http://andebubygdebok.no/api.php?action=feedcontributions&feedformat=atom&user=Kristaga 2026-07-14T02:07:20Z Brukerbidrag MediaWiki 1.33.0 http://andebubygdebok.no/index.php?title=Vestre_Skorge&diff=19989 2026-07-04T00:41:03Z

<p>Kristaga: /* Bruksnr. 23, Burvall (3,6 mål) */</p> <hr /> <div>'''116. Vestre Skorge'''<br /> <br /> (Også kalt '''Nordre Skorge''')<br /> <br /> '''Navnet''' uttales ''skø'rrje''. Det skrives 1414 i Skorgo (Skorgho), 1587 Skorge, 1656 og 1723 Schorge, 1789 Skorge. Iflg. Rygh kommer det av gno. ''Skorga'', som antagelig er navnet på elva som går til Goksjø, og dette navnet igjen kan henge sammen med gno. ''skor'' «skar, revne i fjell». Elva bryter jo også her gjennom et skar og danner fossefall. — I to middelalderdiplomer nevnes et bruk, 1320 kalt Skogroffrud, 1445 Skorgrofsrud. Navnet kan ha sammenheng med gårdsnavnet Skorge, og bruket har i så fall antagelig ligget ved Skorgeelva. Dette bruket skyldte da 2 øresbol til St. Stefans hospital i Tønsberg. Senere hører vi ikke mer om det.<br /> <br /> '''Oldtidsminner'''. På Østre Skorge er funnet et velbevart pæreformet fiskesøkke av stein (se avbildning s. 7 i Kulturbindet), en skafthulløks av stein (beskadiget) og et økseblad av jern fra vikingetida. I Skuggen under Vestre Skorge er funnet en steinhammer fra steinalderen og en skafthulløks av stein, antagelig fra bronsealderen. Omtrent 50 m sørvest for husene på Vestre Skorge (bnr. 1) ligger en ganske lav haug, ca. 8 m i tverrmål, som muligens kan være gravhaug.<br /> <br /> '''Skorge før delingen'''. Ved flere heldige treff har vi for Skorge-grenda opplysninger helt fra katolsk tid. Av et diplom fra 1414 fremgår det at Peter Neridsson på Solberg i Sandar i slutten av 1300-tallet hadde eid 1 laup land i Skorge, og i 1414 har hans sønn Nerid Petersson en tvist med en Torgjuls Eivindsson om denne parten; Torgjuls hadde kjøpt den og ble ved dom pålagt å betale Nerid 16 mark. — Et diplom av 30. aug. 1656 (som vi kommer nærmere tilbake til nedenfor under Østre Skorge) gir opplysninger ca. 150 år bakover i tida, og vi hører at omkring 1500 bodde på Skorge en mann som hette Ole (Olluff). Han eide «både østre og vestre Schorge samt Leffserud, hvike 3 jorder hadde da alle vært under én eier, (og var) den østre gaard alleene bebygget —». Ole hadde 3 sønner, Lars (Lauritz), Anders og Steinulv.<br /> <br /> '''Gården deles''' Ved korsmesse høsten 1530, heter det, skiftet den eldste sønn Lars med sin annen bror Anders. (I virkeligheten må delingen ha foregått noe tidligere, for alt i 1528 oppføres både Lars og Anders som skattebønder i en skatteliste for Brunla). Lars skulle ha Østre Skorge og eie «fra østre Lofts-Laftet til tverrgarden», og Anders fikk Vestre Skorge, hvor han siden bodde. Senere fikk Steinulv, yngste broren, Lefsrød (1 markebol) som sin arvepart.<br /> Skogen ble dog først delt i 1671; til da hadde den vært sameie. Tilsvarende med fossene; om dem heter det i samme deledokument: «Og skal vestre og østre Skorges eiere og besiddere have hver sin foss som deres egne sauger og kverner nu står, men de andre fosser skal hver af dennem råde halvparten udi.»<br /> <br /> '''Bålag''': Som Østre Skorge (stort sett).<br /> <br /> '''Skylden.''' Vestre Skorge var som Østre Skorge fullgård med gammel skyld 4 huder. I matrikkelen av 1667 ble Vestre Skorge satt til tredingsgård med skyld 1 ½ skpd. tunge, men også her dukket de gamle skyldbetegnelsene snart opp igjen. 1838: 9 dlr. 3 ort 23 skilling. 1888: 19 mark 1 øre.<br /> <br /> Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Kleiven hadde særskilt skyld på 1 tylft huggenbord, Burvall på 4 skill, (herav da halvparten på Vestre Skorge).<br /> <br /> Vestre Skorge var fra 1690 og utover i det følgende århundre ''militært standkvarter''. Blant de offiserer som hadde denne gård som «assignert frigård» finner vi: 1701—10 fenrik Harboe, 1710—15 sekondløytnant Andreas Noord, 1716—20 sek. løytnant Lars Stabel, 1721—25 oberst Johan Fredrik Frølich.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd <br />  <br /> <br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1657 <br /> |1<br /> | |2<br /> | |13<br /> | |<br /> | |4<br /> | |2<br /> | |<br /> | |<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> |1<br /> | |2<br /> | |8<br /> | |5<br /> | |6<br /> | |<br /> | |40 &lt;br \&gt;(pluss 6 i Skuggen)<br /> | |10 t,  <br /> trær 4 t<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> |2<br /> | |2<br /> | |12<br /> | |<br /> | |8<br /> | |<br /> | |40<br /> | |½ t blandkorn, <br /> 10 t havre<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1803<br /> |5<br /> | |3<br /> | |9<br /> | |<br /> | |8 à 10<br /> | |<br /> | |<br /> | |13 ¾ t havre<br /> | |2 à 3<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> |5<br /> | |3<br /> | |7<br /> | |<br /> | |5<br /> | |<br /> | |<br /> | |½ t bygg,<br /> 7 t havre,<br /> 4 ½ t poteter<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> |5<br /> | |4<br /> | |21<br /> | |<br /> | |9<br /> | |<br /> | |228 <br />   skpd.<br /> | |1 t hvete,&lt;br \&gt;<br /> ⅜ t rug,&lt;br \&gt;<br /> 2 t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 11 ¼ havre,&lt;br \&gt;<br /> 10 ½ t poteter&lt;br \&gt;<br /> | |5 à 6 <br /> 8&lt;br \&gt;<br /> 6 à 8 &lt;br \&gt;<br /> 3 à 6&lt;br \&gt;<br /> 4 à 5&lt;br \&gt;<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> |5<br /> | |7<br /> | |17<br /> | |9<br /> | |13<br /> | |3<br /> | |<br /> | |2 t hvete,<br /> 1 t rug,&lt;br \&gt;<br /> 4 t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 13 ½ t havre,&lt;br \&gt;<br /> 14 t poteter,&lt;br \&gt;<br /> 1/16 t vikker&lt;br \&gt;<br /> | |<br /> |}<br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.'''<br /> * 1838: 5 <br /> *1888: 10 <br /> *1904: 14 <br /> *1950: 20<br /> <br /> '''Antall personer.''' <br /> *1711: 6 <br /> *1762 (over 12 år): 10 <br /> *1801: 21 <br /> *1845: 14 <br /> *1865: 35 <br /> *1891: 39<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> *1667: Granskog til noe sagtømmer og smålast. Ingen rydningsjord. Humlehage, som dog bør forbedres. En sag, og en kvern til husbehov.<br /> *1723: Skog til husbehov og kull.<br /> *1803: Jordsmonn hard leire med stein, blåleire i bunnen. Måtelig havn, skog bare til husbrenne og gjerdefang.<br /> *1820: Har bekkekvern.<br /> *1865: Aker og eng mest av god eller middels beskaffenhet. Skog til husbruk; dessuten kan av gran, furu og bok årlig selges sammenlagt for 104 spd. Brukene har andeler i et vannfall hvori dog ikke er årgangsvann.<br /> <br /> Vestre Skorge hadde både ''sag'' og en liten ''kvern''. Saga lå nedenfor Østre Skorges sag. I motsetning til den sistnevnte, som beholdt sine rettigheter, ble Vestre Skorges sag «redusert» ved sagreglementet av 1688, og kunne senere bare skjære «til husbehov»; dette ble dog utstrakt til også å gjelde naboers husbehov. Under en takst i 1753 opplyses at saga var råtnet ned 4 år tidligere, men eierne hadde nå fått bygd den opp igjen. I 1757 ble holdt en besiktelse av saga etter rekvisisjon av eierne. (Forretningen skulle ha vært holdt på Skorge, men «da der var en død mann i en så liten stue, at ingen plass var til overs, forføyet man seg til Øvre Holand».) Saga med tilbehør fantes å være i brukbar stand. Saga skar ikke bare tømmer fra Vestre Skorges egen skog til gårdens behov, men også naboene på Øvre og Nedre Holand, Lefsrød, Bjørndal, Sletholt, Hasås, Prestbyen, Gallis, Trevland og Trollsås leverte tømmer til skur her. Vestre Skorges eiere opplyste at de ville søke Hans Majestet om privilegium til å skjære tømmer fra gårdens skog i firkant til utskipning, noe som tidligere hadde vært forbudt på reduserte sager.<br /> <br /> I 1819 holdes påny besiktelse og skjønn på Vestre Skorge sag. Retten forefant nordenfor gårdens hus en 28 fot lang og 12 fot bred sagbygning, innrettet med en eneste grind og ett sagblad, beliggende i et lite vannfall som opptas og bortdemmes meget av den straks ovenfor til gården Østre Skorge beliggende gamle kvantumsag. Saga kan bare drives i flomtiden. Da sageiernes skoger er ubetydelige, og på grunn av sagas og vannfallets beskaffenhet, kan på denne sag årlig skjæres høyst 12 tylfter tømmer, heter det i beskrivelsen.<br /> <br /> Om selve ''skogen'' på Vestre Skorge heter det i den besiktelse Larvik-greven lot holde i 1747 at den dels er «Bierge Schoug», dels «Lægde Schoug»; treslagene er gran, osp og bok, og på åsene noe tollfuru, eik finnes ikke. Sagtømmer er der nok av til husbehov, og «de kand og hielpe deris Grender noget dermed». Også skog egnet til kullved finnes; det kan årligårs ytes slik ved til 30 lester kull. Av bokeved vil de kunne yte årlig «til Herskabets Tieneste» 6 favner, men «Veien falder dem for lang til Sandefjord der med, som er 1 ¼ Miil». Ved den ovenfor nevnte besiktelse ti år senere, i 1757 erklærte eierne at Vestre Skorges skog uten skade kunne utbringe sagtømmer til 6 à 800 bord årlig.<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> ==Eiere==<br /> <br /> Vestre Skorge var fra gammelt selveiergård og fortsatte som sådan hele 1600-tallet, selvom lodder i gården en tid ved arvedeling var spredt på mange hender. Også senere var oppsitterne mest selveiere, men noen av partene var tidvis eid og ble drevet som underbruk av bønder i nabolaget (Østre Skorge, Bjørndal). Se nærmere under Brukere.<br /> <br /> Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Disse var delvis kirkegods: Kleiven tilhørte lenge Andebu prestebord (1 tylft huggenbord), som også eide 4 skill. i Burvall (av dette da halvdelen på Vestre Skorge).<br /> <br /> == Brukere==<br /> <br /> Vi har ovenfor omtalt at Vestre Skorge ble utskilt ca. 1530 og at de første eiere var en gren av den opprinnelige Skorgeslekten. ''Anders Olssøn'' het han som ved delingen fikk Vestre Skorge. Vi kjenner også navnene på to av hans sønner, Are og Helge Anderssønner. Are må være død ca. 1587, for vi har i behold et originaldokument vedrørende skiftet etter ham, som ble holdt dette år. Forretningen ble ledet av Andebupresten Nils Jenssøn og 3 lagrettemenn. Det er bare løsøret vi hører om her. Arvingene, Helge og Ares enke Beritte (Berte) skiftet alt «det them til bytte var»: sølv, kobber, gryter, fe, får, svin og gjeter, dyner og sengklær, laken og duker, sag, kverner, kister, border, kar, tynner, høginde (dvs. hynder, puter), fat og tallerkener, hester etc. Vi hører lite om hva hver fikk; dog sees at Berte fikk to sider flesk, og Helges sønn skulle være på Bertes kost så lenge kornet ble tresket. Delingen av godset ble utsatt til senere.<br /> <br /> I 1593 heter oppsitteren ''Knut'', og han lever her helt til 1654. L. Berg mener navnet tyder på at mannen er av innflytterslekt, og at bokstavene K. H. i hans signet står for Knut Hanssøn. Med de nye opplysninger vi nå har fra det nettopp omtalte skifte, kan det vel tenkes at Knut er identisk med den sønn av Helge som der er nevnt, og at K. H. da står for Knut Helgessøn.<br /> <br /> I 1624 ser vi at Knut eier 2 ½ hud i gården (altså over halvparten). Knut eier dessuten 1 hud (halvdelen) i Vestre Gallis og 1 bpd. smør i Nau i Hedrum. Hans brorbarn, som han er formynder for, har 9 skinn i Nordre Hvål i Lardal. I 1636 har Knut solgt lodden i Gallis, men eier nå halve Sletholt og noe mer i Skorge. Parten i Nau avhender han en tid etter til byfogd Are Knutssøn i Tønsberg. At Knut stod seg godt, ser vi derav at han nevnes blant de «formuende og beste menn» som i 1639 betaler krigsskatt «til defensjon mot fiendtlig anfall i grensen ved Holstein». Av fremmede loddseiere i Vestre Skorge nevnes i 1640-åra og utover Lars Hanedalen (d. 1659). Knut døde i 1654 som en meget gammel mann; sønnen Hans var da allerede ca. 50 år. Datteren Mari var g. m. Torger Olssøn Bjørndal.<br /> <br /> Ved farens død hadde ''Hans Knutssøn'' alt hatt gården en tid. Deretter står Hans som eneoppsitter endel år, men 1664 ser vi at hans eldste sønn, ''Knut Hanssøn'', står som bruker sammen med ham til ca. 1687. Hans og Knut eier i denne tid i gården 2 huder og 7 skinn, (de senere år noe mer), altså godt over halvparten; de øvrige parthavere er stort sett fjernere arvinger. Mot slutten av århundret er ikke økonomien så god lenger på Vestre Skorge; gamle Hans hadde måttet låne 90 rdl. hos sogneprest Christianstad og pantsatt gården. Hans døde i 1691, ca. 85 år gl. Sønnen Knut, som hadde sitt siste gifte fra Sommerstad, hadde kort før farens død flyttet fra Skorge til Vestre Hotvedt i Andebu, hvor han snart overlot bruket til sønnen Ivar; Knut døde der i 1705, 65 år gl.<br /> <br /> Knut Hanssøn hadde 2 sønner og 4 døtre: 1. Hans, f. 1666, fikk bruk på Vestre Skorge, se ndfr. 2. Randi, f. 1668, g. m. Jakob Hanssøn på Østre Skorge. 3. Helga, f. 1670. 4. Ivar, f. 1673, overtok bruket på Vestre Hotvedt etter faren. 5. Barbro, f. 1676. 6. Kari, f. 1680.<br /> <br /> Allerede noen tid før gamle Hans Knutssøns død, fra 1688 av, finner vi Vestre Skorge delt i to bruk.<br /> <br /> === Bruk 1 ===<br /> <br /> ''Helge Mikkelssøn'' 1688—1701, f. 1660, d. 1701. Helge, som var fra Brekke, eide vel 2 huder i gården med bygsel over 3 huder ( ¾ ). Hans hustru Helga Hansdatter var fra Gokstad i Sandar (altså ikke datter av Knut Hanssøn som L. Berg mener), og søster av Anders Sletholts hustru Mari. Helga døde 1702. 8 barn: 1. Mette, f. 1685, g. m. Ole Åkesen Klavenes i Sandar. 2. Hans, f. 1687, kom til Fjære i Hedrum. 3. Brynnil, f. 1689, kom til Hvitstein. 4. Gunhild, f. 1692, g. m. Peder Hansen Ljøsterød. 5. Anders, f. 1693. 6. Kari, f. 1695, g. 1742 m. husmann Jan Jakobsen i Moholt under [[Skoli]] (s.d.). 7. Berte (Birgitte), f. 1695, g. m. Ole Evensen Mørk i Hedrum. 8. Signe, f. 1700. Da boet etter Helge og Helga ble oppgjort, sto det enda ute en betydelig gjeld, og netto var ikke mer enn ca. 5 rdl.<br /> <br /> ''Jakob Hanssøn'' (Østre Skorge), 1702—ca. 1718. F. 1662, d. 1737. Jakob var, som vi hørte tidligere, g. m. Knut Hanssøns datter Randi og fikk med henne gods i Vestre Skorge. I 1703 øker han dette ved å kjøpe 1 hud som Knut eide (denne var nå på Hotvedt); senere erverver Jakob mer ved å løse inn utarvinger, slik at han til sist, foruten halve Østre Skorge, eier over halvparten av Vestre Skorge, og driver det ene bruk der som underbruk under Østre Skorge. Knut Hanssøns sønn Hans Knutssøn kom til Markhagen (Skuggen), se ndfr. Se ellers om Jakob Hanssøn under [[Østre Skorge]].<br /> <br /> ''Hans Jakobsen'' ca. 1718—41, f. 1693, d. 1741, eldste sønn av Jakob Hanssøn. G. m. Gunhild Sørensdatter. Omkring 1718 må Jakob ha overlatt driften av dette bruket på Vestre Skorge til Hans. Og Hans trivdes riktig godt på Vestre Skorge, for i forbindelse med skiftet etter faren i 1738 overlater han sin førsteodelsrett til gården på Østre Skorge til broren Peder. Barn: 1. Kristoffer, f. 1724, d. 1739. 2. Randi, f. 1727, g. m. Hans Hansen Stub i Sandar. 3. Knut, f. 1732, d. 1771 på Steinsholt i Hedrum. 4. Mathias, f. 1734, d. 1747 på Kjøndal. Ved skiftet etter Hans var boet på netto ca. 104 rdl. Blant løsøret nevnes: Den Bibelske Visebok, salmebok, bibel og to andre bøker. I 1742 gifter enken Gunhild seg igjen med<br /> <br /> ''Nils Pedersen'' 1743—46. Vi vet ikke hvor Nils er fra. I årene 1743—44 står han som eier av vel 2 ½ hud i Vestre Skorge, men i 1745 selger han 1 hud til Jørgen Eriksen Østre Skorge (gården Vestre Skorges husebygninger dog unntatt). Nils og Gunhild fikk på Skorge datteren Kari, f. 1743. I 1746 selger han bortimot resten av sin eiendom i gården (1 ½ hud) til neste bruker, Knut Olsen, for 250 rdl. Nils flytter nå vekk, og vi finner ham senere på forskjellige steder i Hedrum, 1747 er han i Kjøndal under Rolighet, 1750 på Nordby, ca. 1753—58 er han gjestgiver på Stubberød, og sine siste år lever han på Steinsholt, hvor han døde 1763, 54 år gl. Hustruen Gunhild var død tidligere og Nils var gift på ny. Om stesønnen Knut Hansen, se ndfr.<br /> <br /> ''Knut Olsen'' 1746—48, var numedøling, fra Grønnebuseter, Svene i Flesberg. Han hadde visst vanskelig for å klare seg, for i 1748 selger han sine 1 ½ hud i gården til Ivar Iversen Bjørndal for 256 rdl., og i 1751 finner vi ham som husmann i Burvall.<br /> <br /> I årene 1749—53 finner vi nevnt hverken oppsittere eller selveiere på Vestre Skorge, og brukene har nok vært drevet som underbruk av de av eierne som bodde på nabogårdene (Jørgen Eriksen og Hans Hansen Østre Skorge, Ivar Iversen Bjørndal; husene følger Ivar Iversens part). I 1753 selger Jørgen Eriksen sin 1 hud til Peder Pedersen Øvre Holand for 124 rdl.<br /> <br /> Den 16. mai 1753 ble på tingstedet Stubberød avgitt en takseringserklæring vedrørende Vestre Skorge. To av eierne, Ivar Iversen Bjørndal og Peder Pedersen Holand, var til stede. Takseringen ble avgitt av Kristoffer Larsen Nedre Skjelland (fra Nedre Holand) og Hans Hansen Østre Skorge, som hadde vært med på besiktelser på gården både i 1749 og året før, 1752. De to menn erklærte at de for fire år siden hadde taksert «de brøstfeldige uthuse: søndre lade bare for 1 ½ rdl. og nordre lade for 2 ½ rdl. Frem- og fehus [dvs. fjøs] og annet ble ikke taksert da. Men i fjor høst befantes 1) ''våningshusenes'' vegger i god stand, men takene var så forråtnet at husene var ubeboelige. Nytt tak trengtes, samt sval og sytekning for en del. Våningshusene ble vurdert for 12 rdl. 2) De gamle ''lader'', inklusive en stall ved søndre lade, er vedlikeholdt slik at taksten fremdeles kan gjelde. 3) ''Fehuset'', som er brukbart, men brøstfeldig, 3 ½ rdl. 4) Husene på plassen ''«Burvallen»'' var for 4 år siden forråtnet og ubeboelige, men nu har Iver Bjørndalen og Peder Holands formann Jørgen Skorge for ca. 3 år siden oppbygget samme fra nytt forsåvidt veggene angår. 5) På den annen husmannsplass, ''«Schuggen»'', er husene i forsvarlig stand. 6) Vestre Skorges ''sag'' var for 4 år siden forråtnet, men siden Hans Hansen Østre Skorge eier ¼ og komparentene Ivar Bjørndal og Peder Holand ¾ , så har de tilfelles oppbygget samme på ny. 7) ''Gjerdene'' er i brukelig stand, når de bare årlig blir forbedret. 8) På åker og eng var det ingen forbedring siden Nils Pedersen Stubberød flyttet. Engen kan være i samme stand, men åkeren er slettere på grunn av gjødselmangel. 9) ''Skogen'' befinnes på grunn av trærs nedfellelse av vinden og den hugst som gårdens brukere, siden Nils Pedersens fraflyttelse, til måtelige kull at skattverge gården med, deri har hatt, nu i noe ringere stand enn den da var; dog har ingen av beboerne ved utilbørlig skogshugst deri vært noen årsak.» — Komparentene fikk et tingsvitne om ovenstående beskrevet.<br /> <br /> I de følgende par år foregår en livlig handel med lodder i Vestre Skorge. I 1754 selger Ivar Bjørndal sin part (1 ½ hud) til ''Peder Rasmussen Lefsrød'' og ''Kristoffer Larsen Skjelland'' med en halvdel på hver; disse to kjøper samme år hver 2 skinn av Hans Hansen Stub i Sandar (g. m. Randi, datter av tidligere bruker Hans Jakobsen). Likeledes i 1754 selger Peder Pedersen Holand 8 skinn til ''Kristen Larsen Gjerstad''. De to siste bor ikke på Skorge, men driver bruket som underbruk; vi ser nemlig at de må betale dobbelt skatt av denne grunn.<br /> <br /> I 1756 selger så de ovennevnte Peder Rasmussen, Kristoffer Larsen, Peder Pedersen og Kristen Larsen sine parter i Vestre Skorge, tils. vel 2 huder og 8 skinn for 403 rdl. til den nærmest odelsberettigede, ungkarl ''Knut Hansen Stubberød'', sønn av Hans Jakobsen, som hans stefar Nils Pedersen hadde avgitt pengemangelslysning for i 1754. Knut kan åpenbart heller ikke nå betale, for han selger samme dag alt dette gods, pluss sin egen lodd i Vestre Skorge (bortimot 4 skinn), tils. 3 huder, med bygsel og herlighet til ''Peder Pedersen Øvre Holand'' for 529 rdl.; samtidig selger han også sin odels- og løsningsrett.<br /> <br /> I 1757 foretar Peder Pedersen Holand og Ole Olsen Lefsrød et makeskifte, således at Peder overdrar til Ole sine 3 huder med bygsel i Vestre Skorge ( ¾ av hele gården) med underliggende sag (Peder forbeholder seg dog ¼ i saga på livstid), mens Ole overdrar til Peder sin gård Lefsrød (2 huder med bygsel). Da Lefsrød er ringere enn Vestre Skorge, får Peder et mellomlag på 160 rdl. Ole pantsetter samme dag sitt gods til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 190 rdl. Ole Olsen står nå som bruker i en årrekke.<br /> <br /> ''Ole Olsen 1757—83.'' F. på Lefsrød 1714. G. 1742 m. Mari Pedersdatter Bakke, f. ca. 1717. Ole selger 1758 1 hud i Vestre Skorge (uten hus) til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 220 rdl. Eierforholdet på Vestre Skorge ble da slik:<br /> <br /> Ole Olsen V. Skorge .......... 2 huder<br /> <br /> Jørgen Eriksen Ø. Skorge ..... 1 hud<br /> <br /> Hans Hansen Ø. Skorge ........ 1 hud.<br /> <br /> <br /> Fra 1758 og utover er da Bruk 1 delt i to parter, som igjen ble ytterligere oppdelt.<br /> <br /> '''BRUK 1 a.'''<br /> <br /> Ole Olsen eier og bruker da fra 1758 av den største part (2 huder, halve Vestre Skorge). I 1759 og 60 var Ole stevnet for retten av herskapet for påstått ulovlig hugst av boketrær, men ble frifunnet både i underretten og i overbirkeretten. Ole skulle også ha latt falle «undsigelsesord» mot skogridder Schrøder, og ble stevnet for retten for det også. Ole unnskyldte seg med at det var skjedd i drukkenskap, han ba om forlatelse og sa han ikke skulle gjøre det mere. Prokurator Kofoed svarte på vegne av Schrøder (som var tilstede) at «hand var satisfait [tilfreds] med den deprecation [bønn om nåde]» og frafalt saken. Barn: 1. Anne, f. på Bakke 1743, se ndfr. 2. Kari, f. 1751, d. 1798, ektet 1782 Kristen Nilsen Haslestad. 3. Ole, f. 1755, kom til [[Hundsrød]] i Høyjord (s.d.). 4. Oline, f. 1756, se ndfr. I 1783 blir denne parten også delt i to, idet Ole selger 1 hud til hver av to av sine svigersønner, Abraham Kristoffersen og Henrik Olsen, for tils. 800 rdl. Ole Olsen flyttet nå til Hundsrød i Høyjord, som hans sønn Ole hadde kjøpt. Gamle Ole døde der 1793, henved 80 år gl.; hustruen Mari døde 1794, 76 år gl.<br /> <br /> '''BRUK 1 a. a.'''<br /> <br /> ''Abraham Kristoffersen'' 1783—1811. Abraham var fra Skarsholt, sønn av Kristoffer Gulbransen. F. 1753, d. 1823. Ektet 1780 Ole Olsen Vestre Skorges datter Oline (visst dennes 3. ekteskap), f. 1756, d. 1818. Abraham hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, selger 1786 denne lodd til Hans Hansen Østre Skorge for 398 rdl., men kjøper 1793 5 skinn av Henrik Olsen, en annen svigersønn av Ole Olsen, for 298 rdl. Barn: 1. Ole, f. 1785. 2. Kristen, f. 1793. 3. Kristoffer, f. 1798. I 1811 overdrar Abraham for 400 spd. parten til sønnen ''Ole Abrahamsen'', som i 1821 utstedte oppholdskontrakt til faren. Ole var i 1816 blitt g. m. Dorte Katrine, datter av Anders Larsen Sletholt, og overtok i 1822 Sletholt, men beholdt også bruket på Vestre Skorge. Han eide i 1811 7 skinn og utvidet i 1828 sin lodd, idet han da kjøpte av Hans Hansen (III) Østre Skorge den nordre del av Bruk 2's inn- og utmark (4 ½ skinn) for 500 spd. Om Ole Abrahamsen, se ellers under [[Sletholt]] og videre under Vestre Skorge, bnr. 1 (Skuggen) og bnr. 7.<br /> <br /> '''BRUK 1 a. b.'''<br /> <br /> ''Henrik Olsen'' 1783—1810. F. på Lefsrød 1750, d. 1820, sønn av Ole Olsen (altså en annen Ole Olsen Lefsrød enn den som er nevnt ovenfor) og hustru Marte. Ektet 1774 ovenfor nevnte bruker Ole Olsens datter Anne, f. 1743, d. 1819. Henrik hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, og i 1790 kjøper han ytterligere ½ hud av Hans Hansen (II) Østre Skorges part i Vestre Skorge for 225 rdl., men selger 1793 5 skinn til Abraham Kristoffersen for 298 rdl. Barn: 1. Olene, f. 1774, d. 1793. 2. Ole, f. 1776, d. 1785. 3. Mari, f. 1780. 4. Hans, f. 1784, se ndfr. I 1810 overdrar Henrik bruket til sønnen Hans for 300 rdl. og opphold. Se videre Vestre Skorge, bnr. 7.<br /> <br /> '''BRUK 1 b.'''<br /> <br /> ''Jørgen Eriksen Østre Skorge'' (se om ham og de følgende brukere også under [[Østre Skorge]]) kjøpte parten (1 hud) av Ole Olsen i 1758. Jørgen døde alt året etter og bruket går i arv til sønnene Ivar Jørgensen og Erik Jørgensen. Men de var enda ikke myndige, og i de første årene var det nok moren Anne Iversdatter, formynderne (hennes brødre Ivar Iversen Holand og Lars Iversen Bjørndal) samt arvingenes stefar Helge Helgesen som førte tilsyn med bruket, og drev det som underbruk under Østre Skorge. Helge døde 1769 og hans mor Anne giftet seg igjen året etter. Jørgens to sønner tok nå over. Ingen av dem bodde imidlertid på Vestre Skorge, men det var ''Erik Jørgensen'' som særlig tok seg av bruket der og fortsatt drev det som underbruk under gården på Østre Skorge. Etter broren Ivars død i 1817 solgte Erik parten i Vestre Skorge (også gården på Østre Skorge) til ''Jakob Iversen'', sønn av Ivar Larsen Bjørndal. Denne solgte alt 1819 parten til sine brødre ''Hans Iversen'' og ''Anders Iversen'' for 700 spd., med en halvdel til hver. Hans (kom senere til Trevland) selger dog samme år sin halvpart videre til broren Anders, f. 1786, som nå har bruket helt til 1850, da han selger tilbake til broren Jakob. Anders Iversen døde 1851, 64 år gl.; ugift. Se videre bnr. 9.<br /> <br /> === Bruk 2 ===<br /> <br /> ''Hans Knutssøn'' ca. 1688—98. F. 1666, d. 1698. Bruket, som muligens har omfattet deler av det senere Skuggen, eides i Hans' brukertid av faren, Knut Hanssøn på Vestre Hotvedt. 2 barn nevnes, Randi, f. 1693, og Ingeborg, f. 1696. Ved skiftet etter Hans i 1699 viste boet en underbalanse på 60 rdl. Faren Knut solgte i 1703 parten til svigersønnen Jakob Hanssøn Østre Skorge, og utover i 1700-tallet eides bruket lenge av oppsittere på Østre Skorge eller på Vestre Skorges Bruk 1, og ble til tider drevet som underbruk under disse gårdene. Brukerrekken blir derfor ikke sammenhengende. I årene 1705—07 finner vi som oppsitter ''Ivar Brynnilssøn'', brorsønn av ovenfor nevnte eier på Bruk 1, Helge Mikkelssøn; Ivar overtok deretter farens gård på Åsrum. 1708—ca. 1720 finner vi som bruker ''Hans Torbjørnsen'' fra Nedre Holand, han hadde tidligere vært på Torrestad, deretter 1703—07 oppsitter på Nedre Holand og kom etter Skorge til Hvitstein; var g. m. Gunhild Trulsdatter Bjørnum. En del av tiden, ca. 1712—14, var eldste sønn ''Peder Hansen'' medbruker, han kom 1714 til Ljøsterød. I årene 1720—ca. 23 finner vi en annen sønn av Hans, ''Alf Hansen'', som deretter flyttet til Hvitstein; to andre sønner var Ivar Hansen Fevang og Truls Hansen Sti. I 1726 er bruket uttrykkelig nevnt som «ødestående». Også i de følgende år nevnes lange tider ingen oppsitter her, så bruket har da vært drevet som underbruk. ''Hans Hansen (I) Østre Skorge'' (se om ham også under [[Østre Skorge]]) står som eier og bruker fra 1743 til 1773, da han overdrar bruket (1 hud) for 285 rdl. til sønnen ''Peder Hansen'', f. 1751, g. 1784 m. Abelone Andersdatter Sti. De fikk på Skorge datteren Kirstine, f. 1786. I 1795 selger Peder bruket til broren ''Hans Hansen (II) Østre Skorge'' for 750 rdl. (legg merke til prisstigningen!) og kjøper gård på Berge. Denne Hans (se nærmere om ham under [[Østre Skorge]]) lar fra 1806 sønnen ''Hans Hansen (III)'' bli medeier og bruker og overdrar ham 1821 resten av bruket. Den sistnevnte Hans Hansen ektet 1819 Karen Kristine Hansdatter Kjærås, f. 1794, d. 1863. Han driver bruket på Skorge til 1828, da han deler gården (delingsforening 1/7 1828) og selger den ene del til broren Anders Hansen Østre Skorge (7 ½ skinn), den annen til Ole Abrahamsen Sletholt (4 ½ skinn) for tils. 1100 spd. og flytter til Søndre O i Vivestad, hvor han fikk en stor etterslekt (se nærmere om ham og hans barn i Ramnes bygdebok II, s. 860). Se videre under bnr. 1 og bnr. 2.<br /> <br /> == Bruksnumre==<br /> === '''Bruksnr. 1''', Skuggen. ===<br /> <br /> ''Ole Abrahamsen (Sletholt)'' 1811—45. Ole var sønn av Abraham Kristoffersen, (se om Ole også ovfr. under Bruk 1 a. a., under bnr. 7 og særlig under [[Sletholt]], som han eide og hvor han bodde fra 1822). Han hadde fra før 2 skinn i Vestre Skorge og fikk i 1811 kjøpt 5 skinn til av faren. I 1828, ved delingen av Hans Hansen (III)'s bruk på Vestre Skorge, kjøpte så Ole av Hans ytterligere 4 ½ skinn (de jord- og skogparter Ole kjøpte er nøye angitt i delingsforretningen av 1. juli 1828). Ole eide dermed 11 ½ skinn i Vestre Skorge, omfattende stort sett det som utgjør gården Skuggen i dag. I 1845 overdrar Ole bruket til sønnen<br /> <br /> ''Ole Olsen'' 1845—77. F. 1829, d. 1877. Ektet 1859 Elen Karine Nilsdatter Østre Flåtten, f. 1839. Barn: 1. Olduf (Oluf) Nikolai, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 2. Anton Edvald, f. 1862, d. 1941, ugift, kjøpte Tveitan-Heia; hjalp Olduf med gårdsdriften i Skuggen. 3. Ole Georgius, f. 1864, d. 1897 i [[Tveitan#Bruksnr._2.2C_Tveitan-Heia|Tveitan-Heia]] (se gnr. 126, bnr. 2). 4. Nils Kristian, f. 1867, d. 1960, sjømann, kom til Tveitan, ektet 1892 Mina Amalie Gulliksdatter Holand (Gjerstad), f. 1870, d. 1954; personalia, se [[Tveitan]], gnr. 126, bnr. 3. 5. Hanna Dorothea, f. 1870, d. 1952, g. m. Andreas Jensen Ås i Sem. 6. Elen Martine, f. 1874, g. 1901 m. Axel Kristiansen Holt i Andebu. En gutt døde som spebarn. I 1865 kjøpte Ole Olsen av Ivar Larsen Bjørndal en part av dennes bruk på Vestre Skorge (det senere bnr. 9) av skyld 2 ort 12 skill. Etter Oles død flyttet enken Elen Katrine til Sandar, hvor hun giftet seg igjen.<br /> [[Fil:116.001.002.jpg|mini|Olduf Olsen Skuggen.]]<br /> ''Olduf Nikolai Olsen'' 1878—1941. F. 1860, d. 1941. Olduf, som var ugift, drev gården sammen med sin bror Anton Edvald, som hadde en liten gård i Tveitan-Heia. I 1879 solgte Olduf en part (senere bnr. 4), omfattende Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål), til Abraham Olsen Sletholt; parten har siden fulgt Sletholt-gården. I 1882 ble Holmen (bnr. 6) utskilt og solgt til Søren Olsen Tveitan, og i 1887 solgte Olduf parten Enga (bnr. 5) til Martin Olsen. I 1911 kjøpte han Åsli (bnr. 16), av Anton Hansen. Ved sin død i 1941 etterlot Olduf tre søsken, Kristian Olsen Tveitan, Hanna Jensen og Martine Holt; de solgte i 1943 gården (omfattende bnr. 1 og 16) til Anders Tveitan, sønn av Kristian, for kr. 25 000.<br /> <br /> ''Anders Tveitan'' 1943—64. F. 1892, g. 2. gang 1941 m. Marta Marie Varløs fra Botne, f. 1907. Barn: Odd, f. 1941, verkstedeier, Sem. Mere om Anders, se under [[Sti]] (gnr. 108, bnr. 1). I 1948 ble utskilt en part, Klevenskog, bnr. 19, (s.d.). Anders Tveitan flyttet 1961 fra Skuggen til Hasle i Sandar, hvor han døde i 1974. Han solgte gården til Anders Døvle.<br /> <br /> ''Anders Døvle'' 1961 - 1964. F. 1902, d. 1967, g. 1928 med Dagrun Dalbo Endresen, Tjøme, 1908 - 1990. Barn: Reidun Døvle, f. 1929, g. m. Torbjørn Myhre. (A.Jorun. B. Bjørn. C. Terje). Anders Døvle fikk ikke konsesjon på gården så eiendommen ble kjøpt av sønnen Rolf.<br /> <br /> ''Rolf Døvle'' 1964—2015. F. 1944, d. 2016, lastebileier, g. m. Edith Beate Lill Pettersen, f. 1943 i Lofoten. Barn: 1. Roar, f. 1964, se ndfr. 2. Erik, f. 1966, g. m. Mariann Hisdal. (Barn: Merete f. 1997 og Lars Håkon f. 1999). Gården ble i 2015 solgt til sønnen<br /> <br /> ''Roar Døvle'' 2015–. F. 1964, samboer m. Liv Ragne Larsen. Barn: 1. Kim Roar f. 1989, d. 2011. 2. Ida Andrea f. 1993. <br /> <br /> Bnr. 1 og 16 har etter den opprinnelige bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 4,34. Ca. 100 mål innmark og ca. 400 mål skog, beliggende vest for gården. Bruket ble tidligere i lange tider drevet som underbruk under Vestre Skorge; det het opprinnelig Marke-hagen og ble til dels kalt «plass» eller «husmannsplass» (om husmenn i Skuggen, se ndfr.). Det opprinnelige tun lå ca. 300 m lenger mot syd-vest. Traet der heter nå «Gamle Skuggen.» Noe av den gamle bygningen er i behold, som del av det nye framhuset, som nå er helt modernisert. Uthus ble satt opp av Olduf Olsen ca. 1880, bryggerhus av samme ca. 1898. Vognskur. Har antagelig hatt kjone. Innlagt vann. Elektrisk motor 1948. Eget treskeverk.<br /> [[Fil:316.001.002.jpg|mini|250px|Skuggen og Bakke]]<br /> '''Marknavn:''' Røværen (slags skjote eller hull i bakken, som det går et sagn om), Gamle Skuggen, Hølmen, Damrønningen (går ned til elva ved den gamle Skuggedammen), Sulkæ; i utmarken: Oddeliæ, Dipelæne. Merker etter milebrenning.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 3—4 griser. '''Avling:''' Ca. 1500 kg hvete, ca. 3500 kg havre, 60—70 t poteter.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2017 ====<br /> Eiendommen omfatter bnr. 16 i tillegg til bnr. 1 og gnr. 64 med bnr. 5,12,13,14,15 og 16. Bruket utgjør ifølge NIBIO totalt 718 mål hvorav 59 mål dyrket mark, 647 mål skog innklusive Bakke`s 290 mål og 13 mål annet areal. For gårdskart over kun bnr. 1, se [[Medium:116.001.001.jpg| &quot;Skuggen&quot;]].<br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Sagbygning på 90 m2 satt opp i 1966, 250 m2 driftsbygning oppført i 1975 og ny garasje på 45 m2 i 1985. Våningshus påbygd 15 m2 i 1995. <br /> <br /> *'''Drift:''' Er forpaktet bort.<br /> <br /> *'''Div.''' 1946 var det opprettet kontrakt med daværende eier av Skuggen, Anders Tveitan om bygging av en skytterbane, som ble tatt i bruk i mai 1947. Den fikk 4 skiver og hadde hold på 100 m. Senere ble det utvidet med en 300 meters bane. Anlegget ble nedlagt i 1978.<br /> <br /> === '''Bruksnr. 2.''' ===<br /> <br /> ''Anders Hansen (Østre Skorge)'' 1828—59. Anders hadde, som før nevnt, i 1828 av sin bror Hans Hansen (III) kjøpt den ene del (7 ½ skinn) av Bruk 2 da dette ble delt det året (delingsforretning 1/7 1828). Fra før eide han 4 skinn, slik at han nå eier 11 ½ skinn i Vestre Skorge. Han låner samme år 500 spd. av prokurator Müller i Holmestrand. Personalia om Anders og hans familie, se under [[Østre Skorge]], bnr. 3. Anders overdrar 1859 bruket på Vestre Skorge til sønnen Hans og Oppistua Østre Skorge til sønnen Ole. Samtidig får Anders og hans hustru oppholdsbrev av sønnene.<br /> <br /> ''Hans Andersen'' 1859—92. F. 1832, d. 1892. Ektet 1881 Karen Dorthea Eriksdatter Rismyr, f. 1863. Barn: 1. Edvard, f. 1880, reiste til Amerika og ble værende i New York. 2. Hans Anton, f. 1882, overtok gården, se ndfr. 3. Ingvald, f. 1885, dro til Amerika. 4. Gunhild Marie, f. 1886, g. 1907 m. gbr. Kristian Samuelsen Tveitan (fra Rismyr). 5. Anna Olette, f. 1889, ugift. 6. Haakon (tvilling), f. 1892, sjømann, d. 1918 i New York. Etter Hans Andersens død satt enken ''Karen Dorthea'' noen år med gården. Hun giftet seg igjen i 1896 med Anton Olsen Svartsrød, som så overtar bruket.<br /> <br /> ''Anton Olsen'' 1896—1908. F. 1855 på Svartsrød, d. 1936 på Skorge. I 1899 utskilte han en part, bnr. 14 (Høymyra), av skyld 6 øre, som han solgte til Anton Eriksen Harabakken for kr. 220. Barn: 1. Kolbjørn, f. 1896, sjømann, bodde senere i Slettingdalen, d. 1923 i Le Havre. 2. Ragne Bertine, f. 1901, ble bosatt i Sverige. Anton Olsens hustru Karen Dorthea døde 1908. Samme år overdrar han gården til stesønnen (Hans) Anton Hansen for kr. 7400. Anton Olsen hadde senere en tid Ødegården under Søndre Slettingdalen.<br /> <br /> ''(Hans) Anton Hansen'' 1908—35. F. 1882, d. 1954, sønn av ovennevnte bruker Hans Andersen. I 1911 skilte han ut en part, bnr. 15 («Haslestad»), som han solgte til Anton Eriksen Harabakken. Samme år solgte han fra enda en liten part, bnr. 16 («Åsli») til Olduf Skuggen for kr. 250. Anton solgte 1935 gården til Jørgen Riis for kr. 12 000, men holdt av en tomt, bnr. 18 («Brettum»), hvor han bygde hus 1937. Ugift.<br /> <br /> ''Jørgen Eriksen Riis'' 1935—44. F. 1913 på Fossheim (Trevland), g. 1934 m. Marie Gulliksen, Nordre Sem i Sandar. Barn: 1. Åse, f. 1936. 1. Solveig f. 1940. 3. Berit, f. 1943. Jørgen Riis solgte 1944 til Arne Gaasholt for kr. 26 000 (derav for løsøre kr. 10 000). Riis flyttet til Sandar, hvor han er byggmester. Bopel Framnes, Sandefjord.<br /> [[Fil:116.002.002.jpg|mini|Vestre Skorge, bnr. 2 og 7, Tholf Berges gård.]]<br /> ''Arne Gaasholt'' 1944—54. F. 1916, sønn av Karl Gaasholt på Nedre Bjørndal. Ektet 1941 Margit Berge, datter av Edvard Berge. Barn: Astrid Helene, f. 1944, g. m. Tom H. Kristansen, f. 1944. Arne solgte 1954 til svogrene <br /> ''Ansgar'' og ''Tholf Berge'' 1954- 1970, for kr. 23 000. Arne har senere drevet landhandel på Prestbyen. <br /> I 1970 overtok ''Tholf Berge'' hele bruket og slo det sammen med gnr. 116, bnr. 7 (s.d.) som han også eier. Etter hans død overtok nevøen Erland Riis gården sammen med Kjersti Rismyhr.<br /> [[Fil:116.002.001.jpg|mini|250px|Vestre Skorge bnr. 2]]<br /> ''Erland'' og ''Kjersti R. Riis'' 1980 - . Erland, f. 1961, gårdbruker, sønn av Ove og Ragna Elfrida Riis, Fossheim Kodal, g. 1983 m. Kjersti Rismyhr Riis, f. 1962 i Sandefjord, datter av Birger Rismyhr, f. 1935, og Solveig Rismyhr, f. 1937 i Sandefjord. Barn: 1. Mari Riis, f. 1986 Kodal, førskolelærer, g. m. Kenneth Andersen, f. 1987, elektriker, bosted Kodal. 2. Vegard Riis, f. 1990 Kodal, tømrer, bosted Kodal. 3. Lisa Riis. f. 1996 Kodal, bosted Kodal.<br /> <br /> Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 4,23. Innmark ca. 50 mål, skog ca. 250 mål (hvorav det adskilte Brudalstykket ca. 50 mål). Frukttrær og bærbusker.<br /> Bygninger: Våningshus (bygd ca. 1840), uthus og skjulbygning. Hatt hestevandring. Sandtak.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Brettomjordet, Engæ, Setoæ, Sand, Gutteknatten, Brudælstykket, Skuggehågæn, Kleiveskauen, Kølæbånn.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, ungdyr, 2 griser, en del høner. '''Avling:''' Ca. 1000 kg hvete, ca. 2000 kg havre, 100 t poteter, 1,5 mål kålrot.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2017 ====<br /> Bruket utgjør ifølge NIBIO totalt 635 mål hvorav 126 mål dyrket mark, 498 mål skog og 11 mål annet areal.<br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Våninghuset revet og satt opp nytt i 1987. Vedskjul revet 1987.<br /> *'''Drift''' Fangdam anlagt i 2003. (Bnr. 7 er innlemmet i bnr. 2).<br /> <br /> === Bruksnr. 3 (skyld 10 øre)===<br /> <br /> Må være utskilt fra bnr. 2, antagelig i 1850-åra. I 1865 har ''Ivar Larsen Bjørndal'' parten og driver den som underbruk. I 1891 finner vi ''Ole Olsen'' her, sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge; han kommer senere til Enga (bnr. 5). I 1901 kjøper ''Gustav Skorge'' dette bruket (sammen med bnr. 9), som senere gikk over til Gustavs enke, deretter til hans datter og svigersønn (se under [[Østre Skorge]]). Utgjør ifølge NIBIO 110 mål, hvorav ca. 100 mål dyrkbart.<br /> <br /> ''Hanna Skorge'' 1942 - 1985.<br /> <br /> ''Karin Ida Rismyhr'' 1985 - 1986.<br /> <br /> ''Gunnar Rismyhr'' 1986 - .<br /> <br /> === Bruksnr. 4 (skyld 89 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til ''Abraham Olsen'' Sletholt. Omfatter Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål) og har siden fulgt Sletholt-gården.<br /> <br /> ''Inger Sverstad Mathisen'' 1968 - 1978.<br /> <br /> ''Ole Knutsøn Mathisen'' 1978 - .<br /> <br /> === Bruksnr. 5, Enga (skyld 13 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1887 og solgt til ''Martin Olsen'' (sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Ø. Skorge), f. 1855. Da Martin senere reiste til Amerika, drev broren ''Ole Olsen'', f. 1860, bruket for ham. Etter Martins død overtok Ole småbruket og hadde det til sin død 1936. Fra 1938 eides bruket av <br /> <br /> ''Einar Tveitan'' 1938–71, f. 1910, d. 1973 (ved traktorulykke), veivokter, sønn av Julius Hansen Tveitan. G. 1934 m. Jenny Elise Skarsholt, f. 1909, d. 2004, datter av Johan G. Skarsholt (Vinterrønningen). Barn: 1. Ragnar, f. 1934, se ndfr. 2. Gunbjørn, f. 1937, se bnr. 12. I 1971 solgte Einar bruket til sønnen <br /> <br /> ''Ragnar Tveitan'' 1971–92, f. 1934, d. 2012, g. m. Reidun Feen, Stokke, f. 1939, d. 2021. Barn: 1. Elisabeth f. 1964, g. m. Jostein Aasen (barn Martine f. 1994, Henriette f. 1996 og Camilla f. 2002). 2. Thor Ragnar f. 1966, se ndfr. 3. Anita f. 1969. Eiendommen solgt til sønnen<br /> [[Fil:316.005.003 Vestre Skorge Enga.jpg|200px|thumb|Gnr. 216, bnr. 5 Enga fra NIBIO]]<br /> ''Thor Ragnar Skorge'' 1992–2006. F. 1966. Barn: 1. Christopher Skorge f. 1987. Eiendommen solgt til<br /> <br /> ''Bent Gunnerød'' og ''Jonny Georg Carlsen'' 2006–13. Begge f. 1979. de solgte til<br /> <br /> ''Geir Hermund Moen'' 2013–17. Han selger til<br /> <br /> ''Rolf Hageland'' 2017–. F. 1956.<br /> <br /> Bruket, som ligger på den vestre sida av Skorge-elva mellom Burvall og Slettingdalen, er på 10 mål innmark, 105 mål skog. Våningshus og uthus bygd 1890, bryggerhuset noe eldre. <br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 1 ku, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høner. I delet mellom Enga og Slettingdalen lå det før utskillelsen et hus uten jord til. Der bodde ''Jakob Kristoffersen'', f. 1844 i Tronka (Trollsås). Sønnen Nils Jakobsen kjøpte 1882 Ødegården u. Søndre Slettingdalen, gnr. 62, bnr. 2.<br /> <br /> ====Oppdatering 2022====<br /> * '''Drift:''' Bnr. 5 utgjør i 2017 ifølge NIBIO 45 mål hvorav 34 mål skog. Nå utgjør dette bnr. sammen med bnr. 11 (Burvall), 21 og 28 ett bnr. 5. Dette nye bruket har nå 100 da skog og 10 da jord.<br /> <br /> === Bruksnr. 6, Holmen (skyld 7 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1882 fra bnr. 1 og solgt til bøkker ''Søren Olsen'' Tveitan, f. 1849, d. 1884, g. m. Bredine Johansdatter, f. 1852, d. 1931. Det fortelles at han og kona dro helt til Larvik med kjelke om vinteren og solgte baljer og holker og så hjem igjen samme dagen. Søren druknet i Ønnedammen under fløting. Søren og Bredine hadde disse barna sammen: 1. Oskar Bernhard, f. 1875, d. 1953, ishavsfarer og skoghugger, overtok senere bruket. 2. Johan Edvard, f. 1877, d. 1960, tok overkonstabeleksamen, skoghugger. 3. Anna Kristine, f. 1879. 4. Marie, f. 1883, d. 1944.<br /> <br /> Enken giftet seg igjen med ''Johan Thorsen'', f. 1851 i Svindalen. Deres barn: 1. Thora Sofie, f. 1889, d. 1980. 2. Sigurd, f. 1893, d. 1965. Johan solgte i 1901 for kr. 1300 til stesønnen Oskar. Johan og Bredine kom til Nordre Sem i Sandar.<br /> <br /> ''Oskar Sørensen'' 1901–17 . Oskar ektet 1917 Lena Sofie Larsdatter fra Skarsholt, f. 1877, d. 1957. Barn: 1. Sigurd, f. 1902, d. 1981. 2. Signe (tvilling), f. 1905, d. 1940. 3. Borghild, f. 1905 d. 1970. 4. Lars, f. 1911, d. 1978. Oskar flyttet 1913 til Burvall, og i 1917 ble Holmen kjøpt for kr. 2400 av <br /> <br /> ''Ingvald Anton Iversen'' Skarsholt 1971–42, f. 1872, d. 1942, ugift. Ingvald var sjømann; ved en ulykke ute hadde han fått knust armen så den måtte amputeres. Han reparerte bygningene i Holmen. Dødsboet overdro samme år bruket til Ingvalds halvbrorsønn <br /> <br /> ''Ivar Iversen'' 1942–50 for kr. 5000; denne solgte 1950 videre til <br /> <br /> ''Erling Thorsen'' 1950–53, som i 1953 solgte til <br /> <br /> ''Oddvar Klingen'' for kr. 10 000. Denne overdro bruket samme år for kr. 12 000 til <br /> <br /> ''Martha Natvig Pedersen'' 1953–58, og hun solgte i 1958 for kr. 8500 til <br /> <br /> ''Lily Wardenær'' 1958–67. Så solgt til <br /> <br /> ''Christian Fredrik Fjellangen'' 1967–69 og til <br /> <br /> ''Randi Wike'' 1969–83. <br /> <br /> I 1983 kjøpte ''Gunnbjørn Tveitan'' bnr. 6. og la det inn under bnr. 12 som har eide fra før, og der han bor.<br /> <br /> Holmen omfattet 9 à 10 da.<br /> <br /> === Bruksnr. 7. (skyld mark 4,64)===<br /> <br /> Henrik Olsen overdro, som vi hørte (se Bruk 1 a. b) i 1810 gården til sønnen<br /> <br /> ''Hans Henriksen'' 1810—37(—40). F. 1784, d. 1840. Ektet 1813 enken Randi Jakobsdatter (hun hadde tidligere vært g. m. Peder Mikkelsen Holand), f. på Gallis 1783, d. 1873 på Bergan i Skjee. Barn med Randi: 1. Anne Pernille, f. 1813, d. 5 år gl. 2. Helene Marie, f. 1816, ektet 1836 neste bruker Hans Olsen, se ndfr. I 1837 deler Hans Henriksen gården (husbygningene m. v. blir dog fortsatt felles) med svigersønnen og overdrar ham 6 skinn i den for 300 spd.<br /> <br /> ''Hans Olsen'' 1837 (—41) — 44. F. ca. 1800 på Presterød i Slagen. Kjøpte 1841 av svigermoren den annen halvdel av bruket, som da nå igjen blir forenet, for 270 spd. og opphold. Allerede 1844 selger han gården (begge parter) til Johan Abrahamsen Hellenessetra (Heia) for 1300 spd. og flytter til Nordre Berg i Sem, hvor han døde 1846. Enken Helene Marie døde 1848 på Bruserød i Slagen.<br /> <br /> ''Johan Abrahamsen'' (Hellenessetra) 1844—46. Ole Abrahamsen Sletholt gjorde imidlertid krav på gården som odelsberettiget; dette ble tatt til følge, og Johan måtte i 1846 overdra gården til Ole for løsningssummen 1276 spd. Taksasjonsforretninger ble holdt 2/7 og 28/7 1846.<br /> <br /> ''Ole Abrahamsen'' (Sletholt) 1846—53. (Om Ole, se ellers [[Sletholt]] og [[Vestre_Skorge#Bruksnr._1.2C_Skuggen.|Skuggen]].) Ole overdro 1853 gården til sin yngste sønn Anders med forbehold av bruksrett til ¼ av den for seg og sin hustru.<br /> <br /> ''Anders Olsen'' 1853—77. F. 1832, d. 1878. Ektet 1855 Karen Marie Gulliksdatter, f. 1835 på Gjelstad i Skjee, d. 1892. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1855, ektet 1876 gbr. Kristian Kristiansen Trevland. 2. Karl Anton, f. 1857, se ndfr. 3. Trine Dorthea, f. 1860, se ndfr. 4. Ole, f. 1862, se ndfr. 5. Athilde, f. 1865, g. 1888 med Anton Gulliksen Lefsrød, de kom til [[Liverød]] (s.d.). 6. Hella, f. 1867, g. 1890 m. Anton Eriksen Liverød, se ndfr., bnr. 8. 7. Klara Alise, f. 1870, kom til Elgesem i Sandar, var i sine siste år på Breidablikk, ugift. 8. Hanna Lovise, f. 1873, d. 1909; ugift. 9. Anton Ninius, f. 1875, se ndfr. Anders hadde også en tid et bruk på [[Trevland]] (se gnr. 106, bnr. 2). I 1877 skjøtet Anders Olsen gården (og Trevland-bruket) over til sine to sønner<br /> <br /> ''Karl Anton'' og ''Ole Andersen'' 1877—82. Karl Anton flyttet 1886 til Tjølling og kom senere til Sandefjord, hvor han fikk familie. Om Ole, se ndfr. De solgte bruket 1882 til<br /> <br /> ''Nils Johannessen'' (Ljøsterød) 1882—83. Nils skiller 1882 ut en part, bnr. 8, som han selger til Abraham Larsen, opprinnelig fra Gjerstad. Karl Antons og Oles søster Trine Dorthea tok gården igjen på odel, og Nils solgte da til henne i 1883 for kr. 9300.<br /> <br /> ''Trine Dorthea Andersdatter'' 1883—86. Kom senere til Elgesem i Sandar, senere Breidablikk; ugift. Trine solgte 1886 videre for kr. 7032 til broren<br /> <br /> ''Ole Andersen'' 1886—ca. 1900. Ole drev gården sammen med broren Ninius. Var også en tid styrmann. Ole skilte 1888 ut en part, bnr. 12, Rønningen, som han solgte til Aron Nilsen Dalene (skjøte 1892) for kr. 1400. Ole flyttet ca. 1900 til Unnerstvedt i Stokke, og gården gikk da over til broren<br /> <br /> ''Ninius Andersen'' ca. 1900—27. G. m. 1) Konstanse Løkje (søster av Karl Løkje), 2) Gjertrud Lunden. Ninius døde på Gråbak under Hvataker i Sandar. Gården ble i 1927 ved auksjonsskjøte solgt til<br /> <br /> ''Anton Eriksen'' Skorge 1927—31. Hans personalia, se bnr. 8. Anton døde 1931, og gården ble overtatt av enken<br /> <br /> ''Hella Andersdatter'' 1931— 35, som i 1935 selger for kr. 15 000 til<br /> <br /> ''Erik Dalen'' 1935—40, f. 1895, sønn av Karl Eriksen Dalen (Svartsrød). G. m. Anna Thorød. Dalen solgte 1940 for kr. 30 000 til<br /> <br /> ''Einar Klavenes'' 1940—66. F. 1890 i Sandar, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. I 1966 ble gården solgt til<br /> <br /> ''Tholf Berge'' 1966-80. F. 1925, ugift. Han eier også gnr. 116, bnr. 2 (s.d.), og fra 1970 er de to bruk slått sammen.<br /> <br /> ''Erland Riis'' 1980 - f. 1961, g. m. Kjersti Rismyhr, f. 1962 Barn: 1. Mari 1986. 2. Vegard 1990. 3. Lisa 1996.<br /> <br /> Bnr. 7 har en matrikkelskyld på mark 4,64. Ca. 90 mål innmark og ca. 300 mål skog. Vestre delen av framhuset ble flyttet fra den gamle tomten som lå lenger nord, og bygd på senere. Uthus satt opp av Erik Dalen. Hovedbygningen revet 1975.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Gutteknatten, Setoæ, Skauvennæ.<br /> <br /> === Bruksnr. 8, 13, 14 og 15, (skyld mark 1,55) - Harabakken. ===<br /> <br /> Noen mener at navnet på bruket opprinnelig var Hardebakken, fordi bakken var hard og tung å kjøre opp. Men uttalen idag er tydelig Harræbakken, samme uttale som i dyrenavnet harræ (hare).<br /> <br /> En svenske som het Erik og tidligere hadde vært i søndre Gallis-Lia, kjøpte ca. 1875 en tomt på ca. 1,5 mål av Anders Olsen. Erik var urmaker. Anders ville nødig selge, og prisen ble så høy som 80 spd. Aron Dalene satte opp murene, og Erik fikk tømret så høyt som opp til vinduene, da strakk ikke pengene til lenger. Han flyttet til Hasås og døde der kort etter. Ved skylddeling 1882 ble en liten part, bnr. 8, formelt utskilt fra bnr. 7 med en skyld av 2 øre og av Nils Ljøsterød solgt til<br /> <br /> ''Abraham Larsen'' (Gjerstad) 1882—95. F. 1812, d. 1896. Sønn av Lars Eriksen Gjerstad og Marte Andersdatter; ugift. Abraham drev og handlet mye med gårder, og det fortelles at en Larviksmann som hadde bedratt ham, angret på det og hjalp ham med penger til å få fullført bygget. Det losjerte to eldre kvinner hos Abraham, en enke, Dorthea, som senere kom til Fjære, og en Helvig fra Tveitan, som siden flyttet til Karl Sørensen Brudal. Det fortelles at Ivar Larsen Bjørndal ga bort vedskogen i Kleiveskogen for at Abraham skulle ha ved til dem som bodde hos ham. Abraham byttet bort vedskogen til Mathias Gallis i en frakk. Det ble Ivar Bjørndal svært bitter over. Abraham solgte i 1895 den lille eiendommen for kr. 500 til<br /> <br /> ''Anton Eriksen'' 1895—1931. F. 1859 på Liverød, d. 1931; sønn av Erik Liverød, fra Haugen i Hvarnes. Var først sjømann. Ektet 1890 Hella Andersdatter Vestre Skorge, f. 1867, d. 1957, datter av Anders Olsen. Anton la inntil betydelige parter fra naboeiendommene. Han kjøpte således 1894 av Ivar Larsen Bjørndal det meste av jorda på dennes gård på Skorge (bnr. 9), samt noe skog, for kr. 1350 (skyld 1,21 mark); dette er det senere bnr. 13. Av Anton Olsen på bnr. 2 kjøpte han 1899 en part (Høymyra) av skyld 6 øre for kr. 220 (bnr. 14), og i 1911 av daværende eier på bnr. 2, Anton Hansen, en part av skyld 26 øre («Haslestad», bnr. 15). Barn: 1. Kaja Marie, f. 1890, d. 1955, g. m. tømrer Olav Barstad; bopel Skjerverønningen, Nøtterøy. 2. Magnhild Sofie, f. 1893, d. 1980, g. m. Kristian Strand i Sandar og flyttet dit 3. Einar, f. 1894, bodde i Ramnes, d. 1975. 4. Anders, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 5. Asbjørn, f. 1900, d. 1977, kom til Sandar, g. der. 6. Hilda, f. 1904, d. 1968; g. Leifsen, bopel Tønsberg. 7. Olav, f. 1907, d. 1990, ugift, bor i Harabakken. 8. Dagny, f. 1909, d. 2006, kom til Asker og ble gift der med Gudmund Herland. Etter Antons død fikk enken meddelt uskiftebevilling.<br /> <br /> ''Hella Eriksen'' 1931—57. Ved skiftet etter henne ble gården (bnr. 8, 13, 14 og 15) overdratt for kr. 17 100 til sønnen<br /> <br /> ''Anders Eriksen'' 1958—69. F. 1897, d. 1969, g. m. Martha Amalie Andreassen, Sandefjord, f. 1901, d. 1988. Barn: 1. Ingrid Synøve, f. 1930, bor i Sverige. 2. Arnfinn, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 3. Gunnar, f. 1936, sjåfør, g. m. Bjørg Astri Andresen, Hovland; bopel Nøtterøy. 4. Harald, f. 1937, overstyrmann, g. m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940; d. 2016, bopel [[Berg]] bnr. 2 i Andebu. 5. Arne, f. 1940, styrmann, g. og bor på Nøtterøy. I tillegg hadde Anders sammen med Anette Marie Karlsdatter dattera Mary Kristine f. 1919, d. 1999, g. m. Trygve Edland. — I 1971 overdro enken ''Martha Eriksen'' gården til barna, og i 1977 ble den overtatt av eldste sønn<br /> <br /> ''Arnfinn Skorge'' 1977—83. F. 1933, styrmann, g. m. Elisabeth Mathisen, Sandar; bopel Slagen.<br /> <br /> ''Gudrun Elisabeth Mathisen'' 1983–85. F. 1939, d. 2024. Hun skiller ut gårdstunet i 1985 til bruksnummer 25 (se denne) og selger resten til<br /> <br /> ''Kjell Jacobsen'' 1985–96. Personalia se Vestre Gallis bnr. 6 Gallis-lia. Han solgte til sønnen<br /> <br /> ''Magnar Jacobsen'' 1996–2012. Personalia se Vestre Gallis bnr. 6 Gallis-lia. Han solgte til sønnen<br /> <br /> ''Øyvind Jacobsen'' 2012–. Personalia se [[Vestre Gallis]] bnr. 6 Gallis-lia.<br /> <br /> Bnr. 8, 13, 14 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,55. Ca. 25 mål innmark og ca. 50 mål skog. Anton Eriksen bygde på framhuset, ca. 1895 satte han opp uthus, og han bygde også bryggerhus. Skjulet er brent ned. På eiendommen har det ligget et hus som Bredine Haugen Kjærås eide. Hun hadde leiekontrakt på tomta for 60 kr. på livstid. Huset, som tidligere sto ved Prestbyen-skolen, hadde hun kjøpt av Nils Setra for kr. 200 og flyttet det hit. Inger Marie Setra bodde hos henne. Etter Bredines død ble huset solgt og står nå som bryggerhus på Berge.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og ungdyr. '''Avling:''' 460 kg hvete, 800 kg havre.<br /> <br /> Eiendommene utgjør i 2017 ifølge NIBIO 94,2 mål hvorav ca. 60 mål skog.<br /> <br /> === Bruksnr. 9 (skyld mark 1,70)===<br /> <br /> ''Anders Iversen'', sønn av Ivar Larsen Bjørndal, hadde som før nevnt (se Bruk 1 b) hatt denne gården siden 1819. Han solgte 1850 til broren ''Jakob Iversen'' på Østre Skorge, som hadde gården i fire år, til 1854, da han solgte til brorsønnen ''Hans Larsen'', f. 1830, som også bare var eier i fire år, fra 1854 til 1858, og så selger til sin bror ''Ivar Larsen Bjørndal'' 1858—1900. Ivar brukte gården som underbruk under sin gård Øvre Bjørndal. Han utskilte 1865 bnr. 10 (Dalene), 1888 bnr. 11 (Burvall) og 1894 en betydelig del av gården, bnr. 13 (Harabakken), som han solgte til Anton Eriksen for kr. 1350. Ivar ervervet ca. 1857 bnr. 3, som var utskilt fra bnr. 2 og senere har fulgt eierne av bnr. 9. De to bruk (3 og 9) ble av Ivar Larsens dødsbo i 1901 solgt til ''Gustav Skorge'' for kr. 2800; ved hans død i 1942 gikk de over til enken ''Hanna'' og senere til Gustavs datter ''Karin'' (se Østre Skorge, bnr. 1).<br /> <br /> ''Karin Ida Rismyhr'' 1985 - 1986.<br /> <br /> ''Gunnar Rismyhr'' 1986 - .<br /> <br /> Eiendommen utgjør i 2017 ifølge NIBIO 110 mål, hvorav ca. 100 mål jord.<br /> <br /> === Bruksnr. 10, Dalene (skyld 8 øre)===<br /> <br /> Huset skal være flyttet fra Sletholtskogen og satt opp av ''Kjetil Kristoffersen Klopprønningen''. Kjetil flyttet visst til Holmene i Vestre Kodal. Det er kølabånn på tomta, og det fortelles at det var ei «kjøyte» der, et hus av jord og granbar til å krype inn i under milebrenningen. ''Olaves Klopprønningen'', som var bygdevekter, bodde her en tid. Han var f. i Hedrum 1818, d. på Tveitan 1892.<br /> <br /> Parten er utskilt fra bnr. 9 i 1865, da Ivar Larsen Bjørndal skjøtet den til ''Aron Nilsen''. Aron var f. 1834 i Sverige, d. 1919; g. m. Anne Sofie Hansdatter, f. 1829 i Sandefjord, d. 1918. Barn: 1. Karen Helene, f. 1856, overtok bruket, se ndfr. 2. Hanna Lovise, f. 1862. 3. Anton Severin, f. 1865, kom til Rønningen (se bnr. 12). 4. Nils Ingvald, f. 1868. 5. Johan Edvard, f. 1871. Aron overdro Dalene i 1911 for kr. 2000 til datteren<br /> <br /> ''Karen Helene Dalene'' 1911—37. F. 1856, d. 1942; ugift. Hun solgte i 1937 for kr. 1200 til fru ''Othilie Bjelke'' (d. 1972), som i 1959 overdro parten for kr. 1200 til sin datter <br /> <br /> ''Astrid Marie Bjelke Jørgensen'' 1959 - 1976.<br /> <br /> ''Olav Jørgensen'' 1976 - 1982.<br /> <br /> ''Eva og Bjarne Andersen'' 1982 - . <br /> <br /> Dalene er på ca. 5 mål innmark.<br /> <br /> === Bruksnr. 11, Burvall (skyld 40 øre)===<br /> <br /> Burvall, hvor det tidligere hadde vært husmenn (om dette, se ndfr.), ble 1888 utskilt som eget bruk fra bnr. 9 og av Ivar Larsen Bjørndal først solgt til <br /> <br /> ''Olduf Skuggen'' 1888-1895, som snart må ha solgt det tilbake til ''Ivar Larsen Bjørndal'', for i 1895 skjøter denne det for kr. 1800 til <br /> <br /> ''Ragne Gulliksdatter Lefsrød'', 1895-1899, (f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia, ugift). Hun rev de gamle husene og satte opp nye (framhus, uthus og bryggerhus). Ragne solgte bruket i 1899 for kr. 2200 til <br /> <br /> ''Ingvald Olsen (Enga)'' 1899-1913, som hadde satt opp husene for henne. Ingvald, som var f. 1866, var sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge, og g. m. Josefine Rikardsdatter, f. 1875. Barn: 1. Trygve, f. 1903. 2. Maurits, f. 1904. 3. Dagfinn, f. 1907. Ingvald skilte i 1913 ut en part, bnr. 17, Oddelia, som han selv beholdt enda noen år; solgte resten av Burvall for kr. 3000 til <br /> <br /> ''Oskar Bernhard Sørensen'', 1913-1957, og flyttet visst selv til Elgesem i Sandar. Oskar, f. 1875, var sønn av Søren Olsen Tveitan og hadde etterfulgt denne som eier av Holmen (bnr. 6) i årene 1901—13; hans personalia, se under Holmen. Sønnen <br /> <br /> ''Lars Holmen'', 1957-1975, overtok Burvall i 1957 for kr. 12 500. Han solgte bruket i 1975 til <br /> <br /> ''Torbjørn Bertling Hansen'', Sandefjord, 1975-1981.<br /> <br /> ''Kolbjørn Hasås'', 1981-1983.<br /> <br /> ''Ragnar Tveitan'', 1983-1992.<br /> <br /> ''Thor Ragnar Skorge'', 1992-.<br /> <br /> Ca. 25 mål innmark. Av skog var det opprinnelig ca. 150 mål, men etter at Oddelia ble utskilt, er det tilbake ca. 50 mål.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 2 kuer og ungdyr.<br /> <br /> Eiendommen utgjør i 2017 ifølge NIBIO 64 mål hvorav ca. 62 mål skog.<br /> <br /> === Bruksnr. 12, Rønningen (skyld 51 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 7 i 1888 og solgt av Ole Andersen Nordigården for kr. 1400 til ''Aron Nilsen Dalene'' (skjøte tgl. 1892); om ham se ellers bnr. 10. Aron overdrar i 1897 parten til sønnen ''Anton Aronsen'' for kr. 1400. Anton, f. 1865, d. 1956, var sjømann. Han bygde i 1896 de første husene (framhus og uthus) i Rønningen. Før sto det bare et gammelt lade der, som tilhørte Ole Sletholt. Hans Gulliksen fra Sandar hadde 102 kr. for å sette opp tømringa. Hønsehus ble bygd senere.<br /> <br /> ''Anton Aronsen'' 1897 - 1944, f. 1865 var g. m. Olava Lovise Iversdatter fra Heia, f. 1862, d. 1934. Barn: 1. Adolf Ingvald, f. 1889, var en tid skomaker i Sandefjord, d. 1954 i Rønningen. 2. Anna Sofie, f. 1891, se ndfr. 3. Astrid, f. 1893, se ndfr. 4. Sigrid, f. 1896, g. 1925 m. gbr. Olav Jakobsen Stein i Andebu. Anton overdro i 1944 bruket for kr. 500 til døtrene.<br /> <br /> ''Astrid'' og ''Anna Skorge.'' 1944 - 1965. De solgte bruket 1965 til, <br /> <br /> ''Einar Tveitan'', som også eide bnr. 5, Enga (s.d.). Etter Einars død i 1973 ble bruket overtatt av sønnen,<br /> <br /> ''Gunnbjørn Tveitan'', 1973 - , f. 1937, el. ingeniør, g. m. Charlotte Tveitan f. Pettersen 1941 i Sandefjord, datter av Solveig og Karl Pettersen, Sandefjord. Barn: 1. Bjørn Normann Tveitan, f. 1964 Uddevalla, lærer, g. m. Marianne Tveitan, f. Rom 1965. (barn: Bjørnar, f. 1983). 2. Bente, f. 1965 Uddevalla var g. m. Gjørn Roger Gjelstad. (barn: Bjørn Niclas f. 1994). 3. Boo Teddy, f. 1972 i Uddevalla, var g. m. Linn Renate Corneliussen. (3 barn: Benedicte f. 1996, Henriette f. 1997, Jonas f. 2003).<br /> <br /> Bruket er på ca. 41 mål, herav 32 da. utmark og 8 da. jord. Inngjerdet hage. Av '''marknavn''' kan merkes Basteroæ (nede ved elva); navnet skriver seg fra lindebast, som ble brukt til bastetau. '''Besetning''' (ca. 1950): 2—3 kuer, ungdyr og griser, 50—60 høns.<br /> <br /> Ifølge NIBIO er eiendommen i 2017 ca. 30 mål.<br /> <br /> === Bruksnr. 13 (skyld mark 1,21)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 9 i 1894 ved salg fra Ivar Larsen Bjørndal til ''Anton Eriksen Liverød'' og kom til å utgjøre den største del av dennes eiendom i Harabakken, hvori også inngikk bnr. 8, 14 og 15. Se videre under bnr. 8.<br /> <br /> Det utskilte utgjorde mesteparten av Ivar Larsens gård på Skorge samt Kleive-skogen.<br /> <br /> === Bruksnr. 14, Høymyra (skyld 6 øre)===<br /> <br /> Denne part ble utskilt fra bnr. 2 i 1899 og av Anton Olsen solgt til ''Anton Eriksen Liverød'', som la den inntil sin øvrige eiendom i Harabakken. Se videre under bnr. 8.<br /> <br /> === Bruksnr. 15, Haslestad (skyld 26 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til ''Anton Eriksen Liverød'', som sammenføyde parten med sin øvrige eiendom i Harabakken. Se under bnr. 8.<br /> <br /> === Bruksnr. 16, Åsli (skyld 3 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til ''Olduf Skuggen'' for kr. 250. Har senere fulgt eierne av bnr. 1; se videre dette bruk.<br /> <br /> === Bruksnr. 17, Oddelia (skyld 33 øre)===<br /> <br /> Oddelia, som er en skogpart på ca. 100 mål, ble utskilt fra Burvall (bnr. 11) i 1913 og i 1919 av Ingvald Olsen (da kommet til Elgesem i Sandar) solgt til hvalfangstbestyrer ''A. H. Andersen'' for kr. 10 000. Denne solgte igjen året etter for kr. 7900 til ''Anton Olsen Tveitan'', f. 1862, d. 1941. Anton overdro 1941 bruket for kr. 12 000 til ''Kolbjørn Hasås'', f. 1916, d. 2003, trelasthandler, g. 1943 m. Signe Slettingdalen, f. 1916, d. 1964. Barn: 1. Ingebjørg, f. 1947, g. m. Terje Østbu, Trysil, f. 1948; bopel Kodal. 2. Solveig, f. 1951, g. m. Gunnar Hallenstvedt, f. 1954, d. 2018; bopel Stokke. 3. Yngvar, f. 1956.<br /> <br /> ''Ingebjørg Østbu'' 1998 -. F. 1947 g. m. Terje Østbu, f. 1948.<br /> <br /> === Bruksnr. 18, Brettum - Lefsrødveien 76 (skyld 4 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1935 fra bnr. 2. ''Hans Anton Hansen'' eide bruket til sin død 1954. Lovise O. Gallis bodde til leie hos ham. I 1956 solgt til ''Anders Thorvaldsen Bångunnerød'', f. 1898, d. 1967, g. 1929 m. Sigrid Kristiansdatter Nordby fra Hof, f. 1905, d. 1977; de hadde tidligere bodd i Båhus u. Hotvedt. I 1974 overtatt av svigersønn ''Arne Sandbekk'', f. 1929, g. m. Margit Thorvaldsen, f. 1947.<br /> <br /> 18.07.1974 - Solgt til ''Arne Sandbekk''<br /> <br /> 04.02.2005 - Solgt til ''Margit Sandbekk''<br /> <br /> 07.07.2015 - Solgt til ''Mariann Kverne'' og ''Jan Erik Rismyhr''<br /> <br /> === Bruksnr. 19, Klevenskogen (skyld 25 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1948 fra bnr. 1. ''Thorbjørn Klavenes'' solgte parten i 1958 til ''Arne O. Osmundsen'' og ''Ernst Osmundsen'', og videre til ''Johan Martin Osmundsen'' i 1998.<br /> <br /> === Bruksnr. 20, Odden ===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 12 i 1958 til<br /> <br /> ''Kolbjørn Hasås'' 1958–98<br /> <br /> ''Ingebjørg Østbu'' 1998– Hun eier også bnr. 17, se denne for personalia.<br /> <br /> === Bruksnr. 21, ( 0,5 mål) ===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 6 i 1963 til ''Lilyan Wardenær'' og s.å. videre til ''Einar Tveitan''. Overtatt av ''Ragnar Tveitan'' 1971 og ''Thor Ragnar Skorge'' i 1992.<br /> <br /> === Bruksnr. 22, ( utgått ) ===<br /> <br /> Utgått matrikkelenhet. Sammenføyet med bnr. 8<br /> <br /> === Bruksnr. 23, Burvall (3,6 mål) ===<br /> Utskilt i 1980 fra bnr. 11 til <br /> <br /> ''Torbjørn B. Hansen'' 1980–87. Solgt til <br /> <br /> ''Richard Larsen'' 1987–93<br /> <br /> ''Monica Eftedal'' og ''Jarl Erlandsen Bruun'' 1993–97.<br /> <br /> ''Kenneth Hansen'' 1997–98. <br /> <br /> ''Siw Anita Nilsen'' 1998–2018. Siw Anita f. Jacobsen i 1969, g. 1. gang 1990 m. Kurt Gunnar Walquist. Ekteskapet oppløst. G. 2. gang 1998 m. (Jan) Martin Nilsen f. 1965. Barn: 1. Yvonne Walquist f. 1990 (far: Kurt Gunnar Walquist). 2. Arthur Nilsen f. 1996 (far: Martin Nilsen). I tillegg har Martin Nilsen dattera Sala Helén f. 1990, med Gitte Mjøen. Siw Anita og Martin drev musikkbaren og -kafeen «The Note» i Sandefjord. Hun selger til sønnen<br /> <br /> ''Arthur Nilsen'' 2018–. F. 1996. Barn: 1. Linnea f. 2021. 2. Emma f. 2023.<br /> <br /> ==== Bruksnr. 23, Feste nr. 1 Skorgedalen - (1,2 mål) ====<br /> <br /> Utskilt 1989 fra bnr. 23 til ''Richard Larsen''<br /> <br /> ''Gravdal Blikkenslagerverksted'' 1989–2001.<br /> <br /> ''Tommy Bø Holtan'' 2001– ?<br /> <br /> ''Thorbjørn Gåsholt'' ? –<br /> <br /> === Bruksnr. 24, Oddlien 2 (10,1 mål) ===<br /> <br /> Utskilt 1983 fra bnr. 1 til ''Kolbjørn Hasås''. Overtatt av ''Ingbjørg Østbu 1998.''<br /> <br /> === Bruksnr. 25, Harabakken ===<br /> <br /> Tun på ca. fem mål utskilt fra bnr. 8 i 1985 av <br /> <br /> ''Gudrun Elisabeth Skorge'' 1985–1994, f. Mathisen 1939, d. 2024. Hun selger til<br /> <br /> ''Reidar'' og ''Reidun Heian'' 1994–. Reidar er landpostbud, f. 1955 i Sandar, sønn av Einar Heian, f. 1932 i Ramnes, og Anna Kristine Larsen, f. 1930 i Sandar. Reidun er apotekteknikker, f. 1960 i Våle, datter av Gunnar Simonsen, f. 1926, og Gunvor Mathisen, f. 1931 i Sandar. Reidun og Reidar ble g. 1980 og har barna: 1. Øyvind, f. 1980, g. m. Tabi Rosida fra Indonesia. 2. Anette, f. 1982, g. m. Håkon Semb. 3. André, f. 1983, g. m. Sara Kristina Lingmalm fra Sverige. 4. Morten, f. 1986. 5. Lene, f. 1988, g. m. Christoffer Østebø fra Talgje i Rogaland. 6. Fredrik, f. 1992, g. m. Rebekka Andersen.<br /> <br /> === Bruksnr. 26, (2,5mål) ===<br /> <br /> Utskilt 1991 fra bnr. 1 til ''Rolf Døvle'' og 1993 overtatt av sønn ''Roar Døvle''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 27. Knatten (1,4 mål)===<br /> <br /> Tun utskilt fra bnr. 12 i 1996 til ''Gunnbjørn Tveitan.'' <br /> <br /> ''Bo Teddy Tveitan'' 1996 -, f. 1972. var g. m. Linn Renate Corneliusen. Barn: 1. Benedicte 1996. 2. Henriette 1997. 3. Jonas 2003.<br /> <br /> ===Bruksnr. 28. (6,9 mål) ===<br /> <br /> Utskilt 1997 fra bnr. 12 til ''Gunnbjørn Tveitan'' og overtatt av s. å. av ''Thor Ragnar Skorge''. <br /> <br /> (Garasjeplass med INFO-tavle ved elva).<br /> <br /> ==Husmenn==<br /> <br /> Det er i Burvall og Skuggen vi finner Vestre Skorges husmenn. (Underbruket Kleiven må være forsvunnet som særskilt enhet alt tidlig på 1600-tallet; en levning av det har vi vel i navnet ''Kleiveskogen''.)<br /> <br /> I '''Burvall''' finner vi nevnt husmenn nokså sammenhengende fra slutten av 1600-tallet til etter midten av 1800-åra; til dels to husmenn samtidig.<br /> <br /> ''Anders'' nevnes her 1688, da sønnen Arne ble døpt, og i 1699, da ei ikke navngitt datter ble gravlagt. Anders er trolig identisk med den Anders Arnesen som 1701 bygslet halve Søndre Slettingdalen. Han kan også være den Anders Arnesen, hvis bosted ikke nevnes, som døpte barn i Kodal 1681, 1685 og 1691, kanskje også den Anders møller som døpte barn i Kodal 1693 og 1694.<br /> <br /> ''Hans Levorsen'', f. ca. 1657, nevnes her 1701 og var da nylig kommet hit fra Lefsrød, der tre av barna ble født i perioden 1692&amp;ndash;1697. Barn: 1. Hans, f. ca. 1691, se nedenfor. 2. Anne, f. 1692. 3. Jens, f. 1694. 4. Ole, f. 1697. <br /> <br /> ''Hans Hansen'' 1711—1746, sønn her. F. ca. 1691, d. 1746. Hans ikke navngitte kone døde i 1732. Barn: 1. Ole, f. 1711. 2. Mari, f. 1715, kanskje den piken som døde 1739 i Burvall, 23 år gml. 3. Kirsti, f. 1720. 4. Jens, f. 1723. 5. Åse, f. 1727. 6. Jakob, f. 1731.<br /> <br /> I 1760- og 70-åra finner vi to husmannsfamilier samtidig.<br /> <br /> ''Knut Olsen'' 1751—1772. F. ca. 1685, d. 1772. Knut var numedøl og bodde 1727—1728 på Ulland i Svene, 1730—1739 på Flesåker i Øvre Eiker, og 1742—1744 på Grønbu i Svene. 1746—48 eide han bruk 1 av Vestre Skorge, og i 1751 fikk husmannskontrakt på en plass i Burvall. G. m. Gunbjørg Gundersdatter, f. omkr. 1700, d. 1772, angivelig 87 år gml. Barn: 1. Margit (Marjette), f. 1727, g. m. Søren Eriksen, se nedenfor. 2. Guro, f. 1728, g. m. Kristoffer Gulbrandsen på Skarsholt. 3. Kirsti, f. 1730, trolig d. liten. 4. Ole, f. 1731, bodde 1761 på Pisserød-eie og 1764—1767 i Åsen under Vestre Hotvet. 5. Gunder, f. 1735. 6. Kirsti, f. 1737, d. 1765. 7. Ellef, f. 1739, bodde 1763 på Bettum i Skjee, men fra 1764 på Ljøsterød. 8. Gulbrand, f. 1742. 9. Gunbjørg, f. 1744, d. 1748.<br /> <br /> ''Søren Eriksen'' 1754—før 1801. F. ca. 1727; kanskje sønn av Erik Larsen og Kari Sørensdatter i Heia under Tveitan, som hadde en sønn Søren født dette året. G. 1754 m. Margit (Marjette) Knutsdatter, datter her, f. 1727, d. 1804. I 1801 bodde Søren og Margit hver for seg; han var allmisselem og losjerte på Østre Gallis, mens hun levde av sin formue og var bosatt på Vestre Skorge. Barn: 1. Knut, f. 1754, d. 1764. 2. Kari, f. 1757, d. 1764. 3. Oline, f. 1759, d. 1761. 4. Gunbjørg, f. 1761, d. 1763. 5. Kari, f. 1764, d. 1780. 6. Ole, f. 1768, d. 1784.<br /> <br /> Omkring år 1800 finner vi også to husmannsfamilier i Burvall, nemlig «husmann med jord» ''Mattis Olsen'', f. ca. 1771, med hustru Mari Kristensdatter og 3 barn, og ''Even Gundersen'', f. ca. 1775, med hustru Anne Marie Andersdatter, f. ca. 1773, og 4 barn. Even sies å være «national soldat, jordløs husmann og går i dagleie».<br /> <br /> Like ved Burvall er det merker etter hustomt. Et jordstykke like nedenfor ved elva heter ''Basteroa''. Her bodde fra ca. 1815 husmannen ''Hans Johannessen'', f. 1790 på Stålerød, d. 1868. Hans var smed. Det fortelles at han om vinteren flyttet smia ned til elva for å være mere «i trafikken», om sommeren tok han den tilbake igjen. Hans smidde mye av de gamle låser og navere som finnes rundt på gårdene. En gang skal det ha gått 4 bjørner forbi smia hans. Hans var en sprek kar. Således fortelles det at han fikk en tønne poteter i Sletholt hvis han kunne bære den hjem, og Burvallen tok tønna på ryggen den lange og kronglete veien til Burvall. Hans' første hustru het Marie Abrahamsdatter. En sønn, Jakob, f. 1816, døde bare 6 år gl. Hans giftet seg 2. gang 1852 med Oline Mattisdatter fra Odberg i Hedrum, f. 1827. Barn. 1. Berte Marie, f. 1853, gift i Sandar. 2. Else Johanne, f. 1854, g. m. Mattis Larsen Engrønningen. 3. Jakob, f. 1857, sjømann, bodde i Tønsberg. 4. Helene, f. 1859. 5. Elen Marie, f. 1861. 6. Mathias, f. 1866, ble oppfostret på Ådne, kom til Tønsberg, hvor han i mange år drev den kjente sportsforretningen M. H. Aadne; ektet Helene Annette Johansen fra Slagen, f. 1870.<br /> <br /> Delvis samtidig med Hans Johannessen finner vi i Burvall som «husmann med jord»<br /> <br /> ''Hans Mathias Kristensen'', fra Horntvedt i Skjee, f. 1834, g. m. Inger Martine Kristensdatter, fra Stokke, f. 1835. Hans Mathias var i 1870-åra husmann under Østre Hasås. Barn: 1. Kristiane, f. 1856. 2. Karl, f. 1859, kom til Gallislia. 3. og 4. Mine Susanne og Hanne Mathilde (tvillinger), f. 1865. 5. Hans Kristian, f. 1870. Noe senere står som husmann i Burvall<br /> <br /> ''Hans Kristian Hansen'', fra Bjørndal, f. 1841 på Bjuerød, d. 1897, g. 1866 m. Berte Helene Larsdatter, f. 1846 på Hvitstein, d. 1930 på Nanset, Hedrum. Barn: 1. Hans Anton, f. 1866, reiste til Amerika. 2. Maren Lovise, f. 1870, d. 1888. 3. Helle Kristiane, f. 1874, d. ca. 1909, g. m. Anders Antonsen Bråten u. Vestre Jerpekjønn i Ramnes, f. 1877, d. ca. 1951. 4. Ingvald Martin, f. 1877. 5. Ole, f. 1880, d. 1891. 6. Karl Bernhard, f. 1883, reiste til Amerika. 7. Lars, f. 1886, reiste til Amerika. Hans Kristian og Berte kom senere til Gjerstad-Heia, hvor de 1889 fikk sønnen 8. Anders Mathias, som overtok [[Gjerstad]]-Heia etter faren (se gnr.127, bnr. 2).<br /> <br /> I '''Skuggen''' finner vi flere husmenn på 1700-tallet. I krigsskattelistenes for 1712 og 1716 står som husmann oppført ''Kristen Skuggen'', og i 1723 omtales «den plads Schuggen»; Kristen døde 1733, 70 år gl. I 1741 vies ''Hans Hansen'' og Elen (Eli) Hansdatter; Hans inngår i 1751 husmannskontrakt med eierne på Østre og Vestre Skorge, leien var 1 rdl. Hans og Eli nevnes fortsatt som husmannsfolk i 1760-åra; Hans d. 1767 og Eli 1769, 70 år gl.<br /> <br /> ''Aron Nilsen'' kalles husmann før ''Dalene'' (bnr. 10) ble utskilt i 1865 og Aron ble eier av den.<br /> <br /> I 1877 finner vi en husmann ''Hans Jørgensen'', f. ca. 1841, med hustru Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1845, og en nyfødt sønn, Ingvald Martin, men det fremgår ikke hvilken plass de er på.</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Vestre_Skorge&diff=19988 2026-07-04T00:39:20Z

<p>Kristaga: /* Bruksnr. 23, Burvall (3,6 mål) */</p> <hr /> <div>'''116. Vestre Skorge'''<br /> <br /> (Også kalt '''Nordre Skorge''')<br /> <br /> '''Navnet''' uttales ''skø'rrje''. Det skrives 1414 i Skorgo (Skorgho), 1587 Skorge, 1656 og 1723 Schorge, 1789 Skorge. Iflg. Rygh kommer det av gno. ''Skorga'', som antagelig er navnet på elva som går til Goksjø, og dette navnet igjen kan henge sammen med gno. ''skor'' «skar, revne i fjell». Elva bryter jo også her gjennom et skar og danner fossefall. — I to middelalderdiplomer nevnes et bruk, 1320 kalt Skogroffrud, 1445 Skorgrofsrud. Navnet kan ha sammenheng med gårdsnavnet Skorge, og bruket har i så fall antagelig ligget ved Skorgeelva. Dette bruket skyldte da 2 øresbol til St. Stefans hospital i Tønsberg. Senere hører vi ikke mer om det.<br /> <br /> '''Oldtidsminner'''. På Østre Skorge er funnet et velbevart pæreformet fiskesøkke av stein (se avbildning s. 7 i Kulturbindet), en skafthulløks av stein (beskadiget) og et økseblad av jern fra vikingetida. I Skuggen under Vestre Skorge er funnet en steinhammer fra steinalderen og en skafthulløks av stein, antagelig fra bronsealderen. Omtrent 50 m sørvest for husene på Vestre Skorge (bnr. 1) ligger en ganske lav haug, ca. 8 m i tverrmål, som muligens kan være gravhaug.<br /> <br /> '''Skorge før delingen'''. Ved flere heldige treff har vi for Skorge-grenda opplysninger helt fra katolsk tid. Av et diplom fra 1414 fremgår det at Peter Neridsson på Solberg i Sandar i slutten av 1300-tallet hadde eid 1 laup land i Skorge, og i 1414 har hans sønn Nerid Petersson en tvist med en Torgjuls Eivindsson om denne parten; Torgjuls hadde kjøpt den og ble ved dom pålagt å betale Nerid 16 mark. — Et diplom av 30. aug. 1656 (som vi kommer nærmere tilbake til nedenfor under Østre Skorge) gir opplysninger ca. 150 år bakover i tida, og vi hører at omkring 1500 bodde på Skorge en mann som hette Ole (Olluff). Han eide «både østre og vestre Schorge samt Leffserud, hvike 3 jorder hadde da alle vært under én eier, (og var) den østre gaard alleene bebygget —». Ole hadde 3 sønner, Lars (Lauritz), Anders og Steinulv.<br /> <br /> '''Gården deles''' Ved korsmesse høsten 1530, heter det, skiftet den eldste sønn Lars med sin annen bror Anders. (I virkeligheten må delingen ha foregått noe tidligere, for alt i 1528 oppføres både Lars og Anders som skattebønder i en skatteliste for Brunla). Lars skulle ha Østre Skorge og eie «fra østre Lofts-Laftet til tverrgarden», og Anders fikk Vestre Skorge, hvor han siden bodde. Senere fikk Steinulv, yngste broren, Lefsrød (1 markebol) som sin arvepart.<br /> Skogen ble dog først delt i 1671; til da hadde den vært sameie. Tilsvarende med fossene; om dem heter det i samme deledokument: «Og skal vestre og østre Skorges eiere og besiddere have hver sin foss som deres egne sauger og kverner nu står, men de andre fosser skal hver af dennem råde halvparten udi.»<br /> <br /> '''Bålag''': Som Østre Skorge (stort sett).<br /> <br /> '''Skylden.''' Vestre Skorge var som Østre Skorge fullgård med gammel skyld 4 huder. I matrikkelen av 1667 ble Vestre Skorge satt til tredingsgård med skyld 1 ½ skpd. tunge, men også her dukket de gamle skyldbetegnelsene snart opp igjen. 1838: 9 dlr. 3 ort 23 skilling. 1888: 19 mark 1 øre.<br /> <br /> Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Kleiven hadde særskilt skyld på 1 tylft huggenbord, Burvall på 4 skill, (herav da halvparten på Vestre Skorge).<br /> <br /> Vestre Skorge var fra 1690 og utover i det følgende århundre ''militært standkvarter''. Blant de offiserer som hadde denne gård som «assignert frigård» finner vi: 1701—10 fenrik Harboe, 1710—15 sekondløytnant Andreas Noord, 1716—20 sek. løytnant Lars Stabel, 1721—25 oberst Johan Fredrik Frølich.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd <br />  <br /> <br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1657 <br /> |1<br /> | |2<br /> | |13<br /> | |<br /> | |4<br /> | |2<br /> | |<br /> | |<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> |1<br /> | |2<br /> | |8<br /> | |5<br /> | |6<br /> | |<br /> | |40 &lt;br \&gt;(pluss 6 i Skuggen)<br /> | |10 t,  <br /> trær 4 t<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> |2<br /> | |2<br /> | |12<br /> | |<br /> | |8<br /> | |<br /> | |40<br /> | |½ t blandkorn, <br /> 10 t havre<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1803<br /> |5<br /> | |3<br /> | |9<br /> | |<br /> | |8 à 10<br /> | |<br /> | |<br /> | |13 ¾ t havre<br /> | |2 à 3<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> |5<br /> | |3<br /> | |7<br /> | |<br /> | |5<br /> | |<br /> | |<br /> | |½ t bygg,<br /> 7 t havre,<br /> 4 ½ t poteter<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> |5<br /> | |4<br /> | |21<br /> | |<br /> | |9<br /> | |<br /> | |228 <br />   skpd.<br /> | |1 t hvete,&lt;br \&gt;<br /> ⅜ t rug,&lt;br \&gt;<br /> 2 t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 11 ¼ havre,&lt;br \&gt;<br /> 10 ½ t poteter&lt;br \&gt;<br /> | |5 à 6 <br /> 8&lt;br \&gt;<br /> 6 à 8 &lt;br \&gt;<br /> 3 à 6&lt;br \&gt;<br /> 4 à 5&lt;br \&gt;<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> |5<br /> | |7<br /> | |17<br /> | |9<br /> | |13<br /> | |3<br /> | |<br /> | |2 t hvete,<br /> 1 t rug,&lt;br \&gt;<br /> 4 t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 13 ½ t havre,&lt;br \&gt;<br /> 14 t poteter,&lt;br \&gt;<br /> 1/16 t vikker&lt;br \&gt;<br /> | |<br /> |}<br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.'''<br /> * 1838: 5 <br /> *1888: 10 <br /> *1904: 14 <br /> *1950: 20<br /> <br /> '''Antall personer.''' <br /> *1711: 6 <br /> *1762 (over 12 år): 10 <br /> *1801: 21 <br /> *1845: 14 <br /> *1865: 35 <br /> *1891: 39<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> *1667: Granskog til noe sagtømmer og smålast. Ingen rydningsjord. Humlehage, som dog bør forbedres. En sag, og en kvern til husbehov.<br /> *1723: Skog til husbehov og kull.<br /> *1803: Jordsmonn hard leire med stein, blåleire i bunnen. Måtelig havn, skog bare til husbrenne og gjerdefang.<br /> *1820: Har bekkekvern.<br /> *1865: Aker og eng mest av god eller middels beskaffenhet. Skog til husbruk; dessuten kan av gran, furu og bok årlig selges sammenlagt for 104 spd. Brukene har andeler i et vannfall hvori dog ikke er årgangsvann.<br /> <br /> Vestre Skorge hadde både ''sag'' og en liten ''kvern''. Saga lå nedenfor Østre Skorges sag. I motsetning til den sistnevnte, som beholdt sine rettigheter, ble Vestre Skorges sag «redusert» ved sagreglementet av 1688, og kunne senere bare skjære «til husbehov»; dette ble dog utstrakt til også å gjelde naboers husbehov. Under en takst i 1753 opplyses at saga var råtnet ned 4 år tidligere, men eierne hadde nå fått bygd den opp igjen. I 1757 ble holdt en besiktelse av saga etter rekvisisjon av eierne. (Forretningen skulle ha vært holdt på Skorge, men «da der var en død mann i en så liten stue, at ingen plass var til overs, forføyet man seg til Øvre Holand».) Saga med tilbehør fantes å være i brukbar stand. Saga skar ikke bare tømmer fra Vestre Skorges egen skog til gårdens behov, men også naboene på Øvre og Nedre Holand, Lefsrød, Bjørndal, Sletholt, Hasås, Prestbyen, Gallis, Trevland og Trollsås leverte tømmer til skur her. Vestre Skorges eiere opplyste at de ville søke Hans Majestet om privilegium til å skjære tømmer fra gårdens skog i firkant til utskipning, noe som tidligere hadde vært forbudt på reduserte sager.<br /> <br /> I 1819 holdes påny besiktelse og skjønn på Vestre Skorge sag. Retten forefant nordenfor gårdens hus en 28 fot lang og 12 fot bred sagbygning, innrettet med en eneste grind og ett sagblad, beliggende i et lite vannfall som opptas og bortdemmes meget av den straks ovenfor til gården Østre Skorge beliggende gamle kvantumsag. Saga kan bare drives i flomtiden. Da sageiernes skoger er ubetydelige, og på grunn av sagas og vannfallets beskaffenhet, kan på denne sag årlig skjæres høyst 12 tylfter tømmer, heter det i beskrivelsen.<br /> <br /> Om selve ''skogen'' på Vestre Skorge heter det i den besiktelse Larvik-greven lot holde i 1747 at den dels er «Bierge Schoug», dels «Lægde Schoug»; treslagene er gran, osp og bok, og på åsene noe tollfuru, eik finnes ikke. Sagtømmer er der nok av til husbehov, og «de kand og hielpe deris Grender noget dermed». Også skog egnet til kullved finnes; det kan årligårs ytes slik ved til 30 lester kull. Av bokeved vil de kunne yte årlig «til Herskabets Tieneste» 6 favner, men «Veien falder dem for lang til Sandefjord der med, som er 1 ¼ Miil». Ved den ovenfor nevnte besiktelse ti år senere, i 1757 erklærte eierne at Vestre Skorges skog uten skade kunne utbringe sagtømmer til 6 à 800 bord årlig.<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> ==Eiere==<br /> <br /> Vestre Skorge var fra gammelt selveiergård og fortsatte som sådan hele 1600-tallet, selvom lodder i gården en tid ved arvedeling var spredt på mange hender. Også senere var oppsitterne mest selveiere, men noen av partene var tidvis eid og ble drevet som underbruk av bønder i nabolaget (Østre Skorge, Bjørndal). Se nærmere under Brukere.<br /> <br /> Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Disse var delvis kirkegods: Kleiven tilhørte lenge Andebu prestebord (1 tylft huggenbord), som også eide 4 skill. i Burvall (av dette da halvdelen på Vestre Skorge).<br /> <br /> == Brukere==<br /> <br /> Vi har ovenfor omtalt at Vestre Skorge ble utskilt ca. 1530 og at de første eiere var en gren av den opprinnelige Skorgeslekten. ''Anders Olssøn'' het han som ved delingen fikk Vestre Skorge. Vi kjenner også navnene på to av hans sønner, Are og Helge Anderssønner. Are må være død ca. 1587, for vi har i behold et originaldokument vedrørende skiftet etter ham, som ble holdt dette år. Forretningen ble ledet av Andebupresten Nils Jenssøn og 3 lagrettemenn. Det er bare løsøret vi hører om her. Arvingene, Helge og Ares enke Beritte (Berte) skiftet alt «det them til bytte var»: sølv, kobber, gryter, fe, får, svin og gjeter, dyner og sengklær, laken og duker, sag, kverner, kister, border, kar, tynner, høginde (dvs. hynder, puter), fat og tallerkener, hester etc. Vi hører lite om hva hver fikk; dog sees at Berte fikk to sider flesk, og Helges sønn skulle være på Bertes kost så lenge kornet ble tresket. Delingen av godset ble utsatt til senere.<br /> <br /> I 1593 heter oppsitteren ''Knut'', og han lever her helt til 1654. L. Berg mener navnet tyder på at mannen er av innflytterslekt, og at bokstavene K. H. i hans signet står for Knut Hanssøn. Med de nye opplysninger vi nå har fra det nettopp omtalte skifte, kan det vel tenkes at Knut er identisk med den sønn av Helge som der er nevnt, og at K. H. da står for Knut Helgessøn.<br /> <br /> I 1624 ser vi at Knut eier 2 ½ hud i gården (altså over halvparten). Knut eier dessuten 1 hud (halvdelen) i Vestre Gallis og 1 bpd. smør i Nau i Hedrum. Hans brorbarn, som han er formynder for, har 9 skinn i Nordre Hvål i Lardal. I 1636 har Knut solgt lodden i Gallis, men eier nå halve Sletholt og noe mer i Skorge. Parten i Nau avhender han en tid etter til byfogd Are Knutssøn i Tønsberg. At Knut stod seg godt, ser vi derav at han nevnes blant de «formuende og beste menn» som i 1639 betaler krigsskatt «til defensjon mot fiendtlig anfall i grensen ved Holstein». Av fremmede loddseiere i Vestre Skorge nevnes i 1640-åra og utover Lars Hanedalen (d. 1659). Knut døde i 1654 som en meget gammel mann; sønnen Hans var da allerede ca. 50 år. Datteren Mari var g. m. Torger Olssøn Bjørndal.<br /> <br /> Ved farens død hadde ''Hans Knutssøn'' alt hatt gården en tid. Deretter står Hans som eneoppsitter endel år, men 1664 ser vi at hans eldste sønn, ''Knut Hanssøn'', står som bruker sammen med ham til ca. 1687. Hans og Knut eier i denne tid i gården 2 huder og 7 skinn, (de senere år noe mer), altså godt over halvparten; de øvrige parthavere er stort sett fjernere arvinger. Mot slutten av århundret er ikke økonomien så god lenger på Vestre Skorge; gamle Hans hadde måttet låne 90 rdl. hos sogneprest Christianstad og pantsatt gården. Hans døde i 1691, ca. 85 år gl. Sønnen Knut, som hadde sitt siste gifte fra Sommerstad, hadde kort før farens død flyttet fra Skorge til Vestre Hotvedt i Andebu, hvor han snart overlot bruket til sønnen Ivar; Knut døde der i 1705, 65 år gl.<br /> <br /> Knut Hanssøn hadde 2 sønner og 4 døtre: 1. Hans, f. 1666, fikk bruk på Vestre Skorge, se ndfr. 2. Randi, f. 1668, g. m. Jakob Hanssøn på Østre Skorge. 3. Helga, f. 1670. 4. Ivar, f. 1673, overtok bruket på Vestre Hotvedt etter faren. 5. Barbro, f. 1676. 6. Kari, f. 1680.<br /> <br /> Allerede noen tid før gamle Hans Knutssøns død, fra 1688 av, finner vi Vestre Skorge delt i to bruk.<br /> <br /> === Bruk 1 ===<br /> <br /> ''Helge Mikkelssøn'' 1688—1701, f. 1660, d. 1701. Helge, som var fra Brekke, eide vel 2 huder i gården med bygsel over 3 huder ( ¾ ). Hans hustru Helga Hansdatter var fra Gokstad i Sandar (altså ikke datter av Knut Hanssøn som L. Berg mener), og søster av Anders Sletholts hustru Mari. Helga døde 1702. 8 barn: 1. Mette, f. 1685, g. m. Ole Åkesen Klavenes i Sandar. 2. Hans, f. 1687, kom til Fjære i Hedrum. 3. Brynnil, f. 1689, kom til Hvitstein. 4. Gunhild, f. 1692, g. m. Peder Hansen Ljøsterød. 5. Anders, f. 1693. 6. Kari, f. 1695, g. 1742 m. husmann Jan Jakobsen i Moholt under [[Skoli]] (s.d.). 7. Berte (Birgitte), f. 1695, g. m. Ole Evensen Mørk i Hedrum. 8. Signe, f. 1700. Da boet etter Helge og Helga ble oppgjort, sto det enda ute en betydelig gjeld, og netto var ikke mer enn ca. 5 rdl.<br /> <br /> ''Jakob Hanssøn'' (Østre Skorge), 1702—ca. 1718. F. 1662, d. 1737. Jakob var, som vi hørte tidligere, g. m. Knut Hanssøns datter Randi og fikk med henne gods i Vestre Skorge. I 1703 øker han dette ved å kjøpe 1 hud som Knut eide (denne var nå på Hotvedt); senere erverver Jakob mer ved å løse inn utarvinger, slik at han til sist, foruten halve Østre Skorge, eier over halvparten av Vestre Skorge, og driver det ene bruk der som underbruk under Østre Skorge. Knut Hanssøns sønn Hans Knutssøn kom til Markhagen (Skuggen), se ndfr. Se ellers om Jakob Hanssøn under [[Østre Skorge]].<br /> <br /> ''Hans Jakobsen'' ca. 1718—41, f. 1693, d. 1741, eldste sønn av Jakob Hanssøn. G. m. Gunhild Sørensdatter. Omkring 1718 må Jakob ha overlatt driften av dette bruket på Vestre Skorge til Hans. Og Hans trivdes riktig godt på Vestre Skorge, for i forbindelse med skiftet etter faren i 1738 overlater han sin førsteodelsrett til gården på Østre Skorge til broren Peder. Barn: 1. Kristoffer, f. 1724, d. 1739. 2. Randi, f. 1727, g. m. Hans Hansen Stub i Sandar. 3. Knut, f. 1732, d. 1771 på Steinsholt i Hedrum. 4. Mathias, f. 1734, d. 1747 på Kjøndal. Ved skiftet etter Hans var boet på netto ca. 104 rdl. Blant løsøret nevnes: Den Bibelske Visebok, salmebok, bibel og to andre bøker. I 1742 gifter enken Gunhild seg igjen med<br /> <br /> ''Nils Pedersen'' 1743—46. Vi vet ikke hvor Nils er fra. I årene 1743—44 står han som eier av vel 2 ½ hud i Vestre Skorge, men i 1745 selger han 1 hud til Jørgen Eriksen Østre Skorge (gården Vestre Skorges husebygninger dog unntatt). Nils og Gunhild fikk på Skorge datteren Kari, f. 1743. I 1746 selger han bortimot resten av sin eiendom i gården (1 ½ hud) til neste bruker, Knut Olsen, for 250 rdl. Nils flytter nå vekk, og vi finner ham senere på forskjellige steder i Hedrum, 1747 er han i Kjøndal under Rolighet, 1750 på Nordby, ca. 1753—58 er han gjestgiver på Stubberød, og sine siste år lever han på Steinsholt, hvor han døde 1763, 54 år gl. Hustruen Gunhild var død tidligere og Nils var gift på ny. Om stesønnen Knut Hansen, se ndfr.<br /> <br /> ''Knut Olsen'' 1746—48, var numedøling, fra Grønnebuseter, Svene i Flesberg. Han hadde visst vanskelig for å klare seg, for i 1748 selger han sine 1 ½ hud i gården til Ivar Iversen Bjørndal for 256 rdl., og i 1751 finner vi ham som husmann i Burvall.<br /> <br /> I årene 1749—53 finner vi nevnt hverken oppsittere eller selveiere på Vestre Skorge, og brukene har nok vært drevet som underbruk av de av eierne som bodde på nabogårdene (Jørgen Eriksen og Hans Hansen Østre Skorge, Ivar Iversen Bjørndal; husene følger Ivar Iversens part). I 1753 selger Jørgen Eriksen sin 1 hud til Peder Pedersen Øvre Holand for 124 rdl.<br /> <br /> Den 16. mai 1753 ble på tingstedet Stubberød avgitt en takseringserklæring vedrørende Vestre Skorge. To av eierne, Ivar Iversen Bjørndal og Peder Pedersen Holand, var til stede. Takseringen ble avgitt av Kristoffer Larsen Nedre Skjelland (fra Nedre Holand) og Hans Hansen Østre Skorge, som hadde vært med på besiktelser på gården både i 1749 og året før, 1752. De to menn erklærte at de for fire år siden hadde taksert «de brøstfeldige uthuse: søndre lade bare for 1 ½ rdl. og nordre lade for 2 ½ rdl. Frem- og fehus [dvs. fjøs] og annet ble ikke taksert da. Men i fjor høst befantes 1) ''våningshusenes'' vegger i god stand, men takene var så forråtnet at husene var ubeboelige. Nytt tak trengtes, samt sval og sytekning for en del. Våningshusene ble vurdert for 12 rdl. 2) De gamle ''lader'', inklusive en stall ved søndre lade, er vedlikeholdt slik at taksten fremdeles kan gjelde. 3) ''Fehuset'', som er brukbart, men brøstfeldig, 3 ½ rdl. 4) Husene på plassen ''«Burvallen»'' var for 4 år siden forråtnet og ubeboelige, men nu har Iver Bjørndalen og Peder Holands formann Jørgen Skorge for ca. 3 år siden oppbygget samme fra nytt forsåvidt veggene angår. 5) På den annen husmannsplass, ''«Schuggen»'', er husene i forsvarlig stand. 6) Vestre Skorges ''sag'' var for 4 år siden forråtnet, men siden Hans Hansen Østre Skorge eier ¼ og komparentene Ivar Bjørndal og Peder Holand ¾ , så har de tilfelles oppbygget samme på ny. 7) ''Gjerdene'' er i brukelig stand, når de bare årlig blir forbedret. 8) På åker og eng var det ingen forbedring siden Nils Pedersen Stubberød flyttet. Engen kan være i samme stand, men åkeren er slettere på grunn av gjødselmangel. 9) ''Skogen'' befinnes på grunn av trærs nedfellelse av vinden og den hugst som gårdens brukere, siden Nils Pedersens fraflyttelse, til måtelige kull at skattverge gården med, deri har hatt, nu i noe ringere stand enn den da var; dog har ingen av beboerne ved utilbørlig skogshugst deri vært noen årsak.» — Komparentene fikk et tingsvitne om ovenstående beskrevet.<br /> <br /> I de følgende par år foregår en livlig handel med lodder i Vestre Skorge. I 1754 selger Ivar Bjørndal sin part (1 ½ hud) til ''Peder Rasmussen Lefsrød'' og ''Kristoffer Larsen Skjelland'' med en halvdel på hver; disse to kjøper samme år hver 2 skinn av Hans Hansen Stub i Sandar (g. m. Randi, datter av tidligere bruker Hans Jakobsen). Likeledes i 1754 selger Peder Pedersen Holand 8 skinn til ''Kristen Larsen Gjerstad''. De to siste bor ikke på Skorge, men driver bruket som underbruk; vi ser nemlig at de må betale dobbelt skatt av denne grunn.<br /> <br /> I 1756 selger så de ovennevnte Peder Rasmussen, Kristoffer Larsen, Peder Pedersen og Kristen Larsen sine parter i Vestre Skorge, tils. vel 2 huder og 8 skinn for 403 rdl. til den nærmest odelsberettigede, ungkarl ''Knut Hansen Stubberød'', sønn av Hans Jakobsen, som hans stefar Nils Pedersen hadde avgitt pengemangelslysning for i 1754. Knut kan åpenbart heller ikke nå betale, for han selger samme dag alt dette gods, pluss sin egen lodd i Vestre Skorge (bortimot 4 skinn), tils. 3 huder, med bygsel og herlighet til ''Peder Pedersen Øvre Holand'' for 529 rdl.; samtidig selger han også sin odels- og løsningsrett.<br /> <br /> I 1757 foretar Peder Pedersen Holand og Ole Olsen Lefsrød et makeskifte, således at Peder overdrar til Ole sine 3 huder med bygsel i Vestre Skorge ( ¾ av hele gården) med underliggende sag (Peder forbeholder seg dog ¼ i saga på livstid), mens Ole overdrar til Peder sin gård Lefsrød (2 huder med bygsel). Da Lefsrød er ringere enn Vestre Skorge, får Peder et mellomlag på 160 rdl. Ole pantsetter samme dag sitt gods til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 190 rdl. Ole Olsen står nå som bruker i en årrekke.<br /> <br /> ''Ole Olsen 1757—83.'' F. på Lefsrød 1714. G. 1742 m. Mari Pedersdatter Bakke, f. ca. 1717. Ole selger 1758 1 hud i Vestre Skorge (uten hus) til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 220 rdl. Eierforholdet på Vestre Skorge ble da slik:<br /> <br /> Ole Olsen V. Skorge .......... 2 huder<br /> <br /> Jørgen Eriksen Ø. Skorge ..... 1 hud<br /> <br /> Hans Hansen Ø. Skorge ........ 1 hud.<br /> <br /> <br /> Fra 1758 og utover er da Bruk 1 delt i to parter, som igjen ble ytterligere oppdelt.<br /> <br /> '''BRUK 1 a.'''<br /> <br /> Ole Olsen eier og bruker da fra 1758 av den største part (2 huder, halve Vestre Skorge). I 1759 og 60 var Ole stevnet for retten av herskapet for påstått ulovlig hugst av boketrær, men ble frifunnet både i underretten og i overbirkeretten. Ole skulle også ha latt falle «undsigelsesord» mot skogridder Schrøder, og ble stevnet for retten for det også. Ole unnskyldte seg med at det var skjedd i drukkenskap, han ba om forlatelse og sa han ikke skulle gjøre det mere. Prokurator Kofoed svarte på vegne av Schrøder (som var tilstede) at «hand var satisfait [tilfreds] med den deprecation [bønn om nåde]» og frafalt saken. Barn: 1. Anne, f. på Bakke 1743, se ndfr. 2. Kari, f. 1751, d. 1798, ektet 1782 Kristen Nilsen Haslestad. 3. Ole, f. 1755, kom til [[Hundsrød]] i Høyjord (s.d.). 4. Oline, f. 1756, se ndfr. I 1783 blir denne parten også delt i to, idet Ole selger 1 hud til hver av to av sine svigersønner, Abraham Kristoffersen og Henrik Olsen, for tils. 800 rdl. Ole Olsen flyttet nå til Hundsrød i Høyjord, som hans sønn Ole hadde kjøpt. Gamle Ole døde der 1793, henved 80 år gl.; hustruen Mari døde 1794, 76 år gl.<br /> <br /> '''BRUK 1 a. a.'''<br /> <br /> ''Abraham Kristoffersen'' 1783—1811. Abraham var fra Skarsholt, sønn av Kristoffer Gulbransen. F. 1753, d. 1823. Ektet 1780 Ole Olsen Vestre Skorges datter Oline (visst dennes 3. ekteskap), f. 1756, d. 1818. Abraham hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, selger 1786 denne lodd til Hans Hansen Østre Skorge for 398 rdl., men kjøper 1793 5 skinn av Henrik Olsen, en annen svigersønn av Ole Olsen, for 298 rdl. Barn: 1. Ole, f. 1785. 2. Kristen, f. 1793. 3. Kristoffer, f. 1798. I 1811 overdrar Abraham for 400 spd. parten til sønnen ''Ole Abrahamsen'', som i 1821 utstedte oppholdskontrakt til faren. Ole var i 1816 blitt g. m. Dorte Katrine, datter av Anders Larsen Sletholt, og overtok i 1822 Sletholt, men beholdt også bruket på Vestre Skorge. Han eide i 1811 7 skinn og utvidet i 1828 sin lodd, idet han da kjøpte av Hans Hansen (III) Østre Skorge den nordre del av Bruk 2's inn- og utmark (4 ½ skinn) for 500 spd. Om Ole Abrahamsen, se ellers under [[Sletholt]] og videre under Vestre Skorge, bnr. 1 (Skuggen) og bnr. 7.<br /> <br /> '''BRUK 1 a. b.'''<br /> <br /> ''Henrik Olsen'' 1783—1810. F. på Lefsrød 1750, d. 1820, sønn av Ole Olsen (altså en annen Ole Olsen Lefsrød enn den som er nevnt ovenfor) og hustru Marte. Ektet 1774 ovenfor nevnte bruker Ole Olsens datter Anne, f. 1743, d. 1819. Henrik hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, og i 1790 kjøper han ytterligere ½ hud av Hans Hansen (II) Østre Skorges part i Vestre Skorge for 225 rdl., men selger 1793 5 skinn til Abraham Kristoffersen for 298 rdl. Barn: 1. Olene, f. 1774, d. 1793. 2. Ole, f. 1776, d. 1785. 3. Mari, f. 1780. 4. Hans, f. 1784, se ndfr. I 1810 overdrar Henrik bruket til sønnen Hans for 300 rdl. og opphold. Se videre Vestre Skorge, bnr. 7.<br /> <br /> '''BRUK 1 b.'''<br /> <br /> ''Jørgen Eriksen Østre Skorge'' (se om ham og de følgende brukere også under [[Østre Skorge]]) kjøpte parten (1 hud) av Ole Olsen i 1758. Jørgen døde alt året etter og bruket går i arv til sønnene Ivar Jørgensen og Erik Jørgensen. Men de var enda ikke myndige, og i de første årene var det nok moren Anne Iversdatter, formynderne (hennes brødre Ivar Iversen Holand og Lars Iversen Bjørndal) samt arvingenes stefar Helge Helgesen som førte tilsyn med bruket, og drev det som underbruk under Østre Skorge. Helge døde 1769 og hans mor Anne giftet seg igjen året etter. Jørgens to sønner tok nå over. Ingen av dem bodde imidlertid på Vestre Skorge, men det var ''Erik Jørgensen'' som særlig tok seg av bruket der og fortsatt drev det som underbruk under gården på Østre Skorge. Etter broren Ivars død i 1817 solgte Erik parten i Vestre Skorge (også gården på Østre Skorge) til ''Jakob Iversen'', sønn av Ivar Larsen Bjørndal. Denne solgte alt 1819 parten til sine brødre ''Hans Iversen'' og ''Anders Iversen'' for 700 spd., med en halvdel til hver. Hans (kom senere til Trevland) selger dog samme år sin halvpart videre til broren Anders, f. 1786, som nå har bruket helt til 1850, da han selger tilbake til broren Jakob. Anders Iversen døde 1851, 64 år gl.; ugift. Se videre bnr. 9.<br /> <br /> === Bruk 2 ===<br /> <br /> ''Hans Knutssøn'' ca. 1688—98. F. 1666, d. 1698. Bruket, som muligens har omfattet deler av det senere Skuggen, eides i Hans' brukertid av faren, Knut Hanssøn på Vestre Hotvedt. 2 barn nevnes, Randi, f. 1693, og Ingeborg, f. 1696. Ved skiftet etter Hans i 1699 viste boet en underbalanse på 60 rdl. Faren Knut solgte i 1703 parten til svigersønnen Jakob Hanssøn Østre Skorge, og utover i 1700-tallet eides bruket lenge av oppsittere på Østre Skorge eller på Vestre Skorges Bruk 1, og ble til tider drevet som underbruk under disse gårdene. Brukerrekken blir derfor ikke sammenhengende. I årene 1705—07 finner vi som oppsitter ''Ivar Brynnilssøn'', brorsønn av ovenfor nevnte eier på Bruk 1, Helge Mikkelssøn; Ivar overtok deretter farens gård på Åsrum. 1708—ca. 1720 finner vi som bruker ''Hans Torbjørnsen'' fra Nedre Holand, han hadde tidligere vært på Torrestad, deretter 1703—07 oppsitter på Nedre Holand og kom etter Skorge til Hvitstein; var g. m. Gunhild Trulsdatter Bjørnum. En del av tiden, ca. 1712—14, var eldste sønn ''Peder Hansen'' medbruker, han kom 1714 til Ljøsterød. I årene 1720—ca. 23 finner vi en annen sønn av Hans, ''Alf Hansen'', som deretter flyttet til Hvitstein; to andre sønner var Ivar Hansen Fevang og Truls Hansen Sti. I 1726 er bruket uttrykkelig nevnt som «ødestående». Også i de følgende år nevnes lange tider ingen oppsitter her, så bruket har da vært drevet som underbruk. ''Hans Hansen (I) Østre Skorge'' (se om ham også under [[Østre Skorge]]) står som eier og bruker fra 1743 til 1773, da han overdrar bruket (1 hud) for 285 rdl. til sønnen ''Peder Hansen'', f. 1751, g. 1784 m. Abelone Andersdatter Sti. De fikk på Skorge datteren Kirstine, f. 1786. I 1795 selger Peder bruket til broren ''Hans Hansen (II) Østre Skorge'' for 750 rdl. (legg merke til prisstigningen!) og kjøper gård på Berge. Denne Hans (se nærmere om ham under [[Østre Skorge]]) lar fra 1806 sønnen ''Hans Hansen (III)'' bli medeier og bruker og overdrar ham 1821 resten av bruket. Den sistnevnte Hans Hansen ektet 1819 Karen Kristine Hansdatter Kjærås, f. 1794, d. 1863. Han driver bruket på Skorge til 1828, da han deler gården (delingsforening 1/7 1828) og selger den ene del til broren Anders Hansen Østre Skorge (7 ½ skinn), den annen til Ole Abrahamsen Sletholt (4 ½ skinn) for tils. 1100 spd. og flytter til Søndre O i Vivestad, hvor han fikk en stor etterslekt (se nærmere om ham og hans barn i Ramnes bygdebok II, s. 860). Se videre under bnr. 1 og bnr. 2.<br /> <br /> == Bruksnumre==<br /> === '''Bruksnr. 1''', Skuggen. ===<br /> <br /> ''Ole Abrahamsen (Sletholt)'' 1811—45. Ole var sønn av Abraham Kristoffersen, (se om Ole også ovfr. under Bruk 1 a. a., under bnr. 7 og særlig under [[Sletholt]], som han eide og hvor han bodde fra 1822). Han hadde fra før 2 skinn i Vestre Skorge og fikk i 1811 kjøpt 5 skinn til av faren. I 1828, ved delingen av Hans Hansen (III)'s bruk på Vestre Skorge, kjøpte så Ole av Hans ytterligere 4 ½ skinn (de jord- og skogparter Ole kjøpte er nøye angitt i delingsforretningen av 1. juli 1828). Ole eide dermed 11 ½ skinn i Vestre Skorge, omfattende stort sett det som utgjør gården Skuggen i dag. I 1845 overdrar Ole bruket til sønnen<br /> <br /> ''Ole Olsen'' 1845—77. F. 1829, d. 1877. Ektet 1859 Elen Karine Nilsdatter Østre Flåtten, f. 1839. Barn: 1. Olduf (Oluf) Nikolai, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 2. Anton Edvald, f. 1862, d. 1941, ugift, kjøpte Tveitan-Heia; hjalp Olduf med gårdsdriften i Skuggen. 3. Ole Georgius, f. 1864, d. 1897 i [[Tveitan#Bruksnr._2.2C_Tveitan-Heia|Tveitan-Heia]] (se gnr. 126, bnr. 2). 4. Nils Kristian, f. 1867, d. 1960, sjømann, kom til Tveitan, ektet 1892 Mina Amalie Gulliksdatter Holand (Gjerstad), f. 1870, d. 1954; personalia, se [[Tveitan]], gnr. 126, bnr. 3. 5. Hanna Dorothea, f. 1870, d. 1952, g. m. Andreas Jensen Ås i Sem. 6. Elen Martine, f. 1874, g. 1901 m. Axel Kristiansen Holt i Andebu. En gutt døde som spebarn. I 1865 kjøpte Ole Olsen av Ivar Larsen Bjørndal en part av dennes bruk på Vestre Skorge (det senere bnr. 9) av skyld 2 ort 12 skill. Etter Oles død flyttet enken Elen Katrine til Sandar, hvor hun giftet seg igjen.<br /> [[Fil:116.001.002.jpg|mini|Olduf Olsen Skuggen.]]<br /> ''Olduf Nikolai Olsen'' 1878—1941. F. 1860, d. 1941. Olduf, som var ugift, drev gården sammen med sin bror Anton Edvald, som hadde en liten gård i Tveitan-Heia. I 1879 solgte Olduf en part (senere bnr. 4), omfattende Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål), til Abraham Olsen Sletholt; parten har siden fulgt Sletholt-gården. I 1882 ble Holmen (bnr. 6) utskilt og solgt til Søren Olsen Tveitan, og i 1887 solgte Olduf parten Enga (bnr. 5) til Martin Olsen. I 1911 kjøpte han Åsli (bnr. 16), av Anton Hansen. Ved sin død i 1941 etterlot Olduf tre søsken, Kristian Olsen Tveitan, Hanna Jensen og Martine Holt; de solgte i 1943 gården (omfattende bnr. 1 og 16) til Anders Tveitan, sønn av Kristian, for kr. 25 000.<br /> <br /> ''Anders Tveitan'' 1943—64. F. 1892, g. 2. gang 1941 m. Marta Marie Varløs fra Botne, f. 1907. Barn: Odd, f. 1941, verkstedeier, Sem. Mere om Anders, se under [[Sti]] (gnr. 108, bnr. 1). I 1948 ble utskilt en part, Klevenskog, bnr. 19, (s.d.). Anders Tveitan flyttet 1961 fra Skuggen til Hasle i Sandar, hvor han døde i 1974. Han solgte gården til Anders Døvle.<br /> <br /> ''Anders Døvle'' 1961 - 1964. F. 1902, d. 1967, g. 1928 med Dagrun Dalbo Endresen, Tjøme, 1908 - 1990. Barn: Reidun Døvle, f. 1929, g. m. Torbjørn Myhre. (A.Jorun. B. Bjørn. C. Terje). Anders Døvle fikk ikke konsesjon på gården så eiendommen ble kjøpt av sønnen Rolf.<br /> <br /> ''Rolf Døvle'' 1964—2015. F. 1944, d. 2016, lastebileier, g. m. Edith Beate Lill Pettersen, f. 1943 i Lofoten. Barn: 1. Roar, f. 1964, se ndfr. 2. Erik, f. 1966, g. m. Mariann Hisdal. (Barn: Merete f. 1997 og Lars Håkon f. 1999). Gården ble i 2015 solgt til sønnen<br /> <br /> ''Roar Døvle'' 2015–. F. 1964, samboer m. Liv Ragne Larsen. Barn: 1. Kim Roar f. 1989, d. 2011. 2. Ida Andrea f. 1993. <br /> <br /> Bnr. 1 og 16 har etter den opprinnelige bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 4,34. Ca. 100 mål innmark og ca. 400 mål skog, beliggende vest for gården. Bruket ble tidligere i lange tider drevet som underbruk under Vestre Skorge; det het opprinnelig Marke-hagen og ble til dels kalt «plass» eller «husmannsplass» (om husmenn i Skuggen, se ndfr.). Det opprinnelige tun lå ca. 300 m lenger mot syd-vest. Traet der heter nå «Gamle Skuggen.» Noe av den gamle bygningen er i behold, som del av det nye framhuset, som nå er helt modernisert. Uthus ble satt opp av Olduf Olsen ca. 1880, bryggerhus av samme ca. 1898. Vognskur. Har antagelig hatt kjone. Innlagt vann. Elektrisk motor 1948. Eget treskeverk.<br /> [[Fil:316.001.002.jpg|mini|250px|Skuggen og Bakke]]<br /> '''Marknavn:''' Røværen (slags skjote eller hull i bakken, som det går et sagn om), Gamle Skuggen, Hølmen, Damrønningen (går ned til elva ved den gamle Skuggedammen), Sulkæ; i utmarken: Oddeliæ, Dipelæne. Merker etter milebrenning.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 3—4 griser. '''Avling:''' Ca. 1500 kg hvete, ca. 3500 kg havre, 60—70 t poteter.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2017 ====<br /> Eiendommen omfatter bnr. 16 i tillegg til bnr. 1 og gnr. 64 med bnr. 5,12,13,14,15 og 16. Bruket utgjør ifølge NIBIO totalt 718 mål hvorav 59 mål dyrket mark, 647 mål skog innklusive Bakke`s 290 mål og 13 mål annet areal. For gårdskart over kun bnr. 1, se [[Medium:116.001.001.jpg| &quot;Skuggen&quot;]].<br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Sagbygning på 90 m2 satt opp i 1966, 250 m2 driftsbygning oppført i 1975 og ny garasje på 45 m2 i 1985. Våningshus påbygd 15 m2 i 1995. <br /> <br /> *'''Drift:''' Er forpaktet bort.<br /> <br /> *'''Div.''' 1946 var det opprettet kontrakt med daværende eier av Skuggen, Anders Tveitan om bygging av en skytterbane, som ble tatt i bruk i mai 1947. Den fikk 4 skiver og hadde hold på 100 m. Senere ble det utvidet med en 300 meters bane. Anlegget ble nedlagt i 1978.<br /> <br /> === '''Bruksnr. 2.''' ===<br /> <br /> ''Anders Hansen (Østre Skorge)'' 1828—59. Anders hadde, som før nevnt, i 1828 av sin bror Hans Hansen (III) kjøpt den ene del (7 ½ skinn) av Bruk 2 da dette ble delt det året (delingsforretning 1/7 1828). Fra før eide han 4 skinn, slik at han nå eier 11 ½ skinn i Vestre Skorge. Han låner samme år 500 spd. av prokurator Müller i Holmestrand. Personalia om Anders og hans familie, se under [[Østre Skorge]], bnr. 3. Anders overdrar 1859 bruket på Vestre Skorge til sønnen Hans og Oppistua Østre Skorge til sønnen Ole. Samtidig får Anders og hans hustru oppholdsbrev av sønnene.<br /> <br /> ''Hans Andersen'' 1859—92. F. 1832, d. 1892. Ektet 1881 Karen Dorthea Eriksdatter Rismyr, f. 1863. Barn: 1. Edvard, f. 1880, reiste til Amerika og ble værende i New York. 2. Hans Anton, f. 1882, overtok gården, se ndfr. 3. Ingvald, f. 1885, dro til Amerika. 4. Gunhild Marie, f. 1886, g. 1907 m. gbr. Kristian Samuelsen Tveitan (fra Rismyr). 5. Anna Olette, f. 1889, ugift. 6. Haakon (tvilling), f. 1892, sjømann, d. 1918 i New York. Etter Hans Andersens død satt enken ''Karen Dorthea'' noen år med gården. Hun giftet seg igjen i 1896 med Anton Olsen Svartsrød, som så overtar bruket.<br /> <br /> ''Anton Olsen'' 1896—1908. F. 1855 på Svartsrød, d. 1936 på Skorge. I 1899 utskilte han en part, bnr. 14 (Høymyra), av skyld 6 øre, som han solgte til Anton Eriksen Harabakken for kr. 220. Barn: 1. Kolbjørn, f. 1896, sjømann, bodde senere i Slettingdalen, d. 1923 i Le Havre. 2. Ragne Bertine, f. 1901, ble bosatt i Sverige. Anton Olsens hustru Karen Dorthea døde 1908. Samme år overdrar han gården til stesønnen (Hans) Anton Hansen for kr. 7400. Anton Olsen hadde senere en tid Ødegården under Søndre Slettingdalen.<br /> <br /> ''(Hans) Anton Hansen'' 1908—35. F. 1882, d. 1954, sønn av ovennevnte bruker Hans Andersen. I 1911 skilte han ut en part, bnr. 15 («Haslestad»), som han solgte til Anton Eriksen Harabakken. Samme år solgte han fra enda en liten part, bnr. 16 («Åsli») til Olduf Skuggen for kr. 250. Anton solgte 1935 gården til Jørgen Riis for kr. 12 000, men holdt av en tomt, bnr. 18 («Brettum»), hvor han bygde hus 1937. Ugift.<br /> <br /> ''Jørgen Eriksen Riis'' 1935—44. F. 1913 på Fossheim (Trevland), g. 1934 m. Marie Gulliksen, Nordre Sem i Sandar. Barn: 1. Åse, f. 1936. 1. Solveig f. 1940. 3. Berit, f. 1943. Jørgen Riis solgte 1944 til Arne Gaasholt for kr. 26 000 (derav for løsøre kr. 10 000). Riis flyttet til Sandar, hvor han er byggmester. Bopel Framnes, Sandefjord.<br /> [[Fil:116.002.002.jpg|mini|Vestre Skorge, bnr. 2 og 7, Tholf Berges gård.]]<br /> ''Arne Gaasholt'' 1944—54. F. 1916, sønn av Karl Gaasholt på Nedre Bjørndal. Ektet 1941 Margit Berge, datter av Edvard Berge. Barn: Astrid Helene, f. 1944, g. m. Tom H. Kristansen, f. 1944. Arne solgte 1954 til svogrene <br /> ''Ansgar'' og ''Tholf Berge'' 1954- 1970, for kr. 23 000. Arne har senere drevet landhandel på Prestbyen. <br /> I 1970 overtok ''Tholf Berge'' hele bruket og slo det sammen med gnr. 116, bnr. 7 (s.d.) som han også eier. Etter hans død overtok nevøen Erland Riis gården sammen med Kjersti Rismyhr.<br /> [[Fil:116.002.001.jpg|mini|250px|Vestre Skorge bnr. 2]]<br /> ''Erland'' og ''Kjersti R. Riis'' 1980 - . Erland, f. 1961, gårdbruker, sønn av Ove og Ragna Elfrida Riis, Fossheim Kodal, g. 1983 m. Kjersti Rismyhr Riis, f. 1962 i Sandefjord, datter av Birger Rismyhr, f. 1935, og Solveig Rismyhr, f. 1937 i Sandefjord. Barn: 1. Mari Riis, f. 1986 Kodal, førskolelærer, g. m. Kenneth Andersen, f. 1987, elektriker, bosted Kodal. 2. Vegard Riis, f. 1990 Kodal, tømrer, bosted Kodal. 3. Lisa Riis. f. 1996 Kodal, bosted Kodal.<br /> <br /> Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 4,23. Innmark ca. 50 mål, skog ca. 250 mål (hvorav det adskilte Brudalstykket ca. 50 mål). Frukttrær og bærbusker.<br /> Bygninger: Våningshus (bygd ca. 1840), uthus og skjulbygning. Hatt hestevandring. Sandtak.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Brettomjordet, Engæ, Setoæ, Sand, Gutteknatten, Brudælstykket, Skuggehågæn, Kleiveskauen, Kølæbånn.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, ungdyr, 2 griser, en del høner. '''Avling:''' Ca. 1000 kg hvete, ca. 2000 kg havre, 100 t poteter, 1,5 mål kålrot.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2017 ====<br /> Bruket utgjør ifølge NIBIO totalt 635 mål hvorav 126 mål dyrket mark, 498 mål skog og 11 mål annet areal.<br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Våninghuset revet og satt opp nytt i 1987. Vedskjul revet 1987.<br /> *'''Drift''' Fangdam anlagt i 2003. (Bnr. 7 er innlemmet i bnr. 2).<br /> <br /> === Bruksnr. 3 (skyld 10 øre)===<br /> <br /> Må være utskilt fra bnr. 2, antagelig i 1850-åra. I 1865 har ''Ivar Larsen Bjørndal'' parten og driver den som underbruk. I 1891 finner vi ''Ole Olsen'' her, sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge; han kommer senere til Enga (bnr. 5). I 1901 kjøper ''Gustav Skorge'' dette bruket (sammen med bnr. 9), som senere gikk over til Gustavs enke, deretter til hans datter og svigersønn (se under [[Østre Skorge]]). Utgjør ifølge NIBIO 110 mål, hvorav ca. 100 mål dyrkbart.<br /> <br /> ''Hanna Skorge'' 1942 - 1985.<br /> <br /> ''Karin Ida Rismyhr'' 1985 - 1986.<br /> <br /> ''Gunnar Rismyhr'' 1986 - .<br /> <br /> === Bruksnr. 4 (skyld 89 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til ''Abraham Olsen'' Sletholt. Omfatter Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål) og har siden fulgt Sletholt-gården.<br /> <br /> ''Inger Sverstad Mathisen'' 1968 - 1978.<br /> <br /> ''Ole Knutsøn Mathisen'' 1978 - .<br /> <br /> === Bruksnr. 5, Enga (skyld 13 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1887 og solgt til ''Martin Olsen'' (sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Ø. Skorge), f. 1855. Da Martin senere reiste til Amerika, drev broren ''Ole Olsen'', f. 1860, bruket for ham. Etter Martins død overtok Ole småbruket og hadde det til sin død 1936. Fra 1938 eides bruket av <br /> <br /> ''Einar Tveitan'' 1938–71, f. 1910, d. 1973 (ved traktorulykke), veivokter, sønn av Julius Hansen Tveitan. G. 1934 m. Jenny Elise Skarsholt, f. 1909, d. 2004, datter av Johan G. Skarsholt (Vinterrønningen). Barn: 1. Ragnar, f. 1934, se ndfr. 2. Gunbjørn, f. 1937, se bnr. 12. I 1971 solgte Einar bruket til sønnen <br /> <br /> ''Ragnar Tveitan'' 1971–92, f. 1934, d. 2012, g. m. Reidun Feen, Stokke, f. 1939, d. 2021. Barn: 1. Elisabeth f. 1964, g. m. Jostein Aasen (barn Martine f. 1994, Henriette f. 1996 og Camilla f. 2002). 2. Thor Ragnar f. 1966, se ndfr. 3. Anita f. 1969. Eiendommen solgt til sønnen<br /> [[Fil:316.005.003 Vestre Skorge Enga.jpg|200px|thumb|Gnr. 216, bnr. 5 Enga fra NIBIO]]<br /> ''Thor Ragnar Skorge'' 1992–2006. F. 1966. Barn: 1. Christopher Skorge f. 1987. Eiendommen solgt til<br /> <br /> ''Bent Gunnerød'' og ''Jonny Georg Carlsen'' 2006–13. Begge f. 1979. de solgte til<br /> <br /> ''Geir Hermund Moen'' 2013–17. Han selger til<br /> <br /> ''Rolf Hageland'' 2017–. F. 1956.<br /> <br /> Bruket, som ligger på den vestre sida av Skorge-elva mellom Burvall og Slettingdalen, er på 10 mål innmark, 105 mål skog. Våningshus og uthus bygd 1890, bryggerhuset noe eldre. <br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 1 ku, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høner. I delet mellom Enga og Slettingdalen lå det før utskillelsen et hus uten jord til. Der bodde ''Jakob Kristoffersen'', f. 1844 i Tronka (Trollsås). Sønnen Nils Jakobsen kjøpte 1882 Ødegården u. Søndre Slettingdalen, gnr. 62, bnr. 2.<br /> <br /> ====Oppdatering 2022====<br /> * '''Drift:''' Bnr. 5 utgjør i 2017 ifølge NIBIO 45 mål hvorav 34 mål skog. Nå utgjør dette bnr. sammen med bnr. 11 (Burvall), 21 og 28 ett bnr. 5. Dette nye bruket har nå 100 da skog og 10 da jord.<br /> <br /> === Bruksnr. 6, Holmen (skyld 7 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1882 fra bnr. 1 og solgt til bøkker ''Søren Olsen'' Tveitan, f. 1849, d. 1884, g. m. Bredine Johansdatter, f. 1852, d. 1931. Det fortelles at han og kona dro helt til Larvik med kjelke om vinteren og solgte baljer og holker og så hjem igjen samme dagen. Søren druknet i Ønnedammen under fløting. Søren og Bredine hadde disse barna sammen: 1. Oskar Bernhard, f. 1875, d. 1953, ishavsfarer og skoghugger, overtok senere bruket. 2. Johan Edvard, f. 1877, d. 1960, tok overkonstabeleksamen, skoghugger. 3. Anna Kristine, f. 1879. 4. Marie, f. 1883, d. 1944.<br /> <br /> Enken giftet seg igjen med ''Johan Thorsen'', f. 1851 i Svindalen. Deres barn: 1. Thora Sofie, f. 1889, d. 1980. 2. Sigurd, f. 1893, d. 1965. Johan solgte i 1901 for kr. 1300 til stesønnen Oskar. Johan og Bredine kom til Nordre Sem i Sandar.<br /> <br /> ''Oskar Sørensen'' 1901–17 . Oskar ektet 1917 Lena Sofie Larsdatter fra Skarsholt, f. 1877, d. 1957. Barn: 1. Sigurd, f. 1902, d. 1981. 2. Signe (tvilling), f. 1905, d. 1940. 3. Borghild, f. 1905 d. 1970. 4. Lars, f. 1911, d. 1978. Oskar flyttet 1913 til Burvall, og i 1917 ble Holmen kjøpt for kr. 2400 av <br /> <br /> ''Ingvald Anton Iversen'' Skarsholt 1971–42, f. 1872, d. 1942, ugift. Ingvald var sjømann; ved en ulykke ute hadde han fått knust armen så den måtte amputeres. Han reparerte bygningene i Holmen. Dødsboet overdro samme år bruket til Ingvalds halvbrorsønn <br /> <br /> ''Ivar Iversen'' 1942–50 for kr. 5000; denne solgte 1950 videre til <br /> <br /> ''Erling Thorsen'' 1950–53, som i 1953 solgte til <br /> <br /> ''Oddvar Klingen'' for kr. 10 000. Denne overdro bruket samme år for kr. 12 000 til <br /> <br /> ''Martha Natvig Pedersen'' 1953–58, og hun solgte i 1958 for kr. 8500 til <br /> <br /> ''Lily Wardenær'' 1958–67. Så solgt til <br /> <br /> ''Christian Fredrik Fjellangen'' 1967–69 og til <br /> <br /> ''Randi Wike'' 1969–83. <br /> <br /> I 1983 kjøpte ''Gunnbjørn Tveitan'' bnr. 6. og la det inn under bnr. 12 som har eide fra før, og der han bor.<br /> <br /> Holmen omfattet 9 à 10 da.<br /> <br /> === Bruksnr. 7. (skyld mark 4,64)===<br /> <br /> Henrik Olsen overdro, som vi hørte (se Bruk 1 a. b) i 1810 gården til sønnen<br /> <br /> ''Hans Henriksen'' 1810—37(—40). F. 1784, d. 1840. Ektet 1813 enken Randi Jakobsdatter (hun hadde tidligere vært g. m. Peder Mikkelsen Holand), f. på Gallis 1783, d. 1873 på Bergan i Skjee. Barn med Randi: 1. Anne Pernille, f. 1813, d. 5 år gl. 2. Helene Marie, f. 1816, ektet 1836 neste bruker Hans Olsen, se ndfr. I 1837 deler Hans Henriksen gården (husbygningene m. v. blir dog fortsatt felles) med svigersønnen og overdrar ham 6 skinn i den for 300 spd.<br /> <br /> ''Hans Olsen'' 1837 (—41) — 44. F. ca. 1800 på Presterød i Slagen. Kjøpte 1841 av svigermoren den annen halvdel av bruket, som da nå igjen blir forenet, for 270 spd. og opphold. Allerede 1844 selger han gården (begge parter) til Johan Abrahamsen Hellenessetra (Heia) for 1300 spd. og flytter til Nordre Berg i Sem, hvor han døde 1846. Enken Helene Marie døde 1848 på Bruserød i Slagen.<br /> <br /> ''Johan Abrahamsen'' (Hellenessetra) 1844—46. Ole Abrahamsen Sletholt gjorde imidlertid krav på gården som odelsberettiget; dette ble tatt til følge, og Johan måtte i 1846 overdra gården til Ole for løsningssummen 1276 spd. Taksasjonsforretninger ble holdt 2/7 og 28/7 1846.<br /> <br /> ''Ole Abrahamsen'' (Sletholt) 1846—53. (Om Ole, se ellers [[Sletholt]] og [[Vestre_Skorge#Bruksnr._1.2C_Skuggen.|Skuggen]].) Ole overdro 1853 gården til sin yngste sønn Anders med forbehold av bruksrett til ¼ av den for seg og sin hustru.<br /> <br /> ''Anders Olsen'' 1853—77. F. 1832, d. 1878. Ektet 1855 Karen Marie Gulliksdatter, f. 1835 på Gjelstad i Skjee, d. 1892. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1855, ektet 1876 gbr. Kristian Kristiansen Trevland. 2. Karl Anton, f. 1857, se ndfr. 3. Trine Dorthea, f. 1860, se ndfr. 4. Ole, f. 1862, se ndfr. 5. Athilde, f. 1865, g. 1888 med Anton Gulliksen Lefsrød, de kom til [[Liverød]] (s.d.). 6. Hella, f. 1867, g. 1890 m. Anton Eriksen Liverød, se ndfr., bnr. 8. 7. Klara Alise, f. 1870, kom til Elgesem i Sandar, var i sine siste år på Breidablikk, ugift. 8. Hanna Lovise, f. 1873, d. 1909; ugift. 9. Anton Ninius, f. 1875, se ndfr. Anders hadde også en tid et bruk på [[Trevland]] (se gnr. 106, bnr. 2). I 1877 skjøtet Anders Olsen gården (og Trevland-bruket) over til sine to sønner<br /> <br /> ''Karl Anton'' og ''Ole Andersen'' 1877—82. Karl Anton flyttet 1886 til Tjølling og kom senere til Sandefjord, hvor han fikk familie. Om Ole, se ndfr. De solgte bruket 1882 til<br /> <br /> ''Nils Johannessen'' (Ljøsterød) 1882—83. Nils skiller 1882 ut en part, bnr. 8, som han selger til Abraham Larsen, opprinnelig fra Gjerstad. Karl Antons og Oles søster Trine Dorthea tok gården igjen på odel, og Nils solgte da til henne i 1883 for kr. 9300.<br /> <br /> ''Trine Dorthea Andersdatter'' 1883—86. Kom senere til Elgesem i Sandar, senere Breidablikk; ugift. Trine solgte 1886 videre for kr. 7032 til broren<br /> <br /> ''Ole Andersen'' 1886—ca. 1900. Ole drev gården sammen med broren Ninius. Var også en tid styrmann. Ole skilte 1888 ut en part, bnr. 12, Rønningen, som han solgte til Aron Nilsen Dalene (skjøte 1892) for kr. 1400. Ole flyttet ca. 1900 til Unnerstvedt i Stokke, og gården gikk da over til broren<br /> <br /> ''Ninius Andersen'' ca. 1900—27. G. m. 1) Konstanse Løkje (søster av Karl Løkje), 2) Gjertrud Lunden. Ninius døde på Gråbak under Hvataker i Sandar. Gården ble i 1927 ved auksjonsskjøte solgt til<br /> <br /> ''Anton Eriksen'' Skorge 1927—31. Hans personalia, se bnr. 8. Anton døde 1931, og gården ble overtatt av enken<br /> <br /> ''Hella Andersdatter'' 1931— 35, som i 1935 selger for kr. 15 000 til<br /> <br /> ''Erik Dalen'' 1935—40, f. 1895, sønn av Karl Eriksen Dalen (Svartsrød). G. m. Anna Thorød. Dalen solgte 1940 for kr. 30 000 til<br /> <br /> ''Einar Klavenes'' 1940—66. F. 1890 i Sandar, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. I 1966 ble gården solgt til<br /> <br /> ''Tholf Berge'' 1966-80. F. 1925, ugift. Han eier også gnr. 116, bnr. 2 (s.d.), og fra 1970 er de to bruk slått sammen.<br /> <br /> ''Erland Riis'' 1980 - f. 1961, g. m. Kjersti Rismyhr, f. 1962 Barn: 1. Mari 1986. 2. Vegard 1990. 3. Lisa 1996.<br /> <br /> Bnr. 7 har en matrikkelskyld på mark 4,64. Ca. 90 mål innmark og ca. 300 mål skog. Vestre delen av framhuset ble flyttet fra den gamle tomten som lå lenger nord, og bygd på senere. Uthus satt opp av Erik Dalen. Hovedbygningen revet 1975.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Gutteknatten, Setoæ, Skauvennæ.<br /> <br /> === Bruksnr. 8, 13, 14 og 15, (skyld mark 1,55) - Harabakken. ===<br /> <br /> Noen mener at navnet på bruket opprinnelig var Hardebakken, fordi bakken var hard og tung å kjøre opp. Men uttalen idag er tydelig Harræbakken, samme uttale som i dyrenavnet harræ (hare).<br /> <br /> En svenske som het Erik og tidligere hadde vært i søndre Gallis-Lia, kjøpte ca. 1875 en tomt på ca. 1,5 mål av Anders Olsen. Erik var urmaker. Anders ville nødig selge, og prisen ble så høy som 80 spd. Aron Dalene satte opp murene, og Erik fikk tømret så høyt som opp til vinduene, da strakk ikke pengene til lenger. Han flyttet til Hasås og døde der kort etter. Ved skylddeling 1882 ble en liten part, bnr. 8, formelt utskilt fra bnr. 7 med en skyld av 2 øre og av Nils Ljøsterød solgt til<br /> <br /> ''Abraham Larsen'' (Gjerstad) 1882—95. F. 1812, d. 1896. Sønn av Lars Eriksen Gjerstad og Marte Andersdatter; ugift. Abraham drev og handlet mye med gårder, og det fortelles at en Larviksmann som hadde bedratt ham, angret på det og hjalp ham med penger til å få fullført bygget. Det losjerte to eldre kvinner hos Abraham, en enke, Dorthea, som senere kom til Fjære, og en Helvig fra Tveitan, som siden flyttet til Karl Sørensen Brudal. Det fortelles at Ivar Larsen Bjørndal ga bort vedskogen i Kleiveskogen for at Abraham skulle ha ved til dem som bodde hos ham. Abraham byttet bort vedskogen til Mathias Gallis i en frakk. Det ble Ivar Bjørndal svært bitter over. Abraham solgte i 1895 den lille eiendommen for kr. 500 til<br /> <br /> ''Anton Eriksen'' 1895—1931. F. 1859 på Liverød, d. 1931; sønn av Erik Liverød, fra Haugen i Hvarnes. Var først sjømann. Ektet 1890 Hella Andersdatter Vestre Skorge, f. 1867, d. 1957, datter av Anders Olsen. Anton la inntil betydelige parter fra naboeiendommene. Han kjøpte således 1894 av Ivar Larsen Bjørndal det meste av jorda på dennes gård på Skorge (bnr. 9), samt noe skog, for kr. 1350 (skyld 1,21 mark); dette er det senere bnr. 13. Av Anton Olsen på bnr. 2 kjøpte han 1899 en part (Høymyra) av skyld 6 øre for kr. 220 (bnr. 14), og i 1911 av daværende eier på bnr. 2, Anton Hansen, en part av skyld 26 øre («Haslestad», bnr. 15). Barn: 1. Kaja Marie, f. 1890, d. 1955, g. m. tømrer Olav Barstad; bopel Skjerverønningen, Nøtterøy. 2. Magnhild Sofie, f. 1893, d. 1980, g. m. Kristian Strand i Sandar og flyttet dit 3. Einar, f. 1894, bodde i Ramnes, d. 1975. 4. Anders, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 5. Asbjørn, f. 1900, d. 1977, kom til Sandar, g. der. 6. Hilda, f. 1904, d. 1968; g. Leifsen, bopel Tønsberg. 7. Olav, f. 1907, d. 1990, ugift, bor i Harabakken. 8. Dagny, f. 1909, d. 2006, kom til Asker og ble gift der med Gudmund Herland. Etter Antons død fikk enken meddelt uskiftebevilling.<br /> <br /> ''Hella Eriksen'' 1931—57. Ved skiftet etter henne ble gården (bnr. 8, 13, 14 og 15) overdratt for kr. 17 100 til sønnen<br /> <br /> ''Anders Eriksen'' 1958—69. F. 1897, d. 1969, g. m. Martha Amalie Andreassen, Sandefjord, f. 1901, d. 1988. Barn: 1. Ingrid Synøve, f. 1930, bor i Sverige. 2. Arnfinn, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 3. Gunnar, f. 1936, sjåfør, g. m. Bjørg Astri Andresen, Hovland; bopel Nøtterøy. 4. Harald, f. 1937, overstyrmann, g. m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940; d. 2016, bopel [[Berg]] bnr. 2 i Andebu. 5. Arne, f. 1940, styrmann, g. og bor på Nøtterøy. I tillegg hadde Anders sammen med Anette Marie Karlsdatter dattera Mary Kristine f. 1919, d. 1999, g. m. Trygve Edland. — I 1971 overdro enken ''Martha Eriksen'' gården til barna, og i 1977 ble den overtatt av eldste sønn<br /> <br /> ''Arnfinn Skorge'' 1977—83. F. 1933, styrmann, g. m. Elisabeth Mathisen, Sandar; bopel Slagen.<br /> <br /> ''Gudrun Elisabeth Mathisen'' 1983–85. F. 1939, d. 2024. Hun skiller ut gårdstunet i 1985 til bruksnummer 25 (se denne) og selger resten til<br /> <br /> ''Kjell Jacobsen'' 1985–96. Personalia se Vestre Gallis bnr. 6 Gallis-lia. Han solgte til sønnen<br /> <br /> ''Magnar Jacobsen'' 1996–2012. Personalia se Vestre Gallis bnr. 6 Gallis-lia. Han solgte til sønnen<br /> <br /> ''Øyvind Jacobsen'' 2012–. Personalia se [[Vestre Gallis]] bnr. 6 Gallis-lia.<br /> <br /> Bnr. 8, 13, 14 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,55. Ca. 25 mål innmark og ca. 50 mål skog. Anton Eriksen bygde på framhuset, ca. 1895 satte han opp uthus, og han bygde også bryggerhus. Skjulet er brent ned. På eiendommen har det ligget et hus som Bredine Haugen Kjærås eide. Hun hadde leiekontrakt på tomta for 60 kr. på livstid. Huset, som tidligere sto ved Prestbyen-skolen, hadde hun kjøpt av Nils Setra for kr. 200 og flyttet det hit. Inger Marie Setra bodde hos henne. Etter Bredines død ble huset solgt og står nå som bryggerhus på Berge.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og ungdyr. '''Avling:''' 460 kg hvete, 800 kg havre.<br /> <br /> Eiendommene utgjør i 2017 ifølge NIBIO 94,2 mål hvorav ca. 60 mål skog.<br /> <br /> === Bruksnr. 9 (skyld mark 1,70)===<br /> <br /> ''Anders Iversen'', sønn av Ivar Larsen Bjørndal, hadde som før nevnt (se Bruk 1 b) hatt denne gården siden 1819. Han solgte 1850 til broren ''Jakob Iversen'' på Østre Skorge, som hadde gården i fire år, til 1854, da han solgte til brorsønnen ''Hans Larsen'', f. 1830, som også bare var eier i fire år, fra 1854 til 1858, og så selger til sin bror ''Ivar Larsen Bjørndal'' 1858—1900. Ivar brukte gården som underbruk under sin gård Øvre Bjørndal. Han utskilte 1865 bnr. 10 (Dalene), 1888 bnr. 11 (Burvall) og 1894 en betydelig del av gården, bnr. 13 (Harabakken), som han solgte til Anton Eriksen for kr. 1350. Ivar ervervet ca. 1857 bnr. 3, som var utskilt fra bnr. 2 og senere har fulgt eierne av bnr. 9. De to bruk (3 og 9) ble av Ivar Larsens dødsbo i 1901 solgt til ''Gustav Skorge'' for kr. 2800; ved hans død i 1942 gikk de over til enken ''Hanna'' og senere til Gustavs datter ''Karin'' (se Østre Skorge, bnr. 1).<br /> <br /> ''Karin Ida Rismyhr'' 1985 - 1986.<br /> <br /> ''Gunnar Rismyhr'' 1986 - .<br /> <br /> Eiendommen utgjør i 2017 ifølge NIBIO 110 mål, hvorav ca. 100 mål jord.<br /> <br /> === Bruksnr. 10, Dalene (skyld 8 øre)===<br /> <br /> Huset skal være flyttet fra Sletholtskogen og satt opp av ''Kjetil Kristoffersen Klopprønningen''. Kjetil flyttet visst til Holmene i Vestre Kodal. Det er kølabånn på tomta, og det fortelles at det var ei «kjøyte» der, et hus av jord og granbar til å krype inn i under milebrenningen. ''Olaves Klopprønningen'', som var bygdevekter, bodde her en tid. Han var f. i Hedrum 1818, d. på Tveitan 1892.<br /> <br /> Parten er utskilt fra bnr. 9 i 1865, da Ivar Larsen Bjørndal skjøtet den til ''Aron Nilsen''. Aron var f. 1834 i Sverige, d. 1919; g. m. Anne Sofie Hansdatter, f. 1829 i Sandefjord, d. 1918. Barn: 1. Karen Helene, f. 1856, overtok bruket, se ndfr. 2. Hanna Lovise, f. 1862. 3. Anton Severin, f. 1865, kom til Rønningen (se bnr. 12). 4. Nils Ingvald, f. 1868. 5. Johan Edvard, f. 1871. Aron overdro Dalene i 1911 for kr. 2000 til datteren<br /> <br /> ''Karen Helene Dalene'' 1911—37. F. 1856, d. 1942; ugift. Hun solgte i 1937 for kr. 1200 til fru ''Othilie Bjelke'' (d. 1972), som i 1959 overdro parten for kr. 1200 til sin datter <br /> <br /> ''Astrid Marie Bjelke Jørgensen'' 1959 - 1976.<br /> <br /> ''Olav Jørgensen'' 1976 - 1982.<br /> <br /> ''Eva og Bjarne Andersen'' 1982 - . <br /> <br /> Dalene er på ca. 5 mål innmark.<br /> <br /> === Bruksnr. 11, Burvall (skyld 40 øre)===<br /> <br /> Burvall, hvor det tidligere hadde vært husmenn (om dette, se ndfr.), ble 1888 utskilt som eget bruk fra bnr. 9 og av Ivar Larsen Bjørndal først solgt til <br /> <br /> ''Olduf Skuggen'' 1888-1895, som snart må ha solgt det tilbake til ''Ivar Larsen Bjørndal'', for i 1895 skjøter denne det for kr. 1800 til <br /> <br /> ''Ragne Gulliksdatter Lefsrød'', 1895-1899, (f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia, ugift). Hun rev de gamle husene og satte opp nye (framhus, uthus og bryggerhus). Ragne solgte bruket i 1899 for kr. 2200 til <br /> <br /> ''Ingvald Olsen (Enga)'' 1899-1913, som hadde satt opp husene for henne. Ingvald, som var f. 1866, var sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge, og g. m. Josefine Rikardsdatter, f. 1875. Barn: 1. Trygve, f. 1903. 2. Maurits, f. 1904. 3. Dagfinn, f. 1907. Ingvald skilte i 1913 ut en part, bnr. 17, Oddelia, som han selv beholdt enda noen år; solgte resten av Burvall for kr. 3000 til <br /> <br /> ''Oskar Bernhard Sørensen'', 1913-1957, og flyttet visst selv til Elgesem i Sandar. Oskar, f. 1875, var sønn av Søren Olsen Tveitan og hadde etterfulgt denne som eier av Holmen (bnr. 6) i årene 1901—13; hans personalia, se under Holmen. Sønnen <br /> <br /> ''Lars Holmen'', 1957-1975, overtok Burvall i 1957 for kr. 12 500. Han solgte bruket i 1975 til <br /> <br /> ''Torbjørn Bertling Hansen'', Sandefjord, 1975-1981.<br /> <br /> ''Kolbjørn Hasås'', 1981-1983.<br /> <br /> ''Ragnar Tveitan'', 1983-1992.<br /> <br /> ''Thor Ragnar Skorge'', 1992-.<br /> <br /> Ca. 25 mål innmark. Av skog var det opprinnelig ca. 150 mål, men etter at Oddelia ble utskilt, er det tilbake ca. 50 mål.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 2 kuer og ungdyr.<br /> <br /> Eiendommen utgjør i 2017 ifølge NIBIO 64 mål hvorav ca. 62 mål skog.<br /> <br /> === Bruksnr. 12, Rønningen (skyld 51 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 7 i 1888 og solgt av Ole Andersen Nordigården for kr. 1400 til ''Aron Nilsen Dalene'' (skjøte tgl. 1892); om ham se ellers bnr. 10. Aron overdrar i 1897 parten til sønnen ''Anton Aronsen'' for kr. 1400. Anton, f. 1865, d. 1956, var sjømann. Han bygde i 1896 de første husene (framhus og uthus) i Rønningen. Før sto det bare et gammelt lade der, som tilhørte Ole Sletholt. Hans Gulliksen fra Sandar hadde 102 kr. for å sette opp tømringa. Hønsehus ble bygd senere.<br /> <br /> ''Anton Aronsen'' 1897 - 1944, f. 1865 var g. m. Olava Lovise Iversdatter fra Heia, f. 1862, d. 1934. Barn: 1. Adolf Ingvald, f. 1889, var en tid skomaker i Sandefjord, d. 1954 i Rønningen. 2. Anna Sofie, f. 1891, se ndfr. 3. Astrid, f. 1893, se ndfr. 4. Sigrid, f. 1896, g. 1925 m. gbr. Olav Jakobsen Stein i Andebu. Anton overdro i 1944 bruket for kr. 500 til døtrene.<br /> <br /> ''Astrid'' og ''Anna Skorge.'' 1944 - 1965. De solgte bruket 1965 til, <br /> <br /> ''Einar Tveitan'', som også eide bnr. 5, Enga (s.d.). Etter Einars død i 1973 ble bruket overtatt av sønnen,<br /> <br /> ''Gunnbjørn Tveitan'', 1973 - , f. 1937, el. ingeniør, g. m. Charlotte Tveitan f. Pettersen 1941 i Sandefjord, datter av Solveig og Karl Pettersen, Sandefjord. Barn: 1. Bjørn Normann Tveitan, f. 1964 Uddevalla, lærer, g. m. Marianne Tveitan, f. Rom 1965. (barn: Bjørnar, f. 1983). 2. Bente, f. 1965 Uddevalla var g. m. Gjørn Roger Gjelstad. (barn: Bjørn Niclas f. 1994). 3. Boo Teddy, f. 1972 i Uddevalla, var g. m. Linn Renate Corneliussen. (3 barn: Benedicte f. 1996, Henriette f. 1997, Jonas f. 2003).<br /> <br /> Bruket er på ca. 41 mål, herav 32 da. utmark og 8 da. jord. Inngjerdet hage. Av '''marknavn''' kan merkes Basteroæ (nede ved elva); navnet skriver seg fra lindebast, som ble brukt til bastetau. '''Besetning''' (ca. 1950): 2—3 kuer, ungdyr og griser, 50—60 høns.<br /> <br /> Ifølge NIBIO er eiendommen i 2017 ca. 30 mål.<br /> <br /> === Bruksnr. 13 (skyld mark 1,21)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 9 i 1894 ved salg fra Ivar Larsen Bjørndal til ''Anton Eriksen Liverød'' og kom til å utgjøre den største del av dennes eiendom i Harabakken, hvori også inngikk bnr. 8, 14 og 15. Se videre under bnr. 8.<br /> <br /> Det utskilte utgjorde mesteparten av Ivar Larsens gård på Skorge samt Kleive-skogen.<br /> <br /> === Bruksnr. 14, Høymyra (skyld 6 øre)===<br /> <br /> Denne part ble utskilt fra bnr. 2 i 1899 og av Anton Olsen solgt til ''Anton Eriksen Liverød'', som la den inntil sin øvrige eiendom i Harabakken. Se videre under bnr. 8.<br /> <br /> === Bruksnr. 15, Haslestad (skyld 26 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til ''Anton Eriksen Liverød'', som sammenføyde parten med sin øvrige eiendom i Harabakken. Se under bnr. 8.<br /> <br /> === Bruksnr. 16, Åsli (skyld 3 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til ''Olduf Skuggen'' for kr. 250. Har senere fulgt eierne av bnr. 1; se videre dette bruk.<br /> <br /> === Bruksnr. 17, Oddelia (skyld 33 øre)===<br /> <br /> Oddelia, som er en skogpart på ca. 100 mål, ble utskilt fra Burvall (bnr. 11) i 1913 og i 1919 av Ingvald Olsen (da kommet til Elgesem i Sandar) solgt til hvalfangstbestyrer ''A. H. Andersen'' for kr. 10 000. Denne solgte igjen året etter for kr. 7900 til ''Anton Olsen Tveitan'', f. 1862, d. 1941. Anton overdro 1941 bruket for kr. 12 000 til ''Kolbjørn Hasås'', f. 1916, d. 2003, trelasthandler, g. 1943 m. Signe Slettingdalen, f. 1916, d. 1964. Barn: 1. Ingebjørg, f. 1947, g. m. Terje Østbu, Trysil, f. 1948; bopel Kodal. 2. Solveig, f. 1951, g. m. Gunnar Hallenstvedt, f. 1954, d. 2018; bopel Stokke. 3. Yngvar, f. 1956.<br /> <br /> ''Ingebjørg Østbu'' 1998 -. F. 1947 g. m. Terje Østbu, f. 1948.<br /> <br /> === Bruksnr. 18, Brettum - Lefsrødveien 76 (skyld 4 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1935 fra bnr. 2. ''Hans Anton Hansen'' eide bruket til sin død 1954. Lovise O. Gallis bodde til leie hos ham. I 1956 solgt til ''Anders Thorvaldsen Bångunnerød'', f. 1898, d. 1967, g. 1929 m. Sigrid Kristiansdatter Nordby fra Hof, f. 1905, d. 1977; de hadde tidligere bodd i Båhus u. Hotvedt. I 1974 overtatt av svigersønn ''Arne Sandbekk'', f. 1929, g. m. Margit Thorvaldsen, f. 1947.<br /> <br /> 18.07.1974 - Solgt til ''Arne Sandbekk''<br /> <br /> 04.02.2005 - Solgt til ''Margit Sandbekk''<br /> <br /> 07.07.2015 - Solgt til ''Mariann Kverne'' og ''Jan Erik Rismyhr''<br /> <br /> === Bruksnr. 19, Klevenskogen (skyld 25 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1948 fra bnr. 1. ''Thorbjørn Klavenes'' solgte parten i 1958 til ''Arne O. Osmundsen'' og ''Ernst Osmundsen'', og videre til ''Johan Martin Osmundsen'' i 1998.<br /> <br /> === Bruksnr. 20, Odden ===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 12 i 1958 til<br /> <br /> ''Kolbjørn Hasås'' 1958–98<br /> <br /> ''Ingebjørg Østbu'' 1998– Hun eier også bnr. 17, se denne for personalia.<br /> <br /> === Bruksnr. 21, ( 0,5 mål) ===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 6 i 1963 til ''Lilyan Wardenær'' og s.å. videre til ''Einar Tveitan''. Overtatt av ''Ragnar Tveitan'' 1971 og ''Thor Ragnar Skorge'' i 1992.<br /> <br /> === Bruksnr. 22, ( utgått ) ===<br /> <br /> Utgått matrikkelenhet. Sammenføyet med bnr. 8<br /> <br /> === Bruksnr. 23, Burvall (3,6 mål) ===<br /> Utskilt i 1980 fra bnr. 11 til <br /> <br /> ''Torbjørn B. Hansen'' 1980–87. Solgt til <br /> <br /> ''Richard Larsen'' 1987–93<br /> <br /> ''Monica Eftedal'' og ''Jarl Erlandsen Bruun'' 1993–97.<br /> <br /> ''Kenneth Hansen'' 1997–98. <br /> <br /> ''Siw Anita Nilsen'' 1998–2018. Siw Anita f. Jacobsen i 1969, g. 1. gang m. 1990 m. Kurt Gunnar Walquist. Ekteskapet oppløst. g. 2. gang 1998 m. (Jan) Martin Nilsen f. 1965. Barn: 1. Yvonne Walquist f. 1990 (far: Kurt Gunnar Walquist). 2. Arthur Nilsen f. 1996 (far: Martin Nilsen). I tillegg har Martin Nilsen dattera Sala Helén f. 1990, med Gitte Mjøen. Siw Anita og Martin drev musikkbaren og -kafeen «The Note» i Sandefjord. Hun selger til sønnen<br /> <br /> ''Arthur Nilsen'' 2018–. F. 1996. Barn: 1. Linnea f. 2021. 2. Emma f. 2023.<br /> <br /> ==== Bruksnr. 23, Feste nr. 1 Skorgedalen - (1,2 mål) ====<br /> <br /> Utskilt 1989 fra bnr. 23 til ''Richard Larsen''<br /> <br /> ''Gravdal Blikkenslagerverksted'' 1989–2001.<br /> <br /> ''Tommy Bø Holtan'' 2001– ?<br /> <br /> ''Thorbjørn Gåsholt'' ? –<br /> <br /> === Bruksnr. 24, Oddlien 2 (10,1 mål) ===<br /> <br /> Utskilt 1983 fra bnr. 1 til ''Kolbjørn Hasås''. Overtatt av ''Ingbjørg Østbu 1998.''<br /> <br /> === Bruksnr. 25, Harabakken ===<br /> <br /> Tun på ca. fem mål utskilt fra bnr. 8 i 1985 av <br /> <br /> ''Gudrun Elisabeth Skorge'' 1985–1994, f. Mathisen 1939, d. 2024. Hun selger til<br /> <br /> ''Reidar'' og ''Reidun Heian'' 1994–. Reidar er landpostbud, f. 1955 i Sandar, sønn av Einar Heian, f. 1932 i Ramnes, og Anna Kristine Larsen, f. 1930 i Sandar. Reidun er apotekteknikker, f. 1960 i Våle, datter av Gunnar Simonsen, f. 1926, og Gunvor Mathisen, f. 1931 i Sandar. Reidun og Reidar ble g. 1980 og har barna: 1. Øyvind, f. 1980, g. m. Tabi Rosida fra Indonesia. 2. Anette, f. 1982, g. m. Håkon Semb. 3. André, f. 1983, g. m. Sara Kristina Lingmalm fra Sverige. 4. Morten, f. 1986. 5. Lene, f. 1988, g. m. Christoffer Østebø fra Talgje i Rogaland. 6. Fredrik, f. 1992, g. m. Rebekka Andersen.<br /> <br /> === Bruksnr. 26, (2,5mål) ===<br /> <br /> Utskilt 1991 fra bnr. 1 til ''Rolf Døvle'' og 1993 overtatt av sønn ''Roar Døvle''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 27. Knatten (1,4 mål)===<br /> <br /> Tun utskilt fra bnr. 12 i 1996 til ''Gunnbjørn Tveitan.'' <br /> <br /> ''Bo Teddy Tveitan'' 1996 -, f. 1972. var g. m. Linn Renate Corneliusen. Barn: 1. Benedicte 1996. 2. Henriette 1997. 3. Jonas 2003.<br /> <br /> ===Bruksnr. 28. (6,9 mål) ===<br /> <br /> Utskilt 1997 fra bnr. 12 til ''Gunnbjørn Tveitan'' og overtatt av s. å. av ''Thor Ragnar Skorge''. <br /> <br /> (Garasjeplass med INFO-tavle ved elva).<br /> <br /> ==Husmenn==<br /> <br /> Det er i Burvall og Skuggen vi finner Vestre Skorges husmenn. (Underbruket Kleiven må være forsvunnet som særskilt enhet alt tidlig på 1600-tallet; en levning av det har vi vel i navnet ''Kleiveskogen''.)<br /> <br /> I '''Burvall''' finner vi nevnt husmenn nokså sammenhengende fra slutten av 1600-tallet til etter midten av 1800-åra; til dels to husmenn samtidig.<br /> <br /> ''Anders'' nevnes her 1688, da sønnen Arne ble døpt, og i 1699, da ei ikke navngitt datter ble gravlagt. Anders er trolig identisk med den Anders Arnesen som 1701 bygslet halve Søndre Slettingdalen. Han kan også være den Anders Arnesen, hvis bosted ikke nevnes, som døpte barn i Kodal 1681, 1685 og 1691, kanskje også den Anders møller som døpte barn i Kodal 1693 og 1694.<br /> <br /> ''Hans Levorsen'', f. ca. 1657, nevnes her 1701 og var da nylig kommet hit fra Lefsrød, der tre av barna ble født i perioden 1692&amp;ndash;1697. Barn: 1. Hans, f. ca. 1691, se nedenfor. 2. Anne, f. 1692. 3. Jens, f. 1694. 4. Ole, f. 1697. <br /> <br /> ''Hans Hansen'' 1711—1746, sønn her. F. ca. 1691, d. 1746. Hans ikke navngitte kone døde i 1732. Barn: 1. Ole, f. 1711. 2. Mari, f. 1715, kanskje den piken som døde 1739 i Burvall, 23 år gml. 3. Kirsti, f. 1720. 4. Jens, f. 1723. 5. Åse, f. 1727. 6. Jakob, f. 1731.<br /> <br /> I 1760- og 70-åra finner vi to husmannsfamilier samtidig.<br /> <br /> ''Knut Olsen'' 1751—1772. F. ca. 1685, d. 1772. Knut var numedøl og bodde 1727—1728 på Ulland i Svene, 1730—1739 på Flesåker i Øvre Eiker, og 1742—1744 på Grønbu i Svene. 1746—48 eide han bruk 1 av Vestre Skorge, og i 1751 fikk husmannskontrakt på en plass i Burvall. G. m. Gunbjørg Gundersdatter, f. omkr. 1700, d. 1772, angivelig 87 år gml. Barn: 1. Margit (Marjette), f. 1727, g. m. Søren Eriksen, se nedenfor. 2. Guro, f. 1728, g. m. Kristoffer Gulbrandsen på Skarsholt. 3. Kirsti, f. 1730, trolig d. liten. 4. Ole, f. 1731, bodde 1761 på Pisserød-eie og 1764—1767 i Åsen under Vestre Hotvet. 5. Gunder, f. 1735. 6. Kirsti, f. 1737, d. 1765. 7. Ellef, f. 1739, bodde 1763 på Bettum i Skjee, men fra 1764 på Ljøsterød. 8. Gulbrand, f. 1742. 9. Gunbjørg, f. 1744, d. 1748.<br /> <br /> ''Søren Eriksen'' 1754—før 1801. F. ca. 1727; kanskje sønn av Erik Larsen og Kari Sørensdatter i Heia under Tveitan, som hadde en sønn Søren født dette året. G. 1754 m. Margit (Marjette) Knutsdatter, datter her, f. 1727, d. 1804. I 1801 bodde Søren og Margit hver for seg; han var allmisselem og losjerte på Østre Gallis, mens hun levde av sin formue og var bosatt på Vestre Skorge. Barn: 1. Knut, f. 1754, d. 1764. 2. Kari, f. 1757, d. 1764. 3. Oline, f. 1759, d. 1761. 4. Gunbjørg, f. 1761, d. 1763. 5. Kari, f. 1764, d. 1780. 6. Ole, f. 1768, d. 1784.<br /> <br /> Omkring år 1800 finner vi også to husmannsfamilier i Burvall, nemlig «husmann med jord» ''Mattis Olsen'', f. ca. 1771, med hustru Mari Kristensdatter og 3 barn, og ''Even Gundersen'', f. ca. 1775, med hustru Anne Marie Andersdatter, f. ca. 1773, og 4 barn. Even sies å være «national soldat, jordløs husmann og går i dagleie».<br /> <br /> Like ved Burvall er det merker etter hustomt. Et jordstykke like nedenfor ved elva heter ''Basteroa''. Her bodde fra ca. 1815 husmannen ''Hans Johannessen'', f. 1790 på Stålerød, d. 1868. Hans var smed. Det fortelles at han om vinteren flyttet smia ned til elva for å være mere «i trafikken», om sommeren tok han den tilbake igjen. Hans smidde mye av de gamle låser og navere som finnes rundt på gårdene. En gang skal det ha gått 4 bjørner forbi smia hans. Hans var en sprek kar. Således fortelles det at han fikk en tønne poteter i Sletholt hvis han kunne bære den hjem, og Burvallen tok tønna på ryggen den lange og kronglete veien til Burvall. Hans' første hustru het Marie Abrahamsdatter. En sønn, Jakob, f. 1816, døde bare 6 år gl. Hans giftet seg 2. gang 1852 med Oline Mattisdatter fra Odberg i Hedrum, f. 1827. Barn. 1. Berte Marie, f. 1853, gift i Sandar. 2. Else Johanne, f. 1854, g. m. Mattis Larsen Engrønningen. 3. Jakob, f. 1857, sjømann, bodde i Tønsberg. 4. Helene, f. 1859. 5. Elen Marie, f. 1861. 6. Mathias, f. 1866, ble oppfostret på Ådne, kom til Tønsberg, hvor han i mange år drev den kjente sportsforretningen M. H. Aadne; ektet Helene Annette Johansen fra Slagen, f. 1870.<br /> <br /> Delvis samtidig med Hans Johannessen finner vi i Burvall som «husmann med jord»<br /> <br /> ''Hans Mathias Kristensen'', fra Horntvedt i Skjee, f. 1834, g. m. Inger Martine Kristensdatter, fra Stokke, f. 1835. Hans Mathias var i 1870-åra husmann under Østre Hasås. Barn: 1. Kristiane, f. 1856. 2. Karl, f. 1859, kom til Gallislia. 3. og 4. Mine Susanne og Hanne Mathilde (tvillinger), f. 1865. 5. Hans Kristian, f. 1870. Noe senere står som husmann i Burvall<br /> <br /> ''Hans Kristian Hansen'', fra Bjørndal, f. 1841 på Bjuerød, d. 1897, g. 1866 m. Berte Helene Larsdatter, f. 1846 på Hvitstein, d. 1930 på Nanset, Hedrum. Barn: 1. Hans Anton, f. 1866, reiste til Amerika. 2. Maren Lovise, f. 1870, d. 1888. 3. Helle Kristiane, f. 1874, d. ca. 1909, g. m. Anders Antonsen Bråten u. Vestre Jerpekjønn i Ramnes, f. 1877, d. ca. 1951. 4. Ingvald Martin, f. 1877. 5. Ole, f. 1880, d. 1891. 6. Karl Bernhard, f. 1883, reiste til Amerika. 7. Lars, f. 1886, reiste til Amerika. Hans Kristian og Berte kom senere til Gjerstad-Heia, hvor de 1889 fikk sønnen 8. Anders Mathias, som overtok [[Gjerstad]]-Heia etter faren (se gnr.127, bnr. 2).<br /> <br /> I '''Skuggen''' finner vi flere husmenn på 1700-tallet. I krigsskattelistenes for 1712 og 1716 står som husmann oppført ''Kristen Skuggen'', og i 1723 omtales «den plads Schuggen»; Kristen døde 1733, 70 år gl. I 1741 vies ''Hans Hansen'' og Elen (Eli) Hansdatter; Hans inngår i 1751 husmannskontrakt med eierne på Østre og Vestre Skorge, leien var 1 rdl. Hans og Eli nevnes fortsatt som husmannsfolk i 1760-åra; Hans d. 1767 og Eli 1769, 70 år gl.<br /> <br /> ''Aron Nilsen'' kalles husmann før ''Dalene'' (bnr. 10) ble utskilt i 1865 og Aron ble eier av den.<br /> <br /> I 1877 finner vi en husmann ''Hans Jørgensen'', f. ca. 1841, med hustru Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1845, og en nyfødt sønn, Ingvald Martin, men det fremgår ikke hvilken plass de er på.</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Vestre_Skorge&diff=19987 2026-07-03T23:07:39Z

<p>Kristaga: /* Bruksnr. 20, Odden */</p> <hr /> <div>'''116. Vestre Skorge'''<br /> <br /> (Også kalt '''Nordre Skorge''')<br /> <br /> '''Navnet''' uttales ''skø'rrje''. Det skrives 1414 i Skorgo (Skorgho), 1587 Skorge, 1656 og 1723 Schorge, 1789 Skorge. Iflg. Rygh kommer det av gno. ''Skorga'', som antagelig er navnet på elva som går til Goksjø, og dette navnet igjen kan henge sammen med gno. ''skor'' «skar, revne i fjell». Elva bryter jo også her gjennom et skar og danner fossefall. — I to middelalderdiplomer nevnes et bruk, 1320 kalt Skogroffrud, 1445 Skorgrofsrud. Navnet kan ha sammenheng med gårdsnavnet Skorge, og bruket har i så fall antagelig ligget ved Skorgeelva. Dette bruket skyldte da 2 øresbol til St. Stefans hospital i Tønsberg. Senere hører vi ikke mer om det.<br /> <br /> '''Oldtidsminner'''. På Østre Skorge er funnet et velbevart pæreformet fiskesøkke av stein (se avbildning s. 7 i Kulturbindet), en skafthulløks av stein (beskadiget) og et økseblad av jern fra vikingetida. I Skuggen under Vestre Skorge er funnet en steinhammer fra steinalderen og en skafthulløks av stein, antagelig fra bronsealderen. Omtrent 50 m sørvest for husene på Vestre Skorge (bnr. 1) ligger en ganske lav haug, ca. 8 m i tverrmål, som muligens kan være gravhaug.<br /> <br /> '''Skorge før delingen'''. Ved flere heldige treff har vi for Skorge-grenda opplysninger helt fra katolsk tid. Av et diplom fra 1414 fremgår det at Peter Neridsson på Solberg i Sandar i slutten av 1300-tallet hadde eid 1 laup land i Skorge, og i 1414 har hans sønn Nerid Petersson en tvist med en Torgjuls Eivindsson om denne parten; Torgjuls hadde kjøpt den og ble ved dom pålagt å betale Nerid 16 mark. — Et diplom av 30. aug. 1656 (som vi kommer nærmere tilbake til nedenfor under Østre Skorge) gir opplysninger ca. 150 år bakover i tida, og vi hører at omkring 1500 bodde på Skorge en mann som hette Ole (Olluff). Han eide «både østre og vestre Schorge samt Leffserud, hvike 3 jorder hadde da alle vært under én eier, (og var) den østre gaard alleene bebygget —». Ole hadde 3 sønner, Lars (Lauritz), Anders og Steinulv.<br /> <br /> '''Gården deles''' Ved korsmesse høsten 1530, heter det, skiftet den eldste sønn Lars med sin annen bror Anders. (I virkeligheten må delingen ha foregått noe tidligere, for alt i 1528 oppføres både Lars og Anders som skattebønder i en skatteliste for Brunla). Lars skulle ha Østre Skorge og eie «fra østre Lofts-Laftet til tverrgarden», og Anders fikk Vestre Skorge, hvor han siden bodde. Senere fikk Steinulv, yngste broren, Lefsrød (1 markebol) som sin arvepart.<br /> Skogen ble dog først delt i 1671; til da hadde den vært sameie. Tilsvarende med fossene; om dem heter det i samme deledokument: «Og skal vestre og østre Skorges eiere og besiddere have hver sin foss som deres egne sauger og kverner nu står, men de andre fosser skal hver af dennem råde halvparten udi.»<br /> <br /> '''Bålag''': Som Østre Skorge (stort sett).<br /> <br /> '''Skylden.''' Vestre Skorge var som Østre Skorge fullgård med gammel skyld 4 huder. I matrikkelen av 1667 ble Vestre Skorge satt til tredingsgård med skyld 1 ½ skpd. tunge, men også her dukket de gamle skyldbetegnelsene snart opp igjen. 1838: 9 dlr. 3 ort 23 skilling. 1888: 19 mark 1 øre.<br /> <br /> Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Kleiven hadde særskilt skyld på 1 tylft huggenbord, Burvall på 4 skill, (herav da halvparten på Vestre Skorge).<br /> <br /> Vestre Skorge var fra 1690 og utover i det følgende århundre ''militært standkvarter''. Blant de offiserer som hadde denne gård som «assignert frigård» finner vi: 1701—10 fenrik Harboe, 1710—15 sekondløytnant Andreas Noord, 1716—20 sek. løytnant Lars Stabel, 1721—25 oberst Johan Fredrik Frølich.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd <br />  <br /> <br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1657 <br /> |1<br /> | |2<br /> | |13<br /> | |<br /> | |4<br /> | |2<br /> | |<br /> | |<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> |1<br /> | |2<br /> | |8<br /> | |5<br /> | |6<br /> | |<br /> | |40 &lt;br \&gt;(pluss 6 i Skuggen)<br /> | |10 t,  <br /> trær 4 t<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> |2<br /> | |2<br /> | |12<br /> | |<br /> | |8<br /> | |<br /> | |40<br /> | |½ t blandkorn, <br /> 10 t havre<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1803<br /> |5<br /> | |3<br /> | |9<br /> | |<br /> | |8 à 10<br /> | |<br /> | |<br /> | |13 ¾ t havre<br /> | |2 à 3<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> |5<br /> | |3<br /> | |7<br /> | |<br /> | |5<br /> | |<br /> | |<br /> | |½ t bygg,<br /> 7 t havre,<br /> 4 ½ t poteter<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> |5<br /> | |4<br /> | |21<br /> | |<br /> | |9<br /> | |<br /> | |228 <br />   skpd.<br /> | |1 t hvete,&lt;br \&gt;<br /> ⅜ t rug,&lt;br \&gt;<br /> 2 t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 11 ¼ havre,&lt;br \&gt;<br /> 10 ½ t poteter&lt;br \&gt;<br /> | |5 à 6 <br /> 8&lt;br \&gt;<br /> 6 à 8 &lt;br \&gt;<br /> 3 à 6&lt;br \&gt;<br /> 4 à 5&lt;br \&gt;<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> |5<br /> | |7<br /> | |17<br /> | |9<br /> | |13<br /> | |3<br /> | |<br /> | |2 t hvete,<br /> 1 t rug,&lt;br \&gt;<br /> 4 t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 13 ½ t havre,&lt;br \&gt;<br /> 14 t poteter,&lt;br \&gt;<br /> 1/16 t vikker&lt;br \&gt;<br /> | |<br /> |}<br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.'''<br /> * 1838: 5 <br /> *1888: 10 <br /> *1904: 14 <br /> *1950: 20<br /> <br /> '''Antall personer.''' <br /> *1711: 6 <br /> *1762 (over 12 år): 10 <br /> *1801: 21 <br /> *1845: 14 <br /> *1865: 35 <br /> *1891: 39<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> *1667: Granskog til noe sagtømmer og smålast. Ingen rydningsjord. Humlehage, som dog bør forbedres. En sag, og en kvern til husbehov.<br /> *1723: Skog til husbehov og kull.<br /> *1803: Jordsmonn hard leire med stein, blåleire i bunnen. Måtelig havn, skog bare til husbrenne og gjerdefang.<br /> *1820: Har bekkekvern.<br /> *1865: Aker og eng mest av god eller middels beskaffenhet. Skog til husbruk; dessuten kan av gran, furu og bok årlig selges sammenlagt for 104 spd. Brukene har andeler i et vannfall hvori dog ikke er årgangsvann.<br /> <br /> Vestre Skorge hadde både ''sag'' og en liten ''kvern''. Saga lå nedenfor Østre Skorges sag. I motsetning til den sistnevnte, som beholdt sine rettigheter, ble Vestre Skorges sag «redusert» ved sagreglementet av 1688, og kunne senere bare skjære «til husbehov»; dette ble dog utstrakt til også å gjelde naboers husbehov. Under en takst i 1753 opplyses at saga var råtnet ned 4 år tidligere, men eierne hadde nå fått bygd den opp igjen. I 1757 ble holdt en besiktelse av saga etter rekvisisjon av eierne. (Forretningen skulle ha vært holdt på Skorge, men «da der var en død mann i en så liten stue, at ingen plass var til overs, forføyet man seg til Øvre Holand».) Saga med tilbehør fantes å være i brukbar stand. Saga skar ikke bare tømmer fra Vestre Skorges egen skog til gårdens behov, men også naboene på Øvre og Nedre Holand, Lefsrød, Bjørndal, Sletholt, Hasås, Prestbyen, Gallis, Trevland og Trollsås leverte tømmer til skur her. Vestre Skorges eiere opplyste at de ville søke Hans Majestet om privilegium til å skjære tømmer fra gårdens skog i firkant til utskipning, noe som tidligere hadde vært forbudt på reduserte sager.<br /> <br /> I 1819 holdes påny besiktelse og skjønn på Vestre Skorge sag. Retten forefant nordenfor gårdens hus en 28 fot lang og 12 fot bred sagbygning, innrettet med en eneste grind og ett sagblad, beliggende i et lite vannfall som opptas og bortdemmes meget av den straks ovenfor til gården Østre Skorge beliggende gamle kvantumsag. Saga kan bare drives i flomtiden. Da sageiernes skoger er ubetydelige, og på grunn av sagas og vannfallets beskaffenhet, kan på denne sag årlig skjæres høyst 12 tylfter tømmer, heter det i beskrivelsen.<br /> <br /> Om selve ''skogen'' på Vestre Skorge heter det i den besiktelse Larvik-greven lot holde i 1747 at den dels er «Bierge Schoug», dels «Lægde Schoug»; treslagene er gran, osp og bok, og på åsene noe tollfuru, eik finnes ikke. Sagtømmer er der nok av til husbehov, og «de kand og hielpe deris Grender noget dermed». Også skog egnet til kullved finnes; det kan årligårs ytes slik ved til 30 lester kull. Av bokeved vil de kunne yte årlig «til Herskabets Tieneste» 6 favner, men «Veien falder dem for lang til Sandefjord der med, som er 1 ¼ Miil». Ved den ovenfor nevnte besiktelse ti år senere, i 1757 erklærte eierne at Vestre Skorges skog uten skade kunne utbringe sagtømmer til 6 à 800 bord årlig.<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> ==Eiere==<br /> <br /> Vestre Skorge var fra gammelt selveiergård og fortsatte som sådan hele 1600-tallet, selvom lodder i gården en tid ved arvedeling var spredt på mange hender. Også senere var oppsitterne mest selveiere, men noen av partene var tidvis eid og ble drevet som underbruk av bønder i nabolaget (Østre Skorge, Bjørndal). Se nærmere under Brukere.<br /> <br /> Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Disse var delvis kirkegods: Kleiven tilhørte lenge Andebu prestebord (1 tylft huggenbord), som også eide 4 skill. i Burvall (av dette da halvdelen på Vestre Skorge).<br /> <br /> == Brukere==<br /> <br /> Vi har ovenfor omtalt at Vestre Skorge ble utskilt ca. 1530 og at de første eiere var en gren av den opprinnelige Skorgeslekten. ''Anders Olssøn'' het han som ved delingen fikk Vestre Skorge. Vi kjenner også navnene på to av hans sønner, Are og Helge Anderssønner. Are må være død ca. 1587, for vi har i behold et originaldokument vedrørende skiftet etter ham, som ble holdt dette år. Forretningen ble ledet av Andebupresten Nils Jenssøn og 3 lagrettemenn. Det er bare løsøret vi hører om her. Arvingene, Helge og Ares enke Beritte (Berte) skiftet alt «det them til bytte var»: sølv, kobber, gryter, fe, får, svin og gjeter, dyner og sengklær, laken og duker, sag, kverner, kister, border, kar, tynner, høginde (dvs. hynder, puter), fat og tallerkener, hester etc. Vi hører lite om hva hver fikk; dog sees at Berte fikk to sider flesk, og Helges sønn skulle være på Bertes kost så lenge kornet ble tresket. Delingen av godset ble utsatt til senere.<br /> <br /> I 1593 heter oppsitteren ''Knut'', og han lever her helt til 1654. L. Berg mener navnet tyder på at mannen er av innflytterslekt, og at bokstavene K. H. i hans signet står for Knut Hanssøn. Med de nye opplysninger vi nå har fra det nettopp omtalte skifte, kan det vel tenkes at Knut er identisk med den sønn av Helge som der er nevnt, og at K. H. da står for Knut Helgessøn.<br /> <br /> I 1624 ser vi at Knut eier 2 ½ hud i gården (altså over halvparten). Knut eier dessuten 1 hud (halvdelen) i Vestre Gallis og 1 bpd. smør i Nau i Hedrum. Hans brorbarn, som han er formynder for, har 9 skinn i Nordre Hvål i Lardal. I 1636 har Knut solgt lodden i Gallis, men eier nå halve Sletholt og noe mer i Skorge. Parten i Nau avhender han en tid etter til byfogd Are Knutssøn i Tønsberg. At Knut stod seg godt, ser vi derav at han nevnes blant de «formuende og beste menn» som i 1639 betaler krigsskatt «til defensjon mot fiendtlig anfall i grensen ved Holstein». Av fremmede loddseiere i Vestre Skorge nevnes i 1640-åra og utover Lars Hanedalen (d. 1659). Knut døde i 1654 som en meget gammel mann; sønnen Hans var da allerede ca. 50 år. Datteren Mari var g. m. Torger Olssøn Bjørndal.<br /> <br /> Ved farens død hadde ''Hans Knutssøn'' alt hatt gården en tid. Deretter står Hans som eneoppsitter endel år, men 1664 ser vi at hans eldste sønn, ''Knut Hanssøn'', står som bruker sammen med ham til ca. 1687. Hans og Knut eier i denne tid i gården 2 huder og 7 skinn, (de senere år noe mer), altså godt over halvparten; de øvrige parthavere er stort sett fjernere arvinger. Mot slutten av århundret er ikke økonomien så god lenger på Vestre Skorge; gamle Hans hadde måttet låne 90 rdl. hos sogneprest Christianstad og pantsatt gården. Hans døde i 1691, ca. 85 år gl. Sønnen Knut, som hadde sitt siste gifte fra Sommerstad, hadde kort før farens død flyttet fra Skorge til Vestre Hotvedt i Andebu, hvor han snart overlot bruket til sønnen Ivar; Knut døde der i 1705, 65 år gl.<br /> <br /> Knut Hanssøn hadde 2 sønner og 4 døtre: 1. Hans, f. 1666, fikk bruk på Vestre Skorge, se ndfr. 2. Randi, f. 1668, g. m. Jakob Hanssøn på Østre Skorge. 3. Helga, f. 1670. 4. Ivar, f. 1673, overtok bruket på Vestre Hotvedt etter faren. 5. Barbro, f. 1676. 6. Kari, f. 1680.<br /> <br /> Allerede noen tid før gamle Hans Knutssøns død, fra 1688 av, finner vi Vestre Skorge delt i to bruk.<br /> <br /> === Bruk 1 ===<br /> <br /> ''Helge Mikkelssøn'' 1688—1701, f. 1660, d. 1701. Helge, som var fra Brekke, eide vel 2 huder i gården med bygsel over 3 huder ( ¾ ). Hans hustru Helga Hansdatter var fra Gokstad i Sandar (altså ikke datter av Knut Hanssøn som L. Berg mener), og søster av Anders Sletholts hustru Mari. Helga døde 1702. 8 barn: 1. Mette, f. 1685, g. m. Ole Åkesen Klavenes i Sandar. 2. Hans, f. 1687, kom til Fjære i Hedrum. 3. Brynnil, f. 1689, kom til Hvitstein. 4. Gunhild, f. 1692, g. m. Peder Hansen Ljøsterød. 5. Anders, f. 1693. 6. Kari, f. 1695, g. 1742 m. husmann Jan Jakobsen i Moholt under [[Skoli]] (s.d.). 7. Berte (Birgitte), f. 1695, g. m. Ole Evensen Mørk i Hedrum. 8. Signe, f. 1700. Da boet etter Helge og Helga ble oppgjort, sto det enda ute en betydelig gjeld, og netto var ikke mer enn ca. 5 rdl.<br /> <br /> ''Jakob Hanssøn'' (Østre Skorge), 1702—ca. 1718. F. 1662, d. 1737. Jakob var, som vi hørte tidligere, g. m. Knut Hanssøns datter Randi og fikk med henne gods i Vestre Skorge. I 1703 øker han dette ved å kjøpe 1 hud som Knut eide (denne var nå på Hotvedt); senere erverver Jakob mer ved å løse inn utarvinger, slik at han til sist, foruten halve Østre Skorge, eier over halvparten av Vestre Skorge, og driver det ene bruk der som underbruk under Østre Skorge. Knut Hanssøns sønn Hans Knutssøn kom til Markhagen (Skuggen), se ndfr. Se ellers om Jakob Hanssøn under [[Østre Skorge]].<br /> <br /> ''Hans Jakobsen'' ca. 1718—41, f. 1693, d. 1741, eldste sønn av Jakob Hanssøn. G. m. Gunhild Sørensdatter. Omkring 1718 må Jakob ha overlatt driften av dette bruket på Vestre Skorge til Hans. Og Hans trivdes riktig godt på Vestre Skorge, for i forbindelse med skiftet etter faren i 1738 overlater han sin førsteodelsrett til gården på Østre Skorge til broren Peder. Barn: 1. Kristoffer, f. 1724, d. 1739. 2. Randi, f. 1727, g. m. Hans Hansen Stub i Sandar. 3. Knut, f. 1732, d. 1771 på Steinsholt i Hedrum. 4. Mathias, f. 1734, d. 1747 på Kjøndal. Ved skiftet etter Hans var boet på netto ca. 104 rdl. Blant løsøret nevnes: Den Bibelske Visebok, salmebok, bibel og to andre bøker. I 1742 gifter enken Gunhild seg igjen med<br /> <br /> ''Nils Pedersen'' 1743—46. Vi vet ikke hvor Nils er fra. I årene 1743—44 står han som eier av vel 2 ½ hud i Vestre Skorge, men i 1745 selger han 1 hud til Jørgen Eriksen Østre Skorge (gården Vestre Skorges husebygninger dog unntatt). Nils og Gunhild fikk på Skorge datteren Kari, f. 1743. I 1746 selger han bortimot resten av sin eiendom i gården (1 ½ hud) til neste bruker, Knut Olsen, for 250 rdl. Nils flytter nå vekk, og vi finner ham senere på forskjellige steder i Hedrum, 1747 er han i Kjøndal under Rolighet, 1750 på Nordby, ca. 1753—58 er han gjestgiver på Stubberød, og sine siste år lever han på Steinsholt, hvor han døde 1763, 54 år gl. Hustruen Gunhild var død tidligere og Nils var gift på ny. Om stesønnen Knut Hansen, se ndfr.<br /> <br /> ''Knut Olsen'' 1746—48, var numedøling, fra Grønnebuseter, Svene i Flesberg. Han hadde visst vanskelig for å klare seg, for i 1748 selger han sine 1 ½ hud i gården til Ivar Iversen Bjørndal for 256 rdl., og i 1751 finner vi ham som husmann i Burvall.<br /> <br /> I årene 1749—53 finner vi nevnt hverken oppsittere eller selveiere på Vestre Skorge, og brukene har nok vært drevet som underbruk av de av eierne som bodde på nabogårdene (Jørgen Eriksen og Hans Hansen Østre Skorge, Ivar Iversen Bjørndal; husene følger Ivar Iversens part). I 1753 selger Jørgen Eriksen sin 1 hud til Peder Pedersen Øvre Holand for 124 rdl.<br /> <br /> Den 16. mai 1753 ble på tingstedet Stubberød avgitt en takseringserklæring vedrørende Vestre Skorge. To av eierne, Ivar Iversen Bjørndal og Peder Pedersen Holand, var til stede. Takseringen ble avgitt av Kristoffer Larsen Nedre Skjelland (fra Nedre Holand) og Hans Hansen Østre Skorge, som hadde vært med på besiktelser på gården både i 1749 og året før, 1752. De to menn erklærte at de for fire år siden hadde taksert «de brøstfeldige uthuse: søndre lade bare for 1 ½ rdl. og nordre lade for 2 ½ rdl. Frem- og fehus [dvs. fjøs] og annet ble ikke taksert da. Men i fjor høst befantes 1) ''våningshusenes'' vegger i god stand, men takene var så forråtnet at husene var ubeboelige. Nytt tak trengtes, samt sval og sytekning for en del. Våningshusene ble vurdert for 12 rdl. 2) De gamle ''lader'', inklusive en stall ved søndre lade, er vedlikeholdt slik at taksten fremdeles kan gjelde. 3) ''Fehuset'', som er brukbart, men brøstfeldig, 3 ½ rdl. 4) Husene på plassen ''«Burvallen»'' var for 4 år siden forråtnet og ubeboelige, men nu har Iver Bjørndalen og Peder Holands formann Jørgen Skorge for ca. 3 år siden oppbygget samme fra nytt forsåvidt veggene angår. 5) På den annen husmannsplass, ''«Schuggen»'', er husene i forsvarlig stand. 6) Vestre Skorges ''sag'' var for 4 år siden forråtnet, men siden Hans Hansen Østre Skorge eier ¼ og komparentene Ivar Bjørndal og Peder Holand ¾ , så har de tilfelles oppbygget samme på ny. 7) ''Gjerdene'' er i brukelig stand, når de bare årlig blir forbedret. 8) På åker og eng var det ingen forbedring siden Nils Pedersen Stubberød flyttet. Engen kan være i samme stand, men åkeren er slettere på grunn av gjødselmangel. 9) ''Skogen'' befinnes på grunn av trærs nedfellelse av vinden og den hugst som gårdens brukere, siden Nils Pedersens fraflyttelse, til måtelige kull at skattverge gården med, deri har hatt, nu i noe ringere stand enn den da var; dog har ingen av beboerne ved utilbørlig skogshugst deri vært noen årsak.» — Komparentene fikk et tingsvitne om ovenstående beskrevet.<br /> <br /> I de følgende par år foregår en livlig handel med lodder i Vestre Skorge. I 1754 selger Ivar Bjørndal sin part (1 ½ hud) til ''Peder Rasmussen Lefsrød'' og ''Kristoffer Larsen Skjelland'' med en halvdel på hver; disse to kjøper samme år hver 2 skinn av Hans Hansen Stub i Sandar (g. m. Randi, datter av tidligere bruker Hans Jakobsen). Likeledes i 1754 selger Peder Pedersen Holand 8 skinn til ''Kristen Larsen Gjerstad''. De to siste bor ikke på Skorge, men driver bruket som underbruk; vi ser nemlig at de må betale dobbelt skatt av denne grunn.<br /> <br /> I 1756 selger så de ovennevnte Peder Rasmussen, Kristoffer Larsen, Peder Pedersen og Kristen Larsen sine parter i Vestre Skorge, tils. vel 2 huder og 8 skinn for 403 rdl. til den nærmest odelsberettigede, ungkarl ''Knut Hansen Stubberød'', sønn av Hans Jakobsen, som hans stefar Nils Pedersen hadde avgitt pengemangelslysning for i 1754. Knut kan åpenbart heller ikke nå betale, for han selger samme dag alt dette gods, pluss sin egen lodd i Vestre Skorge (bortimot 4 skinn), tils. 3 huder, med bygsel og herlighet til ''Peder Pedersen Øvre Holand'' for 529 rdl.; samtidig selger han også sin odels- og løsningsrett.<br /> <br /> I 1757 foretar Peder Pedersen Holand og Ole Olsen Lefsrød et makeskifte, således at Peder overdrar til Ole sine 3 huder med bygsel i Vestre Skorge ( ¾ av hele gården) med underliggende sag (Peder forbeholder seg dog ¼ i saga på livstid), mens Ole overdrar til Peder sin gård Lefsrød (2 huder med bygsel). Da Lefsrød er ringere enn Vestre Skorge, får Peder et mellomlag på 160 rdl. Ole pantsetter samme dag sitt gods til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 190 rdl. Ole Olsen står nå som bruker i en årrekke.<br /> <br /> ''Ole Olsen 1757—83.'' F. på Lefsrød 1714. G. 1742 m. Mari Pedersdatter Bakke, f. ca. 1717. Ole selger 1758 1 hud i Vestre Skorge (uten hus) til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 220 rdl. Eierforholdet på Vestre Skorge ble da slik:<br /> <br /> Ole Olsen V. Skorge .......... 2 huder<br /> <br /> Jørgen Eriksen Ø. Skorge ..... 1 hud<br /> <br /> Hans Hansen Ø. Skorge ........ 1 hud.<br /> <br /> <br /> Fra 1758 og utover er da Bruk 1 delt i to parter, som igjen ble ytterligere oppdelt.<br /> <br /> '''BRUK 1 a.'''<br /> <br /> Ole Olsen eier og bruker da fra 1758 av den største part (2 huder, halve Vestre Skorge). I 1759 og 60 var Ole stevnet for retten av herskapet for påstått ulovlig hugst av boketrær, men ble frifunnet både i underretten og i overbirkeretten. Ole skulle også ha latt falle «undsigelsesord» mot skogridder Schrøder, og ble stevnet for retten for det også. Ole unnskyldte seg med at det var skjedd i drukkenskap, han ba om forlatelse og sa han ikke skulle gjøre det mere. Prokurator Kofoed svarte på vegne av Schrøder (som var tilstede) at «hand var satisfait [tilfreds] med den deprecation [bønn om nåde]» og frafalt saken. Barn: 1. Anne, f. på Bakke 1743, se ndfr. 2. Kari, f. 1751, d. 1798, ektet 1782 Kristen Nilsen Haslestad. 3. Ole, f. 1755, kom til [[Hundsrød]] i Høyjord (s.d.). 4. Oline, f. 1756, se ndfr. I 1783 blir denne parten også delt i to, idet Ole selger 1 hud til hver av to av sine svigersønner, Abraham Kristoffersen og Henrik Olsen, for tils. 800 rdl. Ole Olsen flyttet nå til Hundsrød i Høyjord, som hans sønn Ole hadde kjøpt. Gamle Ole døde der 1793, henved 80 år gl.; hustruen Mari døde 1794, 76 år gl.<br /> <br /> '''BRUK 1 a. a.'''<br /> <br /> ''Abraham Kristoffersen'' 1783—1811. Abraham var fra Skarsholt, sønn av Kristoffer Gulbransen. F. 1753, d. 1823. Ektet 1780 Ole Olsen Vestre Skorges datter Oline (visst dennes 3. ekteskap), f. 1756, d. 1818. Abraham hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, selger 1786 denne lodd til Hans Hansen Østre Skorge for 398 rdl., men kjøper 1793 5 skinn av Henrik Olsen, en annen svigersønn av Ole Olsen, for 298 rdl. Barn: 1. Ole, f. 1785. 2. Kristen, f. 1793. 3. Kristoffer, f. 1798. I 1811 overdrar Abraham for 400 spd. parten til sønnen ''Ole Abrahamsen'', som i 1821 utstedte oppholdskontrakt til faren. Ole var i 1816 blitt g. m. Dorte Katrine, datter av Anders Larsen Sletholt, og overtok i 1822 Sletholt, men beholdt også bruket på Vestre Skorge. Han eide i 1811 7 skinn og utvidet i 1828 sin lodd, idet han da kjøpte av Hans Hansen (III) Østre Skorge den nordre del av Bruk 2's inn- og utmark (4 ½ skinn) for 500 spd. Om Ole Abrahamsen, se ellers under [[Sletholt]] og videre under Vestre Skorge, bnr. 1 (Skuggen) og bnr. 7.<br /> <br /> '''BRUK 1 a. b.'''<br /> <br /> ''Henrik Olsen'' 1783—1810. F. på Lefsrød 1750, d. 1820, sønn av Ole Olsen (altså en annen Ole Olsen Lefsrød enn den som er nevnt ovenfor) og hustru Marte. Ektet 1774 ovenfor nevnte bruker Ole Olsens datter Anne, f. 1743, d. 1819. Henrik hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, og i 1790 kjøper han ytterligere ½ hud av Hans Hansen (II) Østre Skorges part i Vestre Skorge for 225 rdl., men selger 1793 5 skinn til Abraham Kristoffersen for 298 rdl. Barn: 1. Olene, f. 1774, d. 1793. 2. Ole, f. 1776, d. 1785. 3. Mari, f. 1780. 4. Hans, f. 1784, se ndfr. I 1810 overdrar Henrik bruket til sønnen Hans for 300 rdl. og opphold. Se videre Vestre Skorge, bnr. 7.<br /> <br /> '''BRUK 1 b.'''<br /> <br /> ''Jørgen Eriksen Østre Skorge'' (se om ham og de følgende brukere også under [[Østre Skorge]]) kjøpte parten (1 hud) av Ole Olsen i 1758. Jørgen døde alt året etter og bruket går i arv til sønnene Ivar Jørgensen og Erik Jørgensen. Men de var enda ikke myndige, og i de første årene var det nok moren Anne Iversdatter, formynderne (hennes brødre Ivar Iversen Holand og Lars Iversen Bjørndal) samt arvingenes stefar Helge Helgesen som førte tilsyn med bruket, og drev det som underbruk under Østre Skorge. Helge døde 1769 og hans mor Anne giftet seg igjen året etter. Jørgens to sønner tok nå over. Ingen av dem bodde imidlertid på Vestre Skorge, men det var ''Erik Jørgensen'' som særlig tok seg av bruket der og fortsatt drev det som underbruk under gården på Østre Skorge. Etter broren Ivars død i 1817 solgte Erik parten i Vestre Skorge (også gården på Østre Skorge) til ''Jakob Iversen'', sønn av Ivar Larsen Bjørndal. Denne solgte alt 1819 parten til sine brødre ''Hans Iversen'' og ''Anders Iversen'' for 700 spd., med en halvdel til hver. Hans (kom senere til Trevland) selger dog samme år sin halvpart videre til broren Anders, f. 1786, som nå har bruket helt til 1850, da han selger tilbake til broren Jakob. Anders Iversen døde 1851, 64 år gl.; ugift. Se videre bnr. 9.<br /> <br /> === Bruk 2 ===<br /> <br /> ''Hans Knutssøn'' ca. 1688—98. F. 1666, d. 1698. Bruket, som muligens har omfattet deler av det senere Skuggen, eides i Hans' brukertid av faren, Knut Hanssøn på Vestre Hotvedt. 2 barn nevnes, Randi, f. 1693, og Ingeborg, f. 1696. Ved skiftet etter Hans i 1699 viste boet en underbalanse på 60 rdl. Faren Knut solgte i 1703 parten til svigersønnen Jakob Hanssøn Østre Skorge, og utover i 1700-tallet eides bruket lenge av oppsittere på Østre Skorge eller på Vestre Skorges Bruk 1, og ble til tider drevet som underbruk under disse gårdene. Brukerrekken blir derfor ikke sammenhengende. I årene 1705—07 finner vi som oppsitter ''Ivar Brynnilssøn'', brorsønn av ovenfor nevnte eier på Bruk 1, Helge Mikkelssøn; Ivar overtok deretter farens gård på Åsrum. 1708—ca. 1720 finner vi som bruker ''Hans Torbjørnsen'' fra Nedre Holand, han hadde tidligere vært på Torrestad, deretter 1703—07 oppsitter på Nedre Holand og kom etter Skorge til Hvitstein; var g. m. Gunhild Trulsdatter Bjørnum. En del av tiden, ca. 1712—14, var eldste sønn ''Peder Hansen'' medbruker, han kom 1714 til Ljøsterød. I årene 1720—ca. 23 finner vi en annen sønn av Hans, ''Alf Hansen'', som deretter flyttet til Hvitstein; to andre sønner var Ivar Hansen Fevang og Truls Hansen Sti. I 1726 er bruket uttrykkelig nevnt som «ødestående». Også i de følgende år nevnes lange tider ingen oppsitter her, så bruket har da vært drevet som underbruk. ''Hans Hansen (I) Østre Skorge'' (se om ham også under [[Østre Skorge]]) står som eier og bruker fra 1743 til 1773, da han overdrar bruket (1 hud) for 285 rdl. til sønnen ''Peder Hansen'', f. 1751, g. 1784 m. Abelone Andersdatter Sti. De fikk på Skorge datteren Kirstine, f. 1786. I 1795 selger Peder bruket til broren ''Hans Hansen (II) Østre Skorge'' for 750 rdl. (legg merke til prisstigningen!) og kjøper gård på Berge. Denne Hans (se nærmere om ham under [[Østre Skorge]]) lar fra 1806 sønnen ''Hans Hansen (III)'' bli medeier og bruker og overdrar ham 1821 resten av bruket. Den sistnevnte Hans Hansen ektet 1819 Karen Kristine Hansdatter Kjærås, f. 1794, d. 1863. Han driver bruket på Skorge til 1828, da han deler gården (delingsforening 1/7 1828) og selger den ene del til broren Anders Hansen Østre Skorge (7 ½ skinn), den annen til Ole Abrahamsen Sletholt (4 ½ skinn) for tils. 1100 spd. og flytter til Søndre O i Vivestad, hvor han fikk en stor etterslekt (se nærmere om ham og hans barn i Ramnes bygdebok II, s. 860). Se videre under bnr. 1 og bnr. 2.<br /> <br /> == Bruksnumre==<br /> === '''Bruksnr. 1''', Skuggen. ===<br /> <br /> ''Ole Abrahamsen (Sletholt)'' 1811—45. Ole var sønn av Abraham Kristoffersen, (se om Ole også ovfr. under Bruk 1 a. a., under bnr. 7 og særlig under [[Sletholt]], som han eide og hvor han bodde fra 1822). Han hadde fra før 2 skinn i Vestre Skorge og fikk i 1811 kjøpt 5 skinn til av faren. I 1828, ved delingen av Hans Hansen (III)'s bruk på Vestre Skorge, kjøpte så Ole av Hans ytterligere 4 ½ skinn (de jord- og skogparter Ole kjøpte er nøye angitt i delingsforretningen av 1. juli 1828). Ole eide dermed 11 ½ skinn i Vestre Skorge, omfattende stort sett det som utgjør gården Skuggen i dag. I 1845 overdrar Ole bruket til sønnen<br /> <br /> ''Ole Olsen'' 1845—77. F. 1829, d. 1877. Ektet 1859 Elen Karine Nilsdatter Østre Flåtten, f. 1839. Barn: 1. Olduf (Oluf) Nikolai, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 2. Anton Edvald, f. 1862, d. 1941, ugift, kjøpte Tveitan-Heia; hjalp Olduf med gårdsdriften i Skuggen. 3. Ole Georgius, f. 1864, d. 1897 i [[Tveitan#Bruksnr._2.2C_Tveitan-Heia|Tveitan-Heia]] (se gnr. 126, bnr. 2). 4. Nils Kristian, f. 1867, d. 1960, sjømann, kom til Tveitan, ektet 1892 Mina Amalie Gulliksdatter Holand (Gjerstad), f. 1870, d. 1954; personalia, se [[Tveitan]], gnr. 126, bnr. 3. 5. Hanna Dorothea, f. 1870, d. 1952, g. m. Andreas Jensen Ås i Sem. 6. Elen Martine, f. 1874, g. 1901 m. Axel Kristiansen Holt i Andebu. En gutt døde som spebarn. I 1865 kjøpte Ole Olsen av Ivar Larsen Bjørndal en part av dennes bruk på Vestre Skorge (det senere bnr. 9) av skyld 2 ort 12 skill. Etter Oles død flyttet enken Elen Katrine til Sandar, hvor hun giftet seg igjen.<br /> [[Fil:116.001.002.jpg|mini|Olduf Olsen Skuggen.]]<br /> ''Olduf Nikolai Olsen'' 1878—1941. F. 1860, d. 1941. Olduf, som var ugift, drev gården sammen med sin bror Anton Edvald, som hadde en liten gård i Tveitan-Heia. I 1879 solgte Olduf en part (senere bnr. 4), omfattende Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål), til Abraham Olsen Sletholt; parten har siden fulgt Sletholt-gården. I 1882 ble Holmen (bnr. 6) utskilt og solgt til Søren Olsen Tveitan, og i 1887 solgte Olduf parten Enga (bnr. 5) til Martin Olsen. I 1911 kjøpte han Åsli (bnr. 16), av Anton Hansen. Ved sin død i 1941 etterlot Olduf tre søsken, Kristian Olsen Tveitan, Hanna Jensen og Martine Holt; de solgte i 1943 gården (omfattende bnr. 1 og 16) til Anders Tveitan, sønn av Kristian, for kr. 25 000.<br /> <br /> ''Anders Tveitan'' 1943—64. F. 1892, g. 2. gang 1941 m. Marta Marie Varløs fra Botne, f. 1907. Barn: Odd, f. 1941, verkstedeier, Sem. Mere om Anders, se under [[Sti]] (gnr. 108, bnr. 1). I 1948 ble utskilt en part, Klevenskog, bnr. 19, (s.d.). Anders Tveitan flyttet 1961 fra Skuggen til Hasle i Sandar, hvor han døde i 1974. Han solgte gården til Anders Døvle.<br /> <br /> ''Anders Døvle'' 1961 - 1964. F. 1902, d. 1967, g. 1928 med Dagrun Dalbo Endresen, Tjøme, 1908 - 1990. Barn: Reidun Døvle, f. 1929, g. m. Torbjørn Myhre. (A.Jorun. B. Bjørn. C. Terje). Anders Døvle fikk ikke konsesjon på gården så eiendommen ble kjøpt av sønnen Rolf.<br /> <br /> ''Rolf Døvle'' 1964—2015. F. 1944, d. 2016, lastebileier, g. m. Edith Beate Lill Pettersen, f. 1943 i Lofoten. Barn: 1. Roar, f. 1964, se ndfr. 2. Erik, f. 1966, g. m. Mariann Hisdal. (Barn: Merete f. 1997 og Lars Håkon f. 1999). Gården ble i 2015 solgt til sønnen<br /> <br /> ''Roar Døvle'' 2015–. F. 1964, samboer m. Liv Ragne Larsen. Barn: 1. Kim Roar f. 1989, d. 2011. 2. Ida Andrea f. 1993. <br /> <br /> Bnr. 1 og 16 har etter den opprinnelige bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 4,34. Ca. 100 mål innmark og ca. 400 mål skog, beliggende vest for gården. Bruket ble tidligere i lange tider drevet som underbruk under Vestre Skorge; det het opprinnelig Marke-hagen og ble til dels kalt «plass» eller «husmannsplass» (om husmenn i Skuggen, se ndfr.). Det opprinnelige tun lå ca. 300 m lenger mot syd-vest. Traet der heter nå «Gamle Skuggen.» Noe av den gamle bygningen er i behold, som del av det nye framhuset, som nå er helt modernisert. Uthus ble satt opp av Olduf Olsen ca. 1880, bryggerhus av samme ca. 1898. Vognskur. Har antagelig hatt kjone. Innlagt vann. Elektrisk motor 1948. Eget treskeverk.<br /> [[Fil:316.001.002.jpg|mini|250px|Skuggen og Bakke]]<br /> '''Marknavn:''' Røværen (slags skjote eller hull i bakken, som det går et sagn om), Gamle Skuggen, Hølmen, Damrønningen (går ned til elva ved den gamle Skuggedammen), Sulkæ; i utmarken: Oddeliæ, Dipelæne. Merker etter milebrenning.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 3—4 griser. '''Avling:''' Ca. 1500 kg hvete, ca. 3500 kg havre, 60—70 t poteter.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2017 ====<br /> Eiendommen omfatter bnr. 16 i tillegg til bnr. 1 og gnr. 64 med bnr. 5,12,13,14,15 og 16. Bruket utgjør ifølge NIBIO totalt 718 mål hvorav 59 mål dyrket mark, 647 mål skog innklusive Bakke`s 290 mål og 13 mål annet areal. For gårdskart over kun bnr. 1, se [[Medium:116.001.001.jpg| &quot;Skuggen&quot;]].<br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Sagbygning på 90 m2 satt opp i 1966, 250 m2 driftsbygning oppført i 1975 og ny garasje på 45 m2 i 1985. Våningshus påbygd 15 m2 i 1995. <br /> <br /> *'''Drift:''' Er forpaktet bort.<br /> <br /> *'''Div.''' 1946 var det opprettet kontrakt med daværende eier av Skuggen, Anders Tveitan om bygging av en skytterbane, som ble tatt i bruk i mai 1947. Den fikk 4 skiver og hadde hold på 100 m. Senere ble det utvidet med en 300 meters bane. Anlegget ble nedlagt i 1978.<br /> <br /> === '''Bruksnr. 2.''' ===<br /> <br /> ''Anders Hansen (Østre Skorge)'' 1828—59. Anders hadde, som før nevnt, i 1828 av sin bror Hans Hansen (III) kjøpt den ene del (7 ½ skinn) av Bruk 2 da dette ble delt det året (delingsforretning 1/7 1828). Fra før eide han 4 skinn, slik at han nå eier 11 ½ skinn i Vestre Skorge. Han låner samme år 500 spd. av prokurator Müller i Holmestrand. Personalia om Anders og hans familie, se under [[Østre Skorge]], bnr. 3. Anders overdrar 1859 bruket på Vestre Skorge til sønnen Hans og Oppistua Østre Skorge til sønnen Ole. Samtidig får Anders og hans hustru oppholdsbrev av sønnene.<br /> <br /> ''Hans Andersen'' 1859—92. F. 1832, d. 1892. Ektet 1881 Karen Dorthea Eriksdatter Rismyr, f. 1863. Barn: 1. Edvard, f. 1880, reiste til Amerika og ble værende i New York. 2. Hans Anton, f. 1882, overtok gården, se ndfr. 3. Ingvald, f. 1885, dro til Amerika. 4. Gunhild Marie, f. 1886, g. 1907 m. gbr. Kristian Samuelsen Tveitan (fra Rismyr). 5. Anna Olette, f. 1889, ugift. 6. Haakon (tvilling), f. 1892, sjømann, d. 1918 i New York. Etter Hans Andersens død satt enken ''Karen Dorthea'' noen år med gården. Hun giftet seg igjen i 1896 med Anton Olsen Svartsrød, som så overtar bruket.<br /> <br /> ''Anton Olsen'' 1896—1908. F. 1855 på Svartsrød, d. 1936 på Skorge. I 1899 utskilte han en part, bnr. 14 (Høymyra), av skyld 6 øre, som han solgte til Anton Eriksen Harabakken for kr. 220. Barn: 1. Kolbjørn, f. 1896, sjømann, bodde senere i Slettingdalen, d. 1923 i Le Havre. 2. Ragne Bertine, f. 1901, ble bosatt i Sverige. Anton Olsens hustru Karen Dorthea døde 1908. Samme år overdrar han gården til stesønnen (Hans) Anton Hansen for kr. 7400. Anton Olsen hadde senere en tid Ødegården under Søndre Slettingdalen.<br /> <br /> ''(Hans) Anton Hansen'' 1908—35. F. 1882, d. 1954, sønn av ovennevnte bruker Hans Andersen. I 1911 skilte han ut en part, bnr. 15 («Haslestad»), som han solgte til Anton Eriksen Harabakken. Samme år solgte han fra enda en liten part, bnr. 16 («Åsli») til Olduf Skuggen for kr. 250. Anton solgte 1935 gården til Jørgen Riis for kr. 12 000, men holdt av en tomt, bnr. 18 («Brettum»), hvor han bygde hus 1937. Ugift.<br /> <br /> ''Jørgen Eriksen Riis'' 1935—44. F. 1913 på Fossheim (Trevland), g. 1934 m. Marie Gulliksen, Nordre Sem i Sandar. Barn: 1. Åse, f. 1936. 1. Solveig f. 1940. 3. Berit, f. 1943. Jørgen Riis solgte 1944 til Arne Gaasholt for kr. 26 000 (derav for løsøre kr. 10 000). Riis flyttet til Sandar, hvor han er byggmester. Bopel Framnes, Sandefjord.<br /> [[Fil:116.002.002.jpg|mini|Vestre Skorge, bnr. 2 og 7, Tholf Berges gård.]]<br /> ''Arne Gaasholt'' 1944—54. F. 1916, sønn av Karl Gaasholt på Nedre Bjørndal. Ektet 1941 Margit Berge, datter av Edvard Berge. Barn: Astrid Helene, f. 1944, g. m. Tom H. Kristansen, f. 1944. Arne solgte 1954 til svogrene <br /> ''Ansgar'' og ''Tholf Berge'' 1954- 1970, for kr. 23 000. Arne har senere drevet landhandel på Prestbyen. <br /> I 1970 overtok ''Tholf Berge'' hele bruket og slo det sammen med gnr. 116, bnr. 7 (s.d.) som han også eier. Etter hans død overtok nevøen Erland Riis gården sammen med Kjersti Rismyhr.<br /> [[Fil:116.002.001.jpg|mini|250px|Vestre Skorge bnr. 2]]<br /> ''Erland'' og ''Kjersti R. Riis'' 1980 - . Erland, f. 1961, gårdbruker, sønn av Ove og Ragna Elfrida Riis, Fossheim Kodal, g. 1983 m. Kjersti Rismyhr Riis, f. 1962 i Sandefjord, datter av Birger Rismyhr, f. 1935, og Solveig Rismyhr, f. 1937 i Sandefjord. Barn: 1. Mari Riis, f. 1986 Kodal, førskolelærer, g. m. Kenneth Andersen, f. 1987, elektriker, bosted Kodal. 2. Vegard Riis, f. 1990 Kodal, tømrer, bosted Kodal. 3. Lisa Riis. f. 1996 Kodal, bosted Kodal.<br /> <br /> Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 4,23. Innmark ca. 50 mål, skog ca. 250 mål (hvorav det adskilte Brudalstykket ca. 50 mål). Frukttrær og bærbusker.<br /> Bygninger: Våningshus (bygd ca. 1840), uthus og skjulbygning. Hatt hestevandring. Sandtak.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Brettomjordet, Engæ, Setoæ, Sand, Gutteknatten, Brudælstykket, Skuggehågæn, Kleiveskauen, Kølæbånn.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, ungdyr, 2 griser, en del høner. '''Avling:''' Ca. 1000 kg hvete, ca. 2000 kg havre, 100 t poteter, 1,5 mål kålrot.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2017 ====<br /> Bruket utgjør ifølge NIBIO totalt 635 mål hvorav 126 mål dyrket mark, 498 mål skog og 11 mål annet areal.<br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Våninghuset revet og satt opp nytt i 1987. Vedskjul revet 1987.<br /> *'''Drift''' Fangdam anlagt i 2003. (Bnr. 7 er innlemmet i bnr. 2).<br /> <br /> === Bruksnr. 3 (skyld 10 øre)===<br /> <br /> Må være utskilt fra bnr. 2, antagelig i 1850-åra. I 1865 har ''Ivar Larsen Bjørndal'' parten og driver den som underbruk. I 1891 finner vi ''Ole Olsen'' her, sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge; han kommer senere til Enga (bnr. 5). I 1901 kjøper ''Gustav Skorge'' dette bruket (sammen med bnr. 9), som senere gikk over til Gustavs enke, deretter til hans datter og svigersønn (se under [[Østre Skorge]]). Utgjør ifølge NIBIO 110 mål, hvorav ca. 100 mål dyrkbart.<br /> <br /> ''Hanna Skorge'' 1942 - 1985.<br /> <br /> ''Karin Ida Rismyhr'' 1985 - 1986.<br /> <br /> ''Gunnar Rismyhr'' 1986 - .<br /> <br /> === Bruksnr. 4 (skyld 89 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til ''Abraham Olsen'' Sletholt. Omfatter Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål) og har siden fulgt Sletholt-gården.<br /> <br /> ''Inger Sverstad Mathisen'' 1968 - 1978.<br /> <br /> ''Ole Knutsøn Mathisen'' 1978 - .<br /> <br /> === Bruksnr. 5, Enga (skyld 13 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1887 og solgt til ''Martin Olsen'' (sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Ø. Skorge), f. 1855. Da Martin senere reiste til Amerika, drev broren ''Ole Olsen'', f. 1860, bruket for ham. Etter Martins død overtok Ole småbruket og hadde det til sin død 1936. Fra 1938 eides bruket av <br /> <br /> ''Einar Tveitan'' 1938–71, f. 1910, d. 1973 (ved traktorulykke), veivokter, sønn av Julius Hansen Tveitan. G. 1934 m. Jenny Elise Skarsholt, f. 1909, d. 2004, datter av Johan G. Skarsholt (Vinterrønningen). Barn: 1. Ragnar, f. 1934, se ndfr. 2. Gunbjørn, f. 1937, se bnr. 12. I 1971 solgte Einar bruket til sønnen <br /> <br /> ''Ragnar Tveitan'' 1971–92, f. 1934, d. 2012, g. m. Reidun Feen, Stokke, f. 1939, d. 2021. Barn: 1. Elisabeth f. 1964, g. m. Jostein Aasen (barn Martine f. 1994, Henriette f. 1996 og Camilla f. 2002). 2. Thor Ragnar f. 1966, se ndfr. 3. Anita f. 1969. Eiendommen solgt til sønnen<br /> [[Fil:316.005.003 Vestre Skorge Enga.jpg|200px|thumb|Gnr. 216, bnr. 5 Enga fra NIBIO]]<br /> ''Thor Ragnar Skorge'' 1992–2006. F. 1966. Barn: 1. Christopher Skorge f. 1987. Eiendommen solgt til<br /> <br /> ''Bent Gunnerød'' og ''Jonny Georg Carlsen'' 2006–13. Begge f. 1979. de solgte til<br /> <br /> ''Geir Hermund Moen'' 2013–17. Han selger til<br /> <br /> ''Rolf Hageland'' 2017–. F. 1956.<br /> <br /> Bruket, som ligger på den vestre sida av Skorge-elva mellom Burvall og Slettingdalen, er på 10 mål innmark, 105 mål skog. Våningshus og uthus bygd 1890, bryggerhuset noe eldre. <br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 1 ku, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høner. I delet mellom Enga og Slettingdalen lå det før utskillelsen et hus uten jord til. Der bodde ''Jakob Kristoffersen'', f. 1844 i Tronka (Trollsås). Sønnen Nils Jakobsen kjøpte 1882 Ødegården u. Søndre Slettingdalen, gnr. 62, bnr. 2.<br /> <br /> ====Oppdatering 2022====<br /> * '''Drift:''' Bnr. 5 utgjør i 2017 ifølge NIBIO 45 mål hvorav 34 mål skog. Nå utgjør dette bnr. sammen med bnr. 11 (Burvall), 21 og 28 ett bnr. 5. Dette nye bruket har nå 100 da skog og 10 da jord.<br /> <br /> === Bruksnr. 6, Holmen (skyld 7 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1882 fra bnr. 1 og solgt til bøkker ''Søren Olsen'' Tveitan, f. 1849, d. 1884, g. m. Bredine Johansdatter, f. 1852, d. 1931. Det fortelles at han og kona dro helt til Larvik med kjelke om vinteren og solgte baljer og holker og så hjem igjen samme dagen. Søren druknet i Ønnedammen under fløting. Søren og Bredine hadde disse barna sammen: 1. Oskar Bernhard, f. 1875, d. 1953, ishavsfarer og skoghugger, overtok senere bruket. 2. Johan Edvard, f. 1877, d. 1960, tok overkonstabeleksamen, skoghugger. 3. Anna Kristine, f. 1879. 4. Marie, f. 1883, d. 1944.<br /> <br /> Enken giftet seg igjen med ''Johan Thorsen'', f. 1851 i Svindalen. Deres barn: 1. Thora Sofie, f. 1889, d. 1980. 2. Sigurd, f. 1893, d. 1965. Johan solgte i 1901 for kr. 1300 til stesønnen Oskar. Johan og Bredine kom til Nordre Sem i Sandar.<br /> <br /> ''Oskar Sørensen'' 1901–17 . Oskar ektet 1917 Lena Sofie Larsdatter fra Skarsholt, f. 1877, d. 1957. Barn: 1. Sigurd, f. 1902, d. 1981. 2. Signe (tvilling), f. 1905, d. 1940. 3. Borghild, f. 1905 d. 1970. 4. Lars, f. 1911, d. 1978. Oskar flyttet 1913 til Burvall, og i 1917 ble Holmen kjøpt for kr. 2400 av <br /> <br /> ''Ingvald Anton Iversen'' Skarsholt 1971–42, f. 1872, d. 1942, ugift. Ingvald var sjømann; ved en ulykke ute hadde han fått knust armen så den måtte amputeres. Han reparerte bygningene i Holmen. Dødsboet overdro samme år bruket til Ingvalds halvbrorsønn <br /> <br /> ''Ivar Iversen'' 1942–50 for kr. 5000; denne solgte 1950 videre til <br /> <br /> ''Erling Thorsen'' 1950–53, som i 1953 solgte til <br /> <br /> ''Oddvar Klingen'' for kr. 10 000. Denne overdro bruket samme år for kr. 12 000 til <br /> <br /> ''Martha Natvig Pedersen'' 1953–58, og hun solgte i 1958 for kr. 8500 til <br /> <br /> ''Lily Wardenær'' 1958–67. Så solgt til <br /> <br /> ''Christian Fredrik Fjellangen'' 1967–69 og til <br /> <br /> ''Randi Wike'' 1969–83. <br /> <br /> I 1983 kjøpte ''Gunnbjørn Tveitan'' bnr. 6. og la det inn under bnr. 12 som har eide fra før, og der han bor.<br /> <br /> Holmen omfattet 9 à 10 da.<br /> <br /> === Bruksnr. 7. (skyld mark 4,64)===<br /> <br /> Henrik Olsen overdro, som vi hørte (se Bruk 1 a. b) i 1810 gården til sønnen<br /> <br /> ''Hans Henriksen'' 1810—37(—40). F. 1784, d. 1840. Ektet 1813 enken Randi Jakobsdatter (hun hadde tidligere vært g. m. Peder Mikkelsen Holand), f. på Gallis 1783, d. 1873 på Bergan i Skjee. Barn med Randi: 1. Anne Pernille, f. 1813, d. 5 år gl. 2. Helene Marie, f. 1816, ektet 1836 neste bruker Hans Olsen, se ndfr. I 1837 deler Hans Henriksen gården (husbygningene m. v. blir dog fortsatt felles) med svigersønnen og overdrar ham 6 skinn i den for 300 spd.<br /> <br /> ''Hans Olsen'' 1837 (—41) — 44. F. ca. 1800 på Presterød i Slagen. Kjøpte 1841 av svigermoren den annen halvdel av bruket, som da nå igjen blir forenet, for 270 spd. og opphold. Allerede 1844 selger han gården (begge parter) til Johan Abrahamsen Hellenessetra (Heia) for 1300 spd. og flytter til Nordre Berg i Sem, hvor han døde 1846. Enken Helene Marie døde 1848 på Bruserød i Slagen.<br /> <br /> ''Johan Abrahamsen'' (Hellenessetra) 1844—46. Ole Abrahamsen Sletholt gjorde imidlertid krav på gården som odelsberettiget; dette ble tatt til følge, og Johan måtte i 1846 overdra gården til Ole for løsningssummen 1276 spd. Taksasjonsforretninger ble holdt 2/7 og 28/7 1846.<br /> <br /> ''Ole Abrahamsen'' (Sletholt) 1846—53. (Om Ole, se ellers [[Sletholt]] og [[Vestre_Skorge#Bruksnr._1.2C_Skuggen.|Skuggen]].) Ole overdro 1853 gården til sin yngste sønn Anders med forbehold av bruksrett til ¼ av den for seg og sin hustru.<br /> <br /> ''Anders Olsen'' 1853—77. F. 1832, d. 1878. Ektet 1855 Karen Marie Gulliksdatter, f. 1835 på Gjelstad i Skjee, d. 1892. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1855, ektet 1876 gbr. Kristian Kristiansen Trevland. 2. Karl Anton, f. 1857, se ndfr. 3. Trine Dorthea, f. 1860, se ndfr. 4. Ole, f. 1862, se ndfr. 5. Athilde, f. 1865, g. 1888 med Anton Gulliksen Lefsrød, de kom til [[Liverød]] (s.d.). 6. Hella, f. 1867, g. 1890 m. Anton Eriksen Liverød, se ndfr., bnr. 8. 7. Klara Alise, f. 1870, kom til Elgesem i Sandar, var i sine siste år på Breidablikk, ugift. 8. Hanna Lovise, f. 1873, d. 1909; ugift. 9. Anton Ninius, f. 1875, se ndfr. Anders hadde også en tid et bruk på [[Trevland]] (se gnr. 106, bnr. 2). I 1877 skjøtet Anders Olsen gården (og Trevland-bruket) over til sine to sønner<br /> <br /> ''Karl Anton'' og ''Ole Andersen'' 1877—82. Karl Anton flyttet 1886 til Tjølling og kom senere til Sandefjord, hvor han fikk familie. Om Ole, se ndfr. De solgte bruket 1882 til<br /> <br /> ''Nils Johannessen'' (Ljøsterød) 1882—83. Nils skiller 1882 ut en part, bnr. 8, som han selger til Abraham Larsen, opprinnelig fra Gjerstad. Karl Antons og Oles søster Trine Dorthea tok gården igjen på odel, og Nils solgte da til henne i 1883 for kr. 9300.<br /> <br /> ''Trine Dorthea Andersdatter'' 1883—86. Kom senere til Elgesem i Sandar, senere Breidablikk; ugift. Trine solgte 1886 videre for kr. 7032 til broren<br /> <br /> ''Ole Andersen'' 1886—ca. 1900. Ole drev gården sammen med broren Ninius. Var også en tid styrmann. Ole skilte 1888 ut en part, bnr. 12, Rønningen, som han solgte til Aron Nilsen Dalene (skjøte 1892) for kr. 1400. Ole flyttet ca. 1900 til Unnerstvedt i Stokke, og gården gikk da over til broren<br /> <br /> ''Ninius Andersen'' ca. 1900—27. G. m. 1) Konstanse Løkje (søster av Karl Løkje), 2) Gjertrud Lunden. Ninius døde på Gråbak under Hvataker i Sandar. Gården ble i 1927 ved auksjonsskjøte solgt til<br /> <br /> ''Anton Eriksen'' Skorge 1927—31. Hans personalia, se bnr. 8. Anton døde 1931, og gården ble overtatt av enken<br /> <br /> ''Hella Andersdatter'' 1931— 35, som i 1935 selger for kr. 15 000 til<br /> <br /> ''Erik Dalen'' 1935—40, f. 1895, sønn av Karl Eriksen Dalen (Svartsrød). G. m. Anna Thorød. Dalen solgte 1940 for kr. 30 000 til<br /> <br /> ''Einar Klavenes'' 1940—66. F. 1890 i Sandar, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. I 1966 ble gården solgt til<br /> <br /> ''Tholf Berge'' 1966-80. F. 1925, ugift. Han eier også gnr. 116, bnr. 2 (s.d.), og fra 1970 er de to bruk slått sammen.<br /> <br /> ''Erland Riis'' 1980 - f. 1961, g. m. Kjersti Rismyhr, f. 1962 Barn: 1. Mari 1986. 2. Vegard 1990. 3. Lisa 1996.<br /> <br /> Bnr. 7 har en matrikkelskyld på mark 4,64. Ca. 90 mål innmark og ca. 300 mål skog. Vestre delen av framhuset ble flyttet fra den gamle tomten som lå lenger nord, og bygd på senere. Uthus satt opp av Erik Dalen. Hovedbygningen revet 1975.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Gutteknatten, Setoæ, Skauvennæ.<br /> <br /> === Bruksnr. 8, 13, 14 og 15, (skyld mark 1,55) - Harabakken. ===<br /> <br /> Noen mener at navnet på bruket opprinnelig var Hardebakken, fordi bakken var hard og tung å kjøre opp. Men uttalen idag er tydelig Harræbakken, samme uttale som i dyrenavnet harræ (hare).<br /> <br /> En svenske som het Erik og tidligere hadde vært i søndre Gallis-Lia, kjøpte ca. 1875 en tomt på ca. 1,5 mål av Anders Olsen. Erik var urmaker. Anders ville nødig selge, og prisen ble så høy som 80 spd. Aron Dalene satte opp murene, og Erik fikk tømret så høyt som opp til vinduene, da strakk ikke pengene til lenger. Han flyttet til Hasås og døde der kort etter. Ved skylddeling 1882 ble en liten part, bnr. 8, formelt utskilt fra bnr. 7 med en skyld av 2 øre og av Nils Ljøsterød solgt til<br /> <br /> ''Abraham Larsen'' (Gjerstad) 1882—95. F. 1812, d. 1896. Sønn av Lars Eriksen Gjerstad og Marte Andersdatter; ugift. Abraham drev og handlet mye med gårder, og det fortelles at en Larviksmann som hadde bedratt ham, angret på det og hjalp ham med penger til å få fullført bygget. Det losjerte to eldre kvinner hos Abraham, en enke, Dorthea, som senere kom til Fjære, og en Helvig fra Tveitan, som siden flyttet til Karl Sørensen Brudal. Det fortelles at Ivar Larsen Bjørndal ga bort vedskogen i Kleiveskogen for at Abraham skulle ha ved til dem som bodde hos ham. Abraham byttet bort vedskogen til Mathias Gallis i en frakk. Det ble Ivar Bjørndal svært bitter over. Abraham solgte i 1895 den lille eiendommen for kr. 500 til<br /> <br /> ''Anton Eriksen'' 1895—1931. F. 1859 på Liverød, d. 1931; sønn av Erik Liverød, fra Haugen i Hvarnes. Var først sjømann. Ektet 1890 Hella Andersdatter Vestre Skorge, f. 1867, d. 1957, datter av Anders Olsen. Anton la inntil betydelige parter fra naboeiendommene. Han kjøpte således 1894 av Ivar Larsen Bjørndal det meste av jorda på dennes gård på Skorge (bnr. 9), samt noe skog, for kr. 1350 (skyld 1,21 mark); dette er det senere bnr. 13. Av Anton Olsen på bnr. 2 kjøpte han 1899 en part (Høymyra) av skyld 6 øre for kr. 220 (bnr. 14), og i 1911 av daværende eier på bnr. 2, Anton Hansen, en part av skyld 26 øre («Haslestad», bnr. 15). Barn: 1. Kaja Marie, f. 1890, d. 1955, g. m. tømrer Olav Barstad; bopel Skjerverønningen, Nøtterøy. 2. Magnhild Sofie, f. 1893, d. 1980, g. m. Kristian Strand i Sandar og flyttet dit 3. Einar, f. 1894, bodde i Ramnes, d. 1975. 4. Anders, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 5. Asbjørn, f. 1900, d. 1977, kom til Sandar, g. der. 6. Hilda, f. 1904, d. 1968; g. Leifsen, bopel Tønsberg. 7. Olav, f. 1907, d. 1990, ugift, bor i Harabakken. 8. Dagny, f. 1909, d. 2006, kom til Asker og ble gift der med Gudmund Herland. Etter Antons død fikk enken meddelt uskiftebevilling.<br /> <br /> ''Hella Eriksen'' 1931—57. Ved skiftet etter henne ble gården (bnr. 8, 13, 14 og 15) overdratt for kr. 17 100 til sønnen<br /> <br /> ''Anders Eriksen'' 1958—69. F. 1897, d. 1969, g. m. Martha Amalie Andreassen, Sandefjord, f. 1901, d. 1988. Barn: 1. Ingrid Synøve, f. 1930, bor i Sverige. 2. Arnfinn, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 3. Gunnar, f. 1936, sjåfør, g. m. Bjørg Astri Andresen, Hovland; bopel Nøtterøy. 4. Harald, f. 1937, overstyrmann, g. m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940; d. 2016, bopel [[Berg]] bnr. 2 i Andebu. 5. Arne, f. 1940, styrmann, g. og bor på Nøtterøy. I tillegg hadde Anders sammen med Anette Marie Karlsdatter dattera Mary Kristine f. 1919, d. 1999, g. m. Trygve Edland. — I 1971 overdro enken ''Martha Eriksen'' gården til barna, og i 1977 ble den overtatt av eldste sønn<br /> <br /> ''Arnfinn Skorge'' 1977—83. F. 1933, styrmann, g. m. Elisabeth Mathisen, Sandar; bopel Slagen.<br /> <br /> ''Gudrun Elisabeth Mathisen'' 1983–85. F. 1939, d. 2024. Hun skiller ut gårdstunet i 1985 til bruksnummer 25 (se denne) og selger resten til<br /> <br /> ''Kjell Jacobsen'' 1985–96. Personalia se Vestre Gallis bnr. 6 Gallis-lia. Han solgte til sønnen<br /> <br /> ''Magnar Jacobsen'' 1996–2012. Personalia se Vestre Gallis bnr. 6 Gallis-lia. Han solgte til sønnen<br /> <br /> ''Øyvind Jacobsen'' 2012–. Personalia se [[Vestre Gallis]] bnr. 6 Gallis-lia.<br /> <br /> Bnr. 8, 13, 14 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,55. Ca. 25 mål innmark og ca. 50 mål skog. Anton Eriksen bygde på framhuset, ca. 1895 satte han opp uthus, og han bygde også bryggerhus. Skjulet er brent ned. På eiendommen har det ligget et hus som Bredine Haugen Kjærås eide. Hun hadde leiekontrakt på tomta for 60 kr. på livstid. Huset, som tidligere sto ved Prestbyen-skolen, hadde hun kjøpt av Nils Setra for kr. 200 og flyttet det hit. Inger Marie Setra bodde hos henne. Etter Bredines død ble huset solgt og står nå som bryggerhus på Berge.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og ungdyr. '''Avling:''' 460 kg hvete, 800 kg havre.<br /> <br /> Eiendommene utgjør i 2017 ifølge NIBIO 94,2 mål hvorav ca. 60 mål skog.<br /> <br /> === Bruksnr. 9 (skyld mark 1,70)===<br /> <br /> ''Anders Iversen'', sønn av Ivar Larsen Bjørndal, hadde som før nevnt (se Bruk 1 b) hatt denne gården siden 1819. Han solgte 1850 til broren ''Jakob Iversen'' på Østre Skorge, som hadde gården i fire år, til 1854, da han solgte til brorsønnen ''Hans Larsen'', f. 1830, som også bare var eier i fire år, fra 1854 til 1858, og så selger til sin bror ''Ivar Larsen Bjørndal'' 1858—1900. Ivar brukte gården som underbruk under sin gård Øvre Bjørndal. Han utskilte 1865 bnr. 10 (Dalene), 1888 bnr. 11 (Burvall) og 1894 en betydelig del av gården, bnr. 13 (Harabakken), som han solgte til Anton Eriksen for kr. 1350. Ivar ervervet ca. 1857 bnr. 3, som var utskilt fra bnr. 2 og senere har fulgt eierne av bnr. 9. De to bruk (3 og 9) ble av Ivar Larsens dødsbo i 1901 solgt til ''Gustav Skorge'' for kr. 2800; ved hans død i 1942 gikk de over til enken ''Hanna'' og senere til Gustavs datter ''Karin'' (se Østre Skorge, bnr. 1).<br /> <br /> ''Karin Ida Rismyhr'' 1985 - 1986.<br /> <br /> ''Gunnar Rismyhr'' 1986 - .<br /> <br /> Eiendommen utgjør i 2017 ifølge NIBIO 110 mål, hvorav ca. 100 mål jord.<br /> <br /> === Bruksnr. 10, Dalene (skyld 8 øre)===<br /> <br /> Huset skal være flyttet fra Sletholtskogen og satt opp av ''Kjetil Kristoffersen Klopprønningen''. Kjetil flyttet visst til Holmene i Vestre Kodal. Det er kølabånn på tomta, og det fortelles at det var ei «kjøyte» der, et hus av jord og granbar til å krype inn i under milebrenningen. ''Olaves Klopprønningen'', som var bygdevekter, bodde her en tid. Han var f. i Hedrum 1818, d. på Tveitan 1892.<br /> <br /> Parten er utskilt fra bnr. 9 i 1865, da Ivar Larsen Bjørndal skjøtet den til ''Aron Nilsen''. Aron var f. 1834 i Sverige, d. 1919; g. m. Anne Sofie Hansdatter, f. 1829 i Sandefjord, d. 1918. Barn: 1. Karen Helene, f. 1856, overtok bruket, se ndfr. 2. Hanna Lovise, f. 1862. 3. Anton Severin, f. 1865, kom til Rønningen (se bnr. 12). 4. Nils Ingvald, f. 1868. 5. Johan Edvard, f. 1871. Aron overdro Dalene i 1911 for kr. 2000 til datteren<br /> <br /> ''Karen Helene Dalene'' 1911—37. F. 1856, d. 1942; ugift. Hun solgte i 1937 for kr. 1200 til fru ''Othilie Bjelke'' (d. 1972), som i 1959 overdro parten for kr. 1200 til sin datter <br /> <br /> ''Astrid Marie Bjelke Jørgensen'' 1959 - 1976.<br /> <br /> ''Olav Jørgensen'' 1976 - 1982.<br /> <br /> ''Eva og Bjarne Andersen'' 1982 - . <br /> <br /> Dalene er på ca. 5 mål innmark.<br /> <br /> === Bruksnr. 11, Burvall (skyld 40 øre)===<br /> <br /> Burvall, hvor det tidligere hadde vært husmenn (om dette, se ndfr.), ble 1888 utskilt som eget bruk fra bnr. 9 og av Ivar Larsen Bjørndal først solgt til <br /> <br /> ''Olduf Skuggen'' 1888-1895, som snart må ha solgt det tilbake til ''Ivar Larsen Bjørndal'', for i 1895 skjøter denne det for kr. 1800 til <br /> <br /> ''Ragne Gulliksdatter Lefsrød'', 1895-1899, (f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia, ugift). Hun rev de gamle husene og satte opp nye (framhus, uthus og bryggerhus). Ragne solgte bruket i 1899 for kr. 2200 til <br /> <br /> ''Ingvald Olsen (Enga)'' 1899-1913, som hadde satt opp husene for henne. Ingvald, som var f. 1866, var sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge, og g. m. Josefine Rikardsdatter, f. 1875. Barn: 1. Trygve, f. 1903. 2. Maurits, f. 1904. 3. Dagfinn, f. 1907. Ingvald skilte i 1913 ut en part, bnr. 17, Oddelia, som han selv beholdt enda noen år; solgte resten av Burvall for kr. 3000 til <br /> <br /> ''Oskar Bernhard Sørensen'', 1913-1957, og flyttet visst selv til Elgesem i Sandar. Oskar, f. 1875, var sønn av Søren Olsen Tveitan og hadde etterfulgt denne som eier av Holmen (bnr. 6) i årene 1901—13; hans personalia, se under Holmen. Sønnen <br /> <br /> ''Lars Holmen'', 1957-1975, overtok Burvall i 1957 for kr. 12 500. Han solgte bruket i 1975 til <br /> <br /> ''Torbjørn Bertling Hansen'', Sandefjord, 1975-1981.<br /> <br /> ''Kolbjørn Hasås'', 1981-1983.<br /> <br /> ''Ragnar Tveitan'', 1983-1992.<br /> <br /> ''Thor Ragnar Skorge'', 1992-.<br /> <br /> Ca. 25 mål innmark. Av skog var det opprinnelig ca. 150 mål, men etter at Oddelia ble utskilt, er det tilbake ca. 50 mål.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 2 kuer og ungdyr.<br /> <br /> Eiendommen utgjør i 2017 ifølge NIBIO 64 mål hvorav ca. 62 mål skog.<br /> <br /> === Bruksnr. 12, Rønningen (skyld 51 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 7 i 1888 og solgt av Ole Andersen Nordigården for kr. 1400 til ''Aron Nilsen Dalene'' (skjøte tgl. 1892); om ham se ellers bnr. 10. Aron overdrar i 1897 parten til sønnen ''Anton Aronsen'' for kr. 1400. Anton, f. 1865, d. 1956, var sjømann. Han bygde i 1896 de første husene (framhus og uthus) i Rønningen. Før sto det bare et gammelt lade der, som tilhørte Ole Sletholt. Hans Gulliksen fra Sandar hadde 102 kr. for å sette opp tømringa. Hønsehus ble bygd senere.<br /> <br /> ''Anton Aronsen'' 1897 - 1944, f. 1865 var g. m. Olava Lovise Iversdatter fra Heia, f. 1862, d. 1934. Barn: 1. Adolf Ingvald, f. 1889, var en tid skomaker i Sandefjord, d. 1954 i Rønningen. 2. Anna Sofie, f. 1891, se ndfr. 3. Astrid, f. 1893, se ndfr. 4. Sigrid, f. 1896, g. 1925 m. gbr. Olav Jakobsen Stein i Andebu. Anton overdro i 1944 bruket for kr. 500 til døtrene.<br /> <br /> ''Astrid'' og ''Anna Skorge.'' 1944 - 1965. De solgte bruket 1965 til, <br /> <br /> ''Einar Tveitan'', som også eide bnr. 5, Enga (s.d.). Etter Einars død i 1973 ble bruket overtatt av sønnen,<br /> <br /> ''Gunnbjørn Tveitan'', 1973 - , f. 1937, el. ingeniør, g. m. Charlotte Tveitan f. Pettersen 1941 i Sandefjord, datter av Solveig og Karl Pettersen, Sandefjord. Barn: 1. Bjørn Normann Tveitan, f. 1964 Uddevalla, lærer, g. m. Marianne Tveitan, f. Rom 1965. (barn: Bjørnar, f. 1983). 2. Bente, f. 1965 Uddevalla var g. m. Gjørn Roger Gjelstad. (barn: Bjørn Niclas f. 1994). 3. Boo Teddy, f. 1972 i Uddevalla, var g. m. Linn Renate Corneliussen. (3 barn: Benedicte f. 1996, Henriette f. 1997, Jonas f. 2003).<br /> <br /> Bruket er på ca. 41 mål, herav 32 da. utmark og 8 da. jord. Inngjerdet hage. Av '''marknavn''' kan merkes Basteroæ (nede ved elva); navnet skriver seg fra lindebast, som ble brukt til bastetau. '''Besetning''' (ca. 1950): 2—3 kuer, ungdyr og griser, 50—60 høns.<br /> <br /> Ifølge NIBIO er eiendommen i 2017 ca. 30 mål.<br /> <br /> === Bruksnr. 13 (skyld mark 1,21)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 9 i 1894 ved salg fra Ivar Larsen Bjørndal til ''Anton Eriksen Liverød'' og kom til å utgjøre den største del av dennes eiendom i Harabakken, hvori også inngikk bnr. 8, 14 og 15. Se videre under bnr. 8.<br /> <br /> Det utskilte utgjorde mesteparten av Ivar Larsens gård på Skorge samt Kleive-skogen.<br /> <br /> === Bruksnr. 14, Høymyra (skyld 6 øre)===<br /> <br /> Denne part ble utskilt fra bnr. 2 i 1899 og av Anton Olsen solgt til ''Anton Eriksen Liverød'', som la den inntil sin øvrige eiendom i Harabakken. Se videre under bnr. 8.<br /> <br /> === Bruksnr. 15, Haslestad (skyld 26 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til ''Anton Eriksen Liverød'', som sammenføyde parten med sin øvrige eiendom i Harabakken. Se under bnr. 8.<br /> <br /> === Bruksnr. 16, Åsli (skyld 3 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til ''Olduf Skuggen'' for kr. 250. Har senere fulgt eierne av bnr. 1; se videre dette bruk.<br /> <br /> === Bruksnr. 17, Oddelia (skyld 33 øre)===<br /> <br /> Oddelia, som er en skogpart på ca. 100 mål, ble utskilt fra Burvall (bnr. 11) i 1913 og i 1919 av Ingvald Olsen (da kommet til Elgesem i Sandar) solgt til hvalfangstbestyrer ''A. H. Andersen'' for kr. 10 000. Denne solgte igjen året etter for kr. 7900 til ''Anton Olsen Tveitan'', f. 1862, d. 1941. Anton overdro 1941 bruket for kr. 12 000 til ''Kolbjørn Hasås'', f. 1916, d. 2003, trelasthandler, g. 1943 m. Signe Slettingdalen, f. 1916, d. 1964. Barn: 1. Ingebjørg, f. 1947, g. m. Terje Østbu, Trysil, f. 1948; bopel Kodal. 2. Solveig, f. 1951, g. m. Gunnar Hallenstvedt, f. 1954, d. 2018; bopel Stokke. 3. Yngvar, f. 1956.<br /> <br /> ''Ingebjørg Østbu'' 1998 -. F. 1947 g. m. Terje Østbu, f. 1948.<br /> <br /> === Bruksnr. 18, Brettum - Lefsrødveien 76 (skyld 4 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1935 fra bnr. 2. ''Hans Anton Hansen'' eide bruket til sin død 1954. Lovise O. Gallis bodde til leie hos ham. I 1956 solgt til ''Anders Thorvaldsen Bångunnerød'', f. 1898, d. 1967, g. 1929 m. Sigrid Kristiansdatter Nordby fra Hof, f. 1905, d. 1977; de hadde tidligere bodd i Båhus u. Hotvedt. I 1974 overtatt av svigersønn ''Arne Sandbekk'', f. 1929, g. m. Margit Thorvaldsen, f. 1947.<br /> <br /> 18.07.1974 - Solgt til ''Arne Sandbekk''<br /> <br /> 04.02.2005 - Solgt til ''Margit Sandbekk''<br /> <br /> 07.07.2015 - Solgt til ''Mariann Kverne'' og ''Jan Erik Rismyhr''<br /> <br /> === Bruksnr. 19, Klevenskogen (skyld 25 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1948 fra bnr. 1. ''Thorbjørn Klavenes'' solgte parten i 1958 til ''Arne O. Osmundsen'' og ''Ernst Osmundsen'', og videre til ''Johan Martin Osmundsen'' i 1998.<br /> <br /> === Bruksnr. 20, Odden ===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 12 i 1958 til<br /> <br /> ''Kolbjørn Hasås'' 1958–98<br /> <br /> ''Ingebjørg Østbu'' 1998– Hun eier også bnr. 17, se denne for personalia.<br /> <br /> === Bruksnr. 21, ( 0,5 mål) ===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 6 i 1963 til ''Lilyan Wardenær'' og s.å. videre til ''Einar Tveitan''. Overtatt av ''Ragnar Tveitan'' 1971 og ''Thor Ragnar Skorge'' i 1992.<br /> <br /> === Bruksnr. 22, ( utgått ) ===<br /> <br /> Utgått matrikkelenhet. Sammenføyet med bnr. 8<br /> <br /> === Bruksnr. 23, Burvall (3,6 mål) ===<br /> Utskilt i 1980 fra bnr. 11 til ''Torbjørn B. Hansen'' og solgt til ''Richard Larsen'' 1987.<br /> <br /> ''Monica Eftedal'' og ''Jarl Erlandsen Bruun'' 1993 - 1997.<br /> <br /> ''Kenneth Hansen'' 1997 - 1998. <br /> <br /> ''Siv Anita Jacobsen'' og ''Martin Nilsen'' 1998 - .<br /> <br /> ==== Bruksnr. 23, Feste nr. 1 Skorgedalen - (1,2 mål) ====<br /> <br /> Utskilt 1989 fra bnr. 23 til ''Richard Larsen''<br /> <br /> ''Gravdal Blikkenslagerverksted'' 1989 - 2001.<br /> <br /> ''Tommy Bø Holtan'' 2001 - ?<br /> <br /> ''Thorbjørn Gåsholt'' ? -<br /> <br /> === Bruksnr. 24, Oddlien 2 (10,1 mål) ===<br /> <br /> Utskilt 1983 fra bnr. 1 til ''Kolbjørn Hasås''. Overtatt av ''Ingbjørg Østbu 1998.''<br /> <br /> === Bruksnr. 25, Harabakken ===<br /> <br /> Tun på ca. fem mål utskilt fra bnr. 8 i 1985 av <br /> <br /> ''Gudrun Elisabeth Skorge'' 1985–1994, f. Mathisen 1939, d. 2024. Hun selger til<br /> <br /> ''Reidar'' og ''Reidun Heian'' 1994–. Reidar er landpostbud, f. 1955 i Sandar, sønn av Einar Heian, f. 1932 i Ramnes, og Anna Kristine Larsen, f. 1930 i Sandar. Reidun er apotekteknikker, f. 1960 i Våle, datter av Gunnar Simonsen, f. 1926, og Gunvor Mathisen, f. 1931 i Sandar. Reidun og Reidar ble g. 1980 og har barna: 1. Øyvind, f. 1980, g. m. Tabi Rosida fra Indonesia. 2. Anette, f. 1982, g. m. Håkon Semb. 3. André, f. 1983, g. m. Sara Kristina Lingmalm fra Sverige. 4. Morten, f. 1986. 5. Lene, f. 1988, g. m. Christoffer Østebø fra Talgje i Rogaland. 6. Fredrik, f. 1992, g. m. Rebekka Andersen.<br /> <br /> === Bruksnr. 26, (2,5mål) ===<br /> <br /> Utskilt 1991 fra bnr. 1 til ''Rolf Døvle'' og 1993 overtatt av sønn ''Roar Døvle''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 27. Knatten (1,4 mål)===<br /> <br /> Tun utskilt fra bnr. 12 i 1996 til ''Gunnbjørn Tveitan.'' <br /> <br /> ''Bo Teddy Tveitan'' 1996 -, f. 1972. var g. m. Linn Renate Corneliusen. Barn: 1. Benedicte 1996. 2. Henriette 1997. 3. Jonas 2003.<br /> <br /> ===Bruksnr. 28. (6,9 mål) ===<br /> <br /> Utskilt 1997 fra bnr. 12 til ''Gunnbjørn Tveitan'' og overtatt av s. å. av ''Thor Ragnar Skorge''. <br /> <br /> (Garasjeplass med INFO-tavle ved elva).<br /> <br /> ==Husmenn==<br /> <br /> Det er i Burvall og Skuggen vi finner Vestre Skorges husmenn. (Underbruket Kleiven må være forsvunnet som særskilt enhet alt tidlig på 1600-tallet; en levning av det har vi vel i navnet ''Kleiveskogen''.)<br /> <br /> I '''Burvall''' finner vi nevnt husmenn nokså sammenhengende fra slutten av 1600-tallet til etter midten av 1800-åra; til dels to husmenn samtidig.<br /> <br /> ''Anders'' nevnes her 1688, da sønnen Arne ble døpt, og i 1699, da ei ikke navngitt datter ble gravlagt. Anders er trolig identisk med den Anders Arnesen som 1701 bygslet halve Søndre Slettingdalen. Han kan også være den Anders Arnesen, hvis bosted ikke nevnes, som døpte barn i Kodal 1681, 1685 og 1691, kanskje også den Anders møller som døpte barn i Kodal 1693 og 1694.<br /> <br /> ''Hans Levorsen'', f. ca. 1657, nevnes her 1701 og var da nylig kommet hit fra Lefsrød, der tre av barna ble født i perioden 1692&amp;ndash;1697. Barn: 1. Hans, f. ca. 1691, se nedenfor. 2. Anne, f. 1692. 3. Jens, f. 1694. 4. Ole, f. 1697. <br /> <br /> ''Hans Hansen'' 1711—1746, sønn her. F. ca. 1691, d. 1746. Hans ikke navngitte kone døde i 1732. Barn: 1. Ole, f. 1711. 2. Mari, f. 1715, kanskje den piken som døde 1739 i Burvall, 23 år gml. 3. Kirsti, f. 1720. 4. Jens, f. 1723. 5. Åse, f. 1727. 6. Jakob, f. 1731.<br /> <br /> I 1760- og 70-åra finner vi to husmannsfamilier samtidig.<br /> <br /> ''Knut Olsen'' 1751—1772. F. ca. 1685, d. 1772. Knut var numedøl og bodde 1727—1728 på Ulland i Svene, 1730—1739 på Flesåker i Øvre Eiker, og 1742—1744 på Grønbu i Svene. 1746—48 eide han bruk 1 av Vestre Skorge, og i 1751 fikk husmannskontrakt på en plass i Burvall. G. m. Gunbjørg Gundersdatter, f. omkr. 1700, d. 1772, angivelig 87 år gml. Barn: 1. Margit (Marjette), f. 1727, g. m. Søren Eriksen, se nedenfor. 2. Guro, f. 1728, g. m. Kristoffer Gulbrandsen på Skarsholt. 3. Kirsti, f. 1730, trolig d. liten. 4. Ole, f. 1731, bodde 1761 på Pisserød-eie og 1764—1767 i Åsen under Vestre Hotvet. 5. Gunder, f. 1735. 6. Kirsti, f. 1737, d. 1765. 7. Ellef, f. 1739, bodde 1763 på Bettum i Skjee, men fra 1764 på Ljøsterød. 8. Gulbrand, f. 1742. 9. Gunbjørg, f. 1744, d. 1748.<br /> <br /> ''Søren Eriksen'' 1754—før 1801. F. ca. 1727; kanskje sønn av Erik Larsen og Kari Sørensdatter i Heia under Tveitan, som hadde en sønn Søren født dette året. G. 1754 m. Margit (Marjette) Knutsdatter, datter her, f. 1727, d. 1804. I 1801 bodde Søren og Margit hver for seg; han var allmisselem og losjerte på Østre Gallis, mens hun levde av sin formue og var bosatt på Vestre Skorge. Barn: 1. Knut, f. 1754, d. 1764. 2. Kari, f. 1757, d. 1764. 3. Oline, f. 1759, d. 1761. 4. Gunbjørg, f. 1761, d. 1763. 5. Kari, f. 1764, d. 1780. 6. Ole, f. 1768, d. 1784.<br /> <br /> Omkring år 1800 finner vi også to husmannsfamilier i Burvall, nemlig «husmann med jord» ''Mattis Olsen'', f. ca. 1771, med hustru Mari Kristensdatter og 3 barn, og ''Even Gundersen'', f. ca. 1775, med hustru Anne Marie Andersdatter, f. ca. 1773, og 4 barn. Even sies å være «national soldat, jordløs husmann og går i dagleie».<br /> <br /> Like ved Burvall er det merker etter hustomt. Et jordstykke like nedenfor ved elva heter ''Basteroa''. Her bodde fra ca. 1815 husmannen ''Hans Johannessen'', f. 1790 på Stålerød, d. 1868. Hans var smed. Det fortelles at han om vinteren flyttet smia ned til elva for å være mere «i trafikken», om sommeren tok han den tilbake igjen. Hans smidde mye av de gamle låser og navere som finnes rundt på gårdene. En gang skal det ha gått 4 bjørner forbi smia hans. Hans var en sprek kar. Således fortelles det at han fikk en tønne poteter i Sletholt hvis han kunne bære den hjem, og Burvallen tok tønna på ryggen den lange og kronglete veien til Burvall. Hans' første hustru het Marie Abrahamsdatter. En sønn, Jakob, f. 1816, døde bare 6 år gl. Hans giftet seg 2. gang 1852 med Oline Mattisdatter fra Odberg i Hedrum, f. 1827. Barn. 1. Berte Marie, f. 1853, gift i Sandar. 2. Else Johanne, f. 1854, g. m. Mattis Larsen Engrønningen. 3. Jakob, f. 1857, sjømann, bodde i Tønsberg. 4. Helene, f. 1859. 5. Elen Marie, f. 1861. 6. Mathias, f. 1866, ble oppfostret på Ådne, kom til Tønsberg, hvor han i mange år drev den kjente sportsforretningen M. H. Aadne; ektet Helene Annette Johansen fra Slagen, f. 1870.<br /> <br /> Delvis samtidig med Hans Johannessen finner vi i Burvall som «husmann med jord»<br /> <br /> ''Hans Mathias Kristensen'', fra Horntvedt i Skjee, f. 1834, g. m. Inger Martine Kristensdatter, fra Stokke, f. 1835. Hans Mathias var i 1870-åra husmann under Østre Hasås. Barn: 1. Kristiane, f. 1856. 2. Karl, f. 1859, kom til Gallislia. 3. og 4. Mine Susanne og Hanne Mathilde (tvillinger), f. 1865. 5. Hans Kristian, f. 1870. Noe senere står som husmann i Burvall<br /> <br /> ''Hans Kristian Hansen'', fra Bjørndal, f. 1841 på Bjuerød, d. 1897, g. 1866 m. Berte Helene Larsdatter, f. 1846 på Hvitstein, d. 1930 på Nanset, Hedrum. Barn: 1. Hans Anton, f. 1866, reiste til Amerika. 2. Maren Lovise, f. 1870, d. 1888. 3. Helle Kristiane, f. 1874, d. ca. 1909, g. m. Anders Antonsen Bråten u. Vestre Jerpekjønn i Ramnes, f. 1877, d. ca. 1951. 4. Ingvald Martin, f. 1877. 5. Ole, f. 1880, d. 1891. 6. Karl Bernhard, f. 1883, reiste til Amerika. 7. Lars, f. 1886, reiste til Amerika. Hans Kristian og Berte kom senere til Gjerstad-Heia, hvor de 1889 fikk sønnen 8. Anders Mathias, som overtok [[Gjerstad]]-Heia etter faren (se gnr.127, bnr. 2).<br /> <br /> I '''Skuggen''' finner vi flere husmenn på 1700-tallet. I krigsskattelistenes for 1712 og 1716 står som husmann oppført ''Kristen Skuggen'', og i 1723 omtales «den plads Schuggen»; Kristen døde 1733, 70 år gl. I 1741 vies ''Hans Hansen'' og Elen (Eli) Hansdatter; Hans inngår i 1751 husmannskontrakt med eierne på Østre og Vestre Skorge, leien var 1 rdl. Hans og Eli nevnes fortsatt som husmannsfolk i 1760-åra; Hans d. 1767 og Eli 1769, 70 år gl.<br /> <br /> ''Aron Nilsen'' kalles husmann før ''Dalene'' (bnr. 10) ble utskilt i 1865 og Aron ble eier av den.<br /> <br /> I 1877 finner vi en husmann ''Hans Jørgensen'', f. ca. 1841, med hustru Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1845, og en nyfødt sønn, Ingvald Martin, men det fremgår ikke hvilken plass de er på.</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Vestre_Skorge&diff=19986 2026-07-03T23:06:52Z

<p>Kristaga: /* Bruksnr. 20, Odden */</p> <hr /> <div>'''116. Vestre Skorge'''<br /> <br /> (Også kalt '''Nordre Skorge''')<br /> <br /> '''Navnet''' uttales ''skø'rrje''. Det skrives 1414 i Skorgo (Skorgho), 1587 Skorge, 1656 og 1723 Schorge, 1789 Skorge. Iflg. Rygh kommer det av gno. ''Skorga'', som antagelig er navnet på elva som går til Goksjø, og dette navnet igjen kan henge sammen med gno. ''skor'' «skar, revne i fjell». Elva bryter jo også her gjennom et skar og danner fossefall. — I to middelalderdiplomer nevnes et bruk, 1320 kalt Skogroffrud, 1445 Skorgrofsrud. Navnet kan ha sammenheng med gårdsnavnet Skorge, og bruket har i så fall antagelig ligget ved Skorgeelva. Dette bruket skyldte da 2 øresbol til St. Stefans hospital i Tønsberg. Senere hører vi ikke mer om det.<br /> <br /> '''Oldtidsminner'''. På Østre Skorge er funnet et velbevart pæreformet fiskesøkke av stein (se avbildning s. 7 i Kulturbindet), en skafthulløks av stein (beskadiget) og et økseblad av jern fra vikingetida. I Skuggen under Vestre Skorge er funnet en steinhammer fra steinalderen og en skafthulløks av stein, antagelig fra bronsealderen. Omtrent 50 m sørvest for husene på Vestre Skorge (bnr. 1) ligger en ganske lav haug, ca. 8 m i tverrmål, som muligens kan være gravhaug.<br /> <br /> '''Skorge før delingen'''. Ved flere heldige treff har vi for Skorge-grenda opplysninger helt fra katolsk tid. Av et diplom fra 1414 fremgår det at Peter Neridsson på Solberg i Sandar i slutten av 1300-tallet hadde eid 1 laup land i Skorge, og i 1414 har hans sønn Nerid Petersson en tvist med en Torgjuls Eivindsson om denne parten; Torgjuls hadde kjøpt den og ble ved dom pålagt å betale Nerid 16 mark. — Et diplom av 30. aug. 1656 (som vi kommer nærmere tilbake til nedenfor under Østre Skorge) gir opplysninger ca. 150 år bakover i tida, og vi hører at omkring 1500 bodde på Skorge en mann som hette Ole (Olluff). Han eide «både østre og vestre Schorge samt Leffserud, hvike 3 jorder hadde da alle vært under én eier, (og var) den østre gaard alleene bebygget —». Ole hadde 3 sønner, Lars (Lauritz), Anders og Steinulv.<br /> <br /> '''Gården deles''' Ved korsmesse høsten 1530, heter det, skiftet den eldste sønn Lars med sin annen bror Anders. (I virkeligheten må delingen ha foregått noe tidligere, for alt i 1528 oppføres både Lars og Anders som skattebønder i en skatteliste for Brunla). Lars skulle ha Østre Skorge og eie «fra østre Lofts-Laftet til tverrgarden», og Anders fikk Vestre Skorge, hvor han siden bodde. Senere fikk Steinulv, yngste broren, Lefsrød (1 markebol) som sin arvepart.<br /> Skogen ble dog først delt i 1671; til da hadde den vært sameie. Tilsvarende med fossene; om dem heter det i samme deledokument: «Og skal vestre og østre Skorges eiere og besiddere have hver sin foss som deres egne sauger og kverner nu står, men de andre fosser skal hver af dennem råde halvparten udi.»<br /> <br /> '''Bålag''': Som Østre Skorge (stort sett).<br /> <br /> '''Skylden.''' Vestre Skorge var som Østre Skorge fullgård med gammel skyld 4 huder. I matrikkelen av 1667 ble Vestre Skorge satt til tredingsgård med skyld 1 ½ skpd. tunge, men også her dukket de gamle skyldbetegnelsene snart opp igjen. 1838: 9 dlr. 3 ort 23 skilling. 1888: 19 mark 1 øre.<br /> <br /> Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Kleiven hadde særskilt skyld på 1 tylft huggenbord, Burvall på 4 skill, (herav da halvparten på Vestre Skorge).<br /> <br /> Vestre Skorge var fra 1690 og utover i det følgende århundre ''militært standkvarter''. Blant de offiserer som hadde denne gård som «assignert frigård» finner vi: 1701—10 fenrik Harboe, 1710—15 sekondløytnant Andreas Noord, 1716—20 sek. løytnant Lars Stabel, 1721—25 oberst Johan Fredrik Frølich.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd <br />  <br /> <br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1657 <br /> |1<br /> | |2<br /> | |13<br /> | |<br /> | |4<br /> | |2<br /> | |<br /> | |<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> |1<br /> | |2<br /> | |8<br /> | |5<br /> | |6<br /> | |<br /> | |40 &lt;br \&gt;(pluss 6 i Skuggen)<br /> | |10 t,  <br /> trær 4 t<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> |2<br /> | |2<br /> | |12<br /> | |<br /> | |8<br /> | |<br /> | |40<br /> | |½ t blandkorn, <br /> 10 t havre<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1803<br /> |5<br /> | |3<br /> | |9<br /> | |<br /> | |8 à 10<br /> | |<br /> | |<br /> | |13 ¾ t havre<br /> | |2 à 3<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> |5<br /> | |3<br /> | |7<br /> | |<br /> | |5<br /> | |<br /> | |<br /> | |½ t bygg,<br /> 7 t havre,<br /> 4 ½ t poteter<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> |5<br /> | |4<br /> | |21<br /> | |<br /> | |9<br /> | |<br /> | |228 <br />   skpd.<br /> | |1 t hvete,&lt;br \&gt;<br /> ⅜ t rug,&lt;br \&gt;<br /> 2 t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 11 ¼ havre,&lt;br \&gt;<br /> 10 ½ t poteter&lt;br \&gt;<br /> | |5 à 6 <br /> 8&lt;br \&gt;<br /> 6 à 8 &lt;br \&gt;<br /> 3 à 6&lt;br \&gt;<br /> 4 à 5&lt;br \&gt;<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> |5<br /> | |7<br /> | |17<br /> | |9<br /> | |13<br /> | |3<br /> | |<br /> | |2 t hvete,<br /> 1 t rug,&lt;br \&gt;<br /> 4 t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 13 ½ t havre,&lt;br \&gt;<br /> 14 t poteter,&lt;br \&gt;<br /> 1/16 t vikker&lt;br \&gt;<br /> | |<br /> |}<br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.'''<br /> * 1838: 5 <br /> *1888: 10 <br /> *1904: 14 <br /> *1950: 20<br /> <br /> '''Antall personer.''' <br /> *1711: 6 <br /> *1762 (over 12 år): 10 <br /> *1801: 21 <br /> *1845: 14 <br /> *1865: 35 <br /> *1891: 39<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> *1667: Granskog til noe sagtømmer og smålast. Ingen rydningsjord. Humlehage, som dog bør forbedres. En sag, og en kvern til husbehov.<br /> *1723: Skog til husbehov og kull.<br /> *1803: Jordsmonn hard leire med stein, blåleire i bunnen. Måtelig havn, skog bare til husbrenne og gjerdefang.<br /> *1820: Har bekkekvern.<br /> *1865: Aker og eng mest av god eller middels beskaffenhet. Skog til husbruk; dessuten kan av gran, furu og bok årlig selges sammenlagt for 104 spd. Brukene har andeler i et vannfall hvori dog ikke er årgangsvann.<br /> <br /> Vestre Skorge hadde både ''sag'' og en liten ''kvern''. Saga lå nedenfor Østre Skorges sag. I motsetning til den sistnevnte, som beholdt sine rettigheter, ble Vestre Skorges sag «redusert» ved sagreglementet av 1688, og kunne senere bare skjære «til husbehov»; dette ble dog utstrakt til også å gjelde naboers husbehov. Under en takst i 1753 opplyses at saga var råtnet ned 4 år tidligere, men eierne hadde nå fått bygd den opp igjen. I 1757 ble holdt en besiktelse av saga etter rekvisisjon av eierne. (Forretningen skulle ha vært holdt på Skorge, men «da der var en død mann i en så liten stue, at ingen plass var til overs, forføyet man seg til Øvre Holand».) Saga med tilbehør fantes å være i brukbar stand. Saga skar ikke bare tømmer fra Vestre Skorges egen skog til gårdens behov, men også naboene på Øvre og Nedre Holand, Lefsrød, Bjørndal, Sletholt, Hasås, Prestbyen, Gallis, Trevland og Trollsås leverte tømmer til skur her. Vestre Skorges eiere opplyste at de ville søke Hans Majestet om privilegium til å skjære tømmer fra gårdens skog i firkant til utskipning, noe som tidligere hadde vært forbudt på reduserte sager.<br /> <br /> I 1819 holdes påny besiktelse og skjønn på Vestre Skorge sag. Retten forefant nordenfor gårdens hus en 28 fot lang og 12 fot bred sagbygning, innrettet med en eneste grind og ett sagblad, beliggende i et lite vannfall som opptas og bortdemmes meget av den straks ovenfor til gården Østre Skorge beliggende gamle kvantumsag. Saga kan bare drives i flomtiden. Da sageiernes skoger er ubetydelige, og på grunn av sagas og vannfallets beskaffenhet, kan på denne sag årlig skjæres høyst 12 tylfter tømmer, heter det i beskrivelsen.<br /> <br /> Om selve ''skogen'' på Vestre Skorge heter det i den besiktelse Larvik-greven lot holde i 1747 at den dels er «Bierge Schoug», dels «Lægde Schoug»; treslagene er gran, osp og bok, og på åsene noe tollfuru, eik finnes ikke. Sagtømmer er der nok av til husbehov, og «de kand og hielpe deris Grender noget dermed». Også skog egnet til kullved finnes; det kan årligårs ytes slik ved til 30 lester kull. Av bokeved vil de kunne yte årlig «til Herskabets Tieneste» 6 favner, men «Veien falder dem for lang til Sandefjord der med, som er 1 ¼ Miil». Ved den ovenfor nevnte besiktelse ti år senere, i 1757 erklærte eierne at Vestre Skorges skog uten skade kunne utbringe sagtømmer til 6 à 800 bord årlig.<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> ==Eiere==<br /> <br /> Vestre Skorge var fra gammelt selveiergård og fortsatte som sådan hele 1600-tallet, selvom lodder i gården en tid ved arvedeling var spredt på mange hender. Også senere var oppsitterne mest selveiere, men noen av partene var tidvis eid og ble drevet som underbruk av bønder i nabolaget (Østre Skorge, Bjørndal). Se nærmere under Brukere.<br /> <br /> Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Disse var delvis kirkegods: Kleiven tilhørte lenge Andebu prestebord (1 tylft huggenbord), som også eide 4 skill. i Burvall (av dette da halvdelen på Vestre Skorge).<br /> <br /> == Brukere==<br /> <br /> Vi har ovenfor omtalt at Vestre Skorge ble utskilt ca. 1530 og at de første eiere var en gren av den opprinnelige Skorgeslekten. ''Anders Olssøn'' het han som ved delingen fikk Vestre Skorge. Vi kjenner også navnene på to av hans sønner, Are og Helge Anderssønner. Are må være død ca. 1587, for vi har i behold et originaldokument vedrørende skiftet etter ham, som ble holdt dette år. Forretningen ble ledet av Andebupresten Nils Jenssøn og 3 lagrettemenn. Det er bare løsøret vi hører om her. Arvingene, Helge og Ares enke Beritte (Berte) skiftet alt «det them til bytte var»: sølv, kobber, gryter, fe, får, svin og gjeter, dyner og sengklær, laken og duker, sag, kverner, kister, border, kar, tynner, høginde (dvs. hynder, puter), fat og tallerkener, hester etc. Vi hører lite om hva hver fikk; dog sees at Berte fikk to sider flesk, og Helges sønn skulle være på Bertes kost så lenge kornet ble tresket. Delingen av godset ble utsatt til senere.<br /> <br /> I 1593 heter oppsitteren ''Knut'', og han lever her helt til 1654. L. Berg mener navnet tyder på at mannen er av innflytterslekt, og at bokstavene K. H. i hans signet står for Knut Hanssøn. Med de nye opplysninger vi nå har fra det nettopp omtalte skifte, kan det vel tenkes at Knut er identisk med den sønn av Helge som der er nevnt, og at K. H. da står for Knut Helgessøn.<br /> <br /> I 1624 ser vi at Knut eier 2 ½ hud i gården (altså over halvparten). Knut eier dessuten 1 hud (halvdelen) i Vestre Gallis og 1 bpd. smør i Nau i Hedrum. Hans brorbarn, som han er formynder for, har 9 skinn i Nordre Hvål i Lardal. I 1636 har Knut solgt lodden i Gallis, men eier nå halve Sletholt og noe mer i Skorge. Parten i Nau avhender han en tid etter til byfogd Are Knutssøn i Tønsberg. At Knut stod seg godt, ser vi derav at han nevnes blant de «formuende og beste menn» som i 1639 betaler krigsskatt «til defensjon mot fiendtlig anfall i grensen ved Holstein». Av fremmede loddseiere i Vestre Skorge nevnes i 1640-åra og utover Lars Hanedalen (d. 1659). Knut døde i 1654 som en meget gammel mann; sønnen Hans var da allerede ca. 50 år. Datteren Mari var g. m. Torger Olssøn Bjørndal.<br /> <br /> Ved farens død hadde ''Hans Knutssøn'' alt hatt gården en tid. Deretter står Hans som eneoppsitter endel år, men 1664 ser vi at hans eldste sønn, ''Knut Hanssøn'', står som bruker sammen med ham til ca. 1687. Hans og Knut eier i denne tid i gården 2 huder og 7 skinn, (de senere år noe mer), altså godt over halvparten; de øvrige parthavere er stort sett fjernere arvinger. Mot slutten av århundret er ikke økonomien så god lenger på Vestre Skorge; gamle Hans hadde måttet låne 90 rdl. hos sogneprest Christianstad og pantsatt gården. Hans døde i 1691, ca. 85 år gl. Sønnen Knut, som hadde sitt siste gifte fra Sommerstad, hadde kort før farens død flyttet fra Skorge til Vestre Hotvedt i Andebu, hvor han snart overlot bruket til sønnen Ivar; Knut døde der i 1705, 65 år gl.<br /> <br /> Knut Hanssøn hadde 2 sønner og 4 døtre: 1. Hans, f. 1666, fikk bruk på Vestre Skorge, se ndfr. 2. Randi, f. 1668, g. m. Jakob Hanssøn på Østre Skorge. 3. Helga, f. 1670. 4. Ivar, f. 1673, overtok bruket på Vestre Hotvedt etter faren. 5. Barbro, f. 1676. 6. Kari, f. 1680.<br /> <br /> Allerede noen tid før gamle Hans Knutssøns død, fra 1688 av, finner vi Vestre Skorge delt i to bruk.<br /> <br /> === Bruk 1 ===<br /> <br /> ''Helge Mikkelssøn'' 1688—1701, f. 1660, d. 1701. Helge, som var fra Brekke, eide vel 2 huder i gården med bygsel over 3 huder ( ¾ ). Hans hustru Helga Hansdatter var fra Gokstad i Sandar (altså ikke datter av Knut Hanssøn som L. Berg mener), og søster av Anders Sletholts hustru Mari. Helga døde 1702. 8 barn: 1. Mette, f. 1685, g. m. Ole Åkesen Klavenes i Sandar. 2. Hans, f. 1687, kom til Fjære i Hedrum. 3. Brynnil, f. 1689, kom til Hvitstein. 4. Gunhild, f. 1692, g. m. Peder Hansen Ljøsterød. 5. Anders, f. 1693. 6. Kari, f. 1695, g. 1742 m. husmann Jan Jakobsen i Moholt under [[Skoli]] (s.d.). 7. Berte (Birgitte), f. 1695, g. m. Ole Evensen Mørk i Hedrum. 8. Signe, f. 1700. Da boet etter Helge og Helga ble oppgjort, sto det enda ute en betydelig gjeld, og netto var ikke mer enn ca. 5 rdl.<br /> <br /> ''Jakob Hanssøn'' (Østre Skorge), 1702—ca. 1718. F. 1662, d. 1737. Jakob var, som vi hørte tidligere, g. m. Knut Hanssøns datter Randi og fikk med henne gods i Vestre Skorge. I 1703 øker han dette ved å kjøpe 1 hud som Knut eide (denne var nå på Hotvedt); senere erverver Jakob mer ved å løse inn utarvinger, slik at han til sist, foruten halve Østre Skorge, eier over halvparten av Vestre Skorge, og driver det ene bruk der som underbruk under Østre Skorge. Knut Hanssøns sønn Hans Knutssøn kom til Markhagen (Skuggen), se ndfr. Se ellers om Jakob Hanssøn under [[Østre Skorge]].<br /> <br /> ''Hans Jakobsen'' ca. 1718—41, f. 1693, d. 1741, eldste sønn av Jakob Hanssøn. G. m. Gunhild Sørensdatter. Omkring 1718 må Jakob ha overlatt driften av dette bruket på Vestre Skorge til Hans. Og Hans trivdes riktig godt på Vestre Skorge, for i forbindelse med skiftet etter faren i 1738 overlater han sin førsteodelsrett til gården på Østre Skorge til broren Peder. Barn: 1. Kristoffer, f. 1724, d. 1739. 2. Randi, f. 1727, g. m. Hans Hansen Stub i Sandar. 3. Knut, f. 1732, d. 1771 på Steinsholt i Hedrum. 4. Mathias, f. 1734, d. 1747 på Kjøndal. Ved skiftet etter Hans var boet på netto ca. 104 rdl. Blant løsøret nevnes: Den Bibelske Visebok, salmebok, bibel og to andre bøker. I 1742 gifter enken Gunhild seg igjen med<br /> <br /> ''Nils Pedersen'' 1743—46. Vi vet ikke hvor Nils er fra. I årene 1743—44 står han som eier av vel 2 ½ hud i Vestre Skorge, men i 1745 selger han 1 hud til Jørgen Eriksen Østre Skorge (gården Vestre Skorges husebygninger dog unntatt). Nils og Gunhild fikk på Skorge datteren Kari, f. 1743. I 1746 selger han bortimot resten av sin eiendom i gården (1 ½ hud) til neste bruker, Knut Olsen, for 250 rdl. Nils flytter nå vekk, og vi finner ham senere på forskjellige steder i Hedrum, 1747 er han i Kjøndal under Rolighet, 1750 på Nordby, ca. 1753—58 er han gjestgiver på Stubberød, og sine siste år lever han på Steinsholt, hvor han døde 1763, 54 år gl. Hustruen Gunhild var død tidligere og Nils var gift på ny. Om stesønnen Knut Hansen, se ndfr.<br /> <br /> ''Knut Olsen'' 1746—48, var numedøling, fra Grønnebuseter, Svene i Flesberg. Han hadde visst vanskelig for å klare seg, for i 1748 selger han sine 1 ½ hud i gården til Ivar Iversen Bjørndal for 256 rdl., og i 1751 finner vi ham som husmann i Burvall.<br /> <br /> I årene 1749—53 finner vi nevnt hverken oppsittere eller selveiere på Vestre Skorge, og brukene har nok vært drevet som underbruk av de av eierne som bodde på nabogårdene (Jørgen Eriksen og Hans Hansen Østre Skorge, Ivar Iversen Bjørndal; husene følger Ivar Iversens part). I 1753 selger Jørgen Eriksen sin 1 hud til Peder Pedersen Øvre Holand for 124 rdl.<br /> <br /> Den 16. mai 1753 ble på tingstedet Stubberød avgitt en takseringserklæring vedrørende Vestre Skorge. To av eierne, Ivar Iversen Bjørndal og Peder Pedersen Holand, var til stede. Takseringen ble avgitt av Kristoffer Larsen Nedre Skjelland (fra Nedre Holand) og Hans Hansen Østre Skorge, som hadde vært med på besiktelser på gården både i 1749 og året før, 1752. De to menn erklærte at de for fire år siden hadde taksert «de brøstfeldige uthuse: søndre lade bare for 1 ½ rdl. og nordre lade for 2 ½ rdl. Frem- og fehus [dvs. fjøs] og annet ble ikke taksert da. Men i fjor høst befantes 1) ''våningshusenes'' vegger i god stand, men takene var så forråtnet at husene var ubeboelige. Nytt tak trengtes, samt sval og sytekning for en del. Våningshusene ble vurdert for 12 rdl. 2) De gamle ''lader'', inklusive en stall ved søndre lade, er vedlikeholdt slik at taksten fremdeles kan gjelde. 3) ''Fehuset'', som er brukbart, men brøstfeldig, 3 ½ rdl. 4) Husene på plassen ''«Burvallen»'' var for 4 år siden forråtnet og ubeboelige, men nu har Iver Bjørndalen og Peder Holands formann Jørgen Skorge for ca. 3 år siden oppbygget samme fra nytt forsåvidt veggene angår. 5) På den annen husmannsplass, ''«Schuggen»'', er husene i forsvarlig stand. 6) Vestre Skorges ''sag'' var for 4 år siden forråtnet, men siden Hans Hansen Østre Skorge eier ¼ og komparentene Ivar Bjørndal og Peder Holand ¾ , så har de tilfelles oppbygget samme på ny. 7) ''Gjerdene'' er i brukelig stand, når de bare årlig blir forbedret. 8) På åker og eng var det ingen forbedring siden Nils Pedersen Stubberød flyttet. Engen kan være i samme stand, men åkeren er slettere på grunn av gjødselmangel. 9) ''Skogen'' befinnes på grunn av trærs nedfellelse av vinden og den hugst som gårdens brukere, siden Nils Pedersens fraflyttelse, til måtelige kull at skattverge gården med, deri har hatt, nu i noe ringere stand enn den da var; dog har ingen av beboerne ved utilbørlig skogshugst deri vært noen årsak.» — Komparentene fikk et tingsvitne om ovenstående beskrevet.<br /> <br /> I de følgende par år foregår en livlig handel med lodder i Vestre Skorge. I 1754 selger Ivar Bjørndal sin part (1 ½ hud) til ''Peder Rasmussen Lefsrød'' og ''Kristoffer Larsen Skjelland'' med en halvdel på hver; disse to kjøper samme år hver 2 skinn av Hans Hansen Stub i Sandar (g. m. Randi, datter av tidligere bruker Hans Jakobsen). Likeledes i 1754 selger Peder Pedersen Holand 8 skinn til ''Kristen Larsen Gjerstad''. De to siste bor ikke på Skorge, men driver bruket som underbruk; vi ser nemlig at de må betale dobbelt skatt av denne grunn.<br /> <br /> I 1756 selger så de ovennevnte Peder Rasmussen, Kristoffer Larsen, Peder Pedersen og Kristen Larsen sine parter i Vestre Skorge, tils. vel 2 huder og 8 skinn for 403 rdl. til den nærmest odelsberettigede, ungkarl ''Knut Hansen Stubberød'', sønn av Hans Jakobsen, som hans stefar Nils Pedersen hadde avgitt pengemangelslysning for i 1754. Knut kan åpenbart heller ikke nå betale, for han selger samme dag alt dette gods, pluss sin egen lodd i Vestre Skorge (bortimot 4 skinn), tils. 3 huder, med bygsel og herlighet til ''Peder Pedersen Øvre Holand'' for 529 rdl.; samtidig selger han også sin odels- og løsningsrett.<br /> <br /> I 1757 foretar Peder Pedersen Holand og Ole Olsen Lefsrød et makeskifte, således at Peder overdrar til Ole sine 3 huder med bygsel i Vestre Skorge ( ¾ av hele gården) med underliggende sag (Peder forbeholder seg dog ¼ i saga på livstid), mens Ole overdrar til Peder sin gård Lefsrød (2 huder med bygsel). Da Lefsrød er ringere enn Vestre Skorge, får Peder et mellomlag på 160 rdl. Ole pantsetter samme dag sitt gods til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 190 rdl. Ole Olsen står nå som bruker i en årrekke.<br /> <br /> ''Ole Olsen 1757—83.'' F. på Lefsrød 1714. G. 1742 m. Mari Pedersdatter Bakke, f. ca. 1717. Ole selger 1758 1 hud i Vestre Skorge (uten hus) til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 220 rdl. Eierforholdet på Vestre Skorge ble da slik:<br /> <br /> Ole Olsen V. Skorge .......... 2 huder<br /> <br /> Jørgen Eriksen Ø. Skorge ..... 1 hud<br /> <br /> Hans Hansen Ø. Skorge ........ 1 hud.<br /> <br /> <br /> Fra 1758 og utover er da Bruk 1 delt i to parter, som igjen ble ytterligere oppdelt.<br /> <br /> '''BRUK 1 a.'''<br /> <br /> Ole Olsen eier og bruker da fra 1758 av den største part (2 huder, halve Vestre Skorge). I 1759 og 60 var Ole stevnet for retten av herskapet for påstått ulovlig hugst av boketrær, men ble frifunnet både i underretten og i overbirkeretten. Ole skulle også ha latt falle «undsigelsesord» mot skogridder Schrøder, og ble stevnet for retten for det også. Ole unnskyldte seg med at det var skjedd i drukkenskap, han ba om forlatelse og sa han ikke skulle gjøre det mere. Prokurator Kofoed svarte på vegne av Schrøder (som var tilstede) at «hand var satisfait [tilfreds] med den deprecation [bønn om nåde]» og frafalt saken. Barn: 1. Anne, f. på Bakke 1743, se ndfr. 2. Kari, f. 1751, d. 1798, ektet 1782 Kristen Nilsen Haslestad. 3. Ole, f. 1755, kom til [[Hundsrød]] i Høyjord (s.d.). 4. Oline, f. 1756, se ndfr. I 1783 blir denne parten også delt i to, idet Ole selger 1 hud til hver av to av sine svigersønner, Abraham Kristoffersen og Henrik Olsen, for tils. 800 rdl. Ole Olsen flyttet nå til Hundsrød i Høyjord, som hans sønn Ole hadde kjøpt. Gamle Ole døde der 1793, henved 80 år gl.; hustruen Mari døde 1794, 76 år gl.<br /> <br /> '''BRUK 1 a. a.'''<br /> <br /> ''Abraham Kristoffersen'' 1783—1811. Abraham var fra Skarsholt, sønn av Kristoffer Gulbransen. F. 1753, d. 1823. Ektet 1780 Ole Olsen Vestre Skorges datter Oline (visst dennes 3. ekteskap), f. 1756, d. 1818. Abraham hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, selger 1786 denne lodd til Hans Hansen Østre Skorge for 398 rdl., men kjøper 1793 5 skinn av Henrik Olsen, en annen svigersønn av Ole Olsen, for 298 rdl. Barn: 1. Ole, f. 1785. 2. Kristen, f. 1793. 3. Kristoffer, f. 1798. I 1811 overdrar Abraham for 400 spd. parten til sønnen ''Ole Abrahamsen'', som i 1821 utstedte oppholdskontrakt til faren. Ole var i 1816 blitt g. m. Dorte Katrine, datter av Anders Larsen Sletholt, og overtok i 1822 Sletholt, men beholdt også bruket på Vestre Skorge. Han eide i 1811 7 skinn og utvidet i 1828 sin lodd, idet han da kjøpte av Hans Hansen (III) Østre Skorge den nordre del av Bruk 2's inn- og utmark (4 ½ skinn) for 500 spd. Om Ole Abrahamsen, se ellers under [[Sletholt]] og videre under Vestre Skorge, bnr. 1 (Skuggen) og bnr. 7.<br /> <br /> '''BRUK 1 a. b.'''<br /> <br /> ''Henrik Olsen'' 1783—1810. F. på Lefsrød 1750, d. 1820, sønn av Ole Olsen (altså en annen Ole Olsen Lefsrød enn den som er nevnt ovenfor) og hustru Marte. Ektet 1774 ovenfor nevnte bruker Ole Olsens datter Anne, f. 1743, d. 1819. Henrik hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, og i 1790 kjøper han ytterligere ½ hud av Hans Hansen (II) Østre Skorges part i Vestre Skorge for 225 rdl., men selger 1793 5 skinn til Abraham Kristoffersen for 298 rdl. Barn: 1. Olene, f. 1774, d. 1793. 2. Ole, f. 1776, d. 1785. 3. Mari, f. 1780. 4. Hans, f. 1784, se ndfr. I 1810 overdrar Henrik bruket til sønnen Hans for 300 rdl. og opphold. Se videre Vestre Skorge, bnr. 7.<br /> <br /> '''BRUK 1 b.'''<br /> <br /> ''Jørgen Eriksen Østre Skorge'' (se om ham og de følgende brukere også under [[Østre Skorge]]) kjøpte parten (1 hud) av Ole Olsen i 1758. Jørgen døde alt året etter og bruket går i arv til sønnene Ivar Jørgensen og Erik Jørgensen. Men de var enda ikke myndige, og i de første årene var det nok moren Anne Iversdatter, formynderne (hennes brødre Ivar Iversen Holand og Lars Iversen Bjørndal) samt arvingenes stefar Helge Helgesen som førte tilsyn med bruket, og drev det som underbruk under Østre Skorge. Helge døde 1769 og hans mor Anne giftet seg igjen året etter. Jørgens to sønner tok nå over. Ingen av dem bodde imidlertid på Vestre Skorge, men det var ''Erik Jørgensen'' som særlig tok seg av bruket der og fortsatt drev det som underbruk under gården på Østre Skorge. Etter broren Ivars død i 1817 solgte Erik parten i Vestre Skorge (også gården på Østre Skorge) til ''Jakob Iversen'', sønn av Ivar Larsen Bjørndal. Denne solgte alt 1819 parten til sine brødre ''Hans Iversen'' og ''Anders Iversen'' for 700 spd., med en halvdel til hver. Hans (kom senere til Trevland) selger dog samme år sin halvpart videre til broren Anders, f. 1786, som nå har bruket helt til 1850, da han selger tilbake til broren Jakob. Anders Iversen døde 1851, 64 år gl.; ugift. Se videre bnr. 9.<br /> <br /> === Bruk 2 ===<br /> <br /> ''Hans Knutssøn'' ca. 1688—98. F. 1666, d. 1698. Bruket, som muligens har omfattet deler av det senere Skuggen, eides i Hans' brukertid av faren, Knut Hanssøn på Vestre Hotvedt. 2 barn nevnes, Randi, f. 1693, og Ingeborg, f. 1696. Ved skiftet etter Hans i 1699 viste boet en underbalanse på 60 rdl. Faren Knut solgte i 1703 parten til svigersønnen Jakob Hanssøn Østre Skorge, og utover i 1700-tallet eides bruket lenge av oppsittere på Østre Skorge eller på Vestre Skorges Bruk 1, og ble til tider drevet som underbruk under disse gårdene. Brukerrekken blir derfor ikke sammenhengende. I årene 1705—07 finner vi som oppsitter ''Ivar Brynnilssøn'', brorsønn av ovenfor nevnte eier på Bruk 1, Helge Mikkelssøn; Ivar overtok deretter farens gård på Åsrum. 1708—ca. 1720 finner vi som bruker ''Hans Torbjørnsen'' fra Nedre Holand, han hadde tidligere vært på Torrestad, deretter 1703—07 oppsitter på Nedre Holand og kom etter Skorge til Hvitstein; var g. m. Gunhild Trulsdatter Bjørnum. En del av tiden, ca. 1712—14, var eldste sønn ''Peder Hansen'' medbruker, han kom 1714 til Ljøsterød. I årene 1720—ca. 23 finner vi en annen sønn av Hans, ''Alf Hansen'', som deretter flyttet til Hvitstein; to andre sønner var Ivar Hansen Fevang og Truls Hansen Sti. I 1726 er bruket uttrykkelig nevnt som «ødestående». Også i de følgende år nevnes lange tider ingen oppsitter her, så bruket har da vært drevet som underbruk. ''Hans Hansen (I) Østre Skorge'' (se om ham også under [[Østre Skorge]]) står som eier og bruker fra 1743 til 1773, da han overdrar bruket (1 hud) for 285 rdl. til sønnen ''Peder Hansen'', f. 1751, g. 1784 m. Abelone Andersdatter Sti. De fikk på Skorge datteren Kirstine, f. 1786. I 1795 selger Peder bruket til broren ''Hans Hansen (II) Østre Skorge'' for 750 rdl. (legg merke til prisstigningen!) og kjøper gård på Berge. Denne Hans (se nærmere om ham under [[Østre Skorge]]) lar fra 1806 sønnen ''Hans Hansen (III)'' bli medeier og bruker og overdrar ham 1821 resten av bruket. Den sistnevnte Hans Hansen ektet 1819 Karen Kristine Hansdatter Kjærås, f. 1794, d. 1863. Han driver bruket på Skorge til 1828, da han deler gården (delingsforening 1/7 1828) og selger den ene del til broren Anders Hansen Østre Skorge (7 ½ skinn), den annen til Ole Abrahamsen Sletholt (4 ½ skinn) for tils. 1100 spd. og flytter til Søndre O i Vivestad, hvor han fikk en stor etterslekt (se nærmere om ham og hans barn i Ramnes bygdebok II, s. 860). Se videre under bnr. 1 og bnr. 2.<br /> <br /> == Bruksnumre==<br /> === '''Bruksnr. 1''', Skuggen. ===<br /> <br /> ''Ole Abrahamsen (Sletholt)'' 1811—45. Ole var sønn av Abraham Kristoffersen, (se om Ole også ovfr. under Bruk 1 a. a., under bnr. 7 og særlig under [[Sletholt]], som han eide og hvor han bodde fra 1822). Han hadde fra før 2 skinn i Vestre Skorge og fikk i 1811 kjøpt 5 skinn til av faren. I 1828, ved delingen av Hans Hansen (III)'s bruk på Vestre Skorge, kjøpte så Ole av Hans ytterligere 4 ½ skinn (de jord- og skogparter Ole kjøpte er nøye angitt i delingsforretningen av 1. juli 1828). Ole eide dermed 11 ½ skinn i Vestre Skorge, omfattende stort sett det som utgjør gården Skuggen i dag. I 1845 overdrar Ole bruket til sønnen<br /> <br /> ''Ole Olsen'' 1845—77. F. 1829, d. 1877. Ektet 1859 Elen Karine Nilsdatter Østre Flåtten, f. 1839. Barn: 1. Olduf (Oluf) Nikolai, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 2. Anton Edvald, f. 1862, d. 1941, ugift, kjøpte Tveitan-Heia; hjalp Olduf med gårdsdriften i Skuggen. 3. Ole Georgius, f. 1864, d. 1897 i [[Tveitan#Bruksnr._2.2C_Tveitan-Heia|Tveitan-Heia]] (se gnr. 126, bnr. 2). 4. Nils Kristian, f. 1867, d. 1960, sjømann, kom til Tveitan, ektet 1892 Mina Amalie Gulliksdatter Holand (Gjerstad), f. 1870, d. 1954; personalia, se [[Tveitan]], gnr. 126, bnr. 3. 5. Hanna Dorothea, f. 1870, d. 1952, g. m. Andreas Jensen Ås i Sem. 6. Elen Martine, f. 1874, g. 1901 m. Axel Kristiansen Holt i Andebu. En gutt døde som spebarn. I 1865 kjøpte Ole Olsen av Ivar Larsen Bjørndal en part av dennes bruk på Vestre Skorge (det senere bnr. 9) av skyld 2 ort 12 skill. Etter Oles død flyttet enken Elen Katrine til Sandar, hvor hun giftet seg igjen.<br /> [[Fil:116.001.002.jpg|mini|Olduf Olsen Skuggen.]]<br /> ''Olduf Nikolai Olsen'' 1878—1941. F. 1860, d. 1941. Olduf, som var ugift, drev gården sammen med sin bror Anton Edvald, som hadde en liten gård i Tveitan-Heia. I 1879 solgte Olduf en part (senere bnr. 4), omfattende Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål), til Abraham Olsen Sletholt; parten har siden fulgt Sletholt-gården. I 1882 ble Holmen (bnr. 6) utskilt og solgt til Søren Olsen Tveitan, og i 1887 solgte Olduf parten Enga (bnr. 5) til Martin Olsen. I 1911 kjøpte han Åsli (bnr. 16), av Anton Hansen. Ved sin død i 1941 etterlot Olduf tre søsken, Kristian Olsen Tveitan, Hanna Jensen og Martine Holt; de solgte i 1943 gården (omfattende bnr. 1 og 16) til Anders Tveitan, sønn av Kristian, for kr. 25 000.<br /> <br /> ''Anders Tveitan'' 1943—64. F. 1892, g. 2. gang 1941 m. Marta Marie Varløs fra Botne, f. 1907. Barn: Odd, f. 1941, verkstedeier, Sem. Mere om Anders, se under [[Sti]] (gnr. 108, bnr. 1). I 1948 ble utskilt en part, Klevenskog, bnr. 19, (s.d.). Anders Tveitan flyttet 1961 fra Skuggen til Hasle i Sandar, hvor han døde i 1974. Han solgte gården til Anders Døvle.<br /> <br /> ''Anders Døvle'' 1961 - 1964. F. 1902, d. 1967, g. 1928 med Dagrun Dalbo Endresen, Tjøme, 1908 - 1990. Barn: Reidun Døvle, f. 1929, g. m. Torbjørn Myhre. (A.Jorun. B. Bjørn. C. Terje). Anders Døvle fikk ikke konsesjon på gården så eiendommen ble kjøpt av sønnen Rolf.<br /> <br /> ''Rolf Døvle'' 1964—2015. F. 1944, d. 2016, lastebileier, g. m. Edith Beate Lill Pettersen, f. 1943 i Lofoten. Barn: 1. Roar, f. 1964, se ndfr. 2. Erik, f. 1966, g. m. Mariann Hisdal. (Barn: Merete f. 1997 og Lars Håkon f. 1999). Gården ble i 2015 solgt til sønnen<br /> <br /> ''Roar Døvle'' 2015–. F. 1964, samboer m. Liv Ragne Larsen. Barn: 1. Kim Roar f. 1989, d. 2011. 2. Ida Andrea f. 1993. <br /> <br /> Bnr. 1 og 16 har etter den opprinnelige bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 4,34. Ca. 100 mål innmark og ca. 400 mål skog, beliggende vest for gården. Bruket ble tidligere i lange tider drevet som underbruk under Vestre Skorge; det het opprinnelig Marke-hagen og ble til dels kalt «plass» eller «husmannsplass» (om husmenn i Skuggen, se ndfr.). Det opprinnelige tun lå ca. 300 m lenger mot syd-vest. Traet der heter nå «Gamle Skuggen.» Noe av den gamle bygningen er i behold, som del av det nye framhuset, som nå er helt modernisert. Uthus ble satt opp av Olduf Olsen ca. 1880, bryggerhus av samme ca. 1898. Vognskur. Har antagelig hatt kjone. Innlagt vann. Elektrisk motor 1948. Eget treskeverk.<br /> [[Fil:316.001.002.jpg|mini|250px|Skuggen og Bakke]]<br /> '''Marknavn:''' Røværen (slags skjote eller hull i bakken, som det går et sagn om), Gamle Skuggen, Hølmen, Damrønningen (går ned til elva ved den gamle Skuggedammen), Sulkæ; i utmarken: Oddeliæ, Dipelæne. Merker etter milebrenning.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 3—4 griser. '''Avling:''' Ca. 1500 kg hvete, ca. 3500 kg havre, 60—70 t poteter.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2017 ====<br /> Eiendommen omfatter bnr. 16 i tillegg til bnr. 1 og gnr. 64 med bnr. 5,12,13,14,15 og 16. Bruket utgjør ifølge NIBIO totalt 718 mål hvorav 59 mål dyrket mark, 647 mål skog innklusive Bakke`s 290 mål og 13 mål annet areal. For gårdskart over kun bnr. 1, se [[Medium:116.001.001.jpg| &quot;Skuggen&quot;]].<br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Sagbygning på 90 m2 satt opp i 1966, 250 m2 driftsbygning oppført i 1975 og ny garasje på 45 m2 i 1985. Våningshus påbygd 15 m2 i 1995. <br /> <br /> *'''Drift:''' Er forpaktet bort.<br /> <br /> *'''Div.''' 1946 var det opprettet kontrakt med daværende eier av Skuggen, Anders Tveitan om bygging av en skytterbane, som ble tatt i bruk i mai 1947. Den fikk 4 skiver og hadde hold på 100 m. Senere ble det utvidet med en 300 meters bane. Anlegget ble nedlagt i 1978.<br /> <br /> === '''Bruksnr. 2.''' ===<br /> <br /> ''Anders Hansen (Østre Skorge)'' 1828—59. Anders hadde, som før nevnt, i 1828 av sin bror Hans Hansen (III) kjøpt den ene del (7 ½ skinn) av Bruk 2 da dette ble delt det året (delingsforretning 1/7 1828). Fra før eide han 4 skinn, slik at han nå eier 11 ½ skinn i Vestre Skorge. Han låner samme år 500 spd. av prokurator Müller i Holmestrand. Personalia om Anders og hans familie, se under [[Østre Skorge]], bnr. 3. Anders overdrar 1859 bruket på Vestre Skorge til sønnen Hans og Oppistua Østre Skorge til sønnen Ole. Samtidig får Anders og hans hustru oppholdsbrev av sønnene.<br /> <br /> ''Hans Andersen'' 1859—92. F. 1832, d. 1892. Ektet 1881 Karen Dorthea Eriksdatter Rismyr, f. 1863. Barn: 1. Edvard, f. 1880, reiste til Amerika og ble værende i New York. 2. Hans Anton, f. 1882, overtok gården, se ndfr. 3. Ingvald, f. 1885, dro til Amerika. 4. Gunhild Marie, f. 1886, g. 1907 m. gbr. Kristian Samuelsen Tveitan (fra Rismyr). 5. Anna Olette, f. 1889, ugift. 6. Haakon (tvilling), f. 1892, sjømann, d. 1918 i New York. Etter Hans Andersens død satt enken ''Karen Dorthea'' noen år med gården. Hun giftet seg igjen i 1896 med Anton Olsen Svartsrød, som så overtar bruket.<br /> <br /> ''Anton Olsen'' 1896—1908. F. 1855 på Svartsrød, d. 1936 på Skorge. I 1899 utskilte han en part, bnr. 14 (Høymyra), av skyld 6 øre, som han solgte til Anton Eriksen Harabakken for kr. 220. Barn: 1. Kolbjørn, f. 1896, sjømann, bodde senere i Slettingdalen, d. 1923 i Le Havre. 2. Ragne Bertine, f. 1901, ble bosatt i Sverige. Anton Olsens hustru Karen Dorthea døde 1908. Samme år overdrar han gården til stesønnen (Hans) Anton Hansen for kr. 7400. Anton Olsen hadde senere en tid Ødegården under Søndre Slettingdalen.<br /> <br /> ''(Hans) Anton Hansen'' 1908—35. F. 1882, d. 1954, sønn av ovennevnte bruker Hans Andersen. I 1911 skilte han ut en part, bnr. 15 («Haslestad»), som han solgte til Anton Eriksen Harabakken. Samme år solgte han fra enda en liten part, bnr. 16 («Åsli») til Olduf Skuggen for kr. 250. Anton solgte 1935 gården til Jørgen Riis for kr. 12 000, men holdt av en tomt, bnr. 18 («Brettum»), hvor han bygde hus 1937. Ugift.<br /> <br /> ''Jørgen Eriksen Riis'' 1935—44. F. 1913 på Fossheim (Trevland), g. 1934 m. Marie Gulliksen, Nordre Sem i Sandar. Barn: 1. Åse, f. 1936. 1. Solveig f. 1940. 3. Berit, f. 1943. Jørgen Riis solgte 1944 til Arne Gaasholt for kr. 26 000 (derav for løsøre kr. 10 000). Riis flyttet til Sandar, hvor han er byggmester. Bopel Framnes, Sandefjord.<br /> [[Fil:116.002.002.jpg|mini|Vestre Skorge, bnr. 2 og 7, Tholf Berges gård.]]<br /> ''Arne Gaasholt'' 1944—54. F. 1916, sønn av Karl Gaasholt på Nedre Bjørndal. Ektet 1941 Margit Berge, datter av Edvard Berge. Barn: Astrid Helene, f. 1944, g. m. Tom H. Kristansen, f. 1944. Arne solgte 1954 til svogrene <br /> ''Ansgar'' og ''Tholf Berge'' 1954- 1970, for kr. 23 000. Arne har senere drevet landhandel på Prestbyen. <br /> I 1970 overtok ''Tholf Berge'' hele bruket og slo det sammen med gnr. 116, bnr. 7 (s.d.) som han også eier. Etter hans død overtok nevøen Erland Riis gården sammen med Kjersti Rismyhr.<br /> [[Fil:116.002.001.jpg|mini|250px|Vestre Skorge bnr. 2]]<br /> ''Erland'' og ''Kjersti R. Riis'' 1980 - . Erland, f. 1961, gårdbruker, sønn av Ove og Ragna Elfrida Riis, Fossheim Kodal, g. 1983 m. Kjersti Rismyhr Riis, f. 1962 i Sandefjord, datter av Birger Rismyhr, f. 1935, og Solveig Rismyhr, f. 1937 i Sandefjord. Barn: 1. Mari Riis, f. 1986 Kodal, førskolelærer, g. m. Kenneth Andersen, f. 1987, elektriker, bosted Kodal. 2. Vegard Riis, f. 1990 Kodal, tømrer, bosted Kodal. 3. Lisa Riis. f. 1996 Kodal, bosted Kodal.<br /> <br /> Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 4,23. Innmark ca. 50 mål, skog ca. 250 mål (hvorav det adskilte Brudalstykket ca. 50 mål). Frukttrær og bærbusker.<br /> Bygninger: Våningshus (bygd ca. 1840), uthus og skjulbygning. Hatt hestevandring. Sandtak.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Brettomjordet, Engæ, Setoæ, Sand, Gutteknatten, Brudælstykket, Skuggehågæn, Kleiveskauen, Kølæbånn.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, ungdyr, 2 griser, en del høner. '''Avling:''' Ca. 1000 kg hvete, ca. 2000 kg havre, 100 t poteter, 1,5 mål kålrot.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2017 ====<br /> Bruket utgjør ifølge NIBIO totalt 635 mål hvorav 126 mål dyrket mark, 498 mål skog og 11 mål annet areal.<br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Våninghuset revet og satt opp nytt i 1987. Vedskjul revet 1987.<br /> *'''Drift''' Fangdam anlagt i 2003. (Bnr. 7 er innlemmet i bnr. 2).<br /> <br /> === Bruksnr. 3 (skyld 10 øre)===<br /> <br /> Må være utskilt fra bnr. 2, antagelig i 1850-åra. I 1865 har ''Ivar Larsen Bjørndal'' parten og driver den som underbruk. I 1891 finner vi ''Ole Olsen'' her, sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge; han kommer senere til Enga (bnr. 5). I 1901 kjøper ''Gustav Skorge'' dette bruket (sammen med bnr. 9), som senere gikk over til Gustavs enke, deretter til hans datter og svigersønn (se under [[Østre Skorge]]). Utgjør ifølge NIBIO 110 mål, hvorav ca. 100 mål dyrkbart.<br /> <br /> ''Hanna Skorge'' 1942 - 1985.<br /> <br /> ''Karin Ida Rismyhr'' 1985 - 1986.<br /> <br /> ''Gunnar Rismyhr'' 1986 - .<br /> <br /> === Bruksnr. 4 (skyld 89 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til ''Abraham Olsen'' Sletholt. Omfatter Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål) og har siden fulgt Sletholt-gården.<br /> <br /> ''Inger Sverstad Mathisen'' 1968 - 1978.<br /> <br /> ''Ole Knutsøn Mathisen'' 1978 - .<br /> <br /> === Bruksnr. 5, Enga (skyld 13 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1887 og solgt til ''Martin Olsen'' (sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Ø. Skorge), f. 1855. Da Martin senere reiste til Amerika, drev broren ''Ole Olsen'', f. 1860, bruket for ham. Etter Martins død overtok Ole småbruket og hadde det til sin død 1936. Fra 1938 eides bruket av <br /> <br /> ''Einar Tveitan'' 1938–71, f. 1910, d. 1973 (ved traktorulykke), veivokter, sønn av Julius Hansen Tveitan. G. 1934 m. Jenny Elise Skarsholt, f. 1909, d. 2004, datter av Johan G. Skarsholt (Vinterrønningen). Barn: 1. Ragnar, f. 1934, se ndfr. 2. Gunbjørn, f. 1937, se bnr. 12. I 1971 solgte Einar bruket til sønnen <br /> <br /> ''Ragnar Tveitan'' 1971–92, f. 1934, d. 2012, g. m. Reidun Feen, Stokke, f. 1939, d. 2021. Barn: 1. Elisabeth f. 1964, g. m. Jostein Aasen (barn Martine f. 1994, Henriette f. 1996 og Camilla f. 2002). 2. Thor Ragnar f. 1966, se ndfr. 3. Anita f. 1969. Eiendommen solgt til sønnen<br /> [[Fil:316.005.003 Vestre Skorge Enga.jpg|200px|thumb|Gnr. 216, bnr. 5 Enga fra NIBIO]]<br /> ''Thor Ragnar Skorge'' 1992–2006. F. 1966. Barn: 1. Christopher Skorge f. 1987. Eiendommen solgt til<br /> <br /> ''Bent Gunnerød'' og ''Jonny Georg Carlsen'' 2006–13. Begge f. 1979. de solgte til<br /> <br /> ''Geir Hermund Moen'' 2013–17. Han selger til<br /> <br /> ''Rolf Hageland'' 2017–. F. 1956.<br /> <br /> Bruket, som ligger på den vestre sida av Skorge-elva mellom Burvall og Slettingdalen, er på 10 mål innmark, 105 mål skog. Våningshus og uthus bygd 1890, bryggerhuset noe eldre. <br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 1 ku, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høner. I delet mellom Enga og Slettingdalen lå det før utskillelsen et hus uten jord til. Der bodde ''Jakob Kristoffersen'', f. 1844 i Tronka (Trollsås). Sønnen Nils Jakobsen kjøpte 1882 Ødegården u. Søndre Slettingdalen, gnr. 62, bnr. 2.<br /> <br /> ====Oppdatering 2022====<br /> * '''Drift:''' Bnr. 5 utgjør i 2017 ifølge NIBIO 45 mål hvorav 34 mål skog. Nå utgjør dette bnr. sammen med bnr. 11 (Burvall), 21 og 28 ett bnr. 5. Dette nye bruket har nå 100 da skog og 10 da jord.<br /> <br /> === Bruksnr. 6, Holmen (skyld 7 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1882 fra bnr. 1 og solgt til bøkker ''Søren Olsen'' Tveitan, f. 1849, d. 1884, g. m. Bredine Johansdatter, f. 1852, d. 1931. Det fortelles at han og kona dro helt til Larvik med kjelke om vinteren og solgte baljer og holker og så hjem igjen samme dagen. Søren druknet i Ønnedammen under fløting. Søren og Bredine hadde disse barna sammen: 1. Oskar Bernhard, f. 1875, d. 1953, ishavsfarer og skoghugger, overtok senere bruket. 2. Johan Edvard, f. 1877, d. 1960, tok overkonstabeleksamen, skoghugger. 3. Anna Kristine, f. 1879. 4. Marie, f. 1883, d. 1944.<br /> <br /> Enken giftet seg igjen med ''Johan Thorsen'', f. 1851 i Svindalen. Deres barn: 1. Thora Sofie, f. 1889, d. 1980. 2. Sigurd, f. 1893, d. 1965. Johan solgte i 1901 for kr. 1300 til stesønnen Oskar. Johan og Bredine kom til Nordre Sem i Sandar.<br /> <br /> ''Oskar Sørensen'' 1901–17 . Oskar ektet 1917 Lena Sofie Larsdatter fra Skarsholt, f. 1877, d. 1957. Barn: 1. Sigurd, f. 1902, d. 1981. 2. Signe (tvilling), f. 1905, d. 1940. 3. Borghild, f. 1905 d. 1970. 4. Lars, f. 1911, d. 1978. Oskar flyttet 1913 til Burvall, og i 1917 ble Holmen kjøpt for kr. 2400 av <br /> <br /> ''Ingvald Anton Iversen'' Skarsholt 1971–42, f. 1872, d. 1942, ugift. Ingvald var sjømann; ved en ulykke ute hadde han fått knust armen så den måtte amputeres. Han reparerte bygningene i Holmen. Dødsboet overdro samme år bruket til Ingvalds halvbrorsønn <br /> <br /> ''Ivar Iversen'' 1942–50 for kr. 5000; denne solgte 1950 videre til <br /> <br /> ''Erling Thorsen'' 1950–53, som i 1953 solgte til <br /> <br /> ''Oddvar Klingen'' for kr. 10 000. Denne overdro bruket samme år for kr. 12 000 til <br /> <br /> ''Martha Natvig Pedersen'' 1953–58, og hun solgte i 1958 for kr. 8500 til <br /> <br /> ''Lily Wardenær'' 1958–67. Så solgt til <br /> <br /> ''Christian Fredrik Fjellangen'' 1967–69 og til <br /> <br /> ''Randi Wike'' 1969–83. <br /> <br /> I 1983 kjøpte ''Gunnbjørn Tveitan'' bnr. 6. og la det inn under bnr. 12 som har eide fra før, og der han bor.<br /> <br /> Holmen omfattet 9 à 10 da.<br /> <br /> === Bruksnr. 7. (skyld mark 4,64)===<br /> <br /> Henrik Olsen overdro, som vi hørte (se Bruk 1 a. b) i 1810 gården til sønnen<br /> <br /> ''Hans Henriksen'' 1810—37(—40). F. 1784, d. 1840. Ektet 1813 enken Randi Jakobsdatter (hun hadde tidligere vært g. m. Peder Mikkelsen Holand), f. på Gallis 1783, d. 1873 på Bergan i Skjee. Barn med Randi: 1. Anne Pernille, f. 1813, d. 5 år gl. 2. Helene Marie, f. 1816, ektet 1836 neste bruker Hans Olsen, se ndfr. I 1837 deler Hans Henriksen gården (husbygningene m. v. blir dog fortsatt felles) med svigersønnen og overdrar ham 6 skinn i den for 300 spd.<br /> <br /> ''Hans Olsen'' 1837 (—41) — 44. F. ca. 1800 på Presterød i Slagen. Kjøpte 1841 av svigermoren den annen halvdel av bruket, som da nå igjen blir forenet, for 270 spd. og opphold. Allerede 1844 selger han gården (begge parter) til Johan Abrahamsen Hellenessetra (Heia) for 1300 spd. og flytter til Nordre Berg i Sem, hvor han døde 1846. Enken Helene Marie døde 1848 på Bruserød i Slagen.<br /> <br /> ''Johan Abrahamsen'' (Hellenessetra) 1844—46. Ole Abrahamsen Sletholt gjorde imidlertid krav på gården som odelsberettiget; dette ble tatt til følge, og Johan måtte i 1846 overdra gården til Ole for løsningssummen 1276 spd. Taksasjonsforretninger ble holdt 2/7 og 28/7 1846.<br /> <br /> ''Ole Abrahamsen'' (Sletholt) 1846—53. (Om Ole, se ellers [[Sletholt]] og [[Vestre_Skorge#Bruksnr._1.2C_Skuggen.|Skuggen]].) Ole overdro 1853 gården til sin yngste sønn Anders med forbehold av bruksrett til ¼ av den for seg og sin hustru.<br /> <br /> ''Anders Olsen'' 1853—77. F. 1832, d. 1878. Ektet 1855 Karen Marie Gulliksdatter, f. 1835 på Gjelstad i Skjee, d. 1892. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1855, ektet 1876 gbr. Kristian Kristiansen Trevland. 2. Karl Anton, f. 1857, se ndfr. 3. Trine Dorthea, f. 1860, se ndfr. 4. Ole, f. 1862, se ndfr. 5. Athilde, f. 1865, g. 1888 med Anton Gulliksen Lefsrød, de kom til [[Liverød]] (s.d.). 6. Hella, f. 1867, g. 1890 m. Anton Eriksen Liverød, se ndfr., bnr. 8. 7. Klara Alise, f. 1870, kom til Elgesem i Sandar, var i sine siste år på Breidablikk, ugift. 8. Hanna Lovise, f. 1873, d. 1909; ugift. 9. Anton Ninius, f. 1875, se ndfr. Anders hadde også en tid et bruk på [[Trevland]] (se gnr. 106, bnr. 2). I 1877 skjøtet Anders Olsen gården (og Trevland-bruket) over til sine to sønner<br /> <br /> ''Karl Anton'' og ''Ole Andersen'' 1877—82. Karl Anton flyttet 1886 til Tjølling og kom senere til Sandefjord, hvor han fikk familie. Om Ole, se ndfr. De solgte bruket 1882 til<br /> <br /> ''Nils Johannessen'' (Ljøsterød) 1882—83. Nils skiller 1882 ut en part, bnr. 8, som han selger til Abraham Larsen, opprinnelig fra Gjerstad. Karl Antons og Oles søster Trine Dorthea tok gården igjen på odel, og Nils solgte da til henne i 1883 for kr. 9300.<br /> <br /> ''Trine Dorthea Andersdatter'' 1883—86. Kom senere til Elgesem i Sandar, senere Breidablikk; ugift. Trine solgte 1886 videre for kr. 7032 til broren<br /> <br /> ''Ole Andersen'' 1886—ca. 1900. Ole drev gården sammen med broren Ninius. Var også en tid styrmann. Ole skilte 1888 ut en part, bnr. 12, Rønningen, som han solgte til Aron Nilsen Dalene (skjøte 1892) for kr. 1400. Ole flyttet ca. 1900 til Unnerstvedt i Stokke, og gården gikk da over til broren<br /> <br /> ''Ninius Andersen'' ca. 1900—27. G. m. 1) Konstanse Løkje (søster av Karl Løkje), 2) Gjertrud Lunden. Ninius døde på Gråbak under Hvataker i Sandar. Gården ble i 1927 ved auksjonsskjøte solgt til<br /> <br /> ''Anton Eriksen'' Skorge 1927—31. Hans personalia, se bnr. 8. Anton døde 1931, og gården ble overtatt av enken<br /> <br /> ''Hella Andersdatter'' 1931— 35, som i 1935 selger for kr. 15 000 til<br /> <br /> ''Erik Dalen'' 1935—40, f. 1895, sønn av Karl Eriksen Dalen (Svartsrød). G. m. Anna Thorød. Dalen solgte 1940 for kr. 30 000 til<br /> <br /> ''Einar Klavenes'' 1940—66. F. 1890 i Sandar, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. I 1966 ble gården solgt til<br /> <br /> ''Tholf Berge'' 1966-80. F. 1925, ugift. Han eier også gnr. 116, bnr. 2 (s.d.), og fra 1970 er de to bruk slått sammen.<br /> <br /> ''Erland Riis'' 1980 - f. 1961, g. m. Kjersti Rismyhr, f. 1962 Barn: 1. Mari 1986. 2. Vegard 1990. 3. Lisa 1996.<br /> <br /> Bnr. 7 har en matrikkelskyld på mark 4,64. Ca. 90 mål innmark og ca. 300 mål skog. Vestre delen av framhuset ble flyttet fra den gamle tomten som lå lenger nord, og bygd på senere. Uthus satt opp av Erik Dalen. Hovedbygningen revet 1975.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Gutteknatten, Setoæ, Skauvennæ.<br /> <br /> === Bruksnr. 8, 13, 14 og 15, (skyld mark 1,55) - Harabakken. ===<br /> <br /> Noen mener at navnet på bruket opprinnelig var Hardebakken, fordi bakken var hard og tung å kjøre opp. Men uttalen idag er tydelig Harræbakken, samme uttale som i dyrenavnet harræ (hare).<br /> <br /> En svenske som het Erik og tidligere hadde vært i søndre Gallis-Lia, kjøpte ca. 1875 en tomt på ca. 1,5 mål av Anders Olsen. Erik var urmaker. Anders ville nødig selge, og prisen ble så høy som 80 spd. Aron Dalene satte opp murene, og Erik fikk tømret så høyt som opp til vinduene, da strakk ikke pengene til lenger. Han flyttet til Hasås og døde der kort etter. Ved skylddeling 1882 ble en liten part, bnr. 8, formelt utskilt fra bnr. 7 med en skyld av 2 øre og av Nils Ljøsterød solgt til<br /> <br /> ''Abraham Larsen'' (Gjerstad) 1882—95. F. 1812, d. 1896. Sønn av Lars Eriksen Gjerstad og Marte Andersdatter; ugift. Abraham drev og handlet mye med gårder, og det fortelles at en Larviksmann som hadde bedratt ham, angret på det og hjalp ham med penger til å få fullført bygget. Det losjerte to eldre kvinner hos Abraham, en enke, Dorthea, som senere kom til Fjære, og en Helvig fra Tveitan, som siden flyttet til Karl Sørensen Brudal. Det fortelles at Ivar Larsen Bjørndal ga bort vedskogen i Kleiveskogen for at Abraham skulle ha ved til dem som bodde hos ham. Abraham byttet bort vedskogen til Mathias Gallis i en frakk. Det ble Ivar Bjørndal svært bitter over. Abraham solgte i 1895 den lille eiendommen for kr. 500 til<br /> <br /> ''Anton Eriksen'' 1895—1931. F. 1859 på Liverød, d. 1931; sønn av Erik Liverød, fra Haugen i Hvarnes. Var først sjømann. Ektet 1890 Hella Andersdatter Vestre Skorge, f. 1867, d. 1957, datter av Anders Olsen. Anton la inntil betydelige parter fra naboeiendommene. Han kjøpte således 1894 av Ivar Larsen Bjørndal det meste av jorda på dennes gård på Skorge (bnr. 9), samt noe skog, for kr. 1350 (skyld 1,21 mark); dette er det senere bnr. 13. Av Anton Olsen på bnr. 2 kjøpte han 1899 en part (Høymyra) av skyld 6 øre for kr. 220 (bnr. 14), og i 1911 av daværende eier på bnr. 2, Anton Hansen, en part av skyld 26 øre («Haslestad», bnr. 15). Barn: 1. Kaja Marie, f. 1890, d. 1955, g. m. tømrer Olav Barstad; bopel Skjerverønningen, Nøtterøy. 2. Magnhild Sofie, f. 1893, d. 1980, g. m. Kristian Strand i Sandar og flyttet dit 3. Einar, f. 1894, bodde i Ramnes, d. 1975. 4. Anders, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 5. Asbjørn, f. 1900, d. 1977, kom til Sandar, g. der. 6. Hilda, f. 1904, d. 1968; g. Leifsen, bopel Tønsberg. 7. Olav, f. 1907, d. 1990, ugift, bor i Harabakken. 8. Dagny, f. 1909, d. 2006, kom til Asker og ble gift der med Gudmund Herland. Etter Antons død fikk enken meddelt uskiftebevilling.<br /> <br /> ''Hella Eriksen'' 1931—57. Ved skiftet etter henne ble gården (bnr. 8, 13, 14 og 15) overdratt for kr. 17 100 til sønnen<br /> <br /> ''Anders Eriksen'' 1958—69. F. 1897, d. 1969, g. m. Martha Amalie Andreassen, Sandefjord, f. 1901, d. 1988. Barn: 1. Ingrid Synøve, f. 1930, bor i Sverige. 2. Arnfinn, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 3. Gunnar, f. 1936, sjåfør, g. m. Bjørg Astri Andresen, Hovland; bopel Nøtterøy. 4. Harald, f. 1937, overstyrmann, g. m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940; d. 2016, bopel [[Berg]] bnr. 2 i Andebu. 5. Arne, f. 1940, styrmann, g. og bor på Nøtterøy. I tillegg hadde Anders sammen med Anette Marie Karlsdatter dattera Mary Kristine f. 1919, d. 1999, g. m. Trygve Edland. — I 1971 overdro enken ''Martha Eriksen'' gården til barna, og i 1977 ble den overtatt av eldste sønn<br /> <br /> ''Arnfinn Skorge'' 1977—83. F. 1933, styrmann, g. m. Elisabeth Mathisen, Sandar; bopel Slagen.<br /> <br /> ''Gudrun Elisabeth Mathisen'' 1983–85. F. 1939, d. 2024. Hun skiller ut gårdstunet i 1985 til bruksnummer 25 (se denne) og selger resten til<br /> <br /> ''Kjell Jacobsen'' 1985–96. Personalia se Vestre Gallis bnr. 6 Gallis-lia. Han solgte til sønnen<br /> <br /> ''Magnar Jacobsen'' 1996–2012. Personalia se Vestre Gallis bnr. 6 Gallis-lia. Han solgte til sønnen<br /> <br /> ''Øyvind Jacobsen'' 2012–. Personalia se [[Vestre Gallis]] bnr. 6 Gallis-lia.<br /> <br /> Bnr. 8, 13, 14 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,55. Ca. 25 mål innmark og ca. 50 mål skog. Anton Eriksen bygde på framhuset, ca. 1895 satte han opp uthus, og han bygde også bryggerhus. Skjulet er brent ned. På eiendommen har det ligget et hus som Bredine Haugen Kjærås eide. Hun hadde leiekontrakt på tomta for 60 kr. på livstid. Huset, som tidligere sto ved Prestbyen-skolen, hadde hun kjøpt av Nils Setra for kr. 200 og flyttet det hit. Inger Marie Setra bodde hos henne. Etter Bredines død ble huset solgt og står nå som bryggerhus på Berge.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og ungdyr. '''Avling:''' 460 kg hvete, 800 kg havre.<br /> <br /> Eiendommene utgjør i 2017 ifølge NIBIO 94,2 mål hvorav ca. 60 mål skog.<br /> <br /> === Bruksnr. 9 (skyld mark 1,70)===<br /> <br /> ''Anders Iversen'', sønn av Ivar Larsen Bjørndal, hadde som før nevnt (se Bruk 1 b) hatt denne gården siden 1819. Han solgte 1850 til broren ''Jakob Iversen'' på Østre Skorge, som hadde gården i fire år, til 1854, da han solgte til brorsønnen ''Hans Larsen'', f. 1830, som også bare var eier i fire år, fra 1854 til 1858, og så selger til sin bror ''Ivar Larsen Bjørndal'' 1858—1900. Ivar brukte gården som underbruk under sin gård Øvre Bjørndal. Han utskilte 1865 bnr. 10 (Dalene), 1888 bnr. 11 (Burvall) og 1894 en betydelig del av gården, bnr. 13 (Harabakken), som han solgte til Anton Eriksen for kr. 1350. Ivar ervervet ca. 1857 bnr. 3, som var utskilt fra bnr. 2 og senere har fulgt eierne av bnr. 9. De to bruk (3 og 9) ble av Ivar Larsens dødsbo i 1901 solgt til ''Gustav Skorge'' for kr. 2800; ved hans død i 1942 gikk de over til enken ''Hanna'' og senere til Gustavs datter ''Karin'' (se Østre Skorge, bnr. 1).<br /> <br /> ''Karin Ida Rismyhr'' 1985 - 1986.<br /> <br /> ''Gunnar Rismyhr'' 1986 - .<br /> <br /> Eiendommen utgjør i 2017 ifølge NIBIO 110 mål, hvorav ca. 100 mål jord.<br /> <br /> === Bruksnr. 10, Dalene (skyld 8 øre)===<br /> <br /> Huset skal være flyttet fra Sletholtskogen og satt opp av ''Kjetil Kristoffersen Klopprønningen''. Kjetil flyttet visst til Holmene i Vestre Kodal. Det er kølabånn på tomta, og det fortelles at det var ei «kjøyte» der, et hus av jord og granbar til å krype inn i under milebrenningen. ''Olaves Klopprønningen'', som var bygdevekter, bodde her en tid. Han var f. i Hedrum 1818, d. på Tveitan 1892.<br /> <br /> Parten er utskilt fra bnr. 9 i 1865, da Ivar Larsen Bjørndal skjøtet den til ''Aron Nilsen''. Aron var f. 1834 i Sverige, d. 1919; g. m. Anne Sofie Hansdatter, f. 1829 i Sandefjord, d. 1918. Barn: 1. Karen Helene, f. 1856, overtok bruket, se ndfr. 2. Hanna Lovise, f. 1862. 3. Anton Severin, f. 1865, kom til Rønningen (se bnr. 12). 4. Nils Ingvald, f. 1868. 5. Johan Edvard, f. 1871. Aron overdro Dalene i 1911 for kr. 2000 til datteren<br /> <br /> ''Karen Helene Dalene'' 1911—37. F. 1856, d. 1942; ugift. Hun solgte i 1937 for kr. 1200 til fru ''Othilie Bjelke'' (d. 1972), som i 1959 overdro parten for kr. 1200 til sin datter <br /> <br /> ''Astrid Marie Bjelke Jørgensen'' 1959 - 1976.<br /> <br /> ''Olav Jørgensen'' 1976 - 1982.<br /> <br /> ''Eva og Bjarne Andersen'' 1982 - . <br /> <br /> Dalene er på ca. 5 mål innmark.<br /> <br /> === Bruksnr. 11, Burvall (skyld 40 øre)===<br /> <br /> Burvall, hvor det tidligere hadde vært husmenn (om dette, se ndfr.), ble 1888 utskilt som eget bruk fra bnr. 9 og av Ivar Larsen Bjørndal først solgt til <br /> <br /> ''Olduf Skuggen'' 1888-1895, som snart må ha solgt det tilbake til ''Ivar Larsen Bjørndal'', for i 1895 skjøter denne det for kr. 1800 til <br /> <br /> ''Ragne Gulliksdatter Lefsrød'', 1895-1899, (f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia, ugift). Hun rev de gamle husene og satte opp nye (framhus, uthus og bryggerhus). Ragne solgte bruket i 1899 for kr. 2200 til <br /> <br /> ''Ingvald Olsen (Enga)'' 1899-1913, som hadde satt opp husene for henne. Ingvald, som var f. 1866, var sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge, og g. m. Josefine Rikardsdatter, f. 1875. Barn: 1. Trygve, f. 1903. 2. Maurits, f. 1904. 3. Dagfinn, f. 1907. Ingvald skilte i 1913 ut en part, bnr. 17, Oddelia, som han selv beholdt enda noen år; solgte resten av Burvall for kr. 3000 til <br /> <br /> ''Oskar Bernhard Sørensen'', 1913-1957, og flyttet visst selv til Elgesem i Sandar. Oskar, f. 1875, var sønn av Søren Olsen Tveitan og hadde etterfulgt denne som eier av Holmen (bnr. 6) i årene 1901—13; hans personalia, se under Holmen. Sønnen <br /> <br /> ''Lars Holmen'', 1957-1975, overtok Burvall i 1957 for kr. 12 500. Han solgte bruket i 1975 til <br /> <br /> ''Torbjørn Bertling Hansen'', Sandefjord, 1975-1981.<br /> <br /> ''Kolbjørn Hasås'', 1981-1983.<br /> <br /> ''Ragnar Tveitan'', 1983-1992.<br /> <br /> ''Thor Ragnar Skorge'', 1992-.<br /> <br /> Ca. 25 mål innmark. Av skog var det opprinnelig ca. 150 mål, men etter at Oddelia ble utskilt, er det tilbake ca. 50 mål.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 2 kuer og ungdyr.<br /> <br /> Eiendommen utgjør i 2017 ifølge NIBIO 64 mål hvorav ca. 62 mål skog.<br /> <br /> === Bruksnr. 12, Rønningen (skyld 51 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 7 i 1888 og solgt av Ole Andersen Nordigården for kr. 1400 til ''Aron Nilsen Dalene'' (skjøte tgl. 1892); om ham se ellers bnr. 10. Aron overdrar i 1897 parten til sønnen ''Anton Aronsen'' for kr. 1400. Anton, f. 1865, d. 1956, var sjømann. Han bygde i 1896 de første husene (framhus og uthus) i Rønningen. Før sto det bare et gammelt lade der, som tilhørte Ole Sletholt. Hans Gulliksen fra Sandar hadde 102 kr. for å sette opp tømringa. Hønsehus ble bygd senere.<br /> <br /> ''Anton Aronsen'' 1897 - 1944, f. 1865 var g. m. Olava Lovise Iversdatter fra Heia, f. 1862, d. 1934. Barn: 1. Adolf Ingvald, f. 1889, var en tid skomaker i Sandefjord, d. 1954 i Rønningen. 2. Anna Sofie, f. 1891, se ndfr. 3. Astrid, f. 1893, se ndfr. 4. Sigrid, f. 1896, g. 1925 m. gbr. Olav Jakobsen Stein i Andebu. Anton overdro i 1944 bruket for kr. 500 til døtrene.<br /> <br /> ''Astrid'' og ''Anna Skorge.'' 1944 - 1965. De solgte bruket 1965 til, <br /> <br /> ''Einar Tveitan'', som også eide bnr. 5, Enga (s.d.). Etter Einars død i 1973 ble bruket overtatt av sønnen,<br /> <br /> ''Gunnbjørn Tveitan'', 1973 - , f. 1937, el. ingeniør, g. m. Charlotte Tveitan f. Pettersen 1941 i Sandefjord, datter av Solveig og Karl Pettersen, Sandefjord. Barn: 1. Bjørn Normann Tveitan, f. 1964 Uddevalla, lærer, g. m. Marianne Tveitan, f. Rom 1965. (barn: Bjørnar, f. 1983). 2. Bente, f. 1965 Uddevalla var g. m. Gjørn Roger Gjelstad. (barn: Bjørn Niclas f. 1994). 3. Boo Teddy, f. 1972 i Uddevalla, var g. m. Linn Renate Corneliussen. (3 barn: Benedicte f. 1996, Henriette f. 1997, Jonas f. 2003).<br /> <br /> Bruket er på ca. 41 mål, herav 32 da. utmark og 8 da. jord. Inngjerdet hage. Av '''marknavn''' kan merkes Basteroæ (nede ved elva); navnet skriver seg fra lindebast, som ble brukt til bastetau. '''Besetning''' (ca. 1950): 2—3 kuer, ungdyr og griser, 50—60 høns.<br /> <br /> Ifølge NIBIO er eiendommen i 2017 ca. 30 mål.<br /> <br /> === Bruksnr. 13 (skyld mark 1,21)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 9 i 1894 ved salg fra Ivar Larsen Bjørndal til ''Anton Eriksen Liverød'' og kom til å utgjøre den største del av dennes eiendom i Harabakken, hvori også inngikk bnr. 8, 14 og 15. Se videre under bnr. 8.<br /> <br /> Det utskilte utgjorde mesteparten av Ivar Larsens gård på Skorge samt Kleive-skogen.<br /> <br /> === Bruksnr. 14, Høymyra (skyld 6 øre)===<br /> <br /> Denne part ble utskilt fra bnr. 2 i 1899 og av Anton Olsen solgt til ''Anton Eriksen Liverød'', som la den inntil sin øvrige eiendom i Harabakken. Se videre under bnr. 8.<br /> <br /> === Bruksnr. 15, Haslestad (skyld 26 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til ''Anton Eriksen Liverød'', som sammenføyde parten med sin øvrige eiendom i Harabakken. Se under bnr. 8.<br /> <br /> === Bruksnr. 16, Åsli (skyld 3 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til ''Olduf Skuggen'' for kr. 250. Har senere fulgt eierne av bnr. 1; se videre dette bruk.<br /> <br /> === Bruksnr. 17, Oddelia (skyld 33 øre)===<br /> <br /> Oddelia, som er en skogpart på ca. 100 mål, ble utskilt fra Burvall (bnr. 11) i 1913 og i 1919 av Ingvald Olsen (da kommet til Elgesem i Sandar) solgt til hvalfangstbestyrer ''A. H. Andersen'' for kr. 10 000. Denne solgte igjen året etter for kr. 7900 til ''Anton Olsen Tveitan'', f. 1862, d. 1941. Anton overdro 1941 bruket for kr. 12 000 til ''Kolbjørn Hasås'', f. 1916, d. 2003, trelasthandler, g. 1943 m. Signe Slettingdalen, f. 1916, d. 1964. Barn: 1. Ingebjørg, f. 1947, g. m. Terje Østbu, Trysil, f. 1948; bopel Kodal. 2. Solveig, f. 1951, g. m. Gunnar Hallenstvedt, f. 1954, d. 2018; bopel Stokke. 3. Yngvar, f. 1956.<br /> <br /> ''Ingebjørg Østbu'' 1998 -. F. 1947 g. m. Terje Østbu, f. 1948.<br /> <br /> === Bruksnr. 18, Brettum - Lefsrødveien 76 (skyld 4 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1935 fra bnr. 2. ''Hans Anton Hansen'' eide bruket til sin død 1954. Lovise O. Gallis bodde til leie hos ham. I 1956 solgt til ''Anders Thorvaldsen Bångunnerød'', f. 1898, d. 1967, g. 1929 m. Sigrid Kristiansdatter Nordby fra Hof, f. 1905, d. 1977; de hadde tidligere bodd i Båhus u. Hotvedt. I 1974 overtatt av svigersønn ''Arne Sandbekk'', f. 1929, g. m. Margit Thorvaldsen, f. 1947.<br /> <br /> 18.07.1974 - Solgt til ''Arne Sandbekk''<br /> <br /> 04.02.2005 - Solgt til ''Margit Sandbekk''<br /> <br /> 07.07.2015 - Solgt til ''Mariann Kverne'' og ''Jan Erik Rismyhr''<br /> <br /> === Bruksnr. 19, Klevenskogen (skyld 25 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1948 fra bnr. 1. ''Thorbjørn Klavenes'' solgte parten i 1958 til ''Arne O. Osmundsen'' og ''Ernst Osmundsen'', og videre til ''Johan Martin Osmundsen'' i 1998.<br /> <br /> === Bruksnr. 20, Odden ===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 12 i 1958 til<br /> <br /> ''Kolbjørn Hasås'' 1958–98<br /> <br /> ''Ingebjørg Østbu'' 1998– <br /> <br /> (Eier også bnr. 17.)<br /> <br /> === Bruksnr. 21, ( 0,5 mål) ===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 6 i 1963 til ''Lilyan Wardenær'' og s.å. videre til ''Einar Tveitan''. Overtatt av ''Ragnar Tveitan'' 1971 og ''Thor Ragnar Skorge'' i 1992.<br /> <br /> === Bruksnr. 22, ( utgått ) ===<br /> <br /> Utgått matrikkelenhet. Sammenføyet med bnr. 8<br /> <br /> === Bruksnr. 23, Burvall (3,6 mål) ===<br /> Utskilt i 1980 fra bnr. 11 til ''Torbjørn B. Hansen'' og solgt til ''Richard Larsen'' 1987.<br /> <br /> ''Monica Eftedal'' og ''Jarl Erlandsen Bruun'' 1993 - 1997.<br /> <br /> ''Kenneth Hansen'' 1997 - 1998. <br /> <br /> ''Siv Anita Jacobsen'' og ''Martin Nilsen'' 1998 - .<br /> <br /> ==== Bruksnr. 23, Feste nr. 1 Skorgedalen - (1,2 mål) ====<br /> <br /> Utskilt 1989 fra bnr. 23 til ''Richard Larsen''<br /> <br /> ''Gravdal Blikkenslagerverksted'' 1989 - 2001.<br /> <br /> ''Tommy Bø Holtan'' 2001 - ?<br /> <br /> ''Thorbjørn Gåsholt'' ? -<br /> <br /> === Bruksnr. 24, Oddlien 2 (10,1 mål) ===<br /> <br /> Utskilt 1983 fra bnr. 1 til ''Kolbjørn Hasås''. Overtatt av ''Ingbjørg Østbu 1998.''<br /> <br /> === Bruksnr. 25, Harabakken ===<br /> <br /> Tun på ca. fem mål utskilt fra bnr. 8 i 1985 av <br /> <br /> ''Gudrun Elisabeth Skorge'' 1985–1994, f. Mathisen 1939, d. 2024. Hun selger til<br /> <br /> ''Reidar'' og ''Reidun Heian'' 1994–. Reidar er landpostbud, f. 1955 i Sandar, sønn av Einar Heian, f. 1932 i Ramnes, og Anna Kristine Larsen, f. 1930 i Sandar. Reidun er apotekteknikker, f. 1960 i Våle, datter av Gunnar Simonsen, f. 1926, og Gunvor Mathisen, f. 1931 i Sandar. Reidun og Reidar ble g. 1980 og har barna: 1. Øyvind, f. 1980, g. m. Tabi Rosida fra Indonesia. 2. Anette, f. 1982, g. m. Håkon Semb. 3. André, f. 1983, g. m. Sara Kristina Lingmalm fra Sverige. 4. Morten, f. 1986. 5. Lene, f. 1988, g. m. Christoffer Østebø fra Talgje i Rogaland. 6. Fredrik, f. 1992, g. m. Rebekka Andersen.<br /> <br /> === Bruksnr. 26, (2,5mål) ===<br /> <br /> Utskilt 1991 fra bnr. 1 til ''Rolf Døvle'' og 1993 overtatt av sønn ''Roar Døvle''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 27. Knatten (1,4 mål)===<br /> <br /> Tun utskilt fra bnr. 12 i 1996 til ''Gunnbjørn Tveitan.'' <br /> <br /> ''Bo Teddy Tveitan'' 1996 -, f. 1972. var g. m. Linn Renate Corneliusen. Barn: 1. Benedicte 1996. 2. Henriette 1997. 3. Jonas 2003.<br /> <br /> ===Bruksnr. 28. (6,9 mål) ===<br /> <br /> Utskilt 1997 fra bnr. 12 til ''Gunnbjørn Tveitan'' og overtatt av s. å. av ''Thor Ragnar Skorge''. <br /> <br /> (Garasjeplass med INFO-tavle ved elva).<br /> <br /> ==Husmenn==<br /> <br /> Det er i Burvall og Skuggen vi finner Vestre Skorges husmenn. (Underbruket Kleiven må være forsvunnet som særskilt enhet alt tidlig på 1600-tallet; en levning av det har vi vel i navnet ''Kleiveskogen''.)<br /> <br /> I '''Burvall''' finner vi nevnt husmenn nokså sammenhengende fra slutten av 1600-tallet til etter midten av 1800-åra; til dels to husmenn samtidig.<br /> <br /> ''Anders'' nevnes her 1688, da sønnen Arne ble døpt, og i 1699, da ei ikke navngitt datter ble gravlagt. Anders er trolig identisk med den Anders Arnesen som 1701 bygslet halve Søndre Slettingdalen. Han kan også være den Anders Arnesen, hvis bosted ikke nevnes, som døpte barn i Kodal 1681, 1685 og 1691, kanskje også den Anders møller som døpte barn i Kodal 1693 og 1694.<br /> <br /> ''Hans Levorsen'', f. ca. 1657, nevnes her 1701 og var da nylig kommet hit fra Lefsrød, der tre av barna ble født i perioden 1692&amp;ndash;1697. Barn: 1. Hans, f. ca. 1691, se nedenfor. 2. Anne, f. 1692. 3. Jens, f. 1694. 4. Ole, f. 1697. <br /> <br /> ''Hans Hansen'' 1711—1746, sønn her. F. ca. 1691, d. 1746. Hans ikke navngitte kone døde i 1732. Barn: 1. Ole, f. 1711. 2. Mari, f. 1715, kanskje den piken som døde 1739 i Burvall, 23 år gml. 3. Kirsti, f. 1720. 4. Jens, f. 1723. 5. Åse, f. 1727. 6. Jakob, f. 1731.<br /> <br /> I 1760- og 70-åra finner vi to husmannsfamilier samtidig.<br /> <br /> ''Knut Olsen'' 1751—1772. F. ca. 1685, d. 1772. Knut var numedøl og bodde 1727—1728 på Ulland i Svene, 1730—1739 på Flesåker i Øvre Eiker, og 1742—1744 på Grønbu i Svene. 1746—48 eide han bruk 1 av Vestre Skorge, og i 1751 fikk husmannskontrakt på en plass i Burvall. G. m. Gunbjørg Gundersdatter, f. omkr. 1700, d. 1772, angivelig 87 år gml. Barn: 1. Margit (Marjette), f. 1727, g. m. Søren Eriksen, se nedenfor. 2. Guro, f. 1728, g. m. Kristoffer Gulbrandsen på Skarsholt. 3. Kirsti, f. 1730, trolig d. liten. 4. Ole, f. 1731, bodde 1761 på Pisserød-eie og 1764—1767 i Åsen under Vestre Hotvet. 5. Gunder, f. 1735. 6. Kirsti, f. 1737, d. 1765. 7. Ellef, f. 1739, bodde 1763 på Bettum i Skjee, men fra 1764 på Ljøsterød. 8. Gulbrand, f. 1742. 9. Gunbjørg, f. 1744, d. 1748.<br /> <br /> ''Søren Eriksen'' 1754—før 1801. F. ca. 1727; kanskje sønn av Erik Larsen og Kari Sørensdatter i Heia under Tveitan, som hadde en sønn Søren født dette året. G. 1754 m. Margit (Marjette) Knutsdatter, datter her, f. 1727, d. 1804. I 1801 bodde Søren og Margit hver for seg; han var allmisselem og losjerte på Østre Gallis, mens hun levde av sin formue og var bosatt på Vestre Skorge. Barn: 1. Knut, f. 1754, d. 1764. 2. Kari, f. 1757, d. 1764. 3. Oline, f. 1759, d. 1761. 4. Gunbjørg, f. 1761, d. 1763. 5. Kari, f. 1764, d. 1780. 6. Ole, f. 1768, d. 1784.<br /> <br /> Omkring år 1800 finner vi også to husmannsfamilier i Burvall, nemlig «husmann med jord» ''Mattis Olsen'', f. ca. 1771, med hustru Mari Kristensdatter og 3 barn, og ''Even Gundersen'', f. ca. 1775, med hustru Anne Marie Andersdatter, f. ca. 1773, og 4 barn. Even sies å være «national soldat, jordløs husmann og går i dagleie».<br /> <br /> Like ved Burvall er det merker etter hustomt. Et jordstykke like nedenfor ved elva heter ''Basteroa''. Her bodde fra ca. 1815 husmannen ''Hans Johannessen'', f. 1790 på Stålerød, d. 1868. Hans var smed. Det fortelles at han om vinteren flyttet smia ned til elva for å være mere «i trafikken», om sommeren tok han den tilbake igjen. Hans smidde mye av de gamle låser og navere som finnes rundt på gårdene. En gang skal det ha gått 4 bjørner forbi smia hans. Hans var en sprek kar. Således fortelles det at han fikk en tønne poteter i Sletholt hvis han kunne bære den hjem, og Burvallen tok tønna på ryggen den lange og kronglete veien til Burvall. Hans' første hustru het Marie Abrahamsdatter. En sønn, Jakob, f. 1816, døde bare 6 år gl. Hans giftet seg 2. gang 1852 med Oline Mattisdatter fra Odberg i Hedrum, f. 1827. Barn. 1. Berte Marie, f. 1853, gift i Sandar. 2. Else Johanne, f. 1854, g. m. Mattis Larsen Engrønningen. 3. Jakob, f. 1857, sjømann, bodde i Tønsberg. 4. Helene, f. 1859. 5. Elen Marie, f. 1861. 6. Mathias, f. 1866, ble oppfostret på Ådne, kom til Tønsberg, hvor han i mange år drev den kjente sportsforretningen M. H. Aadne; ektet Helene Annette Johansen fra Slagen, f. 1870.<br /> <br /> Delvis samtidig med Hans Johannessen finner vi i Burvall som «husmann med jord»<br /> <br /> ''Hans Mathias Kristensen'', fra Horntvedt i Skjee, f. 1834, g. m. Inger Martine Kristensdatter, fra Stokke, f. 1835. Hans Mathias var i 1870-åra husmann under Østre Hasås. Barn: 1. Kristiane, f. 1856. 2. Karl, f. 1859, kom til Gallislia. 3. og 4. Mine Susanne og Hanne Mathilde (tvillinger), f. 1865. 5. Hans Kristian, f. 1870. Noe senere står som husmann i Burvall<br /> <br /> ''Hans Kristian Hansen'', fra Bjørndal, f. 1841 på Bjuerød, d. 1897, g. 1866 m. Berte Helene Larsdatter, f. 1846 på Hvitstein, d. 1930 på Nanset, Hedrum. Barn: 1. Hans Anton, f. 1866, reiste til Amerika. 2. Maren Lovise, f. 1870, d. 1888. 3. Helle Kristiane, f. 1874, d. ca. 1909, g. m. Anders Antonsen Bråten u. Vestre Jerpekjønn i Ramnes, f. 1877, d. ca. 1951. 4. Ingvald Martin, f. 1877. 5. Ole, f. 1880, d. 1891. 6. Karl Bernhard, f. 1883, reiste til Amerika. 7. Lars, f. 1886, reiste til Amerika. Hans Kristian og Berte kom senere til Gjerstad-Heia, hvor de 1889 fikk sønnen 8. Anders Mathias, som overtok [[Gjerstad]]-Heia etter faren (se gnr.127, bnr. 2).<br /> <br /> I '''Skuggen''' finner vi flere husmenn på 1700-tallet. I krigsskattelistenes for 1712 og 1716 står som husmann oppført ''Kristen Skuggen'', og i 1723 omtales «den plads Schuggen»; Kristen døde 1733, 70 år gl. I 1741 vies ''Hans Hansen'' og Elen (Eli) Hansdatter; Hans inngår i 1751 husmannskontrakt med eierne på Østre og Vestre Skorge, leien var 1 rdl. Hans og Eli nevnes fortsatt som husmannsfolk i 1760-åra; Hans d. 1767 og Eli 1769, 70 år gl.<br /> <br /> ''Aron Nilsen'' kalles husmann før ''Dalene'' (bnr. 10) ble utskilt i 1865 og Aron ble eier av den.<br /> <br /> I 1877 finner vi en husmann ''Hans Jørgensen'', f. ca. 1841, med hustru Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1845, og en nyfødt sønn, Ingvald Martin, men det fremgår ikke hvilken plass de er på.</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Vestre_Skorge&diff=19985 2026-07-03T23:05:09Z

