Sommerud,Vestfossen.Gift m.Jorun Sommerud f.1947 ,fødested Rjukan.Datter av Erik og Anne Marie Grønskei,Gransherad.
3 barn. 1.Ingar Sommerud f.1974 Tbg.Bosted Flateby.2.Berit Sommerud f.1975 Tbg. G.m. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge.3. Åse Sommerud f. 1981 Tbg. g.m.Bjørn Salte.Bosted Sandnes.

===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' f. 1967, distriktsleder betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk.oppl. 2 barn. 1.Mathea Christiansen f.1998. 2.Einar Christiansen f.1999.

===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Hilde Askedal Christiansen'' f. 1972 Tønsberg. (Personalia, se bnr.1). Gift 1.gang ,med Jan Petter Knutzen f. 1970 Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn. 1.Michael Alexander Knutzen f. 1991 Tønsberg. 2.Joachim Kristoffer
Knutzen f. 1993 Tønsberg.
Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark.Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark.

===Bruksnr. 33,Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 til Tore Theodorsen.Solgt videre år 2004 til Anita Haugbjørg f.1966 i Lørenskog,-miljøarbeider.Bygde hus her.
3 barn. 1. Mats Haugbjørg f.1987 Tbg.Bosatt Andebu.2.Kim Haugbjørg Falleth f. 1900 Tbg.Bosatt Andebu ,-far Svein Erik Falleth.
3.Simen Haugbjørg Falleth f.1993 Tbg. Bosatt Andebu,-far Svein Erik Falleth.

==Husmenn==

''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til [[Ådnestua]], hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.

Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på [[Nøklegård-eie]]; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.

Damsrønningen var husm.plass under [[Ø. Nøklegård]] (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).

Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).

Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husm.plass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.

Østre Nøklegård

2013-05-01T16:48:23Z

RuthB: /* Sagrønningen */

''Kursiv tekst'''''56 Østre Nøklegård'''

'''Navnet''' uttales nø'kklegå'''l''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.

'''Bålag:'''
[[Ådne]], [[Bakke]], [[Ambjørnrød]], [[Tolsrød]], [[Nøklegård]], i gammel tid også [[Torp]].

'''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 4
| | 3
| | 7
| | 3
| | 1
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 5 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 6
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t, 4 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 3
| | 2
| | 5
| |
| | 3
| |
| |
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 t havre, 4 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 7
| | 2
| | 19
| |
| | 9
| |
| |
| | 104 skpd.
| | 1 ¼ t hvete, 1 ⅝ t bygg, 12 ½ t havre, 13 ½ t poteter
| | 5 à 6 6 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 6
| | 2
| | 15
| | 8
| | 7
| |
| |
| |
| | ¼ t hvete, 2 t bygg, 14 t havre, 13 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 3.
* 1888: 9.
* 1904: 9.
* 1950: 19.

'''Antall personer.'''
* 1711: 4.
* 1801: 11.
* 1845: 24.
* 1865: 2
* 1891: 27.

'''Andre opplysninger.'''
* 1661: Skog til smålast.
* 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage.
* 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.
* 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.
* 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.

== Sag og kvern. ==

I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».

Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.

Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.

== Seter ==

Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.

== Eiere ==

Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står ''Even Torp'' som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har ''Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad'' i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren ''Nils Evensen'' Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av ''Erik Amundsen'', som bodde her en kort tid; han flyttet til Ler-skall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester ''Just Schiøller'' ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til ''Ole Jensen'' fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.

== Brukere ==

Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar. Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' nok sønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små. En Anders bygsler så gården en kort tid, deretter følger

''Kristen Tollefssøn ca. 1685—1700.'' F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen Bråvoll (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.

''Jens Olsen 1707—21'' er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også Skarsholt.) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til Gusland (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen Bråvoll (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.

''Ole Jensen 1721—44.'' Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se Vestre Hotvedt, Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se Gusland. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

=== Bruk 1 ===

''Sivert Olsen 1744—86.'' F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i [[Gusland]]; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av [[Nedre Ambjørnrød]] (se d.g.). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn

''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. [[Sukke]] (søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på [[Tolsrød]], 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til Tolsrød (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,

''Nils Sivertsen 1798—1809''. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. [[Langebrekke]], f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen [[Sletholt]] mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.

''Guttorm Jakobsen 1811—21''. F. 1774 på M. [[Sønset]], d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.