<p>Kristaga: /* Bruksnr. 6, Holmen (skyld 7 øre) */</p> <hr /> <div>'''116. Vestre Skorge'''<br /> <br /> (Også kalt '''Nordre Skorge''')<br /> <br /> '''Navnet''' uttales ''skø'rrje''. Det skrives 1414 i Skorgo (Skorgho), 1587 Skorge, 1656 og 1723 Schorge, 1789 Skorge. Iflg. Rygh kommer det av gno. ''Skorga'', som antagelig er navnet på elva som går til Goksjø, og dette navnet igjen kan henge sammen med gno. ''skor'' «skar, revne i fjell». Elva bryter jo også her gjennom et skar og danner fossefall. — I to middelalderdiplomer nevnes et bruk, 1320 kalt Skogroffrud, 1445 Skorgrofsrud. Navnet kan ha sammenheng med gårdsnavnet Skorge, og bruket har i så fall antagelig ligget ved Skorgeelva. Dette bruket skyldte da 2 øresbol til St. Stefans hospital i Tønsberg. Senere hører vi ikke mer om det.<br /> <br /> '''Oldtidsminner'''. På Østre Skorge er funnet et velbevart pæreformet fiskesøkke av stein (se avbildning s. 7 i Kulturbindet), en skafthulløks av stein (beskadiget) og et økseblad av jern fra vikingetida. I Skuggen under Vestre Skorge er funnet en steinhammer fra steinalderen og en skafthulløks av stein, antagelig fra bronsealderen. Omtrent 50 m sørvest for husene på Vestre Skorge (bnr. 1) ligger en ganske lav haug, ca. 8 m i tverrmål, som muligens kan være gravhaug.<br /> <br /> '''Skorge før delingen'''. Ved flere heldige treff har vi for Skorge-grenda opplysninger helt fra katolsk tid. Av et diplom fra 1414 fremgår det at Peter Neridsson på Solberg i Sandar i slutten av 1300-tallet hadde eid 1 laup land i Skorge, og i 1414 har hans sønn Nerid Petersson en tvist med en Torgjuls Eivindsson om denne parten; Torgjuls hadde kjøpt den og ble ved dom pålagt å betale Nerid 16 mark. — Et diplom av 30. aug. 1656 (som vi kommer nærmere tilbake til nedenfor under Østre Skorge) gir opplysninger ca. 150 år bakover i tida, og vi hører at omkring 1500 bodde på Skorge en mann som hette Ole (Olluff). Han eide «både østre og vestre Schorge samt Leffserud, hvike 3 jorder hadde da alle vært under én eier, (og var) den østre gaard alleene bebygget —». Ole hadde 3 sønner, Lars (Lauritz), Anders og Steinulv.<br /> <br /> '''Gården deles''' Ved korsmesse høsten 1530, heter det, skiftet den eldste sønn Lars med sin annen bror Anders. (I virkeligheten må delingen ha foregått noe tidligere, for alt i 1528 oppføres både Lars og Anders som skattebønder i en skatteliste for Brunla). Lars skulle ha Østre Skorge og eie «fra østre Lofts-Laftet til tverrgarden», og Anders fikk Vestre Skorge, hvor han siden bodde. Senere fikk Steinulv, yngste broren, Lefsrød (1 markebol) som sin arvepart.<br /> Skogen ble dog først delt i 1671; til da hadde den vært sameie. Tilsvarende med fossene; om dem heter det i samme deledokument: «Og skal vestre og østre Skorges eiere og besiddere have hver sin foss som deres egne sauger og kverner nu står, men de andre fosser skal hver af dennem råde halvparten udi.»<br /> <br /> '''Bålag''': Som Østre Skorge (stort sett).<br /> <br /> '''Skylden.''' Vestre Skorge var som Østre Skorge fullgård med gammel skyld 4 huder. I matrikkelen av 1667 ble Vestre Skorge satt til tredingsgård med skyld 1 ½ skpd. tunge, men også her dukket de gamle skyldbetegnelsene snart opp igjen. 1838: 9 dlr. 3 ort 23 skilling. 1888: 19 mark 1 øre.<br /> <br /> Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Kleiven hadde særskilt skyld på 1 tylft huggenbord, Burvall på 4 skill, (herav da halvparten på Vestre Skorge).<br /> <br /> Vestre Skorge var fra 1690 og utover i det følgende århundre ''militært standkvarter''. Blant de offiserer som hadde denne gård som «assignert frigård» finner vi: 1701—10 fenrik Harboe, 1710—15 sekondløytnant Andreas Noord, 1716—20 sek. løytnant Lars Stabel, 1721—25 oberst Johan Fredrik Frølich.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd <br />  <br /> <br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1657 <br /> |1<br /> | |2<br /> | |13<br /> | |<br /> | |4<br /> | |2<br /> | |<br /> | |<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> |1<br /> | |2<br /> | |8<br /> | |5<br /> | |6<br /> | |<br /> | |40 &lt;br \&gt;(pluss 6 i Skuggen)<br /> | |10 t,  <br /> trær 4 t<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> |2<br /> | |2<br /> | |12<br /> | |<br /> | |8<br /> | |<br /> | |40<br /> | |½ t blandkorn, <br /> 10 t havre<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1803<br /> |5<br /> | |3<br /> | |9<br /> | |<br /> | |8 à 10<br /> | |<br /> | |<br /> | |13 ¾ t havre<br /> | |2 à 3<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> |5<br /> | |3<br /> | |7<br /> | |<br /> | |5<br /> | |<br /> | |<br /> | |½ t bygg,<br /> 7 t havre,<br /> 4 ½ t poteter<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> |5<br /> | |4<br /> | |21<br /> | |<br /> | |9<br /> | |<br /> | |228 <br />   skpd.<br /> | |1 t hvete,&lt;br \&gt;<br /> ⅜ t rug,&lt;br \&gt;<br /> 2 t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 11 ¼ havre,&lt;br \&gt;<br /> 10 ½ t poteter&lt;br \&gt;<br /> | |5 à 6 <br /> 8&lt;br \&gt;<br /> 6 à 8 &lt;br \&gt;<br /> 3 à 6&lt;br \&gt;<br /> 4 à 5&lt;br \&gt;<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> |5<br /> | |7<br /> | |17<br /> | |9<br /> | |13<br /> | |3<br /> | |<br /> | |2 t hvete,<br /> 1 t rug,&lt;br \&gt;<br /> 4 t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 13 ½ t havre,&lt;br \&gt;<br /> 14 t poteter,&lt;br \&gt;<br /> 1/16 t vikker&lt;br \&gt;<br /> | |<br /> |}<br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.'''<br /> * 1838: 5 <br /> *1888: 10 <br /> *1904: 14 <br /> *1950: 20<br /> <br /> '''Antall personer.''' <br /> *1711: 6 <br /> *1762 (over 12 år): 10 <br /> *1801: 21 <br /> *1845: 14 <br /> *1865: 35 <br /> *1891: 39<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> *1667: Granskog til noe sagtømmer og smålast. Ingen rydningsjord. Humlehage, som dog bør forbedres. En sag, og en kvern til husbehov.<br /> *1723: Skog til husbehov og kull.<br /> *1803: Jordsmonn hard leire med stein, blåleire i bunnen. Måtelig havn, skog bare til husbrenne og gjerdefang.<br /> *1820: Har bekkekvern.<br /> *1865: Aker og eng mest av god eller middels beskaffenhet. Skog til husbruk; dessuten kan av gran, furu og bok årlig selges sammenlagt for 104 spd. Brukene har andeler i et vannfall hvori dog ikke er årgangsvann.<br /> <br /> Vestre Skorge hadde både ''sag'' og en liten ''kvern''. Saga lå nedenfor Østre Skorges sag. I motsetning til den sistnevnte, som beholdt sine rettigheter, ble Vestre Skorges sag «redusert» ved sagreglementet av 1688, og kunne senere bare skjære «til husbehov»; dette ble dog utstrakt til også å gjelde naboers husbehov. Under en takst i 1753 opplyses at saga var råtnet ned 4 år tidligere, men eierne hadde nå fått bygd den opp igjen. I 1757 ble holdt en besiktelse av saga etter rekvisisjon av eierne. (Forretningen skulle ha vært holdt på Skorge, men «da der var en død mann i en så liten stue, at ingen plass var til overs, forføyet man seg til Øvre Holand».) Saga med tilbehør fantes å være i brukbar stand. Saga skar ikke bare tømmer fra Vestre Skorges egen skog til gårdens behov, men også naboene på Øvre og Nedre Holand, Lefsrød, Bjørndal, Sletholt, Hasås, Prestbyen, Gallis, Trevland og Trollsås leverte tømmer til skur her. Vestre Skorges eiere opplyste at de ville søke Hans Majestet om privilegium til å skjære tømmer fra gårdens skog i firkant til utskipning, noe som tidligere hadde vært forbudt på reduserte sager.<br /> <br /> I 1819 holdes påny besiktelse og skjønn på Vestre Skorge sag. Retten forefant nordenfor gårdens hus en 28 fot lang og 12 fot bred sagbygning, innrettet med en eneste grind og ett sagblad, beliggende i et lite vannfall som opptas og bortdemmes meget av den straks ovenfor til gården Østre Skorge beliggende gamle kvantumsag. Saga kan bare drives i flomtiden. Da sageiernes skoger er ubetydelige, og på grunn av sagas og vannfallets beskaffenhet, kan på denne sag årlig skjæres høyst 12 tylfter tømmer, heter det i beskrivelsen.<br /> <br /> Om selve ''skogen'' på Vestre Skorge heter det i den besiktelse Larvik-greven lot holde i 1747 at den dels er «Bierge Schoug», dels «Lægde Schoug»; treslagene er gran, osp og bok, og på åsene noe tollfuru, eik finnes ikke. Sagtømmer er der nok av til husbehov, og «de kand og hielpe deris Grender noget dermed». Også skog egnet til kullved finnes; det kan årligårs ytes slik ved til 30 lester kull. Av bokeved vil de kunne yte årlig «til Herskabets Tieneste» 6 favner, men «Veien falder dem for lang til Sandefjord der med, som er 1 ¼ Miil». Ved den ovenfor nevnte besiktelse ti år senere, i 1757 erklærte eierne at Vestre Skorges skog uten skade kunne utbringe sagtømmer til 6 à 800 bord årlig.<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> ==Eiere==<br /> <br /> Vestre Skorge var fra gammelt selveiergård og fortsatte som sådan hele 1600-tallet, selvom lodder i gården en tid ved arvedeling var spredt på mange hender. Også senere var oppsitterne mest selveiere, men noen av partene var tidvis eid og ble drevet som underbruk av bønder i nabolaget (Østre Skorge, Bjørndal). Se nærmere under Brukere.<br /> <br /> Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Disse var delvis kirkegods: Kleiven tilhørte lenge Andebu prestebord (1 tylft huggenbord), som også eide 4 skill. i Burvall (av dette da halvdelen på Vestre Skorge).<br /> <br /> == Brukere==<br /> <br /> Vi har ovenfor omtalt at Vestre Skorge ble utskilt ca. 1530 og at de første eiere var en gren av den opprinnelige Skorgeslekten. ''Anders Olssøn'' het han som ved delingen fikk Vestre Skorge. Vi kjenner også navnene på to av hans sønner, Are og Helge Anderssønner. Are må være død ca. 1587, for vi har i behold et originaldokument vedrørende skiftet etter ham, som ble holdt dette år. Forretningen ble ledet av Andebupresten Nils Jenssøn og 3 lagrettemenn. Det er bare løsøret vi hører om her. Arvingene, Helge og Ares enke Beritte (Berte) skiftet alt «det them til bytte var»: sølv, kobber, gryter, fe, får, svin og gjeter, dyner og sengklær, laken og duker, sag, kverner, kister, border, kar, tynner, høginde (dvs. hynder, puter), fat og tallerkener, hester etc. Vi hører lite om hva hver fikk; dog sees at Berte fikk to sider flesk, og Helges sønn skulle være på Bertes kost så lenge kornet ble tresket. Delingen av godset ble utsatt til senere.<br /> <br /> I 1593 heter oppsitteren ''Knut'', og han lever her helt til 1654. L. Berg mener navnet tyder på at mannen er av innflytterslekt, og at bokstavene K. H. i hans signet står for Knut Hanssøn. Med de nye opplysninger vi nå har fra det nettopp omtalte skifte, kan det vel tenkes at Knut er identisk med den sønn av Helge som der er nevnt, og at K. H. da står for Knut Helgessøn.<br /> <br /> I 1624 ser vi at Knut eier 2 ½ hud i gården (altså over halvparten). Knut eier dessuten 1 hud (halvdelen) i Vestre Gallis og 1 bpd. smør i Nau i Hedrum. Hans brorbarn, som han er formynder for, har 9 skinn i Nordre Hvål i Lardal. I 1636 har Knut solgt lodden i Gallis, men eier nå halve Sletholt og noe mer i Skorge. Parten i Nau avhender han en tid etter til byfogd Are Knutssøn i Tønsberg. At Knut stod seg godt, ser vi derav at han nevnes blant de «formuende og beste menn» som i 1639 betaler krigsskatt «til defensjon mot fiendtlig anfall i grensen ved Holstein». Av fremmede loddseiere i Vestre Skorge nevnes i 1640-åra og utover Lars Hanedalen (d. 1659). Knut døde i 1654 som en meget gammel mann; sønnen Hans var da allerede ca. 50 år. Datteren Mari var g. m. Torger Olssøn Bjørndal.<br /> <br /> Ved farens død hadde ''Hans Knutssøn'' alt hatt gården en tid. Deretter står Hans som eneoppsitter endel år, men 1664 ser vi at hans eldste sønn, ''Knut Hanssøn'', står som bruker sammen med ham til ca. 1687. Hans og Knut eier i denne tid i gården 2 huder og 7 skinn, (de senere år noe mer), altså godt over halvparten; de øvrige parthavere er stort sett fjernere arvinger. Mot slutten av århundret er ikke økonomien så god lenger på Vestre Skorge; gamle Hans hadde måttet låne 90 rdl. hos sogneprest Christianstad og pantsatt gården. Hans døde i 1691, ca. 85 år gl. Sønnen Knut, som hadde sitt siste gifte fra Sommerstad, hadde kort før farens død flyttet fra Skorge til Vestre Hotvedt i Andebu, hvor han snart overlot bruket til sønnen Ivar; Knut døde der i 1705, 65 år gl.<br /> <br /> Knut Hanssøn hadde 2 sønner og 4 døtre: 1. Hans, f. 1666, fikk bruk på Vestre Skorge, se ndfr. 2. Randi, f. 1668, g. m. Jakob Hanssøn på Østre Skorge. 3. Helga, f. 1670. 4. Ivar, f. 1673, overtok bruket på Vestre Hotvedt etter faren. 5. Barbro, f. 1676. 6. Kari, f. 1680.<br /> <br /> Allerede noen tid før gamle Hans Knutssøns død, fra 1688 av, finner vi Vestre Skorge delt i to bruk.<br /> <br /> === Bruk 1 ===<br /> <br /> ''Helge Mikkelssøn'' 1688—1701, f. 1660, d. 1701. Helge, som var fra Brekke, eide vel 2 huder i gården med bygsel over 3 huder ( ¾ ). Hans hustru Helga Hansdatter var fra Gokstad i Sandar (altså ikke datter av Knut Hanssøn som L. Berg mener), og søster av Anders Sletholts hustru Mari. Helga døde 1702. 8 barn: 1. Mette, f. 1685, g. m. Ole Åkesen Klavenes i Sandar. 2. Hans, f. 1687, kom til Fjære i Hedrum. 3. Brynnil, f. 1689, kom til Hvitstein. 4. Gunhild, f. 1692, g. m. Peder Hansen Ljøsterød. 5. Anders, f. 1693. 6. Kari, f. 1695, g. 1742 m. husmann Jan Jakobsen i Moholt under [[Skoli]] (s.d.). 7. Berte (Birgitte), f. 1695, g. m. Ole Evensen Mørk i Hedrum. 8. Signe, f. 1700. Da boet etter Helge og Helga ble oppgjort, sto det enda ute en betydelig gjeld, og netto var ikke mer enn ca. 5 rdl.<br /> <br /> ''Jakob Hanssøn'' (Østre Skorge), 1702—ca. 1718. F. 1662, d. 1737. Jakob var, som vi hørte tidligere, g. m. Knut Hanssøns datter Randi og fikk med henne gods i Vestre Skorge. I 1703 øker han dette ved å kjøpe 1 hud som Knut eide (denne var nå på Hotvedt); senere erverver Jakob mer ved å løse inn utarvinger, slik at han til sist, foruten halve Østre Skorge, eier over halvparten av Vestre Skorge, og driver det ene bruk der som underbruk under Østre Skorge. Knut Hanssøns sønn Hans Knutssøn kom til Markhagen (Skuggen), se ndfr. Se ellers om Jakob Hanssøn under [[Østre Skorge]].<br /> <br /> ''Hans Jakobsen'' ca. 1718—41, f. 1693, d. 1741, eldste sønn av Jakob Hanssøn. G. m. Gunhild Sørensdatter. Omkring 1718 må Jakob ha overlatt driften av dette bruket på Vestre Skorge til Hans. Og Hans trivdes riktig godt på Vestre Skorge, for i forbindelse med skiftet etter faren i 1738 overlater han sin førsteodelsrett til gården på Østre Skorge til broren Peder. Barn: 1. Kristoffer, f. 1724, d. 1739. 2. Randi, f. 1727, g. m. Hans Hansen Stub i Sandar. 3. Knut, f. 1732, d. 1771 på Steinsholt i Hedrum. 4. Mathias, f. 1734, d. 1747 på Kjøndal. Ved skiftet etter Hans var boet på netto ca. 104 rdl. Blant løsøret nevnes: Den Bibelske Visebok, salmebok, bibel og to andre bøker. I 1742 gifter enken Gunhild seg igjen med<br /> <br /> ''Nils Pedersen'' 1743—46. Vi vet ikke hvor Nils er fra. I årene 1743—44 står han som eier av vel 2 ½ hud i Vestre Skorge, men i 1745 selger han 1 hud til Jørgen Eriksen Østre Skorge (gården Vestre Skorges husebygninger dog unntatt). Nils og Gunhild fikk på Skorge datteren Kari, f. 1743. I 1746 selger han bortimot resten av sin eiendom i gården (1 ½ hud) til neste bruker, Knut Olsen, for 250 rdl. Nils flytter nå vekk, og vi finner ham senere på forskjellige steder i Hedrum, 1747 er han i Kjøndal under Rolighet, 1750 på Nordby, ca. 1753—58 er han gjestgiver på Stubberød, og sine siste år lever han på Steinsholt, hvor han døde 1763, 54 år gl. Hustruen Gunhild var død tidligere og Nils var gift på ny. Om stesønnen Knut Hansen, se ndfr.<br /> <br /> ''Knut Olsen'' 1746—48, var numedøling, fra Grønnebuseter, Svene i Flesberg. Han hadde visst vanskelig for å klare seg, for i 1748 selger han sine 1 ½ hud i gården til Ivar Iversen Bjørndal for 256 rdl., og i 1751 finner vi ham som husmann i Burvall.<br /> <br /> I årene 1749—53 finner vi nevnt hverken oppsittere eller selveiere på Vestre Skorge, og brukene har nok vært drevet som underbruk av de av eierne som bodde på nabogårdene (Jørgen Eriksen og Hans Hansen Østre Skorge, Ivar Iversen Bjørndal; husene følger Ivar Iversens part). I 1753 selger Jørgen Eriksen sin 1 hud til Peder Pedersen Øvre Holand for 124 rdl.<br /> <br /> Den 16. mai 1753 ble på tingstedet Stubberød avgitt en takseringserklæring vedrørende Vestre Skorge. To av eierne, Ivar Iversen Bjørndal og Peder Pedersen Holand, var til stede. Takseringen ble avgitt av Kristoffer Larsen Nedre Skjelland (fra Nedre Holand) og Hans Hansen Østre Skorge, som hadde vært med på besiktelser på gården både i 1749 og året før, 1752. De to menn erklærte at de for fire år siden hadde taksert «de brøstfeldige uthuse: søndre lade bare for 1 ½ rdl. og nordre lade for 2 ½ rdl. Frem- og fehus [dvs. fjøs] og annet ble ikke taksert da. Men i fjor høst befantes 1) ''våningshusenes'' vegger i god stand, men takene var så forråtnet at husene var ubeboelige. Nytt tak trengtes, samt sval og sytekning for en del. Våningshusene ble vurdert for 12 rdl. 2) De gamle ''lader'', inklusive en stall ved søndre lade, er vedlikeholdt slik at taksten fremdeles kan gjelde. 3) ''Fehuset'', som er brukbart, men brøstfeldig, 3 ½ rdl. 4) Husene på plassen ''«Burvallen»'' var for 4 år siden forråtnet og ubeboelige, men nu har Iver Bjørndalen og Peder Holands formann Jørgen Skorge for ca. 3 år siden oppbygget samme fra nytt forsåvidt veggene angår. 5) På den annen husmannsplass, ''«Schuggen»'', er husene i forsvarlig stand. 6) Vestre Skorges ''sag'' var for 4 år siden forråtnet, men siden Hans Hansen Østre Skorge eier ¼ og komparentene Ivar Bjørndal og Peder Holand ¾ , så har de tilfelles oppbygget samme på ny. 7) ''Gjerdene'' er i brukelig stand, når de bare årlig blir forbedret. 8) På åker og eng var det ingen forbedring siden Nils Pedersen Stubberød flyttet. Engen kan være i samme stand, men åkeren er slettere på grunn av gjødselmangel. 9) ''Skogen'' befinnes på grunn av trærs nedfellelse av vinden og den hugst som gårdens brukere, siden Nils Pedersens fraflyttelse, til måtelige kull at skattverge gården med, deri har hatt, nu i noe ringere stand enn den da var; dog har ingen av beboerne ved utilbørlig skogshugst deri vært noen årsak.» — Komparentene fikk et tingsvitne om ovenstående beskrevet.<br /> <br /> I de følgende par år foregår en livlig handel med lodder i Vestre Skorge. I 1754 selger Ivar Bjørndal sin part (1 ½ hud) til ''Peder Rasmussen Lefsrød'' og ''Kristoffer Larsen Skjelland'' med en halvdel på hver; disse to kjøper samme år hver 2 skinn av Hans Hansen Stub i Sandar (g. m. Randi, datter av tidligere bruker Hans Jakobsen). Likeledes i 1754 selger Peder Pedersen Holand 8 skinn til ''Kristen Larsen Gjerstad''. De to siste bor ikke på Skorge, men driver bruket som underbruk; vi ser nemlig at de må betale dobbelt skatt av denne grunn.<br /> <br /> I 1756 selger så de ovennevnte Peder Rasmussen, Kristoffer Larsen, Peder Pedersen og Kristen Larsen sine parter i Vestre Skorge, tils. vel 2 huder og 8 skinn for 403 rdl. til den nærmest odelsberettigede, ungkarl ''Knut Hansen Stubberød'', sønn av Hans Jakobsen, som hans stefar Nils Pedersen hadde avgitt pengemangelslysning for i 1754. Knut kan åpenbart heller ikke nå betale, for han selger samme dag alt dette gods, pluss sin egen lodd i Vestre Skorge (bortimot 4 skinn), tils. 3 huder, med bygsel og herlighet til ''Peder Pedersen Øvre Holand'' for 529 rdl.; samtidig selger han også sin odels- og løsningsrett.<br /> <br /> I 1757 foretar Peder Pedersen Holand og Ole Olsen Lefsrød et makeskifte, således at Peder overdrar til Ole sine 3 huder med bygsel i Vestre Skorge ( ¾ av hele gården) med underliggende sag (Peder forbeholder seg dog ¼ i saga på livstid), mens Ole overdrar til Peder sin gård Lefsrød (2 huder med bygsel). Da Lefsrød er ringere enn Vestre Skorge, får Peder et mellomlag på 160 rdl. Ole pantsetter samme dag sitt gods til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 190 rdl. Ole Olsen står nå som bruker i en årrekke.<br /> <br /> ''Ole Olsen 1757—83.'' F. på Lefsrød 1714. G. 1742 m. Mari Pedersdatter Bakke, f. ca. 1717. Ole selger 1758 1 hud i Vestre Skorge (uten hus) til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 220 rdl. Eierforholdet på Vestre Skorge ble da slik:<br /> <br /> Ole Olsen V. Skorge .......... 2 huder<br /> <br /> Jørgen Eriksen Ø. Skorge ..... 1 hud<br /> <br /> Hans Hansen Ø. Skorge ........ 1 hud.<br /> <br /> <br /> Fra 1758 og utover er da Bruk 1 delt i to parter, som igjen ble ytterligere oppdelt.<br /> <br /> '''BRUK 1 a.'''<br /> <br /> Ole Olsen eier og bruker da fra 1758 av den største part (2 huder, halve Vestre Skorge). I 1759 og 60 var Ole stevnet for retten av herskapet for påstått ulovlig hugst av boketrær, men ble frifunnet både i underretten og i overbirkeretten. Ole skulle også ha latt falle «undsigelsesord» mot skogridder Schrøder, og ble stevnet for retten for det også. Ole unnskyldte seg med at det var skjedd i drukkenskap, han ba om forlatelse og sa han ikke skulle gjøre det mere. Prokurator Kofoed svarte på vegne av Schrøder (som var tilstede) at «hand var satisfait [tilfreds] med den deprecation [bønn om nåde]» og frafalt saken. Barn: 1. Anne, f. på Bakke 1743, se ndfr. 2. Kari, f. 1751, d. 1798, ektet 1782 Kristen Nilsen Haslestad. 3. Ole, f. 1755, kom til [[Hundsrød]] i Høyjord (s.d.). 4. Oline, f. 1756, se ndfr. I 1783 blir denne parten også delt i to, idet Ole selger 1 hud til hver av to av sine svigersønner, Abraham Kristoffersen og Henrik Olsen, for tils. 800 rdl. Ole Olsen flyttet nå til Hundsrød i Høyjord, som hans sønn Ole hadde kjøpt. Gamle Ole døde der 1793, henved 80 år gl.; hustruen Mari døde 1794, 76 år gl.<br /> <br /> '''BRUK 1 a. a.'''<br /> <br /> ''Abraham Kristoffersen'' 1783—1811. Abraham var fra Skarsholt, sønn av Kristoffer Gulbransen. F. 1753, d. 1823. Ektet 1780 Ole Olsen Vestre Skorges datter Oline (visst dennes 3. ekteskap), f. 1756, d. 1818. Abraham hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, selger 1786 denne lodd til Hans Hansen Østre Skorge for 398 rdl., men kjøper 1793 5 skinn av Henrik Olsen, en annen svigersønn av Ole Olsen, for 298 rdl. Barn: 1. Ole, f. 1785. 2. Kristen, f. 1793. 3. Kristoffer, f. 1798. I 1811 overdrar Abraham for 400 spd. parten til sønnen ''Ole Abrahamsen'', som i 1821 utstedte oppholdskontrakt til faren. Ole var i 1816 blitt g. m. Dorte Katrine, datter av Anders Larsen Sletholt, og overtok i 1822 Sletholt, men beholdt også bruket på Vestre Skorge. Han eide i 1811 7 skinn og utvidet i 1828 sin lodd, idet han da kjøpte av Hans Hansen (III) Østre Skorge den nordre del av Bruk 2's inn- og utmark (4 ½ skinn) for 500 spd. Om Ole Abrahamsen, se ellers under [[Sletholt]] og videre under Vestre Skorge, bnr. 1 (Skuggen) og bnr. 7.<br /> <br /> '''BRUK 1 a. b.'''<br /> <br /> ''Henrik Olsen'' 1783—1810. F. på Lefsrød 1750, d. 1820, sønn av Ole Olsen (altså en annen Ole Olsen Lefsrød enn den som er nevnt ovenfor) og hustru Marte. Ektet 1774 ovenfor nevnte bruker Ole Olsens datter Anne, f. 1743, d. 1819. Henrik hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, og i 1790 kjøper han ytterligere ½ hud av Hans Hansen (II) Østre Skorges part i Vestre Skorge for 225 rdl., men selger 1793 5 skinn til Abraham Kristoffersen for 298 rdl. Barn: 1. Olene, f. 1774, d. 1793. 2. Ole, f. 1776, d. 1785. 3. Mari, f. 1780. 4. Hans, f. 1784, se ndfr. I 1810 overdrar Henrik bruket til sønnen Hans for 300 rdl. og opphold. Se videre Vestre Skorge, bnr. 7.<br /> <br /> '''BRUK 1 b.'''<br /> <br /> ''Jørgen Eriksen Østre Skorge'' (se om ham og de følgende brukere også under [[Østre Skorge]]) kjøpte parten (1 hud) av Ole Olsen i 1758. Jørgen døde alt året etter og bruket går i arv til sønnene Ivar Jørgensen og Erik Jørgensen. Men de var enda ikke myndige, og i de første årene var det nok moren Anne Iversdatter, formynderne (hennes brødre Ivar Iversen Holand og Lars Iversen Bjørndal) samt arvingenes stefar Helge Helgesen som førte tilsyn med bruket, og drev det som underbruk under Østre Skorge. Helge døde 1769 og hans mor Anne giftet seg igjen året etter. Jørgens to sønner tok nå over. Ingen av dem bodde imidlertid på Vestre Skorge, men det var ''Erik Jørgensen'' som særlig tok seg av bruket der og fortsatt drev det som underbruk under gården på Østre Skorge. Etter broren Ivars død i 1817 solgte Erik parten i Vestre Skorge (også gården på Østre Skorge) til ''Jakob Iversen'', sønn av Ivar Larsen Bjørndal. Denne solgte alt 1819 parten til sine brødre ''Hans Iversen'' og ''Anders Iversen'' for 700 spd., med en halvdel til hver. Hans (kom senere til Trevland) selger dog samme år sin halvpart videre til broren Anders, f. 1786, som nå har bruket helt til 1850, da han selger tilbake til broren Jakob. Anders Iversen døde 1851, 64 år gl.; ugift. Se videre bnr. 9.<br /> <br /> === Bruk 2 ===<br /> <br /> ''Hans Knutssøn'' ca. 1688—98. F. 1666, d. 1698. Bruket, som muligens har omfattet deler av det senere Skuggen, eides i Hans' brukertid av faren, Knut Hanssøn på Vestre Hotvedt. 2 barn nevnes, Randi, f. 1693, og Ingeborg, f. 1696. Ved skiftet etter Hans i 1699 viste boet en underbalanse på 60 rdl. Faren Knut solgte i 1703 parten til svigersønnen Jakob Hanssøn Østre Skorge, og utover i 1700-tallet eides bruket lenge av oppsittere på Østre Skorge eller på Vestre Skorges Bruk 1, og ble til tider drevet som underbruk under disse gårdene. Brukerrekken blir derfor ikke sammenhengende. I årene 1705—07 finner vi som oppsitter ''Ivar Brynnilssøn'', brorsønn av ovenfor nevnte eier på Bruk 1, Helge Mikkelssøn; Ivar overtok deretter farens gård på Åsrum. 1708—ca. 1720 finner vi som bruker ''Hans Torbjørnsen'' fra Nedre Holand, han hadde tidligere vært på Torrestad, deretter 1703—07 oppsitter på Nedre Holand og kom etter Skorge til Hvitstein; var g. m. Gunhild Trulsdatter Bjørnum. En del av tiden, ca. 1712—14, var eldste sønn ''Peder Hansen'' medbruker, han kom 1714 til Ljøsterød. I årene 1720—ca. 23 finner vi en annen sønn av Hans, ''Alf Hansen'', som deretter flyttet til Hvitstein; to andre sønner var Ivar Hansen Fevang og Truls Hansen Sti. I 1726 er bruket uttrykkelig nevnt som «ødestående». Også i de følgende år nevnes lange tider ingen oppsitter her, så bruket har da vært drevet som underbruk. ''Hans Hansen (I) Østre Skorge'' (se om ham også under [[Østre Skorge]]) står som eier og bruker fra 1743 til 1773, da han overdrar bruket (1 hud) for 285 rdl. til sønnen ''Peder Hansen'', f. 1751, g. 1784 m. Abelone Andersdatter Sti. De fikk på Skorge datteren Kirstine, f. 1786. I 1795 selger Peder bruket til broren ''Hans Hansen (II) Østre Skorge'' for 750 rdl. (legg merke til prisstigningen!) og kjøper gård på Berge. Denne Hans (se nærmere om ham under [[Østre Skorge]]) lar fra 1806 sønnen ''Hans Hansen (III)'' bli medeier og bruker og overdrar ham 1821 resten av bruket. Den sistnevnte Hans Hansen ektet 1819 Karen Kristine Hansdatter Kjærås, f. 1794, d. 1863. Han driver bruket på Skorge til 1828, da han deler gården (delingsforening 1/7 1828) og selger den ene del til broren Anders Hansen Østre Skorge (7 ½ skinn), den annen til Ole Abrahamsen Sletholt (4 ½ skinn) for tils. 1100 spd. og flytter til Søndre O i Vivestad, hvor han fikk en stor etterslekt (se nærmere om ham og hans barn i Ramnes bygdebok II, s. 860). Se videre under bnr. 1 og bnr. 2.<br /> <br /> == Bruksnumre==<br /> === '''Bruksnr. 1''', Skuggen. ===<br /> <br /> ''Ole Abrahamsen (Sletholt)'' 1811—45. Ole var sønn av Abraham Kristoffersen, (se om Ole også ovfr. under Bruk 1 a. a., under bnr. 7 og særlig under [[Sletholt]], som han eide og hvor han bodde fra 1822). Han hadde fra før 2 skinn i Vestre Skorge og fikk i 1811 kjøpt 5 skinn til av faren. I 1828, ved delingen av Hans Hansen (III)'s bruk på Vestre Skorge, kjøpte så Ole av Hans ytterligere 4 ½ skinn (de jord- og skogparter Ole kjøpte er nøye angitt i delingsforretningen av 1. juli 1828). Ole eide dermed 11 ½ skinn i Vestre Skorge, omfattende stort sett det som utgjør gården Skuggen i dag. I 1845 overdrar Ole bruket til sønnen<br /> <br /> ''Ole Olsen'' 1845—77. F. 1829, d. 1877. Ektet 1859 Elen Karine Nilsdatter Østre Flåtten, f. 1839. Barn: 1. Olduf (Oluf) Nikolai, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 2. Anton Edvald, f. 1862, d. 1941, ugift, kjøpte Tveitan-Heia; hjalp Olduf med gårdsdriften i Skuggen. 3. Ole Georgius, f. 1864, d. 1897 i [[Tveitan#Bruksnr._2.2C_Tveitan-Heia|Tveitan-Heia]] (se gnr. 126, bnr. 2). 4. Nils Kristian, f. 1867, d. 1960, sjømann, kom til Tveitan, ektet 1892 Mina Amalie Gulliksdatter Holand (Gjerstad), f. 1870, d. 1954; personalia, se [[Tveitan]], gnr. 126, bnr. 3. 5. Hanna Dorothea, f. 1870, d. 1952, g. m. Andreas Jensen Ås i Sem. 6. Elen Martine, f. 1874, g. 1901 m. Axel Kristiansen Holt i Andebu. En gutt døde som spebarn. I 1865 kjøpte Ole Olsen av Ivar Larsen Bjørndal en part av dennes bruk på Vestre Skorge (det senere bnr. 9) av skyld 2 ort 12 skill. Etter Oles død flyttet enken Elen Katrine til Sandar, hvor hun giftet seg igjen.<br /> [[Fil:116.001.002.jpg|mini|Olduf Olsen Skuggen.]]<br /> ''Olduf Nikolai Olsen'' 1878—1941. F. 1860, d. 1941. Olduf, som var ugift, drev gården sammen med sin bror Anton Edvald, som hadde en liten gård i Tveitan-Heia. I 1879 solgte Olduf en part (senere bnr. 4), omfattende Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål), til Abraham Olsen Sletholt; parten har siden fulgt Sletholt-gården. I 1882 ble Holmen (bnr. 6) utskilt og solgt til Søren Olsen Tveitan, og i 1887 solgte Olduf parten Enga (bnr. 5) til Martin Olsen. I 1911 kjøpte han Åsli (bnr. 16), av Anton Hansen. Ved sin død i 1941 etterlot Olduf tre søsken, Kristian Olsen Tveitan, Hanna Jensen og Martine Holt; de solgte i 1943 gården (omfattende bnr. 1 og 16) til Anders Tveitan, sønn av Kristian, for kr. 25 000.<br /> <br /> ''Anders Tveitan'' 1943—64. F. 1892, g. 2. gang 1941 m. Marta Marie Varløs fra Botne, f. 1907. Barn: Odd, f. 1941, verkstedeier, Sem. Mere om Anders, se under [[Sti]] (gnr. 108, bnr. 1). I 1948 ble utskilt en part, Klevenskog, bnr. 19, (s.d.). Anders Tveitan flyttet 1961 fra Skuggen til Hasle i Sandar, hvor han døde i 1974. Han solgte gården til Anders Døvle.<br /> <br /> ''Anders Døvle'' 1961 - 1964. F. 1902, d. 1967, g. 1928 med Dagrun Dalbo Endresen, Tjøme, 1908 - 1990. Barn: Reidun Døvle, f. 1929, g. m. Torbjørn Myhre. (A.Jorun. B. Bjørn. C. Terje). Anders Døvle fikk ikke konsesjon på gården så eiendommen ble kjøpt av sønnen Rolf.<br /> <br /> ''Rolf Døvle'' 1964—2015. F. 1944, d. 2016, lastebileier, g. m. Edith Beate Lill Pettersen, f. 1943 i Lofoten. Barn: 1. Roar, f. 1964, se ndfr. 2. Erik, f. 1966, g. m. Mariann Hisdal. (Barn: Merete f. 1997 og Lars Håkon f. 1999). Gården ble i 2015 solgt til sønnen<br /> <br /> ''Roar Døvle'' 2015–. F. 1964, samboer m. Liv Ragne Larsen. Barn: 1. Kim Roar f. 1989, d. 2011. 2. Ida Andrea f. 1993. <br /> <br /> Bnr. 1 og 16 har etter den opprinnelige bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 4,34. Ca. 100 mål innmark og ca. 400 mål skog, beliggende vest for gården. Bruket ble tidligere i lange tider drevet som underbruk under Vestre Skorge; det het opprinnelig Marke-hagen og ble til dels kalt «plass» eller «husmannsplass» (om husmenn i Skuggen, se ndfr.). Det opprinnelige tun lå ca. 300 m lenger mot syd-vest. Traet der heter nå «Gamle Skuggen.» Noe av den gamle bygningen er i behold, som del av det nye framhuset, som nå er helt modernisert. Uthus ble satt opp av Olduf Olsen ca. 1880, bryggerhus av samme ca. 1898. Vognskur. Har antagelig hatt kjone. Innlagt vann. Elektrisk motor 1948. Eget treskeverk.<br /> [[Fil:316.001.002.jpg|mini|250px|Skuggen og Bakke]]<br /> '''Marknavn:''' Røværen (slags skjote eller hull i bakken, som det går et sagn om), Gamle Skuggen, Hølmen, Damrønningen (går ned til elva ved den gamle Skuggedammen), Sulkæ; i utmarken: Oddeliæ, Dipelæne. Merker etter milebrenning.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 3—4 griser. '''Avling:''' Ca. 1500 kg hvete, ca. 3500 kg havre, 60—70 t poteter.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2017 ====<br /> Eiendommen omfatter bnr. 16 i tillegg til bnr. 1 og gnr. 64 med bnr. 5,12,13,14,15 og 16. Bruket utgjør ifølge NIBIO totalt 718 mål hvorav 59 mål dyrket mark, 647 mål skog innklusive Bakke`s 290 mål og 13 mål annet areal. For gårdskart over kun bnr. 1, se [[Medium:116.001.001.jpg| &quot;Skuggen&quot;]].<br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Sagbygning på 90 m2 satt opp i 1966, 250 m2 driftsbygning oppført i 1975 og ny garasje på 45 m2 i 1985. Våningshus påbygd 15 m2 i 1995. <br /> <br /> *'''Drift:''' Er forpaktet bort.<br /> <br /> *'''Div.''' 1946 var det opprettet kontrakt med daværende eier av Skuggen, Anders Tveitan om bygging av en skytterbane, som ble tatt i bruk i mai 1947. Den fikk 4 skiver og hadde hold på 100 m. Senere ble det utvidet med en 300 meters bane. Anlegget ble nedlagt i 1978.<br /> <br /> === '''Bruksnr. 2.''' ===<br /> <br /> ''Anders Hansen (Østre Skorge)'' 1828—59. Anders hadde, som før nevnt, i 1828 av sin bror Hans Hansen (III) kjøpt den ene del (7 ½ skinn) av Bruk 2 da dette ble delt det året (delingsforretning 1/7 1828). Fra før eide han 4 skinn, slik at han nå eier 11 ½ skinn i Vestre Skorge. Han låner samme år 500 spd. av prokurator Müller i Holmestrand. Personalia om Anders og hans familie, se under [[Østre Skorge]], bnr. 3. Anders overdrar 1859 bruket på Vestre Skorge til sønnen Hans og Oppistua Østre Skorge til sønnen Ole. Samtidig får Anders og hans hustru oppholdsbrev av sønnene.<br /> <br /> ''Hans Andersen'' 1859—92. F. 1832, d. 1892. Ektet 1881 Karen Dorthea Eriksdatter Rismyr, f. 1863. Barn: 1. Edvard, f. 1880, reiste til Amerika og ble værende i New York. 2. Hans Anton, f. 1882, overtok gården, se ndfr. 3. Ingvald, f. 1885, dro til Amerika. 4. Gunhild Marie, f. 1886, g. 1907 m. gbr. Kristian Samuelsen Tveitan (fra Rismyr). 5. Anna Olette, f. 1889, ugift. 6. Haakon (tvilling), f. 1892, sjømann, d. 1918 i New York. Etter Hans Andersens død satt enken ''Karen Dorthea'' noen år med gården. Hun giftet seg igjen i 1896 med Anton Olsen Svartsrød, som så overtar bruket.<br /> <br /> ''Anton Olsen'' 1896—1908. F. 1855 på Svartsrød, d. 1936 på Skorge. I 1899 utskilte han en part, bnr. 14 (Høymyra), av skyld 6 øre, som han solgte til Anton Eriksen Harabakken for kr. 220. Barn: 1. Kolbjørn, f. 1896, sjømann, bodde senere i Slettingdalen, d. 1923 i Le Havre. 2. Ragne Bertine, f. 1901, ble bosatt i Sverige. Anton Olsens hustru Karen Dorthea døde 1908. Samme år overdrar han gården til stesønnen (Hans) Anton Hansen for kr. 7400. Anton Olsen hadde senere en tid Ødegården under Søndre Slettingdalen.<br /> <br /> ''(Hans) Anton Hansen'' 1908—35. F. 1882, d. 1954, sønn av ovennevnte bruker Hans Andersen. I 1911 skilte han ut en part, bnr. 15 («Haslestad»), som han solgte til Anton Eriksen Harabakken. Samme år solgte han fra enda en liten part, bnr. 16 («Åsli») til Olduf Skuggen for kr. 250. Anton solgte 1935 gården til Jørgen Riis for kr. 12 000, men holdt av en tomt, bnr. 18 («Brettum»), hvor han bygde hus 1937. Ugift.<br /> <br /> ''Jørgen Eriksen Riis'' 1935—44. F. 1913 på Fossheim (Trevland), g. 1934 m. Marie Gulliksen, Nordre Sem i Sandar. Barn: 1. Åse, f. 1936. 1. Solveig f. 1940. 3. Berit, f. 1943. Jørgen Riis solgte 1944 til Arne Gaasholt for kr. 26 000 (derav for løsøre kr. 10 000). Riis flyttet til Sandar, hvor han er byggmester. Bopel Framnes, Sandefjord.<br /> [[Fil:116.002.002.jpg|mini|Vestre Skorge, bnr. 2 og 7, Tholf Berges gård.]]<br /> ''Arne Gaasholt'' 1944—54. F. 1916, sønn av Karl Gaasholt på Nedre Bjørndal. Ektet 1941 Margit Berge, datter av Edvard Berge. Barn: Astrid Helene, f. 1944, g. m. Tom H. Kristansen, f. 1944. Arne solgte 1954 til svogrene <br /> ''Ansgar'' og ''Tholf Berge'' 1954- 1970, for kr. 23 000. Arne har senere drevet landhandel på Prestbyen. <br /> I 1970 overtok ''Tholf Berge'' hele bruket og slo det sammen med gnr. 116, bnr. 7 (s.d.) som han også eier. Etter hans død overtok nevøen Erland Riis gården sammen med Kjersti Rismyhr.<br /> [[Fil:116.002.001.jpg|mini|250px|Vestre Skorge bnr. 2]]<br /> ''Erland'' og ''Kjersti R. Riis'' 1980 - . Erland, f. 1961, gårdbruker, sønn av Ove og Ragna Elfrida Riis, Fossheim Kodal, g. 1983 m. Kjersti Rismyhr Riis, f. 1962 i Sandefjord, datter av Birger Rismyhr, f. 1935, og Solveig Rismyhr, f. 1937 i Sandefjord. Barn: 1. Mari Riis, f. 1986 Kodal, førskolelærer, g. m. Kenneth Andersen, f. 1987, elektriker, bosted Kodal. 2. Vegard Riis, f. 1990 Kodal, tømrer, bosted Kodal. 3. Lisa Riis. f. 1996 Kodal, bosted Kodal.<br /> <br /> Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 4,23. Innmark ca. 50 mål, skog ca. 250 mål (hvorav det adskilte Brudalstykket ca. 50 mål). Frukttrær og bærbusker.<br /> Bygninger: Våningshus (bygd ca. 1840), uthus og skjulbygning. Hatt hestevandring. Sandtak.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Brettomjordet, Engæ, Setoæ, Sand, Gutteknatten, Brudælstykket, Skuggehågæn, Kleiveskauen, Kølæbånn.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, ungdyr, 2 griser, en del høner. '''Avling:''' Ca. 1000 kg hvete, ca. 2000 kg havre, 100 t poteter, 1,5 mål kålrot.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2017 ====<br /> Bruket utgjør ifølge NIBIO totalt 635 mål hvorav 126 mål dyrket mark, 498 mål skog og 11 mål annet areal.<br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Våninghuset revet og satt opp nytt i 1987. Vedskjul revet 1987.<br /> *'''Drift''' Fangdam anlagt i 2003. (Bnr. 7 er innlemmet i bnr. 2).<br /> <br /> === Bruksnr. 3 (skyld 10 øre)===<br /> <br /> Må være utskilt fra bnr. 2, antagelig i 1850-åra. I 1865 har ''Ivar Larsen Bjørndal'' parten og driver den som underbruk. I 1891 finner vi ''Ole Olsen'' her, sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge; han kommer senere til Enga (bnr. 5). I 1901 kjøper ''Gustav Skorge'' dette bruket (sammen med bnr. 9), som senere gikk over til Gustavs enke, deretter til hans datter og svigersønn (se under [[Østre Skorge]]). Utgjør ifølge NIBIO 110 mål, hvorav ca. 100 mål dyrkbart.<br /> <br /> ''Hanna Skorge'' 1942 - 1985.<br /> <br /> ''Karin Ida Rismyhr'' 1985 - 1986.<br /> <br /> ''Gunnar Rismyhr'' 1986 - .<br /> <br /> === Bruksnr. 4 (skyld 89 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til ''Abraham Olsen'' Sletholt. Omfatter Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål) og har siden fulgt Sletholt-gården.<br /> <br /> ''Inger Sverstad Mathisen'' 1968 - 1978.<br /> <br /> ''Ole Knutsøn Mathisen'' 1978 - .<br /> <br /> === Bruksnr. 5, Enga (skyld 13 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1887 og solgt til ''Martin Olsen'' (sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Ø. Skorge), f. 1855. Da Martin senere reiste til Amerika, drev broren ''Ole Olsen'', f. 1860, bruket for ham. Etter Martins død overtok Ole småbruket og hadde det til sin død 1936. Fra 1938 eides bruket av <br /> <br /> ''Einar Tveitan'' 1938–71, f. 1910, d. 1973 (ved traktorulykke), veivokter, sønn av Julius Hansen Tveitan. G. 1934 m. Jenny Elise Skarsholt, f. 1909, d. 2004, datter av Johan G. Skarsholt (Vinterrønningen). Barn: 1. Ragnar, f. 1934, se ndfr. 2. Gunbjørn, f. 1937, se bnr. 12. I 1971 solgte Einar bruket til sønnen <br /> <br /> ''Ragnar Tveitan'' 1971–92, f. 1934, d. 2012, g. m. Reidun Feen, Stokke, f. 1939, d. 2021. Barn: 1. Elisabeth f. 1964, g. m. Jostein Aasen (barn Martine f. 1994, Henriette f. 1996 og Camilla f. 2002). 2. Thor Ragnar f. 1966, se ndfr. 3. Anita f. 1969. Eiendommen solgt til sønnen<br /> [[Fil:316.005.003 Vestre Skorge Enga.jpg|200px|thumb|Gnr. 216, bnr. 5 Enga fra NIBIO]]<br /> ''Thor Ragnar Skorge'' 1992–2006. F. 1966. Barn: 1. Christopher Skorge f. 1987. Eiendommen solgt til<br /> <br /> ''Bent Gunnerød'' og ''Jonny Georg Carlsen'' 2006–13. Begge f. 1979. de solgte til<br /> <br /> ''Geir Hermund Moen'' 2013–17. Han selger til<br /> <br /> ''Rolf Hageland'' 2017–. F. 1956.<br /> <br /> Bruket, som ligger på den vestre sida av Skorge-elva mellom Burvall og Slettingdalen, er på 10 mål innmark, 105 mål skog. Våningshus og uthus bygd 1890, bryggerhuset noe eldre. <br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 1 ku, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høner. I delet mellom Enga og Slettingdalen lå det før utskillelsen et hus uten jord til. Der bodde ''Jakob Kristoffersen'', f. 1844 i Tronka (Trollsås). Sønnen Nils Jakobsen kjøpte 1882 Ødegården u. Søndre Slettingdalen, gnr. 62, bnr. 2.<br /> <br /> ====Oppdatering 2022====<br /> * '''Drift:''' Bnr. 5 utgjør i 2017 ifølge NIBIO 45 mål hvorav 34 mål skog. Nå utgjør dette bnr. sammen med bnr. 11 (Burvall), 21 og 28 ett bnr. 5. Dette nye bruket har nå 100 da skog og 10 da jord.<br /> <br /> === Bruksnr. 6, Holmen (skyld 7 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1882 fra bnr. 1 og solgt til bøkker ''Søren Olsen'' Tveitan, f. 1849, d. 1884, g. m. Bredine Johansdatter, f. 1852, d. 1931. Det fortelles at han og kona dro helt til Larvik med kjelke om vinteren og solgte baljer og holker og så hjem igjen samme dagen. Søren druknet i Ønnedammen under fløting. Søren og Bredine hadde disse barna sammen: 1. Oskar Bernhard, f. 1875, d. 1953, ishavsfarer og skoghugger, overtok senere bruket. 2. Johan Edvard, f. 1877, d. 1960, tok overkonstabeleksamen, skoghugger. 3. Anna Kristine, f. 1879. 4. Marie, f. 1883, d. 1944.<br /> <br /> Enken giftet seg igjen med ''Johan Thorsen'', f. 1851 i Svindalen. Deres barn: 1. Thora Sofie, f. 1889, d. 1980. 2. Sigurd, f. 1893, d. 1965. Johan solgte i 1901 for kr. 1300 til stesønnen Oskar. Johan og Bredine kom til Nordre Sem i Sandar.<br /> <br /> ''Oskar Sørensen'' 1901–17 . Oskar ektet 1917 Lena Sofie Larsdatter fra Skarsholt, f. 1877, d. 1957. Barn: 1. Sigurd, f. 1902, d. 1981. 2. Signe (tvilling), f. 1905, d. 1940. 3. Borghild, f. 1905 d. 1970. 4. Lars, f. 1911, d. 1978. Oskar flyttet 1913 til Burvall, og i 1917 ble Holmen kjøpt for kr. 2400 av <br /> <br /> ''Ingvald Anton Iversen'' Skarsholt 1971–42, f. 1872, d. 1942, ugift. Ingvald var sjømann; ved en ulykke ute hadde han fått knust armen så den måtte amputeres. Han reparerte bygningene i Holmen. Dødsboet overdro samme år bruket til Ingvalds halvbrorsønn <br /> <br /> ''Ivar Iversen'' 1942–50 for kr. 5000; denne solgte 1950 videre til <br /> <br /> ''Erling Thorsen'' 1950–53, som i 1953 solgte til <br /> <br /> ''Oddvar Klingen'' for kr. 10 000. Denne overdro bruket samme år for kr. 12 000 til <br /> <br /> ''Martha Natvig Pedersen'' 1953–58, og hun solgte i 1958 for kr. 8500 til <br /> <br /> ''Lily Wardenær'' 1958–67. Så solgt til <br /> <br /> ''Christian Fredrik Fjellangen'' 1967–69 og til <br /> <br /> ''Randi Wike'' 1969–83. <br /> <br /> I 1983 kjøpte ''Gunnbjørn Tveitan'' bnr. 6. og la det inn under bnr. 12 som har eide fra før, og der han bor.<br /> <br /> Holmen omfattet 9 à 10 da.<br /> <br /> === Bruksnr. 7. (skyld mark 4,64)===<br /> <br /> Henrik Olsen overdro, som vi hørte (se Bruk 1 a. b) i 1810 gården til sønnen<br /> <br /> ''Hans Henriksen'' 1810—37(—40). F. 1784, d. 1840. Ektet 1813 enken Randi Jakobsdatter (hun hadde tidligere vært g. m. Peder Mikkelsen Holand), f. på Gallis 1783, d. 1873 på Bergan i Skjee. Barn med Randi: 1. Anne Pernille, f. 1813, d. 5 år gl. 2. Helene Marie, f. 1816, ektet 1836 neste bruker Hans Olsen, se ndfr. I 1837 deler Hans Henriksen gården (husbygningene m. v. blir dog fortsatt felles) med svigersønnen og overdrar ham 6 skinn i den for 300 spd.<br /> <br /> ''Hans Olsen'' 1837 (—41) — 44. F. ca. 1800 på Presterød i Slagen. Kjøpte 1841 av svigermoren den annen halvdel av bruket, som da nå igjen blir forenet, for 270 spd. og opphold. Allerede 1844 selger han gården (begge parter) til Johan Abrahamsen Hellenessetra (Heia) for 1300 spd. og flytter til Nordre Berg i Sem, hvor han døde 1846. Enken Helene Marie døde 1848 på Bruserød i Slagen.<br /> <br /> ''Johan Abrahamsen'' (Hellenessetra) 1844—46. Ole Abrahamsen Sletholt gjorde imidlertid krav på gården som odelsberettiget; dette ble tatt til følge, og Johan måtte i 1846 overdra gården til Ole for løsningssummen 1276 spd. Taksasjonsforretninger ble holdt 2/7 og 28/7 1846.<br /> <br /> ''Ole Abrahamsen'' (Sletholt) 1846—53. (Om Ole, se ellers [[Sletholt]] og [[Vestre_Skorge#Bruksnr._1.2C_Skuggen.|Skuggen]].) Ole overdro 1853 gården til sin yngste sønn Anders med forbehold av bruksrett til ¼ av den for seg og sin hustru.<br /> <br /> ''Anders Olsen'' 1853—77. F. 1832, d. 1878. Ektet 1855 Karen Marie Gulliksdatter, f. 1835 på Gjelstad i Skjee, d. 1892. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1855, ektet 1876 gbr. Kristian Kristiansen Trevland. 2. Karl Anton, f. 1857, se ndfr. 3. Trine Dorthea, f. 1860, se ndfr. 4. Ole, f. 1862, se ndfr. 5. Athilde, f. 1865, g. 1888 med Anton Gulliksen Lefsrød, de kom til [[Liverød]] (s.d.). 6. Hella, f. 1867, g. 1890 m. Anton Eriksen Liverød, se ndfr., bnr. 8. 7. Klara Alise, f. 1870, kom til Elgesem i Sandar, var i sine siste år på Breidablikk, ugift. 8. Hanna Lovise, f. 1873, d. 1909; ugift. 9. Anton Ninius, f. 1875, se ndfr. Anders hadde også en tid et bruk på [[Trevland]] (se gnr. 106, bnr. 2). I 1877 skjøtet Anders Olsen gården (og Trevland-bruket) over til sine to sønner<br /> <br /> ''Karl Anton'' og ''Ole Andersen'' 1877—82. Karl Anton flyttet 1886 til Tjølling og kom senere til Sandefjord, hvor han fikk familie. Om Ole, se ndfr. De solgte bruket 1882 til<br /> <br /> ''Nils Johannessen'' (Ljøsterød) 1882—83. Nils skiller 1882 ut en part, bnr. 8, som han selger til Abraham Larsen, opprinnelig fra Gjerstad. Karl Antons og Oles søster Trine Dorthea tok gården igjen på odel, og Nils solgte da til henne i 1883 for kr. 9300.<br /> <br /> ''Trine Dorthea Andersdatter'' 1883—86. Kom senere til Elgesem i Sandar, senere Breidablikk; ugift. Trine solgte 1886 videre for kr. 7032 til broren<br /> <br /> ''Ole Andersen'' 1886—ca. 1900. Ole drev gården sammen med broren Ninius. Var også en tid styrmann. Ole skilte 1888 ut en part, bnr. 12, Rønningen, som han solgte til Aron Nilsen Dalene (skjøte 1892) for kr. 1400. Ole flyttet ca. 1900 til Unnerstvedt i Stokke, og gården gikk da over til broren<br /> <br /> ''Ninius Andersen'' ca. 1900—27. G. m. 1) Konstanse Løkje (søster av Karl Løkje), 2) Gjertrud Lunden. Ninius døde på Gråbak under Hvataker i Sandar. Gården ble i 1927 ved auksjonsskjøte solgt til<br /> <br /> ''Anton Eriksen'' Skorge 1927—31. Hans personalia, se bnr. 8. Anton døde 1931, og gården ble overtatt av enken<br /> <br /> ''Hella Andersdatter'' 1931— 35, som i 1935 selger for kr. 15 000 til<br /> <br /> ''Erik Dalen'' 1935—40, f. 1895, sønn av Karl Eriksen Dalen (Svartsrød). G. m. Anna Thorød. Dalen solgte 1940 for kr. 30 000 til<br /> <br /> ''Einar Klavenes'' 1940—66. F. 1890 i Sandar, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. I 1966 ble gården solgt til<br /> <br /> ''Tholf Berge'' 1966-80. F. 1925, ugift. Han eier også gnr. 116, bnr. 2 (s.d.), og fra 1970 er de to bruk slått sammen.<br /> <br /> ''Erland Riis'' 1980 - f. 1961, g. m. Kjersti Rismyhr, f. 1962 Barn: 1. Mari 1986. 2. Vegard 1990. 3. Lisa 1996.<br /> <br /> Bnr. 7 har en matrikkelskyld på mark 4,64. Ca. 90 mål innmark og ca. 300 mål skog. Vestre delen av framhuset ble flyttet fra den gamle tomten som lå lenger nord, og bygd på senere. Uthus satt opp av Erik Dalen. Hovedbygningen revet 1975.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Gutteknatten, Setoæ, Skauvennæ.<br /> <br /> === Bruksnr. 8, 13, 14 og 15, (skyld mark 1,55) - Harabakken. ===<br /> <br /> Noen mener at navnet på bruket opprinnelig var Hardebakken, fordi bakken var hard og tung å kjøre opp. Men uttalen idag er tydelig Harræbakken, samme uttale som i dyrenavnet harræ (hare).<br /> <br /> En svenske som het Erik og tidligere hadde vært i søndre Gallis-Lia, kjøpte ca. 1875 en tomt på ca. 1,5 mål av Anders Olsen. Erik var urmaker. Anders ville nødig selge, og prisen ble så høy som 80 spd. Aron Dalene satte opp murene, og Erik fikk tømret så høyt som opp til vinduene, da strakk ikke pengene til lenger. Han flyttet til Hasås og døde der kort etter. Ved skylddeling 1882 ble en liten part, bnr. 8, formelt utskilt fra bnr. 7 med en skyld av 2 øre og av Nils Ljøsterød solgt til<br /> <br /> ''Abraham Larsen'' (Gjerstad) 1882—95. F. 1812, d. 1896. Sønn av Lars Eriksen Gjerstad og Marte Andersdatter; ugift. Abraham drev og handlet mye med gårder, og det fortelles at en Larviksmann som hadde bedratt ham, angret på det og hjalp ham med penger til å få fullført bygget. Det losjerte to eldre kvinner hos Abraham, en enke, Dorthea, som senere kom til Fjære, og en Helvig fra Tveitan, som siden flyttet til Karl Sørensen Brudal. Det fortelles at Ivar Larsen Bjørndal ga bort vedskogen i Kleiveskogen for at Abraham skulle ha ved til dem som bodde hos ham. Abraham byttet bort vedskogen til Mathias Gallis i en frakk. Det ble Ivar Bjørndal svært bitter over. Abraham solgte i 1895 den lille eiendommen for kr. 500 til<br /> <br /> ''Anton Eriksen'' 1895—1931. F. 1859 på Liverød, d. 1931; sønn av Erik Liverød, fra Haugen i Hvarnes. Var først sjømann. Ektet 1890 Hella Andersdatter Vestre Skorge, f. 1867, d. 1957, datter av Anders Olsen. Anton la inntil betydelige parter fra naboeiendommene. Han kjøpte således 1894 av Ivar Larsen Bjørndal det meste av jorda på dennes gård på Skorge (bnr. 9), samt noe skog, for kr. 1350 (skyld 1,21 mark); dette er det senere bnr. 13. Av Anton Olsen på bnr. 2 kjøpte han 1899 en part (Høymyra) av skyld 6 øre for kr. 220 (bnr. 14), og i 1911 av daværende eier på bnr. 2, Anton Hansen, en part av skyld 26 øre («Haslestad», bnr. 15). Barn: 1. Kaja Marie, f. 1890, d. 1955, g. m. tømrer Olav Barstad; bopel Skjerverønningen, Nøtterøy. 2. Magnhild Sofie, f. 1893, d. 1980, g. m. Kristian Strand i Sandar og flyttet dit 3. Einar, f. 1894, bodde i Ramnes, d. 1975. 4. Anders, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 5. Asbjørn, f. 1900, d. 1977, kom til Sandar, g. der. 6. Hilda, f. 1904, d. 1968; g. Leifsen, bopel Tønsberg. 7. Olav, f. 1907, d. 1990, ugift, bor i Harabakken. 8. Dagny, f. 1909, d. 2006, kom til Asker og ble gift der med Gudmund Herland. Etter Antons død fikk enken meddelt uskiftebevilling.<br /> <br /> ''Hella Eriksen'' 1931—57. Ved skiftet etter henne ble gården (bnr. 8, 13, 14 og 15) overdratt for kr. 17 100 til sønnen<br /> <br /> ''Anders Eriksen'' 1958—69. F. 1897, d. 1969, g. m. Martha Amalie Andreassen, Sandefjord, f. 1901, d. 1988. Barn: 1. Ingrid Synøve, f. 1930, bor i Sverige. 2. Arnfinn, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 3. Gunnar, f. 1936, sjåfør, g. m. Bjørg Astri Andresen, Hovland; bopel Nøtterøy. 4. Harald, f. 1937, overstyrmann, g. m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940; d. 2016, bopel [[Berg]] bnr. 2 i Andebu. 5. Arne, f. 1940, styrmann, g. og bor på Nøtterøy. I tillegg hadde Anders sammen med Anette Marie Karlsdatter dattera Mary Kristine f. 1919, d. 1999, g. m. Trygve Edland. — I 1971 overdro enken ''Martha Eriksen'' gården til barna, og i 1977 ble den overtatt av eldste sønn<br /> <br /> ''Arnfinn Skorge'' 1977—83. F. 1933, styrmann, g. m. Elisabeth Mathisen, Sandar; bopel Slagen.<br /> <br /> ''Gudrun Elisabeth Mathisen'' 1983–85. F. 1939, d. 2024. Hun skiller ut gårdstunet i 1985 til bruksnummer 25 (se denne) og selger resten til<br /> <br /> ''Kjell Jacobsen'' 1985–96. Personalia se Vestre Gallis bnr. 6 Gallis-lia. Han solgte til sønnen<br /> <br /> ''Magnar Jacobsen'' 1996–2012. Personalia se Vestre Gallis bnr. 6 Gallis-lia. Han solgte til sønnen<br /> <br /> ''Øyvind Jacobsen'' 2012–. Personalia se [[Vestre Gallis]] bnr. 6 Gallis-lia.<br /> <br /> Bnr. 8, 13, 14 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,55. Ca. 25 mål innmark og ca. 50 mål skog. Anton Eriksen bygde på framhuset, ca. 1895 satte han opp uthus, og han bygde også bryggerhus. Skjulet er brent ned. På eiendommen har det ligget et hus som Bredine Haugen Kjærås eide. Hun hadde leiekontrakt på tomta for 60 kr. på livstid. Huset, som tidligere sto ved Prestbyen-skolen, hadde hun kjøpt av Nils Setra for kr. 200 og flyttet det hit. Inger Marie Setra bodde hos henne. Etter Bredines død ble huset solgt og står nå som bryggerhus på Berge.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og ungdyr. '''Avling:''' 460 kg hvete, 800 kg havre.<br /> <br /> Eiendommene utgjør i 2017 ifølge NIBIO 94,2 mål hvorav ca. 60 mål skog.<br /> <br /> === Bruksnr. 9 (skyld mark 1,70)===<br /> <br /> ''Anders Iversen'', sønn av Ivar Larsen Bjørndal, hadde som før nevnt (se Bruk 1 b) hatt denne gården siden 1819. Han solgte 1850 til broren ''Jakob Iversen'' på Østre Skorge, som hadde gården i fire år, til 1854, da han solgte til brorsønnen ''Hans Larsen'', f. 1830, som også bare var eier i fire år, fra 1854 til 1858, og så selger til sin bror ''Ivar Larsen Bjørndal'' 1858—1900. Ivar brukte gården som underbruk under sin gård Øvre Bjørndal. Han utskilte 1865 bnr. 10 (Dalene), 1888 bnr. 11 (Burvall) og 1894 en betydelig del av gården, bnr. 13 (Harabakken), som han solgte til Anton Eriksen for kr. 1350. Ivar ervervet ca. 1857 bnr. 3, som var utskilt fra bnr. 2 og senere har fulgt eierne av bnr. 9. De to bruk (3 og 9) ble av Ivar Larsens dødsbo i 1901 solgt til ''Gustav Skorge'' for kr. 2800; ved hans død i 1942 gikk de over til enken ''Hanna'' og senere til Gustavs datter ''Karin'' (se Østre Skorge, bnr. 1).<br /> <br /> ''Karin Ida Rismyhr'' 1985 - 1986.<br /> <br /> ''Gunnar Rismyhr'' 1986 - .<br /> <br /> Eiendommen utgjør i 2017 ifølge NIBIO 110 mål, hvorav ca. 100 mål jord.<br /> <br /> === Bruksnr. 10, Dalene (skyld 8 øre)===<br /> <br /> Huset skal være flyttet fra Sletholtskogen og satt opp av ''Kjetil Kristoffersen Klopprønningen''. Kjetil flyttet visst til Holmene i Vestre Kodal. Det er kølabånn på tomta, og det fortelles at det var ei «kjøyte» der, et hus av jord og granbar til å krype inn i under milebrenningen. ''Olaves Klopprønningen'', som var bygdevekter, bodde her en tid. Han var f. i Hedrum 1818, d. på Tveitan 1892.<br /> <br /> Parten er utskilt fra bnr. 9 i 1865, da Ivar Larsen Bjørndal skjøtet den til ''Aron Nilsen''. Aron var f. 1834 i Sverige, d. 1919; g. m. Anne Sofie Hansdatter, f. 1829 i Sandefjord, d. 1918. Barn: 1. Karen Helene, f. 1856, overtok bruket, se ndfr. 2. Hanna Lovise, f. 1862. 3. Anton Severin, f. 1865, kom til Rønningen (se bnr. 12). 4. Nils Ingvald, f. 1868. 5. Johan Edvard, f. 1871. Aron overdro Dalene i 1911 for kr. 2000 til datteren<br /> <br /> ''Karen Helene Dalene'' 1911—37. F. 1856, d. 1942; ugift. Hun solgte i 1937 for kr. 1200 til fru ''Othilie Bjelke'' (d. 1972), som i 1959 overdro parten for kr. 1200 til sin datter <br /> <br /> ''Astrid Marie Bjelke Jørgensen'' 1959 - 1976.<br /> <br /> ''Olav Jørgensen'' 1976 - 1982.<br /> <br /> ''Eva og Bjarne Andersen'' 1982 - . <br /> <br /> Dalene er på ca. 5 mål innmark.<br /> <br /> === Bruksnr. 11, Burvall (skyld 40 øre)===<br /> <br /> Burvall, hvor det tidligere hadde vært husmenn (om dette, se ndfr.), ble 1888 utskilt som eget bruk fra bnr. 9 og av Ivar Larsen Bjørndal først solgt til <br /> <br /> ''Olduf Skuggen'' 1888-1895, som snart må ha solgt det tilbake til ''Ivar Larsen Bjørndal'', for i 1895 skjøter denne det for kr. 1800 til <br /> <br /> ''Ragne Gulliksdatter Lefsrød'', 1895-1899, (f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia, ugift). Hun rev de gamle husene og satte opp nye (framhus, uthus og bryggerhus). Ragne solgte bruket i 1899 for kr. 2200 til <br /> <br /> ''Ingvald Olsen (Enga)'' 1899-1913, som hadde satt opp husene for henne. Ingvald, som var f. 1866, var sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge, og g. m. Josefine Rikardsdatter, f. 1875. Barn: 1. Trygve, f. 1903. 2. Maurits, f. 1904. 3. Dagfinn, f. 1907. Ingvald skilte i 1913 ut en part, bnr. 17, Oddelia, som han selv beholdt enda noen år; solgte resten av Burvall for kr. 3000 til <br /> <br /> ''Oskar Bernhard Sørensen'', 1913-1957, og flyttet visst selv til Elgesem i Sandar. Oskar, f. 1875, var sønn av Søren Olsen Tveitan og hadde etterfulgt denne som eier av Holmen (bnr. 6) i årene 1901—13; hans personalia, se under Holmen. Sønnen <br /> <br /> ''Lars Holmen'', 1957-1975, overtok Burvall i 1957 for kr. 12 500. Han solgte bruket i 1975 til <br /> <br /> ''Torbjørn Bertling Hansen'', Sandefjord, 1975-1981.<br /> <br /> ''Kolbjørn Hasås'', 1981-1983.<br /> <br /> ''Ragnar Tveitan'', 1983-1992.<br /> <br /> ''Thor Ragnar Skorge'', 1992-.<br /> <br /> Ca. 25 mål innmark. Av skog var det opprinnelig ca. 150 mål, men etter at Oddelia ble utskilt, er det tilbake ca. 50 mål.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 2 kuer og ungdyr.<br /> <br /> Eiendommen utgjør i 2017 ifølge NIBIO 64 mål hvorav ca. 62 mål skog.<br /> <br /> === Bruksnr. 12, Rønningen (skyld 51 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 7 i 1888 og solgt av Ole Andersen Nordigården for kr. 1400 til ''Aron Nilsen Dalene'' (skjøte tgl. 1892); om ham se ellers bnr. 10. Aron overdrar i 1897 parten til sønnen ''Anton Aronsen'' for kr. 1400. Anton, f. 1865, d. 1956, var sjømann. Han bygde i 1896 de første husene (framhus og uthus) i Rønningen. Før sto det bare et gammelt lade der, som tilhørte Ole Sletholt. Hans Gulliksen fra Sandar hadde 102 kr. for å sette opp tømringa. Hønsehus ble bygd senere.<br /> <br /> ''Anton Aronsen'' 1897 - 1944, f. 1865 var g. m. Olava Lovise Iversdatter fra Heia, f. 1862, d. 1934. Barn: 1. Adolf Ingvald, f. 1889, var en tid skomaker i Sandefjord, d. 1954 i Rønningen. 2. Anna Sofie, f. 1891, se ndfr. 3. Astrid, f. 1893, se ndfr. 4. Sigrid, f. 1896, g. 1925 m. gbr. Olav Jakobsen Stein i Andebu. Anton overdro i 1944 bruket for kr. 500 til døtrene.<br /> <br /> ''Astrid'' og ''Anna Skorge.'' 1944 - 1965. De solgte bruket 1965 til, <br /> <br /> ''Einar Tveitan'', som også eide bnr. 5, Enga (s.d.). Etter Einars død i 1973 ble bruket overtatt av sønnen,<br /> <br /> ''Gunnbjørn Tveitan'', 1973 - , f. 1937, el. ingeniør, g. m. Charlotte Tveitan f. Pettersen 1941 i Sandefjord, datter av Solveig og Karl Pettersen, Sandefjord. Barn: 1. Bjørn Normann Tveitan, f. 1964 Uddevalla, lærer, g. m. Marianne Tveitan, f. Rom 1965. (barn: Bjørnar, f. 1983). 2. Bente, f. 1965 Uddevalla var g. m. Gjørn Roger Gjelstad. (barn: Bjørn Niclas f. 1994). 3. Boo Teddy, f. 1972 i Uddevalla, var g. m. Linn Renate Corneliussen. (3 barn: Benedicte f. 1996, Henriette f. 1997, Jonas f. 2003).<br /> <br /> Bruket er på ca. 41 mål, herav 32 da. utmark og 8 da. jord. Inngjerdet hage. Av '''marknavn''' kan merkes Basteroæ (nede ved elva); navnet skriver seg fra lindebast, som ble brukt til bastetau. '''Besetning''' (ca. 1950): 2—3 kuer, ungdyr og griser, 50—60 høns.<br /> <br /> Ifølge NIBIO er eiendommen i 2017 ca. 30 mål.<br /> <br /> === Bruksnr. 13 (skyld mark 1,21)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 9 i 1894 ved salg fra Ivar Larsen Bjørndal til ''Anton Eriksen Liverød'' og kom til å utgjøre den største del av dennes eiendom i Harabakken, hvori også inngikk bnr. 8, 14 og 15. Se videre under bnr. 8.<br /> <br /> Det utskilte utgjorde mesteparten av Ivar Larsens gård på Skorge samt Kleive-skogen.<br /> <br /> === Bruksnr. 14, Høymyra (skyld 6 øre)===<br /> <br /> Denne part ble utskilt fra bnr. 2 i 1899 og av Anton Olsen solgt til ''Anton Eriksen Liverød'', som la den inntil sin øvrige eiendom i Harabakken. Se videre under bnr. 8.<br /> <br /> === Bruksnr. 15, Haslestad (skyld 26 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til ''Anton Eriksen Liverød'', som sammenføyde parten med sin øvrige eiendom i Harabakken. Se under bnr. 8.<br /> <br /> === Bruksnr. 16, Åsli (skyld 3 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til ''Olduf Skuggen'' for kr. 250. Har senere fulgt eierne av bnr. 1; se videre dette bruk.<br /> <br /> === Bruksnr. 17, Oddelia (skyld 33 øre)===<br /> <br /> Oddelia, som er en skogpart på ca. 100 mål, ble utskilt fra Burvall (bnr. 11) i 1913 og i 1919 av Ingvald Olsen (da kommet til Elgesem i Sandar) solgt til hvalfangstbestyrer ''A. H. Andersen'' for kr. 10 000. Denne solgte igjen året etter for kr. 7900 til ''Anton Olsen Tveitan'', f. 1862, d. 1941. Anton overdro 1941 bruket for kr. 12 000 til ''Kolbjørn Hasås'', f. 1916, d. 2003, trelasthandler, g. 1943 m. Signe Slettingdalen, f. 1916, d. 1964. Barn: 1. Ingebjørg, f. 1947, g. m. Terje Østbu, Trysil, f. 1948; bopel Kodal. 2. Solveig, f. 1951, g. m. Gunnar Hallenstvedt, f. 1954, d. 2018; bopel Stokke. 3. Yngvar, f. 1956.<br /> <br /> ''Ingebjørg Østbu'' 1998 -. F. 1947 g. m. Terje Østbu, f. 1948.<br /> <br /> === Bruksnr. 18, Brettum - Lefsrødveien 76 (skyld 4 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1935 fra bnr. 2. ''Hans Anton Hansen'' eide bruket til sin død 1954. Lovise O. Gallis bodde til leie hos ham. I 1956 solgt til ''Anders Thorvaldsen Bångunnerød'', f. 1898, d. 1967, g. 1929 m. Sigrid Kristiansdatter Nordby fra Hof, f. 1905, d. 1977; de hadde tidligere bodd i Båhus u. Hotvedt. I 1974 overtatt av svigersønn ''Arne Sandbekk'', f. 1929, g. m. Margit Thorvaldsen, f. 1947.<br /> <br /> 18.07.1974 - Solgt til ''Arne Sandbekk''<br /> <br /> 04.02.2005 - Solgt til ''Margit Sandbekk''<br /> <br /> 07.07.2015 - Solgt til ''Mariann Kverne'' og ''Jan Erik Rismyhr''<br /> <br /> === Bruksnr. 19, Klevenskogen (skyld 25 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1948 fra bnr. 1. ''Thorbjørn Klavenes'' solgte parten i 1958 til ''Arne O. Osmundsen'' og ''Ernst Osmundsen'', og videre til ''Johan Martin Osmundsen'' i 1998.<br /> <br /> === Bruksnr. 20, Odden ===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 12 i 1958 til,<br /> <br /> ''Kolbjørn Hasås'' 1958 - 1998<br /> <br /> ''Ingebjørg Østbu'' 1998 - <br /> <br /> (Eier også bnr. 17.)<br /> <br /> === Bruksnr. 21, ( 0,5 mål) ===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 6 i 1963 til ''Lilyan Wardenær'' og s.å. videre til ''Einar Tveitan''. Overtatt av ''Ragnar Tveitan'' 1971 og ''Thor Ragnar Skorge'' i 1992.<br /> <br /> === Bruksnr. 22, ( utgått ) ===<br /> <br /> Utgått matrikkelenhet. Sammenføyet med bnr. 8<br /> <br /> === Bruksnr. 23, Burvall (3,6 mål) ===<br /> Utskilt i 1980 fra bnr. 11 til ''Torbjørn B. Hansen'' og solgt til ''Richard Larsen'' 1987.<br /> <br /> ''Monica Eftedal'' og ''Jarl Erlandsen Bruun'' 1993 - 1997.<br /> <br /> ''Kenneth Hansen'' 1997 - 1998. <br /> <br /> ''Siv Anita Jacobsen'' og ''Martin Nilsen'' 1998 - .<br /> <br /> ==== Bruksnr. 23, Feste nr. 1 Skorgedalen - (1,2 mål) ====<br /> <br /> Utskilt 1989 fra bnr. 23 til ''Richard Larsen''<br /> <br /> ''Gravdal Blikkenslagerverksted'' 1989 - 2001.<br /> <br /> ''Tommy Bø Holtan'' 2001 - ?<br /> <br /> ''Thorbjørn Gåsholt'' ? -<br /> <br /> === Bruksnr. 24, Oddlien 2 (10,1 mål) ===<br /> <br /> Utskilt 1983 fra bnr. 1 til ''Kolbjørn Hasås''. Overtatt av ''Ingbjørg Østbu 1998.''<br /> <br /> === Bruksnr. 25, Harabakken ===<br /> <br /> Tun på ca. fem mål utskilt fra bnr. 8 i 1985 av <br /> <br /> ''Gudrun Elisabeth Skorge'' 1985–1994, f. Mathisen 1939, d. 2024. Hun selger til<br /> <br /> ''Reidar'' og ''Reidun Heian'' 1994–. Reidar er landpostbud, f. 1955 i Sandar, sønn av Einar Heian, f. 1932 i Ramnes, og Anna Kristine Larsen, f. 1930 i Sandar. Reidun er apotekteknikker, f. 1960 i Våle, datter av Gunnar Simonsen, f. 1926, og Gunvor Mathisen, f. 1931 i Sandar. Reidun og Reidar ble g. 1980 og har barna: 1. Øyvind, f. 1980, g. m. Tabi Rosida fra Indonesia. 2. Anette, f. 1982, g. m. Håkon Semb. 3. André, f. 1983, g. m. Sara Kristina Lingmalm fra Sverige. 4. Morten, f. 1986. 5. Lene, f. 1988, g. m. Christoffer Østebø fra Talgje i Rogaland. 6. Fredrik, f. 1992, g. m. Rebekka Andersen.<br /> <br /> === Bruksnr. 26, (2,5mål) ===<br /> <br /> Utskilt 1991 fra bnr. 1 til ''Rolf Døvle'' og 1993 overtatt av sønn ''Roar Døvle''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 27. Knatten (1,4 mål)===<br /> <br /> Tun utskilt fra bnr. 12 i 1996 til ''Gunnbjørn Tveitan.'' <br /> <br /> ''Bo Teddy Tveitan'' 1996 -, f. 1972. var g. m. Linn Renate Corneliusen. Barn: 1. Benedicte 1996. 2. Henriette 1997. 3. Jonas 2003.<br /> <br /> ===Bruksnr. 28. (6,9 mål) ===<br /> <br /> Utskilt 1997 fra bnr. 12 til ''Gunnbjørn Tveitan'' og overtatt av s. å. av ''Thor Ragnar Skorge''. <br /> <br /> (Garasjeplass med INFO-tavle ved elva).<br /> <br /> ==Husmenn==<br /> <br /> Det er i Burvall og Skuggen vi finner Vestre Skorges husmenn. (Underbruket Kleiven må være forsvunnet som særskilt enhet alt tidlig på 1600-tallet; en levning av det har vi vel i navnet ''Kleiveskogen''.)<br /> <br /> I '''Burvall''' finner vi nevnt husmenn nokså sammenhengende fra slutten av 1600-tallet til etter midten av 1800-åra; til dels to husmenn samtidig.<br /> <br /> ''Anders'' nevnes her 1688, da sønnen Arne ble døpt, og i 1699, da ei ikke navngitt datter ble gravlagt. Anders er trolig identisk med den Anders Arnesen som 1701 bygslet halve Søndre Slettingdalen. Han kan også være den Anders Arnesen, hvis bosted ikke nevnes, som døpte barn i Kodal 1681, 1685 og 1691, kanskje også den Anders møller som døpte barn i Kodal 1693 og 1694.<br /> <br /> ''Hans Levorsen'', f. ca. 1657, nevnes her 1701 og var da nylig kommet hit fra Lefsrød, der tre av barna ble født i perioden 1692&amp;ndash;1697. Barn: 1. Hans, f. ca. 1691, se nedenfor. 2. Anne, f. 1692. 3. Jens, f. 1694. 4. Ole, f. 1697. <br /> <br /> ''Hans Hansen'' 1711—1746, sønn her. F. ca. 1691, d. 1746. Hans ikke navngitte kone døde i 1732. Barn: 1. Ole, f. 1711. 2. Mari, f. 1715, kanskje den piken som døde 1739 i Burvall, 23 år gml. 3. Kirsti, f. 1720. 4. Jens, f. 1723. 5. Åse, f. 1727. 6. Jakob, f. 1731.<br /> <br /> I 1760- og 70-åra finner vi to husmannsfamilier samtidig.<br /> <br /> ''Knut Olsen'' 1751—1772. F. ca. 1685, d. 1772. Knut var numedøl og bodde 1727—1728 på Ulland i Svene, 1730—1739 på Flesåker i Øvre Eiker, og 1742—1744 på Grønbu i Svene. 1746—48 eide han bruk 1 av Vestre Skorge, og i 1751 fikk husmannskontrakt på en plass i Burvall. G. m. Gunbjørg Gundersdatter, f. omkr. 1700, d. 1772, angivelig 87 år gml. Barn: 1. Margit (Marjette), f. 1727, g. m. Søren Eriksen, se nedenfor. 2. Guro, f. 1728, g. m. Kristoffer Gulbrandsen på Skarsholt. 3. Kirsti, f. 1730, trolig d. liten. 4. Ole, f. 1731, bodde 1761 på Pisserød-eie og 1764—1767 i Åsen under Vestre Hotvet. 5. Gunder, f. 1735. 6. Kirsti, f. 1737, d. 1765. 7. Ellef, f. 1739, bodde 1763 på Bettum i Skjee, men fra 1764 på Ljøsterød. 8. Gulbrand, f. 1742. 9. Gunbjørg, f. 1744, d. 1748.<br /> <br /> ''Søren Eriksen'' 1754—før 1801. F. ca. 1727; kanskje sønn av Erik Larsen og Kari Sørensdatter i Heia under Tveitan, som hadde en sønn Søren født dette året. G. 1754 m. Margit (Marjette) Knutsdatter, datter her, f. 1727, d. 1804. I 1801 bodde Søren og Margit hver for seg; han var allmisselem og losjerte på Østre Gallis, mens hun levde av sin formue og var bosatt på Vestre Skorge. Barn: 1. Knut, f. 1754, d. 1764. 2. Kari, f. 1757, d. 1764. 3. Oline, f. 1759, d. 1761. 4. Gunbjørg, f. 1761, d. 1763. 5. Kari, f. 1764, d. 1780. 6. Ole, f. 1768, d. 1784.<br /> <br /> Omkring år 1800 finner vi også to husmannsfamilier i Burvall, nemlig «husmann med jord» ''Mattis Olsen'', f. ca. 1771, med hustru Mari Kristensdatter og 3 barn, og ''Even Gundersen'', f. ca. 1775, med hustru Anne Marie Andersdatter, f. ca. 1773, og 4 barn. Even sies å være «national soldat, jordløs husmann og går i dagleie».<br /> <br /> Like ved Burvall er det merker etter hustomt. Et jordstykke like nedenfor ved elva heter ''Basteroa''. Her bodde fra ca. 1815 husmannen ''Hans Johannessen'', f. 1790 på Stålerød, d. 1868. Hans var smed. Det fortelles at han om vinteren flyttet smia ned til elva for å være mere «i trafikken», om sommeren tok han den tilbake igjen. Hans smidde mye av de gamle låser og navere som finnes rundt på gårdene. En gang skal det ha gått 4 bjørner forbi smia hans. Hans var en sprek kar. Således fortelles det at han fikk en tønne poteter i Sletholt hvis han kunne bære den hjem, og Burvallen tok tønna på ryggen den lange og kronglete veien til Burvall. Hans' første hustru het Marie Abrahamsdatter. En sønn, Jakob, f. 1816, døde bare 6 år gl. Hans giftet seg 2. gang 1852 med Oline Mattisdatter fra Odberg i Hedrum, f. 1827. Barn. 1. Berte Marie, f. 1853, gift i Sandar. 2. Else Johanne, f. 1854, g. m. Mattis Larsen Engrønningen. 3. Jakob, f. 1857, sjømann, bodde i Tønsberg. 4. Helene, f. 1859. 5. Elen Marie, f. 1861. 6. Mathias, f. 1866, ble oppfostret på Ådne, kom til Tønsberg, hvor han i mange år drev den kjente sportsforretningen M. H. Aadne; ektet Helene Annette Johansen fra Slagen, f. 1870.<br /> <br /> Delvis samtidig med Hans Johannessen finner vi i Burvall som «husmann med jord»<br /> <br /> ''Hans Mathias Kristensen'', fra Horntvedt i Skjee, f. 1834, g. m. Inger Martine Kristensdatter, fra Stokke, f. 1835. Hans Mathias var i 1870-åra husmann under Østre Hasås. Barn: 1. Kristiane, f. 1856. 2. Karl, f. 1859, kom til Gallislia. 3. og 4. Mine Susanne og Hanne Mathilde (tvillinger), f. 1865. 5. Hans Kristian, f. 1870. Noe senere står som husmann i Burvall<br /> <br /> ''Hans Kristian Hansen'', fra Bjørndal, f. 1841 på Bjuerød, d. 1897, g. 1866 m. Berte Helene Larsdatter, f. 1846 på Hvitstein, d. 1930 på Nanset, Hedrum. Barn: 1. Hans Anton, f. 1866, reiste til Amerika. 2. Maren Lovise, f. 1870, d. 1888. 3. Helle Kristiane, f. 1874, d. ca. 1909, g. m. Anders Antonsen Bråten u. Vestre Jerpekjønn i Ramnes, f. 1877, d. ca. 1951. 4. Ingvald Martin, f. 1877. 5. Ole, f. 1880, d. 1891. 6. Karl Bernhard, f. 1883, reiste til Amerika. 7. Lars, f. 1886, reiste til Amerika. Hans Kristian og Berte kom senere til Gjerstad-Heia, hvor de 1889 fikk sønnen 8. Anders Mathias, som overtok [[Gjerstad]]-Heia etter faren (se gnr.127, bnr. 2).<br /> <br /> I '''Skuggen''' finner vi flere husmenn på 1700-tallet. I krigsskattelistenes for 1712 og 1716 står som husmann oppført ''Kristen Skuggen'', og i 1723 omtales «den plads Schuggen»; Kristen døde 1733, 70 år gl. I 1741 vies ''Hans Hansen'' og Elen (Eli) Hansdatter; Hans inngår i 1751 husmannskontrakt med eierne på Østre og Vestre Skorge, leien var 1 rdl. Hans og Eli nevnes fortsatt som husmannsfolk i 1760-åra; Hans d. 1767 og Eli 1769, 70 år gl.<br /> <br /> ''Aron Nilsen'' kalles husmann før ''Dalene'' (bnr. 10) ble utskilt i 1865 og Aron ble eier av den.<br /> <br /> I 1877 finner vi en husmann ''Hans Jørgensen'', f. ca. 1841, med hustru Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1845, og en nyfødt sønn, Ingvald Martin, men det fremgår ikke hvilken plass de er på.</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Vestre_Skorge&diff=19984 2026-07-03T22:50:23Z

<p>Kristaga: /* Bruksnr. 5, Enga (skyld 13 øre) */</p> <hr /> <div>'''116. Vestre Skorge'''<br /> <br /> (Også kalt '''Nordre Skorge''')<br /> <br /> '''Navnet''' uttales ''skø'rrje''. Det skrives 1414 i Skorgo (Skorgho), 1587 Skorge, 1656 og 1723 Schorge, 1789 Skorge. Iflg. Rygh kommer det av gno. ''Skorga'', som antagelig er navnet på elva som går til Goksjø, og dette navnet igjen kan henge sammen med gno. ''skor'' «skar, revne i fjell». Elva bryter jo også her gjennom et skar og danner fossefall. — I to middelalderdiplomer nevnes et bruk, 1320 kalt Skogroffrud, 1445 Skorgrofsrud. Navnet kan ha sammenheng med gårdsnavnet Skorge, og bruket har i så fall antagelig ligget ved Skorgeelva. Dette bruket skyldte da 2 øresbol til St. Stefans hospital i Tønsberg. Senere hører vi ikke mer om det.<br /> <br /> '''Oldtidsminner'''. På Østre Skorge er funnet et velbevart pæreformet fiskesøkke av stein (se avbildning s. 7 i Kulturbindet), en skafthulløks av stein (beskadiget) og et økseblad av jern fra vikingetida. I Skuggen under Vestre Skorge er funnet en steinhammer fra steinalderen og en skafthulløks av stein, antagelig fra bronsealderen. Omtrent 50 m sørvest for husene på Vestre Skorge (bnr. 1) ligger en ganske lav haug, ca. 8 m i tverrmål, som muligens kan være gravhaug.<br /> <br /> '''Skorge før delingen'''. Ved flere heldige treff har vi for Skorge-grenda opplysninger helt fra katolsk tid. Av et diplom fra 1414 fremgår det at Peter Neridsson på Solberg i Sandar i slutten av 1300-tallet hadde eid 1 laup land i Skorge, og i 1414 har hans sønn Nerid Petersson en tvist med en Torgjuls Eivindsson om denne parten; Torgjuls hadde kjøpt den og ble ved dom pålagt å betale Nerid 16 mark. — Et diplom av 30. aug. 1656 (som vi kommer nærmere tilbake til nedenfor under Østre Skorge) gir opplysninger ca. 150 år bakover i tida, og vi hører at omkring 1500 bodde på Skorge en mann som hette Ole (Olluff). Han eide «både østre og vestre Schorge samt Leffserud, hvike 3 jorder hadde da alle vært under én eier, (og var) den østre gaard alleene bebygget —». Ole hadde 3 sønner, Lars (Lauritz), Anders og Steinulv.<br /> <br /> '''Gården deles''' Ved korsmesse høsten 1530, heter det, skiftet den eldste sønn Lars med sin annen bror Anders. (I virkeligheten må delingen ha foregått noe tidligere, for alt i 1528 oppføres både Lars og Anders som skattebønder i en skatteliste for Brunla). Lars skulle ha Østre Skorge og eie «fra østre Lofts-Laftet til tverrgarden», og Anders fikk Vestre Skorge, hvor han siden bodde. Senere fikk Steinulv, yngste broren, Lefsrød (1 markebol) som sin arvepart.<br /> Skogen ble dog først delt i 1671; til da hadde den vært sameie. Tilsvarende med fossene; om dem heter det i samme deledokument: «Og skal vestre og østre Skorges eiere og besiddere have hver sin foss som deres egne sauger og kverner nu står, men de andre fosser skal hver af dennem råde halvparten udi.»<br /> <br /> '''Bålag''': Som Østre Skorge (stort sett).<br /> <br /> '''Skylden.''' Vestre Skorge var som Østre Skorge fullgård med gammel skyld 4 huder. I matrikkelen av 1667 ble Vestre Skorge satt til tredingsgård med skyld 1 ½ skpd. tunge, men også her dukket de gamle skyldbetegnelsene snart opp igjen. 1838: 9 dlr. 3 ort 23 skilling. 1888: 19 mark 1 øre.<br /> <br /> Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Kleiven hadde særskilt skyld på 1 tylft huggenbord, Burvall på 4 skill, (herav da halvparten på Vestre Skorge).<br /> <br /> Vestre Skorge var fra 1690 og utover i det følgende århundre ''militært standkvarter''. Blant de offiserer som hadde denne gård som «assignert frigård» finner vi: 1701—10 fenrik Harboe, 1710—15 sekondløytnant Andreas Noord, 1716—20 sek. løytnant Lars Stabel, 1721—25 oberst Johan Fredrik Frølich.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd <br />  <br /> <br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1657 <br /> |1<br /> | |2<br /> | |13<br /> | |<br /> | |4<br /> | |2<br /> | |<br /> | |<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> |1<br /> | |2<br /> | |8<br /> | |5<br /> | |6<br /> | |<br /> | |40 &lt;br \&gt;(pluss 6 i Skuggen)<br /> | |10 t,  <br /> trær 4 t<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> |2<br /> | |2<br /> | |12<br /> | |<br /> | |8<br /> | |<br /> | |40<br /> | |½ t blandkorn, <br /> 10 t havre<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1803<br /> |5<br /> | |3<br /> | |9<br /> | |<br /> | |8 à 10<br /> | |<br /> | |<br /> | |13 ¾ t havre<br /> | |2 à 3<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> |5<br /> | |3<br /> | |7<br /> | |<br /> | |5<br /> | |<br /> | |<br /> | |½ t bygg,<br /> 7 t havre,<br /> 4 ½ t poteter<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> |5<br /> | |4<br /> | |21<br /> | |<br /> | |9<br /> | |<br /> | |228 <br />   skpd.<br /> | |1 t hvete,&lt;br \&gt;<br /> ⅜ t rug,&lt;br \&gt;<br /> 2 t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 11 ¼ havre,&lt;br \&gt;<br /> 10 ½ t poteter&lt;br \&gt;<br /> | |5 à 6 <br /> 8&lt;br \&gt;<br /> 6 à 8 &lt;br \&gt;<br /> 3 à 6&lt;br \&gt;<br /> 4 à 5&lt;br \&gt;<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> |5<br /> | |7<br /> | |17<br /> | |9<br /> | |13<br /> | |3<br /> | |<br /> | |2 t hvete,<br /> 1 t rug,&lt;br \&gt;<br /> 4 t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 13 ½ t havre,&lt;br \&gt;<br /> 14 t poteter,&lt;br \&gt;<br /> 1/16 t vikker&lt;br \&gt;<br /> | |<br /> |}<br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.'''<br /> * 1838: 5 <br /> *1888: 10 <br /> *1904: 14 <br /> *1950: 20<br /> <br /> '''Antall personer.''' <br /> *1711: 6 <br /> *1762 (over 12 år): 10 <br /> *1801: 21 <br /> *1845: 14 <br /> *1865: 35 <br /> *1891: 39<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> *1667: Granskog til noe sagtømmer og smålast. Ingen rydningsjord. Humlehage, som dog bør forbedres. En sag, og en kvern til husbehov.<br /> *1723: Skog til husbehov og kull.<br /> *1803: Jordsmonn hard leire med stein, blåleire i bunnen. Måtelig havn, skog bare til husbrenne og gjerdefang.<br /> *1820: Har bekkekvern.<br /> *1865: Aker og eng mest av god eller middels beskaffenhet. Skog til husbruk; dessuten kan av gran, furu og bok årlig selges sammenlagt for 104 spd. Brukene har andeler i et vannfall hvori dog ikke er årgangsvann.<br /> <br /> Vestre Skorge hadde både ''sag'' og en liten ''kvern''. Saga lå nedenfor Østre Skorges sag. I motsetning til den sistnevnte, som beholdt sine rettigheter, ble Vestre Skorges sag «redusert» ved sagreglementet av 1688, og kunne senere bare skjære «til husbehov»; dette ble dog utstrakt til også å gjelde naboers husbehov. Under en takst i 1753 opplyses at saga var råtnet ned 4 år tidligere, men eierne hadde nå fått bygd den opp igjen. I 1757 ble holdt en besiktelse av saga etter rekvisisjon av eierne. (Forretningen skulle ha vært holdt på Skorge, men «da der var en død mann i en så liten stue, at ingen plass var til overs, forføyet man seg til Øvre Holand».) Saga med tilbehør fantes å være i brukbar stand. Saga skar ikke bare tømmer fra Vestre Skorges egen skog til gårdens behov, men også naboene på Øvre og Nedre Holand, Lefsrød, Bjørndal, Sletholt, Hasås, Prestbyen, Gallis, Trevland og Trollsås leverte tømmer til skur her. Vestre Skorges eiere opplyste at de ville søke Hans Majestet om privilegium til å skjære tømmer fra gårdens skog i firkant til utskipning, noe som tidligere hadde vært forbudt på reduserte sager.<br /> <br /> I 1819 holdes påny besiktelse og skjønn på Vestre Skorge sag. Retten forefant nordenfor gårdens hus en 28 fot lang og 12 fot bred sagbygning, innrettet med en eneste grind og ett sagblad, beliggende i et lite vannfall som opptas og bortdemmes meget av den straks ovenfor til gården Østre Skorge beliggende gamle kvantumsag. Saga kan bare drives i flomtiden. Da sageiernes skoger er ubetydelige, og på grunn av sagas og vannfallets beskaffenhet, kan på denne sag årlig skjæres høyst 12 tylfter tømmer, heter det i beskrivelsen.<br /> <br /> Om selve ''skogen'' på Vestre Skorge heter det i den besiktelse Larvik-greven lot holde i 1747 at den dels er «Bierge Schoug», dels «Lægde Schoug»; treslagene er gran, osp og bok, og på åsene noe tollfuru, eik finnes ikke. Sagtømmer er der nok av til husbehov, og «de kand og hielpe deris Grender noget dermed». Også skog egnet til kullved finnes; det kan årligårs ytes slik ved til 30 lester kull. Av bokeved vil de kunne yte årlig «til Herskabets Tieneste» 6 favner, men «Veien falder dem for lang til Sandefjord der med, som er 1 ¼ Miil». Ved den ovenfor nevnte besiktelse ti år senere, i 1757 erklærte eierne at Vestre Skorges skog uten skade kunne utbringe sagtømmer til 6 à 800 bord årlig.<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> ==Eiere==<br /> <br /> Vestre Skorge var fra gammelt selveiergård og fortsatte som sådan hele 1600-tallet, selvom lodder i gården en tid ved arvedeling var spredt på mange hender. Også senere var oppsitterne mest selveiere, men noen av partene var tidvis eid og ble drevet som underbruk av bønder i nabolaget (Østre Skorge, Bjørndal). Se nærmere under Brukere.<br /> <br /> Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Disse var delvis kirkegods: Kleiven tilhørte lenge Andebu prestebord (1 tylft huggenbord), som også eide 4 skill. i Burvall (av dette da halvdelen på Vestre Skorge).<br /> <br /> == Brukere==<br /> <br /> Vi har ovenfor omtalt at Vestre Skorge ble utskilt ca. 1530 og at de første eiere var en gren av den opprinnelige Skorgeslekten. ''Anders Olssøn'' het han som ved delingen fikk Vestre Skorge. Vi kjenner også navnene på to av hans sønner, Are og Helge Anderssønner. Are må være død ca. 1587, for vi har i behold et originaldokument vedrørende skiftet etter ham, som ble holdt dette år. Forretningen ble ledet av Andebupresten Nils Jenssøn og 3 lagrettemenn. Det er bare løsøret vi hører om her. Arvingene, Helge og Ares enke Beritte (Berte) skiftet alt «det them til bytte var»: sølv, kobber, gryter, fe, får, svin og gjeter, dyner og sengklær, laken og duker, sag, kverner, kister, border, kar, tynner, høginde (dvs. hynder, puter), fat og tallerkener, hester etc. Vi hører lite om hva hver fikk; dog sees at Berte fikk to sider flesk, og Helges sønn skulle være på Bertes kost så lenge kornet ble tresket. Delingen av godset ble utsatt til senere.<br /> <br /> I 1593 heter oppsitteren ''Knut'', og han lever her helt til 1654. L. Berg mener navnet tyder på at mannen er av innflytterslekt, og at bokstavene K. H. i hans signet står for Knut Hanssøn. Med de nye opplysninger vi nå har fra det nettopp omtalte skifte, kan det vel tenkes at Knut er identisk med den sønn av Helge som der er nevnt, og at K. H. da står for Knut Helgessøn.<br /> <br /> I 1624 ser vi at Knut eier 2 ½ hud i gården (altså over halvparten). Knut eier dessuten 1 hud (halvdelen) i Vestre Gallis og 1 bpd. smør i Nau i Hedrum. Hans brorbarn, som han er formynder for, har 9 skinn i Nordre Hvål i Lardal. I 1636 har Knut solgt lodden i Gallis, men eier nå halve Sletholt og noe mer i Skorge. Parten i Nau avhender han en tid etter til byfogd Are Knutssøn i Tønsberg. At Knut stod seg godt, ser vi derav at han nevnes blant de «formuende og beste menn» som i 1639 betaler krigsskatt «til defensjon mot fiendtlig anfall i grensen ved Holstein». Av fremmede loddseiere i Vestre Skorge nevnes i 1640-åra og utover Lars Hanedalen (d. 1659). Knut døde i 1654 som en meget gammel mann; sønnen Hans var da allerede ca. 50 år. Datteren Mari var g. m. Torger Olssøn Bjørndal.<br /> <br /> Ved farens død hadde ''Hans Knutssøn'' alt hatt gården en tid. Deretter står Hans som eneoppsitter endel år, men 1664 ser vi at hans eldste sønn, ''Knut Hanssøn'', står som bruker sammen med ham til ca. 1687. Hans og Knut eier i denne tid i gården 2 huder og 7 skinn, (de senere år noe mer), altså godt over halvparten; de øvrige parthavere er stort sett fjernere arvinger. Mot slutten av århundret er ikke økonomien så god lenger på Vestre Skorge; gamle Hans hadde måttet låne 90 rdl. hos sogneprest Christianstad og pantsatt gården. Hans døde i 1691, ca. 85 år gl. Sønnen Knut, som hadde sitt siste gifte fra Sommerstad, hadde kort før farens død flyttet fra Skorge til Vestre Hotvedt i Andebu, hvor han snart overlot bruket til sønnen Ivar; Knut døde der i 1705, 65 år gl.<br /> <br /> Knut Hanssøn hadde 2 sønner og 4 døtre: 1. Hans, f. 1666, fikk bruk på Vestre Skorge, se ndfr. 2. Randi, f. 1668, g. m. Jakob Hanssøn på Østre Skorge. 3. Helga, f. 1670. 4. Ivar, f. 1673, overtok bruket på Vestre Hotvedt etter faren. 5. Barbro, f. 1676. 6. Kari, f. 1680.<br /> <br /> Allerede noen tid før gamle Hans Knutssøns død, fra 1688 av, finner vi Vestre Skorge delt i to bruk.<br /> <br /> === Bruk 1 ===<br /> <br /> ''Helge Mikkelssøn'' 1688—1701, f. 1660, d. 1701. Helge, som var fra Brekke, eide vel 2 huder i gården med bygsel over 3 huder ( ¾ ). Hans hustru Helga Hansdatter var fra Gokstad i Sandar (altså ikke datter av Knut Hanssøn som L. Berg mener), og søster av Anders Sletholts hustru Mari. Helga døde 1702. 8 barn: 1. Mette, f. 1685, g. m. Ole Åkesen Klavenes i Sandar. 2. Hans, f. 1687, kom til Fjære i Hedrum. 3. Brynnil, f. 1689, kom til Hvitstein. 4. Gunhild, f. 1692, g. m. Peder Hansen Ljøsterød. 5. Anders, f. 1693. 6. Kari, f. 1695, g. 1742 m. husmann Jan Jakobsen i Moholt under [[Skoli]] (s.d.). 7. Berte (Birgitte), f. 1695, g. m. Ole Evensen Mørk i Hedrum. 8. Signe, f. 1700. Da boet etter Helge og Helga ble oppgjort, sto det enda ute en betydelig gjeld, og netto var ikke mer enn ca. 5 rdl.<br /> <br /> ''Jakob Hanssøn'' (Østre Skorge), 1702—ca. 1718. F. 1662, d. 1737. Jakob var, som vi hørte tidligere, g. m. Knut Hanssøns datter Randi og fikk med henne gods i Vestre Skorge. I 1703 øker han dette ved å kjøpe 1 hud som Knut eide (denne var nå på Hotvedt); senere erverver Jakob mer ved å løse inn utarvinger, slik at han til sist, foruten halve Østre Skorge, eier over halvparten av Vestre Skorge, og driver det ene bruk der som underbruk under Østre Skorge. Knut Hanssøns sønn Hans Knutssøn kom til Markhagen (Skuggen), se ndfr. Se ellers om Jakob Hanssøn under [[Østre Skorge]].<br /> <br /> ''Hans Jakobsen'' ca. 1718—41, f. 1693, d. 1741, eldste sønn av Jakob Hanssøn. G. m. Gunhild Sørensdatter. Omkring 1718 må Jakob ha overlatt driften av dette bruket på Vestre Skorge til Hans. Og Hans trivdes riktig godt på Vestre Skorge, for i forbindelse med skiftet etter faren i 1738 overlater han sin førsteodelsrett til gården på Østre Skorge til broren Peder. Barn: 1. Kristoffer, f. 1724, d. 1739. 2. Randi, f. 1727, g. m. Hans Hansen Stub i Sandar. 3. Knut, f. 1732, d. 1771 på Steinsholt i Hedrum. 4. Mathias, f. 1734, d. 1747 på Kjøndal. Ved skiftet etter Hans var boet på netto ca. 104 rdl. Blant løsøret nevnes: Den Bibelske Visebok, salmebok, bibel og to andre bøker. I 1742 gifter enken Gunhild seg igjen med<br /> <br /> ''Nils Pedersen'' 1743—46. Vi vet ikke hvor Nils er fra. I årene 1743—44 står han som eier av vel 2 ½ hud i Vestre Skorge, men i 1745 selger han 1 hud til Jørgen Eriksen Østre Skorge (gården Vestre Skorges husebygninger dog unntatt). Nils og Gunhild fikk på Skorge datteren Kari, f. 1743. I 1746 selger han bortimot resten av sin eiendom i gården (1 ½ hud) til neste bruker, Knut Olsen, for 250 rdl. Nils flytter nå vekk, og vi finner ham senere på forskjellige steder i Hedrum, 1747 er han i Kjøndal under Rolighet, 1750 på Nordby, ca. 1753—58 er han gjestgiver på Stubberød, og sine siste år lever han på Steinsholt, hvor han døde 1763, 54 år gl. Hustruen Gunhild var død tidligere og Nils var gift på ny. Om stesønnen Knut Hansen, se ndfr.<br /> <br /> ''Knut Olsen'' 1746—48, var numedøling, fra Grønnebuseter, Svene i Flesberg. Han hadde visst vanskelig for å klare seg, for i 1748 selger han sine 1 ½ hud i gården til Ivar Iversen Bjørndal for 256 rdl., og i 1751 finner vi ham som husmann i Burvall.<br /> <br /> I årene 1749—53 finner vi nevnt hverken oppsittere eller selveiere på Vestre Skorge, og brukene har nok vært drevet som underbruk av de av eierne som bodde på nabogårdene (Jørgen Eriksen og Hans Hansen Østre Skorge, Ivar Iversen Bjørndal; husene følger Ivar Iversens part). I 1753 selger Jørgen Eriksen sin 1 hud til Peder Pedersen Øvre Holand for 124 rdl.<br /> <br /> Den 16. mai 1753 ble på tingstedet Stubberød avgitt en takseringserklæring vedrørende Vestre Skorge. To av eierne, Ivar Iversen Bjørndal og Peder Pedersen Holand, var til stede. Takseringen ble avgitt av Kristoffer Larsen Nedre Skjelland (fra Nedre Holand) og Hans Hansen Østre Skorge, som hadde vært med på besiktelser på gården både i 1749 og året før, 1752. De to menn erklærte at de for fire år siden hadde taksert «de brøstfeldige uthuse: søndre lade bare for 1 ½ rdl. og nordre lade for 2 ½ rdl. Frem- og fehus [dvs. fjøs] og annet ble ikke taksert da. Men i fjor høst befantes 1) ''våningshusenes'' vegger i god stand, men takene var så forråtnet at husene var ubeboelige. Nytt tak trengtes, samt sval og sytekning for en del. Våningshusene ble vurdert for 12 rdl. 2) De gamle ''lader'', inklusive en stall ved søndre lade, er vedlikeholdt slik at taksten fremdeles kan gjelde. 3) ''Fehuset'', som er brukbart, men brøstfeldig, 3 ½ rdl. 4) Husene på plassen ''«Burvallen»'' var for 4 år siden forråtnet og ubeboelige, men nu har Iver Bjørndalen og Peder Holands formann Jørgen Skorge for ca. 3 år siden oppbygget samme fra nytt forsåvidt veggene angår. 5) På den annen husmannsplass, ''«Schuggen»'', er husene i forsvarlig stand. 6) Vestre Skorges ''sag'' var for 4 år siden forråtnet, men siden Hans Hansen Østre Skorge eier ¼ og komparentene Ivar Bjørndal og Peder Holand ¾ , så har de tilfelles oppbygget samme på ny. 7) ''Gjerdene'' er i brukelig stand, når de bare årlig blir forbedret. 8) På åker og eng var det ingen forbedring siden Nils Pedersen Stubberød flyttet. Engen kan være i samme stand, men åkeren er slettere på grunn av gjødselmangel. 9) ''Skogen'' befinnes på grunn av trærs nedfellelse av vinden og den hugst som gårdens brukere, siden Nils Pedersens fraflyttelse, til måtelige kull at skattverge gården med, deri har hatt, nu i noe ringere stand enn den da var; dog har ingen av beboerne ved utilbørlig skogshugst deri vært noen årsak.» — Komparentene fikk et tingsvitne om ovenstående beskrevet.<br /> <br /> I de følgende par år foregår en livlig handel med lodder i Vestre Skorge. I 1754 selger Ivar Bjørndal sin part (1 ½ hud) til ''Peder Rasmussen Lefsrød'' og ''Kristoffer Larsen Skjelland'' med en halvdel på hver; disse to kjøper samme år hver 2 skinn av Hans Hansen Stub i Sandar (g. m. Randi, datter av tidligere bruker Hans Jakobsen). Likeledes i 1754 selger Peder Pedersen Holand 8 skinn til ''Kristen Larsen Gjerstad''. De to siste bor ikke på Skorge, men driver bruket som underbruk; vi ser nemlig at de må betale dobbelt skatt av denne grunn.<br /> <br /> I 1756 selger så de ovennevnte Peder Rasmussen, Kristoffer Larsen, Peder Pedersen og Kristen Larsen sine parter i Vestre Skorge, tils. vel 2 huder og 8 skinn for 403 rdl. til den nærmest odelsberettigede, ungkarl ''Knut Hansen Stubberød'', sønn av Hans Jakobsen, som hans stefar Nils Pedersen hadde avgitt pengemangelslysning for i 1754. Knut kan åpenbart heller ikke nå betale, for han selger samme dag alt dette gods, pluss sin egen lodd i Vestre Skorge (bortimot 4 skinn), tils. 3 huder, med bygsel og herlighet til ''Peder Pedersen Øvre Holand'' for 529 rdl.; samtidig selger han også sin odels- og løsningsrett.<br /> <br /> I 1757 foretar Peder Pedersen Holand og Ole Olsen Lefsrød et makeskifte, således at Peder overdrar til Ole sine 3 huder med bygsel i Vestre Skorge ( ¾ av hele gården) med underliggende sag (Peder forbeholder seg dog ¼ i saga på livstid), mens Ole overdrar til Peder sin gård Lefsrød (2 huder med bygsel). Da Lefsrød er ringere enn Vestre Skorge, får Peder et mellomlag på 160 rdl. Ole pantsetter samme dag sitt gods til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 190 rdl. Ole Olsen står nå som bruker i en årrekke.<br /> <br /> ''Ole Olsen 1757—83.'' F. på Lefsrød 1714. G. 1742 m. Mari Pedersdatter Bakke, f. ca. 1717. Ole selger 1758 1 hud i Vestre Skorge (uten hus) til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 220 rdl. Eierforholdet på Vestre Skorge ble da slik:<br /> <br /> Ole Olsen V. Skorge .......... 2 huder<br /> <br /> Jørgen Eriksen Ø. Skorge ..... 1 hud<br /> <br /> Hans Hansen Ø. Skorge ........ 1 hud.<br /> <br /> <br /> Fra 1758 og utover er da Bruk 1 delt i to parter, som igjen ble ytterligere oppdelt.<br /> <br /> '''BRUK 1 a.'''<br /> <br /> Ole Olsen eier og bruker da fra 1758 av den største part (2 huder, halve Vestre Skorge). I 1759 og 60 var Ole stevnet for retten av herskapet for påstått ulovlig hugst av boketrær, men ble frifunnet både i underretten og i overbirkeretten. Ole skulle også ha latt falle «undsigelsesord» mot skogridder Schrøder, og ble stevnet for retten for det også. Ole unnskyldte seg med at det var skjedd i drukkenskap, han ba om forlatelse og sa han ikke skulle gjøre det mere. Prokurator Kofoed svarte på vegne av Schrøder (som var tilstede) at «hand var satisfait [tilfreds] med den deprecation [bønn om nåde]» og frafalt saken. Barn: 1. Anne, f. på Bakke 1743, se ndfr. 2. Kari, f. 1751, d. 1798, ektet 1782 Kristen Nilsen Haslestad. 3. Ole, f. 1755, kom til [[Hundsrød]] i Høyjord (s.d.). 4. Oline, f. 1756, se ndfr. I 1783 blir denne parten også delt i to, idet Ole selger 1 hud til hver av to av sine svigersønner, Abraham Kristoffersen og Henrik Olsen, for tils. 800 rdl. Ole Olsen flyttet nå til Hundsrød i Høyjord, som hans sønn Ole hadde kjøpt. Gamle Ole døde der 1793, henved 80 år gl.; hustruen Mari døde 1794, 76 år gl.<br /> <br /> '''BRUK 1 a. a.'''<br /> <br /> ''Abraham Kristoffersen'' 1783—1811. Abraham var fra Skarsholt, sønn av Kristoffer Gulbransen. F. 1753, d. 1823. Ektet 1780 Ole Olsen Vestre Skorges datter Oline (visst dennes 3. ekteskap), f. 1756, d. 1818. Abraham hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, selger 1786 denne lodd til Hans Hansen Østre Skorge for 398 rdl., men kjøper 1793 5 skinn av Henrik Olsen, en annen svigersønn av Ole Olsen, for 298 rdl. Barn: 1. Ole, f. 1785. 2. Kristen, f. 1793. 3. Kristoffer, f. 1798. I 1811 overdrar Abraham for 400 spd. parten til sønnen ''Ole Abrahamsen'', som i 1821 utstedte oppholdskontrakt til faren. Ole var i 1816 blitt g. m. Dorte Katrine, datter av Anders Larsen Sletholt, og overtok i 1822 Sletholt, men beholdt også bruket på Vestre Skorge. Han eide i 1811 7 skinn og utvidet i 1828 sin lodd, idet han da kjøpte av Hans Hansen (III) Østre Skorge den nordre del av Bruk 2's inn- og utmark (4 ½ skinn) for 500 spd. Om Ole Abrahamsen, se ellers under [[Sletholt]] og videre under Vestre Skorge, bnr. 1 (Skuggen) og bnr. 7.<br /> <br /> '''BRUK 1 a. b.'''<br /> <br /> ''Henrik Olsen'' 1783—1810. F. på Lefsrød 1750, d. 1820, sønn av Ole Olsen (altså en annen Ole Olsen Lefsrød enn den som er nevnt ovenfor) og hustru Marte. Ektet 1774 ovenfor nevnte bruker Ole Olsens datter Anne, f. 1743, d. 1819. Henrik hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, og i 1790 kjøper han ytterligere ½ hud av Hans Hansen (II) Østre Skorges part i Vestre Skorge for 225 rdl., men selger 1793 5 skinn til Abraham Kristoffersen for 298 rdl. Barn: 1. Olene, f. 1774, d. 1793. 2. Ole, f. 1776, d. 1785. 3. Mari, f. 1780. 4. Hans, f. 1784, se ndfr. I 1810 overdrar Henrik bruket til sønnen Hans for 300 rdl. og opphold. Se videre Vestre Skorge, bnr. 7.<br /> <br /> '''BRUK 1 b.'''<br /> <br /> ''Jørgen Eriksen Østre Skorge'' (se om ham og de følgende brukere også under [[Østre Skorge]]) kjøpte parten (1 hud) av Ole Olsen i 1758. Jørgen døde alt året etter og bruket går i arv til sønnene Ivar Jørgensen og Erik Jørgensen. Men de var enda ikke myndige, og i de første årene var det nok moren Anne Iversdatter, formynderne (hennes brødre Ivar Iversen Holand og Lars Iversen Bjørndal) samt arvingenes stefar Helge Helgesen som førte tilsyn med bruket, og drev det som underbruk under Østre Skorge. Helge døde 1769 og hans mor Anne giftet seg igjen året etter. Jørgens to sønner tok nå over. Ingen av dem bodde imidlertid på Vestre Skorge, men det var ''Erik Jørgensen'' som særlig tok seg av bruket der og fortsatt drev det som underbruk under gården på Østre Skorge. Etter broren Ivars død i 1817 solgte Erik parten i Vestre Skorge (også gården på Østre Skorge) til ''Jakob Iversen'', sønn av Ivar Larsen Bjørndal. Denne solgte alt 1819 parten til sine brødre ''Hans Iversen'' og ''Anders Iversen'' for 700 spd., med en halvdel til hver. Hans (kom senere til Trevland) selger dog samme år sin halvpart videre til broren Anders, f. 1786, som nå har bruket helt til 1850, da han selger tilbake til broren Jakob. Anders Iversen døde 1851, 64 år gl.; ugift. Se videre bnr. 9.<br /> <br /> === Bruk 2 ===<br /> <br /> ''Hans Knutssøn'' ca. 1688—98. F. 1666, d. 1698. Bruket, som muligens har omfattet deler av det senere Skuggen, eides i Hans' brukertid av faren, Knut Hanssøn på Vestre Hotvedt. 2 barn nevnes, Randi, f. 1693, og Ingeborg, f. 1696. Ved skiftet etter Hans i 1699 viste boet en underbalanse på 60 rdl. Faren Knut solgte i 1703 parten til svigersønnen Jakob Hanssøn Østre Skorge, og utover i 1700-tallet eides bruket lenge av oppsittere på Østre Skorge eller på Vestre Skorges Bruk 1, og ble til tider drevet som underbruk under disse gårdene. Brukerrekken blir derfor ikke sammenhengende. I årene 1705—07 finner vi som oppsitter ''Ivar Brynnilssøn'', brorsønn av ovenfor nevnte eier på Bruk 1, Helge Mikkelssøn; Ivar overtok deretter farens gård på Åsrum. 1708—ca. 1720 finner vi som bruker ''Hans Torbjørnsen'' fra Nedre Holand, han hadde tidligere vært på Torrestad, deretter 1703—07 oppsitter på Nedre Holand og kom etter Skorge til Hvitstein; var g. m. Gunhild Trulsdatter Bjørnum. En del av tiden, ca. 1712—14, var eldste sønn ''Peder Hansen'' medbruker, han kom 1714 til Ljøsterød. I årene 1720—ca. 23 finner vi en annen sønn av Hans, ''Alf Hansen'', som deretter flyttet til Hvitstein; to andre sønner var Ivar Hansen Fevang og Truls Hansen Sti. I 1726 er bruket uttrykkelig nevnt som «ødestående». Også i de følgende år nevnes lange tider ingen oppsitter her, så bruket har da vært drevet som underbruk. ''Hans Hansen (I) Østre Skorge'' (se om ham også under [[Østre Skorge]]) står som eier og bruker fra 1743 til 1773, da han overdrar bruket (1 hud) for 285 rdl. til sønnen ''Peder Hansen'', f. 1751, g. 1784 m. Abelone Andersdatter Sti. De fikk på Skorge datteren Kirstine, f. 1786. I 1795 selger Peder bruket til broren ''Hans Hansen (II) Østre Skorge'' for 750 rdl. (legg merke til prisstigningen!) og kjøper gård på Berge. Denne Hans (se nærmere om ham under [[Østre Skorge]]) lar fra 1806 sønnen ''Hans Hansen (III)'' bli medeier og bruker og overdrar ham 1821 resten av bruket. Den sistnevnte Hans Hansen ektet 1819 Karen Kristine Hansdatter Kjærås, f. 1794, d. 1863. Han driver bruket på Skorge til 1828, da han deler gården (delingsforening 1/7 1828) og selger den ene del til broren Anders Hansen Østre Skorge (7 ½ skinn), den annen til Ole Abrahamsen Sletholt (4 ½ skinn) for tils. 1100 spd. og flytter til Søndre O i Vivestad, hvor han fikk en stor etterslekt (se nærmere om ham og hans barn i Ramnes bygdebok II, s. 860). Se videre under bnr. 1 og bnr. 2.<br /> <br /> == Bruksnumre==<br /> === '''Bruksnr. 1''', Skuggen. ===<br /> <br /> ''Ole Abrahamsen (Sletholt)'' 1811—45. Ole var sønn av Abraham Kristoffersen, (se om Ole også ovfr. under Bruk 1 a. a., under bnr. 7 og særlig under [[Sletholt]], som han eide og hvor han bodde fra 1822). Han hadde fra før 2 skinn i Vestre Skorge og fikk i 1811 kjøpt 5 skinn til av faren. I 1828, ved delingen av Hans Hansen (III)'s bruk på Vestre Skorge, kjøpte så Ole av Hans ytterligere 4 ½ skinn (de jord- og skogparter Ole kjøpte er nøye angitt i delingsforretningen av 1. juli 1828). Ole eide dermed 11 ½ skinn i Vestre Skorge, omfattende stort sett det som utgjør gården Skuggen i dag. I 1845 overdrar Ole bruket til sønnen<br /> <br /> ''Ole Olsen'' 1845—77. F. 1829, d. 1877. Ektet 1859 Elen Karine Nilsdatter Østre Flåtten, f. 1839. Barn: 1. Olduf (Oluf) Nikolai, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 2. Anton Edvald, f. 1862, d. 1941, ugift, kjøpte Tveitan-Heia; hjalp Olduf med gårdsdriften i Skuggen. 3. Ole Georgius, f. 1864, d. 1897 i [[Tveitan#Bruksnr._2.2C_Tveitan-Heia|Tveitan-Heia]] (se gnr. 126, bnr. 2). 4. Nils Kristian, f. 1867, d. 1960, sjømann, kom til Tveitan, ektet 1892 Mina Amalie Gulliksdatter Holand (Gjerstad), f. 1870, d. 1954; personalia, se [[Tveitan]], gnr. 126, bnr. 3. 5. Hanna Dorothea, f. 1870, d. 1952, g. m. Andreas Jensen Ås i Sem. 6. Elen Martine, f. 1874, g. 1901 m. Axel Kristiansen Holt i Andebu. En gutt døde som spebarn. I 1865 kjøpte Ole Olsen av Ivar Larsen Bjørndal en part av dennes bruk på Vestre Skorge (det senere bnr. 9) av skyld 2 ort 12 skill. Etter Oles død flyttet enken Elen Katrine til Sandar, hvor hun giftet seg igjen.<br /> [[Fil:116.001.002.jpg|mini|Olduf Olsen Skuggen.]]<br /> ''Olduf Nikolai Olsen'' 1878—1941. F. 1860, d. 1941. Olduf, som var ugift, drev gården sammen med sin bror Anton Edvald, som hadde en liten gård i Tveitan-Heia. I 1879 solgte Olduf en part (senere bnr. 4), omfattende Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål), til Abraham Olsen Sletholt; parten har siden fulgt Sletholt-gården. I 1882 ble Holmen (bnr. 6) utskilt og solgt til Søren Olsen Tveitan, og i 1887 solgte Olduf parten Enga (bnr. 5) til Martin Olsen. I 1911 kjøpte han Åsli (bnr. 16), av Anton Hansen. Ved sin død i 1941 etterlot Olduf tre søsken, Kristian Olsen Tveitan, Hanna Jensen og Martine Holt; de solgte i 1943 gården (omfattende bnr. 1 og 16) til Anders Tveitan, sønn av Kristian, for kr. 25 000.<br /> <br /> ''Anders Tveitan'' 1943—64. F. 1892, g. 2. gang 1941 m. Marta Marie Varløs fra Botne, f. 1907. Barn: Odd, f. 1941, verkstedeier, Sem. Mere om Anders, se under [[Sti]] (gnr. 108, bnr. 1). I 1948 ble utskilt en part, Klevenskog, bnr. 19, (s.d.). Anders Tveitan flyttet 1961 fra Skuggen til Hasle i Sandar, hvor han døde i 1974. Han solgte gården til Anders Døvle.<br /> <br /> ''Anders Døvle'' 1961 - 1964. F. 1902, d. 1967, g. 1928 med Dagrun Dalbo Endresen, Tjøme, 1908 - 1990. Barn: Reidun Døvle, f. 1929, g. m. Torbjørn Myhre. (A.Jorun. B. Bjørn. C. Terje). Anders Døvle fikk ikke konsesjon på gården så eiendommen ble kjøpt av sønnen Rolf.<br /> <br /> ''Rolf Døvle'' 1964—2015. F. 1944, d. 2016, lastebileier, g. m. Edith Beate Lill Pettersen, f. 1943 i Lofoten. Barn: 1. Roar, f. 1964, se ndfr. 2. Erik, f. 1966, g. m. Mariann Hisdal. (Barn: Merete f. 1997 og Lars Håkon f. 1999). Gården ble i 2015 solgt til sønnen<br /> <br /> ''Roar Døvle'' 2015–. F. 1964, samboer m. Liv Ragne Larsen. Barn: 1. Kim Roar f. 1989, d. 2011. 2. Ida Andrea f. 1993. <br /> <br /> Bnr. 1 og 16 har etter den opprinnelige bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 4,34. Ca. 100 mål innmark og ca. 400 mål skog, beliggende vest for gården. Bruket ble tidligere i lange tider drevet som underbruk under Vestre Skorge; det het opprinnelig Marke-hagen og ble til dels kalt «plass» eller «husmannsplass» (om husmenn i Skuggen, se ndfr.). Det opprinnelige tun lå ca. 300 m lenger mot syd-vest. Traet der heter nå «Gamle Skuggen.» Noe av den gamle bygningen er i behold, som del av det nye framhuset, som nå er helt modernisert. Uthus ble satt opp av Olduf Olsen ca. 1880, bryggerhus av samme ca. 1898. Vognskur. Har antagelig hatt kjone. Innlagt vann. Elektrisk motor 1948. Eget treskeverk.<br /> [[Fil:316.001.002.jpg|mini|250px|Skuggen og Bakke]]<br /> '''Marknavn:''' Røværen (slags skjote eller hull i bakken, som det går et sagn om), Gamle Skuggen, Hølmen, Damrønningen (går ned til elva ved den gamle Skuggedammen), Sulkæ; i utmarken: Oddeliæ, Dipelæne. Merker etter milebrenning.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 3—4 griser. '''Avling:''' Ca. 1500 kg hvete, ca. 3500 kg havre, 60—70 t poteter.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2017 ====<br /> Eiendommen omfatter bnr. 16 i tillegg til bnr. 1 og gnr. 64 med bnr. 5,12,13,14,15 og 16. Bruket utgjør ifølge NIBIO totalt 718 mål hvorav 59 mål dyrket mark, 647 mål skog innklusive Bakke`s 290 mål og 13 mål annet areal. For gårdskart over kun bnr. 1, se [[Medium:116.001.001.jpg| &quot;Skuggen&quot;]].<br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Sagbygning på 90 m2 satt opp i 1966, 250 m2 driftsbygning oppført i 1975 og ny garasje på 45 m2 i 1985. Våningshus påbygd 15 m2 i 1995. <br /> <br /> *'''Drift:''' Er forpaktet bort.<br /> <br /> *'''Div.''' 1946 var det opprettet kontrakt med daværende eier av Skuggen, Anders Tveitan om bygging av en skytterbane, som ble tatt i bruk i mai 1947. Den fikk 4 skiver og hadde hold på 100 m. Senere ble det utvidet med en 300 meters bane. Anlegget ble nedlagt i 1978.<br /> <br /> === '''Bruksnr. 2.''' ===<br /> <br /> ''Anders Hansen (Østre Skorge)'' 1828—59. Anders hadde, som før nevnt, i 1828 av sin bror Hans Hansen (III) kjøpt den ene del (7 ½ skinn) av Bruk 2 da dette ble delt det året (delingsforretning 1/7 1828). Fra før eide han 4 skinn, slik at han nå eier 11 ½ skinn i Vestre Skorge. Han låner samme år 500 spd. av prokurator Müller i Holmestrand. Personalia om Anders og hans familie, se under [[Østre Skorge]], bnr. 3. Anders overdrar 1859 bruket på Vestre Skorge til sønnen Hans og Oppistua Østre Skorge til sønnen Ole. Samtidig får Anders og hans hustru oppholdsbrev av sønnene.<br /> <br /> ''Hans Andersen'' 1859—92. F. 1832, d. 1892. Ektet 1881 Karen Dorthea Eriksdatter Rismyr, f. 1863. Barn: 1. Edvard, f. 1880, reiste til Amerika og ble værende i New York. 2. Hans Anton, f. 1882, overtok gården, se ndfr. 3. Ingvald, f. 1885, dro til Amerika. 4. Gunhild Marie, f. 1886, g. 1907 m. gbr. Kristian Samuelsen Tveitan (fra Rismyr). 5. Anna Olette, f. 1889, ugift. 6. Haakon (tvilling), f. 1892, sjømann, d. 1918 i New York. Etter Hans Andersens død satt enken ''Karen Dorthea'' noen år med gården. Hun giftet seg igjen i 1896 med Anton Olsen Svartsrød, som så overtar bruket.<br /> <br /> ''Anton Olsen'' 1896—1908. F. 1855 på Svartsrød, d. 1936 på Skorge. I 1899 utskilte han en part, bnr. 14 (Høymyra), av skyld 6 øre, som han solgte til Anton Eriksen Harabakken for kr. 220. Barn: 1. Kolbjørn, f. 1896, sjømann, bodde senere i Slettingdalen, d. 1923 i Le Havre. 2. Ragne Bertine, f. 1901, ble bosatt i Sverige. Anton Olsens hustru Karen Dorthea døde 1908. Samme år overdrar han gården til stesønnen (Hans) Anton Hansen for kr. 7400. Anton Olsen hadde senere en tid Ødegården under Søndre Slettingdalen.<br /> <br /> ''(Hans) Anton Hansen'' 1908—35. F. 1882, d. 1954, sønn av ovennevnte bruker Hans Andersen. I 1911 skilte han ut en part, bnr. 15 («Haslestad»), som han solgte til Anton Eriksen Harabakken. Samme år solgte han fra enda en liten part, bnr. 16 («Åsli») til Olduf Skuggen for kr. 250. Anton solgte 1935 gården til Jørgen Riis for kr. 12 000, men holdt av en tomt, bnr. 18 («Brettum»), hvor han bygde hus 1937. Ugift.<br /> <br /> ''Jørgen Eriksen Riis'' 1935—44. F. 1913 på Fossheim (Trevland), g. 1934 m. Marie Gulliksen, Nordre Sem i Sandar. Barn: 1. Åse, f. 1936. 1. Solveig f. 1940. 3. Berit, f. 1943. Jørgen Riis solgte 1944 til Arne Gaasholt for kr. 26 000 (derav for løsøre kr. 10 000). Riis flyttet til Sandar, hvor han er byggmester. Bopel Framnes, Sandefjord.<br /> [[Fil:116.002.002.jpg|mini|Vestre Skorge, bnr. 2 og 7, Tholf Berges gård.]]<br /> ''Arne Gaasholt'' 1944—54. F. 1916, sønn av Karl Gaasholt på Nedre Bjørndal. Ektet 1941 Margit Berge, datter av Edvard Berge. Barn: Astrid Helene, f. 1944, g. m. Tom H. Kristansen, f. 1944. Arne solgte 1954 til svogrene <br /> ''Ansgar'' og ''Tholf Berge'' 1954- 1970, for kr. 23 000. Arne har senere drevet landhandel på Prestbyen. <br /> I 1970 overtok ''Tholf Berge'' hele bruket og slo det sammen med gnr. 116, bnr. 7 (s.d.) som han også eier. Etter hans død overtok nevøen Erland Riis gården sammen med Kjersti Rismyhr.<br /> [[Fil:116.002.001.jpg|mini|250px|Vestre Skorge bnr. 2]]<br /> ''Erland'' og ''Kjersti R. Riis'' 1980 - . Erland, f. 1961, gårdbruker, sønn av Ove og Ragna Elfrida Riis, Fossheim Kodal, g. 1983 m. Kjersti Rismyhr Riis, f. 1962 i Sandefjord, datter av Birger Rismyhr, f. 1935, og Solveig Rismyhr, f. 1937 i Sandefjord. Barn: 1. Mari Riis, f. 1986 Kodal, førskolelærer, g. m. Kenneth Andersen, f. 1987, elektriker, bosted Kodal. 2. Vegard Riis, f. 1990 Kodal, tømrer, bosted Kodal. 3. Lisa Riis. f. 1996 Kodal, bosted Kodal.<br /> <br /> Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 4,23. Innmark ca. 50 mål, skog ca. 250 mål (hvorav det adskilte Brudalstykket ca. 50 mål). Frukttrær og bærbusker.<br /> Bygninger: Våningshus (bygd ca. 1840), uthus og skjulbygning. Hatt hestevandring. Sandtak.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Brettomjordet, Engæ, Setoæ, Sand, Gutteknatten, Brudælstykket, Skuggehågæn, Kleiveskauen, Kølæbånn.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, ungdyr, 2 griser, en del høner. '''Avling:''' Ca. 1000 kg hvete, ca. 2000 kg havre, 100 t poteter, 1,5 mål kålrot.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2017 ====<br /> Bruket utgjør ifølge NIBIO totalt 635 mål hvorav 126 mål dyrket mark, 498 mål skog og 11 mål annet areal.<br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Våninghuset revet og satt opp nytt i 1987. Vedskjul revet 1987.<br /> *'''Drift''' Fangdam anlagt i 2003. (Bnr. 7 er innlemmet i bnr. 2).<br /> <br /> === Bruksnr. 3 (skyld 10 øre)===<br /> <br /> Må være utskilt fra bnr. 2, antagelig i 1850-åra. I 1865 har ''Ivar Larsen Bjørndal'' parten og driver den som underbruk. I 1891 finner vi ''Ole Olsen'' her, sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge; han kommer senere til Enga (bnr. 5). I 1901 kjøper ''Gustav Skorge'' dette bruket (sammen med bnr. 9), som senere gikk over til Gustavs enke, deretter til hans datter og svigersønn (se under [[Østre Skorge]]). Utgjør ifølge NIBIO 110 mål, hvorav ca. 100 mål dyrkbart.<br /> <br /> ''Hanna Skorge'' 1942 - 1985.<br /> <br /> ''Karin Ida Rismyhr'' 1985 - 1986.<br /> <br /> ''Gunnar Rismyhr'' 1986 - .<br /> <br /> === Bruksnr. 4 (skyld 89 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til ''Abraham Olsen'' Sletholt. Omfatter Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål) og har siden fulgt Sletholt-gården.<br /> <br /> ''Inger Sverstad Mathisen'' 1968 - 1978.<br /> <br /> ''Ole Knutsøn Mathisen'' 1978 - .<br /> <br /> === Bruksnr. 5, Enga (skyld 13 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1887 og solgt til ''Martin Olsen'' (sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Ø. Skorge), f. 1855. Da Martin senere reiste til Amerika, drev broren ''Ole Olsen'', f. 1860, bruket for ham. Etter Martins død overtok Ole småbruket og hadde det til sin død 1936. Fra 1938 eides bruket av <br /> <br /> ''Einar Tveitan'' 1938–71, f. 1910, d. 1973 (ved traktorulykke), veivokter, sønn av Julius Hansen Tveitan. G. 1934 m. Jenny Elise Skarsholt, f. 1909, d. 2004, datter av Johan G. Skarsholt (Vinterrønningen). Barn: 1. Ragnar, f. 1934, se ndfr. 2. Gunbjørn, f. 1937, se bnr. 12. I 1971 solgte Einar bruket til sønnen <br /> <br /> ''Ragnar Tveitan'' 1971–92, f. 1934, d. 2012, g. m. Reidun Feen, Stokke, f. 1939, d. 2021. Barn: 1. Elisabeth f. 1964, g. m. Jostein Aasen (barn Martine f. 1994, Henriette f. 1996 og Camilla f. 2002). 2. Thor Ragnar f. 1966, se ndfr. 3. Anita f. 1969. Eiendommen solgt til sønnen<br /> [[Fil:316.005.003 Vestre Skorge Enga.jpg|200px|thumb|Gnr. 216, bnr. 5 Enga fra NIBIO]]<br /> ''Thor Ragnar Skorge'' 1992–2006. F. 1966. Barn: 1. Christopher Skorge f. 1987. Eiendommen solgt til<br /> <br /> ''Bent Gunnerød'' og ''Jonny Georg Carlsen'' 2006–13. Begge f. 1979. de solgte til<br /> <br /> ''Geir Hermund Moen'' 2013–17. Han selger til<br /> <br /> ''Rolf Hageland'' 2017–. F. 1956.<br /> <br /> Bruket, som ligger på den vestre sida av Skorge-elva mellom Burvall og Slettingdalen, er på 10 mål innmark, 105 mål skog. Våningshus og uthus bygd 1890, bryggerhuset noe eldre. <br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 1 ku, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høner. I delet mellom Enga og Slettingdalen lå det før utskillelsen et hus uten jord til. Der bodde ''Jakob Kristoffersen'', f. 1844 i Tronka (Trollsås). Sønnen Nils Jakobsen kjøpte 1882 Ødegården u. Søndre Slettingdalen, gnr. 62, bnr. 2.<br /> <br /> ====Oppdatering 2022====<br /> * '''Drift:''' Bnr. 5 utgjør i 2017 ifølge NIBIO 45 mål hvorav 34 mål skog. Nå utgjør dette bnr. sammen med bnr. 11 (Burvall), 21 og 28 ett bnr. 5. Dette nye bruket har nå 100 da skog og 10 da jord.<br /> <br /> === Bruksnr. 6, Holmen (skyld 7 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1882 fra bnr. 1 og solgt til bøkker ''Søren Olsen'' Tveitan, f. 1849, d. 1884, g. m. Bredine Johansdatter, f. 1852. Det fortelles at han og kona dro helt til Larvik med kjelke om vinteren og solgte baljer og holker og så hjem igjen samme dagen. Søren druknet i Ønnedammen under fløting. Søren og Bredine hadde disse barna sammen: 1. Oskar Bernhard, f. 1875, ishavsfarer og skoghugger, overtok senere bruket. 2. Johan Edvard, f. 1877, tok overkonstabeleksamen, skoghugger. 3. Anna Kristine, f. 1879. 4. Marie, f. 1883.<br /> <br /> Enken giftet seg igjen med ''Johan Thorsen'', f. 1851 i Svindalen. Deres barn: 1. Thora Sofie, f. 1889. 2. Sigurd, f. 1893. Johan solgte i 1901 til stesønnen ''Oskar Sørensen'' for kr. 1300. Johan og Bredine kom til Nordre Sem i Sandar. Oskar ektet samme år Lena Sofie Larsdatter fra Skarsholt, f. 1877. Barn: 1. Sigurd, f. 1902. 2. Signe (tvilling), f. 1905. 3. Borghild, f. 1905. 4. Lars, f. 1911. Oskar flyttet 1913 til Burvall, og i 1917 ble Holmen kjøpt for kr. 2400 av ''Ingvald Anton Iversen'' Skarsholt, f. 1872, d. 1942, ugift. Ingvald var sjømann; ved en ulykke ute hadde han fått knust armen så den måtte amputeres. Han reparerte bygningene i Holmen. Dødsboet overdro samme år bruket til Ingvalds halvbrorsønn ''Ivar Iversen'' for kr. 5000; denne solgte 1950 videre til ''Erling Thorsen'', som igjen 1953 solgte til ''Oddvar Klingen'' for kr. 10 000. Denne overdro bruket samme år til ''Martha Natvig Pedersen'' for kr. 12 000, og sistnevnte solgte 1958 til ''Lily Wardenær'' for kr. 8500. I 1967 solgt til ''Christian Fredrik Fjellangen'' og i 1969 til ''Randi Wike''. <br /> <br /> I 1983 kjøpte ''Gunnbjørn Tveitan'' bnr. 6. og la det inn under bnr. 12 som har eide fra før, og der han bor.<br /> <br /> Holmen omfattet 9 à 10 da.<br /> <br /> === Bruksnr. 7. (skyld mark 4,64)===<br /> <br /> Henrik Olsen overdro, som vi hørte (se Bruk 1 a. b) i 1810 gården til sønnen<br /> <br /> ''Hans Henriksen'' 1810—37(—40). F. 1784, d. 1840. Ektet 1813 enken Randi Jakobsdatter (hun hadde tidligere vært g. m. Peder Mikkelsen Holand), f. på Gallis 1783, d. 1873 på Bergan i Skjee. Barn med Randi: 1. Anne Pernille, f. 1813, d. 5 år gl. 2. Helene Marie, f. 1816, ektet 1836 neste bruker Hans Olsen, se ndfr. I 1837 deler Hans Henriksen gården (husbygningene m. v. blir dog fortsatt felles) med svigersønnen og overdrar ham 6 skinn i den for 300 spd.<br /> <br /> ''Hans Olsen'' 1837 (—41) — 44. F. ca. 1800 på Presterød i Slagen. Kjøpte 1841 av svigermoren den annen halvdel av bruket, som da nå igjen blir forenet, for 270 spd. og opphold. Allerede 1844 selger han gården (begge parter) til Johan Abrahamsen Hellenessetra (Heia) for 1300 spd. og flytter til Nordre Berg i Sem, hvor han døde 1846. Enken Helene Marie døde 1848 på Bruserød i Slagen.<br /> <br /> ''Johan Abrahamsen'' (Hellenessetra) 1844—46. Ole Abrahamsen Sletholt gjorde imidlertid krav på gården som odelsberettiget; dette ble tatt til følge, og Johan måtte i 1846 overdra gården til Ole for løsningssummen 1276 spd. Taksasjonsforretninger ble holdt 2/7 og 28/7 1846.<br /> <br /> ''Ole Abrahamsen'' (Sletholt) 1846—53. (Om Ole, se ellers [[Sletholt]] og [[Vestre_Skorge#Bruksnr._1.2C_Skuggen.|Skuggen]].) Ole overdro 1853 gården til sin yngste sønn Anders med forbehold av bruksrett til ¼ av den for seg og sin hustru.<br /> <br /> ''Anders Olsen'' 1853—77. F. 1832, d. 1878. Ektet 1855 Karen Marie Gulliksdatter, f. 1835 på Gjelstad i Skjee, d. 1892. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1855, ektet 1876 gbr. Kristian Kristiansen Trevland. 2. Karl Anton, f. 1857, se ndfr. 3. Trine Dorthea, f. 1860, se ndfr. 4. Ole, f. 1862, se ndfr. 5. Athilde, f. 1865, g. 1888 med Anton Gulliksen Lefsrød, de kom til [[Liverød]] (s.d.). 6. Hella, f. 1867, g. 1890 m. Anton Eriksen Liverød, se ndfr., bnr. 8. 7. Klara Alise, f. 1870, kom til Elgesem i Sandar, var i sine siste år på Breidablikk, ugift. 8. Hanna Lovise, f. 1873, d. 1909; ugift. 9. Anton Ninius, f. 1875, se ndfr. Anders hadde også en tid et bruk på [[Trevland]] (se gnr. 106, bnr. 2). I 1877 skjøtet Anders Olsen gården (og Trevland-bruket) over til sine to sønner<br /> <br /> ''Karl Anton'' og ''Ole Andersen'' 1877—82. Karl Anton flyttet 1886 til Tjølling og kom senere til Sandefjord, hvor han fikk familie. Om Ole, se ndfr. De solgte bruket 1882 til<br /> <br /> ''Nils Johannessen'' (Ljøsterød) 1882—83. Nils skiller 1882 ut en part, bnr. 8, som han selger til Abraham Larsen, opprinnelig fra Gjerstad. Karl Antons og Oles søster Trine Dorthea tok gården igjen på odel, og Nils solgte da til henne i 1883 for kr. 9300.<br /> <br /> ''Trine Dorthea Andersdatter'' 1883—86. Kom senere til Elgesem i Sandar, senere Breidablikk; ugift. Trine solgte 1886 videre for kr. 7032 til broren<br /> <br /> ''Ole Andersen'' 1886—ca. 1900. Ole drev gården sammen med broren Ninius. Var også en tid styrmann. Ole skilte 1888 ut en part, bnr. 12, Rønningen, som han solgte til Aron Nilsen Dalene (skjøte 1892) for kr. 1400. Ole flyttet ca. 1900 til Unnerstvedt i Stokke, og gården gikk da over til broren<br /> <br /> ''Ninius Andersen'' ca. 1900—27. G. m. 1) Konstanse Løkje (søster av Karl Løkje), 2) Gjertrud Lunden. Ninius døde på Gråbak under Hvataker i Sandar. Gården ble i 1927 ved auksjonsskjøte solgt til<br /> <br /> ''Anton Eriksen'' Skorge 1927—31. Hans personalia, se bnr. 8. Anton døde 1931, og gården ble overtatt av enken<br /> <br /> ''Hella Andersdatter'' 1931— 35, som i 1935 selger for kr. 15 000 til<br /> <br /> ''Erik Dalen'' 1935—40, f. 1895, sønn av Karl Eriksen Dalen (Svartsrød). G. m. Anna Thorød. Dalen solgte 1940 for kr. 30 000 til<br /> <br /> ''Einar Klavenes'' 1940—66. F. 1890 i Sandar, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. I 1966 ble gården solgt til<br /> <br /> ''Tholf Berge'' 1966-80. F. 1925, ugift. Han eier også gnr. 116, bnr. 2 (s.d.), og fra 1970 er de to bruk slått sammen.<br /> <br /> ''Erland Riis'' 1980 - f. 1961, g. m. Kjersti Rismyhr, f. 1962 Barn: 1. Mari 1986. 2. Vegard 1990. 3. Lisa 1996.<br /> <br /> Bnr. 7 har en matrikkelskyld på mark 4,64. Ca. 90 mål innmark og ca. 300 mål skog. Vestre delen av framhuset ble flyttet fra den gamle tomten som lå lenger nord, og bygd på senere. Uthus satt opp av Erik Dalen. Hovedbygningen revet 1975.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Gutteknatten, Setoæ, Skauvennæ.<br /> <br /> === Bruksnr. 8, 13, 14 og 15, (skyld mark 1,55) - Harabakken. ===<br /> <br /> Noen mener at navnet på bruket opprinnelig var Hardebakken, fordi bakken var hard og tung å kjøre opp. Men uttalen idag er tydelig Harræbakken, samme uttale som i dyrenavnet harræ (hare).<br /> <br /> En svenske som het Erik og tidligere hadde vært i søndre Gallis-Lia, kjøpte ca. 1875 en tomt på ca. 1,5 mål av Anders Olsen. Erik var urmaker. Anders ville nødig selge, og prisen ble så høy som 80 spd. Aron Dalene satte opp murene, og Erik fikk tømret så høyt som opp til vinduene, da strakk ikke pengene til lenger. Han flyttet til Hasås og døde der kort etter. Ved skylddeling 1882 ble en liten part, bnr. 8, formelt utskilt fra bnr. 7 med en skyld av 2 øre og av Nils Ljøsterød solgt til<br /> <br /> ''Abraham Larsen'' (Gjerstad) 1882—95. F. 1812, d. 1896. Sønn av Lars Eriksen Gjerstad og Marte Andersdatter; ugift. Abraham drev og handlet mye med gårder, og det fortelles at en Larviksmann som hadde bedratt ham, angret på det og hjalp ham med penger til å få fullført bygget. Det losjerte to eldre kvinner hos Abraham, en enke, Dorthea, som senere kom til Fjære, og en Helvig fra Tveitan, som siden flyttet til Karl Sørensen Brudal. Det fortelles at Ivar Larsen Bjørndal ga bort vedskogen i Kleiveskogen for at Abraham skulle ha ved til dem som bodde hos ham. Abraham byttet bort vedskogen til Mathias Gallis i en frakk. Det ble Ivar Bjørndal svært bitter over. Abraham solgte i 1895 den lille eiendommen for kr. 500 til<br /> <br /> ''Anton Eriksen'' 1895—1931. F. 1859 på Liverød, d. 1931; sønn av Erik Liverød, fra Haugen i Hvarnes. Var først sjømann. Ektet 1890 Hella Andersdatter Vestre Skorge, f. 1867, d. 1957, datter av Anders Olsen. Anton la inntil betydelige parter fra naboeiendommene. Han kjøpte således 1894 av Ivar Larsen Bjørndal det meste av jorda på dennes gård på Skorge (bnr. 9), samt noe skog, for kr. 1350 (skyld 1,21 mark); dette er det senere bnr. 13. Av Anton Olsen på bnr. 2 kjøpte han 1899 en part (Høymyra) av skyld 6 øre for kr. 220 (bnr. 14), og i 1911 av daværende eier på bnr. 2, Anton Hansen, en part av skyld 26 øre («Haslestad», bnr. 15). Barn: 1. Kaja Marie, f. 1890, d. 1955, g. m. tømrer Olav Barstad; bopel Skjerverønningen, Nøtterøy. 2. Magnhild Sofie, f. 1893, d. 1980, g. m. Kristian Strand i Sandar og flyttet dit 3. Einar, f. 1894, bodde i Ramnes, d. 1975. 4. Anders, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 5. Asbjørn, f. 1900, d. 1977, kom til Sandar, g. der. 6. Hilda, f. 1904, d. 1968; g. Leifsen, bopel Tønsberg. 7. Olav, f. 1907, d. 1990, ugift, bor i Harabakken. 8. Dagny, f. 1909, d. 2006, kom til Asker og ble gift der med Gudmund Herland. Etter Antons død fikk enken meddelt uskiftebevilling.<br /> <br /> ''Hella Eriksen'' 1931—57. Ved skiftet etter henne ble gården (bnr. 8, 13, 14 og 15) overdratt for kr. 17 100 til sønnen<br /> <br /> ''Anders Eriksen'' 1958—69. F. 1897, d. 1969, g. m. Martha Amalie Andreassen, Sandefjord, f. 1901, d. 1988. Barn: 1. Ingrid Synøve, f. 1930, bor i Sverige. 2. Arnfinn, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 3. Gunnar, f. 1936, sjåfør, g. m. Bjørg Astri Andresen, Hovland; bopel Nøtterøy. 4. Harald, f. 1937, overstyrmann, g. m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940; d. 2016, bopel [[Berg]] bnr. 2 i Andebu. 5. Arne, f. 1940, styrmann, g. og bor på Nøtterøy. I tillegg hadde Anders sammen med Anette Marie Karlsdatter dattera Mary Kristine f. 1919, d. 1999, g. m. Trygve Edland. — I 1971 overdro enken ''Martha Eriksen'' gården til barna, og i 1977 ble den overtatt av eldste sønn<br /> <br /> ''Arnfinn Skorge'' 1977—83. F. 1933, styrmann, g. m. Elisabeth Mathisen, Sandar; bopel Slagen.<br /> <br /> ''Gudrun Elisabeth Mathisen'' 1983–85. F. 1939, d. 2024. Hun skiller ut gårdstunet i 1985 til bruksnummer 25 (se denne) og selger resten til<br /> <br /> ''Kjell Jacobsen'' 1985–96. Personalia se Vestre Gallis bnr. 6 Gallis-lia. Han solgte til sønnen<br /> <br /> ''Magnar Jacobsen'' 1996–2012. Personalia se Vestre Gallis bnr. 6 Gallis-lia. Han solgte til sønnen<br /> <br /> ''Øyvind Jacobsen'' 2012–. Personalia se [[Vestre Gallis]] bnr. 6 Gallis-lia.<br /> <br /> Bnr. 8, 13, 14 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,55. Ca. 25 mål innmark og ca. 50 mål skog. Anton Eriksen bygde på framhuset, ca. 1895 satte han opp uthus, og han bygde også bryggerhus. Skjulet er brent ned. På eiendommen har det ligget et hus som Bredine Haugen Kjærås eide. Hun hadde leiekontrakt på tomta for 60 kr. på livstid. Huset, som tidligere sto ved Prestbyen-skolen, hadde hun kjøpt av Nils Setra for kr. 200 og flyttet det hit. Inger Marie Setra bodde hos henne. Etter Bredines død ble huset solgt og står nå som bryggerhus på Berge.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og ungdyr. '''Avling:''' 460 kg hvete, 800 kg havre.<br /> <br /> Eiendommene utgjør i 2017 ifølge NIBIO 94,2 mål hvorav ca. 60 mål skog.<br /> <br /> === Bruksnr. 9 (skyld mark 1,70)===<br /> <br /> ''Anders Iversen'', sønn av Ivar Larsen Bjørndal, hadde som før nevnt (se Bruk 1 b) hatt denne gården siden 1819. Han solgte 1850 til broren ''Jakob Iversen'' på Østre Skorge, som hadde gården i fire år, til 1854, da han solgte til brorsønnen ''Hans Larsen'', f. 1830, som også bare var eier i fire år, fra 1854 til 1858, og så selger til sin bror ''Ivar Larsen Bjørndal'' 1858—1900. Ivar brukte gården som underbruk under sin gård Øvre Bjørndal. Han utskilte 1865 bnr. 10 (Dalene), 1888 bnr. 11 (Burvall) og 1894 en betydelig del av gården, bnr. 13 (Harabakken), som han solgte til Anton Eriksen for kr. 1350. Ivar ervervet ca. 1857 bnr. 3, som var utskilt fra bnr. 2 og senere har fulgt eierne av bnr. 9. De to bruk (3 og 9) ble av Ivar Larsens dødsbo i 1901 solgt til ''Gustav Skorge'' for kr. 2800; ved hans død i 1942 gikk de over til enken ''Hanna'' og senere til Gustavs datter ''Karin'' (se Østre Skorge, bnr. 1).<br /> <br /> ''Karin Ida Rismyhr'' 1985 - 1986.<br /> <br /> ''Gunnar Rismyhr'' 1986 - .<br /> <br /> Eiendommen utgjør i 2017 ifølge NIBIO 110 mål, hvorav ca. 100 mål jord.<br /> <br /> === Bruksnr. 10, Dalene (skyld 8 øre)===<br /> <br /> Huset skal være flyttet fra Sletholtskogen og satt opp av ''Kjetil Kristoffersen Klopprønningen''. Kjetil flyttet visst til Holmene i Vestre Kodal. Det er kølabånn på tomta, og det fortelles at det var ei «kjøyte» der, et hus av jord og granbar til å krype inn i under milebrenningen. ''Olaves Klopprønningen'', som var bygdevekter, bodde her en tid. Han var f. i Hedrum 1818, d. på Tveitan 1892.<br /> <br /> Parten er utskilt fra bnr. 9 i 1865, da Ivar Larsen Bjørndal skjøtet den til ''Aron Nilsen''. Aron var f. 1834 i Sverige, d. 1919; g. m. Anne Sofie Hansdatter, f. 1829 i Sandefjord, d. 1918. Barn: 1. Karen Helene, f. 1856, overtok bruket, se ndfr. 2. Hanna Lovise, f. 1862. 3. Anton Severin, f. 1865, kom til Rønningen (se bnr. 12). 4. Nils Ingvald, f. 1868. 5. Johan Edvard, f. 1871. Aron overdro Dalene i 1911 for kr. 2000 til datteren<br /> <br /> ''Karen Helene Dalene'' 1911—37. F. 1856, d. 1942; ugift. Hun solgte i 1937 for kr. 1200 til fru ''Othilie Bjelke'' (d. 1972), som i 1959 overdro parten for kr. 1200 til sin datter <br /> <br /> ''Astrid Marie Bjelke Jørgensen'' 1959 - 1976.<br /> <br /> ''Olav Jørgensen'' 1976 - 1982.<br /> <br /> ''Eva og Bjarne Andersen'' 1982 - . <br /> <br /> Dalene er på ca. 5 mål innmark.<br /> <br /> === Bruksnr. 11, Burvall (skyld 40 øre)===<br /> <br /> Burvall, hvor det tidligere hadde vært husmenn (om dette, se ndfr.), ble 1888 utskilt som eget bruk fra bnr. 9 og av Ivar Larsen Bjørndal først solgt til <br /> <br /> ''Olduf Skuggen'' 1888-1895, som snart må ha solgt det tilbake til ''Ivar Larsen Bjørndal'', for i 1895 skjøter denne det for kr. 1800 til <br /> <br /> ''Ragne Gulliksdatter Lefsrød'', 1895-1899, (f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia, ugift). Hun rev de gamle husene og satte opp nye (framhus, uthus og bryggerhus). Ragne solgte bruket i 1899 for kr. 2200 til <br /> <br /> ''Ingvald Olsen (Enga)'' 1899-1913, som hadde satt opp husene for henne. Ingvald, som var f. 1866, var sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge, og g. m. Josefine Rikardsdatter, f. 1875. Barn: 1. Trygve, f. 1903. 2. Maurits, f. 1904. 3. Dagfinn, f. 1907. Ingvald skilte i 1913 ut en part, bnr. 17, Oddelia, som han selv beholdt enda noen år; solgte resten av Burvall for kr. 3000 til <br /> <br /> ''Oskar Bernhard Sørensen'', 1913-1957, og flyttet visst selv til Elgesem i Sandar. Oskar, f. 1875, var sønn av Søren Olsen Tveitan og hadde etterfulgt denne som eier av Holmen (bnr. 6) i årene 1901—13; hans personalia, se under Holmen. Sønnen <br /> <br /> ''Lars Holmen'', 1957-1975, overtok Burvall i 1957 for kr. 12 500. Han solgte bruket i 1975 til <br /> <br /> ''Torbjørn Bertling Hansen'', Sandefjord, 1975-1981.<br /> <br /> ''Kolbjørn Hasås'', 1981-1983.<br /> <br /> ''Ragnar Tveitan'', 1983-1992.<br /> <br /> ''Thor Ragnar Skorge'', 1992-.<br /> <br /> Ca. 25 mål innmark. Av skog var det opprinnelig ca. 150 mål, men etter at Oddelia ble utskilt, er det tilbake ca. 50 mål.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 2 kuer og ungdyr.<br /> <br /> Eiendommen utgjør i 2017 ifølge NIBIO 64 mål hvorav ca. 62 mål skog.<br /> <br /> === Bruksnr. 12, Rønningen (skyld 51 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 7 i 1888 og solgt av Ole Andersen Nordigården for kr. 1400 til ''Aron Nilsen Dalene'' (skjøte tgl. 1892); om ham se ellers bnr. 10. Aron overdrar i 1897 parten til sønnen ''Anton Aronsen'' for kr. 1400. Anton, f. 1865, d. 1956, var sjømann. Han bygde i 1896 de første husene (framhus og uthus) i Rønningen. Før sto det bare et gammelt lade der, som tilhørte Ole Sletholt. Hans Gulliksen fra Sandar hadde 102 kr. for å sette opp tømringa. Hønsehus ble bygd senere.<br /> <br /> ''Anton Aronsen'' 1897 - 1944, f. 1865 var g. m. Olava Lovise Iversdatter fra Heia, f. 1862, d. 1934. Barn: 1. Adolf Ingvald, f. 1889, var en tid skomaker i Sandefjord, d. 1954 i Rønningen. 2. Anna Sofie, f. 1891, se ndfr. 3. Astrid, f. 1893, se ndfr. 4. Sigrid, f. 1896, g. 1925 m. gbr. Olav Jakobsen Stein i Andebu. Anton overdro i 1944 bruket for kr. 500 til døtrene.<br /> <br /> ''Astrid'' og ''Anna Skorge.'' 1944 - 1965. De solgte bruket 1965 til, <br /> <br /> ''Einar Tveitan'', som også eide bnr. 5, Enga (s.d.). Etter Einars død i 1973 ble bruket overtatt av sønnen,<br /> <br /> ''Gunnbjørn Tveitan'', 1973 - , f. 1937, el. ingeniør, g. m. Charlotte Tveitan f. Pettersen 1941 i Sandefjord, datter av Solveig og Karl Pettersen, Sandefjord. Barn: 1. Bjørn Normann Tveitan, f. 1964 Uddevalla, lærer, g. m. Marianne Tveitan, f. Rom 1965. (barn: Bjørnar, f. 1983). 2. Bente, f. 1965 Uddevalla var g. m. Gjørn Roger Gjelstad. (barn: Bjørn Niclas f. 1994). 3. Boo Teddy, f. 1972 i Uddevalla, var g. m. Linn Renate Corneliussen. (3 barn: Benedicte f. 1996, Henriette f. 1997, Jonas f. 2003).<br /> <br /> Bruket er på ca. 41 mål, herav 32 da. utmark og 8 da. jord. Inngjerdet hage. Av '''marknavn''' kan merkes Basteroæ (nede ved elva); navnet skriver seg fra lindebast, som ble brukt til bastetau. '''Besetning''' (ca. 1950): 2—3 kuer, ungdyr og griser, 50—60 høns.<br /> <br /> Ifølge NIBIO er eiendommen i 2017 ca. 30 mål.<br /> <br /> === Bruksnr. 13 (skyld mark 1,21)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 9 i 1894 ved salg fra Ivar Larsen Bjørndal til ''Anton Eriksen Liverød'' og kom til å utgjøre den største del av dennes eiendom i Harabakken, hvori også inngikk bnr. 8, 14 og 15. Se videre under bnr. 8.<br /> <br /> Det utskilte utgjorde mesteparten av Ivar Larsens gård på Skorge samt Kleive-skogen.<br /> <br /> === Bruksnr. 14, Høymyra (skyld 6 øre)===<br /> <br /> Denne part ble utskilt fra bnr. 2 i 1899 og av Anton Olsen solgt til ''Anton Eriksen Liverød'', som la den inntil sin øvrige eiendom i Harabakken. Se videre under bnr. 8.<br /> <br /> === Bruksnr. 15, Haslestad (skyld 26 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til ''Anton Eriksen Liverød'', som sammenføyde parten med sin øvrige eiendom i Harabakken. Se under bnr. 8.<br /> <br /> === Bruksnr. 16, Åsli (skyld 3 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til ''Olduf Skuggen'' for kr. 250. Har senere fulgt eierne av bnr. 1; se videre dette bruk.<br /> <br /> === Bruksnr. 17, Oddelia (skyld 33 øre)===<br /> <br /> Oddelia, som er en skogpart på ca. 100 mål, ble utskilt fra Burvall (bnr. 11) i 1913 og i 1919 av Ingvald Olsen (da kommet til Elgesem i Sandar) solgt til hvalfangstbestyrer ''A. H. Andersen'' for kr. 10 000. Denne solgte igjen året etter for kr. 7900 til ''Anton Olsen Tveitan'', f. 1862, d. 1941. Anton overdro 1941 bruket for kr. 12 000 til ''Kolbjørn Hasås'', f. 1916, d. 2003, trelasthandler, g. 1943 m. Signe Slettingdalen, f. 1916, d. 1964. Barn: 1. Ingebjørg, f. 1947, g. m. Terje Østbu, Trysil, f. 1948; bopel Kodal. 2. Solveig, f. 1951, g. m. Gunnar Hallenstvedt, f. 1954, d. 2018; bopel Stokke. 3. Yngvar, f. 1956.<br /> <br /> ''Ingebjørg Østbu'' 1998 -. F. 1947 g. m. Terje Østbu, f. 1948.<br /> <br /> === Bruksnr. 18, Brettum - Lefsrødveien 76 (skyld 4 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1935 fra bnr. 2. ''Hans Anton Hansen'' eide bruket til sin død 1954. Lovise O. Gallis bodde til leie hos ham. I 1956 solgt til ''Anders Thorvaldsen Bångunnerød'', f. 1898, d. 1967, g. 1929 m. Sigrid Kristiansdatter Nordby fra Hof, f. 1905, d. 1977; de hadde tidligere bodd i Båhus u. Hotvedt. I 1974 overtatt av svigersønn ''Arne Sandbekk'', f. 1929, g. m. Margit Thorvaldsen, f. 1947.<br /> <br /> 18.07.1974 - Solgt til ''Arne Sandbekk''<br /> <br /> 04.02.2005 - Solgt til ''Margit Sandbekk''<br /> <br /> 07.07.2015 - Solgt til ''Mariann Kverne'' og ''Jan Erik Rismyhr''<br /> <br /> === Bruksnr. 19, Klevenskogen (skyld 25 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1948 fra bnr. 1. ''Thorbjørn Klavenes'' solgte parten i 1958 til ''Arne O. Osmundsen'' og ''Ernst Osmundsen'', og videre til ''Johan Martin Osmundsen'' i 1998.<br /> <br /> === Bruksnr. 20, Odden ===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 12 i 1958 til,<br /> <br /> ''Kolbjørn Hasås'' 1958 - 1998<br /> <br /> ''Ingebjørg Østbu'' 1998 - <br /> <br /> (Eier også bnr. 17.)<br /> <br /> === Bruksnr. 21, ( 0,5 mål) ===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 6 i 1963 til ''Lilyan Wardenær'' og s.å. videre til ''Einar Tveitan''. Overtatt av ''Ragnar Tveitan'' 1971 og ''Thor Ragnar Skorge'' i 1992.<br /> <br /> === Bruksnr. 22, ( utgått ) ===<br /> <br /> Utgått matrikkelenhet. Sammenføyet med bnr. 8<br /> <br /> === Bruksnr. 23, Burvall (3,6 mål) ===<br /> Utskilt i 1980 fra bnr. 11 til ''Torbjørn B. Hansen'' og solgt til ''Richard Larsen'' 1987.<br /> <br /> ''Monica Eftedal'' og ''Jarl Erlandsen Bruun'' 1993 - 1997.<br /> <br /> ''Kenneth Hansen'' 1997 - 1998. <br /> <br /> ''Siv Anita Jacobsen'' og ''Martin Nilsen'' 1998 - .<br /> <br /> ==== Bruksnr. 23, Feste nr. 1 Skorgedalen - (1,2 mål) ====<br /> <br /> Utskilt 1989 fra bnr. 23 til ''Richard Larsen''<br /> <br /> ''Gravdal Blikkenslagerverksted'' 1989 - 2001.<br /> <br /> ''Tommy Bø Holtan'' 2001 - ?<br /> <br /> ''Thorbjørn Gåsholt'' ? -<br /> <br /> === Bruksnr. 24, Oddlien 2 (10,1 mål) ===<br /> <br /> Utskilt 1983 fra bnr. 1 til ''Kolbjørn Hasås''. Overtatt av ''Ingbjørg Østbu 1998.''<br /> <br /> === Bruksnr. 25, Harabakken ===<br /> <br /> Tun på ca. fem mål utskilt fra bnr. 8 i 1985 av <br /> <br /> ''Gudrun Elisabeth Skorge'' 1985–1994, f. Mathisen 1939, d. 2024. Hun selger til<br /> <br /> ''Reidar'' og ''Reidun Heian'' 1994–. Reidar er landpostbud, f. 1955 i Sandar, sønn av Einar Heian, f. 1932 i Ramnes, og Anna Kristine Larsen, f. 1930 i Sandar. Reidun er apotekteknikker, f. 1960 i Våle, datter av Gunnar Simonsen, f. 1926, og Gunvor Mathisen, f. 1931 i Sandar. Reidun og Reidar ble g. 1980 og har barna: 1. Øyvind, f. 1980, g. m. Tabi Rosida fra Indonesia. 2. Anette, f. 1982, g. m. Håkon Semb. 3. André, f. 1983, g. m. Sara Kristina Lingmalm fra Sverige. 4. Morten, f. 1986. 5. Lene, f. 1988, g. m. Christoffer Østebø fra Talgje i Rogaland. 6. Fredrik, f. 1992, g. m. Rebekka Andersen.<br /> <br /> === Bruksnr. 26, (2,5mål) ===<br /> <br /> Utskilt 1991 fra bnr. 1 til ''Rolf Døvle'' og 1993 overtatt av sønn ''Roar Døvle''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 27. Knatten (1,4 mål)===<br /> <br /> Tun utskilt fra bnr. 12 i 1996 til ''Gunnbjørn Tveitan.'' <br /> <br /> ''Bo Teddy Tveitan'' 1996 -, f. 1972. var g. m. Linn Renate Corneliusen. Barn: 1. Benedicte 1996. 2. Henriette 1997. 3. Jonas 2003.<br /> <br /> ===Bruksnr. 28. (6,9 mål) ===<br /> <br /> Utskilt 1997 fra bnr. 12 til ''Gunnbjørn Tveitan'' og overtatt av s. å. av ''Thor Ragnar Skorge''. <br /> <br /> (Garasjeplass med INFO-tavle ved elva).<br /> <br /> ==Husmenn==<br /> <br /> Det er i Burvall og Skuggen vi finner Vestre Skorges husmenn. (Underbruket Kleiven må være forsvunnet som særskilt enhet alt tidlig på 1600-tallet; en levning av det har vi vel i navnet ''Kleiveskogen''.)<br /> <br /> I '''Burvall''' finner vi nevnt husmenn nokså sammenhengende fra slutten av 1600-tallet til etter midten av 1800-åra; til dels to husmenn samtidig.<br /> <br /> ''Anders'' nevnes her 1688, da sønnen Arne ble døpt, og i 1699, da ei ikke navngitt datter ble gravlagt. Anders er trolig identisk med den Anders Arnesen som 1701 bygslet halve Søndre Slettingdalen. Han kan også være den Anders Arnesen, hvis bosted ikke nevnes, som døpte barn i Kodal 1681, 1685 og 1691, kanskje også den Anders møller som døpte barn i Kodal 1693 og 1694.<br /> <br /> ''Hans Levorsen'', f. ca. 1657, nevnes her 1701 og var da nylig kommet hit fra Lefsrød, der tre av barna ble født i perioden 1692&amp;ndash;1697. Barn: 1. Hans, f. ca. 1691, se nedenfor. 2. Anne, f. 1692. 3. Jens, f. 1694. 4. Ole, f. 1697. <br /> <br /> ''Hans Hansen'' 1711—1746, sønn her. F. ca. 1691, d. 1746. Hans ikke navngitte kone døde i 1732. Barn: 1. Ole, f. 1711. 2. Mari, f. 1715, kanskje den piken som døde 1739 i Burvall, 23 år gml. 3. Kirsti, f. 1720. 4. Jens, f. 1723. 5. Åse, f. 1727. 6. Jakob, f. 1731.<br /> <br /> I 1760- og 70-åra finner vi to husmannsfamilier samtidig.<br /> <br /> ''Knut Olsen'' 1751—1772. F. ca. 1685, d. 1772. Knut var numedøl og bodde 1727—1728 på Ulland i Svene, 1730—1739 på Flesåker i Øvre Eiker, og 1742—1744 på Grønbu i Svene. 1746—48 eide han bruk 1 av Vestre Skorge, og i 1751 fikk husmannskontrakt på en plass i Burvall. G. m. Gunbjørg Gundersdatter, f. omkr. 1700, d. 1772, angivelig 87 år gml. Barn: 1. Margit (Marjette), f. 1727, g. m. Søren Eriksen, se nedenfor. 2. Guro, f. 1728, g. m. Kristoffer Gulbrandsen på Skarsholt. 3. Kirsti, f. 1730, trolig d. liten. 4. Ole, f. 1731, bodde 1761 på Pisserød-eie og 1764—1767 i Åsen under Vestre Hotvet. 5. Gunder, f. 1735. 6. Kirsti, f. 1737, d. 1765. 7. Ellef, f. 1739, bodde 1763 på Bettum i Skjee, men fra 1764 på Ljøsterød. 8. Gulbrand, f. 1742. 9. Gunbjørg, f. 1744, d. 1748.<br /> <br /> ''Søren Eriksen'' 1754—før 1801. F. ca. 1727; kanskje sønn av Erik Larsen og Kari Sørensdatter i Heia under Tveitan, som hadde en sønn Søren født dette året. G. 1754 m. Margit (Marjette) Knutsdatter, datter her, f. 1727, d. 1804. I 1801 bodde Søren og Margit hver for seg; han var allmisselem og losjerte på Østre Gallis, mens hun levde av sin formue og var bosatt på Vestre Skorge. Barn: 1. Knut, f. 1754, d. 1764. 2. Kari, f. 1757, d. 1764. 3. Oline, f. 1759, d. 1761. 4. Gunbjørg, f. 1761, d. 1763. 5. Kari, f. 1764, d. 1780. 6. Ole, f. 1768, d. 1784.<br /> <br /> Omkring år 1800 finner vi også to husmannsfamilier i Burvall, nemlig «husmann med jord» ''Mattis Olsen'', f. ca. 1771, med hustru Mari Kristensdatter og 3 barn, og ''Even Gundersen'', f. ca. 1775, med hustru Anne Marie Andersdatter, f. ca. 1773, og 4 barn. Even sies å være «national soldat, jordløs husmann og går i dagleie».<br /> <br /> Like ved Burvall er det merker etter hustomt. Et jordstykke like nedenfor ved elva heter ''Basteroa''. Her bodde fra ca. 1815 husmannen ''Hans Johannessen'', f. 1790 på Stålerød, d. 1868. Hans var smed. Det fortelles at han om vinteren flyttet smia ned til elva for å være mere «i trafikken», om sommeren tok han den tilbake igjen. Hans smidde mye av de gamle låser og navere som finnes rundt på gårdene. En gang skal det ha gått 4 bjørner forbi smia hans. Hans var en sprek kar. Således fortelles det at han fikk en tønne poteter i Sletholt hvis han kunne bære den hjem, og Burvallen tok tønna på ryggen den lange og kronglete veien til Burvall. Hans' første hustru het Marie Abrahamsdatter. En sønn, Jakob, f. 1816, døde bare 6 år gl. Hans giftet seg 2. gang 1852 med Oline Mattisdatter fra Odberg i Hedrum, f. 1827. Barn. 1. Berte Marie, f. 1853, gift i Sandar. 2. Else Johanne, f. 1854, g. m. Mattis Larsen Engrønningen. 3. Jakob, f. 1857, sjømann, bodde i Tønsberg. 4. Helene, f. 1859. 5. Elen Marie, f. 1861. 6. Mathias, f. 1866, ble oppfostret på Ådne, kom til Tønsberg, hvor han i mange år drev den kjente sportsforretningen M. H. Aadne; ektet Helene Annette Johansen fra Slagen, f. 1870.<br /> <br /> Delvis samtidig med Hans Johannessen finner vi i Burvall som «husmann med jord»<br /> <br /> ''Hans Mathias Kristensen'', fra Horntvedt i Skjee, f. 1834, g. m. Inger Martine Kristensdatter, fra Stokke, f. 1835. Hans Mathias var i 1870-åra husmann under Østre Hasås. Barn: 1. Kristiane, f. 1856. 2. Karl, f. 1859, kom til Gallislia. 3. og 4. Mine Susanne og Hanne Mathilde (tvillinger), f. 1865. 5. Hans Kristian, f. 1870. Noe senere står som husmann i Burvall<br /> <br /> ''Hans Kristian Hansen'', fra Bjørndal, f. 1841 på Bjuerød, d. 1897, g. 1866 m. Berte Helene Larsdatter, f. 1846 på Hvitstein, d. 1930 på Nanset, Hedrum. Barn: 1. Hans Anton, f. 1866, reiste til Amerika. 2. Maren Lovise, f. 1870, d. 1888. 3. Helle Kristiane, f. 1874, d. ca. 1909, g. m. Anders Antonsen Bråten u. Vestre Jerpekjønn i Ramnes, f. 1877, d. ca. 1951. 4. Ingvald Martin, f. 1877. 5. Ole, f. 1880, d. 1891. 6. Karl Bernhard, f. 1883, reiste til Amerika. 7. Lars, f. 1886, reiste til Amerika. Hans Kristian og Berte kom senere til Gjerstad-Heia, hvor de 1889 fikk sønnen 8. Anders Mathias, som overtok [[Gjerstad]]-Heia etter faren (se gnr.127, bnr. 2).<br /> <br /> I '''Skuggen''' finner vi flere husmenn på 1700-tallet. I krigsskattelistenes for 1712 og 1716 står som husmann oppført ''Kristen Skuggen'', og i 1723 omtales «den plads Schuggen»; Kristen døde 1733, 70 år gl. I 1741 vies ''Hans Hansen'' og Elen (Eli) Hansdatter; Hans inngår i 1751 husmannskontrakt med eierne på Østre og Vestre Skorge, leien var 1 rdl. Hans og Eli nevnes fortsatt som husmannsfolk i 1760-åra; Hans d. 1767 og Eli 1769, 70 år gl.<br /> <br /> ''Aron Nilsen'' kalles husmann før ''Dalene'' (bnr. 10) ble utskilt i 1865 og Aron ble eier av den.<br /> <br /> I 1877 finner vi en husmann ''Hans Jørgensen'', f. ca. 1841, med hustru Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1845, og en nyfødt sønn, Ingvald Martin, men det fremgår ikke hvilken plass de er på.</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Vestre_Skorge&diff=19983 2026-07-03T22:48:56Z

<p>Kristaga: /* Bruksnr. 5, Enga (skyld 13 øre) */</p> <hr /> <div>'''116. Vestre Skorge'''<br /> <br /> (Også kalt '''Nordre Skorge''')<br /> <br /> '''Navnet''' uttales ''skø'rrje''. Det skrives 1414 i Skorgo (Skorgho), 1587 Skorge, 1656 og 1723 Schorge, 1789 Skorge. Iflg. Rygh kommer det av gno. ''Skorga'', som antagelig er navnet på elva som går til Goksjø, og dette navnet igjen kan henge sammen med gno. ''skor'' «skar, revne i fjell». Elva bryter jo også her gjennom et skar og danner fossefall. — I to middelalderdiplomer nevnes et bruk, 1320 kalt Skogroffrud, 1445 Skorgrofsrud. Navnet kan ha sammenheng med gårdsnavnet Skorge, og bruket har i så fall antagelig ligget ved Skorgeelva. Dette bruket skyldte da 2 øresbol til St. Stefans hospital i Tønsberg. Senere hører vi ikke mer om det.<br /> <br /> '''Oldtidsminner'''. På Østre Skorge er funnet et velbevart pæreformet fiskesøkke av stein (se avbildning s. 7 i Kulturbindet), en skafthulløks av stein (beskadiget) og et økseblad av jern fra vikingetida. I Skuggen under Vestre Skorge er funnet en steinhammer fra steinalderen og en skafthulløks av stein, antagelig fra bronsealderen. Omtrent 50 m sørvest for husene på Vestre Skorge (bnr. 1) ligger en ganske lav haug, ca. 8 m i tverrmål, som muligens kan være gravhaug.<br /> <br /> '''Skorge før delingen'''. Ved flere heldige treff har vi for Skorge-grenda opplysninger helt fra katolsk tid. Av et diplom fra 1414 fremgår det at Peter Neridsson på Solberg i Sandar i slutten av 1300-tallet hadde eid 1 laup land i Skorge, og i 1414 har hans sønn Nerid Petersson en tvist med en Torgjuls Eivindsson om denne parten; Torgjuls hadde kjøpt den og ble ved dom pålagt å betale Nerid 16 mark. — Et diplom av 30. aug. 1656 (som vi kommer nærmere tilbake til nedenfor under Østre Skorge) gir opplysninger ca. 150 år bakover i tida, og vi hører at omkring 1500 bodde på Skorge en mann som hette Ole (Olluff). Han eide «både østre og vestre Schorge samt Leffserud, hvike 3 jorder hadde da alle vært under én eier, (og var) den østre gaard alleene bebygget —». Ole hadde 3 sønner, Lars (Lauritz), Anders og Steinulv.<br /> <br /> '''Gården deles''' Ved korsmesse høsten 1530, heter det, skiftet den eldste sønn Lars med sin annen bror Anders. (I virkeligheten må delingen ha foregått noe tidligere, for alt i 1528 oppføres både Lars og Anders som skattebønder i en skatteliste for Brunla). Lars skulle ha Østre Skorge og eie «fra østre Lofts-Laftet til tverrgarden», og Anders fikk Vestre Skorge, hvor han siden bodde. Senere fikk Steinulv, yngste broren, Lefsrød (1 markebol) som sin arvepart.<br /> Skogen ble dog først delt i 1671; til da hadde den vært sameie. Tilsvarende med fossene; om dem heter det i samme deledokument: «Og skal vestre og østre Skorges eiere og besiddere have hver sin foss som deres egne sauger og kverner nu står, men de andre fosser skal hver af dennem råde halvparten udi.»<br /> <br /> '''Bålag''': Som Østre Skorge (stort sett).<br /> <br /> '''Skylden.''' Vestre Skorge var som Østre Skorge fullgård med gammel skyld 4 huder. I matrikkelen av 1667 ble Vestre Skorge satt til tredingsgård med skyld 1 ½ skpd. tunge, men også her dukket de gamle skyldbetegnelsene snart opp igjen. 1838: 9 dlr. 3 ort 23 skilling. 1888: 19 mark 1 øre.<br /> <br /> Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Kleiven hadde særskilt skyld på 1 tylft huggenbord, Burvall på 4 skill, (herav da halvparten på Vestre Skorge).<br /> <br /> Vestre Skorge var fra 1690 og utover i det følgende århundre ''militært standkvarter''. Blant de offiserer som hadde denne gård som «assignert frigård» finner vi: 1701—10 fenrik Harboe, 1710—15 sekondløytnant Andreas Noord, 1716—20 sek. løytnant Lars Stabel, 1721—25 oberst Johan Fredrik Frølich.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd <br />  <br /> <br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1657 <br /> |1<br /> | |2<br /> | |13<br /> | |<br /> | |4<br /> | |2<br /> | |<br /> | |<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> |1<br /> | |2<br /> | |8<br /> | |5<br /> | |6<br /> | |<br /> | |40 &lt;br \&gt;(pluss 6 i Skuggen)<br /> | |10 t,  <br /> trær 4 t<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> |2<br /> | |2<br /> | |12<br /> | |<br /> | |8<br /> | |<br /> | |40<br /> | |½ t blandkorn, <br /> 10 t havre<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1803<br /> |5<br /> | |3<br /> | |9<br /> | |<br /> | |8 à 10<br /> | |<br /> | |<br /> | |13 ¾ t havre<br /> | |2 à 3<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> |5<br /> | |3<br /> | |7<br /> | |<br /> | |5<br /> | |<br /> | |<br /> | |½ t bygg,<br /> 7 t havre,<br /> 4 ½ t poteter<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> |5<br /> | |4<br /> | |21<br /> | |<br /> | |9<br /> | |<br /> | |228 <br />   skpd.<br /> | |1 t hvete,&lt;br \&gt;<br /> ⅜ t rug,&lt;br \&gt;<br /> 2 t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 11 ¼ havre,&lt;br \&gt;<br /> 10 ½ t poteter&lt;br \&gt;<br /> | |5 à 6 <br /> 8&lt;br \&gt;<br /> 6 à 8 &lt;br \&gt;<br /> 3 à 6&lt;br \&gt;<br /> 4 à 5&lt;br \&gt;<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> |5<br /> | |7<br /> | |17<br /> | |9<br /> | |13<br /> | |3<br /> | |<br /> | |2 t hvete,<br /> 1 t rug,&lt;br \&gt;<br /> 4 t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 13 ½ t havre,&lt;br \&gt;<br /> 14 t poteter,&lt;br \&gt;<br /> 1/16 t vikker&lt;br \&gt;<br /> | |<br /> |}<br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.'''<br /> * 1838: 5 <br /> *1888: 10 <br /> *1904: 14 <br /> *1950: 20<br /> <br /> '''Antall personer.''' <br /> *1711: 6 <br /> *1762 (over 12 år): 10 <br /> *1801: 21 <br /> *1845: 14 <br /> *1865: 35 <br /> *1891: 39<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> *1667: Granskog til noe sagtømmer og smålast. Ingen rydningsjord. Humlehage, som dog bør forbedres. En sag, og en kvern til husbehov.<br /> *1723: Skog til husbehov og kull.<br /> *1803: Jordsmonn hard leire med stein, blåleire i bunnen. Måtelig havn, skog bare til husbrenne og gjerdefang.<br /> *1820: Har bekkekvern.<br /> *1865: Aker og eng mest av god eller middels beskaffenhet. Skog til husbruk; dessuten kan av gran, furu og bok årlig selges sammenlagt for 104 spd. Brukene har andeler i et vannfall hvori dog ikke er årgangsvann.<br /> <br /> Vestre Skorge hadde både ''sag'' og en liten ''kvern''. Saga lå nedenfor Østre Skorges sag. I motsetning til den sistnevnte, som beholdt sine rettigheter, ble Vestre Skorges sag «redusert» ved sagreglementet av 1688, og kunne senere bare skjære «til husbehov»; dette ble dog utstrakt til også å gjelde naboers husbehov. Under en takst i 1753 opplyses at saga var råtnet ned 4 år tidligere, men eierne hadde nå fått bygd den opp igjen. I 1757 ble holdt en besiktelse av saga etter rekvisisjon av eierne. (Forretningen skulle ha vært holdt på Skorge, men «da der var en død mann i en så liten stue, at ingen plass var til overs, forføyet man seg til Øvre Holand».) Saga med tilbehør fantes å være i brukbar stand. Saga skar ikke bare tømmer fra Vestre Skorges egen skog til gårdens behov, men også naboene på Øvre og Nedre Holand, Lefsrød, Bjørndal, Sletholt, Hasås, Prestbyen, Gallis, Trevland og Trollsås leverte tømmer til skur her. Vestre Skorges eiere opplyste at de ville søke Hans Majestet om privilegium til å skjære tømmer fra gårdens skog i firkant til utskipning, noe som tidligere hadde vært forbudt på reduserte sager.<br /> <br /> I 1819 holdes påny besiktelse og skjønn på Vestre Skorge sag. Retten forefant nordenfor gårdens hus en 28 fot lang og 12 fot bred sagbygning, innrettet med en eneste grind og ett sagblad, beliggende i et lite vannfall som opptas og bortdemmes meget av den straks ovenfor til gården Østre Skorge beliggende gamle kvantumsag. Saga kan bare drives i flomtiden. Da sageiernes skoger er ubetydelige, og på grunn av sagas og vannfallets beskaffenhet, kan på denne sag årlig skjæres høyst 12 tylfter tømmer, heter det i beskrivelsen.<br /> <br /> Om selve ''skogen'' på Vestre Skorge heter det i den besiktelse Larvik-greven lot holde i 1747 at den dels er «Bierge Schoug», dels «Lægde Schoug»; treslagene er gran, osp og bok, og på åsene noe tollfuru, eik finnes ikke. Sagtømmer er der nok av til husbehov, og «de kand og hielpe deris Grender noget dermed». Også skog egnet til kullved finnes; det kan årligårs ytes slik ved til 30 lester kull. Av bokeved vil de kunne yte årlig «til Herskabets Tieneste» 6 favner, men «Veien falder dem for lang til Sandefjord der med, som er 1 ¼ Miil». Ved den ovenfor nevnte besiktelse ti år senere, i 1757 erklærte eierne at Vestre Skorges skog uten skade kunne utbringe sagtømmer til 6 à 800 bord årlig.<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> ==Eiere==<br /> <br /> Vestre Skorge var fra gammelt selveiergård og fortsatte som sådan hele 1600-tallet, selvom lodder i gården en tid ved arvedeling var spredt på mange hender. Også senere var oppsitterne mest selveiere, men noen av partene var tidvis eid og ble drevet som underbruk av bønder i nabolaget (Østre Skorge, Bjørndal). Se nærmere under Brukere.<br /> <br /> Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Disse var delvis kirkegods: Kleiven tilhørte lenge Andebu prestebord (1 tylft huggenbord), som også eide 4 skill. i Burvall (av dette da halvdelen på Vestre Skorge).<br /> <br /> == Brukere==<br /> <br /> Vi har ovenfor omtalt at Vestre Skorge ble utskilt ca. 1530 og at de første eiere var en gren av den opprinnelige Skorgeslekten. ''Anders Olssøn'' het han som ved delingen fikk Vestre Skorge. Vi kjenner også navnene på to av hans sønner, Are og Helge Anderssønner. Are må være død ca. 1587, for vi har i behold et originaldokument vedrørende skiftet etter ham, som ble holdt dette år. Forretningen ble ledet av Andebupresten Nils Jenssøn og 3 lagrettemenn. Det er bare løsøret vi hører om her. Arvingene, Helge og Ares enke Beritte (Berte) skiftet alt «det them til bytte var»: sølv, kobber, gryter, fe, får, svin og gjeter, dyner og sengklær, laken og duker, sag, kverner, kister, border, kar, tynner, høginde (dvs. hynder, puter), fat og tallerkener, hester etc. Vi hører lite om hva hver fikk; dog sees at Berte fikk to sider flesk, og Helges sønn skulle være på Bertes kost så lenge kornet ble tresket. Delingen av godset ble utsatt til senere.<br /> <br /> I 1593 heter oppsitteren ''Knut'', og han lever her helt til 1654. L. Berg mener navnet tyder på at mannen er av innflytterslekt, og at bokstavene K. H. i hans signet står for Knut Hanssøn. Med de nye opplysninger vi nå har fra det nettopp omtalte skifte, kan det vel tenkes at Knut er identisk med den sønn av Helge som der er nevnt, og at K. H. da står for Knut Helgessøn.<br /> <br /> I 1624 ser vi at Knut eier 2 ½ hud i gården (altså over halvparten). Knut eier dessuten 1 hud (halvdelen) i Vestre Gallis og 1 bpd. smør i Nau i Hedrum. Hans brorbarn, som han er formynder for, har 9 skinn i Nordre Hvål i Lardal. I 1636 har Knut solgt lodden i Gallis, men eier nå halve Sletholt og noe mer i Skorge. Parten i Nau avhender han en tid etter til byfogd Are Knutssøn i Tønsberg. At Knut stod seg godt, ser vi derav at han nevnes blant de «formuende og beste menn» som i 1639 betaler krigsskatt «til defensjon mot fiendtlig anfall i grensen ved Holstein». Av fremmede loddseiere i Vestre Skorge nevnes i 1640-åra og utover Lars Hanedalen (d. 1659). Knut døde i 1654 som en meget gammel mann; sønnen Hans var da allerede ca. 50 år. Datteren Mari var g. m. Torger Olssøn Bjørndal.<br /> <br /> Ved farens død hadde ''Hans Knutssøn'' alt hatt gården en tid. Deretter står Hans som eneoppsitter endel år, men 1664 ser vi at hans eldste sønn, ''Knut Hanssøn'', står som bruker sammen med ham til ca. 1687. Hans og Knut eier i denne tid i gården 2 huder og 7 skinn, (de senere år noe mer), altså godt over halvparten; de øvrige parthavere er stort sett fjernere arvinger. Mot slutten av århundret er ikke økonomien så god lenger på Vestre Skorge; gamle Hans hadde måttet låne 90 rdl. hos sogneprest Christianstad og pantsatt gården. Hans døde i 1691, ca. 85 år gl. Sønnen Knut, som hadde sitt siste gifte fra Sommerstad, hadde kort før farens død flyttet fra Skorge til Vestre Hotvedt i Andebu, hvor han snart overlot bruket til sønnen Ivar; Knut døde der i 1705, 65 år gl.<br /> <br /> Knut Hanssøn hadde 2 sønner og 4 døtre: 1. Hans, f. 1666, fikk bruk på Vestre Skorge, se ndfr. 2. Randi, f. 1668, g. m. Jakob Hanssøn på Østre Skorge. 3. Helga, f. 1670. 4. Ivar, f. 1673, overtok bruket på Vestre Hotvedt etter faren. 5. Barbro, f. 1676. 6. Kari, f. 1680.<br /> <br /> Allerede noen tid før gamle Hans Knutssøns død, fra 1688 av, finner vi Vestre Skorge delt i to bruk.<br /> <br /> === Bruk 1 ===<br /> <br /> ''Helge Mikkelssøn'' 1688—1701, f. 1660, d. 1701. Helge, som var fra Brekke, eide vel 2 huder i gården med bygsel over 3 huder ( ¾ ). Hans hustru Helga Hansdatter var fra Gokstad i Sandar (altså ikke datter av Knut Hanssøn som L. Berg mener), og søster av Anders Sletholts hustru Mari. Helga døde 1702. 8 barn: 1. Mette, f. 1685, g. m. Ole Åkesen Klavenes i Sandar. 2. Hans, f. 1687, kom til Fjære i Hedrum. 3. Brynnil, f. 1689, kom til Hvitstein. 4. Gunhild, f. 1692, g. m. Peder Hansen Ljøsterød. 5. Anders, f. 1693. 6. Kari, f. 1695, g. 1742 m. husmann Jan Jakobsen i Moholt under [[Skoli]] (s.d.). 7. Berte (Birgitte), f. 1695, g. m. Ole Evensen Mørk i Hedrum. 8. Signe, f. 1700. Da boet etter Helge og Helga ble oppgjort, sto det enda ute en betydelig gjeld, og netto var ikke mer enn ca. 5 rdl.<br /> <br /> ''Jakob Hanssøn'' (Østre Skorge), 1702—ca. 1718. F. 1662, d. 1737. Jakob var, som vi hørte tidligere, g. m. Knut Hanssøns datter Randi og fikk med henne gods i Vestre Skorge. I 1703 øker han dette ved å kjøpe 1 hud som Knut eide (denne var nå på Hotvedt); senere erverver Jakob mer ved å løse inn utarvinger, slik at han til sist, foruten halve Østre Skorge, eier over halvparten av Vestre Skorge, og driver det ene bruk der som underbruk under Østre Skorge. Knut Hanssøns sønn Hans Knutssøn kom til Markhagen (Skuggen), se ndfr. Se ellers om Jakob Hanssøn under [[Østre Skorge]].<br /> <br /> ''Hans Jakobsen'' ca. 1718—41, f. 1693, d. 1741, eldste sønn av Jakob Hanssøn. G. m. Gunhild Sørensdatter. Omkring 1718 må Jakob ha overlatt driften av dette bruket på Vestre Skorge til Hans. Og Hans trivdes riktig godt på Vestre Skorge, for i forbindelse med skiftet etter faren i 1738 overlater han sin førsteodelsrett til gården på Østre Skorge til broren Peder. Barn: 1. Kristoffer, f. 1724, d. 1739. 2. Randi, f. 1727, g. m. Hans Hansen Stub i Sandar. 3. Knut, f. 1732, d. 1771 på Steinsholt i Hedrum. 4. Mathias, f. 1734, d. 1747 på Kjøndal. Ved skiftet etter Hans var boet på netto ca. 104 rdl. Blant løsøret nevnes: Den Bibelske Visebok, salmebok, bibel og to andre bøker. I 1742 gifter enken Gunhild seg igjen med<br /> <br /> ''Nils Pedersen'' 1743—46. Vi vet ikke hvor Nils er fra. I årene 1743—44 står han som eier av vel 2 ½ hud i Vestre Skorge, men i 1745 selger han 1 hud til Jørgen Eriksen Østre Skorge (gården Vestre Skorges husebygninger dog unntatt). Nils og Gunhild fikk på Skorge datteren Kari, f. 1743. I 1746 selger han bortimot resten av sin eiendom i gården (1 ½ hud) til neste bruker, Knut Olsen, for 250 rdl. Nils flytter nå vekk, og vi finner ham senere på forskjellige steder i Hedrum, 1747 er han i Kjøndal under Rolighet, 1750 på Nordby, ca. 1753—58 er han gjestgiver på Stubberød, og sine siste år lever han på Steinsholt, hvor han døde 1763, 54 år gl. Hustruen Gunhild var død tidligere og Nils var gift på ny. Om stesønnen Knut Hansen, se ndfr.<br /> <br /> ''Knut Olsen'' 1746—48, var numedøling, fra Grønnebuseter, Svene i Flesberg. Han hadde visst vanskelig for å klare seg, for i 1748 selger han sine 1 ½ hud i gården til Ivar Iversen Bjørndal for 256 rdl., og i 1751 finner vi ham som husmann i Burvall.<br /> <br /> I årene 1749—53 finner vi nevnt hverken oppsittere eller selveiere på Vestre Skorge, og brukene har nok vært drevet som underbruk av de av eierne som bodde på nabogårdene (Jørgen Eriksen og Hans Hansen Østre Skorge, Ivar Iversen Bjørndal; husene følger Ivar Iversens part). I 1753 selger Jørgen Eriksen sin 1 hud til Peder Pedersen Øvre Holand for 124 rdl.<br /> <br /> Den 16. mai 1753 ble på tingstedet Stubberød avgitt en takseringserklæring vedrørende Vestre Skorge. To av eierne, Ivar Iversen Bjørndal og Peder Pedersen Holand, var til stede. Takseringen ble avgitt av Kristoffer Larsen Nedre Skjelland (fra Nedre Holand) og Hans Hansen Østre Skorge, som hadde vært med på besiktelser på gården både i 1749 og året før, 1752. De to menn erklærte at de for fire år siden hadde taksert «de brøstfeldige uthuse: søndre lade bare for 1 ½ rdl. og nordre lade for 2 ½ rdl. Frem- og fehus [dvs. fjøs] og annet ble ikke taksert da. Men i fjor høst befantes 1) ''våningshusenes'' vegger i god stand, men takene var så forråtnet at husene var ubeboelige. Nytt tak trengtes, samt sval og sytekning for en del. Våningshusene ble vurdert for 12 rdl. 2) De gamle ''lader'', inklusive en stall ved søndre lade, er vedlikeholdt slik at taksten fremdeles kan gjelde. 3) ''Fehuset'', som er brukbart, men brøstfeldig, 3 ½ rdl. 4) Husene på plassen ''«Burvallen»'' var for 4 år siden forråtnet og ubeboelige, men nu har Iver Bjørndalen og Peder Holands formann Jørgen Skorge for ca. 3 år siden oppbygget samme fra nytt forsåvidt veggene angår. 5) På den annen husmannsplass, ''«Schuggen»'', er husene i forsvarlig stand. 6) Vestre Skorges ''sag'' var for 4 år siden forråtnet, men siden Hans Hansen Østre Skorge eier ¼ og komparentene Ivar Bjørndal og Peder Holand ¾ , så har de tilfelles oppbygget samme på ny. 7) ''Gjerdene'' er i brukelig stand, når de bare årlig blir forbedret. 8) På åker og eng var det ingen forbedring siden Nils Pedersen Stubberød flyttet. Engen kan være i samme stand, men åkeren er slettere på grunn av gjødselmangel. 9) ''Skogen'' befinnes på grunn av trærs nedfellelse av vinden og den hugst som gårdens brukere, siden Nils Pedersens fraflyttelse, til måtelige kull at skattverge gården med, deri har hatt, nu i noe ringere stand enn den da var; dog har ingen av beboerne ved utilbørlig skogshugst deri vært noen årsak.» — Komparentene fikk et tingsvitne om ovenstående beskrevet.<br /> <br /> I de følgende par år foregår en livlig handel med lodder i Vestre Skorge. I 1754 selger Ivar Bjørndal sin part (1 ½ hud) til ''Peder Rasmussen Lefsrød'' og ''Kristoffer Larsen Skjelland'' med en halvdel på hver; disse to kjøper samme år hver 2 skinn av Hans Hansen Stub i Sandar (g. m. Randi, datter av tidligere bruker Hans Jakobsen). Likeledes i 1754 selger Peder Pedersen Holand 8 skinn til ''Kristen Larsen Gjerstad''. De to siste bor ikke på Skorge, men driver bruket som underbruk; vi ser nemlig at de må betale dobbelt skatt av denne grunn.<br /> <br /> I 1756 selger så de ovennevnte Peder Rasmussen, Kristoffer Larsen, Peder Pedersen og Kristen Larsen sine parter i Vestre Skorge, tils. vel 2 huder og 8 skinn for 403 rdl. til den nærmest odelsberettigede, ungkarl ''Knut Hansen Stubberød'', sønn av Hans Jakobsen, som hans stefar Nils Pedersen hadde avgitt pengemangelslysning for i 1754. Knut kan åpenbart heller ikke nå betale, for han selger samme dag alt dette gods, pluss sin egen lodd i Vestre Skorge (bortimot 4 skinn), tils. 3 huder, med bygsel og herlighet til ''Peder Pedersen Øvre Holand'' for 529 rdl.; samtidig selger han også sin odels- og løsningsrett.<br /> <br /> I 1757 foretar Peder Pedersen Holand og Ole Olsen Lefsrød et makeskifte, således at Peder overdrar til Ole sine 3 huder med bygsel i Vestre Skorge ( ¾ av hele gården) med underliggende sag (Peder forbeholder seg dog ¼ i saga på livstid), mens Ole overdrar til Peder sin gård Lefsrød (2 huder med bygsel). Da Lefsrød er ringere enn Vestre Skorge, får Peder et mellomlag på 160 rdl. Ole pantsetter samme dag sitt gods til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 190 rdl. Ole Olsen står nå som bruker i en årrekke.<br /> <br /> ''Ole Olsen 1757—83.'' F. på Lefsrød 1714. G. 1742 m. Mari Pedersdatter Bakke, f. ca. 1717. Ole selger 1758 1 hud i Vestre Skorge (uten hus) til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 220 rdl. Eierforholdet på Vestre Skorge ble da slik:<br /> <br /> Ole Olsen V. Skorge .......... 2 huder<br /> <br /> Jørgen Eriksen Ø. Skorge ..... 1 hud<br /> <br /> Hans Hansen Ø. Skorge ........ 1 hud.<br /> <br /> <br /> Fra 1758 og utover er da Bruk 1 delt i to parter, som igjen ble ytterligere oppdelt.<br /> <br /> '''BRUK 1 a.'''<br /> <br /> Ole Olsen eier og bruker da fra 1758 av den største part (2 huder, halve Vestre Skorge). I 1759 og 60 var Ole stevnet for retten av herskapet for påstått ulovlig hugst av boketrær, men ble frifunnet både i underretten og i overbirkeretten. Ole skulle også ha latt falle «undsigelsesord» mot skogridder Schrøder, og ble stevnet for retten for det også. Ole unnskyldte seg med at det var skjedd i drukkenskap, han ba om forlatelse og sa han ikke skulle gjøre det mere. Prokurator Kofoed svarte på vegne av Schrøder (som var tilstede) at «hand var satisfait [tilfreds] med den deprecation [bønn om nåde]» og frafalt saken. Barn: 1. Anne, f. på Bakke 1743, se ndfr. 2. Kari, f. 1751, d. 1798, ektet 1782 Kristen Nilsen Haslestad. 3. Ole, f. 1755, kom til [[Hundsrød]] i Høyjord (s.d.). 4. Oline, f. 1756, se ndfr. I 1783 blir denne parten også delt i to, idet Ole selger 1 hud til hver av to av sine svigersønner, Abraham Kristoffersen og Henrik Olsen, for tils. 800 rdl. Ole Olsen flyttet nå til Hundsrød i Høyjord, som hans sønn Ole hadde kjøpt. Gamle Ole døde der 1793, henved 80 år gl.; hustruen Mari døde 1794, 76 år gl.<br /> <br /> '''BRUK 1 a. a.'''<br /> <br /> ''Abraham Kristoffersen'' 1783—1811. Abraham var fra Skarsholt, sønn av Kristoffer Gulbransen. F. 1753, d. 1823. Ektet 1780 Ole Olsen Vestre Skorges datter Oline (visst dennes 3. ekteskap), f. 1756, d. 1818. Abraham hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, selger 1786 denne lodd til Hans Hansen Østre Skorge for 398 rdl., men kjøper 1793 5 skinn av Henrik Olsen, en annen svigersønn av Ole Olsen, for 298 rdl. Barn: 1. Ole, f. 1785. 2. Kristen, f. 1793. 3. Kristoffer, f. 1798. I 1811 overdrar Abraham for 400 spd. parten til sønnen ''Ole Abrahamsen'', som i 1821 utstedte oppholdskontrakt til faren. Ole var i 1816 blitt g. m. Dorte Katrine, datter av Anders Larsen Sletholt, og overtok i 1822 Sletholt, men beholdt også bruket på Vestre Skorge. Han eide i 1811 7 skinn og utvidet i 1828 sin lodd, idet han da kjøpte av Hans Hansen (III) Østre Skorge den nordre del av Bruk 2's inn- og utmark (4 ½ skinn) for 500 spd. Om Ole Abrahamsen, se ellers under [[Sletholt]] og videre under Vestre Skorge, bnr. 1 (Skuggen) og bnr. 7.<br /> <br /> '''BRUK 1 a. b.'''<br /> <br /> ''Henrik Olsen'' 1783—1810. F. på Lefsrød 1750, d. 1820, sønn av Ole Olsen (altså en annen Ole Olsen Lefsrød enn den som er nevnt ovenfor) og hustru Marte. Ektet 1774 ovenfor nevnte bruker Ole Olsens datter Anne, f. 1743, d. 1819. Henrik hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, og i 1790 kjøper han ytterligere ½ hud av Hans Hansen (II) Østre Skorges part i Vestre Skorge for 225 rdl., men selger 1793 5 skinn til Abraham Kristoffersen for 298 rdl. Barn: 1. Olene, f. 1774, d. 1793. 2. Ole, f. 1776, d. 1785. 3. Mari, f. 1780. 4. Hans, f. 1784, se ndfr. I 1810 overdrar Henrik bruket til sønnen Hans for 300 rdl. og opphold. Se videre Vestre Skorge, bnr. 7.<br /> <br /> '''BRUK 1 b.'''<br /> <br /> ''Jørgen Eriksen Østre Skorge'' (se om ham og de følgende brukere også under [[Østre Skorge]]) kjøpte parten (1 hud) av Ole Olsen i 1758. Jørgen døde alt året etter og bruket går i arv til sønnene Ivar Jørgensen og Erik Jørgensen. Men de var enda ikke myndige, og i de første årene var det nok moren Anne Iversdatter, formynderne (hennes brødre Ivar Iversen Holand og Lars Iversen Bjørndal) samt arvingenes stefar Helge Helgesen som førte tilsyn med bruket, og drev det som underbruk under Østre Skorge. Helge døde 1769 og hans mor Anne giftet seg igjen året etter. Jørgens to sønner tok nå over. Ingen av dem bodde imidlertid på Vestre Skorge, men det var ''Erik Jørgensen'' som særlig tok seg av bruket der og fortsatt drev det som underbruk under gården på Østre Skorge. Etter broren Ivars død i 1817 solgte Erik parten i Vestre Skorge (også gården på Østre Skorge) til ''Jakob Iversen'', sønn av Ivar Larsen Bjørndal. Denne solgte alt 1819 parten til sine brødre ''Hans Iversen'' og ''Anders Iversen'' for 700 spd., med en halvdel til hver. Hans (kom senere til Trevland) selger dog samme år sin halvpart videre til broren Anders, f. 1786, som nå har bruket helt til 1850, da han selger tilbake til broren Jakob. Anders Iversen døde 1851, 64 år gl.; ugift. Se videre bnr. 9.<br /> <br /> === Bruk 2 ===<br /> <br /> ''Hans Knutssøn'' ca. 1688—98. F. 1666, d. 1698. Bruket, som muligens har omfattet deler av det senere Skuggen, eides i Hans' brukertid av faren, Knut Hanssøn på Vestre Hotvedt. 2 barn nevnes, Randi, f. 1693, og Ingeborg, f. 1696. Ved skiftet etter Hans i 1699 viste boet en underbalanse på 60 rdl. Faren Knut solgte i 1703 parten til svigersønnen Jakob Hanssøn Østre Skorge, og utover i 1700-tallet eides bruket lenge av oppsittere på Østre Skorge eller på Vestre Skorges Bruk 1, og ble til tider drevet som underbruk under disse gårdene. Brukerrekken blir derfor ikke sammenhengende. I årene 1705—07 finner vi som oppsitter ''Ivar Brynnilssøn'', brorsønn av ovenfor nevnte eier på Bruk 1, Helge Mikkelssøn; Ivar overtok deretter farens gård på Åsrum. 1708—ca. 1720 finner vi som bruker ''Hans Torbjørnsen'' fra Nedre Holand, han hadde tidligere vært på Torrestad, deretter 1703—07 oppsitter på Nedre Holand og kom etter Skorge til Hvitstein; var g. m. Gunhild Trulsdatter Bjørnum. En del av tiden, ca. 1712—14, var eldste sønn ''Peder Hansen'' medbruker, han kom 1714 til Ljøsterød. I årene 1720—ca. 23 finner vi en annen sønn av Hans, ''Alf Hansen'', som deretter flyttet til Hvitstein; to andre sønner var Ivar Hansen Fevang og Truls Hansen Sti. I 1726 er bruket uttrykkelig nevnt som «ødestående». Også i de følgende år nevnes lange tider ingen oppsitter her, så bruket har da vært drevet som underbruk. ''Hans Hansen (I) Østre Skorge'' (se om ham også under [[Østre Skorge]]) står som eier og bruker fra 1743 til 1773, da han overdrar bruket (1 hud) for 285 rdl. til sønnen ''Peder Hansen'', f. 1751, g. 1784 m. Abelone Andersdatter Sti. De fikk på Skorge datteren Kirstine, f. 1786. I 1795 selger Peder bruket til broren ''Hans Hansen (II) Østre Skorge'' for 750 rdl. (legg merke til prisstigningen!) og kjøper gård på Berge. Denne Hans (se nærmere om ham under [[Østre Skorge]]) lar fra 1806 sønnen ''Hans Hansen (III)'' bli medeier og bruker og overdrar ham 1821 resten av bruket. Den sistnevnte Hans Hansen ektet 1819 Karen Kristine Hansdatter Kjærås, f. 1794, d. 1863. Han driver bruket på Skorge til 1828, da han deler gården (delingsforening 1/7 1828) og selger den ene del til broren Anders Hansen Østre Skorge (7 ½ skinn), den annen til Ole Abrahamsen Sletholt (4 ½ skinn) for tils. 1100 spd. og flytter til Søndre O i Vivestad, hvor han fikk en stor etterslekt (se nærmere om ham og hans barn i Ramnes bygdebok II, s. 860). Se videre under bnr. 1 og bnr. 2.<br /> <br /> == Bruksnumre==<br /> === '''Bruksnr. 1''', Skuggen. ===<br /> <br /> ''Ole Abrahamsen (Sletholt)'' 1811—45. Ole var sønn av Abraham Kristoffersen, (se om Ole også ovfr. under Bruk 1 a. a., under bnr. 7 og særlig under [[Sletholt]], som han eide og hvor han bodde fra 1822). Han hadde fra før 2 skinn i Vestre Skorge og fikk i 1811 kjøpt 5 skinn til av faren. I 1828, ved delingen av Hans Hansen (III)'s bruk på Vestre Skorge, kjøpte så Ole av Hans ytterligere 4 ½ skinn (de jord- og skogparter Ole kjøpte er nøye angitt i delingsforretningen av 1. juli 1828). Ole eide dermed 11 ½ skinn i Vestre Skorge, omfattende stort sett det som utgjør gården Skuggen i dag. I 1845 overdrar Ole bruket til sønnen<br /> <br /> ''Ole Olsen'' 1845—77. F. 1829, d. 1877. Ektet 1859 Elen Karine Nilsdatter Østre Flåtten, f. 1839. Barn: 1. Olduf (Oluf) Nikolai, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 2. Anton Edvald, f. 1862, d. 1941, ugift, kjøpte Tveitan-Heia; hjalp Olduf med gårdsdriften i Skuggen. 3. Ole Georgius, f. 1864, d. 1897 i [[Tveitan#Bruksnr._2.2C_Tveitan-Heia|Tveitan-Heia]] (se gnr. 126, bnr. 2). 4. Nils Kristian, f. 1867, d. 1960, sjømann, kom til Tveitan, ektet 1892 Mina Amalie Gulliksdatter Holand (Gjerstad), f. 1870, d. 1954; personalia, se [[Tveitan]], gnr. 126, bnr. 3. 5. Hanna Dorothea, f. 1870, d. 1952, g. m. Andreas Jensen Ås i Sem. 6. Elen Martine, f. 1874, g. 1901 m. Axel Kristiansen Holt i Andebu. En gutt døde som spebarn. I 1865 kjøpte Ole Olsen av Ivar Larsen Bjørndal en part av dennes bruk på Vestre Skorge (det senere bnr. 9) av skyld 2 ort 12 skill. Etter Oles død flyttet enken Elen Katrine til Sandar, hvor hun giftet seg igjen.<br /> [[Fil:116.001.002.jpg|mini|Olduf Olsen Skuggen.]]<br /> ''Olduf Nikolai Olsen'' 1878—1941. F. 1860, d. 1941. Olduf, som var ugift, drev gården sammen med sin bror Anton Edvald, som hadde en liten gård i Tveitan-Heia. I 1879 solgte Olduf en part (senere bnr. 4), omfattende Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål), til Abraham Olsen Sletholt; parten har siden fulgt Sletholt-gården. I 1882 ble Holmen (bnr. 6) utskilt og solgt til Søren Olsen Tveitan, og i 1887 solgte Olduf parten Enga (bnr. 5) til Martin Olsen. I 1911 kjøpte han Åsli (bnr. 16), av Anton Hansen. Ved sin død i 1941 etterlot Olduf tre søsken, Kristian Olsen Tveitan, Hanna Jensen og Martine Holt; de solgte i 1943 gården (omfattende bnr. 1 og 16) til Anders Tveitan, sønn av Kristian, for kr. 25 000.<br /> <br /> ''Anders Tveitan'' 1943—64. F. 1892, g. 2. gang 1941 m. Marta Marie Varløs fra Botne, f. 1907. Barn: Odd, f. 1941, verkstedeier, Sem. Mere om Anders, se under [[Sti]] (gnr. 108, bnr. 1). I 1948 ble utskilt en part, Klevenskog, bnr. 19, (s.d.). Anders Tveitan flyttet 1961 fra Skuggen til Hasle i Sandar, hvor han døde i 1974. Han solgte gården til Anders Døvle.<br /> <br /> ''Anders Døvle'' 1961 - 1964. F. 1902, d. 1967, g. 1928 med Dagrun Dalbo Endresen, Tjøme, 1908 - 1990. Barn: Reidun Døvle, f. 1929, g. m. Torbjørn Myhre. (A.Jorun. B. Bjørn. C. Terje). Anders Døvle fikk ikke konsesjon på gården så eiendommen ble kjøpt av sønnen Rolf.<br /> <br /> ''Rolf Døvle'' 1964—2015. F. 1944, d. 2016, lastebileier, g. m. Edith Beate Lill Pettersen, f. 1943 i Lofoten. Barn: 1. Roar, f. 1964, se ndfr. 2. Erik, f. 1966, g. m. Mariann Hisdal. (Barn: Merete f. 1997 og Lars Håkon f. 1999). Gården ble i 2015 solgt til sønnen<br /> <br /> ''Roar Døvle'' 2015–. F. 1964, samboer m. Liv Ragne Larsen. Barn: 1. Kim Roar f. 1989, d. 2011. 2. Ida Andrea f. 1993. <br /> <br /> Bnr. 1 og 16 har etter den opprinnelige bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 4,34. Ca. 100 mål innmark og ca. 400 mål skog, beliggende vest for gården. Bruket ble tidligere i lange tider drevet som underbruk under Vestre Skorge; det het opprinnelig Marke-hagen og ble til dels kalt «plass» eller «husmannsplass» (om husmenn i Skuggen, se ndfr.). Det opprinnelige tun lå ca. 300 m lenger mot syd-vest. Traet der heter nå «Gamle Skuggen.» Noe av den gamle bygningen er i behold, som del av det nye framhuset, som nå er helt modernisert. Uthus ble satt opp av Olduf Olsen ca. 1880, bryggerhus av samme ca. 1898. Vognskur. Har antagelig hatt kjone. Innlagt vann. Elektrisk motor 1948. Eget treskeverk.<br /> [[Fil:316.001.002.jpg|mini|250px|Skuggen og Bakke]]<br /> '''Marknavn:''' Røværen (slags skjote eller hull i bakken, som det går et sagn om), Gamle Skuggen, Hølmen, Damrønningen (går ned til elva ved den gamle Skuggedammen), Sulkæ; i utmarken: Oddeliæ, Dipelæne. Merker etter milebrenning.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 3—4 griser. '''Avling:''' Ca. 1500 kg hvete, ca. 3500 kg havre, 60—70 t poteter.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2017 ====<br /> Eiendommen omfatter bnr. 16 i tillegg til bnr. 1 og gnr. 64 med bnr. 5,12,13,14,15 og 16. Bruket utgjør ifølge NIBIO totalt 718 mål hvorav 59 mål dyrket mark, 647 mål skog innklusive Bakke`s 290 mål og 13 mål annet areal. For gårdskart over kun bnr. 1, se [[Medium:116.001.001.jpg| &quot;Skuggen&quot;]].<br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Sagbygning på 90 m2 satt opp i 1966, 250 m2 driftsbygning oppført i 1975 og ny garasje på 45 m2 i 1985. Våningshus påbygd 15 m2 i 1995. <br /> <br /> *'''Drift:''' Er forpaktet bort.<br /> <br /> *'''Div.''' 1946 var det opprettet kontrakt med daværende eier av Skuggen, Anders Tveitan om bygging av en skytterbane, som ble tatt i bruk i mai 1947. Den fikk 4 skiver og hadde hold på 100 m. Senere ble det utvidet med en 300 meters bane. Anlegget ble nedlagt i 1978.<br /> <br /> === '''Bruksnr. 2.''' ===<br /> <br /> ''Anders Hansen (Østre Skorge)'' 1828—59. Anders hadde, som før nevnt, i 1828 av sin bror Hans Hansen (III) kjøpt den ene del (7 ½ skinn) av Bruk 2 da dette ble delt det året (delingsforretning 1/7 1828). Fra før eide han 4 skinn, slik at han nå eier 11 ½ skinn i Vestre Skorge. Han låner samme år 500 spd. av prokurator Müller i Holmestrand. Personalia om Anders og hans familie, se under [[Østre Skorge]], bnr. 3. Anders overdrar 1859 bruket på Vestre Skorge til sønnen Hans og Oppistua Østre Skorge til sønnen Ole. Samtidig får Anders og hans hustru oppholdsbrev av sønnene.<br /> <br /> ''Hans Andersen'' 1859—92. F. 1832, d. 1892. Ektet 1881 Karen Dorthea Eriksdatter Rismyr, f. 1863. Barn: 1. Edvard, f. 1880, reiste til Amerika og ble værende i New York. 2. Hans Anton, f. 1882, overtok gården, se ndfr. 3. Ingvald, f. 1885, dro til Amerika. 4. Gunhild Marie, f. 1886, g. 1907 m. gbr. Kristian Samuelsen Tveitan (fra Rismyr). 5. Anna Olette, f. 1889, ugift. 6. Haakon (tvilling), f. 1892, sjømann, d. 1918 i New York. Etter Hans Andersens død satt enken ''Karen Dorthea'' noen år med gården. Hun giftet seg igjen i 1896 med Anton Olsen Svartsrød, som så overtar bruket.<br /> <br /> ''Anton Olsen'' 1896—1908. F. 1855 på Svartsrød, d. 1936 på Skorge. I 1899 utskilte han en part, bnr. 14 (Høymyra), av skyld 6 øre, som han solgte til Anton Eriksen Harabakken for kr. 220. Barn: 1. Kolbjørn, f. 1896, sjømann, bodde senere i Slettingdalen, d. 1923 i Le Havre. 2. Ragne Bertine, f. 1901, ble bosatt i Sverige. Anton Olsens hustru Karen Dorthea døde 1908. Samme år overdrar han gården til stesønnen (Hans) Anton Hansen for kr. 7400. Anton Olsen hadde senere en tid Ødegården under Søndre Slettingdalen.<br /> <br /> ''(Hans) Anton Hansen'' 1908—35. F. 1882, d. 1954, sønn av ovennevnte bruker Hans Andersen. I 1911 skilte han ut en part, bnr. 15 («Haslestad»), som han solgte til Anton Eriksen Harabakken. Samme år solgte han fra enda en liten part, bnr. 16 («Åsli») til Olduf Skuggen for kr. 250. Anton solgte 1935 gården til Jørgen Riis for kr. 12 000, men holdt av en tomt, bnr. 18 («Brettum»), hvor han bygde hus 1937. Ugift.<br /> <br /> ''Jørgen Eriksen Riis'' 1935—44. F. 1913 på Fossheim (Trevland), g. 1934 m. Marie Gulliksen, Nordre Sem i Sandar. Barn: 1. Åse, f. 1936. 1. Solveig f. 1940. 3. Berit, f. 1943. Jørgen Riis solgte 1944 til Arne Gaasholt for kr. 26 000 (derav for løsøre kr. 10 000). Riis flyttet til Sandar, hvor han er byggmester. Bopel Framnes, Sandefjord.<br /> [[Fil:116.002.002.jpg|mini|Vestre Skorge, bnr. 2 og 7, Tholf Berges gård.]]<br /> ''Arne Gaasholt'' 1944—54. F. 1916, sønn av Karl Gaasholt på Nedre Bjørndal. Ektet 1941 Margit Berge, datter av Edvard Berge. Barn: Astrid Helene, f. 1944, g. m. Tom H. Kristansen, f. 1944. Arne solgte 1954 til svogrene <br /> ''Ansgar'' og ''Tholf Berge'' 1954- 1970, for kr. 23 000. Arne har senere drevet landhandel på Prestbyen. <br /> I 1970 overtok ''Tholf Berge'' hele bruket og slo det sammen med gnr. 116, bnr. 7 (s.d.) som han også eier. Etter hans død overtok nevøen Erland Riis gården sammen med Kjersti Rismyhr.<br /> [[Fil:116.002.001.jpg|mini|250px|Vestre Skorge bnr. 2]]<br /> ''Erland'' og ''Kjersti R. Riis'' 1980 - . Erland, f. 1961, gårdbruker, sønn av Ove og Ragna Elfrida Riis, Fossheim Kodal, g. 1983 m. Kjersti Rismyhr Riis, f. 1962 i Sandefjord, datter av Birger Rismyhr, f. 1935, og Solveig Rismyhr, f. 1937 i Sandefjord. Barn: 1. Mari Riis, f. 1986 Kodal, førskolelærer, g. m. Kenneth Andersen, f. 1987, elektriker, bosted Kodal. 2. Vegard Riis, f. 1990 Kodal, tømrer, bosted Kodal. 3. Lisa Riis. f. 1996 Kodal, bosted Kodal.<br /> <br /> Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 4,23. Innmark ca. 50 mål, skog ca. 250 mål (hvorav det adskilte Brudalstykket ca. 50 mål). Frukttrær og bærbusker.<br /> Bygninger: Våningshus (bygd ca. 1840), uthus og skjulbygning. Hatt hestevandring. Sandtak.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Brettomjordet, Engæ, Setoæ, Sand, Gutteknatten, Brudælstykket, Skuggehågæn, Kleiveskauen, Kølæbånn.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, ungdyr, 2 griser, en del høner. '''Avling:''' Ca. 1000 kg hvete, ca. 2000 kg havre, 100 t poteter, 1,5 mål kålrot.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2017 ====<br /> Bruket utgjør ifølge NIBIO totalt 635 mål hvorav 126 mål dyrket mark, 498 mål skog og 11 mål annet areal.<br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Våninghuset revet og satt opp nytt i 1987. Vedskjul revet 1987.<br /> *'''Drift''' Fangdam anlagt i 2003. (Bnr. 7 er innlemmet i bnr. 2).<br /> <br /> === Bruksnr. 3 (skyld 10 øre)===<br /> <br /> Må være utskilt fra bnr. 2, antagelig i 1850-åra. I 1865 har ''Ivar Larsen Bjørndal'' parten og driver den som underbruk. I 1891 finner vi ''Ole Olsen'' her, sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge; han kommer senere til Enga (bnr. 5). I 1901 kjøper ''Gustav Skorge'' dette bruket (sammen med bnr. 9), som senere gikk over til Gustavs enke, deretter til hans datter og svigersønn (se under [[Østre Skorge]]). Utgjør ifølge NIBIO 110 mål, hvorav ca. 100 mål dyrkbart.<br /> <br /> ''Hanna Skorge'' 1942 - 1985.<br /> <br /> ''Karin Ida Rismyhr'' 1985 - 1986.<br /> <br /> ''Gunnar Rismyhr'' 1986 - .<br /> <br /> === Bruksnr. 4 (skyld 89 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til ''Abraham Olsen'' Sletholt. Omfatter Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål) og har siden fulgt Sletholt-gården.<br /> <br /> ''Inger Sverstad Mathisen'' 1968 - 1978.<br /> <br /> ''Ole Knutsøn Mathisen'' 1978 - .<br /> <br /> === Bruksnr. 5, Enga (skyld 13 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1887 og solgt til ''Martin Olsen'' (sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Ø. Skorge), f. 1855. Da Martin senere reiste til Amerika, drev broren ''Ole Olsen'', f. 1860, bruket for ham. Etter Martins død overtok Ole småbruket og hadde det til sin død 1936. Fra 1938 eides bruket av <br /> <br /> ''Einar Tveitan'' 1938–71, f. 1910, d. 1973 (ved traktorulykke), veivokter, sønn av Julius Hansen Tveitan. G. 1934 m. Jenny Elise Skarsholt, f. 1909, d. 2004, datter av Johan G. Skarsholt (Vinterrønningen). Barn: 1. Ragnar, f. 1934, se ndfr. 2. Gunbjørn, f. 1937, se bnr. 12. I 1971 solgte Einar bruket til sønnen <br /> <br /> ''Ragnar Tveitan'' 1971–92, f. 1934, d. 2012, g. m. Reidun Feen, Stokke, f. 1939, d. 2021. Barn: 1. Elisabeth f. 1964, g. m. Jostein Aasen (barn Martine f. 1994, Henriette f. 1996 og Camilla f. 2002). 2. Thor Ragnar f. 1966. 3. Anita f. 1969. Eiendommen solgt til sønnen<br /> [[Fil:316.005.003 Vestre Skorge Enga.jpg|200px|thumb|Gnr. 216, bnr. 5 Enga fra NIBIO]]<br /> ''Thor Ragnar Skorge'' 1992–2006. F. 1966. Barn: 1. Christopher Skorge f. 1987. Eiendommen solgt til<br /> <br /> ''Bent Gunnerød'' og ''Jonny Georg Carlsen'' 2006–13. Begge f. 1979. de solgte til<br /> <br /> ''Geir Hermund Moen'' 2013–17. Han selger til<br /> <br /> ''Rolf Hageland'' 2017–. F. 1956.<br /> <br /> Bruket, som ligger på den vestre sida av Skorge-elva mellom Burvall og Slettingdalen, er på 10 mål innmark, 105 mål skog. Våningshus og uthus bygd 1890, bryggerhuset noe eldre. <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 1 ku, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høner. I delet mellom Enga og Slettingdalen lå det før utskillelsen et hus uten jord til. Der bodde ''Jakob Kristoffersen'', f. 1844 i Tronka (Trollsås). Sønnen Nils Jakobsen kjøpte 1882 Ødegården u. Søndre Slettingdalen, gnr. 62, bnr. 2.<br /> <br /> ====Oppdatering 2022====<br /> * '''Drift:''' Bnr. 5 utgjør i 2017 ifølge NIBIO 45 mål hvorav 34 mål skog. Nå utgjør dette bnr. sammen med bnr. 11 (Burvall), 21 og 28 ett bnr. 5. Dette nye bruket har nå 100 da skog og 10 da jord.<br /> <br /> === Bruksnr. 6, Holmen (skyld 7 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1882 fra bnr. 1 og solgt til bøkker ''Søren Olsen'' Tveitan, f. 1849, d. 1884, g. m. Bredine Johansdatter, f. 1852. Det fortelles at han og kona dro helt til Larvik med kjelke om vinteren og solgte baljer og holker og så hjem igjen samme dagen. Søren druknet i Ønnedammen under fløting. Søren og Bredine hadde disse barna sammen: 1. Oskar Bernhard, f. 1875, ishavsfarer og skoghugger, overtok senere bruket. 2. Johan Edvard, f. 1877, tok overkonstabeleksamen, skoghugger. 3. Anna Kristine, f. 1879. 4. Marie, f. 1883.<br /> <br /> Enken giftet seg igjen med ''Johan Thorsen'', f. 1851 i Svindalen. Deres barn: 1. Thora Sofie, f. 1889. 2. Sigurd, f. 1893. Johan solgte i 1901 til stesønnen ''Oskar Sørensen'' for kr. 1300. Johan og Bredine kom til Nordre Sem i Sandar. Oskar ektet samme år Lena Sofie Larsdatter fra Skarsholt, f. 1877. Barn: 1. Sigurd, f. 1902. 2. Signe (tvilling), f. 1905. 3. Borghild, f. 1905. 4. Lars, f. 1911. Oskar flyttet 1913 til Burvall, og i 1917 ble Holmen kjøpt for kr. 2400 av ''Ingvald Anton Iversen'' Skarsholt, f. 1872, d. 1942, ugift. Ingvald var sjømann; ved en ulykke ute hadde han fått knust armen så den måtte amputeres. Han reparerte bygningene i Holmen. Dødsboet overdro samme år bruket til Ingvalds halvbrorsønn ''Ivar Iversen'' for kr. 5000; denne solgte 1950 videre til ''Erling Thorsen'', som igjen 1953 solgte til ''Oddvar Klingen'' for kr. 10 000. Denne overdro bruket samme år til ''Martha Natvig Pedersen'' for kr. 12 000, og sistnevnte solgte 1958 til ''Lily Wardenær'' for kr. 8500. I 1967 solgt til ''Christian Fredrik Fjellangen'' og i 1969 til ''Randi Wike''. <br /> <br /> I 1983 kjøpte ''Gunnbjørn Tveitan'' bnr. 6. og la det inn under bnr. 12 som har eide fra før, og der han bor.<br /> <br /> Holmen omfattet 9 à 10 da.<br /> <br /> === Bruksnr. 7. (skyld mark 4,64)===<br /> <br /> Henrik Olsen overdro, som vi hørte (se Bruk 1 a. b) i 1810 gården til sønnen<br /> <br /> ''Hans Henriksen'' 1810—37(—40). F. 1784, d. 1840. Ektet 1813 enken Randi Jakobsdatter (hun hadde tidligere vært g. m. Peder Mikkelsen Holand), f. på Gallis 1783, d. 1873 på Bergan i Skjee. Barn med Randi: 1. Anne Pernille, f. 1813, d. 5 år gl. 2. Helene Marie, f. 1816, ektet 1836 neste bruker Hans Olsen, se ndfr. I 1837 deler Hans Henriksen gården (husbygningene m. v. blir dog fortsatt felles) med svigersønnen og overdrar ham 6 skinn i den for 300 spd.<br /> <br /> ''Hans Olsen'' 1837 (—41) — 44. F. ca. 1800 på Presterød i Slagen. Kjøpte 1841 av svigermoren den annen halvdel av bruket, som da nå igjen blir forenet, for 270 spd. og opphold. Allerede 1844 selger han gården (begge parter) til Johan Abrahamsen Hellenessetra (Heia) for 1300 spd. og flytter til Nordre Berg i Sem, hvor han døde 1846. Enken Helene Marie døde 1848 på Bruserød i Slagen.<br /> <br /> ''Johan Abrahamsen'' (Hellenessetra) 1844—46. Ole Abrahamsen Sletholt gjorde imidlertid krav på gården som odelsberettiget; dette ble tatt til følge, og Johan måtte i 1846 overdra gården til Ole for løsningssummen 1276 spd. Taksasjonsforretninger ble holdt 2/7 og 28/7 1846.<br /> <br /> ''Ole Abrahamsen'' (Sletholt) 1846—53. (Om Ole, se ellers [[Sletholt]] og [[Vestre_Skorge#Bruksnr._1.2C_Skuggen.|Skuggen]].) Ole overdro 1853 gården til sin yngste sønn Anders med forbehold av bruksrett til ¼ av den for seg og sin hustru.<br /> <br /> ''Anders Olsen'' 1853—77. F. 1832, d. 1878. Ektet 1855 Karen Marie Gulliksdatter, f. 1835 på Gjelstad i Skjee, d. 1892. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1855, ektet 1876 gbr. Kristian Kristiansen Trevland. 2. Karl Anton, f. 1857, se ndfr. 3. Trine Dorthea, f. 1860, se ndfr. 4. Ole, f. 1862, se ndfr. 5. Athilde, f. 1865, g. 1888 med Anton Gulliksen Lefsrød, de kom til [[Liverød]] (s.d.). 6. Hella, f. 1867, g. 1890 m. Anton Eriksen Liverød, se ndfr., bnr. 8. 7. Klara Alise, f. 1870, kom til Elgesem i Sandar, var i sine siste år på Breidablikk, ugift. 8. Hanna Lovise, f. 1873, d. 1909; ugift. 9. Anton Ninius, f. 1875, se ndfr. Anders hadde også en tid et bruk på [[Trevland]] (se gnr. 106, bnr. 2). I 1877 skjøtet Anders Olsen gården (og Trevland-bruket) over til sine to sønner<br /> <br /> ''Karl Anton'' og ''Ole Andersen'' 1877—82. Karl Anton flyttet 1886 til Tjølling og kom senere til Sandefjord, hvor han fikk familie. Om Ole, se ndfr. De solgte bruket 1882 til<br /> <br /> ''Nils Johannessen'' (Ljøsterød) 1882—83. Nils skiller 1882 ut en part, bnr. 8, som han selger til Abraham Larsen, opprinnelig fra Gjerstad. Karl Antons og Oles søster Trine Dorthea tok gården igjen på odel, og Nils solgte da til henne i 1883 for kr. 9300.<br /> <br /> ''Trine Dorthea Andersdatter'' 1883—86. Kom senere til Elgesem i Sandar, senere Breidablikk; ugift. Trine solgte 1886 videre for kr. 7032 til broren<br /> <br /> ''Ole Andersen'' 1886—ca. 1900. Ole drev gården sammen med broren Ninius. Var også en tid styrmann. Ole skilte 1888 ut en part, bnr. 12, Rønningen, som han solgte til Aron Nilsen Dalene (skjøte 1892) for kr. 1400. Ole flyttet ca. 1900 til Unnerstvedt i Stokke, og gården gikk da over til broren<br /> <br /> ''Ninius Andersen'' ca. 1900—27. G. m. 1) Konstanse Løkje (søster av Karl Løkje), 2) Gjertrud Lunden. Ninius døde på Gråbak under Hvataker i Sandar. Gården ble i 1927 ved auksjonsskjøte solgt til<br /> <br /> ''Anton Eriksen'' Skorge 1927—31. Hans personalia, se bnr. 8. Anton døde 1931, og gården ble overtatt av enken<br /> <br /> ''Hella Andersdatter'' 1931— 35, som i 1935 selger for kr. 15 000 til<br /> <br /> ''Erik Dalen'' 1935—40, f. 1895, sønn av Karl Eriksen Dalen (Svartsrød). G. m. Anna Thorød. Dalen solgte 1940 for kr. 30 000 til<br /> <br /> ''Einar Klavenes'' 1940—66. F. 1890 i Sandar, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. I 1966 ble gården solgt til<br /> <br /> ''Tholf Berge'' 1966-80. F. 1925, ugift. Han eier også gnr. 116, bnr. 2 (s.d.), og fra 1970 er de to bruk slått sammen.<br /> <br /> ''Erland Riis'' 1980 - f. 1961, g. m. Kjersti Rismyhr, f. 1962 Barn: 1. Mari 1986. 2. Vegard 1990. 3. Lisa 1996.<br /> <br /> Bnr. 7 har en matrikkelskyld på mark 4,64. Ca. 90 mål innmark og ca. 300 mål skog. Vestre delen av framhuset ble flyttet fra den gamle tomten som lå lenger nord, og bygd på senere. Uthus satt opp av Erik Dalen. Hovedbygningen revet 1975.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Gutteknatten, Setoæ, Skauvennæ.<br /> <br /> === Bruksnr. 8, 13, 14 og 15, (skyld mark 1,55) - Harabakken. ===<br /> <br /> Noen mener at navnet på bruket opprinnelig var Hardebakken, fordi bakken var hard og tung å kjøre opp. Men uttalen idag er tydelig Harræbakken, samme uttale som i dyrenavnet harræ (hare).<br /> <br /> En svenske som het Erik og tidligere hadde vært i søndre Gallis-Lia, kjøpte ca. 1875 en tomt på ca. 1,5 mål av Anders Olsen. Erik var urmaker. Anders ville nødig selge, og prisen ble så høy som 80 spd. Aron Dalene satte opp murene, og Erik fikk tømret så høyt som opp til vinduene, da strakk ikke pengene til lenger. Han flyttet til Hasås og døde der kort etter. Ved skylddeling 1882 ble en liten part, bnr. 8, formelt utskilt fra bnr. 7 med en skyld av 2 øre og av Nils Ljøsterød solgt til<br /> <br /> ''Abraham Larsen'' (Gjerstad) 1882—95. F. 1812, d. 1896. Sønn av Lars Eriksen Gjerstad og Marte Andersdatter; ugift. Abraham drev og handlet mye med gårder, og det fortelles at en Larviksmann som hadde bedratt ham, angret på det og hjalp ham med penger til å få fullført bygget. Det losjerte to eldre kvinner hos Abraham, en enke, Dorthea, som senere kom til Fjære, og en Helvig fra Tveitan, som siden flyttet til Karl Sørensen Brudal. Det fortelles at Ivar Larsen Bjørndal ga bort vedskogen i Kleiveskogen for at Abraham skulle ha ved til dem som bodde hos ham. Abraham byttet bort vedskogen til Mathias Gallis i en frakk. Det ble Ivar Bjørndal svært bitter over. Abraham solgte i 1895 den lille eiendommen for kr. 500 til<br /> <br /> ''Anton Eriksen'' 1895—1931. F. 1859 på Liverød, d. 1931; sønn av Erik Liverød, fra Haugen i Hvarnes. Var først sjømann. Ektet 1890 Hella Andersdatter Vestre Skorge, f. 1867, d. 1957, datter av Anders Olsen. Anton la inntil betydelige parter fra naboeiendommene. Han kjøpte således 1894 av Ivar Larsen Bjørndal det meste av jorda på dennes gård på Skorge (bnr. 9), samt noe skog, for kr. 1350 (skyld 1,21 mark); dette er det senere bnr. 13. Av Anton Olsen på bnr. 2 kjøpte han 1899 en part (Høymyra) av skyld 6 øre for kr. 220 (bnr. 14), og i 1911 av daværende eier på bnr. 2, Anton Hansen, en part av skyld 26 øre («Haslestad», bnr. 15). Barn: 1. Kaja Marie, f. 1890, d. 1955, g. m. tømrer Olav Barstad; bopel Skjerverønningen, Nøtterøy. 2. Magnhild Sofie, f. 1893, d. 1980, g. m. Kristian Strand i Sandar og flyttet dit 3. Einar, f. 1894, bodde i Ramnes, d. 1975. 4. Anders, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 5. Asbjørn, f. 1900, d. 1977, kom til Sandar, g. der. 6. Hilda, f. 1904, d. 1968; g. Leifsen, bopel Tønsberg. 7. Olav, f. 1907, d. 1990, ugift, bor i Harabakken. 8. Dagny, f. 1909, d. 2006, kom til Asker og ble gift der med Gudmund Herland. Etter Antons død fikk enken meddelt uskiftebevilling.<br /> <br /> ''Hella Eriksen'' 1931—57. Ved skiftet etter henne ble gården (bnr. 8, 13, 14 og 15) overdratt for kr. 17 100 til sønnen<br /> <br /> ''Anders Eriksen'' 1958—69. F. 1897, d. 1969, g. m. Martha Amalie Andreassen, Sandefjord, f. 1901, d. 1988. Barn: 1. Ingrid Synøve, f. 1930, bor i Sverige. 2. Arnfinn, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 3. Gunnar, f. 1936, sjåfør, g. m. Bjørg Astri Andresen, Hovland; bopel Nøtterøy. 4. Harald, f. 1937, overstyrmann, g. m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940; d. 2016, bopel [[Berg]] bnr. 2 i Andebu. 5. Arne, f. 1940, styrmann, g. og bor på Nøtterøy. I tillegg hadde Anders sammen med Anette Marie Karlsdatter dattera Mary Kristine f. 1919, d. 1999, g. m. Trygve Edland. — I 1971 overdro enken ''Martha Eriksen'' gården til barna, og i 1977 ble den overtatt av eldste sønn<br /> <br /> ''Arnfinn Skorge'' 1977—83. F. 1933, styrmann, g. m. Elisabeth Mathisen, Sandar; bopel Slagen.<br /> <br /> ''Gudrun Elisabeth Mathisen'' 1983–85. F. 1939, d. 2024. Hun skiller ut gårdstunet i 1985 til bruksnummer 25 (se denne) og selger resten til<br /> <br /> ''Kjell Jacobsen'' 1985–96. Personalia se Vestre Gallis bnr. 6 Gallis-lia. Han solgte til sønnen<br /> <br /> ''Magnar Jacobsen'' 1996–2012. Personalia se Vestre Gallis bnr. 6 Gallis-lia. Han solgte til sønnen<br /> <br /> ''Øyvind Jacobsen'' 2012–. Personalia se [[Vestre Gallis]] bnr. 6 Gallis-lia.<br /> <br /> Bnr. 8, 13, 14 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,55. Ca. 25 mål innmark og ca. 50 mål skog. Anton Eriksen bygde på framhuset, ca. 1895 satte han opp uthus, og han bygde også bryggerhus. Skjulet er brent ned. På eiendommen har det ligget et hus som Bredine Haugen Kjærås eide. Hun hadde leiekontrakt på tomta for 60 kr. på livstid. Huset, som tidligere sto ved Prestbyen-skolen, hadde hun kjøpt av Nils Setra for kr. 200 og flyttet det hit. Inger Marie Setra bodde hos henne. Etter Bredines død ble huset solgt og står nå som bryggerhus på Berge.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og ungdyr. '''Avling:''' 460 kg hvete, 800 kg havre.<br /> <br /> Eiendommene utgjør i 2017 ifølge NIBIO 94,2 mål hvorav ca. 60 mål skog.<br /> <br /> === Bruksnr. 9 (skyld mark 1,70)===<br /> <br /> ''Anders Iversen'', sønn av Ivar Larsen Bjørndal, hadde som før nevnt (se Bruk 1 b) hatt denne gården siden 1819. Han solgte 1850 til broren ''Jakob Iversen'' på Østre Skorge, som hadde gården i fire år, til 1854, da han solgte til brorsønnen ''Hans Larsen'', f. 1830, som også bare var eier i fire år, fra 1854 til 1858, og så selger til sin bror ''Ivar Larsen Bjørndal'' 1858—1900. Ivar brukte gården som underbruk under sin gård Øvre Bjørndal. Han utskilte 1865 bnr. 10 (Dalene), 1888 bnr. 11 (Burvall) og 1894 en betydelig del av gården, bnr. 13 (Harabakken), som han solgte til Anton Eriksen for kr. 1350. Ivar ervervet ca. 1857 bnr. 3, som var utskilt fra bnr. 2 og senere har fulgt eierne av bnr. 9. De to bruk (3 og 9) ble av Ivar Larsens dødsbo i 1901 solgt til ''Gustav Skorge'' for kr. 2800; ved hans død i 1942 gikk de over til enken ''Hanna'' og senere til Gustavs datter ''Karin'' (se Østre Skorge, bnr. 1).<br /> <br /> ''Karin Ida Rismyhr'' 1985 - 1986.<br /> <br /> ''Gunnar Rismyhr'' 1986 - .<br /> <br /> Eiendommen utgjør i 2017 ifølge NIBIO 110 mål, hvorav ca. 100 mål jord.<br /> <br /> === Bruksnr. 10, Dalene (skyld 8 øre)===<br /> <br /> Huset skal være flyttet fra Sletholtskogen og satt opp av ''Kjetil Kristoffersen Klopprønningen''. Kjetil flyttet visst til Holmene i Vestre Kodal. Det er kølabånn på tomta, og det fortelles at det var ei «kjøyte» der, et hus av jord og granbar til å krype inn i under milebrenningen. ''Olaves Klopprønningen'', som var bygdevekter, bodde her en tid. Han var f. i Hedrum 1818, d. på Tveitan 1892.<br /> <br /> Parten er utskilt fra bnr. 9 i 1865, da Ivar Larsen Bjørndal skjøtet den til ''Aron Nilsen''. Aron var f. 1834 i Sverige, d. 1919; g. m. Anne Sofie Hansdatter, f. 1829 i Sandefjord, d. 1918. Barn: 1. Karen Helene, f. 1856, overtok bruket, se ndfr. 2. Hanna Lovise, f. 1862. 3. Anton Severin, f. 1865, kom til Rønningen (se bnr. 12). 4. Nils Ingvald, f. 1868. 5. Johan Edvard, f. 1871. Aron overdro Dalene i 1911 for kr. 2000 til datteren<br /> <br /> ''Karen Helene Dalene'' 1911—37. F. 1856, d. 1942; ugift. Hun solgte i 1937 for kr. 1200 til fru ''Othilie Bjelke'' (d. 1972), som i 1959 overdro parten for kr. 1200 til sin datter <br /> <br /> ''Astrid Marie Bjelke Jørgensen'' 1959 - 1976.<br /> <br /> ''Olav Jørgensen'' 1976 - 1982.<br /> <br /> ''Eva og Bjarne Andersen'' 1982 - . <br /> <br /> Dalene er på ca. 5 mål innmark.<br /> <br /> === Bruksnr. 11, Burvall (skyld 40 øre)===<br /> <br /> Burvall, hvor det tidligere hadde vært husmenn (om dette, se ndfr.), ble 1888 utskilt som eget bruk fra bnr. 9 og av Ivar Larsen Bjørndal først solgt til <br /> <br /> ''Olduf Skuggen'' 1888-1895, som snart må ha solgt det tilbake til ''Ivar Larsen Bjørndal'', for i 1895 skjøter denne det for kr. 1800 til <br /> <br /> ''Ragne Gulliksdatter Lefsrød'', 1895-1899, (f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia, ugift). Hun rev de gamle husene og satte opp nye (framhus, uthus og bryggerhus). Ragne solgte bruket i 1899 for kr. 2200 til <br /> <br /> ''Ingvald Olsen (Enga)'' 1899-1913, som hadde satt opp husene for henne. Ingvald, som var f. 1866, var sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge, og g. m. Josefine Rikardsdatter, f. 1875. Barn: 1. Trygve, f. 1903. 2. Maurits, f. 1904. 3. Dagfinn, f. 1907. Ingvald skilte i 1913 ut en part, bnr. 17, Oddelia, som han selv beholdt enda noen år; solgte resten av Burvall for kr. 3000 til <br /> <br /> ''Oskar Bernhard Sørensen'', 1913-1957, og flyttet visst selv til Elgesem i Sandar. Oskar, f. 1875, var sønn av Søren Olsen Tveitan og hadde etterfulgt denne som eier av Holmen (bnr. 6) i årene 1901—13; hans personalia, se under Holmen. Sønnen <br /> <br /> ''Lars Holmen'', 1957-1975, overtok Burvall i 1957 for kr. 12 500. Han solgte bruket i 1975 til <br /> <br /> ''Torbjørn Bertling Hansen'', Sandefjord, 1975-1981.<br /> <br /> ''Kolbjørn Hasås'', 1981-1983.<br /> <br /> ''Ragnar Tveitan'', 1983-1992.<br /> <br /> ''Thor Ragnar Skorge'', 1992-.<br /> <br /> Ca. 25 mål innmark. Av skog var det opprinnelig ca. 150 mål, men etter at Oddelia ble utskilt, er det tilbake ca. 50 mål.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 2 kuer og ungdyr.<br /> <br /> Eiendommen utgjør i 2017 ifølge NIBIO 64 mål hvorav ca. 62 mål skog.<br /> <br /> === Bruksnr. 12, Rønningen (skyld 51 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 7 i 1888 og solgt av Ole Andersen Nordigården for kr. 1400 til ''Aron Nilsen Dalene'' (skjøte tgl. 1892); om ham se ellers bnr. 10. Aron overdrar i 1897 parten til sønnen ''Anton Aronsen'' for kr. 1400. Anton, f. 1865, d. 1956, var sjømann. Han bygde i 1896 de første husene (framhus og uthus) i Rønningen. Før sto det bare et gammelt lade der, som tilhørte Ole Sletholt. Hans Gulliksen fra Sandar hadde 102 kr. for å sette opp tømringa. Hønsehus ble bygd senere.<br /> <br /> ''Anton Aronsen'' 1897 - 1944, f. 1865 var g. m. Olava Lovise Iversdatter fra Heia, f. 1862, d. 1934. Barn: 1. Adolf Ingvald, f. 1889, var en tid skomaker i Sandefjord, d. 1954 i Rønningen. 2. Anna Sofie, f. 1891, se ndfr. 3. Astrid, f. 1893, se ndfr. 4. Sigrid, f. 1896, g. 1925 m. gbr. Olav Jakobsen Stein i Andebu. Anton overdro i 1944 bruket for kr. 500 til døtrene.<br /> <br /> ''Astrid'' og ''Anna Skorge.'' 1944 - 1965. De solgte bruket 1965 til, <br /> <br /> ''Einar Tveitan'', som også eide bnr. 5, Enga (s.d.). Etter Einars død i 1973 ble bruket overtatt av sønnen,<br /> <br /> ''Gunnbjørn Tveitan'', 1973 - , f. 1937, el. ingeniør, g. m. Charlotte Tveitan f. Pettersen 1941 i Sandefjord, datter av Solveig og Karl Pettersen, Sandefjord. Barn: 1. Bjørn Normann Tveitan, f. 1964 Uddevalla, lærer, g. m. Marianne Tveitan, f. Rom 1965. (barn: Bjørnar, f. 1983). 2. Bente, f. 1965 Uddevalla var g. m. Gjørn Roger Gjelstad. (barn: Bjørn Niclas f. 1994). 3. Boo Teddy, f. 1972 i Uddevalla, var g. m. Linn Renate Corneliussen. (3 barn: Benedicte f. 1996, Henriette f. 1997, Jonas f. 2003).<br /> <br /> Bruket er på ca. 41 mål, herav 32 da. utmark og 8 da. jord. Inngjerdet hage. Av '''marknavn''' kan merkes Basteroæ (nede ved elva); navnet skriver seg fra lindebast, som ble brukt til bastetau. '''Besetning''' (ca. 1950): 2—3 kuer, ungdyr og griser, 50—60 høns.<br /> <br /> Ifølge NIBIO er eiendommen i 2017 ca. 30 mål.<br /> <br /> === Bruksnr. 13 (skyld mark 1,21)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 9 i 1894 ved salg fra Ivar Larsen Bjørndal til ''Anton Eriksen Liverød'' og kom til å utgjøre den største del av dennes eiendom i Harabakken, hvori også inngikk bnr. 8, 14 og 15. Se videre under bnr. 8.<br /> <br /> Det utskilte utgjorde mesteparten av Ivar Larsens gård på Skorge samt Kleive-skogen.<br /> <br /> === Bruksnr. 14, Høymyra (skyld 6 øre)===<br /> <br /> Denne part ble utskilt fra bnr. 2 i 1899 og av Anton Olsen solgt til ''Anton Eriksen Liverød'', som la den inntil sin øvrige eiendom i Harabakken. Se videre under bnr. 8.<br /> <br /> === Bruksnr. 15, Haslestad (skyld 26 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til ''Anton Eriksen Liverød'', som sammenføyde parten med sin øvrige eiendom i Harabakken. Se under bnr. 8.<br /> <br /> === Bruksnr. 16, Åsli (skyld 3 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til ''Olduf Skuggen'' for kr. 250. Har senere fulgt eierne av bnr. 1; se videre dette bruk.<br /> <br /> === Bruksnr. 17, Oddelia (skyld 33 øre)===<br /> <br /> Oddelia, som er en skogpart på ca. 100 mål, ble utskilt fra Burvall (bnr. 11) i 1913 og i 1919 av Ingvald Olsen (da kommet til Elgesem i Sandar) solgt til hvalfangstbestyrer ''A. H. Andersen'' for kr. 10 000. Denne solgte igjen året etter for kr. 7900 til ''Anton Olsen Tveitan'', f. 1862, d. 1941. Anton overdro 1941 bruket for kr. 12 000 til ''Kolbjørn Hasås'', f. 1916, d. 2003, trelasthandler, g. 1943 m. Signe Slettingdalen, f. 1916, d. 1964. Barn: 1. Ingebjørg, f. 1947, g. m. Terje Østbu, Trysil, f. 1948; bopel Kodal. 2. Solveig, f. 1951, g. m. Gunnar Hallenstvedt, f. 1954, d. 2018; bopel Stokke. 3. Yngvar, f. 1956.<br /> <br /> ''Ingebjørg Østbu'' 1998 -. F. 1947 g. m. Terje Østbu, f. 1948.<br /> <br /> === Bruksnr. 18, Brettum - Lefsrødveien 76 (skyld 4 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1935 fra bnr. 2. ''Hans Anton Hansen'' eide bruket til sin død 1954. Lovise O. Gallis bodde til leie hos ham. I 1956 solgt til ''Anders Thorvaldsen Bångunnerød'', f. 1898, d. 1967, g. 1929 m. Sigrid Kristiansdatter Nordby fra Hof, f. 1905, d. 1977; de hadde tidligere bodd i Båhus u. Hotvedt. I 1974 overtatt av svigersønn ''Arne Sandbekk'', f. 1929, g. m. Margit Thorvaldsen, f. 1947.<br /> <br /> 18.07.1974 - Solgt til ''Arne Sandbekk''<br /> <br /> 04.02.2005 - Solgt til ''Margit Sandbekk''<br /> <br /> 07.07.2015 - Solgt til ''Mariann Kverne'' og ''Jan Erik Rismyhr''<br /> <br /> === Bruksnr. 19, Klevenskogen (skyld 25 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1948 fra bnr. 1. ''Thorbjørn Klavenes'' solgte parten i 1958 til ''Arne O. Osmundsen'' og ''Ernst Osmundsen'', og videre til ''Johan Martin Osmundsen'' i 1998.<br /> <br /> === Bruksnr. 20, Odden ===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 12 i 1958 til,<br /> <br /> ''Kolbjørn Hasås'' 1958 - 1998<br /> <br /> ''Ingebjørg Østbu'' 1998 - <br /> <br /> (Eier også bnr. 17.)<br /> <br /> === Bruksnr. 21, ( 0,5 mål) ===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 6 i 1963 til ''Lilyan Wardenær'' og s.å. videre til ''Einar Tveitan''. Overtatt av ''Ragnar Tveitan'' 1971 og ''Thor Ragnar Skorge'' i 1992.<br /> <br /> === Bruksnr. 22, ( utgått ) ===<br /> <br /> Utgått matrikkelenhet. Sammenføyet med bnr. 8<br /> <br /> === Bruksnr. 23, Burvall (3,6 mål) ===<br /> Utskilt i 1980 fra bnr. 11 til ''Torbjørn B. Hansen'' og solgt til ''Richard Larsen'' 1987.<br /> <br /> ''Monica Eftedal'' og ''Jarl Erlandsen Bruun'' 1993 - 1997.<br /> <br /> ''Kenneth Hansen'' 1997 - 1998. <br /> <br /> ''Siv Anita Jacobsen'' og ''Martin Nilsen'' 1998 - .<br /> <br /> ==== Bruksnr. 23, Feste nr. 1 Skorgedalen - (1,2 mål) ====<br /> <br /> Utskilt 1989 fra bnr. 23 til ''Richard Larsen''<br /> <br /> ''Gravdal Blikkenslagerverksted'' 1989 - 2001.<br /> <br /> ''Tommy Bø Holtan'' 2001 - ?<br /> <br /> ''Thorbjørn Gåsholt'' ? -<br /> <br /> === Bruksnr. 24, Oddlien 2 (10,1 mål) ===<br /> <br /> Utskilt 1983 fra bnr. 1 til ''Kolbjørn Hasås''. Overtatt av ''Ingbjørg Østbu 1998.''<br /> <br /> === Bruksnr. 25, Harabakken ===<br /> <br /> Tun på ca. fem mål utskilt fra bnr. 8 i 1985 av <br /> <br /> ''Gudrun Elisabeth Skorge'' 1985–1994, f. Mathisen 1939, d. 2024. Hun selger til<br /> <br /> ''Reidar'' og ''Reidun Heian'' 1994–. Reidar er landpostbud, f. 1955 i Sandar, sønn av Einar Heian, f. 1932 i Ramnes, og Anna Kristine Larsen, f. 1930 i Sandar. Reidun er apotekteknikker, f. 1960 i Våle, datter av Gunnar Simonsen, f. 1926, og Gunvor Mathisen, f. 1931 i Sandar. Reidun og Reidar ble g. 1980 og har barna: 1. Øyvind, f. 1980, g. m. Tabi Rosida fra Indonesia. 2. Anette, f. 1982, g. m. Håkon Semb. 3. André, f. 1983, g. m. Sara Kristina Lingmalm fra Sverige. 4. Morten, f. 1986. 5. Lene, f. 1988, g. m. Christoffer Østebø fra Talgje i Rogaland. 6. Fredrik, f. 1992, g. m. Rebekka Andersen.<br /> <br /> === Bruksnr. 26, (2,5mål) ===<br /> <br /> Utskilt 1991 fra bnr. 1 til ''Rolf Døvle'' og 1993 overtatt av sønn ''Roar Døvle''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 27. Knatten (1,4 mål)===<br /> <br /> Tun utskilt fra bnr. 12 i 1996 til ''Gunnbjørn Tveitan.'' <br /> <br /> ''Bo Teddy Tveitan'' 1996 -, f. 1972. var g. m. Linn Renate Corneliusen. Barn: 1. Benedicte 1996. 2. Henriette 1997. 3. Jonas 2003.<br /> <br /> ===Bruksnr. 28. (6,9 mål) ===<br /> <br /> Utskilt 1997 fra bnr. 12 til ''Gunnbjørn Tveitan'' og overtatt av s. å. av ''Thor Ragnar Skorge''. <br /> <br /> (Garasjeplass med INFO-tavle ved elva).<br /> <br /> ==Husmenn==<br /> <br /> Det er i Burvall og Skuggen vi finner Vestre Skorges husmenn. (Underbruket Kleiven må være forsvunnet som særskilt enhet alt tidlig på 1600-tallet; en levning av det har vi vel i navnet ''Kleiveskogen''.)<br /> <br /> I '''Burvall''' finner vi nevnt husmenn nokså sammenhengende fra slutten av 1600-tallet til etter midten av 1800-åra; til dels to husmenn samtidig.<br /> <br /> ''Anders'' nevnes her 1688, da sønnen Arne ble døpt, og i 1699, da ei ikke navngitt datter ble gravlagt. Anders er trolig identisk med den Anders Arnesen som 1701 bygslet halve Søndre Slettingdalen. Han kan også være den Anders Arnesen, hvis bosted ikke nevnes, som døpte barn i Kodal 1681, 1685 og 1691, kanskje også den Anders møller som døpte barn i Kodal 1693 og 1694.<br /> <br /> ''Hans Levorsen'', f. ca. 1657, nevnes her 1701 og var da nylig kommet hit fra Lefsrød, der tre av barna ble født i perioden 1692&amp;ndash;1697. Barn: 1. Hans, f. ca. 1691, se nedenfor. 2. Anne, f. 1692. 3. Jens, f. 1694. 4. Ole, f. 1697. <br /> <br /> ''Hans Hansen'' 1711—1746, sønn her. F. ca. 1691, d. 1746. Hans ikke navngitte kone døde i 1732. Barn: 1. Ole, f. 1711. 2. Mari, f. 1715, kanskje den piken som døde 1739 i Burvall, 23 år gml. 3. Kirsti, f. 1720. 4. Jens, f. 1723. 5. Åse, f. 1727. 6. Jakob, f. 1731.<br /> <br /> I 1760- og 70-åra finner vi to husmannsfamilier samtidig.<br /> <br /> ''Knut Olsen'' 1751—1772. F. ca. 1685, d. 1772. Knut var numedøl og bodde 1727—1728 på Ulland i Svene, 1730—1739 på Flesåker i Øvre Eiker, og 1742—1744 på Grønbu i Svene. 1746—48 eide han bruk 1 av Vestre Skorge, og i 1751 fikk husmannskontrakt på en plass i Burvall. G. m. Gunbjørg Gundersdatter, f. omkr. 1700, d. 1772, angivelig 87 år gml. Barn: 1. Margit (Marjette), f. 1727, g. m. Søren Eriksen, se nedenfor. 2. Guro, f. 1728, g. m. Kristoffer Gulbrandsen på Skarsholt. 3. Kirsti, f. 1730, trolig d. liten. 4. Ole, f. 1731, bodde 1761 på Pisserød-eie og 1764—1767 i Åsen under Vestre Hotvet. 5. Gunder, f. 1735. 6. Kirsti, f. 1737, d. 1765. 7. Ellef, f. 1739, bodde 1763 på Bettum i Skjee, men fra 1764 på Ljøsterød. 8. Gulbrand, f. 1742. 9. Gunbjørg, f. 1744, d. 1748.<br /> <br /> ''Søren Eriksen'' 1754—før 1801. F. ca. 1727; kanskje sønn av Erik Larsen og Kari Sørensdatter i Heia under Tveitan, som hadde en sønn Søren født dette året. G. 1754 m. Margit (Marjette) Knutsdatter, datter her, f. 1727, d. 1804. I 1801 bodde Søren og Margit hver for seg; han var allmisselem og losjerte på Østre Gallis, mens hun levde av sin formue og var bosatt på Vestre Skorge. Barn: 1. Knut, f. 1754, d. 1764. 2. Kari, f. 1757, d. 1764. 3. Oline, f. 1759, d. 1761. 4. Gunbjørg, f. 1761, d. 1763. 5. Kari, f. 1764, d. 1780. 6. Ole, f. 1768, d. 1784.<br /> <br /> Omkring år 1800 finner vi også to husmannsfamilier i Burvall, nemlig «husmann med jord» ''Mattis Olsen'', f. ca. 1771, med hustru Mari Kristensdatter og 3 barn, og ''Even Gundersen'', f. ca. 1775, med hustru Anne Marie Andersdatter, f. ca. 1773, og 4 barn. Even sies å være «national soldat, jordløs husmann og går i dagleie».<br /> <br /> Like ved Burvall er det merker etter hustomt. Et jordstykke like nedenfor ved elva heter ''Basteroa''. Her bodde fra ca. 1815 husmannen ''Hans Johannessen'', f. 1790 på Stålerød, d. 1868. Hans var smed. Det fortelles at han om vinteren flyttet smia ned til elva for å være mere «i trafikken», om sommeren tok han den tilbake igjen. Hans smidde mye av de gamle låser og navere som finnes rundt på gårdene. En gang skal det ha gått 4 bjørner forbi smia hans. Hans var en sprek kar. Således fortelles det at han fikk en tønne poteter i Sletholt hvis han kunne bære den hjem, og Burvallen tok tønna på ryggen den lange og kronglete veien til Burvall. Hans' første hustru het Marie Abrahamsdatter. En sønn, Jakob, f. 1816, døde bare 6 år gl. Hans giftet seg 2. gang 1852 med Oline Mattisdatter fra Odberg i Hedrum, f. 1827. Barn. 1. Berte Marie, f. 1853, gift i Sandar. 2. Else Johanne, f. 1854, g. m. Mattis Larsen Engrønningen. 3. Jakob, f. 1857, sjømann, bodde i Tønsberg. 4. Helene, f. 1859. 5. Elen Marie, f. 1861. 6. Mathias, f. 1866, ble oppfostret på Ådne, kom til Tønsberg, hvor han i mange år drev den kjente sportsforretningen M. H. Aadne; ektet Helene Annette Johansen fra Slagen, f. 1870.<br /> <br /> Delvis samtidig med Hans Johannessen finner vi i Burvall som «husmann med jord»<br /> <br /> ''Hans Mathias Kristensen'', fra Horntvedt i Skjee, f. 1834, g. m. Inger Martine Kristensdatter, fra Stokke, f. 1835. Hans Mathias var i 1870-åra husmann under Østre Hasås. Barn: 1. Kristiane, f. 1856. 2. Karl, f. 1859, kom til Gallislia. 3. og 4. Mine Susanne og Hanne Mathilde (tvillinger), f. 1865. 5. Hans Kristian, f. 1870. Noe senere står som husmann i Burvall<br /> <br /> ''Hans Kristian Hansen'', fra Bjørndal, f. 1841 på Bjuerød, d. 1897, g. 1866 m. Berte Helene Larsdatter, f. 1846 på Hvitstein, d. 1930 på Nanset, Hedrum. Barn: 1. Hans Anton, f. 1866, reiste til Amerika. 2. Maren Lovise, f. 1870, d. 1888. 3. Helle Kristiane, f. 1874, d. ca. 1909, g. m. Anders Antonsen Bråten u. Vestre Jerpekjønn i Ramnes, f. 1877, d. ca. 1951. 4. Ingvald Martin, f. 1877. 5. Ole, f. 1880, d. 1891. 6. Karl Bernhard, f. 1883, reiste til Amerika. 7. Lars, f. 1886, reiste til Amerika. Hans Kristian og Berte kom senere til Gjerstad-Heia, hvor de 1889 fikk sønnen 8. Anders Mathias, som overtok [[Gjerstad]]-Heia etter faren (se gnr.127, bnr. 2).<br /> <br /> I '''Skuggen''' finner vi flere husmenn på 1700-tallet. I krigsskattelistenes for 1712 og 1716 står som husmann oppført ''Kristen Skuggen'', og i 1723 omtales «den plads Schuggen»; Kristen døde 1733, 70 år gl. I 1741 vies ''Hans Hansen'' og Elen (Eli) Hansdatter; Hans inngår i 1751 husmannskontrakt med eierne på Østre og Vestre Skorge, leien var 1 rdl. Hans og Eli nevnes fortsatt som husmannsfolk i 1760-åra; Hans d. 1767 og Eli 1769, 70 år gl.<br /> <br /> ''Aron Nilsen'' kalles husmann før ''Dalene'' (bnr. 10) ble utskilt i 1865 og Aron ble eier av den.<br /> <br /> I 1877 finner vi en husmann ''Hans Jørgensen'', f. ca. 1841, med hustru Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1845, og en nyfødt sønn, Ingvald Martin, men det fremgår ikke hvilken plass de er på.</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Vestre_Skorge&diff=19982 2026-07-03T22:31:52Z

<p>Kristaga: /* Bruksnr. 25, Harabakken */</p> <hr /> <div>'''116. Vestre Skorge'''<br /> <br /> (Også kalt '''Nordre Skorge''')<br /> <br /> '''Navnet''' uttales ''skø'rrje''. Det skrives 1414 i Skorgo (Skorgho), 1587 Skorge, 1656 og 1723 Schorge, 1789 Skorge. Iflg. Rygh kommer det av gno. ''Skorga'', som antagelig er navnet på elva som går til Goksjø, og dette navnet igjen kan henge sammen med gno. ''skor'' «skar, revne i fjell». Elva bryter jo også her gjennom et skar og danner fossefall. — I to middelalderdiplomer nevnes et bruk, 1320 kalt Skogroffrud, 1445 Skorgrofsrud. Navnet kan ha sammenheng med gårdsnavnet Skorge, og bruket har i så fall antagelig ligget ved Skorgeelva. Dette bruket skyldte da 2 øresbol til St. Stefans hospital i Tønsberg. Senere hører vi ikke mer om det.<br /> <br /> '''Oldtidsminner'''. På Østre Skorge er funnet et velbevart pæreformet fiskesøkke av stein (se avbildning s. 7 i Kulturbindet), en skafthulløks av stein (beskadiget) og et økseblad av jern fra vikingetida. I Skuggen under Vestre Skorge er funnet en steinhammer fra steinalderen og en skafthulløks av stein, antagelig fra bronsealderen. Omtrent 50 m sørvest for husene på Vestre Skorge (bnr. 1) ligger en ganske lav haug, ca. 8 m i tverrmål, som muligens kan være gravhaug.<br /> <br /> '''Skorge før delingen'''. Ved flere heldige treff har vi for Skorge-grenda opplysninger helt fra katolsk tid. Av et diplom fra 1414 fremgår det at Peter Neridsson på Solberg i Sandar i slutten av 1300-tallet hadde eid 1 laup land i Skorge, og i 1414 har hans sønn Nerid Petersson en tvist med en Torgjuls Eivindsson om denne parten; Torgjuls hadde kjøpt den og ble ved dom pålagt å betale Nerid 16 mark. — Et diplom av 30. aug. 1656 (som vi kommer nærmere tilbake til nedenfor under Østre Skorge) gir opplysninger ca. 150 år bakover i tida, og vi hører at omkring 1500 bodde på Skorge en mann som hette Ole (Olluff). Han eide «både østre og vestre Schorge samt Leffserud, hvike 3 jorder hadde da alle vært under én eier, (og var) den østre gaard alleene bebygget —». Ole hadde 3 sønner, Lars (Lauritz), Anders og Steinulv.<br /> <br /> '''Gården deles''' Ved korsmesse høsten 1530, heter det, skiftet den eldste sønn Lars med sin annen bror Anders. (I virkeligheten må delingen ha foregått noe tidligere, for alt i 1528 oppføres både Lars og Anders som skattebønder i en skatteliste for Brunla). Lars skulle ha Østre Skorge og eie «fra østre Lofts-Laftet til tverrgarden», og Anders fikk Vestre Skorge, hvor han siden bodde. Senere fikk Steinulv, yngste broren, Lefsrød (1 markebol) som sin arvepart.<br /> Skogen ble dog først delt i 1671; til da hadde den vært sameie. Tilsvarende med fossene; om dem heter det i samme deledokument: «Og skal vestre og østre Skorges eiere og besiddere have hver sin foss som deres egne sauger og kverner nu står, men de andre fosser skal hver af dennem råde halvparten udi.»<br /> <br /> '''Bålag''': Som Østre Skorge (stort sett).<br /> <br /> '''Skylden.''' Vestre Skorge var som Østre Skorge fullgård med gammel skyld 4 huder. I matrikkelen av 1667 ble Vestre Skorge satt til tredingsgård med skyld 1 ½ skpd. tunge, men også her dukket de gamle skyldbetegnelsene snart opp igjen. 1838: 9 dlr. 3 ort 23 skilling. 1888: 19 mark 1 øre.<br /> <br /> Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Kleiven hadde særskilt skyld på 1 tylft huggenbord, Burvall på 4 skill, (herav da halvparten på Vestre Skorge).<br /> <br /> Vestre Skorge var fra 1690 og utover i det følgende århundre ''militært standkvarter''. Blant de offiserer som hadde denne gård som «assignert frigård» finner vi: 1701—10 fenrik Harboe, 1710—15 sekondløytnant Andreas Noord, 1716—20 sek. løytnant Lars Stabel, 1721—25 oberst Johan Fredrik Frølich.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd <br />  <br /> <br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1657 <br /> |1<br /> | |2<br /> | |13<br /> | |<br /> | |4<br /> | |2<br /> | |<br /> | |<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> |1<br /> | |2<br /> | |8<br /> | |5<br /> | |6<br /> | |<br /> | |40 &lt;br \&gt;(pluss 6 i Skuggen)<br /> | |10 t,  <br /> trær 4 t<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> |2<br /> | |2<br /> | |12<br /> | |<br /> | |8<br /> | |<br /> | |40<br /> | |½ t blandkorn, <br /> 10 t havre<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1803<br /> |5<br /> | |3<br /> | |9<br /> | |<br /> | |8 à 10<br /> | |<br /> | |<br /> | |13 ¾ t havre<br /> | |2 à 3<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> |5<br /> | |3<br /> | |7<br /> | |<br /> | |5<br /> | |<br /> | |<br /> | |½ t bygg,<br /> 7 t havre,<br /> 4 ½ t poteter<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> |5<br /> | |4<br /> | |21<br /> | |<br /> | |9<br /> | |<br /> | |228 <br />   skpd.<br /> | |1 t hvete,&lt;br \&gt;<br /> ⅜ t rug,&lt;br \&gt;<br /> 2 t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 11 ¼ havre,&lt;br \&gt;<br /> 10 ½ t poteter&lt;br \&gt;<br /> | |5 à 6 <br /> 8&lt;br \&gt;<br /> 6 à 8 &lt;br \&gt;<br /> 3 à 6&lt;br \&gt;<br /> 4 à 5&lt;br \&gt;<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> |5<br /> | |7<br /> | |17<br /> | |9<br /> | |13<br /> | |3<br /> | |<br /> | |2 t hvete,<br /> 1 t rug,&lt;br \&gt;<br /> 4 t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 13 ½ t havre,&lt;br \&gt;<br /> 14 t poteter,&lt;br \&gt;<br /> 1/16 t vikker&lt;br \&gt;<br /> | |<br /> |}<br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.'''<br /> * 1838: 5 <br /> *1888: 10 <br /> *1904: 14 <br /> *1950: 20<br /> <br /> '''Antall personer.''' <br /> *1711: 6 <br /> *1762 (over 12 år): 10 <br /> *1801: 21 <br /> *1845: 14 <br /> *1865: 35 <br /> *1891: 39<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> *1667: Granskog til noe sagtømmer og smålast. Ingen rydningsjord. Humlehage, som dog bør forbedres. En sag, og en kvern til husbehov.<br /> *1723: Skog til husbehov og kull.<br /> *1803: Jordsmonn hard leire med stein, blåleire i bunnen. Måtelig havn, skog bare til husbrenne og gjerdefang.<br /> *1820: Har bekkekvern.<br /> *1865: Aker og eng mest av god eller middels beskaffenhet. Skog til husbruk; dessuten kan av gran, furu og bok årlig selges sammenlagt for 104 spd. Brukene har andeler i et vannfall hvori dog ikke er årgangsvann.<br /> <br /> Vestre Skorge hadde både ''sag'' og en liten ''kvern''. Saga lå nedenfor Østre Skorges sag. I motsetning til den sistnevnte, som beholdt sine rettigheter, ble Vestre Skorges sag «redusert» ved sagreglementet av 1688, og kunne senere bare skjære «til husbehov»; dette ble dog utstrakt til også å gjelde naboers husbehov. Under en takst i 1753 opplyses at saga var råtnet ned 4 år tidligere, men eierne hadde nå fått bygd den opp igjen. I 1757 ble holdt en besiktelse av saga etter rekvisisjon av eierne. (Forretningen skulle ha vært holdt på Skorge, men «da der var en død mann i en så liten stue, at ingen plass var til overs, forføyet man seg til Øvre Holand».) Saga med tilbehør fantes å være i brukbar stand. Saga skar ikke bare tømmer fra Vestre Skorges egen skog til gårdens behov, men også naboene på Øvre og Nedre Holand, Lefsrød, Bjørndal, Sletholt, Hasås, Prestbyen, Gallis, Trevland og Trollsås leverte tømmer til skur her. Vestre Skorges eiere opplyste at de ville søke Hans Majestet om privilegium til å skjære tømmer fra gårdens skog i firkant til utskipning, noe som tidligere hadde vært forbudt på reduserte sager.<br /> <br /> I 1819 holdes påny besiktelse og skjønn på Vestre Skorge sag. Retten forefant nordenfor gårdens hus en 28 fot lang og 12 fot bred sagbygning, innrettet med en eneste grind og ett sagblad, beliggende i et lite vannfall som opptas og bortdemmes meget av den straks ovenfor til gården Østre Skorge beliggende gamle kvantumsag. Saga kan bare drives i flomtiden. Da sageiernes skoger er ubetydelige, og på grunn av sagas og vannfallets beskaffenhet, kan på denne sag årlig skjæres høyst 12 tylfter tømmer, heter det i beskrivelsen.<br /> <br /> Om selve ''skogen'' på Vestre Skorge heter det i den besiktelse Larvik-greven lot holde i 1747 at den dels er «Bierge Schoug», dels «Lægde Schoug»; treslagene er gran, osp og bok, og på åsene noe tollfuru, eik finnes ikke. Sagtømmer er der nok av til husbehov, og «de kand og hielpe deris Grender noget dermed». Også skog egnet til kullved finnes; det kan årligårs ytes slik ved til 30 lester kull. Av bokeved vil de kunne yte årlig «til Herskabets Tieneste» 6 favner, men «Veien falder dem for lang til Sandefjord der med, som er 1 ¼ Miil». Ved den ovenfor nevnte besiktelse ti år senere, i 1757 erklærte eierne at Vestre Skorges skog uten skade kunne utbringe sagtømmer til 6 à 800 bord årlig.<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> ==Eiere==<br /> <br /> Vestre Skorge var fra gammelt selveiergård og fortsatte som sådan hele 1600-tallet, selvom lodder i gården en tid ved arvedeling var spredt på mange hender. Også senere var oppsitterne mest selveiere, men noen av partene var tidvis eid og ble drevet som underbruk av bønder i nabolaget (Østre Skorge, Bjørndal). Se nærmere under Brukere.<br /> <br /> Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Disse var delvis kirkegods: Kleiven tilhørte lenge Andebu prestebord (1 tylft huggenbord), som også eide 4 skill. i Burvall (av dette da halvdelen på Vestre Skorge).<br /> <br /> == Brukere==<br /> <br /> Vi har ovenfor omtalt at Vestre Skorge ble utskilt ca. 1530 og at de første eiere var en gren av den opprinnelige Skorgeslekten. ''Anders Olssøn'' het han som ved delingen fikk Vestre Skorge. Vi kjenner også navnene på to av hans sønner, Are og Helge Anderssønner. Are må være død ca. 1587, for vi har i behold et originaldokument vedrørende skiftet etter ham, som ble holdt dette år. Forretningen ble ledet av Andebupresten Nils Jenssøn og 3 lagrettemenn. Det er bare løsøret vi hører om her. Arvingene, Helge og Ares enke Beritte (Berte) skiftet alt «det them til bytte var»: sølv, kobber, gryter, fe, får, svin og gjeter, dyner og sengklær, laken og duker, sag, kverner, kister, border, kar, tynner, høginde (dvs. hynder, puter), fat og tallerkener, hester etc. Vi hører lite om hva hver fikk; dog sees at Berte fikk to sider flesk, og Helges sønn skulle være på Bertes kost så lenge kornet ble tresket. Delingen av godset ble utsatt til senere.<br /> <br /> I 1593 heter oppsitteren ''Knut'', og han lever her helt til 1654. L. Berg mener navnet tyder på at mannen er av innflytterslekt, og at bokstavene K. H. i hans signet står for Knut Hanssøn. Med de nye opplysninger vi nå har fra det nettopp omtalte skifte, kan det vel tenkes at Knut er identisk med den sønn av Helge som der er nevnt, og at K. H. da står for Knut Helgessøn.<br /> <br /> I 1624 ser vi at Knut eier 2 ½ hud i gården (altså over halvparten). Knut eier dessuten 1 hud (halvdelen) i Vestre Gallis og 1 bpd. smør i Nau i Hedrum. Hans brorbarn, som han er formynder for, har 9 skinn i Nordre Hvål i Lardal. I 1636 har Knut solgt lodden i Gallis, men eier nå halve Sletholt og noe mer i Skorge. Parten i Nau avhender han en tid etter til byfogd Are Knutssøn i Tønsberg. At Knut stod seg godt, ser vi derav at han nevnes blant de «formuende og beste menn» som i 1639 betaler krigsskatt «til defensjon mot fiendtlig anfall i grensen ved Holstein». Av fremmede loddseiere i Vestre Skorge nevnes i 1640-åra og utover Lars Hanedalen (d. 1659). Knut døde i 1654 som en meget gammel mann; sønnen Hans var da allerede ca. 50 år. Datteren Mari var g. m. Torger Olssøn Bjørndal.<br /> <br /> Ved farens død hadde ''Hans Knutssøn'' alt hatt gården en tid. Deretter står Hans som eneoppsitter endel år, men 1664 ser vi at hans eldste sønn, ''Knut Hanssøn'', står som bruker sammen med ham til ca. 1687. Hans og Knut eier i denne tid i gården 2 huder og 7 skinn, (de senere år noe mer), altså godt over halvparten; de øvrige parthavere er stort sett fjernere arvinger. Mot slutten av århundret er ikke økonomien så god lenger på Vestre Skorge; gamle Hans hadde måttet låne 90 rdl. hos sogneprest Christianstad og pantsatt gården. Hans døde i 1691, ca. 85 år gl. Sønnen Knut, som hadde sitt siste gifte fra Sommerstad, hadde kort før farens død flyttet fra Skorge til Vestre Hotvedt i Andebu, hvor han snart overlot bruket til sønnen Ivar; Knut døde der i 1705, 65 år gl.<br /> <br /> Knut Hanssøn hadde 2 sønner og 4 døtre: 1. Hans, f. 1666, fikk bruk på Vestre Skorge, se ndfr. 2. Randi, f. 1668, g. m. Jakob Hanssøn på Østre Skorge. 3. Helga, f. 1670. 4. Ivar, f. 1673, overtok bruket på Vestre Hotvedt etter faren. 5. Barbro, f. 1676. 6. Kari, f. 1680.<br /> <br /> Allerede noen tid før gamle Hans Knutssøns død, fra 1688 av, finner vi Vestre Skorge delt i to bruk.<br /> <br /> === Bruk 1 ===<br /> <br /> ''Helge Mikkelssøn'' 1688—1701, f. 1660, d. 1701. Helge, som var fra Brekke, eide vel 2 huder i gården med bygsel over 3 huder ( ¾ ). Hans hustru Helga Hansdatter var fra Gokstad i Sandar (altså ikke datter av Knut Hanssøn som L. Berg mener), og søster av Anders Sletholts hustru Mari. Helga døde 1702. 8 barn: 1. Mette, f. 1685, g. m. Ole Åkesen Klavenes i Sandar. 2. Hans, f. 1687, kom til Fjære i Hedrum. 3. Brynnil, f. 1689, kom til Hvitstein. 4. Gunhild, f. 1692, g. m. Peder Hansen Ljøsterød. 5. Anders, f. 1693. 6. Kari, f. 1695, g. 1742 m. husmann Jan Jakobsen i Moholt under [[Skoli]] (s.d.). 7. Berte (Birgitte), f. 1695, g. m. Ole Evensen Mørk i Hedrum. 8. Signe, f. 1700. Da boet etter Helge og Helga ble oppgjort, sto det enda ute en betydelig gjeld, og netto var ikke mer enn ca. 5 rdl.<br /> <br /> ''Jakob Hanssøn'' (Østre Skorge), 1702—ca. 1718. F. 1662, d. 1737. Jakob var, som vi hørte tidligere, g. m. Knut Hanssøns datter Randi og fikk med henne gods i Vestre Skorge. I 1703 øker han dette ved å kjøpe 1 hud som Knut eide (denne var nå på Hotvedt); senere erverver Jakob mer ved å løse inn utarvinger, slik at han til sist, foruten halve Østre Skorge, eier over halvparten av Vestre Skorge, og driver det ene bruk der som underbruk under Østre Skorge. Knut Hanssøns sønn Hans Knutssøn kom til Markhagen (Skuggen), se ndfr. Se ellers om Jakob Hanssøn under [[Østre Skorge]].<br /> <br /> ''Hans Jakobsen'' ca. 1718—41, f. 1693, d. 1741, eldste sønn av Jakob Hanssøn. G. m. Gunhild Sørensdatter. Omkring 1718 må Jakob ha overlatt driften av dette bruket på Vestre Skorge til Hans. Og Hans trivdes riktig godt på Vestre Skorge, for i forbindelse med skiftet etter faren i 1738 overlater han sin førsteodelsrett til gården på Østre Skorge til broren Peder. Barn: 1. Kristoffer, f. 1724, d. 1739. 2. Randi, f. 1727, g. m. Hans Hansen Stub i Sandar. 3. Knut, f. 1732, d. 1771 på Steinsholt i Hedrum. 4. Mathias, f. 1734, d. 1747 på Kjøndal. Ved skiftet etter Hans var boet på netto ca. 104 rdl. Blant løsøret nevnes: Den Bibelske Visebok, salmebok, bibel og to andre bøker. I 1742 gifter enken Gunhild seg igjen med<br /> <br /> ''Nils Pedersen'' 1743—46. Vi vet ikke hvor Nils er fra. I årene 1743—44 står han som eier av vel 2 ½ hud i Vestre Skorge, men i 1745 selger han 1 hud til Jørgen Eriksen Østre Skorge (gården Vestre Skorges husebygninger dog unntatt). Nils og Gunhild fikk på Skorge datteren Kari, f. 1743. I 1746 selger han bortimot resten av sin eiendom i gården (1 ½ hud) til neste bruker, Knut Olsen, for 250 rdl. Nils flytter nå vekk, og vi finner ham senere på forskjellige steder i Hedrum, 1747 er han i Kjøndal under Rolighet, 1750 på Nordby, ca. 1753—58 er han gjestgiver på Stubberød, og sine siste år lever han på Steinsholt, hvor han døde 1763, 54 år gl. Hustruen Gunhild var død tidligere og Nils var gift på ny. Om stesønnen Knut Hansen, se ndfr.<br /> <br /> ''Knut Olsen'' 1746—48, var numedøling, fra Grønnebuseter, Svene i Flesberg. Han hadde visst vanskelig for å klare seg, for i 1748 selger han sine 1 ½ hud i gården til Ivar Iversen Bjørndal for 256 rdl., og i 1751 finner vi ham som husmann i Burvall.<br /> <br /> I årene 1749—53 finner vi nevnt hverken oppsittere eller selveiere på Vestre Skorge, og brukene har nok vært drevet som underbruk av de av eierne som bodde på nabogårdene (Jørgen Eriksen og Hans Hansen Østre Skorge, Ivar Iversen Bjørndal; husene følger Ivar Iversens part). I 1753 selger Jørgen Eriksen sin 1 hud til Peder Pedersen Øvre Holand for 124 rdl.<br /> <br /> Den 16. mai 1753 ble på tingstedet Stubberød avgitt en takseringserklæring vedrørende Vestre Skorge. To av eierne, Ivar Iversen Bjørndal og Peder Pedersen Holand, var til stede. Takseringen ble avgitt av Kristoffer Larsen Nedre Skjelland (fra Nedre Holand) og Hans Hansen Østre Skorge, som hadde vært med på besiktelser på gården både i 1749 og året før, 1752. De to menn erklærte at de for fire år siden hadde taksert «de brøstfeldige uthuse: søndre lade bare for 1 ½ rdl. og nordre lade for 2 ½ rdl. Frem- og fehus [dvs. fjøs] og annet ble ikke taksert da. Men i fjor høst befantes 1) ''våningshusenes'' vegger i god stand, men takene var så forråtnet at husene var ubeboelige. Nytt tak trengtes, samt sval og sytekning for en del. Våningshusene ble vurdert for 12 rdl. 2) De gamle ''lader'', inklusive en stall ved søndre lade, er vedlikeholdt slik at taksten fremdeles kan gjelde. 3) ''Fehuset'', som er brukbart, men brøstfeldig, 3 ½ rdl. 4) Husene på plassen ''«Burvallen»'' var for 4 år siden forråtnet og ubeboelige, men nu har Iver Bjørndalen og Peder Holands formann Jørgen Skorge for ca. 3 år siden oppbygget samme fra nytt forsåvidt veggene angår. 5) På den annen husmannsplass, ''«Schuggen»'', er husene i forsvarlig stand. 6) Vestre Skorges ''sag'' var for 4 år siden forråtnet, men siden Hans Hansen Østre Skorge eier ¼ og komparentene Ivar Bjørndal og Peder Holand ¾ , så har de tilfelles oppbygget samme på ny. 7) ''Gjerdene'' er i brukelig stand, når de bare årlig blir forbedret. 8) På åker og eng var det ingen forbedring siden Nils Pedersen Stubberød flyttet. Engen kan være i samme stand, men åkeren er slettere på grunn av gjødselmangel. 9) ''Skogen'' befinnes på grunn av trærs nedfellelse av vinden og den hugst som gårdens brukere, siden Nils Pedersens fraflyttelse, til måtelige kull at skattverge gården med, deri har hatt, nu i noe ringere stand enn den da var; dog har ingen av beboerne ved utilbørlig skogshugst deri vært noen årsak.» — Komparentene fikk et tingsvitne om ovenstående beskrevet.<br /> <br /> I de følgende par år foregår en livlig handel med lodder i Vestre Skorge. I 1754 selger Ivar Bjørndal sin part (1 ½ hud) til ''Peder Rasmussen Lefsrød'' og ''Kristoffer Larsen Skjelland'' med en halvdel på hver; disse to kjøper samme år hver 2 skinn av Hans Hansen Stub i Sandar (g. m. Randi, datter av tidligere bruker Hans Jakobsen). Likeledes i 1754 selger Peder Pedersen Holand 8 skinn til ''Kristen Larsen Gjerstad''. De to siste bor ikke på Skorge, men driver bruket som underbruk; vi ser nemlig at de må betale dobbelt skatt av denne grunn.<br /> <br /> I 1756 selger så de ovennevnte Peder Rasmussen, Kristoffer Larsen, Peder Pedersen og Kristen Larsen sine parter i Vestre Skorge, tils. vel 2 huder og 8 skinn for 403 rdl. til den nærmest odelsberettigede, ungkarl ''Knut Hansen Stubberød'', sønn av Hans Jakobsen, som hans stefar Nils Pedersen hadde avgitt pengemangelslysning for i 1754. Knut kan åpenbart heller ikke nå betale, for han selger samme dag alt dette gods, pluss sin egen lodd i Vestre Skorge (bortimot 4 skinn), tils. 3 huder, med bygsel og herlighet til ''Peder Pedersen Øvre Holand'' for 529 rdl.; samtidig selger han også sin odels- og løsningsrett.<br /> <br /> I 1757 foretar Peder Pedersen Holand og Ole Olsen Lefsrød et makeskifte, således at Peder overdrar til Ole sine 3 huder med bygsel i Vestre Skorge ( ¾ av hele gården) med underliggende sag (Peder forbeholder seg dog ¼ i saga på livstid), mens Ole overdrar til Peder sin gård Lefsrød (2 huder med bygsel). Da Lefsrød er ringere enn Vestre Skorge, får Peder et mellomlag på 160 rdl. Ole pantsetter samme dag sitt gods til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 190 rdl. Ole Olsen står nå som bruker i en årrekke.<br /> <br /> ''Ole Olsen 1757—83.'' F. på Lefsrød 1714. G. 1742 m. Mari Pedersdatter Bakke, f. ca. 1717. Ole selger 1758 1 hud i Vestre Skorge (uten hus) til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 220 rdl. Eierforholdet på Vestre Skorge ble da slik:<br /> <br /> Ole Olsen V. Skorge .......... 2 huder<br /> <br /> Jørgen Eriksen Ø. Skorge ..... 1 hud<br /> <br /> Hans Hansen Ø. Skorge ........ 1 hud.<br /> <br /> <br /> Fra 1758 og utover er da Bruk 1 delt i to parter, som igjen ble ytterligere oppdelt.<br /> <br /> '''BRUK 1 a.'''<br /> <br /> Ole Olsen eier og bruker da fra 1758 av den største part (2 huder, halve Vestre Skorge). I 1759 og 60 var Ole stevnet for retten av herskapet for påstått ulovlig hugst av boketrær, men ble frifunnet både i underretten og i overbirkeretten. Ole skulle også ha latt falle «undsigelsesord» mot skogridder Schrøder, og ble stevnet for retten for det også. Ole unnskyldte seg med at det var skjedd i drukkenskap, han ba om forlatelse og sa han ikke skulle gjøre det mere. Prokurator Kofoed svarte på vegne av Schrøder (som var tilstede) at «hand var satisfait [tilfreds] med den deprecation [bønn om nåde]» og frafalt saken. Barn: 1. Anne, f. på Bakke 1743, se ndfr. 2. Kari, f. 1751, d. 1798, ektet 1782 Kristen Nilsen Haslestad. 3. Ole, f. 1755, kom til [[Hundsrød]] i Høyjord (s.d.). 4. Oline, f. 1756, se ndfr. I 1783 blir denne parten også delt i to, idet Ole selger 1 hud til hver av to av sine svigersønner, Abraham Kristoffersen og Henrik Olsen, for tils. 800 rdl. Ole Olsen flyttet nå til Hundsrød i Høyjord, som hans sønn Ole hadde kjøpt. Gamle Ole døde der 1793, henved 80 år gl.; hustruen Mari døde 1794, 76 år gl.<br /> <br /> '''BRUK 1 a. a.'''<br /> <br /> ''Abraham Kristoffersen'' 1783—1811. Abraham var fra Skarsholt, sønn av Kristoffer Gulbransen. F. 1753, d. 1823. Ektet 1780 Ole Olsen Vestre Skorges datter Oline (visst dennes 3. ekteskap), f. 1756, d. 1818. Abraham hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, selger 1786 denne lodd til Hans Hansen Østre Skorge for 398 rdl., men kjøper 1793 5 skinn av Henrik Olsen, en annen svigersønn av Ole Olsen, for 298 rdl. Barn: 1. Ole, f. 1785. 2. Kristen, f. 1793. 3. Kristoffer, f. 1798. I 1811 overdrar Abraham for 400 spd. parten til sønnen ''Ole Abrahamsen'', som i 1821 utstedte oppholdskontrakt til faren. Ole var i 1816 blitt g. m. Dorte Katrine, datter av Anders Larsen Sletholt, og overtok i 1822 Sletholt, men beholdt også bruket på Vestre Skorge. Han eide i 1811 7 skinn og utvidet i 1828 sin lodd, idet han da kjøpte av Hans Hansen (III) Østre Skorge den nordre del av Bruk 2's inn- og utmark (4 ½ skinn) for 500 spd. Om Ole Abrahamsen, se ellers under [[Sletholt]] og videre under Vestre Skorge, bnr. 1 (Skuggen) og bnr. 7.<br /> <br /> '''BRUK 1 a. b.'''<br /> <br /> ''Henrik Olsen'' 1783—1810. F. på Lefsrød 1750, d. 1820, sønn av Ole Olsen (altså en annen Ole Olsen Lefsrød enn den som er nevnt ovenfor) og hustru Marte. Ektet 1774 ovenfor nevnte bruker Ole Olsens datter Anne, f. 1743, d. 1819. Henrik hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, og i 1790 kjøper han ytterligere ½ hud av Hans Hansen (II) Østre Skorges part i Vestre Skorge for 225 rdl., men selger 1793 5 skinn til Abraham Kristoffersen for 298 rdl. Barn: 1. Olene, f. 1774, d. 1793. 2. Ole, f. 1776, d. 1785. 3. Mari, f. 1780. 4. Hans, f. 1784, se ndfr. I 1810 overdrar Henrik bruket til sønnen Hans for 300 rdl. og opphold. Se videre Vestre Skorge, bnr. 7.<br /> <br /> '''BRUK 1 b.'''<br /> <br /> ''Jørgen Eriksen Østre Skorge'' (se om ham og de følgende brukere også under [[Østre Skorge]]) kjøpte parten (1 hud) av Ole Olsen i 1758. Jørgen døde alt året etter og bruket går i arv til sønnene Ivar Jørgensen og Erik Jørgensen. Men de var enda ikke myndige, og i de første årene var det nok moren Anne Iversdatter, formynderne (hennes brødre Ivar Iversen Holand og Lars Iversen Bjørndal) samt arvingenes stefar Helge Helgesen som førte tilsyn med bruket, og drev det som underbruk under Østre Skorge. Helge døde 1769 og hans mor Anne giftet seg igjen året etter. Jørgens to sønner tok nå over. Ingen av dem bodde imidlertid på Vestre Skorge, men det var ''Erik Jørgensen'' som særlig tok seg av bruket der og fortsatt drev det som underbruk under gården på Østre Skorge. Etter broren Ivars død i 1817 solgte Erik parten i Vestre Skorge (også gården på Østre Skorge) til ''Jakob Iversen'', sønn av Ivar Larsen Bjørndal. Denne solgte alt 1819 parten til sine brødre ''Hans Iversen'' og ''Anders Iversen'' for 700 spd., med en halvdel til hver. Hans (kom senere til Trevland) selger dog samme år sin halvpart videre til broren Anders, f. 1786, som nå har bruket helt til 1850, da han selger tilbake til broren Jakob. Anders Iversen døde 1851, 64 år gl.; ugift. Se videre bnr. 9.<br /> <br /> === Bruk 2 ===<br /> <br /> ''Hans Knutssøn'' ca. 1688—98. F. 1666, d. 1698. Bruket, som muligens har omfattet deler av det senere Skuggen, eides i Hans' brukertid av faren, Knut Hanssøn på Vestre Hotvedt. 2 barn nevnes, Randi, f. 1693, og Ingeborg, f. 1696. Ved skiftet etter Hans i 1699 viste boet en underbalanse på 60 rdl. Faren Knut solgte i 1703 parten til svigersønnen Jakob Hanssøn Østre Skorge, og utover i 1700-tallet eides bruket lenge av oppsittere på Østre Skorge eller på Vestre Skorges Bruk 1, og ble til tider drevet som underbruk under disse gårdene. Brukerrekken blir derfor ikke sammenhengende. I årene 1705—07 finner vi som oppsitter ''Ivar Brynnilssøn'', brorsønn av ovenfor nevnte eier på Bruk 1, Helge Mikkelssøn; Ivar overtok deretter farens gård på Åsrum. 1708—ca. 1720 finner vi som bruker ''Hans Torbjørnsen'' fra Nedre Holand, han hadde tidligere vært på Torrestad, deretter 1703—07 oppsitter på Nedre Holand og kom etter Skorge til Hvitstein; var g. m. Gunhild Trulsdatter Bjørnum. En del av tiden, ca. 1712—14, var eldste sønn ''Peder Hansen'' medbruker, han kom 1714 til Ljøsterød. I årene 1720—ca. 23 finner vi en annen sønn av Hans, ''Alf Hansen'', som deretter flyttet til Hvitstein; to andre sønner var Ivar Hansen Fevang og Truls Hansen Sti. I 1726 er bruket uttrykkelig nevnt som «ødestående». Også i de følgende år nevnes lange tider ingen oppsitter her, så bruket har da vært drevet som underbruk. ''Hans Hansen (I) Østre Skorge'' (se om ham også under [[Østre Skorge]]) står som eier og bruker fra 1743 til 1773, da han overdrar bruket (1 hud) for 285 rdl. til sønnen ''Peder Hansen'', f. 1751, g. 1784 m. Abelone Andersdatter Sti. De fikk på Skorge datteren Kirstine, f. 1786. I 1795 selger Peder bruket til broren ''Hans Hansen (II) Østre Skorge'' for 750 rdl. (legg merke til prisstigningen!) og kjøper gård på Berge. Denne Hans (se nærmere om ham under [[Østre Skorge]]) lar fra 1806 sønnen ''Hans Hansen (III)'' bli medeier og bruker og overdrar ham 1821 resten av bruket. Den sistnevnte Hans Hansen ektet 1819 Karen Kristine Hansdatter Kjærås, f. 1794, d. 1863. Han driver bruket på Skorge til 1828, da han deler gården (delingsforening 1/7 1828) og selger den ene del til broren Anders Hansen Østre Skorge (7 ½ skinn), den annen til Ole Abrahamsen Sletholt (4 ½ skinn) for tils. 1100 spd. og flytter til Søndre O i Vivestad, hvor han fikk en stor etterslekt (se nærmere om ham og hans barn i Ramnes bygdebok II, s. 860). Se videre under bnr. 1 og bnr. 2.<br /> <br /> == Bruksnumre==<br /> === '''Bruksnr. 1''', Skuggen. ===<br /> <br /> ''Ole Abrahamsen (Sletholt)'' 1811—45. Ole var sønn av Abraham Kristoffersen, (se om Ole også ovfr. under Bruk 1 a. a., under bnr. 7 og særlig under [[Sletholt]], som han eide og hvor han bodde fra 1822). Han hadde fra før 2 skinn i Vestre Skorge og fikk i 1811 kjøpt 5 skinn til av faren. I 1828, ved delingen av Hans Hansen (III)'s bruk på Vestre Skorge, kjøpte så Ole av Hans ytterligere 4 ½ skinn (de jord- og skogparter Ole kjøpte er nøye angitt i delingsforretningen av 1. juli 1828). Ole eide dermed 11 ½ skinn i Vestre Skorge, omfattende stort sett det som utgjør gården Skuggen i dag. I 1845 overdrar Ole bruket til sønnen<br /> <br /> ''Ole Olsen'' 1845—77. F. 1829, d. 1877. Ektet 1859 Elen Karine Nilsdatter Østre Flåtten, f. 1839. Barn: 1. Olduf (Oluf) Nikolai, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 2. Anton Edvald, f. 1862, d. 1941, ugift, kjøpte Tveitan-Heia; hjalp Olduf med gårdsdriften i Skuggen. 3. Ole Georgius, f. 1864, d. 1897 i [[Tveitan#Bruksnr._2.2C_Tveitan-Heia|Tveitan-Heia]] (se gnr. 126, bnr. 2). 4. Nils Kristian, f. 1867, d. 1960, sjømann, kom til Tveitan, ektet 1892 Mina Amalie Gulliksdatter Holand (Gjerstad), f. 1870, d. 1954; personalia, se [[Tveitan]], gnr. 126, bnr. 3. 5. Hanna Dorothea, f. 1870, d. 1952, g. m. Andreas Jensen Ås i Sem. 6. Elen Martine, f. 1874, g. 1901 m. Axel Kristiansen Holt i Andebu. En gutt døde som spebarn. I 1865 kjøpte Ole Olsen av Ivar Larsen Bjørndal en part av dennes bruk på Vestre Skorge (det senere bnr. 9) av skyld 2 ort 12 skill. Etter Oles død flyttet enken Elen Katrine til Sandar, hvor hun giftet seg igjen.<br /> [[Fil:116.001.002.jpg|mini|Olduf Olsen Skuggen.]]<br /> ''Olduf Nikolai Olsen'' 1878—1941. F. 1860, d. 1941. Olduf, som var ugift, drev gården sammen med sin bror Anton Edvald, som hadde en liten gård i Tveitan-Heia. I 1879 solgte Olduf en part (senere bnr. 4), omfattende Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål), til Abraham Olsen Sletholt; parten har siden fulgt Sletholt-gården. I 1882 ble Holmen (bnr. 6) utskilt og solgt til Søren Olsen Tveitan, og i 1887 solgte Olduf parten Enga (bnr. 5) til Martin Olsen. I 1911 kjøpte han Åsli (bnr. 16), av Anton Hansen. Ved sin død i 1941 etterlot Olduf tre søsken, Kristian Olsen Tveitan, Hanna Jensen og Martine Holt; de solgte i 1943 gården (omfattende bnr. 1 og 16) til Anders Tveitan, sønn av Kristian, for kr. 25 000.<br /> <br /> ''Anders Tveitan'' 1943—64. F. 1892, g. 2. gang 1941 m. Marta Marie Varløs fra Botne, f. 1907. Barn: Odd, f. 1941, verkstedeier, Sem. Mere om Anders, se under [[Sti]] (gnr. 108, bnr. 1). I 1948 ble utskilt en part, Klevenskog, bnr. 19, (s.d.). Anders Tveitan flyttet 1961 fra Skuggen til Hasle i Sandar, hvor han døde i 1974. Han solgte gården til Anders Døvle.<br /> <br /> ''Anders Døvle'' 1961 - 1964. F. 1902, d. 1967, g. 1928 med Dagrun Dalbo Endresen, Tjøme, 1908 - 1990. Barn: Reidun Døvle, f. 1929, g. m. Torbjørn Myhre. (A.Jorun. B. Bjørn. C. Terje). Anders Døvle fikk ikke konsesjon på gården så eiendommen ble kjøpt av sønnen Rolf.<br /> <br /> ''Rolf Døvle'' 1964—2015. F. 1944, d. 2016, lastebileier, g. m. Edith Beate Lill Pettersen, f. 1943 i Lofoten. Barn: 1. Roar, f. 1964, se ndfr. 2. Erik, f. 1966, g. m. Mariann Hisdal. (Barn: Merete f. 1997 og Lars Håkon f. 1999). Gården ble i 2015 solgt til sønnen<br /> <br /> ''Roar Døvle'' 2015–. F. 1964, samboer m. Liv Ragne Larsen. Barn: 1. Kim Roar f. 1989, d. 2011. 2. Ida Andrea f. 1993. <br /> <br /> Bnr. 1 og 16 har etter den opprinnelige bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 4,34. Ca. 100 mål innmark og ca. 400 mål skog, beliggende vest for gården. Bruket ble tidligere i lange tider drevet som underbruk under Vestre Skorge; det het opprinnelig Marke-hagen og ble til dels kalt «plass» eller «husmannsplass» (om husmenn i Skuggen, se ndfr.). Det opprinnelige tun lå ca. 300 m lenger mot syd-vest. Traet der heter nå «Gamle Skuggen.» Noe av den gamle bygningen er i behold, som del av det nye framhuset, som nå er helt modernisert. Uthus ble satt opp av Olduf Olsen ca. 1880, bryggerhus av samme ca. 1898. Vognskur. Har antagelig hatt kjone. Innlagt vann. Elektrisk motor 1948. Eget treskeverk.<br /> [[Fil:316.001.002.jpg|mini|250px|Skuggen og Bakke]]<br /> '''Marknavn:''' Røværen (slags skjote eller hull i bakken, som det går et sagn om), Gamle Skuggen, Hølmen, Damrønningen (går ned til elva ved den gamle Skuggedammen), Sulkæ; i utmarken: Oddeliæ, Dipelæne. Merker etter milebrenning.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 3—4 griser. '''Avling:''' Ca. 1500 kg hvete, ca. 3500 kg havre, 60—70 t poteter.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2017 ====<br /> Eiendommen omfatter bnr. 16 i tillegg til bnr. 1 og gnr. 64 med bnr. 5,12,13,14,15 og 16. Bruket utgjør ifølge NIBIO totalt 718 mål hvorav 59 mål dyrket mark, 647 mål skog innklusive Bakke`s 290 mål og 13 mål annet areal. For gårdskart over kun bnr. 1, se [[Medium:116.001.001.jpg| &quot;Skuggen&quot;]].<br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Sagbygning på 90 m2 satt opp i 1966, 250 m2 driftsbygning oppført i 1975 og ny garasje på 45 m2 i 1985. Våningshus påbygd 15 m2 i 1995. <br /> <br /> *'''Drift:''' Er forpaktet bort.<br /> <br /> *'''Div.''' 1946 var det opprettet kontrakt med daværende eier av Skuggen, Anders Tveitan om bygging av en skytterbane, som ble tatt i bruk i mai 1947. Den fikk 4 skiver og hadde hold på 100 m. Senere ble det utvidet med en 300 meters bane. Anlegget ble nedlagt i 1978.<br /> <br /> === '''Bruksnr. 2.''' ===<br /> <br /> ''Anders Hansen (Østre Skorge)'' 1828—59. Anders hadde, som før nevnt, i 1828 av sin bror Hans Hansen (III) kjøpt den ene del (7 ½ skinn) av Bruk 2 da dette ble delt det året (delingsforretning 1/7 1828). Fra før eide han 4 skinn, slik at han nå eier 11 ½ skinn i Vestre Skorge. Han låner samme år 500 spd. av prokurator Müller i Holmestrand. Personalia om Anders og hans familie, se under [[Østre Skorge]], bnr. 3. Anders overdrar 1859 bruket på Vestre Skorge til sønnen Hans og Oppistua Østre Skorge til sønnen Ole. Samtidig får Anders og hans hustru oppholdsbrev av sønnene.<br /> <br /> ''Hans Andersen'' 1859—92. F. 1832, d. 1892. Ektet 1881 Karen Dorthea Eriksdatter Rismyr, f. 1863. Barn: 1. Edvard, f. 1880, reiste til Amerika og ble værende i New York. 2. Hans Anton, f. 1882, overtok gården, se ndfr. 3. Ingvald, f. 1885, dro til Amerika. 4. Gunhild Marie, f. 1886, g. 1907 m. gbr. Kristian Samuelsen Tveitan (fra Rismyr). 5. Anna Olette, f. 1889, ugift. 6. Haakon (tvilling), f. 1892, sjømann, d. 1918 i New York. Etter Hans Andersens død satt enken ''Karen Dorthea'' noen år med gården. Hun giftet seg igjen i 1896 med Anton Olsen Svartsrød, som så overtar bruket.<br /> <br /> ''Anton Olsen'' 1896—1908. F. 1855 på Svartsrød, d. 1936 på Skorge. I 1899 utskilte han en part, bnr. 14 (Høymyra), av skyld 6 øre, som han solgte til Anton Eriksen Harabakken for kr. 220. Barn: 1. Kolbjørn, f. 1896, sjømann, bodde senere i Slettingdalen, d. 1923 i Le Havre. 2. Ragne Bertine, f. 1901, ble bosatt i Sverige. Anton Olsens hustru Karen Dorthea døde 1908. Samme år overdrar han gården til stesønnen (Hans) Anton Hansen for kr. 7400. Anton Olsen hadde senere en tid Ødegården under Søndre Slettingdalen.<br /> <br /> ''(Hans) Anton Hansen'' 1908—35. F. 1882, d. 1954, sønn av ovennevnte bruker Hans Andersen. I 1911 skilte han ut en part, bnr. 15 («Haslestad»), som han solgte til Anton Eriksen Harabakken. Samme år solgte han fra enda en liten part, bnr. 16 («Åsli») til Olduf Skuggen for kr. 250. Anton solgte 1935 gården til Jørgen Riis for kr. 12 000, men holdt av en tomt, bnr. 18 («Brettum»), hvor han bygde hus 1937. Ugift.<br /> <br /> ''Jørgen Eriksen Riis'' 1935—44. F. 1913 på Fossheim (Trevland), g. 1934 m. Marie Gulliksen, Nordre Sem i Sandar. Barn: 1. Åse, f. 1936. 1. Solveig f. 1940. 3. Berit, f. 1943. Jørgen Riis solgte 1944 til Arne Gaasholt for kr. 26 000 (derav for løsøre kr. 10 000). Riis flyttet til Sandar, hvor han er byggmester. Bopel Framnes, Sandefjord.<br /> [[Fil:116.002.002.jpg|mini|Vestre Skorge, bnr. 2 og 7, Tholf Berges gård.]]<br /> ''Arne Gaasholt'' 1944—54. F. 1916, sønn av Karl Gaasholt på Nedre Bjørndal. Ektet 1941 Margit Berge, datter av Edvard Berge. Barn: Astrid Helene, f. 1944, g. m. Tom H. Kristansen, f. 1944. Arne solgte 1954 til svogrene <br /> ''Ansgar'' og ''Tholf Berge'' 1954- 1970, for kr. 23 000. Arne har senere drevet landhandel på Prestbyen. <br /> I 1970 overtok ''Tholf Berge'' hele bruket og slo det sammen med gnr. 116, bnr. 7 (s.d.) som han også eier. Etter hans død overtok nevøen Erland Riis gården sammen med Kjersti Rismyhr.<br /> [[Fil:116.002.001.jpg|mini|250px|Vestre Skorge bnr. 2]]<br /> ''Erland'' og ''Kjersti R. Riis'' 1980 - . Erland, f. 1961, gårdbruker, sønn av Ove og Ragna Elfrida Riis, Fossheim Kodal, g. 1983 m. Kjersti Rismyhr Riis, f. 1962 i Sandefjord, datter av Birger Rismyhr, f. 1935, og Solveig Rismyhr, f. 1937 i Sandefjord. Barn: 1. Mari Riis, f. 1986 Kodal, førskolelærer, g. m. Kenneth Andersen, f. 1987, elektriker, bosted Kodal. 2. Vegard Riis, f. 1990 Kodal, tømrer, bosted Kodal. 3. Lisa Riis. f. 1996 Kodal, bosted Kodal.<br /> <br /> Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 4,23. Innmark ca. 50 mål, skog ca. 250 mål (hvorav det adskilte Brudalstykket ca. 50 mål). Frukttrær og bærbusker.<br /> Bygninger: Våningshus (bygd ca. 1840), uthus og skjulbygning. Hatt hestevandring. Sandtak.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Brettomjordet, Engæ, Setoæ, Sand, Gutteknatten, Brudælstykket, Skuggehågæn, Kleiveskauen, Kølæbånn.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, ungdyr, 2 griser, en del høner. '''Avling:''' Ca. 1000 kg hvete, ca. 2000 kg havre, 100 t poteter, 1,5 mål kålrot.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2017 ====<br /> Bruket utgjør ifølge NIBIO totalt 635 mål hvorav 126 mål dyrket mark, 498 mål skog og 11 mål annet areal.<br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Våninghuset revet og satt opp nytt i 1987. Vedskjul revet 1987.<br /> *'''Drift''' Fangdam anlagt i 2003. (Bnr. 7 er innlemmet i bnr. 2).<br /> <br /> === Bruksnr. 3 (skyld 10 øre)===<br /> <br /> Må være utskilt fra bnr. 2, antagelig i 1850-åra. I 1865 har ''Ivar Larsen Bjørndal'' parten og driver den som underbruk. I 1891 finner vi ''Ole Olsen'' her, sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge; han kommer senere til Enga (bnr. 5). I 1901 kjøper ''Gustav Skorge'' dette bruket (sammen med bnr. 9), som senere gikk over til Gustavs enke, deretter til hans datter og svigersønn (se under [[Østre Skorge]]). Utgjør ifølge NIBIO 110 mål, hvorav ca. 100 mål dyrkbart.<br /> <br /> ''Hanna Skorge'' 1942 - 1985.<br /> <br /> ''Karin Ida Rismyhr'' 1985 - 1986.<br /> <br /> ''Gunnar Rismyhr'' 1986 - .<br /> <br /> === Bruksnr. 4 (skyld 89 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til ''Abraham Olsen'' Sletholt. Omfatter Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål) og har siden fulgt Sletholt-gården.<br /> <br /> ''Inger Sverstad Mathisen'' 1968 - 1978.<br /> <br /> ''Ole Knutsøn Mathisen'' 1978 - .<br /> <br /> === Bruksnr. 5, Enga (skyld 13 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1887 og solgt til ''Martin Olsen'' (sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Ø. Skorge), f. 1855. Da Martin senere reiste til Amerika, drev broren ''Ole Olsen'', f. 1860, bruket for ham. Etter Martins død overtok Ole småbruket og hadde det til sin død 1936.<br /> <br /> Fra 1938 eides bruket av veivokter Einar Tveitan, f. 1910, d. 1973 (ved traktorulykke), sønn av Julius Hansen Tveitan. G. 1934 m. Jenny Elise Skarsholt, f. 1909, datter av Johan G. Skarsholt (Vinterrønningen). Barn: 1. Ragnar, f. 1934. 2. Gunbjørn, f. 1937, se bnr. 12. I 1971 solgte Einar bruket til sønnen Ragnar Tveitan, <br /> <br /> ''Ragnar Tveitan'' 1971 - 1992, f. 1934, g. m. Reidun Feen, Stokke, f. 1939. Barn: 1. Elisabeth f. 1964, g. m. Jostein Aasen. (A. Martine f. 1994. B. Henriette f. 1996, C. Camilla f. 2002). 2. Thor Ragnar f. 1966. 3. Anita f. 1969. Eiendommen solgt til sønnen,<br /> [[Fil:316.005.003 Vestre Skorge Enga.jpg|200px|thumb|Gnr. 216, bnr. 5 Enga fra NIBIO]]<br /> ''Bent Gunnerød'' og ''Jonny Georg Carlsen'' 2006 - 2013. F. 1979, og f. 1979.<br /> ''Thor Ragnar Skorge'' 1992 - 2006. Barn: Christopher Skorge f. 1987. Eiendommen solgt til,<br /> <br /> 22.11.2013 - solgt til ''Geir Hermund Moen'' <br /> <br /> 20.03.2017 - solgt til ''Rolf Hageland''<br /> <br /> Bruket, som ligger på den vestre sida av Skorge-elva mellom Burvall og Slettingdalen, er på 10 mål innmark, 105 mål skog. Våningshus og uthus bygd 1890, bryggerhuset noe eldre. <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 1 ku, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høner. I delet mellom Enga og Slettingdalen lå det før utskillelsen et hus uten jord til. Der bodde ''Jakob Kristoffersen'', f. 1844 i Tronka (Trollsås). Sønnen Nils Jakobsen kjøpte 1882 Ødegården u. Søndre Slettingdalen, gnr. 62, bnr. 2.<br /> <br /> ====Oppdatering 2022====<br /> * '''Drift:''' Bnr. 5 utgjør i 2017 ifølge NIBIO 45 mål hvorav 34 mål skog. Nå utgjør dette bnr. sammen med bnr. 11 (Burvall), 21 og 28 ett bnr. 5. Dette nye bruket har nå 100 da skog og 10 da jord.<br /> <br /> === Bruksnr. 6, Holmen (skyld 7 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1882 fra bnr. 1 og solgt til bøkker ''Søren Olsen'' Tveitan, f. 1849, d. 1884, g. m. Bredine Johansdatter, f. 1852. Det fortelles at han og kona dro helt til Larvik med kjelke om vinteren og solgte baljer og holker og så hjem igjen samme dagen. Søren druknet i Ønnedammen under fløting. Søren og Bredine hadde disse barna sammen: 1. Oskar Bernhard, f. 1875, ishavsfarer og skoghugger, overtok senere bruket. 2. Johan Edvard, f. 1877, tok overkonstabeleksamen, skoghugger. 3. Anna Kristine, f. 1879. 4. Marie, f. 1883.<br /> <br /> Enken giftet seg igjen med ''Johan Thorsen'', f. 1851 i Svindalen. Deres barn: 1. Thora Sofie, f. 1889. 2. Sigurd, f. 1893. Johan solgte i 1901 til stesønnen ''Oskar Sørensen'' for kr. 1300. Johan og Bredine kom til Nordre Sem i Sandar. Oskar ektet samme år Lena Sofie Larsdatter fra Skarsholt, f. 1877. Barn: 1. Sigurd, f. 1902. 2. Signe (tvilling), f. 1905. 3. Borghild, f. 1905. 4. Lars, f. 1911. Oskar flyttet 1913 til Burvall, og i 1917 ble Holmen kjøpt for kr. 2400 av ''Ingvald Anton Iversen'' Skarsholt, f. 1872, d. 1942, ugift. Ingvald var sjømann; ved en ulykke ute hadde han fått knust armen så den måtte amputeres. Han reparerte bygningene i Holmen. Dødsboet overdro samme år bruket til Ingvalds halvbrorsønn ''Ivar Iversen'' for kr. 5000; denne solgte 1950 videre til ''Erling Thorsen'', som igjen 1953 solgte til ''Oddvar Klingen'' for kr. 10 000. Denne overdro bruket samme år til ''Martha Natvig Pedersen'' for kr. 12 000, og sistnevnte solgte 1958 til ''Lily Wardenær'' for kr. 8500. I 1967 solgt til ''Christian Fredrik Fjellangen'' og i 1969 til ''Randi Wike''. <br /> <br /> I 1983 kjøpte ''Gunnbjørn Tveitan'' bnr. 6. og la det inn under bnr. 12 som har eide fra før, og der han bor.<br /> <br /> Holmen omfattet 9 à 10 da.<br /> <br /> === Bruksnr. 7. (skyld mark 4,64)===<br /> <br /> Henrik Olsen overdro, som vi hørte (se Bruk 1 a. b) i 1810 gården til sønnen<br /> <br /> ''Hans Henriksen'' 1810—37(—40). F. 1784, d. 1840. Ektet 1813 enken Randi Jakobsdatter (hun hadde tidligere vært g. m. Peder Mikkelsen Holand), f. på Gallis 1783, d. 1873 på Bergan i Skjee. Barn med Randi: 1. Anne Pernille, f. 1813, d. 5 år gl. 2. Helene Marie, f. 1816, ektet 1836 neste bruker Hans Olsen, se ndfr. I 1837 deler Hans Henriksen gården (husbygningene m. v. blir dog fortsatt felles) med svigersønnen og overdrar ham 6 skinn i den for 300 spd.<br /> <br /> ''Hans Olsen'' 1837 (—41) — 44. F. ca. 1800 på Presterød i Slagen. Kjøpte 1841 av svigermoren den annen halvdel av bruket, som da nå igjen blir forenet, for 270 spd. og opphold. Allerede 1844 selger han gården (begge parter) til Johan Abrahamsen Hellenessetra (Heia) for 1300 spd. og flytter til Nordre Berg i Sem, hvor han døde 1846. Enken Helene Marie døde 1848 på Bruserød i Slagen.<br /> <br /> ''Johan Abrahamsen'' (Hellenessetra) 1844—46. Ole Abrahamsen Sletholt gjorde imidlertid krav på gården som odelsberettiget; dette ble tatt til følge, og Johan måtte i 1846 overdra gården til Ole for løsningssummen 1276 spd. Taksasjonsforretninger ble holdt 2/7 og 28/7 1846.<br /> <br /> ''Ole Abrahamsen'' (Sletholt) 1846—53. (Om Ole, se ellers [[Sletholt]] og [[Vestre_Skorge#Bruksnr._1.2C_Skuggen.|Skuggen]].) Ole overdro 1853 gården til sin yngste sønn Anders med forbehold av bruksrett til ¼ av den for seg og sin hustru.<br /> <br /> ''Anders Olsen'' 1853—77. F. 1832, d. 1878. Ektet 1855 Karen Marie Gulliksdatter, f. 1835 på Gjelstad i Skjee, d. 1892. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1855, ektet 1876 gbr. Kristian Kristiansen Trevland. 2. Karl Anton, f. 1857, se ndfr. 3. Trine Dorthea, f. 1860, se ndfr. 4. Ole, f. 1862, se ndfr. 5. Athilde, f. 1865, g. 1888 med Anton Gulliksen Lefsrød, de kom til [[Liverød]] (s.d.). 6. Hella, f. 1867, g. 1890 m. Anton Eriksen Liverød, se ndfr., bnr. 8. 7. Klara Alise, f. 1870, kom til Elgesem i Sandar, var i sine siste år på Breidablikk, ugift. 8. Hanna Lovise, f. 1873, d. 1909; ugift. 9. Anton Ninius, f. 1875, se ndfr. Anders hadde også en tid et bruk på [[Trevland]] (se gnr. 106, bnr. 2). I 1877 skjøtet Anders Olsen gården (og Trevland-bruket) over til sine to sønner<br /> <br /> ''Karl Anton'' og ''Ole Andersen'' 1877—82. Karl Anton flyttet 1886 til Tjølling og kom senere til Sandefjord, hvor han fikk familie. Om Ole, se ndfr. De solgte bruket 1882 til<br /> <br /> ''Nils Johannessen'' (Ljøsterød) 1882—83. Nils skiller 1882 ut en part, bnr. 8, som han selger til Abraham Larsen, opprinnelig fra Gjerstad. Karl Antons og Oles søster Trine Dorthea tok gården igjen på odel, og Nils solgte da til henne i 1883 for kr. 9300.<br /> <br /> ''Trine Dorthea Andersdatter'' 1883—86. Kom senere til Elgesem i Sandar, senere Breidablikk; ugift. Trine solgte 1886 videre for kr. 7032 til broren<br /> <br /> ''Ole Andersen'' 1886—ca. 1900. Ole drev gården sammen med broren Ninius. Var også en tid styrmann. Ole skilte 1888 ut en part, bnr. 12, Rønningen, som han solgte til Aron Nilsen Dalene (skjøte 1892) for kr. 1400. Ole flyttet ca. 1900 til Unnerstvedt i Stokke, og gården gikk da over til broren<br /> <br /> ''Ninius Andersen'' ca. 1900—27. G. m. 1) Konstanse Løkje (søster av Karl Løkje), 2) Gjertrud Lunden. Ninius døde på Gråbak under Hvataker i Sandar. Gården ble i 1927 ved auksjonsskjøte solgt til<br /> <br /> ''Anton Eriksen'' Skorge 1927—31. Hans personalia, se bnr. 8. Anton døde 1931, og gården ble overtatt av enken<br /> <br /> ''Hella Andersdatter'' 1931— 35, som i 1935 selger for kr. 15 000 til<br /> <br /> ''Erik Dalen'' 1935—40, f. 1895, sønn av Karl Eriksen Dalen (Svartsrød). G. m. Anna Thorød. Dalen solgte 1940 for kr. 30 000 til<br /> <br /> ''Einar Klavenes'' 1940—66. F. 1890 i Sandar, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. I 1966 ble gården solgt til<br /> <br /> ''Tholf Berge'' 1966-80. F. 1925, ugift. Han eier også gnr. 116, bnr. 2 (s.d.), og fra 1970 er de to bruk slått sammen.<br /> <br /> ''Erland Riis'' 1980 - f. 1961, g. m. Kjersti Rismyhr, f. 1962 Barn: 1. Mari 1986. 2. Vegard 1990. 3. Lisa 1996.<br /> <br /> Bnr. 7 har en matrikkelskyld på mark 4,64. Ca. 90 mål innmark og ca. 300 mål skog. Vestre delen av framhuset ble flyttet fra den gamle tomten som lå lenger nord, og bygd på senere. Uthus satt opp av Erik Dalen. Hovedbygningen revet 1975.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Gutteknatten, Setoæ, Skauvennæ.<br /> <br /> === Bruksnr. 8, 13, 14 og 15, (skyld mark 1,55) - Harabakken. ===<br /> <br /> Noen mener at navnet på bruket opprinnelig var Hardebakken, fordi bakken var hard og tung å kjøre opp. Men uttalen idag er tydelig Harræbakken, samme uttale som i dyrenavnet harræ (hare).<br /> <br /> En svenske som het Erik og tidligere hadde vært i søndre Gallis-Lia, kjøpte ca. 1875 en tomt på ca. 1,5 mål av Anders Olsen. Erik var urmaker. Anders ville nødig selge, og prisen ble så høy som 80 spd. Aron Dalene satte opp murene, og Erik fikk tømret så høyt som opp til vinduene, da strakk ikke pengene til lenger. Han flyttet til Hasås og døde der kort etter. Ved skylddeling 1882 ble en liten part, bnr. 8, formelt utskilt fra bnr. 7 med en skyld av 2 øre og av Nils Ljøsterød solgt til<br /> <br /> ''Abraham Larsen'' (Gjerstad) 1882—95. F. 1812, d. 1896. Sønn av Lars Eriksen Gjerstad og Marte Andersdatter; ugift. Abraham drev og handlet mye med gårder, og det fortelles at en Larviksmann som hadde bedratt ham, angret på det og hjalp ham med penger til å få fullført bygget. Det losjerte to eldre kvinner hos Abraham, en enke, Dorthea, som senere kom til Fjære, og en Helvig fra Tveitan, som siden flyttet til Karl Sørensen Brudal. Det fortelles at Ivar Larsen Bjørndal ga bort vedskogen i Kleiveskogen for at Abraham skulle ha ved til dem som bodde hos ham. Abraham byttet bort vedskogen til Mathias Gallis i en frakk. Det ble Ivar Bjørndal svært bitter over. Abraham solgte i 1895 den lille eiendommen for kr. 500 til<br /> <br /> ''Anton Eriksen'' 1895—1931. F. 1859 på Liverød, d. 1931; sønn av Erik Liverød, fra Haugen i Hvarnes. Var først sjømann. Ektet 1890 Hella Andersdatter Vestre Skorge, f. 1867, d. 1957, datter av Anders Olsen. Anton la inntil betydelige parter fra naboeiendommene. Han kjøpte således 1894 av Ivar Larsen Bjørndal det meste av jorda på dennes gård på Skorge (bnr. 9), samt noe skog, for kr. 1350 (skyld 1,21 mark); dette er det senere bnr. 13. Av Anton Olsen på bnr. 2 kjøpte han 1899 en part (Høymyra) av skyld 6 øre for kr. 220 (bnr. 14), og i 1911 av daværende eier på bnr. 2, Anton Hansen, en part av skyld 26 øre («Haslestad», bnr. 15). Barn: 1. Kaja Marie, f. 1890, d. 1955, g. m. tømrer Olav Barstad; bopel Skjerverønningen, Nøtterøy. 2. Magnhild Sofie, f. 1893, d. 1980, g. m. Kristian Strand i Sandar og flyttet dit 3. Einar, f. 1894, bodde i Ramnes, d. 1975. 4. Anders, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 5. Asbjørn, f. 1900, d. 1977, kom til Sandar, g. der. 6. Hilda, f. 1904, d. 1968; g. Leifsen, bopel Tønsberg. 7. Olav, f. 1907, d. 1990, ugift, bor i Harabakken. 8. Dagny, f. 1909, d. 2006, kom til Asker og ble gift der med Gudmund Herland. Etter Antons død fikk enken meddelt uskiftebevilling.<br /> <br /> ''Hella Eriksen'' 1931—57. Ved skiftet etter henne ble gården (bnr. 8, 13, 14 og 15) overdratt for kr. 17 100 til sønnen<br /> <br /> ''Anders Eriksen'' 1958—69. F. 1897, d. 1969, g. m. Martha Amalie Andreassen, Sandefjord, f. 1901, d. 1988. Barn: 1. Ingrid Synøve, f. 1930, bor i Sverige. 2. Arnfinn, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 3. Gunnar, f. 1936, sjåfør, g. m. Bjørg Astri Andresen, Hovland; bopel Nøtterøy. 4. Harald, f. 1937, overstyrmann, g. m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940; d. 2016, bopel [[Berg]] bnr. 2 i Andebu. 5. Arne, f. 1940, styrmann, g. og bor på Nøtterøy. I tillegg hadde Anders sammen med Anette Marie Karlsdatter dattera Mary Kristine f. 1919, d. 1999, g. m. Trygve Edland. — I 1971 overdro enken ''Martha Eriksen'' gården til barna, og i 1977 ble den overtatt av eldste sønn<br /> <br /> ''Arnfinn Skorge'' 1977—83. F. 1933, styrmann, g. m. Elisabeth Mathisen, Sandar; bopel Slagen.<br /> <br /> ''Gudrun Elisabeth Mathisen'' 1983–85. F. 1939, d. 2024. Hun skiller ut gårdstunet i 1985 til bruksnummer 25 (se denne) og selger resten til<br /> <br /> ''Kjell Jacobsen'' 1985–96. Personalia se Vestre Gallis bnr. 6 Gallis-lia. Han solgte til sønnen<br /> <br /> ''Magnar Jacobsen'' 1996–2012. Personalia se Vestre Gallis bnr. 6 Gallis-lia. Han solgte til sønnen<br /> <br /> ''Øyvind Jacobsen'' 2012–. Personalia se [[Vestre Gallis]] bnr. 6 Gallis-lia.<br /> <br /> Bnr. 8, 13, 14 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,55. Ca. 25 mål innmark og ca. 50 mål skog. Anton Eriksen bygde på framhuset, ca. 1895 satte han opp uthus, og han bygde også bryggerhus. Skjulet er brent ned. På eiendommen har det ligget et hus som Bredine Haugen Kjærås eide. Hun hadde leiekontrakt på tomta for 60 kr. på livstid. Huset, som tidligere sto ved Prestbyen-skolen, hadde hun kjøpt av Nils Setra for kr. 200 og flyttet det hit. Inger Marie Setra bodde hos henne. Etter Bredines død ble huset solgt og står nå som bryggerhus på Berge.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og ungdyr. '''Avling:''' 460 kg hvete, 800 kg havre.<br /> <br /> Eiendommene utgjør i 2017 ifølge NIBIO 94,2 mål hvorav ca. 60 mål skog.<br /> <br /> === Bruksnr. 9 (skyld mark 1,70)===<br /> <br /> ''Anders Iversen'', sønn av Ivar Larsen Bjørndal, hadde som før nevnt (se Bruk 1 b) hatt denne gården siden 1819. Han solgte 1850 til broren ''Jakob Iversen'' på Østre Skorge, som hadde gården i fire år, til 1854, da han solgte til brorsønnen ''Hans Larsen'', f. 1830, som også bare var eier i fire år, fra 1854 til 1858, og så selger til sin bror ''Ivar Larsen Bjørndal'' 1858—1900. Ivar brukte gården som underbruk under sin gård Øvre Bjørndal. Han utskilte 1865 bnr. 10 (Dalene), 1888 bnr. 11 (Burvall) og 1894 en betydelig del av gården, bnr. 13 (Harabakken), som han solgte til Anton Eriksen for kr. 1350. Ivar ervervet ca. 1857 bnr. 3, som var utskilt fra bnr. 2 og senere har fulgt eierne av bnr. 9. De to bruk (3 og 9) ble av Ivar Larsens dødsbo i 1901 solgt til ''Gustav Skorge'' for kr. 2800; ved hans død i 1942 gikk de over til enken ''Hanna'' og senere til Gustavs datter ''Karin'' (se Østre Skorge, bnr. 1).<br /> <br /> ''Karin Ida Rismyhr'' 1985 - 1986.<br /> <br /> ''Gunnar Rismyhr'' 1986 - .<br /> <br /> Eiendommen utgjør i 2017 ifølge NIBIO 110 mål, hvorav ca. 100 mål jord.<br /> <br /> === Bruksnr. 10, Dalene (skyld 8 øre)===<br /> <br /> Huset skal være flyttet fra Sletholtskogen og satt opp av ''Kjetil Kristoffersen Klopprønningen''. Kjetil flyttet visst til Holmene i Vestre Kodal. Det er kølabånn på tomta, og det fortelles at det var ei «kjøyte» der, et hus av jord og granbar til å krype inn i under milebrenningen. ''Olaves Klopprønningen'', som var bygdevekter, bodde her en tid. Han var f. i Hedrum 1818, d. på Tveitan 1892.<br /> <br /> Parten er utskilt fra bnr. 9 i 1865, da Ivar Larsen Bjørndal skjøtet den til ''Aron Nilsen''. Aron var f. 1834 i Sverige, d. 1919; g. m. Anne Sofie Hansdatter, f. 1829 i Sandefjord, d. 1918. Barn: 1. Karen Helene, f. 1856, overtok bruket, se ndfr. 2. Hanna Lovise, f. 1862. 3. Anton Severin, f. 1865, kom til Rønningen (se bnr. 12). 4. Nils Ingvald, f. 1868. 5. Johan Edvard, f. 1871. Aron overdro Dalene i 1911 for kr. 2000 til datteren<br /> <br /> ''Karen Helene Dalene'' 1911—37. F. 1856, d. 1942; ugift. Hun solgte i 1937 for kr. 1200 til fru ''Othilie Bjelke'' (d. 1972), som i 1959 overdro parten for kr. 1200 til sin datter <br /> <br /> ''Astrid Marie Bjelke Jørgensen'' 1959 - 1976.<br /> <br /> ''Olav Jørgensen'' 1976 - 1982.<br /> <br /> ''Eva og Bjarne Andersen'' 1982 - . <br /> <br /> Dalene er på ca. 5 mål innmark.<br /> <br /> === Bruksnr. 11, Burvall (skyld 40 øre)===<br /> <br /> Burvall, hvor det tidligere hadde vært husmenn (om dette, se ndfr.), ble 1888 utskilt som eget bruk fra bnr. 9 og av Ivar Larsen Bjørndal først solgt til <br /> <br /> ''Olduf Skuggen'' 1888-1895, som snart må ha solgt det tilbake til ''Ivar Larsen Bjørndal'', for i 1895 skjøter denne det for kr. 1800 til <br /> <br /> ''Ragne Gulliksdatter Lefsrød'', 1895-1899, (f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia, ugift). Hun rev de gamle husene og satte opp nye (framhus, uthus og bryggerhus). Ragne solgte bruket i 1899 for kr. 2200 til <br /> <br /> ''Ingvald Olsen (Enga)'' 1899-1913, som hadde satt opp husene for henne. Ingvald, som var f. 1866, var sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge, og g. m. Josefine Rikardsdatter, f. 1875. Barn: 1. Trygve, f. 1903. 2. Maurits, f. 1904. 3. Dagfinn, f. 1907. Ingvald skilte i 1913 ut en part, bnr. 17, Oddelia, som han selv beholdt enda noen år; solgte resten av Burvall for kr. 3000 til <br /> <br /> ''Oskar Bernhard Sørensen'', 1913-1957, og flyttet visst selv til Elgesem i Sandar. Oskar, f. 1875, var sønn av Søren Olsen Tveitan og hadde etterfulgt denne som eier av Holmen (bnr. 6) i årene 1901—13; hans personalia, se under Holmen. Sønnen <br /> <br /> ''Lars Holmen'', 1957-1975, overtok Burvall i 1957 for kr. 12 500. Han solgte bruket i 1975 til <br /> <br /> ''Torbjørn Bertling Hansen'', Sandefjord, 1975-1981.<br /> <br /> ''Kolbjørn Hasås'', 1981-1983.<br /> <br /> ''Ragnar Tveitan'', 1983-1992.<br /> <br /> ''Thor Ragnar Skorge'', 1992-.<br /> <br /> Ca. 25 mål innmark. Av skog var det opprinnelig ca. 150 mål, men etter at Oddelia ble utskilt, er det tilbake ca. 50 mål.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 2 kuer og ungdyr.<br /> <br /> Eiendommen utgjør i 2017 ifølge NIBIO 64 mål hvorav ca. 62 mål skog.<br /> <br /> === Bruksnr. 12, Rønningen (skyld 51 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 7 i 1888 og solgt av Ole Andersen Nordigården for kr. 1400 til ''Aron Nilsen Dalene'' (skjøte tgl. 1892); om ham se ellers bnr. 10. Aron overdrar i 1897 parten til sønnen ''Anton Aronsen'' for kr. 1400. Anton, f. 1865, d. 1956, var sjømann. Han bygde i 1896 de første husene (framhus og uthus) i Rønningen. Før sto det bare et gammelt lade der, som tilhørte Ole Sletholt. Hans Gulliksen fra Sandar hadde 102 kr. for å sette opp tømringa. Hønsehus ble bygd senere.<br /> <br /> ''Anton Aronsen'' 1897 - 1944, f. 1865 var g. m. Olava Lovise Iversdatter fra Heia, f. 1862, d. 1934. Barn: 1. Adolf Ingvald, f. 1889, var en tid skomaker i Sandefjord, d. 1954 i Rønningen. 2. Anna Sofie, f. 1891, se ndfr. 3. Astrid, f. 1893, se ndfr. 4. Sigrid, f. 1896, g. 1925 m. gbr. Olav Jakobsen Stein i Andebu. Anton overdro i 1944 bruket for kr. 500 til døtrene.<br /> <br /> ''Astrid'' og ''Anna Skorge.'' 1944 - 1965. De solgte bruket 1965 til, <br /> <br /> ''Einar Tveitan'', som også eide bnr. 5, Enga (s.d.). Etter Einars død i 1973 ble bruket overtatt av sønnen,<br /> <br /> ''Gunnbjørn Tveitan'', 1973 - , f. 1937, el. ingeniør, g. m. Charlotte Tveitan f. Pettersen 1941 i Sandefjord, datter av Solveig og Karl Pettersen, Sandefjord. Barn: 1. Bjørn Normann Tveitan, f. 1964 Uddevalla, lærer, g. m. Marianne Tveitan, f. Rom 1965. (barn: Bjørnar, f. 1983). 2. Bente, f. 1965 Uddevalla var g. m. Gjørn Roger Gjelstad. (barn: Bjørn Niclas f. 1994). 3. Boo Teddy, f. 1972 i Uddevalla, var g. m. Linn Renate Corneliussen. (3 barn: Benedicte f. 1996, Henriette f. 1997, Jonas f. 2003).<br /> <br /> Bruket er på ca. 41 mål, herav 32 da. utmark og 8 da. jord. Inngjerdet hage. Av '''marknavn''' kan merkes Basteroæ (nede ved elva); navnet skriver seg fra lindebast, som ble brukt til bastetau. '''Besetning''' (ca. 1950): 2—3 kuer, ungdyr og griser, 50—60 høns.<br /> <br /> Ifølge NIBIO er eiendommen i 2017 ca. 30 mål.<br /> <br /> === Bruksnr. 13 (skyld mark 1,21)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 9 i 1894 ved salg fra Ivar Larsen Bjørndal til ''Anton Eriksen Liverød'' og kom til å utgjøre den største del av dennes eiendom i Harabakken, hvori også inngikk bnr. 8, 14 og 15. Se videre under bnr. 8.<br /> <br /> Det utskilte utgjorde mesteparten av Ivar Larsens gård på Skorge samt Kleive-skogen.<br /> <br /> === Bruksnr. 14, Høymyra (skyld 6 øre)===<br /> <br /> Denne part ble utskilt fra bnr. 2 i 1899 og av Anton Olsen solgt til ''Anton Eriksen Liverød'', som la den inntil sin øvrige eiendom i Harabakken. Se videre under bnr. 8.<br /> <br /> === Bruksnr. 15, Haslestad (skyld 26 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til ''Anton Eriksen Liverød'', som sammenføyde parten med sin øvrige eiendom i Harabakken. Se under bnr. 8.<br /> <br /> === Bruksnr. 16, Åsli (skyld 3 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til ''Olduf Skuggen'' for kr. 250. Har senere fulgt eierne av bnr. 1; se videre dette bruk.<br /> <br /> === Bruksnr. 17, Oddelia (skyld 33 øre)===<br /> <br /> Oddelia, som er en skogpart på ca. 100 mål, ble utskilt fra Burvall (bnr. 11) i 1913 og i 1919 av Ingvald Olsen (da kommet til Elgesem i Sandar) solgt til hvalfangstbestyrer ''A. H. Andersen'' for kr. 10 000. Denne solgte igjen året etter for kr. 7900 til ''Anton Olsen Tveitan'', f. 1862, d. 1941. Anton overdro 1941 bruket for kr. 12 000 til ''Kolbjørn Hasås'', f. 1916, d. 2003, trelasthandler, g. 1943 m. Signe Slettingdalen, f. 1916, d. 1964. Barn: 1. Ingebjørg, f. 1947, g. m. Terje Østbu, Trysil, f. 1948; bopel Kodal. 2. Solveig, f. 1951, g. m. Gunnar Hallenstvedt, f. 1954, d. 2018; bopel Stokke. 3. Yngvar, f. 1956.<br /> <br /> ''Ingebjørg Østbu'' 1998 -. F. 1947 g. m. Terje Østbu, f. 1948.<br /> <br /> === Bruksnr. 18, Brettum - Lefsrødveien 76 (skyld 4 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1935 fra bnr. 2. ''Hans Anton Hansen'' eide bruket til sin død 1954. Lovise O. Gallis bodde til leie hos ham. I 1956 solgt til ''Anders Thorvaldsen Bångunnerød'', f. 1898, d. 1967, g. 1929 m. Sigrid Kristiansdatter Nordby fra Hof, f. 1905, d. 1977; de hadde tidligere bodd i Båhus u. Hotvedt. I 1974 overtatt av svigersønn ''Arne Sandbekk'', f. 1929, g. m. Margit Thorvaldsen, f. 1947.<br /> <br /> 18.07.1974 - Solgt til ''Arne Sandbekk''<br /> <br /> 04.02.2005 - Solgt til ''Margit Sandbekk''<br /> <br /> 07.07.2015 - Solgt til ''Mariann Kverne'' og ''Jan Erik Rismyhr''<br /> <br /> === Bruksnr. 19, Klevenskogen (skyld 25 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1948 fra bnr. 1. ''Thorbjørn Klavenes'' solgte parten i 1958 til ''Arne O. Osmundsen'' og ''Ernst Osmundsen'', og videre til ''Johan Martin Osmundsen'' i 1998.<br /> <br /> === Bruksnr. 20, Odden ===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 12 i 1958 til,<br /> <br /> ''Kolbjørn Hasås'' 1958 - 1998<br /> <br /> ''Ingebjørg Østbu'' 1998 - <br /> <br /> (Eier også bnr. 17.)<br /> <br /> === Bruksnr. 21, ( 0,5 mål) ===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 6 i 1963 til ''Lilyan Wardenær'' og s.å. videre til ''Einar Tveitan''. Overtatt av ''Ragnar Tveitan'' 1971 og ''Thor Ragnar Skorge'' i 1992.<br /> <br /> === Bruksnr. 22, ( utgått ) ===<br /> <br /> Utgått matrikkelenhet. Sammenføyet med bnr. 8<br /> <br /> === Bruksnr. 23, Burvall (3,6 mål) ===<br /> Utskilt i 1980 fra bnr. 11 til ''Torbjørn B. Hansen'' og solgt til ''Richard Larsen'' 1987.<br /> <br /> ''Monica Eftedal'' og ''Jarl Erlandsen Bruun'' 1993 - 1997.<br /> <br /> ''Kenneth Hansen'' 1997 - 1998. <br /> <br /> ''Siv Anita Jacobsen'' og ''Martin Nilsen'' 1998 - .<br /> <br /> ==== Bruksnr. 23, Feste nr. 1 Skorgedalen - (1,2 mål) ====<br /> <br /> Utskilt 1989 fra bnr. 23 til ''Richard Larsen''<br /> <br /> ''Gravdal Blikkenslagerverksted'' 1989 - 2001.<br /> <br /> ''Tommy Bø Holtan'' 2001 - ?<br /> <br /> ''Thorbjørn Gåsholt'' ? -<br /> <br /> === Bruksnr. 24, Oddlien 2 (10,1 mål) ===<br /> <br /> Utskilt 1983 fra bnr. 1 til ''Kolbjørn Hasås''. Overtatt av ''Ingbjørg Østbu 1998.''<br /> <br /> === Bruksnr. 25, Harabakken ===<br /> <br /> Tun på ca. fem mål utskilt fra bnr. 8 i 1985 av <br /> <br /> ''Gudrun Elisabeth Skorge'' 1985–1994, f. Mathisen 1939, d. 2024. Hun selger til<br /> <br /> ''Reidar'' og ''Reidun Heian'' 1994–. Reidar er landpostbud, f. 1955 i Sandar, sønn av Einar Heian, f. 1932 i Ramnes, og Anna Kristine Larsen, f. 1930 i Sandar. Reidun er apotekteknikker, f. 1960 i Våle, datter av Gunnar Simonsen, f. 1926, og Gunvor Mathisen, f. 1931 i Sandar. Reidun og Reidar ble g. 1980 og har barna: 1. Øyvind, f. 1980, g. m. Tabi Rosida fra Indonesia. 2. Anette, f. 1982, g. m. Håkon Semb. 3. André, f. 1983, g. m. Sara Kristina Lingmalm fra Sverige. 4. Morten, f. 1986. 5. Lene, f. 1988, g. m. Christoffer Østebø fra Talgje i Rogaland. 6. Fredrik, f. 1992, g. m. Rebekka Andersen.<br /> <br /> === Bruksnr. 26, (2,5mål) ===<br /> <br /> Utskilt 1991 fra bnr. 1 til ''Rolf Døvle'' og 1993 overtatt av sønn ''Roar Døvle''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 27. Knatten (1,4 mål)===<br /> <br /> Tun utskilt fra bnr. 12 i 1996 til ''Gunnbjørn Tveitan.'' <br /> <br /> ''Bo Teddy Tveitan'' 1996 -, f. 1972. var g. m. Linn Renate Corneliusen. Barn: 1. Benedicte 1996. 2. Henriette 1997. 3. Jonas 2003.<br /> <br /> ===Bruksnr. 28. (6,9 mål) ===<br /> <br /> Utskilt 1997 fra bnr. 12 til ''Gunnbjørn Tveitan'' og overtatt av s. å. av ''Thor Ragnar Skorge''. <br /> <br /> (Garasjeplass med INFO-tavle ved elva).<br /> <br /> ==Husmenn==<br /> <br /> Det er i Burvall og Skuggen vi finner Vestre Skorges husmenn. (Underbruket Kleiven må være forsvunnet som særskilt enhet alt tidlig på 1600-tallet; en levning av det har vi vel i navnet ''Kleiveskogen''.)<br /> <br /> I '''Burvall''' finner vi nevnt husmenn nokså sammenhengende fra slutten av 1600-tallet til etter midten av 1800-åra; til dels to husmenn samtidig.<br /> <br /> ''Anders'' nevnes her 1688, da sønnen Arne ble døpt, og i 1699, da ei ikke navngitt datter ble gravlagt. Anders er trolig identisk med den Anders Arnesen som 1701 bygslet halve Søndre Slettingdalen. Han kan også være den Anders Arnesen, hvis bosted ikke nevnes, som døpte barn i Kodal 1681, 1685 og 1691, kanskje også den Anders møller som døpte barn i Kodal 1693 og 1694.<br /> <br /> ''Hans Levorsen'', f. ca. 1657, nevnes her 1701 og var da nylig kommet hit fra Lefsrød, der tre av barna ble født i perioden 1692&amp;ndash;1697. Barn: 1. Hans, f. ca. 1691, se nedenfor. 2. Anne, f. 1692. 3. Jens, f. 1694. 4. Ole, f. 1697. <br /> <br /> ''Hans Hansen'' 1711—1746, sønn her. F. ca. 1691, d. 1746. Hans ikke navngitte kone døde i 1732. Barn: 1. Ole, f. 1711. 2. Mari, f. 1715, kanskje den piken som døde 1739 i Burvall, 23 år gml. 3. Kirsti, f. 1720. 4. Jens, f. 1723. 5. Åse, f. 1727. 6. Jakob, f. 1731.<br /> <br /> I 1760- og 70-åra finner vi to husmannsfamilier samtidig.<br /> <br /> ''Knut Olsen'' 1751—1772. F. ca. 1685, d. 1772. Knut var numedøl og bodde 1727—1728 på Ulland i Svene, 1730—1739 på Flesåker i Øvre Eiker, og 1742—1744 på Grønbu i Svene. 1746—48 eide han bruk 1 av Vestre Skorge, og i 1751 fikk husmannskontrakt på en plass i Burvall. G. m. Gunbjørg Gundersdatter, f. omkr. 1700, d. 1772, angivelig 87 år gml. Barn: 1. Margit (Marjette), f. 1727, g. m. Søren Eriksen, se nedenfor. 2. Guro, f. 1728, g. m. Kristoffer Gulbrandsen på Skarsholt. 3. Kirsti, f. 1730, trolig d. liten. 4. Ole, f. 1731, bodde 1761 på Pisserød-eie og 1764—1767 i Åsen under Vestre Hotvet. 5. Gunder, f. 1735. 6. Kirsti, f. 1737, d. 1765. 7. Ellef, f. 1739, bodde 1763 på Bettum i Skjee, men fra 1764 på Ljøsterød. 8. Gulbrand, f. 1742. 9. Gunbjørg, f. 1744, d. 1748.<br /> <br /> ''Søren Eriksen'' 1754—før 1801. F. ca. 1727; kanskje sønn av Erik Larsen og Kari Sørensdatter i Heia under Tveitan, som hadde en sønn Søren født dette året. G. 1754 m. Margit (Marjette) Knutsdatter, datter her, f. 1727, d. 1804. I 1801 bodde Søren og Margit hver for seg; han var allmisselem og losjerte på Østre Gallis, mens hun levde av sin formue og var bosatt på Vestre Skorge. Barn: 1. Knut, f. 1754, d. 1764. 2. Kari, f. 1757, d. 1764. 3. Oline, f. 1759, d. 1761. 4. Gunbjørg, f. 1761, d. 1763. 5. Kari, f. 1764, d. 1780. 6. Ole, f. 1768, d. 1784.<br /> <br /> Omkring år 1800 finner vi også to husmannsfamilier i Burvall, nemlig «husmann med jord» ''Mattis Olsen'', f. ca. 1771, med hustru Mari Kristensdatter og 3 barn, og ''Even Gundersen'', f. ca. 1775, med hustru Anne Marie Andersdatter, f. ca. 1773, og 4 barn. Even sies å være «national soldat, jordløs husmann og går i dagleie».<br /> <br /> Like ved Burvall er det merker etter hustomt. Et jordstykke like nedenfor ved elva heter ''Basteroa''. Her bodde fra ca. 1815 husmannen ''Hans Johannessen'', f. 1790 på Stålerød, d. 1868. Hans var smed. Det fortelles at han om vinteren flyttet smia ned til elva for å være mere «i trafikken», om sommeren tok han den tilbake igjen. Hans smidde mye av de gamle låser og navere som finnes rundt på gårdene. En gang skal det ha gått 4 bjørner forbi smia hans. Hans var en sprek kar. Således fortelles det at han fikk en tønne poteter i Sletholt hvis han kunne bære den hjem, og Burvallen tok tønna på ryggen den lange og kronglete veien til Burvall. Hans' første hustru het Marie Abrahamsdatter. En sønn, Jakob, f. 1816, døde bare 6 år gl. Hans giftet seg 2. gang 1852 med Oline Mattisdatter fra Odberg i Hedrum, f. 1827. Barn. 1. Berte Marie, f. 1853, gift i Sandar. 2. Else Johanne, f. 1854, g. m. Mattis Larsen Engrønningen. 3. Jakob, f. 1857, sjømann, bodde i Tønsberg. 4. Helene, f. 1859. 5. Elen Marie, f. 1861. 6. Mathias, f. 1866, ble oppfostret på Ådne, kom til Tønsberg, hvor han i mange år drev den kjente sportsforretningen M. H. Aadne; ektet Helene Annette Johansen fra Slagen, f. 1870.<br /> <br /> Delvis samtidig med Hans Johannessen finner vi i Burvall som «husmann med jord»<br /> <br /> ''Hans Mathias Kristensen'', fra Horntvedt i Skjee, f. 1834, g. m. Inger Martine Kristensdatter, fra Stokke, f. 1835. Hans Mathias var i 1870-åra husmann under Østre Hasås. Barn: 1. Kristiane, f. 1856. 2. Karl, f. 1859, kom til Gallislia. 3. og 4. Mine Susanne og Hanne Mathilde (tvillinger), f. 1865. 5. Hans Kristian, f. 1870. Noe senere står som husmann i Burvall<br /> <br /> ''Hans Kristian Hansen'', fra Bjørndal, f. 1841 på Bjuerød, d. 1897, g. 1866 m. Berte Helene Larsdatter, f. 1846 på Hvitstein, d. 1930 på Nanset, Hedrum. Barn: 1. Hans Anton, f. 1866, reiste til Amerika. 2. Maren Lovise, f. 1870, d. 1888. 3. Helle Kristiane, f. 1874, d. ca. 1909, g. m. Anders Antonsen Bråten u. Vestre Jerpekjønn i Ramnes, f. 1877, d. ca. 1951. 4. Ingvald Martin, f. 1877. 5. Ole, f. 1880, d. 1891. 6. Karl Bernhard, f. 1883, reiste til Amerika. 7. Lars, f. 1886, reiste til Amerika. Hans Kristian og Berte kom senere til Gjerstad-Heia, hvor de 1889 fikk sønnen 8. Anders Mathias, som overtok [[Gjerstad]]-Heia etter faren (se gnr.127, bnr. 2).<br /> <br /> I '''Skuggen''' finner vi flere husmenn på 1700-tallet. I krigsskattelistenes for 1712 og 1716 står som husmann oppført ''Kristen Skuggen'', og i 1723 omtales «den plads Schuggen»; Kristen døde 1733, 70 år gl. I 1741 vies ''Hans Hansen'' og Elen (Eli) Hansdatter; Hans inngår i 1751 husmannskontrakt med eierne på Østre og Vestre Skorge, leien var 1 rdl. Hans og Eli nevnes fortsatt som husmannsfolk i 1760-åra; Hans d. 1767 og Eli 1769, 70 år gl.<br /> <br /> ''Aron Nilsen'' kalles husmann før ''Dalene'' (bnr. 10) ble utskilt i 1865 og Aron ble eier av den.<br /> <br /> I 1877 finner vi en husmann ''Hans Jørgensen'', f. ca. 1841, med hustru Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1845, og en nyfødt sønn, Ingvald Martin, men det fremgår ikke hvilken plass de er på.</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Vestre_Skorge&diff=19981 2026-07-03T22:28:01Z

<p>Kristaga: /* Bruksnr. 8, 13, 14 og 15, (skyld mark 1,55) - Harabakken. */</p> <hr /> <div>'''116. Vestre Skorge'''<br /> <br /> (Også kalt '''Nordre Skorge''')<br /> <br /> '''Navnet''' uttales ''skø'rrje''. Det skrives 1414 i Skorgo (Skorgho), 1587 Skorge, 1656 og 1723 Schorge, 1789 Skorge. Iflg. Rygh kommer det av gno. ''Skorga'', som antagelig er navnet på elva som går til Goksjø, og dette navnet igjen kan henge sammen med gno. ''skor'' «skar, revne i fjell». Elva bryter jo også her gjennom et skar og danner fossefall. — I to middelalderdiplomer nevnes et bruk, 1320 kalt Skogroffrud, 1445 Skorgrofsrud. Navnet kan ha sammenheng med gårdsnavnet Skorge, og bruket har i så fall antagelig ligget ved Skorgeelva. Dette bruket skyldte da 2 øresbol til St. Stefans hospital i Tønsberg. Senere hører vi ikke mer om det.<br /> <br /> '''Oldtidsminner'''. På Østre Skorge er funnet et velbevart pæreformet fiskesøkke av stein (se avbildning s. 7 i Kulturbindet), en skafthulløks av stein (beskadiget) og et økseblad av jern fra vikingetida. I Skuggen under Vestre Skorge er funnet en steinhammer fra steinalderen og en skafthulløks av stein, antagelig fra bronsealderen. Omtrent 50 m sørvest for husene på Vestre Skorge (bnr. 1) ligger en ganske lav haug, ca. 8 m i tverrmål, som muligens kan være gravhaug.<br /> <br /> '''Skorge før delingen'''. Ved flere heldige treff har vi for Skorge-grenda opplysninger helt fra katolsk tid. Av et diplom fra 1414 fremgår det at Peter Neridsson på Solberg i Sandar i slutten av 1300-tallet hadde eid 1 laup land i Skorge, og i 1414 har hans sønn Nerid Petersson en tvist med en Torgjuls Eivindsson om denne parten; Torgjuls hadde kjøpt den og ble ved dom pålagt å betale Nerid 16 mark. — Et diplom av 30. aug. 1656 (som vi kommer nærmere tilbake til nedenfor under Østre Skorge) gir opplysninger ca. 150 år bakover i tida, og vi hører at omkring 1500 bodde på Skorge en mann som hette Ole (Olluff). Han eide «både østre og vestre Schorge samt Leffserud, hvike 3 jorder hadde da alle vært under én eier, (og var) den østre gaard alleene bebygget —». Ole hadde 3 sønner, Lars (Lauritz), Anders og Steinulv.<br /> <br /> '''Gården deles''' Ved korsmesse høsten 1530, heter det, skiftet den eldste sønn Lars med sin annen bror Anders. (I virkeligheten må delingen ha foregått noe tidligere, for alt i 1528 oppføres både Lars og Anders som skattebønder i en skatteliste for Brunla). Lars skulle ha Østre Skorge og eie «fra østre Lofts-Laftet til tverrgarden», og Anders fikk Vestre Skorge, hvor han siden bodde. Senere fikk Steinulv, yngste broren, Lefsrød (1 markebol) som sin arvepart.<br /> Skogen ble dog først delt i 1671; til da hadde den vært sameie. Tilsvarende med fossene; om dem heter det i samme deledokument: «Og skal vestre og østre Skorges eiere og besiddere have hver sin foss som deres egne sauger og kverner nu står, men de andre fosser skal hver af dennem råde halvparten udi.»<br /> <br /> '''Bålag''': Som Østre Skorge (stort sett).<br /> <br /> '''Skylden.''' Vestre Skorge var som Østre Skorge fullgård med gammel skyld 4 huder. I matrikkelen av 1667 ble Vestre Skorge satt til tredingsgård med skyld 1 ½ skpd. tunge, men også her dukket de gamle skyldbetegnelsene snart opp igjen. 1838: 9 dlr. 3 ort 23 skilling. 1888: 19 mark 1 øre.<br /> <br /> Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Kleiven hadde særskilt skyld på 1 tylft huggenbord, Burvall på 4 skill, (herav da halvparten på Vestre Skorge).<br /> <br /> Vestre Skorge var fra 1690 og utover i det følgende århundre ''militært standkvarter''. Blant de offiserer som hadde denne gård som «assignert frigård» finner vi: 1701—10 fenrik Harboe, 1710—15 sekondløytnant Andreas Noord, 1716—20 sek. løytnant Lars Stabel, 1721—25 oberst Johan Fredrik Frølich.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd <br />  <br /> <br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1657 <br /> |1<br /> | |2<br /> | |13<br /> | |<br /> | |4<br /> | |2<br /> | |<br /> | |<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> |1<br /> | |2<br /> | |8<br /> | |5<br /> | |6<br /> | |<br /> | |40 &lt;br \&gt;(pluss 6 i Skuggen)<br /> | |10 t,  <br /> trær 4 t<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> |2<br /> | |2<br /> | |12<br /> | |<br /> | |8<br /> | |<br /> | |40<br /> | |½ t blandkorn, <br /> 10 t havre<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1803<br /> |5<br /> | |3<br /> | |9<br /> | |<br /> | |8 à 10<br /> | |<br /> | |<br /> | |13 ¾ t havre<br /> | |2 à 3<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> |5<br /> | |3<br /> | |7<br /> | |<br /> | |5<br /> | |<br /> | |<br /> | |½ t bygg,<br /> 7 t havre,<br /> 4 ½ t poteter<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> |5<br /> | |4<br /> | |21<br /> | |<br /> | |9<br /> | |<br /> | |228 <br />   skpd.<br /> | |1 t hvete,&lt;br \&gt;<br /> ⅜ t rug,&lt;br \&gt;<br /> 2 t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 11 ¼ havre,&lt;br \&gt;<br /> 10 ½ t poteter&lt;br \&gt;<br /> | |5 à 6 <br /> 8&lt;br \&gt;<br /> 6 à 8 &lt;br \&gt;<br /> 3 à 6&lt;br \&gt;<br /> 4 à 5&lt;br \&gt;<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> |5<br /> | |7<br /> | |17<br /> | |9<br /> | |13<br /> | |3<br /> | |<br /> | |2 t hvete,<br /> 1 t rug,&lt;br \&gt;<br /> 4 t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 13 ½ t havre,&lt;br \&gt;<br /> 14 t poteter,&lt;br \&gt;<br /> 1/16 t vikker&lt;br \&gt;<br /> | |<br /> |}<br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.'''<br /> * 1838: 5 <br /> *1888: 10 <br /> *1904: 14 <br /> *1950: 20<br /> <br /> '''Antall personer.''' <br /> *1711: 6 <br /> *1762 (over 12 år): 10 <br /> *1801: 21 <br /> *1845: 14 <br /> *1865: 35 <br /> *1891: 39<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> *1667: Granskog til noe sagtømmer og smålast. Ingen rydningsjord. Humlehage, som dog bør forbedres. En sag, og en kvern til husbehov.<br /> *1723: Skog til husbehov og kull.<br /> *1803: Jordsmonn hard leire med stein, blåleire i bunnen. Måtelig havn, skog bare til husbrenne og gjerdefang.<br /> *1820: Har bekkekvern.<br /> *1865: Aker og eng mest av god eller middels beskaffenhet. Skog til husbruk; dessuten kan av gran, furu og bok årlig selges sammenlagt for 104 spd. Brukene har andeler i et vannfall hvori dog ikke er årgangsvann.<br /> <br /> Vestre Skorge hadde både ''sag'' og en liten ''kvern''. Saga lå nedenfor Østre Skorges sag. I motsetning til den sistnevnte, som beholdt sine rettigheter, ble Vestre Skorges sag «redusert» ved sagreglementet av 1688, og kunne senere bare skjære «til husbehov»; dette ble dog utstrakt til også å gjelde naboers husbehov. Under en takst i 1753 opplyses at saga var råtnet ned 4 år tidligere, men eierne hadde nå fått bygd den opp igjen. I 1757 ble holdt en besiktelse av saga etter rekvisisjon av eierne. (Forretningen skulle ha vært holdt på Skorge, men «da der var en død mann i en så liten stue, at ingen plass var til overs, forføyet man seg til Øvre Holand».) Saga med tilbehør fantes å være i brukbar stand. Saga skar ikke bare tømmer fra Vestre Skorges egen skog til gårdens behov, men også naboene på Øvre og Nedre Holand, Lefsrød, Bjørndal, Sletholt, Hasås, Prestbyen, Gallis, Trevland og Trollsås leverte tømmer til skur her. Vestre Skorges eiere opplyste at de ville søke Hans Majestet om privilegium til å skjære tømmer fra gårdens skog i firkant til utskipning, noe som tidligere hadde vært forbudt på reduserte sager.<br /> <br /> I 1819 holdes påny besiktelse og skjønn på Vestre Skorge sag. Retten forefant nordenfor gårdens hus en 28 fot lang og 12 fot bred sagbygning, innrettet med en eneste grind og ett sagblad, beliggende i et lite vannfall som opptas og bortdemmes meget av den straks ovenfor til gården Østre Skorge beliggende gamle kvantumsag. Saga kan bare drives i flomtiden. Da sageiernes skoger er ubetydelige, og på grunn av sagas og vannfallets beskaffenhet, kan på denne sag årlig skjæres høyst 12 tylfter tømmer, heter det i beskrivelsen.<br /> <br /> Om selve ''skogen'' på Vestre Skorge heter det i den besiktelse Larvik-greven lot holde i 1747 at den dels er «Bierge Schoug», dels «Lægde Schoug»; treslagene er gran, osp og bok, og på åsene noe tollfuru, eik finnes ikke. Sagtømmer er der nok av til husbehov, og «de kand og hielpe deris Grender noget dermed». Også skog egnet til kullved finnes; det kan årligårs ytes slik ved til 30 lester kull. Av bokeved vil de kunne yte årlig «til Herskabets Tieneste» 6 favner, men «Veien falder dem for lang til Sandefjord der med, som er 1 ¼ Miil». Ved den ovenfor nevnte besiktelse ti år senere, i 1757 erklærte eierne at Vestre Skorges skog uten skade kunne utbringe sagtømmer til 6 à 800 bord årlig.<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> ==Eiere==<br /> <br /> Vestre Skorge var fra gammelt selveiergård og fortsatte som sådan hele 1600-tallet, selvom lodder i gården en tid ved arvedeling var spredt på mange hender. Også senere var oppsitterne mest selveiere, men noen av partene var tidvis eid og ble drevet som underbruk av bønder i nabolaget (Østre Skorge, Bjørndal). Se nærmere under Brukere.<br /> <br /> Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Disse var delvis kirkegods: Kleiven tilhørte lenge Andebu prestebord (1 tylft huggenbord), som også eide 4 skill. i Burvall (av dette da halvdelen på Vestre Skorge).<br /> <br /> == Brukere==<br /> <br /> Vi har ovenfor omtalt at Vestre Skorge ble utskilt ca. 1530 og at de første eiere var en gren av den opprinnelige Skorgeslekten. ''Anders Olssøn'' het han som ved delingen fikk Vestre Skorge. Vi kjenner også navnene på to av hans sønner, Are og Helge Anderssønner. Are må være død ca. 1587, for vi har i behold et originaldokument vedrørende skiftet etter ham, som ble holdt dette år. Forretningen ble ledet av Andebupresten Nils Jenssøn og 3 lagrettemenn. Det er bare løsøret vi hører om her. Arvingene, Helge og Ares enke Beritte (Berte) skiftet alt «det them til bytte var»: sølv, kobber, gryter, fe, får, svin og gjeter, dyner og sengklær, laken og duker, sag, kverner, kister, border, kar, tynner, høginde (dvs. hynder, puter), fat og tallerkener, hester etc. Vi hører lite om hva hver fikk; dog sees at Berte fikk to sider flesk, og Helges sønn skulle være på Bertes kost så lenge kornet ble tresket. Delingen av godset ble utsatt til senere.<br /> <br /> I 1593 heter oppsitteren ''Knut'', og han lever her helt til 1654. L. Berg mener navnet tyder på at mannen er av innflytterslekt, og at bokstavene K. H. i hans signet står for Knut Hanssøn. Med de nye opplysninger vi nå har fra det nettopp omtalte skifte, kan det vel tenkes at Knut er identisk med den sønn av Helge som der er nevnt, og at K. H. da står for Knut Helgessøn.<br /> <br /> I 1624 ser vi at Knut eier 2 ½ hud i gården (altså over halvparten). Knut eier dessuten 1 hud (halvdelen) i Vestre Gallis og 1 bpd. smør i Nau i Hedrum. Hans brorbarn, som han er formynder for, har 9 skinn i Nordre Hvål i Lardal. I 1636 har Knut solgt lodden i Gallis, men eier nå halve Sletholt og noe mer i Skorge. Parten i Nau avhender han en tid etter til byfogd Are Knutssøn i Tønsberg. At Knut stod seg godt, ser vi derav at han nevnes blant de «formuende og beste menn» som i 1639 betaler krigsskatt «til defensjon mot fiendtlig anfall i grensen ved Holstein». Av fremmede loddseiere i Vestre Skorge nevnes i 1640-åra og utover Lars Hanedalen (d. 1659). Knut døde i 1654 som en meget gammel mann; sønnen Hans var da allerede ca. 50 år. Datteren Mari var g. m. Torger Olssøn Bjørndal.<br /> <br /> Ved farens død hadde ''Hans Knutssøn'' alt hatt gården en tid. Deretter står Hans som eneoppsitter endel år, men 1664 ser vi at hans eldste sønn, ''Knut Hanssøn'', står som bruker sammen med ham til ca. 1687. Hans og Knut eier i denne tid i gården 2 huder og 7 skinn, (de senere år noe mer), altså godt over halvparten; de øvrige parthavere er stort sett fjernere arvinger. Mot slutten av århundret er ikke økonomien så god lenger på Vestre Skorge; gamle Hans hadde måttet låne 90 rdl. hos sogneprest Christianstad og pantsatt gården. Hans døde i 1691, ca. 85 år gl. Sønnen Knut, som hadde sitt siste gifte fra Sommerstad, hadde kort før farens død flyttet fra Skorge til Vestre Hotvedt i Andebu, hvor han snart overlot bruket til sønnen Ivar; Knut døde der i 1705, 65 år gl.<br /> <br /> Knut Hanssøn hadde 2 sønner og 4 døtre: 1. Hans, f. 1666, fikk bruk på Vestre Skorge, se ndfr. 2. Randi, f. 1668, g. m. Jakob Hanssøn på Østre Skorge. 3. Helga, f. 1670. 4. Ivar, f. 1673, overtok bruket på Vestre Hotvedt etter faren. 5. Barbro, f. 1676. 6. Kari, f. 1680.<br /> <br /> Allerede noen tid før gamle Hans Knutssøns død, fra 1688 av, finner vi Vestre Skorge delt i to bruk.<br /> <br /> === Bruk 1 ===<br /> <br /> ''Helge Mikkelssøn'' 1688—1701, f. 1660, d. 1701. Helge, som var fra Brekke, eide vel 2 huder i gården med bygsel over 3 huder ( ¾ ). Hans hustru Helga Hansdatter var fra Gokstad i Sandar (altså ikke datter av Knut Hanssøn som L. Berg mener), og søster av Anders Sletholts hustru Mari. Helga døde 1702. 8 barn: 1. Mette, f. 1685, g. m. Ole Åkesen Klavenes i Sandar. 2. Hans, f. 1687, kom til Fjære i Hedrum. 3. Brynnil, f. 1689, kom til Hvitstein. 4. Gunhild, f. 1692, g. m. Peder Hansen Ljøsterød. 5. Anders, f. 1693. 6. Kari, f. 1695, g. 1742 m. husmann Jan Jakobsen i Moholt under [[Skoli]] (s.d.). 7. Berte (Birgitte), f. 1695, g. m. Ole Evensen Mørk i Hedrum. 8. Signe, f. 1700. Da boet etter Helge og Helga ble oppgjort, sto det enda ute en betydelig gjeld, og netto var ikke mer enn ca. 5 rdl.<br /> <br /> ''Jakob Hanssøn'' (Østre Skorge), 1702—ca. 1718. F. 1662, d. 1737. Jakob var, som vi hørte tidligere, g. m. Knut Hanssøns datter Randi og fikk med henne gods i Vestre Skorge. I 1703 øker han dette ved å kjøpe 1 hud som Knut eide (denne var nå på Hotvedt); senere erverver Jakob mer ved å løse inn utarvinger, slik at han til sist, foruten halve Østre Skorge, eier over halvparten av Vestre Skorge, og driver det ene bruk der som underbruk under Østre Skorge. Knut Hanssøns sønn Hans Knutssøn kom til Markhagen (Skuggen), se ndfr. Se ellers om Jakob Hanssøn under [[Østre Skorge]].<br /> <br /> ''Hans Jakobsen'' ca. 1718—41, f. 1693, d. 1741, eldste sønn av Jakob Hanssøn. G. m. Gunhild Sørensdatter. Omkring 1718 må Jakob ha overlatt driften av dette bruket på Vestre Skorge til Hans. Og Hans trivdes riktig godt på Vestre Skorge, for i forbindelse med skiftet etter faren i 1738 overlater han sin førsteodelsrett til gården på Østre Skorge til broren Peder. Barn: 1. Kristoffer, f. 1724, d. 1739. 2. Randi, f. 1727, g. m. Hans Hansen Stub i Sandar. 3. Knut, f. 1732, d. 1771 på Steinsholt i Hedrum. 4. Mathias, f. 1734, d. 1747 på Kjøndal. Ved skiftet etter Hans var boet på netto ca. 104 rdl. Blant løsøret nevnes: Den Bibelske Visebok, salmebok, bibel og to andre bøker. I 1742 gifter enken Gunhild seg igjen med<br /> <br /> ''Nils Pedersen'' 1743—46. Vi vet ikke hvor Nils er fra. I årene 1743—44 står han som eier av vel 2 ½ hud i Vestre Skorge, men i 1745 selger han 1 hud til Jørgen Eriksen Østre Skorge (gården Vestre Skorges husebygninger dog unntatt). Nils og Gunhild fikk på Skorge datteren Kari, f. 1743. I 1746 selger han bortimot resten av sin eiendom i gården (1 ½ hud) til neste bruker, Knut Olsen, for 250 rdl. Nils flytter nå vekk, og vi finner ham senere på forskjellige steder i Hedrum, 1747 er han i Kjøndal under Rolighet, 1750 på Nordby, ca. 1753—58 er han gjestgiver på Stubberød, og sine siste år lever han på Steinsholt, hvor han døde 1763, 54 år gl. Hustruen Gunhild var død tidligere og Nils var gift på ny. Om stesønnen Knut Hansen, se ndfr.<br /> <br /> ''Knut Olsen'' 1746—48, var numedøling, fra Grønnebuseter, Svene i Flesberg. Han hadde visst vanskelig for å klare seg, for i 1748 selger han sine 1 ½ hud i gården til Ivar Iversen Bjørndal for 256 rdl., og i 1751 finner vi ham som husmann i Burvall.<br /> <br /> I årene 1749—53 finner vi nevnt hverken oppsittere eller selveiere på Vestre Skorge, og brukene har nok vært drevet som underbruk av de av eierne som bodde på nabogårdene (Jørgen Eriksen og Hans Hansen Østre Skorge, Ivar Iversen Bjørndal; husene følger Ivar Iversens part). I 1753 selger Jørgen Eriksen sin 1 hud til Peder Pedersen Øvre Holand for 124 rdl.<br /> <br /> Den 16. mai 1753 ble på tingstedet Stubberød avgitt en takseringserklæring vedrørende Vestre Skorge. To av eierne, Ivar Iversen Bjørndal og Peder Pedersen Holand, var til stede. Takseringen ble avgitt av Kristoffer Larsen Nedre Skjelland (fra Nedre Holand) og Hans Hansen Østre Skorge, som hadde vært med på besiktelser på gården både i 1749 og året før, 1752. De to menn erklærte at de for fire år siden hadde taksert «de brøstfeldige uthuse: søndre lade bare for 1 ½ rdl. og nordre lade for 2 ½ rdl. Frem- og fehus [dvs. fjøs] og annet ble ikke taksert da. Men i fjor høst befantes 1) ''våningshusenes'' vegger i god stand, men takene var så forråtnet at husene var ubeboelige. Nytt tak trengtes, samt sval og sytekning for en del. Våningshusene ble vurdert for 12 rdl. 2) De gamle ''lader'', inklusive en stall ved søndre lade, er vedlikeholdt slik at taksten fremdeles kan gjelde. 3) ''Fehuset'', som er brukbart, men brøstfeldig, 3 ½ rdl. 4) Husene på plassen ''«Burvallen»'' var for 4 år siden forråtnet og ubeboelige, men nu har Iver Bjørndalen og Peder Holands formann Jørgen Skorge for ca. 3 år siden oppbygget samme fra nytt forsåvidt veggene angår. 5) På den annen husmannsplass, ''«Schuggen»'', er husene i forsvarlig stand. 6) Vestre Skorges ''sag'' var for 4 år siden forråtnet, men siden Hans Hansen Østre Skorge eier ¼ og komparentene Ivar Bjørndal og Peder Holand ¾ , så har de tilfelles oppbygget samme på ny. 7) ''Gjerdene'' er i brukelig stand, når de bare årlig blir forbedret. 8) På åker og eng var det ingen forbedring siden Nils Pedersen Stubberød flyttet. Engen kan være i samme stand, men åkeren er slettere på grunn av gjødselmangel. 9) ''Skogen'' befinnes på grunn av trærs nedfellelse av vinden og den hugst som gårdens brukere, siden Nils Pedersens fraflyttelse, til måtelige kull at skattverge gården med, deri har hatt, nu i noe ringere stand enn den da var; dog har ingen av beboerne ved utilbørlig skogshugst deri vært noen årsak.» — Komparentene fikk et tingsvitne om ovenstående beskrevet.<br /> <br /> I de følgende par år foregår en livlig handel med lodder i Vestre Skorge. I 1754 selger Ivar Bjørndal sin part (1 ½ hud) til ''Peder Rasmussen Lefsrød'' og ''Kristoffer Larsen Skjelland'' med en halvdel på hver; disse to kjøper samme år hver 2 skinn av Hans Hansen Stub i Sandar (g. m. Randi, datter av tidligere bruker Hans Jakobsen). Likeledes i 1754 selger Peder Pedersen Holand 8 skinn til ''Kristen Larsen Gjerstad''. De to siste bor ikke på Skorge, men driver bruket som underbruk; vi ser nemlig at de må betale dobbelt skatt av denne grunn.<br /> <br /> I 1756 selger så de ovennevnte Peder Rasmussen, Kristoffer Larsen, Peder Pedersen og Kristen Larsen sine parter i Vestre Skorge, tils. vel 2 huder og 8 skinn for 403 rdl. til den nærmest odelsberettigede, ungkarl ''Knut Hansen Stubberød'', sønn av Hans Jakobsen, som hans stefar Nils Pedersen hadde avgitt pengemangelslysning for i 1754. Knut kan åpenbart heller ikke nå betale, for han selger samme dag alt dette gods, pluss sin egen lodd i Vestre Skorge (bortimot 4 skinn), tils. 3 huder, med bygsel og herlighet til ''Peder Pedersen Øvre Holand'' for 529 rdl.; samtidig selger han også sin odels- og løsningsrett.<br /> <br /> I 1757 foretar Peder Pedersen Holand og Ole Olsen Lefsrød et makeskifte, således at Peder overdrar til Ole sine 3 huder med bygsel i Vestre Skorge ( ¾ av hele gården) med underliggende sag (Peder forbeholder seg dog ¼ i saga på livstid), mens Ole overdrar til Peder sin gård Lefsrød (2 huder med bygsel). Da Lefsrød er ringere enn Vestre Skorge, får Peder et mellomlag på 160 rdl. Ole pantsetter samme dag sitt gods til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 190 rdl. Ole Olsen står nå som bruker i en årrekke.<br /> <br /> ''Ole Olsen 1757—83.'' F. på Lefsrød 1714. G. 1742 m. Mari Pedersdatter Bakke, f. ca. 1717. Ole selger 1758 1 hud i Vestre Skorge (uten hus) til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 220 rdl. Eierforholdet på Vestre Skorge ble da slik:<br /> <br /> Ole Olsen V. Skorge .......... 2 huder<br /> <br /> Jørgen Eriksen Ø. Skorge ..... 1 hud<br /> <br /> Hans Hansen Ø. Skorge ........ 1 hud.<br /> <br /> <br /> Fra 1758 og utover er da Bruk 1 delt i to parter, som igjen ble ytterligere oppdelt.<br /> <br /> '''BRUK 1 a.'''<br /> <br /> Ole Olsen eier og bruker da fra 1758 av den største part (2 huder, halve Vestre Skorge). I 1759 og 60 var Ole stevnet for retten av herskapet for påstått ulovlig hugst av boketrær, men ble frifunnet både i underretten og i overbirkeretten. Ole skulle også ha latt falle «undsigelsesord» mot skogridder Schrøder, og ble stevnet for retten for det også. Ole unnskyldte seg med at det var skjedd i drukkenskap, han ba om forlatelse og sa han ikke skulle gjøre det mere. Prokurator Kofoed svarte på vegne av Schrøder (som var tilstede) at «hand var satisfait [tilfreds] med den deprecation [bønn om nåde]» og frafalt saken. Barn: 1. Anne, f. på Bakke 1743, se ndfr. 2. Kari, f. 1751, d. 1798, ektet 1782 Kristen Nilsen Haslestad. 3. Ole, f. 1755, kom til [[Hundsrød]] i Høyjord (s.d.). 4. Oline, f. 1756, se ndfr. I 1783 blir denne parten også delt i to, idet Ole selger 1 hud til hver av to av sine svigersønner, Abraham Kristoffersen og Henrik Olsen, for tils. 800 rdl. Ole Olsen flyttet nå til Hundsrød i Høyjord, som hans sønn Ole hadde kjøpt. Gamle Ole døde der 1793, henved 80 år gl.; hustruen Mari døde 1794, 76 år gl.<br /> <br /> '''BRUK 1 a. a.'''<br /> <br /> ''Abraham Kristoffersen'' 1783—1811. Abraham var fra Skarsholt, sønn av Kristoffer Gulbransen. F. 1753, d. 1823. Ektet 1780 Ole Olsen Vestre Skorges datter Oline (visst dennes 3. ekteskap), f. 1756, d. 1818. Abraham hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, selger 1786 denne lodd til Hans Hansen Østre Skorge for 398 rdl., men kjøper 1793 5 skinn av Henrik Olsen, en annen svigersønn av Ole Olsen, for 298 rdl. Barn: 1. Ole, f. 1785. 2. Kristen, f. 1793. 3. Kristoffer, f. 1798. I 1811 overdrar Abraham for 400 spd. parten til sønnen ''Ole Abrahamsen'', som i 1821 utstedte oppholdskontrakt til faren. Ole var i 1816 blitt g. m. Dorte Katrine, datter av Anders Larsen Sletholt, og overtok i 1822 Sletholt, men beholdt også bruket på Vestre Skorge. Han eide i 1811 7 skinn og utvidet i 1828 sin lodd, idet han da kjøpte av Hans Hansen (III) Østre Skorge den nordre del av Bruk 2's inn- og utmark (4 ½ skinn) for 500 spd. Om Ole Abrahamsen, se ellers under [[Sletholt]] og videre under Vestre Skorge, bnr. 1 (Skuggen) og bnr. 7.<br /> <br /> '''BRUK 1 a. b.'''<br /> <br /> ''Henrik Olsen'' 1783—1810. F. på Lefsrød 1750, d. 1820, sønn av Ole Olsen (altså en annen Ole Olsen Lefsrød enn den som er nevnt ovenfor) og hustru Marte. Ektet 1774 ovenfor nevnte bruker Ole Olsens datter Anne, f. 1743, d. 1819. Henrik hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, og i 1790 kjøper han ytterligere ½ hud av Hans Hansen (II) Østre Skorges part i Vestre Skorge for 225 rdl., men selger 1793 5 skinn til Abraham Kristoffersen for 298 rdl. Barn: 1. Olene, f. 1774, d. 1793. 2. Ole, f. 1776, d. 1785. 3. Mari, f. 1780. 4. Hans, f. 1784, se ndfr. I 1810 overdrar Henrik bruket til sønnen Hans for 300 rdl. og opphold. Se videre Vestre Skorge, bnr. 7.<br /> <br /> '''BRUK 1 b.'''<br /> <br /> ''Jørgen Eriksen Østre Skorge'' (se om ham og de følgende brukere også under [[Østre Skorge]]) kjøpte parten (1 hud) av Ole Olsen i 1758. Jørgen døde alt året etter og bruket går i arv til sønnene Ivar Jørgensen og Erik Jørgensen. Men de var enda ikke myndige, og i de første årene var det nok moren Anne Iversdatter, formynderne (hennes brødre Ivar Iversen Holand og Lars Iversen Bjørndal) samt arvingenes stefar Helge Helgesen som førte tilsyn med bruket, og drev det som underbruk under Østre Skorge. Helge døde 1769 og hans mor Anne giftet seg igjen året etter. Jørgens to sønner tok nå over. Ingen av dem bodde imidlertid på Vestre Skorge, men det var ''Erik Jørgensen'' som særlig tok seg av bruket der og fortsatt drev det som underbruk under gården på Østre Skorge. Etter broren Ivars død i 1817 solgte Erik parten i Vestre Skorge (også gården på Østre Skorge) til ''Jakob Iversen'', sønn av Ivar Larsen Bjørndal. Denne solgte alt 1819 parten til sine brødre ''Hans Iversen'' og ''Anders Iversen'' for 700 spd., med en halvdel til hver. Hans (kom senere til Trevland) selger dog samme år sin halvpart videre til broren Anders, f. 1786, som nå har bruket helt til 1850, da han selger tilbake til broren Jakob. Anders Iversen døde 1851, 64 år gl.; ugift. Se videre bnr. 9.<br /> <br /> === Bruk 2 ===<br /> <br /> ''Hans Knutssøn'' ca. 1688—98. F. 1666, d. 1698. Bruket, som muligens har omfattet deler av det senere Skuggen, eides i Hans' brukertid av faren, Knut Hanssøn på Vestre Hotvedt. 2 barn nevnes, Randi, f. 1693, og Ingeborg, f. 1696. Ved skiftet etter Hans i 1699 viste boet en underbalanse på 60 rdl. Faren Knut solgte i 1703 parten til svigersønnen Jakob Hanssøn Østre Skorge, og utover i 1700-tallet eides bruket lenge av oppsittere på Østre Skorge eller på Vestre Skorges Bruk 1, og ble til tider drevet som underbruk under disse gårdene. Brukerrekken blir derfor ikke sammenhengende. I årene 1705—07 finner vi som oppsitter ''Ivar Brynnilssøn'', brorsønn av ovenfor nevnte eier på Bruk 1, Helge Mikkelssøn; Ivar overtok deretter farens gård på Åsrum. 1708—ca. 1720 finner vi som bruker ''Hans Torbjørnsen'' fra Nedre Holand, han hadde tidligere vært på Torrestad, deretter 1703—07 oppsitter på Nedre Holand og kom etter Skorge til Hvitstein; var g. m. Gunhild Trulsdatter Bjørnum. En del av tiden, ca. 1712—14, var eldste sønn ''Peder Hansen'' medbruker, han kom 1714 til Ljøsterød. I årene 1720—ca. 23 finner vi en annen sønn av Hans, ''Alf Hansen'', som deretter flyttet til Hvitstein; to andre sønner var Ivar Hansen Fevang og Truls Hansen Sti. I 1726 er bruket uttrykkelig nevnt som «ødestående». Også i de følgende år nevnes lange tider ingen oppsitter her, så bruket har da vært drevet som underbruk. ''Hans Hansen (I) Østre Skorge'' (se om ham også under [[Østre Skorge]]) står som eier og bruker fra 1743 til 1773, da han overdrar bruket (1 hud) for 285 rdl. til sønnen ''Peder Hansen'', f. 1751, g. 1784 m. Abelone Andersdatter Sti. De fikk på Skorge datteren Kirstine, f. 1786. I 1795 selger Peder bruket til broren ''Hans Hansen (II) Østre Skorge'' for 750 rdl. (legg merke til prisstigningen!) og kjøper gård på Berge. Denne Hans (se nærmere om ham under [[Østre Skorge]]) lar fra 1806 sønnen ''Hans Hansen (III)'' bli medeier og bruker og overdrar ham 1821 resten av bruket. Den sistnevnte Hans Hansen ektet 1819 Karen Kristine Hansdatter Kjærås, f. 1794, d. 1863. Han driver bruket på Skorge til 1828, da han deler gården (delingsforening 1/7 1828) og selger den ene del til broren Anders Hansen Østre Skorge (7 ½ skinn), den annen til Ole Abrahamsen Sletholt (4 ½ skinn) for tils. 1100 spd. og flytter til Søndre O i Vivestad, hvor han fikk en stor etterslekt (se nærmere om ham og hans barn i Ramnes bygdebok II, s. 860). Se videre under bnr. 1 og bnr. 2.<br /> <br /> == Bruksnumre==<br /> === '''Bruksnr. 1''', Skuggen. ===<br /> <br /> ''Ole Abrahamsen (Sletholt)'' 1811—45. Ole var sønn av Abraham Kristoffersen, (se om Ole også ovfr. under Bruk 1 a. a., under bnr. 7 og særlig under [[Sletholt]], som han eide og hvor han bodde fra 1822). Han hadde fra før 2 skinn i Vestre Skorge og fikk i 1811 kjøpt 5 skinn til av faren. I 1828, ved delingen av Hans Hansen (III)'s bruk på Vestre Skorge, kjøpte så Ole av Hans ytterligere 4 ½ skinn (de jord- og skogparter Ole kjøpte er nøye angitt i delingsforretningen av 1. juli 1828). Ole eide dermed 11 ½ skinn i Vestre Skorge, omfattende stort sett det som utgjør gården Skuggen i dag. I 1845 overdrar Ole bruket til sønnen<br /> <br /> ''Ole Olsen'' 1845—77. F. 1829, d. 1877. Ektet 1859 Elen Karine Nilsdatter Østre Flåtten, f. 1839. Barn: 1. Olduf (Oluf) Nikolai, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 2. Anton Edvald, f. 1862, d. 1941, ugift, kjøpte Tveitan-Heia; hjalp Olduf med gårdsdriften i Skuggen. 3. Ole Georgius, f. 1864, d. 1897 i [[Tveitan#Bruksnr._2.2C_Tveitan-Heia|Tveitan-Heia]] (se gnr. 126, bnr. 2). 4. Nils Kristian, f. 1867, d. 1960, sjømann, kom til Tveitan, ektet 1892 Mina Amalie Gulliksdatter Holand (Gjerstad), f. 1870, d. 1954; personalia, se [[Tveitan]], gnr. 126, bnr. 3. 5. Hanna Dorothea, f. 1870, d. 1952, g. m. Andreas Jensen Ås i Sem. 6. Elen Martine, f. 1874, g. 1901 m. Axel Kristiansen Holt i Andebu. En gutt døde som spebarn. I 1865 kjøpte Ole Olsen av Ivar Larsen Bjørndal en part av dennes bruk på Vestre Skorge (det senere bnr. 9) av skyld 2 ort 12 skill. Etter Oles død flyttet enken Elen Katrine til Sandar, hvor hun giftet seg igjen.<br /> [[Fil:116.001.002.jpg|mini|Olduf Olsen Skuggen.]]<br /> ''Olduf Nikolai Olsen'' 1878—1941. F. 1860, d. 1941. Olduf, som var ugift, drev gården sammen med sin bror Anton Edvald, som hadde en liten gård i Tveitan-Heia. I 1879 solgte Olduf en part (senere bnr. 4), omfattende Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål), til Abraham Olsen Sletholt; parten har siden fulgt Sletholt-gården. I 1882 ble Holmen (bnr. 6) utskilt og solgt til Søren Olsen Tveitan, og i 1887 solgte Olduf parten Enga (bnr. 5) til Martin Olsen. I 1911 kjøpte han Åsli (bnr. 16), av Anton Hansen. Ved sin død i 1941 etterlot Olduf tre søsken, Kristian Olsen Tveitan, Hanna Jensen og Martine Holt; de solgte i 1943 gården (omfattende bnr. 1 og 16) til Anders Tveitan, sønn av Kristian, for kr. 25 000.<br /> <br /> ''Anders Tveitan'' 1943—64. F. 1892, g. 2. gang 1941 m. Marta Marie Varløs fra Botne, f. 1907. Barn: Odd, f. 1941, verkstedeier, Sem. Mere om Anders, se under [[Sti]] (gnr. 108, bnr. 1). I 1948 ble utskilt en part, Klevenskog, bnr. 19, (s.d.). Anders Tveitan flyttet 1961 fra Skuggen til Hasle i Sandar, hvor han døde i 1974. Han solgte gården til Anders Døvle.<br /> <br /> ''Anders Døvle'' 1961 - 1964. F. 1902, d. 1967, g. 1928 med Dagrun Dalbo Endresen, Tjøme, 1908 - 1990. Barn: Reidun Døvle, f. 1929, g. m. Torbjørn Myhre. (A.Jorun. B. Bjørn. C. Terje). Anders Døvle fikk ikke konsesjon på gården så eiendommen ble kjøpt av sønnen Rolf.<br /> <br /> ''Rolf Døvle'' 1964—2015. F. 1944, d. 2016, lastebileier, g. m. Edith Beate Lill Pettersen, f. 1943 i Lofoten. Barn: 1. Roar, f. 1964, se ndfr. 2. Erik, f. 1966, g. m. Mariann Hisdal. (Barn: Merete f. 1997 og Lars Håkon f. 1999). Gården ble i 2015 solgt til sønnen<br /> <br /> ''Roar Døvle'' 2015–. F. 1964, samboer m. Liv Ragne Larsen. Barn: 1. Kim Roar f. 1989, d. 2011. 2. Ida Andrea f. 1993. <br /> <br /> Bnr. 1 og 16 har etter den opprinnelige bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 4,34. Ca. 100 mål innmark og ca. 400 mål skog, beliggende vest for gården. Bruket ble tidligere i lange tider drevet som underbruk under Vestre Skorge; det het opprinnelig Marke-hagen og ble til dels kalt «plass» eller «husmannsplass» (om husmenn i Skuggen, se ndfr.). Det opprinnelige tun lå ca. 300 m lenger mot syd-vest. Traet der heter nå «Gamle Skuggen.» Noe av den gamle bygningen er i behold, som del av det nye framhuset, som nå er helt modernisert. Uthus ble satt opp av Olduf Olsen ca. 1880, bryggerhus av samme ca. 1898. Vognskur. Har antagelig hatt kjone. Innlagt vann. Elektrisk motor 1948. Eget treskeverk.<br /> [[Fil:316.001.002.jpg|mini|250px|Skuggen og Bakke]]<br /> '''Marknavn:''' Røværen (slags skjote eller hull i bakken, som det går et sagn om), Gamle Skuggen, Hølmen, Damrønningen (går ned til elva ved den gamle Skuggedammen), Sulkæ; i utmarken: Oddeliæ, Dipelæne. Merker etter milebrenning.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 3—4 griser. '''Avling:''' Ca. 1500 kg hvete, ca. 3500 kg havre, 60—70 t poteter.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2017 ====<br /> Eiendommen omfatter bnr. 16 i tillegg til bnr. 1 og gnr. 64 med bnr. 5,12,13,14,15 og 16. Bruket utgjør ifølge NIBIO totalt 718 mål hvorav 59 mål dyrket mark, 647 mål skog innklusive Bakke`s 290 mål og 13 mål annet areal. For gårdskart over kun bnr. 1, se [[Medium:116.001.001.jpg| &quot;Skuggen&quot;]].<br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Sagbygning på 90 m2 satt opp i 1966, 250 m2 driftsbygning oppført i 1975 og ny garasje på 45 m2 i 1985. Våningshus påbygd 15 m2 i 1995. <br /> <br /> *'''Drift:''' Er forpaktet bort.<br /> <br /> *'''Div.''' 1946 var det opprettet kontrakt med daværende eier av Skuggen, Anders Tveitan om bygging av en skytterbane, som ble tatt i bruk i mai 1947. Den fikk 4 skiver og hadde hold på 100 m. Senere ble det utvidet med en 300 meters bane. Anlegget ble nedlagt i 1978.<br /> <br /> === '''Bruksnr. 2.''' ===<br /> <br /> ''Anders Hansen (Østre Skorge)'' 1828—59. Anders hadde, som før nevnt, i 1828 av sin bror Hans Hansen (III) kjøpt den ene del (7 ½ skinn) av Bruk 2 da dette ble delt det året (delingsforretning 1/7 1828). Fra før eide han 4 skinn, slik at han nå eier 11 ½ skinn i Vestre Skorge. Han låner samme år 500 spd. av prokurator Müller i Holmestrand. Personalia om Anders og hans familie, se under [[Østre Skorge]], bnr. 3. Anders overdrar 1859 bruket på Vestre Skorge til sønnen Hans og Oppistua Østre Skorge til sønnen Ole. Samtidig får Anders og hans hustru oppholdsbrev av sønnene.<br /> <br /> ''Hans Andersen'' 1859—92. F. 1832, d. 1892. Ektet 1881 Karen Dorthea Eriksdatter Rismyr, f. 1863. Barn: 1. Edvard, f. 1880, reiste til Amerika og ble værende i New York. 2. Hans Anton, f. 1882, overtok gården, se ndfr. 3. Ingvald, f. 1885, dro til Amerika. 4. Gunhild Marie, f. 1886, g. 1907 m. gbr. Kristian Samuelsen Tveitan (fra Rismyr). 5. Anna Olette, f. 1889, ugift. 6. Haakon (tvilling), f. 1892, sjømann, d. 1918 i New York. Etter Hans Andersens død satt enken ''Karen Dorthea'' noen år med gården. Hun giftet seg igjen i 1896 med Anton Olsen Svartsrød, som så overtar bruket.<br /> <br /> ''Anton Olsen'' 1896—1908. F. 1855 på Svartsrød, d. 1936 på Skorge. I 1899 utskilte han en part, bnr. 14 (Høymyra), av skyld 6 øre, som han solgte til Anton Eriksen Harabakken for kr. 220. Barn: 1. Kolbjørn, f. 1896, sjømann, bodde senere i Slettingdalen, d. 1923 i Le Havre. 2. Ragne Bertine, f. 1901, ble bosatt i Sverige. Anton Olsens hustru Karen Dorthea døde 1908. Samme år overdrar han gården til stesønnen (Hans) Anton Hansen for kr. 7400. Anton Olsen hadde senere en tid Ødegården under Søndre Slettingdalen.<br /> <br /> ''(Hans) Anton Hansen'' 1908—35. F. 1882, d. 1954, sønn av ovennevnte bruker Hans Andersen. I 1911 skilte han ut en part, bnr. 15 («Haslestad»), som han solgte til Anton Eriksen Harabakken. Samme år solgte han fra enda en liten part, bnr. 16 («Åsli») til Olduf Skuggen for kr. 250. Anton solgte 1935 gården til Jørgen Riis for kr. 12 000, men holdt av en tomt, bnr. 18 («Brettum»), hvor han bygde hus 1937. Ugift.<br /> <br /> ''Jørgen Eriksen Riis'' 1935—44. F. 1913 på Fossheim (Trevland), g. 1934 m. Marie Gulliksen, Nordre Sem i Sandar. Barn: 1. Åse, f. 1936. 1. Solveig f. 1940. 3. Berit, f. 1943. Jørgen Riis solgte 1944 til Arne Gaasholt for kr. 26 000 (derav for løsøre kr. 10 000). Riis flyttet til Sandar, hvor han er byggmester. Bopel Framnes, Sandefjord.<br /> [[Fil:116.002.002.jpg|mini|Vestre Skorge, bnr. 2 og 7, Tholf Berges gård.]]<br /> ''Arne Gaasholt'' 1944—54. F. 1916, sønn av Karl Gaasholt på Nedre Bjørndal. Ektet 1941 Margit Berge, datter av Edvard Berge. Barn: Astrid Helene, f. 1944, g. m. Tom H. Kristansen, f. 1944. Arne solgte 1954 til svogrene <br /> ''Ansgar'' og ''Tholf Berge'' 1954- 1970, for kr. 23 000. Arne har senere drevet landhandel på Prestbyen. <br /> I 1970 overtok ''Tholf Berge'' hele bruket og slo det sammen med gnr. 116, bnr. 7 (s.d.) som han også eier. Etter hans død overtok nevøen Erland Riis gården sammen med Kjersti Rismyhr.<br /> [[Fil:116.002.001.jpg|mini|250px|Vestre Skorge bnr. 2]]<br /> ''Erland'' og ''Kjersti R. Riis'' 1980 - . Erland, f. 1961, gårdbruker, sønn av Ove og Ragna Elfrida Riis, Fossheim Kodal, g. 1983 m. Kjersti Rismyhr Riis, f. 1962 i Sandefjord, datter av Birger Rismyhr, f. 1935, og Solveig Rismyhr, f. 1937 i Sandefjord. Barn: 1. Mari Riis, f. 1986 Kodal, førskolelærer, g. m. Kenneth Andersen, f. 1987, elektriker, bosted Kodal. 2. Vegard Riis, f. 1990 Kodal, tømrer, bosted Kodal. 3. Lisa Riis. f. 1996 Kodal, bosted Kodal.<br /> <br /> Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 4,23. Innmark ca. 50 mål, skog ca. 250 mål (hvorav det adskilte Brudalstykket ca. 50 mål). Frukttrær og bærbusker.<br /> Bygninger: Våningshus (bygd ca. 1840), uthus og skjulbygning. Hatt hestevandring. Sandtak.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Brettomjordet, Engæ, Setoæ, Sand, Gutteknatten, Brudælstykket, Skuggehågæn, Kleiveskauen, Kølæbånn.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, ungdyr, 2 griser, en del høner. '''Avling:''' Ca. 1000 kg hvete, ca. 2000 kg havre, 100 t poteter, 1,5 mål kålrot.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2017 ====<br /> Bruket utgjør ifølge NIBIO totalt 635 mål hvorav 126 mål dyrket mark, 498 mål skog og 11 mål annet areal.<br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Våninghuset revet og satt opp nytt i 1987. Vedskjul revet 1987.<br /> *'''Drift''' Fangdam anlagt i 2003. (Bnr. 7 er innlemmet i bnr. 2).<br /> <br /> === Bruksnr. 3 (skyld 10 øre)===<br /> <br /> Må være utskilt fra bnr. 2, antagelig i 1850-åra. I 1865 har ''Ivar Larsen Bjørndal'' parten og driver den som underbruk. I 1891 finner vi ''Ole Olsen'' her, sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge; han kommer senere til Enga (bnr. 5). I 1901 kjøper ''Gustav Skorge'' dette bruket (sammen med bnr. 9), som senere gikk over til Gustavs enke, deretter til hans datter og svigersønn (se under [[Østre Skorge]]). Utgjør ifølge NIBIO 110 mål, hvorav ca. 100 mål dyrkbart.<br /> <br /> ''Hanna Skorge'' 1942 - 1985.<br /> <br /> ''Karin Ida Rismyhr'' 1985 - 1986.<br /> <br /> ''Gunnar Rismyhr'' 1986 - .<br /> <br /> === Bruksnr. 4 (skyld 89 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til ''Abraham Olsen'' Sletholt. Omfatter Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål) og har siden fulgt Sletholt-gården.<br /> <br /> ''Inger Sverstad Mathisen'' 1968 - 1978.<br /> <br /> ''Ole Knutsøn Mathisen'' 1978 - .<br /> <br /> === Bruksnr. 5, Enga (skyld 13 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1887 og solgt til ''Martin Olsen'' (sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Ø. Skorge), f. 1855. Da Martin senere reiste til Amerika, drev broren ''Ole Olsen'', f. 1860, bruket for ham. Etter Martins død overtok Ole småbruket og hadde det til sin død 1936.<br /> <br /> Fra 1938 eides bruket av veivokter Einar Tveitan, f. 1910, d. 1973 (ved traktorulykke), sønn av Julius Hansen Tveitan. G. 1934 m. Jenny Elise Skarsholt, f. 1909, datter av Johan G. Skarsholt (Vinterrønningen). Barn: 1. Ragnar, f. 1934. 2. Gunbjørn, f. 1937, se bnr. 12. I 1971 solgte Einar bruket til sønnen Ragnar Tveitan, <br /> <br /> ''Ragnar Tveitan'' 1971 - 1992, f. 1934, g. m. Reidun Feen, Stokke, f. 1939. Barn: 1. Elisabeth f. 1964, g. m. Jostein Aasen. (A. Martine f. 1994. B. Henriette f. 1996, C. Camilla f. 2002). 2. Thor Ragnar f. 1966. 3. Anita f. 1969. Eiendommen solgt til sønnen,<br /> [[Fil:316.005.003 Vestre Skorge Enga.jpg|200px|thumb|Gnr. 216, bnr. 5 Enga fra NIBIO]]<br /> ''Bent Gunnerød'' og ''Jonny Georg Carlsen'' 2006 - 2013. F. 1979, og f. 1979.<br /> ''Thor Ragnar Skorge'' 1992 - 2006. Barn: Christopher Skorge f. 1987. Eiendommen solgt til,<br /> <br /> 22.11.2013 - solgt til ''Geir Hermund Moen'' <br /> <br /> 20.03.2017 - solgt til ''Rolf Hageland''<br /> <br /> Bruket, som ligger på den vestre sida av Skorge-elva mellom Burvall og Slettingdalen, er på 10 mål innmark, 105 mål skog. Våningshus og uthus bygd 1890, bryggerhuset noe eldre. <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 1 ku, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høner. I delet mellom Enga og Slettingdalen lå det før utskillelsen et hus uten jord til. Der bodde ''Jakob Kristoffersen'', f. 1844 i Tronka (Trollsås). Sønnen Nils Jakobsen kjøpte 1882 Ødegården u. Søndre Slettingdalen, gnr. 62, bnr. 2.<br /> <br /> ====Oppdatering 2022====<br /> * '''Drift:''' Bnr. 5 utgjør i 2017 ifølge NIBIO 45 mål hvorav 34 mål skog. Nå utgjør dette bnr. sammen med bnr. 11 (Burvall), 21 og 28 ett bnr. 5. Dette nye bruket har nå 100 da skog og 10 da jord.<br /> <br /> === Bruksnr. 6, Holmen (skyld 7 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1882 fra bnr. 1 og solgt til bøkker ''Søren Olsen'' Tveitan, f. 1849, d. 1884, g. m. Bredine Johansdatter, f. 1852. Det fortelles at han og kona dro helt til Larvik med kjelke om vinteren og solgte baljer og holker og så hjem igjen samme dagen. Søren druknet i Ønnedammen under fløting. Søren og Bredine hadde disse barna sammen: 1. Oskar Bernhard, f. 1875, ishavsfarer og skoghugger, overtok senere bruket. 2. Johan Edvard, f. 1877, tok overkonstabeleksamen, skoghugger. 3. Anna Kristine, f. 1879. 4. Marie, f. 1883.<br /> <br /> Enken giftet seg igjen med ''Johan Thorsen'', f. 1851 i Svindalen. Deres barn: 1. Thora Sofie, f. 1889. 2. Sigurd, f. 1893. Johan solgte i 1901 til stesønnen ''Oskar Sørensen'' for kr. 1300. Johan og Bredine kom til Nordre Sem i Sandar. Oskar ektet samme år Lena Sofie Larsdatter fra Skarsholt, f. 1877. Barn: 1. Sigurd, f. 1902. 2. Signe (tvilling), f. 1905. 3. Borghild, f. 1905. 4. Lars, f. 1911. Oskar flyttet 1913 til Burvall, og i 1917 ble Holmen kjøpt for kr. 2400 av ''Ingvald Anton Iversen'' Skarsholt, f. 1872, d. 1942, ugift. Ingvald var sjømann; ved en ulykke ute hadde han fått knust armen så den måtte amputeres. Han reparerte bygningene i Holmen. Dødsboet overdro samme år bruket til Ingvalds halvbrorsønn ''Ivar Iversen'' for kr. 5000; denne solgte 1950 videre til ''Erling Thorsen'', som igjen 1953 solgte til ''Oddvar Klingen'' for kr. 10 000. Denne overdro bruket samme år til ''Martha Natvig Pedersen'' for kr. 12 000, og sistnevnte solgte 1958 til ''Lily Wardenær'' for kr. 8500. I 1967 solgt til ''Christian Fredrik Fjellangen'' og i 1969 til ''Randi Wike''. <br /> <br /> I 1983 kjøpte ''Gunnbjørn Tveitan'' bnr. 6. og la det inn under bnr. 12 som har eide fra før, og der han bor.<br /> <br /> Holmen omfattet 9 à 10 da.<br /> <br /> === Bruksnr. 7. (skyld mark 4,64)===<br /> <br /> Henrik Olsen overdro, som vi hørte (se Bruk 1 a. b) i 1810 gården til sønnen<br /> <br /> ''Hans Henriksen'' 1810—37(—40). F. 1784, d. 1840. Ektet 1813 enken Randi Jakobsdatter (hun hadde tidligere vært g. m. Peder Mikkelsen Holand), f. på Gallis 1783, d. 1873 på Bergan i Skjee. Barn med Randi: 1. Anne Pernille, f. 1813, d. 5 år gl. 2. Helene Marie, f. 1816, ektet 1836 neste bruker Hans Olsen, se ndfr. I 1837 deler Hans Henriksen gården (husbygningene m. v. blir dog fortsatt felles) med svigersønnen og overdrar ham 6 skinn i den for 300 spd.<br /> <br /> ''Hans Olsen'' 1837 (—41) — 44. F. ca. 1800 på Presterød i Slagen. Kjøpte 1841 av svigermoren den annen halvdel av bruket, som da nå igjen blir forenet, for 270 spd. og opphold. Allerede 1844 selger han gården (begge parter) til Johan Abrahamsen Hellenessetra (Heia) for 1300 spd. og flytter til Nordre Berg i Sem, hvor han døde 1846. Enken Helene Marie døde 1848 på Bruserød i Slagen.<br /> <br /> ''Johan Abrahamsen'' (Hellenessetra) 1844—46. Ole Abrahamsen Sletholt gjorde imidlertid krav på gården som odelsberettiget; dette ble tatt til følge, og Johan måtte i 1846 overdra gården til Ole for løsningssummen 1276 spd. Taksasjonsforretninger ble holdt 2/7 og 28/7 1846.<br /> <br /> ''Ole Abrahamsen'' (Sletholt) 1846—53. (Om Ole, se ellers [[Sletholt]] og [[Vestre_Skorge#Bruksnr._1.2C_Skuggen.|Skuggen]].) Ole overdro 1853 gården til sin yngste sønn Anders med forbehold av bruksrett til ¼ av den for seg og sin hustru.<br /> <br /> ''Anders Olsen'' 1853—77. F. 1832, d. 1878. Ektet 1855 Karen Marie Gulliksdatter, f. 1835 på Gjelstad i Skjee, d. 1892. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1855, ektet 1876 gbr. Kristian Kristiansen Trevland. 2. Karl Anton, f. 1857, se ndfr. 3. Trine Dorthea, f. 1860, se ndfr. 4. Ole, f. 1862, se ndfr. 5. Athilde, f. 1865, g. 1888 med Anton Gulliksen Lefsrød, de kom til [[Liverød]] (s.d.). 6. Hella, f. 1867, g. 1890 m. Anton Eriksen Liverød, se ndfr., bnr. 8. 7. Klara Alise, f. 1870, kom til Elgesem i Sandar, var i sine siste år på Breidablikk, ugift. 8. Hanna Lovise, f. 1873, d. 1909; ugift. 9. Anton Ninius, f. 1875, se ndfr. Anders hadde også en tid et bruk på [[Trevland]] (se gnr. 106, bnr. 2). I 1877 skjøtet Anders Olsen gården (og Trevland-bruket) over til sine to sønner<br /> <br /> ''Karl Anton'' og ''Ole Andersen'' 1877—82. Karl Anton flyttet 1886 til Tjølling og kom senere til Sandefjord, hvor han fikk familie. Om Ole, se ndfr. De solgte bruket 1882 til<br /> <br /> ''Nils Johannessen'' (Ljøsterød) 1882—83. Nils skiller 1882 ut en part, bnr. 8, som han selger til Abraham Larsen, opprinnelig fra Gjerstad. Karl Antons og Oles søster Trine Dorthea tok gården igjen på odel, og Nils solgte da til henne i 1883 for kr. 9300.<br /> <br /> ''Trine Dorthea Andersdatter'' 1883—86. Kom senere til Elgesem i Sandar, senere Breidablikk; ugift. Trine solgte 1886 videre for kr. 7032 til broren<br /> <br /> ''Ole Andersen'' 1886—ca. 1900. Ole drev gården sammen med broren Ninius. Var også en tid styrmann. Ole skilte 1888 ut en part, bnr. 12, Rønningen, som han solgte til Aron Nilsen Dalene (skjøte 1892) for kr. 1400. Ole flyttet ca. 1900 til Unnerstvedt i Stokke, og gården gikk da over til broren<br /> <br /> ''Ninius Andersen'' ca. 1900—27. G. m. 1) Konstanse Løkje (søster av Karl Løkje), 2) Gjertrud Lunden. Ninius døde på Gråbak under Hvataker i Sandar. Gården ble i 1927 ved auksjonsskjøte solgt til<br /> <br /> ''Anton Eriksen'' Skorge 1927—31. Hans personalia, se bnr. 8. Anton døde 1931, og gården ble overtatt av enken<br /> <br /> ''Hella Andersdatter'' 1931— 35, som i 1935 selger for kr. 15 000 til<br /> <br /> ''Erik Dalen'' 1935—40, f. 1895, sønn av Karl Eriksen Dalen (Svartsrød). G. m. Anna Thorød. Dalen solgte 1940 for kr. 30 000 til<br /> <br /> ''Einar Klavenes'' 1940—66. F. 1890 i Sandar, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. I 1966 ble gården solgt til<br /> <br /> ''Tholf Berge'' 1966-80. F. 1925, ugift. Han eier også gnr. 116, bnr. 2 (s.d.), og fra 1970 er de to bruk slått sammen.<br /> <br /> ''Erland Riis'' 1980 - f. 1961, g. m. Kjersti Rismyhr, f. 1962 Barn: 1. Mari 1986. 2. Vegard 1990. 3. Lisa 1996.<br /> <br /> Bnr. 7 har en matrikkelskyld på mark 4,64. Ca. 90 mål innmark og ca. 300 mål skog. Vestre delen av framhuset ble flyttet fra den gamle tomten som lå lenger nord, og bygd på senere. Uthus satt opp av Erik Dalen. Hovedbygningen revet 1975.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Gutteknatten, Setoæ, Skauvennæ.<br /> <br /> === Bruksnr. 8, 13, 14 og 15, (skyld mark 1,55) - Harabakken. ===<br /> <br /> Noen mener at navnet på bruket opprinnelig var Hardebakken, fordi bakken var hard og tung å kjøre opp. Men uttalen idag er tydelig Harræbakken, samme uttale som i dyrenavnet harræ (hare).<br /> <br /> En svenske som het Erik og tidligere hadde vært i søndre Gallis-Lia, kjøpte ca. 1875 en tomt på ca. 1,5 mål av Anders Olsen. Erik var urmaker. Anders ville nødig selge, og prisen ble så høy som 80 spd. Aron Dalene satte opp murene, og Erik fikk tømret så høyt som opp til vinduene, da strakk ikke pengene til lenger. Han flyttet til Hasås og døde der kort etter. Ved skylddeling 1882 ble en liten part, bnr. 8, formelt utskilt fra bnr. 7 med en skyld av 2 øre og av Nils Ljøsterød solgt til<br /> <br /> ''Abraham Larsen'' (Gjerstad) 1882—95. F. 1812, d. 1896. Sønn av Lars Eriksen Gjerstad og Marte Andersdatter; ugift. Abraham drev og handlet mye med gårder, og det fortelles at en Larviksmann som hadde bedratt ham, angret på det og hjalp ham med penger til å få fullført bygget. Det losjerte to eldre kvinner hos Abraham, en enke, Dorthea, som senere kom til Fjære, og en Helvig fra Tveitan, som siden flyttet til Karl Sørensen Brudal. Det fortelles at Ivar Larsen Bjørndal ga bort vedskogen i Kleiveskogen for at Abraham skulle ha ved til dem som bodde hos ham. Abraham byttet bort vedskogen til Mathias Gallis i en frakk. Det ble Ivar Bjørndal svært bitter over. Abraham solgte i 1895 den lille eiendommen for kr. 500 til<br /> <br /> ''Anton Eriksen'' 1895—1931. F. 1859 på Liverød, d. 1931; sønn av Erik Liverød, fra Haugen i Hvarnes. Var først sjømann. Ektet 1890 Hella Andersdatter Vestre Skorge, f. 1867, d. 1957, datter av Anders Olsen. Anton la inntil betydelige parter fra naboeiendommene. Han kjøpte således 1894 av Ivar Larsen Bjørndal det meste av jorda på dennes gård på Skorge (bnr. 9), samt noe skog, for kr. 1350 (skyld 1,21 mark); dette er det senere bnr. 13. Av Anton Olsen på bnr. 2 kjøpte han 1899 en part (Høymyra) av skyld 6 øre for kr. 220 (bnr. 14), og i 1911 av daværende eier på bnr. 2, Anton Hansen, en part av skyld 26 øre («Haslestad», bnr. 15). Barn: 1. Kaja Marie, f. 1890, d. 1955, g. m. tømrer Olav Barstad; bopel Skjerverønningen, Nøtterøy. 2. Magnhild Sofie, f. 1893, d. 1980, g. m. Kristian Strand i Sandar og flyttet dit 3. Einar, f. 1894, bodde i Ramnes, d. 1975. 4. Anders, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 5. Asbjørn, f. 1900, d. 1977, kom til Sandar, g. der. 6. Hilda, f. 1904, d. 1968; g. Leifsen, bopel Tønsberg. 7. Olav, f. 1907, d. 1990, ugift, bor i Harabakken. 8. Dagny, f. 1909, d. 2006, kom til Asker og ble gift der med Gudmund Herland. Etter Antons død fikk enken meddelt uskiftebevilling.<br /> <br /> ''Hella Eriksen'' 1931—57. Ved skiftet etter henne ble gården (bnr. 8, 13, 14 og 15) overdratt for kr. 17 100 til sønnen<br /> <br /> ''Anders Eriksen'' 1958—69. F. 1897, d. 1969, g. m. Martha Amalie Andreassen, Sandefjord, f. 1901, d. 1988. Barn: 1. Ingrid Synøve, f. 1930, bor i Sverige. 2. Arnfinn, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 3. Gunnar, f. 1936, sjåfør, g. m. Bjørg Astri Andresen, Hovland; bopel Nøtterøy. 4. Harald, f. 1937, overstyrmann, g. m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940; d. 2016, bopel [[Berg]] bnr. 2 i Andebu. 5. Arne, f. 1940, styrmann, g. og bor på Nøtterøy. I tillegg hadde Anders sammen med Anette Marie Karlsdatter dattera Mary Kristine f. 1919, d. 1999, g. m. Trygve Edland. — I 1971 overdro enken ''Martha Eriksen'' gården til barna, og i 1977 ble den overtatt av eldste sønn<br /> <br /> ''Arnfinn Skorge'' 1977—83. F. 1933, styrmann, g. m. Elisabeth Mathisen, Sandar; bopel Slagen.<br /> <br /> ''Gudrun Elisabeth Mathisen'' 1983–85. F. 1939, d. 2024. Hun skiller ut gårdstunet i 1985 til bruksnummer 25 (se denne) og selger resten til<br /> <br /> ''Kjell Jacobsen'' 1985–96. Personalia se Vestre Gallis bnr. 6 Gallis-lia. Han solgte til sønnen<br /> <br /> ''Magnar Jacobsen'' 1996–2012. Personalia se Vestre Gallis bnr. 6 Gallis-lia. Han solgte til sønnen<br /> <br /> ''Øyvind Jacobsen'' 2012–. Personalia se [[Vestre Gallis]] bnr. 6 Gallis-lia.<br /> <br /> Bnr. 8, 13, 14 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,55. Ca. 25 mål innmark og ca. 50 mål skog. Anton Eriksen bygde på framhuset, ca. 1895 satte han opp uthus, og han bygde også bryggerhus. Skjulet er brent ned. På eiendommen har det ligget et hus som Bredine Haugen Kjærås eide. Hun hadde leiekontrakt på tomta for 60 kr. på livstid. Huset, som tidligere sto ved Prestbyen-skolen, hadde hun kjøpt av Nils Setra for kr. 200 og flyttet det hit. Inger Marie Setra bodde hos henne. Etter Bredines død ble huset solgt og står nå som bryggerhus på Berge.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og ungdyr. '''Avling:''' 460 kg hvete, 800 kg havre.<br /> <br /> Eiendommene utgjør i 2017 ifølge NIBIO 94,2 mål hvorav ca. 60 mål skog.<br /> <br /> === Bruksnr. 9 (skyld mark 1,70)===<br /> <br /> ''Anders Iversen'', sønn av Ivar Larsen Bjørndal, hadde som før nevnt (se Bruk 1 b) hatt denne gården siden 1819. Han solgte 1850 til broren ''Jakob Iversen'' på Østre Skorge, som hadde gården i fire år, til 1854, da han solgte til brorsønnen ''Hans Larsen'', f. 1830, som også bare var eier i fire år, fra 1854 til 1858, og så selger til sin bror ''Ivar Larsen Bjørndal'' 1858—1900. Ivar brukte gården som underbruk under sin gård Øvre Bjørndal. Han utskilte 1865 bnr. 10 (Dalene), 1888 bnr. 11 (Burvall) og 1894 en betydelig del av gården, bnr. 13 (Harabakken), som han solgte til Anton Eriksen for kr. 1350. Ivar ervervet ca. 1857 bnr. 3, som var utskilt fra bnr. 2 og senere har fulgt eierne av bnr. 9. De to bruk (3 og 9) ble av Ivar Larsens dødsbo i 1901 solgt til ''Gustav Skorge'' for kr. 2800; ved hans død i 1942 gikk de over til enken ''Hanna'' og senere til Gustavs datter ''Karin'' (se Østre Skorge, bnr. 1).<br /> <br /> ''Karin Ida Rismyhr'' 1985 - 1986.<br /> <br /> ''Gunnar Rismyhr'' 1986 - .<br /> <br /> Eiendommen utgjør i 2017 ifølge NIBIO 110 mål, hvorav ca. 100 mål jord.<br /> <br /> === Bruksnr. 10, Dalene (skyld 8 øre)===<br /> <br /> Huset skal være flyttet fra Sletholtskogen og satt opp av ''Kjetil Kristoffersen Klopprønningen''. Kjetil flyttet visst til Holmene i Vestre Kodal. Det er kølabånn på tomta, og det fortelles at det var ei «kjøyte» der, et hus av jord og granbar til å krype inn i under milebrenningen. ''Olaves Klopprønningen'', som var bygdevekter, bodde her en tid. Han var f. i Hedrum 1818, d. på Tveitan 1892.<br /> <br /> Parten er utskilt fra bnr. 9 i 1865, da Ivar Larsen Bjørndal skjøtet den til ''Aron Nilsen''. Aron var f. 1834 i Sverige, d. 1919; g. m. Anne Sofie Hansdatter, f. 1829 i Sandefjord, d. 1918. Barn: 1. Karen Helene, f. 1856, overtok bruket, se ndfr. 2. Hanna Lovise, f. 1862. 3. Anton Severin, f. 1865, kom til Rønningen (se bnr. 12). 4. Nils Ingvald, f. 1868. 5. Johan Edvard, f. 1871. Aron overdro Dalene i 1911 for kr. 2000 til datteren<br /> <br /> ''Karen Helene Dalene'' 1911—37. F. 1856, d. 1942; ugift. Hun solgte i 1937 for kr. 1200 til fru ''Othilie Bjelke'' (d. 1972), som i 1959 overdro parten for kr. 1200 til sin datter <br /> <br /> ''Astrid Marie Bjelke Jørgensen'' 1959 - 1976.<br /> <br /> ''Olav Jørgensen'' 1976 - 1982.<br /> <br /> ''Eva og Bjarne Andersen'' 1982 - . <br /> <br /> Dalene er på ca. 5 mål innmark.<br /> <br /> === Bruksnr. 11, Burvall (skyld 40 øre)===<br /> <br /> Burvall, hvor det tidligere hadde vært husmenn (om dette, se ndfr.), ble 1888 utskilt som eget bruk fra bnr. 9 og av Ivar Larsen Bjørndal først solgt til <br /> <br /> ''Olduf Skuggen'' 1888-1895, som snart må ha solgt det tilbake til ''Ivar Larsen Bjørndal'', for i 1895 skjøter denne det for kr. 1800 til <br /> <br /> ''Ragne Gulliksdatter Lefsrød'', 1895-1899, (f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia, ugift). Hun rev de gamle husene og satte opp nye (framhus, uthus og bryggerhus). Ragne solgte bruket i 1899 for kr. 2200 til <br /> <br /> ''Ingvald Olsen (Enga)'' 1899-1913, som hadde satt opp husene for henne. Ingvald, som var f. 1866, var sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge, og g. m. Josefine Rikardsdatter, f. 1875. Barn: 1. Trygve, f. 1903. 2. Maurits, f. 1904. 3. Dagfinn, f. 1907. Ingvald skilte i 1913 ut en part, bnr. 17, Oddelia, som han selv beholdt enda noen år; solgte resten av Burvall for kr. 3000 til <br /> <br /> ''Oskar Bernhard Sørensen'', 1913-1957, og flyttet visst selv til Elgesem i Sandar. Oskar, f. 1875, var sønn av Søren Olsen Tveitan og hadde etterfulgt denne som eier av Holmen (bnr. 6) i årene 1901—13; hans personalia, se under Holmen. Sønnen <br /> <br /> ''Lars Holmen'', 1957-1975, overtok Burvall i 1957 for kr. 12 500. Han solgte bruket i 1975 til <br /> <br /> ''Torbjørn Bertling Hansen'', Sandefjord, 1975-1981.<br /> <br /> ''Kolbjørn Hasås'', 1981-1983.<br /> <br /> ''Ragnar Tveitan'', 1983-1992.<br /> <br /> ''Thor Ragnar Skorge'', 1992-.<br /> <br /> Ca. 25 mål innmark. Av skog var det opprinnelig ca. 150 mål, men etter at Oddelia ble utskilt, er det tilbake ca. 50 mål.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 2 kuer og ungdyr.<br /> <br /> Eiendommen utgjør i 2017 ifølge NIBIO 64 mål hvorav ca. 62 mål skog.<br /> <br /> === Bruksnr. 12, Rønningen (skyld 51 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 7 i 1888 og solgt av Ole Andersen Nordigården for kr. 1400 til ''Aron Nilsen Dalene'' (skjøte tgl. 1892); om ham se ellers bnr. 10. Aron overdrar i 1897 parten til sønnen ''Anton Aronsen'' for kr. 1400. Anton, f. 1865, d. 1956, var sjømann. Han bygde i 1896 de første husene (framhus og uthus) i Rønningen. Før sto det bare et gammelt lade der, som tilhørte Ole Sletholt. Hans Gulliksen fra Sandar hadde 102 kr. for å sette opp tømringa. Hønsehus ble bygd senere.<br /> <br /> ''Anton Aronsen'' 1897 - 1944, f. 1865 var g. m. Olava Lovise Iversdatter fra Heia, f. 1862, d. 1934. Barn: 1. Adolf Ingvald, f. 1889, var en tid skomaker i Sandefjord, d. 1954 i Rønningen. 2. Anna Sofie, f. 1891, se ndfr. 3. Astrid, f. 1893, se ndfr. 4. Sigrid, f. 1896, g. 1925 m. gbr. Olav Jakobsen Stein i Andebu. Anton overdro i 1944 bruket for kr. 500 til døtrene.<br /> <br /> ''Astrid'' og ''Anna Skorge.'' 1944 - 1965. De solgte bruket 1965 til, <br /> <br /> ''Einar Tveitan'', som også eide bnr. 5, Enga (s.d.). Etter Einars død i 1973 ble bruket overtatt av sønnen,<br /> <br /> ''Gunnbjørn Tveitan'', 1973 - , f. 1937, el. ingeniør, g. m. Charlotte Tveitan f. Pettersen 1941 i Sandefjord, datter av Solveig og Karl Pettersen, Sandefjord. Barn: 1. Bjørn Normann Tveitan, f. 1964 Uddevalla, lærer, g. m. Marianne Tveitan, f. Rom 1965. (barn: Bjørnar, f. 1983). 2. Bente, f. 1965 Uddevalla var g. m. Gjørn Roger Gjelstad. (barn: Bjørn Niclas f. 1994). 3. Boo Teddy, f. 1972 i Uddevalla, var g. m. Linn Renate Corneliussen. (3 barn: Benedicte f. 1996, Henriette f. 1997, Jonas f. 2003).<br /> <br /> Bruket er på ca. 41 mål, herav 32 da. utmark og 8 da. jord. Inngjerdet hage. Av '''marknavn''' kan merkes Basteroæ (nede ved elva); navnet skriver seg fra lindebast, som ble brukt til bastetau. '''Besetning''' (ca. 1950): 2—3 kuer, ungdyr og griser, 50—60 høns.<br /> <br /> Ifølge NIBIO er eiendommen i 2017 ca. 30 mål.<br /> <br /> === Bruksnr. 13 (skyld mark 1,21)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 9 i 1894 ved salg fra Ivar Larsen Bjørndal til ''Anton Eriksen Liverød'' og kom til å utgjøre den største del av dennes eiendom i Harabakken, hvori også inngikk bnr. 8, 14 og 15. Se videre under bnr. 8.<br /> <br /> Det utskilte utgjorde mesteparten av Ivar Larsens gård på Skorge samt Kleive-skogen.<br /> <br /> === Bruksnr. 14, Høymyra (skyld 6 øre)===<br /> <br /> Denne part ble utskilt fra bnr. 2 i 1899 og av Anton Olsen solgt til ''Anton Eriksen Liverød'', som la den inntil sin øvrige eiendom i Harabakken. Se videre under bnr. 8.<br /> <br /> === Bruksnr. 15, Haslestad (skyld 26 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til ''Anton Eriksen Liverød'', som sammenføyde parten med sin øvrige eiendom i Harabakken. Se under bnr. 8.<br /> <br /> === Bruksnr. 16, Åsli (skyld 3 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til ''Olduf Skuggen'' for kr. 250. Har senere fulgt eierne av bnr. 1; se videre dette bruk.<br /> <br /> === Bruksnr. 17, Oddelia (skyld 33 øre)===<br /> <br /> Oddelia, som er en skogpart på ca. 100 mål, ble utskilt fra Burvall (bnr. 11) i 1913 og i 1919 av Ingvald Olsen (da kommet til Elgesem i Sandar) solgt til hvalfangstbestyrer ''A. H. Andersen'' for kr. 10 000. Denne solgte igjen året etter for kr. 7900 til ''Anton Olsen Tveitan'', f. 1862, d. 1941. Anton overdro 1941 bruket for kr. 12 000 til ''Kolbjørn Hasås'', f. 1916, d. 2003, trelasthandler, g. 1943 m. Signe Slettingdalen, f. 1916, d. 1964. Barn: 1. Ingebjørg, f. 1947, g. m. Terje Østbu, Trysil, f. 1948; bopel Kodal. 2. Solveig, f. 1951, g. m. Gunnar Hallenstvedt, f. 1954, d. 2018; bopel Stokke. 3. Yngvar, f. 1956.<br /> <br /> ''Ingebjørg Østbu'' 1998 -. F. 1947 g. m. Terje Østbu, f. 1948.<br /> <br /> === Bruksnr. 18, Brettum - Lefsrødveien 76 (skyld 4 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1935 fra bnr. 2. ''Hans Anton Hansen'' eide bruket til sin død 1954. Lovise O. Gallis bodde til leie hos ham. I 1956 solgt til ''Anders Thorvaldsen Bångunnerød'', f. 1898, d. 1967, g. 1929 m. Sigrid Kristiansdatter Nordby fra Hof, f. 1905, d. 1977; de hadde tidligere bodd i Båhus u. Hotvedt. I 1974 overtatt av svigersønn ''Arne Sandbekk'', f. 1929, g. m. Margit Thorvaldsen, f. 1947.<br /> <br /> 18.07.1974 - Solgt til ''Arne Sandbekk''<br /> <br /> 04.02.2005 - Solgt til ''Margit Sandbekk''<br /> <br /> 07.07.2015 - Solgt til ''Mariann Kverne'' og ''Jan Erik Rismyhr''<br /> <br /> === Bruksnr. 19, Klevenskogen (skyld 25 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1948 fra bnr. 1. ''Thorbjørn Klavenes'' solgte parten i 1958 til ''Arne O. Osmundsen'' og ''Ernst Osmundsen'', og videre til ''Johan Martin Osmundsen'' i 1998.<br /> <br /> === Bruksnr. 20, Odden ===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 12 i 1958 til,<br /> <br /> ''Kolbjørn Hasås'' 1958 - 1998<br /> <br /> ''Ingebjørg Østbu'' 1998 - <br /> <br /> (Eier også bnr. 17.)<br /> <br /> === Bruksnr. 21, ( 0,5 mål) ===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 6 i 1963 til ''Lilyan Wardenær'' og s.å. videre til ''Einar Tveitan''. Overtatt av ''Ragnar Tveitan'' 1971 og ''Thor Ragnar Skorge'' i 1992.<br /> <br /> === Bruksnr. 22, ( utgått ) ===<br /> <br /> Utgått matrikkelenhet. Sammenføyet med bnr. 8<br /> <br /> === Bruksnr. 23, Burvall (3,6 mål) ===<br /> Utskilt i 1980 fra bnr. 11 til ''Torbjørn B. Hansen'' og solgt til ''Richard Larsen'' 1987.<br /> <br /> ''Monica Eftedal'' og ''Jarl Erlandsen Bruun'' 1993 - 1997.<br /> <br /> ''Kenneth Hansen'' 1997 - 1998. <br /> <br /> ''Siv Anita Jacobsen'' og ''Martin Nilsen'' 1998 - .<br /> <br /> ==== Bruksnr. 23, Feste nr. 1 Skorgedalen - (1,2 mål) ====<br /> <br /> Utskilt 1989 fra bnr. 23 til ''Richard Larsen''<br /> <br /> ''Gravdal Blikkenslagerverksted'' 1989 - 2001.<br /> <br /> ''Tommy Bø Holtan'' 2001 - ?<br /> <br /> ''Thorbjørn Gåsholt'' ? -<br /> <br /> === Bruksnr. 24, Oddlien 2 (10,1 mål) ===<br /> <br /> Utskilt 1983 fra bnr. 1 til ''Kolbjørn Hasås''. Overtatt av ''Ingbjørg Østbu 1998.''<br /> <br /> === Bruksnr. 25, Harabakken ===<br /> <br /> Tun utskilt fra bnr. 8 i 1985. Areal ca 5 mål.<br /> <br /> ''Gudrun Elisabeth Skorge'' 1985 - 1994, f. Mathisen 1939. <br /> <br /> ''Reidar og Reidun Heian '' 1994 -. Reidar er landpostbud, f. 1955 i Sandar, sønn av Einar Heian, f. 1932 i Ramnes, og Anna Kristine Larsen, f. 1930 i Sandar. Reidun er apotekteknikker, f. 1960 i Våle, datter av Gunnar Simonsen, f. 1926, og Gunvor Mathisen, f. 1931 i Sandar. Reidun og Reidar ble g. 1980 og har barna: 1. Øyvind, f. 1980, g. m. Tabi Rosida fra Indonesia. 2. Anette, f. 1982, g. m. Håkon Semb. 3. Andre, f. 1983, g. m. Sara Kristina Lingmalm fra Sverige. 4. Morten, f. 1986. 5. Lene, f. 1988, g. m. Christoffer Østebø fra Talgje i Rogaland. 6. Fredrik, f. 1992, g. m. Rebekka Andersen.<br /> <br /> === Bruksnr. 26, (2,5mål) ===<br /> <br /> Utskilt 1991 fra bnr. 1 til ''Rolf Døvle'' og 1993 overtatt av sønn ''Roar Døvle''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 27. Knatten (1,4 mål)===<br /> <br /> Tun utskilt fra bnr. 12 i 1996 til ''Gunnbjørn Tveitan.'' <br /> <br /> ''Bo Teddy Tveitan'' 1996 -, f. 1972. var g. m. Linn Renate Corneliusen. Barn: 1. Benedicte 1996. 2. Henriette 1997. 3. Jonas 2003.<br /> <br /> ===Bruksnr. 28. (6,9 mål) ===<br /> <br /> Utskilt 1997 fra bnr. 12 til ''Gunnbjørn Tveitan'' og overtatt av s. å. av ''Thor Ragnar Skorge''. <br /> <br /> (Garasjeplass med INFO-tavle ved elva).<br /> <br /> ==Husmenn==<br /> <br /> Det er i Burvall og Skuggen vi finner Vestre Skorges husmenn. (Underbruket Kleiven må være forsvunnet som særskilt enhet alt tidlig på 1600-tallet; en levning av det har vi vel i navnet ''Kleiveskogen''.)<br /> <br /> I '''Burvall''' finner vi nevnt husmenn nokså sammenhengende fra slutten av 1600-tallet til etter midten av 1800-åra; til dels to husmenn samtidig.<br /> <br /> ''Anders'' nevnes her 1688, da sønnen Arne ble døpt, og i 1699, da ei ikke navngitt datter ble gravlagt. Anders er trolig identisk med den Anders Arnesen som 1701 bygslet halve Søndre Slettingdalen. Han kan også være den Anders Arnesen, hvis bosted ikke nevnes, som døpte barn i Kodal 1681, 1685 og 1691, kanskje også den Anders møller som døpte barn i Kodal 1693 og 1694.<br /> <br /> ''Hans Levorsen'', f. ca. 1657, nevnes her 1701 og var da nylig kommet hit fra Lefsrød, der tre av barna ble født i perioden 1692&amp;ndash;1697. Barn: 1. Hans, f. ca. 1691, se nedenfor. 2. Anne, f. 1692. 3. Jens, f. 1694. 4. Ole, f. 1697. <br /> <br /> ''Hans Hansen'' 1711—1746, sønn her. F. ca. 1691, d. 1746. Hans ikke navngitte kone døde i 1732. Barn: 1. Ole, f. 1711. 2. Mari, f. 1715, kanskje den piken som døde 1739 i Burvall, 23 år gml. 3. Kirsti, f. 1720. 4. Jens, f. 1723. 5. Åse, f. 1727. 6. Jakob, f. 1731.<br /> <br /> I 1760- og 70-åra finner vi to husmannsfamilier samtidig.<br /> <br /> ''Knut Olsen'' 1751—1772. F. ca. 1685, d. 1772. Knut var numedøl og bodde 1727—1728 på Ulland i Svene, 1730—1739 på Flesåker i Øvre Eiker, og 1742—1744 på Grønbu i Svene. 1746—48 eide han bruk 1 av Vestre Skorge, og i 1751 fikk husmannskontrakt på en plass i Burvall. G. m. Gunbjørg Gundersdatter, f. omkr. 1700, d. 1772, angivelig 87 år gml. Barn: 1. Margit (Marjette), f. 1727, g. m. Søren Eriksen, se nedenfor. 2. Guro, f. 1728, g. m. Kristoffer Gulbrandsen på Skarsholt. 3. Kirsti, f. 1730, trolig d. liten. 4. Ole, f. 1731, bodde 1761 på Pisserød-eie og 1764—1767 i Åsen under Vestre Hotvet. 5. Gunder, f. 1735. 6. Kirsti, f. 1737, d. 1765. 7. Ellef, f. 1739, bodde 1763 på Bettum i Skjee, men fra 1764 på Ljøsterød. 8. Gulbrand, f. 1742. 9. Gunbjørg, f. 1744, d. 1748.<br /> <br /> ''Søren Eriksen'' 1754—før 1801. F. ca. 1727; kanskje sønn av Erik Larsen og Kari Sørensdatter i Heia under Tveitan, som hadde en sønn Søren født dette året. G. 1754 m. Margit (Marjette) Knutsdatter, datter her, f. 1727, d. 1804. I 1801 bodde Søren og Margit hver for seg; han var allmisselem og losjerte på Østre Gallis, mens hun levde av sin formue og var bosatt på Vestre Skorge. Barn: 1. Knut, f. 1754, d. 1764. 2. Kari, f. 1757, d. 1764. 3. Oline, f. 1759, d. 1761. 4. Gunbjørg, f. 1761, d. 1763. 5. Kari, f. 1764, d. 1780. 6. Ole, f. 1768, d. 1784.<br /> <br /> Omkring år 1800 finner vi også to husmannsfamilier i Burvall, nemlig «husmann med jord» ''Mattis Olsen'', f. ca. 1771, med hustru Mari Kristensdatter og 3 barn, og ''Even Gundersen'', f. ca. 1775, med hustru Anne Marie Andersdatter, f. ca. 1773, og 4 barn. Even sies å være «national soldat, jordløs husmann og går i dagleie».<br /> <br /> Like ved Burvall er det merker etter hustomt. Et jordstykke like nedenfor ved elva heter ''Basteroa''. Her bodde fra ca. 1815 husmannen ''Hans Johannessen'', f. 1790 på Stålerød, d. 1868. Hans var smed. Det fortelles at han om vinteren flyttet smia ned til elva for å være mere «i trafikken», om sommeren tok han den tilbake igjen. Hans smidde mye av de gamle låser og navere som finnes rundt på gårdene. En gang skal det ha gått 4 bjørner forbi smia hans. Hans var en sprek kar. Således fortelles det at han fikk en tønne poteter i Sletholt hvis han kunne bære den hjem, og Burvallen tok tønna på ryggen den lange og kronglete veien til Burvall. Hans' første hustru het Marie Abrahamsdatter. En sønn, Jakob, f. 1816, døde bare 6 år gl. Hans giftet seg 2. gang 1852 med Oline Mattisdatter fra Odberg i Hedrum, f. 1827. Barn. 1. Berte Marie, f. 1853, gift i Sandar. 2. Else Johanne, f. 1854, g. m. Mattis Larsen Engrønningen. 3. Jakob, f. 1857, sjømann, bodde i Tønsberg. 4. Helene, f. 1859. 5. Elen Marie, f. 1861. 6. Mathias, f. 1866, ble oppfostret på Ådne, kom til Tønsberg, hvor han i mange år drev den kjente sportsforretningen M. H. Aadne; ektet Helene Annette Johansen fra Slagen, f. 1870.<br /> <br /> Delvis samtidig med Hans Johannessen finner vi i Burvall som «husmann med jord»<br /> <br /> ''Hans Mathias Kristensen'', fra Horntvedt i Skjee, f. 1834, g. m. Inger Martine Kristensdatter, fra Stokke, f. 1835. Hans Mathias var i 1870-åra husmann under Østre Hasås. Barn: 1. Kristiane, f. 1856. 2. Karl, f. 1859, kom til Gallislia. 3. og 4. Mine Susanne og Hanne Mathilde (tvillinger), f. 1865. 5. Hans Kristian, f. 1870. Noe senere står som husmann i Burvall<br /> <br /> ''Hans Kristian Hansen'', fra Bjørndal, f. 1841 på Bjuerød, d. 1897, g. 1866 m. Berte Helene Larsdatter, f. 1846 på Hvitstein, d. 1930 på Nanset, Hedrum. Barn: 1. Hans Anton, f. 1866, reiste til Amerika. 2. Maren Lovise, f. 1870, d. 1888. 3. Helle Kristiane, f. 1874, d. ca. 1909, g. m. Anders Antonsen Bråten u. Vestre Jerpekjønn i Ramnes, f. 1877, d. ca. 1951. 4. Ingvald Martin, f. 1877. 5. Ole, f. 1880, d. 1891. 6. Karl Bernhard, f. 1883, reiste til Amerika. 7. Lars, f. 1886, reiste til Amerika. Hans Kristian og Berte kom senere til Gjerstad-Heia, hvor de 1889 fikk sønnen 8. Anders Mathias, som overtok [[Gjerstad]]-Heia etter faren (se gnr.127, bnr. 2).<br /> <br /> I '''Skuggen''' finner vi flere husmenn på 1700-tallet. I krigsskattelistenes for 1712 og 1716 står som husmann oppført ''Kristen Skuggen'', og i 1723 omtales «den plads Schuggen»; Kristen døde 1733, 70 år gl. I 1741 vies ''Hans Hansen'' og Elen (Eli) Hansdatter; Hans inngår i 1751 husmannskontrakt med eierne på Østre og Vestre Skorge, leien var 1 rdl. Hans og Eli nevnes fortsatt som husmannsfolk i 1760-åra; Hans d. 1767 og Eli 1769, 70 år gl.<br /> <br /> ''Aron Nilsen'' kalles husmann før ''Dalene'' (bnr. 10) ble utskilt i 1865 og Aron ble eier av den.<br /> <br /> I 1877 finner vi en husmann ''Hans Jørgensen'', f. ca. 1841, med hustru Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1845, og en nyfødt sønn, Ingvald Martin, men det fremgår ikke hvilken plass de er på.</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Vestre_Skorge&diff=19980 2026-07-03T07:40:23Z

<p>Kristaga: /* Bruksnr. 8, 13, 14 og 15, (skyld mark 1,55) - Harabakken. */</p> <hr /> <div>'''116. Vestre Skorge'''<br /> <br /> (Også kalt '''Nordre Skorge''')<br /> <br /> '''Navnet''' uttales ''skø'rrje''. Det skrives 1414 i Skorgo (Skorgho), 1587 Skorge, 1656 og 1723 Schorge, 1789 Skorge. Iflg. Rygh kommer det av gno. ''Skorga'', som antagelig er navnet på elva som går til Goksjø, og dette navnet igjen kan henge sammen med gno. ''skor'' «skar, revne i fjell». Elva bryter jo også her gjennom et skar og danner fossefall. — I to middelalderdiplomer nevnes et bruk, 1320 kalt Skogroffrud, 1445 Skorgrofsrud. Navnet kan ha sammenheng med gårdsnavnet Skorge, og bruket har i så fall antagelig ligget ved Skorgeelva. Dette bruket skyldte da 2 øresbol til St. Stefans hospital i Tønsberg. Senere hører vi ikke mer om det.<br /> <br /> '''Oldtidsminner'''. På Østre Skorge er funnet et velbevart pæreformet fiskesøkke av stein (se avbildning s. 7 i Kulturbindet), en skafthulløks av stein (beskadiget) og et økseblad av jern fra vikingetida. I Skuggen under Vestre Skorge er funnet en steinhammer fra steinalderen og en skafthulløks av stein, antagelig fra bronsealderen. Omtrent 50 m sørvest for husene på Vestre Skorge (bnr. 1) ligger en ganske lav haug, ca. 8 m i tverrmål, som muligens kan være gravhaug.<br /> <br /> '''Skorge før delingen'''. Ved flere heldige treff har vi for Skorge-grenda opplysninger helt fra katolsk tid. Av et diplom fra 1414 fremgår det at Peter Neridsson på Solberg i Sandar i slutten av 1300-tallet hadde eid 1 laup land i Skorge, og i 1414 har hans sønn Nerid Petersson en tvist med en Torgjuls Eivindsson om denne parten; Torgjuls hadde kjøpt den og ble ved dom pålagt å betale Nerid 16 mark. — Et diplom av 30. aug. 1656 (som vi kommer nærmere tilbake til nedenfor under Østre Skorge) gir opplysninger ca. 150 år bakover i tida, og vi hører at omkring 1500 bodde på Skorge en mann som hette Ole (Olluff). Han eide «både østre og vestre Schorge samt Leffserud, hvike 3 jorder hadde da alle vært under én eier, (og var) den østre gaard alleene bebygget —». Ole hadde 3 sønner, Lars (Lauritz), Anders og Steinulv.<br /> <br /> '''Gården deles''' Ved korsmesse høsten 1530, heter det, skiftet den eldste sønn Lars med sin annen bror Anders. (I virkeligheten må delingen ha foregått noe tidligere, for alt i 1528 oppføres både Lars og Anders som skattebønder i en skatteliste for Brunla). Lars skulle ha Østre Skorge og eie «fra østre Lofts-Laftet til tverrgarden», og Anders fikk Vestre Skorge, hvor han siden bodde. Senere fikk Steinulv, yngste broren, Lefsrød (1 markebol) som sin arvepart.<br /> Skogen ble dog først delt i 1671; til da hadde den vært sameie. Tilsvarende med fossene; om dem heter det i samme deledokument: «Og skal vestre og østre Skorges eiere og besiddere have hver sin foss som deres egne sauger og kverner nu står, men de andre fosser skal hver af dennem råde halvparten udi.»<br /> <br /> '''Bålag''': Som Østre Skorge (stort sett).<br /> <br /> '''Skylden.''' Vestre Skorge var som Østre Skorge fullgård med gammel skyld 4 huder. I matrikkelen av 1667 ble Vestre Skorge satt til tredingsgård med skyld 1 ½ skpd. tunge, men også her dukket de gamle skyldbetegnelsene snart opp igjen. 1838: 9 dlr. 3 ort 23 skilling. 1888: 19 mark 1 øre.<br /> <br /> Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Kleiven hadde særskilt skyld på 1 tylft huggenbord, Burvall på 4 skill, (herav da halvparten på Vestre Skorge).<br /> <br /> Vestre Skorge var fra 1690 og utover i det følgende århundre ''militært standkvarter''. Blant de offiserer som hadde denne gård som «assignert frigård» finner vi: 1701—10 fenrik Harboe, 1710—15 sekondløytnant Andreas Noord, 1716—20 sek. løytnant Lars Stabel, 1721—25 oberst Johan Fredrik Frølich.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd <br />  <br /> <br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1657 <br /> |1<br /> | |2<br /> | |13<br /> | |<br /> | |4<br /> | |2<br /> | |<br /> | |<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> |1<br /> | |2<br /> | |8<br /> | |5<br /> | |6<br /> | |<br /> | |40 &lt;br \&gt;(pluss 6 i Skuggen)<br /> | |10 t,  <br /> trær 4 t<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> |2<br /> | |2<br /> | |12<br /> | |<br /> | |8<br /> | |<br /> | |40<br /> | |½ t blandkorn, <br /> 10 t havre<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1803<br /> |5<br /> | |3<br /> | |9<br /> | |<br /> | |8 à 10<br /> | |<br /> | |<br /> | |13 ¾ t havre<br /> | |2 à 3<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> |5<br /> | |3<br /> | |7<br /> | |<br /> | |5<br /> | |<br /> | |<br /> | |½ t bygg,<br /> 7 t havre,<br /> 4 ½ t poteter<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> |5<br /> | |4<br /> | |21<br /> | |<br /> | |9<br /> | |<br /> | |228 <br />   skpd.<br /> | |1 t hvete,&lt;br \&gt;<br /> ⅜ t rug,&lt;br \&gt;<br /> 2 t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 11 ¼ havre,&lt;br \&gt;<br /> 10 ½ t poteter&lt;br \&gt;<br /> | |5 à 6 <br /> 8&lt;br \&gt;<br /> 6 à 8 &lt;br \&gt;<br /> 3 à 6&lt;br \&gt;<br /> 4 à 5&lt;br \&gt;<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> |5<br /> | |7<br /> | |17<br /> | |9<br /> | |13<br /> | |3<br /> | |<br /> | |2 t hvete,<br /> 1 t rug,&lt;br \&gt;<br /> 4 t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 13 ½ t havre,&lt;br \&gt;<br /> 14 t poteter,&lt;br \&gt;<br /> 1/16 t vikker&lt;br \&gt;<br /> | |<br /> |}<br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.'''<br /> * 1838: 5 <br /> *1888: 10 <br /> *1904: 14 <br /> *1950: 20<br /> <br /> '''Antall personer.''' <br /> *1711: 6 <br /> *1762 (over 12 år): 10 <br /> *1801: 21 <br /> *1845: 14 <br /> *1865: 35 <br /> *1891: 39<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> *1667: Granskog til noe sagtømmer og smålast. Ingen rydningsjord. Humlehage, som dog bør forbedres. En sag, og en kvern til husbehov.<br /> *1723: Skog til husbehov og kull.<br /> *1803: Jordsmonn hard leire med stein, blåleire i bunnen. Måtelig havn, skog bare til husbrenne og gjerdefang.<br /> *1820: Har bekkekvern.<br /> *1865: Aker og eng mest av god eller middels beskaffenhet. Skog til husbruk; dessuten kan av gran, furu og bok årlig selges sammenlagt for 104 spd. Brukene har andeler i et vannfall hvori dog ikke er årgangsvann.<br /> <br /> Vestre Skorge hadde både ''sag'' og en liten ''kvern''. Saga lå nedenfor Østre Skorges sag. I motsetning til den sistnevnte, som beholdt sine rettigheter, ble Vestre Skorges sag «redusert» ved sagreglementet av 1688, og kunne senere bare skjære «til husbehov»; dette ble dog utstrakt til også å gjelde naboers husbehov. Under en takst i 1753 opplyses at saga var råtnet ned 4 år tidligere, men eierne hadde nå fått bygd den opp igjen. I 1757 ble holdt en besiktelse av saga etter rekvisisjon av eierne. (Forretningen skulle ha vært holdt på Skorge, men «da der var en død mann i en så liten stue, at ingen plass var til overs, forføyet man seg til Øvre Holand».) Saga med tilbehør fantes å være i brukbar stand. Saga skar ikke bare tømmer fra Vestre Skorges egen skog til gårdens behov, men også naboene på Øvre og Nedre Holand, Lefsrød, Bjørndal, Sletholt, Hasås, Prestbyen, Gallis, Trevland og Trollsås leverte tømmer til skur her. Vestre Skorges eiere opplyste at de ville søke Hans Majestet om privilegium til å skjære tømmer fra gårdens skog i firkant til utskipning, noe som tidligere hadde vært forbudt på reduserte sager.<br /> <br /> I 1819 holdes påny besiktelse og skjønn på Vestre Skorge sag. Retten forefant nordenfor gårdens hus en 28 fot lang og 12 fot bred sagbygning, innrettet med en eneste grind og ett sagblad, beliggende i et lite vannfall som opptas og bortdemmes meget av den straks ovenfor til gården Østre Skorge beliggende gamle kvantumsag. Saga kan bare drives i flomtiden. Da sageiernes skoger er ubetydelige, og på grunn av sagas og vannfallets beskaffenhet, kan på denne sag årlig skjæres høyst 12 tylfter tømmer, heter det i beskrivelsen.<br /> <br /> Om selve ''skogen'' på Vestre Skorge heter det i den besiktelse Larvik-greven lot holde i 1747 at den dels er «Bierge Schoug», dels «Lægde Schoug»; treslagene er gran, osp og bok, og på åsene noe tollfuru, eik finnes ikke. Sagtømmer er der nok av til husbehov, og «de kand og hielpe deris Grender noget dermed». Også skog egnet til kullved finnes; det kan årligårs ytes slik ved til 30 lester kull. Av bokeved vil de kunne yte årlig «til Herskabets Tieneste» 6 favner, men «Veien falder dem for lang til Sandefjord der med, som er 1 ¼ Miil». Ved den ovenfor nevnte besiktelse ti år senere, i 1757 erklærte eierne at Vestre Skorges skog uten skade kunne utbringe sagtømmer til 6 à 800 bord årlig.<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> ==Eiere==<br /> <br /> Vestre Skorge var fra gammelt selveiergård og fortsatte som sådan hele 1600-tallet, selvom lodder i gården en tid ved arvedeling var spredt på mange hender. Også senere var oppsitterne mest selveiere, men noen av partene var tidvis eid og ble drevet som underbruk av bønder i nabolaget (Østre Skorge, Bjørndal). Se nærmere under Brukere.<br /> <br /> Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Disse var delvis kirkegods: Kleiven tilhørte lenge Andebu prestebord (1 tylft huggenbord), som også eide 4 skill. i Burvall (av dette da halvdelen på Vestre Skorge).<br /> <br /> == Brukere==<br /> <br /> Vi har ovenfor omtalt at Vestre Skorge ble utskilt ca. 1530 og at de første eiere var en gren av den opprinnelige Skorgeslekten. ''Anders Olssøn'' het han som ved delingen fikk Vestre Skorge. Vi kjenner også navnene på to av hans sønner, Are og Helge Anderssønner. Are må være død ca. 1587, for vi har i behold et originaldokument vedrørende skiftet etter ham, som ble holdt dette år. Forretningen ble ledet av Andebupresten Nils Jenssøn og 3 lagrettemenn. Det er bare løsøret vi hører om her. Arvingene, Helge og Ares enke Beritte (Berte) skiftet alt «det them til bytte var»: sølv, kobber, gryter, fe, får, svin og gjeter, dyner og sengklær, laken og duker, sag, kverner, kister, border, kar, tynner, høginde (dvs. hynder, puter), fat og tallerkener, hester etc. Vi hører lite om hva hver fikk; dog sees at Berte fikk to sider flesk, og Helges sønn skulle være på Bertes kost så lenge kornet ble tresket. Delingen av godset ble utsatt til senere.<br /> <br /> I 1593 heter oppsitteren ''Knut'', og han lever her helt til 1654. L. Berg mener navnet tyder på at mannen er av innflytterslekt, og at bokstavene K. H. i hans signet står for Knut Hanssøn. Med de nye opplysninger vi nå har fra det nettopp omtalte skifte, kan det vel tenkes at Knut er identisk med den sønn av Helge som der er nevnt, og at K. H. da står for Knut Helgessøn.<br /> <br /> I 1624 ser vi at Knut eier 2 ½ hud i gården (altså over halvparten). Knut eier dessuten 1 hud (halvdelen) i Vestre Gallis og 1 bpd. smør i Nau i Hedrum. Hans brorbarn, som han er formynder for, har 9 skinn i Nordre Hvål i Lardal. I 1636 har Knut solgt lodden i Gallis, men eier nå halve Sletholt og noe mer i Skorge. Parten i Nau avhender han en tid etter til byfogd Are Knutssøn i Tønsberg. At Knut stod seg godt, ser vi derav at han nevnes blant de «formuende og beste menn» som i 1639 betaler krigsskatt «til defensjon mot fiendtlig anfall i grensen ved Holstein». Av fremmede loddseiere i Vestre Skorge nevnes i 1640-åra og utover Lars Hanedalen (d. 1659). Knut døde i 1654 som en meget gammel mann; sønnen Hans var da allerede ca. 50 år. Datteren Mari var g. m. Torger Olssøn Bjørndal.<br /> <br /> Ved farens død hadde ''Hans Knutssøn'' alt hatt gården en tid. Deretter står Hans som eneoppsitter endel år, men 1664 ser vi at hans eldste sønn, ''Knut Hanssøn'', står som bruker sammen med ham til ca. 1687. Hans og Knut eier i denne tid i gården 2 huder og 7 skinn, (de senere år noe mer), altså godt over halvparten; de øvrige parthavere er stort sett fjernere arvinger. Mot slutten av århundret er ikke økonomien så god lenger på Vestre Skorge; gamle Hans hadde måttet låne 90 rdl. hos sogneprest Christianstad og pantsatt gården. Hans døde i 1691, ca. 85 år gl. Sønnen Knut, som hadde sitt siste gifte fra Sommerstad, hadde kort før farens død flyttet fra Skorge til Vestre Hotvedt i Andebu, hvor han snart overlot bruket til sønnen Ivar; Knut døde der i 1705, 65 år gl.<br /> <br /> Knut Hanssøn hadde 2 sønner og 4 døtre: 1. Hans, f. 1666, fikk bruk på Vestre Skorge, se ndfr. 2. Randi, f. 1668, g. m. Jakob Hanssøn på Østre Skorge. 3. Helga, f. 1670. 4. Ivar, f. 1673, overtok bruket på Vestre Hotvedt etter faren. 5. Barbro, f. 1676. 6. Kari, f. 1680.<br /> <br /> Allerede noen tid før gamle Hans Knutssøns død, fra 1688 av, finner vi Vestre Skorge delt i to bruk.<br /> <br /> === Bruk 1 ===<br /> <br /> ''Helge Mikkelssøn'' 1688—1701, f. 1660, d. 1701. Helge, som var fra Brekke, eide vel 2 huder i gården med bygsel over 3 huder ( ¾ ). Hans hustru Helga Hansdatter var fra Gokstad i Sandar (altså ikke datter av Knut Hanssøn som L. Berg mener), og søster av Anders Sletholts hustru Mari. Helga døde 1702. 8 barn: 1. Mette, f. 1685, g. m. Ole Åkesen Klavenes i Sandar. 2. Hans, f. 1687, kom til Fjære i Hedrum. 3. Brynnil, f. 1689, kom til Hvitstein. 4. Gunhild, f. 1692, g. m. Peder Hansen Ljøsterød. 5. Anders, f. 1693. 6. Kari, f. 1695, g. 1742 m. husmann Jan Jakobsen i Moholt under [[Skoli]] (s.d.). 7. Berte (Birgitte), f. 1695, g. m. Ole Evensen Mørk i Hedrum. 8. Signe, f. 1700. Da boet etter Helge og Helga ble oppgjort, sto det enda ute en betydelig gjeld, og netto var ikke mer enn ca. 5 rdl.<br /> <br /> ''Jakob Hanssøn'' (Østre Skorge), 1702—ca. 1718. F. 1662, d. 1737. Jakob var, som vi hørte tidligere, g. m. Knut Hanssøns datter Randi og fikk med henne gods i Vestre Skorge. I 1703 øker han dette ved å kjøpe 1 hud som Knut eide (denne var nå på Hotvedt); senere erverver Jakob mer ved å løse inn utarvinger, slik at han til sist, foruten halve Østre Skorge, eier over halvparten av Vestre Skorge, og driver det ene bruk der som underbruk under Østre Skorge. Knut Hanssøns sønn Hans Knutssøn kom til Markhagen (Skuggen), se ndfr. Se ellers om Jakob Hanssøn under [[Østre Skorge]].<br /> <br /> ''Hans Jakobsen'' ca. 1718—41, f. 1693, d. 1741, eldste sønn av Jakob Hanssøn. G. m. Gunhild Sørensdatter. Omkring 1718 må Jakob ha overlatt driften av dette bruket på Vestre Skorge til Hans. Og Hans trivdes riktig godt på Vestre Skorge, for i forbindelse med skiftet etter faren i 1738 overlater han sin førsteodelsrett til gården på Østre Skorge til broren Peder. Barn: 1. Kristoffer, f. 1724, d. 1739. 2. Randi, f. 1727, g. m. Hans Hansen Stub i Sandar. 3. Knut, f. 1732, d. 1771 på Steinsholt i Hedrum. 4. Mathias, f. 1734, d. 1747 på Kjøndal. Ved skiftet etter Hans var boet på netto ca. 104 rdl. Blant løsøret nevnes: Den Bibelske Visebok, salmebok, bibel og to andre bøker. I 1742 gifter enken Gunhild seg igjen med<br /> <br /> ''Nils Pedersen'' 1743—46. Vi vet ikke hvor Nils er fra. I årene 1743—44 står han som eier av vel 2 ½ hud i Vestre Skorge, men i 1745 selger han 1 hud til Jørgen Eriksen Østre Skorge (gården Vestre Skorges husebygninger dog unntatt). Nils og Gunhild fikk på Skorge datteren Kari, f. 1743. I 1746 selger han bortimot resten av sin eiendom i gården (1 ½ hud) til neste bruker, Knut Olsen, for 250 rdl. Nils flytter nå vekk, og vi finner ham senere på forskjellige steder i Hedrum, 1747 er han i Kjøndal under Rolighet, 1750 på Nordby, ca. 1753—58 er han gjestgiver på Stubberød, og sine siste år lever han på Steinsholt, hvor han døde 1763, 54 år gl. Hustruen Gunhild var død tidligere og Nils var gift på ny. Om stesønnen Knut Hansen, se ndfr.<br /> <br /> ''Knut Olsen'' 1746—48, var numedøling, fra Grønnebuseter, Svene i Flesberg. Han hadde visst vanskelig for å klare seg, for i 1748 selger han sine 1 ½ hud i gården til Ivar Iversen Bjørndal for 256 rdl., og i 1751 finner vi ham som husmann i Burvall.<br /> <br /> I årene 1749—53 finner vi nevnt hverken oppsittere eller selveiere på Vestre Skorge, og brukene har nok vært drevet som underbruk av de av eierne som bodde på nabogårdene (Jørgen Eriksen og Hans Hansen Østre Skorge, Ivar Iversen Bjørndal; husene følger Ivar Iversens part). I 1753 selger Jørgen Eriksen sin 1 hud til Peder Pedersen Øvre Holand for 124 rdl.<br /> <br /> Den 16. mai 1753 ble på tingstedet Stubberød avgitt en takseringserklæring vedrørende Vestre Skorge. To av eierne, Ivar Iversen Bjørndal og Peder Pedersen Holand, var til stede. Takseringen ble avgitt av Kristoffer Larsen Nedre Skjelland (fra Nedre Holand) og Hans Hansen Østre Skorge, som hadde vært med på besiktelser på gården både i 1749 og året før, 1752. De to menn erklærte at de for fire år siden hadde taksert «de brøstfeldige uthuse: søndre lade bare for 1 ½ rdl. og nordre lade for 2 ½ rdl. Frem- og fehus [dvs. fjøs] og annet ble ikke taksert da. Men i fjor høst befantes 1) ''våningshusenes'' vegger i god stand, men takene var så forråtnet at husene var ubeboelige. Nytt tak trengtes, samt sval og sytekning for en del. Våningshusene ble vurdert for 12 rdl. 2) De gamle ''lader'', inklusive en stall ved søndre lade, er vedlikeholdt slik at taksten fremdeles kan gjelde. 3) ''Fehuset'', som er brukbart, men brøstfeldig, 3 ½ rdl. 4) Husene på plassen ''«Burvallen»'' var for 4 år siden forråtnet og ubeboelige, men nu har Iver Bjørndalen og Peder Holands formann Jørgen Skorge for ca. 3 år siden oppbygget samme fra nytt forsåvidt veggene angår. 5) På den annen husmannsplass, ''«Schuggen»'', er husene i forsvarlig stand. 6) Vestre Skorges ''sag'' var for 4 år siden forråtnet, men siden Hans Hansen Østre Skorge eier ¼ og komparentene Ivar Bjørndal og Peder Holand ¾ , så har de tilfelles oppbygget samme på ny. 7) ''Gjerdene'' er i brukelig stand, når de bare årlig blir forbedret. 8) På åker og eng var det ingen forbedring siden Nils Pedersen Stubberød flyttet. Engen kan være i samme stand, men åkeren er slettere på grunn av gjødselmangel. 9) ''Skogen'' befinnes på grunn av trærs nedfellelse av vinden og den hugst som gårdens brukere, siden Nils Pedersens fraflyttelse, til måtelige kull at skattverge gården med, deri har hatt, nu i noe ringere stand enn den da var; dog har ingen av beboerne ved utilbørlig skogshugst deri vært noen årsak.» — Komparentene fikk et tingsvitne om ovenstående beskrevet.<br /> <br /> I de følgende par år foregår en livlig handel med lodder i Vestre Skorge. I 1754 selger Ivar Bjørndal sin part (1 ½ hud) til ''Peder Rasmussen Lefsrød'' og ''Kristoffer Larsen Skjelland'' med en halvdel på hver; disse to kjøper samme år hver 2 skinn av Hans Hansen Stub i Sandar (g. m. Randi, datter av tidligere bruker Hans Jakobsen). Likeledes i 1754 selger Peder Pedersen Holand 8 skinn til ''Kristen Larsen Gjerstad''. De to siste bor ikke på Skorge, men driver bruket som underbruk; vi ser nemlig at de må betale dobbelt skatt av denne grunn.<br /> <br /> I 1756 selger så de ovennevnte Peder Rasmussen, Kristoffer Larsen, Peder Pedersen og Kristen Larsen sine parter i Vestre Skorge, tils. vel 2 huder og 8 skinn for 403 rdl. til den nærmest odelsberettigede, ungkarl ''Knut Hansen Stubberød'', sønn av Hans Jakobsen, som hans stefar Nils Pedersen hadde avgitt pengemangelslysning for i 1754. Knut kan åpenbart heller ikke nå betale, for han selger samme dag alt dette gods, pluss sin egen lodd i Vestre Skorge (bortimot 4 skinn), tils. 3 huder, med bygsel og herlighet til ''Peder Pedersen Øvre Holand'' for 529 rdl.; samtidig selger han også sin odels- og løsningsrett.<br /> <br /> I 1757 foretar Peder Pedersen Holand og Ole Olsen Lefsrød et makeskifte, således at Peder overdrar til Ole sine 3 huder med bygsel i Vestre Skorge ( ¾ av hele gården) med underliggende sag (Peder forbeholder seg dog ¼ i saga på livstid), mens Ole overdrar til Peder sin gård Lefsrød (2 huder med bygsel). Da Lefsrød er ringere enn Vestre Skorge, får Peder et mellomlag på 160 rdl. Ole pantsetter samme dag sitt gods til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 190 rdl. Ole Olsen står nå som bruker i en årrekke.<br /> <br /> ''Ole Olsen 1757—83.'' F. på Lefsrød 1714. G. 1742 m. Mari Pedersdatter Bakke, f. ca. 1717. Ole selger 1758 1 hud i Vestre Skorge (uten hus) til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 220 rdl. Eierforholdet på Vestre Skorge ble da slik:<br /> <br /> Ole Olsen V. Skorge .......... 2 huder<br /> <br /> Jørgen Eriksen Ø. Skorge ..... 1 hud<br /> <br /> Hans Hansen Ø. Skorge ........ 1 hud.<br /> <br /> <br /> Fra 1758 og utover er da Bruk 1 delt i to parter, som igjen ble ytterligere oppdelt.<br /> <br /> '''BRUK 1 a.'''<br /> <br /> Ole Olsen eier og bruker da fra 1758 av den største part (2 huder, halve Vestre Skorge). I 1759 og 60 var Ole stevnet for retten av herskapet for påstått ulovlig hugst av boketrær, men ble frifunnet både i underretten og i overbirkeretten. Ole skulle også ha latt falle «undsigelsesord» mot skogridder Schrøder, og ble stevnet for retten for det også. Ole unnskyldte seg med at det var skjedd i drukkenskap, han ba om forlatelse og sa han ikke skulle gjøre det mere. Prokurator Kofoed svarte på vegne av Schrøder (som var tilstede) at «hand var satisfait [tilfreds] med den deprecation [bønn om nåde]» og frafalt saken. Barn: 1. Anne, f. på Bakke 1743, se ndfr. 2. Kari, f. 1751, d. 1798, ektet 1782 Kristen Nilsen Haslestad. 3. Ole, f. 1755, kom til [[Hundsrød]] i Høyjord (s.d.). 4. Oline, f. 1756, se ndfr. I 1783 blir denne parten også delt i to, idet Ole selger 1 hud til hver av to av sine svigersønner, Abraham Kristoffersen og Henrik Olsen, for tils. 800 rdl. Ole Olsen flyttet nå til Hundsrød i Høyjord, som hans sønn Ole hadde kjøpt. Gamle Ole døde der 1793, henved 80 år gl.; hustruen Mari døde 1794, 76 år gl.<br /> <br /> '''BRUK 1 a. a.'''<br /> <br /> ''Abraham Kristoffersen'' 1783—1811. Abraham var fra Skarsholt, sønn av Kristoffer Gulbransen. F. 1753, d. 1823. Ektet 1780 Ole Olsen Vestre Skorges datter Oline (visst dennes 3. ekteskap), f. 1756, d. 1818. Abraham hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, selger 1786 denne lodd til Hans Hansen Østre Skorge for 398 rdl., men kjøper 1793 5 skinn av Henrik Olsen, en annen svigersønn av Ole Olsen, for 298 rdl. Barn: 1. Ole, f. 1785. 2. Kristen, f. 1793. 3. Kristoffer, f. 1798. I 1811 overdrar Abraham for 400 spd. parten til sønnen ''Ole Abrahamsen'', som i 1821 utstedte oppholdskontrakt til faren. Ole var i 1816 blitt g. m. Dorte Katrine, datter av Anders Larsen Sletholt, og overtok i 1822 Sletholt, men beholdt også bruket på Vestre Skorge. Han eide i 1811 7 skinn og utvidet i 1828 sin lodd, idet han da kjøpte av Hans Hansen (III) Østre Skorge den nordre del av Bruk 2's inn- og utmark (4 ½ skinn) for 500 spd. Om Ole Abrahamsen, se ellers under [[Sletholt]] og videre under Vestre Skorge, bnr. 1 (Skuggen) og bnr. 7.<br /> <br /> '''BRUK 1 a. b.'''<br /> <br /> ''Henrik Olsen'' 1783—1810. F. på Lefsrød 1750, d. 1820, sønn av Ole Olsen (altså en annen Ole Olsen Lefsrød enn den som er nevnt ovenfor) og hustru Marte. Ektet 1774 ovenfor nevnte bruker Ole Olsens datter Anne, f. 1743, d. 1819. Henrik hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, og i 1790 kjøper han ytterligere ½ hud av Hans Hansen (II) Østre Skorges part i Vestre Skorge for 225 rdl., men selger 1793 5 skinn til Abraham Kristoffersen for 298 rdl. Barn: 1. Olene, f. 1774, d. 1793. 2. Ole, f. 1776, d. 1785. 3. Mari, f. 1780. 4. Hans, f. 1784, se ndfr. I 1810 overdrar Henrik bruket til sønnen Hans for 300 rdl. og opphold. Se videre Vestre Skorge, bnr. 7.<br /> <br /> '''BRUK 1 b.'''<br /> <br /> ''Jørgen Eriksen Østre Skorge'' (se om ham og de følgende brukere også under [[Østre Skorge]]) kjøpte parten (1 hud) av Ole Olsen i 1758. Jørgen døde alt året etter og bruket går i arv til sønnene Ivar Jørgensen og Erik Jørgensen. Men de var enda ikke myndige, og i de første årene var det nok moren Anne Iversdatter, formynderne (hennes brødre Ivar Iversen Holand og Lars Iversen Bjørndal) samt arvingenes stefar Helge Helgesen som førte tilsyn med bruket, og drev det som underbruk under Østre Skorge. Helge døde 1769 og hans mor Anne giftet seg igjen året etter. Jørgens to sønner tok nå over. Ingen av dem bodde imidlertid på Vestre Skorge, men det var ''Erik Jørgensen'' som særlig tok seg av bruket der og fortsatt drev det som underbruk under gården på Østre Skorge. Etter broren Ivars død i 1817 solgte Erik parten i Vestre Skorge (også gården på Østre Skorge) til ''Jakob Iversen'', sønn av Ivar Larsen Bjørndal. Denne solgte alt 1819 parten til sine brødre ''Hans Iversen'' og ''Anders Iversen'' for 700 spd., med en halvdel til hver. Hans (kom senere til Trevland) selger dog samme år sin halvpart videre til broren Anders, f. 1786, som nå har bruket helt til 1850, da han selger tilbake til broren Jakob. Anders Iversen døde 1851, 64 år gl.; ugift. Se videre bnr. 9.<br /> <br /> === Bruk 2 ===<br /> <br /> ''Hans Knutssøn'' ca. 1688—98. F. 1666, d. 1698. Bruket, som muligens har omfattet deler av det senere Skuggen, eides i Hans' brukertid av faren, Knut Hanssøn på Vestre Hotvedt. 2 barn nevnes, Randi, f. 1693, og Ingeborg, f. 1696. Ved skiftet etter Hans i 1699 viste boet en underbalanse på 60 rdl. Faren Knut solgte i 1703 parten til svigersønnen Jakob Hanssøn Østre Skorge, og utover i 1700-tallet eides bruket lenge av oppsittere på Østre Skorge eller på Vestre Skorges Bruk 1, og ble til tider drevet som underbruk under disse gårdene. Brukerrekken blir derfor ikke sammenhengende. I årene 1705—07 finner vi som oppsitter ''Ivar Brynnilssøn'', brorsønn av ovenfor nevnte eier på Bruk 1, Helge Mikkelssøn; Ivar overtok deretter farens gård på Åsrum. 1708—ca. 1720 finner vi som bruker ''Hans Torbjørnsen'' fra Nedre Holand, han hadde tidligere vært på Torrestad, deretter 1703—07 oppsitter på Nedre Holand og kom etter Skorge til Hvitstein; var g. m. Gunhild Trulsdatter Bjørnum. En del av tiden, ca. 1712—14, var eldste sønn ''Peder Hansen'' medbruker, han kom 1714 til Ljøsterød. I årene 1720—ca. 23 finner vi en annen sønn av Hans, ''Alf Hansen'', som deretter flyttet til Hvitstein; to andre sønner var Ivar Hansen Fevang og Truls Hansen Sti. I 1726 er bruket uttrykkelig nevnt som «ødestående». Også i de følgende år nevnes lange tider ingen oppsitter her, så bruket har da vært drevet som underbruk. ''Hans Hansen (I) Østre Skorge'' (se om ham også under [[Østre Skorge]]) står som eier og bruker fra 1743 til 1773, da han overdrar bruket (1 hud) for 285 rdl. til sønnen ''Peder Hansen'', f. 1751, g. 1784 m. Abelone Andersdatter Sti. De fikk på Skorge datteren Kirstine, f. 1786. I 1795 selger Peder bruket til broren ''Hans Hansen (II) Østre Skorge'' for 750 rdl. (legg merke til prisstigningen!) og kjøper gård på Berge. Denne Hans (se nærmere om ham under [[Østre Skorge]]) lar fra 1806 sønnen ''Hans Hansen (III)'' bli medeier og bruker og overdrar ham 1821 resten av bruket. Den sistnevnte Hans Hansen ektet 1819 Karen Kristine Hansdatter Kjærås, f. 1794, d. 1863. Han driver bruket på Skorge til 1828, da han deler gården (delingsforening 1/7 1828) og selger den ene del til broren Anders Hansen Østre Skorge (7 ½ skinn), den annen til Ole Abrahamsen Sletholt (4 ½ skinn) for tils. 1100 spd. og flytter til Søndre O i Vivestad, hvor han fikk en stor etterslekt (se nærmere om ham og hans barn i Ramnes bygdebok II, s. 860). Se videre under bnr. 1 og bnr. 2.<br /> <br /> == Bruksnumre==<br /> === '''Bruksnr. 1''', Skuggen. ===<br /> <br /> ''Ole Abrahamsen (Sletholt)'' 1811—45. Ole var sønn av Abraham Kristoffersen, (se om Ole også ovfr. under Bruk 1 a. a., under bnr. 7 og særlig under [[Sletholt]], som han eide og hvor han bodde fra 1822). Han hadde fra før 2 skinn i Vestre Skorge og fikk i 1811 kjøpt 5 skinn til av faren. I 1828, ved delingen av Hans Hansen (III)'s bruk på Vestre Skorge, kjøpte så Ole av Hans ytterligere 4 ½ skinn (de jord- og skogparter Ole kjøpte er nøye angitt i delingsforretningen av 1. juli 1828). Ole eide dermed 11 ½ skinn i Vestre Skorge, omfattende stort sett det som utgjør gården Skuggen i dag. I 1845 overdrar Ole bruket til sønnen<br /> <br /> ''Ole Olsen'' 1845—77. F. 1829, d. 1877. Ektet 1859 Elen Karine Nilsdatter Østre Flåtten, f. 1839. Barn: 1. Olduf (Oluf) Nikolai, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 2. Anton Edvald, f. 1862, d. 1941, ugift, kjøpte Tveitan-Heia; hjalp Olduf med gårdsdriften i Skuggen. 3. Ole Georgius, f. 1864, d. 1897 i [[Tveitan#Bruksnr._2.2C_Tveitan-Heia|Tveitan-Heia]] (se gnr. 126, bnr. 2). 4. Nils Kristian, f. 1867, d. 1960, sjømann, kom til Tveitan, ektet 1892 Mina Amalie Gulliksdatter Holand (Gjerstad), f. 1870, d. 1954; personalia, se [[Tveitan]], gnr. 126, bnr. 3. 5. Hanna Dorothea, f. 1870, d. 1952, g. m. Andreas Jensen Ås i Sem. 6. Elen Martine, f. 1874, g. 1901 m. Axel Kristiansen Holt i Andebu. En gutt døde som spebarn. I 1865 kjøpte Ole Olsen av Ivar Larsen Bjørndal en part av dennes bruk på Vestre Skorge (det senere bnr. 9) av skyld 2 ort 12 skill. Etter Oles død flyttet enken Elen Katrine til Sandar, hvor hun giftet seg igjen.<br /> [[Fil:116.001.002.jpg|mini|Olduf Olsen Skuggen.]]<br /> ''Olduf Nikolai Olsen'' 1878—1941. F. 1860, d. 1941. Olduf, som var ugift, drev gården sammen med sin bror Anton Edvald, som hadde en liten gård i Tveitan-Heia. I 1879 solgte Olduf en part (senere bnr. 4), omfattende Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål), til Abraham Olsen Sletholt; parten har siden fulgt Sletholt-gården. I 1882 ble Holmen (bnr. 6) utskilt og solgt til Søren Olsen Tveitan, og i 1887 solgte Olduf parten Enga (bnr. 5) til Martin Olsen. I 1911 kjøpte han Åsli (bnr. 16), av Anton Hansen. Ved sin død i 1941 etterlot Olduf tre søsken, Kristian Olsen Tveitan, Hanna Jensen og Martine Holt; de solgte i 1943 gården (omfattende bnr. 1 og 16) til Anders Tveitan, sønn av Kristian, for kr. 25 000.<br /> <br /> ''Anders Tveitan'' 1943—64. F. 1892, g. 2. gang 1941 m. Marta Marie Varløs fra Botne, f. 1907. Barn: Odd, f. 1941, verkstedeier, Sem. Mere om Anders, se under [[Sti]] (gnr. 108, bnr. 1). I 1948 ble utskilt en part, Klevenskog, bnr. 19, (s.d.). Anders Tveitan flyttet 1961 fra Skuggen til Hasle i Sandar, hvor han døde i 1974. Han solgte gården til Anders Døvle.<br /> <br /> ''Anders Døvle'' 1961 - 1964. F. 1902, d. 1967, g. 1928 med Dagrun Dalbo Endresen, Tjøme, 1908 - 1990. Barn: Reidun Døvle, f. 1929, g. m. Torbjørn Myhre. (A.Jorun. B. Bjørn. C. Terje). Anders Døvle fikk ikke konsesjon på gården så eiendommen ble kjøpt av sønnen Rolf.<br /> <br /> ''Rolf Døvle'' 1964—2015. F. 1944, d. 2016, lastebileier, g. m. Edith Beate Lill Pettersen, f. 1943 i Lofoten. Barn: 1. Roar, f. 1964, se ndfr. 2. Erik, f. 1966, g. m. Mariann Hisdal. (Barn: Merete f. 1997 og Lars Håkon f. 1999). Gården ble i 2015 solgt til sønnen<br /> <br /> ''Roar Døvle'' 2015–. F. 1964, samboer m. Liv Ragne Larsen. Barn: 1. Kim Roar f. 1989, d. 2011. 2. Ida Andrea f. 1993. <br /> <br /> Bnr. 1 og 16 har etter den opprinnelige bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 4,34. Ca. 100 mål innmark og ca. 400 mål skog, beliggende vest for gården. Bruket ble tidligere i lange tider drevet som underbruk under Vestre Skorge; det het opprinnelig Marke-hagen og ble til dels kalt «plass» eller «husmannsplass» (om husmenn i Skuggen, se ndfr.). Det opprinnelige tun lå ca. 300 m lenger mot syd-vest. Traet der heter nå «Gamle Skuggen.» Noe av den gamle bygningen er i behold, som del av det nye framhuset, som nå er helt modernisert. Uthus ble satt opp av Olduf Olsen ca. 1880, bryggerhus av samme ca. 1898. Vognskur. Har antagelig hatt kjone. Innlagt vann. Elektrisk motor 1948. Eget treskeverk.<br /> [[Fil:316.001.002.jpg|mini|250px|Skuggen og Bakke]]<br /> '''Marknavn:''' Røværen (slags skjote eller hull i bakken, som det går et sagn om), Gamle Skuggen, Hølmen, Damrønningen (går ned til elva ved den gamle Skuggedammen), Sulkæ; i utmarken: Oddeliæ, Dipelæne. Merker etter milebrenning.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 3—4 griser. '''Avling:''' Ca. 1500 kg hvete, ca. 3500 kg havre, 60—70 t poteter.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2017 ====<br /> Eiendommen omfatter bnr. 16 i tillegg til bnr. 1 og gnr. 64 med bnr. 5,12,13,14,15 og 16. Bruket utgjør ifølge NIBIO totalt 718 mål hvorav 59 mål dyrket mark, 647 mål skog innklusive Bakke`s 290 mål og 13 mål annet areal. For gårdskart over kun bnr. 1, se [[Medium:116.001.001.jpg| &quot;Skuggen&quot;]].<br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Sagbygning på 90 m2 satt opp i 1966, 250 m2 driftsbygning oppført i 1975 og ny garasje på 45 m2 i 1985. Våningshus påbygd 15 m2 i 1995. <br /> <br /> *'''Drift:''' Er forpaktet bort.<br /> <br /> *'''Div.''' 1946 var det opprettet kontrakt med daværende eier av Skuggen, Anders Tveitan om bygging av en skytterbane, som ble tatt i bruk i mai 1947. Den fikk 4 skiver og hadde hold på 100 m. Senere ble det utvidet med en 300 meters bane. Anlegget ble nedlagt i 1978.<br /> <br /> === '''Bruksnr. 2.''' ===<br /> <br /> ''Anders Hansen (Østre Skorge)'' 1828—59. Anders hadde, som før nevnt, i 1828 av sin bror Hans Hansen (III) kjøpt den ene del (7 ½ skinn) av Bruk 2 da dette ble delt det året (delingsforretning 1/7 1828). Fra før eide han 4 skinn, slik at han nå eier 11 ½ skinn i Vestre Skorge. Han låner samme år 500 spd. av prokurator Müller i Holmestrand. Personalia om Anders og hans familie, se under [[Østre Skorge]], bnr. 3. Anders overdrar 1859 bruket på Vestre Skorge til sønnen Hans og Oppistua Østre Skorge til sønnen Ole. Samtidig får Anders og hans hustru oppholdsbrev av sønnene.<br /> <br /> ''Hans Andersen'' 1859—92. F. 1832, d. 1892. Ektet 1881 Karen Dorthea Eriksdatter Rismyr, f. 1863. Barn: 1. Edvard, f. 1880, reiste til Amerika og ble værende i New York. 2. Hans Anton, f. 1882, overtok gården, se ndfr. 3. Ingvald, f. 1885, dro til Amerika. 4. Gunhild Marie, f. 1886, g. 1907 m. gbr. Kristian Samuelsen Tveitan (fra Rismyr). 5. Anna Olette, f. 1889, ugift. 6. Haakon (tvilling), f. 1892, sjømann, d. 1918 i New York. Etter Hans Andersens død satt enken ''Karen Dorthea'' noen år med gården. Hun giftet seg igjen i 1896 med Anton Olsen Svartsrød, som så overtar bruket.<br /> <br /> ''Anton Olsen'' 1896—1908. F. 1855 på Svartsrød, d. 1936 på Skorge. I 1899 utskilte han en part, bnr. 14 (Høymyra), av skyld 6 øre, som han solgte til Anton Eriksen Harabakken for kr. 220. Barn: 1. Kolbjørn, f. 1896, sjømann, bodde senere i Slettingdalen, d. 1923 i Le Havre. 2. Ragne Bertine, f. 1901, ble bosatt i Sverige. Anton Olsens hustru Karen Dorthea døde 1908. Samme år overdrar han gården til stesønnen (Hans) Anton Hansen for kr. 7400. Anton Olsen hadde senere en tid Ødegården under Søndre Slettingdalen.<br /> <br /> ''(Hans) Anton Hansen'' 1908—35. F. 1882, d. 1954, sønn av ovennevnte bruker Hans Andersen. I 1911 skilte han ut en part, bnr. 15 («Haslestad»), som han solgte til Anton Eriksen Harabakken. Samme år solgte han fra enda en liten part, bnr. 16 («Åsli») til Olduf Skuggen for kr. 250. Anton solgte 1935 gården til Jørgen Riis for kr. 12 000, men holdt av en tomt, bnr. 18 («Brettum»), hvor han bygde hus 1937. Ugift.<br /> <br /> ''Jørgen Eriksen Riis'' 1935—44. F. 1913 på Fossheim (Trevland), g. 1934 m. Marie Gulliksen, Nordre Sem i Sandar. Barn: 1. Åse, f. 1936. 1. Solveig f. 1940. 3. Berit, f. 1943. Jørgen Riis solgte 1944 til Arne Gaasholt for kr. 26 000 (derav for løsøre kr. 10 000). Riis flyttet til Sandar, hvor han er byggmester. Bopel Framnes, Sandefjord.<br /> [[Fil:116.002.002.jpg|mini|Vestre Skorge, bnr. 2 og 7, Tholf Berges gård.]]<br /> ''Arne Gaasholt'' 1944—54. F. 1916, sønn av Karl Gaasholt på Nedre Bjørndal. Ektet 1941 Margit Berge, datter av Edvard Berge. Barn: Astrid Helene, f. 1944, g. m. Tom H. Kristansen, f. 1944. Arne solgte 1954 til svogrene <br /> ''Ansgar'' og ''Tholf Berge'' 1954- 1970, for kr. 23 000. Arne har senere drevet landhandel på Prestbyen. <br /> I 1970 overtok ''Tholf Berge'' hele bruket og slo det sammen med gnr. 116, bnr. 7 (s.d.) som han også eier. Etter hans død overtok nevøen Erland Riis gården sammen med Kjersti Rismyhr.<br /> [[Fil:116.002.001.jpg|mini|250px|Vestre Skorge bnr. 2]]<br /> ''Erland'' og ''Kjersti R. Riis'' 1980 - . Erland, f. 1961, gårdbruker, sønn av Ove og Ragna Elfrida Riis, Fossheim Kodal, g. 1983 m. Kjersti Rismyhr Riis, f. 1962 i Sandefjord, datter av Birger Rismyhr, f. 1935, og Solveig Rismyhr, f. 1937 i Sandefjord. Barn: 1. Mari Riis, f. 1986 Kodal, førskolelærer, g. m. Kenneth Andersen, f. 1987, elektriker, bosted Kodal. 2. Vegard Riis, f. 1990 Kodal, tømrer, bosted Kodal. 3. Lisa Riis. f. 1996 Kodal, bosted Kodal.<br /> <br /> Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 4,23. Innmark ca. 50 mål, skog ca. 250 mål (hvorav det adskilte Brudalstykket ca. 50 mål). Frukttrær og bærbusker.<br /> Bygninger: Våningshus (bygd ca. 1840), uthus og skjulbygning. Hatt hestevandring. Sandtak.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Brettomjordet, Engæ, Setoæ, Sand, Gutteknatten, Brudælstykket, Skuggehågæn, Kleiveskauen, Kølæbånn.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, ungdyr, 2 griser, en del høner. '''Avling:''' Ca. 1000 kg hvete, ca. 2000 kg havre, 100 t poteter, 1,5 mål kålrot.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2017 ====<br /> Bruket utgjør ifølge NIBIO totalt 635 mål hvorav 126 mål dyrket mark, 498 mål skog og 11 mål annet areal.<br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Våninghuset revet og satt opp nytt i 1987. Vedskjul revet 1987.<br /> *'''Drift''' Fangdam anlagt i 2003. (Bnr. 7 er innlemmet i bnr. 2).<br /> <br /> === Bruksnr. 3 (skyld 10 øre)===<br /> <br /> Må være utskilt fra bnr. 2, antagelig i 1850-åra. I 1865 har ''Ivar Larsen Bjørndal'' parten og driver den som underbruk. I 1891 finner vi ''Ole Olsen'' her, sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge; han kommer senere til Enga (bnr. 5). I 1901 kjøper ''Gustav Skorge'' dette bruket (sammen med bnr. 9), som senere gikk over til Gustavs enke, deretter til hans datter og svigersønn (se under [[Østre Skorge]]). Utgjør ifølge NIBIO 110 mål, hvorav ca. 100 mål dyrkbart.<br /> <br /> ''Hanna Skorge'' 1942 - 1985.<br /> <br /> ''Karin Ida Rismyhr'' 1985 - 1986.<br /> <br /> ''Gunnar Rismyhr'' 1986 - .<br /> <br /> === Bruksnr. 4 (skyld 89 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til ''Abraham Olsen'' Sletholt. Omfatter Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål) og har siden fulgt Sletholt-gården.<br /> <br /> ''Inger Sverstad Mathisen'' 1968 - 1978.<br /> <br /> ''Ole Knutsøn Mathisen'' 1978 - .<br /> <br /> === Bruksnr. 5, Enga (skyld 13 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1887 og solgt til ''Martin Olsen'' (sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Ø. Skorge), f. 1855. Da Martin senere reiste til Amerika, drev broren ''Ole Olsen'', f. 1860, bruket for ham. Etter Martins død overtok Ole småbruket og hadde det til sin død 1936.<br /> <br /> Fra 1938 eides bruket av veivokter Einar Tveitan, f. 1910, d. 1973 (ved traktorulykke), sønn av Julius Hansen Tveitan. G. 1934 m. Jenny Elise Skarsholt, f. 1909, datter av Johan G. Skarsholt (Vinterrønningen). Barn: 1. Ragnar, f. 1934. 2. Gunbjørn, f. 1937, se bnr. 12. I 1971 solgte Einar bruket til sønnen Ragnar Tveitan, <br /> <br /> ''Ragnar Tveitan'' 1971 - 1992, f. 1934, g. m. Reidun Feen, Stokke, f. 1939. Barn: 1. Elisabeth f. 1964, g. m. Jostein Aasen. (A. Martine f. 1994. B. Henriette f. 1996, C. Camilla f. 2002). 2. Thor Ragnar f. 1966. 3. Anita f. 1969. Eiendommen solgt til sønnen,<br /> [[Fil:316.005.003 Vestre Skorge Enga.jpg|200px|thumb|Gnr. 216, bnr. 5 Enga fra NIBIO]]<br /> ''Bent Gunnerød'' og ''Jonny Georg Carlsen'' 2006 - 2013. F. 1979, og f. 1979.<br /> ''Thor Ragnar Skorge'' 1992 - 2006. Barn: Christopher Skorge f. 1987. Eiendommen solgt til,<br /> <br /> 22.11.2013 - solgt til ''Geir Hermund Moen'' <br /> <br /> 20.03.2017 - solgt til ''Rolf Hageland''<br /> <br /> Bruket, som ligger på den vestre sida av Skorge-elva mellom Burvall og Slettingdalen, er på 10 mål innmark, 105 mål skog. Våningshus og uthus bygd 1890, bryggerhuset noe eldre. <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 1 ku, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høner. I delet mellom Enga og Slettingdalen lå det før utskillelsen et hus uten jord til. Der bodde ''Jakob Kristoffersen'', f. 1844 i Tronka (Trollsås). Sønnen Nils Jakobsen kjøpte 1882 Ødegården u. Søndre Slettingdalen, gnr. 62, bnr. 2.<br /> <br /> ====Oppdatering 2022====<br /> * '''Drift:''' Bnr. 5 utgjør i 2017 ifølge NIBIO 45 mål hvorav 34 mål skog. Nå utgjør dette bnr. sammen med bnr. 11 (Burvall), 21 og 28 ett bnr. 5. Dette nye bruket har nå 100 da skog og 10 da jord.<br /> <br /> === Bruksnr. 6, Holmen (skyld 7 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1882 fra bnr. 1 og solgt til bøkker ''Søren Olsen'' Tveitan, f. 1849, d. 1884, g. m. Bredine Johansdatter, f. 1852. Det fortelles at han og kona dro helt til Larvik med kjelke om vinteren og solgte baljer og holker og så hjem igjen samme dagen. Søren druknet i Ønnedammen under fløting. Søren og Bredine hadde disse barna sammen: 1. Oskar Bernhard, f. 1875, ishavsfarer og skoghugger, overtok senere bruket. 2. Johan Edvard, f. 1877, tok overkonstabeleksamen, skoghugger. 3. Anna Kristine, f. 1879. 4. Marie, f. 1883.<br /> <br /> Enken giftet seg igjen med ''Johan Thorsen'', f. 1851 i Svindalen. Deres barn: 1. Thora Sofie, f. 1889. 2. Sigurd, f. 1893. Johan solgte i 1901 til stesønnen ''Oskar Sørensen'' for kr. 1300. Johan og Bredine kom til Nordre Sem i Sandar. Oskar ektet samme år Lena Sofie Larsdatter fra Skarsholt, f. 1877. Barn: 1. Sigurd, f. 1902. 2. Signe (tvilling), f. 1905. 3. Borghild, f. 1905. 4. Lars, f. 1911. Oskar flyttet 1913 til Burvall, og i 1917 ble Holmen kjøpt for kr. 2400 av ''Ingvald Anton Iversen'' Skarsholt, f. 1872, d. 1942, ugift. Ingvald var sjømann; ved en ulykke ute hadde han fått knust armen så den måtte amputeres. Han reparerte bygningene i Holmen. Dødsboet overdro samme år bruket til Ingvalds halvbrorsønn ''Ivar Iversen'' for kr. 5000; denne solgte 1950 videre til ''Erling Thorsen'', som igjen 1953 solgte til ''Oddvar Klingen'' for kr. 10 000. Denne overdro bruket samme år til ''Martha Natvig Pedersen'' for kr. 12 000, og sistnevnte solgte 1958 til ''Lily Wardenær'' for kr. 8500. I 1967 solgt til ''Christian Fredrik Fjellangen'' og i 1969 til ''Randi Wike''. <br /> <br /> I 1983 kjøpte ''Gunnbjørn Tveitan'' bnr. 6. og la det inn under bnr. 12 som har eide fra før, og der han bor.<br /> <br /> Holmen omfattet 9 à 10 da.<br /> <br /> === Bruksnr. 7. (skyld mark 4,64)===<br /> <br /> Henrik Olsen overdro, som vi hørte (se Bruk 1 a. b) i 1810 gården til sønnen<br /> <br /> ''Hans Henriksen'' 1810—37(—40). F. 1784, d. 1840. Ektet 1813 enken Randi Jakobsdatter (hun hadde tidligere vært g. m. Peder Mikkelsen Holand), f. på Gallis 1783, d. 1873 på Bergan i Skjee. Barn med Randi: 1. Anne Pernille, f. 1813, d. 5 år gl. 2. Helene Marie, f. 1816, ektet 1836 neste bruker Hans Olsen, se ndfr. I 1837 deler Hans Henriksen gården (husbygningene m. v. blir dog fortsatt felles) med svigersønnen og overdrar ham 6 skinn i den for 300 spd.<br /> <br /> ''Hans Olsen'' 1837 (—41) — 44. F. ca. 1800 på Presterød i Slagen. Kjøpte 1841 av svigermoren den annen halvdel av bruket, som da nå igjen blir forenet, for 270 spd. og opphold. Allerede 1844 selger han gården (begge parter) til Johan Abrahamsen Hellenessetra (Heia) for 1300 spd. og flytter til Nordre Berg i Sem, hvor han døde 1846. Enken Helene Marie døde 1848 på Bruserød i Slagen.<br /> <br /> ''Johan Abrahamsen'' (Hellenessetra) 1844—46. Ole Abrahamsen Sletholt gjorde imidlertid krav på gården som odelsberettiget; dette ble tatt til følge, og Johan måtte i 1846 overdra gården til Ole for løsningssummen 1276 spd. Taksasjonsforretninger ble holdt 2/7 og 28/7 1846.<br /> <br /> ''Ole Abrahamsen'' (Sletholt) 1846—53. (Om Ole, se ellers [[Sletholt]] og [[Vestre_Skorge#Bruksnr._1.2C_Skuggen.|Skuggen]].) Ole overdro 1853 gården til sin yngste sønn Anders med forbehold av bruksrett til ¼ av den for seg og sin hustru.<br /> <br /> ''Anders Olsen'' 1853—77. F. 1832, d. 1878. Ektet 1855 Karen Marie Gulliksdatter, f. 1835 på Gjelstad i Skjee, d. 1892. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1855, ektet 1876 gbr. Kristian Kristiansen Trevland. 2. Karl Anton, f. 1857, se ndfr. 3. Trine Dorthea, f. 1860, se ndfr. 4. Ole, f. 1862, se ndfr. 5. Athilde, f. 1865, g. 1888 med Anton Gulliksen Lefsrød, de kom til [[Liverød]] (s.d.). 6. Hella, f. 1867, g. 1890 m. Anton Eriksen Liverød, se ndfr., bnr. 8. 7. Klara Alise, f. 1870, kom til Elgesem i Sandar, var i sine siste år på Breidablikk, ugift. 8. Hanna Lovise, f. 1873, d. 1909; ugift. 9. Anton Ninius, f. 1875, se ndfr. Anders hadde også en tid et bruk på [[Trevland]] (se gnr. 106, bnr. 2). I 1877 skjøtet Anders Olsen gården (og Trevland-bruket) over til sine to sønner<br /> <br /> ''Karl Anton'' og ''Ole Andersen'' 1877—82. Karl Anton flyttet 1886 til Tjølling og kom senere til Sandefjord, hvor han fikk familie. Om Ole, se ndfr. De solgte bruket 1882 til<br /> <br /> ''Nils Johannessen'' (Ljøsterød) 1882—83. Nils skiller 1882 ut en part, bnr. 8, som han selger til Abraham Larsen, opprinnelig fra Gjerstad. Karl Antons og Oles søster Trine Dorthea tok gården igjen på odel, og Nils solgte da til henne i 1883 for kr. 9300.<br /> <br /> ''Trine Dorthea Andersdatter'' 1883—86. Kom senere til Elgesem i Sandar, senere Breidablikk; ugift. Trine solgte 1886 videre for kr. 7032 til broren<br /> <br /> ''Ole Andersen'' 1886—ca. 1900. Ole drev gården sammen med broren Ninius. Var også en tid styrmann. Ole skilte 1888 ut en part, bnr. 12, Rønningen, som han solgte til Aron Nilsen Dalene (skjøte 1892) for kr. 1400. Ole flyttet ca. 1900 til Unnerstvedt i Stokke, og gården gikk da over til broren<br /> <br /> ''Ninius Andersen'' ca. 1900—27. G. m. 1) Konstanse Løkje (søster av Karl Løkje), 2) Gjertrud Lunden. Ninius døde på Gråbak under Hvataker i Sandar. Gården ble i 1927 ved auksjonsskjøte solgt til<br /> <br /> ''Anton Eriksen'' Skorge 1927—31. Hans personalia, se bnr. 8. Anton døde 1931, og gården ble overtatt av enken<br /> <br /> ''Hella Andersdatter'' 1931— 35, som i 1935 selger for kr. 15 000 til<br /> <br /> ''Erik Dalen'' 1935—40, f. 1895, sønn av Karl Eriksen Dalen (Svartsrød). G. m. Anna Thorød. Dalen solgte 1940 for kr. 30 000 til<br /> <br /> ''Einar Klavenes'' 1940—66. F. 1890 i Sandar, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. I 1966 ble gården solgt til<br /> <br /> ''Tholf Berge'' 1966-80. F. 1925, ugift. Han eier også gnr. 116, bnr. 2 (s.d.), og fra 1970 er de to bruk slått sammen.<br /> <br /> ''Erland Riis'' 1980 - f. 1961, g. m. Kjersti Rismyhr, f. 1962 Barn: 1. Mari 1986. 2. Vegard 1990. 3. Lisa 1996.<br /> <br /> Bnr. 7 har en matrikkelskyld på mark 4,64. Ca. 90 mål innmark og ca. 300 mål skog. Vestre delen av framhuset ble flyttet fra den gamle tomten som lå lenger nord, og bygd på senere. Uthus satt opp av Erik Dalen. Hovedbygningen revet 1975.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Gutteknatten, Setoæ, Skauvennæ.<br /> <br /> === Bruksnr. 8, 13, 14 og 15, (skyld mark 1,55) - Harabakken. ===<br /> <br /> Noen mener at navnet på bruket opprinnelig var Hardebakken, fordi bakken var hard og tung å kjøre opp. Men uttalen idag er tydelig Harræbakken, samme uttale som i dyrenavnet harræ (hare).<br /> <br /> En svenske som het Erik og tidligere hadde vært i søndre Gallis-Lia, kjøpte ca. 1875 en tomt på ca. 1,5 mål av Anders Olsen. Erik var urmaker. Anders ville nødig selge, og prisen ble så høy som 80 spd. Aron Dalene satte opp murene, og Erik fikk tømret så høyt som opp til vinduene, da strakk ikke pengene til lenger. Han flyttet til Hasås og døde der kort etter. Ved skylddeling 1882 ble en liten part, bnr. 8, formelt utskilt fra bnr. 7 med en skyld av 2 øre og av Nils Ljøsterød solgt til<br /> <br /> ''Abraham Larsen'' (Gjerstad) 1882—95. F. 1812, d. 1896. Sønn av Lars Eriksen Gjerstad og Marte Andersdatter; ugift. Abraham drev og handlet mye med gårder, og det fortelles at en Larviksmann som hadde bedratt ham, angret på det og hjalp ham med penger til å få fullført bygget. Det losjerte to eldre kvinner hos Abraham, en enke, Dorthea, som senere kom til Fjære, og en Helvig fra Tveitan, som siden flyttet til Karl Sørensen Brudal. Det fortelles at Ivar Larsen Bjørndal ga bort vedskogen i Kleiveskogen for at Abraham skulle ha ved til dem som bodde hos ham. Abraham byttet bort vedskogen til Mathias Gallis i en frakk. Det ble Ivar Bjørndal svært bitter over. Abraham solgte i 1895 den lille eiendommen for kr. 500 til<br /> <br /> ''Anton Eriksen'' 1895—1931. F. 1859 på Liverød, d. 1931; sønn av Erik Liverød, fra Haugen i Hvarnes. Var først sjømann. Ektet 1890 Hella Andersdatter Vestre Skorge, f. 1867, d. 1957, datter av Anders Olsen. Anton la inntil betydelige parter fra naboeiendommene. Han kjøpte således 1894 av Ivar Larsen Bjørndal det meste av jorda på dennes gård på Skorge (bnr. 9), samt noe skog, for kr. 1350 (skyld 1,21 mark); dette er det senere bnr. 13. Av Anton Olsen på bnr. 2 kjøpte han 1899 en part (Høymyra) av skyld 6 øre for kr. 220 (bnr. 14), og i 1911 av daværende eier på bnr. 2, Anton Hansen, en part av skyld 26 øre («Haslestad», bnr. 15). Barn: 1. Kaja, f. 1890, g. m. tømrer Olav Barstad; bopel Skjerverønningen, Nøtterøy. 2. Magnhild Sofie, f. 1893, g. m. Kristian Strand i Sandar og flyttet dit 3. Einar, f. 1894, bodde i Ramnes, d. 1975. 4. Anders, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 5. Asbjørn, f. 1900, d. 1977, kom til Sandar, g. der. 6. Hilda, f. 1904, d. 1968; g. Leifsen, bopel Tønsberg. 7. Olav, f. 1907, ugift, bor i Harabakken. 8. Dagny, f. 1909, kom til Asker og ble gift der. Etter Antons død fikk enken meddelt uskiftebevilling.<br /> <br /> ''Hella Eriksen'' 1931—57. Ved skiftet etter henne ble gården (bnr. 8, 13, 14 og 15) overdratt for kr. 17 100 til sønnen<br /> <br /> ''Anders Eriksen'' 1958—69. F. 1897, d. 1969, g. m. Martha Amalie Andreassen, Sandefjord, f. 1901, d. 1988. Barn: 1. Ingrid Synøve, f. 1930, bor i Sverige. 2. Arnfinn, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 3. Gunnar, f. 1936, sjåfør, g. m. Bjørg Astri Andresen, Hovland; bopel Nøtterøy. 4. Harald, f. 1937, overstyrmann, g. m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940; d. 2016, bopel [[Berg]] bnr. 2 i Andebu. 5. Arne, f. 1940, styrmann, g. og bor på Nøtterøy. — I 1971 overdro enken ''Martha Eriksen'' gården til barna, og i 1977 ble den overtatt av eldste sønn<br /> <br /> ''Arnfinn Skorge'' 1977—83. F. 1933, styrmann, g. m. Elisabeth Mathisen, Sandar; bopel Slagen.<br /> <br /> ''Gudrun Elisabeth Mathisen'' 1983–85.<br /> <br /> ''Kjell Jacobsen'' 1985–96.<br /> <br /> ''Magnar Jacobsen'' 1996–. Overtatt hele bruket/eiendommene unntatt bebyggelsen som har fått bnr. 25. <br /> <br /> Bnr. 8, 13, 14 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,55. Ca. 25 mål innmark og ca. 50 mål skog. Anton Eriksen bygde på framhuset, ca. 1895 satte han opp uthus, og han bygde også bryggerhus. Skjulet er brent ned. På eiendommen har det ligget et hus som Bredine Haugen Kjærås eide. Hun hadde leiekontrakt på tomta for 60 kr. på livstid. Huset, som tidligere sto ved Prestbyen-skolen, hadde hun kjøpt av Nils Setra for kr. 200 og flyttet det hit. Inger Marie Setra bodde hos henne. Etter Bredines død ble huset solgt og står nå som bryggerhus på Berge.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og ungdyr. '''Avling:''' 460 kg hvete, 800 kg havre.<br /> <br /> Eiendommene utgjør i 2017 ifølge NIBIO 94,2 mål hvorav ca. 60 mål skog.<br /> <br /> === Bruksnr. 9 (skyld mark 1,70)===<br /> <br /> ''Anders Iversen'', sønn av Ivar Larsen Bjørndal, hadde som før nevnt (se Bruk 1 b) hatt denne gården siden 1819. Han solgte 1850 til broren ''Jakob Iversen'' på Østre Skorge, som hadde gården i fire år, til 1854, da han solgte til brorsønnen ''Hans Larsen'', f. 1830, som også bare var eier i fire år, fra 1854 til 1858, og så selger til sin bror ''Ivar Larsen Bjørndal'' 1858—1900. Ivar brukte gården som underbruk under sin gård Øvre Bjørndal. Han utskilte 1865 bnr. 10 (Dalene), 1888 bnr. 11 (Burvall) og 1894 en betydelig del av gården, bnr. 13 (Harabakken), som han solgte til Anton Eriksen for kr. 1350. Ivar ervervet ca. 1857 bnr. 3, som var utskilt fra bnr. 2 og senere har fulgt eierne av bnr. 9. De to bruk (3 og 9) ble av Ivar Larsens dødsbo i 1901 solgt til ''Gustav Skorge'' for kr. 2800; ved hans død i 1942 gikk de over til enken ''Hanna'' og senere til Gustavs datter ''Karin'' (se Østre Skorge, bnr. 1).<br /> <br /> ''Karin Ida Rismyhr'' 1985 - 1986.<br /> <br /> ''Gunnar Rismyhr'' 1986 - .<br /> <br /> Eiendommen utgjør i 2017 ifølge NIBIO 110 mål, hvorav ca. 100 mål jord.<br /> <br /> === Bruksnr. 10, Dalene (skyld 8 øre)===<br /> <br /> Huset skal være flyttet fra Sletholtskogen og satt opp av ''Kjetil Kristoffersen Klopprønningen''. Kjetil flyttet visst til Holmene i Vestre Kodal. Det er kølabånn på tomta, og det fortelles at det var ei «kjøyte» der, et hus av jord og granbar til å krype inn i under milebrenningen. ''Olaves Klopprønningen'', som var bygdevekter, bodde her en tid. Han var f. i Hedrum 1818, d. på Tveitan 1892.<br /> <br /> Parten er utskilt fra bnr. 9 i 1865, da Ivar Larsen Bjørndal skjøtet den til ''Aron Nilsen''. Aron var f. 1834 i Sverige, d. 1919; g. m. Anne Sofie Hansdatter, f. 1829 i Sandefjord, d. 1918. Barn: 1. Karen Helene, f. 1856, overtok bruket, se ndfr. 2. Hanna Lovise, f. 1862. 3. Anton Severin, f. 1865, kom til Rønningen (se bnr. 12). 4. Nils Ingvald, f. 1868. 5. Johan Edvard, f. 1871. Aron overdro Dalene i 1911 for kr. 2000 til datteren<br /> <br /> ''Karen Helene Dalene'' 1911—37. F. 1856, d. 1942; ugift. Hun solgte i 1937 for kr. 1200 til fru ''Othilie Bjelke'' (d. 1972), som i 1959 overdro parten for kr. 1200 til sin datter <br /> <br /> ''Astrid Marie Bjelke Jørgensen'' 1959 - 1976.<br /> <br /> ''Olav Jørgensen'' 1976 - 1982.<br /> <br /> ''Eva og Bjarne Andersen'' 1982 - . <br /> <br /> Dalene er på ca. 5 mål innmark.<br /> <br /> === Bruksnr. 11, Burvall (skyld 40 øre)===<br /> <br /> Burvall, hvor det tidligere hadde vært husmenn (om dette, se ndfr.), ble 1888 utskilt som eget bruk fra bnr. 9 og av Ivar Larsen Bjørndal først solgt til <br /> <br /> ''Olduf Skuggen'' 1888-1895, som snart må ha solgt det tilbake til ''Ivar Larsen Bjørndal'', for i 1895 skjøter denne det for kr. 1800 til <br /> <br /> ''Ragne Gulliksdatter Lefsrød'', 1895-1899, (f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia, ugift). Hun rev de gamle husene og satte opp nye (framhus, uthus og bryggerhus). Ragne solgte bruket i 1899 for kr. 2200 til <br /> <br /> ''Ingvald Olsen (Enga)'' 1899-1913, som hadde satt opp husene for henne. Ingvald, som var f. 1866, var sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge, og g. m. Josefine Rikardsdatter, f. 1875. Barn: 1. Trygve, f. 1903. 2. Maurits, f. 1904. 3. Dagfinn, f. 1907. Ingvald skilte i 1913 ut en part, bnr. 17, Oddelia, som han selv beholdt enda noen år; solgte resten av Burvall for kr. 3000 til <br /> <br /> ''Oskar Bernhard Sørensen'', 1913-1957, og flyttet visst selv til Elgesem i Sandar. Oskar, f. 1875, var sønn av Søren Olsen Tveitan og hadde etterfulgt denne som eier av Holmen (bnr. 6) i årene 1901—13; hans personalia, se under Holmen. Sønnen <br /> <br /> ''Lars Holmen'', 1957-1975, overtok Burvall i 1957 for kr. 12 500. Han solgte bruket i 1975 til <br /> <br /> ''Torbjørn Bertling Hansen'', Sandefjord, 1975-1981.<br /> <br /> ''Kolbjørn Hasås'', 1981-1983.<br /> <br /> ''Ragnar Tveitan'', 1983-1992.<br /> <br /> ''Thor Ragnar Skorge'', 1992-.<br /> <br /> Ca. 25 mål innmark. Av skog var det opprinnelig ca. 150 mål, men etter at Oddelia ble utskilt, er det tilbake ca. 50 mål.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 2 kuer og ungdyr.<br /> <br /> Eiendommen utgjør i 2017 ifølge NIBIO 64 mål hvorav ca. 62 mål skog.<br /> <br /> === Bruksnr. 12, Rønningen (skyld 51 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 7 i 1888 og solgt av Ole Andersen Nordigården for kr. 1400 til ''Aron Nilsen Dalene'' (skjøte tgl. 1892); om ham se ellers bnr. 10. Aron overdrar i 1897 parten til sønnen ''Anton Aronsen'' for kr. 1400. Anton, f. 1865, d. 1956, var sjømann. Han bygde i 1896 de første husene (framhus og uthus) i Rønningen. Før sto det bare et gammelt lade der, som tilhørte Ole Sletholt. Hans Gulliksen fra Sandar hadde 102 kr. for å sette opp tømringa. Hønsehus ble bygd senere.<br /> <br /> ''Anton Aronsen'' 1897 - 1944, f. 1865 var g. m. Olava Lovise Iversdatter fra Heia, f. 1862, d. 1934. Barn: 1. Adolf Ingvald, f. 1889, var en tid skomaker i Sandefjord, d. 1954 i Rønningen. 2. Anna Sofie, f. 1891, se ndfr. 3. Astrid, f. 1893, se ndfr. 4. Sigrid, f. 1896, g. 1925 m. gbr. Olav Jakobsen Stein i Andebu. Anton overdro i 1944 bruket for kr. 500 til døtrene.<br /> <br /> ''Astrid'' og ''Anna Skorge.'' 1944 - 1965. De solgte bruket 1965 til, <br /> <br /> ''Einar Tveitan'', som også eide bnr. 5, Enga (s.d.). Etter Einars død i 1973 ble bruket overtatt av sønnen,<br /> <br /> ''Gunnbjørn Tveitan'', 1973 - , f. 1937, el. ingeniør, g. m. Charlotte Tveitan f. Pettersen 1941 i Sandefjord, datter av Solveig og Karl Pettersen, Sandefjord. Barn: 1. Bjørn Normann Tveitan, f. 1964 Uddevalla, lærer, g. m. Marianne Tveitan, f. Rom 1965. (barn: Bjørnar, f. 1983). 2. Bente, f. 1965 Uddevalla var g. m. Gjørn Roger Gjelstad. (barn: Bjørn Niclas f. 1994). 3. Boo Teddy, f. 1972 i Uddevalla, var g. m. Linn Renate Corneliussen. (3 barn: Benedicte f. 1996, Henriette f. 1997, Jonas f. 2003).<br /> <br /> Bruket er på ca. 41 mål, herav 32 da. utmark og 8 da. jord. Inngjerdet hage. Av '''marknavn''' kan merkes Basteroæ (nede ved elva); navnet skriver seg fra lindebast, som ble brukt til bastetau. '''Besetning''' (ca. 1950): 2—3 kuer, ungdyr og griser, 50—60 høns.<br /> <br /> Ifølge NIBIO er eiendommen i 2017 ca. 30 mål.<br /> <br /> === Bruksnr. 13 (skyld mark 1,21)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 9 i 1894 ved salg fra Ivar Larsen Bjørndal til ''Anton Eriksen Liverød'' og kom til å utgjøre den største del av dennes eiendom i Harabakken, hvori også inngikk bnr. 8, 14 og 15. Se videre under bnr. 8.<br /> <br /> Det utskilte utgjorde mesteparten av Ivar Larsens gård på Skorge samt Kleive-skogen.<br /> <br /> === Bruksnr. 14, Høymyra (skyld 6 øre)===<br /> <br /> Denne part ble utskilt fra bnr. 2 i 1899 og av Anton Olsen solgt til ''Anton Eriksen Liverød'', som la den inntil sin øvrige eiendom i Harabakken. Se videre under bnr. 8.<br /> <br /> === Bruksnr. 15, Haslestad (skyld 26 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til ''Anton Eriksen Liverød'', som sammenføyde parten med sin øvrige eiendom i Harabakken. Se under bnr. 8.<br /> <br /> === Bruksnr. 16, Åsli (skyld 3 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til ''Olduf Skuggen'' for kr. 250. Har senere fulgt eierne av bnr. 1; se videre dette bruk.<br /> <br /> === Bruksnr. 17, Oddelia (skyld 33 øre)===<br /> <br /> Oddelia, som er en skogpart på ca. 100 mål, ble utskilt fra Burvall (bnr. 11) i 1913 og i 1919 av Ingvald Olsen (da kommet til Elgesem i Sandar) solgt til hvalfangstbestyrer ''A. H. Andersen'' for kr. 10 000. Denne solgte igjen året etter for kr. 7900 til ''Anton Olsen Tveitan'', f. 1862, d. 1941. Anton overdro 1941 bruket for kr. 12 000 til ''Kolbjørn Hasås'', f. 1916, d. 2003, trelasthandler, g. 1943 m. Signe Slettingdalen, f. 1916, d. 1964. Barn: 1. Ingebjørg, f. 1947, g. m. Terje Østbu, Trysil, f. 1948; bopel Kodal. 2. Solveig, f. 1951, g. m. Gunnar Hallenstvedt, f. 1954, d. 2018; bopel Stokke. 3. Yngvar, f. 1956.<br /> <br /> ''Ingebjørg Østbu'' 1998 -. F. 1947 g. m. Terje Østbu, f. 1948.<br /> <br /> === Bruksnr. 18, Brettum - Lefsrødveien 76 (skyld 4 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1935 fra bnr. 2. ''Hans Anton Hansen'' eide bruket til sin død 1954. Lovise O. Gallis bodde til leie hos ham. I 1956 solgt til ''Anders Thorvaldsen Bångunnerød'', f. 1898, d. 1967, g. 1929 m. Sigrid Kristiansdatter Nordby fra Hof, f. 1905, d. 1977; de hadde tidligere bodd i Båhus u. Hotvedt. I 1974 overtatt av svigersønn ''Arne Sandbekk'', f. 1929, g. m. Margit Thorvaldsen, f. 1947.<br /> <br /> 18.07.1974 - Solgt til ''Arne Sandbekk''<br /> <br /> 04.02.2005 - Solgt til ''Margit Sandbekk''<br /> <br /> 07.07.2015 - Solgt til ''Mariann Kverne'' og ''Jan Erik Rismyhr''<br /> <br /> === Bruksnr. 19, Klevenskogen (skyld 25 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1948 fra bnr. 1. ''Thorbjørn Klavenes'' solgte parten i 1958 til ''Arne O. Osmundsen'' og ''Ernst Osmundsen'', og videre til ''Johan Martin Osmundsen'' i 1998.<br /> <br /> === Bruksnr. 20, Odden ===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 12 i 1958 til,<br /> <br /> ''Kolbjørn Hasås'' 1958 - 1998<br /> <br /> ''Ingebjørg Østbu'' 1998 - <br /> <br /> (Eier også bnr. 17.)<br /> <br /> === Bruksnr. 21, ( 0,5 mål) ===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 6 i 1963 til ''Lilyan Wardenær'' og s.å. videre til ''Einar Tveitan''. Overtatt av ''Ragnar Tveitan'' 1971 og ''Thor Ragnar Skorge'' i 1992.<br /> <br /> === Bruksnr. 22, ( utgått ) ===<br /> <br /> Utgått matrikkelenhet. Sammenføyet med bnr. 8<br /> <br /> === Bruksnr. 23, Burvall (3,6 mål) ===<br /> Utskilt i 1980 fra bnr. 11 til ''Torbjørn B. Hansen'' og solgt til ''Richard Larsen'' 1987.<br /> <br /> ''Monica Eftedal'' og ''Jarl Erlandsen Bruun'' 1993 - 1997.<br /> <br /> ''Kenneth Hansen'' 1997 - 1998. <br /> <br /> ''Siv Anita Jacobsen'' og ''Martin Nilsen'' 1998 - .<br /> <br /> ==== Bruksnr. 23, Feste nr. 1 Skorgedalen - (1,2 mål) ====<br /> <br /> Utskilt 1989 fra bnr. 23 til ''Richard Larsen''<br /> <br /> ''Gravdal Blikkenslagerverksted'' 1989 - 2001.<br /> <br /> ''Tommy Bø Holtan'' 2001 - ?<br /> <br /> ''Thorbjørn Gåsholt'' ? -<br /> <br /> === Bruksnr. 24, Oddlien 2 (10,1 mål) ===<br /> <br /> Utskilt 1983 fra bnr. 1 til ''Kolbjørn Hasås''. Overtatt av ''Ingbjørg Østbu 1998.''<br /> <br /> === Bruksnr. 25, Harabakken ===<br /> <br /> Tun utskilt fra bnr. 8 i 1985. Areal ca 5 mål.<br /> <br /> ''Gudrun Elisabeth Skorge'' 1985 - 1994, f. Mathisen 1939. <br /> <br /> ''Reidar og Reidun Heian '' 1994 -. Reidar er landpostbud, f. 1955 i Sandar, sønn av Einar Heian, f. 1932 i Ramnes, og Anna Kristine Larsen, f. 1930 i Sandar. Reidun er apotekteknikker, f. 1960 i Våle, datter av Gunnar Simonsen, f. 1926, og Gunvor Mathisen, f. 1931 i Sandar. Reidun og Reidar ble g. 1980 og har barna: 1. Øyvind, f. 1980, g. m. Tabi Rosida fra Indonesia. 2. Anette, f. 1982, g. m. Håkon Semb. 3. Andre, f. 1983, g. m. Sara Kristina Lingmalm fra Sverige. 4. Morten, f. 1986. 5. Lene, f. 1988, g. m. Christoffer Østebø fra Talgje i Rogaland. 6. Fredrik, f. 1992, g. m. Rebekka Andersen.<br /> <br /> === Bruksnr. 26, (2,5mål) ===<br /> <br /> Utskilt 1991 fra bnr. 1 til ''Rolf Døvle'' og 1993 overtatt av sønn ''Roar Døvle''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 27. Knatten (1,4 mål)===<br /> <br /> Tun utskilt fra bnr. 12 i 1996 til ''Gunnbjørn Tveitan.'' <br /> <br /> ''Bo Teddy Tveitan'' 1996 -, f. 1972. var g. m. Linn Renate Corneliusen. Barn: 1. Benedicte 1996. 2. Henriette 1997. 3. Jonas 2003.<br /> <br /> ===Bruksnr. 28. (6,9 mål) ===<br /> <br /> Utskilt 1997 fra bnr. 12 til ''Gunnbjørn Tveitan'' og overtatt av s. å. av ''Thor Ragnar Skorge''. <br /> <br /> (Garasjeplass med INFO-tavle ved elva).<br /> <br /> ==Husmenn==<br /> <br /> Det er i Burvall og Skuggen vi finner Vestre Skorges husmenn. (Underbruket Kleiven må være forsvunnet som særskilt enhet alt tidlig på 1600-tallet; en levning av det har vi vel i navnet ''Kleiveskogen''.)<br /> <br /> I '''Burvall''' finner vi nevnt husmenn nokså sammenhengende fra slutten av 1600-tallet til etter midten av 1800-åra; til dels to husmenn samtidig.<br /> <br /> ''Anders'' nevnes her 1688, da sønnen Arne ble døpt, og i 1699, da ei ikke navngitt datter ble gravlagt. Anders er trolig identisk med den Anders Arnesen som 1701 bygslet halve Søndre Slettingdalen. Han kan også være den Anders Arnesen, hvis bosted ikke nevnes, som døpte barn i Kodal 1681, 1685 og 1691, kanskje også den Anders møller som døpte barn i Kodal 1693 og 1694.<br /> <br /> ''Hans Levorsen'', f. ca. 1657, nevnes her 1701 og var da nylig kommet hit fra Lefsrød, der tre av barna ble født i perioden 1692&amp;ndash;1697. Barn: 1. Hans, f. ca. 1691, se nedenfor. 2. Anne, f. 1692. 3. Jens, f. 1694. 4. Ole, f. 1697. <br /> <br /> ''Hans Hansen'' 1711—1746, sønn her. F. ca. 1691, d. 1746. Hans ikke navngitte kone døde i 1732. Barn: 1. Ole, f. 1711. 2. Mari, f. 1715, kanskje den piken som døde 1739 i Burvall, 23 år gml. 3. Kirsti, f. 1720. 4. Jens, f. 1723. 5. Åse, f. 1727. 6. Jakob, f. 1731.<br /> <br /> I 1760- og 70-åra finner vi to husmannsfamilier samtidig.<br /> <br /> ''Knut Olsen'' 1751—1772. F. ca. 1685, d. 1772. Knut var numedøl og bodde 1727—1728 på Ulland i Svene, 1730—1739 på Flesåker i Øvre Eiker, og 1742—1744 på Grønbu i Svene. 1746—48 eide han bruk 1 av Vestre Skorge, og i 1751 fikk husmannskontrakt på en plass i Burvall. G. m. Gunbjørg Gundersdatter, f. omkr. 1700, d. 1772, angivelig 87 år gml. Barn: 1. Margit (Marjette), f. 1727, g. m. Søren Eriksen, se nedenfor. 2. Guro, f. 1728, g. m. Kristoffer Gulbrandsen på Skarsholt. 3. Kirsti, f. 1730, trolig d. liten. 4. Ole, f. 1731, bodde 1761 på Pisserød-eie og 1764—1767 i Åsen under Vestre Hotvet. 5. Gunder, f. 1735. 6. Kirsti, f. 1737, d. 1765. 7. Ellef, f. 1739, bodde 1763 på Bettum i Skjee, men fra 1764 på Ljøsterød. 8. Gulbrand, f. 1742. 9. Gunbjørg, f. 1744, d. 1748.<br /> <br /> ''Søren Eriksen'' 1754—før 1801. F. ca. 1727; kanskje sønn av Erik Larsen og Kari Sørensdatter i Heia under Tveitan, som hadde en sønn Søren født dette året. G. 1754 m. Margit (Marjette) Knutsdatter, datter her, f. 1727, d. 1804. I 1801 bodde Søren og Margit hver for seg; han var allmisselem og losjerte på Østre Gallis, mens hun levde av sin formue og var bosatt på Vestre Skorge. Barn: 1. Knut, f. 1754, d. 1764. 2. Kari, f. 1757, d. 1764. 3. Oline, f. 1759, d. 1761. 4. Gunbjørg, f. 1761, d. 1763. 5. Kari, f. 1764, d. 1780. 6. Ole, f. 1768, d. 1784.<br /> <br /> Omkring år 1800 finner vi også to husmannsfamilier i Burvall, nemlig «husmann med jord» ''Mattis Olsen'', f. ca. 1771, med hustru Mari Kristensdatter og 3 barn, og ''Even Gundersen'', f. ca. 1775, med hustru Anne Marie Andersdatter, f. ca. 1773, og 4 barn. Even sies å være «national soldat, jordløs husmann og går i dagleie».<br /> <br /> Like ved Burvall er det merker etter hustomt. Et jordstykke like nedenfor ved elva heter ''Basteroa''. Her bodde fra ca. 1815 husmannen ''Hans Johannessen'', f. 1790 på Stålerød, d. 1868. Hans var smed. Det fortelles at han om vinteren flyttet smia ned til elva for å være mere «i trafikken», om sommeren tok han den tilbake igjen. Hans smidde mye av de gamle låser og navere som finnes rundt på gårdene. En gang skal det ha gått 4 bjørner forbi smia hans. Hans var en sprek kar. Således fortelles det at han fikk en tønne poteter i Sletholt hvis han kunne bære den hjem, og Burvallen tok tønna på ryggen den lange og kronglete veien til Burvall. Hans' første hustru het Marie Abrahamsdatter. En sønn, Jakob, f. 1816, døde bare 6 år gl. Hans giftet seg 2. gang 1852 med Oline Mattisdatter fra Odberg i Hedrum, f. 1827. Barn. 1. Berte Marie, f. 1853, gift i Sandar. 2. Else Johanne, f. 1854, g. m. Mattis Larsen Engrønningen. 3. Jakob, f. 1857, sjømann, bodde i Tønsberg. 4. Helene, f. 1859. 5. Elen Marie, f. 1861. 6. Mathias, f. 1866, ble oppfostret på Ådne, kom til Tønsberg, hvor han i mange år drev den kjente sportsforretningen M. H. Aadne; ektet Helene Annette Johansen fra Slagen, f. 1870.<br /> <br /> Delvis samtidig med Hans Johannessen finner vi i Burvall som «husmann med jord»<br /> <br /> ''Hans Mathias Kristensen'', fra Horntvedt i Skjee, f. 1834, g. m. Inger Martine Kristensdatter, fra Stokke, f. 1835. Hans Mathias var i 1870-åra husmann under Østre Hasås. Barn: 1. Kristiane, f. 1856. 2. Karl, f. 1859, kom til Gallislia. 3. og 4. Mine Susanne og Hanne Mathilde (tvillinger), f. 1865. 5. Hans Kristian, f. 1870. Noe senere står som husmann i Burvall<br /> <br /> ''Hans Kristian Hansen'', fra Bjørndal, f. 1841 på Bjuerød, d. 1897, g. 1866 m. Berte Helene Larsdatter, f. 1846 på Hvitstein, d. 1930 på Nanset, Hedrum. Barn: 1. Hans Anton, f. 1866, reiste til Amerika. 2. Maren Lovise, f. 1870, d. 1888. 3. Helle Kristiane, f. 1874, d. ca. 1909, g. m. Anders Antonsen Bråten u. Vestre Jerpekjønn i Ramnes, f. 1877, d. ca. 1951. 4. Ingvald Martin, f. 1877. 5. Ole, f. 1880, d. 1891. 6. Karl Bernhard, f. 1883, reiste til Amerika. 7. Lars, f. 1886, reiste til Amerika. Hans Kristian og Berte kom senere til Gjerstad-Heia, hvor de 1889 fikk sønnen 8. Anders Mathias, som overtok [[Gjerstad]]-Heia etter faren (se gnr.127, bnr. 2).<br /> <br /> I '''Skuggen''' finner vi flere husmenn på 1700-tallet. I krigsskattelistenes for 1712 og 1716 står som husmann oppført ''Kristen Skuggen'', og i 1723 omtales «den plads Schuggen»; Kristen døde 1733, 70 år gl. I 1741 vies ''Hans Hansen'' og Elen (Eli) Hansdatter; Hans inngår i 1751 husmannskontrakt med eierne på Østre og Vestre Skorge, leien var 1 rdl. Hans og Eli nevnes fortsatt som husmannsfolk i 1760-åra; Hans d. 1767 og Eli 1769, 70 år gl.<br /> <br /> ''Aron Nilsen'' kalles husmann før ''Dalene'' (bnr. 10) ble utskilt i 1865 og Aron ble eier av den.<br /> <br /> I 1877 finner vi en husmann ''Hans Jørgensen'', f. ca. 1841, med hustru Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1845, og en nyfødt sønn, Ingvald Martin, men det fremgår ikke hvilken plass de er på.</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Berg&diff=19979 2026-07-03T07:34:36Z

<p>Kristaga: /* Bruksnr. 2 (skyld mark 1,18) */</p> <hr /> <div>'''41 Berg'''<br /> <br /> '''Navnet''', som uttales ''bæ`rj'' eller ''b`ærij'', trenger ingen nærmere forklaring. Med hensyn til underbruket ''Ulfsåsen'' mener [[L. Berg]] at det kommer av mannsnavnet ''Ulf''. Men det kunne vel også ha sammenheng med navnet på åsen ''Ulspipa'', som bygdefolket mener har med ''ulæ'' «huldra», å gjøre. Navnet ''Ulfsåsen'' kjennes ikke lenger i dag.<br /> <br /> '''Oldtidsminner.''' Ca. 1 km øst for bnr. 8 ligger bygdeborgen ''Ulspipa''. Den beskrives slik av Arne Gallis i Vestfoldminne bd. II (1927—31), s. 372 ff. (med kartskisser):<br /> <br /> «Kollen ligger ved sammenløpet av to vassdrag, Bergselva og Døvlebekken. Mot øst og syd og delvis også mot nord faller kollen bratt ned; enkelte steder mot syd er vel høyden over dalbunnen ca. 60 m. Mot vest derimot faller terrenget jevnt nedover. På nordsiden er der svak mur ca. 30 m, så kommer sterkt nedramlet mur i ca. 20 meters lengde. Dernest kommer et langt stykke uten mur, men med bratt stup ned. Så har vi igjen tydelig nedramlet mur i ca. 20 meters lengde. I det sydøstre hjørne av borgen er der en eiendommelig forsenkning, hvor det muligens kan ha vært brønn. Det er også av interesse at borgen behersker to dalfører hvor det sikkert alltid må ha vært vei eller sti, nemlig dalførene for de to vassdrag som løper sammen ved fjellets fot. Rett over det ene dalføre ligger åsen Vetan, med rester av varde.»<br /> <br /> '''Bålag''': Bergsgårdene, Lerskallgårdene, Våle, to Døvlegårder, Moen-gårdene, Vestre Flåtten, Vestre Haugan, Haugberggårdene, to Stålerødgårder, Boroa.<br /> <br /> '''Skylden.''' Berg var fullgård og hadde Ulfsåsen til underbruk. Det vites ikke lenger hvor Ulfsåsen lå, men det kan jo ha ligget opp imot Ulspipa og ha omfattet det nåværende Rønningen eller deler av det. Den gamle skyld var for hovedbølet 2 huder, for Ulfsåsen 5 lispd. malt. I 1667 ble Berg fortsatt fullgård, men skylden for hovedbølet ble satt opp til 1 skpd. 7 lispd. tunge; Ulfsåsen fikk uforandret 5 lispd. 1838: 7 daler 3 ort 14 skill. 1888 og 1904: 13 mark 21 øre.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd<br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |-<br /> !1657<br /> |2 || 2 || 9 (+3 stuter) || 8 || 16 || 4 || || || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> |2 || 3 || 10 || 4 || 9 || || 50 || Sår 14 t, &lt;br \&gt;trær 5 t || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> |2 || 3 || 13 || || 10 || || 40 || 2 skj. hvete,&lt;br \&gt;2 skj. bl.korn,&lt;br \&gt;13 t 4 skj. havre || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1803<br /> |2 || 2 || 9 || || || || || 10 t || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1820<br /> |2 || 2 || 10 || || || || || 8 t havre || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> |6 || 4 || 10 || || 11 || 2 || || ½ t rug,&lt;br \&gt;<br /> ½ t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 12 t havre,&lt;br \&gt;<br /> 10 t poteter <br /> || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> |7 || 5 || 29 || || 9 || || 230 skpd. || 1 ¼ t hvete,&lt;br \&gt;1 ⅞ t rug,&lt;br \&gt;3 ⅝ t bygg,&lt;br \&gt;14 ¼ t havre,&lt;br \&gt;19 t poteter || <br /> 6&lt;br \&gt;8 à 10&lt;br \&gt;4 à 8&lt;br \&gt;3 à 6&lt;br \&gt;3 à 6<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> |7 || 4 || 18 || 13 || 3 || || || 1 3/16 t hvete,&lt;br \&gt;⅞ t rug,&lt;br \&gt;4 t bygg,&lt;br \&gt;25 t havre,&lt;br \&gt;10 skålpd. grasfrø,&lt;br \&gt;24 ½ t poteter || <br /> |}<br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.'''<br /> *1838: 7 <br /> *1888:11 <br /> *1904: 11 <br /> *1950: 20<br /> <br /> Antall personer.'''<br /> *1711: 7 <br /> *1801: 18 <br /> *1845: 36 <br /> *1865: 43 <br /> *1891: 40<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> *1667: Skog bare til brenne og gjerdefang; i Ulfsåsen noe bokeskog til brenne. Ingen rydningsjord. Har humlehage. <br /> *1723: Middels jordart. Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme, ringe. <br /> *1803: Skog til husbehov, havnen er skral, og jordbrunnen ikke den beste. <br /> *1820: Skog til husbehov og litt til salg. Tilstrekkelig havn. Lider av vannflom. <br /> *1865: Jorda mest av middels eller god beskaffenhet, tildels tungbrukt. Tilstrekkelig havn. Hovedbrukene har skog nok til husbruk, og av skogsprodukter av gran, furu, bjørk og bok kan årlig selges for 36 spd.; de små bruk har ingen skog.<br /> [[Fil:Fowler.jpg|mini|200px|Bulldozeren sitter fast etter å ha rygga ut i elva våren 1950. Deering-traktoren i Flåtten måtte til for å få bulldozeren opp. Foto: Odd Gallis]]<br /> <br /> '''Sag.'''<br /> <br /> Berg skar helt fra 1600-tallet og ut i 1800-åra til halves på Kleppansaga; se under [[Vestre Flåtten]] (Kleppan).<br /> <br /> Bergselva ble rettet ut og gravd i 1871—78 og siden rensket opp etter behov. I 1948—49 ble elveløpet senket ved et stort fjellsprengningsarbeide i Moafossen, og elva oppover mot Stålerødvannet gjort dypere og bredere med gravemaskin. I dette reguleringsarbeidet deltok to Moen-gårder, Flåtten, 5 Berggårder, 2 Haugberggårder, 3 Stålerødgårder og 1 Kolkinngård.<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> ==Eiere==<br /> [[Rødeboka|Rødeboken]] (ca. 1400) opplyser at Andebu prestegård da hadde 2 øresbol i Berg, og Lavranskirken i Tønsberg eide ½ markebol i gården. I 1595 eies halve Berg (1 hud) av «Hole prebende» under Oslo domkapitel (jfr. Kjærås, Eiere) og tilhørte fortsatt et kanoni (preste-embete) ved domkapitlet til 1662, da parten ble kjøpt av Anders Madsen. Den gikk deretter til Madsens enke og så til sønnen, stiftamtmann Mathias de Tonsberg. Senere eiere var amtmann Werenskiold og Hans Vogn på Fossnes. I 1729 ble parten solgt til en oppsitter. Dermed ble Berg selveiergods, da den annen halvpart forlengst var på oppsitternes hender, antagelig iallfall fra først på 1600-tallet.<br /> <br /> I ''Ulfsåsen'' eier 1320 St. Stefans hospital i Tønsberg 3 øresbol (DN II, s. 120) og i 1445 ½ markebol (DN IX, s. 275). Det ser ut til at Eidefolket i Lardal og Augrim Hundsrød i 1630—40-åra har eid Ulfsåsen eller parter derav. Men i 1649 eies dette underbruket av Oslo hospital, som i 1736 solgte det til oppsitterne.<br /> <br /> ==Brukere==<br /> ''Lars'' er bruker 1593 og fram til ca. 1615. Etterfølges av<br /> <br /> ''Halvor'', antagelig sønn av Lars. D. 1646, g.m. Ingeborg Bøen, d. 1688, 105 år gl. Med henne fikk han en lodd i Kleppan i Høyjord. Halvor var kirkeverge. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Gulbrand, f. ca. 1612, kom til [[Mellom Sønset]] (se d.g.). 2. Rollef, f. ca. 1614, se ndfr. 3. Tollef, f. ca. 1624, se ndfr. 4. Helge, f. 1628, kom visstnok til Vestre Hotvedt (se d.g.). 5. Hans, f. 1630, kom til [[Kjærås]] (se d.g.). 6. Knut, f. 1633. Etter Halvors død hadde enken Ingeborg sammen med sønnen Tollef først gården noen år. Eldstesønnen Rollef bygslet nemlig nabogården Kleppan 1634—ca. 1655. Han overlot så sin eldste sønn Kristen denne gård og flyttet hjem til Berg, som nå ble delt mellom ham og Tollef. Bygslingen av Madseparten av gården ble nok da også delt mellom de to oppsittere.<br /> <br /> ''Rollef Halvorssøn'', f. ca. 1614, drev da sin del fra ca. 1655 til sin død i 1678. Barn, se under [[Kleppan]]. Både han og broren Tollef var lagrettemenn og altså ansette menn i bygda. Etterfulgtes av sønnen ''Halvor Rollefssøn'', 1678—ca. 1710. F. 1648 på Kleppan. 3 barn nevnes, som alle d. små. Halvor må visst være flyttet vekk ca. 1710, men beholdt sin part i gården. — Rollefs bror Tollef Halvorssøn, f. ca. 1624, hadde sin del av Berg fra ca. 1655 til han døde i 1693. Flere barn, hvorav to d. små. Sønnen ''Halvor Tollefssøn'' overtok; f. 1654, d. 1730. Halvors bror Kristen Tollefssøn, f. 1658, d. 1722, bygslet først [[Østre Nøklegård]] (se d.g., hvor personalia finnes), deretter [[Trolldalen]] (s. d.). Hans sønn, ''Tollef Kristensen'', f. 1693 på Nøklegård hadde så Berg fra ca. 1725 til ca. 1743. G.m. Marte Andersdtr., d. 1742, 46 år gl. 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Rollaug, f. ca. 1722. 2. Kristian, f. 1726. 3. Mari, f. 1727, g.m. Tarald [[Hanedalen]] (se d.g.). 4. Marte, f. 1730. 5. Anne, f. 1736. Tollef kjøpte i 1736 halve Ulfsåsen av Oslo hospital for 30 rdl. Tollefs bror ''Kristen Kristensen'', f. 1698 på Nøklegård, som hadde part i gården, var medbruker noen år; han flyttet til Haugberg. Sammen med Hans Vogn på Fossnes hadde Kristen kjøpt Madseparten av Berg (halve gården), som de i 1729 for 161 rdl. solgte til Tollef Helliksen (se ndfr.). Tollefs søster Dorte Kristensdtr., f. 1689, ble g.m. Jakob Amundsen [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2). En annen søster, Ingeborg, ble g.m. Helge Amundsen [[Bråvoll]] (se d.g.). Tollef Kristensens hustru Marte d. 1742; deretter holdtes auksjon over dødsboets jordegods, som for 204 rdl. ble solgt til Tollef Helliksens sønn Hellik Tollefsen (se ndfr.). Tollef Kristensen flyttet til Lauvås u. Haugberg.<br /> <br /> ''Tollef Helliksen'' hadde halve Berg fra 1729 til han døde i 1739, 61 år gl. Tollef var fra Snørud i Rollag, Numedal. G.m. Siri Olsdtr., d. 1748, 50 år gl. 2 barn nevnes: 1. Hellik, f. ca. 1720, se ndfr. 2. Marit (Marte), f. ca. 1724, g.m. Kristen Knutsen [[Østre Flåtten]] (se d.g.). Tollef kjøpte i 1736 halve Ulfsåsen for 30 rdl. av Oslo hospital. Etter hans død satt enken ''Siri Olsdatter'' med gården noen år. Hun kjøpte 1741 halve Ulfsåsen av Tollef Kristensen for 30 rdl. Straks etter ble gården overtatt av sønnen<br /> <br /> ''Hellik Tollefsen'' 1743—80. D. 1780, 61 år gl. Ved skifter etter begge foreldrene, ved innløsning av søsterens lodd i gården samt ervervelsen av nabobruket (auksjonen 1743, se ovfr.) sto Hellik fra 1748 som eier av hele Berg samt halvdelen av Berg/Kleppans sag- og kvernebruk. Tollef Kristensens sønn Kristen Tollefsen, som mente seg odelsberettiget til halve Berg, lyste riktignok pengemangel i 1757, men Hellik fikk i 1770 tingsvitne for at han og ingen annen var eier av hele gården. G. 1745 m. Berte Eriksdtr. Gåserød, f. 1721, d. 1801 (dtr. av klokker Erik Jørgensen). 7 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Edel, f. 1753, g. 1776 m. Abraham Kristensen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g.). 2. Erik, f. 1760, se ndfr. 3. Else, f. 1764, g. 1782 m. Tor Olsen [[Lerskall]] (se d.g.). Ved skiftet etter Hellik i 1781 sto boet i netto 782 rdl. Gården med husebygninger taksertes for 800 rdl. Berg ble så overtatt av sønnen<br /> <br /> ''Erik Helliksen'' 1781—1819. F. 1760, d. 1830 på Østre Høyjord, lensmann i Andebu 1799—1821. G. 1) 1783 m. Idde Jakobsdtr. Vestre Hotvedt, f. 1761, d. 1784; 1 sønn, som d. straks. G. 2) 1786 m. Anne Elisabeth (Lisbet) Andersdtr. fra Nedre Horntvedt i Skjee, d. 1816, 48 år gl. (Erik hadde gården på Horntvedt 1795—99.) 5 barn sammen: 1. Hellik, f. 1787, se ndfr. 2. Gunhild Marie, f. 1789, g.m. Kristoffer Hansen Kjærås; se også ndfr. 3. Anders, f. 1793, se ndfr. 4. Berte Sofie, f. 1800, g. 1822 m. Gullik Jakobsen Sjue. 5. Elen Andrea, f. 1804, d. 1819. G. 3) 1819 m. Anne Dorthea Halvorsdtr. Østre Høyjord, f. 1800 på Reva i Fon, d. 1888 på Sønset. 4 barn sammen, hvorav 2 vokste opp: 6. Elen Andrea, f. 1820, g. 1844 m. Kristen Eriksen, f. 1822 på Askjem-pl.; de bodde på Myre og i Elta. 7. Andreas, f. 1826, d. 1900 i Tønsberg, ishavsfarer (bl.a. med Svend Foyn) og skipstømmerm., g. 1854 m. Marthe Marie Nilsdtr. Strøm fra Tønsberg, f. 1828, d. 1918. Erik Helliksen hadde først hele Berg og halve [[Kleppanmoen]] (se d.g.; om Berg-oppsitternes videre eierforhold til parter av Kleppanmoen i det hele, se under d.g.). I 1810 solgte Erik halve Berg til sønn Hellik Eriksen (se Bruk 1) og i 1814 ¼ til sønn Anders Eriksen (se Bruk 2 a). Den resterende ¼ beholdt Erik til 1819; det året var det skifte etter hustruen Anne Elisabeth, og parten ble utlagt enkemannen og de 5 barna; den ble innløst av sønnen Anders (se Bruk 2 b). Erik sluttet som lensmann i 1821, uvisst av hvilken grunn, og flyttet med sin 3. hustru til svigerfarens gård på [[Østre Høyjord]] (se d.g., bnr. 2).<br /> <br /> ==Bruk 1==<br /> ''Hellik Eriksen'' 1810—19. F. 1787, d. 1819, g. 1812 m. Else Olsdtr. Vegger, f. 1792 på Bråvoll. 4 barn, hvorav 1 vokste opp: Andreas Helliksen, f. 1815, se ndfr. Ved skiftet etter Hellik i 1820 gikk det halve av Bruk 1 til den umyndige Andreas (se Bruk 1 a), ¼ til enken Else (se Bruk 1 b), og ¼ ble i 1822 ved auksjon for 370 spd. solgt til den nye lensmann Erik Torsen Lerskall (se Bruk 1 d). Detaljert delingsforretning for hele Berg ble holdt 30/10 1820 (Tingb. 20, fol. 203, S. Jarlsb.).<br /> <br /> ===BRUK 1 a===<br /> ''Andreas Helliksen'' fikk altså i 1820 utlagt denne halvdel, men det halve derav ble overdratt bestefaren Erik Helliksen (se Bruk 1 c) for dennes tilgodehavende i boet etter Hellik Eriksen. Resten av Bruk 1 a, se videre bnr. 3, hvor også Andreas' personalia finnes.<br /> <br /> ===BRUK 1 b===<br /> Enken ''Else Olsdatter'', som fikk utlagt denne fjerdepart, giftet seg igjen i 1821 m. em. Hellik Abrahamsen [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]] (personalia, se d.g.). Hellik solgte parten igjen i 1828 til lensmann Amund Fougner; den inngikk i bnr. 8 (s. d.).<br /> <br /> ===BRUK 1 c===<br /> ''Erik Helliksen'' fikk altså i 1822 (ved påtegning på skiftet av 1820) utlagt denne fjerdedel. Derav solgte han straks fra parten Bergs-Enga (se Bruk 1 ca) for 150 spd. til eierne av Halum og Øde-Hotvedt. Resten solgte Erik i 1823 for samme pris til sønnen ''Anders Eriksen'' (jfr. Bruk 2 b).<br /> <br /> ====BRUK 1 c.a====<br /> «Bergs-Enga». Solgt 1822 til ''Hans Andersen Øde-Hotvedt'' og ''Kristen Olsen Halum''. Ble benyttet som husmannsplass under Halum (se ndfr. under Husmenn og Kulturbindet, s. 142). Fra før sto det her et lade, nå ble det også satt opp stue og et nytt uthus med fjøs. Det kunne føs 2 kuer og 2—3 sauer her. Parten ble ved skjøte tgl. 1854 solgt til ''Andreas Helliksen Berg'' og inngikk i bnr. 3 (s. d.).<br /> <br /> ===BRUK 1 d===<br /> Denne siste fjerdepart ble altså 1822 solgt til lensmann ''Erik Torsen Lerskall'' og inngikk i hans øvrige eiendom (se ndfr, Bruk 2 a og 2 b).<br /> <br /> ==Bruk 2==<br /> Erik Helliksen (personalia, se ovfr.) hadde denne halvdel av Berg 1810—14, da han solgte det halve til sønn Anders Eriksen (se Bruk 2 a), og beholdt selv resten til 1819 (se Bruk 2 b).<br /> <br /> ===BRUK 2 a===<br /> ''Anders Eriksen'' 1814—21. Personalia, se [[Askjem]], Bruk 1 b.b. Anders solgte parten i 1821 for 800 spd. til faren ''Erik Helliksen'', som året etter for samme pris solgte videre til svigersønn ''Kristoffer Hansen Kjærås'' (personalia, se d.g.). Denne solgte i 1823 for 1000 spd. videre til lensmann ''Erik Torsen Lerskall''; nærmere om ham, se ndfr.<br /> <br /> ===BRUK 2 b===<br /> Erik Helliksen hadde denne part videre 1814—19. Ved skiftet det året etter hans 2. hustru Anne Elisabeth ble parten utlagt Erik og de 5 barna; den ble innløst av ''Anders Eriksen'', som i 1823 også kjøpte Bruk 1 c. S.å. solgte han det hele til lensmann ''Erik Torsen Lerskall''. Denne ble derved eiende ¾ av Berg (samt part i Kleppanmoen); om denne samlede eiendom, se Bruk 3. Anders ble g.m. en enke på [[Askjem]] og flyttet dit (se d.g., Bruk 1 b.b, hvor personalia finnes).<br /> <br /> ==Bruk 3==<br /> (= Bruk 1 c + Bruk 2 b)<br /> <br /> ''Erik Torsen Lerskall'' var lensmann i Andebu 1821—25, og bodde da på Berg. Var valgmann i 1823. F. 1793, d. 1825, ug. Hadde 1810—16 vært skoleholder i V. Andebu. Likesom broren Kristen hadde Erik litterære og kustneriske interesser. I 1816 skrev han «En Sang om Sommerens komme» (gjengitt i Kulturbindet, s. 511—12, se artikkel av Per Thoresen i «Vestfold-minne» 1973), i 1817 «Luthers Minde» i anl. 300-års-jubileet for reformasjonen, i 1818 diktet «Til en ædel Pige paa Hendes Fødselsdag». Erik var også interessert i rosemaling, og han har etterlatt seg en håndskreven bok, datert 1809, om rosemalingens finesser. Ved sin død eide Erik Torsen ca. ¾ av Berg og part i Kleppanmoen. Året etter holdtes auksjon over hans eiendom, som for 2600 spd. ble solgt til bror<br /> <br /> ''Kristen Torsen Lerskall'' 1826—29. F. 1798, d. 1829. G. 1826 m. Karen Marie Hansdtr. Trolldalen, f. 1805, d. 1833. De fikk en sønn, som d. liten. Kristen solgte i 1826 ⅛ av Berg for 400 spd. til broren Ole Torsen Lerskall (se Bruk 3 a), og 1828 ytterligere ¼ av gården for 1100 spd. til samme Ole og Anders Hansen Berg (se Bruk 3 b). Også Kristen drev med rosemaling, og det er sannsynlig at han (eller broren) bl.a. har dekorert den vakre kisten fra 1819 som står avbildet i Kulturbindet (plansje ved s. 256); se ellers Per Thoresens ovennevnte art. og Ragnar Nordbys art. i «Vestfold-Minne», bd. IV (1940). Og at også Kristen hadde dikterevner, viser det «Impromptu» (dvs. dikt skrevet på stående fot), som han skrev den 18/10 1818, «før han blev tillat at lægge Reiseklæderne af, inden han gjorde Vers». Vi siterer herfra:<br /> <br /> :«En Drikkeviise. <br /> :Viger herfra I urolige Griller,<br /> :viger alt hvad som forstyrrer vor Lyst,<br /> :Tanker om Tiden og Verden kun skiller<br /> :Sindet ved Glæde, og nager vort Bryst,<br /> :hver med sin Naboe gjør som jeg med min,<br /> :drukner Bekymring i dette Glas Viin.»<br /> <br /> Kristen og Karen Marie opprettet 1829 gjensidig testamente, og etter Kristens død s.å. gikk dennes gjenhavende eiendom over til enken, som i 1832 giftet seg igjen m. Kristoffer Jakobsen (se videre bnr. 1).<br /> <br /> ===BRUK 3 a===<br /> ''Ole Torsen Lerskall'' (personalia, se Lerskall) hadde denne part i åra 1826—28, da han for 200 spd. solgte det halve av den til lensmann ''Fougner'' og i 1832 et stykke av Halvorsmyr og resten av sin part til samme kjøper. Disse parter inngikk i bnr. 8 (s. d.).<br /> <br /> ===BRUK 3 b===<br /> Kristen Torsen solgte i 1828 denne ¼ av Berg til ''Ole Torsen'' og ''Anders Hansen''. (Delebrev av 26/10 1828.) Av sin halvdel solgte Ole i 1831 for 200 spd. en part til Amund Amundsen og 1835 resten for 100 spd. til samme kjøper; se videre bnr. 9 (Bergsløkka). Anders Hansens halvdel, se bnr. 2.<br /> <br /> ==Bruksnumre==<br /> <br /> ===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,31)===<br /> <br /> ''Kristoffer Jakobsen'' 1832—84. F. 1807 på Døvle, d. 1884. Han og h. Karen Marie Hansdtr. (se ovfr.) fikk 1833 en sønn, som d. straks; også Karen Marie d. s.å. De hadde opprettet gjensidig testamente. Kristoffer giftet seg igjen i 1836 m. Karen Olea Abrahamsdtr. Ådne, f. 1814, d. 1900. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Kristian, f. 1836, se ndfr. 2. Anne Sofie, f. 1843, g. 1872 m. gbr. Søren Jespersen Gjelsåsen i Arnadal, f. 1831 på Vike. 3. Karen Marie, f. 1848, d. 1933, ug., bodde på Berg. 4. Johanne Andrea, f. 1853, g. 1883 m. gbr. Samuel Gulbrandsen [[Gusland]] (se d.g.). Kristoffer hadde også part i [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 1 b.b og bnr. 1). Etter hans død ble gården overtatt av sønnen<br /> [[Fil: Søren Berg 1.jpg|mini|venstre|200px|Berg, Sterke Kristians gård. Slik så det ut på Berg fram til 1972,da Søren døde. Foto: Bente Gulli]]<br /> ''Store-Kristian|Kristian Kristoffersen 1884—1917''. F. 1836, d. 1917, ug. Han var uvanlig stor og grovbygd og hadde svære legemskrefter, derfor ble han kalt «Store-Kristian Berg». På sesjonen ble han målt til 6 fot og 6 tommer, dvs. ca. 2,05 m. Det går ennå frasagn i bygda om hans bedrifter. Mange av dem er gjengitt i Kulturbindet, s. 562—65 (m. bilde) og i Ragnar Bergs bok «Fra landboforening til bondelag», s. 139—43. Etter Kristians død solgte arvingene ved skjøte tgl. 1918 Kleppanmoen bnr. 1 for kr. 3000 til Einar H. Moen og ved skjøte tgl. 1919 hovedbølet på Berg for kr. 22 000 til søsterdatter<br /> [[Fil:Berg-bnr.1-bnr.2 1961.jpg|mini|200px|Berg, bnr. 1 og 2. Bildet tatt i 1961. Foto: Widerøe's Flyveselskap]]<br /> ''Karen Marie Berg'' 1919-55. F. 1876 i Stokke, d. 1955, g. 1897 m. jordbruksarb. Kristian Hansen, Berg, f. 1874, d. 1905. Barn: Søren, f. 1897, se ndfr. I 1926 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 13, i 1934 bnr. 15, i 1936 bnr. 17 og i 1943 bnr. 19 (se disse nr.). Gården ble i 1956 overtatt av sønn<br /> ''Søren Berg'' 1956-72. F. 1897, d. 1972, ug. Eiend. ble 1972 av skifteretten etter takst solgt til Ragnar Berg og bror Paul Kristian Berg (personalia, se bnr. 3) i fellesskap.<br /> <br /> ''Ragnar Berg'', f. 1918, d. 1989, herredsagronom, g. 1941 m. Astrid Engnes, f. 1920 i Hof, d. 1994. Barn: 1. Arne, f. 1942, gikk bl.a. Vestfold Landbruksskole og Luftforsvarets befalsskole, er nå kaptein i Luftforsvaret og tjenestegjør på Kjeller; ug. 2. Sigrund, f. 1947, d. 2005. 3. Rolleiv, f. 1949, gikk etter ex. artium Vestfold Landbruksskole, hadde 2 års ingeniørutdannelse i Malmø og tok i 1977 eks. som bachelor of science (sivilingeniør) ved Univ. of Wales i Cardiff; senere arb. i forskj. firmaer i Sandefjord. G. 1976 m. Kjersti Haukaas fra Sandefjord, f. 1952; bosatt Sandefjord.<br /> <br /> Ragnar Berg gjennomgikk Vestfold Landbruksskole, var jordstyresekretær 1942—55 og siden 1955 herredsagronom. Studerte i 1969 med off. stipendium amerikansk jordbruk i U.S.A. Meget aktiv i bygdas kommunale liv og har vide kulturhistoriske interesser. Medl. av formannskapet 1956—59, derav to år som varaordf., form i Andebu bondelag 1946—49, siden 1972 form. i Andebu bygdeboknemnd. Har utgitt skriftene «Fra landboforening til bondelag, 1867—1967», «Andebu Elverk 1920—1970», «Jakt og fiske gjennom 25 år» (1972) og den slektshistoriske «Av samme rot» (1975).<br /> Fylkeslandbruksstyret benyttet forkjøpsretten til eiendommen for rasjonalisering, og Ragnar Berg overdro så 1972 sin halvpart til bror Paul Kristian Berg.<br /> <br /> Fylkeslandbruksstyret ga imidlertid tillatelse til at han fraskilte husene med noen mål tomt og hage, som ble solgt til Ragnar Berg i 1974, sammen med Boroskogen, som ble fraskilt fra bnr. 3.<br /> <br /> Bruksnr. 1 følger heretter bruksnr. 3. <br /> <br /> Bnr. 1 har 67 mål jord og ca. 210 mål skog, mest gran og furu, beliggende nord for gården. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage til for nylig. Den gamle roteveien gikk opp Krappgata og like forbi hovedbygningen. Bebyggelse: De gamle husene (hovedbygning, uthus og bryggerhus) sto til for noen få år siden (bilder, se Kulturbindet, s. 406 og 421), da de alle ble revet. Den toetasjes hovedbygningen hadde vært halvparten av den store hovedbygningen som før delingen ca. 1820 sto på Bergshaugen (murene kan sees ennå). Ved delingsforretningen på hovedbygningen 18/6 1824 ble bestemt at lensmann Erik Lerskall skulle ha den søndre del. Snart etter ble bygningen delt etter svalgangen, den søndre del plassert på den nåv. tomt, mens den andre halvdelen ble revet av Andreas Helliksen og visstnok brukt til oppførelse av våningshuset på bnr. 3. Den gl. uthusbygningen og det gl. bryggerhuset var visst bygd ca. 1827. Tidligere hadde det av uthus vært: 2 lader, låve, hestestall, sauefjøs, sommerfjøs og stolpebod (stabbur), samt kjone. Kjona er fortsatt i behold; den ble ervervet av Andebu fortidslag og står nå på Fylkesmuseet i Tønsberg. Nytt framhus er satt opp av Ragnar Berg på den gamle grunnmur.<br /> <br /> '''Marknavn.''' I innmarken: Kjirillbakken, Hælvorsmyr, Sauehauen, Setoløkkæ; i utmarken: Kleivåsen, Møltemyråsen, Søllåteråsen, Kuåsen, Kjoneroæ, Krappgatæ, Signes grind, Milebakken.<br /> <br /> '''Antikviteter.''' Rosemalt kiste fra 1819 (nå på Fylkesmuseet; bilde, se Kulturbindet, plansje ved s. 256), gl. rokk med to sneller (se bilde i Kulturbindet, s. 281, nå på Fylkesmuseet). Mange gl. dokumenter, som også nå er på museet.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 10 høns. '''Avling:''' Ca. 1000 kg hvete, ca. 3000 kg havre, ca. 6000 kg poteter.<br /> <br /> ===Bruksnr. 2 (skyld mark 1,18)===<br /> <br /> ''Anders Hansen'' 1831—38. F. 1808 på Kjærås (bror til ovennevnte Kristoffer Hansen), d. 1838, g. 1827 m. Mari Olsdtr. (enke etter Hellik Torsen Lerskall), f. 1797 på Bråvoll, d. 1863. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Hans, f. 1828, kom til Ellefsrødrønningen, deretter til Hasås-Sætra (se [[Vestre Hasås]], Husmenn, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1837, se ndfr. Enken Mari giftet seg 3. gang 1841 m. gbr. Abraham Helliksen [[Vestre Hallenstvedt]] (personalia, se d.g.), som i 1846 også kjøpte bnr. 2 i Kleppanmoen. I 1855 ble utskilt en part av Rønningen (inngikk i bnr. 4) og i 1863 ble utskilt bnr. 5 (se disse nr.). Abraham solgte i 1864 Berg, bnr. 2, for 1000 spd. til stesønn<br /> [[Fil:Ole Andersen Berg 1857 - 1926.jpg|mini|200px|Ole Andersen Berg, 1857-1926]]<br /> <br /> ''Ole Andersen'' 1864—1924. F. 1837, d. 1926, gbr. og skomaker, g. 1859 m. Karen Elisabeth Olsdtr. Lerskall, f. 1831, d. 1885. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Anders, f. 1861, d. 1921, skomaker, bodde på Berg; ug. 2. Ole, f. 1863, kom til [[Kolkinn]] (se d.g., bnr. 2). 3. Hans, f. 1866, se ndfr. 4. Karen Marie, f. 1868, d. 1890. 5. Anne Helene, f. 1874, d. 1960, arb. som hushjelp forskj. steder; ug. 6. Andrine, f. 1876, d. 1889. I 1873 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). Ole solgte i 1882 parten i Kleppanmoen (en firkantet teig syd for veien, mellom bnr. 5 og bnr. 6) til Erik Olsen. Ole lånte i 1866 400 spd. av Nissens legat; innfridd 1873. I 1924 solgte han gården for kr. 4000 samt husvær, taksert til kr. 100 årlig, til sønn<br /> <br /> ''Hans Olsen'' 1924—41. F. 1866, d. 1941, gbr. og skomaker, g. 1893 m. Amalie Otilde Iversdtr. Skjeggerød, f. 1871, d. 1951. 6 barn: 1. Karen Elise, f. 1894, g. 1923 m. maler Emil Eriksen, f. 1880, d. 1950; bopel Tønsberg. 2. Andrine Mathilde, f. 1896, d. 1966, g. 1918 m. hvalf. Henry Johnsen, f. 1891 i Oslo, d. 1971; bopel Nøtterøy. 3. Margit Kristine, f. 1897, g. 1926 m. verkstedarb. Anders Christoffersen, f. 1888 på O i Vivestad, d. 1959; bopel Nøtterøy. 4. Ole, f. 1900, se ndfr. 5. Hella Andrea, f. 1907, d. 1990, g. 1940 m. fjøsrøkter Kåre Hansen Røed, f. 1916 i Oslo; bopel Tønsberg. 6. Ingrid, f. 1914, d. 1997, g. 1939 m. gbr., senere vaktmester Adolf Skau, f. 1906 i Høyjord, d. 1976; bopel Sem; personalia, se [[Skaug]], bnr. 1. I 1934 ble utskilt bnr. 16 (s. d.). Etter Hans Olsens død satt enken ''Amalie Berg'' i uskiftet bo til 1951, da hun for kr. 7500 solgte gården til sønnen<br /> [[Fil:241.002.001.jpg|mini|200px|Berg Gnr. 2, Gårdskart etter Skog og landskap]]<br /> ''Ole Berg'' 1951—78. F. 1900, d. 1979, ug. Solgte gården i 1978 til pleiesønnen<br /> <br /> ''Harald Karsten Eriksen'' 1978—2003. F. 1937 i Andebu (se [[Vestre Skorge]] bnr. 8), styrm., nå ansatt i fengselsvesenet, g.m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940, d. 2016. 3 barn: 1. Otto, f 1961 (se bnr. 25). 2. Birger, f. 1965, d. 2019, g. m. Bari E. A. Hanh fra USA, f. 1963, d. 2021. Bodde store deler av det voksne livet sitt i Denver i USA. 3. Edmund, f. 1969, personalia se ndfr. Harald og Reidun bygde hus på bnr. 25, utskilt fra bnr. 2.<br /> Bnr. 2 har 33 mål innmark og 25 mål skog, mest granskog og litt furu, beliggende nordvest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., sommerfjøs; uthuset er delvis tømret (se bilde i Kulturbindet, s. 421). Vann innlagt i fjøset ca. 1895. Har hatt hestevandring. Tidligere treskemaskin alene. Harald solgte gården i 2003 til yngste sønn<br /> <br /> ''Edmund Eriksen'' 2003—. F. 1969 i Andebu, g. 1994 i Grorud kirke i Oslo m. Helene Aanerud f. 1967 fra Grorud i Oslo. 2 barn: 1. Sofie f. 1997. 2. Asbjørn f. 1999.<br /> <br /> '''Marknavn:''' I gl. dokumenter nevnes Sommerfjøsløkka og Svenskeløkka.<br /> <br /> '''Antikviteter.''' Gl. kiste, glt. framskap, hengeskap fra 1849, lite rosemalt skrin fra 1796, gl. rokk med lite hjul, gl. dokumenter.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 3 kuer, 2 ungdyr, 1 gris. '''Avling:''' 600 kg hvete, 600 kg havre, 2500 kg poteter.<br /> <br /> ===Bruksnr. 3 (skyld mark 2,05)===<br /> <br /> ''Andreas Helliksen'' 1820—75. (Jfr. ovfr., Bruk 1 og Bruk 1 a.) F. 1815, d. 1893 på S. Skjeggestad i Ramnes, g. 1837 m. Berte Sofie Kristensdtr. Ø. Hallenstvedt f. 1814, d. 1871. 4 barn, hvorav 1 d. straks; de øvrige var: 1. Elen Sofie, f. 1844, d. 1861. 2. Grete Andrine, f. 1849, g. 1873 m. Preben Larsen [[Prestegården]] i Høyjord (se d.g., hvor personalie finnes), som flyttet til S. Skjeggestad. 3. Hans, f. 1853, d. 1862. Andreas kjøpte i 1854 også «Bergs-Enga» (se ovfr., Bruk 1 c.a). Hadde også part i pl. Rønningen samt part i [[Kleppanmoen]] (se d.g., bnr. 3). Andreas solgte i 1875 Berg bnr. 3 for 1650 spd., samt parten i Moen for 50 spd., til<br /> [[Fil:Lars P. Berg f.1885.jpg|mini|150px|Lars P. Berg, født 1885]]<br /> ''Paul (Pål) Larsen'' 1875—1910. F. 1824 på Hynne, d. 1921, 97 år gl. Kom hit fra Nes-Bergan i Høyjord. Om hans tidligere virksomhet, se Ragnar Bergs bok «Av samme rot», s. 96—98; i denne boka er og så fyldig omtale av hans sønner og deres etterslekt. G. 1875 m. Andrine Nilsdtr. Lille-Dal, f. 1845, d. 1895. 5 barn, hvorav de to eldste d. små (skarlagensfeber), de øvrige var: 1. Kristiane Mathilde, f. 1883, d. 1912. 2. Lars Johan, f. 1885 (tvilling), se ndfr. 3. Nils Kristian, f. 1885, d. 1972. Emigrerte i 1908 til USA., hvor han etter en tid ble eier av en stor farm i Wallace i South Dakota, samtidig som han forpaktet et betydelig areal; i 1949 brukte han i alt ca. 3000 mål jord. G.m. Clara Andrea, f. Bale, f. 1892, d. 1971 (ved bilulykke); se intervju med to av sønnene i [https://www.nb.no/items/ee30c78f74114fa80c5a44a8cf790ae0?page=4 Tønsbergs blad 24/12-74]. Paul hadde også en tid en part av Rønningen (se bnr. 4). Han solgte gården i 1910 for kr. 5000 til sønn<br /> [[Fil:Sigrid Berg f.Løverød f.1891.jpg|mini|150px|Sigrid Berg født Løverød, født i 1891]]<br /> ''Lars P. Berg'' 1910—69. F. 1885, d. 1976, g. 1911 m. Sigrid Løverød, f. 1891 i N. Slettingdalen, d. 1972. Barn: 1. Astrid Kristine, f. 1913, g. 1939 m. sivilagronom, senere jordbruksrevisor Magnus Tvedten, f. 1912 i Tjølling; bopel Gjerpen. 2. Ragnar, f. 1918, se bnr. 1. 3. Paul Kristian, f. 1925, se ndfr. Lars og også broren Nils Kristian, så lenge han var hjemme, var svært interessert i smiing og sagskurd. De fikk satt opp smie, snekkerverksted og sag; den første sirkelsaga ble drevet med hestevandring. Lars fikk mye arbeid med husbygging, han satte opp både nytt framhus, uthus og øvrige bygninger. Han var 1942—43 formann i Andebu landbrukslag.<br /> <br /> Lars Berg hadde mye å berette fra gamle dager, og av det han fortalte, gjengir vi her følgende:<br /> «Høsten 1899 var det auksjon på Berg i lensmann Jens Larsens bo. Den varte i hele 3 dager. Det var ikke sjelden før i tida at store auksjoner varte i to-tre dager. Auksjonen etter den rike Helene Aasen i 1898 varte også i 3 dager. På alle auksjoner var det noen som sto ved et lite bord og solgte brus og kaker. En av de mest kjente var «Godte-Hella», kjerringa til Andreas Rånerød, de bodde i et hus på Bakke ved Gjelsåsen i Arnadal. Da Andebu Skytterlag satte opp dansegolv i Rønningen på Hans Moens grunn, forbeholdt Hans seg retten til å handle med brus og godter. De tjente visst 100 pst. på brusen, så det var god forretning. Ved alle konfirmasjoner sto det også noen utenfor kirken og solgte brus og godter, men det fulgte nok adskillig spetakkel med denne handelen, og presten Thaulow fikk slutt på det. Han kom ut på kirkebakken og jaget dem vekk.»<br /> <br /> I 1969 solgte Lars P. Berg gården til sønnen<br /> <br /> ''Paul Kristian Berg'' 1969—2004. F. 1925, d. 2018, g.m. Margrethe Musland, f. 1924 i Nedstrand i Ryfylke (foreldre: Marie og Anders Musland); hun var lærer ved Andebu ungdomsskole. Barn: 1. Lars Anders, f. 1966, se nedafor. 2. Sigmund, f. 1969, pianostemmer og -reparatør, g. m., Cathrine Ellefsrød, f. 1972 fra Hedde. Se bnr. 37. Berg gikk 1948—50 Vestfold Landbruksskole; i ca. 10 år var han sløydlærer ved Andebu barne- og framhaldsskole. Siden 1972 medl. av formannskapet, varaordfører 1972—75, ordfører 1976—79 og igjen fra 1980; også flere andre kommunale tillitsverv. Eier også bnr. 1 (s. d.). Han solgte i 2004 gården for kr. 1&amp;nbsp;200&amp;nbsp;000 til sønnen<br /> <br /> ''Lars Anders Berg'' 2004—. F. 1966, samboer med Tone Pedersen Kerre, f. 1969 på Nøtterøy. (Foreldre: Vidar og Anne Marie Pedersen). Barn: 1. Andrea Pauline Kerre-Berg, f. 2006. 2. Selma Oline Kerre-Berg, f. 2009. Lars Anders Berg er banksjef i Sparebank 1 i Horten. Tone Pedersen Kerre er sykepleier på Osebergklinikken på Nøtterøy.<br /> [[Fil:241.003.001.jpg|mini|200px|Berg Gnr. 3, Gårdskart etter Skog og landskap]]<br /> Bnr. 3 har 90 mål innmark og ca. 50 mål skog, mest granskog, beliggende et stykke øst for husene. Hage med frukttrær, bærbusker og grønnsaker. Grasfrø avlet på gården. I den senere tid er mye av jorda blitt drenert. Bebyggelse: Glt. framhus, oppført ca. 1840 (visstnok av halvdelen av den opprinnelige store hovedbygningen på bnr. 1), samtidig med det gl. uthuset, som ble revet i 1926, etterat nytt uthus var bygd i 1924. En ny framhusbygning satt opp 1927, påbygd 1946. Videre has bryggerhus, bygd 1902/03, hønsehus 1937/38 og snekkerverksted 1944. Tidligere smie, revet 1913, og ved- og vognskjul satt opp istedet, og sirkelsag ved siden av; i 1930 bygd ny sirkelsag med el. motor på vestsiden av hovedveien. Det har vært kjone på gården (der hvor hønsehuset nå er).<br /> <br /> De hadde hestevandring fra ca. 1895. Før den tid ble brukt et såkalt maskinhjul, som kunne minne om en kjempemessig garnvinne. På toppen av en ca. 3,5 m høy mast var det plassert to horisontale stenger i kors, ca. 6 m lange, og fra disse stengene gikk det ut flere sidearmer, så det hele ble et slags hjul. Rundt dette hjulet gikk det så ei trosse av kortløkket jernkjetting som fortsatte gjennom noen sneller i låveveggen og inn til treskemaskinen. Hesten dro så dette bølverket rundt i en stang som var festet til midten av den vertikale masten og til enden av en av de horisontale stengene i hjulet. (Det må ha vært noe lignende som det hjulet som sees på bildet fra lensmannsgården på Berg i Kulturbindet, s. 91.) Bensinmotor fra 1913 (også bortleid til tresking), el. motor fra 1920. De fikk ny treskemaskin m. rister i 1912, eget treskeverk fra 1927/28. Før treskemaskin m. rister kom i bruk, måtte halmen rakes vekk, og byggkornet måtte så bankes med treskestav så en fikk vekk snerpen.<br /> <br /> '''Marknavn.''' I innmarken: Maurbærje, Blåmyræ, Øgården, Halvorsmyr, Moæbakkæne, Kringlæ (før elva ble rettet ut), Hamnetraene.<br /> '''Antikviteter:''' Glt. roskap (antagelig malt av Jens Meyer), glt. stueur, engelsk verk.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 1 fole, 5 kuer, 2 ungdyr, 2 à 3 griser, 30 à 40 høns. ndash;I 1949 var åkerarealet nesten dobbelt så stort som i 1910, og samtidig var også høyavlingen omtrent dobbelt så stor.<br /> <br /> ===Bruksnr. 4 (skyld 24 øre)===<br /> Part av '''Rønnnigen.'''<br /> <br /> Husmannsplassen Rønningen (se også ndfr. under Husmenn), som tidligere hadde vært eid av Bergs oppsittere i fellesskap, ble ved forretning av 26/7 1841 delt mellom disse. Foranledningen var at oppsitteren Amund Amundsen s.å. hadde solgt sin ⅛ til<br /> <br /> ''Nils Guttormsen'' 1841—69. F. 1810 på Kjærås, d. 1891 i Tønsberg. Var en tid postbud. G. 1) 1837 m. Karen Marie Sørensdtr., f. 1814 på Rød-pl., d. 1854. De fikk 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Guttorm, f. 1837. 2. Karen Sofie, f. 1844. 3. Kristoffer, f. 1848. 4. Olava, f. 1850. G. 2) 1857 m. Anne Marie Larsdtr., f. 1826 i Rolighet (Ambjørnrød) søster til Paul Larsen Berg. 4 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 5. Laurits, f. 1860. 6. Kristian, f. 1862, matros, d. 1890 på Færøyene under reise med skipet «Franklin». 7. Kristiane, f. 1865, d. 1890, g.m. Ole Kristian Auen i Hof. Nils fikk i 1855 kjøpt ytterligere tre parter av Rønningen; selgere var lensmann Larsen, Abraham Helliksen og Andreas Helliksen. Han solgte snart det halve av eiendommen til Erik Olsen (se bnr. 6). Resten solgte han 1869 til sønn ''Kristoffer Nilsen'', som året etter solgte videre til ''Paul Larsen'', den senere eier av bnr. 3; salget skal ha omfattet «det sydøstlige jorde i Rønningen og den søndre Rønningskogen med Kjørelegda og Kastet». Paul avhendet i 1891 innmarken for kr. 800 til ''Hans Olof Sagrønningen'', som i 1894 solgte jorda videre til ''Thore Thorsen Kleppanmoen''; skogen ble noe senere solgt til Thore Thorsen og naboen Hans Eriksen, mens lensmann Jens Larsen kjøpte husene, som snart ble revet. Bnr. 4 følger senere [[Kleppanmoen]], bnr, 5 (s.d.).<br /> <br /> Bnr. 4 oppgis i 1865 til 9 mål jord, de sådde ⅛ t bygg, ½ t havre og satte 1 t poteter; høyavling 4 skpd. I 1875 hadde Nils (da kalt «forpakter») 1 ku og 1 kalv.<br /> <br /> ===Bruknr. 5 (skyld 5 øre).===<br /> 1/16 i '''Bergsfossen'''.<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1863 og solgt til'' Erik Kristoffersen Kjæras''. Parten følger senere Kjærås, bnr. 5.<br /> <br /> ===Bruksnr. 6 (skyld 10 øre)===<br /> <br /> Utskilt ca. 1860 fra bnr. 4 og solgt til ''Erik Olsen Kleppanmoen''. Har senere fulgt [[Kleppanmoen]], bnr. 4 (s. d.). Fra bnr. 6 ble i 1937 utskilt bnr. 18 (s. d.). Parten ble i 1865 oppgitt å være på 9 mål jord.<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 7''', Boroa (skyld 18 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1873 fra bnr. 2 og året etter av Ole Andersen solgt til <br /> <br /> ''Søren Andersen'' 1874—93. F. 1810 på Solum i Arnadal, d. 1855, g. 1846 m. Inger Olea Isaksdtr., f. 1815 i Løverød, d. 1903. Søren var både gjørtler, børsemaker og kobbersmed; laget bl.a. låser og dombjeller som var godt likt. Ole Amundsen Berg laget skjefter til børsene og satte børsene sammen. Søren hadde hatt den andre parten av Boroa (se bnr. 11) allerede fra 1847. 3 barn: 1. Andreas, f. 1846, se Lauvås ([[Haugberg]]). 2. Johan, f. 1849, kom til [[Honerød]] (se d.g.). 3. Mina Katrine, f. 1851, se ndfr. Søren solgte i 1893 bnr. 7 og 11 for kr. 1400 til datteren Mina Sørensdtr., som i 1902 ved verge for kr. 1300 + føderåd solgte videre til ''Anton Johansen''. Denne avhendet i 1904 gården for kr. 2500 til [[fil: Boroa 1.jpg|mini|200px|Boroa på tidlig 50 tall]] [[fil: Boroa 4.jpg|mini|150px|venstre|Alfhild og Wenche Steier]]<br /> <br /> ''Simen K. Berg'' 1904—39. F. 1875 i Arnadal (bror til Anton Hagen), d. 1958 i Gåserød; var veivokter 1914—58. G. 1906 m. Elen Andrine Andersdtr., f. 1864, d. 1934. Barn: Astrid Konstanse, f. 1908, g.m. Casper Idland, Gåserød, f. 1906; flyttet til Sem. Simen K. Berg solgte i 1939 bnr. 7 og 11 for kr. 8500 til grosserer<br /> <br /> ''Olaf Horntvedt'' 1939—46. F. 1889 på Horntvedt i Ramnes, d. 1946, g. 1916 m. Mathilde Hvittingsrud fra Hillestad, d. 1937. Horntvedt kjøpte i 1940 også gnr. 47, bnr. 14 (Aspedal), s. d. Arvingene i boet etter Olaf Horntvedt og hans hustru solgte i 1950 Boroa og Aspedal for kr. 60 000 til [[https://www.facebook.com/download/612501185472507/Gr%C3%B8nn%20var%20v%C3%A5r%20barndoms%20skog%20x.pdf]]<br /> kaptein i handelsflåten, ''Eilif Gunvald Steier[http://www.warsailors.com/singleships/hermod.html] f. 1908'' i Drammen, d. 1965, g.med Alfhild Helene Steier f. 1911 i Drammen, d. 2000. Barn:1. Aud Margaret Steier Griem, f. 1947 i Drammen. G.m. Peter Uwe Griem, f. 1937 i Hamburg. (Barn: Siv Marit Griem, f. 1982 i Hamburg). 2. Wenche Elisabeth Steier Bjønness f. 1951 i Andebu. G.m. John Wong Olsen Bjønness, f. 1950 i Shanghai, Kina. (Barn: Mary Elisabeth Bjønness, f. 1970 i Tønsberg. Jan Eilif Bjønness, f. 1975 i Tønsberg). [[Wenche skrev senere en artikkel om barndommen i Boroa]], senere skrev hun og Hans Anders Kjærås et utvidet historie om barndomsminner i Struten og Boroa, les den her; [[https://www.facebook.com/download/612501185472507/Gr%C3%B8nn%20var%20v%C3%A5r%20barndoms%20skog%20x.pdf|//www.facebook.com/download/612501185472507/Gr%C3%B8nn%20var%20v%C3%A5r%20barndoms%20skog%20x.pdf]]<br /> [[Fil:041.007 Gårdskart.jpg|mini|200px|Boroa - skogoglandskap.no]]<br /> I 1964 solgt til<br /> ''Ole Henning J. Seth'' 1964—, skolesjef i Andebu. Fra Haram, f. 1919, d. 1999, g.m. Nelly, f. Rønningstad 1921 i Ringsaker, d. 2002. 3 barn: 1. Tove, f. 1949, sosionom, g.m. Knut Ivar Aasland fra Notodden, landbruksutdannet. 2. Oddveig, f. 1951, musikkførskolelærer; bosatt Ålesund. 3. Jostein, f. 1954, stud. theol., g.m. cand. mag. Sigrun Fiskå fra Strand i Rogaland, f. 1955; bosatt i Oslo.<br /> <br /> ''Jostein Seth'' og ''Sigrun Fiskå'' 2000&amp;ndash;. Jostein, f. 1954 i Lillehammer, prest, g. m. lærer Sigrun Fiskå i 1979. Sigrun, f. 1955 i Strand, er datter til Rasmus Fiskå, f. 1927, d. 2008, og Brita Fiskå, f. Eie 1925. Jostein og Sigrun har 3 barn: 1. Øystein Seth Fiskå, f. 1981 i Oslo, lege, g. m. Ane Hansdatter Kismul, f. 1980. 2. Bendik Seth Fiskå, f. 1985 i Oslo, lege, g. m. Hanna Karolina Bergman, f. 1985. 3. Jakob Seth Fiskå, f. 1988 i Andebu, lege, g. m. Sigrid Elise Reppe Moe, f. 1988.<br /> <br /> Bnr. 7 og 11 og gnr. 47, bnr. 14 har en samlet matrikkelskyld på 59 øre. Gården har ca. 25 mål jord og ca. 40 mål skog. Bebyggelse: Det gamle framhuset var bygd ca. 1850; nytt våningshus oppført av grosserer Horntvedt, likeså uthus og stabbur. '''Besetning (ca. 1940):''' 1 hest, 2 kuer, 1 okse, 2 griser, 1 geit, 20 høns. Ca. 1950 ingen besetning.<br /> <br /> ====Oppdatering 2019====<br /> *'''Bebyggelse:''' Falleferdig låve revet i 2001.<br /> *'''Drift:''' Slutt på grisehold ca. 1980. Første traktor i 2001.<br /> *'''Areal:''' Eiendommens areal er 97 mål.<br /> <br /> ===Bruksnr. 8 Lensmannsgården (skyld mark 4,30).===<br /> <br /> Denne gård ble etablert i åra 1828—36 ved lensmann Fougners kjøp av parter fra naboene Hellik Abrahamsen (Bruk 1 b) og Ole Torsen (Bruk 3 a) samt et jordstykke fra Andreas Helliksen, i alt utgjørende ca. ¼ av hele Berg. Samtidig ervervet han også parter i [[Kleppanmoen]] (se d.g., bnr. 5).<br /> <br /> ''Amund Fougner'' 1828—40. D. 1840, 52 år gl. Var kommandersersjant og hadde tidligere bl.a. bestyrt sagfogderiet på Hønefoss og vært bruksfullmektig på Falkensten i Borre. Fougner var lensmann i Andebu 1825—40. G. 1833 m. Andrea Jørgine Gjersøe, f. i Tønsberg, d. 1860, 50 år gl. Ekteskapet var barnløst. Enken giftet seg igjen 1842 m. Fougners etterfølger i embedet,<br /> [[Fil:Lensmann Henrik Weyer Larsen f.1812.jpg|mini|150px|Lensmann Henrik Weyer Larsen]]<br /> ''Henrik Weyer Larsen 1842—89''. F. 1812 i Larvik, d. 1889. Lensmann i Andebu 1842—89. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Amunda, f. 1844, g.m. kjøpm. A. F. Gjersøe, Tønsberg. 2. Jens Gjersøe f. 1852, se ndfr. Lensmann Larsen skaffet seg etter hvert et inngående kjennskap til bygda og nøt stor anseelse hos bygdefolket. Blant hans mange tillitsverv kan nevnes at han var form. i Andebu Sparebanks styre og forstanderskap fra starten i 1863 til 1869 og var medlem av Andebu Landboforenings første styre fra 1867 og utover. Larsen var kjent for sin uvanlige punktlighet og nøyaktighet; derom vitner hans etterlatte gårdsdriftsregnskaper og innbofortegnelser, samt de 5-årsberetninger han sendte inn til Jarlsberg Fogderi.<br /> <br /> Etter H. W. Larsens død gikk både lensmannsbestillingen og gården på Berg over til sønnen<br /> <br /> ''Jens Gjersøe Larsen'' 1890—95. Fikk skjøte 1890, kjøpesummen var kr. 14 000. F. 1852, d. 1919. Larsen hadde tidligere vært skipsfører (om dette, se J. Liverød i Kulturbindet, s. 222). Lensmannsbetjent 1888, lensmann 1889—99. G. 1880 m. Petra Rasmine Tyvold, f. 1856 i Eid, d. 1929 (hun var dtr. av lensmann Jacob Tyvold i Ramnes). 11 barn: 1. Jacob Tyvold, f. 1881 i Ramnes, d. 1927, g.m. Mina Hansen Buer og ble gbr. i Sandar. 2. Henrik Weyer, f. 1883 i Ramnes, d. 1927, bosatt i USA; ug. 3. Ragna Charlotte, f. 1885, d. 1963, kontordame, bosatt i Sandefjord; ug. 4. Jørgen, f. 1886, d. 1956, ansatt ved Framnæs mek. Verksted, bosatt i Sandefjord; ug. 5. Astrid, f. 1888, d. 1972, g.m. kaptein Karl Løken, Sandefjord. 6. Ingrid, f. 1890, d. 1927 i Sandefjord, g. 1911 m. kjøpm. Thor N. Paust, f. 1884 og d. 1972 i Sandefjord. 7. Erling, f. 1891, g.m. Solveig Solberg; han d. under 2. verdenskrig på Filippinene, hvor han var ansatt ved en gullmine. 8. Petra Jensine, f. 1893, d. 1983, g.m. disponent Hjalmar Johansen, bosatt i Sandefjord. 9. Valborg Marie, f. 1896, d. 1967, g.m. butikksjef Anders Wenaas, bosatt i Sandefjord. 10. Peter Lund Brandt, f. 1898, d. 1955, ansatt ved Framnæs mek. Verksted, bosatt i Sandefjord; ug. 11. Andrea Caroline, f. 1900, d. 1993, g.m. maskinsjef Anker G. Dahl, bosatt i Sandefjord. (Slektsoppl. gitt av fru Andrea Dahl.) Etter at han var trådt tilbake fra lensmannsvervet, flyttet han til Skarhaug på Framnes og arbeidet som skipsmodellarb. ved Framnæs mek. Verksted. Berg-gården ble overtatt av Jens G. Larsens svoger, kjøpm.''A. F. Gjersøe'', Tønsberg. Ved auksjonsskjøte tgl. 1906 ble gården for kr. 15 000 kjøpt av<br /> [[Fil:Lensmannsgården Berg ca. 1915.jpg|mini|Lensmannsgården Berg, ca. 1915. Foto: Riksantikvariatet]]<br /> ''Anton Bjørndal'' 1906—39. Lensmann i Andebu 1905—27. Hadde tidligere hatt gård på [[Gjerstad]] og på [[Bjørndal]] (se d.g., med oppl. om hans offentlige og øvrige virksomhet i tiden i Kodal). F. 1857 på Østre Hallenstvedt, d. 1939 på Berg, g. 1883 m. Idde Martine Abrahamsdtr. Sletholt, f. 1858, d. 1887. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Agnes Marie, f. 1883, se ndfr. Ved siden av lensmannsbestillingen var han Hypotekbankens kommisjonær for Andebu, Ramnes og Stokke og kommisjonær for Norges Brannkasse. Var medl. av herredsstyret i 40 år (1886—1925), derav som ordfører i 11 år, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1888—1914, derav som form. 1893—1913. For sin innsats i det offentlige liv ble han i 1927 tildelt borgerdådsmedaljen i sølv. Kjøpte i 1912 også eiend. [[Trolldalen#Bruksnr._9.2C_Dala.C3.A5sen_.28skyld_96_.C3.B8re.29|Dalaåsen]] gnr. 54,bnr. 9, og i 1916 [[Trolldalen#Bruksnr._2.2C_Bj.C3.B8rkedalen_.28skyld_40_.C3.B8re.29_Ofte_kalt_.C3.98vre_Bj.C3.B8rkedalen|Bjørkedalen]] gnr. 54, bnr. 4 (se disse nr.); i 1914 kjøpte han, sammen med sin svigersønn Kristian Gallis, eiend. [[Svindalen]], gnr. 68, bnr. 5 og 6 (se disse nr.), og i 1937 gnr. 41, bnr. 17 (Rønningen) og bnr. 18 (se disse nr.).<br /> <br /> Bjørndal hadde det meste av tiden som medbruker svigersønnen, herredskasserer Kristian Gallis, f. 1880 på Vestre Gallis, d. 1939, g. 1908 m. Agnes Marie Bjørndal, f. 1883, d. 1939. Kristian Gallis var herredskasserer i 30 år; delte kontor med lensmannen og var også lensmannsfullmektig. Var i 5 år form. i Andebu Ungdomslag, medl. av herredsstyret i flere perioder og var skolestyreform. 1925—26 og 1929—33, viseform. 1923—24, medl. av Elverkets styre 1922— 27; medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1927—39 og av bankens styre 1935—39. Hadde sterke kulturhistoriske interesser, således foresto han i en årrekke bibliotekvesenet i bygda og ledet arbeidet med restaureringen av den gamle Hynnestua, som nå står på Fylkesmuseet i Tønsberg. I 1910 kjøpte han eiend. [[Trolldalen]], gnr. 54, bnr. 5 (s. d.), i 1927 [[Svindalen]], bnr. 2, i 1928 bnr. 4 og 7 og i 1933 bnr. 8 (se disse nr.). Fru Agnes Gallis var i 1925 form. i Andebu Sykepleieforening, og var den første form. i Andebu Bondekvinnelag 1928—30. 3 barn: 1. Arne, f. 1908, d. 1997 i Oslo, g. 1938 m. cand. mag. Guri (Gudrun) Reinaas, f. 1911 i Levanger, d. 2006; bopel Oslo. 2 barn: Anton Andrej, f. 1942, d. 1952 (ved bilpåkjørsel), og Aud Birgitte, f. 1939, d. 2014, keramiker, g. 1970 m. verktøymaker i NRK Stig Anfinsen, f. 1944 i Trondheim, d. 2023, bopel Oslo.<br /> [[Fil:Kristian Gallis, Odd, Arne, Anton Bjørndal og Agnes Gallis foto. 1917.jpg|mini|200px|Fra venstre: Kristian Gallis, sønnene Odd og Arne, Anton Bjørndal, Agnes Gallis, f. Bjørndal. Bildet tatt i 1917]]<br /> Arne Gallis ble mag. art. 1936 i slaviske språk, dr. philos. 1947, var bibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Oslo 1936—51, førstebibliotekar der 1951—57, dosent i slaviske språk 1957—67, professor 1967—75. Bestyrer av Slavisk-baltisk institutt 1961—71. Lengere studieopphold i flere slaviske land. Har levert en rekke avhandlinger og art. om slaviske språk samt oversettelser av slaviske forfattere m.v. Red. av nærværende Andebu Bygdebok. Medl. av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo siden 1949 og av Videnskapsakademiet i Beograd fra 1981. Arne skrev i 1991 en selvbiografisk bok; Fra Vestfold til Balkan&quot;, den kan du lese her.[http://www.nb.no/nbsok/nb/427d09f44e0e0ac8fd153ad9fe165467?index=3#3] Han redigerte også Johan Liverøds beretninger i boka &quot;Med Johan på sjø og land&quot; Den kan du lese her;[http://www.nb.no/nbsok/nb/75eb4c85bd918b7f5b0745ee95284caa#0] 2. Odd, f. 1912, se ndfr. 3. Ida Merete, f. 1918, g. 1940 m. kjøpm. Leif Kolkinn, øvrige personalia, se [[Andebu_prestegård#Feste_nr._10.2C_.C2.ABTrollhaug.C2.BB|Trollhaug]] (Andebu pgd., feste nr. 10). Etter Kristian Gallis' og Anton Bjørndals død i 1939 ble deres eiendommer for kr. 102 100 (hvorav for løsøre kr. 20 600) av arvingene solgt til medarvingen<br /> [[Fil:Case Rex.jpg|mini|venstre|200px|Første traktoren på Berg, Case R-EX 1937-mod. Brukt mye til leiekjøring under krigen.]]<br /> <br /> ''Odd Gallis'' 1939—82. F. 1912, d. 1988, g. 1938 m. Randi Kristiansen, Kongsberg, f. 1914, d. 2005. Jobbet som syerske som ung, reiste siden til Paris og senere til Algerie som au-pair. Jobbet senere som hjelpepleier på Fossnes sentralhjem. Barn: 1. Gunnar, f. 1948, personalia se ndfr. 2. Sverre, f. 1952, trailersjåfør, g. 1975 m. Marit Irene Lunde, f. 1953 i Vivestad; bopel Askjemfeltet. Odd Gallis hadde tidligere, etter eks. ved Oslo handelsgymnasium, arbeidet fem år på shippingkontor i Oslo og i Frankrike, deretter fire år i trelastbransjen i Nord-Afrika. Medl. av formannskapet 1956—59 og 1964—67, derav som varaordfører 1958—59, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1962—72, troppsfører i [[Mil.org]]. Tilrettela for trykning lærer Ole Bråvolls store ordsamling, «Vestfoldmål. Ord og vendinger fra Andebu» (1964). Den kan du lese her;[http://www.nb.no/nbsok/nb/df1d952fa6df9c7a06c1e8db62edc4d5?index=1#3] Odd Gallis solgte i 1982 bnr. 8, 17 og 18 samt gnr. 254, bnr. 4, 8 og 9 og gnr. 268, bnr. 2, 4, 5, 6, 7 og 8 til sønn <br /> <br /> ''Gunnar Gallis'' 1982—2023. F. 1948, maskinholder, g. 1970 m. Astrid Tangen, tekstilkunstner, datter av Anne Dorthea (1918—2013) og Martin Tangen (1918—2013), f. 1951 i Stokke, d. 2025. Barn: 1. Kristian André, f. 1973, personalia se ndfr. 2. Helene, f. 1977, bopel Oslo. 3. Sigmund, f. 1980, bopel Skjeggerødveien. Eieren drev med ungdyr og gris de første årene etter overtakelsen, så kun korndrift. Gårdssag med dieselmotor ble bygget 1992, smie/gårdsverksted ble reist 2005. Det provisoriske fjøset som ble bygd etter uthusbrannen i 1944 er gjort om til snekkerbod. Ble æresmedlem i Vestre Andebu vel i 2023. Gunnar Gallis solgte i 2023 bnr. 8, 17 og 18 samt gnr. 254, bnr. 4, 8 og 9 og gnr. 268, bnr. 2, 4, 5, 6, 7 og 8 til sønn <br /> <br /> ''Kristian André Gallis'' 2023—. F. 1973, master i geofag, g. 2009 m. Anja Vatne, f. 1975 på Romsås i Oslo. Barn: 1. Ylva Dorthea, f. 2010. 2. Åsmund, f. 2014.<br /> <br /> Bnr. 8, 17 og 18 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,02. Gården har ca. 80 mål innmark og ca. 300 mål skog, hvorav ca. 50 mål ligger ved Boroa. Havning i skogen øst for husene; i 1920-åra ble eiend. i Bjørkedalen og Svindalen benyttet som seter. Hage med frukttrær. De oppr. bygninger på gården ble oppført av lensmann Fougner ca. 1828. De var plassert i firkant rundt tunet og besto av: Hovedbygning, påbygd mot syd ca. 1895 og mot øst i 1913; bryggerhus med drengestue og arrestrom, ble i 1961 flyttet til Borre[http://borreminne.hive.no/aargangene/2002/19-lensmannshytte.htm], hvor det benyttes som landsted av Arne Gallis; skurbygning, nå revet, var av samme størrelse og stil som bryggerhuset og hadde tømret matbod i midten; uthusbygning på vestsiden av tunet, nytt uthus bygd 1873 på samme sted av lensmann Larsen. Dette brant 1944; skurbygning med prov. fjøs bygd s.å., nytt uthus 1945/46 nordøst for hovedbygningen. Det har vært smie, kjone og sommerfjøs på gården. Tidligere var det en stor brønn i hagen, og det var innlagt vann i fjøs og stall allerede ca. 1840. Har hatt [[hestevandring]], men enda tidligere ble det brukt et såkalt [[maskinhjul]] med trosse (som beskrevet ovfr. under bnr. 3; se også foto i Kulturbindet, s. 91). Treskeverk fra 1913 sammen med V. Flåtten, Haugberg, Døvle og Hallenstvedt. På tunet skal det tidligere ha stått et kastanjetre, nå ei stor bok, ca. 80 år gl. Gåsedam nær veien. Den første traktoren kom i 1939, men ble solgt i 1947, da gården ble bortforpaktet til Paul Skjelland, (personalia se 65/2), til 1954, på grunn av sykdom.<br /> [[Fil:041.008.Gårdskart.jpg|mini|200px|skogoglandskap.no]]<br /> '''Antikviteter''': 1 stueur mrk. Baltzar Lindem (Sandsvær), 1 do. mrk. Peder Bierke af Toten, 1 krus m. sølvlokk mrk. I.A.M. I.O.D. 1756, 1 budstikke mrk. C.XIV J. (Carl Johan). Ved uthusbrannen i 1944 strøk det med ei stor jernbeslått kiste (fra Hallensvedt?); beslaget, som ble funnet igjen etter brannen, er mrk. K.C.D. 1675.<br /> <br /> '''Marknavn''': Ru'lykkjæ, Kontorvennæ (nord for hovedbygningen, lensmannskontoret lå oppr. i bygningens nordre ende), Spon, Bannærsdælen, Stælltrae, Kålgarssiken (en bekk), Hælvorsmyr, Svenskelykkjæ, Øgården, Rønningen. Navn i utmarken: Skauåsen, Kjærringrønningæne.<br /> Under krigen var det 6 kuer på Berg, de het: Grådona, Dansegull, Høilin, Krona, Nettlin og Morgenfru. To hester, Granhild og Blykongen (Blykongen var visst påtenkt som traver, men svarte ikke helt til forventningene, derav navnet. Men det var en klok hest som det ble snakket om selv etter at traktoren kom).<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns, 6 ender.<br /> <br /> ====Oppdatering 2015====<br /> <br /> Det ble boret etter vann sammen med bnr. 33 Vestråt i 1976. Store deler av [[Svindalen]] 268/8 og Bjørkedalen 254/4 under [[Trolldalen]] ble vernet ved frivillig vern, se disse bruk. Se også ellers [[Medium:241.008.001.jpg|kart over de 3 eiendommene her.]]<br /> <br /> ===Bruksnr. 9 Bergslykkja (skyld 50 øre)===<br /> <br /> ''Amund Amundsen'' 1831—51. Kom hit fra [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2 b, hvor alle personalia finnes). Kjøpte av Ole Torsen Berg i to omganger, 1831 og 1835, for tils. 300 spd. I 1836 solgte han for 30 spd. rettigheten i Moafossen til Vestre Haugan (se ndfr., bnr. 10), i 1841 sin part av Rønningen til Nils Guttormsen (se bnr. 4), og i 1844 en part til sønn Ole Amundsen, som i 1847 solgte den videre til Søren Boroa (dette må være bnr. 11, se ndfr.). Amund d. 1851, og i 1854 solgte enken og arvingene bnr. 9 til sønn<br /> <br /> ''Ole Amundsen'' 1854—84. F. 1810 i Ambjørnrød, d. 1894. G. 1834 m. Anne Marie Helgesdtr., f. 1812 i Dalen u. Trolldalen, d. 1877. 10 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Maren Andrea, f. 1835, g. 1866 m. gbr. Abraham Andersen [[Østre Nøklegård]] (se d.g.). 2. Hans Kristian, f. 1837. 3. Lars Johan, f. 1840, skomaker, g. 1877 m. Martine Larsdtr. Vestre Gallis, f. 1854; de kom til Solum i Arnadal. 4. Elen Sofie, f. 1842, g. 1864 m. Aksel Kristoffersen Kullerød, f. 1835; de kom til Dyrsø i Arnadal. 5. Andreas, f. 1844, g. 1865 m. Maren Sofie Hansdtr. fra Askjem-pl., f. 1845. 6. Maren Elisabet, f. 1846, g. 1871 m. Lars Larsen Moland u. Andebu pgd., f. 1841. 7. Ole, f. 1851, d. 1923 på Gravdal. 8. Karen Olea, f. 1854, se ndfr. Ole Amundsen solgte i 1884 bnr. 9 for kr. 2200 + opphold til svigersønn<br /> [[Fil:Karen Olea Olsdatter Berg f.1854 og Oluf Hansen Berg f.1847.jpg|mini|150px|Karen Olea Berg og Oluf Berg]] [[Fil:Berg gnr 41 bnr 9 Bergslykkja lite 3 1959 011.jpg |venstre|mini|350px|Bergslykkja 1959, den gamle veien, kan tydelig sees bak gården. Foto Widerøe]]<br /> ''Oluf Hansen'' 1884—1912. F. 1847 i Nössemarken sokn i Sverige, gbr. og skipstømmerm., i mange år på selfangst i Nordishavet; d. 1912. G. 1879 m. Karen Olea Olsdtr., f. 1854, d. 1917, dtr. av foreg. bruker. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hilda Anette, f. 1879, g. 1920 m. Olaf Aleksandersen Moen (se [[Kleppanmoen]], bnr. 6). 2. Hagbart Olaf, f. 1881, lærer i Slagen, deretter på Borgestad ved Porsgrunn, hvor han d. 1942; g.m. Olava Aaby, f. 1881 i Grimstad, d. 1952. 3. Klara Josefine, f. 1884, d. 1965, g. 1903 m. skipsbygningsarb. Hans Peder Johannesen Undrum, f. 1873 i Ramnes, d. 1953; bopel Tønsberg. 4. Hjalmar Anton, f. 1889, d. 1958 på Teie, Nøtterøy. Hadde maskinistutdannelse i marinen og var maskinist på hvalfangst og i handelsflåten. G.m. Anna Løverød, f. 1884, d. 1959. 5. Kristian, f. 1891, se ndfr. 6. Karl Otmar, f. 1895, se [[Nordre Holt]]. Etter Oluf Hansens død satt enken Karen Olea Berg i uskifte, til hun i 1915 for kr. 4500 + opphold solgte bnr. 9 til sønn<br /> <br /> ''Kristian O. Berg'' 1915—74. F. 1891, d. 1974, g.m. Karoline Kristiansdtr., f. 1888 i Støland, Hvarnes, d. 1957. Barn: 1. Olav, f. 1914, se ndfr. 2. Karen, f. 1915, g. 1937 m. lastebileier Håkon Næss, f. 1914; personalia, se [[Nes]], bnr. 29. 3. Helma, f. 1917, g. 1941 m. gbr. Lars [[Gravdal]] (se d.g.). 4. Oddrun, f. 1919, g. 1942 m. gårdsbest. Harald Evensen, f. 1914 i Lille-Dal; personalia, se [[Torp]]. 5. Ragnhild, f. 1921, g. 1943 m. byggform. Anders Skarsholt, f. 1923; bopel Hegtun, Berg. 6. Knut, f. 1928, d. 1936. Han omkom ved drukningsulykke i Stålerødvannet 29/12-1936 sammen med Kjell Torp, Freberg.[[Fil:241.009.001.jpg|mini|200px|Berg Gnr. 9, Gårdskart etter Skog og landskap]] De hadde sparket utover den speilblanke isen og et stykke ut for Kolkinn-oset gikk de gjennom og druknet. Kristian O. Berg hadde, foruten noen år i koffardifart [http://nn.wikipedia.org/wiki/Koffardi], over 30 turer på hvalfangst, og hver sommer drev han med murarb. Under 2. verdenskrig var han reparatør ved «Norwegian Seamen's Center» i London. I 1927 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Etter Kristian O. Bergs død solgte arvingene gården til hans sønn <br /> <br /> ''Olav Berg'' 1974—2002. F. 1914, d. 2002, g. 1938 m Gudrun Kjærås, Struten, f. 1918, d. 2014. Barn: 1. Edel, f. 1939, g.m. sveiser på Kaldnes John Georg Johansen, f. 1933; bosatt Døvlehamna. 2. Turid, f. 1950, ekspeditrise; bosatt Lillehammer. Berg drev motor- og mek. verksted og bensinstasjon på Døvlehamna. Etter Olav Bergs død ble gården solgt til dattersønn <br /> <br /> ''Tor Johansen'' 2002—23. F. 1957 (Foreldre: Edel Berg og John Georg Johansen), pensjonist/miljøterapeut, samboer med hjelpepleier Tove Fløgum, f. 1958 i Etnedal (foreldre: Ole og Kjellaug Fløgum). Barn: 1. John Olav Fløgum, f. 1992, markedsfører, g.m. IT-konsulent Jeanette Davidsen. 2. Sondre Fløgum, f. 1996, anleggsmaskinførerlærling. Yngste sønn tar over<br /> <br /> ''Sondre Berg Fløgum'' 2023–. F. 1996.<br /> <br /> Bnr. 9 har 18 mål jord og 30 mål skog, beliggende nord for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Inntil 1925 gikk utveien nordover til den gamle roteveien. Bebyggelse: Glt. framhus, røstet om og forlenget nordover i 1926, uthus bygd 1931; tidligere lå uthuset øst for framhuset<br /> <br /> '''Marknavn''': Myråkern, Svenskebakken, Vesleeng, Dåpæn, Rønningen (nord for den gamle veien), Sulland (ved Stålerødvannet).<br /> <br /> ===Bruksnr. 10 (skyld 5 øre)===<br /> 1/16 i '''Bergsfossen.'''<br /> <br /> Utskilt 1836 fra bnr. 9 og solgt til ''Erik Gulliksen V. Haugan''. Rettigheten fulgte senere V. Haugan.<br /> <br /> ===Bruksnr. 11, Boroa (skyld 25 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1844 fra bnr. 9 (s. d.) og solgt til ''Søren Andersen''; personalia, se bnr. 7, som bnr. 11 senere følger.<br /> <br /> ===Bruksnr. 12, Solhaug (skyld 3 øre)===<br /> [[Fil: Gundersen.jpg|mini|venstre|100px|Gundersen var pedell på lokalet]]<br /> [[Fil:Solhaug justert 2.jpg|mini|100px|Solhaug da lokalet stod nybygd i 1908. Foto: Kristian Gallis]]<br /> <br /> Utskilt 1906 fra bnr. 8 og av lensmann Anton Bjørndal skjenket som gave til [[Andebu Ungdomslag]], som her bygde sitt ungdomslokale; det stod ferdig i 1908. Se ellers Kulturbindet, s. 577—78.<br /> <br /> ===Bruksnr. 13, Freberg (skyld 3 øre).=== <br /> <br /> Utskilt 1926 fra bnr. 1 og for kr. 545 solgt til<br /> <br /> kjøpm. ''Matias K. Torp'' 1927—77. F. 1900 på V. Haugan, d. 1982, g. 1921 m. Bertha Sofie Torp, f. Hynne 1902 i Arnadal, død 1988. Drev dagligvareforretning m. bensinpumpe (SHELL) her i 40 år, 1927—67. Barn: 1. Nanna Johanne, f. 1921, d. 2009, g.m. Anton Hallenstvedt, f. 1930, d. 2014, se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 1. 2. Kjell, f. 1925, d. 1936, omkom ved drukningsulykke i Stålerødvannet sammen med Knut Berg, se ovfr., bnr. 9. 3. Sonja Irene, f. 1929, d. 2011 sosialassistent, g.m. Gunnar Aspelund, f. 1929 på Torp, omkom på sjøen i 1962. 4. Kjellau, f. 1937, g.m. verkstedeier Gunnar Karlsen fra Sandefjord, f. 1935; bosatt Sandefjord.<br /> <br /> Ved skjøte av 1977 overdro Matias K. Torp og h. Bertha Torp bnr. 13 som gave (verdi kr. 60 000) til barna <br /> <br /> ''Nanna Hallenstvedt'', ''Sonja Aspelund'' og ''Kjellau Karlsen''.<br /> <br /> Seinere eiere er:<br /> <br /> ''Roar Borge'' og ''Maneesai Buakai Borge''. De solgte i 2013 til<br /> <br /> ''Leif-Arne Pedersen'' og samboer ''Sara Nergård'' 2013—. Leif-Arne f. 1989 i Tromsø (foreldre Liliane og Alf Edvind Pedersen), Sara f. i 1992 i Stokke (foreldre Jørgen Nergård og Torunn Gran).<br /> <br /> ===Bruksnr. 14, Aasheim (skyld 14 øre)=== <br /> <br /> Utskilt fra bnr. 9 i 1927 og solgt til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød]], bnr. 2), som bygde husene her s.å. Han flyttet herfra <br /> (kom senere til Tønsberg) og overdro bruket ca. 1932 til<br /> [[Fil:Alfhild Nøklegård og Henrik Skaug-1.jpg|mini|200px|Alfhild Nøklegård og Henrik Skaug. Foto K. Gallis]]<br /> <br /> ''Henrik Skaug'' ca. 1932—34. F. 1905 på Lerskall, oppvokst på Skaug, hvalf., d. 1934, g. 1931 m. Alfhild Nøklegård (pleiedtr. til forr. eier), f. 1907 i Sem. Barn: Anker Johnny, f. 1932. Enken Alfhild Skaug flyttet til Tønsberg (nå bosatt Teie), hvor hun i 40 år arbeidet i Adolf Fons slakterforretning; fikk Selskapet for Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste. Hun solgte bnr. 14 i 1935 til<br /> <br /> ''Inger Mathilde Pettersen'' 1935—58. F. 1891 på Stålerød, d. 1958, g. 1918 m. sjøm., jordbruksarb. ''John Hilding Pettersen'', f. 1890 i Bohuslän i Sverige, d. 1968 på Re i Ramnes. Barn: 1. Håkon, f. 1918, kontormann på Nordisk Aluminium, Holmestrand, g. 2. gang m. Marit Grønnerud fra Eidskogen, f. 1933. 2. Arve, f. 1921, d. 1943 ved krigsforlis (båten ble torpedert); ug. 3. Trygve, f. 1923, se ndfr. 4. Erling, f. 1928, d. 2007, verkstedarb., g.m. hjelpepleier Reidun Møyland, f. 1934, datter av Harald Møyland, f. 1909, d. 1977, og Rachel Klavenes, f. 1912, d. 1998; bosatt Lyngholt (Døvle). 5. Karsten, f. 1931, materialforvalter, g.m. Wenche Berg fra Sem, f. 1934; bosatt Knausen (Berg, bnr. 20), s. d. — I 1946 ble fra bnr. 14 utskilt bnr. 20 (s. d.).<br /> <br /> Bnr. 14 ble i 1958 solgt til barna, ''Håkon'', ''Trygve'', ''Erling'' og ''Karsten'' Pettersen, som s.å. solgte til bror<br /> <br /> ''Trygve Pettersen'' 1958—2005. F. 1923, d. 2005, ug. Kjøpte i 1980 også [[Stålerød]], bnr. 3 (se d.g.). Boet ble solgt til sønnesønnen til broren Erling<br /> <br /> ''John Martin Pettersen'' 2005&amp;ndash;2019. F. 1984, personalia se gnr. 47 [[Stålerød]] bnr. 3. Han solgte i 2019 til broren<br /> <br /> ''Halvor Gjelstad Pettersen'' 2019&amp;ndash;. F. 1991. Tømrer, faglig leder i tømrerfirmaet Viftrup &amp; Pettersen AS. Samboer med Marit Guntveit. Barn: 1. Einar f. 2022.<br /> <br /> Bnr. 14 er på 11 mål.<br /> <br /> ===Bruksnr. 15 og 16, Bergshaugen (skyld 4 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 og 2 i 1934 og solgt til ''Andebu fortidslag''. Her ble som et lite bygdemuseum for Andebu satt opp den gamle Hynnestua samt kjona fra Berg . Bygningene ble i 1958 flyttet til Fylkesmuseet i Tønsberg; se også Kulturbindet, s. 398—400 (m. foto).<br /> <br /> ===Bruksnr. 17, Rønningen (skyld 65 øre)===<br /> <br /> Dette jord- og skogstykket ble utskilt fra bnr. 1 i 1936 og av Karen Marie Berg for kr. 2000 solgt til fhv. lensmann ''A. Bjørndal''. Parten følger senere bnr. 8. Det er et firkantet stykke, stor skog nå, lengst nord og øst i Rønningen. Karen Marie (Karnmarjæ som vi sa) romlet gjennom gården (Lensmannsgården) med høyslea da de skulle hente høyet langt oppe i Rønningen, fortalte Odd.<br /> <br /> ===Bruksnr. 18, Roa (skyld 7 øre).===<br /> <br /> Dette jord- og skogstykket ble utskilt fra bnr. 6 i 1937 og solgt til fhv. lensmann ''A. Bjørndal''. Parten følger senere bnr. 8.<br /> <br /> ===Bruksnr. 19, Granli (skyld 1 øre).===<br /> [[Fil:Johan Eriksrød.jpg|mini|180px|Johan Eriksrød.]]<br /> <br /> Utskilt 1943 fra bnr. 1 og solgt til <br /> <br /> ''Johan Eriksrød'' 1943—70. F. 1891 i Gjerpen, d. 1970, g.m. Maren Jørgensen, f. 1895 i Gjerpen, d. 1976, 7 barn: 1. Thormod, f. 1919, g.m. Karen Alma Mathisen, Vegger, f. 1932; bosatt Fjelltun ([[Torp]]). 2. Borgny, f. 1922, d. 1967, g.m. ekspeditør Nikolai Olsen fra Elgesem, Sandefjord, f. 1920, d. 1969; bosatt Sandefjord. 3. Therese, f. 1925, g.m. gbr. og veiarb. Arne Halvorsen, f. 1921, se [[Hvitstein]], bnr. 10. 4. Margot, f. 1928, g.m. gbr. Håkon Bergan, Vivestad, f. 1925. 5. Jørgen, f. 1930, sjøm., ug.; bosatt Tønsberg. 6. Edith, f. 1934, g.m. murer Kåre Edvardsen, Stampa, f. 1935; bosatt Solheim (Svartsrød). 7. Jorun, f. 1939, g.m. gbr. Finn Abrahamsen, f. 1927; bosatt Arnadal. Etter Eriksrøds død ble bnr. 19 overtatt av enken ''Maren Eriksrød'', som i 1975 solgte parten til <br /> <br /> ''Leif Haugo'' 1975—. F. 1951 i Hol i Hallingdal, verktøymaker, g.m. Ivarna Eriksrød (sønnedatter av tidligere eier), f. 1956 i Andebu, se Fjelltun, [[Torp]]. Barn: 1. Thorleif, f. 1973, g.m. Elin Sperre, f. 1974 i Ramnes, bosatt bnr. 2 Vestigården på [[Stålerød]]. 2. Torstein, f. 1977, bopel Sem. 3. Ingvild, f. 1980, s.m. Jørgen Moland, bopel [[Østre Flåtten]] bnr. 17.<br /> <br /> ===Bruksnr. 20, Knausen (skyld 3 øre).===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 14 i 1946 av Mathilde Pettersen (se ovfr., bnr. 14). Parten ble i 1961 kjøpt av sønn<br /> <br /> ''Karsten Pettersen'' 1961—2000. F. 1931 på Berg, d. 2000, materialforvalter, g. 1963 m. Wenche Janet Synnøve Pettersen fra Sem, f. Berg 1934, d. 2009. Barn: 1. Rune f. 1963, g. 1985 m. May-Liss Nordkvelle f. 1964. 2. Kari f. 1967. Eiendommen overdras til ''Wenche Janet Synnøve Pettersen'' i 2000. Ved hennes død overdras eiendommen til barna ''Rune og Kari Pettersen''. Kari kjøper ut Rune samme år.<br /> <br /> ''Kari Pettersen'' 2009—. F. 1967, helsefagarbeider. Gift 1991 med Jan Petter Røisgård, f. 1964 i Stokke, yrkessjåfør. Bosatt i Stokke. Skilt 2009. Barn: 1. Silje Pettersen Røisgård, f. 1990, førskolelærer. Samboer med Torstein Sommerstad, f. 1986, tømrer. Bosatt på [[Gulli]], Andebu. (Se gnr. 21 bnr. 13). 2. Jostein Pettersen Røisgård, f. 1995, yrkessjåfør. Bosatt i [[Lille-Dal|Vesledal]] (se gnr. 95 bnr. 16). 3. Synne Pettersen Røisgård, f. 2000 (Tvilling), student. 4. Linnea Pettersen Røisgård, f. 2000 (Tvilling), student. Kari giftet seg i 2017 med Lennart Grimholt, f. 1968, ingeniør fra Hvittingfoss. Foreldre: Mai Backer og Borger Grimholt. Kari Pettersen har bidratt aktivt i Andebu ungdomslags revygruppe siden 1982.<br /> <br /> ===Bruksnr. 21 Hegtun===<br /> Utskilt fra bnr. 9 i 1953 av Kristian O. Berg og solgt til svigersønnen<br /> <br /> ''Anders Skarsholt'' 1953–95. Byggform. f. 1923, d. 1995. G. 1943 m. Ragnhild Berg, f. 1921, d. 2001. Barn: 1. Arna f. 1945, g.m. Sven Kenneth Skarpås fra Eik. 2. Laila, g. m. Sverre Lakskjønn. 3. Johnny f. 1950. 4. Frank f. 1954. 5. Birger f. 1961, se ndfr.. Enke Ragnhild tok over etter Anders' død, men selger alt året etter til yngste sønn og svigerdatter<br /> <br /> ''Birger Skarsholt'' og ''Anne Marie Iversen'' 1996–. Birger f. 1961 var i en del år filialsjef i Andebu sparebank. Anne Marie er f. 1961. Hun satt i kommunestyret i Andebu. Barn: 1. Håkon f. 1991. 2. Erlend f. 1994.<br /> <br /> ===Bruksnr. 22. Nyberg===<br /> Utskilt fra bnr. 2 og solgt til<br /> ''Anton Hallenstvedt'' f. 1930, d. 2014, som bygde hus her i 1955. Gift med Nanna Johanne Hallenstvedt, f. Torp 1921, d. 2009, datter av Matias og Berta Torp. Barn: 1. Inger Johanne, f. 1954, døde bare fire dager gammel. 2. Magne Edvard, f. 1956. Hallenstvedt solgte i 2011 eiendommen for kr 1&amp;nbsp;550&amp;nbsp;000 til <br /> <br /> ''Arne Olav Haukland'' 2011&amp;ndash;. F. 1957.<br /> <br /> ===Bruksnr. 23 Gamlestua===<br /> <br /> 5.10.2012 - selger ''Rolleiv Berg'' til ''Renate Jacobsen''<br /> <br /> 2.08.2021 - solgt til ''Rebecka Hytten Davison'' og ''Russell Jack Davison''<br /> <br /> 1.05.2023 - solgt til ''Jonas Moen Dahl'' og ''Oda Junine Hasle Sundby''<br /> <br /> ===Bruksnr. 25===<br /> Utskilt fra bruksnr. 2 av Ole Berg i 1965 og solgt til <br /> <br /> ''Harald Eriksen'' 1965–84. (Personalia se bnr. 2). Han solgte til sønn og svigerdatter<br /> <br /> ''Otto Eriksen'' og ''Birgithe Eikeland Eriksen'' 1984–89. Otto f. 1961. g. 1984 m. Birgithe. Ekteskapet oppløst. Barn: 1. Kathrine f. 1987, g.m. Espen Buvoll. 2. Lisa f. 1991. De solgte i 1989 parten for 625&amp;nbsp;000 til <br /> <br /> ''Øystein Langdalen'' 1989&amp;ndash;97. F. 1958, d. 2002, overingeniør i Statens vegvesen Vestfold. Han solgte i 1997 for 665&amp;nbsp;000 til <br /> <br /> ''Heidi Hafsås'' 1997&amp;ndash;2014. F. 1965, samboer m. Jan Egil Olsli f. 1949 i Hedrum, d. 2026. Barn.: 1. Arne Edvart f. 1987. 2. Jan Roger f. 1989. 3. Ragnhild Marie f. 2003. Heidi solgte til<br /> <br /> ''Laura Guciuviene'' og ''Linas Gucius'' 2014–. Laura f. 1977 og Linas f. 1975.<br /> <br /> ===Bruksnr. 26, 27 og 28 Solhaug ungdomslokale===<br /> ''Andebu ungdomslag'', følger bnr. 12, se denne.<br /> <br /> ===Bruksnr. 29, Eikebakken===<br /> Utskilt fra bnr. 29 i 1968 og solgt til <br /> <br /> ''Håvard Dahl'' 1968&amp;ndash;. F. 1940 i Andebu, d. 2025, g. 1965 m. Britt Rud fra Sandar, f. 1944. Barn: 1. Henning, f. 1965, personalia se [[Torp]] bnr. 60. 2. Erlend, f. 1971, personalia se [[Tolsrød]] bnr. 16 Bøe.<br /> <br /> ===Bruksnr. 30, gårdstun fra tidligere bruksnummer 1.===<br /> <br /> ===Bruksnr. 31===<br /> Skogstykke på 2,7 mål med ei hytte, skilt ut fra bnr. 3 i 1974 og solgt til <br /> <br /> ''Ragnar Berg'' se bnr. 1 for personalia. Overført i 1996 til sønnene<br /> <br /> ''Arne Berg'' og ''Rolleiv Berg''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 32===<br /> Skogstykke på 27,0 mål skilt ut fra bnr. 3 i 1974 og solgt til <br /> <br /> ''Ragnar Berg'' se bnr. 1 for personalia. Overført i 1996 til sønnene<br /> <br /> ''Arne Berg'' og ''Rolleiv Berg''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 33, Vestråt===<br /> Utskilt fra bnr. 8 i 197X og solgt til ''Gunnar Gallis'', personalia se bnr. 8. Parten ble i 1982 solgt til faren <br /> <br /> ''Odd Gallis'', personalia se bnr. 8. Etter Gallis' død i 1988 ble bnr. 33 overtatt av enke ''Randi Gallis'' som i 2001 solgte parten til sønnesønn <br /> <br /> ''Kristian André Gallis'' 2001—2023, personalia se bnr. 8. Han solgte i 2023 til faren <br /> <br /> ''Gunnar Gallis'' 2023—, personalia se bnr. 8.<br /> <br /> ===Bruksnr. 34===<br /> Badeplassen ved Stålerødvannet<br /> <br /> ===Bruksnr. 35===<br /> Skilt ut fra bnr. 1 i 1977. Følger seinere bnr. 19 Granli.<br /> <br /> ===Bruksnr. 36===<br /> Knatten på Solhaug, skilt ut fra bnr. 2 i 1980, følger seinere bnr. 26 Solhaug.<br /> <br /> ===Bruksnr. 37, Kirrilbakken===<br /> Eiendom på 1,9 mål, utskilt fra bnr. 1 i 2001 og solgt av Paul Kristian Berg til sønn m/ektefelle<br /> <br /> ''Sigmund Berg'' og ''Cathrine Ellefsrød''. Sigmund Berg, f. 1969, pianostemmer og -reparatør, gift 2005 med Cathrine Ellefsrød, f. 1972, lærer ved Andebu ungdomsskole (Foreldre: Rita og Kjell Ellefsrød, se gnr. 42, bnr. 6 Hedde). Barn: 1. Eilev Ellefsrød Berg, f. 2006. Sigmund Berg driver pianoverksted i sidebygning.<br /> <br /> ===Bruksnr. 38===<br /> 6,7 mål. Utskilt fra bnr. 14 i 2005. Følger gnr. 247 bnr. 3 [[Stålerød]].<br /> <br /> ===Bruksnr. 39===<br /> Jord- og skogstykke på 6,2 mål. Utskilt fra bnr. 1 i 2007 og følger bnr. 37 Kirrilbakken.<br /> <br /> ===Husmenn===<br /> <br /> '''Rønningen.'''<br /> <br /> Husmannsplassen Rønningen eides av oppsitterne på Berg i fellesskap, inntil 1841, da Rønningen ble utskiftet på de enkelte eiere. Plassen ble brukt samlet av husmannen, som da vel betalte avgift til, evt. gjorde pliktarbeid for hver enkelt eier i forhold til eiernes brøkandel i hovedbølet. Det var husmann i Rønningen iallfall fra ca. 1750 og til ca. 1854.<br /> <br /> ''Nils'' og Mari var husm.folk der fra 1750-åra til forbi 1770. De fikk 7 barn i Rønningen, hvorav 4 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1761. 2. Erik, f. 1772. 3. Guttorm, f. 1775, se ndfr.<br /> <br /> ''Nils Gulbrandsen'' og h. Sibille Olsdtr. er i 1780- og 90-åra husm.folk i Rønningen u. Berg (men det er godt mulig at vi her har å gjøre med Rønningen u. Berg i Høyjord). Følgende barn nevnes: 1. Anne, f. 1781. 2. Else, f. 1785, d. 1808 i Stigen (Skjeau). 3. Ingeborg, f. 1790. 4. Guttorm, f. 1795. 5. Hans, f. 1802 på Herre-Skjelbred, se [[Kleppanmoen]], bnr. 6. 6. Ole, f. 1806 i Stigen u. Skjeau. De ble senere husm.folk på [[Herre-Skjelbred]] og på [[Skjeau]] (Stigen), se disse g.<br /> <br /> Fra ca. 1800 og utover finner vi her husm. ''Simen Torsen'', d. 1818, 62 år gl., og h. Guri Jakobsdtr., d. 1819, 64 år gl. Øvrige personalia, se pl. Dammen u. [[Vestre Hotvedt]], hvor de hadde vært husm.folk tidligere. Simen etterfølges av<br /> <br /> ''Guttorm Nilsen'', som hadde plassen til 1853 og var den siste husm. i Rønningen. Visst f. 1775, som sønn av de ovfr. nevnte husm.folk Nils og Mari, og d. 1854. Hadde tidligere vært husm. på Døvle og på Kjærås. G. 1796 m. Pernille Mathiasdtr., f. 1775 i Brudal, d. 1858. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Mari, f. 1797, g.m. Ole Jørgensen Søndre Rove (Solberg) i Fon, f. 1813. 2. Marte Marie, f. 1800, g. 1837 m. Anders Akselsen [[Nordre Haugan]] (se d.g., Bruk 2). 3. Inger, f. 1805, g. 1836 m. em. Ole Abrahamsen Gjerla i Skjee. 4. Anne Kristine, f. ca. 1807, g. 1837 m. Halvor Hansen Gjersø i Arnadal. 5. Nils, f. 1810, se ovfr., bnr. 4. 6. Karen Anne, f. 1813, tjente i 1834 på Bratte-Kverne. Guttorm ble 1853 av eierne utsagt til fraflytting av plassen, men det kom til et forlik, idet sønnen Nils Guttormsen påtok seg å forsørge sine foreldre i året 1854 mot at eierne overlot Nils bruken av plassen dette året og at fattigvesenet betalte eierne for dette år, 9 spd. 12 skill. Videre skulle Nils få kjøpt det våningshuset foreldrene bodde i og som tilhørte Bergs eiere, men sto på Nils' grunn, for 10 spd. Uthusene ble i 1855 for 5 spd, solgt til en Stangeby (vel Hartvig Stangeby på Fossnes). Den husmannskontrakt som Fredrik Amundsen i 1855 inngikk med lensmann Larsen om bruk av dennes anparter av [[Kleppanmoen]] (se d.g., bnr. 5), omfattet også Larsens anpart av pl. Rønningen, men bestemmelsen ang. Rønningen ble visstnok ikke forlenget ut over året 1855.<br /> <br /> Om Nils Guttormsen, selveier av en part av Rønningen, se ovfr., bnr. 4.<br /> <br /> '''Ødegården.'''<br /> <br /> På denne plassen bodde ca. 1804—10 skoleholder, senere klokker ''Peder Hansen''; personalia se [[Gåserød]], bnr. 1. Vi hører ikke senere om beboere i Ødegården, men ved delingen av Berg i 1820 nevnes at det står (flere) hus og et lade her. Vi kan ikke påvise hvor husene stod, det er ingen rester etter murer å finne noe sted.<br /> <br /> '''Bergs-Enga.'''<br /> <br /> Var husm.pl. under Halum ca. 1822—54 (se ovfr., Bruk 1 c.a). Av husmenn her kjenner vi til ''Nils Andersen'' som kom hit fra Skarsholt]] og var her fra ca. 1824 og visst til ca. 1837. I kontrakten (se Kulturbindet, s. 142—43) forpliktet han seg bl.a. til å arbeide på teglverket på Halum; jfr. [[Halum]], Husmenn. Personalia, se Askedal ([[Vestre Hotvedt]], bnr. 14), hvorhen han senere kom.<br /> <br /> '''Kleppanmoen.'''<br /> <br /> Betydelige deler av Kleppanmoen eides til forbi 1850 av Berg-oppsitterne, og disse hadde husmenn der. Om disse, se [[Kleppanmoen]], Husmenn.<br /> <br /> [[Kategori:Berg i Andebu]]<br /> [[Kategori:Gårdshistorie]]</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Berg&diff=19978 2026-07-02T23:07:46Z

<p>Kristaga: /* Bruksnr. 2 (skyld mark 1,18) */</p> <hr /> <div>'''41 Berg'''<br /> <br /> '''Navnet''', som uttales ''bæ`rj'' eller ''b`ærij'', trenger ingen nærmere forklaring. Med hensyn til underbruket ''Ulfsåsen'' mener [[L. Berg]] at det kommer av mannsnavnet ''Ulf''. Men det kunne vel også ha sammenheng med navnet på åsen ''Ulspipa'', som bygdefolket mener har med ''ulæ'' «huldra», å gjøre. Navnet ''Ulfsåsen'' kjennes ikke lenger i dag.<br /> <br /> '''Oldtidsminner.''' Ca. 1 km øst for bnr. 8 ligger bygdeborgen ''Ulspipa''. Den beskrives slik av Arne Gallis i Vestfoldminne bd. II (1927—31), s. 372 ff. (med kartskisser):<br /> <br /> «Kollen ligger ved sammenløpet av to vassdrag, Bergselva og Døvlebekken. Mot øst og syd og delvis også mot nord faller kollen bratt ned; enkelte steder mot syd er vel høyden over dalbunnen ca. 60 m. Mot vest derimot faller terrenget jevnt nedover. På nordsiden er der svak mur ca. 30 m, så kommer sterkt nedramlet mur i ca. 20 meters lengde. Dernest kommer et langt stykke uten mur, men med bratt stup ned. Så har vi igjen tydelig nedramlet mur i ca. 20 meters lengde. I det sydøstre hjørne av borgen er der en eiendommelig forsenkning, hvor det muligens kan ha vært brønn. Det er også av interesse at borgen behersker to dalfører hvor det sikkert alltid må ha vært vei eller sti, nemlig dalførene for de to vassdrag som løper sammen ved fjellets fot. Rett over det ene dalføre ligger åsen Vetan, med rester av varde.»<br /> <br /> '''Bålag''': Bergsgårdene, Lerskallgårdene, Våle, to Døvlegårder, Moen-gårdene, Vestre Flåtten, Vestre Haugan, Haugberggårdene, to Stålerødgårder, Boroa.<br /> <br /> '''Skylden.''' Berg var fullgård og hadde Ulfsåsen til underbruk. Det vites ikke lenger hvor Ulfsåsen lå, men det kan jo ha ligget opp imot Ulspipa og ha omfattet det nåværende Rønningen eller deler av det. Den gamle skyld var for hovedbølet 2 huder, for Ulfsåsen 5 lispd. malt. I 1667 ble Berg fortsatt fullgård, men skylden for hovedbølet ble satt opp til 1 skpd. 7 lispd. tunge; Ulfsåsen fikk uforandret 5 lispd. 1838: 7 daler 3 ort 14 skill. 1888 og 1904: 13 mark 21 øre.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd<br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |-<br /> !1657<br /> |2 || 2 || 9 (+3 stuter) || 8 || 16 || 4 || || || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> |2 || 3 || 10 || 4 || 9 || || 50 || Sår 14 t, &lt;br \&gt;trær 5 t || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> |2 || 3 || 13 || || 10 || || 40 || 2 skj. hvete,&lt;br \&gt;2 skj. bl.korn,&lt;br \&gt;13 t 4 skj. havre || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1803<br /> |2 || 2 || 9 || || || || || 10 t || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1820<br /> |2 || 2 || 10 || || || || || 8 t havre || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> |6 || 4 || 10 || || 11 || 2 || || ½ t rug,&lt;br \&gt;<br /> ½ t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 12 t havre,&lt;br \&gt;<br /> 10 t poteter <br /> || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> |7 || 5 || 29 || || 9 || || 230 skpd. || 1 ¼ t hvete,&lt;br \&gt;1 ⅞ t rug,&lt;br \&gt;3 ⅝ t bygg,&lt;br \&gt;14 ¼ t havre,&lt;br \&gt;19 t poteter || <br /> 6&lt;br \&gt;8 à 10&lt;br \&gt;4 à 8&lt;br \&gt;3 à 6&lt;br \&gt;3 à 6<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> |7 || 4 || 18 || 13 || 3 || || || 1 3/16 t hvete,&lt;br \&gt;⅞ t rug,&lt;br \&gt;4 t bygg,&lt;br \&gt;25 t havre,&lt;br \&gt;10 skålpd. grasfrø,&lt;br \&gt;24 ½ t poteter || <br /> |}<br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.'''<br /> *1838: 7 <br /> *1888:11 <br /> *1904: 11 <br /> *1950: 20<br /> <br /> Antall personer.'''<br /> *1711: 7 <br /> *1801: 18 <br /> *1845: 36 <br /> *1865: 43 <br /> *1891: 40<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> *1667: Skog bare til brenne og gjerdefang; i Ulfsåsen noe bokeskog til brenne. Ingen rydningsjord. Har humlehage. <br /> *1723: Middels jordart. Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme, ringe. <br /> *1803: Skog til husbehov, havnen er skral, og jordbrunnen ikke den beste. <br /> *1820: Skog til husbehov og litt til salg. Tilstrekkelig havn. Lider av vannflom. <br /> *1865: Jorda mest av middels eller god beskaffenhet, tildels tungbrukt. Tilstrekkelig havn. Hovedbrukene har skog nok til husbruk, og av skogsprodukter av gran, furu, bjørk og bok kan årlig selges for 36 spd.; de små bruk har ingen skog.<br /> [[Fil:Fowler.jpg|mini|200px|Bulldozeren sitter fast etter å ha rygga ut i elva våren 1950. Deering-traktoren i Flåtten måtte til for å få bulldozeren opp. Foto: Odd Gallis]]<br /> <br /> '''Sag.'''<br /> <br /> Berg skar helt fra 1600-tallet og ut i 1800-åra til halves på Kleppansaga; se under [[Vestre Flåtten]] (Kleppan).<br /> <br /> Bergselva ble rettet ut og gravd i 1871—78 og siden rensket opp etter behov. I 1948—49 ble elveløpet senket ved et stort fjellsprengningsarbeide i Moafossen, og elva oppover mot Stålerødvannet gjort dypere og bredere med gravemaskin. I dette reguleringsarbeidet deltok to Moen-gårder, Flåtten, 5 Berggårder, 2 Haugberggårder, 3 Stålerødgårder og 1 Kolkinngård.<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> ==Eiere==<br /> [[Rødeboka|Rødeboken]] (ca. 1400) opplyser at Andebu prestegård da hadde 2 øresbol i Berg, og Lavranskirken i Tønsberg eide ½ markebol i gården. I 1595 eies halve Berg (1 hud) av «Hole prebende» under Oslo domkapitel (jfr. Kjærås, Eiere) og tilhørte fortsatt et kanoni (preste-embete) ved domkapitlet til 1662, da parten ble kjøpt av Anders Madsen. Den gikk deretter til Madsens enke og så til sønnen, stiftamtmann Mathias de Tonsberg. Senere eiere var amtmann Werenskiold og Hans Vogn på Fossnes. I 1729 ble parten solgt til en oppsitter. Dermed ble Berg selveiergods, da den annen halvpart forlengst var på oppsitternes hender, antagelig iallfall fra først på 1600-tallet.<br /> <br /> I ''Ulfsåsen'' eier 1320 St. Stefans hospital i Tønsberg 3 øresbol (DN II, s. 120) og i 1445 ½ markebol (DN IX, s. 275). Det ser ut til at Eidefolket i Lardal og Augrim Hundsrød i 1630—40-åra har eid Ulfsåsen eller parter derav. Men i 1649 eies dette underbruket av Oslo hospital, som i 1736 solgte det til oppsitterne.<br /> <br /> ==Brukere==<br /> ''Lars'' er bruker 1593 og fram til ca. 1615. Etterfølges av<br /> <br /> ''Halvor'', antagelig sønn av Lars. D. 1646, g.m. Ingeborg Bøen, d. 1688, 105 år gl. Med henne fikk han en lodd i Kleppan i Høyjord. Halvor var kirkeverge. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Gulbrand, f. ca. 1612, kom til [[Mellom Sønset]] (se d.g.). 2. Rollef, f. ca. 1614, se ndfr. 3. Tollef, f. ca. 1624, se ndfr. 4. Helge, f. 1628, kom visstnok til Vestre Hotvedt (se d.g.). 5. Hans, f. 1630, kom til [[Kjærås]] (se d.g.). 6. Knut, f. 1633. Etter Halvors død hadde enken Ingeborg sammen med sønnen Tollef først gården noen år. Eldstesønnen Rollef bygslet nemlig nabogården Kleppan 1634—ca. 1655. Han overlot så sin eldste sønn Kristen denne gård og flyttet hjem til Berg, som nå ble delt mellom ham og Tollef. Bygslingen av Madseparten av gården ble nok da også delt mellom de to oppsittere.<br /> <br /> ''Rollef Halvorssøn'', f. ca. 1614, drev da sin del fra ca. 1655 til sin død i 1678. Barn, se under [[Kleppan]]. Både han og broren Tollef var lagrettemenn og altså ansette menn i bygda. Etterfulgtes av sønnen ''Halvor Rollefssøn'', 1678—ca. 1710. F. 1648 på Kleppan. 3 barn nevnes, som alle d. små. Halvor må visst være flyttet vekk ca. 1710, men beholdt sin part i gården. — Rollefs bror Tollef Halvorssøn, f. ca. 1624, hadde sin del av Berg fra ca. 1655 til han døde i 1693. Flere barn, hvorav to d. små. Sønnen ''Halvor Tollefssøn'' overtok; f. 1654, d. 1730. Halvors bror Kristen Tollefssøn, f. 1658, d. 1722, bygslet først [[Østre Nøklegård]] (se d.g., hvor personalia finnes), deretter [[Trolldalen]] (s. d.). Hans sønn, ''Tollef Kristensen'', f. 1693 på Nøklegård hadde så Berg fra ca. 1725 til ca. 1743. G.m. Marte Andersdtr., d. 1742, 46 år gl. 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Rollaug, f. ca. 1722. 2. Kristian, f. 1726. 3. Mari, f. 1727, g.m. Tarald [[Hanedalen]] (se d.g.). 4. Marte, f. 1730. 5. Anne, f. 1736. Tollef kjøpte i 1736 halve Ulfsåsen av Oslo hospital for 30 rdl. Tollefs bror ''Kristen Kristensen'', f. 1698 på Nøklegård, som hadde part i gården, var medbruker noen år; han flyttet til Haugberg. Sammen med Hans Vogn på Fossnes hadde Kristen kjøpt Madseparten av Berg (halve gården), som de i 1729 for 161 rdl. solgte til Tollef Helliksen (se ndfr.). Tollefs søster Dorte Kristensdtr., f. 1689, ble g.m. Jakob Amundsen [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2). En annen søster, Ingeborg, ble g.m. Helge Amundsen [[Bråvoll]] (se d.g.). Tollef Kristensens hustru Marte d. 1742; deretter holdtes auksjon over dødsboets jordegods, som for 204 rdl. ble solgt til Tollef Helliksens sønn Hellik Tollefsen (se ndfr.). Tollef Kristensen flyttet til Lauvås u. Haugberg.<br /> <br /> ''Tollef Helliksen'' hadde halve Berg fra 1729 til han døde i 1739, 61 år gl. Tollef var fra Snørud i Rollag, Numedal. G.m. Siri Olsdtr., d. 1748, 50 år gl. 2 barn nevnes: 1. Hellik, f. ca. 1720, se ndfr. 2. Marit (Marte), f. ca. 1724, g.m. Kristen Knutsen [[Østre Flåtten]] (se d.g.). Tollef kjøpte i 1736 halve Ulfsåsen for 30 rdl. av Oslo hospital. Etter hans død satt enken ''Siri Olsdatter'' med gården noen år. Hun kjøpte 1741 halve Ulfsåsen av Tollef Kristensen for 30 rdl. Straks etter ble gården overtatt av sønnen<br /> <br /> ''Hellik Tollefsen'' 1743—80. D. 1780, 61 år gl. Ved skifter etter begge foreldrene, ved innløsning av søsterens lodd i gården samt ervervelsen av nabobruket (auksjonen 1743, se ovfr.) sto Hellik fra 1748 som eier av hele Berg samt halvdelen av Berg/Kleppans sag- og kvernebruk. Tollef Kristensens sønn Kristen Tollefsen, som mente seg odelsberettiget til halve Berg, lyste riktignok pengemangel i 1757, men Hellik fikk i 1770 tingsvitne for at han og ingen annen var eier av hele gården. G. 1745 m. Berte Eriksdtr. Gåserød, f. 1721, d. 1801 (dtr. av klokker Erik Jørgensen). 7 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Edel, f. 1753, g. 1776 m. Abraham Kristensen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g.). 2. Erik, f. 1760, se ndfr. 3. Else, f. 1764, g. 1782 m. Tor Olsen [[Lerskall]] (se d.g.). Ved skiftet etter Hellik i 1781 sto boet i netto 782 rdl. Gården med husebygninger taksertes for 800 rdl. Berg ble så overtatt av sønnen<br /> <br /> ''Erik Helliksen'' 1781—1819. F. 1760, d. 1830 på Østre Høyjord, lensmann i Andebu 1799—1821. G. 1) 1783 m. Idde Jakobsdtr. Vestre Hotvedt, f. 1761, d. 1784; 1 sønn, som d. straks. G. 2) 1786 m. Anne Elisabeth (Lisbet) Andersdtr. fra Nedre Horntvedt i Skjee, d. 1816, 48 år gl. (Erik hadde gården på Horntvedt 1795—99.) 5 barn sammen: 1. Hellik, f. 1787, se ndfr. 2. Gunhild Marie, f. 1789, g.m. Kristoffer Hansen Kjærås; se også ndfr. 3. Anders, f. 1793, se ndfr. 4. Berte Sofie, f. 1800, g. 1822 m. Gullik Jakobsen Sjue. 5. Elen Andrea, f. 1804, d. 1819. G. 3) 1819 m. Anne Dorthea Halvorsdtr. Østre Høyjord, f. 1800 på Reva i Fon, d. 1888 på Sønset. 4 barn sammen, hvorav 2 vokste opp: 6. Elen Andrea, f. 1820, g. 1844 m. Kristen Eriksen, f. 1822 på Askjem-pl.; de bodde på Myre og i Elta. 7. Andreas, f. 1826, d. 1900 i Tønsberg, ishavsfarer (bl.a. med Svend Foyn) og skipstømmerm., g. 1854 m. Marthe Marie Nilsdtr. Strøm fra Tønsberg, f. 1828, d. 1918. Erik Helliksen hadde først hele Berg og halve [[Kleppanmoen]] (se d.g.; om Berg-oppsitternes videre eierforhold til parter av Kleppanmoen i det hele, se under d.g.). I 1810 solgte Erik halve Berg til sønn Hellik Eriksen (se Bruk 1) og i 1814 ¼ til sønn Anders Eriksen (se Bruk 2 a). Den resterende ¼ beholdt Erik til 1819; det året var det skifte etter hustruen Anne Elisabeth, og parten ble utlagt enkemannen og de 5 barna; den ble innløst av sønnen Anders (se Bruk 2 b). Erik sluttet som lensmann i 1821, uvisst av hvilken grunn, og flyttet med sin 3. hustru til svigerfarens gård på [[Østre Høyjord]] (se d.g., bnr. 2).<br /> <br /> ==Bruk 1==<br /> ''Hellik Eriksen'' 1810—19. F. 1787, d. 1819, g. 1812 m. Else Olsdtr. Vegger, f. 1792 på Bråvoll. 4 barn, hvorav 1 vokste opp: Andreas Helliksen, f. 1815, se ndfr. Ved skiftet etter Hellik i 1820 gikk det halve av Bruk 1 til den umyndige Andreas (se Bruk 1 a), ¼ til enken Else (se Bruk 1 b), og ¼ ble i 1822 ved auksjon for 370 spd. solgt til den nye lensmann Erik Torsen Lerskall (se Bruk 1 d). Detaljert delingsforretning for hele Berg ble holdt 30/10 1820 (Tingb. 20, fol. 203, S. Jarlsb.).<br /> <br /> ===BRUK 1 a===<br /> ''Andreas Helliksen'' fikk altså i 1820 utlagt denne halvdel, men det halve derav ble overdratt bestefaren Erik Helliksen (se Bruk 1 c) for dennes tilgodehavende i boet etter Hellik Eriksen. Resten av Bruk 1 a, se videre bnr. 3, hvor også Andreas' personalia finnes.<br /> <br /> ===BRUK 1 b===<br /> Enken ''Else Olsdatter'', som fikk utlagt denne fjerdepart, giftet seg igjen i 1821 m. em. Hellik Abrahamsen [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]] (personalia, se d.g.). Hellik solgte parten igjen i 1828 til lensmann Amund Fougner; den inngikk i bnr. 8 (s. d.).<br /> <br /> ===BRUK 1 c===<br /> ''Erik Helliksen'' fikk altså i 1822 (ved påtegning på skiftet av 1820) utlagt denne fjerdedel. Derav solgte han straks fra parten Bergs-Enga (se Bruk 1 ca) for 150 spd. til eierne av Halum og Øde-Hotvedt. Resten solgte Erik i 1823 for samme pris til sønnen ''Anders Eriksen'' (jfr. Bruk 2 b).<br /> <br /> ====BRUK 1 c.a====<br /> «Bergs-Enga». Solgt 1822 til ''Hans Andersen Øde-Hotvedt'' og ''Kristen Olsen Halum''. Ble benyttet som husmannsplass under Halum (se ndfr. under Husmenn og Kulturbindet, s. 142). Fra før sto det her et lade, nå ble det også satt opp stue og et nytt uthus med fjøs. Det kunne føs 2 kuer og 2—3 sauer her. Parten ble ved skjøte tgl. 1854 solgt til ''Andreas Helliksen Berg'' og inngikk i bnr. 3 (s. d.).<br /> <br /> ===BRUK 1 d===<br /> Denne siste fjerdepart ble altså 1822 solgt til lensmann ''Erik Torsen Lerskall'' og inngikk i hans øvrige eiendom (se ndfr, Bruk 2 a og 2 b).<br /> <br /> ==Bruk 2==<br /> Erik Helliksen (personalia, se ovfr.) hadde denne halvdel av Berg 1810—14, da han solgte det halve til sønn Anders Eriksen (se Bruk 2 a), og beholdt selv resten til 1819 (se Bruk 2 b).<br /> <br /> ===BRUK 2 a===<br /> ''Anders Eriksen'' 1814—21. Personalia, se [[Askjem]], Bruk 1 b.b. Anders solgte parten i 1821 for 800 spd. til faren ''Erik Helliksen'', som året etter for samme pris solgte videre til svigersønn ''Kristoffer Hansen Kjærås'' (personalia, se d.g.). Denne solgte i 1823 for 1000 spd. videre til lensmann ''Erik Torsen Lerskall''; nærmere om ham, se ndfr.<br /> <br /> ===BRUK 2 b===<br /> Erik Helliksen hadde denne part videre 1814—19. Ved skiftet det året etter hans 2. hustru Anne Elisabeth ble parten utlagt Erik og de 5 barna; den ble innløst av ''Anders Eriksen'', som i 1823 også kjøpte Bruk 1 c. S.å. solgte han det hele til lensmann ''Erik Torsen Lerskall''. Denne ble derved eiende ¾ av Berg (samt part i Kleppanmoen); om denne samlede eiendom, se Bruk 3. Anders ble g.m. en enke på [[Askjem]] og flyttet dit (se d.g., Bruk 1 b.b, hvor personalia finnes).<br /> <br /> ==Bruk 3==<br /> (= Bruk 1 c + Bruk 2 b)<br /> <br /> ''Erik Torsen Lerskall'' var lensmann i Andebu 1821—25, og bodde da på Berg. Var valgmann i 1823. F. 1793, d. 1825, ug. Hadde 1810—16 vært skoleholder i V. Andebu. Likesom broren Kristen hadde Erik litterære og kustneriske interesser. I 1816 skrev han «En Sang om Sommerens komme» (gjengitt i Kulturbindet, s. 511—12, se artikkel av Per Thoresen i «Vestfold-minne» 1973), i 1817 «Luthers Minde» i anl. 300-års-jubileet for reformasjonen, i 1818 diktet «Til en ædel Pige paa Hendes Fødselsdag». Erik var også interessert i rosemaling, og han har etterlatt seg en håndskreven bok, datert 1809, om rosemalingens finesser. Ved sin død eide Erik Torsen ca. ¾ av Berg og part i Kleppanmoen. Året etter holdtes auksjon over hans eiendom, som for 2600 spd. ble solgt til bror<br /> <br /> ''Kristen Torsen Lerskall'' 1826—29. F. 1798, d. 1829. G. 1826 m. Karen Marie Hansdtr. Trolldalen, f. 1805, d. 1833. De fikk en sønn, som d. liten. Kristen solgte i 1826 ⅛ av Berg for 400 spd. til broren Ole Torsen Lerskall (se Bruk 3 a), og 1828 ytterligere ¼ av gården for 1100 spd. til samme Ole og Anders Hansen Berg (se Bruk 3 b). Også Kristen drev med rosemaling, og det er sannsynlig at han (eller broren) bl.a. har dekorert den vakre kisten fra 1819 som står avbildet i Kulturbindet (plansje ved s. 256); se ellers Per Thoresens ovennevnte art. og Ragnar Nordbys art. i «Vestfold-Minne», bd. IV (1940). Og at også Kristen hadde dikterevner, viser det «Impromptu» (dvs. dikt skrevet på stående fot), som han skrev den 18/10 1818, «før han blev tillat at lægge Reiseklæderne af, inden han gjorde Vers». Vi siterer herfra:<br /> <br /> :«En Drikkeviise. <br /> :Viger herfra I urolige Griller,<br /> :viger alt hvad som forstyrrer vor Lyst,<br /> :Tanker om Tiden og Verden kun skiller<br /> :Sindet ved Glæde, og nager vort Bryst,<br /> :hver med sin Naboe gjør som jeg med min,<br /> :drukner Bekymring i dette Glas Viin.»<br /> <br /> Kristen og Karen Marie opprettet 1829 gjensidig testamente, og etter Kristens død s.å. gikk dennes gjenhavende eiendom over til enken, som i 1832 giftet seg igjen m. Kristoffer Jakobsen (se videre bnr. 1).<br /> <br /> ===BRUK 3 a===<br /> ''Ole Torsen Lerskall'' (personalia, se Lerskall) hadde denne part i åra 1826—28, da han for 200 spd. solgte det halve av den til lensmann ''Fougner'' og i 1832 et stykke av Halvorsmyr og resten av sin part til samme kjøper. Disse parter inngikk i bnr. 8 (s. d.).<br /> <br /> ===BRUK 3 b===<br /> Kristen Torsen solgte i 1828 denne ¼ av Berg til ''Ole Torsen'' og ''Anders Hansen''. (Delebrev av 26/10 1828.) Av sin halvdel solgte Ole i 1831 for 200 spd. en part til Amund Amundsen og 1835 resten for 100 spd. til samme kjøper; se videre bnr. 9 (Bergsløkka). Anders Hansens halvdel, se bnr. 2.<br /> <br /> ==Bruksnumre==<br /> <br /> ===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,31)===<br /> <br /> ''Kristoffer Jakobsen'' 1832—84. F. 1807 på Døvle, d. 1884. Han og h. Karen Marie Hansdtr. (se ovfr.) fikk 1833 en sønn, som d. straks; også Karen Marie d. s.å. De hadde opprettet gjensidig testamente. Kristoffer giftet seg igjen i 1836 m. Karen Olea Abrahamsdtr. Ådne, f. 1814, d. 1900. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Kristian, f. 1836, se ndfr. 2. Anne Sofie, f. 1843, g. 1872 m. gbr. Søren Jespersen Gjelsåsen i Arnadal, f. 1831 på Vike. 3. Karen Marie, f. 1848, d. 1933, ug., bodde på Berg. 4. Johanne Andrea, f. 1853, g. 1883 m. gbr. Samuel Gulbrandsen [[Gusland]] (se d.g.). Kristoffer hadde også part i [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 1 b.b og bnr. 1). Etter hans død ble gården overtatt av sønnen<br /> [[Fil: Søren Berg 1.jpg|mini|venstre|200px|Berg, Sterke Kristians gård. Slik så det ut på Berg fram til 1972,da Søren døde. Foto: Bente Gulli]]<br /> ''Store-Kristian|Kristian Kristoffersen 1884—1917''. F. 1836, d. 1917, ug. Han var uvanlig stor og grovbygd og hadde svære legemskrefter, derfor ble han kalt «Store-Kristian Berg». På sesjonen ble han målt til 6 fot og 6 tommer, dvs. ca. 2,05 m. Det går ennå frasagn i bygda om hans bedrifter. Mange av dem er gjengitt i Kulturbindet, s. 562—65 (m. bilde) og i Ragnar Bergs bok «Fra landboforening til bondelag», s. 139—43. Etter Kristians død solgte arvingene ved skjøte tgl. 1918 Kleppanmoen bnr. 1 for kr. 3000 til Einar H. Moen og ved skjøte tgl. 1919 hovedbølet på Berg for kr. 22 000 til søsterdatter<br /> [[Fil:Berg-bnr.1-bnr.2 1961.jpg|mini|200px|Berg, bnr. 1 og 2. Bildet tatt i 1961. Foto: Widerøe's Flyveselskap]]<br /> ''Karen Marie Berg'' 1919-55. F. 1876 i Stokke, d. 1955, g. 1897 m. jordbruksarb. Kristian Hansen, Berg, f. 1874, d. 1905. Barn: Søren, f. 1897, se ndfr. I 1926 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 13, i 1934 bnr. 15, i 1936 bnr. 17 og i 1943 bnr. 19 (se disse nr.). Gården ble i 1956 overtatt av sønn<br /> ''Søren Berg'' 1956-72. F. 1897, d. 1972, ug. Eiend. ble 1972 av skifteretten etter takst solgt til Ragnar Berg og bror Paul Kristian Berg (personalia, se bnr. 3) i fellesskap.<br /> <br /> ''Ragnar Berg'', f. 1918, d. 1989, herredsagronom, g. 1941 m. Astrid Engnes, f. 1920 i Hof, d. 1994. Barn: 1. Arne, f. 1942, gikk bl.a. Vestfold Landbruksskole og Luftforsvarets befalsskole, er nå kaptein i Luftforsvaret og tjenestegjør på Kjeller; ug. 2. Sigrund, f. 1947, d. 2005. 3. Rolleiv, f. 1949, gikk etter ex. artium Vestfold Landbruksskole, hadde 2 års ingeniørutdannelse i Malmø og tok i 1977 eks. som bachelor of science (sivilingeniør) ved Univ. of Wales i Cardiff; senere arb. i forskj. firmaer i Sandefjord. G. 1976 m. Kjersti Haukaas fra Sandefjord, f. 1952; bosatt Sandefjord.<br /> <br /> Ragnar Berg gjennomgikk Vestfold Landbruksskole, var jordstyresekretær 1942—55 og siden 1955 herredsagronom. Studerte i 1969 med off. stipendium amerikansk jordbruk i U.S.A. Meget aktiv i bygdas kommunale liv og har vide kulturhistoriske interesser. Medl. av formannskapet 1956—59, derav to år som varaordf., form i Andebu bondelag 1946—49, siden 1972 form. i Andebu bygdeboknemnd. Har utgitt skriftene «Fra landboforening til bondelag, 1867—1967», «Andebu Elverk 1920—1970», «Jakt og fiske gjennom 25 år» (1972) og den slektshistoriske «Av samme rot» (1975).<br /> Fylkeslandbruksstyret benyttet forkjøpsretten til eiendommen for rasjonalisering, og Ragnar Berg overdro så 1972 sin halvpart til bror Paul Kristian Berg.<br /> <br /> Fylkeslandbruksstyret ga imidlertid tillatelse til at han fraskilte husene med noen mål tomt og hage, som ble solgt til Ragnar Berg i 1974, sammen med Boroskogen, som ble fraskilt fra bnr. 3.<br /> <br /> Bruksnr. 1 følger heretter bruksnr. 3. <br /> <br /> Bnr. 1 har 67 mål jord og ca. 210 mål skog, mest gran og furu, beliggende nord for gården. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage til for nylig. Den gamle roteveien gikk opp Krappgata og like forbi hovedbygningen. Bebyggelse: De gamle husene (hovedbygning, uthus og bryggerhus) sto til for noen få år siden (bilder, se Kulturbindet, s. 406 og 421), da de alle ble revet. Den toetasjes hovedbygningen hadde vært halvparten av den store hovedbygningen som før delingen ca. 1820 sto på Bergshaugen (murene kan sees ennå). Ved delingsforretningen på hovedbygningen 18/6 1824 ble bestemt at lensmann Erik Lerskall skulle ha den søndre del. Snart etter ble bygningen delt etter svalgangen, den søndre del plassert på den nåv. tomt, mens den andre halvdelen ble revet av Andreas Helliksen og visstnok brukt til oppførelse av våningshuset på bnr. 3. Den gl. uthusbygningen og det gl. bryggerhuset var visst bygd ca. 1827. Tidligere hadde det av uthus vært: 2 lader, låve, hestestall, sauefjøs, sommerfjøs og stolpebod (stabbur), samt kjone. Kjona er fortsatt i behold; den ble ervervet av Andebu fortidslag og står nå på Fylkesmuseet i Tønsberg. Nytt framhus er satt opp av Ragnar Berg på den gamle grunnmur.<br /> <br /> '''Marknavn.''' I innmarken: Kjirillbakken, Hælvorsmyr, Sauehauen, Setoløkkæ; i utmarken: Kleivåsen, Møltemyråsen, Søllåteråsen, Kuåsen, Kjoneroæ, Krappgatæ, Signes grind, Milebakken.<br /> <br /> '''Antikviteter.''' Rosemalt kiste fra 1819 (nå på Fylkesmuseet; bilde, se Kulturbindet, plansje ved s. 256), gl. rokk med to sneller (se bilde i Kulturbindet, s. 281, nå på Fylkesmuseet). Mange gl. dokumenter, som også nå er på museet.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 10 høns. '''Avling:''' Ca. 1000 kg hvete, ca. 3000 kg havre, ca. 6000 kg poteter.<br /> <br /> ===Bruksnr. 2 (skyld mark 1,18)===<br /> <br /> ''Anders Hansen'' 1831—38. F. 1808 på Kjærås (bror til ovennevnte Kristoffer Hansen), d. 1838, g. 1827 m. Mari Olsdtr. (enke etter Hellik Torsen Lerskall), f. 1797 på Bråvoll, d. 1863. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Hans, f. 1828, kom til Ellefsrødrønningen, deretter til Hasås-Sætra (se [[Vestre Hasås]], Husmenn, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1837, se ndfr. Enken Mari giftet seg 3. gang 1841 m. gbr. Abraham Helliksen [[Vestre Hallenstvedt]] (personalia, se d.g.), som i 1846 også kjøpte bnr. 2 i Kleppanmoen. I 1855 ble utskilt en part av Rønningen (inngikk i bnr. 4) og i 1863 ble utskilt bnr. 5 (se disse nr.). Abraham solgte i 1864 Berg, bnr. 2, for 1000 spd. til stesønn<br /> [[Fil:Ole Andersen Berg 1857 - 1926.jpg|mini|200px|Ole Andersen Berg, 1857-1926]]<br /> <br /> ''Ole Andersen'' 1864—1924. F. 1837, d. 1926, gbr. og skomaker, g. 1859 m. Karen Elisabeth Olsdtr. Lerskall, f. 1831, d. 1885. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Anders, f. 1861, d. 1921, skomaker, bodde på Berg; ug. 2. Ole, f. 1863, kom til [[Kolkinn]] (se d.g., bnr. 2). 3. Hans, f. 1866, se ndfr. 4. Karen Marie, f. 1868, d. 1890. 5. Anne Helene, f. 1874, d. 1960, arb. som hushjelp forskj. steder; ug. 6. Andrine, f. 1876, d. 1889. I 1873 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). Ole solgte i 1882 parten i Kleppanmoen (en firkantet teig syd for veien, mellom bnr. 5 og bnr. 6) til Erik Olsen. Ole lånte i 1866 400 spd. av Nissens legat; innfridd 1873. I 1924 solgte han gården for kr. 4000 samt husvær, taksert til kr. 100 årlig, til sønn<br /> <br /> ''Hans Olsen'' 1924—41. F. 1866, d. 1941, gbr. og skomaker, g. 1893 m. Amalie Otilde Iversdtr. Skjeggerød, f. 1871, d. 1951. 6 barn: 1. Karen Elise, f. 1894, g. 1923 m. maler Emil Eriksen, f. 1880, d. 1950; bopel Tønsberg. 2. Andrine Mathilde, f. 1896, d. 1966, g. 1918 m. hvalf. Henry Johnsen, f. 1891 i Oslo, d. 1971; bopel Nøtterøy. 3. Margit Kristine, f. 1897, g. 1926 m. verkstedarb.[[Fil:241.002.001.jpg|mini|200px|Berg Gnr. 2, Gårdskart etter Skog og landskap]] Anders Christoffersen, f. 1888 på O i Vivestad, d. 1959; bopel Nøtterøy. 4. Ole, f. 1900, se ndfr. 5. Hella Andrea, f. 1907, g. 1940 m. fjøsrøkter Kåre Hansen Røed, f. 1916 i Oslo; bopel Tønsberg. 6. Ingrid, f. 1914, g. 1939 m. gbr., senere vaktmester Adolf Skau, f. 1906 i Høyjord, d. 1976; bopel Sem; personalia, se [[Skaug]], bnr. 1. I 1934 ble utskilt bnr. 16 (s. d.). Etter Hans Olsens død satt enken ''Amalie Berg'' i uskiftet bo til 1951, da hun for kr. 7500 solgte gården til sønnen<br /> <br /> ''Ole Berg'' 1951—78. F. 1900, d. 1979, ug. Solgte gården i 1978 til pleiesønnen<br /> <br /> ''Harald Karsten Eriksen'' 1978—2003. F. 1937 i Andebu, styrm., nå ansatt i fengselsvesenet, g.m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940, d. 2016. 3 barn: 1. Otto, f 1961 (se bnr. 25). 2. Birger, f. 1965, d. 2019. G. m. Bari E. A. Hanh fra USA, f. 1963, d. 2021. Bodde store deler av det voksne livet sitt i Denver i USA. 3. Edmund, f. 1969, personalia se ndfr. Harald og Reidun bygde hus på bnr. 25, utskilt fra bnr. 2.<br /> Bnr. 2 har 33 mål innmark og 25 mål skog, mest granskog og litt furu, beliggende nordvest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., sommerfjøs; uthuset er delvis tømret (se bilde i Kulturbindet, s. 421). Vann innlagt i fjøset ca. 1895. Har hatt hestevandring. Tidligere treskemaskin alene. Harald solgte gården i 2003 til yngste sønn<br /> <br /> ''Edmund Eriksen'' 2003—. F. 1969 i Andebu, g. 1994 i Grorud kirke i Oslo m. Helene Aanerud f. 1967 fra Grorud i Oslo. 2 barn: 1. Sofie f. 1997. 2. Asbjørn f. 1999.<br /> <br /> '''Marknavn:''' I gl. dokumenter nevnes Sommerfjøsløkka og Svenskeløkka.<br /> <br /> '''Antikviteter.''' Gl. kiste, glt. framskap, hengeskap fra 1849, lite rosemalt skrin fra 1796, gl. rokk med lite hjul, gl. dokumenter.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 3 kuer, 2 ungdyr, 1 gris. '''Avling:''' 600 kg hvete, 600 kg havre, 2500 kg poteter.<br /> <br /> ===Bruksnr. 3 (skyld mark 2,05)===<br /> <br /> ''Andreas Helliksen'' 1820—75. (Jfr. ovfr., Bruk 1 og Bruk 1 a.) F. 1815, d. 1893 på S. Skjeggestad i Ramnes, g. 1837 m. Berte Sofie Kristensdtr. Ø. Hallenstvedt f. 1814, d. 1871. 4 barn, hvorav 1 d. straks; de øvrige var: 1. Elen Sofie, f. 1844, d. 1861. 2. Grete Andrine, f. 1849, g. 1873 m. Preben Larsen [[Prestegården]] i Høyjord (se d.g., hvor personalie finnes), som flyttet til S. Skjeggestad. 3. Hans, f. 1853, d. 1862. Andreas kjøpte i 1854 også «Bergs-Enga» (se ovfr., Bruk 1 c.a). Hadde også part i pl. Rønningen samt part i [[Kleppanmoen]] (se d.g., bnr. 3). Andreas solgte i 1875 Berg bnr. 3 for 1650 spd., samt parten i Moen for 50 spd., til<br /> [[Fil:Lars P. Berg f.1885.jpg|mini|150px|Lars P. Berg, født 1885]]<br /> ''Paul (Pål) Larsen'' 1875—1910. F. 1824 på Hynne, d. 1921, 97 år gl. Kom hit fra Nes-Bergan i Høyjord. Om hans tidligere virksomhet, se Ragnar Bergs bok «Av samme rot», s. 96—98; i denne boka er og så fyldig omtale av hans sønner og deres etterslekt. G. 1875 m. Andrine Nilsdtr. Lille-Dal, f. 1845, d. 1895. 5 barn, hvorav de to eldste d. små (skarlagensfeber), de øvrige var: 1. Kristiane Mathilde, f. 1883, d. 1912. 2. Lars Johan, f. 1885 (tvilling), se ndfr. 3. Nils Kristian, f. 1885, d. 1972. Emigrerte i 1908 til USA., hvor han etter en tid ble eier av en stor farm i Wallace i South Dakota, samtidig som han forpaktet et betydelig areal; i 1949 brukte han i alt ca. 3000 mål jord. G.m. Clara Andrea, f. Bale, f. 1892, d. 1971 (ved bilulykke); se intervju med to av sønnene i [https://www.nb.no/items/ee30c78f74114fa80c5a44a8cf790ae0?page=4 Tønsbergs blad 24/12-74]. Paul hadde også en tid en part av Rønningen (se bnr. 4). Han solgte gården i 1910 for kr. 5000 til sønn<br /> [[Fil:Sigrid Berg f.Løverød f.1891.jpg|mini|150px|Sigrid Berg født Løverød, født i 1891]]<br /> ''Lars P. Berg'' 1910—69. F. 1885, d. 1976, g. 1911 m. Sigrid Løverød, f. 1891 i N. Slettingdalen, d. 1972. Barn: 1. Astrid Kristine, f. 1913, g. 1939 m. sivilagronom, senere jordbruksrevisor Magnus Tvedten, f. 1912 i Tjølling; bopel Gjerpen. 2. Ragnar, f. 1918, se bnr. 1. 3. Paul Kristian, f. 1925, se ndfr. Lars og også broren Nils Kristian, så lenge han var hjemme, var svært interessert i smiing og sagskurd. De fikk satt opp smie, snekkerverksted og sag; den første sirkelsaga ble drevet med hestevandring. Lars fikk mye arbeid med husbygging, han satte opp både nytt framhus, uthus og øvrige bygninger. Han var 1942—43 formann i Andebu landbrukslag.<br /> <br /> Lars Berg hadde mye å berette fra gamle dager, og av det han fortalte, gjengir vi her følgende:<br /> «Høsten 1899 var det auksjon på Berg i lensmann Jens Larsens bo. Den varte i hele 3 dager. Det var ikke sjelden før i tida at store auksjoner varte i to-tre dager. Auksjonen etter den rike Helene Aasen i 1898 varte også i 3 dager. På alle auksjoner var det noen som sto ved et lite bord og solgte brus og kaker. En av de mest kjente var «Godte-Hella», kjerringa til Andreas Rånerød, de bodde i et hus på Bakke ved Gjelsåsen i Arnadal. Da Andebu Skytterlag satte opp dansegolv i Rønningen på Hans Moens grunn, forbeholdt Hans seg retten til å handle med brus og godter. De tjente visst 100 pst. på brusen, så det var god forretning. Ved alle konfirmasjoner sto det også noen utenfor kirken og solgte brus og godter, men det fulgte nok adskillig spetakkel med denne handelen, og presten Thaulow fikk slutt på det. Han kom ut på kirkebakken og jaget dem vekk.»<br /> <br /> I 1969 solgte Lars P. Berg gården til sønnen<br /> <br /> ''Paul Kristian Berg'' 1969—2004. F. 1925, d. 2018, g.m. Margrethe Musland, f. 1924 i Nedstrand i Ryfylke (foreldre: Marie og Anders Musland); hun var lærer ved Andebu ungdomsskole. Barn: 1. Lars Anders, f. 1966, se nedafor. 2. Sigmund, f. 1969, pianostemmer og -reparatør, g. m., Cathrine Ellefsrød, f. 1972 fra Hedde. Se bnr. 37. Berg gikk 1948—50 Vestfold Landbruksskole; i ca. 10 år var han sløydlærer ved Andebu barne- og framhaldsskole. Siden 1972 medl. av formannskapet, varaordfører 1972—75, ordfører 1976—79 og igjen fra 1980; også flere andre kommunale tillitsverv. Eier også bnr. 1 (s. d.). Han solgte i 2004 gården for kr. 1&amp;nbsp;200&amp;nbsp;000 til sønnen<br /> <br /> ''Lars Anders Berg'' 2004—. F. 1966, samboer med Tone Pedersen Kerre, f. 1969 på Nøtterøy. (Foreldre: Vidar og Anne Marie Pedersen). Barn: 1. Andrea Pauline Kerre-Berg, f. 2006. 2. Selma Oline Kerre-Berg, f. 2009. Lars Anders Berg er banksjef i Sparebank 1 i Horten. Tone Pedersen Kerre er sykepleier på Osebergklinikken på Nøtterøy.<br /> [[Fil:241.003.001.jpg|mini|200px|Berg Gnr. 3, Gårdskart etter Skog og landskap]]<br /> Bnr. 3 har 90 mål innmark og ca. 50 mål skog, mest granskog, beliggende et stykke øst for husene. Hage med frukttrær, bærbusker og grønnsaker. Grasfrø avlet på gården. I den senere tid er mye av jorda blitt drenert. Bebyggelse: Glt. framhus, oppført ca. 1840 (visstnok av halvdelen av den opprinnelige store hovedbygningen på bnr. 1), samtidig med det gl. uthuset, som ble revet i 1926, etterat nytt uthus var bygd i 1924. En ny framhusbygning satt opp 1927, påbygd 1946. Videre has bryggerhus, bygd 1902/03, hønsehus 1937/38 og snekkerverksted 1944. Tidligere smie, revet 1913, og ved- og vognskjul satt opp istedet, og sirkelsag ved siden av; i 1930 bygd ny sirkelsag med el. motor på vestsiden av hovedveien. Det har vært kjone på gården (der hvor hønsehuset nå er).<br /> <br /> De hadde hestevandring fra ca. 1895. Før den tid ble brukt et såkalt maskinhjul, som kunne minne om en kjempemessig garnvinne. På toppen av en ca. 3,5 m høy mast var det plassert to horisontale stenger i kors, ca. 6 m lange, og fra disse stengene gikk det ut flere sidearmer, så det hele ble et slags hjul. Rundt dette hjulet gikk det så ei trosse av kortløkket jernkjetting som fortsatte gjennom noen sneller i låveveggen og inn til treskemaskinen. Hesten dro så dette bølverket rundt i en stang som var festet til midten av den vertikale masten og til enden av en av de horisontale stengene i hjulet. (Det må ha vært noe lignende som det hjulet som sees på bildet fra lensmannsgården på Berg i Kulturbindet, s. 91.) Bensinmotor fra 1913 (også bortleid til tresking), el. motor fra 1920. De fikk ny treskemaskin m. rister i 1912, eget treskeverk fra 1927/28. Før treskemaskin m. rister kom i bruk, måtte halmen rakes vekk, og byggkornet måtte så bankes med treskestav så en fikk vekk snerpen.<br /> <br /> '''Marknavn.''' I innmarken: Maurbærje, Blåmyræ, Øgården, Halvorsmyr, Moæbakkæne, Kringlæ (før elva ble rettet ut), Hamnetraene.<br /> '''Antikviteter:''' Glt. roskap (antagelig malt av Jens Meyer), glt. stueur, engelsk verk.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 1 fole, 5 kuer, 2 ungdyr, 2 à 3 griser, 30 à 40 høns. ndash;I 1949 var åkerarealet nesten dobbelt så stort som i 1910, og samtidig var også høyavlingen omtrent dobbelt så stor.<br /> <br /> ===Bruksnr. 4 (skyld 24 øre)===<br /> Part av '''Rønnnigen.'''<br /> <br /> Husmannsplassen Rønningen (se også ndfr. under Husmenn), som tidligere hadde vært eid av Bergs oppsittere i fellesskap, ble ved forretning av 26/7 1841 delt mellom disse. Foranledningen var at oppsitteren Amund Amundsen s.å. hadde solgt sin ⅛ til<br /> <br /> ''Nils Guttormsen'' 1841—69. F. 1810 på Kjærås, d. 1891 i Tønsberg. Var en tid postbud. G. 1) 1837 m. Karen Marie Sørensdtr., f. 1814 på Rød-pl., d. 1854. De fikk 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Guttorm, f. 1837. 2. Karen Sofie, f. 1844. 3. Kristoffer, f. 1848. 4. Olava, f. 1850. G. 2) 1857 m. Anne Marie Larsdtr., f. 1826 i Rolighet (Ambjørnrød) søster til Paul Larsen Berg. 4 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 5. Laurits, f. 1860. 6. Kristian, f. 1862, matros, d. 1890 på Færøyene under reise med skipet «Franklin». 7. Kristiane, f. 1865, d. 1890, g.m. Ole Kristian Auen i Hof. Nils fikk i 1855 kjøpt ytterligere tre parter av Rønningen; selgere var lensmann Larsen, Abraham Helliksen og Andreas Helliksen. Han solgte snart det halve av eiendommen til Erik Olsen (se bnr. 6). Resten solgte han 1869 til sønn ''Kristoffer Nilsen'', som året etter solgte videre til ''Paul Larsen'', den senere eier av bnr. 3; salget skal ha omfattet «det sydøstlige jorde i Rønningen og den søndre Rønningskogen med Kjørelegda og Kastet». Paul avhendet i 1891 innmarken for kr. 800 til ''Hans Olof Sagrønningen'', som i 1894 solgte jorda videre til ''Thore Thorsen Kleppanmoen''; skogen ble noe senere solgt til Thore Thorsen og naboen Hans Eriksen, mens lensmann Jens Larsen kjøpte husene, som snart ble revet. Bnr. 4 følger senere [[Kleppanmoen]], bnr, 5 (s.d.).<br /> <br /> Bnr. 4 oppgis i 1865 til 9 mål jord, de sådde ⅛ t bygg, ½ t havre og satte 1 t poteter; høyavling 4 skpd. I 1875 hadde Nils (da kalt «forpakter») 1 ku og 1 kalv.<br /> <br /> ===Bruknr. 5 (skyld 5 øre).===<br /> 1/16 i '''Bergsfossen'''.<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1863 og solgt til'' Erik Kristoffersen Kjæras''. Parten følger senere Kjærås, bnr. 5.<br /> <br /> ===Bruksnr. 6 (skyld 10 øre)===<br /> <br /> Utskilt ca. 1860 fra bnr. 4 og solgt til ''Erik Olsen Kleppanmoen''. Har senere fulgt [[Kleppanmoen]], bnr. 4 (s. d.). Fra bnr. 6 ble i 1937 utskilt bnr. 18 (s. d.). Parten ble i 1865 oppgitt å være på 9 mål jord.<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 7''', Boroa (skyld 18 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1873 fra bnr. 2 og året etter av Ole Andersen solgt til <br /> <br /> ''Søren Andersen'' 1874—93. F. 1810 på Solum i Arnadal, d. 1855, g. 1846 m. Inger Olea Isaksdtr., f. 1815 i Løverød, d. 1903. Søren var både gjørtler, børsemaker og kobbersmed; laget bl.a. låser og dombjeller som var godt likt. Ole Amundsen Berg laget skjefter til børsene og satte børsene sammen. Søren hadde hatt den andre parten av Boroa (se bnr. 11) allerede fra 1847. 3 barn: 1. Andreas, f. 1846, se Lauvås ([[Haugberg]]). 2. Johan, f. 1849, kom til [[Honerød]] (se d.g.). 3. Mina Katrine, f. 1851, se ndfr. Søren solgte i 1893 bnr. 7 og 11 for kr. 1400 til datteren Mina Sørensdtr., som i 1902 ved verge for kr. 1300 + føderåd solgte videre til ''Anton Johansen''. Denne avhendet i 1904 gården for kr. 2500 til [[fil: Boroa 1.jpg|mini|200px|Boroa på tidlig 50 tall]] [[fil: Boroa 4.jpg|mini|150px|venstre|Alfhild og Wenche Steier]]<br /> <br /> ''Simen K. Berg'' 1904—39. F. 1875 i Arnadal (bror til Anton Hagen), d. 1958 i Gåserød; var veivokter 1914—58. G. 1906 m. Elen Andrine Andersdtr., f. 1864, d. 1934. Barn: Astrid Konstanse, f. 1908, g.m. Casper Idland, Gåserød, f. 1906; flyttet til Sem. Simen K. Berg solgte i 1939 bnr. 7 og 11 for kr. 8500 til grosserer<br /> <br /> ''Olaf Horntvedt'' 1939—46. F. 1889 på Horntvedt i Ramnes, d. 1946, g. 1916 m. Mathilde Hvittingsrud fra Hillestad, d. 1937. Horntvedt kjøpte i 1940 også gnr. 47, bnr. 14 (Aspedal), s. d. Arvingene i boet etter Olaf Horntvedt og hans hustru solgte i 1950 Boroa og Aspedal for kr. 60 000 til [[https://www.facebook.com/download/612501185472507/Gr%C3%B8nn%20var%20v%C3%A5r%20barndoms%20skog%20x.pdf]]<br /> kaptein i handelsflåten, ''Eilif Gunvald Steier[http://www.warsailors.com/singleships/hermod.html] f. 1908'' i Drammen, d. 1965, g.med Alfhild Helene Steier f. 1911 i Drammen, d. 2000. Barn:1. Aud Margaret Steier Griem, f. 1947 i Drammen. G.m. Peter Uwe Griem, f. 1937 i Hamburg. (Barn: Siv Marit Griem, f. 1982 i Hamburg). 2. Wenche Elisabeth Steier Bjønness f. 1951 i Andebu. G.m. John Wong Olsen Bjønness, f. 1950 i Shanghai, Kina. (Barn: Mary Elisabeth Bjønness, f. 1970 i Tønsberg. Jan Eilif Bjønness, f. 1975 i Tønsberg). [[Wenche skrev senere en artikkel om barndommen i Boroa]], senere skrev hun og Hans Anders Kjærås et utvidet historie om barndomsminner i Struten og Boroa, les den her; [[https://www.facebook.com/download/612501185472507/Gr%C3%B8nn%20var%20v%C3%A5r%20barndoms%20skog%20x.pdf|//www.facebook.com/download/612501185472507/Gr%C3%B8nn%20var%20v%C3%A5r%20barndoms%20skog%20x.pdf]]<br /> [[Fil:041.007 Gårdskart.jpg|mini|200px|Boroa - skogoglandskap.no]]<br /> I 1964 solgt til<br /> ''Ole Henning J. Seth'' 1964—, skolesjef i Andebu. Fra Haram, f. 1919, d. 1999, g.m. Nelly, f. Rønningstad 1921 i Ringsaker, d. 2002. 3 barn: 1. Tove, f. 1949, sosionom, g.m. Knut Ivar Aasland fra Notodden, landbruksutdannet. 2. Oddveig, f. 1951, musikkførskolelærer; bosatt Ålesund. 3. Jostein, f. 1954, stud. theol., g.m. cand. mag. Sigrun Fiskå fra Strand i Rogaland, f. 1955; bosatt i Oslo.<br /> <br /> ''Jostein Seth'' og ''Sigrun Fiskå'' 2000&amp;ndash;. Jostein, f. 1954 i Lillehammer, prest, g. m. lærer Sigrun Fiskå i 1979. Sigrun, f. 1955 i Strand, er datter til Rasmus Fiskå, f. 1927, d. 2008, og Brita Fiskå, f. Eie 1925. Jostein og Sigrun har 3 barn: 1. Øystein Seth Fiskå, f. 1981 i Oslo, lege, g. m. Ane Hansdatter Kismul, f. 1980. 2. Bendik Seth Fiskå, f. 1985 i Oslo, lege, g. m. Hanna Karolina Bergman, f. 1985. 3. Jakob Seth Fiskå, f. 1988 i Andebu, lege, g. m. Sigrid Elise Reppe Moe, f. 1988.<br /> <br /> Bnr. 7 og 11 og gnr. 47, bnr. 14 har en samlet matrikkelskyld på 59 øre. Gården har ca. 25 mål jord og ca. 40 mål skog. Bebyggelse: Det gamle framhuset var bygd ca. 1850; nytt våningshus oppført av grosserer Horntvedt, likeså uthus og stabbur. '''Besetning (ca. 1940):''' 1 hest, 2 kuer, 1 okse, 2 griser, 1 geit, 20 høns. Ca. 1950 ingen besetning.<br /> <br /> ====Oppdatering 2019====<br /> *'''Bebyggelse:''' Falleferdig låve revet i 2001.<br /> *'''Drift:''' Slutt på grisehold ca. 1980. Første traktor i 2001.<br /> *'''Areal:''' Eiendommens areal er 97 mål.<br /> <br /> ===Bruksnr. 8 Lensmannsgården (skyld mark 4,30).===<br /> <br /> Denne gård ble etablert i åra 1828—36 ved lensmann Fougners kjøp av parter fra naboene Hellik Abrahamsen (Bruk 1 b) og Ole Torsen (Bruk 3 a) samt et jordstykke fra Andreas Helliksen, i alt utgjørende ca. ¼ av hele Berg. Samtidig ervervet han også parter i [[Kleppanmoen]] (se d.g., bnr. 5).<br /> <br /> ''Amund Fougner'' 1828—40. D. 1840, 52 år gl. Var kommandersersjant og hadde tidligere bl.a. bestyrt sagfogderiet på Hønefoss og vært bruksfullmektig på Falkensten i Borre. Fougner var lensmann i Andebu 1825—40. G. 1833 m. Andrea Jørgine Gjersøe, f. i Tønsberg, d. 1860, 50 år gl. Ekteskapet var barnløst. Enken giftet seg igjen 1842 m. Fougners etterfølger i embedet,<br /> [[Fil:Lensmann Henrik Weyer Larsen f.1812.jpg|mini|150px|Lensmann Henrik Weyer Larsen]]<br /> ''Henrik Weyer Larsen 1842—89''. F. 1812 i Larvik, d. 1889. Lensmann i Andebu 1842—89. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Amunda, f. 1844, g.m. kjøpm. A. F. Gjersøe, Tønsberg. 2. Jens Gjersøe f. 1852, se ndfr. Lensmann Larsen skaffet seg etter hvert et inngående kjennskap til bygda og nøt stor anseelse hos bygdefolket. Blant hans mange tillitsverv kan nevnes at han var form. i Andebu Sparebanks styre og forstanderskap fra starten i 1863 til 1869 og var medlem av Andebu Landboforenings første styre fra 1867 og utover. Larsen var kjent for sin uvanlige punktlighet og nøyaktighet; derom vitner hans etterlatte gårdsdriftsregnskaper og innbofortegnelser, samt de 5-årsberetninger han sendte inn til Jarlsberg Fogderi.<br /> <br /> Etter H. W. Larsens død gikk både lensmannsbestillingen og gården på Berg over til sønnen<br /> <br /> ''Jens Gjersøe Larsen'' 1890—95. Fikk skjøte 1890, kjøpesummen var kr. 14 000. F. 1852, d. 1919. Larsen hadde tidligere vært skipsfører (om dette, se J. Liverød i Kulturbindet, s. 222). Lensmannsbetjent 1888, lensmann 1889—99. G. 1880 m. Petra Rasmine Tyvold, f. 1856 i Eid, d. 1929 (hun var dtr. av lensmann Jacob Tyvold i Ramnes). 11 barn: 1. Jacob Tyvold, f. 1881 i Ramnes, d. 1927, g.m. Mina Hansen Buer og ble gbr. i Sandar. 2. Henrik Weyer, f. 1883 i Ramnes, d. 1927, bosatt i USA; ug. 3. Ragna Charlotte, f. 1885, d. 1963, kontordame, bosatt i Sandefjord; ug. 4. Jørgen, f. 1886, d. 1956, ansatt ved Framnæs mek. Verksted, bosatt i Sandefjord; ug. 5. Astrid, f. 1888, d. 1972, g.m. kaptein Karl Løken, Sandefjord. 6. Ingrid, f. 1890, d. 1927 i Sandefjord, g. 1911 m. kjøpm. Thor N. Paust, f. 1884 og d. 1972 i Sandefjord. 7. Erling, f. 1891, g.m. Solveig Solberg; han d. under 2. verdenskrig på Filippinene, hvor han var ansatt ved en gullmine. 8. Petra Jensine, f. 1893, d. 1983, g.m. disponent Hjalmar Johansen, bosatt i Sandefjord. 9. Valborg Marie, f. 1896, d. 1967, g.m. butikksjef Anders Wenaas, bosatt i Sandefjord. 10. Peter Lund Brandt, f. 1898, d. 1955, ansatt ved Framnæs mek. Verksted, bosatt i Sandefjord; ug. 11. Andrea Caroline, f. 1900, d. 1993, g.m. maskinsjef Anker G. Dahl, bosatt i Sandefjord. (Slektsoppl. gitt av fru Andrea Dahl.) Etter at han var trådt tilbake fra lensmannsvervet, flyttet han til Skarhaug på Framnes og arbeidet som skipsmodellarb. ved Framnæs mek. Verksted. Berg-gården ble overtatt av Jens G. Larsens svoger, kjøpm.''A. F. Gjersøe'', Tønsberg. Ved auksjonsskjøte tgl. 1906 ble gården for kr. 15 000 kjøpt av<br /> [[Fil:Lensmannsgården Berg ca. 1915.jpg|mini|Lensmannsgården Berg, ca. 1915. Foto: Riksantikvariatet]]<br /> ''Anton Bjørndal'' 1906—39. Lensmann i Andebu 1905—27. Hadde tidligere hatt gård på [[Gjerstad]] og på [[Bjørndal]] (se d.g., med oppl. om hans offentlige og øvrige virksomhet i tiden i Kodal). F. 1857 på Østre Hallenstvedt, d. 1939 på Berg, g. 1883 m. Idde Martine Abrahamsdtr. Sletholt, f. 1858, d. 1887. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Agnes Marie, f. 1883, se ndfr. Ved siden av lensmannsbestillingen var han Hypotekbankens kommisjonær for Andebu, Ramnes og Stokke og kommisjonær for Norges Brannkasse. Var medl. av herredsstyret i 40 år (1886—1925), derav som ordfører i 11 år, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1888—1914, derav som form. 1893—1913. For sin innsats i det offentlige liv ble han i 1927 tildelt borgerdådsmedaljen i sølv. Kjøpte i 1912 også eiend. [[Trolldalen#Bruksnr._9.2C_Dala.C3.A5sen_.28skyld_96_.C3.B8re.29|Dalaåsen]] gnr. 54,bnr. 9, og i 1916 [[Trolldalen#Bruksnr._2.2C_Bj.C3.B8rkedalen_.28skyld_40_.C3.B8re.29_Ofte_kalt_.C3.98vre_Bj.C3.B8rkedalen|Bjørkedalen]] gnr. 54, bnr. 4 (se disse nr.); i 1914 kjøpte han, sammen med sin svigersønn Kristian Gallis, eiend. [[Svindalen]], gnr. 68, bnr. 5 og 6 (se disse nr.), og i 1937 gnr. 41, bnr. 17 (Rønningen) og bnr. 18 (se disse nr.).<br /> <br /> Bjørndal hadde det meste av tiden som medbruker svigersønnen, herredskasserer Kristian Gallis, f. 1880 på Vestre Gallis, d. 1939, g. 1908 m. Agnes Marie Bjørndal, f. 1883, d. 1939. Kristian Gallis var herredskasserer i 30 år; delte kontor med lensmannen og var også lensmannsfullmektig. Var i 5 år form. i Andebu Ungdomslag, medl. av herredsstyret i flere perioder og var skolestyreform. 1925—26 og 1929—33, viseform. 1923—24, medl. av Elverkets styre 1922— 27; medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1927—39 og av bankens styre 1935—39. Hadde sterke kulturhistoriske interesser, således foresto han i en årrekke bibliotekvesenet i bygda og ledet arbeidet med restaureringen av den gamle Hynnestua, som nå står på Fylkesmuseet i Tønsberg. I 1910 kjøpte han eiend. [[Trolldalen]], gnr. 54, bnr. 5 (s. d.), i 1927 [[Svindalen]], bnr. 2, i 1928 bnr. 4 og 7 og i 1933 bnr. 8 (se disse nr.). Fru Agnes Gallis var i 1925 form. i Andebu Sykepleieforening, og var den første form. i Andebu Bondekvinnelag 1928—30. 3 barn: 1. Arne, f. 1908, d. 1997 i Oslo, g. 1938 m. cand. mag. Guri (Gudrun) Reinaas, f. 1911 i Levanger, d. 2006; bopel Oslo. 2 barn: Anton Andrej, f. 1942, d. 1952 (ved bilpåkjørsel), og Aud Birgitte, f. 1939, d. 2014, keramiker, g. 1970 m. verktøymaker i NRK Stig Anfinsen, f. 1944 i Trondheim, d. 2023, bopel Oslo.<br /> [[Fil:Kristian Gallis, Odd, Arne, Anton Bjørndal og Agnes Gallis foto. 1917.jpg|mini|200px|Fra venstre: Kristian Gallis, sønnene Odd og Arne, Anton Bjørndal, Agnes Gallis, f. Bjørndal. Bildet tatt i 1917]]<br /> Arne Gallis ble mag. art. 1936 i slaviske språk, dr. philos. 1947, var bibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Oslo 1936—51, førstebibliotekar der 1951—57, dosent i slaviske språk 1957—67, professor 1967—75. Bestyrer av Slavisk-baltisk institutt 1961—71. Lengere studieopphold i flere slaviske land. Har levert en rekke avhandlinger og art. om slaviske språk samt oversettelser av slaviske forfattere m.v. Red. av nærværende Andebu Bygdebok. Medl. av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo siden 1949 og av Videnskapsakademiet i Beograd fra 1981. Arne skrev i 1991 en selvbiografisk bok; Fra Vestfold til Balkan&quot;, den kan du lese her.[http://www.nb.no/nbsok/nb/427d09f44e0e0ac8fd153ad9fe165467?index=3#3] Han redigerte også Johan Liverøds beretninger i boka &quot;Med Johan på sjø og land&quot; Den kan du lese her;[http://www.nb.no/nbsok/nb/75eb4c85bd918b7f5b0745ee95284caa#0] 2. Odd, f. 1912, se ndfr. 3. Ida Merete, f. 1918, g. 1940 m. kjøpm. Leif Kolkinn, øvrige personalia, se [[Andebu_prestegård#Feste_nr._10.2C_.C2.ABTrollhaug.C2.BB|Trollhaug]] (Andebu pgd., feste nr. 10). Etter Kristian Gallis' og Anton Bjørndals død i 1939 ble deres eiendommer for kr. 102 100 (hvorav for løsøre kr. 20 600) av arvingene solgt til medarvingen<br /> [[Fil:Case Rex.jpg|mini|venstre|200px|Første traktoren på Berg, Case R-EX 1937-mod. Brukt mye til leiekjøring under krigen.]]<br /> <br /> ''Odd Gallis'' 1939—82. F. 1912, d. 1988, g. 1938 m. Randi Kristiansen, Kongsberg, f. 1914, d. 2005. Jobbet som syerske som ung, reiste siden til Paris og senere til Algerie som au-pair. Jobbet senere som hjelpepleier på Fossnes sentralhjem. Barn: 1. Gunnar, f. 1948, personalia se ndfr. 2. Sverre, f. 1952, trailersjåfør, g. 1975 m. Marit Irene Lunde, f. 1953 i Vivestad; bopel Askjemfeltet. Odd Gallis hadde tidligere, etter eks. ved Oslo handelsgymnasium, arbeidet fem år på shippingkontor i Oslo og i Frankrike, deretter fire år i trelastbransjen i Nord-Afrika. Medl. av formannskapet 1956—59 og 1964—67, derav som varaordfører 1958—59, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1962—72, troppsfører i [[Mil.org]]. Tilrettela for trykning lærer Ole Bråvolls store ordsamling, «Vestfoldmål. Ord og vendinger fra Andebu» (1964). Den kan du lese her;[http://www.nb.no/nbsok/nb/df1d952fa6df9c7a06c1e8db62edc4d5?index=1#3] Odd Gallis solgte i 1982 bnr. 8, 17 og 18 samt gnr. 254, bnr. 4, 8 og 9 og gnr. 268, bnr. 2, 4, 5, 6, 7 og 8 til sønn <br /> <br /> ''Gunnar Gallis'' 1982—2023. F. 1948, maskinholder, g. 1970 m. Astrid Tangen, tekstilkunstner, datter av Anne Dorthea (1918—2013) og Martin Tangen (1918—2013), f. 1951 i Stokke, d. 2025. Barn: 1. Kristian André, f. 1973, personalia se ndfr. 2. Helene, f. 1977, bopel Oslo. 3. Sigmund, f. 1980, bopel Skjeggerødveien. Eieren drev med ungdyr og gris de første årene etter overtakelsen, så kun korndrift. Gårdssag med dieselmotor ble bygget 1992, smie/gårdsverksted ble reist 2005. Det provisoriske fjøset som ble bygd etter uthusbrannen i 1944 er gjort om til snekkerbod. Ble æresmedlem i Vestre Andebu vel i 2023. Gunnar Gallis solgte i 2023 bnr. 8, 17 og 18 samt gnr. 254, bnr. 4, 8 og 9 og gnr. 268, bnr. 2, 4, 5, 6, 7 og 8 til sønn <br /> <br /> ''Kristian André Gallis'' 2023—. F. 1973, master i geofag, g. 2009 m. Anja Vatne, f. 1975 på Romsås i Oslo. Barn: 1. Ylva Dorthea, f. 2010. 2. Åsmund, f. 2014.<br /> <br /> Bnr. 8, 17 og 18 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,02. Gården har ca. 80 mål innmark og ca. 300 mål skog, hvorav ca. 50 mål ligger ved Boroa. Havning i skogen øst for husene; i 1920-åra ble eiend. i Bjørkedalen og Svindalen benyttet som seter. Hage med frukttrær. De oppr. bygninger på gården ble oppført av lensmann Fougner ca. 1828. De var plassert i firkant rundt tunet og besto av: Hovedbygning, påbygd mot syd ca. 1895 og mot øst i 1913; bryggerhus med drengestue og arrestrom, ble i 1961 flyttet til Borre[http://borreminne.hive.no/aargangene/2002/19-lensmannshytte.htm], hvor det benyttes som landsted av Arne Gallis; skurbygning, nå revet, var av samme størrelse og stil som bryggerhuset og hadde tømret matbod i midten; uthusbygning på vestsiden av tunet, nytt uthus bygd 1873 på samme sted av lensmann Larsen. Dette brant 1944; skurbygning med prov. fjøs bygd s.å., nytt uthus 1945/46 nordøst for hovedbygningen. Det har vært smie, kjone og sommerfjøs på gården. Tidligere var det en stor brønn i hagen, og det var innlagt vann i fjøs og stall allerede ca. 1840. Har hatt [[hestevandring]], men enda tidligere ble det brukt et såkalt [[maskinhjul]] med trosse (som beskrevet ovfr. under bnr. 3; se også foto i Kulturbindet, s. 91). Treskeverk fra 1913 sammen med V. Flåtten, Haugberg, Døvle og Hallenstvedt. På tunet skal det tidligere ha stått et kastanjetre, nå ei stor bok, ca. 80 år gl. Gåsedam nær veien. Den første traktoren kom i 1939, men ble solgt i 1947, da gården ble bortforpaktet til Paul Skjelland, (personalia se 65/2), til 1954, på grunn av sykdom.<br /> [[Fil:041.008.Gårdskart.jpg|mini|200px|skogoglandskap.no]]<br /> '''Antikviteter''': 1 stueur mrk. Baltzar Lindem (Sandsvær), 1 do. mrk. Peder Bierke af Toten, 1 krus m. sølvlokk mrk. I.A.M. I.O.D. 1756, 1 budstikke mrk. C.XIV J. (Carl Johan). Ved uthusbrannen i 1944 strøk det med ei stor jernbeslått kiste (fra Hallensvedt?); beslaget, som ble funnet igjen etter brannen, er mrk. K.C.D. 1675.<br /> <br /> '''Marknavn''': Ru'lykkjæ, Kontorvennæ (nord for hovedbygningen, lensmannskontoret lå oppr. i bygningens nordre ende), Spon, Bannærsdælen, Stælltrae, Kålgarssiken (en bekk), Hælvorsmyr, Svenskelykkjæ, Øgården, Rønningen. Navn i utmarken: Skauåsen, Kjærringrønningæne.<br /> Under krigen var det 6 kuer på Berg, de het: Grådona, Dansegull, Høilin, Krona, Nettlin og Morgenfru. To hester, Granhild og Blykongen (Blykongen var visst påtenkt som traver, men svarte ikke helt til forventningene, derav navnet. Men det var en klok hest som det ble snakket om selv etter at traktoren kom).<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns, 6 ender.<br /> <br /> ====Oppdatering 2015====<br /> <br /> Det ble boret etter vann sammen med bnr. 33 Vestråt i 1976. Store deler av [[Svindalen]] 268/8 og Bjørkedalen 254/4 under [[Trolldalen]] ble vernet ved frivillig vern, se disse bruk. Se også ellers [[Medium:241.008.001.jpg|kart over de 3 eiendommene her.]]<br /> <br /> ===Bruksnr. 9 Bergslykkja (skyld 50 øre)===<br /> <br /> ''Amund Amundsen'' 1831—51. Kom hit fra [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2 b, hvor alle personalia finnes). Kjøpte av Ole Torsen Berg i to omganger, 1831 og 1835, for tils. 300 spd. I 1836 solgte han for 30 spd. rettigheten i Moafossen til Vestre Haugan (se ndfr., bnr. 10), i 1841 sin part av Rønningen til Nils Guttormsen (se bnr. 4), og i 1844 en part til sønn Ole Amundsen, som i 1847 solgte den videre til Søren Boroa (dette må være bnr. 11, se ndfr.). Amund d. 1851, og i 1854 solgte enken og arvingene bnr. 9 til sønn<br /> <br /> ''Ole Amundsen'' 1854—84. F. 1810 i Ambjørnrød, d. 1894. G. 1834 m. Anne Marie Helgesdtr., f. 1812 i Dalen u. Trolldalen, d. 1877. 10 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Maren Andrea, f. 1835, g. 1866 m. gbr. Abraham Andersen [[Østre Nøklegård]] (se d.g.). 2. Hans Kristian, f. 1837. 3. Lars Johan, f. 1840, skomaker, g. 1877 m. Martine Larsdtr. Vestre Gallis, f. 1854; de kom til Solum i Arnadal. 4. Elen Sofie, f. 1842, g. 1864 m. Aksel Kristoffersen Kullerød, f. 1835; de kom til Dyrsø i Arnadal. 5. Andreas, f. 1844, g. 1865 m. Maren Sofie Hansdtr. fra Askjem-pl., f. 1845. 6. Maren Elisabet, f. 1846, g. 1871 m. Lars Larsen Moland u. Andebu pgd., f. 1841. 7. Ole, f. 1851, d. 1923 på Gravdal. 8. Karen Olea, f. 1854, se ndfr. Ole Amundsen solgte i 1884 bnr. 9 for kr. 2200 + opphold til svigersønn<br /> [[Fil:Karen Olea Olsdatter Berg f.1854 og Oluf Hansen Berg f.1847.jpg|mini|150px|Karen Olea Berg og Oluf Berg]] [[Fil:Berg gnr 41 bnr 9 Bergslykkja lite 3 1959 011.jpg |venstre|mini|350px|Bergslykkja 1959, den gamle veien, kan tydelig sees bak gården. Foto Widerøe]]<br /> ''Oluf Hansen'' 1884—1912. F. 1847 i Nössemarken sokn i Sverige, gbr. og skipstømmerm., i mange år på selfangst i Nordishavet; d. 1912. G. 1879 m. Karen Olea Olsdtr., f. 1854, d. 1917, dtr. av foreg. bruker. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hilda Anette, f. 1879, g. 1920 m. Olaf Aleksandersen Moen (se [[Kleppanmoen]], bnr. 6). 2. Hagbart Olaf, f. 1881, lærer i Slagen, deretter på Borgestad ved Porsgrunn, hvor han d. 1942; g.m. Olava Aaby, f. 1881 i Grimstad, d. 1952. 3. Klara Josefine, f. 1884, d. 1965, g. 1903 m. skipsbygningsarb. Hans Peder Johannesen Undrum, f. 1873 i Ramnes, d. 1953; bopel Tønsberg. 4. Hjalmar Anton, f. 1889, d. 1958 på Teie, Nøtterøy. Hadde maskinistutdannelse i marinen og var maskinist på hvalfangst og i handelsflåten. G.m. Anna Løverød, f. 1884, d. 1959. 5. Kristian, f. 1891, se ndfr. 6. Karl Otmar, f. 1895, se [[Nordre Holt]]. Etter Oluf Hansens død satt enken Karen Olea Berg i uskifte, til hun i 1915 for kr. 4500 + opphold solgte bnr. 9 til sønn<br /> <br /> ''Kristian O. Berg'' 1915—74. F. 1891, d. 1974, g.m. Karoline Kristiansdtr., f. 1888 i Støland, Hvarnes, d. 1957. Barn: 1. Olav, f. 1914, se ndfr. 2. Karen, f. 1915, g. 1937 m. lastebileier Håkon Næss, f. 1914; personalia, se [[Nes]], bnr. 29. 3. Helma, f. 1917, g. 1941 m. gbr. Lars [[Gravdal]] (se d.g.). 4. Oddrun, f. 1919, g. 1942 m. gårdsbest. Harald Evensen, f. 1914 i Lille-Dal; personalia, se [[Torp]]. 5. Ragnhild, f. 1921, g. 1943 m. byggform. Anders Skarsholt, f. 1923; bopel Hegtun, Berg. 6. Knut, f. 1928, d. 1936. Han omkom ved drukningsulykke i Stålerødvannet 29/12-1936 sammen med Kjell Torp, Freberg.[[Fil:241.009.001.jpg|mini|200px|Berg Gnr. 9, Gårdskart etter Skog og landskap]] De hadde sparket utover den speilblanke isen og et stykke ut for Kolkinn-oset gikk de gjennom og druknet. Kristian O. Berg hadde, foruten noen år i koffardifart [http://nn.wikipedia.org/wiki/Koffardi], over 30 turer på hvalfangst, og hver sommer drev han med murarb. Under 2. verdenskrig var han reparatør ved «Norwegian Seamen's Center» i London. I 1927 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Etter Kristian O. Bergs død solgte arvingene gården til hans sønn <br /> <br /> ''Olav Berg'' 1974—2002. F. 1914, d. 2002, g. 1938 m Gudrun Kjærås, Struten, f. 1918, d. 2014. Barn: 1. Edel, f. 1939, g.m. sveiser på Kaldnes John Georg Johansen, f. 1933; bosatt Døvlehamna. 2. Turid, f. 1950, ekspeditrise; bosatt Lillehammer. Berg drev motor- og mek. verksted og bensinstasjon på Døvlehamna. Etter Olav Bergs død ble gården solgt til dattersønn <br /> <br /> ''Tor Johansen'' 2002—23. F. 1957 (Foreldre: Edel Berg og John Georg Johansen), pensjonist/miljøterapeut, samboer med hjelpepleier Tove Fløgum, f. 1958 i Etnedal (foreldre: Ole og Kjellaug Fløgum). Barn: 1. John Olav Fløgum, f. 1992, markedsfører, g.m. IT-konsulent Jeanette Davidsen. 2. Sondre Fløgum, f. 1996, anleggsmaskinførerlærling. Yngste sønn tar over<br /> <br /> ''Sondre Berg Fløgum'' 2023–. F. 1996.<br /> <br /> Bnr. 9 har 18 mål jord og 30 mål skog, beliggende nord for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Inntil 1925 gikk utveien nordover til den gamle roteveien. Bebyggelse: Glt. framhus, røstet om og forlenget nordover i 1926, uthus bygd 1931; tidligere lå uthuset øst for framhuset<br /> <br /> '''Marknavn''': Myråkern, Svenskebakken, Vesleeng, Dåpæn, Rønningen (nord for den gamle veien), Sulland (ved Stålerødvannet).<br /> <br /> ===Bruksnr. 10 (skyld 5 øre)===<br /> 1/16 i '''Bergsfossen.'''<br /> <br /> Utskilt 1836 fra bnr. 9 og solgt til ''Erik Gulliksen V. Haugan''. Rettigheten fulgte senere V. Haugan.<br /> <br /> ===Bruksnr. 11, Boroa (skyld 25 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1844 fra bnr. 9 (s. d.) og solgt til ''Søren Andersen''; personalia, se bnr. 7, som bnr. 11 senere følger.<br /> <br /> ===Bruksnr. 12, Solhaug (skyld 3 øre)===<br /> [[Fil: Gundersen.jpg|mini|venstre|100px|Gundersen var pedell på lokalet]]<br /> [[Fil:Solhaug justert 2.jpg|mini|100px|Solhaug da lokalet stod nybygd i 1908. Foto: Kristian Gallis]]<br /> <br /> Utskilt 1906 fra bnr. 8 og av lensmann Anton Bjørndal skjenket som gave til [[Andebu Ungdomslag]], som her bygde sitt ungdomslokale; det stod ferdig i 1908. Se ellers Kulturbindet, s. 577—78.<br /> <br /> ===Bruksnr. 13, Freberg (skyld 3 øre).=== <br /> <br /> Utskilt 1926 fra bnr. 1 og for kr. 545 solgt til<br /> <br /> kjøpm. ''Matias K. Torp'' 1927—77. F. 1900 på V. Haugan, d. 1982, g. 1921 m. Bertha Sofie Torp, f. Hynne 1902 i Arnadal, død 1988. Drev dagligvareforretning m. bensinpumpe (SHELL) her i 40 år, 1927—67. Barn: 1. Nanna Johanne, f. 1921, d. 2009, g.m. Anton Hallenstvedt, f. 1930, d. 2014, se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 1. 2. Kjell, f. 1925, d. 1936, omkom ved drukningsulykke i Stålerødvannet sammen med Knut Berg, se ovfr., bnr. 9. 3. Sonja Irene, f. 1929, d. 2011 sosialassistent, g.m. Gunnar Aspelund, f. 1929 på Torp, omkom på sjøen i 1962. 4. Kjellau, f. 1937, g.m. verkstedeier Gunnar Karlsen fra Sandefjord, f. 1935; bosatt Sandefjord.<br /> <br /> Ved skjøte av 1977 overdro Matias K. Torp og h. Bertha Torp bnr. 13 som gave (verdi kr. 60 000) til barna <br /> <br /> ''Nanna Hallenstvedt'', ''Sonja Aspelund'' og ''Kjellau Karlsen''.<br /> <br /> Seinere eiere er:<br /> <br /> ''Roar Borge'' og ''Maneesai Buakai Borge''. De solgte i 2013 til<br /> <br /> ''Leif-Arne Pedersen'' og samboer ''Sara Nergård'' 2013—. Leif-Arne f. 1989 i Tromsø (foreldre Liliane og Alf Edvind Pedersen), Sara f. i 1992 i Stokke (foreldre Jørgen Nergård og Torunn Gran).<br /> <br /> ===Bruksnr. 14, Aasheim (skyld 14 øre)=== <br /> <br /> Utskilt fra bnr. 9 i 1927 og solgt til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød]], bnr. 2), som bygde husene her s.å. Han flyttet herfra <br /> (kom senere til Tønsberg) og overdro bruket ca. 1932 til<br /> [[Fil:Alfhild Nøklegård og Henrik Skaug-1.jpg|mini|200px|Alfhild Nøklegård og Henrik Skaug. Foto K. Gallis]]<br /> <br /> ''Henrik Skaug'' ca. 1932—34. F. 1905 på Lerskall, oppvokst på Skaug, hvalf., d. 1934, g. 1931 m. Alfhild Nøklegård (pleiedtr. til forr. eier), f. 1907 i Sem. Barn: Anker Johnny, f. 1932. Enken Alfhild Skaug flyttet til Tønsberg (nå bosatt Teie), hvor hun i 40 år arbeidet i Adolf Fons slakterforretning; fikk Selskapet for Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste. Hun solgte bnr. 14 i 1935 til<br /> <br /> ''Inger Mathilde Pettersen'' 1935—58. F. 1891 på Stålerød, d. 1958, g. 1918 m. sjøm., jordbruksarb. ''John Hilding Pettersen'', f. 1890 i Bohuslän i Sverige, d. 1968 på Re i Ramnes. Barn: 1. Håkon, f. 1918, kontormann på Nordisk Aluminium, Holmestrand, g. 2. gang m. Marit Grønnerud fra Eidskogen, f. 1933. 2. Arve, f. 1921, d. 1943 ved krigsforlis (båten ble torpedert); ug. 3. Trygve, f. 1923, se ndfr. 4. Erling, f. 1928, d. 2007, verkstedarb., g.m. hjelpepleier Reidun Møyland, f. 1934, datter av Harald Møyland, f. 1909, d. 1977, og Rachel Klavenes, f. 1912, d. 1998; bosatt Lyngholt (Døvle). 5. Karsten, f. 1931, materialforvalter, g.m. Wenche Berg fra Sem, f. 1934; bosatt Knausen (Berg, bnr. 20), s. d. — I 1946 ble fra bnr. 14 utskilt bnr. 20 (s. d.).<br /> <br /> Bnr. 14 ble i 1958 solgt til barna, ''Håkon'', ''Trygve'', ''Erling'' og ''Karsten'' Pettersen, som s.å. solgte til bror<br /> <br /> ''Trygve Pettersen'' 1958—2005. F. 1923, d. 2005, ug. Kjøpte i 1980 også [[Stålerød]], bnr. 3 (se d.g.). Boet ble solgt til sønnesønnen til broren Erling<br /> <br /> ''John Martin Pettersen'' 2005&amp;ndash;2019. F. 1984, personalia se gnr. 47 [[Stålerød]] bnr. 3. Han solgte i 2019 til broren<br /> <br /> ''Halvor Gjelstad Pettersen'' 2019&amp;ndash;. F. 1991. Tømrer, faglig leder i tømrerfirmaet Viftrup &amp; Pettersen AS. Samboer med Marit Guntveit. Barn: 1. Einar f. 2022.<br /> <br /> Bnr. 14 er på 11 mål.<br /> <br /> ===Bruksnr. 15 og 16, Bergshaugen (skyld 4 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 og 2 i 1934 og solgt til ''Andebu fortidslag''. Her ble som et lite bygdemuseum for Andebu satt opp den gamle Hynnestua samt kjona fra Berg . Bygningene ble i 1958 flyttet til Fylkesmuseet i Tønsberg; se også Kulturbindet, s. 398—400 (m. foto).<br /> <br /> ===Bruksnr. 17, Rønningen (skyld 65 øre)===<br /> <br /> Dette jord- og skogstykket ble utskilt fra bnr. 1 i 1936 og av Karen Marie Berg for kr. 2000 solgt til fhv. lensmann ''A. Bjørndal''. Parten følger senere bnr. 8. Det er et firkantet stykke, stor skog nå, lengst nord og øst i Rønningen. Karen Marie (Karnmarjæ som vi sa) romlet gjennom gården (Lensmannsgården) med høyslea da de skulle hente høyet langt oppe i Rønningen, fortalte Odd.<br /> <br /> ===Bruksnr. 18, Roa (skyld 7 øre).===<br /> <br /> Dette jord- og skogstykket ble utskilt fra bnr. 6 i 1937 og solgt til fhv. lensmann ''A. Bjørndal''. Parten følger senere bnr. 8.<br /> <br /> ===Bruksnr. 19, Granli (skyld 1 øre).===<br /> [[Fil:Johan Eriksrød.jpg|mini|180px|Johan Eriksrød.]]<br /> <br /> Utskilt 1943 fra bnr. 1 og solgt til <br /> <br /> ''Johan Eriksrød'' 1943—70. F. 1891 i Gjerpen, d. 1970, g.m. Maren Jørgensen, f. 1895 i Gjerpen, d. 1976, 7 barn: 1. Thormod, f. 1919, g.m. Karen Alma Mathisen, Vegger, f. 1932; bosatt Fjelltun ([[Torp]]). 2. Borgny, f. 1922, d. 1967, g.m. ekspeditør Nikolai Olsen fra Elgesem, Sandefjord, f. 1920, d. 1969; bosatt Sandefjord. 3. Therese, f. 1925, g.m. gbr. og veiarb. Arne Halvorsen, f. 1921, se [[Hvitstein]], bnr. 10. 4. Margot, f. 1928, g.m. gbr. Håkon Bergan, Vivestad, f. 1925. 5. Jørgen, f. 1930, sjøm., ug.; bosatt Tønsberg. 6. Edith, f. 1934, g.m. murer Kåre Edvardsen, Stampa, f. 1935; bosatt Solheim (Svartsrød). 7. Jorun, f. 1939, g.m. gbr. Finn Abrahamsen, f. 1927; bosatt Arnadal. Etter Eriksrøds død ble bnr. 19 overtatt av enken ''Maren Eriksrød'', som i 1975 solgte parten til <br /> <br /> ''Leif Haugo'' 1975—. F. 1951 i Hol i Hallingdal, verktøymaker, g.m. Ivarna Eriksrød (sønnedatter av tidligere eier), f. 1956 i Andebu, se Fjelltun, [[Torp]]. Barn: 1. Thorleif, f. 1973, g.m. Elin Sperre, f. 1974 i Ramnes, bosatt bnr. 2 Vestigården på [[Stålerød]]. 2. Torstein, f. 1977, bopel Sem. 3. Ingvild, f. 1980, s.m. Jørgen Moland, bopel [[Østre Flåtten]] bnr. 17.<br /> <br /> ===Bruksnr. 20, Knausen (skyld 3 øre).===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 14 i 1946 av Mathilde Pettersen (se ovfr., bnr. 14). Parten ble i 1961 kjøpt av sønn<br /> <br /> ''Karsten Pettersen'' 1961—2000. F. 1931 på Berg, d. 2000, materialforvalter, g. 1963 m. Wenche Janet Synnøve Pettersen fra Sem, f. Berg 1934, d. 2009. Barn: 1. Rune f. 1963, g. 1985 m. May-Liss Nordkvelle f. 1964. 2. Kari f. 1967. Eiendommen overdras til ''Wenche Janet Synnøve Pettersen'' i 2000. Ved hennes død overdras eiendommen til barna ''Rune og Kari Pettersen''. Kari kjøper ut Rune samme år.<br /> <br /> ''Kari Pettersen'' 2009—. F. 1967, helsefagarbeider. Gift 1991 med Jan Petter Røisgård, f. 1964 i Stokke, yrkessjåfør. Bosatt i Stokke. Skilt 2009. Barn: 1. Silje Pettersen Røisgård, f. 1990, førskolelærer. Samboer med Torstein Sommerstad, f. 1986, tømrer. Bosatt på [[Gulli]], Andebu. (Se gnr. 21 bnr. 13). 2. Jostein Pettersen Røisgård, f. 1995, yrkessjåfør. Bosatt i [[Lille-Dal|Vesledal]] (se gnr. 95 bnr. 16). 3. Synne Pettersen Røisgård, f. 2000 (Tvilling), student. 4. Linnea Pettersen Røisgård, f. 2000 (Tvilling), student. Kari giftet seg i 2017 med Lennart Grimholt, f. 1968, ingeniør fra Hvittingfoss. Foreldre: Mai Backer og Borger Grimholt. Kari Pettersen har bidratt aktivt i Andebu ungdomslags revygruppe siden 1982.<br /> <br /> ===Bruksnr. 21 Hegtun===<br /> Utskilt fra bnr. 9 i 1953 av Kristian O. Berg og solgt til svigersønnen<br /> <br /> ''Anders Skarsholt'' 1953–95. Byggform. f. 1923, d. 1995. G. 1943 m. Ragnhild Berg, f. 1921, d. 2001. Barn: 1. Arna f. 1945, g.m. Sven Kenneth Skarpås fra Eik. 2. Laila, g. m. Sverre Lakskjønn. 3. Johnny f. 1950. 4. Frank f. 1954. 5. Birger f. 1961, se ndfr.. Enke Ragnhild tok over etter Anders' død, men selger alt året etter til yngste sønn og svigerdatter<br /> <br /> ''Birger Skarsholt'' og ''Anne Marie Iversen'' 1996–. Birger f. 1961 var i en del år filialsjef i Andebu sparebank. Anne Marie er f. 1961. Hun satt i kommunestyret i Andebu. Barn: 1. Håkon f. 1991. 2. Erlend f. 1994.<br /> <br /> ===Bruksnr. 22. Nyberg===<br /> Utskilt fra bnr. 2 og solgt til<br /> ''Anton Hallenstvedt'' f. 1930, d. 2014, som bygde hus her i 1955. Gift med Nanna Johanne Hallenstvedt, f. Torp 1921, d. 2009, datter av Matias og Berta Torp. Barn: 1. Inger Johanne, f. 1954, døde bare fire dager gammel. 2. Magne Edvard, f. 1956. Hallenstvedt solgte i 2011 eiendommen for kr 1&amp;nbsp;550&amp;nbsp;000 til <br /> <br /> ''Arne Olav Haukland'' 2011&amp;ndash;. F. 1957.<br /> <br /> ===Bruksnr. 23 Gamlestua===<br /> <br /> 5.10.2012 - selger ''Rolleiv Berg'' til ''Renate Jacobsen''<br /> <br /> 2.08.2021 - solgt til ''Rebecka Hytten Davison'' og ''Russell Jack Davison''<br /> <br /> 1.05.2023 - solgt til ''Jonas Moen Dahl'' og ''Oda Junine Hasle Sundby''<br /> <br /> ===Bruksnr. 25===<br /> Utskilt fra bruksnr. 2 av Ole Berg i 1965 og solgt til <br /> <br /> ''Harald Eriksen'' 1965–84. (Personalia se bnr. 2). Han solgte til sønn og svigerdatter<br /> <br /> ''Otto Eriksen'' og ''Birgithe Eikeland Eriksen'' 1984–89. Otto f. 1961. g. 1984 m. Birgithe. Ekteskapet oppløst. Barn: 1. Kathrine f. 1987, g.m. Espen Buvoll. 2. Lisa f. 1991. De solgte i 1989 parten for 625&amp;nbsp;000 til <br /> <br /> ''Øystein Langdalen'' 1989&amp;ndash;97. F. 1958, d. 2002, overingeniør i Statens vegvesen Vestfold. Han solgte i 1997 for 665&amp;nbsp;000 til <br /> <br /> ''Heidi Hafsås'' 1997&amp;ndash;2014. F. 1965, samboer m. Jan Egil Olsli f. 1949 i Hedrum, d. 2026. Barn.: 1. Arne Edvart f. 1987. 2. Jan Roger f. 1989. 3. Ragnhild Marie f. 2003. Heidi solgte til<br /> <br /> ''Laura Guciuviene'' og ''Linas Gucius'' 2014–. Laura f. 1977 og Linas f. 1975.<br /> <br /> ===Bruksnr. 26, 27 og 28 Solhaug ungdomslokale===<br /> ''Andebu ungdomslag'', følger bnr. 12, se denne.<br /> <br /> ===Bruksnr. 29, Eikebakken===<br /> Utskilt fra bnr. 29 i 1968 og solgt til <br /> <br /> ''Håvard Dahl'' 1968&amp;ndash;. F. 1940 i Andebu, d. 2025, g. 1965 m. Britt Rud fra Sandar, f. 1944. Barn: 1. Henning, f. 1965, personalia se [[Torp]] bnr. 60. 2. Erlend, f. 1971, personalia se [[Tolsrød]] bnr. 16 Bøe.<br /> <br /> ===Bruksnr. 30, gårdstun fra tidligere bruksnummer 1.===<br /> <br /> ===Bruksnr. 31===<br /> Skogstykke på 2,7 mål med ei hytte, skilt ut fra bnr. 3 i 1974 og solgt til <br /> <br /> ''Ragnar Berg'' se bnr. 1 for personalia. Overført i 1996 til sønnene<br /> <br /> ''Arne Berg'' og ''Rolleiv Berg''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 32===<br /> Skogstykke på 27,0 mål skilt ut fra bnr. 3 i 1974 og solgt til <br /> <br /> ''Ragnar Berg'' se bnr. 1 for personalia. Overført i 1996 til sønnene<br /> <br /> ''Arne Berg'' og ''Rolleiv Berg''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 33, Vestråt===<br /> Utskilt fra bnr. 8 i 197X og solgt til ''Gunnar Gallis'', personalia se bnr. 8. Parten ble i 1982 solgt til faren <br /> <br /> ''Odd Gallis'', personalia se bnr. 8. Etter Gallis' død i 1988 ble bnr. 33 overtatt av enke ''Randi Gallis'' som i 2001 solgte parten til sønnesønn <br /> <br /> ''Kristian André Gallis'' 2001—2023, personalia se bnr. 8. Han solgte i 2023 til faren <br /> <br /> ''Gunnar Gallis'' 2023—, personalia se bnr. 8.<br /> <br /> ===Bruksnr. 34===<br /> Badeplassen ved Stålerødvannet<br /> <br /> ===Bruksnr. 35===<br /> Skilt ut fra bnr. 1 i 1977. Følger seinere bnr. 19 Granli.<br /> <br /> ===Bruksnr. 36===<br /> Knatten på Solhaug, skilt ut fra bnr. 2 i 1980, følger seinere bnr. 26 Solhaug.<br /> <br /> ===Bruksnr. 37, Kirrilbakken===<br /> Eiendom på 1,9 mål, utskilt fra bnr. 1 i 2001 og solgt av Paul Kristian Berg til sønn m/ektefelle<br /> <br /> ''Sigmund Berg'' og ''Cathrine Ellefsrød''. Sigmund Berg, f. 1969, pianostemmer og -reparatør, gift 2005 med Cathrine Ellefsrød, f. 1972, lærer ved Andebu ungdomsskole (Foreldre: Rita og Kjell Ellefsrød, se gnr. 42, bnr. 6 Hedde). Barn: 1. Eilev Ellefsrød Berg, f. 2006. Sigmund Berg driver pianoverksted i sidebygning.<br /> <br /> ===Bruksnr. 38===<br /> 6,7 mål. Utskilt fra bnr. 14 i 2005. Følger gnr. 247 bnr. 3 [[Stålerød]].<br /> <br /> ===Bruksnr. 39===<br /> Jord- og skogstykke på 6,2 mål. Utskilt fra bnr. 1 i 2007 og følger bnr. 37 Kirrilbakken.<br /> <br /> ===Husmenn===<br /> <br /> '''Rønningen.'''<br /> <br /> Husmannsplassen Rønningen eides av oppsitterne på Berg i fellesskap, inntil 1841, da Rønningen ble utskiftet på de enkelte eiere. Plassen ble brukt samlet av husmannen, som da vel betalte avgift til, evt. gjorde pliktarbeid for hver enkelt eier i forhold til eiernes brøkandel i hovedbølet. Det var husmann i Rønningen iallfall fra ca. 1750 og til ca. 1854.<br /> <br /> ''Nils'' og Mari var husm.folk der fra 1750-åra til forbi 1770. De fikk 7 barn i Rønningen, hvorav 4 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1761. 2. Erik, f. 1772. 3. Guttorm, f. 1775, se ndfr.<br /> <br /> ''Nils Gulbrandsen'' og h. Sibille Olsdtr. er i 1780- og 90-åra husm.folk i Rønningen u. Berg (men det er godt mulig at vi her har å gjøre med Rønningen u. Berg i Høyjord). Følgende barn nevnes: 1. Anne, f. 1781. 2. Else, f. 1785, d. 1808 i Stigen (Skjeau). 3. Ingeborg, f. 1790. 4. Guttorm, f. 1795. 5. Hans, f. 1802 på Herre-Skjelbred, se [[Kleppanmoen]], bnr. 6. 6. Ole, f. 1806 i Stigen u. Skjeau. De ble senere husm.folk på [[Herre-Skjelbred]] og på [[Skjeau]] (Stigen), se disse g.<br /> <br /> Fra ca. 1800 og utover finner vi her husm. ''Simen Torsen'', d. 1818, 62 år gl., og h. Guri Jakobsdtr., d. 1819, 64 år gl. Øvrige personalia, se pl. Dammen u. [[Vestre Hotvedt]], hvor de hadde vært husm.folk tidligere. Simen etterfølges av<br /> <br /> ''Guttorm Nilsen'', som hadde plassen til 1853 og var den siste husm. i Rønningen. Visst f. 1775, som sønn av de ovfr. nevnte husm.folk Nils og Mari, og d. 1854. Hadde tidligere vært husm. på Døvle og på Kjærås. G. 1796 m. Pernille Mathiasdtr., f. 1775 i Brudal, d. 1858. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Mari, f. 1797, g.m. Ole Jørgensen Søndre Rove (Solberg) i Fon, f. 1813. 2. Marte Marie, f. 1800, g. 1837 m. Anders Akselsen [[Nordre Haugan]] (se d.g., Bruk 2). 3. Inger, f. 1805, g. 1836 m. em. Ole Abrahamsen Gjerla i Skjee. 4. Anne Kristine, f. ca. 1807, g. 1837 m. Halvor Hansen Gjersø i Arnadal. 5. Nils, f. 1810, se ovfr., bnr. 4. 6. Karen Anne, f. 1813, tjente i 1834 på Bratte-Kverne. Guttorm ble 1853 av eierne utsagt til fraflytting av plassen, men det kom til et forlik, idet sønnen Nils Guttormsen påtok seg å forsørge sine foreldre i året 1854 mot at eierne overlot Nils bruken av plassen dette året og at fattigvesenet betalte eierne for dette år, 9 spd. 12 skill. Videre skulle Nils få kjøpt det våningshuset foreldrene bodde i og som tilhørte Bergs eiere, men sto på Nils' grunn, for 10 spd. Uthusene ble i 1855 for 5 spd, solgt til en Stangeby (vel Hartvig Stangeby på Fossnes). Den husmannskontrakt som Fredrik Amundsen i 1855 inngikk med lensmann Larsen om bruk av dennes anparter av [[Kleppanmoen]] (se d.g., bnr. 5), omfattet også Larsens anpart av pl. Rønningen, men bestemmelsen ang. Rønningen ble visstnok ikke forlenget ut over året 1855.<br /> <br /> Om Nils Guttormsen, selveier av en part av Rønningen, se ovfr., bnr. 4.<br /> <br /> '''Ødegården.'''<br /> <br /> På denne plassen bodde ca. 1804—10 skoleholder, senere klokker ''Peder Hansen''; personalia se [[Gåserød]], bnr. 1. Vi hører ikke senere om beboere i Ødegården, men ved delingen av Berg i 1820 nevnes at det står (flere) hus og et lade her. Vi kan ikke påvise hvor husene stod, det er ingen rester etter murer å finne noe sted.<br /> <br /> '''Bergs-Enga.'''<br /> <br /> Var husm.pl. under Halum ca. 1822—54 (se ovfr., Bruk 1 c.a). Av husmenn her kjenner vi til ''Nils Andersen'' som kom hit fra Skarsholt]] og var her fra ca. 1824 og visst til ca. 1837. I kontrakten (se Kulturbindet, s. 142—43) forpliktet han seg bl.a. til å arbeide på teglverket på Halum; jfr. [[Halum]], Husmenn. Personalia, se Askedal ([[Vestre Hotvedt]], bnr. 14), hvorhen han senere kom.<br /> <br /> '''Kleppanmoen.'''<br /> <br /> Betydelige deler av Kleppanmoen eides til forbi 1850 av Berg-oppsitterne, og disse hadde husmenn der. Om disse, se [[Kleppanmoen]], Husmenn.<br /> <br /> [[Kategori:Berg i Andebu]]<br /> [[Kategori:Gårdshistorie]]</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Berg&diff=19977 2026-07-02T22:56:40Z