''Nils Nilsen 1817—51''. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i [[Sagrønningen]]. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).

=== Bruk 2 ===

''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. [[Kjærås]], f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. [[Ådne]], f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i [[Nedre Ambjørnrød]]. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn

''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på [[Døvle]]. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. [[Skarsholt,]] f. 1779. Ingen barn. Kom siden til Skarsholt (se d.g., Bruk 2) og så til [[Ø. Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[V. Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til

''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[V. Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i [[Sagrønningen]], g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. [[Hallenstved]]t, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. [[Ø. Nøklegård]] (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. [[Sjue]], f. 1811; de ble husmannsfolk i [[Saga u. Ø. Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[V. Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen V. [[Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).

=== Bruksnr. 1 (kalles Nedistua, skyld 89 øre)===

''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til

''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[V. Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.

''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. [[N. Sønset]], f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.

''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød, bnr. 2).]] Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til

''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på [[Bjuerød]] og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene ''Johan og Rolf Christiansen''. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror

''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d.1994. Barn: Kjell Einar, f. 1946, g.m.Henny Askedal, ektesk. oppl.; forpakter nå gården. 2 barn: 1.Roger f. 1967 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972.(personalia se bnr. 32)
I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog ,fra bnr.6 Ragnar og Svein Tveit.Denne skogteigen,fikk bnr.30.
''Kjell Einar'' 1994—.

Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.

====Oppdatering 2012====
'''Besetning 1960-åra:''' 0 dyr.

Traktor ca.1965. Tresker 1980–85.

Fjøs gjort om til verksted i 1990.

===Bruksnr. 2 (kalles Bortistua, skyld 91 øre).===

''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i [[Granasne]], d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. [[Ådne]], f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror

''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912''. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på [[Hynne,]] d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i [[Dalen]]. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på [[Bråvoll]]; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. ''Nils Amundsen'' kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til

''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn

''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, se bnr. 19. Stålerød kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til

''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av

''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Gården drives nå av sønn ''Tor Anders Staffan Lindstrøm,'' f. 1956. ''Tor Anders Staffan Lindstrøm'',overtok gården ved arveoppgjør,-og hadde den frem til 1993.Da solgte han bnr.2 og 3,-til sin søster ''Hilde Lindstrøm''og ''Knut Hammer'' f.1963 i Horten.Pelebas/maskinfører.3 barn. 1.Tord Ingemann Lindstrøm Hammer f.1988 Tbg.bosatt Andebu. 2.Endre Olav Lindstrøm Hammer f.1990 Tbg. bosatt Andebu . 3.Iver Johan Lindstrøm Hammer f.1992 Tbg.bosatt Andebu.
År 2010, solgte ''Hilde Lindstrøm ''sin part i bnr.2og3 til ''Knut Hammer''.
Bnr.7 og 11 eies av ''Tor Anders Staffan Lindstrøm.''

Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grishus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.

Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.

Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle (en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se Ø. Hallenstvedt, bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken.

Det står ei stor eik som tuntre på gården.

Antikviteter: Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.

Besetning (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.

Oppdaterrt 2013.
Lagt nytt låvetak.Kledd om skjul og bryggerhus.
Besetning 2013 0 dyr.

===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===

Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).

Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til

''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på [[Ø. Gjermundrød]], d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i [[Ambjørnrød]], d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.

Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.

Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.

===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===

Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se [[Langevannstua]], [[Ø. Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til

''Nils Nilsen ca. 1863—96''. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på [[N. Sønset]], d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn

''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[N. Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til
''Mathias Larsen 1898—1904''.. Hadde tidligere vært i [[Øvre Heia]](V.Nøklegård), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på [[Bråvoll]], ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror

''Hans Kristian Mathisen 1918—37''. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, [[Tolsrød]], f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum (Nes, bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan i Høyjord]], bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas (Nes, bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', [[Tolsrød]], som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til

''Reidar Tolsrød 1939—70''. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, [[Ellefsrød]], f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen. 2. Berit Synnøve, f. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934 d.2002, bosatt Ramnes. 3 barn:
1. Magne f.1958 Ramnes d.2008 Oslo.2. Rainer Stange f.1964 Ramnes,bosatt Oslo,samboer med Per Olav Hagen Oslo. 3.Irene Stange f.1968 Ramnes g.m.Andrea Vargiu.Bosatt Sardinia Italia. Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna ''Magnar Tolsrød og Berit Stange''''.
Magnar Tolsrød solgte i 2000,sin halvdel til sin søster ''Berit Stange.''Hun solgte år 2000 1/4 av gården til sin sønn ''Rainer Stange.''Rainer Stange er Professor i landskapsarkitektur.Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.

Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. Avling: 800 kg korn, ca. 15 t poteter.
Fra 1996,beitedyr og skogdrift.

===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===

''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til

''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på [[Bakke]], d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.

''Kristen Andersen 1843—84.'' F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i [[Ambjørnrød]]. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i [[Trolldalen]]. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor [[Solstua]] (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).

Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.

===Bruksnr. 6 (kalles Nordistua, skyld mark 1,51)===

''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn

''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård]]; de bodde i [[Sagrønningen]] (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på [[Ø. Høyjord]]; se bnr. r, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen ''Kristian'', som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.

Mathilde (Tilla) Nøklegård.

''Kristian Abrahamsen ca. 1910—42''. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster ''Inga Bakke,'' g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn

''Harald Tveit 1953—74.'' F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g.m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moafeltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene ''Ragnar og Svein Tveit''; forpaktes av faren Harald Tveit.
I 1990 fradelte og solgte ''Ragnar og Svein Tveit''en skogteig på 128 mål , til [[Aranka Christiansen]]se bnr.1.
''Ragnar og Svein Tveit'' solgte i 1990 bnr.6 til ''Ruth Børresen og Erling Sem''.
''Ruth Børresen''f.1950 Sfj.Datter av Astri Bakkeland f.1915 i Våle d.2007 Sfj.og John H.Holtan f.1923 Tbg.d.1984 Sfj.
G.m Børre Børresen f.1947 Ulefoss d.1994.Ekts.oppl.3 barn.1.Thomas Børresen f.1971 Larvik g.m Kristin Vorvik Trondheim f.1970,
bosatt Sfj.2.Heidi Børresen f.1972 Larvik g.m Finn Ødegård f.1968 Sfj.bosatt Sfj.3.[[Linda Børresen]]f.1975, bosatt Bakkedammen Andebu.
''Erling Sem''f.1947 Sfj.Sønn av Ragnhild Pettersen f.1915 Larvik d.1991 Sfj.og Erling Sem f.1903 Sfj. d.1979 Sfj.G.m.Nina
Asbjørnsen f.1949 Sfj.Ektesk.oppl.2 barn.1.Henning Andre Sem f.1976 Sfj.bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f.1977 Sfj.bosatt Oslo.

Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.

'''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år glt.

'''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.

==== Oppdatering 2013 ====

Bnr.6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.

Framhuset ble totalrenovert i 1991.Uthuset totalrenovert i 1992.Gammel tømmerlåve revet,samt annen liten bygning.
Innlagt borrevann i 2005.

'''Besetning'''

Fra 1991-2003 hest.Fra 1996-2006 sauedrift.Fra 2006 hest på beite.

===Sagrønningen===

Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til [[Store Ambjørnrød]] og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i [[Ambjørnrød]] (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i [[Hvitstein-Rønningen]] og flyttet dit (se Hvitstein, bnr. 16, hvor alle personalia finnes).

Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, ''Bredine Sofie Johansdtr''., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på [[Bakke]] (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen ''Ole''.

I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Ø. Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).

Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på [[Ø. Nøklegård]], d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på [[Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).

I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».

===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===

Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger.

===Bruksnr. 8 (kalles Østistua, skyld 10 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til

''Ivar Iversen 1861—80.'' F. 1823 i [[S. Slettingdalen]], d. 1917 på [[Solvang]] i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se Sukke i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i [[Nedre Ambjørnrød]] (se Torp, bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til

''Kristian Nilsen 1880—98''. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. [[Stålerød,]] f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til

''Kristian Kristoffersen 1898—1912''. F. 1864 på [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]], styrmann og skipsfører, drev også som bygdeslakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra [[Skarsholt]], f. 1866 på [[Gulli]] (jfr. Askedal, [[V. Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearb. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli [[(Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. Ellefsrød (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård''. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til ''Jacob Holtan'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

Kristian Kristoffersen Nøklegård.