<p>Kristaga: /* Bruksnr. 25 */</p> <hr /> <div>'''41 Berg'''<br /> <br /> '''Navnet''', som uttales ''bæ`rj'' eller ''b`ærij'', trenger ingen nærmere forklaring. Med hensyn til underbruket ''Ulfsåsen'' mener [[L. Berg]] at det kommer av mannsnavnet ''Ulf''. Men det kunne vel også ha sammenheng med navnet på åsen ''Ulspipa'', som bygdefolket mener har med ''ulæ'' «huldra», å gjøre. Navnet ''Ulfsåsen'' kjennes ikke lenger i dag.<br /> <br /> '''Oldtidsminner.''' Ca. 1 km øst for bnr. 8 ligger bygdeborgen ''Ulspipa''. Den beskrives slik av Arne Gallis i Vestfoldminne bd. II (1927—31), s. 372 ff. (med kartskisser):<br /> <br /> «Kollen ligger ved sammenløpet av to vassdrag, Bergselva og Døvlebekken. Mot øst og syd og delvis også mot nord faller kollen bratt ned; enkelte steder mot syd er vel høyden over dalbunnen ca. 60 m. Mot vest derimot faller terrenget jevnt nedover. På nordsiden er der svak mur ca. 30 m, så kommer sterkt nedramlet mur i ca. 20 meters lengde. Dernest kommer et langt stykke uten mur, men med bratt stup ned. Så har vi igjen tydelig nedramlet mur i ca. 20 meters lengde. I det sydøstre hjørne av borgen er der en eiendommelig forsenkning, hvor det muligens kan ha vært brønn. Det er også av interesse at borgen behersker to dalfører hvor det sikkert alltid må ha vært vei eller sti, nemlig dalførene for de to vassdrag som løper sammen ved fjellets fot. Rett over det ene dalføre ligger åsen Vetan, med rester av varde.»<br /> <br /> '''Bålag''': Bergsgårdene, Lerskallgårdene, Våle, to Døvlegårder, Moen-gårdene, Vestre Flåtten, Vestre Haugan, Haugberggårdene, to Stålerødgårder, Boroa.<br /> <br /> '''Skylden.''' Berg var fullgård og hadde Ulfsåsen til underbruk. Det vites ikke lenger hvor Ulfsåsen lå, men det kan jo ha ligget opp imot Ulspipa og ha omfattet det nåværende Rønningen eller deler av det. Den gamle skyld var for hovedbølet 2 huder, for Ulfsåsen 5 lispd. malt. I 1667 ble Berg fortsatt fullgård, men skylden for hovedbølet ble satt opp til 1 skpd. 7 lispd. tunge; Ulfsåsen fikk uforandret 5 lispd. 1838: 7 daler 3 ort 14 skill. 1888 og 1904: 13 mark 21 øre.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd<br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |-<br /> !1657<br /> |2 || 2 || 9 (+3 stuter) || 8 || 16 || 4 || || || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> |2 || 3 || 10 || 4 || 9 || || 50 || Sår 14 t, &lt;br \&gt;trær 5 t || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> |2 || 3 || 13 || || 10 || || 40 || 2 skj. hvete,&lt;br \&gt;2 skj. bl.korn,&lt;br \&gt;13 t 4 skj. havre || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1803<br /> |2 || 2 || 9 || || || || || 10 t || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1820<br /> |2 || 2 || 10 || || || || || 8 t havre || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> |6 || 4 || 10 || || 11 || 2 || || ½ t rug,&lt;br \&gt;<br /> ½ t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 12 t havre,&lt;br \&gt;<br /> 10 t poteter <br /> || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> |7 || 5 || 29 || || 9 || || 230 skpd. || 1 ¼ t hvete,&lt;br \&gt;1 ⅞ t rug,&lt;br \&gt;3 ⅝ t bygg,&lt;br \&gt;14 ¼ t havre,&lt;br \&gt;19 t poteter || <br /> 6&lt;br \&gt;8 à 10&lt;br \&gt;4 à 8&lt;br \&gt;3 à 6&lt;br \&gt;3 à 6<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> |7 || 4 || 18 || 13 || 3 || || || 1 3/16 t hvete,&lt;br \&gt;⅞ t rug,&lt;br \&gt;4 t bygg,&lt;br \&gt;25 t havre,&lt;br \&gt;10 skålpd. grasfrø,&lt;br \&gt;24 ½ t poteter || <br /> |}<br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.'''<br /> *1838: 7 <br /> *1888:11 <br /> *1904: 11 <br /> *1950: 20<br /> <br /> Antall personer.'''<br /> *1711: 7 <br /> *1801: 18 <br /> *1845: 36 <br /> *1865: 43 <br /> *1891: 40<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> *1667: Skog bare til brenne og gjerdefang; i Ulfsåsen noe bokeskog til brenne. Ingen rydningsjord. Har humlehage. <br /> *1723: Middels jordart. Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme, ringe. <br /> *1803: Skog til husbehov, havnen er skral, og jordbrunnen ikke den beste. <br /> *1820: Skog til husbehov og litt til salg. Tilstrekkelig havn. Lider av vannflom. <br /> *1865: Jorda mest av middels eller god beskaffenhet, tildels tungbrukt. Tilstrekkelig havn. Hovedbrukene har skog nok til husbruk, og av skogsprodukter av gran, furu, bjørk og bok kan årlig selges for 36 spd.; de små bruk har ingen skog.<br /> [[Fil:Fowler.jpg|mini|200px|Bulldozeren sitter fast etter å ha rygga ut i elva våren 1950. Deering-traktoren i Flåtten måtte til for å få bulldozeren opp. Foto: Odd Gallis]]<br /> <br /> '''Sag.'''<br /> <br /> Berg skar helt fra 1600-tallet og ut i 1800-åra til halves på Kleppansaga; se under [[Vestre Flåtten]] (Kleppan).<br /> <br /> Bergselva ble rettet ut og gravd i 1871—78 og siden rensket opp etter behov. I 1948—49 ble elveløpet senket ved et stort fjellsprengningsarbeide i Moafossen, og elva oppover mot Stålerødvannet gjort dypere og bredere med gravemaskin. I dette reguleringsarbeidet deltok to Moen-gårder, Flåtten, 5 Berggårder, 2 Haugberggårder, 3 Stålerødgårder og 1 Kolkinngård.<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> ==Eiere==<br /> [[Rødeboka|Rødeboken]] (ca. 1400) opplyser at Andebu prestegård da hadde 2 øresbol i Berg, og Lavranskirken i Tønsberg eide ½ markebol i gården. I 1595 eies halve Berg (1 hud) av «Hole prebende» under Oslo domkapitel (jfr. Kjærås, Eiere) og tilhørte fortsatt et kanoni (preste-embete) ved domkapitlet til 1662, da parten ble kjøpt av Anders Madsen. Den gikk deretter til Madsens enke og så til sønnen, stiftamtmann Mathias de Tonsberg. Senere eiere var amtmann Werenskiold og Hans Vogn på Fossnes. I 1729 ble parten solgt til en oppsitter. Dermed ble Berg selveiergods, da den annen halvpart forlengst var på oppsitternes hender, antagelig iallfall fra først på 1600-tallet.<br /> <br /> I ''Ulfsåsen'' eier 1320 St. Stefans hospital i Tønsberg 3 øresbol (DN II, s. 120) og i 1445 ½ markebol (DN IX, s. 275). Det ser ut til at Eidefolket i Lardal og Augrim Hundsrød i 1630—40-åra har eid Ulfsåsen eller parter derav. Men i 1649 eies dette underbruket av Oslo hospital, som i 1736 solgte det til oppsitterne.<br /> <br /> ==Brukere==<br /> ''Lars'' er bruker 1593 og fram til ca. 1615. Etterfølges av<br /> <br /> ''Halvor'', antagelig sønn av Lars. D. 1646, g.m. Ingeborg Bøen, d. 1688, 105 år gl. Med henne fikk han en lodd i Kleppan i Høyjord. Halvor var kirkeverge. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Gulbrand, f. ca. 1612, kom til [[Mellom Sønset]] (se d.g.). 2. Rollef, f. ca. 1614, se ndfr. 3. Tollef, f. ca. 1624, se ndfr. 4. Helge, f. 1628, kom visstnok til Vestre Hotvedt (se d.g.). 5. Hans, f. 1630, kom til [[Kjærås]] (se d.g.). 6. Knut, f. 1633. Etter Halvors død hadde enken Ingeborg sammen med sønnen Tollef først gården noen år. Eldstesønnen Rollef bygslet nemlig nabogården Kleppan 1634—ca. 1655. Han overlot så sin eldste sønn Kristen denne gård og flyttet hjem til Berg, som nå ble delt mellom ham og Tollef. Bygslingen av Madseparten av gården ble nok da også delt mellom de to oppsittere.<br /> <br /> ''Rollef Halvorssøn'', f. ca. 1614, drev da sin del fra ca. 1655 til sin død i 1678. Barn, se under [[Kleppan]]. Både han og broren Tollef var lagrettemenn og altså ansette menn i bygda. Etterfulgtes av sønnen ''Halvor Rollefssøn'', 1678—ca. 1710. F. 1648 på Kleppan. 3 barn nevnes, som alle d. små. Halvor må visst være flyttet vekk ca. 1710, men beholdt sin part i gården. — Rollefs bror Tollef Halvorssøn, f. ca. 1624, hadde sin del av Berg fra ca. 1655 til han døde i 1693. Flere barn, hvorav to d. små. Sønnen ''Halvor Tollefssøn'' overtok; f. 1654, d. 1730. Halvors bror Kristen Tollefssøn, f. 1658, d. 1722, bygslet først [[Østre Nøklegård]] (se d.g., hvor personalia finnes), deretter [[Trolldalen]] (s. d.). Hans sønn, ''Tollef Kristensen'', f. 1693 på Nøklegård hadde så Berg fra ca. 1725 til ca. 1743. G.m. Marte Andersdtr., d. 1742, 46 år gl. 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Rollaug, f. ca. 1722. 2. Kristian, f. 1726. 3. Mari, f. 1727, g.m. Tarald [[Hanedalen]] (se d.g.). 4. Marte, f. 1730. 5. Anne, f. 1736. Tollef kjøpte i 1736 halve Ulfsåsen av Oslo hospital for 30 rdl. Tollefs bror ''Kristen Kristensen'', f. 1698 på Nøklegård, som hadde part i gården, var medbruker noen år; han flyttet til Haugberg. Sammen med Hans Vogn på Fossnes hadde Kristen kjøpt Madseparten av Berg (halve gården), som de i 1729 for 161 rdl. solgte til Tollef Helliksen (se ndfr.). Tollefs søster Dorte Kristensdtr., f. 1689, ble g.m. Jakob Amundsen [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2). En annen søster, Ingeborg, ble g.m. Helge Amundsen [[Bråvoll]] (se d.g.). Tollef Kristensens hustru Marte d. 1742; deretter holdtes auksjon over dødsboets jordegods, som for 204 rdl. ble solgt til Tollef Helliksens sønn Hellik Tollefsen (se ndfr.). Tollef Kristensen flyttet til Lauvås u. Haugberg.<br /> <br /> ''Tollef Helliksen'' hadde halve Berg fra 1729 til han døde i 1739, 61 år gl. Tollef var fra Snørud i Rollag, Numedal. G.m. Siri Olsdtr., d. 1748, 50 år gl. 2 barn nevnes: 1. Hellik, f. ca. 1720, se ndfr. 2. Marit (Marte), f. ca. 1724, g.m. Kristen Knutsen [[Østre Flåtten]] (se d.g.). Tollef kjøpte i 1736 halve Ulfsåsen for 30 rdl. av Oslo hospital. Etter hans død satt enken ''Siri Olsdatter'' med gården noen år. Hun kjøpte 1741 halve Ulfsåsen av Tollef Kristensen for 30 rdl. Straks etter ble gården overtatt av sønnen<br /> <br /> ''Hellik Tollefsen'' 1743—80. D. 1780, 61 år gl. Ved skifter etter begge foreldrene, ved innløsning av søsterens lodd i gården samt ervervelsen av nabobruket (auksjonen 1743, se ovfr.) sto Hellik fra 1748 som eier av hele Berg samt halvdelen av Berg/Kleppans sag- og kvernebruk. Tollef Kristensens sønn Kristen Tollefsen, som mente seg odelsberettiget til halve Berg, lyste riktignok pengemangel i 1757, men Hellik fikk i 1770 tingsvitne for at han og ingen annen var eier av hele gården. G. 1745 m. Berte Eriksdtr. Gåserød, f. 1721, d. 1801 (dtr. av klokker Erik Jørgensen). 7 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Edel, f. 1753, g. 1776 m. Abraham Kristensen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g.). 2. Erik, f. 1760, se ndfr. 3. Else, f. 1764, g. 1782 m. Tor Olsen [[Lerskall]] (se d.g.). Ved skiftet etter Hellik i 1781 sto boet i netto 782 rdl. Gården med husebygninger taksertes for 800 rdl. Berg ble så overtatt av sønnen<br /> <br /> ''Erik Helliksen'' 1781—1819. F. 1760, d. 1830 på Østre Høyjord, lensmann i Andebu 1799—1821. G. 1) 1783 m. Idde Jakobsdtr. Vestre Hotvedt, f. 1761, d. 1784; 1 sønn, som d. straks. G. 2) 1786 m. Anne Elisabeth (Lisbet) Andersdtr. fra Nedre Horntvedt i Skjee, d. 1816, 48 år gl. (Erik hadde gården på Horntvedt 1795—99.) 5 barn sammen: 1. Hellik, f. 1787, se ndfr. 2. Gunhild Marie, f. 1789, g.m. Kristoffer Hansen Kjærås; se også ndfr. 3. Anders, f. 1793, se ndfr. 4. Berte Sofie, f. 1800, g. 1822 m. Gullik Jakobsen Sjue. 5. Elen Andrea, f. 1804, d. 1819. G. 3) 1819 m. Anne Dorthea Halvorsdtr. Østre Høyjord, f. 1800 på Reva i Fon, d. 1888 på Sønset. 4 barn sammen, hvorav 2 vokste opp: 6. Elen Andrea, f. 1820, g. 1844 m. Kristen Eriksen, f. 1822 på Askjem-pl.; de bodde på Myre og i Elta. 7. Andreas, f. 1826, d. 1900 i Tønsberg, ishavsfarer (bl.a. med Svend Foyn) og skipstømmerm., g. 1854 m. Marthe Marie Nilsdtr. Strøm fra Tønsberg, f. 1828, d. 1918. Erik Helliksen hadde først hele Berg og halve [[Kleppanmoen]] (se d.g.; om Berg-oppsitternes videre eierforhold til parter av Kleppanmoen i det hele, se under d.g.). I 1810 solgte Erik halve Berg til sønn Hellik Eriksen (se Bruk 1) og i 1814 ¼ til sønn Anders Eriksen (se Bruk 2 a). Den resterende ¼ beholdt Erik til 1819; det året var det skifte etter hustruen Anne Elisabeth, og parten ble utlagt enkemannen og de 5 barna; den ble innløst av sønnen Anders (se Bruk 2 b). Erik sluttet som lensmann i 1821, uvisst av hvilken grunn, og flyttet med sin 3. hustru til svigerfarens gård på [[Østre Høyjord]] (se d.g., bnr. 2).<br /> <br /> ==Bruk 1==<br /> ''Hellik Eriksen'' 1810—19. F. 1787, d. 1819, g. 1812 m. Else Olsdtr. Vegger, f. 1792 på Bråvoll. 4 barn, hvorav 1 vokste opp: Andreas Helliksen, f. 1815, se ndfr. Ved skiftet etter Hellik i 1820 gikk det halve av Bruk 1 til den umyndige Andreas (se Bruk 1 a), ¼ til enken Else (se Bruk 1 b), og ¼ ble i 1822 ved auksjon for 370 spd. solgt til den nye lensmann Erik Torsen Lerskall (se Bruk 1 d). Detaljert delingsforretning for hele Berg ble holdt 30/10 1820 (Tingb. 20, fol. 203, S. Jarlsb.).<br /> <br /> ===BRUK 1 a===<br /> ''Andreas Helliksen'' fikk altså i 1820 utlagt denne halvdel, men det halve derav ble overdratt bestefaren Erik Helliksen (se Bruk 1 c) for dennes tilgodehavende i boet etter Hellik Eriksen. Resten av Bruk 1 a, se videre bnr. 3, hvor også Andreas' personalia finnes.<br /> <br /> ===BRUK 1 b===<br /> Enken ''Else Olsdatter'', som fikk utlagt denne fjerdepart, giftet seg igjen i 1821 m. em. Hellik Abrahamsen [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]] (personalia, se d.g.). Hellik solgte parten igjen i 1828 til lensmann Amund Fougner; den inngikk i bnr. 8 (s. d.).<br /> <br /> ===BRUK 1 c===<br /> ''Erik Helliksen'' fikk altså i 1822 (ved påtegning på skiftet av 1820) utlagt denne fjerdedel. Derav solgte han straks fra parten Bergs-Enga (se Bruk 1 ca) for 150 spd. til eierne av Halum og Øde-Hotvedt. Resten solgte Erik i 1823 for samme pris til sønnen ''Anders Eriksen'' (jfr. Bruk 2 b).<br /> <br /> ====BRUK 1 c.a====<br /> «Bergs-Enga». Solgt 1822 til ''Hans Andersen Øde-Hotvedt'' og ''Kristen Olsen Halum''. Ble benyttet som husmannsplass under Halum (se ndfr. under Husmenn og Kulturbindet, s. 142). Fra før sto det her et lade, nå ble det også satt opp stue og et nytt uthus med fjøs. Det kunne føs 2 kuer og 2—3 sauer her. Parten ble ved skjøte tgl. 1854 solgt til ''Andreas Helliksen Berg'' og inngikk i bnr. 3 (s. d.).<br /> <br /> ===BRUK 1 d===<br /> Denne siste fjerdepart ble altså 1822 solgt til lensmann ''Erik Torsen Lerskall'' og inngikk i hans øvrige eiendom (se ndfr, Bruk 2 a og 2 b).<br /> <br /> ==Bruk 2==<br /> Erik Helliksen (personalia, se ovfr.) hadde denne halvdel av Berg 1810—14, da han solgte det halve til sønn Anders Eriksen (se Bruk 2 a), og beholdt selv resten til 1819 (se Bruk 2 b).<br /> <br /> ===BRUK 2 a===<br /> ''Anders Eriksen'' 1814—21. Personalia, se [[Askjem]], Bruk 1 b.b. Anders solgte parten i 1821 for 800 spd. til faren ''Erik Helliksen'', som året etter for samme pris solgte videre til svigersønn ''Kristoffer Hansen Kjærås'' (personalia, se d.g.). Denne solgte i 1823 for 1000 spd. videre til lensmann ''Erik Torsen Lerskall''; nærmere om ham, se ndfr.<br /> <br /> ===BRUK 2 b===<br /> Erik Helliksen hadde denne part videre 1814—19. Ved skiftet det året etter hans 2. hustru Anne Elisabeth ble parten utlagt Erik og de 5 barna; den ble innløst av ''Anders Eriksen'', som i 1823 også kjøpte Bruk 1 c. S.å. solgte han det hele til lensmann ''Erik Torsen Lerskall''. Denne ble derved eiende ¾ av Berg (samt part i Kleppanmoen); om denne samlede eiendom, se Bruk 3. Anders ble g.m. en enke på [[Askjem]] og flyttet dit (se d.g., Bruk 1 b.b, hvor personalia finnes).<br /> <br /> ==Bruk 3==<br /> (= Bruk 1 c + Bruk 2 b)<br /> <br /> ''Erik Torsen Lerskall'' var lensmann i Andebu 1821—25, og bodde da på Berg. Var valgmann i 1823. F. 1793, d. 1825, ug. Hadde 1810—16 vært skoleholder i V. Andebu. Likesom broren Kristen hadde Erik litterære og kustneriske interesser. I 1816 skrev han «En Sang om Sommerens komme» (gjengitt i Kulturbindet, s. 511—12, se artikkel av Per Thoresen i «Vestfold-minne» 1973), i 1817 «Luthers Minde» i anl. 300-års-jubileet for reformasjonen, i 1818 diktet «Til en ædel Pige paa Hendes Fødselsdag». Erik var også interessert i rosemaling, og han har etterlatt seg en håndskreven bok, datert 1809, om rosemalingens finesser. Ved sin død eide Erik Torsen ca. ¾ av Berg og part i Kleppanmoen. Året etter holdtes auksjon over hans eiendom, som for 2600 spd. ble solgt til bror<br /> <br /> ''Kristen Torsen Lerskall'' 1826—29. F. 1798, d. 1829. G. 1826 m. Karen Marie Hansdtr. Trolldalen, f. 1805, d. 1833. De fikk en sønn, som d. liten. Kristen solgte i 1826 ⅛ av Berg for 400 spd. til broren Ole Torsen Lerskall (se Bruk 3 a), og 1828 ytterligere ¼ av gården for 1100 spd. til samme Ole og Anders Hansen Berg (se Bruk 3 b). Også Kristen drev med rosemaling, og det er sannsynlig at han (eller broren) bl.a. har dekorert den vakre kisten fra 1819 som står avbildet i Kulturbindet (plansje ved s. 256); se ellers Per Thoresens ovennevnte art. og Ragnar Nordbys art. i «Vestfold-Minne», bd. IV (1940). Og at også Kristen hadde dikterevner, viser det «Impromptu» (dvs. dikt skrevet på stående fot), som han skrev den 18/10 1818, «før han blev tillat at lægge Reiseklæderne af, inden han gjorde Vers». Vi siterer herfra:<br /> <br /> :«En Drikkeviise. <br /> :Viger herfra I urolige Griller,<br /> :viger alt hvad som forstyrrer vor Lyst,<br /> :Tanker om Tiden og Verden kun skiller<br /> :Sindet ved Glæde, og nager vort Bryst,<br /> :hver med sin Naboe gjør som jeg med min,<br /> :drukner Bekymring i dette Glas Viin.»<br /> <br /> Kristen og Karen Marie opprettet 1829 gjensidig testamente, og etter Kristens død s.å. gikk dennes gjenhavende eiendom over til enken, som i 1832 giftet seg igjen m. Kristoffer Jakobsen (se videre bnr. 1).<br /> <br /> ===BRUK 3 a===<br /> ''Ole Torsen Lerskall'' (personalia, se Lerskall) hadde denne part i åra 1826—28, da han for 200 spd. solgte det halve av den til lensmann ''Fougner'' og i 1832 et stykke av Halvorsmyr og resten av sin part til samme kjøper. Disse parter inngikk i bnr. 8 (s. d.).<br /> <br /> ===BRUK 3 b===<br /> Kristen Torsen solgte i 1828 denne ¼ av Berg til ''Ole Torsen'' og ''Anders Hansen''. (Delebrev av 26/10 1828.) Av sin halvdel solgte Ole i 1831 for 200 spd. en part til Amund Amundsen og 1835 resten for 100 spd. til samme kjøper; se videre bnr. 9 (Bergsløkka). Anders Hansens halvdel, se bnr. 2.<br /> <br /> ==Bruksnumre==<br /> <br /> ===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,31)===<br /> <br /> ''Kristoffer Jakobsen'' 1832—84. F. 1807 på Døvle, d. 1884. Han og h. Karen Marie Hansdtr. (se ovfr.) fikk 1833 en sønn, som d. straks; også Karen Marie d. s.å. De hadde opprettet gjensidig testamente. Kristoffer giftet seg igjen i 1836 m. Karen Olea Abrahamsdtr. Ådne, f. 1814, d. 1900. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Kristian, f. 1836, se ndfr. 2. Anne Sofie, f. 1843, g. 1872 m. gbr. Søren Jespersen Gjelsåsen i Arnadal, f. 1831 på Vike. 3. Karen Marie, f. 1848, d. 1933, ug., bodde på Berg. 4. Johanne Andrea, f. 1853, g. 1883 m. gbr. Samuel Gulbrandsen [[Gusland]] (se d.g.). Kristoffer hadde også part i [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 1 b.b og bnr. 1). Etter hans død ble gården overtatt av sønnen<br /> [[Fil: Søren Berg 1.jpg|mini|venstre|200px|Berg, Sterke Kristians gård. Slik så det ut på Berg fram til 1972,da Søren døde. Foto: Bente Gulli]]<br /> ''Store-Kristian|Kristian Kristoffersen 1884—1917''. F. 1836, d. 1917, ug. Han var uvanlig stor og grovbygd og hadde svære legemskrefter, derfor ble han kalt «Store-Kristian Berg». På sesjonen ble han målt til 6 fot og 6 tommer, dvs. ca. 2,05 m. Det går ennå frasagn i bygda om hans bedrifter. Mange av dem er gjengitt i Kulturbindet, s. 562—65 (m. bilde) og i Ragnar Bergs bok «Fra landboforening til bondelag», s. 139—43. Etter Kristians død solgte arvingene ved skjøte tgl. 1918 Kleppanmoen bnr. 1 for kr. 3000 til Einar H. Moen og ved skjøte tgl. 1919 hovedbølet på Berg for kr. 22 000 til søsterdatter<br /> [[Fil:Berg-bnr.1-bnr.2 1961.jpg|mini|200px|Berg, bnr. 1 og 2. Bildet tatt i 1961. Foto: Widerøe's Flyveselskap]]<br /> ''Karen Marie Berg'' 1919-55. F. 1876 i Stokke, d. 1955, g. 1897 m. jordbruksarb. Kristian Hansen, Berg, f. 1874, d. 1905. Barn: Søren, f. 1897, se ndfr. I 1926 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 13, i 1934 bnr. 15, i 1936 bnr. 17 og i 1943 bnr. 19 (se disse nr.). Gården ble i 1956 overtatt av sønn<br /> ''Søren Berg'' 1956-72. F. 1897, d. 1972, ug. Eiend. ble 1972 av skifteretten etter takst solgt til Ragnar Berg og bror Paul Kristian Berg (personalia, se bnr. 3) i fellesskap.<br /> <br /> ''Ragnar Berg'', f. 1918, d. 1989, herredsagronom, g. 1941 m. Astrid Engnes, f. 1920 i Hof, d. 1994. Barn: 1. Arne, f. 1942, gikk bl.a. Vestfold Landbruksskole og Luftforsvarets befalsskole, er nå kaptein i Luftforsvaret og tjenestegjør på Kjeller; ug. 2. Sigrund, f. 1947, d. 2005. 3. Rolleiv, f. 1949, gikk etter ex. artium Vestfold Landbruksskole, hadde 2 års ingeniørutdannelse i Malmø og tok i 1977 eks. som bachelor of science (sivilingeniør) ved Univ. of Wales i Cardiff; senere arb. i forskj. firmaer i Sandefjord. G. 1976 m. Kjersti Haukaas fra Sandefjord, f. 1952; bosatt Sandefjord.<br /> <br /> Ragnar Berg gjennomgikk Vestfold Landbruksskole, var jordstyresekretær 1942—55 og siden 1955 herredsagronom. Studerte i 1969 med off. stipendium amerikansk jordbruk i U.S.A. Meget aktiv i bygdas kommunale liv og har vide kulturhistoriske interesser. Medl. av formannskapet 1956—59, derav to år som varaordf., form i Andebu bondelag 1946—49, siden 1972 form. i Andebu bygdeboknemnd. Har utgitt skriftene «Fra landboforening til bondelag, 1867—1967», «Andebu Elverk 1920—1970», «Jakt og fiske gjennom 25 år» (1972) og den slektshistoriske «Av samme rot» (1975).<br /> Fylkeslandbruksstyret benyttet forkjøpsretten til eiendommen for rasjonalisering, og Ragnar Berg overdro så 1972 sin halvpart til bror Paul Kristian Berg.<br /> <br /> Fylkeslandbruksstyret ga imidlertid tillatelse til at han fraskilte husene med noen mål tomt og hage, som ble solgt til Ragnar Berg i 1974, sammen med Boroskogen, som ble fraskilt fra bnr. 3.<br /> <br /> Bruksnr. 1 følger heretter bruksnr. 3. <br /> <br /> Bnr. 1 har 67 mål jord og ca. 210 mål skog, mest gran og furu, beliggende nord for gården. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage til for nylig. Den gamle roteveien gikk opp Krappgata og like forbi hovedbygningen. Bebyggelse: De gamle husene (hovedbygning, uthus og bryggerhus) sto til for noen få år siden (bilder, se Kulturbindet, s. 406 og 421), da de alle ble revet. Den toetasjes hovedbygningen hadde vært halvparten av den store hovedbygningen som før delingen ca. 1820 sto på Bergshaugen (murene kan sees ennå). Ved delingsforretningen på hovedbygningen 18/6 1824 ble bestemt at lensmann Erik Lerskall skulle ha den søndre del. Snart etter ble bygningen delt etter svalgangen, den søndre del plassert på den nåv. tomt, mens den andre halvdelen ble revet av Andreas Helliksen og visstnok brukt til oppførelse av våningshuset på bnr. 3. Den gl. uthusbygningen og det gl. bryggerhuset var visst bygd ca. 1827. Tidligere hadde det av uthus vært: 2 lader, låve, hestestall, sauefjøs, sommerfjøs og stolpebod (stabbur), samt kjone. Kjona er fortsatt i behold; den ble ervervet av Andebu fortidslag og står nå på Fylkesmuseet i Tønsberg. Nytt framhus er satt opp av Ragnar Berg på den gamle grunnmur.<br /> <br /> '''Marknavn.''' I innmarken: Kjirillbakken, Hælvorsmyr, Sauehauen, Setoløkkæ; i utmarken: Kleivåsen, Møltemyråsen, Søllåteråsen, Kuåsen, Kjoneroæ, Krappgatæ, Signes grind, Milebakken.<br /> <br /> '''Antikviteter.''' Rosemalt kiste fra 1819 (nå på Fylkesmuseet; bilde, se Kulturbindet, plansje ved s. 256), gl. rokk med to sneller (se bilde i Kulturbindet, s. 281, nå på Fylkesmuseet). Mange gl. dokumenter, som også nå er på museet.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 10 høns. '''Avling:''' Ca. 1000 kg hvete, ca. 3000 kg havre, ca. 6000 kg poteter.<br /> <br /> ===Bruksnr. 2 (skyld mark 1,18)===<br /> <br /> ''Anders Hansen'' 1831—38. F. 1808 på Kjærås (bror til ovennevnte Kristoffer Hansen), d. 1838, g. 1827 m. Mari Olsdtr. (enke etter Hellik Torsen Lerskall), f. 1797 på Bråvoll, d. 1863. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Hans, f. 1828, kom til Ellefsrødrønningen, deretter til Hasås-Sætra (se [[Vestre Hasås]], Husmenn, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1837, se ndfr. Enken Mari giftet seg 3. gang 1841 m. gbr. Abraham Helliksen [[Vestre Hallenstvedt]] (personalia, se d.g.), som i 1846 også kjøpte bnr. 2 i Kleppanmoen. I 1855 ble utskilt en part av Rønningen (inngikk i bnr. 4) og i 1863 ble utskilt bnr. 5 (se disse nr.). Abraham solgte i 1864 Berg, bnr. 2, for 1000 spd. til stesønn<br /> [[Fil:Ole Andersen Berg 1857 - 1926.jpg|mini|200px|Ole Andersen Berg, 1857-1926]]<br /> <br /> ''Ole Andersen'' 1864—1924. F. 1837, d. 1926, gbr. og skomaker, g. 1859 m. Karen Elisabeth Olsdtr. Lerskall, f. 1831, d. 1885. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Anders, f. 1861, d. 1921, skomaker, bodde på Berg; ug. 2. Ole, f. 1863, kom til [[Kolkinn]] (se d.g., bnr. 2). 3. Hans, f. 1866, se ndfr. 4. Karen Marie, f. 1868, d. 1890. 5. Anne Helene, f. 1874, d. 1960, arb. som hushjelp forskj. steder; ug. 6. Andrine, f. 1876, d. 1889. I 1873 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). Ole solgte i 1882 parten i Kleppanmoen (en firkantet teig syd for veien, mellom bnr. 5 og bnr. 6) til Erik Olsen. Ole lånte i 1866 400 spd. av Nissens legat; innfridd 1873. I 1924 solgte han gården for kr. 4000 samt husvær, taksert til kr. 100 årlig, til sønn<br /> <br /> ''Hans Olsen'' 1924—41. F. 1866, d. 1941, gbr. og skomaker, g. 1893 m. Amalie Otilde Iversdtr. Skjeggerød, f. 1871, d. 1951. 6 barn: 1. Karen Elise, f. 1894, g. 1923 m. maler Emil Eriksen, f. 1880, d. 1950; bopel Tønsberg. 2. Andrine Mathilde, f. 1896, d. 1966, g. 1918 m. hvalf. Henry Johnsen, f. 1891 i Oslo, d. 1971; bopel Nøtterøy. 3. Margit Kristine, f. 1897, g. 1926 m. verkstedarb.[[Fil:241.002.001.jpg|mini|200px|Berg Gnr. 2, Gårdskart etter Skog og landskap]] Anders Christoffersen, f. 1888 på O i Vivestad, d. 1959; bopel Nøtterøy. 4. Ole, f. 1900, se ndfr. 5. Hella Andrea, f. 1907, g. 1940 m. fjøsrøkter Kåre Hansen Røed, f. 1916 i Oslo; bopel Tønsberg. 6. Ingrid, f. 1914, g. 1939 m. gbr., senere vaktmester Adolf Skau, f. 1906 i Høyjord, d. 1976; bopel Sem; personalia, se [[Skaug]], bnr. 1. I 1934 ble utskilt bnr. 16 (s. d.). Etter Hans Olsens død satt enken ''Amalie Berg'' i uskiftet bo til 1951, da hun for kr. 7500 solgte gården til sønnen<br /> <br /> ''Ole Berg'' 1951—78. F. 1900, d. 1979, ug. Solgte gården i 1978 til pleiesønnen<br /> <br /> ''Harald Karsten Eriksen'' 1978—2003. F. 1937 i Andebu, styrm., nå ansatt i fengselsvesenet, g.m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940, d. 2016. 3 barn: 1. Otto, f 1961. 2. Birger, f. 1965, d. 2019. 3. Edmund, f. 1969, personalia se nedf. Harald og Reidun bygde hus på tomt utskilt fra bnr. 2.<br /> Bnr. 2 har 33 mål innmark og 25 mål skog, mest granskog og litt furu, beliggende nordvest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., sommerfjøs; uthuset er delvis tømret (se bilde i Kulturbindet, s. 421). Vann innlagt i fjøset ca. 1895. Har hatt hestevandring. Tidligere treskemaskin alene. Harald solgte gården i 2003 til yngste sønn<br /> <br /> ''Edmund Eriksen'' 2003—. F. 1969 i Andebu, g. 1994 i Grorud kirke i Oslo m. Helene Aanerud f. 1967 fra Grorud i Oslo. 2 barn: 1. Sofie f. 1997. 2. Asbjørn f. 1999.<br /> <br /> '''Marknavn:''' I gl. dokumenter nevnes Sommerfjøsløkka og Svenskeløkka.<br /> <br /> '''Antikviteter.''' Gl. kiste, glt. framskap, hengeskap fra 1849, lite rosemalt skrin fra 1796, gl. rokk med lite hjul, gl. dokumenter.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 3 kuer, 2 ungdyr, 1 gris. '''Avling:''' 600 kg hvete, 600 kg havre, 2500 kg poteter.<br /> <br /> ===Bruksnr. 3 (skyld mark 2,05)===<br /> <br /> ''Andreas Helliksen'' 1820—75. (Jfr. ovfr., Bruk 1 og Bruk 1 a.) F. 1815, d. 1893 på S. Skjeggestad i Ramnes, g. 1837 m. Berte Sofie Kristensdtr. Ø. Hallenstvedt f. 1814, d. 1871. 4 barn, hvorav 1 d. straks; de øvrige var: 1. Elen Sofie, f. 1844, d. 1861. 2. Grete Andrine, f. 1849, g. 1873 m. Preben Larsen [[Prestegården]] i Høyjord (se d.g., hvor personalie finnes), som flyttet til S. Skjeggestad. 3. Hans, f. 1853, d. 1862. Andreas kjøpte i 1854 også «Bergs-Enga» (se ovfr., Bruk 1 c.a). Hadde også part i pl. Rønningen samt part i [[Kleppanmoen]] (se d.g., bnr. 3). Andreas solgte i 1875 Berg bnr. 3 for 1650 spd., samt parten i Moen for 50 spd., til<br /> [[Fil:Lars P. Berg f.1885.jpg|mini|150px|Lars P. Berg, født 1885]]<br /> ''Paul (Pål) Larsen'' 1875—1910. F. 1824 på Hynne, d. 1921, 97 år gl. Kom hit fra Nes-Bergan i Høyjord. Om hans tidligere virksomhet, se Ragnar Bergs bok «Av samme rot», s. 96—98; i denne boka er og så fyldig omtale av hans sønner og deres etterslekt. G. 1875 m. Andrine Nilsdtr. Lille-Dal, f. 1845, d. 1895. 5 barn, hvorav de to eldste d. små (skarlagensfeber), de øvrige var: 1. Kristiane Mathilde, f. 1883, d. 1912. 2. Lars Johan, f. 1885 (tvilling), se ndfr. 3. Nils Kristian, f. 1885, d. 1972. Emigrerte i 1908 til USA., hvor han etter en tid ble eier av en stor farm i Wallace i South Dakota, samtidig som han forpaktet et betydelig areal; i 1949 brukte han i alt ca. 3000 mål jord. G.m. Clara Andrea, f. Bale, f. 1892, d. 1971 (ved bilulykke); se intervju med to av sønnene i [https://www.nb.no/items/ee30c78f74114fa80c5a44a8cf790ae0?page=4 Tønsbergs blad 24/12-74]. Paul hadde også en tid en part av Rønningen (se bnr. 4). Han solgte gården i 1910 for kr. 5000 til sønn<br /> [[Fil:Sigrid Berg f.Løverød f.1891.jpg|mini|150px|Sigrid Berg født Løverød, født i 1891]]<br /> ''Lars P. Berg'' 1910—69. F. 1885, d. 1976, g. 1911 m. Sigrid Løverød, f. 1891 i N. Slettingdalen, d. 1972. Barn: 1. Astrid Kristine, f. 1913, g. 1939 m. sivilagronom, senere jordbruksrevisor Magnus Tvedten, f. 1912 i Tjølling; bopel Gjerpen. 2. Ragnar, f. 1918, se bnr. 1. 3. Paul Kristian, f. 1925, se ndfr. Lars og også broren Nils Kristian, så lenge han var hjemme, var svært interessert i smiing og sagskurd. De fikk satt opp smie, snekkerverksted og sag; den første sirkelsaga ble drevet med hestevandring. Lars fikk mye arbeid med husbygging, han satte opp både nytt framhus, uthus og øvrige bygninger. Han var 1942—43 formann i Andebu landbrukslag.<br /> <br /> Lars Berg hadde mye å berette fra gamle dager, og av det han fortalte, gjengir vi her følgende:<br /> «Høsten 1899 var det auksjon på Berg i lensmann Jens Larsens bo. Den varte i hele 3 dager. Det var ikke sjelden før i tida at store auksjoner varte i to-tre dager. Auksjonen etter den rike Helene Aasen i 1898 varte også i 3 dager. På alle auksjoner var det noen som sto ved et lite bord og solgte brus og kaker. En av de mest kjente var «Godte-Hella», kjerringa til Andreas Rånerød, de bodde i et hus på Bakke ved Gjelsåsen i Arnadal. Da Andebu Skytterlag satte opp dansegolv i Rønningen på Hans Moens grunn, forbeholdt Hans seg retten til å handle med brus og godter. De tjente visst 100 pst. på brusen, så det var god forretning. Ved alle konfirmasjoner sto det også noen utenfor kirken og solgte brus og godter, men det fulgte nok adskillig spetakkel med denne handelen, og presten Thaulow fikk slutt på det. Han kom ut på kirkebakken og jaget dem vekk.»<br /> <br /> I 1969 solgte Lars P. Berg gården til sønnen<br /> <br /> ''Paul Kristian Berg'' 1969—2004. F. 1925, d. 2018, g.m. Margrethe Musland, f. 1924 i Nedstrand i Ryfylke (foreldre: Marie og Anders Musland); hun var lærer ved Andebu ungdomsskole. Barn: 1. Lars Anders, f. 1966, se nedafor. 2. Sigmund, f. 1969, pianostemmer og -reparatør, g. m., Cathrine Ellefsrød, f. 1972 fra Hedde. Se bnr. 37. Berg gikk 1948—50 Vestfold Landbruksskole; i ca. 10 år var han sløydlærer ved Andebu barne- og framhaldsskole. Siden 1972 medl. av formannskapet, varaordfører 1972—75, ordfører 1976—79 og igjen fra 1980; også flere andre kommunale tillitsverv. Eier også bnr. 1 (s. d.). Han solgte i 2004 gården for kr. 1&amp;nbsp;200&amp;nbsp;000 til sønnen<br /> <br /> ''Lars Anders Berg'' 2004—. F. 1966, samboer med Tone Pedersen Kerre, f. 1969 på Nøtterøy. (Foreldre: Vidar og Anne Marie Pedersen). Barn: 1. Andrea Pauline Kerre-Berg, f. 2006. 2. Selma Oline Kerre-Berg, f. 2009. Lars Anders Berg er banksjef i Sparebank 1 i Horten. Tone Pedersen Kerre er sykepleier på Osebergklinikken på Nøtterøy.<br /> [[Fil:241.003.001.jpg|mini|200px|Berg Gnr. 3, Gårdskart etter Skog og landskap]]<br /> Bnr. 3 har 90 mål innmark og ca. 50 mål skog, mest granskog, beliggende et stykke øst for husene. Hage med frukttrær, bærbusker og grønnsaker. Grasfrø avlet på gården. I den senere tid er mye av jorda blitt drenert. Bebyggelse: Glt. framhus, oppført ca. 1840 (visstnok av halvdelen av den opprinnelige store hovedbygningen på bnr. 1), samtidig med det gl. uthuset, som ble revet i 1926, etterat nytt uthus var bygd i 1924. En ny framhusbygning satt opp 1927, påbygd 1946. Videre has bryggerhus, bygd 1902/03, hønsehus 1937/38 og snekkerverksted 1944. Tidligere smie, revet 1913, og ved- og vognskjul satt opp istedet, og sirkelsag ved siden av; i 1930 bygd ny sirkelsag med el. motor på vestsiden av hovedveien. Det har vært kjone på gården (der hvor hønsehuset nå er).<br /> <br /> De hadde hestevandring fra ca. 1895. Før den tid ble brukt et såkalt maskinhjul, som kunne minne om en kjempemessig garnvinne. På toppen av en ca. 3,5 m høy mast var det plassert to horisontale stenger i kors, ca. 6 m lange, og fra disse stengene gikk det ut flere sidearmer, så det hele ble et slags hjul. Rundt dette hjulet gikk det så ei trosse av kortløkket jernkjetting som fortsatte gjennom noen sneller i låveveggen og inn til treskemaskinen. Hesten dro så dette bølverket rundt i en stang som var festet til midten av den vertikale masten og til enden av en av de horisontale stengene i hjulet. (Det må ha vært noe lignende som det hjulet som sees på bildet fra lensmannsgården på Berg i Kulturbindet, s. 91.) Bensinmotor fra 1913 (også bortleid til tresking), el. motor fra 1920. De fikk ny treskemaskin m. rister i 1912, eget treskeverk fra 1927/28. Før treskemaskin m. rister kom i bruk, måtte halmen rakes vekk, og byggkornet måtte så bankes med treskestav så en fikk vekk snerpen.<br /> <br /> '''Marknavn.''' I innmarken: Maurbærje, Blåmyræ, Øgården, Halvorsmyr, Moæbakkæne, Kringlæ (før elva ble rettet ut), Hamnetraene.<br /> '''Antikviteter:''' Glt. roskap (antagelig malt av Jens Meyer), glt. stueur, engelsk verk.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 1 fole, 5 kuer, 2 ungdyr, 2 à 3 griser, 30 à 40 høns. ndash;I 1949 var åkerarealet nesten dobbelt så stort som i 1910, og samtidig var også høyavlingen omtrent dobbelt så stor.<br /> <br /> ===Bruksnr. 4 (skyld 24 øre)===<br /> Part av '''Rønnnigen.'''<br /> <br /> Husmannsplassen Rønningen (se også ndfr. under Husmenn), som tidligere hadde vært eid av Bergs oppsittere i fellesskap, ble ved forretning av 26/7 1841 delt mellom disse. Foranledningen var at oppsitteren Amund Amundsen s.å. hadde solgt sin ⅛ til<br /> <br /> ''Nils Guttormsen'' 1841—69. F. 1810 på Kjærås, d. 1891 i Tønsberg. Var en tid postbud. G. 1) 1837 m. Karen Marie Sørensdtr., f. 1814 på Rød-pl., d. 1854. De fikk 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Guttorm, f. 1837. 2. Karen Sofie, f. 1844. 3. Kristoffer, f. 1848. 4. Olava, f. 1850. G. 2) 1857 m. Anne Marie Larsdtr., f. 1826 i Rolighet (Ambjørnrød) søster til Paul Larsen Berg. 4 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 5. Laurits, f. 1860. 6. Kristian, f. 1862, matros, d. 1890 på Færøyene under reise med skipet «Franklin». 7. Kristiane, f. 1865, d. 1890, g.m. Ole Kristian Auen i Hof. Nils fikk i 1855 kjøpt ytterligere tre parter av Rønningen; selgere var lensmann Larsen, Abraham Helliksen og Andreas Helliksen. Han solgte snart det halve av eiendommen til Erik Olsen (se bnr. 6). Resten solgte han 1869 til sønn ''Kristoffer Nilsen'', som året etter solgte videre til ''Paul Larsen'', den senere eier av bnr. 3; salget skal ha omfattet «det sydøstlige jorde i Rønningen og den søndre Rønningskogen med Kjørelegda og Kastet». Paul avhendet i 1891 innmarken for kr. 800 til ''Hans Olof Sagrønningen'', som i 1894 solgte jorda videre til ''Thore Thorsen Kleppanmoen''; skogen ble noe senere solgt til Thore Thorsen og naboen Hans Eriksen, mens lensmann Jens Larsen kjøpte husene, som snart ble revet. Bnr. 4 følger senere [[Kleppanmoen]], bnr, 5 (s.d.).<br /> <br /> Bnr. 4 oppgis i 1865 til 9 mål jord, de sådde ⅛ t bygg, ½ t havre og satte 1 t poteter; høyavling 4 skpd. I 1875 hadde Nils (da kalt «forpakter») 1 ku og 1 kalv.<br /> <br /> ===Bruknr. 5 (skyld 5 øre).===<br /> 1/16 i '''Bergsfossen'''.<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1863 og solgt til'' Erik Kristoffersen Kjæras''. Parten følger senere Kjærås, bnr. 5.<br /> <br /> ===Bruksnr. 6 (skyld 10 øre)===<br /> <br /> Utskilt ca. 1860 fra bnr. 4 og solgt til ''Erik Olsen Kleppanmoen''. Har senere fulgt [[Kleppanmoen]], bnr. 4 (s. d.). Fra bnr. 6 ble i 1937 utskilt bnr. 18 (s. d.). Parten ble i 1865 oppgitt å være på 9 mål jord.<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 7''', Boroa (skyld 18 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1873 fra bnr. 2 og året etter av Ole Andersen solgt til <br /> <br /> ''Søren Andersen'' 1874—93. F. 1810 på Solum i Arnadal, d. 1855, g. 1846 m. Inger Olea Isaksdtr., f. 1815 i Løverød, d. 1903. Søren var både gjørtler, børsemaker og kobbersmed; laget bl.a. låser og dombjeller som var godt likt. Ole Amundsen Berg laget skjefter til børsene og satte børsene sammen. Søren hadde hatt den andre parten av Boroa (se bnr. 11) allerede fra 1847. 3 barn: 1. Andreas, f. 1846, se Lauvås ([[Haugberg]]). 2. Johan, f. 1849, kom til [[Honerød]] (se d.g.). 3. Mina Katrine, f. 1851, se ndfr. Søren solgte i 1893 bnr. 7 og 11 for kr. 1400 til datteren Mina Sørensdtr., som i 1902 ved verge for kr. 1300 + føderåd solgte videre til ''Anton Johansen''. Denne avhendet i 1904 gården for kr. 2500 til [[fil: Boroa 1.jpg|mini|200px|Boroa på tidlig 50 tall]] [[fil: Boroa 4.jpg|mini|150px|venstre|Alfhild og Wenche Steier]]<br /> <br /> ''Simen K. Berg'' 1904—39. F. 1875 i Arnadal (bror til Anton Hagen), d. 1958 i Gåserød; var veivokter 1914—58. G. 1906 m. Elen Andrine Andersdtr., f. 1864, d. 1934. Barn: Astrid Konstanse, f. 1908, g.m. Casper Idland, Gåserød, f. 1906; flyttet til Sem. Simen K. Berg solgte i 1939 bnr. 7 og 11 for kr. 8500 til grosserer<br /> <br /> ''Olaf Horntvedt'' 1939—46. F. 1889 på Horntvedt i Ramnes, d. 1946, g. 1916 m. Mathilde Hvittingsrud fra Hillestad, d. 1937. Horntvedt kjøpte i 1940 også gnr. 47, bnr. 14 (Aspedal), s. d. Arvingene i boet etter Olaf Horntvedt og hans hustru solgte i 1950 Boroa og Aspedal for kr. 60 000 til [[https://www.facebook.com/download/612501185472507/Gr%C3%B8nn%20var%20v%C3%A5r%20barndoms%20skog%20x.pdf]]<br /> kaptein i handelsflåten, ''Eilif Gunvald Steier[http://www.warsailors.com/singleships/hermod.html] f. 1908'' i Drammen, d. 1965, g.med Alfhild Helene Steier f. 1911 i Drammen, d. 2000. Barn:1. Aud Margaret Steier Griem, f. 1947 i Drammen. G.m. Peter Uwe Griem, f. 1937 i Hamburg. (Barn: Siv Marit Griem, f. 1982 i Hamburg). 2. Wenche Elisabeth Steier Bjønness f. 1951 i Andebu. G.m. John Wong Olsen Bjønness, f. 1950 i Shanghai, Kina. (Barn: Mary Elisabeth Bjønness, f. 1970 i Tønsberg. Jan Eilif Bjønness, f. 1975 i Tønsberg). [[Wenche skrev senere en artikkel om barndommen i Boroa]], senere skrev hun og Hans Anders Kjærås et utvidet historie om barndomsminner i Struten og Boroa, les den her; [[https://www.facebook.com/download/612501185472507/Gr%C3%B8nn%20var%20v%C3%A5r%20barndoms%20skog%20x.pdf|//www.facebook.com/download/612501185472507/Gr%C3%B8nn%20var%20v%C3%A5r%20barndoms%20skog%20x.pdf]]<br /> [[Fil:041.007 Gårdskart.jpg|mini|200px|Boroa - skogoglandskap.no]]<br /> I 1964 solgt til<br /> ''Ole Henning J. Seth'' 1964—, skolesjef i Andebu. Fra Haram, f. 1919, d. 1999, g.m. Nelly, f. Rønningstad 1921 i Ringsaker, d. 2002. 3 barn: 1. Tove, f. 1949, sosionom, g.m. Knut Ivar Aasland fra Notodden, landbruksutdannet. 2. Oddveig, f. 1951, musikkførskolelærer; bosatt Ålesund. 3. Jostein, f. 1954, stud. theol., g.m. cand. mag. Sigrun Fiskå fra Strand i Rogaland, f. 1955; bosatt i Oslo.<br /> <br /> ''Jostein Seth'' og ''Sigrun Fiskå'' 2000&amp;ndash;. Jostein, f. 1954 i Lillehammer, prest, g. m. lærer Sigrun Fiskå i 1979. Sigrun, f. 1955 i Strand, er datter til Rasmus Fiskå, f. 1927, d. 2008, og Brita Fiskå, f. Eie 1925. Jostein og Sigrun har 3 barn: 1. Øystein Seth Fiskå, f. 1981 i Oslo, lege, g. m. Ane Hansdatter Kismul, f. 1980. 2. Bendik Seth Fiskå, f. 1985 i Oslo, lege, g. m. Hanna Karolina Bergman, f. 1985. 3. Jakob Seth Fiskå, f. 1988 i Andebu, lege, g. m. Sigrid Elise Reppe Moe, f. 1988.<br /> <br /> Bnr. 7 og 11 og gnr. 47, bnr. 14 har en samlet matrikkelskyld på 59 øre. Gården har ca. 25 mål jord og ca. 40 mål skog. Bebyggelse: Det gamle framhuset var bygd ca. 1850; nytt våningshus oppført av grosserer Horntvedt, likeså uthus og stabbur. '''Besetning (ca. 1940):''' 1 hest, 2 kuer, 1 okse, 2 griser, 1 geit, 20 høns. Ca. 1950 ingen besetning.<br /> <br /> ====Oppdatering 2019====<br /> *'''Bebyggelse:''' Falleferdig låve revet i 2001.<br /> *'''Drift:''' Slutt på grisehold ca. 1980. Første traktor i 2001.<br /> *'''Areal:''' Eiendommens areal er 97 mål.<br /> <br /> ===Bruksnr. 8 Lensmannsgården (skyld mark 4,30).===<br /> <br /> Denne gård ble etablert i åra 1828—36 ved lensmann Fougners kjøp av parter fra naboene Hellik Abrahamsen (Bruk 1 b) og Ole Torsen (Bruk 3 a) samt et jordstykke fra Andreas Helliksen, i alt utgjørende ca. ¼ av hele Berg. Samtidig ervervet han også parter i [[Kleppanmoen]] (se d.g., bnr. 5).<br /> <br /> ''Amund Fougner'' 1828—40. D. 1840, 52 år gl. Var kommandersersjant og hadde tidligere bl.a. bestyrt sagfogderiet på Hønefoss og vært bruksfullmektig på Falkensten i Borre. Fougner var lensmann i Andebu 1825—40. G. 1833 m. Andrea Jørgine Gjersøe, f. i Tønsberg, d. 1860, 50 år gl. Ekteskapet var barnløst. Enken giftet seg igjen 1842 m. Fougners etterfølger i embedet,<br /> [[Fil:Lensmann Henrik Weyer Larsen f.1812.jpg|mini|150px|Lensmann Henrik Weyer Larsen]]<br /> ''Henrik Weyer Larsen 1842—89''. F. 1812 i Larvik, d. 1889. Lensmann i Andebu 1842—89. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Amunda, f. 1844, g.m. kjøpm. A. F. Gjersøe, Tønsberg. 2. Jens Gjersøe f. 1852, se ndfr. Lensmann Larsen skaffet seg etter hvert et inngående kjennskap til bygda og nøt stor anseelse hos bygdefolket. Blant hans mange tillitsverv kan nevnes at han var form. i Andebu Sparebanks styre og forstanderskap fra starten i 1863 til 1869 og var medlem av Andebu Landboforenings første styre fra 1867 og utover. Larsen var kjent for sin uvanlige punktlighet og nøyaktighet; derom vitner hans etterlatte gårdsdriftsregnskaper og innbofortegnelser, samt de 5-årsberetninger han sendte inn til Jarlsberg Fogderi.<br /> <br /> Etter H. W. Larsens død gikk både lensmannsbestillingen og gården på Berg over til sønnen<br /> <br /> ''Jens Gjersøe Larsen'' 1890—95. Fikk skjøte 1890, kjøpesummen var kr. 14 000. F. 1852, d. 1919. Larsen hadde tidligere vært skipsfører (om dette, se J. Liverød i Kulturbindet, s. 222). Lensmannsbetjent 1888, lensmann 1889—99. G. 1880 m. Petra Rasmine Tyvold, f. 1856 i Eid, d. 1929 (hun var dtr. av lensmann Jacob Tyvold i Ramnes). 11 barn: 1. Jacob Tyvold, f. 1881 i Ramnes, d. 1927, g.m. Mina Hansen Buer og ble gbr. i Sandar. 2. Henrik Weyer, f. 1883 i Ramnes, d. 1927, bosatt i USA; ug. 3. Ragna Charlotte, f. 1885, d. 1963, kontordame, bosatt i Sandefjord; ug. 4. Jørgen, f. 1886, d. 1956, ansatt ved Framnæs mek. Verksted, bosatt i Sandefjord; ug. 5. Astrid, f. 1888, d. 1972, g.m. kaptein Karl Løken, Sandefjord. 6. Ingrid, f. 1890, d. 1927 i Sandefjord, g. 1911 m. kjøpm. Thor N. Paust, f. 1884 og d. 1972 i Sandefjord. 7. Erling, f. 1891, g.m. Solveig Solberg; han d. under 2. verdenskrig på Filippinene, hvor han var ansatt ved en gullmine. 8. Petra Jensine, f. 1893, d. 1983, g.m. disponent Hjalmar Johansen, bosatt i Sandefjord. 9. Valborg Marie, f. 1896, d. 1967, g.m. butikksjef Anders Wenaas, bosatt i Sandefjord. 10. Peter Lund Brandt, f. 1898, d. 1955, ansatt ved Framnæs mek. Verksted, bosatt i Sandefjord; ug. 11. Andrea Caroline, f. 1900, d. 1993, g.m. maskinsjef Anker G. Dahl, bosatt i Sandefjord. (Slektsoppl. gitt av fru Andrea Dahl.) Etter at han var trådt tilbake fra lensmannsvervet, flyttet han til Skarhaug på Framnes og arbeidet som skipsmodellarb. ved Framnæs mek. Verksted. Berg-gården ble overtatt av Jens G. Larsens svoger, kjøpm.''A. F. Gjersøe'', Tønsberg. Ved auksjonsskjøte tgl. 1906 ble gården for kr. 15 000 kjøpt av<br /> [[Fil:Lensmannsgården Berg ca. 1915.jpg|mini|Lensmannsgården Berg, ca. 1915. Foto: Riksantikvariatet]]<br /> ''Anton Bjørndal'' 1906—39. Lensmann i Andebu 1905—27. Hadde tidligere hatt gård på [[Gjerstad]] og på [[Bjørndal]] (se d.g., med oppl. om hans offentlige og øvrige virksomhet i tiden i Kodal). F. 1857 på Østre Hallenstvedt, d. 1939 på Berg, g. 1883 m. Idde Martine Abrahamsdtr. Sletholt, f. 1858, d. 1887. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Agnes Marie, f. 1883, se ndfr. Ved siden av lensmannsbestillingen var han Hypotekbankens kommisjonær for Andebu, Ramnes og Stokke og kommisjonær for Norges Brannkasse. Var medl. av herredsstyret i 40 år (1886—1925), derav som ordfører i 11 år, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1888—1914, derav som form. 1893—1913. For sin innsats i det offentlige liv ble han i 1927 tildelt borgerdådsmedaljen i sølv. Kjøpte i 1912 også eiend. [[Trolldalen#Bruksnr._9.2C_Dala.C3.A5sen_.28skyld_96_.C3.B8re.29|Dalaåsen]] gnr. 54,bnr. 9, og i 1916 [[Trolldalen#Bruksnr._2.2C_Bj.C3.B8rkedalen_.28skyld_40_.C3.B8re.29_Ofte_kalt_.C3.98vre_Bj.C3.B8rkedalen|Bjørkedalen]] gnr. 54, bnr. 4 (se disse nr.); i 1914 kjøpte han, sammen med sin svigersønn Kristian Gallis, eiend. [[Svindalen]], gnr. 68, bnr. 5 og 6 (se disse nr.), og i 1937 gnr. 41, bnr. 17 (Rønningen) og bnr. 18 (se disse nr.).<br /> <br /> Bjørndal hadde det meste av tiden som medbruker svigersønnen, herredskasserer Kristian Gallis, f. 1880 på Vestre Gallis, d. 1939, g. 1908 m. Agnes Marie Bjørndal, f. 1883, d. 1939. Kristian Gallis var herredskasserer i 30 år; delte kontor med lensmannen og var også lensmannsfullmektig. Var i 5 år form. i Andebu Ungdomslag, medl. av herredsstyret i flere perioder og var skolestyreform. 1925—26 og 1929—33, viseform. 1923—24, medl. av Elverkets styre 1922— 27; medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1927—39 og av bankens styre 1935—39. Hadde sterke kulturhistoriske interesser, således foresto han i en årrekke bibliotekvesenet i bygda og ledet arbeidet med restaureringen av den gamle Hynnestua, som nå står på Fylkesmuseet i Tønsberg. I 1910 kjøpte han eiend. [[Trolldalen]], gnr. 54, bnr. 5 (s. d.), i 1927 [[Svindalen]], bnr. 2, i 1928 bnr. 4 og 7 og i 1933 bnr. 8 (se disse nr.). Fru Agnes Gallis var i 1925 form. i Andebu Sykepleieforening, og var den første form. i Andebu Bondekvinnelag 1928—30. 3 barn: 1. Arne, f. 1908, d. 1997 i Oslo, g. 1938 m. cand. mag. Guri (Gudrun) Reinaas, f. 1911 i Levanger, d. 2006; bopel Oslo. 2 barn: Anton Andrej, f. 1942, d. 1952 (ved bilpåkjørsel), og Aud Birgitte, f. 1939, d. 2014, keramiker, g. 1970 m. verktøymaker i NRK Stig Anfinsen, f. 1944 i Trondheim, d. 2023, bopel Oslo.<br /> [[Fil:Kristian Gallis, Odd, Arne, Anton Bjørndal og Agnes Gallis foto. 1917.jpg|mini|200px|Fra venstre: Kristian Gallis, sønnene Odd og Arne, Anton Bjørndal, Agnes Gallis, f. Bjørndal. Bildet tatt i 1917]]<br /> Arne Gallis ble mag. art. 1936 i slaviske språk, dr. philos. 1947, var bibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Oslo 1936—51, førstebibliotekar der 1951—57, dosent i slaviske språk 1957—67, professor 1967—75. Bestyrer av Slavisk-baltisk institutt 1961—71. Lengere studieopphold i flere slaviske land. Har levert en rekke avhandlinger og art. om slaviske språk samt oversettelser av slaviske forfattere m.v. Red. av nærværende Andebu Bygdebok. Medl. av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo siden 1949 og av Videnskapsakademiet i Beograd fra 1981. Arne skrev i 1991 en selvbiografisk bok; Fra Vestfold til Balkan&quot;, den kan du lese her.[http://www.nb.no/nbsok/nb/427d09f44e0e0ac8fd153ad9fe165467?index=3#3] Han redigerte også Johan Liverøds beretninger i boka &quot;Med Johan på sjø og land&quot; Den kan du lese her;[http://www.nb.no/nbsok/nb/75eb4c85bd918b7f5b0745ee95284caa#0] 2. Odd, f. 1912, se ndfr. 3. Ida Merete, f. 1918, g. 1940 m. kjøpm. Leif Kolkinn, øvrige personalia, se [[Andebu_prestegård#Feste_nr._10.2C_.C2.ABTrollhaug.C2.BB|Trollhaug]] (Andebu pgd., feste nr. 10). Etter Kristian Gallis' og Anton Bjørndals død i 1939 ble deres eiendommer for kr. 102 100 (hvorav for løsøre kr. 20 600) av arvingene solgt til medarvingen<br /> [[Fil:Case Rex.jpg|mini|venstre|200px|Første traktoren på Berg, Case R-EX 1937-mod. Brukt mye til leiekjøring under krigen.]]<br /> <br /> ''Odd Gallis'' 1939—82. F. 1912, d. 1988, g. 1938 m. Randi Kristiansen, Kongsberg, f. 1914, d. 2005. Jobbet som syerske som ung, reiste siden til Paris og senere til Algerie som au-pair. Jobbet senere som hjelpepleier på Fossnes sentralhjem. Barn: 1. Gunnar, f. 1948, personalia se ndfr. 2. Sverre, f. 1952, trailersjåfør, g. 1975 m. Marit Irene Lunde, f. 1953 i Vivestad; bopel Askjemfeltet. Odd Gallis hadde tidligere, etter eks. ved Oslo handelsgymnasium, arbeidet fem år på shippingkontor i Oslo og i Frankrike, deretter fire år i trelastbransjen i Nord-Afrika. Medl. av formannskapet 1956—59 og 1964—67, derav som varaordfører 1958—59, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1962—72, troppsfører i [[Mil.org]]. Tilrettela for trykning lærer Ole Bråvolls store ordsamling, «Vestfoldmål. Ord og vendinger fra Andebu» (1964). Den kan du lese her;[http://www.nb.no/nbsok/nb/df1d952fa6df9c7a06c1e8db62edc4d5?index=1#3] Odd Gallis solgte i 1982 bnr. 8, 17 og 18 samt gnr. 254, bnr. 4, 8 og 9 og gnr. 268, bnr. 2, 4, 5, 6, 7 og 8 til sønn <br /> <br /> ''Gunnar Gallis'' 1982—2023. F. 1948, maskinholder, g. 1970 m. Astrid Tangen, tekstilkunstner, datter av Anne Dorthea (1918—2013) og Martin Tangen (1918—2013), f. 1951 i Stokke, d. 2025. Barn: 1. Kristian André, f. 1973, personalia se ndfr. 2. Helene, f. 1977, bopel Oslo. 3. Sigmund, f. 1980, bopel Skjeggerødveien. Eieren drev med ungdyr og gris de første årene etter overtakelsen, så kun korndrift. Gårdssag med dieselmotor ble bygget 1992, smie/gårdsverksted ble reist 2005. Det provisoriske fjøset som ble bygd etter uthusbrannen i 1944 er gjort om til snekkerbod. Ble æresmedlem i Vestre Andebu vel i 2023. Gunnar Gallis solgte i 2023 bnr. 8, 17 og 18 samt gnr. 254, bnr. 4, 8 og 9 og gnr. 268, bnr. 2, 4, 5, 6, 7 og 8 til sønn <br /> <br /> ''Kristian André Gallis'' 2023—. F. 1973, master i geofag, g. 2009 m. Anja Vatne, f. 1975 på Romsås i Oslo. Barn: 1. Ylva Dorthea, f. 2010. 2. Åsmund, f. 2014.<br /> <br /> Bnr. 8, 17 og 18 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,02. Gården har ca. 80 mål innmark og ca. 300 mål skog, hvorav ca. 50 mål ligger ved Boroa. Havning i skogen øst for husene; i 1920-åra ble eiend. i Bjørkedalen og Svindalen benyttet som seter. Hage med frukttrær. De oppr. bygninger på gården ble oppført av lensmann Fougner ca. 1828. De var plassert i firkant rundt tunet og besto av: Hovedbygning, påbygd mot syd ca. 1895 og mot øst i 1913; bryggerhus med drengestue og arrestrom, ble i 1961 flyttet til Borre[http://borreminne.hive.no/aargangene/2002/19-lensmannshytte.htm], hvor det benyttes som landsted av Arne Gallis; skurbygning, nå revet, var av samme størrelse og stil som bryggerhuset og hadde tømret matbod i midten; uthusbygning på vestsiden av tunet, nytt uthus bygd 1873 på samme sted av lensmann Larsen. Dette brant 1944; skurbygning med prov. fjøs bygd s.å., nytt uthus 1945/46 nordøst for hovedbygningen. Det har vært smie, kjone og sommerfjøs på gården. Tidligere var det en stor brønn i hagen, og det var innlagt vann i fjøs og stall allerede ca. 1840. Har hatt [[hestevandring]], men enda tidligere ble det brukt et såkalt [[maskinhjul]] med trosse (som beskrevet ovfr. under bnr. 3; se også foto i Kulturbindet, s. 91). Treskeverk fra 1913 sammen med V. Flåtten, Haugberg, Døvle og Hallenstvedt. På tunet skal det tidligere ha stått et kastanjetre, nå ei stor bok, ca. 80 år gl. Gåsedam nær veien. Den første traktoren kom i 1939, men ble solgt i 1947, da gården ble bortforpaktet til Paul Skjelland, (personalia se 65/2), til 1954, på grunn av sykdom.<br /> [[Fil:041.008.Gårdskart.jpg|mini|200px|skogoglandskap.no]]<br /> '''Antikviteter''': 1 stueur mrk. Baltzar Lindem (Sandsvær), 1 do. mrk. Peder Bierke af Toten, 1 krus m. sølvlokk mrk. I.A.M. I.O.D. 1756, 1 budstikke mrk. C.XIV J. (Carl Johan). Ved uthusbrannen i 1944 strøk det med ei stor jernbeslått kiste (fra Hallensvedt?); beslaget, som ble funnet igjen etter brannen, er mrk. K.C.D. 1675.<br /> <br /> '''Marknavn''': Ru'lykkjæ, Kontorvennæ (nord for hovedbygningen, lensmannskontoret lå oppr. i bygningens nordre ende), Spon, Bannærsdælen, Stælltrae, Kålgarssiken (en bekk), Hælvorsmyr, Svenskelykkjæ, Øgården, Rønningen. Navn i utmarken: Skauåsen, Kjærringrønningæne.<br /> Under krigen var det 6 kuer på Berg, de het: Grådona, Dansegull, Høilin, Krona, Nettlin og Morgenfru. To hester, Granhild og Blykongen (Blykongen var visst påtenkt som traver, men svarte ikke helt til forventningene, derav navnet. Men det var en klok hest som det ble snakket om selv etter at traktoren kom).<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns, 6 ender.<br /> <br /> ====Oppdatering 2015====<br /> <br /> Det ble boret etter vann sammen med bnr. 33 Vestråt i 1976. Store deler av [[Svindalen]] 268/8 og Bjørkedalen 254/4 under [[Trolldalen]] ble vernet ved frivillig vern, se disse bruk. Se også ellers [[Medium:241.008.001.jpg|kart over de 3 eiendommene her.]]<br /> <br /> ===Bruksnr. 9 Bergslykkja (skyld 50 øre)===<br /> <br /> ''Amund Amundsen'' 1831—51. Kom hit fra [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2 b, hvor alle personalia finnes). Kjøpte av Ole Torsen Berg i to omganger, 1831 og 1835, for tils. 300 spd. I 1836 solgte han for 30 spd. rettigheten i Moafossen til Vestre Haugan (se ndfr., bnr. 10), i 1841 sin part av Rønningen til Nils Guttormsen (se bnr. 4), og i 1844 en part til sønn Ole Amundsen, som i 1847 solgte den videre til Søren Boroa (dette må være bnr. 11, se ndfr.). Amund d. 1851, og i 1854 solgte enken og arvingene bnr. 9 til sønn<br /> <br /> ''Ole Amundsen'' 1854—84. F. 1810 i Ambjørnrød, d. 1894. G. 1834 m. Anne Marie Helgesdtr., f. 1812 i Dalen u. Trolldalen, d. 1877. 10 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Maren Andrea, f. 1835, g. 1866 m. gbr. Abraham Andersen [[Østre Nøklegård]] (se d.g.). 2. Hans Kristian, f. 1837. 3. Lars Johan, f. 1840, skomaker, g. 1877 m. Martine Larsdtr. Vestre Gallis, f. 1854; de kom til Solum i Arnadal. 4. Elen Sofie, f. 1842, g. 1864 m. Aksel Kristoffersen Kullerød, f. 1835; de kom til Dyrsø i Arnadal. 5. Andreas, f. 1844, g. 1865 m. Maren Sofie Hansdtr. fra Askjem-pl., f. 1845. 6. Maren Elisabet, f. 1846, g. 1871 m. Lars Larsen Moland u. Andebu pgd., f. 1841. 7. Ole, f. 1851, d. 1923 på Gravdal. 8. Karen Olea, f. 1854, se ndfr. Ole Amundsen solgte i 1884 bnr. 9 for kr. 2200 + opphold til svigersønn<br /> [[Fil:Karen Olea Olsdatter Berg f.1854 og Oluf Hansen Berg f.1847.jpg|mini|150px|Karen Olea Berg og Oluf Berg]] [[Fil:Berg gnr 41 bnr 9 Bergslykkja lite 3 1959 011.jpg |venstre|mini|350px|Bergslykkja 1959, den gamle veien, kan tydelig sees bak gården. Foto Widerøe]]<br /> ''Oluf Hansen'' 1884—1912. F. 1847 i Nössemarken sokn i Sverige, gbr. og skipstømmerm., i mange år på selfangst i Nordishavet; d. 1912. G. 1879 m. Karen Olea Olsdtr., f. 1854, d. 1917, dtr. av foreg. bruker. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hilda Anette, f. 1879, g. 1920 m. Olaf Aleksandersen Moen (se [[Kleppanmoen]], bnr. 6). 2. Hagbart Olaf, f. 1881, lærer i Slagen, deretter på Borgestad ved Porsgrunn, hvor han d. 1942; g.m. Olava Aaby, f. 1881 i Grimstad, d. 1952. 3. Klara Josefine, f. 1884, d. 1965, g. 1903 m. skipsbygningsarb. Hans Peder Johannesen Undrum, f. 1873 i Ramnes, d. 1953; bopel Tønsberg. 4. Hjalmar Anton, f. 1889, d. 1958 på Teie, Nøtterøy. Hadde maskinistutdannelse i marinen og var maskinist på hvalfangst og i handelsflåten. G.m. Anna Løverød, f. 1884, d. 1959. 5. Kristian, f. 1891, se ndfr. 6. Karl Otmar, f. 1895, se [[Nordre Holt]]. Etter Oluf Hansens død satt enken Karen Olea Berg i uskifte, til hun i 1915 for kr. 4500 + opphold solgte bnr. 9 til sønn<br /> <br /> ''Kristian O. Berg'' 1915—74. F. 1891, d. 1974, g.m. Karoline Kristiansdtr., f. 1888 i Støland, Hvarnes, d. 1957. Barn: 1. Olav, f. 1914, se ndfr. 2. Karen, f. 1915, g. 1937 m. lastebileier Håkon Næss, f. 1914; personalia, se [[Nes]], bnr. 29. 3. Helma, f. 1917, g. 1941 m. gbr. Lars [[Gravdal]] (se d.g.). 4. Oddrun, f. 1919, g. 1942 m. gårdsbest. Harald Evensen, f. 1914 i Lille-Dal; personalia, se [[Torp]]. 5. Ragnhild, f. 1921, g. 1943 m. byggform. Anders Skarsholt, f. 1923; bopel Hegtun, Berg. 6. Knut, f. 1928, d. 1936. Han omkom ved drukningsulykke i Stålerødvannet 29/12-1936 sammen med Kjell Torp, Freberg.[[Fil:241.009.001.jpg|mini|200px|Berg Gnr. 9, Gårdskart etter Skog og landskap]] De hadde sparket utover den speilblanke isen og et stykke ut for Kolkinn-oset gikk de gjennom og druknet. Kristian O. Berg hadde, foruten noen år i koffardifart [http://nn.wikipedia.org/wiki/Koffardi], over 30 turer på hvalfangst, og hver sommer drev han med murarb. Under 2. verdenskrig var han reparatør ved «Norwegian Seamen's Center» i London. I 1927 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Etter Kristian O. Bergs død solgte arvingene gården til hans sønn <br /> <br /> ''Olav Berg'' 1974—2002. F. 1914, d. 2002, g. 1938 m Gudrun Kjærås, Struten, f. 1918, d. 2014. Barn: 1. Edel, f. 1939, g.m. sveiser på Kaldnes John Georg Johansen, f. 1933; bosatt Døvlehamna. 2. Turid, f. 1950, ekspeditrise; bosatt Lillehammer. Berg drev motor- og mek. verksted og bensinstasjon på Døvlehamna. Etter Olav Bergs død ble gården solgt til dattersønn <br /> <br /> ''Tor Johansen'' 2002—23. F. 1957 (Foreldre: Edel Berg og John Georg Johansen), pensjonist/miljøterapeut, samboer med hjelpepleier Tove Fløgum, f. 1958 i Etnedal (foreldre: Ole og Kjellaug Fløgum). Barn: 1. John Olav Fløgum, f. 1992, markedsfører, g.m. IT-konsulent Jeanette Davidsen. 2. Sondre Fløgum, f. 1996, anleggsmaskinførerlærling. Yngste sønn tar over<br /> <br /> ''Sondre Berg Fløgum'' 2023–. F. 1996.<br /> <br /> Bnr. 9 har 18 mål jord og 30 mål skog, beliggende nord for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Inntil 1925 gikk utveien nordover til den gamle roteveien. Bebyggelse: Glt. framhus, røstet om og forlenget nordover i 1926, uthus bygd 1931; tidligere lå uthuset øst for framhuset<br /> <br /> '''Marknavn''': Myråkern, Svenskebakken, Vesleeng, Dåpæn, Rønningen (nord for den gamle veien), Sulland (ved Stålerødvannet).<br /> <br /> ===Bruksnr. 10 (skyld 5 øre)===<br /> 1/16 i '''Bergsfossen.'''<br /> <br /> Utskilt 1836 fra bnr. 9 og solgt til ''Erik Gulliksen V. Haugan''. Rettigheten fulgte senere V. Haugan.<br /> <br /> ===Bruksnr. 11, Boroa (skyld 25 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1844 fra bnr. 9 (s. d.) og solgt til ''Søren Andersen''; personalia, se bnr. 7, som bnr. 11 senere følger.<br /> <br /> ===Bruksnr. 12, Solhaug (skyld 3 øre)===<br /> [[Fil: Gundersen.jpg|mini|venstre|100px|Gundersen var pedell på lokalet]]<br /> [[Fil:Solhaug justert 2.jpg|mini|100px|Solhaug da lokalet stod nybygd i 1908. Foto: Kristian Gallis]]<br /> <br /> Utskilt 1906 fra bnr. 8 og av lensmann Anton Bjørndal skjenket som gave til [[Andebu Ungdomslag]], som her bygde sitt ungdomslokale; det stod ferdig i 1908. Se ellers Kulturbindet, s. 577—78.<br /> <br /> ===Bruksnr. 13, Freberg (skyld 3 øre).=== <br /> <br /> Utskilt 1926 fra bnr. 1 og for kr. 545 solgt til<br /> <br /> kjøpm. ''Matias K. Torp'' 1927—77. F. 1900 på V. Haugan, d. 1982, g. 1921 m. Bertha Sofie Torp, f. Hynne 1902 i Arnadal, død 1988. Drev dagligvareforretning m. bensinpumpe (SHELL) her i 40 år, 1927—67. Barn: 1. Nanna Johanne, f. 1921, d. 2009, g.m. Anton Hallenstvedt, f. 1930, d. 2014, se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 1. 2. Kjell, f. 1925, d. 1936, omkom ved drukningsulykke i Stålerødvannet sammen med Knut Berg, se ovfr., bnr. 9. 3. Sonja Irene, f. 1929, d. 2011 sosialassistent, g.m. Gunnar Aspelund, f. 1929 på Torp, omkom på sjøen i 1962. 4. Kjellau, f. 1937, g.m. verkstedeier Gunnar Karlsen fra Sandefjord, f. 1935; bosatt Sandefjord.<br /> <br /> Ved skjøte av 1977 overdro Matias K. Torp og h. Bertha Torp bnr. 13 som gave (verdi kr. 60 000) til barna <br /> <br /> ''Nanna Hallenstvedt'', ''Sonja Aspelund'' og ''Kjellau Karlsen''.<br /> <br /> Seinere eiere er:<br /> <br /> ''Roar Borge'' og ''Maneesai Buakai Borge''. De solgte i 2013 til<br /> <br /> ''Leif-Arne Pedersen'' og samboer ''Sara Nergård'' 2013—. Leif-Arne f. 1989 i Tromsø (foreldre Liliane og Alf Edvind Pedersen), Sara f. i 1992 i Stokke (foreldre Jørgen Nergård og Torunn Gran).<br /> <br /> ===Bruksnr. 14, Aasheim (skyld 14 øre)=== <br /> <br /> Utskilt fra bnr. 9 i 1927 og solgt til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød]], bnr. 2), som bygde husene her s.å. Han flyttet herfra <br /> (kom senere til Tønsberg) og overdro bruket ca. 1932 til<br /> [[Fil:Alfhild Nøklegård og Henrik Skaug-1.jpg|mini|200px|Alfhild Nøklegård og Henrik Skaug. Foto K. Gallis]]<br /> <br /> ''Henrik Skaug'' ca. 1932—34. F. 1905 på Lerskall, oppvokst på Skaug, hvalf., d. 1934, g. 1931 m. Alfhild Nøklegård (pleiedtr. til forr. eier), f. 1907 i Sem. Barn: Anker Johnny, f. 1932. Enken Alfhild Skaug flyttet til Tønsberg (nå bosatt Teie), hvor hun i 40 år arbeidet i Adolf Fons slakterforretning; fikk Selskapet for Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste. Hun solgte bnr. 14 i 1935 til<br /> <br /> ''Inger Mathilde Pettersen'' 1935—58. F. 1891 på Stålerød, d. 1958, g. 1918 m. sjøm., jordbruksarb. ''John Hilding Pettersen'', f. 1890 i Bohuslän i Sverige, d. 1968 på Re i Ramnes. Barn: 1. Håkon, f. 1918, kontormann på Nordisk Aluminium, Holmestrand, g. 2. gang m. Marit Grønnerud fra Eidskogen, f. 1933. 2. Arve, f. 1921, d. 1943 ved krigsforlis (båten ble torpedert); ug. 3. Trygve, f. 1923, se ndfr. 4. Erling, f. 1928, d. 2007, verkstedarb., g.m. hjelpepleier Reidun Møyland, f. 1934, datter av Harald Møyland, f. 1909, d. 1977, og Rachel Klavenes, f. 1912, d. 1998; bosatt Lyngholt (Døvle). 5. Karsten, f. 1931, materialforvalter, g.m. Wenche Berg fra Sem, f. 1934; bosatt Knausen (Berg, bnr. 20), s. d. — I 1946 ble fra bnr. 14 utskilt bnr. 20 (s. d.).<br /> <br /> Bnr. 14 ble i 1958 solgt til barna, ''Håkon'', ''Trygve'', ''Erling'' og ''Karsten'' Pettersen, som s.å. solgte til bror<br /> <br /> ''Trygve Pettersen'' 1958—2005. F. 1923, d. 2005, ug. Kjøpte i 1980 også [[Stålerød]], bnr. 3 (se d.g.). Boet ble solgt til sønnesønnen til broren Erling<br /> <br /> ''John Martin Pettersen'' 2005&amp;ndash;2019. F. 1984, personalia se gnr. 47 [[Stålerød]] bnr. 3. Han solgte i 2019 til broren<br /> <br /> ''Halvor Gjelstad Pettersen'' 2019&amp;ndash;. F. 1991. Tømrer, faglig leder i tømrerfirmaet Viftrup &amp; Pettersen AS. Samboer med Marit Guntveit. Barn: 1. Einar f. 2022.<br /> <br /> Bnr. 14 er på 11 mål.<br /> <br /> ===Bruksnr. 15 og 16, Bergshaugen (skyld 4 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 og 2 i 1934 og solgt til ''Andebu fortidslag''. Her ble som et lite bygdemuseum for Andebu satt opp den gamle Hynnestua samt kjona fra Berg . Bygningene ble i 1958 flyttet til Fylkesmuseet i Tønsberg; se også Kulturbindet, s. 398—400 (m. foto).<br /> <br /> ===Bruksnr. 17, Rønningen (skyld 65 øre)===<br /> <br /> Dette jord- og skogstykket ble utskilt fra bnr. 1 i 1936 og av Karen Marie Berg for kr. 2000 solgt til fhv. lensmann ''A. Bjørndal''. Parten følger senere bnr. 8. Det er et firkantet stykke, stor skog nå, lengst nord og øst i Rønningen. Karen Marie (Karnmarjæ som vi sa) romlet gjennom gården (Lensmannsgården) med høyslea da de skulle hente høyet langt oppe i Rønningen, fortalte Odd.<br /> <br /> ===Bruksnr. 18, Roa (skyld 7 øre).===<br /> <br /> Dette jord- og skogstykket ble utskilt fra bnr. 6 i 1937 og solgt til fhv. lensmann ''A. Bjørndal''. Parten følger senere bnr. 8.<br /> <br /> ===Bruksnr. 19, Granli (skyld 1 øre).===<br /> [[Fil:Johan Eriksrød.jpg|mini|180px|Johan Eriksrød.]]<br /> <br /> Utskilt 1943 fra bnr. 1 og solgt til <br /> <br /> ''Johan Eriksrød'' 1943—70. F. 1891 i Gjerpen, d. 1970, g.m. Maren Jørgensen, f. 1895 i Gjerpen, d. 1976, 7 barn: 1. Thormod, f. 1919, g.m. Karen Alma Mathisen, Vegger, f. 1932; bosatt Fjelltun ([[Torp]]). 2. Borgny, f. 1922, d. 1967, g.m. ekspeditør Nikolai Olsen fra Elgesem, Sandefjord, f. 1920, d. 1969; bosatt Sandefjord. 3. Therese, f. 1925, g.m. gbr. og veiarb. Arne Halvorsen, f. 1921, se [[Hvitstein]], bnr. 10. 4. Margot, f. 1928, g.m. gbr. Håkon Bergan, Vivestad, f. 1925. 5. Jørgen, f. 1930, sjøm., ug.; bosatt Tønsberg. 6. Edith, f. 1934, g.m. murer Kåre Edvardsen, Stampa, f. 1935; bosatt Solheim (Svartsrød). 7. Jorun, f. 1939, g.m. gbr. Finn Abrahamsen, f. 1927; bosatt Arnadal. Etter Eriksrøds død ble bnr. 19 overtatt av enken ''Maren Eriksrød'', som i 1975 solgte parten til <br /> <br /> ''Leif Haugo'' 1975—. F. 1951 i Hol i Hallingdal, verktøymaker, g.m. Ivarna Eriksrød (sønnedatter av tidligere eier), f. 1956 i Andebu, se Fjelltun, [[Torp]]. Barn: 1. Thorleif, f. 1973, g.m. Elin Sperre, f. 1974 i Ramnes, bosatt bnr. 2 Vestigården på [[Stålerød]]. 2. Torstein, f. 1977, bopel Sem. 3. Ingvild, f. 1980, s.m. Jørgen Moland, bopel [[Østre Flåtten]] bnr. 17.<br /> <br /> ===Bruksnr. 20, Knausen (skyld 3 øre).===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 14 i 1946 av Mathilde Pettersen (se ovfr., bnr. 14). Parten ble i 1961 kjøpt av sønn<br /> <br /> ''Karsten Pettersen'' 1961—2000. F. 1931 på Berg, d. 2000, materialforvalter, g. 1963 m. Wenche Janet Synnøve Pettersen fra Sem, f. Berg 1934, d. 2009. Barn: 1. Rune f. 1963, g. 1985 m. May-Liss Nordkvelle f. 1964. 2. Kari f. 1967. Eiendommen overdras til ''Wenche Janet Synnøve Pettersen'' i 2000. Ved hennes død overdras eiendommen til barna ''Rune og Kari Pettersen''. Kari kjøper ut Rune samme år.<br /> <br /> ''Kari Pettersen'' 2009—. F. 1967, helsefagarbeider. Gift 1991 med Jan Petter Røisgård, f. 1964 i Stokke, yrkessjåfør. Bosatt i Stokke. Skilt 2009. Barn: 1. Silje Pettersen Røisgård, f. 1990, førskolelærer. Samboer med Torstein Sommerstad, f. 1986, tømrer. Bosatt på [[Gulli]], Andebu. (Se gnr. 21 bnr. 13). 2. Jostein Pettersen Røisgård, f. 1995, yrkessjåfør. Bosatt i [[Lille-Dal|Vesledal]] (se gnr. 95 bnr. 16). 3. Synne Pettersen Røisgård, f. 2000 (Tvilling), student. 4. Linnea Pettersen Røisgård, f. 2000 (Tvilling), student. Kari giftet seg i 2017 med Lennart Grimholt, f. 1968, ingeniør fra Hvittingfoss. Foreldre: Mai Backer og Borger Grimholt. Kari Pettersen har bidratt aktivt i Andebu ungdomslags revygruppe siden 1982.<br /> <br /> ===Bruksnr. 21 Hegtun===<br /> Utskilt fra bnr. 9 i 1953 av Kristian O. Berg og solgt til svigersønnen<br /> <br /> ''Anders Skarsholt'' 1953–95. Byggform. f. 1923, d. 1995. G. 1943 m. Ragnhild Berg, f. 1921, d. 2001. Barn: 1. Arna f. 1945, g.m. Sven Kenneth Skarpås fra Eik. 2. Laila, g. m. Sverre Lakskjønn. 3. Johnny f. 1950. 4. Frank f. 1954. 5. Birger f. 1961, se ndfr.. Enke Ragnhild tok over etter Anders' død, men selger alt året etter til yngste sønn og svigerdatter<br /> <br /> ''Birger Skarsholt'' og ''Anne Marie Iversen'' 1996–. Birger f. 1961 var i en del år filialsjef i Andebu sparebank. Anne Marie er f. 1961. Hun satt i kommunestyret i Andebu. Barn: 1. Håkon f. 1991. 2. Erlend f. 1994.<br /> <br /> ===Bruksnr. 22. Nyberg===<br /> Utskilt fra bnr. 2 og solgt til<br /> ''Anton Hallenstvedt'' f. 1930, d. 2014, som bygde hus her i 1955. Gift med Nanna Johanne Hallenstvedt, f. Torp 1921, d. 2009, datter av Matias og Berta Torp. Barn: 1. Inger Johanne, f. 1954, døde bare fire dager gammel. 2. Magne Edvard, f. 1956. Hallenstvedt solgte i 2011 eiendommen for kr 1&amp;nbsp;550&amp;nbsp;000 til <br /> <br /> ''Arne Olav Haukland'' 2011&amp;ndash;. F. 1957.<br /> <br /> ===Bruksnr. 23 Gamlestua===<br /> <br /> 5.10.2012 - selger ''Rolleiv Berg'' til ''Renate Jacobsen''<br /> <br /> 2.08.2021 - solgt til ''Rebecka Hytten Davison'' og ''Russell Jack Davison''<br /> <br /> 1.05.2023 - solgt til ''Jonas Moen Dahl'' og ''Oda Junine Hasle Sundby''<br /> <br /> ===Bruksnr. 25===<br /> Utskilt fra bruksnr. 2 av Ole Berg i 1965 og solgt til <br /> <br /> ''Harald Eriksen'' 1965–84. (Personalia se bnr. 2). Han solgte til sønn og svigerdatter<br /> <br /> ''Otto Eriksen'' og ''Birgithe Eikeland Eriksen'' 1984–89. Otto f. 1961. g. 1984 m. Birgithe. Ekteskapet oppløst. Barn: 1. Kathrine f. 1987, g.m. Espen Buvoll. 2. Lisa f. 1991. De solgte i 1989 parten for 625&amp;nbsp;000 til <br /> <br /> ''Øystein Langdalen'' 1989&amp;ndash;97. F. 1958, d. 2002, overingeniør i Statens vegvesen Vestfold. Han solgte i 1997 for 665&amp;nbsp;000 til <br /> <br /> ''Heidi Hafsås'' 1997&amp;ndash;2014. F. 1965, samboer m. Jan Egil Olsli f. 1949 i Hedrum, d. 2026. Barn.: 1. Arne Edvart f. 1987. 2. Jan Roger f. 1989. 3. Ragnhild Marie f. 2003. Heidi solgte til<br /> <br /> ''Laura Guciuviene'' og ''Linas Gucius'' 2014–. Laura f. 1977 og Linas f. 1975.<br /> <br /> ===Bruksnr. 26, 27 og 28 Solhaug ungdomslokale===<br /> ''Andebu ungdomslag'', følger bnr. 12, se denne.<br /> <br /> ===Bruksnr. 29, Eikebakken===<br /> Utskilt fra bnr. 29 i 1968 og solgt til <br /> <br /> ''Håvard Dahl'' 1968&amp;ndash;. F. 1940 i Andebu, d. 2025, g. 1965 m. Britt Rud fra Sandar, f. 1944. Barn: 1. Henning, f. 1965, personalia se [[Torp]] bnr. 60. 2. Erlend, f. 1971, personalia se [[Tolsrød]] bnr. 16 Bøe.<br /> <br /> ===Bruksnr. 30, gårdstun fra tidligere bruksnummer 1.===<br /> <br /> ===Bruksnr. 31===<br /> Skogstykke på 2,7 mål med ei hytte, skilt ut fra bnr. 3 i 1974 og solgt til <br /> <br /> ''Ragnar Berg'' se bnr. 1 for personalia. Overført i 1996 til sønnene<br /> <br /> ''Arne Berg'' og ''Rolleiv Berg''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 32===<br /> Skogstykke på 27,0 mål skilt ut fra bnr. 3 i 1974 og solgt til <br /> <br /> ''Ragnar Berg'' se bnr. 1 for personalia. Overført i 1996 til sønnene<br /> <br /> ''Arne Berg'' og ''Rolleiv Berg''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 33, Vestråt===<br /> Utskilt fra bnr. 8 i 197X og solgt til ''Gunnar Gallis'', personalia se bnr. 8. Parten ble i 1982 solgt til faren <br /> <br /> ''Odd Gallis'', personalia se bnr. 8. Etter Gallis' død i 1988 ble bnr. 33 overtatt av enke ''Randi Gallis'' som i 2001 solgte parten til sønnesønn <br /> <br /> ''Kristian André Gallis'' 2001—2023, personalia se bnr. 8. Han solgte i 2023 til faren <br /> <br /> ''Gunnar Gallis'' 2023—, personalia se bnr. 8.<br /> <br /> ===Bruksnr. 34===<br /> Badeplassen ved Stålerødvannet<br /> <br /> ===Bruksnr. 35===<br /> Skilt ut fra bnr. 1 i 1977. Følger seinere bnr. 19 Granli.<br /> <br /> ===Bruksnr. 36===<br /> Knatten på Solhaug, skilt ut fra bnr. 2 i 1980, følger seinere bnr. 26 Solhaug.<br /> <br /> ===Bruksnr. 37, Kirrilbakken===<br /> Eiendom på 1,9 mål, utskilt fra bnr. 1 i 2001 og solgt av Paul Kristian Berg til sønn m/ektefelle<br /> <br /> ''Sigmund Berg'' og ''Cathrine Ellefsrød''. Sigmund Berg, f. 1969, pianostemmer og -reparatør, gift 2005 med Cathrine Ellefsrød, f. 1972, lærer ved Andebu ungdomsskole (Foreldre: Rita og Kjell Ellefsrød, se gnr. 42, bnr. 6 Hedde). Barn: 1. Eilev Ellefsrød Berg, f. 2006. Sigmund Berg driver pianoverksted i sidebygning.<br /> <br /> ===Bruksnr. 38===<br /> 6,7 mål. Utskilt fra bnr. 14 i 2005. Følger gnr. 247 bnr. 3 [[Stålerød]].<br /> <br /> ===Bruksnr. 39===<br /> Jord- og skogstykke på 6,2 mål. Utskilt fra bnr. 1 i 2007 og følger bnr. 37 Kirrilbakken.<br /> <br /> ===Husmenn===<br /> <br /> '''Rønningen.'''<br /> <br /> Husmannsplassen Rønningen eides av oppsitterne på Berg i fellesskap, inntil 1841, da Rønningen ble utskiftet på de enkelte eiere. Plassen ble brukt samlet av husmannen, som da vel betalte avgift til, evt. gjorde pliktarbeid for hver enkelt eier i forhold til eiernes brøkandel i hovedbølet. Det var husmann i Rønningen iallfall fra ca. 1750 og til ca. 1854.<br /> <br /> ''Nils'' og Mari var husm.folk der fra 1750-åra til forbi 1770. De fikk 7 barn i Rønningen, hvorav 4 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1761. 2. Erik, f. 1772. 3. Guttorm, f. 1775, se ndfr.<br /> <br /> ''Nils Gulbrandsen'' og h. Sibille Olsdtr. er i 1780- og 90-åra husm.folk i Rønningen u. Berg (men det er godt mulig at vi her har å gjøre med Rønningen u. Berg i Høyjord). Følgende barn nevnes: 1. Anne, f. 1781. 2. Else, f. 1785, d. 1808 i Stigen (Skjeau). 3. Ingeborg, f. 1790. 4. Guttorm, f. 1795. 5. Hans, f. 1802 på Herre-Skjelbred, se [[Kleppanmoen]], bnr. 6. 6. Ole, f. 1806 i Stigen u. Skjeau. De ble senere husm.folk på [[Herre-Skjelbred]] og på [[Skjeau]] (Stigen), se disse g.<br /> <br /> Fra ca. 1800 og utover finner vi her husm. ''Simen Torsen'', d. 1818, 62 år gl., og h. Guri Jakobsdtr., d. 1819, 64 år gl. Øvrige personalia, se pl. Dammen u. [[Vestre Hotvedt]], hvor de hadde vært husm.folk tidligere. Simen etterfølges av<br /> <br /> ''Guttorm Nilsen'', som hadde plassen til 1853 og var den siste husm. i Rønningen. Visst f. 1775, som sønn av de ovfr. nevnte husm.folk Nils og Mari, og d. 1854. Hadde tidligere vært husm. på Døvle og på Kjærås. G. 1796 m. Pernille Mathiasdtr., f. 1775 i Brudal, d. 1858. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Mari, f. 1797, g.m. Ole Jørgensen Søndre Rove (Solberg) i Fon, f. 1813. 2. Marte Marie, f. 1800, g. 1837 m. Anders Akselsen [[Nordre Haugan]] (se d.g., Bruk 2). 3. Inger, f. 1805, g. 1836 m. em. Ole Abrahamsen Gjerla i Skjee. 4. Anne Kristine, f. ca. 1807, g. 1837 m. Halvor Hansen Gjersø i Arnadal. 5. Nils, f. 1810, se ovfr., bnr. 4. 6. Karen Anne, f. 1813, tjente i 1834 på Bratte-Kverne. Guttorm ble 1853 av eierne utsagt til fraflytting av plassen, men det kom til et forlik, idet sønnen Nils Guttormsen påtok seg å forsørge sine foreldre i året 1854 mot at eierne overlot Nils bruken av plassen dette året og at fattigvesenet betalte eierne for dette år, 9 spd. 12 skill. Videre skulle Nils få kjøpt det våningshuset foreldrene bodde i og som tilhørte Bergs eiere, men sto på Nils' grunn, for 10 spd. Uthusene ble i 1855 for 5 spd, solgt til en Stangeby (vel Hartvig Stangeby på Fossnes). Den husmannskontrakt som Fredrik Amundsen i 1855 inngikk med lensmann Larsen om bruk av dennes anparter av [[Kleppanmoen]] (se d.g., bnr. 5), omfattet også Larsens anpart av pl. Rønningen, men bestemmelsen ang. Rønningen ble visstnok ikke forlenget ut over året 1855.<br /> <br /> Om Nils Guttormsen, selveier av en part av Rønningen, se ovfr., bnr. 4.<br /> <br /> '''Ødegården.'''<br /> <br /> På denne plassen bodde ca. 1804—10 skoleholder, senere klokker ''Peder Hansen''; personalia se [[Gåserød]], bnr. 1. Vi hører ikke senere om beboere i Ødegården, men ved delingen av Berg i 1820 nevnes at det står (flere) hus og et lade her. Vi kan ikke påvise hvor husene stod, det er ingen rester etter murer å finne noe sted.<br /> <br /> '''Bergs-Enga.'''<br /> <br /> Var husm.pl. under Halum ca. 1822—54 (se ovfr., Bruk 1 c.a). Av husmenn her kjenner vi til ''Nils Andersen'' som kom hit fra Skarsholt]] og var her fra ca. 1824 og visst til ca. 1837. I kontrakten (se Kulturbindet, s. 142—43) forpliktet han seg bl.a. til å arbeide på teglverket på Halum; jfr. [[Halum]], Husmenn. Personalia, se Askedal ([[Vestre Hotvedt]], bnr. 14), hvorhen han senere kom.<br /> <br /> '''Kleppanmoen.'''<br /> <br /> Betydelige deler av Kleppanmoen eides til forbi 1850 av Berg-oppsitterne, og disse hadde husmenn der. Om disse, se [[Kleppanmoen]], Husmenn.<br /> <br /> [[Kategori:Berg i Andebu]]<br /> [[Kategori:Gårdshistorie]]</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Berg&diff=19976 2026-07-02T17:05:14Z

<p>Kristaga: /* Bruksnr. 25 */</p> <hr /> <div>'''41 Berg'''<br /> <br /> '''Navnet''', som uttales ''bæ`rj'' eller ''b`ærij'', trenger ingen nærmere forklaring. Med hensyn til underbruket ''Ulfsåsen'' mener [[L. Berg]] at det kommer av mannsnavnet ''Ulf''. Men det kunne vel også ha sammenheng med navnet på åsen ''Ulspipa'', som bygdefolket mener har med ''ulæ'' «huldra», å gjøre. Navnet ''Ulfsåsen'' kjennes ikke lenger i dag.<br /> <br /> '''Oldtidsminner.''' Ca. 1 km øst for bnr. 8 ligger bygdeborgen ''Ulspipa''. Den beskrives slik av Arne Gallis i Vestfoldminne bd. II (1927—31), s. 372 ff. (med kartskisser):<br /> <br /> «Kollen ligger ved sammenløpet av to vassdrag, Bergselva og Døvlebekken. Mot øst og syd og delvis også mot nord faller kollen bratt ned; enkelte steder mot syd er vel høyden over dalbunnen ca. 60 m. Mot vest derimot faller terrenget jevnt nedover. På nordsiden er der svak mur ca. 30 m, så kommer sterkt nedramlet mur i ca. 20 meters lengde. Dernest kommer et langt stykke uten mur, men med bratt stup ned. Så har vi igjen tydelig nedramlet mur i ca. 20 meters lengde. I det sydøstre hjørne av borgen er der en eiendommelig forsenkning, hvor det muligens kan ha vært brønn. Det er også av interesse at borgen behersker to dalfører hvor det sikkert alltid må ha vært vei eller sti, nemlig dalførene for de to vassdrag som løper sammen ved fjellets fot. Rett over det ene dalføre ligger åsen Vetan, med rester av varde.»<br /> <br /> '''Bålag''': Bergsgårdene, Lerskallgårdene, Våle, to Døvlegårder, Moen-gårdene, Vestre Flåtten, Vestre Haugan, Haugberggårdene, to Stålerødgårder, Boroa.<br /> <br /> '''Skylden.''' Berg var fullgård og hadde Ulfsåsen til underbruk. Det vites ikke lenger hvor Ulfsåsen lå, men det kan jo ha ligget opp imot Ulspipa og ha omfattet det nåværende Rønningen eller deler av det. Den gamle skyld var for hovedbølet 2 huder, for Ulfsåsen 5 lispd. malt. I 1667 ble Berg fortsatt fullgård, men skylden for hovedbølet ble satt opp til 1 skpd. 7 lispd. tunge; Ulfsåsen fikk uforandret 5 lispd. 1838: 7 daler 3 ort 14 skill. 1888 og 1904: 13 mark 21 øre.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd<br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |-<br /> !1657<br /> |2 || 2 || 9 (+3 stuter) || 8 || 16 || 4 || || || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> |2 || 3 || 10 || 4 || 9 || || 50 || Sår 14 t, &lt;br \&gt;trær 5 t || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> |2 || 3 || 13 || || 10 || || 40 || 2 skj. hvete,&lt;br \&gt;2 skj. bl.korn,&lt;br \&gt;13 t 4 skj. havre || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1803<br /> |2 || 2 || 9 || || || || || 10 t || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1820<br /> |2 || 2 || 10 || || || || || 8 t havre || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> |6 || 4 || 10 || || 11 || 2 || || ½ t rug,&lt;br \&gt;<br /> ½ t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 12 t havre,&lt;br \&gt;<br /> 10 t poteter <br /> || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> |7 || 5 || 29 || || 9 || || 230 skpd. || 1 ¼ t hvete,&lt;br \&gt;1 ⅞ t rug,&lt;br \&gt;3 ⅝ t bygg,&lt;br \&gt;14 ¼ t havre,&lt;br \&gt;19 t poteter || <br /> 6&lt;br \&gt;8 à 10&lt;br \&gt;4 à 8&lt;br \&gt;3 à 6&lt;br \&gt;3 à 6<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> |7 || 4 || 18 || 13 || 3 || || || 1 3/16 t hvete,&lt;br \&gt;⅞ t rug,&lt;br \&gt;4 t bygg,&lt;br \&gt;25 t havre,&lt;br \&gt;10 skålpd. grasfrø,&lt;br \&gt;24 ½ t poteter || <br /> |}<br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.'''<br /> *1838: 7 <br /> *1888:11 <br /> *1904: 11 <br /> *1950: 20<br /> <br /> Antall personer.'''<br /> *1711: 7 <br /> *1801: 18 <br /> *1845: 36 <br /> *1865: 43 <br /> *1891: 40<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> *1667: Skog bare til brenne og gjerdefang; i Ulfsåsen noe bokeskog til brenne. Ingen rydningsjord. Har humlehage. <br /> *1723: Middels jordart. Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme, ringe. <br /> *1803: Skog til husbehov, havnen er skral, og jordbrunnen ikke den beste. <br /> *1820: Skog til husbehov og litt til salg. Tilstrekkelig havn. Lider av vannflom. <br /> *1865: Jorda mest av middels eller god beskaffenhet, tildels tungbrukt. Tilstrekkelig havn. Hovedbrukene har skog nok til husbruk, og av skogsprodukter av gran, furu, bjørk og bok kan årlig selges for 36 spd.; de små bruk har ingen skog.<br /> [[Fil:Fowler.jpg|mini|200px|Bulldozeren sitter fast etter å ha rygga ut i elva våren 1950. Deering-traktoren i Flåtten måtte til for å få bulldozeren opp. Foto: Odd Gallis]]<br /> <br /> '''Sag.'''<br /> <br /> Berg skar helt fra 1600-tallet og ut i 1800-åra til halves på Kleppansaga; se under [[Vestre Flåtten]] (Kleppan).<br /> <br /> Bergselva ble rettet ut og gravd i 1871—78 og siden rensket opp etter behov. I 1948—49 ble elveløpet senket ved et stort fjellsprengningsarbeide i Moafossen, og elva oppover mot Stålerødvannet gjort dypere og bredere med gravemaskin. I dette reguleringsarbeidet deltok to Moen-gårder, Flåtten, 5 Berggårder, 2 Haugberggårder, 3 Stålerødgårder og 1 Kolkinngård.<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> ==Eiere==<br /> [[Rødeboka|Rødeboken]] (ca. 1400) opplyser at Andebu prestegård da hadde 2 øresbol i Berg, og Lavranskirken i Tønsberg eide ½ markebol i gården. I 1595 eies halve Berg (1 hud) av «Hole prebende» under Oslo domkapitel (jfr. Kjærås, Eiere) og tilhørte fortsatt et kanoni (preste-embete) ved domkapitlet til 1662, da parten ble kjøpt av Anders Madsen. Den gikk deretter til Madsens enke og så til sønnen, stiftamtmann Mathias de Tonsberg. Senere eiere var amtmann Werenskiold og Hans Vogn på Fossnes. I 1729 ble parten solgt til en oppsitter. Dermed ble Berg selveiergods, da den annen halvpart forlengst var på oppsitternes hender, antagelig iallfall fra først på 1600-tallet.<br /> <br /> I ''Ulfsåsen'' eier 1320 St. Stefans hospital i Tønsberg 3 øresbol (DN II, s. 120) og i 1445 ½ markebol (DN IX, s. 275). Det ser ut til at Eidefolket i Lardal og Augrim Hundsrød i 1630—40-åra har eid Ulfsåsen eller parter derav. Men i 1649 eies dette underbruket av Oslo hospital, som i 1736 solgte det til oppsitterne.<br /> <br /> ==Brukere==<br /> ''Lars'' er bruker 1593 og fram til ca. 1615. Etterfølges av<br /> <br /> ''Halvor'', antagelig sønn av Lars. D. 1646, g.m. Ingeborg Bøen, d. 1688, 105 år gl. Med henne fikk han en lodd i Kleppan i Høyjord. Halvor var kirkeverge. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Gulbrand, f. ca. 1612, kom til [[Mellom Sønset]] (se d.g.). 2. Rollef, f. ca. 1614, se ndfr. 3. Tollef, f. ca. 1624, se ndfr. 4. Helge, f. 1628, kom visstnok til Vestre Hotvedt (se d.g.). 5. Hans, f. 1630, kom til [[Kjærås]] (se d.g.). 6. Knut, f. 1633. Etter Halvors død hadde enken Ingeborg sammen med sønnen Tollef først gården noen år. Eldstesønnen Rollef bygslet nemlig nabogården Kleppan 1634—ca. 1655. Han overlot så sin eldste sønn Kristen denne gård og flyttet hjem til Berg, som nå ble delt mellom ham og Tollef. Bygslingen av Madseparten av gården ble nok da også delt mellom de to oppsittere.<br /> <br /> ''Rollef Halvorssøn'', f. ca. 1614, drev da sin del fra ca. 1655 til sin død i 1678. Barn, se under [[Kleppan]]. Både han og broren Tollef var lagrettemenn og altså ansette menn i bygda. Etterfulgtes av sønnen ''Halvor Rollefssøn'', 1678—ca. 1710. F. 1648 på Kleppan. 3 barn nevnes, som alle d. små. Halvor må visst være flyttet vekk ca. 1710, men beholdt sin part i gården. — Rollefs bror Tollef Halvorssøn, f. ca. 1624, hadde sin del av Berg fra ca. 1655 til han døde i 1693. Flere barn, hvorav to d. små. Sønnen ''Halvor Tollefssøn'' overtok; f. 1654, d. 1730. Halvors bror Kristen Tollefssøn, f. 1658, d. 1722, bygslet først [[Østre Nøklegård]] (se d.g., hvor personalia finnes), deretter [[Trolldalen]] (s. d.). Hans sønn, ''Tollef Kristensen'', f. 1693 på Nøklegård hadde så Berg fra ca. 1725 til ca. 1743. G.m. Marte Andersdtr., d. 1742, 46 år gl. 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Rollaug, f. ca. 1722. 2. Kristian, f. 1726. 3. Mari, f. 1727, g.m. Tarald [[Hanedalen]] (se d.g.). 4. Marte, f. 1730. 5. Anne, f. 1736. Tollef kjøpte i 1736 halve Ulfsåsen av Oslo hospital for 30 rdl. Tollefs bror ''Kristen Kristensen'', f. 1698 på Nøklegård, som hadde part i gården, var medbruker noen år; han flyttet til Haugberg. Sammen med Hans Vogn på Fossnes hadde Kristen kjøpt Madseparten av Berg (halve gården), som de i 1729 for 161 rdl. solgte til Tollef Helliksen (se ndfr.). Tollefs søster Dorte Kristensdtr., f. 1689, ble g.m. Jakob Amundsen [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2). En annen søster, Ingeborg, ble g.m. Helge Amundsen [[Bråvoll]] (se d.g.). Tollef Kristensens hustru Marte d. 1742; deretter holdtes auksjon over dødsboets jordegods, som for 204 rdl. ble solgt til Tollef Helliksens sønn Hellik Tollefsen (se ndfr.). Tollef Kristensen flyttet til Lauvås u. Haugberg.<br /> <br /> ''Tollef Helliksen'' hadde halve Berg fra 1729 til han døde i 1739, 61 år gl. Tollef var fra Snørud i Rollag, Numedal. G.m. Siri Olsdtr., d. 1748, 50 år gl. 2 barn nevnes: 1. Hellik, f. ca. 1720, se ndfr. 2. Marit (Marte), f. ca. 1724, g.m. Kristen Knutsen [[Østre Flåtten]] (se d.g.). Tollef kjøpte i 1736 halve Ulfsåsen for 30 rdl. av Oslo hospital. Etter hans død satt enken ''Siri Olsdatter'' med gården noen år. Hun kjøpte 1741 halve Ulfsåsen av Tollef Kristensen for 30 rdl. Straks etter ble gården overtatt av sønnen<br /> <br /> ''Hellik Tollefsen'' 1743—80. D. 1780, 61 år gl. Ved skifter etter begge foreldrene, ved innløsning av søsterens lodd i gården samt ervervelsen av nabobruket (auksjonen 1743, se ovfr.) sto Hellik fra 1748 som eier av hele Berg samt halvdelen av Berg/Kleppans sag- og kvernebruk. Tollef Kristensens sønn Kristen Tollefsen, som mente seg odelsberettiget til halve Berg, lyste riktignok pengemangel i 1757, men Hellik fikk i 1770 tingsvitne for at han og ingen annen var eier av hele gården. G. 1745 m. Berte Eriksdtr. Gåserød, f. 1721, d. 1801 (dtr. av klokker Erik Jørgensen). 7 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Edel, f. 1753, g. 1776 m. Abraham Kristensen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g.). 2. Erik, f. 1760, se ndfr. 3. Else, f. 1764, g. 1782 m. Tor Olsen [[Lerskall]] (se d.g.). Ved skiftet etter Hellik i 1781 sto boet i netto 782 rdl. Gården med husebygninger taksertes for 800 rdl. Berg ble så overtatt av sønnen<br /> <br /> ''Erik Helliksen'' 1781—1819. F. 1760, d. 1830 på Østre Høyjord, lensmann i Andebu 1799—1821. G. 1) 1783 m. Idde Jakobsdtr. Vestre Hotvedt, f. 1761, d. 1784; 1 sønn, som d. straks. G. 2) 1786 m. Anne Elisabeth (Lisbet) Andersdtr. fra Nedre Horntvedt i Skjee, d. 1816, 48 år gl. (Erik hadde gården på Horntvedt 1795—99.) 5 barn sammen: 1. Hellik, f. 1787, se ndfr. 2. Gunhild Marie, f. 1789, g.m. Kristoffer Hansen Kjærås; se også ndfr. 3. Anders, f. 1793, se ndfr. 4. Berte Sofie, f. 1800, g. 1822 m. Gullik Jakobsen Sjue. 5. Elen Andrea, f. 1804, d. 1819. G. 3) 1819 m. Anne Dorthea Halvorsdtr. Østre Høyjord, f. 1800 på Reva i Fon, d. 1888 på Sønset. 4 barn sammen, hvorav 2 vokste opp: 6. Elen Andrea, f. 1820, g. 1844 m. Kristen Eriksen, f. 1822 på Askjem-pl.; de bodde på Myre og i Elta. 7. Andreas, f. 1826, d. 1900 i Tønsberg, ishavsfarer (bl.a. med Svend Foyn) og skipstømmerm., g. 1854 m. Marthe Marie Nilsdtr. Strøm fra Tønsberg, f. 1828, d. 1918. Erik Helliksen hadde først hele Berg og halve [[Kleppanmoen]] (se d.g.; om Berg-oppsitternes videre eierforhold til parter av Kleppanmoen i det hele, se under d.g.). I 1810 solgte Erik halve Berg til sønn Hellik Eriksen (se Bruk 1) og i 1814 ¼ til sønn Anders Eriksen (se Bruk 2 a). Den resterende ¼ beholdt Erik til 1819; det året var det skifte etter hustruen Anne Elisabeth, og parten ble utlagt enkemannen og de 5 barna; den ble innløst av sønnen Anders (se Bruk 2 b). Erik sluttet som lensmann i 1821, uvisst av hvilken grunn, og flyttet med sin 3. hustru til svigerfarens gård på [[Østre Høyjord]] (se d.g., bnr. 2).<br /> <br /> ==Bruk 1==<br /> ''Hellik Eriksen'' 1810—19. F. 1787, d. 1819, g. 1812 m. Else Olsdtr. Vegger, f. 1792 på Bråvoll. 4 barn, hvorav 1 vokste opp: Andreas Helliksen, f. 1815, se ndfr. Ved skiftet etter Hellik i 1820 gikk det halve av Bruk 1 til den umyndige Andreas (se Bruk 1 a), ¼ til enken Else (se Bruk 1 b), og ¼ ble i 1822 ved auksjon for 370 spd. solgt til den nye lensmann Erik Torsen Lerskall (se Bruk 1 d). Detaljert delingsforretning for hele Berg ble holdt 30/10 1820 (Tingb. 20, fol. 203, S. Jarlsb.).<br /> <br /> ===BRUK 1 a===<br /> ''Andreas Helliksen'' fikk altså i 1820 utlagt denne halvdel, men det halve derav ble overdratt bestefaren Erik Helliksen (se Bruk 1 c) for dennes tilgodehavende i boet etter Hellik Eriksen. Resten av Bruk 1 a, se videre bnr. 3, hvor også Andreas' personalia finnes.<br /> <br /> ===BRUK 1 b===<br /> Enken ''Else Olsdatter'', som fikk utlagt denne fjerdepart, giftet seg igjen i 1821 m. em. Hellik Abrahamsen [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]] (personalia, se d.g.). Hellik solgte parten igjen i 1828 til lensmann Amund Fougner; den inngikk i bnr. 8 (s. d.).<br /> <br /> ===BRUK 1 c===<br /> ''Erik Helliksen'' fikk altså i 1822 (ved påtegning på skiftet av 1820) utlagt denne fjerdedel. Derav solgte han straks fra parten Bergs-Enga (se Bruk 1 ca) for 150 spd. til eierne av Halum og Øde-Hotvedt. Resten solgte Erik i 1823 for samme pris til sønnen ''Anders Eriksen'' (jfr. Bruk 2 b).<br /> <br /> ====BRUK 1 c.a====<br /> «Bergs-Enga». Solgt 1822 til ''Hans Andersen Øde-Hotvedt'' og ''Kristen Olsen Halum''. Ble benyttet som husmannsplass under Halum (se ndfr. under Husmenn og Kulturbindet, s. 142). Fra før sto det her et lade, nå ble det også satt opp stue og et nytt uthus med fjøs. Det kunne føs 2 kuer og 2—3 sauer her. Parten ble ved skjøte tgl. 1854 solgt til ''Andreas Helliksen Berg'' og inngikk i bnr. 3 (s. d.).<br /> <br /> ===BRUK 1 d===<br /> Denne siste fjerdepart ble altså 1822 solgt til lensmann ''Erik Torsen Lerskall'' og inngikk i hans øvrige eiendom (se ndfr, Bruk 2 a og 2 b).<br /> <br /> ==Bruk 2==<br /> Erik Helliksen (personalia, se ovfr.) hadde denne halvdel av Berg 1810—14, da han solgte det halve til sønn Anders Eriksen (se Bruk 2 a), og beholdt selv resten til 1819 (se Bruk 2 b).<br /> <br /> ===BRUK 2 a===<br /> ''Anders Eriksen'' 1814—21. Personalia, se [[Askjem]], Bruk 1 b.b. Anders solgte parten i 1821 for 800 spd. til faren ''Erik Helliksen'', som året etter for samme pris solgte videre til svigersønn ''Kristoffer Hansen Kjærås'' (personalia, se d.g.). Denne solgte i 1823 for 1000 spd. videre til lensmann ''Erik Torsen Lerskall''; nærmere om ham, se ndfr.<br /> <br /> ===BRUK 2 b===<br /> Erik Helliksen hadde denne part videre 1814—19. Ved skiftet det året etter hans 2. hustru Anne Elisabeth ble parten utlagt Erik og de 5 barna; den ble innløst av ''Anders Eriksen'', som i 1823 også kjøpte Bruk 1 c. S.å. solgte han det hele til lensmann ''Erik Torsen Lerskall''. Denne ble derved eiende ¾ av Berg (samt part i Kleppanmoen); om denne samlede eiendom, se Bruk 3. Anders ble g.m. en enke på [[Askjem]] og flyttet dit (se d.g., Bruk 1 b.b, hvor personalia finnes).<br /> <br /> ==Bruk 3==<br /> (= Bruk 1 c + Bruk 2 b)<br /> <br /> ''Erik Torsen Lerskall'' var lensmann i Andebu 1821—25, og bodde da på Berg. Var valgmann i 1823. F. 1793, d. 1825, ug. Hadde 1810—16 vært skoleholder i V. Andebu. Likesom broren Kristen hadde Erik litterære og kustneriske interesser. I 1816 skrev han «En Sang om Sommerens komme» (gjengitt i Kulturbindet, s. 511—12, se artikkel av Per Thoresen i «Vestfold-minne» 1973), i 1817 «Luthers Minde» i anl. 300-års-jubileet for reformasjonen, i 1818 diktet «Til en ædel Pige paa Hendes Fødselsdag». Erik var også interessert i rosemaling, og han har etterlatt seg en håndskreven bok, datert 1809, om rosemalingens finesser. Ved sin død eide Erik Torsen ca. ¾ av Berg og part i Kleppanmoen. Året etter holdtes auksjon over hans eiendom, som for 2600 spd. ble solgt til bror<br /> <br /> ''Kristen Torsen Lerskall'' 1826—29. F. 1798, d. 1829. G. 1826 m. Karen Marie Hansdtr. Trolldalen, f. 1805, d. 1833. De fikk en sønn, som d. liten. Kristen solgte i 1826 ⅛ av Berg for 400 spd. til broren Ole Torsen Lerskall (se Bruk 3 a), og 1828 ytterligere ¼ av gården for 1100 spd. til samme Ole og Anders Hansen Berg (se Bruk 3 b). Også Kristen drev med rosemaling, og det er sannsynlig at han (eller broren) bl.a. har dekorert den vakre kisten fra 1819 som står avbildet i Kulturbindet (plansje ved s. 256); se ellers Per Thoresens ovennevnte art. og Ragnar Nordbys art. i «Vestfold-Minne», bd. IV (1940). Og at også Kristen hadde dikterevner, viser det «Impromptu» (dvs. dikt skrevet på stående fot), som han skrev den 18/10 1818, «før han blev tillat at lægge Reiseklæderne af, inden han gjorde Vers». Vi siterer herfra:<br /> <br /> :«En Drikkeviise. <br /> :Viger herfra I urolige Griller,<br /> :viger alt hvad som forstyrrer vor Lyst,<br /> :Tanker om Tiden og Verden kun skiller<br /> :Sindet ved Glæde, og nager vort Bryst,<br /> :hver med sin Naboe gjør som jeg med min,<br /> :drukner Bekymring i dette Glas Viin.»<br /> <br /> Kristen og Karen Marie opprettet 1829 gjensidig testamente, og etter Kristens død s.å. gikk dennes gjenhavende eiendom over til enken, som i 1832 giftet seg igjen m. Kristoffer Jakobsen (se videre bnr. 1).<br /> <br /> ===BRUK 3 a===<br /> ''Ole Torsen Lerskall'' (personalia, se Lerskall) hadde denne part i åra 1826—28, da han for 200 spd. solgte det halve av den til lensmann ''Fougner'' og i 1832 et stykke av Halvorsmyr og resten av sin part til samme kjøper. Disse parter inngikk i bnr. 8 (s. d.).<br /> <br /> ===BRUK 3 b===<br /> Kristen Torsen solgte i 1828 denne ¼ av Berg til ''Ole Torsen'' og ''Anders Hansen''. (Delebrev av 26/10 1828.) Av sin halvdel solgte Ole i 1831 for 200 spd. en part til Amund Amundsen og 1835 resten for 100 spd. til samme kjøper; se videre bnr. 9 (Bergsløkka). Anders Hansens halvdel, se bnr. 2.<br /> <br /> ==Bruksnumre==<br /> <br /> ===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,31)===<br /> <br /> ''Kristoffer Jakobsen'' 1832—84. F. 1807 på Døvle, d. 1884. Han og h. Karen Marie Hansdtr. (se ovfr.) fikk 1833 en sønn, som d. straks; også Karen Marie d. s.å. De hadde opprettet gjensidig testamente. Kristoffer giftet seg igjen i 1836 m. Karen Olea Abrahamsdtr. Ådne, f. 1814, d. 1900. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Kristian, f. 1836, se ndfr. 2. Anne Sofie, f. 1843, g. 1872 m. gbr. Søren Jespersen Gjelsåsen i Arnadal, f. 1831 på Vike. 3. Karen Marie, f. 1848, d. 1933, ug., bodde på Berg. 4. Johanne Andrea, f. 1853, g. 1883 m. gbr. Samuel Gulbrandsen [[Gusland]] (se d.g.). Kristoffer hadde også part i [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 1 b.b og bnr. 1). Etter hans død ble gården overtatt av sønnen<br /> [[Fil: Søren Berg 1.jpg|mini|venstre|200px|Berg, Sterke Kristians gård. Slik så det ut på Berg fram til 1972,da Søren døde. Foto: Bente Gulli]]<br /> ''Store-Kristian|Kristian Kristoffersen 1884—1917''. F. 1836, d. 1917, ug. Han var uvanlig stor og grovbygd og hadde svære legemskrefter, derfor ble han kalt «Store-Kristian Berg». På sesjonen ble han målt til 6 fot og 6 tommer, dvs. ca. 2,05 m. Det går ennå frasagn i bygda om hans bedrifter. Mange av dem er gjengitt i Kulturbindet, s. 562—65 (m. bilde) og i Ragnar Bergs bok «Fra landboforening til bondelag», s. 139—43. Etter Kristians død solgte arvingene ved skjøte tgl. 1918 Kleppanmoen bnr. 1 for kr. 3000 til Einar H. Moen og ved skjøte tgl. 1919 hovedbølet på Berg for kr. 22 000 til søsterdatter<br /> [[Fil:Berg-bnr.1-bnr.2 1961.jpg|mini|200px|Berg, bnr. 1 og 2. Bildet tatt i 1961. Foto: Widerøe's Flyveselskap]]<br /> ''Karen Marie Berg'' 1919-55. F. 1876 i Stokke, d. 1955, g. 1897 m. jordbruksarb. Kristian Hansen, Berg, f. 1874, d. 1905. Barn: Søren, f. 1897, se ndfr. I 1926 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 13, i 1934 bnr. 15, i 1936 bnr. 17 og i 1943 bnr. 19 (se disse nr.). Gården ble i 1956 overtatt av sønn<br /> ''Søren Berg'' 1956-72. F. 1897, d. 1972, ug. Eiend. ble 1972 av skifteretten etter takst solgt til Ragnar Berg og bror Paul Kristian Berg (personalia, se bnr. 3) i fellesskap.<br /> <br /> ''Ragnar Berg'', f. 1918, d. 1989, herredsagronom, g. 1941 m. Astrid Engnes, f. 1920 i Hof, d. 1994. Barn: 1. Arne, f. 1942, gikk bl.a. Vestfold Landbruksskole og Luftforsvarets befalsskole, er nå kaptein i Luftforsvaret og tjenestegjør på Kjeller; ug. 2. Sigrund, f. 1947, d. 2005. 3. Rolleiv, f. 1949, gikk etter ex. artium Vestfold Landbruksskole, hadde 2 års ingeniørutdannelse i Malmø og tok i 1977 eks. som bachelor of science (sivilingeniør) ved Univ. of Wales i Cardiff; senere arb. i forskj. firmaer i Sandefjord. G. 1976 m. Kjersti Haukaas fra Sandefjord, f. 1952; bosatt Sandefjord.<br /> <br /> Ragnar Berg gjennomgikk Vestfold Landbruksskole, var jordstyresekretær 1942—55 og siden 1955 herredsagronom. Studerte i 1969 med off. stipendium amerikansk jordbruk i U.S.A. Meget aktiv i bygdas kommunale liv og har vide kulturhistoriske interesser. Medl. av formannskapet 1956—59, derav to år som varaordf., form i Andebu bondelag 1946—49, siden 1972 form. i Andebu bygdeboknemnd. Har utgitt skriftene «Fra landboforening til bondelag, 1867—1967», «Andebu Elverk 1920—1970», «Jakt og fiske gjennom 25 år» (1972) og den slektshistoriske «Av samme rot» (1975).<br /> Fylkeslandbruksstyret benyttet forkjøpsretten til eiendommen for rasjonalisering, og Ragnar Berg overdro så 1972 sin halvpart til bror Paul Kristian Berg.<br /> <br /> Fylkeslandbruksstyret ga imidlertid tillatelse til at han fraskilte husene med noen mål tomt og hage, som ble solgt til Ragnar Berg i 1974, sammen med Boroskogen, som ble fraskilt fra bnr. 3.<br /> <br /> Bruksnr. 1 følger heretter bruksnr. 3. <br /> <br /> Bnr. 1 har 67 mål jord og ca. 210 mål skog, mest gran og furu, beliggende nord for gården. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage til for nylig. Den gamle roteveien gikk opp Krappgata og like forbi hovedbygningen. Bebyggelse: De gamle husene (hovedbygning, uthus og bryggerhus) sto til for noen få år siden (bilder, se Kulturbindet, s. 406 og 421), da de alle ble revet. Den toetasjes hovedbygningen hadde vært halvparten av den store hovedbygningen som før delingen ca. 1820 sto på Bergshaugen (murene kan sees ennå). Ved delingsforretningen på hovedbygningen 18/6 1824 ble bestemt at lensmann Erik Lerskall skulle ha den søndre del. Snart etter ble bygningen delt etter svalgangen, den søndre del plassert på den nåv. tomt, mens den andre halvdelen ble revet av Andreas Helliksen og visstnok brukt til oppførelse av våningshuset på bnr. 3. Den gl. uthusbygningen og det gl. bryggerhuset var visst bygd ca. 1827. Tidligere hadde det av uthus vært: 2 lader, låve, hestestall, sauefjøs, sommerfjøs og stolpebod (stabbur), samt kjone. Kjona er fortsatt i behold; den ble ervervet av Andebu fortidslag og står nå på Fylkesmuseet i Tønsberg. Nytt framhus er satt opp av Ragnar Berg på den gamle grunnmur.<br /> <br /> '''Marknavn.''' I innmarken: Kjirillbakken, Hælvorsmyr, Sauehauen, Setoløkkæ; i utmarken: Kleivåsen, Møltemyråsen, Søllåteråsen, Kuåsen, Kjoneroæ, Krappgatæ, Signes grind, Milebakken.<br /> <br /> '''Antikviteter.''' Rosemalt kiste fra 1819 (nå på Fylkesmuseet; bilde, se Kulturbindet, plansje ved s. 256), gl. rokk med to sneller (se bilde i Kulturbindet, s. 281, nå på Fylkesmuseet). Mange gl. dokumenter, som også nå er på museet.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 10 høns. '''Avling:''' Ca. 1000 kg hvete, ca. 3000 kg havre, ca. 6000 kg poteter.<br /> <br /> ===Bruksnr. 2 (skyld mark 1,18)===<br /> <br /> ''Anders Hansen'' 1831—38. F. 1808 på Kjærås (bror til ovennevnte Kristoffer Hansen), d. 1838, g. 1827 m. Mari Olsdtr. (enke etter Hellik Torsen Lerskall), f. 1797 på Bråvoll, d. 1863. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Hans, f. 1828, kom til Ellefsrødrønningen, deretter til Hasås-Sætra (se [[Vestre Hasås]], Husmenn, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1837, se ndfr. Enken Mari giftet seg 3. gang 1841 m. gbr. Abraham Helliksen [[Vestre Hallenstvedt]] (personalia, se d.g.), som i 1846 også kjøpte bnr. 2 i Kleppanmoen. I 1855 ble utskilt en part av Rønningen (inngikk i bnr. 4) og i 1863 ble utskilt bnr. 5 (se disse nr.). Abraham solgte i 1864 Berg, bnr. 2, for 1000 spd. til stesønn<br /> [[Fil:Ole Andersen Berg 1857 - 1926.jpg|mini|200px|Ole Andersen Berg, 1857-1926]]<br /> <br /> ''Ole Andersen'' 1864—1924. F. 1837, d. 1926, gbr. og skomaker, g. 1859 m. Karen Elisabeth Olsdtr. Lerskall, f. 1831, d. 1885. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Anders, f. 1861, d. 1921, skomaker, bodde på Berg; ug. 2. Ole, f. 1863, kom til [[Kolkinn]] (se d.g., bnr. 2). 3. Hans, f. 1866, se ndfr. 4. Karen Marie, f. 1868, d. 1890. 5. Anne Helene, f. 1874, d. 1960, arb. som hushjelp forskj. steder; ug. 6. Andrine, f. 1876, d. 1889. I 1873 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). Ole solgte i 1882 parten i Kleppanmoen (en firkantet teig syd for veien, mellom bnr. 5 og bnr. 6) til Erik Olsen. Ole lånte i 1866 400 spd. av Nissens legat; innfridd 1873. I 1924 solgte han gården for kr. 4000 samt husvær, taksert til kr. 100 årlig, til sønn<br /> <br /> ''Hans Olsen'' 1924—41. F. 1866, d. 1941, gbr. og skomaker, g. 1893 m. Amalie Otilde Iversdtr. Skjeggerød, f. 1871, d. 1951. 6 barn: 1. Karen Elise, f. 1894, g. 1923 m. maler Emil Eriksen, f. 1880, d. 1950; bopel Tønsberg. 2. Andrine Mathilde, f. 1896, d. 1966, g. 1918 m. hvalf. Henry Johnsen, f. 1891 i Oslo, d. 1971; bopel Nøtterøy. 3. Margit Kristine, f. 1897, g. 1926 m. verkstedarb.[[Fil:241.002.001.jpg|mini|200px|Berg Gnr. 2, Gårdskart etter Skog og landskap]] Anders Christoffersen, f. 1888 på O i Vivestad, d. 1959; bopel Nøtterøy. 4. Ole, f. 1900, se ndfr. 5. Hella Andrea, f. 1907, g. 1940 m. fjøsrøkter Kåre Hansen Røed, f. 1916 i Oslo; bopel Tønsberg. 6. Ingrid, f. 1914, g. 1939 m. gbr., senere vaktmester Adolf Skau, f. 1906 i Høyjord, d. 1976; bopel Sem; personalia, se [[Skaug]], bnr. 1. I 1934 ble utskilt bnr. 16 (s. d.). Etter Hans Olsens død satt enken ''Amalie Berg'' i uskiftet bo til 1951, da hun for kr. 7500 solgte gården til sønnen<br /> <br /> ''Ole Berg'' 1951—78. F. 1900, d. 1979, ug. Solgte gården i 1978 til pleiesønnen<br /> <br /> ''Harald Karsten Eriksen'' 1978—2003. F. 1937 i Andebu, styrm., nå ansatt i fengselsvesenet, g.m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940, d. 2016. 3 barn: 1. Otto, f 1961. 2. Birger, f. 1965, d. 2019. 3. Edmund, f. 1969, personalia se nedf. Harald og Reidun bygde hus på tomt utskilt fra bnr. 2.<br /> Bnr. 2 har 33 mål innmark og 25 mål skog, mest granskog og litt furu, beliggende nordvest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., sommerfjøs; uthuset er delvis tømret (se bilde i Kulturbindet, s. 421). Vann innlagt i fjøset ca. 1895. Har hatt hestevandring. Tidligere treskemaskin alene. Harald solgte gården i 2003 til yngste sønn<br /> <br /> ''Edmund Eriksen'' 2003—. F. 1969 i Andebu, g. 1994 i Grorud kirke i Oslo m. Helene Aanerud f. 1967 fra Grorud i Oslo. 2 barn: 1. Sofie f. 1997. 2. Asbjørn f. 1999.<br /> <br /> '''Marknavn:''' I gl. dokumenter nevnes Sommerfjøsløkka og Svenskeløkka.<br /> <br /> '''Antikviteter.''' Gl. kiste, glt. framskap, hengeskap fra 1849, lite rosemalt skrin fra 1796, gl. rokk med lite hjul, gl. dokumenter.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 3 kuer, 2 ungdyr, 1 gris. '''Avling:''' 600 kg hvete, 600 kg havre, 2500 kg poteter.<br /> <br /> ===Bruksnr. 3 (skyld mark 2,05)===<br /> <br /> ''Andreas Helliksen'' 1820—75. (Jfr. ovfr., Bruk 1 og Bruk 1 a.) F. 1815, d. 1893 på S. Skjeggestad i Ramnes, g. 1837 m. Berte Sofie Kristensdtr. Ø. Hallenstvedt f. 1814, d. 1871. 4 barn, hvorav 1 d. straks; de øvrige var: 1. Elen Sofie, f. 1844, d. 1861. 2. Grete Andrine, f. 1849, g. 1873 m. Preben Larsen [[Prestegården]] i Høyjord (se d.g., hvor personalie finnes), som flyttet til S. Skjeggestad. 3. Hans, f. 1853, d. 1862. Andreas kjøpte i 1854 også «Bergs-Enga» (se ovfr., Bruk 1 c.a). Hadde også part i pl. Rønningen samt part i [[Kleppanmoen]] (se d.g., bnr. 3). Andreas solgte i 1875 Berg bnr. 3 for 1650 spd., samt parten i Moen for 50 spd., til<br /> [[Fil:Lars P. Berg f.1885.jpg|mini|150px|Lars P. Berg, født 1885]]<br /> ''Paul (Pål) Larsen'' 1875—1910. F. 1824 på Hynne, d. 1921, 97 år gl. Kom hit fra Nes-Bergan i Høyjord. Om hans tidligere virksomhet, se Ragnar Bergs bok «Av samme rot», s. 96—98; i denne boka er og så fyldig omtale av hans sønner og deres etterslekt. G. 1875 m. Andrine Nilsdtr. Lille-Dal, f. 1845, d. 1895. 5 barn, hvorav de to eldste d. små (skarlagensfeber), de øvrige var: 1. Kristiane Mathilde, f. 1883, d. 1912. 2. Lars Johan, f. 1885 (tvilling), se ndfr. 3. Nils Kristian, f. 1885, d. 1972. Emigrerte i 1908 til USA., hvor han etter en tid ble eier av en stor farm i Wallace i South Dakota, samtidig som han forpaktet et betydelig areal; i 1949 brukte han i alt ca. 3000 mål jord. G.m. Clara Andrea, f. Bale, f. 1892, d. 1971 (ved bilulykke); se intervju med to av sønnene i [https://www.nb.no/items/ee30c78f74114fa80c5a44a8cf790ae0?page=4 Tønsbergs blad 24/12-74]. Paul hadde også en tid en part av Rønningen (se bnr. 4). Han solgte gården i 1910 for kr. 5000 til sønn<br /> [[Fil:Sigrid Berg f.Løverød f.1891.jpg|mini|150px|Sigrid Berg født Løverød, født i 1891]]<br /> ''Lars P. Berg'' 1910—69. F. 1885, d. 1976, g. 1911 m. Sigrid Løverød, f. 1891 i N. Slettingdalen, d. 1972. Barn: 1. Astrid Kristine, f. 1913, g. 1939 m. sivilagronom, senere jordbruksrevisor Magnus Tvedten, f. 1912 i Tjølling; bopel Gjerpen. 2. Ragnar, f. 1918, se bnr. 1. 3. Paul Kristian, f. 1925, se ndfr. Lars og også broren Nils Kristian, så lenge han var hjemme, var svært interessert i smiing og sagskurd. De fikk satt opp smie, snekkerverksted og sag; den første sirkelsaga ble drevet med hestevandring. Lars fikk mye arbeid med husbygging, han satte opp både nytt framhus, uthus og øvrige bygninger. Han var 1942—43 formann i Andebu landbrukslag.<br /> <br /> Lars Berg hadde mye å berette fra gamle dager, og av det han fortalte, gjengir vi her følgende:<br /> «Høsten 1899 var det auksjon på Berg i lensmann Jens Larsens bo. Den varte i hele 3 dager. Det var ikke sjelden før i tida at store auksjoner varte i to-tre dager. Auksjonen etter den rike Helene Aasen i 1898 varte også i 3 dager. På alle auksjoner var det noen som sto ved et lite bord og solgte brus og kaker. En av de mest kjente var «Godte-Hella», kjerringa til Andreas Rånerød, de bodde i et hus på Bakke ved Gjelsåsen i Arnadal. Da Andebu Skytterlag satte opp dansegolv i Rønningen på Hans Moens grunn, forbeholdt Hans seg retten til å handle med brus og godter. De tjente visst 100 pst. på brusen, så det var god forretning. Ved alle konfirmasjoner sto det også noen utenfor kirken og solgte brus og godter, men det fulgte nok adskillig spetakkel med denne handelen, og presten Thaulow fikk slutt på det. Han kom ut på kirkebakken og jaget dem vekk.»<br /> <br /> I 1969 solgte Lars P. Berg gården til sønnen<br /> <br /> ''Paul Kristian Berg'' 1969—2004. F. 1925, d. 2018, g.m. Margrethe Musland, f. 1924 i Nedstrand i Ryfylke (foreldre: Marie og Anders Musland); hun var lærer ved Andebu ungdomsskole. Barn: 1. Lars Anders, f. 1966, se nedafor. 2. Sigmund, f. 1969, pianostemmer og -reparatør, g. m., Cathrine Ellefsrød, f. 1972 fra Hedde. Se bnr. 37. Berg gikk 1948—50 Vestfold Landbruksskole; i ca. 10 år var han sløydlærer ved Andebu barne- og framhaldsskole. Siden 1972 medl. av formannskapet, varaordfører 1972—75, ordfører 1976—79 og igjen fra 1980; også flere andre kommunale tillitsverv. Eier også bnr. 1 (s. d.). Han solgte i 2004 gården for kr. 1&amp;nbsp;200&amp;nbsp;000 til sønnen<br /> <br /> ''Lars Anders Berg'' 2004—. F. 1966, samboer med Tone Pedersen Kerre, f. 1969 på Nøtterøy. (Foreldre: Vidar og Anne Marie Pedersen). Barn: 1. Andrea Pauline Kerre-Berg, f. 2006. 2. Selma Oline Kerre-Berg, f. 2009. Lars Anders Berg er banksjef i Sparebank 1 i Horten. Tone Pedersen Kerre er sykepleier på Osebergklinikken på Nøtterøy.<br /> [[Fil:241.003.001.jpg|mini|200px|Berg Gnr. 3, Gårdskart etter Skog og landskap]]<br /> Bnr. 3 har 90 mål innmark og ca. 50 mål skog, mest granskog, beliggende et stykke øst for husene. Hage med frukttrær, bærbusker og grønnsaker. Grasfrø avlet på gården. I den senere tid er mye av jorda blitt drenert. Bebyggelse: Glt. framhus, oppført ca. 1840 (visstnok av halvdelen av den opprinnelige store hovedbygningen på bnr. 1), samtidig med det gl. uthuset, som ble revet i 1926, etterat nytt uthus var bygd i 1924. En ny framhusbygning satt opp 1927, påbygd 1946. Videre has bryggerhus, bygd 1902/03, hønsehus 1937/38 og snekkerverksted 1944. Tidligere smie, revet 1913, og ved- og vognskjul satt opp istedet, og sirkelsag ved siden av; i 1930 bygd ny sirkelsag med el. motor på vestsiden av hovedveien. Det har vært kjone på gården (der hvor hønsehuset nå er).<br /> <br /> De hadde hestevandring fra ca. 1895. Før den tid ble brukt et såkalt maskinhjul, som kunne minne om en kjempemessig garnvinne. På toppen av en ca. 3,5 m høy mast var det plassert to horisontale stenger i kors, ca. 6 m lange, og fra disse stengene gikk det ut flere sidearmer, så det hele ble et slags hjul. Rundt dette hjulet gikk det så ei trosse av kortløkket jernkjetting som fortsatte gjennom noen sneller i låveveggen og inn til treskemaskinen. Hesten dro så dette bølverket rundt i en stang som var festet til midten av den vertikale masten og til enden av en av de horisontale stengene i hjulet. (Det må ha vært noe lignende som det hjulet som sees på bildet fra lensmannsgården på Berg i Kulturbindet, s. 91.) Bensinmotor fra 1913 (også bortleid til tresking), el. motor fra 1920. De fikk ny treskemaskin m. rister i 1912, eget treskeverk fra 1927/28. Før treskemaskin m. rister kom i bruk, måtte halmen rakes vekk, og byggkornet måtte så bankes med treskestav så en fikk vekk snerpen.<br /> <br /> '''Marknavn.''' I innmarken: Maurbærje, Blåmyræ, Øgården, Halvorsmyr, Moæbakkæne, Kringlæ (før elva ble rettet ut), Hamnetraene.<br /> '''Antikviteter:''' Glt. roskap (antagelig malt av Jens Meyer), glt. stueur, engelsk verk.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 1 fole, 5 kuer, 2 ungdyr, 2 à 3 griser, 30 à 40 høns. ndash;I 1949 var åkerarealet nesten dobbelt så stort som i 1910, og samtidig var også høyavlingen omtrent dobbelt så stor.<br /> <br /> ===Bruksnr. 4 (skyld 24 øre)===<br /> Part av '''Rønnnigen.'''<br /> <br /> Husmannsplassen Rønningen (se også ndfr. under Husmenn), som tidligere hadde vært eid av Bergs oppsittere i fellesskap, ble ved forretning av 26/7 1841 delt mellom disse. Foranledningen var at oppsitteren Amund Amundsen s.å. hadde solgt sin ⅛ til<br /> <br /> ''Nils Guttormsen'' 1841—69. F. 1810 på Kjærås, d. 1891 i Tønsberg. Var en tid postbud. G. 1) 1837 m. Karen Marie Sørensdtr., f. 1814 på Rød-pl., d. 1854. De fikk 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Guttorm, f. 1837. 2. Karen Sofie, f. 1844. 3. Kristoffer, f. 1848. 4. Olava, f. 1850. G. 2) 1857 m. Anne Marie Larsdtr., f. 1826 i Rolighet (Ambjørnrød) søster til Paul Larsen Berg. 4 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 5. Laurits, f. 1860. 6. Kristian, f. 1862, matros, d. 1890 på Færøyene under reise med skipet «Franklin». 7. Kristiane, f. 1865, d. 1890, g.m. Ole Kristian Auen i Hof. Nils fikk i 1855 kjøpt ytterligere tre parter av Rønningen; selgere var lensmann Larsen, Abraham Helliksen og Andreas Helliksen. Han solgte snart det halve av eiendommen til Erik Olsen (se bnr. 6). Resten solgte han 1869 til sønn ''Kristoffer Nilsen'', som året etter solgte videre til ''Paul Larsen'', den senere eier av bnr. 3; salget skal ha omfattet «det sydøstlige jorde i Rønningen og den søndre Rønningskogen med Kjørelegda og Kastet». Paul avhendet i 1891 innmarken for kr. 800 til ''Hans Olof Sagrønningen'', som i 1894 solgte jorda videre til ''Thore Thorsen Kleppanmoen''; skogen ble noe senere solgt til Thore Thorsen og naboen Hans Eriksen, mens lensmann Jens Larsen kjøpte husene, som snart ble revet. Bnr. 4 følger senere [[Kleppanmoen]], bnr, 5 (s.d.).<br /> <br /> Bnr. 4 oppgis i 1865 til 9 mål jord, de sådde ⅛ t bygg, ½ t havre og satte 1 t poteter; høyavling 4 skpd. I 1875 hadde Nils (da kalt «forpakter») 1 ku og 1 kalv.<br /> <br /> ===Bruknr. 5 (skyld 5 øre).===<br /> 1/16 i '''Bergsfossen'''.<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1863 og solgt til'' Erik Kristoffersen Kjæras''. Parten følger senere Kjærås, bnr. 5.<br /> <br /> ===Bruksnr. 6 (skyld 10 øre)===<br /> <br /> Utskilt ca. 1860 fra bnr. 4 og solgt til ''Erik Olsen Kleppanmoen''. Har senere fulgt [[Kleppanmoen]], bnr. 4 (s. d.). Fra bnr. 6 ble i 1937 utskilt bnr. 18 (s. d.). Parten ble i 1865 oppgitt å være på 9 mål jord.<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 7''', Boroa (skyld 18 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1873 fra bnr. 2 og året etter av Ole Andersen solgt til <br /> <br /> ''Søren Andersen'' 1874—93. F. 1810 på Solum i Arnadal, d. 1855, g. 1846 m. Inger Olea Isaksdtr., f. 1815 i Løverød, d. 1903. Søren var både gjørtler, børsemaker og kobbersmed; laget bl.a. låser og dombjeller som var godt likt. Ole Amundsen Berg laget skjefter til børsene og satte børsene sammen. Søren hadde hatt den andre parten av Boroa (se bnr. 11) allerede fra 1847. 3 barn: 1. Andreas, f. 1846, se Lauvås ([[Haugberg]]). 2. Johan, f. 1849, kom til [[Honerød]] (se d.g.). 3. Mina Katrine, f. 1851, se ndfr. Søren solgte i 1893 bnr. 7 og 11 for kr. 1400 til datteren Mina Sørensdtr., som i 1902 ved verge for kr. 1300 + føderåd solgte videre til ''Anton Johansen''. Denne avhendet i 1904 gården for kr. 2500 til [[fil: Boroa 1.jpg|mini|200px|Boroa på tidlig 50 tall]] [[fil: Boroa 4.jpg|mini|150px|venstre|Alfhild og Wenche Steier]]<br /> <br /> ''Simen K. Berg'' 1904—39. F. 1875 i Arnadal (bror til Anton Hagen), d. 1958 i Gåserød; var veivokter 1914—58. G. 1906 m. Elen Andrine Andersdtr., f. 1864, d. 1934. Barn: Astrid Konstanse, f. 1908, g.m. Casper Idland, Gåserød, f. 1906; flyttet til Sem. Simen K. Berg solgte i 1939 bnr. 7 og 11 for kr. 8500 til grosserer<br /> <br /> ''Olaf Horntvedt'' 1939—46. F. 1889 på Horntvedt i Ramnes, d. 1946, g. 1916 m. Mathilde Hvittingsrud fra Hillestad, d. 1937. Horntvedt kjøpte i 1940 også gnr. 47, bnr. 14 (Aspedal), s. d. Arvingene i boet etter Olaf Horntvedt og hans hustru solgte i 1950 Boroa og Aspedal for kr. 60 000 til [[https://www.facebook.com/download/612501185472507/Gr%C3%B8nn%20var%20v%C3%A5r%20barndoms%20skog%20x.pdf]]<br /> kaptein i handelsflåten, ''Eilif Gunvald Steier[http://www.warsailors.com/singleships/hermod.html] f. 1908'' i Drammen, d. 1965, g.med Alfhild Helene Steier f. 1911 i Drammen, d. 2000. Barn:1. Aud Margaret Steier Griem, f. 1947 i Drammen. G.m. Peter Uwe Griem, f. 1937 i Hamburg. (Barn: Siv Marit Griem, f. 1982 i Hamburg). 2. Wenche Elisabeth Steier Bjønness f. 1951 i Andebu. G.m. John Wong Olsen Bjønness, f. 1950 i Shanghai, Kina. (Barn: Mary Elisabeth Bjønness, f. 1970 i Tønsberg. Jan Eilif Bjønness, f. 1975 i Tønsberg). [[Wenche skrev senere en artikkel om barndommen i Boroa]], senere skrev hun og Hans Anders Kjærås et utvidet historie om barndomsminner i Struten og Boroa, les den her; [[https://www.facebook.com/download/612501185472507/Gr%C3%B8nn%20var%20v%C3%A5r%20barndoms%20skog%20x.pdf|//www.facebook.com/download/612501185472507/Gr%C3%B8nn%20var%20v%C3%A5r%20barndoms%20skog%20x.pdf]]<br /> [[Fil:041.007 Gårdskart.jpg|mini|200px|Boroa - skogoglandskap.no]]<br /> I 1964 solgt til<br /> ''Ole Henning J. Seth'' 1964—, skolesjef i Andebu. Fra Haram, f. 1919, d. 1999, g.m. Nelly, f. Rønningstad 1921 i Ringsaker, d. 2002. 3 barn: 1. Tove, f. 1949, sosionom, g.m. Knut Ivar Aasland fra Notodden, landbruksutdannet. 2. Oddveig, f. 1951, musikkførskolelærer; bosatt Ålesund. 3. Jostein, f. 1954, stud. theol., g.m. cand. mag. Sigrun Fiskå fra Strand i Rogaland, f. 1955; bosatt i Oslo.<br /> <br /> ''Jostein Seth'' og ''Sigrun Fiskå'' 2000&amp;ndash;. Jostein, f. 1954 i Lillehammer, prest, g. m. lærer Sigrun Fiskå i 1979. Sigrun, f. 1955 i Strand, er datter til Rasmus Fiskå, f. 1927, d. 2008, og Brita Fiskå, f. Eie 1925. Jostein og Sigrun har 3 barn: 1. Øystein Seth Fiskå, f. 1981 i Oslo, lege, g. m. Ane Hansdatter Kismul, f. 1980. 2. Bendik Seth Fiskå, f. 1985 i Oslo, lege, g. m. Hanna Karolina Bergman, f. 1985. 3. Jakob Seth Fiskå, f. 1988 i Andebu, lege, g. m. Sigrid Elise Reppe Moe, f. 1988.<br /> <br /> Bnr. 7 og 11 og gnr. 47, bnr. 14 har en samlet matrikkelskyld på 59 øre. Gården har ca. 25 mål jord og ca. 40 mål skog. Bebyggelse: Det gamle framhuset var bygd ca. 1850; nytt våningshus oppført av grosserer Horntvedt, likeså uthus og stabbur. '''Besetning (ca. 1940):''' 1 hest, 2 kuer, 1 okse, 2 griser, 1 geit, 20 høns. Ca. 1950 ingen besetning.<br /> <br /> ====Oppdatering 2019====<br /> *'''Bebyggelse:''' Falleferdig låve revet i 2001.<br /> *'''Drift:''' Slutt på grisehold ca. 1980. Første traktor i 2001.<br /> *'''Areal:''' Eiendommens areal er 97 mål.<br /> <br /> ===Bruksnr. 8 Lensmannsgården (skyld mark 4,30).===<br /> <br /> Denne gård ble etablert i åra 1828—36 ved lensmann Fougners kjøp av parter fra naboene Hellik Abrahamsen (Bruk 1 b) og Ole Torsen (Bruk 3 a) samt et jordstykke fra Andreas Helliksen, i alt utgjørende ca. ¼ av hele Berg. Samtidig ervervet han også parter i [[Kleppanmoen]] (se d.g., bnr. 5).<br /> <br /> ''Amund Fougner'' 1828—40. D. 1840, 52 år gl. Var kommandersersjant og hadde tidligere bl.a. bestyrt sagfogderiet på Hønefoss og vært bruksfullmektig på Falkensten i Borre. Fougner var lensmann i Andebu 1825—40. G. 1833 m. Andrea Jørgine Gjersøe, f. i Tønsberg, d. 1860, 50 år gl. Ekteskapet var barnløst. Enken giftet seg igjen 1842 m. Fougners etterfølger i embedet,<br /> [[Fil:Lensmann Henrik Weyer Larsen f.1812.jpg|mini|150px|Lensmann Henrik Weyer Larsen]]<br /> ''Henrik Weyer Larsen 1842—89''. F. 1812 i Larvik, d. 1889. Lensmann i Andebu 1842—89. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Amunda, f. 1844, g.m. kjøpm. A. F. Gjersøe, Tønsberg. 2. Jens Gjersøe f. 1852, se ndfr. Lensmann Larsen skaffet seg etter hvert et inngående kjennskap til bygda og nøt stor anseelse hos bygdefolket. Blant hans mange tillitsverv kan nevnes at han var form. i Andebu Sparebanks styre og forstanderskap fra starten i 1863 til 1869 og var medlem av Andebu Landboforenings første styre fra 1867 og utover. Larsen var kjent for sin uvanlige punktlighet og nøyaktighet; derom vitner hans etterlatte gårdsdriftsregnskaper og innbofortegnelser, samt de 5-årsberetninger han sendte inn til Jarlsberg Fogderi.<br /> <br /> Etter H. W. Larsens død gikk både lensmannsbestillingen og gården på Berg over til sønnen<br /> <br /> ''Jens Gjersøe Larsen'' 1890—95. Fikk skjøte 1890, kjøpesummen var kr. 14 000. F. 1852, d. 1919. Larsen hadde tidligere vært skipsfører (om dette, se J. Liverød i Kulturbindet, s. 222). Lensmannsbetjent 1888, lensmann 1889—99. G. 1880 m. Petra Rasmine Tyvold, f. 1856 i Eid, d. 1929 (hun var dtr. av lensmann Jacob Tyvold i Ramnes). 11 barn: 1. Jacob Tyvold, f. 1881 i Ramnes, d. 1927, g.m. Mina Hansen Buer og ble gbr. i Sandar. 2. Henrik Weyer, f. 1883 i Ramnes, d. 1927, bosatt i USA; ug. 3. Ragna Charlotte, f. 1885, d. 1963, kontordame, bosatt i Sandefjord; ug. 4. Jørgen, f. 1886, d. 1956, ansatt ved Framnæs mek. Verksted, bosatt i Sandefjord; ug. 5. Astrid, f. 1888, d. 1972, g.m. kaptein Karl Løken, Sandefjord. 6. Ingrid, f. 1890, d. 1927 i Sandefjord, g. 1911 m. kjøpm. Thor N. Paust, f. 1884 og d. 1972 i Sandefjord. 7. Erling, f. 1891, g.m. Solveig Solberg; han d. under 2. verdenskrig på Filippinene, hvor han var ansatt ved en gullmine. 8. Petra Jensine, f. 1893, d. 1983, g.m. disponent Hjalmar Johansen, bosatt i Sandefjord. 9. Valborg Marie, f. 1896, d. 1967, g.m. butikksjef Anders Wenaas, bosatt i Sandefjord. 10. Peter Lund Brandt, f. 1898, d. 1955, ansatt ved Framnæs mek. Verksted, bosatt i Sandefjord; ug. 11. Andrea Caroline, f. 1900, d. 1993, g.m. maskinsjef Anker G. Dahl, bosatt i Sandefjord. (Slektsoppl. gitt av fru Andrea Dahl.) Etter at han var trådt tilbake fra lensmannsvervet, flyttet han til Skarhaug på Framnes og arbeidet som skipsmodellarb. ved Framnæs mek. Verksted. Berg-gården ble overtatt av Jens G. Larsens svoger, kjøpm.''A. F. Gjersøe'', Tønsberg. Ved auksjonsskjøte tgl. 1906 ble gården for kr. 15 000 kjøpt av<br /> [[Fil:Lensmannsgården Berg ca. 1915.jpg|mini|Lensmannsgården Berg, ca. 1915. Foto: Riksantikvariatet]]<br /> ''Anton Bjørndal'' 1906—39. Lensmann i Andebu 1905—27. Hadde tidligere hatt gård på [[Gjerstad]] og på [[Bjørndal]] (se d.g., med oppl. om hans offentlige og øvrige virksomhet i tiden i Kodal). F. 1857 på Østre Hallenstvedt, d. 1939 på Berg, g. 1883 m. Idde Martine Abrahamsdtr. Sletholt, f. 1858, d. 1887. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Agnes Marie, f. 1883, se ndfr. Ved siden av lensmannsbestillingen var han Hypotekbankens kommisjonær for Andebu, Ramnes og Stokke og kommisjonær for Norges Brannkasse. Var medl. av herredsstyret i 40 år (1886—1925), derav som ordfører i 11 år, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1888—1914, derav som form. 1893—1913. For sin innsats i det offentlige liv ble han i 1927 tildelt borgerdådsmedaljen i sølv. Kjøpte i 1912 også eiend. [[Trolldalen#Bruksnr._9.2C_Dala.C3.A5sen_.28skyld_96_.C3.B8re.29|Dalaåsen]] gnr. 54,bnr. 9, og i 1916 [[Trolldalen#Bruksnr._2.2C_Bj.C3.B8rkedalen_.28skyld_40_.C3.B8re.29_Ofte_kalt_.C3.98vre_Bj.C3.B8rkedalen|Bjørkedalen]] gnr. 54, bnr. 4 (se disse nr.); i 1914 kjøpte han, sammen med sin svigersønn Kristian Gallis, eiend. [[Svindalen]], gnr. 68, bnr. 5 og 6 (se disse nr.), og i 1937 gnr. 41, bnr. 17 (Rønningen) og bnr. 18 (se disse nr.).<br /> <br /> Bjørndal hadde det meste av tiden som medbruker svigersønnen, herredskasserer Kristian Gallis, f. 1880 på Vestre Gallis, d. 1939, g. 1908 m. Agnes Marie Bjørndal, f. 1883, d. 1939. Kristian Gallis var herredskasserer i 30 år; delte kontor med lensmannen og var også lensmannsfullmektig. Var i 5 år form. i Andebu Ungdomslag, medl. av herredsstyret i flere perioder og var skolestyreform. 1925—26 og 1929—33, viseform. 1923—24, medl. av Elverkets styre 1922— 27; medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1927—39 og av bankens styre 1935—39. Hadde sterke kulturhistoriske interesser, således foresto han i en årrekke bibliotekvesenet i bygda og ledet arbeidet med restaureringen av den gamle Hynnestua, som nå står på Fylkesmuseet i Tønsberg. I 1910 kjøpte han eiend. [[Trolldalen]], gnr. 54, bnr. 5 (s. d.), i 1927 [[Svindalen]], bnr. 2, i 1928 bnr. 4 og 7 og i 1933 bnr. 8 (se disse nr.). Fru Agnes Gallis var i 1925 form. i Andebu Sykepleieforening, og var den første form. i Andebu Bondekvinnelag 1928—30. 3 barn: 1. Arne, f. 1908, d. 1997 i Oslo, g. 1938 m. cand. mag. Guri (Gudrun) Reinaas, f. 1911 i Levanger, d. 2006; bopel Oslo. 2 barn: Anton Andrej, f. 1942, d. 1952 (ved bilpåkjørsel), og Aud Birgitte, f. 1939, d. 2014, keramiker, g. 1970 m. verktøymaker i NRK Stig Anfinsen, f. 1944 i Trondheim, d. 2023, bopel Oslo.<br /> [[Fil:Kristian Gallis, Odd, Arne, Anton Bjørndal og Agnes Gallis foto. 1917.jpg|mini|200px|Fra venstre: Kristian Gallis, sønnene Odd og Arne, Anton Bjørndal, Agnes Gallis, f. Bjørndal. Bildet tatt i 1917]]<br /> Arne Gallis ble mag. art. 1936 i slaviske språk, dr. philos. 1947, var bibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Oslo 1936—51, førstebibliotekar der 1951—57, dosent i slaviske språk 1957—67, professor 1967—75. Bestyrer av Slavisk-baltisk institutt 1961—71. Lengere studieopphold i flere slaviske land. Har levert en rekke avhandlinger og art. om slaviske språk samt oversettelser av slaviske forfattere m.v. Red. av nærværende Andebu Bygdebok. Medl. av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo siden 1949 og av Videnskapsakademiet i Beograd fra 1981. Arne skrev i 1991 en selvbiografisk bok; Fra Vestfold til Balkan&quot;, den kan du lese her.[http://www.nb.no/nbsok/nb/427d09f44e0e0ac8fd153ad9fe165467?index=3#3] Han redigerte også Johan Liverøds beretninger i boka &quot;Med Johan på sjø og land&quot; Den kan du lese her;[http://www.nb.no/nbsok/nb/75eb4c85bd918b7f5b0745ee95284caa#0] 2. Odd, f. 1912, se ndfr. 3. Ida Merete, f. 1918, g. 1940 m. kjøpm. Leif Kolkinn, øvrige personalia, se [[Andebu_prestegård#Feste_nr._10.2C_.C2.ABTrollhaug.C2.BB|Trollhaug]] (Andebu pgd., feste nr. 10). Etter Kristian Gallis' og Anton Bjørndals død i 1939 ble deres eiendommer for kr. 102 100 (hvorav for løsøre kr. 20 600) av arvingene solgt til medarvingen<br /> [[Fil:Case Rex.jpg|mini|venstre|200px|Første traktoren på Berg, Case R-EX 1937-mod. Brukt mye til leiekjøring under krigen.]]<br /> <br /> ''Odd Gallis'' 1939—82. F. 1912, d. 1988, g. 1938 m. Randi Kristiansen, Kongsberg, f. 1914, d. 2005. Jobbet som syerske som ung, reiste siden til Paris og senere til Algerie som au-pair. Jobbet senere som hjelpepleier på Fossnes sentralhjem. Barn: 1. Gunnar, f. 1948, personalia se ndfr. 2. Sverre, f. 1952, trailersjåfør, g. 1975 m. Marit Irene Lunde, f. 1953 i Vivestad; bopel Askjemfeltet. Odd Gallis hadde tidligere, etter eks. ved Oslo handelsgymnasium, arbeidet fem år på shippingkontor i Oslo og i Frankrike, deretter fire år i trelastbransjen i Nord-Afrika. Medl. av formannskapet 1956—59 og 1964—67, derav som varaordfører 1958—59, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1962—72, troppsfører i [[Mil.org]]. Tilrettela for trykning lærer Ole Bråvolls store ordsamling, «Vestfoldmål. Ord og vendinger fra Andebu» (1964). Den kan du lese her;[http://www.nb.no/nbsok/nb/df1d952fa6df9c7a06c1e8db62edc4d5?index=1#3] Odd Gallis solgte i 1982 bnr. 8, 17 og 18 samt gnr. 254, bnr. 4, 8 og 9 og gnr. 268, bnr. 2, 4, 5, 6, 7 og 8 til sønn <br /> <br /> ''Gunnar Gallis'' 1982—2023. F. 1948, maskinholder, g. 1970 m. Astrid Tangen, tekstilkunstner, datter av Anne Dorthea (1918—2013) og Martin Tangen (1918—2013), f. 1951 i Stokke, d. 2025. Barn: 1. Kristian André, f. 1973, personalia se ndfr. 2. Helene, f. 1977, bopel Oslo. 3. Sigmund, f. 1980, bopel Skjeggerødveien. Eieren drev med ungdyr og gris de første årene etter overtakelsen, så kun korndrift. Gårdssag med dieselmotor ble bygget 1992, smie/gårdsverksted ble reist 2005. Det provisoriske fjøset som ble bygd etter uthusbrannen i 1944 er gjort om til snekkerbod. Ble æresmedlem i Vestre Andebu vel i 2023. Gunnar Gallis solgte i 2023 bnr. 8, 17 og 18 samt gnr. 254, bnr. 4, 8 og 9 og gnr. 268, bnr. 2, 4, 5, 6, 7 og 8 til sønn <br /> <br /> ''Kristian André Gallis'' 2023—. F. 1973, master i geofag, g. 2009 m. Anja Vatne, f. 1975 på Romsås i Oslo. Barn: 1. Ylva Dorthea, f. 2010. 2. Åsmund, f. 2014.<br /> <br /> Bnr. 8, 17 og 18 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,02. Gården har ca. 80 mål innmark og ca. 300 mål skog, hvorav ca. 50 mål ligger ved Boroa. Havning i skogen øst for husene; i 1920-åra ble eiend. i Bjørkedalen og Svindalen benyttet som seter. Hage med frukttrær. De oppr. bygninger på gården ble oppført av lensmann Fougner ca. 1828. De var plassert i firkant rundt tunet og besto av: Hovedbygning, påbygd mot syd ca. 1895 og mot øst i 1913; bryggerhus med drengestue og arrestrom, ble i 1961 flyttet til Borre[http://borreminne.hive.no/aargangene/2002/19-lensmannshytte.htm], hvor det benyttes som landsted av Arne Gallis; skurbygning, nå revet, var av samme størrelse og stil som bryggerhuset og hadde tømret matbod i midten; uthusbygning på vestsiden av tunet, nytt uthus bygd 1873 på samme sted av lensmann Larsen. Dette brant 1944; skurbygning med prov. fjøs bygd s.å., nytt uthus 1945/46 nordøst for hovedbygningen. Det har vært smie, kjone og sommerfjøs på gården. Tidligere var det en stor brønn i hagen, og det var innlagt vann i fjøs og stall allerede ca. 1840. Har hatt [[hestevandring]], men enda tidligere ble det brukt et såkalt [[maskinhjul]] med trosse (som beskrevet ovfr. under bnr. 3; se også foto i Kulturbindet, s. 91). Treskeverk fra 1913 sammen med V. Flåtten, Haugberg, Døvle og Hallenstvedt. På tunet skal det tidligere ha stått et kastanjetre, nå ei stor bok, ca. 80 år gl. Gåsedam nær veien. Den første traktoren kom i 1939, men ble solgt i 1947, da gården ble bortforpaktet til Paul Skjelland, (personalia se 65/2), til 1954, på grunn av sykdom.<br /> [[Fil:041.008.Gårdskart.jpg|mini|200px|skogoglandskap.no]]<br /> '''Antikviteter''': 1 stueur mrk. Baltzar Lindem (Sandsvær), 1 do. mrk. Peder Bierke af Toten, 1 krus m. sølvlokk mrk. I.A.M. I.O.D. 1756, 1 budstikke mrk. C.XIV J. (Carl Johan). Ved uthusbrannen i 1944 strøk det med ei stor jernbeslått kiste (fra Hallensvedt?); beslaget, som ble funnet igjen etter brannen, er mrk. K.C.D. 1675.<br /> <br /> '''Marknavn''': Ru'lykkjæ, Kontorvennæ (nord for hovedbygningen, lensmannskontoret lå oppr. i bygningens nordre ende), Spon, Bannærsdælen, Stælltrae, Kålgarssiken (en bekk), Hælvorsmyr, Svenskelykkjæ, Øgården, Rønningen. Navn i utmarken: Skauåsen, Kjærringrønningæne.<br /> Under krigen var det 6 kuer på Berg, de het: Grådona, Dansegull, Høilin, Krona, Nettlin og Morgenfru. To hester, Granhild og Blykongen (Blykongen var visst påtenkt som traver, men svarte ikke helt til forventningene, derav navnet. Men det var en klok hest som det ble snakket om selv etter at traktoren kom).<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns, 6 ender.<br /> <br /> ====Oppdatering 2015====<br /> <br /> Det ble boret etter vann sammen med bnr. 33 Vestråt i 1976. Store deler av [[Svindalen]] 268/8 og Bjørkedalen 254/4 under [[Trolldalen]] ble vernet ved frivillig vern, se disse bruk. Se også ellers [[Medium:241.008.001.jpg|kart over de 3 eiendommene her.]]<br /> <br /> ===Bruksnr. 9 Bergslykkja (skyld 50 øre)===<br /> <br /> ''Amund Amundsen'' 1831—51. Kom hit fra [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2 b, hvor alle personalia finnes). Kjøpte av Ole Torsen Berg i to omganger, 1831 og 1835, for tils. 300 spd. I 1836 solgte han for 30 spd. rettigheten i Moafossen til Vestre Haugan (se ndfr., bnr. 10), i 1841 sin part av Rønningen til Nils Guttormsen (se bnr. 4), og i 1844 en part til sønn Ole Amundsen, som i 1847 solgte den videre til Søren Boroa (dette må være bnr. 11, se ndfr.). Amund d. 1851, og i 1854 solgte enken og arvingene bnr. 9 til sønn<br /> <br /> ''Ole Amundsen'' 1854—84. F. 1810 i Ambjørnrød, d. 1894. G. 1834 m. Anne Marie Helgesdtr., f. 1812 i Dalen u. Trolldalen, d. 1877. 10 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Maren Andrea, f. 1835, g. 1866 m. gbr. Abraham Andersen [[Østre Nøklegård]] (se d.g.). 2. Hans Kristian, f. 1837. 3. Lars Johan, f. 1840, skomaker, g. 1877 m. Martine Larsdtr. Vestre Gallis, f. 1854; de kom til Solum i Arnadal. 4. Elen Sofie, f. 1842, g. 1864 m. Aksel Kristoffersen Kullerød, f. 1835; de kom til Dyrsø i Arnadal. 5. Andreas, f. 1844, g. 1865 m. Maren Sofie Hansdtr. fra Askjem-pl., f. 1845. 6. Maren Elisabet, f. 1846, g. 1871 m. Lars Larsen Moland u. Andebu pgd., f. 1841. 7. Ole, f. 1851, d. 1923 på Gravdal. 8. Karen Olea, f. 1854, se ndfr. Ole Amundsen solgte i 1884 bnr. 9 for kr. 2200 + opphold til svigersønn<br /> [[Fil:Karen Olea Olsdatter Berg f.1854 og Oluf Hansen Berg f.1847.jpg|mini|150px|Karen Olea Berg og Oluf Berg]] [[Fil:Berg gnr 41 bnr 9 Bergslykkja lite 3 1959 011.jpg |venstre|mini|350px|Bergslykkja 1959, den gamle veien, kan tydelig sees bak gården. Foto Widerøe]]<br /> ''Oluf Hansen'' 1884—1912. F. 1847 i Nössemarken sokn i Sverige, gbr. og skipstømmerm., i mange år på selfangst i Nordishavet; d. 1912. G. 1879 m. Karen Olea Olsdtr., f. 1854, d. 1917, dtr. av foreg. bruker. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hilda Anette, f. 1879, g. 1920 m. Olaf Aleksandersen Moen (se [[Kleppanmoen]], bnr. 6). 2. Hagbart Olaf, f. 1881, lærer i Slagen, deretter på Borgestad ved Porsgrunn, hvor han d. 1942; g.m. Olava Aaby, f. 1881 i Grimstad, d. 1952. 3. Klara Josefine, f. 1884, d. 1965, g. 1903 m. skipsbygningsarb. Hans Peder Johannesen Undrum, f. 1873 i Ramnes, d. 1953; bopel Tønsberg. 4. Hjalmar Anton, f. 1889, d. 1958 på Teie, Nøtterøy. Hadde maskinistutdannelse i marinen og var maskinist på hvalfangst og i handelsflåten. G.m. Anna Løverød, f. 1884, d. 1959. 5. Kristian, f. 1891, se ndfr. 6. Karl Otmar, f. 1895, se [[Nordre Holt]]. Etter Oluf Hansens død satt enken Karen Olea Berg i uskifte, til hun i 1915 for kr. 4500 + opphold solgte bnr. 9 til sønn<br /> <br /> ''Kristian O. Berg'' 1915—74. F. 1891, d. 1974, g.m. Karoline Kristiansdtr., f. 1888 i Støland, Hvarnes, d. 1957. Barn: 1. Olav, f. 1914, se ndfr. 2. Karen, f. 1915, g. 1937 m. lastebileier Håkon Næss, f. 1914; personalia, se [[Nes]], bnr. 29. 3. Helma, f. 1917, g. 1941 m. gbr. Lars [[Gravdal]] (se d.g.). 4. Oddrun, f. 1919, g. 1942 m. gårdsbest. Harald Evensen, f. 1914 i Lille-Dal; personalia, se [[Torp]]. 5. Ragnhild, f. 1921, g. 1943 m. byggform. Anders Skarsholt, f. 1923; bopel Hegtun, Berg. 6. Knut, f. 1928, d. 1936. Han omkom ved drukningsulykke i Stålerødvannet 29/12-1936 sammen med Kjell Torp, Freberg.[[Fil:241.009.001.jpg|mini|200px|Berg Gnr. 9, Gårdskart etter Skog og landskap]] De hadde sparket utover den speilblanke isen og et stykke ut for Kolkinn-oset gikk de gjennom og druknet. Kristian O. Berg hadde, foruten noen år i koffardifart [http://nn.wikipedia.org/wiki/Koffardi], over 30 turer på hvalfangst, og hver sommer drev han med murarb. Under 2. verdenskrig var han reparatør ved «Norwegian Seamen's Center» i London. I 1927 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Etter Kristian O. Bergs død solgte arvingene gården til hans sønn <br /> <br /> ''Olav Berg'' 1974—2002. F. 1914, d. 2002, g. 1938 m Gudrun Kjærås, Struten, f. 1918, d. 2014. Barn: 1. Edel, f. 1939, g.m. sveiser på Kaldnes John Georg Johansen, f. 1933; bosatt Døvlehamna. 2. Turid, f. 1950, ekspeditrise; bosatt Lillehammer. Berg drev motor- og mek. verksted og bensinstasjon på Døvlehamna. Etter Olav Bergs død ble gården solgt til dattersønn <br /> <br /> ''Tor Johansen'' 2002—23. F. 1957 (Foreldre: Edel Berg og John Georg Johansen), pensjonist/miljøterapeut, samboer med hjelpepleier Tove Fløgum, f. 1958 i Etnedal (foreldre: Ole og Kjellaug Fløgum). Barn: 1. John Olav Fløgum, f. 1992, markedsfører, g.m. IT-konsulent Jeanette Davidsen. 2. Sondre Fløgum, f. 1996, anleggsmaskinførerlærling. Yngste sønn tar over<br /> <br /> ''Sondre Berg Fløgum'' 2023–. F. 1996.<br /> <br /> Bnr. 9 har 18 mål jord og 30 mål skog, beliggende nord for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Inntil 1925 gikk utveien nordover til den gamle roteveien. Bebyggelse: Glt. framhus, røstet om og forlenget nordover i 1926, uthus bygd 1931; tidligere lå uthuset øst for framhuset<br /> <br /> '''Marknavn''': Myråkern, Svenskebakken, Vesleeng, Dåpæn, Rønningen (nord for den gamle veien), Sulland (ved Stålerødvannet).<br /> <br /> ===Bruksnr. 10 (skyld 5 øre)===<br /> 1/16 i '''Bergsfossen.'''<br /> <br /> Utskilt 1836 fra bnr. 9 og solgt til ''Erik Gulliksen V. Haugan''. Rettigheten fulgte senere V. Haugan.<br /> <br /> ===Bruksnr. 11, Boroa (skyld 25 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1844 fra bnr. 9 (s. d.) og solgt til ''Søren Andersen''; personalia, se bnr. 7, som bnr. 11 senere følger.<br /> <br /> ===Bruksnr. 12, Solhaug (skyld 3 øre)===<br /> [[Fil: Gundersen.jpg|mini|venstre|100px|Gundersen var pedell på lokalet]]<br /> [[Fil:Solhaug justert 2.jpg|mini|100px|Solhaug da lokalet stod nybygd i 1908. Foto: Kristian Gallis]]<br /> <br /> Utskilt 1906 fra bnr. 8 og av lensmann Anton Bjørndal skjenket som gave til [[Andebu Ungdomslag]], som her bygde sitt ungdomslokale; det stod ferdig i 1908. Se ellers Kulturbindet, s. 577—78.<br /> <br /> ===Bruksnr. 13, Freberg (skyld 3 øre).=== <br /> <br /> Utskilt 1926 fra bnr. 1 og for kr. 545 solgt til<br /> <br /> kjøpm. ''Matias K. Torp'' 1927—77. F. 1900 på V. Haugan, d. 1982, g. 1921 m. Bertha Sofie Torp, f. Hynne 1902 i Arnadal, død 1988. Drev dagligvareforretning m. bensinpumpe (SHELL) her i 40 år, 1927—67. Barn: 1. Nanna Johanne, f. 1921, d. 2009, g.m. Anton Hallenstvedt, f. 1930, d. 2014, se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 1. 2. Kjell, f. 1925, d. 1936, omkom ved drukningsulykke i Stålerødvannet sammen med Knut Berg, se ovfr., bnr. 9. 3. Sonja Irene, f. 1929, d. 2011 sosialassistent, g.m. Gunnar Aspelund, f. 1929 på Torp, omkom på sjøen i 1962. 4. Kjellau, f. 1937, g.m. verkstedeier Gunnar Karlsen fra Sandefjord, f. 1935; bosatt Sandefjord.<br /> <br /> Ved skjøte av 1977 overdro Matias K. Torp og h. Bertha Torp bnr. 13 som gave (verdi kr. 60 000) til barna <br /> <br /> ''Nanna Hallenstvedt'', ''Sonja Aspelund'' og ''Kjellau Karlsen''.<br /> <br /> Seinere eiere er:<br /> <br /> ''Roar Borge'' og ''Maneesai Buakai Borge''. De solgte i 2013 til<br /> <br /> ''Leif-Arne Pedersen'' og samboer ''Sara Nergård'' 2013—. Leif-Arne f. 1989 i Tromsø (foreldre Liliane og Alf Edvind Pedersen), Sara f. i 1992 i Stokke (foreldre Jørgen Nergård og Torunn Gran).<br /> <br /> ===Bruksnr. 14, Aasheim (skyld 14 øre)=== <br /> <br /> Utskilt fra bnr. 9 i 1927 og solgt til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød]], bnr. 2), som bygde husene her s.å. Han flyttet herfra <br /> (kom senere til Tønsberg) og overdro bruket ca. 1932 til<br /> [[Fil:Alfhild Nøklegård og Henrik Skaug-1.jpg|mini|200px|Alfhild Nøklegård og Henrik Skaug. Foto K. Gallis]]<br /> <br /> ''Henrik Skaug'' ca. 1932—34. F. 1905 på Lerskall, oppvokst på Skaug, hvalf., d. 1934, g. 1931 m. Alfhild Nøklegård (pleiedtr. til forr. eier), f. 1907 i Sem. Barn: Anker Johnny, f. 1932. Enken Alfhild Skaug flyttet til Tønsberg (nå bosatt Teie), hvor hun i 40 år arbeidet i Adolf Fons slakterforretning; fikk Selskapet for Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste. Hun solgte bnr. 14 i 1935 til<br /> <br /> ''Inger Mathilde Pettersen'' 1935—58. F. 1891 på Stålerød, d. 1958, g. 1918 m. sjøm., jordbruksarb. ''John Hilding Pettersen'', f. 1890 i Bohuslän i Sverige, d. 1968 på Re i Ramnes. Barn: 1. Håkon, f. 1918, kontormann på Nordisk Aluminium, Holmestrand, g. 2. gang m. Marit Grønnerud fra Eidskogen, f. 1933. 2. Arve, f. 1921, d. 1943 ved krigsforlis (båten ble torpedert); ug. 3. Trygve, f. 1923, se ndfr. 4. Erling, f. 1928, d. 2007, verkstedarb., g.m. hjelpepleier Reidun Møyland, f. 1934, datter av Harald Møyland, f. 1909, d. 1977, og Rachel Klavenes, f. 1912, d. 1998; bosatt Lyngholt (Døvle). 5. Karsten, f. 1931, materialforvalter, g.m. Wenche Berg fra Sem, f. 1934; bosatt Knausen (Berg, bnr. 20), s. d. — I 1946 ble fra bnr. 14 utskilt bnr. 20 (s. d.).<br /> <br /> Bnr. 14 ble i 1958 solgt til barna, ''Håkon'', ''Trygve'', ''Erling'' og ''Karsten'' Pettersen, som s.å. solgte til bror<br /> <br /> ''Trygve Pettersen'' 1958—2005. F. 1923, d. 2005, ug. Kjøpte i 1980 også [[Stålerød]], bnr. 3 (se d.g.). Boet ble solgt til sønnesønnen til broren Erling<br /> <br /> ''John Martin Pettersen'' 2005&amp;ndash;2019. F. 1984, personalia se gnr. 47 [[Stålerød]] bnr. 3. Han solgte i 2019 til broren<br /> <br /> ''Halvor Gjelstad Pettersen'' 2019&amp;ndash;. F. 1991. Tømrer, faglig leder i tømrerfirmaet Viftrup &amp; Pettersen AS. Samboer med Marit Guntveit. Barn: 1. Einar f. 2022.<br /> <br /> Bnr. 14 er på 11 mål.<br /> <br /> ===Bruksnr. 15 og 16, Bergshaugen (skyld 4 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 og 2 i 1934 og solgt til ''Andebu fortidslag''. Her ble som et lite bygdemuseum for Andebu satt opp den gamle Hynnestua samt kjona fra Berg . Bygningene ble i 1958 flyttet til Fylkesmuseet i Tønsberg; se også Kulturbindet, s. 398—400 (m. foto).<br /> <br /> ===Bruksnr. 17, Rønningen (skyld 65 øre)===<br /> <br /> Dette jord- og skogstykket ble utskilt fra bnr. 1 i 1936 og av Karen Marie Berg for kr. 2000 solgt til fhv. lensmann ''A. Bjørndal''. Parten følger senere bnr. 8. Det er et firkantet stykke, stor skog nå, lengst nord og øst i Rønningen. Karen Marie (Karnmarjæ som vi sa) romlet gjennom gården (Lensmannsgården) med høyslea da de skulle hente høyet langt oppe i Rønningen, fortalte Odd.<br /> <br /> ===Bruksnr. 18, Roa (skyld 7 øre).===<br /> <br /> Dette jord- og skogstykket ble utskilt fra bnr. 6 i 1937 og solgt til fhv. lensmann ''A. Bjørndal''. Parten følger senere bnr. 8.<br /> <br /> ===Bruksnr. 19, Granli (skyld 1 øre).===<br /> [[Fil:Johan Eriksrød.jpg|mini|180px|Johan Eriksrød.]]<br /> <br /> Utskilt 1943 fra bnr. 1 og solgt til <br /> <br /> ''Johan Eriksrød'' 1943—70. F. 1891 i Gjerpen, d. 1970, g.m. Maren Jørgensen, f. 1895 i Gjerpen, d. 1976, 7 barn: 1. Thormod, f. 1919, g.m. Karen Alma Mathisen, Vegger, f. 1932; bosatt Fjelltun ([[Torp]]). 2. Borgny, f. 1922, d. 1967, g.m. ekspeditør Nikolai Olsen fra Elgesem, Sandefjord, f. 1920, d. 1969; bosatt Sandefjord. 3. Therese, f. 1925, g.m. gbr. og veiarb. Arne Halvorsen, f. 1921, se [[Hvitstein]], bnr. 10. 4. Margot, f. 1928, g.m. gbr. Håkon Bergan, Vivestad, f. 1925. 5. Jørgen, f. 1930, sjøm., ug.; bosatt Tønsberg. 6. Edith, f. 1934, g.m. murer Kåre Edvardsen, Stampa, f. 1935; bosatt Solheim (Svartsrød). 7. Jorun, f. 1939, g.m. gbr. Finn Abrahamsen, f. 1927; bosatt Arnadal. Etter Eriksrøds død ble bnr. 19 overtatt av enken ''Maren Eriksrød'', som i 1975 solgte parten til <br /> <br /> ''Leif Haugo'' 1975—. F. 1951 i Hol i Hallingdal, verktøymaker, g.m. Ivarna Eriksrød (sønnedatter av tidligere eier), f. 1956 i Andebu, se Fjelltun, [[Torp]]. Barn: 1. Thorleif, f. 1973, g.m. Elin Sperre, f. 1974 i Ramnes, bosatt bnr. 2 Vestigården på [[Stålerød]]. 2. Torstein, f. 1977, bopel Sem. 3. Ingvild, f. 1980, s.m. Jørgen Moland, bopel [[Østre Flåtten]] bnr. 17.<br /> <br /> ===Bruksnr. 20, Knausen (skyld 3 øre).===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 14 i 1946 av Mathilde Pettersen (se ovfr., bnr. 14). Parten ble i 1961 kjøpt av sønn<br /> <br /> ''Karsten Pettersen'' 1961—2000. F. 1931 på Berg, d. 2000, materialforvalter, g. 1963 m. Wenche Janet Synnøve Pettersen fra Sem, f. Berg 1934, d. 2009. Barn: 1. Rune f. 1963, g. 1985 m. May-Liss Nordkvelle f. 1964. 2. Kari f. 1967. Eiendommen overdras til ''Wenche Janet Synnøve Pettersen'' i 2000. Ved hennes død overdras eiendommen til barna ''Rune og Kari Pettersen''. Kari kjøper ut Rune samme år.<br /> <br /> ''Kari Pettersen'' 2009—. F. 1967, helsefagarbeider. Gift 1991 med Jan Petter Røisgård, f. 1964 i Stokke, yrkessjåfør. Bosatt i Stokke. Skilt 2009. Barn: 1. Silje Pettersen Røisgård, f. 1990, førskolelærer. Samboer med Torstein Sommerstad, f. 1986, tømrer. Bosatt på [[Gulli]], Andebu. (Se gnr. 21 bnr. 13). 2. Jostein Pettersen Røisgård, f. 1995, yrkessjåfør. Bosatt i [[Lille-Dal|Vesledal]] (se gnr. 95 bnr. 16). 3. Synne Pettersen Røisgård, f. 2000 (Tvilling), student. 4. Linnea Pettersen Røisgård, f. 2000 (Tvilling), student. Kari giftet seg i 2017 med Lennart Grimholt, f. 1968, ingeniør fra Hvittingfoss. Foreldre: Mai Backer og Borger Grimholt. Kari Pettersen har bidratt aktivt i Andebu ungdomslags revygruppe siden 1982.<br /> <br /> ===Bruksnr. 21 Hegtun===<br /> Utskilt fra bnr. 9 i 1953 av Kristian O. Berg og solgt til svigersønnen<br /> <br /> ''Anders Skarsholt'' 1953–95. Byggform. f. 1923, d. 1995. G. 1943 m. Ragnhild Berg, f. 1921, d. 2001. Barn: 1. Arna f. 1945, g.m. Sven Kenneth Skarpås fra Eik. 2. Laila, g. m. Sverre Lakskjønn. 3. Johnny f. 1950. 4. Frank f. 1954. 5. Birger f. 1961, se ndfr.. Enke Ragnhild tok over etter Anders' død, men selger alt året etter til yngste sønn og svigerdatter<br /> <br /> ''Birger Skarsholt'' og ''Anne Marie Iversen'' 1996–. Birger f. 1961 var i en del år filialsjef i Andebu sparebank. Anne Marie er f. 1961. Hun satt i kommunestyret i Andebu. Barn: 1. Håkon f. 1991. 2. Erlend f. 1994.<br /> <br /> ===Bruksnr. 22. Nyberg===<br /> Utskilt fra bnr. 2 og solgt til<br /> ''Anton Hallenstvedt'' f. 1930, d. 2014, som bygde hus her i 1955. Gift med Nanna Johanne Hallenstvedt, f. Torp 1921, d. 2009, datter av Matias og Berta Torp. Barn: 1. Inger Johanne, f. 1954, døde bare fire dager gammel. 2. Magne Edvard, f. 1956. Hallenstvedt solgte i 2011 eiendommen for kr 1&amp;nbsp;550&amp;nbsp;000 til <br /> <br /> ''Arne Olav Haukland'' 2011&amp;ndash;. F. 1957.<br /> <br /> ===Bruksnr. 23 Gamlestua===<br /> <br /> 5.10.2012 - selger ''Rolleiv Berg'' til ''Renate Jacobsen''<br /> <br /> 2.08.2021 - solgt til ''Rebecka Hytten Davison'' og ''Russell Jack Davison''<br /> <br /> 1.05.2023 - solgt til ''Jonas Moen Dahl'' og ''Oda Junine Hasle Sundby''<br /> <br /> ===Bruksnr. 25===<br /> Utskilt fra bruksnr. 2 av Ole Berg i 1965 og solgt til <br /> <br /> ''Harald Eriksen'' 1965–84. (Personalia se bnr. 2). Han solgte til sønn og svigerdatter<br /> <br /> ''Otto Eriksen'' og ''Birgithe Eikeland Eriksen'' 1984–89. Otto f. 1961. g. 1984 m. Birgithe. Ekteskapet oppløst. Barn: 1. Kathrine f. 1987, g.m. Espen Buvoll. 2. Lisa f. 1991. De solgte i 1989 parten for 625&amp;nbsp;000 til <br /> <br /> ''Øystein Langdalen'' 1989&amp;ndash;97. Han solgte i 1997 for 665&amp;nbsp;000 til <br /> <br /> ''Heidi Hafsås'' 1997&amp;ndash;2014. F. 1965, samboer m. Jan Egil Olsli f. 1949 i Hedrum, d. 2026. Barn.: 1. Arne Edvart f. 1987. 2. Jan Roger. 3. Ragnhild Marie f. 2003. Heidi solgte til<br /> <br /> ''Laura Guciuviene'' og ''Linas Gucius'' 2014–. Laura f. 1977 og Linas f. 1975.<br /> <br /> ===Bruksnr. 26, 27 og 28 Solhaug ungdomslokale===<br /> ''Andebu ungdomslag'', følger bnr. 12, se denne.<br /> <br /> ===Bruksnr. 29, Eikebakken===<br /> Utskilt fra bnr. 29 i 1968 og solgt til <br /> <br /> ''Håvard Dahl'' 1968&amp;ndash;. F. 1940 i Andebu, d. 2025, g. 1965 m. Britt Rud fra Sandar, f. 1944. Barn: 1. Henning, f. 1965, personalia se [[Torp]] bnr. 60. 2. Erlend, f. 1971, personalia se [[Tolsrød]] bnr. 16 Bøe.<br /> <br /> ===Bruksnr. 30, gårdstun fra tidligere bruksnummer 1.===<br /> <br /> ===Bruksnr. 31===<br /> Skogstykke på 2,7 mål med ei hytte, skilt ut fra bnr. 3 i 1974 og solgt til <br /> <br /> ''Ragnar Berg'' se bnr. 1 for personalia. Overført i 1996 til sønnene<br /> <br /> ''Arne Berg'' og ''Rolleiv Berg''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 32===<br /> Skogstykke på 27,0 mål skilt ut fra bnr. 3 i 1974 og solgt til <br /> <br /> ''Ragnar Berg'' se bnr. 1 for personalia. Overført i 1996 til sønnene<br /> <br /> ''Arne Berg'' og ''Rolleiv Berg''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 33, Vestråt===<br /> Utskilt fra bnr. 8 i 197X og solgt til ''Gunnar Gallis'', personalia se bnr. 8. Parten ble i 1982 solgt til faren <br /> <br /> ''Odd Gallis'', personalia se bnr. 8. Etter Gallis' død i 1988 ble bnr. 33 overtatt av enke ''Randi Gallis'' som i 2001 solgte parten til sønnesønn <br /> <br /> ''Kristian André Gallis'' 2001—2023, personalia se bnr. 8. Han solgte i 2023 til faren <br /> <br /> ''Gunnar Gallis'' 2023—, personalia se bnr. 8.<br /> <br /> ===Bruksnr. 34===<br /> Badeplassen ved Stålerødvannet<br /> <br /> ===Bruksnr. 35===<br /> Skilt ut fra bnr. 1 i 1977. Følger seinere bnr. 19 Granli.<br /> <br /> ===Bruksnr. 36===<br /> Knatten på Solhaug, skilt ut fra bnr. 2 i 1980, følger seinere bnr. 26 Solhaug.<br /> <br /> ===Bruksnr. 37, Kirrilbakken===<br /> Eiendom på 1,9 mål, utskilt fra bnr. 1 i 2001 og solgt av Paul Kristian Berg til sønn m/ektefelle<br /> <br /> ''Sigmund Berg'' og ''Cathrine Ellefsrød''. Sigmund Berg, f. 1969, pianostemmer og -reparatør, gift 2005 med Cathrine Ellefsrød, f. 1972, lærer ved Andebu ungdomsskole (Foreldre: Rita og Kjell Ellefsrød, se gnr. 42, bnr. 6 Hedde). Barn: 1. Eilev Ellefsrød Berg, f. 2006. Sigmund Berg driver pianoverksted i sidebygning.<br /> <br /> ===Bruksnr. 38===<br /> 6,7 mål. Utskilt fra bnr. 14 i 2005. Følger gnr. 247 bnr. 3 [[Stålerød]].<br /> <br /> ===Bruksnr. 39===<br /> Jord- og skogstykke på 6,2 mål. Utskilt fra bnr. 1 i 2007 og følger bnr. 37 Kirrilbakken.<br /> <br /> ===Husmenn===<br /> <br /> '''Rønningen.'''<br /> <br /> Husmannsplassen Rønningen eides av oppsitterne på Berg i fellesskap, inntil 1841, da Rønningen ble utskiftet på de enkelte eiere. Plassen ble brukt samlet av husmannen, som da vel betalte avgift til, evt. gjorde pliktarbeid for hver enkelt eier i forhold til eiernes brøkandel i hovedbølet. Det var husmann i Rønningen iallfall fra ca. 1750 og til ca. 1854.<br /> <br /> ''Nils'' og Mari var husm.folk der fra 1750-åra til forbi 1770. De fikk 7 barn i Rønningen, hvorav 4 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1761. 2. Erik, f. 1772. 3. Guttorm, f. 1775, se ndfr.<br /> <br /> ''Nils Gulbrandsen'' og h. Sibille Olsdtr. er i 1780- og 90-åra husm.folk i Rønningen u. Berg (men det er godt mulig at vi her har å gjøre med Rønningen u. Berg i Høyjord). Følgende barn nevnes: 1. Anne, f. 1781. 2. Else, f. 1785, d. 1808 i Stigen (Skjeau). 3. Ingeborg, f. 1790. 4. Guttorm, f. 1795. 5. Hans, f. 1802 på Herre-Skjelbred, se [[Kleppanmoen]], bnr. 6. 6. Ole, f. 1806 i Stigen u. Skjeau. De ble senere husm.folk på [[Herre-Skjelbred]] og på [[Skjeau]] (Stigen), se disse g.<br /> <br /> Fra ca. 1800 og utover finner vi her husm. ''Simen Torsen'', d. 1818, 62 år gl., og h. Guri Jakobsdtr., d. 1819, 64 år gl. Øvrige personalia, se pl. Dammen u. [[Vestre Hotvedt]], hvor de hadde vært husm.folk tidligere. Simen etterfølges av<br /> <br /> ''Guttorm Nilsen'', som hadde plassen til 1853 og var den siste husm. i Rønningen. Visst f. 1775, som sønn av de ovfr. nevnte husm.folk Nils og Mari, og d. 1854. Hadde tidligere vært husm. på Døvle og på Kjærås. G. 1796 m. Pernille Mathiasdtr., f. 1775 i Brudal, d. 1858. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Mari, f. 1797, g.m. Ole Jørgensen Søndre Rove (Solberg) i Fon, f. 1813. 2. Marte Marie, f. 1800, g. 1837 m. Anders Akselsen [[Nordre Haugan]] (se d.g., Bruk 2). 3. Inger, f. 1805, g. 1836 m. em. Ole Abrahamsen Gjerla i Skjee. 4. Anne Kristine, f. ca. 1807, g. 1837 m. Halvor Hansen Gjersø i Arnadal. 5. Nils, f. 1810, se ovfr., bnr. 4. 6. Karen Anne, f. 1813, tjente i 1834 på Bratte-Kverne. Guttorm ble 1853 av eierne utsagt til fraflytting av plassen, men det kom til et forlik, idet sønnen Nils Guttormsen påtok seg å forsørge sine foreldre i året 1854 mot at eierne overlot Nils bruken av plassen dette året og at fattigvesenet betalte eierne for dette år, 9 spd. 12 skill. Videre skulle Nils få kjøpt det våningshuset foreldrene bodde i og som tilhørte Bergs eiere, men sto på Nils' grunn, for 10 spd. Uthusene ble i 1855 for 5 spd, solgt til en Stangeby (vel Hartvig Stangeby på Fossnes). Den husmannskontrakt som Fredrik Amundsen i 1855 inngikk med lensmann Larsen om bruk av dennes anparter av [[Kleppanmoen]] (se d.g., bnr. 5), omfattet også Larsens anpart av pl. Rønningen, men bestemmelsen ang. Rønningen ble visstnok ikke forlenget ut over året 1855.<br /> <br /> Om Nils Guttormsen, selveier av en part av Rønningen, se ovfr., bnr. 4.<br /> <br /> '''Ødegården.'''<br /> <br /> På denne plassen bodde ca. 1804—10 skoleholder, senere klokker ''Peder Hansen''; personalia se [[Gåserød]], bnr. 1. Vi hører ikke senere om beboere i Ødegården, men ved delingen av Berg i 1820 nevnes at det står (flere) hus og et lade her. Vi kan ikke påvise hvor husene stod, det er ingen rester etter murer å finne noe sted.<br /> <br /> '''Bergs-Enga.'''<br /> <br /> Var husm.pl. under Halum ca. 1822—54 (se ovfr., Bruk 1 c.a). Av husmenn her kjenner vi til ''Nils Andersen'' som kom hit fra Skarsholt]] og var her fra ca. 1824 og visst til ca. 1837. I kontrakten (se Kulturbindet, s. 142—43) forpliktet han seg bl.a. til å arbeide på teglverket på Halum; jfr. [[Halum]], Husmenn. Personalia, se Askedal ([[Vestre Hotvedt]], bnr. 14), hvorhen han senere kom.<br /> <br /> '''Kleppanmoen.'''<br /> <br /> Betydelige deler av Kleppanmoen eides til forbi 1850 av Berg-oppsitterne, og disse hadde husmenn der. Om disse, se [[Kleppanmoen]], Husmenn.<br /> <br /> [[Kategori:Berg i Andebu]]<br /> [[Kategori:Gårdshistorie]]</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Berg&diff=19975 2026-07-02T16:51:38Z

<p>Kristaga: /* Bruksnr. 25 */</p> <hr /> <div>'''41 Berg'''<br /> <br /> '''Navnet''', som uttales ''bæ`rj'' eller ''b`ærij'', trenger ingen nærmere forklaring. Med hensyn til underbruket ''Ulfsåsen'' mener [[L. Berg]] at det kommer av mannsnavnet ''Ulf''. Men det kunne vel også ha sammenheng med navnet på åsen ''Ulspipa'', som bygdefolket mener har med ''ulæ'' «huldra», å gjøre. Navnet ''Ulfsåsen'' kjennes ikke lenger i dag.<br /> <br /> '''Oldtidsminner.''' Ca. 1 km øst for bnr. 8 ligger bygdeborgen ''Ulspipa''. Den beskrives slik av Arne Gallis i Vestfoldminne bd. II (1927—31), s. 372 ff. (med kartskisser):<br /> <br /> «Kollen ligger ved sammenløpet av to vassdrag, Bergselva og Døvlebekken. Mot øst og syd og delvis også mot nord faller kollen bratt ned; enkelte steder mot syd er vel høyden over dalbunnen ca. 60 m. Mot vest derimot faller terrenget jevnt nedover. På nordsiden er der svak mur ca. 30 m, så kommer sterkt nedramlet mur i ca. 20 meters lengde. Dernest kommer et langt stykke uten mur, men med bratt stup ned. Så har vi igjen tydelig nedramlet mur i ca. 20 meters lengde. I det sydøstre hjørne av borgen er der en eiendommelig forsenkning, hvor det muligens kan ha vært brønn. Det er også av interesse at borgen behersker to dalfører hvor det sikkert alltid må ha vært vei eller sti, nemlig dalførene for de to vassdrag som løper sammen ved fjellets fot. Rett over det ene dalføre ligger åsen Vetan, med rester av varde.»<br /> <br /> '''Bålag''': Bergsgårdene, Lerskallgårdene, Våle, to Døvlegårder, Moen-gårdene, Vestre Flåtten, Vestre Haugan, Haugberggårdene, to Stålerødgårder, Boroa.<br /> <br /> '''Skylden.''' Berg var fullgård og hadde Ulfsåsen til underbruk. Det vites ikke lenger hvor Ulfsåsen lå, men det kan jo ha ligget opp imot Ulspipa og ha omfattet det nåværende Rønningen eller deler av det. Den gamle skyld var for hovedbølet 2 huder, for Ulfsåsen 5 lispd. malt. I 1667 ble Berg fortsatt fullgård, men skylden for hovedbølet ble satt opp til 1 skpd. 7 lispd. tunge; Ulfsåsen fikk uforandret 5 lispd. 1838: 7 daler 3 ort 14 skill. 1888 og 1904: 13 mark 21 øre.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd<br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |-<br /> !1657<br /> |2 || 2 || 9 (+3 stuter) || 8 || 16 || 4 || || || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> |2 || 3 || 10 || 4 || 9 || || 50 || Sår 14 t, &lt;br \&gt;trær 5 t || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> |2 || 3 || 13 || || 10 || || 40 || 2 skj. hvete,&lt;br \&gt;2 skj. bl.korn,&lt;br \&gt;13 t 4 skj. havre || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1803<br /> |2 || 2 || 9 || || || || || 10 t || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1820<br /> |2 || 2 || 10 || || || || || 8 t havre || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> |6 || 4 || 10 || || 11 || 2 || || ½ t rug,&lt;br \&gt;<br /> ½ t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 12 t havre,&lt;br \&gt;<br /> 10 t poteter <br /> || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> |7 || 5 || 29 || || 9 || || 230 skpd. || 1 ¼ t hvete,&lt;br \&gt;1 ⅞ t rug,&lt;br \&gt;3 ⅝ t bygg,&lt;br \&gt;14 ¼ t havre,&lt;br \&gt;19 t poteter || <br /> 6&lt;br \&gt;8 à 10&lt;br \&gt;4 à 8&lt;br \&gt;3 à 6&lt;br \&gt;3 à 6<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> |7 || 4 || 18 || 13 || 3 || || || 1 3/16 t hvete,&lt;br \&gt;⅞ t rug,&lt;br \&gt;4 t bygg,&lt;br \&gt;25 t havre,&lt;br \&gt;10 skålpd. grasfrø,&lt;br \&gt;24 ½ t poteter || <br /> |}<br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.'''<br /> *1838: 7 <br /> *1888:11 <br /> *1904: 11 <br /> *1950: 20<br /> <br /> Antall personer.'''<br /> *1711: 7 <br /> *1801: 18 <br /> *1845: 36 <br /> *1865: 43 <br /> *1891: 40<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> *1667: Skog bare til brenne og gjerdefang; i Ulfsåsen noe bokeskog til brenne. Ingen rydningsjord. Har humlehage. <br /> *1723: Middels jordart. Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme, ringe. <br /> *1803: Skog til husbehov, havnen er skral, og jordbrunnen ikke den beste. <br /> *1820: Skog til husbehov og litt til salg. Tilstrekkelig havn. Lider av vannflom. <br /> *1865: Jorda mest av middels eller god beskaffenhet, tildels tungbrukt. Tilstrekkelig havn. Hovedbrukene har skog nok til husbruk, og av skogsprodukter av gran, furu, bjørk og bok kan årlig selges for 36 spd.; de små bruk har ingen skog.<br /> [[Fil:Fowler.jpg|mini|200px|Bulldozeren sitter fast etter å ha rygga ut i elva våren 1950. Deering-traktoren i Flåtten måtte til for å få bulldozeren opp. Foto: Odd Gallis]]<br /> <br /> '''Sag.'''<br /> <br /> Berg skar helt fra 1600-tallet og ut i 1800-åra til halves på Kleppansaga; se under [[Vestre Flåtten]] (Kleppan).<br /> <br /> Bergselva ble rettet ut og gravd i 1871—78 og siden rensket opp etter behov. I 1948—49 ble elveløpet senket ved et stort fjellsprengningsarbeide i Moafossen, og elva oppover mot Stålerødvannet gjort dypere og bredere med gravemaskin. I dette reguleringsarbeidet deltok to Moen-gårder, Flåtten, 5 Berggårder, 2 Haugberggårder, 3 Stålerødgårder og 1 Kolkinngård.<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> ==Eiere==<br /> [[Rødeboka|Rødeboken]] (ca. 1400) opplyser at Andebu prestegård da hadde 2 øresbol i Berg, og Lavranskirken i Tønsberg eide ½ markebol i gården. I 1595 eies halve Berg (1 hud) av «Hole prebende» under Oslo domkapitel (jfr. Kjærås, Eiere) og tilhørte fortsatt et kanoni (preste-embete) ved domkapitlet til 1662, da parten ble kjøpt av Anders Madsen. Den gikk deretter til Madsens enke og så til sønnen, stiftamtmann Mathias de Tonsberg. Senere eiere var amtmann Werenskiold og Hans Vogn på Fossnes. I 1729 ble parten solgt til en oppsitter. Dermed ble Berg selveiergods, da den annen halvpart forlengst var på oppsitternes hender, antagelig iallfall fra først på 1600-tallet.<br /> <br /> I ''Ulfsåsen'' eier 1320 St. Stefans hospital i Tønsberg 3 øresbol (DN II, s. 120) og i 1445 ½ markebol (DN IX, s. 275). Det ser ut til at Eidefolket i Lardal og Augrim Hundsrød i 1630—40-åra har eid Ulfsåsen eller parter derav. Men i 1649 eies dette underbruket av Oslo hospital, som i 1736 solgte det til oppsitterne.<br /> <br /> ==Brukere==<br /> ''Lars'' er bruker 1593 og fram til ca. 1615. Etterfølges av<br /> <br /> ''Halvor'', antagelig sønn av Lars. D. 1646, g.m. Ingeborg Bøen, d. 1688, 105 år gl. Med henne fikk han en lodd i Kleppan i Høyjord. Halvor var kirkeverge. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Gulbrand, f. ca. 1612, kom til [[Mellom Sønset]] (se d.g.). 2. Rollef, f. ca. 1614, se ndfr. 3. Tollef, f. ca. 1624, se ndfr. 4. Helge, f. 1628, kom visstnok til Vestre Hotvedt (se d.g.). 5. Hans, f. 1630, kom til [[Kjærås]] (se d.g.). 6. Knut, f. 1633. Etter Halvors død hadde enken Ingeborg sammen med sønnen Tollef først gården noen år. Eldstesønnen Rollef bygslet nemlig nabogården Kleppan 1634—ca. 1655. Han overlot så sin eldste sønn Kristen denne gård og flyttet hjem til Berg, som nå ble delt mellom ham og Tollef. Bygslingen av Madseparten av gården ble nok da også delt mellom de to oppsittere.<br /> <br /> ''Rollef Halvorssøn'', f. ca. 1614, drev da sin del fra ca. 1655 til sin død i 1678. Barn, se under [[Kleppan]]. Både han og broren Tollef var lagrettemenn og altså ansette menn i bygda. Etterfulgtes av sønnen ''Halvor Rollefssøn'', 1678—ca. 1710. F. 1648 på Kleppan. 3 barn nevnes, som alle d. små. Halvor må visst være flyttet vekk ca. 1710, men beholdt sin part i gården. — Rollefs bror Tollef Halvorssøn, f. ca. 1624, hadde sin del av Berg fra ca. 1655 til han døde i 1693. Flere barn, hvorav to d. små. Sønnen ''Halvor Tollefssøn'' overtok; f. 1654, d. 1730. Halvors bror Kristen Tollefssøn, f. 1658, d. 1722, bygslet først [[Østre Nøklegård]] (se d.g., hvor personalia finnes), deretter [[Trolldalen]] (s. d.). Hans sønn, ''Tollef Kristensen'', f. 1693 på Nøklegård hadde så Berg fra ca. 1725 til ca. 1743. G.m. Marte Andersdtr., d. 1742, 46 år gl. 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Rollaug, f. ca. 1722. 2. Kristian, f. 1726. 3. Mari, f. 1727, g.m. Tarald [[Hanedalen]] (se d.g.). 4. Marte, f. 1730. 5. Anne, f. 1736. Tollef kjøpte i 1736 halve Ulfsåsen av Oslo hospital for 30 rdl. Tollefs bror ''Kristen Kristensen'', f. 1698 på Nøklegård, som hadde part i gården, var medbruker noen år; han flyttet til Haugberg. Sammen med Hans Vogn på Fossnes hadde Kristen kjøpt Madseparten av Berg (halve gården), som de i 1729 for 161 rdl. solgte til Tollef Helliksen (se ndfr.). Tollefs søster Dorte Kristensdtr., f. 1689, ble g.m. Jakob Amundsen [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2). En annen søster, Ingeborg, ble g.m. Helge Amundsen [[Bråvoll]] (se d.g.). Tollef Kristensens hustru Marte d. 1742; deretter holdtes auksjon over dødsboets jordegods, som for 204 rdl. ble solgt til Tollef Helliksens sønn Hellik Tollefsen (se ndfr.). Tollef Kristensen flyttet til Lauvås u. Haugberg.<br /> <br /> ''Tollef Helliksen'' hadde halve Berg fra 1729 til han døde i 1739, 61 år gl. Tollef var fra Snørud i Rollag, Numedal. G.m. Siri Olsdtr., d. 1748, 50 år gl. 2 barn nevnes: 1. Hellik, f. ca. 1720, se ndfr. 2. Marit (Marte), f. ca. 1724, g.m. Kristen Knutsen [[Østre Flåtten]] (se d.g.). Tollef kjøpte i 1736 halve Ulfsåsen for 30 rdl. av Oslo hospital. Etter hans død satt enken ''Siri Olsdatter'' med gården noen år. Hun kjøpte 1741 halve Ulfsåsen av Tollef Kristensen for 30 rdl. Straks etter ble gården overtatt av sønnen<br /> <br /> ''Hellik Tollefsen'' 1743—80. D. 1780, 61 år gl. Ved skifter etter begge foreldrene, ved innløsning av søsterens lodd i gården samt ervervelsen av nabobruket (auksjonen 1743, se ovfr.) sto Hellik fra 1748 som eier av hele Berg samt halvdelen av Berg/Kleppans sag- og kvernebruk. Tollef Kristensens sønn Kristen Tollefsen, som mente seg odelsberettiget til halve Berg, lyste riktignok pengemangel i 1757, men Hellik fikk i 1770 tingsvitne for at han og ingen annen var eier av hele gården. G. 1745 m. Berte Eriksdtr. Gåserød, f. 1721, d. 1801 (dtr. av klokker Erik Jørgensen). 7 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Edel, f. 1753, g. 1776 m. Abraham Kristensen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g.). 2. Erik, f. 1760, se ndfr. 3. Else, f. 1764, g. 1782 m. Tor Olsen [[Lerskall]] (se d.g.). Ved skiftet etter Hellik i 1781 sto boet i netto 782 rdl. Gården med husebygninger taksertes for 800 rdl. Berg ble så overtatt av sønnen<br /> <br /> ''Erik Helliksen'' 1781—1819. F. 1760, d. 1830 på Østre Høyjord, lensmann i Andebu 1799—1821. G. 1) 1783 m. Idde Jakobsdtr. Vestre Hotvedt, f. 1761, d. 1784; 1 sønn, som d. straks. G. 2) 1786 m. Anne Elisabeth (Lisbet) Andersdtr. fra Nedre Horntvedt i Skjee, d. 1816, 48 år gl. (Erik hadde gården på Horntvedt 1795—99.) 5 barn sammen: 1. Hellik, f. 1787, se ndfr. 2. Gunhild Marie, f. 1789, g.m. Kristoffer Hansen Kjærås; se også ndfr. 3. Anders, f. 1793, se ndfr. 4. Berte Sofie, f. 1800, g. 1822 m. Gullik Jakobsen Sjue. 5. Elen Andrea, f. 1804, d. 1819. G. 3) 1819 m. Anne Dorthea Halvorsdtr. Østre Høyjord, f. 1800 på Reva i Fon, d. 1888 på Sønset. 4 barn sammen, hvorav 2 vokste opp: 6. Elen Andrea, f. 1820, g. 1844 m. Kristen Eriksen, f. 1822 på Askjem-pl.; de bodde på Myre og i Elta. 7. Andreas, f. 1826, d. 1900 i Tønsberg, ishavsfarer (bl.a. med Svend Foyn) og skipstømmerm., g. 1854 m. Marthe Marie Nilsdtr. Strøm fra Tønsberg, f. 1828, d. 1918. Erik Helliksen hadde først hele Berg og halve [[Kleppanmoen]] (se d.g.; om Berg-oppsitternes videre eierforhold til parter av Kleppanmoen i det hele, se under d.g.). I 1810 solgte Erik halve Berg til sønn Hellik Eriksen (se Bruk 1) og i 1814 ¼ til sønn Anders Eriksen (se Bruk 2 a). Den resterende ¼ beholdt Erik til 1819; det året var det skifte etter hustruen Anne Elisabeth, og parten ble utlagt enkemannen og de 5 barna; den ble innløst av sønnen Anders (se Bruk 2 b). Erik sluttet som lensmann i 1821, uvisst av hvilken grunn, og flyttet med sin 3. hustru til svigerfarens gård på [[Østre Høyjord]] (se d.g., bnr. 2).<br /> <br /> ==Bruk 1==<br /> ''Hellik Eriksen'' 1810—19. F. 1787, d. 1819, g. 1812 m. Else Olsdtr. Vegger, f. 1792 på Bråvoll. 4 barn, hvorav 1 vokste opp: Andreas Helliksen, f. 1815, se ndfr. Ved skiftet etter Hellik i 1820 gikk det halve av Bruk 1 til den umyndige Andreas (se Bruk 1 a), ¼ til enken Else (se Bruk 1 b), og ¼ ble i 1822 ved auksjon for 370 spd. solgt til den nye lensmann Erik Torsen Lerskall (se Bruk 1 d). Detaljert delingsforretning for hele Berg ble holdt 30/10 1820 (Tingb. 20, fol. 203, S. Jarlsb.).<br /> <br /> ===BRUK 1 a===<br /> ''Andreas Helliksen'' fikk altså i 1820 utlagt denne halvdel, men det halve derav ble overdratt bestefaren Erik Helliksen (se Bruk 1 c) for dennes tilgodehavende i boet etter Hellik Eriksen. Resten av Bruk 1 a, se videre bnr. 3, hvor også Andreas' personalia finnes.<br /> <br /> ===BRUK 1 b===<br /> Enken ''Else Olsdatter'', som fikk utlagt denne fjerdepart, giftet seg igjen i 1821 m. em. Hellik Abrahamsen [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]] (personalia, se d.g.). Hellik solgte parten igjen i 1828 til lensmann Amund Fougner; den inngikk i bnr. 8 (s. d.).<br /> <br /> ===BRUK 1 c===<br /> ''Erik Helliksen'' fikk altså i 1822 (ved påtegning på skiftet av 1820) utlagt denne fjerdedel. Derav solgte han straks fra parten Bergs-Enga (se Bruk 1 ca) for 150 spd. til eierne av Halum og Øde-Hotvedt. Resten solgte Erik i 1823 for samme pris til sønnen ''Anders Eriksen'' (jfr. Bruk 2 b).<br /> <br /> ====BRUK 1 c.a====<br /> «Bergs-Enga». Solgt 1822 til ''Hans Andersen Øde-Hotvedt'' og ''Kristen Olsen Halum''. Ble benyttet som husmannsplass under Halum (se ndfr. under Husmenn og Kulturbindet, s. 142). Fra før sto det her et lade, nå ble det også satt opp stue og et nytt uthus med fjøs. Det kunne føs 2 kuer og 2—3 sauer her. Parten ble ved skjøte tgl. 1854 solgt til ''Andreas Helliksen Berg'' og inngikk i bnr. 3 (s. d.).<br /> <br /> ===BRUK 1 d===<br /> Denne siste fjerdepart ble altså 1822 solgt til lensmann ''Erik Torsen Lerskall'' og inngikk i hans øvrige eiendom (se ndfr, Bruk 2 a og 2 b).<br /> <br /> ==Bruk 2==<br /> Erik Helliksen (personalia, se ovfr.) hadde denne halvdel av Berg 1810—14, da han solgte det halve til sønn Anders Eriksen (se Bruk 2 a), og beholdt selv resten til 1819 (se Bruk 2 b).<br /> <br /> ===BRUK 2 a===<br /> ''Anders Eriksen'' 1814—21. Personalia, se [[Askjem]], Bruk 1 b.b. Anders solgte parten i 1821 for 800 spd. til faren ''Erik Helliksen'', som året etter for samme pris solgte videre til svigersønn ''Kristoffer Hansen Kjærås'' (personalia, se d.g.). Denne solgte i 1823 for 1000 spd. videre til lensmann ''Erik Torsen Lerskall''; nærmere om ham, se ndfr.<br /> <br /> ===BRUK 2 b===<br /> Erik Helliksen hadde denne part videre 1814—19. Ved skiftet det året etter hans 2. hustru Anne Elisabeth ble parten utlagt Erik og de 5 barna; den ble innløst av ''Anders Eriksen'', som i 1823 også kjøpte Bruk 1 c. S.å. solgte han det hele til lensmann ''Erik Torsen Lerskall''. Denne ble derved eiende ¾ av Berg (samt part i Kleppanmoen); om denne samlede eiendom, se Bruk 3. Anders ble g.m. en enke på [[Askjem]] og flyttet dit (se d.g., Bruk 1 b.b, hvor personalia finnes).<br /> <br /> ==Bruk 3==<br /> (= Bruk 1 c + Bruk 2 b)<br /> <br /> ''Erik Torsen Lerskall'' var lensmann i Andebu 1821—25, og bodde da på Berg. Var valgmann i 1823. F. 1793, d. 1825, ug. Hadde 1810—16 vært skoleholder i V. Andebu. Likesom broren Kristen hadde Erik litterære og kustneriske interesser. I 1816 skrev han «En Sang om Sommerens komme» (gjengitt i Kulturbindet, s. 511—12, se artikkel av Per Thoresen i «Vestfold-minne» 1973), i 1817 «Luthers Minde» i anl. 300-års-jubileet for reformasjonen, i 1818 diktet «Til en ædel Pige paa Hendes Fødselsdag». Erik var også interessert i rosemaling, og han har etterlatt seg en håndskreven bok, datert 1809, om rosemalingens finesser. Ved sin død eide Erik Torsen ca. ¾ av Berg og part i Kleppanmoen. Året etter holdtes auksjon over hans eiendom, som for 2600 spd. ble solgt til bror<br /> <br /> ''Kristen Torsen Lerskall'' 1826—29. F. 1798, d. 1829. G. 1826 m. Karen Marie Hansdtr. Trolldalen, f. 1805, d. 1833. De fikk en sønn, som d. liten. Kristen solgte i 1826 ⅛ av Berg for 400 spd. til broren Ole Torsen Lerskall (se Bruk 3 a), og 1828 ytterligere ¼ av gården for 1100 spd. til samme Ole og Anders Hansen Berg (se Bruk 3 b). Også Kristen drev med rosemaling, og det er sannsynlig at han (eller broren) bl.a. har dekorert den vakre kisten fra 1819 som står avbildet i Kulturbindet (plansje ved s. 256); se ellers Per Thoresens ovennevnte art. og Ragnar Nordbys art. i «Vestfold-Minne», bd. IV (1940). Og at også Kristen hadde dikterevner, viser det «Impromptu» (dvs. dikt skrevet på stående fot), som han skrev den 18/10 1818, «før han blev tillat at lægge Reiseklæderne af, inden han gjorde Vers». Vi siterer herfra:<br /> <br /> :«En Drikkeviise. <br /> :Viger herfra I urolige Griller,<br /> :viger alt hvad som forstyrrer vor Lyst,<br /> :Tanker om Tiden og Verden kun skiller<br /> :Sindet ved Glæde, og nager vort Bryst,<br /> :hver med sin Naboe gjør som jeg med min,<br /> :drukner Bekymring i dette Glas Viin.»<br /> <br /> Kristen og Karen Marie opprettet 1829 gjensidig testamente, og etter Kristens død s.å. gikk dennes gjenhavende eiendom over til enken, som i 1832 giftet seg igjen m. Kristoffer Jakobsen (se videre bnr. 1).<br /> <br /> ===BRUK 3 a===<br /> ''Ole Torsen Lerskall'' (personalia, se Lerskall) hadde denne part i åra 1826—28, da han for 200 spd. solgte det halve av den til lensmann ''Fougner'' og i 1832 et stykke av Halvorsmyr og resten av sin part til samme kjøper. Disse parter inngikk i bnr. 8 (s. d.).<br /> <br /> ===BRUK 3 b===<br /> Kristen Torsen solgte i 1828 denne ¼ av Berg til ''Ole Torsen'' og ''Anders Hansen''. (Delebrev av 26/10 1828.) Av sin halvdel solgte Ole i 1831 for 200 spd. en part til Amund Amundsen og 1835 resten for 100 spd. til samme kjøper; se videre bnr. 9 (Bergsløkka). Anders Hansens halvdel, se bnr. 2.<br /> <br /> ==Bruksnumre==<br /> <br /> ===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,31)===<br /> <br /> ''Kristoffer Jakobsen'' 1832—84. F. 1807 på Døvle, d. 1884. Han og h. Karen Marie Hansdtr. (se ovfr.) fikk 1833 en sønn, som d. straks; også Karen Marie d. s.å. De hadde opprettet gjensidig testamente. Kristoffer giftet seg igjen i 1836 m. Karen Olea Abrahamsdtr. Ådne, f. 1814, d. 1900. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Kristian, f. 1836, se ndfr. 2. Anne Sofie, f. 1843, g. 1872 m. gbr. Søren Jespersen Gjelsåsen i Arnadal, f. 1831 på Vike. 3. Karen Marie, f. 1848, d. 1933, ug., bodde på Berg. 4. Johanne Andrea, f. 1853, g. 1883 m. gbr. Samuel Gulbrandsen [[Gusland]] (se d.g.). Kristoffer hadde også part i [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 1 b.b og bnr. 1). Etter hans død ble gården overtatt av sønnen<br /> [[Fil: Søren Berg 1.jpg|mini|venstre|200px|Berg, Sterke Kristians gård. Slik så det ut på Berg fram til 1972,da Søren døde. Foto: Bente Gulli]]<br /> ''Store-Kristian|Kristian Kristoffersen 1884—1917''. F. 1836, d. 1917, ug. Han var uvanlig stor og grovbygd og hadde svære legemskrefter, derfor ble han kalt «Store-Kristian Berg». På sesjonen ble han målt til 6 fot og 6 tommer, dvs. ca. 2,05 m. Det går ennå frasagn i bygda om hans bedrifter. Mange av dem er gjengitt i Kulturbindet, s. 562—65 (m. bilde) og i Ragnar Bergs bok «Fra landboforening til bondelag», s. 139—43. Etter Kristians død solgte arvingene ved skjøte tgl. 1918 Kleppanmoen bnr. 1 for kr. 3000 til Einar H. Moen og ved skjøte tgl. 1919 hovedbølet på Berg for kr. 22 000 til søsterdatter<br /> [[Fil:Berg-bnr.1-bnr.2 1961.jpg|mini|200px|Berg, bnr. 1 og 2. Bildet tatt i 1961. Foto: Widerøe's Flyveselskap]]<br /> ''Karen Marie Berg'' 1919-55. F. 1876 i Stokke, d. 1955, g. 1897 m. jordbruksarb. Kristian Hansen, Berg, f. 1874, d. 1905. Barn: Søren, f. 1897, se ndfr. I 1926 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 13, i 1934 bnr. 15, i 1936 bnr. 17 og i 1943 bnr. 19 (se disse nr.). Gården ble i 1956 overtatt av sønn<br /> ''Søren Berg'' 1956-72. F. 1897, d. 1972, ug. Eiend. ble 1972 av skifteretten etter takst solgt til Ragnar Berg og bror Paul Kristian Berg (personalia, se bnr. 3) i fellesskap.<br /> <br /> ''Ragnar Berg'', f. 1918, d. 1989, herredsagronom, g. 1941 m. Astrid Engnes, f. 1920 i Hof, d. 1994. Barn: 1. Arne, f. 1942, gikk bl.a. Vestfold Landbruksskole og Luftforsvarets befalsskole, er nå kaptein i Luftforsvaret og tjenestegjør på Kjeller; ug. 2. Sigrund, f. 1947, d. 2005. 3. Rolleiv, f. 1949, gikk etter ex. artium Vestfold Landbruksskole, hadde 2 års ingeniørutdannelse i Malmø og tok i 1977 eks. som bachelor of science (sivilingeniør) ved Univ. of Wales i Cardiff; senere arb. i forskj. firmaer i Sandefjord. G. 1976 m. Kjersti Haukaas fra Sandefjord, f. 1952; bosatt Sandefjord.<br /> <br /> Ragnar Berg gjennomgikk Vestfold Landbruksskole, var jordstyresekretær 1942—55 og siden 1955 herredsagronom. Studerte i 1969 med off. stipendium amerikansk jordbruk i U.S.A. Meget aktiv i bygdas kommunale liv og har vide kulturhistoriske interesser. Medl. av formannskapet 1956—59, derav to år som varaordf., form i Andebu bondelag 1946—49, siden 1972 form. i Andebu bygdeboknemnd. Har utgitt skriftene «Fra landboforening til bondelag, 1867—1967», «Andebu Elverk 1920—1970», «Jakt og fiske gjennom 25 år» (1972) og den slektshistoriske «Av samme rot» (1975).<br /> Fylkeslandbruksstyret benyttet forkjøpsretten til eiendommen for rasjonalisering, og Ragnar Berg overdro så 1972 sin halvpart til bror Paul Kristian Berg.<br /> <br /> Fylkeslandbruksstyret ga imidlertid tillatelse til at han fraskilte husene med noen mål tomt og hage, som ble solgt til Ragnar Berg i 1974, sammen med Boroskogen, som ble fraskilt fra bnr. 3.<br /> <br /> Bruksnr. 1 følger heretter bruksnr. 3. <br /> <br /> Bnr. 1 har 67 mål jord og ca. 210 mål skog, mest gran og furu, beliggende nord for gården. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage til for nylig. Den gamle roteveien gikk opp Krappgata og like forbi hovedbygningen. Bebyggelse: De gamle husene (hovedbygning, uthus og bryggerhus) sto til for noen få år siden (bilder, se Kulturbindet, s. 406 og 421), da de alle ble revet. Den toetasjes hovedbygningen hadde vært halvparten av den store hovedbygningen som før delingen ca. 1820 sto på Bergshaugen (murene kan sees ennå). Ved delingsforretningen på hovedbygningen 18/6 1824 ble bestemt at lensmann Erik Lerskall skulle ha den søndre del. Snart etter ble bygningen delt etter svalgangen, den søndre del plassert på den nåv. tomt, mens den andre halvdelen ble revet av Andreas Helliksen og visstnok brukt til oppførelse av våningshuset på bnr. 3. Den gl. uthusbygningen og det gl. bryggerhuset var visst bygd ca. 1827. Tidligere hadde det av uthus vært: 2 lader, låve, hestestall, sauefjøs, sommerfjøs og stolpebod (stabbur), samt kjone. Kjona er fortsatt i behold; den ble ervervet av Andebu fortidslag og står nå på Fylkesmuseet i Tønsberg. Nytt framhus er satt opp av Ragnar Berg på den gamle grunnmur.<br /> <br /> '''Marknavn.''' I innmarken: Kjirillbakken, Hælvorsmyr, Sauehauen, Setoløkkæ; i utmarken: Kleivåsen, Møltemyråsen, Søllåteråsen, Kuåsen, Kjoneroæ, Krappgatæ, Signes grind, Milebakken.<br /> <br /> '''Antikviteter.''' Rosemalt kiste fra 1819 (nå på Fylkesmuseet; bilde, se Kulturbindet, plansje ved s. 256), gl. rokk med to sneller (se bilde i Kulturbindet, s. 281, nå på Fylkesmuseet). Mange gl. dokumenter, som også nå er på museet.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 10 høns. '''Avling:''' Ca. 1000 kg hvete, ca. 3000 kg havre, ca. 6000 kg poteter.<br /> <br /> ===Bruksnr. 2 (skyld mark 1,18)===<br /> <br /> ''Anders Hansen'' 1831—38. F. 1808 på Kjærås (bror til ovennevnte Kristoffer Hansen), d. 1838, g. 1827 m. Mari Olsdtr. (enke etter Hellik Torsen Lerskall), f. 1797 på Bråvoll, d. 1863. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Hans, f. 1828, kom til Ellefsrødrønningen, deretter til Hasås-Sætra (se [[Vestre Hasås]], Husmenn, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1837, se ndfr. Enken Mari giftet seg 3. gang 1841 m. gbr. Abraham Helliksen [[Vestre Hallenstvedt]] (personalia, se d.g.), som i 1846 også kjøpte bnr. 2 i Kleppanmoen. I 1855 ble utskilt en part av Rønningen (inngikk i bnr. 4) og i 1863 ble utskilt bnr. 5 (se disse nr.). Abraham solgte i 1864 Berg, bnr. 2, for 1000 spd. til stesønn<br /> [[Fil:Ole Andersen Berg 1857 - 1926.jpg|mini|200px|Ole Andersen Berg, 1857-1926]]<br /> <br /> ''Ole Andersen'' 1864—1924. F. 1837, d. 1926, gbr. og skomaker, g. 1859 m. Karen Elisabeth Olsdtr. Lerskall, f. 1831, d. 1885. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Anders, f. 1861, d. 1921, skomaker, bodde på Berg; ug. 2. Ole, f. 1863, kom til [[Kolkinn]] (se d.g., bnr. 2). 3. Hans, f. 1866, se ndfr. 4. Karen Marie, f. 1868, d. 1890. 5. Anne Helene, f. 1874, d. 1960, arb. som hushjelp forskj. steder; ug. 6. Andrine, f. 1876, d. 1889. I 1873 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). Ole solgte i 1882 parten i Kleppanmoen (en firkantet teig syd for veien, mellom bnr. 5 og bnr. 6) til Erik Olsen. Ole lånte i 1866 400 spd. av Nissens legat; innfridd 1873. I 1924 solgte han gården for kr. 4000 samt husvær, taksert til kr. 100 årlig, til sønn<br /> <br /> ''Hans Olsen'' 1924—41. F. 1866, d. 1941, gbr. og skomaker, g. 1893 m. Amalie Otilde Iversdtr. Skjeggerød, f. 1871, d. 1951. 6 barn: 1. Karen Elise, f. 1894, g. 1923 m. maler Emil Eriksen, f. 1880, d. 1950; bopel Tønsberg. 2. Andrine Mathilde, f. 1896, d. 1966, g. 1918 m. hvalf. Henry Johnsen, f. 1891 i Oslo, d. 1971; bopel Nøtterøy. 3. Margit Kristine, f. 1897, g. 1926 m. verkstedarb.[[Fil:241.002.001.jpg|mini|200px|Berg Gnr. 2, Gårdskart etter Skog og landskap]] Anders Christoffersen, f. 1888 på O i Vivestad, d. 1959; bopel Nøtterøy. 4. Ole, f. 1900, se ndfr. 5. Hella Andrea, f. 1907, g. 1940 m. fjøsrøkter Kåre Hansen Røed, f. 1916 i Oslo; bopel Tønsberg. 6. Ingrid, f. 1914, g. 1939 m. gbr., senere vaktmester Adolf Skau, f. 1906 i Høyjord, d. 1976; bopel Sem; personalia, se [[Skaug]], bnr. 1. I 1934 ble utskilt bnr. 16 (s. d.). Etter Hans Olsens død satt enken ''Amalie Berg'' i uskiftet bo til 1951, da hun for kr. 7500 solgte gården til sønnen<br /> <br /> ''Ole Berg'' 1951—78. F. 1900, d. 1979, ug. Solgte gården i 1978 til pleiesønnen<br /> <br /> ''Harald Karsten Eriksen'' 1978—2003. F. 1937 i Andebu, styrm., nå ansatt i fengselsvesenet, g.m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940, d. 2016. 3 barn: 1. Otto, f 1961. 2. Birger, f. 1965, d. 2019. 3. Edmund, f. 1969, personalia se nedf. Harald og Reidun bygde hus på tomt utskilt fra bnr. 2.<br /> Bnr. 2 har 33 mål innmark og 25 mål skog, mest granskog og litt furu, beliggende nordvest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., sommerfjøs; uthuset er delvis tømret (se bilde i Kulturbindet, s. 421). Vann innlagt i fjøset ca. 1895. Har hatt hestevandring. Tidligere treskemaskin alene. Harald solgte gården i 2003 til yngste sønn<br /> <br /> ''Edmund Eriksen'' 2003—. F. 1969 i Andebu, g. 1994 i Grorud kirke i Oslo m. Helene Aanerud f. 1967 fra Grorud i Oslo. 2 barn: 1. Sofie f. 1997. 2. Asbjørn f. 1999.<br /> <br /> '''Marknavn:''' I gl. dokumenter nevnes Sommerfjøsløkka og Svenskeløkka.<br /> <br /> '''Antikviteter.''' Gl. kiste, glt. framskap, hengeskap fra 1849, lite rosemalt skrin fra 1796, gl. rokk med lite hjul, gl. dokumenter.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 3 kuer, 2 ungdyr, 1 gris. '''Avling:''' 600 kg hvete, 600 kg havre, 2500 kg poteter.<br /> <br /> ===Bruksnr. 3 (skyld mark 2,05)===<br /> <br /> ''Andreas Helliksen'' 1820—75. (Jfr. ovfr., Bruk 1 og Bruk 1 a.) F. 1815, d. 1893 på S. Skjeggestad i Ramnes, g. 1837 m. Berte Sofie Kristensdtr. Ø. Hallenstvedt f. 1814, d. 1871. 4 barn, hvorav 1 d. straks; de øvrige var: 1. Elen Sofie, f. 1844, d. 1861. 2. Grete Andrine, f. 1849, g. 1873 m. Preben Larsen [[Prestegården]] i Høyjord (se d.g., hvor personalie finnes), som flyttet til S. Skjeggestad. 3. Hans, f. 1853, d. 1862. Andreas kjøpte i 1854 også «Bergs-Enga» (se ovfr., Bruk 1 c.a). Hadde også part i pl. Rønningen samt part i [[Kleppanmoen]] (se d.g., bnr. 3). Andreas solgte i 1875 Berg bnr. 3 for 1650 spd., samt parten i Moen for 50 spd., til<br /> [[Fil:Lars P. Berg f.1885.jpg|mini|150px|Lars P. Berg, født 1885]]<br /> ''Paul (Pål) Larsen'' 1875—1910. F. 1824 på Hynne, d. 1921, 97 år gl. Kom hit fra Nes-Bergan i Høyjord. Om hans tidligere virksomhet, se Ragnar Bergs bok «Av samme rot», s. 96—98; i denne boka er og så fyldig omtale av hans sønner og deres etterslekt. G. 1875 m. Andrine Nilsdtr. Lille-Dal, f. 1845, d. 1895. 5 barn, hvorav de to eldste d. små (skarlagensfeber), de øvrige var: 1. Kristiane Mathilde, f. 1883, d. 1912. 2. Lars Johan, f. 1885 (tvilling), se ndfr. 3. Nils Kristian, f. 1885, d. 1972. Emigrerte i 1908 til USA., hvor han etter en tid ble eier av en stor farm i Wallace i South Dakota, samtidig som han forpaktet et betydelig areal; i 1949 brukte han i alt ca. 3000 mål jord. G.m. Clara Andrea, f. Bale, f. 1892, d. 1971 (ved bilulykke); se intervju med to av sønnene i [https://www.nb.no/items/ee30c78f74114fa80c5a44a8cf790ae0?page=4 Tønsbergs blad 24/12-74]. Paul hadde også en tid en part av Rønningen (se bnr. 4). Han solgte gården i 1910 for kr. 5000 til sønn<br /> [[Fil:Sigrid Berg f.Løverød f.1891.jpg|mini|150px|Sigrid Berg født Løverød, født i 1891]]<br /> ''Lars P. Berg'' 1910—69. F. 1885, d. 1976, g. 1911 m. Sigrid Løverød, f. 1891 i N. Slettingdalen, d. 1972. Barn: 1. Astrid Kristine, f. 1913, g. 1939 m. sivilagronom, senere jordbruksrevisor Magnus Tvedten, f. 1912 i Tjølling; bopel Gjerpen. 2. Ragnar, f. 1918, se bnr. 1. 3. Paul Kristian, f. 1925, se ndfr. Lars og også broren Nils Kristian, så lenge han var hjemme, var svært interessert i smiing og sagskurd. De fikk satt opp smie, snekkerverksted og sag; den første sirkelsaga ble drevet med hestevandring. Lars fikk mye arbeid med husbygging, han satte opp både nytt framhus, uthus og øvrige bygninger. Han var 1942—43 formann i Andebu landbrukslag.<br /> <br /> Lars Berg hadde mye å berette fra gamle dager, og av det han fortalte, gjengir vi her følgende:<br /> «Høsten 1899 var det auksjon på Berg i lensmann Jens Larsens bo. Den varte i hele 3 dager. Det var ikke sjelden før i tida at store auksjoner varte i to-tre dager. Auksjonen etter den rike Helene Aasen i 1898 varte også i 3 dager. På alle auksjoner var det noen som sto ved et lite bord og solgte brus og kaker. En av de mest kjente var «Godte-Hella», kjerringa til Andreas Rånerød, de bodde i et hus på Bakke ved Gjelsåsen i Arnadal. Da Andebu Skytterlag satte opp dansegolv i Rønningen på Hans Moens grunn, forbeholdt Hans seg retten til å handle med brus og godter. De tjente visst 100 pst. på brusen, så det var god forretning. Ved alle konfirmasjoner sto det også noen utenfor kirken og solgte brus og godter, men det fulgte nok adskillig spetakkel med denne handelen, og presten Thaulow fikk slutt på det. Han kom ut på kirkebakken og jaget dem vekk.»<br /> <br /> I 1969 solgte Lars P. Berg gården til sønnen<br /> <br /> ''Paul Kristian Berg'' 1969—2004. F. 1925, d. 2018, g.m. Margrethe Musland, f. 1924 i Nedstrand i Ryfylke (foreldre: Marie og Anders Musland); hun var lærer ved Andebu ungdomsskole. Barn: 1. Lars Anders, f. 1966, se nedafor. 2. Sigmund, f. 1969, pianostemmer og -reparatør, g. m., Cathrine Ellefsrød, f. 1972 fra Hedde. Se bnr. 37. Berg gikk 1948—50 Vestfold Landbruksskole; i ca. 10 år var han sløydlærer ved Andebu barne- og framhaldsskole. Siden 1972 medl. av formannskapet, varaordfører 1972—75, ordfører 1976—79 og igjen fra 1980; også flere andre kommunale tillitsverv. Eier også bnr. 1 (s. d.). Han solgte i 2004 gården for kr. 1&amp;nbsp;200&amp;nbsp;000 til sønnen<br /> <br /> ''Lars Anders Berg'' 2004—. F. 1966, samboer med Tone Pedersen Kerre, f. 1969 på Nøtterøy. (Foreldre: Vidar og Anne Marie Pedersen). Barn: 1. Andrea Pauline Kerre-Berg, f. 2006. 2. Selma Oline Kerre-Berg, f. 2009. Lars Anders Berg er banksjef i Sparebank 1 i Horten. Tone Pedersen Kerre er sykepleier på Osebergklinikken på Nøtterøy.<br /> [[Fil:241.003.001.jpg|mini|200px|Berg Gnr. 3, Gårdskart etter Skog og landskap]]<br /> Bnr. 3 har 90 mål innmark og ca. 50 mål skog, mest granskog, beliggende et stykke øst for husene. Hage med frukttrær, bærbusker og grønnsaker. Grasfrø avlet på gården. I den senere tid er mye av jorda blitt drenert. Bebyggelse: Glt. framhus, oppført ca. 1840 (visstnok av halvdelen av den opprinnelige store hovedbygningen på bnr. 1), samtidig med det gl. uthuset, som ble revet i 1926, etterat nytt uthus var bygd i 1924. En ny framhusbygning satt opp 1927, påbygd 1946. Videre has bryggerhus, bygd 1902/03, hønsehus 1937/38 og snekkerverksted 1944. Tidligere smie, revet 1913, og ved- og vognskjul satt opp istedet, og sirkelsag ved siden av; i 1930 bygd ny sirkelsag med el. motor på vestsiden av hovedveien. Det har vært kjone på gården (der hvor hønsehuset nå er).<br /> <br /> De hadde hestevandring fra ca. 1895. Før den tid ble brukt et såkalt maskinhjul, som kunne minne om en kjempemessig garnvinne. På toppen av en ca. 3,5 m høy mast var det plassert to horisontale stenger i kors, ca. 6 m lange, og fra disse stengene gikk det ut flere sidearmer, så det hele ble et slags hjul. Rundt dette hjulet gikk det så ei trosse av kortløkket jernkjetting som fortsatte gjennom noen sneller i låveveggen og inn til treskemaskinen. Hesten dro så dette bølverket rundt i en stang som var festet til midten av den vertikale masten og til enden av en av de horisontale stengene i hjulet. (Det må ha vært noe lignende som det hjulet som sees på bildet fra lensmannsgården på Berg i Kulturbindet, s. 91.) Bensinmotor fra 1913 (også bortleid til tresking), el. motor fra 1920. De fikk ny treskemaskin m. rister i 1912, eget treskeverk fra 1927/28. Før treskemaskin m. rister kom i bruk, måtte halmen rakes vekk, og byggkornet måtte så bankes med treskestav så en fikk vekk snerpen.<br /> <br /> '''Marknavn.''' I innmarken: Maurbærje, Blåmyræ, Øgården, Halvorsmyr, Moæbakkæne, Kringlæ (før elva ble rettet ut), Hamnetraene.<br /> '''Antikviteter:''' Glt. roskap (antagelig malt av Jens Meyer), glt. stueur, engelsk verk.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 1 fole, 5 kuer, 2 ungdyr, 2 à 3 griser, 30 à 40 høns. ndash;I 1949 var åkerarealet nesten dobbelt så stort som i 1910, og samtidig var også høyavlingen omtrent dobbelt så stor.<br /> <br /> ===Bruksnr. 4 (skyld 24 øre)===<br /> Part av '''Rønnnigen.'''<br /> <br /> Husmannsplassen Rønningen (se også ndfr. under Husmenn), som tidligere hadde vært eid av Bergs oppsittere i fellesskap, ble ved forretning av 26/7 1841 delt mellom disse. Foranledningen var at oppsitteren Amund Amundsen s.å. hadde solgt sin ⅛ til<br /> <br /> ''Nils Guttormsen'' 1841—69. F. 1810 på Kjærås, d. 1891 i Tønsberg. Var en tid postbud. G. 1) 1837 m. Karen Marie Sørensdtr., f. 1814 på Rød-pl., d. 1854. De fikk 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Guttorm, f. 1837. 2. Karen Sofie, f. 1844. 3. Kristoffer, f. 1848. 4. Olava, f. 1850. G. 2) 1857 m. Anne Marie Larsdtr., f. 1826 i Rolighet (Ambjørnrød) søster til Paul Larsen Berg. 4 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 5. Laurits, f. 1860. 6. Kristian, f. 1862, matros, d. 1890 på Færøyene under reise med skipet «Franklin». 7. Kristiane, f. 1865, d. 1890, g.m. Ole Kristian Auen i Hof. Nils fikk i 1855 kjøpt ytterligere tre parter av Rønningen; selgere var lensmann Larsen, Abraham Helliksen og Andreas Helliksen. Han solgte snart det halve av eiendommen til Erik Olsen (se bnr. 6). Resten solgte han 1869 til sønn ''Kristoffer Nilsen'', som året etter solgte videre til ''Paul Larsen'', den senere eier av bnr. 3; salget skal ha omfattet «det sydøstlige jorde i Rønningen og den søndre Rønningskogen med Kjørelegda og Kastet». Paul avhendet i 1891 innmarken for kr. 800 til ''Hans Olof Sagrønningen'', som i 1894 solgte jorda videre til ''Thore Thorsen Kleppanmoen''; skogen ble noe senere solgt til Thore Thorsen og naboen Hans Eriksen, mens lensmann Jens Larsen kjøpte husene, som snart ble revet. Bnr. 4 følger senere [[Kleppanmoen]], bnr, 5 (s.d.).<br /> <br /> Bnr. 4 oppgis i 1865 til 9 mål jord, de sådde ⅛ t bygg, ½ t havre og satte 1 t poteter; høyavling 4 skpd. I 1875 hadde Nils (da kalt «forpakter») 1 ku og 1 kalv.<br /> <br /> ===Bruknr. 5 (skyld 5 øre).===<br /> 1/16 i '''Bergsfossen'''.<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1863 og solgt til'' Erik Kristoffersen Kjæras''. Parten følger senere Kjærås, bnr. 5.<br /> <br /> ===Bruksnr. 6 (skyld 10 øre)===<br /> <br /> Utskilt ca. 1860 fra bnr. 4 og solgt til ''Erik Olsen Kleppanmoen''. Har senere fulgt [[Kleppanmoen]], bnr. 4 (s. d.). Fra bnr. 6 ble i 1937 utskilt bnr. 18 (s. d.). Parten ble i 1865 oppgitt å være på 9 mål jord.<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 7''', Boroa (skyld 18 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1873 fra bnr. 2 og året etter av Ole Andersen solgt til <br /> <br /> ''Søren Andersen'' 1874—93. F. 1810 på Solum i Arnadal, d. 1855, g. 1846 m. Inger Olea Isaksdtr., f. 1815 i Løverød, d. 1903. Søren var både gjørtler, børsemaker og kobbersmed; laget bl.a. låser og dombjeller som var godt likt. Ole Amundsen Berg laget skjefter til børsene og satte børsene sammen. Søren hadde hatt den andre parten av Boroa (se bnr. 11) allerede fra 1847. 3 barn: 1. Andreas, f. 1846, se Lauvås ([[Haugberg]]). 2. Johan, f. 1849, kom til [[Honerød]] (se d.g.). 3. Mina Katrine, f. 1851, se ndfr. Søren solgte i 1893 bnr. 7 og 11 for kr. 1400 til datteren Mina Sørensdtr., som i 1902 ved verge for kr. 1300 + føderåd solgte videre til ''Anton Johansen''. Denne avhendet i 1904 gården for kr. 2500 til [[fil: Boroa 1.jpg|mini|200px|Boroa på tidlig 50 tall]] [[fil: Boroa 4.jpg|mini|150px|venstre|Alfhild og Wenche Steier]]<br /> <br /> ''Simen K. Berg'' 1904—39. F. 1875 i Arnadal (bror til Anton Hagen), d. 1958 i Gåserød; var veivokter 1914—58. G. 1906 m. Elen Andrine Andersdtr., f. 1864, d. 1934. Barn: Astrid Konstanse, f. 1908, g.m. Casper Idland, Gåserød, f. 1906; flyttet til Sem. Simen K. Berg solgte i 1939 bnr. 7 og 11 for kr. 8500 til grosserer<br /> <br /> ''Olaf Horntvedt'' 1939—46. F. 1889 på Horntvedt i Ramnes, d. 1946, g. 1916 m. Mathilde Hvittingsrud fra Hillestad, d. 1937. Horntvedt kjøpte i 1940 også gnr. 47, bnr. 14 (Aspedal), s. d. Arvingene i boet etter Olaf Horntvedt og hans hustru solgte i 1950 Boroa og Aspedal for kr. 60 000 til [[https://www.facebook.com/download/612501185472507/Gr%C3%B8nn%20var%20v%C3%A5r%20barndoms%20skog%20x.pdf]]<br /> kaptein i handelsflåten, ''Eilif Gunvald Steier[http://www.warsailors.com/singleships/hermod.html] f. 1908'' i Drammen, d. 1965, g.med Alfhild Helene Steier f. 1911 i Drammen, d. 2000. Barn:1. Aud Margaret Steier Griem, f. 1947 i Drammen. G.m. Peter Uwe Griem, f. 1937 i Hamburg. (Barn: Siv Marit Griem, f. 1982 i Hamburg). 2. Wenche Elisabeth Steier Bjønness f. 1951 i Andebu. G.m. John Wong Olsen Bjønness, f. 1950 i Shanghai, Kina. (Barn: Mary Elisabeth Bjønness, f. 1970 i Tønsberg. Jan Eilif Bjønness, f. 1975 i Tønsberg). [[Wenche skrev senere en artikkel om barndommen i Boroa]], senere skrev hun og Hans Anders Kjærås et utvidet historie om barndomsminner i Struten og Boroa, les den her; [[https://www.facebook.com/download/612501185472507/Gr%C3%B8nn%20var%20v%C3%A5r%20barndoms%20skog%20x.pdf|//www.facebook.com/download/612501185472507/Gr%C3%B8nn%20var%20v%C3%A5r%20barndoms%20skog%20x.pdf]]<br /> [[Fil:041.007 Gårdskart.jpg|mini|200px|Boroa - skogoglandskap.no]]<br /> I 1964 solgt til<br /> ''Ole Henning J. Seth'' 1964—, skolesjef i Andebu. Fra Haram, f. 1919, d. 1999, g.m. Nelly, f. Rønningstad 1921 i Ringsaker, d. 2002. 3 barn: 1. Tove, f. 1949, sosionom, g.m. Knut Ivar Aasland fra Notodden, landbruksutdannet. 2. Oddveig, f. 1951, musikkførskolelærer; bosatt Ålesund. 3. Jostein, f. 1954, stud. theol., g.m. cand. mag. Sigrun Fiskå fra Strand i Rogaland, f. 1955; bosatt i Oslo.<br /> <br /> ''Jostein Seth'' og ''Sigrun Fiskå'' 2000&amp;ndash;. Jostein, f. 1954 i Lillehammer, prest, g. m. lærer Sigrun Fiskå i 1979. Sigrun, f. 1955 i Strand, er datter til Rasmus Fiskå, f. 1927, d. 2008, og Brita Fiskå, f. Eie 1925. Jostein og Sigrun har 3 barn: 1. Øystein Seth Fiskå, f. 1981 i Oslo, lege, g. m. Ane Hansdatter Kismul, f. 1980. 2. Bendik Seth Fiskå, f. 1985 i Oslo, lege, g. m. Hanna Karolina Bergman, f. 1985. 3. Jakob Seth Fiskå, f. 1988 i Andebu, lege, g. m. Sigrid Elise Reppe Moe, f. 1988.<br /> <br /> Bnr. 7 og 11 og gnr. 47, bnr. 14 har en samlet matrikkelskyld på 59 øre. Gården har ca. 25 mål jord og ca. 40 mål skog. Bebyggelse: Det gamle framhuset var bygd ca. 1850; nytt våningshus oppført av grosserer Horntvedt, likeså uthus og stabbur. '''Besetning (ca. 1940):''' 1 hest, 2 kuer, 1 okse, 2 griser, 1 geit, 20 høns. Ca. 1950 ingen besetning.<br /> <br /> ====Oppdatering 2019====<br /> *'''Bebyggelse:''' Falleferdig låve revet i 2001.<br /> *'''Drift:''' Slutt på grisehold ca. 1980. Første traktor i 2001.<br /> *'''Areal:''' Eiendommens areal er 97 mål.<br /> <br /> ===Bruksnr. 8 Lensmannsgården (skyld mark 4,30).===<br /> <br /> Denne gård ble etablert i åra 1828—36 ved lensmann Fougners kjøp av parter fra naboene Hellik Abrahamsen (Bruk 1 b) og Ole Torsen (Bruk 3 a) samt et jordstykke fra Andreas Helliksen, i alt utgjørende ca. ¼ av hele Berg. Samtidig ervervet han også parter i [[Kleppanmoen]] (se d.g., bnr. 5).<br /> <br /> ''Amund Fougner'' 1828—40. D. 1840, 52 år gl. Var kommandersersjant og hadde tidligere bl.a. bestyrt sagfogderiet på Hønefoss og vært bruksfullmektig på Falkensten i Borre. Fougner var lensmann i Andebu 1825—40. G. 1833 m. Andrea Jørgine Gjersøe, f. i Tønsberg, d. 1860, 50 år gl. Ekteskapet var barnløst. Enken giftet seg igjen 1842 m. Fougners etterfølger i embedet,<br /> [[Fil:Lensmann Henrik Weyer Larsen f.1812.jpg|mini|150px|Lensmann Henrik Weyer Larsen]]<br /> ''Henrik Weyer Larsen 1842—89''. F. 1812 i Larvik, d. 1889. Lensmann i Andebu 1842—89. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Amunda, f. 1844, g.m. kjøpm. A. F. Gjersøe, Tønsberg. 2. Jens Gjersøe f. 1852, se ndfr. Lensmann Larsen skaffet seg etter hvert et inngående kjennskap til bygda og nøt stor anseelse hos bygdefolket. Blant hans mange tillitsverv kan nevnes at han var form. i Andebu Sparebanks styre og forstanderskap fra starten i 1863 til 1869 og var medlem av Andebu Landboforenings første styre fra 1867 og utover. Larsen var kjent for sin uvanlige punktlighet og nøyaktighet; derom vitner hans etterlatte gårdsdriftsregnskaper og innbofortegnelser, samt de 5-årsberetninger han sendte inn til Jarlsberg Fogderi.<br /> <br /> Etter H. W. Larsens død gikk både lensmannsbestillingen og gården på Berg over til sønnen<br /> <br /> ''Jens Gjersøe Larsen'' 1890—95. Fikk skjøte 1890, kjøpesummen var kr. 14 000. F. 1852, d. 1919. Larsen hadde tidligere vært skipsfører (om dette, se J. Liverød i Kulturbindet, s. 222). Lensmannsbetjent 1888, lensmann 1889—99. G. 1880 m. Petra Rasmine Tyvold, f. 1856 i Eid, d. 1929 (hun var dtr. av lensmann Jacob Tyvold i Ramnes). 11 barn: 1. Jacob Tyvold, f. 1881 i Ramnes, d. 1927, g.m. Mina Hansen Buer og ble gbr. i Sandar. 2. Henrik Weyer, f. 1883 i Ramnes, d. 1927, bosatt i USA; ug. 3. Ragna Charlotte, f. 1885, d. 1963, kontordame, bosatt i Sandefjord; ug. 4. Jørgen, f. 1886, d. 1956, ansatt ved Framnæs mek. Verksted, bosatt i Sandefjord; ug. 5. Astrid, f. 1888, d. 1972, g.m. kaptein Karl Løken, Sandefjord. 6. Ingrid, f. 1890, d. 1927 i Sandefjord, g. 1911 m. kjøpm. Thor N. Paust, f. 1884 og d. 1972 i Sandefjord. 7. Erling, f. 1891, g.m. Solveig Solberg; han d. under 2. verdenskrig på Filippinene, hvor han var ansatt ved en gullmine. 8. Petra Jensine, f. 1893, d. 1983, g.m. disponent Hjalmar Johansen, bosatt i Sandefjord. 9. Valborg Marie, f. 1896, d. 1967, g.m. butikksjef Anders Wenaas, bosatt i Sandefjord. 10. Peter Lund Brandt, f. 1898, d. 1955, ansatt ved Framnæs mek. Verksted, bosatt i Sandefjord; ug. 11. Andrea Caroline, f. 1900, d. 1993, g.m. maskinsjef Anker G. Dahl, bosatt i Sandefjord. (Slektsoppl. gitt av fru Andrea Dahl.) Etter at han var trådt tilbake fra lensmannsvervet, flyttet han til Skarhaug på Framnes og arbeidet som skipsmodellarb. ved Framnæs mek. Verksted. Berg-gården ble overtatt av Jens G. Larsens svoger, kjøpm.''A. F. Gjersøe'', Tønsberg. Ved auksjonsskjøte tgl. 1906 ble gården for kr. 15 000 kjøpt av<br /> [[Fil:Lensmannsgården Berg ca. 1915.jpg|mini|Lensmannsgården Berg, ca. 1915. Foto: Riksantikvariatet]]<br /> ''Anton Bjørndal'' 1906—39. Lensmann i Andebu 1905—27. Hadde tidligere hatt gård på [[Gjerstad]] og på [[Bjørndal]] (se d.g., med oppl. om hans offentlige og øvrige virksomhet i tiden i Kodal). F. 1857 på Østre Hallenstvedt, d. 1939 på Berg, g. 1883 m. Idde Martine Abrahamsdtr. Sletholt, f. 1858, d. 1887. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Agnes Marie, f. 1883, se ndfr. Ved siden av lensmannsbestillingen var han Hypotekbankens kommisjonær for Andebu, Ramnes og Stokke og kommisjonær for Norges Brannkasse. Var medl. av herredsstyret i 40 år (1886—1925), derav som ordfører i 11 år, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1888—1914, derav som form. 1893—1913. For sin innsats i det offentlige liv ble han i 1927 tildelt borgerdådsmedaljen i sølv. Kjøpte i 1912 også eiend. [[Trolldalen#Bruksnr._9.2C_Dala.C3.A5sen_.28skyld_96_.C3.B8re.29|Dalaåsen]] gnr. 54,bnr. 9, og i 1916 [[Trolldalen#Bruksnr._2.2C_Bj.C3.B8rkedalen_.28skyld_40_.C3.B8re.29_Ofte_kalt_.C3.98vre_Bj.C3.B8rkedalen|Bjørkedalen]] gnr. 54, bnr. 4 (se disse nr.); i 1914 kjøpte han, sammen med sin svigersønn Kristian Gallis, eiend. [[Svindalen]], gnr. 68, bnr. 5 og 6 (se disse nr.), og i 1937 gnr. 41, bnr. 17 (Rønningen) og bnr. 18 (se disse nr.).<br /> <br /> Bjørndal hadde det meste av tiden som medbruker svigersønnen, herredskasserer Kristian Gallis, f. 1880 på Vestre Gallis, d. 1939, g. 1908 m. Agnes Marie Bjørndal, f. 1883, d. 1939. Kristian Gallis var herredskasserer i 30 år; delte kontor med lensmannen og var også lensmannsfullmektig. Var i 5 år form. i Andebu Ungdomslag, medl. av herredsstyret i flere perioder og var skolestyreform. 1925—26 og 1929—33, viseform. 1923—24, medl. av Elverkets styre 1922— 27; medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1927—39 og av bankens styre 1935—39. Hadde sterke kulturhistoriske interesser, således foresto han i en årrekke bibliotekvesenet i bygda og ledet arbeidet med restaureringen av den gamle Hynnestua, som nå står på Fylkesmuseet i Tønsberg. I 1910 kjøpte han eiend. [[Trolldalen]], gnr. 54, bnr. 5 (s. d.), i 1927 [[Svindalen]], bnr. 2, i 1928 bnr. 4 og 7 og i 1933 bnr. 8 (se disse nr.). Fru Agnes Gallis var i 1925 form. i Andebu Sykepleieforening, og var den første form. i Andebu Bondekvinnelag 1928—30. 3 barn: 1. Arne, f. 1908, d. 1997 i Oslo, g. 1938 m. cand. mag. Guri (Gudrun) Reinaas, f. 1911 i Levanger, d. 2006; bopel Oslo. 2 barn: Anton Andrej, f. 1942, d. 1952 (ved bilpåkjørsel), og Aud Birgitte, f. 1939, d. 2014, keramiker, g. 1970 m. verktøymaker i NRK Stig Anfinsen, f. 1944 i Trondheim, d. 2023, bopel Oslo.<br /> [[Fil:Kristian Gallis, Odd, Arne, Anton Bjørndal og Agnes Gallis foto. 1917.jpg|mini|200px|Fra venstre: Kristian Gallis, sønnene Odd og Arne, Anton Bjørndal, Agnes Gallis, f. Bjørndal. Bildet tatt i 1917]]<br /> Arne Gallis ble mag. art. 1936 i slaviske språk, dr. philos. 1947, var bibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Oslo 1936—51, førstebibliotekar der 1951—57, dosent i slaviske språk 1957—67, professor 1967—75. Bestyrer av Slavisk-baltisk institutt 1961—71. Lengere studieopphold i flere slaviske land. Har levert en rekke avhandlinger og art. om slaviske språk samt oversettelser av slaviske forfattere m.v. Red. av nærværende Andebu Bygdebok. Medl. av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo siden 1949 og av Videnskapsakademiet i Beograd fra 1981. Arne skrev i 1991 en selvbiografisk bok; Fra Vestfold til Balkan&quot;, den kan du lese her.[http://www.nb.no/nbsok/nb/427d09f44e0e0ac8fd153ad9fe165467?index=3#3] Han redigerte også Johan Liverøds beretninger i boka &quot;Med Johan på sjø og land&quot; Den kan du lese her;[http://www.nb.no/nbsok/nb/75eb4c85bd918b7f5b0745ee95284caa#0] 2. Odd, f. 1912, se ndfr. 3. Ida Merete, f. 1918, g. 1940 m. kjøpm. Leif Kolkinn, øvrige personalia, se [[Andebu_prestegård#Feste_nr._10.2C_.C2.ABTrollhaug.C2.BB|Trollhaug]] (Andebu pgd., feste nr. 10). Etter Kristian Gallis' og Anton Bjørndals død i 1939 ble deres eiendommer for kr. 102 100 (hvorav for løsøre kr. 20 600) av arvingene solgt til medarvingen<br /> [[Fil:Case Rex.jpg|mini|venstre|200px|Første traktoren på Berg, Case R-EX 1937-mod. Brukt mye til leiekjøring under krigen.]]<br /> <br /> ''Odd Gallis'' 1939—82. F. 1912, d. 1988, g. 1938 m. Randi Kristiansen, Kongsberg, f. 1914, d. 2005. Jobbet som syerske som ung, reiste siden til Paris og senere til Algerie som au-pair. Jobbet senere som hjelpepleier på Fossnes sentralhjem. Barn: 1. Gunnar, f. 1948, personalia se ndfr. 2. Sverre, f. 1952, trailersjåfør, g. 1975 m. Marit Irene Lunde, f. 1953 i Vivestad; bopel Askjemfeltet. Odd Gallis hadde tidligere, etter eks. ved Oslo handelsgymnasium, arbeidet fem år på shippingkontor i Oslo og i Frankrike, deretter fire år i trelastbransjen i Nord-Afrika. Medl. av formannskapet 1956—59 og 1964—67, derav som varaordfører 1958—59, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1962—72, troppsfører i [[Mil.org]]. Tilrettela for trykning lærer Ole Bråvolls store ordsamling, «Vestfoldmål. Ord og vendinger fra Andebu» (1964). Den kan du lese her;[http://www.nb.no/nbsok/nb/df1d952fa6df9c7a06c1e8db62edc4d5?index=1#3] Odd Gallis solgte i 1982 bnr. 8, 17 og 18 samt gnr. 254, bnr. 4, 8 og 9 og gnr. 268, bnr. 2, 4, 5, 6, 7 og 8 til sønn <br /> <br /> ''Gunnar Gallis'' 1982—2023. F. 1948, maskinholder, g. 1970 m. Astrid Tangen, tekstilkunstner, datter av Anne Dorthea (1918—2013) og Martin Tangen (1918—2013), f. 1951 i Stokke, d. 2025. Barn: 1. Kristian André, f. 1973, personalia se ndfr. 2. Helene, f. 1977, bopel Oslo. 3. Sigmund, f. 1980, bopel Skjeggerødveien. Eieren drev med ungdyr og gris de første årene etter overtakelsen, så kun korndrift. Gårdssag med dieselmotor ble bygget 1992, smie/gårdsverksted ble reist 2005. Det provisoriske fjøset som ble bygd etter uthusbrannen i 1944 er gjort om til snekkerbod. Ble æresmedlem i Vestre Andebu vel i 2023. Gunnar Gallis solgte i 2023 bnr. 8, 17 og 18 samt gnr. 254, bnr. 4, 8 og 9 og gnr. 268, bnr. 2, 4, 5, 6, 7 og 8 til sønn <br /> <br /> ''Kristian André Gallis'' 2023—. F. 1973, master i geofag, g. 2009 m. Anja Vatne, f. 1975 på Romsås i Oslo. Barn: 1. Ylva Dorthea, f. 2010. 2. Åsmund, f. 2014.<br /> <br /> Bnr. 8, 17 og 18 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,02. Gården har ca. 80 mål innmark og ca. 300 mål skog, hvorav ca. 50 mål ligger ved Boroa. Havning i skogen øst for husene; i 1920-åra ble eiend. i Bjørkedalen og Svindalen benyttet som seter. Hage med frukttrær. De oppr. bygninger på gården ble oppført av lensmann Fougner ca. 1828. De var plassert i firkant rundt tunet og besto av: Hovedbygning, påbygd mot syd ca. 1895 og mot øst i 1913; bryggerhus med drengestue og arrestrom, ble i 1961 flyttet til Borre[http://borreminne.hive.no/aargangene/2002/19-lensmannshytte.htm], hvor det benyttes som landsted av Arne Gallis; skurbygning, nå revet, var av samme størrelse og stil som bryggerhuset og hadde tømret matbod i midten; uthusbygning på vestsiden av tunet, nytt uthus bygd 1873 på samme sted av lensmann Larsen. Dette brant 1944; skurbygning med prov. fjøs bygd s.å., nytt uthus 1945/46 nordøst for hovedbygningen. Det har vært smie, kjone og sommerfjøs på gården. Tidligere var det en stor brønn i hagen, og det var innlagt vann i fjøs og stall allerede ca. 1840. Har hatt [[hestevandring]], men enda tidligere ble det brukt et såkalt [[maskinhjul]] med trosse (som beskrevet ovfr. under bnr. 3; se også foto i Kulturbindet, s. 91). Treskeverk fra 1913 sammen med V. Flåtten, Haugberg, Døvle og Hallenstvedt. På tunet skal det tidligere ha stått et kastanjetre, nå ei stor bok, ca. 80 år gl. Gåsedam nær veien. Den første traktoren kom i 1939, men ble solgt i 1947, da gården ble bortforpaktet til Paul Skjelland, (personalia se 65/2), til 1954, på grunn av sykdom.<br /> [[Fil:041.008.Gårdskart.jpg|mini|200px|skogoglandskap.no]]<br /> '''Antikviteter''': 1 stueur mrk. Baltzar Lindem (Sandsvær), 1 do. mrk. Peder Bierke af Toten, 1 krus m. sølvlokk mrk. I.A.M. I.O.D. 1756, 1 budstikke mrk. C.XIV J. (Carl Johan). Ved uthusbrannen i 1944 strøk det med ei stor jernbeslått kiste (fra Hallensvedt?); beslaget, som ble funnet igjen etter brannen, er mrk. K.C.D. 1675.<br /> <br /> '''Marknavn''': Ru'lykkjæ, Kontorvennæ (nord for hovedbygningen, lensmannskontoret lå oppr. i bygningens nordre ende), Spon, Bannærsdælen, Stælltrae, Kålgarssiken (en bekk), Hælvorsmyr, Svenskelykkjæ, Øgården, Rønningen. Navn i utmarken: Skauåsen, Kjærringrønningæne.<br /> Under krigen var det 6 kuer på Berg, de het: Grådona, Dansegull, Høilin, Krona, Nettlin og Morgenfru. To hester, Granhild og Blykongen (Blykongen var visst påtenkt som traver, men svarte ikke helt til forventningene, derav navnet. Men det var en klok hest som det ble snakket om selv etter at traktoren kom).<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns, 6 ender.<br /> <br /> ====Oppdatering 2015====<br /> <br /> Det ble boret etter vann sammen med bnr. 33 Vestråt i 1976. Store deler av [[Svindalen]] 268/8 og Bjørkedalen 254/4 under [[Trolldalen]] ble vernet ved frivillig vern, se disse bruk. Se også ellers [[Medium:241.008.001.jpg|kart over de 3 eiendommene her.]]<br /> <br /> ===Bruksnr. 9 Bergslykkja (skyld 50 øre)===<br /> <br /> ''Amund Amundsen'' 1831—51. Kom hit fra [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2 b, hvor alle personalia finnes). Kjøpte av Ole Torsen Berg i to omganger, 1831 og 1835, for tils. 300 spd. I 1836 solgte han for 30 spd. rettigheten i Moafossen til Vestre Haugan (se ndfr., bnr. 10), i 1841 sin part av Rønningen til Nils Guttormsen (se bnr. 4), og i 1844 en part til sønn Ole Amundsen, som i 1847 solgte den videre til Søren Boroa (dette må være bnr. 11, se ndfr.). Amund d. 1851, og i 1854 solgte enken og arvingene bnr. 9 til sønn<br /> <br /> ''Ole Amundsen'' 1854—84. F. 1810 i Ambjørnrød, d. 1894. G. 1834 m. Anne Marie Helgesdtr., f. 1812 i Dalen u. Trolldalen, d. 1877. 10 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Maren Andrea, f. 1835, g. 1866 m. gbr. Abraham Andersen [[Østre Nøklegård]] (se d.g.). 2. Hans Kristian, f. 1837. 3. Lars Johan, f. 1840, skomaker, g. 1877 m. Martine Larsdtr. Vestre Gallis, f. 1854; de kom til Solum i Arnadal. 4. Elen Sofie, f. 1842, g. 1864 m. Aksel Kristoffersen Kullerød, f. 1835; de kom til Dyrsø i Arnadal. 5. Andreas, f. 1844, g. 1865 m. Maren Sofie Hansdtr. fra Askjem-pl., f. 1845. 6. Maren Elisabet, f. 1846, g. 1871 m. Lars Larsen Moland u. Andebu pgd., f. 1841. 7. Ole, f. 1851, d. 1923 på Gravdal. 8. Karen Olea, f. 1854, se ndfr. Ole Amundsen solgte i 1884 bnr. 9 for kr. 2200 + opphold til svigersønn<br /> [[Fil:Karen Olea Olsdatter Berg f.1854 og Oluf Hansen Berg f.1847.jpg|mini|150px|Karen Olea Berg og Oluf Berg]] [[Fil:Berg gnr 41 bnr 9 Bergslykkja lite 3 1959 011.jpg |venstre|mini|350px|Bergslykkja 1959, den gamle veien, kan tydelig sees bak gården. Foto Widerøe]]<br /> ''Oluf Hansen'' 1884—1912. F. 1847 i Nössemarken sokn i Sverige, gbr. og skipstømmerm., i mange år på selfangst i Nordishavet; d. 1912. G. 1879 m. Karen Olea Olsdtr., f. 1854, d. 1917, dtr. av foreg. bruker. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hilda Anette, f. 1879, g. 1920 m. Olaf Aleksandersen Moen (se [[Kleppanmoen]], bnr. 6). 2. Hagbart Olaf, f. 1881, lærer i Slagen, deretter på Borgestad ved Porsgrunn, hvor han d. 1942; g.m. Olava Aaby, f. 1881 i Grimstad, d. 1952. 3. Klara Josefine, f. 1884, d. 1965, g. 1903 m. skipsbygningsarb. Hans Peder Johannesen Undrum, f. 1873 i Ramnes, d. 1953; bopel Tønsberg. 4. Hjalmar Anton, f. 1889, d. 1958 på Teie, Nøtterøy. Hadde maskinistutdannelse i marinen og var maskinist på hvalfangst og i handelsflåten. G.m. Anna Løverød, f. 1884, d. 1959. 5. Kristian, f. 1891, se ndfr. 6. Karl Otmar, f. 1895, se [[Nordre Holt]]. Etter Oluf Hansens død satt enken Karen Olea Berg i uskifte, til hun i 1915 for kr. 4500 + opphold solgte bnr. 9 til sønn<br /> <br /> ''Kristian O. Berg'' 1915—74. F. 1891, d. 1974, g.m. Karoline Kristiansdtr., f. 1888 i Støland, Hvarnes, d. 1957. Barn: 1. Olav, f. 1914, se ndfr. 2. Karen, f. 1915, g. 1937 m. lastebileier Håkon Næss, f. 1914; personalia, se [[Nes]], bnr. 29. 3. Helma, f. 1917, g. 1941 m. gbr. Lars [[Gravdal]] (se d.g.). 4. Oddrun, f. 1919, g. 1942 m. gårdsbest. Harald Evensen, f. 1914 i Lille-Dal; personalia, se [[Torp]]. 5. Ragnhild, f. 1921, g. 1943 m. byggform. Anders Skarsholt, f. 1923; bopel Hegtun, Berg. 6. Knut, f. 1928, d. 1936. Han omkom ved drukningsulykke i Stålerødvannet 29/12-1936 sammen med Kjell Torp, Freberg.[[Fil:241.009.001.jpg|mini|200px|Berg Gnr. 9, Gårdskart etter Skog og landskap]] De hadde sparket utover den speilblanke isen og et stykke ut for Kolkinn-oset gikk de gjennom og druknet. Kristian O. Berg hadde, foruten noen år i koffardifart [http://nn.wikipedia.org/wiki/Koffardi], over 30 turer på hvalfangst, og hver sommer drev han med murarb. Under 2. verdenskrig var han reparatør ved «Norwegian Seamen's Center» i London. I 1927 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Etter Kristian O. Bergs død solgte arvingene gården til hans sønn <br /> <br /> ''Olav Berg'' 1974—2002. F. 1914, d. 2002, g. 1938 m Gudrun Kjærås, Struten, f. 1918, d. 2014. Barn: 1. Edel, f. 1939, g.m. sveiser på Kaldnes John Georg Johansen, f. 1933; bosatt Døvlehamna. 2. Turid, f. 1950, ekspeditrise; bosatt Lillehammer. Berg drev motor- og mek. verksted og bensinstasjon på Døvlehamna. Etter Olav Bergs død ble gården solgt til dattersønn <br /> <br /> ''Tor Johansen'' 2002—23. F. 1957 (Foreldre: Edel Berg og John Georg Johansen), pensjonist/miljøterapeut, samboer med hjelpepleier Tove Fløgum, f. 1958 i Etnedal (foreldre: Ole og Kjellaug Fløgum). Barn: 1. John Olav Fløgum, f. 1992, markedsfører, g.m. IT-konsulent Jeanette Davidsen. 2. Sondre Fløgum, f. 1996, anleggsmaskinførerlærling. Yngste sønn tar over<br /> <br /> ''Sondre Berg Fløgum'' 2023–. F. 1996.<br /> <br /> Bnr. 9 har 18 mål jord og 30 mål skog, beliggende nord for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Inntil 1925 gikk utveien nordover til den gamle roteveien. Bebyggelse: Glt. framhus, røstet om og forlenget nordover i 1926, uthus bygd 1931; tidligere lå uthuset øst for framhuset<br /> <br /> '''Marknavn''': Myråkern, Svenskebakken, Vesleeng, Dåpæn, Rønningen (nord for den gamle veien), Sulland (ved Stålerødvannet).<br /> <br /> ===Bruksnr. 10 (skyld 5 øre)===<br /> 1/16 i '''Bergsfossen.'''<br /> <br /> Utskilt 1836 fra bnr. 9 og solgt til ''Erik Gulliksen V. Haugan''. Rettigheten fulgte senere V. Haugan.<br /> <br /> ===Bruksnr. 11, Boroa (skyld 25 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1844 fra bnr. 9 (s. d.) og solgt til ''Søren Andersen''; personalia, se bnr. 7, som bnr. 11 senere følger.<br /> <br /> ===Bruksnr. 12, Solhaug (skyld 3 øre)===<br /> [[Fil: Gundersen.jpg|mini|venstre|100px|Gundersen var pedell på lokalet]]<br /> [[Fil:Solhaug justert 2.jpg|mini|100px|Solhaug da lokalet stod nybygd i 1908. Foto: Kristian Gallis]]<br /> <br /> Utskilt 1906 fra bnr. 8 og av lensmann Anton Bjørndal skjenket som gave til [[Andebu Ungdomslag]], som her bygde sitt ungdomslokale; det stod ferdig i 1908. Se ellers Kulturbindet, s. 577—78.<br /> <br /> ===Bruksnr. 13, Freberg (skyld 3 øre).=== <br /> <br /> Utskilt 1926 fra bnr. 1 og for kr. 545 solgt til<br /> <br /> kjøpm. ''Matias K. Torp'' 1927—77. F. 1900 på V. Haugan, d. 1982, g. 1921 m. Bertha Sofie Torp, f. Hynne 1902 i Arnadal, død 1988. Drev dagligvareforretning m. bensinpumpe (SHELL) her i 40 år, 1927—67. Barn: 1. Nanna Johanne, f. 1921, d. 2009, g.m. Anton Hallenstvedt, f. 1930, d. 2014, se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 1. 2. Kjell, f. 1925, d. 1936, omkom ved drukningsulykke i Stålerødvannet sammen med Knut Berg, se ovfr., bnr. 9. 3. Sonja Irene, f. 1929, d. 2011 sosialassistent, g.m. Gunnar Aspelund, f. 1929 på Torp, omkom på sjøen i 1962. 4. Kjellau, f. 1937, g.m. verkstedeier Gunnar Karlsen fra Sandefjord, f. 1935; bosatt Sandefjord.<br /> <br /> Ved skjøte av 1977 overdro Matias K. Torp og h. Bertha Torp bnr. 13 som gave (verdi kr. 60 000) til barna <br /> <br /> ''Nanna Hallenstvedt'', ''Sonja Aspelund'' og ''Kjellau Karlsen''.<br /> <br /> Seinere eiere er:<br /> <br /> ''Roar Borge'' og ''Maneesai Buakai Borge''. De solgte i 2013 til<br /> <br /> ''Leif-Arne Pedersen'' og samboer ''Sara Nergård'' 2013—. Leif-Arne f. 1989 i Tromsø (foreldre Liliane og Alf Edvind Pedersen), Sara f. i 1992 i Stokke (foreldre Jørgen Nergård og Torunn Gran).<br /> <br /> ===Bruksnr. 14, Aasheim (skyld 14 øre)=== <br /> <br /> Utskilt fra bnr. 9 i 1927 og solgt til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød]], bnr. 2), som bygde husene her s.å. Han flyttet herfra <br /> (kom senere til Tønsberg) og overdro bruket ca. 1932 til<br /> [[Fil:Alfhild Nøklegård og Henrik Skaug-1.jpg|mini|200px|Alfhild Nøklegård og Henrik Skaug. Foto K. Gallis]]<br /> <br /> ''Henrik Skaug'' ca. 1932—34. F. 1905 på Lerskall, oppvokst på Skaug, hvalf., d. 1934, g. 1931 m. Alfhild Nøklegård (pleiedtr. til forr. eier), f. 1907 i Sem. Barn: Anker Johnny, f. 1932. Enken Alfhild Skaug flyttet til Tønsberg (nå bosatt Teie), hvor hun i 40 år arbeidet i Adolf Fons slakterforretning; fikk Selskapet for Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste. Hun solgte bnr. 14 i 1935 til<br /> <br /> ''Inger Mathilde Pettersen'' 1935—58. F. 1891 på Stålerød, d. 1958, g. 1918 m. sjøm., jordbruksarb. ''John Hilding Pettersen'', f. 1890 i Bohuslän i Sverige, d. 1968 på Re i Ramnes. Barn: 1. Håkon, f. 1918, kontormann på Nordisk Aluminium, Holmestrand, g. 2. gang m. Marit Grønnerud fra Eidskogen, f. 1933. 2. Arve, f. 1921, d. 1943 ved krigsforlis (båten ble torpedert); ug. 3. Trygve, f. 1923, se ndfr. 4. Erling, f. 1928, d. 2007, verkstedarb., g.m. hjelpepleier Reidun Møyland, f. 1934, datter av Harald Møyland, f. 1909, d. 1977, og Rachel Klavenes, f. 1912, d. 1998; bosatt Lyngholt (Døvle). 5. Karsten, f. 1931, materialforvalter, g.m. Wenche Berg fra Sem, f. 1934; bosatt Knausen (Berg, bnr. 20), s. d. — I 1946 ble fra bnr. 14 utskilt bnr. 20 (s. d.).<br /> <br /> Bnr. 14 ble i 1958 solgt til barna, ''Håkon'', ''Trygve'', ''Erling'' og ''Karsten'' Pettersen, som s.å. solgte til bror<br /> <br /> ''Trygve Pettersen'' 1958—2005. F. 1923, d. 2005, ug. Kjøpte i 1980 også [[Stålerød]], bnr. 3 (se d.g.). Boet ble solgt til sønnesønnen til broren Erling<br /> <br /> ''John Martin Pettersen'' 2005&amp;ndash;2019. F. 1984, personalia se gnr. 47 [[Stålerød]] bnr. 3. Han solgte i 2019 til broren<br /> <br /> ''Halvor Gjelstad Pettersen'' 2019&amp;ndash;. F. 1991. Tømrer, faglig leder i tømrerfirmaet Viftrup &amp; Pettersen AS. Samboer med Marit Guntveit. Barn: 1. Einar f. 2022.<br /> <br /> Bnr. 14 er på 11 mål.<br /> <br /> ===Bruksnr. 15 og 16, Bergshaugen (skyld 4 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 og 2 i 1934 og solgt til ''Andebu fortidslag''. Her ble som et lite bygdemuseum for Andebu satt opp den gamle Hynnestua samt kjona fra Berg . Bygningene ble i 1958 flyttet til Fylkesmuseet i Tønsberg; se også Kulturbindet, s. 398—400 (m. foto).<br /> <br /> ===Bruksnr. 17, Rønningen (skyld 65 øre)===<br /> <br /> Dette jord- og skogstykket ble utskilt fra bnr. 1 i 1936 og av Karen Marie Berg for kr. 2000 solgt til fhv. lensmann ''A. Bjørndal''. Parten følger senere bnr. 8. Det er et firkantet stykke, stor skog nå, lengst nord og øst i Rønningen. Karen Marie (Karnmarjæ som vi sa) romlet gjennom gården (Lensmannsgården) med høyslea da de skulle hente høyet langt oppe i Rønningen, fortalte Odd.<br /> <br /> ===Bruksnr. 18, Roa (skyld 7 øre).===<br /> <br /> Dette jord- og skogstykket ble utskilt fra bnr. 6 i 1937 og solgt til fhv. lensmann ''A. Bjørndal''. Parten følger senere bnr. 8.<br /> <br /> ===Bruksnr. 19, Granli (skyld 1 øre).===<br /> [[Fil:Johan Eriksrød.jpg|mini|180px|Johan Eriksrød.]]<br /> <br /> Utskilt 1943 fra bnr. 1 og solgt til <br /> <br /> ''Johan Eriksrød'' 1943—70. F. 1891 i Gjerpen, d. 1970, g.m. Maren Jørgensen, f. 1895 i Gjerpen, d. 1976, 7 barn: 1. Thormod, f. 1919, g.m. Karen Alma Mathisen, Vegger, f. 1932; bosatt Fjelltun ([[Torp]]). 2. Borgny, f. 1922, d. 1967, g.m. ekspeditør Nikolai Olsen fra Elgesem, Sandefjord, f. 1920, d. 1969; bosatt Sandefjord. 3. Therese, f. 1925, g.m. gbr. og veiarb. Arne Halvorsen, f. 1921, se [[Hvitstein]], bnr. 10. 4. Margot, f. 1928, g.m. gbr. Håkon Bergan, Vivestad, f. 1925. 5. Jørgen, f. 1930, sjøm., ug.; bosatt Tønsberg. 6. Edith, f. 1934, g.m. murer Kåre Edvardsen, Stampa, f. 1935; bosatt Solheim (Svartsrød). 7. Jorun, f. 1939, g.m. gbr. Finn Abrahamsen, f. 1927; bosatt Arnadal. Etter Eriksrøds død ble bnr. 19 overtatt av enken ''Maren Eriksrød'', som i 1975 solgte parten til <br /> <br /> ''Leif Haugo'' 1975—. F. 1951 i Hol i Hallingdal, verktøymaker, g.m. Ivarna Eriksrød (sønnedatter av tidligere eier), f. 1956 i Andebu, se Fjelltun, [[Torp]]. Barn: 1. Thorleif, f. 1973, g.m. Elin Sperre, f. 1974 i Ramnes, bosatt bnr. 2 Vestigården på [[Stålerød]]. 2. Torstein, f. 1977, bopel Sem. 3. Ingvild, f. 1980, s.m. Jørgen Moland, bopel [[Østre Flåtten]] bnr. 17.<br /> <br /> ===Bruksnr. 20, Knausen (skyld 3 øre).===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 14 i 1946 av Mathilde Pettersen (se ovfr., bnr. 14). Parten ble i 1961 kjøpt av sønn<br /> <br /> ''Karsten Pettersen'' 1961—2000. F. 1931 på Berg, d. 2000, materialforvalter, g. 1963 m. Wenche Janet Synnøve Pettersen fra Sem, f. Berg 1934, d. 2009. Barn: 1. Rune f. 1963, g. 1985 m. May-Liss Nordkvelle f. 1964. 2. Kari f. 1967. Eiendommen overdras til ''Wenche Janet Synnøve Pettersen'' i 2000. Ved hennes død overdras eiendommen til barna ''Rune og Kari Pettersen''. Kari kjøper ut Rune samme år.<br /> <br /> ''Kari Pettersen'' 2009—. F. 1967, helsefagarbeider. Gift 1991 med Jan Petter Røisgård, f. 1964 i Stokke, yrkessjåfør. Bosatt i Stokke. Skilt 2009. Barn: 1. Silje Pettersen Røisgård, f. 1990, førskolelærer. Samboer med Torstein Sommerstad, f. 1986, tømrer. Bosatt på [[Gulli]], Andebu. (Se gnr. 21 bnr. 13). 2. Jostein Pettersen Røisgård, f. 1995, yrkessjåfør. Bosatt i [[Lille-Dal|Vesledal]] (se gnr. 95 bnr. 16). 3. Synne Pettersen Røisgård, f. 2000 (Tvilling), student. 4. Linnea Pettersen Røisgård, f. 2000 (Tvilling), student. Kari giftet seg i 2017 med Lennart Grimholt, f. 1968, ingeniør fra Hvittingfoss. Foreldre: Mai Backer og Borger Grimholt. Kari Pettersen har bidratt aktivt i Andebu ungdomslags revygruppe siden 1982.<br /> <br /> ===Bruksnr. 21 Hegtun===<br /> Utskilt fra bnr. 9 i 1953 av Kristian O. Berg og solgt til svigersønnen<br /> <br /> ''Anders Skarsholt'' 1953–95. Byggform. f. 1923, d. 1995. G. 1943 m. Ragnhild Berg, f. 1921, d. 2001. Barn: 1. Arna f. 1945, g.m. Sven Kenneth Skarpås fra Eik. 2. Laila, g. m. Sverre Lakskjønn. 3. Johnny f. 1950. 4. Frank f. 1954. 5. Birger f. 1961, se ndfr.. Enke Ragnhild tok over etter Anders' død, men selger alt året etter til yngste sønn og svigerdatter<br /> <br /> ''Birger Skarsholt'' og ''Anne Marie Iversen'' 1996–. Birger f. 1961 var i en del år filialsjef i Andebu sparebank. Anne Marie er f. 1961. Hun satt i kommunestyret i Andebu. Barn: 1. Håkon f. 1991. 2. Erlend f. 1994.<br /> <br /> ===Bruksnr. 22. Nyberg===<br /> Utskilt fra bnr. 2 og solgt til<br /> ''Anton Hallenstvedt'' f. 1930, d. 2014, som bygde hus her i 1955. Gift med Nanna Johanne Hallenstvedt, f. Torp 1921, d. 2009, datter av Matias og Berta Torp. Barn: 1. Inger Johanne, f. 1954, døde bare fire dager gammel. 2. Magne Edvard, f. 1956. Hallenstvedt solgte i 2011 eiendommen for kr 1&amp;nbsp;550&amp;nbsp;000 til <br /> <br /> ''Arne Olav Haukland'' 2011&amp;ndash;. F. 1957.<br /> <br /> ===Bruksnr. 23 Gamlestua===<br /> <br /> 5.10.2012 - selger ''Rolleiv Berg'' til ''Renate Jacobsen''<br /> <br /> 2.08.2021 - solgt til ''Rebecka Hytten Davison'' og ''Russell Jack Davison''<br /> <br /> 1.05.2023 - solgt til ''Jonas Moen Dahl'' og ''Oda Junine Hasle Sundby''<br /> <br /> ===Bruksnr. 25===<br /> Utskilt fra bruksnr. 2 av Ole Berg i 1965 og solgt til <br /> <br /> ''Harald Eriksen'' 1965–84. (Personalia se bnr. 2). Han solgte til sønn og svigerdatter<br /> <br /> ''Otto Eriksen'' og ''Birgithe Eikeland Eriksen'' 1984–89. Otto f. 1961. g. 1984 m. Birgithe. Ekteskapet oppløst. Barn: 1. 1987. 2. Kathrine, g.m. Espen Buvoll. De solgte i 1989 parten for 625&amp;nbsp;000 til <br /> <br /> ''Øystein Langdalen'' 1989&amp;ndash;97. Han solgte i 1997 for 665&amp;nbsp;000 til <br /> <br /> ''Heidi Hafsås'' 1997&amp;ndash;2014. F. 1965, samboer m. Jan Egil Olsli f. 1949 i Hedrum, d. 2026. Barn.: 1. Arne Edvart f. 1987. 2. Jan Roger. 3. Ragnhild Marie f. 2003. Heidi solgte til<br /> <br /> ''Laura Guciuviene'' og ''Linas Gucius'' 2014–. Laura f. 1977 og Linas f. 1975.<br /> <br /> ===Bruksnr. 26, 27 og 28 Solhaug ungdomslokale===<br /> ''Andebu ungdomslag'', følger bnr. 12, se denne.<br /> <br /> ===Bruksnr. 29, Eikebakken===<br /> Utskilt fra bnr. 29 i 1968 og solgt til <br /> <br /> ''Håvard Dahl'' 1968&amp;ndash;. F. 1940 i Andebu, d. 2025, g. 1965 m. Britt Rud fra Sandar, f. 1944. Barn: 1. Henning, f. 1965, personalia se [[Torp]] bnr. 60. 2. Erlend, f. 1971, personalia se [[Tolsrød]] bnr. 16 Bøe.<br /> <br /> ===Bruksnr. 30, gårdstun fra tidligere bruksnummer 1.===<br /> <br /> ===Bruksnr. 31===<br /> Skogstykke på 2,7 mål med ei hytte, skilt ut fra bnr. 3 i 1974 og solgt til <br /> <br /> ''Ragnar Berg'' se bnr. 1 for personalia. Overført i 1996 til sønnene<br /> <br /> ''Arne Berg'' og ''Rolleiv Berg''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 32===<br /> Skogstykke på 27,0 mål skilt ut fra bnr. 3 i 1974 og solgt til <br /> <br /> ''Ragnar Berg'' se bnr. 1 for personalia. Overført i 1996 til sønnene<br /> <br /> ''Arne Berg'' og ''Rolleiv Berg''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 33, Vestråt===<br /> Utskilt fra bnr. 8 i 197X og solgt til ''Gunnar Gallis'', personalia se bnr. 8. Parten ble i 1982 solgt til faren <br /> <br /> ''Odd Gallis'', personalia se bnr. 8. Etter Gallis' død i 1988 ble bnr. 33 overtatt av enke ''Randi Gallis'' som i 2001 solgte parten til sønnesønn <br /> <br /> ''Kristian André Gallis'' 2001—2023, personalia se bnr. 8. Han solgte i 2023 til faren <br /> <br /> ''Gunnar Gallis'' 2023—, personalia se bnr. 8.<br /> <br /> ===Bruksnr. 34===<br /> Badeplassen ved Stålerødvannet<br /> <br /> ===Bruksnr. 35===<br /> Skilt ut fra bnr. 1 i 1977. Følger seinere bnr. 19 Granli.<br /> <br /> ===Bruksnr. 36===<br /> Knatten på Solhaug, skilt ut fra bnr. 2 i 1980, følger seinere bnr. 26 Solhaug.<br /> <br /> ===Bruksnr. 37, Kirrilbakken===<br /> Eiendom på 1,9 mål, utskilt fra bnr. 1 i 2001 og solgt av Paul Kristian Berg til sønn m/ektefelle<br /> <br /> ''Sigmund Berg'' og ''Cathrine Ellefsrød''. Sigmund Berg, f. 1969, pianostemmer og -reparatør, gift 2005 med Cathrine Ellefsrød, f. 1972, lærer ved Andebu ungdomsskole (Foreldre: Rita og Kjell Ellefsrød, se gnr. 42, bnr. 6 Hedde). Barn: 1. Eilev Ellefsrød Berg, f. 2006. Sigmund Berg driver pianoverksted i sidebygning.<br /> <br /> ===Bruksnr. 38===<br /> 6,7 mål. Utskilt fra bnr. 14 i 2005. Følger gnr. 247 bnr. 3 [[Stålerød]].<br /> <br /> ===Bruksnr. 39===<br /> Jord- og skogstykke på 6,2 mål. Utskilt fra bnr. 1 i 2007 og følger bnr. 37 Kirrilbakken.<br /> <br /> ===Husmenn===<br /> <br /> '''Rønningen.'''<br /> <br /> Husmannsplassen Rønningen eides av oppsitterne på Berg i fellesskap, inntil 1841, da Rønningen ble utskiftet på de enkelte eiere. Plassen ble brukt samlet av husmannen, som da vel betalte avgift til, evt. gjorde pliktarbeid for hver enkelt eier i forhold til eiernes brøkandel i hovedbølet. Det var husmann i Rønningen iallfall fra ca. 1750 og til ca. 1854.<br /> <br /> ''Nils'' og Mari var husm.folk der fra 1750-åra til forbi 1770. De fikk 7 barn i Rønningen, hvorav 4 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1761. 2. Erik, f. 1772. 3. Guttorm, f. 1775, se ndfr.<br /> <br /> ''Nils Gulbrandsen'' og h. Sibille Olsdtr. er i 1780- og 90-åra husm.folk i Rønningen u. Berg (men det er godt mulig at vi her har å gjøre med Rønningen u. Berg i Høyjord). Følgende barn nevnes: 1. Anne, f. 1781. 2. Else, f. 1785, d. 1808 i Stigen (Skjeau). 3. Ingeborg, f. 1790. 4. Guttorm, f. 1795. 5. Hans, f. 1802 på Herre-Skjelbred, se [[Kleppanmoen]], bnr. 6. 6. Ole, f. 1806 i Stigen u. Skjeau. De ble senere husm.folk på [[Herre-Skjelbred]] og på [[Skjeau]] (Stigen), se disse g.<br /> <br /> Fra ca. 1800 og utover finner vi her husm. ''Simen Torsen'', d. 1818, 62 år gl., og h. Guri Jakobsdtr., d. 1819, 64 år gl. Øvrige personalia, se pl. Dammen u. [[Vestre Hotvedt]], hvor de hadde vært husm.folk tidligere. Simen etterfølges av<br /> <br /> ''Guttorm Nilsen'', som hadde plassen til 1853 og var den siste husm. i Rønningen. Visst f. 1775, som sønn av de ovfr. nevnte husm.folk Nils og Mari, og d. 1854. Hadde tidligere vært husm. på Døvle og på Kjærås. G. 1796 m. Pernille Mathiasdtr., f. 1775 i Brudal, d. 1858. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Mari, f. 1797, g.m. Ole Jørgensen Søndre Rove (Solberg) i Fon, f. 1813. 2. Marte Marie, f. 1800, g. 1837 m. Anders Akselsen [[Nordre Haugan]] (se d.g., Bruk 2). 3. Inger, f. 1805, g. 1836 m. em. Ole Abrahamsen Gjerla i Skjee. 4. Anne Kristine, f. ca. 1807, g. 1837 m. Halvor Hansen Gjersø i Arnadal. 5. Nils, f. 1810, se ovfr., bnr. 4. 6. Karen Anne, f. 1813, tjente i 1834 på Bratte-Kverne. Guttorm ble 1853 av eierne utsagt til fraflytting av plassen, men det kom til et forlik, idet sønnen Nils Guttormsen påtok seg å forsørge sine foreldre i året 1854 mot at eierne overlot Nils bruken av plassen dette året og at fattigvesenet betalte eierne for dette år, 9 spd. 12 skill. Videre skulle Nils få kjøpt det våningshuset foreldrene bodde i og som tilhørte Bergs eiere, men sto på Nils' grunn, for 10 spd. Uthusene ble i 1855 for 5 spd, solgt til en Stangeby (vel Hartvig Stangeby på Fossnes). Den husmannskontrakt som Fredrik Amundsen i 1855 inngikk med lensmann Larsen om bruk av dennes anparter av [[Kleppanmoen]] (se d.g., bnr. 5), omfattet også Larsens anpart av pl. Rønningen, men bestemmelsen ang. Rønningen ble visstnok ikke forlenget ut over året 1855.<br /> <br /> Om Nils Guttormsen, selveier av en part av Rønningen, se ovfr., bnr. 4.<br /> <br /> '''Ødegården.'''<br /> <br /> På denne plassen bodde ca. 1804—10 skoleholder, senere klokker ''Peder Hansen''; personalia se [[Gåserød]], bnr. 1. Vi hører ikke senere om beboere i Ødegården, men ved delingen av Berg i 1820 nevnes at det står (flere) hus og et lade her. Vi kan ikke påvise hvor husene stod, det er ingen rester etter murer å finne noe sted.<br /> <br /> '''Bergs-Enga.'''<br /> <br /> Var husm.pl. under Halum ca. 1822—54 (se ovfr., Bruk 1 c.a). Av husmenn her kjenner vi til ''Nils Andersen'' som kom hit fra Skarsholt]] og var her fra ca. 1824 og visst til ca. 1837. I kontrakten (se Kulturbindet, s. 142—43) forpliktet han seg bl.a. til å arbeide på teglverket på Halum; jfr. [[Halum]], Husmenn. Personalia, se Askedal ([[Vestre Hotvedt]], bnr. 14), hvorhen han senere kom.<br /> <br /> '''Kleppanmoen.'''<br /> <br /> Betydelige deler av Kleppanmoen eides til forbi 1850 av Berg-oppsitterne, og disse hadde husmenn der. Om disse, se [[Kleppanmoen]], Husmenn.<br /> <br /> [[Kategori:Berg i Andebu]]<br /> [[Kategori:Gårdshistorie]]</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Berg&diff=19974 2026-07-02T16:13:05Z

<p>Kristaga: /* Bruksnr. 22. Nyberg */</p> <hr /> <div>'''41 Berg'''<br /> <br /> '''Navnet''', som uttales ''bæ`rj'' eller ''b`ærij'', trenger ingen nærmere forklaring. Med hensyn til underbruket ''Ulfsåsen'' mener [[L. Berg]] at det kommer av mannsnavnet ''Ulf''. Men det kunne vel også ha sammenheng med navnet på åsen ''Ulspipa'', som bygdefolket mener har med ''ulæ'' «huldra», å gjøre. Navnet ''Ulfsåsen'' kjennes ikke lenger i dag.<br /> <br /> '''Oldtidsminner.''' Ca. 1 km øst for bnr. 8 ligger bygdeborgen ''Ulspipa''. Den beskrives slik av Arne Gallis i Vestfoldminne bd. II (1927—31), s. 372 ff. (med kartskisser):<br /> <br /> «Kollen ligger ved sammenløpet av to vassdrag, Bergselva og Døvlebekken. Mot øst og syd og delvis også mot nord faller kollen bratt ned; enkelte steder mot syd er vel høyden over dalbunnen ca. 60 m. Mot vest derimot faller terrenget jevnt nedover. På nordsiden er der svak mur ca. 30 m, så kommer sterkt nedramlet mur i ca. 20 meters lengde. Dernest kommer et langt stykke uten mur, men med bratt stup ned. Så har vi igjen tydelig nedramlet mur i ca. 20 meters lengde. I det sydøstre hjørne av borgen er der en eiendommelig forsenkning, hvor det muligens kan ha vært brønn. Det er også av interesse at borgen behersker to dalfører hvor det sikkert alltid må ha vært vei eller sti, nemlig dalførene for de to vassdrag som løper sammen ved fjellets fot. Rett over det ene dalføre ligger åsen Vetan, med rester av varde.»<br /> <br /> '''Bålag''': Bergsgårdene, Lerskallgårdene, Våle, to Døvlegårder, Moen-gårdene, Vestre Flåtten, Vestre Haugan, Haugberggårdene, to Stålerødgårder, Boroa.<br /> <br /> '''Skylden.''' Berg var fullgård og hadde Ulfsåsen til underbruk. Det vites ikke lenger hvor Ulfsåsen lå, men det kan jo ha ligget opp imot Ulspipa og ha omfattet det nåværende Rønningen eller deler av det. Den gamle skyld var for hovedbølet 2 huder, for Ulfsåsen 5 lispd. malt. I 1667 ble Berg fortsatt fullgård, men skylden for hovedbølet ble satt opp til 1 skpd. 7 lispd. tunge; Ulfsåsen fikk uforandret 5 lispd. 1838: 7 daler 3 ort 14 skill. 1888 og 1904: 13 mark 21 øre.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd<br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |-<br /> !1657<br /> |2 || 2 || 9 (+3 stuter) || 8 || 16 || 4 || || || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> |2 || 3 || 10 || 4 || 9 || || 50 || Sår 14 t, &lt;br \&gt;trær 5 t || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> |2 || 3 || 13 || || 10 || || 40 || 2 skj. hvete,&lt;br \&gt;2 skj. bl.korn,&lt;br \&gt;13 t 4 skj. havre || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1803<br /> |2 || 2 || 9 || || || || || 10 t || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1820<br /> |2 || 2 || 10 || || || || || 8 t havre || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> |6 || 4 || 10 || || 11 || 2 || || ½ t rug,&lt;br \&gt;<br /> ½ t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 12 t havre,&lt;br \&gt;<br /> 10 t poteter <br /> || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> |7 || 5 || 29 || || 9 || || 230 skpd. || 1 ¼ t hvete,&lt;br \&gt;1 ⅞ t rug,&lt;br \&gt;3 ⅝ t bygg,&lt;br \&gt;14 ¼ t havre,&lt;br \&gt;19 t poteter || <br /> 6&lt;br \&gt;8 à 10&lt;br \&gt;4 à 8&lt;br \&gt;3 à 6&lt;br \&gt;3 à 6<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> |7 || 4 || 18 || 13 || 3 || || || 1 3/16 t hvete,&lt;br \&gt;⅞ t rug,&lt;br \&gt;4 t bygg,&lt;br \&gt;25 t havre,&lt;br \&gt;10 skålpd. grasfrø,&lt;br \&gt;24 ½ t poteter || <br /> |}<br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.'''<br /> *1838: 7 <br /> *1888:11 <br /> *1904: 11 <br /> *1950: 20<br /> <br /> Antall personer.'''<br /> *1711: 7 <br /> *1801: 18 <br /> *1845: 36 <br /> *1865: 43 <br /> *1891: 40<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> *1667: Skog bare til brenne og gjerdefang; i Ulfsåsen noe bokeskog til brenne. Ingen rydningsjord. Har humlehage. <br /> *1723: Middels jordart. Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme, ringe. <br /> *1803: Skog til husbehov, havnen er skral, og jordbrunnen ikke den beste. <br /> *1820: Skog til husbehov og litt til salg. Tilstrekkelig havn. Lider av vannflom. <br /> *1865: Jorda mest av middels eller god beskaffenhet, tildels tungbrukt. Tilstrekkelig havn. Hovedbrukene har skog nok til husbruk, og av skogsprodukter av gran, furu, bjørk og bok kan årlig selges for 36 spd.; de små bruk har ingen skog.<br /> [[Fil:Fowler.jpg|mini|200px|Bulldozeren sitter fast etter å ha rygga ut i elva våren 1950. Deering-traktoren i Flåtten måtte til for å få bulldozeren opp. Foto: Odd Gallis]]<br /> <br /> '''Sag.'''<br /> <br /> Berg skar helt fra 1600-tallet og ut i 1800-åra til halves på Kleppansaga; se under [[Vestre Flåtten]] (Kleppan).<br /> <br /> Bergselva ble rettet ut og gravd i 1871—78 og siden rensket opp etter behov. I 1948—49 ble elveløpet senket ved et stort fjellsprengningsarbeide i Moafossen, og elva oppover mot Stålerødvannet gjort dypere og bredere med gravemaskin. I dette reguleringsarbeidet deltok to Moen-gårder, Flåtten, 5 Berggårder, 2 Haugberggårder, 3 Stålerødgårder og 1 Kolkinngård.<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> ==Eiere==<br /> [[Rødeboka|Rødeboken]] (ca. 1400) opplyser at Andebu prestegård da hadde 2 øresbol i Berg, og Lavranskirken i Tønsberg eide ½ markebol i gården. I 1595 eies halve Berg (1 hud) av «Hole prebende» under Oslo domkapitel (jfr. Kjærås, Eiere) og tilhørte fortsatt et kanoni (preste-embete) ved domkapitlet til 1662, da parten ble kjøpt av Anders Madsen. Den gikk deretter til Madsens enke og så til sønnen, stiftamtmann Mathias de Tonsberg. Senere eiere var amtmann Werenskiold og Hans Vogn på Fossnes. I 1729 ble parten solgt til en oppsitter. Dermed ble Berg selveiergods, da den annen halvpart forlengst var på oppsitternes hender, antagelig iallfall fra først på 1600-tallet.<br /> <br /> I ''Ulfsåsen'' eier 1320 St. Stefans hospital i Tønsberg 3 øresbol (DN II, s. 120) og i 1445 ½ markebol (DN IX, s. 275). Det ser ut til at Eidefolket i Lardal og Augrim Hundsrød i 1630—40-åra har eid Ulfsåsen eller parter derav. Men i 1649 eies dette underbruket av Oslo hospital, som i 1736 solgte det til oppsitterne.<br /> <br /> ==Brukere==<br /> ''Lars'' er bruker 1593 og fram til ca. 1615. Etterfølges av<br /> <br /> ''Halvor'', antagelig sønn av Lars. D. 1646, g.m. Ingeborg Bøen, d. 1688, 105 år gl. Med henne fikk han en lodd i Kleppan i Høyjord. Halvor var kirkeverge. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Gulbrand, f. ca. 1612, kom til [[Mellom Sønset]] (se d.g.). 2. Rollef, f. ca. 1614, se ndfr. 3. Tollef, f. ca. 1624, se ndfr. 4. Helge, f. 1628, kom visstnok til Vestre Hotvedt (se d.g.). 5. Hans, f. 1630, kom til [[Kjærås]] (se d.g.). 6. Knut, f. 1633. Etter Halvors død hadde enken Ingeborg sammen med sønnen Tollef først gården noen år. Eldstesønnen Rollef bygslet nemlig nabogården Kleppan 1634—ca. 1655. Han overlot så sin eldste sønn Kristen denne gård og flyttet hjem til Berg, som nå ble delt mellom ham og Tollef. Bygslingen av Madseparten av gården ble nok da også delt mellom de to oppsittere.<br /> <br /> ''Rollef Halvorssøn'', f. ca. 1614, drev da sin del fra ca. 1655 til sin død i 1678. Barn, se under [[Kleppan]]. Både han og broren Tollef var lagrettemenn og altså ansette menn i bygda. Etterfulgtes av sønnen ''Halvor Rollefssøn'', 1678—ca. 1710. F. 1648 på Kleppan. 3 barn nevnes, som alle d. små. Halvor må visst være flyttet vekk ca. 1710, men beholdt sin part i gården. — Rollefs bror Tollef Halvorssøn, f. ca. 1624, hadde sin del av Berg fra ca. 1655 til han døde i 1693. Flere barn, hvorav to d. små. Sønnen ''Halvor Tollefssøn'' overtok; f. 1654, d. 1730. Halvors bror Kristen Tollefssøn, f. 1658, d. 1722, bygslet først [[Østre Nøklegård]] (se d.g., hvor personalia finnes), deretter [[Trolldalen]] (s. d.). Hans sønn, ''Tollef Kristensen'', f. 1693 på Nøklegård hadde så Berg fra ca. 1725 til ca. 1743. G.m. Marte Andersdtr., d. 1742, 46 år gl. 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Rollaug, f. ca. 1722. 2. Kristian, f. 1726. 3. Mari, f. 1727, g.m. Tarald [[Hanedalen]] (se d.g.). 4. Marte, f. 1730. 5. Anne, f. 1736. Tollef kjøpte i 1736 halve Ulfsåsen av Oslo hospital for 30 rdl. Tollefs bror ''Kristen Kristensen'', f. 1698 på Nøklegård, som hadde part i gården, var medbruker noen år; han flyttet til Haugberg. Sammen med Hans Vogn på Fossnes hadde Kristen kjøpt Madseparten av Berg (halve gården), som de i 1729 for 161 rdl. solgte til Tollef Helliksen (se ndfr.). Tollefs søster Dorte Kristensdtr., f. 1689, ble g.m. Jakob Amundsen [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2). En annen søster, Ingeborg, ble g.m. Helge Amundsen [[Bråvoll]] (se d.g.). Tollef Kristensens hustru Marte d. 1742; deretter holdtes auksjon over dødsboets jordegods, som for 204 rdl. ble solgt til Tollef Helliksens sønn Hellik Tollefsen (se ndfr.). Tollef Kristensen flyttet til Lauvås u. Haugberg.<br /> <br /> ''Tollef Helliksen'' hadde halve Berg fra 1729 til han døde i 1739, 61 år gl. Tollef var fra Snørud i Rollag, Numedal. G.m. Siri Olsdtr., d. 1748, 50 år gl. 2 barn nevnes: 1. Hellik, f. ca. 1720, se ndfr. 2. Marit (Marte), f. ca. 1724, g.m. Kristen Knutsen [[Østre Flåtten]] (se d.g.). Tollef kjøpte i 1736 halve Ulfsåsen for 30 rdl. av Oslo hospital. Etter hans død satt enken ''Siri Olsdatter'' med gården noen år. Hun kjøpte 1741 halve Ulfsåsen av Tollef Kristensen for 30 rdl. Straks etter ble gården overtatt av sønnen<br /> <br /> ''Hellik Tollefsen'' 1743—80. D. 1780, 61 år gl. Ved skifter etter begge foreldrene, ved innløsning av søsterens lodd i gården samt ervervelsen av nabobruket (auksjonen 1743, se ovfr.) sto Hellik fra 1748 som eier av hele Berg samt halvdelen av Berg/Kleppans sag- og kvernebruk. Tollef Kristensens sønn Kristen Tollefsen, som mente seg odelsberettiget til halve Berg, lyste riktignok pengemangel i 1757, men Hellik fikk i 1770 tingsvitne for at han og ingen annen var eier av hele gården. G. 1745 m. Berte Eriksdtr. Gåserød, f. 1721, d. 1801 (dtr. av klokker Erik Jørgensen). 7 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Edel, f. 1753, g. 1776 m. Abraham Kristensen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g.). 2. Erik, f. 1760, se ndfr. 3. Else, f. 1764, g. 1782 m. Tor Olsen [[Lerskall]] (se d.g.). Ved skiftet etter Hellik i 1781 sto boet i netto 782 rdl. Gården med husebygninger taksertes for 800 rdl. Berg ble så overtatt av sønnen<br /> <br /> ''Erik Helliksen'' 1781—1819. F. 1760, d. 1830 på Østre Høyjord, lensmann i Andebu 1799—1821. G. 1) 1783 m. Idde Jakobsdtr. Vestre Hotvedt, f. 1761, d. 1784; 1 sønn, som d. straks. G. 2) 1786 m. Anne Elisabeth (Lisbet) Andersdtr. fra Nedre Horntvedt i Skjee, d. 1816, 48 år gl. (Erik hadde gården på Horntvedt 1795—99.) 5 barn sammen: 1. Hellik, f. 1787, se ndfr. 2. Gunhild Marie, f. 1789, g.m. Kristoffer Hansen Kjærås; se også ndfr. 3. Anders, f. 1793, se ndfr. 4. Berte Sofie, f. 1800, g. 1822 m. Gullik Jakobsen Sjue. 5. Elen Andrea, f. 1804, d. 1819. G. 3) 1819 m. Anne Dorthea Halvorsdtr. Østre Høyjord, f. 1800 på Reva i Fon, d. 1888 på Sønset. 4 barn sammen, hvorav 2 vokste opp: 6. Elen Andrea, f. 1820, g. 1844 m. Kristen Eriksen, f. 1822 på Askjem-pl.; de bodde på Myre og i Elta. 7. Andreas, f. 1826, d. 1900 i Tønsberg, ishavsfarer (bl.a. med Svend Foyn) og skipstømmerm., g. 1854 m. Marthe Marie Nilsdtr. Strøm fra Tønsberg, f. 1828, d. 1918. Erik Helliksen hadde først hele Berg og halve [[Kleppanmoen]] (se d.g.; om Berg-oppsitternes videre eierforhold til parter av Kleppanmoen i det hele, se under d.g.). I 1810 solgte Erik halve Berg til sønn Hellik Eriksen (se Bruk 1) og i 1814 ¼ til sønn Anders Eriksen (se Bruk 2 a). Den resterende ¼ beholdt Erik til 1819; det året var det skifte etter hustruen Anne Elisabeth, og parten ble utlagt enkemannen og de 5 barna; den ble innløst av sønnen Anders (se Bruk 2 b). Erik sluttet som lensmann i 1821, uvisst av hvilken grunn, og flyttet med sin 3. hustru til svigerfarens gård på [[Østre Høyjord]] (se d.g., bnr. 2).<br /> <br /> ==Bruk 1==<br /> ''Hellik Eriksen'' 1810—19. F. 1787, d. 1819, g. 1812 m. Else Olsdtr. Vegger, f. 1792 på Bråvoll. 4 barn, hvorav 1 vokste opp: Andreas Helliksen, f. 1815, se ndfr. Ved skiftet etter Hellik i 1820 gikk det halve av Bruk 1 til den umyndige Andreas (se Bruk 1 a), ¼ til enken Else (se Bruk 1 b), og ¼ ble i 1822 ved auksjon for 370 spd. solgt til den nye lensmann Erik Torsen Lerskall (se Bruk 1 d). Detaljert delingsforretning for hele Berg ble holdt 30/10 1820 (Tingb. 20, fol. 203, S. Jarlsb.).<br /> <br /> ===BRUK 1 a===<br /> ''Andreas Helliksen'' fikk altså i 1820 utlagt denne halvdel, men det halve derav ble overdratt bestefaren Erik Helliksen (se Bruk 1 c) for dennes tilgodehavende i boet etter Hellik Eriksen. Resten av Bruk 1 a, se videre bnr. 3, hvor også Andreas' personalia finnes.<br /> <br /> ===BRUK 1 b===<br /> Enken ''Else Olsdatter'', som fikk utlagt denne fjerdepart, giftet seg igjen i 1821 m. em. Hellik Abrahamsen [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]] (personalia, se d.g.). Hellik solgte parten igjen i 1828 til lensmann Amund Fougner; den inngikk i bnr. 8 (s. d.).<br /> <br /> ===BRUK 1 c===<br /> ''Erik Helliksen'' fikk altså i 1822 (ved påtegning på skiftet av 1820) utlagt denne fjerdedel. Derav solgte han straks fra parten Bergs-Enga (se Bruk 1 ca) for 150 spd. til eierne av Halum og Øde-Hotvedt. Resten solgte Erik i 1823 for samme pris til sønnen ''Anders Eriksen'' (jfr. Bruk 2 b).<br /> <br /> ====BRUK 1 c.a====<br /> «Bergs-Enga». Solgt 1822 til ''Hans Andersen Øde-Hotvedt'' og ''Kristen Olsen Halum''. Ble benyttet som husmannsplass under Halum (se ndfr. under Husmenn og Kulturbindet, s. 142). Fra før sto det her et lade, nå ble det også satt opp stue og et nytt uthus med fjøs. Det kunne føs 2 kuer og 2—3 sauer her. Parten ble ved skjøte tgl. 1854 solgt til ''Andreas Helliksen Berg'' og inngikk i bnr. 3 (s. d.).<br /> <br /> ===BRUK 1 d===<br /> Denne siste fjerdepart ble altså 1822 solgt til lensmann ''Erik Torsen Lerskall'' og inngikk i hans øvrige eiendom (se ndfr, Bruk 2 a og 2 b).<br /> <br /> ==Bruk 2==<br /> Erik Helliksen (personalia, se ovfr.) hadde denne halvdel av Berg 1810—14, da han solgte det halve til sønn Anders Eriksen (se Bruk 2 a), og beholdt selv resten til 1819 (se Bruk 2 b).<br /> <br /> ===BRUK 2 a===<br /> ''Anders Eriksen'' 1814—21. Personalia, se [[Askjem]], Bruk 1 b.b. Anders solgte parten i 1821 for 800 spd. til faren ''Erik Helliksen'', som året etter for samme pris solgte videre til svigersønn ''Kristoffer Hansen Kjærås'' (personalia, se d.g.). Denne solgte i 1823 for 1000 spd. videre til lensmann ''Erik Torsen Lerskall''; nærmere om ham, se ndfr.<br /> <br /> ===BRUK 2 b===<br /> Erik Helliksen hadde denne part videre 1814—19. Ved skiftet det året etter hans 2. hustru Anne Elisabeth ble parten utlagt Erik og de 5 barna; den ble innløst av ''Anders Eriksen'', som i 1823 også kjøpte Bruk 1 c. S.å. solgte han det hele til lensmann ''Erik Torsen Lerskall''. Denne ble derved eiende ¾ av Berg (samt part i Kleppanmoen); om denne samlede eiendom, se Bruk 3. Anders ble g.m. en enke på [[Askjem]] og flyttet dit (se d.g., Bruk 1 b.b, hvor personalia finnes).<br /> <br /> ==Bruk 3==<br /> (= Bruk 1 c + Bruk 2 b)<br /> <br /> ''Erik Torsen Lerskall'' var lensmann i Andebu 1821—25, og bodde da på Berg. Var valgmann i 1823. F. 1793, d. 1825, ug. Hadde 1810—16 vært skoleholder i V. Andebu. Likesom broren Kristen hadde Erik litterære og kustneriske interesser. I 1816 skrev han «En Sang om Sommerens komme» (gjengitt i Kulturbindet, s. 511—12, se artikkel av Per Thoresen i «Vestfold-minne» 1973), i 1817 «Luthers Minde» i anl. 300-års-jubileet for reformasjonen, i 1818 diktet «Til en ædel Pige paa Hendes Fødselsdag». Erik var også interessert i rosemaling, og han har etterlatt seg en håndskreven bok, datert 1809, om rosemalingens finesser. Ved sin død eide Erik Torsen ca. ¾ av Berg og part i Kleppanmoen. Året etter holdtes auksjon over hans eiendom, som for 2600 spd. ble solgt til bror<br /> <br /> ''Kristen Torsen Lerskall'' 1826—29. F. 1798, d. 1829. G. 1826 m. Karen Marie Hansdtr. Trolldalen, f. 1805, d. 1833. De fikk en sønn, som d. liten. Kristen solgte i 1826 ⅛ av Berg for 400 spd. til broren Ole Torsen Lerskall (se Bruk 3 a), og 1828 ytterligere ¼ av gården for 1100 spd. til samme Ole og Anders Hansen Berg (se Bruk 3 b). Også Kristen drev med rosemaling, og det er sannsynlig at han (eller broren) bl.a. har dekorert den vakre kisten fra 1819 som står avbildet i Kulturbindet (plansje ved s. 256); se ellers Per Thoresens ovennevnte art. og Ragnar Nordbys art. i «Vestfold-Minne», bd. IV (1940). Og at også Kristen hadde dikterevner, viser det «Impromptu» (dvs. dikt skrevet på stående fot), som han skrev den 18/10 1818, «før han blev tillat at lægge Reiseklæderne af, inden han gjorde Vers». Vi siterer herfra:<br /> <br /> :«En Drikkeviise. <br /> :Viger herfra I urolige Griller,<br /> :viger alt hvad som forstyrrer vor Lyst,<br /> :Tanker om Tiden og Verden kun skiller<br /> :Sindet ved Glæde, og nager vort Bryst,<br /> :hver med sin Naboe gjør som jeg med min,<br /> :drukner Bekymring i dette Glas Viin.»<br /> <br /> Kristen og Karen Marie opprettet 1829 gjensidig testamente, og etter Kristens død s.å. gikk dennes gjenhavende eiendom over til enken, som i 1832 giftet seg igjen m. Kristoffer Jakobsen (se videre bnr. 1).<br /> <br /> ===BRUK 3 a===<br /> ''Ole Torsen Lerskall'' (personalia, se Lerskall) hadde denne part i åra 1826—28, da han for 200 spd. solgte det halve av den til lensmann ''Fougner'' og i 1832 et stykke av Halvorsmyr og resten av sin part til samme kjøper. Disse parter inngikk i bnr. 8 (s. d.).<br /> <br /> ===BRUK 3 b===<br /> Kristen Torsen solgte i 1828 denne ¼ av Berg til ''Ole Torsen'' og ''Anders Hansen''. (Delebrev av 26/10 1828.) Av sin halvdel solgte Ole i 1831 for 200 spd. en part til Amund Amundsen og 1835 resten for 100 spd. til samme kjøper; se videre bnr. 9 (Bergsløkka). Anders Hansens halvdel, se bnr. 2.<br /> <br /> ==Bruksnumre==<br /> <br /> ===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,31)===<br /> <br /> ''Kristoffer Jakobsen'' 1832—84. F. 1807 på Døvle, d. 1884. Han og h. Karen Marie Hansdtr. (se ovfr.) fikk 1833 en sønn, som d. straks; også Karen Marie d. s.å. De hadde opprettet gjensidig testamente. Kristoffer giftet seg igjen i 1836 m. Karen Olea Abrahamsdtr. Ådne, f. 1814, d. 1900. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Kristian, f. 1836, se ndfr. 2. Anne Sofie, f. 1843, g. 1872 m. gbr. Søren Jespersen Gjelsåsen i Arnadal, f. 1831 på Vike. 3. Karen Marie, f. 1848, d. 1933, ug., bodde på Berg. 4. Johanne Andrea, f. 1853, g. 1883 m. gbr. Samuel Gulbrandsen [[Gusland]] (se d.g.). Kristoffer hadde også part i [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 1 b.b og bnr. 1). Etter hans død ble gården overtatt av sønnen<br /> [[Fil: Søren Berg 1.jpg|mini|venstre|200px|Berg, Sterke Kristians gård. Slik så det ut på Berg fram til 1972,da Søren døde. Foto: Bente Gulli]]<br /> ''Store-Kristian|Kristian Kristoffersen 1884—1917''. F. 1836, d. 1917, ug. Han var uvanlig stor og grovbygd og hadde svære legemskrefter, derfor ble han kalt «Store-Kristian Berg». På sesjonen ble han målt til 6 fot og 6 tommer, dvs. ca. 2,05 m. Det går ennå frasagn i bygda om hans bedrifter. Mange av dem er gjengitt i Kulturbindet, s. 562—65 (m. bilde) og i Ragnar Bergs bok «Fra landboforening til bondelag», s. 139—43. Etter Kristians død solgte arvingene ved skjøte tgl. 1918 Kleppanmoen bnr. 1 for kr. 3000 til Einar H. Moen og ved skjøte tgl. 1919 hovedbølet på Berg for kr. 22 000 til søsterdatter<br /> [[Fil:Berg-bnr.1-bnr.2 1961.jpg|mini|200px|Berg, bnr. 1 og 2. Bildet tatt i 1961. Foto: Widerøe's Flyveselskap]]<br /> ''Karen Marie Berg'' 1919-55. F. 1876 i Stokke, d. 1955, g. 1897 m. jordbruksarb. Kristian Hansen, Berg, f. 1874, d. 1905. Barn: Søren, f. 1897, se ndfr. I 1926 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 13, i 1934 bnr. 15, i 1936 bnr. 17 og i 1943 bnr. 19 (se disse nr.). Gården ble i 1956 overtatt av sønn<br /> ''Søren Berg'' 1956-72. F. 1897, d. 1972, ug. Eiend. ble 1972 av skifteretten etter takst solgt til Ragnar Berg og bror Paul Kristian Berg (personalia, se bnr. 3) i fellesskap.<br /> <br /> ''Ragnar Berg'', f. 1918, d. 1989, herredsagronom, g. 1941 m. Astrid Engnes, f. 1920 i Hof, d. 1994. Barn: 1. Arne, f. 1942, gikk bl.a. Vestfold Landbruksskole og Luftforsvarets befalsskole, er nå kaptein i Luftforsvaret og tjenestegjør på Kjeller; ug. 2. Sigrund, f. 1947, d. 2005. 3. Rolleiv, f. 1949, gikk etter ex. artium Vestfold Landbruksskole, hadde 2 års ingeniørutdannelse i Malmø og tok i 1977 eks. som bachelor of science (sivilingeniør) ved Univ. of Wales i Cardiff; senere arb. i forskj. firmaer i Sandefjord. G. 1976 m. Kjersti Haukaas fra Sandefjord, f. 1952; bosatt Sandefjord.<br /> <br /> Ragnar Berg gjennomgikk Vestfold Landbruksskole, var jordstyresekretær 1942—55 og siden 1955 herredsagronom. Studerte i 1969 med off. stipendium amerikansk jordbruk i U.S.A. Meget aktiv i bygdas kommunale liv og har vide kulturhistoriske interesser. Medl. av formannskapet 1956—59, derav to år som varaordf., form i Andebu bondelag 1946—49, siden 1972 form. i Andebu bygdeboknemnd. Har utgitt skriftene «Fra landboforening til bondelag, 1867—1967», «Andebu Elverk 1920—1970», «Jakt og fiske gjennom 25 år» (1972) og den slektshistoriske «Av samme rot» (1975).<br /> Fylkeslandbruksstyret benyttet forkjøpsretten til eiendommen for rasjonalisering, og Ragnar Berg overdro så 1972 sin halvpart til bror Paul Kristian Berg.<br /> <br /> Fylkeslandbruksstyret ga imidlertid tillatelse til at han fraskilte husene med noen mål tomt og hage, som ble solgt til Ragnar Berg i 1974, sammen med Boroskogen, som ble fraskilt fra bnr. 3.<br /> <br /> Bruksnr. 1 følger heretter bruksnr. 3. <br /> <br /> Bnr. 1 har 67 mål jord og ca. 210 mål skog, mest gran og furu, beliggende nord for gården. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage til for nylig. Den gamle roteveien gikk opp Krappgata og like forbi hovedbygningen. Bebyggelse: De gamle husene (hovedbygning, uthus og bryggerhus) sto til for noen få år siden (bilder, se Kulturbindet, s. 406 og 421), da de alle ble revet. Den toetasjes hovedbygningen hadde vært halvparten av den store hovedbygningen som før delingen ca. 1820 sto på Bergshaugen (murene kan sees ennå). Ved delingsforretningen på hovedbygningen 18/6 1824 ble bestemt at lensmann Erik Lerskall skulle ha den søndre del. Snart etter ble bygningen delt etter svalgangen, den søndre del plassert på den nåv. tomt, mens den andre halvdelen ble revet av Andreas Helliksen og visstnok brukt til oppførelse av våningshuset på bnr. 3. Den gl. uthusbygningen og det gl. bryggerhuset var visst bygd ca. 1827. Tidligere hadde det av uthus vært: 2 lader, låve, hestestall, sauefjøs, sommerfjøs og stolpebod (stabbur), samt kjone. Kjona er fortsatt i behold; den ble ervervet av Andebu fortidslag og står nå på Fylkesmuseet i Tønsberg. Nytt framhus er satt opp av Ragnar Berg på den gamle grunnmur.<br /> <br /> '''Marknavn.''' I innmarken: Kjirillbakken, Hælvorsmyr, Sauehauen, Setoløkkæ; i utmarken: Kleivåsen, Møltemyråsen, Søllåteråsen, Kuåsen, Kjoneroæ, Krappgatæ, Signes grind, Milebakken.<br /> <br /> '''Antikviteter.''' Rosemalt kiste fra 1819 (nå på Fylkesmuseet; bilde, se Kulturbindet, plansje ved s. 256), gl. rokk med to sneller (se bilde i Kulturbindet, s. 281, nå på Fylkesmuseet). Mange gl. dokumenter, som også nå er på museet.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 10 høns. '''Avling:''' Ca. 1000 kg hvete, ca. 3000 kg havre, ca. 6000 kg poteter.<br /> <br /> ===Bruksnr. 2 (skyld mark 1,18)===<br /> <br /> ''Anders Hansen'' 1831—38. F. 1808 på Kjærås (bror til ovennevnte Kristoffer Hansen), d. 1838, g. 1827 m. Mari Olsdtr. (enke etter Hellik Torsen Lerskall), f. 1797 på Bråvoll, d. 1863. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Hans, f. 1828, kom til Ellefsrødrønningen, deretter til Hasås-Sætra (se [[Vestre Hasås]], Husmenn, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1837, se ndfr. Enken Mari giftet seg 3. gang 1841 m. gbr. Abraham Helliksen [[Vestre Hallenstvedt]] (personalia, se d.g.), som i 1846 også kjøpte bnr. 2 i Kleppanmoen. I 1855 ble utskilt en part av Rønningen (inngikk i bnr. 4) og i 1863 ble utskilt bnr. 5 (se disse nr.). Abraham solgte i 1864 Berg, bnr. 2, for 1000 spd. til stesønn<br /> [[Fil:Ole Andersen Berg 1857 - 1926.jpg|mini|200px|Ole Andersen Berg, 1857-1926]]<br /> <br /> ''Ole Andersen'' 1864—1924. F. 1837, d. 1926, gbr. og skomaker, g. 1859 m. Karen Elisabeth Olsdtr. Lerskall, f. 1831, d. 1885. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Anders, f. 1861, d. 1921, skomaker, bodde på Berg; ug. 2. Ole, f. 1863, kom til [[Kolkinn]] (se d.g., bnr. 2). 3. Hans, f. 1866, se ndfr. 4. Karen Marie, f. 1868, d. 1890. 5. Anne Helene, f. 1874, d. 1960, arb. som hushjelp forskj. steder; ug. 6. Andrine, f. 1876, d. 1889. I 1873 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). Ole solgte i 1882 parten i Kleppanmoen (en firkantet teig syd for veien, mellom bnr. 5 og bnr. 6) til Erik Olsen. Ole lånte i 1866 400 spd. av Nissens legat; innfridd 1873. I 1924 solgte han gården for kr. 4000 samt husvær, taksert til kr. 100 årlig, til sønn<br /> <br /> ''Hans Olsen'' 1924—41. F. 1866, d. 1941, gbr. og skomaker, g. 1893 m. Amalie Otilde Iversdtr. Skjeggerød, f. 1871, d. 1951. 6 barn: 1. Karen Elise, f. 1894, g. 1923 m. maler Emil Eriksen, f. 1880, d. 1950; bopel Tønsberg. 2. Andrine Mathilde, f. 1896, d. 1966, g. 1918 m. hvalf. Henry Johnsen, f. 1891 i Oslo, d. 1971; bopel Nøtterøy. 3. Margit Kristine, f. 1897, g. 1926 m. verkstedarb.[[Fil:241.002.001.jpg|mini|200px|Berg Gnr. 2, Gårdskart etter Skog og landskap]] Anders Christoffersen, f. 1888 på O i Vivestad, d. 1959; bopel Nøtterøy. 4. Ole, f. 1900, se ndfr. 5. Hella Andrea, f. 1907, g. 1940 m. fjøsrøkter Kåre Hansen Røed, f. 1916 i Oslo; bopel Tønsberg. 6. Ingrid, f. 1914, g. 1939 m. gbr., senere vaktmester Adolf Skau, f. 1906 i Høyjord, d. 1976; bopel Sem; personalia, se [[Skaug]], bnr. 1. I 1934 ble utskilt bnr. 16 (s. d.). Etter Hans Olsens død satt enken ''Amalie Berg'' i uskiftet bo til 1951, da hun for kr. 7500 solgte gården til sønnen<br /> <br /> ''Ole Berg'' 1951—78. F. 1900, d. 1979, ug. Solgte gården i 1978 til pleiesønnen<br /> <br /> ''Harald Karsten Eriksen'' 1978—2003. F. 1937 i Andebu, styrm., nå ansatt i fengselsvesenet, g.m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940, d. 2016. 3 barn: 1. Otto, f 1961. 2. Birger, f. 1965, d. 2019. 3. Edmund, f. 1969, personalia se nedf. Harald og Reidun bygde hus på tomt utskilt fra bnr. 2.<br /> Bnr. 2 har 33 mål innmark og 25 mål skog, mest granskog og litt furu, beliggende nordvest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., sommerfjøs; uthuset er delvis tømret (se bilde i Kulturbindet, s. 421). Vann innlagt i fjøset ca. 1895. Har hatt hestevandring. Tidligere treskemaskin alene. Harald solgte gården i 2003 til yngste sønn<br /> <br /> ''Edmund Eriksen'' 2003—. F. 1969 i Andebu, g. 1994 i Grorud kirke i Oslo m. Helene Aanerud f. 1967 fra Grorud i Oslo. 2 barn: 1. Sofie f. 1997. 2. Asbjørn f. 1999.<br /> <br /> '''Marknavn:''' I gl. dokumenter nevnes Sommerfjøsløkka og Svenskeløkka.<br /> <br /> '''Antikviteter.''' Gl. kiste, glt. framskap, hengeskap fra 1849, lite rosemalt skrin fra 1796, gl. rokk med lite hjul, gl. dokumenter.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 3 kuer, 2 ungdyr, 1 gris. '''Avling:''' 600 kg hvete, 600 kg havre, 2500 kg poteter.<br /> <br /> ===Bruksnr. 3 (skyld mark 2,05)===<br /> <br /> ''Andreas Helliksen'' 1820—75. (Jfr. ovfr., Bruk 1 og Bruk 1 a.) F. 1815, d. 1893 på S. Skjeggestad i Ramnes, g. 1837 m. Berte Sofie Kristensdtr. Ø. Hallenstvedt f. 1814, d. 1871. 4 barn, hvorav 1 d. straks; de øvrige var: 1. Elen Sofie, f. 1844, d. 1861. 2. Grete Andrine, f. 1849, g. 1873 m. Preben Larsen [[Prestegården]] i Høyjord (se d.g., hvor personalie finnes), som flyttet til S. Skjeggestad. 3. Hans, f. 1853, d. 1862. Andreas kjøpte i 1854 også «Bergs-Enga» (se ovfr., Bruk 1 c.a). Hadde også part i pl. Rønningen samt part i [[Kleppanmoen]] (se d.g., bnr. 3). Andreas solgte i 1875 Berg bnr. 3 for 1650 spd., samt parten i Moen for 50 spd., til<br /> [[Fil:Lars P. Berg f.1885.jpg|mini|150px|Lars P. Berg, født 1885]]<br /> ''Paul (Pål) Larsen'' 1875—1910. F. 1824 på Hynne, d. 1921, 97 år gl. Kom hit fra Nes-Bergan i Høyjord. Om hans tidligere virksomhet, se Ragnar Bergs bok «Av samme rot», s. 96—98; i denne boka er og så fyldig omtale av hans sønner og deres etterslekt. G. 1875 m. Andrine Nilsdtr. Lille-Dal, f. 1845, d. 1895. 5 barn, hvorav de to eldste d. små (skarlagensfeber), de øvrige var: 1. Kristiane Mathilde, f. 1883, d. 1912. 2. Lars Johan, f. 1885 (tvilling), se ndfr. 3. Nils Kristian, f. 1885, d. 1972. Emigrerte i 1908 til USA., hvor han etter en tid ble eier av en stor farm i Wallace i South Dakota, samtidig som han forpaktet et betydelig areal; i 1949 brukte han i alt ca. 3000 mål jord. G.m. Clara Andrea, f. Bale, f. 1892, d. 1971 (ved bilulykke); se intervju med to av sønnene i [https://www.nb.no/items/ee30c78f74114fa80c5a44a8cf790ae0?page=4 Tønsbergs blad 24/12-74]. Paul hadde også en tid en part av Rønningen (se bnr. 4). Han solgte gården i 1910 for kr. 5000 til sønn<br /> [[Fil:Sigrid Berg f.Løverød f.1891.jpg|mini|150px|Sigrid Berg født Løverød, født i 1891]]<br /> ''Lars P. Berg'' 1910—69. F. 1885, d. 1976, g. 1911 m. Sigrid Løverød, f. 1891 i N. Slettingdalen, d. 1972. Barn: 1. Astrid Kristine, f. 1913, g. 1939 m. sivilagronom, senere jordbruksrevisor Magnus Tvedten, f. 1912 i Tjølling; bopel Gjerpen. 2. Ragnar, f. 1918, se bnr. 1. 3. Paul Kristian, f. 1925, se ndfr. Lars og også broren Nils Kristian, så lenge han var hjemme, var svært interessert i smiing og sagskurd. De fikk satt opp smie, snekkerverksted og sag; den første sirkelsaga ble drevet med hestevandring. Lars fikk mye arbeid med husbygging, han satte opp både nytt framhus, uthus og øvrige bygninger. Han var 1942—43 formann i Andebu landbrukslag.<br /> <br /> Lars Berg hadde mye å berette fra gamle dager, og av det han fortalte, gjengir vi her følgende:<br /> «Høsten 1899 var det auksjon på Berg i lensmann Jens Larsens bo. Den varte i hele 3 dager. Det var ikke sjelden før i tida at store auksjoner varte i to-tre dager. Auksjonen etter den rike Helene Aasen i 1898 varte også i 3 dager. På alle auksjoner var det noen som sto ved et lite bord og solgte brus og kaker. En av de mest kjente var «Godte-Hella», kjerringa til Andreas Rånerød, de bodde i et hus på Bakke ved Gjelsåsen i Arnadal. Da Andebu Skytterlag satte opp dansegolv i Rønningen på Hans Moens grunn, forbeholdt Hans seg retten til å handle med brus og godter. De tjente visst 100 pst. på brusen, så det var god forretning. Ved alle konfirmasjoner sto det også noen utenfor kirken og solgte brus og godter, men det fulgte nok adskillig spetakkel med denne handelen, og presten Thaulow fikk slutt på det. Han kom ut på kirkebakken og jaget dem vekk.»<br /> <br /> I 1969 solgte Lars P. Berg gården til sønnen<br /> <br /> ''Paul Kristian Berg'' 1969—2004. F. 1925, d. 2018, g.m. Margrethe Musland, f. 1924 i Nedstrand i Ryfylke (foreldre: Marie og Anders Musland); hun var lærer ved Andebu ungdomsskole. Barn: 1. Lars Anders, f. 1966, se nedafor. 2. Sigmund, f. 1969, pianostemmer og -reparatør, g. m., Cathrine Ellefsrød, f. 1972 fra Hedde. Se bnr. 37. Berg gikk 1948—50 Vestfold Landbruksskole; i ca. 10 år var han sløydlærer ved Andebu barne- og framhaldsskole. Siden 1972 medl. av formannskapet, varaordfører 1972—75, ordfører 1976—79 og igjen fra 1980; også flere andre kommunale tillitsverv. Eier også bnr. 1 (s. d.). Han solgte i 2004 gården for kr. 1&amp;nbsp;200&amp;nbsp;000 til sønnen<br /> <br /> ''Lars Anders Berg'' 2004—. F. 1966, samboer med Tone Pedersen Kerre, f. 1969 på Nøtterøy. (Foreldre: Vidar og Anne Marie Pedersen). Barn: 1. Andrea Pauline Kerre-Berg, f. 2006. 2. Selma Oline Kerre-Berg, f. 2009. Lars Anders Berg er banksjef i Sparebank 1 i Horten. Tone Pedersen Kerre er sykepleier på Osebergklinikken på Nøtterøy.<br /> [[Fil:241.003.001.jpg|mini|200px|Berg Gnr. 3, Gårdskart etter Skog og landskap]]<br /> Bnr. 3 har 90 mål innmark og ca. 50 mål skog, mest granskog, beliggende et stykke øst for husene. Hage med frukttrær, bærbusker og grønnsaker. Grasfrø avlet på gården. I den senere tid er mye av jorda blitt drenert. Bebyggelse: Glt. framhus, oppført ca. 1840 (visstnok av halvdelen av den opprinnelige store hovedbygningen på bnr. 1), samtidig med det gl. uthuset, som ble revet i 1926, etterat nytt uthus var bygd i 1924. En ny framhusbygning satt opp 1927, påbygd 1946. Videre has bryggerhus, bygd 1902/03, hønsehus 1937/38 og snekkerverksted 1944. Tidligere smie, revet 1913, og ved- og vognskjul satt opp istedet, og sirkelsag ved siden av; i 1930 bygd ny sirkelsag med el. motor på vestsiden av hovedveien. Det har vært kjone på gården (der hvor hønsehuset nå er).<br /> <br /> De hadde hestevandring fra ca. 1895. Før den tid ble brukt et såkalt maskinhjul, som kunne minne om en kjempemessig garnvinne. På toppen av en ca. 3,5 m høy mast var det plassert to horisontale stenger i kors, ca. 6 m lange, og fra disse stengene gikk det ut flere sidearmer, så det hele ble et slags hjul. Rundt dette hjulet gikk det så ei trosse av kortløkket jernkjetting som fortsatte gjennom noen sneller i låveveggen og inn til treskemaskinen. Hesten dro så dette bølverket rundt i en stang som var festet til midten av den vertikale masten og til enden av en av de horisontale stengene i hjulet. (Det må ha vært noe lignende som det hjulet som sees på bildet fra lensmannsgården på Berg i Kulturbindet, s. 91.) Bensinmotor fra 1913 (også bortleid til tresking), el. motor fra 1920. De fikk ny treskemaskin m. rister i 1912, eget treskeverk fra 1927/28. Før treskemaskin m. rister kom i bruk, måtte halmen rakes vekk, og byggkornet måtte så bankes med treskestav så en fikk vekk snerpen.<br /> <br /> '''Marknavn.''' I innmarken: Maurbærje, Blåmyræ, Øgården, Halvorsmyr, Moæbakkæne, Kringlæ (før elva ble rettet ut), Hamnetraene.<br /> '''Antikviteter:''' Glt. roskap (antagelig malt av Jens Meyer), glt. stueur, engelsk verk.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 1 fole, 5 kuer, 2 ungdyr, 2 à 3 griser, 30 à 40 høns. ndash;I 1949 var åkerarealet nesten dobbelt så stort som i 1910, og samtidig var også høyavlingen omtrent dobbelt så stor.<br /> <br /> ===Bruksnr. 4 (skyld 24 øre)===<br /> Part av '''Rønnnigen.'''<br /> <br /> Husmannsplassen Rønningen (se også ndfr. under Husmenn), som tidligere hadde vært eid av Bergs oppsittere i fellesskap, ble ved forretning av 26/7 1841 delt mellom disse. Foranledningen var at oppsitteren Amund Amundsen s.å. hadde solgt sin ⅛ til<br /> <br /> ''Nils Guttormsen'' 1841—69. F. 1810 på Kjærås, d. 1891 i Tønsberg. Var en tid postbud. G. 1) 1837 m. Karen Marie Sørensdtr., f. 1814 på Rød-pl., d. 1854. De fikk 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Guttorm, f. 1837. 2. Karen Sofie, f. 1844. 3. Kristoffer, f. 1848. 4. Olava, f. 1850. G. 2) 1857 m. Anne Marie Larsdtr., f. 1826 i Rolighet (Ambjørnrød) søster til Paul Larsen Berg. 4 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 5. Laurits, f. 1860. 6. Kristian, f. 1862, matros, d. 1890 på Færøyene under reise med skipet «Franklin». 7. Kristiane, f. 1865, d. 1890, g.m. Ole Kristian Auen i Hof. Nils fikk i 1855 kjøpt ytterligere tre parter av Rønningen; selgere var lensmann Larsen, Abraham Helliksen og Andreas Helliksen. Han solgte snart det halve av eiendommen til Erik Olsen (se bnr. 6). Resten solgte han 1869 til sønn ''Kristoffer Nilsen'', som året etter solgte videre til ''Paul Larsen'', den senere eier av bnr. 3; salget skal ha omfattet «det sydøstlige jorde i Rønningen og den søndre Rønningskogen med Kjørelegda og Kastet». Paul avhendet i 1891 innmarken for kr. 800 til ''Hans Olof Sagrønningen'', som i 1894 solgte jorda videre til ''Thore Thorsen Kleppanmoen''; skogen ble noe senere solgt til Thore Thorsen og naboen Hans Eriksen, mens lensmann Jens Larsen kjøpte husene, som snart ble revet. Bnr. 4 følger senere [[Kleppanmoen]], bnr, 5 (s.d.).<br /> <br /> Bnr. 4 oppgis i 1865 til 9 mål jord, de sådde ⅛ t bygg, ½ t havre og satte 1 t poteter; høyavling 4 skpd. I 1875 hadde Nils (da kalt «forpakter») 1 ku og 1 kalv.<br /> <br /> ===Bruknr. 5 (skyld 5 øre).===<br /> 1/16 i '''Bergsfossen'''.<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1863 og solgt til'' Erik Kristoffersen Kjæras''. Parten følger senere Kjærås, bnr. 5.<br /> <br /> ===Bruksnr. 6 (skyld 10 øre)===<br /> <br /> Utskilt ca. 1860 fra bnr. 4 og solgt til ''Erik Olsen Kleppanmoen''. Har senere fulgt [[Kleppanmoen]], bnr. 4 (s. d.). Fra bnr. 6 ble i 1937 utskilt bnr. 18 (s. d.). Parten ble i 1865 oppgitt å være på 9 mål jord.<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 7''', Boroa (skyld 18 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1873 fra bnr. 2 og året etter av Ole Andersen solgt til <br /> <br /> ''Søren Andersen'' 1874—93. F. 1810 på Solum i Arnadal, d. 1855, g. 1846 m. Inger Olea Isaksdtr., f. 1815 i Løverød, d. 1903. Søren var både gjørtler, børsemaker og kobbersmed; laget bl.a. låser og dombjeller som var godt likt. Ole Amundsen Berg laget skjefter til børsene og satte børsene sammen. Søren hadde hatt den andre parten av Boroa (se bnr. 11) allerede fra 1847. 3 barn: 1. Andreas, f. 1846, se Lauvås ([[Haugberg]]). 2. Johan, f. 1849, kom til [[Honerød]] (se d.g.). 3. Mina Katrine, f. 1851, se ndfr. Søren solgte i 1893 bnr. 7 og 11 for kr. 1400 til datteren Mina Sørensdtr., som i 1902 ved verge for kr. 1300 + føderåd solgte videre til ''Anton Johansen''. Denne avhendet i 1904 gården for kr. 2500 til [[fil: Boroa 1.jpg|mini|200px|Boroa på tidlig 50 tall]] [[fil: Boroa 4.jpg|mini|150px|venstre|Alfhild og Wenche Steier]]<br /> <br /> ''Simen K. Berg'' 1904—39. F. 1875 i Arnadal (bror til Anton Hagen), d. 1958 i Gåserød; var veivokter 1914—58. G. 1906 m. Elen Andrine Andersdtr., f. 1864, d. 1934. Barn: Astrid Konstanse, f. 1908, g.m. Casper Idland, Gåserød, f. 1906; flyttet til Sem. Simen K. Berg solgte i 1939 bnr. 7 og 11 for kr. 8500 til grosserer<br /> <br /> ''Olaf Horntvedt'' 1939—46. F. 1889 på Horntvedt i Ramnes, d. 1946, g. 1916 m. Mathilde Hvittingsrud fra Hillestad, d. 1937. Horntvedt kjøpte i 1940 også gnr. 47, bnr. 14 (Aspedal), s. d. Arvingene i boet etter Olaf Horntvedt og hans hustru solgte i 1950 Boroa og Aspedal for kr. 60 000 til [[https://www.facebook.com/download/612501185472507/Gr%C3%B8nn%20var%20v%C3%A5r%20barndoms%20skog%20x.pdf]]<br /> kaptein i handelsflåten, ''Eilif Gunvald Steier[http://www.warsailors.com/singleships/hermod.html] f. 1908'' i Drammen, d. 1965, g.med Alfhild Helene Steier f. 1911 i Drammen, d. 2000. Barn:1. Aud Margaret Steier Griem, f. 1947 i Drammen. G.m. Peter Uwe Griem, f. 1937 i Hamburg. (Barn: Siv Marit Griem, f. 1982 i Hamburg). 2. Wenche Elisabeth Steier Bjønness f. 1951 i Andebu. G.m. John Wong Olsen Bjønness, f. 1950 i Shanghai, Kina. (Barn: Mary Elisabeth Bjønness, f. 1970 i Tønsberg. Jan Eilif Bjønness, f. 1975 i Tønsberg). [[Wenche skrev senere en artikkel om barndommen i Boroa]], senere skrev hun og Hans Anders Kjærås et utvidet historie om barndomsminner i Struten og Boroa, les den her; [[https://www.facebook.com/download/612501185472507/Gr%C3%B8nn%20var%20v%C3%A5r%20barndoms%20skog%20x.pdf|//www.facebook.com/download/612501185472507/Gr%C3%B8nn%20var%20v%C3%A5r%20barndoms%20skog%20x.pdf]]<br /> [[Fil:041.007 Gårdskart.jpg|mini|200px|Boroa - skogoglandskap.no]]<br /> I 1964 solgt til<br /> ''Ole Henning J. Seth'' 1964—, skolesjef i Andebu. Fra Haram, f. 1919, d. 1999, g.m. Nelly, f. Rønningstad 1921 i Ringsaker, d. 2002. 3 barn: 1. Tove, f. 1949, sosionom, g.m. Knut Ivar Aasland fra Notodden, landbruksutdannet. 2. Oddveig, f. 1951, musikkførskolelærer; bosatt Ålesund. 3. Jostein, f. 1954, stud. theol., g.m. cand. mag. Sigrun Fiskå fra Strand i Rogaland, f. 1955; bosatt i Oslo.<br /> <br /> ''Jostein Seth'' og ''Sigrun Fiskå'' 2000&amp;ndash;. Jostein, f. 1954 i Lillehammer, prest, g. m. lærer Sigrun Fiskå i 1979. Sigrun, f. 1955 i Strand, er datter til Rasmus Fiskå, f. 1927, d. 2008, og Brita Fiskå, f. Eie 1925. Jostein og Sigrun har 3 barn: 1. Øystein Seth Fiskå, f. 1981 i Oslo, lege, g. m. Ane Hansdatter Kismul, f. 1980. 2. Bendik Seth Fiskå, f. 1985 i Oslo, lege, g. m. Hanna Karolina Bergman, f. 1985. 3. Jakob Seth Fiskå, f. 1988 i Andebu, lege, g. m. Sigrid Elise Reppe Moe, f. 1988.<br /> <br /> Bnr. 7 og 11 og gnr. 47, bnr. 14 har en samlet matrikkelskyld på 59 øre. Gården har ca. 25 mål jord og ca. 40 mål skog. Bebyggelse: Det gamle framhuset var bygd ca. 1850; nytt våningshus oppført av grosserer Horntvedt, likeså uthus og stabbur. '''Besetning (ca. 1940):''' 1 hest, 2 kuer, 1 okse, 2 griser, 1 geit, 20 høns. Ca. 1950 ingen besetning.<br /> <br /> ====Oppdatering 2019====<br /> *'''Bebyggelse:''' Falleferdig låve revet i 2001.<br /> *'''Drift:''' Slutt på grisehold ca. 1980. Første traktor i 2001.<br /> *'''Areal:''' Eiendommens areal er 97 mål.<br /> <br /> ===Bruksnr. 8 Lensmannsgården (skyld mark 4,30).===<br /> <br /> Denne gård ble etablert i åra 1828—36 ved lensmann Fougners kjøp av parter fra naboene Hellik Abrahamsen (Bruk 1 b) og Ole Torsen (Bruk 3 a) samt et jordstykke fra Andreas Helliksen, i alt utgjørende ca. ¼ av hele Berg. Samtidig ervervet han også parter i [[Kleppanmoen]] (se d.g., bnr. 5).<br /> <br /> ''Amund Fougner'' 1828—40. D. 1840, 52 år gl. Var kommandersersjant og hadde tidligere bl.a. bestyrt sagfogderiet på Hønefoss og vært bruksfullmektig på Falkensten i Borre. Fougner var lensmann i Andebu 1825—40. G. 1833 m. Andrea Jørgine Gjersøe, f. i Tønsberg, d. 1860, 50 år gl. Ekteskapet var barnløst. Enken giftet seg igjen 1842 m. Fougners etterfølger i embedet,<br /> [[Fil:Lensmann Henrik Weyer Larsen f.1812.jpg|mini|150px|Lensmann Henrik Weyer Larsen]]<br /> ''Henrik Weyer Larsen 1842—89''. F. 1812 i Larvik, d. 1889. Lensmann i Andebu 1842—89. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Amunda, f. 1844, g.m. kjøpm. A. F. Gjersøe, Tønsberg. 2. Jens Gjersøe f. 1852, se ndfr. Lensmann Larsen skaffet seg etter hvert et inngående kjennskap til bygda og nøt stor anseelse hos bygdefolket. Blant hans mange tillitsverv kan nevnes at han var form. i Andebu Sparebanks styre og forstanderskap fra starten i 1863 til 1869 og var medlem av Andebu Landboforenings første styre fra 1867 og utover. Larsen var kjent for sin uvanlige punktlighet og nøyaktighet; derom vitner hans etterlatte gårdsdriftsregnskaper og innbofortegnelser, samt de 5-årsberetninger han sendte inn til Jarlsberg Fogderi.<br /> <br /> Etter H. W. Larsens død gikk både lensmannsbestillingen og gården på Berg over til sønnen<br /> <br /> ''Jens Gjersøe Larsen'' 1890—95. Fikk skjøte 1890, kjøpesummen var kr. 14 000. F. 1852, d. 1919. Larsen hadde tidligere vært skipsfører (om dette, se J. Liverød i Kulturbindet, s. 222). Lensmannsbetjent 1888, lensmann 1889—99. G. 1880 m. Petra Rasmine Tyvold, f. 1856 i Eid, d. 1929 (hun var dtr. av lensmann Jacob Tyvold i Ramnes). 11 barn: 1. Jacob Tyvold, f. 1881 i Ramnes, d. 1927, g.m. Mina Hansen Buer og ble gbr. i Sandar. 2. Henrik Weyer, f. 1883 i Ramnes, d. 1927, bosatt i USA; ug. 3. Ragna Charlotte, f. 1885, d. 1963, kontordame, bosatt i Sandefjord; ug. 4. Jørgen, f. 1886, d. 1956, ansatt ved Framnæs mek. Verksted, bosatt i Sandefjord; ug. 5. Astrid, f. 1888, d. 1972, g.m. kaptein Karl Løken, Sandefjord. 6. Ingrid, f. 1890, d. 1927 i Sandefjord, g. 1911 m. kjøpm. Thor N. Paust, f. 1884 og d. 1972 i Sandefjord. 7. Erling, f. 1891, g.m. Solveig Solberg; han d. under 2. verdenskrig på Filippinene, hvor han var ansatt ved en gullmine. 8. Petra Jensine, f. 1893, d. 1983, g.m. disponent Hjalmar Johansen, bosatt i Sandefjord. 9. Valborg Marie, f. 1896, d. 1967, g.m. butikksjef Anders Wenaas, bosatt i Sandefjord. 10. Peter Lund Brandt, f. 1898, d. 1955, ansatt ved Framnæs mek. Verksted, bosatt i Sandefjord; ug. 11. Andrea Caroline, f. 1900, d. 1993, g.m. maskinsjef Anker G. Dahl, bosatt i Sandefjord. (Slektsoppl. gitt av fru Andrea Dahl.) Etter at han var trådt tilbake fra lensmannsvervet, flyttet han til Skarhaug på Framnes og arbeidet som skipsmodellarb. ved Framnæs mek. Verksted. Berg-gården ble overtatt av Jens G. Larsens svoger, kjøpm.''A. F. Gjersøe'', Tønsberg. Ved auksjonsskjøte tgl. 1906 ble gården for kr. 15 000 kjøpt av<br /> [[Fil:Lensmannsgården Berg ca. 1915.jpg|mini|Lensmannsgården Berg, ca. 1915. Foto: Riksantikvariatet]]<br /> ''Anton Bjørndal'' 1906—39. Lensmann i Andebu 1905—27. Hadde tidligere hatt gård på [[Gjerstad]] og på [[Bjørndal]] (se d.g., med oppl. om hans offentlige og øvrige virksomhet i tiden i Kodal). F. 1857 på Østre Hallenstvedt, d. 1939 på Berg, g. 1883 m. Idde Martine Abrahamsdtr. Sletholt, f. 1858, d. 1887. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Agnes Marie, f. 1883, se ndfr. Ved siden av lensmannsbestillingen var han Hypotekbankens kommisjonær for Andebu, Ramnes og Stokke og kommisjonær for Norges Brannkasse. Var medl. av herredsstyret i 40 år (1886—1925), derav som ordfører i 11 år, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1888—1914, derav som form. 1893—1913. For sin innsats i det offentlige liv ble han i 1927 tildelt borgerdådsmedaljen i sølv. Kjøpte i 1912 også eiend. [[Trolldalen#Bruksnr._9.2C_Dala.C3.A5sen_.28skyld_96_.C3.B8re.29|Dalaåsen]] gnr. 54,bnr. 9, og i 1916 [[Trolldalen#Bruksnr._2.2C_Bj.C3.B8rkedalen_.28skyld_40_.C3.B8re.29_Ofte_kalt_.C3.98vre_Bj.C3.B8rkedalen|Bjørkedalen]] gnr. 54, bnr. 4 (se disse nr.); i 1914 kjøpte han, sammen med sin svigersønn Kristian Gallis, eiend. [[Svindalen]], gnr. 68, bnr. 5 og 6 (se disse nr.), og i 1937 gnr. 41, bnr. 17 (Rønningen) og bnr. 18 (se disse nr.).<br /> <br /> Bjørndal hadde det meste av tiden som medbruker svigersønnen, herredskasserer Kristian Gallis, f. 1880 på Vestre Gallis, d. 1939, g. 1908 m. Agnes Marie Bjørndal, f. 1883, d. 1939. Kristian Gallis var herredskasserer i 30 år; delte kontor med lensmannen og var også lensmannsfullmektig. Var i 5 år form. i Andebu Ungdomslag, medl. av herredsstyret i flere perioder og var skolestyreform. 1925—26 og 1929—33, viseform. 1923—24, medl. av Elverkets styre 1922— 27; medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1927—39 og av bankens styre 1935—39. Hadde sterke kulturhistoriske interesser, således foresto han i en årrekke bibliotekvesenet i bygda og ledet arbeidet med restaureringen av den gamle Hynnestua, som nå står på Fylkesmuseet i Tønsberg. I 1910 kjøpte han eiend. [[Trolldalen]], gnr. 54, bnr. 5 (s. d.), i 1927 [[Svindalen]], bnr. 2, i 1928 bnr. 4 og 7 og i 1933 bnr. 8 (se disse nr.). Fru Agnes Gallis var i 1925 form. i Andebu Sykepleieforening, og var den første form. i Andebu Bondekvinnelag 1928—30. 3 barn: 1. Arne, f. 1908, d. 1997 i Oslo, g. 1938 m. cand. mag. Guri (Gudrun) Reinaas, f. 1911 i Levanger, d. 2006; bopel Oslo. 2 barn: Anton Andrej, f. 1942, d. 1952 (ved bilpåkjørsel), og Aud Birgitte, f. 1939, d. 2014, keramiker, g. 1970 m. verktøymaker i NRK Stig Anfinsen, f. 1944 i Trondheim, d. 2023, bopel Oslo.<br /> [[Fil:Kristian Gallis, Odd, Arne, Anton Bjørndal og Agnes Gallis foto. 1917.jpg|mini|200px|Fra venstre: Kristian Gallis, sønnene Odd og Arne, Anton Bjørndal, Agnes Gallis, f. Bjørndal. Bildet tatt i 1917]]<br /> Arne Gallis ble mag. art. 1936 i slaviske språk, dr. philos. 1947, var bibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Oslo 1936—51, førstebibliotekar der 1951—57, dosent i slaviske språk 1957—67, professor 1967—75. Bestyrer av Slavisk-baltisk institutt 1961—71. Lengere studieopphold i flere slaviske land. Har levert en rekke avhandlinger og art. om slaviske språk samt oversettelser av slaviske forfattere m.v. Red. av nærværende Andebu Bygdebok. Medl. av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo siden 1949 og av Videnskapsakademiet i Beograd fra 1981. Arne skrev i 1991 en selvbiografisk bok; Fra Vestfold til Balkan&quot;, den kan du lese her.[http://www.nb.no/nbsok/nb/427d09f44e0e0ac8fd153ad9fe165467?index=3#3] Han redigerte også Johan Liverøds beretninger i boka &quot;Med Johan på sjø og land&quot; Den kan du lese her;[http://www.nb.no/nbsok/nb/75eb4c85bd918b7f5b0745ee95284caa#0] 2. Odd, f. 1912, se ndfr. 3. Ida Merete, f. 1918, g. 1940 m. kjøpm. Leif Kolkinn, øvrige personalia, se [[Andebu_prestegård#Feste_nr._10.2C_.C2.ABTrollhaug.C2.BB|Trollhaug]] (Andebu pgd., feste nr. 10). Etter Kristian Gallis' og Anton Bjørndals død i 1939 ble deres eiendommer for kr. 102 100 (hvorav for løsøre kr. 20 600) av arvingene solgt til medarvingen<br /> [[Fil:Case Rex.jpg|mini|venstre|200px|Første traktoren på Berg, Case R-EX 1937-mod. Brukt mye til leiekjøring under krigen.]]<br /> <br /> ''Odd Gallis'' 1939—82. F. 1912, d. 1988, g. 1938 m. Randi Kristiansen, Kongsberg, f. 1914, d. 2005. Jobbet som syerske som ung, reiste siden til Paris og senere til Algerie som au-pair. Jobbet senere som hjelpepleier på Fossnes sentralhjem. Barn: 1. Gunnar, f. 1948, personalia se ndfr. 2. Sverre, f. 1952, trailersjåfør, g. 1975 m. Marit Irene Lunde, f. 1953 i Vivestad; bopel Askjemfeltet. Odd Gallis hadde tidligere, etter eks. ved Oslo handelsgymnasium, arbeidet fem år på shippingkontor i Oslo og i Frankrike, deretter fire år i trelastbransjen i Nord-Afrika. Medl. av formannskapet 1956—59 og 1964—67, derav som varaordfører 1958—59, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1962—72, troppsfører i [[Mil.org]]. Tilrettela for trykning lærer Ole Bråvolls store ordsamling, «Vestfoldmål. Ord og vendinger fra Andebu» (1964). Den kan du lese her;[http://www.nb.no/nbsok/nb/df1d952fa6df9c7a06c1e8db62edc4d5?index=1#3] Odd Gallis solgte i 1982 bnr. 8, 17 og 18 samt gnr. 254, bnr. 4, 8 og 9 og gnr. 268, bnr. 2, 4, 5, 6, 7 og 8 til sønn <br /> <br /> ''Gunnar Gallis'' 1982—2023. F. 1948, maskinholder, g. 1970 m. Astrid Tangen, tekstilkunstner, datter av Anne Dorthea (1918—2013) og Martin Tangen (1918—2013), f. 1951 i Stokke, d. 2025. Barn: 1. Kristian André, f. 1973, personalia se ndfr. 2. Helene, f. 1977, bopel Oslo. 3. Sigmund, f. 1980, bopel Skjeggerødveien. Eieren drev med ungdyr og gris de første årene etter overtakelsen, så kun korndrift. Gårdssag med dieselmotor ble bygget 1992, smie/gårdsverksted ble reist 2005. Det provisoriske fjøset som ble bygd etter uthusbrannen i 1944 er gjort om til snekkerbod. Ble æresmedlem i Vestre Andebu vel i 2023. Gunnar Gallis solgte i 2023 bnr. 8, 17 og 18 samt gnr. 254, bnr. 4, 8 og 9 og gnr. 268, bnr. 2, 4, 5, 6, 7 og 8 til sønn <br /> <br /> ''Kristian André Gallis'' 2023—. F. 1973, master i geofag, g. 2009 m. Anja Vatne, f. 1975 på Romsås i Oslo. Barn: 1. Ylva Dorthea, f. 2010. 2. Åsmund, f. 2014.<br /> <br /> Bnr. 8, 17 og 18 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,02. Gården har ca. 80 mål innmark og ca. 300 mål skog, hvorav ca. 50 mål ligger ved Boroa. Havning i skogen øst for husene; i 1920-åra ble eiend. i Bjørkedalen og Svindalen benyttet som seter. Hage med frukttrær. De oppr. bygninger på gården ble oppført av lensmann Fougner ca. 1828. De var plassert i firkant rundt tunet og besto av: Hovedbygning, påbygd mot syd ca. 1895 og mot øst i 1913; bryggerhus med drengestue og arrestrom, ble i 1961 flyttet til Borre[http://borreminne.hive.no/aargangene/2002/19-lensmannshytte.htm], hvor det benyttes som landsted av Arne Gallis; skurbygning, nå revet, var av samme størrelse og stil som bryggerhuset og hadde tømret matbod i midten; uthusbygning på vestsiden av tunet, nytt uthus bygd 1873 på samme sted av lensmann Larsen. Dette brant 1944; skurbygning med prov. fjøs bygd s.å., nytt uthus 1945/46 nordøst for hovedbygningen. Det har vært smie, kjone og sommerfjøs på gården. Tidligere var det en stor brønn i hagen, og det var innlagt vann i fjøs og stall allerede ca. 1840. Har hatt [[hestevandring]], men enda tidligere ble det brukt et såkalt [[maskinhjul]] med trosse (som beskrevet ovfr. under bnr. 3; se også foto i Kulturbindet, s. 91). Treskeverk fra 1913 sammen med V. Flåtten, Haugberg, Døvle og Hallenstvedt. På tunet skal det tidligere ha stått et kastanjetre, nå ei stor bok, ca. 80 år gl. Gåsedam nær veien. Den første traktoren kom i 1939, men ble solgt i 1947, da gården ble bortforpaktet til Paul Skjelland, (personalia se 65/2), til 1954, på grunn av sykdom.<br /> [[Fil:041.008.Gårdskart.jpg|mini|200px|skogoglandskap.no]]<br /> '''Antikviteter''': 1 stueur mrk. Baltzar Lindem (Sandsvær), 1 do. mrk. Peder Bierke af Toten, 1 krus m. sølvlokk mrk. I.A.M. I.O.D. 1756, 1 budstikke mrk. C.XIV J. (Carl Johan). Ved uthusbrannen i 1944 strøk det med ei stor jernbeslått kiste (fra Hallensvedt?); beslaget, som ble funnet igjen etter brannen, er mrk. K.C.D. 1675.<br /> <br /> '''Marknavn''': Ru'lykkjæ, Kontorvennæ (nord for hovedbygningen, lensmannskontoret lå oppr. i bygningens nordre ende), Spon, Bannærsdælen, Stælltrae, Kålgarssiken (en bekk), Hælvorsmyr, Svenskelykkjæ, Øgården, Rønningen. Navn i utmarken: Skauåsen, Kjærringrønningæne.<br /> Under krigen var det 6 kuer på Berg, de het: Grådona, Dansegull, Høilin, Krona, Nettlin og Morgenfru. To hester, Granhild og Blykongen (Blykongen var visst påtenkt som traver, men svarte ikke helt til forventningene, derav navnet. Men det var en klok hest som det ble snakket om selv etter at traktoren kom).<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns, 6 ender.<br /> <br /> ====Oppdatering 2015====<br /> <br /> Det ble boret etter vann sammen med bnr. 33 Vestråt i 1976. Store deler av [[Svindalen]] 268/8 og Bjørkedalen 254/4 under [[Trolldalen]] ble vernet ved frivillig vern, se disse bruk. Se også ellers [[Medium:241.008.001.jpg|kart over de 3 eiendommene her.]]<br /> <br /> ===Bruksnr. 9 Bergslykkja (skyld 50 øre)===<br /> <br /> ''Amund Amundsen'' 1831—51. Kom hit fra [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2 b, hvor alle personalia finnes). Kjøpte av Ole Torsen Berg i to omganger, 1831 og 1835, for tils. 300 spd. I 1836 solgte han for 30 spd. rettigheten i Moafossen til Vestre Haugan (se ndfr., bnr. 10), i 1841 sin part av Rønningen til Nils Guttormsen (se bnr. 4), og i 1844 en part til sønn Ole Amundsen, som i 1847 solgte den videre til Søren Boroa (dette må være bnr. 11, se ndfr.). Amund d. 1851, og i 1854 solgte enken og arvingene bnr. 9 til sønn<br /> <br /> ''Ole Amundsen'' 1854—84. F. 1810 i Ambjørnrød, d. 1894. G. 1834 m. Anne Marie Helgesdtr., f. 1812 i Dalen u. Trolldalen, d. 1877. 10 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Maren Andrea, f. 1835, g. 1866 m. gbr. Abraham Andersen [[Østre Nøklegård]] (se d.g.). 2. Hans Kristian, f. 1837. 3. Lars Johan, f. 1840, skomaker, g. 1877 m. Martine Larsdtr. Vestre Gallis, f. 1854; de kom til Solum i Arnadal. 4. Elen Sofie, f. 1842, g. 1864 m. Aksel Kristoffersen Kullerød, f. 1835; de kom til Dyrsø i Arnadal. 5. Andreas, f. 1844, g. 1865 m. Maren Sofie Hansdtr. fra Askjem-pl., f. 1845. 6. Maren Elisabet, f. 1846, g. 1871 m. Lars Larsen Moland u. Andebu pgd., f. 1841. 7. Ole, f. 1851, d. 1923 på Gravdal. 8. Karen Olea, f. 1854, se ndfr. Ole Amundsen solgte i 1884 bnr. 9 for kr. 2200 + opphold til svigersønn<br /> [[Fil:Karen Olea Olsdatter Berg f.1854 og Oluf Hansen Berg f.1847.jpg|mini|150px|Karen Olea Berg og Oluf Berg]] [[Fil:Berg gnr 41 bnr 9 Bergslykkja lite 3 1959 011.jpg |venstre|mini|350px|Bergslykkja 1959, den gamle veien, kan tydelig sees bak gården. Foto Widerøe]]<br /> ''Oluf Hansen'' 1884—1912. F. 1847 i Nössemarken sokn i Sverige, gbr. og skipstømmerm., i mange år på selfangst i Nordishavet; d. 1912. G. 1879 m. Karen Olea Olsdtr., f. 1854, d. 1917, dtr. av foreg. bruker. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hilda Anette, f. 1879, g. 1920 m. Olaf Aleksandersen Moen (se [[Kleppanmoen]], bnr. 6). 2. Hagbart Olaf, f. 1881, lærer i Slagen, deretter på Borgestad ved Porsgrunn, hvor han d. 1942; g.m. Olava Aaby, f. 1881 i Grimstad, d. 1952. 3. Klara Josefine, f. 1884, d. 1965, g. 1903 m. skipsbygningsarb. Hans Peder Johannesen Undrum, f. 1873 i Ramnes, d. 1953; bopel Tønsberg. 4. Hjalmar Anton, f. 1889, d. 1958 på Teie, Nøtterøy. Hadde maskinistutdannelse i marinen og var maskinist på hvalfangst og i handelsflåten. G.m. Anna Løverød, f. 1884, d. 1959. 5. Kristian, f. 1891, se ndfr. 6. Karl Otmar, f. 1895, se [[Nordre Holt]]. Etter Oluf Hansens død satt enken Karen Olea Berg i uskifte, til hun i 1915 for kr. 4500 + opphold solgte bnr. 9 til sønn<br /> <br /> ''Kristian O. Berg'' 1915—74. F. 1891, d. 1974, g.m. Karoline Kristiansdtr., f. 1888 i Støland, Hvarnes, d. 1957. Barn: 1. Olav, f. 1914, se ndfr. 2. Karen, f. 1915, g. 1937 m. lastebileier Håkon Næss, f. 1914; personalia, se [[Nes]], bnr. 29. 3. Helma, f. 1917, g. 1941 m. gbr. Lars [[Gravdal]] (se d.g.). 4. Oddrun, f. 1919, g. 1942 m. gårdsbest. Harald Evensen, f. 1914 i Lille-Dal; personalia, se [[Torp]]. 5. Ragnhild, f. 1921, g. 1943 m. byggform. Anders Skarsholt, f. 1923; bopel Hegtun, Berg. 6. Knut, f. 1928, d. 1936. Han omkom ved drukningsulykke i Stålerødvannet 29/12-1936 sammen med Kjell Torp, Freberg.[[Fil:241.009.001.jpg|mini|200px|Berg Gnr. 9, Gårdskart etter Skog og landskap]] De hadde sparket utover den speilblanke isen og et stykke ut for Kolkinn-oset gikk de gjennom og druknet. Kristian O. Berg hadde, foruten noen år i koffardifart [http://nn.wikipedia.org/wiki/Koffardi], over 30 turer på hvalfangst, og hver sommer drev han med murarb. Under 2. verdenskrig var han reparatør ved «Norwegian Seamen's Center» i London. I 1927 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Etter Kristian O. Bergs død solgte arvingene gården til hans sønn <br /> <br /> ''Olav Berg'' 1974—2002. F. 1914, d. 2002, g. 1938 m Gudrun Kjærås, Struten, f. 1918, d. 2014. Barn: 1. Edel, f. 1939, g.m. sveiser på Kaldnes John Georg Johansen, f. 1933; bosatt Døvlehamna. 2. Turid, f. 1950, ekspeditrise; bosatt Lillehammer. Berg drev motor- og mek. verksted og bensinstasjon på Døvlehamna. Etter Olav Bergs død ble gården solgt til dattersønn <br /> <br /> ''Tor Johansen'' 2002—23. F. 1957 (Foreldre: Edel Berg og John Georg Johansen), pensjonist/miljøterapeut, samboer med hjelpepleier Tove Fløgum, f. 1958 i Etnedal (foreldre: Ole og Kjellaug Fløgum). Barn: 1. John Olav Fløgum, f. 1992, markedsfører, g.m. IT-konsulent Jeanette Davidsen. 2. Sondre Fløgum, f. 1996, anleggsmaskinførerlærling. Yngste sønn tar over<br /> <br /> ''Sondre Berg Fløgum'' 2023–. F. 1996.<br /> <br /> Bnr. 9 har 18 mål jord og 30 mål skog, beliggende nord for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Inntil 1925 gikk utveien nordover til den gamle roteveien. Bebyggelse: Glt. framhus, røstet om og forlenget nordover i 1926, uthus bygd 1931; tidligere lå uthuset øst for framhuset<br /> <br /> '''Marknavn''': Myråkern, Svenskebakken, Vesleeng, Dåpæn, Rønningen (nord for den gamle veien), Sulland (ved Stålerødvannet).<br /> <br /> ===Bruksnr. 10 (skyld 5 øre)===<br /> 1/16 i '''Bergsfossen.'''<br /> <br /> Utskilt 1836 fra bnr. 9 og solgt til ''Erik Gulliksen V. Haugan''. Rettigheten fulgte senere V. Haugan.<br /> <br /> ===Bruksnr. 11, Boroa (skyld 25 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1844 fra bnr. 9 (s. d.) og solgt til ''Søren Andersen''; personalia, se bnr. 7, som bnr. 11 senere følger.<br /> <br /> ===Bruksnr. 12, Solhaug (skyld 3 øre)===<br /> [[Fil: Gundersen.jpg|mini|venstre|100px|Gundersen var pedell på lokalet]]<br /> [[Fil:Solhaug justert 2.jpg|mini|100px|Solhaug da lokalet stod nybygd i 1908. Foto: Kristian Gallis]]<br /> <br /> Utskilt 1906 fra bnr. 8 og av lensmann Anton Bjørndal skjenket som gave til [[Andebu Ungdomslag]], som her bygde sitt ungdomslokale; det stod ferdig i 1908. Se ellers Kulturbindet, s. 577—78.<br /> <br /> ===Bruksnr. 13, Freberg (skyld 3 øre).=== <br /> <br /> Utskilt 1926 fra bnr. 1 og for kr. 545 solgt til<br /> <br /> kjøpm. ''Matias K. Torp'' 1927—77. F. 1900 på V. Haugan, d. 1982, g. 1921 m. Bertha Sofie Torp, f. Hynne 1902 i Arnadal, død 1988. Drev dagligvareforretning m. bensinpumpe (SHELL) her i 40 år, 1927—67. Barn: 1. Nanna Johanne, f. 1921, d. 2009, g.m. Anton Hallenstvedt, f. 1930, d. 2014, se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 1. 2. Kjell, f. 1925, d. 1936, omkom ved drukningsulykke i Stålerødvannet sammen med Knut Berg, se ovfr., bnr. 9. 3. Sonja Irene, f. 1929, d. 2011 sosialassistent, g.m. Gunnar Aspelund, f. 1929 på Torp, omkom på sjøen i 1962. 4. Kjellau, f. 1937, g.m. verkstedeier Gunnar Karlsen fra Sandefjord, f. 1935; bosatt Sandefjord.<br /> <br /> Ved skjøte av 1977 overdro Matias K. Torp og h. Bertha Torp bnr. 13 som gave (verdi kr. 60 000) til barna <br /> <br /> ''Nanna Hallenstvedt'', ''Sonja Aspelund'' og ''Kjellau Karlsen''.<br /> <br /> Seinere eiere er:<br /> <br /> ''Roar Borge'' og ''Maneesai Buakai Borge''. De solgte i 2013 til<br /> <br /> ''Leif-Arne Pedersen'' og samboer ''Sara Nergård'' 2013—. Leif-Arne f. 1989 i Tromsø (foreldre Liliane og Alf Edvind Pedersen), Sara f. i 1992 i Stokke (foreldre Jørgen Nergård og Torunn Gran).<br /> <br /> ===Bruksnr. 14, Aasheim (skyld 14 øre)=== <br /> <br /> Utskilt fra bnr. 9 i 1927 og solgt til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød]], bnr. 2), som bygde husene her s.å. Han flyttet herfra <br /> (kom senere til Tønsberg) og overdro bruket ca. 1932 til<br /> [[Fil:Alfhild Nøklegård og Henrik Skaug-1.jpg|mini|200px|Alfhild Nøklegård og Henrik Skaug. Foto K. Gallis]]<br /> <br /> ''Henrik Skaug'' ca. 1932—34. F. 1905 på Lerskall, oppvokst på Skaug, hvalf., d. 1934, g. 1931 m. Alfhild Nøklegård (pleiedtr. til forr. eier), f. 1907 i Sem. Barn: Anker Johnny, f. 1932. Enken Alfhild Skaug flyttet til Tønsberg (nå bosatt Teie), hvor hun i 40 år arbeidet i Adolf Fons slakterforretning; fikk Selskapet for Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste. Hun solgte bnr. 14 i 1935 til<br /> <br /> ''Inger Mathilde Pettersen'' 1935—58. F. 1891 på Stålerød, d. 1958, g. 1918 m. sjøm., jordbruksarb. ''John Hilding Pettersen'', f. 1890 i Bohuslän i Sverige, d. 1968 på Re i Ramnes. Barn: 1. Håkon, f. 1918, kontormann på Nordisk Aluminium, Holmestrand, g. 2. gang m. Marit Grønnerud fra Eidskogen, f. 1933. 2. Arve, f. 1921, d. 1943 ved krigsforlis (båten ble torpedert); ug. 3. Trygve, f. 1923, se ndfr. 4. Erling, f. 1928, d. 2007, verkstedarb., g.m. hjelpepleier Reidun Møyland, f. 1934, datter av Harald Møyland, f. 1909, d. 1977, og Rachel Klavenes, f. 1912, d. 1998; bosatt Lyngholt (Døvle). 5. Karsten, f. 1931, materialforvalter, g.m. Wenche Berg fra Sem, f. 1934; bosatt Knausen (Berg, bnr. 20), s. d. — I 1946 ble fra bnr. 14 utskilt bnr. 20 (s. d.).<br /> <br /> Bnr. 14 ble i 1958 solgt til barna, ''Håkon'', ''Trygve'', ''Erling'' og ''Karsten'' Pettersen, som s.å. solgte til bror<br /> <br /> ''Trygve Pettersen'' 1958—2005. F. 1923, d. 2005, ug. Kjøpte i 1980 også [[Stålerød]], bnr. 3 (se d.g.). Boet ble solgt til sønnesønnen til broren Erling<br /> <br /> ''John Martin Pettersen'' 2005&amp;ndash;2019. F. 1984, personalia se gnr. 47 [[Stålerød]] bnr. 3. Han solgte i 2019 til broren<br /> <br /> ''Halvor Gjelstad Pettersen'' 2019&amp;ndash;. F. 1991. Tømrer, faglig leder i tømrerfirmaet Viftrup &amp; Pettersen AS. Samboer med Marit Guntveit. Barn: 1. Einar f. 2022.<br /> <br /> Bnr. 14 er på 11 mål.<br /> <br /> ===Bruksnr. 15 og 16, Bergshaugen (skyld 4 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 og 2 i 1934 og solgt til ''Andebu fortidslag''. Her ble som et lite bygdemuseum for Andebu satt opp den gamle Hynnestua samt kjona fra Berg . Bygningene ble i 1958 flyttet til Fylkesmuseet i Tønsberg; se også Kulturbindet, s. 398—400 (m. foto).<br /> <br /> ===Bruksnr. 17, Rønningen (skyld 65 øre)===<br /> <br /> Dette jord- og skogstykket ble utskilt fra bnr. 1 i 1936 og av Karen Marie Berg for kr. 2000 solgt til fhv. lensmann ''A. Bjørndal''. Parten følger senere bnr. 8. Det er et firkantet stykke, stor skog nå, lengst nord og øst i Rønningen. Karen Marie (Karnmarjæ som vi sa) romlet gjennom gården (Lensmannsgården) med høyslea da de skulle hente høyet langt oppe i Rønningen, fortalte Odd.<br /> <br /> ===Bruksnr. 18, Roa (skyld 7 øre).===<br /> <br /> Dette jord- og skogstykket ble utskilt fra bnr. 6 i 1937 og solgt til fhv. lensmann ''A. Bjørndal''. Parten følger senere bnr. 8.<br /> <br /> ===Bruksnr. 19, Granli (skyld 1 øre).===<br /> [[Fil:Johan Eriksrød.jpg|mini|180px|Johan Eriksrød.]]<br /> <br /> Utskilt 1943 fra bnr. 1 og solgt til <br /> <br /> ''Johan Eriksrød'' 1943—70. F. 1891 i Gjerpen, d. 1970, g.m. Maren Jørgensen, f. 1895 i Gjerpen, d. 1976, 7 barn: 1. Thormod, f. 1919, g.m. Karen Alma Mathisen, Vegger, f. 1932; bosatt Fjelltun ([[Torp]]). 2. Borgny, f. 1922, d. 1967, g.m. ekspeditør Nikolai Olsen fra Elgesem, Sandefjord, f. 1920, d. 1969; bosatt Sandefjord. 3. Therese, f. 1925, g.m. gbr. og veiarb. Arne Halvorsen, f. 1921, se [[Hvitstein]], bnr. 10. 4. Margot, f. 1928, g.m. gbr. Håkon Bergan, Vivestad, f. 1925. 5. Jørgen, f. 1930, sjøm., ug.; bosatt Tønsberg. 6. Edith, f. 1934, g.m. murer Kåre Edvardsen, Stampa, f. 1935; bosatt Solheim (Svartsrød). 7. Jorun, f. 1939, g.m. gbr. Finn Abrahamsen, f. 1927; bosatt Arnadal. Etter Eriksrøds død ble bnr. 19 overtatt av enken ''Maren Eriksrød'', som i 1975 solgte parten til <br /> <br /> ''Leif Haugo'' 1975—. F. 1951 i Hol i Hallingdal, verktøymaker, g.m. Ivarna Eriksrød (sønnedatter av tidligere eier), f. 1956 i Andebu, se Fjelltun, [[Torp]]. Barn: 1. Thorleif, f. 1973, g.m. Elin Sperre, f. 1974 i Ramnes, bosatt bnr. 2 Vestigården på [[Stålerød]]. 2. Torstein, f. 1977, bopel Sem. 3. Ingvild, f. 1980, s.m. Jørgen Moland, bopel [[Østre Flåtten]] bnr. 17.<br /> <br /> ===Bruksnr. 20, Knausen (skyld 3 øre).===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 14 i 1946 av Mathilde Pettersen (se ovfr., bnr. 14). Parten ble i 1961 kjøpt av sønn<br /> <br /> ''Karsten Pettersen'' 1961—2000. F. 1931 på Berg, d. 2000, materialforvalter, g. 1963 m. Wenche Janet Synnøve Pettersen fra Sem, f. Berg 1934, d. 2009. Barn: 1. Rune f. 1963, g. 1985 m. May-Liss Nordkvelle f. 1964. 2. Kari f. 1967. Eiendommen overdras til ''Wenche Janet Synnøve Pettersen'' i 2000. Ved hennes død overdras eiendommen til barna ''Rune og Kari Pettersen''. Kari kjøper ut Rune samme år.<br /> <br /> ''Kari Pettersen'' 2009—. F. 1967, helsefagarbeider. Gift 1991 med Jan Petter Røisgård, f. 1964 i Stokke, yrkessjåfør. Bosatt i Stokke. Skilt 2009. Barn: 1. Silje Pettersen Røisgård, f. 1990, førskolelærer. Samboer med Torstein Sommerstad, f. 1986, tømrer. Bosatt på [[Gulli]], Andebu. (Se gnr. 21 bnr. 13). 2. Jostein Pettersen Røisgård, f. 1995, yrkessjåfør. Bosatt i [[Lille-Dal|Vesledal]] (se gnr. 95 bnr. 16). 3. Synne Pettersen Røisgård, f. 2000 (Tvilling), student. 4. Linnea Pettersen Røisgård, f. 2000 (Tvilling), student. Kari giftet seg i 2017 med Lennart Grimholt, f. 1968, ingeniør fra Hvittingfoss. Foreldre: Mai Backer og Borger Grimholt. Kari Pettersen har bidratt aktivt i Andebu ungdomslags revygruppe siden 1982.<br /> <br /> ===Bruksnr. 21 Hegtun===<br /> Utskilt fra bnr. 9 i 1953 av Kristian O. Berg og solgt til svigersønnen<br /> <br /> ''Anders Skarsholt'' 1953–95. Byggform. f. 1923, d. 1995. G. 1943 m. Ragnhild Berg, f. 1921, d. 2001. Barn: 1. Arna f. 1945, g.m. Sven Kenneth Skarpås fra Eik. 2. Laila, g. m. Sverre Lakskjønn. 3. Johnny f. 1950. 4. Frank f. 1954. 5. Birger f. 1961, se ndfr.. Enke Ragnhild tok over etter Anders' død, men selger alt året etter til yngste sønn og svigerdatter<br /> <br /> ''Birger Skarsholt'' og ''Anne Marie Iversen'' 1996–. Birger f. 1961 var i en del år filialsjef i Andebu sparebank. Anne Marie er f. 1961. Hun satt i kommunestyret i Andebu. Barn: 1. Håkon f. 1991. 2. Erlend f. 1994.<br /> <br /> ===Bruksnr. 22. Nyberg===<br /> Utskilt fra bnr. 2 og solgt til<br /> ''Anton Hallenstvedt'' f. 1930, d. 2014, som bygde hus her i 1955. Gift med Nanna Johanne Hallenstvedt, f. Torp 1921, d. 2009, datter av Matias og Berta Torp. Barn: 1. Inger Johanne, f. 1954, døde bare fire dager gammel. 2. Magne Edvard, f. 1956. Hallenstvedt solgte i 2011 eiendommen for kr 1&amp;nbsp;550&amp;nbsp;000 til <br /> <br /> ''Arne Olav Haukland'' 2011&amp;ndash;. F. 1957.<br /> <br /> ===Bruksnr. 23 Gamlestua===<br /> <br /> 5.10.2012 - selger ''Rolleiv Berg'' til ''Renate Jacobsen''<br /> <br /> 2.08.2021 - solgt til ''Rebecka Hytten Davison'' og ''Russell Jack Davison''<br /> <br /> 1.05.2023 - solgt til ''Jonas Moen Dahl'' og ''Oda Junine Hasle Sundby''<br /> <br /> ===Bruksnr. 25===<br /> Utskilt fra bruksnr. 2 i 1965 og solgt til ''Otto Eriksen''. Han solgte i 1989 parten for 625&amp;nbsp;000 til ''Øystein Langdalen'' (1989&amp;ndash;1997). Han solgte i 1997 for 665&amp;nbsp;000 til ''Heidi Hafsås'' 1997&amp;ndash;-2014.<br /> <br /> 04.06.2014 - Solgt til ''Laura Guciuviene og Linas Gucius''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 26, 27 og 28 Solhaug ungdomslokale===<br /> ''Andebu ungdomslag'', følger bnr. 12, se denne.<br /> <br /> ===Bruksnr. 29, Eikebakken===<br /> Utskilt fra bnr. 29 i 1968 og solgt til <br /> <br /> ''Håvard Dahl'' 1968&amp;ndash;. F. 1940 i Andebu, d. 2025, g. 1965 m. Britt Rud fra Sandar, f. 1944. Barn: 1. Henning, f. 1965, personalia se [[Torp]] bnr. 60. 2. Erlend, f. 1971, personalia se [[Tolsrød]] bnr. 16 Bøe.<br /> <br /> ===Bruksnr. 30, gårdstun fra tidligere bruksnummer 1.===<br /> <br /> ===Bruksnr. 31===<br /> Skogstykke på 2,7 mål med ei hytte, skilt ut fra bnr. 3 i 1974 og solgt til <br /> <br /> ''Ragnar Berg'' se bnr. 1 for personalia. Overført i 1996 til sønnene<br /> <br /> ''Arne Berg'' og ''Rolleiv Berg''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 32===<br /> Skogstykke på 27,0 mål skilt ut fra bnr. 3 i 1974 og solgt til <br /> <br /> ''Ragnar Berg'' se bnr. 1 for personalia. Overført i 1996 til sønnene<br /> <br /> ''Arne Berg'' og ''Rolleiv Berg''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 33, Vestråt===<br /> Utskilt fra bnr. 8 i 197X og solgt til ''Gunnar Gallis'', personalia se bnr. 8. Parten ble i 1982 solgt til faren <br /> <br /> ''Odd Gallis'', personalia se bnr. 8. Etter Gallis' død i 1988 ble bnr. 33 overtatt av enke ''Randi Gallis'' som i 2001 solgte parten til sønnesønn <br /> <br /> ''Kristian André Gallis'' 2001—2023, personalia se bnr. 8. Han solgte i 2023 til faren <br /> <br /> ''Gunnar Gallis'' 2023—, personalia se bnr. 8.<br /> <br /> ===Bruksnr. 34===<br /> Badeplassen ved Stålerødvannet<br /> <br /> ===Bruksnr. 35===<br /> Skilt ut fra bnr. 1 i 1977. Følger seinere bnr. 19 Granli.<br /> <br /> ===Bruksnr. 36===<br /> Knatten på Solhaug, skilt ut fra bnr. 2 i 1980, følger seinere bnr. 26 Solhaug.<br /> <br /> ===Bruksnr. 37, Kirrilbakken===<br /> Eiendom på 1,9 mål, utskilt fra bnr. 1 i 2001 og solgt av Paul Kristian Berg til sønn m/ektefelle<br /> <br /> ''Sigmund Berg'' og ''Cathrine Ellefsrød''. Sigmund Berg, f. 1969, pianostemmer og -reparatør, gift 2005 med Cathrine Ellefsrød, f. 1972, lærer ved Andebu ungdomsskole (Foreldre: Rita og Kjell Ellefsrød, se gnr. 42, bnr. 6 Hedde). Barn: 1. Eilev Ellefsrød Berg, f. 2006. Sigmund Berg driver pianoverksted i sidebygning.<br /> <br /> ===Bruksnr. 38===<br /> 6,7 mål. Utskilt fra bnr. 14 i 2005. Følger gnr. 247 bnr. 3 [[Stålerød]].<br /> <br /> ===Bruksnr. 39===<br /> Jord- og skogstykke på 6,2 mål. Utskilt fra bnr. 1 i 2007 og følger bnr. 37 Kirrilbakken.<br /> <br /> ===Husmenn===<br /> <br /> '''Rønningen.'''<br /> <br /> Husmannsplassen Rønningen eides av oppsitterne på Berg i fellesskap, inntil 1841, da Rønningen ble utskiftet på de enkelte eiere. Plassen ble brukt samlet av husmannen, som da vel betalte avgift til, evt. gjorde pliktarbeid for hver enkelt eier i forhold til eiernes brøkandel i hovedbølet. Det var husmann i Rønningen iallfall fra ca. 1750 og til ca. 1854.<br /> <br /> ''Nils'' og Mari var husm.folk der fra 1750-åra til forbi 1770. De fikk 7 barn i Rønningen, hvorav 4 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1761. 2. Erik, f. 1772. 3. Guttorm, f. 1775, se ndfr.<br /> <br /> ''Nils Gulbrandsen'' og h. Sibille Olsdtr. er i 1780- og 90-åra husm.folk i Rønningen u. Berg (men det er godt mulig at vi her har å gjøre med Rønningen u. Berg i Høyjord). Følgende barn nevnes: 1. Anne, f. 1781. 2. Else, f. 1785, d. 1808 i Stigen (Skjeau). 3. Ingeborg, f. 1790. 4. Guttorm, f. 1795. 5. Hans, f. 1802 på Herre-Skjelbred, se [[Kleppanmoen]], bnr. 6. 6. Ole, f. 1806 i Stigen u. Skjeau. De ble senere husm.folk på [[Herre-Skjelbred]] og på [[Skjeau]] (Stigen), se disse g.<br /> <br /> Fra ca. 1800 og utover finner vi her husm. ''Simen Torsen'', d. 1818, 62 år gl., og h. Guri Jakobsdtr., d. 1819, 64 år gl. Øvrige personalia, se pl. Dammen u. [[Vestre Hotvedt]], hvor de hadde vært husm.folk tidligere. Simen etterfølges av<br /> <br /> ''Guttorm Nilsen'', som hadde plassen til 1853 og var den siste husm. i Rønningen. Visst f. 1775, som sønn av de ovfr. nevnte husm.folk Nils og Mari, og d. 1854. Hadde tidligere vært husm. på Døvle og på Kjærås. G. 1796 m. Pernille Mathiasdtr., f. 1775 i Brudal, d. 1858. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Mari, f. 1797, g.m. Ole Jørgensen Søndre Rove (Solberg) i Fon, f. 1813. 2. Marte Marie, f. 1800, g. 1837 m. Anders Akselsen [[Nordre Haugan]] (se d.g., Bruk 2). 3. Inger, f. 1805, g. 1836 m. em. Ole Abrahamsen Gjerla i Skjee. 4. Anne Kristine, f. ca. 1807, g. 1837 m. Halvor Hansen Gjersø i Arnadal. 5. Nils, f. 1810, se ovfr., bnr. 4. 6. Karen Anne, f. 1813, tjente i 1834 på Bratte-Kverne. Guttorm ble 1853 av eierne utsagt til fraflytting av plassen, men det kom til et forlik, idet sønnen Nils Guttormsen påtok seg å forsørge sine foreldre i året 1854 mot at eierne overlot Nils bruken av plassen dette året og at fattigvesenet betalte eierne for dette år, 9 spd. 12 skill. Videre skulle Nils få kjøpt det våningshuset foreldrene bodde i og som tilhørte Bergs eiere, men sto på Nils' grunn, for 10 spd. Uthusene ble i 1855 for 5 spd, solgt til en Stangeby (vel Hartvig Stangeby på Fossnes). Den husmannskontrakt som Fredrik Amundsen i 1855 inngikk med lensmann Larsen om bruk av dennes anparter av [[Kleppanmoen]] (se d.g., bnr. 5), omfattet også Larsens anpart av pl. Rønningen, men bestemmelsen ang. Rønningen ble visstnok ikke forlenget ut over året 1855.<br /> <br /> Om Nils Guttormsen, selveier av en part av Rønningen, se ovfr., bnr. 4.<br /> <br /> '''Ødegården.'''<br /> <br /> På denne plassen bodde ca. 1804—10 skoleholder, senere klokker ''Peder Hansen''; personalia se [[Gåserød]], bnr. 1. Vi hører ikke senere om beboere i Ødegården, men ved delingen av Berg i 1820 nevnes at det står (flere) hus og et lade her. Vi kan ikke påvise hvor husene stod, det er ingen rester etter murer å finne noe sted.<br /> <br /> '''Bergs-Enga.'''<br /> <br /> Var husm.pl. under Halum ca. 1822—54 (se ovfr., Bruk 1 c.a). Av husmenn her kjenner vi til ''Nils Andersen'' som kom hit fra Skarsholt]] og var her fra ca. 1824 og visst til ca. 1837. I kontrakten (se Kulturbindet, s. 142—43) forpliktet han seg bl.a. til å arbeide på teglverket på Halum; jfr. [[Halum]], Husmenn. Personalia, se Askedal ([[Vestre Hotvedt]], bnr. 14), hvorhen han senere kom.<br /> <br /> '''Kleppanmoen.'''<br /> <br /> Betydelige deler av Kleppanmoen eides til forbi 1850 av Berg-oppsitterne, og disse hadde husmenn der. Om disse, se [[Kleppanmoen]], Husmenn.<br /> <br /> [[Kategori:Berg i Andebu]]<br /> [[Kategori:Gårdshistorie]]</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Berg&diff=19973 2026-07-02T16:11:33Z

<p>Kristaga: /* Bruksnr. 21 */</p> <hr /> <div>'''41 Berg'''<br /> <br /> '''Navnet''', som uttales ''bæ`rj'' eller ''b`ærij'', trenger ingen nærmere forklaring. Med hensyn til underbruket ''Ulfsåsen'' mener [[L. Berg]] at det kommer av mannsnavnet ''Ulf''. Men det kunne vel også ha sammenheng med navnet på åsen ''Ulspipa'', som bygdefolket mener har med ''ulæ'' «huldra», å gjøre. Navnet ''Ulfsåsen'' kjennes ikke lenger i dag.<br /> <br /> '''Oldtidsminner.''' Ca. 1 km øst for bnr. 8 ligger bygdeborgen ''Ulspipa''. Den beskrives slik av Arne Gallis i Vestfoldminne bd. II (1927—31), s. 372 ff. (med kartskisser):<br /> <br /> «Kollen ligger ved sammenløpet av to vassdrag, Bergselva og Døvlebekken. Mot øst og syd og delvis også mot nord faller kollen bratt ned; enkelte steder mot syd er vel høyden over dalbunnen ca. 60 m. Mot vest derimot faller terrenget jevnt nedover. På nordsiden er der svak mur ca. 30 m, så kommer sterkt nedramlet mur i ca. 20 meters lengde. Dernest kommer et langt stykke uten mur, men med bratt stup ned. Så har vi igjen tydelig nedramlet mur i ca. 20 meters lengde. I det sydøstre hjørne av borgen er der en eiendommelig forsenkning, hvor det muligens kan ha vært brønn. Det er også av interesse at borgen behersker to dalfører hvor det sikkert alltid må ha vært vei eller sti, nemlig dalførene for de to vassdrag som løper sammen ved fjellets fot. Rett over det ene dalføre ligger åsen Vetan, med rester av varde.»<br /> <br /> '''Bålag''': Bergsgårdene, Lerskallgårdene, Våle, to Døvlegårder, Moen-gårdene, Vestre Flåtten, Vestre Haugan, Haugberggårdene, to Stålerødgårder, Boroa.<br /> <br /> '''Skylden.''' Berg var fullgård og hadde Ulfsåsen til underbruk. Det vites ikke lenger hvor Ulfsåsen lå, men det kan jo ha ligget opp imot Ulspipa og ha omfattet det nåværende Rønningen eller deler av det. Den gamle skyld var for hovedbølet 2 huder, for Ulfsåsen 5 lispd. malt. I 1667 ble Berg fortsatt fullgård, men skylden for hovedbølet ble satt opp til 1 skpd. 7 lispd. tunge; Ulfsåsen fikk uforandret 5 lispd. 1838: 7 daler 3 ort 14 skill. 1888 og 1904: 13 mark 21 øre.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd<br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |-<br /> !1657<br /> |2 || 2 || 9 (+3 stuter) || 8 || 16 || 4 || || || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> |2 || 3 || 10 || 4 || 9 || || 50 || Sår 14 t, &lt;br \&gt;trær 5 t || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> |2 || 3 || 13 || || 10 || || 40 || 2 skj. hvete,&lt;br \&gt;2 skj. bl.korn,&lt;br \&gt;13 t 4 skj. havre || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1803<br /> |2 || 2 || 9 || || || || || 10 t || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1820<br /> |2 || 2 || 10 || || || || || 8 t havre || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> |6 || 4 || 10 || || 11 || 2 || || ½ t rug,&lt;br \&gt;<br /> ½ t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 12 t havre,&lt;br \&gt;<br /> 10 t poteter <br /> || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> |7 || 5 || 29 || || 9 || || 230 skpd. || 1 ¼ t hvete,&lt;br \&gt;1 ⅞ t rug,&lt;br \&gt;3 ⅝ t bygg,&lt;br \&gt;14 ¼ t havre,&lt;br \&gt;19 t poteter || <br /> 6&lt;br \&gt;8 à 10&lt;br \&gt;4 à 8&lt;br \&gt;3 à 6&lt;br \&gt;3 à 6<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> |7 || 4 || 18 || 13 || 3 || || || 1 3/16 t hvete,&lt;br \&gt;⅞ t rug,&lt;br \&gt;4 t bygg,&lt;br \&gt;25 t havre,&lt;br \&gt;10 skålpd. grasfrø,&lt;br \&gt;24 ½ t poteter || <br /> |}<br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.'''<br /> *1838: 7 <br /> *1888:11 <br /> *1904: 11 <br /> *1950: 20<br /> <br /> Antall personer.'''<br /> *1711: 7 <br /> *1801: 18 <br /> *1845: 36 <br /> *1865: 43 <br /> *1891: 40<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> *1667: Skog bare til brenne og gjerdefang; i Ulfsåsen noe bokeskog til brenne. Ingen rydningsjord. Har humlehage. <br /> *1723: Middels jordart. Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme, ringe. <br /> *1803: Skog til husbehov, havnen er skral, og jordbrunnen ikke den beste. <br /> *1820: Skog til husbehov og litt til salg. Tilstrekkelig havn. Lider av vannflom. <br /> *1865: Jorda mest av middels eller god beskaffenhet, tildels tungbrukt. Tilstrekkelig havn. Hovedbrukene har skog nok til husbruk, og av skogsprodukter av gran, furu, bjørk og bok kan årlig selges for 36 spd.; de små bruk har ingen skog.<br /> [[Fil:Fowler.jpg|mini|200px|Bulldozeren sitter fast etter å ha rygga ut i elva våren 1950. Deering-traktoren i Flåtten måtte til for å få bulldozeren opp. Foto: Odd Gallis]]<br /> <br /> '''Sag.'''<br /> <br /> Berg skar helt fra 1600-tallet og ut i 1800-åra til halves på Kleppansaga; se under [[Vestre Flåtten]] (Kleppan).<br /> <br /> Bergselva ble rettet ut og gravd i 1871—78 og siden rensket opp etter behov. I 1948—49 ble elveløpet senket ved et stort fjellsprengningsarbeide i Moafossen, og elva oppover mot Stålerødvannet gjort dypere og bredere med gravemaskin. I dette reguleringsarbeidet deltok to Moen-gårder, Flåtten, 5 Berggårder, 2 Haugberggårder, 3 Stålerødgårder og 1 Kolkinngård.<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> ==Eiere==<br /> [[Rødeboka|Rødeboken]] (ca. 1400) opplyser at Andebu prestegård da hadde 2 øresbol i Berg, og Lavranskirken i Tønsberg eide ½ markebol i gården. I 1595 eies halve Berg (1 hud) av «Hole prebende» under Oslo domkapitel (jfr. Kjærås, Eiere) og tilhørte fortsatt et kanoni (preste-embete) ved domkapitlet til 1662, da parten ble kjøpt av Anders Madsen. Den gikk deretter til Madsens enke og så til sønnen, stiftamtmann Mathias de Tonsberg. Senere eiere var amtmann Werenskiold og Hans Vogn på Fossnes. I 1729 ble parten solgt til en oppsitter. Dermed ble Berg selveiergods, da den annen halvpart forlengst var på oppsitternes hender, antagelig iallfall fra først på 1600-tallet.<br /> <br /> I ''Ulfsåsen'' eier 1320 St. Stefans hospital i Tønsberg 3 øresbol (DN II, s. 120) og i 1445 ½ markebol (DN IX, s. 275). Det ser ut til at Eidefolket i Lardal og Augrim Hundsrød i 1630—40-åra har eid Ulfsåsen eller parter derav. Men i 1649 eies dette underbruket av Oslo hospital, som i 1736 solgte det til oppsitterne.<br /> <br /> ==Brukere==<br /> ''Lars'' er bruker 1593 og fram til ca. 1615. Etterfølges av<br /> <br /> ''Halvor'', antagelig sønn av Lars. D. 1646, g.m. Ingeborg Bøen, d. 1688, 105 år gl. Med henne fikk han en lodd i Kleppan i Høyjord. Halvor var kirkeverge. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Gulbrand, f. ca. 1612, kom til [[Mellom Sønset]] (se d.g.). 2. Rollef, f. ca. 1614, se ndfr. 3. Tollef, f. ca. 1624, se ndfr. 4. Helge, f. 1628, kom visstnok til Vestre Hotvedt (se d.g.). 5. Hans, f. 1630, kom til [[Kjærås]] (se d.g.). 6. Knut, f. 1633. Etter Halvors død hadde enken Ingeborg sammen med sønnen Tollef først gården noen år. Eldstesønnen Rollef bygslet nemlig nabogården Kleppan 1634—ca. 1655. Han overlot så sin eldste sønn Kristen denne gård og flyttet hjem til Berg, som nå ble delt mellom ham og Tollef. Bygslingen av Madseparten av gården ble nok da også delt mellom de to oppsittere.<br /> <br /> ''Rollef Halvorssøn'', f. ca. 1614, drev da sin del fra ca. 1655 til sin død i 1678. Barn, se under [[Kleppan]]. Både han og broren Tollef var lagrettemenn og altså ansette menn i bygda. Etterfulgtes av sønnen ''Halvor Rollefssøn'', 1678—ca. 1710. F. 1648 på Kleppan. 3 barn nevnes, som alle d. små. Halvor må visst være flyttet vekk ca. 1710, men beholdt sin part i gården. — Rollefs bror Tollef Halvorssøn, f. ca. 1624, hadde sin del av Berg fra ca. 1655 til han døde i 1693. Flere barn, hvorav to d. små. Sønnen ''Halvor Tollefssøn'' overtok; f. 1654, d. 1730. Halvors bror Kristen Tollefssøn, f. 1658, d. 1722, bygslet først [[Østre Nøklegård]] (se d.g., hvor personalia finnes), deretter [[Trolldalen]] (s. d.). Hans sønn, ''Tollef Kristensen'', f. 1693 på Nøklegård hadde så Berg fra ca. 1725 til ca. 1743. G.m. Marte Andersdtr., d. 1742, 46 år gl. 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Rollaug, f. ca. 1722. 2. Kristian, f. 1726. 3. Mari, f. 1727, g.m. Tarald [[Hanedalen]] (se d.g.). 4. Marte, f. 1730. 5. Anne, f. 1736. Tollef kjøpte i 1736 halve Ulfsåsen av Oslo hospital for 30 rdl. Tollefs bror ''Kristen Kristensen'', f. 1698 på Nøklegård, som hadde part i gården, var medbruker noen år; han flyttet til Haugberg. Sammen med Hans Vogn på Fossnes hadde Kristen kjøpt Madseparten av Berg (halve gården), som de i 1729 for 161 rdl. solgte til Tollef Helliksen (se ndfr.). Tollefs søster Dorte Kristensdtr., f. 1689, ble g.m. Jakob Amundsen [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2). En annen søster, Ingeborg, ble g.m. Helge Amundsen [[Bråvoll]] (se d.g.). Tollef Kristensens hustru Marte d. 1742; deretter holdtes auksjon over dødsboets jordegods, som for 204 rdl. ble solgt til Tollef Helliksens sønn Hellik Tollefsen (se ndfr.). Tollef Kristensen flyttet til Lauvås u. Haugberg.<br /> <br /> ''Tollef Helliksen'' hadde halve Berg fra 1729 til han døde i 1739, 61 år gl. Tollef var fra Snørud i Rollag, Numedal. G.m. Siri Olsdtr., d. 1748, 50 år gl. 2 barn nevnes: 1. Hellik, f. ca. 1720, se ndfr. 2. Marit (Marte), f. ca. 1724, g.m. Kristen Knutsen [[Østre Flåtten]] (se d.g.). Tollef kjøpte i 1736 halve Ulfsåsen for 30 rdl. av Oslo hospital. Etter hans død satt enken ''Siri Olsdatter'' med gården noen år. Hun kjøpte 1741 halve Ulfsåsen av Tollef Kristensen for 30 rdl. Straks etter ble gården overtatt av sønnen<br /> <br /> ''Hellik Tollefsen'' 1743—80. D. 1780, 61 år gl. Ved skifter etter begge foreldrene, ved innløsning av søsterens lodd i gården samt ervervelsen av nabobruket (auksjonen 1743, se ovfr.) sto Hellik fra 1748 som eier av hele Berg samt halvdelen av Berg/Kleppans sag- og kvernebruk. Tollef Kristensens sønn Kristen Tollefsen, som mente seg odelsberettiget til halve Berg, lyste riktignok pengemangel i 1757, men Hellik fikk i 1770 tingsvitne for at han og ingen annen var eier av hele gården. G. 1745 m. Berte Eriksdtr. Gåserød, f. 1721, d. 1801 (dtr. av klokker Erik Jørgensen). 7 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Edel, f. 1753, g. 1776 m. Abraham Kristensen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g.). 2. Erik, f. 1760, se ndfr. 3. Else, f. 1764, g. 1782 m. Tor Olsen [[Lerskall]] (se d.g.). Ved skiftet etter Hellik i 1781 sto boet i netto 782 rdl. Gården med husebygninger taksertes for 800 rdl. Berg ble så overtatt av sønnen<br /> <br /> ''Erik Helliksen'' 1781—1819. F. 1760, d. 1830 på Østre Høyjord, lensmann i Andebu 1799—1821. G. 1) 1783 m. Idde Jakobsdtr. Vestre Hotvedt, f. 1761, d. 1784; 1 sønn, som d. straks. G. 2) 1786 m. Anne Elisabeth (Lisbet) Andersdtr. fra Nedre Horntvedt i Skjee, d. 1816, 48 år gl. (Erik hadde gården på Horntvedt 1795—99.) 5 barn sammen: 1. Hellik, f. 1787, se ndfr. 2. Gunhild Marie, f. 1789, g.m. Kristoffer Hansen Kjærås; se også ndfr. 3. Anders, f. 1793, se ndfr. 4. Berte Sofie, f. 1800, g. 1822 m. Gullik Jakobsen Sjue. 5. Elen Andrea, f. 1804, d. 1819. G. 3) 1819 m. Anne Dorthea Halvorsdtr. Østre Høyjord, f. 1800 på Reva i Fon, d. 1888 på Sønset. 4 barn sammen, hvorav 2 vokste opp: 6. Elen Andrea, f. 1820, g. 1844 m. Kristen Eriksen, f. 1822 på Askjem-pl.; de bodde på Myre og i Elta. 7. Andreas, f. 1826, d. 1900 i Tønsberg, ishavsfarer (bl.a. med Svend Foyn) og skipstømmerm., g. 1854 m. Marthe Marie Nilsdtr. Strøm fra Tønsberg, f. 1828, d. 1918. Erik Helliksen hadde først hele Berg og halve [[Kleppanmoen]] (se d.g.; om Berg-oppsitternes videre eierforhold til parter av Kleppanmoen i det hele, se under d.g.). I 1810 solgte Erik halve Berg til sønn Hellik Eriksen (se Bruk 1) og i 1814 ¼ til sønn Anders Eriksen (se Bruk 2 a). Den resterende ¼ beholdt Erik til 1819; det året var det skifte etter hustruen Anne Elisabeth, og parten ble utlagt enkemannen og de 5 barna; den ble innløst av sønnen Anders (se Bruk 2 b). Erik sluttet som lensmann i 1821, uvisst av hvilken grunn, og flyttet med sin 3. hustru til svigerfarens gård på [[Østre Høyjord]] (se d.g., bnr. 2).<br /> <br /> ==Bruk 1==<br /> ''Hellik Eriksen'' 1810—19. F. 1787, d. 1819, g. 1812 m. Else Olsdtr. Vegger, f. 1792 på Bråvoll. 4 barn, hvorav 1 vokste opp: Andreas Helliksen, f. 1815, se ndfr. Ved skiftet etter Hellik i 1820 gikk det halve av Bruk 1 til den umyndige Andreas (se Bruk 1 a), ¼ til enken Else (se Bruk 1 b), og ¼ ble i 1822 ved auksjon for 370 spd. solgt til den nye lensmann Erik Torsen Lerskall (se Bruk 1 d). Detaljert delingsforretning for hele Berg ble holdt 30/10 1820 (Tingb. 20, fol. 203, S. Jarlsb.).<br /> <br /> ===BRUK 1 a===<br /> ''Andreas Helliksen'' fikk altså i 1820 utlagt denne halvdel, men det halve derav ble overdratt bestefaren Erik Helliksen (se Bruk 1 c) for dennes tilgodehavende i boet etter Hellik Eriksen. Resten av Bruk 1 a, se videre bnr. 3, hvor også Andreas' personalia finnes.<br /> <br /> ===BRUK 1 b===<br /> Enken ''Else Olsdatter'', som fikk utlagt denne fjerdepart, giftet seg igjen i 1821 m. em. Hellik Abrahamsen [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]] (personalia, se d.g.). Hellik solgte parten igjen i 1828 til lensmann Amund Fougner; den inngikk i bnr. 8 (s. d.).<br /> <br /> ===BRUK 1 c===<br /> ''Erik Helliksen'' fikk altså i 1822 (ved påtegning på skiftet av 1820) utlagt denne fjerdedel. Derav solgte han straks fra parten Bergs-Enga (se Bruk 1 ca) for 150 spd. til eierne av Halum og Øde-Hotvedt. Resten solgte Erik i 1823 for samme pris til sønnen ''Anders Eriksen'' (jfr. Bruk 2 b).<br /> <br /> ====BRUK 1 c.a====<br /> «Bergs-Enga». Solgt 1822 til ''Hans Andersen Øde-Hotvedt'' og ''Kristen Olsen Halum''. Ble benyttet som husmannsplass under Halum (se ndfr. under Husmenn og Kulturbindet, s. 142). Fra før sto det her et lade, nå ble det også satt opp stue og et nytt uthus med fjøs. Det kunne føs 2 kuer og 2—3 sauer her. Parten ble ved skjøte tgl. 1854 solgt til ''Andreas Helliksen Berg'' og inngikk i bnr. 3 (s. d.).<br /> <br /> ===BRUK 1 d===<br /> Denne siste fjerdepart ble altså 1822 solgt til lensmann ''Erik Torsen Lerskall'' og inngikk i hans øvrige eiendom (se ndfr, Bruk 2 a og 2 b).<br /> <br /> ==Bruk 2==<br /> Erik Helliksen (personalia, se ovfr.) hadde denne halvdel av Berg 1810—14, da han solgte det halve til sønn Anders Eriksen (se Bruk 2 a), og beholdt selv resten til 1819 (se Bruk 2 b).<br /> <br /> ===BRUK 2 a===<br /> ''Anders Eriksen'' 1814—21. Personalia, se [[Askjem]], Bruk 1 b.b. Anders solgte parten i 1821 for 800 spd. til faren ''Erik Helliksen'', som året etter for samme pris solgte videre til svigersønn ''Kristoffer Hansen Kjærås'' (personalia, se d.g.). Denne solgte i 1823 for 1000 spd. videre til lensmann ''Erik Torsen Lerskall''; nærmere om ham, se ndfr.<br /> <br /> ===BRUK 2 b===<br /> Erik Helliksen hadde denne part videre 1814—19. Ved skiftet det året etter hans 2. hustru Anne Elisabeth ble parten utlagt Erik og de 5 barna; den ble innløst av ''Anders Eriksen'', som i 1823 også kjøpte Bruk 1 c. S.å. solgte han det hele til lensmann ''Erik Torsen Lerskall''. Denne ble derved eiende ¾ av Berg (samt part i Kleppanmoen); om denne samlede eiendom, se Bruk 3. Anders ble g.m. en enke på [[Askjem]] og flyttet dit (se d.g., Bruk 1 b.b, hvor personalia finnes).<br /> <br /> ==Bruk 3==<br /> (= Bruk 1 c + Bruk 2 b)<br /> <br /> ''Erik Torsen Lerskall'' var lensmann i Andebu 1821—25, og bodde da på Berg. Var valgmann i 1823. F. 1793, d. 1825, ug. Hadde 1810—16 vært skoleholder i V. Andebu. Likesom broren Kristen hadde Erik litterære og kustneriske interesser. I 1816 skrev han «En Sang om Sommerens komme» (gjengitt i Kulturbindet, s. 511—12, se artikkel av Per Thoresen i «Vestfold-minne» 1973), i 1817 «Luthers Minde» i anl. 300-års-jubileet for reformasjonen, i 1818 diktet «Til en ædel Pige paa Hendes Fødselsdag». Erik var også interessert i rosemaling, og han har etterlatt seg en håndskreven bok, datert 1809, om rosemalingens finesser. Ved sin død eide Erik Torsen ca. ¾ av Berg og part i Kleppanmoen. Året etter holdtes auksjon over hans eiendom, som for 2600 spd. ble solgt til bror<br /> <br /> ''Kristen Torsen Lerskall'' 1826—29. F. 1798, d. 1829. G. 1826 m. Karen Marie Hansdtr. Trolldalen, f. 1805, d. 1833. De fikk en sønn, som d. liten. Kristen solgte i 1826 ⅛ av Berg for 400 spd. til broren Ole Torsen Lerskall (se Bruk 3 a), og 1828 ytterligere ¼ av gården for 1100 spd. til samme Ole og Anders Hansen Berg (se Bruk 3 b). Også Kristen drev med rosemaling, og det er sannsynlig at han (eller broren) bl.a. har dekorert den vakre kisten fra 1819 som står avbildet i Kulturbindet (plansje ved s. 256); se ellers Per Thoresens ovennevnte art. og Ragnar Nordbys art. i «Vestfold-Minne», bd. IV (1940). Og at også Kristen hadde dikterevner, viser det «Impromptu» (dvs. dikt skrevet på stående fot), som han skrev den 18/10 1818, «før han blev tillat at lægge Reiseklæderne af, inden han gjorde Vers». Vi siterer herfra:<br /> <br /> :«En Drikkeviise. <br /> :Viger herfra I urolige Griller,<br /> :viger alt hvad som forstyrrer vor Lyst,<br /> :Tanker om Tiden og Verden kun skiller<br /> :Sindet ved Glæde, og nager vort Bryst,<br /> :hver med sin Naboe gjør som jeg med min,<br /> :drukner Bekymring i dette Glas Viin.»<br /> <br /> Kristen og Karen Marie opprettet 1829 gjensidig testamente, og etter Kristens død s.å. gikk dennes gjenhavende eiendom over til enken, som i 1832 giftet seg igjen m. Kristoffer Jakobsen (se videre bnr. 1).<br /> <br /> ===BRUK 3 a===<br /> ''Ole Torsen Lerskall'' (personalia, se Lerskall) hadde denne part i åra 1826—28, da han for 200 spd. solgte det halve av den til lensmann ''Fougner'' og i 1832 et stykke av Halvorsmyr og resten av sin part til samme kjøper. Disse parter inngikk i bnr. 8 (s. d.).<br /> <br /> ===BRUK 3 b===<br /> Kristen Torsen solgte i 1828 denne ¼ av Berg til ''Ole Torsen'' og ''Anders Hansen''. (Delebrev av 26/10 1828.) Av sin halvdel solgte Ole i 1831 for 200 spd. en part til Amund Amundsen og 1835 resten for 100 spd. til samme kjøper; se videre bnr. 9 (Bergsløkka). Anders Hansens halvdel, se bnr. 2.<br /> <br /> ==Bruksnumre==<br /> <br /> ===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,31)===<br /> <br /> ''Kristoffer Jakobsen'' 1832—84. F. 1807 på Døvle, d. 1884. Han og h. Karen Marie Hansdtr. (se ovfr.) fikk 1833 en sønn, som d. straks; også Karen Marie d. s.å. De hadde opprettet gjensidig testamente. Kristoffer giftet seg igjen i 1836 m. Karen Olea Abrahamsdtr. Ådne, f. 1814, d. 1900. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Kristian, f. 1836, se ndfr. 2. Anne Sofie, f. 1843, g. 1872 m. gbr. Søren Jespersen Gjelsåsen i Arnadal, f. 1831 på Vike. 3. Karen Marie, f. 1848, d. 1933, ug., bodde på Berg. 4. Johanne Andrea, f. 1853, g. 1883 m. gbr. Samuel Gulbrandsen [[Gusland]] (se d.g.). Kristoffer hadde også part i [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 1 b.b og bnr. 1). Etter hans død ble gården overtatt av sønnen<br /> [[Fil: Søren Berg 1.jpg|mini|venstre|200px|Berg, Sterke Kristians gård. Slik så det ut på Berg fram til 1972,da Søren døde. Foto: Bente Gulli]]<br /> ''Store-Kristian|Kristian Kristoffersen 1884—1917''. F. 1836, d. 1917, ug. Han var uvanlig stor og grovbygd og hadde svære legemskrefter, derfor ble han kalt «Store-Kristian Berg». På sesjonen ble han målt til 6 fot og 6 tommer, dvs. ca. 2,05 m. Det går ennå frasagn i bygda om hans bedrifter. Mange av dem er gjengitt i Kulturbindet, s. 562—65 (m. bilde) og i Ragnar Bergs bok «Fra landboforening til bondelag», s. 139—43. Etter Kristians død solgte arvingene ved skjøte tgl. 1918 Kleppanmoen bnr. 1 for kr. 3000 til Einar H. Moen og ved skjøte tgl. 1919 hovedbølet på Berg for kr. 22 000 til søsterdatter<br /> [[Fil:Berg-bnr.1-bnr.2 1961.jpg|mini|200px|Berg, bnr. 1 og 2. Bildet tatt i 1961. Foto: Widerøe's Flyveselskap]]<br /> ''Karen Marie Berg'' 1919-55. F. 1876 i Stokke, d. 1955, g. 1897 m. jordbruksarb. Kristian Hansen, Berg, f. 1874, d. 1905. Barn: Søren, f. 1897, se ndfr. I 1926 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 13, i 1934 bnr. 15, i 1936 bnr. 17 og i 1943 bnr. 19 (se disse nr.). Gården ble i 1956 overtatt av sønn<br /> ''Søren Berg'' 1956-72. F. 1897, d. 1972, ug. Eiend. ble 1972 av skifteretten etter takst solgt til Ragnar Berg og bror Paul Kristian Berg (personalia, se bnr. 3) i fellesskap.<br /> <br /> ''Ragnar Berg'', f. 1918, d. 1989, herredsagronom, g. 1941 m. Astrid Engnes, f. 1920 i Hof, d. 1994. Barn: 1. Arne, f. 1942, gikk bl.a. Vestfold Landbruksskole og Luftforsvarets befalsskole, er nå kaptein i Luftforsvaret og tjenestegjør på Kjeller; ug. 2. Sigrund, f. 1947, d. 2005. 3. Rolleiv, f. 1949, gikk etter ex. artium Vestfold Landbruksskole, hadde 2 års ingeniørutdannelse i Malmø og tok i 1977 eks. som bachelor of science (sivilingeniør) ved Univ. of Wales i Cardiff; senere arb. i forskj. firmaer i Sandefjord. G. 1976 m. Kjersti Haukaas fra Sandefjord, f. 1952; bosatt Sandefjord.<br /> <br /> Ragnar Berg gjennomgikk Vestfold Landbruksskole, var jordstyresekretær 1942—55 og siden 1955 herredsagronom. Studerte i 1969 med off. stipendium amerikansk jordbruk i U.S.A. Meget aktiv i bygdas kommunale liv og har vide kulturhistoriske interesser. Medl. av formannskapet 1956—59, derav to år som varaordf., form i Andebu bondelag 1946—49, siden 1972 form. i Andebu bygdeboknemnd. Har utgitt skriftene «Fra landboforening til bondelag, 1867—1967», «Andebu Elverk 1920—1970», «Jakt og fiske gjennom 25 år» (1972) og den slektshistoriske «Av samme rot» (1975).<br /> Fylkeslandbruksstyret benyttet forkjøpsretten til eiendommen for rasjonalisering, og Ragnar Berg overdro så 1972 sin halvpart til bror Paul Kristian Berg.<br /> <br /> Fylkeslandbruksstyret ga imidlertid tillatelse til at han fraskilte husene med noen mål tomt og hage, som ble solgt til Ragnar Berg i 1974, sammen med Boroskogen, som ble fraskilt fra bnr. 3.<br /> <br /> Bruksnr. 1 følger heretter bruksnr. 3. <br /> <br /> Bnr. 1 har 67 mål jord og ca. 210 mål skog, mest gran og furu, beliggende nord for gården. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage til for nylig. Den gamle roteveien gikk opp Krappgata og like forbi hovedbygningen. Bebyggelse: De gamle husene (hovedbygning, uthus og bryggerhus) sto til for noen få år siden (bilder, se Kulturbindet, s. 406 og 421), da de alle ble revet. Den toetasjes hovedbygningen hadde vært halvparten av den store hovedbygningen som før delingen ca. 1820 sto på Bergshaugen (murene kan sees ennå). Ved delingsforretningen på hovedbygningen 18/6 1824 ble bestemt at lensmann Erik Lerskall skulle ha den søndre del. Snart etter ble bygningen delt etter svalgangen, den søndre del plassert på den nåv. tomt, mens den andre halvdelen ble revet av Andreas Helliksen og visstnok brukt til oppførelse av våningshuset på bnr. 3. Den gl. uthusbygningen og det gl. bryggerhuset var visst bygd ca. 1827. Tidligere hadde det av uthus vært: 2 lader, låve, hestestall, sauefjøs, sommerfjøs og stolpebod (stabbur), samt kjone. Kjona er fortsatt i behold; den ble ervervet av Andebu fortidslag og står nå på Fylkesmuseet i Tønsberg. Nytt framhus er satt opp av Ragnar Berg på den gamle grunnmur.<br /> <br /> '''Marknavn.''' I innmarken: Kjirillbakken, Hælvorsmyr, Sauehauen, Setoløkkæ; i utmarken: Kleivåsen, Møltemyråsen, Søllåteråsen, Kuåsen, Kjoneroæ, Krappgatæ, Signes grind, Milebakken.<br /> <br /> '''Antikviteter.''' Rosemalt kiste fra 1819 (nå på Fylkesmuseet; bilde, se Kulturbindet, plansje ved s. 256), gl. rokk med to sneller (se bilde i Kulturbindet, s. 281, nå på Fylkesmuseet). Mange gl. dokumenter, som også nå er på museet.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 10 høns. '''Avling:''' Ca. 1000 kg hvete, ca. 3000 kg havre, ca. 6000 kg poteter.<br /> <br /> ===Bruksnr. 2 (skyld mark 1,18)===<br /> <br /> ''Anders Hansen'' 1831—38. F. 1808 på Kjærås (bror til ovennevnte Kristoffer Hansen), d. 1838, g. 1827 m. Mari Olsdtr. (enke etter Hellik Torsen Lerskall), f. 1797 på Bråvoll, d. 1863. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Hans, f. 1828, kom til Ellefsrødrønningen, deretter til Hasås-Sætra (se [[Vestre Hasås]], Husmenn, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1837, se ndfr. Enken Mari giftet seg 3. gang 1841 m. gbr. Abraham Helliksen [[Vestre Hallenstvedt]] (personalia, se d.g.), som i 1846 også kjøpte bnr. 2 i Kleppanmoen. I 1855 ble utskilt en part av Rønningen (inngikk i bnr. 4) og i 1863 ble utskilt bnr. 5 (se disse nr.). Abraham solgte i 1864 Berg, bnr. 2, for 1000 spd. til stesønn<br /> [[Fil:Ole Andersen Berg 1857 - 1926.jpg|mini|200px|Ole Andersen Berg, 1857-1926]]<br /> <br /> ''Ole Andersen'' 1864—1924. F. 1837, d. 1926, gbr. og skomaker, g. 1859 m. Karen Elisabeth Olsdtr. Lerskall, f. 1831, d. 1885. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Anders, f. 1861, d. 1921, skomaker, bodde på Berg; ug. 2. Ole, f. 1863, kom til [[Kolkinn]] (se d.g., bnr. 2). 3. Hans, f. 1866, se ndfr. 4. Karen Marie, f. 1868, d. 1890. 5. Anne Helene, f. 1874, d. 1960, arb. som hushjelp forskj. steder; ug. 6. Andrine, f. 1876, d. 1889. I 1873 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). Ole solgte i 1882 parten i Kleppanmoen (en firkantet teig syd for veien, mellom bnr. 5 og bnr. 6) til Erik Olsen. Ole lånte i 1866 400 spd. av Nissens legat; innfridd 1873. I 1924 solgte han gården for kr. 4000 samt husvær, taksert til kr. 100 årlig, til sønn<br /> <br /> ''Hans Olsen'' 1924—41. F. 1866, d. 1941, gbr. og skomaker, g. 1893 m. Amalie Otilde Iversdtr. Skjeggerød, f. 1871, d. 1951. 6 barn: 1. Karen Elise, f. 1894, g. 1923 m. maler Emil Eriksen, f. 1880, d. 1950; bopel Tønsberg. 2. Andrine Mathilde, f. 1896, d. 1966, g. 1918 m. hvalf. Henry Johnsen, f. 1891 i Oslo, d. 1971; bopel Nøtterøy. 3. Margit Kristine, f. 1897, g. 1926 m. verkstedarb.[[Fil:241.002.001.jpg|mini|200px|Berg Gnr. 2, Gårdskart etter Skog og landskap]] Anders Christoffersen, f. 1888 på O i Vivestad, d. 1959; bopel Nøtterøy. 4. Ole, f. 1900, se ndfr. 5. Hella Andrea, f. 1907, g. 1940 m. fjøsrøkter Kåre Hansen Røed, f. 1916 i Oslo; bopel Tønsberg. 6. Ingrid, f. 1914, g. 1939 m. gbr., senere vaktmester Adolf Skau, f. 1906 i Høyjord, d. 1976; bopel Sem; personalia, se [[Skaug]], bnr. 1. I 1934 ble utskilt bnr. 16 (s. d.). Etter Hans Olsens død satt enken ''Amalie Berg'' i uskiftet bo til 1951, da hun for kr. 7500 solgte gården til sønnen<br /> <br /> ''Ole Berg'' 1951—78. F. 1900, d. 1979, ug. Solgte gården i 1978 til pleiesønnen<br /> <br /> ''Harald Karsten Eriksen'' 1978—2003. F. 1937 i Andebu, styrm., nå ansatt i fengselsvesenet, g.m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940, d. 2016. 3 barn: 1. Otto, f 1961. 2. Birger, f. 1965, d. 2019. 3. Edmund, f. 1969, personalia se nedf. Harald og Reidun bygde hus på tomt utskilt fra bnr. 2.<br /> Bnr. 2 har 33 mål innmark og 25 mål skog, mest granskog og litt furu, beliggende nordvest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., sommerfjøs; uthuset er delvis tømret (se bilde i Kulturbindet, s. 421). Vann innlagt i fjøset ca. 1895. Har hatt hestevandring. Tidligere treskemaskin alene. Harald solgte gården i 2003 til yngste sønn<br /> <br /> ''Edmund Eriksen'' 2003—. F. 1969 i Andebu, g. 1994 i Grorud kirke i Oslo m. Helene Aanerud f. 1967 fra Grorud i Oslo. 2 barn: 1. Sofie f. 1997. 2. Asbjørn f. 1999.<br /> <br /> '''Marknavn:''' I gl. dokumenter nevnes Sommerfjøsløkka og Svenskeløkka.<br /> <br /> '''Antikviteter.''' Gl. kiste, glt. framskap, hengeskap fra 1849, lite rosemalt skrin fra 1796, gl. rokk med lite hjul, gl. dokumenter.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 3 kuer, 2 ungdyr, 1 gris. '''Avling:''' 600 kg hvete, 600 kg havre, 2500 kg poteter.<br /> <br /> ===Bruksnr. 3 (skyld mark 2,05)===<br /> <br /> ''Andreas Helliksen'' 1820—75. (Jfr. ovfr., Bruk 1 og Bruk 1 a.) F. 1815, d. 1893 på S. Skjeggestad i Ramnes, g. 1837 m. Berte Sofie Kristensdtr. Ø. Hallenstvedt f. 1814, d. 1871. 4 barn, hvorav 1 d. straks; de øvrige var: 1. Elen Sofie, f. 1844, d. 1861. 2. Grete Andrine, f. 1849, g. 1873 m. Preben Larsen [[Prestegården]] i Høyjord (se d.g., hvor personalie finnes), som flyttet til S. Skjeggestad. 3. Hans, f. 1853, d. 1862. Andreas kjøpte i 1854 også «Bergs-Enga» (se ovfr., Bruk 1 c.a). Hadde også part i pl. Rønningen samt part i [[Kleppanmoen]] (se d.g., bnr. 3). Andreas solgte i 1875 Berg bnr. 3 for 1650 spd., samt parten i Moen for 50 spd., til<br /> [[Fil:Lars P. Berg f.1885.jpg|mini|150px|Lars P. Berg, født 1885]]<br /> ''Paul (Pål) Larsen'' 1875—1910. F. 1824 på Hynne, d. 1921, 97 år gl. Kom hit fra Nes-Bergan i Høyjord. Om hans tidligere virksomhet, se Ragnar Bergs bok «Av samme rot», s. 96—98; i denne boka er og så fyldig omtale av hans sønner og deres etterslekt. G. 1875 m. Andrine Nilsdtr. Lille-Dal, f. 1845, d. 1895. 5 barn, hvorav de to eldste d. små (skarlagensfeber), de øvrige var: 1. Kristiane Mathilde, f. 1883, d. 1912. 2. Lars Johan, f. 1885 (tvilling), se ndfr. 3. Nils Kristian, f. 1885, d. 1972. Emigrerte i 1908 til USA., hvor han etter en tid ble eier av en stor farm i Wallace i South Dakota, samtidig som han forpaktet et betydelig areal; i 1949 brukte han i alt ca. 3000 mål jord. G.m. Clara Andrea, f. Bale, f. 1892, d. 1971 (ved bilulykke); se intervju med to av sønnene i [https://www.nb.no/items/ee30c78f74114fa80c5a44a8cf790ae0?page=4 Tønsbergs blad 24/12-74]. Paul hadde også en tid en part av Rønningen (se bnr. 4). Han solgte gården i 1910 for kr. 5000 til sønn<br /> [[Fil:Sigrid Berg f.Løverød f.1891.jpg|mini|150px|Sigrid Berg født Løverød, født i 1891]]<br /> ''Lars P. Berg'' 1910—69. F. 1885, d. 1976, g. 1911 m. Sigrid Løverød, f. 1891 i N. Slettingdalen, d. 1972. Barn: 1. Astrid Kristine, f. 1913, g. 1939 m. sivilagronom, senere jordbruksrevisor Magnus Tvedten, f. 1912 i Tjølling; bopel Gjerpen. 2. Ragnar, f. 1918, se bnr. 1. 3. Paul Kristian, f. 1925, se ndfr. Lars og også broren Nils Kristian, så lenge han var hjemme, var svært interessert i smiing og sagskurd. De fikk satt opp smie, snekkerverksted og sag; den første sirkelsaga ble drevet med hestevandring. Lars fikk mye arbeid med husbygging, han satte opp både nytt framhus, uthus og øvrige bygninger. Han var 1942—43 formann i Andebu landbrukslag.<br /> <br /> Lars Berg hadde mye å berette fra gamle dager, og av det han fortalte, gjengir vi her følgende:<br /> «Høsten 1899 var det auksjon på Berg i lensmann Jens Larsens bo. Den varte i hele 3 dager. Det var ikke sjelden før i tida at store auksjoner varte i to-tre dager. Auksjonen etter den rike Helene Aasen i 1898 varte også i 3 dager. På alle auksjoner var det noen som sto ved et lite bord og solgte brus og kaker. En av de mest kjente var «Godte-Hella», kjerringa til Andreas Rånerød, de bodde i et hus på Bakke ved Gjelsåsen i Arnadal. Da Andebu Skytterlag satte opp dansegolv i Rønningen på Hans Moens grunn, forbeholdt Hans seg retten til å handle med brus og godter. De tjente visst 100 pst. på brusen, så det var god forretning. Ved alle konfirmasjoner sto det også noen utenfor kirken og solgte brus og godter, men det fulgte nok adskillig spetakkel med denne handelen, og presten Thaulow fikk slutt på det. Han kom ut på kirkebakken og jaget dem vekk.»<br /> <br /> I 1969 solgte Lars P. Berg gården til sønnen<br /> <br /> ''Paul Kristian Berg'' 1969—2004. F. 1925, d. 2018, g.m. Margrethe Musland, f. 1924 i Nedstrand i Ryfylke (foreldre: Marie og Anders Musland); hun var lærer ved Andebu ungdomsskole. Barn: 1. Lars Anders, f. 1966, se nedafor. 2. Sigmund, f. 1969, pianostemmer og -reparatør, g. m., Cathrine Ellefsrød, f. 1972 fra Hedde. Se bnr. 37. Berg gikk 1948—50 Vestfold Landbruksskole; i ca. 10 år var han sløydlærer ved Andebu barne- og framhaldsskole. Siden 1972 medl. av formannskapet, varaordfører 1972—75, ordfører 1976—79 og igjen fra 1980; også flere andre kommunale tillitsverv. Eier også bnr. 1 (s. d.). Han solgte i 2004 gården for kr. 1&amp;nbsp;200&amp;nbsp;000 til sønnen<br /> <br /> ''Lars Anders Berg'' 2004—. F. 1966, samboer med Tone Pedersen Kerre, f. 1969 på Nøtterøy. (Foreldre: Vidar og Anne Marie Pedersen). Barn: 1. Andrea Pauline Kerre-Berg, f. 2006. 2. Selma Oline Kerre-Berg, f. 2009. Lars Anders Berg er banksjef i Sparebank 1 i Horten. Tone Pedersen Kerre er sykepleier på Osebergklinikken på Nøtterøy.<br /> [[Fil:241.003.001.jpg|mini|200px|Berg Gnr. 3, Gårdskart etter Skog og landskap]]<br /> Bnr. 3 har 90 mål innmark og ca. 50 mål skog, mest granskog, beliggende et stykke øst for husene. Hage med frukttrær, bærbusker og grønnsaker. Grasfrø avlet på gården. I den senere tid er mye av jorda blitt drenert. Bebyggelse: Glt. framhus, oppført ca. 1840 (visstnok av halvdelen av den opprinnelige store hovedbygningen på bnr. 1), samtidig med det gl. uthuset, som ble revet i 1926, etterat nytt uthus var bygd i 1924. En ny framhusbygning satt opp 1927, påbygd 1946. Videre has bryggerhus, bygd 1902/03, hønsehus 1937/38 og snekkerverksted 1944. Tidligere smie, revet 1913, og ved- og vognskjul satt opp istedet, og sirkelsag ved siden av; i 1930 bygd ny sirkelsag med el. motor på vestsiden av hovedveien. Det har vært kjone på gården (der hvor hønsehuset nå er).<br /> <br /> De hadde hestevandring fra ca. 1895. Før den tid ble brukt et såkalt maskinhjul, som kunne minne om en kjempemessig garnvinne. På toppen av en ca. 3,5 m høy mast var det plassert to horisontale stenger i kors, ca. 6 m lange, og fra disse stengene gikk det ut flere sidearmer, så det hele ble et slags hjul. Rundt dette hjulet gikk det så ei trosse av kortløkket jernkjetting som fortsatte gjennom noen sneller i låveveggen og inn til treskemaskinen. Hesten dro så dette bølverket rundt i en stang som var festet til midten av den vertikale masten og til enden av en av de horisontale stengene i hjulet. (Det må ha vært noe lignende som det hjulet som sees på bildet fra lensmannsgården på Berg i Kulturbindet, s. 91.) Bensinmotor fra 1913 (også bortleid til tresking), el. motor fra 1920. De fikk ny treskemaskin m. rister i 1912, eget treskeverk fra 1927/28. Før treskemaskin m. rister kom i bruk, måtte halmen rakes vekk, og byggkornet måtte så bankes med treskestav så en fikk vekk snerpen.<br /> <br /> '''Marknavn.''' I innmarken: Maurbærje, Blåmyræ, Øgården, Halvorsmyr, Moæbakkæne, Kringlæ (før elva ble rettet ut), Hamnetraene.<br /> '''Antikviteter:''' Glt. roskap (antagelig malt av Jens Meyer), glt. stueur, engelsk verk.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 1 fole, 5 kuer, 2 ungdyr, 2 à 3 griser, 30 à 40 høns. ndash;I 1949 var åkerarealet nesten dobbelt så stort som i 1910, og samtidig var også høyavlingen omtrent dobbelt så stor.<br /> <br /> ===Bruksnr. 4 (skyld 24 øre)===<br /> Part av '''Rønnnigen.'''<br /> <br /> Husmannsplassen Rønningen (se også ndfr. under Husmenn), som tidligere hadde vært eid av Bergs oppsittere i fellesskap, ble ved forretning av 26/7 1841 delt mellom disse. Foranledningen var at oppsitteren Amund Amundsen s.å. hadde solgt sin ⅛ til<br /> <br /> ''Nils Guttormsen'' 1841—69. F. 1810 på Kjærås, d. 1891 i Tønsberg. Var en tid postbud. G. 1) 1837 m. Karen Marie Sørensdtr., f. 1814 på Rød-pl., d. 1854. De fikk 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Guttorm, f. 1837. 2. Karen Sofie, f. 1844. 3. Kristoffer, f. 1848. 4. Olava, f. 1850. G. 2) 1857 m. Anne Marie Larsdtr., f. 1826 i Rolighet (Ambjørnrød) søster til Paul Larsen Berg. 4 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 5. Laurits, f. 1860. 6. Kristian, f. 1862, matros, d. 1890 på Færøyene under reise med skipet «Franklin». 7. Kristiane, f. 1865, d. 1890, g.m. Ole Kristian Auen i Hof. Nils fikk i 1855 kjøpt ytterligere tre parter av Rønningen; selgere var lensmann Larsen, Abraham Helliksen og Andreas Helliksen. Han solgte snart det halve av eiendommen til Erik Olsen (se bnr. 6). Resten solgte han 1869 til sønn ''Kristoffer Nilsen'', som året etter solgte videre til ''Paul Larsen'', den senere eier av bnr. 3; salget skal ha omfattet «det sydøstlige jorde i Rønningen og den søndre Rønningskogen med Kjørelegda og Kastet». Paul avhendet i 1891 innmarken for kr. 800 til ''Hans Olof Sagrønningen'', som i 1894 solgte jorda videre til ''Thore Thorsen Kleppanmoen''; skogen ble noe senere solgt til Thore Thorsen og naboen Hans Eriksen, mens lensmann Jens Larsen kjøpte husene, som snart ble revet. Bnr. 4 følger senere [[Kleppanmoen]], bnr, 5 (s.d.).<br /> <br /> Bnr. 4 oppgis i 1865 til 9 mål jord, de sådde ⅛ t bygg, ½ t havre og satte 1 t poteter; høyavling 4 skpd. I 1875 hadde Nils (da kalt «forpakter») 1 ku og 1 kalv.<br /> <br /> ===Bruknr. 5 (skyld 5 øre).===<br /> 1/16 i '''Bergsfossen'''.<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1863 og solgt til'' Erik Kristoffersen Kjæras''. Parten følger senere Kjærås, bnr. 5.<br /> <br /> ===Bruksnr. 6 (skyld 10 øre)===<br /> <br /> Utskilt ca. 1860 fra bnr. 4 og solgt til ''Erik Olsen Kleppanmoen''. Har senere fulgt [[Kleppanmoen]], bnr. 4 (s. d.). Fra bnr. 6 ble i 1937 utskilt bnr. 18 (s. d.). Parten ble i 1865 oppgitt å være på 9 mål jord.<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 7''', Boroa (skyld 18 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1873 fra bnr. 2 og året etter av Ole Andersen solgt til <br /> <br /> ''Søren Andersen'' 1874—93. F. 1810 på Solum i Arnadal, d. 1855, g. 1846 m. Inger Olea Isaksdtr., f. 1815 i Løverød, d. 1903. Søren var både gjørtler, børsemaker og kobbersmed; laget bl.a. låser og dombjeller som var godt likt. Ole Amundsen Berg laget skjefter til børsene og satte børsene sammen. Søren hadde hatt den andre parten av Boroa (se bnr. 11) allerede fra 1847. 3 barn: 1. Andreas, f. 1846, se Lauvås ([[Haugberg]]). 2. Johan, f. 1849, kom til [[Honerød]] (se d.g.). 3. Mina Katrine, f. 1851, se ndfr. Søren solgte i 1893 bnr. 7 og 11 for kr. 1400 til datteren Mina Sørensdtr., som i 1902 ved verge for kr. 1300 + føderåd solgte videre til ''Anton Johansen''. Denne avhendet i 1904 gården for kr. 2500 til [[fil: Boroa 1.jpg|mini|200px|Boroa på tidlig 50 tall]] [[fil: Boroa 4.jpg|mini|150px|venstre|Alfhild og Wenche Steier]]<br /> <br /> ''Simen K. Berg'' 1904—39. F. 1875 i Arnadal (bror til Anton Hagen), d. 1958 i Gåserød; var veivokter 1914—58. G. 1906 m. Elen Andrine Andersdtr., f. 1864, d. 1934. Barn: Astrid Konstanse, f. 1908, g.m. Casper Idland, Gåserød, f. 1906; flyttet til Sem. Simen K. Berg solgte i 1939 bnr. 7 og 11 for kr. 8500 til grosserer<br /> <br /> ''Olaf Horntvedt'' 1939—46. F. 1889 på Horntvedt i Ramnes, d. 1946, g. 1916 m. Mathilde Hvittingsrud fra Hillestad, d. 1937. Horntvedt kjøpte i 1940 også gnr. 47, bnr. 14 (Aspedal), s. d. Arvingene i boet etter Olaf Horntvedt og hans hustru solgte i 1950 Boroa og Aspedal for kr. 60 000 til [[https://www.facebook.com/download/612501185472507/Gr%C3%B8nn%20var%20v%C3%A5r%20barndoms%20skog%20x.pdf]]<br /> kaptein i handelsflåten, ''Eilif Gunvald Steier[http://www.warsailors.com/singleships/hermod.html] f. 1908'' i Drammen, d. 1965, g.med Alfhild Helene Steier f. 1911 i Drammen, d. 2000. Barn:1. Aud Margaret Steier Griem, f. 1947 i Drammen. G.m. Peter Uwe Griem, f. 1937 i Hamburg. (Barn: Siv Marit Griem, f. 1982 i Hamburg). 2. Wenche Elisabeth Steier Bjønness f. 1951 i Andebu. G.m. John Wong Olsen Bjønness, f. 1950 i Shanghai, Kina. (Barn: Mary Elisabeth Bjønness, f. 1970 i Tønsberg. Jan Eilif Bjønness, f. 1975 i Tønsberg). [[Wenche skrev senere en artikkel om barndommen i Boroa]], senere skrev hun og Hans Anders Kjærås et utvidet historie om barndomsminner i Struten og Boroa, les den her; [[https://www.facebook.com/download/612501185472507/Gr%C3%B8nn%20var%20v%C3%A5r%20barndoms%20skog%20x.pdf|//www.facebook.com/download/612501185472507/Gr%C3%B8nn%20var%20v%C3%A5r%20barndoms%20skog%20x.pdf]]<br /> [[Fil:041.007 Gårdskart.jpg|mini|200px|Boroa - skogoglandskap.no]]<br /> I 1964 solgt til<br /> ''Ole Henning J. Seth'' 1964—, skolesjef i Andebu. Fra Haram, f. 1919, d. 1999, g.m. Nelly, f. Rønningstad 1921 i Ringsaker, d. 2002. 3 barn: 1. Tove, f. 1949, sosionom, g.m. Knut Ivar Aasland fra Notodden, landbruksutdannet. 2. Oddveig, f. 1951, musikkførskolelærer; bosatt Ålesund. 3. Jostein, f. 1954, stud. theol., g.m. cand. mag. Sigrun Fiskå fra Strand i Rogaland, f. 1955; bosatt i Oslo.<br /> <br /> ''Jostein Seth'' og ''Sigrun Fiskå'' 2000&amp;ndash;. Jostein, f. 1954 i Lillehammer, prest, g. m. lærer Sigrun Fiskå i 1979. Sigrun, f. 1955 i Strand, er datter til Rasmus Fiskå, f. 1927, d. 2008, og Brita Fiskå, f. Eie 1925. Jostein og Sigrun har 3 barn: 1. Øystein Seth Fiskå, f. 1981 i Oslo, lege, g. m. Ane Hansdatter Kismul, f. 1980. 2. Bendik Seth Fiskå, f. 1985 i Oslo, lege, g. m. Hanna Karolina Bergman, f. 1985. 3. Jakob Seth Fiskå, f. 1988 i Andebu, lege, g. m. Sigrid Elise Reppe Moe, f. 1988.<br /> <br /> Bnr. 7 og 11 og gnr. 47, bnr. 14 har en samlet matrikkelskyld på 59 øre. Gården har ca. 25 mål jord og ca. 40 mål skog. Bebyggelse: Det gamle framhuset var bygd ca. 1850; nytt våningshus oppført av grosserer Horntvedt, likeså uthus og stabbur. '''Besetning (ca. 1940):''' 1 hest, 2 kuer, 1 okse, 2 griser, 1 geit, 20 høns. Ca. 1950 ingen besetning.<br /> <br /> ====Oppdatering 2019====<br /> *'''Bebyggelse:''' Falleferdig låve revet i 2001.<br /> *'''Drift:''' Slutt på grisehold ca. 1980. Første traktor i 2001.<br /> *'''Areal:''' Eiendommens areal er 97 mål.<br /> <br /> ===Bruksnr. 8 Lensmannsgården (skyld mark 4,30).===<br /> <br /> Denne gård ble etablert i åra 1828—36 ved lensmann Fougners kjøp av parter fra naboene Hellik Abrahamsen (Bruk 1 b) og Ole Torsen (Bruk 3 a) samt et jordstykke fra Andreas Helliksen, i alt utgjørende ca. ¼ av hele Berg. Samtidig ervervet han også parter i [[Kleppanmoen]] (se d.g., bnr. 5).<br /> <br /> ''Amund Fougner'' 1828—40. D. 1840, 52 år gl. Var kommandersersjant og hadde tidligere bl.a. bestyrt sagfogderiet på Hønefoss og vært bruksfullmektig på Falkensten i Borre. Fougner var lensmann i Andebu 1825—40. G. 1833 m. Andrea Jørgine Gjersøe, f. i Tønsberg, d. 1860, 50 år gl. Ekteskapet var barnløst. Enken giftet seg igjen 1842 m. Fougners etterfølger i embedet,<br /> [[Fil:Lensmann Henrik Weyer Larsen f.1812.jpg|mini|150px|Lensmann Henrik Weyer Larsen]]<br /> ''Henrik Weyer Larsen 1842—89''. F. 1812 i Larvik, d. 1889. Lensmann i Andebu 1842—89. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Amunda, f. 1844, g.m. kjøpm. A. F. Gjersøe, Tønsberg. 2. Jens Gjersøe f. 1852, se ndfr. Lensmann Larsen skaffet seg etter hvert et inngående kjennskap til bygda og nøt stor anseelse hos bygdefolket. Blant hans mange tillitsverv kan nevnes at han var form. i Andebu Sparebanks styre og forstanderskap fra starten i 1863 til 1869 og var medlem av Andebu Landboforenings første styre fra 1867 og utover. Larsen var kjent for sin uvanlige punktlighet og nøyaktighet; derom vitner hans etterlatte gårdsdriftsregnskaper og innbofortegnelser, samt de 5-årsberetninger han sendte inn til Jarlsberg Fogderi.<br /> <br /> Etter H. W. Larsens død gikk både lensmannsbestillingen og gården på Berg over til sønnen<br /> <br /> ''Jens Gjersøe Larsen'' 1890—95. Fikk skjøte 1890, kjøpesummen var kr. 14 000. F. 1852, d. 1919. Larsen hadde tidligere vært skipsfører (om dette, se J. Liverød i Kulturbindet, s. 222). Lensmannsbetjent 1888, lensmann 1889—99. G. 1880 m. Petra Rasmine Tyvold, f. 1856 i Eid, d. 1929 (hun var dtr. av lensmann Jacob Tyvold i Ramnes). 11 barn: 1. Jacob Tyvold, f. 1881 i Ramnes, d. 1927, g.m. Mina Hansen Buer og ble gbr. i Sandar. 2. Henrik Weyer, f. 1883 i Ramnes, d. 1927, bosatt i USA; ug. 3. Ragna Charlotte, f. 1885, d. 1963, kontordame, bosatt i Sandefjord; ug. 4. Jørgen, f. 1886, d. 1956, ansatt ved Framnæs mek. Verksted, bosatt i Sandefjord; ug. 5. Astrid, f. 1888, d. 1972, g.m. kaptein Karl Løken, Sandefjord. 6. Ingrid, f. 1890, d. 1927 i Sandefjord, g. 1911 m. kjøpm. Thor N. Paust, f. 1884 og d. 1972 i Sandefjord. 7. Erling, f. 1891, g.m. Solveig Solberg; han d. under 2. verdenskrig på Filippinene, hvor han var ansatt ved en gullmine. 8. Petra Jensine, f. 1893, d. 1983, g.m. disponent Hjalmar Johansen, bosatt i Sandefjord. 9. Valborg Marie, f. 1896, d. 1967, g.m. butikksjef Anders Wenaas, bosatt i Sandefjord. 10. Peter Lund Brandt, f. 1898, d. 1955, ansatt ved Framnæs mek. Verksted, bosatt i Sandefjord; ug. 11. Andrea Caroline, f. 1900, d. 1993, g.m. maskinsjef Anker G. Dahl, bosatt i Sandefjord. (Slektsoppl. gitt av fru Andrea Dahl.) Etter at han var trådt tilbake fra lensmannsvervet, flyttet han til Skarhaug på Framnes og arbeidet som skipsmodellarb. ved Framnæs mek. Verksted. Berg-gården ble overtatt av Jens G. Larsens svoger, kjøpm.''A. F. Gjersøe'', Tønsberg. Ved auksjonsskjøte tgl. 1906 ble gården for kr. 15 000 kjøpt av<br /> [[Fil:Lensmannsgården Berg ca. 1915.jpg|mini|Lensmannsgården Berg, ca. 1915. Foto: Riksantikvariatet]]<br /> ''Anton Bjørndal'' 1906—39. Lensmann i Andebu 1905—27. Hadde tidligere hatt gård på [[Gjerstad]] og på [[Bjørndal]] (se d.g., med oppl. om hans offentlige og øvrige virksomhet i tiden i Kodal). F. 1857 på Østre Hallenstvedt, d. 1939 på Berg, g. 1883 m. Idde Martine Abrahamsdtr. Sletholt, f. 1858, d. 1887. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Agnes Marie, f. 1883, se ndfr. Ved siden av lensmannsbestillingen var han Hypotekbankens kommisjonær for Andebu, Ramnes og Stokke og kommisjonær for Norges Brannkasse. Var medl. av herredsstyret i 40 år (1886—1925), derav som ordfører i 11 år, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1888—1914, derav som form. 1893—1913. For sin innsats i det offentlige liv ble han i 1927 tildelt borgerdådsmedaljen i sølv. Kjøpte i 1912 også eiend. [[Trolldalen#Bruksnr._9.2C_Dala.C3.A5sen_.28skyld_96_.C3.B8re.29|Dalaåsen]] gnr. 54,bnr. 9, og i 1916 [[Trolldalen#Bruksnr._2.2C_Bj.C3.B8rkedalen_.28skyld_40_.C3.B8re.29_Ofte_kalt_.C3.98vre_Bj.C3.B8rkedalen|Bjørkedalen]] gnr. 54, bnr. 4 (se disse nr.); i 1914 kjøpte han, sammen med sin svigersønn Kristian Gallis, eiend. [[Svindalen]], gnr. 68, bnr. 5 og 6 (se disse nr.), og i 1937 gnr. 41, bnr. 17 (Rønningen) og bnr. 18 (se disse nr.).<br /> <br /> Bjørndal hadde det meste av tiden som medbruker svigersønnen, herredskasserer Kristian Gallis, f. 1880 på Vestre Gallis, d. 1939, g. 1908 m. Agnes Marie Bjørndal, f. 1883, d. 1939. Kristian Gallis var herredskasserer i 30 år; delte kontor med lensmannen og var også lensmannsfullmektig. Var i 5 år form. i Andebu Ungdomslag, medl. av herredsstyret i flere perioder og var skolestyreform. 1925—26 og 1929—33, viseform. 1923—24, medl. av Elverkets styre 1922— 27; medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1927—39 og av bankens styre 1935—39. Hadde sterke kulturhistoriske interesser, således foresto han i en årrekke bibliotekvesenet i bygda og ledet arbeidet med restaureringen av den gamle Hynnestua, som nå står på Fylkesmuseet i Tønsberg. I 1910 kjøpte han eiend. [[Trolldalen]], gnr. 54, bnr. 5 (s. d.), i 1927 [[Svindalen]], bnr. 2, i 1928 bnr. 4 og 7 og i 1933 bnr. 8 (se disse nr.). Fru Agnes Gallis var i 1925 form. i Andebu Sykepleieforening, og var den første form. i Andebu Bondekvinnelag 1928—30. 3 barn: 1. Arne, f. 1908, d. 1997 i Oslo, g. 1938 m. cand. mag. Guri (Gudrun) Reinaas, f. 1911 i Levanger, d. 2006; bopel Oslo. 2 barn: Anton Andrej, f. 1942, d. 1952 (ved bilpåkjørsel), og Aud Birgitte, f. 1939, d. 2014, keramiker, g. 1970 m. verktøymaker i NRK Stig Anfinsen, f. 1944 i Trondheim, d. 2023, bopel Oslo.<br /> [[Fil:Kristian Gallis, Odd, Arne, Anton Bjørndal og Agnes Gallis foto. 1917.jpg|mini|200px|Fra venstre: Kristian Gallis, sønnene Odd og Arne, Anton Bjørndal, Agnes Gallis, f. Bjørndal. Bildet tatt i 1917]]<br /> Arne Gallis ble mag. art. 1936 i slaviske språk, dr. philos. 1947, var bibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Oslo 1936—51, førstebibliotekar der 1951—57, dosent i slaviske språk 1957—67, professor 1967—75. Bestyrer av Slavisk-baltisk institutt 1961—71. Lengere studieopphold i flere slaviske land. Har levert en rekke avhandlinger og art. om slaviske språk samt oversettelser av slaviske forfattere m.v. Red. av nærværende Andebu Bygdebok. Medl. av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo siden 1949 og av Videnskapsakademiet i Beograd fra 1981. Arne skrev i 1991 en selvbiografisk bok; Fra Vestfold til Balkan&quot;, den kan du lese her.[http://www.nb.no/nbsok/nb/427d09f44e0e0ac8fd153ad9fe165467?index=3#3] Han redigerte også Johan Liverøds beretninger i boka &quot;Med Johan på sjø og land&quot; Den kan du lese her;[http://www.nb.no/nbsok/nb/75eb4c85bd918b7f5b0745ee95284caa#0] 2. Odd, f. 1912, se ndfr. 3. Ida Merete, f. 1918, g. 1940 m. kjøpm. Leif Kolkinn, øvrige personalia, se [[Andebu_prestegård#Feste_nr._10.2C_.C2.ABTrollhaug.C2.BB|Trollhaug]] (Andebu pgd., feste nr. 10). Etter Kristian Gallis' og Anton Bjørndals død i 1939 ble deres eiendommer for kr. 102 100 (hvorav for løsøre kr. 20 600) av arvingene solgt til medarvingen<br /> [[Fil:Case Rex.jpg|mini|venstre|200px|Første traktoren på Berg, Case R-EX 1937-mod. Brukt mye til leiekjøring under krigen.]]<br /> <br /> ''Odd Gallis'' 1939—82. F. 1912, d. 1988, g. 1938 m. Randi Kristiansen, Kongsberg, f. 1914, d. 2005. Jobbet som syerske som ung, reiste siden til Paris og senere til Algerie som au-pair. Jobbet senere som hjelpepleier på Fossnes sentralhjem. Barn: 1. Gunnar, f. 1948, personalia se ndfr. 2. Sverre, f. 1952, trailersjåfør, g. 1975 m. Marit Irene Lunde, f. 1953 i Vivestad; bopel Askjemfeltet. Odd Gallis hadde tidligere, etter eks. ved Oslo handelsgymnasium, arbeidet fem år på shippingkontor i Oslo og i Frankrike, deretter fire år i trelastbransjen i Nord-Afrika. Medl. av formannskapet 1956—59 og 1964—67, derav som varaordfører 1958—59, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1962—72, troppsfører i [[Mil.org]]. Tilrettela for trykning lærer Ole Bråvolls store ordsamling, «Vestfoldmål. Ord og vendinger fra Andebu» (1964). Den kan du lese her;[http://www.nb.no/nbsok/nb/df1d952fa6df9c7a06c1e8db62edc4d5?index=1#3] Odd Gallis solgte i 1982 bnr. 8, 17 og 18 samt gnr. 254, bnr. 4, 8 og 9 og gnr. 268, bnr. 2, 4, 5, 6, 7 og 8 til sønn <br /> <br /> ''Gunnar Gallis'' 1982—2023. F. 1948, maskinholder, g. 1970 m. Astrid Tangen, tekstilkunstner, datter av Anne Dorthea (1918—2013) og Martin Tangen (1918—2013), f. 1951 i Stokke, d. 2025. Barn: 1. Kristian André, f. 1973, personalia se ndfr. 2. Helene, f. 1977, bopel Oslo. 3. Sigmund, f. 1980, bopel Skjeggerødveien. Eieren drev med ungdyr og gris de første årene etter overtakelsen, så kun korndrift. Gårdssag med dieselmotor ble bygget 1992, smie/gårdsverksted ble reist 2005. Det provisoriske fjøset som ble bygd etter uthusbrannen i 1944 er gjort om til snekkerbod. Ble æresmedlem i Vestre Andebu vel i 2023. Gunnar Gallis solgte i 2023 bnr. 8, 17 og 18 samt gnr. 254, bnr. 4, 8 og 9 og gnr. 268, bnr. 2, 4, 5, 6, 7 og 8 til sønn <br /> <br /> ''Kristian André Gallis'' 2023—. F. 1973, master i geofag, g. 2009 m. Anja Vatne, f. 1975 på Romsås i Oslo. Barn: 1. Ylva Dorthea, f. 2010. 2. Åsmund, f. 2014.<br /> <br /> Bnr. 8, 17 og 18 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,02. Gården har ca. 80 mål innmark og ca. 300 mål skog, hvorav ca. 50 mål ligger ved Boroa. Havning i skogen øst for husene; i 1920-åra ble eiend. i Bjørkedalen og Svindalen benyttet som seter. Hage med frukttrær. De oppr. bygninger på gården ble oppført av lensmann Fougner ca. 1828. De var plassert i firkant rundt tunet og besto av: Hovedbygning, påbygd mot syd ca. 1895 og mot øst i 1913; bryggerhus med drengestue og arrestrom, ble i 1961 flyttet til Borre[http://borreminne.hive.no/aargangene/2002/19-lensmannshytte.htm], hvor det benyttes som landsted av Arne Gallis; skurbygning, nå revet, var av samme størrelse og stil som bryggerhuset og hadde tømret matbod i midten; uthusbygning på vestsiden av tunet, nytt uthus bygd 1873 på samme sted av lensmann Larsen. Dette brant 1944; skurbygning med prov. fjøs bygd s.å., nytt uthus 1945/46 nordøst for hovedbygningen. Det har vært smie, kjone og sommerfjøs på gården. Tidligere var det en stor brønn i hagen, og det var innlagt vann i fjøs og stall allerede ca. 1840. Har hatt [[hestevandring]], men enda tidligere ble det brukt et såkalt [[maskinhjul]] med trosse (som beskrevet ovfr. under bnr. 3; se også foto i Kulturbindet, s. 91). Treskeverk fra 1913 sammen med V. Flåtten, Haugberg, Døvle og Hallenstvedt. På tunet skal det tidligere ha stått et kastanjetre, nå ei stor bok, ca. 80 år gl. Gåsedam nær veien. Den første traktoren kom i 1939, men ble solgt i 1947, da gården ble bortforpaktet til Paul Skjelland, (personalia se 65/2), til 1954, på grunn av sykdom.<br /> [[Fil:041.008.Gårdskart.jpg|mini|200px|skogoglandskap.no]]<br /> '''Antikviteter''': 1 stueur mrk. Baltzar Lindem (Sandsvær), 1 do. mrk. Peder Bierke af Toten, 1 krus m. sølvlokk mrk. I.A.M. I.O.D. 1756, 1 budstikke mrk. C.XIV J. (Carl Johan). Ved uthusbrannen i 1944 strøk det med ei stor jernbeslått kiste (fra Hallensvedt?); beslaget, som ble funnet igjen etter brannen, er mrk. K.C.D. 1675.<br /> <br /> '''Marknavn''': Ru'lykkjæ, Kontorvennæ (nord for hovedbygningen, lensmannskontoret lå oppr. i bygningens nordre ende), Spon, Bannærsdælen, Stælltrae, Kålgarssiken (en bekk), Hælvorsmyr, Svenskelykkjæ, Øgården, Rønningen. Navn i utmarken: Skauåsen, Kjærringrønningæne.<br /> Under krigen var det 6 kuer på Berg, de het: Grådona, Dansegull, Høilin, Krona, Nettlin og Morgenfru. To hester, Granhild og Blykongen (Blykongen var visst påtenkt som traver, men svarte ikke helt til forventningene, derav navnet. Men det var en klok hest som det ble snakket om selv etter at traktoren kom).<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns, 6 ender.<br /> <br /> ====Oppdatering 2015====<br /> <br /> Det ble boret etter vann sammen med bnr. 33 Vestråt i 1976. Store deler av [[Svindalen]] 268/8 og Bjørkedalen 254/4 under [[Trolldalen]] ble vernet ved frivillig vern, se disse bruk. Se også ellers [[Medium:241.008.001.jpg|kart over de 3 eiendommene her.]]<br /> <br /> ===Bruksnr. 9 Bergslykkja (skyld 50 øre)===<br /> <br /> ''Amund Amundsen'' 1831—51. Kom hit fra [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2 b, hvor alle personalia finnes). Kjøpte av Ole Torsen Berg i to omganger, 1831 og 1835, for tils. 300 spd. I 1836 solgte han for 30 spd. rettigheten i Moafossen til Vestre Haugan (se ndfr., bnr. 10), i 1841 sin part av Rønningen til Nils Guttormsen (se bnr. 4), og i 1844 en part til sønn Ole Amundsen, som i 1847 solgte den videre til Søren Boroa (dette må være bnr. 11, se ndfr.). Amund d. 1851, og i 1854 solgte enken og arvingene bnr. 9 til sønn<br /> <br /> ''Ole Amundsen'' 1854—84. F. 1810 i Ambjørnrød, d. 1894. G. 1834 m. Anne Marie Helgesdtr., f. 1812 i Dalen u. Trolldalen, d. 1877. 10 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Maren Andrea, f. 1835, g. 1866 m. gbr. Abraham Andersen [[Østre Nøklegård]] (se d.g.). 2. Hans Kristian, f. 1837. 3. Lars Johan, f. 1840, skomaker, g. 1877 m. Martine Larsdtr. Vestre Gallis, f. 1854; de kom til Solum i Arnadal. 4. Elen Sofie, f. 1842, g. 1864 m. Aksel Kristoffersen Kullerød, f. 1835; de kom til Dyrsø i Arnadal. 5. Andreas, f. 1844, g. 1865 m. Maren Sofie Hansdtr. fra Askjem-pl., f. 1845. 6. Maren Elisabet, f. 1846, g. 1871 m. Lars Larsen Moland u. Andebu pgd., f. 1841. 7. Ole, f. 1851, d. 1923 på Gravdal. 8. Karen Olea, f. 1854, se ndfr. Ole Amundsen solgte i 1884 bnr. 9 for kr. 2200 + opphold til svigersønn<br /> [[Fil:Karen Olea Olsdatter Berg f.1854 og Oluf Hansen Berg f.1847.jpg|mini|150px|Karen Olea Berg og Oluf Berg]] [[Fil:Berg gnr 41 bnr 9 Bergslykkja lite 3 1959 011.jpg |venstre|mini|350px|Bergslykkja 1959, den gamle veien, kan tydelig sees bak gården. Foto Widerøe]]<br /> ''Oluf Hansen'' 1884—1912. F. 1847 i Nössemarken sokn i Sverige, gbr. og skipstømmerm., i mange år på selfangst i Nordishavet; d. 1912. G. 1879 m. Karen Olea Olsdtr., f. 1854, d. 1917, dtr. av foreg. bruker. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hilda Anette, f. 1879, g. 1920 m. Olaf Aleksandersen Moen (se [[Kleppanmoen]], bnr. 6). 2. Hagbart Olaf, f. 1881, lærer i Slagen, deretter på Borgestad ved Porsgrunn, hvor han d. 1942; g.m. Olava Aaby, f. 1881 i Grimstad, d. 1952. 3. Klara Josefine, f. 1884, d. 1965, g. 1903 m. skipsbygningsarb. Hans Peder Johannesen Undrum, f. 1873 i Ramnes, d. 1953; bopel Tønsberg. 4. Hjalmar Anton, f. 1889, d. 1958 på Teie, Nøtterøy. Hadde maskinistutdannelse i marinen og var maskinist på hvalfangst og i handelsflåten. G.m. Anna Løverød, f. 1884, d. 1959. 5. Kristian, f. 1891, se ndfr. 6. Karl Otmar, f. 1895, se [[Nordre Holt]]. Etter Oluf Hansens død satt enken Karen Olea Berg i uskifte, til hun i 1915 for kr. 4500 + opphold solgte bnr. 9 til sønn<br /> <br /> ''Kristian O. Berg'' 1915—74. F. 1891, d. 1974, g.m. Karoline Kristiansdtr., f. 1888 i Støland, Hvarnes, d. 1957. Barn: 1. Olav, f. 1914, se ndfr. 2. Karen, f. 1915, g. 1937 m. lastebileier Håkon Næss, f. 1914; personalia, se [[Nes]], bnr. 29. 3. Helma, f. 1917, g. 1941 m. gbr. Lars [[Gravdal]] (se d.g.). 4. Oddrun, f. 1919, g. 1942 m. gårdsbest. Harald Evensen, f. 1914 i Lille-Dal; personalia, se [[Torp]]. 5. Ragnhild, f. 1921, g. 1943 m. byggform. Anders Skarsholt, f. 1923; bopel Hegtun, Berg. 6. Knut, f. 1928, d. 1936. Han omkom ved drukningsulykke i Stålerødvannet 29/12-1936 sammen med Kjell Torp, Freberg.[[Fil:241.009.001.jpg|mini|200px|Berg Gnr. 9, Gårdskart etter Skog og landskap]] De hadde sparket utover den speilblanke isen og et stykke ut for Kolkinn-oset gikk de gjennom og druknet. Kristian O. Berg hadde, foruten noen år i koffardifart [http://nn.wikipedia.org/wiki/Koffardi], over 30 turer på hvalfangst, og hver sommer drev han med murarb. Under 2. verdenskrig var han reparatør ved «Norwegian Seamen's Center» i London. I 1927 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Etter Kristian O. Bergs død solgte arvingene gården til hans sønn <br /> <br /> ''Olav Berg'' 1974—2002. F. 1914, d. 2002, g. 1938 m Gudrun Kjærås, Struten, f. 1918, d. 2014. Barn: 1. Edel, f. 1939, g.m. sveiser på Kaldnes John Georg Johansen, f. 1933; bosatt Døvlehamna. 2. Turid, f. 1950, ekspeditrise; bosatt Lillehammer. Berg drev motor- og mek. verksted og bensinstasjon på Døvlehamna. Etter Olav Bergs død ble gården solgt til dattersønn <br /> <br /> ''Tor Johansen'' 2002—23. F. 1957 (Foreldre: Edel Berg og John Georg Johansen), pensjonist/miljøterapeut, samboer med hjelpepleier Tove Fløgum, f. 1958 i Etnedal (foreldre: Ole og Kjellaug Fløgum). Barn: 1. John Olav Fløgum, f. 1992, markedsfører, g.m. IT-konsulent Jeanette Davidsen. 2. Sondre Fløgum, f. 1996, anleggsmaskinførerlærling. Yngste sønn tar over<br /> <br /> ''Sondre Berg Fløgum'' 2023–. F. 1996.<br /> <br /> Bnr. 9 har 18 mål jord og 30 mål skog, beliggende nord for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Inntil 1925 gikk utveien nordover til den gamle roteveien. Bebyggelse: Glt. framhus, røstet om og forlenget nordover i 1926, uthus bygd 1931; tidligere lå uthuset øst for framhuset<br /> <br /> '''Marknavn''': Myråkern, Svenskebakken, Vesleeng, Dåpæn, Rønningen (nord for den gamle veien), Sulland (ved Stålerødvannet).<br /> <br /> ===Bruksnr. 10 (skyld 5 øre)===<br /> 1/16 i '''Bergsfossen.'''<br /> <br /> Utskilt 1836 fra bnr. 9 og solgt til ''Erik Gulliksen V. Haugan''. Rettigheten fulgte senere V. Haugan.<br /> <br /> ===Bruksnr. 11, Boroa (skyld 25 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1844 fra bnr. 9 (s. d.) og solgt til ''Søren Andersen''; personalia, se bnr. 7, som bnr. 11 senere følger.<br /> <br /> ===Bruksnr. 12, Solhaug (skyld 3 øre)===<br /> [[Fil: Gundersen.jpg|mini|venstre|100px|Gundersen var pedell på lokalet]]<br /> [[Fil:Solhaug justert 2.jpg|mini|100px|Solhaug da lokalet stod nybygd i 1908. Foto: Kristian Gallis]]<br /> <br /> Utskilt 1906 fra bnr. 8 og av lensmann Anton Bjørndal skjenket som gave til [[Andebu Ungdomslag]], som her bygde sitt ungdomslokale; det stod ferdig i 1908. Se ellers Kulturbindet, s. 577—78.<br /> <br /> ===Bruksnr. 13, Freberg (skyld 3 øre).=== <br /> <br /> Utskilt 1926 fra bnr. 1 og for kr. 545 solgt til<br /> <br /> kjøpm. ''Matias K. Torp'' 1927—77. F. 1900 på V. Haugan, d. 1982, g. 1921 m. Bertha Sofie Torp, f. Hynne 1902 i Arnadal, død 1988. Drev dagligvareforretning m. bensinpumpe (SHELL) her i 40 år, 1927—67. Barn: 1. Nanna Johanne, f. 1921, d. 2009, g.m. Anton Hallenstvedt, f. 1930, d. 2014, se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 1. 2. Kjell, f. 1925, d. 1936, omkom ved drukningsulykke i Stålerødvannet sammen med Knut Berg, se ovfr., bnr. 9. 3. Sonja Irene, f. 1929, d. 2011 sosialassistent, g.m. Gunnar Aspelund, f. 1929 på Torp, omkom på sjøen i 1962. 4. Kjellau, f. 1937, g.m. verkstedeier Gunnar Karlsen fra Sandefjord, f. 1935; bosatt Sandefjord.<br /> <br /> Ved skjøte av 1977 overdro Matias K. Torp og h. Bertha Torp bnr. 13 som gave (verdi kr. 60 000) til barna <br /> <br /> ''Nanna Hallenstvedt'', ''Sonja Aspelund'' og ''Kjellau Karlsen''.<br /> <br /> Seinere eiere er:<br /> <br /> ''Roar Borge'' og ''Maneesai Buakai Borge''. De solgte i 2013 til<br /> <br /> ''Leif-Arne Pedersen'' og samboer ''Sara Nergård'' 2013—. Leif-Arne f. 1989 i Tromsø (foreldre Liliane og Alf Edvind Pedersen), Sara f. i 1992 i Stokke (foreldre Jørgen Nergård og Torunn Gran).<br /> <br /> ===Bruksnr. 14, Aasheim (skyld 14 øre)=== <br /> <br /> Utskilt fra bnr. 9 i 1927 og solgt til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød]], bnr. 2), som bygde husene her s.å. Han flyttet herfra <br /> (kom senere til Tønsberg) og overdro bruket ca. 1932 til<br /> [[Fil:Alfhild Nøklegård og Henrik Skaug-1.jpg|mini|200px|Alfhild Nøklegård og Henrik Skaug. Foto K. Gallis]]<br /> <br /> ''Henrik Skaug'' ca. 1932—34. F. 1905 på Lerskall, oppvokst på Skaug, hvalf., d. 1934, g. 1931 m. Alfhild Nøklegård (pleiedtr. til forr. eier), f. 1907 i Sem. Barn: Anker Johnny, f. 1932. Enken Alfhild Skaug flyttet til Tønsberg (nå bosatt Teie), hvor hun i 40 år arbeidet i Adolf Fons slakterforretning; fikk Selskapet for Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste. Hun solgte bnr. 14 i 1935 til<br /> <br /> ''Inger Mathilde Pettersen'' 1935—58. F. 1891 på Stålerød, d. 1958, g. 1918 m. sjøm., jordbruksarb. ''John Hilding Pettersen'', f. 1890 i Bohuslän i Sverige, d. 1968 på Re i Ramnes. Barn: 1. Håkon, f. 1918, kontormann på Nordisk Aluminium, Holmestrand, g. 2. gang m. Marit Grønnerud fra Eidskogen, f. 1933. 2. Arve, f. 1921, d. 1943 ved krigsforlis (båten ble torpedert); ug. 3. Trygve, f. 1923, se ndfr. 4. Erling, f. 1928, d. 2007, verkstedarb., g.m. hjelpepleier Reidun Møyland, f. 1934, datter av Harald Møyland, f. 1909, d. 1977, og Rachel Klavenes, f. 1912, d. 1998; bosatt Lyngholt (Døvle). 5. Karsten, f. 1931, materialforvalter, g.m. Wenche Berg fra Sem, f. 1934; bosatt Knausen (Berg, bnr. 20), s. d. — I 1946 ble fra bnr. 14 utskilt bnr. 20 (s. d.).<br /> <br /> Bnr. 14 ble i 1958 solgt til barna, ''Håkon'', ''Trygve'', ''Erling'' og ''Karsten'' Pettersen, som s.å. solgte til bror<br /> <br /> ''Trygve Pettersen'' 1958—2005. F. 1923, d. 2005, ug. Kjøpte i 1980 også [[Stålerød]], bnr. 3 (se d.g.). Boet ble solgt til sønnesønnen til broren Erling<br /> <br /> ''John Martin Pettersen'' 2005&amp;ndash;2019. F. 1984, personalia se gnr. 47 [[Stålerød]] bnr. 3. Han solgte i 2019 til broren<br /> <br /> ''Halvor Gjelstad Pettersen'' 2019&amp;ndash;. F. 1991. Tømrer, faglig leder i tømrerfirmaet Viftrup &amp; Pettersen AS. Samboer med Marit Guntveit. Barn: 1. Einar f. 2022.<br /> <br /> Bnr. 14 er på 11 mål.<br /> <br /> ===Bruksnr. 15 og 16, Bergshaugen (skyld 4 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 og 2 i 1934 og solgt til ''Andebu fortidslag''. Her ble som et lite bygdemuseum for Andebu satt opp den gamle Hynnestua samt kjona fra Berg . Bygningene ble i 1958 flyttet til Fylkesmuseet i Tønsberg; se også Kulturbindet, s. 398—400 (m. foto).<br /> <br /> ===Bruksnr. 17, Rønningen (skyld 65 øre)===<br /> <br /> Dette jord- og skogstykket ble utskilt fra bnr. 1 i 1936 og av Karen Marie Berg for kr. 2000 solgt til fhv. lensmann ''A. Bjørndal''. Parten følger senere bnr. 8. Det er et firkantet stykke, stor skog nå, lengst nord og øst i Rønningen. Karen Marie (Karnmarjæ som vi sa) romlet gjennom gården (Lensmannsgården) med høyslea da de skulle hente høyet langt oppe i Rønningen, fortalte Odd.<br /> <br /> ===Bruksnr. 18, Roa (skyld 7 øre).===<br /> <br /> Dette jord- og skogstykket ble utskilt fra bnr. 6 i 1937 og solgt til fhv. lensmann ''A. Bjørndal''. Parten følger senere bnr. 8.<br /> <br /> ===Bruksnr. 19, Granli (skyld 1 øre).===<br /> [[Fil:Johan Eriksrød.jpg|mini|180px|Johan Eriksrød.]]<br /> <br /> Utskilt 1943 fra bnr. 1 og solgt til <br /> <br /> ''Johan Eriksrød'' 1943—70. F. 1891 i Gjerpen, d. 1970, g.m. Maren Jørgensen, f. 1895 i Gjerpen, d. 1976, 7 barn: 1. Thormod, f. 1919, g.m. Karen Alma Mathisen, Vegger, f. 1932; bosatt Fjelltun ([[Torp]]). 2. Borgny, f. 1922, d. 1967, g.m. ekspeditør Nikolai Olsen fra Elgesem, Sandefjord, f. 1920, d. 1969; bosatt Sandefjord. 3. Therese, f. 1925, g.m. gbr. og veiarb. Arne Halvorsen, f. 1921, se [[Hvitstein]], bnr. 10. 4. Margot, f. 1928, g.m. gbr. Håkon Bergan, Vivestad, f. 1925. 5. Jørgen, f. 1930, sjøm., ug.; bosatt Tønsberg. 6. Edith, f. 1934, g.m. murer Kåre Edvardsen, Stampa, f. 1935; bosatt Solheim (Svartsrød). 7. Jorun, f. 1939, g.m. gbr. Finn Abrahamsen, f. 1927; bosatt Arnadal. Etter Eriksrøds død ble bnr. 19 overtatt av enken ''Maren Eriksrød'', som i 1975 solgte parten til <br /> <br /> ''Leif Haugo'' 1975—. F. 1951 i Hol i Hallingdal, verktøymaker, g.m. Ivarna Eriksrød (sønnedatter av tidligere eier), f. 1956 i Andebu, se Fjelltun, [[Torp]]. Barn: 1. Thorleif, f. 1973, g.m. Elin Sperre, f. 1974 i Ramnes, bosatt bnr. 2 Vestigården på [[Stålerød]]. 2. Torstein, f. 1977, bopel Sem. 3. Ingvild, f. 1980, s.m. Jørgen Moland, bopel [[Østre Flåtten]] bnr. 17.<br /> <br /> ===Bruksnr. 20, Knausen (skyld 3 øre).===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 14 i 1946 av Mathilde Pettersen (se ovfr., bnr. 14). Parten ble i 1961 kjøpt av sønn<br /> <br /> ''Karsten Pettersen'' 1961—2000. F. 1931 på Berg, d. 2000, materialforvalter, g. 1963 m. Wenche Janet Synnøve Pettersen fra Sem, f. Berg 1934, d. 2009. Barn: 1. Rune f. 1963, g. 1985 m. May-Liss Nordkvelle f. 1964. 2. Kari f. 1967. Eiendommen overdras til ''Wenche Janet Synnøve Pettersen'' i 2000. Ved hennes død overdras eiendommen til barna ''Rune og Kari Pettersen''. Kari kjøper ut Rune samme år.<br /> <br /> ''Kari Pettersen'' 2009—. F. 1967, helsefagarbeider. Gift 1991 med Jan Petter Røisgård, f. 1964 i Stokke, yrkessjåfør. Bosatt i Stokke. Skilt 2009. Barn: 1. Silje Pettersen Røisgård, f. 1990, førskolelærer. Samboer med Torstein Sommerstad, f. 1986, tømrer. Bosatt på [[Gulli]], Andebu. (Se gnr. 21 bnr. 13). 2. Jostein Pettersen Røisgård, f. 1995, yrkessjåfør. Bosatt i [[Lille-Dal|Vesledal]] (se gnr. 95 bnr. 16). 3. Synne Pettersen Røisgård, f. 2000 (Tvilling), student. 4. Linnea Pettersen Røisgård, f. 2000 (Tvilling), student. Kari giftet seg i 2017 med Lennart Grimholt, f. 1968, ingeniør fra Hvittingfoss. Foreldre: Mai Backer og Borger Grimholt. Kari Pettersen har bidratt aktivt i Andebu ungdomslags revygruppe siden 1982.<br /> <br /> ===Bruksnr. 21 Hegtun===<br /> Utskilt fra bnr. 9 i 1953 av Kristian O. Berg og solgt til svigersønnen<br /> <br /> ''Anders Skarsholt'' 1953–95. Byggform. f. 1923, d. 1995. G. 1943 m. Ragnhild Berg, f. 1921, d. 2001. Barn: 1. Arna f. 1945, g.m. Sven Kenneth Skarpås fra Eik. 2. Laila, g. m. Sverre Lakskjønn. 3. Johnny f. 1950. 4. Frank f. 1954. 5. Birger f. 1961, se ndfr.. Enke Ragnhild tok over etter Anders' død, men selger alt året etter til yngste sønn og svigerdatter<br /> <br /> ''Birger Skarsholt'' og ''Anne Marie Iversen'' 1996–. Birger f. 1961 var i en del år filialsjef i Andebu sparebank. Anne Marie er f. 1961. Hun satt i kommunestyret i Andebu. Barn: 1. Håkon f. 1991. 2. Erlend f. 1994.<br /> <br /> ===Bruksnr. 22. Nyberg===<br /> Utskilt fra bnr. 2 og solgt til<br /> ''Anton Hallenstvedt'' f. 1930, d. 2014, som bygde hus her i 1955. Gift med Nanna Johanne Hallenstvedt, f. Torp 1921, d. 2009, datter av Matias og Berta Torp. Barn: 1.Inger Johanne, f. 1954, døde bare fire dager gammel. 2. Magne Edvard, f. 1956. Hallenstvedt solgte i 2011 eiendommen for kr 1&amp;nbsp;550&amp;nbsp;000 til <br /> <br /> ''Arne Olav Haukland'' 2011&amp;ndash;.<br /> <br /> ===Bruksnr. 23 Gamlestua===<br /> <br /> 5.10.2012 - selger ''Rolleiv Berg'' til ''Renate Jacobsen''<br /> <br /> 2.08.2021 - solgt til ''Rebecka Hytten Davison'' og ''Russell Jack Davison''<br /> <br /> 1.05.2023 - solgt til ''Jonas Moen Dahl'' og ''Oda Junine Hasle Sundby''<br /> <br /> ===Bruksnr. 25===<br /> Utskilt fra bruksnr. 2 i 1965 og solgt til ''Otto Eriksen''. Han solgte i 1989 parten for 625&amp;nbsp;000 til ''Øystein Langdalen'' (1989&amp;ndash;1997). Han solgte i 1997 for 665&amp;nbsp;000 til ''Heidi Hafsås'' 1997&amp;ndash;-2014.<br /> <br /> 04.06.2014 - Solgt til ''Laura Guciuviene og Linas Gucius''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 26, 27 og 28 Solhaug ungdomslokale===<br /> ''Andebu ungdomslag'', følger bnr. 12, se denne.<br /> <br /> ===Bruksnr. 29, Eikebakken===<br /> Utskilt fra bnr. 29 i 1968 og solgt til <br /> <br /> ''Håvard Dahl'' 1968&amp;ndash;. F. 1940 i Andebu, d. 2025, g. 1965 m. Britt Rud fra Sandar, f. 1944. Barn: 1. Henning, f. 1965, personalia se [[Torp]] bnr. 60. 2. Erlend, f. 1971, personalia se [[Tolsrød]] bnr. 16 Bøe.<br /> <br /> ===Bruksnr. 30, gårdstun fra tidligere bruksnummer 1.===<br /> <br /> ===Bruksnr. 31===<br /> Skogstykke på 2,7 mål med ei hytte, skilt ut fra bnr. 3 i 1974 og solgt til <br /> <br /> ''Ragnar Berg'' se bnr. 1 for personalia. Overført i 1996 til sønnene<br /> <br /> ''Arne Berg'' og ''Rolleiv Berg''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 32===<br /> Skogstykke på 27,0 mål skilt ut fra bnr. 3 i 1974 og solgt til <br /> <br /> ''Ragnar Berg'' se bnr. 1 for personalia. Overført i 1996 til sønnene<br /> <br /> ''Arne Berg'' og ''Rolleiv Berg''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 33, Vestråt===<br /> Utskilt fra bnr. 8 i 197X og solgt til ''Gunnar Gallis'', personalia se bnr. 8. Parten ble i 1982 solgt til faren <br /> <br /> ''Odd Gallis'', personalia se bnr. 8. Etter Gallis' død i 1988 ble bnr. 33 overtatt av enke ''Randi Gallis'' som i 2001 solgte parten til sønnesønn <br /> <br /> ''Kristian André Gallis'' 2001—2023, personalia se bnr. 8. Han solgte i 2023 til faren <br /> <br /> ''Gunnar Gallis'' 2023—, personalia se bnr. 8.<br /> <br /> ===Bruksnr. 34===<br /> Badeplassen ved Stålerødvannet<br /> <br /> ===Bruksnr. 35===<br /> Skilt ut fra bnr. 1 i 1977. Følger seinere bnr. 19 Granli.<br /> <br /> ===Bruksnr. 36===<br /> Knatten på Solhaug, skilt ut fra bnr. 2 i 1980, følger seinere bnr. 26 Solhaug.<br /> <br /> ===Bruksnr. 37, Kirrilbakken===<br /> Eiendom på 1,9 mål, utskilt fra bnr. 1 i 2001 og solgt av Paul Kristian Berg til sønn m/ektefelle<br /> <br /> ''Sigmund Berg'' og ''Cathrine Ellefsrød''. Sigmund Berg, f. 1969, pianostemmer og -reparatør, gift 2005 med Cathrine Ellefsrød, f. 1972, lærer ved Andebu ungdomsskole (Foreldre: Rita og Kjell Ellefsrød, se gnr. 42, bnr. 6 Hedde). Barn: 1. Eilev Ellefsrød Berg, f. 2006. Sigmund Berg driver pianoverksted i sidebygning.<br /> <br /> ===Bruksnr. 38===<br /> 6,7 mål. Utskilt fra bnr. 14 i 2005. Følger gnr. 247 bnr. 3 [[Stålerød]].<br /> <br /> ===Bruksnr. 39===<br /> Jord- og skogstykke på 6,2 mål. Utskilt fra bnr. 1 i 2007 og følger bnr. 37 Kirrilbakken.<br /> <br /> ===Husmenn===<br /> <br /> '''Rønningen.'''<br /> <br /> Husmannsplassen Rønningen eides av oppsitterne på Berg i fellesskap, inntil 1841, da Rønningen ble utskiftet på de enkelte eiere. Plassen ble brukt samlet av husmannen, som da vel betalte avgift til, evt. gjorde pliktarbeid for hver enkelt eier i forhold til eiernes brøkandel i hovedbølet. Det var husmann i Rønningen iallfall fra ca. 1750 og til ca. 1854.<br /> <br /> ''Nils'' og Mari var husm.folk der fra 1750-åra til forbi 1770. De fikk 7 barn i Rønningen, hvorav 4 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1761. 2. Erik, f. 1772. 3. Guttorm, f. 1775, se ndfr.<br /> <br /> ''Nils Gulbrandsen'' og h. Sibille Olsdtr. er i 1780- og 90-åra husm.folk i Rønningen u. Berg (men det er godt mulig at vi her har å gjøre med Rønningen u. Berg i Høyjord). Følgende barn nevnes: 1. Anne, f. 1781. 2. Else, f. 1785, d. 1808 i Stigen (Skjeau). 3. Ingeborg, f. 1790. 4. Guttorm, f. 1795. 5. Hans, f. 1802 på Herre-Skjelbred, se [[Kleppanmoen]], bnr. 6. 6. Ole, f. 1806 i Stigen u. Skjeau. De ble senere husm.folk på [[Herre-Skjelbred]] og på [[Skjeau]] (Stigen), se disse g.<br /> <br /> Fra ca. 1800 og utover finner vi her husm. ''Simen Torsen'', d. 1818, 62 år gl., og h. Guri Jakobsdtr., d. 1819, 64 år gl. Øvrige personalia, se pl. Dammen u. [[Vestre Hotvedt]], hvor de hadde vært husm.folk tidligere. Simen etterfølges av<br /> <br /> ''Guttorm Nilsen'', som hadde plassen til 1853 og var den siste husm. i Rønningen. Visst f. 1775, som sønn av de ovfr. nevnte husm.folk Nils og Mari, og d. 1854. Hadde tidligere vært husm. på Døvle og på Kjærås. G. 1796 m. Pernille Mathiasdtr., f. 1775 i Brudal, d. 1858. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Mari, f. 1797, g.m. Ole Jørgensen Søndre Rove (Solberg) i Fon, f. 1813. 2. Marte Marie, f. 1800, g. 1837 m. Anders Akselsen [[Nordre Haugan]] (se d.g., Bruk 2). 3. Inger, f. 1805, g. 1836 m. em. Ole Abrahamsen Gjerla i Skjee. 4. Anne Kristine, f. ca. 1807, g. 1837 m. Halvor Hansen Gjersø i Arnadal. 5. Nils, f. 1810, se ovfr., bnr. 4. 6. Karen Anne, f. 1813, tjente i 1834 på Bratte-Kverne. Guttorm ble 1853 av eierne utsagt til fraflytting av plassen, men det kom til et forlik, idet sønnen Nils Guttormsen påtok seg å forsørge sine foreldre i året 1854 mot at eierne overlot Nils bruken av plassen dette året og at fattigvesenet betalte eierne for dette år, 9 spd. 12 skill. Videre skulle Nils få kjøpt det våningshuset foreldrene bodde i og som tilhørte Bergs eiere, men sto på Nils' grunn, for 10 spd. Uthusene ble i 1855 for 5 spd, solgt til en Stangeby (vel Hartvig Stangeby på Fossnes). Den husmannskontrakt som Fredrik Amundsen i 1855 inngikk med lensmann Larsen om bruk av dennes anparter av [[Kleppanmoen]] (se d.g., bnr. 5), omfattet også Larsens anpart av pl. Rønningen, men bestemmelsen ang. Rønningen ble visstnok ikke forlenget ut over året 1855.<br /> <br /> Om Nils Guttormsen, selveier av en part av Rønningen, se ovfr., bnr. 4.<br /> <br /> '''Ødegården.'''<br /> <br /> På denne plassen bodde ca. 1804—10 skoleholder, senere klokker ''Peder Hansen''; personalia se [[Gåserød]], bnr. 1. Vi hører ikke senere om beboere i Ødegården, men ved delingen av Berg i 1820 nevnes at det står (flere) hus og et lade her. Vi kan ikke påvise hvor husene stod, det er ingen rester etter murer å finne noe sted.<br /> <br /> '''Bergs-Enga.'''<br /> <br /> Var husm.pl. under Halum ca. 1822—54 (se ovfr., Bruk 1 c.a). Av husmenn her kjenner vi til ''Nils Andersen'' som kom hit fra Skarsholt]] og var her fra ca. 1824 og visst til ca. 1837. I kontrakten (se Kulturbindet, s. 142—43) forpliktet han seg bl.a. til å arbeide på teglverket på Halum; jfr. [[Halum]], Husmenn. Personalia, se Askedal ([[Vestre Hotvedt]], bnr. 14), hvorhen han senere kom.<br /> <br /> '''Kleppanmoen.'''<br /> <br /> Betydelige deler av Kleppanmoen eides til forbi 1850 av Berg-oppsitterne, og disse hadde husmenn der. Om disse, se [[Kleppanmoen]], Husmenn.<br /> <br /> [[Kategori:Berg i Andebu]]<br /> [[Kategori:Gårdshistorie]]</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Berg&diff=19972 2026-07-02T15:25:26Z

<p>Kristaga: /* Bruksnr. 9 Bergslykkja (skyld 50 øre) */</p> <hr /> <div>'''41 Berg'''<br /> <br /> '''Navnet''', som uttales ''bæ`rj'' eller ''b`ærij'', trenger ingen nærmere forklaring. Med hensyn til underbruket ''Ulfsåsen'' mener [[L. Berg]] at det kommer av mannsnavnet ''Ulf''. Men det kunne vel også ha sammenheng med navnet på åsen ''Ulspipa'', som bygdefolket mener har med ''ulæ'' «huldra», å gjøre. Navnet ''Ulfsåsen'' kjennes ikke lenger i dag.<br /> <br /> '''Oldtidsminner.''' Ca. 1 km øst for bnr. 8 ligger bygdeborgen ''Ulspipa''. Den beskrives slik av Arne Gallis i Vestfoldminne bd. II (1927—31), s. 372 ff. (med kartskisser):<br /> <br /> «Kollen ligger ved sammenløpet av to vassdrag, Bergselva og Døvlebekken. Mot øst og syd og delvis også mot nord faller kollen bratt ned; enkelte steder mot syd er vel høyden over dalbunnen ca. 60 m. Mot vest derimot faller terrenget jevnt nedover. På nordsiden er der svak mur ca. 30 m, så kommer sterkt nedramlet mur i ca. 20 meters lengde. Dernest kommer et langt stykke uten mur, men med bratt stup ned. Så har vi igjen tydelig nedramlet mur i ca. 20 meters lengde. I det sydøstre hjørne av borgen er der en eiendommelig forsenkning, hvor det muligens kan ha vært brønn. Det er også av interesse at borgen behersker to dalfører hvor det sikkert alltid må ha vært vei eller sti, nemlig dalførene for de to vassdrag som løper sammen ved fjellets fot. Rett over det ene dalføre ligger åsen Vetan, med rester av varde.»<br /> <br /> '''Bålag''': Bergsgårdene, Lerskallgårdene, Våle, to Døvlegårder, Moen-gårdene, Vestre Flåtten, Vestre Haugan, Haugberggårdene, to Stålerødgårder, Boroa.<br /> <br /> '''Skylden.''' Berg var fullgård og hadde Ulfsåsen til underbruk. Det vites ikke lenger hvor Ulfsåsen lå, men det kan jo ha ligget opp imot Ulspipa og ha omfattet det nåværende Rønningen eller deler av det. Den gamle skyld var for hovedbølet 2 huder, for Ulfsåsen 5 lispd. malt. I 1667 ble Berg fortsatt fullgård, men skylden for hovedbølet ble satt opp til 1 skpd. 7 lispd. tunge; Ulfsåsen fikk uforandret 5 lispd. 1838: 7 daler 3 ort 14 skill. 1888 og 1904: 13 mark 21 øre.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd<br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |-<br /> !1657<br /> |2 || 2 || 9 (+3 stuter) || 8 || 16 || 4 || || || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> |2 || 3 || 10 || 4 || 9 || || 50 || Sår 14 t, &lt;br \&gt;trær 5 t || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> |2 || 3 || 13 || || 10 || || 40 || 2 skj. hvete,&lt;br \&gt;2 skj. bl.korn,&lt;br \&gt;13 t 4 skj. havre || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1803<br /> |2 || 2 || 9 || || || || || 10 t || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1820<br /> |2 || 2 || 10 || || || || || 8 t havre || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> |6 || 4 || 10 || || 11 || 2 || || ½ t rug,&lt;br \&gt;<br /> ½ t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 12 t havre,&lt;br \&gt;<br /> 10 t poteter <br /> || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> |7 || 5 || 29 || || 9 || || 230 skpd. || 1 ¼ t hvete,&lt;br \&gt;1 ⅞ t rug,&lt;br \&gt;3 ⅝ t bygg,&lt;br \&gt;14 ¼ t havre,&lt;br \&gt;19 t poteter || <br /> 6&lt;br \&gt;8 à 10&lt;br \&gt;4 à 8&lt;br \&gt;3 à 6&lt;br \&gt;3 à 6<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> |7 || 4 || 18 || 13 || 3 || || || 1 3/16 t hvete,&lt;br \&gt;⅞ t rug,&lt;br \&gt;4 t bygg,&lt;br \&gt;25 t havre,&lt;br \&gt;10 skålpd. grasfrø,&lt;br \&gt;24 ½ t poteter || <br /> |}<br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.'''<br /> *1838: 7 <br /> *1888:11 <br /> *1904: 11 <br /> *1950: 20<br /> <br /> Antall personer.'''<br /> *1711: 7 <br /> *1801: 18 <br /> *1845: 36 <br /> *1865: 43 <br /> *1891: 40<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> *1667: Skog bare til brenne og gjerdefang; i Ulfsåsen noe bokeskog til brenne. Ingen rydningsjord. Har humlehage. <br /> *1723: Middels jordart. Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme, ringe. <br /> *1803: Skog til husbehov, havnen er skral, og jordbrunnen ikke den beste. <br /> *1820: Skog til husbehov og litt til salg. Tilstrekkelig havn. Lider av vannflom. <br /> *1865: Jorda mest av middels eller god beskaffenhet, tildels tungbrukt. Tilstrekkelig havn. Hovedbrukene har skog nok til husbruk, og av skogsprodukter av gran, furu, bjørk og bok kan årlig selges for 36 spd.; de små bruk har ingen skog.<br /> [[Fil:Fowler.jpg|mini|200px|Bulldozeren sitter fast etter å ha rygga ut i elva våren 1950. Deering-traktoren i Flåtten måtte til for å få bulldozeren opp. Foto: Odd Gallis]]<br /> <br /> '''Sag.'''<br /> <br /> Berg skar helt fra 1600-tallet og ut i 1800-åra til halves på Kleppansaga; se under [[Vestre Flåtten]] (Kleppan).<br /> <br /> Bergselva ble rettet ut og gravd i 1871—78 og siden rensket opp etter behov. I 1948—49 ble elveløpet senket ved et stort fjellsprengningsarbeide i Moafossen, og elva oppover mot Stålerødvannet gjort dypere og bredere med gravemaskin. I dette reguleringsarbeidet deltok to Moen-gårder, Flåtten, 5 Berggårder, 2 Haugberggårder, 3 Stålerødgårder og 1 Kolkinngård.<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> ==Eiere==<br /> [[Rødeboka|Rødeboken]] (ca. 1400) opplyser at Andebu prestegård da hadde 2 øresbol i Berg, og Lavranskirken i Tønsberg eide ½ markebol i gården. I 1595 eies halve Berg (1 hud) av «Hole prebende» under Oslo domkapitel (jfr. Kjærås, Eiere) og tilhørte fortsatt et kanoni (preste-embete) ved domkapitlet til 1662, da parten ble kjøpt av Anders Madsen. Den gikk deretter til Madsens enke og så til sønnen, stiftamtmann Mathias de Tonsberg. Senere eiere var amtmann Werenskiold og Hans Vogn på Fossnes. I 1729 ble parten solgt til en oppsitter. Dermed ble Berg selveiergods, da den annen halvpart forlengst var på oppsitternes hender, antagelig iallfall fra først på 1600-tallet.<br /> <br /> I ''Ulfsåsen'' eier 1320 St. Stefans hospital i Tønsberg 3 øresbol (DN II, s. 120) og i 1445 ½ markebol (DN IX, s. 275). Det ser ut til at Eidefolket i Lardal og Augrim Hundsrød i 1630—40-åra har eid Ulfsåsen eller parter derav. Men i 1649 eies dette underbruket av Oslo hospital, som i 1736 solgte det til oppsitterne.<br /> <br /> ==Brukere==<br /> ''Lars'' er bruker 1593 og fram til ca. 1615. Etterfølges av<br /> <br /> ''Halvor'', antagelig sønn av Lars. D. 1646, g.m. Ingeborg Bøen, d. 1688, 105 år gl. Med henne fikk han en lodd i Kleppan i Høyjord. Halvor var kirkeverge. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Gulbrand, f. ca. 1612, kom til [[Mellom Sønset]] (se d.g.). 2. Rollef, f. ca. 1614, se ndfr. 3. Tollef, f. ca. 1624, se ndfr. 4. Helge, f. 1628, kom visstnok til Vestre Hotvedt (se d.g.). 5. Hans, f. 1630, kom til [[Kjærås]] (se d.g.). 6. Knut, f. 1633. Etter Halvors død hadde enken Ingeborg sammen med sønnen Tollef først gården noen år. Eldstesønnen Rollef bygslet nemlig nabogården Kleppan 1634—ca. 1655. Han overlot så sin eldste sønn Kristen denne gård og flyttet hjem til Berg, som nå ble delt mellom ham og Tollef. Bygslingen av Madseparten av gården ble nok da også delt mellom de to oppsittere.<br /> <br /> ''Rollef Halvorssøn'', f. ca. 1614, drev da sin del fra ca. 1655 til sin død i 1678. Barn, se under [[Kleppan]]. Både han og broren Tollef var lagrettemenn og altså ansette menn i bygda. Etterfulgtes av sønnen ''Halvor Rollefssøn'', 1678—ca. 1710. F. 1648 på Kleppan. 3 barn nevnes, som alle d. små. Halvor må visst være flyttet vekk ca. 1710, men beholdt sin part i gården. — Rollefs bror Tollef Halvorssøn, f. ca. 1624, hadde sin del av Berg fra ca. 1655 til han døde i 1693. Flere barn, hvorav to d. små. Sønnen ''Halvor Tollefssøn'' overtok; f. 1654, d. 1730. Halvors bror Kristen Tollefssøn, f. 1658, d. 1722, bygslet først [[Østre Nøklegård]] (se d.g., hvor personalia finnes), deretter [[Trolldalen]] (s. d.). Hans sønn, ''Tollef Kristensen'', f. 1693 på Nøklegård hadde så Berg fra ca. 1725 til ca. 1743. G.m. Marte Andersdtr., d. 1742, 46 år gl. 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Rollaug, f. ca. 1722. 2. Kristian, f. 1726. 3. Mari, f. 1727, g.m. Tarald [[Hanedalen]] (se d.g.). 4. Marte, f. 1730. 5. Anne, f. 1736. Tollef kjøpte i 1736 halve Ulfsåsen av Oslo hospital for 30 rdl. Tollefs bror ''Kristen Kristensen'', f. 1698 på Nøklegård, som hadde part i gården, var medbruker noen år; han flyttet til Haugberg. Sammen med Hans Vogn på Fossnes hadde Kristen kjøpt Madseparten av Berg (halve gården), som de i 1729 for 161 rdl. solgte til Tollef Helliksen (se ndfr.). Tollefs søster Dorte Kristensdtr., f. 1689, ble g.m. Jakob Amundsen [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2). En annen søster, Ingeborg, ble g.m. Helge Amundsen [[Bråvoll]] (se d.g.). Tollef Kristensens hustru Marte d. 1742; deretter holdtes auksjon over dødsboets jordegods, som for 204 rdl. ble solgt til Tollef Helliksens sønn Hellik Tollefsen (se ndfr.). Tollef Kristensen flyttet til Lauvås u. Haugberg.<br /> <br /> ''Tollef Helliksen'' hadde halve Berg fra 1729 til han døde i 1739, 61 år gl. Tollef var fra Snørud i Rollag, Numedal. G.m. Siri Olsdtr., d. 1748, 50 år gl. 2 barn nevnes: 1. Hellik, f. ca. 1720, se ndfr. 2. Marit (Marte), f. ca. 1724, g.m. Kristen Knutsen [[Østre Flåtten]] (se d.g.). Tollef kjøpte i 1736 halve Ulfsåsen for 30 rdl. av Oslo hospital. Etter hans død satt enken ''Siri Olsdatter'' med gården noen år. Hun kjøpte 1741 halve Ulfsåsen av Tollef Kristensen for 30 rdl. Straks etter ble gården overtatt av sønnen<br /> <br /> ''Hellik Tollefsen'' 1743—80. D. 1780, 61 år gl. Ved skifter etter begge foreldrene, ved innløsning av søsterens lodd i gården samt ervervelsen av nabobruket (auksjonen 1743, se ovfr.) sto Hellik fra 1748 som eier av hele Berg samt halvdelen av Berg/Kleppans sag- og kvernebruk. Tollef Kristensens sønn Kristen Tollefsen, som mente seg odelsberettiget til halve Berg, lyste riktignok pengemangel i 1757, men Hellik fikk i 1770 tingsvitne for at han og ingen annen var eier av hele gården. G. 1745 m. Berte Eriksdtr. Gåserød, f. 1721, d. 1801 (dtr. av klokker Erik Jørgensen). 7 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Edel, f. 1753, g. 1776 m. Abraham Kristensen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g.). 2. Erik, f. 1760, se ndfr. 3. Else, f. 1764, g. 1782 m. Tor Olsen [[Lerskall]] (se d.g.). Ved skiftet etter Hellik i 1781 sto boet i netto 782 rdl. Gården med husebygninger taksertes for 800 rdl. Berg ble så overtatt av sønnen<br /> <br /> ''Erik Helliksen'' 1781—1819. F. 1760, d. 1830 på Østre Høyjord, lensmann i Andebu 1799—1821. G. 1) 1783 m. Idde Jakobsdtr. Vestre Hotvedt, f. 1761, d. 1784; 1 sønn, som d. straks. G. 2) 1786 m. Anne Elisabeth (Lisbet) Andersdtr. fra Nedre Horntvedt i Skjee, d. 1816, 48 år gl. (Erik hadde gården på Horntvedt 1795—99.) 5 barn sammen: 1. Hellik, f. 1787, se ndfr. 2. Gunhild Marie, f. 1789, g.m. Kristoffer Hansen Kjærås; se også ndfr. 3. Anders, f. 1793, se ndfr. 4. Berte Sofie, f. 1800, g. 1822 m. Gullik Jakobsen Sjue. 5. Elen Andrea, f. 1804, d. 1819. G. 3) 1819 m. Anne Dorthea Halvorsdtr. Østre Høyjord, f. 1800 på Reva i Fon, d. 1888 på Sønset. 4 barn sammen, hvorav 2 vokste opp: 6. Elen Andrea, f. 1820, g. 1844 m. Kristen Eriksen, f. 1822 på Askjem-pl.; de bodde på Myre og i Elta. 7. Andreas, f. 1826, d. 1900 i Tønsberg, ishavsfarer (bl.a. med Svend Foyn) og skipstømmerm., g. 1854 m. Marthe Marie Nilsdtr. Strøm fra Tønsberg, f. 1828, d. 1918. Erik Helliksen hadde først hele Berg og halve [[Kleppanmoen]] (se d.g.; om Berg-oppsitternes videre eierforhold til parter av Kleppanmoen i det hele, se under d.g.). I 1810 solgte Erik halve Berg til sønn Hellik Eriksen (se Bruk 1) og i 1814 ¼ til sønn Anders Eriksen (se Bruk 2 a). Den resterende ¼ beholdt Erik til 1819; det året var det skifte etter hustruen Anne Elisabeth, og parten ble utlagt enkemannen og de 5 barna; den ble innløst av sønnen Anders (se Bruk 2 b). Erik sluttet som lensmann i 1821, uvisst av hvilken grunn, og flyttet med sin 3. hustru til svigerfarens gård på [[Østre Høyjord]] (se d.g., bnr. 2).<br /> <br /> ==Bruk 1==<br /> ''Hellik Eriksen'' 1810—19. F. 1787, d. 1819, g. 1812 m. Else Olsdtr. Vegger, f. 1792 på Bråvoll. 4 barn, hvorav 1 vokste opp: Andreas Helliksen, f. 1815, se ndfr. Ved skiftet etter Hellik i 1820 gikk det halve av Bruk 1 til den umyndige Andreas (se Bruk 1 a), ¼ til enken Else (se Bruk 1 b), og ¼ ble i 1822 ved auksjon for 370 spd. solgt til den nye lensmann Erik Torsen Lerskall (se Bruk 1 d). Detaljert delingsforretning for hele Berg ble holdt 30/10 1820 (Tingb. 20, fol. 203, S. Jarlsb.).<br /> <br /> ===BRUK 1 a===<br /> ''Andreas Helliksen'' fikk altså i 1820 utlagt denne halvdel, men det halve derav ble overdratt bestefaren Erik Helliksen (se Bruk 1 c) for dennes tilgodehavende i boet etter Hellik Eriksen. Resten av Bruk 1 a, se videre bnr. 3, hvor også Andreas' personalia finnes.<br /> <br /> ===BRUK 1 b===<br /> Enken ''Else Olsdatter'', som fikk utlagt denne fjerdepart, giftet seg igjen i 1821 m. em. Hellik Abrahamsen [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]] (personalia, se d.g.). Hellik solgte parten igjen i 1828 til lensmann Amund Fougner; den inngikk i bnr. 8 (s. d.).<br /> <br /> ===BRUK 1 c===<br /> ''Erik Helliksen'' fikk altså i 1822 (ved påtegning på skiftet av 1820) utlagt denne fjerdedel. Derav solgte han straks fra parten Bergs-Enga (se Bruk 1 ca) for 150 spd. til eierne av Halum og Øde-Hotvedt. Resten solgte Erik i 1823 for samme pris til sønnen ''Anders Eriksen'' (jfr. Bruk 2 b).<br /> <br /> ====BRUK 1 c.a====<br /> «Bergs-Enga». Solgt 1822 til ''Hans Andersen Øde-Hotvedt'' og ''Kristen Olsen Halum''. Ble benyttet som husmannsplass under Halum (se ndfr. under Husmenn og Kulturbindet, s. 142). Fra før sto det her et lade, nå ble det også satt opp stue og et nytt uthus med fjøs. Det kunne føs 2 kuer og 2—3 sauer her. Parten ble ved skjøte tgl. 1854 solgt til ''Andreas Helliksen Berg'' og inngikk i bnr. 3 (s. d.).<br /> <br /> ===BRUK 1 d===<br /> Denne siste fjerdepart ble altså 1822 solgt til lensmann ''Erik Torsen Lerskall'' og inngikk i hans øvrige eiendom (se ndfr, Bruk 2 a og 2 b).<br /> <br /> ==Bruk 2==<br /> Erik Helliksen (personalia, se ovfr.) hadde denne halvdel av Berg 1810—14, da han solgte det halve til sønn Anders Eriksen (se Bruk 2 a), og beholdt selv resten til 1819 (se Bruk 2 b).<br /> <br /> ===BRUK 2 a===<br /> ''Anders Eriksen'' 1814—21. Personalia, se [[Askjem]], Bruk 1 b.b. Anders solgte parten i 1821 for 800 spd. til faren ''Erik Helliksen'', som året etter for samme pris solgte videre til svigersønn ''Kristoffer Hansen Kjærås'' (personalia, se d.g.). Denne solgte i 1823 for 1000 spd. videre til lensmann ''Erik Torsen Lerskall''; nærmere om ham, se ndfr.<br /> <br /> ===BRUK 2 b===<br /> Erik Helliksen hadde denne part videre 1814—19. Ved skiftet det året etter hans 2. hustru Anne Elisabeth ble parten utlagt Erik og de 5 barna; den ble innløst av ''Anders Eriksen'', som i 1823 også kjøpte Bruk 1 c. S.å. solgte han det hele til lensmann ''Erik Torsen Lerskall''. Denne ble derved eiende ¾ av Berg (samt part i Kleppanmoen); om denne samlede eiendom, se Bruk 3. Anders ble g.m. en enke på [[Askjem]] og flyttet dit (se d.g., Bruk 1 b.b, hvor personalia finnes).<br /> <br /> ==Bruk 3==<br /> (= Bruk 1 c + Bruk 2 b)<br /> <br /> ''Erik Torsen Lerskall'' var lensmann i Andebu 1821—25, og bodde da på Berg. Var valgmann i 1823. F. 1793, d. 1825, ug. Hadde 1810—16 vært skoleholder i V. Andebu. Likesom broren Kristen hadde Erik litterære og kustneriske interesser. I 1816 skrev han «En Sang om Sommerens komme» (gjengitt i Kulturbindet, s. 511—12, se artikkel av Per Thoresen i «Vestfold-minne» 1973), i 1817 «Luthers Minde» i anl. 300-års-jubileet for reformasjonen, i 1818 diktet «Til en ædel Pige paa Hendes Fødselsdag». Erik var også interessert i rosemaling, og han har etterlatt seg en håndskreven bok, datert 1809, om rosemalingens finesser. Ved sin død eide Erik Torsen ca. ¾ av Berg og part i Kleppanmoen. Året etter holdtes auksjon over hans eiendom, som for 2600 spd. ble solgt til bror<br /> <br /> ''Kristen Torsen Lerskall'' 1826—29. F. 1798, d. 1829. G. 1826 m. Karen Marie Hansdtr. Trolldalen, f. 1805, d. 1833. De fikk en sønn, som d. liten. Kristen solgte i 1826 ⅛ av Berg for 400 spd. til broren Ole Torsen Lerskall (se Bruk 3 a), og 1828 ytterligere ¼ av gården for 1100 spd. til samme Ole og Anders Hansen Berg (se Bruk 3 b). Også Kristen drev med rosemaling, og det er sannsynlig at han (eller broren) bl.a. har dekorert den vakre kisten fra 1819 som står avbildet i Kulturbindet (plansje ved s. 256); se ellers Per Thoresens ovennevnte art. og Ragnar Nordbys art. i «Vestfold-Minne», bd. IV (1940). Og at også Kristen hadde dikterevner, viser det «Impromptu» (dvs. dikt skrevet på stående fot), som han skrev den 18/10 1818, «før han blev tillat at lægge Reiseklæderne af, inden han gjorde Vers». Vi siterer herfra:<br /> <br /> :«En Drikkeviise. <br /> :Viger herfra I urolige Griller,<br /> :viger alt hvad som forstyrrer vor Lyst,<br /> :Tanker om Tiden og Verden kun skiller<br /> :Sindet ved Glæde, og nager vort Bryst,<br /> :hver med sin Naboe gjør som jeg med min,<br /> :drukner Bekymring i dette Glas Viin.»<br /> <br /> Kristen og Karen Marie opprettet 1829 gjensidig testamente, og etter Kristens død s.å. gikk dennes gjenhavende eiendom over til enken, som i 1832 giftet seg igjen m. Kristoffer Jakobsen (se videre bnr. 1).<br /> <br /> ===BRUK 3 a===<br /> ''Ole Torsen Lerskall'' (personalia, se Lerskall) hadde denne part i åra 1826—28, da han for 200 spd. solgte det halve av den til lensmann ''Fougner'' og i 1832 et stykke av Halvorsmyr og resten av sin part til samme kjøper. Disse parter inngikk i bnr. 8 (s. d.).<br /> <br /> ===BRUK 3 b===<br /> Kristen Torsen solgte i 1828 denne ¼ av Berg til ''Ole Torsen'' og ''Anders Hansen''. (Delebrev av 26/10 1828.) Av sin halvdel solgte Ole i 1831 for 200 spd. en part til Amund Amundsen og 1835 resten for 100 spd. til samme kjøper; se videre bnr. 9 (Bergsløkka). Anders Hansens halvdel, se bnr. 2.<br /> <br /> ==Bruksnumre==<br /> <br /> ===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,31)===<br /> <br /> ''Kristoffer Jakobsen'' 1832—84. F. 1807 på Døvle, d. 1884. Han og h. Karen Marie Hansdtr. (se ovfr.) fikk 1833 en sønn, som d. straks; også Karen Marie d. s.å. De hadde opprettet gjensidig testamente. Kristoffer giftet seg igjen i 1836 m. Karen Olea Abrahamsdtr. Ådne, f. 1814, d. 1900. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Kristian, f. 1836, se ndfr. 2. Anne Sofie, f. 1843, g. 1872 m. gbr. Søren Jespersen Gjelsåsen i Arnadal, f. 1831 på Vike. 3. Karen Marie, f. 1848, d. 1933, ug., bodde på Berg. 4. Johanne Andrea, f. 1853, g. 1883 m. gbr. Samuel Gulbrandsen [[Gusland]] (se d.g.). Kristoffer hadde også part i [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 1 b.b og bnr. 1). Etter hans død ble gården overtatt av sønnen<br /> [[Fil: Søren Berg 1.jpg|mini|venstre|200px|Berg, Sterke Kristians gård. Slik så det ut på Berg fram til 1972,da Søren døde. Foto: Bente Gulli]]<br /> ''Store-Kristian|Kristian Kristoffersen 1884—1917''. F. 1836, d. 1917, ug. Han var uvanlig stor og grovbygd og hadde svære legemskrefter, derfor ble han kalt «Store-Kristian Berg». På sesjonen ble han målt til 6 fot og 6 tommer, dvs. ca. 2,05 m. Det går ennå frasagn i bygda om hans bedrifter. Mange av dem er gjengitt i Kulturbindet, s. 562—65 (m. bilde) og i Ragnar Bergs bok «Fra landboforening til bondelag», s. 139—43. Etter Kristians død solgte arvingene ved skjøte tgl. 1918 Kleppanmoen bnr. 1 for kr. 3000 til Einar H. Moen og ved skjøte tgl. 1919 hovedbølet på Berg for kr. 22 000 til søsterdatter<br /> [[Fil:Berg-bnr.1-bnr.2 1961.jpg|mini|200px|Berg, bnr. 1 og 2. Bildet tatt i 1961. Foto: Widerøe's Flyveselskap]]<br /> ''Karen Marie Berg'' 1919-55. F. 1876 i Stokke, d. 1955, g. 1897 m. jordbruksarb. Kristian Hansen, Berg, f. 1874, d. 1905. Barn: Søren, f. 1897, se ndfr. I 1926 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 13, i 1934 bnr. 15, i 1936 bnr. 17 og i 1943 bnr. 19 (se disse nr.). Gården ble i 1956 overtatt av sønn<br /> ''Søren Berg'' 1956-72. F. 1897, d. 1972, ug. Eiend. ble 1972 av skifteretten etter takst solgt til Ragnar Berg og bror Paul Kristian Berg (personalia, se bnr. 3) i fellesskap.<br /> <br /> ''Ragnar Berg'', f. 1918, d. 1989, herredsagronom, g. 1941 m. Astrid Engnes, f. 1920 i Hof, d. 1994. Barn: 1. Arne, f. 1942, gikk bl.a. Vestfold Landbruksskole og Luftforsvarets befalsskole, er nå kaptein i Luftforsvaret og tjenestegjør på Kjeller; ug. 2. Sigrund, f. 1947, d. 2005. 3. Rolleiv, f. 1949, gikk etter ex. artium Vestfold Landbruksskole, hadde 2 års ingeniørutdannelse i Malmø og tok i 1977 eks. som bachelor of science (sivilingeniør) ved Univ. of Wales i Cardiff; senere arb. i forskj. firmaer i Sandefjord. G. 1976 m. Kjersti Haukaas fra Sandefjord, f. 1952; bosatt Sandefjord.<br /> <br /> Ragnar Berg gjennomgikk Vestfold Landbruksskole, var jordstyresekretær 1942—55 og siden 1955 herredsagronom. Studerte i 1969 med off. stipendium amerikansk jordbruk i U.S.A. Meget aktiv i bygdas kommunale liv og har vide kulturhistoriske interesser. Medl. av formannskapet 1956—59, derav to år som varaordf., form i Andebu bondelag 1946—49, siden 1972 form. i Andebu bygdeboknemnd. Har utgitt skriftene «Fra landboforening til bondelag, 1867—1967», «Andebu Elverk 1920—1970», «Jakt og fiske gjennom 25 år» (1972) og den slektshistoriske «Av samme rot» (1975).<br /> Fylkeslandbruksstyret benyttet forkjøpsretten til eiendommen for rasjonalisering, og Ragnar Berg overdro så 1972 sin halvpart til bror Paul Kristian Berg.<br /> <br /> Fylkeslandbruksstyret ga imidlertid tillatelse til at han fraskilte husene med noen mål tomt og hage, som ble solgt til Ragnar Berg i 1974, sammen med Boroskogen, som ble fraskilt fra bnr. 3.<br /> <br /> Bruksnr. 1 følger heretter bruksnr. 3. <br /> <br /> Bnr. 1 har 67 mål jord og ca. 210 mål skog, mest gran og furu, beliggende nord for gården. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage til for nylig. Den gamle roteveien gikk opp Krappgata og like forbi hovedbygningen. Bebyggelse: De gamle husene (hovedbygning, uthus og bryggerhus) sto til for noen få år siden (bilder, se Kulturbindet, s. 406 og 421), da de alle ble revet. Den toetasjes hovedbygningen hadde vært halvparten av den store hovedbygningen som før delingen ca. 1820 sto på Bergshaugen (murene kan sees ennå). Ved delingsforretningen på hovedbygningen 18/6 1824 ble bestemt at lensmann Erik Lerskall skulle ha den søndre del. Snart etter ble bygningen delt etter svalgangen, den søndre del plassert på den nåv. tomt, mens den andre halvdelen ble revet av Andreas Helliksen og visstnok brukt til oppførelse av våningshuset på bnr. 3. Den gl. uthusbygningen og det gl. bryggerhuset var visst bygd ca. 1827. Tidligere hadde det av uthus vært: 2 lader, låve, hestestall, sauefjøs, sommerfjøs og stolpebod (stabbur), samt kjone. Kjona er fortsatt i behold; den ble ervervet av Andebu fortidslag og står nå på Fylkesmuseet i Tønsberg. Nytt framhus er satt opp av Ragnar Berg på den gamle grunnmur.<br /> <br /> '''Marknavn.''' I innmarken: Kjirillbakken, Hælvorsmyr, Sauehauen, Setoløkkæ; i utmarken: Kleivåsen, Møltemyråsen, Søllåteråsen, Kuåsen, Kjoneroæ, Krappgatæ, Signes grind, Milebakken.<br /> <br /> '''Antikviteter.''' Rosemalt kiste fra 1819 (nå på Fylkesmuseet; bilde, se Kulturbindet, plansje ved s. 256), gl. rokk med to sneller (se bilde i Kulturbindet, s. 281, nå på Fylkesmuseet). Mange gl. dokumenter, som også nå er på museet.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 10 høns. '''Avling:''' Ca. 1000 kg hvete, ca. 3000 kg havre, ca. 6000 kg poteter.<br /> <br /> ===Bruksnr. 2 (skyld mark 1,18)===<br /> <br /> ''Anders Hansen'' 1831—38. F. 1808 på Kjærås (bror til ovennevnte Kristoffer Hansen), d. 1838, g. 1827 m. Mari Olsdtr. (enke etter Hellik Torsen Lerskall), f. 1797 på Bråvoll, d. 1863. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Hans, f. 1828, kom til Ellefsrødrønningen, deretter til Hasås-Sætra (se [[Vestre Hasås]], Husmenn, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1837, se ndfr. Enken Mari giftet seg 3. gang 1841 m. gbr. Abraham Helliksen [[Vestre Hallenstvedt]] (personalia, se d.g.), som i 1846 også kjøpte bnr. 2 i Kleppanmoen. I 1855 ble utskilt en part av Rønningen (inngikk i bnr. 4) og i 1863 ble utskilt bnr. 5 (se disse nr.). Abraham solgte i 1864 Berg, bnr. 2, for 1000 spd. til stesønn<br /> [[Fil:Ole Andersen Berg 1857 - 1926.jpg|mini|200px|Ole Andersen Berg, 1857-1926]]<br /> <br /> ''Ole Andersen'' 1864—1924. F. 1837, d. 1926, gbr. og skomaker, g. 1859 m. Karen Elisabeth Olsdtr. Lerskall, f. 1831, d. 1885. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Anders, f. 1861, d. 1921, skomaker, bodde på Berg; ug. 2. Ole, f. 1863, kom til [[Kolkinn]] (se d.g., bnr. 2). 3. Hans, f. 1866, se ndfr. 4. Karen Marie, f. 1868, d. 1890. 5. Anne Helene, f. 1874, d. 1960, arb. som hushjelp forskj. steder; ug. 6. Andrine, f. 1876, d. 1889. I 1873 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). Ole solgte i 1882 parten i Kleppanmoen (en firkantet teig syd for veien, mellom bnr. 5 og bnr. 6) til Erik Olsen. Ole lånte i 1866 400 spd. av Nissens legat; innfridd 1873. I 1924 solgte han gården for kr. 4000 samt husvær, taksert til kr. 100 årlig, til sønn<br /> <br /> ''Hans Olsen'' 1924—41. F. 1866, d. 1941, gbr. og skomaker, g. 1893 m. Amalie Otilde Iversdtr. Skjeggerød, f. 1871, d. 1951. 6 barn: 1. Karen Elise, f. 1894, g. 1923 m. maler Emil Eriksen, f. 1880, d. 1950; bopel Tønsberg. 2. Andrine Mathilde, f. 1896, d. 1966, g. 1918 m. hvalf. Henry Johnsen, f. 1891 i Oslo, d. 1971; bopel Nøtterøy. 3. Margit Kristine, f. 1897, g. 1926 m. verkstedarb.[[Fil:241.002.001.jpg|mini|200px|Berg Gnr. 2, Gårdskart etter Skog og landskap]] Anders Christoffersen, f. 1888 på O i Vivestad, d. 1959; bopel Nøtterøy. 4. Ole, f. 1900, se ndfr. 5. Hella Andrea, f. 1907, g. 1940 m. fjøsrøkter Kåre Hansen Røed, f. 1916 i Oslo; bopel Tønsberg. 6. Ingrid, f. 1914, g. 1939 m. gbr., senere vaktmester Adolf Skau, f. 1906 i Høyjord, d. 1976; bopel Sem; personalia, se [[Skaug]], bnr. 1. I 1934 ble utskilt bnr. 16 (s. d.). Etter Hans Olsens død satt enken ''Amalie Berg'' i uskiftet bo til 1951, da hun for kr. 7500 solgte gården til sønnen<br /> <br /> ''Ole Berg'' 1951—78. F. 1900, d. 1979, ug. Solgte gården i 1978 til pleiesønnen<br /> <br /> ''Harald Karsten Eriksen'' 1978—2003. F. 1937 i Andebu, styrm., nå ansatt i fengselsvesenet, g.m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940, d. 2016. 3 barn: 1. Otto, f 1961. 2. Birger, f. 1965, d. 2019. 3. Edmund, f. 1969, personalia se nedf. Harald og Reidun bygde hus på tomt utskilt fra bnr. 2.<br /> Bnr. 2 har 33 mål innmark og 25 mål skog, mest granskog og litt furu, beliggende nordvest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., sommerfjøs; uthuset er delvis tømret (se bilde i Kulturbindet, s. 421). Vann innlagt i fjøset ca. 1895. Har hatt hestevandring. Tidligere treskemaskin alene. Harald solgte gården i 2003 til yngste sønn<br /> <br /> ''Edmund Eriksen'' 2003—. F. 1969 i Andebu, g. 1994 i Grorud kirke i Oslo m. Helene Aanerud f. 1967 fra Grorud i Oslo. 2 barn: 1. Sofie f. 1997. 2. Asbjørn f. 1999.<br /> <br /> '''Marknavn:''' I gl. dokumenter nevnes Sommerfjøsløkka og Svenskeløkka.<br /> <br /> '''Antikviteter.''' Gl. kiste, glt. framskap, hengeskap fra 1849, lite rosemalt skrin fra 1796, gl. rokk med lite hjul, gl. dokumenter.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 3 kuer, 2 ungdyr, 1 gris. '''Avling:''' 600 kg hvete, 600 kg havre, 2500 kg poteter.<br /> <br /> ===Bruksnr. 3 (skyld mark 2,05)===<br /> <br /> ''Andreas Helliksen'' 1820—75. (Jfr. ovfr., Bruk 1 og Bruk 1 a.) F. 1815, d. 1893 på S. Skjeggestad i Ramnes, g. 1837 m. Berte Sofie Kristensdtr. Ø. Hallenstvedt f. 1814, d. 1871. 4 barn, hvorav 1 d. straks; de øvrige var: 1. Elen Sofie, f. 1844, d. 1861. 2. Grete Andrine, f. 1849, g. 1873 m. Preben Larsen [[Prestegården]] i Høyjord (se d.g., hvor personalie finnes), som flyttet til S. Skjeggestad. 3. Hans, f. 1853, d. 1862. Andreas kjøpte i 1854 også «Bergs-Enga» (se ovfr., Bruk 1 c.a). Hadde også part i pl. Rønningen samt part i [[Kleppanmoen]] (se d.g., bnr. 3). Andreas solgte i 1875 Berg bnr. 3 for 1650 spd., samt parten i Moen for 50 spd., til<br /> [[Fil:Lars P. Berg f.1885.jpg|mini|150px|Lars P. Berg, født 1885]]<br /> ''Paul (Pål) Larsen'' 1875—1910. F. 1824 på Hynne, d. 1921, 97 år gl. Kom hit fra Nes-Bergan i Høyjord. Om hans tidligere virksomhet, se Ragnar Bergs bok «Av samme rot», s. 96—98; i denne boka er og så fyldig omtale av hans sønner og deres etterslekt. G. 1875 m. Andrine Nilsdtr. Lille-Dal, f. 1845, d. 1895. 5 barn, hvorav de to eldste d. små (skarlagensfeber), de øvrige var: 1. Kristiane Mathilde, f. 1883, d. 1912. 2. Lars Johan, f. 1885 (tvilling), se ndfr. 3. Nils Kristian, f. 1885, d. 1972. Emigrerte i 1908 til USA., hvor han etter en tid ble eier av en stor farm i Wallace i South Dakota, samtidig som han forpaktet et betydelig areal; i 1949 brukte han i alt ca. 3000 mål jord. G.m. Clara Andrea, f. Bale, f. 1892, d. 1971 (ved bilulykke); se intervju med to av sønnene i [https://www.nb.no/items/ee30c78f74114fa80c5a44a8cf790ae0?page=4 Tønsbergs blad 24/12-74]. Paul hadde også en tid en part av Rønningen (se bnr. 4). Han solgte gården i 1910 for kr. 5000 til sønn<br /> [[Fil:Sigrid Berg f.Løverød f.1891.jpg|mini|150px|Sigrid Berg født Løverød, født i 1891]]<br /> ''Lars P. Berg'' 1910—69. F. 1885, d. 1976, g. 1911 m. Sigrid Løverød, f. 1891 i N. Slettingdalen, d. 1972. Barn: 1. Astrid Kristine, f. 1913, g. 1939 m. sivilagronom, senere jordbruksrevisor Magnus Tvedten, f. 1912 i Tjølling; bopel Gjerpen. 2. Ragnar, f. 1918, se bnr. 1. 3. Paul Kristian, f. 1925, se ndfr. Lars og også broren Nils Kristian, så lenge han var hjemme, var svært interessert i smiing og sagskurd. De fikk satt opp smie, snekkerverksted og sag; den første sirkelsaga ble drevet med hestevandring. Lars fikk mye arbeid med husbygging, han satte opp både nytt framhus, uthus og øvrige bygninger. Han var 1942—43 formann i Andebu landbrukslag.<br /> <br /> Lars Berg hadde mye å berette fra gamle dager, og av det han fortalte, gjengir vi her følgende:<br /> «Høsten 1899 var det auksjon på Berg i lensmann Jens Larsens bo. Den varte i hele 3 dager. Det var ikke sjelden før i tida at store auksjoner varte i to-tre dager. Auksjonen etter den rike Helene Aasen i 1898 varte også i 3 dager. På alle auksjoner var det noen som sto ved et lite bord og solgte brus og kaker. En av de mest kjente var «Godte-Hella», kjerringa til Andreas Rånerød, de bodde i et hus på Bakke ved Gjelsåsen i Arnadal. Da Andebu Skytterlag satte opp dansegolv i Rønningen på Hans Moens grunn, forbeholdt Hans seg retten til å handle med brus og godter. De tjente visst 100 pst. på brusen, så det var god forretning. Ved alle konfirmasjoner sto det også noen utenfor kirken og solgte brus og godter, men det fulgte nok adskillig spetakkel med denne handelen, og presten Thaulow fikk slutt på det. Han kom ut på kirkebakken og jaget dem vekk.»<br /> <br /> I 1969 solgte Lars P. Berg gården til sønnen<br /> <br /> ''Paul Kristian Berg'' 1969—2004. F. 1925, d. 2018, g.m. Margrethe Musland, f. 1924 i Nedstrand i Ryfylke (foreldre: Marie og Anders Musland); hun var lærer ved Andebu ungdomsskole. Barn: 1. Lars Anders, f. 1966, se nedafor. 2. Sigmund, f. 1969, pianostemmer og -reparatør, g. m., Cathrine Ellefsrød, f. 1972 fra Hedde. Se bnr. 37. Berg gikk 1948—50 Vestfold Landbruksskole; i ca. 10 år var han sløydlærer ved Andebu barne- og framhaldsskole. Siden 1972 medl. av formannskapet, varaordfører 1972—75, ordfører 1976—79 og igjen fra 1980; også flere andre kommunale tillitsverv. Eier også bnr. 1 (s. d.). Han solgte i 2004 gården for kr. 1&amp;nbsp;200&amp;nbsp;000 til sønnen<br /> <br /> ''Lars Anders Berg'' 2004—. F. 1966, samboer med Tone Pedersen Kerre, f. 1969 på Nøtterøy. (Foreldre: Vidar og Anne Marie Pedersen). Barn: 1. Andrea Pauline Kerre-Berg, f. 2006. 2. Selma Oline Kerre-Berg, f. 2009. Lars Anders Berg er banksjef i Sparebank 1 i Horten. Tone Pedersen Kerre er sykepleier på Osebergklinikken på Nøtterøy.<br /> [[Fil:241.003.001.jpg|mini|200px|Berg Gnr. 3, Gårdskart etter Skog og landskap]]<br /> Bnr. 3 har 90 mål innmark og ca. 50 mål skog, mest granskog, beliggende et stykke øst for husene. Hage med frukttrær, bærbusker og grønnsaker. Grasfrø avlet på gården. I den senere tid er mye av jorda blitt drenert. Bebyggelse: Glt. framhus, oppført ca. 1840 (visstnok av halvdelen av den opprinnelige store hovedbygningen på bnr. 1), samtidig med det gl. uthuset, som ble revet i 1926, etterat nytt uthus var bygd i 1924. En ny framhusbygning satt opp 1927, påbygd 1946. Videre has bryggerhus, bygd 1902/03, hønsehus 1937/38 og snekkerverksted 1944. Tidligere smie, revet 1913, og ved- og vognskjul satt opp istedet, og sirkelsag ved siden av; i 1930 bygd ny sirkelsag med el. motor på vestsiden av hovedveien. Det har vært kjone på gården (der hvor hønsehuset nå er).<br /> <br /> De hadde hestevandring fra ca. 1895. Før den tid ble brukt et såkalt maskinhjul, som kunne minne om en kjempemessig garnvinne. På toppen av en ca. 3,5 m høy mast var det plassert to horisontale stenger i kors, ca. 6 m lange, og fra disse stengene gikk det ut flere sidearmer, så det hele ble et slags hjul. Rundt dette hjulet gikk det så ei trosse av kortløkket jernkjetting som fortsatte gjennom noen sneller i låveveggen og inn til treskemaskinen. Hesten dro så dette bølverket rundt i en stang som var festet til midten av den vertikale masten og til enden av en av de horisontale stengene i hjulet. (Det må ha vært noe lignende som det hjulet som sees på bildet fra lensmannsgården på Berg i Kulturbindet, s. 91.) Bensinmotor fra 1913 (også bortleid til tresking), el. motor fra 1920. De fikk ny treskemaskin m. rister i 1912, eget treskeverk fra 1927/28. Før treskemaskin m. rister kom i bruk, måtte halmen rakes vekk, og byggkornet måtte så bankes med treskestav så en fikk vekk snerpen.<br /> <br /> '''Marknavn.''' I innmarken: Maurbærje, Blåmyræ, Øgården, Halvorsmyr, Moæbakkæne, Kringlæ (før elva ble rettet ut), Hamnetraene.<br /> '''Antikviteter:''' Glt. roskap (antagelig malt av Jens Meyer), glt. stueur, engelsk verk.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 1 fole, 5 kuer, 2 ungdyr, 2 à 3 griser, 30 à 40 høns. ndash;I 1949 var åkerarealet nesten dobbelt så stort som i 1910, og samtidig var også høyavlingen omtrent dobbelt så stor.<br /> <br /> ===Bruksnr. 4 (skyld 24 øre)===<br /> Part av '''Rønnnigen.'''<br /> <br /> Husmannsplassen Rønningen (se også ndfr. under Husmenn), som tidligere hadde vært eid av Bergs oppsittere i fellesskap, ble ved forretning av 26/7 1841 delt mellom disse. Foranledningen var at oppsitteren Amund Amundsen s.å. hadde solgt sin ⅛ til<br /> <br /> ''Nils Guttormsen'' 1841—69. F. 1810 på Kjærås, d. 1891 i Tønsberg. Var en tid postbud. G. 1) 1837 m. Karen Marie Sørensdtr., f. 1814 på Rød-pl., d. 1854. De fikk 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Guttorm, f. 1837. 2. Karen Sofie, f. 1844. 3. Kristoffer, f. 1848. 4. Olava, f. 1850. G. 2) 1857 m. Anne Marie Larsdtr., f. 1826 i Rolighet (Ambjørnrød) søster til Paul Larsen Berg. 4 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 5. Laurits, f. 1860. 6. Kristian, f. 1862, matros, d. 1890 på Færøyene under reise med skipet «Franklin». 7. Kristiane, f. 1865, d. 1890, g.m. Ole Kristian Auen i Hof. Nils fikk i 1855 kjøpt ytterligere tre parter av Rønningen; selgere var lensmann Larsen, Abraham Helliksen og Andreas Helliksen. Han solgte snart det halve av eiendommen til Erik Olsen (se bnr. 6). Resten solgte han 1869 til sønn ''Kristoffer Nilsen'', som året etter solgte videre til ''Paul Larsen'', den senere eier av bnr. 3; salget skal ha omfattet «det sydøstlige jorde i Rønningen og den søndre Rønningskogen med Kjørelegda og Kastet». Paul avhendet i 1891 innmarken for kr. 800 til ''Hans Olof Sagrønningen'', som i 1894 solgte jorda videre til ''Thore Thorsen Kleppanmoen''; skogen ble noe senere solgt til Thore Thorsen og naboen Hans Eriksen, mens lensmann Jens Larsen kjøpte husene, som snart ble revet. Bnr. 4 følger senere [[Kleppanmoen]], bnr, 5 (s.d.).<br /> <br /> Bnr. 4 oppgis i 1865 til 9 mål jord, de sådde ⅛ t bygg, ½ t havre og satte 1 t poteter; høyavling 4 skpd. I 1875 hadde Nils (da kalt «forpakter») 1 ku og 1 kalv.<br /> <br /> ===Bruknr. 5 (skyld 5 øre).===<br /> 1/16 i '''Bergsfossen'''.<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1863 og solgt til'' Erik Kristoffersen Kjæras''. Parten følger senere Kjærås, bnr. 5.<br /> <br /> ===Bruksnr. 6 (skyld 10 øre)===<br /> <br /> Utskilt ca. 1860 fra bnr. 4 og solgt til ''Erik Olsen Kleppanmoen''. Har senere fulgt [[Kleppanmoen]], bnr. 4 (s. d.). Fra bnr. 6 ble i 1937 utskilt bnr. 18 (s. d.). Parten ble i 1865 oppgitt å være på 9 mål jord.<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 7''', Boroa (skyld 18 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1873 fra bnr. 2 og året etter av Ole Andersen solgt til <br /> <br /> ''Søren Andersen'' 1874—93. F. 1810 på Solum i Arnadal, d. 1855, g. 1846 m. Inger Olea Isaksdtr., f. 1815 i Løverød, d. 1903. Søren var både gjørtler, børsemaker og kobbersmed; laget bl.a. låser og dombjeller som var godt likt. Ole Amundsen Berg laget skjefter til børsene og satte børsene sammen. Søren hadde hatt den andre parten av Boroa (se bnr. 11) allerede fra 1847. 3 barn: 1. Andreas, f. 1846, se Lauvås ([[Haugberg]]). 2. Johan, f. 1849, kom til [[Honerød]] (se d.g.). 3. Mina Katrine, f. 1851, se ndfr. Søren solgte i 1893 bnr. 7 og 11 for kr. 1400 til datteren Mina Sørensdtr., som i 1902 ved verge for kr. 1300 + føderåd solgte videre til ''Anton Johansen''. Denne avhendet i 1904 gården for kr. 2500 til [[fil: Boroa 1.jpg|mini|200px|Boroa på tidlig 50 tall]] [[fil: Boroa 4.jpg|mini|150px|venstre|Alfhild og Wenche Steier]]<br /> <br /> ''Simen K. Berg'' 1904—39. F. 1875 i Arnadal (bror til Anton Hagen), d. 1958 i Gåserød; var veivokter 1914—58. G. 1906 m. Elen Andrine Andersdtr., f. 1864, d. 1934. Barn: Astrid Konstanse, f. 1908, g.m. Casper Idland, Gåserød, f. 1906; flyttet til Sem. Simen K. Berg solgte i 1939 bnr. 7 og 11 for kr. 8500 til grosserer<br /> <br /> ''Olaf Horntvedt'' 1939—46. F. 1889 på Horntvedt i Ramnes, d. 1946, g. 1916 m. Mathilde Hvittingsrud fra Hillestad, d. 1937. Horntvedt kjøpte i 1940 også gnr. 47, bnr. 14 (Aspedal), s. d. Arvingene i boet etter Olaf Horntvedt og hans hustru solgte i 1950 Boroa og Aspedal for kr. 60 000 til [[https://www.facebook.com/download/612501185472507/Gr%C3%B8nn%20var%20v%C3%A5r%20barndoms%20skog%20x.pdf]]<br /> kaptein i handelsflåten, ''Eilif Gunvald Steier[http://www.warsailors.com/singleships/hermod.html] f. 1908'' i Drammen, d. 1965, g.med Alfhild Helene Steier f. 1911 i Drammen, d. 2000. Barn:1. Aud Margaret Steier Griem, f. 1947 i Drammen. G.m. Peter Uwe Griem, f. 1937 i Hamburg. (Barn: Siv Marit Griem, f. 1982 i Hamburg). 2. Wenche Elisabeth Steier Bjønness f. 1951 i Andebu. G.m. John Wong Olsen Bjønness, f. 1950 i Shanghai, Kina. (Barn: Mary Elisabeth Bjønness, f. 1970 i Tønsberg. Jan Eilif Bjønness, f. 1975 i Tønsberg). [[Wenche skrev senere en artikkel om barndommen i Boroa]], senere skrev hun og Hans Anders Kjærås et utvidet historie om barndomsminner i Struten og Boroa, les den her; [[https://www.facebook.com/download/612501185472507/Gr%C3%B8nn%20var%20v%C3%A5r%20barndoms%20skog%20x.pdf|//www.facebook.com/download/612501185472507/Gr%C3%B8nn%20var%20v%C3%A5r%20barndoms%20skog%20x.pdf]]<br /> [[Fil:041.007 Gårdskart.jpg|mini|200px|Boroa - skogoglandskap.no]]<br /> I 1964 solgt til<br /> ''Ole Henning J. Seth'' 1964—, skolesjef i Andebu. Fra Haram, f. 1919, d. 1999, g.m. Nelly, f. Rønningstad 1921 i Ringsaker, d. 2002. 3 barn: 1. Tove, f. 1949, sosionom, g.m. Knut Ivar Aasland fra Notodden, landbruksutdannet. 2. Oddveig, f. 1951, musikkførskolelærer; bosatt Ålesund. 3. Jostein, f. 1954, stud. theol., g.m. cand. mag. Sigrun Fiskå fra Strand i Rogaland, f. 1955; bosatt i Oslo.<br /> <br /> ''Jostein Seth'' og ''Sigrun Fiskå'' 2000&amp;ndash;. Jostein, f. 1954 i Lillehammer, prest, g. m. lærer Sigrun Fiskå i 1979. Sigrun, f. 1955 i Strand, er datter til Rasmus Fiskå, f. 1927, d. 2008, og Brita Fiskå, f. Eie 1925. Jostein og Sigrun har 3 barn: 1. Øystein Seth Fiskå, f. 1981 i Oslo, lege, g. m. Ane Hansdatter Kismul, f. 1980. 2. Bendik Seth Fiskå, f. 1985 i Oslo, lege, g. m. Hanna Karolina Bergman, f. 1985. 3. Jakob Seth Fiskå, f. 1988 i Andebu, lege, g. m. Sigrid Elise Reppe Moe, f. 1988.<br /> <br /> Bnr. 7 og 11 og gnr. 47, bnr. 14 har en samlet matrikkelskyld på 59 øre. Gården har ca. 25 mål jord og ca. 40 mål skog. Bebyggelse: Det gamle framhuset var bygd ca. 1850; nytt våningshus oppført av grosserer Horntvedt, likeså uthus og stabbur. '''Besetning (ca. 1940):''' 1 hest, 2 kuer, 1 okse, 2 griser, 1 geit, 20 høns. Ca. 1950 ingen besetning.<br /> <br /> ====Oppdatering 2019====<br /> *'''Bebyggelse:''' Falleferdig låve revet i 2001.<br /> *'''Drift:''' Slutt på grisehold ca. 1980. Første traktor i 2001.<br /> *'''Areal:''' Eiendommens areal er 97 mål.<br /> <br /> ===Bruksnr. 8 Lensmannsgården (skyld mark 4,30).===<br /> <br /> Denne gård ble etablert i åra 1828—36 ved lensmann Fougners kjøp av parter fra naboene Hellik Abrahamsen (Bruk 1 b) og Ole Torsen (Bruk 3 a) samt et jordstykke fra Andreas Helliksen, i alt utgjørende ca. ¼ av hele Berg. Samtidig ervervet han også parter i [[Kleppanmoen]] (se d.g., bnr. 5).<br /> <br /> ''Amund Fougner'' 1828—40. D. 1840, 52 år gl. Var kommandersersjant og hadde tidligere bl.a. bestyrt sagfogderiet på Hønefoss og vært bruksfullmektig på Falkensten i Borre. Fougner var lensmann i Andebu 1825—40. G. 1833 m. Andrea Jørgine Gjersøe, f. i Tønsberg, d. 1860, 50 år gl. Ekteskapet var barnløst. Enken giftet seg igjen 1842 m. Fougners etterfølger i embedet,<br /> [[Fil:Lensmann Henrik Weyer Larsen f.1812.jpg|mini|150px|Lensmann Henrik Weyer Larsen]]<br /> ''Henrik Weyer Larsen 1842—89''. F. 1812 i Larvik, d. 1889. Lensmann i Andebu 1842—89. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Amunda, f. 1844, g.m. kjøpm. A. F. Gjersøe, Tønsberg. 2. Jens Gjersøe f. 1852, se ndfr. Lensmann Larsen skaffet seg etter hvert et inngående kjennskap til bygda og nøt stor anseelse hos bygdefolket. Blant hans mange tillitsverv kan nevnes at han var form. i Andebu Sparebanks styre og forstanderskap fra starten i 1863 til 1869 og var medlem av Andebu Landboforenings første styre fra 1867 og utover. Larsen var kjent for sin uvanlige punktlighet og nøyaktighet; derom vitner hans etterlatte gårdsdriftsregnskaper og innbofortegnelser, samt de 5-årsberetninger han sendte inn til Jarlsberg Fogderi.<br /> <br /> Etter H. W. Larsens død gikk både lensmannsbestillingen og gården på Berg over til sønnen<br /> <br /> ''Jens Gjersøe Larsen'' 1890—95. Fikk skjøte 1890, kjøpesummen var kr. 14 000. F. 1852, d. 1919. Larsen hadde tidligere vært skipsfører (om dette, se J. Liverød i Kulturbindet, s. 222). Lensmannsbetjent 1888, lensmann 1889—99. G. 1880 m. Petra Rasmine Tyvold, f. 1856 i Eid, d. 1929 (hun var dtr. av lensmann Jacob Tyvold i Ramnes). 11 barn: 1. Jacob Tyvold, f. 1881 i Ramnes, d. 1927, g.m. Mina Hansen Buer og ble gbr. i Sandar. 2. Henrik Weyer, f. 1883 i Ramnes, d. 1927, bosatt i USA; ug. 3. Ragna Charlotte, f. 1885, d. 1963, kontordame, bosatt i Sandefjord; ug. 4. Jørgen, f. 1886, d. 1956, ansatt ved Framnæs mek. Verksted, bosatt i Sandefjord; ug. 5. Astrid, f. 1888, d. 1972, g.m. kaptein Karl Løken, Sandefjord. 6. Ingrid, f. 1890, d. 1927 i Sandefjord, g. 1911 m. kjøpm. Thor N. Paust, f. 1884 og d. 1972 i Sandefjord. 7. Erling, f. 1891, g.m. Solveig Solberg; han d. under 2. verdenskrig på Filippinene, hvor han var ansatt ved en gullmine. 8. Petra Jensine, f. 1893, d. 1983, g.m. disponent Hjalmar Johansen, bosatt i Sandefjord. 9. Valborg Marie, f. 1896, d. 1967, g.m. butikksjef Anders Wenaas, bosatt i Sandefjord. 10. Peter Lund Brandt, f. 1898, d. 1955, ansatt ved Framnæs mek. Verksted, bosatt i Sandefjord; ug. 11. Andrea Caroline, f. 1900, d. 1993, g.m. maskinsjef Anker G. Dahl, bosatt i Sandefjord. (Slektsoppl. gitt av fru Andrea Dahl.) Etter at han var trådt tilbake fra lensmannsvervet, flyttet han til Skarhaug på Framnes og arbeidet som skipsmodellarb. ved Framnæs mek. Verksted. Berg-gården ble overtatt av Jens G. Larsens svoger, kjøpm.''A. F. Gjersøe'', Tønsberg. Ved auksjonsskjøte tgl. 1906 ble gården for kr. 15 000 kjøpt av<br /> [[Fil:Lensmannsgården Berg ca. 1915.jpg|mini|Lensmannsgården Berg, ca. 1915. Foto: Riksantikvariatet]]<br /> ''Anton Bjørndal'' 1906—39. Lensmann i Andebu 1905—27. Hadde tidligere hatt gård på [[Gjerstad]] og på [[Bjørndal]] (se d.g., med oppl. om hans offentlige og øvrige virksomhet i tiden i Kodal). F. 1857 på Østre Hallenstvedt, d. 1939 på Berg, g. 1883 m. Idde Martine Abrahamsdtr. Sletholt, f. 1858, d. 1887. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Agnes Marie, f. 1883, se ndfr. Ved siden av lensmannsbestillingen var han Hypotekbankens kommisjonær for Andebu, Ramnes og Stokke og kommisjonær for Norges Brannkasse. Var medl. av herredsstyret i 40 år (1886—1925), derav som ordfører i 11 år, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1888—1914, derav som form. 1893—1913. For sin innsats i det offentlige liv ble han i 1927 tildelt borgerdådsmedaljen i sølv. Kjøpte i 1912 også eiend. [[Trolldalen#Bruksnr._9.2C_Dala.C3.A5sen_.28skyld_96_.C3.B8re.29|Dalaåsen]] gnr. 54,bnr. 9, og i 1916 [[Trolldalen#Bruksnr._2.2C_Bj.C3.B8rkedalen_.28skyld_40_.C3.B8re.29_Ofte_kalt_.C3.98vre_Bj.C3.B8rkedalen|Bjørkedalen]] gnr. 54, bnr. 4 (se disse nr.); i 1914 kjøpte han, sammen med sin svigersønn Kristian Gallis, eiend. [[Svindalen]], gnr. 68, bnr. 5 og 6 (se disse nr.), og i 1937 gnr. 41, bnr. 17 (Rønningen) og bnr. 18 (se disse nr.).<br /> <br /> Bjørndal hadde det meste av tiden som medbruker svigersønnen, herredskasserer Kristian Gallis, f. 1880 på Vestre Gallis, d. 1939, g. 1908 m. Agnes Marie Bjørndal, f. 1883, d. 1939. Kristian Gallis var herredskasserer i 30 år; delte kontor med lensmannen og var også lensmannsfullmektig. Var i 5 år form. i Andebu Ungdomslag, medl. av herredsstyret i flere perioder og var skolestyreform. 1925—26 og 1929—33, viseform. 1923—24, medl. av Elverkets styre 1922— 27; medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1927—39 og av bankens styre 1935—39. Hadde sterke kulturhistoriske interesser, således foresto han i en årrekke bibliotekvesenet i bygda og ledet arbeidet med restaureringen av den gamle Hynnestua, som nå står på Fylkesmuseet i Tønsberg. I 1910 kjøpte han eiend. [[Trolldalen]], gnr. 54, bnr. 5 (s. d.), i 1927 [[Svindalen]], bnr. 2, i 1928 bnr. 4 og 7 og i 1933 bnr. 8 (se disse nr.). Fru Agnes Gallis var i 1925 form. i Andebu Sykepleieforening, og var den første form. i Andebu Bondekvinnelag 1928—30. 3 barn: 1. Arne, f. 1908, d. 1997 i Oslo, g. 1938 m. cand. mag. Guri (Gudrun) Reinaas, f. 1911 i Levanger, d. 2006; bopel Oslo. 2 barn: Anton Andrej, f. 1942, d. 1952 (ved bilpåkjørsel), og Aud Birgitte, f. 1939, d. 2014, keramiker, g. 1970 m. verktøymaker i NRK Stig Anfinsen, f. 1944 i Trondheim, d. 2023, bopel Oslo.<br /> [[Fil:Kristian Gallis, Odd, Arne, Anton Bjørndal og Agnes Gallis foto. 1917.jpg|mini|200px|Fra venstre: Kristian Gallis, sønnene Odd og Arne, Anton Bjørndal, Agnes Gallis, f. Bjørndal. Bildet tatt i 1917]]<br /> Arne Gallis ble mag. art. 1936 i slaviske språk, dr. philos. 1947, var bibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Oslo 1936—51, førstebibliotekar der 1951—57, dosent i slaviske språk 1957—67, professor 1967—75. Bestyrer av Slavisk-baltisk institutt 1961—71. Lengere studieopphold i flere slaviske land. Har levert en rekke avhandlinger og art. om slaviske språk samt oversettelser av slaviske forfattere m.v. Red. av nærværende Andebu Bygdebok. Medl. av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo siden 1949 og av Videnskapsakademiet i Beograd fra 1981. Arne skrev i 1991 en selvbiografisk bok; Fra Vestfold til Balkan&quot;, den kan du lese her.[http://www.nb.no/nbsok/nb/427d09f44e0e0ac8fd153ad9fe165467?index=3#3] Han redigerte også Johan Liverøds beretninger i boka &quot;Med Johan på sjø og land&quot; Den kan du lese her;[http://www.nb.no/nbsok/nb/75eb4c85bd918b7f5b0745ee95284caa#0] 2. Odd, f. 1912, se ndfr. 3. Ida Merete, f. 1918, g. 1940 m. kjøpm. Leif Kolkinn, øvrige personalia, se [[Andebu_prestegård#Feste_nr._10.2C_.C2.ABTrollhaug.C2.BB|Trollhaug]] (Andebu pgd., feste nr. 10). Etter Kristian Gallis' og Anton Bjørndals død i 1939 ble deres eiendommer for kr. 102 100 (hvorav for løsøre kr. 20 600) av arvingene solgt til medarvingen<br /> [[Fil:Case Rex.jpg|mini|venstre|200px|Første traktoren på Berg, Case R-EX 1937-mod. Brukt mye til leiekjøring under krigen.]]<br /> <br /> ''Odd Gallis'' 1939—82. F. 1912, d. 1988, g. 1938 m. Randi Kristiansen, Kongsberg, f. 1914, d. 2005. Jobbet som syerske som ung, reiste siden til Paris og senere til Algerie som au-pair. Jobbet senere som hjelpepleier på Fossnes sentralhjem. Barn: 1. Gunnar, f. 1948, personalia se ndfr. 2. Sverre, f. 1952, trailersjåfør, g. 1975 m. Marit Irene Lunde, f. 1953 i Vivestad; bopel Askjemfeltet. Odd Gallis hadde tidligere, etter eks. ved Oslo handelsgymnasium, arbeidet fem år på shippingkontor i Oslo og i Frankrike, deretter fire år i trelastbransjen i Nord-Afrika. Medl. av formannskapet 1956—59 og 1964—67, derav som varaordfører 1958—59, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1962—72, troppsfører i [[Mil.org]]. Tilrettela for trykning lærer Ole Bråvolls store ordsamling, «Vestfoldmål. Ord og vendinger fra Andebu» (1964). Den kan du lese her;[http://www.nb.no/nbsok/nb/df1d952fa6df9c7a06c1e8db62edc4d5?index=1#3] Odd Gallis solgte i 1982 bnr. 8, 17 og 18 samt gnr. 254, bnr. 4, 8 og 9 og gnr. 268, bnr. 2, 4, 5, 6, 7 og 8 til sønn <br /> <br /> ''Gunnar Gallis'' 1982—2023. F. 1948, maskinholder, g. 1970 m. Astrid Tangen, tekstilkunstner, datter av Anne Dorthea (1918—2013) og Martin Tangen (1918—2013), f. 1951 i Stokke, d. 2025. Barn: 1. Kristian André, f. 1973, personalia se ndfr. 2. Helene, f. 1977, bopel Oslo. 3. Sigmund, f. 1980, bopel Skjeggerødveien. Eieren drev med ungdyr og gris de første årene etter overtakelsen, så kun korndrift. Gårdssag med dieselmotor ble bygget 1992, smie/gårdsverksted ble reist 2005. Det provisoriske fjøset som ble bygd etter uthusbrannen i 1944 er gjort om til snekkerbod. Ble æresmedlem i Vestre Andebu vel i 2023. Gunnar Gallis solgte i 2023 bnr. 8, 17 og 18 samt gnr. 254, bnr. 4, 8 og 9 og gnr. 268, bnr. 2, 4, 5, 6, 7 og 8 til sønn <br /> <br /> ''Kristian André Gallis'' 2023—. F. 1973, master i geofag, g. 2009 m. Anja Vatne, f. 1975 på Romsås i Oslo. Barn: 1. Ylva Dorthea, f. 2010. 2. Åsmund, f. 2014.<br /> <br /> Bnr. 8, 17 og 18 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,02. Gården har ca. 80 mål innmark og ca. 300 mål skog, hvorav ca. 50 mål ligger ved Boroa. Havning i skogen øst for husene; i 1920-åra ble eiend. i Bjørkedalen og Svindalen benyttet som seter. Hage med frukttrær. De oppr. bygninger på gården ble oppført av lensmann Fougner ca. 1828. De var plassert i firkant rundt tunet og besto av: Hovedbygning, påbygd mot syd ca. 1895 og mot øst i 1913; bryggerhus med drengestue og arrestrom, ble i 1961 flyttet til Borre[http://borreminne.hive.no/aargangene/2002/19-lensmannshytte.htm], hvor det benyttes som landsted av Arne Gallis; skurbygning, nå revet, var av samme størrelse og stil som bryggerhuset og hadde tømret matbod i midten; uthusbygning på vestsiden av tunet, nytt uthus bygd 1873 på samme sted av lensmann Larsen. Dette brant 1944; skurbygning med prov. fjøs bygd s.å., nytt uthus 1945/46 nordøst for hovedbygningen. Det har vært smie, kjone og sommerfjøs på gården. Tidligere var det en stor brønn i hagen, og det var innlagt vann i fjøs og stall allerede ca. 1840. Har hatt [[hestevandring]], men enda tidligere ble det brukt et såkalt [[maskinhjul]] med trosse (som beskrevet ovfr. under bnr. 3; se også foto i Kulturbindet, s. 91). Treskeverk fra 1913 sammen med V. Flåtten, Haugberg, Døvle og Hallenstvedt. På tunet skal det tidligere ha stått et kastanjetre, nå ei stor bok, ca. 80 år gl. Gåsedam nær veien. Den første traktoren kom i 1939, men ble solgt i 1947, da gården ble bortforpaktet til Paul Skjelland, (personalia se 65/2), til 1954, på grunn av sykdom.<br /> [[Fil:041.008.Gårdskart.jpg|mini|200px|skogoglandskap.no]]<br /> '''Antikviteter''': 1 stueur mrk. Baltzar Lindem (Sandsvær), 1 do. mrk. Peder Bierke af Toten, 1 krus m. sølvlokk mrk. I.A.M. I.O.D. 1756, 1 budstikke mrk. C.XIV J. (Carl Johan). Ved uthusbrannen i 1944 strøk det med ei stor jernbeslått kiste (fra Hallensvedt?); beslaget, som ble funnet igjen etter brannen, er mrk. K.C.D. 1675.<br /> <br /> '''Marknavn''': Ru'lykkjæ, Kontorvennæ (nord for hovedbygningen, lensmannskontoret lå oppr. i bygningens nordre ende), Spon, Bannærsdælen, Stælltrae, Kålgarssiken (en bekk), Hælvorsmyr, Svenskelykkjæ, Øgården, Rønningen. Navn i utmarken: Skauåsen, Kjærringrønningæne.<br /> Under krigen var det 6 kuer på Berg, de het: Grådona, Dansegull, Høilin, Krona, Nettlin og Morgenfru. To hester, Granhild og Blykongen (Blykongen var visst påtenkt som traver, men svarte ikke helt til forventningene, derav navnet. Men det var en klok hest som det ble snakket om selv etter at traktoren kom).<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns, 6 ender.<br /> <br /> ====Oppdatering 2015====<br /> <br /> Det ble boret etter vann sammen med bnr. 33 Vestråt i 1976. Store deler av [[Svindalen]] 268/8 og Bjørkedalen 254/4 under [[Trolldalen]] ble vernet ved frivillig vern, se disse bruk. Se også ellers [[Medium:241.008.001.jpg|kart over de 3 eiendommene her.]]<br /> <br /> ===Bruksnr. 9 Bergslykkja (skyld 50 øre)===<br /> <br /> ''Amund Amundsen'' 1831—51. Kom hit fra [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2 b, hvor alle personalia finnes). Kjøpte av Ole Torsen Berg i to omganger, 1831 og 1835, for tils. 300 spd. I 1836 solgte han for 30 spd. rettigheten i Moafossen til Vestre Haugan (se ndfr., bnr. 10), i 1841 sin part av Rønningen til Nils Guttormsen (se bnr. 4), og i 1844 en part til sønn Ole Amundsen, som i 1847 solgte den videre til Søren Boroa (dette må være bnr. 11, se ndfr.). Amund d. 1851, og i 1854 solgte enken og arvingene bnr. 9 til sønn<br /> <br /> ''Ole Amundsen'' 1854—84. F. 1810 i Ambjørnrød, d. 1894. G. 1834 m. Anne Marie Helgesdtr., f. 1812 i Dalen u. Trolldalen, d. 1877. 10 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Maren Andrea, f. 1835, g. 1866 m. gbr. Abraham Andersen [[Østre Nøklegård]] (se d.g.). 2. Hans Kristian, f. 1837. 3. Lars Johan, f. 1840, skomaker, g. 1877 m. Martine Larsdtr. Vestre Gallis, f. 1854; de kom til Solum i Arnadal. 4. Elen Sofie, f. 1842, g. 1864 m. Aksel Kristoffersen Kullerød, f. 1835; de kom til Dyrsø i Arnadal. 5. Andreas, f. 1844, g. 1865 m. Maren Sofie Hansdtr. fra Askjem-pl., f. 1845. 6. Maren Elisabet, f. 1846, g. 1871 m. Lars Larsen Moland u. Andebu pgd., f. 1841. 7. Ole, f. 1851, d. 1923 på Gravdal. 8. Karen Olea, f. 1854, se ndfr. Ole Amundsen solgte i 1884 bnr. 9 for kr. 2200 + opphold til svigersønn<br /> [[Fil:Karen Olea Olsdatter Berg f.1854 og Oluf Hansen Berg f.1847.jpg|mini|150px|Karen Olea Berg og Oluf Berg]] [[Fil:Berg gnr 41 bnr 9 Bergslykkja lite 3 1959 011.jpg |venstre|mini|350px|Bergslykkja 1959, den gamle veien, kan tydelig sees bak gården. Foto Widerøe]]<br /> ''Oluf Hansen'' 1884—1912. F. 1847 i Nössemarken sokn i Sverige, gbr. og skipstømmerm., i mange år på selfangst i Nordishavet; d. 1912. G. 1879 m. Karen Olea Olsdtr., f. 1854, d. 1917, dtr. av foreg. bruker. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hilda Anette, f. 1879, g. 1920 m. Olaf Aleksandersen Moen (se [[Kleppanmoen]], bnr. 6). 2. Hagbart Olaf, f. 1881, lærer i Slagen, deretter på Borgestad ved Porsgrunn, hvor han d. 1942; g.m. Olava Aaby, f. 1881 i Grimstad, d. 1952. 3. Klara Josefine, f. 1884, d. 1965, g. 1903 m. skipsbygningsarb. Hans Peder Johannesen Undrum, f. 1873 i Ramnes, d. 1953; bopel Tønsberg. 4. Hjalmar Anton, f. 1889, d. 1958 på Teie, Nøtterøy. Hadde maskinistutdannelse i marinen og var maskinist på hvalfangst og i handelsflåten. G.m. Anna Løverød, f. 1884, d. 1959. 5. Kristian, f. 1891, se ndfr. 6. Karl Otmar, f. 1895, se [[Nordre Holt]]. Etter Oluf Hansens død satt enken Karen Olea Berg i uskifte, til hun i 1915 for kr. 4500 + opphold solgte bnr. 9 til sønn<br /> <br /> ''Kristian O. Berg'' 1915—74. F. 1891, d. 1974, g.m. Karoline Kristiansdtr., f. 1888 i Støland, Hvarnes, d. 1957. Barn: 1. Olav, f. 1914, se ndfr. 2. Karen, f. 1915, g. 1937 m. lastebileier Håkon Næss, f. 1914; personalia, se [[Nes]], bnr. 29. 3. Helma, f. 1917, g. 1941 m. gbr. Lars [[Gravdal]] (se d.g.). 4. Oddrun, f. 1919, g. 1942 m. gårdsbest. Harald Evensen, f. 1914 i Lille-Dal; personalia, se [[Torp]]. 5. Ragnhild, f. 1921, g. 1943 m. byggform. Anders Skarsholt, f. 1923; bopel Hegtun, Berg. 6. Knut, f. 1928, d. 1936. Han omkom ved drukningsulykke i Stålerødvannet 29/12-1936 sammen med Kjell Torp, Freberg.[[Fil:241.009.001.jpg|mini|200px|Berg Gnr. 9, Gårdskart etter Skog og landskap]] De hadde sparket utover den speilblanke isen og et stykke ut for Kolkinn-oset gikk de gjennom og druknet. Kristian O. Berg hadde, foruten noen år i koffardifart [http://nn.wikipedia.org/wiki/Koffardi], over 30 turer på hvalfangst, og hver sommer drev han med murarb. Under 2. verdenskrig var han reparatør ved «Norwegian Seamen's Center» i London. I 1927 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Etter Kristian O. Bergs død solgte arvingene gården til hans sønn <br /> <br /> ''Olav Berg'' 1974—2002. F. 1914, d. 2002, g. 1938 m Gudrun Kjærås, Struten, f. 1918, d. 2014. Barn: 1. Edel, f. 1939, g.m. sveiser på Kaldnes John Georg Johansen, f. 1933; bosatt Døvlehamna. 2. Turid, f. 1950, ekspeditrise; bosatt Lillehammer. Berg drev motor- og mek. verksted og bensinstasjon på Døvlehamna. Etter Olav Bergs død ble gården solgt til dattersønn <br /> <br /> ''Tor Johansen'' 2002—23. F. 1957 (Foreldre: Edel Berg og John Georg Johansen), pensjonist/miljøterapeut, samboer med hjelpepleier Tove Fløgum, f. 1958 i Etnedal (foreldre: Ole og Kjellaug Fløgum). Barn: 1. John Olav Fløgum, f. 1992, markedsfører, g.m. IT-konsulent Jeanette Davidsen. 2. Sondre Fløgum, f. 1996, anleggsmaskinførerlærling. Yngste sønn tar over<br /> <br /> ''Sondre Berg Fløgum'' 2023–. F. 1996.<br /> <br /> Bnr. 9 har 18 mål jord og 30 mål skog, beliggende nord for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Inntil 1925 gikk utveien nordover til den gamle roteveien. Bebyggelse: Glt. framhus, røstet om og forlenget nordover i 1926, uthus bygd 1931; tidligere lå uthuset øst for framhuset<br /> <br /> '''Marknavn''': Myråkern, Svenskebakken, Vesleeng, Dåpæn, Rønningen (nord for den gamle veien), Sulland (ved Stålerødvannet).<br /> <br /> ===Bruksnr. 10 (skyld 5 øre)===<br /> 1/16 i '''Bergsfossen.'''<br /> <br /> Utskilt 1836 fra bnr. 9 og solgt til ''Erik Gulliksen V. Haugan''. Rettigheten fulgte senere V. Haugan.<br /> <br /> ===Bruksnr. 11, Boroa (skyld 25 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1844 fra bnr. 9 (s. d.) og solgt til ''Søren Andersen''; personalia, se bnr. 7, som bnr. 11 senere følger.<br /> <br /> ===Bruksnr. 12, Solhaug (skyld 3 øre)===<br /> [[Fil: Gundersen.jpg|mini|venstre|100px|Gundersen var pedell på lokalet]]<br /> [[Fil:Solhaug justert 2.jpg|mini|100px|Solhaug da lokalet stod nybygd i 1908. Foto: Kristian Gallis]]<br /> <br /> Utskilt 1906 fra bnr. 8 og av lensmann Anton Bjørndal skjenket som gave til [[Andebu Ungdomslag]], som her bygde sitt ungdomslokale; det stod ferdig i 1908. Se ellers Kulturbindet, s. 577—78.<br /> <br /> ===Bruksnr. 13, Freberg (skyld 3 øre).=== <br /> <br /> Utskilt 1926 fra bnr. 1 og for kr. 545 solgt til<br /> <br /> kjøpm. ''Matias K. Torp'' 1927—77. F. 1900 på V. Haugan, d. 1982, g. 1921 m. Bertha Sofie Torp, f. Hynne 1902 i Arnadal, død 1988. Drev dagligvareforretning m. bensinpumpe (SHELL) her i 40 år, 1927—67. Barn: 1. Nanna Johanne, f. 1921, d. 2009, g.m. Anton Hallenstvedt, f. 1930, d. 2014, se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 1. 2. Kjell, f. 1925, d. 1936, omkom ved drukningsulykke i Stålerødvannet sammen med Knut Berg, se ovfr., bnr. 9. 3. Sonja Irene, f. 1929, d. 2011 sosialassistent, g.m. Gunnar Aspelund, f. 1929 på Torp, omkom på sjøen i 1962. 4. Kjellau, f. 1937, g.m. verkstedeier Gunnar Karlsen fra Sandefjord, f. 1935; bosatt Sandefjord.<br /> <br /> Ved skjøte av 1977 overdro Matias K. Torp og h. Bertha Torp bnr. 13 som gave (verdi kr. 60 000) til barna <br /> <br /> ''Nanna Hallenstvedt'', ''Sonja Aspelund'' og ''Kjellau Karlsen''.<br /> <br /> Seinere eiere er:<br /> <br /> ''Roar Borge'' og ''Maneesai Buakai Borge''. De solgte i 2013 til<br /> <br /> ''Leif-Arne Pedersen'' og samboer ''Sara Nergård'' 2013—. Leif-Arne f. 1989 i Tromsø (foreldre Liliane og Alf Edvind Pedersen), Sara f. i 1992 i Stokke (foreldre Jørgen Nergård og Torunn Gran).<br /> <br /> ===Bruksnr. 14, Aasheim (skyld 14 øre)=== <br /> <br /> Utskilt fra bnr. 9 i 1927 og solgt til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød]], bnr. 2), som bygde husene her s.å. Han flyttet herfra <br /> (kom senere til Tønsberg) og overdro bruket ca. 1932 til<br /> [[Fil:Alfhild Nøklegård og Henrik Skaug-1.jpg|mini|200px|Alfhild Nøklegård og Henrik Skaug. Foto K. Gallis]]<br /> <br /> ''Henrik Skaug'' ca. 1932—34. F. 1905 på Lerskall, oppvokst på Skaug, hvalf., d. 1934, g. 1931 m. Alfhild Nøklegård (pleiedtr. til forr. eier), f. 1907 i Sem. Barn: Anker Johnny, f. 1932. Enken Alfhild Skaug flyttet til Tønsberg (nå bosatt Teie), hvor hun i 40 år arbeidet i Adolf Fons slakterforretning; fikk Selskapet for Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste. Hun solgte bnr. 14 i 1935 til<br /> <br /> ''Inger Mathilde Pettersen'' 1935—58. F. 1891 på Stålerød, d. 1958, g. 1918 m. sjøm., jordbruksarb. ''John Hilding Pettersen'', f. 1890 i Bohuslän i Sverige, d. 1968 på Re i Ramnes. Barn: 1. Håkon, f. 1918, kontormann på Nordisk Aluminium, Holmestrand, g. 2. gang m. Marit Grønnerud fra Eidskogen, f. 1933. 2. Arve, f. 1921, d. 1943 ved krigsforlis (båten ble torpedert); ug. 3. Trygve, f. 1923, se ndfr. 4. Erling, f. 1928, d. 2007, verkstedarb., g.m. hjelpepleier Reidun Møyland, f. 1934, datter av Harald Møyland, f. 1909, d. 1977, og Rachel Klavenes, f. 1912, d. 1998; bosatt Lyngholt (Døvle). 5. Karsten, f. 1931, materialforvalter, g.m. Wenche Berg fra Sem, f. 1934; bosatt Knausen (Berg, bnr. 20), s. d. — I 1946 ble fra bnr. 14 utskilt bnr. 20 (s. d.).<br /> <br /> Bnr. 14 ble i 1958 solgt til barna, ''Håkon'', ''Trygve'', ''Erling'' og ''Karsten'' Pettersen, som s.å. solgte til bror<br /> <br /> ''Trygve Pettersen'' 1958—2005. F. 1923, d. 2005, ug. Kjøpte i 1980 også [[Stålerød]], bnr. 3 (se d.g.). Boet ble solgt til sønnesønnen til broren Erling<br /> <br /> ''John Martin Pettersen'' 2005&amp;ndash;2019. F. 1984, personalia se gnr. 47 [[Stålerød]] bnr. 3. Han solgte i 2019 til broren<br /> <br /> ''Halvor Gjelstad Pettersen'' 2019&amp;ndash;. F. 1991. Tømrer, faglig leder i tømrerfirmaet Viftrup &amp; Pettersen AS. Samboer med Marit Guntveit. Barn: 1. Einar f. 2022.<br /> <br /> Bnr. 14 er på 11 mål.<br /> <br /> ===Bruksnr. 15 og 16, Bergshaugen (skyld 4 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 og 2 i 1934 og solgt til ''Andebu fortidslag''. Her ble som et lite bygdemuseum for Andebu satt opp den gamle Hynnestua samt kjona fra Berg . Bygningene ble i 1958 flyttet til Fylkesmuseet i Tønsberg; se også Kulturbindet, s. 398—400 (m. foto).<br /> <br /> ===Bruksnr. 17, Rønningen (skyld 65 øre)===<br /> <br /> Dette jord- og skogstykket ble utskilt fra bnr. 1 i 1936 og av Karen Marie Berg for kr. 2000 solgt til fhv. lensmann ''A. Bjørndal''. Parten følger senere bnr. 8. Det er et firkantet stykke, stor skog nå, lengst nord og øst i Rønningen. Karen Marie (Karnmarjæ som vi sa) romlet gjennom gården (Lensmannsgården) med høyslea da de skulle hente høyet langt oppe i Rønningen, fortalte Odd.<br /> <br /> ===Bruksnr. 18, Roa (skyld 7 øre).===<br /> <br /> Dette jord- og skogstykket ble utskilt fra bnr. 6 i 1937 og solgt til fhv. lensmann ''A. Bjørndal''. Parten følger senere bnr. 8.<br /> <br /> ===Bruksnr. 19, Granli (skyld 1 øre).===<br /> [[Fil:Johan Eriksrød.jpg|mini|180px|Johan Eriksrød.]]<br /> <br /> Utskilt 1943 fra bnr. 1 og solgt til <br /> <br /> ''Johan Eriksrød'' 1943—70. F. 1891 i Gjerpen, d. 1970, g.m. Maren Jørgensen, f. 1895 i Gjerpen, d. 1976, 7 barn: 1. Thormod, f. 1919, g.m. Karen Alma Mathisen, Vegger, f. 1932; bosatt Fjelltun ([[Torp]]). 2. Borgny, f. 1922, d. 1967, g.m. ekspeditør Nikolai Olsen fra Elgesem, Sandefjord, f. 1920, d. 1969; bosatt Sandefjord. 3. Therese, f. 1925, g.m. gbr. og veiarb. Arne Halvorsen, f. 1921, se [[Hvitstein]], bnr. 10. 4. Margot, f. 1928, g.m. gbr. Håkon Bergan, Vivestad, f. 1925. 5. Jørgen, f. 1930, sjøm., ug.; bosatt Tønsberg. 6. Edith, f. 1934, g.m. murer Kåre Edvardsen, Stampa, f. 1935; bosatt Solheim (Svartsrød). 7. Jorun, f. 1939, g.m. gbr. Finn Abrahamsen, f. 1927; bosatt Arnadal. Etter Eriksrøds død ble bnr. 19 overtatt av enken ''Maren Eriksrød'', som i 1975 solgte parten til <br /> <br /> ''Leif Haugo'' 1975—. F. 1951 i Hol i Hallingdal, verktøymaker, g.m. Ivarna Eriksrød (sønnedatter av tidligere eier), f. 1956 i Andebu, se Fjelltun, [[Torp]]. Barn: 1. Thorleif, f. 1973, g.m. Elin Sperre, f. 1974 i Ramnes, bosatt bnr. 2 Vestigården på [[Stålerød]]. 2. Torstein, f. 1977, bopel Sem. 3. Ingvild, f. 1980, s.m. Jørgen Moland, bopel [[Østre Flåtten]] bnr. 17.<br /> <br /> ===Bruksnr. 20, Knausen (skyld 3 øre).===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 14 i 1946 av Mathilde Pettersen (se ovfr., bnr. 14). Parten ble i 1961 kjøpt av sønn<br /> <br /> ''Karsten Pettersen'' 1961—2000. F. 1931 på Berg, d. 2000, materialforvalter, g. 1963 m. Wenche Janet Synnøve Pettersen fra Sem, f. Berg 1934, d. 2009. Barn: 1. Rune f. 1963, g. 1985 m. May-Liss Nordkvelle f. 1964. 2. Kari f. 1967. Eiendommen overdras til ''Wenche Janet Synnøve Pettersen'' i 2000. Ved hennes død overdras eiendommen til barna ''Rune og Kari Pettersen''. Kari kjøper ut Rune samme år.<br /> <br /> ''Kari Pettersen'' 2009—. F. 1967, helsefagarbeider. Gift 1991 med Jan Petter Røisgård, f. 1964 i Stokke, yrkessjåfør. Bosatt i Stokke. Skilt 2009. Barn: 1. Silje Pettersen Røisgård, f. 1990, førskolelærer. Samboer med Torstein Sommerstad, f. 1986, tømrer. Bosatt på [[Gulli]], Andebu. (Se gnr. 21 bnr. 13). 2. Jostein Pettersen Røisgård, f. 1995, yrkessjåfør. Bosatt i [[Lille-Dal|Vesledal]] (se gnr. 95 bnr. 16). 3. Synne Pettersen Røisgård, f. 2000 (Tvilling), student. 4. Linnea Pettersen Røisgård, f. 2000 (Tvilling), student. Kari giftet seg i 2017 med Lennart Grimholt, f. 1968, ingeniør fra Hvittingfoss. Foreldre: Mai Backer og Borger Grimholt. Kari Pettersen har bidratt aktivt i Andebu ungdomslags revygruppe siden 1982.<br /> <br /> ===Bruksnr. 21===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 9 i 1953.<br /> <br /> Eier fra 1996 er<br /> <br /> ''Birger Skarsholt'' og ''Anne Marie Iversen''<br /> <br /> ===Bruksnr. 22. Nyberg===<br /> Utskilt fra bnr. 2 og solgt til<br /> ''Anton Hallenstvedt'' f. 1930, d. 2014, som bygde hus her i 1955. Gift med Nanna Johanne Hallenstvedt, f. Torp 1921, d. 2009, datter av Matias og Berta Torp. Barn: 1.Inger Johanne, f. 1954, døde bare fire dager gammel. 2. Magne Edvard, f. 1956. Hallenstvedt solgte i 2011 eiendommen for kr 1&amp;nbsp;550&amp;nbsp;000 til <br /> <br /> ''Arne Olav Haukland'' 2011&amp;ndash;.<br /> <br /> ===Bruksnr. 23 Gamlestua===<br /> <br /> 5.10.2012 - selger ''Rolleiv Berg'' til ''Renate Jacobsen''<br /> <br /> 2.08.2021 - solgt til ''Rebecka Hytten Davison'' og ''Russell Jack Davison''<br /> <br /> 1.05.2023 - solgt til ''Jonas Moen Dahl'' og ''Oda Junine Hasle Sundby''<br /> <br /> ===Bruksnr. 25===<br /> Utskilt fra bruksnr. 2 i 1965 og solgt til ''Otto Eriksen''. Han solgte i 1989 parten for 625&amp;nbsp;000 til ''Øystein Langdalen'' (1989&amp;ndash;1997). Han solgte i 1997 for 665&amp;nbsp;000 til ''Heidi Hafsås'' 1997&amp;ndash;-2014.<br /> <br /> 04.06.2014 - Solgt til ''Laura Guciuviene og Linas Gucius''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 26, 27 og 28 Solhaug ungdomslokale===<br /> ''Andebu ungdomslag'', følger bnr. 12, se denne.<br /> <br /> ===Bruksnr. 29, Eikebakken===<br /> Utskilt fra bnr. 29 i 1968 og solgt til <br /> <br /> ''Håvard Dahl'' 1968&amp;ndash;. F. 1940 i Andebu, d. 2025, g. 1965 m. Britt Rud fra Sandar, f. 1944. Barn: 1. Henning, f. 1965, personalia se [[Torp]] bnr. 60. 2. Erlend, f. 1971, personalia se [[Tolsrød]] bnr. 16 Bøe.<br /> <br /> ===Bruksnr. 30, gårdstun fra tidligere bruksnummer 1.===<br /> <br /> ===Bruksnr. 31===<br /> Skogstykke på 2,7 mål med ei hytte, skilt ut fra bnr. 3 i 1974 og solgt til <br /> <br /> ''Ragnar Berg'' se bnr. 1 for personalia. Overført i 1996 til sønnene<br /> <br /> ''Arne Berg'' og ''Rolleiv Berg''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 32===<br /> Skogstykke på 27,0 mål skilt ut fra bnr. 3 i 1974 og solgt til <br /> <br /> ''Ragnar Berg'' se bnr. 1 for personalia. Overført i 1996 til sønnene<br /> <br /> ''Arne Berg'' og ''Rolleiv Berg''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 33, Vestråt===<br /> Utskilt fra bnr. 8 i 197X og solgt til ''Gunnar Gallis'', personalia se bnr. 8. Parten ble i 1982 solgt til faren <br /> <br /> ''Odd Gallis'', personalia se bnr. 8. Etter Gallis' død i 1988 ble bnr. 33 overtatt av enke ''Randi Gallis'' som i 2001 solgte parten til sønnesønn <br /> <br /> ''Kristian André Gallis'' 2001—2023, personalia se bnr. 8. Han solgte i 2023 til faren <br /> <br /> ''Gunnar Gallis'' 2023—, personalia se bnr. 8.<br /> <br /> ===Bruksnr. 34===<br /> Badeplassen ved Stålerødvannet<br /> <br /> ===Bruksnr. 35===<br /> Skilt ut fra bnr. 1 i 1977. Følger seinere bnr. 19 Granli.<br /> <br /> ===Bruksnr. 36===<br /> Knatten på Solhaug, skilt ut fra bnr. 2 i 1980, følger seinere bnr. 26 Solhaug.<br /> <br /> ===Bruksnr. 37, Kirrilbakken===<br /> Eiendom på 1,9 mål, utskilt fra bnr. 1 i 2001 og solgt av Paul Kristian Berg til sønn m/ektefelle<br /> <br /> ''Sigmund Berg'' og ''Cathrine Ellefsrød''. Sigmund Berg, f. 1969, pianostemmer og -reparatør, gift 2005 med Cathrine Ellefsrød, f. 1972, lærer ved Andebu ungdomsskole (Foreldre: Rita og Kjell Ellefsrød, se gnr. 42, bnr. 6 Hedde). Barn: 1. Eilev Ellefsrød Berg, f. 2006. Sigmund Berg driver pianoverksted i sidebygning.<br /> <br /> ===Bruksnr. 38===<br /> 6,7 mål. Utskilt fra bnr. 14 i 2005. Følger gnr. 247 bnr. 3 [[Stålerød]].<br /> <br /> ===Bruksnr. 39===<br /> Jord- og skogstykke på 6,2 mål. Utskilt fra bnr. 1 i 2007 og følger bnr. 37 Kirrilbakken.<br /> <br /> ===Husmenn===<br /> <br /> '''Rønningen.'''<br /> <br /> Husmannsplassen Rønningen eides av oppsitterne på Berg i fellesskap, inntil 1841, da Rønningen ble utskiftet på de enkelte eiere. Plassen ble brukt samlet av husmannen, som da vel betalte avgift til, evt. gjorde pliktarbeid for hver enkelt eier i forhold til eiernes brøkandel i hovedbølet. Det var husmann i Rønningen iallfall fra ca. 1750 og til ca. 1854.<br /> <br /> ''Nils'' og Mari var husm.folk der fra 1750-åra til forbi 1770. De fikk 7 barn i Rønningen, hvorav 4 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1761. 2. Erik, f. 1772. 3. Guttorm, f. 1775, se ndfr.<br /> <br /> ''Nils Gulbrandsen'' og h. Sibille Olsdtr. er i 1780- og 90-åra husm.folk i Rønningen u. Berg (men det er godt mulig at vi her har å gjøre med Rønningen u. Berg i Høyjord). Følgende barn nevnes: 1. Anne, f. 1781. 2. Else, f. 1785, d. 1808 i Stigen (Skjeau). 3. Ingeborg, f. 1790. 4. Guttorm, f. 1795. 5. Hans, f. 1802 på Herre-Skjelbred, se [[Kleppanmoen]], bnr. 6. 6. Ole, f. 1806 i Stigen u. Skjeau. De ble senere husm.folk på [[Herre-Skjelbred]] og på [[Skjeau]] (Stigen), se disse g.<br /> <br /> Fra ca. 1800 og utover finner vi her husm. ''Simen Torsen'', d. 1818, 62 år gl., og h. Guri Jakobsdtr., d. 1819, 64 år gl. Øvrige personalia, se pl. Dammen u. [[Vestre Hotvedt]], hvor de hadde vært husm.folk tidligere. Simen etterfølges av<br /> <br /> ''Guttorm Nilsen'', som hadde plassen til 1853 og var den siste husm. i Rønningen. Visst f. 1775, som sønn av de ovfr. nevnte husm.folk Nils og Mari, og d. 1854. Hadde tidligere vært husm. på Døvle og på Kjærås. G. 1796 m. Pernille Mathiasdtr., f. 1775 i Brudal, d. 1858. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Mari, f. 1797, g.m. Ole Jørgensen Søndre Rove (Solberg) i Fon, f. 1813. 2. Marte Marie, f. 1800, g. 1837 m. Anders Akselsen [[Nordre Haugan]] (se d.g., Bruk 2). 3. Inger, f. 1805, g. 1836 m. em. Ole Abrahamsen Gjerla i Skjee. 4. Anne Kristine, f. ca. 1807, g. 1837 m. Halvor Hansen Gjersø i Arnadal. 5. Nils, f. 1810, se ovfr., bnr. 4. 6. Karen Anne, f. 1813, tjente i 1834 på Bratte-Kverne. Guttorm ble 1853 av eierne utsagt til fraflytting av plassen, men det kom til et forlik, idet sønnen Nils Guttormsen påtok seg å forsørge sine foreldre i året 1854 mot at eierne overlot Nils bruken av plassen dette året og at fattigvesenet betalte eierne for dette år, 9 spd. 12 skill. Videre skulle Nils få kjøpt det våningshuset foreldrene bodde i og som tilhørte Bergs eiere, men sto på Nils' grunn, for 10 spd. Uthusene ble i 1855 for 5 spd, solgt til en Stangeby (vel Hartvig Stangeby på Fossnes). Den husmannskontrakt som Fredrik Amundsen i 1855 inngikk med lensmann Larsen om bruk av dennes anparter av [[Kleppanmoen]] (se d.g., bnr. 5), omfattet også Larsens anpart av pl. Rønningen, men bestemmelsen ang. Rønningen ble visstnok ikke forlenget ut over året 1855.<br /> <br /> Om Nils Guttormsen, selveier av en part av Rønningen, se ovfr., bnr. 4.<br /> <br /> '''Ødegården.'''<br /> <br /> På denne plassen bodde ca. 1804—10 skoleholder, senere klokker ''Peder Hansen''; personalia se [[Gåserød]], bnr. 1. Vi hører ikke senere om beboere i Ødegården, men ved delingen av Berg i 1820 nevnes at det står (flere) hus og et lade her. Vi kan ikke påvise hvor husene stod, det er ingen rester etter murer å finne noe sted.<br /> <br /> '''Bergs-Enga.'''<br /> <br /> Var husm.pl. under Halum ca. 1822—54 (se ovfr., Bruk 1 c.a). Av husmenn her kjenner vi til ''Nils Andersen'' som kom hit fra Skarsholt]] og var her fra ca. 1824 og visst til ca. 1837. I kontrakten (se Kulturbindet, s. 142—43) forpliktet han seg bl.a. til å arbeide på teglverket på Halum; jfr. [[Halum]], Husmenn. Personalia, se Askedal ([[Vestre Hotvedt]], bnr. 14), hvorhen han senere kom.<br /> <br /> '''Kleppanmoen.'''<br /> <br /> Betydelige deler av Kleppanmoen eides til forbi 1850 av Berg-oppsitterne, og disse hadde husmenn der. Om disse, se [[Kleppanmoen]], Husmenn.<br /> <br /> [[Kategori:Berg i Andebu]]<br /> [[Kategori:Gårdshistorie]]</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Berg&diff=19971 2026-07-02T15:15:19Z

<p>Kristaga: /* Bruksnr. 8 Lensmannsgården (skyld mark 4,30). */</p> <hr /> <div>'''41 Berg'''<br /> <br /> '''Navnet''', som uttales ''bæ`rj'' eller ''b`ærij'', trenger ingen nærmere forklaring. Med hensyn til underbruket ''Ulfsåsen'' mener [[L. Berg]] at det kommer av mannsnavnet ''Ulf''. Men det kunne vel også ha sammenheng med navnet på åsen ''Ulspipa'', som bygdefolket mener har med ''ulæ'' «huldra», å gjøre. Navnet ''Ulfsåsen'' kjennes ikke lenger i dag.<br /> <br /> '''Oldtidsminner.''' Ca. 1 km øst for bnr. 8 ligger bygdeborgen ''Ulspipa''. Den beskrives slik av Arne Gallis i Vestfoldminne bd. II (1927—31), s. 372 ff. (med kartskisser):<br /> <br /> «Kollen ligger ved sammenløpet av to vassdrag, Bergselva og Døvlebekken. Mot øst og syd og delvis også mot nord faller kollen bratt ned; enkelte steder mot syd er vel høyden over dalbunnen ca. 60 m. Mot vest derimot faller terrenget jevnt nedover. På nordsiden er der svak mur ca. 30 m, så kommer sterkt nedramlet mur i ca. 20 meters lengde. Dernest kommer et langt stykke uten mur, men med bratt stup ned. Så har vi igjen tydelig nedramlet mur i ca. 20 meters lengde. I det sydøstre hjørne av borgen er der en eiendommelig forsenkning, hvor det muligens kan ha vært brønn. Det er også av interesse at borgen behersker to dalfører hvor det sikkert alltid må ha vært vei eller sti, nemlig dalførene for de to vassdrag som løper sammen ved fjellets fot. Rett over det ene dalføre ligger åsen Vetan, med rester av varde.»<br /> <br /> '''Bålag''': Bergsgårdene, Lerskallgårdene, Våle, to Døvlegårder, Moen-gårdene, Vestre Flåtten, Vestre Haugan, Haugberggårdene, to Stålerødgårder, Boroa.<br /> <br /> '''Skylden.''' Berg var fullgård og hadde Ulfsåsen til underbruk. Det vites ikke lenger hvor Ulfsåsen lå, men det kan jo ha ligget opp imot Ulspipa og ha omfattet det nåværende Rønningen eller deler av det. Den gamle skyld var for hovedbølet 2 huder, for Ulfsåsen 5 lispd. malt. I 1667 ble Berg fortsatt fullgård, men skylden for hovedbølet ble satt opp til 1 skpd. 7 lispd. tunge; Ulfsåsen fikk uforandret 5 lispd. 1838: 7 daler 3 ort 14 skill. 1888 og 1904: 13 mark 21 øre.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd<br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |-<br /> !1657<br /> |2 || 2 || 9 (+3 stuter) || 8 || 16 || 4 || || || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> |2 || 3 || 10 || 4 || 9 || || 50 || Sår 14 t, &lt;br \&gt;trær 5 t || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> |2 || 3 || 13 || || 10 || || 40 || 2 skj. hvete,&lt;br \&gt;2 skj. bl.korn,&lt;br \&gt;13 t 4 skj. havre || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1803<br /> |2 || 2 || 9 || || || || || 10 t || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1820<br /> |2 || 2 || 10 || || || || || 8 t havre || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> |6 || 4 || 10 || || 11 || 2 || || ½ t rug,&lt;br \&gt;<br /> ½ t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 12 t havre,&lt;br \&gt;<br /> 10 t poteter <br /> || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> |7 || 5 || 29 || || 9 || || 230 skpd. || 1 ¼ t hvete,&lt;br \&gt;1 ⅞ t rug,&lt;br \&gt;3 ⅝ t bygg,&lt;br \&gt;14 ¼ t havre,&lt;br \&gt;19 t poteter || <br /> 6&lt;br \&gt;8 à 10&lt;br \&gt;4 à 8&lt;br \&gt;3 à 6&lt;br \&gt;3 à 6<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> |7 || 4 || 18 || 13 || 3 || || || 1 3/16 t hvete,&lt;br \&gt;⅞ t rug,&lt;br \&gt;4 t bygg,&lt;br \&gt;25 t havre,&lt;br \&gt;10 skålpd. grasfrø,&lt;br \&gt;24 ½ t poteter || <br /> |}<br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.'''<br /> *1838: 7 <br /> *1888:11 <br /> *1904: 11 <br /> *1950: 20<br /> <br /> Antall personer.'''<br /> *1711: 7 <br /> *1801: 18 <br /> *1845: 36 <br /> *1865: 43 <br /> *1891: 40<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> *1667: Skog bare til brenne og gjerdefang; i Ulfsåsen noe bokeskog til brenne. Ingen rydningsjord. Har humlehage. <br /> *1723: Middels jordart. Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme, ringe. <br /> *1803: Skog til husbehov, havnen er skral, og jordbrunnen ikke den beste. <br /> *1820: Skog til husbehov og litt til salg. Tilstrekkelig havn. Lider av vannflom. <br /> *1865: Jorda mest av middels eller god beskaffenhet, tildels tungbrukt. Tilstrekkelig havn. Hovedbrukene har skog nok til husbruk, og av skogsprodukter av gran, furu, bjørk og bok kan årlig selges for 36 spd.; de små bruk har ingen skog.<br /> [[Fil:Fowler.jpg|mini|200px|Bulldozeren sitter fast etter å ha rygga ut i elva våren 1950. Deering-traktoren i Flåtten måtte til for å få bulldozeren opp. Foto: Odd Gallis]]<br /> <br /> '''Sag.'''<br /> <br /> Berg skar helt fra 1600-tallet og ut i 1800-åra til halves på Kleppansaga; se under [[Vestre Flåtten]] (Kleppan).<br /> <br /> Bergselva ble rettet ut og gravd i 1871—78 og siden rensket opp etter behov. I 1948—49 ble elveløpet senket ved et stort fjellsprengningsarbeide i Moafossen, og elva oppover mot Stålerødvannet gjort dypere og bredere med gravemaskin. I dette reguleringsarbeidet deltok to Moen-gårder, Flåtten, 5 Berggårder, 2 Haugberggårder, 3 Stålerødgårder og 1 Kolkinngård.<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> ==Eiere==<br /> [[Rødeboka|Rødeboken]] (ca. 1400) opplyser at Andebu prestegård da hadde 2 øresbol i Berg, og Lavranskirken i Tønsberg eide ½ markebol i gården. I 1595 eies halve Berg (1 hud) av «Hole prebende» under Oslo domkapitel (jfr. Kjærås, Eiere) og tilhørte fortsatt et kanoni (preste-embete) ved domkapitlet til 1662, da parten ble kjøpt av Anders Madsen. Den gikk deretter til Madsens enke og så til sønnen, stiftamtmann Mathias de Tonsberg. Senere eiere var amtmann Werenskiold og Hans Vogn på Fossnes. I 1729 ble parten solgt til en oppsitter. Dermed ble Berg selveiergods, da den annen halvpart forlengst var på oppsitternes hender, antagelig iallfall fra først på 1600-tallet.<br /> <br /> I ''Ulfsåsen'' eier 1320 St. Stefans hospital i Tønsberg 3 øresbol (DN II, s. 120) og i 1445 ½ markebol (DN IX, s. 275). Det ser ut til at Eidefolket i Lardal og Augrim Hundsrød i 1630—40-åra har eid Ulfsåsen eller parter derav. Men i 1649 eies dette underbruket av Oslo hospital, som i 1736 solgte det til oppsitterne.<br /> <br /> ==Brukere==<br /> ''Lars'' er bruker 1593 og fram til ca. 1615. Etterfølges av<br /> <br /> ''Halvor'', antagelig sønn av Lars. D. 1646, g.m. Ingeborg Bøen, d. 1688, 105 år gl. Med henne fikk han en lodd i Kleppan i Høyjord. Halvor var kirkeverge. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Gulbrand, f. ca. 1612, kom til [[Mellom Sønset]] (se d.g.). 2. Rollef, f. ca. 1614, se ndfr. 3. Tollef, f. ca. 1624, se ndfr. 4. Helge, f. 1628, kom visstnok til Vestre Hotvedt (se d.g.). 5. Hans, f. 1630, kom til [[Kjærås]] (se d.g.). 6. Knut, f. 1633. Etter Halvors død hadde enken Ingeborg sammen med sønnen Tollef først gården noen år. Eldstesønnen Rollef bygslet nemlig nabogården Kleppan 1634—ca. 1655. Han overlot så sin eldste sønn Kristen denne gård og flyttet hjem til Berg, som nå ble delt mellom ham og Tollef. Bygslingen av Madseparten av gården ble nok da også delt mellom de to oppsittere.<br /> <br /> ''Rollef Halvorssøn'', f. ca. 1614, drev da sin del fra ca. 1655 til sin død i 1678. Barn, se under [[Kleppan]]. Både han og broren Tollef var lagrettemenn og altså ansette menn i bygda. Etterfulgtes av sønnen ''Halvor Rollefssøn'', 1678—ca. 1710. F. 1648 på Kleppan. 3 barn nevnes, som alle d. små. Halvor må visst være flyttet vekk ca. 1710, men beholdt sin part i gården. — Rollefs bror Tollef Halvorssøn, f. ca. 1624, hadde sin del av Berg fra ca. 1655 til han døde i 1693. Flere barn, hvorav to d. små. Sønnen ''Halvor Tollefssøn'' overtok; f. 1654, d. 1730. Halvors bror Kristen Tollefssøn, f. 1658, d. 1722, bygslet først [[Østre Nøklegård]] (se d.g., hvor personalia finnes), deretter [[Trolldalen]] (s. d.). Hans sønn, ''Tollef Kristensen'', f. 1693 på Nøklegård hadde så Berg fra ca. 1725 til ca. 1743. G.m. Marte Andersdtr., d. 1742, 46 år gl. 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Rollaug, f. ca. 1722. 2. Kristian, f. 1726. 3. Mari, f. 1727, g.m. Tarald [[Hanedalen]] (se d.g.). 4. Marte, f. 1730. 5. Anne, f. 1736. Tollef kjøpte i 1736 halve Ulfsåsen av Oslo hospital for 30 rdl. Tollefs bror ''Kristen Kristensen'', f. 1698 på Nøklegård, som hadde part i gården, var medbruker noen år; han flyttet til Haugberg. Sammen med Hans Vogn på Fossnes hadde Kristen kjøpt Madseparten av Berg (halve gården), som de i 1729 for 161 rdl. solgte til Tollef Helliksen (se ndfr.). Tollefs søster Dorte Kristensdtr., f. 1689, ble g.m. Jakob Amundsen [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2). En annen søster, Ingeborg, ble g.m. Helge Amundsen [[Bråvoll]] (se d.g.). Tollef Kristensens hustru Marte d. 1742; deretter holdtes auksjon over dødsboets jordegods, som for 204 rdl. ble solgt til Tollef Helliksens sønn Hellik Tollefsen (se ndfr.). Tollef Kristensen flyttet til Lauvås u. Haugberg.<br /> <br /> ''Tollef Helliksen'' hadde halve Berg fra 1729 til han døde i 1739, 61 år gl. Tollef var fra Snørud i Rollag, Numedal. G.m. Siri Olsdtr., d. 1748, 50 år gl. 2 barn nevnes: 1. Hellik, f. ca. 1720, se ndfr. 2. Marit (Marte), f. ca. 1724, g.m. Kristen Knutsen [[Østre Flåtten]] (se d.g.). Tollef kjøpte i 1736 halve Ulfsåsen for 30 rdl. av Oslo hospital. Etter hans død satt enken ''Siri Olsdatter'' med gården noen år. Hun kjøpte 1741 halve Ulfsåsen av Tollef Kristensen for 30 rdl. Straks etter ble gården overtatt av sønnen<br /> <br /> ''Hellik Tollefsen'' 1743—80. D. 1780, 61 år gl. Ved skifter etter begge foreldrene, ved innløsning av søsterens lodd i gården samt ervervelsen av nabobruket (auksjonen 1743, se ovfr.) sto Hellik fra 1748 som eier av hele Berg samt halvdelen av Berg/Kleppans sag- og kvernebruk. Tollef Kristensens sønn Kristen Tollefsen, som mente seg odelsberettiget til halve Berg, lyste riktignok pengemangel i 1757, men Hellik fikk i 1770 tingsvitne for at han og ingen annen var eier av hele gården. G. 1745 m. Berte Eriksdtr. Gåserød, f. 1721, d. 1801 (dtr. av klokker Erik Jørgensen). 7 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Edel, f. 1753, g. 1776 m. Abraham Kristensen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g.). 2. Erik, f. 1760, se ndfr. 3. Else, f. 1764, g. 1782 m. Tor Olsen [[Lerskall]] (se d.g.). Ved skiftet etter Hellik i 1781 sto boet i netto 782 rdl. Gården med husebygninger taksertes for 800 rdl. Berg ble så overtatt av sønnen<br /> <br /> ''Erik Helliksen'' 1781—1819. F. 1760, d. 1830 på Østre Høyjord, lensmann i Andebu 1799—1821. G. 1) 1783 m. Idde Jakobsdtr. Vestre Hotvedt, f. 1761, d. 1784; 1 sønn, som d. straks. G. 2) 1786 m. Anne Elisabeth (Lisbet) Andersdtr. fra Nedre Horntvedt i Skjee, d. 1816, 48 år gl. (Erik hadde gården på Horntvedt 1795—99.) 5 barn sammen: 1. Hellik, f. 1787, se ndfr. 2. Gunhild Marie, f. 1789, g.m. Kristoffer Hansen Kjærås; se også ndfr. 3. Anders, f. 1793, se ndfr. 4. Berte Sofie, f. 1800, g. 1822 m. Gullik Jakobsen Sjue. 5. Elen Andrea, f. 1804, d. 1819. G. 3) 1819 m. Anne Dorthea Halvorsdtr. Østre Høyjord, f. 1800 på Reva i Fon, d. 1888 på Sønset. 4 barn sammen, hvorav 2 vokste opp: 6. Elen Andrea, f. 1820, g. 1844 m. Kristen Eriksen, f. 1822 på Askjem-pl.; de bodde på Myre og i Elta. 7. Andreas, f. 1826, d. 1900 i Tønsberg, ishavsfarer (bl.a. med Svend Foyn) og skipstømmerm., g. 1854 m. Marthe Marie Nilsdtr. Strøm fra Tønsberg, f. 1828, d. 1918. Erik Helliksen hadde først hele Berg og halve [[Kleppanmoen]] (se d.g.; om Berg-oppsitternes videre eierforhold til parter av Kleppanmoen i det hele, se under d.g.). I 1810 solgte Erik halve Berg til sønn Hellik Eriksen (se Bruk 1) og i 1814 ¼ til sønn Anders Eriksen (se Bruk 2 a). Den resterende ¼ beholdt Erik til 1819; det året var det skifte etter hustruen Anne Elisabeth, og parten ble utlagt enkemannen og de 5 barna; den ble innløst av sønnen Anders (se Bruk 2 b). Erik sluttet som lensmann i 1821, uvisst av hvilken grunn, og flyttet med sin 3. hustru til svigerfarens gård på [[Østre Høyjord]] (se d.g., bnr. 2).<br /> <br /> ==Bruk 1==<br /> ''Hellik Eriksen'' 1810—19. F. 1787, d. 1819, g. 1812 m. Else Olsdtr. Vegger, f. 1792 på Bråvoll. 4 barn, hvorav 1 vokste opp: Andreas Helliksen, f. 1815, se ndfr. Ved skiftet etter Hellik i 1820 gikk det halve av Bruk 1 til den umyndige Andreas (se Bruk 1 a), ¼ til enken Else (se Bruk 1 b), og ¼ ble i 1822 ved auksjon for 370 spd. solgt til den nye lensmann Erik Torsen Lerskall (se Bruk 1 d). Detaljert delingsforretning for hele Berg ble holdt 30/10 1820 (Tingb. 20, fol. 203, S. Jarlsb.).<br /> <br /> ===BRUK 1 a===<br /> ''Andreas Helliksen'' fikk altså i 1820 utlagt denne halvdel, men det halve derav ble overdratt bestefaren Erik Helliksen (se Bruk 1 c) for dennes tilgodehavende i boet etter Hellik Eriksen. Resten av Bruk 1 a, se videre bnr. 3, hvor også Andreas' personalia finnes.<br /> <br /> ===BRUK 1 b===<br /> Enken ''Else Olsdatter'', som fikk utlagt denne fjerdepart, giftet seg igjen i 1821 m. em. Hellik Abrahamsen [[Vestre Hallenstvedt|V. Hallenstvedt]] (personalia, se d.g.). Hellik solgte parten igjen i 1828 til lensmann Amund Fougner; den inngikk i bnr. 8 (s. d.).<br /> <br /> ===BRUK 1 c===<br /> ''Erik Helliksen'' fikk altså i 1822 (ved påtegning på skiftet av 1820) utlagt denne fjerdedel. Derav solgte han straks fra parten Bergs-Enga (se Bruk 1 ca) for 150 spd. til eierne av Halum og Øde-Hotvedt. Resten solgte Erik i 1823 for samme pris til sønnen ''Anders Eriksen'' (jfr. Bruk 2 b).<br /> <br /> ====BRUK 1 c.a====<br /> «Bergs-Enga». Solgt 1822 til ''Hans Andersen Øde-Hotvedt'' og ''Kristen Olsen Halum''. Ble benyttet som husmannsplass under Halum (se ndfr. under Husmenn og Kulturbindet, s. 142). Fra før sto det her et lade, nå ble det også satt opp stue og et nytt uthus med fjøs. Det kunne føs 2 kuer og 2—3 sauer her. Parten ble ved skjøte tgl. 1854 solgt til ''Andreas Helliksen Berg'' og inngikk i bnr. 3 (s. d.).<br /> <br /> ===BRUK 1 d===<br /> Denne siste fjerdepart ble altså 1822 solgt til lensmann ''Erik Torsen Lerskall'' og inngikk i hans øvrige eiendom (se ndfr, Bruk 2 a og 2 b).<br /> <br /> ==Bruk 2==<br /> Erik Helliksen (personalia, se ovfr.) hadde denne halvdel av Berg 1810—14, da han solgte det halve til sønn Anders Eriksen (se Bruk 2 a), og beholdt selv resten til 1819 (se Bruk 2 b).<br /> <br /> ===BRUK 2 a===<br /> ''Anders Eriksen'' 1814—21. Personalia, se [[Askjem]], Bruk 1 b.b. Anders solgte parten i 1821 for 800 spd. til faren ''Erik Helliksen'', som året etter for samme pris solgte videre til svigersønn ''Kristoffer Hansen Kjærås'' (personalia, se d.g.). Denne solgte i 1823 for 1000 spd. videre til lensmann ''Erik Torsen Lerskall''; nærmere om ham, se ndfr.<br /> <br /> ===BRUK 2 b===<br /> Erik Helliksen hadde denne part videre 1814—19. Ved skiftet det året etter hans 2. hustru Anne Elisabeth ble parten utlagt Erik og de 5 barna; den ble innløst av ''Anders Eriksen'', som i 1823 også kjøpte Bruk 1 c. S.å. solgte han det hele til lensmann ''Erik Torsen Lerskall''. Denne ble derved eiende ¾ av Berg (samt part i Kleppanmoen); om denne samlede eiendom, se Bruk 3. Anders ble g.m. en enke på [[Askjem]] og flyttet dit (se d.g., Bruk 1 b.b, hvor personalia finnes).<br /> <br /> ==Bruk 3==<br /> (= Bruk 1 c + Bruk 2 b)<br /> <br /> ''Erik Torsen Lerskall'' var lensmann i Andebu 1821—25, og bodde da på Berg. Var valgmann i 1823. F. 1793, d. 1825, ug. Hadde 1810—16 vært skoleholder i V. Andebu. Likesom broren Kristen hadde Erik litterære og kustneriske interesser. I 1816 skrev han «En Sang om Sommerens komme» (gjengitt i Kulturbindet, s. 511—12, se artikkel av Per Thoresen i «Vestfold-minne» 1973), i 1817 «Luthers Minde» i anl. 300-års-jubileet for reformasjonen, i 1818 diktet «Til en ædel Pige paa Hendes Fødselsdag». Erik var også interessert i rosemaling, og han har etterlatt seg en håndskreven bok, datert 1809, om rosemalingens finesser. Ved sin død eide Erik Torsen ca. ¾ av Berg og part i Kleppanmoen. Året etter holdtes auksjon over hans eiendom, som for 2600 spd. ble solgt til bror<br /> <br /> ''Kristen Torsen Lerskall'' 1826—29. F. 1798, d. 1829. G. 1826 m. Karen Marie Hansdtr. Trolldalen, f. 1805, d. 1833. De fikk en sønn, som d. liten. Kristen solgte i 1826 ⅛ av Berg for 400 spd. til broren Ole Torsen Lerskall (se Bruk 3 a), og 1828 ytterligere ¼ av gården for 1100 spd. til samme Ole og Anders Hansen Berg (se Bruk 3 b). Også Kristen drev med rosemaling, og det er sannsynlig at han (eller broren) bl.a. har dekorert den vakre kisten fra 1819 som står avbildet i Kulturbindet (plansje ved s. 256); se ellers Per Thoresens ovennevnte art. og Ragnar Nordbys art. i «Vestfold-Minne», bd. IV (1940). Og at også Kristen hadde dikterevner, viser det «Impromptu» (dvs. dikt skrevet på stående fot), som han skrev den 18/10 1818, «før han blev tillat at lægge Reiseklæderne af, inden han gjorde Vers». Vi siterer herfra:<br /> <br /> :«En Drikkeviise. <br /> :Viger herfra I urolige Griller,<br /> :viger alt hvad som forstyrrer vor Lyst,<br /> :Tanker om Tiden og Verden kun skiller<br /> :Sindet ved Glæde, og nager vort Bryst,<br /> :hver med sin Naboe gjør som jeg med min,<br /> :drukner Bekymring i dette Glas Viin.»<br /> <br /> Kristen og Karen Marie opprettet 1829 gjensidig testamente, og etter Kristens død s.å. gikk dennes gjenhavende eiendom over til enken, som i 1832 giftet seg igjen m. Kristoffer Jakobsen (se videre bnr. 1).<br /> <br /> ===BRUK 3 a===<br /> ''Ole Torsen Lerskall'' (personalia, se Lerskall) hadde denne part i åra 1826—28, da han for 200 spd. solgte det halve av den til lensmann ''Fougner'' og i 1832 et stykke av Halvorsmyr og resten av sin part til samme kjøper. Disse parter inngikk i bnr. 8 (s. d.).<br /> <br /> ===BRUK 3 b===<br /> Kristen Torsen solgte i 1828 denne ¼ av Berg til ''Ole Torsen'' og ''Anders Hansen''. (Delebrev av 26/10 1828.) Av sin halvdel solgte Ole i 1831 for 200 spd. en part til Amund Amundsen og 1835 resten for 100 spd. til samme kjøper; se videre bnr. 9 (Bergsløkka). Anders Hansens halvdel, se bnr. 2.<br /> <br /> ==Bruksnumre==<br /> <br /> ===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,31)===<br /> <br /> ''Kristoffer Jakobsen'' 1832—84. F. 1807 på Døvle, d. 1884. Han og h. Karen Marie Hansdtr. (se ovfr.) fikk 1833 en sønn, som d. straks; også Karen Marie d. s.å. De hadde opprettet gjensidig testamente. Kristoffer giftet seg igjen i 1836 m. Karen Olea Abrahamsdtr. Ådne, f. 1814, d. 1900. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Kristian, f. 1836, se ndfr. 2. Anne Sofie, f. 1843, g. 1872 m. gbr. Søren Jespersen Gjelsåsen i Arnadal, f. 1831 på Vike. 3. Karen Marie, f. 1848, d. 1933, ug., bodde på Berg. 4. Johanne Andrea, f. 1853, g. 1883 m. gbr. Samuel Gulbrandsen [[Gusland]] (se d.g.). Kristoffer hadde også part i [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 1 b.b og bnr. 1). Etter hans død ble gården overtatt av sønnen<br /> [[Fil: Søren Berg 1.jpg|mini|venstre|200px|Berg, Sterke Kristians gård. Slik så det ut på Berg fram til 1972,da Søren døde. Foto: Bente Gulli]]<br /> ''Store-Kristian|Kristian Kristoffersen 1884—1917''. F. 1836, d. 1917, ug. Han var uvanlig stor og grovbygd og hadde svære legemskrefter, derfor ble han kalt «Store-Kristian Berg». På sesjonen ble han målt til 6 fot og 6 tommer, dvs. ca. 2,05 m. Det går ennå frasagn i bygda om hans bedrifter. Mange av dem er gjengitt i Kulturbindet, s. 562—65 (m. bilde) og i Ragnar Bergs bok «Fra landboforening til bondelag», s. 139—43. Etter Kristians død solgte arvingene ved skjøte tgl. 1918 Kleppanmoen bnr. 1 for kr. 3000 til Einar H. Moen og ved skjøte tgl. 1919 hovedbølet på Berg for kr. 22 000 til søsterdatter<br /> [[Fil:Berg-bnr.1-bnr.2 1961.jpg|mini|200px|Berg, bnr. 1 og 2. Bildet tatt i 1961. Foto: Widerøe's Flyveselskap]]<br /> ''Karen Marie Berg'' 1919-55. F. 1876 i Stokke, d. 1955, g. 1897 m. jordbruksarb. Kristian Hansen, Berg, f. 1874, d. 1905. Barn: Søren, f. 1897, se ndfr. I 1926 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 13, i 1934 bnr. 15, i 1936 bnr. 17 og i 1943 bnr. 19 (se disse nr.). Gården ble i 1956 overtatt av sønn<br /> ''Søren Berg'' 1956-72. F. 1897, d. 1972, ug. Eiend. ble 1972 av skifteretten etter takst solgt til Ragnar Berg og bror Paul Kristian Berg (personalia, se bnr. 3) i fellesskap.<br /> <br /> ''Ragnar Berg'', f. 1918, d. 1989, herredsagronom, g. 1941 m. Astrid Engnes, f. 1920 i Hof, d. 1994. Barn: 1. Arne, f. 1942, gikk bl.a. Vestfold Landbruksskole og Luftforsvarets befalsskole, er nå kaptein i Luftforsvaret og tjenestegjør på Kjeller; ug. 2. Sigrund, f. 1947, d. 2005. 3. Rolleiv, f. 1949, gikk etter ex. artium Vestfold Landbruksskole, hadde 2 års ingeniørutdannelse i Malmø og tok i 1977 eks. som bachelor of science (sivilingeniør) ved Univ. of Wales i Cardiff; senere arb. i forskj. firmaer i Sandefjord. G. 1976 m. Kjersti Haukaas fra Sandefjord, f. 1952; bosatt Sandefjord.<br /> <br /> Ragnar Berg gjennomgikk Vestfold Landbruksskole, var jordstyresekretær 1942—55 og siden 1955 herredsagronom. Studerte i 1969 med off. stipendium amerikansk jordbruk i U.S.A. Meget aktiv i bygdas kommunale liv og har vide kulturhistoriske interesser. Medl. av formannskapet 1956—59, derav to år som varaordf., form i Andebu bondelag 1946—49, siden 1972 form. i Andebu bygdeboknemnd. Har utgitt skriftene «Fra landboforening til bondelag, 1867—1967», «Andebu Elverk 1920—1970», «Jakt og fiske gjennom 25 år» (1972) og den slektshistoriske «Av samme rot» (1975).<br /> Fylkeslandbruksstyret benyttet forkjøpsretten til eiendommen for rasjonalisering, og Ragnar Berg overdro så 1972 sin halvpart til bror Paul Kristian Berg.<br /> <br /> Fylkeslandbruksstyret ga imidlertid tillatelse til at han fraskilte husene med noen mål tomt og hage, som ble solgt til Ragnar Berg i 1974, sammen med Boroskogen, som ble fraskilt fra bnr. 3.<br /> <br /> Bruksnr. 1 følger heretter bruksnr. 3. <br /> <br /> Bnr. 1 har 67 mål jord og ca. 210 mål skog, mest gran og furu, beliggende nord for gården. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage til for nylig. Den gamle roteveien gikk opp Krappgata og like forbi hovedbygningen. Bebyggelse: De gamle husene (hovedbygning, uthus og bryggerhus) sto til for noen få år siden (bilder, se Kulturbindet, s. 406 og 421), da de alle ble revet. Den toetasjes hovedbygningen hadde vært halvparten av den store hovedbygningen som før delingen ca. 1820 sto på Bergshaugen (murene kan sees ennå). Ved delingsforretningen på hovedbygningen 18/6 1824 ble bestemt at lensmann Erik Lerskall skulle ha den søndre del. Snart etter ble bygningen delt etter svalgangen, den søndre del plassert på den nåv. tomt, mens den andre halvdelen ble revet av Andreas Helliksen og visstnok brukt til oppførelse av våningshuset på bnr. 3. Den gl. uthusbygningen og det gl. bryggerhuset var visst bygd ca. 1827. Tidligere hadde det av uthus vært: 2 lader, låve, hestestall, sauefjøs, sommerfjøs og stolpebod (stabbur), samt kjone. Kjona er fortsatt i behold; den ble ervervet av Andebu fortidslag og står nå på Fylkesmuseet i Tønsberg. Nytt framhus er satt opp av Ragnar Berg på den gamle grunnmur.<br /> <br /> '''Marknavn.''' I innmarken: Kjirillbakken, Hælvorsmyr, Sauehauen, Setoløkkæ; i utmarken: Kleivåsen, Møltemyråsen, Søllåteråsen, Kuåsen, Kjoneroæ, Krappgatæ, Signes grind, Milebakken.<br /> <br /> '''Antikviteter.''' Rosemalt kiste fra 1819 (nå på Fylkesmuseet; bilde, se Kulturbindet, plansje ved s. 256), gl. rokk med to sneller (se bilde i Kulturbindet, s. 281, nå på Fylkesmuseet). Mange gl. dokumenter, som også nå er på museet.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 10 høns. '''Avling:''' Ca. 1000 kg hvete, ca. 3000 kg havre, ca. 6000 kg poteter.<br /> <br /> ===Bruksnr. 2 (skyld mark 1,18)===<br /> <br /> ''Anders Hansen'' 1831—38. F. 1808 på Kjærås (bror til ovennevnte Kristoffer Hansen), d. 1838, g. 1827 m. Mari Olsdtr. (enke etter Hellik Torsen Lerskall), f. 1797 på Bråvoll, d. 1863. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Hans, f. 1828, kom til Ellefsrødrønningen, deretter til Hasås-Sætra (se [[Vestre Hasås]], Husmenn, hvor personalia finnes). 2. Ole, f. 1837, se ndfr. Enken Mari giftet seg 3. gang 1841 m. gbr. Abraham Helliksen [[Vestre Hallenstvedt]] (personalia, se d.g.), som i 1846 også kjøpte bnr. 2 i Kleppanmoen. I 1855 ble utskilt en part av Rønningen (inngikk i bnr. 4) og i 1863 ble utskilt bnr. 5 (se disse nr.). Abraham solgte i 1864 Berg, bnr. 2, for 1000 spd. til stesønn<br /> [[Fil:Ole Andersen Berg 1857 - 1926.jpg|mini|200px|Ole Andersen Berg, 1857-1926]]<br /> <br /> ''Ole Andersen'' 1864—1924. F. 1837, d. 1926, gbr. og skomaker, g. 1859 m. Karen Elisabeth Olsdtr. Lerskall, f. 1831, d. 1885. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Anders, f. 1861, d. 1921, skomaker, bodde på Berg; ug. 2. Ole, f. 1863, kom til [[Kolkinn]] (se d.g., bnr. 2). 3. Hans, f. 1866, se ndfr. 4. Karen Marie, f. 1868, d. 1890. 5. Anne Helene, f. 1874, d. 1960, arb. som hushjelp forskj. steder; ug. 6. Andrine, f. 1876, d. 1889. I 1873 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). Ole solgte i 1882 parten i Kleppanmoen (en firkantet teig syd for veien, mellom bnr. 5 og bnr. 6) til Erik Olsen. Ole lånte i 1866 400 spd. av Nissens legat; innfridd 1873. I 1924 solgte han gården for kr. 4000 samt husvær, taksert til kr. 100 årlig, til sønn<br /> <br /> ''Hans Olsen'' 1924—41. F. 1866, d. 1941, gbr. og skomaker, g. 1893 m. Amalie Otilde Iversdtr. Skjeggerød, f. 1871, d. 1951. 6 barn: 1. Karen Elise, f. 1894, g. 1923 m. maler Emil Eriksen, f. 1880, d. 1950; bopel Tønsberg. 2. Andrine Mathilde, f. 1896, d. 1966, g. 1918 m. hvalf. Henry Johnsen, f. 1891 i Oslo, d. 1971; bopel Nøtterøy. 3. Margit Kristine, f. 1897, g. 1926 m. verkstedarb.[[Fil:241.002.001.jpg|mini|200px|Berg Gnr. 2, Gårdskart etter Skog og landskap]] Anders Christoffersen, f. 1888 på O i Vivestad, d. 1959; bopel Nøtterøy. 4. Ole, f. 1900, se ndfr. 5. Hella Andrea, f. 1907, g. 1940 m. fjøsrøkter Kåre Hansen Røed, f. 1916 i Oslo; bopel Tønsberg. 6. Ingrid, f. 1914, g. 1939 m. gbr., senere vaktmester Adolf Skau, f. 1906 i Høyjord, d. 1976; bopel Sem; personalia, se [[Skaug]], bnr. 1. I 1934 ble utskilt bnr. 16 (s. d.). Etter Hans Olsens død satt enken ''Amalie Berg'' i uskiftet bo til 1951, da hun for kr. 7500 solgte gården til sønnen<br /> <br /> ''Ole Berg'' 1951—78. F. 1900, d. 1979, ug. Solgte gården i 1978 til pleiesønnen<br /> <br /> ''Harald Karsten Eriksen'' 1978—2003. F. 1937 i Andebu, styrm., nå ansatt i fengselsvesenet, g.m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940, d. 2016. 3 barn: 1. Otto, f 1961. 2. Birger, f. 1965, d. 2019. 3. Edmund, f. 1969, personalia se nedf. Harald og Reidun bygde hus på tomt utskilt fra bnr. 2.<br /> Bnr. 2 har 33 mål innmark og 25 mål skog, mest granskog og litt furu, beliggende nordvest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., sommerfjøs; uthuset er delvis tømret (se bilde i Kulturbindet, s. 421). Vann innlagt i fjøset ca. 1895. Har hatt hestevandring. Tidligere treskemaskin alene. Harald solgte gården i 2003 til yngste sønn<br /> <br /> ''Edmund Eriksen'' 2003—. F. 1969 i Andebu, g. 1994 i Grorud kirke i Oslo m. Helene Aanerud f. 1967 fra Grorud i Oslo. 2 barn: 1. Sofie f. 1997. 2. Asbjørn f. 1999.<br /> <br /> '''Marknavn:''' I gl. dokumenter nevnes Sommerfjøsløkka og Svenskeløkka.<br /> <br /> '''Antikviteter.''' Gl. kiste, glt. framskap, hengeskap fra 1849, lite rosemalt skrin fra 1796, gl. rokk med lite hjul, gl. dokumenter.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 3 kuer, 2 ungdyr, 1 gris. '''Avling:''' 600 kg hvete, 600 kg havre, 2500 kg poteter.<br /> <br /> ===Bruksnr. 3 (skyld mark 2,05)===<br /> <br /> ''Andreas Helliksen'' 1820—75. (Jfr. ovfr., Bruk 1 og Bruk 1 a.) F. 1815, d. 1893 på S. Skjeggestad i Ramnes, g. 1837 m. Berte Sofie Kristensdtr. Ø. Hallenstvedt f. 1814, d. 1871. 4 barn, hvorav 1 d. straks; de øvrige var: 1. Elen Sofie, f. 1844, d. 1861. 2. Grete Andrine, f. 1849, g. 1873 m. Preben Larsen [[Prestegården]] i Høyjord (se d.g., hvor personalie finnes), som flyttet til S. Skjeggestad. 3. Hans, f. 1853, d. 1862. Andreas kjøpte i 1854 også «Bergs-Enga» (se ovfr., Bruk 1 c.a). Hadde også part i pl. Rønningen samt part i [[Kleppanmoen]] (se d.g., bnr. 3). Andreas solgte i 1875 Berg bnr. 3 for 1650 spd., samt parten i Moen for 50 spd., til<br /> [[Fil:Lars P. Berg f.1885.jpg|mini|150px|Lars P. Berg, født 1885]]<br /> ''Paul (Pål) Larsen'' 1875—1910. F. 1824 på Hynne, d. 1921, 97 år gl. Kom hit fra Nes-Bergan i Høyjord. Om hans tidligere virksomhet, se Ragnar Bergs bok «Av samme rot», s. 96—98; i denne boka er og så fyldig omtale av hans sønner og deres etterslekt. G. 1875 m. Andrine Nilsdtr. Lille-Dal, f. 1845, d. 1895. 5 barn, hvorav de to eldste d. små (skarlagensfeber), de øvrige var: 1. Kristiane Mathilde, f. 1883, d. 1912. 2. Lars Johan, f. 1885 (tvilling), se ndfr. 3. Nils Kristian, f. 1885, d. 1972. Emigrerte i 1908 til USA., hvor han etter en tid ble eier av en stor farm i Wallace i South Dakota, samtidig som han forpaktet et betydelig areal; i 1949 brukte han i alt ca. 3000 mål jord. G.m. Clara Andrea, f. Bale, f. 1892, d. 1971 (ved bilulykke); se intervju med to av sønnene i [https://www.nb.no/items/ee30c78f74114fa80c5a44a8cf790ae0?page=4 Tønsbergs blad 24/12-74]. Paul hadde også en tid en part av Rønningen (se bnr. 4). Han solgte gården i 1910 for kr. 5000 til sønn<br /> [[Fil:Sigrid Berg f.Løverød f.1891.jpg|mini|150px|Sigrid Berg født Løverød, født i 1891]]<br /> ''Lars P. Berg'' 1910—69. F. 1885, d. 1976, g. 1911 m. Sigrid Løverød, f. 1891 i N. Slettingdalen, d. 1972. Barn: 1. Astrid Kristine, f. 1913, g. 1939 m. sivilagronom, senere jordbruksrevisor Magnus Tvedten, f. 1912 i Tjølling; bopel Gjerpen. 2. Ragnar, f. 1918, se bnr. 1. 3. Paul Kristian, f. 1925, se ndfr. Lars og også broren Nils Kristian, så lenge han var hjemme, var svært interessert i smiing og sagskurd. De fikk satt opp smie, snekkerverksted og sag; den første sirkelsaga ble drevet med hestevandring. Lars fikk mye arbeid med husbygging, han satte opp både nytt framhus, uthus og øvrige bygninger. Han var 1942—43 formann i Andebu landbrukslag.<br /> <br /> Lars Berg hadde mye å berette fra gamle dager, og av det han fortalte, gjengir vi her følgende:<br /> «Høsten 1899 var det auksjon på Berg i lensmann Jens Larsens bo. Den varte i hele 3 dager. Det var ikke sjelden før i tida at store auksjoner varte i to-tre dager. Auksjonen etter den rike Helene Aasen i 1898 varte også i 3 dager. På alle auksjoner var det noen som sto ved et lite bord og solgte brus og kaker. En av de mest kjente var «Godte-Hella», kjerringa til Andreas Rånerød, de bodde i et hus på Bakke ved Gjelsåsen i Arnadal. Da Andebu Skytterlag satte opp dansegolv i Rønningen på Hans Moens grunn, forbeholdt Hans seg retten til å handle med brus og godter. De tjente visst 100 pst. på brusen, så det var god forretning. Ved alle konfirmasjoner sto det også noen utenfor kirken og solgte brus og godter, men det fulgte nok adskillig spetakkel med denne handelen, og presten Thaulow fikk slutt på det. Han kom ut på kirkebakken og jaget dem vekk.»<br /> <br /> I 1969 solgte Lars P. Berg gården til sønnen<br /> <br /> ''Paul Kristian Berg'' 1969—2004. F. 1925, d. 2018, g.m. Margrethe Musland, f. 1924 i Nedstrand i Ryfylke (foreldre: Marie og Anders Musland); hun var lærer ved Andebu ungdomsskole. Barn: 1. Lars Anders, f. 1966, se nedafor. 2. Sigmund, f. 1969, pianostemmer og -reparatør, g. m., Cathrine Ellefsrød, f. 1972 fra Hedde. Se bnr. 37. Berg gikk 1948—50 Vestfold Landbruksskole; i ca. 10 år var han sløydlærer ved Andebu barne- og framhaldsskole. Siden 1972 medl. av formannskapet, varaordfører 1972—75, ordfører 1976—79 og igjen fra 1980; også flere andre kommunale tillitsverv. Eier også bnr. 1 (s. d.). Han solgte i 2004 gården for kr. 1&amp;nbsp;200&amp;nbsp;000 til sønnen<br /> <br /> ''Lars Anders Berg'' 2004—. F. 1966, samboer med Tone Pedersen Kerre, f. 1969 på Nøtterøy. (Foreldre: Vidar og Anne Marie Pedersen). Barn: 1. Andrea Pauline Kerre-Berg, f. 2006. 2. Selma Oline Kerre-Berg, f. 2009. Lars Anders Berg er banksjef i Sparebank 1 i Horten. Tone Pedersen Kerre er sykepleier på Osebergklinikken på Nøtterøy.<br /> [[Fil:241.003.001.jpg|mini|200px|Berg Gnr. 3, Gårdskart etter Skog og landskap]]<br /> Bnr. 3 har 90 mål innmark og ca. 50 mål skog, mest granskog, beliggende et stykke øst for husene. Hage med frukttrær, bærbusker og grønnsaker. Grasfrø avlet på gården. I den senere tid er mye av jorda blitt drenert. Bebyggelse: Glt. framhus, oppført ca. 1840 (visstnok av halvdelen av den opprinnelige store hovedbygningen på bnr. 1), samtidig med det gl. uthuset, som ble revet i 1926, etterat nytt uthus var bygd i 1924. En ny framhusbygning satt opp 1927, påbygd 1946. Videre has bryggerhus, bygd 1902/03, hønsehus 1937/38 og snekkerverksted 1944. Tidligere smie, revet 1913, og ved- og vognskjul satt opp istedet, og sirkelsag ved siden av; i 1930 bygd ny sirkelsag med el. motor på vestsiden av hovedveien. Det har vært kjone på gården (der hvor hønsehuset nå er).<br /> <br /> De hadde hestevandring fra ca. 1895. Før den tid ble brukt et såkalt maskinhjul, som kunne minne om en kjempemessig garnvinne. På toppen av en ca. 3,5 m høy mast var det plassert to horisontale stenger i kors, ca. 6 m lange, og fra disse stengene gikk det ut flere sidearmer, så det hele ble et slags hjul. Rundt dette hjulet gikk det så ei trosse av kortløkket jernkjetting som fortsatte gjennom noen sneller i låveveggen og inn til treskemaskinen. Hesten dro så dette bølverket rundt i en stang som var festet til midten av den vertikale masten og til enden av en av de horisontale stengene i hjulet. (Det må ha vært noe lignende som det hjulet som sees på bildet fra lensmannsgården på Berg i Kulturbindet, s. 91.) Bensinmotor fra 1913 (også bortleid til tresking), el. motor fra 1920. De fikk ny treskemaskin m. rister i 1912, eget treskeverk fra 1927/28. Før treskemaskin m. rister kom i bruk, måtte halmen rakes vekk, og byggkornet måtte så bankes med treskestav så en fikk vekk snerpen.<br /> <br /> '''Marknavn.''' I innmarken: Maurbærje, Blåmyræ, Øgården, Halvorsmyr, Moæbakkæne, Kringlæ (før elva ble rettet ut), Hamnetraene.<br /> '''Antikviteter:''' Glt. roskap (antagelig malt av Jens Meyer), glt. stueur, engelsk verk.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 1 fole, 5 kuer, 2 ungdyr, 2 à 3 griser, 30 à 40 høns. ndash;I 1949 var åkerarealet nesten dobbelt så stort som i 1910, og samtidig var også høyavlingen omtrent dobbelt så stor.<br /> <br /> ===Bruksnr. 4 (skyld 24 øre)===<br /> Part av '''Rønnnigen.'''<br /> <br /> Husmannsplassen Rønningen (se også ndfr. under Husmenn), som tidligere hadde vært eid av Bergs oppsittere i fellesskap, ble ved forretning av 26/7 1841 delt mellom disse. Foranledningen var at oppsitteren Amund Amundsen s.å. hadde solgt sin ⅛ til<br /> <br /> ''Nils Guttormsen'' 1841—69. F. 1810 på Kjærås, d. 1891 i Tønsberg. Var en tid postbud. G. 1) 1837 m. Karen Marie Sørensdtr., f. 1814 på Rød-pl., d. 1854. De fikk 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Guttorm, f. 1837. 2. Karen Sofie, f. 1844. 3. Kristoffer, f. 1848. 4. Olava, f. 1850. G. 2) 1857 m. Anne Marie Larsdtr., f. 1826 i Rolighet (Ambjørnrød) søster til Paul Larsen Berg. 4 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 5. Laurits, f. 1860. 6. Kristian, f. 1862, matros, d. 1890 på Færøyene under reise med skipet «Franklin». 7. Kristiane, f. 1865, d. 1890, g.m. Ole Kristian Auen i Hof. Nils fikk i 1855 kjøpt ytterligere tre parter av Rønningen; selgere var lensmann Larsen, Abraham Helliksen og Andreas Helliksen. Han solgte snart det halve av eiendommen til Erik Olsen (se bnr. 6). Resten solgte han 1869 til sønn ''Kristoffer Nilsen'', som året etter solgte videre til ''Paul Larsen'', den senere eier av bnr. 3; salget skal ha omfattet «det sydøstlige jorde i Rønningen og den søndre Rønningskogen med Kjørelegda og Kastet». Paul avhendet i 1891 innmarken for kr. 800 til ''Hans Olof Sagrønningen'', som i 1894 solgte jorda videre til ''Thore Thorsen Kleppanmoen''; skogen ble noe senere solgt til Thore Thorsen og naboen Hans Eriksen, mens lensmann Jens Larsen kjøpte husene, som snart ble revet. Bnr. 4 følger senere [[Kleppanmoen]], bnr, 5 (s.d.).<br /> <br /> Bnr. 4 oppgis i 1865 til 9 mål jord, de sådde ⅛ t bygg, ½ t havre og satte 1 t poteter; høyavling 4 skpd. I 1875 hadde Nils (da kalt «forpakter») 1 ku og 1 kalv.<br /> <br /> ===Bruknr. 5 (skyld 5 øre).===<br /> 1/16 i '''Bergsfossen'''.<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1863 og solgt til'' Erik Kristoffersen Kjæras''. Parten følger senere Kjærås, bnr. 5.<br /> <br /> ===Bruksnr. 6 (skyld 10 øre)===<br /> <br /> Utskilt ca. 1860 fra bnr. 4 og solgt til ''Erik Olsen Kleppanmoen''. Har senere fulgt [[Kleppanmoen]], bnr. 4 (s. d.). Fra bnr. 6 ble i 1937 utskilt bnr. 18 (s. d.). Parten ble i 1865 oppgitt å være på 9 mål jord.<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 7''', Boroa (skyld 18 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1873 fra bnr. 2 og året etter av Ole Andersen solgt til <br /> <br /> ''Søren Andersen'' 1874—93. F. 1810 på Solum i Arnadal, d. 1855, g. 1846 m. Inger Olea Isaksdtr., f. 1815 i Løverød, d. 1903. Søren var både gjørtler, børsemaker og kobbersmed; laget bl.a. låser og dombjeller som var godt likt. Ole Amundsen Berg laget skjefter til børsene og satte børsene sammen. Søren hadde hatt den andre parten av Boroa (se bnr. 11) allerede fra 1847. 3 barn: 1. Andreas, f. 1846, se Lauvås ([[Haugberg]]). 2. Johan, f. 1849, kom til [[Honerød]] (se d.g.). 3. Mina Katrine, f. 1851, se ndfr. Søren solgte i 1893 bnr. 7 og 11 for kr. 1400 til datteren Mina Sørensdtr., som i 1902 ved verge for kr. 1300 + føderåd solgte videre til ''Anton Johansen''. Denne avhendet i 1904 gården for kr. 2500 til [[fil: Boroa 1.jpg|mini|200px|Boroa på tidlig 50 tall]] [[fil: Boroa 4.jpg|mini|150px|venstre|Alfhild og Wenche Steier]]<br /> <br /> ''Simen K. Berg'' 1904—39. F. 1875 i Arnadal (bror til Anton Hagen), d. 1958 i Gåserød; var veivokter 1914—58. G. 1906 m. Elen Andrine Andersdtr., f. 1864, d. 1934. Barn: Astrid Konstanse, f. 1908, g.m. Casper Idland, Gåserød, f. 1906; flyttet til Sem. Simen K. Berg solgte i 1939 bnr. 7 og 11 for kr. 8500 til grosserer<br /> <br /> ''Olaf Horntvedt'' 1939—46. F. 1889 på Horntvedt i Ramnes, d. 1946, g. 1916 m. Mathilde Hvittingsrud fra Hillestad, d. 1937. Horntvedt kjøpte i 1940 også gnr. 47, bnr. 14 (Aspedal), s. d. Arvingene i boet etter Olaf Horntvedt og hans hustru solgte i 1950 Boroa og Aspedal for kr. 60 000 til [[https://www.facebook.com/download/612501185472507/Gr%C3%B8nn%20var%20v%C3%A5r%20barndoms%20skog%20x.pdf]]<br /> kaptein i handelsflåten, ''Eilif Gunvald Steier[http://www.warsailors.com/singleships/hermod.html] f. 1908'' i Drammen, d. 1965, g.med Alfhild Helene Steier f. 1911 i Drammen, d. 2000. Barn:1. Aud Margaret Steier Griem, f. 1947 i Drammen. G.m. Peter Uwe Griem, f. 1937 i Hamburg. (Barn: Siv Marit Griem, f. 1982 i Hamburg). 2. Wenche Elisabeth Steier Bjønness f. 1951 i Andebu. G.m. John Wong Olsen Bjønness, f. 1950 i Shanghai, Kina. (Barn: Mary Elisabeth Bjønness, f. 1970 i Tønsberg. Jan Eilif Bjønness, f. 1975 i Tønsberg). [[Wenche skrev senere en artikkel om barndommen i Boroa]], senere skrev hun og Hans Anders Kjærås et utvidet historie om barndomsminner i Struten og Boroa, les den her; [[https://www.facebook.com/download/612501185472507/Gr%C3%B8nn%20var%20v%C3%A5r%20barndoms%20skog%20x.pdf|//www.facebook.com/download/612501185472507/Gr%C3%B8nn%20var%20v%C3%A5r%20barndoms%20skog%20x.pdf]]<br /> [[Fil:041.007 Gårdskart.jpg|mini|200px|Boroa - skogoglandskap.no]]<br /> I 1964 solgt til<br /> ''Ole Henning J. Seth'' 1964—, skolesjef i Andebu. Fra Haram, f. 1919, d. 1999, g.m. Nelly, f. Rønningstad 1921 i Ringsaker, d. 2002. 3 barn: 1. Tove, f. 1949, sosionom, g.m. Knut Ivar Aasland fra Notodden, landbruksutdannet. 2. Oddveig, f. 1951, musikkførskolelærer; bosatt Ålesund. 3. Jostein, f. 1954, stud. theol., g.m. cand. mag. Sigrun Fiskå fra Strand i Rogaland, f. 1955; bosatt i Oslo.<br /> <br /> ''Jostein Seth'' og ''Sigrun Fiskå'' 2000&amp;ndash;. Jostein, f. 1954 i Lillehammer, prest, g. m. lærer Sigrun Fiskå i 1979. Sigrun, f. 1955 i Strand, er datter til Rasmus Fiskå, f. 1927, d. 2008, og Brita Fiskå, f. Eie 1925. Jostein og Sigrun har 3 barn: 1. Øystein Seth Fiskå, f. 1981 i Oslo, lege, g. m. Ane Hansdatter Kismul, f. 1980. 2. Bendik Seth Fiskå, f. 1985 i Oslo, lege, g. m. Hanna Karolina Bergman, f. 1985. 3. Jakob Seth Fiskå, f. 1988 i Andebu, lege, g. m. Sigrid Elise Reppe Moe, f. 1988.<br /> <br /> Bnr. 7 og 11 og gnr. 47, bnr. 14 har en samlet matrikkelskyld på 59 øre. Gården har ca. 25 mål jord og ca. 40 mål skog. Bebyggelse: Det gamle framhuset var bygd ca. 1850; nytt våningshus oppført av grosserer Horntvedt, likeså uthus og stabbur. '''Besetning (ca. 1940):''' 1 hest, 2 kuer, 1 okse, 2 griser, 1 geit, 20 høns. Ca. 1950 ingen besetning.<br /> <br /> ====Oppdatering 2019====<br /> *'''Bebyggelse:''' Falleferdig låve revet i 2001.<br /> *'''Drift:''' Slutt på grisehold ca. 1980. Første traktor i 2001.<br /> *'''Areal:''' Eiendommens areal er 97 mål.<br /> <br /> ===Bruksnr. 8 Lensmannsgården (skyld mark 4,30).===<br /> <br /> Denne gård ble etablert i åra 1828—36 ved lensmann Fougners kjøp av parter fra naboene Hellik Abrahamsen (Bruk 1 b) og Ole Torsen (Bruk 3 a) samt et jordstykke fra Andreas Helliksen, i alt utgjørende ca. ¼ av hele Berg. Samtidig ervervet han også parter i [[Kleppanmoen]] (se d.g., bnr. 5).<br /> <br /> ''Amund Fougner'' 1828—40. D. 1840, 52 år gl. Var kommandersersjant og hadde tidligere bl.a. bestyrt sagfogderiet på Hønefoss og vært bruksfullmektig på Falkensten i Borre. Fougner var lensmann i Andebu 1825—40. G. 1833 m. Andrea Jørgine Gjersøe, f. i Tønsberg, d. 1860, 50 år gl. Ekteskapet var barnløst. Enken giftet seg igjen 1842 m. Fougners etterfølger i embedet,<br /> [[Fil:Lensmann Henrik Weyer Larsen f.1812.jpg|mini|150px|Lensmann Henrik Weyer Larsen]]<br /> ''Henrik Weyer Larsen 1842—89''. F. 1812 i Larvik, d. 1889. Lensmann i Andebu 1842—89. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Amunda, f. 1844, g.m. kjøpm. A. F. Gjersøe, Tønsberg. 2. Jens Gjersøe f. 1852, se ndfr. Lensmann Larsen skaffet seg etter hvert et inngående kjennskap til bygda og nøt stor anseelse hos bygdefolket. Blant hans mange tillitsverv kan nevnes at han var form. i Andebu Sparebanks styre og forstanderskap fra starten i 1863 til 1869 og var medlem av Andebu Landboforenings første styre fra 1867 og utover. Larsen var kjent for sin uvanlige punktlighet og nøyaktighet; derom vitner hans etterlatte gårdsdriftsregnskaper og innbofortegnelser, samt de 5-årsberetninger han sendte inn til Jarlsberg Fogderi.<br /> <br /> Etter H. W. Larsens død gikk både lensmannsbestillingen og gården på Berg over til sønnen<br /> <br /> ''Jens Gjersøe Larsen'' 1890—95. Fikk skjøte 1890, kjøpesummen var kr. 14 000. F. 1852, d. 1919. Larsen hadde tidligere vært skipsfører (om dette, se J. Liverød i Kulturbindet, s. 222). Lensmannsbetjent 1888, lensmann 1889—99. G. 1880 m. Petra Rasmine Tyvold, f. 1856 i Eid, d. 1929 (hun var dtr. av lensmann Jacob Tyvold i Ramnes). 11 barn: 1. Jacob Tyvold, f. 1881 i Ramnes, d. 1927, g.m. Mina Hansen Buer og ble gbr. i Sandar. 2. Henrik Weyer, f. 1883 i Ramnes, d. 1927, bosatt i USA; ug. 3. Ragna Charlotte, f. 1885, d. 1963, kontordame, bosatt i Sandefjord; ug. 4. Jørgen, f. 1886, d. 1956, ansatt ved Framnæs mek. Verksted, bosatt i Sandefjord; ug. 5. Astrid, f. 1888, d. 1972, g.m. kaptein Karl Løken, Sandefjord. 6. Ingrid, f. 1890, d. 1927 i Sandefjord, g. 1911 m. kjøpm. Thor N. Paust, f. 1884 og d. 1972 i Sandefjord. 7. Erling, f. 1891, g.m. Solveig Solberg; han d. under 2. verdenskrig på Filippinene, hvor han var ansatt ved en gullmine. 8. Petra Jensine, f. 1893, d. 1983, g.m. disponent Hjalmar Johansen, bosatt i Sandefjord. 9. Valborg Marie, f. 1896, d. 1967, g.m. butikksjef Anders Wenaas, bosatt i Sandefjord. 10. Peter Lund Brandt, f. 1898, d. 1955, ansatt ved Framnæs mek. Verksted, bosatt i Sandefjord; ug. 11. Andrea Caroline, f. 1900, d. 1993, g.m. maskinsjef Anker G. Dahl, bosatt i Sandefjord. (Slektsoppl. gitt av fru Andrea Dahl.) Etter at han var trådt tilbake fra lensmannsvervet, flyttet han til Skarhaug på Framnes og arbeidet som skipsmodellarb. ved Framnæs mek. Verksted. Berg-gården ble overtatt av Jens G. Larsens svoger, kjøpm.''A. F. Gjersøe'', Tønsberg. Ved auksjonsskjøte tgl. 1906 ble gården for kr. 15 000 kjøpt av<br /> [[Fil:Lensmannsgården Berg ca. 1915.jpg|mini|Lensmannsgården Berg, ca. 1915. Foto: Riksantikvariatet]]<br /> ''Anton Bjørndal'' 1906—39. Lensmann i Andebu 1905—27. Hadde tidligere hatt gård på [[Gjerstad]] og på [[Bjørndal]] (se d.g., med oppl. om hans offentlige og øvrige virksomhet i tiden i Kodal). F. 1857 på Østre Hallenstvedt, d. 1939 på Berg, g. 1883 m. Idde Martine Abrahamsdtr. Sletholt, f. 1858, d. 1887. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Agnes Marie, f. 1883, se ndfr. Ved siden av lensmannsbestillingen var han Hypotekbankens kommisjonær for Andebu, Ramnes og Stokke og kommisjonær for Norges Brannkasse. Var medl. av herredsstyret i 40 år (1886—1925), derav som ordfører i 11 år, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1888—1914, derav som form. 1893—1913. For sin innsats i det offentlige liv ble han i 1927 tildelt borgerdådsmedaljen i sølv. Kjøpte i 1912 også eiend. [[Trolldalen#Bruksnr._9.2C_Dala.C3.A5sen_.28skyld_96_.C3.B8re.29|Dalaåsen]] gnr. 54,bnr. 9, og i 1916 [[Trolldalen#Bruksnr._2.2C_Bj.C3.B8rkedalen_.28skyld_40_.C3.B8re.29_Ofte_kalt_.C3.98vre_Bj.C3.B8rkedalen|Bjørkedalen]] gnr. 54, bnr. 4 (se disse nr.); i 1914 kjøpte han, sammen med sin svigersønn Kristian Gallis, eiend. [[Svindalen]], gnr. 68, bnr. 5 og 6 (se disse nr.), og i 1937 gnr. 41, bnr. 17 (Rønningen) og bnr. 18 (se disse nr.).<br /> <br /> Bjørndal hadde det meste av tiden som medbruker svigersønnen, herredskasserer Kristian Gallis, f. 1880 på Vestre Gallis, d. 1939, g. 1908 m. Agnes Marie Bjørndal, f. 1883, d. 1939. Kristian Gallis var herredskasserer i 30 år; delte kontor med lensmannen og var også lensmannsfullmektig. Var i 5 år form. i Andebu Ungdomslag, medl. av herredsstyret i flere perioder og var skolestyreform. 1925—26 og 1929—33, viseform. 1923—24, medl. av Elverkets styre 1922— 27; medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1927—39 og av bankens styre 1935—39. Hadde sterke kulturhistoriske interesser, således foresto han i en årrekke bibliotekvesenet i bygda og ledet arbeidet med restaureringen av den gamle Hynnestua, som nå står på Fylkesmuseet i Tønsberg. I 1910 kjøpte han eiend. [[Trolldalen]], gnr. 54, bnr. 5 (s. d.), i 1927 [[Svindalen]], bnr. 2, i 1928 bnr. 4 og 7 og i 1933 bnr. 8 (se disse nr.). Fru Agnes Gallis var i 1925 form. i Andebu Sykepleieforening, og var den første form. i Andebu Bondekvinnelag 1928—30. 3 barn: 1. Arne, f. 1908, d. 1997 i Oslo, g. 1938 m. cand. mag. Guri (Gudrun) Reinaas, f. 1911 i Levanger, d. 2006; bopel Oslo. 2 barn: Anton Andrej, f. 1942, d. 1952 (ved bilpåkjørsel), og Aud Birgitte, f. 1939, d. 2014, keramiker, g. 1970 m. verktøymaker i NRK Stig Anfinsen, f. 1944 i Trondheim, d. 2023, bopel Oslo.<br /> [[Fil:Kristian Gallis, Odd, Arne, Anton Bjørndal og Agnes Gallis foto. 1917.jpg|mini|200px|Fra venstre: Kristian Gallis, sønnene Odd og Arne, Anton Bjørndal, Agnes Gallis, f. Bjørndal. Bildet tatt i 1917]]<br /> Arne Gallis ble mag. art. 1936 i slaviske språk, dr. philos. 1947, var bibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Oslo 1936—51, førstebibliotekar der 1951—57, dosent i slaviske språk 1957—67, professor 1967—75. Bestyrer av Slavisk-baltisk institutt 1961—71. Lengere studieopphold i flere slaviske land. Har levert en rekke avhandlinger og art. om slaviske språk samt oversettelser av slaviske forfattere m.v. Red. av nærværende Andebu Bygdebok. Medl. av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo siden 1949 og av Videnskapsakademiet i Beograd fra 1981. Arne skrev i 1991 en selvbiografisk bok; Fra Vestfold til Balkan&quot;, den kan du lese her.[http://www.nb.no/nbsok/nb/427d09f44e0e0ac8fd153ad9fe165467?index=3#3] Han redigerte også Johan Liverøds beretninger i boka &quot;Med Johan på sjø og land&quot; Den kan du lese her;[http://www.nb.no/nbsok/nb/75eb4c85bd918b7f5b0745ee95284caa#0] 2. Odd, f. 1912, se ndfr. 3. Ida Merete, f. 1918, g. 1940 m. kjøpm. Leif Kolkinn, øvrige personalia, se [[Andebu_prestegård#Feste_nr._10.2C_.C2.ABTrollhaug.C2.BB|Trollhaug]] (Andebu pgd., feste nr. 10). Etter Kristian Gallis' og Anton Bjørndals død i 1939 ble deres eiendommer for kr. 102 100 (hvorav for løsøre kr. 20 600) av arvingene solgt til medarvingen<br /> [[Fil:Case Rex.jpg|mini|venstre|200px|Første traktoren på Berg, Case R-EX 1937-mod. Brukt mye til leiekjøring under krigen.]]<br /> <br /> ''Odd Gallis'' 1939—82. F. 1912, d. 1988, g. 1938 m. Randi Kristiansen, Kongsberg, f. 1914, d. 2005. Jobbet som syerske som ung, reiste siden til Paris og senere til Algerie som au-pair. Jobbet senere som hjelpepleier på Fossnes sentralhjem. Barn: 1. Gunnar, f. 1948, personalia se ndfr. 2. Sverre, f. 1952, trailersjåfør, g. 1975 m. Marit Irene Lunde, f. 1953 i Vivestad; bopel Askjemfeltet. Odd Gallis hadde tidligere, etter eks. ved Oslo handelsgymnasium, arbeidet fem år på shippingkontor i Oslo og i Frankrike, deretter fire år i trelastbransjen i Nord-Afrika. Medl. av formannskapet 1956—59 og 1964—67, derav som varaordfører 1958—59, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1962—72, troppsfører i [[Mil.org]]. Tilrettela for trykning lærer Ole Bråvolls store ordsamling, «Vestfoldmål. Ord og vendinger fra Andebu» (1964). Den kan du lese her;[http://www.nb.no/nbsok/nb/df1d952fa6df9c7a06c1e8db62edc4d5?index=1#3] Odd Gallis solgte i 1982 bnr. 8, 17 og 18 samt gnr. 254, bnr. 4, 8 og 9 og gnr. 268, bnr. 2, 4, 5, 6, 7 og 8 til sønn <br /> <br /> ''Gunnar Gallis'' 1982—2023. F. 1948, maskinholder, g. 1970 m. Astrid Tangen, tekstilkunstner, datter av Anne Dorthea (1918—2013) og Martin Tangen (1918—2013), f. 1951 i Stokke, d. 2025. Barn: 1. Kristian André, f. 1973, personalia se ndfr. 2. Helene, f. 1977, bopel Oslo. 3. Sigmund, f. 1980, bopel Skjeggerødveien. Eieren drev med ungdyr og gris de første årene etter overtakelsen, så kun korndrift. Gårdssag med dieselmotor ble bygget 1992, smie/gårdsverksted ble reist 2005. Det provisoriske fjøset som ble bygd etter uthusbrannen i 1944 er gjort om til snekkerbod. Ble æresmedlem i Vestre Andebu vel i 2023. Gunnar Gallis solgte i 2023 bnr. 8, 17 og 18 samt gnr. 254, bnr. 4, 8 og 9 og gnr. 268, bnr. 2, 4, 5, 6, 7 og 8 til sønn <br /> <br /> ''Kristian André Gallis'' 2023—. F. 1973, master i geofag, g. 2009 m. Anja Vatne, f. 1975 på Romsås i Oslo. Barn: 1. Ylva Dorthea, f. 2010. 2. Åsmund, f. 2014.<br /> <br /> Bnr. 8, 17 og 18 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,02. Gården har ca. 80 mål innmark og ca. 300 mål skog, hvorav ca. 50 mål ligger ved Boroa. Havning i skogen øst for husene; i 1920-åra ble eiend. i Bjørkedalen og Svindalen benyttet som seter. Hage med frukttrær. De oppr. bygninger på gården ble oppført av lensmann Fougner ca. 1828. De var plassert i firkant rundt tunet og besto av: Hovedbygning, påbygd mot syd ca. 1895 og mot øst i 1913; bryggerhus med drengestue og arrestrom, ble i 1961 flyttet til Borre[http://borreminne.hive.no/aargangene/2002/19-lensmannshytte.htm], hvor det benyttes som landsted av Arne Gallis; skurbygning, nå revet, var av samme størrelse og stil som bryggerhuset og hadde tømret matbod i midten; uthusbygning på vestsiden av tunet, nytt uthus bygd 1873 på samme sted av lensmann Larsen. Dette brant 1944; skurbygning med prov. fjøs bygd s.å., nytt uthus 1945/46 nordøst for hovedbygningen. Det har vært smie, kjone og sommerfjøs på gården. Tidligere var det en stor brønn i hagen, og det var innlagt vann i fjøs og stall allerede ca. 1840. Har hatt [[hestevandring]], men enda tidligere ble det brukt et såkalt [[maskinhjul]] med trosse (som beskrevet ovfr. under bnr. 3; se også foto i Kulturbindet, s. 91). Treskeverk fra 1913 sammen med V. Flåtten, Haugberg, Døvle og Hallenstvedt. På tunet skal det tidligere ha stått et kastanjetre, nå ei stor bok, ca. 80 år gl. Gåsedam nær veien. Den første traktoren kom i 1939, men ble solgt i 1947, da gården ble bortforpaktet til Paul Skjelland, (personalia se 65/2), til 1954, på grunn av sykdom.<br /> [[Fil:041.008.Gårdskart.jpg|mini|200px|skogoglandskap.no]]<br /> '''Antikviteter''': 1 stueur mrk. Baltzar Lindem (Sandsvær), 1 do. mrk. Peder Bierke af Toten, 1 krus m. sølvlokk mrk. I.A.M. I.O.D. 1756, 1 budstikke mrk. C.XIV J. (Carl Johan). Ved uthusbrannen i 1944 strøk det med ei stor jernbeslått kiste (fra Hallensvedt?); beslaget, som ble funnet igjen etter brannen, er mrk. K.C.D. 1675.<br /> <br /> '''Marknavn''': Ru'lykkjæ, Kontorvennæ (nord for hovedbygningen, lensmannskontoret lå oppr. i bygningens nordre ende), Spon, Bannærsdælen, Stælltrae, Kålgarssiken (en bekk), Hælvorsmyr, Svenskelykkjæ, Øgården, Rønningen. Navn i utmarken: Skauåsen, Kjærringrønningæne.<br /> Under krigen var det 6 kuer på Berg, de het: Grådona, Dansegull, Høilin, Krona, Nettlin og Morgenfru. To hester, Granhild og Blykongen (Blykongen var visst påtenkt som traver, men svarte ikke helt til forventningene, derav navnet. Men det var en klok hest som det ble snakket om selv etter at traktoren kom).<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns, 6 ender.<br /> <br /> ====Oppdatering 2015====<br /> <br /> Det ble boret etter vann sammen med bnr. 33 Vestråt i 1976. Store deler av [[Svindalen]] 268/8 og Bjørkedalen 254/4 under [[Trolldalen]] ble vernet ved frivillig vern, se disse bruk. Se også ellers [[Medium:241.008.001.jpg|kart over de 3 eiendommene her.]]<br /> <br /> ===Bruksnr. 9 Bergslykkja (skyld 50 øre)===<br /> <br /> ''Amund Amundsen'' 1831—51. Kom hit fra [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2 b, hvor alle personalia finnes). Kjøpte av Ole Torsen Berg i to omganger, 1831 og 1835, for tils. 300 spd. I 1836 solgte han for 30 spd. rettigheten i Moafossen til Vestre Haugan (se ndfr., bnr. 10), i 1841 sin part av Rønningen til Nils Guttormsen (se bnr. 4), og i 1844 en part til sønn Ole Amundsen, som i 1847 solgte den videre til Søren Boroa (dette må være bnr. 11, se ndfr.). Amund d. 1851, og i 1854 solgte enken og arvingene bnr. 9 til sønn<br /> <br /> ''Ole Amundsen'' 1854—84. F. 1810 i Ambjørnrød, d. 1894. G. 1834 m. Anne Marie Helgesdtr., f. 1812 i Dalen u. Trolldalen, d. 1877. 10 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Maren Andrea, f. 1835, g. 1866 m. gbr. Abraham Andersen [[Østre Nøklegård]] (se d.g.). 2. Hans Kristian, f. 1837. 3. Lars Johan, f. 1840, skomaker, g. 1877 m. Martine Larsdtr. Vestre Gallis, f. 1854; de kom til Solum i Arnadal. 4. Elen Sofie, f. 1842, g. 1864 m. Aksel Kristoffersen Kullerød, f. 1835; de kom til Dyrsø i Arnadal. 5. Andreas, f. 1844, g. 1865 m. Maren Sofie Hansdtr. fra Askjem-pl., f. 1845. 6. Maren Elisabet, f. 1846, g. 1871 m. Lars Larsen Moland u. Andebu pgd., f. 1841. 7. Ole, f. 1851, d. 1923 på Gravdal. 8. Karen Olea, f. 1854, se ndfr. Ole Amundsen solgte i 1884 bnr. 9 for kr. 2200 + opphold til svigersønn<br /> [[Fil:Karen Olea Olsdatter Berg f.1854 og Oluf Hansen Berg f.1847.jpg|mini|150px|Karen Olea Berg og Oluf Berg]] [[Fil:Berg gnr 41 bnr 9 Bergslykkja lite 3 1959 011.jpg |venstre|mini|350px|Bergslykkja 1959, den gamle veien, kan tydelig sees bak gården. Foto Widerøe]]<br /> ''Oluf Hansen'' 1884—1912. F. 1847 i Nössemarken sokn i Sverige, gbr. og skipstømmerm., i mange år på selfangst i Nordishavet; d. 1912. G. 1879 m. Karen Olea Olsdtr., f. 1854, d. 1917, dtr. av foreg. bruker. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Hilda Anette, f. 1879, g. 1920 m. Olaf Aleksandersen Moen (se [[Kleppanmoen]], bnr. 6). 2. Hagbart Olaf, f. 1881, lærer i Slagen, deretter på Borgestad ved Porsgrunn, hvor han d. 1942; g.m. Olava Aaby, f. 1881 i Grimstad, d. 1952. 3. Klara Josefine, f. 1884, d. 1965, g. 1903 m. skipsbygningsarb. Hans Peder Johannesen Undrum, f. 1873 i Ramnes, d. 1953; bopel Tønsberg. 4. Hjalmar Anton, f. 1889, d. 1958 på Teie, Nøtterøy. Hadde maskinistutdannelse i marinen og var maskinist på hvalfangst og i handelsflåten. G.m. Anna Løverød, f. 1884, d. 1959. 5. Kristian, f. 1891, se ndfr. 6. Karl Otmar, f. 1895, se [[Nordre Holt]]. Etter Oluf Hansens død satt enken Karen Olea Berg i uskifte, til hun i 1915 for kr. 4500 + opphold solgte bnr. 9 til sønn<br /> <br /> ''Kristian O. Berg'' 1915—74. F. 1891, d. 1974, g.m. Karoline Kristiansdtr., f. 1888 i Støland, Hvarnes, d. 1957. Barn: 1. Olav, f. 1914, se ndfr. 2. Karen, f. 1915, g. 1937 m. lastebileier Håkon Næss, f. 1914; personalia, se [[Nes]], bnr. 29. 3. Helma, f. 1917, g. 1941 m. gbr. Lars [[Gravdal]] (se d.g.). 4. Oddrun, f. 1919, g. 1942 m. gårdsbest. Harald Evensen, f. 1914 i Lille-Dal; personalia, se [[Torp]]. 5. Ragnhild, f. 1921, g. 1943 m. byggform. Anders Skarsholt, f. 1923; bopel Hegtun, Berg. 6. Knut, f. 1928, d. 1936. Han omkom ved drukningsulykke i Stålerødvannet 29/12-1936 sammen med Kjell Torp, Freberg.[[Fil:241.009.001.jpg|mini|200px|Berg Gnr. 9, Gårdskart etter Skog og landskap]] De hadde sparket utover den speilblanke isen og et stykke ut for Kolkinn-oset gikk de gjennom og druknet. Kristian O. Berg hadde, foruten noen år i koffardifart [http://nn.wikipedia.org/wiki/Koffardi], over 30 turer på hvalfangst, og hver sommer drev han med murarb. Under 2. verdenskrig var han reparatør ved «Norwegian Seamen's Center» i London. I 1927 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Etter Kristian O. Bergs død solgte arvingene gården til hans sønn <br /> <br /> ''Olav Berg'' 1974—2002. F. 1914, d. 2002, g. 1938 m Gudrun Kjærås, Struten, f. 1918, d. 2014. Barn: 1. Edel, f. 1939, g.m. sveiser på Kaldnes John Georg Johansen, f. 1933; bosatt Døvlehamna. 2. Turid, f. 1950, ekspeditrise; bosatt Lillehammer. Berg drev motor- og mek. verksted og bensinstasjon på Døvlehamna. Etter Olav Bergs død ble gården solgt til dattersønn <br /> <br /> ''Tor Johansen'' 2002—. F. 1957 (Foreldre: Edel Berg og John Georg Johansen), pensjonist/miljøterapeut, samboer med hjelpepleier Tove Fløgum, f. 1958 i Etnedal (foreldre: Ole og Kjellaug Fløgum). Barn: 1. John Olav Fløgum, f. 1992, markedsfører, g.m. IT-konsulent Jeanette Davidsen. 2. Sondre Fløgum, f. 1996, anleggsmaskinførerlærling.<br /> <br /> Bnr. 9 har 18 mål jord og 30 mål skog, beliggende nord for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Inntil 1925 gikk utveien nordover til den gamle roteveien. Bebyggelse: Glt. framhus, røstet om og forlenget nordover i 1926, uthus bygd 1931; tidligere lå uthuset øst for framhuset<br /> <br /> '''Marknavn''': Myråkern, Svenskebakken, Vesleeng, Dåpæn, Rønningen (nord for den gamle veien), Sulland (ved Stålerødvannet).<br /> <br /> ===Bruksnr. 10 (skyld 5 øre)===<br /> 1/16 i '''Bergsfossen.'''<br /> <br /> Utskilt 1836 fra bnr. 9 og solgt til ''Erik Gulliksen V. Haugan''. Rettigheten fulgte senere V. Haugan.<br /> <br /> ===Bruksnr. 11, Boroa (skyld 25 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1844 fra bnr. 9 (s. d.) og solgt til ''Søren Andersen''; personalia, se bnr. 7, som bnr. 11 senere følger.<br /> <br /> ===Bruksnr. 12, Solhaug (skyld 3 øre)===<br /> [[Fil: Gundersen.jpg|mini|venstre|100px|Gundersen var pedell på lokalet]]<br /> [[Fil:Solhaug justert 2.jpg|mini|100px|Solhaug da lokalet stod nybygd i 1908. Foto: Kristian Gallis]]<br /> <br /> Utskilt 1906 fra bnr. 8 og av lensmann Anton Bjørndal skjenket som gave til [[Andebu Ungdomslag]], som her bygde sitt ungdomslokale; det stod ferdig i 1908. Se ellers Kulturbindet, s. 577—78.<br /> <br /> ===Bruksnr. 13, Freberg (skyld 3 øre).=== <br /> <br /> Utskilt 1926 fra bnr. 1 og for kr. 545 solgt til<br /> <br /> kjøpm. ''Matias K. Torp'' 1927—77. F. 1900 på V. Haugan, d. 1982, g. 1921 m. Bertha Sofie Torp, f. Hynne 1902 i Arnadal, død 1988. Drev dagligvareforretning m. bensinpumpe (SHELL) her i 40 år, 1927—67. Barn: 1. Nanna Johanne, f. 1921, d. 2009, g.m. Anton Hallenstvedt, f. 1930, d. 2014, se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 1. 2. Kjell, f. 1925, d. 1936, omkom ved drukningsulykke i Stålerødvannet sammen med Knut Berg, se ovfr., bnr. 9. 3. Sonja Irene, f. 1929, d. 2011 sosialassistent, g.m. Gunnar Aspelund, f. 1929 på Torp, omkom på sjøen i 1962. 4. Kjellau, f. 1937, g.m. verkstedeier Gunnar Karlsen fra Sandefjord, f. 1935; bosatt Sandefjord.<br /> <br /> Ved skjøte av 1977 overdro Matias K. Torp og h. Bertha Torp bnr. 13 som gave (verdi kr. 60 000) til barna <br /> <br /> ''Nanna Hallenstvedt'', ''Sonja Aspelund'' og ''Kjellau Karlsen''.<br /> <br /> Seinere eiere er:<br /> <br /> ''Roar Borge'' og ''Maneesai Buakai Borge''. De solgte i 2013 til<br /> <br /> ''Leif-Arne Pedersen'' og samboer ''Sara Nergård'' 2013—. Leif-Arne f. 1989 i Tromsø (foreldre Liliane og Alf Edvind Pedersen), Sara f. i 1992 i Stokke (foreldre Jørgen Nergård og Torunn Gran).<br /> <br /> ===Bruksnr. 14, Aasheim (skyld 14 øre)=== <br /> <br /> Utskilt fra bnr. 9 i 1927 og solgt til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød]], bnr. 2), som bygde husene her s.å. Han flyttet herfra <br /> (kom senere til Tønsberg) og overdro bruket ca. 1932 til<br /> [[Fil:Alfhild Nøklegård og Henrik Skaug-1.jpg|mini|200px|Alfhild Nøklegård og Henrik Skaug. Foto K. Gallis]]<br /> <br /> ''Henrik Skaug'' ca. 1932—34. F. 1905 på Lerskall, oppvokst på Skaug, hvalf., d. 1934, g. 1931 m. Alfhild Nøklegård (pleiedtr. til forr. eier), f. 1907 i Sem. Barn: Anker Johnny, f. 1932. Enken Alfhild Skaug flyttet til Tønsberg (nå bosatt Teie), hvor hun i 40 år arbeidet i Adolf Fons slakterforretning; fikk Selskapet for Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste. Hun solgte bnr. 14 i 1935 til<br /> <br /> ''Inger Mathilde Pettersen'' 1935—58. F. 1891 på Stålerød, d. 1958, g. 1918 m. sjøm., jordbruksarb. ''John Hilding Pettersen'', f. 1890 i Bohuslän i Sverige, d. 1968 på Re i Ramnes. Barn: 1. Håkon, f. 1918, kontormann på Nordisk Aluminium, Holmestrand, g. 2. gang m. Marit Grønnerud fra Eidskogen, f. 1933. 2. Arve, f. 1921, d. 1943 ved krigsforlis (båten ble torpedert); ug. 3. Trygve, f. 1923, se ndfr. 4. Erling, f. 1928, d. 2007, verkstedarb., g.m. hjelpepleier Reidun Møyland, f. 1934, datter av Harald Møyland, f. 1909, d. 1977, og Rachel Klavenes, f. 1912, d. 1998; bosatt Lyngholt (Døvle). 5. Karsten, f. 1931, materialforvalter, g.m. Wenche Berg fra Sem, f. 1934; bosatt Knausen (Berg, bnr. 20), s. d. — I 1946 ble fra bnr. 14 utskilt bnr. 20 (s. d.).<br /> <br /> Bnr. 14 ble i 1958 solgt til barna, ''Håkon'', ''Trygve'', ''Erling'' og ''Karsten'' Pettersen, som s.å. solgte til bror<br /> <br /> ''Trygve Pettersen'' 1958—2005. F. 1923, d. 2005, ug. Kjøpte i 1980 også [[Stålerød]], bnr. 3 (se d.g.). Boet ble solgt til sønnesønnen til broren Erling<br /> <br /> ''John Martin Pettersen'' 2005&amp;ndash;2019. F. 1984, personalia se gnr. 47 [[Stålerød]] bnr. 3. Han solgte i 2019 til broren<br /> <br /> ''Halvor Gjelstad Pettersen'' 2019&amp;ndash;. F. 1991. Tømrer, faglig leder i tømrerfirmaet Viftrup &amp; Pettersen AS. Samboer med Marit Guntveit. Barn: 1. Einar f. 2022.<br /> <br /> Bnr. 14 er på 11 mål.<br /> <br /> ===Bruksnr. 15 og 16, Bergshaugen (skyld 4 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 og 2 i 1934 og solgt til ''Andebu fortidslag''. Her ble som et lite bygdemuseum for Andebu satt opp den gamle Hynnestua samt kjona fra Berg . Bygningene ble i 1958 flyttet til Fylkesmuseet i Tønsberg; se også Kulturbindet, s. 398—400 (m. foto).<br /> <br /> ===Bruksnr. 17, Rønningen (skyld 65 øre)===<br /> <br /> Dette jord- og skogstykket ble utskilt fra bnr. 1 i 1936 og av Karen Marie Berg for kr. 2000 solgt til fhv. lensmann ''A. Bjørndal''. Parten følger senere bnr. 8. Det er et firkantet stykke, stor skog nå, lengst nord og øst i Rønningen. Karen Marie (Karnmarjæ som vi sa) romlet gjennom gården (Lensmannsgården) med høyslea da de skulle hente høyet langt oppe i Rønningen, fortalte Odd.<br /> <br /> ===Bruksnr. 18, Roa (skyld 7 øre).===<br /> <br /> Dette jord- og skogstykket ble utskilt fra bnr. 6 i 1937 og solgt til fhv. lensmann ''A. Bjørndal''. Parten følger senere bnr. 8.<br /> <br /> ===Bruksnr. 19, Granli (skyld 1 øre).===<br /> [[Fil:Johan Eriksrød.jpg|mini|180px|Johan Eriksrød.]]<br /> <br /> Utskilt 1943 fra bnr. 1 og solgt til <br /> <br /> ''Johan Eriksrød'' 1943—70. F. 1891 i Gjerpen, d. 1970, g.m. Maren Jørgensen, f. 1895 i Gjerpen, d. 1976, 7 barn: 1. Thormod, f. 1919, g.m. Karen Alma Mathisen, Vegger, f. 1932; bosatt Fjelltun ([[Torp]]). 2. Borgny, f. 1922, d. 1967, g.m. ekspeditør Nikolai Olsen fra Elgesem, Sandefjord, f. 1920, d. 1969; bosatt Sandefjord. 3. Therese, f. 1925, g.m. gbr. og veiarb. Arne Halvorsen, f. 1921, se [[Hvitstein]], bnr. 10. 4. Margot, f. 1928, g.m. gbr. Håkon Bergan, Vivestad, f. 1925. 5. Jørgen, f. 1930, sjøm., ug.; bosatt Tønsberg. 6. Edith, f. 1934, g.m. murer Kåre Edvardsen, Stampa, f. 1935; bosatt Solheim (Svartsrød). 7. Jorun, f. 1939, g.m. gbr. Finn Abrahamsen, f. 1927; bosatt Arnadal. Etter Eriksrøds død ble bnr. 19 overtatt av enken ''Maren Eriksrød'', som i 1975 solgte parten til <br /> <br /> ''Leif Haugo'' 1975—. F. 1951 i Hol i Hallingdal, verktøymaker, g.m. Ivarna Eriksrød (sønnedatter av tidligere eier), f. 1956 i Andebu, se Fjelltun, [[Torp]]. Barn: 1. Thorleif, f. 1973, g.m. Elin Sperre, f. 1974 i Ramnes, bosatt bnr. 2 Vestigården på [[Stålerød]]. 2. Torstein, f. 1977, bopel Sem. 3. Ingvild, f. 1980, s.m. Jørgen Moland, bopel [[Østre Flåtten]] bnr. 17.<br /> <br /> ===Bruksnr. 20, Knausen (skyld 3 øre).===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 14 i 1946 av Mathilde Pettersen (se ovfr., bnr. 14). Parten ble i 1961 kjøpt av sønn<br /> <br /> ''Karsten Pettersen'' 1961—2000. F. 1931 på Berg, d. 2000, materialforvalter, g. 1963 m. Wenche Janet Synnøve Pettersen fra Sem, f. Berg 1934, d. 2009. Barn: 1. Rune f. 1963, g. 1985 m. May-Liss Nordkvelle f. 1964. 2. Kari f. 1967. Eiendommen overdras til ''Wenche Janet Synnøve Pettersen'' i 2000. Ved hennes død overdras eiendommen til barna ''Rune og Kari Pettersen''. Kari kjøper ut Rune samme år.<br /> <br /> ''Kari Pettersen'' 2009—. F. 1967, helsefagarbeider. Gift 1991 med Jan Petter Røisgård, f. 1964 i Stokke, yrkessjåfør. Bosatt i Stokke. Skilt 2009. Barn: 1. Silje Pettersen Røisgård, f. 1990, førskolelærer. Samboer med Torstein Sommerstad, f. 1986, tømrer. Bosatt på [[Gulli]], Andebu. (Se gnr. 21 bnr. 13). 2. Jostein Pettersen Røisgård, f. 1995, yrkessjåfør. Bosatt i [[Lille-Dal|Vesledal]] (se gnr. 95 bnr. 16). 3. Synne Pettersen Røisgård, f. 2000 (Tvilling), student. 4. Linnea Pettersen Røisgård, f. 2000 (Tvilling), student. Kari giftet seg i 2017 med Lennart Grimholt, f. 1968, ingeniør fra Hvittingfoss. Foreldre: Mai Backer og Borger Grimholt. Kari Pettersen har bidratt aktivt i Andebu ungdomslags revygruppe siden 1982.<br /> <br /> ===Bruksnr. 21===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 9 i 1953.<br /> <br /> Eier fra 1996 er<br /> <br /> ''Birger Skarsholt'' og ''Anne Marie Iversen''<br /> <br /> ===Bruksnr. 22. Nyberg===<br /> Utskilt fra bnr. 2 og solgt til<br /> ''Anton Hallenstvedt'' f. 1930, d. 2014, som bygde hus her i 1955. Gift med Nanna Johanne Hallenstvedt, f. Torp 1921, d. 2009, datter av Matias og Berta Torp. Barn: 1.Inger Johanne, f. 1954, døde bare fire dager gammel. 2. Magne Edvard, f. 1956. Hallenstvedt solgte i 2011 eiendommen for kr 1&amp;nbsp;550&amp;nbsp;000 til <br /> <br /> ''Arne Olav Haukland'' 2011&amp;ndash;.<br /> <br /> ===Bruksnr. 23 Gamlestua===<br /> <br /> 5.10.2012 - selger ''Rolleiv Berg'' til ''Renate Jacobsen''<br /> <br /> 2.08.2021 - solgt til ''Rebecka Hytten Davison'' og ''Russell Jack Davison''<br /> <br /> 1.05.2023 - solgt til ''Jonas Moen Dahl'' og ''Oda Junine Hasle Sundby''<br /> <br /> ===Bruksnr. 25===<br /> Utskilt fra bruksnr. 2 i 1965 og solgt til ''Otto Eriksen''. Han solgte i 1989 parten for 625&amp;nbsp;000 til ''Øystein Langdalen'' (1989&amp;ndash;1997). Han solgte i 1997 for 665&amp;nbsp;000 til ''Heidi Hafsås'' 1997&amp;ndash;-2014.<br /> <br /> 04.06.2014 - Solgt til ''Laura Guciuviene og Linas Gucius''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 26, 27 og 28 Solhaug ungdomslokale===<br /> ''Andebu ungdomslag'', følger bnr. 12, se denne.<br /> <br /> ===Bruksnr. 29, Eikebakken===<br /> Utskilt fra bnr. 29 i 1968 og solgt til <br /> <br /> ''Håvard Dahl'' 1968&amp;ndash;. F. 1940 i Andebu, d. 2025, g. 1965 m. Britt Rud fra Sandar, f. 1944. Barn: 1. Henning, f. 1965, personalia se [[Torp]] bnr. 60. 2. Erlend, f. 1971, personalia se [[Tolsrød]] bnr. 16 Bøe.<br /> <br /> ===Bruksnr. 30, gårdstun fra tidligere bruksnummer 1.===<br /> <br /> ===Bruksnr. 31===<br /> Skogstykke på 2,7 mål med ei hytte, skilt ut fra bnr. 3 i 1974 og solgt til <br /> <br /> ''Ragnar Berg'' se bnr. 1 for personalia. Overført i 1996 til sønnene<br /> <br /> ''Arne Berg'' og ''Rolleiv Berg''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 32===<br /> Skogstykke på 27,0 mål skilt ut fra bnr. 3 i 1974 og solgt til <br /> <br /> ''Ragnar Berg'' se bnr. 1 for personalia. Overført i 1996 til sønnene<br /> <br /> ''Arne Berg'' og ''Rolleiv Berg''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 33, Vestråt===<br /> Utskilt fra bnr. 8 i 197X og solgt til ''Gunnar Gallis'', personalia se bnr. 8. Parten ble i 1982 solgt til faren <br /> <br /> ''Odd Gallis'', personalia se bnr. 8. Etter Gallis' død i 1988 ble bnr. 33 overtatt av enke ''Randi Gallis'' som i 2001 solgte parten til sønnesønn <br /> <br /> ''Kristian André Gallis'' 2001—2023, personalia se bnr. 8. Han solgte i 2023 til faren <br /> <br /> ''Gunnar Gallis'' 2023—, personalia se bnr. 8.<br /> <br /> ===Bruksnr. 34===<br /> Badeplassen ved Stålerødvannet<br /> <br /> ===Bruksnr. 35===<br /> Skilt ut fra bnr. 1 i 1977. Følger seinere bnr. 19 Granli.<br /> <br /> ===Bruksnr. 36===<br /> Knatten på Solhaug, skilt ut fra bnr. 2 i 1980, følger seinere bnr. 26 Solhaug.<br /> <br /> ===Bruksnr. 37, Kirrilbakken===<br /> Eiendom på 1,9 mål, utskilt fra bnr. 1 i 2001 og solgt av Paul Kristian Berg til sønn m/ektefelle<br /> <br /> ''Sigmund Berg'' og ''Cathrine Ellefsrød''. Sigmund Berg, f. 1969, pianostemmer og -reparatør, gift 2005 med Cathrine Ellefsrød, f. 1972, lærer ved Andebu ungdomsskole (Foreldre: Rita og Kjell Ellefsrød, se gnr. 42, bnr. 6 Hedde). Barn: 1. Eilev Ellefsrød Berg, f. 2006. Sigmund Berg driver pianoverksted i sidebygning.<br /> <br /> ===Bruksnr. 38===<br /> 6,7 mål. Utskilt fra bnr. 14 i 2005. Følger gnr. 247 bnr. 3 [[Stålerød]].<br /> <br /> ===Bruksnr. 39===<br /> Jord- og skogstykke på 6,2 mål. Utskilt fra bnr. 1 i 2007 og følger bnr. 37 Kirrilbakken.<br /> <br /> ===Husmenn===<br /> <br /> '''Rønningen.'''<br /> <br /> Husmannsplassen Rønningen eides av oppsitterne på Berg i fellesskap, inntil 1841, da Rønningen ble utskiftet på de enkelte eiere. Plassen ble brukt samlet av husmannen, som da vel betalte avgift til, evt. gjorde pliktarbeid for hver enkelt eier i forhold til eiernes brøkandel i hovedbølet. Det var husmann i Rønningen iallfall fra ca. 1750 og til ca. 1854.<br /> <br /> ''Nils'' og Mari var husm.folk der fra 1750-åra til forbi 1770. De fikk 7 barn i Rønningen, hvorav 4 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1761. 2. Erik, f. 1772. 3. Guttorm, f. 1775, se ndfr.<br /> <br /> ''Nils Gulbrandsen'' og h. Sibille Olsdtr. er i 1780- og 90-åra husm.folk i Rønningen u. Berg (men det er godt mulig at vi her har å gjøre med Rønningen u. Berg i Høyjord). Følgende barn nevnes: 1. Anne, f. 1781. 2. Else, f. 1785, d. 1808 i Stigen (Skjeau). 3. Ingeborg, f. 1790. 4. Guttorm, f. 1795. 5. Hans, f. 1802 på Herre-Skjelbred, se [[Kleppanmoen]], bnr. 6. 6. Ole, f. 1806 i Stigen u. Skjeau. De ble senere husm.folk på [[Herre-Skjelbred]] og på [[Skjeau]] (Stigen), se disse g.<br /> <br /> Fra ca. 1800 og utover finner vi her husm. ''Simen Torsen'', d. 1818, 62 år gl., og h. Guri Jakobsdtr., d. 1819, 64 år gl. Øvrige personalia, se pl. Dammen u. [[Vestre Hotvedt]], hvor de hadde vært husm.folk tidligere. Simen etterfølges av<br /> <br /> ''Guttorm Nilsen'', som hadde plassen til 1853 og var den siste husm. i Rønningen. Visst f. 1775, som sønn av de ovfr. nevnte husm.folk Nils og Mari, og d. 1854. Hadde tidligere vært husm. på Døvle og på Kjærås. G. 1796 m. Pernille Mathiasdtr., f. 1775 i Brudal, d. 1858. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Mari, f. 1797, g.m. Ole Jørgensen Søndre Rove (Solberg) i Fon, f. 1813. 2. Marte Marie, f. 1800, g. 1837 m. Anders Akselsen [[Nordre Haugan]] (se d.g., Bruk 2). 3. Inger, f. 1805, g. 1836 m. em. Ole Abrahamsen Gjerla i Skjee. 4. Anne Kristine, f. ca. 1807, g. 1837 m. Halvor Hansen Gjersø i Arnadal. 5. Nils, f. 1810, se ovfr., bnr. 4. 6. Karen Anne, f. 1813, tjente i 1834 på Bratte-Kverne. Guttorm ble 1853 av eierne utsagt til fraflytting av plassen, men det kom til et forlik, idet sønnen Nils Guttormsen påtok seg å forsørge sine foreldre i året 1854 mot at eierne overlot Nils bruken av plassen dette året og at fattigvesenet betalte eierne for dette år, 9 spd. 12 skill. Videre skulle Nils få kjøpt det våningshuset foreldrene bodde i og som tilhørte Bergs eiere, men sto på Nils' grunn, for 10 spd. Uthusene ble i 1855 for 5 spd, solgt til en Stangeby (vel Hartvig Stangeby på Fossnes). Den husmannskontrakt som Fredrik Amundsen i 1855 inngikk med lensmann Larsen om bruk av dennes anparter av [[Kleppanmoen]] (se d.g., bnr. 5), omfattet også Larsens anpart av pl. Rønningen, men bestemmelsen ang. Rønningen ble visstnok ikke forlenget ut over året 1855.<br /> <br /> Om Nils Guttormsen, selveier av en part av Rønningen, se ovfr., bnr. 4.<br /> <br /> '''Ødegården.'''<br /> <br /> På denne plassen bodde ca. 1804—10 skoleholder, senere klokker ''Peder Hansen''; personalia se [[Gåserød]], bnr. 1. Vi hører ikke senere om beboere i Ødegården, men ved delingen av Berg i 1820 nevnes at det står (flere) hus og et lade her. Vi kan ikke påvise hvor husene stod, det er ingen rester etter murer å finne noe sted.<br /> <br /> '''Bergs-Enga.'''<br /> <br /> Var husm.pl. under Halum ca. 1822—54 (se ovfr., Bruk 1 c.a). Av husmenn her kjenner vi til ''Nils Andersen'' som kom hit fra Skarsholt]] og var her fra ca. 1824 og visst til ca. 1837. I kontrakten (se Kulturbindet, s. 142—43) forpliktet han seg bl.a. til å arbeide på teglverket på Halum; jfr. [[Halum]], Husmenn. Personalia, se Askedal ([[Vestre Hotvedt]], bnr. 14), hvorhen han senere kom.<br /> <br /> '''Kleppanmoen.'''<br /> <br /> Betydelige deler av Kleppanmoen eides til forbi 1850 av Berg-oppsitterne, og disse hadde husmenn der. Om disse, se [[Kleppanmoen]], Husmenn.<br /> <br /> [[Kategori:Berg i Andebu]]<br /> [[Kategori:Gårdshistorie]]</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=V%C3%A5le&diff=19970 2026-06-26T23:13:26Z

<p>Kristaga: </p> <hr /> <div>'''43 Våle'''<br /> <br /> ''Navnet'' uttales vå`'''l'''e. Den oppr. form må være ''Válir'' (flert. av ''váll''), som betyr «rydninger» (ved brann). Samme ord som i bygdenavnene ''Våle'' og ''Våler''. Skrives 1612 Vaalle, 1645 Waale, 1661 Vaale, 1723 Waalle, 1801 og 1835 Vaale, 1865 Waale, 1888 og senere Vaale (Våle). — I senere år har noen av slekten tatt opp skrivemåten Wåle.<br /> <br /> '''Oldtidsminner.''' På Våles grunn ligger mange gravhauger. I Vestf. Oldt., s. 236, beskrives 7 hauger, hvorav 6 ligger 250—300 m syd og sydøst for husene, 1 ligger ca. 150 m nordvest for husene. Haugenes diameter varierer fra 5 til 10 m, 3 av haugene i syd og haugen i nordvest har fotkjede. 3 av haugene bærer spor etter «skattegraving».<br /> <br /> Når sagnet forteller at det opprinnelig var meningen at Andebu kirke skulle ha ligget på Vålehedde, men om natten av overnaturlige makter ble flyttet til sin nåværende plass, kan dette da kanskje ha en reell bakgrunn.<br /> <br /> '''Bålag:''' Døvle, Taranrød, Struten, Boroa, Lerskall, Berg.<br /> <br /> '''Skylden.''' Den gamle skyld var 15 lispd. mel og 8 kalvskinn, altså nokså stor, men gården ble likevel regnet for ødegård. I 1667-matrikkelen ble den fremdeles satt som ødegård, og skylden ble satt ned til 12 lispd. tunge. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 14 øre.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd <br />  <br /> <br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1657<br /> |1<br /> |2<br /> |6<br /> |3<br /> |6<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> |2<br /> |1<br /> |5<br /> |2<br /> |4<br /> |<br /> |22<br /> |Sår 5 t,&lt;br \&gt;<br /> trær 2 t<br /> |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> |2<br /> |1 ½<br /> |8<br /> |<br /> |6<br /> |<br /> |18<br /> |6 t havre<br /> |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1803<br /> |1<br /> |1<br /> |3<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |4 t<br /> |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1820<br /> |1<br /> |1<br /> |4<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |3 t havre<br /> |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> |1<br /> |2<br /> |5<br /> |<br /> |3<br /> |<br /> |<br /> |1 t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 6 t havre,&lt;br \&gt;<br /> 4 t poteter<br /> |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> |1<br /> |2<br /> |8<br /> |<br /> |8<br /> |1<br /> |90  skpd.<br /> |¾ t hvete,&lt;br \&gt;<br /> ½ t rug,&lt;br \&gt;<br /> 8 t havre, &lt;br \&gt;<br /> 7 t poteter<br /> |6&lt;br \&gt;<br /> 8&lt;br \&gt;<br /> 4&lt;br \&gt;<br /> 5<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> |1<br /> |2<br /> |5<br /> |6<br /> |5<br /> |<br /> |<br /> |½ t hvete,&lt;br \&gt;<br /> ⅞ t rug,&lt;br \&gt;<br /> 1 t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 7 t havre,&lt;br \&gt;<br /> 5 t poteter<br /> |<br /> |} <br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.'''<br /> *1838: 1. <br /> *1888: 1. <br /> *1904: 1. <br /> *1950: 9<br /> <br /> '''Antall personer.'''<br /> *1711: 4 <br /> *1801: 6 <br /> *1845: 4 <br /> *1865: 6<br /> *1891: 5<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> *1661: Skog aldeles ingen. <br /> *1663: Skog neppe til brenne og gjerdefang. Litt rydningsjord som oppsitteren er pålagt å rydde. Har humlehage. <br /> *1723: Temmelig god jord. Ingen skog eller fehavn; setrer hos andre. <br /> *1803: Ingen skog og ringe havn. <br /> *1820: Måtelig havn; sågodtsom ingen skog. <br /> *1865: Jorda mest av middels beskaffenhet. Skog til halvt vedbrenne. Noe knapp havn.<br /> <br /> '''Sag og kvern.'''<br /> <br /> I 1620-åra omtales ''sag'' på Våle; den brukes av oppsitteren Hans. Skuren var i 1624 120 bord, det samme de to følgende år, og i 1627 240 bord. Men i 1628 er saga «ødelagt og slett intet brukes derpå», og vi hører ikke mere om den. I senere tid hadde Våle sagrett på Taranrød-saga.<br /> <br /> I 1681 takseres en ''kvernefoss'' på Våles grunn til ½ lispd. tunge. I 1723 heter det at kverna har halv maling med Taranrød og halv damstokk med denne gård.<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> ==Eiere==<br /> <br /> Den store jordegodseier Nils Pederssøn Lem på Huseby i Tjølling (som også eide Gravdal) eide i 1624 størsteparten i Våle; oppsitteren eide 2 kalvskinn i gården. I 1650 er Preben v. Ahnen blitt eier av 15 lispd. mel og 2 skinn, og Våle oppføres som hørende med til Skjelbred-godset: oppsitteren har nå 6 skinn. Sammen med det øvrige Skjelbred-godset gikk Våle over til Anders Madsen som pantegods, og i 1661 er ''Madsen'' blitt eier av gården. Våle hørte med blant de gårder som Madsen før sin død hadde bestemt skulle avsettes til et legat for de fattige, «Anders Madsens legat». Våle tilhørte dette legatet helt til 1917, og var den av Madsen-legatets gårder i Andebu som sist ble solgt til selveie. Se ellers under Brukere.<br /> <br /> ==Brukere==<br /> <br /> ''Hans'' nevnes her i 1615 og har nok hatt gården en tid før det også; eide 1624 2 skinn i Våle. Flere barn, hvorav 3 d. små. Overdro gården 1644 til sønn ''Nils Hanssøn'', som levde her helt til 1696, da han døde, 96 år gl. Han hadde mange barn, hvorav 2 d. små. Flere av hans søsken bodde hjemme, og han hadde vanskelig for å greie seg. I 1662 var det tingsvitne for at han av armod ikke kunne betale en skatterestanse på 3 1/4 rdl. I 1661 har han delt gården med sønnen Hans, og til ca. 1740 er det nå to leilendinger samtidig på Våle. Vi behandler de to bruk hver for seg.<br /> <br /> ===BRUK 1===<br /> Nils Hanssøn fortsetter på denne del til ca. 1664, da han må overgi bygslingen til<br /> <br /> ''Nils Pederssøn'' ca. 1664—99. D. 1699. Av barn nevnes datteren Live, f. 1667, d. 1699, og sønnen Søren, f. 1670, se ndfr.<br /> <br /> ''Søren Nilssøn'' ca. 1700—33. F. 1670, d. 1743, g.m. Mari Kristensdtr. Etter Søren fulgte som leilending sønnen<br /> <br /> ''Kristen Sørensen'' 1733—ca. 43. F. 1705, d. 1766 i Skjeggerød, g.m. Anne Jensdtr., d. 1783, 83 år gl. Barn: 1. Anne, f. 1730, d. 1751. 2. Mari, f. 1733. 3. Simen, f. 1735, ble husm. i Skjeggerød (se Andebu pgd., Husmannsplasser). 4. Idde, f. 1738, d. 1756. 5. Marte, f. 1744 i Skjeggerød. 1 sønn d. liten. Kristen flyttet ca. 1743 til Skjeggerød (s. d.), og bygslingsbruket hans ble visst da overtatt av leilendingen på nabobruket, Tor Gulbrandsen (se Bruk 2), som så bygslet hele Våle.<br /> <br /> ===BRUK 2===<br /> ''Hans Nilsen'' ca. 1661—1706; sønn av Nils Hanssøn. G.m. Berte Hansdtr. 5 sønner nevnes, hvorav 1 d. ung. D. 1706, 55 år gl. Ved skiftet etter ham taksertes hans løsøre til 23 rdl., og gjelden utgjorde nøyaktig samme beløp. Hans etterfulgtes 1706 av<br /> <br /> ''Kristen Halvorsen'' 1706—37. D. 1742, 78 år gl. 4 barn nevnes; sønnen Nils, f. 1702, kom til Ådne-stua. Bygslingen overtas 1737 av Tor Gulbrandsen (personalia, se ndfr.), som ca. 1743 også bygsler det andre bruket, og Våle blir nå ettbruksgård.<br /> <br /> ==Bruksnumre==<br /> ==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 4,75)===<br /> <br /> ''Tor Gulbrandsen'' ca. 1743—63. Var fra Kittilsby «under Sognedalen på Ringerike»; hadde flere søsken i Andebu (på Ådne, Ø. Nøklegård, Hanedalen) og en bror på S. Istre i Tjølling. D. 1763, 58 år gl. G. 1) m. Malene Kristensdtr., d. 1743, 30 år gl. 5 barn: 1. Randi, f. ca. 1736, bor ug. hjemme i 1763. 2. Gulbrand, f. 1737, se ndfr. 3. Kari, f. 1738, g. 1762 m. Ivar Torsen [[Lerskall]] (se d.g.). 4. Mari, f. 1740, g. 1761 m. em. Amund Olsen [[Stålerød]] (se d.g.). 5. Kristen, f. 1741. (Se husmenn i Ambjørnrød under [[Torp]]). G. 2) 1744 m. Kirsti Guttormsdtr. Omdal i Skjee, d. 1769, 77 år gl. Tor skjøt en sommersdag i 1738 to unge bjørner og i 1754 en voksen bjørn. Han eide part i Nedre Ambjørnrød. Ved skiftet etter ham sto boet i 123 rdl. netto. Blant løsøret: 1 sølvstøp m. innskrift «T.G.S. Aar 1761», 2 ½ rdl. (solgt for 4 rdl.), 1 sølvskje 1 ½ rdl., 1 liten do. 1 ¼ rdl., 1 kakkelovn 14 rdl., smieredskap 12 rdl., sagredskap 9 rdl., 1 kvinnesadel m. bissel 3 ½ rdl., 1 do. 2 ½ rdl., samt 1 lovbok [vel Kristian V's norske lov] 1 rdl. Dødsboets løsøre, bortsett fra nødvendig gårdsredskap m.v., ble solgt ved auksjon 20/7 1763. Som ny bygselsmann tiltrådte eldste sønn<br /> <br /> ''Gulbrand Torsen'' 1763—98. F. 1737, d. 1802, g. 1767 m. Pernille Hansdtr. Døvle, f. 1743 på Ø. Skorge, d. 1827. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1769, kom til [[Kjærås]] (se d.g., Bruk 2 a, hvor personalia finnes). 2. Mari, f. 1771, g. 1794 m. Abraham Kristensen [[Møyland]], f. 1771 (se d.g., Bruk 1); de kom til [[Døvle]] (se d.g., hvor personalia finnes). 3. Helvig, f. 1780, g. 1798 m. Kristoffer Rasmussen, se ndfr. Gulbrand solgte sin arvepart i Nedre Ambjørnrød til oppsitterne på Torp, men kjøpte snart, sammen med Halvor Pedersen Hynne, tilbake hele Nedre Ambjørnrød; solgte igjen i 1765 og 70 til oppsittere på Nøklegård og Ellefsrød. Ved skiftet etter ham sto boet i 199 rdl. netto. Bygslingen ble overtatt av svigersønn<br /> <br /> ''Kristoffer Rasmussen'' 1798—1858. F. 1774 på Vennerød i Arnadal, d. 1858; hans h. Helvig var f. 1780, d. 1865. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Lars, f. 1799, kom til [[Bråvoll]] (se d.g.). 2. Helene Marie, f. 1802, d. 1821. 3. Rasmus, f. 1811, kom til [[Vestre Flåtten]] (se d.g.). 4. Gullik, f. 1816, kom til [[Herre-Skjelbred]] (se d.g., Bruk 1 a). 5. Hans, f. 1825, se ndfr. Kristoffer kjøpte i 1822 1/8 av Langevannskogen (kalt «Vålestykket») av Halvor Andersen Stålerød (se [[Stålerød]], bnr. 7). I 1833 kjøpte han V. Flåtten, som han i 1836 overlot til sønnen Rasmus. Etter Kristoffers død ble bygselsbrev på Våle utstedt til yngste sønn<br /> <br /> ''Hans Kristoffersen'' 1858—96. F. 1825, d. 1902 i Tønsberg, g. 1850 m. Maren Andrine Hansdtr. Døvle, f. 1831, d. 1895. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1851, g. 1882 m. Karoline Johanne Pedersdtr. Øvre Serkland i Våle, drev Nedre Serkland 1884—1903. 2. Hella Andrine, f. 1857, g. 1877 m. styrm. Hans Rasmussen fra Tveitan i Sem (sønn av ovennevnte Rasmus Kristoffersen, som en tid også hadde Tveitan); de bodde i Tønsberg. 3. Hanna Martine, f. 1871. Hans Kristoffersen var med og stiftet Andebu Landboforening i 1867; var 1870— 73 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank. Bygslingen av Våle ble i 1896 overtatt av<br /> <br /> ''Anton Helgesen'' 1896—1932. F. 1857 på S. Holt i Ramnes (faren Helge Olsen kom senere til [[Vestre Hotvedt]], bnr. 10, s. d.), d. 1933, g. 1898 m. Marthine Hansdtr., f. 1863 på Vinnelrød-pl. (s. d.), d. 1935. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Helge Wåle, f. 1902, journalist, d. 1978; ug. Etter eks. artium på Voss Landsgymnas arb. han en tid i «Tunsbergeren», Tønsberg, senere ansatt i «Vest-Oppland», Gjøvik, deretter fra 1937 til krigsutbruddet i «Oppland Arbeiderblad». Satt fra 1942 til frigjøringen i tysk fangenskap på Grini, og i «Grini-boken», bd. I og II, har han i to lengre avsnitt gitt skildringer av livet i fangeleiren. Fra 1945 til 1972 journalist i «Arbeiderbladet», Oslo, hvor han i en lengere periode var stortingsmedarb. Hadde betydelige historiske og biografiske kunnskaper og skrev mange artikler om slike emner både i «Arbeiderbladet» og i lokalpressen i Vestfold. Har skrevet avsnittet om «Prester i Andebu» i Andebu Bygdebok, bd. I. (Jfr. intervju 1 «Arbeiderbladet» 26/8 1972.) 2. Hans Kristian, f. 1905, se ndfr. 3. Astrid Marie, f. 1907, ansatt Sem Pleiehjem, ug.; bosatt Sem. Anton Wåle, som i 1917 for kr. 20 500 hadde fått kjøpt gården av Anders Madsens legat, solgte den i 1932 (tgl. 1933) til sønn<br /> <br /> ''Hans Kristian Wåle'' 1932—39. F. 1905, d. 1991, g. 1937 m. Ragnhild Kringen, V. Kverne i Arnadal, f. 1906, d. 1972. Barn: 1. Olav Anton, f. 1939, d. 1995, organisasjonssjef i Sems Sparebank, g. 1963 m. Else Lid, Ramnes, f. 1940; overtok gården på Kverne. 2. Arild Kringen, f. 1940, d. 2021, g. 1972 m. Aud Tvindesæter fra Brandbu, f. 1943; bosatt Vik, Sem. 3. Elise Marie, f. 1942, g. 1965 m. Tore Dahl Svendsen, Porsgrunn, f. 1939; bosatt Nevlunghavn. — I 1934 ble utskilt bnr. 2, i 1935 bnr. 3, 4 og 5, og i 1939 bnr. 6 (se disse nr.). Wåle, som i 1939 flyttet fra Andebu og overtok svigerfarens gård på Kverne, gjorde i sine ungdomsår i Andebu en betydelig samfunnsinnsats, bl.a. som form. i ungdomslaget, skytterlaget og idrettslaget (selv en god skytter og skihopper) og i tre år form. i Andebu Bondelag. I Stokke var han i en årrekke en ledende skikkelse i det kommunale og politiske liv, bl.a. som ordfører i 8 år. I 1939 (tgl. 1941) solgte han Våle for kr. 20 200 (hvorav for løsøre kr. 3000) til<br /> <br /> ''Ingar Stålerød'' 1939—46. F. 1906, hvalf. og gbr., d. 1960, g. 1931 m. Karoline Marie Skjelland, f. 1910, d. 1987. Barn: 1. Oddvar Abraham, f. 1937, d. 2022 se bnr. 3. 2. Inger Lise, f. 1943, se bnr. 8. Eide siden 1935 også bnr. 3 og 5 (se disse nr.). I 1946 ble utskilt bnr. 7 og 8 (se disse nr.). Stålerød solgte Våle i 1946 for kr. 36 500 (hvorav for løsøre kr. 12 000) til ''Severin Gundersen'', som i 1948 for kr. 26 500 solgte videre til<br /> <br /> ''Markus Vestby'' 1948—73. F. 1905 i Kvelde, d. 1973, g.m. Judith Riis fra Ramnes, f. 1919 d. 2002. Barn: 1. Jan, f. 1940, se ndfr. 2. Heidi, f. 1950, g.m. bedriftsøkonom Nils Olaf Evensen fra Sandefjord, f. 1956; bosatt Sandefjord. I 1949 ble utskilt bnr. 9 (s. d.). Enken ''Judith Vestby'' hadde gården 1973—77, da den ble overtatt av sønnen<br /> <br /> ''Jan Vestby'' 1977—2013. F. 1940, sjøkaptein, g. 1964 m. Anne Karin Pedersen fra Bergen, f. 1940. De har sønnen Trond, f. 1964. Jan var ordfører 1986-91. <br /> [[Fil:243.001.001.jpg|mini|200px|Våle, Gårdskart etter Skog og landskap]]<br /> ''Steinar Hansen'' og ''Gina Mathisen'' 2013&amp;ndash;. Steinar er f. 1959 på Nøtterøy; er sønn til Kjell Hansen, f. 1924, og Frida Jensen, f. 1934. Han er samboer m. Gina, f. 1971 i Narvik. Hun er datter til Knut Mathisen, f. 1930, og Åsveig Arntsberg, f. 1934. Barn: 1. Maria, f. 1999. 2. Stig Andre, f. 2009. Steinar er byggmester og Gina sykepleier. Steinar har fra før datteren Kine, f. 1988, med Borghild Gramer, f. 1961 i Tønsberg. Hennes foreldre er Kåre Gramer, f. 1922, og Anlaug Heldal, f. 1929.<br /> <br /> Bnr. 1 har 134 mål jord og 150 mål skog, mest barskog og beliggende nordvest for innmarken. I senere tid lagt ca. 8000 m drensgrøft og bygd ny utvei mot øst. Hage med frukttrær og bærbusker; kjøkkenhage. Bebyggelse: Framhus glt., restaurert, uthus glt., ombygd 1942, bryggerhus, meget glt., ny kårbygning. Innrettet borevannsanlegg med dypvannspumpe i 1952. Tidligere var det innlagt vann i fjøset fra brønn. På eiendommen ligger Andebu Skiklubbs første skibakke, «Vålebakken». Det første premierenn i hovedsognet ble holdt her i 1919 (se også Kulturbindet, s. 594).<br /> <br /> '''Marknavn''' (i innmarken): Revævennæ, Skurven.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 6 kuer, 7—8 ungdyr, 5 griser. '''Tilsådd areal:''' 35 mål havre, 20 mål bygg, 5—6 mål poteter, 6 mål kålrot.<br /> <br /> ====Oppdatering====<br /> * '''Drift:''' Gården har 130 da jord og 250 da skog. De har 10 spranghester. Første traktor i 1957. Det var kuer på gården fram til 1965, ungdyr fram til 1973; griser fra 1981 til 2002. <br /> * '''Bygninger:''' Bryggerhus restaurert 1964. Framhus påbygd og restaurert 1986. Grisehus satt opp 1981, ombygd til stall 2012.<br /> <br /> ===Bruksnr. 2 og 4, Haug (skyld tils. 7 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1935 og for tils. kr. 788 solgt til<br /> <br /> ''Sigurd Kjæraas'' 1935—2003. F. 1913 i Struten, d. 2003, musiker og pianostemmer. Bygde framhus og uthus her. G. 1951 m. Magnhild Skjelland, f. 1917, d. 1994. Barn: 1. Inga f. 1956, se ndfr. Magnhild Skjelland Kjæraas tok i sin ungdom sangundervisning med flere lærere, bl.a. med Dagny Sandvik i Oslo. Hun har en meget god altstemme, og har gjort seg avholdt i vide kretser med sin sangopptreden i begravelser og brylluper. Har opptrådt som solist i kirkekonserter og har sunget inn flere religiøse plater på Lutherstiftelsen. Fru Skjelland Kjæraas er også en utmerket oppleser, og hun gjorde stor lykke høsten 1977, i TV-posten «Husker du?» med Odd Grythe, da hun både sang og leste historier på gammel Andebu-dialekt. (Intervju i Tbg. Blad 9/8 78.)<br /> <br /> ''Inga Lisbeth Kjæraas'' 2003–2009. Gift 1977 med Kristian Tveter fra Jevnaker. Ekteskapet oppløst. Barn. 1. Jente f. 1981.<br /> <br /> ''Bjørn Gustav Almgren'' 2009–. Tømrer og birøkter, f. 1981 i Andebu av foreldre Tor Almgren og Marianne Adhje. G. 2014 m. Catharina Holm Almgren, sosionom, f. 1989 i Porsgrunn. Foreldre: Reidar Holm og Merete Lund fra Porsgrunn. <br /> <br /> Bnr. 2 og 4 er på tils. 5 mål jord og ½ mål skogtomt. Hage med frukttrær og bærbusker.<br /> <br /> '''Antikviteter:''' Lenestol fra 1779 og en annen stol i rokokkostil; begge er kommet fra Struten.<br /> <br /> ===Bruksnr. 3 og 5, Solbakken (skyld tils. 13 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1935 fra bnr. 1 og for kr. 1200 solgt til ''Ingar Stålerød'' (personalia, se bnr. 1), som bygde framhus, uthus og hønsehus her. Stålerød, som i 1939 kjøpte bnr. 1, solgte 1940 bnr. 3 og 5 for kr. 11000 til faren ''Abraham J. Stålerød''. Denne solgte i 1946 for kr. 12 000 tilbake til ''Ingar Stålerød'', som s.å. også ble eier av bnr. 8, «Hestehagen» (s. d.). Etter Ingar Stålerøds død 1960 ble bnr. 3, 5 og 8 overtatt av enken ''Karoline Stålerød'', som giftet seg igjen m. verkstedarb. Oskar E. Svanevik og flyttet til Sem. I 1974 ble bnr. 3 og 5 overtatt av sønn<br /> <br /> ''Oddvar Abraham Stålerød'' 1974—86. F. 1937, d. 2022, ingeniør, g. 1959 m. Shirley Jean Nash, f. 1933 i Oklahoma. Barn: Johnny Ingar f. 1961. (Ronald Hestetun og Gry Kristoffersen.). Han selger bnr. 3, men beholder bnr. 5 (se dette nr.). Kjøperne er<br /> <br /> ''Odbjørn Torp'' og broren ''Per Egil Torp'' 1986–90. Per Egil solgte sin del i 1990 og flyttet til Tønsberg.<br /> <br /> ''Odbjørn Torp'' 1990–. F. 1961 i Tønsberg av foreldrene Einar og Olaug Torp fra Vestskogen. Samboer med 1. Liv Bråten, barnehagearbeider, f. 1962 på Rjukan. Døde 1993 på radiumhospitalet. Samboer 2. Olivia Paas, f. 1958, renholder, født i Tallinn Estland. Eieren har innredet garasjen til verksted for sin hobby, Porchebiler. Postadresse Solbakken 3.<br /> <br /> Bnr. 3, 5 og 8 har en samlet matrikkelskyld på 24 øre. Eiend. har 12—14 mål innmark og ca. 10 mål skog (hvorav ca. 3 mål er frasolgt til tomt for bnr. 9). Hage med frukttrær og bærbusker. Det meste av innmarken er nå regulert til boligfelt.<br /> <br /> ===Bruksnr. 5 ===<br /> Forts. fra bruksnr. 3 og 5:<br /> <br /> ''Oddvar Abraham Stålerød'' 1974—2001. Personalia, se under bnr. 3 og 5. Han selger til<br /> <br /> ''Cathrine'' og ''John Henry Bråvold'' 2001–. Cathrine f. 1965 og John Henry f. 1964. Barn: 1. Andreas f. 19xx. 2. Siri f. 19xx.<br /> <br /> <br /> ===Bruksnr. 6, Østli (skyld 2 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1939 og av Hans Wåle for kr. 300 solgt til ''Nils Schjelsbæk'', eieren av [[Døvle]], bnr. 2, (s. d.). Senere eiere: ''Andebu kommune'' 1953—55, lensmann ''Hans Bjørnstad'' 1955—71 (fra 1956 lensmann i Stokke), ''Wegger &amp; Kvalsvik A/S'' 1971—73, ''Kjell Solø'' 1973—, sjøkaptein, fra Oslo, f. 1928, g.m. Ruth Elisabeth Wenche Solheim fra Oslo, f. 1933; eier også den tilgrensende bebyggelse på [[Døvle]] (se d.g., bnr. 2) og er bosatt der.<br /> <br /> ===Bruksnr. 7, Smiehaugen (skyld 5 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1946 og av Ingar Stålerød for kr. 500 solgt til ''Einar Gulliksen'' Sem, eieren av Døvle, bnr. 3, som bnr. 7 senere følger.<br /> <br /> ===Bruksnr. 8, Hestehagen (skyld 11 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1946. Eier ''Ingar Stålerød'' til hans død 1960, deretter enken ''Karoline Stålerød'', senere g. Svanevik. Fra 1974 overtatt av datteren ''Inger Lise Sørensen'', f. 1943, gift Hasle. Hytte bygd i 199XXXX, solgt til<br /> <br /> ''Olav'' og ''Stine Antonsen'' 2017–25. De selger til sønnen<br /> <br /> ''Jan Olav Antonsen'' 2025–. Samboer med Line Gamille fra Danmark. Barn: 1. Gutt f. 2013.<br /> <br /> ===Bruksnr. 9, Jotheim (skyld 1 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 8 i 1949. Eiendommen er på 2,55 mål. Ingar Stålerød hadde bygd hytte her i 1946. Solgte 1949 til<br /> <br /> ''Singvald Jensen'' 1949—79. F. 1916, var fra Kongsberg, d. 1979, g.m. Margaret Florence Rønning, f. 1921 i Tønsberg, d. 2023 vokste opp i Sandsvær. 3 barn: 1. Anne Kristine, f. 1946, g.m. kjemiing. Bent Johansen fra Råel, f. 1943; bosatt Gulskogen, Drammen. 2. Dag, f. 1947, ingeniør, g.m. Dagny Elisabeth Olsen fra Tønsberg, f. 1949; bosatt Tolvsrød, Slagen. 3. Inger Johanne, f. 1955, g.m. ing. og gbr. Oddvar Tørrestad, Sandefjord, f. 1951. Jensen bygde 1960—62 nytt framhus, uthus og garasje. Han var el. montør, ansatt i Sem Elektro A/S, Sem. Hadde tidligere vært møllermester på Hagnes Mølle o.a.st., sist på Bakke Bruk i Våle. Var 1943—45 i tysk krigsfangenskap. Etter Jensen døde i 1979 satt enken ''Margaret Jensen'' i uskifta bo fram til 2020. Etter hun dør 102 år gammal i 2023 selger arvingene året etter til <br /> <br /> Joe Mathias Rønning'' og ''Cathrine H. Skogseide'' 2024–. Joe Mathias f. 1996 og Cathrine f. 1998.<br /> <br /> ===Bruksnr. 10, Knatten (skyld 1 øre)===<br /> 21.10.1963 - Etablert av ''Markus Vestby'' fra bnr. 1. Overdratt til <br /> <br /> ''John Lunde'' 1964–2016. F. 1932, d. 2012. G.m. Karin f. 1936, d. 2020. Barn: 1. Turid f. 1956. 2. Rune f. 1959, d. 1959. Da Jonh dør sitter enka i uskifta bo til 21.03.2016<br /> <br /> ''Karin Lunde'' 2016–19.<br /> <br /> ''Allan Tinnion'' og ''Sonja Karin Larsson'' 2019–22. Sonja selger andelen sin til Allan. I 2024 selger Allan en andel<br /> <br /> ''Allan'' og ''Camilla Tinnion''. Allan f. 1988 og Camilla f. 1987.<br /> <br /> ===Bruksnr. 11, Vårli (skyld 2 øre)===<br /> 04.03.1968 - Etablert av ''Markus Vestby'' fra bnr. 1. Overdratt til sønnen<br /> <br /> ''Jan Vestby'' 1968–2012. Se bnr. 1. Solgt til <br /> <br /> ''Anne-Marit Fjeld'' 2012–26. (Se bnr. 11 under [[Tolsrød]] for personalia). Hun flytter til Bjellandåsen og selger til<br /> <br /> ''Jolanta Ilgavize'' og ''Ramunas Jonutis'' 2026–. Jolanta f. 1979 og Ramunas f. 1977.<br /> <br /> ===Bruksnr. 12, Ønskebo (skyld 1 øre)===<br /> 17.02.1970 - Overdratt til <br /> <br /> ''Henry Bråvold'' 1970–2000. F. 1935, d. 2000 (se [[Bråvoll]] bnr. 4). G.m Brita f. 1936, d. 2007. Barn: 1. John Henry f. 1965, se bnr. 5. Etter Bråvold dør blir eiend. overdratt til enka <br /> <br /> ''Brita Bråvold'' 2000–01. Hun selger året etter til sønnen<br /> <br /> ''John Henry Bråvold'' 2001–<br /> <br /> ===Bruksnr. 13, Soltun===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 3 i 1970, og solgt til<br /> <br /> ''Torbjørn Holtan'' 1970–2020. F. 1939 i Andebu, d. 2020, sønn av Agnes (f. Lakskjønn 1900) og Jakob Holtan (f. 1895). G.1959 m. med Randi Holtan, f. Askedal, 1940. Datter av Ellen Sofie, f. 1915, og Ragnvald Askedal, f. 1911. Barn: 1. Wenche Holtan Eriksen, f. 1960, hjelpepleier, g.m. Trond Eriksen, selvstendig næringsdrivende; de bor på Vear. 2. Ann-Cristin Holtan Larsen, f. 1963, regionsleder, samboer med Vidar Jensen; bopel Jareteigen. 3. Britt Ellen Holtan Varpe, f. 1968, faglærer/miljøarbeider, g.m. Knut O. Verpe, byggmester fra Teie på Nøtterøy. Eiendommens postadresse: Solbakken 8.<br /> <br /> ''Andreas Trolldalen'' 2020–. F. 1991, se [[Torp]] bnr. 40.<br /> <br /> ===Bruksnr. 14 Heggtun===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 3 i 1971 og solgt til <br /> <br /> ''Alf Roy Wivestad'' 1971&amp;ndash;2020. F. 1941 i Tønsberg, ingeniør, sønn av Astrid, f. 1916, d. 1990, og Anders Wivestad, f. 1910, d. 1986, fra Jareteigen. G. m. Elfi Wivestad, f. Møyland 1942, pensjonist, datter av Kristine, f. 1920, d. 2008, og Jørgen Møyland, f. 1916, d. 1992. Barn: 1. Inger Jenny, f. 1964, hjelpepleier, samboer med Stein Egil Ødegård, f. 1962; de bor på Linnestad i Ramnes. 2. Roy Henning, f. 1966, se bnr. 21 under [[Torp]]. 3. Elisabet, f. 1968, d. 2019, kunderådgiver, samboer med Knut Henriksen, f 1961, eiendomssjef, fra Sandefjord. Eiendommens postadresse: Solbakken 4. Alf solgte 06.08.2020 til<br /> <br /> ''Martin Honstad'' og ''Iljen Honstad'' 2020&amp;ndash;. Martin f. 1954 og Iljen f. 1956. Barn: 1. Renate f. 19XX (barn: Iljen Angela f, 2009 og Tyrion f. 2010). Martin og Iljen bor i utlandet, dattera Renate leier huset av dem.<br /> <br /> ===Bruksnr. 15 Fagerli===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 3 i 1971 og solgt til<br /> <br /> ''Lars Viggo Holmen'' F. 1945 i Sandar, pensjonist, sønn av Lars, f. 1911, og Torlaug Holmen, f. 1910. G.m. Reidun Holmen, f. Holtan 1943 av foreldre Agnes (f. Lakskjønn 1900) og Jakob Holtan, f. 1895. Barn. 1. Anne Louise H. Johansen, sykepleier/leder, f. 1965. G.m Ketil Johansen, bedriftsleder, f. 1964; de bor på Teie. 2. Torild, kokk, f. 1968, samboer med Ronny Thomassen, industriarbeider, f. 1969; bor på Tolsrød i Andebu. 3. Cathrine Holmen, adjunkt, f. 1969, se [[Nomme]] bnr 12 i Kodal.</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Torp&diff=19969 2026-06-26T23:04:13Z