I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til fru ''Dagny Jespersen'', Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til ''Johan Skaug'' (personalia, se [[Ø. Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg i Høyjord]], bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til

''Ingvald Næss'' 1950—. Kom hit fra [[V. Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910, skogsarb., ug.

===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til ''Bjarne Hynne'', [[Tolsrød]]. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.

===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===

Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. I3(s.d.).

===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 senere følger.

===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===

Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).

===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===

Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd leditsch jr. I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.''

===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===

Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.

===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===

Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, ''Svein Kalleberg'' fra 1973. — Boligtomt.

===Bruksnr. 16, Knausen (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp'', Tønsberg. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.

===Bruksnr. 17, Snippen (skyld 1 øre).===

Utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til ''Edvard Skontorp''. I 1970 kjøpt av ''Torbjørg Hammer''. — Hyttetomt.

===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===

Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.
I 1995 kjøpt av Bent Adler Gebeche Larsen f. 1958 Stavanger/Tønsberg. Selvstendig næringsdrivende.Sønn av Grethe Emilie f.1923 og Knut Larsen f. 1919.Samb.m.Ragna Haugan f.1972 Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydal f.1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan f. 1951, bopel Haugan Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche f.2002, 2.Johanne Haugan Gebeche f.2007.

===Bruksnr. 19, Hauen (skyld 10 øre).===

Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til ''Henrik Stålerød'' (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen ''Gunnar Stålerød'', f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Eier 1964—77 var ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'''', deretter ''Torbjørn og Inger Hagen''. Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte.

===Bruksnr. 21, Fjellheim Nøklegårdsvn.90===
Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til ''Hans Kristian Olsen''.''Hans Kristian Olsen'',solgte i 1977 eiendommen til ''Trond Harald Sommerud'' f.1949 Holla komune, adjunkt.Sønn av Mosse og Hans Sommerud,Vestfossen.Gift m.Jorun Sommerud f.1947 ,fødested Rjukan.Datter av Erik og Anne Marie Grønskei,Gransherad.
3 barn. 1.Ingar Sommerud f.1974 Tbg.Bosted Flateby.2.Berit Sommerud f.1975 Tbg. G.m. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge.3. Åse Sommerud f. 1981 Tbg. g.m.Bjørn Salte.Bosted Sandnes.

===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Roger Christiansen'' f. 1967, distriktsleder betongstasjon. (Personalia,se bnr.1). Gift med Tale Haugan. Ektesk.oppl. 2 barn. 1.Mathea Christiansen f.1998. 2.Einar Christiansen f.1999.

===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===
Utskilt 1999 fra bnr. 1 til ''Hilde Askedal Christiansen'' f. 1972 Tønsberg. (Personalia, se bnr.1). Gift 1.gang ,med Jan Petter Knutzen f. 1970 Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn. 1.Michael Alexander Knutzen f. 1991 Tønsberg. 2.Joachim Kristoffer
Knutzen f. 1993 Tønsberg.
Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark.Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark.

===Bruksnr. 33,Nøklegårdsvn. 61===
Utskilt fra bnr. 1 til Tore Theodorsen.Solgt videre år 2004 til Anita Haugbjørg f.1966 i Lørenskog,-miljøarbeider.Bygde hus her.
3 barn. 1. Mats Haugbjørg f.1987 Tbg.Bosatt Andebu.2.Kim Haugbjørg Falleth f. 1900 Tbg.Bosatt Andebu ,-far Svein Erik Falleth.
3.Simen Haugbjørg Falleth f.1993 Tbg. Bosatt Andebu,-far Svein Erik Falleth.

==Husmenn==

''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på [[Tolsrød]], var senere en kort tid i [[Stein]] og kom til slutt til [[Ådnestua]], hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. ''Kristine Amundsdtr''., f. 1771 på [[Ellefsrød]], d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i [[Stein]], g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i [[Einarsrød]]. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt|V. Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.

Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på [[Nøklegård-eie]]; g.m. ''Kari Evensdtr''. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.

Damsrønningen var husm.plass under [[Ø. Nøklegård]] (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra [[Trevland]], f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. ''MarteSofie'' f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på [[Hallenstvedt]]. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. [[Ådne]], f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. ''Kristoffer'' fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).

Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under [[Torp]], bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).

Det er mulig at også [[Engerønningen]] i tidligere tid har vært husm.plass u. [[Ø. Nøklegård]], men vi har ingen sikre opplysninger om dette.