<p>Kristaga: /* Bruksnr. 40 Solstua (0,9 mål) */</p> <hr /> <div>'''58 Torp'''<br /> <br /> '''Navnet'''. Torp (gno. ''Þorp''), som uttales ''tørp'', må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] (Indl., s. 82) nærmest bety «et tett bebodd, folksomt sted». Samme ord som det tyske ''Dorf'' «landsby». Skrives 1370 a Þorpe, 1604 Thorp, 1667 og 1723 Torp, 1838 og 1865 Thorp, 1888 og senere Torp.<br /> <br /> ''Oserød'' (utt. o'sere) må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] komme av kvinnenavnet ''Åsa''. — ''Åmot'', et sted hvor to vassdrag møtes. — ''Ambjørnrød'' (utt. ''A'nnbjønnre'') av mannsnavnet Arnbjørn; i 1445 skrevet Anbiornarudh.<br /> <br /> '''Bålag:''' Tolsrød, Ellefsrød, Kolkinn, Bråvoll, Torpegårdene og kanskje Østre Hallenstvedt|Ø. Hallenstvedt; for bnr. 2 dessuten Ådne (etterat Tolsrødstykket var kjøpt).<br /> <br /> Mens Torp var én gård, må det ha vært en svær eiendom, og i 1600-åra var Torps eiere den rikeste bondeslekten i Vestre Andebu. Under hovedbølet lå en rekke underbruk, hvorav Oserød tidlig var smeltet sammen med hovedgården.<br /> <br /> '''Skylden.''' Torp var selvsagt fullgård. Den gamle skyld (etter oppgaven fra 1661) fordelte seg slik:<br /> <br /> *a) Selve Torp med Oserød 4 bpd. smør.<br /> *b) Øvre Ambjørnrød med samlet skyld 1 bpd. smør og 1 skinn. Derav tilhørte 18 mk. smør Torps oppsittere, 6 mk. Ø. Hallenstvedt (som brukte sin part selv) og 1 skinn Oslo Hospital.<br /> *c) Nedre Ambjørnrød ½ bpd. smør.<br /> *d) ¼ av Åmot (Nedre Åmot), 1 skinn.<br /> *e) ½ i Bråvoll-fossen.<br /> <br /> Dette gir tils. 5 bpd. 6 mk. smør og 2 skinn. Ved matrikuleringen i 1667 ble den nye skyld:<br /> <br /> *a) Torp med Oserød forhøyet til 5 bpd. smør.<br /> *b) Parten i Øvre Ambjørnrød 18 mk. smør og 1 lispd. tunge.<br /> *c) Nedre Ambjørnrød 1/2 bpd. smør.<br /> *d) ¼ av Åmot ½ lispd. tunge.<br /> <br /> Tils. 6 bpd. 6 mk. smør og 1 ½ lispd. tunge. Sagfossen hadde særskilt skyld. — 1838: 13 daler 3 ort 2 skill. 1888 og 1904: 33 mark 47 øre.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd <br />  <br /> <br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Gjeiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1657<br /> |1<br /> | |3<br /> | |12<br /> | |8<br /> | |12<br /> | |2<br /> | |<br /> | |I alt<br /> | |Sår i alt<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> |1<br /> | |3<br /> | |12<br /> | |6<br /> | |10<br /> | |<br /> | |<br /> | |60<br /> | |14 ½ t,<br /> trær 5 t<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> |2<br /> | |2 ½<br /> | |16<br /> | |<br /> | |12<br /> | |<br /> | |<br /> | |50<br /> | |2 skj. hvete,&lt;br \&gt;<br /> 2 skj. bl.korn,&lt;br \&gt;<br /> 15 t havre<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1803<br /> |3<br /> | |3<br /> | |10<br /> | |<br /> | |<br /> | |<br /> | |<br /> | |<br /> | |12 t<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1820<br /> |3<br /> | |5<br /> | |15<br /> | |<br /> | |<br /> | |<br /> | |<br /> | |<br /> | |11 à 12 t havre<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> |3&lt;br \&gt;<br /> ( + 5 plasser )<br /> | |5<br /> | |16<br /> | |<br /> | |17<br /> | |4<br /> | |1<br /> | |<br /> | |¼ t rug,&lt;br \&gt;<br /> ¼ t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 21 t havre,&lt;br \&gt;<br /> 11 ½ t poteter<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> |4<br /> | |11<br /> | |44<br /> | |<br /> | |21<br /> | |<br /> | |1<br /> | |336 skpd.<br /> | |1 ⅝ t hvete,&lt;br \&gt;<br /> ½ t rug,&lt;br \&gt;<br /> 3 t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 31 ⅝ t havre,&lt;br \&gt;<br /> 29 t poteter<br /> | |6&lt;br \&gt;<br /> 8&lt;br \&gt;<br /> 6 à 8&lt;br \&gt;<br /> 3 à 5&lt;br \&gt;<br /> 4 à 5<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> |4<br /> | |11<br /> | |30<br /> | |<br /> | |19<br /> | |<br /> | |1<br /> | |<br /> | |2 t hvete,&lt;br \&gt;<br /> 1 t rug,&lt;br \&gt;<br /> 6 t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 33 ¼ t havre,&lt;br \&gt;<br /> 31 t poteter,&lt;br \&gt;<br /> ¼ mål til rotfrukter<br /> | |<br /> |}<br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.''' <br /> *1838: 14 <br /> *1888: 14 <br /> *1904: 16 <br /> *1950: 36<br /> <br /> '''Antall personer.''' <br /> *1711: 6 (visst bare hovedbrukene). <br /> *1801: 52<br /> *1845: 66 <br /> *1865: 65<br /> *1891: 85<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> *1667: Skog til brenne og gjerdefang. På Øvre og Nedre Am-bjørnrød skog av furu og gran til sagtømmer og annen smålast. Ingen rydningsjord. Har humlehage. <br /> *1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Til Nedre Ambjørnrød er bedre tømmer og lasteskog enn til gården. <br /> *1820: Skog ei ubetydelig til salg. God havn. Meget tungvint og lider til dels av vannflom. Nedre Ambjørnrød har god havn og en god del skog til salg. Tungvint og ubekvem beliggenhet; utsatt for mismodning. <br /> *1865: Mer enn tilstrekkelig havn til besetningene. Jorda på hovedbrukene av middels eller over middels beskaffenhet, i Nedre Ambjørnrød til dels dårlig. I Ambjørnrød jorda tungbrukt og tung og vanskelig adkomst til vei. På alle bruk skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu og til dels bok kan årlig selges for tils. 236 spd.<br /> <br /> <br /> '''Sager og kverner.'''<br /> <br /> I 1660-åra (og vel også i tiden deretter) skar Torp og Trolldalen sammen på Øvre Ambjørnrød-saga («Heiasaga», se ndfr.). Vi hører ikke uttrykkelig omtalt noen «''Torpe-sag''» før i 1741. Da bevilges Ingebret Kristensen Torp et kvantum på 960 bords årlig skur på «denne gårds sag». Hvor denne har ligget, er noe uvisst, men antagelig har det vært på Torpe-parten av ''Åmot'', hvor Torp iflg, tradisjonen hadde sag i gammel tid. Den ble i 1681 taksert til 2 ½ lispd. tunge, men kom blant de «reduserte» sager, og det synes lenge å ha vært lite drift der; i 1723 heter det at det «har ej verit Saug i nogle Aar». Åmot-saga gjelder vel også den «Torps utskipningssag», hvor det ble holdt ''besiktelse'' i 1816. Det heter da at saga var i måtelig stand og hadde ett blad. Vassdraget var en liten bekk, med godt fall og tilstrekkelig vann vår og høst. Skogen var «meget forhugget», og der var ingen tømmerleveranser annetsteds fra, da der var sager i nærheten. Det årlige kvantum kunne ikke settes høyere enn 3 tylfter. Iflg. Arnt Stålerød må denne saga ha ligget ved bekken som kommer fra Torp, ca. 200 m fra utløpet i Bråvollelva. Det er rester etter dam der, og jordene ovenfor tilhørte Torp og kalles «Dammen». — Iallfall fra slutten av 1700-tallet har Torp også part i Steinssaga, og i senere år hadde bnr. 1 og 2 på Torp både sag og kvern ved Steinsdammen sammen med Stein. Steinssaga ble nedlagt i 1946, kverna før århundreskiftet. Etter Åmot fikk Torp sag ved ''Rolighet'', og her skar bnr. 5 og 6 alltid sammen, noe de også hadde gjort ved Åmot-saga. I 1863 ble det satt opp sirkelsag ved Rolighet, visst den første sirkelsag på Torp.<br /> <br /> Om ''Øvre Ambjørnrød-saga'' («Heia-saga»), som Torp og Trolldalen var sammen om i 1660-åra, heter det i 1667 at den er «nedlagt». Året før var den nemlig «av vannflom bleven utdreven og ganske ødelagt, så den ikke videre på det sted igjen kunne oppbygges». Se ellers V. Nøklegård, Sag og kvern.<br /> <br /> ''Nedre Ambjørnrød-saga'' (kalt bare ''«Ambjørnrød-saga»'') har betydelig skur helt fra tidlig på 1600-tallet. I 1635 skjæres det her 240 bord, året etter 360, og i 1643, 1200 bord. I 1650 svarer den hele 7 ½ rdl. i sagskatt. I åra 1661—62 skjæres det tils. 2280 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom denne saga blant de «uprivilegerte», men har dog ganske stor skur utover i 1700-åra, således i 1720, 960 bord og i 1724 630 bord. I 1741 ble Ole Gulbrandsen Ådne bevilget 720 bords årlig skur på Ambjørnrød-saga; bevillingen ble gjentatt i 1780. I 1816 var det ''besiktelse'' på saga: Saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk som ga nok vann bare høst og vår. «Gårdens skov er befunden at have været god, men er nu formedelst kullhugst, som fordervelig for skoven overalt, meget forhuggen». Fremmed tømmer levertes ikke. Det årlige kvantum kunne bare settes til 3 tylfter. Senere ble her satt opp sirkelsag, som var i drift til ca. 1908 og ble revet ca. 1918.<br /> <br /> ''Kvern'' (bekkekvern) omtales på Torp fra ca. 1660, likeså i 1723, i 1820 og senere. Foruten sag var det mølle både i Åmot, i Stein (hvor Stein og Torp, bnr. 1 og 2 malte sammen) og i Rolighet; den siste var felles med Ambjørnrød. Møllehuset der sto til ca. 1900, men de hadde sluttet å male der 10—20 år tidligere.<br /> <br /> '''Setrer.'''<br /> <br /> Bnr. 1 (Vestistua) hadde seter vest for Ambjørnrød. Fjøset ble bygd i slutten av 1800-tallet. Muligens vært seter der også tidligere. 1 times gange fra gården; kjørevei fram. Driften opphørte i 1914, fordi den ikke lønte seg lenger.<br /> <br /> Bnr. 5 og 6 (Sø'istua og Nedistua) hadde seter sammen i Pålehølet (ca. 1 km nord for Granasne) i Langevannstykket under bnr. 5. Den lå ca. 2 timers gange fra gården. Nedlagt i 1880-åra. Ny seter ble så bygd i 1892 på bnr. 6's eiendom, brukt felles til 1922, da driften opphørte, fordi den var tungvint og det var vanskelig å få noen til å ligge der. (Se også Kulturbindet, s. 120).<br /> <br /> Fra 1664 og utover var Torp ''ryttergård'' og fra 1680-åra iallfall til og med Den store nordiske krig (1700—1721) tillagt offiserer ved Det Tunsbergske (senere det Vestre Jarlsbergske) kompani, en premierløytnant eller en kaptein (således 1683 og flg. år: premier-løytnant Willum Damm, 1688—89 løytnant Oldenborg, i 1702 løytnant Johan Daniel Antze, i 1718 kaptein T. Schilling).<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> ==Eiere==<br /> <br /> I et diplom dat. Stålerød 3/1 1466 (DN XXI, s. 424) kunngjør lagrettemann Solle Ormsson at Gjest Håvardsson har overlatt ? av Torp til sin bror Erlend og hans arvinger. Og i utrykt diplom i Riksarkivet, dat. Stålerød 13/1 1466, kunngjør samme lagrettemann at ovennevnte Gjest Håvardsson overdrar til sin søster Ellen Håvardsdatter Rudhaugen på Torp.<br /> <br /> I et diplom av 10/1 1502 (DN XVIII, s. 176) hører vi mere om samme slekt. Der kunngjøres at Håvard Gjestsson (nok sønn av ovennevnte Gjest) forlangte sin mors vitnesbyrd ang. gården Torp, hvortil hun svarte at Torp og Stålerød etter 4 menns forklaring (Unnul Hotvedt, Trond Sommerstad, Erlend Stålerød og Gjest Torp) var like i skyld, nemlig 3 markebol hver, og tilsto derhos at hun hadde revet seglet av et brev fordi hun visste at hva deri sto var uriktig. (Dokumentets original, som er på papir og bærer spor etter to påtrykte vokssegl, tilhørte i 1903 gbr. Lars Johan Kolkinn, Andebu; det beror nå hos Gerd Hynne, Husvikåsen, Narverød.)<br /> <br /> I et diplom fra 1445 (DN IX, s. 275) opplyses at St. Stefans og St. Georgs hospital i Tønsberg eier 5 øresbol i Ambjørnrød; parten gikk senere over til Oslo Hospital, som i 1736 solgte den til oppsitterne.<br /> <br /> Vi vet så ingenting om eierforholdet før frampå 1600-tallet. Først på århundret (i 1617) eier to Sande-bønder, Kristen Veiberg og Hans Skjøl (i 1624 Mari Skjøl) betydelige parter i Torp. Oppsitteren eier først svært lite i gården, men øker etter hvert sin andel, og fra ca. 1640 er oppsitteren eier både av hele Torp og en hel del annet jordegods. Senere er Torp selveiergård og eierne til tider meget velsituert. Se ellers under Brukere.<br /> <br /> Hva angår underbrukene, så var Oserød alt tidlig smeltet sammen med hovedbølet, og partene i Nedre Åmot og Øvre Ambjørnrød fulgte for det meste med ved salg av hovedbølet eller deler av dette, mens Nedre Ambjørnrød snart ble løsrevet derfra, gikk i handelen på egen hånd og etter hvert ble meget oppstykket; se ndfr.<br /> <br /> Vi tar nå først for oss hovedbølets skjebne.<br /> <br /> ==Brukere==<br /> <br /> ''Søren Sebjørnssøn'' er bruker på Torp 1593 og fram til forbi 1630. Han var meget velsituert, men eide bare en mindre part av gården. De Sande-bøndene som eide hovedloddene, var antagelig nære slektninger. Søren var lagrettemann. Han var to ganger gift og d. 1639; hans siste hustru het Live Syvertsdatter, som døde 1640. Barn: Med første hustru: 1. Helge, d. 1623 på Ø. Hallenstvedt. Med 2. hustru: 2. Jon, bodde på Bråvoll, d. der 1651. 3. Søren, bodde først i Ødegården, siden på Ø. Nøklegård og d. der 1651. 4. Kristen, bodde først på Torp, siden på Tolsrød, hvor han d. 1652. 5. Erland, bodde på Ø. Flåtten. 6. Sebjørn, bodde først på Torp, deretter i Ødegården, d. der 1651. 7. Anne. 8. Gunhild. 9. Hilleborg, g.m. Peder Ø. Flåtten. 10. Signe. n. Gunhild. Foruten parter i Torp hadde Søren betydelige lodder i Stålerød, Bråvoll, Ø. Flåtten, Tolsrød (hele), Stranda (hele), i Ø. Ambjørnrød, Åmot, og (en tid) i Ø. Hallenstvedt, tils. over 6 bpd. smør. Live Syvertsdtr. på sin side hadde lodder i Ødegården, i Løvall (Botne) og i Rove (Stokke), tils. henved 2 bpd. smør.<br /> <br /> Sønnene ''Sebjørn'' og ''Kristen'' bodde på Sørens eldre dager på Torp som gifte menn og har nok drevet gården sammen med faren; som ovfr. nevnt, flyttet de snart vekk. Etterfulgtes av<br /> <br /> ''Even Kristenssøn'' 1634—73. Muligens sønn av Kristen Veiberg i Sande, som hadde lodd i Torp. Even ble en kjent storbonde og største jordeieren i Vestre Andebu. Endel gods kjøpte han og ikke så lite fikk han ved hustruens arv etter sin far lensmann Jakob Kjærås. Kort før sin død eide Even foruten Torp (med underbruk) V. Hallenstvedt (hele), Ø. Nøklegård (hele), Tolsrød (hele) og parter i Brå voll, Skarsholt og V. Nøklegård, tils. ca. 14 ½ bpd. smør. Even var lagrettemann som sin forgjenger. Han d. 1673, 67 år gl. Han var g.m. Mari Jakobsdtr. Kjærås, d. 1686 (presten sier om henne i kirkeboken at hun var en «liberal kvinne»; med det menes kanskje «rundhåndet, gavmild»). De fikk 11 barn; derav vokste opp 4 sønner og 4 døtre. Sønnene var: 1. Kristen d.e., f. 1635, kom til V. Hallenstvedt. 2. Jakob, f. 1651, g.m. Signe Ingebretsdtr. Trevland (enke etter Ole Hagnes); de bodde først på Hagnes, så på M. Horntvedt i Skjee. 3. Nils, f. 1653, bodde på [[Skarsholt]] (se d.g., hvor personalia finnes) og Bråvoll og eide til sist Bugården i Sandar. 4. Kristen d.y., f. 1658, se ndfr. Døtre: 5. Mari, f. 1640, g. 1) m. Kristen Rollefssøn Kleppan i Andebu (fra Berg), 2) m. Jakob Hanssøn Tolsrød. 6. Berte, f. 1644, g.m. Kristoffer Torssøn S. Sem i Sandar. 7. Else, f. 1646, g.m. Ole Nilssøn Sukke i Høyjord. 8. Randi (Rønnaug?), f. 1649, g.m. Guttorm Gjennestad i Skjee. Etter Evens død satt enken Mari Jakobsdatter med Torp til ca. 1685, da yngste sønn overtok.<br /> <br /> ''Kristen Evenssøn d.y.'' ca. 1685—96. F. 1658, d. 1696, g.m. Mari Ingebretsdtr. Kolkinn, f. 1663, d. 1732. Barn: 1. Even, f. 1686, se ndfr. 2. Ingebret, f. 1687, se ndfr. 3. Mari, f. ca. 1689, g. 1) m. Halvor Henriksen Gjønnes i Hedrum, 2) m. Jon Nilsen Gjønnes. 4. Randi, f. 1691. 5. Kristen, f. 1693, d. 1714. 6. Else, f. 1695. Kristen Evenssøn eide foruten Torp også lodder i Rånerød, Sørby og Voll (alle i Våle) og i Kolkinn. Etter Kristens død ble Torp delt. Enken Mari giftet seg igjen med Svend Iversen; de hadde den ene halvdel (se videre Bruk 1), den annen halvdel hadde arvingene foreløbig sammen (se videre Bruk 2).<br /> <br /> ===Bruk 1===<br /> <br /> ''Svend Iversen'' ca. 1700—33. Var fra Nomme; d. på Nomme ca. 1740. Han og Mari fikk 3 barn sammen, hvorav 1 d. liten; datteren Mari, f. 1702, ble g.m. Kristen Kristensen Kleppan i Andebu, datteren Marte, f. 1704, d. tidlig. Svend solgte i 1705 sin hustrus arveparter i Bråvoll, Kolkinn, Rånerød og Sørby til svogeren Nils Evensen. Han kjøpte i 1723 av Hans Vogn på Fossnes dennes part i Åmot for 50 rdl. Enkemannen Svend solgte bruket i 1733 for 150 rdl. til stesønnen<br /> <br /> ''Ingebret Kristensen'' 1733—54. F. 1687, d. 1759. Hadde tidligere først hatt [[Stein]] (se d.g.), deretter Torp, Bruk 2 (s. d.). G.m. Anne Taraldsdtr. Hanedalen, f. 1683, d. 1755. I alt 9 barn, hvorav flere d. små eller tidlig. Om sønnen Rasmus, f. 1717, se Bruk 2; om sønnene Tarald, f. 1720, og Kristen, f. 1728, se Bruk 1 a og Bruk 1 b. I 1737 innløste Ingebret, naboen Isak Andersen (se Bruk 2) og Gulbrand Åsmundsen Ø. Hallenstvedt Oslo Hospitals part (1 skinn) i Ø. Ambjørnrød. Ingebret fikk på eldre dager økonomiske vanskeligheter, visstnok bl.a. fordi han kom i kausjonsansvar for sin ene sønn. Således var han og sønnen Rasmus i 1751 i retten p.g.a. en gjeld på hele 280 rdl. til agent Nils Nilsen. Ingebret måtte endog pantsette sin besetning og sin sagredskap, og ved skiftet etter ham og Anne, som først ble holdt i 1770, viste boet en deficit på 18 rd. Ingebret solgte i 1753 halve bruket til sønn Kristen (se Bruk 1 a) og i 1754 den annen halvdel til sønn Tarald (se Bruk 1 b); prisen for hver part var 160 rdl.<br /> <br /> ====BRUK 1 a====<br /> <br /> ''Kristen Ingebretsen'' 1753—ca. 80. F. 1714 i Stein, d. 1807, 93 år gl., g. 1755 m. Live Jakobsdtr. Kjærås, f. 1724, d. 1786. Av 7 barn vokste bare 2 opp: 1. Jakob, f. 1758, se ndfr. 2. Ingebret, f. 1761, se ndfr. Kristen lånte i 1753 110 rdl. av oberstløytnant Duus. Han eide fra 1774 også Bruk 1 b (s. d.). Ca. 1780 solgte han Bruk 1 a til sønn<br /> <br /> ''Jakob Kristensen'' ca. 1780—85. F. 1758, g.m. Marte Gulliksdtr. Jakob flyttet til [[Sjue]] (se d.g., Bruk 2, hvor øvrige personalia finnes) og solgte Bruk 1 a i 1785 for 400 rdl. til broren Ingebret Kristensen, eieren av Bruk 1 b (s. d., hvor Ingebrets personalia finnes), som beholdt dette og i 1796 solgte Bruk 1 a for 820 rdl. til Abraham Pedersen Ådne. Denne solgte s.å. for 1000 rdl. videre til<br /> <br /> ''Amund Mathiassen'' 1796—1808. F. 1774 (sønn av Mathias Jakobsen, se Bruk 2 b), d. 1808, g. 1806 m. Kari Isaksdtr., f. 1780 i Pisserød. 2 barn, som begge d. små. Amund lånte penger av Hans Føyn, deretter av Isak Våle i Sandefjord. Han kjøpte i 1803 også farens bruk på Torp (se Bruk 2 b). I 1807 solgte han fra et stykke av Øvre Ambjørnrød (se bnr. 3). Amund kjøpte i 1807 også en part av [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g., Bruk 2 a). Etter Amunds død (boet sto i netto 689 rdl.) ble både Bruk 1 a og 2 b ved auksjon for 2170 rdl. solgt til Ivar Iversen Slettingdalen, som året etter solgte Bruk 1 a til Peder Olsen. Denne, som hadde ektet enken Kari Isaksdtr., kjøpte halve [[Møyland]] (se d.g.) og solgte 1811 Bruk 1 a til<br /> <br /> ''Abraham Jakobsen'' 1811—24. F. 1771 på [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., Bruk 1), d. 1858 på Hotvedt; visstnok ug. Abraham flyttet vekk, og gården ble delt, idet den ene halvpart ble solgt ved auksjon i 1822 (se Bruk 1 a.a) og også den annen ved auksjon i 1824 (se Bruk 1 a.b).<br /> <br /> =====BRUK 1 a.a.=====<br /> <br /> Visstnok kalt «Oppistua». ''Nils Jakobsen'' Vestre Hotvedt (bror av Abraham Jakobsen, jfr. [[Vestre Hotvedt]], Bruk 1) hadde parten 1822—26, da han for 500 spd. solgte til ''Ingebret Abrahamsen'' (personalia, se Bruk 3), som i 1832 solgte videre til sin stesvigermor ''Mari Andersdatter'', enke etter Ole Jensen (se Bruk 2 b). Hun giftet seg i 1838 m.<br /> <br /> ''Kristen Hansen'' 1838—68. F. 1806 på Hotvedt, d. 1884 på Skarsholt. Ingen barn m. Mari, som d. 1867 (var f. 1786 i Lauvås u. Haugberg). Kristen kjøpte også to små parter fra Tolsrød. Han flyttet til [[Skarsholt]] (se d.g., bnr. 6) og giftet seg igjen 1870 m. Elen Andrea Olsdtr. Ådne, f. 1821, d. 1898; ingen barn. Ved auksjon 1868 ble Bruk 1 a.a og de to partene unna Tolsrød solgt til Henrik Larsen og inngikk dermed i bnr. 5 (s. d.).<br /> <br /> =====BRUK 1 a.b.=====<br /> <br /> ''Hans Mikkelsen Vølen'', som hadde pant i Abraham Jakobsens eiendom, kjøpte denne part i 1824 for 341 spd. og solgte året etter for 400 spd. til ''Ingebret Abrahamsen''. Parten inngikk dermed i Bruk 3 (s. d., hvor Ingebrets personalia finnes).<br /> <br /> ====BRUK 1 b====<br /> <br /> Ingebret Kristensen solgte i 1754 denne halvdel av Bruk 1 til sønn<br /> <br /> ''Tarald Ingebretsen'' 1754—74. F. 1720, d. 1794; ug. Solgte bruket i 1774 for 170 rdl. til bror ''Kristen Ingebretsen'' (personalia, se Bruk 1 a), som i 1785 for 400 rdl. solgte videre til sønn<br /> <br /> ''Ingebret Kristensen'' 1785—1809. F. 1761, d. 1839. Han kjøpte s.å. Bruk 1 a av broren Jakob Kristensen, og hadde begge bruk til 1796, da han solgte sistnevnte bruk til Abraham Pedersen Ådne (Bruk 1 a videre, se ovfr.). G. 1786 m. Mari Iversdtr., visstnok fra Nomme, d. 1823, 56 år gl. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Anne Elisabet, f. 1788, g. 1811 m. Lars Henriksen, se ndfr., bnr. 5. 2. Ivar, f. 1791, se ndfr. 3. Berte, f. 1794, g. 1821 m. Hans Jakobsen [[Stålerød]] (se d.g., bnr. 5). 4. Else, f. 1801, g. 1824 m. Erik Kristensen Østre Hallenstvedt (se d.g., bnr. 8). Ingebret kjøpte i 1792 også Bruk 2 a (s. d.) og betalte Ellef Pedersen 100 rdl. i odelsløsning. Ved skiftet etter ham i 1839 sto boet i 629 spd. netto. Ingebret solgte Bruk 1 b i 1809 for 500 rdl. og opphold til sønnen<br /> <br /> ''Ivar Ingebretsen'' 1809—22. F. 1791, d. 1822. Var ugift og arvedes av faren ''Ingebret Kristensen'', som i 1822 solgte både Bruk 1 b og Bruk 2 a (tils. halve Torp) for 1000 spd. til svigersønn Lars Henriksen. Se videre bnr. 5.<br /> <br /> ===Bruk 2===<br /> <br /> Etter Kristen Evenssøn d.y.s død hadde arvingene denne halvpart av Torp til 1711, da de solgte den til Kristens eldste sønn<br /> <br /> ''Even Kristensen'' 1711—15. F. 1686, d. 1715, g.m. Anne Sivertsdtr.; de fikk en datter, som d. liten. Enken giftet seg igjen snart etter m. ''Ole Jensen'', som i 1721 kjøpte [[Østre Nøklegård]] (se d.g., hvor personalia finnes) og s.å. solgte Bruk 2 til Evens bror ''Ingebret Kristensen'', senere eier av Bruk 1 (s. d., med personalia). Ingebret solgte bruket i 1733 til<br /> <br /> ''Isak Andersen'' 1733—39. Var fra Askjem, men kom hit fra [[Sletholt]] (se d.g.). I 1739 kjøpte han [[Vestre Hasås]] (se d.g., hvor personalia finnes), flyttet dit og solgte Torp-bruket m. parter i Ø. Ambjørnrød og Åmot for 280 rdl. til Ingebret Kristensens sønn<br /> <br /> ''Rasmus Ingebretsen'' 1739—50. F. 1717 i Stein, d. 1765 i N. Ambjørnrød. G. 1) 1740 m. Anne Torstensdtr. Bergan i Skjee, som d. bare noen få dager etter bryllupet, 29 år gl. G. 2) straks etter m. Anne Hansdtr., visstnok f. 1714 i Trolldalen, d. 1774 i Ambjørnrød. 9 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1741, d. 1757. 2. Anne, f. 1744, g. 1781 m. husm. (u. Torp) Trond Halvorsen. 3. Åsmund, f. 1751, d. 1770. 4. Randi, f. 1753, g. 1797 m. em., husm. (u. Torp) Kristen Torsen, Ambjørnrød. 5. Anders, f. 1756, husm. i Ambjørnrød. 6. Helvig, f. 1760. Rasmus fikk økonomiske vanskeligheter, han måtte flytte til Nedre Ambjørnrød (s. d.) og hans gård på Torp ble i 1750 solgt ved auksjon for 307 rdl. til ''Borger Jensen'', som ca. 1754 for 330 rdl. solgte videre til ''Kristen Torsen Kolkinn''. Denne solgte igjen ca. 1756 til<br /> <br /> ''Kristoffer Jakobsen'' ca. 1756—63 (skjøte utstedt først 1760). Han lånte 1756 310 rdl. av fyrforvalter Jørgen Michelsen mot pant i gården, og konverterte lånet i 1762 ved et nytt lån på 350 rdl. fra Claus Nilsen Bugge i Larvik. G.m. Berte Andersdtr., enke etter Jakob Steinbjørnrød i Borre. I 1763 blir gården delt, idet Kristoffer selger til to (se videre Bruk 2 a og Bruk 2 b).<br /> <br /> ====BRUK 2 a====<br /> <br /> Sersjant ''Torger Kristensen'' 1763—ca. 74. F. 1732 på Haugberg, men kom hit fra Øde-Hotvedt; g.m. Berte Nilsdtr. Gullhaug (av Store Guåker) i Botne, f. 1741. 4 barn f. på Torp, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Nils, f. 1769. 2. Elen Margrete, f. 1772. Torger solgte igjen ca. 1774 til ''Johan Kelch'', som året etter solgte videre til<br /> <br /> ''Peder Syvertsen'' 1775—86. Kom hit fra Søndre Holt (se d.g., hvor personalia finnes). I tillegg til de 5 barna som er nevnt under Holt, fikk Peder og h. Ingeborg på Torp 2 barn til, hvorav 1 d. liten; den andre var 6. Isak, f. 1777, g. 1799 m. Idde Torgersdtr. Ådne, f. 1781; de kom til [[Bakke]] (se d.g., Bruk 1 a). Peder, som senere ble husm. på [[Ådne]] (s. d.), solgte 1786 sin ¼ i Torp for 390 rdl. til sønn<br /> <br /> ''Ellef Pedersen'' 1786—92. F. 1765 på S. Holt, d. 1844 på Ådne, g. 1786 m. Berte Halvorsdtr. Ådne, f. 1763. Ellef flyttet til [[Ådne]] (se d.g., hvor personalia finnes) og solgte Torpegården i 1792 til ''Ingebret Kristensen'', eieren av Bruk 1 b (s. d.), som Bruk 2 a deretter fulgte; begge disse bruk inngikk i bnr. 5 (s. d.).<br /> <br /> ====BRUK 2 b====<br /> <br /> ''Anders Jakobsen'' kjøpte bruket i 1763 av sin stefar Kristoffer Jakobsen (se ovfr., Bruk 2) og solgte igjen året etter for 380 rdl. til<br /> <br /> ''Mathias Jakobsen'' 1764—1803. Kom hit fra [[Bråvoll]] (se d.g.). D. 1814, 89 år gl., g. 1764 m. Sibille Amundsdtr. Stålerød, f. 1742, d. 1796. 8 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Jakob, f. 1770, kjøpte Stein, kom deretter til [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g., Bruk 1, hvor personalia finnes). 2. Amund, f. 1774, se ndfr. 3. Gunhild, f. 1777, g.m. Ole Jensen Gusland, se ndfr. 4. Nils, f. 1779, d. 1797, 17 år gl. Mathias solgte denne sin ¼ av Torp i 1803 for 1098 rdl. og opphold til sønn ''Amund Mathiassen'', eieren av Bruk 1 a (s. d., hvor personalia er inntatt). Etter Amunds død ble både Bruk 1 a og 2 b i 1809 solgt ved auksjon til ''Ivar Iversen Slettingdalen'', som året etter solgte Bruk 2 b til<br /> <br /> ''Ole Jensen Gusland'' 1810—24. F. 1774 i Gusland, d. 1824. Var veteran fra 1814 (se Kulturbindet, s. 559). Hadde tidligere hatt [[Gusland]] (se d.g., hvor alle personalia finnes). Hans eldste datter, Idde, ble 1826 g.m. Ingebret Abrahamsen, eieren av Bruk 1 a.b (se ovfr.), som dermed kom til å eie 3/8 av Torp (se videre den forenede eiendom, Bruk 3).<br /> <br /> ===Bruk 3 (= Bruk 1 a.b + Bruk 2 b)===<br /> <br /> ''Ingebret Abrahamsen'' 1825—63. F. 1797 på Kolkinn, d. 1869, g. 1826 m. Idde Olsdtr. Torp, f. 1802 i Gusland, d. 1891. Det fortelles at da Idde var lita jente, ville engang skrubben ta et lam fra henne. De dro i hver sin ende på lammet, men Idde huja og skreik så skrubben slapp. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Gunhild Sofie, f. 1830, g. 1852 m. Kristen Olsen [[Struten]] (se d.g., hvor personalia finnes). 2. Karen Olea, f. 1840, g. 1863 m. Kristoffer Kristensen, se ndfr., bnr. 2. Ingebret lånte i 1837 200 spd. av Sjøkadetkorpsets Fond i Fredriksværn. Han delte i 1863 sin eiendom i to like store bruk, idet han solgte den ene part til Hans Pedersen (se videre bnr. 1), den annen til Kristoffer Kristensen (se videre bnr. 2).<br /> <br /> ===Nedre Ambjørnrød===<br /> <br /> Dette underbruket, hvis skyld var ½ bpd. ( =12 mk.) smør, ble som før nevnt tidlig løsrevet fra hovedbølet, og vi behandler det derfor i første omgang for seg. N. Ambjørnrød ble snart betydelig oppstykket. Det bodde hele tiden mange mennesker her, men de fleste av dem eide lenge ikke sin bopel, oppholdt seg her bare kortere tid og lar seg ikke stedfeste. Mange leide vel bare husrom og arbeidet som skogsfolk for andre. I det følgende nevner vi eierne og av beboerne (for tiden fram til ca. 1770) bare de som bor her noe lengere tid.<br /> <br /> ===Tiden fram til ca. 1780===<br /> <br /> Even Torp er eier 1661 og til sin død 1673, deretter enken Mari (d. 1686). Litt senere er sønnen Nils Skarsholt blitt eier (eide også Åmot-parten). I Nils' eiertid bor ''Paul Olsen'' i N. Ambjørnrød. Fikk 6 barn her: tvillingene Gregorius og Anne, Ole, Tor, Live og Anders. Nils Skarsholt solgte i 1717 det halve til brorsønnene Even Jakobsen Herre-Skjelbred og Hans Jakobsen Ramsum i Skjee. Etter Nils' død ble den annen halvpart kjøpt av Hans Vogn på Fossnes. I 1720- og 30-åra hadde Peder Olsen Ådne og Peder Gulbrandsen Istre i Tjølling (av Ådne-slekt) parter i N. Ambjørnrød. Den sistes enke førte i 1740-åra odelssak mot sin manns søsken; disse parter ble senere utskiftet til arvinger. Av beboere her i 1720- og 30-åra nevner vi fire: ''Anders Jensen'', fra ca. 1725 og utover, hadde mange barn, hvorav 4 d. små. ''Jakob'' ca. 1730—42, g.m. Margrete Jensdtr.; begge d. 1742, 40 og 42 år gl. Av barn nevnes Idde, f. 1732, og Mari, f. 1741 (1 d. liten). ''Herbrand Pedersen'', som i 1734 felte en voksen bjørn «nest etter plauen»; både han og en Kristen Ambjørnrød druknet 1736 i Tønsbergfjorden. — I 1740-åra bor ''Jørgen Svendsen'' her (bror av Lars Svendsen Trolldalen), g.m. Marte Larsdtr. Av barn nevnes: Anders (hadde gård på N. Horntvedt i Skjee), Live, Mari, Tarald og Lars.<br /> <br /> Bror av ovennevnte Peder Gulbrandsen, Tor Gulbrandsen Våle, eide fra omkr. 1750 og utover en part i N. Ambjørnrød, og på denne tid, til sin død 1765, bor her ''Rasmus Ingebretsen'', som hadde måttet gå fra sin gård på Torp (se Bruk 2, hvor personalia finnes); det ble heller ikke bedre for ham her etterat det hadde brent for ham i 1764, og ved skiftet i 1770 viste boet en underbalanse på hele 292 rdl. — I 1760 solgte Tor Våle sin eiende 1/3 (4 mk. smør) til Even Olsen Ø. Nøklegård, som i 1763 for 153 rdl. selger videre til sersjant Torger Kristensen Torp og Anders Jakobsen Torp. To år senere er Halvor Pedersen Ådne og Gulbrand Torsen Våle for 420 rdl. blitt eiere av hele N. Ambjørnrød (12 mk. smør). De selger straks tredjeparten for 209 rdl. til brødrene Even og Sivert Olssønner Ø. Nøklegård, i 1770 en annen tredjepart for 200 rd. til Jens Olsen Ellefsrød, og i 1777 selger arvingene etter Halvor Pedersen Ådne sin tredjepart for 140 rdl. til Anders Eriksen, som tok bolig her (se ndfr., Part i). Jens Olsen (nå Gusland) solgte i 1778 og 1782 sin part til Kristen Nilsen Ellefsrød (se ndfr., Part 2). ''Ole Kristensen'', f. 1750 på Ellefsrød, bodde her i slutten av 1770-åra; g. 1775 m. Helvig Pedersdtr. Vike, f. 1754, fikk barna Kristine, f. 1776, og Marte, f. 1779. Jens Kristoffersen, som hadde måttet gå fra sin gård på Døvle (se d.g., Bruk 1), kjøpte ca. 1783 en part av N. Ambjørnrød og flyttet hit (se ndfr., Part 3).<br /> <br /> ===Nedre Ambjørnrød etter ca. 1780===<br /> <br /> PART 1 (opprinnelig 1/3 ). ''Anders Eriksen'' 1777—95. D. 1815, 80 år gl. G. 1) m. Marte Olsdtr., d. 1784, 52 år gl. 3 barn sammen, hvorav 1 vokste opp: Edel, f. 1769, se ndfr. G. 2) 1786 m. Anne Jakobsdtr. fra Gusland, d. 1810, 65 år gl. De fikk sammen en datter, som d. straks. Anders solgte parten i 1795 for 198 rdl. til svigersønn<br /> <br /> ''Halvor Olsen'' 1795—1825. F. 1770 på Kjærås, d. 1825, g. 1795 m. Edel Andersdtr. Ambjørnrød, f. 1769, d. 1828. 4 barn, hvorav 1 vokste opp: Anders, f. 1803, se ndfr., bnr. 7. Halvor og naboen Kristen ble i 1805 bevilget en bygdesag på N. Ambjørnrød. I 1816 kjøpte Halvor for 100 spd. et jordstykke (1 mk. smør) av Ole Olsen Stein (jfr. Part 2). S.å. solgte Halvor og Ole et jordstykke og to skogstykker («halve Granasne») til Anders Andersen (se videre Torp, bnr. 12). Etter Halvors død solgte enken og sønnen Anders Halvorsen i 1826 en del av Part 1 for 150 spd. til ''Lars Andreassen'' (Andersen) 1826—39. F. 1792 i Ulebakken i Høyjord, d. 1861 i Rolighet. Hadde tidligere bodd på Ådne og på Hynne. G. 1) 1821 m. enken Dorte Kristensdtr. Ådne, f. 1780, d. 1823. Barn: 1. Ole, f. 1821. 2. Anne Dorthea, f. 1823, g. 1849 m. Erik Amundsen [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). G. 2) 1823 m. Karen Olava Paulsdtr. (datter av Paul Helgesen [[Nes]] (se d.g., Bruk 1 a.b)), f. ca. 1796 i Sandsvær, d. 1850 i Rolighet. Barn (foruten 1 sønn, som d. liten): 3. Paul, f. 1824 på Hynne, g. 1875 m. Andrine Nilsdtr. Lille-Dal, f. 1845; de kom til [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 3). 4. Anne Marie, f. 1826, g.m. em. Nils Guttormsen Rønningen u. [[Berg]] (se d.g.). 5. Ingeborg Andrea, f. 1829, g. 1865 m. em. Andreas Kristoffersen Nes, f. 1815 på V. Gallis (se [[Nes]], bnr. 7). 6. Johan, f. 1832, kom til Ulefoss. Lars Andreassen solgte i 1839 (tgl. 1844) sin del til ''Anders Halvorsen Ambjørnrød''. og den inngikk dermed i bnr. 7 (s-d.).<br /> <br /> Resten av Part 1 forble i Anders Halvorsen Ambjørnrøds eie og inngikk likeså i bnr. 7 (s. d.).<br /> <br /> PART 2 (opprinnelig 1/3). ''Kristen Nilsen Ellefsrød'' (personalia, se [[Ellefsrød]]) har parten 1778—93, da han for 295 rdl. selger til ''Jakob Amundsen Ellefsrød''. Jakob var f. 1774 og d. 1800, bare 26 år gl. Han kjøpte i 1798 også en part av Halvor Olsen (se ovfr.). Jakob arvedes av faren ''Amund Kristensen'' (se Part 3), som i 1803 solgte videre til ''Ole Olsen Stein'' (personalia, se [[Stein]]). Denne solgte i 1816 det halve (et jordstykke, av skyld 1 mk. smør) til ovennevnte ''Halvor Olsen''. Etter Oles død 1831 gikk 2/3 av hans gjenhavende part til sønn ''Jakob Olsen'' (se videre bnr. 10), resten til sønn ''Ole Olsen'', f. 1801, g. 1826 m. Sibille Hansdtr. Fra Vierud i Hvarnes. 4 barn nevnes: 1. Hans, f. 1829. 2. Elen Olea, f. 1831. 3. Anne Helene, f. 1834 (1 sønn d. liten). Ole Olsen solgte parten i 1838 (tgl. 1843) til ''Mari Olsdatter'' (jfr. bnr. 8); ved skiftet etter henne 1852 gikk den over til sønnen ''Mathias Nilsen'' (personalia, se bnr. 8). Denne solgte året etter videre til ''Anders Halvorsen Ambjørnrød'', og parten inngikk dermed i bnr. 7 (s. d.).<br /> <br /> PART 3. ''Jens Kristoffersen'' ca. 1783—93. Kom hit fra [[Døvle]] (personalia, se d.g., Bruk 1). Eide 1/6 (2 mk. smør) av N. Ambjørnrød. Etter hans død ble eiend. i 1793 ved auksjon solgt til ''Amund Kristensen'' (personalia, se [[Ellefsrød]]), som av Even Olsen Ø. Nøklegård ervervet ytterligere 1/6. Amund solgte det hele i 1801 for 295 rdl. til sønn<br /> <br /> ''Kristen Amundsen'' 1801—10. F. 1774 på Ellefsrød. Hadde i 1798 fått kjøpt ytterligere en part, slik at han ble eiende halve N. Ambjørnrød. I 1805 ble Kristen og naboen Halvor Olsen bevilget en bygdesag på denne part. Kristen flyttet vekk, ble senere gift (i Skjee?), d. før 1830 og etterlot 2 barn, Anders og Mathea. Han solgte i 1810 sine 6 mk. smør + 2/3 i sag og kvern for 2500 rdl. til ''Ole Pedersen N. Sønset'' (personalia, se bd. III, s. 187). Denne solgte eiend. i 1827 for 1200 spd. til ''Hans Hansen Vegger'' og ''Halvor Andersen Stålerød'' (hver for det halve). De solgte i 1828 et jord- og skogstykke — «halvdelen av Granasne» — til ''Torkild Nilsen'' (se videre bnr. 9). Resten av sin halvdel solgte Halvor i 1839 til sønn ''Anders Halvorsen Stålerød'', som i 1854 solgte den videre til ''Anders Halvorsen Ambjørnrød'' (jfr. Part 1), og parten inngikk i bnr. 7 (s. d.). — Hans Hansen på sin side stykket opp resten av sin halvpart i 3 deler, som han alle solgte i 1831; én part til ''Mari Olsdatter'' (se videre bnr. 8); én part til ''Kristoffer Olsen Bergan'' (Ellefsrød), solgt videre ved auksjon i 1844 til ''Abraham Ellefsen Ådne'', som solgte igjen i 1853 til ''Anders Halvorsen Ambjørnrød'', og parten inngikk så i bnr. 7 (s. d.); endelig én part (et skogstykke) til ''Kristian Abrahamsen Ådne'', som solgte den videre til ''Torkild Nilsen'', og parten inngikk i bnr. 9 (s. d.).<br /> <br /> ==Bruksnumre==<br /> ===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,51)===<br /> <br /> Kalt '''Vestistua'''.<br /> <br /> Oppstod ved delingen av Bruk 3 (se ovfr.) i 1863.<br /> [[Fil:058.001.Kristiane_Torp_f_Stein.jpg|mini|200px|Kristiane Torp, f. Stein]] <br /> ''Hans Pedersen'' 1863—1905. F. 1833 i Hvarnes, d. 1917, g. 1895 m. Kristiane Olava Olsdtr. Stein, f. 1860. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Agnes Karoline, f. 1900, ug.; tjente på Månejordet på Nanset, hvor hun ble delvis invalid etter et fall fra låven ned i ladet. Hans flyttet til Svines i Sandar, deretter til [[Nordre Haugan]] i Andebu (se d.g., bnr. 4). Han solgte Torp i 1905 for kr. 8000 til brorsønn<br /> <br /> ''Gunder Amundsen'' 1905—48. F. 1871 i Støvland i Hvarnes, d. 1955, g.m. Regine Rasmusdtr. fra Hedrum, f. 1877, d. 1953: Barn: Artur Nikolai, se ndfr. I 1909 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Gunder A. Torp solgte gården i 1948 for kr. 8000 + opphold for seg og h. (verdi kr. 7500 for 5 år) til sønnen<br /> <br /> ''Artur Torp'' 1948—. F. 1907, g. 1931 m. Astrid Helene Mørk, Bjuerød, f. 1908. Barn: Leif Gunnar, f. 1932, sjåfør, g.m. Ella Torborg Hvitstein, f. 1932; bopel Sandefjord. Artur Torp har også kjøpt bnr. 3, 4 og 32 samt gnr. 50, bnr. 16 (se disse nr.). Han er kjent som en meget dyktig jeger og fisker.<br /> <br /> Bnr. 1, 3, 4 og 32 samt gnr. 50, bnr. 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,13. Gården har 44 mål innmark og ca. 600 mål skog, mest blandingsskog, beliggende vest for husene. Grasfrø avles på gården. Hage med bærbusker. Merker etter kullmiler. Bebyggelse: Framhus, bygd nytt 1950, uthus og bryggerhus; har hatt smie. Nytt vannboringsanlegg 1955. Har hatt hestevandring; el. motor fra 1935. Tidligere rensemaskin; deretter eget treskeverk.<br /> <br /> Som tuntre står en stor ask.<br /> <br /> Marknavn i innmarken: Dammen, Midtskifte; i skogen: Osere, Bevermyræ, Seterstulen.<br /> <br /> '''Antikviteter:''' Glt. mangletøy, gl. kaffekvern.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 3 kuer og ungdyr.<br /> <br /> ====Oppdatering 2016====<br /> Gården er solgt som tilleggsareal til bnr. 6. Gårdstun på 4,7 da ble fradelt i 1994 som boligeiendom og har fått bnr. 69. Av bnr. 1 er det kun igjen en parsell på 4,8 da med en hytte rett sør for Langevann.<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 3,61)===<br /> <br /> Tidligere kalt '''Stuven''' etter det traet der husene ble bygd.<br /> <br /> Oppsto ved delingen av Bruk 3 i 1863.<br /> <br /> ''Kristoffer Kristensen'' 1863—1909. F. 1835 på Ådne, d. 1909, g. 1863 m. Karen Olea Ingebretsdtr. Torp, f. 1840, d. 1915; ingen barn. Kjøpte i 1884 «Tolsrødstykket» (gnr. 57, bnr. 4, s. d.). Fra ca. 1890 til 1509 eide han Damsrønningen (Østre Nøklegård, bnr. 3, s. d.). I 1893 ble utskilt bnr. 15 (s. d.). Kristoffer var 1869 —77 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank og 1874—75 medl. av bankens styre. Etter hans død satt enken Karen Olea i uskifte; hun solgte i 1910 bnr. 2 og gnr. 57, bnr. 4 for kr. 12 000 til lærer<br /> [[Fil:058.002.Abraham_Ljosnes_Johanne_f_Revetal.jpg|250px|thumb|Abraham Ljosnes og Susanne Ljosnes f. Revetal]]<br /> ''Abraham A. Ljosnæs'' 1910—33. F. 1860 i Utne, d. 1948, g. 1892 m. Susanne Abrahamsdatter Revetal, Våle, f. 1857, d. 1941; hun var brordatter av forrige eier og hadde vokst opp på Torp. Barn: Ingeborg Agnes, se ndfr. I 1910 ble utskilt bnr. 18 (s. d.). Ljosnæs kjøpte i 1911 en part av [[Stranda]] (gnr. 53, bnr. 5, s. d.). Hadde eks. fra Kristiansands seminar 1880. Lærer i Tolsrød, Dal og Heia kretser 1887—92, ved Torp skole 1892—1925. Deltok meget aktivt i det kommunale og politiske liv.<br /> <br /> Medl. av herredsstyret 1895—1931, derav som medl. av formannskapet 1899—1913 og 1917—22, hvorav som ordfører 1899—1901 og 1905—13, viseordf. 1902—04 og 1917—22. Form. i skolestyret i flere år, forlikskommissær i 20 år, overformynderirevisor og kommunerevisor, mangeårig medl. av menighetsrådet. Ljosnæs var i perioden 1901—03 varamann til Stortinget. Ved skjøte tgl. 1933 solgte han bnr. 2, gnr. 53, bnr. 5 og gnr. 57, bnr. 4 for tils. kr. 15 000 til svigersønnen<br /> <br /> ''Torleiv O. Aspelund'' 1933—56. Drev gården allerede fra 1922. F. 1889 i Hafslo, d. 1961, g. 1918 m. Agnes Ljosnæs, f. 1894, d. 1992. 3 barn: 1. Oddrun Signy, f. 1920, d. 2012, ug.; har vært hjemmehjelp, bestyrte 1975—81 Alfheim Vanførehjem (se [[Tolsrød]], bnr. 7). 2. Ingeborg, f. 1922, g.m. platearb. Einar Høivik fra Hedrum, f. 1914, d. 2004; bosatt Sundnes i Hedrum. 3. Gunnar Abraham Aspelund, f. 1929, d. 1962 (omkom til sjøs), g.m. sosial-ass. Sonja Irene Torp, f. 1929, d. 2011. Aspelund var form. i ligningsnemnda, form. i Andebu Landbrukslag 1924, form. i Vestre Andebu indremisjonsforening 1926—53, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1943—61. Han solgte bnr. 2 m.fl. i 1956 for kr. 110 000 til<br /> <br /> ''Johannes S. Svarstad'' 1956—2000. F. 1915 i Bremanger, d. 2000, g. 1944 m. Ingeborg Aagesen, S. Slettingdalen, f. 1918, d. 2015. Barn: 1. Inger (se ndfr.). 2. Tor, f. 1953, d. 1986, arb. på gården. Etter ektemannens død satt enka med gården:<br /> <br /> ''Ingeborg Svarstad'' 2000—2010. F. 1918, d. 2015. Hun solgte i 2010 til datter<br /> <br /> ''Inger Svarstad'' 2010—2025. F. 1945, d. 2025, kontordame, bosatt Askjem, seinere på Torp. Etter hun døde solgte boet gården til<br /> <br /> ''Elin Walaker Lunde'' og ''Neri Horntvedt Thorsen'' 2025—. Elin f. 1996, jobber i Asplan Viak AS, Neri f. 1992, er forsker på Norsk institutt for naturforskning (se også bnr. 69).<br /> <br /> Bnr. 2 samt gnr. 53, bnr. 5 og gnr. 57, bnr. 4 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,12. Eiendommen har 100 mål jord og ca. 550 mål skog, mest barskog, beliggende vest for gården og bestående av 5 adskilte stykker. Forrige eier gravde 2—3000 m drensgrøft. Havn heime, tidligere også felleshavn med de andre Torpegårdene vestpå skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbruk. Grasfrø avles til gårdens behov. Bebyggelse: Framhus bygd 1875, uthus bygd nytt i 1930, nytt bryggerhus bygd 1941, skjulbygning, hønsehus, smie, hytte og sommerfjøs ved Langevann. Tidligere vanninnlegg med pumpe ute og inne; i 1935 ledningen omlagt og til el. drift. Gården var blant de første som fikk såmaskin, og den første potetopptaker i vestbygda ble kjøpt her i 1915 sammen med bnr. 5 og 6 og Kolkinn bnr. 1. Har hatt hestevandring, el. motor til treskingen ble kjøpt 1922 sammen med bnr. 5 og 6; treskeverk fra 1923 sammen med Tolsrød.<br /> [[Fil:058 002-Torp.jpg|200px|thumb|Torp bnr. 2, Stuven]]<br /> Marknavn. I innmarken: Maurehauen, Steinrønningen, Myræne, Stuven, Kjoneroæ; i utmarken: Hestehamnæ, Tølsehamnæ, Osere, Linnæbærjsdælen, Jupedæl, Tranebermyræ, Tiurvannsåsen, Auriknatten.<br /> <br /> '''Antikviteter:''' 1 treplog med ett styre, 1 tregreip, 1 gl. høygaffel.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 4—5 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Avling: 2500 kg hvete, 3000 kg havre, 70—80 t poteter.<br /> <br /> ====Oppdatering i 2013====<br /> <br /> *'''Areal:''' I følge jordregisteret har gården inkludert en parsell av Strandemyr, gbnr. 53/5, 79,7 mål dyrket mark, 557,2 mål skog og 12,5 mål annet areal.<br /> <br /> *'''Drift:''' Det ble slutt med melkeproduksjon ca. 1970. Første traktor, en Gråtass i 1952. &quot;Aktiv&quot; skurtresker i 1982. Korntørke ble bygd først på 1980-tallet. Innmarka ble grøftet i 1968-69. Torpebekken ble senket i 1967. Gården har en andel på 54,30 % av dette prosjektet. Gården har andel i felles skogsbilvei, Langevannsveien. I skogen er det under Johannes Svarstads tid bygd et nett av traktorveier.<br /> <br /> *'''Bebyggelse:''' Våningshuset ble restaurert i første etasje ca. 1970. Da ble det også installert sentralfyr i restaurert kjeller og det ble bygd avløpsanlegg.<br /> <br /> ===Bruksnr. 3, Øvre Ambjørnrød (skyld 30 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1807 fra Bruk 1 a (se ovfr.) og av Amund Mathiassen for 270 rdl. solgt til<br /> <br /> ''Gullik Kristoffersen'' 1807—10. G.m. Fransine Hansdtr.; ytterligere personalia, se [[Gran]], Husmenn. Gullik flyttet til Kile i Ramnes og solgte bnr. 3 i 1810 for 500 rdl. til ''Amund Amundsen'' (personalia, se [[Kleppanmoen]]), som s.å. for 600 rdl. solgte videre til ''Helge Larsen Dalen'' (personalia, se [[Trolldalen]], Husmenn). Denne solgte i 1812 for 1140 rdl. (merk den synkende pengeverdi!) til<br /> <br /> ''Jens Rasmussen'' 1812—53. D. 1853, 76 år gl., g.m. Marte Marie Paulsdtr. Valmestadrød, f. 1791, d. 1858. Jens, som var veteran fra 1814 (se Kulturbindet, s. 559), var tjære- og bekkbrenner. Han hørte nesten ikke, og når noen skulle kjøpe, sa han: «Vi' du ha bekk, pek på vektæ, og vi' du ha tjære, så pek på pøsen». 9 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1813, se ndfr., bnr. 4. 2. Karen Anne, f. 1816, g. 1840 m. Johan Olsen, Bøen, se [[Hundsrød]], Husmenn. 3. Mari, f. 1818, d. 1890 på Skjelland. 4. Paul, f. 1820, se ndfr. 5. Helene Andrea, f. 1825, g. 1868 m. Johan Tollefsen Støland i Hvarnes. 6. Abraham, f. 1829, kom til [[Tolsrød]] (se d.g., bnr. 2 og 5). Jens' enke og arvinger solgte bnr. 3 i 1853 til sønn<br /> <br /> ''Paul Jensen'' 1853—59 og 1861—70. F. 1820, g. 1855 m. Inger Gurine Johannesdtr., f. 1827 i Stein, d. 1867. I 1859 ble utskilt bnr. 4 (s. d.). Paul (se også ndfr.) solgte bnr. 3 i 1859 til<br /> <br /> ''Johan Berntsen'' 1859—61. F. 1830 i Ambjørnrød-pl., d. 1875, g. 1856 m. Karen Sofie Kristensdtr. Ø. Hallenstvedt, f. 1825. Barn: 1. Kristian, f. 1856, sjøm., kom til Sagrønningen (se under [[Østre Nøklegård]], bnr. 6) og deretter til Hvitstein-Rønningen (se [[Hvitstein]], bnr. 16). 2. Bredine Sofie, f. 1860, se Sagrønningen (under [[Østre Nøklegård]], bnr. 6). Johan ble deretter husm. i Ambjørnrød-pl. Bnr. 3 ble i 1861 ved auksjon igjen kjøpt av Paul Jensen, som ble her til 1870; flyttet deretter til Langevannstua ([[Østre Hallenstvedt]], bnr. 5, s. d., hvor personalia finnes). Bnr. 3 ble i 1870 ved auksjon solgt til Lars Hansen Trolldalen, hvis sønner Hans og Andreas Larsen Trolldalen i 1879 solgte videre til Andebu fattigkommisjon, som i 1889 solgte til<br /> [[Fil:058.003.Hans_Ambjørnrød_Andreas_Mina_Trolldalen_Jakob_Stein.jpg|300px|thumb|Hans Halvorsen Ambjørnrød, Andreas og Mina Trolldalen, Jakob Stein. Ved Langevann]]<br /> <br /> ''Hans Halvorsen'' 1889—1934. Hadde tidligere hatt et hus i Sagbakken på [[Solberg]] (se d.g., bnr. 6). F. 1850 på Øvre Åkerholt (Damenga) i Hof, d. 1934, g. 1872 m. Maren Olea Jakobsdtr., f. 1840 på Hotvedt, d. 1920. Hadde tidligere vært husm. i Håv u. Ø. Hasås. 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hanna Anette, f. 1877, se ndfr. 2. Kristian Adolf, f. 1879, sjøm., d. ute; ug. 3. Inga Marie, f. 1884 på Solberg, d. 1909 i Sandar; g. der. Hans Halvorsen hadde i 1922 også kjøpt Påleteigen ([[Østre Hallenstvedt]], bnr. 16, s. d.). Etter hans død ble bnr. 3 og gnr. 50, bnr. 16 overtatt av datteren<br /> <br /> ''Hanna Ambjørnrød'' 1934—61. F. 1877, d. 1961; ug. Hun kjøpte i 1940 også bnr. 4 (s. d.) og i 1944 bnr. 32 (s. d.). Hennes eiendommer gikk i 1971 over til ''Staten v/Vestfold Fylkeslandbruksstyre'', som året etter solgte videre til ''Artur Torp'', eieren av bnr. 1.<br /> <br /> Bnr. 3 har 30 mål dyrket jord. '''Besetning''' (ca. 1950): 1 ku, 2 ungdyr, 1 gris og endel høns.<br /> <br /> ===Bruksnr. 4, Øvre Ambjørnrød (skyld 2 øre)===<br /> Utskilt fra bnr. 3 i 1859 og solgt til<br /> <br /> ''Hans Jensen'' 1859—82. F. 1813 i Ø. Ambjørnrød (bror av Paul Jensen), d. 1882. Hadde tidligere en tid vært husm. på Solberg. G. 1) 1837 m. Karen Marie Oldstr. fra Solberg-pl., f. 1813, d. 1842 på Solberg. Barn: 1. Johan, f. 1840, g. 1862 m. Elen Sofie Larsdtr. Skarsholt, f. 1835; se [[Nes]], bnr. 16. G. 2) 1842 i Hedrum m. Helvig Andersdtr. Odbergmoen, d. 1862 i Ambjørnrød, 69 år gl. G. 3) 1875 m. Andrine Gundersdtr. (far: Gunder Pedersen), f. 1846 på Hotvedt, d. 1945, 99 år gl. 3 barn sammen: 2. Mathias, f. 1875. 3. Hans, f. 1876. 4. Gulbrand, f. 1879. Enken Andrine Gundersdatter giftet seg igjen m.<br /> <br /> ''Daniel Pedersen'' ca. 1887—1912. F. 1846 i Sverige, jordbruksarb., d. 1912. De hadde sammen barna: 1. Johan Anton, f. 1888. 2. Nils Olof, f. 1890, d. 1905 i Tønsberg. Etter Daniels død satt enken ''Andrine Gundersdatter'' med parten i mange år. Senere eier var ''Hans H. Viker'', som i 1940 solgte igjen til ''Hanna Ambjørnrød'', eieren av bnr. 3, som bnr. 4 senere følger. I 1941 ble husene utskilt og fikk bnr. 28 (Grinnstua), s. d.<br /> <br /> Bnr. 4 oppgis i 1865 å være på 2 mål jord, hadde ingen besetning; de satte 1 t poteter. I 1875 sådde de også ½ t havre.<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 5''' (skyld mark 7,48)===<br /> <br /> ''Ingebret Kristensen'' solgte i 1822 både Bruk 1 b og Bruk 2 a (tils. halve Torp) til svigersønn<br /> <br /> ''Lars Henriksen'' 1822—34. Eide også [[Taranrød]], Bruk 2 (s. d., hvor alle personalia finnes). Hans første h., Anne Elisabet Ingebretsdtr., d. 1831; Lars giftet seg igjen i 1834 m. Maren Sofie Olsdtr., enke på Kolkinn, og flyttet dit. Ved skiftet etter Anne Elisabet i 1834 ble Lars' Torpe-eiendom utlagt eldste sønn<br /> <br /> ''Henrik Larsen'' 1834—83. F. 1814, d. 1883, g. 1845 m. Inger Olea Kristensdtr. Halum, f. 1823, d. 1909. [[Fil:058.005.Inger_Olea_Torp.jpg|100px|thumb|left|Inger Olea Torp, f. Halum]]7 barn: 1. Lars Johan, f. 1847, se [[Kolkinn]], bnr. 1. 2. Elen Marie, f. 1849, g. 1874 m. Hans Kristian Kristiansen [[Mellom Holt]] (se d. g., hvor personalia finnes), som fra Holt kom til Herre-Skjelbred, bnr. 2 og deretter forpaktet Store Auli i Sem. 3. Hans Kristian, f. 1852, d. 1940 på Torp; ug. 4. Mathias, f. 1855, se bnr. 6. 5. Andrine Lovise, f. 1857, d. 1882; ug. 6. Hella Andrine, f. 1861, g. 1888 m. Kristian Johansen [[Ådne]] (se d.g., bnr. 3).<br /> <br /> [[Fil:058.005.Torp_bnr5.jpg|400px|thumb|Fra Torp, bnr. 5, ca. 1896. Fra v.: Hans Torp (bror til Edv. Torp); Edvard Torp; en Inga som tjente der; Inger Olea Torp; Elise Torp, f. Flåtten; (på armen): Abraham Torp; Henrik Torp ]] <br /> 7. Edvard, f. 1867, se ndfr. Henrik Larsen kjøpte i 1868 også Kristen Hansens bruk (se ovfr., Bruk 1 a.a) samt to sml parter Kristen hadde kjøpt fra Tolsrød, tils. 61 mål jord og endel skog, som da inngikk i bnr. 5. Henrik Larsens gård, som iflg. oppgaver fra ca. 1870 utgjorde 272 mål jord og en meget betydelig skogvidde, omfattet ca. 5/8 av det egentlige Torp og var en av Andebus største gårder (skyld mark 17,02). Henrik hadde alltid noe å selge når det var mangel på såkorn i bygda. Slåmaskin var han imot og hadde ingen så lenge han levde. De hadde opptil 9—10 slåttekarer på Torp. Henrik Larsen var en av stifterne av Andebu Landboforening i 1867 og var 1867—72 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank. Han var en av de første i Andebu som hadde interesser i dampskipsfarten. — Enken Inger Olea Kristensdatter satt i uskifte fra 1883—92. I 1883 ble halvdelen av bnr. 5 utskilt og solgt til sønn Mathias H. Torp (se bnr. 6). Inger Olea solgte i 1892 sin gjenhavende halvdel for kr. 13 000 + opphold til yngste sønn<br /> <br /> ''Edvard H. Torp'' 1892—1943. F. 1867, d. 1946, g. 1889 m. Elise Marie Abrahamsdtr. V. Flåtten, f. 1867, d. 1944. 3 barn: 1. Henrik, f. 1891, se ndfr. og bnr. 6. 2. Abraham, f. 1894, se ndfr. 3. Kristian, f. 1899, se [[Vestre Haugan]]. Edvard Torp kjøpte i 1918 også en part av [[Tolsrød]] (gnr. 57, bnr. 10), s. d. Var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1906—42 og medl. av bankens styre 1908—42, derav som viseform. 1927—39 og som form. 1939—42. I 1924 ble utskilt bnr. 21, i 1932 bnr. 24, i 1942 bnr. 30 og i 1943 bnr. 31 (se disse nr.). I 1943 solgte Edvard H. Torp bnr. 5 og gnr. 57, bnr. 10 for kr. 37 000 (derav kr. 10 000 for avling, besetning, redskap og maskiner) samt opphold (skogstykket Steinsvannsåsen, bnr. 31 (s. d.) fulgte ikke med i salget) til sønn<br /> <br /> ''Abraham Torp'' 1943—44. F. 1894, d. 1944; ug. Ved skifteskjøte av 1944 ble eiendommene for kr. 50 000 solgt tilbake til avdødes far ''Edvard H. Torp'', som s.å. for samme pris + opphold solgte videre til de to andre sønner, ''Henrik'' og ''Kristian Torp'', som i 1945 skilte ut bnr. 33, 34 og 35 (se disse nr.). De solgte i 1947 for kr. 87 500 bnr. 5 og gnr. 57, bnr. 10 til<br /> <br /> ''Hans Jakob Valstad'' 1947—1990. Kom til Andebu fra Lardal. Hadde tidligere forpaktet Store Ambjørnrød. F. 1906 i Skedsmo,d. 1999, g.m. Inga Fjellheim fra Hedrum, f. 1898, d. 1972. Barn: Anna Irene, f. 1942. Jakob Valstad var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1973—76 og har i mange år vært form. i styret for kommunens eiendommer.<br /> <br /> Bnr. 5 og gnr. 57, bnr. 10 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,78. Gården har 110 mål jord og 800 mål skog, mest barskog, beliggende vest for gården og bestående av 4 adskilte stykker.<br /> [[Fil:058.005.Evard_Torp_Elise_Abraham_Krisitian.jpg|300px|thumb|Edvard H. Torp, hans h. Elise Torp, f. Flåtten; og sønnnene (fra v.) Abraham og Kristian]] <br /> <br /> Hans Jakob Valstad har grøftet hele gården og anlagt skogsbilvei. Havn i heimeskogen, fellesbeite vestpå skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Grønnsaker til husbehov, likeså grasfrø. Bebyggelse: Framhus glt., ombygd i 1880-åra, nylig rest., uthus bygd ca. 1840, restaurert, bryggerhus, vognskjul, smie, sommerfjøs; kjona brant i 1916. Springvann i uthusa, pumpe inne og i bryggerhuset; opprinnelig ledning av trerør; borevannsanlegg sammen med nabogården ca. 1960. Hestevandring fra 1863 samtidig med treskemaskin («slagmaskin»). Treskeverk fra 1935 sammen med V. Haugan. El. motor siden 1921.<br /> <br /> ''Anna-Irene Valstad'' 1990-. Anna-Irene er utdannet agronom fra Tomb Jordbruksskole i 1965.Hun var første kvinne i Andebu formannskap. Hun var i formannskapet og kommunestyret fra 1976-1987 for Kristelig Folkeparti. Anna-Irene er historisk interessert, spesielt lokalhistorie. For sine evner til å formidle historie både muntlig og skriftlig, mottok hun Andebu kommunes kulturpris i 1995. <br /> <br /> Marknavn. I innmarken: Setoæ, De søndre myræne, Smietrae, Bekkehøle, Øvre og Nere Tølsetrae, Sa'løkkæ (mot Åmot), Kjørom (et tra), Østre Bakken, Åmot; de to siste ble makeskiftet til Abr. A. Tolsrød, Bråvoll, mot Skoletrae. I utmarken: Steinsvannstykke, Langevannskauen, Tørfurumyr, Heddene, Harrælægdæ (ved Ambjørnrød), Osere, Øst i Hagæn.<br /> <br /> '''Antikviteter:''' 2 gl. treploger med ett styre, «villingklokke», kjøpt på auksjon på Dal ca. 1875; dokument fra 1502.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3—4000 kg havre, 100—150 t poteter.<br /> <br /> I følge jordregisteret har gården 86,3 mål jord, 920,7 mål skog og 24,9 annet areal.<br /> <br /> ====Oppdatering i 2013====<br /> [[Fil:058.005.Torp.jpg|300px|thumb|Torp bnr. 5]]<br /> *'''Drift:''' Det ble slutt på husdyrhold med melkeproduksjon i 1977. Da ble det overgang til kornproduksjon.<br /> Torpebekken ble i 1967 senket på en lengde av 700 meter. Gården har en andel i dette prosjektet på 35,75 %.<br /> Gården har også andel i felles skogsbilveger. I 1959 ble det bygd 2,5 km vei til Langevann. I 1990 ble skogsbilvegen oppgradert og forlenget til 3,9 km. Ellers er skogen dekket av et internt traktorvegnett utført på 1970 og 80 tallet.<br /> Den første traktoren, en Gråtass bensin kom til gårds i 1954.<br /> <br /> *'''Areal:'''<br /> Arealer som er solgt fra gården, både gbnr. 58/5 og gbnr. 57/10:<br /> 1955 ble et areal på ca. 3,5 mål dyrket jord solgt til Andebu kommune, til leikeplass ved Torp skole. Leikvoll gbnr. 57/ 29.<br /> 1956 ble ca. et mål utmark solgt som boligtomt til Gunnar Aspelund. Solbu gbnr. 58/48.<br /> 1957 ble ca. et mål utmark solgt som boligtomt til Johan Brudal. Soltun gbnr. 58/51.<br /> 1982 ble ca. 1,7 mål dyrket jord solgt til Andebu kommune som tomt til kloakkrenseanlegg, gbnr. 58/64.<br /> 1983 ble ca. 0,3 mål av en fjellknatte i Torpesvingen solgt til Andebu kommune. Svingen ble rettet ut og veien fikk større bredde her.<br /> 1984 ble ca. 4,6 mål utmark solgt til Andebu kommune som del av Tolsrødfeltet. Parsellen fikk bnr. 66. Den ble sammenføyd med gbnr. 57/33 samme år.<br /> I 1995 utførte Vestfold Jordskifterett et makebytte mellom Bjarne Hynne og Anna-Irene Valstad.Ei løkke mellom Lakskjønnveien og tunet på Tolsrød ble overført til eier av Tolsrød og eier av Torp fikk en skogparsell nord for Torp skole.<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 6''' (skyld mark 8,21)===<br /> <br /> Utskilt (fradelt) fra bnr. 5 i 1883.<br /> [[Fil:058.006.Henrik_Torp.jpg|150px|thumb|left|Mathias H. Torp]]<br /> ''Mathias H. Torp'' 1884—1933. F. 1855 på Torp, d. 1933, g. 1880 m. Hella Mathilde Olsdtr. V. Hallenstvedt, f. 1854, d. 1946. Barn: 1. Inga Karoline, f. 1880, g. 1) 1897 m. Kristian Henriksen Struten (se [[Vestre Haugan]]); 2) 1909 m. Kristian Samuelsen [[Gusland]] (se d.g., bnr. 2). 2. Andrine Lovise, f. 1883, g. 1908 m. Nils Iversen [[Skarsholt]] (se d.g., bnr. 2). 3. Ellen Sofie, f. 1888, g. 1912 m. Johan Helgesen [[Søndre Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 1). Enken Hella Mathilde Torp solgte bnr. 6 i 1936 for kr. 41 000 til Mathias' brorsønn<br /> <br /> ''Henrik Torp'' 1936—55. Hadde 1925 —36 hatt [[Lerskall]], bnr. 3 (se d.g.). F. 1891, d. 1970 på Eik i Slagen, g. 1924 m. sykepleierske Margit Sofie Berg, f. 1889 i Lardal, d. 1975. En pleiedtr., Else Marie, f. 1923, g.m. bilverkstedeier Hans Kristian Hoff fra Lardal, f. 1921; se bd. III, s. 55.I 1942 ble utskilt bnr. 29, i 1944 bnr. 32 og i 1949 bnr. 36 (se disse nr.).<br /> Henrik Torp overtok 1943 bnr. 31 (Steinsvannsåsen) som erstatning for odelsrett. Torp var form. i Andebu Land-brukslag i 1941. Han flyttet i 1955 til Eik i Slagen og solgte s.å. bnr. 6 m.fl. for kr. 110000 til<br /> <br /> ''Gustav Horntvedt'' 1955—1990. F. 1929 på Horntvedt i Fon, d. 2010, g. 1955 m. Astrid Akerholt fra Øvre Åkerholt i Vassås, f. 1926, d. 2009. Horntvedt har vært form. i sosialstyret i Andebu. Han deltok i tysklands-brigaden i 1948. Gustav er agronom fra Fossnes landbruksskole. Barn: 1. Nils Asmund f. 1957, 2. Gerd f. 1960. se. bnr. 69.<br /> <br /> ''Nils Asmund Horntvedt'' 1990—2013. Nils f. 1957, d.2014 var g. May Gunn Horntvedt f. 1956 i Oslo. Nils var krankontrollør og bonde. May Gunn er datter av Bjarne Johan Helgesen f. 1929 i Kragerød d. 1985 og Magny Ellinor Helgesen Hansen f. 1930 i Kvalsund. May Gunn er produksjonsrådgiver og har vært bonde. Barn: 1. Karen Anine f. 1982. Personalia, se ndfr. 2. Martin Gustav f. 1986. Flyplassarbeider, bosatt i Skjeggerødtunet. 3. Johan Severin f. 1992. Bilmekaniker, bosatt på Horntvedt i Ramnes. <br /> <br /> ''Karen Anine Horntvedt Eliassen'' 2013—. Karen Anine f. 1982 har bachelorgrad i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Vestfold, er gift med Bernt Ellef Eliassen f. 1980 i Bamble. Sønn av Karin Andrea og Odd Gunnar Eliassen. Bernt er agronom fra Tomb. Barn: 1. Silje Emilie f. 2009, 2. Endre Johan f. 2013. 3. Jakine f. 2017.<br /> [[Fil:058.006.Torp.jpg|300px|thumb|Torp bnr. 6]]<br /> Bnr. 6 har 110 mål jord og ca. 1000 mål skog, beliggende vest for gården og bestående av flere stykker. Henrik Torp drenerte det meste av innmarken, tok opp ca. 8000 m grøft i skogen og opparbeidet 10 mål kulturbeite i utmarken. Havn i heimeskogen, felleshavn vestpå skogen. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; noe vill humle står igjen etter den. Grønnsaker til husbehov, likeså grasfrø. Har hatt bikuber. Bebyggelse: Uthus, bryggerhus og smie ble bygd like etter fradelingen i 1884, framhus bygd 1901; garasje. Forrige eier bygde nytt fjøs (1941), stall og hønsehus; nåv. eier har bygd ny driftsbygning for melkeproduksjon. Vannledning til gården ble lagt samtidig med byggingen av husene, først trerør, siden to ganger omlagt med jernrør; nytt borevannsanlegg ca. 1960. Hadde hestevandring til ca. 1920, da de fikk el. motor. Treskemaskin m. rister til 1946, da de fikk eget treskeverk.<br /> <br /> Marknavn. I innmarken: Sauehauen, Bokkehauen, Engæ, Dammen, Hauen, Lykkjemyræ. I utmarken: Langmyræne, Heddene, Furuåsen, Tiurvannstykke, Steinsvannsåsen, Osere.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7—8 kuer, 7—8 ungdyr, 2 griser, 25 høns, 2 ender. Drevet hesteavl. Avling: 2000 kg hvete, 3—4000 kg havre, undertiden litt rug, 100—200 t poteter.<br /> <br /> ====Oppdatering 2013====<br /> <br /> *'''Bebyggelse:'''Våningshus ble restaurert i 1991. Driftsbygning fikk nytt fjøs i 1970. Driftsbygningen brant helt ned i 1991. Ny driftsbygning ble raskt oppført på samme sted for fortsatt melkeproduksjon. Ny bygning 32 × 15,5 meter i to etasjer + kjeller. I 1976 ble det satt opp redskapshus med gårdssag. <br /> <br /> *'''Areal:'''I følge jordregisteret har gården 150,3 mål jord, 2159,4 mål skog og 44,2 mål annet areal. Nils Horntvedt kjøpte 40 mål jord og 606 mål skog fra nabogården bnr. 1 i 1994. I 2004 kjøpte Nils 678 mål skog fra gnr. 258 bnr. 16 Vestby.&lt;br&gt;<br /> :Nils eier også hjemgården Horntvedt gbnr. 627/1 i Ramnes, nå Tønsberg kommune, den ble solgt til sønnen Johan Severin i 2014.<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 7''', Nedre Ambjørnrød (skyld mark 5,02)===<br /> Kalt ''Store Ambjørnrød''.<br /> <br /> Oppsto ved forening av ''5 forskjellige deler'' som i løpet av tiden 1828 til 1854 ble ervervet av samme mann, Anders Halvorsen Ambjørnrød, nemlig: a) den del av Part 1 (se ovfr.) som Lars Andreassen solgte til Anders i 1839, b) resten av Part 1, arvet av Anders etter foreldrene i 1828, c) resten av Part 2 (s. d.) som Mathias Nilsen i 1852 solgte til ham, d) en del av Part 3 (s. d.), som Abraham Ellefsen Ådne i 1853 solgte til ham, og endelig e) en annen del av Part 3 (s. d.) som Anders Halvorsen Stålerød i 1854 solgte til samme Anders Halvorsen Ambjørnrød.<br /> <br /> ''Anders Halvorsen Ambjørnrød'' 1854—63. F. 1803 (sønn av Halvor Olsen, se N. Ambjørnrød, Part 1), d. 1863, g. 1831 m. Anne Kirstine Ellefsdtr. Ådne, f. 1808, d. 1888. 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Ellef, f. 1833, se ndfr. 2. Berte Sofie, f. 1840, g. 1887 m. Hans Mikkelsen [[Søndre Holt]] (se d.g.). 3. Hans, f. 1842, d. 1858. 4. Abraham, f. 1847, se ndfr. Anders kjøpte i 1858 også [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 4 (s. d.). Etter hans død satt enken ''Anne Kirstine Ellefsdatter'' i uskifte. Hun kjøpte i 1879 også bnr. n (s. d.). Hun solgte i 1888 for kr. 6000 bnr. 7 m.fl. til sønnene<br /> [[Fil:058.007.Store Ambjørnrød.jpg|300px|thumb|Store Ambjørnrød]]<br /> <br /> ''Ellef Andersen'' og ''Abraham Andersen'', som begge var ugifte; de hadde i realiteten drevet morens gård helt siden farens død. Ellef d. 1897, og Abraham hadde så gården alene. I 1897 ble utskilt bnr. 16 (Vestby), s. d. Abraham solgte ved skjøte tgl. 1915 bnr. 7 og 11 samt gnr. 50, bnr. 4 for kr. 8000 til flg. eier og flyttet senere til Sandar hvor han d. 1928.<br /> [[Fil:058.007.Anton_Ambjørnrød_Hella_Ole_Ambjørnrød.jpg|150px|thumb|left|Anton Ambjørnrød og søsteren Hella, g.m. Ole Mathiassen Ambjørnrød]] ''Anton Kristoffersen'' 1915—18. Hadde bestyrt gården allerede fra ca. 1900. F. 1873 i Stokke, d. 1945, g. 1898 m. Elen Lovise Larsdtr. fra Skarsholt, f. 1866 i Ambjørnrød. 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elise Andrine, f. 1902, g.m. gbr. Edv. Fjære, Hedrum. 2. Kristian, f. 1903, veivokter i Sandar, g.m. Martha Svendsen. 3. Anna Kristine, f. 1907, g.m. gbr. Leif Asbjørnrød, Hedrum. I 1917 ble utskilt bnr. 20 (Våtåsen), s. d. Anton Ambjørnrød flyttet til V. Nes i Sandar og solgte i 1918 bnr. 7 m.fl. for kr. 20 000 til ''Andebu kommune'', som ved skjøte tgl. 1934 for kr. 30 000 solgte bnr. 7 og 11, gnr. 50, bnr. 4 og gnr. 56, bnr. 13 til fabrikkeier ''Odd Kværne Gleditsch'', Sandefjord 1934—65. F. 1894 i Sandefjord, d. 1990, g. 1921 m. Fanny Wibeto, f. 1900, d. 1973.<br /> <br /> Eiendommen ble i 1965 overtatt av sønn ''Odd Gleditsch jr.'' I 1974 overdratt til barna ''Odd Gleditsch d.y.''., ''Thomas'', ''Bjørn Ole'' og ''Anne Cecilie Gleditsch'' 1/10 på hver.<br /> <br /> '''Forpaktere:'''<br /> <br /> *''Lars H. Stålerød'' 1918—30.<br /> *''Asbjørn Hallenstvedt'' 1930—31.<br /> *''Anton Hallenstvedt'' 1932—38.<br /> *''Jakob Valstad'' 1939—47.<br /> *''Finn Trevland'' 1948—51.<br /> *''Olaf Haugen'' 1952—71 (bestyrer).<br /> *''Harald Nomme'' 1972— (bestyrer).<br /> <br /> Bnr. 7 og 11, gnr. 50, bnr. 4 og gnr. 56, bnr. 13 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,49. Gården omfatter i dag ca. 1000 mål skog, hvorav 90 mål er tilplantet, som tidligere var dyrket mark. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, bygd 1861, rest., uthus, tidligere også bryggerhus. Vann innlagt, el. pumpe. Har hatt hestevandring, senere anskaffet el. motor.<br /> <br /> '''Marknavn.''' I innmarken: Kjellærmyræ, Myrætrae, Sa'trae, Opphølle, Viringkåss-ekræ, Støfsern (et vann). I utmarken: Brudælen, Sa'dælen, Dåpæn.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 20 høns.<br /> <br /> ===Bruksnr. 8, Nedre Ambjørnrød (skyld 30 øre)===<br /> Kalt '''Rønningen.'''<br /> <br /> ''Mari Olsdtr''. (d. 1851, 74 år gl., jfr. ovfr., N. Ambjørnrød, Part 3) solgte denne part i 1831 til sønn<br /> <br /> ''Mathias Nilsen'' 1831—1904. F. 1817 på Torp-eie («Fremre Oserød»), d. 1904, g. 1841 m. Kirstine Olsdtr., d. 1869, 42 år gl. Barn: 1. Maren Olea, f. 1843, g.1869 m. husm. Hans Jakob Olsen, Ambjørnrød, f. 1843 på Rambo i Hvarnes; de kom senere til Våtåsen (se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 3). 2. Karen Johanne, f. 1845, d. 1863; ug. 3. Ole, f. 1850, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1921 solgte arvingene bnr. 8 for kr. 1250 til sønnen<br /> [[Fil:058.008.Rønningen.jpg|300px|thumb|Bnr. 8, Nedre Ambjørnrød, Rønningen]]<br /> <br /> ''Ole Mathiassen'' 1921—31. F. 1850, seilskute-styrm., d. 1937 i Sandar, g. 1889 m. Hella Mathilde Kristoffersdtr., f. 1867 (dtr. av Kristoffer Eriksen, se bnr. 15), d. 1907. Hadde tidligere leid hus og litt jord på Ambjørnrød-plassen. 7 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Martinius Kristian, f. 1889, d. 1966, sjøm., verkstedsarb. (El. Bureau), g. 1) m. Anna Engen, d. ca. 1935, 2) 1947 m. Petra Larsen, f. Nerdrum, fra Høland, f. 1889, d. 1981; bosatt Oslo. 2. Kåre Albert, f. 1890, sjøm. 3. Osvald Hartvig (forandret 1954 slektsnavnet fra Olsen til Norrheim), f. 1894, d. 1976, sjøm., hvalf., form. i havnetransp., g.m. Olga Josefine Abrahamsen fra Nylla (V. Holmen) i Sandar; bosatt Sandefjord. 4. Hans Jørgen, f. 1903, d. 1918. Ole Mathiassen fikk i Rønningen diplom for nydyrking av jord. Om ham, se også Kulturbindet, s. 227. Han flyttet til Sandar og solgte i 1931 bnr. 8 for kr. 7500 til hvalskytter ''Søren Sørensen'', Narverød. I 1950 overtatt av enken ''Borghild Sørensen''. Bnr. 8 ble i 1974-1984 kjøpt av døtrene ''Ebba Gunnestad, Unni Mathisen og Liv Breian''. <br /> <br /> ''Odd Gleditsch'' 1984-2009. Odd f. 1929 overførte skogen til sønnene<br /> <br /> ''Thomas Gleditsch'' og ''Bjørn Ole Gleditsch'' 2009-. Thomas f. 1959, Bjørn Ole f. 1963. Begge er bosatt i Sandefjord hvor Bjørn Ole er ordfører. <br /> <br /> Bnr. 8 ble i 1865 oppgitt å ha 11 mål jord og skog til husbehov. De holdt da 3 kuer, sådde 1/8 t hvete og 1 t havre og satte 2 t poteter.<br /> <br /> Etter kjøp av skog fra Granasne og Vestby har nå bnr. 8 et areal på 845 mål.<br /> Bebyggelsen i Rønningen med en tomt på 1,5 mål er bortfestet til Per Arne Solberg, fra Nøtterøy. Benyttes som fritidsbolig.<br /> <br /> ===Bruksnr. 9, Nedre Ambjørnrød (skyld 50 øre)===<br /> Kalles '''Granasne'''. Navnet betyr vel nærmest «granskråning». <br /> <br /> Utskilt 1828 fra Part 3 (s. d.).<br /> <br /> ''Torkild Nilsen'' 1828—47. D. 1847, 66 år gl., g. 1816 i Hedrum m. Tone (Tonette) Larsdtr. fra Auklev i Hvarnes, d. 1851, 60 år gl. Torkild hadde tidligere vært husm. i pl. Saga u. Haugen i Hvarnes. Barn: 1. Oline, f. 1817, g. 1848 m. Abraham Hansen Vegger, f. 1826. 2. Johanne Marie, f. 1823, g. 1850 m. em., husm. Ole Olsen Briskemyr u. Trolldalen (se [[Trolldalen]], Husmenn). 3. Nils Johan, f. 1826, se ndfr. 4. Anne Marie, f. 1826. 5. Kristian, f. 1831. Ved skiftet etter Torkild ble bnr. 9 utlagt sønn<br /> <br /> ''Nils Johan Torkildsen'' 1847—77. F. 1826 på pl. Saga u. Haugen i Hvarnes, d. 1912, g. 1848 m. Karen Kirstine Jakobsdtr. V. Nøklegård (Heia), f. 1816, d. 1868. Barn: 1. Tollef (Tolli), f. 1849, se ndfr. 2. Johanne Andrine, f. 1851, g. 1894 m. em. Anders Larsen Bjørkedalen; se [[Trolldalen]], bnr. 2. 3. Lars Johan, f. 1854, d. 1868. 4. Martin, f. 1858. I 1877 solgte Nils Johan det meste av bnr. 9 (han beholdt bare husene og litt jord, = bnr. 14, s. d.) til sønn<br /> <br /> ''Tollef (Tolli) Nilsen'' 1877—1911. F. 1849, d. 1911, g.m. Maren Helene Olsdtr., f. 1859 i Hedrum, d. 1937. Barn: 1. Nils Olof, f. 1883, kontrollør, d. 1910; i 1897 skal Nils ha kommet bùs på bjørnen en gang han hentet «Rauen» for far sin. Han ble agronom og bestyrte flere gårder. 2. Bernhard, f. 1884, se ndfr. 3. Laura Karoline, f. 1893. Tollef eide endel år også bnr. 13 (s. d.). Etter hans død satt enken ''Maren Helene Granasne'' med eiend. til 1932, da hun for kr. 1600 + opphold solgte den til sønnen<br /> <br /> ''Bernhard Tollefsen Granasne'' 1932—68. F. 1884, d. 1969, g.m. Maren Sofie Pedersdtr. fra Hvåra i Hvarnes, f. 1886, d. 1974. Barn: 1. Anna, f. 1913 (tvilling), se ndfr. 2. Magnhild, f. 1913; ug. 3. Borghild, f. 1918, g. 1934 m. hvalf. Asbjørn Edvaldscn Hogstad, f. 1913 i Siljan (krigspensjonert); bosatt Hvarnes. Bernhard Granasne hadde i 1910 også kjøpt bnr. 14 og i 1922 bnr. 13 (se disse nr.). I 1968 ble bnr. 9, 13 og 14 overtatt av datter<br /> <br /> ''Anna Granasne'' 1968—1985. F. 1913, sykepleier, ug.; Bygde nytt hus her og flyttet til Granasne som pensjonist. Hun flyttet seinere til pensjonistleilighet i Solheimveien i Høyjord.<br /> <br /> ''Kjell Hogstad'' 1985—1991. Kjell var los. Kjell døde i Spania i 1991.<br /> <br /> ''Wenche Hogstad Ruud'' og ''Erik Ruud'' 1991—2003. <br /> <br /> Bnr. 9, 13 og 14 har en samlet matrikkelskyld på 6 øre. Eiendommen er på 240 mål skog; jorda er tilplantet. — Ingen besetning ca. 1950.<br /> <br /> ====Oppdatering 2013====<br /> *'''Areal:''' I 2001 ble et romslig tun fradelt og gitt bnr. 70. Skogen i Granasne ble solgt til Odd Gleditsch. Bnr. 9,13 og 14 ble i 2005 sammenføyd med bnr. 8.<br /> <br /> ===Bruksnr. 10, Nedre Ambjørnrød (skyld 23 øre)===<br /> <br /> Kalles '''Øvre Nyørk'''. (Vel oppkalling etter byen New York i USA.) <br /> Dette var 2/3 av Ole Olsen Steins gjenhavende del av Part 2 (s. d.), som etter Oles død i 1831 gikk over til sønn ''Jakob Olsen Stein''. Denne solgte parten i 1861 til sønn Kristen Jakobsen Sukke, som året etter solgte videre til<br /> [[Fil:058.010.Sofie_Nyork.jpg|200px|mini|Sofie Nyork]]<br /> ''Anders Stenersen'' 1862—ca. 77. F. ca. 1832 i Uvdal, handelsmann, g.m. Anne Gurine Gundersdtr., f. 1837 på Hem i Undrumsdal, d. 1877 (drept av sin sinnssyke mann). 2 barn, hvorav 1 d. liten; den andre var Stener, f. 1860, d. 1877. Bnr. 10 ble i noen år forpaktet av Søren Olsen Damsrønningen(se [[Østre Nøklegård]], bnr. 3) og så i 1882 ved auksjon solgt til<br /> <br /> ''Hans Kristian Hansen'' 1882—1912. F. 1849, sjøm., d. 1919, g.m. Karen Andrine Kristensdtr., f. 1845 på Nøklegård, d. 1919. 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Maren Sofie, f. 1869, d. 1897; ug. 2. Hella Kristiane, f. 1873, g. 1895 m. sjøm. Mathias Eriksen Tolsrød (bror til Ingvald Wegger), f. 1872; Mathias reiste til Amerika. 3. Thorvald, f. 1880, sjøm., d. 1912 i Cape Town. 4. Hanna Karoline, f. 1884. 5. Josefine Marie, f. 1886. Hans Kristian, som i 1913 kjøpte bnr. 19 (se ndfr.), solgte bnr. 10 i 1912 for kr. 5000 til banksjef ''Lars Klaveness'', Sandefjord. Etter hans død 1947 ble parten overtatt av enken ''Alma Klaveness'', som året etter solgte den til ''Andebu kommune''.<br /> <br /> I Nyørk bodde ca. 1890 også ''Inger Martine Bentsdtr''., enke etter ''Erik Iversen'', som tidligere hadde bodd som inderst på Stålerød og i Trolldalen. Sammen med henne bodde hennes to voksne sønner, begge sjømenn: Ingvald Eriksen, f. 1870, som senere kom til [[Vegger]] (se d.g., bnr. 1) og Mathias Eriksen, f. 1872 i Trolldalen, g. 1895 m. Hella Kristiane Hansdtr. Nyørk, se ovfr.<br /> <br /> Bnr. 10 ble i 1865 oppgitt å være på 6 mål jord og skog til husbehov. De holdt da 2 kuer og 1 sau, sådde 1/8 t bygg, ½ t havre og satte 2 t poteter. I dag står bare tuftene igjen.<br /> <br /> ===Bruksnr. 11, Nedre Ambjørnrød (skyld 10 øre)===<br /> Dette skogstykke ble utskilt 1852 fra bnr. 8 og av Mathias Nilsen solgt til ''Ivar Iversen'' [[Østre Nøklegård]] (se d.g., bnr. 8), som i 1879 solgte parten til ''Anne Kirstine Ellefsdtr''., enke etter Anders Halvorsen Ambjørnrød. Parten følger deretter bnr. 7 (s. d.).<br /> <br /> ===Bruksnr. 12, Nedre Ambjørnrød (skyld 8 øre)===<br /> Part av '''Granasne'''.<br /> <br /> Halvor Olsen og Ole Olsen (se ovfr., Part 1) solgte i 1816 denne part, som ble oppgitt å være «halve Granasne» og bestående av et jorde og to skogstykker, til tidligere husmann ''Anders Andersen''. Denne solgte ca. 1818 parten videre til<br /> <br /> ''Hans Kristensen'' ca. 1818—30. G.m. Andrea Kristensdtr.. De fikk 1819 datteren Anne Marie. Hans flyttet til Jonstang-Rønningen i Ramnes og solgte parten i 1830 til<br /> <br /> ''Amund Mathiassen'' 1830—37. Visstnok f. i Sverige, d. 1837, 40 år gl., g. 1824 m. Maren Katrine Nilsdtr., f. ca. 1800. Amund hadde tidligere noen år bodd i Jonstang-Rønningen i Ramnes. 4 barn f. i Granasne, hvorav 2 vokste opp: 1. Mathias, f. 1831, se [[Østre Nøklegård]], bnr. 2. 2. Elen Kirstine, f. 1834, g. 1858 m. Johannes Kristensen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2). Enken ''Maren Katrine Nilsdatter'' satt med parten til ca. 1870, da hun overdro den til sønn ''Nils Amundsen'' (hans personalia, se [[Østre Nøklegård]], bnr. 2). I 1852 ble utskilt bnr. 13, i 1877 bnr. 14 (se disse nr.). Nils Amundsen d. 1912, og i 1916 ble bnr. 12 ved auksjon for kr. 600 solgt til arvingene ''Torger Nilsen Nøklegård'', ''Edv. Nilsen Nøklegård'' og ''Kristian Nilsen Nøklegård''. Disse solgte parten for kr. 3000 til ''Anton Hynne'', Tolsrød,1934-1971. ''Magnhild Hynne''1971-1987.<br /> ''Sverre Hynne'' 1987-2001. <br /> ''Bjørn Anton Wegger'' 2001-. Bjørn Anton f. 1962. Sønn av Berit og Steinar Wegger. Sverre var Bjørn Antons onkel. <br /> Etter kjøp av skog fra Vestby har eiendommen et areal på 125,4 mål. Det står ei hytte på eiendommen.<br /> <br /> ===Bruksnr. 13, Nedre Ambjørnrød (skyld 12 øre)===<br /> Part av '''Granasne'''.<br /> <br /> Utskilt 1852 fra bnr. 12 og av Maren Katrine Nilsdtr. solgt til ''Tollef (Tolli) Jakobsen Haugen'' i Hvarnes. Denne d. 1867, og i 1869 ble parten ved auksjon solgt til ''Ingebret Abrahamsen Torp'', hvis arvinger i 1896 for kr. 1400 solgte videre til<br /> <br /> ''Johan Martin Hansen'' 1896—ca. 1920. F. 1858 i Hedrum, d. 1921 på Nomme. G. 1879 m. Inger Sofie Hansdtr., f. 1854 på V. Nøklegård (Heia), d. 1897 i Granasne. Barn: 1. Hanna Karoline, f. 1882, g. 1912 m. Andreas Hansen Hallenstvedt (se d.g., bnr. 8). 2. Matheus, f. 1885. 3. Kristian, f. 1888, agent, g. 1920 m. Olga Sofie Andersdtr. Hvitstein (jfr. d.g., bnr. 15), f. 1890. 4. Josefine Sofie, f. 1891, g. 1912 m. Mathias A. [[Nomme]] (se d.g., bnr. 12). 5. Maren Lovise, f, 1894; ug. Johan og Inger Sofies arvinger solgte bnr. 12 i 1922 for kr. 2500 til ''Bernhard Tollefsen Granasne'', eieren av bnr. 9, som bnr. 13 senere følger.<br /> <br /> Bnr. 13 oppgis i 1865 å være på 9 mål jord, uten skog. Det holdtes da her 1 ungfe, det ble sådd ½ t havre og satt ½ t poteter.<br /> <br /> ===Bruksnr. 14, Nedre Ambjørnrød (skyld 5 øre)===<br /> Part av '''Granasne'''.<br /> <br /> Utskilt 1877 fra bnr. 12 og solgt til ''Nils Johan Torkildsen'' (personalia, se bnr. 9), som i 1910 for kr. 500 solgte parten til ''Bernhard Tollefsen Granasne'', eieren av bnr. 9, som bnr. 14 senere følger.<br /> <br /> ===Bruksnr. 15, Ambjørnrødløkka (skyld 3 øre)===<br /> Utskilt 1893 fra bnr. 2 og kjøpt av<br /> <br /> ''Kristoffer Eriksen'' 1893—1906. F. 1839 på Holmen ([[Stålerød]], bnr. 6, s. d.), d. 1906 i Ambjørnrød, g. 1857 m. Anne Helene Andreasdtr., f. 1834 i Sandar, d. 1912. Av barn nevnes: 1. Edvard, f. 1857 på Holmen. 2. Andrine, f. ca. 1859. 3. Hans Kristian, f. 1864 på Holmen. 4. Hella Mathilde, f. 1867 på Hasås, g.m. sjøm. Ole Mathiassen Ambjørnrød (se Torp, bnr. 8). 5. Karl Anton, f. 1873 i Stokke, se «Store Ambjørnrød» (Torp, bnr. 7). Muligens flere barn, da familien til tider bodde utenbygds. Enken Anne Helene satt med parten til sin død. Kjøpt 1915 av<br /> <br /> ''Olaf Sørlie'' 1915—54. Kom hit fra Fon. F. 1886 på V. Toten, d. 1954, g. 1913 m. enke Elen Sofie Olsdtr. Stein, f. 1877, d. 1960. Barn: 1. Marie, f. 1913, g.m. Ragnvald Skjelbred fra Skjee; ektesk. oppl. Marie har drevet kafeteria i Sandar herredshus; bosatt Sandefjord. 2. Ågot, f. 1915, g.m. hvalf. og sjøm. Ingvald Holtan fra Tjølling, f. 1906; bosatt Sandefjord. 3. Olaf, f. 1918, hvalf. og tømmermann, g.m. Borghild Flåtten, f. 1924 (se bd. III, s. 375); bosatt Sandar. 4. Jakob, f. 1920, d. 1980, hvalf. og verkstedarb., ug.; bosatt Sandefjord. 5. Andreas, f. 1922, hvalf. og verkstedarb., g.m. Gunvor Løken fra Sandefjord, f. 1930 i Vivestad; bosatt Sandefjord. Bnr. 15 ble i 1961 overtatt av barna Marie Skjelbred, Ågot Holtan, Olaf, Jakob og Andreas Sørlie.<br /> <br /> ''Håkon Steinar Bjune'' hadde eiendommen til 1998. <br /> <br /> 21.07.1998 - Solgt til ''Kjell Ris''<br /> <br /> 24.06.2004 - Solgt til ''Jan Erik Poulsbo-Mo'' og ''Selja Deinboll''<br /> <br /> 26.06.2013 - Solgt til ''Berit Hotvedt'', ''Thomas Thorvaldsen'' og ''Tina Thorvaldsen''<br /> <br /> 29.09.2020 - Solgt til ''Håvard Engelkor'' og ''Lene Halvorsen Borgen''. Eiendommen er på 4389 m&lt;sup&gt;2&lt;/sup&gt;.<br /> <br /> ===Bruksnr. 16, Vestby (skyld mark 2,00)===<br /> Utskilt 1897 fra bnr. 7 og solgt til<br /> <br /> ''Ingvald Abrahamsen'' 1897—1929. F. 1872 på Ellefsrød (sønn av Abraham Olsen, som senere bodde i Svingen ([[Tolsrød]], bnr. 6, s. d.), d. 1950 i Steinsbakken, g. 1897 m. Klara Olava Larsdtr., f. 1877 i Ambjørnrød (far: Lars Peter Johansen), d. 1970. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Anton, f. 1899, utvandret til U.S.A., gift der; arb. bl.a. som flyfotograf. 2. Thorvald, f. 1901, se [[Stein]], bnr. 2 og [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 3. 3. Agnes Pauline, f. 1903, g. 1938 m. gbr. Anton Ludvig Larsen, f. 1896 i Stokke; bopel Stokke. 4. Anna Sofie, f. 1906, g. 1930 m. gbr. i Ramnes, em. Jens Rasmussen Brattestaa, f. 1891 i Seljord (sønn av lærer R. Brattestaa). 5. Kaja Ingeborg, f. 1908, g. 1935 m. em., elektriker Nils Enevold Hansen, Solhjem (Lofterød), Nøtterøy. 6. Ole, f. 1910, skogsarb. og verkstedarb., ug.; bosatt Stokke. 7. Ingrid Annette, f. 1914, g. 1944 m. gbr. og hagebr. Sigvald Haraldsen, f. 1907; bopel Øvre Skjærve, Nøtterøy. Ingvald A. Vestby kjøpte i 1920 bnr. 19 (Nyørk), s. d. Bnr. 16 solgte han i 1929 til <br /> <br /> ''Lars Klaveness'' 1929—1948, banksjef i Sandefjord. Enken ''Alma Klaveness'' solgte 1948 bnr. 10, 16, 19 og gnr. 51, bnr. 12 for tils. kr. 55 000 til <br /> <br /> ''Andebu kommune'' 1948—2014. <br /> <br /> Forpaktere i Klaveness' og Andebu kommunes eiertid har vært: ''Torkel Hovde'' 1929—36, ''Olav Vegger'' 1936—46, ''Einar Fevang'' 1946—51, ''Odd Ellefsrød'' 1951— 52, ''Gunnar Knippen'' 1952—55, ''Harald Evensen'' 1955—ca. 65 (personalia, se [[Søndre Holt]], bnr. 3).<br /> <br /> Bnr. 10, 16 og 19 samt gnr. 51, bnr. 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,42. Eiend. har 62 mål jord og 1100 mål skog. Bebyggelse: Framhus, uthus, bryggerhus, skur. Marknavn: Tiurvann, Bjønnevann, Rørpipene, Seteråsen, Bråtædælen, Den hvite steinen (dele mellom Vestby, Ådne og Treschow). Besetning (ca. 1950). 1 hest, 4—5 kuer, 1—2 griser, 15 høns.<br /> <br /> Eiendommen er nå tilplantet.<br /> <br /> Det meste av skogen ble solgt i 2005. 678 da ble solgt til bnr. 6, 434 da ble solgt til bnr. 8 og 22 da ble solgt til bnr.12.<br /> <br /> Gårdstun og gjenværende skog ned til Støfsern er på 55 da, herav 3 da beite og ble i 2014 solgt til <br /> ''Odd Gleditsch'' og ''Bjørn Ole Gleditsch'' 2014—.<br /> <br /> ===Bruksnr. 17, Aamot (skyld 19 øre)===<br /> Utskilt 1909 fra bnr. 1 og solgt til ''Kristian Nilsen Stålerød'' (Lykkja, se [[Stålerød]], bnr. 4). Parten følger senere Stålerød, bnr. 4. I 1925 ble utskilt bnr. 22, i 1928 bnr. 23 (se disse nr.).<br /> <br /> ===Bruksnr. 18, Engen (skyld 13 øre)===<br /> Dette stykke, utgjørende ca. 30 mål, halvdelen hver jord og skog, ble utskilt 1910 fra bnr. 2 og for kr. 1400 solgt til ''Olaf Kolkinn''. Parten følger senere Kolkinn, bnr. 1. I 1941 ble utskilt bnr. 27 (se ndfr.).<br /> <br /> ===Bruksnr. 19, Nyørk (skyld 4 øre)===<br /> Navnet er vel oppkalling etter byen New York i USA.<br /> <br /> Utskilt 1913 fra bnr. 10 og av Lars Klaveness for kr. 1400 solgt til<br /> <br /> ''Hans Kristian Hansen'' (personalia, se bnr. 10), hvis arvinger i 1920 for kr. 3425 solgte parten til ''Ingvald A. Vestby'' (personalia, se bnr. 16). Denne solgte i 1929 til ''Lars Klaveness'', eieren av bnr. 16 m.fl., som bnr. 19 senere følger.<br /> <br /> ===Bruksnr. 20, Våtåsen (skyld 3 øre)===<br /> Utskilt 1917 fra bnr. 7 og solgt til ''Gullik Jensen jr.'', Tønsberg. Denne kjøpte noe senere også Vinkjelderen (gnr. 50, bnr. 13), som bnr. 20 senere følger.<br /> <br /> ===Bruksnr. 21, Lystad (skyld 3 øre) areal 4,8 da===<br /> Utskilt 1924 fra bnr. 5 og solgt til<br /> <br /> ''Einar Wegger'' 1924—41. F. 1897, hvalf., d. 1941 i New York, g. 1919 m. Jenny Stålerød, f. 1898, d. 1985. Barn: 1. Kristine, f. 1920, se ndfr. 2. Alvhild, f. 1921, g. 1944 m. ligningssjef Nils Kjærås, se [[Møyland]], bnr. 12. Enken ''Jenny Wegger'' solgte bnr. 21 i 1953 til svigersønn<br /> <br /> ''Jørgen Møyland'' 1953—1992. F. 1916, tømmerm., d.1992, g. 1942 m. Kristine Wegger, f. 1920, d. 2008. Barn: 1. Elfi, f. 1942, g. 1964 m. ingeniør Alf Roy Wivestad fra Sem, f. 1941, bosatt gnr. 243 [[Våle]] bnr. 14 Heggtun. Deres barn er Inger Jenny, f. 1964, f. 1962, Roy Henning, f. 1966 (se ndfr.), Elisabeth, f. 1968, d. 2019. 2. Ragnar, f. 1946, sveiser og drosjesjåfør, d. 2010, var g. m. Eva Britt Engelbretsen fra Tønsberg, f. 1945; bosatt Melsomvik. Deres barn er Tina Ferreira, f. 1972, g. m. Ole Vidar Amundsen, f. 1966. 3. Ingebjørg, f. 1954, g.1 m. Odd Geir Nilsen, f. 1950, ekteskapet oppløst. Deres barn er Linda, f. 1974, bor i Drammen. G.2. m. Kjell Skalleberg, f. 1950, Ingebjørg og Kjell har barna Kjell Einar, f. 1979 og Kjersti, f. 1984 og er bosatt i Hoksrødveien 16 nær Andebu sentrum, se [[Østre Flåtten]] bnr. 38. Kristine solgte Lystad til dattersønnen<br /> <br /> ''Roy Henning'' 1992&amp;ndash;2023. F. 1966, jobber i Statens vegvesen, var samboer m. Ragnhild Rosenvold, f. 1968. Barn: 1. Olai, f. 2004. Ragnhild har dattera Heidi Rosenvold Ude f. 2001 fra før. Roy Henning og Ragnhild har fosterbarna Sonja f. 20xx, Simen f. 2004 og Marina f. 2010. Roy Henning solgte 30.03.2023 til <br /> <br /> ''Audun K Skappel Muribø'' og ''Mary Muribø'' 2023&amp;ndash;<br /> <br /> ===Bruksnr. 22, Ås (skyld 4 øre)===<br /> Utskilt 1925 fra bnr. 17 og solgt til<br /> <br /> ''Kristian Skatvedt'' 1925—60. F. 1900 på Skatvedt (sønn av Julius Larsen, jfr. [[Nordre Haugan]], bnr. 2), hvalf., d. 1977, g. 1924 m. Aslaug Stålerød, f. 1901, d. 1950. Barn: 1. Kjell, f. 1926, d. 2003, sjåfør, g. 1952 m. Inger Johanne Haraldsen Moe fra Sandar, f. 1929, d. 2016; bosatt Sandefjord. 2. Vidar, f. 1936, se ndfr. Bnr. 22 ble i 1960 overtatt av sønn<br /> <br /> ''Vidar Skatvedt'' 1960—2016. F. 1936, hvalf. og sveiser, g. 1963 m. Anne Marie Andersen fra Sandar, f. 1938, d. 2021. Barn: 1. Ingvei, f. 1961, kontordame, g.m. Finn Arne Aadne, f. 1958, ingeniør. De er bosatt på Ellefsrød og har barna Øystein, f. 1989, og Vegard, f. 1992. 2. Aslaug f. 1964, samboer med Terje Ommedal f. 1961, bosatt i Re. Deres barn er Ingar, f. 1991, og Erlend, f. 1994. Vidar solgte i 2016 til dattersønnen<br /> <br /> ''Øystein Aadne'' 2016&amp;ndash;. F. 1989, se over. Han er båtmekaniker og fra 2019 samboer m. Veronica F. Mathisen, f. 1993. Hun er pedagogisk leder og datter av lærer Monica Fevang, f. 1970, og selger Ragnar Mathisen, f. 1966. Barn: 1. Mathias Fevang Aadne, f. 2021.<br /> <br /> ===Bruksnr. 23, Fjellstad (skyld 2 øre)===<br /> Utskilt 1928 fra bnr. 17 og solgt til<br /> <br /> ''Bjarne Mathisen'' 1928—37. F. 1904 i Tønsberg, hvalf., g. 1926 m. Anna Lovise Andreasdtr. fra Berg i Høyjord, f. 1903; ektesk. oppl., Mathisen reiste til Amerika og bor der. Barn: 1. Leif, f. 1929. 2. Alfhild, f. 1930. Solgte 1937 til<br /> <br /> ''Toralf Dahl'' 1937—81. F. 1905 på Store-Dal, skomaker, d. 1981, g.m. Dagmar Dalen, f. 1908, d. 2003. Barn: Svein Torleif, f. 1939, møbelsnekker, ug.; bopel Fjellstad. I grunneierregisteret står eiendommen fortsatt på Toralf.<br /> <br /> ===Bruksnr. 24, Sinjarheim (skyld 30 øre, areal 9,4 mål)===<br /> Utskilt 1932 fra bnr. 5 og (ved makeskifte) lagt til [[Bråvoll]], bnr. 5 (s. d.), som parten senere følger. I 1935 ble utskilt bnr. 25, i 1939 bnr. 26 (se disse nr.). Jfr. bnr. 33. Eiendommen ble i 1961 overdratt fra Åsmund Tolsrød til sønnen <br /> <br /> ''Asbjørn Tolsrød'' 1961—. Asbjørn f. 1934 g. 1954 m. Bjørg Greta Kamfjord f. 1933, d. 2023, fra Ramnes. Barn: 1. Rita f. 1954, se [[Bråvoll]] gnr. 48 bnr. 5. I 1963—1964 bygde Bjørg og Asbjørn nytt hus her. Huset er tegnet av arkitekt og bygd av Kristian Hotvedt. Eiendommen har fått nytt navn etter en vellykket fottur i Aurlandsdalen i 1970. <br /> <br /> Fra eiendommen ble det i 1974 fradelt ca. 2,8 mål jord til omlegging av fylkesvei Z 605 Daleneveien. Fylket slapp da vedlikehold av brua over elva ved Bråvoll.<br /> <br /> ===Bruksnr. 25, Elvebakken (skyld i øre)===<br /> Utskilt 1935 fra bnr. 24 og solgt til ''Olaf Kolkinn''. Parten følger senere Kolkinn, bnr. 1.<br /> <br /> ===Bruksnr. 26, Lyngstad (skyld 4 øre)===<br /> Utskilt 1939 fra bnr. 24 og solgt til ''Kristian Evensen'' (personalia, se Solstad, [[Stålerød]], bnr. 13), som i 1949 solgte igjen til<br /> <br /> ''Erling Vegger'' 1949—1990. F. 1920, d. 2021, reparatør, g. 1947 m. Ingjerd Ellefsrød, f. 1923, d.2014. Barn: 1. Dag Yngve, f. 1948, ingeniør; bosatt Stockholm. 2. Trond Erlend, f. 1952, platemontør, g.m. Aud Sonderup, f. 1954 i Danmark (norsk statsborger); bosatt Askjemfeltet.<br /> <br /> Erling var soldat under krigen: På vei hjem fra hvalfangst sommeren 1940 gikk han i land i England og meldte seg til tjeneste som soldat.<br /> I England og Skottland fikk han opplæring bl.a. som fallskjermsoldat. Høsten 1944 ble han sammen med over 200 andre norske soldater satt i land i Murmansk fra et lite engelsk krigsskip. De norske soldatene skulle sammen med den russiske Røde Hær drive tyskerne ut av Finnmark. Etter noen dager kom de inn i Finnmark hvor tyskerne hadde brent ned de fleste hus. Soldatene fikk en lang, kald og hard vinter med lite mat.<br /> <br /> Erling kom først hjem ut på sommeren i 1945. Etter krigen arbeidet Erling fire år i Stålerødsmia, deretter begynte han i firma AS Haasken Sandtak &amp; Sementstøperi. Her hadde han i mange år ansvaret for å holde støperimaskinene i gang. Det var stor slitasje på disse maskinene. Noen ganger når en vital del gikk i stykker, hente det at han tok med delen hjem og på kvelden laget han en ny del for å få maskinen igang tidlig neste morgen. I kjelleren på Lyngstad hadde han blant annet dreibenk for stål.<br /> <br /> Dag har to barn i Sverige: Ib f. 1981 og Linn f. 1986. Dag har hatt mange forskjellige konsulentjobber i Afrika og Asia. Når han ikke er i jobb reiser han rundt i verden. Det er neppe mange fra Andebu som har sett mer av vår klode.<br /> <br /> Trond har barna: Laila Sofie f. 1975 og Preben f. 1981. Trond er en gründer. Han har i mange år produsert belysningutstyr særlig for drivhus. Disse blir benyttet over hele verden. I 1989 var han byggherre for Andebu Sentrumsbygg. I underetasjen her ble det en noen år produset lamper. Denne produksjonen ble snart flyttet til ny fabrikkbygning på Haugan. Bygningen er utvidet flere ganger og innholder også mange kontorer og to leiligheter. <br /> <br /> ''Kjell Thorsen og Gerd Horntvedt'' 1990—1994, personalia se Torp (gnr. 58 bnr. 69)<br /> <br /> ''Bjørn Mørken'' 1994—. F. 1966 gm. Annika Sørbel f. 1970, fra Nykirke. Barn: 1. Andreas f. 1994, 2. Martine f. 1996, 3. Kristian f. 2007. Familien bor for tiden i Singapore i Asia.<br /> <br /> ===Bruksnr. 27, Furulia (skyld 12 øre)===<br /> Utskilt 1941 fra bnr. 18 og solgt til ''Hjørdis Vefling'', som i 1952 solgte tilbake til ''Olaf Kolkinn''. Parten følger deretter Kolkinn, bnr. 1.<br /> <br /> ===Bruksnr. 28, Grinnstua (skyld 1 øre)===<br /> Utskilt 1941 fra bnr. 4 (s. d.) og solgt til ''Øivind Svendsen jr.'', som i 1944 solgte til kapt. ''Hans M. Andersen'', Tønsberg. Denne solgte til ''Anne-Lise Falkenberg'', 1972-2009;fra Tønsberg.<br /> <br /> ''Hans Erik Falkenberg'' 2009-. F. 1959, bosatt på Torød.<br /> <br /> ===Bruksnr. 29, Eikeli (skyld 2 øre)===<br /> Utskilt fra bnr. 6 i 1942 og solgt til ''Herman Kalleberg'' (personalia, se [[Stranda]], bnr. 1). I 1962 overtatt av enken ''Gunda Kalleberg'', og deretter s.å. av barna ''Lilly Ådne'', ''Leif Kalleberg'' og ''Liv Nesengen'', som 1963 solgte videre til ''Annelise Fossen''. Hun solgte igjen 1971 til el. sveiser ''Kurt Kramer'' fra Danmark, f. 1941; g.m. Sofie Amalie Madsen fra Danmark, f. 1943,<br /> <br /> ===Bruksnr. 30, Rolighet (skyld 8 øre)===<br /> Utskilt fra bnr. 5 i 1942 og solgt til ''Erling Hasle''. Solgt igjen til ''Arne S. Christensen'', som i 1954 avhendet parten til ''Søndre Slagen K.F.U.K. Speidere''. Solgt 20.12.1994 - ''Undis Cecilie Hågensen Bautz''. Solgt 27.01.1999 - ''Egil Haraldstad''. Solgt 28.08.2002 - ''Susanne Ulriksborg''. Solgt 13.06.2013 - ''Bent Gunnerød'' og ''Elin Király''. Solgt 6.11.2017 - ''Kristen Hynne'' og ''Tove Marie Carlsen''<br /> <br /> ===Bruksnr. 31, Steinsvannsåsen (skyld 45 øre)===<br /> Dette skogstykket på 80 mål ble utskilt fra bnr. 5 i 1943 og overtatt av ''Henrik Torp'' (personalia, se bnr. 6), som i 1964 solgte til broren ''Kristian Torp'' (personalia, se bnr. 5 og [[Vestre Haugan]], bnr. 1). Etter dennes død i 1974 kjøpt av dattersønn <br /> <br /> ''Kristen Hynne'' 1974&amp;ndash;. F. 1958, foreldre: Ulf Otto Hynne (se gnr. 294 [[Nes]] bnr. 24) og Gerd Torp (se gnr. 237 [[Vestre Haugan]] bnr. 1).<br /> <br /> ===Bruksnr. 32, Plassen (skyld 28 øre)===<br /> Utskilt fra bnr. 6 i 1944 og solgt til ''Hanna Ambjørnrød'', eieren av bnr. 3, som bnr. 32 senere følger.<br /> <br /> ===Bruksnr. 33, Åmotbakken II (skyld 4 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 5 i 1945 og lagt til Bråvoll, bnr. 5, som bnr. 33 senere følger. Jfr. bnr. 24.<br /> <br /> Eiendommen ble i 1961 overdratt fra Åsmund Tolsrød til sønnen<br /> <br /> ''Asbjørn Tolsrød'' 1961—. Eiendommen ble i 1989 sammenføyd med bnr. 24.<br /> <br /> ===Bruksnr. 34, Snippen (skyld 4 øre)===<br /> Utskilt fra bnr. 5 i 1945 og solgt til ''Kristian Nilsen Stålerød (Lykkja)'', eieren av Stalerød, bnr. 4, som bnr. 34 deretter følger og hvortil henvises. Utgjør nå en tomtedel av Torpefeltet.<br /> <br /> 26.10.1995 - Solgt Roy ''Terje Haugen'' <br /> <br /> 26.07.1991 - Solgt til ''Gudmunn Harald Hermansen'' <br /> <br /> 07.05.1984 - Er overdratt til ''Erling Guthu''<br /> <br /> ===Bruksnr. 35, Bjørke (skyld 4 øre)===<br /> Utskilt 1945 fra bnr. 5 og solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød, som i 1951 solgte igjen til svoger<br /> <br /> ''Ole Hotvedt'' 1951—. F. 1919 på Gulli, d. 2004 (sønn av Ingvald O. Hotvedt), var krigsseiler. Etter krigen arbeidet Ole mange år på Vestfold Slakteri, g.m. butikkbestyrer Liv Hynne, f. 1921, d.2013. Barn: 1. Bjørg f. 1951; Elin, f. 1955.<br /> <br /> ''Anne Kristine Røisgård'' 2011—. F. 1950 i Stokke. Datter av Borghild f. 1912, d. 2009; og Gunnar Røysgård, f. 1913, d. 2000. Gift med Tore Olav Molander fra 1973 til 1994. Barn: 1. Fritz Tonning, f. 1973. 2. Magnus, f. 1975; 3. Elen Carina, f. 1979; og 4. Tor Erik, f. 1983. Anne Kristine har stor interesse for husflid og spesielt vikinghistorie. Rekonstruksjon av tekstiler fra Osebergskipet.<br /> <br /> ===Bruksnr. 36, Eik (skyld 2 øre, areal 3,8 mål)===<br /> <br /> Utskilt 1950 fra bnr. 6 og solgt til<br /> <br /> ''Gustav Gåsvann'' 1950—59. F. 1915 i Rindal, d. 1959, g.m. fabrikkarb. Olaug Kristine Bråten fra Eidskog, f. 1923, d.2010. 3 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Anne Lise, f. 1942, g.m. gbr. Kristian Rød i Kvelde, f. 1938. 2. Ingrid, f. 1948, d. 1960. Bnr. 36 ble i 1959 overtatt av enken ''Olaug Gåsvann''.<br /> <br /> ''Unni og Ove Martin Smitt'' 2005—.<br /> <br /> ===Bruksnr. 37 Eikeberg 2 (areal 2,4 mål)===<br /> utskilt fra bnr. 35 i 1951. Tilleggsareal til boligeiendommen gnr. 60 bnr. 6. Første eier: ''Abraham I Ellefsrød''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 38 Furu (4,9 mål)===<br /> Utskilt fra bnr. 27 i 1953 og solgt til <br /> <br /> ''Oddmund Slettingdalen'' 1953—1955, f. 1924, se [[Vestre Haugan]] gnr. 38, bnr. 1. Bygde hus her med to boenheter. Hans svigerfar ''Kristian Torp'' overtok boligen og Oddmund og Else tok over gården på Vestre Haugan to år seinere.<br /> <br /> ''Kristian Torp'' 1955—1974, se [[Vestre Haugan]]. Fra 1955—1966 bodde hans datter Gerd og Ulf Otto Hynne i 2. etasje. Barn: 1. Brit Ellen f. 1953, 2. Lisbeth f. 1955 og 3. Kristen f. 1966 (bosatt i Stokke, se også ). De bygde hus i Slagen og flyttet dit.<br /> <br /> ''Ingrid og Ivar Skarsholt'' 1974—1979, se [[Skarsholt]] gnr. 65, bnr. 2.<br /> <br /> ''Gerd Irene'' og ''Jan Henry Hoff'' 1979—2013.<br /> <br /> ''Anette Haugan'' og ''Thomas Aas Ruvang'' 2013–2019.<br /> <br /> ''Hans Halvor Røyne'' og ''Jeanette Adelén Myhre'' 2019&amp;ndash;2022<br /> <br /> ''Gunn Margit Opheim Bjertnes'' og ''Petter Tobias Haugland Bettum'' 2022–. Gunn Margit er f. 1998 i Eggedal. Petter er f. 1988 og er fra Stokke. Barn: 1. Anton Leander f. 2023. 2. Jente f. 2025.<br /> <br /> ===Bruksnr. 39 Lystad 2 ===<br /> Utskilt fra bnr. 24 i 1953. Tilleggsareal til Lystad gnr. 58 bnr. 21. Følger seinere denne.<br /> <br /> ===Bruksnr. 40 Solstua (0,9 mål)===<br /> Utskilt i 1953 fra bnr. 24 og solgt til<br /> <br /> ''Arve Bråvold'' f. 1916 på Bråvoll gnr. 48 bnr. 2, d. 1986. G.m. Martha Sofie Fredriksen f. 1919, d. 1978. Arve satte opp hus her. Han hadde hjelp av snekker Kristian Evensen. Arve var sjømann og platearbeider på Kaldnes. Arve var i utenriksfart fra 1936 til 1940. Var marinesoldat under hele andre verdenskrig. Høsten 1944 var han ombord på korvetten Tunsberg Castle.Den gikk gikk ned etter å ha gått på mine ved Makkaur fyr i Båtsfjord kommune 12.desember 1944. Arve ble hentet opp fra sjøen.<br /> <br /> Etter Arves død ble eiendommen overtatt av Marthas sønn, ''Kåre Aksel Mathiesen'' f. 1940, som solgte denne til<br /> <br /> ''Lars Trolldalen'' 1987—2007. Lars f. 1958, sønn av Kristine og Odd Trolldalen, se Lund, gnr. 44, bnr. 24. Gift m. Heidi Knippen f. 1968 (se [[Vestre Hallenstvedt]] bnr. 9). Barn: 1. Mari f. 1987. 2. Andreas f. 1991 (se [[Våle]] bnr. 13). Ekteskapet oppløses og Lars selger til Heidi<br /> <br /> ''Heidi Knippen'' 2007—20. I 2020 kjøper ny samboer Roar Fevang en halvpart<br /> <br /> ''Heidi Knippen'' og ''Roar Fevang'' 2020–.<br /> <br /> ===Bruksnr. 41 Kveldsol (3,6 mål)===<br /> Utskilt fra bnr. 3 i 1953 og solgt til<br /> <br /> ''Martin Hauge'' 1953—1971. Eiendommen er bebygd med hytte. Ligger rett vest for Steinsdammen. Solgt til<br /> <br /> ''Harald Ragnar Jacobsen'' 1971—. F. 1928. Bosatt på Nøtterøy.<br /> <br /> ===Bruksnr. 42 Furu 2 ===<br /> Utskilt fra bnr. 24 i 1953. Er et tilleggsareal til bnr. 38.<br /> <br /> ===Bruksnr. 43 Homla ===<br /> Utskilt fra bnr. 6 i 1955. Var ei hyttetomt på østsiden av Langevann. Følger nå bnr. 6 etter sammenføying i 1989.<br /> <br /> ===Bruksnr.44 Ljosheim (2,6 mål)===<br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1955. Torleiv O. Aspelund bygde ny bolig her før han solgte gården, bnr. 2.<br /> <br /> ''Torleiv O.Aspelund'' 1955—1961. F. 1989, d. 1961. Overdratt til datter<br /> <br /> ''Oddrun Signy Aspelund'' 1961—2012. F. 1920 ug, d. 2012. Hun har vært hjemmehjelp, bestyrte 1975—1981 Alfheim Vanførehjem og var en kort periode seterjente. Signy var en utpreget omsorgsperson.<br /> <br /> Solgt 19.07.2013 fra ''Ingeborg Høivik'', ''Jan Aspelund'', ''Kjell Aspelund'' til<br /> <br /> ''Adam Ryszard Borak'' 2013-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 45 Vestre Andebu Bedehus (1,5 mål)===<br /> [[Fil:258.045.Bedehuset.jpg|200px|thumb|Vestre Andebu Bedehus]]<br /> Agnes og Torleif Aspelund skjenket tomt til bedehus som gave i 1936, men tomta ble ikke formeldt utskilt fra bnr. 2 før i 1955. Dette var rett før Torleif O. Aspelund solgte sin gård.<br /> <br /> ''Vestre Andebu indremisjon'' 1957—2019. Byggearbeidene ble påbegynt sommeren 1936. Tømmerkassa ble flyttet fra Tønsberg. Byggmester var Ole Bøen. Bygningen ble tatt i bruk 4. juledag 1936 til juletrefest.<br /> <br /> 11.12.2019 - solgt til ''Normisjon Region Vestfold Buskerud''. Salget omfatter også gnr. 260, bnr. 10 og 11.<br /> <br /> 6.08.2020 - solgt til ''Tine Emilie Falch-Jakobsen''<br /> <br /> <br /> Les [[Bygging av Vestre Andebu Bedehus]] for detaljer om bakgrunn, bygging og åpning.<br /> <br /> Les [[En juletrefest i gamle dager]] for en beskrivelse av juletrefestene på Bedhuset før i tida.<br /> <br /> ===Bruksnr. 46 Askhaug ===<br /> Utskilt fra bnr. 6 i 1955, skyld 0.02. Tilbakeført til bnr. 6 i 1989.<br /> <br /> ===Bruksnr. 47 Enghaug (2,6 mål)===<br /> Utskilt fra bnr. 6 i 1955 og overdratt til svigersønn <br /> <br /> ''Hans Kr. Hoff'' 1955—1962 som solgte til<br /> <br /> ''Randi Helgesen'' 1962—1977, hun solgte til<br /> <br /> ''Televerket'' 1977—. Televerket bygde automatsentral her. Når den kom i drift ble [[Bråvoll sentral]] lagt ned.<br /> <br /> ===Bruksnr. 48 Solbu (1,0 mål)===<br /> Utskilt fra bnr. 5 i 1955. Overdratt til <br /> <br /> ''Gunnar Aspelund'' 1956—1962 F. 1929, d. 1962; g.m. Sonja Irene Torp. Sonja og Gunnar bygde hus her. Gunnar omkom i Sørishavet. Barn: 1. Kjell, f. 1951 2. Jan, f. 1956. <br /> <br /> ''Sonja Aspelund'' 1962—, F. 1929, d. 2011. Sonja arbeidet mange år på Andebu sosialkontor.<br /> <br /> ''Inger Moe'' og ''Morten Gulli'' 1990—2008.<br /> <br /> ''Fredrik Heinz Meyer'' og ''Julia Hafsås Meyer'' 2008—2015.<br /> <br /> ''Georgios Gkoumas'' og ''Sofia Tereca Testempasis'' 2015-2021.<br /> <br /> ''Daniel Engstrøm Davidsen'' og ''Madelen Berg Davidsen'' 2021-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 49 Legga (skyld 0,02)===<br /> Utskilt fra bnr. 32 i 1956, sammenføyd med bnr. 6 i 1995.<br /> <br /> ===Bruksnr. 50 Knausen (4,9 mål)===<br /> Utskilt fra bnr. 32 i 1957 og solgt til <br /> <br /> ''Bernt og Syvert Olsen'' 1958—1970.<br /> <br /> ''Bernt Olsen'' 1970—2003.<br /> <br /> ''Bernt-Eivind'' og ''Stein-Erik Olsen'' 2003—. Begge bor i Tønsberg.<br /> <br /> Eiendommen er bebygd med hytte.<br /> <br /> ===Bruksnr. 51 Soltun (1,0 mål)===<br /> Utskilt fra bnr. 5 i 1957 og overdratt til <br /> <br /> ''Johan Brudal'' 1957—1969. Johan bygde hus her.Han kom fra Vestre Brudal gbnr. 61/4. Flyttet til Stokke.<br /> <br /> ''Håkon Bråvold'' 1969—1990. Flyttet hit fra Venås gbnr. 47/16. Inga og Håkon flyttet til Myrkollveien i Andebu sentrum. <br /> <br /> ''Egon Kristensen'' 1990—. Egon f. 1969, se gbnr. 47/16. Maskinfører, barn: Katinka, f. 1994, var samboer med Unn Elisabeth Lindfors som er mor til Katinka. Fra 2008 samboer med Irene Sekkenes f. 1972 i Molde. Egon har grunnkurs i elektro og har arbeidet litt som datakonsulent. Han har sammen med sin bror Geir vært med på å utvikle en klokke til tidtaking i travløp. Klokken er patentert. Den selges og brukes over hele verden.<br /> <br /> ===Bruksnr. 52 Fjelltun (2,2 mål)===<br /> Utskilt fra bnr. 17 i 1957 og solgt til <br /> <br /> ''Thormod Eriksrød'' 1957. F. 1919, d. 1992; g. Karen Alma Mathisen f. 1932, d. 1990. Barn: 1. Ivarna f. 1956, 2. Ranja f. 1960. Karen Alma og Thormod bygde hus her. Thormod var i mange år skomaker i verkstedet på Bråvoll. Boet ble i 1996 solgt til dattersønn<br /> <br /> ''Thorleif Eriksrød Haugo'' 1996—2011. F. 1973, gm. Elin Kristin Haugo f. Sperre fra Re. Personalia, se Vestre [[Stålerød]] gnr 47, bnr. 2. <br /> <br /> ''Lars Skøtt'' 2011—2016.<br /> <br /> 29.08.2016 - solgt til ''Stian Tangen''<br /> <br /> ===Bruksnr. 53 Knausen 2===<br /> Utskilt fra bnr. 32 i 1957. Utgjør en del av hytteeiendommen Knausen, se bnr. 50 som ble utskilt noen måneder tidleigere.<br /> <br /> ===Bruksnr. 54 Karihauen (2,6 mål) ===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 32 i 1957 og solgt til<br /> <br /> ''Randi Evensen'' 1957—. Randi Evensen f. 1922, bosatt i Tønsberg. Eiendommen er ikke bebygd.<br /> <br /> ===Bruksnr. 55 Fredly (3,1 mål) ===<br /> Utskilt fra bnr. 32 i 1958 og solgt til<br /> <br /> ''Kristian Hogsnes'' 1958—2006. Hytteeiendom med flere tømrede bygninger. Kristian bodde på Barkåker. Overdratt til sønnen<br /> <br /> ''Hans Kristian Hogsnes'' 2006—2010. Hans Kristian, f. 1954, d. 2010, var ordfører i Tønsberg og satt en periode på Stortinget, 2001—2005. Enke<br /> <br /> ''Anne-May Hogsnes'' 2010—2022 solgte i 2022 til <br /> <br /> ''Stian Antonsen Abrahamsen'' 2022—<br /> <br /> ===Bruksnr. 56 Karihauen 2===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 32 i 1960 og solgt til<br /> <br /> ''Randi Evensen'' 1960—. Eiendommen grenser til bnr. 54. Ikke bebygd.<br /> <br /> ===Bruksnr. 57 Fredly 2===<br /> Utskilt fra bnr. 32 i 1959 og solgt til<br /> <br /> ''Kristian Hogsnes''. Parsellen utgjør en del av hytteeiendommen Fredly, bnr. 55 og følger den.<br /> <br /> ===Bruksnr. 58 Briskestykket (skyld 0,01)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1961 og solgt til<br /> <br /> ''Gustav Horntvedt'' 1961-. Sammenføyd med bnr. 6 i 1989<br /> <br /> ===Bruksnr. 59 Trekanten (skyld 0,01)===<br /> Utskilt fra bnr. 6 i 1961 og solgt til<br /> <br /> ''Arthur Nikolai Torp'' 1961-. Sammenføyd med bnr. 1 i 1992.<br /> <br /> ===Bruksnr. 60 Kjellsberget===<br /> Festetomt fra bnr. 27, grunneier Bjørn Kristian Kolkinn. Fester var først <br /> <br /> ''Annelise Stenberg Fossen'' 1970 &amp;ndash; 1999. F. 1927 på Sem, d. 2013. Annelise og Kjell Fossen bygde hus her. Kjell var sjømann og seilte som maskinsjef. De flyttet hit fra eiendommen Eikeli bnr. 29 som de kjøpte i 1963. Kjell kom fra Buskerud og Anne Lise fra Sem. Fester fra 1999 er <br /> <br /> ''Eldbjørg Johannesen'' f. 1966 fra Sandar og ''Henning Dahl'' f. 1965 i Andebu, se også gnr. 241 bnr. 29 Eikebakken. Barn: 1. Henrik, f. 2001 og 2. Emilie, f. 2003.<br /> <br /> ===Bruksnr. 61 Stein (skyld 0,01)===<br /> Utskilt fra bnr. 3 i 1972 og solgt til<br /> <br /> ''Petter Pettersen''. Eiendommen ble sammenføyd med Stein gnr. 55 bnr. 1 i 1979.<br /> <br /> ===Bruksnr. 62 (skyld 0,01)===<br /> Utskilt fra bnr. 3 i 1972 og solgt til<br /> <br /> ''Gustav Horntvedt'' 1972—. Eiendommen ble sammenføyd med bnr. 6 i 1989.<br /> <br /> ===Bruksnr. 63 Løkka (skyld 0,01)===<br /> Utskilt fra bnr. 15 i 1975 og solgt til <br /> <br /> ''Petter Pettersen'' 1975—. Eiendommen ble sammenføyd med Stein gnr. 55, bnr. 1 i 1980.<br /> <br /> ===Bruksnr. 64 Torp renseanlegg (1,7 mål)===<br /> Utskilt fra bnr. 5 i 1983 og solgt til ''Andebu kommune''. Kommunen har bygd et lite renseanlegg i bunnen av Torpebakken på kanten av Torpebekken for rensing av avløpsvann fra boliger i området.<br /> <br /> ===Bruksnr. 65 Lakskjønnveien (0,3 mål)===<br /> Utskilt fra bnr. 5 i 1983 og solgt til ''Andebu kommune''. Arealet var deler av en fjellknatte mellom Torpebekken og Skolebakken. Fjell ble her sprengt vekk slik at en skarp og uoversiktlig sving kunne rettes ut.<br /> <br /> ===Bruksnr. 66 Tolsrød boligfelt (4,6 mål)===<br /> Utskilt fra bnr. 5 i 1984 og solgt til ''Andebu kommune''. Den første delen av Tolsrødveien og pensjonistboligen ble bygd på denne parsell. Eiendommen ble i 1991 sammenføyd med gnr. 57 bnr. 33.<br /> <br /> ===Bruksnr. 67 Ambjørnrød øvre (4,5 mål)===<br /> Utskilt fra bnr. 3 i 1991 og i 1994 solgt til <br /> <br /> ''Johnny Ingar Stålerød'' 1994-. Johnny Stålerød f. 1961 bor her. Eiendommen består av det gamle tunet på Øvre Ambjørnrød.<br /> <br /> === Bruksnr. 68 ===<br /> Det finnes ingen opplysninger om dette bruksnr.<br /> <br /> ===Bruksnr. 69 Torp (4,7 mål)===<br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1994. Eiendommen består av gårdstunet og ble solgt som boligeiendom til<br /> <br /> ''Gerd Horntvedt'' og ''Kjell Thorsen'' 1994—. Gerd f. 1960. Se bnr. 6. Gerd er agronom fra Melsom landbruksskole, gartnerutdannelse fra Gjennestad og agroteknikk regnskap Foldsa i Telemark. Jobbet innen LOG. - Nordic Garden. Kjell f. 1964 i Porsgrunn. Sønn av Agnes Marie Thorsen, f. 1932; og Arne Thorsen, f. 1933. Kjell er agronom fra Søve landbruksskole,agroteknikk regnskap, Foldsa. Kjell har arbeidet på flere regnskapskontorer. Barn: 1. Neri f. 1992, forsker på Norsk institutt for naturforskning (se bnr. 2). 2. Inga Marie f. 1993, produksjonsleder på TINE-meieriet Tresfjord.<br /> Gerd og Kjell har innredet kontor i byggerhuset og fra 2000 driver de eget regnskapsfirma der. Kjell begynte med bier som 14-åring. Har seinere drevet med birøkt som attåtnæring. 150 kuber på det meste. Dronningavlproduksjon. Har trappet ned produksjonen fra 2010 til ca.30 kuber. Kjell er meget friluftsintressert og driver jakt og fiske.<br /> <br /> ===Bruksnr. 70 Granasne (7,9 mål)===<br /> Utskilt fra bnr. 9 i 2001. Eiendommen består av tunet.<br /> <br /> ''Wenche Andreassen'' 2003—. Wenche f. 1962.<br /> <br /> ===Bruksnr. 71 Åmotveien 4 (2,0 mål)===<br /> Utskilt fra bnr. 17 i 2002 som boligtomt. <br /> <br /> ''Dagfinn Krøger'' og ''Christine Schulze Krøger'' bygde hus her.<br /> Dagfinn, f. 1955, er siv.ing fra NTH og arbeider i Statoil. Christine, f. 1950, i Halle i Tyskland. Arbeider på regnskapskontor i Sandefjord.<br /> <br /> 27.10.2021 - solgt til ''Rita Trakselyte'' og ''Runar Myhre''<br /> <br /> ===Bruksnr. 72 (678 mål) ===<br /> Utskilt fra Vestby bnr. 16 i 2004 og solgt til <br /> <br /> ''Nils Horntvedt'' 2004—. Eiendommen som består av skog er sammenføyd med bnr. 6 i 2005.<br /> <br /> ===Bruksnr. 73 (22 mål)===<br /> Utskilt fra Vestby i 2004 og solgt til<br /> <br /> ''Bjørn Anton Wegger'' 2004—. Eiendommen er sammenføyd med bnr. 12.<br /> <br /> ===Bruksnr. 74 (434 mål)===<br /> Utskilt fra Vestby bnr. 16 i 2004 og solgt til familien Gleditsch. <br /> <br /> Brødrene ''Thomas Gleditsch'' og ''Bjørn Ole Gleditsch'' 2009—. Eiendommen er sammenføyd med bnr. 8 i 2005.<br /> <br /> ===Bruksnr. 75===<br /> <br /> Skilt ut fra bruksnummer 2 og solgt 11.12.2019 av Inger Svarstad til <br /> <br /> ''Normisjon Region Vestfold Buskerud'' som utvidelse av tomta til bnr. 45. Følger seinere denne.<br /> <br /> ==Husmenn==<br /> <br /> Torp hadde husmenn i ''Ambjørnrød'', ''Oserød'', ''Rolighet'' og ''Åmot''. Nedre Ambjørnrød hadde en tid husmenn i ''Granasne''. I en del tilfelle, særlig i den første tiden, har det ikke vært mulig å stedfeste husmennene til en bestemt plass; disse oppføres i det følgende kronologisk. De husmenn som vi kan lokalisere, oppføres deretter under navngitte husmannsplasser (disse nevnt i alfabetisk orden). Så vidt mulig angis også hvilken Torpe-gård (bruksnr.) de enkelte plasser ligger under.<br /> <br /> I skoskattelisten av 1711 oppgis Torp å ha «trende Huusmænd» (navn ikke nevnt). — ''Peder Hansen'' Torp-eie fikk i 1729 datteren Berte. — I 1742 nevnes ''Ole Levorsen'' Torp-eie; han var fra Ringerike og var da 60 år gl. (I 1727 nevnt på Tolsrød.) — I 1772 d. ''Mathias'' Torp-eie's to små sønner, Peder og Hans. — Året etter d. ''Nils'' Torp-eie's nyfødte sønn. — ''Amund Iversen'' Torp-eie d. 1788, 72 år gl.; var g.m. Marte og hadde 1782 fått datteren Idde.<br /> <br /> Folketell. av 1801 oppgir 3 «husmenn m. jord» under Torp: a) ''Kristen Torsen'', se ndfr. under husm. i Ambjørnrød. b) ''Anders Rasmussen'', se ndfr. under husm. i Ambjørnrød. c) ''Trond Halvorsen'', d. 1810, 55 år gl., g. 1781 m. Anne Rasmusdtr. Torp, f. på Tolsrød. — ''Kristoffer Olsen'' Torp-eie og h. Marie Helgesdtr. fikk 1808 sønnen Ole. — Husm. ''Hans Jakobsen'' Torp-pl. d. 1815, 48 år gl. — I 1820 fikk ''Anders Nilsen'' Torp-pl. og h. Kari Eriksdtr. datteren Anne Kirstine.<br /> <br /> <br /> '''Husmenn i Ambjørnrød.'''<br /> <br /> ''Kristen Olsen'' betaler i 1718 1 ort 12 skill, i krigsskatt. — ''Kristen Torsen'', f. 1741 på Våle, d. 1825, er «husm. m. jord» fra ca. 1770 til forbi 1800. G. 1) m. Kari Jakobsdtr., d. 1794, 59 år gl. 3 barn, hvorav 2 d. små; den tredje var Mari, f. 1777. G. 2) 1797 m. Randi Rasmusdtr. Torp, f. 1753, d. 1825; ingen barn i dette ektesk. — ''Anders Rasmussen'' (svoger av foreg.) er «husm. m. jord» i slutten av 1700-tallet og forbi 1800. F. 1756 på Torp, d. 1827. G. 1) 1782 m. Randi Jakobsdtr., d. 1794, 62 år gl., 2) 1795 m. Kari Danielsdtr. fra Døvle, d. 1815, 51 år gl. Barn: 1. Randi, f. 1797, g.m. husm. Bernt Abrahamsen, se ndfr. 2. Berte, f. 1802. 3. Abraham, f. 1805. — ''Guttorm Nilsen'' var husm. her fra ca. 1818 og visstnok til ut i 1850-åra. Kjøpte i 1858 Våtåsen ([[Østre Hallenstvedt]], bnr. 3), s. d., hvor alle personalia finnes.<br /> <br /> ''Bernt Abrahamsen'' var husm. i Ambjørnrød-pl. (under Torp, bnr. 5) fra ca. 1822 til han døde 1847, 55 år gl. G. 1820 m. Randi Andersdtr., f. 1797, d. 1874, dtr. av ovennevnte husm. Anders Rasmussen. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Kirstine, f. 1823, d. 1863. 2. Johan, f. 1830, se ndfr. 3. Jørgen, f. 1835. Etter Bernts død fortsatte enken Randi Andersdatter på plassen, hjulpet av sønnen Johan Berntsen; denne hadde ca. 1860 et par år Ø. Ambjørnrød (''Torp'', bnr. 3, s. d., hvor alle personalia finnes), hvoretter han var husm. på Ambjørnrød-pl. til han døde 1875, 45 år gl. Johan hadde to hester og drev med kjøring om vintrene. Etter ham fulgte fra ca. 1875 til ut i 90-åra ''Kristoffer Kristoffersen'', f. 1848 i Vivestad, g. 1) m. Regine Rasmusdtr., f. 1835 på Vennerød i Arnadal, d. 1898 på Nommesetra; de holdt 2 kuer og 1 ungfe. Kristoffer kom siden til Storemyr (se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 7).<br /> <br /> ''Johannes Mathiassen'' var husm. ca. 1832 til han døde 1853, 55 år gl. Hadde tidligere vært husm. i Sagstua u. [[Stein]] (s. d.). G.m. Gunhild Marie Syvertsdtr., d. 1860, 55 år gl. 10 barn, hvorav 4 d. små; de øvrige var: 1. Inger Gurine, f. 1826 i Stein, g. 1855 m. Paul Jensen, se Ø. Ambjørnrød Torp, bnr. 3. 2. Anne Karine, f. 1831 i Stein, d. 1859. 3. Mathias, f. 1835. 4. Karoline Sofie, f. 1842, d. 1862. 5. Johanne Andrine, f. 1845. 6. Maren Lovise, f. 1848.<br /> <br /> Husm. ''Tor Olsen'' d. her 1842, 49 år gl. — Husm. ''Anders Kristensen'' d. 1853, 62 år gl.<br /> <br /> Folketell. av 1865 oppgir som «husm. uten jord» (leide kanskje bare hus) bøkker ''Lars Jensen'', f. 1819, d. 1883, g.m. Kari Hansdtr., d. 1877, 67 ½ år gl. Barn: 1. Lorents, f. 1852, g. 1874 m. Elen Kirstine Amundsdtr., f. 1843 i Røsholt-Rønningen i Lardal; Lorents ble husm. i Engen u. Røsholt i Lardal. 2. Karen Olava, f. 1855, g. 1882 m. Anders Gustav Olsen, f. 1857 i Sverige. — Husm. ''Jørgen Andreassen'', g.m. Maren Sofie Sivertsdtr., fikk 1868 sønnen Andreas.<br /> <br /> ''Kristian Johansen'' oppgis 1875 å være «husm. m. jord» i Ø. Ambjørnrød; kom senere til Sagrønningen (s. d., under [[Østre Nøklegård]], hvor alle personalie finnes). — ''Hans Jakob Olsen'' står likeledes 1875 oppført som «husm. m. jord» i Ø. Ambjørnrød; kjøpte i 1894 Våtåsen (Ø. Hallenstvedt, bnr. 3, hvor alle personalia finnes).<br /> <br /> Ambjørnrød-plassen, som ved delingen i 1884 fulgte bnr. 6, ble nedlagt ca. 1890, men det var folk der etterpå også; den siste som bodde der, var ''Ole Mathiassen'' (om ham, se bnr. 8, Rønningen). Husene ble revet ca. 1908.<br /> <br /> <br /> '''Husmann under Torp i Damsrønningen.'''<br /> <br /> Ca. 1890 kjøpte Kristoffer Kristensen på bnr. 2 Damsrønningen ([[Østre Nøklegård]], bnr. 3, s. d.) til husmannsplass, og ''Ole Olsen Rolighet'' var husm. der til forbi århundreskiftet.<br /> <br /> <br /> '''Husmenn i Oserød.'''<br /> <br /> Denne plassen, som lå under Torp, bnr. 5, skal ha stått i nordkant av ei løkke ned mot Guslandbekken. Allerede i 1717 nevnes «Aasserød» som plass under Torp. Den eneste husm. vi med sikkerhet kan stedfeste til Oserød, er<br /> <br /> ''Abraham Andersen'' fra ca. 1820 og utover. F. 1782 i Hallenstvedt- Ødegården, g. 1820 m. Live Olsdtr. Abraham var kjøkemester. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Anders, f. 1820, kom til [[Tolsrød]] (se d.g., bnr. 1). 2. Ole, f. 1821, skipstømmerm., g. 1856 m. Lovise Nilsdtr. fra V. Kleppan i Stokke; bodde på Lofs-Eik, Bruk 16, i Slagen. 3. Maren Andrea, f. 1824, g. 1844 m. Erik Isaksen Bakke, f. 1817. 4. Johan, f. 1827, bodde 1891 som enkem. på Håvet u. Bjørndalen i Vivestad. 5. Anne Kirstine, f. 1832, g. 1859 m. Abraham Jensen [[Tolsrød]] (se d.g., bnr. 5). 6. Helene Martine, f. 1837. — Husene i Oserød sto til 1868, da de ble flyttet til Nordre Rolighet (se ndfr.), husm.pl. u. bnr. 5.<br /> <br /> Det ble fortalt at da den siste husmannen bodde i Oserød, var det så mye bjørn der at når han skulle gå hjem fra Torp, måtte han gå om Hallenstvedt, for der var det kortest skauvei å gå.<br /> <br /> <br /> '''Husmenn i Rolighet.'''<br /> <br /> Det var flere husmannsplasser i Rolighet. Vi hadde Søndre Rolighet (i senere tid under Torp, bnr. 1) og Nordre Rolighet (under bnr. 5), begge beliggende øst for Nøklegårdselva, og det lå et Rolighet på vestsiden av elva. Særlig i den eldre tid oppgir kildene bare «Rolighet», så det ofte ikke er mulig å stedfeste husmennene til noen bestemt Rolighet-plass. Men i det følgende vil slik stedfesting alltid bli foretatt, såfremt kildene gir opplysninger om det.<br /> <br /> ''Jakob Henriksen'' var husm. i Rolighet i 1780-åra. F. 1754 i Gusland, g. 1) 1782 m. Live Jonsdtr., d. 1786, 63 år gl. 2 barn f. her: 1. Henrik, f. 1783. 2. Kari, f. 1786. Jakob ble senere husm. på V. Hallenstvedt (se Hallenstvedt, Husmenn, hvor personalia er gitt).<br /> <br /> ''Jakob Kristensen'' er husm. her ca. 1808—25. G.m. Katrine Sofie Andersdtr. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Kristen, f. 1808, hadde en tid bnr. 2 på [[Østre Hallenstvedt]] (en part som ligger opp til Steinseiendommen), s. d., hvor personalia finnes; senere husm. i [[Stein]] (se d.g., Husmenn). 2. Karen Anne, f. 1810. 3. Helene Andrea, f. 1815, g. 1841 m. Jørgen Larsen, husm. i Kullerød (se [[Andebu prestegård]], Husmenn). 4. Johan, f. 1822, se [[Lien]], bnr. 5 (Plassen). 5. Ole, f. 1825, g. 1853 m. Elen Andrea Pedersdtr., f. 1829 i Einarsrød.<br /> <br /> ''Torger Jakobsen'' var husm. i Nordre Rolighet (under bnr. 5) fra ca. 1860—75. Han kjøpte senere Lykkja ([[Stålerød]], bnr. 4, s. d., hvor alle personalia finnes). Kontrakt, se Kulturbindet, s. 144.<br /> <br /> ''Ole Olsen'' var husm. i N. Rolighet under bnr. 5 fra ca. 1880 til forbi 1890; han hadde før vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor alle personalia finnes) og kom fra Rolighet til Damsrønningen (se [[Østre Nøklegård]], Husmenn), hvor han var husm. under Torp, bnr. 2 til forbi århundreskiftet (Damsrønningen var blitt kjøpt av Kristoffer Kristensen Torp). N. Rolighet ble nedlagt som plass ca. 1900.<br /> [[Fil:054.004-O.P.Gundersen-A.Bjørndalen-L.Gallis-O.Kjærås.jpg|mini|Fra v. Ole Petter Gundersen Ambjørnrød, Anton Bjørndal, Ludvig Gallis, Olaf L. Kjærås. Bildet er tatt i Bjørkedalen]]<br /> <br /> Søndre Rolighet var plass under Torp bnr. 1. Det var antagelig her ''Anders Hansen'' var husm. i 1860-åra. Han d. 1870, 79 år gl., og var g.m. Live Nilsdtr., 80 år gl. i 1865. Om Anders, se også Kulturbindet, s. 558—59. — På denne plassen bodde rundt århundreskiftet ''Ole Petter Gundersen''; han leide hus og litt jord. F. 1859 i Ambjørnrød (faren Gunder Pedersen var husfar i Fattighuset, se under [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 2), d. 1948 på Granli pleiehjem i Sem, g.m. enke Inger Marie Johannesdtr., f. 1859 i Larvik, d. 1945 på Odbergmoen i Hvarnes. Barn: Osvald, f. 1898, d. 1975, hvalf., ug. Ole P. Gundersen bodde senere lenge i Langevannstua (se ''Østre Hallenstvedt'', bnr. 5), og til slutt i N. Rolighet.<br /> <br /> <br /> '''Husmenn i Åmot.'''<br /> <br /> ''Lars Jensen'', husm. i Åmot under Torp, betalte 1716—18 årlig 1 ort 12 skill, i krigsskatt. — I 1790-åra er ''Kristen Kristoffersen'' husm. i Åmot; hans h. Anne Hansdtr. (Erik Hansen M. Jerpekjønn i Ramnes var hennes bror) d. 1798. De hadde da 2 barn: Kristoffer, 14 ½ år, og Kari, 13 år. — I 1850- og 60-åra er ''Kristian Rasmussen'' «husm. m. jord» i Åmot; g.m. Anne Kristensdtr. Kristian var i 1865 50 år gl., Anne 66 år. Hun d. i 1875.<br /> <br /> <br /> '''Husmenn i Granasne.'''<br /> <br /> Nedre Ambjørnrød hadde husmenn i Granasne (visst på flere parter) i slutten av 1700-tallet og til ca. 1830.<br /> <br /> ''Anders Pedersen'' var «husm. m. jord» her fra ca. 1760 til forbi 1800; kom hit fra [[Vestre Nøklegård]] (se d.g.), sønn av Peder Hansen. D. 1813, 84 år gl., g.m. Anne Pedersdtr., 63 år gl. i 1801. 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Peder, f. 1762. 2. Sibille, f. 1765, g.m. Torjus Hansen, se ndfr. 3. Kristen, f. 1767. 4. Anne, f. 1769. 5. Hans, f. 1774, se ndfr.<br /> <br /> ''Torjus (Torjust) Hansen'', «husm. m. jord» her fra ca. 1785 til forbi 1800; var 36 år gl. i 1801. G. 1787 m. Sibille Andersdtr., f. 1765 (dtr. av foreg. husm.). Barn: 1. Gunhild, f. 1787. 2. Anne, f. 1753. 3. Hans, f. 1798. 4. Andrea, f. 1804.<br /> <br /> ''Hans Andersen'', sønn av Anders Pedersen, var her (som husm.?) en kort tid ca. 1806. G.m. Anne Olsdtr. Her ble 1806 f. datteren Anne Kirstine, som ble g.m. Hans Paulsen, Døvle i Arnadal (d. 1848). Som enke hadde hun et bruk på Innlaget i Ramnes og d. der 1896, 90 år gl.<br /> <br /> ''Anders Andersen'' var husm. en kortere tid ca. 1814. G.m. Anne Marie Pedersdtr. Fikk her barna: Peder, f. 1814, og Anders, f. 1816. Kjøpte i 1816 en part av Granasne og ble selveier; se videre Torp, bnr. 12. — ''Amund Mathiassen'' var husm. i slutten av 1820-åra. Kjøpte bnr. 12 (s. d., hvor personalia finnes) i 1830. Fra da av er Granasnes beboere selveiere; se Torp, bnr. 9, 12, 13 og 14.</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Langbrekke&diff=19967 2026-06-13T20:24:27Z

<p>Kristaga: /* Bruksnr. 2, Søndre Langebrekke (skyld mark 2,89) */</p> <hr /> <div>'''6 Langebrekke '''<br /> <br /> '''Navnet''' betyr «den lange bakken». Skrives 1575 Lanngebrek, 1668, 1711 og 1723 Langebreche, 1801 Langebræche, 1865 Langebrække, 1888 og senere Langebrekke.<br /> <br /> '''Bålag:''' Skatvedtgårdene, Kullerødgårdene (elva deler), Langebrekke, Nordre Holt (muligens også Mellom og Søndre Holt), Gravdal.<br /> <br /> '''Skylden'''. Langebrekke var ødegård med skyld 2 bpd. smør, som forble uforandret i 1667. 1838: 3 daler 3 ort 3 skill. 1888 og 1904: 5 mark 89 øre.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd<br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1657<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 4<br /> | | 3<br /> | | 6<br /> | | 2<br /> | | 2<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 5<br /> | | 2<br /> | | 5<br /> | | <br /> | | <br /> | | 22<br /> | | Sår 5 t,&lt;br \&gt;trær 2 t<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 6<br /> | | <br /> | | 5<br /> | | <br /> | | <br /> | | 18<br /> | | 1 skj. bl.korn,&lt;br \&gt;5 t 4 skj. havre<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1803<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 4<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | 4 t<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1820<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 5<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | 3 t<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> | 1<br /> | | 2<br /> | | 6<br /> | | <br /> | | 4<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | &amp;#8539;t rug,&lt;br \&gt;½ t bygg,&lt;br \&gt;6 t havre,&lt;br \&gt;3 t poteter<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> | 2<br /> | | 2<br /> | | 10<br /> | | <br /> | | 4<br /> | | <br /> | | <br /> | | 96 skpd.<br /> | | &amp;#8540; t hvete,&lt;br \&gt;¾ t bygg,&lt;br \&gt;6 t havre,&lt;br \&gt;4 t poteter<br /> | | 6,&lt;br \&gt;8,&lt;br \&gt;4,&lt;br \&gt;5<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> | 2<br /> | | 2<br /> | | 7<br /> | | 3<br /> | | 5<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | ½ t hvete,&lt;br \&gt;1 t bygg,&lt;br \&gt;8 t havre,&lt;br \&gt;6 t poteter<br /> | | 8<br /> |}<br /> <br /> '''Matrikulerte bruk'''. <br /> *1838: 1 <br /> *1888: 2<br /> *1904: 2 <br /> *1950: 2<br /> <br /> '''Antall personer.''' <br /> *1711: 6 <br /> *1801: 7 <br /> *1845: 9 <br /> *1865: 12 <br /> *1891: 8<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> *1661: Skog til brenne og gjerdefang. <br /> *1667: Skog av gran til noe hustømmer, det meste dog av vådeild oppbrent. Intet rydningsland, har humlehage. <br /> *1723: Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme, ringe. <br /> *1803: Skog til husfornødenhet og havn. <br /> *1820: Skog noe til salg, havn tilstrekkelig. Gården i god drift. <br /> *1865: Skog til husbehov, tilstrekkelig havn, men på stenig grunn. Jorda mest av god beskaffenhet, alminnelig godt dyrket. Av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 6 spd.<br /> <br /> ===Sag og kvern===<br /> ''Langebrekke-saga'' hører vi første gang om i 1635. Det året ble det der skåret 240 bord, og året etter 300 bord. Saga fikk senere 1 lispd. tunge i særskilt takst. Ved sag-bruksforordningen av 1688 kom Langebrekke-saga blant de «reduserte» sager, men det ble fortsatt skåret en god del der. I 1720 var skuren således 672 bord, i 1722 240, i 1721 268 og i 1724 igjen 240 bord. I 1741 fikk Ole Kristoffersen bevilling på 240 bord årlig skur.<br /> <br /> Saga på Langebrekke må ha vært brukt sammen med Nordre Holt, for i 1822 holdes det ''besiktelse'' over «Nordre Holt og Langebrekke bekkesag», rekvirert av Ole Nilsen Langebrekke og Gulbrand Hansen Nordre Holt. Saga var da reparert og ny dam tilbygd. Dammen var svært liten, så det kunne i høyden skjæres høst og vår, da tilløpet var ringe og egentlig besto av flomvann når snøen smeltet. Skogene tålte også liten hugst. Lagrettet skjønnet at den årlige skur ikke kunne overstige 3 tylfter tømmer. Det vites ikke hvor lenge den var i bruk.<br /> <br /> Langebrekke hadde også «en ringe bekkekvern til gårdens fornødenhet», også den brukt sammen med Nordre Holt til 1835, da Hans Gulbrandsen Holt solgte sin ½ til Ole Nilsen Langebrekke. Kverna fikk i 1681 ½ lispd. tunge i særskilt skyld.<br /> <br /> Både sag og kvern tilhørte hele tiden oppsitterne.<br /> <br /> Gården var ''¼ dragonkvarter'' fra ca. 1750.<br /> <br /> Om «sameie-skogen», som Skatvedt, Stulen og Langebrekke hadde felles, se under Skatvedt.<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> ==Eiere==<br /> Fjerdeparten av gården (½ bpd. smør) eides 1575 (og vel også lenge før det) av Høyjord kirke. Parten, som kaltes «ødeplassen Langebrekke», ble til dels bortbygslet særskilt; den ble 1756 ved auksjon solgt til eieren av den øvrige del av gården.<br /> <br /> Fram til ca. 1660 synes oppsitterne selv å ha eid det meste i gården. I 1624 har dog Laurits Røed i Tønsberg halve gården (1 bpd. smør) som pantegods. Ca. 1650 står oppsitteren som eier av hovedparten (1½ bpd. smør), men ca. 1660 er den kommet på utenbygds bønders hender. I 1661 eies den av Lars (Laurits) Valmestad i Vivestad, i 1664 og til ut i 1680-åra av Lars' svigersønn Hans Gjøtterød i samme sogn. Ca. 1687 er Peder Torssøn Vestre Gallis blitt eier; han solgte 1706 til Ole Kristoffersen, sønn av den tidligere bruker. Ole pantsatte imidlertid s.å. gården til kapellan Michael Crøger (den senere sogneprest), men innløste pantet i 1716 og ble eier av Langebrekke, bortsett fra kirkeparten. Fra 1756, da også sistnevnte part ble kjøpt av oppsitteren, er brukerne av Langebrekke selveiere.<br /> <br /> ==Brukere==<br /> Første bruker vi kjenner til er ''Arne'', som nevnes fra 1611 til 1628, da han antagelig flyttet til Mellom Holt; Arne Arnessøn Mellom Holt var nemlig sannsynligvis hans sønn.<br /> <br /> ''Ole'', som var selveier, hadde så gården fra 1628 til sin død 1647; han var visstnok utenbygdsfra. Minst 9 barn, hvorav iallfall 3 døde små. Etterfulgtes av ''Søren Dyressøn'', visstnok gift med Oles enke. I senere år var han blitt leilending; d. 1677, ca. 60 år gl.<br /> <br /> Fram til slutten av 1670-åra ble Langebrekke drevet som ett bruk, men fra da av til 1756 var det to bruk, i den første tiden med hver sin bruker, begge leilendinger. Vi følger de to parter hver for seg.<br /> <br /> ===PART 1 (hovedbølet, ¾ )===<br /> ''Kristoffer Jenssøn'' ca. 1677—1706; av uviss herkomst, d. 1706. G. 1) m. Anne, d. 1700, en datter av ovennevnte Ole; 10 barn, hvorav 4 døde små. 2) m. Guri Ellefsdatter; med henne 2 barn: Jakob, f. 1702, kom til Undrum i Sem, Ellef, f. 1703, g.m. Mari Torsdatter Østre Hole, kom til Nordre Haug i Ramnes. Etter Kristoffers død solgte eieren, Peder Torsen Vestre Gallis, som var gift med Kristoffers søster Margrete, parten til Kristoffers eldste sønn,<br /> <br /> ''Ole Kristoffersen'' 1706—53. F. 1680, d. 1753. Ole pantsatte straks gården for 70 rdl. til kapellan ''Michael Crøger'' (senere sogneprest i Andebu), som så flyttet til Langebrekke og bodde der til 1715; da var Crøger blitt prest. Ole, som hadde sluppet å betale renter, betalte ham lånet tilbake og overtok igjen gården. I mellomtiden hadde han bygslet [[Nedre Gjermundrød]] (s.d.) og gårdsdriften på Langebrekke var blitt skjøttet av ''Jon Madsen'' fra Prestegården, som var gift med Kristoffer Jenssøns enke Guri Ellefsdatter. De fikk 2 barn på Langebrekke, 1. Kristoffer, f. 1710, og 2. Berte, f. 1712. Familien kom senere til Prestegården (se d.g., Bruk 1), hvor først Jon, senere sønnen Kristoffer ble bruker. — I tillegg til hovedbølet, som han eide, fikk Ole Kristoffersen i 1718 bygselseddel for livstid på Part 2 (s.d.).<br /> <br /> Ole var g.m. Marte Ellefsdtr. Skatvedt, f. 1679, d. 1758. 4 barn, hvorav 2 levde opp: 1. Anne, f. 1709, g.m. Kristen Torsen Tolsrød (senere Kolkinn), f. 1709. 2. Else, f. 1719, g.m. Simen Kristensen, bruker på gården, se ndfr. Ole ble etter hvert en meget velstående mann. I 1731 kjøpte han for 53 rdl. 2 bpd. 2 mk. smør i Rygg i Sem. Han lånte ut betydelige beløp, både til bønder og offiserer. I 1744 hadde han utestående hele 140 rdl., og i ekstra formuesskatt som ble utlignet det året måtte han betale mer enn noen annen bonde i Andebu, nemlig 3 rdl. 20 skill. Etter Oles død gikk Langebrekke over til svigersønn Simen Kristensen, se ndfr.<br /> <br /> ===PART 2=== <br /> (¼ , tilh. Høyjord kirke, kalt «ødeplassen Langebrekke»)<br /> ''Gregorius (Gregor) Olssøn'' ca. 1679—1718. F. 1644 (sønn av den førstnevnte Ole Langebrekke), d. 1718. Han og hans hustru, hvis navn vi ikke kjenner, fikk på Langebrekke 12 barn, hvorav visst omkr. halvparten døde små. Etter Gregorius' død fikk eieren av hovedbølet, ''Ole Kristoffersen''(personalia, se Part 1) i 1718 bygselseddel for livstid på parten. Etter hans død bygslet Oles svigersønn og neste eier av hovedbølet, ''Simen Kristensen'', parten 1754—56, da han ved auksjonsskjøte fikk kjøpt den for 250 rdl. og derved ble eier av hele gården.<br /> <br /> ===Hele Langebrekke 1756—1847===<br /> ''Simen Kristensen'' 1756—64,. Overtok hovedbølet (de ¾ ) allerede i 1754; hadde inntil da hatt gård på [[Møyland]] (s.d.). F. 1710 på Møyland, d. 1792, g. 1738 m. Else Olsdatter, f. 1719, dtr. av ovennevnte Ole Kristoffersen; Simens og Elses øvrige personalia, se under Møyland. Simen lånte i 1756 200 rdl. av Lorentz Lemvig i Åsgårdstrand og i 1758 nye 60 rdl. av samme, mot pant i Langebrekke; betalte det hele tilbake i 1764. Simen solgte gården s.å. for 600 rdl. til en sønn av svogeren Kristen Torsen Kolkinn,<br /> <br /> ''Ole Kristensen'' 1764—82. F. 1739 på Tolsrød, g. 1765 m. Mari Olsdatter Bjuerød, f. 1740. 7 barn, hvorav bare 3 vokste opp: 1. Else Marie, f. 1769, g. 1792 m. Nils Sivertsen [[Østre Nøklegård]] (se d.g., Bruk 1). 2. Marte, f. 1776, d. 1805, g. 1802 m. em. Mikkel (Mikael) Bentsen, Svindalen. 3. Olea, f. 1780 på Kolkinn. Ole lånte i 1764 300 rdl. av Lorentz Lemvig i Åsgårdstrand. Han solgte i 1773 halve Langebrekke for 300 rdl. til broren ''Kristen Kristensen''. Ole og Kristen flyttet snart til [[Kolkinn]] (deres videre personalia, se d.g.) og solgte i 1782 hele Langebrekke for 600 rdl. til broren<br /> <br /> ''Nils Kristensen'' 1782—94. F. 1742 på Tolsrød, d. 1794, g. 1781 m. Anne Guttormsdatter Ruelsrød, d. 1848, 98 år gl. 5 barn, hvorav et tvillingpar døde små; de øvrige var: 1. Kristen, f. 1783, se ndfr. 2. Guttorm, f. 1785, d. 1794. 3. Ole, f. 1788, bruker på gården, se ndfr. Ved kontrakt av 1788 overlot Nils ½ i gårdens sag til Gulbrand Hansen N. Holt til bruk for hustrus og arvingers livstid. Ved skiftet etter Nils sto boet i netto 1106 rdl.; gården ble utlagt enken og de to barna for 600 rdl. Enken Anne Guttormsdatter giftet seg igjen i 1795 m.<br /> <br /> ''Jørgen Andersen'' 1795—1803. F. 1774 på Nordre Haugan, d. 1806 på [[Mellom Holt]] (s.d.), som han hadde kjøpt i 1797. Jørgen og Anne fikk 1799 en datter, som døde liten. Anne Guttormsdatters og hennes yngste sønn Ole Nilsens arvelodder etter Nils Kristensen ble i 1803 innløst av eldste sønn<br /> <br /> ''Kristen Nilsen'' 1803—09. F. 1783, d. 1809, g. 1806 m. Maren Sofie Fredriksdatter Gran, d. 1809, 26 år gl. 1 barn: Anne Marie, f. 1806, ble oppfostret hos morfaren på Gran og 1831 g.m. Hans Eriksen, Skjeau. Ved skjøte av 1809 ble Langebrekke for 1000 rdl. solgt til Kristens yngre bror<br /> <br /> ''Ole Nilsen'' 1809—47. F. 1788, d. 1847, g. 1819 m. Maren Hansdatter (som da tjente på Langebrekke), d. 1876, 80 år gl. 7 barn: 1. Nils, f. 1819, overtok halve gården, se bnr. 1. 2. Andreas, f. 1821, overtok den annen halvpart av gården, se bnr. 2. 3. Hans Kristian, f. 1824. 4. Guttorm, f. 1826, skredder, g. 1849 m. Hella Olea Olsdatter Mellom Jare i Ramnes, f. 1827; de flyttet 1858 til Nøtterøy. 5. Abraham, f. 1828, d. 1898 på Føyn på Nøtterøy; personalia se Nøtterøy-boka, s. 284 (Bjørnebu, bnr. 17). 6. Ole, f. 1832, g. 1865 m. Helene Nilsdatter Lille-Dal (søster av den kjente «Vesledæl'n»). Flyttet til Dyrsø i Arnadal; 4 barn. Ole var en dyktig bygdespillemann, som spilte rundt omkring både i brylluper, ved andre festlige sammenkomster og på «Holtesalen» i Tønsberg. Han komponerte også selv. Han ble funnet død i veikanten av skolebarn inne i Sem en høstdag ca. 1906. Wilh. Bergh beretter om ham i Ragnar Bergs bok «Fra landboforening til bondelag», 1967, s. 133—34. 7. Kristoffer, f. 1838, g. 1865 m. Gunhild Marie Kristiansdatter Kleppan, f. 1840; hadde gård i Mørken i Ramnes. Ved skiftet etter Ole Nilsen i 1847 ble Langebrekke delt, idet de to eldste sønner, Nils og Andreas fikk utlagt hver sin gård. Halvparten av framhus og uthus ble da flyttet til Søndre Langebrekke og husene påbygd på begge gårder. Se videre henholdsvis bnr. 1 og bnr. 2.<br /> <br /> ==Bruksnumre==<br /> ==='''Bruksnr. 1, Nordre Langebrekke''' (skyld mark 3,00)===<br /> ''Nils Olsen'' 1847—92. F. 1815, d. 1892, g. 1849 m. Maren Andrea Hansdatter Skatvedt, f. 1823. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Mina Katrine, f. 1854, g. 1881 m. Andreas Larsen Trolldalen, f. 1851. 2. Hanna Olava, f. 1857, g. 1882 m. Lars Olsen Bråvoll, f. 1858. 3. Ole, f. 1860, se ndfr. Etter Nils Olsens død solgte i 1893 enken og arvingene bnr. 1 for kr. 6 500 til sønnen<br /> <br /> ''Ole Nilsen Hesby'' 1893—1906. F. 1860. Hadde i 1886 kjøpt gård på Mellom Hesby i Sem og bodde der, samtidig som han drev Langebrekkegården som underbruk. G. 1886 m. Gina Andrine Kristiansdatter Nordre Haugan, f. 1863. En datter i dette ekteskap var Gina Olette, f. 1895, g. 1917 m. Karl Hynne, Trolldalen; Ole Nilsens videre personalia, se Sem og Slagen bygdebok, s. 226. Ved skjøte tgl. 1906 solgte Ole bnr. 1 for kr. 9 000 til<br /> <br /> ''Laurits J. Skaug'' 1906—08. Solgte i 1908 videre for kr. 13 000 til ''N. A. H. Støkken'', ''J. S. Engebretsen'' og ''Jakob Tangen'', som i 1910 for kr. 11 000 avhendet gården til ''Kristian Johannessen'' (bror til Hjalmar Bjure, personalia, se under [[Bjuerød]], bnr. 1). Denne solgte igjen ved skjøte av 1917 (overtok alt 1913) for kr. 11 700 til<br /> [[Fil:006.001.004.jpg|mini|200px|Foto fra ca 1921. Stående bak fra v. Agnes, Søren, Astrid, Jacob og Ole. Sittende fra v. Anette Marie f. Jacobsen, Rolf, Olaf Konrad med Ingvald. Sverre var ikke født]][[Fil:006.001.003.jpg|mini|200px|Nordre Langbrekke fra syd.]]<br /> <br /> ''Olaf Sørensen Skatvedt'' 1913—51. F. 1883 på Buar i Arnadal, d. 1961, g. 1905 m. Anette Marie Jakobsdatter, f. 1881 i Dalen i Andebu, d. 1949. De bodde først på Bjuerød, dernest noen år på Skatvedt før de kom til Langebrekke. 8 barn: 1. Søren Kjøle Sørensen, f. 1906 på Bjuerød, d.1991, maskinist, g.m. Ester Gunvor Nilsen fra Feda pr. Flekkefjord, f. 1924; de bor i Long Island, U.S.A. 2. Jakob, f. 1908 på Skatvedt, d. 1973, sjømann, g. 1940 m. Aslaug Skjeggerød, f. 1919; bopel Husvik. 3. Astrid Elisabeth, f. 1910 på Skatvedt, g. 1941 m. aluminiumsarb. Erling Løn, Gjelstad i Våle, f. 1910. 4. Agnes Elise, f. 1912 på Skatvedt, husbestyrerinne, ug.; bosatt i Ramnes. 5. Ole Anker, f. 1915 på Langebrekke, d. 1972, overingeniør, g.m. Elisabeth Hieke, f. 1924 i Bünauburg, Tsjekkoslovakia, bopel, Jar, Bærum. 6. Ingvald Dalen, f. 1917, d. 1974, orlogskaptein, g.m. Karen Margrethe Monstad, f. 1923 i Bergen; bopel Bergen. 7. Rolf, f. 1919, overtok gården, se ndfr. 8. Sverre, f. 1922, politiførstebetjent, g.m. Ruth Kristiansen fra Lørenskog, f. 1930; bopel Økern, Oslo. Se foto familiebilde ca 1921; <br /> Olaf Skatvedt kjøpte 1907 også bnr. 7, bnr. 11 (det såkalte «Skatvedt- eller Bjuerød-sameie») og 1918 av Edv. H. Gravdal et jordstykke på 40 mål av Kullerød (gnr. 16, bnr. 2). Olaf Skatvedt hadde rett til å skjære på Bjuerød-saga. Skatvedt solgte sine eiendommer ved skjøte tgl. 1951 for kr. 50 000 (deri løsøre for kr. 15 000) til sønn<br /> [[Fil:006.001.001.jpg|mini|200px|Nordre Langbrekke.]]<br /> ''Rolf Skatvedt'' 1951—72. f. 1919, d. 1972, g. 1950 m. Borghild Smedsrud, f. 1924 på Store-Dal, d. 2014. Barn: 1. Irene f. 1951 (se [[Bakke]] bnr. 21). 2. Anette f. 1955, g.m. Svein Konrad Rui, f. 1954; bor på Sem. (Deres barn, Cecilie Anette, f. 1974, bor i København. 3. Roar, f. 1960, se ndfr. <br /> <br /> Etter Rolf Skatvedts død ble gården overtatt av enken <br /> <br /> ''Borghild Skatvedt'' 1972–88. Hun overdro gården 1988 til sønnen<br /> <br /> ''Roar Skatvedt'' 1988–. F. 1960, samboer med Kjersti Lise Kjos, f. 1964 i Stokke.<br /> <br /> [[Fil:006.001.000 Langbrekke.jpg|mini|Nordre Langbrekke]]<br /> Gnr. 6, bnr. 1, gnr. 7, bnr. 11 og gnr. 16, bnr. 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,25. Tils. ca. 110 mål innmark og ca. 700 mål skog, iberegnet det såkalte «Skatvedt- eller Bjuerød-sameiet». Hage m. frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage. Grasfrø avlet på gården siden århundreskiftet. De to siste eiere har drenert en god del og brutt opp ny jord. I gammel tid hadde gården utslåtter, som nå er lagt til skogen. Den gamle roteveien gikk i sydøst opp til Holtegårdene.<br /> <br /> Bebyggelsen består av våningshus, glt., påbygd og restaurert, uthus glt., senere tilbygd og restaurert, nytt vognskjul med potetkjeller, kornloft. Ny vannledning anlagt i 1964. Hestevandring brukt til slutten av 1920-åra, senere eget treskeverk og elektrisk motor.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Svartedæl, Djupedæl.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7—8 kuer, 5 ungdyr, 2—3 griser.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2015 ====<br /> Gården er i dag på samlet ca 800 da. Se gårdskart til høyre.<br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Det ble boret etter vann i 1973. Uthus ble brent av Sivilforsvaret i 72/73. Nytt kårhus bygd i 1980. Bakerovn som lå i skogkanten ble revet i 1984/85. Vognskjul ble revet av vegvesenet i 1992 etter at nytt redskapshus ble bygd i 1989. Lite redskapshus ble jevnet med jorden i 1992. Ny garasje bygd i 2004. <br /> * '''Drift:''' Gården er bortforpaktet. Ny skogsbilvei til Sameiga ble bygd sammen med Jan Magnus Olsen, g.nr.6, br.nr.2 og Bjørn Otmar Berg, Nordre Holt.<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 2, Søndre Langebrekke''' (skyld mark 2,89)===<br /> ''Andreas Olsen'' 1847—80. F. 1821, d. 1880, g. 1851 m. Karen Olava (Olea) Hansdatter Nordre Holt, f. 1829 på Sukke i Andebu, d. 1913. 3 barn: 1. Ole, f. 1852, g. 1879 m. Helene Marie Hansdatter, f. 1857 på Herre-Skjelbred (far: Hans Hansen); Ole kjøpte i 1876 bnr. 1 på [[Skatvedt]] (s.d.), i 1879 kjøpte han et bruk på Søndre Kverne i Arnadal og flyttet dit. Før han flyttet, drev han en tid forretning i den ene stuen. Senere hadde Ole kolonialforretning og sagbruk på Sem. 2. Hella Mathilde, f. 1855, se ndfr. 3. Hanna Lovise, f. 1859, se ndfr. Etter Andreas Olsens død gikk gården over til enken og arvingene, som i 1898 for kr. 8 000 solgte den til døtrene<br /> <br /> ''Hella og Hanna Langebrekke'' 1898—1918. De to søstrene, som begge var ugifte, drev gården sammen til Hellas død 1918. Deretter gikk den over til<br /> <br /> ''Hanna Langebrekke'' 1918—45. F. 1859, d. 1945. Hun solgte i 1945 gården for kr. 25000 til<br /> <br /> ''Sigurd Olsen'' 1945—1985. Tidligere hvalf. i mange år. F. 1905 i Sandar d. 1988, kom hit fra Buar i Arnadal, g. 1935 m. Laura Gravdal, f. 1902, d. 1980. Forpaktet gården 1940—45. Eier også bnr. 2 på [[Bjuerød]] (s.d.) og bnr. 2 og 4 på [[Søndre Holt]] (se disse nr.)Han overdro gården til sin nevø<br /> <br /> ''Jan Magnus Olsen'' 1985-2007. Jan Magnus er født i 1948, giftet seg i 1967 med Sigrun Eileen Maaurud, f.1948, fra Arnadal, Stokke. Barn: 1. Ann Kristin, f. 1968, samboer med Trond Einar Smedsrud, f. 1971. 2. Glend Magnus, f. 1972, se ndfr. 3. Line Marie, f. 1985, giftet seg i 2008 med Magnus Gran f. 1982; (deres barn, Bård Magnus, f. 2006, og Pia Eileen, f. 2011). Jan Magnus drev gården frem til 2000, da ble den forpaktet bort. Gården ble i 2008 solgt til sønnen<br /> <br /> ''Glend Magnus Olsen'' 2007–. F. 1972, gift med Janicke Knutsen, f. 1974. Barn: 1. Magnus, f. 1994. 2. Jonas f. 1996, d. 1997. 3. Henrik f. 1998. 4. Emilie f. 2007.<br /> [[Fil:006.002.000 Langbrekke.jpg|mini|Søndre Langbrekke]]<br /> Bnr. 2 har 70 mål jord og ca. 300 mål skog, mest barskog, beliggende øst for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Den gamle roteveien gikk opp til Holt. Av framhuset var den ene halvdel ved delingen i 1847 flyttet hit fra Nordre Langebrekke (se ovfr.), den annen halvdel senere tilbygd; uthuset bygd ca. 1880. Både framhus og uthus restaurert av nåv. eier, som også har bygd bryggerhus og potetkjeller og drenert det meste av jorda.<br /> Vannledning til gården og fem naboer fra dam og oppkomme ca. 1 km opp i skogen. Nåværende eier har anskaffet treskeverk og elektrisk motor.<br /> <br /> '''Antikviteter''': Gl. tallerken med bilde av den svenske og norske konge Oscar I og dronning Josephine.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 5 ungdyr.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2015 ====<br /> Gården er på 320 da. Se gårdskart til høyre.<br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Sigurd Olsen bygde nytt framhus på gården i 1975, dette ble påbygd og restaurert av Jan Magnus, innflytningsklart i 1990. Uthus ble revet og det ble bygget korntørke i 1985, samt utvidelse av gårdsplass. <br /> * '''Drift:''' Jorder ble planert på 1950 tallet, mens &quot;Kula&quot; på nedsida av Badstua ble planert på 1960 tallet. Merkedamselva ble senket fra Bjure til Søndre Langebrekke fra 1965 til 1967. Det ble kommunalt vann på gården i 2007. Gården er fortsatt bortforpaktet. Det ble skilt fra 2 tomter på gården, en til Asbjørn Moen i 1969 og en til Jan Magnus Olsen i 1970. Se bnr. 4 og 5. Søndre vei ble stengt på slutten av 1980 tallet, ny vei ble forbedret fra nord. I 2014 ble ny vei til alle husene lagt om, inn lengre syd.<br /> <br /> ===Bruksnr. 3, Utgått (skyld mark) ===<br /> Utgått matrikkelenhet.<br /> <br /> ===Bruksnr. 4, Høyjordveien 69 - (1,6 mål) ===<br /> <br /> 25.10.1968 - Er overdratt til ''Asbjørn Moen''<br /> <br /> 25.09.1997 - Solgt til ''Laila Synnøve Moen Larsen'' <br /> <br /> 25.09.1997 - Solgt til ''Ann-Kristin Olsen''<br /> <br /> ===Bruksnr. 5, Høyjordveien 67 - (0,9 mål) ===<br /> <br /> 26.04.1990 - Solgt til ''Ann-Kristin Olsen''<br /> <br /> 13.06.1994 - Solgt til ''Jannicke Olsen'' og ''Glend Magnus Olsen'' <br /> <br /> 21.01.2009 - Solgt til ''Jan Magnus Olsen'' og ''Sigrun Eileen Olsen''<br /> <br /> ===Bruksnr. 6, Høyjordveien 67 Utvidelse - (0,8 mål) ===<br /> Eier, som bnr. 5<br /> <br /> ===Bruksnr. 7, Høyjordveien 95 - (1,4 mål) ===<br /> Er tomt for det nye framhuset på gården N. Langbrekke. Eier; Se bnr. 1 ''Roar Skatvedt''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 8, Høyjordveien - (1,4 mål) ===<br /> Tomt ubebygd i 2017.<br /> <br /> ===Bruksnr. 9, Høyjordveien - (1,5 mål) ===<br /> Tomt ubebygd i 2017.<br /> <br /> <br /> ==Husmenn==<br /> <br /> Langebrekke har hatt husmannsplassen ''Høgenhall''; det finnes ennå spor etter tuftene.<br /> <br /> Det er lite vi hører om enkelte husmenn og deres familier. I 1716 betaler husmannen ''Henrik Guttormsen'' 2 ort i krigsskatt. I 1827 nevnes husmann ''Ole Larsen'', g.m. Olea Kristensdatter; de fikk det året datteren Else Marie.</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Langbrekke&diff=19966 2026-06-13T20:20:55Z

<p>Kristaga: /* Bruksnr. 1, Nordre Langebrekke (skyld mark 3,00) */</p> <hr /> <div>'''6 Langebrekke '''<br /> <br /> '''Navnet''' betyr «den lange bakken». Skrives 1575 Lanngebrek, 1668, 1711 og 1723 Langebreche, 1801 Langebræche, 1865 Langebrække, 1888 og senere Langebrekke.<br /> <br /> '''Bålag:''' Skatvedtgårdene, Kullerødgårdene (elva deler), Langebrekke, Nordre Holt (muligens også Mellom og Søndre Holt), Gravdal.<br /> <br /> '''Skylden'''. Langebrekke var ødegård med skyld 2 bpd. smør, som forble uforandret i 1667. 1838: 3 daler 3 ort 3 skill. 1888 og 1904: 5 mark 89 øre.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd<br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1657<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 4<br /> | | 3<br /> | | 6<br /> | | 2<br /> | | 2<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 5<br /> | | 2<br /> | | 5<br /> | | <br /> | | <br /> | | 22<br /> | | Sår 5 t,&lt;br \&gt;trær 2 t<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 6<br /> | | <br /> | | 5<br /> | | <br /> | | <br /> | | 18<br /> | | 1 skj. bl.korn,&lt;br \&gt;5 t 4 skj. havre<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1803<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 4<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | 4 t<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1820<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 5<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | 3 t<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> | 1<br /> | | 2<br /> | | 6<br /> | | <br /> | | 4<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | &amp;#8539;t rug,&lt;br \&gt;½ t bygg,&lt;br \&gt;6 t havre,&lt;br \&gt;3 t poteter<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> | 2<br /> | | 2<br /> | | 10<br /> | | <br /> | | 4<br /> | | <br /> | | <br /> | | 96 skpd.<br /> | | &amp;#8540; t hvete,&lt;br \&gt;¾ t bygg,&lt;br \&gt;6 t havre,&lt;br \&gt;4 t poteter<br /> | | 6,&lt;br \&gt;8,&lt;br \&gt;4,&lt;br \&gt;5<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> | 2<br /> | | 2<br /> | | 7<br /> | | 3<br /> | | 5<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | ½ t hvete,&lt;br \&gt;1 t bygg,&lt;br \&gt;8 t havre,&lt;br \&gt;6 t poteter<br /> | | 8<br /> |}<br /> <br /> '''Matrikulerte bruk'''. <br /> *1838: 1 <br /> *1888: 2<br /> *1904: 2 <br /> *1950: 2<br /> <br /> '''Antall personer.''' <br /> *1711: 6 <br /> *1801: 7 <br /> *1845: 9 <br /> *1865: 12 <br /> *1891: 8<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> *1661: Skog til brenne og gjerdefang. <br /> *1667: Skog av gran til noe hustømmer, det meste dog av vådeild oppbrent. Intet rydningsland, har humlehage. <br /> *1723: Skog til husfornødenhet. Fehavn hjemme, ringe. <br /> *1803: Skog til husfornødenhet og havn. <br /> *1820: Skog noe til salg, havn tilstrekkelig. Gården i god drift. <br /> *1865: Skog til husbehov, tilstrekkelig havn, men på stenig grunn. Jorda mest av god beskaffenhet, alminnelig godt dyrket. Av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 6 spd.<br /> <br /> ===Sag og kvern===<br /> ''Langebrekke-saga'' hører vi første gang om i 1635. Det året ble det der skåret 240 bord, og året etter 300 bord. Saga fikk senere 1 lispd. tunge i særskilt takst. Ved sag-bruksforordningen av 1688 kom Langebrekke-saga blant de «reduserte» sager, men det ble fortsatt skåret en god del der. I 1720 var skuren således 672 bord, i 1722 240, i 1721 268 og i 1724 igjen 240 bord. I 1741 fikk Ole Kristoffersen bevilling på 240 bord årlig skur.<br /> <br /> Saga på Langebrekke må ha vært brukt sammen med Nordre Holt, for i 1822 holdes det ''besiktelse'' over «Nordre Holt og Langebrekke bekkesag», rekvirert av Ole Nilsen Langebrekke og Gulbrand Hansen Nordre Holt. Saga var da reparert og ny dam tilbygd. Dammen var svært liten, så det kunne i høyden skjæres høst og vår, da tilløpet var ringe og egentlig besto av flomvann når snøen smeltet. Skogene tålte også liten hugst. Lagrettet skjønnet at den årlige skur ikke kunne overstige 3 tylfter tømmer. Det vites ikke hvor lenge den var i bruk.<br /> <br /> Langebrekke hadde også «en ringe bekkekvern til gårdens fornødenhet», også den brukt sammen med Nordre Holt til 1835, da Hans Gulbrandsen Holt solgte sin ½ til Ole Nilsen Langebrekke. Kverna fikk i 1681 ½ lispd. tunge i særskilt skyld.<br /> <br /> Både sag og kvern tilhørte hele tiden oppsitterne.<br /> <br /> Gården var ''¼ dragonkvarter'' fra ca. 1750.<br /> <br /> Om «sameie-skogen», som Skatvedt, Stulen og Langebrekke hadde felles, se under Skatvedt.<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> ==Eiere==<br /> Fjerdeparten av gården (½ bpd. smør) eides 1575 (og vel også lenge før det) av Høyjord kirke. Parten, som kaltes «ødeplassen Langebrekke», ble til dels bortbygslet særskilt; den ble 1756 ved auksjon solgt til eieren av den øvrige del av gården.<br /> <br /> Fram til ca. 1660 synes oppsitterne selv å ha eid det meste i gården. I 1624 har dog Laurits Røed i Tønsberg halve gården (1 bpd. smør) som pantegods. Ca. 1650 står oppsitteren som eier av hovedparten (1½ bpd. smør), men ca. 1660 er den kommet på utenbygds bønders hender. I 1661 eies den av Lars (Laurits) Valmestad i Vivestad, i 1664 og til ut i 1680-åra av Lars' svigersønn Hans Gjøtterød i samme sogn. Ca. 1687 er Peder Torssøn Vestre Gallis blitt eier; han solgte 1706 til Ole Kristoffersen, sønn av den tidligere bruker. Ole pantsatte imidlertid s.å. gården til kapellan Michael Crøger (den senere sogneprest), men innløste pantet i 1716 og ble eier av Langebrekke, bortsett fra kirkeparten. Fra 1756, da også sistnevnte part ble kjøpt av oppsitteren, er brukerne av Langebrekke selveiere.<br /> <br /> ==Brukere==<br /> Første bruker vi kjenner til er ''Arne'', som nevnes fra 1611 til 1628, da han antagelig flyttet til Mellom Holt; Arne Arnessøn Mellom Holt var nemlig sannsynligvis hans sønn.<br /> <br /> ''Ole'', som var selveier, hadde så gården fra 1628 til sin død 1647; han var visstnok utenbygdsfra. Minst 9 barn, hvorav iallfall 3 døde små. Etterfulgtes av ''Søren Dyressøn'', visstnok gift med Oles enke. I senere år var han blitt leilending; d. 1677, ca. 60 år gl.<br /> <br /> Fram til slutten av 1670-åra ble Langebrekke drevet som ett bruk, men fra da av til 1756 var det to bruk, i den første tiden med hver sin bruker, begge leilendinger. Vi følger de to parter hver for seg.<br /> <br /> ===PART 1 (hovedbølet, ¾ )===<br /> ''Kristoffer Jenssøn'' ca. 1677—1706; av uviss herkomst, d. 1706. G. 1) m. Anne, d. 1700, en datter av ovennevnte Ole; 10 barn, hvorav 4 døde små. 2) m. Guri Ellefsdatter; med henne 2 barn: Jakob, f. 1702, kom til Undrum i Sem, Ellef, f. 1703, g.m. Mari Torsdatter Østre Hole, kom til Nordre Haug i Ramnes. Etter Kristoffers død solgte eieren, Peder Torsen Vestre Gallis, som var gift med Kristoffers søster Margrete, parten til Kristoffers eldste sønn,<br /> <br /> ''Ole Kristoffersen'' 1706—53. F. 1680, d. 1753. Ole pantsatte straks gården for 70 rdl. til kapellan ''Michael Crøger'' (senere sogneprest i Andebu), som så flyttet til Langebrekke og bodde der til 1715; da var Crøger blitt prest. Ole, som hadde sluppet å betale renter, betalte ham lånet tilbake og overtok igjen gården. I mellomtiden hadde han bygslet [[Nedre Gjermundrød]] (s.d.) og gårdsdriften på Langebrekke var blitt skjøttet av ''Jon Madsen'' fra Prestegården, som var gift med Kristoffer Jenssøns enke Guri Ellefsdatter. De fikk 2 barn på Langebrekke, 1. Kristoffer, f. 1710, og 2. Berte, f. 1712. Familien kom senere til Prestegården (se d.g., Bruk 1), hvor først Jon, senere sønnen Kristoffer ble bruker. — I tillegg til hovedbølet, som han eide, fikk Ole Kristoffersen i 1718 bygselseddel for livstid på Part 2 (s.d.).<br /> <br /> Ole var g.m. Marte Ellefsdtr. Skatvedt, f. 1679, d. 1758. 4 barn, hvorav 2 levde opp: 1. Anne, f. 1709, g.m. Kristen Torsen Tolsrød (senere Kolkinn), f. 1709. 2. Else, f. 1719, g.m. Simen Kristensen, bruker på gården, se ndfr. Ole ble etter hvert en meget velstående mann. I 1731 kjøpte han for 53 rdl. 2 bpd. 2 mk. smør i Rygg i Sem. Han lånte ut betydelige beløp, både til bønder og offiserer. I 1744 hadde han utestående hele 140 rdl., og i ekstra formuesskatt som ble utlignet det året måtte han betale mer enn noen annen bonde i Andebu, nemlig 3 rdl. 20 skill. Etter Oles død gikk Langebrekke over til svigersønn Simen Kristensen, se ndfr.<br /> <br /> ===PART 2=== <br /> (¼ , tilh. Høyjord kirke, kalt «ødeplassen Langebrekke»)<br /> ''Gregorius (Gregor) Olssøn'' ca. 1679—1718. F. 1644 (sønn av den førstnevnte Ole Langebrekke), d. 1718. Han og hans hustru, hvis navn vi ikke kjenner, fikk på Langebrekke 12 barn, hvorav visst omkr. halvparten døde små. Etter Gregorius' død fikk eieren av hovedbølet, ''Ole Kristoffersen''(personalia, se Part 1) i 1718 bygselseddel for livstid på parten. Etter hans død bygslet Oles svigersønn og neste eier av hovedbølet, ''Simen Kristensen'', parten 1754—56, da han ved auksjonsskjøte fikk kjøpt den for 250 rdl. og derved ble eier av hele gården.<br /> <br /> ===Hele Langebrekke 1756—1847===<br /> ''Simen Kristensen'' 1756—64,. Overtok hovedbølet (de ¾ ) allerede i 1754; hadde inntil da hatt gård på [[Møyland]] (s.d.). F. 1710 på Møyland, d. 1792, g. 1738 m. Else Olsdatter, f. 1719, dtr. av ovennevnte Ole Kristoffersen; Simens og Elses øvrige personalia, se under Møyland. Simen lånte i 1756 200 rdl. av Lorentz Lemvig i Åsgårdstrand og i 1758 nye 60 rdl. av samme, mot pant i Langebrekke; betalte det hele tilbake i 1764. Simen solgte gården s.å. for 600 rdl. til en sønn av svogeren Kristen Torsen Kolkinn,<br /> <br /> ''Ole Kristensen'' 1764—82. F. 1739 på Tolsrød, g. 1765 m. Mari Olsdatter Bjuerød, f. 1740. 7 barn, hvorav bare 3 vokste opp: 1. Else Marie, f. 1769, g. 1792 m. Nils Sivertsen [[Østre Nøklegård]] (se d.g., Bruk 1). 2. Marte, f. 1776, d. 1805, g. 1802 m. em. Mikkel (Mikael) Bentsen, Svindalen. 3. Olea, f. 1780 på Kolkinn. Ole lånte i 1764 300 rdl. av Lorentz Lemvig i Åsgårdstrand. Han solgte i 1773 halve Langebrekke for 300 rdl. til broren ''Kristen Kristensen''. Ole og Kristen flyttet snart til [[Kolkinn]] (deres videre personalia, se d.g.) og solgte i 1782 hele Langebrekke for 600 rdl. til broren<br /> <br /> ''Nils Kristensen'' 1782—94. F. 1742 på Tolsrød, d. 1794, g. 1781 m. Anne Guttormsdatter Ruelsrød, d. 1848, 98 år gl. 5 barn, hvorav et tvillingpar døde små; de øvrige var: 1. Kristen, f. 1783, se ndfr. 2. Guttorm, f. 1785, d. 1794. 3. Ole, f. 1788, bruker på gården, se ndfr. Ved kontrakt av 1788 overlot Nils ½ i gårdens sag til Gulbrand Hansen N. Holt til bruk for hustrus og arvingers livstid. Ved skiftet etter Nils sto boet i netto 1106 rdl.; gården ble utlagt enken og de to barna for 600 rdl. Enken Anne Guttormsdatter giftet seg igjen i 1795 m.<br /> <br /> ''Jørgen Andersen'' 1795—1803. F. 1774 på Nordre Haugan, d. 1806 på [[Mellom Holt]] (s.d.), som han hadde kjøpt i 1797. Jørgen og Anne fikk 1799 en datter, som døde liten. Anne Guttormsdatters og hennes yngste sønn Ole Nilsens arvelodder etter Nils Kristensen ble i 1803 innløst av eldste sønn<br /> <br /> ''Kristen Nilsen'' 1803—09. F. 1783, d. 1809, g. 1806 m. Maren Sofie Fredriksdatter Gran, d. 1809, 26 år gl. 1 barn: Anne Marie, f. 1806, ble oppfostret hos morfaren på Gran og 1831 g.m. Hans Eriksen, Skjeau. Ved skjøte av 1809 ble Langebrekke for 1000 rdl. solgt til Kristens yngre bror<br /> <br /> ''Ole Nilsen'' 1809—47. F. 1788, d. 1847, g. 1819 m. Maren Hansdatter (som da tjente på Langebrekke), d. 1876, 80 år gl. 7 barn: 1. Nils, f. 1819, overtok halve gården, se bnr. 1. 2. Andreas, f. 1821, overtok den annen halvpart av gården, se bnr. 2. 3. Hans Kristian, f. 1824. 4. Guttorm, f. 1826, skredder, g. 1849 m. Hella Olea Olsdatter Mellom Jare i Ramnes, f. 1827; de flyttet 1858 til Nøtterøy. 5. Abraham, f. 1828, d. 1898 på Føyn på Nøtterøy; personalia se Nøtterøy-boka, s. 284 (Bjørnebu, bnr. 17). 6. Ole, f. 1832, g. 1865 m. Helene Nilsdatter Lille-Dal (søster av den kjente «Vesledæl'n»). Flyttet til Dyrsø i Arnadal; 4 barn. Ole var en dyktig bygdespillemann, som spilte rundt omkring både i brylluper, ved andre festlige sammenkomster og på «Holtesalen» i Tønsberg. Han komponerte også selv. Han ble funnet død i veikanten av skolebarn inne i Sem en høstdag ca. 1906. Wilh. Bergh beretter om ham i Ragnar Bergs bok «Fra landboforening til bondelag», 1967, s. 133—34. 7. Kristoffer, f. 1838, g. 1865 m. Gunhild Marie Kristiansdatter Kleppan, f. 1840; hadde gård i Mørken i Ramnes. Ved skiftet etter Ole Nilsen i 1847 ble Langebrekke delt, idet de to eldste sønner, Nils og Andreas fikk utlagt hver sin gård. Halvparten av framhus og uthus ble da flyttet til Søndre Langebrekke og husene påbygd på begge gårder. Se videre henholdsvis bnr. 1 og bnr. 2.<br /> <br /> ==Bruksnumre==<br /> ==='''Bruksnr. 1, Nordre Langebrekke''' (skyld mark 3,00)===<br /> ''Nils Olsen'' 1847—92. F. 1815, d. 1892, g. 1849 m. Maren Andrea Hansdatter Skatvedt, f. 1823. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Mina Katrine, f. 1854, g. 1881 m. Andreas Larsen Trolldalen, f. 1851. 2. Hanna Olava, f. 1857, g. 1882 m. Lars Olsen Bråvoll, f. 1858. 3. Ole, f. 1860, se ndfr. Etter Nils Olsens død solgte i 1893 enken og arvingene bnr. 1 for kr. 6 500 til sønnen<br /> <br /> ''Ole Nilsen Hesby'' 1893—1906. F. 1860. Hadde i 1886 kjøpt gård på Mellom Hesby i Sem og bodde der, samtidig som han drev Langebrekkegården som underbruk. G. 1886 m. Gina Andrine Kristiansdatter Nordre Haugan, f. 1863. En datter i dette ekteskap var Gina Olette, f. 1895, g. 1917 m. Karl Hynne, Trolldalen; Ole Nilsens videre personalia, se Sem og Slagen bygdebok, s. 226. Ved skjøte tgl. 1906 solgte Ole bnr. 1 for kr. 9 000 til<br /> <br /> ''Laurits J. Skaug'' 1906—08. Solgte i 1908 videre for kr. 13 000 til ''N. A. H. Støkken'', ''J. S. Engebretsen'' og ''Jakob Tangen'', som i 1910 for kr. 11 000 avhendet gården til ''Kristian Johannessen'' (bror til Hjalmar Bjure, personalia, se under [[Bjuerød]], bnr. 1). Denne solgte igjen ved skjøte av 1917 (overtok alt 1913) for kr. 11 700 til<br /> [[Fil:006.001.004.jpg|mini|200px|Foto fra ca 1921. Stående bak fra v. Agnes, Søren, Astrid, Jacob og Ole. Sittende fra v. Anette Marie f. Jacobsen, Rolf, Olaf Konrad med Ingvald. Sverre var ikke født]][[Fil:006.001.003.jpg|mini|200px|Nordre Langbrekke fra syd.]]<br /> <br /> ''Olaf Sørensen Skatvedt'' 1913—51. F. 1883 på Buar i Arnadal, d. 1961, g. 1905 m. Anette Marie Jakobsdatter, f. 1881 i Dalen i Andebu, d. 1949. De bodde først på Bjuerød, dernest noen år på Skatvedt før de kom til Langebrekke. 8 barn: 1. Søren Kjøle Sørensen, f. 1906 på Bjuerød, d.1991, maskinist, g.m. Ester Gunvor Nilsen fra Feda pr. Flekkefjord, f. 1924; de bor i Long Island, U.S.A. 2. Jakob, f. 1908 på Skatvedt, d. 1973, sjømann, g. 1940 m. Aslaug Skjeggerød, f. 1919; bopel Husvik. 3. Astrid Elisabeth, f. 1910 på Skatvedt, g. 1941 m. aluminiumsarb. Erling Løn, Gjelstad i Våle, f. 1910. 4. Agnes Elise, f. 1912 på Skatvedt, husbestyrerinne, ug.; bosatt i Ramnes. 5. Ole Anker, f. 1915 på Langebrekke, d. 1972, overingeniør, g.m. Elisabeth Hieke, f. 1924 i Bünauburg, Tsjekkoslovakia, bopel, Jar, Bærum. 6. Ingvald Dalen, f. 1917, d. 1974, orlogskaptein, g.m. Karen Margrethe Monstad, f. 1923 i Bergen; bopel Bergen. 7. Rolf, f. 1919, overtok gården, se ndfr. 8. Sverre, f. 1922, politiførstebetjent, g.m. Ruth Kristiansen fra Lørenskog, f. 1930; bopel Økern, Oslo. Se foto familiebilde ca 1921; <br /> Olaf Skatvedt kjøpte 1907 også bnr. 7, bnr. 11 (det såkalte «Skatvedt- eller Bjuerød-sameie») og 1918 av Edv. H. Gravdal et jordstykke på 40 mål av Kullerød (gnr. 16, bnr. 2). Olaf Skatvedt hadde rett til å skjære på Bjuerød-saga. Skatvedt solgte sine eiendommer ved skjøte tgl. 1951 for kr. 50 000 (deri løsøre for kr. 15 000) til sønn<br /> [[Fil:006.001.001.jpg|mini|200px|Nordre Langbrekke.]]<br /> ''Rolf Skatvedt'' 1951—72. f. 1919, d. 1972, g. 1950 m. Borghild Smedsrud, f. 1924 på Store-Dal, d. 2014. Barn: 1. Irene f. 1951 (se [[Bakke]] bnr. 21). 2. Anette f. 1955, g.m. Svein Konrad Rui, f. 1954; bor på Sem. (Deres barn, Cecilie Anette, f. 1974, bor i København. 3. Roar, f. 1960, se ndfr. <br /> <br /> Etter Rolf Skatvedts død ble gården overtatt av enken <br /> <br /> ''Borghild Skatvedt'' 1972–88. Hun overdro gården 1988 til sønnen<br /> <br /> ''Roar Skatvedt'' 1988–. F. 1960, samboer med Kjersti Lise Kjos, f. 1964 i Stokke.<br /> <br /> [[Fil:006.001.000 Langbrekke.jpg|mini|Nordre Langbrekke]]<br /> Gnr. 6, bnr. 1, gnr. 7, bnr. 11 og gnr. 16, bnr. 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,25. Tils. ca. 110 mål innmark og ca. 700 mål skog, iberegnet det såkalte «Skatvedt- eller Bjuerød-sameiet». Hage m. frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage. Grasfrø avlet på gården siden århundreskiftet. De to siste eiere har drenert en god del og brutt opp ny jord. I gammel tid hadde gården utslåtter, som nå er lagt til skogen. Den gamle roteveien gikk i sydøst opp til Holtegårdene.<br /> <br /> Bebyggelsen består av våningshus, glt., påbygd og restaurert, uthus glt., senere tilbygd og restaurert, nytt vognskjul med potetkjeller, kornloft. Ny vannledning anlagt i 1964. Hestevandring brukt til slutten av 1920-åra, senere eget treskeverk og elektrisk motor.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Svartedæl, Djupedæl.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7—8 kuer, 5 ungdyr, 2—3 griser.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2015 ====<br /> Gården er i dag på samlet ca 800 da. Se gårdskart til høyre.<br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Det ble boret etter vann i 1973. Uthus ble brent av Sivilforsvaret i 72/73. Nytt kårhus bygd i 1980. Bakerovn som lå i skogkanten ble revet i 1984/85. Vognskjul ble revet av vegvesenet i 1992 etter at nytt redskapshus ble bygd i 1989. Lite redskapshus ble jevnet med jorden i 1992. Ny garasje bygd i 2004. <br /> * '''Drift:''' Gården er bortforpaktet. Ny skogsbilvei til Sameiga ble bygd sammen med Jan Magnus Olsen, g.nr.6, br.nr.2 og Bjørn Otmar Berg, Nordre Holt.<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 2, Søndre Langebrekke''' (skyld mark 2,89)===<br /> ''Andreas Olsen'' 1847—80. F. 1821, d. 1880, g. 1851 m. Karen Olava (Olea) Hansdatter Nordre Holt, f. 1829 på Sukke i Andebu, d. 1913. 3 barn: 1. Ole, f. 1852, g. 1879 m. Helene Marie Hansdatter, f. 1857 på Herre-Skjelbred (far: Hans Hansen); Ole kjøpte i 1876 bnr. 1 på [[Skatvedt]] (s.d.), i 1879 kjøpte han et bruk på Søndre Kverne i Arnadal og flyttet dit. Før han flyttet, drev han en tid forretning i den ene stuen. Senere hadde Ole kolonialforretning og sagbruk på Sem. 2. Hella Mathilde, f. 1855, se ndfr. 3. Hanna Lovise, f. 1859, se ndfr. Etter Andreas Olsens død gikk gården over til enken og arvingene, som i 1898 for kr. 8 000 solgte den til døtrene<br /> <br /> ''Hella og Hanna Langebrekke'' 1898—1918. De to søstrene, som begge var ugifte, drev gården sammen til Hellas død 1918. Deretter gikk den over til<br /> <br /> ''Hanna Langebrekke'' 1918—45. F. 1859, d. 1945. Hun solgte i 1945 gården for kr. 25000 til<br /> <br /> ''Sigurd Olsen'' 1945—1985. Tidligere hvalf. i mange år. F. 1905 i Sandar d. 1988, kom hit fra Buar i Arnadal, g. 1935 m. Laura Gravdal, f. 1902, d. 1980. Forpaktet gården 1940—45. Eier også bnr. 2 på [[Bjuerød]] (s.d.) og bnr. 2 og 4 på [[Søndre Holt]] (se disse nr.)Han overdro gården til sin nevø<br /> <br /> ''Jan Magnus Olsen'' 1985-2007. Jan Magnus er født i 1948, giftet seg i 1967 med Sigrun Eileen Maaurud, f.1948, fra Arnadal, Stokke. Barn: 1. Ann Kristin, f.1968, samboer med Trond Einar Smedsrud, f. 1971. 2. Glend Magnus, f. 1972, gift med Janicke Knutsen, f. 1974; deres barn er Magnus, f. 1994, Jonas f.1996, d. 1997, Henrik f. 1998 og Emilie f. 2007. 3. Line Marie, f.1985, giftet seg i 2008 med Magnus Gran f. 1982; deres barn, Bård Magnus, f. 2006, og Pia Eileen, f. 2011. Jan Magnus drev gården frem til 2000, da ble den forpaktet bort. Gården ble i 2008 solgt til sønnen<br /> <br /> ''Glend Magnus Olsen'' 2007- . Personalia se ovenfor.<br /> [[Fil:006.002.000 Langbrekke.jpg|mini|Søndre Langbrekke]]<br /> Bnr. 2 har 70 mål jord og ca. 300 mål skog, mest barskog, beliggende øst for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Den gamle roteveien gikk opp til Holt. Av framhuset var den ene halvdel ved delingen i 1847 flyttet hit fra Nordre Langebrekke (se ovfr.), den annen halvdel senere tilbygd; uthuset bygd ca. 1880. Både framhus og uthus restaurert av nåv. eier, som også har bygd bryggerhus og potetkjeller og drenert det meste av jorda.<br /> Vannledning til gården og fem naboer fra dam og oppkomme ca. 1 km opp i skogen. Nåværende eier har anskaffet treskeverk og elektrisk motor.<br /> <br /> '''Antikviteter''': Gl. tallerken med bilde av den svenske og norske konge Oscar I og dronning Josephine.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 5 ungdyr.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2015 ====<br /> Gården er på 320 da. Se gårdskart til høyre.<br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Sigurd Olsen bygde nytt framhus på gården i 1975, dette ble påbygd og restaurert av Jan Magnus, innflytningsklart i 1990. Uthus ble revet og det ble bygget korntørke i 1985, samt utvidelse av gårdsplass. <br /> * '''Drift:''' Jorder ble planert på 1950 tallet, mens &quot;Kula&quot; på nedsida av Badstua ble planert på 1960 tallet. Merkedamselva ble senket fra Bjure til Søndre Langebrekke fra 1965 til 1967. Det ble kommunalt vann på gården i 2007. Gården er fortsatt bortforpaktet. Det ble skilt fra 2 tomter på gården, en til Asbjørn Moen i 1969 og en til Jan Magnus Olsen i 1970. Se bnr. 4 og 5. Søndre vei ble stengt på slutten av 1980 tallet, ny vei ble forbedret fra nord. I 2014 ble ny vei til alle husene lagt om, inn lengre syd.<br /> <br /> ===Bruksnr. 3, Utgått (skyld mark) ===<br /> Utgått matrikkelenhet.<br /> <br /> ===Bruksnr. 4, Høyjordveien 69 - (1,6 mål) ===<br /> <br /> 25.10.1968 - Er overdratt til ''Asbjørn Moen''<br /> <br /> 25.09.1997 - Solgt til ''Laila Synnøve Moen Larsen'' <br /> <br /> 25.09.1997 - Solgt til ''Ann-Kristin Olsen''<br /> <br /> ===Bruksnr. 5, Høyjordveien 67 - (0,9 mål) ===<br /> <br /> 26.04.1990 - Solgt til ''Ann-Kristin Olsen''<br /> <br /> 13.06.1994 - Solgt til ''Jannicke Olsen'' og ''Glend Magnus Olsen'' <br /> <br /> 21.01.2009 - Solgt til ''Jan Magnus Olsen'' og ''Sigrun Eileen Olsen''<br /> <br /> ===Bruksnr. 6, Høyjordveien 67 Utvidelse - (0,8 mål) ===<br /> Eier, som bnr. 5<br /> <br /> ===Bruksnr. 7, Høyjordveien 95 - (1,4 mål) ===<br /> Er tomt for det nye framhuset på gården N. Langbrekke. Eier; Se bnr. 1 ''Roar Skatvedt''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 8, Høyjordveien - (1,4 mål) ===<br /> Tomt ubebygd i 2017.<br /> <br /> ===Bruksnr. 9, Høyjordveien - (1,5 mål) ===<br /> Tomt ubebygd i 2017.<br /> <br /> <br /> ==Husmenn==<br /> <br /> Langebrekke har hatt husmannsplassen ''Høgenhall''; det finnes ennå spor etter tuftene.<br /> <br /> Det er lite vi hører om enkelte husmenn og deres familier. I 1716 betaler husmannen ''Henrik Guttormsen'' 2 ort i krigsskatt. I 1827 nevnes husmann ''Ole Larsen'', g.m. Olea Kristensdatter; de fikk det året datteren Else Marie.</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Bakke&diff=19965 2026-06-13T20:10:20Z

<p>Kristaga: /* Bruksnr. 10, Skaubo (skyld 2 øre). */</p> <hr /> <div>'''64 Bakke'''<br /> <br /> '''Navnet''', som ikke trenger videre forklaring, skrives 1593 Backe, 1667 og 1723 Bache, 1801 Bacche, 1838 og senere Bakke.<br /> <br /> '''Bålag:''' Ådne, Ellefsrød, Torp og Bakkegardene.<br /> <br /> '''Skylden.''' Den gamle skyld var svært høy, 3 bpd. 15 mk. smør, og gården ble regnet som fullgård. I 1667-matrikkelen ble Bakke satt helt ned til ødegård med skyld 2 bpd. smør (men den gamle skyld sees ofte anført senere også). 1838: 3 daler 3 ort 4 skill. 1888 og 1904: 8 mark 48 øre.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd<br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1657<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 5<br /> | | 2<br /> | | 6<br /> | | 3<br /> | | 1<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 4<br /> | | 2<br /> | | 5<br /> | | <br /> | | <br /> | | 16<br /> | | Sår 5 t,&lt;br \&gt;trær 1 t<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 7<br /> | | <br /> | | 4<br /> | | <br /> | | <br /> | | 16<br /> | | 7 t havre<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1803<br /> | 2<br /> | | 1<br /> | | 3<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | 4 t<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1820<br /> | 3<br /> | | 2<br /> | | 4 à 5<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | 4 t havre<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> | 3<br /> | | 2<br /> | | 6<br /> | | <br /> | | 4<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | ¼ t bygg,&lt;br \&gt;5 t havre,&lt;br \&gt;3 t poteter<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> | 3 &lt;br \&gt;(+ 2 plasser)<br /> | | 2<br /> | | 11<br /> | | <br /> | | 6<br /> | | <br /> | | <br /> | | 122 skpd.<br /> | | &amp;#8540; t hvete,&lt;br \&gt;¾ t bygg,&lt;br \&gt;10 t havre,&lt;br \&gt;7 t poteter<br /> | | 4 à 6&lt;br \&gt;4 à 6&lt;br \&gt;3 à 4&lt;br \&gt;4<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> | 4 &lt;br \&gt;(+ 2 plasser)<br /> | | 3<br /> | | 5<br /> | | 2<br /> | | 2<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | ¼ t t hvete,&lt;br \&gt;&amp;#8542; t bygg,&lt;br \&gt;8 t havre,&lt;br \&gt;5 ¾ t poteter<br /> | | <br /> |}<br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.''' <br /> * 1838: 3 <br /> * 1888: 5 <br /> * 1904: 6 <br /> * 1950: 10<br /> <br /> '''Antall personer.''' <br /> * 1711: 4 <br /> * 1801: 16 <br /> * 1845: 12 <br /> * 1865: 23 <br /> * 1891: 27<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> * 1667: Skog til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Pålagt å plante humlehage. <br /> * 1723: Skog til husfornødenhet og litt smålast. Fehavn hjemme. Middels jordart. <br /> * 1803: Fornøden skog og havn. <br /> * 1820: Tilstrekkelig havn. Skog til husbehov og noe til salg. Kuldlendt. <br /> * 1865: Jorda av middels eller litt under middels beskaffenhet. Tilstrekkelig havn til besetningene. Delvis tungbrukt. Skog til husbehov, og av skogprodukter av gran, furu og til dels bjørk kan årlig selges for 21 spd.<br /> <br /> '''Sag og kvern.'''<br /> <br /> Vi hører ikke om ''sag'' på Bakke før i 1804; da fikk oppsitterne bevilling til å sette opp en «bygdesag» på gårdens grunn. Det var ''besiktelse'' på saga i 1819: Saga hadde ett blad. Vassdraget var godt (Ådneelva), men skogen ubetydelig. Intet tømmer fra fremmede skoger, da det fantes sager i mengde. Det kunne derfor ikke skjæres større årlig kvantum enn 3 tylfter tømmer.<br /> I 1820 nevnes både sag og ''kvern.''<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> ==Eiere og brukere ==<br /> <br /> I 1617 eier Gjurd Rørkoll i Stokke 1 bpd. 15 mk. smør i Bakke. I 1624 har Enner Rørkoll 2 huder ( = 3 bpd. smør) og Lars Skarsholt 9 mk. smør. Rørkollparten er i 1630 gått over til Ole Jenssøn Fossnes, og hans enke eier den ennå i 1643. Men i 1650 har Anders Madsen kjøpt gården, den første han ervervet i Andebu; en part på 9 mk. smør hørte dog til på Ellefsrød. I 1699 solgte Anders Madsens sønn, stiftamtmann Mathias de Tonsberg, gården til Rasmus Hansen. Dermed ble Bakke selveiergods og har stort sett vært det siden. Se ellers under Brukere.<br /> <br /> ''Helge'' er oppsitter i 1593 og fram til 1630, da han døde. Etterfølges av ''Arne,'' visstnok innflytter, hadde 5 barn. Flytter vekk ca. 1645.<br /> ''Lars Halvorssøn'', også innflytter, er bruker fra ca. 1645 til han døde 1668, vel 50 år gl. Hadde en stor barneflokk, hvorav flere d. små. Oppføres 1662 som «forarmet» og kan ikke betale skatten.<br /> <br /> ''Ole'' var neste leilending. 3 barn, hvorav 2 d. små. I 1672 var han stevnet for retten, tiltalt for å ha slått til Mads Gregersen (brorsønn av Anders Madsen) med øksehammeren, fordi Mads hadde merket noen bord som etter Oles formening skulle gå til fogden som betaling for skatt. Ole d. 1713, 78 år gl. — I 1699 ble hovedparten i Bakke ''kjøpt'' av<br /> <br /> ''Rasmus Hanssøn 1699—1728.'' Hadde fra ca. 1690 bodd på [[Stålerød]] (se d.g.) og var bror av Torger Hanssøn Haugberg. Han kjøpte i 1701 også de 9 mk. smør som eides av Ellefsrød-folket, og hadde da hele Bakke. G. 1) m. Mari Pedersdtr. S. Trollsås, f. 1652, d. 1703. 2 barn: 1. Peder, f. 1692 på Stålerød, se ndfr. 2. Hans, f. 1695 på Stålerød. G. 2) m. Kirsti Nilsdtr., f. 1672 på Stålerød (var av Ådne-slekt), d. 1708. 4 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 3. Anders, f. 1707, g.m. Ingeborg Mathiasdtr. Heum i Kvelde og hadde halve Heum et par år til han d. 1733; enken giftet seg igjen m. Paul Hansen Løvall fra Brunlanes, som overtok Heum-bruket. G. 3) m. Anne Asgautsdtr. 3 barn sammen: 4. Asgaut, f. 1710. 5. Lars, f. 1712, se ndfr. 6. Kirsti, f. 1715. Etter Rasmus' død satt først enken Anne med gården et par år, delte så med eldste sønn Peder; se Part 1 og Part 2.<br /> <br /> '''PART 1.''' ''Anne Asgautsdatter ca. 1730—39.'' Solgte sin halvdel i 1739 til sønnen Lars (personalia, se ndfr.).<br /> <br /> '''PART 2.''' ''Peder Rasmussen ca. 1730—51.'' Kom tilbake hit fra Skaugen på Nøtterøy, hvor han i 1715 hadde ektet enken Kari Pedersdtr. og endel år hadde eid gården der. Giftet seg igjen 1753 m. Barbro Jakobsdtr. Tori i Stokke, flyttet til Lefsrød i Kodal og kjøpte en part i [[Vestre Skorge]] (se d.g.). Bakke-parten solgte han 1751 for 160 rdl. til halvbroren Lars.<br /> <br /> ''Lars Rasmussen,'' som altså i 1751 var blitt eier av ''hele Bakke'', hadde gården til han d. 1788, 76 år gl. Han lånte i 1751 150 rdl. av prostinne Gerner, betalte tilbake 1757 og lånte igjen s.å. samme beløp av Claus Nilsen Bugge i Larvik. G. 1) 1739 m. Marte Guttormsdtr. Himberg i Ramnes, d. 1740, 21 år; ingen barn i dette ektesk. G. 2) 1741 m. Marte Knutsdtr. Østre Hotvedt, d. 1798, 84 år gl. Barn: 1. Rasmus, f. 1742, se ndfr. 2. Knut, f. 1744, g. 1781 m. enke Mari Olsdtr. [[Skarsholt]] (se d.g.). 3. Anne, f. 1746, g. 1780 m. Kristen Olsen [[Ådne]] (se d.g.). 4. Kari, f. 1748, g. 1790 m. Nils Steingrimsen [[Svindalen]] (se d.g.). 5. Idde, f. 1751. 6. Abraham, f. 1754, se ndfr. Lars tilskjøtet i 1762 sønnen Rasmus halve gården, men dette var nok en ren proforma-affære, for som Rasmus selv erklærte ved skiftet etter faren i 1789, var dette gjort bare for å befri ham for «den da befrygtende udcommandering», og han hadde derfor heller aldri betalt en skilling av kjøpesummen. Skjøtet av 1762 ble derfor annullert. Gården ble delt mellom sønnene Rasmus og Abraham, se Bruk 1 og Bruk 2.<br /> <br /> === Bruk 1 ===<br /> <br /> ''Rasmus Larsen'' 1789—99. Kom hit fra [[Tolsrød]] (se d.g.), som han hadde eid noen år. F. 1742, d. 1802, g. 1782 m. enke Randi Olsdtr. på Tolsrød, f. 1740 på Ådne, d. 1804; de hadde sammen datteren Marte, f. 1784. Bruket ble i 1799 ved auksjon for 782 rdl. solgt til ''Abraham og Isak Pederssønner'' fra Torp, hver med en halvdel; se henholdsvis Bruk 1 b og Bruk 1 a.<br /> <br /> ====BRUK 1 a.====<br /> ''Isak Pedersen'' 1799—1859. F. 1777 på Torp, d. 1863, g. 1799 m. Idde Torgersdtr. Ådne, f. 1781, d. 1858. 14 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Thor, f. 1801, se Svindalen, bnr. 8. 2. Ingeborg, f. 1806, g. 1) 1829 m. Anders Abrahamsen Bakke, 2) 1843 m. Kristen Andersen [[Østre Nøklegård]] (se d.g., bnr. 5, hvor alle personalia finnes). 3. Peder, f. 1808, se [[Svindalen]], bnr. 4. 4. Ole, f. 1811. 5. Jakob, f. 1814, se ndfr., bnr. 1. 6. Erik, f. 1817, husm. på Bakke (se ndfr. under Husmenn). 7. Abraham, f. 1820, g. 1850 m. Ingeborg Marie Nilsdtr. Aulesjord, f. 1823. 8. Anders, f. 1824, d. 1838. 9. Johan, f. 1827, bodde en tid på Tolsrød, deretter husm. på Bakke (se ndfr. u. Husmenn). Isak Pedersen solgte i 1859 gården til sønn Jakob Isaksen; se videre bnr. 1.<br /> <br /> ====BRUK 1 b.==== <br /> ''Abraham Pedersen'' 1799—1818. Han bodde på [[Ådne]] (se d.g.) og hadde Bakke-parten som underbruk; det samme gjelder de flg. eiere. Abraham d. 1818, og enken Dorte Kristensdtr. Ådne fikk gården utlagt. Ved skiftet etter henne i 1823 ble den utlagt deres umyndige sønn Peder Abrahamsen Ådne, som i 1839 med kurator for 700 spd. solgte videre til sin bror Kristen Abrahamsen. Se videre bnr. 3.<br /> <br /> === Bruk 2 ===<br /> ''Abraham Larsen'' 1789—1826. F. 1754, d. 1840, g. 1790 m. Sibille Pedersdtr., f. 1767 på S. Holt, d. 1850 (søster av ovennevnte Abraham Pedersen og Isak Pedersen). 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Lars, f. 1790, se ndfr. 2. Ole, f. 1792, d. 1822; ug. 3. Idde, f. 1795, d. 1870; ug. 4. Peder, f. 1797, se [[Svindalen]], Bruk 2. 5. Marte, f. 1800, d. 1868; ug. 6. Anders, f. 1803, se Ø. Nøklegård, bnr. 5. Abraham solgte gården (halve Bakke) i 1826 for 400 spd. og opphold til sønn<br /> <br /> ''Lars Abrahamsen'' 1826—63. F. 1790 d. 1863; ug. Eide også en part av [[Svindalen]] (se d.g., bnr. 9). Solgte gården ved skjøte tgl. 1863 til<br /> <br /> ''Abraham Andersen'' 1863—87. F. 1834 på Ø. Nøklegård, d. 1906, g. 1855 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1833, d. 1898. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ingeborg Andrea, f. 1855, g.m. Peder Kristensen, se ndfr., bnr. 4. 2. Anders, f. 1857, se bnr. 5. Ved skylddeling 1883 delte Abraham gården mellom sine to barn (se bnr. 4 og bnr. 5) og flyttet selv til [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3).<br /> <br /> ==Bruksnumre==<br /> === Bruksnr. 1 (skyld oppr. mark 1,16, ny skyld mark 3,16).===<br /> Kalt '''Bakkedammen'''.<br /> <br /> ''Jakob Isaksen'' 1859—69. F. 1814, d. 1869, g. 1842 m. Anne Amundsdtr., enke fra [[Skarsholt]] (se d.g., bnr. 1 og 2), f. ca. 1802 i Kviteseid, d. 1870. Ektesk. barnløst. Arvingene solgte eiend. i 1870 til Kristen Abrahamsen [[Ådne]] (se d.g.), som også eide bnr. 3 og drev begge eiend. som underbruk under Ådne. I 1871 ble utskilt bnr. 2 (s. d.). Kristen solgte ved skjøte tgl. 1894 bnr. 1 og 3 for kr. 5600 til brorsønn<br /> <br /> ''Lars Anton Pedersen'' 1894—1937. F. 1862 på Ådne, d. 1937; ug. I 1517 ble bnr. 3 etter begjæring formelt slått sammen med bnr. 1, som derved fikk ny skyld mark 3,18. I 1917 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 7 (s. d.). Arvingene solgte i 1937 det forenede bruk for kr. 13 000 til Olaf Kolkinn, som i 1947 for samme pris solgte videre til<br /> <br /> ''Karl Grønoset'' 1947—54. F. 1908 i Trysil, sjåfør, g.m. Karen Marie Næss, f. 1906. Barn: Ester Margrethe, f. 1934. I 1949 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 9 (s. d.). Grønoset flyttet 1954 til Sem og solgte Bakkedammen s.å. for kr. 40 000 (herav for løsøre kr. 3000) til<br /> <br /> ''Gunnar Framnæs'' 1954—1978. Fra Biri, f. 1906, d. 1998, g.m. Martha Kroken fra Vinje, f. 1902, d. 1994. Ingen barn. Gunnar Framnes solgte i 1978 Bakkedammen til<br /> <br /> ''Kari'' og ''Ingar Aadne.'' Deler av eiendommen ble solgt videre til Vidaråsen Landsby. Resten av eiendommen ble slått sammen med Kari og Ingar Aadnes gård, Ådne, gnr. 66, bnr. 2. Gårdstunet med bebyggelse og ca. 5 mål tomt ble i 2001 solgt til Linde Børresen. Se [[Ådne]], gnr. 66, bnr. 10.<br /> <br /> Bnr. 1 (hvori inngått bnr. 3) har 58 mål jord og ca. 350 mål skog, mest barskog og beliggende øst for gården. Tidligere var det en utslått i skogen sydvest for innmarken. Eiend. nylig drenert. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge rest. av Gunnar Framnæs, ved- og redskapshus, smie. Vannledningen forbedret i 1950. El. motor siden 1937. Eget treskeverk.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Dammen, La'vennæ (kommet fra Ådne).<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 3 kuer, 1 gris og noen høns.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2014 ====<br /> <br /> Som det framgår ovenfor er bnr. 1 slått sammen med gnr. 66, bnr. 2, Ådne. Opplysningene ovenfor gjelder for eiendommen fram til 1978.<br /> <br /> === Bruksnr. 2 (skyld 70 øre). ===<br /> Utskilt 1871 fra bnr. 1 og av Kristen Abrahamsen solgt til<br /> <br /> ''Johan Andersen'' 1871—76. F. 1821 på Ø. Nøklegård, d. 1876; ug. Hadde tidligere bodd på Nøklegård og vært dagarbeider. Skifteskjøte av 1878 til<br /> <br /> ''Karl Johan Johansen'' 1878—85. G.m. Martin Andersdtr. De fikk her sønnen Ingvald, f. 1879. Solgte igjen 1885 for kr. 2000 til<br /> <br /> ''Gullik Larsen'' 1885—1914. F. 1839 på Skarsholt, g. 1882 m. Anne Helene Kristensdtr., f. 1857 på Ruelsrød-pl. 6 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Laurits, f. 1883, d. 1963, g.m. Amanda Mathilde Svendsen fra Melsomvik, f. 1882, d. 1967; de hadde gård på Hunsrød i Sandar. 2. Elen Sofie, f. 1885. 3. Karen Elise, f. 1887. 4. Gunhild Andrea, f. 1891. 5. Edvard, f. 1897, g.m. Klara Karlsen Haugtuft, f. 1891; de hadde gård på S. Fevang i Sandar. Gullik flyttet til Hunsrød i Sandar og solgte bnr. 2 ved skjøte tgl. 1914 til ''Ingeborg Bakke'' (enke etter Peder Kristensen), eier av bnr. 4. Bnr. 2 følger deretter bnr. 4 (s. d.). I 1948 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 8 (s. d.).<br /> <br /> ''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1966—.<br /> <br /> === Bruksnr. 3 (skyld mark 2,67). ===<br /> <br /> ''Peder Abrahamsen'' (se Bruk 1 b) solgte 1839 denne eiend. til bror ''Kristen Abrahamsen [[Ådne]]'' (se d.g.), som senere også kjøpte bnr. 1. Han drev begge eiend. som underbruk under sin gård på Ådne. Bnr. 3 følger senere bnr. 1 (s. d.), som bnr. 3 i 1917 også formelt ble slått sammen med, og den forenede eiend. fikk bnr. 1.<br /> <br /> === '''Bruksnr. 4''' (skyld mark 1,91). ===<br /> <br /> ''Abraham Andersen'' solgte i 1887 (skjøtet tgl. 1892) denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) for kr. 3000 til svigersønnen<br /> <br /> ''Peder Kristensen'' 1887—1909. F. 1851 på Ådne (sønn av Kristen Olsen), d. 1909, g. 1880 m. Ingeborg Andrea Abrahamsdtr. Bakke, f. 1855, d. 1918. Barn: 1. Anders Kristian, f. 1880 i Sandar, d. 1946 på Bakke; ug. 2. Ingvald, f. 1882, se ndfr. 3. Olette Mathilde, f. 1885, d. 1941 på Bakke; ug. 4. Anne Sofie, f. 1887, d. 1954 i Andebu; ug. 5. Hjalmar, f. 1890, se ndfr. Peder Bakkes enke ''Ingeborg Bakke'' satt med gården til sin død. Hun kjøpte i 1914 også bnr. 2 (se ovfr.). I 1894 ble fra bnr. 4 og 5 utskilt bnr. 6 (s. d.). Arvingene etter Peder og Ingeborg Bakke solgte ved skjøte tgl. 1920 bnr. 4 og 2 for kr. 9000 + husvære m.v. til sønn<br /> [[Fil:Hjalmar Bakke.jpg|mini|Hjalmar Bakke]]<br /> ''Hjalmar Bakke'' 1920—26. F. 1890, slakter, d. 1940; ug. Bnr. 4 og 2 ble i 1926 ved auksjonsskjøte for kr. 20 500 solgt til bror<br /> <br /> ''Ingvald P. Bakke'' 1926—35. F. 1882, gbr. og tømmerm., d. 1935, g. 1914 m. Mathilde Enden (Nomme), f. 1888, d. 1959 i Tønsberg. Hadde tidligere hatt gård på [[Kleppan]], bnr. 3 (se d.g., hvor øvrige personalia finnes). Etter Ingvald Bakkes død satt enken ''Mathilde Bakke'' i uskifte til 1948, da hun for kr. 70 000 (hvorav for løsøre kr. 15 000) solgte bnr. 4 og 2 til<br /> <br /> ''Lars Holmen'' 1948—66. F. 1911 i Holmen ([[Vestre Skorge]], bnr. 6, s. d.), d. 1978 i Sandefjord, g. 1933 m. Thorlaug Sørensen, f. 1910 i Sandar. 3 barn: 1. Lilli Veslemøy, f. 1935, d. 1944. 2. Lars Viggo, f. 1945, driftssjef, g.m. Reidun Holtan, f. 1943; bopel «Fagerli», Våle i Andebu. 3. Signe Lilli, f. 1947. I 1948 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 8 (s. d.). Holmen solgte bnr. 4 og 2 i 1966 til ''Vidaråsen Landsby.''<br /> <br /> Bnr. 4 og 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,61. Gården hadde ca. 1950 83 mål jord og 300 mål skog. Våningshus bygd 1940, uthus 1912, bryggerhus, vedskjul og smie.<br /> <br /> ''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1966—.<br /> <br /> ==== '''Vidaråsen Landsby.''' ====<br /> [[Fil:264.004.002.jpg|mini|Vidaråsen Landsby.]]<br /> Dette senter for voksne psykisk handikappede bygger på Rudolf Steiners ideer og ble grunnlagt her i 1966 av Margit Engel, Phyllis og Ivan Jacobsen og Trygve Thornæs. Helt fra begynnelsen av er en betydelig del av midlene til driften og den videre utbygging av landsbyen blitt skaffet til veie ved de «lysaksjoner» som russen hvert år arrangerer.[[Fil:Vidaråsen Landsby.jpg|mini|Vidaråsen Landsby]] Medarbeiderne hjelper de utviklingshemmede med veiledning og undervisning og sørger for at alle får del i nyttig, meningsfylt arbeid. Fra 1966 til i dag har Landsbyen hatt en meget sterk utvikling. Den har i dag hele 23 bygninger. Av disse er det seks verksteder: Snekkerverksted, dukkeverksted, gullsmedverksted, kurvmakerverksted, pottemakerverksted og smykke- og metallverksted. Dessuten har man bakeri og gartneri og det drives et ikke ubetydelig jordbruk, som skaffer til veie adskillig av de matvarer som trenges. I et stort nytt seminarbygg holdes 3-årige seminarer, et slags folkehøyskole for nye medarbeidere som kombinerer studier med arbeid. Landsbyen har eget kapell og eget orkester. Det bor i dag ca. 140 mennesker i Vidaråsen Landsby, i tolv såkalte familiehus, derav er 60 handikappede, resten medarbeiderne og deres barn. Landsbyens gårdsbruk har i dag (1980) en besetning på 2 hester, 8 kuer, 1 okse, 6 kviger, 2 kalver, en flokk sauer og 60 høns. Landsbyens område er etter hvert blitt betydelig utvidet ved kjøp av tilgrensende arealer. Vidaråsen Landsby har ingen egentlig bestyrer; den er et fellesskap. (Se også boka: «Vidaråsen Landsby. Ideer, dagligliv, bakgrunn». Red. Øistein Parmann. Oslo 1980. Dreyers Forlag.)<br /> <br /> ==== Oppdatering 2013 ====<br /> [[Fil:64.04.Potetinnhøsting.jpg|mini|Potetopptaging]]<br /> I perioden 1980 til 2001 ble det bygget flere nye bygg i landsbyen; Karins Hus i 1983, Kristofferhallen (forsamlingslokale) i 1987, ny driftsbygning i 1988, snekkerverksted/betongstøperi i 1989, bilverksted i 1990, gjestehuset Bakkekro i 1992, kontorbygg i 1991, Sentrumsbygget (kafe, meieri, matforedlingsverksted, urteverksted og kjølelager til grønnsaker) i 1993. Ita Wegman omsorgshus (pleiehjem med ni sengeplasser og terapi/sykepleie/legeavdeling i underetasje) i 1998. I 2001 ble det bygget et hus for eldre medarbeidere. I perioden 2001 til 2011 var det ikke bygget flere hus, men mange av de eldre hus ble renovert. <br /> Antall bolighus i 2013 er 20 med i totalt 38 boenheter.<br /> [[Fil:264.004.001.jpg|mini|Gårdskart Vidaråsen Landsby.]]<br /> I 1992 ble det etablert et vannverk med høydebasseng til å forsyne hele landsbyen med drikkevann som ble pumpet opp fra tre borehull. I 1998 ble det gamle kloakkrenseanlegget erstattet med et nytt naturbasert anlegg med en rekke dammer, sivseng og Flowform vanntrapper til lufting. Anlegget ble prosjektert i samarbeid med landbrukshøyskolen på Ås og ble godkjent av kommunen i 2003 etter en fem års vellykket prøveperiode. Anlegget er det største av sitt slag i Norge og har fått mye oppmerksomhet internasjonalt med blant annet en artikkel i vannforskningsbladet «Water, Science and Technology».<br /> <br /> Antall mennesker i landsbyen gikk ned fra 140 i 1980 til 130 i 2013 og antall beboere fra 60 til 47. Reduksjonen skyldes økt plassbehov for hver beboer og nedgang i inntak av nye beboere. Siden 2009 har antall søknader vært økende igjen. Eldre beboere og medarbeidere har fått omsorgsbehovet dekket gjennom eget pleiehjem. Pleiehjemmet bemannes hovedsakelig av ekstern arbeidskraft som jobber i turnus. Dette har medført større utveksling med omverdenen, noe som er i tråd med en bestrebelse etter mer åpenhet generelt og integrering i lokalsamfunnet.<br /> <br /> Organisasjonen har blitt tydeliggjort i de siste årene med ny ledelsesstruktur basert på selvforvaltningsprinsippet med valgt ledergruppe. Styreleder i 2012 er Lars Viggo Holmen som vokste opp på gården Bakke og er sønn av Lars Holmen. <br /> <br /> Verkstedene som er i drift i 2011 er bakeriet, matforedlingen, urteverkstedet, meieriet, veveriet, toveverkstedet, vaskeriet, snekkerverkstedet, utegruppen, vedgruppen, skogsgruppen, gartneriet og gården. Keramikkverkstedet er erstattet av maleverksted. Det har generelt blitt mer fokus på individuell utvikling og kreativitet på arbeidsplassene. <br /> <br /> Kristofferhallen er mye brukt til større arrangementer og har blitt til et slags kulturhus for Andebu. Bakkekro og gjestehuset brukes til regelmessige konferanser og kursvirksomhet.<br /> <br /> Vidaråsen økte eiendomsarealet i 2001 ved kjøp av skog og jord fra Anders Bager til 1,8 millioner kroner. Kort tid etter ble en del av denne skogen fredet. I 2011 ble naboeiendommen «Enghaug» (enebolig med 5 mål jord) kjøpt fra Magnhild Hallenstvedt for 1,65 millioner kroner.<br /> [[Category:Stiftelser]]<br /> <br /> === Bruksnr. 5 (skyld mark 1,93).===<br /> ''Abraham Andersen'' solgte i 1887 (skjøtet tgl, 1892) for kr. 3000 denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til sønn<br /> <br /> ''Anders Abrahamsen'' 1887—96. F. 1857, d. 1937 på Ellefsrød, g. 1891 m. Anne Olga Johansdtr. Svindalen, f. 1865, d. 1949. 3 barn: 1. Abraham, f. 1892, stuert, utvandret 1913 til Amerika; har ikke senere latt høre fra seg. 2. Martha Marie, f. 1894, d. 1968, ug.; drev farens tidligere gård på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Margit Othilde, f. 1897, d. 1973, g.m. sjåførlærer Leif Gjermundrød, f. 1894 i Halden (oppvokst på Gjermundrød), d. 1961; bosatt Tønsberg. — Martha og Margit overtok i 1949 [[Ellefsrød]] bnr. 3 og 5 (s. d.) etter sin far, som hadde kjøpt Ellefsrødgården i 1909 etter først å ha hatt [[Skarsholt]], bnr. 5 (s. d.). I 1894 ble bnr. 6 (s. d.) utskilt fra bnr. 4 og 5. Anders Abrahamsen solgte Bakke, bnr. 5 i 1896 for kr. 3925 til<br /> <br /> ''Torger Olsen'' 1896—1909. F. 1853 i Dalen (Trolldalen), tømmerm., d. 1909, g. 1880 m. Andrine Jakobsdtr., f. 1856 i Svindalen, d. 1916. Torger hadde tidligere hatt bnr. 8 i [[Svindalen]] (s. d.). 10 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Olaf Hartvig, f. 1880, se ndfr. 2. Alma Marie, f. 1882, utvandret til Amerika og ble g. der, men ektesk. oppl.; bosatt Portland, Oregon. 3. Mina Oliva, f. 1884, d. 1983, husholderske, ug. 4. Thora Alvilde, f. 1887, d. 1958, g. 1911 m. em. Edvard O. [[Askjem]]; se d.g., bnr. 1. 5. Hjalmar Arnt, f. 1889, skredder, g.m. en finsk dame i Amerika; bosatt Brooklyn. 6. Johan Anton, f. 1892, g.m. Helga Skåtan fra Hvarnes, f. 1896, har vært snekker og gbr. på Skåtan. 7. Marte Marie, f. 1895, g. 1916 m. Hartvik Olsen, se [[Skarsholt]], bnr. 5 og [[Øvre Skjelland]], bnr. 1 (hvor personalia finnes). 8. Karsten Einar, f. 1898, har drevet buntmakerforretning i Amerika og g. der; bosatt Brooklyn. 9. Karen Kamilla, f. 1903, g.m. tanntekniker Ingvald Olsen fra Trondheim, f. 1905, d. 1964; bosatt Tønsberg. Etter Torger Olsens død satt enken Andrine Bakke i uskifte til 1915, da hun for kr. 6500 solgte gården til eldste sønn<br /> <br /> ''Olaf T. Bakke'' 1915-47. F. 1880 i Dalen (Trolldalen), d. 1956 på Nøklegård, g. 1901 m. Inga Olava Abrahamsdtr. Ø. Nøklegård, f. 1875, d. 1957. Hadde en tid også Vinkjelderen ([[Østre Hallenstvedt]], bnr. 13, s. d.). 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Trygve Arnt, f. 1903, d. 1970, radioreparatør, g. 1926 m. Agnes Holt, f. 1906 på S. Holt; bosatt Tønsberg. 2. Aslaug Marie, f. 1906, d. 1974, g.m. Hans Haugerød, f. 1903; se Rønningen ([[Andebu prestegård]], bnr. 15). 3. Olaug Ingerta, f. 1909, d. 1975, g. 1944 m. skog- og sagbruksarb. Johan Haugerød, f. 1908; bosatt Prestegårdsfeltet. 4. Sigurd Kolbjørn, f. 1911, motorm., g. 1937 m. Nelly Martine Ellefsrød, f. 1916 i Skjee; bosatt Strengsdal, Nøtterøy. 5. Ragnhild Margrete, f. 1913, d. 1980, g.m. Harald Tveit; se [[Østre Nøklegård]], bnr. 6. Olaf T. Bakke flyttet til [[Østre Nøklegård]], bnr. 6 (s. d.), som var tilfalt hans hustru ved arv, og solgte Bakke, bnr. 5 i 1947 for kr. 25 000 til ''Anders Karlsen'', som året etter for samme pris solgte videre til<br /> <br /> ''Albert Bager'' 1948—57. F. 1912, d. 1986, skogsarb. (en tid veivokter), g. 1947 m. Bertha Sofie Stålerød, f. 1917, d. 1989. Barn: Anders Kristian, f. 1950, se [[Ådne]], bnr. 3, hvor også foreldrene bor. Bager kjøpte bnr. 8 (s. d.) og solgte bnr. 5 i 1957 for kr. 34 000 til ''Anders Døvle'' (personalia, se [[Døvle]], bnr. 3). Han byttet 1959 jord og skog med ''Lars Holmen'' på bnr. 4, slik at Døvle fikk det meste av Holmens skog og Holmen all jorda og en del av skogen; fra Holmen gikk så dette over til ''Vidaråsen Landsby''. Albert Bager hadde beholdt framhuset. I 1968 ble bnr. 5 overtatt av sønn <br /> <br /> ''Rolf Døvle'' 1968—2016. Personalia, se [[Vestre Skorge]], bnr. 1 Skuggen. Overtatt av sønnen<br /> <br /> ''Roar Døvle'' 2016— . Personalia, se [[Vestre Skorge]], bnr. 1 Skuggen.<br /> <br /> === Bruksnr. 6, Fransrønningen (skyld 10 øre). ===<br /> <br /> Hadde tidligere vært husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).<br /> <br /> Utskilt 1894 fra bnr. 4 og 5 med 5 øres skyld fra hvert, og for tils. kr. 500 kjøpt av<br /> <br /> ''Anton Eriksen'' 1894—97. Hadde tidligere bodd her som inderst. F. 1862 på Bakke-pl. (Fransrønningen), tømmerm., g. 1883 m. Andrine Sørensdtr., f. 1860 i Sandar. 3 barn f. her, hvorav 1 d. liten; de to andre var: 1. Klara Annette, f. 1885. 2. Edvard Sofus, f. 1887, snekkerlærl., d. 1905 i Tønsberg; ug. Eriksen solgte igjen i 1897 for kr. 700 til ''Abraham Jensen Tolsrød'' (personalia, se [[Tolsrød]], bnr. 5). Bnr. 6 ble ved skjøte tgl. 1906 for samme pris solgt til<br /> <br /> ''Anton Larsen'' 1906—35. F. 1864 på V. Hotvedt (Støvsrød), skomaker, d. 1944, g. 1897 m. Antonette (Annette) Olsdtr., f. 1868 i Skogdalen, Kodal, d. 1943. Barn: 1. Ludvig Oskar, f. 1897, se ndfr. 2. Inga Marie, f. 1899, g. 1935 m. veivokter Petter Alfred Tiller, f. 1899 i Steinkjer; bosatt Stokke. Anton Larsen solgte i 1935 bnr. 6 for kr. 2500 + husvær til sønn<br /> [[Fil:264.006.001.jpg|mini|Fransrønningen, bruksnr. 6. Kart fra NIBIO.]]<br /> ''Ludvig A. Bakke'' 1935—57. F. 1897 sjøm., d. 1957, g. 1925 m. Edelborg Amanda Nilsen, f. 1901 i Skjee. Barn: 1. Leif Ernst, f. 1926, elektriker, d. 1969, g.m. Rigmor Johnsen fra Risør, f. ca. 1926; bosatt i Nykirke. 2. Henry, f. 1930, maskinist, g.m. Gerd Moen fra Fon, f. 1925; bosatt Undrumsdal. 3. Aud Gerda, f. 1935, g.m. maskinoperatør Sverre Åsen fra Tønsberg, f. 1932; bosatt Jeløya. Enken Edelborg Bakke solgte i 1958 bnr. 6 for kr. 25 000 til ''Johan J. Bråthen'', som i 1964 solgte videre til<br /> <br /> ''Knut Haukjem'' 1964—95. F. 1924 i Veggli, d. 1995, slakteriarb., g.m. Bertha Johanne Slettingdalen, f. 1927, d. 2006. 12 barn: 1. Liv Edith, f. 1946, g.m. verkstedarb. Ivar Gustavsen fra Sandar, f. 1941; bosatt Haukerød. 2. Helge Olav, f. 1948, sjåfør, g.m. Åse Marianne Johnsen fra Botne, f. 1951; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Berit Synnøve, f. 1949, seiler som matros; bosatt Hvittingfoss. 4. Kjell Vidar, f. 1950, se ndfr. 5. Inger Johanne, f. 1952, hushjelp, g.m. Leif Steinar Hansen og bosatt i Sandefjord. 6. Steingrim, f. 1954, stillasarb., g.m. Ester Kristensen fra Porsgrunn, f. 1954; bosatt Porsgrund. 7. Knut Arne, f. 1962, verkstedarb., bor på Fevang, Sandefjord. 8. Else Marie, f. 1963, slakteriarb., bor i Andebu. 9. Oddbjørn, f. 1965, slakteriarb., bor i Stokke. 10. Per Ivar, f. 1966, bor på gården. 11. Ann Kristin, f. 1968, bor i Andebu 12. Aud Irene, f. 1970, bor i Ramnes. Etter Knut dør tar enka over gården<br /> <br /> ''Bertha Johanne Haukjem'' 1995—2006. Etter hennes død i 2006 ble gården overtatt av sønnen<br /> <br /> ''Kjell Vidar Haukjem 2006—18''. F. 1950. Styrmann, bodde på Hvittingfoss.<br /> <br /> ''Kristoffer Husby'' 2018&amp;ndash;<br /> <br /> Bnr. 6 har 10 mål innmark; ingen skog. Hage med bærbusker. El. kraft fra 1921. <br /> <br /> '''Bebyggelse:''' Framhus, rest., uthus, bryggerhus. Vann innlagt. Det dyrkes grønnsaker og poteter. Grisehold.<br /> <br /> === Bruksnr. 7, Bakkeskaug (skyld 63 øre). ===<br /> [[Fil:264.007.001.jpg|mini|150px|Bakkeskau bruksnr. 7. Kart fra NIBIO skogoglandskap.]]<br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1917 og ved skjøte tgl. 1918 for kr. 4850 solgt til ''Johan Anton Olsen Dalen'' (hans og familiens personalia, se Dalen (''Trolldalen'', bnr. 5), som i 1929 for kr. 7000 solgte bnr. 7 til<br /> <br /> ''Johan Ellefsrød'' 1929—71. F. 1897 på Ellefsrød, d. 1981; var sjøm. og hvalf. i 27 år. G. m. Jenny Aadne, f. 1900, d. 1992. Barn: 1. Ingar, f. 1921, se bnr. 10. 2. Mary, f. 1924 på Nøklegård, d. 2015, g. 1945 m. lastebileier Severin Hansen, f. 1923 i Sandar, d. 2014; bosatt [[Ljøsterød]], bnr. 5 (se d.g.), flyttet til Andebu sentrum. 3. Oddveig, f. 1936, g.m. vaktm. Einar Torp fra Sandefjord, f. 1938; bosatt Sandefjord. I 1949 ble utskilt bnr. 10 (se ndfr.). Bnr. 7 ble i 1971 solgt til sønn <br /> <br /> ''Ingar Ellefsrød'' 1971–2015, (personalia, se bnr. 10). Etter han dør tar enka over gården<br /> <br /> ''Asta Ellefsrød'' 2015–20. Etter hun dør tar eldste sønn over <br /> <br /> ''Steinar Ellefsrød'' 2020–22. Han selger til sønnesønnen<br /> <br /> ''Mathias Gram Ellefsrød'' 2022–. F. 2002. Sønn av Roy Henning Ellefsrød og Karina Gram.<br /> <br /> <br /> Bnr. 7 har 25 mål innmark og 45 mål skog, mest barskog. Johan Ellefsrød nydyrket 10 mål og drenerte gården. Hage med bærbusker. Merker etter kullmiler. <br /> <br /> '''Bebyggelse:''' Framhus, uthus, snekkerverksted. Vann innlagt 1931, forbedret 1957. El. kraft fra 1944. <br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 4 kuer, 15—20 høns.<br /> <br /> === Bruksnr. 8, Smedstad (skyld 1 øre). ===<br /> <br /> Utskilt 1948 fra bnr. 2 og overtatt av<br /> <br /> ''Peder Bakke'' 1948—57. F. 1917 på Kleppan, sønn av Ingvald P. Bakke, hvalf. og snekker, g. 1947 m. Arna Olina Olsen, Smidsrød, Nøtterøy, f. 1924 i Brønnøysund. Barn: 1. Ingvald Oskar, f. 1947. 2. Anne Marie, f. 1951. 3. Gunnar, f. 1953. 4. Per Arne, f. 1963. Familien flyttet til Smidsrød på Nøtterøy og solgte bnr. 8 i 1957 til <br /> <br /> ''Albert Bager'' 1957–1966, (personalia, se bnr. 5), som i 1966 solgte videre til ''Vidaråsen Landsby'' (se bnr. 4).<br /> <br /> === Bruksnr. 9, Fredbo (skyld 2 øre). ===<br /> <br /> Utskilt 1949 fra bnr. 1 og solgt til ''Henry Jahnsen,'' som i 1954 solgte igjen til ''Odd Andersen.'' Personalia, se [[Ellefsrød]] bnr. 1. Denne avhendet bnr. 9 i 1967 til ''Phyllis Jacobsen'' (bodde her), som i 1971 solgte det til ''Vidaråsen Landsby'' (se bnr. 4).<br /> <br /> === Bruksnr. 10, Skaubo (skyld 2 øre). ===<br /> <br /> Utskilt 1949 fra bnr. 7 og av Johan Ellefsrød solgt til sønnen<br /> <br /> ''Ingar Ellefsrød'' 1949–2015. Han bygde her s.å. F. 1921, d. 2015, snekker og tømmerm., g. 1949 m. Asta Møyland, f. 1927, d. 2020. Ellefsrød overtok i 1971 også farens tidligere eiend., bnr. 7 (s. d.). 4 barn: 1. Steinar, f. 1950 (personalia se bnr. 21). 2. Kjell, f. 1951 (personalia se [[Lerskall]] bnr. 6 Hedde). 3. Bjørn, f. 1955, g.m. Mariann Tisjø, f. 1963. Deres barn er: Karina, f. 1987, g.m. Ken Thomas Kjærås, f. 1982; (barn: Cacandra, f. 2008, Melissa, f. 2011). Jørgen, f. 1990. Sindre, f. 1995. 4. Terje, f. 1960, g.m. Hilde Karina Gjuv Belgau, f. 1960; bor i Sandefjord. Deres barn er: Fredrik Belgau, f. 1986 g.m. Rebecka Gwyn Stickler, f. 1987 (barn: Eira f.2014, Alfred f. 2017). Martin f. 1989, g.m. Nikoline Fon Holmøy, f. 1988. Robert, f. 1992, s.m. Ane Undheim, f. 1992. Etter Ingars død overtok enken Asta eiendommen.<br /> <br /> ''Asta Ellefsrød'' 2015—2020.<br /> <br /> Etter Asta dør blir eiendommen overdratt til sønnene ''Steinar Ellefsrød'', ''Kjell Ellefsrød'', ''Bjørn Ellefsrød'' og ''Terje Ellefsrød''. De selger til<br /> <br /> ''Ivar Myhre'' og ''Gunn Anbjørg Solvang''. Ivar f. 1949 i Stokke (foreldre Ragnar og Bergit Myhre, se [[Myre]] bnr. 1 Blåsopp) og Gunn f. 1953 i Troms.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2017 ====<br /> <br /> Ingar Ellefsrød arbeidet i mange år som snekker. Det er veldig mange hus i Andebu som Ingar Ellefsrød har bygd.<br /> Han har laget en oversikt over dette som vist nedenfor:<br /> <br /> *Høsten 1944. Var med Johan Vinterønningen og bygde på huset til Kr. Kristoffersen på Nøklegård. Jobbet sammen med Asbjørn Lie i ca. 7 år. Første hus for Harald Torp ved Tolsrød. Hus, Bjarne Hynne på Torpehagan.<br /> <br /> *Tømret Aulesjordsetra med tømmer fra stedet. Tømret badstua på Bråvoll. Hus for Olaf Bakke på Nøklegård.<br /> <br /> *Tømret ved Trolldalssaga: 1 hus for Johan Johansen Haugan i Sandefjord. 1 hus for Einar Ås på Eik. 1 hus for Storm Pedersen ved Dalsroa.<br /> <br /> *Større ombygging for Hilmar Hynne. 1 stort tømmerhus for This Andersen i Valborgsvei 18, Tønsberg, Flyttet et gammelt tømmerhus fra Sukke Mølle til Tjøme som hytte for Holmsen Tønsberg Bryggeri. Verksted for Einar Stålerød på Lerskall. Smie og verksted for Karl Hynne i Trolldalen.<br /> <br /> *Tømret verkstedet for meg selv i Bakkeskauen i 1947. Det har blitt bygd på to ganger etterpå. Stod ved verkstedet og tømret et hus i to etasjer for Georg Hoksvoll, det ble satt opp i Asker. 1 hytte for Hammelov Berg på Nøklegård.<br /> <br /> *Alle tømmerhusene ble barket og tilpasset med bandkniv og høvlet innvendig med håndhøvel.<br /> <br /> *Noen små hytter er også tømret utenfor verkstedet: 1 til Tretten i Gudbandsdalen. 1 til Årne Åsland på Freste.<br /> <br /> *Noen hytter i lafteplank, Olaf Trolldalen var byggherre: 1 på Vikerøya. 1 på Tjøme. 1 på Føynland. 1 for oss selv som ble tømret på låven her og satt opp på Sjuestok. Denne ble påbygd med bad og innedo i 2007 og 2008.<br /> <br /> *Flyttet et gammelt tømmerhus (bryggerhuset) fra Lensmannsgården på Berg til Borre for Arne Gallis. Masse arbeide både muring og tømring. Dette var både Johan Ellefsrød og Arne Aadne med på. 1 hytte til Edel Nilsen ved Askjemvannet. 1 hytte til Hans Skarsholdt på Røn. 1 hytte for Anton Hynne på Sjuestok.<br /> <br /> *Hus for oss selv på Skaubo, og uthus med høns og grisehus i. Og garasje ved veien. Hus for Thorleif Aspelund på Ellefsrød. Hus for Gunnar Aspelund på Ellefsrød. Hus for Harald Skorge på Bråvoll. Hus for Håkon Slettingdalen på Døvlehamna, men han solgte det til Einar Hotvedt.<br /> <br /> *Masse annet arbeide for Håkon Slettingdalen, ombygging av hovedhuset på gården, bygd nytt redskapshus, materialhus og bryggerhus. Nytt uthus etter brann for Edvard Hallenstvedt. Bryggerhus for Johan Aadne, bare ferdig utvendig. Uthus for Rolf Stenseth på Sørli, og mye ombygging i framhuset der. Hus for Erling Mailund. Hus for Harald Eriksen på Berg. Ombygd verksted på Haugberg til bolig for Martine Båstad<br /> <br /> *Hus for Odd Trolldalen, ombygging av saga, bygd kontor og spisebrakke ved saga. Og materialskur. Hus for John Lunde på Våle. Hus for Sverre Gulli på Døvlehamna. Hus for Sigurd Vegger på Døvlehamna. Hus for Arne Jensen. Hus for Knut Harry Nes og Jakob Naug på Skjelland.<br /> <br /> *Innredet 2. etasje hos Ingvald Bråvold. Innredet 2. etasje Hos Abram Skjelland. Innredet 2. etasje hos Hedvig og Hans Bråvold. Hytte på Eftang for Grynert. Påbygg på Åsly for Hans Dalen. Innredning og ombygging for Anton Dal på Bø. Hus til Edel Nilsen på Skallevold. Ominnredning for Hedvig og Hans Bråvold.<br /> <br /> *I 1966 begynte jeg å lage ting for Eik Sølvplett, og da ble det mindre husbygging. Mye småting i teak og eik. Og masse stabburnøkkelhus i finér som ble beslått med tinn. Jeg lagde trapper og innredning på mange av husene jeg satte opp.<br /> <br /> *Butikken på Tolsrød for Anton Hynne. Ombygging av framhus for Oddmund Slettingdalen på Haugan. Og korn og høytørke. Var med på å bygge hus for sønnene Kjell, Steinar og noe for Bjørn. Og garasje for alle disse. Liten tømmerhytte for Sigrid Johnsen ved Askjemvannet. Bryggerhus for Arnt Stålerød. Hus for Magnar Stålerød.<br /> <br /> *Var i Tronka ved Kjønnerød flere sommre og jobbet med et gammelt tømmerhus for Carl Gunnerød. Sønnen Bjørn var med en del der. Hus for Ingvald Nes på Nøklegård. Tatt av taket på Trolldalssetra og tømret på to omverv og innredet der. Hus for Alf Kjærås i Tønsberg.<br /> <br /> *Har også bygd om uthuset i Bakkeskauen, nytt tak og nytt fjøs med møkkakjeller. Og bygd på uthuset østover, dette ble gjort sammen med sønnen Steinar, som finansierte dette. Sag og sagmugghus på siden av snekkerverkstedet i Bakkeskauen. Det maskinelle på saga er mye gjort av sønnene Steinar og Terje etter mine ønsker. To stk. materialskur i Bakkeskauen.<br /> <br /> *Arne Aadne var med og snekret mange somrer når han var hjemme fra hvalfangst. Asta og ungene var med på mye av dette.<br /> <br /> === Bruksnr. 11, - (skyld). ===<br /> <br /> ''Lars Holmen'' 1959 - 1966. Utskilt fra bnr. 5.<br /> <br /> ''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1966—. Se bnr. 4.<br /> <br /> === Bruksnr. 12 -16 , - (290,8 mål). ===<br /> Utskilt 1959 fra bnr. 4.<br /> <br /> ''Anders Døvle'' 1959—1968.<br /> <br /> ''Rolf Døvle'' 1968—2016.<br /> <br /> ''Roar Døvle'' 2016— .<br /> <br /> === Bruksnr. 17, Utgått (5,0 mål). ===<br /> <br /> Utgått matrikkelenhet. Innlemmet i Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby 1969 fra bnr. 1.<br /> <br /> ''Gunnar Framnes''1969—1969.<br /> <br /> ''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1969—. Se bnr. 4.<br /> <br /> === Bruksnr. 18 &amp; 19, utgått. ===<br /> <br /> Utgåtte matrikkelenheter. Innlemmet i Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby 1970 fra bnr. 4.<br /> <br /> === Bruksnr. 20, Utgått (skyld 2 øre). ===<br /> Utskilt 1973 fra bnr. 5<br /> <br /> ''Rolf Døvle'' 1973—1973<br /> <br /> ''Albert Bager'' 1973—1975<br /> <br /> ''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1975—. Se bnr. 4.<br /> <br /> === Bruksnr. 21, Elvedalsveien 767 - (1,8 mål). ===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 av Gunnar Framnes i 1978 og solgt året etter til<br /> <br /> ''Steinar Ellefsrød'' 1979–. F. 1950, g.m. Irene Skatvedt, f. 1951. Barn 1. Øystein, f. 1972, samboer med Siv Gotland Lien, f. 1976 fra Elverum (barn: Jesper, f. 2008, og Ella, f. 2013.). Roy Henning, f. 1978, g.m. Karina Elisabeth Gram, f. 1974 i Oslo, ekteskapet oppløst (barn: Nicolay, f. 1996 (Karinas sønn), Mathias, f. 2002 (se bnr. 7), og Mathea, f. 2004.). Se også bnr. 10 Skaubo.<br /> <br /> === Bruksnr. 22, Utgått. ===<br /> <br /> Utgått matrikkelenhet. Etablert fra bnr. 1. Sammenføyd 2000 med gnr. 66 bnr. 2 for Ingar og Kari Aadne.<br /> <br /> === '''Bruksnr. 23, Andebu Mekanikk AS''' - (3,1 mål). ===<br /> <br /> '''Andebu Mekanikk AS''' pr. 19/2-17.<br /> [[Fil:264.023.001.jpg|mini|Andebu Mekanikk AS]] <br /> Stiftet i 1984 av Leif Haugo og Steinar Ellefsrød.<br /> <br /> Leif og Steinar jobbet sammen som reisemontører hos Securus, (tidligere AS Varmluft), i Andebu. De jobbet mye på lakkeringsverksteder for store kjøretøyer rundt i landet. Der så de at lakkererne gikk opp og ned i gardintrapper hele dagen. Og de mente at det måtte gå an å lage en lift som en kunne stå oppi og kjøre rundt kjøretøyet med.<br /> <br /> Dermed ble Liftman funnet opp.<br /> <br /> Andebu Mekanikk startet med å lage Liftman, en selvgående arbeidsplattform som blir drevet med trykkluft. Men salget gikk tregt, så de første årene hadde Leif og Steinar mer enn 50% arbeide rundt i landet med montering for Securus, som var deres tidligere arbeidsgiver.<br /> Etter noen år så overtok Holger Elvstedt, (som vi hadde jobbet sammen med på Securus), salget av Liftman og da ble det solgt litt hvert år.<br /> <br /> Leif hadde verksted hjemme på Berg de første årene, og Steinar hadde verksted i underetasjen på snekkerverkstedet til Ingar Ellefsrød i Bakkeskauen. Leif flyttet etter hvert til underetasjen på bilverkstedet på Gravdal. Han kjøpte sin første CNC-styrte fres, og har etter hvert flyttet til Skoppum og driver med smådeleproduksjon med flere CNC-styrte fresemaskiner.<br /> <br /> I de første årene kappet og sveiset Steinar delene sammen i verkstedet. Leif maskinerte delene. Så ble de kjørt til lakkering, og Steinar monterte sammen. Men når Leif flyttet til Gravdal, så monterte han sammen der.<br /> <br /> * 1986 bygget Steinar sitt første verksted 8×16 meter på utsiden/østsiden av det gamle hvor han startet. Da monterte han sammen Liftman der. Og i tillegg var det mye småjobber for bønder og andre.<br /> * 1992 begynte produksjonen av Wall-man luftdrevne arbeidsplattformer som går på en skinne på veggen i lakkeringsanlegg. Og blir brukt til lakkering av store objekter, buss, lastebil, tog og fly.<br /> * 1994 ble det bygd et nytt bygg på utsiden av det forrige. 10x16 meter og i tillegg et kontor på baksiden.<br /> * 1997 kjøpte Steinar ut Leif Haugo.<br /> * 2002 ble et nytt bygg på 20×15 meter satt opp på nordsiden.<br /> * 2009 ble det sprengt vekk fjell på vestsiden og ett bygg på 18×30 meter satt opp. Hvert bygg har blitt litt høyere en det forrige. Det siste er på 8,5 meter.<br /> [[Fil:064.023.003.jpg|mini|100px|Liftman]] [[Fil:064.023.002.jpg|mini|100px|venstre|Wallman]]<br /> I 2009 ble det også skilt ut egen tomt fra gården, Bakkeskau bnr. 7, verkstedet fikk bnr. 23.<br /> Produksjonen har ligget på ca. 35—40 Liftman og ca. 100—150 Wall-man i året.<br /> De lager de fleste delene selv, men kjøper alle luftsylindere og ventiler fra Tyskland. Noe smådeler som blir serieprodusert kommer fra Kina.<br /> <br /> Levering til hele verden. Ca. 35 forskjellige land til nå. Det meste blir transportert på trailer, men det som skal oversjøisk blir pakket i container og går ut med båt fra Larvik.<br /> Pr. febr. 2017 er det 6,5 årsverk i bedriften.<br /> I de siste årene har de hatt praksistimer med 20—25 stk. tiendeklassinger fra Andebu ungdomsskole, fordelt på 3—4 stk. en ettermiddag i uka. De har sveiset litt og prøvd kapping, boring og gjenging i jern.<br /> <br /> 20.07.2021 - overdratt til ''Stirell AS''<br /> <br /> ==Husmenn==<br /> <br /> '''Fransrønningen''' (tidligere også kalt ''Bakkerønningen'') var husmannsplass under Bakke. Iallfall i senere tid var det to husmenn her.<br /> <br /> I 1698 ble et barn f. på Bakke-''eie''. — ''Johannes'' Bakke-''eie'' og h. Helene fikk 1762 sønnen Karl.<br /> <br /> I 1801-folketellingen oppføres ingen husmann på Bakke.<br /> <br /> ''Abraham Hansen'' er husm. her i 1849. Kom snart etter til Ambjørnrød og så til Fjellengen ([[Ødegården]], bnr. 4, se d.g., hvor alle personalia finnes). — ''Anders Rasmussen'' og h. Karen Marie Larsdtr. oppføres som husm.folk her i 1854, da de får datteren Karen Andrine. Flytter så vekk.<br /> <br /> Deretter finner vi som husmenn i «Bakkerønningen» to sønner av gbr. Isak Pedersen (se ovfr., Bruk 1 a):<br /> <br /> ''Erik Isaksen'' er husm. fra ca. 1857 til sin død. F. 1817 på Bakke, d. 1889, g. 1844 m. Maren Andrine Abrahamsdtr., f. 1824 i Oserød u. Torp. De bodde først noen år i Svindalen, hvor de 3 eldste barna ble født. 9 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Ivar Johan, f. 1844. 2. Andrine Lovise, f. 1846. 3. Hella Andrea, f. 1849. 4. Olava, f. 1852. 5. Ole Kristian, f. 1854, sjøm. 6. Elen Mathilde, f. 1857. 7. Anton, f. 1862, se ovfr., bnr. 6. 8. Edvard, f. 1865.<br /> <br /> ''Johan Isaksen'' var husm. her ca. 1860—70. Hadde tidligere vært husm. på Ellefsrød og deretter bodd på Tolsrød. F. 1827 på Bakke, d. 1887 på Nes-Bergan, g. 1854 m. Marte Kristine Kristensdtr. Sjue, f. 1822, d. 1867. 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Jakob Kristian, f. 1854 på Ellefsrød. 2. Johanne Karoline, f. 1858 på Tolsrød, g. 1885 m. Martinius Paulsen Nes-Bergan (se [[Nes]], bnr. 11). 3. Elise Martine, f. 1859. 4. Trine Andrine, f. 1865. Johan Isaksen kjøpte i 1882 et bruk på Nes-Bergan (se [[Nes]], bnr. 11).<br /> <br /> ''Ole Olsen'' var husm. på Bakke ca. 1866—80. F. 1842 på Døvle, d. 1919 i Rolighet u. Torp. G. 1) 1866 m. Maren Olea (Oline) Kristensdtr. Ø. Gjermundrød, f. 1835, d. 1871. Barn: (1.) Hans Olaf, f. 1868, se Sagrønningen (u. [[Østre Nøklegård]], bnr. 6). G. 2) 1873 m. Elen Lovise Jakobsdtr., f. 1848 på Skarsholt, d. 1915 i Rolighet. 8 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 2. Nils Kristian, f. 1875. 3. Karen Johanne (Hanna), f. 1877, g. 1901 m. Johan Larsen Askedal (se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 14). 4. Ingvald, f. 1879, sjøm., d. 1902 på hospital i Bordeaux; ug. 5. Anton, f. 1881, sjøm. 6. Anne Sofie, f. 1884. 7. Inga Annette, f. 1886. 8. Hans Kristian, f. 1889, utvandret til U.S.A., drev en kolonialforr. i San Francisco. Fra ca. 1880—90 var Ole Olsen husm. i Nordre Rolighet u. Torp (se [[Torp]], Husmenn), deretter husm. i Damsrønningen (se [[Østre Nøklegård]], Husmenn) til forbi århundreskiftet.<br /> <br /> Om Fransrønningen som selveierbruk, se ovfr,, bnr. 6.<br /> <br /> I «''Bakkeskogen''», antagelig i hus på leid grunn, bodde ca. 1890 ''Hans Martin Hansen'', f. 1867 på Tveitan i Kodal, g. 1889 m. Karen Johanne Larsdtr., f. 1865 på Gulli; de hadde datteren Anna Gunhilde, f. 1889.</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Myre&diff=19964 2026-06-13T20:04:15Z

<p>Kristaga: /* Bruksnr. 1, Blåsopp (skyld 71 øre) */</p> <hr /> <div>'''69 Myre''' <br /> <br /> '''Navnet'''. Av gno. ''myrar'', flertall av mýrr ''«myr''».<br /> <br /> '''Bålag''': Myre-gårdene, Ilestad, Svensrød og Bångunnerød.<br /> <br /> '''Skylden'''. Myre var fullgård, og gårdens gamle skyld var 4 ½ bpd. smør og ½ daler i penger. Den siste skyldparten gjaldt et stykke av skogen på 100 mål, som hadde særskilt skyld (opprinnelig 2 skinn); det hørte nemlig med til Herre-Skjelbredgodset. I 1667-matrikkelen ble skylden omtrent uforandret: hovedbølet 4 ½ bpd., skogstykket ½ bpd., tils. 5 bpd. smør. 1838: 7 daler 4 ort 20 skill. 1888 og 1904: 17 mark 57 øre.<br /> <br /> Myre var på 1700-tallet utlagt til ''dragonkvarter''.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot; <br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd<br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> ! 1657<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 7<br /> | | 4<br /> | | 8<br /> | | 1<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> ! 1667<br /> | 1<br /> | | 2<br /> | | 10<br /> | | 5<br /> | | 8<br /> | | <br /> | | 50<br /> | | Sår 11 t,&lt;br \&gt;trær 5 t<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> ! 1723<br /> | 2<br /> | | 3<br /> | | 12<br /> | | <br /> | | 8<br /> | | <br /> | | 45<br /> | | 1 skj. hvete,&lt;br \&gt;2 skj. bl.korn,&lt;br \&gt;12 t havre<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> ! 1803<br /> | 5<br /> | | 3<br /> | | 12<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | 12 à 14 t<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> ! 1835<br /> | 9<br /> | | 8<br /> | | 19<br /> | | <br /> | | 14<br /> | | 2<br /> | | <br /> | | 1 &amp;#8539; t. bygg,&lt;br \&gt;19 t havre,&lt;br \&gt;10 t poteter<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> ! 1865<br /> | 9<br /> | | 4<br /> | | 26<br /> | | <br /> | | 16<br /> | | <br /> | | 257 skpd.<br /> | | ¾ t hvete,&lt;br \&gt;2 &amp;#8542; t bygg,&lt;br \&gt;16 t havre,&lt;br \&gt;14 t poteter<br /> | | 6 à 8&lt;br \&gt;8&lt;br \&gt;3 à 5&lt;br \&gt;5<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> ! 1875<br /> | 7<br /> | | 3<br /> | | 22<br /> | | 13<br /> | | 14<br /> | | <br /> | | <br /> | | &lt;sup&gt;11&lt;/sup&gt;/&lt;sub&gt;16&lt;/sub&gt; t hvete,&lt;br \&gt;&lt;sup&gt;11&lt;/sup&gt;/&lt;sub&gt;16&lt;/sub&gt; t rug,&lt;br \&gt;2 ¾ t bygg,&lt;br \&gt;17 ½ havre,&lt;br \&gt;12 ½ t poteter,&lt;br \&gt;½ mål rotfrukter.<br /> | | <br /> |} <br /> <br /> '''Matrikulerte bruk'''.<br /> * 1838: 9<br /> * 1888: 8<br /> * 1904:11<br /> * 1950:20 <br /> <br /> '''Antall personer'''. <br /> * 1711: 7<br /> * 1801: 34<br /> * 1865: 35<br /> * 1891: 36<br /> <br /> '''Andre opplysninger'''. <br /> *1661 og 1667: Skog av gran til hustømmer og annen smålast. <br /> *1723: Skog til husfornødenhet; fehavn hjemme. Middelmådig jordart, tildels sandig.<br /> *1803: Ikke nok skog til husbehov; knapt med havn. <br /> *1820: Fri skur på Sukke- og Ruelsrød-sagene. Lider av flomvann. <br /> *1865: 6 av de 9 bruk har skog til husbehov. Av trevirke til salg kan årlig leveres for 11 ½ spd. av gran og furu. Brukene lider av vannflom; jorden er av varierende beskaffenhet.<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> ==Eiere==<br /> <br /> Ca. 1470 eide den danske adelsmann Hartvig Krummedike 1 laupland i Myre. I 1624 eies 3 bpd. smør av to personer i Bamble. I 1647 står Halvor Brevik som eier av de 3 bpd. m.b., Anders Madsen i Tønsberg eier 1 ½ bpd. og Preben v. Ahnen (eier av Herre-Skjelbred) ½ rdl., utgjørende de 100 mål av Myre-skogen, som lå under Herre-Skjelbred. Da Anders Madsen noe senere ble eier av denne gård, gikk også skogstykket over til ham. Dermed var hans lodd vokst til 2 bpd. De nevnte 3 bpd. var i 1664 kommet til Kari Skjerven i Lardal, fra henne gikk lodden i 1670 til Nils Olssøn Skjerven, og i 1680 har sønnen Ole Nilssøn Skjerven ervervet den. Denne solgte de 3 bpd. (som nok må være Søndre Myre») i år 1700 til Hans Jakobsen, som så hadde denne delen av gården i over 50 år. Anders Madsens arvinger solgte sin lodd (2 bpd., «Nordre Myre») i 1690-åra til Sukke-folket. Fra nå av er oppsitterne på Myre selveiere, dog slik at oppsittere i nabolaget som eide parter av Myre, i den første tiden nok har drevet disse partene som underbruk under sine egne gårder. Se ellers under Brukere.<br /> <br /> ==Brukere==<br /> Den første oppsitter vi hører om er ''Gløer'', som nevnes 1593 og 1604. Etter ham kommer ''Peder'', som driver gården fram til han døde i 1633<br /> ''Jakob Pederssøn'' 1633-72, sønn av foregående og bror av Kjøl Svensrød, hadde bodd hjemme som gift mann adskillige år før farens død. Minst 10 barn, hvorav omlag halvparten døde små. Jakob, som ble 93 år gl., etterfulgtes som leilending av sønnen<br /> ''Tore Jakobssøn'' 1672—ca. 90. F. 1639, 4 barn nevnes, hvorav 2 døde små; de øvrige var Jakob, f. 1677, og Lars, f. 1679. Tore flytter vekk.<br /> I 1699 finner vi Myre delt i to bruk, Skjerven-folkets part (3 bpd.), kalt «Søndre Myre», og Madsens tidligere part, som nå eies av Else Evensdatter Sukke (2 bpd.), kalt «Nordre Myre». Vi følger nå de to bruk, henholdsvis «Bruk 1» og «Bruk 2» med deres senere forgreninger, hver for seg.<br /> <br /> ===Bruk 1. «Søndre Myre»===<br /> <br /> ''Hans Jakobsen'' ca. 1699—1730. F. ca. 1675. G. m. Else Mattisdatter Ruelsrød. 7 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige: 1. Mattis, f. 1703; både han og hans hustru døde 1735. 2. Jakob, f. 1705. 3. Erik, f. 1707, se Bruk 2. 4. Anne, f. 1712. 5. Jens, f, 1714. 6. Anders, f. 1718, finner vi i 1750-åra på Falkensten i Borre; kom deretter til Skaug i Høyjord. Hans bodde på Myre bare til ca. 1730, da han flytter til Ruelsrød, hvor han har kjøpt en part; han eide også andre gårdsparter (i Skaug, Skjeau o.a.). Han selger Myre først i 1751, til Hans Rasmussen (se ndfr.). I mellomtiden bygsler han bort gården, og vi kjenner navnene på et par av leilendingene, først ''Nils Hansen'' fra Taranrød, ca. 1740 (kom snart etter til Bångunnerød, s.d.) og deretter<br /> <br /> ''Gunder Gundersen'' 1743—51. Han var fra Herre-Skjelbred (f. 1712) og kom senere til Nordre Sønset. Hustruen, Randi Torstensdatter, var f. 1708 på Prestegården. Barn: 1. Anne. f. 1741 (på Skjelbred). 2. Else, f. 1745. 3. Ingeborg, f. 1747. 4. Ole, f. 1749. 5. Nils, f. 1751. 6. Anders, f. 1754 (på Sønset). Gården gikk nå over til<br /> <br /> ''Hans Rasmussen'' 1751—55. Han kjøpte gården 1751 av Hans Jakobsen (se ovfr.) for 320 rdl. Hustruen het Abelone; sønnen Guttorm født på Myre 1751, han kom til Herre-Skjelbred (s.d.). Hans flyttet 1755 til Ruelsrød og solgte Søndre Myre 1755 for 310 rdl. til<br /> <br /> ''Abraham Mathisen'' 1755—63. G. 1755 m. Idde Kristoffersdatter fra Vestre Høyjord, f. 1733. Barn: 1. Else, f. 1756. 2. Agnete, f. 1760. Abraham lånte 1758 96 rdl. av sogneprest Mandal i Ramnes og 1764 og 65 tils. 150 rdl. av Henrik Hansen Skjelland. Det er åpenbart gått tilbake med ham, og i 1763 deler han gården, idet han selger henved halve Søndre Myre med part i Ruelsrødsaga til Guttorm Andersen og beholder foreløbig resten selv. Vi følger nå de to delers skjebne hver for seg, se henholdsvis Bruk 1 a og Bruk 1 b.<br /> <br /> ====BRUK 1 a.====<br /> ''Guttorm Andersen'' 1763—85. F. 1733 på Aulesjord, d. 1785. G. m. Randi Kristoffersdatter Kjærås, f. 1730, d. 1801. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1754, g. 1) m Kristoffer Knutsen Mørken, bruker på Myre, se ndfr., 2) m. Ole Hansen Gran, bruker på Myre, se ndfr., 3) m. Anders Kristiansen, bruker på Myre, se ndfr. 2. Kristoffer, f. ca. 1760, overtok etter faren, se ndfr. 3. Andreas, f. 1767. 4. Maren Katrine, f. 1769, d. 1844. 5. Kristen, f. 1772, bruker på Myre, se ndfr. I 1784, et år før sin død, selger Guttorm halvparten av bruket til eldste sønn, Kristoffer Guttormsen (se Bruk 1 a.a). Den annen halvpart beholdt utleggshaverne i boet etter Guttorm til 1790, da de for 180 rdl. solgte den til Guttorms svigersønn Kristoffer Knutsen Mørken (se Bruk 1 a.b).<br /> <br /> =====BRUK 1 a.a.=====<br /> ''Kristoffer Guttormsen'' 1784—1820. D. 1833, 73 år gl. G. 1786 m. Else Nilsdatter fra Bångunnerød, f. 1748, d. 1816. Ingen barn. Kristoffer kjøpte i 1800 av Ole Olsen d.e. (Blåsopp, se Bruk 1 b.b) for 199 rdl. en part på 7 ½ mk. smør, som han 1802 for 230 rdl. solgte til broren Kristen Guttormsen; denne solgte 1806 parten videre til Ole Olsen d.y., en halvbror av ovennevnte Ole Olsen (se videre Bruk 1 b). I 1820 solgte Kristoffer, som nå var blitt enkemann, sitt bruk for 300 spd. og opphold til<br /> <br /> ''Jakob Jørgensen'' 1820—35. D. 1835, 46 år gl., bror av Nils Jørgensen Aulesjord. Skoleholder i Høyjord 1807 til ca. 1824. G. 1820 m. Grete Kirstine Anders-datter Myre, f. 1795. Barn: Else Sofie, f. 1824, g. 1848 m. Hans Nilsen Lille Fon, vel sønn av Nils Hansen Nordre Myre. Jakob skilte i 1821 ut parten «Rønningen», skyldsatt til 3 mk. smør, som han for 100 spd. solgte til Kristen Guttormsen (se bnr. 7). Ved skiftet etter Jakob var boets netto 418 spd. Enken giftet seg året etter med<br /> <br /> ''Lars Andersen'' 1836—42. Han var fra Lille Fon, f. 1812. Lars og Grete fikk 1837 datteren Inger Olea. Madame Aagaard, som hadde tilgode 70 spd. hos Lars, fikk i 1839 utlegg i hans gårdpart, årets avling og endel løsøreeffekter. Lars solgte bruket i 1842 til følgende oppsitter. De kom 1858 til Nøtterøy.<br /> <br /> ''Jakob Klausen'' 1842—56. F. 1817 på Vestre Høyjord, g. 1841 m. Rise Olea Eriksdatter fra Nes. Barn: 1. Klaus, f. 1842, bruker på Myre, se ndfr. bnr. 4. 2. Edvard, f. 1845, skipsfører, g. 1879 m. Kirsten Andrine Larsdatter fra Skrikestad i Fon. 3. Matilde Olava, f. 1851. 4. Andreas, f. 1855. 5. Mathias, f. 1859, sjømann, g. 1879 m. Maren Andrine Andersdatter Ektvedt, f. på Stålerød i Andebu 1853; de kom til Herre-Skjelbred bnr. 2 (s.d.). 6. Karen Elise, f. 1862, g. 1884 m. tømmermann Ingvald Olsen Lien, f. på Berg i Høyjord 1856. Jakob kjøpte i 1854 også Kristoffer Kristoffersens part (Lnr. 25, se ndfr. under Bruk 1 a.b), hvorav Jakob i 1856 solgte en del (Lnr. 25 b = det senere bnr. 5, s.d.), mens den annen del (Lnr, 25 a) ble forenet med Jakob Klausens tidligere anpart til ett bruk, det senere bnr. 4 (s.d.).<br /> <br /> =====BRUK 1 a.b.=====<br /> Utleggshaverne etter Guttorm Andersen solgte 1790 halvparten av hans bruk (se ovfr. Bruk 1 a), 15 mk. smør, for 180 rdl. og opphold for enken, til svigersønnen<br /> <br /> ''Kristoffer Knutsen'' 1790. D. 1790, 30 år gl. Var fra Mørken i Ramnes. G. m. Sibille, f. ca. 1759, datter av Guttorm Andersen (se ovfr.). Barn: Kristoffer, f. 1791 (etter farens død); om ham, se ndfr. Enken giftet seg igjen i 1792 med<br /> <br /> ''Ole Hansen'' 1792—93. Enkemann fra Gran (tidligere g. m. Helene Evensdatter, personalia, se ellers under Gran), f. 1725. Han døde 1793, og Sibille giftet seg 3. gang 1794 med<br /> <br /> ''Anders Kristiansen'' 1794—1812. Var visstnok fra Gran. Anders og Sibille hadde datteren Grete Kirstine, f. 1795, g. 1820 m. skoleholder Jakob Jørgensen Myre (se ovfr., Bruk 1 a.a). Anders solgte bruket 1812 for 600 rdl. og opphold for seg og hustruen, til stesønnen Kristoffer Kristoffersen. Anders d. 1814, 54 år gl., Sibille 1819,65 år gl.<br /> <br /> ''Kristoffer Kristoffersen'' 1812-54. F. 1791, d. på Gran 1868, g. 1816 m. Helene Larsdatter Gran, d. på Gran 1863. Barn: 1. Karen Sofie, f. 1816, d. i Tønsberg 1893, g. 1843 m. Kristoffer Hansen Sønset, f. på Valmestadrød. 2. Kristoffer, f. 1818, kom til Gran (s.d.). 3. Elen Elisabet, f. 1821, g. 1851 m. Hans Olsen Gislerød, Ramnes. 4. Anders, f. 1824, bruker på Myre, se ndfr., bnr. 1. 5. Lars, f. 1827, kom til Gran (s.d.). Kristoffer solgte bruket 1854 til Jakob Klausen; om ham og om brukets videre skjebne, se ovfr., Bruk 1 a.a.<br /> <br /> ====BRUK 1 b.====<br /> Som nevnt ovfr., delte Abraham Mathisen i 1763 Bruk 1 (se ovfr.), og beholdt selv foreløbig den her omhandlede halvpart.<br /> <br /> ''Abraham Mathisen'' fortsetter som bruker her til 1769, da han for 500 rdl. selger parten til følgende bruker. For å ha «slaget og ilde begegnet» husmannen Knut Kristoffersen ble han i 1769 dømt til å bøte 9 rdl. + 2 ½ rdl. i saksomkostninger. I 1770 finner vi Abraham i Dimle som året etter ble utskilt som eget bruk (se bruk 1 b.a).<br /> <br /> ''Anders Kristoffersen'' 1769—71. Solgte igjen 1771 til Ingebret Olsen på Kjær i Ramnes (opprinnelig fra Lakskjønn), som ved skjøte tgl. 1775 avhendet bruket samt 1/8 i Ruelsrød-saga for 400 rdl. til<br /> <br /> ''Aksel Mortensen'' 1775. F. 1728 på Valmestadrød, d. på Myre 1775, straks etter han hadde overtatt. G. m. Oline Svendsdatter fra Hals i Våle, f. 1742. Hun kom hit fra Skjeggerød i Ramnes. 3 sønner, Ole, Svend og Matias. Oline giftet seg igjen 1781 med Jens Jørgensen. Hun og panthaveren Jakob Jensen solgte bruket 1780 for 340 rdl. til<br /> <br /> ''Ole Nilsen'' 1780. Kom hit fra Øvre Holt i Ramnes, døde samme år han overtok. G. 1772 m. Kari Pedersdatter, visstnok fra Våle. Barn: Ole, f. på Holt 1774, bruker på Myre, se ndfr.; to andre døde små. Enken giftet seg igjen 1781 med<br /> <br /> ''Ole Ellefsen'' 1781—1829. F. ca. 1751, fra Hagen u. Andebu pgd., d. 1829 på Myre; hustruen Kari døde samme år. Ole Ellefsen og Kari fikk 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Ole, f. 1782, bruker på Myre, se ndfr. 2. Ingeborg, f. 1784, g. m. Kristen Halvorsen Kleppanmoen. 3. Mari, f. 1786, g. 1815 m. Kristen Amundsen Myre (senere Østre Høyjord). Ole Ellefsen solgte i 1800 halve bruket med 1/16 i Ruelsrød-saga for 299 rdl. til stesønnen Ole Olsen d.e. (sønn av Ole Nilsen) og beholdt selv den annen halvpart. Ole Olsen d.e. solgte s.å. halvdelen av sin part til Kristoffer Guttormsen, som 1802 solgte den videre til broren Kristen Guttormsen. Denne avhendet den 1806 til Ole Olsen d.y. (sønn av Ole Ellefsen) for 232 rdl. (se videre ndfr. under Ole Olsen d.y.); den annen halvpart beholdt Ole Olsen d.e. selv (Blåsopp, se Bruk b.b). Ole Ellefsen hadde da altså tilbake halvparten av sitt opprinnelige bruk. Ole og Kari døde begge i 1829, og bruket gikk over til deres eldste sønn<br /> <br /> ''Ole Olsen'' d.y. 1829—38. F. 1782, d. 1838. G. 1823 m. Anne Kirstine Kristoffersdatter, f. 1804. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Karen Andrea, f. 1823, g. 1849 m. Hans Kristoffersen Møyland, bruker på Myre (se bnr. 5). 2. Ole, f. 1825, bruker på Myre (se bnr. 6). 3. Elen Marie, f. 1828, g. 1858 m. em. Halvor Pedersen Møyland. 4. Ingeborg Sofie, f. 1832, g. 1862 m. Hans Hansen Ødegården. 5. Anne Helene, f. 1835, g. 1855 m. Torkild Larsen Dyrsø, Stokke. 6. Kirsten Lovise, f. 1838, g. 1) 1874 m. em. Erik Kristoffersen Kjærås, 2) 1876 m. Martin Andersen Hasle i Ramnes. Ole Olsen d.y. eide en part til på Myre, nemlig de 7 ½ mk. smør som han i 1806 hadde kjøpt av Kristen Guttormsen. Ved skiftet etter Ole Olsen i 1840 ble hans hovedlodd utlagt hans enda umyndige sønn Ole (se videre bnr. 6), og ved auksjonsskjøte s.å. ble parten på 7 ½ mk smør solgt for 280 spd. til Peder Larsen Svensrød (se videre bnr. 8).<br /> <br /> =====BRUK 1 b.a.: DIMLE=====<br /> Dimle var husmannsplass, og antagelig er det vel dette som kalles «Myre-eie» el. «Myre-stuen» i 1600- og 1700-tallet. Men omkr. 1770 blir det skyldsatt og kommer i handelen.<br /> <br /> I 1770 finner vi her ''Abraham Mathisen'' som tidligere hadde eid gård på Søndre Myre (se ovfr. Bruk 1 b). I 1771 ble det holdt skyldsetning på «jordstykket Dimle med Dimle-engestykket», som befantes å kunne fø 2 kuer og 4 sauer, og skylden ble satt til 2 lispd. tunge. Abraham må ha holdt Dimle unna da han solgte gården på Myre, for i 1772 selger han Dimle for 235 rdl. til<br /> <br /> ''Kristen Amundsen'' 1772—76. Var fra Mørken i Ramnes, g. m. Mari Jansdatter, d. 1779, søster av Kristian Jansen på Skårbu i Hillestad. 2 sønner, Amund, f. ca. 1754, og Kristen, f. ca. 1760, g. 1783 m. Kirsti Knutsdatter fra Skår i Ramnes; kom til Mørken. Kristen Amundsens datter Oline, f. ca. 1762, ble g. m. Hans Knutsen Fjerklepp i Ramnes. Kristen Amundsen d. 1776; enken Mari overtok, d. 1779, 60 år gl. Ved auksjon i 1779 ble Dimle for 230 rdl. solgt til<br /> <br /> ''Hans Guttormsen Berg'' 1779—91. D. 1802. G. m. Inger Kristensdatter fra Risås u. Vestre Berg i Ramnes. Barn f. på Dimle: 1. Grete Marie, f. 1780. 2. Mari, f. 1782. 3. Marte, f. 1788. 4. Kristen, f. 1791, skredder, d. 1816. 5. Anne Malene, f. 1798.<br /> <br /> Imidlertid ser det ut til at det alt nå har vært to husstander på Dimle. Omtrent samtidig med Hans bor nemlig her<br /> <br /> ''Amund Kristensen'', sønn av ovennevnte Kristen Amundsen. Han ble g. 1779 m. Edel Mikkelsdatter Myre (datter av Mikkel Evensen Nordre Myre), f. ca. 1755. Barn: 1. Kristen, f. 1781, g. 1815 m. Mari Olsdatter Myre (dtr. av Ole Ellefsen); de kom senere til Østre Høyjord. 2. Mattis, f. ca. 1784. 3. Johan, f. 1787. Amund døde ca. 1790.<br /> <br /> I 1791 deler Hans Guttormsen Dimle og selger en halvpart til hver av eierne av Nordre Myre, hver part for 155 rdl. Kjøperne var Kristen Mikkelsen og Hans Nilsen. Selv blir Hans nå husmann «uten jord» i Dimle, hvor han dør i 1802, 59 år gl. Edel Mikkelsdatter, enken etter Amund Kristensen, finner vi på Dimle i 1794, og i 1801 er hun «losjerende» her sammen med sønnen Mattis; hun døde på Dimle 1814, 59 år gl.<br /> <br /> ''Kristen Mikkelsen'' beholdt sin part til han døde 1818; ved skiftet etter ham gikk den videre til arvingene og fra dem i 1822 til sønnen ''Mathias Kristensen'', som nok har innlemmet parten i sitt bruk på Myre (se bnr. 3). Husmann ''Jens Nilsen'', som dør på Dimle 1845, 73 år gl., har formodentlig vært på denne part.<br /> <br /> Den annen part av Dimle eides altså av ''Hans Nilsen'', som døde 1819. Hans enke, Susanne Halvorsdatter, som deretter bor på Dimle selger 182 denne halvdel til ''Nirild Torstense''n, som i 1837 selger videre for 250 spd. til ''Guttorm Jensen Gran''. Siden har parten hørt under Gran (s.d.). Fra ca. 1850 finner vi på denne part som «husmann uten jord», senere også kalt «inderst», Olaus Pedersen, f. 1827 på Buar i Arendalsogn, d. på Dimle 1899. G. m. Maren Olea Jensdatter, f. 1815 på Berge-eie, d. 1884. Barn: 1. Samuel, f. 1852. 2. Andrine Martine, f. 1855 (døvstum), drev skreddersøm for egen regning, d. 1907. 3. Paulette, f. 1859, g. 1881 m. sjømann Mathias Antonsen, f. 1860 på Rolighet i Ramnes.<br /> <br /> =====BRUK 1 b.b. («Blåsopp»)=====<br /> ''Ole Olsen d.e''. 1800—31, hadde i 1800, som omtalt ovfr. (se Bruk 1 b), selv beholdt dette bruk (7 ½ mk. smør eller 1/16 av Myre). F. 1774 på Myre (sønn av Ole Nilsen), d. 1831. G. 1) 1796 m. Inger Amundsdatter, d. 1811, 30 år gl. 5 barn sammen, vokste opp: 1. Ole, f. 1800, d. 1820. 2. Abraham, f. 1804, d. 1825; ugift. G. 2) 1812 m. Inger Marie Kristoffersdatter fra Bångunnerød, d. 1821, 32 år gl. 4 barn sammen, bare 1 vokste opp: Inger Andrea, f. 1812. Ved skiftet etter Inger Marie i 1821 var boet i underbalanse. G. 3) 1821 m. Berte Jakobsdatter Kleppan, f. 1774. Ole solgte i 1824 ''halve Blåsopp'' + 1/8 i et kvernebruk for 100 spd. til lensmann ''Erik Torsen Lerskall''. Ved auksjonsskjøte 1827 selges parten videre for 131 spd. til ''Ole Larsen Gran'', som i 1831 for 100 spd. avhender den til ''Erik Hansen'' (hans personalia, se under bnr. 7).<br /> <br /> To år etter Oles død, i 1833, selges så ved auksjonsskjøte den annen halvpart for 159 spd. til ''Elias Olsen Sjue''. I slutten av 1840-åra er ''Peder Olsen'' blitt eier av de to Blåsopp-partene, og han selger dem begge i 1850 til ''Kristian Kristensen''. Fra nå av er de to parter forenet til ett bruk (se videre bnr. 1).<br /> <br /> ===Bruk 2. «Nordre Myre»===<br /> <br /> I 1699 finner vi, som tidligere nevnt, Myre delt i to bruk. Heromhandlede del («Nordre Myre», 2 bpd. smør) eides da av<br /> <br /> ''Else Evensdatter Sukke'' ca. 1699-1705. Hun var datter av Even Torp og enke etter Ole Nilssøn Sukke; det heter at hun bruker Nordre Myre selv, og da nok som underbruk under Sukke (hennes øvrige personalia, se under Sukke). 1705 overlot hun både Sukke og Myre til barna. Myre ble brukt av sønnen ''Jakob Olsen Sukke'', som 1707 flyttet til Vik i Sem og senere også kjøpte Aker og flyttet dit. Deretter overtok broren<br /> <br /> ''Even Olsen Sukke'' 1708—26. Også Even bodde på Sukke (hans personalia, se under denne gård) og drev Myre som underbruk. Etter Evens død 1726 gikk Myre-bruket over til arvingene. Evens enke, Anne Ellefsdatter (som var hans 2. hustru) giftet seg igjen ca. 1729 med '' Asgaut Torstensen Sukke'' (hans personalia, se under Sukke; kom senere til Bøen), som i 1731 solgte hustruens arv til<br /> <br /> ''Erik Hansen'' 1731—33. F. 1707 på Myre (sønn av Hans Jakobsen på nabo-bruket), d. 1733. G. m. Else, f. 1709, datter av ovennevnte Even Olsen i dennes 1. ekteskap. Deres sønn Even Eriksen finner vi senere på Vestre Høyjord og på Skaug, se også Ruelsrød bnr. 1. Erik, som også ''bodde'' på Myre, døde alt 1733, og enken Else Evensdatter giftet seg igjen ca. 1737 med<br /> <br /> ''Morten Larsen'' ca. 1737—50. Var fra Tufte i Ramnes. Morten og Else fikk 5 barn, hvorav 4 levde opp: 1. Erik, f. ca. 1737, kom til Vestre Bjune i Ramnes, d. der 1801. 2. Marte, f. ca. 1739. 3. Lars, f. 1740, forsøkte 1764 forgjeves å få overtatt gården på odel. 4. Ole., f. 1746. Både Morten og Else døde 1750, begge 41 år gl., boet sto i netto 70 rdl. Ved auksjonsskjøte s.å. ble Nordre Myre solgt til<br /> <br /> ''Ole Hansen'' 1752—57. F. på Gran 1725, g. 1748 m. Eline, f. 1723, datter av Even Olsen Sukke. Var først et par år på Sukke (s.d.), som han hadde kjøpt i 1750, men snart etter avhendet igjen. Personalia ellers, se under Gran, hvorhen han flyttet 1756. Som enkemann ektet han 1792 Sibille Guttormsdatter på Søndre Myre (se ovfr., Bruk 1 a.b) og døde der året etter. Ole lånte i 1750 108 rdl. av sogneprest Ole Mandal i Ramnes mot pant i Myre. Han solgte 1757 Nordre Myre for 236 rdl. til<br /> <br /> ''Mikkel Evensen'' 1757—69. Var fra plassen Kotterød u. Botne prestegård. G. m. Berte Gulliksdatter Ilestad, f. 1724. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Edel, f. ca. 1755, g. m. Amund Kristensen Dimle (se ovfr., Bruk 1 a.b). 2. Kristen, f. 1760, overtok etter faren, se ndfr. 3. Gunhild, f. 1766, ugift, bodde en tid på Myre hos broren Kristen; d. på Ilestad 1822. Mikkel lånte 1758 200 rdl. av Peder Andersen Jerpekjønn mot pant i Myre. I 1767 kjøpte han 1/8 i Sukke-saga for 60 rdl. Året etter delte han Nordre Myre, idet han solgte halvparten + 1/8 i Sukke-saga og fossen for 350 rdl. til ''Paul Levorsen'', som i 1770 selger videre til ''Ole Gulbrandsen'' (denne part videre, se ndfr., bnr. 2). Den annen halvpart beholdt Mikkel selv, men døde alt 1769, 49 år gl.; enken Berte overlevde ham helt til 1794, da hun døde 70 år gl. Ved skiftet etter Mikkel sto boet netto i 284 rdl.; av løsøret nevnes 1 kakkelovn, verd 7 rdl. (Denne part videre, se ndfr., bnr. 3).<br /> <br /> <br /> ==Bruksnumre==<br /> === Bruksnr. 1, Blåsopp (skyld 71 øre)===<br /> <br /> Dette bruk, som tidligere i endel år hadde vært delt i to parter (se ovfr., Bruk 1 b.b), var i slutten av 1840-åra igjen blitt forenet, med ''Peder Olsen'' som eier, og denne solgte i 1849 og 50 begge parter til<br /> <br /> ''Kristian Kristensen'', f. 1817, sønn av Kristen Guttormsen (se bnr. 7), g. 1837 m. Anne Kirstine Knutsdatter, f. 1805 i Ulebakken. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Kirsten Lovise, f. 1837, g. 1862 m. Anund Hansen, Solbergstua i Fon. 2. Mathias, f. 1839, kom til Skår i Ramnes. 3. Karen Martine, f. 1845, g. 1865 m. Lars Kristoffersen Greåker i Botne. Kristian flyttet snart til Solberg i Fon og solgte Blåsopp ved skjøte av 1851 til<br /> <br /> ''Abraham Gulliksen'', f. 1826 på Ilestad, g. 1853 m. Dorte Karine Syversdatter fra Herre-Skjelbred, f. 1832. Flyttet til Lerstang i Ramnes og solgte alt 1852 bruket til<br /> <br /> ''Anders Kristoffersen'' 1852—94. F. 1824 på Søndre Myre (sønn av Kristoffer Kristoffersen), d. 1906 på Gran (druknet i Granselva), gbr. og skomaker. G. 1) 1853 m. Anne Elisabet Eriksdatter fra Mellom Sønset, f. 1829, d. 1874. Barn: 1. Kristoffer, f. 1853, skomaker, g. 1881 m. Karen Sofie Larsdatter fra Kleppan; de kom til Nordre O i Vivestad. 2. Elen Lovise, f. 1856. 3. Edvard, f. 1859, skomaker, g. 1882 m. Josefine Martine Kristensdatter, Lerstang; kom 1892 til Tønsberg. 4. Hans, f. 1862. 5. Lars, f. 1865. 6. Anders Kristian, f. 1869, d. 1882. G. 2) m. Elen Sofie Jørgensdatter fra Askjemplassen, f. 1827. Anders kjøpte i 1875 også bnr. 7 (s.d.), som han solgte igjen 1892. Ved skjøte tgl. 1894 solgte Anders bnr. 1 for kr. 2500 til følgende bruker og flyttet til Gran.<br /> <br /> ''Hans Olsen'' 1894—1907. F. 1844 i Vivestad, d. 1907, g. m. Laura Østensdatter, f. 1854 i Horten. Etter hans død gikk bruket til enken og arvingene, som ved skjøte tgl. 1909 for kr. 2400 solgte til ''Ole Olsen Myhre''. Denne solgte videre to år senere til<br /> <br /> ''Ingvald Jørgensen'' 1911—30, sjømann og gbr. Kom hit fra Høyjord, men var f. i Pisserød (Solberg) 1877, d. 1930. G. 1905 m. Inga Annette Larsdatter fra Hogsrød i Arnadal, f. 1887, d. 1968. 12 barn, hvorav 11 vokste opp: 1. Inger Martine, f. 1905, d. 1984, g. m. veiarb. Karl Langås, Våle (Barn: Ivar, Leif og Karin). 2. Klara Mathilde, f. 1907, d. 1984, g. 1928 m. snekker Hans H. Furuheim, f. 1902 i Rauland, bor på Myre (se ndfr., bnr. 20) (Barn: Halvor og Ingvar). 3. Hilda Marie, f. 1909, d.1994, g. 1934 m. Arthur Martinius Jansen, f. 1910 i Skåtøy, bor i Tønsberg (Barn: Irene og Liv Unni). 4. Jørgen, f. 1912, d.1989, overtok bruket, se ndfr. 5. Ingeborg Lovise, f. 1913, g. 1935 m. Ole Kjær i Våle. 6. Lars, f. 1915, d. 1997, snekker, g. 1933 m. Signe Furuheim, f. 1911 i Rauland; bopel Råel i Slagen (Barn: Gunnar, Agnhild og Turid). 7. Astrid Ingara, f. 1917, g. 1943 m. Ingvald Anton Jakobsen, Hasle i Fon, f. 1905 i Langemyr (Svindalen). 8. Hans Trygve, f. 1918, d. 2002, veiarb., g. 1944 m. Andrine Olava Moe, f. 1924; bopel Furulund, Høyjord (Barn: Brit, Torild, Trond, Tone og Vidar). 9. Ragnhild Helene, f. 1922, d. 1997, gm Olaf Madsen i Drammen (Barn: Rolf). 10. Ruth Kristine, f. 1924, d. 2004, g. m. gbr. Henry Hynne. 11. Ragnar, f. 1927, d. 1989, vulkanisør, g. 1949 m. Bergit Fulsås fra Bakerød i Vivestad, f. 1926, d. 1999; bopel Stokke (Barn: Ivar, Åse og Jan). Etter Ingvald Jørgensens død ble bruket overtatt av enken ''Inga Jørgensen Myhre'', som i 1951 for kr. 5000 solgte det til sønnen<br /> <br /> ''Jørgen Myhre'' 1951—89. F. 1912, d. 1989, ugift. Dødsboet ble solgt til brorsønn<br /> <br /> ''Trond Myhre'' 1990—2008, f. 1951, g. 1972 m. Elisabeth Andersen, f. 1949 (datter av Erling Andersen og Ragnhild Bakkeland). Barn: 1. Mette, f. 1973, gm. Svein Widar Smedsrud (Barn: 1. Anniken f. 1996, 2. Helene f. 1999. Se også gnr. 97 bnr. 15) 2. Kjetil, f. 1976, gm. Therese Bu. (Barn: 1. Kaja 2004, 2. Nikolai 2008.)<br /> <br /> ''Erling Jahre Mustaparta'' og ''Janette Aalto'' 2008-2013. Janette, f. 1966, datter av Pertti Aalto (død) og Terttu Tuulikki Aalto (f. Kattelusmäki). Erling, f. 1961, sønn av Frans Emil Mustaparta og Anne Brit Jahre Mustaparta (død) i Ramnes. Barn: 1. Barnevernspedagog Carina Mustaparta Thomassen, f. 1985 (datter av Erling Jahre Mustaparta og Lill-Heidi Thomassen). Gift/samboer m. Petter Olson, Nøtterøy (Barn: Eline Isabell Mustaparta Olson 2009). 2. André Morten Mustaparta Thomassen, f. 1991 (sønn av Erling Jahre Mustaparta og Lill-Heidi Thomassen). 3. Student Erling Mustaparta, f. 1999 (sønn av Erling Jahre Mustaparta og Janette Aalto)<br /> <br /> ''Mona Ranum'' 2013—. F. 1958 Oslo, fagkonsulent, flyttet til Andebu 2013, datter av Lilly Ranum, f. 1933 og Arne Ranum, f. 1928, begge Oslo, samboer m. Peter E. Withers, f. 1952 i Birmingham-UK, eier av restaurant «Sayon King» i Horten, sønn av Patricia og John Withers fra Birmingham. Mona Ranum er universitetsutdannet i økonomi og juss.[[Fil:069.001.001.jpg|mini|Blåsopp]] Har vært styremedlem i Norges Eiendomsmeglerforbund og i representantskapet for OBOS. Er særlig interessert i fast eiendom samt hunde- og kattehold.<br /> <br /> Bnr. 1 har ifølge opprinnelig bygdebok ca. 25 mål innmark og ca. 25 mål skog, mest gran, beliggende vest for husene. Ingen hage. Utveien var i eldre tid nærmest bare en sti nordvestover til gårdsveien ved Myre, og var neppe kjørbar unntagen om vinteren. Skoleveien gikk sydover, gjennom skogen opp til Søndre Myre.<br /> <br /> Bygningene består i dag av våningshus, skjul og garasje. Uthuset ble revet for noen år siden. Våningshuset, som tidligere var en sikkert meget gammel, lav tømmerbygning, er ombygd av tidligere eier Jørgen Myhre. På gården finnes en gammel hustuft, men ingen nålevende kan huske at det har bodd folk der.<br /> <br /> '''Marknavn''': Hansetangen (et jordstykke).<br /> <br /> I dag er all innmark bortforpaktet, og det er ingen dyr på gården. Før hadde de gjerne et par kuer og kalver. Hest har de aldri hatt på gården, men nåværende eier har traktor. Vann ble innlagt i 1963.<br /> <br /> ====Oppdatering 2013====<br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Stall 82 m&lt;sup&gt;2&lt;/sup&gt; bygget 2010.<br /> * '''Drift:''' Hest fra 2010.<br /> <br /> === '''Bruksnr. 2''' (Skyld mark 5,07)===<br /> <br /> Fradelt fra Bruk 2 (s.d.) i 1768, da Mikkel Evensen solgte halve Nordre Myre til ''Paul Levorsen'', som i 1770 for 350 rdl. solgte videre til<br /> <br /> ''Ole Gulbrandsen'' 1770—75. D. 1775, 54 år gl. I 1771 var han og Ole Sjue-stua for retten, tiltalt for brennevinssalg. De benektet at de hadde holdt krohus eller solgt brennevin og ba seg frikjent. Vitnene uteble, saken ble utsatt, og vi vet ikke hva resultatet ble. Ole var g. m. Ingeborg Torgersdatter. Datteren Anne f. 1772 på Myre. Ved auksjonsskjøte etter hans død ble bruket for 205 rdl. solgt til<br /> <br /> ''Hans Nilsen'' 1775—1807. D. 1819, 76 år gl.; var av Taranrød-slekt. G. 1) m. Inger Helvig Olsdatter, f. 1750 på Kullerød u. Andebu pgd., d. 1784. 4 barn sammen, hvorav 2 vokste opp: 1. Fransine, f. 1777, g. 1802 m. em. Mattis Pedersen Herre-Skjelbred. 2. Nils, f. 1779, bruker på gården, se ndfr. G. 2) 1786 m. Susanne Halvorsdatter fra Skog i Våle, f. 1749. 2 barn sammen: 1. Ingeborg, f. 1787, d. 1804. 2. Halvor, f. 1792, d. 1809. Som ovfr. nevnt, kjøpte Hans i 1791 også halve Dimle. Hans Nilsen tok opphold i 1807 og solgte bruket for 500 rdl. til sønnen Nils; han holdt igjen Dimle, hvor enken Susanne bodde etter hans død.<br /> <br /> ''Nils Hansen'' 1807—16. F. 1779, d. 1816. G. 1807 m. Mari Jensdatter Gran, f. 1785, d. 1858. Barn: 1. Hans, f. 1807, d. 1820. 2. Inger Kirstine, f. 1813, g. m. Hans Larsen Hasle i Ramnes. 3. Nils, f. 1816, bruker på gården, se ndfr. Enken Mari giftet seg igjen 1818 med en slektning,<br /> <br /> ''Nirild (Niri) Torstensen'' 1818—44. F. 1789 i Trolldalen, d. 1853; hustruen Mari d. 1858, 73 år gl. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Karen Helene, f. 1821, g. m. Endre Pedersen Gunnerød i Ramnes, f. ca. 1818 i Efteløt i Sandsvær. 2. Tale Johanne f. 1827, g. 1848 m. Ole Pedersen Gunnerød, f. 1823 på Lindsholm i Lardal. 3. Ingeborg Marie, f. 1830, g. 1853 m. Even Andersen Sukke i Fon. Nirild kjøpte i 1812 halve Bångunnerød av faren Torsten og solgte det igjen 1839; i 1823 kjøpte han halve Dimle for 200 spd. av enken Susanne Halvorsdatter, og solgte det igjen 1837 for 250 spd. til Guttorm Jensen Gran.I 1840 kjøpte han fra boet etter Ole Olsen d.y. for 65 spd. et havn- og skogstykke, som han umiddelbart etter solgte videre for samme pris til stesønn Nils Nilsen. I 1842 solgte Nirild en part av gården for 300 spd. samt part i Sukke-saga til stesønnen, og i 1844 solgte han resten med gjenstående part i Sukke-saga til samme kjøper for 600 spd.[[Fil:Myre 069. 002.001.jpg|mini|150px|Kristen Jakobsen Myhre.]] <br /> <br /> ''Nils Nilsen'' 1844—80. F. 1816, g. 1) 1850 m. Rise Marie Hansdatter fra Gurann i Botne, f. 1820, d. 1871. 5 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Maren Olava, f. 1855, g. 1877 m. Mathias Kristian Johannessen, Søndre Sørum i Våle. G. 2) 1874 m. Elen Andrine Olsdatter fra Lønn i Vivestad, f. 1830, d. 1908; ingen barn sammen. Nils Nilsen var Andebu Sparebanks første kasserer (1863—68); hans godtgjørelse var 10 spd. pr. år, dessuten skulle han ha i sportler av låntagerne 4 skill, for hvert låneandragende og for hver vekselobligasjonsfornyelse. Nils var ivrig haugianer. I 1879 kjøpte han gård på Nordre Sørum i Våle og flyttet dit, og ved skjøte av 1880 solgte han Myre til følgende bruker. D. på Sørum 1901.<br /> <br /> ''Kristen Jakobsen'' 1880—1909. F. i Stein 1843, g. 1865 m. Olava Andrine Iversdatter, f. i Stein 1846, d. 1908. Kristen hadde tidligere hatt gård på [[Sukke]] i Andebu (s.d., hvor videre personalia finnes). Kristen solgte gården ved skjøte av 1909 for kr. 12&amp;nbsp;000 til sønnen<br /> <br /> ''Ingvald Kristensen'' 1909—52. F. 1877, d. 1962. G. 1909 m. Hedvig Constanse Hansen, fra Nedre Grette i Sem (datter av Hans Kristian Hanssen), f. 1882, d. 1972. 10 barn: 1. Aslaug, f. 1910, d.2003, g. 1929 m. murer Erling Hansen fra Rove i Fon, f. 1907; se [[Sukke]] bnr. 14 (Barn: Else, Hjørdis og Irene). 2. Hans, f. 1912, d. 1993, overtok gården, se ndfr. 3. Knut, f. 1914, d. 2011, telexsjef, under krigen sambandsoffiser i den norske marine, g. 1946 m. Åse Christensen fra Tønsberg, bopel Tønsberg. (Barn: Aina og Betten). 4. Solveig, f. 1916, d. 2002, g. 1935 m. hvalf. Håkon Ingolf Dahl, f. 1911, d. 1983, bopel Nøtterøy. (Barn: Ruth, f. 1936, d. 2007, g1.m. Arne Myhre, f. 1926, d. 1963. 3 barn: Bente, Geir og Solveig. G2.m. Sigvardt Moen. 1 barn: Sigbjørn). 5. Einar, f. 1917, d. 1989, verktøymaker, g. 1946 m. Anne Gallis, f. på Gulli i Andebu 1923, bopel Bærum, (barn: Leif og Unni). 6. Håkon, f. 1919, d. 2006, formann, under krigen skytter i handelsmarinen; g. m. Åse Olsen fra Oppegård, bopel Nøtterøy. (2 barn: Nina og Tone. 7. Ragnvald, f. 1920, teknisk sjef i Luftforsvaret, under krigen i skvadron 332 i Royal Air Force, med på invasjonen på Kontinentet i 1944. G. m. Else Øyen fra Kristiansund N., bopel Asker. (2 barn: Ulf og Henning). 8. Ivar, f. 1922, kokk til sjøs, d. 1947 (ved bilulykke), 9. Harry (tvilling), f. 1923, d. 2001, fortoller, g. m. Ragnhild Haugen fra Slagen; bopel der. (1 barn: Ola). 10. Arne, f. 1923, verkstedarb., ugift, bopel Nøtterøy. Ingvald Myhre var medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1918—29; medlem av skolestyret. I 1952 solgte han gården for kr. 70 000 (hvori løsøre for kr. 25 000) og fritt husvære for seg og hustru, m.v. til sønnen<br /> [[Fil:069.002.002.jpg|mini|300px|Myre bnr. 2, Hans I. Myhres gård.]]<br /> <br /> ''Hans I. Myhre'' 1952—82. F. 1912, d. 1993, g. 1952 m. Helga Sjuve fra Åsgårdstrand f. 1917, d. 2010. 5 barn: 1. Ivar f. 1954, se ndfr. 2. Mona Hedvig, f. 1956, gm. Vidar Westby (barn: Jeanette f. 1986). 3. Inger Elise f. 1958, gm. Johan Brekke (barn: Erik Johan f. 1983). 4. Synnøve f. 1959, gm. Tollef Bjarne Sverdrup (barn: Elise og Helene f. 1993 (tvillinger), Sunniva f. 1996). 5. Kristin f. 1961, gm. Leif Agnar Waaler (barn: William f. 1994, Michael f. 1998, Elizabeth f. 2001). Ved utbruddet av 2. verdenskrig kom Hans I. Myhre fra hvalfangst til England og gikk inn i handelsmarinen. Ble torpedert 1942 med «Kosmos 2» på vei fra Halifax til Murmansk med krigsmateriell, men ble reddet. Senere med W. Wilhelmsens «Talabot» til Malta med forsyninger og ammunisjon; de måtte da senke båten ved kaia for at den ikke skulle bli bombet, ellers ville hele flåtebasen gått i lufta. Senere torpedert med «Gabon» ved Vest-Afrika, gikk deretter med «Dageid» i Stillehavet for den amerik. marinen og var bl.a. med ved invasjonen av Malaya i 1945. [[Fil:069.002.001.jpg|mini|Myre bnr. 2.]]<br /> <br /> Den 2. verdenskrig hadde allerede begynt da Hans I. Myhre kom fra hvalfangst til England og gikk inn i handelsmarinen (Ullysses). I oktober 1940 mønstret han på Talabot og var med på &quot;selvmordskonvoiene&quot; som seilte mellom Alexandria i Egypt til Malta med forsyninger. Konvoien Myhre var med på gikk fra Alexandria 6. mai 1941 og nådde Valetta, Malta 9. mai 1945. Den farefulle ferden beskrevet i [https://www.nb.no/items/8ca9e1e00761fe9200492ae6666f30f8?page=307&amp;searchText=sj%C3%B8mann%20lang%20vakt Hjeltnes, G. ''Handelsflåten i krig. B. 3. Sjømann. Lang vakt''. S. 305 - 308.]<br /> <br /> I september 1941 mønstret Myhre på Kosmos II. Den 27. og 28. oktober 1942 ble Kosmos torpedert i Atlanterhavet mellom New York og Storbritannia av tysk ubåt. Dette kan leses i sjøforklaringen i Krigsseilerregisteret [http://topic_Kosmos%20II.%20DS.%20b.%201931.%20Sjoforklaring%202.verdenskrig.%20Kilde%20-%20Norsk%20Maritimt%20Museum.pdf Kosmos II. DS. b. 1931. Sjoforklaring 2.verdenskrig. ]<br /> <br /> ''Ivar Myhre'' 1982—2009. F 1954, g. 1984 m. Kristine Gundersen Stokke, f. 1960. Barn: 1. Hans Ingvald, 1984. 2. Jan Magnus, f. 1987. 3. Fredrik, f. 1992, 4. Mathias f. 1996, 5. Cathrine f. 1997. - Import av fjøsinnredninger mm.<br /> <br /> ''Hans Ingvald Myhre'' og ''Marte Trevland'' 2009— . Hans Ingvald, f. 1984, samboer med Marte Trevland, helsesekretær, f. 1988, datter av Gunn og Morten Trevland fra Trevland i Kodal. Barn: 1. Helmine, f. 2012, Tønsberg.<br /> <br /> Bnr. 2 har ifølge opprinnelig bygdebok en matrikkelskyld på mark 5,07. Gården har ca. 170 mål innmark og ca. 100 mål skog. Våningshuset bygd 1930, uthuset 1920. '''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 15 kuer, 2 okser, 5 ungdyr, 10 griser, 20 høns.<br /> <br /> ====Oppdatering 2013====<br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Driftsbygning, 908 m&lt;sup&gt;2&lt;/sup&gt; oppført 2011.<br /> * '''Drift:''' Bygd nytt slaktegrisehus med full konsesjon (2100) i 2010/2011.<br /> <br /> === '''Bruksnr. 3'''===<br /> <br /> Fradelt fra Bruk 2 (s.d.) i 1768, da Mikkel Evensen beholdt denne halvpart selv. Etter hans død 1769 gikk gården over til enken<br /> <br /> ''Berte Gulliksdatter'' 1769—82. I 1782 tok hun opphold (d. 1794) og overdro gården til sønnen<br /> <br /> ''Kristen Mikkelsen'' 1782—1818. F. 1760, d. 1818. G. 1797 m. Ingeborg Kristoffersdatter Sjue, d. 1833, 64 år gl. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Marte Kristine, f. 1802. 2. Mathias, f. 1811, overtok gården, se ndfr. Kristen kjøpte i 1791 også halve Dimle for 155 rdl. Han hadde også fortsatt part i Sukke-saga og fossen. Ved skiftet etter Kristen i 1818, som viste en netto på 407 spd., ble løsning av godset, såvel i Myre som i Dimle utlagt sønnen Mathias (om Dimle, jfr. bnr. 9). Mathias skulle for dette gi 500 spd. og opphold til moren. Han var imidlertid enda bare 7 år gl. og hadde som formynder Ole Pedersen Sønset. Gården ble nå drevet av Kristens enke, ''Ingeborg Kristoffersdatter'', til 1832, da den gikk over til sønnen<br /> <br /> ''Mathias Kristensen'' 1832—81. F. 1811, d. 1881, g. 1836 m. Olea Larsdatter Søndre Sønset, f. 1814, d. 1860. Barn: 1. Elen Johanne, f. 1837, g. 1872 m. Lars Pedersen Svensrød. 2. Kristian, f. 1843, sjømann, g. 1868 m. Elen Andrea Nilsdatter Høyjord, f. 1838. Mathias lånte i 1832 190 spd. i Norges Bank mot 1. pr. pant i gården. Skifteretten i boet etter Mathias Kristensen solgte i 1884 gården for kr. 9200 til<br /> <br /> ''Jakob Tidemandsen'' 1884—1924. Var av Lille-Dal-slekt, f. 1857 på Hallenstvedt. G. 1883 m. Maren Olava Abrahamsdatter fra Vegger, f. 1858, d. 1940. En datter, Sofie. Jakob var medlem av formannskapet 1908—13. Ved skyldsetning 1897 ble utskilt bnr. 9 (s.d.), og i 1907 bnr. 12 (s.d.). Jakob flyttet 1924 til Stokke og solgte gården for kr. 28750 til<br /> <br /> ''Ole Jørgensen'' 1924—51. F. 1886 i Langesund, d. 1981. G. 1914 m. Klara Unset fra Rendalen, f. 1895, d. 1988. Barn: 1. Lars, f. 1916, d. 2007, cand. real. 1948, studieopphold i utlandet, militær grad: sanitetskaptein. Lektor i Tromsø o.a.st. Rektor Hosle realskole, Bærum, 1967, rektor Østerås skole, Bærum 1971. G. m. Annemarie Kristine Therkelsen Nyborg, f. 1924 i Tamdrup, Ø. Jylland, sosionom, kurator ved Nic Waals inst., Oslo. 2. Toralv Unset, f. 1918, d. 1994, murer, g. m. Aslaug Krogstad, f. 1915. Bopel Fjellbo (Myre). 3. Magnhild, f. 1928, g. m. John Opsahl, bopel Tønsberg. Ved skyldsetn. 1929 ble utskilt bnr. 17 (s.d.) og i 1933 bnr. 18 (s.d.). Ole Jørgensen ble rammet av den økonomiske krise og måtte fravike gården i 1925, men fikk kjøpt den tilbake året etter for kr. 22&amp;nbsp;290. Ved skjøte tgl. 1951 solgte han gården for kr. 74&amp;nbsp;000 (hvorav for løsøre kr. 16&amp;nbsp;000) til ''Håkon Sundby''. Denne solgte igjen for kr. 58&amp;nbsp;000 til ''Odd Roth'' og ''John Tjora'', som i 1956 for kr. 80&amp;nbsp;000 avhendet den videre til<br /> <br /> ''Finn Trevland'' 1956—2000 . F. 1924 på Sem, sønn av ysterieier Sverre Trevland. G. 1948 m. Magnhild Gunhilde Fevang, f. 1925 på Borgen i Stokke, d. 2003. Barn: 1. Sverre Einar, f. 1949, g. 1971 m. Gro Gulliksen, f. 1953, datter av Grethe og Reidar, bopel Høyjord. (Barn: Turid f. 1971, Thomas, Steinar, f. 1977). 2. Elisabeth, f. 1962. [[Fil:069.003.001.jpg|mini|Myre bnr. 3.]]<br /> <br /> ''Turid Trevland'' f. 1971 og ''Trygve Rye-Johnsen'' 2000—. Turid f. 1968, g. 2001 m. Trygve Rye-Johnsen, f. 1968, sønn av Thora og Tore. Barn: 1. Christine, f. 1995. 2. Camilla, f. 1998. 3. Anders, f. 2002. Turid er tannlegesekretær, Trygve er entreprenør.<br /> <br /> Bnr. 3 har ifølge opprinnelig bygdebok en matrikkelskyld på mark 3,88. Gården har ca. 115 mål innmark og ca. 150 mål skog. Våningshuset bygd ca. 1860, uthus 1929, bryggerhus ca. 1900, hønse- og grisehus 1927. <br /> <br /> ''Besetning'' (ca. 1950): 2 hester, 10 kuer, 1 okse, 3 ungdyr, 40—60 griser, ca. 400 høns.<br /> <br /> ====Oppdatering 2013====<br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Bryggerhus er revet, flyttet bakover og bygd opp på nytt. Våninghus/kårbolig restaurert 2001 og 2013. Ny driftsbygning oppført 2012. <br /> * '''Drift:''' 300 m skogsbilvei senket 1960 og 300 m ny vei steinsatt 2010. Ca. 1985 kjøpt 10 mål jord og 15 mål skog. Begynt med nydyrking av ca. 3—4 mål 2013. Sluttet med husdyr på 1980-tallet. Gården drives som bi-inntekt. Første traktor: Gråtass 1960-tallet. Første tresker 1960-tallet.<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 4''' («Nordigården»)===<br /> <br /> Opprettet 1856 og ble bestående av Jakob Klausens opprinnelige part (se Bruk 1) samt halvparten av Kristoffer Kristoffersens part (se Bruk 1 a.b).<br /> <br /> Jakob Klausen (om ham se ellers ovfr., Bruk 1) fortsatte på dette utvidede bruk til 1868, da han gikk konkurs og måtte gå fra gården, som ved auksjon ble solgt året etter (tgl. først 1881) til<br /> [[Fil:069.004.002.JPG|mini|Myre bnr. 4 «Nordigården».]] <br /> ''Andris (Andreas) Sørensen'' 1869—97. F. i Ødegården 1833, g. 1) 1866 m. Kristine Andrine Henriksdatter Sukke, d. s.å., 22 år gl. G. 2) 1870 m. Karen Marie Kristoffersdatter, f. i Kullerød 1844, d. 1932 på Borgheim i Skjee. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Karl Severin, f. 1870. 2. Kristian, f. 1875. Kjøpte 1921 Søndre Grønvoll (u. Aulerød) i Sem, solgte igjen 1931 og flyttet til Vik. 3. Johan, f. 1878. 4. Karoline Amunda, f. 1881, g. 1921 m. Tørje Tørjesen Rosvik, f. 1871 i Vegårdshei, bopel Sannidal. 5. Josefine Amalie, f. 1883, g. 1916 m. Erik Galta, Ruelsrød, f. 1883. Andris Sørensen solgte gården ved skjøte av 1897 for kr. 6000 til<br /> <br /> ''Klaus Jakobsen'' 1897—1910. F. 1842 på Myre (sønn av Jakob Klausen, se Bruk 1 og ovfr.), g. 1873 m. Elen Andrine Johansdatter, f. i Ødegården 1849. De hadde tidligere hatt et bruk på [[Ruelsrød]] (s.d.). Barn: 1. Olufine Marie, f. 1873, g. 1894 m. Kristoffer Henriksen Møiland, f. 1869, som var forpakter på Andebu prestegård. 2. Amunda Johanne, f. 1878, g. 1900 m. Lars Antonsen, bruker på Myre, se ndfr., bnr. 5 og 7. 3. Jakob, f. 1883, sjømann. 4. Karoline Annette, f. 1886, g. 1911 m. Thorvald Edvardsen, bruker på Myre, se ndfr., bnr. 9. 5. Ragna, f. 1893, g. 1916 m. Anders Iversen Skjeggerød, f. 1880. 6. Johan, f. 1896, g. 1923 m. Margit Otilde Edvardsdatter Myhre, f. 1902. Klaus solgte gården 1910 for kr. 7000 til<br /> [[Fil:069.004.007.jpg|150px|mini|Inga Olette Hansdatter.]]<br /> [[Fil:069.004.004.jpg|150px|mini|venstre|Hans Olsen Myre.]]<br /> ''Hans Olsen'' 1910—38. F. 1876 på Myre (sønn av Ole Olsen, se bnr. 6), d. 1945. G. 1900 m. Inga Olette Hansdatter, f. 1875 på Sjue, d. 1958. De bodde først noen år på Sjue. Barn: 1. Hilda Marie, f. 1900, g. 1920 m. matros Ingvald Markus Thorvaldsen (Marthinsen), Sukke i Andebu, f. 1894; jfr. bnr. 19 (Åsly). 2. Otilde Helene, f. 1902, g. 1926 m. gårdsbest. Dagfin Nordbotten, f. 1896 i Bremanger. 3. Karen Alvilde, f. 1904. 4. Hilmar, f. 1906, overtok gården, se ndfr. 5. Helga Inanda, f. 1909, g. 1932 m. Magnus Hjermestad, f. 1907 i Elverum. 6. Margit Sofie, f. 1912, g. 1935 m. gbr. Kristian Markus Ås, f. 1907 på Tveiten i Sem, bopel Sem. 7. Ingeborg, f. 1915, g. 1946 m. skipstømmerm. Syvert Gunnarsen, f. 1911 i Vivestad, bor der. Hans Olsen flyttet til Åsly (se bnr. 19) og solgte ved skjøte tgl. 1938 gården for kr. 16000 (hvorav kr. 4000 for medfølgende besetning og løsøre) til sønnen<br /> <br /> ''Hilmar Myhre'' 1938—78. F. 1906, d. 1991 g. 1936 m. Marta Gran, f. 1909, d. 2005. Barn: 1. Hans, f. 1938, g. m. Bjørg Elisabeth Gran, f. 1940, se ndfr. 2. Lars Johan, f. 1940, d. 1994. 3. Harald, f. 1942, g. m. Vigdis Hundstuen, f. 1945 (barn: Kathrine, Henriette og Camilla). 4. Inga Marie, f. 1944, g. m. Yngvar Sulutvedt, f. 1944 (barn: Synøve, Elin, Ole, Håkon, Hilde, Kjell Oskar, Unni og Kay Arne). 5. Øivind, f. 1946, d. 2009, g. m. Thorhild Severinsen, f. 1950 (personalia se bnr. 31). 6. Solveig, f. 1947, g. m. Jon Lembecker, f. 1941; bopel Slagen (barn: Terje, Anne Gry og Øystein). 7. Jorunn, f. 1949, g. m. Hans Erik Gjersøe, f. 1944; bopel Bakke, Våle. Ved skyldsetn. ble i 1939 utskilt bnr. 19 (s.d.), i 1944 bnr. 20 (s.d.). Overdro til eldste sønn: Se bilde av [[Medium:069.004.005.jpg|Hilmar og Marta med Hans]]<br /> <br /> ''Hans Myhre'' 1978—2001. Hans Myhre f. 1938, snekker, g. 1963 m. Bjørg G. Myhre f. Gran 1940. Barn: 1. Hans Marius, f. 1973. (barn: Sandra f. 1992), 2. Jostein, f. 1975, se ndfr. Hans gikk på Andebu Praktiske Framhaldsskole i 1953 og 1954. Var messegutt på Pelagos sesongen 1954/55, begynte som snekker i 1955 hos Anton Hillestad fram til 1984 med et lite opphold vinteren 1960/61 da han var skjærer på Pelagos, fortsatte i Andebu kommune som altmuligmann fra 1984 til 2002. Har vært harejeger fra tolvårsalderen, fra den gang det ble brukt svartkrutt og fram til i dag (2016), og har dessuten sterk interesse for slektsgransking. Bygde nytt framhus og restaurerte driftsbygninger før han overdro gården til yngste sønn:<br /> <br /> ''Jostein Myhre'' 2001—21. snekker, g. 2008 m. Anette Skarsholt Myhre, f. 1982 Andebu, arbeider i barnehage og på sykehjem, datter av Viggo Skarsholt, f. 1959 og Anne Lise Haugberg Skarsholt, f. 1958. Barn: 1. Markus Skarsholt Myhre, f. 2005. 2. Henrik Skarsholt Myhre, f. 2007 Andebu.<br /> <br /> Bnr. 4 har ifølge opprinnelig bygdebok en matrikkelskyld på mark 2,98. Gården har 75 mål innmark og 135 mål skog, mest granskog, beliggende øst for gården. Hage med 30 kirsebærtrær, 3 epletrær og endel bærbusker. Bebyggelsen består av hovedbygning, bygd ca. 1740, uthus ca. 1870, bryggerhus, hønsehus og smie.[[Fil:069.004.001.jpg|mini|Myhre Bnr. 4 &quot;Nordigården&quot;.]]<br /> <br /> Før riksveien ble bygd i 1886, var adkomsten til gården fra Sukke mølle opp om Sukkehaugen til Heimdal, så over Sukkeskogen fram til gamle Holan bru, videre østveien til Myre opp «tønna» over Myrehaugen sydover om Gran. Nå går veien opp fra Gran skole.<br /> <br /> Vann ble innlagt i fjøset 1870, forbedret 1919 og 1942, i framhuset 1919 og 1941. Borrevann ble anlagt i 1952 sammen med bnr. 5 og bnr. 6. Grasfrø avles til eget bruk. Gården hatt hestevandring. Treskemaskin og rensemaskin hadde man sammen med to naboer, senere leides ambulerende treskeverk.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns. '''Avling''': Hvete ca, 1400 kg, havre ca. 3000 kg, poteter ca. 100 t.<br /> <br /> ====Oppdatering 2021====<br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Restaurert driftsbygning i perioden 1978-90. Våningshus 120 m&lt;sup&gt;2&lt;/sup&gt; nybygg i 1980 og redskapshus med verksted i 1998.<br /> * '''Drift:''' Sluttet med husdyr i 1968. Første traktor kom i 1956 og skurtresker i 1985. Anlagt 850 m skogsbilvei i 1986 sammen med naboer. Kjøpt bnr. 29, med 15 mål jord, og solgt tomt bnr. 26.<br /> <br /> Innmarka og skogen solgt til Myre, bnr. 3, og Gran, bnr. 1. Gårdstunet utskilt med bnr. 37, se nedenfor.<br /> <br /> === Bruksnr. 5 («Vestigården») (skyld 96 øre)===<br /> <br /> Utskilt i 1856 av Jakob Klausen, som solgte denne del (jfr. ovfr., Bruk 1 a.b og 1 a.a) til<br /> <br /> ''Hans Kristoffersen'' 1856—92. F. i Møylandhagen 1819, d. på Myre 1892. G. 1849 m. Karen Andrea Olsdatter Myre, f. 1823, d. 1894. Barn: Karen Olava, f. 1853. Enken Karen Andrea, som satt i uskiftet bo, solgte bruket i 1892 for kr. 1600 til eneste arving, datteren Karen Olava Hansdatter, som i 1874 hadde giftet seg med<br /> <br /> ''Brede Anton Larsen'' 1892. F. 1852 i Mørken i Ramnes, d. 1892. Han og Karen Olava hadde 5 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Lars, f. 1875, overtok bruket, se ndfr. 2. Hans Kristian, f. 1878, d. 1895. 3. Edvard, f. 1882. 4. Nils. f. 1888. Etter Brede Antons død 1892 beholdt enken Karen Olava Hansdatter bruket, som s.å. av Anders Kristoffersen også fikk kjøpt bnr. 7 (s.d.). Hun døde 1898. Bnr. 5 og 7 danner fra nå av en enhet. Etter Karen Olavas død hadde sønnene bruket i fellesskap, inntil to av dem, Edvard og Nils, ved skjøte av 1907 solgte bnr. 5 og 7 for tils. kr. 3426 til eldste bror,<br /> <br /> ''Lars Antonsen'' 1907—18. F. 1853, d. 1918. G. 1900 m. Amunda Johanne (dtr. av Klaus Jakobsen Myre, se bnr. 4), f. på Ruelsrød 1878, d. 1926. Barn: 1. Anton, f. 1901, overtok etter faren, se ndfr. 2. Karen Andrea, f. 1903, d. 1922, ugift. 3. Kristian f. 1906, d. 1933; ugift. 4. Elen Olava, f. 1910, d. 1953, ugift. 5. Jenny Lovise, f. 1913, ugift. 6. Berta, f. 1916, ugift. Ved skylddeling 1910 ble utskilt bnr. 13 (s.d.), i 1913 bnr. 14 (s.d.) og i 1917 bnr. 15 (s.d.). Etter Lars' død hadde enken<br /> <br /> ''Amunda Johanne Klausdatter'' eiendommen til sin død. Ved skifteskjøte av 1927 fra boet etter henne og Lars ble bnr. 5 og 7 for kr. 10625 solgt til eldste sønn<br /> <br /> ''Anton Larsen Myhre'' 1927—68. F. 1901; ugift. Kjøpte 1968 et hus på Gran og flyttet dit sammen med søstrene Jenny og Berta. Myre-gården solgte han 1969 til ''Johan Reinskau'', f. 1933.<br /> <br /> ''Johan Reinskau'' 1968—2005. F. 1933; sønn av Nils Reiskau, f. 1909 i Sola på Jæren og Anna Rygg, f. 1911, g. 1957 m. Gerd Arthurson fra Skjee, f. 1938, datter av Arthur Hansen, f. 1900 og Anna Johansen, f. 1903. Barn 1. Anne Margrethe, f. 1958, g. 1g. m. Jan Gunnar Øyran. (Barn: Glenn Johan, f. 1979). G. 2g. m. Tom Edward Christoffersen. (Barn: Knut Edward, f. 1991 og Geir Åge, f. 1992). 2. John Åge.<br /> <br /> Reinskau kjøpte i tillegg jorda fra Andebu kommune, Granskolen bnr. 9 og fra nabogården Solvang bnr. 8, og en part fra Søndre Sønset gnr. 84.<br /> <br /> Bnr. 5 og 7 har ifølge opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 1,43. Gården har 5o mål innmark og 60 mål produktiv skog. Våningshuset er bygd ca. 1800, nytt framhus i 1969, uthuset 1939 med påbygg for stall, hønse- og grisehus 1934 senere utvidet; bryggerhus. Anlagt borrevann i 1952 sammen med bnr. 4 &amp; 6. <br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, 2 ungdyr, 20 griser, 500 høns.<br /> <br /> ====Oppdatering 2017====<br /> Gårdsdriften har opphørt ved salg til naboeiendommen. <br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Bebyggelsen ble skilt ifra og fikk bnr. 32<br /> * '''Drift:''' Jorda og skogen ble solgt til Gran bnr.11<br /> <br /> === '''Bruksnr. 6''' («Østigården») (skyld mark 1,47)===<br /> <br /> Ved skiftet etter Ole Olsen d.y. i 1840 (jfr. Bruk 1 b) ble hans hovedlodd utlagt hans sønn<br /> <br /> ''Ole Olsen'' 1840—94. F. 1825, d. 1894. G. 1866 m. Hella Andrea Hansdatter fra Østre Jerpekjønn i Fon, f. 1836, d. 1918. De fikk 5 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige: 1. Ole, f. 1866, overtok etter faren, se ndfr. 2. Inger Olea, f. 1868, d. 1885. 3. Karen Andrine, f. 1870, d. 1885, 4. Hans, f. 1876, bruker på Myre, se bnr. 4. Ved skjøte av 1895 fra Oles enke og arvinger ble bruket for kr. 3500 solgt til sønnen<br /> <br /> ''Ole Olsen'' 1895—1946. F. 1866, d. 1954. G. 1891 m. Martine Martinsdatter, f. 1866, på Huflåtten i Arnadal, d. 1947. Barn: 1. Olaf, f. 1892, kom til [[Bångunnerød]] (s.d.). 2. Hans Kristian, f. 1894, d. 1942, maskinist, g. 1925 m. Gunvor Marie Rivelsrød, f. 1904. 3. Mathias, f. 1896, g. 1919 m. Karen Marie Hansdatter Gran, f. 1896. 4. Aksel, f. 1899, d. 1984, sjømann, g. 1930 m. Randi Hillestad, f. 1906 i Bærum. 5. Ole, f. 1902, d. 1981, overtok etter faren, se ndfr. 6. Harald, f. 1905, d. 1929, hvalf.; ugift. 7. Lars, f. 1911, d. 1932. Ole Olsen skilte i 1900 ut og solgte bnr. 10 (s.d.). Ved skjøte tgl. 1909 kjøpte han også bnr. 11 (s.d.). I 1946 solgte Ole bnr. 6 og 11 for tils. kr. 12 000 samt fritt hus, opphold, tilsyn og pleie for seg og sin hustru på livstid, verdsatt til kr. 2000 for 5 år, til sønnen<br /> [[Fil:069.006.001.jpg|mini|Myre bnr. 6 «Østigården».]]<br /> ''Ole O. Myhre'' 1946—1979 . F. 1902, d. 1981, g. 1926 m. Olga Gjertine Ingvaldsdatter Gran, f. i Tønsberg 1904, d. 2002. Bodde tidligere på Gravdal. Barn: 1. Arne, hvalf., f. 1926, d. 1963; g. 1954 m. Ruth Dahl, f. 1936. 2. Kaare, f. 1929, d. 1987, arb. på Jarlsø, g. m. Marit Johansen, f. 1936; bor på Nøtterøy. 3. Ole, f. 1940, d. 1990, arb. på Volvo, g. m. Berit Møyland, f. 1942; bopel Møyland.<br /> <br /> ''Ole Myhre'' 1979—1993. F. 1940, d. 1990, g. 1962 m. Berit Møyland, f. 1942. Barn: 1. Rita, f. 1963, var samboer m. Torgeir Håland. De har sønnen Kjetil, f. 1989. 2. Kari Anne, f. 1970, se ndfr.<br /> <br /> ''Kari Anne Myhre Fon'' 1993—. F. 1970, g.m. maskinentreprenør Jørn M. Fon, f. 1968 - sønn av Jorunn Jellum, f. 1943 og Hans Jan Fon, f. 1942. Kari Anne er barnehageassistent. Barn: 1. Rebecca Myhre Fon, f. 1996. 2. Julie Myhre Fon, f. 1997. 3. Renate Myhre Fon, f. 2000.<br /> <br /> ====Oppdatering 2013====<br /> <br /> * '''Bebyggelse''' Ny driftsbygning på 162 m&lt;sup&gt;2&lt;/sup&gt; oppført 2003.<br /> * '''Drift''' 850 m ny skogsbilvei i 1986 (sammen med g/br.nr 69/4).<br /> <br /> Bnr. 6 og 11 har ifølge opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 1,67. Gården har 50 mål jord og 150 mål skog. Våningshuset bygd 1911, uthuset glt. Anlagt borrevann i 1952 sammen med bnr.4 &amp; 5. '''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr. 1 gris, 25 høns<br /> <br /> === Bruksnr. 7, Rønningen (skyld 47 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1821 fra Bruk 1 a.a (s.d.) og av Jakob Jørgensen solgt for 100 spd. til<br /> <br /> ''Kristen Guttormsen'' 1821-31. D. 1831, ca. 59 år gl. G. 1815 m. Karen Marie Kristoffersdatter, f. 1790 på Skjeggestad i Ramnes. 5 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Kristian, f. 1817, bruker på Myre, bnr. 1 (s.d.). 2. Rise Andrea, f. 1826. Ved Kristens død var boets passiva større enn aktiva, men broren Kristoffer, som hadde en betydelig sum tilgode, reduserte denne med 25 spd., slik at det ble balanse. Enken Karen Marie, som fikk utlagt bruket, giftet seg igjen 1833 med<br /> <br /> ''Erik Hansen'' 1833—56. Var fra Gjellesåsen i Arnadal, f. ca. 1782, d. 1871. Han og Karen Marie hadde sønnen Hans, f. 1834. Ved skjøte av 1856 (tgl. 57) solgte Erik bruket til ''Hans Nilsen Lilledal'', som i 1857 solgte videre til<br /> <br /> ''Kristian Guttormsen Gran'' 1857—75. F. på Gran 1822; øvrige personalia, se under [[Gran]]. Kristian bodde på Gran og hadde heromhandlede bnr. 7 som underbruk. Kom siden til [[73. Sukke|Sukke]] (s.d.). Han solgte bruket ved skjøte av 1875 til<br /> <br /> ''Anders Kristoffersen'' 1875—92. Bodde på bnr. 1 (s.d.), hvor også hans personalia finnes. I 1892 solgte Anders bnr. 7 for kr. 600 til enken Karen Olava Hansdatter på bnr. 5. Fra nå av danner bnr. 7 en enhet med bnr. 5; se videre under sistnevnte bnr.<br /> <br /> === Bruksnr. 8, Solvang (skyld 92 øre)===<br /> <br /> (Kaltes tidligere Myreenga.)<br /> <br /> Denne part (7 ½ mk. smør), som ved skiftet etter Ole Olsen d.y. i 1840 ble utlagt sønnen Ole (se ovfr. Bruk 1 b, slutten), ble ved auksjonsskjøte s.å. for 280 spd. solgt til<br /> <br /> ''Peder Larsen Svendsrød'' 1840—59. Hadde bnr. 8 som underbruk. Peders personalia, se under ''Svensrød''. Etter hans død 1859 gikk bruket over til sønnen<br /> <br /> ''Lars Pedersen Svendsrød'' 1859—84. Også han hadde bnr. 8 som underbruk; Lars' personalia, se under [[Svensrød]]. Ved makeskifteskjøte av 1884 fra Lars Pedersen gikk bruket for kr. 2400 over til<br /> <br /> ''Kristian Johan Karlsen'' 1884—1902. F. 1845 i Sem, d. 1902. G. m. Hella Severine Hansdatter. Bruket ble ved skjøte fra skifteretten solgt for kr. 1575 til<br /> <br /> ''W. N. Hodnebø'' 1903—11. Lærer på Gran skole 1894—1911. F. 1858 i Søndeled, g. m. Ingeborg Taraldsdatter Wroldsen, f. 1863. Hodnebø fikk i 1903 tgl. et dokument, hvoretter han erklærer at han har forandret brukets navn til Solvang. Kjøpte også bnr. 13 (s.d.). Solgte 1911 bnr. 8 og 13 for tils. kr. 3000 til<br /> <br /> ''Thorvald Marthinsen'' 1911—32. Trelasthandler, kom hit fra [[Sukke]] i Andebu sogn (s.d., hvor hans og familiens personalia finnes). Ved auksjonsskjøte av 1933 ble bnr. 8 og 13 for kr. 11 500 solgt til følgende bruker. Marthinsen d. 1956 på Furulund i Ramnes.<br /> <br /> ''Julius Sundseth'' 1933—60. F. 1886 på Sønset, d. 1960, g. 1919 m. Augusta Sofie Strøm, Sukke, f. 1895 i Båhuslen, Sverige. Barn: 1. Eugen, f. 1920 på Ilestad, ugift, bor her. 2. Dagmar, f. 1921 på Vold (Myre), g. m. aluminiumsarb. Rolf Pedersen. Holmestrand. 3. Ludvig, f. 1923 på Kjønnerød, reparatør på Kaldnes mek. Verksted, bopel Tønsberg, gift der. Ved Sundseths død gikk eiendommen 1960 over til enken,'' Augusta Sundseth.''<br /> <br /> === Bruksnr. 9, Dimle (skyld 53 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 3 i 1897 og ved skjøte tgl. 1901 av Jakob Tidemandsen for kr. 1000 solgt til<br /> <br /> ''Edvard Thorsen'' 1901—12. F. i Lardal 1865, d. 1912. G. m. Maren Mathilde Tidemandsdatter, f. på Hynne 1862. Barn: 1. Thorvald, f. 1887, overtok etter faren, se ndfr. 2. Anne Martine, f. 1897. 3. Eline Olava, f. 1899. 4. Margit Otilde. f. 1902, g. 1923 m. Johan Klausen Myhre, f. 1896. Edvard kjøpte i 1901 også bnr. 10 (s.d.). I 1912 solgte han bnr. 9 og 10 for tils. kr. 5000 til sønnen<br /> <br /> ''Thorvald Edvardsen'' 1912—16. Flyttet snart til [[Gran]] (se gnr. 9, bnr. 5, hvor hans og familiens personalia er inntatt). Ved skjøte tgl. 191 solgte Thorvald bnr. 9 og 10 for tils. kr. 6600 til<br /> <br /> ''Andebu kommune'' 1916— . Var en tid lærerjord til bruk for læreren ved Gran skole. I senere år forpaktet av Augusta Sundseth og sønnen Eugen (se bnr. 8).<br /> <br /> === Bruksnr. 10, Haugen (skyld 6 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1900 fra bnr. 6 og ved skjøte tgl. 1901 solgt av Ole Olsen til ''Edvard Thorsen'', eieren av bnr. 9 (s.d., hvor hans personalia finnes). Ved skjøte tgl. 1912 solgte Edvard bnr. 9 og 10 til sønnen ''Thorvald Edvardsen'' (hans personalia, se [[Gran]], gnr. 9, bnr. 5), som igjen i 1916 solgte videre til ''Andebu kommune''. Parten var, som bnr. 9, en tid lærerjord til bruk for læreren ved Gran skole. I senere år vært forpaktet av Augusta Sundseth og sønnen Eugen (se bnr. 8).<br /> <br /> === Bruksnr. 11 (skyld 20 øre)===<br /> <br /> Utskilt ca. 1901 fra bnr. 8 og av Kristian Johan Karlsen for kr. 500 solgt til ''Ole Olsen'', som i 1946 solgte videre til sønnen'' Ole O. Myhre'' (om ham og hans far, se bnr. 6). Bnr. 11 danner en enhet med bnr. 6.<br /> <br /> === Bruksnr. 12, Vold (skyld 10 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 3 i 1907 og av Jakob Tidemandsen for kr. 700 solgt til ''Jørgen Olsen'' (tidligere på [[Vestre Høyjord]], se gnr. 81, bnr. 2, hvor hans personalia finnes), som i 1931 solgte videre for kr. 7000 til<br /> <br /> ''Emil Andersen'' 1931—66. Hvalf.arb., sjømann, f. 1902 i Fjellenga (Ødegården) i Andebu, g. 1924 m. Olga Marie, f. Eriksen, fra Kongslund i Ramnes, f. 1905. Barn: 1. Egil, f. 1925, sjømann, g. m. Janna Terp fra Danmark, bor på Husøy. 2. Rolf, f. 1930, sjømann, g. m. Inger Johanne Dale fra Onsøy, bor i Fredrikstad. 3. Elfi, f. 1931, g. m. Sigurd Svartangen, bopel Tønsberg. 4. Arve, f. 1934, g. m. Gerd Haugerød fra Andebu, bor på Husøy. 5. Anne Lise, f. 1940, g. m. Kjell Lauritsen fra Stokke, bor på Nøtterøy.<br /> <br /> Emil Andersen har vært bosatt i forskjellige kommuner; nåværende bopel Tønsberg. Eiendommen Vold solgte han i 1966 til lærer ''Kristian Haaland'', ansatt ved Høyjord skole.<br /> <br /> ''Hans Gran'' 1986—. Pesonalia se gnr. 9 bnr. 19. Overtok bruket sammen med sønnen;<br /> <br /> ''Harry Gran'' 1986—. Speditør, f. 1960, g.m. syerske Vera Gran, f. 1965. Barn: 1. Wenche f. 1989, student, samboer m. Gerrit Andreas Lie. 2. Thomas, f. 1991, industrimekaniker. 3. Adrian, f. 1993, student. Bosted: Notodden.<br /> <br /> Bnr. 12 er på 9 mål. Der er hovedbygning, et mindre bygg med oppholdsrom og vedskjul med grisehus. Emil Andersen kostet meget på husene og på grøfting av jorda. I 1950 plantet han 115 frukttrær, mest epler. Springvann innlagt fra en olle oppe i skogkanten.<br /> <br /> === Bruksnr. 13, Solvangsåsen (skyld 2 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 5 i 1910 og ved skjøte tgl. 1911 av Lars Antonsen Myhre for kr. 340 solgt til lærer ''W. N. Hodnebø'' (om ham, se bnr. 8). Bnr. 13 danner senere en enhet med bnr. 8 (s.d.). I 1926 ble herfra utskilt bnr. 16 (s.d.).<br /> <br /> === Bruksnr. 14, Gran skole (skyld 5 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 5 i 1913. I 1968 solgte Andebu kommune eiendommen til ''Audun Anglevik'' og ''Erling Knutsen.'' Eiendommen ble i 1980 Solgt til ''Torbjørn Barth Gran'' og videresolgt til ''Tordis og Per Møystad'' i 1986. I 2009 kjøpt av sjåfør ''Morten Thim'' f. 1962 i Tønsberg, sønn av Laila Gerd Thim, f. 1939, d. 2008, og Gunnar Thim, f. 1937, d. 1982, begge fra Tønsberg. Morten er g.m. Lillian Thim, f. 1963 i Tønsberg - datter av Eva Randi Jahnsen f. 1934 og Karl Henrik Jahnsen, f. 1932, d. 2010, begge fra Tønsberg. Lillian driver med matproduksjon.<br /> <br /> === Bruksnr. 15 Gran skoletomt (skyld 4 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 5 i 1917. I 1968 solgt av Andebu kommune til ''Audun Anglevik og Erling Knutsen''. Eiendommen ble i 1980 solgt til <br /> <br /> ''Torbjørn Barth Gran'' og videresolgt til <br /> <br /> ''Tordis og Per Møystad'' i 1986. I 2009 kjøpt av sjåfør <br /> <br /> ''Morten Thim'' f. 1962 i Tønsberg, sønn av Laila Gerd Thim, f. 1939, d. 2008 og Gunnar Thim, f. 1937, d. 1982, begge fra Tønsberg. Morten er g.m. Lillian Thim, f. 1963 i Tønsberg - datter av Eva Randi Jahnsen f. 1934 og Karl Henrik Jahnsen, f. 1932, d. 2010, begge fra Tønsberg. Lillian driver med matproduksjon.<br /> <br /> === Bruksnr. 16, Bjerke (skyld 2 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 13 i 1926 og solgt til<br /> <br /> kjøpm. ''Hans Marthinsen'' 1926—31. F. 1902 på Sukke i Andebu (sønn av Thv. Marthinsen), g. m. Agnes Dorthea Næss fra Berg i Høyjord, f. 1908. Barn: 1. Torbjørn, f. 1928, driver motorverksted på Ørsnes ved Tønsberg; g. m. Synøve Olsen, Sem. 2. Solveig, f. 1937, g. m. Tor Karlsen fra Tønsberg; de bor i Slagen. Solgte eiendommen og forretningen 1931 til broren<br /> <br /> ''Thorleif Marthinsen'' 1931—52. F. 1905 på Sukke i Andebu, d. 1979; kjøpm. og rutebilsjåfør. G. 1925 m. Ragnhild Rivelsrød, f. 1907. d. 2000. Barn: 1. Arne, f. 1925, se ndfr. 2. Ruth, f. 1929, g. m. Jens Bøhle, Ramnes. 3. Bjørg, f. 1936, g. m. industriarb. Rolf Gundersen, Geithus; bor der. Marthinsen var medlem av formannskapet 1946-47, 1956—59 og 1968—71. Flyttet i 1952 til «Furu» (se Sukke, bnr. 7) og solgte Bjerke til sønnen<br /> [[Fil:069.016.001.JPG|mini|400px|Granskolen med butikken til Martinsen og bruksnr. 8 «Solvang».]]<br /> kjøpm. ''Arne Marthinsen'' 1952—74: F. 1925, d. 2010, g. 1951 m. Else Rohve, f. 1929. Barn: 1. Thor Erling f. 1959, d. 1985. 2. Aase f. 1963, g. 1984 m. Kåre Arnold Abrahamsen f. 1956. 3. Elsebeth. Forretningen ble nedlagt i 1971, og Arne Marthinsen flyttet til «Krona» (se [[73. Sukke|Sukke]], bnr. 14), Eiendommen ble solgt i 1974 til<br /> <br /> ''Hans O. Gran'' 1974—1984, byggmester, f. 1929, g. m. Solveig Jonassen fra Ramnes, f. 1935. Eiendommen ble i 1984 overdratt til<br /> <br /> ''Alf Johan Svendsen'' 1984—2019. F. 1946 Tønsberg, d. 2019, snekker, sønn av Synøve Bergland, f. 1928 og Johan Bergland f. 1924. G.1g. 1972 m. Wenche Svendsen, f. Gran 1955 Andebu, d. 1978 Tønsberg, datter av Solveig Gran, f. 1935 og Hans Gran, f. 1923. Barn 1. Rikard Svensen, f. 1973 Sandefjord, ingeniør, g./samboer m. Guro Aker, f. 1975, lærer ved Høyjord skole, bosted Tønsberg. 2. Kenneth Svendsen, f. 1976 Tbg., bosted Andebu. G. 2g. 1980 m. Inger Johanne Svendsen, miljøarbeider, f. Slettingdalen 1955, d. 2022; datter av Astrid Slettingdalen, f. 1936 og Odd Slettingdalen, f. 1930, d. 2016. Barn 3. Tonje Svendsen, f. 1976 i Tønsberg, lærer, datter av Inger Johanne Svendsen og Ivar Askedal, samboer m. Erlend Dahl, f. 1971 Andebu, bosted Andebu (se gnr. 57 bnr. 16), 4. Lars Svendsen, f. 1982 Tbg., sønn av Inger Johanne og Alf Johan Svendsen, g. m. Tine Johannessen Svendsen, f. 1984, bosted Andebu.<br /> <br /> 30.08.2019 - overdratt til ''Helen Sølversen'', ''Inger Johanne Svendsen'', ''Kenneth Svendsen'', ''Lars Johannesen Svendsen'' og ''Rikard Aker-Svendsen''<br /> <br /> 30.08.2019 - andel overdratt fra Helen Sølversen, Kenneth Svendsen, Lars Johannesen Svendsen og Rikard Aker-Svendsen til ''Inger Johanne Svendsen''<br /> <br /> 1.07.2022 - solgt til ''Anders Harald Aulom''<br /> <br /> Eiendommen er i følge opprinnelig bygdebok på 2 mål. Der er inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Hovedbygningen er på to etasjer, med butikken i første etasje. I en annen bygning er garasje, vedskjul, hønsehus og grisehus. Vann tok man tidligere ved elektrisk pumpe fra brønn ved elva, siden 1952 fra boret anlegg på Solvangs grunn.<br /> <br /> === Bruksnr. 17, Furuheim (skyld 1 øre) ===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 3 i 1929 og av Ole Jørgensen solgt til<br /> <br /> ''Hellik H. Furuheim'' 1929—37. F. 1866 på Roheim i Bø i Telemark, d. 1937. I lengre tid bosatt i Rauland. Kom til Høyjord i 1920 og hadde Nordre Bångunnerød noen år. G. m. Birgit Halvorsdatter, f. 1875 på Selstad i Åmotsdal, d. 1954. Barn: 1. Hans, f. 1902, se ndfr., bnr. 20. 2. Halvor, f. 1903, se ndfr., bnr. 18.3. Ingeborg, f. 1905, g. m. fabrikkarb. Rolf Åsen, Åsgårdstrand. 4. Anne, f. 1907, g. m. hvalf., murer Kristian Lakskjønn, Slagen. 5. Liv, f. 1909, g. m. skomaker Oskar Olsen, Sem. 6. Signe, f. 1911, g. 1933 m. fabrikkarb. Lars Ingvaldsen Myhre, f. 1915, bopel Slagen. 7. Gunhild, f. 1914, g. m. verkstedarb. Hilmar Jørgensen, Hogsnes. 8. Åsne, f. 1916, g. m. truckfører Leif Johansen, Slagen. 9. Aslaug, f. 1917. 10. Gudrun, f. 1920, g. m. sjåfør Thorbjørn Hvam (død); bopel Fon. Etter Hellik Furuheims død ble bruket overtatt av enken<br /> <br /> ''Birgit Furuheim'' 1937—50; d. 1954. Hun solgte 1950 eiendommen til<br /> <br /> ''Håkon Ingolf Dahl'' 1950—60. F. 1911, hvalf., g. 1939 m. Solveig Myhre, f. 1916. Barn: 1. Ruth, f. 1936, g. 1954 m. hvalf. Arne Myhre, f. 1926, d. 1963. 2. Ingegjerd, f. 1938, g. 1960 m. Ragnar Backe, Flår i Undrumsdal. Dahl flyttet 1960 til Nøtterøy og solgte eiendommen til <br /> <br /> ''Erik Sjuve'' 1960—80. Fra Åsgårdstrand, f. 1882, d. 1969; han var g. m. Maren Olise, f. 1889. Eiendommen ble i 1980 solgt til<br /> <br /> ''Helga Myhre'' 1980—2010 (se bnr. 69/gnr. 2). Ved hennes død ble eiendommen solgt til bilmekaniker <br /> <br /> ''Tom Ravndal'' 2010—. F. 1960 i Stokke kommune. Sb.m. Rita Irene Nakim, f. 1963 i Larvik. Tom har 3 barn med Eva Myrbråten. 1. Henning Ravndal, f. 1985 på Vear og sb. m. Marianne Hellevangsdal. Bor på Revetal. 2. Espen Ravndal, f. 1986 på Vear og sb. m. Kristina. Bor på Vear. 3. Fredrik Ravndal, f. 1993. Bor på Vear. Rita har 2 barn med Morten Schrøder. 1. Interiørkonsulent Jeanett Iren Schrøder, f. 1981 i Oslo og sb. m. Ole Mikael Havsberg. Bor i Sandefjord. 2. Student Pernille Alicia Schrøder, f. 1991 i Tønsberg. Rita har 1 barn med Tore Amundsen. 3. Skoleelev Glenn Tore Amundsen, f. 1996 i Tønsberg.<br /> <br /> 28.08.2013 - solgt til ''Benjamin Nordli Riksfjord'' og ''Ellen Maria Björn-Riksfjord''<br /> <br /> 26.01.2023 - solgt til ''Harald Jacobsen'' og ''Susanne Jacobsen''<br /> <br /> === Bruksnr. 18 Solli (skyld 1 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 3 i 1933 og av Ole Jørgensen solgt til<br /> <br /> ''Halvor Furuheim'' 1933—58. F. 1903 i Rauland, g. 1) m. Karoline Kristine Skaug, f. 1910, d. 1937. Barn: 1. Annie, f. 1931, d. 1977; g. m. salgskonsulent Odd Johansen; bopel Hogsnes, Sem. 2. Leif, f. 1934, flyger, g. m. Aud Bredland, bopel Sola. 3. Arne, f. 1937, stuert, g. m. ekspeditrise Anne Margrethe Skaug; bopel Andebu. G. 2) m. Gudrun Gran, f. 1912, d. 1964 i Slagen. Barn: 4. Hellik, f. 1947, ingeniør, bopel Larvik. 5. Birgit, f. 1951, g. m. pølsemaker Kåre Kvernsmyr, bopel Andebu. Furuheim solgte Solli i 1958 og flyttet til Løveid i Slagen; eiendommen der solgte han igjen i 1969 og satte så opp hus på Døvlehamna («Flatin»), se [[Døvle]] bnr. 68. Furuheim giftet seg 3. gang 1971 m. Martha Rivelsrød, f. 1918. Han flyttet så til Askjem og solgte «Flatin» til sønnen Arne Furuheim.<br /> <br /> ''Halvdan Jakobsen'' 1958—1966, f. 1885 i Sørøysund, d. 1966; hustruen Margit f. 1911, fra Sauherad. <br /> <br /> Eiendommen er på 1,4 mål. Huset ble oppført 1934. Hage med frukttrær. Ved Halvdans død i 1966 overtok hustru<br /> <br /> ''Margit Jakobsen'' 1966—1981. Eiendommen ble solgt til <br /> <br /> ''Laila Imset'' 1981—2019. Regnskapmedarbeider, f. 1943 i Østre Aker, datter av Sigrid Martinsen, f. 1917 og Karl Martinsen, f. 1914. Laila er sb. m. ekspeditør/truckfører Eilif Gramstad, f. 1945 i Bærum, d. 2026. 2 barn med Trond Imset: 1. Løsningsarkitekt data Nicolai Imset, f. 1972 i Tønsberg og g. m. regnskapsfører Nadia Nazarova, f. 1976. Bor i Auli, Akershus. 2. Lektor Sondre Imset, f. 1976 i Tønsberg og sb. m. Marit Bøe. Bor i Lommedalen. Laila solgte i 2019 til<br /> <br /> ''Kristin P. Michaelsen'' 2019—2021. Hun solgte til<br /> <br /> ''Betine Høyer'' 2021—. F. 1981.<br /> <br /> === Bruksnr. 19, Åsly (skyld 2 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 4 i 1939 og av Hilmar Myhre uten vederlag overlatt far ''Hans Olsen Myhre''. Denne d. 1945, og eiendommen ble så overtatt av enken ''Inga Myhre'' (om dem, se ovfr., bnr. 4); hun d. 1958. Åsly ble i 1968 kjøpt av svigersønnen ''Ingvald Marthinsen'', f. 1894 på Sukke i Andebu, g. 1920 m. Hilda Marie Myhre, f. 1900. Han hadde tidligere hatt gård på Sollerød i Undrumsdal.<br /> <br /> Eiendommen er på 1,5 mål. Hans og Inga Myhre bygde huset. Hage med frukttrær og bærbusker. Vann innlagt etter boring på naboeiendommen. I 1995 ble eiendommen overtatt av ''Ragnhild Gran, Trygve, Hans og Leif Marthinsen'' 1995-1995 og videresolgt til <br /> <br /> ''Roy Ulland'' f. 1964 og ''Eva Ulland'' f. 1967. 1995-. Tømrer Roy Ulland, f. 1964 i New York, USA er sønn av Bodil Ulland f. 1940 på Nøtterøy og Magne Ulland, f. 1935 på Hidra. Kommunikasjonsrådgiver Eva Ulland, f. 1967 i Oslo er datter av Marit Stokka, f. 1942 i Stavanger og Jan Gramstad, f. 1939 i Oslo. Disse har 2 barn sammen: 1. Malin Ulland, f. 1991, student. 2. Victor Ulland, f. 1997, elev. Roy Ulland og Inger Helen Moe har datteren Maria Helen Ulland, f. 1986, sb.m. elektriker Martin Sørlie, f. 1989 og boatt på Nøtterøy.<br /> <br /> === Bruksnr. 20, Bjerkely (skyld 5 øre). ===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 4 i 1944 og av Hilmar Myhre solgt til<br /> ''Hans Furuheim'' 1944—1974 . F. 1902, tømmermann, g. 1928 m. Klara Mathilde Myhre, f. 1907. Barn: 1. Halvor, f. 1928, d. 1952, g. m. Aud Siljan, f. 1932. 2. Ingvar, f. 1944, g. m. Randi Skaug, f. 1949; bopel Bjerkely, Høyjord. I 1974 overtok sønnen ''Ingvar Furuheim'' 1974—2005. F. 1944, d. 2005. Ved Ingvars død overtok hustru ''Randi Furuheim'' 2005—2010. Eiendommen ble solgt til legesekretær ''Torild Elisabeth Myhre'' 2010—. F. 1950 i Ramnes. Foreldre: Svanaug Severinsen, f. 1906 og Knut Severinsen, f. 1905. Se bnr. 31 for ytterligere personalia.<br /> Eiendommen er på henved 2 mål. Huset ble bygd i 1949 og har to leiligheter.<br /> <br /> === Bruksnr. 21 Granly (skyld 2 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 3 i 1951 og av Håkon Sundby solgt til ''Ola og Klara Jørgensen''. I 1983 ble eiendommen kjøpt av ''Torbjørn Hoff''' 1983-1990. Eiendommen ble videre solgt til ''Per Rasmussen'' 1990-1999 og ''Ranveig Håvet Sukke'' 1999-2002. Ranveig solgte eiendommen til tømrer ''Jan Tore Moen'' 2002-. F. 1972 på Jørpeland, Stavanger, sønn av Torill Margrete Moen, f. 1949 og Jonas Moen, f. 1936 fra Suldal. Jan Tore er sb. m. lærer Else Marit Fimland, f. 1972 i Stokke. Foreldre: Else Fimland, f. 1943 og Per Magne Fimland, f. 1942 og bosatt i Stokke. Jan Tore og Else Marit har 2 barn: 1. Thomas Fimland Moen, f. 2004. 2. Vilde Fimland Moen, f. 2009.<br /> <br /> === Bruksnr. 22 Fjellbo (skyld 1 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 3 i 1951 og av Håkon Sundby solgt til ''Toralv Unset Jørgensen'' 1951-1980. I 1980 ble eiendommen kjøpt av<br /> <br /> ''Roar Svartangen'' 1980—1996. Overdratt til kreftforeningen 27.11.1996, som solgte den s.å. til ''Randi Furuheim''. I 2007 ble eiendommen kjøpt av hjelpepleier <br /> <br /> ''Inger Borghild Bratteli'' 2007—. F. 1951 på Nøtterøy. Hun er datter av Ragnhild og Arne Bratteli fra Nøtterøy. Hun har vært gift med Odd Bjarne Løberg, f. 1951, sønn av Borghild og Odd Arvid Løberg. De har to barn sammen. 1. Knut Øystein Løberg, f. 1973 (se gnr. 57 bnr. 11 for personalia). 2. Gjermund Løberg, f. 1976 og sb.m. Ragnhild Langseth og bosatt på Stovner i Oslo.<br /> <br /> ===Bruksnr. 23 ===<br /> <br /> Utgått matrikkelenhet.<br /> <br /> === Bruksnr. 24 Granheim (skyld 1 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 5 i 1956 og solgt av Anton Myhre til <br /> <br /> ''Sigurd Svartangen'' 1956—1969. I 1969 ble eiendommen solgt til <br /> <br /> ''Reidar Kent Brevig'' 1969—1971. I 1971 ble eiendommen kjøpt av <br /> <br /> ''Bjarne Mikalsen'' 1971—1987. og ved hans død i 1987 solgt til <br /> <br /> ''Arnfinn Bentzen'' 1987—2014. F. 1945 i Larvik. G. 1993 m. Møyfrid Barbro Roberg, f. 1945 i Tønsberg. Etter Arnfinn dør selger enka i 2014 til<br /> <br /> ''Vivi Gogstad Thorsen'' 2014&amp;ndash;. F. 1976.<br /> <br /> === Bruksnr. 25 Granheim (skyld 3 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 12 i 1956 og solgt av Emil Andersen til ''Sigurd Svartangen'' 1956—1969. I 1969 ble eiendommen solgt til ''Reidar Kent Brevig'' 1969—1971. I 1971 ble eiendommen kjøpt av ''Bjarne Mikalsen'' 1971—1987 og ved hans død i 1987 solgt til ''Arnfinn Bentzen'' 1987—. F. 1945 i Larvik. G. 1993 m. Barbro Roberg, f. 1945 i Tønsberg.<br /> <br /> === Bruksnr. 26 Myreveien 10 - (2,1 mål)===<br /> <br /> 12.12.1964 Overdratt til ''Hans Myhre''. Personalia se bnr. 4. [[Myre#Bruksnr._4_.28.C2.ABNordig.C3.A5rden.C2.BB.29|Se på &quot;Nordigården&quot;]]<br /> 09.01.2001 overdratt til sønnen<br /> <br /> ''Hans Marius Myhre'' 2001—. F. 1973 Andebu, forskallings- og betongarbeider. Barn 1. Sandra Eirin Jacobsen 1992 Tbg., datter av Therese Jacobsen f. Sandefjord, g. m. Aina Bakken, f. 1992, bosted Kvelde.<br /> <br /> === Bruksnr. 27 Granås (skyld 2 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 3 i 1972 av Finn Trevland og overtatt av sønnen murmester ''Sverre Einar Trevland'' 1972—. F. 1949 i Tønsberg. G.m. hjelpepleier Gro Trevland, f. 1953 i Tønsberg. Datter av Grete og Reidar Gulliksen, Tolvsrød. Barn: 1. Turid Trevland f. 1971 i Tønsberg. G.m. Trygve Rye-Johnsen f. 1968 (se bnr. 3). 2. Bedriftseier Thomas Trevland, f. 1974 i Tønsberg. Sb.m. Regnskapsfører Monica Olsen, f. 1973. Bosatt i Høyjord. 3. Murer Steinar Trevland, f. 1977 i Tønsberg. Sb.m. dekoratør Lene Holt, f. 1978. Bosatt i Høyjord.<br /> <br /> === Bruksnr. 28 Myhretun, Myreveien 12 (skyld 2 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 5 i 1972 og av Johan Reinskau solgt til <br /> <br /> ''Øivind Myhre'' 1972—2007 (personalia se bnr. 31). Solgt i 2007 til datter<br /> <br /> ''Linda Myhre'' og ''Erling Lefsaker'' 2007&amp;ndash;2021. Linda f. 1975, overingeniør hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark var samboer med Erling, f. 1977, brannmann. Erling er sønn av Grete Lefsaker, f. 1949 og Gunnar Lefsaker, f. 1948 fra Åsgårdstrand. Linda og Erling har 2 barn: 1. Leah Myhre Lefsaker, f. 2008. 2. Mia Myhre Lefsaker, f. 2011. Samboerskapet ble oppløst og Erling selger andelen sin.<br /> <br /> ''Linda Myhre'' 2021&amp;ndash;<br /> <br /> === Bruksnr. 29===<br /> <br /> Utgått matrikkelenhet. Tillagt bnr. 4.<br /> <br /> === Bruksnr. 30===<br /> <br /> Utgått matrikkelenhet.<br /> <br /> === Bruksnr. 31 Solvang, Myreveien 2 - (3,4 mål)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 8 av Johan Reinskau i 1986. <br /> <br /> 1987 Overtatt av ''Ludvig Strøm (Sundseth)'' og ''Dagmar Pedersen'' .<br /> <br /> 1993 Eiendommen solgt til ''Staten v/Vegsjefen i Vestfold''.<br /> <br /> 1998 Overtatt av formann i Statens Vegvesen ''Øivind Myhre'', f. 1946, d. 2009 og legesekretær ''Torild Elisabeth Myhre (Severinsen)'', f. 1950 i Ramnes. Torild er datter av Svanaug, f. 1906 og Knut, f. 1905 Severinsen, Ramnes. Øivind er sønn av Marta og Hilmar Myhre (se bnr. 4). Torild og Øivind har 3 barn: 1. Selvstendig næringsdrivende Atle Myhre, f. 1972, bosatt i Høyjord. 2. Overingeniør Linda Myhre, f. 1975 og sb.m. brannkonstabel Erling Lefsaker, f. 1977 - bosatt i Høyjord (se bnr. 28). 3. Rådgiver naturmangfold og master i biologi Trude Myhre, f. 1978, bosatt i Oslo.<br /> <br /> 26.05.2005 - Overdratt fra ''Øivind Myhre til Torild Elisabeth Myhre'' <br /> <br /> 23.09.2013 - Solgt til sønnen ''Atle Myhre''<br /> <br /> === Bruksnr. 32 Solvang, Myreveien 15 - (5,2 mål)===<br /> <br /> Utskilt gårdstun fra bnr. 5 i 1998. <br /> <br /> ''Øivind Rød'' og ''Inger Britt Tveitan'' 2005—. Begge er helsefagarbeidere. Øivind Rød f. 1959, sønn av Kristian Rød, f. 1926 Sem og Ragnhild Andersen, f. 1926, samboer m. Inger Berit Tveitan, f. 1959 Siljan, datter av Alf Kåre Finsrud, f. 1932 og Olaug Hagtvedt, f. 1935 Lardal. Øyvind Rød var gift m. Kirsten Andersen, (barn; 1 Andre, f. 1988, 2. Linn Margrethe, f. 1993). Inger Berit var g. m. Nils Harald Tveitan, (barn; 1 Linda-Kristin, 2. Dag Marius, f. 1980, 3. Nils Anders, f. 1985).<br /> <br /> === Bruksnr. 33 Solvang, Myreveien 11 - (5,2 mål)===<br /> <br /> 13.05.1998 - Solgt fra ''Johan Reinskau'' til ''John Åge Reinskau''<br /> <br /> 21.12.2010 - Solgt til ''Randi Furuheim'' - Jon Åge ble g. m. Randi Furuheim, f. Skaug. Flyttet senere til Nøtterøy.<br /> <br /> 16.11.2011 - Solgt til ''Svein Arne Isachsen og Ellen Bergliot Hegg''. Svein Arne fra Sandefjord og Ellen fra Re. Ellen selger seg ut i 2014. <br /> <br /> 15.09.2014 - Solgt til til ''Svein Arne Isachsen'' f. 1963.<br /> <br /> === Bruksnr. 34===<br /> Ikke i bruk<br /> <br /> === Bruksnr. 35===<br /> Ikke i bruk<br /> <br /> === Bruksnr. 36===<br /> Ikke i bruk<br /> <br /> === Bruksnr. 37 Myreveien 14 - (8,1 da)===<br /> <br /> Utskilt gårdstun fra &quot;Nordigården&quot;, bnr. 4, og solgt <br /> <br /> 04.10.2021 til ''Ingvild Gran'' og ''Kine Fliflet''. Ingvild f. 1995 og Kine f. 1993.<br /> <br /> ===Dimlestua.===<br /> For en tid tilbake sto det på Dimle ei lita stue som de kalte Dimlestua. Der bodde den svenskfødte ''Magnus Andersen'', en flink gråsteinsmurer. Han var f. 1849, d. her i Dimlestua 1935. Se også Andebu prestegd., Husmenn (under Kullerød). Han hadde sønnen Karl Andersen, som var hestekar på Andebu prestegård og populært kalt «Karl Andebu»; en ualminnelig dyrekjær mann. Magnus hadde også en datter, Olava, hvis datter Ingeborg (f. i Kristiania 1904) i 1927 ble g. m. gbr. Jørgen Sønset (d. 1972). <br /> <br /> ==Husmenn==<br /> <br /> I 1666 hører vi at ei jente er død på ''Myre-eie'', og i 1680-åra nevnes flere ganger ''Johan'' Myre-eie (eller Myre-''stua''); i 1684 får han datteren Anne, i 1686 og 88 sønnene Kristen og Truls. I 1723 bor ''Torsten Helgesen'' på Myre-eie; i 1728 er en gammel kvinne død der, og i 1734 har husmannen ''Ole'' mistet et barn. ''Erik Jensen'' Myre-eie og h. Mari Olsdatter får 1759 og 61 sønnene Jens (personalia se [[Ruelsrød,]] Husmenn) og Ole. Det ser ut til at det da har vært flere husmenn ''samtidig'' på Myre, for i 1761 hører vi også om ''Ole Torstensen'' Myre-eie (eller Myre-plassen) og h. Anne; de får det året sønnen Helge, i 1767 får de sønnen Ole, 1768 datteren Mari. De er her ennå 1771; Anne d. 1774, og Ole oppholder seg deretter «snart på Stulen, snart på Gjersø i Arendalsogn». 1769 nevnes husmannen ''Knut Kristoffersen'' som har vært i klammeri med Abraham Mathisen, eieren av Bruk 1 b (s.d.). Marte Knutsdatter «Myre-stuen» d. 1773, 36 år gl.<br /> <br /> Om senere husmenn på Myre, se ovfr. under Dimle (Bruk 1 b.a).</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Bakke&diff=19963 2026-06-13T19:27:40Z

<p>Kristaga: /* Bruksnr. 10, Skaubo (skyld 2 øre). */</p> <hr /> <div>'''64 Bakke'''<br /> <br /> '''Navnet''', som ikke trenger videre forklaring, skrives 1593 Backe, 1667 og 1723 Bache, 1801 Bacche, 1838 og senere Bakke.<br /> <br /> '''Bålag:''' Ådne, Ellefsrød, Torp og Bakkegardene.<br /> <br /> '''Skylden.''' Den gamle skyld var svært høy, 3 bpd. 15 mk. smør, og gården ble regnet som fullgård. I 1667-matrikkelen ble Bakke satt helt ned til ødegård med skyld 2 bpd. smør (men den gamle skyld sees ofte anført senere også). 1838: 3 daler 3 ort 4 skill. 1888 og 1904: 8 mark 48 øre.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd<br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1657<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 5<br /> | | 2<br /> | | 6<br /> | | 3<br /> | | 1<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 4<br /> | | 2<br /> | | 5<br /> | | <br /> | | <br /> | | 16<br /> | | Sår 5 t,&lt;br \&gt;trær 1 t<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 7<br /> | | <br /> | | 4<br /> | | <br /> | | <br /> | | 16<br /> | | 7 t havre<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1803<br /> | 2<br /> | | 1<br /> | | 3<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | 4 t<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1820<br /> | 3<br /> | | 2<br /> | | 4 à 5<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | 4 t havre<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> | 3<br /> | | 2<br /> | | 6<br /> | | <br /> | | 4<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | ¼ t bygg,&lt;br \&gt;5 t havre,&lt;br \&gt;3 t poteter<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> | 3 &lt;br \&gt;(+ 2 plasser)<br /> | | 2<br /> | | 11<br /> | | <br /> | | 6<br /> | | <br /> | | <br /> | | 122 skpd.<br /> | | &amp;#8540; t hvete,&lt;br \&gt;¾ t bygg,&lt;br \&gt;10 t havre,&lt;br \&gt;7 t poteter<br /> | | 4 à 6&lt;br \&gt;4 à 6&lt;br \&gt;3 à 4&lt;br \&gt;4<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> | 4 &lt;br \&gt;(+ 2 plasser)<br /> | | 3<br /> | | 5<br /> | | 2<br /> | | 2<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | ¼ t t hvete,&lt;br \&gt;&amp;#8542; t bygg,&lt;br \&gt;8 t havre,&lt;br \&gt;5 ¾ t poteter<br /> | | <br /> |}<br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.''' <br /> * 1838: 3 <br /> * 1888: 5 <br /> * 1904: 6 <br /> * 1950: 10<br /> <br /> '''Antall personer.''' <br /> * 1711: 4 <br /> * 1801: 16 <br /> * 1845: 12 <br /> * 1865: 23 <br /> * 1891: 27<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> * 1667: Skog til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Pålagt å plante humlehage. <br /> * 1723: Skog til husfornødenhet og litt smålast. Fehavn hjemme. Middels jordart. <br /> * 1803: Fornøden skog og havn. <br /> * 1820: Tilstrekkelig havn. Skog til husbehov og noe til salg. Kuldlendt. <br /> * 1865: Jorda av middels eller litt under middels beskaffenhet. Tilstrekkelig havn til besetningene. Delvis tungbrukt. Skog til husbehov, og av skogprodukter av gran, furu og til dels bjørk kan årlig selges for 21 spd.<br /> <br /> '''Sag og kvern.'''<br /> <br /> Vi hører ikke om ''sag'' på Bakke før i 1804; da fikk oppsitterne bevilling til å sette opp en «bygdesag» på gårdens grunn. Det var ''besiktelse'' på saga i 1819: Saga hadde ett blad. Vassdraget var godt (Ådneelva), men skogen ubetydelig. Intet tømmer fra fremmede skoger, da det fantes sager i mengde. Det kunne derfor ikke skjæres større årlig kvantum enn 3 tylfter tømmer.<br /> I 1820 nevnes både sag og ''kvern.''<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> ==Eiere og brukere ==<br /> <br /> I 1617 eier Gjurd Rørkoll i Stokke 1 bpd. 15 mk. smør i Bakke. I 1624 har Enner Rørkoll 2 huder ( = 3 bpd. smør) og Lars Skarsholt 9 mk. smør. Rørkollparten er i 1630 gått over til Ole Jenssøn Fossnes, og hans enke eier den ennå i 1643. Men i 1650 har Anders Madsen kjøpt gården, den første han ervervet i Andebu; en part på 9 mk. smør hørte dog til på Ellefsrød. I 1699 solgte Anders Madsens sønn, stiftamtmann Mathias de Tonsberg, gården til Rasmus Hansen. Dermed ble Bakke selveiergods og har stort sett vært det siden. Se ellers under Brukere.<br /> <br /> ''Helge'' er oppsitter i 1593 og fram til 1630, da han døde. Etterfølges av ''Arne,'' visstnok innflytter, hadde 5 barn. Flytter vekk ca. 1645.<br /> ''Lars Halvorssøn'', også innflytter, er bruker fra ca. 1645 til han døde 1668, vel 50 år gl. Hadde en stor barneflokk, hvorav flere d. små. Oppføres 1662 som «forarmet» og kan ikke betale skatten.<br /> <br /> ''Ole'' var neste leilending. 3 barn, hvorav 2 d. små. I 1672 var han stevnet for retten, tiltalt for å ha slått til Mads Gregersen (brorsønn av Anders Madsen) med øksehammeren, fordi Mads hadde merket noen bord som etter Oles formening skulle gå til fogden som betaling for skatt. Ole d. 1713, 78 år gl. — I 1699 ble hovedparten i Bakke ''kjøpt'' av<br /> <br /> ''Rasmus Hanssøn 1699—1728.'' Hadde fra ca. 1690 bodd på [[Stålerød]] (se d.g.) og var bror av Torger Hanssøn Haugberg. Han kjøpte i 1701 også de 9 mk. smør som eides av Ellefsrød-folket, og hadde da hele Bakke. G. 1) m. Mari Pedersdtr. S. Trollsås, f. 1652, d. 1703. 2 barn: 1. Peder, f. 1692 på Stålerød, se ndfr. 2. Hans, f. 1695 på Stålerød. G. 2) m. Kirsti Nilsdtr., f. 1672 på Stålerød (var av Ådne-slekt), d. 1708. 4 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 3. Anders, f. 1707, g.m. Ingeborg Mathiasdtr. Heum i Kvelde og hadde halve Heum et par år til han d. 1733; enken giftet seg igjen m. Paul Hansen Løvall fra Brunlanes, som overtok Heum-bruket. G. 3) m. Anne Asgautsdtr. 3 barn sammen: 4. Asgaut, f. 1710. 5. Lars, f. 1712, se ndfr. 6. Kirsti, f. 1715. Etter Rasmus' død satt først enken Anne med gården et par år, delte så med eldste sønn Peder; se Part 1 og Part 2.<br /> <br /> '''PART 1.''' ''Anne Asgautsdatter ca. 1730—39.'' Solgte sin halvdel i 1739 til sønnen Lars (personalia, se ndfr.).<br /> <br /> '''PART 2.''' ''Peder Rasmussen ca. 1730—51.'' Kom tilbake hit fra Skaugen på Nøtterøy, hvor han i 1715 hadde ektet enken Kari Pedersdtr. og endel år hadde eid gården der. Giftet seg igjen 1753 m. Barbro Jakobsdtr. Tori i Stokke, flyttet til Lefsrød i Kodal og kjøpte en part i [[Vestre Skorge]] (se d.g.). Bakke-parten solgte han 1751 for 160 rdl. til halvbroren Lars.<br /> <br /> ''Lars Rasmussen,'' som altså i 1751 var blitt eier av ''hele Bakke'', hadde gården til han d. 1788, 76 år gl. Han lånte i 1751 150 rdl. av prostinne Gerner, betalte tilbake 1757 og lånte igjen s.å. samme beløp av Claus Nilsen Bugge i Larvik. G. 1) 1739 m. Marte Guttormsdtr. Himberg i Ramnes, d. 1740, 21 år; ingen barn i dette ektesk. G. 2) 1741 m. Marte Knutsdtr. Østre Hotvedt, d. 1798, 84 år gl. Barn: 1. Rasmus, f. 1742, se ndfr. 2. Knut, f. 1744, g. 1781 m. enke Mari Olsdtr. [[Skarsholt]] (se d.g.). 3. Anne, f. 1746, g. 1780 m. Kristen Olsen [[Ådne]] (se d.g.). 4. Kari, f. 1748, g. 1790 m. Nils Steingrimsen [[Svindalen]] (se d.g.). 5. Idde, f. 1751. 6. Abraham, f. 1754, se ndfr. Lars tilskjøtet i 1762 sønnen Rasmus halve gården, men dette var nok en ren proforma-affære, for som Rasmus selv erklærte ved skiftet etter faren i 1789, var dette gjort bare for å befri ham for «den da befrygtende udcommandering», og han hadde derfor heller aldri betalt en skilling av kjøpesummen. Skjøtet av 1762 ble derfor annullert. Gården ble delt mellom sønnene Rasmus og Abraham, se Bruk 1 og Bruk 2.<br /> <br /> === Bruk 1 ===<br /> <br /> ''Rasmus Larsen'' 1789—99. Kom hit fra [[Tolsrød]] (se d.g.), som han hadde eid noen år. F. 1742, d. 1802, g. 1782 m. enke Randi Olsdtr. på Tolsrød, f. 1740 på Ådne, d. 1804; de hadde sammen datteren Marte, f. 1784. Bruket ble i 1799 ved auksjon for 782 rdl. solgt til ''Abraham og Isak Pederssønner'' fra Torp, hver med en halvdel; se henholdsvis Bruk 1 b og Bruk 1 a.<br /> <br /> ====BRUK 1 a.====<br /> ''Isak Pedersen'' 1799—1859. F. 1777 på Torp, d. 1863, g. 1799 m. Idde Torgersdtr. Ådne, f. 1781, d. 1858. 14 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Thor, f. 1801, se Svindalen, bnr. 8. 2. Ingeborg, f. 1806, g. 1) 1829 m. Anders Abrahamsen Bakke, 2) 1843 m. Kristen Andersen [[Østre Nøklegård]] (se d.g., bnr. 5, hvor alle personalia finnes). 3. Peder, f. 1808, se [[Svindalen]], bnr. 4. 4. Ole, f. 1811. 5. Jakob, f. 1814, se ndfr., bnr. 1. 6. Erik, f. 1817, husm. på Bakke (se ndfr. under Husmenn). 7. Abraham, f. 1820, g. 1850 m. Ingeborg Marie Nilsdtr. Aulesjord, f. 1823. 8. Anders, f. 1824, d. 1838. 9. Johan, f. 1827, bodde en tid på Tolsrød, deretter husm. på Bakke (se ndfr. u. Husmenn). Isak Pedersen solgte i 1859 gården til sønn Jakob Isaksen; se videre bnr. 1.<br /> <br /> ====BRUK 1 b.==== <br /> ''Abraham Pedersen'' 1799—1818. Han bodde på [[Ådne]] (se d.g.) og hadde Bakke-parten som underbruk; det samme gjelder de flg. eiere. Abraham d. 1818, og enken Dorte Kristensdtr. Ådne fikk gården utlagt. Ved skiftet etter henne i 1823 ble den utlagt deres umyndige sønn Peder Abrahamsen Ådne, som i 1839 med kurator for 700 spd. solgte videre til sin bror Kristen Abrahamsen. Se videre bnr. 3.<br /> <br /> === Bruk 2 ===<br /> ''Abraham Larsen'' 1789—1826. F. 1754, d. 1840, g. 1790 m. Sibille Pedersdtr., f. 1767 på S. Holt, d. 1850 (søster av ovennevnte Abraham Pedersen og Isak Pedersen). 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Lars, f. 1790, se ndfr. 2. Ole, f. 1792, d. 1822; ug. 3. Idde, f. 1795, d. 1870; ug. 4. Peder, f. 1797, se [[Svindalen]], Bruk 2. 5. Marte, f. 1800, d. 1868; ug. 6. Anders, f. 1803, se Ø. Nøklegård, bnr. 5. Abraham solgte gården (halve Bakke) i 1826 for 400 spd. og opphold til sønn<br /> <br /> ''Lars Abrahamsen'' 1826—63. F. 1790 d. 1863; ug. Eide også en part av [[Svindalen]] (se d.g., bnr. 9). Solgte gården ved skjøte tgl. 1863 til<br /> <br /> ''Abraham Andersen'' 1863—87. F. 1834 på Ø. Nøklegård, d. 1906, g. 1855 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1833, d. 1898. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ingeborg Andrea, f. 1855, g.m. Peder Kristensen, se ndfr., bnr. 4. 2. Anders, f. 1857, se bnr. 5. Ved skylddeling 1883 delte Abraham gården mellom sine to barn (se bnr. 4 og bnr. 5) og flyttet selv til [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3).<br /> <br /> ==Bruksnumre==<br /> === Bruksnr. 1 (skyld oppr. mark 1,16, ny skyld mark 3,16).===<br /> Kalt '''Bakkedammen'''.<br /> <br /> ''Jakob Isaksen'' 1859—69. F. 1814, d. 1869, g. 1842 m. Anne Amundsdtr., enke fra [[Skarsholt]] (se d.g., bnr. 1 og 2), f. ca. 1802 i Kviteseid, d. 1870. Ektesk. barnløst. Arvingene solgte eiend. i 1870 til Kristen Abrahamsen [[Ådne]] (se d.g.), som også eide bnr. 3 og drev begge eiend. som underbruk under Ådne. I 1871 ble utskilt bnr. 2 (s. d.). Kristen solgte ved skjøte tgl. 1894 bnr. 1 og 3 for kr. 5600 til brorsønn<br /> <br /> ''Lars Anton Pedersen'' 1894—1937. F. 1862 på Ådne, d. 1937; ug. I 1517 ble bnr. 3 etter begjæring formelt slått sammen med bnr. 1, som derved fikk ny skyld mark 3,18. I 1917 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 7 (s. d.). Arvingene solgte i 1937 det forenede bruk for kr. 13 000 til Olaf Kolkinn, som i 1947 for samme pris solgte videre til<br /> <br /> ''Karl Grønoset'' 1947—54. F. 1908 i Trysil, sjåfør, g.m. Karen Marie Næss, f. 1906. Barn: Ester Margrethe, f. 1934. I 1949 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 9 (s. d.). Grønoset flyttet 1954 til Sem og solgte Bakkedammen s.å. for kr. 40 000 (herav for løsøre kr. 3000) til<br /> <br /> ''Gunnar Framnæs'' 1954—1978. Fra Biri, f. 1906, d. 1998, g.m. Martha Kroken fra Vinje, f. 1902, d. 1994. Ingen barn. Gunnar Framnes solgte i 1978 Bakkedammen til<br /> <br /> ''Kari'' og ''Ingar Aadne.'' Deler av eiendommen ble solgt videre til Vidaråsen Landsby. Resten av eiendommen ble slått sammen med Kari og Ingar Aadnes gård, Ådne, gnr. 66, bnr. 2. Gårdstunet med bebyggelse og ca. 5 mål tomt ble i 2001 solgt til Linde Børresen. Se [[Ådne]], gnr. 66, bnr. 10.<br /> <br /> Bnr. 1 (hvori inngått bnr. 3) har 58 mål jord og ca. 350 mål skog, mest barskog og beliggende øst for gården. Tidligere var det en utslått i skogen sydvest for innmarken. Eiend. nylig drenert. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge rest. av Gunnar Framnæs, ved- og redskapshus, smie. Vannledningen forbedret i 1950. El. motor siden 1937. Eget treskeverk.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Dammen, La'vennæ (kommet fra Ådne).<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 3 kuer, 1 gris og noen høns.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2014 ====<br /> <br /> Som det framgår ovenfor er bnr. 1 slått sammen med gnr. 66, bnr. 2, Ådne. Opplysningene ovenfor gjelder for eiendommen fram til 1978.<br /> <br /> === Bruksnr. 2 (skyld 70 øre). ===<br /> Utskilt 1871 fra bnr. 1 og av Kristen Abrahamsen solgt til<br /> <br /> ''Johan Andersen'' 1871—76. F. 1821 på Ø. Nøklegård, d. 1876; ug. Hadde tidligere bodd på Nøklegård og vært dagarbeider. Skifteskjøte av 1878 til<br /> <br /> ''Karl Johan Johansen'' 1878—85. G.m. Martin Andersdtr. De fikk her sønnen Ingvald, f. 1879. Solgte igjen 1885 for kr. 2000 til<br /> <br /> ''Gullik Larsen'' 1885—1914. F. 1839 på Skarsholt, g. 1882 m. Anne Helene Kristensdtr., f. 1857 på Ruelsrød-pl. 6 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Laurits, f. 1883, d. 1963, g.m. Amanda Mathilde Svendsen fra Melsomvik, f. 1882, d. 1967; de hadde gård på Hunsrød i Sandar. 2. Elen Sofie, f. 1885. 3. Karen Elise, f. 1887. 4. Gunhild Andrea, f. 1891. 5. Edvard, f. 1897, g.m. Klara Karlsen Haugtuft, f. 1891; de hadde gård på S. Fevang i Sandar. Gullik flyttet til Hunsrød i Sandar og solgte bnr. 2 ved skjøte tgl. 1914 til ''Ingeborg Bakke'' (enke etter Peder Kristensen), eier av bnr. 4. Bnr. 2 følger deretter bnr. 4 (s. d.). I 1948 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 8 (s. d.).<br /> <br /> ''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1966—.<br /> <br /> === Bruksnr. 3 (skyld mark 2,67). ===<br /> <br /> ''Peder Abrahamsen'' (se Bruk 1 b) solgte 1839 denne eiend. til bror ''Kristen Abrahamsen [[Ådne]]'' (se d.g.), som senere også kjøpte bnr. 1. Han drev begge eiend. som underbruk under sin gård på Ådne. Bnr. 3 følger senere bnr. 1 (s. d.), som bnr. 3 i 1917 også formelt ble slått sammen med, og den forenede eiend. fikk bnr. 1.<br /> <br /> === '''Bruksnr. 4''' (skyld mark 1,91). ===<br /> <br /> ''Abraham Andersen'' solgte i 1887 (skjøtet tgl. 1892) denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) for kr. 3000 til svigersønnen<br /> <br /> ''Peder Kristensen'' 1887—1909. F. 1851 på Ådne (sønn av Kristen Olsen), d. 1909, g. 1880 m. Ingeborg Andrea Abrahamsdtr. Bakke, f. 1855, d. 1918. Barn: 1. Anders Kristian, f. 1880 i Sandar, d. 1946 på Bakke; ug. 2. Ingvald, f. 1882, se ndfr. 3. Olette Mathilde, f. 1885, d. 1941 på Bakke; ug. 4. Anne Sofie, f. 1887, d. 1954 i Andebu; ug. 5. Hjalmar, f. 1890, se ndfr. Peder Bakkes enke ''Ingeborg Bakke'' satt med gården til sin død. Hun kjøpte i 1914 også bnr. 2 (se ovfr.). I 1894 ble fra bnr. 4 og 5 utskilt bnr. 6 (s. d.). Arvingene etter Peder og Ingeborg Bakke solgte ved skjøte tgl. 1920 bnr. 4 og 2 for kr. 9000 + husvære m.v. til sønn<br /> [[Fil:Hjalmar Bakke.jpg|mini|Hjalmar Bakke]]<br /> ''Hjalmar Bakke'' 1920—26. F. 1890, slakter, d. 1940; ug. Bnr. 4 og 2 ble i 1926 ved auksjonsskjøte for kr. 20 500 solgt til bror<br /> <br /> ''Ingvald P. Bakke'' 1926—35. F. 1882, gbr. og tømmerm., d. 1935, g. 1914 m. Mathilde Enden (Nomme), f. 1888, d. 1959 i Tønsberg. Hadde tidligere hatt gård på [[Kleppan]], bnr. 3 (se d.g., hvor øvrige personalia finnes). Etter Ingvald Bakkes død satt enken ''Mathilde Bakke'' i uskifte til 1948, da hun for kr. 70 000 (hvorav for løsøre kr. 15 000) solgte bnr. 4 og 2 til<br /> <br /> ''Lars Holmen'' 1948—66. F. 1911 i Holmen ([[Vestre Skorge]], bnr. 6, s. d.), d. 1978 i Sandefjord, g. 1933 m. Thorlaug Sørensen, f. 1910 i Sandar. 3 barn: 1. Lilli Veslemøy, f. 1935, d. 1944. 2. Lars Viggo, f. 1945, driftssjef, g.m. Reidun Holtan, f. 1943; bopel «Fagerli», Våle i Andebu. 3. Signe Lilli, f. 1947. I 1948 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 8 (s. d.). Holmen solgte bnr. 4 og 2 i 1966 til ''Vidaråsen Landsby.''<br /> <br /> Bnr. 4 og 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,61. Gården hadde ca. 1950 83 mål jord og 300 mål skog. Våningshus bygd 1940, uthus 1912, bryggerhus, vedskjul og smie.<br /> <br /> ''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1966—.<br /> <br /> ==== '''Vidaråsen Landsby.''' ====<br /> [[Fil:264.004.002.jpg|mini|Vidaråsen Landsby.]]<br /> Dette senter for voksne psykisk handikappede bygger på Rudolf Steiners ideer og ble grunnlagt her i 1966 av Margit Engel, Phyllis og Ivan Jacobsen og Trygve Thornæs. Helt fra begynnelsen av er en betydelig del av midlene til driften og den videre utbygging av landsbyen blitt skaffet til veie ved de «lysaksjoner» som russen hvert år arrangerer.[[Fil:Vidaråsen Landsby.jpg|mini|Vidaråsen Landsby]] Medarbeiderne hjelper de utviklingshemmede med veiledning og undervisning og sørger for at alle får del i nyttig, meningsfylt arbeid. Fra 1966 til i dag har Landsbyen hatt en meget sterk utvikling. Den har i dag hele 23 bygninger. Av disse er det seks verksteder: Snekkerverksted, dukkeverksted, gullsmedverksted, kurvmakerverksted, pottemakerverksted og smykke- og metallverksted. Dessuten har man bakeri og gartneri og det drives et ikke ubetydelig jordbruk, som skaffer til veie adskillig av de matvarer som trenges. I et stort nytt seminarbygg holdes 3-årige seminarer, et slags folkehøyskole for nye medarbeidere som kombinerer studier med arbeid. Landsbyen har eget kapell og eget orkester. Det bor i dag ca. 140 mennesker i Vidaråsen Landsby, i tolv såkalte familiehus, derav er 60 handikappede, resten medarbeiderne og deres barn. Landsbyens gårdsbruk har i dag (1980) en besetning på 2 hester, 8 kuer, 1 okse, 6 kviger, 2 kalver, en flokk sauer og 60 høns. Landsbyens område er etter hvert blitt betydelig utvidet ved kjøp av tilgrensende arealer. Vidaråsen Landsby har ingen egentlig bestyrer; den er et fellesskap. (Se også boka: «Vidaråsen Landsby. Ideer, dagligliv, bakgrunn». Red. Øistein Parmann. Oslo 1980. Dreyers Forlag.)<br /> <br /> ==== Oppdatering 2013 ====<br /> [[Fil:64.04.Potetinnhøsting.jpg|mini|Potetopptaging]]<br /> I perioden 1980 til 2001 ble det bygget flere nye bygg i landsbyen; Karins Hus i 1983, Kristofferhallen (forsamlingslokale) i 1987, ny driftsbygning i 1988, snekkerverksted/betongstøperi i 1989, bilverksted i 1990, gjestehuset Bakkekro i 1992, kontorbygg i 1991, Sentrumsbygget (kafe, meieri, matforedlingsverksted, urteverksted og kjølelager til grønnsaker) i 1993. Ita Wegman omsorgshus (pleiehjem med ni sengeplasser og terapi/sykepleie/legeavdeling i underetasje) i 1998. I 2001 ble det bygget et hus for eldre medarbeidere. I perioden 2001 til 2011 var det ikke bygget flere hus, men mange av de eldre hus ble renovert. <br /> Antall bolighus i 2013 er 20 med i totalt 38 boenheter.<br /> [[Fil:264.004.001.jpg|mini|Gårdskart Vidaråsen Landsby.]]<br /> I 1992 ble det etablert et vannverk med høydebasseng til å forsyne hele landsbyen med drikkevann som ble pumpet opp fra tre borehull. I 1998 ble det gamle kloakkrenseanlegget erstattet med et nytt naturbasert anlegg med en rekke dammer, sivseng og Flowform vanntrapper til lufting. Anlegget ble prosjektert i samarbeid med landbrukshøyskolen på Ås og ble godkjent av kommunen i 2003 etter en fem års vellykket prøveperiode. Anlegget er det største av sitt slag i Norge og har fått mye oppmerksomhet internasjonalt med blant annet en artikkel i vannforskningsbladet «Water, Science and Technology».<br /> <br /> Antall mennesker i landsbyen gikk ned fra 140 i 1980 til 130 i 2013 og antall beboere fra 60 til 47. Reduksjonen skyldes økt plassbehov for hver beboer og nedgang i inntak av nye beboere. Siden 2009 har antall søknader vært økende igjen. Eldre beboere og medarbeidere har fått omsorgsbehovet dekket gjennom eget pleiehjem. Pleiehjemmet bemannes hovedsakelig av ekstern arbeidskraft som jobber i turnus. Dette har medført større utveksling med omverdenen, noe som er i tråd med en bestrebelse etter mer åpenhet generelt og integrering i lokalsamfunnet.<br /> <br /> Organisasjonen har blitt tydeliggjort i de siste årene med ny ledelsesstruktur basert på selvforvaltningsprinsippet med valgt ledergruppe. Styreleder i 2012 er Lars Viggo Holmen som vokste opp på gården Bakke og er sønn av Lars Holmen. <br /> <br /> Verkstedene som er i drift i 2011 er bakeriet, matforedlingen, urteverkstedet, meieriet, veveriet, toveverkstedet, vaskeriet, snekkerverkstedet, utegruppen, vedgruppen, skogsgruppen, gartneriet og gården. Keramikkverkstedet er erstattet av maleverksted. Det har generelt blitt mer fokus på individuell utvikling og kreativitet på arbeidsplassene. <br /> <br /> Kristofferhallen er mye brukt til større arrangementer og har blitt til et slags kulturhus for Andebu. Bakkekro og gjestehuset brukes til regelmessige konferanser og kursvirksomhet.<br /> <br /> Vidaråsen økte eiendomsarealet i 2001 ved kjøp av skog og jord fra Anders Bager til 1,8 millioner kroner. Kort tid etter ble en del av denne skogen fredet. I 2011 ble naboeiendommen «Enghaug» (enebolig med 5 mål jord) kjøpt fra Magnhild Hallenstvedt for 1,65 millioner kroner.<br /> [[Category:Stiftelser]]<br /> <br /> === Bruksnr. 5 (skyld mark 1,93).===<br /> ''Abraham Andersen'' solgte i 1887 (skjøtet tgl, 1892) for kr. 3000 denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til sønn<br /> <br /> ''Anders Abrahamsen'' 1887—96. F. 1857, d. 1937 på Ellefsrød, g. 1891 m. Anne Olga Johansdtr. Svindalen, f. 1865, d. 1949. 3 barn: 1. Abraham, f. 1892, stuert, utvandret 1913 til Amerika; har ikke senere latt høre fra seg. 2. Martha Marie, f. 1894, d. 1968, ug.; drev farens tidligere gård på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Margit Othilde, f. 1897, d. 1973, g.m. sjåførlærer Leif Gjermundrød, f. 1894 i Halden (oppvokst på Gjermundrød), d. 1961; bosatt Tønsberg. — Martha og Margit overtok i 1949 [[Ellefsrød]] bnr. 3 og 5 (s. d.) etter sin far, som hadde kjøpt Ellefsrødgården i 1909 etter først å ha hatt [[Skarsholt]], bnr. 5 (s. d.). I 1894 ble bnr. 6 (s. d.) utskilt fra bnr. 4 og 5. Anders Abrahamsen solgte Bakke, bnr. 5 i 1896 for kr. 3925 til<br /> <br /> ''Torger Olsen'' 1896—1909. F. 1853 i Dalen (Trolldalen), tømmerm., d. 1909, g. 1880 m. Andrine Jakobsdtr., f. 1856 i Svindalen, d. 1916. Torger hadde tidligere hatt bnr. 8 i [[Svindalen]] (s. d.). 10 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Olaf Hartvig, f. 1880, se ndfr. 2. Alma Marie, f. 1882, utvandret til Amerika og ble g. der, men ektesk. oppl.; bosatt Portland, Oregon. 3. Mina Oliva, f. 1884, d. 1983, husholderske, ug. 4. Thora Alvilde, f. 1887, d. 1958, g. 1911 m. em. Edvard O. [[Askjem]]; se d.g., bnr. 1. 5. Hjalmar Arnt, f. 1889, skredder, g.m. en finsk dame i Amerika; bosatt Brooklyn. 6. Johan Anton, f. 1892, g.m. Helga Skåtan fra Hvarnes, f. 1896, har vært snekker og gbr. på Skåtan. 7. Marte Marie, f. 1895, g. 1916 m. Hartvik Olsen, se [[Skarsholt]], bnr. 5 og [[Øvre Skjelland]], bnr. 1 (hvor personalia finnes). 8. Karsten Einar, f. 1898, har drevet buntmakerforretning i Amerika og g. der; bosatt Brooklyn. 9. Karen Kamilla, f. 1903, g.m. tanntekniker Ingvald Olsen fra Trondheim, f. 1905, d. 1964; bosatt Tønsberg. Etter Torger Olsens død satt enken Andrine Bakke i uskifte til 1915, da hun for kr. 6500 solgte gården til eldste sønn<br /> <br /> ''Olaf T. Bakke'' 1915-47. F. 1880 i Dalen (Trolldalen), d. 1956 på Nøklegård, g. 1901 m. Inga Olava Abrahamsdtr. Ø. Nøklegård, f. 1875, d. 1957. Hadde en tid også Vinkjelderen ([[Østre Hallenstvedt]], bnr. 13, s. d.). 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Trygve Arnt, f. 1903, d. 1970, radioreparatør, g. 1926 m. Agnes Holt, f. 1906 på S. Holt; bosatt Tønsberg. 2. Aslaug Marie, f. 1906, d. 1974, g.m. Hans Haugerød, f. 1903; se Rønningen ([[Andebu prestegård]], bnr. 15). 3. Olaug Ingerta, f. 1909, d. 1975, g. 1944 m. skog- og sagbruksarb. Johan Haugerød, f. 1908; bosatt Prestegårdsfeltet. 4. Sigurd Kolbjørn, f. 1911, motorm., g. 1937 m. Nelly Martine Ellefsrød, f. 1916 i Skjee; bosatt Strengsdal, Nøtterøy. 5. Ragnhild Margrete, f. 1913, d. 1980, g.m. Harald Tveit; se [[Østre Nøklegård]], bnr. 6. Olaf T. Bakke flyttet til [[Østre Nøklegård]], bnr. 6 (s. d.), som var tilfalt hans hustru ved arv, og solgte Bakke, bnr. 5 i 1947 for kr. 25 000 til ''Anders Karlsen'', som året etter for samme pris solgte videre til<br /> <br /> ''Albert Bager'' 1948—57. F. 1912, d. 1986, skogsarb. (en tid veivokter), g. 1947 m. Bertha Sofie Stålerød, f. 1917, d. 1989. Barn: Anders Kristian, f. 1950, se [[Ådne]], bnr. 3, hvor også foreldrene bor. Bager kjøpte bnr. 8 (s. d.) og solgte bnr. 5 i 1957 for kr. 34 000 til ''Anders Døvle'' (personalia, se [[Døvle]], bnr. 3). Han byttet 1959 jord og skog med ''Lars Holmen'' på bnr. 4, slik at Døvle fikk det meste av Holmens skog og Holmen all jorda og en del av skogen; fra Holmen gikk så dette over til ''Vidaråsen Landsby''. Albert Bager hadde beholdt framhuset. I 1968 ble bnr. 5 overtatt av sønn <br /> <br /> ''Rolf Døvle'' 1968—2016. Personalia, se [[Vestre Skorge]], bnr. 1 Skuggen. Overtatt av sønnen<br /> <br /> ''Roar Døvle'' 2016— . Personalia, se [[Vestre Skorge]], bnr. 1 Skuggen.<br /> <br /> === Bruksnr. 6, Fransrønningen (skyld 10 øre). ===<br /> <br /> Hadde tidligere vært husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).<br /> <br /> Utskilt 1894 fra bnr. 4 og 5 med 5 øres skyld fra hvert, og for tils. kr. 500 kjøpt av<br /> <br /> ''Anton Eriksen'' 1894—97. Hadde tidligere bodd her som inderst. F. 1862 på Bakke-pl. (Fransrønningen), tømmerm., g. 1883 m. Andrine Sørensdtr., f. 1860 i Sandar. 3 barn f. her, hvorav 1 d. liten; de to andre var: 1. Klara Annette, f. 1885. 2. Edvard Sofus, f. 1887, snekkerlærl., d. 1905 i Tønsberg; ug. Eriksen solgte igjen i 1897 for kr. 700 til ''Abraham Jensen Tolsrød'' (personalia, se [[Tolsrød]], bnr. 5). Bnr. 6 ble ved skjøte tgl. 1906 for samme pris solgt til<br /> <br /> ''Anton Larsen'' 1906—35. F. 1864 på V. Hotvedt (Støvsrød), skomaker, d. 1944, g. 1897 m. Antonette (Annette) Olsdtr., f. 1868 i Skogdalen, Kodal, d. 1943. Barn: 1. Ludvig Oskar, f. 1897, se ndfr. 2. Inga Marie, f. 1899, g. 1935 m. veivokter Petter Alfred Tiller, f. 1899 i Steinkjer; bosatt Stokke. Anton Larsen solgte i 1935 bnr. 6 for kr. 2500 + husvær til sønn<br /> [[Fil:264.006.001.jpg|mini|Fransrønningen, bruksnr. 6. Kart fra NIBIO.]]<br /> ''Ludvig A. Bakke'' 1935—57. F. 1897 sjøm., d. 1957, g. 1925 m. Edelborg Amanda Nilsen, f. 1901 i Skjee. Barn: 1. Leif Ernst, f. 1926, elektriker, d. 1969, g.m. Rigmor Johnsen fra Risør, f. ca. 1926; bosatt i Nykirke. 2. Henry, f. 1930, maskinist, g.m. Gerd Moen fra Fon, f. 1925; bosatt Undrumsdal. 3. Aud Gerda, f. 1935, g.m. maskinoperatør Sverre Åsen fra Tønsberg, f. 1932; bosatt Jeløya. Enken Edelborg Bakke solgte i 1958 bnr. 6 for kr. 25 000 til ''Johan J. Bråthen'', som i 1964 solgte videre til<br /> <br /> ''Knut Haukjem'' 1964—95. F. 1924 i Veggli, d. 1995, slakteriarb., g.m. Bertha Johanne Slettingdalen, f. 1927, d. 2006. 12 barn: 1. Liv Edith, f. 1946, g.m. verkstedarb. Ivar Gustavsen fra Sandar, f. 1941; bosatt Haukerød. 2. Helge Olav, f. 1948, sjåfør, g.m. Åse Marianne Johnsen fra Botne, f. 1951; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Berit Synnøve, f. 1949, seiler som matros; bosatt Hvittingfoss. 4. Kjell Vidar, f. 1950, se ndfr. 5. Inger Johanne, f. 1952, hushjelp, g.m. Leif Steinar Hansen og bosatt i Sandefjord. 6. Steingrim, f. 1954, stillasarb., g.m. Ester Kristensen fra Porsgrunn, f. 1954; bosatt Porsgrund. 7. Knut Arne, f. 1962, verkstedarb., bor på Fevang, Sandefjord. 8. Else Marie, f. 1963, slakteriarb., bor i Andebu. 9. Oddbjørn, f. 1965, slakteriarb., bor i Stokke. 10. Per Ivar, f. 1966, bor på gården. 11. Ann Kristin, f. 1968, bor i Andebu 12. Aud Irene, f. 1970, bor i Ramnes. Etter Knut dør tar enka over gården<br /> <br /> ''Bertha Johanne Haukjem'' 1995—2006. Etter hennes død i 2006 ble gården overtatt av sønnen<br /> <br /> ''Kjell Vidar Haukjem 2006—18''. F. 1950. Styrmann, bodde på Hvittingfoss.<br /> <br /> ''Kristoffer Husby'' 2018&amp;ndash;<br /> <br /> Bnr. 6 har 10 mål innmark; ingen skog. Hage med bærbusker. El. kraft fra 1921. <br /> <br /> '''Bebyggelse:''' Framhus, rest., uthus, bryggerhus. Vann innlagt. Det dyrkes grønnsaker og poteter. Grisehold.<br /> <br /> === Bruksnr. 7, Bakkeskaug (skyld 63 øre). ===<br /> [[Fil:264.007.001.jpg|mini|150px|Bakkeskau bruksnr. 7. Kart fra NIBIO skogoglandskap.]]<br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1917 og ved skjøte tgl. 1918 for kr. 4850 solgt til ''Johan Anton Olsen Dalen'' (hans og familiens personalia, se Dalen (''Trolldalen'', bnr. 5), som i 1929 for kr. 7000 solgte bnr. 7 til<br /> <br /> ''Johan Ellefsrød'' 1929—71. F. 1897 på Ellefsrød, d. 1981; var sjøm. og hvalf. i 27 år. G. m. Jenny Aadne, f. 1900, d. 1992. Barn: 1. Ingar, f. 1921, se bnr. 10. 2. Mary, f. 1924 på Nøklegård, d. 2015, g. 1945 m. lastebileier Severin Hansen, f. 1923 i Sandar, d. 2014; bosatt [[Ljøsterød]], bnr. 5 (se d.g.), flyttet til Andebu sentrum. 3. Oddveig, f. 1936, g.m. vaktm. Einar Torp fra Sandefjord, f. 1938; bosatt Sandefjord. I 1949 ble utskilt bnr. 10 (se ndfr.). Bnr. 7 ble i 1971 solgt til sønn <br /> <br /> ''Ingar Ellefsrød'' 1971–2015, (personalia, se bnr. 10). Etter han dør tar enka over gården<br /> <br /> ''Asta Ellefsrød'' 2015–20. Etter hun dør tar eldste sønn over <br /> <br /> ''Steinar Ellefsrød'' 2020–22. Han selger til sønnesønnen<br /> <br /> ''Mathias Gram Ellefsrød'' 2022–. F. 2002. Sønn av Roy Henning Ellefsrød og Karina Gram.<br /> <br /> <br /> Bnr. 7 har 25 mål innmark og 45 mål skog, mest barskog. Johan Ellefsrød nydyrket 10 mål og drenerte gården. Hage med bærbusker. Merker etter kullmiler. <br /> <br /> '''Bebyggelse:''' Framhus, uthus, snekkerverksted. Vann innlagt 1931, forbedret 1957. El. kraft fra 1944. <br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 4 kuer, 15—20 høns.<br /> <br /> === Bruksnr. 8, Smedstad (skyld 1 øre). ===<br /> <br /> Utskilt 1948 fra bnr. 2 og overtatt av<br /> <br /> ''Peder Bakke'' 1948—57. F. 1917 på Kleppan, sønn av Ingvald P. Bakke, hvalf. og snekker, g. 1947 m. Arna Olina Olsen, Smidsrød, Nøtterøy, f. 1924 i Brønnøysund. Barn: 1. Ingvald Oskar, f. 1947. 2. Anne Marie, f. 1951. 3. Gunnar, f. 1953. 4. Per Arne, f. 1963. Familien flyttet til Smidsrød på Nøtterøy og solgte bnr. 8 i 1957 til <br /> <br /> ''Albert Bager'' 1957–1966, (personalia, se bnr. 5), som i 1966 solgte videre til ''Vidaråsen Landsby'' (se bnr. 4).<br /> <br /> === Bruksnr. 9, Fredbo (skyld 2 øre). ===<br /> <br /> Utskilt 1949 fra bnr. 1 og solgt til ''Henry Jahnsen,'' som i 1954 solgte igjen til ''Odd Andersen.'' Personalia, se [[Ellefsrød]] bnr. 1. Denne avhendet bnr. 9 i 1967 til ''Phyllis Jacobsen'' (bodde her), som i 1971 solgte det til ''Vidaråsen Landsby'' (se bnr. 4).<br /> <br /> === Bruksnr. 10, Skaubo (skyld 2 øre). ===<br /> <br /> Utskilt 1949 fra bnr. 7 og av Johan Ellefsrød solgt til sønnen<br /> <br /> ''Ingar Ellefsrød'' 1949–2015. Han bygde her s.å. F. 1921, d. 2015, snekker og tømmerm., g. 1949 m. Asta Møyland, f. 1927, d. 2020. Ellefsrød overtok i 1971 også farens tidligere eiend., bnr. 7 (s. d.). 4 barn: 1. Steinar, f. 1950 (personalia se bnr. 21). 2. Kjell, f. 1951 (personalia se [[Lerskall]] bnr. 6 Hedde). 3. Bjørn, f. 1955, g.m. Mariann Tisjø, f. 1963. Deres barn er: Karina, f. 1987, g.m. Ken Thomas Kjærås, f. 1982; (barn: Cacandra, f. 2008, Melissa, f. 2011). Jørgen, f. 1990. Sindre, f. 1995. 4. Terje, f. 1960, g.m. Hilde Karina Gjuv Belgau, f. 1960; bor i Sandefjord. Deres barn er: Fredrik Belgau, f. 1986 g.m. Rebecka Gwyn Stickler, f. 1987 (barn: Eira f.2014, Alfred f. 2017). Martin f. 1989, g.m. Nikoline Fon Holmøy, f. 1988. Robert, f. 1992, s.m. Ane Undheim, f. 1992. Etter Ingars død overtok enken Asta eiendommen.<br /> <br /> ''Asta Ellefsrød'' 2015—2020.<br /> <br /> Etter Asta dør blir eiendommen overdratt til sønnene ''Steinar Ellefsrød'', ''Kjell Ellefsrød'', ''Bjørn Ellefsrød'' og ''Terje Ellefsrød''. De selger til<br /> <br /> ''Ivar Myhre'' og ''Gunn Ambjørg Solvang''<br /> <br /> ==== Oppdatering 2017 ====<br /> <br /> Ingar Ellefsrød arbeidet i mange år som snekker. Det er veldig mange hus i Andebu som Ingar Ellefsrød har bygd.<br /> Han har laget en oversikt over dette som vist nedenfor:<br /> <br /> *Høsten 1944. Var med Johan Vinterønningen og bygde på huset til Kr. Kristoffersen på Nøklegård. Jobbet sammen med Asbjørn Lie i ca. 7 år. Første hus for Harald Torp ved Tolsrød. Hus, Bjarne Hynne på Torpehagan.<br /> <br /> *Tømret Aulesjordsetra med tømmer fra stedet. Tømret badstua på Bråvoll. Hus for Olaf Bakke på Nøklegård.<br /> <br /> *Tømret ved Trolldalssaga: 1 hus for Johan Johansen Haugan i Sandefjord. 1 hus for Einar Ås på Eik. 1 hus for Storm Pedersen ved Dalsroa.<br /> <br /> *Større ombygging for Hilmar Hynne. 1 stort tømmerhus for This Andersen i Valborgsvei 18, Tønsberg, Flyttet et gammelt tømmerhus fra Sukke Mølle til Tjøme som hytte for Holmsen Tønsberg Bryggeri. Verksted for Einar Stålerød på Lerskall. Smie og verksted for Karl Hynne i Trolldalen.<br /> <br /> *Tømret verkstedet for meg selv i Bakkeskauen i 1947. Det har blitt bygd på to ganger etterpå. Stod ved verkstedet og tømret et hus i to etasjer for Georg Hoksvoll, det ble satt opp i Asker. 1 hytte for Hammelov Berg på Nøklegård.<br /> <br /> *Alle tømmerhusene ble barket og tilpasset med bandkniv og høvlet innvendig med håndhøvel.<br /> <br /> *Noen små hytter er også tømret utenfor verkstedet: 1 til Tretten i Gudbandsdalen. 1 til Årne Åsland på Freste.<br /> <br /> *Noen hytter i lafteplank, Olaf Trolldalen var byggherre: 1 på Vikerøya. 1 på Tjøme. 1 på Føynland. 1 for oss selv som ble tømret på låven her og satt opp på Sjuestok. Denne ble påbygd med bad og innedo i 2007 og 2008.<br /> <br /> *Flyttet et gammelt tømmerhus (bryggerhuset) fra Lensmannsgården på Berg til Borre for Arne Gallis. Masse arbeide både muring og tømring. Dette var både Johan Ellefsrød og Arne Aadne med på. 1 hytte til Edel Nilsen ved Askjemvannet. 1 hytte til Hans Skarsholdt på Røn. 1 hytte for Anton Hynne på Sjuestok.<br /> <br /> *Hus for oss selv på Skaubo, og uthus med høns og grisehus i. Og garasje ved veien. Hus for Thorleif Aspelund på Ellefsrød. Hus for Gunnar Aspelund på Ellefsrød. Hus for Harald Skorge på Bråvold. Hus for Håkon Slettingdalen på Døvlehamna, men han solgte det til Einar Hotvedt.<br /> <br /> *Masse annet arbeide for Håkon Slettingdalen, ombygging av hovedhuset på gården, bygd nytt redskapshus., materialhus og bryggerhus. Nytt uthus etter brann for Edvard Hallenstvedt. Bryggerhus for Johan Aadne, bare ferdig utvendig. Uthus for Rolf Stenseth på Sørli, og mye ombygging i framhuset der. Hus for Erling Mailund. Hus for Harald Eriksen på Berg. Ombygd verksted på Haugberg til bolig for Martine Båstad<br /> <br /> *Hus for Odd Trolldalen, ombygging av saga, bygd kontor og spisebrakke ved saga. Og materialskur. Hus for John Lunde på Våle. Hus for Sverre Gulli på Døvlehamna. Hus for Sigurd Vegger på Døvlehamna. Hus for Arne Jensen. Hus for Knut Harry Nes og Jakob Naug på Skjelland.<br /> <br /> *Innredet 2 etasje hos Ingvald Bråvold. Innredet 2 etasje Hos Abram Skjelland. Innredet 2 etasje hos Hedvig og Hans Bråvold. Hytte på Eftang for Grynert. Påbygg på Åsly for Hans Dalen. Innredning og ombygging for Anton Dal på Bø. Hus til Edel Nilsen på Skallevold. Ominnredning for Hedvig og Hans Bråvold.<br /> <br /> *I 1966 begynte jeg å lage ting for Eik Sølvplett, og da ble det mindre husbygging. Mye småting i teak og eik. Og masse stabburnøkkelhus i finér som ble beslått med tinn. Jeg lagde trapper og innredning på mange av husene jeg satte opp.<br /> <br /> *Butikken på Tolsrød for Anton Hynne. Ombygging av framhus for Oddmund Slettingdalen på Haugan. Og korn og høytørke. Var med på å byge hus for sønnene Kjell, Steinar og noe for Bjørn. Og garasje for alle disse. Liten tømmerhytte for Sigrid Johnsen ved Askjemvannet. Bryggerhus for Arnt Stålerød. Hus for Magnar Stålerød.<br /> <br /> *Var i Tronka ved Kjønnerød flere sommre og jobbet med et gammelt tømmerhus for Carl Gunnerød. Sønnen Bjørn var med en del der. Hus for Ingvald Nes på Nøklegård. Tatt av taket på Trolldalssetra og tømret på to omverv og innredet der. Hus for Alf Kjærås i Tønsberg.<br /> <br /> *Har også bygd om uthuset i Bakkeskauen, nytt tak og nytt fjøs med møkkakjeller. Og bygd på uthuset østover, dette ble gjort sammen med sønnen Steinar, som finansierte dette. Sag og sagmugghus på siden av snekkerverkstedet i Bakkeskauen. Det maskinelle på saga er mye gjort av sønnene Steinar og Terje etter mine ønsker. To stk. materialskur i Bakkeskauen.<br /> <br /> *Arne Aadne var med og snekret mange somrer når han var hjemme fra hvalfangst. Asta og ungene var med på mye av dette.<br /> <br /> === Bruksnr. 11, - (skyld). ===<br /> <br /> ''Lars Holmen'' 1959 - 1966. Utskilt fra bnr. 5.<br /> <br /> ''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1966—. Se bnr. 4.<br /> <br /> === Bruksnr. 12 -16 , - (290,8 mål). ===<br /> Utskilt 1959 fra bnr. 4.<br /> <br /> ''Anders Døvle'' 1959—1968.<br /> <br /> ''Rolf Døvle'' 1968—2016.<br /> <br /> ''Roar Døvle'' 2016— .<br /> <br /> === Bruksnr. 17, Utgått (5,0 mål). ===<br /> <br /> Utgått matrikkelenhet. Innlemmet i Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby 1969 fra bnr. 1.<br /> <br /> ''Gunnar Framnes''1969—1969.<br /> <br /> ''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1969—. Se bnr. 4.<br /> <br /> === Bruksnr. 18 &amp; 19, utgått. ===<br /> <br /> Utgåtte matrikkelenheter. Innlemmet i Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby 1970 fra bnr. 4.<br /> <br /> === Bruksnr. 20, Utgått (skyld 2 øre). ===<br /> Utskilt 1973 fra bnr. 5<br /> <br /> ''Rolf Døvle'' 1973—1973<br /> <br /> ''Albert Bager'' 1973—1975<br /> <br /> ''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1975—. Se bnr. 4.<br /> <br /> === Bruksnr. 21, Elvedalsveien 767 - (1,8 mål). ===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 av Gunnar Framnes i 1978 og solgt året etter til<br /> <br /> ''Steinar Ellefsrød'' 1979–. F. 1950, g.m. Irene Skatvedt, f. 1951. Barn 1. Øystein, f. 1972, samboer med Siv Gotland Lien, f. 1976 fra Elverum (barn: Jesper, f. 2008, og Ella, f. 2013.). Roy Henning, f. 1978, g.m. Karina Elisabeth Gram, f. 1974 i Oslo, ekteskapet oppløst (barn: Nicolay, f. 1996 (Karinas sønn), Mathias, f. 2002 (se bnr. 7), og Mathea, f. 2004.). Se også bnr. 10 Skaubo.<br /> <br /> === Bruksnr. 22, Utgått. ===<br /> <br /> Utgått matrikkelenhet. Etablert fra bnr. 1. Sammenføyd 2000 med gnr. 66 bnr. 2 for Ingar og Kari Aadne.<br /> <br /> === '''Bruksnr. 23, Andebu Mekanikk AS''' - (3,1 mål). ===<br /> <br /> '''Andebu Mekanikk AS''' pr. 19/2-17.<br /> [[Fil:264.023.001.jpg|mini|Andebu Mekanikk AS]] <br /> Stiftet i 1984 av Leif Haugo og Steinar Ellefsrød.<br /> <br /> Leif og Steinar jobbet sammen som reisemontører hos Securus, (tidligere AS Varmluft), i Andebu. De jobbet mye på lakkeringsverksteder for store kjøretøyer rundt i landet. Der så de at lakkererne gikk opp og ned i gardintrapper hele dagen. Og de mente at det måtte gå an å lage en lift som en kunne stå oppi og kjøre rundt kjøretøyet med.<br /> <br /> Dermed ble Liftman funnet opp.<br /> <br /> Andebu Mekanikk startet med å lage Liftman, en selvgående arbeidsplattform som blir drevet med trykkluft. Men salget gikk tregt, så de første årene hadde Leif og Steinar mer enn 50% arbeide rundt i landet med montering for Securus, som var deres tidligere arbeidsgiver.<br /> Etter noen år så overtok Holger Elvstedt, (som vi hadde jobbet sammen med på Securus), salget av Liftman og da ble det solgt litt hvert år.<br /> <br /> Leif hadde verksted hjemme på Berg de første årene, og Steinar hadde verksted i underetasjen på snekkerverkstedet til Ingar Ellefsrød i Bakkeskauen. Leif flyttet etter hvert til underetasjen på bilverkstedet på Gravdal. Han kjøpte sin første CNC-styrte fres, og har etter hvert flyttet til Skoppum og driver med smådeleproduksjon med flere CNC-styrte fresemaskiner.<br /> <br /> I de første årene kappet og sveiset Steinar delene sammen i verkstedet. Leif maskinerte delene. Så ble de kjørt til lakkering, og Steinar monterte sammen. Men når Leif flyttet til Gravdal, så monterte han sammen der.<br /> <br /> * 1986 bygget Steinar sitt første verksted 8×16 meter på utsiden/østsiden av det gamle hvor han startet. Da monterte han sammen Liftman der. Og i tillegg var det mye småjobber for bønder og andre.<br /> * 1992 begynte produksjonen av Wall-man luftdrevne arbeidsplattformer som går på en skinne på veggen i lakkeringsanlegg. Og blir brukt til lakkering av store objekter, buss, lastebil, tog og fly.<br /> * 1994 ble det bygd et nytt bygg på utsiden av det forrige. 10x16 meter og i tillegg et kontor på baksiden.<br /> * 1997 kjøpte Steinar ut Leif Haugo.<br /> * 2002 ble et nytt bygg på 20×15 meter satt opp på nordsiden.<br /> * 2009 ble det sprengt vekk fjell på vestsiden og ett bygg på 18×30 meter satt opp. Hvert bygg har blitt litt høyere en det forrige. Det siste er på 8,5 meter.<br /> [[Fil:064.023.003.jpg|mini|100px|Liftman]] [[Fil:064.023.002.jpg|mini|100px|venstre|Wallman]]<br /> I 2009 ble det også skilt ut egen tomt fra gården, Bakkeskau bnr. 7, verkstedet fikk bnr. 23.<br /> Produksjonen har ligget på ca. 35—40 Liftman og ca. 100—150 Wall-man i året.<br /> De lager de fleste delene selv, men kjøper alle luftsylindere og ventiler fra Tyskland. Noe smådeler som blir serieprodusert kommer fra Kina.<br /> <br /> Levering til hele verden. Ca. 35 forskjellige land til nå. Det meste blir transportert på trailer, men det som skal oversjøisk blir pakket i container og går ut med båt fra Larvik.<br /> Pr. febr. 2017 er det 6,5 årsverk i bedriften.<br /> I de siste årene har de hatt praksistimer med 20—25 stk. tiendeklassinger fra Andebu ungdomsskole, fordelt på 3—4 stk. en ettermiddag i uka. De har sveiset litt og prøvd kapping, boring og gjenging i jern.<br /> <br /> 20.07.2021 - overdratt til ''Stirell AS''<br /> <br /> ==Husmenn==<br /> <br /> '''Fransrønningen''' (tidligere også kalt ''Bakkerønningen'') var husmannsplass under Bakke. Iallfall i senere tid var det to husmenn her.<br /> <br /> I 1698 ble et barn f. på Bakke-''eie''. — ''Johannes'' Bakke-''eie'' og h. Helene fikk 1762 sønnen Karl.<br /> <br /> I 1801-folketellingen oppføres ingen husmann på Bakke.<br /> <br /> ''Abraham Hansen'' er husm. her i 1849. Kom snart etter til Ambjørnrød og så til Fjellengen ([[Ødegården]], bnr. 4, se d.g., hvor alle personalia finnes). — ''Anders Rasmussen'' og h. Karen Marie Larsdtr. oppføres som husm.folk her i 1854, da de får datteren Karen Andrine. Flytter så vekk.<br /> <br /> Deretter finner vi som husmenn i «Bakkerønningen» to sønner av gbr. Isak Pedersen (se ovfr., Bruk 1 a):<br /> <br /> ''Erik Isaksen'' er husm. fra ca. 1857 til sin død. F. 1817 på Bakke, d. 1889, g. 1844 m. Maren Andrine Abrahamsdtr., f. 1824 i Oserød u. Torp. De bodde først noen år i Svindalen, hvor de 3 eldste barna ble født. 9 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Ivar Johan, f. 1844. 2. Andrine Lovise, f. 1846. 3. Hella Andrea, f. 1849. 4. Olava, f. 1852. 5. Ole Kristian, f. 1854, sjøm. 6. Elen Mathilde, f. 1857. 7. Anton, f. 1862, se ovfr., bnr. 6. 8. Edvard, f. 1865.<br /> <br /> ''Johan Isaksen'' var husm. her ca. 1860—70. Hadde tidligere vært husm. på Ellefsrød og deretter bodd på Tolsrød. F. 1827 på Bakke, d. 1887 på Nes-Bergan, g. 1854 m. Marte Kristine Kristensdtr. Sjue, f. 1822, d. 1867. 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Jakob Kristian, f. 1854 på Ellefsrød. 2. Johanne Karoline, f. 1858 på Tolsrød, g. 1885 m. Martinius Paulsen Nes-Bergan (se [[Nes]], bnr. 11). 3. Elise Martine, f. 1859. 4. Trine Andrine, f. 1865. Johan Isaksen kjøpte i 1882 et bruk på Nes-Bergan (se [[Nes]], bnr. 11).<br /> <br /> ''Ole Olsen'' var husm. på Bakke ca. 1866—80. F. 1842 på Døvle, d. 1919 i Rolighet u. Torp. G. 1) 1866 m. Maren Olea (Oline) Kristensdtr. Ø. Gjermundrød, f. 1835, d. 1871. Barn: (1.) Hans Olaf, f. 1868, se Sagrønningen (u. [[Østre Nøklegård]], bnr. 6). G. 2) 1873 m. Elen Lovise Jakobsdtr., f. 1848 på Skarsholt, d. 1915 i Rolighet. 8 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 2. Nils Kristian, f. 1875. 3. Karen Johanne (Hanna), f. 1877, g. 1901 m. Johan Larsen Askedal (se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 14). 4. Ingvald, f. 1879, sjøm., d. 1902 på hospital i Bordeaux; ug. 5. Anton, f. 1881, sjøm. 6. Anne Sofie, f. 1884. 7. Inga Annette, f. 1886. 8. Hans Kristian, f. 1889, utvandret til U.S.A., drev en kolonialforr. i San Francisco. Fra ca. 1880—90 var Ole Olsen husm. i Nordre Rolighet u. Torp (se [[Torp]], Husmenn), deretter husm. i Damsrønningen (se [[Østre Nøklegård]], Husmenn) til forbi århundreskiftet.<br /> <br /> Om Fransrønningen som selveierbruk, se ovfr,, bnr. 6.<br /> <br /> I «''Bakkeskogen''», antagelig i hus på leid grunn, bodde ca. 1890 ''Hans Martin Hansen'', f. 1867 på Tveitan i Kodal, g. 1889 m. Karen Johanne Larsdtr., f. 1865 på Gulli; de hadde datteren Anna Gunhilde, f. 1889.</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Bakke&diff=19962 2026-06-13T18:07:06Z

<p>Kristaga: </p> <hr /> <div>'''64 Bakke'''<br /> <br /> '''Navnet''', som ikke trenger videre forklaring, skrives 1593 Backe, 1667 og 1723 Bache, 1801 Bacche, 1838 og senere Bakke.<br /> <br /> '''Bålag:''' Ådne, Ellefsrød, Torp og Bakkegardene.<br /> <br /> '''Skylden.''' Den gamle skyld var svært høy, 3 bpd. 15 mk. smør, og gården ble regnet som fullgård. I 1667-matrikkelen ble Bakke satt helt ned til ødegård med skyld 2 bpd. smør (men den gamle skyld sees ofte anført senere også). 1838: 3 daler 3 ort 4 skill. 1888 og 1904: 8 mark 48 øre.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd<br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1657<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 5<br /> | | 2<br /> | | 6<br /> | | 3<br /> | | 1<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 4<br /> | | 2<br /> | | 5<br /> | | <br /> | | <br /> | | 16<br /> | | Sår 5 t,&lt;br \&gt;trær 1 t<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 7<br /> | | <br /> | | 4<br /> | | <br /> | | <br /> | | 16<br /> | | 7 t havre<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1803<br /> | 2<br /> | | 1<br /> | | 3<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | 4 t<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1820<br /> | 3<br /> | | 2<br /> | | 4 à 5<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | 4 t havre<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> | 3<br /> | | 2<br /> | | 6<br /> | | <br /> | | 4<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | ¼ t bygg,&lt;br \&gt;5 t havre,&lt;br \&gt;3 t poteter<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> | 3 &lt;br \&gt;(+ 2 plasser)<br /> | | 2<br /> | | 11<br /> | | <br /> | | 6<br /> | | <br /> | | <br /> | | 122 skpd.<br /> | | &amp;#8540; t hvete,&lt;br \&gt;¾ t bygg,&lt;br \&gt;10 t havre,&lt;br \&gt;7 t poteter<br /> | | 4 à 6&lt;br \&gt;4 à 6&lt;br \&gt;3 à 4&lt;br \&gt;4<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> | 4 &lt;br \&gt;(+ 2 plasser)<br /> | | 3<br /> | | 5<br /> | | 2<br /> | | 2<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | ¼ t t hvete,&lt;br \&gt;&amp;#8542; t bygg,&lt;br \&gt;8 t havre,&lt;br \&gt;5 ¾ t poteter<br /> | | <br /> |}<br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.''' <br /> * 1838: 3 <br /> * 1888: 5 <br /> * 1904: 6 <br /> * 1950: 10<br /> <br /> '''Antall personer.''' <br /> * 1711: 4 <br /> * 1801: 16 <br /> * 1845: 12 <br /> * 1865: 23 <br /> * 1891: 27<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> * 1667: Skog til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Pålagt å plante humlehage. <br /> * 1723: Skog til husfornødenhet og litt smålast. Fehavn hjemme. Middels jordart. <br /> * 1803: Fornøden skog og havn. <br /> * 1820: Tilstrekkelig havn. Skog til husbehov og noe til salg. Kuldlendt. <br /> * 1865: Jorda av middels eller litt under middels beskaffenhet. Tilstrekkelig havn til besetningene. Delvis tungbrukt. Skog til husbehov, og av skogprodukter av gran, furu og til dels bjørk kan årlig selges for 21 spd.<br /> <br /> '''Sag og kvern.'''<br /> <br /> Vi hører ikke om ''sag'' på Bakke før i 1804; da fikk oppsitterne bevilling til å sette opp en «bygdesag» på gårdens grunn. Det var ''besiktelse'' på saga i 1819: Saga hadde ett blad. Vassdraget var godt (Ådneelva), men skogen ubetydelig. Intet tømmer fra fremmede skoger, da det fantes sager i mengde. Det kunne derfor ikke skjæres større årlig kvantum enn 3 tylfter tømmer.<br /> I 1820 nevnes både sag og ''kvern.''<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> ==Eiere og brukere ==<br /> <br /> I 1617 eier Gjurd Rørkoll i Stokke 1 bpd. 15 mk. smør i Bakke. I 1624 har Enner Rørkoll 2 huder ( = 3 bpd. smør) og Lars Skarsholt 9 mk. smør. Rørkollparten er i 1630 gått over til Ole Jenssøn Fossnes, og hans enke eier den ennå i 1643. Men i 1650 har Anders Madsen kjøpt gården, den første han ervervet i Andebu; en part på 9 mk. smør hørte dog til på Ellefsrød. I 1699 solgte Anders Madsens sønn, stiftamtmann Mathias de Tonsberg, gården til Rasmus Hansen. Dermed ble Bakke selveiergods og har stort sett vært det siden. Se ellers under Brukere.<br /> <br /> ''Helge'' er oppsitter i 1593 og fram til 1630, da han døde. Etterfølges av ''Arne,'' visstnok innflytter, hadde 5 barn. Flytter vekk ca. 1645.<br /> ''Lars Halvorssøn'', også innflytter, er bruker fra ca. 1645 til han døde 1668, vel 50 år gl. Hadde en stor barneflokk, hvorav flere d. små. Oppføres 1662 som «forarmet» og kan ikke betale skatten.<br /> <br /> ''Ole'' var neste leilending. 3 barn, hvorav 2 d. små. I 1672 var han stevnet for retten, tiltalt for å ha slått til Mads Gregersen (brorsønn av Anders Madsen) med øksehammeren, fordi Mads hadde merket noen bord som etter Oles formening skulle gå til fogden som betaling for skatt. Ole d. 1713, 78 år gl. — I 1699 ble hovedparten i Bakke ''kjøpt'' av<br /> <br /> ''Rasmus Hanssøn 1699—1728.'' Hadde fra ca. 1690 bodd på [[Stålerød]] (se d.g.) og var bror av Torger Hanssøn Haugberg. Han kjøpte i 1701 også de 9 mk. smør som eides av Ellefsrød-folket, og hadde da hele Bakke. G. 1) m. Mari Pedersdtr. S. Trollsås, f. 1652, d. 1703. 2 barn: 1. Peder, f. 1692 på Stålerød, se ndfr. 2. Hans, f. 1695 på Stålerød. G. 2) m. Kirsti Nilsdtr., f. 1672 på Stålerød (var av Ådne-slekt), d. 1708. 4 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 3. Anders, f. 1707, g.m. Ingeborg Mathiasdtr. Heum i Kvelde og hadde halve Heum et par år til han d. 1733; enken giftet seg igjen m. Paul Hansen Løvall fra Brunlanes, som overtok Heum-bruket. G. 3) m. Anne Asgautsdtr. 3 barn sammen: 4. Asgaut, f. 1710. 5. Lars, f. 1712, se ndfr. 6. Kirsti, f. 1715. Etter Rasmus' død satt først enken Anne med gården et par år, delte så med eldste sønn Peder; se Part 1 og Part 2.<br /> <br /> '''PART 1.''' ''Anne Asgautsdatter ca. 1730—39.'' Solgte sin halvdel i 1739 til sønnen Lars (personalia, se ndfr.).<br /> <br /> '''PART 2.''' ''Peder Rasmussen ca. 1730—51.'' Kom tilbake hit fra Skaugen på Nøtterøy, hvor han i 1715 hadde ektet enken Kari Pedersdtr. og endel år hadde eid gården der. Giftet seg igjen 1753 m. Barbro Jakobsdtr. Tori i Stokke, flyttet til Lefsrød i Kodal og kjøpte en part i [[Vestre Skorge]] (se d.g.). Bakke-parten solgte han 1751 for 160 rdl. til halvbroren Lars.<br /> <br /> ''Lars Rasmussen,'' som altså i 1751 var blitt eier av ''hele Bakke'', hadde gården til han d. 1788, 76 år gl. Han lånte i 1751 150 rdl. av prostinne Gerner, betalte tilbake 1757 og lånte igjen s.å. samme beløp av Claus Nilsen Bugge i Larvik. G. 1) 1739 m. Marte Guttormsdtr. Himberg i Ramnes, d. 1740, 21 år; ingen barn i dette ektesk. G. 2) 1741 m. Marte Knutsdtr. Østre Hotvedt, d. 1798, 84 år gl. Barn: 1. Rasmus, f. 1742, se ndfr. 2. Knut, f. 1744, g. 1781 m. enke Mari Olsdtr. [[Skarsholt]] (se d.g.). 3. Anne, f. 1746, g. 1780 m. Kristen Olsen [[Ådne]] (se d.g.). 4. Kari, f. 1748, g. 1790 m. Nils Steingrimsen [[Svindalen]] (se d.g.). 5. Idde, f. 1751. 6. Abraham, f. 1754, se ndfr. Lars tilskjøtet i 1762 sønnen Rasmus halve gården, men dette var nok en ren proforma-affære, for som Rasmus selv erklærte ved skiftet etter faren i 1789, var dette gjort bare for å befri ham for «den da befrygtende udcommandering», og han hadde derfor heller aldri betalt en skilling av kjøpesummen. Skjøtet av 1762 ble derfor annullert. Gården ble delt mellom sønnene Rasmus og Abraham, se Bruk 1 og Bruk 2.<br /> <br /> === Bruk 1 ===<br /> <br /> ''Rasmus Larsen'' 1789—99. Kom hit fra [[Tolsrød]] (se d.g.), som han hadde eid noen år. F. 1742, d. 1802, g. 1782 m. enke Randi Olsdtr. på Tolsrød, f. 1740 på Ådne, d. 1804; de hadde sammen datteren Marte, f. 1784. Bruket ble i 1799 ved auksjon for 782 rdl. solgt til ''Abraham og Isak Pederssønner'' fra Torp, hver med en halvdel; se henholdsvis Bruk 1 b og Bruk 1 a.<br /> <br /> ====BRUK 1 a.====<br /> ''Isak Pedersen'' 1799—1859. F. 1777 på Torp, d. 1863, g. 1799 m. Idde Torgersdtr. Ådne, f. 1781, d. 1858. 14 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Thor, f. 1801, se Svindalen, bnr. 8. 2. Ingeborg, f. 1806, g. 1) 1829 m. Anders Abrahamsen Bakke, 2) 1843 m. Kristen Andersen [[Østre Nøklegård]] (se d.g., bnr. 5, hvor alle personalia finnes). 3. Peder, f. 1808, se [[Svindalen]], bnr. 4. 4. Ole, f. 1811. 5. Jakob, f. 1814, se ndfr., bnr. 1. 6. Erik, f. 1817, husm. på Bakke (se ndfr. under Husmenn). 7. Abraham, f. 1820, g. 1850 m. Ingeborg Marie Nilsdtr. Aulesjord, f. 1823. 8. Anders, f. 1824, d. 1838. 9. Johan, f. 1827, bodde en tid på Tolsrød, deretter husm. på Bakke (se ndfr. u. Husmenn). Isak Pedersen solgte i 1859 gården til sønn Jakob Isaksen; se videre bnr. 1.<br /> <br /> ====BRUK 1 b.==== <br /> ''Abraham Pedersen'' 1799—1818. Han bodde på [[Ådne]] (se d.g.) og hadde Bakke-parten som underbruk; det samme gjelder de flg. eiere. Abraham d. 1818, og enken Dorte Kristensdtr. Ådne fikk gården utlagt. Ved skiftet etter henne i 1823 ble den utlagt deres umyndige sønn Peder Abrahamsen Ådne, som i 1839 med kurator for 700 spd. solgte videre til sin bror Kristen Abrahamsen. Se videre bnr. 3.<br /> <br /> === Bruk 2 ===<br /> ''Abraham Larsen'' 1789—1826. F. 1754, d. 1840, g. 1790 m. Sibille Pedersdtr., f. 1767 på S. Holt, d. 1850 (søster av ovennevnte Abraham Pedersen og Isak Pedersen). 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Lars, f. 1790, se ndfr. 2. Ole, f. 1792, d. 1822; ug. 3. Idde, f. 1795, d. 1870; ug. 4. Peder, f. 1797, se [[Svindalen]], Bruk 2. 5. Marte, f. 1800, d. 1868; ug. 6. Anders, f. 1803, se Ø. Nøklegård, bnr. 5. Abraham solgte gården (halve Bakke) i 1826 for 400 spd. og opphold til sønn<br /> <br /> ''Lars Abrahamsen'' 1826—63. F. 1790 d. 1863; ug. Eide også en part av [[Svindalen]] (se d.g., bnr. 9). Solgte gården ved skjøte tgl. 1863 til<br /> <br /> ''Abraham Andersen'' 1863—87. F. 1834 på Ø. Nøklegård, d. 1906, g. 1855 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1833, d. 1898. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ingeborg Andrea, f. 1855, g.m. Peder Kristensen, se ndfr., bnr. 4. 2. Anders, f. 1857, se bnr. 5. Ved skylddeling 1883 delte Abraham gården mellom sine to barn (se bnr. 4 og bnr. 5) og flyttet selv til [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3).<br /> <br /> ==Bruksnumre==<br /> === Bruksnr. 1 (skyld oppr. mark 1,16, ny skyld mark 3,16).===<br /> Kalt '''Bakkedammen'''.<br /> <br /> ''Jakob Isaksen'' 1859—69. F. 1814, d. 1869, g. 1842 m. Anne Amundsdtr., enke fra [[Skarsholt]] (se d.g., bnr. 1 og 2), f. ca. 1802 i Kviteseid, d. 1870. Ektesk. barnløst. Arvingene solgte eiend. i 1870 til Kristen Abrahamsen [[Ådne]] (se d.g.), som også eide bnr. 3 og drev begge eiend. som underbruk under Ådne. I 1871 ble utskilt bnr. 2 (s. d.). Kristen solgte ved skjøte tgl. 1894 bnr. 1 og 3 for kr. 5600 til brorsønn<br /> <br /> ''Lars Anton Pedersen'' 1894—1937. F. 1862 på Ådne, d. 1937; ug. I 1517 ble bnr. 3 etter begjæring formelt slått sammen med bnr. 1, som derved fikk ny skyld mark 3,18. I 1917 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 7 (s. d.). Arvingene solgte i 1937 det forenede bruk for kr. 13 000 til Olaf Kolkinn, som i 1947 for samme pris solgte videre til<br /> <br /> ''Karl Grønoset'' 1947—54. F. 1908 i Trysil, sjåfør, g.m. Karen Marie Næss, f. 1906. Barn: Ester Margrethe, f. 1934. I 1949 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 9 (s. d.). Grønoset flyttet 1954 til Sem og solgte Bakkedammen s.å. for kr. 40 000 (herav for løsøre kr. 3000) til<br /> <br /> ''Gunnar Framnæs'' 1954—1978. Fra Biri, f. 1906, d. 1998, g.m. Martha Kroken fra Vinje, f. 1902, d. 1994. Ingen barn. Gunnar Framnes solgte i 1978 Bakkedammen til<br /> <br /> ''Kari'' og ''Ingar Aadne.'' Deler av eiendommen ble solgt videre til Vidaråsen Landsby. Resten av eiendommen ble slått sammen med Kari og Ingar Aadnes gård, Ådne, gnr. 66, bnr. 2. Gårdstunet med bebyggelse og ca. 5 mål tomt ble i 2001 solgt til Linde Børresen. Se [[Ådne]], gnr. 66, bnr. 10.<br /> <br /> Bnr. 1 (hvori inngått bnr. 3) har 58 mål jord og ca. 350 mål skog, mest barskog og beliggende øst for gården. Tidligere var det en utslått i skogen sydvest for innmarken. Eiend. nylig drenert. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge rest. av Gunnar Framnæs, ved- og redskapshus, smie. Vannledningen forbedret i 1950. El. motor siden 1937. Eget treskeverk.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Dammen, La'vennæ (kommet fra Ådne).<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 3 kuer, 1 gris og noen høns.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2014 ====<br /> <br /> Som det framgår ovenfor er bnr. 1 slått sammen med gnr. 66, bnr. 2, Ådne. Opplysningene ovenfor gjelder for eiendommen fram til 1978.<br /> <br /> === Bruksnr. 2 (skyld 70 øre). ===<br /> Utskilt 1871 fra bnr. 1 og av Kristen Abrahamsen solgt til<br /> <br /> ''Johan Andersen'' 1871—76. F. 1821 på Ø. Nøklegård, d. 1876; ug. Hadde tidligere bodd på Nøklegård og vært dagarbeider. Skifteskjøte av 1878 til<br /> <br /> ''Karl Johan Johansen'' 1878—85. G.m. Martin Andersdtr. De fikk her sønnen Ingvald, f. 1879. Solgte igjen 1885 for kr. 2000 til<br /> <br /> ''Gullik Larsen'' 1885—1914. F. 1839 på Skarsholt, g. 1882 m. Anne Helene Kristensdtr., f. 1857 på Ruelsrød-pl. 6 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Laurits, f. 1883, d. 1963, g.m. Amanda Mathilde Svendsen fra Melsomvik, f. 1882, d. 1967; de hadde gård på Hunsrød i Sandar. 2. Elen Sofie, f. 1885. 3. Karen Elise, f. 1887. 4. Gunhild Andrea, f. 1891. 5. Edvard, f. 1897, g.m. Klara Karlsen Haugtuft, f. 1891; de hadde gård på S. Fevang i Sandar. Gullik flyttet til Hunsrød i Sandar og solgte bnr. 2 ved skjøte tgl. 1914 til ''Ingeborg Bakke'' (enke etter Peder Kristensen), eier av bnr. 4. Bnr. 2 følger deretter bnr. 4 (s. d.). I 1948 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 8 (s. d.).<br /> <br /> ''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1966—.<br /> <br /> === Bruksnr. 3 (skyld mark 2,67). ===<br /> <br /> ''Peder Abrahamsen'' (se Bruk 1 b) solgte 1839 denne eiend. til bror ''Kristen Abrahamsen [[Ådne]]'' (se d.g.), som senere også kjøpte bnr. 1. Han drev begge eiend. som underbruk under sin gård på Ådne. Bnr. 3 følger senere bnr. 1 (s. d.), som bnr. 3 i 1917 også formelt ble slått sammen med, og den forenede eiend. fikk bnr. 1.<br /> <br /> === '''Bruksnr. 4''' (skyld mark 1,91). ===<br /> <br /> ''Abraham Andersen'' solgte i 1887 (skjøtet tgl. 1892) denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) for kr. 3000 til svigersønnen<br /> <br /> ''Peder Kristensen'' 1887—1909. F. 1851 på Ådne (sønn av Kristen Olsen), d. 1909, g. 1880 m. Ingeborg Andrea Abrahamsdtr. Bakke, f. 1855, d. 1918. Barn: 1. Anders Kristian, f. 1880 i Sandar, d. 1946 på Bakke; ug. 2. Ingvald, f. 1882, se ndfr. 3. Olette Mathilde, f. 1885, d. 1941 på Bakke; ug. 4. Anne Sofie, f. 1887, d. 1954 i Andebu; ug. 5. Hjalmar, f. 1890, se ndfr. Peder Bakkes enke ''Ingeborg Bakke'' satt med gården til sin død. Hun kjøpte i 1914 også bnr. 2 (se ovfr.). I 1894 ble fra bnr. 4 og 5 utskilt bnr. 6 (s. d.). Arvingene etter Peder og Ingeborg Bakke solgte ved skjøte tgl. 1920 bnr. 4 og 2 for kr. 9000 + husvære m.v. til sønn<br /> [[Fil:Hjalmar Bakke.jpg|mini|Hjalmar Bakke]]<br /> ''Hjalmar Bakke'' 1920—26. F. 1890, slakter, d. 1940; ug. Bnr. 4 og 2 ble i 1926 ved auksjonsskjøte for kr. 20 500 solgt til bror<br /> <br /> ''Ingvald P. Bakke'' 1926—35. F. 1882, gbr. og tømmerm., d. 1935, g. 1914 m. Mathilde Enden (Nomme), f. 1888, d. 1959 i Tønsberg. Hadde tidligere hatt gård på [[Kleppan]], bnr. 3 (se d.g., hvor øvrige personalia finnes). Etter Ingvald Bakkes død satt enken ''Mathilde Bakke'' i uskifte til 1948, da hun for kr. 70 000 (hvorav for løsøre kr. 15 000) solgte bnr. 4 og 2 til<br /> <br /> ''Lars Holmen'' 1948—66. F. 1911 i Holmen ([[Vestre Skorge]], bnr. 6, s. d.), d. 1978 i Sandefjord, g. 1933 m. Thorlaug Sørensen, f. 1910 i Sandar. 3 barn: 1. Lilli Veslemøy, f. 1935, d. 1944. 2. Lars Viggo, f. 1945, driftssjef, g.m. Reidun Holtan, f. 1943; bopel «Fagerli», Våle i Andebu. 3. Signe Lilli, f. 1947. I 1948 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 8 (s. d.). Holmen solgte bnr. 4 og 2 i 1966 til ''Vidaråsen Landsby.''<br /> <br /> Bnr. 4 og 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,61. Gården hadde ca. 1950 83 mål jord og 300 mål skog. Våningshus bygd 1940, uthus 1912, bryggerhus, vedskjul og smie.<br /> <br /> ''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1966—.<br /> <br /> ==== '''Vidaråsen Landsby.''' ====<br /> [[Fil:264.004.002.jpg|mini|Vidaråsen Landsby.]]<br /> Dette senter for voksne psykisk handikappede bygger på Rudolf Steiners ideer og ble grunnlagt her i 1966 av Margit Engel, Phyllis og Ivan Jacobsen og Trygve Thornæs. Helt fra begynnelsen av er en betydelig del av midlene til driften og den videre utbygging av landsbyen blitt skaffet til veie ved de «lysaksjoner» som russen hvert år arrangerer.[[Fil:Vidaråsen Landsby.jpg|mini|Vidaråsen Landsby]] Medarbeiderne hjelper de utviklingshemmede med veiledning og undervisning og sørger for at alle får del i nyttig, meningsfylt arbeid. Fra 1966 til i dag har Landsbyen hatt en meget sterk utvikling. Den har i dag hele 23 bygninger. Av disse er det seks verksteder: Snekkerverksted, dukkeverksted, gullsmedverksted, kurvmakerverksted, pottemakerverksted og smykke- og metallverksted. Dessuten har man bakeri og gartneri og det drives et ikke ubetydelig jordbruk, som skaffer til veie adskillig av de matvarer som trenges. I et stort nytt seminarbygg holdes 3-årige seminarer, et slags folkehøyskole for nye medarbeidere som kombinerer studier med arbeid. Landsbyen har eget kapell og eget orkester. Det bor i dag ca. 140 mennesker i Vidaråsen Landsby, i tolv såkalte familiehus, derav er 60 handikappede, resten medarbeiderne og deres barn. Landsbyens gårdsbruk har i dag (1980) en besetning på 2 hester, 8 kuer, 1 okse, 6 kviger, 2 kalver, en flokk sauer og 60 høns. Landsbyens område er etter hvert blitt betydelig utvidet ved kjøp av tilgrensende arealer. Vidaråsen Landsby har ingen egentlig bestyrer; den er et fellesskap. (Se også boka: «Vidaråsen Landsby. Ideer, dagligliv, bakgrunn». Red. Øistein Parmann. Oslo 1980. Dreyers Forlag.)<br /> <br /> ==== Oppdatering 2013 ====<br /> [[Fil:64.04.Potetinnhøsting.jpg|mini|Potetopptaging]]<br /> I perioden 1980 til 2001 ble det bygget flere nye bygg i landsbyen; Karins Hus i 1983, Kristofferhallen (forsamlingslokale) i 1987, ny driftsbygning i 1988, snekkerverksted/betongstøperi i 1989, bilverksted i 1990, gjestehuset Bakkekro i 1992, kontorbygg i 1991, Sentrumsbygget (kafe, meieri, matforedlingsverksted, urteverksted og kjølelager til grønnsaker) i 1993. Ita Wegman omsorgshus (pleiehjem med ni sengeplasser og terapi/sykepleie/legeavdeling i underetasje) i 1998. I 2001 ble det bygget et hus for eldre medarbeidere. I perioden 2001 til 2011 var det ikke bygget flere hus, men mange av de eldre hus ble renovert. <br /> Antall bolighus i 2013 er 20 med i totalt 38 boenheter.<br /> [[Fil:264.004.001.jpg|mini|Gårdskart Vidaråsen Landsby.]]<br /> I 1992 ble det etablert et vannverk med høydebasseng til å forsyne hele landsbyen med drikkevann som ble pumpet opp fra tre borehull. I 1998 ble det gamle kloakkrenseanlegget erstattet med et nytt naturbasert anlegg med en rekke dammer, sivseng og Flowform vanntrapper til lufting. Anlegget ble prosjektert i samarbeid med landbrukshøyskolen på Ås og ble godkjent av kommunen i 2003 etter en fem års vellykket prøveperiode. Anlegget er det største av sitt slag i Norge og har fått mye oppmerksomhet internasjonalt med blant annet en artikkel i vannforskningsbladet «Water, Science and Technology».<br /> <br /> Antall mennesker i landsbyen gikk ned fra 140 i 1980 til 130 i 2013 og antall beboere fra 60 til 47. Reduksjonen skyldes økt plassbehov for hver beboer og nedgang i inntak av nye beboere. Siden 2009 har antall søknader vært økende igjen. Eldre beboere og medarbeidere har fått omsorgsbehovet dekket gjennom eget pleiehjem. Pleiehjemmet bemannes hovedsakelig av ekstern arbeidskraft som jobber i turnus. Dette har medført større utveksling med omverdenen, noe som er i tråd med en bestrebelse etter mer åpenhet generelt og integrering i lokalsamfunnet.<br /> <br /> Organisasjonen har blitt tydeliggjort i de siste årene med ny ledelsesstruktur basert på selvforvaltningsprinsippet med valgt ledergruppe. Styreleder i 2012 er Lars Viggo Holmen som vokste opp på gården Bakke og er sønn av Lars Holmen. <br /> <br /> Verkstedene som er i drift i 2011 er bakeriet, matforedlingen, urteverkstedet, meieriet, veveriet, toveverkstedet, vaskeriet, snekkerverkstedet, utegruppen, vedgruppen, skogsgruppen, gartneriet og gården. Keramikkverkstedet er erstattet av maleverksted. Det har generelt blitt mer fokus på individuell utvikling og kreativitet på arbeidsplassene. <br /> <br /> Kristofferhallen er mye brukt til større arrangementer og har blitt til et slags kulturhus for Andebu. Bakkekro og gjestehuset brukes til regelmessige konferanser og kursvirksomhet.<br /> <br /> Vidaråsen økte eiendomsarealet i 2001 ved kjøp av skog og jord fra Anders Bager til 1,8 millioner kroner. Kort tid etter ble en del av denne skogen fredet. I 2011 ble naboeiendommen «Enghaug» (enebolig med 5 mål jord) kjøpt fra Magnhild Hallenstvedt for 1,65 millioner kroner.<br /> [[Category:Stiftelser]]<br /> <br /> === Bruksnr. 5 (skyld mark 1,93).===<br /> ''Abraham Andersen'' solgte i 1887 (skjøtet tgl, 1892) for kr. 3000 denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til sønn<br /> <br /> ''Anders Abrahamsen'' 1887—96. F. 1857, d. 1937 på Ellefsrød, g. 1891 m. Anne Olga Johansdtr. Svindalen, f. 1865, d. 1949. 3 barn: 1. Abraham, f. 1892, stuert, utvandret 1913 til Amerika; har ikke senere latt høre fra seg. 2. Martha Marie, f. 1894, d. 1968, ug.; drev farens tidligere gård på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Margit Othilde, f. 1897, d. 1973, g.m. sjåførlærer Leif Gjermundrød, f. 1894 i Halden (oppvokst på Gjermundrød), d. 1961; bosatt Tønsberg. — Martha og Margit overtok i 1949 [[Ellefsrød]] bnr. 3 og 5 (s. d.) etter sin far, som hadde kjøpt Ellefsrødgården i 1909 etter først å ha hatt [[Skarsholt]], bnr. 5 (s. d.). I 1894 ble bnr. 6 (s. d.) utskilt fra bnr. 4 og 5. Anders Abrahamsen solgte Bakke, bnr. 5 i 1896 for kr. 3925 til<br /> <br /> ''Torger Olsen'' 1896—1909. F. 1853 i Dalen (Trolldalen), tømmerm., d. 1909, g. 1880 m. Andrine Jakobsdtr., f. 1856 i Svindalen, d. 1916. Torger hadde tidligere hatt bnr. 8 i [[Svindalen]] (s. d.). 10 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Olaf Hartvig, f. 1880, se ndfr. 2. Alma Marie, f. 1882, utvandret til Amerika og ble g. der, men ektesk. oppl.; bosatt Portland, Oregon. 3. Mina Oliva, f. 1884, d. 1983, husholderske, ug. 4. Thora Alvilde, f. 1887, d. 1958, g. 1911 m. em. Edvard O. [[Askjem]]; se d.g., bnr. 1. 5. Hjalmar Arnt, f. 1889, skredder, g.m. en finsk dame i Amerika; bosatt Brooklyn. 6. Johan Anton, f. 1892, g.m. Helga Skåtan fra Hvarnes, f. 1896, har vært snekker og gbr. på Skåtan. 7. Marte Marie, f. 1895, g. 1916 m. Hartvik Olsen, se [[Skarsholt]], bnr. 5 og [[Øvre Skjelland]], bnr. 1 (hvor personalia finnes). 8. Karsten Einar, f. 1898, har drevet buntmakerforretning i Amerika og g. der; bosatt Brooklyn. 9. Karen Kamilla, f. 1903, g.m. tanntekniker Ingvald Olsen fra Trondheim, f. 1905, d. 1964; bosatt Tønsberg. Etter Torger Olsens død satt enken Andrine Bakke i uskifte til 1915, da hun for kr. 6500 solgte gården til eldste sønn<br /> <br /> ''Olaf T. Bakke'' 1915-47. F. 1880 i Dalen (Trolldalen), d. 1956 på Nøklegård, g. 1901 m. Inga Olava Abrahamsdtr. Ø. Nøklegård, f. 1875, d. 1957. Hadde en tid også Vinkjelderen ([[Østre Hallenstvedt]], bnr. 13, s. d.). 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Trygve Arnt, f. 1903, d. 1970, radioreparatør, g. 1926 m. Agnes Holt, f. 1906 på S. Holt; bosatt Tønsberg. 2. Aslaug Marie, f. 1906, d. 1974, g.m. Hans Haugerød, f. 1903; se Rønningen ([[Andebu prestegård]], bnr. 15). 3. Olaug Ingerta, f. 1909, d. 1975, g. 1944 m. skog- og sagbruksarb. Johan Haugerød, f. 1908; bosatt Prestegårdsfeltet. 4. Sigurd Kolbjørn, f. 1911, motorm., g. 1937 m. Nelly Martine Ellefsrød, f. 1916 i Skjee; bosatt Strengsdal, Nøtterøy. 5. Ragnhild Margrete, f. 1913, d. 1980, g.m. Harald Tveit; se [[Østre Nøklegård]], bnr. 6. Olaf T. Bakke flyttet til [[Østre Nøklegård]], bnr. 6 (s. d.), som var tilfalt hans hustru ved arv, og solgte Bakke, bnr. 5 i 1947 for kr. 25 000 til ''Anders Karlsen'', som året etter for samme pris solgte videre til<br /> <br /> ''Albert Bager'' 1948—57. F. 1912, d. 1986, skogsarb. (en tid veivokter), g. 1947 m. Bertha Sofie Stålerød, f. 1917, d. 1989. Barn: Anders Kristian, f. 1950, se [[Ådne]], bnr. 3, hvor også foreldrene bor. Bager kjøpte bnr. 8 (s. d.) og solgte bnr. 5 i 1957 for kr. 34 000 til ''Anders Døvle'' (personalia, se [[Døvle]], bnr. 3). Han byttet 1959 jord og skog med ''Lars Holmen'' på bnr. 4, slik at Døvle fikk det meste av Holmens skog og Holmen all jorda og en del av skogen; fra Holmen gikk så dette over til ''Vidaråsen Landsby''. Albert Bager hadde beholdt framhuset. I 1968 ble bnr. 5 overtatt av sønn <br /> <br /> ''Rolf Døvle'' 1968—2016. Personalia, se [[Vestre Skorge]], bnr. 1 Skuggen. Overtatt av sønnen<br /> <br /> ''Roar Døvle'' 2016— . Personalia, se [[Vestre Skorge]], bnr. 1 Skuggen.<br /> <br /> === Bruksnr. 6, Fransrønningen (skyld 10 øre). ===<br /> <br /> Hadde tidligere vært husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).<br /> <br /> Utskilt 1894 fra bnr. 4 og 5 med 5 øres skyld fra hvert, og for tils. kr. 500 kjøpt av<br /> <br /> ''Anton Eriksen'' 1894—97. Hadde tidligere bodd her som inderst. F. 1862 på Bakke-pl. (Fransrønningen), tømmerm., g. 1883 m. Andrine Sørensdtr., f. 1860 i Sandar. 3 barn f. her, hvorav 1 d. liten; de to andre var: 1. Klara Annette, f. 1885. 2. Edvard Sofus, f. 1887, snekkerlærl., d. 1905 i Tønsberg; ug. Eriksen solgte igjen i 1897 for kr. 700 til ''Abraham Jensen Tolsrød'' (personalia, se [[Tolsrød]], bnr. 5). Bnr. 6 ble ved skjøte tgl. 1906 for samme pris solgt til<br /> <br /> ''Anton Larsen'' 1906—35. F. 1864 på V. Hotvedt (Støvsrød), skomaker, d. 1944, g. 1897 m. Antonette (Annette) Olsdtr., f. 1868 i Skogdalen, Kodal, d. 1943. Barn: 1. Ludvig Oskar, f. 1897, se ndfr. 2. Inga Marie, f. 1899, g. 1935 m. veivokter Petter Alfred Tiller, f. 1899 i Steinkjer; bosatt Stokke. Anton Larsen solgte i 1935 bnr. 6 for kr. 2500 + husvær til sønn<br /> [[Fil:264.006.001.jpg|mini|Fransrønningen, bruksnr. 6. Kart fra NIBIO.]]<br /> ''Ludvig A. Bakke'' 1935—57. F. 1897 sjøm., d. 1957, g. 1925 m. Edelborg Amanda Nilsen, f. 1901 i Skjee. Barn: 1. Leif Ernst, f. 1926, elektriker, d. 1969, g.m. Rigmor Johnsen fra Risør, f. ca. 1926; bosatt i Nykirke. 2. Henry, f. 1930, maskinist, g.m. Gerd Moen fra Fon, f. 1925; bosatt Undrumsdal. 3. Aud Gerda, f. 1935, g.m. maskinoperatør Sverre Åsen fra Tønsberg, f. 1932; bosatt Jeløya. Enken Edelborg Bakke solgte i 1958 bnr. 6 for kr. 25 000 til ''Johan J. Bråthen'', som i 1964 solgte videre til<br /> <br /> ''Knut Haukjem'' 1964—95. F. 1924 i Veggli, d. 1995, slakteriarb., g.m. Bertha Johanne Slettingdalen, f. 1927, d. 2006. 12 barn: 1. Liv Edith, f. 1946, g.m. verkstedarb. Ivar Gustavsen fra Sandar, f. 1941; bosatt Haukerød. 2. Helge Olav, f. 1948, sjåfør, g.m. Åse Marianne Johnsen fra Botne, f. 1951; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Berit Synnøve, f. 1949, seiler som matros; bosatt Hvittingfoss. 4. Kjell Vidar, f. 1950, se ndfr. 5. Inger Johanne, f. 1952, hushjelp, g.m. Leif Steinar Hansen og bosatt i Sandefjord. 6. Steingrim, f. 1954, stillasarb., g.m. Ester Kristensen fra Porsgrunn, f. 1954; bosatt Porsgrund. 7. Knut Arne, f. 1962, verkstedarb., bor på Fevang, Sandefjord. 8. Else Marie, f. 1963, slakteriarb., bor i Andebu. 9. Oddbjørn, f. 1965, slakteriarb., bor i Stokke. 10. Per Ivar, f. 1966, bor på gården. 11. Ann Kristin, f. 1968, bor i Andebu 12. Aud Irene, f. 1970, bor i Ramnes. Etter Knut dør tar enka over gården<br /> <br /> ''Bertha Johanne Haukjem'' 1995—2006. Etter hennes død i 2006 ble gården overtatt av sønnen<br /> <br /> ''Kjell Vidar Haukjem 2006—18''. F. 1950. Styrmann, bodde på Hvittingfoss.<br /> <br /> ''Kristoffer Husby'' 2018&amp;ndash;<br /> <br /> Bnr. 6 har 10 mål innmark; ingen skog. Hage med bærbusker. El. kraft fra 1921. <br /> <br /> '''Bebyggelse:''' Framhus, rest., uthus, bryggerhus. Vann innlagt. Det dyrkes grønnsaker og poteter. Grisehold.<br /> <br /> === Bruksnr. 7, Bakkeskaug (skyld 63 øre). ===<br /> [[Fil:264.007.001.jpg|mini|150px|Bakkeskau bruksnr. 7. Kart fra NIBIO skogoglandskap.]]<br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1917 og ved skjøte tgl. 1918 for kr. 4850 solgt til ''Johan Anton Olsen Dalen'' (hans og familiens personalia, se Dalen (''Trolldalen'', bnr. 5), som i 1929 for kr. 7000 solgte bnr. 7 til<br /> <br /> ''Johan Ellefsrød'' 1929—71. F. 1897 på Ellefsrød, d. 1981; var sjøm. og hvalf. i 27 år. G. m. Jenny Aadne, f. 1900, d. 1992. Barn: 1. Ingar, f. 1921, se bnr. 10. 2. Mary, f. 1924 på Nøklegård, d. 2015, g. 1945 m. lastebileier Severin Hansen, f. 1923 i Sandar, d. 2014; bosatt [[Ljøsterød]], bnr. 5 (se d.g.), flyttet til Andebu sentrum. 3. Oddveig, f. 1936, g.m. vaktm. Einar Torp fra Sandefjord, f. 1938; bosatt Sandefjord. I 1949 ble utskilt bnr. 10 (se ndfr.). Bnr. 7 ble i 1971 solgt til sønn <br /> <br /> ''Ingar Ellefsrød'' 1971–2015, (personalia, se bnr. 10). Etter han dør tar enka over gården<br /> <br /> ''Asta Ellefsrød'' 2015–20. Etter hun dør tar eldste sønn over <br /> <br /> ''Steinar Ellefsrød'' 2020–22. Han selger til sønnesønnen<br /> <br /> ''Mathias Gram Ellefsrød'' 2022–. F. 2002. Sønn av Roy Henning Ellefsrød og Karina Gram.<br /> <br /> <br /> Bnr. 7 har 25 mål innmark og 45 mål skog, mest barskog. Johan Ellefsrød nydyrket 10 mål og drenerte gården. Hage med bærbusker. Merker etter kullmiler. <br /> <br /> '''Bebyggelse:''' Framhus, uthus, snekkerverksted. Vann innlagt 1931, forbedret 1957. El. kraft fra 1944. <br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 4 kuer, 15—20 høns.<br /> <br /> === Bruksnr. 8, Smedstad (skyld 1 øre). ===<br /> <br /> Utskilt 1948 fra bnr. 2 og overtatt av<br /> <br /> ''Peder Bakke'' 1948—57. F. 1917 på Kleppan, sønn av Ingvald P. Bakke, hvalf. og snekker, g. 1947 m. Arna Olina Olsen, Smidsrød, Nøtterøy, f. 1924 i Brønnøysund. Barn: 1. Ingvald Oskar, f. 1947. 2. Anne Marie, f. 1951. 3. Gunnar, f. 1953. 4. Per Arne, f. 1963. Familien flyttet til Smidsrød på Nøtterøy og solgte bnr. 8 i 1957 til <br /> <br /> ''Albert Bager'' 1957–1966, (personalia, se bnr. 5), som i 1966 solgte videre til ''Vidaråsen Landsby'' (se bnr. 4).<br /> <br /> === Bruksnr. 9, Fredbo (skyld 2 øre). ===<br /> <br /> Utskilt 1949 fra bnr. 1 og solgt til ''Henry Jahnsen,'' som i 1954 solgte igjen til ''Odd Andersen.'' Personalia, se [[Ellefsrød]] bnr. 1. Denne avhendet bnr. 9 i 1967 til ''Phyllis Jacobsen'' (bodde her), som i 1971 solgte det til ''Vidaråsen Landsby'' (se bnr. 4).<br /> <br /> === Bruksnr. 10, Skaubo (skyld 2 øre). ===<br /> <br /> Utskilt 1949 fra bnr. 7 og av Johan Ellefsrød solgt til sønnen<br /> <br /> ''Ingar Ellefsrød'' 1949–2015. Han bygde her s.å. F. 1921, d. 2015, snekker og tømmerm., g. 1949 m. Asta Møyland, f. 1927, d. 2020. Ellefsrød overtok i 1971 også farens tidligere eiend., bnr. 7 (s. d.). 4 barn: &amp;ndash; 1. Steinar, f. 1950 (personalia se bnr. 21). 2. Kjell, f. 1951 (personalia se [[Lerskall]] bnr. 6 Hedde). 3. Bjørn, f. 1955, g.m. Mariann Tisjø, f. 1963. Deres barn er: Karina, f. 1987, g.m. Ken Thomas Kjærås, f. 1982; (barn: Cacandra, f. 2008, Melissa, f. 2011). Jørgen, f. 1990. Sindre, f. 1995. &amp;ndash; 4. Terje, f. 1960, g.m. Hilde Karina Gjuv Belgau, f. 1960; bor i Sandefjord. Deres barn er: Fredrik Belgau, f. 1986 g.m. Rebecka Gwyn Stickler, f. 1987 (barn: Eira f.2014, Alfred f. 2017). Martin f. 1989, g.m. Nikoline Fon Holmøy, f. 1988. Robert, f. 1992, s.m. Ane Undheim, f. 1992. Etter Ingars død overtok enken Asta eiendommen.<br /> <br /> ''Asta Ellefsrød'' 2015—2020.<br /> <br /> Etter Asta dør blir eiendommen overdratt til sønnene ''Steinar Ellefsrød'', ''Kjell Ellefsrød'', ''Bjørn Ellefsrød'' og ''Terje Ellefsrød''. De selger til<br /> <br /> ''Ivar Myhre'' og ''Gunn Ambjørg Solvang.''<br /> <br /> ==== Oppdatering 2017 ====<br /> <br /> Ingar Ellefsrød arbeidet i mange år som snekker. Det er veldig mange hus i Andebu som Ingar Ellefsrød har bygd.<br /> Han har laget en oversikt over dette som vist nedenfor:<br /> <br /> *Høsten 1944. Var med Johan Vinterønningen og bygde på huset til Kr. Kristoffersen på Nøklegård. Jobbet sammen med Asbjørn Lie i ca. 7 år. Første hus for Harald Torp ved Tolsrød. Hus, Bjarne Hynne på Torpehagan.<br /> <br /> *Tømret Aulesjordsetra med tømmer fra stedet. Tømret badstua på Bråvoll. Hus for Olaf Bakke på Nøklegård.<br /> <br /> *Tømret ved Trolldalssaga: 1 hus for Johan Johansen Haugan i Sandefjord. 1 hus for Einar Ås på Eik. 1 hus for Storm Pedersen ved Dalsroa.<br /> <br /> *Større ombygging for Hilmar Hynne. 1 stort tømmerhus for This Andersen i Valborgsvei 18, Tønsberg, Flyttet et gammelt tømmerhus fra Sukke Mølle til Tjøme som hytte for Holmsen Tønsberg Bryggeri. Verksted for Einar Stålerød på Lerskall. Smie og verksted for Karl Hynne i Trolldalen.<br /> <br /> *Tømret verkstedet for meg selv i Bakkeskauen i 1947. Det har blitt bygd på to ganger etterpå. Stod ved verkstedet og tømret et hus i to etasjer for Georg Hoksvoll, det ble satt opp i Asker. 1 hytte for Hammelov Berg på Nøklegård.<br /> <br /> *Alle tømmerhusene ble barket og tilpasset med bandkniv og høvlet innvendig med håndhøvel.<br /> <br /> *Noen små hytter er også tømret utenfor verkstedet: 1 til Tretten i Gudbandsdalen. 1 til Årne Åsland på Freste.<br /> <br /> *Noen hytter i lafteplank, Olaf Trolldalen var byggherre: 1 på Vikerøya. 1 på Tjøme. 1 på Føynland. 1 for oss selv som ble tømret på låven her og satt opp på Sjuestok. Denne ble påbygd med bad og innedo i 2007 og 2008.<br /> <br /> *Flyttet et gammelt tømmerhus (bryggerhuset) fra Lensmannsgården på Berg til Borre for Arne Gallis. Masse arbeide både muring og tømring. Dette var både Johan Ellefsrød og Arne Aadne med på. 1 hytte til Edel Nilsen ved Askjemvannet. 1 hytte til Hans Skarsholdt på Røn. 1 hytte for Anton Hynne på Sjuestok.<br /> <br /> *Hus for oss selv på Skaubo, og uthus med høns og grisehus i. Og garasje ved veien. Hus for Thorleif Aspelund på Ellefsrød. Hus for Gunnar Aspelund på Ellefsrød. Hus for Harald Skorge på Bråvold. Hus for Håkon Slettingdalen på Døvlehamna, men han solgte det til Einar Hotvedt.<br /> <br /> *Masse annet arbeide for Håkon Slettingdalen, ombygging av hovedhuset på gården, bygd nytt redskapshus., materialhus og bryggerhus. Nytt uthus etter brann for Edvard Hallenstvedt. Bryggerhus for Johan Aadne, bare ferdig utvendig. Uthus for Rolf Stenseth på Sørli, og mye ombygging i framhuset der. Hus for Erling Mailund. Hus for Harald Eriksen på Berg. Ombygd verksted på Haugberg til bolig for Martine Båstad<br /> <br /> *Hus for Odd Trolldalen, ombygging av saga, bygd kontor og spisebrakke ved saga. Og materialskur. Hus for John Lunde på Våle. Hus for Sverre Gulli på Døvlehamna. Hus for Sigurd Vegger på Døvlehamna. Hus for Arne Jensen. Hus for Knut Harry Nes og Jakob Naug på Skjelland.<br /> <br /> *Innredet 2 etasje hos Ingvald Bråvold. Innredet 2 etasje Hos Abram Skjelland. Innredet 2 etasje hos Hedvig og Hans Bråvold. Hytte på Eftang for Grynert. Påbygg på Åsly for Hans Dalen. Innredning og ombygging for Anton Dal på Bø. Hus til Edel Nilsen på Skallevold. Ominnredning for Hedvig og Hans Bråvold.<br /> <br /> *I 1966 begynte jeg å lage ting for Eik Sølvplett, og da ble det mindre husbygging. Mye småting i teak og eik. Og masse stabburnøkkelhus i finér som ble beslått med tinn. Jeg lagde trapper og innredning på mange av husene jeg satte opp.<br /> <br /> *Butikken på Tolsrød for Anton Hynne. Ombygging av framhus for Oddmund Slettingdalen på Haugan. Og korn og høytørke. Var med på å byge hus for sønnene Kjell, Steinar og noe for Bjørn. Og garasje for alle disse. Liten tømmerhytte for Sigrid Johnsen ved Askjemvannet. Bryggerhus for Arnt Stålerød. Hus for Magnar Stålerød.<br /> <br /> *Var i Tronka ved Kjønnerød flere sommre og jobbet med et gammelt tømmerhus for Carl Gunnerød. Sønnen Bjørn var med en del der. Hus for Ingvald Nes på Nøklegård. Tatt av taket på Trolldalssetra og tømret på to omverv og innredet der. Hus for Alf Kjærås i Tønsberg.<br /> <br /> *Har også bygd om uthuset i Bakkeskauen, nytt tak og nytt fjøs med møkkakjeller. Og bygd på uthuset østover, dette ble gjort sammen med sønnen Steinar, som finansierte dette. Sag og sagmugghus på siden av snekkerverkstedet i Bakkeskauen. Det maskinelle på saga er mye gjort av sønnene Steinar og Terje etter mine ønsker. To stk. materialskur i Bakkeskauen.<br /> <br /> *Arne Aadne var med og snekret mange somrer når han var hjemme fra hvalfangst. Asta og ungene var med på mye av dette.<br /> <br /> === Bruksnr. 11, - (skyld). ===<br /> <br /> ''Lars Holmen'' 1959 - 1966. Utskilt fra bnr. 5.<br /> <br /> ''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1966—. Se bnr. 4.<br /> <br /> === Bruksnr. 12 -16 , - (290,8 mål). ===<br /> Utskilt 1959 fra bnr. 4.<br /> <br /> ''Anders Døvle'' 1959—1968.<br /> <br /> ''Rolf Døvle'' 1968—2016.<br /> <br /> ''Roar Døvle'' 2016— .<br /> <br /> === Bruksnr. 17, Utgått (5,0 mål). ===<br /> <br /> Utgått matrikkelenhet. Innlemmet i Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby 1969 fra bnr. 1.<br /> <br /> ''Gunnar Framnes''1969—1969.<br /> <br /> ''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1969—. Se bnr. 4.<br /> <br /> === Bruksnr. 18 &amp; 19, utgått. ===<br /> <br /> Utgåtte matrikkelenheter. Innlemmet i Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby 1970 fra bnr. 4.<br /> <br /> === Bruksnr. 20, Utgått (skyld 2 øre). ===<br /> Utskilt 1973 fra bnr. 5<br /> <br /> ''Rolf Døvle'' 1973—1973<br /> <br /> ''Albert Bager'' 1973—1975<br /> <br /> ''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1975—. Se bnr. 4.<br /> <br /> === Bruksnr. 21, Elvedalsveien 767 - (1,8 mål). ===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 av Gunnar Framnes i 1978 og solgt året etter til<br /> <br /> ''Steinar Ellefsrød'' 1979–. F. 1950, g.m. Irene Skatvedt, f. 1951. Barn 1. Øystein, f. 1972, samboer med Siv Gotland Lien, f. 1976 fra Elverum (barn: Jesper, f. 2008, og Ella, f. 2013.). Roy Henning, f. 1978, g.m. Karina Elisabeth Gram, f. 1974 i Oslo, ekteskapet oppløst (barn: Nicolay, f. 1996 (Karinas sønn), Mathias, f. 2002 (se bnr. 7), og Mathea, f. 2004.). Se også bnr. 10 Skaubo.<br /> <br /> === Bruksnr. 22, Utgått. ===<br /> <br /> Utgått matrikkelenhet. Etablert fra bnr. 1. Sammenføyd 2000 med gnr. 66 bnr. 2 for Ingar og Kari Aadne.<br /> <br /> === '''Bruksnr. 23, Andebu Mekanikk AS''' - (3,1 mål). ===<br /> <br /> '''Andebu Mekanikk AS''' pr. 19/2-17.<br /> [[Fil:264.023.001.jpg|mini|Andebu Mekanikk AS]] <br /> Stiftet i 1984 av Leif Haugo og Steinar Ellefsrød.<br /> <br /> Leif og Steinar jobbet sammen som reisemontører hos Securus, (tidligere AS Varmluft), i Andebu. De jobbet mye på lakkeringsverksteder for store kjøretøyer rundt i landet. Der så de at lakkererne gikk opp og ned i gardintrapper hele dagen. Og de mente at det måtte gå an å lage en lift som en kunne stå oppi og kjøre rundt kjøretøyet med.<br /> <br /> Dermed ble Liftman funnet opp.<br /> <br /> Andebu Mekanikk startet med å lage Liftman, en selvgående arbeidsplattform som blir drevet med trykkluft. Men salget gikk tregt, så de første årene hadde Leif og Steinar mer enn 50% arbeide rundt i landet med montering for Securus, som var deres tidligere arbeidsgiver.<br /> Etter noen år så overtok Holger Elvstedt, (som vi hadde jobbet sammen med på Securus), salget av Liftman og da ble det solgt litt hvert år.<br /> <br /> Leif hadde verksted hjemme på Berg de første årene, og Steinar hadde verksted i underetasjen på snekkerverkstedet til Ingar Ellefsrød i Bakkeskauen. Leif flyttet etter hvert til underetasjen på bilverkstedet på Gravdal. Han kjøpte sin første CNC-styrte fres, og har etter hvert flyttet til Skoppum og driver med smådeleproduksjon med flere CNC-styrte fresemaskiner.<br /> <br /> I de første årene kappet og sveiset Steinar delene sammen i verkstedet. Leif maskinerte delene. Så ble de kjørt til lakkering, og Steinar monterte sammen. Men når Leif flyttet til Gravdal, så monterte han sammen der.<br /> <br /> * 1986 bygget Steinar sitt første verksted 8×16 meter på utsiden/østsiden av det gamle hvor han startet. Da monterte han sammen Liftman der. Og i tillegg var det mye småjobber for bønder og andre.<br /> * 1992 begynte produksjonen av Wall-man luftdrevne arbeidsplattformer som går på en skinne på veggen i lakkeringsanlegg. Og blir brukt til lakkering av store objekter, buss, lastebil, tog og fly.<br /> * 1994 ble det bygd et nytt bygg på utsiden av det forrige. 10x16 meter og i tillegg et kontor på baksiden.<br /> * 1997 kjøpte Steinar ut Leif Haugo.<br /> * 2002 ble et nytt bygg på 20×15 meter satt opp på nordsiden.<br /> * 2009 ble det sprengt vekk fjell på vestsiden og ett bygg på 18×30 meter satt opp. Hvert bygg har blitt litt høyere en det forrige. Det siste er på 8,5 meter.<br /> [[Fil:064.023.003.jpg|mini|100px|Liftman]] [[Fil:064.023.002.jpg|mini|100px|venstre|Wallman]]<br /> I 2009 ble det også skilt ut egen tomt fra gården, Bakkeskau bnr. 7, verkstedet fikk bnr. 23.<br /> Produksjonen har ligget på ca. 35—40 Liftman og ca. 100—150 Wall-man i året.<br /> De lager de fleste delene selv, men kjøper alle luftsylindere og ventiler fra Tyskland. Noe smådeler som blir serieprodusert kommer fra Kina.<br /> <br /> Levering til hele verden. Ca. 35 forskjellige land til nå. Det meste blir transportert på trailer, men det som skal oversjøisk blir pakket i container og går ut med båt fra Larvik.<br /> Pr. febr. 2017 er det 6,5 årsverk i bedriften.<br /> I de siste årene har de hatt praksistimer med 20—25 stk. tiendeklassinger fra Andebu ungdomsskole, fordelt på 3—4 stk. en ettermiddag i uka. De har sveiset litt og prøvd kapping, boring og gjenging i jern.<br /> <br /> 20.07.2021 - overdratt til ''Stirell AS''<br /> <br /> ==Husmenn==<br /> <br /> '''Fransrønningen''' (tidligere også kalt ''Bakkerønningen'') var husmannsplass under Bakke. Iallfall i senere tid var det to husmenn her.<br /> <br /> I 1698 ble et barn f. på Bakke-''eie''. — ''Johannes'' Bakke-''eie'' og h. Helene fikk 1762 sønnen Karl.<br /> <br /> I 1801-folketellingen oppføres ingen husmann på Bakke.<br /> <br /> ''Abraham Hansen'' er husm. her i 1849. Kom snart etter til Ambjørnrød og så til Fjellengen ([[Ødegården]], bnr. 4, se d.g., hvor alle personalia finnes). — ''Anders Rasmussen'' og h. Karen Marie Larsdtr. oppføres som husm.folk her i 1854, da de får datteren Karen Andrine. Flytter så vekk.<br /> <br /> Deretter finner vi som husmenn i «Bakkerønningen» to sønner av gbr. Isak Pedersen (se ovfr., Bruk 1 a):<br /> <br /> ''Erik Isaksen'' er husm. fra ca. 1857 til sin død. F. 1817 på Bakke, d. 1889, g. 1844 m. Maren Andrine Abrahamsdtr., f. 1824 i Oserød u. Torp. De bodde først noen år i Svindalen, hvor de 3 eldste barna ble født. 9 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Ivar Johan, f. 1844. 2. Andrine Lovise, f. 1846. 3. Hella Andrea, f. 1849. 4. Olava, f. 1852. 5. Ole Kristian, f. 1854, sjøm. 6. Elen Mathilde, f. 1857. 7. Anton, f. 1862, se ovfr., bnr. 6. 8. Edvard, f. 1865.<br /> <br /> ''Johan Isaksen'' var husm. her ca. 1860—70. Hadde tidligere vært husm. på Ellefsrød og deretter bodd på Tolsrød. F. 1827 på Bakke, d. 1887 på Nes-Bergan, g. 1854 m. Marte Kristine Kristensdtr. Sjue, f. 1822, d. 1867. 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Jakob Kristian, f. 1854 på Ellefsrød. 2. Johanne Karoline, f. 1858 på Tolsrød, g. 1885 m. Martinius Paulsen Nes-Bergan (se [[Nes]], bnr. 11). 3. Elise Martine, f. 1859. 4. Trine Andrine, f. 1865. Johan Isaksen kjøpte i 1882 et bruk på Nes-Bergan (se [[Nes]], bnr. 11).<br /> <br /> ''Ole Olsen'' var husm. på Bakke ca. 1866—80. F. 1842 på Døvle, d. 1919 i Rolighet u. Torp. G. 1) 1866 m. Maren Olea (Oline) Kristensdtr. Ø. Gjermundrød, f. 1835, d. 1871. Barn: (1.) Hans Olaf, f. 1868, se Sagrønningen (u. [[Østre Nøklegård]], bnr. 6). G. 2) 1873 m. Elen Lovise Jakobsdtr., f. 1848 på Skarsholt, d. 1915 i Rolighet. 8 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 2. Nils Kristian, f. 1875. 3. Karen Johanne (Hanna), f. 1877, g. 1901 m. Johan Larsen Askedal (se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 14). 4. Ingvald, f. 1879, sjøm., d. 1902 på hospital i Bordeaux; ug. 5. Anton, f. 1881, sjøm. 6. Anne Sofie, f. 1884. 7. Inga Annette, f. 1886. 8. Hans Kristian, f. 1889, utvandret til U.S.A., drev en kolonialforr. i San Francisco. Fra ca. 1880—90 var Ole Olsen husm. i Nordre Rolighet u. Torp (se [[Torp]], Husmenn), deretter husm. i Damsrønningen (se [[Østre Nøklegård]], Husmenn) til forbi århundreskiftet.<br /> <br /> Om Fransrønningen som selveierbruk, se ovfr,, bnr. 6.<br /> <br /> I «''Bakkeskogen''», antagelig i hus på leid grunn, bodde ca. 1890 ''Hans Martin Hansen'', f. 1867 på Tveitan i Kodal, g. 1889 m. Karen Johanne Larsdtr., f. 1865 på Gulli; de hadde datteren Anna Gunhilde, f. 1889.</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Lerskall&diff=19961 2026-06-13T18:01:13Z

<p>Kristaga: /* Bruksnr. 6 Hedde */</p> <hr /> <div>'''42 Lerskall'''<br /> <br /> '''Navnet''' uttales ''lǽ'rskæll''. Den oppr. form var ''Leirskalli'', av ''leir'' «leire», og ''skalli'' «skalle», i gårdsnavn «en tørr, skarp forhøyning». Skrives 1593 Leerskald, 1667 Leerschall, 1801 Lerschal, 1865 Lerskal, 1888 og senere Lerskall.<br /> <br /> '''Oldtidsminner.''' Ca. 600 m nordøst for bnr. 4, i delet mot Våle, ligger en naturlig høyde. Dennes øverste del danner, iflg. Vestf. Oldt. en tvilsom gravhaug; men dens konturer er helt utvisket, da den ligger i dyrket mark.<br /> <br /> '''Bålag:''' Lerskall-gårdene, Berg-gårdene, Moen, Våle og de to vestre Døvle-gårdene.<br /> <br /> '''Skylden.''' I gammel tid sto Lerskall for fullgård. Dette var urimelig, da skylden bare var 8 lispd. mel. I 1667-matrikkelen sattes gården ned til halvgard, men skylden ble øket til 16 lispd. tunge. 1838: 2 daler 2 ort 12 skill. 1888 og 1904: 5 mark 2 øre.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd <br />  <br /> <br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1657<br /> |2<br /> |3&lt;br \&gt;<br /> ( +3 stuter)<br /> |9<br /> |7<br /> |14<br /> |4<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> |2<br /> |4<br /> |12<br /> |4<br /> |10<br /> |<br /> |60<br /> |Sår 16 t,&lt;br \&gt;<br /> trær 6 t<br /> |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> |2<br /> |3<br /> |16<br /> |<br /> |12<br /> |<br /> |50<br /> |1 skj. hvete,&lt;br \&gt;<br /> 2 skj. bl.korn,&lt;br \&gt;<br /> 16 t 6 skj. havre<br /> |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1803<br /> |2<br /> |3<br /> |12<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |16 t<br /> |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> |2<br /> |3<br /> |8<br /> |<br /> |4<br /> |2<br /> |<br /> |10 t havre,&lt;br \&gt;<br /> 2 t poteter<br /> |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> |3<br /> |4<br /> |24<br /> |<br /> |13<br /> |<br /> |214 skpd.<br /> |1 ¾ t hvete,&lt;br \&gt;<br /> ¾ t rug,&lt;br \&gt;<br /> 2 t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 19 ¼ t havre,&lt;br \&gt;<br /> 12 ½ t poteter<br /> |6&lt;br \&gt;<br /> 8&lt;br \&gt;<br /> 8&lt;br \&gt;<br /> 4&lt;br \&gt;<br /> 5<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> |3&lt;br \&gt;<br /> |5<br /> |19<br /> |5<br /> |11<br /> |1<br /> |<br /> |1 ¼ t hvete,&lt;br \&gt;<br /> 1 t rug,&lt;br \&gt;<br /> 2 ½ t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 17 ½ t havre,&lt;br \&gt;<br /> 12 t poteter <br /> |<br /> |}<br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.'''<br /> <br /> *1838: 2 <br /> *1888: 4 <br /> *1904: 3 (4) <br /> *1950: 3 (4)<br /> <br /> '''Antall personer.'''<br /> <br /> *1711: 4<br /> *1801: 7 <br /> *1845: 8 <br /> *1865: 13<br /> *1891: 15<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> *1667: Skog til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Har humlehage. <br /> *1723: Skog til gjerdefang og brenne, ringe fehavn hjemme, setrer hos andre. <br /> *1820: Tilstrekkelig havn, skog ikke tilstrekkelig. Meget skarp jordart. <br /> *1865: Jorda av vekslende beskaffenhet. Noe knapp havn, på steinete grunn. Skog til husbehov på bnr. 1, på de to andre bruk bare til gjerdefang og halvt vedbrenne; intet salg av skogsprodukter.<br /> <br /> '''Kvern.'''<br /> <br /> Lerskall hadde en liten kvernefoss, som i 1681 ble taksert til ½ lispd. tunge. Kverna var visstnok i bruk i slutten av 1600-åra, men i 1723 heter det at det ikke har vært noe kvernebruk her på mange år, og det vil heller ikke være grunn til å sette opp noen kvern, «formedelst mangel av vann». I 1820 står det kvern her, men den nevnes ikke i 1865. Det lå kvernesteiner etter kverna langt inn i dette århundret.<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> ==Eiere==<br /> <br /> Rasmus Hem i Undrumsdal eier 1624 en hovedpart, 6 lispd. tunge; i 1635 har Truls Døvle 5 ½ lispd. Resten eies av oppsitteren, som senere synes å ha ervervet en større del. Men 1661 er gården helt ut kommet i Anders Madsens eie, hvis etterkommere har den til 1699, da generalløytnant Caspar Herman v. Hausmann (g.m. en datterdatter av Madsen) makeskifter Lerskall, sammen med en rekke andre gårder, til Jarlsberggreven Gustav Wilhelm v. Wedel. Dennes sønnesønn, grev Frederik Anton solgte Lerskall i 1738 til oppsitteren. Siden er gården selveiergods. Se ellers under Brukere.<br /> <br /> ==Brukere==<br /> <br /> I 1604 ''Helge'', fra 1605 til ca. 1615 ''Jon''. Fra 1617 ''Sebjørn'', som hadde gården til sin død 1649; eide 10 mk. smør i Vegger, hvor sønnen ''Søren'' bodde, samt ½ bpd. smør i Bråvoll.<br /> <br /> Sebjørn etterfølges av sønnen ''Syvert Sebjørnssøn'', fra 1649 til han døde i 1696, 80 år gl. Syvert var lagrettemann og en ansett mann i bygda; g.m. Mari Jakobsdtr., d. 1712, 82 år gl. 8 barn nevnes, hvorav iallfall 1 d. liten. Sønnen Ole, f. ca. 1655, kom til [[Aulesjord]] (se d.g., Bruk 1), mens sønnen Sebjørn, f. 1659, kom til [[Valmestadrød]] (se d.g.). En tredje sønn, Nils, f. 1670, fikk visst gården etter faren, men d. alt 1699, knapt 30 år gl. Syvert eide en liten lodd i Kaldåker u. Nes. På Lerskall var han ihvertfall fra 1661 helt ut leilending. Syverts enke ''Mari Jakobsdatter'' står som oppsitter noen år. I 1700 hadde hun en rettstvist med Nils Skarsholt (da på Bråvoll). Mari eide trærne i noe av Stålerødskogen, mens Nils eide grunnen. Nils hadde brent bråte og hugget trær der. Saken ble imidlertid snart ordnet i minnelighet. Kristen Larsen fra [[Hundsrød]] (se d.g., hvor flere personalia), som hadde eid Fuske i Arnadal, bodde på Lerskall et par år, og hans hustru Marte Hansdtr. fra Borgen, d. her i 1704, 39 år gl.; Kristen flyttet herfra til Gjekstad i Sandar.<br /> <br /> ''Erik Anundsen'' fikk bygselseddel av Jarlsberg-greven i 1707. Kom hit fra Nøklegård. Var fra Flesberg i Numedal, d. på Lerskall 1736, 97 år gl. G.m. Kirsti Halvorsdtr., d. 1737. En søster av Erik, Mari Anundsdtr., var g. på N. Nordby i Lardal. Mange barn. Av sønnene kom Anund til Brøsrød i Skjee, Knut til [[Nedre Gjermundrød]] (se d.g.), Halvor d. 1730, 23 år gl. Datteren Siri (Sigrid), ug., var amme hos regimentsfeltskjær Thrane i Larvik, Gunhild ble g.m. Kristen Larsen [[Halum]] (se d.g.); de øvrige døtre het Ales, g.m. Jens Olsen, Kirsti, g.m. Lars Olsen, og Anne. ''Jens Olsen'' og Ales bodde her i 1730-åra og fikk 3 barn her; Jens var muligens leilending etter svigerfaren. I 1738 solgte Jarlsberg-greven Lerskall for 300 rdl. til<br /> <br /> ''Hans Hansen'' 1738—40. F. 1707 på Taranrød, d. 1750 på Lerskall; ug. Lånte 180 rdl. av Hans Larsen Seeberg i Tønsberg. Hans solgte igjen i 1740 for 350 rdl. til<br /> <br /> ''Borger Jensen'' 1740—46. Var visst fra Møyland, men kom hit fra Buar på Nøtterøy. Han lånte 80 rdl. av Hans. I 1746 selger Borger halve Lerskall tilbake til ''Hans Hansen'', og i 1749 resten til samme kjøper, for i alt 265 rdl. Etter Hans' død ble gården i 1750 solgt til<br /> <br /> ''Ole Torsen'' 1750—65. Ble klokker i Andebu og flyttet til [[Gåserød]] (se d.g., hvor personalia finnes). I Oles eiertid bodde flere familier på Lerskall; de har vel drevet gården for ham: Anders Olsen, d. 1756, g.m. Gunhild Justsdtr. fra Hellenes i Hvarnes, d. 1755, 40 år gl. Videre Torger Tronsen fra Barnes i Hvarnes, g.m. Ole Torsens søster Else Olsdtr., f. 1715 på Kolkinn, d. 1762 på Lerskall; hun var enke fra [[Bråvoll]] (s. d.). Torger og Else hadde datteren Helvig, f. 1755; fra forrige ekteskap hadde Else datteren Mari Helgesdtr., f. 1751. Ole Torsen solgte i 1765 Lerskall for 495 rdl. til sønn ''Lars Olsen''. Han etterfulgte faren som klokker og bodde i [[Gåserød]] (se d.g., hvor personalia finnes). I Lars' eiertid bodde farbroren Ivar Torsen på Lerskall og drev nok gården for Lars. F. 1725 på Kolkinn, d. 1773. G.m. Kari Torsdtr. Våle, f. 1738; de fikk her i 1768 datteren Mari, g. 1751 m. Ole Olsen [[Store-Dal]] (se d.g.). I boet etter Ivar nevnes blant løsøret: 1 kobberkjele 12 rdl., 1 kakkelovn i den søndre stua 10 rdl., 1 brun kledeskjole m. blanke knapper 1 ½ rdl. Enken Kari giftet seg igjen 1774 m. em. Åsmund Gulbrandsen Ø. Hallenstvedt. — Skoleholder Lars Knutsen d. på Lerskall i 1771, 60 år gl. Lars Olsen solgte gården i 1782 for 470 rdl. til bror<br /> <br /> ''Tor Olsen'' 1782—1820. F. 1754 i Slettingdalen, d. 1820, g. 1782 m. Else Helliksdtr. Berg, f. 1764, d. 1824. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Sibille, f. 1783, g. 1825 m. Erik Gulbrandsen [[Nordre Holt]] (se d.g.). 2. Ole, f. 1786, se ndfr., bnr. 1. 3. Hellik, f. 1790, se ndfr., bnr. 3. 4. Erik, f. 1793, skoleholder, deretter lensmann i Andebu, som broren Kristen kunstnerisk begavet; om Erik, se [[Berg]] i Andebu, Bruk 3. 5. Kristen, f. 1798, kjøpte broren Eriks eiendom på Berg i Andebu (se d.g., hvor personalia finnes). 6. Elen Marie, f. 1808, g. 1829 m. Erik Jakobsen [[Døvle]] (se d.g.). Tor Olsen, solgte i 1807 ¼ av Lerskall til sønn ''Ole'' (se ndfr., bnr. 4) og i 1809 ytterligere ¼ til sønn ''Hellik'' (se ndfr., bnr. 3); formelt delebrev av 20/9 1819. Selv beholdt Tor halve Lerskall til sin død, deretter enken ''Else Helliksdtr''. Ved skiftet etter begge i 1825 gikk Tors del til eldste sønn Ole; se bnr. 1.<br /> <br /> [[fil:Lerskallgårdene.jpg|Lerskallgårdene på rekke og rad]]<br /> <br /> ==Bruksnumre==<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 1,24)===<br /> <br /> ''Ole Torsen'' 1825—43. Ole hadde fra før også bnr. 4 (s. d.) og eide dermed ¾ av Lerskall. F. 1786, d. 1843, g. 1819 m. Kari Hansdtr. Kjærås, f. 1794, d. 1843 (kort før sin mann). 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Else Sofie, f. 1820, d. 1856, g. 1840 m. Hellik Kristensen V. Hallenstvedt; de hadde gård på Lerskall, bnr. 4 (se ndfr.). 2. Tor, f. 1822, d. 1835. 3. Anne Sofie, f. 1825, g. 1845 m. Anders Henriksen Haugberg, se ndfr. 4. Karen Marie, f. 1828, g. 1854 m. gbr. og ordf. Abraham Kristensen [[Vegger]] (se d.g.). 5. Karen Elisabet, f. 1831, g. 1859 m. Ole Andersen [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 6. Hans, f. 1833, d. 1855. Ole Torsen solgte i 1842 bnr. 4 (s. d.) for 500 spd. til Hellik Kristensen: Ved skiftet etter Ole og Kari i 1844 viste boet en defisit på 236 spd. Bnr. 1 var s.å. for 921 spd. blitt solgt til <br /> <br /> ''Abraham Jakobsen'' 1844—46. F. 1810 på Døvle, g. 1844 m. enke Anne Tonette Andersdtr. fra Haugberg, f. 1795 på Sletholt. De flyttet til [[Øvre Skjelland]], bnr. 3 (se d.g.) og solgte Lerskall-gården igjen i 1846 til<br /> <br /> ''Anders Henriksen'' 1846—98. F. 1825 på Haugberg, d. 1898, g. 1845 m. Anne Sofie Olsdtr. Lerskall, f. 1825, d. 1873. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrea, f. 1846, g. 1870 m. handelsm. i Tønsberg Hans Anton Svendsen, f. 1843 i Kråkstad; Svendsen var senere lærer og bodde da først på Ljan ved Oslo, fra ca. 1893 på N. Istre i Tjølling (se Tjølling Bygdebok III, s. 630). 2. Hella Andrine, f. 1849, d. 1874; ug. 3. Elen Olea, f. 1851, d. 1876 på Skjelland; ug. 4. Karen Marie, f. 1853, d. 1891, g. 1886 m. sjøm. Lorents Daniel Olsen Berg, f. 1854 på Hynne (faren senere til Lien), d. 1889. 5. Bredine, f. 1855, d. 1940, ug.; tjente i mange år hos sin onkel på Skjelland. 6. Henrik, f. 1858, se ndfr. 7. Ole, f. 1862, g.m. Grete Gulliksdtr. N. Hybbestad i Tjølling, f. 1862. 8. Else Sofie, f. 1865, g. 1888 m. skipstømmerm. Olaf Tidemansen Lille-Dal, f. 1867 på Hynne, som omkom på sjøen i 1893; Else Sofie kjøpte så [[Nordre Sønset]], bnr. 3 (se d.g.). 9. Martine, f. 1872, d. 1915, g. 1897 m. maskinist Hans Mathias Hansen Kjæraas, f. 1869; de bodde i Sandefjord. I 1871 skilte Anders Henriksen ut og solgte halve gården (bnr. 2, s. d.), men den ble to år senere tatt tilbake på odel av Anders' da ennå umyndige sønn Henrik. Arvingene etter Anders solgte i 1898 gården for kr. 2500 til medarvingen<br /> [[Fil:042 001 Lerskalljentene-013.jpg|mini|venstre|200px|Trine Johanne, Maren Sofie og Jenny Lerskall]]<br /> [[Fil:042.001.Petrea Tveitan.jpg|mini|150px|Petrea Tveitan Lerskall]] <br /> ''Henrik A. Lerskall'' 1898-1939. F. 1858, d. 1939, g. 1880 m. Karen Petrea Jørgensdtr. Tveitan, f. 1856, d. 1940. Hadde ca. 1880—93 drevet gård på [[Tveitan]], bnr. 3 (s. d.), og var farens medbruker på Lerskall 1893—98. Som ovfr. nevnt, hadde han forlengst hjemmel også på Lerskall, bnr. 2, som i 1905 ble formelt sammenføyd med bnr. 1. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Anders, f. 1882, se [[Skaug]], bnr. 8. 2. Maren Sofie, f. 1886, g. 1907 m. senere lensmann i Andebu Olaf Bakkeland; personalia, se [[Nordre Sønset]], bnr 3. 3. Trine Johanne, f. 1889, d. 1955, g. 1915 m. Gustav Bakkeland, Våle, f. 1887. 4. Jenny, f. 1896, drev i 1930-åra en forretning i Tønsberg sammen med Anna Bakkeland Hagen og holdt søm- og vevkurs flere steder. Var 1939—46 hos fru Christensen på N. Nes i Slagen. D. 1962 i Tønsberg; ug. Henrik Lerskall hadde kommunale tillitsverv. Ved skifteskjøte fra dødsboet etter Henrik og Petrea Lerskall ble bnr. 1 og 2 i 1940 for kr. 25 000 solgt til dattersønn<br /> [[Fil:042 001 Tømmerdrift nordigården 2011.jpg|mini|tømmerdrift &quot;der nord&quot;]]<br /> <br /> ''Trygve Bakkeland'' 1940—53. F. 1913, d. 1980, g. 1934 m. Esther Lovise Hesby fra Sem, f. 1913. Barn: 1. Bjørg, f. 1936, fullm., g.m. Arne Kaalsaas, ektesk. oppl; bosatt Skien. 2. Aud, f. 1942, g.m. telemontør Torjus Rui fra Kviteseid, f. 1937; bosatt Sandefjord. 3. Tor, f. 1947, bankmann på New Zealand, g. der. Hans h., som er fra Australia, driver dagligvareforretn.; bosatt Christchurch, New Zealand, seinere Adelaide i Australia. Bakkeland, som var utdannet ved Politiskolen, var lensmannsbetjent 1931—42, forr.fører i Andebu Trygdekasse 1938—64, trygdesjef 1964—80. Han var varaordfører 1948—51, troppsjef i Mil.org 1941—44, områdesjef 1944—45, etter krigen noen år omr.sjef i HV; form. i Andebu Skytterlag 1950—53 og 1956—66, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1956—74, de siste 4 år som formann. Bakkeland skilte i 1953 ut en tomt, bnr. 6 «Hedde», hvor han bygde hus, og solgte Lerskall-gården s.å. for kr. 42 000 til<br /> <br /> ''Nils Ellefsen'' 1953—78. F. 1915 på Valmestadrød, d. 1987, gbr. og lastebileier, g. 1942 m. Hilda Møyland, f. 1918, d. 2003. Barn: 1. Anne Lise, f. 1943, se ndfr. 2. Ruth (tvilling), f. 1946, g.m. gbr. Svein Borge, Førum i Ramnes, f. 1943. 3. Gerd, f. 1946, g.m. gbr. og snekker Harald Lysebo fra Kvelde, f. 1940; bosatt Kvelde. Nils Ellefsen flyttet i 1978 til sin svigersønns bolig «Eikely» på Lerskall og overdro s.å. gården til svigersønn<br /> <br /> ''Bjarne Aulesjord'' 1978—2004. F. 1939, d. 2022 gbr., maler og tapetserer, g.m. Anne Lise Ellefsen, f. 1943. Barn: 1. Ronny, f. 1969, d. 2016, se bnr. 10 Eikely. 2. Cecilie, f. 1974, bosatt i Sandefjord. Solgt for 3 mill. til<br /> [[Fil:042.001.Gårdskart.jpg|200px|mini|gårdskart fra skogoglandskap.no]] <br /> ''Antje Heinrich'' og ''Jørn Erik Bøe'' 2004—. Antje Hedwig Heinrich, f. 1966 i Duisburg, av foreldrene Eva, f. Stang Lund i Tønsberg 1937, og Hans-Joachim Gustav-Adolf Heinrich, f. 1935 i Brandenburg, d. 2004). Jørn Erik Bøe, f. 1963 i Moss, av foreldrene Aud f. Nilsen f. 1930, d. 1994, og Karl Bøe, f. 1926, d. 2014. Antje Heinrichs barn fra tidligere forhold: 1. Elise Heinrich Haukeland, f. 1987 og 2. Amund Emil Heinrich Haukeland, f. 1991. Felles barn: 3. Karl Joachim Heinrich Bøe, f. 1994 og 4. Aud Hedwig Heinrich Bøe, f. 1995. <br /> <br /> Bnr. 1 og 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,50. Gården har ca. 100 mål innmark og ca. 120 mål skog, mest barskog og beliggende nord for gården. Heimehavn i skogen. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Humlehage i gammel tid. Grasfrø avles på gården. Den gamle utvei mot øst, over Håv, ble nedlagt etter omleggingen av hovedveien i 1925. Bebyggelse: Framhus bygd 1901, uthus 1896, påbygd 1918, bryggerhus 1904 (bygd nytt etter brann), skur; tidligere smie, revet i 1930-åra. Nils Ellefsen bygde nytt uthus og redskapshus. Vann innlagt i fjøset i 1890-åra, senere også i framhuset. Vannboringsanlegg i 1955 sammen med tre naboer. Har hatt hestevandring; el. motor anskaffet i 1920-åra.<br /> <br /> '''Marknavn''' (i innmarken): Dammen, Lykkjetangen, Sommærsfjøs-setoæ, Jonsemyræ og Jonsebakkæne (brutt opp av en svenske som het Jonas), Jakobs nylende, Rønnings-ekræ, Gælteryggen, Våleåkern, Smiehauen.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns. '''Avling:''' Ca. 1500 kg hvete, ca. 4000 kg havre, 8 à 10 000 kg poteter.<br /> <br /> ====Oppdatering 2015====<br /> Uthus ble ombygget i perioden 2006 – 2010: Det ble bygget høytørke på låven, fjøs, silo og rotvekstrom i 1. etg. ble bygget om til stall og utstyrs- og forrom. Møkkakjeller ble bygget om til stall. Driften er omlagt fra kornproduksjon til hesteavl og grasforproduksjon i samme periode.<br /> <br /> ===Bruksnr. 2 (skyld mark 1,26)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1871 og for 700 spd. solgt til ''Lars Johan Olsen Berg'' (personalia, se [[Berg]] i Andebu, bnr. 9), som i 1873 for 825 spd. solgte bruket til den ennå umyndige Henrik Andersen Lerskall, som var odelsberettiget. Bnr. 2 følger siden bnr. 1, som det i 1905 også formelt ble sammenføyd med.<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 1,26)===<br /> [[fil:julekort-Lerskall.jpg|mini|200px|Lerskall en kald vintermorgen]]<br /> ''Hellik Torsen'' 1809—23. F. 1790, d. 1823. G. 1) 1815 m. Gunhild Jakobsdtr., d. 1820, 27 år gl. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Tor, f. 1817, se ndfr. G. 2) 1822 m. Mari Olsdtr., f. 1797 på Bråvoll; ingen barn. Mari giftet seg igjen 1827 m. Anders Hansen [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). Ved skiftet etter Hellik ble gården utlagt sønnen<br /> ''Tor Helliksen'' 1824—52. F. 1817, g. 1845 m. Maren Olea Mikkelsdtr. N. Gjermundrød, f. 1820, d. 1851. Barn f. på Lerskall: 1. Hans Mathias, f. 1846, tjente i 1867 på Unneberg i Sandar. 2. Kirsten Andrine, f. 1848. Tor, som 1858 sees å være flyttet til Fevang i Sandar, solgte bnr. 3 i 1852 til Jørgen Jakobsen. Denne, som ble g. til [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g., hvor personalia finnes), flyttet dit og solgte i 1858 Lerskall-gården til<br /> <br /> ''Nils Larsen'' 1858—94. Kom hit fra Haugberg, men var f. 1822 på Hynne, d. 1894, g. 1862 m. Berte Sofie Helliksdtr. V. Hallenstvedt, f. 1834, d. 1900. 5 barn: 1. Lars Johan, f. 1863, d. 1876. 2. Hans Kristian, f. 1868, snekker, d. 1893; ug. 3. Elen Sofie, f. 1871, sypike, d. 1905; ug. 4. Edvard, f. 1875, se ndfr. 5. Andrine Lovise, f. 1878, stelte i mange år huset for broren Edvard; senere g.m. em. Torger Nilsen Nøklegård (se [[Østre Nøklegård]], bnr. 1, hvor personalia finnes). Arvingene etter Nils og Berte Sofie solgte i 1903 gården for kr. 3000 til medarving<br /> [[Fil:initialer.jpg|mini|200px|Hans Kristians initialer]]<br /> ''Edvard Nilsen'' 1903—25. F. 1875, d. 1941 i Tønsberg; ug. Flyttet til Tønsberg og solgte bnr. 3 i 1925 for kr. 16 000 til Henrik Torp, som i 1936 flyttet til [[Torp]], bnr. 6 (s. d., hvor personalia finnes) og solgte Lerskall-gården for kr. 13 000 til<br /> <br /> ''Olav Hallenstvedt'' 1936—74. F. 1905 på Ø. Hallenstvedt, d. 1985. Var i mange år på hvalfangst. Under annen verdenskrig var han i New York og Canada og var da en tid gårdsbestyrer på «Eidsvoll», Statens feriehjem for sjøfolk utenfor New York. Se omfattende biografi om han ved å trykke på navnet her; [[Olav_Hallenstvedt|Olav Hallenstvedt]].<br /> <br /> G. 1937 m. Magnhild Skjelland, Holt, f. 1915, d. 1973. Barn: 1. Torbjørn, f. 1946, d. 2017, se ndfr. Olav Hallenstvedt overdro i 1974 gården til sønnen<br /> <br /> ''Torbjørn Hallenstvedt'' 1974—2017. F. 1946, d. 2017 i Chelmsford i England siviling. (brubygging, eksamen fra Heriot-Watt University i Edinburgh 1970), g.m. Eileen Wright fra Edinburgh, f. 1946, d. 2021; bosatt Chelmsford i Essex i England. Etter Torbjørns død solgte enken Eileen eiendommen til<br /> <br /> ''Wiebke Heinrich'' 2019—. F. 1968 av foreldrene Eva, f. Stang Lund i Tønsberg 1937, og Hans-Joachim Gustav-Adolf Heinrich, f. 1935 i Brandenburg, d. 2004). Søster til Antje Heinrich på bnr. 1.<br /> <br /> [[Fil:042.003.Gårdskart.jpg|mini|200px|gårdskart fra skogoglandskap.no]]<br /> Bnr. 3 har 37 mål innmark og ca. 60 mål skog, mest barskog og beliggende nordvest for husene. Havn i skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov. Grasfrø avles på gården. Bebyggelse: Framhus bygd antagelig ca. 1830, uthus glt., fjøs tilbygd 1928, bryggerhus glt., hønsehus bygd 1930, sommerfjøs (foto, se Kulturbindet, s. 99). Har hatt hestevandring, el. motor anskaffet i 1920-åra. Part i treskeverk fra 1938 Til stallen vannledning i gamle trerør. Til fjøs og hovedbygning innlagt vann i 1930-åra. Vannboringsanlegg i 1955 sammen med tre naboer. <br /> <br /> '''Marknavn''' (i innmarken). Go'dokk.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 1 ungdyr, 1 gris, 25 høns. '''Avling:''' Ca. 700 kg hvete, ca. 2000 kg havre, ca. 5000 kg poteter.<br /> <br /> ====Oppdatering 2015====<br /> <br /> Hønehus revet, sommerfjøs tatt ned, restaurert av Tore Ness, og satt opp igjen på samme sted, i Godokk, ferdig 2015. Dugnad på sommerfjøs sommeren 2013.[http://www.youtube.com/watch?v=wNt8Jgeb2AY] Nordre fløy av det gamle uthuset ble revet i 2004. og resten, fjøs og vognskjul reparert samme år. Under rivingen ble det funnet en grunnstein i muren hvor sønnen til Nils Larsen, som eide gården da, hadde hugget inn sine initialer. Sønnen hans, Kristian, ble bare 25 år gammel. Adr. Lerskall 1<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 4''' (skyld mark 1,26)===<br /> <br /> [[Fil:Immanuel023.jpg|mini|200px|Brigg Immanuel]]<br /> ''Ole Torsen'' 1807—42. Foruten denne ¼ av Lerskall hadde Ole 1825—43 også bnr. 1 (s. d., hvor alle personalia finnes). Han solgte i 1842 bnr. 4 for 500 spd. til<br /> <br /> ''Hellik Kristensen'' 1842—81. F. 1817 på V. Hallenstvedt, d. 1896, g. 1840 m. Else Sofie Olsdtr. Lerskall, f. 1820, d. 1856. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristen, f. 1845, sjøm., d. 1874 (omkom idet han falt overbord på reise fra Savannah med skipet «Nordkyn»), ug. 2. Ole, f. 1848, maler, d. 1935 i Tønsberg, g. 1) 1882 i Tønsberg m. Anne Marie Jørgensdatter, f. 1848 på Nøtterøy, d. 1896, en sønn, Haakon, f. 1883; g. 2) m. Hedvig Theoline Halvorsen, f. 1851 i Borre, d. 1937. 3. Abraham, f. 1851, se ndfr. Hellik overdro i 1881 gården til sønn<br /> [[Fil:042.001. Abraham Helliksen Lerskall.jpg|mini|150px|venstre|Abraham Helliksen Lerskall.]] <br /> [[fil:Andrine Haugberg.jpg|mini|150px|Andrine Haugberg]]<br /> ''Abraham Helliksen'' 1881—1918. F. 1851, d. 1935 på Nygård, g. 1878 m. Karen Andrea Andrisdtr. Bøen, f. 1849, d. 1917. Barn: Else Sofie, f. 1879, d. 1899. Abraham var sjøm. i sin ungdom og farte som styrmann på briggen «Immanuel», hvor eier og skipper var naboen, senere lensmann Jens G. Larsen. Ved siden av gårdsbruket hadde Abraham Helliksen i åra 1890—1909 stillingen som herredskasserer i Andebu. Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1918 bnr. 4 for kr. 16 600 til ''Hans K. Haugberg'' (personalia, se [[Haugberg]], bnr. 1), men kom i 1934 tilbake til Andebu. Haugberg solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 15 000 til<br /> <br /> ''Einar Stålerød'' 1937—64. F. 1904 på [[Stålerød]], d. 1986, g. 1932 m. Agnes Karoline Ådne, f. 1913, d. 2003 (se gnr. 266 bnr. 2). Barn: 1. Kristian, f. 1932, se ndfr. 2. Marit, f. 1934, d. 2006, g.m. el. sveiser Svein Dahl fra Arnadal, f. 1932, d. 1986; bosatt bnr. 9 Bjørkelund (Lerskall). 3. Eva, f. 1939, d. 2022, g.m. veiarb. Johannes Aasrum fra Hedrum, f. 1933, d. 2014; bosatt Nanset, Larvik. <br /> [[Fil:042.004.Gårdskart.jpg|mini|200px|gårdskart fra skogoglandskap.no]]<br /> Stålerød har hele tiden arbeidet som snekker, først hjemme på Stålerød, og i 1947 oppførte han på Lerskall trevarefabrikk (spes. skafteproduksjon), som han har drevet ved siden av gårdsbruket. I 1964 skilte han ut og beholdt selv det areal på ca. 3 mål som bebyggelsen står på, og overdro gården forøvrig til sønnen<br /> <br /> ''Kristian Stålerød'' 1964—2003. F. 1932, g. 1. m. Berit Lovise Lakskjønn, f. 1934; datter til Anne, f. Furuheim 1907, og Kristian Lakskjønn, f. 1903. Barn: 1. Edgar, f. 1957. Ekteskapet oppløst. G. 2 g. m. Reidun Møyland (se gnr. 244 [[Døvle]] bnr. 5 Stigen). Bor på «Tun», utskilt fra bnr. 4 i 1955. Øst for denne bolig har Kristian Stålerød etter overtagelsen av gården oppf. driftsbygning og to større grisehus; driver med slaktegris og har et betydelig salg av avlsdyr. Har vært form. i Vestfold Svineavlslag. Han solgte i 2003 til sønn og svigerdatter<br /> <br /> ''Edgar Stålerød'' og ''Inger Merete Juel Stålerød'' 2003—. Inger Merete er f. 1962 og er datter til Ingvald Lie, f. 1937, og Ingrid Aas, f. 1940. Barn: 1. Anne Gine, f. 1985; datter Agnes Emilie, f. 2012. 2. Einar Kristoffer, f. 1987, g.m. Susanne Renee Jacobsen; sønn Ingvald Johannes, f. 2021. Edgar kjører ferdigbetong.<br /> <br /> Bnr. 4 har ca. 40 mål innmark og ca. 70 mål skog, mest granskog og en del bjørk, beliggende nordvest for husene. Heimehavna, «Ospelunden», er ved innmarkens østre del. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Den gamle bebyggelse (utskilt fra gården) består av: Framhus, bygd ca. 1830—40, uthus glt. med flere nyere tilbygg, bryggerhus, skurbygning, begge bygd i 1920-åra, trevarefabrikk 1947. Vann til framhuset innlagt i 1937, støpt brønn i 1944, vannboringsanlegg i 1955 sammen med tre naboer. Har hatt hestevandring, el. motor fra ca. 1920. Treskeverk sammen med Stålerød, bnr. 1. <br /> <br /> <br /> '''Marknavn''' (i innmarken): Go'dokk, Håv, Vålesniken.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 20 høns, noen ender og kalkuner, bier. '''Avling:''' Ca. 1200 kg hvete, ca. 2000 kg havre, ca. 5000 kg poteter.<br /> <br /> ====Oppdatering 2024====<br /> * '''Drift:''' Første traktor kom 1960. Her var kuer fram til 1961. Nå er det produksjon av 800 slaktegris i året med 30 purker. 75 da jord blir leid.<br /> * '''Bygninger:''' Våningshus ble bygd 1956 og restaurert 1980. 2 grisehus er satt opp i 1969 og -73. Nytt redskapshus 1975. Garasje.<br /> <br /> ===Bruksnr. 5 Tun===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 4 i 1955 og solgt til ''Kristian Stålerød'' 1955— xxxx<br /> <br /> ===Bruksnr. 6 Hedde===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1953 av <br /> <br /> ''Trygve Bakkeland'' 1953 – 1980. Se bnr. 1 hvor personalia er oppgitt. Enken, ''Ester Bakkeland'' solgte i 1985 til<br /> <br /> ''Kjell Ellefsrød'' 1985—. F. 1951 på Bakke]] bnr. 10 Skaubo (se denne), sjåfør, g.m. Rita, f. Ormestad 1951 i Ramnes, saksbehandler i Andebu kommune. (Foreldre: Jørgine f. 1930, d. 1993 og Johan Arnt Ormestad f. 1916, d. 1981.) Barn: 1. Cathrine, f. 1972 (se [[Berg]] bnr. 37). 2. Therese, f. 1981, g.m. Kjetil Thorgrimsen Marker. f. 1976. (Barn: Ånund, f. 2012, Åsne, f. 2016). Bosatt i Skien kommune.<br /> <br /> Bebyggelse: Kjell Ellefsrød flyttet og gjenoppbygde deler av det gamle stabburet fra Ellefsrød bnr. 1 som hagestue på sin eiendom.<br /> <br /> ===Bruksnr. 7 Utgått===<br /> Utgått matrikkelenhet<br /> <br /> ===Bruksnr. 8 Utgått===<br /> Utgått matrikkelenhet<br /> <br /> ===Bruksnr. 9 Bjørkelund===<br /> Utskilt fra bnr. 3 <br /> <br /> 09.01.1962 - Overdratt til Svein Dahl<br /> <br /> 02.06.2006 - Overdratt til Marit Dahl<br /> <br /> 02.06.2006 - Overdratt til Kjell Dahl<br /> <br /> 23.06.2006 - Solgt til Inger Ottersen og Kurt Johansen<br /> <br /> ===Bruksnr. 10 Eikely===<br /> 09.10.1978 - Overdratt til ''Nils Ellefsen''<br /> <br /> 04.05.1999 - Overdratt til ''Hilda Ellefsen''<br /> <br /> 25.06.1999 - Solgt til ''Ronny Aulesjord''<br /> <br /> 21.04.2017 - Overdratt til ''Anne Lise Aulesjord'' og ''Bjarne Aulesjord''<br /> <br /> 21.04.2017 - Solgt til ''Sondre Moen Dahl'' og ''Synne K Hvam Magnesen''<br /> <br /> 16.08.2021 - solgt til ''Marianne Moen Dahl'' og ''Thorbjørn Dahl''<br /> <br /> ===Bruksnr. 11 Utgått===<br /> Utgått matrikkelenhet<br /> <br /> ===Bruksnr. 12===<br /> Skilt ut fra bnr. 4 i 1964.<br /> <br /> Gårdstunet og skaftefabrikken fra bnr. 4.<br /> <br /> Eier er ''Reidun Møyland Stålerød'' f. 1934.<br /> <br /> 30.08.2024 - solgt til ''Malin Larsen-Hagen'' og ''Sigurd Agnar Larsen-Hagen''<br /> <br /> ===Bruksnr. 13===<br /> Skilt ut fra bnr. 4 i 1964.<br /> <br /> Eier er Margareth Florense Jensen f. 1921, d. 2023<br /> <br /> ===Bruksnr. 14===<br /> Skilt ut fra bnr. 4 i 1964.<br /> <br /> Følger bnr. 9 Bjørkelund.</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Bakke&diff=19960 2026-06-13T17:51:50Z

<p>Kristaga: </p> <hr /> <div>'''64 Bakke'''<br /> <br /> '''Navnet''', som ikke trenger videre forklaring, skrives 1593 Backe, 1667 og 1723 Bache, 1801 Bacche, 1838 og senere Bakke.<br /> <br /> '''Bålag:''' Ådne, Ellefsrød, Torp og Bakkegardene.<br /> <br /> '''Skylden.''' Den gamle skyld var svært høy, 3 bpd. 15 mk. smør, og gården ble regnet som fullgård. I 1667-matrikkelen ble Bakke satt helt ned til ødegård med skyld 2 bpd. smør (men den gamle skyld sees ofte anført senere også). 1838: 3 daler 3 ort 4 skill. 1888 og 1904: 8 mark 48 øre.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd<br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1657<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 5<br /> | | 2<br /> | | 6<br /> | | 3<br /> | | 1<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 4<br /> | | 2<br /> | | 5<br /> | | <br /> | | <br /> | | 16<br /> | | Sår 5 t,&lt;br \&gt;trær 1 t<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 7<br /> | | <br /> | | 4<br /> | | <br /> | | <br /> | | 16<br /> | | 7 t havre<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1803<br /> | 2<br /> | | 1<br /> | | 3<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | 4 t<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1820<br /> | 3<br /> | | 2<br /> | | 4 à 5<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | 4 t havre<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> | 3<br /> | | 2<br /> | | 6<br /> | | <br /> | | 4<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | ¼ t bygg,&lt;br \&gt;5 t havre,&lt;br \&gt;3 t poteter<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> | 3 &lt;br \&gt;(+ 2 plasser)<br /> | | 2<br /> | | 11<br /> | | <br /> | | 6<br /> | | <br /> | | <br /> | | 122 skpd.<br /> | | &amp;#8540; t hvete,&lt;br \&gt;¾ t bygg,&lt;br \&gt;10 t havre,&lt;br \&gt;7 t poteter<br /> | | 4 à 6&lt;br \&gt;4 à 6&lt;br \&gt;3 à 4&lt;br \&gt;4<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> | 4 &lt;br \&gt;(+ 2 plasser)<br /> | | 3<br /> | | 5<br /> | | 2<br /> | | 2<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | ¼ t t hvete,&lt;br \&gt;&amp;#8542; t bygg,&lt;br \&gt;8 t havre,&lt;br \&gt;5 ¾ t poteter<br /> | | <br /> |}<br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.''' <br /> * 1838: 3 <br /> * 1888: 5 <br /> * 1904: 6 <br /> * 1950: 10<br /> <br /> '''Antall personer.''' <br /> * 1711: 4 <br /> * 1801: 16 <br /> * 1845: 12 <br /> * 1865: 23 <br /> * 1891: 27<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> * 1667: Skog til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Pålagt å plante humlehage. <br /> * 1723: Skog til husfornødenhet og litt smålast. Fehavn hjemme. Middels jordart. <br /> * 1803: Fornøden skog og havn. <br /> * 1820: Tilstrekkelig havn. Skog til husbehov og noe til salg. Kuldlendt. <br /> * 1865: Jorda av middels eller litt under middels beskaffenhet. Tilstrekkelig havn til besetningene. Delvis tungbrukt. Skog til husbehov, og av skogprodukter av gran, furu og til dels bjørk kan årlig selges for 21 spd.<br /> <br /> '''Sag og kvern.'''<br /> <br /> Vi hører ikke om ''sag'' på Bakke før i 1804; da fikk oppsitterne bevilling til å sette opp en «bygdesag» på gårdens grunn. Det var ''besiktelse'' på saga i 1819: Saga hadde ett blad. Vassdraget var godt (Ådneelva), men skogen ubetydelig. Intet tømmer fra fremmede skoger, da det fantes sager i mengde. Det kunne derfor ikke skjæres større årlig kvantum enn 3 tylfter tømmer.<br /> I 1820 nevnes både sag og ''kvern.''<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> ==Eiere og brukere ==<br /> <br /> I 1617 eier Gjurd Rørkoll i Stokke 1 bpd. 15 mk. smør i Bakke. I 1624 har Enner Rørkoll 2 huder ( = 3 bpd. smør) og Lars Skarsholt 9 mk. smør. Rørkollparten er i 1630 gått over til Ole Jenssøn Fossnes, og hans enke eier den ennå i 1643. Men i 1650 har Anders Madsen kjøpt gården, den første han ervervet i Andebu; en part på 9 mk. smør hørte dog til på Ellefsrød. I 1699 solgte Anders Madsens sønn, stiftamtmann Mathias de Tonsberg, gården til Rasmus Hansen. Dermed ble Bakke selveiergods og har stort sett vært det siden. Se ellers under Brukere.<br /> <br /> ''Helge'' er oppsitter i 1593 og fram til 1630, da han døde. Etterfølges av ''Arne,'' visstnok innflytter, hadde 5 barn. Flytter vekk ca. 1645.<br /> ''Lars Halvorssøn'', også innflytter, er bruker fra ca. 1645 til han døde 1668, vel 50 år gl. Hadde en stor barneflokk, hvorav flere d. små. Oppføres 1662 som «forarmet» og kan ikke betale skatten.<br /> <br /> ''Ole'' var neste leilending. 3 barn, hvorav 2 d. små. I 1672 var han stevnet for retten, tiltalt for å ha slått til Mads Gregersen (brorsønn av Anders Madsen) med øksehammeren, fordi Mads hadde merket noen bord som etter Oles formening skulle gå til fogden som betaling for skatt. Ole d. 1713, 78 år gl. — I 1699 ble hovedparten i Bakke ''kjøpt'' av<br /> <br /> ''Rasmus Hanssøn 1699—1728.'' Hadde fra ca. 1690 bodd på [[Stålerød]] (se d.g.) og var bror av Torger Hanssøn Haugberg. Han kjøpte i 1701 også de 9 mk. smør som eides av Ellefsrød-folket, og hadde da hele Bakke. G. 1) m. Mari Pedersdtr. S. Trollsås, f. 1652, d. 1703. 2 barn: 1. Peder, f. 1692 på Stålerød, se ndfr. 2. Hans, f. 1695 på Stålerød. G. 2) m. Kirsti Nilsdtr., f. 1672 på Stålerød (var av Ådne-slekt), d. 1708. 4 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 3. Anders, f. 1707, g.m. Ingeborg Mathiasdtr. Heum i Kvelde og hadde halve Heum et par år til han d. 1733; enken giftet seg igjen m. Paul Hansen Løvall fra Brunlanes, som overtok Heum-bruket. G. 3) m. Anne Asgautsdtr. 3 barn sammen: 4. Asgaut, f. 1710. 5. Lars, f. 1712, se ndfr. 6. Kirsti, f. 1715. Etter Rasmus' død satt først enken Anne med gården et par år, delte så med eldste sønn Peder; se Part 1 og Part 2.<br /> <br /> '''PART 1.''' ''Anne Asgautsdatter ca. 1730—39.'' Solgte sin halvdel i 1739 til sønnen Lars (personalia, se ndfr.).<br /> <br /> '''PART 2.''' ''Peder Rasmussen ca. 1730—51.'' Kom tilbake hit fra Skaugen på Nøtterøy, hvor han i 1715 hadde ektet enken Kari Pedersdtr. og endel år hadde eid gården der. Giftet seg igjen 1753 m. Barbro Jakobsdtr. Tori i Stokke, flyttet til Lefsrød i Kodal og kjøpte en part i [[Vestre Skorge]] (se d.g.). Bakke-parten solgte han 1751 for 160 rdl. til halvbroren Lars.<br /> <br /> ''Lars Rasmussen,'' som altså i 1751 var blitt eier av ''hele Bakke'', hadde gården til han d. 1788, 76 år gl. Han lånte i 1751 150 rdl. av prostinne Gerner, betalte tilbake 1757 og lånte igjen s.å. samme beløp av Claus Nilsen Bugge i Larvik. G. 1) 1739 m. Marte Guttormsdtr. Himberg i Ramnes, d. 1740, 21 år; ingen barn i dette ektesk. G. 2) 1741 m. Marte Knutsdtr. Østre Hotvedt, d. 1798, 84 år gl. Barn: 1. Rasmus, f. 1742, se ndfr. 2. Knut, f. 1744, g. 1781 m. enke Mari Olsdtr. [[Skarsholt]] (se d.g.). 3. Anne, f. 1746, g. 1780 m. Kristen Olsen [[Ådne]] (se d.g.). 4. Kari, f. 1748, g. 1790 m. Nils Steingrimsen [[Svindalen]] (se d.g.). 5. Idde, f. 1751. 6. Abraham, f. 1754, se ndfr. Lars tilskjøtet i 1762 sønnen Rasmus halve gården, men dette var nok en ren proforma-affære, for som Rasmus selv erklærte ved skiftet etter faren i 1789, var dette gjort bare for å befri ham for «den da befrygtende udcommandering», og han hadde derfor heller aldri betalt en skilling av kjøpesummen. Skjøtet av 1762 ble derfor annullert. Gården ble delt mellom sønnene Rasmus og Abraham, se Bruk 1 og Bruk 2.<br /> <br /> === Bruk 1 ===<br /> <br /> ''Rasmus Larsen'' 1789—99. Kom hit fra [[Tolsrød]] (se d.g.), som han hadde eid noen år. F. 1742, d. 1802, g. 1782 m. enke Randi Olsdtr. på Tolsrød, f. 1740 på Ådne, d. 1804; de hadde sammen datteren Marte, f. 1784. Bruket ble i 1799 ved auksjon for 782 rdl. solgt til ''Abraham og Isak Pederssønner'' fra Torp, hver med en halvdel; se henholdsvis Bruk 1 b og Bruk 1 a.<br /> <br /> ====BRUK 1 a.====<br /> ''Isak Pedersen'' 1799—1859. F. 1777 på Torp, d. 1863, g. 1799 m. Idde Torgersdtr. Ådne, f. 1781, d. 1858. 14 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Thor, f. 1801, se Svindalen, bnr. 8. 2. Ingeborg, f. 1806, g. 1) 1829 m. Anders Abrahamsen Bakke, 2) 1843 m. Kristen Andersen [[Østre Nøklegård]] (se d.g., bnr. 5, hvor alle personalia finnes). 3. Peder, f. 1808, se [[Svindalen]], bnr. 4. 4. Ole, f. 1811. 5. Jakob, f. 1814, se ndfr., bnr. 1. 6. Erik, f. 1817, husm. på Bakke (se ndfr. under Husmenn). 7. Abraham, f. 1820, g. 1850 m. Ingeborg Marie Nilsdtr. Aulesjord, f. 1823. 8. Anders, f. 1824, d. 1838. 9. Johan, f. 1827, bodde en tid på Tolsrød, deretter husm. på Bakke (se ndfr. u. Husmenn). Isak Pedersen solgte i 1859 gården til sønn Jakob Isaksen; se videre bnr. 1.<br /> <br /> ====BRUK 1 b.==== <br /> ''Abraham Pedersen'' 1799—1818. Han bodde på [[Ådne]] (se d.g.) og hadde Bakke-parten som underbruk; det samme gjelder de flg. eiere. Abraham d. 1818, og enken Dorte Kristensdtr. Ådne fikk gården utlagt. Ved skiftet etter henne i 1823 ble den utlagt deres umyndige sønn Peder Abrahamsen Ådne, som i 1839 med kurator for 700 spd. solgte videre til sin bror Kristen Abrahamsen. Se videre bnr. 3.<br /> <br /> === Bruk 2 ===<br /> ''Abraham Larsen'' 1789—1826. F. 1754, d. 1840, g. 1790 m. Sibille Pedersdtr., f. 1767 på S. Holt, d. 1850 (søster av ovennevnte Abraham Pedersen og Isak Pedersen). 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Lars, f. 1790, se ndfr. 2. Ole, f. 1792, d. 1822; ug. 3. Idde, f. 1795, d. 1870; ug. 4. Peder, f. 1797, se [[Svindalen]], Bruk 2. 5. Marte, f. 1800, d. 1868; ug. 6. Anders, f. 1803, se Ø. Nøklegård, bnr. 5. Abraham solgte gården (halve Bakke) i 1826 for 400 spd. og opphold til sønn<br /> <br /> ''Lars Abrahamsen'' 1826—63. F. 1790 d. 1863; ug. Eide også en part av [[Svindalen]] (se d.g., bnr. 9). Solgte gården ved skjøte tgl. 1863 til<br /> <br /> ''Abraham Andersen'' 1863—87. F. 1834 på Ø. Nøklegård, d. 1906, g. 1855 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1833, d. 1898. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ingeborg Andrea, f. 1855, g.m. Peder Kristensen, se ndfr., bnr. 4. 2. Anders, f. 1857, se bnr. 5. Ved skylddeling 1883 delte Abraham gården mellom sine to barn (se bnr. 4 og bnr. 5) og flyttet selv til [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3).<br /> <br /> ==Bruksnumre==<br /> === Bruksnr. 1 (skyld oppr. mark 1,16, ny skyld mark 3,16).===<br /> Kalt '''Bakkedammen'''.<br /> <br /> ''Jakob Isaksen'' 1859—69. F. 1814, d. 1869, g. 1842 m. Anne Amundsdtr., enke fra [[Skarsholt]] (se d.g., bnr. 1 og 2), f. ca. 1802 i Kviteseid, d. 1870. Ektesk. barnløst. Arvingene solgte eiend. i 1870 til Kristen Abrahamsen [[Ådne]] (se d.g.), som også eide bnr. 3 og drev begge eiend. som underbruk under Ådne. I 1871 ble utskilt bnr. 2 (s. d.). Kristen solgte ved skjøte tgl. 1894 bnr. 1 og 3 for kr. 5600 til brorsønn<br /> <br /> ''Lars Anton Pedersen'' 1894—1937. F. 1862 på Ådne, d. 1937; ug. I 1517 ble bnr. 3 etter begjæring formelt slått sammen med bnr. 1, som derved fikk ny skyld mark 3,18. I 1917 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 7 (s. d.). Arvingene solgte i 1937 det forenede bruk for kr. 13 000 til Olaf Kolkinn, som i 1947 for samme pris solgte videre til<br /> <br /> ''Karl Grønoset'' 1947—54. F. 1908 i Trysil, sjåfør, g.m. Karen Marie Næss, f. 1906. Barn: Ester Margrethe, f. 1934. I 1949 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 9 (s. d.). Grønoset flyttet 1954 til Sem og solgte Bakkedammen s.å. for kr. 40 000 (herav for løsøre kr. 3000) til<br /> <br /> ''Gunnar Framnæs'' 1954—1978. Fra Biri, f. 1906, d. 1998, g.m. Martha Kroken fra Vinje, f. 1902, d. 1994. Ingen barn. Gunnar Framnes solgte i 1978 Bakkedammen til<br /> <br /> ''Kari'' og ''Ingar Aadne.'' Deler av eiendommen ble solgt videre til Vidaråsen Landsby. Resten av eiendommen ble slått sammen med Kari og Ingar Aadnes gård, Ådne, gnr. 66, bnr. 2. Gårdstunet med bebyggelse og ca. 5 mål tomt ble i 2001 solgt til Linde Børresen. Se [[Ådne]], gnr. 66, bnr. 10.<br /> <br /> Bnr. 1 (hvori inngått bnr. 3) har 58 mål jord og ca. 350 mål skog, mest barskog og beliggende øst for gården. Tidligere var det en utslått i skogen sydvest for innmarken. Eiend. nylig drenert. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge rest. av Gunnar Framnæs, ved- og redskapshus, smie. Vannledningen forbedret i 1950. El. motor siden 1937. Eget treskeverk.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Dammen, La'vennæ (kommet fra Ådne).<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 3 kuer, 1 gris og noen høns.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2014 ====<br /> <br /> Som det framgår ovenfor er bnr. 1 slått sammen med gnr. 66, bnr. 2, Ådne. Opplysningene ovenfor gjelder for eiendommen fram til 1978.<br /> <br /> === Bruksnr. 2 (skyld 70 øre). ===<br /> Utskilt 1871 fra bnr. 1 og av Kristen Abrahamsen solgt til<br /> <br /> ''Johan Andersen'' 1871—76. F. 1821 på Ø. Nøklegård, d. 1876; ug. Hadde tidligere bodd på Nøklegård og vært dagarbeider. Skifteskjøte av 1878 til<br /> <br /> ''Karl Johan Johansen'' 1878—85. G.m. Martin Andersdtr. De fikk her sønnen Ingvald, f. 1879. Solgte igjen 1885 for kr. 2000 til<br /> <br /> ''Gullik Larsen'' 1885—1914. F. 1839 på Skarsholt, g. 1882 m. Anne Helene Kristensdtr., f. 1857 på Ruelsrød-pl. 6 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Laurits, f. 1883, d. 1963, g.m. Amanda Mathilde Svendsen fra Melsomvik, f. 1882, d. 1967; de hadde gård på Hunsrød i Sandar. 2. Elen Sofie, f. 1885. 3. Karen Elise, f. 1887. 4. Gunhild Andrea, f. 1891. 5. Edvard, f. 1897, g.m. Klara Karlsen Haugtuft, f. 1891; de hadde gård på S. Fevang i Sandar. Gullik flyttet til Hunsrød i Sandar og solgte bnr. 2 ved skjøte tgl. 1914 til ''Ingeborg Bakke'' (enke etter Peder Kristensen), eier av bnr. 4. Bnr. 2 følger deretter bnr. 4 (s. d.). I 1948 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 8 (s. d.).<br /> <br /> ''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1966—.<br /> <br /> === Bruksnr. 3 (skyld mark 2,67). ===<br /> <br /> ''Peder Abrahamsen'' (se Bruk 1 b) solgte 1839 denne eiend. til bror ''Kristen Abrahamsen [[Ådne]]'' (se d.g.), som senere også kjøpte bnr. 1. Han drev begge eiend. som underbruk under sin gård på Ådne. Bnr. 3 følger senere bnr. 1 (s. d.), som bnr. 3 i 1917 også formelt ble slått sammen med, og den forenede eiend. fikk bnr. 1.<br /> <br /> === '''Bruksnr. 4''' (skyld mark 1,91). ===<br /> <br /> ''Abraham Andersen'' solgte i 1887 (skjøtet tgl. 1892) denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) for kr. 3000 til svigersønnen<br /> <br /> ''Peder Kristensen'' 1887—1909. F. 1851 på Ådne (sønn av Kristen Olsen), d. 1909, g. 1880 m. Ingeborg Andrea Abrahamsdtr. Bakke, f. 1855, d. 1918. Barn: 1. Anders Kristian, f. 1880 i Sandar, d. 1946 på Bakke; ug. 2. Ingvald, f. 1882, se ndfr. 3. Olette Mathilde, f. 1885, d. 1941 på Bakke; ug. 4. Anne Sofie, f. 1887, d. 1954 i Andebu; ug. 5. Hjalmar, f. 1890, se ndfr. Peder Bakkes enke ''Ingeborg Bakke'' satt med gården til sin død. Hun kjøpte i 1914 også bnr. 2 (se ovfr.). I 1894 ble fra bnr. 4 og 5 utskilt bnr. 6 (s. d.). Arvingene etter Peder og Ingeborg Bakke solgte ved skjøte tgl. 1920 bnr. 4 og 2 for kr. 9000 + husvære m.v. til sønn<br /> [[Fil:Hjalmar Bakke.jpg|mini|Hjalmar Bakke]]<br /> ''Hjalmar Bakke'' 1920—26. F. 1890, slakter, d. 1940; ug. Bnr. 4 og 2 ble i 1926 ved auksjonsskjøte for kr. 20 500 solgt til bror<br /> <br /> ''Ingvald P. Bakke'' 1926—35. F. 1882, gbr. og tømmerm., d. 1935, g. 1914 m. Mathilde Enden (Nomme), f. 1888, d. 1959 i Tønsberg. Hadde tidligere hatt gård på [[Kleppan]], bnr. 3 (se d.g., hvor øvrige personalia finnes). Etter Ingvald Bakkes død satt enken ''Mathilde Bakke'' i uskifte til 1948, da hun for kr. 70 000 (hvorav for løsøre kr. 15 000) solgte bnr. 4 og 2 til<br /> <br /> ''Lars Holmen'' 1948—66. F. 1911 i Holmen ([[Vestre Skorge]], bnr. 6, s. d.), d. 1978 i Sandefjord, g. 1933 m. Thorlaug Sørensen, f. 1910 i Sandar. 3 barn: 1. Lilli Veslemøy, f. 1935, d. 1944. 2. Lars Viggo, f. 1945, driftssjef, g.m. Reidun Holtan, f. 1943; bopel «Fagerli», Våle i Andebu. 3. Signe Lilli, f. 1947. I 1948 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 8 (s. d.). Holmen solgte bnr. 4 og 2 i 1966 til ''Vidaråsen Landsby.''<br /> <br /> Bnr. 4 og 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,61. Gården hadde ca. 1950 83 mål jord og 300 mål skog. Våningshus bygd 1940, uthus 1912, bryggerhus, vedskjul og smie.<br /> <br /> ''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1966—.<br /> <br /> ==== '''Vidaråsen Landsby.''' ====<br /> [[Fil:264.004.002.jpg|mini|Vidaråsen Landsby.]]<br /> Dette senter for voksne psykisk handikappede bygger på Rudolf Steiners ideer og ble grunnlagt her i 1966 av Margit Engel, Phyllis og Ivan Jacobsen og Trygve Thornæs. Helt fra begynnelsen av er en betydelig del av midlene til driften og den videre utbygging av landsbyen blitt skaffet til veie ved de «lysaksjoner» som russen hvert år arrangerer.[[Fil:Vidaråsen Landsby.jpg|mini|Vidaråsen Landsby]] Medarbeiderne hjelper de utviklingshemmede med veiledning og undervisning og sørger for at alle får del i nyttig, meningsfylt arbeid. Fra 1966 til i dag har Landsbyen hatt en meget sterk utvikling. Den har i dag hele 23 bygninger. Av disse er det seks verksteder: Snekkerverksted, dukkeverksted, gullsmedverksted, kurvmakerverksted, pottemakerverksted og smykke- og metallverksted. Dessuten har man bakeri og gartneri og det drives et ikke ubetydelig jordbruk, som skaffer til veie adskillig av de matvarer som trenges. I et stort nytt seminarbygg holdes 3-årige seminarer, et slags folkehøyskole for nye medarbeidere som kombinerer studier med arbeid. Landsbyen har eget kapell og eget orkester. Det bor i dag ca. 140 mennesker i Vidaråsen Landsby, i tolv såkalte familiehus, derav er 60 handikappede, resten medarbeiderne og deres barn. Landsbyens gårdsbruk har i dag (1980) en besetning på 2 hester, 8 kuer, 1 okse, 6 kviger, 2 kalver, en flokk sauer og 60 høns. Landsbyens område er etter hvert blitt betydelig utvidet ved kjøp av tilgrensende arealer. Vidaråsen Landsby har ingen egentlig bestyrer; den er et fellesskap. (Se også boka: «Vidaråsen Landsby. Ideer, dagligliv, bakgrunn». Red. Øistein Parmann. Oslo 1980. Dreyers Forlag.)<br /> <br /> ==== Oppdatering 2013 ====<br /> [[Fil:64.04.Potetinnhøsting.jpg|mini|Potetopptaging]]<br /> I perioden 1980 til 2001 ble det bygget flere nye bygg i landsbyen; Karins Hus i 1983, Kristofferhallen (forsamlingslokale) i 1987, ny driftsbygning i 1988, snekkerverksted/betongstøperi i 1989, bilverksted i 1990, gjestehuset Bakkekro i 1992, kontorbygg i 1991, Sentrumsbygget (kafe, meieri, matforedlingsverksted, urteverksted og kjølelager til grønnsaker) i 1993. Ita Wegman omsorgshus (pleiehjem med ni sengeplasser og terapi/sykepleie/legeavdeling i underetasje) i 1998. I 2001 ble det bygget et hus for eldre medarbeidere. I perioden 2001 til 2011 var det ikke bygget flere hus, men mange av de eldre hus ble renovert. <br /> Antall bolighus i 2013 er 20 med i totalt 38 boenheter.<br /> [[Fil:264.004.001.jpg|mini|Gårdskart Vidaråsen Landsby.]]<br /> I 1992 ble det etablert et vannverk med høydebasseng til å forsyne hele landsbyen med drikkevann som ble pumpet opp fra tre borehull. I 1998 ble det gamle kloakkrenseanlegget erstattet med et nytt naturbasert anlegg med en rekke dammer, sivseng og Flowform vanntrapper til lufting. Anlegget ble prosjektert i samarbeid med landbrukshøyskolen på Ås og ble godkjent av kommunen i 2003 etter en fem års vellykket prøveperiode. Anlegget er det største av sitt slag i Norge og har fått mye oppmerksomhet internasjonalt med blant annet en artikkel i vannforskningsbladet «Water, Science and Technology».<br /> <br /> Antall mennesker i landsbyen gikk ned fra 140 i 1980 til 130 i 2013 og antall beboere fra 60 til 47. Reduksjonen skyldes økt plassbehov for hver beboer og nedgang i inntak av nye beboere. Siden 2009 har antall søknader vært økende igjen. Eldre beboere og medarbeidere har fått omsorgsbehovet dekket gjennom eget pleiehjem. Pleiehjemmet bemannes hovedsakelig av ekstern arbeidskraft som jobber i turnus. Dette har medført større utveksling med omverdenen, noe som er i tråd med en bestrebelse etter mer åpenhet generelt og integrering i lokalsamfunnet.<br /> <br /> Organisasjonen har blitt tydeliggjort i de siste årene med ny ledelsesstruktur basert på selvforvaltningsprinsippet med valgt ledergruppe. Styreleder i 2012 er Lars Viggo Holmen som vokste opp på gården Bakke og er sønn av Lars Holmen. <br /> <br /> Verkstedene som er i drift i 2011 er bakeriet, matforedlingen, urteverkstedet, meieriet, veveriet, toveverkstedet, vaskeriet, snekkerverkstedet, utegruppen, vedgruppen, skogsgruppen, gartneriet og gården. Keramikkverkstedet er erstattet av maleverksted. Det har generelt blitt mer fokus på individuell utvikling og kreativitet på arbeidsplassene. <br /> <br /> Kristofferhallen er mye brukt til større arrangementer og har blitt til et slags kulturhus for Andebu. Bakkekro og gjestehuset brukes til regelmessige konferanser og kursvirksomhet.<br /> <br /> Vidaråsen økte eiendomsarealet i 2001 ved kjøp av skog og jord fra Anders Bager til 1,8 millioner kroner. Kort tid etter ble en del av denne skogen fredet. I 2011 ble naboeiendommen «Enghaug» (enebolig med 5 mål jord) kjøpt fra Magnhild Hallenstvedt for 1,65 millioner kroner.<br /> [[Category:Stiftelser]]<br /> <br /> === Bruksnr. 5 (skyld mark 1,93).===<br /> ''Abraham Andersen'' solgte i 1887 (skjøtet tgl, 1892) for kr. 3000 denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til sønn<br /> <br /> ''Anders Abrahamsen'' 1887—96. F. 1857, d. 1937 på Ellefsrød, g. 1891 m. Anne Olga Johansdtr. Svindalen, f. 1865, d. 1949. 3 barn: 1. Abraham, f. 1892, stuert, utvandret 1913 til Amerika; har ikke senere latt høre fra seg. 2. Martha Marie, f. 1894, d. 1968, ug.; drev farens tidligere gård på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Margit Othilde, f. 1897, d. 1973, g.m. sjåførlærer Leif Gjermundrød, f. 1894 i Halden (oppvokst på Gjermundrød), d. 1961; bosatt Tønsberg. — Martha og Margit overtok i 1949 [[Ellefsrød]] bnr. 3 og 5 (s. d.) etter sin far, som hadde kjøpt Ellefsrødgården i 1909 etter først å ha hatt [[Skarsholt]], bnr. 5 (s. d.). I 1894 ble bnr. 6 (s. d.) utskilt fra bnr. 4 og 5. Anders Abrahamsen solgte Bakke, bnr. 5 i 1896 for kr. 3925 til<br /> <br /> ''Torger Olsen'' 1896—1909. F. 1853 i Dalen (Trolldalen), tømmerm., d. 1909, g. 1880 m. Andrine Jakobsdtr., f. 1856 i Svindalen, d. 1916. Torger hadde tidligere hatt bnr. 8 i [[Svindalen]] (s. d.). 10 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Olaf Hartvig, f. 1880, se ndfr. 2. Alma Marie, f. 1882, utvandret til Amerika og ble g. der, men ektesk. oppl.; bosatt Portland, Oregon. 3. Mina Oliva, f. 1884, d. 1983, husholderske, ug. 4. Thora Alvilde, f. 1887, d. 1958, g. 1911 m. em. Edvard O. [[Askjem]]; se d.g., bnr. 1. 5. Hjalmar Arnt, f. 1889, skredder, g.m. en finsk dame i Amerika; bosatt Brooklyn. 6. Johan Anton, f. 1892, g.m. Helga Skåtan fra Hvarnes, f. 1896, har vært snekker og gbr. på Skåtan. 7. Marte Marie, f. 1895, g. 1916 m. Hartvik Olsen, se [[Skarsholt]], bnr. 5 og [[Øvre Skjelland]], bnr. 1 (hvor personalia finnes). 8. Karsten Einar, f. 1898, har drevet buntmakerforretning i Amerika og g. der; bosatt Brooklyn. 9. Karen Kamilla, f. 1903, g.m. tanntekniker Ingvald Olsen fra Trondheim, f. 1905, d. 1964; bosatt Tønsberg. Etter Torger Olsens død satt enken Andrine Bakke i uskifte til 1915, da hun for kr. 6500 solgte gården til eldste sønn<br /> <br /> ''Olaf T. Bakke'' 1915-47. F. 1880 i Dalen (Trolldalen), d. 1956 på Nøklegård, g. 1901 m. Inga Olava Abrahamsdtr. Ø. Nøklegård, f. 1875, d. 1957. Hadde en tid også Vinkjelderen ([[Østre Hallenstvedt]], bnr. 13, s. d.). 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Trygve Arnt, f. 1903, d. 1970, radioreparatør, g. 1926 m. Agnes Holt, f. 1906 på S. Holt; bosatt Tønsberg. 2. Aslaug Marie, f. 1906, d. 1974, g.m. Hans Haugerød, f. 1903; se Rønningen ([[Andebu prestegård]], bnr. 15). 3. Olaug Ingerta, f. 1909, d. 1975, g. 1944 m. skog- og sagbruksarb. Johan Haugerød, f. 1908; bosatt Prestegårdsfeltet. 4. Sigurd Kolbjørn, f. 1911, motorm., g. 1937 m. Nelly Martine Ellefsrød, f. 1916 i Skjee; bosatt Strengsdal, Nøtterøy. 5. Ragnhild Margrete, f. 1913, d. 1980, g.m. Harald Tveit; se [[Østre Nøklegård]], bnr. 6. Olaf T. Bakke flyttet til [[Østre Nøklegård]], bnr. 6 (s. d.), som var tilfalt hans hustru ved arv, og solgte Bakke, bnr. 5 i 1947 for kr. 25 000 til ''Anders Karlsen'', som året etter for samme pris solgte videre til<br /> <br /> ''Albert Bager'' 1948—57. F. 1912, d. 1986, skogsarb. (en tid veivokter), g. 1947 m. Bertha Sofie Stålerød, f. 1917, d. 1989. Barn: Anders Kristian, f. 1950, se [[Ådne]], bnr. 3, hvor også foreldrene bor. Bager kjøpte bnr. 8 (s. d.) og solgte bnr. 5 i 1957 for kr. 34 000 til ''Anders Døvle'' (personalia, se [[Døvle]], bnr. 3). Han byttet 1959 jord og skog med ''Lars Holmen'' på bnr. 4, slik at Døvle fikk det meste av Holmens skog og Holmen all jorda og en del av skogen; fra Holmen gikk så dette over til ''Vidaråsen Landsby''. Albert Bager hadde beholdt framhuset. I 1968 ble bnr. 5 overtatt av sønn <br /> <br /> ''Rolf Døvle'' 1968—2016. Personalia, se [[Vestre Skorge]], bnr. 1 Skuggen. Overtatt av sønnen<br /> <br /> ''Roar Døvle'' 2016— . Personalia, se [[Vestre Skorge]], bnr. 1 Skuggen.<br /> <br /> === Bruksnr. 6, Fransrønningen (skyld 10 øre). ===<br /> <br /> Hadde tidligere vært husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).<br /> <br /> Utskilt 1894 fra bnr. 4 og 5 med 5 øres skyld fra hvert, og for tils. kr. 500 kjøpt av<br /> <br /> ''Anton Eriksen'' 1894—97. Hadde tidligere bodd her som inderst. F. 1862 på Bakke-pl. (Fransrønningen), tømmerm., g. 1883 m. Andrine Sørensdtr., f. 1860 i Sandar. 3 barn f. her, hvorav 1 d. liten; de to andre var: 1. Klara Annette, f. 1885. 2. Edvard Sofus, f. 1887, snekkerlærl., d. 1905 i Tønsberg; ug. Eriksen solgte igjen i 1897 for kr. 700 til ''Abraham Jensen Tolsrød'' (personalia, se [[Tolsrød]], bnr. 5). Bnr. 6 ble ved skjøte tgl. 1906 for samme pris solgt til<br /> <br /> ''Anton Larsen'' 1906—35. F. 1864 på V. Hotvedt (Støvsrød), skomaker, d. 1944, g. 1897 m. Antonette (Annette) Olsdtr., f. 1868 i Skogdalen, Kodal, d. 1943. Barn: 1. Ludvig Oskar, f. 1897, se ndfr. 2. Inga Marie, f. 1899, g. 1935 m. veivokter Petter Alfred Tiller, f. 1899 i Steinkjer; bosatt Stokke. Anton Larsen solgte i 1935 bnr. 6 for kr. 2500 + husvær til sønn<br /> [[Fil:264.006.001.jpg|mini|Fransrønningen, bruksnr. 6. Kart fra NIBIO.]]<br /> ''Ludvig A. Bakke'' 1935—57. F. 1897 sjøm., d. 1957, g. 1925 m. Edelborg Amanda Nilsen, f. 1901 i Skjee. Barn: 1. Leif Ernst, f. 1926, elektriker, d. 1969, g.m. Rigmor Johnsen fra Risør, f. ca. 1926; bosatt i Nykirke. 2. Henry, f. 1930, maskinist, g.m. Gerd Moen fra Fon, f. 1925; bosatt Undrumsdal. 3. Aud Gerda, f. 1935, g.m. maskinoperatør Sverre Åsen fra Tønsberg, f. 1932; bosatt Jeløya. Enken Edelborg Bakke solgte i 1958 bnr. 6 for kr. 25 000 til ''Johan J. Bråthen'', som i 1964 solgte videre til<br /> <br /> ''Knut Haukjem'' 1964—95. F. 1924 i Veggli, d. 1995, slakteriarb., g.m. Bertha Johanne Slettingdalen, f. 1927, d. 2006. 12 barn: 1. Liv Edith, f. 1946, g.m. verkstedarb. Ivar Gustavsen fra Sandar, f. 1941; bosatt Haukerød. 2. Helge Olav, f. 1948, sjåfør, g.m. Åse Marianne Johnsen fra Botne, f. 1951; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Berit Synnøve, f. 1949, seiler som matros; bosatt Hvittingfoss. 4. Kjell Vidar, f. 1950, se ndfr. 5. Inger Johanne, f. 1952, hushjelp, g.m. Leif Steinar Hansen og bosatt i Sandefjord. 6. Steingrim, f. 1954, stillasarb., g.m. Ester Kristensen fra Porsgrunn, f. 1954; bosatt Porsgrund. 7. Knut Arne, f. 1962, verkstedarb., bor på Fevang, Sandefjord. 8. Else Marie, f. 1963, slakteriarb., bor i Andebu. 9. Oddbjørn, f. 1965, slakteriarb., bor i Stokke. 10. Per Ivar, f. 1966, bor på gården. 11. Ann Kristin, f. 1968, bor i Andebu 12. Aud Irene, f. 1970, bor i Ramnes. Etter Knut dør tar enka over gården<br /> <br /> ''Bertha Johanne Haukjem'' 1995—2006. Etter hennes død i 2006 ble gården overtatt av sønnen<br /> <br /> ''Kjell Vidar Haukjem 2006—18''. F. 1950. Styrmann, bodde på Hvittingfoss.<br /> <br /> ''Kristoffer Husby'' 2018&amp;ndash;<br /> <br /> Bnr. 6 har 10 mål innmark; ingen skog. Hage med bærbusker. El. kraft fra 1921. <br /> <br /> '''Bebyggelse:''' Framhus, rest., uthus, bryggerhus. Vann innlagt. Det dyrkes grønnsaker og poteter. Grisehold.<br /> <br /> === Bruksnr. 7, Bakkeskaug (skyld 63 øre). ===<br /> [[Fil:264.007.001.jpg|mini|150px|Bakkeskau bruksnr. 7. Kart fra NIBIO skogoglandskap.]]<br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1917 og ved skjøte tgl. 1918 for kr. 4850 solgt til ''Johan Anton Olsen Dalen'' (hans og familiens personalia, se Dalen (''Trolldalen'', bnr. 5), som i 1929 for kr. 7000 solgte bnr. 7 til<br /> <br /> ''Johan Ellefsrød'' 1929—71. F. 1897 på Ellefsrød, d. 1981; var sjøm. og hvalf. i 27 år. G. m. Jenny Aadne, f. 1900, d. 1992. Barn: 1. Ingar, f. 1921, se bnr. 10. 2. Mary, f. 1924 på Nøklegård, d. 2015, g. 1945 m. lastebileier Severin Hansen, f. 1923 i Sandar, d. 2014; bosatt [[Ljøsterød]], bnr. 5 (se d.g.), flyttet til Andebu sentrum. 3. Oddveig, f. 1936, g.m. vaktm. Einar Torp fra Sandefjord, f. 1938; bosatt Sandefjord. I 1949 ble utskilt bnr. 10 (se ndfr.). Bnr. 7 ble i 1971 solgt til sønn <br /> <br /> ''Ingar Ellefsrød'' 1971–2015, (personalia, se bnr. 10). Etter han dør tar enka over gården<br /> <br /> ''Asta Ellefsrød'' 2015–20. Etter hun dør tar eldste sønn over <br /> <br /> ''Steinar Ellefsrød'' 2020–22. Han selger til sønnesønnen<br /> <br /> ''Mathias Gram Ellefsrød'' 2022–. F. 2002. Sønn av Roy Henning Ellefsrød og Karina Gram.<br /> <br /> <br /> Bnr. 7 har 25 mål innmark og 45 mål skog, mest barskog. Johan Ellefsrød nydyrket 10 mål og drenerte gården. Hage med bærbusker. Merker etter kullmiler. <br /> <br /> '''Bebyggelse:''' Framhus, uthus, snekkerverksted. Vann innlagt 1931, forbedret 1957. El. kraft fra 1944. <br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 4 kuer, 15—20 høns.<br /> <br /> === Bruksnr. 8, Smedstad (skyld 1 øre). ===<br /> <br /> Utskilt 1948 fra bnr. 2 og overtatt av<br /> <br /> ''Peder Bakke'' 1948—57. F. 1917 på Kleppan, sønn av Ingvald P. Bakke, hvalf. og snekker, g. 1947 m. Arna Olina Olsen, Smidsrød, Nøtterøy, f. 1924 i Brønnøysund. Barn: 1. Ingvald Oskar, f. 1947. 2. Anne Marie, f. 1951. 3. Gunnar, f. 1953. 4. Per Arne, f. 1963. Familien flyttet til Smidsrød på Nøtterøy og solgte bnr. 8 i 1957 til <br /> <br /> ''Albert Bager'' 1957-1966, (personalia, se bnr. 5), som i 1966 solgte videre til ''Vidaråsen Landsby'' (se bnr. 4).<br /> <br /> === Bruksnr. 9, Fredbo (skyld 2 øre). ===<br /> <br /> Utskilt 1949 fra bnr. 1 og solgt til ''Henry Jahnsen,'' som i 1954 solgte igjen til ''Odd Andersen.'' Personalia, se [[Ellefsrød]] bnr. 1. Denne avhendet bnr. 9 i 1967 til ''Phyllis Jacobsen'' (bodde her), som i 1971 solgte det til ''Vidaråsen Landsby'' (se bnr. 4).<br /> <br /> === Bruksnr. 10, Skaubo (skyld 2 øre). ===<br /> <br /> Utskilt 1949 fra bnr. 7 og av Johan Ellefsrød solgt til sønnen<br /> <br /> ''Ingar Ellefsrød'' 1949—2015. Han bygde her s.å. F. 1921, d. 2015, snekker og tømmerm., g. 1949 m. Asta Møyland, f. 1927, d. 2020. <br /> Ellefsrød overtok i 1971 også farens tidligere eiend., bnr. 7 (s. d.). 4 barn: &amp;ndash; 1. Steinar, f. 1950, g.m. Irene (Skatvedt), f. 1951. Deres barn er: Øystein, f. 1972, samboer med Siv Gotland Lien, f. 1976 fra Elverum; (barn: Jesper, f. 2008, og Ella, f. 2013.). Roy Henning, f. 1978, g.m. Karina Elisabeth Gram, f. 1974 i Oslo; (barn: Nicolay, f. 1996 (Karinas sønn), Mathias, f. 2002, og Mathea, f. 2004.). &amp;ndash; 2. Kjell, f. 1951, g.m. Rita (Ormestad), f.1951. Deres barn er: Cathrine, f.1972, g.m. Sigmund Berg, f.1968; (barn: Eilev, f. 2006.); de bor i Andebu. Therese, f. 1981, g.m. Kjetil Marker. f. 1976; (barn: Ånund, f. 2012, Åsne, f. 2016); de bor i Skien. &amp;ndash; 3. Bjørn, f. 1955, g.m. Mariann Tisjø, f. 1963. Deres barn er: Karina, f. 1987, g.m. Ken Thomas Kjærås, f. 1982; (barn: Cacandra, f. 2008, Melissa, f. 2011). Jørgen, f. 1990. Sindre, f. 1995. &amp;ndash; 4. Terje, f. 1960, g.m. Hilde Karina Gjuv Belgau, f. 1960; bor i Sandefjord. Deres barn er: Fredrik Belgau, f. 1986 g.m. Rebecka Gwyn Stickler, f. 1987 (barn: Eira f.2014, Alfred f. 2017). Martin f. 1989, g.m. Nikoline Fon Holmøy, f. 1988. Robert, f. 1992, s.m. Ane Undheim, f. 1992. Etter Ingars død overtok enken Asta eiendommen.<br /> <br /> ''Asta Ellefsrød'' 2015—2020.<br /> <br /> Overdratt 2.12.2020 til ''Steinar Ellefsrød'', ''Kjell Ellefsrød'', ''Bjørn Ellefsrød'' og ''Terje Ellefsrød''. <br /> <br /> 02.12.2020 - Solgt til ''Ivar Myhre og Gunn Ambjørg Solvang.''<br /> <br /> ==== Oppdatering 2017 ====<br /> <br /> Ingar Ellefsrød arbeidet i mange år som snekker. Det er veldig mange hus i Andebu som Ingar Ellefsrød har bygd.<br /> Han har laget en oversikt over dette som vist nedenfor:<br /> <br /> *Høsten 1944. Var med Johan Vinterønningen og bygde på huset til Kr. Kristoffersen på Nøklegård. Jobbet sammen med Asbjørn Lie i ca. 7 år. Første hus for Harald Torp ved Tolsrød. Hus, Bjarne Hynne på Torpehagan.<br /> <br /> *Tømret Aulesjordsetra med tømmer fra stedet. Tømret badstua på Bråvoll. Hus for Olaf Bakke på Nøklegård.<br /> <br /> *Tømret ved Trolldalssaga: 1 hus for Johan Johansen Haugan i Sandefjord. 1 hus for Einar Ås på Eik. 1 hus for Storm Pedersen ved Dalsroa.<br /> <br /> *Større ombygging for Hilmar Hynne. 1 stort tømmerhus for This Andersen i Valborgsvei 18, Tønsberg, Flyttet et gammelt tømmerhus fra Sukke Mølle til Tjøme som hytte for Holmsen Tønsberg Bryggeri. Verksted for Einar Stålerød på Lerskall. Smie og verksted for Karl Hynne i Trolldalen.<br /> <br /> *Tømret verkstedet for meg selv i Bakkeskauen i 1947. Det har blitt bygd på to ganger etterpå. Stod ved verkstedet og tømret et hus i to etasjer for Georg Hoksvoll, det ble satt opp i Asker. 1 hytte for Hammelov Berg på Nøklegård.<br /> <br /> *Alle tømmerhusene ble barket og tilpasset med bandkniv og høvlet innvendig med håndhøvel.<br /> <br /> *Noen små hytter er også tømret utenfor verkstedet: 1 til Tretten i Gudbandsdalen. 1 til Årne Åsland på Freste.<br /> <br /> *Noen hytter i lafteplank, Olaf Trolldalen var byggherre: 1 på Vikerøya. 1 på Tjøme. 1 på Føynland. 1 for oss selv som ble tømret på låven her og satt opp på Sjuestok. Denne ble påbygd med bad og innedo i 2007 og 2008.<br /> <br /> *Flyttet et gammelt tømmerhus (bryggerhuset) fra Lensmannsgården på Berg til Borre for Arne Gallis. Masse arbeide både muring og tømring. Dette var både Johan Ellefsrød og Arne Aadne med på. 1 hytte til Edel Nilsen ved Askjemvannet. 1 hytte til Hans Skarsholdt på Røn. 1 hytte for Anton Hynne på Sjuestok.<br /> <br /> *Hus for oss selv på Skaubo, og uthus med høns og grisehus i. Og garasje ved veien. Hus for Thorleif Aspelund på Ellefsrød. Hus for Gunnar Aspelund på Ellefsrød. Hus for Harald Skorge på Bråvold. Hus for Håkon Slettingdalen på Døvlehamna, men han solgte det til Einar Hotvedt.<br /> <br /> *Masse annet arbeide for Håkon Slettingdalen, ombygging av hovedhuset på gården, bygd nytt redskapshus., materialhus og bryggerhus. Nytt uthus etter brann for Edvard Hallenstvedt. Bryggerhus for Johan Aadne, bare ferdig utvendig. Uthus for Rolf Stenseth på Sørli, og mye ombygging i framhuset der. Hus for Erling Mailund. Hus for Harald Eriksen på Berg. Ombygd verksted på Haugberg til bolig for Martine Båstad<br /> <br /> *Hus for Odd Trolldalen, ombygging av saga, bygd kontor og spisebrakke ved saga. Og materialskur. Hus for John Lunde på Våle. Hus for Sverre Gulli på Døvlehamna. Hus for Sigurd Vegger på Døvlehamna. Hus for Arne Jensen. Hus for Knut Harry Nes og Jakob Naug på Skjelland.<br /> <br /> *Innredet 2 etasje hos Ingvald Bråvold. Innredet 2 etasje Hos Abram Skjelland. Innredet 2 etasje hos Hedvig og Hans Bråvold. Hytte på Eftang for Grynert. Påbygg på Åsly for Hans Dalen. Innredning og ombygging for Anton Dal på Bø. Hus til Edel Nilsen på Skallevold. Ominnredning for Hedvig og Hans Bråvold.<br /> <br /> *I 1966 begynte jeg å lage ting for Eik Sølvplett, og da ble det mindre husbygging. Mye småting i teak og eik. Og masse stabburnøkkelhus i finér som ble beslått med tinn. Jeg lagde trapper og innredning på mange av husene jeg satte opp.<br /> <br /> *Butikken på Tolsrød for Anton Hynne. Ombygging av framhus for Oddmund Slettingdalen på Haugan. Og korn og høytørke. Var med på å byge hus for sønnene Kjell, Steinar og noe for Bjørn. Og garasje for alle disse. Liten tømmerhytte for Sigrid Johnsen ved Askjemvannet. Bryggerhus for Arnt Stålerød. Hus for Magnar Stålerød.<br /> <br /> *Var i Tronka ved Kjønnerød flere sommre og jobbet med et gammelt tømmerhus for Carl Gunnerød. Sønnen Bjørn var med en del der. Hus for Ingvald Nes på Nøklegård. Tatt av taket på Trolldalssetra og tømret på to omverv og innredet der. Hus for Alf Kjærås i Tønsberg.<br /> <br /> *Har også bygd om uthuset i Bakkeskauen, nytt tak og nytt fjøs med møkkakjeller. Og bygd på uthuset østover, dette ble gjort sammen med sønnen Steinar, som finansierte dette. Sag og sagmugghus på siden av snekkerverkstedet i Bakkeskauen. Det maskinelle på saga er mye gjort av sønnene Steinar og Terje etter mine ønsker. To stk. materialskur i Bakkeskauen.<br /> <br /> *Arne Aadne var med og snekret mange somrer når han var hjemme fra hvalfangst. Asta og ungene var med på mye av dette.<br /> <br /> === Bruksnr. 11, - (skyld). ===<br /> <br /> ''Lars Holmen'' 1959 - 1966. Utskilt fra bnr. 5.<br /> <br /> ''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1966—. Se bnr. 4.<br /> <br /> === Bruksnr. 12 -16 , - (290,8 mål). ===<br /> Utskilt 1959 fra bnr. 4.<br /> <br /> ''Anders Døvle'' 1959—1968.<br /> <br /> ''Rolf Døvle'' 1968—2016.<br /> <br /> ''Roar Døvle'' 2016— .<br /> <br /> === Bruksnr. 17, Utgått (5,0 mål). ===<br /> <br /> Utgått matrikkelenhet. Innlemmet i Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby 1969 fra bnr. 1.<br /> <br /> ''Gunnar Framnes''1969—1969.<br /> <br /> ''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1969—. Se bnr. 4.<br /> <br /> === Bruksnr. 18 &amp; 19, utgått. ===<br /> <br /> Utgåtte matrikkelenheter. Innlemmet i Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby 1970 fra bnr. 4.<br /> <br /> === Bruksnr. 20, Utgått (skyld 2 øre). ===<br /> Utskilt 1973 fra bnr. 5<br /> <br /> ''Rolf Døvle'' 1973—1973<br /> <br /> ''Albert Bager'' 1973—1975<br /> <br /> ''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1975—. Se bnr. 4.<br /> <br /> === Bruksnr. 21, Elvedalsveien 767 - (1,8 mål). ===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 av Gunnar Framnes i 1978 og solgt året etter til<br /> <br /> ''Steinar Ellefsrød'' 1979–. F. 1950, g.m. Irene Skatvedt, f. 1951. Barn 1. Øystein, f. 1972, samboer med Siv Gotland Lien, f. 1976 fra Elverum (barn: Jesper, f. 2008, og Ella, f. 2013.). Roy Henning, f. 1978, g.m. Karina Elisabeth Gram, f. 1974 i Oslo, ekteskapet oppløst (barn: Nicolay, f. 1996 (Karinas sønn), Mathias, f. 2002 (se bnr. 7), og Mathea, f. 2004.). Se også bnr. 10 Skaubo.<br /> <br /> === Bruksnr. 22, Utgått. ===<br /> <br /> Utgått matrikkelenhet. Etablert fra bnr. 1. Sammenføyd 2000 med gnr. 66 bnr. 2 for Ingar og Kari Aadne.<br /> <br /> === '''Bruksnr. 23, Andebu Mekanikk AS''' - (3,1 mål). ===<br /> <br /> '''Andebu Mekanikk AS''' pr. 19/2-17.<br /> [[Fil:264.023.001.jpg|mini|Andebu Mekanikk AS]] <br /> Stiftet i 1984 av Leif Haugo og Steinar Ellefsrød.<br /> <br /> Leif og Steinar jobbet sammen som reisemontører hos Securus, (tidligere AS Varmluft), i Andebu. De jobbet mye på lakkeringsverksteder for store kjøretøyer rundt i landet. Der så de at lakkererne gikk opp og ned i gardintrapper hele dagen. Og de mente at det måtte gå an å lage en lift som en kunne stå oppi og kjøre rundt kjøretøyet med.<br /> <br /> Dermed ble Liftman funnet opp.<br /> <br /> Andebu Mekanikk startet med å lage Liftman, en selvgående arbeidsplattform som blir drevet med trykkluft. Men salget gikk tregt, så de første årene hadde Leif og Steinar mer enn 50% arbeide rundt i landet med montering for Securus, som var deres tidligere arbeidsgiver.<br /> Etter noen år så overtok Holger Elvstedt, (som vi hadde jobbet sammen med på Securus), salget av Liftman og da ble det solgt litt hvert år.<br /> <br /> Leif hadde verksted hjemme på Berg de første årene, og Steinar hadde verksted i underetasjen på snekkerverkstedet til Ingar Ellefsrød i Bakkeskauen. Leif flyttet etter hvert til underetasjen på bilverkstedet på Gravdal. Han kjøpte sin første CNC-styrte fres, og har etter hvert flyttet til Skoppum og driver med smådeleproduksjon med flere CNC-styrte fresemaskiner.<br /> <br /> I de første årene kappet og sveiset Steinar delene sammen i verkstedet. Leif maskinerte delene. Så ble de kjørt til lakkering, og Steinar monterte sammen. Men når Leif flyttet til Gravdal, så monterte han sammen der.<br /> <br /> * 1986 bygget Steinar sitt første verksted 8×16 meter på utsiden/østsiden av det gamle hvor han startet. Da monterte han sammen Liftman der. Og i tillegg var det mye småjobber for bønder og andre.<br /> * 1992 begynte produksjonen av Wall-man luftdrevne arbeidsplattformer som går på en skinne på veggen i lakkeringsanlegg. Og blir brukt til lakkering av store objekter, buss, lastebil, tog og fly.<br /> * 1994 ble det bygd et nytt bygg på utsiden av det forrige. 10x16 meter og i tillegg et kontor på baksiden.<br /> * 1997 kjøpte Steinar ut Leif Haugo.<br /> * 2002 ble et nytt bygg på 20×15 meter satt opp på nordsiden.<br /> * 2009 ble det sprengt vekk fjell på vestsiden og ett bygg på 18×30 meter satt opp. Hvert bygg har blitt litt høyere en det forrige. Det siste er på 8,5 meter.<br /> [[Fil:064.023.003.jpg|mini|100px|Liftman]] [[Fil:064.023.002.jpg|mini|100px|venstre|Wallman]]<br /> I 2009 ble det også skilt ut egen tomt fra gården, Bakkeskau bnr. 7, verkstedet fikk bnr. 23.<br /> Produksjonen har ligget på ca. 35—40 Liftman og ca. 100—150 Wall-man i året.<br /> De lager de fleste delene selv, men kjøper alle luftsylindere og ventiler fra Tyskland. Noe smådeler som blir serieprodusert kommer fra Kina.<br /> <br /> Levering til hele verden. Ca. 35 forskjellige land til nå. Det meste blir transportert på trailer, men det som skal oversjøisk blir pakket i container og går ut med båt fra Larvik.<br /> Pr. febr. 2017 er det 6,5 årsverk i bedriften.<br /> I de siste årene har de hatt praksistimer med 20—25 stk. tiendeklassinger fra Andebu ungdomsskole, fordelt på 3—4 stk. en ettermiddag i uka. De har sveiset litt og prøvd kapping, boring og gjenging i jern.<br /> <br /> 20.07.2021 - overdratt til ''Stirell AS''<br /> <br /> ==Husmenn==<br /> <br /> '''Fransrønningen''' (tidligere også kalt ''Bakkerønningen'') var husmannsplass under Bakke. Iallfall i senere tid var det to husmenn her.<br /> <br /> I 1698 ble et barn f. på Bakke-''eie''. — ''Johannes'' Bakke-''eie'' og h. Helene fikk 1762 sønnen Karl.<br /> <br /> I 1801-folketellingen oppføres ingen husmann på Bakke.<br /> <br /> ''Abraham Hansen'' er husm. her i 1849. Kom snart etter til Ambjørnrød og så til Fjellengen ([[Ødegården]], bnr. 4, se d.g., hvor alle personalia finnes). — ''Anders Rasmussen'' og h. Karen Marie Larsdtr. oppføres som husm.folk her i 1854, da de får datteren Karen Andrine. Flytter så vekk.<br /> <br /> Deretter finner vi som husmenn i «Bakkerønningen» to sønner av gbr. Isak Pedersen (se ovfr., Bruk 1 a):<br /> <br /> ''Erik Isaksen'' er husm. fra ca. 1857 til sin død. F. 1817 på Bakke, d. 1889, g. 1844 m. Maren Andrine Abrahamsdtr., f. 1824 i Oserød u. Torp. De bodde først noen år i Svindalen, hvor de 3 eldste barna ble født. 9 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Ivar Johan, f. 1844. 2. Andrine Lovise, f. 1846. 3. Hella Andrea, f. 1849. 4. Olava, f. 1852. 5. Ole Kristian, f. 1854, sjøm. 6. Elen Mathilde, f. 1857. 7. Anton, f. 1862, se ovfr., bnr. 6. 8. Edvard, f. 1865.<br /> <br /> ''Johan Isaksen'' var husm. her ca. 1860—70. Hadde tidligere vært husm. på Ellefsrød og deretter bodd på Tolsrød. F. 1827 på Bakke, d. 1887 på Nes-Bergan, g. 1854 m. Marte Kristine Kristensdtr. Sjue, f. 1822, d. 1867. 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Jakob Kristian, f. 1854 på Ellefsrød. 2. Johanne Karoline, f. 1858 på Tolsrød, g. 1885 m. Martinius Paulsen Nes-Bergan (se [[Nes]], bnr. 11). 3. Elise Martine, f. 1859. 4. Trine Andrine, f. 1865. Johan Isaksen kjøpte i 1882 et bruk på Nes-Bergan (se [[Nes]], bnr. 11).<br /> <br /> ''Ole Olsen'' var husm. på Bakke ca. 1866—80. F. 1842 på Døvle, d. 1919 i Rolighet u. Torp. G. 1) 1866 m. Maren Olea (Oline) Kristensdtr. Ø. Gjermundrød, f. 1835, d. 1871. Barn: (1.) Hans Olaf, f. 1868, se Sagrønningen (u. [[Østre Nøklegård]], bnr. 6). G. 2) 1873 m. Elen Lovise Jakobsdtr., f. 1848 på Skarsholt, d. 1915 i Rolighet. 8 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 2. Nils Kristian, f. 1875. 3. Karen Johanne (Hanna), f. 1877, g. 1901 m. Johan Larsen Askedal (se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 14). 4. Ingvald, f. 1879, sjøm., d. 1902 på hospital i Bordeaux; ug. 5. Anton, f. 1881, sjøm. 6. Anne Sofie, f. 1884. 7. Inga Annette, f. 1886. 8. Hans Kristian, f. 1889, utvandret til U.S.A., drev en kolonialforr. i San Francisco. Fra ca. 1880—90 var Ole Olsen husm. i Nordre Rolighet u. Torp (se [[Torp]], Husmenn), deretter husm. i Damsrønningen (se [[Østre Nøklegård]], Husmenn) til forbi århundreskiftet.<br /> <br /> Om Fransrønningen som selveierbruk, se ovfr,, bnr. 6.<br /> <br /> I «''Bakkeskogen''», antagelig i hus på leid grunn, bodde ca. 1890 ''Hans Martin Hansen'', f. 1867 på Tveitan i Kodal, g. 1889 m. Karen Johanne Larsdtr., f. 1865 på Gulli; de hadde datteren Anna Gunhilde, f. 1889.</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Bakke&diff=19959 2026-06-13T15:07:36Z

<p>Kristaga: /* Bruksnr. 7, Bakkeskaug (skyld 63 øre). */</p> <hr /> <div>'''64 Bakke'''<br /> <br /> '''Navnet''', som ikke trenger videre forklaring, skrives 1593 Backe, 1667 og 1723 Bache, 1801 Bacche, 1838 og senere Bakke.<br /> <br /> '''Bålag:''' Ådne, Ellefsrød, Torp og Bakkegardene.<br /> <br /> '''Skylden.''' Den gamle skyld var svært høy, 3 bpd. 15 mk. smør, og gården ble regnet som fullgård. I 1667-matrikkelen ble Bakke satt helt ned til ødegård med skyld 2 bpd. smør (men den gamle skyld sees ofte anført senere også). 1838: 3 daler 3 ort 4 skill. 1888 og 1904: 8 mark 48 øre.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd<br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1657<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 5<br /> | | 2<br /> | | 6<br /> | | 3<br /> | | 1<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 4<br /> | | 2<br /> | | 5<br /> | | <br /> | | <br /> | | 16<br /> | | Sår 5 t,&lt;br \&gt;trær 1 t<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 7<br /> | | <br /> | | 4<br /> | | <br /> | | <br /> | | 16<br /> | | 7 t havre<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1803<br /> | 2<br /> | | 1<br /> | | 3<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | 4 t<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1820<br /> | 3<br /> | | 2<br /> | | 4 à 5<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | 4 t havre<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> | 3<br /> | | 2<br /> | | 6<br /> | | <br /> | | 4<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | ¼ t bygg,&lt;br \&gt;5 t havre,&lt;br \&gt;3 t poteter<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> | 3 &lt;br \&gt;(+ 2 plasser)<br /> | | 2<br /> | | 11<br /> | | <br /> | | 6<br /> | | <br /> | | <br /> | | 122 skpd.<br /> | | &amp;#8540; t hvete,&lt;br \&gt;¾ t bygg,&lt;br \&gt;10 t havre,&lt;br \&gt;7 t poteter<br /> | | 4 à 6&lt;br \&gt;4 à 6&lt;br \&gt;3 à 4&lt;br \&gt;4<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> | 4 &lt;br \&gt;(+ 2 plasser)<br /> | | 3<br /> | | 5<br /> | | 2<br /> | | 2<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | ¼ t t hvete,&lt;br \&gt;&amp;#8542; t bygg,&lt;br \&gt;8 t havre,&lt;br \&gt;5 ¾ t poteter<br /> | | <br /> |}<br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.''' <br /> * 1838: 3 <br /> * 1888: 5 <br /> * 1904: 6 <br /> * 1950: 10<br /> <br /> '''Antall personer.''' <br /> * 1711: 4 <br /> * 1801: 16 <br /> * 1845: 12 <br /> * 1865: 23 <br /> * 1891: 27<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> * 1667: Skog til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Pålagt å plante humlehage. <br /> * 1723: Skog til husfornødenhet og litt smålast. Fehavn hjemme. Middels jordart. <br /> * 1803: Fornøden skog og havn. <br /> * 1820: Tilstrekkelig havn. Skog til husbehov og noe til salg. Kuldlendt. <br /> * 1865: Jorda av middels eller litt under middels beskaffenhet. Tilstrekkelig havn til besetningene. Delvis tungbrukt. Skog til husbehov, og av skogprodukter av gran, furu og til dels bjørk kan årlig selges for 21 spd.<br /> <br /> '''Sag og kvern.'''<br /> <br /> Vi hører ikke om ''sag'' på Bakke før i 1804; da fikk oppsitterne bevilling til å sette opp en «bygdesag» på gårdens grunn. Det var ''besiktelse'' på saga i 1819: Saga hadde ett blad. Vassdraget var godt (Ådneelva), men skogen ubetydelig. Intet tømmer fra fremmede skoger, da det fantes sager i mengde. Det kunne derfor ikke skjæres større årlig kvantum enn 3 tylfter tømmer.<br /> I 1820 nevnes både sag og ''kvern.''<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> ==Eiere og brukere ==<br /> <br /> I 1617 eier Gjurd Rørkoll i Stokke 1 bpd. 15 mk. smør i Bakke. I 1624 har Enner Rørkoll 2 huder ( = 3 bpd. smør) og Lars Skarsholt 9 mk. smør. Rørkollparten er i 1630 gått over til Ole Jenssøn Fossnes, og hans enke eier den ennå i 1643. Men i 1650 har Anders Madsen kjøpt gården, den første han ervervet i Andebu; en part på 9 mk. smør hørte dog til på Ellefsrød. I 1699 solgte Anders Madsens sønn, stiftamtmann Mathias de Tonsberg, gården til Rasmus Hansen. Dermed ble Bakke selveiergods og har stort sett vært det siden. Se ellers under Brukere.<br /> <br /> ''Helge'' er oppsitter i 1593 og fram til 1630, da han døde. Etterfølges av ''Arne,'' visstnok innflytter, hadde 5 barn. Flytter vekk ca. 1645.<br /> ''Lars Halvorssøn'', også innflytter, er bruker fra ca. 1645 til han døde 1668, vel 50 år gl. Hadde en stor barneflokk, hvorav flere d. små. Oppføres 1662 som «forarmet» og kan ikke betale skatten.<br /> <br /> ''Ole'' var neste leilending. 3 barn, hvorav 2 d. små. I 1672 var han stevnet for retten, tiltalt for å ha slått til Mads Gregersen (brorsønn av Anders Madsen) med øksehammeren, fordi Mads hadde merket noen bord som etter Oles formening skulle gå til fogden som betaling for skatt. Ole d. 1713, 78 år gl. — I 1699 ble hovedparten i Bakke ''kjøpt'' av<br /> <br /> ''Rasmus Hanssøn 1699—1728.'' Hadde fra ca. 1690 bodd på [[Stålerød]] (se d.g.) og var bror av Torger Hanssøn Haugberg. Han kjøpte i 1701 også de 9 mk. smør som eides av Ellefsrød-folket, og hadde da hele Bakke. G. 1) m. Mari Pedersdtr. S. Trollsås, f. 1652, d. 1703. 2 barn: 1. Peder, f. 1692 på Stålerød, se ndfr. 2. Hans, f. 1695 på Stålerød. G. 2) m. Kirsti Nilsdtr., f. 1672 på Stålerød (var av Ådne-slekt), d. 1708. 4 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 3. Anders, f. 1707, g.m. Ingeborg Mathiasdtr. Heum i Kvelde og hadde halve Heum et par år til han d. 1733; enken giftet seg igjen m. Paul Hansen Løvall fra Brunlanes, som overtok Heum-bruket. G. 3) m. Anne Asgautsdtr. 3 barn sammen: 4. Asgaut, f. 1710. 5. Lars, f. 1712, se ndfr. 6. Kirsti, f. 1715. Etter Rasmus' død satt først enken Anne med gården et par år, delte så med eldste sønn Peder; se Part 1 og Part 2.<br /> <br /> '''PART 1.''' ''Anne Asgautsdatter ca. 1730—39.'' Solgte sin halvdel i 1739 til sønnen Lars (personalia, se ndfr.).<br /> <br /> '''PART 2.''' ''Peder Rasmussen ca. 1730—51.'' Kom tilbake hit fra Skaugen på Nøtterøy, hvor han i 1715 hadde ektet enken Kari Pedersdtr. og endel år hadde eid gården der. Giftet seg igjen 1753 m. Barbro Jakobsdtr. Tori i Stokke, flyttet til Lefsrød i Kodal og kjøpte en part i [[Vestre Skorge]] (se d.g.). Bakke-parten solgte han 1751 for 160 rdl. til halvbroren Lars.<br /> <br /> ''Lars Rasmussen,'' som altså i 1751 var blitt eier av ''hele Bakke'', hadde gården til han d. 1788, 76 år gl. Han lånte i 1751 150 rdl. av prostinne Gerner, betalte tilbake 1757 og lånte igjen s.å. samme beløp av Claus Nilsen Bugge i Larvik. G. 1) 1739 m. Marte Guttormsdtr. Himberg i Ramnes, d. 1740, 21 år; ingen barn i dette ektesk. G. 2) 1741 m. Marte Knutsdtr. Østre Hotvedt, d. 1798, 84 år gl. Barn: 1. Rasmus, f. 1742, se ndfr. 2. Knut, f. 1744, g. 1781 m. enke Mari Olsdtr. [[Skarsholt]] (se d.g.). 3. Anne, f. 1746, g. 1780 m. Kristen Olsen [[Ådne]] (se d.g.). 4. Kari, f. 1748, g. 1790 m. Nils Steingrimsen [[Svindalen]] (se d.g.). 5. Idde, f. 1751. 6. Abraham, f. 1754, se ndfr. Lars tilskjøtet i 1762 sønnen Rasmus halve gården, men dette var nok en ren proforma-affære, for som Rasmus selv erklærte ved skiftet etter faren i 1789, var dette gjort bare for å befri ham for «den da befrygtende udcommandering», og han hadde derfor heller aldri betalt en skilling av kjøpesummen. Skjøtet av 1762 ble derfor annullert. Gården ble delt mellom sønnene Rasmus og Abraham, se Bruk 1 og Bruk 2.<br /> <br /> === Bruk 1 ===<br /> <br /> ''Rasmus Larsen'' 1789—99. Kom hit fra [[Tolsrød]] (se d.g.), som han hadde eid noen år. F. 1742, d. 1802, g. 1782 m. enke Randi Olsdtr. på Tolsrød, f. 1740 på Ådne, d. 1804; de hadde sammen datteren Marte, f. 1784. Bruket ble i 1799 ved auksjon for 782 rdl. solgt til ''Abraham og Isak Pederssønner'' fra Torp, hver med en halvdel; se henholdsvis Bruk 1 b og Bruk 1 a.<br /> <br /> ====BRUK 1 a.====<br /> ''Isak Pedersen'' 1799—1859. F. 1777 på Torp, d. 1863, g. 1799 m. Idde Torgersdtr. Ådne, f. 1781, d. 1858. 14 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Thor, f. 1801, se Svindalen, bnr. 8. 2. Ingeborg, f. 1806, g. 1) 1829 m. Anders Abrahamsen Bakke, 2) 1843 m. Kristen Andersen [[Østre Nøklegård]] (se d.g., bnr. 5, hvor alle personalia finnes). 3. Peder, f. 1808, se [[Svindalen]], bnr. 4. 4. Ole, f. 1811. 5. Jakob, f. 1814, se ndfr., bnr. 1. 6. Erik, f. 1817, husm. på Bakke (se ndfr. under Husmenn). 7. Abraham, f. 1820, g. 1850 m. Ingeborg Marie Nilsdtr. Aulesjord, f. 1823. 8. Anders, f. 1824, d. 1838. 9. Johan, f. 1827, bodde en tid på Tolsrød, deretter husm. på Bakke (se ndfr. u. Husmenn). Isak Pedersen solgte i 1859 gården til sønn Jakob Isaksen; se videre bnr. 1.<br /> <br /> ====BRUK 1 b.==== <br /> ''Abraham Pedersen'' 1799—1818. Han bodde på [[Ådne]] (se d.g.) og hadde Bakke-parten som underbruk; det samme gjelder de flg. eiere. Abraham d. 1818, og enken Dorte Kristensdtr. Ådne fikk gården utlagt. Ved skiftet etter henne i 1823 ble den utlagt deres umyndige sønn Peder Abrahamsen Ådne, som i 1839 med kurator for 700 spd. solgte videre til sin bror Kristen Abrahamsen. Se videre bnr. 3.<br /> <br /> === Bruk 2 ===<br /> ''Abraham Larsen'' 1789—1826. F. 1754, d. 1840, g. 1790 m. Sibille Pedersdtr., f. 1767 på S. Holt, d. 1850 (søster av ovennevnte Abraham Pedersen og Isak Pedersen). 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Lars, f. 1790, se ndfr. 2. Ole, f. 1792, d. 1822; ug. 3. Idde, f. 1795, d. 1870; ug. 4. Peder, f. 1797, se [[Svindalen]], Bruk 2. 5. Marte, f. 1800, d. 1868; ug. 6. Anders, f. 1803, se Ø. Nøklegård, bnr. 5. Abraham solgte gården (halve Bakke) i 1826 for 400 spd. og opphold til sønn<br /> <br /> ''Lars Abrahamsen'' 1826—63. F. 1790 d. 1863; ug. Eide også en part av [[Svindalen]] (se d.g., bnr. 9). Solgte gården ved skjøte tgl. 1863 til<br /> <br /> ''Abraham Andersen'' 1863—87. F. 1834 på Ø. Nøklegård, d. 1906, g. 1855 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1833, d. 1898. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ingeborg Andrea, f. 1855, g.m. Peder Kristensen, se ndfr., bnr. 4. 2. Anders, f. 1857, se bnr. 5. Ved skylddeling 1883 delte Abraham gården mellom sine to barn (se bnr. 4 og bnr. 5) og flyttet selv til [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3).<br /> <br /> ==Bruksnumre==<br /> === Bruksnr. 1 (skyld oppr. mark 1,16, ny skyld mark 3,16).===<br /> Kalt '''Bakkedammen'''.<br /> <br /> ''Jakob Isaksen'' 1859—69. F. 1814, d. 1869, g. 1842 m. Anne Amundsdtr., enke fra [[Skarsholt]] (se d.g., bnr. 1 og 2), f. ca. 1802 i Kviteseid, d. 1870. Ektesk. barnløst. Arvingene solgte eiend. i 1870 til Kristen Abrahamsen [[Ådne]] (se d.g.), som også eide bnr. 3 og drev begge eiend. som underbruk under Ådne. I 1871 ble utskilt bnr. 2 (s. d.). Kristen solgte ved skjøte tgl. 1894 bnr. 1 og 3 for kr. 5600 til brorsønn<br /> <br /> ''Lars Anton Pedersen'' 1894—1937. F. 1862 på Ådne, d. 1937; ug. I 1517 ble bnr. 3 etter begjæring formelt slått sammen med bnr. 1, som derved fikk ny skyld mark 3,18. I 1917 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 7 (s. d.). Arvingene solgte i 1937 det forenede bruk for kr. 13 000 til Olaf Kolkinn, som i 1947 for samme pris solgte videre til<br /> <br /> ''Karl Grønoset'' 1947—54. F. 1908 i Trysil, sjåfør, g.m. Karen Marie Næss, f. 1906. Barn: Ester Margrethe, f. 1934. I 1949 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 9 (s. d.). Grønoset flyttet 1954 til Sem og solgte Bakkedammen s.å. for kr. 40 000 (herav for løsøre kr. 3000) til<br /> <br /> ''Gunnar Framnæs'' 1954—1978. Fra Biri, f. 1906, g.m. Martha Kroken fra Vinje, f. 1902. Ingen barn. Gunnar Framnes solgte i 1978 Bakkedammen til<br /> <br /> ''Kari og Ingar Aadne.'' Deler av eiendommen ble solgt videre til Vidaråsen Landsby. Resten av eiendommen ble slått sammen med Kari og Ingar Aadnes gård, Ådne, gnr. 66, bnr. 2. Gårdstunet med bebyggelse og ca. 5 mål tomt ble i 2001 solgt til Linde Børresen. Se [[Ådne]], gnr. 66, bnr. 10.<br /> <br /> Bnr. 1 (hvori inngått bnr. 3) har 58 mål jord og ca. 350 mål skog, mest barskog og beliggende øst for gården. Tidligere var det en utslått i skogen sydvest for innmarken. Eiend. nylig drenert. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge rest. av nåv. eier, ved- og redskapshus, smie. Vannledningen forbedret i 1950. El. motor siden 1937. Eget treskeverk.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Dammen, La'vennæ (kommet fra Ådne).<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 3 kuer, 1 gris og noen høns.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2014 ====<br /> <br /> Som det framgår ovenfor er bnr 1 slått sammen med gnr. 66, bnr. 2, Ådne. Opplysningene ovenfor gjelder for eiendommen fram til 1978.<br /> <br /> === Bruksnr. 2 (skyld 70 øre). ===<br /> Utskilt 1871 fra bnr. 1 og av Kristen Abrahamsen solgt til<br /> <br /> ''Johan Andersen'' 1871—76. F. 1821 på Ø. Nøklegård, d. 1876; ug. Hadde tidligere bodd på Nøklegård og vært dagarbeider. Skifteskjøte av 1878 til<br /> <br /> ''Karl Johan Johansen'' 1878—85. G.m. Martin Andersdtr. De fikk her sønnen Ingvald, f. 1879. Solgte igjen 1885 for kr. 2000 til<br /> <br /> ''Gullik Larsen'' 1885—1914. F. 1839 på Skarsholt, g. 1882 m. Anne Helene Kristensdtr., f. 1857 på Ruelsrød-pl. 6 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Laurits, f. 1883, d. 1963, g.m. Amanda Mathilde Svendsen fra Melsomvik, f. 1882, d. 1967; de hadde gård på Hunsrød i Sandar. 2. Elen Sofie, f. 1885. 3. Karen Elise, f. 1887. 4. Gunhild Andrea, f. 1891. 5. Edvard, f. 1897, g.m. Klara Karlsen Haugtuft, f. 1891; de hadde gård på S. Fevang i Sandar. Gullik flyttet til Hunsrød i Sandar og solgte bnr. 2 ved skjøte tgl. 1914 til ''Ingeborg Bakke'' (enke etter Peder Kristensen), eier av bnr. 4. Bnr. 2 følger deretter bnr. 4 (s. d.). I 1948 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 8 (s. d.).<br /> <br /> ''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1966—.<br /> <br /> === Bruksnr. 3 (skyld mark 2,67). ===<br /> <br /> ''Peder Abrahamsen'' (se Bruk 1 b) solgte 1839 denne eiend. til bror ''Kristen Abrahamsen [[Ådne]]'' (se d.g.), som senere også kjøpte bnr. 1. Han drev begge eiend. som underbruk under sin gård på Ådne. Bnr. 3 følger senere bnr. 1 (s. d.), som bnr. 3 i 1917 også formelt ble slått sammen med, og den forenede eiend. fikk bnr. 1.<br /> <br /> === '''Bruksnr. 4''' (skyld mark 1,91). ===<br /> <br /> ''Abraham Andersen'' solgte i 1887 (skjøtet tgl. 1892) denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) for kr. 3000 til svigersønnen<br /> <br /> ''Peder Kristensen'' 1887—1909. F. 1851 på Ådne (sønn av Kristen Olsen), d. 1909, g. 1880 m. Ingeborg Andrea Abrahamsdtr. Bakke, f. 1855, d. 1918. Barn: 1. Anders Kristian, f. 1880 i Sandar, d. 1946 på Bakke; ug. 2. Ingvald, f. 1882, se ndfr. 3. Olette Mathilde, f. 1885, d. 1941 på Bakke; ug. 4. Anne Sofie, f. 1887, d. 1954 i Andebu; ug. 5. Hjalmar, f. 1890, se ndfr. Peder Bakkes enke ''Ingeborg Bakke'' satt med gården til sin død. Hun kjøpte i 1914 også bnr. 2 (se ovfr.). I 1894 ble fra bnr. 4 og 5 utskilt bnr. 6 (s. d.). Arvingene etter Peder og Ingeborg Bakke solgte ved skjøte tgl. 1920 bnr. 4 og 2 for kr. 9000 + husvære m.v. til sønn<br /> [[Fil:Hjalmar Bakke.jpg|mini|Hjalmar Bakke]]<br /> ''Hjalmar Bakke'' 1920—26. F. 1890, slakter, d. 1940; ug. Bnr. 4 og 2 ble i 1926 ved auksjonsskjøte for kr. 20 500 solgt til bror<br /> <br /> ''Ingvald P. Bakke'' 1926—35. F. 1882, gbr. og tømmerm., d. 1935, g. 1914 m. Mathilde Enden (Nomme), f. 1888, d. 1959 i Tønsberg. Hadde tidligere hatt gård på [[Kleppan]], bnr. 3 (se d.g., hvor øvrige personalia finnes). Etter Ingvald Bakkes død satt enken ''Mathilde Bakke'' i uskifte til 1948, da hun for kr. 70 000 (hvorav for løsøre kr. 15 000) solgte bnr. 4 og 2 til<br /> <br /> ''Lars Holmen'' 1948—66. F. 1911 i Holmen ([[Vestre Skorge]], bnr. 6, s. d.), d. 1978 i Sandefjord, g. 1933 m. Thorlaug Sørensen, f. 1910 i Sandar. 3 barn: 1. Lilli Veslemøy, f. 1935, d. 1944. 2. Lars Viggo, f. 1945, driftssjef, g.m. Reidun Holtan, f. 1943; bopel «Fagerli», Våle i Andebu. 3. Signe Lilli, f. 1947. I 1948 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 8 (s. d.). Holmen solgte bnr. 4 og 2 i 1966 til ''Vidaråsen Landsby.''<br /> <br /> Bnr. 4 og 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,61. Gården hadde ca. 1950 83 mål jord og 300 mål skog. Våningshus bygd 1940, uthus 1912, bryggerhus, vedskjul og smie.<br /> <br /> ''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1966—.<br /> <br /> ==== '''Vidaråsen Landsby.''' ====<br /> [[Fil:264.004.002.jpg|mini|Vidaråsen Landsby.]]<br /> Dette senter for voksne psykisk handikappede bygger på Rudolf Steiners ideer og ble grunnlagt her i 1966 av Margit Engel, Phyllis og Ivan Jacobsen og Trygve Thornæs. Helt fra begynnelsen av er en betydelig del av midlene til driften og den videre utbygging av landsbyen blitt skaffet til veie ved de «lysaksjoner» som russen hvert år arrangerer.[[Fil:Vidaråsen Landsby.jpg|mini|Vidaråsen Landsby]] Medarbeiderne hjelper de utviklingshemmede med veiledning og undervisning og sørger for at alle får del i nyttig, meningsfylt arbeid. Fra 1966 til i dag har Landsbyen hatt en meget sterk utvikling. Den har i dag hele 23 bygninger. Av disse er det seks verksteder: Snekkerverksted, dukkeverksted, gullsmedverksted, kurvmakerverksted, pottemakerverksted og smykke- og metallverksted. Dessuten har man bakeri og gartneri og det drives et ikke ubetydelig jordbruk, som skaffer til veie adskillig av de matvarer som trenges. I et stort nytt seminarbygg holdes 3-årige seminarer, et slags folkehøyskole for nye medarbeidere som kombinerer studier med arbeid. Landsbyen har eget kapell og eget orkester. Det bor i dag ca. 140 mennesker i Vidaråsen Landsby, i tolv såkalte familiehus, derav er 60 handikappede, resten medarbeiderne og deres barn. Landsbyens gårdsbruk har i dag (1980) en besetning på 2 hester, 8 kuer, 1 okse, 6 kviger, 2 kalver, en flokk sauer og 60 høns. Landsbyens område er etter hvert blitt betydelig utvidet ved kjøp av tilgrensende arealer. Vidaråsen Landsby har ingen egentlig bestyrer; den er et fellesskap. (Se også den nylig utkomne bok: «Vidaråsen Landsby. Ideer, dagligliv, bakgrunn». Red. Øistein Parmann. Oslo 1980. Dreyers Forlag.)<br /> <br /> ==== Oppdatering 2013 ====<br /> [[Fil:64.04.Potetinnhøsting.jpg|mini|Potetopptaging]]<br /> I perioden 1980 til 2001 ble det bygget flere nye bygg i landsbyen; Karins Hus i 1983, Kristofferhallen (forsamlingslokale) i 1987, ny driftsbygning i 1988, snekkerverksted/betongstøperi i 1989, bilverksted i 1990, gjestehuset Bakkekro i 1992, kontorbygg i 1991, Sentrumsbygget (kafe, meieri, matforedlingsverksted, urteverksted og kjølelager til grønnsaker) i 1993. Ita Wegman omsorgshus (pleiehjem med ni sengeplasser og terapi/sykepleie/legeavdeling i underetasje) i 1998. I 2001 ble det bygget et hus for eldre medarbeidere. I perioden 2001 til 2011 var det ikke bygget flere hus, men mange av de eldre hus ble renovert. <br /> Antall bolighus i 2013 er 20 med i totalt 38 boenheter.<br /> [[Fil:264.004.001.jpg|mini|Gårdskart Vidaråsen Landsby.]]<br /> I 1992 ble det etablert et vannverk med høydebasseng til å forsyne hele landsbyen med drikkevann som ble pumpet opp fra tre borehull. I 1998 ble det gamle kloakkrenseanlegget erstattet med et nytt naturbasert anlegg med en rekke dammer, sivseng og Flowform vanntrapper til lufting. Anlegget ble prosjektert i samarbeid med landbrukshøyskolen på Ås og ble godkjent av kommunen i 2003 etter en fem års vellykket prøveperiode. Anlegget er det største av sitt slag i Norge og har fått mye oppmerksomhet internasjonalt med blant annet en artikkel i vannforskningsbladet «Water, Science and Technology».<br /> <br /> Antall mennesker i landsbyen gikk ned fra 140 i 1980 til 130 i 2013 og antall beboere fra 60 til 47. Reduksjonen skyldes økt plassbehov for hver beboer og nedgang i inntak av nye beboere. Siden 2009 har antall søknader vært økende igjen. Eldre beboere og medarbeidere har fått omsorgsbehovet dekket gjennom eget pleiehjem. Pleiehjemmet bemannes hovedsakelig av ekstern arbeidskraft som jobber i turnus. Dette har medført større utveksling med omverdenen, noe som er i tråd med en bestrebelse etter mer åpenhet generelt og integrering i lokalsamfunnet.<br /> <br /> Organisasjonen har blitt tydeliggjort i de siste årene med ny ledelsesstruktur basert på selvforvaltningsprinsippet med valgt ledergruppe. Styreleder i 2012 er Lars Viggo Holmen som vokste opp på gården Bakke og er sønn av Lars Holmen. <br /> <br /> Verkstedene som er i drift i 2011 er bakeriet, matforedlingen, urteverkstedet, meieriet, veveriet, toveverkstedet, vaskeriet, snekkerverkstedet, utegruppen, vedgruppen, skogsgruppen, gartneriet og gården. Keramikkverkstedet er erstattet av maleverksted. Det har generelt blitt mer fokus på individuell utvikling og kreativitet på arbeidsplassene. <br /> <br /> Kristofferhallen er mye brukt til større arrangementer og har blitt til et slags kulturhus for Andebu. Bakkekro og gjestehuset brukes til regelmessige konferanser og kursvirksomhet.<br /> <br /> Vidaråsen økte eiendomsarealet i 2001 ved kjøp av skog og jord fra Anders Bager til 1,8 millioner kroner. Kort tid etter ble en del av denne skogen fredet. I 2011 ble naboeiendommen «Enghaug» (enebolig med 5 mål jord) kjøpt fra Magnhild Hallenstvedt for 1,65 millioner kroner.<br /> [[Category:Stiftelser]]<br /> <br /> === Bruksnr. 5 (skyld mark 1,93).===<br /> ''Abraham Andersen'' solgte i 1887 (skjøtet tgl, 1892) for kr. 3000 denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til sønn<br /> <br /> ''Anders Abrahamsen'' 1887—96. F. 1857, d. 1937 på Ellefsrød, g. 1891 m. Anne Olga Johansdtr. Svindalen, f. 1865, d. 1949. 3 barn: 1. Abraham, f. 1892, stuert, utvandret 1913 til Amerika; har ikke senere latt høre fra seg. 2. Martha Marie, f. 1894, d. 1968, ug.; drev farens tidligere gård på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Margit Othilde, f. 1897, d. 1973, g.m. sjåførlærer Leif Gjermundrød, f. 1894 i Halden (oppvokst på Gjermundrød), d. 1961; bosatt Tønsberg. — Martha og Margit overtok i 1949 [[Ellefsrød]] bnr. 3 og 5 (s. d.) etter sin far, som hadde kjøpt Ellefsrødgården i 1909 etter først å ha hatt [[Skarsholt]], bnr. 5 (s. d.). I 1894 ble bnr. 6 (s. d.) utskilt fra bnr. 4 og 5. Anders Abrahamsen solgte Bakke, bnr. 5 i 1896 for kr. 3925 til<br /> <br /> ''Torger Olsen'' 1896—1909. F. 1853 i Dalen (Trolldalen), tømmerm., d. 1909, g. 1880 m. Andrine Jakobsdtr., f. 1856 i Svindalen, d. 1916. Torger hadde tidligere hatt bnr. 8 i [[Svindalen]] (s. d.). 10 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Olaf Hartvig, f. 1880, se ndfr. 2. Alma Marie, f. 1882, utvandret til Amerika og ble g. der, men ektesk. oppl.; bosatt Portland, Oregon. 3. Mina Oliva, f. 1884, d. 1983, husholderske, ug. 4. Thora Alvilde, f. 1887, d. 1958, g. 1911 m. em. Edvard O. [[Askjem]]; se d.g., bnr. 1. 5. Hjalmar Arnt, f. 1889, skredder, g.m. en finsk dame i Amerika; bosatt Brooklyn. 6. Johan Anton, f. 1892, g.m. Helga Skåtan fra Hvarnes, f. 1896, har vært snekker og gbr. på Skåtan. 7. Marte Marie, f. 1895, g. 1916 m. Hartvik Olsen, se [[Skarsholt]], bnr. 5 og [[Øvre Skjelland]], bnr. 1 (hvor personalia finnes). 8. Karsten Einar, f. 1898, har drevet buntmakerforretning i Amerika og g. der; bosatt Brooklyn. 9. Karen Kamilla, f. 1903, g.m. tanntekniker Ingvald Olsen fra Trondheim, f. 1905, d. 1964; bosatt Tønsberg. Etter Torger Olsens død satt enken Andrine Bakke i uskifte til 1915, da hun for kr. 6500 solgte gården til eldste sønn<br /> <br /> ''Olaf T. Bakke'' 1915-47. F. 1880 i Dalen (Trolldalen), d. 1956 på Nøklegård, g. 1901 m. Inga Olava Abrahamsdtr. Ø. Nøklegård, f. 1875, d. 1957. Hadde en tid også Vinkjelderen ([[Østre Hallenstvedt]], bnr. 13, s. d.). 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Trygve Arnt, f. 1903, d. 1970, radioreparatør, g. 1926 m. Agnes Holt, f. 1906 på S. Holt; bosatt Tønsberg. 2. Aslaug Marie, f. 1906, d. 1974, g.m. Hans Haugerød, f. 1903; se Rønningen ([[Andebu prestegård]], bnr. 15). 3. Olaug Ingerta, f. 1909, d. 1975, g. 1944 m. skog- og sagbruksarb. Johan Haugerød, f. 1908; bosatt Prestegårdsfeltet. 4. Sigurd Kolbjørn, f. 1911, motorm., g. 1937 m. Nelly Martine Ellefsrød, f. 1916 i Skjee; bosatt Strengsdal, Nøtterøy. 5. Ragnhild Margrete, f. 1913, d. 1980, g.m. Harald Tveit; se [[Østre Nøklegård]], bnr. 6. Olaf T. Bakke flyttet til [[Østre Nøklegård]], bnr. 6 (s. d.), som var tilfalt hans hustru ved arv, og solgte Bakke, bnr. 5 i 1947 for kr. 25 000 til ''Anders Karlsen'', som året etter for samme pris solgte videre til<br /> <br /> ''Albert Bager'' 1948—57. F. 1912, d. 1986, skogsarb. (en tid veivokter), g. 1947 m. Bertha Sofie Stålerød, f. 1917, d. 1989. Barn: Anders Kristian, f. 1950, se [[Ådne]], bnr. 3, hvor også foreldrene bor. Bager kjøpte bnr. 8 (s. d.) og solgte bnr. 5 i 1957 for kr. 34 000 til ''Anders Døvle'' (personalia, se [[Døvle]], bnr. 3). Han byttet 1959 jord og skog med ''Lars Holmen'' på bnr. 4, slik at Døvle fikk det meste av Holmens skog og Holmen all jorda og en del av skogen; fra Holmen gikk så dette over til ''Vidaråsen Landsby''. Albert Bager hadde beholdt framhuset. I 1968 ble bnr. 5 overtatt av sønn <br /> <br /> ''Rolf Døvle'' 1968—2016. Personalia, se [[Vestre Skorge]], bnr. 1 Skuggen. Overtatt av sønnen<br /> <br /> ''Roar Døvle'' 2016— . Personalia, se [[Vestre Skorge]], bnr. 1 Skuggen.<br /> <br /> === Bruksnr. 6, Fransrønningen (skyld 10 øre). ===<br /> <br /> Hadde tidligere vært husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).<br /> <br /> Utskilt 1894 fra bnr. 4 og 5 med 5 øres skyld fra hvert, og for tils. kr. 500 kjøpt av<br /> <br /> ''Anton Eriksen'' 1894—97. Hadde tidligere bodd her som inderst. F. 1862 på Bakke-pl. (Fransrønningen), tømmerm., g. 1883 m. Andrine Sørensdtr., f. 1860 i Sandar. 3 barn f. her, hvorav 1 d. liten; de to andre var: 1. Klara Annette, f. 1885. 2. Edvard Sofus, f. 1887, snekkerlærl., d. 1905 i Tønsberg; ug. Eriksen solgte igjen i 1897 for kr. 700 til ''Abraham Jensen Tolsrød'' (personalia, se [[Tolsrød]], bnr. 5). Bnr. 6 ble ved skjøte tgl. 1906 for samme pris solgt til<br /> <br /> ''Anton Larsen'' 1906—35. F. 1864 på V. Hotvedt (Støvsrød), skomaker, d. 1944, g. 1897 m. Antonette (Annette) Olsdtr., f. 1868 i Skogdalen, Kodal, d. 1943. Barn: 1. Ludvig Oskar, f. 1897, se ndfr. 2. Inga Marie, f. 1899, g. 1935 m. veivokter Petter Alfred Tiller, f. 1899 i Steinkjer; bosatt Stokke. Anton Larsen solgte i 1935 bnr. 6 for kr. 2500 + husvær til sønn<br /> [[Fil:264.006.001.jpg|mini|Fransrønningen, bruksnr. 6. Kart fra NIBIO.]]<br /> ''Ludvig A. Bakke'' 1935—57. F. 1897 sjøm., d. 1957, g. 1925 m. Edelborg Amanda Nilsen, f. 1901 i Skjee. Barn: 1. Leif Ernst, f. 1926, elektriker, d. 1969, g.m. Rigmor Johnsen fra Risør, f. ca. 1926; bosatt i Nykirke. 2. Henry, f. 1930, maskinist, g.m. Gerd Moen fra Fon, f. 1925; bosatt Undrumsdal. 3. Aud Gerda, f. 1935, g.m. maskinoperatør Sverre Åsen fra Tønsberg, f. 1932; bosatt Jeløya. Enken Edelborg Bakke solgte i 1958 bnr. 6 for kr. 25 000 til ''Johan J. Bråthen'', som i 1964 solgte videre til<br /> <br /> ''Knut Haukjem'' 1964—95. F. 1924 i Veggli, d. 1995, slakteriarb., g.m. Bertha Johanne Slettingdalen, f. 1927, d. 2006. 12 barn: 1. Liv Edith, f. 1946, g.m. verkstedarb. Ivar Gustavsen fra Sandar, f. 1941; bosatt Haukerød. 2. Helge Olav, f. 1948, sjåfør, g.m. Åse Marianne Johnsen fra Botne, f. 1951; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Berit Synnøve, f. 1949, seiler som matros; bosatt Hvittingfoss. 4. Kjell Vidar, f. 1950, se ndfr. 5. Inger Johanne, f. 1952, hushjelp, g.m. Leif Steinar Hansen og bosatt i Sandefjord. 6. Steingrim, f. 1954, stillasarb., g.m. Ester Kristensen fra Porsgrunn, f. 1954; bosatt Porsgrund. 7. Knut Arne, f. 1962, verkstedarb., bor på Fevang, Sandefjord. 8. Else Marie, f. 1963, slakteriarb., bor i Andebu. 9. Oddbjørn, f. 1965, slakteriarb., bor i Stokke. 10. Per Ivar, f. 1966, bor på gården. 11. Ann Kristin, f. 1968, bor i Andebu 12. Aud Irene, f. 1970, bor i Ramnes. Etter Knut dør tar enka over gården<br /> <br /> ''Bertha Johanne Haukjem'' 1995—2006. Etter hennes død i 2006 ble gården overtatt av sønnen<br /> <br /> ''Kjell Vidar Haukjem 2006—18''. F. 1950. Styrmann, bodde på Hvittingfoss.<br /> <br /> ''Kristoffer Husby'' 2018&amp;ndash;<br /> <br /> Bnr. 6 har 10 mål innmark; ingen skog. Hage med bærbusker. El. kraft fra 1921. <br /> <br /> '''Bebyggelse:''' Framhus, rest., uthus, bryggerhus. Vann innlagt. Det dyrkes grønnsaker og poteter. Grisehold.<br /> <br /> === Bruksnr. 7, Bakkeskaug (skyld 63 øre). ===<br /> [[Fil:264.007.001.jpg|mini|150px|Bakkeskau bruksnr. 7. Kart fra NIBIO skogoglandskap.]]<br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1917 og ved skjøte tgl. 1918 for kr. 4850 solgt til ''Johan Anton Olsen Dalen'' (hans og familiens personalia, se Dalen (''Trolldalen'', bnr. 5), som i 1929 for kr. 7000 solgte bnr. 7 til<br /> <br /> ''Johan Ellefsrød'' 1929—71. F. 1897 på Ellefsrød, d. 1981; var sjøm. og hvalf. i 27 år. G. m. Jenny Aadne, f. 1900, d. 1992. Barn: 1. Ingar, f. 1921, se bnr. 10. 2. Mary, f. 1924 på Nøklegård, d. 2015, g. 1945 m. lastebileier Severin Hansen, f. 1923 i Sandar, d. 2014; bosatt [[Ljøsterød]], bnr. 5 (se d.g.), flyttet til Andebu sentrum. 3. Oddveig, f. 1936, g.m. vaktm. Einar Torp fra Sandefjord, f. 1938; bosatt Sandefjord. I 1949 ble utskilt bnr. 10 (se ndfr.). Bnr. 7 ble i 1971 solgt til sønn <br /> <br /> ''Ingar Ellefsrød'' 1971–2015, (personalia, se bnr. 10). Etter han dør tar enka over gården<br /> <br /> ''Asta Ellefsrød'' 2015–20. Etter hun dør tar eldste sønn over <br /> <br /> ''Steinar Ellefsrød'' 2020–22. Han selger til sønnesønnen<br /> <br /> ''Mathias Gram Ellefsrød'' 2022–. F. 2002. Sønn av Roy Henning Ellefsrød og Karina Gram.<br /> <br /> <br /> Bnr. 7 har 25 mål innmark og 45 mål skog, mest barskog. Forrige eier nydyrket 10 mål og drenerte gården. Hage med bærbusker. Merker etter kullmiler. <br /> <br /> '''Bebyggelse:''' Framhus, uthus, snekkerverksted. Vann innlagt 1931, forbedret 1957. El. kraft fra 1944. <br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 4 kuer, 15—20 høns.<br /> <br /> === Bruksnr. 8, Smedstad (skyld 1 øre). ===<br /> <br /> Utskilt 1948 fra bnr. 2 og overtatt av<br /> <br /> ''Peder Bakke'' 1948—57. F. 1917 på Kleppan, sønn av Ingvald P. Bakke, hvalf. og snekker, g. 1947 m. Arna Olina Olsen, Smidsrød, Nøtterøy, f. 1924 i Brønnøysund. Barn: 1. Ingvald Oskar, f. 1947. 2. Anne Marie, f. 1951. 3. Gunnar, f. 1953. 4. Per Arne, f. 1963. Familien flyttet til Smidsrød på Nøtterøy og solgte bnr. 8 i 1957 til <br /> <br /> ''Albert Bager'' 1957-1966, (personalia, se bnr. 5), som i 1966 solgte videre til ''Vidaråsen Landsby'' (se ovfr.).<br /> <br /> === Bruksnr. 9, Fredbo (skyld 2 øre). ===<br /> <br /> Utskilt 1949 fra bnr. 1 og solgt til ''Henry Jahnsen,'' som i 1954 solgte igjen til ''Odd Andersen.'' Personalia, se [[Ellefsrød]] bnr. 1. Denne avhendet bnr. 9 i 1967 til ''Phyllis Jacobsen'' (bodde her), som i 1971 solgte det til ''Vidaråsen Landsby'' (se ovfr.).<br /> <br /> === Bruksnr. 10, Skaubo (skyld 2 øre). ===<br /> <br /> Utskilt 1949 fra bnr. 7 og av Johan Ellefsrød solgt til sønnen<br /> <br /> ''Ingar Ellefsrød'' 1949—2015. Han bygde her s.å. F. 1921, d. 2015, snekker og tømmerm., g. 1949 m. Asta Møyland, f. 1927, d. 2020. <br /> Ellefsrød overtok i 1971 også farens tidligere eiend., bnr. 7 (s. d.). 4 barn: &amp;ndash; 1. Steinar, f. 1950, g.m. Irene (Skatvedt), f. 1951. Deres barn er: Øystein, f. 1972, samboer med Siv Gotland Lien, f. 1976 fra Elverum; (barn: Jesper, f. 2008, og Ella, f. 2013.). Roy Henning, f. 1978, g.m. Karina Elisabeth Gram, f. 1974 i Oslo; (barn: Nicolay, f. 1996 (Karinas sønn), Mathias, f. 2002, og Mathea, f. 2004.). &amp;ndash; 2. Kjell, f. 1951, g.m. Rita (Ormestad), f.1951. Deres barn er: Cathrine, f.1972, g.m. Sigmund Berg, f.1968; (barn: Eilev, f. 2006.); de bor i Andebu. Therese, f. 1981, g.m. Kjetil Marker. f. 1976; (barn: Ånund, f. 2012, Åsne, f. 2016); de bor i Skien. &amp;ndash; 3. Bjørn, f. 1955, g.m. Mariann Tisjø, f. 1963. Deres barn er: Karina, f. 1987, g.m. Ken Thomas Kjærås, f. 1982; (barn: Cacandra, f. 2008, Melissa, f. 2011). Jørgen, f. 1990. Sindre, f. 1995. &amp;ndash; 4. Terje, f. 1960, g.m. Hilde Karina Gjuv Belgau, f. 1960; bor i Sandefjord. Deres barn er: Fredrik Belgau, f. 1986 g.m. Rebecka Gwyn Stickler, f. 1987 (barn: Eira f.2014, Alfred f. 2017). Martin f. 1989, g.m. Nikoline Fon Holmøy, f. 1988. Robert, f. 1992, s.m. Ane Undheim, f. 1992. Etter Ingars død overtok enken Asta eiendommen.<br /> <br /> ''Asta Ellefsrød'' 2015—2020.<br /> <br /> Overdratt 2.12.2020 til ''Steinar Ellefsrød'', ''Kjell Ellefsrød'', ''Bjørn Ellefsrød'' og ''Terje Ellefsrød''. <br /> <br /> 02.12.2020 - Solgt til ''Ivar Myhre og Gunn Ambjørg Solvang.''<br /> <br /> ==== Oppdatering 2017 ====<br /> <br /> Ingar Ellefsrød arbeidet i mange år som snekker. Det er veldig mange av de litt eldre husene i Andebu som Ingar Ellefsrød har bygd.<br /> Han har laget en oversikt over dette som vist nedenfor:<br /> <br /> *Høsten 1944. Var med Johan Vinterønningen og bygde på huset til Kr. Kristoffersen på Nøklegård. Jobbet sammen med Asbjørn Lie i ca. 7 år. Første hus for Harald Torp ved Tolsrød. Hus ,Bjarne Hynne på Torpehagan.<br /> <br /> *Tømret Aulesjordsetra med tømmer fra stedet. Tømret badestua på Bråvold. Hus for Olaf Bakke på Nøklegård.<br /> <br /> *Tømret ved Trolldalssaga: 1 hus for Johan Johansen Haugan i Sandefjord. 1 hus for Einar Ås på Eik. 1 hus for Storm Pedersen ved Dalsroa.<br /> <br /> *Større ombygging for Hilmar Hynne. 1 stort tømmerhus for This Andersen i Valborgsvei 18 , Tønsberg, Flyttet et gammelt tømmerhus fra Sukke Mølle til Tjøme som hytte for Holmsen Tønsberg Bryggeri. Verksted for Einar Stålerød på Lerskall. Smie og verksted for Karl Hynne i Trolldalen.<br /> <br /> *Tømret verkstedet for meg selv i Bakkeskauen i 1947. Det har blitt bygd på to ganger etterpå. Stod ved verkstedet og tømret et hus i to etasjer for Georg Hoksvoll , det ble satt opp i Asker. 1 hytte for Hammerlov Berg på Nøklegård.<br /> <br /> *Alle tømmerhusene ble barket og tilpasset med bandkniv og høvlet innvendig med håndhøvel.<br /> <br /> *Noen små hytter er også tømret utenfor verkstedet: 1 til Tretten i Gudbandsdalen. 1 til Årne Åsland på Freste.<br /> <br /> *Noen hytter i lafteplank, Olaf Trolldalen var byggherre: 1 på Vikerøya. 1 på Tjøme. 1 på Føynland. 1 for oss selv som ble tømret på låven her og satt opp på Sjuestok. Denne ble påbygd med bad og innedo i 2007 og 2008.<br /> <br /> *Flyttet et gammelt tømmerhus fra Berg til Borre for Arne Gallis. Masse arbeide både muring og tømring. Dette var både Johan Ellefsrød og Arne Aadne med. 1 hytte til Edel Nilsen ved Askjemvannet. 1 hytte til Hans Skarsholdt på Røn. 1 hytte for Anton Hynne på Sjuestok.<br /> <br /> *Hus for oss selv på Skaubo, og uthus med høns og grisehus i. Og garasje ved veien. Hus for Thorleif Aspelund på Ellefsrød. Hus for Gunnar Aspelund på Ellefsrød. Hus for Harald Skorge på Bråvold. Hus for Håkon Slettingdalen på Døvlehamna, men han solgte det til Einar Hotvedt.<br /> <br /> *Masse annet arbeide for Håkon Slettingdalen, ombygging av hovedhuset på gården, bygd nytt redskapshus., materialhus og bryggerhus. Nytt uthus etter brann for Edvard Hallenstvedt. Bryggerhus for Johan Aadne, bare ferdig utvendig. Uthus for Rolf Stenseth på Sørli, og mye ombygging i framhuset der. Hus for Erling Mailund. Hus for Harald Eriksen på Berg. Ombygd verksted på Haugberg til bolig for Martine Båstad<br /> <br /> *Hus for Odd Trolldalen, ombygging av saga, bygd kontor og spisebrakke ved saga. Og materialskur. Hus for John Lunde på Våle. Hus for Sverre Gulli på Døvlehamna. Hus for Sigurd Vegger på Døvlehamna. Hus for Arne Jensen. Hus for Knut Harry Nes og Jakob Naug på Skjelland.<br /> <br /> *Innredet 2 etg. hos Ingvald Bråvold. Innredet 2 etg. Hos Abram Skjelland. Innredet 2 etg. hos Hedvig og Hans Bråvold. Hytte på Eftang for Grynert. Påbygg på Åsly for Hans Dalen. Innredning og ombygging for Anton Dal på Bø. Hus til Edel Nilsen på Skallevold. Ominnredning for Hedvig og Hans Bråvold.<br /> <br /> *I 1966 begynte jeg å lage ting for Eik Sølvplett, og da ble det mindre husbygging. Mye småting i teak og eik. Og masse stabburnøkkelhus i finer som ble beslått med tinn. Jeg lagde trapper og innredning på mange av husene jeg satte opp.<br /> <br /> *Butikken på Tolsrød for Anton Hynne. Ombygging av framhus for Oddmund Slettingdalen på Haugan. Og korn og høytørke. Var med på å byge hus for Kjell, Steinar og noe for Bjørn. Og garasje for alle disse. Liten tømmerhytte for Sigrid Johnsen ved Askjemvannet. Bryggerhus for Arnt Stålerød. Hus for Magnar Stålerød.<br /> <br /> *Var i Tronka ved Kjønnerød flere sommre og jobbet med et gammelt tømmerhus for Carl Gunnerød. Bjørn var med en del der. Hus for Ingvald Nes på Nøklegård. Tatt av taket på Trolldalssetra og tømret på to omverv og innredet der. Hus for Alf Kjærås i Tønsberg.<br /> <br /> *Har også bygd om uthuset i Bakkeskauen, nytt tak og nytt fjøs med møkkakjeller. Og bygd på uthuset østover, dette ble gjort sammen med Steinar, som finansierte dette. Sag og sagmugghus på siden av snekkerverkstedet i Bakkeskauen. Det maskinelle på saga er mye gjort av Steinar og Terje etter mine ønsker. To stk. materialskur i Bakkeskauen.<br /> <br /> *Arne Aadne var med og snekret mange somrer når han var hjemme fra hvalfangst. Asta og ungene var med på mye av dette.<br /> <br /> === Bruksnr. 11, - (skyld). ===<br /> <br /> ''Lars Holmen'' 1959 - 1966. Utskilt fra bnr. 5.<br /> <br /> ''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1966—.<br /> <br /> === Bruksnr. 12 -16 , - (290,8 mål). ===<br /> Utskilt 1959 fra bnr. 4.<br /> <br /> ''Anders Døvle'' 1959—1968.<br /> <br /> ''Rolf Døvle'' 1968—2016.<br /> <br /> ''Roar Døvle'' 2016— .<br /> <br /> === Bruksnr. 17, Utgått (5,0 mål). ===<br /> <br /> Utgått matrikkelenhet. Innlemmet i Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby 1969 fra bnr. 1.<br /> <br /> ''Gunnar Framnes''1969—1969.<br /> <br /> ''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1969—.<br /> <br /> === Bruksnr. 18 &amp; 19, utgått. ===<br /> <br /> Utgåtte matrikkelenheter. Innlemmet i Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby 1970 fra bnr. 4.<br /> <br /> === Bruksnr. 20, Utgått (skyld 2 øre). ===<br /> Utskilt 1973 fra bnr. 5<br /> <br /> ''Rolf Døvle'' 1973—1973<br /> <br /> ''Albert Bager'' 1973—1975<br /> <br /> ''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1975—.<br /> <br /> === Bruksnr. 21, Elvedalsveien 767 - (1,8 mål). ===<br /> <br /> 01.08.1979 - Utskilt fra bnr. 1 av Gunnar Framnes.<br /> <br /> 15.08.1979 - Er overdratt til Steinar Ellefsrød. Personalia, se bnr. 10 ;[[Bakke#Bruksnr._10.2C_Skaubo_.28skyld_2_.C3.B8re.29.| Skaubo]] og bnr 23 nedenfor.<br /> <br /> === Bruksnr. 22, Utgått. ===<br /> <br /> Utgått matrikkelenhet. Etablert fra bnr. 1. Sammenføyd 2000 med gnr. 66 bnr. 2 for Ingar og Kari Aadne.<br /> <br /> === '''Bruksnr. 23, Andebu Mekanikk AS''' - (3,1 mål). ===<br /> <br /> '''Andebu Mekanikk AS''' pr. 19/2-17.<br /> [[Fil:264.023.001.jpg|mini|Andebu Mekanikk AS]] <br /> Stiftet i 1984 av Leif Haugo og Steinar Ellefsrød.<br /> <br /> Leif og Steinar jobbet sammen som reisemontører hos Securus, (tidligere AS Varmluft), i Andebu. De jobbet mye på lakkeringsverksteder for store kjøretøyer rundt i landet. Der så de at lakkererne gikk opp og ned i gardintrapper hele dagen. Og de mente at det måtte gå an å lage en lift som en kunne stå oppi og kjøre rundt kjøretøyet med.<br /> <br /> Dermed ble Liftman funnet opp.<br /> <br /> Andebu Mekanikk startet med å lage Liftman, en selvgående arbeidsplattform som blir drevet med trykkluft. Men salget gikk tregt, så de første årene hadde Leif og Steinar mer enn 50% arbeide rundt i landet med montering for Securus, som var deres tidligere arbeidsgiver.<br /> Etter noen år så overtok Holger Elvstedt, (som vi hadde jobbet sammen med på Securus), salget av Liftman og da ble det solgt litt hvert år.<br /> <br /> Leif hadde verksted hjemme på Berg de første årene, og Steinar hadde verksted i underetasjen på snekkerverkstedet til Ingar Ellefsrød i Bakkeskauen. Leif flyttet etter hvert til underetasjen på bilverkstedet på Gravdal. Han kjøpte sin første CNC-styrte fres, og har etter hvert flyttet til Skoppum og driver med smådeleproduksjon med flere CNC-styrte fresemaskiner.<br /> <br /> I de første årene kappet og sveiset Steinar delene sammen i verkstedet. Leif maskinerte delene. Så ble de kjørt til lakkering, og Steinar monterte sammen. Men når Leif flyttet til Gravdal, så monterte han sammen der.<br /> <br /> * 1986 bygget Steinar sitt første verksted 8×16 meter på utsiden/østsiden av det gamle hvor han startet. Da monterte han sammen Liftman der. Og i tillegg var det mye småjobber for bønder og andre.<br /> * 1992 begynte produksjonen av Wall-man luftdrevne arbeidsplattformer som går på en skinne på veggen i lakkeringsanlegg. Og blir brukt til lakkering av store objekter, buss, lastebil, tog og fly.<br /> * 1994 ble det bygd et nytt bygg på utsiden av det forrige. 10x16 meter og i tillegg et kontor på baksiden.<br /> * 1997 kjøpte Steinar ut Leif Haugo.<br /> * 2002 ble et nytt bygg på 20×15 meter satt opp på nordsiden.<br /> * 2009 ble det sprengt vekk fjell på vestsiden og ett bygg på 18×30 meter satt opp. Hvert bygg har blitt litt høyere en det forrige. Det siste er på 8,5 meter.<br /> [[Fil:064.023.003.jpg|mini|100px|Liftman]] [[Fil:064.023.002.jpg|mini|100px|venstre|Wallman]]<br /> I 2009 ble det også skilt ut egen tomt fra gården, Bakkeskau bnr. 7, verkstedet fikk bnr. 23.<br /> Produksjonen har ligget på ca. 35—40 Liftman og ca. 100—150 Wall-man i året.<br /> De lager de fleste delene selv, men kjøper alle luftsylindere og ventiler fra Tyskland. Noe smådeler som blir serieprodusert kommer fra Kina.<br /> <br /> Levering til hele verden. Ca. 35 forskjellige land til nå. Det meste blir transportert på trailer, men det som skal oversjøisk blir pakket i container og går ut med båt fra Larvik.<br /> Pr. febr. 2017 er det 6,5 årsverk i bedriften.<br /> I de siste årene har de hatt praksistimer med 20—25 stk. tiendeklassinger fra Andebu ungdomsskole, fordelt på 3—4 stk. en ettermiddag i uka. De har sveiset litt og prøvd kapping, boring og gjenging i jern.<br /> <br /> 20.07.2021 - overdratt til ''Stirell AS''<br /> <br /> ==Husmenn==<br /> <br /> '''Fransrønningen''' (tidligere også kalt ''Bakkerønningen'') var husmannsplass under Bakke. Iallfall i senere tid var det to husmenn her.<br /> <br /> I 1698 ble et barn f. på Bakke-''eie''. — ''Johannes'' Bakke-''eie'' og h. Helene fikk 1762 sønnen Karl.<br /> <br /> I 1801-folketellingen oppføres ingen husmann på Bakke.<br /> <br /> ''Abraham Hansen'' er husm. her i 1849. Kom snart etter til Ambjørnrød og så til Fjellengen ([[Ødegården]], bnr. 4, se d.g., hvor alle personalia finnes). — ''Anders Rasmussen'' og h. Karen Marie Larsdtr. oppføres som husm.folk her i 1854, da de får datteren Karen Andrine. Flytter så vekk.<br /> <br /> Deretter finner vi som husmenn i «Bakkerønningen» to sønner av gbr. Isak Pedersen (se ovfr., Bruk 1 a):<br /> <br /> ''Erik Isaksen'' er husm. fra ca. 1857 til sin død. F. 1817 på Bakke, d. 1889, g. 1844 m. Maren Andrine Abrahamsdtr., f. 1824 i Oserød u. Torp. De bodde først noen år i Svindalen, hvor de 3 eldste barna ble født. 9 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Ivar Johan, f. 1844. 2. Andrine Lovise, f. 1846. 3. Hella Andrea, f. 1849. 4. Olava, f. 1852. 5. Ole Kristian, f. 1854, sjøm. 6. Elen Mathilde, f. 1857. 7. Anton, f. 1862, se ovfr., bnr. 6. 8. Edvard, f. 1865.<br /> <br /> ''Johan Isaksen'' var husm. her ca. 1860—70. Hadde tidligere vært husm. på Ellefsrød og deretter bodd på Tolsrød. F. 1827 på Bakke, d. 1887 på Nes-Bergan, g. 1854 m. Marte Kristine Kristensdtr. Sjue, f. 1822, d. 1867. 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Jakob Kristian, f. 1854 på Ellefsrød. 2. Johanne Karoline, f. 1858 på Tolsrød, g. 1885 m. Martinius Paulsen Nes-Bergan (se [[Nes]], bnr. 11). 3. Elise Martine, f. 1859. 4. Trine Andrine, f. 1865. Johan Isaksen kjøpte i 1882 et bruk på Nes-Bergan (se [[Nes]], bnr. 11).<br /> <br /> ''Ole Olsen'' var husm. på Bakke ca. 1866—80. F. 1842 på Døvle, d. 1919 i Rolighet u. Torp. G. 1) 1866 m. Maren Olea (Oline) Kristensdtr. Ø. Gjermundrød, f. 1835, d. 1871. Barn: (1.) Hans Olaf, f. 1868, se Sagrønningen (u. [[Østre Nøklegård]], bnr. 6). G. 2) 1873 m. Elen Lovise Jakobsdtr., f. 1848 på Skarsholt, d. 1915 i Rolighet. 8 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 2. Nils Kristian, f. 1875. 3. Karen Johanne (Hanna), f. 1877, g. 1901 m. Johan Larsen Askedal (se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 14). 4. Ingvald, f. 1879, sjøm., d. 1902 på hospital i Bordeaux; ug. 5. Anton, f. 1881, sjøm. 6. Anne Sofie, f. 1884. 7. Inga Annette, f. 1886. 8. Hans Kristian, f. 1889, utvandret til U.S.A., drev en kolonialforr. i San Francisco. Fra ca. 1880—90 var Ole Olsen husm. i Nordre Rolighet u. Torp (se [[Torp]], Husmenn), deretter husm. i Damsrønningen (se [[Østre Nøklegård]], Husmenn) til forbi århundreskiftet.<br /> <br /> Om Fransrønningen som selveierbruk, se ovfr,, bnr. 6.<br /> <br /> I «''Bakkeskogen''», antagelig i hus på leid grunn, bodde ca. 1890 ''Hans Martin Hansen'', f. 1867 på Tveitan i Kodal, g. 1889 m. Karen Johanne Larsdtr., f. 1865 på Gulli; de hadde datteren Anna Gunhilde, f. 1889.</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Bakke&diff=19958 2026-06-13T14:57:57Z

<p>Kristaga: /* Bruksnr. 6, Fransrønningen (skyld 10 øre). */</p> <hr /> <div>'''64 Bakke'''<br /> <br /> '''Navnet''', som ikke trenger videre forklaring, skrives 1593 Backe, 1667 og 1723 Bache, 1801 Bacche, 1838 og senere Bakke.<br /> <br /> '''Bålag:''' Ådne, Ellefsrød, Torp og Bakkegardene.<br /> <br /> '''Skylden.''' Den gamle skyld var svært høy, 3 bpd. 15 mk. smør, og gården ble regnet som fullgård. I 1667-matrikkelen ble Bakke satt helt ned til ødegård med skyld 2 bpd. smør (men den gamle skyld sees ofte anført senere også). 1838: 3 daler 3 ort 4 skill. 1888 og 1904: 8 mark 48 øre.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd<br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1657<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 5<br /> | | 2<br /> | | 6<br /> | | 3<br /> | | 1<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 4<br /> | | 2<br /> | | 5<br /> | | <br /> | | <br /> | | 16<br /> | | Sår 5 t,&lt;br \&gt;trær 1 t<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 7<br /> | | <br /> | | 4<br /> | | <br /> | | <br /> | | 16<br /> | | 7 t havre<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1803<br /> | 2<br /> | | 1<br /> | | 3<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | 4 t<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1820<br /> | 3<br /> | | 2<br /> | | 4 à 5<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | 4 t havre<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> | 3<br /> | | 2<br /> | | 6<br /> | | <br /> | | 4<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | ¼ t bygg,&lt;br \&gt;5 t havre,&lt;br \&gt;3 t poteter<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> | 3 &lt;br \&gt;(+ 2 plasser)<br /> | | 2<br /> | | 11<br /> | | <br /> | | 6<br /> | | <br /> | | <br /> | | 122 skpd.<br /> | | &amp;#8540; t hvete,&lt;br \&gt;¾ t bygg,&lt;br \&gt;10 t havre,&lt;br \&gt;7 t poteter<br /> | | 4 à 6&lt;br \&gt;4 à 6&lt;br \&gt;3 à 4&lt;br \&gt;4<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> | 4 &lt;br \&gt;(+ 2 plasser)<br /> | | 3<br /> | | 5<br /> | | 2<br /> | | 2<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | ¼ t t hvete,&lt;br \&gt;&amp;#8542; t bygg,&lt;br \&gt;8 t havre,&lt;br \&gt;5 ¾ t poteter<br /> | | <br /> |}<br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.''' <br /> * 1838: 3 <br /> * 1888: 5 <br /> * 1904: 6 <br /> * 1950: 10<br /> <br /> '''Antall personer.''' <br /> * 1711: 4 <br /> * 1801: 16 <br /> * 1845: 12 <br /> * 1865: 23 <br /> * 1891: 27<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> * 1667: Skog til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Pålagt å plante humlehage. <br /> * 1723: Skog til husfornødenhet og litt smålast. Fehavn hjemme. Middels jordart. <br /> * 1803: Fornøden skog og havn. <br /> * 1820: Tilstrekkelig havn. Skog til husbehov og noe til salg. Kuldlendt. <br /> * 1865: Jorda av middels eller litt under middels beskaffenhet. Tilstrekkelig havn til besetningene. Delvis tungbrukt. Skog til husbehov, og av skogprodukter av gran, furu og til dels bjørk kan årlig selges for 21 spd.<br /> <br /> '''Sag og kvern.'''<br /> <br /> Vi hører ikke om ''sag'' på Bakke før i 1804; da fikk oppsitterne bevilling til å sette opp en «bygdesag» på gårdens grunn. Det var ''besiktelse'' på saga i 1819: Saga hadde ett blad. Vassdraget var godt (Ådneelva), men skogen ubetydelig. Intet tømmer fra fremmede skoger, da det fantes sager i mengde. Det kunne derfor ikke skjæres større årlig kvantum enn 3 tylfter tømmer.<br /> I 1820 nevnes både sag og ''kvern.''<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> ==Eiere og brukere ==<br /> <br /> I 1617 eier Gjurd Rørkoll i Stokke 1 bpd. 15 mk. smør i Bakke. I 1624 har Enner Rørkoll 2 huder ( = 3 bpd. smør) og Lars Skarsholt 9 mk. smør. Rørkollparten er i 1630 gått over til Ole Jenssøn Fossnes, og hans enke eier den ennå i 1643. Men i 1650 har Anders Madsen kjøpt gården, den første han ervervet i Andebu; en part på 9 mk. smør hørte dog til på Ellefsrød. I 1699 solgte Anders Madsens sønn, stiftamtmann Mathias de Tonsberg, gården til Rasmus Hansen. Dermed ble Bakke selveiergods og har stort sett vært det siden. Se ellers under Brukere.<br /> <br /> ''Helge'' er oppsitter i 1593 og fram til 1630, da han døde. Etterfølges av ''Arne,'' visstnok innflytter, hadde 5 barn. Flytter vekk ca. 1645.<br /> ''Lars Halvorssøn'', også innflytter, er bruker fra ca. 1645 til han døde 1668, vel 50 år gl. Hadde en stor barneflokk, hvorav flere d. små. Oppføres 1662 som «forarmet» og kan ikke betale skatten.<br /> <br /> ''Ole'' var neste leilending. 3 barn, hvorav 2 d. små. I 1672 var han stevnet for retten, tiltalt for å ha slått til Mads Gregersen (brorsønn av Anders Madsen) med øksehammeren, fordi Mads hadde merket noen bord som etter Oles formening skulle gå til fogden som betaling for skatt. Ole d. 1713, 78 år gl. — I 1699 ble hovedparten i Bakke ''kjøpt'' av<br /> <br /> ''Rasmus Hanssøn 1699—1728.'' Hadde fra ca. 1690 bodd på [[Stålerød]] (se d.g.) og var bror av Torger Hanssøn Haugberg. Han kjøpte i 1701 også de 9 mk. smør som eides av Ellefsrød-folket, og hadde da hele Bakke. G. 1) m. Mari Pedersdtr. S. Trollsås, f. 1652, d. 1703. 2 barn: 1. Peder, f. 1692 på Stålerød, se ndfr. 2. Hans, f. 1695 på Stålerød. G. 2) m. Kirsti Nilsdtr., f. 1672 på Stålerød (var av Ådne-slekt), d. 1708. 4 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 3. Anders, f. 1707, g.m. Ingeborg Mathiasdtr. Heum i Kvelde og hadde halve Heum et par år til han d. 1733; enken giftet seg igjen m. Paul Hansen Løvall fra Brunlanes, som overtok Heum-bruket. G. 3) m. Anne Asgautsdtr. 3 barn sammen: 4. Asgaut, f. 1710. 5. Lars, f. 1712, se ndfr. 6. Kirsti, f. 1715. Etter Rasmus' død satt først enken Anne med gården et par år, delte så med eldste sønn Peder; se Part 1 og Part 2.<br /> <br /> '''PART 1.''' ''Anne Asgautsdatter ca. 1730—39.'' Solgte sin halvdel i 1739 til sønnen Lars (personalia, se ndfr.).<br /> <br /> '''PART 2.''' ''Peder Rasmussen ca. 1730—51.'' Kom tilbake hit fra Skaugen på Nøtterøy, hvor han i 1715 hadde ektet enken Kari Pedersdtr. og endel år hadde eid gården der. Giftet seg igjen 1753 m. Barbro Jakobsdtr. Tori i Stokke, flyttet til Lefsrød i Kodal og kjøpte en part i [[Vestre Skorge]] (se d.g.). Bakke-parten solgte han 1751 for 160 rdl. til halvbroren Lars.<br /> <br /> ''Lars Rasmussen,'' som altså i 1751 var blitt eier av ''hele Bakke'', hadde gården til han d. 1788, 76 år gl. Han lånte i 1751 150 rdl. av prostinne Gerner, betalte tilbake 1757 og lånte igjen s.å. samme beløp av Claus Nilsen Bugge i Larvik. G. 1) 1739 m. Marte Guttormsdtr. Himberg i Ramnes, d. 1740, 21 år; ingen barn i dette ektesk. G. 2) 1741 m. Marte Knutsdtr. Østre Hotvedt, d. 1798, 84 år gl. Barn: 1. Rasmus, f. 1742, se ndfr. 2. Knut, f. 1744, g. 1781 m. enke Mari Olsdtr. [[Skarsholt]] (se d.g.). 3. Anne, f. 1746, g. 1780 m. Kristen Olsen [[Ådne]] (se d.g.). 4. Kari, f. 1748, g. 1790 m. Nils Steingrimsen [[Svindalen]] (se d.g.). 5. Idde, f. 1751. 6. Abraham, f. 1754, se ndfr. Lars tilskjøtet i 1762 sønnen Rasmus halve gården, men dette var nok en ren proforma-affære, for som Rasmus selv erklærte ved skiftet etter faren i 1789, var dette gjort bare for å befri ham for «den da befrygtende udcommandering», og han hadde derfor heller aldri betalt en skilling av kjøpesummen. Skjøtet av 1762 ble derfor annullert. Gården ble delt mellom sønnene Rasmus og Abraham, se Bruk 1 og Bruk 2.<br /> <br /> === Bruk 1 ===<br /> <br /> ''Rasmus Larsen'' 1789—99. Kom hit fra [[Tolsrød]] (se d.g.), som han hadde eid noen år. F. 1742, d. 1802, g. 1782 m. enke Randi Olsdtr. på Tolsrød, f. 1740 på Ådne, d. 1804; de hadde sammen datteren Marte, f. 1784. Bruket ble i 1799 ved auksjon for 782 rdl. solgt til ''Abraham og Isak Pederssønner'' fra Torp, hver med en halvdel; se henholdsvis Bruk 1 b og Bruk 1 a.<br /> <br /> ====BRUK 1 a.====<br /> ''Isak Pedersen'' 1799—1859. F. 1777 på Torp, d. 1863, g. 1799 m. Idde Torgersdtr. Ådne, f. 1781, d. 1858. 14 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Thor, f. 1801, se Svindalen, bnr. 8. 2. Ingeborg, f. 1806, g. 1) 1829 m. Anders Abrahamsen Bakke, 2) 1843 m. Kristen Andersen [[Østre Nøklegård]] (se d.g., bnr. 5, hvor alle personalia finnes). 3. Peder, f. 1808, se [[Svindalen]], bnr. 4. 4. Ole, f. 1811. 5. Jakob, f. 1814, se ndfr., bnr. 1. 6. Erik, f. 1817, husm. på Bakke (se ndfr. under Husmenn). 7. Abraham, f. 1820, g. 1850 m. Ingeborg Marie Nilsdtr. Aulesjord, f. 1823. 8. Anders, f. 1824, d. 1838. 9. Johan, f. 1827, bodde en tid på Tolsrød, deretter husm. på Bakke (se ndfr. u. Husmenn). Isak Pedersen solgte i 1859 gården til sønn Jakob Isaksen; se videre bnr. 1.<br /> <br /> ====BRUK 1 b.==== <br /> ''Abraham Pedersen'' 1799—1818. Han bodde på [[Ådne]] (se d.g.) og hadde Bakke-parten som underbruk; det samme gjelder de flg. eiere. Abraham d. 1818, og enken Dorte Kristensdtr. Ådne fikk gården utlagt. Ved skiftet etter henne i 1823 ble den utlagt deres umyndige sønn Peder Abrahamsen Ådne, som i 1839 med kurator for 700 spd. solgte videre til sin bror Kristen Abrahamsen. Se videre bnr. 3.<br /> <br /> === Bruk 2 ===<br /> ''Abraham Larsen'' 1789—1826. F. 1754, d. 1840, g. 1790 m. Sibille Pedersdtr., f. 1767 på S. Holt, d. 1850 (søster av ovennevnte Abraham Pedersen og Isak Pedersen). 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Lars, f. 1790, se ndfr. 2. Ole, f. 1792, d. 1822; ug. 3. Idde, f. 1795, d. 1870; ug. 4. Peder, f. 1797, se [[Svindalen]], Bruk 2. 5. Marte, f. 1800, d. 1868; ug. 6. Anders, f. 1803, se Ø. Nøklegård, bnr. 5. Abraham solgte gården (halve Bakke) i 1826 for 400 spd. og opphold til sønn<br /> <br /> ''Lars Abrahamsen'' 1826—63. F. 1790 d. 1863; ug. Eide også en part av [[Svindalen]] (se d.g., bnr. 9). Solgte gården ved skjøte tgl. 1863 til<br /> <br /> ''Abraham Andersen'' 1863—87. F. 1834 på Ø. Nøklegård, d. 1906, g. 1855 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1833, d. 1898. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ingeborg Andrea, f. 1855, g.m. Peder Kristensen, se ndfr., bnr. 4. 2. Anders, f. 1857, se bnr. 5. Ved skylddeling 1883 delte Abraham gården mellom sine to barn (se bnr. 4 og bnr. 5) og flyttet selv til [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3).<br /> <br /> ==Bruksnumre==<br /> === Bruksnr. 1 (skyld oppr. mark 1,16, ny skyld mark 3,16).===<br /> Kalt '''Bakkedammen'''.<br /> <br /> ''Jakob Isaksen'' 1859—69. F. 1814, d. 1869, g. 1842 m. Anne Amundsdtr., enke fra [[Skarsholt]] (se d.g., bnr. 1 og 2), f. ca. 1802 i Kviteseid, d. 1870. Ektesk. barnløst. Arvingene solgte eiend. i 1870 til Kristen Abrahamsen [[Ådne]] (se d.g.), som også eide bnr. 3 og drev begge eiend. som underbruk under Ådne. I 1871 ble utskilt bnr. 2 (s. d.). Kristen solgte ved skjøte tgl. 1894 bnr. 1 og 3 for kr. 5600 til brorsønn<br /> <br /> ''Lars Anton Pedersen'' 1894—1937. F. 1862 på Ådne, d. 1937; ug. I 1517 ble bnr. 3 etter begjæring formelt slått sammen med bnr. 1, som derved fikk ny skyld mark 3,18. I 1917 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 7 (s. d.). Arvingene solgte i 1937 det forenede bruk for kr. 13 000 til Olaf Kolkinn, som i 1947 for samme pris solgte videre til<br /> <br /> ''Karl Grønoset'' 1947—54. F. 1908 i Trysil, sjåfør, g.m. Karen Marie Næss, f. 1906. Barn: Ester Margrethe, f. 1934. I 1949 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 9 (s. d.). Grønoset flyttet 1954 til Sem og solgte Bakkedammen s.å. for kr. 40 000 (herav for løsøre kr. 3000) til<br /> <br /> ''Gunnar Framnæs'' 1954—1978. Fra Biri, f. 1906, g.m. Martha Kroken fra Vinje, f. 1902. Ingen barn. Gunnar Framnes solgte i 1978 Bakkedammen til<br /> <br /> ''Kari og Ingar Aadne.'' Deler av eiendommen ble solgt videre til Vidaråsen Landsby. Resten av eiendommen ble slått sammen med Kari og Ingar Aadnes gård, Ådne, gnr. 66, bnr. 2. Gårdstunet med bebyggelse og ca. 5 mål tomt ble i 2001 solgt til Linde Børresen. Se [[Ådne]], gnr. 66, bnr. 10.<br /> <br /> Bnr. 1 (hvori inngått bnr. 3) har 58 mål jord og ca. 350 mål skog, mest barskog og beliggende øst for gården. Tidligere var det en utslått i skogen sydvest for innmarken. Eiend. nylig drenert. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge rest. av nåv. eier, ved- og redskapshus, smie. Vannledningen forbedret i 1950. El. motor siden 1937. Eget treskeverk.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Dammen, La'vennæ (kommet fra Ådne).<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 3 kuer, 1 gris og noen høns.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2014 ====<br /> <br /> Som det framgår ovenfor er bnr 1 slått sammen med gnr. 66, bnr. 2, Ådne. Opplysningene ovenfor gjelder for eiendommen fram til 1978.<br /> <br /> === Bruksnr. 2 (skyld 70 øre). ===<br /> Utskilt 1871 fra bnr. 1 og av Kristen Abrahamsen solgt til<br /> <br /> ''Johan Andersen'' 1871—76. F. 1821 på Ø. Nøklegård, d. 1876; ug. Hadde tidligere bodd på Nøklegård og vært dagarbeider. Skifteskjøte av 1878 til<br /> <br /> ''Karl Johan Johansen'' 1878—85. G.m. Martin Andersdtr. De fikk her sønnen Ingvald, f. 1879. Solgte igjen 1885 for kr. 2000 til<br /> <br /> ''Gullik Larsen'' 1885—1914. F. 1839 på Skarsholt, g. 1882 m. Anne Helene Kristensdtr., f. 1857 på Ruelsrød-pl. 6 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Laurits, f. 1883, d. 1963, g.m. Amanda Mathilde Svendsen fra Melsomvik, f. 1882, d. 1967; de hadde gård på Hunsrød i Sandar. 2. Elen Sofie, f. 1885. 3. Karen Elise, f. 1887. 4. Gunhild Andrea, f. 1891. 5. Edvard, f. 1897, g.m. Klara Karlsen Haugtuft, f. 1891; de hadde gård på S. Fevang i Sandar. Gullik flyttet til Hunsrød i Sandar og solgte bnr. 2 ved skjøte tgl. 1914 til ''Ingeborg Bakke'' (enke etter Peder Kristensen), eier av bnr. 4. Bnr. 2 følger deretter bnr. 4 (s. d.). I 1948 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 8 (s. d.).<br /> <br /> ''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1966—.<br /> <br /> === Bruksnr. 3 (skyld mark 2,67). ===<br /> <br /> ''Peder Abrahamsen'' (se Bruk 1 b) solgte 1839 denne eiend. til bror ''Kristen Abrahamsen [[Ådne]]'' (se d.g.), som senere også kjøpte bnr. 1. Han drev begge eiend. som underbruk under sin gård på Ådne. Bnr. 3 følger senere bnr. 1 (s. d.), som bnr. 3 i 1917 også formelt ble slått sammen med, og den forenede eiend. fikk bnr. 1.<br /> <br /> === '''Bruksnr. 4''' (skyld mark 1,91). ===<br /> <br /> ''Abraham Andersen'' solgte i 1887 (skjøtet tgl. 1892) denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) for kr. 3000 til svigersønnen<br /> <br /> ''Peder Kristensen'' 1887—1909. F. 1851 på Ådne (sønn av Kristen Olsen), d. 1909, g. 1880 m. Ingeborg Andrea Abrahamsdtr. Bakke, f. 1855, d. 1918. Barn: 1. Anders Kristian, f. 1880 i Sandar, d. 1946 på Bakke; ug. 2. Ingvald, f. 1882, se ndfr. 3. Olette Mathilde, f. 1885, d. 1941 på Bakke; ug. 4. Anne Sofie, f. 1887, d. 1954 i Andebu; ug. 5. Hjalmar, f. 1890, se ndfr. Peder Bakkes enke ''Ingeborg Bakke'' satt med gården til sin død. Hun kjøpte i 1914 også bnr. 2 (se ovfr.). I 1894 ble fra bnr. 4 og 5 utskilt bnr. 6 (s. d.). Arvingene etter Peder og Ingeborg Bakke solgte ved skjøte tgl. 1920 bnr. 4 og 2 for kr. 9000 + husvære m.v. til sønn<br /> [[Fil:Hjalmar Bakke.jpg|mini|Hjalmar Bakke]]<br /> ''Hjalmar Bakke'' 1920—26. F. 1890, slakter, d. 1940; ug. Bnr. 4 og 2 ble i 1926 ved auksjonsskjøte for kr. 20 500 solgt til bror<br /> <br /> ''Ingvald P. Bakke'' 1926—35. F. 1882, gbr. og tømmerm., d. 1935, g. 1914 m. Mathilde Enden (Nomme), f. 1888, d. 1959 i Tønsberg. Hadde tidligere hatt gård på [[Kleppan]], bnr. 3 (se d.g., hvor øvrige personalia finnes). Etter Ingvald Bakkes død satt enken ''Mathilde Bakke'' i uskifte til 1948, da hun for kr. 70 000 (hvorav for løsøre kr. 15 000) solgte bnr. 4 og 2 til<br /> <br /> ''Lars Holmen'' 1948—66. F. 1911 i Holmen ([[Vestre Skorge]], bnr. 6, s. d.), d. 1978 i Sandefjord, g. 1933 m. Thorlaug Sørensen, f. 1910 i Sandar. 3 barn: 1. Lilli Veslemøy, f. 1935, d. 1944. 2. Lars Viggo, f. 1945, driftssjef, g.m. Reidun Holtan, f. 1943; bopel «Fagerli», Våle i Andebu. 3. Signe Lilli, f. 1947. I 1948 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 8 (s. d.). Holmen solgte bnr. 4 og 2 i 1966 til ''Vidaråsen Landsby.''<br /> <br /> Bnr. 4 og 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,61. Gården hadde ca. 1950 83 mål jord og 300 mål skog. Våningshus bygd 1940, uthus 1912, bryggerhus, vedskjul og smie.<br /> <br /> ''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1966—.<br /> <br /> ==== '''Vidaråsen Landsby.''' ====<br /> [[Fil:264.004.002.jpg|mini|Vidaråsen Landsby.]]<br /> Dette senter for voksne psykisk handikappede bygger på Rudolf Steiners ideer og ble grunnlagt her i 1966 av Margit Engel, Phyllis og Ivan Jacobsen og Trygve Thornæs. Helt fra begynnelsen av er en betydelig del av midlene til driften og den videre utbygging av landsbyen blitt skaffet til veie ved de «lysaksjoner» som russen hvert år arrangerer.[[Fil:Vidaråsen Landsby.jpg|mini|Vidaråsen Landsby]] Medarbeiderne hjelper de utviklingshemmede med veiledning og undervisning og sørger for at alle får del i nyttig, meningsfylt arbeid. Fra 1966 til i dag har Landsbyen hatt en meget sterk utvikling. Den har i dag hele 23 bygninger. Av disse er det seks verksteder: Snekkerverksted, dukkeverksted, gullsmedverksted, kurvmakerverksted, pottemakerverksted og smykke- og metallverksted. Dessuten har man bakeri og gartneri og det drives et ikke ubetydelig jordbruk, som skaffer til veie adskillig av de matvarer som trenges. I et stort nytt seminarbygg holdes 3-årige seminarer, et slags folkehøyskole for nye medarbeidere som kombinerer studier med arbeid. Landsbyen har eget kapell og eget orkester. Det bor i dag ca. 140 mennesker i Vidaråsen Landsby, i tolv såkalte familiehus, derav er 60 handikappede, resten medarbeiderne og deres barn. Landsbyens gårdsbruk har i dag (1980) en besetning på 2 hester, 8 kuer, 1 okse, 6 kviger, 2 kalver, en flokk sauer og 60 høns. Landsbyens område er etter hvert blitt betydelig utvidet ved kjøp av tilgrensende arealer. Vidaråsen Landsby har ingen egentlig bestyrer; den er et fellesskap. (Se også den nylig utkomne bok: «Vidaråsen Landsby. Ideer, dagligliv, bakgrunn». Red. Øistein Parmann. Oslo 1980. Dreyers Forlag.)<br /> <br /> ==== Oppdatering 2013 ====<br /> [[Fil:64.04.Potetinnhøsting.jpg|mini|Potetopptaging]]<br /> I perioden 1980 til 2001 ble det bygget flere nye bygg i landsbyen; Karins Hus i 1983, Kristofferhallen (forsamlingslokale) i 1987, ny driftsbygning i 1988, snekkerverksted/betongstøperi i 1989, bilverksted i 1990, gjestehuset Bakkekro i 1992, kontorbygg i 1991, Sentrumsbygget (kafe, meieri, matforedlingsverksted, urteverksted og kjølelager til grønnsaker) i 1993. Ita Wegman omsorgshus (pleiehjem med ni sengeplasser og terapi/sykepleie/legeavdeling i underetasje) i 1998. I 2001 ble det bygget et hus for eldre medarbeidere. I perioden 2001 til 2011 var det ikke bygget flere hus, men mange av de eldre hus ble renovert. <br /> Antall bolighus i 2013 er 20 med i totalt 38 boenheter.<br /> [[Fil:264.004.001.jpg|mini|Gårdskart Vidaråsen Landsby.]]<br /> I 1992 ble det etablert et vannverk med høydebasseng til å forsyne hele landsbyen med drikkevann som ble pumpet opp fra tre borehull. I 1998 ble det gamle kloakkrenseanlegget erstattet med et nytt naturbasert anlegg med en rekke dammer, sivseng og Flowform vanntrapper til lufting. Anlegget ble prosjektert i samarbeid med landbrukshøyskolen på Ås og ble godkjent av kommunen i 2003 etter en fem års vellykket prøveperiode. Anlegget er det største av sitt slag i Norge og har fått mye oppmerksomhet internasjonalt med blant annet en artikkel i vannforskningsbladet «Water, Science and Technology».<br /> <br /> Antall mennesker i landsbyen gikk ned fra 140 i 1980 til 130 i 2013 og antall beboere fra 60 til 47. Reduksjonen skyldes økt plassbehov for hver beboer og nedgang i inntak av nye beboere. Siden 2009 har antall søknader vært økende igjen. Eldre beboere og medarbeidere har fått omsorgsbehovet dekket gjennom eget pleiehjem. Pleiehjemmet bemannes hovedsakelig av ekstern arbeidskraft som jobber i turnus. Dette har medført større utveksling med omverdenen, noe som er i tråd med en bestrebelse etter mer åpenhet generelt og integrering i lokalsamfunnet.<br /> <br /> Organisasjonen har blitt tydeliggjort i de siste årene med ny ledelsesstruktur basert på selvforvaltningsprinsippet med valgt ledergruppe. Styreleder i 2012 er Lars Viggo Holmen som vokste opp på gården Bakke og er sønn av Lars Holmen. <br /> <br /> Verkstedene som er i drift i 2011 er bakeriet, matforedlingen, urteverkstedet, meieriet, veveriet, toveverkstedet, vaskeriet, snekkerverkstedet, utegruppen, vedgruppen, skogsgruppen, gartneriet og gården. Keramikkverkstedet er erstattet av maleverksted. Det har generelt blitt mer fokus på individuell utvikling og kreativitet på arbeidsplassene. <br /> <br /> Kristofferhallen er mye brukt til større arrangementer og har blitt til et slags kulturhus for Andebu. Bakkekro og gjestehuset brukes til regelmessige konferanser og kursvirksomhet.<br /> <br /> Vidaråsen økte eiendomsarealet i 2001 ved kjøp av skog og jord fra Anders Bager til 1,8 millioner kroner. Kort tid etter ble en del av denne skogen fredet. I 2011 ble naboeiendommen «Enghaug» (enebolig med 5 mål jord) kjøpt fra Magnhild Hallenstvedt for 1,65 millioner kroner.<br /> [[Category:Stiftelser]]<br /> <br /> === Bruksnr. 5 (skyld mark 1,93).===<br /> ''Abraham Andersen'' solgte i 1887 (skjøtet tgl, 1892) for kr. 3000 denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til sønn<br /> <br /> ''Anders Abrahamsen'' 1887—96. F. 1857, d. 1937 på Ellefsrød, g. 1891 m. Anne Olga Johansdtr. Svindalen, f. 1865, d. 1949. 3 barn: 1. Abraham, f. 1892, stuert, utvandret 1913 til Amerika; har ikke senere latt høre fra seg. 2. Martha Marie, f. 1894, d. 1968, ug.; drev farens tidligere gård på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Margit Othilde, f. 1897, d. 1973, g.m. sjåførlærer Leif Gjermundrød, f. 1894 i Halden (oppvokst på Gjermundrød), d. 1961; bosatt Tønsberg. — Martha og Margit overtok i 1949 [[Ellefsrød]] bnr. 3 og 5 (s. d.) etter sin far, som hadde kjøpt Ellefsrødgården i 1909 etter først å ha hatt [[Skarsholt]], bnr. 5 (s. d.). I 1894 ble bnr. 6 (s. d.) utskilt fra bnr. 4 og 5. Anders Abrahamsen solgte Bakke, bnr. 5 i 1896 for kr. 3925 til<br /> <br /> ''Torger Olsen'' 1896—1909. F. 1853 i Dalen (Trolldalen), tømmerm., d. 1909, g. 1880 m. Andrine Jakobsdtr., f. 1856 i Svindalen, d. 1916. Torger hadde tidligere hatt bnr. 8 i [[Svindalen]] (s. d.). 10 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Olaf Hartvig, f. 1880, se ndfr. 2. Alma Marie, f. 1882, utvandret til Amerika og ble g. der, men ektesk. oppl.; bosatt Portland, Oregon. 3. Mina Oliva, f. 1884, d. 1983, husholderske, ug. 4. Thora Alvilde, f. 1887, d. 1958, g. 1911 m. em. Edvard O. [[Askjem]]; se d.g., bnr. 1. 5. Hjalmar Arnt, f. 1889, skredder, g.m. en finsk dame i Amerika; bosatt Brooklyn. 6. Johan Anton, f. 1892, g.m. Helga Skåtan fra Hvarnes, f. 1896, har vært snekker og gbr. på Skåtan. 7. Marte Marie, f. 1895, g. 1916 m. Hartvik Olsen, se [[Skarsholt]], bnr. 5 og [[Øvre Skjelland]], bnr. 1 (hvor personalia finnes). 8. Karsten Einar, f. 1898, har drevet buntmakerforretning i Amerika og g. der; bosatt Brooklyn. 9. Karen Kamilla, f. 1903, g.m. tanntekniker Ingvald Olsen fra Trondheim, f. 1905, d. 1964; bosatt Tønsberg. Etter Torger Olsens død satt enken Andrine Bakke i uskifte til 1915, da hun for kr. 6500 solgte gården til eldste sønn<br /> <br /> ''Olaf T. Bakke'' 1915-47. F. 1880 i Dalen (Trolldalen), d. 1956 på Nøklegård, g. 1901 m. Inga Olava Abrahamsdtr. Ø. Nøklegård, f. 1875, d. 1957. Hadde en tid også Vinkjelderen ([[Østre Hallenstvedt]], bnr. 13, s. d.). 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Trygve Arnt, f. 1903, d. 1970, radioreparatør, g. 1926 m. Agnes Holt, f. 1906 på S. Holt; bosatt Tønsberg. 2. Aslaug Marie, f. 1906, d. 1974, g.m. Hans Haugerød, f. 1903; se Rønningen ([[Andebu prestegård]], bnr. 15). 3. Olaug Ingerta, f. 1909, d. 1975, g. 1944 m. skog- og sagbruksarb. Johan Haugerød, f. 1908; bosatt Prestegårdsfeltet. 4. Sigurd Kolbjørn, f. 1911, motorm., g. 1937 m. Nelly Martine Ellefsrød, f. 1916 i Skjee; bosatt Strengsdal, Nøtterøy. 5. Ragnhild Margrete, f. 1913, d. 1980, g.m. Harald Tveit; se [[Østre Nøklegård]], bnr. 6. Olaf T. Bakke flyttet til [[Østre Nøklegård]], bnr. 6 (s. d.), som var tilfalt hans hustru ved arv, og solgte Bakke, bnr. 5 i 1947 for kr. 25 000 til ''Anders Karlsen'', som året etter for samme pris solgte videre til<br /> <br /> ''Albert Bager'' 1948—57. F. 1912, d. 1986, skogsarb. (en tid veivokter), g. 1947 m. Bertha Sofie Stålerød, f. 1917, d. 1989. Barn: Anders Kristian, f. 1950, se [[Ådne]], bnr. 3, hvor også foreldrene bor. Bager kjøpte bnr. 8 (s. d.) og solgte bnr. 5 i 1957 for kr. 34 000 til ''Anders Døvle'' (personalia, se [[Døvle]], bnr. 3). Han byttet 1959 jord og skog med ''Lars Holmen'' på bnr. 4, slik at Døvle fikk det meste av Holmens skog og Holmen all jorda og en del av skogen; fra Holmen gikk så dette over til ''Vidaråsen Landsby''. Albert Bager hadde beholdt framhuset. I 1968 ble bnr. 5 overtatt av sønn <br /> <br /> ''Rolf Døvle'' 1968—2016. Personalia, se [[Vestre Skorge]], bnr. 1 Skuggen. Overtatt av sønnen<br /> <br /> ''Roar Døvle'' 2016— . Personalia, se [[Vestre Skorge]], bnr. 1 Skuggen.<br /> <br /> === Bruksnr. 6, Fransrønningen (skyld 10 øre). ===<br /> <br /> Hadde tidligere vært husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).<br /> <br /> Utskilt 1894 fra bnr. 4 og 5 med 5 øres skyld fra hvert, og for tils. kr. 500 kjøpt av<br /> <br /> ''Anton Eriksen'' 1894—97. Hadde tidligere bodd her som inderst. F. 1862 på Bakke-pl. (Fransrønningen), tømmerm., g. 1883 m. Andrine Sørensdtr., f. 1860 i Sandar. 3 barn f. her, hvorav 1 d. liten; de to andre var: 1. Klara Annette, f. 1885. 2. Edvard Sofus, f. 1887, snekkerlærl., d. 1905 i Tønsberg; ug. Eriksen solgte igjen i 1897 for kr. 700 til ''Abraham Jensen Tolsrød'' (personalia, se [[Tolsrød]], bnr. 5). Bnr. 6 ble ved skjøte tgl. 1906 for samme pris solgt til<br /> <br /> ''Anton Larsen'' 1906—35. F. 1864 på V. Hotvedt (Støvsrød), skomaker, d. 1944, g. 1897 m. Antonette (Annette) Olsdtr., f. 1868 i Skogdalen, Kodal, d. 1943. Barn: 1. Ludvig Oskar, f. 1897, se ndfr. 2. Inga Marie, f. 1899, g. 1935 m. veivokter Petter Alfred Tiller, f. 1899 i Steinkjer; bosatt Stokke. Anton Larsen solgte i 1935 bnr. 6 for kr. 2500 + husvær til sønn<br /> [[Fil:264.006.001.jpg|mini|Fransrønningen, bruksnr. 6. Kart fra NIBIO.]]<br /> ''Ludvig A. Bakke'' 1935—57. F. 1897 sjøm., d. 1957, g. 1925 m. Edelborg Amanda Nilsen, f. 1901 i Skjee. Barn: 1. Leif Ernst, f. 1926, elektriker, d. 1969, g.m. Rigmor Johnsen fra Risør, f. ca. 1926; bosatt i Nykirke. 2. Henry, f. 1930, maskinist, g.m. Gerd Moen fra Fon, f. 1925; bosatt Undrumsdal. 3. Aud Gerda, f. 1935, g.m. maskinoperatør Sverre Åsen fra Tønsberg, f. 1932; bosatt Jeløya. Enken Edelborg Bakke solgte i 1958 bnr. 6 for kr. 25 000 til ''Johan J. Bråthen'', som i 1964 solgte videre til<br /> <br /> ''Knut Haukjem'' 1964—95. F. 1924 i Veggli, d. 1995, slakteriarb., g.m. Bertha Johanne Slettingdalen, f. 1927, d. 2006. 12 barn: 1. Liv Edith, f. 1946, g.m. verkstedarb. Ivar Gustavsen fra Sandar, f. 1941; bosatt Haukerød. 2. Helge Olav, f. 1948, sjåfør, g.m. Åse Marianne Johnsen fra Botne, f. 1951; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Berit Synnøve, f. 1949, seiler som matros; bosatt Hvittingfoss. 4. Kjell Vidar, f. 1950, se ndfr. 5. Inger Johanne, f. 1952, hushjelp, g.m. Leif Steinar Hansen og bosatt i Sandefjord. 6. Steingrim, f. 1954, stillasarb., g.m. Ester Kristensen fra Porsgrunn, f. 1954; bosatt Porsgrund. 7. Knut Arne, f. 1962, verkstedarb., bor på Fevang, Sandefjord. 8. Else Marie, f. 1963, slakteriarb., bor i Andebu. 9. Oddbjørn, f. 1965, slakteriarb., bor i Stokke. 10. Per Ivar, f. 1966, bor på gården. 11. Ann Kristin, f. 1968, bor i Andebu 12. Aud Irene, f. 1970, bor i Ramnes. Etter Knut dør tar enka over gården<br /> <br /> ''Bertha Johanne Haukjem'' 1995—2006. Etter hennes død i 2006 ble gården overtatt av sønnen<br /> <br /> ''Kjell Vidar Haukjem 2006—18''. F. 1950. Styrmann, bodde på Hvittingfoss.<br /> <br /> ''Kristoffer Husby'' 2018&amp;ndash;<br /> <br /> Bnr. 6 har 10 mål innmark; ingen skog. Hage med bærbusker. El. kraft fra 1921. <br /> <br /> '''Bebyggelse:''' Framhus, rest., uthus, bryggerhus. Vann innlagt. Det dyrkes grønnsaker og poteter. Grisehold.<br /> <br /> === Bruksnr. 7, Bakkeskaug (skyld 63 øre). ===<br /> [[Fil:264.007.001.jpg|mini|150px|Bakkeskau bruksnr. 7. Kart fra NIBIO skogoglandskap.]]<br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1917 og ved skjøte tgl. 1918 for kr. 4850 solgt til ''Johan Anton Olsen Dalen'' (hans og familiens personalia, se Dalen (''Trolldalen'', bnr. 5), som i 1929 for kr. 7000 solgte bnr. 7 til<br /> <br /> ''Johan Ellefsrød'' 1929—71. F. 1897 på Ellefsrød, d. 1981; var sjøm. og hvalf. i 27 år. G. m. Jenny Aadne, f. 1900, d. 1992. Barn: 1. Ingar, f. 1921, se bnr. 10. 2. Mary, f. 1924 på Nøklegård, d. 2015, g. 1945 m. lastebileier Severin Hansen, f. 1923 i Sandar, d. 2014; bosatt [[Ljøsterød]], bnr. 5 (se d.g.), flyttet til Andebu Sentrum. 3. Oddveig, f. 1936, g.m. vaktm. Einar Torp fra Sandefjord, f. 1938; bosatt Sandefjord. I 1949 ble utskilt bnr. 10 (se ndfr.). Bnr. 7 ble i 1971 solgt til sønn <br /> <br /> ''Ingar Ellefsrød'' 1971–2015, (personalia, se bnr. 10). <br /> <br /> 17.07.2020 - overdratt fra ''Asta Ellefsrød'' til ''Steinar Ellefsrød''<br /> <br /> 18.11.2022 - solgt til ''Mathias Gram Ellefsrød''<br /> <br /> <br /> Bnr. 7 har 25 mål innmark og 45 mål skog, mest barskog. Forrige eier nydyrket 10 mål og drenerte gården. Hage med bærbusker. Merker etter kullmiler. <br /> <br /> '''Bebyggelse:''' Framhus, uthus, snekkerverksted. Vann innlagt 1931, forbedret 1957. El. kraft fra 1944. <br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 4 kuer, 15—20 høns.<br /> <br /> === Bruksnr. 8, Smedstad (skyld 1 øre). ===<br /> <br /> Utskilt 1948 fra bnr. 2 og overtatt av<br /> <br /> ''Peder Bakke'' 1948—57. F. 1917 på Kleppan, sønn av Ingvald P. Bakke, hvalf. og snekker, g. 1947 m. Arna Olina Olsen, Smidsrød, Nøtterøy, f. 1924 i Brønnøysund. Barn: 1. Ingvald Oskar, f. 1947. 2. Anne Marie, f. 1951. 3. Gunnar, f. 1953. 4. Per Arne, f. 1963. Familien flyttet til Smidsrød på Nøtterøy og solgte bnr. 8 i 1957 til <br /> <br /> ''Albert Bager'' 1957-1966, (personalia, se bnr. 5), som i 1966 solgte videre til ''Vidaråsen Landsby'' (se ovfr.).<br /> <br /> === Bruksnr. 9, Fredbo (skyld 2 øre). ===<br /> <br /> Utskilt 1949 fra bnr. 1 og solgt til ''Henry Jahnsen,'' som i 1954 solgte igjen til ''Odd Andersen.'' Personalia, se [[Ellefsrød]] bnr. 1. Denne avhendet bnr. 9 i 1967 til ''Phyllis Jacobsen'' (bodde her), som i 1971 solgte det til ''Vidaråsen Landsby'' (se ovfr.).<br /> <br /> === Bruksnr. 10, Skaubo (skyld 2 øre). ===<br /> <br /> Utskilt 1949 fra bnr. 7 og av Johan Ellefsrød solgt til sønnen<br /> <br /> ''Ingar Ellefsrød'' 1949—2015. Han bygde her s.å. F. 1921, d. 2015, snekker og tømmerm., g. 1949 m. Asta Møyland, f. 1927, d. 2020. <br /> Ellefsrød overtok i 1971 også farens tidligere eiend., bnr. 7 (s. d.). 4 barn: &amp;ndash; 1. Steinar, f. 1950, g.m. Irene (Skatvedt), f. 1951. Deres barn er: Øystein, f. 1972, samboer med Siv Gotland Lien, f. 1976 fra Elverum; (barn: Jesper, f. 2008, og Ella, f. 2013.). Roy Henning, f. 1978, g.m. Karina Elisabeth Gram, f. 1974 i Oslo; (barn: Nicolay, f. 1996 (Karinas sønn), Mathias, f. 2002, og Mathea, f. 2004.). &amp;ndash; 2. Kjell, f. 1951, g.m. Rita (Ormestad), f.1951. Deres barn er: Cathrine, f.1972, g.m. Sigmund Berg, f.1968; (barn: Eilev, f. 2006.); de bor i Andebu. Therese, f. 1981, g.m. Kjetil Marker. f. 1976; (barn: Ånund, f. 2012, Åsne, f. 2016); de bor i Skien. &amp;ndash; 3. Bjørn, f. 1955, g.m. Mariann Tisjø, f. 1963. Deres barn er: Karina, f. 1987, g.m. Ken Thomas Kjærås, f. 1982; (barn: Cacandra, f. 2008, Melissa, f. 2011). Jørgen, f. 1990. Sindre, f. 1995. &amp;ndash; 4. Terje, f. 1960, g.m. Hilde Karina Gjuv Belgau, f. 1960; bor i Sandefjord. Deres barn er: Fredrik Belgau, f. 1986 g.m. Rebecka Gwyn Stickler, f. 1987 (barn: Eira f.2014, Alfred f. 2017). Martin f. 1989, g.m. Nikoline Fon Holmøy, f. 1988. Robert, f. 1992, s.m. Ane Undheim, f. 1992. Etter Ingars død overtok enken Asta eiendommen.<br /> <br /> ''Asta Ellefsrød'' 2015—2020.<br /> <br /> Overdratt 2.12.2020 til ''Steinar Ellefsrød'', ''Kjell Ellefsrød'', ''Bjørn Ellefsrød'' og ''Terje Ellefsrød''. <br /> <br /> 02.12.2020 - Solgt til ''Ivar Myhre og Gunn Ambjørg Solvang.''<br /> <br /> ==== Oppdatering 2017 ====<br /> <br /> Ingar Ellefsrød arbeidet i mange år som snekker. Det er veldig mange av de litt eldre husene i Andebu som Ingar Ellefsrød har bygd.<br /> Han har laget en oversikt over dette som vist nedenfor:<br /> <br /> *Høsten 1944. Var med Johan Vinterønningen og bygde på huset til Kr. Kristoffersen på Nøklegård. Jobbet sammen med Asbjørn Lie i ca. 7 år. Første hus for Harald Torp ved Tolsrød. Hus ,Bjarne Hynne på Torpehagan.<br /> <br /> *Tømret Aulesjordsetra med tømmer fra stedet. Tømret badestua på Bråvold. Hus for Olaf Bakke på Nøklegård.<br /> <br /> *Tømret ved Trolldalssaga: 1 hus for Johan Johansen Haugan i Sandefjord. 1 hus for Einar Ås på Eik. 1 hus for Storm Pedersen ved Dalsroa.<br /> <br /> *Større ombygging for Hilmar Hynne. 1 stort tømmerhus for This Andersen i Valborgsvei 18 , Tønsberg, Flyttet et gammelt tømmerhus fra Sukke Mølle til Tjøme som hytte for Holmsen Tønsberg Bryggeri. Verksted for Einar Stålerød på Lerskall. Smie og verksted for Karl Hynne i Trolldalen.<br /> <br /> *Tømret verkstedet for meg selv i Bakkeskauen i 1947. Det har blitt bygd på to ganger etterpå. Stod ved verkstedet og tømret et hus i to etasjer for Georg Hoksvoll , det ble satt opp i Asker. 1 hytte for Hammerlov Berg på Nøklegård.<br /> <br /> *Alle tømmerhusene ble barket og tilpasset med bandkniv og høvlet innvendig med håndhøvel.<br /> <br /> *Noen små hytter er også tømret utenfor verkstedet: 1 til Tretten i Gudbandsdalen. 1 til Årne Åsland på Freste.<br /> <br /> *Noen hytter i lafteplank, Olaf Trolldalen var byggherre: 1 på Vikerøya. 1 på Tjøme. 1 på Føynland. 1 for oss selv som ble tømret på låven her og satt opp på Sjuestok. Denne ble påbygd med bad og innedo i 2007 og 2008.<br /> <br /> *Flyttet et gammelt tømmerhus fra Berg til Borre for Arne Gallis. Masse arbeide både muring og tømring. Dette var både Johan Ellefsrød og Arne Aadne med. 1 hytte til Edel Nilsen ved Askjemvannet. 1 hytte til Hans Skarsholdt på Røn. 1 hytte for Anton Hynne på Sjuestok.<br /> <br /> *Hus for oss selv på Skaubo, og uthus med høns og grisehus i. Og garasje ved veien. Hus for Thorleif Aspelund på Ellefsrød. Hus for Gunnar Aspelund på Ellefsrød. Hus for Harald Skorge på Bråvold. Hus for Håkon Slettingdalen på Døvlehamna, men han solgte det til Einar Hotvedt.<br /> <br /> *Masse annet arbeide for Håkon Slettingdalen, ombygging av hovedhuset på gården, bygd nytt redskapshus., materialhus og bryggerhus. Nytt uthus etter brann for Edvard Hallenstvedt. Bryggerhus for Johan Aadne, bare ferdig utvendig. Uthus for Rolf Stenseth på Sørli, og mye ombygging i framhuset der. Hus for Erling Mailund. Hus for Harald Eriksen på Berg. Ombygd verksted på Haugberg til bolig for Martine Båstad<br /> <br /> *Hus for Odd Trolldalen, ombygging av saga, bygd kontor og spisebrakke ved saga. Og materialskur. Hus for John Lunde på Våle. Hus for Sverre Gulli på Døvlehamna. Hus for Sigurd Vegger på Døvlehamna. Hus for Arne Jensen. Hus for Knut Harry Nes og Jakob Naug på Skjelland.<br /> <br /> *Innredet 2 etg. hos Ingvald Bråvold. Innredet 2 etg. Hos Abram Skjelland. Innredet 2 etg. hos Hedvig og Hans Bråvold. Hytte på Eftang for Grynert. Påbygg på Åsly for Hans Dalen. Innredning og ombygging for Anton Dal på Bø. Hus til Edel Nilsen på Skallevold. Ominnredning for Hedvig og Hans Bråvold.<br /> <br /> *I 1966 begynte jeg å lage ting for Eik Sølvplett, og da ble det mindre husbygging. Mye småting i teak og eik. Og masse stabburnøkkelhus i finer som ble beslått med tinn. Jeg lagde trapper og innredning på mange av husene jeg satte opp.<br /> <br /> *Butikken på Tolsrød for Anton Hynne. Ombygging av framhus for Oddmund Slettingdalen på Haugan. Og korn og høytørke. Var med på å byge hus for Kjell, Steinar og noe for Bjørn. Og garasje for alle disse. Liten tømmerhytte for Sigrid Johnsen ved Askjemvannet. Bryggerhus for Arnt Stålerød. Hus for Magnar Stålerød.<br /> <br /> *Var i Tronka ved Kjønnerød flere sommre og jobbet med et gammelt tømmerhus for Carl Gunnerød. Bjørn var med en del der. Hus for Ingvald Nes på Nøklegård. Tatt av taket på Trolldalssetra og tømret på to omverv og innredet der. Hus for Alf Kjærås i Tønsberg.<br /> <br /> *Har også bygd om uthuset i Bakkeskauen, nytt tak og nytt fjøs med møkkakjeller. Og bygd på uthuset østover, dette ble gjort sammen med Steinar, som finansierte dette. Sag og sagmugghus på siden av snekkerverkstedet i Bakkeskauen. Det maskinelle på saga er mye gjort av Steinar og Terje etter mine ønsker. To stk. materialskur i Bakkeskauen.<br /> <br /> *Arne Aadne var med og snekret mange somrer når han var hjemme fra hvalfangst. Asta og ungene var med på mye av dette.<br /> <br /> === Bruksnr. 11, - (skyld). ===<br /> <br /> ''Lars Holmen'' 1959 - 1966. Utskilt fra bnr. 5.<br /> <br /> ''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1966—.<br /> <br /> === Bruksnr. 12 -16 , - (290,8 mål). ===<br /> Utskilt 1959 fra bnr. 4.<br /> <br /> ''Anders Døvle'' 1959—1968.<br /> <br /> ''Rolf Døvle'' 1968—2016.<br /> <br /> ''Roar Døvle'' 2016— .<br /> <br /> === Bruksnr. 17, Utgått (5,0 mål). ===<br /> <br /> Utgått matrikkelenhet. Innlemmet i Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby 1969 fra bnr. 1.<br /> <br /> ''Gunnar Framnes''1969—1969.<br /> <br /> ''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1969—.<br /> <br /> === Bruksnr. 18 &amp; 19, utgått. ===<br /> <br /> Utgåtte matrikkelenheter. Innlemmet i Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby 1970 fra bnr. 4.<br /> <br /> === Bruksnr. 20, Utgått (skyld 2 øre). ===<br /> Utskilt 1973 fra bnr. 5<br /> <br /> ''Rolf Døvle'' 1973—1973<br /> <br /> ''Albert Bager'' 1973—1975<br /> <br /> ''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1975—.<br /> <br /> === Bruksnr. 21, Elvedalsveien 767 - (1,8 mål). ===<br /> <br /> 01.08.1979 - Utskilt fra bnr. 1 av Gunnar Framnes.<br /> <br /> 15.08.1979 - Er overdratt til Steinar Ellefsrød. Personalia, se bnr. 10 ;[[Bakke#Bruksnr._10.2C_Skaubo_.28skyld_2_.C3.B8re.29.| Skaubo]] og bnr 23 nedenfor.<br /> <br /> === Bruksnr. 22, Utgått. ===<br /> <br /> Utgått matrikkelenhet. Etablert fra bnr. 1. Sammenføyd 2000 med gnr. 66 bnr. 2 for Ingar og Kari Aadne.<br /> <br /> === '''Bruksnr. 23, Andebu Mekanikk AS''' - (3,1 mål). ===<br /> <br /> '''Andebu Mekanikk AS''' pr. 19/2-17.<br /> [[Fil:264.023.001.jpg|mini|Andebu Mekanikk AS]] <br /> Stiftet i 1984 av Leif Haugo og Steinar Ellefsrød.<br /> <br /> Leif og Steinar jobbet sammen som reisemontører hos Securus, (tidligere AS Varmluft), i Andebu. De jobbet mye på lakkeringsverksteder for store kjøretøyer rundt i landet. Der så de at lakkererne gikk opp og ned i gardintrapper hele dagen. Og de mente at det måtte gå an å lage en lift som en kunne stå oppi og kjøre rundt kjøretøyet med.<br /> <br /> Dermed ble Liftman funnet opp.<br /> <br /> Andebu Mekanikk startet med å lage Liftman, en selvgående arbeidsplattform som blir drevet med trykkluft. Men salget gikk tregt, så de første årene hadde Leif og Steinar mer enn 50% arbeide rundt i landet med montering for Securus, som var deres tidligere arbeidsgiver.<br /> Etter noen år så overtok Holger Elvstedt, (som vi hadde jobbet sammen med på Securus), salget av Liftman og da ble det solgt litt hvert år.<br /> <br /> Leif hadde verksted hjemme på Berg de første årene, og Steinar hadde verksted i underetasjen på snekkerverkstedet til Ingar Ellefsrød i Bakkeskauen. Leif flyttet etter hvert til underetasjen på bilverkstedet på Gravdal. Han kjøpte sin første CNC-styrte fres, og har etter hvert flyttet til Skoppum og driver med smådeleproduksjon med flere CNC-styrte fresemaskiner.<br /> <br /> I de første årene kappet og sveiset Steinar delene sammen i verkstedet. Leif maskinerte delene. Så ble de kjørt til lakkering, og Steinar monterte sammen. Men når Leif flyttet til Gravdal, så monterte han sammen der.<br /> <br /> * 1986 bygget Steinar sitt første verksted 8×16 meter på utsiden/østsiden av det gamle hvor han startet. Da monterte han sammen Liftman der. Og i tillegg var det mye småjobber for bønder og andre.<br /> * 1992 begynte produksjonen av Wall-man luftdrevne arbeidsplattformer som går på en skinne på veggen i lakkeringsanlegg. Og blir brukt til lakkering av store objekter, buss, lastebil, tog og fly.<br /> * 1994 ble det bygd et nytt bygg på utsiden av det forrige. 10x16 meter og i tillegg et kontor på baksiden.<br /> * 1997 kjøpte Steinar ut Leif Haugo.<br /> * 2002 ble et nytt bygg på 20×15 meter satt opp på nordsiden.<br /> * 2009 ble det sprengt vekk fjell på vestsiden og ett bygg på 18×30 meter satt opp. Hvert bygg har blitt litt høyere en det forrige. Det siste er på 8,5 meter.<br /> [[Fil:064.023.003.jpg|mini|100px|Liftman]] [[Fil:064.023.002.jpg|mini|100px|venstre|Wallman]]<br /> I 2009 ble det også skilt ut egen tomt fra gården, Bakkeskau bnr. 7, verkstedet fikk bnr. 23.<br /> Produksjonen har ligget på ca. 35—40 Liftman og ca. 100—150 Wall-man i året.<br /> De lager de fleste delene selv, men kjøper alle luftsylindere og ventiler fra Tyskland. Noe smådeler som blir serieprodusert kommer fra Kina.<br /> <br /> Levering til hele verden. Ca. 35 forskjellige land til nå. Det meste blir transportert på trailer, men det som skal oversjøisk blir pakket i container og går ut med båt fra Larvik.<br /> Pr. febr. 2017 er det 6,5 årsverk i bedriften.<br /> I de siste årene har de hatt praksistimer med 20—25 stk. tiendeklassinger fra Andebu ungdomsskole, fordelt på 3—4 stk. en ettermiddag i uka. De har sveiset litt og prøvd kapping, boring og gjenging i jern.<br /> <br /> 20.07.2021 - overdratt til ''Stirell AS''<br /> <br /> ==Husmenn==<br /> <br /> '''Fransrønningen''' (tidligere også kalt ''Bakkerønningen'') var husmannsplass under Bakke. Iallfall i senere tid var det to husmenn her.<br /> <br /> I 1698 ble et barn f. på Bakke-''eie''. — ''Johannes'' Bakke-''eie'' og h. Helene fikk 1762 sønnen Karl.<br /> <br /> I 1801-folketellingen oppføres ingen husmann på Bakke.<br /> <br /> ''Abraham Hansen'' er husm. her i 1849. Kom snart etter til Ambjørnrød og så til Fjellengen ([[Ødegården]], bnr. 4, se d.g., hvor alle personalia finnes). — ''Anders Rasmussen'' og h. Karen Marie Larsdtr. oppføres som husm.folk her i 1854, da de får datteren Karen Andrine. Flytter så vekk.<br /> <br /> Deretter finner vi som husmenn i «Bakkerønningen» to sønner av gbr. Isak Pedersen (se ovfr., Bruk 1 a):<br /> <br /> ''Erik Isaksen'' er husm. fra ca. 1857 til sin død. F. 1817 på Bakke, d. 1889, g. 1844 m. Maren Andrine Abrahamsdtr., f. 1824 i Oserød u. Torp. De bodde først noen år i Svindalen, hvor de 3 eldste barna ble født. 9 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Ivar Johan, f. 1844. 2. Andrine Lovise, f. 1846. 3. Hella Andrea, f. 1849. 4. Olava, f. 1852. 5. Ole Kristian, f. 1854, sjøm. 6. Elen Mathilde, f. 1857. 7. Anton, f. 1862, se ovfr., bnr. 6. 8. Edvard, f. 1865.<br /> <br /> ''Johan Isaksen'' var husm. her ca. 1860—70. Hadde tidligere vært husm. på Ellefsrød og deretter bodd på Tolsrød. F. 1827 på Bakke, d. 1887 på Nes-Bergan, g. 1854 m. Marte Kristine Kristensdtr. Sjue, f. 1822, d. 1867. 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Jakob Kristian, f. 1854 på Ellefsrød. 2. Johanne Karoline, f. 1858 på Tolsrød, g. 1885 m. Martinius Paulsen Nes-Bergan (se [[Nes]], bnr. 11). 3. Elise Martine, f. 1859. 4. Trine Andrine, f. 1865. Johan Isaksen kjøpte i 1882 et bruk på Nes-Bergan (se [[Nes]], bnr. 11).<br /> <br /> ''Ole Olsen'' var husm. på Bakke ca. 1866—80. F. 1842 på Døvle, d. 1919 i Rolighet u. Torp. G. 1) 1866 m. Maren Olea (Oline) Kristensdtr. Ø. Gjermundrød, f. 1835, d. 1871. Barn: (1.) Hans Olaf, f. 1868, se Sagrønningen (u. [[Østre Nøklegård]], bnr. 6). G. 2) 1873 m. Elen Lovise Jakobsdtr., f. 1848 på Skarsholt, d. 1915 i Rolighet. 8 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 2. Nils Kristian, f. 1875. 3. Karen Johanne (Hanna), f. 1877, g. 1901 m. Johan Larsen Askedal (se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 14). 4. Ingvald, f. 1879, sjøm., d. 1902 på hospital i Bordeaux; ug. 5. Anton, f. 1881, sjøm. 6. Anne Sofie, f. 1884. 7. Inga Annette, f. 1886. 8. Hans Kristian, f. 1889, utvandret til U.S.A., drev en kolonialforr. i San Francisco. Fra ca. 1880—90 var Ole Olsen husm. i Nordre Rolighet u. Torp (se [[Torp]], Husmenn), deretter husm. i Damsrønningen (se [[Østre Nøklegård]], Husmenn) til forbi århundreskiftet.<br /> <br /> Om Fransrønningen som selveierbruk, se ovfr,, bnr. 6.<br /> <br /> I «''Bakkeskogen''», antagelig i hus på leid grunn, bodde ca. 1890 ''Hans Martin Hansen'', f. 1867 på Tveitan i Kodal, g. 1889 m. Karen Johanne Larsdtr., f. 1865 på Gulli; de hadde datteren Anna Gunhilde, f. 1889.</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Bakke&diff=19957 2026-06-13T14:53:32Z

<p>Kristaga: /* Bruksnr. 5 (skyld mark 1,93). */</p> <hr /> <div>'''64 Bakke'''<br /> <br /> '''Navnet''', som ikke trenger videre forklaring, skrives 1593 Backe, 1667 og 1723 Bache, 1801 Bacche, 1838 og senere Bakke.<br /> <br /> '''Bålag:''' Ådne, Ellefsrød, Torp og Bakkegardene.<br /> <br /> '''Skylden.''' Den gamle skyld var svært høy, 3 bpd. 15 mk. smør, og gården ble regnet som fullgård. I 1667-matrikkelen ble Bakke satt helt ned til ødegård med skyld 2 bpd. smør (men den gamle skyld sees ofte anført senere også). 1838: 3 daler 3 ort 4 skill. 1888 og 1904: 8 mark 48 øre.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd<br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1657<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 5<br /> | | 2<br /> | | 6<br /> | | 3<br /> | | 1<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 4<br /> | | 2<br /> | | 5<br /> | | <br /> | | <br /> | | 16<br /> | | Sår 5 t,&lt;br \&gt;trær 1 t<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 7<br /> | | <br /> | | 4<br /> | | <br /> | | <br /> | | 16<br /> | | 7 t havre<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1803<br /> | 2<br /> | | 1<br /> | | 3<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | 4 t<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1820<br /> | 3<br /> | | 2<br /> | | 4 à 5<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | 4 t havre<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> | 3<br /> | | 2<br /> | | 6<br /> | | <br /> | | 4<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | ¼ t bygg,&lt;br \&gt;5 t havre,&lt;br \&gt;3 t poteter<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> | 3 &lt;br \&gt;(+ 2 plasser)<br /> | | 2<br /> | | 11<br /> | | <br /> | | 6<br /> | | <br /> | | <br /> | | 122 skpd.<br /> | | &amp;#8540; t hvete,&lt;br \&gt;¾ t bygg,&lt;br \&gt;10 t havre,&lt;br \&gt;7 t poteter<br /> | | 4 à 6&lt;br \&gt;4 à 6&lt;br \&gt;3 à 4&lt;br \&gt;4<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> | 4 &lt;br \&gt;(+ 2 plasser)<br /> | | 3<br /> | | 5<br /> | | 2<br /> | | 2<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | ¼ t t hvete,&lt;br \&gt;&amp;#8542; t bygg,&lt;br \&gt;8 t havre,&lt;br \&gt;5 ¾ t poteter<br /> | | <br /> |}<br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.''' <br /> * 1838: 3 <br /> * 1888: 5 <br /> * 1904: 6 <br /> * 1950: 10<br /> <br /> '''Antall personer.''' <br /> * 1711: 4 <br /> * 1801: 16 <br /> * 1845: 12 <br /> * 1865: 23 <br /> * 1891: 27<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> * 1667: Skog til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Pålagt å plante humlehage. <br /> * 1723: Skog til husfornødenhet og litt smålast. Fehavn hjemme. Middels jordart. <br /> * 1803: Fornøden skog og havn. <br /> * 1820: Tilstrekkelig havn. Skog til husbehov og noe til salg. Kuldlendt. <br /> * 1865: Jorda av middels eller litt under middels beskaffenhet. Tilstrekkelig havn til besetningene. Delvis tungbrukt. Skog til husbehov, og av skogprodukter av gran, furu og til dels bjørk kan årlig selges for 21 spd.<br /> <br /> '''Sag og kvern.'''<br /> <br /> Vi hører ikke om ''sag'' på Bakke før i 1804; da fikk oppsitterne bevilling til å sette opp en «bygdesag» på gårdens grunn. Det var ''besiktelse'' på saga i 1819: Saga hadde ett blad. Vassdraget var godt (Ådneelva), men skogen ubetydelig. Intet tømmer fra fremmede skoger, da det fantes sager i mengde. Det kunne derfor ikke skjæres større årlig kvantum enn 3 tylfter tømmer.<br /> I 1820 nevnes både sag og ''kvern.''<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> ==Eiere og brukere ==<br /> <br /> I 1617 eier Gjurd Rørkoll i Stokke 1 bpd. 15 mk. smør i Bakke. I 1624 har Enner Rørkoll 2 huder ( = 3 bpd. smør) og Lars Skarsholt 9 mk. smør. Rørkollparten er i 1630 gått over til Ole Jenssøn Fossnes, og hans enke eier den ennå i 1643. Men i 1650 har Anders Madsen kjøpt gården, den første han ervervet i Andebu; en part på 9 mk. smør hørte dog til på Ellefsrød. I 1699 solgte Anders Madsens sønn, stiftamtmann Mathias de Tonsberg, gården til Rasmus Hansen. Dermed ble Bakke selveiergods og har stort sett vært det siden. Se ellers under Brukere.<br /> <br /> ''Helge'' er oppsitter i 1593 og fram til 1630, da han døde. Etterfølges av ''Arne,'' visstnok innflytter, hadde 5 barn. Flytter vekk ca. 1645.<br /> ''Lars Halvorssøn'', også innflytter, er bruker fra ca. 1645 til han døde 1668, vel 50 år gl. Hadde en stor barneflokk, hvorav flere d. små. Oppføres 1662 som «forarmet» og kan ikke betale skatten.<br /> <br /> ''Ole'' var neste leilending. 3 barn, hvorav 2 d. små. I 1672 var han stevnet for retten, tiltalt for å ha slått til Mads Gregersen (brorsønn av Anders Madsen) med øksehammeren, fordi Mads hadde merket noen bord som etter Oles formening skulle gå til fogden som betaling for skatt. Ole d. 1713, 78 år gl. — I 1699 ble hovedparten i Bakke ''kjøpt'' av<br /> <br /> ''Rasmus Hanssøn 1699—1728.'' Hadde fra ca. 1690 bodd på [[Stålerød]] (se d.g.) og var bror av Torger Hanssøn Haugberg. Han kjøpte i 1701 også de 9 mk. smør som eides av Ellefsrød-folket, og hadde da hele Bakke. G. 1) m. Mari Pedersdtr. S. Trollsås, f. 1652, d. 1703. 2 barn: 1. Peder, f. 1692 på Stålerød, se ndfr. 2. Hans, f. 1695 på Stålerød. G. 2) m. Kirsti Nilsdtr., f. 1672 på Stålerød (var av Ådne-slekt), d. 1708. 4 barn sammen, hvorav bare 1 vokste opp: 3. Anders, f. 1707, g.m. Ingeborg Mathiasdtr. Heum i Kvelde og hadde halve Heum et par år til han d. 1733; enken giftet seg igjen m. Paul Hansen Løvall fra Brunlanes, som overtok Heum-bruket. G. 3) m. Anne Asgautsdtr. 3 barn sammen: 4. Asgaut, f. 1710. 5. Lars, f. 1712, se ndfr. 6. Kirsti, f. 1715. Etter Rasmus' død satt først enken Anne med gården et par år, delte så med eldste sønn Peder; se Part 1 og Part 2.<br /> <br /> '''PART 1.''' ''Anne Asgautsdatter ca. 1730—39.'' Solgte sin halvdel i 1739 til sønnen Lars (personalia, se ndfr.).<br /> <br /> '''PART 2.''' ''Peder Rasmussen ca. 1730—51.'' Kom tilbake hit fra Skaugen på Nøtterøy, hvor han i 1715 hadde ektet enken Kari Pedersdtr. og endel år hadde eid gården der. Giftet seg igjen 1753 m. Barbro Jakobsdtr. Tori i Stokke, flyttet til Lefsrød i Kodal og kjøpte en part i [[Vestre Skorge]] (se d.g.). Bakke-parten solgte han 1751 for 160 rdl. til halvbroren Lars.<br /> <br /> ''Lars Rasmussen,'' som altså i 1751 var blitt eier av ''hele Bakke'', hadde gården til han d. 1788, 76 år gl. Han lånte i 1751 150 rdl. av prostinne Gerner, betalte tilbake 1757 og lånte igjen s.å. samme beløp av Claus Nilsen Bugge i Larvik. G. 1) 1739 m. Marte Guttormsdtr. Himberg i Ramnes, d. 1740, 21 år; ingen barn i dette ektesk. G. 2) 1741 m. Marte Knutsdtr. Østre Hotvedt, d. 1798, 84 år gl. Barn: 1. Rasmus, f. 1742, se ndfr. 2. Knut, f. 1744, g. 1781 m. enke Mari Olsdtr. [[Skarsholt]] (se d.g.). 3. Anne, f. 1746, g. 1780 m. Kristen Olsen [[Ådne]] (se d.g.). 4. Kari, f. 1748, g. 1790 m. Nils Steingrimsen [[Svindalen]] (se d.g.). 5. Idde, f. 1751. 6. Abraham, f. 1754, se ndfr. Lars tilskjøtet i 1762 sønnen Rasmus halve gården, men dette var nok en ren proforma-affære, for som Rasmus selv erklærte ved skiftet etter faren i 1789, var dette gjort bare for å befri ham for «den da befrygtende udcommandering», og han hadde derfor heller aldri betalt en skilling av kjøpesummen. Skjøtet av 1762 ble derfor annullert. Gården ble delt mellom sønnene Rasmus og Abraham, se Bruk 1 og Bruk 2.<br /> <br /> === Bruk 1 ===<br /> <br /> ''Rasmus Larsen'' 1789—99. Kom hit fra [[Tolsrød]] (se d.g.), som han hadde eid noen år. F. 1742, d. 1802, g. 1782 m. enke Randi Olsdtr. på Tolsrød, f. 1740 på Ådne, d. 1804; de hadde sammen datteren Marte, f. 1784. Bruket ble i 1799 ved auksjon for 782 rdl. solgt til ''Abraham og Isak Pederssønner'' fra Torp, hver med en halvdel; se henholdsvis Bruk 1 b og Bruk 1 a.<br /> <br /> ====BRUK 1 a.====<br /> ''Isak Pedersen'' 1799—1859. F. 1777 på Torp, d. 1863, g. 1799 m. Idde Torgersdtr. Ådne, f. 1781, d. 1858. 14 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Thor, f. 1801, se Svindalen, bnr. 8. 2. Ingeborg, f. 1806, g. 1) 1829 m. Anders Abrahamsen Bakke, 2) 1843 m. Kristen Andersen [[Østre Nøklegård]] (se d.g., bnr. 5, hvor alle personalia finnes). 3. Peder, f. 1808, se [[Svindalen]], bnr. 4. 4. Ole, f. 1811. 5. Jakob, f. 1814, se ndfr., bnr. 1. 6. Erik, f. 1817, husm. på Bakke (se ndfr. under Husmenn). 7. Abraham, f. 1820, g. 1850 m. Ingeborg Marie Nilsdtr. Aulesjord, f. 1823. 8. Anders, f. 1824, d. 1838. 9. Johan, f. 1827, bodde en tid på Tolsrød, deretter husm. på Bakke (se ndfr. u. Husmenn). Isak Pedersen solgte i 1859 gården til sønn Jakob Isaksen; se videre bnr. 1.<br /> <br /> ====BRUK 1 b.==== <br /> ''Abraham Pedersen'' 1799—1818. Han bodde på [[Ådne]] (se d.g.) og hadde Bakke-parten som underbruk; det samme gjelder de flg. eiere. Abraham d. 1818, og enken Dorte Kristensdtr. Ådne fikk gården utlagt. Ved skiftet etter henne i 1823 ble den utlagt deres umyndige sønn Peder Abrahamsen Ådne, som i 1839 med kurator for 700 spd. solgte videre til sin bror Kristen Abrahamsen. Se videre bnr. 3.<br /> <br /> === Bruk 2 ===<br /> ''Abraham Larsen'' 1789—1826. F. 1754, d. 1840, g. 1790 m. Sibille Pedersdtr., f. 1767 på S. Holt, d. 1850 (søster av ovennevnte Abraham Pedersen og Isak Pedersen). 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Lars, f. 1790, se ndfr. 2. Ole, f. 1792, d. 1822; ug. 3. Idde, f. 1795, d. 1870; ug. 4. Peder, f. 1797, se [[Svindalen]], Bruk 2. 5. Marte, f. 1800, d. 1868; ug. 6. Anders, f. 1803, se Ø. Nøklegård, bnr. 5. Abraham solgte gården (halve Bakke) i 1826 for 400 spd. og opphold til sønn<br /> <br /> ''Lars Abrahamsen'' 1826—63. F. 1790 d. 1863; ug. Eide også en part av [[Svindalen]] (se d.g., bnr. 9). Solgte gården ved skjøte tgl. 1863 til<br /> <br /> ''Abraham Andersen'' 1863—87. F. 1834 på Ø. Nøklegård, d. 1906, g. 1855 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1833, d. 1898. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ingeborg Andrea, f. 1855, g.m. Peder Kristensen, se ndfr., bnr. 4. 2. Anders, f. 1857, se bnr. 5. Ved skylddeling 1883 delte Abraham gården mellom sine to barn (se bnr. 4 og bnr. 5) og flyttet selv til [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3).<br /> <br /> ==Bruksnumre==<br /> === Bruksnr. 1 (skyld oppr. mark 1,16, ny skyld mark 3,16).===<br /> Kalt '''Bakkedammen'''.<br /> <br /> ''Jakob Isaksen'' 1859—69. F. 1814, d. 1869, g. 1842 m. Anne Amundsdtr., enke fra [[Skarsholt]] (se d.g., bnr. 1 og 2), f. ca. 1802 i Kviteseid, d. 1870. Ektesk. barnløst. Arvingene solgte eiend. i 1870 til Kristen Abrahamsen [[Ådne]] (se d.g.), som også eide bnr. 3 og drev begge eiend. som underbruk under Ådne. I 1871 ble utskilt bnr. 2 (s. d.). Kristen solgte ved skjøte tgl. 1894 bnr. 1 og 3 for kr. 5600 til brorsønn<br /> <br /> ''Lars Anton Pedersen'' 1894—1937. F. 1862 på Ådne, d. 1937; ug. I 1517 ble bnr. 3 etter begjæring formelt slått sammen med bnr. 1, som derved fikk ny skyld mark 3,18. I 1917 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 7 (s. d.). Arvingene solgte i 1937 det forenede bruk for kr. 13 000 til Olaf Kolkinn, som i 1947 for samme pris solgte videre til<br /> <br /> ''Karl Grønoset'' 1947—54. F. 1908 i Trysil, sjåfør, g.m. Karen Marie Næss, f. 1906. Barn: Ester Margrethe, f. 1934. I 1949 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 9 (s. d.). Grønoset flyttet 1954 til Sem og solgte Bakkedammen s.å. for kr. 40 000 (herav for løsøre kr. 3000) til<br /> <br /> ''Gunnar Framnæs'' 1954—1978. Fra Biri, f. 1906, g.m. Martha Kroken fra Vinje, f. 1902. Ingen barn. Gunnar Framnes solgte i 1978 Bakkedammen til<br /> <br /> ''Kari og Ingar Aadne.'' Deler av eiendommen ble solgt videre til Vidaråsen Landsby. Resten av eiendommen ble slått sammen med Kari og Ingar Aadnes gård, Ådne, gnr. 66, bnr. 2. Gårdstunet med bebyggelse og ca. 5 mål tomt ble i 2001 solgt til Linde Børresen. Se [[Ådne]], gnr. 66, bnr. 10.<br /> <br /> Bnr. 1 (hvori inngått bnr. 3) har 58 mål jord og ca. 350 mål skog, mest barskog og beliggende øst for gården. Tidligere var det en utslått i skogen sydvest for innmarken. Eiend. nylig drenert. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge rest. av nåv. eier, ved- og redskapshus, smie. Vannledningen forbedret i 1950. El. motor siden 1937. Eget treskeverk.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Dammen, La'vennæ (kommet fra Ådne).<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 3 kuer, 1 gris og noen høns.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2014 ====<br /> <br /> Som det framgår ovenfor er bnr 1 slått sammen med gnr. 66, bnr. 2, Ådne. Opplysningene ovenfor gjelder for eiendommen fram til 1978.<br /> <br /> === Bruksnr. 2 (skyld 70 øre). ===<br /> Utskilt 1871 fra bnr. 1 og av Kristen Abrahamsen solgt til<br /> <br /> ''Johan Andersen'' 1871—76. F. 1821 på Ø. Nøklegård, d. 1876; ug. Hadde tidligere bodd på Nøklegård og vært dagarbeider. Skifteskjøte av 1878 til<br /> <br /> ''Karl Johan Johansen'' 1878—85. G.m. Martin Andersdtr. De fikk her sønnen Ingvald, f. 1879. Solgte igjen 1885 for kr. 2000 til<br /> <br /> ''Gullik Larsen'' 1885—1914. F. 1839 på Skarsholt, g. 1882 m. Anne Helene Kristensdtr., f. 1857 på Ruelsrød-pl. 6 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Laurits, f. 1883, d. 1963, g.m. Amanda Mathilde Svendsen fra Melsomvik, f. 1882, d. 1967; de hadde gård på Hunsrød i Sandar. 2. Elen Sofie, f. 1885. 3. Karen Elise, f. 1887. 4. Gunhild Andrea, f. 1891. 5. Edvard, f. 1897, g.m. Klara Karlsen Haugtuft, f. 1891; de hadde gård på S. Fevang i Sandar. Gullik flyttet til Hunsrød i Sandar og solgte bnr. 2 ved skjøte tgl. 1914 til ''Ingeborg Bakke'' (enke etter Peder Kristensen), eier av bnr. 4. Bnr. 2 følger deretter bnr. 4 (s. d.). I 1948 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 8 (s. d.).<br /> <br /> ''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1966—.<br /> <br /> === Bruksnr. 3 (skyld mark 2,67). ===<br /> <br /> ''Peder Abrahamsen'' (se Bruk 1 b) solgte 1839 denne eiend. til bror ''Kristen Abrahamsen [[Ådne]]'' (se d.g.), som senere også kjøpte bnr. 1. Han drev begge eiend. som underbruk under sin gård på Ådne. Bnr. 3 følger senere bnr. 1 (s. d.), som bnr. 3 i 1917 også formelt ble slått sammen med, og den forenede eiend. fikk bnr. 1.<br /> <br /> === '''Bruksnr. 4''' (skyld mark 1,91). ===<br /> <br /> ''Abraham Andersen'' solgte i 1887 (skjøtet tgl. 1892) denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) for kr. 3000 til svigersønnen<br /> <br /> ''Peder Kristensen'' 1887—1909. F. 1851 på Ådne (sønn av Kristen Olsen), d. 1909, g. 1880 m. Ingeborg Andrea Abrahamsdtr. Bakke, f. 1855, d. 1918. Barn: 1. Anders Kristian, f. 1880 i Sandar, d. 1946 på Bakke; ug. 2. Ingvald, f. 1882, se ndfr. 3. Olette Mathilde, f. 1885, d. 1941 på Bakke; ug. 4. Anne Sofie, f. 1887, d. 1954 i Andebu; ug. 5. Hjalmar, f. 1890, se ndfr. Peder Bakkes enke ''Ingeborg Bakke'' satt med gården til sin død. Hun kjøpte i 1914 også bnr. 2 (se ovfr.). I 1894 ble fra bnr. 4 og 5 utskilt bnr. 6 (s. d.). Arvingene etter Peder og Ingeborg Bakke solgte ved skjøte tgl. 1920 bnr. 4 og 2 for kr. 9000 + husvære m.v. til sønn<br /> [[Fil:Hjalmar Bakke.jpg|mini|Hjalmar Bakke]]<br /> ''Hjalmar Bakke'' 1920—26. F. 1890, slakter, d. 1940; ug. Bnr. 4 og 2 ble i 1926 ved auksjonsskjøte for kr. 20 500 solgt til bror<br /> <br /> ''Ingvald P. Bakke'' 1926—35. F. 1882, gbr. og tømmerm., d. 1935, g. 1914 m. Mathilde Enden (Nomme), f. 1888, d. 1959 i Tønsberg. Hadde tidligere hatt gård på [[Kleppan]], bnr. 3 (se d.g., hvor øvrige personalia finnes). Etter Ingvald Bakkes død satt enken ''Mathilde Bakke'' i uskifte til 1948, da hun for kr. 70 000 (hvorav for løsøre kr. 15 000) solgte bnr. 4 og 2 til<br /> <br /> ''Lars Holmen'' 1948—66. F. 1911 i Holmen ([[Vestre Skorge]], bnr. 6, s. d.), d. 1978 i Sandefjord, g. 1933 m. Thorlaug Sørensen, f. 1910 i Sandar. 3 barn: 1. Lilli Veslemøy, f. 1935, d. 1944. 2. Lars Viggo, f. 1945, driftssjef, g.m. Reidun Holtan, f. 1943; bopel «Fagerli», Våle i Andebu. 3. Signe Lilli, f. 1947. I 1948 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 8 (s. d.). Holmen solgte bnr. 4 og 2 i 1966 til ''Vidaråsen Landsby.''<br /> <br /> Bnr. 4 og 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,61. Gården hadde ca. 1950 83 mål jord og 300 mål skog. Våningshus bygd 1940, uthus 1912, bryggerhus, vedskjul og smie.<br /> <br /> ''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1966—.<br /> <br /> ==== '''Vidaråsen Landsby.''' ====<br /> [[Fil:264.004.002.jpg|mini|Vidaråsen Landsby.]]<br /> Dette senter for voksne psykisk handikappede bygger på Rudolf Steiners ideer og ble grunnlagt her i 1966 av Margit Engel, Phyllis og Ivan Jacobsen og Trygve Thornæs. Helt fra begynnelsen av er en betydelig del av midlene til driften og den videre utbygging av landsbyen blitt skaffet til veie ved de «lysaksjoner» som russen hvert år arrangerer.[[Fil:Vidaråsen Landsby.jpg|mini|Vidaråsen Landsby]] Medarbeiderne hjelper de utviklingshemmede med veiledning og undervisning og sørger for at alle får del i nyttig, meningsfylt arbeid. Fra 1966 til i dag har Landsbyen hatt en meget sterk utvikling. Den har i dag hele 23 bygninger. Av disse er det seks verksteder: Snekkerverksted, dukkeverksted, gullsmedverksted, kurvmakerverksted, pottemakerverksted og smykke- og metallverksted. Dessuten har man bakeri og gartneri og det drives et ikke ubetydelig jordbruk, som skaffer til veie adskillig av de matvarer som trenges. I et stort nytt seminarbygg holdes 3-årige seminarer, et slags folkehøyskole for nye medarbeidere som kombinerer studier med arbeid. Landsbyen har eget kapell og eget orkester. Det bor i dag ca. 140 mennesker i Vidaråsen Landsby, i tolv såkalte familiehus, derav er 60 handikappede, resten medarbeiderne og deres barn. Landsbyens gårdsbruk har i dag (1980) en besetning på 2 hester, 8 kuer, 1 okse, 6 kviger, 2 kalver, en flokk sauer og 60 høns. Landsbyens område er etter hvert blitt betydelig utvidet ved kjøp av tilgrensende arealer. Vidaråsen Landsby har ingen egentlig bestyrer; den er et fellesskap. (Se også den nylig utkomne bok: «Vidaråsen Landsby. Ideer, dagligliv, bakgrunn». Red. Øistein Parmann. Oslo 1980. Dreyers Forlag.)<br /> <br /> ==== Oppdatering 2013 ====<br /> [[Fil:64.04.Potetinnhøsting.jpg|mini|Potetopptaging]]<br /> I perioden 1980 til 2001 ble det bygget flere nye bygg i landsbyen; Karins Hus i 1983, Kristofferhallen (forsamlingslokale) i 1987, ny driftsbygning i 1988, snekkerverksted/betongstøperi i 1989, bilverksted i 1990, gjestehuset Bakkekro i 1992, kontorbygg i 1991, Sentrumsbygget (kafe, meieri, matforedlingsverksted, urteverksted og kjølelager til grønnsaker) i 1993. Ita Wegman omsorgshus (pleiehjem med ni sengeplasser og terapi/sykepleie/legeavdeling i underetasje) i 1998. I 2001 ble det bygget et hus for eldre medarbeidere. I perioden 2001 til 2011 var det ikke bygget flere hus, men mange av de eldre hus ble renovert. <br /> Antall bolighus i 2013 er 20 med i totalt 38 boenheter.<br /> [[Fil:264.004.001.jpg|mini|Gårdskart Vidaråsen Landsby.]]<br /> I 1992 ble det etablert et vannverk med høydebasseng til å forsyne hele landsbyen med drikkevann som ble pumpet opp fra tre borehull. I 1998 ble det gamle kloakkrenseanlegget erstattet med et nytt naturbasert anlegg med en rekke dammer, sivseng og Flowform vanntrapper til lufting. Anlegget ble prosjektert i samarbeid med landbrukshøyskolen på Ås og ble godkjent av kommunen i 2003 etter en fem års vellykket prøveperiode. Anlegget er det største av sitt slag i Norge og har fått mye oppmerksomhet internasjonalt med blant annet en artikkel i vannforskningsbladet «Water, Science and Technology».<br /> <br /> Antall mennesker i landsbyen gikk ned fra 140 i 1980 til 130 i 2013 og antall beboere fra 60 til 47. Reduksjonen skyldes økt plassbehov for hver beboer og nedgang i inntak av nye beboere. Siden 2009 har antall søknader vært økende igjen. Eldre beboere og medarbeidere har fått omsorgsbehovet dekket gjennom eget pleiehjem. Pleiehjemmet bemannes hovedsakelig av ekstern arbeidskraft som jobber i turnus. Dette har medført større utveksling med omverdenen, noe som er i tråd med en bestrebelse etter mer åpenhet generelt og integrering i lokalsamfunnet.<br /> <br /> Organisasjonen har blitt tydeliggjort i de siste årene med ny ledelsesstruktur basert på selvforvaltningsprinsippet med valgt ledergruppe. Styreleder i 2012 er Lars Viggo Holmen som vokste opp på gården Bakke og er sønn av Lars Holmen. <br /> <br /> Verkstedene som er i drift i 2011 er bakeriet, matforedlingen, urteverkstedet, meieriet, veveriet, toveverkstedet, vaskeriet, snekkerverkstedet, utegruppen, vedgruppen, skogsgruppen, gartneriet og gården. Keramikkverkstedet er erstattet av maleverksted. Det har generelt blitt mer fokus på individuell utvikling og kreativitet på arbeidsplassene. <br /> <br /> Kristofferhallen er mye brukt til større arrangementer og har blitt til et slags kulturhus for Andebu. Bakkekro og gjestehuset brukes til regelmessige konferanser og kursvirksomhet.<br /> <br /> Vidaråsen økte eiendomsarealet i 2001 ved kjøp av skog og jord fra Anders Bager til 1,8 millioner kroner. Kort tid etter ble en del av denne skogen fredet. I 2011 ble naboeiendommen «Enghaug» (enebolig med 5 mål jord) kjøpt fra Magnhild Hallenstvedt for 1,65 millioner kroner.<br /> [[Category:Stiftelser]]<br /> <br /> === Bruksnr. 5 (skyld mark 1,93).===<br /> ''Abraham Andersen'' solgte i 1887 (skjøtet tgl, 1892) for kr. 3000 denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til sønn<br /> <br /> ''Anders Abrahamsen'' 1887—96. F. 1857, d. 1937 på Ellefsrød, g. 1891 m. Anne Olga Johansdtr. Svindalen, f. 1865, d. 1949. 3 barn: 1. Abraham, f. 1892, stuert, utvandret 1913 til Amerika; har ikke senere latt høre fra seg. 2. Martha Marie, f. 1894, d. 1968, ug.; drev farens tidligere gård på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Margit Othilde, f. 1897, d. 1973, g.m. sjåførlærer Leif Gjermundrød, f. 1894 i Halden (oppvokst på Gjermundrød), d. 1961; bosatt Tønsberg. — Martha og Margit overtok i 1949 [[Ellefsrød]] bnr. 3 og 5 (s. d.) etter sin far, som hadde kjøpt Ellefsrødgården i 1909 etter først å ha hatt [[Skarsholt]], bnr. 5 (s. d.). I 1894 ble bnr. 6 (s. d.) utskilt fra bnr. 4 og 5. Anders Abrahamsen solgte Bakke, bnr. 5 i 1896 for kr. 3925 til<br /> <br /> ''Torger Olsen'' 1896—1909. F. 1853 i Dalen (Trolldalen), tømmerm., d. 1909, g. 1880 m. Andrine Jakobsdtr., f. 1856 i Svindalen, d. 1916. Torger hadde tidligere hatt bnr. 8 i [[Svindalen]] (s. d.). 10 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Olaf Hartvig, f. 1880, se ndfr. 2. Alma Marie, f. 1882, utvandret til Amerika og ble g. der, men ektesk. oppl.; bosatt Portland, Oregon. 3. Mina Oliva, f. 1884, d. 1983, husholderske, ug. 4. Thora Alvilde, f. 1887, d. 1958, g. 1911 m. em. Edvard O. [[Askjem]]; se d.g., bnr. 1. 5. Hjalmar Arnt, f. 1889, skredder, g.m. en finsk dame i Amerika; bosatt Brooklyn. 6. Johan Anton, f. 1892, g.m. Helga Skåtan fra Hvarnes, f. 1896, har vært snekker og gbr. på Skåtan. 7. Marte Marie, f. 1895, g. 1916 m. Hartvik Olsen, se [[Skarsholt]], bnr. 5 og [[Øvre Skjelland]], bnr. 1 (hvor personalia finnes). 8. Karsten Einar, f. 1898, har drevet buntmakerforretning i Amerika og g. der; bosatt Brooklyn. 9. Karen Kamilla, f. 1903, g.m. tanntekniker Ingvald Olsen fra Trondheim, f. 1905, d. 1964; bosatt Tønsberg. Etter Torger Olsens død satt enken Andrine Bakke i uskifte til 1915, da hun for kr. 6500 solgte gården til eldste sønn<br /> <br /> ''Olaf T. Bakke'' 1915-47. F. 1880 i Dalen (Trolldalen), d. 1956 på Nøklegård, g. 1901 m. Inga Olava Abrahamsdtr. Ø. Nøklegård, f. 1875, d. 1957. Hadde en tid også Vinkjelderen ([[Østre Hallenstvedt]], bnr. 13, s. d.). 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Trygve Arnt, f. 1903, d. 1970, radioreparatør, g. 1926 m. Agnes Holt, f. 1906 på S. Holt; bosatt Tønsberg. 2. Aslaug Marie, f. 1906, d. 1974, g.m. Hans Haugerød, f. 1903; se Rønningen ([[Andebu prestegård]], bnr. 15). 3. Olaug Ingerta, f. 1909, d. 1975, g. 1944 m. skog- og sagbruksarb. Johan Haugerød, f. 1908; bosatt Prestegårdsfeltet. 4. Sigurd Kolbjørn, f. 1911, motorm., g. 1937 m. Nelly Martine Ellefsrød, f. 1916 i Skjee; bosatt Strengsdal, Nøtterøy. 5. Ragnhild Margrete, f. 1913, d. 1980, g.m. Harald Tveit; se [[Østre Nøklegård]], bnr. 6. Olaf T. Bakke flyttet til [[Østre Nøklegård]], bnr. 6 (s. d.), som var tilfalt hans hustru ved arv, og solgte Bakke, bnr. 5 i 1947 for kr. 25 000 til ''Anders Karlsen'', som året etter for samme pris solgte videre til<br /> <br /> ''Albert Bager'' 1948—57. F. 1912, d. 1986, skogsarb. (en tid veivokter), g. 1947 m. Bertha Sofie Stålerød, f. 1917, d. 1989. Barn: Anders Kristian, f. 1950, se [[Ådne]], bnr. 3, hvor også foreldrene bor. Bager kjøpte bnr. 8 (s. d.) og solgte bnr. 5 i 1957 for kr. 34 000 til ''Anders Døvle'' (personalia, se [[Døvle]], bnr. 3). Han byttet 1959 jord og skog med ''Lars Holmen'' på bnr. 4, slik at Døvle fikk det meste av Holmens skog og Holmen all jorda og en del av skogen; fra Holmen gikk så dette over til ''Vidaråsen Landsby''. Albert Bager hadde beholdt framhuset. I 1968 ble bnr. 5 overtatt av sønn <br /> <br /> ''Rolf Døvle'' 1968—2016. Personalia, se [[Vestre Skorge]], bnr. 1 Skuggen. Overtatt av sønnen<br /> <br /> ''Roar Døvle'' 2016— . Personalia, se [[Vestre Skorge]], bnr. 1 Skuggen.<br /> <br /> === Bruksnr. 6, Fransrønningen (skyld 10 øre). ===<br /> <br /> Hadde tidligere vært husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).<br /> <br /> Utskilt 1894 fra bnr. 4 og 5 med 5 øres skyld fra hvert, og for tils. kr. 500 kjøpt av<br /> <br /> ''Anton Eriksen'' 1894—97. Hadde tidligere bodd her som inderst. F. 1862 på Bakke-pl. (Fransrønningen), tømmerm., g. 1883 m. Andrine Sørensdtr., f. 1860 i Sandar. 3 barn f. her, hvorav 1 d. liten; de to andre var: 1. Klara Annette, f. 1885. 2. Edvard Sofus, f. 1887, snekkerlærl., d. 1905 i Tønsberg; ug. Eriksen solgte igjen i 1897 for kr. 700 til ''Abraham Jensen Tolsrød'' (personalia, se [[Tolsrød]], bnr. 5). Bnr. 6 ble ved skjøte tgl. 1906 for samme pris solgt til<br /> <br /> ''Anton Larsen'' 1906—35. F. 1864 på V. Hotvedt (Støvsrød), skomaker, d. 1944, g. 1897 m. Antonette (Annette) Olsdtr., f. 1868 i Skogdalen, Kodal, d. 1943. Barn: 1. Ludvig Oskar, f. 1897, se ndfr. 2. Inga Marie, f. 1899, g. 1935 m. veivokter Petter Alfred Tiller, f. 1899 i Steinkjer; bosatt Stokke. Anton Larsen solgte i 1935 bnr. 6 for kr. 2500 + husvær til sønn<br /> [[Fil:264.006.001.jpg|mini|Fransrønningen, bruksnr. 6. Kart fra NIBIO.]]<br /> ''Ludvig A. Bakke'' 1935—57. F. 1897 sjøm., d. 1957, g. 1925 m. Edelborg Amanda Nilsen, f. 1901 i Skjee. Barn: 1. Leif Ernst, f. 1926, elektriker, d. 1969, g.m. Rigmor Johnsen fra Risør, f. ca. 1926; bosatt i Nykirke. 2. Henry, f. 1930, maskinist, g.m. Gerd Moen fra Fon, f. 1925; bosatt Undrumsdal. 3. Aud Gerda, f. 1935, g.m. maskinoperatør Sverre Åsen fra Tønsberg, f. 1932; bosatt Jeløya. Enken Edelborg Bakke solgte i 1958 bnr. 6 for kr. 25 000 til ''Johan J. Bråthen'', som i 1964 solgte videre til<br /> <br /> ''Knut Haukjem'' 1964—1995. F. 1924 i Veggli, d. 1995, slakteriarb., g.m. Bertha Johanne Slettingdalen, f. 1927, d. 2006. 12 barn: 1. Liv Edith, f. 1946, g.m. verkstedarb. Ivar Gustavsen fra Sandar, f. 1941; bosatt Haukerød. 2. Helge Olav, f. 1948, sjåfør, g.m. Åse Marianne Johnsen fra Botne, f. 1951; bosatt Prestegårdsfeltet. 3. Berit Synnøve, f. 1949, seiler som matros; bosatt Hvittingfoss. 4. Kjell Vidar, f. 1950, styrm., bor på Hvittingfoss. 5. Inger Johanne, f. 1952, hushjelp, g.m. Leif Steinar Hansen og bosatt i Sandefjord. 6. Steingrim, f. 1954, stillasarb., g.m. Ester Kristensen fra Porsgrunn, f. 1954; bosatt Porsgrund. 7. Knut Arne, f. 1962, verkstedarb., bor på Fevang, Sandefjord. 8. Else Marie, f. 1963, slakteriarb., bor i Andebu. 9. Oddbjørn, f. 1965, slakteriarb., bor i Stokke. 10. Per Ivar, f. 1966, bor på gården. 11. Ann Kristin, f. 1968, bor i Andebu 12. Aud Irene, f. 1970, bor i Ramnes.<br /> <br /> ''Bertha Johanne Haukjem'' 1995—2006. Etter Bertha`s død i 2006 ble gården overtatt av sønn<br /> <br /> ''Kjell Vidar Haukjem 2006—2018''.Se ovenfor.<br /> <br /> ''Kristoffer Husby'' 2018&amp;ndash;<br /> <br /> Bnr. 6 har 10 mål innmark; ingen skog. Hage med bærbusker. El. kraft fra 1921. <br /> <br /> '''Bebyggelse:''' Framhus, rest., uthus, bryggerhus. Vann innlagt. Det dyrkes grønnsaker og poteter. Grisehold.<br /> <br /> === Bruksnr. 7, Bakkeskaug (skyld 63 øre). ===<br /> [[Fil:264.007.001.jpg|mini|150px|Bakkeskau bruksnr. 7. Kart fra NIBIO skogoglandskap.]]<br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1917 og ved skjøte tgl. 1918 for kr. 4850 solgt til ''Johan Anton Olsen Dalen'' (hans og familiens personalia, se Dalen (''Trolldalen'', bnr. 5), som i 1929 for kr. 7000 solgte bnr. 7 til<br /> <br /> ''Johan Ellefsrød'' 1929—71. F. 1897 på Ellefsrød, d. 1981; var sjøm. og hvalf. i 27 år. G. m. Jenny Aadne, f. 1900, d. 1992. Barn: 1. Ingar, f. 1921, se bnr. 10. 2. Mary, f. 1924 på Nøklegård, d. 2015, g. 1945 m. lastebileier Severin Hansen, f. 1923 i Sandar, d. 2014; bosatt [[Ljøsterød]], bnr. 5 (se d.g.), flyttet til Andebu Sentrum. 3. Oddveig, f. 1936, g.m. vaktm. Einar Torp fra Sandefjord, f. 1938; bosatt Sandefjord. I 1949 ble utskilt bnr. 10 (se ndfr.). Bnr. 7 ble i 1971 solgt til sønn <br /> <br /> ''Ingar Ellefsrød'' 1971–2015, (personalia, se bnr. 10). <br /> <br /> 17.07.2020 - overdratt fra ''Asta Ellefsrød'' til ''Steinar Ellefsrød''<br /> <br /> 18.11.2022 - solgt til ''Mathias Gram Ellefsrød''<br /> <br /> <br /> Bnr. 7 har 25 mål innmark og 45 mål skog, mest barskog. Forrige eier nydyrket 10 mål og drenerte gården. Hage med bærbusker. Merker etter kullmiler. <br /> <br /> '''Bebyggelse:''' Framhus, uthus, snekkerverksted. Vann innlagt 1931, forbedret 1957. El. kraft fra 1944. <br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 4 kuer, 15—20 høns.<br /> <br /> === Bruksnr. 8, Smedstad (skyld 1 øre). ===<br /> <br /> Utskilt 1948 fra bnr. 2 og overtatt av<br /> <br /> ''Peder Bakke'' 1948—57. F. 1917 på Kleppan, sønn av Ingvald P. Bakke, hvalf. og snekker, g. 1947 m. Arna Olina Olsen, Smidsrød, Nøtterøy, f. 1924 i Brønnøysund. Barn: 1. Ingvald Oskar, f. 1947. 2. Anne Marie, f. 1951. 3. Gunnar, f. 1953. 4. Per Arne, f. 1963. Familien flyttet til Smidsrød på Nøtterøy og solgte bnr. 8 i 1957 til <br /> <br /> ''Albert Bager'' 1957-1966, (personalia, se bnr. 5), som i 1966 solgte videre til ''Vidaråsen Landsby'' (se ovfr.).<br /> <br /> === Bruksnr. 9, Fredbo (skyld 2 øre). ===<br /> <br /> Utskilt 1949 fra bnr. 1 og solgt til ''Henry Jahnsen,'' som i 1954 solgte igjen til ''Odd Andersen.'' Personalia, se [[Ellefsrød]] bnr. 1. Denne avhendet bnr. 9 i 1967 til ''Phyllis Jacobsen'' (bodde her), som i 1971 solgte det til ''Vidaråsen Landsby'' (se ovfr.).<br /> <br /> === Bruksnr. 10, Skaubo (skyld 2 øre). ===<br /> <br /> Utskilt 1949 fra bnr. 7 og av Johan Ellefsrød solgt til sønnen<br /> <br /> ''Ingar Ellefsrød'' 1949—2015. Han bygde her s.å. F. 1921, d. 2015, snekker og tømmerm., g. 1949 m. Asta Møyland, f. 1927, d. 2020. <br /> Ellefsrød overtok i 1971 også farens tidligere eiend., bnr. 7 (s. d.). 4 barn: &amp;ndash; 1. Steinar, f. 1950, g.m. Irene (Skatvedt), f. 1951. Deres barn er: Øystein, f. 1972, samboer med Siv Gotland Lien, f. 1976 fra Elverum; (barn: Jesper, f. 2008, og Ella, f. 2013.). Roy Henning, f. 1978, g.m. Karina Elisabeth Gram, f. 1974 i Oslo; (barn: Nicolay, f. 1996 (Karinas sønn), Mathias, f. 2002, og Mathea, f. 2004.). &amp;ndash; 2. Kjell, f. 1951, g.m. Rita (Ormestad), f.1951. Deres barn er: Cathrine, f.1972, g.m. Sigmund Berg, f.1968; (barn: Eilev, f. 2006.); de bor i Andebu. Therese, f. 1981, g.m. Kjetil Marker. f. 1976; (barn: Ånund, f. 2012, Åsne, f. 2016); de bor i Skien. &amp;ndash; 3. Bjørn, f. 1955, g.m. Mariann Tisjø, f. 1963. Deres barn er: Karina, f. 1987, g.m. Ken Thomas Kjærås, f. 1982; (barn: Cacandra, f. 2008, Melissa, f. 2011). Jørgen, f. 1990. Sindre, f. 1995. &amp;ndash; 4. Terje, f. 1960, g.m. Hilde Karina Gjuv Belgau, f. 1960; bor i Sandefjord. Deres barn er: Fredrik Belgau, f. 1986 g.m. Rebecka Gwyn Stickler, f. 1987 (barn: Eira f.2014, Alfred f. 2017). Martin f. 1989, g.m. Nikoline Fon Holmøy, f. 1988. Robert, f. 1992, s.m. Ane Undheim, f. 1992. Etter Ingars død overtok enken Asta eiendommen.<br /> <br /> ''Asta Ellefsrød'' 2015—2020.<br /> <br /> Overdratt 2.12.2020 til ''Steinar Ellefsrød'', ''Kjell Ellefsrød'', ''Bjørn Ellefsrød'' og ''Terje Ellefsrød''. <br /> <br /> 02.12.2020 - Solgt til ''Ivar Myhre og Gunn Ambjørg Solvang.''<br /> <br /> ==== Oppdatering 2017 ====<br /> <br /> Ingar Ellefsrød arbeidet i mange år som snekker. Det er veldig mange av de litt eldre husene i Andebu som Ingar Ellefsrød har bygd.<br /> Han har laget en oversikt over dette som vist nedenfor:<br /> <br /> *Høsten 1944. Var med Johan Vinterønningen og bygde på huset til Kr. Kristoffersen på Nøklegård. Jobbet sammen med Asbjørn Lie i ca. 7 år. Første hus for Harald Torp ved Tolsrød. Hus ,Bjarne Hynne på Torpehagan.<br /> <br /> *Tømret Aulesjordsetra med tømmer fra stedet. Tømret badestua på Bråvold. Hus for Olaf Bakke på Nøklegård.<br /> <br /> *Tømret ved Trolldalssaga: 1 hus for Johan Johansen Haugan i Sandefjord. 1 hus for Einar Ås på Eik. 1 hus for Storm Pedersen ved Dalsroa.<br /> <br /> *Større ombygging for Hilmar Hynne. 1 stort tømmerhus for This Andersen i Valborgsvei 18 , Tønsberg, Flyttet et gammelt tømmerhus fra Sukke Mølle til Tjøme som hytte for Holmsen Tønsberg Bryggeri. Verksted for Einar Stålerød på Lerskall. Smie og verksted for Karl Hynne i Trolldalen.<br /> <br /> *Tømret verkstedet for meg selv i Bakkeskauen i 1947. Det har blitt bygd på to ganger etterpå. Stod ved verkstedet og tømret et hus i to etasjer for Georg Hoksvoll , det ble satt opp i Asker. 1 hytte for Hammerlov Berg på Nøklegård.<br /> <br /> *Alle tømmerhusene ble barket og tilpasset med bandkniv og høvlet innvendig med håndhøvel.<br /> <br /> *Noen små hytter er også tømret utenfor verkstedet: 1 til Tretten i Gudbandsdalen. 1 til Årne Åsland på Freste.<br /> <br /> *Noen hytter i lafteplank, Olaf Trolldalen var byggherre: 1 på Vikerøya. 1 på Tjøme. 1 på Føynland. 1 for oss selv som ble tømret på låven her og satt opp på Sjuestok. Denne ble påbygd med bad og innedo i 2007 og 2008.<br /> <br /> *Flyttet et gammelt tømmerhus fra Berg til Borre for Arne Gallis. Masse arbeide både muring og tømring. Dette var både Johan Ellefsrød og Arne Aadne med. 1 hytte til Edel Nilsen ved Askjemvannet. 1 hytte til Hans Skarsholdt på Røn. 1 hytte for Anton Hynne på Sjuestok.<br /> <br /> *Hus for oss selv på Skaubo, og uthus med høns og grisehus i. Og garasje ved veien. Hus for Thorleif Aspelund på Ellefsrød. Hus for Gunnar Aspelund på Ellefsrød. Hus for Harald Skorge på Bråvold. Hus for Håkon Slettingdalen på Døvlehamna, men han solgte det til Einar Hotvedt.<br /> <br /> *Masse annet arbeide for Håkon Slettingdalen, ombygging av hovedhuset på gården, bygd nytt redskapshus., materialhus og bryggerhus. Nytt uthus etter brann for Edvard Hallenstvedt. Bryggerhus for Johan Aadne, bare ferdig utvendig. Uthus for Rolf Stenseth på Sørli, og mye ombygging i framhuset der. Hus for Erling Mailund. Hus for Harald Eriksen på Berg. Ombygd verksted på Haugberg til bolig for Martine Båstad<br /> <br /> *Hus for Odd Trolldalen, ombygging av saga, bygd kontor og spisebrakke ved saga. Og materialskur. Hus for John Lunde på Våle. Hus for Sverre Gulli på Døvlehamna. Hus for Sigurd Vegger på Døvlehamna. Hus for Arne Jensen. Hus for Knut Harry Nes og Jakob Naug på Skjelland.<br /> <br /> *Innredet 2 etg. hos Ingvald Bråvold. Innredet 2 etg. Hos Abram Skjelland. Innredet 2 etg. hos Hedvig og Hans Bråvold. Hytte på Eftang for Grynert. Påbygg på Åsly for Hans Dalen. Innredning og ombygging for Anton Dal på Bø. Hus til Edel Nilsen på Skallevold. Ominnredning for Hedvig og Hans Bråvold.<br /> <br /> *I 1966 begynte jeg å lage ting for Eik Sølvplett, og da ble det mindre husbygging. Mye småting i teak og eik. Og masse stabburnøkkelhus i finer som ble beslått med tinn. Jeg lagde trapper og innredning på mange av husene jeg satte opp.<br /> <br /> *Butikken på Tolsrød for Anton Hynne. Ombygging av framhus for Oddmund Slettingdalen på Haugan. Og korn og høytørke. Var med på å byge hus for Kjell, Steinar og noe for Bjørn. Og garasje for alle disse. Liten tømmerhytte for Sigrid Johnsen ved Askjemvannet. Bryggerhus for Arnt Stålerød. Hus for Magnar Stålerød.<br /> <br /> *Var i Tronka ved Kjønnerød flere sommre og jobbet med et gammelt tømmerhus for Carl Gunnerød. Bjørn var med en del der. Hus for Ingvald Nes på Nøklegård. Tatt av taket på Trolldalssetra og tømret på to omverv og innredet der. Hus for Alf Kjærås i Tønsberg.<br /> <br /> *Har også bygd om uthuset i Bakkeskauen, nytt tak og nytt fjøs med møkkakjeller. Og bygd på uthuset østover, dette ble gjort sammen med Steinar, som finansierte dette. Sag og sagmugghus på siden av snekkerverkstedet i Bakkeskauen. Det maskinelle på saga er mye gjort av Steinar og Terje etter mine ønsker. To stk. materialskur i Bakkeskauen.<br /> <br /> *Arne Aadne var med og snekret mange somrer når han var hjemme fra hvalfangst. Asta og ungene var med på mye av dette.<br /> <br /> === Bruksnr. 11, - (skyld). ===<br /> <br /> ''Lars Holmen'' 1959 - 1966. Utskilt fra bnr. 5.<br /> <br /> ''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1966—.<br /> <br /> === Bruksnr. 12 -16 , - (290,8 mål). ===<br /> Utskilt 1959 fra bnr. 4.<br /> <br /> ''Anders Døvle'' 1959—1968.<br /> <br /> ''Rolf Døvle'' 1968—2016.<br /> <br /> ''Roar Døvle'' 2016— .<br /> <br /> === Bruksnr. 17, Utgått (5,0 mål). ===<br /> <br /> Utgått matrikkelenhet. Innlemmet i Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby 1969 fra bnr. 1.<br /> <br /> ''Gunnar Framnes''1969—1969.<br /> <br /> ''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1969—.<br /> <br /> === Bruksnr. 18 &amp; 19, utgått. ===<br /> <br /> Utgåtte matrikkelenheter. Innlemmet i Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby 1970 fra bnr. 4.<br /> <br /> === Bruksnr. 20, Utgått (skyld 2 øre). ===<br /> Utskilt 1973 fra bnr. 5<br /> <br /> ''Rolf Døvle'' 1973—1973<br /> <br /> ''Albert Bager'' 1973—1975<br /> <br /> ''Landsbystiftelsen Vidaråsen Landsby'' 1975—.<br /> <br /> === Bruksnr. 21, Elvedalsveien 767 - (1,8 mål). ===<br /> <br /> 01.08.1979 - Utskilt fra bnr. 1 av Gunnar Framnes.<br /> <br /> 15.08.1979 - Er overdratt til Steinar Ellefsrød. Personalia, se bnr. 10 ;[[Bakke#Bruksnr._10.2C_Skaubo_.28skyld_2_.C3.B8re.29.| Skaubo]] og bnr 23 nedenfor.<br /> <br /> === Bruksnr. 22, Utgått. ===<br /> <br /> Utgått matrikkelenhet. Etablert fra bnr. 1. Sammenføyd 2000 med gnr. 66 bnr. 2 for Ingar og Kari Aadne.<br /> <br /> === '''Bruksnr. 23, Andebu Mekanikk AS''' - (3,1 mål). ===<br /> <br /> '''Andebu Mekanikk AS''' pr. 19/2-17.<br /> [[Fil:264.023.001.jpg|mini|Andebu Mekanikk AS]] <br /> Stiftet i 1984 av Leif Haugo og Steinar Ellefsrød.<br /> <br /> Leif og Steinar jobbet sammen som reisemontører hos Securus, (tidligere AS Varmluft), i Andebu. De jobbet mye på lakkeringsverksteder for store kjøretøyer rundt i landet. Der så de at lakkererne gikk opp og ned i gardintrapper hele dagen. Og de mente at det måtte gå an å lage en lift som en kunne stå oppi og kjøre rundt kjøretøyet med.<br /> <br /> Dermed ble Liftman funnet opp.<br /> <br /> Andebu Mekanikk startet med å lage Liftman, en selvgående arbeidsplattform som blir drevet med trykkluft. Men salget gikk tregt, så de første årene hadde Leif og Steinar mer enn 50% arbeide rundt i landet med montering for Securus, som var deres tidligere arbeidsgiver.<br /> Etter noen år så overtok Holger Elvstedt, (som vi hadde jobbet sammen med på Securus), salget av Liftman og da ble det solgt litt hvert år.<br /> <br /> Leif hadde verksted hjemme på Berg de første årene, og Steinar hadde verksted i underetasjen på snekkerverkstedet til Ingar Ellefsrød i Bakkeskauen. Leif flyttet etter hvert til underetasjen på bilverkstedet på Gravdal. Han kjøpte sin første CNC-styrte fres, og har etter hvert flyttet til Skoppum og driver med smådeleproduksjon med flere CNC-styrte fresemaskiner.<br /> <br /> I de første årene kappet og sveiset Steinar delene sammen i verkstedet. Leif maskinerte delene. Så ble de kjørt til lakkering, og Steinar monterte sammen. Men når Leif flyttet til Gravdal, så monterte han sammen der.<br /> <br /> * 1986 bygget Steinar sitt første verksted 8×16 meter på utsiden/østsiden av det gamle hvor han startet. Da monterte han sammen Liftman der. Og i tillegg var det mye småjobber for bønder og andre.<br /> * 1992 begynte produksjonen av Wall-man luftdrevne arbeidsplattformer som går på en skinne på veggen i lakkeringsanlegg. Og blir brukt til lakkering av store objekter, buss, lastebil, tog og fly.<br /> * 1994 ble det bygd et nytt bygg på utsiden av det forrige. 10x16 meter og i tillegg et kontor på baksiden.<br /> * 1997 kjøpte Steinar ut Leif Haugo.<br /> * 2002 ble et nytt bygg på 20×15 meter satt opp på nordsiden.<br /> * 2009 ble det sprengt vekk fjell på vestsiden og ett bygg på 18×30 meter satt opp. Hvert bygg har blitt litt høyere en det forrige. Det siste er på 8,5 meter.<br /> [[Fil:064.023.003.jpg|mini|100px|Liftman]] [[Fil:064.023.002.jpg|mini|100px|venstre|Wallman]]<br /> I 2009 ble det også skilt ut egen tomt fra gården, Bakkeskau bnr. 7, verkstedet fikk bnr. 23.<br /> Produksjonen har ligget på ca. 35—40 Liftman og ca. 100—150 Wall-man i året.<br /> De lager de fleste delene selv, men kjøper alle luftsylindere og ventiler fra Tyskland. Noe smådeler som blir serieprodusert kommer fra Kina.<br /> <br /> Levering til hele verden. Ca. 35 forskjellige land til nå. Det meste blir transportert på trailer, men det som skal oversjøisk blir pakket i container og går ut med båt fra Larvik.<br /> Pr. febr. 2017 er det 6,5 årsverk i bedriften.<br /> I de siste årene har de hatt praksistimer med 20—25 stk. tiendeklassinger fra Andebu ungdomsskole, fordelt på 3—4 stk. en ettermiddag i uka. De har sveiset litt og prøvd kapping, boring og gjenging i jern.<br /> <br /> 20.07.2021 - overdratt til ''Stirell AS''<br /> <br /> ==Husmenn==<br /> <br /> '''Fransrønningen''' (tidligere også kalt ''Bakkerønningen'') var husmannsplass under Bakke. Iallfall i senere tid var det to husmenn her.<br /> <br /> I 1698 ble et barn f. på Bakke-''eie''. — ''Johannes'' Bakke-''eie'' og h. Helene fikk 1762 sønnen Karl.<br /> <br /> I 1801-folketellingen oppføres ingen husmann på Bakke.<br /> <br /> ''Abraham Hansen'' er husm. her i 1849. Kom snart etter til Ambjørnrød og så til Fjellengen ([[Ødegården]], bnr. 4, se d.g., hvor alle personalia finnes). — ''Anders Rasmussen'' og h. Karen Marie Larsdtr. oppføres som husm.folk her i 1854, da de får datteren Karen Andrine. Flytter så vekk.<br /> <br /> Deretter finner vi som husmenn i «Bakkerønningen» to sønner av gbr. Isak Pedersen (se ovfr., Bruk 1 a):<br /> <br /> ''Erik Isaksen'' er husm. fra ca. 1857 til sin død. F. 1817 på Bakke, d. 1889, g. 1844 m. Maren Andrine Abrahamsdtr., f. 1824 i Oserød u. Torp. De bodde først noen år i Svindalen, hvor de 3 eldste barna ble født. 9 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Ivar Johan, f. 1844. 2. Andrine Lovise, f. 1846. 3. Hella Andrea, f. 1849. 4. Olava, f. 1852. 5. Ole Kristian, f. 1854, sjøm. 6. Elen Mathilde, f. 1857. 7. Anton, f. 1862, se ovfr., bnr. 6. 8. Edvard, f. 1865.<br /> <br /> ''Johan Isaksen'' var husm. her ca. 1860—70. Hadde tidligere vært husm. på Ellefsrød og deretter bodd på Tolsrød. F. 1827 på Bakke, d. 1887 på Nes-Bergan, g. 1854 m. Marte Kristine Kristensdtr. Sjue, f. 1822, d. 1867. 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Jakob Kristian, f. 1854 på Ellefsrød. 2. Johanne Karoline, f. 1858 på Tolsrød, g. 1885 m. Martinius Paulsen Nes-Bergan (se [[Nes]], bnr. 11). 3. Elise Martine, f. 1859. 4. Trine Andrine, f. 1865. Johan Isaksen kjøpte i 1882 et bruk på Nes-Bergan (se [[Nes]], bnr. 11).<br /> <br /> ''Ole Olsen'' var husm. på Bakke ca. 1866—80. F. 1842 på Døvle, d. 1919 i Rolighet u. Torp. G. 1) 1866 m. Maren Olea (Oline) Kristensdtr. Ø. Gjermundrød, f. 1835, d. 1871. Barn: (1.) Hans Olaf, f. 1868, se Sagrønningen (u. [[Østre Nøklegård]], bnr. 6). G. 2) 1873 m. Elen Lovise Jakobsdtr., f. 1848 på Skarsholt, d. 1915 i Rolighet. 8 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 2. Nils Kristian, f. 1875. 3. Karen Johanne (Hanna), f. 1877, g. 1901 m. Johan Larsen Askedal (se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 14). 4. Ingvald, f. 1879, sjøm., d. 1902 på hospital i Bordeaux; ug. 5. Anton, f. 1881, sjøm. 6. Anne Sofie, f. 1884. 7. Inga Annette, f. 1886. 8. Hans Kristian, f. 1889, utvandret til U.S.A., drev en kolonialforr. i San Francisco. Fra ca. 1880—90 var Ole Olsen husm. i Nordre Rolighet u. Torp (se [[Torp]], Husmenn), deretter husm. i Damsrønningen (se [[Østre Nøklegård]], Husmenn) til forbi århundreskiftet.<br /> <br /> Om Fransrønningen som selveierbruk, se ovfr,, bnr. 6.<br /> <br /> I «''Bakkeskogen''», antagelig i hus på leid grunn, bodde ca. 1890 ''Hans Martin Hansen'', f. 1867 på Tveitan i Kodal, g. 1889 m. Karen Johanne Larsdtr., f. 1865 på Gulli; de hadde datteren Anna Gunhilde, f. 1889.</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Vestre_Skorge&diff=19956 2026-06-13T14:52:23Z

<p>Kristaga: /* Bruksnr. 1, Skuggen. */</p> <hr /> <div>'''116. Vestre Skorge'''<br /> <br /> (Også kalt '''Nordre Skorge''')<br /> <br /> '''Navnet''' uttales ''skø'rrje''. Det skrives 1414 i Skorgo (Skorgho), 1587 Skorge, 1656 og 1723 Schorge, 1789 Skorge. Iflg. Rygh kommer det av gno. ''Skorga'', som antagelig er navnet på elva som går til Goksjø, og dette navnet igjen kan henge sammen med gno. ''skor'' «skar, revne i fjell». Elva bryter jo også her gjennom et skar og danner fossefall. — I to middelalderdiplomer nevnes et bruk, 1320 kalt Skogroffrud, 1445 Skorgrofsrud. Navnet kan ha sammenheng med gårdsnavnet Skorge, og bruket har i så fall antagelig ligget ved Skorgeelva. Dette bruket skyldte da 2 øresbol til St. Stefans hospital i Tønsberg. Senere hører vi ikke mer om det.<br /> <br /> '''Oldtidsminner'''. På Østre Skorge er funnet et velbevart pæreformet fiskesøkke av stein (se avbildning s. 7 i Kulturbindet), en skafthulløks av stein (beskadiget) og et økseblad av jern fra vikingetida. I Skuggen under Vestre Skorge er funnet en steinhammer fra steinalderen og en skafthulløks av stein, antagelig fra bronsealderen. Omtrent 50 m sørvest for husene på Vestre Skorge (bnr. 1) ligger en ganske lav haug, ca. 8 m i tverrmål, som muligens kan være gravhaug.<br /> <br /> '''Skorge før delingen'''. Ved flere heldige treff har vi for Skorge-grenda opplysninger helt fra katolsk tid. Av et diplom fra 1414 fremgår det at Peter Neridsson på Solberg i Sandar i slutten av 1300-tallet hadde eid 1 laup land i Skorge, og i 1414 har hans sønn Nerid Petersson en tvist med en Torgjuls Eivindsson om denne parten; Torgjuls hadde kjøpt den og ble ved dom pålagt å betale Nerid 16 mark. — Et diplom av 30. aug. 1656 (som vi kommer nærmere tilbake til nedenfor under Østre Skorge) gir opplysninger ca. 150 år bakover i tida, og vi hører at omkring 1500 bodde på Skorge en mann som hette Ole (Olluff). Han eide «både østre og vestre Schorge samt Leffserud, hvike 3 jorder hadde da alle vært under én eier, (og var) den østre gaard alleene bebygget —». Ole hadde 3 sønner, Lars (Lauritz), Anders og Steinulv.<br /> <br /> '''Gården deles''' Ved korsmesse høsten 1530, heter det, skiftet den eldste sønn Lars med sin annen bror Anders. (I virkeligheten må delingen ha foregått noe tidligere, for alt i 1528 oppføres både Lars og Anders som skattebønder i en skatteliste for Brunla). Lars skulle ha Østre Skorge og eie «fra østre Lofts-Laftet til tverrgarden», og Anders fikk Vestre Skorge, hvor han siden bodde. Senere fikk Steinulv, yngste broren, Lefsrød (1 markebol) som sin arvepart.<br /> Skogen ble dog først delt i 1671; til da hadde den vært sameie. Tilsvarende med fossene; om dem heter det i samme deledokument: «Og skal vestre og østre Skorges eiere og besiddere have hver sin foss som deres egne sauger og kverner nu står, men de andre fosser skal hver af dennem råde halvparten udi.»<br /> <br /> '''Bålag''': Som Østre Skorge (stort sett).<br /> <br /> '''Skylden.''' Vestre Skorge var som Østre Skorge fullgård med gammel skyld 4 huder. I matrikkelen av 1667 ble Vestre Skorge satt til tredingsgård med skyld 1 ½ skpd. tunge, men også her dukket de gamle skyldbetegnelsene snart opp igjen. 1838: 9 dlr. 3 ort 23 skilling. 1888: 19 mark 1 øre.<br /> <br /> Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Kleiven hadde særskilt skyld på 1 tylft huggenbord, Burvall på 4 skill, (herav da halvparten på Vestre Skorge).<br /> <br /> Vestre Skorge var fra 1690 og utover i det følgende århundre ''militært standkvarter''. Blant de offiserer som hadde denne gård som «assignert frigård» finner vi: 1701—10 fenrik Harboe, 1710—15 sekondløytnant Andreas Noord, 1716—20 sek. løytnant Lars Stabel, 1721—25 oberst Johan Fredrik Frølich.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd <br />  <br /> <br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1657 <br /> |1<br /> | |2<br /> | |13<br /> | |<br /> | |4<br /> | |2<br /> | |<br /> | |<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> |1<br /> | |2<br /> | |8<br /> | |5<br /> | |6<br /> | |<br /> | |40 &lt;br \&gt;(pluss 6 i Skuggen)<br /> | |10 t,  <br /> trær 4 t<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> |2<br /> | |2<br /> | |12<br /> | |<br /> | |8<br /> | |<br /> | |40<br /> | |½ t blandkorn, <br /> 10 t havre<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1803<br /> |5<br /> | |3<br /> | |9<br /> | |<br /> | |8 à 10<br /> | |<br /> | |<br /> | |13 ¾ t havre<br /> | |2 à 3<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> |5<br /> | |3<br /> | |7<br /> | |<br /> | |5<br /> | |<br /> | |<br /> | |½ t bygg,<br /> 7 t havre,<br /> 4 ½ t poteter<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> |5<br /> | |4<br /> | |21<br /> | |<br /> | |9<br /> | |<br /> | |228 <br />   skpd.<br /> | |1 t hvete,&lt;br \&gt;<br /> ⅜ t rug,&lt;br \&gt;<br /> 2 t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 11 ¼ havre,&lt;br \&gt;<br /> 10 ½ t poteter&lt;br \&gt;<br /> | |5 à 6 <br /> 8&lt;br \&gt;<br /> 6 à 8 &lt;br \&gt;<br /> 3 à 6&lt;br \&gt;<br /> 4 à 5&lt;br \&gt;<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> |5<br /> | |7<br /> | |17<br /> | |9<br /> | |13<br /> | |3<br /> | |<br /> | |2 t hvete,<br /> 1 t rug,&lt;br \&gt;<br /> 4 t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 13 ½ t havre,&lt;br \&gt;<br /> 14 t poteter,&lt;br \&gt;<br /> 1/16 t vikker&lt;br \&gt;<br /> | |<br /> |}<br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.'''<br /> * 1838: 5 <br /> *1888: 10 <br /> *1904: 14 <br /> *1950: 20<br /> <br /> '''Antall personer.''' <br /> *1711: 6 <br /> *1762 (over 12 år): 10 <br /> *1801: 21 <br /> *1845: 14 <br /> *1865: 35 <br /> *1891: 39<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> *1667: Granskog til noe sagtømmer og smålast. Ingen rydningsjord. Humlehage, som dog bør forbedres. En sag, og en kvern til husbehov.<br /> *1723: Skog til husbehov og kull.<br /> *1803: Jordsmonn hard leire med stein, blåleire i bunnen. Måtelig havn, skog bare til husbrenne og gjerdefang.<br /> *1820: Har bekkekvern.<br /> *1865: Aker og eng mest av god eller middels beskaffenhet. Skog til husbruk; dessuten kan av gran, furu og bok årlig selges sammenlagt for 104 spd. Brukene har andeler i et vannfall hvori dog ikke er årgangsvann.<br /> <br /> Vestre Skorge hadde både ''sag'' og en liten ''kvern''. Saga lå nedenfor Østre Skorges sag. I motsetning til den sistnevnte, som beholdt sine rettigheter, ble Vestre Skorges sag «redusert» ved sagreglementet av 1688, og kunne senere bare skjære «til husbehov»; dette ble dog utstrakt til også å gjelde naboers husbehov. Under en takst i 1753 opplyses at saga var råtnet ned 4 år tidligere, men eierne hadde nå fått bygd den opp igjen. I 1757 ble holdt en besiktelse av saga etter rekvisisjon av eierne. (Forretningen skulle ha vært holdt på Skorge, men «da der var en død mann i en så liten stue, at ingen plass var til overs, forføyet man seg til Øvre Holand».) Saga med tilbehør fantes å være i brukbar stand. Saga skar ikke bare tømmer fra Vestre Skorges egen skog til gårdens behov, men også naboene på Øvre og Nedre Holand, Lefsrød, Bjørndal, Sletholt, Hasås, Prestbyen, Gallis, Trevland og Trollsås leverte tømmer til skur her. Vestre Skorges eiere opplyste at de ville søke Hans Majestet om privilegium til å skjære tømmer fra gårdens skog i firkant til utskipning, noe som tidligere hadde vært forbudt på reduserte sager.<br /> <br /> I 1819 holdes påny besiktelse og skjønn på Vestre Skorge sag. Retten forefant nordenfor gårdens hus en 28 fot lang og 12 fot bred sagbygning, innrettet med en eneste grind og ett sagblad, beliggende i et lite vannfall som opptas og bortdemmes meget av den straks ovenfor til gården Østre Skorge beliggende gamle kvantumsag. Saga kan bare drives i flomtiden. Da sageiernes skoger er ubetydelige, og på grunn av sagas og vannfallets beskaffenhet, kan på denne sag årlig skjæres høyst 12 tylfter tømmer, heter det i beskrivelsen.<br /> <br /> Om selve ''skogen'' på Vestre Skorge heter det i den besiktelse Larvik-greven lot holde i 1747 at den dels er «Bierge Schoug», dels «Lægde Schoug»; treslagene er gran, osp og bok, og på åsene noe tollfuru, eik finnes ikke. Sagtømmer er der nok av til husbehov, og «de kand og hielpe deris Grender noget dermed». Også skog egnet til kullved finnes; det kan årligårs ytes slik ved til 30 lester kull. Av bokeved vil de kunne yte årlig «til Herskabets Tieneste» 6 favner, men «Veien falder dem for lang til Sandefjord der med, som er 1 ¼ Miil». Ved den ovenfor nevnte besiktelse ti år senere, i 1757 erklærte eierne at Vestre Skorges skog uten skade kunne utbringe sagtømmer til 6 à 800 bord årlig.<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> ==Eiere==<br /> <br /> Vestre Skorge var fra gammelt selveiergård og fortsatte som sådan hele 1600-tallet, selvom lodder i gården en tid ved arvedeling var spredt på mange hender. Også senere var oppsitterne mest selveiere, men noen av partene var tidvis eid og ble drevet som underbruk av bønder i nabolaget (Østre Skorge, Bjørndal). Se nærmere under Brukere.<br /> <br /> Vestre Skorge hadde halv bruksrett til underbrukene Kleiven, Markehagen (Skuggen) og Burvall. Disse var delvis kirkegods: Kleiven tilhørte lenge Andebu prestebord (1 tylft huggenbord), som også eide 4 skill. i Burvall (av dette da halvdelen på Vestre Skorge).<br /> <br /> == Brukere==<br /> <br /> Vi har ovenfor omtalt at Vestre Skorge ble utskilt ca. 1530 og at de første eiere var en gren av den opprinnelige Skorgeslekten. ''Anders Olssøn'' het han som ved delingen fikk Vestre Skorge. Vi kjenner også navnene på to av hans sønner, Are og Helge Anderssønner. Are må være død ca. 1587, for vi har i behold et originaldokument vedrørende skiftet etter ham, som ble holdt dette år. Forretningen ble ledet av Andebupresten Nils Jenssøn og 3 lagrettemenn. Det er bare løsøret vi hører om her. Arvingene, Helge og Ares enke Beritte (Berte) skiftet alt «det them til bytte var»: sølv, kobber, gryter, fe, får, svin og gjeter, dyner og sengklær, laken og duker, sag, kverner, kister, border, kar, tynner, høginde (dvs. hynder, puter), fat og tallerkener, hester etc. Vi hører lite om hva hver fikk; dog sees at Berte fikk to sider flesk, og Helges sønn skulle være på Bertes kost så lenge kornet ble tresket. Delingen av godset ble utsatt til senere.<br /> <br /> I 1593 heter oppsitteren ''Knut'', og han lever her helt til 1654. L. Berg mener navnet tyder på at mannen er av innflytterslekt, og at bokstavene K. H. i hans signet står for Knut Hanssøn. Med de nye opplysninger vi nå har fra det nettopp omtalte skifte, kan det vel tenkes at Knut er identisk med den sønn av Helge som der er nevnt, og at K. H. da står for Knut Helgessøn.<br /> <br /> I 1624 ser vi at Knut eier 2 ½ hud i gården (altså over halvparten). Knut eier dessuten 1 hud (halvdelen) i Vestre Gallis og 1 bpd. smør i Nau i Hedrum. Hans brorbarn, som han er formynder for, har 9 skinn i Nordre Hvål i Lardal. I 1636 har Knut solgt lodden i Gallis, men eier nå halve Sletholt og noe mer i Skorge. Parten i Nau avhender han en tid etter til byfogd Are Knutssøn i Tønsberg. At Knut stod seg godt, ser vi derav at han nevnes blant de «formuende og beste menn» som i 1639 betaler krigsskatt «til defensjon mot fiendtlig anfall i grensen ved Holstein». Av fremmede loddseiere i Vestre Skorge nevnes i 1640-åra og utover Lars Hanedalen (d. 1659). Knut døde i 1654 som en meget gammel mann; sønnen Hans var da allerede ca. 50 år. Datteren Mari var g. m. Torger Olssøn Bjørndal.<br /> <br /> Ved farens død hadde ''Hans Knutssøn'' alt hatt gården en tid. Deretter står Hans som eneoppsitter endel år, men 1664 ser vi at hans eldste sønn, ''Knut Hanssøn'', står som bruker sammen med ham til ca. 1687. Hans og Knut eier i denne tid i gården 2 huder og 7 skinn, (de senere år noe mer), altså godt over halvparten; de øvrige parthavere er stort sett fjernere arvinger. Mot slutten av århundret er ikke økonomien så god lenger på Vestre Skorge; gamle Hans hadde måttet låne 90 rdl. hos sogneprest Christianstad og pantsatt gården. Hans døde i 1691, ca. 85 år gl. Sønnen Knut, som hadde sitt siste gifte fra Sommerstad, hadde kort før farens død flyttet fra Skorge til Vestre Hotvedt i Andebu, hvor han snart overlot bruket til sønnen Ivar; Knut døde der i 1705, 65 år gl.<br /> <br /> Knut Hanssøn hadde 2 sønner og 4 døtre: 1. Hans, f. 1666, fikk bruk på Vestre Skorge, se ndfr. 2. Randi, f. 1668, g. m. Jakob Hanssøn på Østre Skorge. 3. Helga, f. 1670. 4. Ivar, f. 1673, overtok bruket på Vestre Hotvedt etter faren. 5. Barbro, f. 1676. 6. Kari, f. 1680.<br /> <br /> Allerede noen tid før gamle Hans Knutssøns død, fra 1688 av, finner vi Vestre Skorge delt i to bruk.<br /> <br /> === Bruk 1 ===<br /> <br /> ''Helge Mikkelssøn'' 1688—1701, f. 1660, d. 1701. Helge, som var fra Brekke, eide vel 2 huder i gården med bygsel over 3 huder ( ¾ ). Hans hustru Helga Hansdatter var fra Gokstad i Sandar (altså ikke datter av Knut Hanssøn som L. Berg mener), og søster av Anders Sletholts hustru Mari. Helga døde 1702. 8 barn: 1. Mette, f. 1685, g. m. Ole Åkesen Klavenes i Sandar. 2. Hans, f. 1687, kom til Fjære i Hedrum. 3. Brynnil, f. 1689, kom til Hvitstein. 4. Gunhild, f. 1692, g. m. Peder Hansen Ljøsterød. 5. Anders, f. 1693. 6. Kari, f. 1695, g. 1742 m. husmann Jan Jakobsen i Moholt under [[Skoli]] (s.d.). 7. Berte (Birgitte), f. 1695, g. m. Ole Evensen Mørk i Hedrum. 8. Signe, f. 1700. Da boet etter Helge og Helga ble oppgjort, sto det enda ute en betydelig gjeld, og netto var ikke mer enn ca. 5 rdl.<br /> <br /> ''Jakob Hanssøn'' (Østre Skorge), 1702—ca. 1718. F. 1662, d. 1737. Jakob var, som vi hørte tidligere, g. m. Knut Hanssøns datter Randi og fikk med henne gods i Vestre Skorge. I 1703 øker han dette ved å kjøpe 1 hud som Knut eide (denne var nå på Hotvedt); senere erverver Jakob mer ved å løse inn utarvinger, slik at han til sist, foruten halve Østre Skorge, eier over halvparten av Vestre Skorge, og driver det ene bruk der som underbruk under Østre Skorge. Knut Hanssøns sønn Hans Knutssøn kom til Markhagen (Skuggen), se ndfr. Se ellers om Jakob Hanssøn under [[Østre Skorge]].<br /> <br /> ''Hans Jakobsen'' ca. 1718—41, f. 1693, d. 1741, eldste sønn av Jakob Hanssøn. G. m. Gunhild Sørensdatter. Omkring 1718 må Jakob ha overlatt driften av dette bruket på Vestre Skorge til Hans. Og Hans trivdes riktig godt på Vestre Skorge, for i forbindelse med skiftet etter faren i 1738 overlater han sin førsteodelsrett til gården på Østre Skorge til broren Peder. Barn: 1. Kristoffer, f. 1724, d. 1739. 2. Randi, f. 1727, g. m. Hans Hansen Stub i Sandar. 3. Knut, f. 1732, d. 1771 på Steinsholt i Hedrum. 4. Mathias, f. 1734, d. 1747 på Kjøndal. Ved skiftet etter Hans var boet på netto ca. 104 rdl. Blant løsøret nevnes: Den Bibelske Visebok, salmebok, bibel og to andre bøker. I 1742 gifter enken Gunhild seg igjen med<br /> <br /> ''Nils Pedersen'' 1743—46. Vi vet ikke hvor Nils er fra. I årene 1743—44 står han som eier av vel 2 ½ hud i Vestre Skorge, men i 1745 selger han 1 hud til Jørgen Eriksen Østre Skorge (gården Vestre Skorges husebygninger dog unntatt). Nils og Gunhild fikk på Skorge datteren Kari, f. 1743. I 1746 selger han bortimot resten av sin eiendom i gården (1 ½ hud) til neste bruker, Knut Olsen, for 250 rdl. Nils flytter nå vekk, og vi finner ham senere på forskjellige steder i Hedrum, 1747 er han i Kjøndal under Rolighet, 1750 på Nordby, ca. 1753—58 er han gjestgiver på Stubberød, og sine siste år lever han på Steinsholt, hvor han døde 1763, 54 år gl. Hustruen Gunhild var død tidligere og Nils var gift på ny. Om stesønnen Knut Hansen, se ndfr.<br /> <br /> ''Knut Olsen'' 1746—48, var numedøling, fra Grønnebuseter, Svene i Flesberg. Han hadde visst vanskelig for å klare seg, for i 1748 selger han sine 1 ½ hud i gården til Ivar Iversen Bjørndal for 256 rdl., og i 1751 finner vi ham som husmann i Burvall.<br /> <br /> I årene 1749—53 finner vi nevnt hverken oppsittere eller selveiere på Vestre Skorge, og brukene har nok vært drevet som underbruk av de av eierne som bodde på nabogårdene (Jørgen Eriksen og Hans Hansen Østre Skorge, Ivar Iversen Bjørndal; husene følger Ivar Iversens part). I 1753 selger Jørgen Eriksen sin 1 hud til Peder Pedersen Øvre Holand for 124 rdl.<br /> <br /> Den 16. mai 1753 ble på tingstedet Stubberød avgitt en takseringserklæring vedrørende Vestre Skorge. To av eierne, Ivar Iversen Bjørndal og Peder Pedersen Holand, var til stede. Takseringen ble avgitt av Kristoffer Larsen Nedre Skjelland (fra Nedre Holand) og Hans Hansen Østre Skorge, som hadde vært med på besiktelser på gården både i 1749 og året før, 1752. De to menn erklærte at de for fire år siden hadde taksert «de brøstfeldige uthuse: søndre lade bare for 1 ½ rdl. og nordre lade for 2 ½ rdl. Frem- og fehus [dvs. fjøs] og annet ble ikke taksert da. Men i fjor høst befantes 1) ''våningshusenes'' vegger i god stand, men takene var så forråtnet at husene var ubeboelige. Nytt tak trengtes, samt sval og sytekning for en del. Våningshusene ble vurdert for 12 rdl. 2) De gamle ''lader'', inklusive en stall ved søndre lade, er vedlikeholdt slik at taksten fremdeles kan gjelde. 3) ''Fehuset'', som er brukbart, men brøstfeldig, 3 ½ rdl. 4) Husene på plassen ''«Burvallen»'' var for 4 år siden forråtnet og ubeboelige, men nu har Iver Bjørndalen og Peder Holands formann Jørgen Skorge for ca. 3 år siden oppbygget samme fra nytt forsåvidt veggene angår. 5) På den annen husmannsplass, ''«Schuggen»'', er husene i forsvarlig stand. 6) Vestre Skorges ''sag'' var for 4 år siden forråtnet, men siden Hans Hansen Østre Skorge eier ¼ og komparentene Ivar Bjørndal og Peder Holand ¾ , så har de tilfelles oppbygget samme på ny. 7) ''Gjerdene'' er i brukelig stand, når de bare årlig blir forbedret. 8) På åker og eng var det ingen forbedring siden Nils Pedersen Stubberød flyttet. Engen kan være i samme stand, men åkeren er slettere på grunn av gjødselmangel. 9) ''Skogen'' befinnes på grunn av trærs nedfellelse av vinden og den hugst som gårdens brukere, siden Nils Pedersens fraflyttelse, til måtelige kull at skattverge gården med, deri har hatt, nu i noe ringere stand enn den da var; dog har ingen av beboerne ved utilbørlig skogshugst deri vært noen årsak.» — Komparentene fikk et tingsvitne om ovenstående beskrevet.<br /> <br /> I de følgende par år foregår en livlig handel med lodder i Vestre Skorge. I 1754 selger Ivar Bjørndal sin part (1 ½ hud) til ''Peder Rasmussen Lefsrød'' og ''Kristoffer Larsen Skjelland'' med en halvdel på hver; disse to kjøper samme år hver 2 skinn av Hans Hansen Stub i Sandar (g. m. Randi, datter av tidligere bruker Hans Jakobsen). Likeledes i 1754 selger Peder Pedersen Holand 8 skinn til ''Kristen Larsen Gjerstad''. De to siste bor ikke på Skorge, men driver bruket som underbruk; vi ser nemlig at de må betale dobbelt skatt av denne grunn.<br /> <br /> I 1756 selger så de ovennevnte Peder Rasmussen, Kristoffer Larsen, Peder Pedersen og Kristen Larsen sine parter i Vestre Skorge, tils. vel 2 huder og 8 skinn for 403 rdl. til den nærmest odelsberettigede, ungkarl ''Knut Hansen Stubberød'', sønn av Hans Jakobsen, som hans stefar Nils Pedersen hadde avgitt pengemangelslysning for i 1754. Knut kan åpenbart heller ikke nå betale, for han selger samme dag alt dette gods, pluss sin egen lodd i Vestre Skorge (bortimot 4 skinn), tils. 3 huder, med bygsel og herlighet til ''Peder Pedersen Øvre Holand'' for 529 rdl.; samtidig selger han også sin odels- og løsningsrett.<br /> <br /> I 1757 foretar Peder Pedersen Holand og Ole Olsen Lefsrød et makeskifte, således at Peder overdrar til Ole sine 3 huder med bygsel i Vestre Skorge ( ¾ av hele gården) med underliggende sag (Peder forbeholder seg dog ¼ i saga på livstid), mens Ole overdrar til Peder sin gård Lefsrød (2 huder med bygsel). Da Lefsrød er ringere enn Vestre Skorge, får Peder et mellomlag på 160 rdl. Ole pantsetter samme dag sitt gods til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 190 rdl. Ole Olsen står nå som bruker i en årrekke.<br /> <br /> ''Ole Olsen 1757—83.'' F. på Lefsrød 1714. G. 1742 m. Mari Pedersdatter Bakke, f. ca. 1717. Ole selger 1758 1 hud i Vestre Skorge (uten hus) til Jørgen Eriksen Østre Skorge for 220 rdl. Eierforholdet på Vestre Skorge ble da slik:<br /> <br /> Ole Olsen V. Skorge .......... 2 huder<br /> <br /> Jørgen Eriksen Ø. Skorge ..... 1 hud<br /> <br /> Hans Hansen Ø. Skorge ........ 1 hud.<br /> <br /> <br /> Fra 1758 og utover er da Bruk 1 delt i to parter, som igjen ble ytterligere oppdelt.<br /> <br /> '''BRUK 1 a.'''<br /> <br /> Ole Olsen eier og bruker da fra 1758 av den største part (2 huder, halve Vestre Skorge). I 1759 og 60 var Ole stevnet for retten av herskapet for påstått ulovlig hugst av boketrær, men ble frifunnet både i underretten og i overbirkeretten. Ole skulle også ha latt falle «undsigelsesord» mot skogridder Schrøder, og ble stevnet for retten for det også. Ole unnskyldte seg med at det var skjedd i drukkenskap, han ba om forlatelse og sa han ikke skulle gjøre det mere. Prokurator Kofoed svarte på vegne av Schrøder (som var tilstede) at «hand var satisfait [tilfreds] med den deprecation [bønn om nåde]» og frafalt saken. Barn: 1. Anne, f. på Bakke 1743, se ndfr. 2. Kari, f. 1751, d. 1798, ektet 1782 Kristen Nilsen Haslestad. 3. Ole, f. 1755, kom til [[Hundsrød]] i Høyjord (s.d.). 4. Oline, f. 1756, se ndfr. I 1783 blir denne parten også delt i to, idet Ole selger 1 hud til hver av to av sine svigersønner, Abraham Kristoffersen og Henrik Olsen, for tils. 800 rdl. Ole Olsen flyttet nå til Hundsrød i Høyjord, som hans sønn Ole hadde kjøpt. Gamle Ole døde der 1793, henved 80 år gl.; hustruen Mari døde 1794, 76 år gl.<br /> <br /> '''BRUK 1 a. a.'''<br /> <br /> ''Abraham Kristoffersen'' 1783—1811. Abraham var fra Skarsholt, sønn av Kristoffer Gulbransen. F. 1753, d. 1823. Ektet 1780 Ole Olsen Vestre Skorges datter Oline (visst dennes 3. ekteskap), f. 1756, d. 1818. Abraham hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, selger 1786 denne lodd til Hans Hansen Østre Skorge for 398 rdl., men kjøper 1793 5 skinn av Henrik Olsen, en annen svigersønn av Ole Olsen, for 298 rdl. Barn: 1. Ole, f. 1785. 2. Kristen, f. 1793. 3. Kristoffer, f. 1798. I 1811 overdrar Abraham for 400 spd. parten til sønnen ''Ole Abrahamsen'', som i 1821 utstedte oppholdskontrakt til faren. Ole var i 1816 blitt g. m. Dorte Katrine, datter av Anders Larsen Sletholt, og overtok i 1822 Sletholt, men beholdt også bruket på Vestre Skorge. Han eide i 1811 7 skinn og utvidet i 1828 sin lodd, idet han da kjøpte av Hans Hansen (III) Østre Skorge den nordre del av Bruk 2's inn- og utmark (4 ½ skinn) for 500 spd. Om Ole Abrahamsen, se ellers under [[Sletholt]] og videre under Vestre Skorge, bnr. 1 (Skuggen) og bnr. 7.<br /> <br /> '''BRUK 1 a. b.'''<br /> <br /> ''Henrik Olsen'' 1783—1810. F. på Lefsrød 1750, d. 1820, sønn av Ole Olsen (altså en annen Ole Olsen Lefsrød enn den som er nevnt ovenfor) og hustru Marte. Ektet 1774 ovenfor nevnte bruker Ole Olsens datter Anne, f. 1743, d. 1819. Henrik hadde altså 1783 fått kjøpt 1 hud av svigerfaren, og i 1790 kjøper han ytterligere ½ hud av Hans Hansen (II) Østre Skorges part i Vestre Skorge for 225 rdl., men selger 1793 5 skinn til Abraham Kristoffersen for 298 rdl. Barn: 1. Olene, f. 1774, d. 1793. 2. Ole, f. 1776, d. 1785. 3. Mari, f. 1780. 4. Hans, f. 1784, se ndfr. I 1810 overdrar Henrik bruket til sønnen Hans for 300 rdl. og opphold. Se videre Vestre Skorge, bnr. 7.<br /> <br /> '''BRUK 1 b.'''<br /> <br /> ''Jørgen Eriksen Østre Skorge'' (se om ham og de følgende brukere også under [[Østre Skorge]]) kjøpte parten (1 hud) av Ole Olsen i 1758. Jørgen døde alt året etter og bruket går i arv til sønnene Ivar Jørgensen og Erik Jørgensen. Men de var enda ikke myndige, og i de første årene var det nok moren Anne Iversdatter, formynderne (hennes brødre Ivar Iversen Holand og Lars Iversen Bjørndal) samt arvingenes stefar Helge Helgesen som førte tilsyn med bruket, og drev det som underbruk under Østre Skorge. Helge døde 1769 og hans mor Anne giftet seg igjen året etter. Jørgens to sønner tok nå over. Ingen av dem bodde imidlertid på Vestre Skorge, men det var ''Erik Jørgensen'' som særlig tok seg av bruket der og fortsatt drev det som underbruk under gården på Østre Skorge. Etter broren Ivars død i 1817 solgte Erik parten i Vestre Skorge (også gården på Østre Skorge) til ''Jakob Iversen'', sønn av Ivar Larsen Bjørndal. Denne solgte alt 1819 parten til sine brødre ''Hans Iversen'' og ''Anders Iversen'' for 700 spd., med en halvdel til hver. Hans (kom senere til Trevland) selger dog samme år sin halvpart videre til broren Anders, f. 1786, som nå har bruket helt til 1850, da han selger tilbake til broren Jakob. Anders Iversen døde 1851, 64 år gl.; ugift. Se videre bnr. 9.<br /> <br /> === Bruk 2 ===<br /> <br /> ''Hans Knutssøn'' ca. 1688—98. F. 1666, d. 1698. Bruket, som muligens har omfattet deler av det senere Skuggen, eides i Hans' brukertid av faren, Knut Hanssøn på Vestre Hotvedt. 2 barn nevnes, Randi, f. 1693, og Ingeborg, f. 1696. Ved skiftet etter Hans i 1699 viste boet en underbalanse på 60 rdl. Faren Knut solgte i 1703 parten til svigersønnen Jakob Hanssøn Østre Skorge, og utover i 1700-tallet eides bruket lenge av oppsittere på Østre Skorge eller på Vestre Skorges Bruk 1, og ble til tider drevet som underbruk under disse gårdene. Brukerrekken blir derfor ikke sammenhengende. I årene 1705—07 finner vi som oppsitter ''Ivar Brynnilssøn'', brorsønn av ovenfor nevnte eier på Bruk 1, Helge Mikkelssøn; Ivar overtok deretter farens gård på Åsrum. 1708—ca. 1720 finner vi som bruker ''Hans Torbjørnsen'' fra Nedre Holand, han hadde tidligere vært på Torrestad, deretter 1703—07 oppsitter på Nedre Holand og kom etter Skorge til Hvitstein; var g. m. Gunhild Trulsdatter Bjørnum. En del av tiden, ca. 1712—14, var eldste sønn ''Peder Hansen'' medbruker, han kom 1714 til Ljøsterød. I årene 1720—ca. 23 finner vi en annen sønn av Hans, ''Alf Hansen'', som deretter flyttet til Hvitstein; to andre sønner var Ivar Hansen Fevang og Truls Hansen Sti. I 1726 er bruket uttrykkelig nevnt som «ødestående». Også i de følgende år nevnes lange tider ingen oppsitter her, så bruket har da vært drevet som underbruk. ''Hans Hansen (I) Østre Skorge'' (se om ham også under [[Østre Skorge]]) står som eier og bruker fra 1743 til 1773, da han overdrar bruket (1 hud) for 285 rdl. til sønnen ''Peder Hansen'', f. 1751, g. 1784 m. Abelone Andersdatter Sti. De fikk på Skorge datteren Kirstine, f. 1786. I 1795 selger Peder bruket til broren ''Hans Hansen (II) Østre Skorge'' for 750 rdl. (legg merke til prisstigningen!) og kjøper gård på Berge. Denne Hans (se nærmere om ham under [[Østre Skorge]]) lar fra 1806 sønnen ''Hans Hansen (III)'' bli medeier og bruker og overdrar ham 1821 resten av bruket. Den sistnevnte Hans Hansen ektet 1819 Karen Kristine Hansdatter Kjærås, f. 1794, d. 1863. Han driver bruket på Skorge til 1828, da han deler gården (delingsforening 1/7 1828) og selger den ene del til broren Anders Hansen Østre Skorge (7 ½ skinn), den annen til Ole Abrahamsen Sletholt (4 ½ skinn) for tils. 1100 spd. og flytter til Søndre O i Vivestad, hvor han fikk en stor etterslekt (se nærmere om ham og hans barn i Ramnes bygdebok II, s. 860). Se videre under bnr. 1 og bnr. 2.<br /> <br /> == Bruksnumre==<br /> === '''Bruksnr. 1''', Skuggen. ===<br /> <br /> ''Ole Abrahamsen (Sletholt)'' 1811—45. Ole var sønn av Abraham Kristoffersen, (se om Ole også ovfr. under Bruk 1 a. a., under bnr. 7 og særlig under [[Sletholt]], som han eide og hvor han bodde fra 1822). Han hadde fra før 2 skinn i Vestre Skorge og fikk i 1811 kjøpt 5 skinn til av faren. I 1828, ved delingen av Hans Hansen (III)'s bruk på Vestre Skorge, kjøpte så Ole av Hans ytterligere 4 ½ skinn (de jord- og skogparter Ole kjøpte er nøye angitt i delingsforretningen av 1. juli 1828). Ole eide dermed 11 ½ skinn i Vestre Skorge, omfattende stort sett det som utgjør gården Skuggen i dag. I 1845 overdrar Ole bruket til sønnen<br /> <br /> ''Ole Olsen'' 1845—77. F. 1829, d. 1877. Ektet 1859 Elen Karine Nilsdatter Østre Flåtten, f. 1839. Barn: 1. Olduf (Oluf) Nikolai, f. 1860, overtok gården, se ndfr. 2. Anton Edvald, f. 1862, d. 1941, ugift, kjøpte Tveitan-Heia; hjalp Olduf med gårdsdriften i Skuggen. 3. Ole Georgius, f. 1864, d. 1897 i [[Tveitan#Bruksnr._2.2C_Tveitan-Heia|Tveitan-Heia]] (se gnr. 126, bnr. 2). 4. Nils Kristian, f. 1867, d. 1960, sjømann, kom til Tveitan, ektet 1892 Mina Amalie Gulliksdatter Holand (Gjerstad), f. 1870, d. 1954; personalia, se [[Tveitan]], gnr. 126, bnr. 3. 5. Hanna Dorothea, f. 1870, d. 1952, g. m. Andreas Jensen Ås i Sem. 6. Elen Martine, f. 1874, g. 1901 m. Axel Kristiansen Holt i Andebu. En gutt døde som spebarn. I 1865 kjøpte Ole Olsen av Ivar Larsen Bjørndal en part av dennes bruk på Vestre Skorge (det senere bnr. 9) av skyld 2 ort 12 skill. Etter Oles død flyttet enken Elen Katrine til Sandar, hvor hun giftet seg igjen.<br /> [[Fil:116.001.002.jpg|mini|Olduf Olsen Skuggen.]]<br /> ''Olduf Nikolai Olsen'' 1878—1941. F. 1860, d. 1941. Olduf, som var ugift, drev gården sammen med sin bror Anton Edvald, som hadde en liten gård i Tveitan-Heia. I 1879 solgte Olduf en part (senere bnr. 4), omfattende Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål), til Abraham Olsen Sletholt; parten har siden fulgt Sletholt-gården. I 1882 ble Holmen (bnr. 6) utskilt og solgt til Søren Olsen Tveitan, og i 1887 solgte Olduf parten Enga (bnr. 5) til Martin Olsen. I 1911 kjøpte han Åsli (bnr. 16), av Anton Hansen. Ved sin død i 1941 etterlot Olduf tre søsken, Kristian Olsen Tveitan, Hanna Jensen og Martine Holt; de solgte i 1943 gården (omfattende bnr. 1 og 16) til Anders Tveitan, sønn av Kristian, for kr. 25 000.<br /> <br /> ''Anders Tveitan'' 1943—64. F. 1892, g. 2. gang 1941 m. Marta Marie Varløs fra Botne, f. 1907. Barn: Odd, f. 1941, verkstedeier, Sem. Mere om Anders, se under [[Sti]] (gnr. 108, bnr. 1). I 1948 ble utskilt en part, Klevenskog, bnr. 19, (s.d.). Anders Tveitan flyttet 1961 fra Skuggen til Hasle i Sandar, hvor han døde i 1974. Han solgte gården til Anders Døvle.<br /> <br /> ''Anders Døvle'' 1961 - 1964. F. 1902, d. 1967, g. 1928 med Dagrun Dalbo Endresen, Tjøme, 1908 - 1990. Barn: Reidun Døvle, f. 1929, g. m. Torbjørn Myhre. (A.Jorun. B. Bjørn. C. Terje). Anders Døvle fikk ikke konsesjon på gården så eiendommen ble kjøpt av sønnen Rolf.<br /> <br /> ''Rolf Døvle'' 1964—2015. F. 1944, d. 2016, lastebileier, g. m. Edith Beate Lill Pettersen, f. 1943 i Lofoten. Barn: 1. Roar, f. 1964, se ndfr. 2. Erik, f. 1966, g. m. Mariann Hisdal. (Barn: Merete f. 1997 og Lars Håkon f. 1999). Gården ble i 2015 solgt til sønnen<br /> <br /> ''Roar Døvle'' 2015–. F. 1964, samboer m. Liv Ragne Larsen. Barn: 1. Kim Roar f. 1989, d. 2011. 2. Ida Andrea f. 1993. <br /> <br /> Bnr. 1 og 16 har etter den opprinnelige bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 4,34. Ca. 100 mål innmark og ca. 400 mål skog, beliggende vest for gården. Bruket ble tidligere i lange tider drevet som underbruk under Vestre Skorge; det het opprinnelig Marke-hagen og ble til dels kalt «plass» eller «husmannsplass» (om husmenn i Skuggen, se ndfr.). Det opprinnelige tun lå ca. 300 m lenger mot syd-vest. Traet der heter nå «Gamle Skuggen.» Noe av den gamle bygningen er i behold, som del av det nye framhuset, som nå er helt modernisert. Uthus ble satt opp av Olduf Olsen ca. 1880, bryggerhus av samme ca. 1898. Vognskur. Har antagelig hatt kjone. Innlagt vann. Elektrisk motor 1948. Eget treskeverk.<br /> [[Fil:316.001.002.jpg|mini|250px|Skuggen og Bakke]]<br /> '''Marknavn:''' Røværen (slags skjote eller hull i bakken, som det går et sagn om), Gamle Skuggen, Hølmen, Damrønningen (går ned til elva ved den gamle Skuggedammen), Sulkæ; i utmarken: Oddeliæ, Dipelæne. Merker etter milebrenning.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer og ungdyr, 3—4 griser. '''Avling:''' Ca. 1500 kg hvete, ca. 3500 kg havre, 60—70 t poteter.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2017 ====<br /> Eiendommen omfatter bnr. 16 i tillegg til bnr. 1 og gnr. 64 med bnr. 5,12,13,14,15 og 16. Bruket utgjør ifølge NIBIO totalt 718 mål hvorav 59 mål dyrket mark, 647 mål skog innklusive Bakke`s 290 mål og 13 mål annet areal. For gårdskart over kun bnr. 1, se [[Medium:116.001.001.jpg| &quot;Skuggen&quot;]].<br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Sagbygning på 90 m2 satt opp i 1966, 250 m2 driftsbygning oppført i 1975 og ny garasje på 45 m2 i 1985. Våningshus påbygd 15 m2 i 1995. <br /> <br /> *'''Drift:''' Er forpaktet bort.<br /> <br /> *'''Div.''' 1946 var det opprettet kontrakt med daværende eier av Skuggen, Anders Tveitan om bygging av en skytterbane, som ble tatt i bruk i mai 1947. Den fikk 4 skiver og hadde hold på 100 m. Senere ble det utvidet med en 300 meters bane. Anlegget ble nedlagt i 1978.<br /> <br /> === '''Bruksnr. 2.''' ===<br /> <br /> ''Anders Hansen (Østre Skorge)'' 1828—59. Anders hadde, som før nevnt, i 1828 av sin bror Hans Hansen (III) kjøpt den ene del (7 ½ skinn) av Bruk 2 da dette ble delt det året (delingsforretning 1/7 1828). Fra før eide han 4 skinn, slik at han nå eier 11 ½ skinn i Vestre Skorge. Han låner samme år 500 spd. av prokurator Müller i Holmestrand. Personalia om Anders og hans familie, se under [[Østre Skorge]], bnr. 3. Anders overdrar 1859 bruket på Vestre Skorge til sønnen Hans og Oppistua Østre Skorge til sønnen Ole. Samtidig får Anders og hans hustru oppholdsbrev av sønnene.<br /> <br /> ''Hans Andersen'' 1859—92. F. 1832, d. 1892. Ektet 1881 Karen Dorthea Eriksdatter Rismyr, f. 1863. Barn: 1. Edvard, f. 1880, reiste til Amerika og ble værende i New York. 2. Hans Anton, f. 1882, overtok gården, se ndfr. 3. Ingvald, f. 1885, dro til Amerika. 4. Gunhild Marie, f. 1886, g. 1907 m. gbr. Kristian Samuelsen Tveitan (fra Rismyr). 5. Anna Olette, f. 1889, ugift. 6. Haakon (tvilling), f. 1892, sjømann, d. 1918 i New York. Etter Hans Andersens død satt enken ''Karen Dorthea'' noen år med gården. Hun giftet seg igjen i 1896 med Anton Olsen Svartsrød, som så overtar bruket.<br /> <br /> ''Anton Olsen'' 1896—1908. F. 1855 på Svartsrød, d. 1936 på Skorge. I 1899 utskilte han en part, bnr. 14 (Høymyra), av skyld 6 øre, som han solgte til Anton Eriksen Harabakken for kr. 220. Barn: 1. Kolbjørn, f. 1896, sjømann, bodde senere i Slettingdalen, d. 1923 i Le Havre. 2. Ragne Bertine, f. 1901, ble bosatt i Sverige. Anton Olsens hustru Karen Dorthea døde 1908. Samme år overdrar han gården til stesønnen (Hans) Anton Hansen for kr. 7400. Anton Olsen hadde senere en tid Ødegården under Søndre Slettingdalen.<br /> <br /> ''(Hans) Anton Hansen'' 1908—35. F. 1882, d. 1954, sønn av ovennevnte bruker Hans Andersen. I 1911 skilte han ut en part, bnr. 15 («Haslestad»), som han solgte til Anton Eriksen Harabakken. Samme år solgte han fra enda en liten part, bnr. 16 («Åsli») til Olduf Skuggen for kr. 250. Anton solgte 1935 gården til Jørgen Riis for kr. 12 000, men holdt av en tomt, bnr. 18 («Brettum»), hvor han bygde hus 1937. Ugift.<br /> <br /> ''Jørgen Eriksen Riis'' 1935—44. F. 1913 på Fossheim (Trevland), g. 1934 m. Marie Gulliksen, Nordre Sem i Sandar. Barn: 1. Åse, f. 1936. 1. Solveig f. 1940. 3. Berit, f. 1943. Jørgen Riis solgte 1944 til Arne Gaasholt for kr. 26 000 (derav for løsøre kr. 10 000). Riis flyttet til Sandar, hvor han er byggmester. Bopel Framnes, Sandefjord.<br /> [[Fil:116.002.002.jpg|mini|Vestre Skorge, bnr. 2 og 7, Tholf Berges gård.]]<br /> ''Arne Gaasholt'' 1944—54. F. 1916, sønn av Karl Gaasholt på Nedre Bjørndal. Ektet 1941 Margit Berge, datter av Edvard Berge. Barn: Astrid Helene, f. 1944, g. m. Tom H. Kristansen, f. 1944. Arne solgte 1954 til svogrene <br /> ''Ansgar'' og ''Tholf Berge'' 1954- 1970, for kr. 23 000. Arne har senere drevet landhandel på Prestbyen. <br /> I 1970 overtok ''Tholf Berge'' hele bruket og slo det sammen med gnr. 116, bnr. 7 (s.d.) som han også eier. Etter hans død overtok nevøen Erland Riis gården sammen med Kjersti Rismyhr.<br /> [[Fil:116.002.001.jpg|mini|250px|Vestre Skorge bnr. 2]]<br /> ''Erland'' og ''Kjersti R. Riis'' 1980 - . Erland, f. 1961, gårdbruker, sønn av Ove og Ragna Elfrida Riis, Fossheim Kodal, g. 1983 m. Kjersti Rismyhr Riis, f. 1962 i Sandefjord, datter av Birger Rismyhr, f. 1935, og Solveig Rismyhr, f. 1937 i Sandefjord. Barn: 1. Mari Riis, f. 1986 Kodal, førskolelærer, g. m. Kenneth Andersen, f. 1987, elektriker, bosted Kodal. 2. Vegard Riis, f. 1990 Kodal, tømrer, bosted Kodal. 3. Lisa Riis. f. 1996 Kodal, bosted Kodal.<br /> <br /> Bnr. 2 har en matrikkelskyld på mark 4,23. Innmark ca. 50 mål, skog ca. 250 mål (hvorav det adskilte Brudalstykket ca. 50 mål). Frukttrær og bærbusker.<br /> Bygninger: Våningshus (bygd ca. 1840), uthus og skjulbygning. Hatt hestevandring. Sandtak.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Brettomjordet, Engæ, Setoæ, Sand, Gutteknatten, Brudælstykket, Skuggehågæn, Kleiveskauen, Kølæbånn.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 5 kuer, ungdyr, 2 griser, en del høner. '''Avling:''' Ca. 1000 kg hvete, ca. 2000 kg havre, 100 t poteter, 1,5 mål kålrot.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2017 ====<br /> Bruket utgjør ifølge NIBIO totalt 635 mål hvorav 126 mål dyrket mark, 498 mål skog og 11 mål annet areal.<br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Våninghuset revet og satt opp nytt i 1987. Vedskjul revet 1987.<br /> *'''Drift''' Fangdam anlagt i 2003. (Bnr. 7 er innlemmet i bnr. 2).<br /> <br /> === Bruksnr. 3 (skyld 10 øre)===<br /> <br /> Må være utskilt fra bnr. 2, antagelig i 1850-åra. I 1865 har ''Ivar Larsen Bjørndal'' parten og driver den som underbruk. I 1891 finner vi ''Ole Olsen'' her, sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge; han kommer senere til Enga (bnr. 5). I 1901 kjøper ''Gustav Skorge'' dette bruket (sammen med bnr. 9), som senere gikk over til Gustavs enke, deretter til hans datter og svigersønn (se under [[Østre Skorge]]). Utgjør ifølge NIBIO 110 mål, hvorav ca. 100 mål dyrkbart.<br /> <br /> ''Hanna Skorge'' 1942 - 1985.<br /> <br /> ''Karin Ida Rismyhr'' 1985 - 1986.<br /> <br /> ''Gunnar Rismyhr'' 1986 - .<br /> <br /> === Bruksnr. 4 (skyld 89 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til ''Abraham Olsen'' Sletholt. Omfatter Skuggetraet (ca. 25 mål) og Holmenskogen (ca. 200 mål) og har siden fulgt Sletholt-gården.<br /> <br /> ''Inger Sverstad Mathisen'' 1968 - 1978.<br /> <br /> ''Ole Knutsøn Mathisen'' 1978 - .<br /> <br /> === Bruksnr. 5, Enga (skyld 13 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1887 og solgt til ''Martin Olsen'' (sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Ø. Skorge), f. 1855. Da Martin senere reiste til Amerika, drev broren ''Ole Olsen'', f. 1860, bruket for ham. Etter Martins død overtok Ole småbruket og hadde det til sin død 1936.<br /> <br /> Fra 1938 eides bruket av veivokter Einar Tveitan, f. 1910, d. 1973 (ved traktorulykke), sønn av Julius Hansen Tveitan. G. 1934 m. Jenny Elise Skarsholt, f. 1909, datter av Johan G. Skarsholt (Vinterrønningen). Barn: 1. Ragnar, f. 1934. 2. Gunbjørn, f. 1937, se bnr. 12. I 1971 solgte Einar bruket til sønnen Ragnar Tveitan, <br /> <br /> ''Ragnar Tveitan'' 1971 - 1992, f. 1934, g. m. Reidun Feen, Stokke, f. 1939. Barn: 1. Elisabeth f. 1964, g. m. Jostein Aasen. (A. Martine f. 1994. B. Henriette f. 1996, C. Camilla f. 2002). 2. Thor Ragnar f. 1966. 3. Anita f. 1969. Eiendommen solgt til sønnen,<br /> [[Fil:316.005.003 Vestre Skorge Enga.jpg|200px|thumb|Gnr. 216, bnr. 5 Enga fra NIBIO]]<br /> ''Bent Gunnerød'' og ''Jonny Georg Carlsen'' 2006 - 2013. F. 1979, og f. 1979.<br /> ''Thor Ragnar Skorge'' 1992 - 2006. Barn: Christopher Skorge f. 1987. Eiendommen solgt til,<br /> <br /> 22.11.2013 - solgt til ''Geir Hermund Moen'' <br /> <br /> 20.03.2017 - solgt til ''Rolf Hageland''<br /> <br /> Bruket, som ligger på den vestre sida av Skorge-elva mellom Burvall og Slettingdalen, er på 10 mål innmark, 105 mål skog. Våningshus og uthus bygd 1890, bryggerhuset noe eldre. <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 1 ku, 1 ungdyr, 1 gris, 10 høner. I delet mellom Enga og Slettingdalen lå det før utskillelsen et hus uten jord til. Der bodde ''Jakob Kristoffersen'', f. 1844 i Tronka (Trollsås). Sønnen Nils Jakobsen kjøpte 1882 Ødegården u. Søndre Slettingdalen, gnr. 62, bnr. 2.<br /> <br /> ====Oppdatering 2022====<br /> * '''Drift:''' Bnr. 5 utgjør i 2017 ifølge NIBIO 45 mål hvorav 34 mål skog. Nå utgjør dette bnr. sammen med bnr. 11 (Burvall), 21 og 28 ett bnr. 5. Dette nye bruket har nå 100 da skog og 10 da jord.<br /> <br /> === Bruksnr. 6, Holmen (skyld 7 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1882 fra bnr. 1 og solgt til bøkker ''Søren Olsen'' Tveitan, f. 1849, d. 1884, g. m. Bredine Johansdatter, f. 1852. Det fortelles at han og kona dro helt til Larvik med kjelke om vinteren og solgte baljer og holker og så hjem igjen samme dagen. Søren druknet i Ønnedammen under fløting. Søren og Bredine hadde disse barna sammen: 1. Oskar Bernhard, f. 1875, ishavsfarer og skoghugger, overtok senere bruket. 2. Johan Edvard, f. 1877, tok overkonstabeleksamen, skoghugger. 3. Anna Kristine, f. 1879. 4. Marie, f. 1883.<br /> <br /> Enken giftet seg igjen med ''Johan Thorsen'', f. 1851 i Svindalen. Deres barn: 1. Thora Sofie, f. 1889. 2. Sigurd, f. 1893. Johan solgte i 1901 til stesønnen ''Oskar Sørensen'' for kr. 1300. Johan og Bredine kom til Nordre Sem i Sandar. Oskar ektet samme år Lena Sofie Larsdatter fra Skarsholt, f. 1877. Barn: 1. Sigurd, f. 1902. 2. Signe (tvilling), f. 1905. 3. Borghild, f. 1905. 4. Lars, f. 1911. Oskar flyttet 1913 til Burvall, og i 1917 ble Holmen kjøpt for kr. 2400 av ''Ingvald Anton Iversen'' Skarsholt, f. 1872, d. 1942, ugift. Ingvald var sjømann; ved en ulykke ute hadde han fått knust armen så den måtte amputeres. Han reparerte bygningene i Holmen. Dødsboet overdro samme år bruket til Ingvalds halvbrorsønn ''Ivar Iversen'' for kr. 5000; denne solgte 1950 videre til ''Erling Thorsen'', som igjen 1953 solgte til ''Oddvar Klingen'' for kr. 10 000. Denne overdro bruket samme år til ''Martha Natvig Pedersen'' for kr. 12 000, og sistnevnte solgte 1958 til ''Lily Wardenær'' for kr. 8500. I 1967 solgt til ''Christian Fredrik Fjellangen'' og i 1969 til ''Randi Wike''. <br /> <br /> I 1983 kjøpte ''Gunnbjørn Tveitan'' bnr. 6. og la det inn under bnr. 12 som har eide fra før, og der han bor.<br /> <br /> Holmen omfattet 9 à 10 da.<br /> <br /> === Bruksnr. 7. (skyld mark 4,64)===<br /> <br /> Henrik Olsen overdro, som vi hørte (se Bruk 1 a. b) i 1810 gården til sønnen<br /> <br /> ''Hans Henriksen'' 1810—37(—40). F. 1784, d. 1840. Ektet 1813 enken Randi Jakobsdatter (hun hadde tidligere vært g. m. Peder Mikkelsen Holand), f. på Gallis 1783, d. 1873 på Bergan i Skjee. Barn med Randi: 1. Anne Pernille, f. 1813, d. 5 år gl. 2. Helene Marie, f. 1816, ektet 1836 neste bruker Hans Olsen, se ndfr. I 1837 deler Hans Henriksen gården (husbygningene m. v. blir dog fortsatt felles) med svigersønnen og overdrar ham 6 skinn i den for 300 spd.<br /> <br /> ''Hans Olsen'' 1837 (—41) — 44. F. ca. 1800 på Presterød i Slagen. Kjøpte 1841 av svigermoren den annen halvdel av bruket, som da nå igjen blir forenet, for 270 spd. og opphold. Allerede 1844 selger han gården (begge parter) til Johan Abrahamsen Hellenessetra (Heia) for 1300 spd. og flytter til Nordre Berg i Sem, hvor han døde 1846. Enken Helene Marie døde 1848 på Bruserød i Slagen.<br /> <br /> ''Johan Abrahamsen'' (Hellenessetra) 1844—46. Ole Abrahamsen Sletholt gjorde imidlertid krav på gården som odelsberettiget; dette ble tatt til følge, og Johan måtte i 1846 overdra gården til Ole for løsningssummen 1276 spd. Taksasjonsforretninger ble holdt 2/7 og 28/7 1846.<br /> <br /> ''Ole Abrahamsen'' (Sletholt) 1846—53. (Om Ole, se ellers [[Sletholt]] og [[Vestre_Skorge#Bruksnr._1.2C_Skuggen.|Skuggen]].) Ole overdro 1853 gården til sin yngste sønn Anders med forbehold av bruksrett til ¼ av den for seg og sin hustru.<br /> <br /> ''Anders Olsen'' 1853—77. F. 1832, d. 1878. Ektet 1855 Karen Marie Gulliksdatter, f. 1835 på Gjelstad i Skjee, d. 1892. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1855, ektet 1876 gbr. Kristian Kristiansen Trevland. 2. Karl Anton, f. 1857, se ndfr. 3. Trine Dorthea, f. 1860, se ndfr. 4. Ole, f. 1862, se ndfr. 5. Athilde, f. 1865, g. 1888 med Anton Gulliksen Lefsrød, de kom til [[Liverød]] (s.d.). 6. Hella, f. 1867, g. 1890 m. Anton Eriksen Liverød, se ndfr., bnr. 8. 7. Klara Alise, f. 1870, kom til Elgesem i Sandar, var i sine siste år på Breidablikk, ugift. 8. Hanna Lovise, f. 1873, d. 1909; ugift. 9. Anton Ninius, f. 1875, se ndfr. Anders hadde også en tid et bruk på [[Trevland]] (se gnr. 106, bnr. 2). I 1877 skjøtet Anders Olsen gården (og Trevland-bruket) over til sine to sønner<br /> <br /> ''Karl Anton'' og ''Ole Andersen'' 1877—82. Karl Anton flyttet 1886 til Tjølling og kom senere til Sandefjord, hvor han fikk familie. Om Ole, se ndfr. De solgte bruket 1882 til<br /> <br /> ''Nils Johannessen'' (Ljøsterød) 1882—83. Nils skiller 1882 ut en part, bnr. 8, som han selger til Abraham Larsen, opprinnelig fra Gjerstad. Karl Antons og Oles søster Trine Dorthea tok gården igjen på odel, og Nils solgte da til henne i 1883 for kr. 9300.<br /> <br /> ''Trine Dorthea Andersdatter'' 1883—86. Kom senere til Elgesem i Sandar, senere Breidablikk; ugift. Trine solgte 1886 videre for kr. 7032 til broren<br /> <br /> ''Ole Andersen'' 1886—ca. 1900. Ole drev gården sammen med broren Ninius. Var også en tid styrmann. Ole skilte 1888 ut en part, bnr. 12, Rønningen, som han solgte til Aron Nilsen Dalene (skjøte 1892) for kr. 1400. Ole flyttet ca. 1900 til Unnerstvedt i Stokke, og gården gikk da over til broren<br /> <br /> ''Ninius Andersen'' ca. 1900—27. G. m. 1) Konstanse Løkje (søster av Karl Løkje), 2) Gjertrud Lunden. Ninius døde på Gråbak under Hvataker i Sandar. Gården ble i 1927 ved auksjonsskjøte solgt til<br /> <br /> ''Anton Eriksen'' Skorge 1927—31. Hans personalia, se bnr. 8. Anton døde 1931, og gården ble overtatt av enken<br /> <br /> ''Hella Andersdatter'' 1931— 35, som i 1935 selger for kr. 15 000 til<br /> <br /> ''Erik Dalen'' 1935—40, f. 1895, sønn av Karl Eriksen Dalen (Svartsrød). G. m. Anna Thorød. Dalen solgte 1940 for kr. 30 000 til<br /> <br /> ''Einar Klavenes'' 1940—66. F. 1890 i Sandar, d. 1971. Ektet 1917 Magnhild Edvardsdatter Trevland, f. 1892. Bopel Sandar (Bugården). Barn: Torbjørn, f. 1918, g. m. Mary Winther fra Bergen. I 1966 ble gården solgt til<br /> <br /> ''Tholf Berge'' 1966-80. F. 1925, ugift. Han eier også gnr. 116, bnr. 2 (s.d.), og fra 1970 er de to bruk slått sammen.<br /> <br /> ''Erland Riis'' 1980 - f. 1961, g. m. Kjersti Rismyhr, f. 1962 Barn: 1. Mari 1986. 2. Vegard 1990. 3. Lisa 1996.<br /> <br /> Bnr. 7 har en matrikkelskyld på mark 4,64. Ca. 90 mål innmark og ca. 300 mål skog. Vestre delen av framhuset ble flyttet fra den gamle tomten som lå lenger nord, og bygd på senere. Uthus satt opp av Erik Dalen. Hovedbygningen revet 1975.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Gutteknatten, Setoæ, Skauvennæ.<br /> <br /> === Bruksnr. 8, 13, 14 og 15, (skyld mark 1,55) - Harabakken. ===<br /> <br /> Noen mener at navnet på bruket opprinnelig var Hardebakken, fordi bakken var hard og tung å kjøre opp. Men uttalen idag er tydelig Harræbakken, samme uttale som i dyrenavnet harræ (hare).<br /> <br /> En svenske som het Erik og tidligere hadde vært i søndre Gallis-Lia, kjøpte ca. 1875 en tomt på ca. 1,5 mål av Anders Olsen. Erik var urmaker. Anders ville nødig selge, og prisen ble så høy som 80 spd. Aron Dalene satte opp murene, og Erik fikk tømret så høyt som opp til vinduene, da strakk ikke pengene til lenger. Han flyttet til Hasås og døde der kort etter. Ved skylddeling 1882 ble en liten part, bnr. 8, formelt utskilt fra bnr. 7 med en skyld av 2 øre og av Nils Ljøsterød solgt til<br /> <br /> ''Abraham Larsen'' (Gjerstad) 1882—95. F. 1812, d. 1896. Sønn av Lars Eriksen Gjerstad og Marte Andersdatter; ugift. Abraham drev og handlet mye med gårder, og det fortelles at en Larviksmann som hadde bedratt ham, angret på det og hjalp ham med penger til å få fullført bygget. Det losjerte to eldre kvinner hos Abraham, en enke, Dorthea, som senere kom til Fjære, og en Helvig fra Tveitan, som siden flyttet til Karl Sørensen Brudal. Det fortelles at Ivar Larsen Bjørndal ga bort vedskogen i Kleiveskogen for at Abraham skulle ha ved til dem som bodde hos ham. Abraham byttet bort vedskogen til Mathias Gallis i en frakk. Det ble Ivar Bjørndal svært bitter over. Abraham solgte i 1895 den lille eiendommen for kr. 500 til<br /> <br /> ''Anton Eriksen'' 1895—1931. F. 1859 på Liverød, d. 1931; sønn av Erik Liverød, fra Haugen i Hvarnes. Var først sjømann. Ektet 1890 Hella Andersdatter Vestre Skorge, f. 1867, d. 1957, datter av Anders Olsen. Anton la inntil betydelige parter fra naboeiendommene. Han kjøpte således 1894 av Ivar Larsen Bjørndal det meste av jorda på dennes gård på Skorge (bnr. 9), samt noe skog, for kr. 1350 (skyld 1,21 mark); dette er det senere bnr. 13. Av Anton Olsen på bnr. 2 kjøpte han 1899 en part (Høymyra) av skyld 6 øre for kr. 220 (bnr. 14), og i 1911 av daværende eier på bnr. 2, Anton Hansen, en part av skyld 26 øre («Haslestad», bnr. 15). Barn: 1. Kaja, f. 1890, g. m. tømrer Olav Barstad; bopel Skjerverønningen, Nøtterøy. 2. Magnhild Sofie, f. 1893, g. m. Kristian Strand i Sandar og flyttet dit 3. Einar, f. 1894, bodde i Ramnes, d. 1975. 4. Anders, f. 1897, overtok gården, se ndfr. 5. Asbjørn, f. 1900, d. 1977, kom til Sandar, g. der. 6. Hilda, f. 1904, d. 1968; g. Leifsen, bopel Tønsberg. 7. Olav, f. 1907, ugift, bor i Harabakken. 8. Dagny, f. 1909, kom til Asker og ble gift der. Etter Antons død fikk enken meddelt uskiftebevilling.<br /> <br /> ''Hella Eriksen'' 1931—57. Ved skiftet etter henne ble gården (bnr. 8, 13, 14 og 15) overdratt for kr. 17 100 til sønnen<br /> <br /> ''Anders Eriksen'' 1958—69. F. 1897, d. 1969, g. m. Martha Amalie Andreassen, Sandefjord, f. 1901. Barn: 1. Ingrid Synøve, f. 1930, bor i Sverige. 2. Arnfinn, f. 1933, overtok gården, se ndfr. 3. Gunnar, f. 1936, sjåfør, g. m. Bjørg Astri Andresen, Hovland; bopel Nøtterøy. 4. Harald, f. 1937, overstyrmann, g. m. Reidun Sofie Vegger, f. 1940; d. 2016, bopel Berg i Andebu. 5. Arne, f. 1940, styrmann, g. og bor på Nøtterøy. — I 1971 overdro enken ''Martha Eriksen'' gården til barna, og i 1977 ble den overtatt av eldste sønn<br /> <br /> ''Arnfinn Skorge'' 1977 —83. F. 1933, styrmann, g. m. Elisabeth Mathisen, Sandar; bopel Slagen.<br /> <br /> ''Gudrun Elisabeth Mathisen'' 1983 - 1985.<br /> <br /> ''Kjell Jacobsen'' 1985 - 1996.<br /> <br /> ''Magnar Jacobsen'' 1996 - . Overtatt hele bruket/eiendommene unntatt bebyggelsen som har fått bnr. 25. <br /> <br /> Bnr. 8, 13, 14 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,55. Ca. 25 mål innmark og ca. 50 mål skog. Anton Eriksen bygde på framhuset, ca. 1895 satte han opp uthus, og han bygde også bryggerhus. Skjulet er brent ned. På eiendommen har det ligget et hus som Bredine Haugen Kjærås eide. Hun hadde leiekontrakt på tomta for 60 kr. på livstid. Huset, som tidligere sto ved Prestbyen-skolen, hadde hun kjøpt av Nils Setra for kr. 200 og flyttet det hit. Inger Marie Setra bodde hos henne. Etter Bredines død ble huset solgt og står nå som bryggerhus på Berge.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 3 kuer og ungdyr. '''Avling:''' 460 kg hvete, 800 kg havre.<br /> <br /> Eiendommene utgjør i 2017 ifølge NIBIO 94,2 mål hvorav ca. 60 mål skog.<br /> <br /> === Bruksnr. 9 (skyld mark 1,70)===<br /> <br /> ''Anders Iversen'', sønn av Ivar Larsen Bjørndal, hadde som før nevnt (se Bruk 1 b) hatt denne gården siden 1819. Han solgte 1850 til broren ''Jakob Iversen'' på Østre Skorge, som hadde gården i fire år, til 1854, da han solgte til brorsønnen ''Hans Larsen'', f. 1830, som også bare var eier i fire år, fra 1854 til 1858, og så selger til sin bror ''Ivar Larsen Bjørndal'' 1858—1900. Ivar brukte gården som underbruk under sin gård Øvre Bjørndal. Han utskilte 1865 bnr. 10 (Dalene), 1888 bnr. 11 (Burvall) og 1894 en betydelig del av gården, bnr. 13 (Harabakken), som han solgte til Anton Eriksen for kr. 1350. Ivar ervervet ca. 1857 bnr. 3, som var utskilt fra bnr. 2 og senere har fulgt eierne av bnr. 9. De to bruk (3 og 9) ble av Ivar Larsens dødsbo i 1901 solgt til ''Gustav Skorge'' for kr. 2800; ved hans død i 1942 gikk de over til enken ''Hanna'' og senere til Gustavs datter ''Karin'' (se Østre Skorge, bnr. 1).<br /> <br /> ''Karin Ida Rismyhr'' 1985 - 1986.<br /> <br /> ''Gunnar Rismyhr'' 1986 - .<br /> <br /> Eiendommen utgjør i 2017 ifølge NIBIO 110 mål, hvorav ca. 100 mål jord.<br /> <br /> === Bruksnr. 10, Dalene (skyld 8 øre)===<br /> <br /> Huset skal være flyttet fra Sletholtskogen og satt opp av ''Kjetil Kristoffersen Klopprønningen''. Kjetil flyttet visst til Holmene i Vestre Kodal. Det er kølabånn på tomta, og det fortelles at det var ei «kjøyte» der, et hus av jord og granbar til å krype inn i under milebrenningen. ''Olaves Klopprønningen'', som var bygdevekter, bodde her en tid. Han var f. i Hedrum 1818, d. på Tveitan 1892.<br /> <br /> Parten er utskilt fra bnr. 9 i 1865, da Ivar Larsen Bjørndal skjøtet den til ''Aron Nilsen''. Aron var f. 1834 i Sverige, d. 1919; g. m. Anne Sofie Hansdatter, f. 1829 i Sandefjord, d. 1918. Barn: 1. Karen Helene, f. 1856, overtok bruket, se ndfr. 2. Hanna Lovise, f. 1862. 3. Anton Severin, f. 1865, kom til Rønningen (se bnr. 12). 4. Nils Ingvald, f. 1868. 5. Johan Edvard, f. 1871. Aron overdro Dalene i 1911 for kr. 2000 til datteren<br /> <br /> ''Karen Helene Dalene'' 1911—37. F. 1856, d. 1942; ugift. Hun solgte i 1937 for kr. 1200 til fru ''Othilie Bjelke'' (d. 1972), som i 1959 overdro parten for kr. 1200 til sin datter <br /> <br /> ''Astrid Marie Bjelke Jørgensen'' 1959 - 1976.<br /> <br /> ''Olav Jørgensen'' 1976 - 1982.<br /> <br /> ''Eva og Bjarne Andersen'' 1982 - . <br /> <br /> Dalene er på ca. 5 mål innmark.<br /> <br /> === Bruksnr. 11, Burvall (skyld 40 øre)===<br /> <br /> Burvall, hvor det tidligere hadde vært husmenn (om dette, se ndfr.), ble 1888 utskilt som eget bruk fra bnr. 9 og av Ivar Larsen Bjørndal først solgt til <br /> <br /> ''Olduf Skuggen'' 1888-1895, som snart må ha solgt det tilbake til ''Ivar Larsen Bjørndal'', for i 1895 skjøter denne det for kr. 1800 til <br /> <br /> ''Ragne Gulliksdatter Lefsrød'', 1895-1899, (f. 1847, d. 1930 i Tveitan-Heia, ugift). Hun rev de gamle husene og satte opp nye (framhus, uthus og bryggerhus). Ragne solgte bruket i 1899 for kr. 2200 til <br /> <br /> ''Ingvald Olsen (Enga)'' 1899-1913, som hadde satt opp husene for henne. Ingvald, som var f. 1866, var sønn av Ole Hansen, husmann i Skauen under Østre Skorge, og g. m. Josefine Rikardsdatter, f. 1875. Barn: 1. Trygve, f. 1903. 2. Maurits, f. 1904. 3. Dagfinn, f. 1907. Ingvald skilte i 1913 ut en part, bnr. 17, Oddelia, som han selv beholdt enda noen år; solgte resten av Burvall for kr. 3000 til <br /> <br /> ''Oskar Bernhard Sørensen'', 1913-1957, og flyttet visst selv til Elgesem i Sandar. Oskar, f. 1875, var sønn av Søren Olsen Tveitan og hadde etterfulgt denne som eier av Holmen (bnr. 6) i årene 1901—13; hans personalia, se under Holmen. Sønnen <br /> <br /> ''Lars Holmen'', 1957-1975, overtok Burvall i 1957 for kr. 12 500. Han solgte bruket i 1975 til <br /> <br /> ''Torbjørn Bertling Hansen'', Sandefjord, 1975-1981.<br /> <br /> ''Kolbjørn Hasås'', 1981-1983.<br /> <br /> ''Ragnar Tveitan'', 1983-1992.<br /> <br /> ''Thor Ragnar Skorge'', 1992-.<br /> <br /> Ca. 25 mål innmark. Av skog var det opprinnelig ca. 150 mål, men etter at Oddelia ble utskilt, er det tilbake ca. 50 mål.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 2 kuer og ungdyr.<br /> <br /> Eiendommen utgjør i 2017 ifølge NIBIO 64 mål hvorav ca. 62 mål skog.<br /> <br /> === Bruksnr. 12, Rønningen (skyld 51 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 7 i 1888 og solgt av Ole Andersen Nordigården for kr. 1400 til ''Aron Nilsen Dalene'' (skjøte tgl. 1892); om ham se ellers bnr. 10. Aron overdrar i 1897 parten til sønnen ''Anton Aronsen'' for kr. 1400. Anton, f. 1865, d. 1956, var sjømann. Han bygde i 1896 de første husene (framhus og uthus) i Rønningen. Før sto det bare et gammelt lade der, som tilhørte Ole Sletholt. Hans Gulliksen fra Sandar hadde 102 kr. for å sette opp tømringa. Hønsehus ble bygd senere.<br /> <br /> ''Anton Aronsen'' 1897 - 1944, f. 1865 var g. m. Olava Lovise Iversdatter fra Heia, f. 1862, d. 1934. Barn: 1. Adolf Ingvald, f. 1889, var en tid skomaker i Sandefjord, d. 1954 i Rønningen. 2. Anna Sofie, f. 1891, se ndfr. 3. Astrid, f. 1893, se ndfr. 4. Sigrid, f. 1896, g. 1925 m. gbr. Olav Jakobsen Stein i Andebu. Anton overdro i 1944 bruket for kr. 500 til døtrene.<br /> <br /> ''Astrid'' og ''Anna Skorge.'' 1944 - 1965. De solgte bruket 1965 til, <br /> <br /> ''Einar Tveitan'', som også eide bnr. 5, Enga (s.d.). Etter Einars død i 1973 ble bruket overtatt av sønnen,<br /> <br /> ''Gunnbjørn Tveitan'', 1973 - , f. 1937, el. ingeniør, g. m. Charlotte Tveitan f. Pettersen 1941 i Sandefjord, datter av Solveig og Karl Pettersen, Sandefjord. Barn: 1. Bjørn Normann Tveitan, f. 1964 Uddevalla, lærer, g. m. Marianne Tveitan, f. Rom 1965. (barn: Bjørnar, f. 1983). 2. Bente, f. 1965 Uddevalla var g. m. Gjørn Roger Gjelstad. (barn: Bjørn Niclas f. 1994). 3. Boo Teddy, f. 1972 i Uddevalla, var g. m. Linn Renate Corneliussen. (3 barn: Benedicte f. 1996, Henriette f. 1997, Jonas f. 2003).<br /> <br /> Bruket er på ca. 41 mål, herav 32 da. utmark og 8 da. jord. Inngjerdet hage. Av '''marknavn''' kan merkes Basteroæ (nede ved elva); navnet skriver seg fra lindebast, som ble brukt til bastetau. '''Besetning''' (ca. 1950): 2—3 kuer, ungdyr og griser, 50—60 høns.<br /> <br /> Ifølge NIBIO er eiendommen i 2017 ca. 30 mål.<br /> <br /> === Bruksnr. 13 (skyld mark 1,21)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 9 i 1894 ved salg fra Ivar Larsen Bjørndal til ''Anton Eriksen Liverød'' og kom til å utgjøre den største del av dennes eiendom i Harabakken, hvori også inngikk bnr. 8, 14 og 15. Se videre under bnr. 8.<br /> <br /> Det utskilte utgjorde mesteparten av Ivar Larsens gård på Skorge samt Kleive-skogen.<br /> <br /> === Bruksnr. 14, Høymyra (skyld 6 øre)===<br /> <br /> Denne part ble utskilt fra bnr. 2 i 1899 og av Anton Olsen solgt til ''Anton Eriksen Liverød'', som la den inntil sin øvrige eiendom i Harabakken. Se videre under bnr. 8.<br /> <br /> === Bruksnr. 15, Haslestad (skyld 26 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til ''Anton Eriksen Liverød'', som sammenføyde parten med sin øvrige eiendom i Harabakken. Se under bnr. 8.<br /> <br /> === Bruksnr. 16, Åsli (skyld 3 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1911 og av Anton Hansen solgt til ''Olduf Skuggen'' for kr. 250. Har senere fulgt eierne av bnr. 1; se videre dette bruk.<br /> <br /> === Bruksnr. 17, Oddelia (skyld 33 øre)===<br /> <br /> Oddelia, som er en skogpart på ca. 100 mål, ble utskilt fra Burvall (bnr. 11) i 1913 og i 1919 av Ingvald Olsen (da kommet til Elgesem i Sandar) solgt til hvalfangstbestyrer ''A. H. Andersen'' for kr. 10 000. Denne solgte igjen året etter for kr. 7900 til ''Anton Olsen Tveitan'', f. 1862, d. 1941. Anton overdro 1941 bruket for kr. 12 000 til ''Kolbjørn Hasås'', f. 1916, d. 2003, trelasthandler, g. 1943 m. Signe Slettingdalen, f. 1916, d. 1964. Barn: 1. Ingebjørg, f. 1947, g. m. Terje Østbu, Trysil, f. 1948; bopel Kodal. 2. Solveig, f. 1951, g. m. Gunnar Hallenstvedt, f. 1954, d. 2018; bopel Stokke. 3. Yngvar, f. 1956.<br /> <br /> ''Ingebjørg Østbu'' 1998 -. F. 1947 g. m. Terje Østbu, f. 1948.<br /> <br /> === Bruksnr. 18, Brettum - Lefsrødveien 76 (skyld 4 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1935 fra bnr. 2. ''Hans Anton Hansen'' eide bruket til sin død 1954. Lovise O. Gallis bodde til leie hos ham. I 1956 solgt til ''Anders Thorvaldsen Bångunnerød'', f. 1898, d. 1967, g. 1929 m. Sigrid Kristiansdatter Nordby fra Hof, f. 1905, d. 1977; de hadde tidligere bodd i Båhus u. Hotvedt. I 1974 overtatt av svigersønn ''Arne Sandbekk'', f. 1929, g. m. Margit Thorvaldsen, f. 1947.<br /> <br /> 18.07.1974 - Solgt til ''Arne Sandbekk''<br /> <br /> 04.02.2005 - Solgt til ''Margit Sandbekk''<br /> <br /> 07.07.2015 - Solgt til ''Mariann Kverne'' og ''Jan Erik Rismyhr''<br /> <br /> === Bruksnr. 19, Klevenskogen (skyld 25 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1948 fra bnr. 1. ''Thorbjørn Klavenes'' solgte parten i 1958 til ''Arne O. Osmundsen'' og ''Ernst Osmundsen'', og videre til ''Johan Martin Osmundsen'' i 1998.<br /> <br /> === Bruksnr. 20, Odden ===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 12 i 1958 til,<br /> <br /> ''Kolbjørn Hasås'' 1958 - 1998<br /> <br /> ''Ingebjørg Østbu'' 1998 - <br /> <br /> (Eier også bnr. 17.)<br /> <br /> === Bruksnr. 21, ( 0,5 mål) ===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 6 i 1963 til ''Lilyan Wardenær'' og s.å. videre til ''Einar Tveitan''. Overtatt av ''Ragnar Tveitan'' 1971 og ''Thor Ragnar Skorge'' i 1992.<br /> <br /> === Bruksnr. 22, ( utgått ) ===<br /> <br /> Utgått matrikkelenhet. Sammenføyet med bnr. 8<br /> <br /> === Bruksnr. 23, Burvall (3,6 mål) ===<br /> Utskilt i 1980 fra bnr. 11 til ''Torbjørn B. Hansen'' og solgt til ''Richard Larsen'' 1987.<br /> <br /> ''Monica Eftedal'' og ''Jarl Erlandsen Bruun'' 1993 - 1997.<br /> <br /> ''Kenneth Hansen'' 1997 - 1998. <br /> <br /> ''Siv Anita Jacobsen'' og ''Martin Nilsen'' 1998 - .<br /> <br /> ==== Bruksnr. 23, Feste nr. 1 Skorgedalen - (1,2 mål) ====<br /> <br /> Utskilt 1989 fra bnr. 23 til ''Richard Larsen''<br /> <br /> ''Gravdal Blikkenslagerverksted'' 1989 - 2001.<br /> <br /> ''Tommy Bø Holtan'' 2001 - ?<br /> <br /> ''Thorbjørn Gåsholt'' ? -<br /> <br /> === Bruksnr. 24, Oddlien 2 (10,1 mål) ===<br /> <br /> Utskilt 1983 fra bnr. 1 til ''Kolbjørn Hasås''. Overtatt av ''Ingbjørg Østbu 1998.''<br /> <br /> === Bruksnr. 25, Harabakken ===<br /> <br /> Tun utskilt fra bnr. 8 i 1985. Areal ca 5 mål.<br /> <br /> ''Gudrun Elisabeth Skorge'' 1985 - 1994, f. Mathisen 1939. <br /> <br /> ''Reidar og Reidun Heian '' 1994 -. Reidar er landpostbud, f. 1955 i Sandar, sønn av Einar Heian, f. 1932 i Ramnes, og Anna Kristine Larsen, f. 1930 i Sandar. Reidun er apotekteknikker, f. 1960 i Våle, datter av Gunnar Simonsen, f. 1926, og Gunvor Mathisen, f. 1931 i Sandar. Reidun og Reidar ble g. 1980 og har barna: 1. Øyvind, f. 1980, g. m. Tabi Rosida fra Indonesia. 2. Anette, f. 1982, g. m. Håkon Semb. 3. Andre, f. 1983, g. m. Sara Kristina Lingmalm fra Sverige. 4. Morten, f. 1986. 5. Lene, f. 1988, g. m. Christoffer Østebø fra Talgje i Rogaland. 6. Fredrik, f. 1992, g. m. Rebekka Andersen.<br /> <br /> === Bruksnr. 26, (2,5mål) ===<br /> <br /> Utskilt 1991 fra bnr. 1 til ''Rolf Døvle'' og 1993 overtatt av sønn ''Roar Døvle''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 27. Knatten (1,4 mål)===<br /> <br /> Tun utskilt fra bnr. 12 i 1996 til ''Gunnbjørn Tveitan.'' <br /> <br /> ''Bo Teddy Tveitan'' 1996 -, f. 1972. var g. m. Linn Renate Corneliusen. Barn: 1. Benedicte 1996. 2. Henriette 1997. 3. Jonas 2003.<br /> <br /> ===Bruksnr. 28. (6,9 mål) ===<br /> <br /> Utskilt 1997 fra bnr. 12 til ''Gunnbjørn Tveitan'' og overtatt av s. å. av ''Thor Ragnar Skorge''. <br /> <br /> (Garasjeplass med INFO-tavle ved elva).<br /> <br /> ==Husmenn==<br /> <br /> Det er i Burvall og Skuggen vi finner Vestre Skorges husmenn. (Underbruket Kleiven må være forsvunnet som særskilt enhet alt tidlig på 1600-tallet; en levning av det har vi vel i navnet ''Kleiveskogen''.)<br /> <br /> I '''Burvall''' finner vi nevnt husmenn nokså sammenhengende fra slutten av 1600-tallet til etter midten av 1800-åra; til dels to husmenn samtidig.<br /> <br /> ''Anders'' nevnes her 1688, da sønnen Arne ble døpt, og i 1699, da ei ikke navngitt datter ble gravlagt. Anders er trolig identisk med den Anders Arnesen som 1701 bygslet halve Søndre Slettingdalen. Han kan også være den Anders Arnesen, hvis bosted ikke nevnes, som døpte barn i Kodal 1681, 1685 og 1691, kanskje også den Anders møller som døpte barn i Kodal 1693 og 1694.<br /> <br /> ''Hans Levorsen'', f. ca. 1657, nevnes her 1701 og var da nylig kommet hit fra Lefsrød, der tre av barna ble født i perioden 1692&amp;ndash;1697. Barn: 1. Hans, f. ca. 1691, se nedenfor. 2. Anne, f. 1692. 3. Jens, f. 1694. 4. Ole, f. 1697. <br /> <br /> ''Hans Hansen'' 1711—1746, sønn her. F. ca. 1691, d. 1746. Hans ikke navngitte kone døde i 1732. Barn: 1. Ole, f. 1711. 2. Mari, f. 1715, kanskje den piken som døde 1739 i Burvall, 23 år gml. 3. Kirsti, f. 1720. 4. Jens, f. 1723. 5. Åse, f. 1727. 6. Jakob, f. 1731.<br /> <br /> I 1760- og 70-åra finner vi to husmannsfamilier samtidig.<br /> <br /> ''Knut Olsen'' 1751—1772. F. ca. 1685, d. 1772. Knut var numedøl og bodde 1727—1728 på Ulland i Svene, 1730—1739 på Flesåker i Øvre Eiker, og 1742—1744 på Grønbu i Svene. 1746—48 eide han bruk 1 av Vestre Skorge, og i 1751 fikk husmannskontrakt på en plass i Burvall. G. m. Gunbjørg Gundersdatter, f. omkr. 1700, d. 1772, angivelig 87 år gml. Barn: 1. Margit (Marjette), f. 1727, g. m. Søren Eriksen, se nedenfor. 2. Guro, f. 1728, g. m. Kristoffer Gulbrandsen på Skarsholt. 3. Kirsti, f. 1730, trolig d. liten. 4. Ole, f. 1731, bodde 1761 på Pisserød-eie og 1764—1767 i Åsen under Vestre Hotvet. 5. Gunder, f. 1735. 6. Kirsti, f. 1737, d. 1765. 7. Ellef, f. 1739, bodde 1763 på Bettum i Skjee, men fra 1764 på Ljøsterød. 8. Gulbrand, f. 1742. 9. Gunbjørg, f. 1744, d. 1748.<br /> <br /> ''Søren Eriksen'' 1754—før 1801. F. ca. 1727; kanskje sønn av Erik Larsen og Kari Sørensdatter i Heia under Tveitan, som hadde en sønn Søren født dette året. G. 1754 m. Margit (Marjette) Knutsdatter, datter her, f. 1727, d. 1804. I 1801 bodde Søren og Margit hver for seg; han var allmisselem og losjerte på Østre Gallis, mens hun levde av sin formue og var bosatt på Vestre Skorge. Barn: 1. Knut, f. 1754, d. 1764. 2. Kari, f. 1757, d. 1764. 3. Oline, f. 1759, d. 1761. 4. Gunbjørg, f. 1761, d. 1763. 5. Kari, f. 1764, d. 1780. 6. Ole, f. 1768, d. 1784.<br /> <br /> Omkring år 1800 finner vi også to husmannsfamilier i Burvall, nemlig «husmann med jord» ''Mattis Olsen'', f. ca. 1771, med hustru Mari Kristensdatter og 3 barn, og ''Even Gundersen'', f. ca. 1775, med hustru Anne Marie Andersdatter, f. ca. 1773, og 4 barn. Even sies å være «national soldat, jordløs husmann og går i dagleie».<br /> <br /> Like ved Burvall er det merker etter hustomt. Et jordstykke like nedenfor ved elva heter ''Basteroa''. Her bodde fra ca. 1815 husmannen ''Hans Johannessen'', f. 1790 på Stålerød, d. 1868. Hans var smed. Det fortelles at han om vinteren flyttet smia ned til elva for å være mere «i trafikken», om sommeren tok han den tilbake igjen. Hans smidde mye av de gamle låser og navere som finnes rundt på gårdene. En gang skal det ha gått 4 bjørner forbi smia hans. Hans var en sprek kar. Således fortelles det at han fikk en tønne poteter i Sletholt hvis han kunne bære den hjem, og Burvallen tok tønna på ryggen den lange og kronglete veien til Burvall. Hans' første hustru het Marie Abrahamsdatter. En sønn, Jakob, f. 1816, døde bare 6 år gl. Hans giftet seg 2. gang 1852 med Oline Mattisdatter fra Odberg i Hedrum, f. 1827. Barn. 1. Berte Marie, f. 1853, gift i Sandar. 2. Else Johanne, f. 1854, g. m. Mattis Larsen Engrønningen. 3. Jakob, f. 1857, sjømann, bodde i Tønsberg. 4. Helene, f. 1859. 5. Elen Marie, f. 1861. 6. Mathias, f. 1866, ble oppfostret på Ådne, kom til Tønsberg, hvor han i mange år drev den kjente sportsforretningen M. H. Aadne; ektet Helene Annette Johansen fra Slagen, f. 1870.<br /> <br /> Delvis samtidig med Hans Johannessen finner vi i Burvall som «husmann med jord»<br /> <br /> ''Hans Mathias Kristensen'', fra Horntvedt i Skjee, f. 1834, g. m. Inger Martine Kristensdatter, fra Stokke, f. 1835. Hans Mathias var i 1870-åra husmann under Østre Hasås. Barn: 1. Kristiane, f. 1856. 2. Karl, f. 1859, kom til Gallislia. 3. og 4. Mine Susanne og Hanne Mathilde (tvillinger), f. 1865. 5. Hans Kristian, f. 1870. Noe senere står som husmann i Burvall<br /> <br /> ''Hans Kristian Hansen'', fra Bjørndal, f. 1841 på Bjuerød, d. 1897, g. 1866 m. Berte Helene Larsdatter, f. 1846 på Hvitstein, d. 1930 på Nanset, Hedrum. Barn: 1. Hans Anton, f. 1866, reiste til Amerika. 2. Maren Lovise, f. 1870, d. 1888. 3. Helle Kristiane, f. 1874, d. ca. 1909, g. m. Anders Antonsen Bråten u. Vestre Jerpekjønn i Ramnes, f. 1877, d. ca. 1951. 4. Ingvald Martin, f. 1877. 5. Ole, f. 1880, d. 1891. 6. Karl Bernhard, f. 1883, reiste til Amerika. 7. Lars, f. 1886, reiste til Amerika. Hans Kristian og Berte kom senere til Gjerstad-Heia, hvor de 1889 fikk sønnen 8. Anders Mathias, som overtok [[Gjerstad]]-Heia etter faren (se gnr.127, bnr. 2).<br /> <br /> I '''Skuggen''' finner vi flere husmenn på 1700-tallet. I krigsskattelistenes for 1712 og 1716 står som husmann oppført ''Kristen Skuggen'', og i 1723 omtales «den plads Schuggen»; Kristen døde 1733, 70 år gl. I 1741 vies ''Hans Hansen'' og Elen (Eli) Hansdatter; Hans inngår i 1751 husmannskontrakt med eierne på Østre og Vestre Skorge, leien var 1 rdl. Hans og Eli nevnes fortsatt som husmannsfolk i 1760-åra; Hans d. 1767 og Eli 1769, 70 år gl.<br /> <br /> ''Aron Nilsen'' kalles husmann før ''Dalene'' (bnr. 10) ble utskilt i 1865 og Aron ble eier av den.<br /> <br /> I 1877 finner vi en husmann ''Hans Jørgensen'', f. ca. 1841, med hustru Berte Helene Larsdatter, f. ca. 1845, og en nyfødt sønn, Ingvald Martin, men det fremgår ikke hvilken plass de er på.</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Kolkinn&diff=19955 2026-06-13T14:39:02Z

<p>Kristaga: /* Bruksnr. 6, Haugen (skyld 3 øre) */</p> <hr /> <div>'''59 Kolkinn'''<br /> <br /> '''Navnet''', som uttales ''kø'llkjinn'', skrives 1381 og 1398 Koldukin, 1593 og 1667 Kollekind, 1723 Kolkind, 1801 Kolchin, 1838 og senere Kolkinn. Den oppr. form må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] være ''Kaldakinn'', som betyr «den kalde fjellsiden» (formen med -o- må være oppstått av en gl. kasusform ''Koldukinn''); ved gården ligger en litt bratt ås. Navnet Kolkinn forekommer også i Stokke, i Ø. Eiker, Hole, Gjerpen og Gran.<br /> <br /> '''Bålag:''' Stålerød bnr. 1 og 2, alle Torpgårdene, og Bråvollgårdene.<br /> <br /> '''Skylden.''' Kolkinn var fra gammelt fullgård med 4 bpd. smør i skyld. I 1667 satt til tredingsgård, men skylden ble økt til 5 bpd. smør. Fossen ble i 1685 skyldsatt til 2 lispd. tunge. 1838: 5 daler 3 ort 10 skill. 1888 og 1904: 12 mark 83 øre.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd <br />  <br /> <br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1657<br /> |1<br /> ||2<br /> ||6 ( + 2 stuter)<br /> ||3<br /> ||9<br /> ||<br /> ||<br /> ||<br /> ||<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> |1<br /> ||2<br /> ||7<br /> ||5<br /> ||8<br /> ||<br /> ||40<br /> ||Sår 11 t,<br /> trær 4 t<br /> ||<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> |1<br /> ||2<br /> ||12<br /> ||<br /> ||8<br /> ||<br /> ||38<br /> ||1 skj. hvete,<br /> 2 skj. bl.korn,<br /> 12 t 6 skj. havre<br /> ||<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !|1803<br /> ||2,<br /> ( + 1 plass )<br /> ||2<br /> ||<br /> ||5<br /> ||<br /> ||<br /> ||<br /> ||7 t<br /> ||<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1820<br /> |2<br /> ||2<br /> ||7<br /> ||<br /> ||<br /> ||<br /> ||<br /> ||6 t havre<br /> ||<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> |2<br /> ||2<br /> ||8<br /> ||<br /> ||6<br /> ||<br /> ||<br /> ||¼ t bygg,<br /> 8 t havre,<br /> 5 t poteter<br /> ||<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> |2<br /> ||5<br /> ||11<br /> ||<br /> ||10<br /> ||<br /> ||144 skpd.<br /> ||¾ t hvete,&lt;br \&gt;<br /> ⅝ t rug,&lt;br \&gt;<br /> ⅞ t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 7 t havre,&lt;br \&gt;<br /> 6 t poteter&lt;br \&gt;<br /> ||6 à 8,&lt;br \&gt;<br /> 8,&lt;br \&gt;<br /> 8,&lt;br \&gt;<br /> 4 à 5, &lt;br \&gt;<br /> 5<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> |2<br /> ||3<br /> ||13<br /> ||2<br /> ||9<br /> ||<br /> ||<br /> ||¾ t hvete,&lt;br \&gt;<br /> ¾ t rug,&lt;br \&gt; <br /> 2 t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 8 t havre,&lt;br \&gt;<br /> 8 t poteter,&lt;br \&gt;<br /> 12 skålpd. grasfrø<br /> || <br /> |}<br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.''' <br /> *1838: 2 <br /> *1888: 2 <br /> *1904: 2 <br /> *1950: 6<br /> <br /> '''Antall personer.''' <br /> *1711: 3 <br /> *1801: 16 <br /> *1845: 13 <br /> *1865: 10 <br /> *1891: 15<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> *1667: Skog av furu og gran til noe sagtømmer; dog er en stor del derav av vådeild oppbrent. Ingen rydningsjord. Har humlehage. <br /> *1700: Inn- og uthusene vel vedlikeholdt, åker og eng forsvarlig brukt og dyrket. Skogen ble avbrent for en 30 års tid siden og er ringe — bare til vedlikehold av hus og gjerder. <br /> *1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Middels jordart. <br /> *1803: Skarp jordbunn, skog til husbehov og havn for kreaturene. <br /> *1820: Tilstrekkelig havn. Skog noe til salg. Lider av flomvann. <br /> *1865: Jorda av middels eller noe over middels beskaffenhet. Nok havn til besetningene. Skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 76 spd.<br /> <br /> '''Sag og kvern.'''<br /> <br /> Kolkinnsaga nevnes første gang 1612. Den hadde betydelig skur hele 1600-tallet uti-gjennom, fram til 1640 gjennomsnittlig 5—600 bord årlig, i 1643 hele 1200 bord, og i 1661—62 tils. 2280 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom saga blant de «privilegerte» sager og fikk en bevilling på 1200 bord årlig skur; bevillingen ble fornyet i 1780 med samme antall bord, men ved fornyet bevilling i 1790 ble kvantumet satt ned til 720 bord. Oppsitterne eide og drev saga selv, og en tid utover eide de også halvparten i Bråvollsaga. I 1720-åra lå den årlige skur mellom 850 og 1200 bord.<br /> <br /> I 1816 var det besiktelse på saga: Saga hadde ett blad. Vassdraget var tålelig godt, med tilstrekkelig vann høst og vår; men det hendte at saga måtte stå for overvann p.g.a. det dårlige fall. Vassdraget var mere enn tilstrekkelig for gårdens skog, der som ellers i prestegjeldet var uthugget, og den var ikke av betydelig vidde. Men det levertes ikke tømmer fra andre skoger p.g.a. de mange sager i nærheten. Hvis skogen ikke skulle forhugges, kunne den årlige skur ikke overstige 4 tylfter tømmer.<br /> <br /> Det var oppgangssag fram til ca. 1875; da gikk de over til sirkelsag. Begge gårdene hadde saga sammen til 1910, da ble Sø'istua's part i saga kjøpt av Olaf Kolkinn. Saga brant i 1924; den ble bygd opp igjen på samme sted, nå med elektrisk drift. Olaf Kolkinn drev her en betydelig sagbruksvirksomhet helt til ca. 1950; senere har saga vært brukt som gårdssag.<br /> <br /> ''Kverna'' på Kolkinn nevnes 1621 og 1770. I 1770 hadde den 1 par steiner og malte til husets behov. Den årlige avgift ble satt til 48 skill. Omtales også i 1820. Den ble siste gang satt opp ca. 1880 og ble brukt (av begge gårdene sammen) iallfall til 1910. Kverna hadde også korntørke. Den brant i 1924, sammen med saga.<br /> <br /> Kolkinn var ''ryttergård'' i 1660- og 70-åra. Gården var ''offisersfrigård'' fra ca. 1680 til forbi 1720. I 1702 var den således utlagt oberstløytnant Ludwig, i 1715 og flg. år kaptein J. Schrader.<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> ==Eiere==<br /> <br /> Ca. 1400 eide Kvelde prestebord ½ laups land i Kolkinn. Vi kjenner så ikke noe til eierforholdet før først på 1600-tallet. I 1624 eier oppsitteren halve gården (2 bpd. smør), den andre halvdelen er delt mellom Ole (Oluff) Søndre Eide i Lardal og Torsten Ås i Sandsvær med 1 bpd. smør på hver; de er antagelig skyldfolk til oppsitteren. I 1635 eier Ole Eides enke Åse 2 bpd. Men etter 1650 har oppsitteren det hele, og senere er Kolkinn alltid selveiergods. Se ellers under Brukere.<br /> <br /> ==Brukere==<br /> <br /> I 1593 og 1604 bor ''Ingebret'' her, i 1612 ''Søren''.<br /> <br /> Fra ca. 1615 til omkr. 1650 er ''Ole'' bruker på Kolkinn. Han kom aldri til å eie mer enn halvparten i sin gård (se ovfr.), men han hadde betydelige lodder i andre gårder: i Ellefsrød, Gjelstad i Kodal, Himberg i Høyjord og i Lilleby i Eiker. Ellefsrød må han ha benyttet som underbruk. Senere avhender han de nevnte lodder, bortsett fra lodden i Gjelstad, og kjøper til gjengjeld halve Bråvoll, som så er i Kolkinn-folkets eie til litt etter 1700. Ole Kolkinn var både velstående og ansett og var lagrettemann. Han d. i farsottåret 1651 og etterlot visst ikke barn. Ole etterfølges av<br /> <br /> ''Ingebret Kristenssøn'', som er bruker i 1650- og 60-åra. Han er sønn av Kristen Stålerød og g.m. Mari Rasmusdtr. fra Berg i Høyjord. Ingebret var med som takseringsmann ved matrikuleringen i 1660-åra. Var velsituert som sin forgjenger, innløste hele Kolkinn og eide dessuten Stein og halve Bråvoll. Også med hustruen Mari fikk han betydelige jordlodder: i Lefsrød i Ramnes og i Rånerød, Sørby, Voll og Jonsrud, alle i Våle. I alt gods til en skyld av ca. 8 bpd. smør. 5 barn som vokste opp: 1. Hans, f. 1654, var en kort tid medbruker på [[Stålerød]] (se d.g.), d. 1676. 2. Idde, f. 1657, ble g.m. Even Torps sønn Nils Evensen [[Skarsholt]] (se d.g.). 3. Kristen, f. 1659, bodde på Stålerød, d. 1685. 4. Mari, f. 1663, g. 1) m. Kristen Evenssøn Torp, 2) m. Svend Iverssøn Torp. 5. Rasmus, f. 1669, ble g.m. enken Anne Eriksdtr. på Skjeau og bodde der; ble bare 30 år gl. Ingebret d. alt 1670, 42 år gl. Hustruen Mari overlevde ham lenge, hun d. 1702, 69 år gl.; ved skiftet etter henne viste boet store midler, hele 482 r dl. netto (derav 70 rdl. i rede penger). Mari giftet seg igjen først på 70-tallet m.<br /> <br /> ''Ivar Olssøn'' ca. 1672—1705. F. 1639 på Øvre Skjelland, d. 1717 på Haugtuft i Våle. Han og Mari fikk en sønn, Ingebret, f. 1673, d. 1697. Ivar giftet seg igjen m. Mari Jakobsdtr. Ø. Høyjord, f. 1676, d. 1735. De flyttet til Haugtuft i Våle. Kolkinn ble overtatt av en sønnesønn av Ingebret Kristenssøn,<br /> <br /> ''Tor Kristensen'' 1705—50. F. 1681 på Stålerød (sønn av Kristen Ingebretssøn), d. 1750, g.m. Mari Olsdtr. Sukke i Høyjord, f. 1684, d. 1744. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1709, kom til [[Tolsrød]] (se d.g., hvor personalia finnes), deretter tilbake til Kolkinn (se ndfr.). 2. Ole, f. 1712, klokker, se ndfr. 3. Else, f. 1715, g. 1) 1750 m. em. Helge Amundsen [[Bråvoll]] (se d.g.), 2) m. Torger Tronsen [[Lerskall]] (se d.g.). 4. Nils, f. 1718, d. 1737. 5. Jakob, f. 1722, g. 1748 m. Kari Andersdtr. Haugberg, f. 1700; de kom til pl. N. Lasken u. Jarlsberg hovedgård. 6. Ivar, f. 1725, se [[Lerskall]]. Ved arv og kjøp ervervet Tor etter hvert hele Kolkinn, og også hans h. skaffet ham betydelige midler. Ved skiftet etter Mari Olsdtr. sto boet i hele 335 rdl. netto. Tor overdro i 1742 en part i gården for 70 rdl. til sønn<br /> <br /> ''Ole Torsen'' 1742—50. F. 1712, d. 1781 i Gåserød, g. 1740 m. Sibille Larsdtr., f. 1715 i Slettingdalen, d. 1795 på Ruelsrød. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Lars, f. 1745, klokker, se Gåserød. 2. Sibille, f. 1748, g. 1778 m. Even Eriksen [[Ruelsrød]] (se d.g., bnr. 1). 3. Maren Katrine, f. 1752, g. 1784 m. em. Jakob Nilsen [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., Bruk 1). 4. Tor, f. 1754, kjøpte i 1770-åra to parter av [[Gran]] (se d.g., Bruk 1 b). Ole Torsen kjøpte i 1750 [[Lerskall]] (se d.g.). S.å. ble han klokker i Andebu og flyttet til klokkergården [[Gåserød]] (se d.g.). Ole og hans søsken solgte året etter Kolkinn for 204 rdl. til bror<br /> <br /> ''Kristen Torsen'' 1751—78. F. 1709, d. 1778. Hadde tidligere hatt gård på [[Tolsrød]] (se d.g., hvor alle personalia finnes). Kristen eide ca. 1754—60 halve [[Torp]] (se d.g., Bruk 2). Var meget godt situert og lånte ut penger til sambygdinger mot pant i gårdene. I 1773 solgte han halve gården til sønn Nils Kristensen (se Bruk 2). Ved skiftet etter Kristen sto boet i 717 rdl. netto. Enken Anne Olsdtr. solgte i 1780 den annen halvdel til sønn Abraham Kristensen (se Bruk 1).<br /> <br /> ===Bruk 1===<br /> <br /> ''Abraham Kristensen'' 1780—1822. F. 1754, d. 1831, g. 1791 m. Sibille Kristensdtr. N. Slettingdalen, f. 1766, d. 1832. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Kristen, f. 1792, se ndfr., bnr. 2. 2. Kristoffer, f. 1795, se ndfr. 3. Ingebret, f. 1797, kom til [[Torp]] (se d.g., Bruk 3), se også ndfr. 4. Anne, f. 1802, g. 1829 m. Kristen Abrahamsen [[Ådne]] (se d.g.). Ved to kjøp, 1798 og 1805 (se under Bruk 2), kjøpte Abraham ytterligere to parter, slik at han i åra 1805—11 var eier av hele Kolkinn. Sin i 1780 ervervede halvdel solgte han i 1811 for 800 rdl. til sønnen Kristen Abrahamsen (se videre bnr. 2). Av den annen halvdel solgte Abraham 1815 en tredjepart til sønnen Kristoffer, en annen tredjepart til sønnen Ingebret, som i 1822 solgte den videre til Kristoffer. Endelig solgte Abraham s.å. sin siste tredjepart til samme Kristoffer, som derved ble eier av halve Kolkinn (se videre bnr. 1). Samtidig tilsa Kristen og Kristoffer Abrahamssønner sine foreldre opphold av Kolkinn, hver for det halve.<br /> <br /> ===Bruk 2===<br /> <br /> ''Nils Kristensen'' 1773—82. Hadde kjøpt denne halvdel av sin far for 400 rdl. Overtok 1782 broren Oles gård på [[Langbrekke|Langebrekke]] (se d.g., hvor alle personalia finnes), og Ole kjøpte Kolkinngården for 395 rdl.<br /> <br /> <br /> <br /> ==Bruksnumre== <br /> ==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 6,32)===<br /> <br /> Kalles '''Nordistua'''.<br /> <br /> ''Kristoffer Abrahamsen'' 1822—33. F. 1795, d. 1833, g. 1833 m. Maren Sofie Olsdtr. Gusland, f. 1805, d. 1876. Barn: Anne Sofie, f. 1833. Boet etter Kristoffer sto i 911 spd. netto. Gården ble utlagt den umyndige datter Anne Sofie Kristoffersdatter. Hun døde imidlertid allerede i 1841, og eiend. gikk over til moren, som i 1834 hadde giftet seg m. em.<br /> <br /> ''Lars Henriksen'' 1834—67. F. 1785 på Haugberg, d. 1873 på Kolkinn. Hadde tidligere hatt gård på [[Taranrød]] (se d.g., Bruk 2, hvor alle personalia finnes) og på [[Torp]] (se d.g., bnr. 5). Lars kjøpte i 1857 fra Ellefsrød for 80 spd. jordstykket Bergan (gnr. 60, bnr. 4, s. d.) som tidligere hadde vært husm.plass på Ellefsrød; det har siden fulgt bnr. 1. I 1867 solgte Lars eiend. til yngste sønn<br /> <br /> ''Olaus Larsen'' 1867—74. F. 1845 på Kolkinn, d. 1874, g. 1869 m. Else Marie Nilsdtr. Skarsholt, f. 1846, d. 1925. 2 barn, som begge d. små. Enken, som satt i uskifte, giftet seg igjen i 1877 m.<br /> [[Fil:059.001.001.jpg|mini|Lars Johan Kolkinn og h. Else Marie Kolkinn, f. Skarsholt]] <br /> ''Lars Johan Henriksen'' 1877—1917. F. 1847 på Torp, d. 1921. Barn: 1. Hans Olaf, f. 1878, se ndfr. 2. Elise Marie, f. 1881, g. 1904 m. Thorvald Kristiansen [[Nedre Gjermundrød]] (se d.g., bnr. 1). 3. Johanne Otilie, f. 1886, g.m. Olaf Trolldalen, se [[Taranrød]], bnr. 2 og [[Døvle]], bnr. 16 og 18. 4. Henrik, f. 1888, se [[Gravdal]], bnr. 3. Lars Johan Kolkinn solgte i 1917 bnr. 1 og gnr. 60, bnr. 4 for kr. 15 000 + husvær m.v. (deriblant et skogstykke til egen rådighet) til sønn<br /> <br /> ''Olaf Kolkinn'' 1917—65. F. 1878, d. 1970; ug. Overtok i realiteten gården allerede i 1906. Drev ved siden av gårdsbruket sagbruk og trelastforretning og hadde betydelige interesser i hvalfangst og skipsfart. Deltok aktivt i bygdas kommunale liv; var 1923—34 og 1938—40 medl. av formannskapet, derav 1923—25 og 1929—34 som viseordf., 1930—36 form. i styret for Andebu Elverk. Medl. av representantskapet i Tønsberg og Oplands Bank A/S. Kjøpte i 1910 gnr. 58, bnr. 18, i 1912 Kolkinn, bnr. 4, i 1925 bnr. 5 og i 1935 gnr. 58, bnr. 25 (se disse nr.). I 1945 ble utskilt bnr. 6 (s. d.). Kolkinn skjenket i 1952 den nye klokken i Andebu kirke; han skjenket også et legat hvis avkastning ble brukt til videre utdannelse for ungdom fra Torp skolekrets. Han solgte gården i 1965 til sønnesønnen til broren Henrik<br /> [[Fil:059.001.010.jpg|mini|]] <br /> ''Bjørn Kristian Kolkinn'' 1965—2017. F. 1942, d. 2024, skogagronom, g. 1966 m. Magnhild Berit Aardal, f. 1943 på Bjønnes, Nøtterøy. Barn: 1 Else Merete f. 1967 (personalia, se ndfr), 2. Synøve f. 1969, bosatt i Sandefjord, samboer m. Kai Ole Nesset (Barn: Celina, f. 2005, bosted Sandefjord).<br /> <br /> Bjørn Kolkinn seilte i mange år i tankfart fra han var 16 år, før han tok utdannelse for å ta over gården etter Olaf. Har alltid vært interessert i gammelt og har totalrenovert sin sjeldne Henry J 1953-modell, som nå er kommet på museum i Sørumsand. Har også bevart det gamle preget på bruket både ute og inne og hedret de gamle sliterne på Kolkinnsaga fra 1929 med et treff i 1985. Se artikkel i [[Medium:059.001.011.jpg|Tbg. Blad 25 juli.]] med tilhørende bilder [[Medium:059.001.012.jpg|Bilde av arbeiderne fra 1929.]], og [[Medium:059.001.013.jpg|Bilde av skur`n fra 1929.]]. Han solgte i 2017 til eldste datter<br /> <br /> ''Else Merete Kolkinn Myhre'' 2017—. F. 1967, gartner, g. 1990 m. Eirik Myhre, f. 1959 på Skallevold i Sem, bygningssnekker. Bor i kårboligen på gården. Barn: 1. Henriette f. 1991 (samboer med Preben Vegger fra Andebu), 2. Susanne f. 1993.<br /> <br /> [[Fil:059.001.gardskart.jpg|300px|thumb|Kolkinn, bnr. 1, Nordistua]]<br /> Bnr. 1, 4 og 5 samt gnr. 58, bnr. 18 og 25 og gnr. 60, bnr. 4 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,15. Gården har 108 mål jord og 570 mål skog, mest barskog, noe bjørk og bok og enkelte barlind; beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage, det vokste vill humle ved den gamle kjona. Merker etter kullbrenning, og det ble også brent tjære med gryte nede ved saga. Grasfrø brukt fra ca. 1890; det ble da sett på som en raritet. Forrige eier gravde ca. 2000 m grøft og var en av de første som begynte å lukke grøfter med drensrør. Det kostet til å begynne med 7 øre pr. favn å få kastet opp grøft, senere 10 øre. Bebyggelse: Framhus bygd ca. 1880, rest., uthus bygd 1896, påbygd, redskapshus bygd 1920, ved- og vognskjul, sirkelsag, to garasjer, ny forpakterbolig; tidligere smie (falt ned ca. 1930) og kjone, revet ca. 1900. Den gamle bebyggelsen lå lenger syd enn nå. Vannledning lagt da husene ble bygd, omlagt og forbedret i 1939, borevann fra 1950. Første slåmaskin i 1886, den var da en sjeldenhet. Hestevandring til 1920, da det ble kjøpt el. motor. Oppr. treskemaskin og rensemaskin sammen med bnr. 2, fra 1910 alene; eget treskeverk i 1936.<br /> <br /> Marknavn. (I innmarken): Ringdæl, Bærjænn, Storengbakken, Vesl'eng. (I utmarken): Kølæbånn, Veslemyr, Storemyr, Blekkemyr — fra den tok de tidligere griseblekker, kokte dem sammen med litt mjøl til en grøt, som grisene likte veldig godt.<br /> <br /> I nødsåra (ca. 1812) ble det stjålet et stort almetre som sto på eiendommen. Det ble tatt en natt og skulle nok brukes til mat. Olaf Kolkinn kunne fra sin barndom huske at stubben etter dette treet da enda sto der. — På gården ei stor furu, 5—6 m³.<br /> <br /> '''Antikviteter:''' Rosemalt skap fra først på 1800-tallet, flintelåsgevær, sukkersaks, gl. kjøreredskap, gl. dokumenter.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 8—9 kuer, noen ungdyr og stuter, 2 griser. '''Avling:''' 1000 à 1200 kg hvete, ca. 500 kg vårrug, ca. 2000 kg havre, ca. 30 t poteter.<br /> [[Fil:259.001.013.jpg|mini|]] [[Fil:259.001.012.jpg||venstre|mini|]] <br /> <br /> '''Dogcarten''' [[Medium:259.001.014.JPG|Se Roll-Up av hundevogna her.]] <br /> <br /> En liten minihistorie i forb. m. Bjørn Kolkinns restaurering av Dogcarten som han overtok etter Karl Andebu(Hest) og som tidligere hadde vært eid av C.H. Møyland(Andebu), bestefar til Kjell Møyland og oldefar til Hallvard og Kristian som er skuespillerne. <br /> Til venstre er det &quot;Krestoffer Annebu&quot; skal kjøre sokneprest Parelius Frost, med langpipe, til Høyjordkirka, og til høyre kjører han Dr. Frost på legebesøk til en med vondt i magen og har med klyster.<br /> <br /> ====Oppdatering 2016====<br /> Sør i skogen er ca. 54 da fredet som naturvernområde. Størstedelen er åpen myr - Stormyr- og utgjør en del av Nordre Skarsholttjønn naturvernområde. Til omlegging av fylkesvei ble det på 1970 tallet avstått ca. 3 da til veigrunn.<br /> Gården inkludert gnr. 58, bnr. 18 har 69,6 mål dyrket mark, 594,2 mål skog og 10,7 mål annet areal i følge jordregisteret.<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 5,53)===<br /> Kalt '''Sø'istua'''.<br /> <br /> ''Kristen Abrahamsen'' 1811—53. F. 1792, d. 1862, g. 1820 m. Else Pedersdtr. Vike, f. 1796, d. 1880. Barn: 1. Karen Sofie, f. 1820, g. 1851 m. Lars Eriksen, Fossnes, f. ca. 1811 på Nordby i Våle. 2. Abraham, f. 1824, se ndfr. 3. Peder, f. 1833, se Døvle, bnr. 2. Kristen solgte gården i 1853 til sønn[[Fil:059.002.Abraham Kolkinn.jpg|mini|150px|left|Abraham Kristensen Kolkinn]]<br /> [[Fil:059.002.Ole Kolkinn Maren Katrine.jpg|mini|200px|Ole O. Kolkinn og h. Maren Katrine Kolkinn, f. V. Nøklegård]] <br /> ''Abraham Kristensen'' 1853—58. F. 1824, d. 1903 på Gulli, g. 1866 m. Berte Johanne Nilsdtr. Skarsholt, f. 1841, d. 1894. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Nils Kristian, f. 1867, ysterieier og bankier, se Gulli, bnr. 5. 2. Elen Marie, f. 1873, d. 1958, lærerinne ved Herslebs skole, Oslo; bosatt Oslo. 3. Anton, f. 1877, se Åsen, bnr. 1. Abraham Kristensen solgte i 1898 bnr. 2 for kr. 10 800 til<br /> <br /> ''Ole Olsen'' 1898—1942. F. 1863 på Berg i Andebu, d. 1942, g. 1899 m. Maren Katrine Mathiasdtr., f. 1866 i Øvre Heia (V. Nøklegård), d. 1933. Ved siden av gårdsbruket drev Ole også med slakting og var sagmester på Kolkinnsaga. Barn: 1. Karen Elise, f. 1900, d. 1971 i Slagen, husholderske; ug. 2. Otmar, f. 1902, se ndfr. 3. Mathias, f. 1904, d. 1982, styrmannseksamen i 1929. Var til sjøs under Andre verdenskrig, overlevde to torpederinger, ug., bodde i Slagen. 4. Kristian, f. 1907, d. 1979, hvalf. og båtsmann. Var til sjøs under Andre verdenskrig, ug., bopel Slagen. En av dem var med på å hente opp overlevende fra hvalkokeriet Terje Viken som ble senket i Atlanterhavet i 1941. En av dem de reddet var Abraham Ellefsrød. I 1905 ble utskilt bnr. 3, i 1912 bnr. 4 og i 1925 bnr. 5 (se disse nr.). Ved skifteskjøte av 1943 ble bnr. 2 for kr. 24 000 solgt til sønnen<br /> <br /> ''Otmar Kolkinn'' 1943—1990. F. 1902, d. 1990; g. 1935 m. Magnhild Næss, f. 1914, d. 1983. Otmar drev endel år som murer. Barn: 1. Harald, f. 1937, se ndfr.<br /> <br /> ''Harald Kolkinn'' 1990—2018, f. 1937, d. 2020, ugift. Han var sjømann i 15 år, deretter arbeidet han på Sølvvarefabrikken i Tønsberg <br /> <br /> ''Jon Arve Knippen'' 2018&amp;ndash;. F. 1967 i Sandefjord, g. m. Gerd Elin Oterhals, f. 1965 på Hønefoss.<br /> [[Fil:059.002.gardskart.jpg|300px|thumb|Kolkinn, bnr. 2, Sø´istua]]<br /> <br /> Bnr. 2 har 90 mål jord og 500 mål skog, mest barskog, men også en god del lauvskog, og beliggende syd for gården. Skogen bruktes også som havn. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov. Har hatt humlehage. Bebyggelse: Framhus glt.,rest. 1920, uthus bygd i 1890-åra, uthuset falt ned vinteren 1988 og er ikke gjenoppbygd, bryggerhus, vedskjul (som tidligere har vært smie), tidligere kjone, revet for ca. 70 år siden. Jorda har i mange år vært bortleid.<br /> <br /> Vannledning av trerør til fjøs, stall og framhus lagt ca. 1880, omlagt til jernrør ca. 1910 og til kopperrør til framhuset i 1949, forbedret 1952. Mens de gamle uthusene sto, skal det ha vært hestevandring med et stort trehjul, senere hestevandring av jern. El. motor kjøpt 1936, før det leid motor. Eget treskeverk.<br /> <br /> Marknavn. I innmarken: Åstrae (her skal det ha ligget hus), Hølmengæ (ved Stålerødvannet, det skal ha bodd en smed her), Hamperoæ, Setoæ, SaVennæ, Mællomvennæ, Fillehølmen (nyere navn). I utmarken: Vasshågæåsen, Smedælen.<br /> <br /> '''Antikviteter:''' Kiste fra 1818, bemalt med roser i Vestfold-mønster (har tilhørt eierens oldefar, Ole Torsen Lerskall), hjørneskjenk fra 1838, 2 banketrær, et fra 1856 og et fra 1881, mangletøy, linbrotto, gl. mynter.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 15 høns. '''Avling:''' 1500 kg hvete, 3000 kg havre, 3—4000 kg poteter, noen år litt kålrot.<br /> I følge jordregisteret har gården 66,7 mål dyrket mark, 519 mål skog og 4,8 mål annet areal.<br /> <br /> ===Bruksnr. 3, Holmen (skyld 43 øre)===<br /> <br /> Dette jordstykke på ca. 8 mål ble utskilt fra bnr. 2 i 1905 og i 1907 for kr. 1250 solgt til Halvor Johansen Stålerød. Parten følger senere Stålerød, bnr. 5.<br /> <br /> ===Bruksnr. 4, Kolkinn bruk (skyld 50 øre)===<br /> <br /> Dette stykke på ca. 40 mål av havnehagen på bnr. 2 ble utskilt derfra i 1912 og solgt til Olaf Kolkinn. Parten følger senere bnr. 1.<br /> <br /> ===Bruksnr. 5, Sagtomten (skyld 2 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1925 fra bnr. 2 og for kr. 300 solgt til Olaf Kolkinn. Parten følger senere bnr. 1.<br /> <br /> ===Bruksnr. 6, Haugen (skyld 3 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1945 og solgt til <br /> <br /> ''Vestre Andebu Badstuenevnd'' 1945–97. De bygde badstue her; den var i drift til ca. 1967. I 1967 overtatt av<br /> <br /> ''Torp krets av Andebu Sykepleieforening'' 1967–71, De selger i 1971 til <br /> <br /> ''Vestre Andebu Velforening'' 1971–. Vestre Andebu vel har i ei årrekke leid ut lokalet til selskaper, det kan dekkes opp til 30 personer. I tillegg arrangerer de fast Sankthansaften på Stålerødvannet og skidag på Badstua om det er snø.<br /> <br /> ==Husmenn==<br /> <br /> Den eneste husmann vi kjenner til på Kolkinn, er ''Kristen Kristensen'', som hadde en plass her først på 1800-tallet; han var bror av Ole og Abraham Kristenssønner, som hadde hver sin gård på Kolkinn. Kristen var f. 1752 på Kolkinn, d. 1814, g. 1799 m. Mari Nilsdtr., f. ca. 1771. 4 barn: 1. Anne, f. 1799, g. 1853 m. Kristian Rasmussen, Taranrød, f. ca. 1817. 2. Nils, f. 1803, se Lien i Høyjord, Bruk 2 a. 3. Ole Martin, f. 1806, bodde først i Hogsrød, g. 1843 m. Berte Marie Mikkelsdtr. N. Gjermundrød, f. 1813; de kom senere til Rastad i Sem, hvor Ole Martin d. 1856. Se også [[Nedre Gjermundrød]]. 4. Ivar, f. 1811, se [[Herre-Skjelbred]], Bruk 1 b.b.a.</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Kolkinn&diff=19954 2026-06-13T14:34:00Z

<p>Kristaga: /* Bruksnr. 2 (skyld mark 5,53) */</p> <hr /> <div>'''59 Kolkinn'''<br /> <br /> '''Navnet''', som uttales ''kø'llkjinn'', skrives 1381 og 1398 Koldukin, 1593 og 1667 Kollekind, 1723 Kolkind, 1801 Kolchin, 1838 og senere Kolkinn. Den oppr. form må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] være ''Kaldakinn'', som betyr «den kalde fjellsiden» (formen med -o- må være oppstått av en gl. kasusform ''Koldukinn''); ved gården ligger en litt bratt ås. Navnet Kolkinn forekommer også i Stokke, i Ø. Eiker, Hole, Gjerpen og Gran.<br /> <br /> '''Bålag:''' Stålerød bnr. 1 og 2, alle Torpgårdene, og Bråvollgårdene.<br /> <br /> '''Skylden.''' Kolkinn var fra gammelt fullgård med 4 bpd. smør i skyld. I 1667 satt til tredingsgård, men skylden ble økt til 5 bpd. smør. Fossen ble i 1685 skyldsatt til 2 lispd. tunge. 1838: 5 daler 3 ort 10 skill. 1888 og 1904: 12 mark 83 øre.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd <br />  <br /> <br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1657<br /> |1<br /> ||2<br /> ||6 ( + 2 stuter)<br /> ||3<br /> ||9<br /> ||<br /> ||<br /> ||<br /> ||<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> |1<br /> ||2<br /> ||7<br /> ||5<br /> ||8<br /> ||<br /> ||40<br /> ||Sår 11 t,<br /> trær 4 t<br /> ||<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> |1<br /> ||2<br /> ||12<br /> ||<br /> ||8<br /> ||<br /> ||38<br /> ||1 skj. hvete,<br /> 2 skj. bl.korn,<br /> 12 t 6 skj. havre<br /> ||<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !|1803<br /> ||2,<br /> ( + 1 plass )<br /> ||2<br /> ||<br /> ||5<br /> ||<br /> ||<br /> ||<br /> ||7 t<br /> ||<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1820<br /> |2<br /> ||2<br /> ||7<br /> ||<br /> ||<br /> ||<br /> ||<br /> ||6 t havre<br /> ||<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> |2<br /> ||2<br /> ||8<br /> ||<br /> ||6<br /> ||<br /> ||<br /> ||¼ t bygg,<br /> 8 t havre,<br /> 5 t poteter<br /> ||<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> |2<br /> ||5<br /> ||11<br /> ||<br /> ||10<br /> ||<br /> ||144 skpd.<br /> ||¾ t hvete,&lt;br \&gt;<br /> ⅝ t rug,&lt;br \&gt;<br /> ⅞ t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 7 t havre,&lt;br \&gt;<br /> 6 t poteter&lt;br \&gt;<br /> ||6 à 8,&lt;br \&gt;<br /> 8,&lt;br \&gt;<br /> 8,&lt;br \&gt;<br /> 4 à 5, &lt;br \&gt;<br /> 5<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> |2<br /> ||3<br /> ||13<br /> ||2<br /> ||9<br /> ||<br /> ||<br /> ||¾ t hvete,&lt;br \&gt;<br /> ¾ t rug,&lt;br \&gt; <br /> 2 t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 8 t havre,&lt;br \&gt;<br /> 8 t poteter,&lt;br \&gt;<br /> 12 skålpd. grasfrø<br /> || <br /> |}<br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.''' <br /> *1838: 2 <br /> *1888: 2 <br /> *1904: 2 <br /> *1950: 6<br /> <br /> '''Antall personer.''' <br /> *1711: 3 <br /> *1801: 16 <br /> *1845: 13 <br /> *1865: 10 <br /> *1891: 15<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> *1667: Skog av furu og gran til noe sagtømmer; dog er en stor del derav av vådeild oppbrent. Ingen rydningsjord. Har humlehage. <br /> *1700: Inn- og uthusene vel vedlikeholdt, åker og eng forsvarlig brukt og dyrket. Skogen ble avbrent for en 30 års tid siden og er ringe — bare til vedlikehold av hus og gjerder. <br /> *1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Middels jordart. <br /> *1803: Skarp jordbunn, skog til husbehov og havn for kreaturene. <br /> *1820: Tilstrekkelig havn. Skog noe til salg. Lider av flomvann. <br /> *1865: Jorda av middels eller noe over middels beskaffenhet. Nok havn til besetningene. Skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 76 spd.<br /> <br /> '''Sag og kvern.'''<br /> <br /> Kolkinnsaga nevnes første gang 1612. Den hadde betydelig skur hele 1600-tallet uti-gjennom, fram til 1640 gjennomsnittlig 5—600 bord årlig, i 1643 hele 1200 bord, og i 1661—62 tils. 2280 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom saga blant de «privilegerte» sager og fikk en bevilling på 1200 bord årlig skur; bevillingen ble fornyet i 1780 med samme antall bord, men ved fornyet bevilling i 1790 ble kvantumet satt ned til 720 bord. Oppsitterne eide og drev saga selv, og en tid utover eide de også halvparten i Bråvollsaga. I 1720-åra lå den årlige skur mellom 850 og 1200 bord.<br /> <br /> I 1816 var det besiktelse på saga: Saga hadde ett blad. Vassdraget var tålelig godt, med tilstrekkelig vann høst og vår; men det hendte at saga måtte stå for overvann p.g.a. det dårlige fall. Vassdraget var mere enn tilstrekkelig for gårdens skog, der som ellers i prestegjeldet var uthugget, og den var ikke av betydelig vidde. Men det levertes ikke tømmer fra andre skoger p.g.a. de mange sager i nærheten. Hvis skogen ikke skulle forhugges, kunne den årlige skur ikke overstige 4 tylfter tømmer.<br /> <br /> Det var oppgangssag fram til ca. 1875; da gikk de over til sirkelsag. Begge gårdene hadde saga sammen til 1910, da ble Sø'istua's part i saga kjøpt av Olaf Kolkinn. Saga brant i 1924; den ble bygd opp igjen på samme sted, nå med elektrisk drift. Olaf Kolkinn drev her en betydelig sagbruksvirksomhet helt til ca. 1950; senere har saga vært brukt som gårdssag.<br /> <br /> ''Kverna'' på Kolkinn nevnes 1621 og 1770. I 1770 hadde den 1 par steiner og malte til husets behov. Den årlige avgift ble satt til 48 skill. Omtales også i 1820. Den ble siste gang satt opp ca. 1880 og ble brukt (av begge gårdene sammen) iallfall til 1910. Kverna hadde også korntørke. Den brant i 1924, sammen med saga.<br /> <br /> Kolkinn var ''ryttergård'' i 1660- og 70-åra. Gården var ''offisersfrigård'' fra ca. 1680 til forbi 1720. I 1702 var den således utlagt oberstløytnant Ludwig, i 1715 og flg. år kaptein J. Schrader.<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> ==Eiere==<br /> <br /> Ca. 1400 eide Kvelde prestebord ½ laups land i Kolkinn. Vi kjenner så ikke noe til eierforholdet før først på 1600-tallet. I 1624 eier oppsitteren halve gården (2 bpd. smør), den andre halvdelen er delt mellom Ole (Oluff) Søndre Eide i Lardal og Torsten Ås i Sandsvær med 1 bpd. smør på hver; de er antagelig skyldfolk til oppsitteren. I 1635 eier Ole Eides enke Åse 2 bpd. Men etter 1650 har oppsitteren det hele, og senere er Kolkinn alltid selveiergods. Se ellers under Brukere.<br /> <br /> ==Brukere==<br /> <br /> I 1593 og 1604 bor ''Ingebret'' her, i 1612 ''Søren''.<br /> <br /> Fra ca. 1615 til omkr. 1650 er ''Ole'' bruker på Kolkinn. Han kom aldri til å eie mer enn halvparten i sin gård (se ovfr.), men han hadde betydelige lodder i andre gårder: i Ellefsrød, Gjelstad i Kodal, Himberg i Høyjord og i Lilleby i Eiker. Ellefsrød må han ha benyttet som underbruk. Senere avhender han de nevnte lodder, bortsett fra lodden i Gjelstad, og kjøper til gjengjeld halve Bråvoll, som så er i Kolkinn-folkets eie til litt etter 1700. Ole Kolkinn var både velstående og ansett og var lagrettemann. Han d. i farsottåret 1651 og etterlot visst ikke barn. Ole etterfølges av<br /> <br /> ''Ingebret Kristenssøn'', som er bruker i 1650- og 60-åra. Han er sønn av Kristen Stålerød og g.m. Mari Rasmusdtr. fra Berg i Høyjord. Ingebret var med som takseringsmann ved matrikuleringen i 1660-åra. Var velsituert som sin forgjenger, innløste hele Kolkinn og eide dessuten Stein og halve Bråvoll. Også med hustruen Mari fikk han betydelige jordlodder: i Lefsrød i Ramnes og i Rånerød, Sørby, Voll og Jonsrud, alle i Våle. I alt gods til en skyld av ca. 8 bpd. smør. 5 barn som vokste opp: 1. Hans, f. 1654, var en kort tid medbruker på [[Stålerød]] (se d.g.), d. 1676. 2. Idde, f. 1657, ble g.m. Even Torps sønn Nils Evensen [[Skarsholt]] (se d.g.). 3. Kristen, f. 1659, bodde på Stålerød, d. 1685. 4. Mari, f. 1663, g. 1) m. Kristen Evenssøn Torp, 2) m. Svend Iverssøn Torp. 5. Rasmus, f. 1669, ble g.m. enken Anne Eriksdtr. på Skjeau og bodde der; ble bare 30 år gl. Ingebret d. alt 1670, 42 år gl. Hustruen Mari overlevde ham lenge, hun d. 1702, 69 år gl.; ved skiftet etter henne viste boet store midler, hele 482 r dl. netto (derav 70 rdl. i rede penger). Mari giftet seg igjen først på 70-tallet m.<br /> <br /> ''Ivar Olssøn'' ca. 1672—1705. F. 1639 på Øvre Skjelland, d. 1717 på Haugtuft i Våle. Han og Mari fikk en sønn, Ingebret, f. 1673, d. 1697. Ivar giftet seg igjen m. Mari Jakobsdtr. Ø. Høyjord, f. 1676, d. 1735. De flyttet til Haugtuft i Våle. Kolkinn ble overtatt av en sønnesønn av Ingebret Kristenssøn,<br /> <br /> ''Tor Kristensen'' 1705—50. F. 1681 på Stålerød (sønn av Kristen Ingebretssøn), d. 1750, g.m. Mari Olsdtr. Sukke i Høyjord, f. 1684, d. 1744. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1709, kom til [[Tolsrød]] (se d.g., hvor personalia finnes), deretter tilbake til Kolkinn (se ndfr.). 2. Ole, f. 1712, klokker, se ndfr. 3. Else, f. 1715, g. 1) 1750 m. em. Helge Amundsen [[Bråvoll]] (se d.g.), 2) m. Torger Tronsen [[Lerskall]] (se d.g.). 4. Nils, f. 1718, d. 1737. 5. Jakob, f. 1722, g. 1748 m. Kari Andersdtr. Haugberg, f. 1700; de kom til pl. N. Lasken u. Jarlsberg hovedgård. 6. Ivar, f. 1725, se [[Lerskall]]. Ved arv og kjøp ervervet Tor etter hvert hele Kolkinn, og også hans h. skaffet ham betydelige midler. Ved skiftet etter Mari Olsdtr. sto boet i hele 335 rdl. netto. Tor overdro i 1742 en part i gården for 70 rdl. til sønn<br /> <br /> ''Ole Torsen'' 1742—50. F. 1712, d. 1781 i Gåserød, g. 1740 m. Sibille Larsdtr., f. 1715 i Slettingdalen, d. 1795 på Ruelsrød. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Lars, f. 1745, klokker, se Gåserød. 2. Sibille, f. 1748, g. 1778 m. Even Eriksen [[Ruelsrød]] (se d.g., bnr. 1). 3. Maren Katrine, f. 1752, g. 1784 m. em. Jakob Nilsen [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., Bruk 1). 4. Tor, f. 1754, kjøpte i 1770-åra to parter av [[Gran]] (se d.g., Bruk 1 b). Ole Torsen kjøpte i 1750 [[Lerskall]] (se d.g.). S.å. ble han klokker i Andebu og flyttet til klokkergården [[Gåserød]] (se d.g.). Ole og hans søsken solgte året etter Kolkinn for 204 rdl. til bror<br /> <br /> ''Kristen Torsen'' 1751—78. F. 1709, d. 1778. Hadde tidligere hatt gård på [[Tolsrød]] (se d.g., hvor alle personalia finnes). Kristen eide ca. 1754—60 halve [[Torp]] (se d.g., Bruk 2). Var meget godt situert og lånte ut penger til sambygdinger mot pant i gårdene. I 1773 solgte han halve gården til sønn Nils Kristensen (se Bruk 2). Ved skiftet etter Kristen sto boet i 717 rdl. netto. Enken Anne Olsdtr. solgte i 1780 den annen halvdel til sønn Abraham Kristensen (se Bruk 1).<br /> <br /> ===Bruk 1===<br /> <br /> ''Abraham Kristensen'' 1780—1822. F. 1754, d. 1831, g. 1791 m. Sibille Kristensdtr. N. Slettingdalen, f. 1766, d. 1832. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Kristen, f. 1792, se ndfr., bnr. 2. 2. Kristoffer, f. 1795, se ndfr. 3. Ingebret, f. 1797, kom til [[Torp]] (se d.g., Bruk 3), se også ndfr. 4. Anne, f. 1802, g. 1829 m. Kristen Abrahamsen [[Ådne]] (se d.g.). Ved to kjøp, 1798 og 1805 (se under Bruk 2), kjøpte Abraham ytterligere to parter, slik at han i åra 1805—11 var eier av hele Kolkinn. Sin i 1780 ervervede halvdel solgte han i 1811 for 800 rdl. til sønnen Kristen Abrahamsen (se videre bnr. 2). Av den annen halvdel solgte Abraham 1815 en tredjepart til sønnen Kristoffer, en annen tredjepart til sønnen Ingebret, som i 1822 solgte den videre til Kristoffer. Endelig solgte Abraham s.å. sin siste tredjepart til samme Kristoffer, som derved ble eier av halve Kolkinn (se videre bnr. 1). Samtidig tilsa Kristen og Kristoffer Abrahamssønner sine foreldre opphold av Kolkinn, hver for det halve.<br /> <br /> ===Bruk 2===<br /> <br /> ''Nils Kristensen'' 1773—82. Hadde kjøpt denne halvdel av sin far for 400 rdl. Overtok 1782 broren Oles gård på [[Langbrekke|Langebrekke]] (se d.g., hvor alle personalia finnes), og Ole kjøpte Kolkinngården for 395 rdl.<br /> <br /> <br /> <br /> ==Bruksnumre== <br /> ==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 6,32)===<br /> <br /> Kalles '''Nordistua'''.<br /> <br /> ''Kristoffer Abrahamsen'' 1822—33. F. 1795, d. 1833, g. 1833 m. Maren Sofie Olsdtr. Gusland, f. 1805, d. 1876. Barn: Anne Sofie, f. 1833. Boet etter Kristoffer sto i 911 spd. netto. Gården ble utlagt den umyndige datter Anne Sofie Kristoffersdatter. Hun døde imidlertid allerede i 1841, og eiend. gikk over til moren, som i 1834 hadde giftet seg m. em.<br /> <br /> ''Lars Henriksen'' 1834—67. F. 1785 på Haugberg, d. 1873 på Kolkinn. Hadde tidligere hatt gård på [[Taranrød]] (se d.g., Bruk 2, hvor alle personalia finnes) og på [[Torp]] (se d.g., bnr. 5). Lars kjøpte i 1857 fra Ellefsrød for 80 spd. jordstykket Bergan (gnr. 60, bnr. 4, s. d.) som tidligere hadde vært husm.plass på Ellefsrød; det har siden fulgt bnr. 1. I 1867 solgte Lars eiend. til yngste sønn<br /> <br /> ''Olaus Larsen'' 1867—74. F. 1845 på Kolkinn, d. 1874, g. 1869 m. Else Marie Nilsdtr. Skarsholt, f. 1846, d. 1925. 2 barn, som begge d. små. Enken, som satt i uskifte, giftet seg igjen i 1877 m.<br /> [[Fil:059.001.001.jpg|mini|Lars Johan Kolkinn og h. Else Marie Kolkinn, f. Skarsholt]] <br /> ''Lars Johan Henriksen'' 1877—1917. F. 1847 på Torp, d. 1921. Barn: 1. Hans Olaf, f. 1878, se ndfr. 2. Elise Marie, f. 1881, g. 1904 m. Thorvald Kristiansen [[Nedre Gjermundrød]] (se d.g., bnr. 1). 3. Johanne Otilie, f. 1886, g.m. Olaf Trolldalen, se [[Taranrød]], bnr. 2 og [[Døvle]], bnr. 16 og 18. 4. Henrik, f. 1888, se [[Gravdal]], bnr. 3. Lars Johan Kolkinn solgte i 1917 bnr. 1 og gnr. 60, bnr. 4 for kr. 15 000 + husvær m.v. (deriblant et skogstykke til egen rådighet) til sønn<br /> <br /> ''Olaf Kolkinn'' 1917—65. F. 1878, d. 1970; ug. Overtok i realiteten gården allerede i 1906. Drev ved siden av gårdsbruket sagbruk og trelastforretning og hadde betydelige interesser i hvalfangst og skipsfart. Deltok aktivt i bygdas kommunale liv; var 1923—34 og 1938—40 medl. av formannskapet, derav 1923—25 og 1929—34 som viseordf., 1930—36 form. i styret for Andebu Elverk. Medl. av representantskapet i Tønsberg og Oplands Bank A/S. Kjøpte i 1910 gnr. 58, bnr. 18, i 1912 Kolkinn, bnr. 4, i 1925 bnr. 5 og i 1935 gnr. 58, bnr. 25 (se disse nr.). I 1945 ble utskilt bnr. 6 (s. d.). Kolkinn skjenket i 1952 den nye klokken i Andebu kirke; han skjenket også et legat hvis avkastning ble brukt til videre utdannelse for ungdom fra Torp skolekrets. Han solgte gården i 1965 til sønnesønnen til broren Henrik<br /> [[Fil:059.001.010.jpg|mini|]] <br /> ''Bjørn Kristian Kolkinn'' 1965—2017. F. 1942, d. 2024, skogagronom, g. 1966 m. Magnhild Berit Aardal, f. 1943 på Bjønnes, Nøtterøy. Barn: 1 Else Merete f. 1967 (personalia, se ndfr), 2. Synøve f. 1969, bosatt i Sandefjord, samboer m. Kai Ole Nesset (Barn: Celina, f. 2005, bosted Sandefjord).<br /> <br /> Bjørn Kolkinn seilte i mange år i tankfart fra han var 16 år, før han tok utdannelse for å ta over gården etter Olaf. Har alltid vært interessert i gammelt og har totalrenovert sin sjeldne Henry J 1953-modell, som nå er kommet på museum i Sørumsand. Har også bevart det gamle preget på bruket både ute og inne og hedret de gamle sliterne på Kolkinnsaga fra 1929 med et treff i 1985. Se artikkel i [[Medium:059.001.011.jpg|Tbg. Blad 25 juli.]] med tilhørende bilder [[Medium:059.001.012.jpg|Bilde av arbeiderne fra 1929.]], og [[Medium:059.001.013.jpg|Bilde av skur`n fra 1929.]]. Han solgte i 2017 til eldste datter<br /> <br /> ''Else Merete Kolkinn Myhre'' 2017—. F. 1967, gartner, g. 1990 m. Eirik Myhre, f. 1959 på Skallevold i Sem, bygningssnekker. Bor i kårboligen på gården. Barn: 1. Henriette f. 1991 (samboer med Preben Vegger fra Andebu), 2. Susanne f. 1993.<br /> <br /> [[Fil:059.001.gardskart.jpg|300px|thumb|Kolkinn, bnr. 1, Nordistua]]<br /> Bnr. 1, 4 og 5 samt gnr. 58, bnr. 18 og 25 og gnr. 60, bnr. 4 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,15. Gården har 108 mål jord og 570 mål skog, mest barskog, noe bjørk og bok og enkelte barlind; beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage, det vokste vill humle ved den gamle kjona. Merker etter kullbrenning, og det ble også brent tjære med gryte nede ved saga. Grasfrø brukt fra ca. 1890; det ble da sett på som en raritet. Forrige eier gravde ca. 2000 m grøft og var en av de første som begynte å lukke grøfter med drensrør. Det kostet til å begynne med 7 øre pr. favn å få kastet opp grøft, senere 10 øre. Bebyggelse: Framhus bygd ca. 1880, rest., uthus bygd 1896, påbygd, redskapshus bygd 1920, ved- og vognskjul, sirkelsag, to garasjer, ny forpakterbolig; tidligere smie (falt ned ca. 1930) og kjone, revet ca. 1900. Den gamle bebyggelsen lå lenger syd enn nå. Vannledning lagt da husene ble bygd, omlagt og forbedret i 1939, borevann fra 1950. Første slåmaskin i 1886, den var da en sjeldenhet. Hestevandring til 1920, da det ble kjøpt el. motor. Oppr. treskemaskin og rensemaskin sammen med bnr. 2, fra 1910 alene; eget treskeverk i 1936.<br /> <br /> Marknavn. (I innmarken): Ringdæl, Bærjænn, Storengbakken, Vesl'eng. (I utmarken): Kølæbånn, Veslemyr, Storemyr, Blekkemyr — fra den tok de tidligere griseblekker, kokte dem sammen med litt mjøl til en grøt, som grisene likte veldig godt.<br /> <br /> I nødsåra (ca. 1812) ble det stjålet et stort almetre som sto på eiendommen. Det ble tatt en natt og skulle nok brukes til mat. Olaf Kolkinn kunne fra sin barndom huske at stubben etter dette treet da enda sto der. — På gården ei stor furu, 5—6 m³.<br /> <br /> '''Antikviteter:''' Rosemalt skap fra først på 1800-tallet, flintelåsgevær, sukkersaks, gl. kjøreredskap, gl. dokumenter.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 8—9 kuer, noen ungdyr og stuter, 2 griser. '''Avling:''' 1000 à 1200 kg hvete, ca. 500 kg vårrug, ca. 2000 kg havre, ca. 30 t poteter.<br /> [[Fil:259.001.013.jpg|mini|]] [[Fil:259.001.012.jpg||venstre|mini|]] <br /> <br /> '''Dogcarten''' [[Medium:259.001.014.JPG|Se Roll-Up av hundevogna her.]] <br /> <br /> En liten minihistorie i forb. m. Bjørn Kolkinns restaurering av Dogcarten som han overtok etter Karl Andebu(Hest) og som tidligere hadde vært eid av C.H. Møyland(Andebu), bestefar til Kjell Møyland og oldefar til Hallvard og Kristian som er skuespillerne. <br /> Til venstre er det &quot;Krestoffer Annebu&quot; skal kjøre sokneprest Parelius Frost, med langpipe, til Høyjordkirka, og til høyre kjører han Dr. Frost på legebesøk til en med vondt i magen og har med klyster.<br /> <br /> ====Oppdatering 2016====<br /> Sør i skogen er ca. 54 da fredet som naturvernområde. Størstedelen er åpen myr - Stormyr- og utgjør en del av Nordre Skarsholttjønn naturvernområde. Til omlegging av fylkesvei ble det på 1970 tallet avstått ca. 3 da til veigrunn.<br /> Gården inkludert gnr. 58, bnr. 18 har 69,6 mål dyrket mark, 594,2 mål skog og 10,7 mål annet areal i følge jordregisteret.<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 5,53)===<br /> Kalt '''Sø'istua'''.<br /> <br /> ''Kristen Abrahamsen'' 1811—53. F. 1792, d. 1862, g. 1820 m. Else Pedersdtr. Vike, f. 1796, d. 1880. Barn: 1. Karen Sofie, f. 1820, g. 1851 m. Lars Eriksen, Fossnes, f. ca. 1811 på Nordby i Våle. 2. Abraham, f. 1824, se ndfr. 3. Peder, f. 1833, se Døvle, bnr. 2. Kristen solgte gården i 1853 til sønn[[Fil:059.002.Abraham Kolkinn.jpg|mini|150px|left|Abraham Kristensen Kolkinn]]<br /> [[Fil:059.002.Ole Kolkinn Maren Katrine.jpg|mini|200px|Ole O. Kolkinn og h. Maren Katrine Kolkinn, f. V. Nøklegård]] <br /> ''Abraham Kristensen'' 1853—58. F. 1824, d. 1903 på Gulli, g. 1866 m. Berte Johanne Nilsdtr. Skarsholt, f. 1841, d. 1894. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Nils Kristian, f. 1867, ysterieier og bankier, se Gulli, bnr. 5. 2. Elen Marie, f. 1873, d. 1958, lærerinne ved Herslebs skole, Oslo; bosatt Oslo. 3. Anton, f. 1877, se Åsen, bnr. 1. Abraham Kristensen solgte i 1898 bnr. 2 for kr. 10 800 til<br /> <br /> ''Ole Olsen'' 1898—1942. F. 1863 på Berg i Andebu, d. 1942, g. 1899 m. Maren Katrine Mathiasdtr., f. 1866 i Øvre Heia (V. Nøklegård), d. 1933. Ved siden av gårdsbruket drev Ole også med slakting og var sagmester på Kolkinnsaga. Barn: 1. Karen Elise, f. 1900, d. 1971 i Slagen, husholderske; ug. 2. Otmar, f. 1902, se ndfr. 3. Mathias, f. 1904, d. 1982, styrmannseksamen i 1929. Var til sjøs under Andre verdenskrig, overlevde to torpederinger, ug., bodde i Slagen. 4. Kristian, f. 1907, d. 1979, hvalf. og båtsmann. Var til sjøs under Andre verdenskrig, ug., bopel Slagen. En av dem var med på å hente opp overlevende fra hvalkokeriet Terje Viken som ble senket i Atlanterhavet i 1941. En av dem de reddet var Abraham Ellefsrød. I 1905 ble utskilt bnr. 3, i 1912 bnr. 4 og i 1925 bnr. 5 (se disse nr.). Ved skifteskjøte av 1943 ble bnr. 2 for kr. 24 000 solgt til sønnen<br /> <br /> ''Otmar Kolkinn'' 1943—1990. F. 1902, d. 1990; g. 1935 m. Magnhild Næss, f. 1914, d. 1983. Otmar drev endel år som murer. Barn: 1. Harald, f. 1937, se ndfr.<br /> <br /> ''Harald Kolkinn'' 1990—2018, f. 1937, d. 2020, ugift. Han var sjømann i 15 år, deretter arbeidet han på Sølvvarefabrikken i Tønsberg <br /> <br /> ''Jon Arve Knippen'' 2018&amp;ndash;. F. 1967 i Sandefjord, g. m. Gerd Elin Oterhals, f. 1965 på Hønefoss.<br /> [[Fil:059.002.gardskart.jpg|300px|thumb|Kolkinn, bnr. 2, Sø´istua]]<br /> <br /> Bnr. 2 har 90 mål jord og 500 mål skog, mest barskog, men også en god del lauvskog, og beliggende syd for gården. Skogen bruktes også som havn. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov. Har hatt humlehage. Bebyggelse: Framhus glt.,rest. 1920, uthus bygd i 1890-åra, uthuset falt ned vinteren 1988 og er ikke gjenoppbygd, bryggerhus, vedskjul (som tidligere har vært smie), tidligere kjone, revet for ca. 70 år siden. Jorda har i mange år vært bortleid.<br /> <br /> Vannledning av trerør til fjøs, stall og framhus lagt ca. 1880, omlagt til jernrør ca. 1910 og til kopperrør til framhuset i 1949, forbedret 1952. Mens de gamle uthusene sto, skal det ha vært hestevandring med et stort trehjul, senere hestevandring av jern. El. motor kjøpt 1936, før det leid motor. Eget treskeverk.<br /> <br /> Marknavn. I innmarken: Åstrae (her skal det ha ligget hus), Hølmengæ (ved Stålerødvannet, det skal ha bodd en smed her), Hamperoæ, Setoæ, SaVennæ, Mællomvennæ, Fillehølmen (nyere navn). I utmarken: Vasshågæåsen, Smedælen.<br /> <br /> '''Antikviteter:''' Kiste fra 1818, bemalt med roser i Vestfold-mønster (har tilhørt eierens oldefar, Ole Torsen Lerskall), hjørneskjenk fra 1838, 2 banketrær, et fra 1856 og et fra 1881, mangletøy, linbrotto, gl. mynter.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 15 høns. '''Avling:''' 1500 kg hvete, 3000 kg havre, 3—4000 kg poteter, noen år litt kålrot.<br /> I følge jordregisteret har gården 66,7 mål dyrket mark, 519 mål skog og 4,8 mål annet areal.<br /> <br /> ===Bruksnr. 3, Holmen (skyld 43 øre)===<br /> <br /> Dette jordstykke på ca. 8 mål ble utskilt fra bnr. 2 i 1905 og i 1907 for kr. 1250 solgt til Halvor Johansen Stålerød. Parten følger senere Stålerød, bnr. 5.<br /> <br /> ===Bruksnr. 4, Kolkinn bruk (skyld 50 øre)===<br /> <br /> Dette stykke på ca. 40 mål av havnehagen på bnr. 2 ble utskilt derfra i 1912 og solgt til Olaf Kolkinn. Parten følger senere bnr. 1.<br /> <br /> ===Bruksnr. 5, Sagtomten (skyld 2 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1925 fra bnr. 2 og for kr. 300 solgt til Olaf Kolkinn. Parten følger senere bnr. 1.<br /> <br /> ===Bruksnr. 6, Haugen (skyld 3 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1945 og solgt til &quot;Vestre Andebu Badstuenevnd, som bygde badstue her; den var i drift til ca. 1967. I 1967 overtatt av Torp krets av Andebu Sykepleieforening, som i 1971 solgte parten til Vestre Andebu Velforening.<br /> <br /> <br /> ==Husmenn==<br /> <br /> Den eneste husmann vi kjenner til på Kolkinn, er ''Kristen Kristensen'', som hadde en plass her først på 1800-tallet; han var bror av Ole og Abraham Kristenssønner, som hadde hver sin gård på Kolkinn. Kristen var f. 1752 på Kolkinn, d. 1814, g. 1799 m. Mari Nilsdtr., f. ca. 1771. 4 barn: 1. Anne, f. 1799, g. 1853 m. Kristian Rasmussen, Taranrød, f. ca. 1817. 2. Nils, f. 1803, se Lien i Høyjord, Bruk 2 a. 3. Ole Martin, f. 1806, bodde først i Hogsrød, g. 1843 m. Berte Marie Mikkelsdtr. N. Gjermundrød, f. 1813; de kom senere til Rastad i Sem, hvor Ole Martin d. 1856. Se også [[Nedre Gjermundrød]]. 4. Ivar, f. 1811, se [[Herre-Skjelbred]], Bruk 1 b.b.a.</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Kolkinn&diff=19953 2026-06-13T14:31:50Z

<p>Kristaga: /* Bruksnr. 1 (skyld mark 6,32) */</p> <hr /> <div>'''59 Kolkinn'''<br /> <br /> '''Navnet''', som uttales ''kø'llkjinn'', skrives 1381 og 1398 Koldukin, 1593 og 1667 Kollekind, 1723 Kolkind, 1801 Kolchin, 1838 og senere Kolkinn. Den oppr. form må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] være ''Kaldakinn'', som betyr «den kalde fjellsiden» (formen med -o- må være oppstått av en gl. kasusform ''Koldukinn''); ved gården ligger en litt bratt ås. Navnet Kolkinn forekommer også i Stokke, i Ø. Eiker, Hole, Gjerpen og Gran.<br /> <br /> '''Bålag:''' Stålerød bnr. 1 og 2, alle Torpgårdene, og Bråvollgårdene.<br /> <br /> '''Skylden.''' Kolkinn var fra gammelt fullgård med 4 bpd. smør i skyld. I 1667 satt til tredingsgård, men skylden ble økt til 5 bpd. smør. Fossen ble i 1685 skyldsatt til 2 lispd. tunge. 1838: 5 daler 3 ort 10 skill. 1888 og 1904: 12 mark 83 øre.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd <br />  <br /> <br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1657<br /> |1<br /> ||2<br /> ||6 ( + 2 stuter)<br /> ||3<br /> ||9<br /> ||<br /> ||<br /> ||<br /> ||<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> |1<br /> ||2<br /> ||7<br /> ||5<br /> ||8<br /> ||<br /> ||40<br /> ||Sår 11 t,<br /> trær 4 t<br /> ||<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> |1<br /> ||2<br /> ||12<br /> ||<br /> ||8<br /> ||<br /> ||38<br /> ||1 skj. hvete,<br /> 2 skj. bl.korn,<br /> 12 t 6 skj. havre<br /> ||<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !|1803<br /> ||2,<br /> ( + 1 plass )<br /> ||2<br /> ||<br /> ||5<br /> ||<br /> ||<br /> ||<br /> ||7 t<br /> ||<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1820<br /> |2<br /> ||2<br /> ||7<br /> ||<br /> ||<br /> ||<br /> ||<br /> ||6 t havre<br /> ||<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> |2<br /> ||2<br /> ||8<br /> ||<br /> ||6<br /> ||<br /> ||<br /> ||¼ t bygg,<br /> 8 t havre,<br /> 5 t poteter<br /> ||<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> |2<br /> ||5<br /> ||11<br /> ||<br /> ||10<br /> ||<br /> ||144 skpd.<br /> ||¾ t hvete,&lt;br \&gt;<br /> ⅝ t rug,&lt;br \&gt;<br /> ⅞ t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 7 t havre,&lt;br \&gt;<br /> 6 t poteter&lt;br \&gt;<br /> ||6 à 8,&lt;br \&gt;<br /> 8,&lt;br \&gt;<br /> 8,&lt;br \&gt;<br /> 4 à 5, &lt;br \&gt;<br /> 5<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> |2<br /> ||3<br /> ||13<br /> ||2<br /> ||9<br /> ||<br /> ||<br /> ||¾ t hvete,&lt;br \&gt;<br /> ¾ t rug,&lt;br \&gt; <br /> 2 t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 8 t havre,&lt;br \&gt;<br /> 8 t poteter,&lt;br \&gt;<br /> 12 skålpd. grasfrø<br /> || <br /> |}<br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.''' <br /> *1838: 2 <br /> *1888: 2 <br /> *1904: 2 <br /> *1950: 6<br /> <br /> '''Antall personer.''' <br /> *1711: 3 <br /> *1801: 16 <br /> *1845: 13 <br /> *1865: 10 <br /> *1891: 15<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> *1667: Skog av furu og gran til noe sagtømmer; dog er en stor del derav av vådeild oppbrent. Ingen rydningsjord. Har humlehage. <br /> *1700: Inn- og uthusene vel vedlikeholdt, åker og eng forsvarlig brukt og dyrket. Skogen ble avbrent for en 30 års tid siden og er ringe — bare til vedlikehold av hus og gjerder. <br /> *1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Middels jordart. <br /> *1803: Skarp jordbunn, skog til husbehov og havn for kreaturene. <br /> *1820: Tilstrekkelig havn. Skog noe til salg. Lider av flomvann. <br /> *1865: Jorda av middels eller noe over middels beskaffenhet. Nok havn til besetningene. Skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for 76 spd.<br /> <br /> '''Sag og kvern.'''<br /> <br /> Kolkinnsaga nevnes første gang 1612. Den hadde betydelig skur hele 1600-tallet uti-gjennom, fram til 1640 gjennomsnittlig 5—600 bord årlig, i 1643 hele 1200 bord, og i 1661—62 tils. 2280 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom saga blant de «privilegerte» sager og fikk en bevilling på 1200 bord årlig skur; bevillingen ble fornyet i 1780 med samme antall bord, men ved fornyet bevilling i 1790 ble kvantumet satt ned til 720 bord. Oppsitterne eide og drev saga selv, og en tid utover eide de også halvparten i Bråvollsaga. I 1720-åra lå den årlige skur mellom 850 og 1200 bord.<br /> <br /> I 1816 var det besiktelse på saga: Saga hadde ett blad. Vassdraget var tålelig godt, med tilstrekkelig vann høst og vår; men det hendte at saga måtte stå for overvann p.g.a. det dårlige fall. Vassdraget var mere enn tilstrekkelig for gårdens skog, der som ellers i prestegjeldet var uthugget, og den var ikke av betydelig vidde. Men det levertes ikke tømmer fra andre skoger p.g.a. de mange sager i nærheten. Hvis skogen ikke skulle forhugges, kunne den årlige skur ikke overstige 4 tylfter tømmer.<br /> <br /> Det var oppgangssag fram til ca. 1875; da gikk de over til sirkelsag. Begge gårdene hadde saga sammen til 1910, da ble Sø'istua's part i saga kjøpt av Olaf Kolkinn. Saga brant i 1924; den ble bygd opp igjen på samme sted, nå med elektrisk drift. Olaf Kolkinn drev her en betydelig sagbruksvirksomhet helt til ca. 1950; senere har saga vært brukt som gårdssag.<br /> <br /> ''Kverna'' på Kolkinn nevnes 1621 og 1770. I 1770 hadde den 1 par steiner og malte til husets behov. Den årlige avgift ble satt til 48 skill. Omtales også i 1820. Den ble siste gang satt opp ca. 1880 og ble brukt (av begge gårdene sammen) iallfall til 1910. Kverna hadde også korntørke. Den brant i 1924, sammen med saga.<br /> <br /> Kolkinn var ''ryttergård'' i 1660- og 70-åra. Gården var ''offisersfrigård'' fra ca. 1680 til forbi 1720. I 1702 var den således utlagt oberstløytnant Ludwig, i 1715 og flg. år kaptein J. Schrader.<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> ==Eiere==<br /> <br /> Ca. 1400 eide Kvelde prestebord ½ laups land i Kolkinn. Vi kjenner så ikke noe til eierforholdet før først på 1600-tallet. I 1624 eier oppsitteren halve gården (2 bpd. smør), den andre halvdelen er delt mellom Ole (Oluff) Søndre Eide i Lardal og Torsten Ås i Sandsvær med 1 bpd. smør på hver; de er antagelig skyldfolk til oppsitteren. I 1635 eier Ole Eides enke Åse 2 bpd. Men etter 1650 har oppsitteren det hele, og senere er Kolkinn alltid selveiergods. Se ellers under Brukere.<br /> <br /> ==Brukere==<br /> <br /> I 1593 og 1604 bor ''Ingebret'' her, i 1612 ''Søren''.<br /> <br /> Fra ca. 1615 til omkr. 1650 er ''Ole'' bruker på Kolkinn. Han kom aldri til å eie mer enn halvparten i sin gård (se ovfr.), men han hadde betydelige lodder i andre gårder: i Ellefsrød, Gjelstad i Kodal, Himberg i Høyjord og i Lilleby i Eiker. Ellefsrød må han ha benyttet som underbruk. Senere avhender han de nevnte lodder, bortsett fra lodden i Gjelstad, og kjøper til gjengjeld halve Bråvoll, som så er i Kolkinn-folkets eie til litt etter 1700. Ole Kolkinn var både velstående og ansett og var lagrettemann. Han d. i farsottåret 1651 og etterlot visst ikke barn. Ole etterfølges av<br /> <br /> ''Ingebret Kristenssøn'', som er bruker i 1650- og 60-åra. Han er sønn av Kristen Stålerød og g.m. Mari Rasmusdtr. fra Berg i Høyjord. Ingebret var med som takseringsmann ved matrikuleringen i 1660-åra. Var velsituert som sin forgjenger, innløste hele Kolkinn og eide dessuten Stein og halve Bråvoll. Også med hustruen Mari fikk han betydelige jordlodder: i Lefsrød i Ramnes og i Rånerød, Sørby, Voll og Jonsrud, alle i Våle. I alt gods til en skyld av ca. 8 bpd. smør. 5 barn som vokste opp: 1. Hans, f. 1654, var en kort tid medbruker på [[Stålerød]] (se d.g.), d. 1676. 2. Idde, f. 1657, ble g.m. Even Torps sønn Nils Evensen [[Skarsholt]] (se d.g.). 3. Kristen, f. 1659, bodde på Stålerød, d. 1685. 4. Mari, f. 1663, g. 1) m. Kristen Evenssøn Torp, 2) m. Svend Iverssøn Torp. 5. Rasmus, f. 1669, ble g.m. enken Anne Eriksdtr. på Skjeau og bodde der; ble bare 30 år gl. Ingebret d. alt 1670, 42 år gl. Hustruen Mari overlevde ham lenge, hun d. 1702, 69 år gl.; ved skiftet etter henne viste boet store midler, hele 482 r dl. netto (derav 70 rdl. i rede penger). Mari giftet seg igjen først på 70-tallet m.<br /> <br /> ''Ivar Olssøn'' ca. 1672—1705. F. 1639 på Øvre Skjelland, d. 1717 på Haugtuft i Våle. Han og Mari fikk en sønn, Ingebret, f. 1673, d. 1697. Ivar giftet seg igjen m. Mari Jakobsdtr. Ø. Høyjord, f. 1676, d. 1735. De flyttet til Haugtuft i Våle. Kolkinn ble overtatt av en sønnesønn av Ingebret Kristenssøn,<br /> <br /> ''Tor Kristensen'' 1705—50. F. 1681 på Stålerød (sønn av Kristen Ingebretssøn), d. 1750, g.m. Mari Olsdtr. Sukke i Høyjord, f. 1684, d. 1744. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1709, kom til [[Tolsrød]] (se d.g., hvor personalia finnes), deretter tilbake til Kolkinn (se ndfr.). 2. Ole, f. 1712, klokker, se ndfr. 3. Else, f. 1715, g. 1) 1750 m. em. Helge Amundsen [[Bråvoll]] (se d.g.), 2) m. Torger Tronsen [[Lerskall]] (se d.g.). 4. Nils, f. 1718, d. 1737. 5. Jakob, f. 1722, g. 1748 m. Kari Andersdtr. Haugberg, f. 1700; de kom til pl. N. Lasken u. Jarlsberg hovedgård. 6. Ivar, f. 1725, se [[Lerskall]]. Ved arv og kjøp ervervet Tor etter hvert hele Kolkinn, og også hans h. skaffet ham betydelige midler. Ved skiftet etter Mari Olsdtr. sto boet i hele 335 rdl. netto. Tor overdro i 1742 en part i gården for 70 rdl. til sønn<br /> <br /> ''Ole Torsen'' 1742—50. F. 1712, d. 1781 i Gåserød, g. 1740 m. Sibille Larsdtr., f. 1715 i Slettingdalen, d. 1795 på Ruelsrød. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Lars, f. 1745, klokker, se Gåserød. 2. Sibille, f. 1748, g. 1778 m. Even Eriksen [[Ruelsrød]] (se d.g., bnr. 1). 3. Maren Katrine, f. 1752, g. 1784 m. em. Jakob Nilsen [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., Bruk 1). 4. Tor, f. 1754, kjøpte i 1770-åra to parter av [[Gran]] (se d.g., Bruk 1 b). Ole Torsen kjøpte i 1750 [[Lerskall]] (se d.g.). S.å. ble han klokker i Andebu og flyttet til klokkergården [[Gåserød]] (se d.g.). Ole og hans søsken solgte året etter Kolkinn for 204 rdl. til bror<br /> <br /> ''Kristen Torsen'' 1751—78. F. 1709, d. 1778. Hadde tidligere hatt gård på [[Tolsrød]] (se d.g., hvor alle personalia finnes). Kristen eide ca. 1754—60 halve [[Torp]] (se d.g., Bruk 2). Var meget godt situert og lånte ut penger til sambygdinger mot pant i gårdene. I 1773 solgte han halve gården til sønn Nils Kristensen (se Bruk 2). Ved skiftet etter Kristen sto boet i 717 rdl. netto. Enken Anne Olsdtr. solgte i 1780 den annen halvdel til sønn Abraham Kristensen (se Bruk 1).<br /> <br /> ===Bruk 1===<br /> <br /> ''Abraham Kristensen'' 1780—1822. F. 1754, d. 1831, g. 1791 m. Sibille Kristensdtr. N. Slettingdalen, f. 1766, d. 1832. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Kristen, f. 1792, se ndfr., bnr. 2. 2. Kristoffer, f. 1795, se ndfr. 3. Ingebret, f. 1797, kom til [[Torp]] (se d.g., Bruk 3), se også ndfr. 4. Anne, f. 1802, g. 1829 m. Kristen Abrahamsen [[Ådne]] (se d.g.). Ved to kjøp, 1798 og 1805 (se under Bruk 2), kjøpte Abraham ytterligere to parter, slik at han i åra 1805—11 var eier av hele Kolkinn. Sin i 1780 ervervede halvdel solgte han i 1811 for 800 rdl. til sønnen Kristen Abrahamsen (se videre bnr. 2). Av den annen halvdel solgte Abraham 1815 en tredjepart til sønnen Kristoffer, en annen tredjepart til sønnen Ingebret, som i 1822 solgte den videre til Kristoffer. Endelig solgte Abraham s.å. sin siste tredjepart til samme Kristoffer, som derved ble eier av halve Kolkinn (se videre bnr. 1). Samtidig tilsa Kristen og Kristoffer Abrahamssønner sine foreldre opphold av Kolkinn, hver for det halve.<br /> <br /> ===Bruk 2===<br /> <br /> ''Nils Kristensen'' 1773—82. Hadde kjøpt denne halvdel av sin far for 400 rdl. Overtok 1782 broren Oles gård på [[Langbrekke|Langebrekke]] (se d.g., hvor alle personalia finnes), og Ole kjøpte Kolkinngården for 395 rdl.<br /> <br /> <br /> <br /> ==Bruksnumre== <br /> ==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 6,32)===<br /> <br /> Kalles '''Nordistua'''.<br /> <br /> ''Kristoffer Abrahamsen'' 1822—33. F. 1795, d. 1833, g. 1833 m. Maren Sofie Olsdtr. Gusland, f. 1805, d. 1876. Barn: Anne Sofie, f. 1833. Boet etter Kristoffer sto i 911 spd. netto. Gården ble utlagt den umyndige datter Anne Sofie Kristoffersdatter. Hun døde imidlertid allerede i 1841, og eiend. gikk over til moren, som i 1834 hadde giftet seg m. em.<br /> <br /> ''Lars Henriksen'' 1834—67. F. 1785 på Haugberg, d. 1873 på Kolkinn. Hadde tidligere hatt gård på [[Taranrød]] (se d.g., Bruk 2, hvor alle personalia finnes) og på [[Torp]] (se d.g., bnr. 5). Lars kjøpte i 1857 fra Ellefsrød for 80 spd. jordstykket Bergan (gnr. 60, bnr. 4, s. d.) som tidligere hadde vært husm.plass på Ellefsrød; det har siden fulgt bnr. 1. I 1867 solgte Lars eiend. til yngste sønn<br /> <br /> ''Olaus Larsen'' 1867—74. F. 1845 på Kolkinn, d. 1874, g. 1869 m. Else Marie Nilsdtr. Skarsholt, f. 1846, d. 1925. 2 barn, som begge d. små. Enken, som satt i uskifte, giftet seg igjen i 1877 m.<br /> [[Fil:059.001.001.jpg|mini|Lars Johan Kolkinn og h. Else Marie Kolkinn, f. Skarsholt]] <br /> ''Lars Johan Henriksen'' 1877—1917. F. 1847 på Torp, d. 1921. Barn: 1. Hans Olaf, f. 1878, se ndfr. 2. Elise Marie, f. 1881, g. 1904 m. Thorvald Kristiansen [[Nedre Gjermundrød]] (se d.g., bnr. 1). 3. Johanne Otilie, f. 1886, g.m. Olaf Trolldalen, se [[Taranrød]], bnr. 2 og [[Døvle]], bnr. 16 og 18. 4. Henrik, f. 1888, se [[Gravdal]], bnr. 3. Lars Johan Kolkinn solgte i 1917 bnr. 1 og gnr. 60, bnr. 4 for kr. 15 000 + husvær m.v. (deriblant et skogstykke til egen rådighet) til sønn<br /> <br /> ''Olaf Kolkinn'' 1917—65. F. 1878, d. 1970; ug. Overtok i realiteten gården allerede i 1906. Drev ved siden av gårdsbruket sagbruk og trelastforretning og hadde betydelige interesser i hvalfangst og skipsfart. Deltok aktivt i bygdas kommunale liv; var 1923—34 og 1938—40 medl. av formannskapet, derav 1923—25 og 1929—34 som viseordf., 1930—36 form. i styret for Andebu Elverk. Medl. av representantskapet i Tønsberg og Oplands Bank A/S. Kjøpte i 1910 gnr. 58, bnr. 18, i 1912 Kolkinn, bnr. 4, i 1925 bnr. 5 og i 1935 gnr. 58, bnr. 25 (se disse nr.). I 1945 ble utskilt bnr. 6 (s. d.). Kolkinn skjenket i 1952 den nye klokken i Andebu kirke; han skjenket også et legat hvis avkastning ble brukt til videre utdannelse for ungdom fra Torp skolekrets. Han solgte gården i 1965 til sønnesønnen til broren Henrik<br /> [[Fil:059.001.010.jpg|mini|]] <br /> ''Bjørn Kristian Kolkinn'' 1965—2017. F. 1942, d. 2024, skogagronom, g. 1966 m. Magnhild Berit Aardal, f. 1943 på Bjønnes, Nøtterøy. Barn: 1 Else Merete f. 1967 (personalia, se ndfr), 2. Synøve f. 1969, bosatt i Sandefjord, samboer m. Kai Ole Nesset (Barn: Celina, f. 2005, bosted Sandefjord).<br /> <br /> Bjørn Kolkinn seilte i mange år i tankfart fra han var 16 år, før han tok utdannelse for å ta over gården etter Olaf. Har alltid vært interessert i gammelt og har totalrenovert sin sjeldne Henry J 1953-modell, som nå er kommet på museum i Sørumsand. Har også bevart det gamle preget på bruket både ute og inne og hedret de gamle sliterne på Kolkinnsaga fra 1929 med et treff i 1985. Se artikkel i [[Medium:059.001.011.jpg|Tbg. Blad 25 juli.]] med tilhørende bilder [[Medium:059.001.012.jpg|Bilde av arbeiderne fra 1929.]], og [[Medium:059.001.013.jpg|Bilde av skur`n fra 1929.]]. Han solgte i 2017 til eldste datter<br /> <br /> ''Else Merete Kolkinn Myhre'' 2017—. F. 1967, gartner, g. 1990 m. Eirik Myhre, f. 1959 på Skallevold i Sem, bygningssnekker. Bor i kårboligen på gården. Barn: 1. Henriette f. 1991 (samboer med Preben Vegger fra Andebu), 2. Susanne f. 1993.<br /> <br /> [[Fil:059.001.gardskart.jpg|300px|thumb|Kolkinn, bnr. 1, Nordistua]]<br /> Bnr. 1, 4 og 5 samt gnr. 58, bnr. 18 og 25 og gnr. 60, bnr. 4 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,15. Gården har 108 mål jord og 570 mål skog, mest barskog, noe bjørk og bok og enkelte barlind; beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage, det vokste vill humle ved den gamle kjona. Merker etter kullbrenning, og det ble også brent tjære med gryte nede ved saga. Grasfrø brukt fra ca. 1890; det ble da sett på som en raritet. Forrige eier gravde ca. 2000 m grøft og var en av de første som begynte å lukke grøfter med drensrør. Det kostet til å begynne med 7 øre pr. favn å få kastet opp grøft, senere 10 øre. Bebyggelse: Framhus bygd ca. 1880, rest., uthus bygd 1896, påbygd, redskapshus bygd 1920, ved- og vognskjul, sirkelsag, to garasjer, ny forpakterbolig; tidligere smie (falt ned ca. 1930) og kjone, revet ca. 1900. Den gamle bebyggelsen lå lenger syd enn nå. Vannledning lagt da husene ble bygd, omlagt og forbedret i 1939, borevann fra 1950. Første slåmaskin i 1886, den var da en sjeldenhet. Hestevandring til 1920, da det ble kjøpt el. motor. Oppr. treskemaskin og rensemaskin sammen med bnr. 2, fra 1910 alene; eget treskeverk i 1936.<br /> <br /> Marknavn. (I innmarken): Ringdæl, Bærjænn, Storengbakken, Vesl'eng. (I utmarken): Kølæbånn, Veslemyr, Storemyr, Blekkemyr — fra den tok de tidligere griseblekker, kokte dem sammen med litt mjøl til en grøt, som grisene likte veldig godt.<br /> <br /> I nødsåra (ca. 1812) ble det stjålet et stort almetre som sto på eiendommen. Det ble tatt en natt og skulle nok brukes til mat. Olaf Kolkinn kunne fra sin barndom huske at stubben etter dette treet da enda sto der. — På gården ei stor furu, 5—6 m³.<br /> <br /> '''Antikviteter:''' Rosemalt skap fra først på 1800-tallet, flintelåsgevær, sukkersaks, gl. kjøreredskap, gl. dokumenter.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 8—9 kuer, noen ungdyr og stuter, 2 griser. '''Avling:''' 1000 à 1200 kg hvete, ca. 500 kg vårrug, ca. 2000 kg havre, ca. 30 t poteter.<br /> [[Fil:259.001.013.jpg|mini|]] [[Fil:259.001.012.jpg||venstre|mini|]] <br /> <br /> '''Dogcarten''' [[Medium:259.001.014.JPG|Se Roll-Up av hundevogna her.]] <br /> <br /> En liten minihistorie i forb. m. Bjørn Kolkinns restaurering av Dogcarten som han overtok etter Karl Andebu(Hest) og som tidligere hadde vært eid av C.H. Møyland(Andebu), bestefar til Kjell Møyland og oldefar til Hallvard og Kristian som er skuespillerne. <br /> Til venstre er det &quot;Krestoffer Annebu&quot; skal kjøre sokneprest Parelius Frost, med langpipe, til Høyjordkirka, og til høyre kjører han Dr. Frost på legebesøk til en med vondt i magen og har med klyster.<br /> <br /> ====Oppdatering 2016====<br /> Sør i skogen er ca. 54 da fredet som naturvernområde. Størstedelen er åpen myr - Stormyr- og utgjør en del av Nordre Skarsholttjønn naturvernområde. Til omlegging av fylkesvei ble det på 1970 tallet avstått ca. 3 da til veigrunn.<br /> Gården inkludert gnr. 58, bnr. 18 har 69,6 mål dyrket mark, 594,2 mål skog og 10,7 mål annet areal i følge jordregisteret.<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 5,53)===<br /> Kalt '''Sø'istua'''.<br /> <br /> ''Kristen Abrahamsen'' 1811—53. F. 1792, d. 1862, g. 1820 m. Else Pedersdtr. Vike, f. 1796, d. 1880. Barn: 1. Karen Sofie, f. 1820, g. 1851 m. Lars Eriksen, Fossnes, f. ca. 1811 på Nordby i Våle. 2. Abraham, f. 1824, se ndfr. 3. Peder, f. 1833, se Døvle, bnr. 2. Kristen solgte gården i 1853 til sønn[[Fil:059.002.Abraham Kolkinn.jpg|mini|150px|left|Abraham Kristensen Kolkinn]]<br /> [[Fil:059.002.Ole Kolkinn Maren Katrine.jpg|mini|200px|Ole O. Kolkinn og h. Maren Katrine Kolkinn, f. V. Nøklegård]] <br /> ''Abraham Kristensen'' 1853—58. F. 1824, d. 1903 på Gulli, g. 1866 m. Berte Johanne Nilsdtr. Skarsholt, f. 1841, d. 1894. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Nils Kristian, f. 1867, ysterieier og bankier, se Gulli, bnr. 5. 2. Elen Marie, f. 1873, d. 1958, lærerinne ved Herslebs skole, Oslo; bosatt Oslo. 3. Anton, f. 1877, se Åsen, bnr. 1. Abraham Kristensen solgte i 1898 bnr. 2 for kr. 10 800 til<br /> <br /> ''Ole Olsen'' 1898—1942. F. 1863 på Berg i Andebu, d. 1942, g. 1899 m. Maren Katrine Mathiasdtr., f. 1866 i Øvre Heia (V. Nøklegård), d. 1933. Ved siden av gårdsbruket drev Ole også med slakting og var sagmester på Kolkinnsaga. Barn: 1. Karen Elise, f. 1900, d. 1971 i Slagen, husholderske; ug. 2. Otmar, f. 1902, se ndfr. 3. Mathias, f. 1904, d. 1982, styrmannseksamen i 1929. Var til sjøs under Andre verdenskrig, overlevde to torpederinger, ug., bodde i Slagen. 4. Kristian, f. 1907, d. 1979, hvalf. og båtsmann. Var til sjøs under Andre verdenskrig, ug., bopel Slagen. En av dem var med på å hente opp overlevende fra hvalkokeriet Terje Viken som ble senket i Atlanterhavet i 1941. En av dem de reddet var Abraham Ellefsrød. I 1905 ble utskilt bnr. 3, i 1912 bnr. 4 og i 1925 bnr. 5 (se disse nr.). Ved skifteskjøte av 1943 ble bnr. 2 for kr. 24 000 solgt til sønn<br /> <br /> ''Otmar Kolkinn'' 1943—1990. F. 1902, d. 1990; g. 1935 m. Magnhild Næss, f. 1914, d. 1983. Otmar drev endel år som murer. Barn: Harald, f. 1937, se nedenfor.<br /> <br /> ''Harald Kolkinn'' 1990—2018, f. 1937, d. 2020, ug. Han var sjømann i 15 år, deretter arbeidet han på Sølvvarefabrikken i Tønsberg <br /> <br /> ''Jon Arve Knippen'' 2018&amp;ndash;<br /> [[Fil:059.002.gardskart.jpg|300px|thumb|Kolkinn, bnr. 2, Sø´istua]]<br /> <br /> Bnr. 2 har 90 mål jord og 500 mål skog, mest barskog, men også en god del lauvskog, og beliggende syd for gården. Skogen bruktes også som havn. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov. Har hatt humlehage. Bebyggelse: Framhus glt.,rest. 1920, uthus bygd i 1890-åra, uthuset falt ned vinteren 1988 og er ikke gjenoppbygd, bryggerhus, vedskjul (som tidligere har vært smie), tidligere kjone, revet for ca. 70 år siden. Jorda har i mange år vært bortleid.<br /> <br /> Vannledning av trerør til fjøs, stall og framhus lagt ca. 1880, omlagt til jernrør ca. 1910 og til kopperrør til framhuset i 1949, forbedret 1952. Mens de gamle uthusene sto, skal det ha vært hestevandring med et stort trehjul, senere hestevandring av jern. El. motor kjøpt 1936, før det leid motor. Eget treskeverk.<br /> <br /> Marknavn. I innmarken: Åstrae (her skal det ha ligget hus), Hølmengæ (ved Stålerødvannet, det skal ha bodd en smed her), Hamperoæ, Setoæ, SaVennæ, Mællomvennæ, Fillehølmen (nyere navn). I utmarken: Vasshågæåsen, Smedælen.<br /> <br /> '''Antikviteter:''' Kiste fra 1818, bemalt med roser i Vestfold-mønster (har tilhørt eierens oldefar, Ole Torsen Lerskall), hjørneskjenk fra 1838, 2 banketrær, et fra 1856 og et fra 1881, mangletøy, linbrotto, gl. mynter.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 15 høns. '''Avling:''' 1500 kg hvete, 3000 kg havre, 3—4000 kg poteter, noen år litt kålrot.<br /> I følge jordregisteret har gården 66,7 mål dyrket mark, 519 mål skog og 4,8 mål annet areal.<br /> <br /> ===Bruksnr. 3, Holmen (skyld 43 øre)===<br /> <br /> Dette jordstykke på ca. 8 mål ble utskilt fra bnr. 2 i 1905 og i 1907 for kr. 1250 solgt til Halvor Johansen Stålerød. Parten følger senere Stålerød, bnr. 5.<br /> <br /> ===Bruksnr. 4, Kolkinn bruk (skyld 50 øre)===<br /> <br /> Dette stykke på ca. 40 mål av havnehagen på bnr. 2 ble utskilt derfra i 1912 og solgt til Olaf Kolkinn. Parten følger senere bnr. 1.<br /> <br /> ===Bruksnr. 5, Sagtomten (skyld 2 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1925 fra bnr. 2 og for kr. 300 solgt til Olaf Kolkinn. Parten følger senere bnr. 1.<br /> <br /> ===Bruksnr. 6, Haugen (skyld 3 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1945 og solgt til &quot;Vestre Andebu Badstuenevnd, som bygde badstue her; den var i drift til ca. 1967. I 1967 overtatt av Torp krets av Andebu Sykepleieforening, som i 1971 solgte parten til Vestre Andebu Velforening.<br /> <br /> <br /> ==Husmenn==<br /> <br /> Den eneste husmann vi kjenner til på Kolkinn, er ''Kristen Kristensen'', som hadde en plass her først på 1800-tallet; han var bror av Ole og Abraham Kristenssønner, som hadde hver sin gård på Kolkinn. Kristen var f. 1752 på Kolkinn, d. 1814, g. 1799 m. Mari Nilsdtr., f. ca. 1771. 4 barn: 1. Anne, f. 1799, g. 1853 m. Kristian Rasmussen, Taranrød, f. ca. 1817. 2. Nils, f. 1803, se Lien i Høyjord, Bruk 2 a. 3. Ole Martin, f. 1806, bodde først i Hogsrød, g. 1843 m. Berte Marie Mikkelsdtr. N. Gjermundrød, f. 1813; de kom senere til Rastad i Sem, hvor Ole Martin d. 1856. Se også [[Nedre Gjermundrød]]. 4. Ivar, f. 1811, se [[Herre-Skjelbred]], Bruk 1 b.b.a.</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Askjem&diff=19952 2026-06-13T14:27:39Z

<p>Kristaga: /* Bruksnr. 101, Askjemveien 63 (2,2 dekar) */</p> <hr /> <div>'''18 Askjem'''<br /> <br /> '''Navnet''' uttales ''a`ssjemm'' og skrives i 1593 Askom, 1604 Aschimb, 1667 Aschimb (med Øde A. eller Torbjørnsrød), 1801 Aschim, 1865 Askjem, 1888 Askjum, 1904 Askim, senere Askjem. Opprinnelig form ''Askheimr'' eller ''Askeimr'', av trenavnet askr og heimr «bosted, hjem». Navnet finnes også i Borre, Hof og Lardal. — ''Torbjørnrød'' av mannsnavnet ''Torbjørn'' og ''ruð''.<br /> <br /> '''Oldtidsminner.''' På Askjem er funnet en spissnakket trinnøks fra steinalderen, av finkornet grå bergart. — På bnr. 1 ble ca. 1920, en 100 m nordøst for husene, funnet to «steinrøyser», som da var pent oppmurt, og der var flere flate steinheller. Adskillig stein ble fjernet, og ved befaring i 1932 (se Vestf. Oldt. s. 231) såes røysene bare som svake forhøyninger i terrenget. De er runde, ca. 10 m i tverrmål. Begge ligger høyt, med vid utsikt over dalen og elva. Røysene er antagelig fra bronsealderen. — Omtrent 250 m sydøst for låven på bnr. 6 ligger en gravhaug som kalles «Kjempen». Den ligger i dyrket mark og er overpløyd mange ganger, slik at dens konturer er meget utvisket.<br /> <br /> '''Bålag:''' For bnr. 1: Askjemgårdene, Gravdal, Holt og Andebu prestegård. For bnr. 2: Askjemgårdene, Møyland, Åsen og Nesengen. For bnr. 3 og 4: Askjemgårdene, Bjuerød, Åsen, Nesengen og Buar i Arnadal.<br /> <br /> '''Skylden.''' Askjem var fullgård med gammel skyld 6 bpd. smør; underbruket Torbjørnrød eller Øde-Askjem hadde 3 kalvskinn i skyld. I 1667 ble hovedbølets skyld økt til 6 ½ bpd. smør, og Torbjørnrød ble satt til 1 ½ lispd. tunge. 1838: 12 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 29 mark 29 øre.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd <br />  <br /> <br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1657<br /> | 2<br /> | | 5<br /> | | 12 kuer,&lt;br \&gt;4 stuter<br /> | | 8<br /> | | 20<br /> | | 4<br /> | | <br /> | |<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> | 2<br /> | | 4<br /> | | 12 kuer<br /> | | 4<br /> | | 10<br /> | | <br /> | | 60<br /> | |Sår 16 t,&lt;br \&gt;trær 5t<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> | 2<br /> | | 3<br /> | | 18<br /> | | <br /> | | 10<br /> | | <br /> | | 60<br /> | |3 skj. hvete,&lt;br \&gt;4 skj. bl.korn,&lt;br \&gt;18 t havre<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1803<br /> | 2<br /> | | 3<br /> | | 12 à 14<br /> | | <br /> | |<br /> | | <br /> | | <br /> | | 16 t <br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1820<br /> | 4<br /> | | 4<br /> | | 16<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | 14 t <br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> | 5&lt;br \&gt;(+ 2 plasser)<br /> | | 5<br /> | | 20<br /> | | <br /> | | 20 <br /> | | 3<br /> | | <br /> | | ⅛ t hvete,&lt;br \&gt;½ t rug,&lt;br \&gt;1 t bygg,&lt;br \&gt;27 t havre,&lt;br \&gt;22 t poteter <br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> | 4&lt;br \&gt;(+3 plasser)<br /> | | 8<br /> | | 37<br /> | | <br /> | | 36<br /> | | 2<br /> | | 373 skpd.<br /> | | 2 t hvete,&lt;br \&gt;2 t rug,&lt;br \&gt;4 ⅝ t bygg,&lt;br \&gt;33 t havre,&lt;br \&gt;36 t poteter <br /> | | 6 à 8&lt;br \&gt;8&lt;br \&gt;7 à 8&lt;br \&gt;4 à 7&lt;br \&gt;5<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> | 4&lt;br \&gt;(+ 2 plasser)<br /> | | 8<br /> | | 25<br /> | | 11<br /> | | 20<br /> | | 2<br /> | | <br /> | | 2 t hvete,&lt;br \&gt;3 ¼ t rug,&lt;br \&gt;6 ¼ t bygg,&lt;br \&gt;33 t havre,&lt;br \&gt;30 ½ t poteter,&lt;br \&gt;¼ t vikker,&lt;br \&gt; 60 skålpd. grasfrø<br /> | |<br /> |}<br /> <br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.''' <br /> *1838: 5<br /> *1888: 4 <br /> *1904: 7 <br /> *1950: 22<br /> <br /> '''Antall personer.''' <br /> *1711: 8 <br /> *1801: 14 <br /> *1845: 50 <br /> *1865: 42 <br /> *1891: 24<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> *1667: Skog av gran til noe smått sagtømmer. Noe rydningsland til engens forbedring. Humlehage. <br /> *1723: Middelmådig jordart. Skog til husfornødenhet, sagtømmer og smålast av gran. Fehavn hjemme. <br /> *1803: Skog til husbehov, skral havn. <br /> *1820: Skog til husbehov, god havn. Har et høyst ubetydelig kvernebruk. Lider av vannflom. <br /> *1865: Jorda av god eller middels beskaffenhet, på ett av brukene under middels. Godt dyrket. Havnen ikke helt tilstrekkelig til besetningene. Nok skog til husbehov, og av gran, furu og lauvskog kan årlig selges skogsprodukter for tils. 45 spd.<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> ==Eiere==<br /> <br /> Vi vet ingenting om eierforholdet før først på 1600-tallet. I 1620 og 24 eier Mari Nordre Fresje i Sem 2 bpd. 16 mk. smør i Askjem. Tor Stulen eide i 1624 1 bpd. i gården og oppsitteren Erik i 1627 likeså 1 bpd. I 1643 har Tor 3 bpd. (halve Askjem), og Erik har øket til 2 ½ bpd. I 1648 synes Anders Rise i Sem å ha ervervet Tor Stulens del. Men i 1649 er Preben v. Ahnen på Fossnes blitt eier av hele Askjem, og oppsitterne var deretter leilendinger i over 100 år. v. Ahnen solgte gården i 1661 til sognepresten, Jens Skabo, og Askjem var så i prestefamiliens eie i flere generasjoner. I 1756 ble gården solgt til to bønder, og senere har oppsitterne vært selveiere. Se ellers under Brukere.<br /> <br /> Underbruket Torbjørnrød (Øde Askjem) tilhørte fra gammelt et kanoni (presteembete) ved Oslo domkapitel. Anders Madsen kjøpte det i 1662; noe senere kom det som hovedbølet i prestefamiliens eie.<br /> <br /> ==Brukere==<br /> <br /> I 1593 og 95 heter oppsitteren ''Kristen''. I 1604 og videre helt til 1649 bor ''Erik'' her, sannsynligvis sønn av Kristen. Erik var g.m. datter av sognepresten i Stokke, Kristen Mikkelssøn. Selv om han lenge eide nokså lite i gården, må Erik ha vært velstående, for han eide dessuten halve Bjuerød, 2 bpd. smør i Vestre Nøtterø på Nøtterøy og en part i Bruserød i Sandsvær, i alt jordegods til over 2 skpd. tunge. I følge en dom fra 1630 skal Erik også ha brukt Nesengen. Etter Eriks død i 1649 blir hans to sønner, ''Henrik'' og ''Kristen'', leilendinger på hver sin halvdel. Askjem har nå to brukere fram til forbi 1800, da vi får en ytterligere oppdeling.<br /> <br /> ==Bruk 1==<br /> <br /> ''Henrik Erikssøn'' 1649—91. D. 1691, 78 år gl. Av barn nevnes tvillingene Edel og Ingrid, f. 1652, og sønnen Erik, f. 1653. Som sin bror Kristen var han lagrettemann. Etter hans død gikk bygslingen over til sønnen<br /> <br /> ''Erik Henrikssøn'' 1691—1708. F. 1653, d. 1710. G.m. Live Nilsdatter Øvre Skjelland, f. 1652, fikk med henne 1 ½ bpd. smør i denne gård i medgift, som han i 1703 for 64 rdl. solgte til svogeren Anders Nilsen Skjelland. 6 barn nevnes, hvorav 1 døde liten, de øvrige var: 1. Mads, f. 1676, se ndfr. 2. Kirsti, f. 1678. 3. Mari, f. 1681. 4. Barbro, f. 1687, g.m. Kristen Nilsen, Gjerpen i Undrumsdal. 5. Lisbet, f. 1690, g. 1) m. Jakob Larsen Jare, Mellom Klopp i Ramnes, 2) m. Peder Sørensen fra Sjue i Vassås. Erik flyttet til Mellom Klopp og Askjem-bruket ble bygslet av sønnen<br /> <br /> ''Mads Eriksen'' 1705—12. F. 1676, g.m. Sibille Kristoffersdatter fra Hundsrød. Barn: 1. Edel, f. 1707, g. 1734 m. Jakob Guttormsen Tveiten i Sem, f. ca. 1701. 2. Henrik, f. 1709. 3. Erik, f. 1712, kom til [[Østre Høyjord]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes). 4. Lars. Mads flyttet 1712 til Søndre Heian i Ramnes, hvor både han og Sibille døde noen år senere.<br /> <br /> I 1707 hadde kapellan ''Michael Crøger'', senere sogneprest, kjøpt hele Askjem av sin tilkommende svigerfar, presten Jens Pedersen, for 500 rdl. Men Crøger hadde ikke penger å betale med, og han måtte pantsette gården til hr. Jens. Det ble bestemt at så lenge sistnevnte levde, skulle Crøger ha gården som kapellansete uten å svare renter av pengene. Ved svigerfarens død skulle så Crøger fravike gården til fordel for enken eller arvingene. Han bodde nå på Askjem til hr. Jens døde i 1715 og han selv overtok presteembetet. Askjem tilfalt svigermoren, enkefru ''Karen Winther'', som hadde gården til sin død i 1741, bodde der en tid som på et slage enkesete, og også beholdt det meste av sin manns øvrige eiendommer. Ved skiftet etter henne hadde boet en netto på 1381 rdl., en etter datidens forhold svær sum; Askjem ble taksert til 700 rdl. Løsøret ble solgt på auksjon for 255 rdl.<br /> <br /> Imidlertid har det også i Karen Winthers tid vært bygselmenn på begge bruk. På heromhandlede del finner vi fra 1715 og utover ''Helge Halvorsen'', muligens fra Kjærås. To barn nevnes: Halvor, f. 1723, og Elen, f. 1725.<br /> <br /> I 1742 ble Askjem kjøpt av<br /> <br /> premierløytnant, senere kaptein og major ''Joseph Friderich Rothe''. I forbindelse med kjøpet lånte han s.å. 1000 rdl. av kaptein Andreas Duus på Vølen i Skjee og i 1746 250 rdl. av samme. Rothe hadde bodd på Askjem allerede iallfall fra 1724. G.m. Anne Magdalene, datter av presten Jens Pedersen. 5 barn blir født her: 1. Karen, f. 1724. 2. Maria Dorothea, f. 1726, g. 1752 m. premierløytnant, senere kaptein Johan Ernst Welding på Søndre Heian i Ramnes. 3. Else, f. 1732. 4. Michael, f. 1733. 5. Friderich. I sin selvangivelse («Forklaring om min Tilstand») i anledning ekstraskatten i 1744 oppgir han som formue: Askjem, anslåes til 450 rdl., Østre Flåtten, 230 rdl., halve Nordre Haugan, 120 rdl., videre sølv til en verdi av 25 rdl. Men hva gjelden angikk, så var han «formedelst bemeldte Jordegodses Indkiøb og den Modgang jeg har haft paa Heste og Creature», nu skyldig 1600 rdl. Løytnantgasjen var 100 rdl.; av den skattet han 1 %. Så situasjonen var åpenbart ikke helt bra for den gode løytnant. Vi finner ham fra ca. 1760 og utover som pensjonert major på Klåstad i Stokke. I 1756 selger han Askjem til to bønder, Mikkel Nilsen og Halvor Gulbrandsen (hans halvdel, se under Bruk 2) for tils. 1200 rdl.<br /> <br /> I juni 1760 holdtes på Askjem i anledning de to nye eieres overtagelse av hver sin halvdel av gården, en åbotsbesiktelse for å vurdere bygningenes tilstand, hva som måtte repareres og fordelingen av utgiftene på de to eiere. Denne grundige besiktelse er i det vesentlige gjengitt i Kulturbindet, s. 414—15. Her skal bare tilføyes at i den nye framhusbygnings vestre, tidligere uinnredede del hadde Mikkel Nilsen opprettet og bekostet en likedan stue med kakkelovn og to par vinduer, tilsvarende det Halvor Gulbrandsen hadde innredet.<br /> <br /> I novbr. 1760 ble det så mellom de to eiere opprettet en delingskontrakt m.h.t. huse-bygningene, samt åker og eng m.v. Ifølge den skulle Mikkel Nilsen i de nye framhus-bygninger ha de nordre værelser, og da hans kjøkken og kammers var litt større, gir han 5 rdl. til Halvor Gulbrandsen, som skal ha de søndre værelser.<br /> <br /> M.h.t. jordveien, skog og mark, «da skal det Gierde, som begynder nede ved Aschim-Vandet, syden for Pram-Holmen og continuerer til Gravdahls-Elven, være et bestandig Skjelnegierde, saa at jeg Michel Nielsen skal nyde og bruge ald den Jord og Skov som ligger paa den nordre, og jeg Halvor Gulbrandsen alt det som ligger paa den sydre Side af dette Gierde. Dog nyder Halvor Gulbrandsen til sin Andparts Forbedring en Korn- og Enge-Lykke kaldet «Nyelændet». Ligeledes nyder Michel Nielsen den lille Eng, som ligger mellem Vasengen og Huusmands-Pladsen, og endelig skal vi hver nyde Halveparten udi Følgende: Urtehagen, Sviinehagen, Hestehagen, Humlehagen syden for Stuen, Vasengen og Huusmands-Pladsen.»<br /> <br /> ''Mikkel Nilsen'' 1756—85. F. 1725 på Øvre Skjelland (slekten var fra Nord-Gjone, se L. Berg, Hedrum, s. 418 ff). D. 1788 på Østre Flåtten. G. 1753 m. Kari Hansdatter Huseby i Våle, f. 1723, d. 1780. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kari, f. 1754 på Skjelland, g. 1775 m. Jakob Abrahamsen [[Bjuerød]] (se d.g., hvor personalia finnes). 2. Hans, f. 1756 på Skjelland, se ndfr. 3. Nils, f. 1759, g.m. Elen (Eli) Nilsdatter fra Solli i Sandar; de kom til [[Østre Flåtten]] (se d.g., bnr. 1). 4. Mari, f. 1762. 5. Else, f. ca. 1765, g. 1785 m. Ole Abrahamsen [[Bjuerød]] (se d.g., Bruk 1, hvor personalia finnes). 6. Anne, f. 1767. Mikkel løste i 1763 for 180 rdl. inn odelsretten til halve Askjem fra sogneprest Peder Crøgers sønner Peder Crøger jr. og Michael Crøger. I 1756 solgte han gården til presten Crøger, men fikk kjøpt den tilbake året etter for 1495 rdl. (men ved takst i 1780 ble gården vurdert til bare 1000 rdl.!). Mikkel var meget godt situert, og han lånte ut betydelige beløp både til sambygdinger og utenbygds bønder mot pant i gårdene. Ved skiftet etter hustruen Kari Hansdatter ble gården taksert til 1200 rdl., og boet viste en netto på hele 2410 rdl. (utestående fordringer var på 1568 rdl.). Blant løsøret var 6 sølvspiseskjeer, verdi vel 8 rdl., 1 sølvstøp, vel 5 rdl., 1 hvitt steinkrus m. sølvhank, 4 ½ rdl., 1 stue slagur i malt kasse med minutt- og dagviser 16 rdl., 6 religiøse bøker. Mikkel solgte nå halve gården til sønn ''Nils Mikkelsen'', som imidlertid i 1782 makeskiftet parten til broren Hans, mot dennes gård på [[Østre Flåtten]] (se d.g., bnr. 1, hvor Nils' personalia finnes). I 1785 fikk så Hans av faren kjøpt også resten av Bruk 1 for 498 rdl.<br /> <br /> ''Hans Mikkelsen'' 1782—95. F. 1756, d. 1832 på Vølen i Skjee. Hadde tidligere hatt bnr. 1 på Østre Flåtten. G. 1) 1785 m. Olea Hansdatter Sommerstad, f. 1769. 12 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Nils, f. 1786, se ndfr. 2. Kari, f. 1788, g.m. Lars Olsen Søndre Stavnum i Stokke. 3. Mikkel, f. 1790, se ndfr. 4. Hans, f. 1792, se ndfr. 5. Ingeborg Marie, f. 1798, g. 1822 m. Ingebret Ingebretsen Undrum, se ndfr., Burk 1 b.b. 6. Kristoffer, f. 1803, g. 1823 m. Helene Marie Hansdatter Ratnsum i Skjee, f. 1803; de kom til Nordre Vølen. 7. Anders, f. 1805, g. 1826 m. Karen Johanne Jakobsdatter Vennerød; de overtok Søndre Vølen etter faren. 8. Abraham, f. 1807. 9. Karen, f. 1810. 10 Helene Marie, f. 1812, g. 1837 m. Ole Eriksen [[Nes]] i Høyjord (se d.g., bnr. 9). G. 2) 1821 m. Olea Hansdatter Østre Kile, f. 1770; ektesk. barnløst. Hans Mikkelsen kjøpte i 1795 Søndre Vølen i Skjee for 2500 rdl. og flyttet dit, men beholdt foreløbig Askjem-gården. Men så i 1807 solgte han halvparten ( ¼ av Askjem) til eldste sønn Nils Hansen (se Bruk 1 a), i 1820 en fjerdepart (1/8 av Askjem) til sønn Hans Hansen (se Bruk 1 b.a) og i 1824 siste fjerdepart (1/8 av Askjem) til svigersønn Ingebret Ingebretsen (se Bruk 1 b.b).<br /> <br /> ===BRUK 1 a===<br /> ''Nils Hansen'' 1807—ca. 1810. F. 1786, d. 1810, ugift. Faren arvet ham og overdro bruket 1913 til nesteldste sønn<br /> <br /> ''Mikkel Hansen'' 1813—17. F. 1790, d. 1817, g. 1813 m. Kari Olsdatter Bjuerød, f. 1792, d. 1868. 2 barn: 1. Hans, f. 1815, se ndfr. 2. Mikkel, f. 1817, d. 1878, kom til [[Søndre Holt]], se bnr. 1. Enken giftet seg igjen 1819 m. Anders Eriksen (se Bruk 1 b.b). Arvingene etter Mikkel hadde nå gården til ca. 1836, da den ble overtatt av Mikkel Hansens sønn<br /> <br /> ''Hans Mikkelsen'' ca. 1836—46. F. 1815, d. 1846, g. 1837 m. Berte Andrea Eriksdatter Nes, f. 1816, d. 1867. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Mathias, f. 1842 (tvilling), se ndfr., bnr. 1. 2. Edvard, f. 1842, se ndfr., bnr. 1 og 3. 3. Andreas, f. 1845, lærer og kirkesanger i Høyjord 1867—70; d. 1873, ug. Etter Hans' død ble gården utlagt enken Berte Andrea, som i 1850 giftet seg igjen m.<br /> <br /> ''Kristoffer Iversen'' 1850—67. F. 1819 på Skjelland. Berte Andrea og han fikk 4 barn: 1. Hans, f. 1850, d. 1883 i Tønsberg, tekniker, g. 1880 m. Mina Katrine Eriksdatter Rivelsrød, f. 1844; bopel Tønsberg. 2. Johan Aschjem, f. 1853, kjøpmann i Tønsberg, d. der 1893. 3. Anton Aschjem, f. 1856, kjøpmann i Tønsberg. 4. Hella Andrine, f. 1860, ug., bodde i Tønsberg, stelte for sin far og for broren Johan, hvis hustru døde tidlig av tuberkulose. Johans to barn døde også av tuberkulose. Hella var en dyktig tegner. Ved skiftet etter Berte Andrea i 1867 ble gården utlagt Kristoffers stesønner Mathias og Edvard Hanssønner. Se videre bnr. 1.<br /> <br /> ====BRUK 1 b.a====<br /> ''Hans Hansen'' 1820—39. F. 1792, g. 1818 m. Torber (Torborg) Olsdatter, f. ca. 1791. 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Helene Marie, f. 1821, d. 1896, g. 1859 m. enkem. Anders Kristiansen Korsebrekke u. Fossnes i Arendalsogn f. 1815, d. 1876. 2. Hans, f. 1824. 3. Maren Olea, f. 1826. Hans Hansen flyttet til Rømminga i Skjee og solgte i 1839 bruket for 1000 spd. til Halvor Andersen [[Stålerød]] (se d.g.), som i 1844 for 700 spd. og opphold solgte videre til sønn Johan Halvorsen Stålerød (personalia, se [[Stålerød]], bnr. 3). Denne avhendet i 1857 bruket til eieren av Bruk 1 b.b (se ndfr.), Andreas Andersen. Se videre bnr. 2.<br /> <br /> ====BRUK 1 b.b====<br /> ''Ingebret Ingebretsen'' 1824—26. F. 1794 på Nordre Undrum i Sem, g. 1822 m. Ingeborg Marie Hansdatter Vølen (dtr. av Hans Mikkelsen d.e., se ovfr.), f. 1798. Sønnen Johan f. her 1823. Ingebret solgte igjen 1826 til<br /> <br /> ''Anders Eriksen'' 1826—27. F. 1793 på Berg i Andebu, d. 1827. G. 1819 m. Kari Olsdatter, f. 1792, d. 1868, enke etter Mikkel Hansen (se Bruk 1 a). 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Elen Olea, f. 1823, g. 1847 m. em. Ole Eriksen [[Nes]] (se d.g., bnr. 9). 2. Andreas, f. 1826, se ndfr., bnr. 2. Enken Kari Olsdatter giftet seg 3. gang m.<br /> <br /> ''Ole Pedersen'' 1829—52. F. 1802 på Stålerød, d. 1870 (bror av Halvor Pedersen [[Møyland]], se d.g.). Ingen barn i dette ektesk. Ole eide 1847—52 også Møylandhagen (se [[Møyland]], bnr. 3), som han hadde kjøpt av broren Halvor. Han solgte Bruk 1 b.b i 1852 til stesønn Andreas Andersen. Se videre bnr. 2.<br /> <br /> Vi går nå tilbake til delingen av Askjem i 1649 og tar for oss det annet hovedbruk.<br /> <br /> ==Bruk 2==<br /> <br /> ''Kristen Erikssøn'' 1649—ca. 88. D. 1698, 78 år gl. Av barn nevnes 3; av disse vokste 2 opp: 1. Anders, f. 1663, se ndfr. 2. Mari, f. 1672, g.m. Jakob Hansen Kjærås. Kristen var lagrettemann. Han eide noen smålodder utenbygds, bl.a. 21 mk. smør i Lefsrød i Ramnes, senere økt til 1 bpd. 6 mk. Kristen ble etterfulgt av sønnen<br /> ''<br /> Anders Kristenssøn'', f. 1663, d. 1740. Ser ut til å ha hatt bygslingen av denne halvpart fra ca. 1688 til ca. 1715. G.m. Randi Hansdatter Kjærås, f. 1674, d. 1746. 6 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Abraham, f. 1688. 2. Jakob, f. 1689, g.m. Randi Kristoffersdatter Hallenstvedt, kom 1715 til Nedre Horntvedt i Skjee, eide en tid også et bruk på Øvre Horntvedt, overtok dessuten 1739 farens gård på V. Hotvedt og kjøpte 1741 halve Skarsholt, hvor han kom til å bo; personalia, se [[Skarsholt]]. 3. Isak, f. 1692, kom til Øvre Horntvedt, deretter til Sletholt og så til [[Østre Hasås]] (se d.g., hvor personalia finnes). 4. Henrik, f. 1697, kom til Lille Unneberg i Sandar. 5. Hans, f. 1700. Anders og søsteren Mari solgte i 1700 arveparten i Lefsrød i Ramnes til Ivar Kolkinn og Ingebret Trevland. Fra Askjem kom Anders Kristenssøn til [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., Bruk 3).<br /> <br /> Etter Anders finner vi i 1723 som oppsitter Lars, men vi vet ikke mere om ham eller hvor lenge han var her. Ellers var jo i disse åra Karen Winther (se Bruk 1) eier av hele Askjem; hun kalles flere ganger «beboerske» og «bruger», så hun kan ha drevet gården selv ved hjelp av tjenere og husmannen. Om løytnant Rothes eiertid, se Bruk 1. Kjøperen av den annen halvdel i 1756 var<br /> <br /> ''Halvor Gulbrandsen'' 1756—83. Hadde tidligere vært på [[Østre Hasås]] (se d.g.) og på Nedre Horntvedt i Skjee. Var sønn av Gulbrand Pedersen Gravdal. F. 1721, d. 1788, g. 1747 m. Marte Nilsdatter Øvre Skjelland (søster av Mikkel Nilsen, se ovfr., Bruk 1), f. 1722, d. 1783. 7 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Kirsti, f. 1749 på Hasås, g. 1774 m. Lars Kristoffersen Nedre Skjelland (klokkemakeren), f. 1749 på Nedre Holand. 2. Nils, f. 1752, overtok gården, se ndfr. 3. Kari, f. 1761. 4. Gulbrand, f. 1763, g. 1783 m. Anne Kristensdatter Nordre Slettingdalen, f. 1763. 5. Kristoffer, f. 1766. Om åbotsforretning 1760 og delingskontrakt s.å. likeoverfor nabobruket, se ovfr., Bruk 1. Likesom naboen og svogeren Mikkel Nilsen var Halvor velstående og lånte ofte ut penger til andre bønder mot pant i gårdene. Halvor solgte i 1772 halve gården (¼ av Askjem) for 550 rdl. til eldste sønn Nils og i 1783 den annen halvdel for 350 rdl. og opphold til samme.<br /> <br /> ''Nils Halvorsen'' 1772—1824. F. 1752, d. 1824, g. 1778 m. Elen (Eli) Kristensdatter fra Kleppan i Andebu sogn, f. 1749, d. 1835. 6 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var; 1. Sibille, f. 1779, g. 1) m. Kristoffer Jakobsen, se ndfr., 2) m. Henrik Kristoffersen Skjelland, se ndfr. 2. Marte, f. 1784. 3. Kari, f. 1786. 4. Else, f. 1789, d. 1806. Nils solgte i 1798 halve gården (¼ av Askjem) for 698 rdl. til Kristoffer Jakobsen (se ndfr., Bruk 2 a) og beholdt den andre halvparten selv (se ndfr., Bruk 2 b).<br /> <br /> ===BRUK 2 a===<br /> ''Kristoffer Jakobsen'' 1799—1812. Var fra Ramsum i Skjee. D. 1812, 40 år gl. G. 1798 m. Sibille, f. 1779, d. 1853, datter av ovennevnte Nils Halvorsen. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Marie, f. 1799, g. 1822 m. Mads Kristoffersen [[Nedre Skjelland]] (se d.g.). 2. Elen Marie, f. 1801, g. 1820 m. em. Kristen Olsen Halum (se d.g.). 3. Jakob, f. 1810, se ndfr. Enken Sibille giftet seg igjen 1813 m.<br /> <br /> ''Henrik Kristoffersen'' 1813—30. Kom hit fra Nedre Skjelland. F. 1790 på Skarsholt, d. 1862. 3 barn: 1. Kristoffer, f. 1814, se ndfr., Bruk 2 b. 2. Helene Marie, f. 1817, g. 1) 1836 m. Kristian Mathias Kristoffersen Fuske i Arnadal, f. 1804; 2) m. Johan Nilsen Tuften i Vivestad, kom fra Fuske. 3. Karen Sofie, f. 1821, g. 1840 m. Andreas Nilsen, [[Nes]] i Høyjord (personalia, se d.g., bnr. 2), f. 1808. Henrik eide en tid også Bruk 2 b (se ndfr.). I 1830 ble gården solgt til Sibilles sønn av 1. ekteskap,<br /> <br /> ''Jakob Kristoffersen'' 1830—54. F. 1810, g. 1835 m. Else Eriksdatter fra Nes i Høyjord, f. 1808. 8 barn, alle sønner, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1837. 2. Erik, f. 1840. 3. Abraham, f. 1842. 4. Nils, f. 1844, g. 1871 m. Berte Andrea Hansdatter Skauen, Nøtterøy, f. 1838. 5. Johan, f. 1846. 6. Ole, f. 1849. 7. Samuel, f. 1852. Jakob flyttet vekk og solgte gården i 1854 til ''Kristoffer Henriksen'' på nabobruket (se Bruk 2 b, hvor personalia finnes). Bruk 2 a solgte denne i 1867 til Andreas Andersen; se videre bnr. 4.<br /> <br /> ===BRUK 2 b===<br /> ''Nils Halvorsen'' (personalia, se ovfr., Bruk 2) fortsatte på denne del til sin død i 1824. Enken Elen Kristensdatter solgte den s.å. for 500 spd. og opphold til svigersønn<br /> <br /> ''Henrik Kristoffersen'' 1824—36; personalia, se ovfr., Bruk 2 a. Solgte 1836 videre til sønnen<br /> <br /> ''Kristoffer Henriksen'' 1836—63. F. 1814, d. 1897 på Sande i Slagen, g. 1837 m. Elise Helgesdatter, f. 1815 på Hasås, d. 1897. 4 barn: 1. Hans Kristian, f. 1837, se ndfr. 2. Sofie, f. 1839, g. 1859 m. Anders Jakobsen Skjeau, f. 1828. 3. Helene, f. 1843, g. 1865 m. Abraham Rasmussen Vestre Flåtten, f. 1839. 4. Henrik, f. 1849, g. 1871 m. Anne Martine Hansdatter Vike, f. 1845; personalia, se bnr. 4. Kristoffer eide en tid også Bruk 2 a (se ovfr.). Han var medlem av formannskapet 1866—67, medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1862—66 og av styret 1865—66. I 1863 solgte han Bruk 2 b til eldste sønn Hans Kristian Kristoffersen. Se videre bnr. 3.<br /> <br /> ==Bruksnumre==<br /> ==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 3,99)===<br /> <br /> Kalles Borrone. Dette navnet må være best. flert. av (ei) borro hull, fordypning, og hentyder vel til terrenget på gården. Jfr. neseborro og gårdsnavnet Borroa.<br /> <br /> Gården ble i 1867 (se ovfr., Bruk 1 a) overtatt av tvillingbrødrene Mathias og Edvard Hanssønner. De drev sammen gården og et lite ysteri, det første i Andebu, i ca. 10 år. De drev også i flere år jernstøperi, støpte hestevandringer og laget treske-, hakkels- og rensemaskiner og solgte. Ved skjøte tgl. 1877 overdro Edvard sin halvpart til broren. Edvard kjøpte så nabogården, bnr. 3 (s. d., hvor hans og familiens personalia finnes).<br /> [[Fil:018.001.001.jpg|mini|Tvillingbrødrene Edvard og Mathias Askjem Edvard O. Askjem.]]<br /> <br /> ''Mathias Hansen'' 1867—94. F. 1842, d. 1894, g. 1882 m. Olava Andrine Olsdatter Vestre Hallenstvedt, f. 1854, d. 1924 på Torp. 2 barn, hvorav 1 døde som spebarn; datteren Kaja Mathilde var f. 1884, d. 1895 på Vestre Hallenstvedt. I tillegg til sitt arbeid som gårdbruker og den ovenfor nevnte mangeartede virksomhet var han også aktivt med i bygdas kommunale liv. Han var 1876—94 medlem av styret i Andebu Sparebank, derav 3 år viseformann og de siste 12 år som formann, og var 1884—86 formann i Andebu Landboforening. Dessuten var han i flere år poståpner og fungerte som skogbetjent ved prestegårds- og legatskogene. Ved skjøte fra skifteforvalteren i boet etter Mathias og hans hustru, tgl. 1896, ble gården for kr. 12 000 solgt til Edvard Olsen; samtidig ble utskilt bnr. 6 (s. d.).<br /> <br /> ''Edvard Olsen'' 1896—1947. F. 1869 på Stålerød, d. 1959. G. 1) 1896 m. Bredine Elise Kristensdatter Taranrød, f. 1872, d. 1899. 2 barn: 1. Elen Sofie, f. 1897, d. 1978, g.m. Magnus Granly fra Jevnaker, f. 1903, d. 1970; bosatt Nordby, Ås. 2. Kristian, f. 1899, d. 1980, lærer og kirkesanger i Vivestad 1931—46, deretter lærer i Tjølling, g.m. Gunhild Marie Håkestad, f. 1899. G. 2) 1911 m. Thora Alvilde Torgersdatter Bakke, f. 1887 i Svindalen, d. 1958. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 3. Erling, f. 1911, d. 1975, g.m. Elise Kringen fra Arnadal, f. 1917. Erling Askjem startet først sammen med broren Ole en liten skifabrikk i Borgenlia. Senere flyttet de fabrikken til Brensrød i Stokke, hvor de drev Askjems Skifabrikk opp til en betydelig bedrift. Den gikk senere inn i Elite-konsernet; ved sin død var Erling Askjem fabrikkbestyrer for konsernets avdeling i Stokke. Var i yngre år en av de beste skihoppere i fylket («Tønsbergs Blad» 24/12 1975.) 4. Ole, f. 1915, g.m. Hedvig Lasken fra Sem, f. 1916; bopel Sem. Samarbeidet med broren Erling i oppbyggingen av Askjems Skifabrikk; senere salgskonsulent i Elite-konsernet. 5. Trygve, f. 1919, se ndfr., bnr. 21. 6. Arne, f. 1919, se ndfr. 7. Aslaug, f. 1930, g.m. red. i «Sandefjords Blad» Oddvar Akselsen, f. 1926 i Tønsberg; bosatt Pindsle, Sandefjord. Edvard Olsen bygde smie og drev i tidligere år også som smed og hjulmaker; i 1896 var det 40 øre for å sko en hest. I 6 år kjørte han posten rundt i Høyjord. I 1928 kjøpte han skogstykket gnr. 16, bnr. 29 (s. d.). Fra bnr. 1 ble i 1913 utskilt bnr. 12, og i 1944 bnr. 21 og 22. Ved skjøte tgl. 1947 solgte han bnr. 1 og gnr. 16, bnr. 29 for tils. kr. 45 000 (hvorav for løsøre kr. 15 000 til yngste sønn<br /> [[Fil:018.001.002.jpg|mini|Borrone malt under krigen (1941) av Helga Gunnarsen]]<br /> ''Arne Askjem'' 1947—80. F. 1919, g.m. Marit Kristine Evensen fra Arnadal, f. 1923, d. 2013. Barn: 1. Anni Merete, f. 1945, g.m. lagerarb. Torvald Trevland, f. 1935, d. 20002 i Kodal; bosatt Svartsrødfeltet. 2. Arne Edvard, f. 1954, snekker, g.m. Anne-Gro Kolstad fra Sandefjord, f. 1956; bosatt Askjemfeltet. Arne drev gården tradisjonelt og flittig i alle år, med melkekyr, korn- og grassproduksjon samt poteter og kålrabi, men uten særlig endringer på bygningsmassen. Det ble fra ca. 1977 påbegynt et større utsalg av tomter fra gården, som utgjorde ialt 68 stk. og ca. 98 mål av eiendommen. Han overdro gården til sin sønn<br /> <br /> ''Arne Evard Askjem'' 1980—99. Arne Edvard fortsatte gårdsdriften mye på sammr vis, men fornyet gården ved å rive den gamle låven i 1983 og bygge ca 500 m2 nytt fjøs for melkekuer, og anla et gjødsellager på 790 m3. Dessuten ble framhuset så og si totalrenovert i 1991 ved at 2/3 av framhuset ble revet ned og 1/2 del av huset fikk utgravd kjeller. Tømmerkassen i 1/3 fikk bestå, mens hele huset ble oppgradert, og nytt inngangsparti kom på plass mot gårdsplassen. Se bilde;[[Medium:018.001.004.jpg|Framhuset i Borrone.]]Barn 1. Odd Kenneth, personalia se nedenfor. 2. Mai Kristin Askjem f. 1979, bosted Askjemfeltet, har 2 barn: Idde Sofie Klingen, f. 2000, og Alexandria Askjem Allerød, f. 2005. Overlot i sin tur gården til sin sønn, utenom tomtefeltet som ble delt mellom Anni Merete og Arne Edvard. Er bosatt i Ølen ved Haugesund.<br /> <br /> ''Odd Kenneth Askjem 1999—2012.'' F. 1975 Andebu, g. 1997–2008 m. Tove Iren Nilsen, f. 1977 Stokke, datter av Gunnar Nilsen f. 1949 og Inger B. Nilsen, f. 1951, d. 2008. Barn 1. Odd Jonas N. Askjem, f. 1996, snekker, bosted Andebu. 2. Ida Marie N. Askjem, f. 1999, elev ved Sandefjord vgs. bosted Andebu. 3. Jon Henrik N. Askjem, f. 2003, elev ved Andebu skole. Odd Kenneth begynte en mer intensiv drift av gården ved i tillegg å forpakte andre gårder, starte med gris og utvide besetningen av dyr og øke fjøsarealet. Se bilde;[[Medium:018.001.005.jpg| Driftsbygningen i Borrone.]] Forpaktet : <br /> 2001-2003 Gravdal (Gnr. 2, bnr.1 og 2). 2000-2008 Bjure (Gnr.1), Hagen (Gnr. 16 bnr.28), Søndre Holt (Gnr. 3) og Skjeggerød (Gnr. 16 bnr.6).<br /> 1999 – 2001: Hadde ca 16 melkekuer og 20–30 ungdyr.<br /> 2001 – 2003: Storfe og ammekuer i alt ca. 80 dyr. <br /> 1999 – 2003: Drev først med gris på Gravdal og flyttet besetningen hjem i 2003.<br /> 2003 – 2012: Etablerte 28 fødelinjer for gris, samt plass for smågris pluss slakteavdeling.<br /> 2003 – Restaurerte ca 550 m² av drftsbygningen.<br /> 2004 – Nybygg på ca 400 m² for griseproduksjon.<br /> Odd Kenneth er utdannet elektriker og deleier i SET Elektro AS. Har vært klubbrådgiver i 4H i 6 år og er særlig interessert i jobb og jakt, fiske og friluftsliv. Han solgte gården for 6,65 mill kr. til<br /> [[Fil:018.001.000.jpg|mini|Askjem bnr. 1 Borrone.]]<br /> <br /> ''Alf Solberg'' 2012—. F. 1988 Holmestrand, sønn av Anne Flåten, f. 1964 i Nykirke, og Bengt Solberg, f. 1962 i Holmestrand. Samboer 2011 m. Karianne Skilbred Lunde, f. 1993 i Re, datter av Janne Skilbred, f.1969 i Høyjord, og Vidar Lunde, f. 1965 i Ramnes. Alf Solberg flyttet til Andebu 2012, driver med 600 slaktegris pr. innsett, ialt ca. 2100 gris pr. år og forpakter i tillegg til egen jord ca. 450 mål for grassproduksjon beliggende i Hof, Re og Andebu. Driver ellers med leiekjøring av landbruksmaskiner og brøyting for vegvesenet, samt deltar i div. montasjejobber. Har planlagt utbygging av 840 m² fjøs for ammekuer i 2016. Har tilleggsisolert hele framhuset samt påbygget 30 m². Har vært styremedlem i Botne og Hillestad Bondelag 2009–13, leder for Botne og Hillestad bygdeungdomslag 2010–12, samt leder av hovedkomiteen for høstarrangementet og er leder i Andebu Bondelag fra 2014–. Har også et staselig gulvur som oldefar til kona, Halvor Ouff har laget i 2003. [[Medium:018.001.003.jpg|Se bilde her.]] <br /> <br /> Bnr. 1 og gnr. 16, bnr. 29 har ifølge opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 4,59. Gården har 160 mål innmark og 225 mål skog, beliggende vest for gården, mest gran og noe bok. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Utveien var lang og tung før den nye roteveien kom i 1887. Våningshuset bygd ca. 1890, fullført noe senere. Uthuset satt opp i 1880-åra. Ellers has bryggerhus, smie og gårdssag. Springvann antagelig lagt inn i 1880-åra, nye ledninger 1949. Tidligere hestevandring, fra 1920 elektrisk motor. Treskeverk siden 1920 sammen med flere, eget verk fra 1940, egen traktor 1952, selvbinder 1953.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Hagætrae, Bruæbakken, Hølmen. — Tomta etter jernstøperiet sees enda.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 12 kuer, 9 ungdyr, 25 høns. '''Avling:''' Hvete 1400 kg, havre 7000 kg, poteter 10000 kg, kålrot 15 000 kg.<br /> <br /> ====Oppdatering 2016 av bruksnr. 1.====<br /> <br /> * '''Bebyggelse:'''Endringene i bebyggelsen er beskrevet ovenfor ved de 3 siste eierene, og både framhus og driftsbygning er revet og bygget nytt.<br /> * '''Drift:''' Driften er intensiv, lagt over fra dyr til griseproduksjon og nærmere beskrevet ovenfor ved de 3 siste eierene.<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 6,54)===<br /> <br /> Kalt ''Nordigården.'' I mange år tingsted og skysstasjon.<br /> <br /> Oppsto da Bruk 1 b.a (se ovfr.) i 1857 ble forenet med Bruk 1 b.b (se ovfr. under samme eier),<br /> [[Fil:018.002.001.jpg|mini|200px|Andreas A. Askjum og h. Karen Anne Askjum, f. Ø. Flåtten.]]<br /> ''Andreas Andersen Askjum'' 1857—94. F. 1826, d. 1905, g. 1855 m. Karen Anne Nilsdatter Østre Flåtten, f. 1835, d. 1902. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Elise, f. 1858, d. 1938, g. 1882 m. gbr. Nils Kristian Hanssen Gulli i Sem, f. 1855. 2. Elen Andrine, f. 1862, g. 1885 m. Hans Kristian Kristensen Haugberg, f. 1857 (personalia, se [[Haugberg]], bnr. 1). 3. Anders, f. 1867, se ndfr. Andreas kjøpte i 1867 også bnr. 4 (s. d.), som han eide til 1900. I Andebu Sparebank var han medlem av forstanderskapet 1877—91 og av dens kontrollkomité 1887—1905. Ved skjøte tgl. 1894 solgte han gården for kr. 19 000 til sønnen<br /> [[Fil:018.002.003.jpg|mini|Askjem bnr.2 Nordigården på 1980-tallet. Bygningene er oprinnelig fra 1780-tallet. Det var en tid skyss-stasjon på gården og det lille huset til høyre ble da brukt til overnatting. Foto; Arvid Askjem]]<br /> ''Anders Andreassen'' 1894—1928. F. 1867, d. 1928. G. 1) 1901 m. Inga Marie Olsdtr. Bråvoll, f. 1875, d. 1906. 4 barn: 1. Karen Anne, f. 1901, d. 1995, ug.; stelte huset for Johan Hasås i mange år, ellers vært sykepleier i lang tid. 2. Andreas, f. 1902, g. 1929 m. Bergljot Gjelstad; personalia se Skogly (feste 8 av [[Andebu prestegård]]). 3. Ole, f. 1904, d. 1982, ug. 4. Ingar, f. 1906, d. 1991 i Windholk, S.W. Afrika, maskinist, g. 1931 m. Randi Gunvor Andresen, f. 1912 i Oslo, ektesk. oppl.; bosatt Gobabis, Sydvest-Afrika, g. 2 ganger der. G. 2) 1908 m. Nikoline Andrine Nilsdatter Lien, f. 1887, d. 1934. 6 barn: 5. Aslaug Johanne, f. 1908, d. 1987, g. 1929 m. fyrbøter Reidar Asbjørn Askjem, f. 1903. 6. Nils, f. 1910, se Gravdal, bnr. 27. 7. Arnt, f. 1912, bygningssnekker, g. 1941 m. Anna Sofie Eriksen, f. 1914 i Stokke; bopel Siljubo. 8. Ragnhild, f. 1915, d. 1965, ug. 9. Erling, f. 1917, rutebilsjåfør, g. 1949 m. fullmektig Gerd Kolkinn, f. 1920; se Gravdal, bnr. 25. 10. Agnes, f. 1920, g. 1940 m. Tholf Møyland, f. 1918; personalia, se Møyland, bnr. 2.<br /> <br /> Anders Askjem var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1893—1916. Fra bnr. 2 ble i 1906 utskilt bnr. 9, i 1909 bnr. 10 og i 1917 bnr. 15. Arvingene i Anders Askjems dødsbo solgte 1929 bnr. 2 og 7 for kr. 26000 til<br /> <br /> ''Johan Hasås'' 1929-35. F. 1899 på Vestre Hasås, d. 1982, g. 1932 m. enken etter foreg. bruker, Nikoline (Lina) Askjem. Barn: Karl Wilhelm, f. 1933, d. 2019, sjåfør, g.m. Eina Fosterød fra Ramnes, f. 1930, d. 2008; bopel Sletta, Stokke. Hasås flyttet til Stokke, hvor han bodde flere steder, bor nå på Sletta. Han solgte gården Askjem i 1935 for kr. 23 000 til<br /> <br /> ''Erik Rivelsrød'' 1935—71. F. 1886 på Ruelsrød, d. 1977, g. 1916 m. Karoline Gravdal, f. 1889, d. 1970. Se også [[Ruelsrød]], bnr. 1. Barn: Martha, f. 1918, d. 2005, se ndfr. I 1941 ble utskilt bnr. 20 (s. d.). Rivelsrød deltok aktivt i det politiske liv og var medlem av formannskapet 1935—40. Ivrig skytter, jeger og fisker. I 1971 overdro han gården til datteren Martha Furuheim.<br /> <br /> ''Martha Furuheim'' 1971—87, f. 1918, d. 2005, g. 1971 m. Halvor Furuheim, d. 1980 (personalia, se [[Myre]], bnr. 18).<br /> <br /> ''Birgit og Kåre Kvernsmyr'' 1987—2004. Personalia; se bnr. 55.[[Askjem#Bruksnr._55.2C_.22Knopen.22.2C_Askjemveien_59_.281.2C80_m.C3.A5l.29|Knopen]]<br /> [[Fil:018.002.002.jpg|mini|200px|Askjem bnr.2 i 2015.]]<br /> <br /> ''Ståle Kvernsmyr'' 2004–. F. 1972 Andebu, bonde og sjåfør/anleggsarbeider, sønn av Birgit og Kåre Kvernsmyr, g. 2000 m. Majken Bø, skilt 2010. Majken er f. 1975 i Andebu, datter av Øystein Bø og Cath Bodil Bø. Ståle er samboer m. Ragnhild Lindås Myhre, f. 1975 i Høyjord, hjelpepleier, datter av Arnfinn og Elisabeth Lindås, Høyjord. Barn 1. Andrea Bø Kvernsmyr, f. 1995, datter av Majken Bø og Ståle Kvernsmyr. 2. Elise Bø Kvernsmyr, f. 1999 i Andebu, d. 2009 i Andebu, datter av Majken Bø og Ståle Kvernsmyr. <br /> Ståle driver enkeltmannsforetak, holder på med snøbrøyting og er spesielt interessert i ski- og snøscootersport.<br /> [[Fil:018.002.000.jpg|mini|Askjem bnr.2 .]]<br /> Bnr. 2 og 7 har en samlet matrikkelstkyld på mark 6,69. Gården har 120 mål jord og 250 mål skog, beliggende dels vest for husene, dels øst for innmarken. Beite på Vassenga. Hage med frukttrær, bærbusker og grønnsaker. Grasfrø avles til eget bruk. Roteveien går mellom våningshuset og uthuset. Begge disse bygningene er gamle; våningshuset restaurert. Ellers has bryggerhus og smie. Tidligere også kjone, som siste gang ble brukt i 1901. Ny vannledning lagt 1948. Som trekkraft for maskiner ble tidligere i mange år brukt kjørehjul; elektrisk motor fra 1939. Treskeverk fra 1922 sammen med flere andre.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Kjoneåsen, Trytebærje og Prommhølmen. — Rester etter kullmile i skogen.<br /> <br /> '''Antikviteter:''' 1 stueur av Baltsar Lindom, 2 kister fra 1817 og 1820, 1 roskap fra 1787, 1 ferdaskrin fra 1749, 1 bibel fra 1589 («Fredrik II`s bibel», vil bli skjenket til Andebu kirke, hvilket nå er blitt gjort), 1 salmebok fra 1763, tilhørt Sibille Olsdatter.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 40 høns. '''Avling:''' Hvete 2000 kg, havre 8000 kg, poteter 6000 kg, kålrot 10 000 kg.<br /> <br /> ====Oppdatering 2015 av bruksnr. 2.====<br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Bebyggelsen er blitt vesentlig endret da låven som lå på andre siden av veien er revet og ny driftsbygning satt opp på østsiden, første trinn 1987 med 240 m², og andre trinn i 1993 med 150 m². Framhuset har gjennomgått omfattende modernisering, særlig 1987–90, men også i 2005 med bl.a. nytt bad nede.<br /> * '''Drift.''' Det er blitt kjøpt inntil et 59 mål stort jorde fra bnr. 10 Tunheim, beliggende øst for Kjærlighetsstien, og det er solgt ut 21 mål skogareal til boligbebyggelse, i feltet Askjem Sør. Dessuten er det i 2012 steinsatt 400 m bekkekant ned mot Askjemvannet.<br /> <br /> ====Bruksnr. 2 Tomt nr. 1====<br /> <br /> Opprettet 1960 for hyttetomt til ''Edel Marie Svensen''.<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 5,86)===<br /> <br /> Kristoffer Henriksen solgte i 1863 denne gård (tidligere Bruk 2 b, se ovfr.) til eldste sønn,<br /> <br /> ''Hans Kristian Kristoffersen'' 1863—76. F. 1837, d. 1928 på Valløy, g. 1864 m. Else Marie Hansdatter, f. 1835 på Rygg i Sem, d. 1921. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Elise Martine, f. 1867, g. 1897 m. kjøpm. Ingvald Hagbart Nilsen på Valløy, f. 1871 i Vivestad. 2. Karoline, f. 1869, ug., bodde på Valløy. 3. Hanna, f. 1871, d. 1915 på Valløy. 4. Helene, f. 1874, ug., bodde på Valløy. 5. Mathilde, f. 1876, d. 1938. 6. Thora, f. 1879, d. 1936. Hans Kristian var medlem av formannskapet 1870—71, medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1869— 76 og av styret i samme tidsrom, derav 1874—75 som formann. I 1876 kjøpte han for 8500 spd. ( — kr. 34 000) Sande i Slagen og flyttet dit. Han solgte Sande i 1912 og flyttet til Valløy. Askjem-gården solgte han i 1876 til<br /> <br /> [[Fil:018.003.001.jpg|mini|200px|Fra Askjem, bnr. 3, ca. 1896. Fra v. Karen g. Moksnes, Hella g. Trolldalen, Inga Askjem Marthmius Thorsen, Berte Andrea g. Thorsen, Hans E. Askjem, Edv. Askjem og h. Maren Askjem, f. Vike]]<br /> ''Edvard Hansen'' 1876—1911. F. 1842 (sønn av Hans Mikkelsen, se ovfr., Bruk 1 a), d. 1915, g. 1876 m. Maren Andrea Hansdatter Vike, f. 1852, d. 1930. 5 barn: 1. Berte Andrea, f. 1877, g. 1902 m. Marthinius Thorsen, f. 1873 i Svindalen; personalia, se Bergfløtt (Prestbyen, bnr. 4). 2. Inga Kristine, f. 1878, se ndfr., bnr. 13. 3. Hella Andrine, f. 1880, g. 1903 m. bankkasserer Hjalmar Trolldalen, f. 1878; personalia, se Granheim (gnr. 16, bnr. 16). 4. Karen Johanne, f. 1882, lærerinne, g. 1907 m. kirkesanger, lærer og gbr. Leif Olausen Moksnes, f. 1882 i Frosta. 5. Hans, f. 1885, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1911 solgte Edvard Hansen bnr. 3 for kr. 18 000 til sønnen<br /> <br /> ''Hans E. Askjem'' 1911—48. F. 1885, d. 1965. G. 1) 1910 m. Ellen Sofie Hansdatter Trolldalen, f. 1885, d. 1929. 4 barn: 1. Magnhild, f. 1911, kontordame, ug.; bosatt Oslo. 2. Einar, f. 1913, se ndfr. 3. Aase, f. 1916, g. 1943 m. Karsten Louis Haslestad, f. 1911 i Stokke; bor på Borgen, Arnadal. 4. Ruth, f. 1919, g. 1945 m. Arthur Gislerød, f. 1917; de har gård på Østre Hem i Tjølling. G. 2) m. Kristine Akselsen, fra Dyrsø, f. 1907. 2 barn: 5. Elina, f. 1933, g.m. agronom Odd Anker Tobiassen fra Arendal, f. 1926; bor på Bjerke (Askjem). 6. Solveig, f. 1936, sosiallærer, ug.; bopel Oslo. Hans Askjem var i 1922 formann i Andebu Landboforening og i over 20 år revisor i Andebu Sparebank. I Andebu Brannkasse var han varaformann i styret 1926—29, deretter kasserer 1930—61.<br /> <br /> I 1911 ble utskilt bnr. 11, i 1918 bnr. 16 (se disse nr.). I 1948 solgte Askjem gården for kr. 34 000 + husvær m.v. til sønnen<br /> <br /> ''Einar Askjem'' 1948–80. F. 1913, d. 2003, g. 1948 m. Inger Kari Koxvold fra Vestre Aker, f. 1918, d. 2003. 4 barn: 1. Hans Georg, f. 1949, produksjonssjef, g.m. Anne Michalsen fra Oslo, husflidslærer, f. 1951; bopel Skien. 2. Ellen Sofie, f. 1950, diakon, g.m. sogneprest i Frosta, Trond Henning Kasbo, fra Eidsberg, f. 1951. 3. Kari Øllegard, f. 1953, sykepleier, g.m. lærer Andreas Ellingsen fra Marker i Østfold, f. 1948; bopel Notodden. 4. Sverre, f. 1957. Einar Askjem solgte i 1980 bnr. 3 m.fl. for kr. 552 000 (herav for løsøre kr. 122 000) til sønn<br /> [[Fil:018.003.002.jpg|mini|200px|Askjem bnr.3 sett fra vest.]]<br /> <br /> ''Sverre Askjem'' 1980–. F. 1957, bonde og miljøarbeider, g. 1983 m. Kari Synøve Vestøl Askjem, f. 1961 i Fredrikstad, datter av Reidar Vestøl, f. 1930 i Vegnsdal, og Gudrun Mathiesen Vestøl, f. 1928 i Fredrikstad, d. 1994, bosted Tønsberg. Barn 1. Annelise Askjem, f. 1985 i Andebu. 2. Øyvind Askjem, f. 1988 i Andebu, ingeniør. 3. Andreas Askjem, f. 1993 i Andebu, student. 4. Håvard Askjem, f. 1995 i Andebu, student. 5 Karen-Marie Askjem, f. 2001 Andebu, skoleelev. Sverre Askjem driver et enkeltmannsforetak og er utdannet agronom. Har vært leder av Andebu Krf. i tre år og er spesielt interessert i familieliv, friluftsliv og veteranbiler. Har som en kuriositet samlet Fanta-flasker fra forskjellige land, se foto: [[Medium:018.003.005.jpg|Fanta-samling.]]<br /> [[Fil:018.003.000.jpg|mini|Askjem bnr. 3 (Sørøst).]]<br /> Bnr. 3 har ifølge opprinnelig bygdebok 133 mål innmark, 35 mål kulturbeite og 175 mål skog, mest gran og furu og noe lauvskog. Hage med frukttrær, bærbusker og litt grønnsaker. Grasfrø avles til eget bruk. Gården har rett til skur på Bjuerød sirkelsag til husbehov. Rester etter kullmile like øst for husene. Ny utvei bygd antagelig i 1860-åra. Våningshuset bygd 1830, restaurert 1899, uthuset bygd 1850, fjøs og låve 1907; ellers has bryggerhus, stabbur (bygd 1915) og smie. Silo bygd 1942. Vannledning til fjøset før 1885, fra 1897 til kjøkkenet, siden 1930 elektrisk pumpe.<br /> <br /> Gården har hatt hestevandring (som fortsatt står på gården), se bilde; [[Medium:018.003.008.jpg|Driv-verket til hestevandringen]] støpt av tvillingbrødrene Edvard og Mathias Askjem, se bnr.1, siden 1911 leid treskeverk, senere kjøpt sammen med flere andre. Egen traktor siden 1953, skurtresker siden 1954.<br /> <br /> '''Antikviteter:''' Salmebok fra 1837.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest (tidligere 2), 9 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 20 høns. '''Avling:''' Hvete 4000 kg, havre 4000 kg, poteter 10&amp;nbsp; 000 kg, kålrot 12&amp;nbsp;000 kg.<br /> <br /> ====Oppdatering 2015 av bruksnr. 3.====<br /> Gården har ifølge skog &amp; landskap 184 da dyrket jord og 126 da skog i tillegg til 10 da bebygd areal, og består av mange bygninger.<br /> <br /> * '''Bebyggelse.''' Våningshuset har gjennomgått restaurering fra 1986 til 2015. Driftsbygning oppgradert rundt 1995. Fjøset er gjort om til bilverksted til hobbybruk og har vært utleid i mange år, men brukes mest av eier nå. Stabburet er restaurert i 2004 og gjort om til hjemmekino og gjestehus, se foto her; [[Medium:018.003.006.jpg|Hjemmekino.]], [[Medium:018.003.007.jpg|Seter fra Kilden kino.]] Restaurert gml. hønsehus/gjestehus og bygd ny lekestue ca. 1990, samt ny garasje i 2000.<br /> * '''Drift.''' Det er blitt solgt 65 mål til tomtefelt i 2007. Sidebygning blir leid ut. Der er restaurert ca. 200 m skogsbilvei i 2010. Driften idag omfatter kun korndyrking.<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 4''' (skyld mark 5,95)===<br /> [[Fil:018.004.003.jpg|mini|200px|Inngangspartiet på Askjem, typisk og flott i Andebu.]]<br /> <br /> ''Jakob Kristoffersen'' solgte 1854 denne gård (tidligere Bruk 2 a, se ovfr.) til eieren av nabobruket, Kristoffer Henriksen (se ovfr., Bruk 2 b, hvor personalia finnes), som i 1867 solgte den videre til<br /> <br /> ''Andreas Andersen'' 1867—1900, eieren av bnr. 2 (s. d., hvor personalia finnes). Selv om altså Andreas hadde skjøte på gården, må den i en del år ha vært drevet, antagelig på grunnlag av kjøpekontrakt, av Henrik Kristoffersen ca. 1870—75. F. 1849 (sønn av Kristoffer Henriksen, se ovfr., Bruk 2 b), d. 1934 på Dyrsø i Arnadal, g. 1871 m. Anne Martine Hansdatter Vike, f. 1845, d. 1927 på Dyrsø. Henrik var kjent for sine svære legemskrefter. 4 barn f. på Askjem, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Elise, f. 1872, g. 1892 m. skipsfører og ishavsskipper Olaf Kristian Akselsen Dyrsø, f. 1865. 2. Inga Karoline, f. 1874, reiste til Amerika, g. der, bodde visst i California. 3. Kristoffer, f. 1875, d. ca. 1958, urmaker, g.m. Amalie Haga fra Eidsvoll; bodde i Tønsberg. Henrik var visst senere en tid i Amerika. I 1894 ble utskilt bnr. 5, i 1900 bnr. 7 (se disse nr.). Andreas Andersen solgte ved skjøte tgl. 1900 bnr. 4 for kr. 12 220 til<br /> <br /> ''Rikard O. Askjem'' 1900—29. F. 1875 på Buar i Arnadal, d. 1944, g. 1897 m. Mathilde Amalie Johannesdatter fra Gusland, f. 1867 på Kjærås, d. 1929. 6 barn: 1. Ole Kristian, f. 1898, sjåfør, g. 1930 m. Inger Otilde Skjelland, f. 1904. 2. Hans Johan, f. 1901, sjåfør, g. 1931 m. Martha Elise Skatvedt, f. 1909. 3. Reidar Asbjørn, f. 1903, g. 1929 m. Aslaug Johanne Askjem, f. 1908; personalia, se bnr. 11. 4. Maren Andrine, f. 1904, g. 1929 m. hvalf. Ingar Skjeggerød, f. 1901 (personalia, se [[Bjuerød]], bnr. 12). 5. Karen Helene, f. 1907, g. 1932 m. tekstilarb. Leif Normann Maudal, f. 1907 på Bragernes, bopel Lierbyen. 6. Inga Elise, f. 1908, g. 1928 m. hvalf. Sverre Møyland, f. 1904; bopel Trudvang, Arnadal. Rikard Askjem kjørte posten fra Andebu poståpneri rundt oppom Høyjord i 25 år, fra 1918 til 1943. I 1906 ble utskilt bnr. 8 (s. d.). Ved skjøte tgl. 1929 solgte han bnr. 4 for kr. 22 400 til<br /> <br /> ''Paul Pettersen'' 1929—34. F. 1894 på Hønefoss, d. 1969, g. 1918 m. Thora Sofie Olsdatter Gravdal, f. 1900, d. 1970. De hadde tidligere bodd på Gravdal, hvor også barna er født: Barn: 1. Gerd, f. 1919, d. 2017, g.m. sveiser Knut Bjerke fra Sandar, f. 1916, d. 2000; bosatt i Sandefjord. 2. Arne Edvard, f. 1921, d. 2009, styrmann, g. 1961 m. Randi Hellum fra Jevnaker, f. 1929; bosatt i Slagen. 3. Ragnhild, f. 1923, d. 2016, g.m. maskinist Johan Skaug fra Nøtterøy, f. 1912; bor i Åsgårdstrand. 4. Finn, f. 1927, d. 2016, lensmannsbetjent, g. 1958 m. Gerd Helene Basberg f. 1928, d. 2017; bor i Slagen. Pettersen flyttet til Gravdal, deretter til Slagen. Ved skjøte tgl. 1934 solgte han bnr. 4 for kr. 20 000 til<br /> <br /> ''Hans Sommerstad'' 1934—70. F. 1904 på Sommerstad, d. 2000, g. 1934 m. Borghild Rød, f. 1911, d. 2000. 5 barn: 1. Hjørdis, f. 1936, d. 2023, g. 1957 m. gbr. John Arthur Haug fra Stokke, f. 1930, d. 2019,; bor i Arnadal. 2. John Magnar, f. 1938, se ndfr. 3. Lars, f. 1942, d. 1991, anleggsarb. 4. Gunnar, f. 1945, d. 2014, industriarb. 5. Øyvind, f. 1948, maskinfører, g.m. Berit Ormestad fra Ramnes, f. 1949; bor på Gulli. I 1970 ble gården overtatt av eldste sønn <br /> [[Fil:018.004.004.jpg|mini|200px|Låvebygningen på Askjem (Sommerstad) bnr. 4.]]<br /> <br /> ''John Magnar Sommerstad'' 1970—2018. F. 1938, bonde og snekker, har ski og orientering som kjerneinteresse, g.m. Turid Bigseth fra Sem, f. 1947, lærer, datter av Irene Bigseth, f. 1924, og Finn Bigseth, f. 1924; bosted Eik. 2 barn, tvillinger: 1. Bente, f. 1973 Andebu, se ndfr. 2. Ingjerd, f. 1973 Andebu, lærer, g. m. Espen Røste, f. 1973, fysioterapeut, bosted Kongsberg. Deres barn er Synne Sommerstad Røste, f. 2005 på Kongsberg, og Simen Sommerstad Røste, f. 2007 på Kongsberg. I 2018 solgte John Magnar til eldste datter<br /> <br /> ''Bente Sommerstad'' 2018—. F. 1973 i Andebu, bioingeniør på blodbanken ved Sykehuset i Vestfold, g. m. Sigurd Hem Eid, f. 1971, lærer. 2 barn: 1. Halvard Sommerstad-Eid, f. 2010. 2. Johan Sommerstad-Eid, f. 2012.<br /> <br /> [[Fil:018.004.000.jpg|mini|Askjem bnr. 4.]]<br /> Bnr. 4 har ifølge opprinnelig bygdebok ca. 100 mål innmark og 200 mål skog, vesentlig gran og furu og endel lauvskog, og beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær, bærbusker og endel grønnsaker. Grasfrø avles til eget bruk. Gården har rett til skur på Bjuerødsaga. Ny utvei bygd i 1945. Det gl. våningshuset restaurert av forrige eier, som også i åra 1945—51 bygde nytt bryggerhus, hønsehus, sag og ny uthusbygning; han grøftet også hele innmarken. Silo fra 1953. Vannledning til fjøset siden 1880, til kjøkkenet siden 1941; s.å. elektrisk pumpe. Har hatt hestevandring, elektrisk motor siden 1935, treskeverk fra 1941.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Plassevennæ, Teien, Steinåkeren, Buærvennæ, Steikærvennæ. Det siste navnet skal komme av at det for halvannet hundre år siden bodde en mann der som var så ille til å banne og sverge og støtt ba den stygge brenne og steike. Haugen som husene sto på og som det fins tufter etter enda, ca. 70 m nordenfor de nåv. husene, kalles Steikærhauen den dag i dag.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 16 griser, 90 høns. '''Avling:''' Hvete 3000 kg, havre 3000 kg, poteter 20 000 kg, kålrot 15 000 kg.<br /> <br /> ====Oppdatering 2015 av bruksnr. 4.====<br /> <br /> Gården består ifølge Skog &amp; Landskaap idag av 93 da dyrket mark, 252 da skog og 15 da diverse, totalt 360 da.<br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Bebyggelsen er stort sett beholdt med våningshus, bryggerhus og låve, mens framhuset er helrestaurert i perioden 1970-74.<br /> * '''Drift:''' Dyreholdet ble slutt ca. 1990 mens produksjon av grønnsaker varte til 1998. Første traktor ble anskaffet i 1958 mens den andre kom i 1973.<br /> <br /> ====Tomt hytte nr. 1 (0,85 m²)====<br /> [[Fil:018.004.002.jpg|mini|Hyttetomter Askjem ved Askjemvannet sør]]<br /> Opprettet av Hans Sommerstad 1965 for hyttetomt til ''Artur Sømme''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.<br /> <br /> ====Tomt hytte nr. 2 (0,60 m²)====<br /> Opprettet av Hans Sommerstad 1965 for hyttetomt til ''Halfdan Lødum''. Overført til ''Olav Langeland'' 1971 og videre til ''Kåre Abrahamsen'' våren 1975 og til ''Olav Heum'' høsten 1975. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.<br /> <br /> ====Tomt hytte nr. 3 (0,50 m²)====<br /> Opprettet av Hans Sommerstad 1965 for hyttetomt til ''Hans Røknes''. Overført til ''Trond Braathen'' 1973 og videre til ''Terje Johansen'' 2000. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.<br /> <br /> ====Tomt hytte nr. 4 (0,85 m²)====<br /> Opprettet av Hans Sommerstad 1966 for hyttetomt til ''Anton Hillestad''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.<br /> <br /> ====Tomt hytte nr. 5 (1,10 m²)====<br /> Opprettet av Hans Sommerstad 1966 for hyttetomt til ''Anton Hillestad''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.<br /> <br /> ====Tomt hytte nr. 6 (0,65 m²)====<br /> Opprettet av Hans Sommerstad 1966 for hyttetomt til ''Anton Hillestad''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.<br /> <br /> ====Tomt hytte nr. 7 (0,65 m²)====<br /> Opprettet av Hans Sommerstad 1966 for hyttetomt til ''Anton Hillestad''. Overtatt av ''Kristian Kristiansen'' 1970 og videreført til ''Ingrid og Reidar Bang'' 1974. ''Ivan O. Isaksen'' fra 1987. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.<br /> <br /> ====Tomt hytte nr. 8 (0,85 m²)====<br /> Opprettet av Hans Sommerstad 1966 for hyttetomt til ''Anton Hillestad''. Overtatt av ''Bjørn Gulliksen'' 1974 og videreført til ''Ruth Stuve Robertson'' 1976. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.<br /> <br /> ====Tomt hytte nr. 9 (0,65 m²)====<br /> Opprettet av Hans Sommerstad 1967 for hyttetomt til ''Arnulf Ringvik''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.<br /> <br /> ====Tomt hytte nr. 10 (0,45 m²)====<br /> Opprettet av Hans Sommerstad 1967 for hyttetomt til ''Knut Willy Berntsen''. Overført til ''Paula og Fritz Børresen '' 1986 og videreført til ''Ivar Børresen, Brede Børresen og Kirsten Viola Johnsen'' 2000 med hver sin tredjedel. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.<br /> <br /> ====Tomt hytte nr. 11 (1,65 m²)====<br /> Opprettet av Hans Sommerstad 1968 for hyttetomt til ''Finn Lassen''. Overført til ''Jan Egil Kløv '' 1997. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.<br /> <br /> ====Tomt hytte nr. 12 (0,80 m²)====<br /> Opprettet av Hans Sommerstad 1968 for hyttetomt til ''Bertil Stjernløv''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.<br /> <br /> ====Tomt hytte nr. 13 (1,00 m²)====<br /> Opprettet av Hans Sommerstad 1969 for hyttetomt til ''Mimmi Haug''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.<br /> <br /> ====Tomt hytte nr. 14 (0,72 m²)====<br /> Opprettet av Hans Sommerstad 1969 for hyttetomt til ''Øyvind Sommerstad''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.<br /> <br /> ====Tomt hytte nr. 15 (0,80 m²)====<br /> Opprettet av Hans Sommerstad 1969 for hyttetomt til ''Lars Sommerstad''. Overført til ''Hans og Borghild Sommerstad'' og ''Gunnar Sommerstad'' 1992. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.<br /> <br /> ====Tomt hytte nr. 16 (0,80 m²)====<br /> Opprettet av Hans Sommerstad 1969 for hyttetomt til ''Gunnar Sommerstad''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.<br /> <br /> ====Tomt hytte nr. 17 (0,98 m²)====<br /> Opprettet av Hans Sommerstad 1970 for hyttetomt til ''Jon Sommerstad''. Overført til ''Hjørdis Haug'' 1996.<br /> <br /> ====Tomt hytte nr. 18 (0,65 m²)====<br /> Opprettet av Hans Sommerstad 1970 for hyttetomt til ''Jon Sommerstad''. Overført til ''Ole Myrbakken'' 1987.<br /> <br /> ====Tomt hytte nr. 19 (0,72 m²)====<br /> Opprettet av Hans Sommerstad 1970 for hyttetomt til ''Jon Sommerstad''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 5 (skyld 3 øre). I 1960 gitt navnet Fredtun===<br /> <br /> Denne tomta ble utskilt 1894 fra bnr. 4 og året etter kjøpt av ''Hans Anton Hansen'' 1895—1930. F. 1861 på Vinnelrød-pl., d. 1930, g.m. Karen Sofie Olsdatter fra Huflåtten i Arnadal, f. 1860, d. 1925. Anton bygde framhus her i 1895, ryddet jorda og plantet hage; senere bygde han også uthus og bryggerhus. I 1906 kjøpte han inntil et jordstykke, bnr. 8 («Plassen») og s.å. bnr. 9 («Vesleeng»), se disse nr. Andebu telefonforening hadde sin telefonsentral her, og Anton Hansen og familien betjente den i ca. 25 år. Anton var også i mange år formann i skogene til trelasthandler L. M. Christensen, Tønsberg. 9 barn, hvorav 1 d. tidlig; de øvrige var: 1. Hanna, f. 1882, d. 1960, g.m. klokkestøper Ole Fadum, f. 1876, d. 1931; bodde i Sem. 2. Edvard, f. 1887, sjøm., gårds- og skogsarb., d. 1975, g.m. Anne Thorsen Røsholt fra Lardal, f. 1893, d. 1945; bodde i Stokke. 3. Karen Othilde, f. 1891, g. 1916 m. hvalf. og gbr. Einar K. Hotvedt, f. 1893; se [[Østre Hotvedt]], bnr. 1. 4. Ole, f. 1893, gbr., d. 1952, g. 1920 m. Karen Marie Helland, f. 1899 i Våle; bor i Sem. 5. Anna Sofie, f. 1895, g. 1) 1916 m. snekker Einar Løverød, f. 1889; se Løverød. 2) 1943 m. trelasthandler Carl Georg Eriksen fra Sandsvær, f. 1907; bor Solefall (feste av Andebu pgd.). 6. Ragna Marie, f. 1899, g. 1918 m. Christian Olafsen Nordre Haugan, f. 1892; se [[Nordre Haugan]], bnr. 3. 7. Jørgen, f. 1901, g. 1940 m. Hilda Døvle, f. 1906; se [[Døvle]], bnr. 4. 8. Nils, f. 1906, sjøm., d. 1965, ug.; bodde i Tønsberg. Etter Anton Hansens død kjøpte ''K. Hotvedt'', Åsgård, eiendommen. I 1936 solgte han bnr. 5 (husene, unntatt uthusbygningen) til ''Kamilla Revå'' (f. 1910 på Revå i Fon, nå i Tønsberg); bnr. 8 og 9 + uthusbygningen beholdt han foreløpig selv. Bnr. 5 ble i 1960 kjøpt av <br /> <br /> ''Julianna Storfjell'' 1960–82. F. 1905, d. 1991. Eiendommen ble overtatt av<br /> <br /> ''Marit Antonsen Storfjell'' 1982–2024. Barn: 1. Birgitte f. 1977, 2. Fredrik f. XXXX. Hun solgte til dattera <br /> <br /> ''Birgitte Storfjell'' 2024–. F. 1977, butikkmedarbeider. Tidligere samboer med Anders Lunde fra Lunde i Hedrum (nå Larvik kommune). Barn: 1. Julianne Birgitte Storfjell f. 2000. <br /> <br /> ===Bruksnr. 6 (skyld mark 1,59)===<br /> <br /> Utskilt 1895 fra bnr. 1 og ved skjøte fra skifteforvalteren i Mathias Hansens og h.s dødsbo, tgl. 1896, for kr. 5500 solgt til ''Edvard Hansen'', eieren av bnr. 3 (s. d., hvor personalia finnes). I 1915 ble fra bnr. 6 utskilt bnr. 13 (s. d.). Ved skjøte tgl. 1916 fra ''Edv. Hansens enk''e og arvinger ble bnr. 6 for kr. 10 500 solgt til ''Hjalmar Trolldalen'' (personalia, se Granheim, gnr. 16, bnr. 16). S.å. ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Trolldalen solgte straks resten av bnr. 6 for kr. 4500 til ''Ole A. Gravdal'' (personalia, se gnr. 1, bnr. 2), som i 1920 for kr. 14 000 solgte videre til ''Hans Anton Hansen Askjem'' (personalia, se ovfr., bnr. 5). Parten gikk så over til dennes sønner ''Nils og Jørgen Askjem'' (deres personalia, se bnr. 5). De solgte ved skjøte tgl. 1931 bnr. 6 for kr. 6500 til tannlege ''Kaare Reitan''. Denne solgte i 1940 eiendommen for kr. 7600 til sin far, kirkesanger ''I. Grønmyhr''. Dødsboet etter Grønmyhr og h. solgte den så i 1950, sammen med andre parter, til sønn ''Kaare Reitan''; personalia, se bnr. 10. Overtatt av datter ''Anne Merete Fasting Reitan'' 1974 og sammenføyd med bnr. 10 i 1997 som bnr. 6 senere følger.<br /> <br /> ===Bruksnr. 7, Hestehagen (skyld 15 øre)===<br /> <br /> Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 4 i 1900 og av ''Andreas Andersen for'' kr. 280 solgt til sønnen ''Anders Andreassen.'' Parten har senere fulgt bnr. 2 (s. d.) med ''Erik Rivelsrød'', ''Martha Furuheim'' og ''Kåre og Birgit Marie Furuheim ''som eiere.<br /> <br /> ===Bruksnr. 8 Plassen (skyld 56 øre)===<br /> <br /> Kalt Plassen.<br /> <br /> Dette jordstykket på ca. 18 mål ble utskilt fra bnr. 4 i 1906 og solgt til ''Hans Anton Hansen'' (personalia, se bnr. 5). I 1930 kjøpt av ''K. Hotvedt'', Åsgård. I 1934 ble utskilt bnr. 18 (s. d.). Parten har siden fulgt Åsgårds eiere (se gnr. 16, bnr. 11 med ''Thor Hotvedt'', ''Karin Dahl Myhre'' og ''Sigbjørn Myhre'' som eiere).<br /> <br /> ===Bruksnr. 9 Vesleeng (skyld 40 øre)===<br /> <br /> Kalt Vesleeng. Utskilt 1906 fra bnr. 2 og solgt til ''Hans Anton Hansen''. Videre som bnr. 8. Se ovenfor.<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 10''', Tunheim===<br /> [[Fil:018.010.001.jpg|300px|mini|Tunheim sett fra nord.]]<br /> Het tidligere Nygård.<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1909 og s.å. av ''Anders A. Askjem'' for kr. 1800 solgt til kirkesanger ''I. Grønmyhr'' (personalia, se [[Møyland]], bnr. 1). I 1918 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Grønmyhr flyttet inn her i 1929. Ved skjøte fra dødsboet etter Grønmyhr og h., sammen med boets øvrige eiendommer, Møyland, bnr. 8 og 14, og Askjem, bnr. 6 og 15, solgt i 1950 til sønn<br /> <br /> tannlege ''Kaare Reitan'', Oslo 1950—74. F. 1903, g. 1929 m. Rose Fasting, Bergen, f. 1906. Tannlegeeks. 1928, spesialisteks. fra Northwestern University, Chicago 1939, dr. philos. 1952. Praksis i Sandefjord fra 1929, i Oslo fra 1940 som spesialist i kjeveortopedi. Startet Sandefjord Orkesterforening og ledet den i en årrekke. Æresdoktor ved Gøteborgs universitet 1974. 3 barn: 1. Rose Margrethe, f. 1930, g.m. overlege Ulf Zätterström; bopel Lund, Sverige. 2. Barbro Fasting, f. 1932, g.m. overlege William Haining; bopel Dundee, Skottland. 3. Anne Merete Fasting, f. 1943, se ndfr. Bnr. 19 og de øvrige ovfr. nevnte eiendommer ble i 1974 overdratt til Reitans yngste datter<br /> <br /> ''Anne Merete Fasting Reitan'' 1974—1996. F. 1943, g.m. geolog Patrick Parker, bosatt dels i Norge, dels i Edinburgh.<br /> <br /> ''Andebu kommune'' 1996–98.<br /> <br /> ''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margrethe Dahl Myhre'' 1998–2008.<br /> <br /> Karin Dahl, f. 1951 Ramnes, førskolelærer, giftet seg 2.gang i 1983 med Sigbjørn Myhre, bygningsingeniør, født 1954, se Granås gnr. 9 bnr. 22 i Andebu. De bygde i 1985 enebolig i Hasselveien 6 i Askjemfeltet, gnr. 18 bnr. 39 fnr.1, og flyttet dit. Askjemveien 44 som ble bygd av Thor Hotvedt og Karin i 1975, ble leid ut 1986 – 2007. I 1997 solgte de Hasselveien 6 og flyttet til Tunheim. Barn: 1. Håvard Myhre, se under. Sigbjørn og Karin flyttet til Askjemveien 44 etter å ha solgt Tunheim til sønnen Håvard i 2008. Personalia se også [[Andebu_prestegård#Bruksnr._11.2C_.C3.85sg.C3.A5rd_.28skyld_2_.C3.B8re.29|&quot;Åsgård&quot;, gnr. 16. bnr.11.]]<br /> <br /> ''Håvard Myhre'' 2008–. F. 1984, har teknisk fagskole, er daglig leder i eget anleggsfirma med 16 ansatte, er opptatt av idrett. Gift 2010 med Susann Fevang, spesialpedagog, født i 1986 (se [[Andebu_prestegård#Bruksnr._92.2C_Andebu_Presteg.C3.A5rd_.E2.80.93_1234_m.C3.A5l|Prestegården, gnr. 16. bnr. 92.]]), lærer ved Byskolen barneskole i Sandefjord. Barn: 1. Hans f. 2014 i Andebu. 2. Henni f. 2017<br /> <br /> Bnr. 6, 10 og 15 samt gnr. 17, bnr. 8 og 14 (med fellesbetegnelsen Tunheim) har en samlet matrikkelskyld på mark 3,46. Gården har ca. 110 mål innmark og 30 mål skog iht. opprinnelig bygdebok. Hage med frukttrær, prydbusker m.v. Bebyggelse: Våningshus, uthus og bryggerhus; alle satt opp av I. Grønmyhr i tiden 1922—35. Vannledning m. elektrisk pumpe, fra en olle oppe i skogkanten. Den tidligere hestevandring ble avløst av bensinmotor, siden 30-åra elektriske motorer. Eget treskeverk, senere skurtresker.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6—7 kuer, 3 ungdyr, 2 griser. F.t. ingen husdyr. — Tidligere dyrket poteter, turnips m.v. F.t. korndyrking, vesentlig bygg og havre. <br /> <br /> Forpaktere på Tunheim har vært: ''Ole Nesengen'' 1929—35 (g.m. Kitty Galsrød, Sandar, f. 1899; barn: 1. Nora Margaret, f. 1927, g.m. Leif Kalleberg, se [[Møyland]], bnr. 7. 2. Marta, f. 1928, g.m. snekker Sverre Koop fra Sandar, f. 1928, bor Sandefjord. 3. Solveig Martine, f. 1942, g.m. fabrikkarb. Gunnar Gustavsen fra Sandar, f. 1941, bosatt Sandefjord), ''K. Roverud'' 1935—39, ''A. Fossum'' 1939 —41, ''Asbjørn Åsenden'' 1941—53 (senere til ''Østre Flåtten'', bnr. 1, s. d., hvor personalia finnes), ''Ole Tobiassen'' 1953—62, ''Hans K. Olsen'' 1962—68, ''Jakob Kjærås'' og ''Asbjørn Skjelland'', Døvle, fra 1968. ''Geir Mørken'' Ramnes, bror til Karin Dahl, 1980–85. Ca. halvparten av gården bortforpaktet 1988–97 til ''Sigbjørn Myhre'', Åsgård gnr. 16 bnr. 7. Den andre halvparten til ''Odd Skjelland'', gnr. 44 bnr. 3. 1992?–1997 til ''Arne Edvard Askjem'' gnr. 18 bnr. 1. Forpaktningene ble avsluttet i 1997.[[Fil:018.010.000.jpg|mini|Bnr. 10 Tunheim.]]<br /> <br /> ====Oppdatering 2015 av bruksnr. 10.====<br /> <br /> Tunheim består idag ifølge Skog &amp; Landskap av 102 da jord, 147 da skog og 9 da bebygd areal, ialt 258 da. I 1995 kjøpte Andebu kommune Tunheim av fam. Reitan for å bruke den til makebytte. I 1997 ble det inngått avtale med Andebu kommune/Karin og Sigbjørn Myhre om makeskifte. Kommunen fikk jordet syd for Herredshuset vest for Kodalveien fra Åsgård gnr. 16, bnr. 11 i bytte mot gårdstunet og deler av eiendommen Tunheim, gnr. 17, bnr. 8 med unntak av jordene øst for Askjemveien, som ble utskilt og solgt til Kåre og Birgitt Kvernsmyr, Askjem gnr. 18, bnr. 2. Karin og Sigbjørn flyttet til Tunheim og restaurerte husene der. I kommuneplanen for Andebu 2006 ble ytterligere ca. 30 da avsatt til sentrumsformål, og eiendommen ble fradelt som gnr. 16, bnr. 172. Bolighuset på Åsgård bygget i 1975 ble i 2008 fradelt og tildelt gnr. 18, bnr. 98, Askjemveien 44. Hit flyttet Karin og Sigbjørn da de i 2008 solgte gården til yngste sønn Håvard Myhre, som da allerede hadde forpaktet gården i 2 år. <br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Hovedbygningen har gjennomgått flere ombygninger og er blitt helrestaurert. Låvebygningen er nettopp også oppgradert og sidebygning modernisert og blir leid ut.<br /> * '''Drift:''' Er uten dyrehold idag, men ikke vesentlig endret siden opprinnelig bygdebok. (Steinsatt 500 m bekk i 2012.)<br /> <br /> ===Bruksnr. 11, Haugerød (skyld 25 øre)===<br /> <br /> Denne parsellen på 18 mål innmark ble i 1911 utskilt fra bnr. 3 og solgt til ''Hartvig Hansen'' 1911—18; satte opp framhus og uthus her. F. 1883 i pl. Saga u. Østre Flåtten, d. 1944, g. 1902 m. Josefine Anette Pedersdatter fra Skjeggerød i Ramnes, f. 1877, d. 1943. Barn: 1. Hans Haugerød, f. 1903 på Moland; personalia, se Rønningen (gnr. 16, bnr. 15). 2. Alf Haugerød, f. 1906 på Haugan, d. 1974, hvalf., g.m. Astrid Bakke, f. 1921; bopel Skarsholt. 3. Johan Haugerød, f. 1908 på Bjuerød, støperiarb., g. 1944 m. Olaug Bakke, f. 1909, d. 1975. 4. Astrid Helene, f. 1910 på Møyland, g.m. fabrikkarb. Jon Marius Lund fra Toten, f. 1904, d. 1972. 5. Ivar, f. 1914 på Askjem, lastebilsjåfør, g.m. Borghild Tollefsen Rygseter, f. 1910; bopel Mjøndalen. Hartvig Hansen kjøpte i 1922 et bruk i Hogsrød (gnr. 15, bnr. 4, s. d.) og flyttet dit. Han hadde i 1918 solgt bnr. 11 for kr. 4500 til sageier ''Anton Trolldalen'' (personalia, se bnr. 12). Han bygde nytt våningshus her i 1935. I 1938 solgte han bnr. 11 for kr. 8500 til<br /> <br /> ''Reidar Askjem'' 1938—68. F. 1903, d. 1985, hvalf., senere sagarb., g. 1929 m. Aslaug Johanne Askjem, f. 1908, d. 1987. Fra 1943 kjørte han posten oppomkring Høyjord. Siden 1949 kirketjener ved Andebu kirke. 4 barn: 1. Marianne, f. 1930, g.m. regnskapsfører Lars Møyland, f. 1924; bopel Møystad. 2. Anders, f. 1936, vaktleder i postverket (Tønsberg), g.m. Bjørg Nilsen fra Nøtterøy, f. 1939; bor Nøtterøy. 3. Ambjørg, f. 1937, g.m. salgssjef Ragnar Nordkvelde fra Kvelde, f. 1936; bor i Sem. 4. Leif Richard, f. 1941, se ndfr. Bnr. 11 ble i 1968 solgt til yngste sønn<br /> <br /> ''Leif Richard Askjem'' 1968—2013. F. 1941, pensjonert landpostbud, flyttet til Vivestad i 2013, byttet bolig med sin sønn Øystein, se foto; [[Medium:018.011.001.jpg|Laftet hus med grass på taket, Vivestad.]] g. 1966 m. Thorund Lunde, f. 1945 i Vivestad, datter av Ella og Øystein Lunde fra Vivestad. Barn 1. Rune , f. 1966 Sem, koordinator i postverket, samboer m. Heidi Nilsen, f. 1966, revisor; bosted Andebu. 2. Frode, f. 1969 i Andebu, mekaniker og bonde, g.m. Tone C. Askjem, f. 1966, ekspeditør; bosted Vivestad. 3. Øystein, f. 1971 i Andebu, se ndfr. Bnr. 11 ble i 2013 solgt til yngste sønn<br /> <br /> ''Øystein Askjem 2013–.'' F. 1971 i Andebu, R.O.V. supervisor (operatør av fjernstyrt undervannsbåt), samboer m. Hilde Bårseth, f. 1977, tannlegeassistent; bosted Andebu, tidligere Vivestad.<br /> <br /> ===Bruksnr. 12, Rønning (skyld 50 øre)===<br /> <br /> Denne parsell på 12 mål innmark og utmark ble utskilt fra bnr. 1 i 1913 og solgt til<br /> <br /> ''Anton Trolldalen'' 1913—51, trelasthandler og sageier. F. 1888 i Trolldalen, d. 1961, g. 1911 m. Laura Andrea Iversdatter Skarsholt, f. 1887, d. 1974. 5 barn: 1. Håkon, f. 1912, se ndfr. 2. Rønnaug, f. 1913, d. 2009, assistent på Pleiehjemmet, ug. 3. Astrid, f. 1917, d. 2013, g.m. lærer Hans Dahl fra Skjærberget i Trysil, f. 1912, d. 1984; bor i Drammen. 4. Ivar, f. 1919, medeier i Gravdal Sag og Høvleri, g. 1950 m. Solveig Skorge, f. 1927; bor på Haugen, en tomt av bnr. 12. 5. Hjørdis Kristine, f. 1924, d. 2019 sykepleier, g.m. ingeniør Alfin Enerud fra Fetsund, f. 1927, d. 2016; bor i Oslo. Trolldalen satte opp sag nede ved Gravdalbrua (sagtomta utskilt særskilt fra bnr. 12 først i 1951 som bnr. 24). Han kjøpte opp tømmer, skar planker, boks og bord og solgte skurlast. Trolldalen kjøpte i 1918 inntil bnr. 16 («Bjørnstad»), s. d., og i 1944 bnr. 22 («Rønning b»), s. d.; han eide 1918—38 bnr. 11 («Haugerød»), s. d. I 1933 begynte han også høvleri. Gravdal Sag og Høvleri (omfatter bnr. 22 og 24) er blitt en betydelig trevarebedrift. I 1950 opprettet han også en bygningsartikkelforretning. Virksomheten drives nå av sønnene Håkon og Ivar Trolldalen i fellesskap. Anton Trolldalen solgte i 1950 bnr. 12 og 16 for tils. kr. 30 600 (hvorav kr. 1600 for løsøre) til eldste sønn<br /> <br /> ''Håkon Trolldalen'' 1950—2006. F. 1912, d. 2009, sagbrukseier og trelasthandler, g. 1950 m. Magnhild Trolldalen, f. Svalheim 1916 i Øvre Årdal, d .1999, bestyrerinne på Pleiehjemmet. Barn 1. Arne Trolldalen, f. 1951 i Andebu, journalist i NRK, g.m. Mette Karin Ninive, f. 1959, lærer; bosted Elverum, 2. Inger Lise Trolldalen Bastøe, f. 1952 Andebu, sykepleier, g.m. Per Øyvind Bastøe, f. 1953, avd.dir. i Utenriksdepartementet; bosted Asker. 3. Else Marie Trolldalen, f. 1960 i Andebu, sykelpeier, g.m. Steinar Jensen, f. 1959, rektor; bosted Tønsberg.<br /> <br /> ''Arne Trolldalen'', ''Inger Lise Trolldalen Bastøe'' og ''Else Marie Trolldalen'' 2006—2007.<br /> <br /> ''Therese Bakke'' 2007—2014.<br /> <br /> ''Linda Svensson'' 2014–.<br /> <br /> Bnr. 12 og 16 har hatt en samlet matrikkelskyld på 70 øre. Bebyggelsen består av våningshus og uthus, bygd 1914, bryggerhus med ved- og vognskjul, bygd 1917. Tomt for bror Ivar Trolldalen utskilt i 1951 som bnr. 23.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, 2 ungdyr, 1 gris, 7 høns.<br /> <br /> ===Bruksnr. 13, Bjerke (skyld 3 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1915 fra bnr. 6 og av Edvard Hansen solgt til datter ''Inga Askjem'' 1915—55. F. 1878, d. 1955, ug. Bygde våningshus og uthus. Var i lengere tid husholderske i Tønsberg og drev ellers med søm og strikking. Testamenterte en vesentlig del av sin formue til Andebus vordende gamle- og pleiehjem og til hedningemisjonen. Etter hennes død ble bnr. 13 i 1955 for kr. 25 000 overtatt av broren ''Hans Askjem'', og i 1965 av dennes enke '' Kristine Askjem'', som i 1982 for kr. 200 000 solgte til ''Elina Tobiassen'' og ''Odd Tobiassen'' som hadde det til 2006. Areal: 1,5 mål. Fra 2006 ''Per Ingar Jespersen'' (advokat) og ''Arnhild Kjellfrid Gråsletten''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 14, Granheimskogen (skyld 49 øre)===<br /> <br /> Dette skogstykke på 58 mål ble utskilt fra bnr. 6 i 1916 og for kr. 10 500 solgt til ''Hjalmar Trolldalen'', overtatt av Hella Trolldalen etter mannens død og senere datter Solveig Trolldalen i 1953, personalia; se gnr. 16, bnr. 16, som bnr. 14 følger fra 1975.<br /> <br /> ===Bruksnr. 15. Vassengen (skyld 95 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1917 og av Anders A. Askjem for kr. 5000 solgt til kirkesanger ''I. Grønmyhr''. I 1950 av dennes og h.s dødsbo, sammen med hans øvrige eiendommer, solgt til sønn ''Kaare Reitan''; personalia, se bnr. 10. Overtatt av datter ''Anne Merete Fasting Reitan'' 1974, ''Andebu kommune'' 1996 og sammenføyd med bnr. 10 i 1997 som bnr. 15 senere følger.<br /> <br /> ===Bruksnr. 16, Bjørnstad (skyld 20 øre)===<br /> <br /> Denne parsell på 4 mål innmark og 2 mål skog ble utskilt fra bnr. 3 i 1918 og solgt til ''Anton Trolldalen''; personalia, se bnr. 12.1 1960 solgt til ''Einar Askjem'' og innlemmet i bnr. 3. Overtatt av ''Sverre Askjem'' 1980.<br /> <br /> ===Bruksnr. 17, Engen (skyld 10 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1918 fra bnr. 10 og ved makeskifte mot gnr. 17, bnr. 8 solgt til ''Det offentlige (Klokkergården)''; følger senere gnr. 17, bnr. 1.<br /> <br /> ===Bruksnr. 18, Fagertun (skyld 4 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1934 fra bnr. 8 og i 1936 av K. Hotvedt for kr. 500 solgt til ''Kristian J. Møyland'' 1936—1982. F. 1910, hvalf., g. 1932 m. Sigrid Eskedal, f. 1910 i Eidsberg, Barn: 1. Willy, f. 1936, telegrafist, g. 1961 m. Karin Ingebjørg Vallumrød, f. 1940 i Horten; bor i Oslo. 2. Unny, f. 1948, g.m. tekniker Finn Åge Svendsen fra Tønsberg, f. 1946; bor i Tønsberg. I 1937 kjøpte han inntil bnr. 19 (s. d.). Areal for begge parter tils. 3,5 mål. Bebyggelse: Framhus, skur og garasje.<br /> <br /> ''Willy Møyland'' og ''Unni Svendsen'' 1982-1997.<br /> <br /> ''Astrid Therese Henriksen'' og ''Sven Henriksen'' 1997-2011.<br /> <br /> ''Reidar Kjær'' 2011-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 19, Fagertun (skyld 1 øre)===<br /> <br /> Denne skogtomten på 1 mål ble utskilt 1935 fra bnr. 14 og for kr. 200 solgt til ''Kristian J. Møyland''; personalia, se bnr. 18, som bnr. 19 senere følger.<br /> <br /> ===Bruksnr. 20, Gosen (skyld 6 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1941 fra bnr. 2 og for kr. 2000 solgt til rektor ''Einar Johannesen'', Tønsberg. I 1972 overtatt av dennes enke, lektor ''Ruth Buer Johannesen'' og fra 1995 ''Haldis Buer Stamnes''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 21, Skogvang (skyld 80 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1944 og av Edv. O. Askjem for kr. 4500 solgt til sønn ''Trygve Askjem'' 1944—2000. F. 1919, d. 1999, hvalf., snekker, g. 1942 m. Hjørdis Gravdal, f. 1922, d. 2000. Barn: 1. Tore, f. 1947, d. 2024, systemkonsulent, g.1971 m. Evelyn Karlsen fra Tønsberg, f. 1950; bosatt i Oslo. 2. Laila, f. 1954, g. 1974 m. bilmekaniker Svein Helge Bakke fra Svarstad, f. 1952; bopel Askjemfeltet. Overtatt av ''Laila Askjem Bakke'' i 2000.<br /> <br /> Areal ifølge Skog og Landskap: 48 da hvorav 20 da skog. Bebyggelse: Våningshus og sidebygning.<br /> <br /> ===Bruksnr. 22, Rønning b. (skyld 1 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1944 og solgt til ''Anton Trolldalen'' (se bnr. 12). I 1962 overtatt av brødrene ''Håkon og Ivar Trolldalen'' (personalia, se bnr. 12). I 1980 sammen med Sagtomta bnr. 24 for kr. 180 000 solgt til ''Odd Trolldalen''. Overtatt av ''Døvle Sag AS'' i 1986 og etter opphør av sagvirksomheten solgt til ''Larinko AS'' i 1999. Sammenføyd med bnr 40 til innendørs opplagringsplass for campingvogner og båter. Utgjør 13,3 mål.<br /> <br /> ===Bruksnr. 23, Haugen (skyld 1 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1951 og solgt til ''Ivar Trolldalen''. (personalia, se bnr. 12).<br /> <br /> ===Bruksnr. 24, Sagatomta (skyld 16 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1944 og solgt til ''Anton Trolldalen'' (se bnr. 12). I 1962 overtatt av brødrene ''Håkon og Ivar Trolldalen'' (personalia, se bnr. 12). I 1980 sammen med bnr. 22 for kr. 180 000 solgt til ''Odd Trolldalen''. Overtatt av ''Døvle Sag AS'' 1986 og etter opphør av sagvirksomheten solgt til ''Larinko AS'' 1999 sammenføyd med bnr 40 til innendørs opplagringsplass for campingvogner og båter.<br /> <br /> ===Bruksnr. 25, Bjørnstad (skyld 8 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 12 i 1960 og solgt til ''Håkon Trolldalen''. I 1962 overtatt av ''Einar Askjem'' og innlemmet i bnr.3. I 1980 av ''Sverre Askjem ''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 26, Askjem (skyld 22 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 11 i 1962 og solgt til ''Reidar Askjem''. I 1962 overtatt av ''Einar Askjem'' og innlemmet i bnr. 3 i 1980 av ''Sverre Askjem ''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 27, Sollia (skyld 4 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 14 i 1965 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Arne Trolldalen'' og solgt i 1975 til ''Andebu kommune''<br /> Etter at tomtene er arrondert, utgjør det resterende 1,5 mål til vegsystem i Askjemfeltet(1).<br /> <br /> ====Tomt nr. 1 (0,62 dekar) bnr.93====<br /> Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Jorun og Arne Ruud'' fra 1975 og ''Jorun Ruud Kortgård'' overtok alene i 1990. Sønn ''John Roar Kortgård'' overtok fra 1993. Tomten overført til bnr. 93.<br /> <br /> ====Tomt nr. 2 (0,69 dekar) bnr.47====<br /> Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtfelt. ''Gunnbjørn Tangen'' fra 1975 til dd.(2015). Tomten overført til bnr. 47, hvor personalia finnes.<br /> <br /> ====Tomt nr. 3 (0,84 dekar) bnr.43====<br /> Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Oddvar Kjærås'' fra 1975 til 1993, personalia; se [[Kjærås#Bruksnr._2_.28skyld_mark_3.2C96.29._Kalt_.C2.ABS.C3.B8.60ig.C3.A5rden.C2.BB|Søìgården]]. Overtatt deretter av ''Tore og Ragne Haaland'' til dd.(2015). Tomten overført til bnr. 43.<br /> <br /> ====Tomt nr. 4 (0,97 dekar) bnr.44====<br /> Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Jan Gerhard Nybak'' fra 1975 til dd.(2015). Tomten overført til bnr. 44.<br /> <br /> ====Tomt nr. 5 (0,77 dekar) bnr.45====<br /> Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Trond Gravdal'' fra 1975 til dd.(2015). Tomten overført til bnr. 45.<br /> <br /> ====Tomt nr. 6 (0,84 dekar) bnr.46====<br /> Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Gunnar Horntvedt'' fra 1975 til 2014. Overført s.å. til ''Kari Horntvedt'', og tomten er overført til bnr. 46.<br /> <br /> ====Tomt nr. 7 (0,79 dekar) bnr.94====<br /> Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Aksel Sparre'' fra 1975 til dd.(2015). Tomten overført til bnr. 94<br /> <br /> ====Tomt nr. 8 (0,34 dekar) bnr.140====<br /> Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Magnar Paulsen'' fra 1977. Tomten overført til gnr. 16 bnr. 140.<br /> <br /> ====Tomt nr. 9 (0,15 dekar) gnr.16 bnr.63 fnr.3====<br /> Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Bent Erik Benzen'' fra 1975. ''Jan-Terje Gåsholt'' og ''Irene Jørgensen Unset'' fra 1993 med hver sin halvdel. ''Dag og Maria Kolkinn'' fra 1996 med hver sin halvdel. Tomten overført til gnr. 16 bnr. 63 fnr. 3.<br /> <br /> ===Bruksnr. 28, Askjemveien 117 (1,80 dekar)===<br /> Utskilt fra bnr. 4 av Hans Sommerstad til ''John Magnar Sommerstad'' i 1969 og overdratt til ''Hans og Borghild Sommerstad'' 1970 og videre til deres sønn ''Gunnar Sommerstad'' i 1980 fram til 2014 og tilbakeført til broren Jon Magnar Sommerstad etter sin død i 2014.<br /> <br /> ===Bruksnr. 29, Gravdal Transformatorstasjon (2,0 dekar)===<br /> Utskilt fra bnr. 1 av Arne Askjem til ''Andebu Elverk'' i 1970 og overdratt til ''Andebu kommune'' 1979 og videre til ''Arne Edvard Askjem '' i 1996.<br /> <br /> ===Bruksnr. 30, Åsly (1,30 dekar)===<br /> Utskilt fra bnr. 2 av Martha Furuheim til ''Kåre Kvernsmyr'' i 1973. Overdratt til ''Gerd Vigdis og Bjørn Olav Åsenden'' 1987 og videre til ''Birger og Judith Synnøve Persson'' som overtok i 1991 med hver sin halvdel.<br /> <br /> ===Bruksnr. 31, Gravdal Renseanlegg (2,1 dekar)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 21 av Trygve Askjem til ''Andebu kommune'' i 1975.<br /> <br /> ===Syrinveien 8 (Bruksnr. 32, Tidl. Bokeveien 8 - 0,77 dekar)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 av Arne Askjem til ''Arne Edvard Askjem'' i 1977 og overdratt til ''Hans Kristian Hoff'' 1981 og videre til ''Else Marie Hoff'' i 1990. ''Geir Årset'' og ''Stine Hagtvedt'' overtok i 1999 med hver sin halvdel og solgte videre i 2002 til nåværende eier ''Kjell Møyland'', f. 1935 på Sem, flyttet til Andebu i 2006, nå pensjonist, har realskole og skogskole; sønn av Kristian Møyland, f. 1900, og Ellen Møyland, f. 1902. G. 1965 m. Berit Møyland, f. Stokke 1942 i Ramnes, datter av Halvor Stokke, f. 1909, og Ester Stokke, f. 1912, Vivestad. Barn 1. Kristian Møyland, f. 1967 i Andebu, bonde og anleggsarbeider, sambo m. Hilde Mørken Wang, f. 1966, sykepleier; bosted Andebu. 2. Hallvard Møyland, f. 1969 i Andebu, innkjøper, g. m. Stine Sørhagen, f. 1970, regnskapsansvarlig; bosted Horten. 3. Elisabeth Møyland Halum, f. 1973 i Andebu, arbeider med økonomi og administrasjon, g. m. Andre Halum, f. 1977, anleggsmaskinfører; bosted Andebu.<br /> <br /> ===Bruksnr. 33, Askjemfeltet 2 (68,3 dekar)===<br /> <br /> Opprettet fra bnr. 1 av Arne Askjem 1978 for ''Andebu kommune'' til tomtefelt. Overtatt av ''Arne Edvard Askjem'' 1996.<br /> <br /> ==== Syrinveien 3 (Tidl. Bokeveien 3 - tomt nr. 1) - 0,80 dekar====<br /> Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Reidar Møyland''.<br /> <br /> ====Syrinveien 5 (Tidl. Bokeveien 5 - tomt nr. 2) - 0,70 dekar====<br /> Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Ingolf Sparre''. Overtatt av ''Erik Sparre'' 1986 og videreført til ''Bjørn og Hilde Skatvedt'' 1996 med hver sin halvdel. Overtatt hele av ''Hilde Skatvedt'' 2008.<br /> <br /> ====Syrinveien 7 (Tidl. Bokeveien 7 - tomt nr. 3) - 0,70 dekar====<br /> Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Geir Wegger''. Overtatt av ''Jan Aadne'' og ''Inger Hustuft Aadne'' 1995 og videreført til ''Inga Britt Hellenes'' 2005 til dd.(2015).<br /> <br /> ====Syrinveien 9 (Tidl. Bokeveien 9 - tomt nr. 4) - 0,79 dekar====<br /> Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Finn Røyne''. Overtatt av ''Sigurd Wærås'' 1985 og videreført til ''Kristian Møyland'' og ''Beate Kihle'' 1992 med hver sin halvdel. ''Geir Hvål'' overtok i 1999 og ''Hilding Gravdal'' og ''Mona Kværne'' med hver sin halvdel til dd.(2015).<br /> <br /> ====Syrinveien 11 (Tidl. Bokeveien 11 - tomt nr. 5) - 0,73 dekar==== <br /> [[Fil:018.033.005.jpg|mini|Bokeveien 11]]<br /> Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Harald Skatvedt 1978-''. F. 1946 Andebu, finansrådgiver, sønn av Lars Skatvedt (Bjurebakken), f. 1912, og Hedvig B. Skatvedt, f. 1914, personalia; se [[Bjuerød#Bruksnr._7.2C_Bjuer.C3.B8dbakken_.28skyld_60_.C3.B8re.29|Bjuerødbakken, (gnr.1 bnr.7)]]. G1. m. Sissel Minge Skatvedt, sekretær, f. 1948, Oslo, d. 1982 Sandefjord/Andebu, datter av Margit f. Simensen og Arnt Minge; bosted Oslo. G2. m. Gro Kjersti Skatvedt, f. Skullerud 1961 i Oslo, arbeidsleder, datter av Judith H. Skullerud, f. 1930 i Øsfold, d. 2003, og Erling Skullerud, f. 1926 i Østfold, d. 1998. Barn: 1. Kaja Skatvedt, f. 1990 i Andebu, journalist; bosted Oslo. 2. Guro Skatvedt, f. 1992 i Andebu, student; bosted Trondheim. Harald Skatvedt har assurandøreksamen og er utdannet Autorisert finansrådgiver. Har sittet i Andebu kommunestyre for Høyre og vært formann i Andebu Ungdomslag, samt sittet i styret for menighetshuset i 12 år. Er spesielt interessert i familie, hus, hytte og friluftsliv.<br /> <br /> ====Syrinveien 13 (Tidl. Bokeveien 13 - tomt nr. 6) - 1,00 dekar==== <br /> Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''John Ove Holte'' 1978-1983. Se også; [[Andebu_prestegård#Feste_nr._27.2C_.C2.ABV.C3.A5rvang.C2.BB|Vårvang]]<br /> <br /> ''Thor Sunde'' 1983 1988.<br /> <br /> ''Elisabeth Rørvik'' og ''Gunnar Straand'' 1988-1993.<br /> <br /> '' Elisabeth Rørvik'' 1993-2003.<br /> <br /> ''Vivian Røvik Hernandez'' og ''Hernandez Arturo David Pulido'' 2003-.<br /> <br /> ====Syrinveien 15 (Tidl. Bokeveien 15 - tomt nr. 7) - 0,95 dekar==== <br /> Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Helge Myhre'' 1978-?. Se også [[Gran#Bruksnr._22.2C_Gran.C3.A5s_.28skyld_12_.C3.B8re.29|gnr. 209 bnr. 29 Granås]]. Gift med Gerd Kirsten Myhre. Barn: 1. Øystein f. 1971, bosted Horten, 2. Marianne f. 1976, gm. Thomas Odberg fra Hvarnes, bosted Oslo.<br /> <br /> ''Gerd Kirsten Myhre'' ?-2009.<br /> <br /> ''Frode Bergseter'' og ''Rita Sibylle Myhre'' 2009-2013.<br /> <br /> ''Rita Sibylle Myhre'', ''Christine Teien Bergseter'' og ''Katrine Teien Bergseter'' 2013-2013.<br /> <br /> ''Mariusz Robert Karpowicz'' og ''Malgorzata Beata Karpowicz'' 2013-.<br /> <br /> ====Syrinveien 17 (Tidl. Bokeveien 17 - tomt nr. 8) - 0,94 dekar==== <br /> Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Jan Erik Sparre'' 1978-2000.<br /> <br /> ''Eva Gunilla Rønnblom Henningsen'' og ''Pål Henningsen'' 2000- med hver sin halvdel.<br /> <br /> ====Syrinveien 19 (Tidl. Bokeveien 19 - tomt nr. 9) - 0,85 dekar==== <br /> Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Per Kristian Sjølyst'' 1978-1983.<br /> <br /> ''Inger Marie Hillestad'' 1983-1993.<br /> <br /> ''Monika Bjørnsrud'' og ''Hans Anders Kjærås'' 1993-1998.<br /> <br /> ''Monika Bjørnsrud'' 1998-2000.<br /> <br /> ''Vidar Kristiansen'' og ''Janne Fredriksen'' 2000-2004.<br /> <br /> ''Janne Fredriksen'' 2004-2005.<br /> <br /> ''Gry Moland Sandland'' og ''Svein Asle Sandland'' 2005-.<br /> <br /> ====Syrinveien 2 (Tidl. del av Bokeveien 2 ) - &quot;Kinnås&quot;====<br /> Se Gnr.16 bnr. 58. - [[Andebu_prestegård#Bruksnr._58.2C_Kinn.C3.A5s_.28skyld_2_.C3.B8re.29_2.2C6_m.C3.A5l|Bokeveien 2, (gnr.16 bnr.58)]]<br /> <br /> ====Syrinveien 4 (Tidl. Bokeveien 4 - tomt nr. 10) - 0,69 dekar====<br /> Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Martin og Merete Sommerstad'' 1978-88. Overtatt 1988 av ''Merete Sommerstad'' 4/6, ''Henny Hillestad'' 1/6 og ''Johan Sommerstad'' 1/6. Fra 2002 ''Johan Sommerstad''. F. 1933 i Andebu, gårdbruker, d. 2013, sønn av Bredo Sommerstad, f. 1898 i Andebu, d. 1947 og Agnes Sommerstad, f. Rød 1903, d. 1975. G. m. Synnøve Sommerstad, f. Johansen 1935 i Stokke, datter av Hans Johansen Solli, f. 1900 i Stokke, og Emma Johansen, f. Bjure 1909 i Andebu. Barn: 1. Eva Sommerstad Nilsen, f. 1959 i Andebu, slakteriarbeider, g. m. Magnar Nilsen, sagbrukseier, f. 1955; bosted Stokke. 2. Bjarne Sommerstad, f. 1964 i Andebu, snekker og ordfører, g. m. Siv Marthine Martinsen, f. 1968, student; bosted Andebu. 3. Irene Sommerstad, f. 1968 Andebu, daglig leder og kokk; bosted Svinevoll Våle.<br /> <br /> ====Syrinveien 6 (Tidl. Bokeveien 6 - tomt nr. 11) - 0,70 dekar====<br /> Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Svein Helge Bakke'' 1978-2001. <br /> <br /> ''Lise Skinnes'' og ''Bjørnar Skinnes'' 2001-.<br /> <br /> ====Syrinveien 8 (Tidl. Bokeveien 8 - tomt nr. - 18/32) ====<br /> Se gnr. 18 bnr. 32.<br /> <br /> ====Syrinveien 10 (Tidl. Bokeveien 10 - tomt nr. 12) - 0,84 dekar====<br /> Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Leif Thorbjørn Lund'' 1978-. Overført til bnr. 99 hvor personalia er opgitt.<br /> <br /> ====Syrinveien 12 (Tidl. Bokeveien 12 - tomt nr. 13) - 0,91 dekar====<br /> Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Dag Skjelbred'' 1978-1992.<br /> <br /> ''Skjelbred Kran og Transport'' 1992-1998.<br /> <br /> ''Mona Solheim'' 1998-.<br /> <br /> ====Syrinveien 14 (Tidl. Bokeveien 14 - tomt nr. 14) - 0,96 dekar==== <br /> [[Fil:018.033.014.jpg|mini|Bokeveien 14]]<br /> Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Ernst-Birger Doksrød'' 1978-. F. 1943 Andebu, pensjonert lærer, utdannet cand. real ved Universitetet i Oslo, sønn av Ragnhild Doksrød, f. 1919 i Sandefjord, og Birger Doksrød i Sandefjord, f. 1918; begge døde i Sandefjord. Han flyttet til Andebu 1976. G. 1969 m. Inger-Lise Doksrød, pensjonert lærer, f. Jørgensen 1943 i Sandar, datter av Ingrid Jørgensen, f. 1913 i Sandefjord, og Robert Jørgensen, f. 1912 i Sandefjord; begge døde Sandefjord . Barn 1. Tone Katharina Gran, f. 1971 i Oslo, tannlege, g. m. Ole Jacob Gran, f. 1970; bosted Andebu. 2. Tron Simen Doksrød, f. 1974 i Lørenskog, lege, g. m. Alfrida Doksrød, f. 1974, lege; bosted Sandefjord.<br /> <br /> ====Syrinveien 16 (Tidl. Bokeveien 16 - tomt nr. 15) - 1,02 dekar==== <br /> Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Gunnar Gåsland Andersen'' 1978-2002. Omfatter også gnr.16 bnr.135. ''Grethe Fevang'' og ''Rolf Fevang'' 2002-. Rolf Fevang, f. 1956 i Sandefjord, selger, flyttet til Andebu 1981, sønn av Henny Fevang, f. 1918, og Leif Fevang, f. 1916. G. m. Grethe Fevang, f. Gjelstad 1957 i Stokke, datter av Marie Gjelstad, f. 1935, og Gunnar Fevang, f. 1931. Barn 1. Leif Gunnar Fevang, f. 1978, gårdbruker, g/sambo m. Gunvor Hoel, f. 1982 i Røyken, blomsterdekoratør; bosted Andebu prestegård, 2. Maria Viik, f. 1982 Andebu, g. m. Armand Viik, f. 1982, lærer/komiker; bosted Tønsberg, 3. Susann Myhre, f. 1986 Andebu, g. m. Håvard Myhre, f. 1984, Bosted Andebu (Tunheim).<br /> <br /> ====Syrinveien 1 (Tidl. Bokeveien 1 - tomt nr. 16) - 0,11 dekar==== <br /> Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Rolf A. Jæger'' 1978-1999, som del av tomt, se, gnr.16 bnr.63 fnr.23, [[Andebu_prestegård#Feste_nr._26.2C_.C2.ABBokeveien_1.C2.BB_0.2C74_m.C3.A5l|Bokeveien 1]].<br /> <br /> ====Briskeveien 20 (tomt nr. 17) - 0,63 dekar====<br /> Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Thore Jan Fredriksen'' 1979 - 1984. <br /> <br /> ''Edgar Stålerød'' 1984-1998. <br /> <br /> ''Kjetil og Trine Terjesen'' 1998-2001, med hver sin halvdel. <br /> <br /> ''Inger Lise Langerød'' og ''Per Thomas Arnesen'' 2001-2002.<br /> <br /> ''Inger Lise Langerød'' 2002-2003.<br /> <br /> ''Kirsten Ruud Haugen'' 2003-2012.<br /> <br /> ''Ole-Kristian Stålerød'' og ''Elisabeth Næss'' 2012-.<br /> <br /> ====Briskeveien 22 (tomt nr. 18) - 0,76 dekar====<br /> Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Ragnar Johan Aske'' 1979-2012. <br /> <br /> ''Reinhardt Alexander Berg'' og ''Sonja Berg'' 1984-1998.<br /> <br /> ====Briskeveien 24 (tomt nr. 19) - 0,79 dekar====<br /> Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Arve Pettersen'' 1979-1980. <br /> <br /> ''Tom Pettersen'' 1980-2000.<br /> <br /> ''Tom Pettersen'' 2000-2003.<br /> <br /> ''Arne Sollund'' 2003-2004.<br /> <br /> ''Wenche Kleven Sollund'' 2004-2006.<br /> <br /> ''Lillian Løke Hvitstein'' 2006-.<br /> <br /> ====Briskeveien 35 (tomt nr. 20) - 0,86 dekar====<br /> Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Arild Alfredsen'' 1979-2002. <br /> <br /> ''Jens Morten Johannesen'' 2002-.<br /> <br /> ====Briskeveien 41 (tomt nr. 21) - 0,85 dekar====<br /> Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Viggo Askjem'' 1979-1988. <br /> <br /> ''Kent-Ove Rystad'' 1988-2003.<br /> <br /> ''Alf Myrvollen'' og ''Synnøve Myrvollen'' 2003-.<br /> <br /> ====Granheimveien 24 (tomt nr. 22) - 0,85 dekar====<br /> Opprettet fra Andebu kommune 1979 som del av tomt til ''Yngvar Knippen'' 1979-. Personalia se; [[Andebu_prestegård#Feste_nr._27.2C_.C2.ABGranheimveien_24.C2.BB_0.2C8_m.C3.A5l|Granheimveien 24]]<br /> <br /> ====Briskeveien 33 (tomt nr. 23) - 0,92 dekar====<br /> Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Frank Peder Johansson'' 1979-.<br /> <br /> ====Briskeveien 26 (tomt nr. 24) - 0,52 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Sverre Gallis'' 1979-. Personalia se; [[Andebu_prestegård#Feste_nr._28.2C_.C2.ABGranheimveien_26.C2.BB_0.2C24_m.C3.A5l|Granheimveien 26]]<br /> <br /> ====Briskeveien 37 (tomt nr. 25) - 0,86 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Vidar Skjeggerød'' 1979-1990. <br /> <br /> ''Arne og Synnøve Rugseter'' 1990-1999, med hver sin halvdel.<br /> <br /> ''Arne Rugseter'' 1999-.<br /> <br /> ====Briskeveien 29 (tomt nr. 26) - 1,01 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Bjørnar Eriksen'' 1979-.<br /> <br /> ====Briskeveien 39 (tomt nr. 27) - 0,86 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Thorbjørn Larsen'' 1979-1991. <br /> <br /> ''Ann Karin Johnsen Grimholt'' og ''Kjetil Øyen'' 1991-1993. <br /> <br /> ''Jens Morten Johannesen og ''Gry Kjersti Johannesen'' 1993-2007, med hver sin halvdel. <br /> <br /> ''Tine Johannesen Svendsen'' og ''Lars Johannesen Svendsen'' 2007-, med hver sin halvdel.<br /> <br /> ====Briskeveien 27 (tomt nr. 28) - 0,96 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Hans Hjalmar Granerød'' 1979-1985. <br /> <br /> ''Geir Hansen'' 1985-1989. <br /> <br /> ''Hjemmet for Døve'' 1989-1997. <br /> <br /> ''Øystein og Helen Elisabeth Lien'' våren 1997-1997, med hver sin halvdel.<br /> <br /> ''Per Christensen Vinje'' og ''Lill-Johanne Eilertsen'' høsten 1997-, med hver sin halvdel.<br /> <br /> ====Briskeveien 31 (tomt nr. 29) - 0,99 dekar====<br /> [[Fil:018.033.029.jpg|mini|200px|Briskeveien 31]]<br /> Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Tom Pettersen'' 1979 - 1980.<br /> <br /> ''Rolf Valstad'' 1980-1990. <br /> <br /> ''Heidi og Trond Mailund'' 1990-1999, med hver sin halvdel. <br /> <br /> ''Heidi Valstad'' 1999-.<br /> <br /> ====Briskeveien 4 (tomt nr. 30) - 0,81 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Thore Magnar Sletvold'' 1979-.<br /> <br /> ====Briskeveien 6 (tomt nr. 31) - 0,80 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Knut Valstad'' 1979-2000.<br /> <br /> ''Karin Valstad'' og ''Kathe Johansen'' 2000-.<br /> <br /> ====Briskeveien 8 (tomt nr. 32) - 0,83 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Elisabeth Fugle Mailund'' 1980-2000.<br /> <br /> ''Kristian og Grete Sunde Rød'' 2000-.<br /> <br /> ====Briskeveien 10 (tomt nr. 33) - 0,73 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Arild Andersen'' 1979 - 1983.<br /> <br /> ''Rigmor Elisabeth Andersen'' 1983-1999. <br /> <br /> ''John Gurijordet'', ''Laila Gurijordet'', ''John Andre Gurijordet'' og ''Heidi Nyland'' 1999-2003, med hver sin fjerdedel. <br /> <br /> ''John Gurijordet'' og ''Laila Gurijordet'' 2003-. John, f. 1946 Stokke d. 2023, flyttet til Andebu 2002, pensjonist, utdannet stuert og i posten, har handelskole, sønn av Borghild Gurijordet, f. 1921, og Kristian Gurijordet, f. 1913; begge døde. G.m. Laila Gurijordet, f. 1948 i Andebu, datter av Åse Halvorsen, f. 1914 og Olgar Halvorsen, f. 1903; begge døde, personalia se;[[Bjuerød#Bruksnr._6.2C_Gravdal_Bakeri_.28skyld_5_.C3.B8re.29|Gnr.1 Bnr.6 Gravdal Bakeri.]]. Barn: 1. John Andre Gurijordet, gårdbruker, f. 1970 i Stokke, g. m. Heidi Nyland Gurijordet, kjøkkensjef; bosted Stokke. 2. Janicke Gurijordet, f. 1974, g. m. Stig Magne Hansen Gurijordet; bosted Stokke.<br /> <br /> ====Briskeveien 12 (tomt nr. 34) - 0,90 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Bjørn H. Erga'' 1980-.<br /> <br /> ====Briskeveien 14 (tomt nr. 35) - 0,83 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Audun Anglevik'' 1980-.<br /> <br /> ====Briskeveien 16 (tomt nr. 36) - 0,81 dekar====<br /> [[Fil:018.033.036.jpg|mini|200px|Briskeveien 16]]<br /> Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Jon-Henry Hoff'' 1980-1987.<br /> <br /> ''Knut Åsenden'' og ''Vigdis Vermelid'' 1987-1990.<br /> <br /> ''Knut Åsenden'' 1990-.<br /> <br /> ====Briskeveien 18 (tomt nr. 37) - 0,77 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Einar Askjem'' 1980-2000. <br /> <br /> ''Hans Askjem'', ''Ellen Sofie Askjem Kasbo'', ''Kari Øllegård Askjem Ellingsen'' og ''Sverre Askjem'' 2000-2004.<br /> <br /> ''Robert Olsrud'' og ''Mona Bøe'' 2004-.<br /> <br /> ====Briskeveien 19 (tomt nr. 38) - 0,69 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Stig Smedsrud'' 1980-1985. <br /> <br /> ''Bernt Martin Huseby'' 1985-.<br /> <br /> ====Briskeveien 21 (tomt nr. 39) - 1,11 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Svein Askjem'' 1980-2013. <br /> <br /> '' Bjørn Erling Askjem'', ''Christine Askjem'' og ''Trond Willy Askjem'' 2013-2013.<br /> <br /> ''Rasa Sabutis Alfonsdottir'' og ''Skuli Eggertsson'' 2013-.<br /> <br /> ====Briskeveien 23 (tomt nr. 40) - 1,00 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Kjell Gjermundrød'' 1980-.<br /> <br /> ====Briskeveien 25 (tomt nr. 41) - 0,98 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Anne Bergan Nicolaysen Nihei'' 1980-1993.<br /> <br /> ''Leif Espen Jonsrud'' 1993-2012.<br /> <br /> ''Morten Jonsrud'', ''Christoffer Jonsrud'', ''Irene Jonsrud Kjøs'', ''Eva Jonsrud'', ''Tove Jonsrud'' og ''Vibeke Jonsrud'' 2012-2012.<br /> <br /> ''Reinhardt Alexander Berg'' og ''Sonja Berg'' 2012-.<br /> <br /> ====Eikeveien 2 (tomt nr. 42) - 0,72 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Hans Johan Lind'' 1981-.<br /> <br /> ====Eikeveien 4 (tomt nr. 43) - 0,72 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Terje Holm'' 1981-.<br /> <br /> ====Eikeveien 8 (tomt nr. 44) - 0,79 dekar====<br /> [[Fil:018.091.001.jpg|mini|200px|Eikeveien 8]]<br /> Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Torbjørn Arve Gjermundrød'' 1981-. Opprettet som bnr 91 i 2005 etter kjøp av grunn fra Arne Edvard Askjem.<br /> <br /> ====Eikeveien 10 (tomt nr. 45) - 0,85 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Frank Robert Gaasholt'' 1981-.<br /> <br /> ====Eikeveien 14 (tomt nr. 46) - 0,78 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Rolf Otto Sommerstad'' 1981-.<br /> <br /> ====Eikeveien 16 (tomt nr. 47) - 0,62 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Kjell Willy Holmer'' 1981-.<br /> <br /> ====Eikeveien 18 (tomt nr. 48) - 0,23 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Tom Moland'' 1981-.<br /> <br /> ====Eikeveien 3 (tomt nr. 49) - 0,23 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Odd Kjeldsen'' 1981-2001.<br /> <br /> ''Jarle Kjeldsen'' 2001-2004.<br /> <br /> ''Bente Mørken Nilsen'' og ''Kurt Morgan Nilsen'' 2004-2010.<br /> <br /> ''Kurt Morgan Nilsen'' 2010-2013.<br /> <br /> ''Anders Martin Granberg Andersen'' og ''Aliki Del Carmen Evensen'' 2013-.<br /> <br /> ====Eikeveien 1 (tomt nr. 50) - 0,15 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Johnny Gran'' 1981-1995.<br /> <br /> ''Andebu Kommune'' 1995-1998.<br /> <br /> ''Andebu Kommunale Boligstiftelse'' 1998-2011.<br /> <br /> ''Inger Moe'' 2011-.<br /> <br /> ====Eikeveien 12 (tomt nr. 51) - 0,83 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Arne Askjem'' 1981-.<br /> <br /> ====Briskeveien 2 (tomt nr. 52) - 0,76 dekar====<br /> [[Fil:018.033.052.jpg|mini|Briskeveien 2]]<br /> Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Arnt Stålerød'' 1982-1994. Personalia, se ; [[Stålerød#Bruksnr._3_.28skyld_mark_5.2C87.29|Gnr. 47 Bnr. 3. Stålerød]].<br /> <br /> ''Ragna Stålerød'' 1994-2000. Personalia, se ; [[Stålerød#Bruksnr._3_.28skyld_mark_5.2C87.29|Gnr. 47 Bnr. 3. Stålerød]]. <br /> <br /> ''Hans og Bjørg Elisabeth Myhre'' 2000-, med hver sin halvdel. Hans Myhre, f. 1938 i Andebu, snekker, har Andebu Praktiske Framhalsskole, sønn av Marta Myhre, f. 1909, og Hilmar Myhre, f. 1906, personalia, se ; [[Myre#Bruksnr._4_.28.C2.ABNordig.C3.A5rden.C2.BB.29|Gnr. 69 Bnr. 4. «Nordigården»]]. G. 1963 m. Bjørg Elisabeth Gran, f. 1940 i Andebu, datter av Lilly Marie Barth Hansen, f. 1916 i Ramnes(368-2) og Edvard Gran, f. 1912 i Andebu, personalia, se [[Gran#Bruksnr._5_.28skyld_mark_4.2C30.29|Gnr. 9 Bnr. 5. «Nedistua.»]]. Barn: 1. Hans Marius Myhre, f. 1973 i Andebu, bosted Andebu. 2. Jostein Myhre, f. 1975 i Andebu, g.m. Anette Skarsholt, f. 1982, helsefagarbeider; bosted Andebu.<br /> <br /> ====Briskeveien 1 (tomt nr. 53) - 0,31 mål====<br /> <br /> Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Arne Vesetrud'' 1982-1984.<br /> <br /> ''Martin og Asora Vesetrud'' 1984-1996.<br /> <br /> ''Asora Karete Vesetrud'' 1996-2001. <br /> <br /> ''Thorolf Vesetrud'' 2001-2006.<br /> <br /> ''Grethe Moland Hansen'' og ''Kjell Hansen'' 2006-.<br /> <br /> ====Briskeveien 3 (tomt nr. 54) - 0,88 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Bjørg Marit (Molvik) Andersen'' 1982-.<br /> <br /> ====Briskeveien 5 (tomt nr. 55) - 0,79 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Tor Almgren'' 1982-1983.<br /> <br /> ''Andebu kommune'' 1983-. Slettet 1983.<br /> <br /> ====Briskeveien 7 (tomt nr. 56) - 0,81 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Viggo Skarsholt'' 1982-.<br /> <br /> ====Briskeveien 9 (tomt nr. 57) - 0,98 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Else Bjørg Hotvedt'' og ''Kent Rystad'' 1982-1988, med en halvdel hver.<br /> <br /> ''Else Bjørg Hotvedt'' 1988-2000.<br /> <br /> ''Mareno Berntzen'' 2000-2005.<br /> <br /> ''June Beatrice Haig Zeiner'' 2005-2011. <br /> <br /> ''Andreas Lie'' og ''Lise Langseth'' 2011-.<br /> <br /> ====Briskeveien 11 (tomt nr. 58) - 0,91 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Karl Einar Løverød'' 1982-2002. <br /> <br /> ''Jekaterina Haugen'' og ''Inge Haugen'' 2002-.<br /> <br /> ====Briskeveien 13 (tomt nr. 59) - 0,81 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Eva Aasenden Reitan'' 1982-.<br /> <br /> ====Briskeveien 15 (tomt nr. 60) - 0,92 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra Andebu kommune 1983 til ''Jan og Åse-Miriam Smidsrød'' 1983-2013.<br /> <br /> ''Kine Hvistendahl Skjelbred'' og ''Johann Gudmundsson'' 2013-.<br /> <br /> ====Briskeveien 17 (tomt nr. 61) - 0,88 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra Andebu kommune 1983 til ''Per Roger Madsen'' 1983-1989.<br /> <br /> ''Ingrid Nedreberg'' 1989-2003.<br /> <br /> ''Leif Nedreberg'' 2003-2006.<br /> <br /> ''Kari Oline Haus'' 2006-2012.<br /> <br /> ''Ingrid Johanne Nedreberg'' og ''Anna Lena Nedreberg'' 2012-2012.<br /> <br /> ''Kjell Harald Nesengmo'' og ''Rita Iversen'' 2012-.<br /> <br /> ====Eikeveien 6 (tomt nr. 62) - 0,75 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra Andebu kommune 1983 til ''Grete-Torild Risdal'' 1983-2011.<br /> <br /> ''Trond Jensen'' og ''Lise Jensen'' 2011-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 34, Bokeveien 2 ( 16/58)===<br /> <br /> Opprettet fra Arne Askjem for Andebu kommune 1978 som tillegg for ''Odd H. Kolkinn'' i forb. m. arrondering av gnr.16 bnr. 58.[[Andebu_prestegård#Bruksnr._58.2C_Kinn.C3.A5s_.28skyld_2_.C3.B8re.29_2.2C6_m.C3.A5l|Kinnås]]<br /> <br /> ===Bruksnr. 35, Furuveien Øst ===<br /> <br /> Opprettet fra Arne Askjem for Andebu kommune 1979 for tomter og overtatt av ''Arne Edvard Askjem'' 1996-.<br /> <br /> ====Furuveien 3, (tomt nr. 1) - 1,07 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra bnr. 1 av Arne Askjem 1983 for Andebu kommune til ''Magnar Almenning'' 1983-2003.<br /> ''Thomas Almenning'' og ''Bjørnar Almenning'' 2003-2005. Andel.<br /> <br /> ''John Robert Ingemar Karlsson'' og ''Elisabeth Jensen'' 2005-2008.<br /> <br /> ''Jan Kåre Undrum'' 2008-.<br /> <br /> ====Furuveien 5, (tomt nr. 2) - 1,15 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra bnr. 1 av Arne Askjem 1983 for Andebu kommune til ''Frank Karlsen'' 1983-1995.<br /> <br /> ''Knut og Lise Jørnsen Herland'' 1995-2000. <br /> <br /> ''Knut Herland'' 2000-.<br /> <br /> ====Furuveien 7, (tomt nr. 3) - 1,21 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra bnr. 1 av Arne Askjem 1983 for Andebu kommune til ''Kis Amund og Britt Aase Lindhjem'' 1983-1985.<br /> <br /> ''Astrid Vexal Hamer'' 1985-1987.<br /> <br /> ''Trond Kvam'' 1987-1989.<br /> <br /> ''August Wikstøl'' 1989-1989.<br /> <br /> ''Kjell Madsen'' og ''Randi Elisabet Haugen'' 1989-1998, med hver sin halvdel.<br /> <br /> ''Karin Moland'' og ''Roy Moland'' 1998-, med hver sin halvdel.<br /> <br /> ====Furuveien 9, (tomt nr. 4) - 1,16 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra bnr. 1 av Arne Askjem 1983 for Andebu kommune til ''Oddgeir Annar Pettersen'' 1983-1991.<br /> <br /> ''Torill W. Pettersen'' 1991-2001.<br /> <br /> '' Oddgeir Annar Pettersen'' 2001-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 36, Askjemfeltet 2 (8,3 dekar)===<br /> <br /> Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for ''Andebu kommune'' i 1980 til tomtefelt. Overtatt av ''Birgit og Kåre Kvernsmyr'' i 1987, med hver sin halvdel.<br /> <br /> ====Eikeveien 16, (tomt nr. 1) - 0,15 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune som del av tomt til ''Kjell Willy Holmer'' 1981-. Se bnr. 33 fnr. 47.<br /> <br /> ====Eikeveien 18, (tomt nr. 2) - 0,62 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune som del av tomt til ''Tom Moland'' 1981-. Se bnr. 33 fnr. 48.<br /> <br /> ====Eikeveien 11, (tomt nr. 3) - 0,71 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune til ''Kjell Hovde'' 1981-2006.<br /> <br /> ''Ronny Schröder'' 2006-2012. <br /> <br /> ''Thomas Overvik'' og ''Annette Gaasholt'' 2012-.<br /> <br /> ====Eikeveien 9, (tomt nr. 4) - 0,83 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune til ''Øystein Bøe'' 1981-1984.<br /> <br /> ''Liv Lysøbakk'' og ''Jan Roaldset'' 1984-2004. <br /> <br /> ''Sandra Marie Ydse'' og ''Narve Kristian Ydse'' 2004-2012. <br /> <br /> ''Narve Kristian Ydse'' 2012-.<br /> <br /> ====Eikeveien 7, (tomt nr. 5) - 0,75 dekar====<br /> [[Fil:018.036.005.jpg|mini|200px|Eikeveien 7]]<br /> Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune til ''Arild Dahl'' 1981-1993.<br /> <br /> ''Nils Anton og Alvhid Kjærås'' 1993-2004, med hver sin halvdel.<br /> <br /> ''Unni Helene Steidel'' og ''Jan Skoie'' 2004-2005. <br /> <br /> ''Solveig Beate Andersson Karlstrøm'' 2005-.<br /> <br /> ====Eikeveien 5, (tomt nr. 6) - 0,63 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune til ''Bent Muller-Nilssen'' 1983-2003.<br /> <br /> ''Anne Cecilie Hytten'' og ''Hans-Thorleif Hytten'' 2003-.<br /> <br /> ====Eikeveien 3, (tomt nr. 7) - 0,42 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune som del av tomt til ''Odd Kjeldsen'' 1981-2001. Se bnr.33 fnr. 49, Eikeveien 3<br /> <br /> ====Eikeveien 1, (tomt nr. 8) - 0,60 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune til ''Johnny Gran'' 1981-1995.<br /> <br /> ''Andebu kommune'' 1995-1998.<br /> <br /> ''Andebu kommunale stiftelse'' 1998-2011.<br /> <br /> ''Inger Moe'' 2011-.<br /> <br /> ====Briskeveien 1, (tomt nr. 9) - 0,45 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune som del av tomt til ''Arne Vesetrud'' 1982-1984, se bnr. 33 fnr. 53 Briskeveien 1.<br /> <br /> ====Briskeveien 3, (tomt nr. 10) - 0,06 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune som del av tomt til ''Bjørg Marit Molvik'' 1982-, se bnr. 33 fnr. 54 Briskeveien 3.<br /> <br /> ===Bruksnr. 37, &quot;Lauvåsen&quot; - Askjemveien 60 (2,2 dekar)===<br /> <br /> Utskilt av Anne Merete Fasting Reitan Parker fra bnr. 6 og overdradd til ''Knut Moland'' 1981.<br /> [[Fil:018.037.015.JPG|200px|mini|Gnr. 18 bnr. 37 Lauvåsen]]<br /> Knut Moland, f. 1949, montør, sønn av Edvald Moland, f. 1915, d. 1981, og Ambjørg Othilde f. Skatvedt 1920, d. 1997, personalia se [[Østre_Flåtten#Bruksnr._5.2C_Nedre_Moland_.28skyld_99_.C3.B8re.29|Nedre Moland]].<br /> G. m. Solbjørg Moland, f. Kjærås 1954 i Andebu, hjelpepleier i vernepleien, datter av Jakob Kjærås, f. 1911. d. 1996, og Åse Kjærås, f. Skjelland 1914, d. 2013, personalia; se [[Kjærås#Bruksnr._2_.28skyld_mark_3.2C96.29._Kalt_.C2.ABS.C3.B8.60ig.C3.A5rden.C2.BB|Kjærås kalt &quot;Sø`igården&quot;]]. Barn: 1. Gry Moland Sandland, f. 1976 i Andebu, barnevernspedagog, g. m. høvleriformann Svein Asle Sandland, f. 1966 i Tønsberg; bosted Andebu. 2. Jørgen Moland, f. 1980 i Andebu, agronom/fagarbeider, g. m. Ingvild Haugo Moland, f. 1980, barnehageassistent; bosted Andebu. 3. Asgeir Moland, f. 1984 i Andebu, innkjøper Carlsen/Fritzøe, sambo m. Line Synnøve Bråthen, f. 1984 i Sande, resepsjonist, datter av Anne og Harald Bråthen fra Sande; bosted Andebu. Knut Moland har vært aktiv skytter og innehar 4 Vestfoldmesterskap, hvorav 3 er i seniorklassen. Se bilder av premiene; [[Medium:018.037.016.JPG|skyttermedaljer fra mesterskap]] og [[Medium:018.037.017.JPG|merker og skyttermedaljer fra militæret]]. Har også drevet med elgjakt i en 25-års periode, og innimellom noe rådyr- og harejakt. Er særlig opptatt av antikviteter, gamle sykler og motorsykler, spesielt Tempo Villiers. Eier også en Triumph sportsbil. Se bilder; [[Medium:018.037.018.JPG|Tempo 1951.]] og [[Medium:018.037.019.JPG|Triumph Herald 1961.]]<br /> <br /> ===Bruksnr. 38, Askjemfeltet 3 (22,5 dekar)===<br /> <br /> Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for ''Andebu kommune'' i 1984 til tomtefelt. Overtatt av ''Birgit og Kåre Kvernsmyr'' 1987, med hver sin halvdel.<br /> <br /> ====Hasselveien 5, (tomt nr. 1) - 0,80 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune til ''Elin K. og Terje Larsen'' 1984-1989.<br /> <br /> ''Jon Henry Bråvold'' og ''Cathrine Hammer'' 1989-1991, med hver sin halvdel.<br /> <br /> ''Roar Gulli'' 1991-1997.<br /> <br /> ''Erik Axelsen'' og ''Mona Bøe'' 1997-2005, med hver sin halvdel.<br /> <br /> ''Eirik Axelsen'' 2005-.<br /> <br /> ====Hasselveien 7, (tomt nr. 2) - 0,90 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1984 for Andebu kommune til ''Egil Bråvold'' 1984-1991.<br /> <br /> ''Jon Henry Bråvold'' og ''Cathrine Hammer'' 1991-2002, med hver sin halvdel.<br /> <br /> ''Jan Tore Johannessen'' og ''Anita Johnsen'' 2002-2005.<br /> <br /> ''Oddbjørn Lea'' og ''Siv Marit Hynne Lea'' 2005-.<br /> <br /> ====Hasselveien 9, (tomt nr. 3) - 0,85 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1984 for Andebu kommune til ''Reidar Olav Lund'' 1984-1993.<br /> <br /> ''Hans Kristian Linnestad'' og ''Linda Sørensen'' 1993-2007, med hver sin halvdel.<br /> <br /> ''Freddy Rasmussen'' og ''Solveig Renate Hem'' 2007-.<br /> <br /> ====Hasselveien 10, (tomt nr. 4) - 0,20 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1984 for Andebu kommune til ''Kåre Pettersen'' og ''Rahnja E. Pettersen'' 1984-1989, med hver sin halvdel.<br /> <br /> ''Rahnja E. Andreassen'' 1989-2012.<br /> <br /> ''Rahnja E. Eriksrød'' 2012-.<br /> <br /> ====Hasselveien 3, (tomt nr. 5) - 0,75 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til ''Marianne Hillestad'' 1985-1989.<br /> <br /> ''Anton og Henny Hillestad'' 1989-2008, med hver sin halvdel.<br /> <br /> ''Henny Hillestad'' 2008-.<br /> <br /> ====Furuveien 45, tidl. Askeveien 5, (tomt nr. 6) - 0,95 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til '' Finn Arne Aadne'' og ''Ingveig Skatvedt'' 1985-1989, med hver sin halvdel.<br /> <br /> ''Bjørn Ellef Holter'' og ''Linn Iren Gjermundrød'' 1989-2008, med hver sin halvdel.<br /> <br /> ''Tom-Olaf Brynjulfsen'' og ''Nina Hunsrød'' 2008-2010.<br /> <br /> ====Furuveien 46, tidl. Askeveien 6, (tomt nr. 7) - 0,80 dekar====<br /> [[Fil:018.038.007.jpg|mini|200px|Askeveien 6]]<br /> Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til '' Jan Hvitstein'' 1985-1997 og solgt til,<br /> <br /> ''Britt Røed Lohne'' og ''Bent Dyrøy Lohne'' 1997-, med hver sin halvdel.<br /> <br /> ====Furuveien 47, tidl. Askeveien 7, (tomt nr. 8) - 0,95 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til '' Bjørn og Helga Nystuen'' 1985-2012, med hver sin halvdel og solgt til<br /> <br /> ''Kristin Hove-Ødegård'' og ''Kjetil Svendsrød'' 2012-, med hver sin halvdel.<br /> <br /> ====Furuveien 49, tidl. Askeveien 9, (tomt nr. 9) - 0,95 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til '' Magne Ivar Sommerstad'' 1985-1989 og solgt til <br /> <br /> ''Svein Knutsen'' 1989-2012.<br /> <br /> 20.06.2012 - Solgt til ''Sigurd Hem Eid og Bente Sommerstad''<br /> <br /> ====Furuveien 44, tidl. Askeveien 4, (tomt nr. 10) - 0,86 dekar====<br /> Senere bnr. 127.<br /> Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til '' Ole Kristian Kjærås'' 1985-1998.<br /> <br /> ''Ole Kjærås'' 1998-2007.<br /> <br /> ''Rigmor Kjærås'' 2007-.<br /> <br /> ====Hasselveien 2, (tomt nr. 11) - 0,05 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune som andel til ''Harry Thorvaldsen'' 1985-2012.<br /> <br /> ====Furuveien 43, tidl. Askeveien 3 (tomt nr. 12) - 0,95 dekar====<br /> Senere bnr. 125.<br /> <br /> Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til ''Ellinor Eilertsen'' 1985-1999, som var enke etter lensmannsbetjent Eilertsen ved Andebu Lemsmannskontor.<br /> <br /> ''Vigdis Vermelid'' og ''Arnt Rolf Dahl'' 1999-2006, med hver sin halvdel. <br /> <br /> ''Arnt Rolf Dahl'' 2006-2008. Personalia for Arnt Rolf Dahl; se [[Kleppan#Bruksnr._15.2C_Hauen_.28skyld_2_.C3.B8re.29|&quot;Hauen&quot;, Gnr. 91, bnr. 15]]<br /> <br /> ''Helene Merete Rød'' og ''Magnar Rød'' 2008-. Magnar Rød ,f. 1946 på Rise i Stokke, pensjonert gårdbruker, flyttet til Andebu i 2008, sønn av Ole Rød, f. 1915 på Rise Stokke, d. 1999, og Magnhild Rød, f. Horntvedt 1920 i Stokke, d. 2006. G. 1970 m. Helene Merete Rød, f. Bjune 1949 i Ramnes, kontordame, datter av Adolf Bjune, f. 1915 i Ramnes, d. 1988, og Olaug Bjune, f. Jahre 1916, d. 1987 i Ramnes. Barn: 1. Oddbjørn Rød, f. 1971 i Stokke, g. m. Gro Anita Rød, f. Andersen 1973; bosted Rise i Stokke, 2. Arvid Rød, f. 1975 i Stokke, sambo m. Hege Agnete Rødland, f. 1971, Høyjord; bosted Andebu, 3. Merete Rød Humstad, f. 1979 i Stokke, g. m. Kim Espen Humstad, f. 1975 i Åfjord Sør-Trøndelag; bosted Tønsberg. <br /> Magnar Rød har landbruksutdannelse, har en periode i Stokke kommunestyre og vært formann i Bondelaget, samt representantskaspsmedlem i slakteriet Gilde. Hovedinteressene er landbruk, jordvern, sport, korsang og familie- og slektsgransking.<br /> <br /> ====Furuveien 42, tidl. Askeveien 2 (tomt nr. 13) - 0,92 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til ''Sjur Gunnar Fevang'' 1985-1989.<br /> <br /> ''Signo Stiftelsen'' 1989-1991''. <br /> <br /> ''Inger Borghild Bratteli'' 1991-2001.<br /> <br /> ''Bjørnar Simonsen'' og ''Anette Kjærås Firing'' 2001-2012.''med hver sin halvdel.<br /> <br /> ''Majken Bø'' og ''Atle Bø'' 2012-.<br /> <br /> ====Hasselveien 1 (tomt nr. 14) - 0,98 dekar====<br /> <br /> Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1986 for Andebu kommune til ''Hans Anders Kjærås'' og ''Astrid Kjærås'' 1987-1991.<br /> [[Fil:018.038.114.jpg|mini|Hasselveien 1]]<br /> ''Astrid (Kjærås) Thornæs'' 1991-1996.<br /> <br /> ''Gro Elin Kolkinn'' og ''Roar Skjelland'' 1996-, med hver sin halvdel. Roar Skjelland, f. 1970 Andebu, kjedesjef i Home &amp; Cottage, styreformann i Fruene AS, høyskoleutdannet i økonomi/ledelse, offiser i militæret, glad i trening og bil. Sønn av Torbjørn og Solveig Skjelland personalia; se [[Mellom_Holt#Bruksnr._6_.26_.2812.29.2C_Fjellbo_.28skyld_2_.C3.B8re.29_2.2C0_m.C3.A5l.|Gnr. 3, bnr, 6 &quot;Fjellbo&quot;]] og g. m. Gro Elin Kolkinn Skjelland, f. 1972 Andebu, daglig leder Fruene AS, personalia; se [[Andebu_prestegård#Bruksnr._58.2C_Kinn.C3.A5s_.28skyld_2_.C3.B8re.29_2.2C6_m.C3.A5l|Gnr. 16, bnr, 58 &quot;Kinnås&quot;]]. Barn: 1. Ida Kolkinn Skjelland, skoleelev videregående, f. 1996 i Andebu; bosted Andebu, 2. Tomas Kolkinn Skjelland, skoleelev, f. 1999 i Andebu; bosted Andebu, 3. Matias Kolkinn Skjelland, f. 2001, skoleelev; bosted Andebu. Gro Elin er medeier i Fruene AS, som ble stiftet av henne og Mona Solheim i 2009 med 50% hver. Fruene selger gaver, hobby og leker og har en populær kaffebar.<br /> <br /> ====Furuveien 41, tidl. Askeveien 1 (tomt nr. 15) - 1,20 dekar====<br /> [[Fil:018.038.015.jpg|mini|200px|Furuveien 41, tidl. Askeveien 1]]<br /> <br /> Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1986 for Andebu kommune til '' Odd Borgerud Jacobsen'' 1986-2004.<br /> <br /> ''Lisbeth Jacobsen'' 2004-2006.<br /> <br /> ''Tonje Jacobsen og Edgar Wache 2006-.''<br /> <br /> ===Bruksnr. 39, Askjemfeltet 3 (7,0 mål)===<br /> <br /> Opprettet fra bnr. 1 av Arne Edvard Askjem 1984 for ''Andebu kommune'' i 1984 til tomtefelt. <br /> <br /> ====Hasselveien 6 (tomt nr. 1) - 1,25 mål====<br /> <br /> Opprettet fra bnr. 1 Arne Edvard Askjem 1984 for Andebu kommune til ''Karin Margaret Dahl Myhre og Sigbjørn Myhre 1984-1997''. Personalia se gnr. 16 bnr. 11. <br /> <br /> ''Arna Kristine Evjen Pedersen og Jan Erik Pedersen 1997-''<br /> <br /> ====Hasselveien 8 (tomt nr. 2) - 1,00 mål====<br /> <br /> Opprettet fra bnr. 1 Arne Edvard Askjem 1984 for Andebu kommune til ''Bjørn Harald Gurijordet og Margaret Gurijordet 1984-1993', med hver sin halvdel.<br /> <br /> ''Margaret Haala Gurijordet 1993-2003''<br /> <br /> ''Tomas Borge og Nette Hagtvedt Borge 2003-''<br /> <br /> ====Hasselveien 10 (tomt nr. 3) - 0,84 mål====<br /> <br /> Opprettet fra bnr. 1 Arne Edvard Askjem 1984 for Andebu kommune til Rhanja E. Pettersen og Kåre Pettersen 1984-1989. <br /> Tomten omfatter også bnr. 38 fnr. 4.<br /> <br /> ''Rahnja E. Andreassen 1989-2012''<br /> <br /> ''Rahnja E. Eriksrød 2012-''<br /> <br /> ====Hasselveien 5 (tomt nr. 4) - 0,08 mål====<br /> <br /> Opprettet fra bnr. 1 Arne Edvard Askjem 1984 for Andebu kommune som andel til ''Elin K. og Terje Larsen 1984-1989''.<br /> <br /> ''Jon Henry Bråvold og Cathrine Hammer 1989-1991'', med hver sin halvdel.<br /> <br /> ''Roar Gulli 1991-1997''<br /> <br /> ''Erik Axelsen og Mona Bøe 1997-2005'', med hver sin halvdel.<br /> <br /> ''Eirik Axelsen 2005-''<br /> <br /> ====Hasselveien 3 (tomt nr. 5) - 0,22mål====<br /> <br /> Opprettet fra bnr. 1 Arne Edvard Askjem 1984 for Andebu kommune som andel til ''Marianne Hillestad 1985-1989''.<br /> Tomten omfatter også bnr. 38 fnr. 5.<br /> <br /> ''Anton og Henny Hillestad 1989-2008'', med hver sin halvdel.<br /> <br /> ''Henny Hillestad 2008-''<br /> <br /> ====Hasselveien 4 (tomt nr. 6) - 0,88 mål====<br /> <br /> Opprettet fra bnr. 39 Arne Edvard Askjem 1986 for Andebu kommune som andel til ''Bernht Olav Korneliussen 1985-1986''.<br /> <br /> Kari og Finn Hødnebø 1986-<br /> <br /> ====Hasselveien 2 (tomt nr. 7) - 0,84 mål====<br /> <br /> Opprettet fra bnr. 39 Arne Edvard Askjem 1986 for Andebu kommune som andel til ''Harry Thorvaldsen 1985-6''.<br /> Tomt omfatter også bnr. 38 fnr. 11<br /> <br /> ===Bruksnr. 40, Saga (5,15 dekar)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 21 av Trygve Askjem og sammenføyd 1999 med bnr.22.<br /> <br /> ===Bruksnr. 41, G/S-vei Andebu-Gravdal (4,28 dekar)===<br /> <br /> Utskilt fra gnr. 2, bnr. 2 og 42 og gnr. 18, bnr. 1, 21 og 22 i 1992.<br /> <br /> ===Bruksnr. 42, Askjemveien (31,5 dekar)===<br /> <br /> Breddeutvidelse.<br /> <br /> ===Bruksnr. 43, Granheimveien 3 (0,84 dekar)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 27, som tomt nr. 3 for Andebu kommune i 1975 og overdratt til ''Oddvar Kjærås'', personalia se gnr. 20 bnr. 2.[[Kjærås#Bruksnr._2_.28skyld_mark_3.2C96.29._Kalt_.C2.ABS.C3.B8.60ig.C3.A5rden.C2.BB|Sø`igården]] Han solgte i 1993 til ''Tore og Ragne Haaland'' med hver sin halvdel. Tomten ble overført til dette bnr. i 1995. Tore Haaland er f. 1965 på Sem, flyttet til Andebu i 1993 fra Sandefjord, ekspeditør, nå ufør, sønn av Einar Haaland, f. 1920, og Helene Lovise Haaaland, f. 1929 på Sem. G. 1992 m. Ragne Haaland, f. Nordnes 1968 på Sem, sykepleier, datter av Jon Nordnes, f. 1926, og Inger Nordnes, f. 1946 i Tønsberg. Barn: 1. Andreas Haaland, f. 1993 i Sandefjord, lagerarbeider. 2. Joakim Haaland, f. 1995 i Andebu, skoleelev. Tore Haaland har videregående utdannelse i almenfag, har vært sekretær i Andebu Pistollag og er i tillegg til dette interessert i dugnadsarbeide for Andebu Idrettslag.<br /> <br /> ===Bruksnr. 44, Granheimveien 7 (0,97 dekar)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 27, som tomt nr. 4 for Andebu kommune i 1975 og overdratt til ''Jan Gerhard Nybak''. Tomten ble overført til dette bnr. i 1994. Jan Gerhard Nybak er f. 1945 i Stange, flyttet til Andebu i 1971 fra Stange, regnskapsfører, sønn av Bjørg og Arne Nybak, f. hhv. 1919 og 1926 i Stange. G. 1969 m. Kjellaug Asbjørg Nybak, f. Langset 1943 på Nesna, kontorassistent, datter av Hjørdis og Aksel Langset, f. hhv. 1908 og 1909 på Nesna. Barn: 1. Ann-Cathrin Nybak Urdal, f. 1969 i Ullensaker, leder forsvarsbygg, g. m.Alf Urdal, f. 1969, lærer; bosted Sandnes. 2. Berit Nybak, f. 1974 i Andebu, offiser, sambo m. Birger Kristoffersen, f. 1981, yrkesbefal; bosted Rena. Jan Gerhard Nybak har videregående utdannelse med gymnas og skatteetatskolen revisjon, har vært overformynder i Andebu kommune og leder av Andebu Kommunale Pensjonskasse og har i tillegg interesse for idrett og vært fotballtrener i 30 år. Er medeier i &quot;Kjærås og Nybak Regnskapskontor&quot;.<br /> <br /> ===Bruksnr. 45, Granheimveien 9 (0,77 dekar)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 27, som tomt nr. 5 for Andebu kommune i 1994 og overdratt til ''Trond Gravdal''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 46, Bjørkeveien 7 (0,84 dekar)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 27, som tomt nr. 6 for Andebu kommune i 1975 og s. å. overdratt til ''Gunnar Horntvedt''. Tomt ble overført til dette bnr. i 1994. Gunnar Horntvedt, f. 1939 i Sandefjord, d. 2014 i Andebu, flyttet til Andebu i 1976 fra Sandefjord, ekspeditør/vaktmester, sønn av Finn W. Horntvedt, f. 1911, og Ragna Horntvedt, f. 1910. G. 1964 m. Kari Horntvedt, f. Gjerstad 1942 i Kodal, nå pensjonist, tidligere bankfunksjonær, datter av Kåre Gjerstad, f. 1913 i Geithus, og Ingeborg Gjerstad f. 1917 i Kodal. Barn: 1. Hildegunn Brudeli, f. Horntvedt 1969 i Sandefjord, sivilingeniør, gift m. Geir Brudeli, f. 1968, sivilingeniør; bosted Hokksund. 2. Asgeir Horntvedt, f. 1973 i Sandefjord, siviløkonom, g. m. Linda Benzen Horntvedt, f. 1978; bosted Stokke.<br /> <br /> Eiendommen overdratt til ''Kari Horntvedt'' i 2014-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 47, Granheimveien 5 (0,7 dekar)===<br /> [[Fil:018.047.001.jpg|200px|mini|Gunnbjørn Tangen hedret i Andebustikka.]]<br /> Utskilt fra bnr. 27, som tomt nr. 2 for Andebu kommune i 1975 og overdratt s.å. til ''Gunnbjørn Tangen''. Tomten ble overført til dette bnr. i 1994. Gunnbjørn Tangen, f. 1946 i Andebu, bygningsingeniør, nå pensjonist, sønn av Gudrun Tangen, f. Bråvold 1916, og Bjarne Tangen, f. 1916, personalia se gnr. 48, bnr. 2. [[Bråvoll#Bruksnr._2_.28skyld_mark_2.2C42.29|Bråvold &quot;Søistua&quot;]]. G. m. Astrid Beate Tangen, f. Johannesen 1948 i Drammen, datter av Ella Johannesen, f. Lien 1918 i Gvarv, og Finn Bjarne Johannesen, f. 1918 i Bergen, tidligere rektor på Børresen ungdomsskole Drammen. Barn: 1. Anders Tangen, f. 1968 i Kristiansand, foreldre er Astrid Beate og fra 1973 Gunnbjørn Tangen, (overtok farskapet), har doktorgrad i kjemi fra Universitetet i Oslo fra 2000. G. m. Therese Tangen, f. 1968, og har barna Sagalinn, f. 1998, og Sunniva, f. 2002; bosted Knivsta Sverige. 2. Håvard Tangen, f. 1976 i Andebu, foreldre Astrid Beate og Gunnbjørn Tangen, engasjert 50 % ved Teknisk museum og 50 % ved Oslo Universitet; bosted Oslo. Håvard skrev i 1994 rapporten «Elvelangs ved Svartåa» da han var elev ved Tønsberg gymnas, (18 år gammel). Han var medforfatter til boka «Studenter i målstrid. Studentmållaget 1900–2000» og av idrettslaget BULs 100 års jubileumsbok i 2013. Han har en del år arbeidet med Norsk Ordbok på Universitetet.<br /> Astrid Beate har lærerskoleutdanning fra Kristiansand og har undervist på Andebu ungdomsskole og ved Høyjord skole.<br /> Gunnbjørn Tangen har til nå vært aktiv i Andebu idrettslag i 50 år, og hatt sitt virke i kommunen i over en generasjon og gjort en solid innsats for bygda si, noe som er nærmere redegjort for her i sin CV. Trykk på; [[Medium:018.047.002.jpg|Curruculum Vitae]].<br /> <br /> ===Bruksnr. 48, G/s vei (0,2 dekar)===<br /> <br /> Etablert fra bnr. 10 for Andebu kommune til arrondering av gang- og sykkelvei.<br /> <br /> ===Bruksnr. 49, Askjemområdet Sør ; Rogne- og Ospeveien (23,0 dekar)===<br /> <br /> Etablert fra bnr. 3 av ''Sverre Askjem'' 1997 for ''Mesterinvest AS'' til tomtefeltet Askjem Sør.<br /> <br /> Primtall er i Rogneveien 15-29 og partall er i Ospeveien 16-30.<br /> <br /> ====Bruksnr. 49, Tomt nr. 1 ====<br /> <br /> Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Synnøve Ruggesæter'' i 2000.<br /> <br /> ====Bruksnr. 49, Tomt nr. 2 ====<br /> <br /> Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Remy Andre og Anita Krøger Hallvig'' i 2000, med hver sin halvdel.<br /> <br /> ====Bruksnr. 49, Tomt nr. 3 ====<br /> <br /> Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Sten Rune Ludvigsen'' og ''Monica Jensen'' i 2000, med hver sin halvdel.<br /> <br /> ====Bruksnr. 49, Tomt nr. 4 ====<br /> <br /> Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Kristin Murud Jacobsen'' i 2000.<br /> <br /> ====Bruksnr. 49, Tomt nr. 5 ====<br /> <br /> Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''May Lisbeth Setre'' i 2000.<br /> <br /> ====Bruksnr. 49, Tomt nr. 6 ====<br /> <br /> Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Jan Olav Dahl'' og ''Maritha Hennie Dahl'' i 2000, med hver sin halvdel.<br /> <br /> ====Bruksnr. 49, Tomt nr. 7 ====<br /> <br /> Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Pål Richard og Ann Karin Tårnby Hansen'' i 2000, med hver sin halvdel.<br /> <br /> ====Bruksnr. 49, Tomt nr. 8 ====<br /> <br /> Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Hans-Thorleif og Ann Cecilie Hytten'' i 2000, med hver sin halvdel.<br /> <br /> ====Bruksnr. 49, Tomt nr. 9 ====<br /> <br /> Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Tom Nikolas Sar Panayotopulos'' og ''Susanne Flatmo'' i 2000, med hver sin halvdel.<br /> <br /> ====Bruksnr. 49, Tomt nr. 10 ====<br /> <br /> Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Toril Haraldsen'' i 2000.<br /> <br /> ====Bruksnr. 49, Tomt nr. 11 ====<br /> <br /> Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Renate Gulbrandsen'' i 2000.<br /> <br /> ====Bruksnr. 49, Tomt nr. 12 ====<br /> <br /> Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Ann-Kristin G. Dingen'' i 2000.<br /> <br /> ====Bruksnr. 49, Tomt nr. 13 ====<br /> <br /> Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Anita Stulen'' i 2000.<br /> <br /> ====Bruksnr. 49, Tomt nr. 14 ====<br /> <br /> Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Lise Solberg Hansen'' i 2000.<br /> <br /> ====Bruksnr. 49, Tomt nr. 15 ====<br /> [[Fil:018.049.017.jpg|mini|Rogneveien 15/17]]<br /> Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Britt Helene Persson'' i 2000.<br /> <br /> ====Bruksnr. 49, Tomt nr. 16 ====<br /> <br /> Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Eric Gottlieb Erdmann'' i 2000.<br /> <br /> ===Bruksnr. 50, Askjemområdet Sør (35,0 dekar) ===<br /> <br /> Etablert fra bnr. 2 av ''Birgit og Kåre Kvernsmyr'' 1997 for ''Mesterinvest AS'' i 1999 til tomtefeltet Askjem Sør.<br /> <br /> ===Bruksnr. 51, Rogneveien 20 ===<br /> <br /> Etablert fra bnr. 2 av Birgit og Kåre Kvernsmyr for ''Stian Kvernsmyr'' i 1998.<br /> <br /> ===Bruksnr. 52, Tunheim 58,0 dekar===<br /> <br /> Etablert fra bnr. 10 av Andebu kommune for ''Birgit og Kåre Kvernsmyr'' 1998, med hver sin halvdel.<br /> <br /> ===Bruksnr. 53, Båtplass 1,0 dekar===<br /> <br /> Etablert fra bnr. 10 for ''Andebu kommune'' 1993.<br /> <br /> ===Bruksnr. 54, Ospeveien 7 (0,95 dekar)===<br /> <br /> Etablert av Sverre Askjem fra bnr. 49 for ''Mesterinvest AS 1999''.<br /> <br /> ''Bryde Eiendom'' 1999-1999.<br /> <br /> ''Aina Skjeggerød Jakobsen'' og ''Ole Kristian Jakobsen'' 1999-2013.<br /> <br /> ''Ole Kristian Jakobsen'' 2013-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 55, &quot;Knopen&quot;, Askjemveien 59 (1,80 dekar)===<br /> [[Fil:018.055.003.jpg|300px|mini|Stor bolle av kote bearbeidet av Kåre Kvernsmyr]]<br /> Etablert fra bnr. 2 av Birgit Marie Kvernsmyr og Kåre Kvernsmyr til ''Ståle Kvernsmyr'' 1999-2004. Personalia se bnr. 2. <br /> <br /> ''Birgit Marie Kvernsmyr'' og ''Kåre Kvernsmyr'' 2004-. Kåre Kvernsmyr, f. 1951 i Andebu, anleggsarbeider og utdannet pølsemaker, sønn av Ingrid og Erling Kvernsmyr, personalia se (Døvle gnr. 44 bnr. 9) [[Døvle#Bruksnr._9.2C_Nyg.C3.A5rd_.28skyld_mark_1.2C30.29|Nygård]], g. 1971 m. Birgit Marie Kvernsmyr, f. 1951 i Andebu, d. 2016, datter av Gudrun og Halvor Furuheim, personalia se (Myre gnr. 69 bnr. 18 ) [[Myre#Bruksnr._18_Solli_.28skyld_1_.C3.B8re.29|Solli]]. Barn: 1. Ståle Kvernsmyr, f. 1972 i Andebu, bonde og anleggsarbeider, sambo m. Ragnhild Lindås Myhre, bosted bnr. 2, kalt Nordigården. 2. Stian Knippen Kvernsmyr, f. 1975 i Andebu, g. m. Lene Knippen Kvernsmyr; bosted Andebu.<br /> Kåre Kvernsmyr forteller at det på Arbeidsskolen på Gulli ble det møbelsnekret 2 flotte spisestuer for salg, og den ene står i stua her, [[Medium:018.055.001.jpg|se foto her]], arvet etter Elise Døvle. Den andre ble kjøpt på Kolkinn, Nordistua hvor den står idag. Kåre er lidenskapelig interessert i trearbeider og har laget mange boller og krus av koter i forskjellige treslag og størrelser, [[Medium:018.055.002.jpg|se foto her.]]<br /> <br /> ===Bruksnr. 56, Rogneveien 18 (1,0 dekar)===<br /> <br /> Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.<br /> <br /> ''Bryde Eiendom'' 1999-1999.<br /> <br /> ''Narve Skretting'' 1999-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 57, Rogneveien 16 (1,0 dekar)===<br /> <br /> Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.<br /> <br /> ''Bryde Eiendom'' 2000.<br /> <br /> ''Jan Erik Sparre'' 2000-2004.<br /> <br /> ''Tormod Mansåker'' og ''Mette Erdal Mansåker'' 2004-2007.<br /> <br /> ''Linda Sørensen Linnestad'' og ''Hans Kristian Linnestad'' 2007-2018.<br /> <br /> 05.04.2018 - Solgt til ''Elisabeth Randen'' og ''Fredrik Askjer.''<br /> <br /> 23.12.2021 - Solgt til ''Armand Munther Gustavson'' og ''Frida Munther Gustavson.''<br /> <br /> ===Bruksnr. 58, Rogneveien 14 (1,0 dekar)===<br /> <br /> Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.<br /> <br /> ''Bryde Eiendom'' 1999.<br /> <br /> ''Ernst Rolf Andersen'' og ''Astrid Kvitberg Andersen'' 1999-2010, med hver sin halvdel.<br /> <br /> ''Ernst Rolf Andersen'' 2010-2010.<br /> <br /> ''Bjørn Ellef Holter'' og ''Linn Iren Gjermundrød'' 2010-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 59, Rogneveien 12 (1,0 dekar)===<br /> <br /> Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.<br /> <br /> ''Bryde Eiendom'' i 1999.<br /> <br /> ''Mona Kværne'' og ''Hilding Gravdal'' 1999-2000, med hver sin halvdel.<br /> <br /> ''Kim-Arve Sørensen'' og ''Nina Hunsrød Sørensen'' 2000-2003.<br /> <br /> ''Øyvind Høyholm'' og ''Kari Ødegården Høyholm'' 2003-2007.<br /> <br /> ''Morten Andre Eriksen'' og ''Linda Marie Johnsen'' 2007-2007.<br /> <br /> ''Lisbet Fasting'' og ''Per Erik Fasting'' 2007-2007.<br /> <br /> ''Anette Berntsen'' og ''Daniel Maslø-Hansen'' 2007-2007.<br /> <br /> ===Bruksnr. 60, Rogneveien 10 (1,0 dekar)===<br /> <br /> Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.<br /> <br /> ''Bryde Eiendom'' 1999.<br /> <br /> ''Trond Ove Valmestadrød'' og ''Hege Møyland Lasken'' 1999-2004, med hver sin halvdel.<br /> <br /> ''Lars Petter Mathisen Lauritzen'' og ''Anita Finnskog'' 2004-2003.<br /> <br /> ''Øyvind Høyholm'' og ''Kari Ødegården Høyholm'' 2003-2007.<br /> <br /> ''Jan Vidar Klowning'' og ''Gro Anita Dalen'' 2007-2010.<br /> <br /> ''Jan Vidar Klowning'' 2010-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 61, Rogneveien 8 (0,9 dekar)===<br /> <br /> Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.<br /> <br /> ''Bryde Eiendom'' 1999-2005.<br /> <br /> ''Alf Johan Balto Sørensen'' og ''Synnøve Lie Sørensen'' 2005-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 62, Rogneveien 6 (0,9 dekar)===<br /> <br /> Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.<br /> <br /> ''Bryde Eiendom'' 1999-1999.<br /> <br /> '' Vibeke Longva Stavdal'' og ''Henning Stavdal'' 1999-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 63, Rogneveien 4 (0,9 dekar)===<br /> <br /> Etablert for ''Mesterinvest AS'' 2000.<br /> <br /> ''Bryde Eiendom'' 2000-2000.<br /> <br /> ''Eirik Knippen'' og ''Elisabeth Bu'' 2000-2005.<br /> <br /> ''Eirik Knippen'' 2005-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 64, Rogneveien 2 (0,8 dekar)===<br /> <br /> Etablert for ''Mesterinvest AS'' 2000.<br /> <br /> ''Bryde Eiendom'' 2000-2000.<br /> <br /> ''Thomas Blume Drivarbekk'' 2000-2003.<br /> <br /> ''Morten Hundsnes'' og ''Mette Hundsnes'' 2003-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 65, Ospeveien 1 (0,8 dekar)===<br /> <br /> Etablert for ''Mesterinvest AS'' 2000.<br /> <br /> ''Bryde Eiendom'' 2000-2010.<br /> <br /> ''Camilla Mørken'' 2010-2015.<br /> <br /> 16.06.2015 - Solgt til ''Hans-Martin Rød'', ''Ivar Rød'', ''Linn-Therese Hytten.''<br /> <br /> 16.12.2021 - Andel overdratt fra Linn-Therese Hytten til ''Hans-Martin Rød.''<br /> <br /> ===Bruksnr. 66, Ospeveien 3 (0,7 dekar)===<br /> <br /> Etablert for ''Mesterinvest AS'' 2000.<br /> <br /> ''Bryde Eiendom'' 2000-2006.<br /> <br /> ''Terje Halvorsen'' 2006-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 67, Ospeveien 5 (0,6 dekar)===<br /> <br /> Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.<br /> <br /> ''Bryde Eiendom'' 1999-1999.<br /> <br /> ''Heidi Haug'' og ''Sven Erik Haug'' 1999-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 68, Ospeveien 9 (0,9 dekar)===<br /> <br /> Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.<br /> <br /> ''Bryde Eiendom'' 2000-2000.<br /> <br /> ''Frode Rindedal'' 2000-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 69, Ospeveien 11 (0,9 dekar)===<br /> <br /> Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.<br /> <br /> ''Bryde Eiendom'' 2000-2005.<br /> <br /> ''Magnar Lossius Almenning'', ''Susann Bråvold Almenning'', ''Thomas Almenning'' og ''Bjørnar Almenning'' 2005-2007.<br /> <br /> ''Magnar Lossius Almenning'' 2007-2009.<br /> <br /> ''Jan Tore Haugerød'' 2009-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 70, Ospeveien 13 (0,7 dekar)===<br /> <br /> Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.<br /> <br /> ''Bryde Eiendom'' 1999-2004.<br /> <br /> ''Bente Haugen'' 2004-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 71, Ospeveien 15 (0,7 dekar)===<br /> <br /> Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.<br /> <br /> ''Bryde Eiendom'' 1999-2001.<br /> <br /> ''Kenneth Ree'' og ''Monica Ree'' 2001-2013.<br /> <br /> ''Irene Svinsholt Trevland'' 2013-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 72, Ospeveien 17 (0,5 dekar)===<br /> <br /> Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.<br /> <br /> ''Bryde Eiendom'' 1999-<br /> <br /> ''Oddbjørn Gjermundrød'' og ''Karoline Kathrin Gjermundrød 2005-2007''.<br /> <br /> ''Arvid Fredriksen'' og ''Mary Ann Waggestad Gjermundrød'' 2007-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 73, Utgått (mål)===<br /> <br /> Utgått matrikkelenhet.<br /> <br /> ===Bruksnr. 74, Utgått (mål)===<br /> <br /> Utgått matrikkelenhet.<br /> <br /> ===Bruksnr. 75, Utgått (mål)===<br /> <br /> Utgått matrikkelenhet.<br /> <br /> ===Bruksnr. 76, Ospeveien 29 (0,7 dekar)===<br /> <br /> Etablert for ''Mesterinvest AS 1999''.<br /> <br /> ''Bryde Eiendom'' 1999-2006.<br /> <br /> ''Jan-Terje Gåsholt'' og ''May-Bente Andersen'' 2006-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 77, Ospeveien 31 (0,8 dekar)===<br /> <br /> Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.<br /> <br /> ''Bryde Eiendom'' 1999-2006.<br /> <br /> ''Steinar Therkelsen'' 2006-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 78, Ospeveien 33 (0,85 dekar)===<br /> <br /> Etablert for ''Mesterinvest AS 1999''.<br /> <br /> ''Bryde Eiendom'' 2000-''<br /> <br /> ===Bruksnr. 79, Ospeveien 35 (0,75 dekar)===<br /> <br /> Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.<br /> <br /> ''Bryde Eiendom'' 2000-<br /> <br /> ===Bruksnr. 80, Ospeveien 37 (0,70 dekar)===<br /> <br /> Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.<br /> <br /> ''Bryde Eiendom'' 2000-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 81, Askjem Syd (25,2 dekar)===<br /> <br /> Etablert fra bnr. 49 for ''Bryde Eiendom'' 2000.<br /> <br /> ===Bruksnr. 82, Askjem Syd (5,0 dekar)===<br /> <br /> Etablert fra bnr. 49 for ''Bryde Eiendom'' 1999 med 14 seksjoner.<br /> <br /> ====Bruksnr. 82 seksjon 1, Rogneveien 1====<br /> <br /> Etablert til ''Anne-Lise Newton'' 2002-.<br /> <br /> ====Bruksnr. 82 seksjon 2, Ospeveien 2====<br /> <br /> Etablert til ''Thomas Holmen'' og ''Camilla Hagemann'' 2002-.<br /> <br /> ====Bruksnr. 82 seksjon 3, Rogneveien 2====<br /> <br /> Etablert til ''Jan Tore Haugerød'' 2002-.<br /> <br /> ====Bruksnr. 82 seksjon 4, Ospeveien 4====<br /> <br /> Etablert til ''Toril Haraldsen'' 2002-.<br /> <br /> ====Bruksnr. 82 seksjon 5, Rogneveien 5====<br /> <br /> Etablert til ''Gerd Gulli'' 2004-.<br /> <br /> ====Bruksnr. 82 seksjon 6, Ospeveien 6====<br /> <br /> Etablert til ''Rita Sibylle Myhre'' 2002-.<br /> <br /> ====Bruksnr. 82 seksjon 7, Rogneveien 7====<br /> <br /> Etablert til ''May Britt Lysnes'' 2006-.<br /> <br /> ====Bruksnr. 82 seksjon 8, Ospeveien 8====<br /> <br /> Etablert til ''Liv Haugerød'' 2006-.<br /> <br /> ====Bruksnr. 82 seksjon 9, Rogneveien 9====<br /> <br /> Etablert til ''Roger Erga'' 2004-.<br /> <br /> ====Bruksnr. 82 seksjon 10, Ospeveien 10====<br /> <br /> Etablert til ''Kjell Hasle'' og ''Inger Lise Hasle'' 2008-.<br /> <br /> ====Bruksnr. 82 seksjon 11, Rogneveien 11====<br /> <br /> Etablert til ''Kristine Nashida Kaarbø'' 2002-.<br /> <br /> ====Bruksnr. 82 seksjon 12, Ospeveien 12====<br /> <br /> Etablert til ''Kristine Nashida Kaarbø'' 2008-.<br /> <br /> ====Bruksnr. 82 seksjon 13, Rogneveien 13====<br /> <br /> Etablert til ''Arvid Rød'' 2002-.<br /> <br /> ====Bruksnr. 82 seksjon 14, Ospeveien 14====<br /> <br /> Etablert til ''Tone Andreassen'' 2006-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 83 Tomt nr. 8 ===<br /> <br /> Etablert 2003 som del til tomt gnr. 16 bnr. 140.<br /> <br /> ===Bruksnr. 84 Ospeveien 19 ( 0,54 dekar)===<br /> <br /> Etablert til ''Roger Aaslie'' 2005-2007.<br /> <br /> ''Jeanette Wadel Prebensen'' 2007-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 85 Ospeveien 21 ( 0,54 dekar)===<br /> <br /> Etablert til ''Tore Fredrik og Elise Kaupang'' 2004-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 86 Ospeveien 23 ( 0,54 dekar)===<br /> <br /> Etablert til ''Maja og Ozrenko Ackar'' 2004-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 87 Ospeveien 25 ( 0,45 dekar)===<br /> <br /> Etablert til ''Marius Knippen'' 2005-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 88 Ospeveien 27 ( 0,44 dekar)===<br /> <br /> Etablert til ''Espen Næss'' 2007-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 89 Furuveien 11 ( 0,85 dekar)===<br /> <br /> Etablert til ''Ludmilla Elisabeth M. Duinstra'' og ''Ahmed Hadi Mamer'' 2008-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 90 Furuveien 13 ( 0,88 dekar)===<br /> <br /> Etablert til ''Arne Edvard Askjem'' 2005-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 91 Eikeveien 8 (1,06 dekar)===<br /> <br /> Etablert til ''Torbjørn Arve Gjermundrød'' 2005-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 92 Briskeveien 5 (0.79 dekar)===<br /> <br /> Etablert til ''Bjarne Kristiansen'' 2006-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 93 Granheimveien 1 (0.77 dekar)===<br /> <br /> Etablert til ''John Roar Kortgård'' 2006-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 94, Bjørkeveien 9 (1,00 dekar)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 27, som tomt nr. 7 for Andebu kommune i 1975 og s. å. overdratt til ''Aksel Sparre''. Tomt ble overført til dette bnr. i 2006. Aksel Sparre, f. 1950 i Andebu, formann i asfaltlegging, sønn av Magnhild og Erik Sparre, pesonalia se gnr.16 bnr 82 [[Andebu_prestegård#Bruksnr._82.2C_Manhattan_-_2.2C4_m.C3.A5l|Manhatten]], g. m.Ranveig Sparre, f. Aadne 1951 i Andebu, konsulent teknisk etat Andebu, datter av Marthine og Johan Aadne, personalia se gnr. 51 bnr.8. Barn: 1. Bjørn Erik Sparre, f. 1973 i Andebu, daglig leder, gift m. Camilla Eia Sparre, f. 1978 Andebu, butikkmedarbeider; bosted Stokke. 2. Frode Sparre, f. 1976 i Andebu, regnskapssjef.<br /> <br /> ===Bruksnr. 95, Askjemområdet Sør-Øst (64,4 dekar)===<br /> <br /> Etablert av Sverre Askjem fra bnr. 3 for ''Tyrolerhus Invest AS'' 2007.<br /> <br /> ===Bruksnr. 96, Eikeveien 12 (0,83 dekar)===<br /> <br /> Etablert av Arne Askjem fra bnr. 33 for ''Andebu kommune'' 1978-1981.<br /> <br /> ''Arne Askjem'' 1981-1996.<br /> <br /> ''Arne Edvard Askjem'' 1996-2007.<br /> <br /> ===Bruksnr. 97, Bokeveien 16 (0,64 dekar)===<br /> <br /> Etablert fra bnr. 33 for ''Rolf og Grethe Fevang'' 2008-. Ref bnr. 33, tomt nr. 15 hvor personalia finnes, [[Askjem#Bokeveien_16_.28tomt_nr._15.29_-_1.2C02_m.C3.A5l|Bokeveien 16]]. Tomten omfatter også gnr. 16, bnr. 135.<br /> <br /> ===Bruksnr. 98, Askjemveien 44 (3,1 dekar)===<br /> <br /> Opprettet fra bnr. 8 for ''Sigbjørn og Karin Margaret Dahl Myhre'' 2008-. Nytt bolighus bygget på Åsgård 1975, utskilt i 2008 som gnr. 18, bnr. 98. I 1989 ble det bygget nytt redskapshus med korntørke ved Askjemveien 44. Personalia, se [[Andebu_prestegård#Dramatisk_fors.C3.B8k_p.C3.A5_postran|&quot;Åsgård&quot;, gnr. 16, bnr. 11]] og [[Askjem#Bruksnr._10.2C_Tunheim|&quot;Tunheim&quot;, gnr. 18, bnr. 10]]<br /> <br /> ===Bruksnr. 99, Bokeveien 10 (0,8 dekar)===<br /> <br /> Opprettet i 2008 fra opprinnelig bnr. 33, tomt nr. 12 i 1978 som også ble opprettet for ''Leif Thorbjørn Lund'' 2008-, f. 1951 i Stokke, lektor i spesialpedagogik og fagsjef, flyttet til Andebu 1975, sønn av Ruth Synnøve Lund, f. 1924, og Sverre Lund, f. 1921 i Stokke. G. 1975 m. Bjørg Lund, f. Trolldalen 1951 i Andebu, konsulent, datter av Kristine, f. Møyland 1922, og Odd Trolldalen, f. 1921. Barn: 1. Magnus Lund, f. 1978 i Andebu, HMS-/QR-ansvarlig, g. m. Linn-Therese Skjeggestad, sykepleier; bosted Andebu. 2. Pål Lund, f. 1982 i Andebu, førskolepedagog og pedagogisk leder, bosted Andebu. Leif Lund er utdannet ved Eik lærerskole og har tatt hovedfag ved universitetet i Oslo. Har 2 valgperioder i lokalplitikken som fast medlem av kulturstyret og som varamann til kommunestyret, (møtte fast i en periode på 1 år). Er spesielt opptatt av jobb, idrett, samfunnet og natur, og har hatt diverse tillits-og trenerverv i idrettsklubber.<br /> <br /> ===Bruksnr. 100, Askjemveien 63 (1,7 dekar)===<br /> <br /> ===Bruksnr. 101, Askjemveien 63 (2,2 dekar)===<br /> <br /> Etablert fra bnr. 2 av Birgit Marie Kvernsmyr og Kåre Kvernsmyr til sønnen ''Ståle Kvernsmyr'' 1999–2011. Overført som gave fra Ståle Kvernsmyr til broren <br /> <br /> ''Stian Knippen Kvernsmyr'' 2011–. Stian Kvernsmyr, f. 1975 i Andebu, vaktmester i Andebu kommune og utdannet tømrer med fagbrev, har 3 årig videregående skole, er nestleder i Adebu I.L. og Andebu skigruppe og er generelt interessert i idrett, filuftsliv og jakt, sønn av Birgit Marie og Kåre Kvernsmyr, personalia se gnr. 18, bnr. 55. G. 2004 m. Lene Knippen Kvernsmyr, f. 1979 i Andebu, spesialpedagog (se [[Vestre Hallenstvedt]] bnr. 9 Ødegården). Barn: 1. Amalie Knippen Kvernsmyr, f. 2004 i Andebu, bosted Andebu. 2. Ingrid Knippen Kvernsmyr, f. 2007, bosted Andebu.<br /> <br /> ===Bruksnr. 102-109, Seljeveien===<br /> <br /> ===Bruksnr. 110, Hasselveien 12 (1,7 dekar)===<br /> <br /> Fra ''Ståle Kvernsmyr'' til ''Elisabeth Dahl'' og ''Kjetil Moe'' i 2014.<br /> <br /> ===Bruksnr. 111-114, Seljeveien===<br /> <br /> <br /> ==Husmenn==<br /> <br /> Lenge var det visst bare én husmannsplass på Askjem. Men i 1835 oppgis det å være 2 plasser, og i 1865 3 plasser: ''Askjemplassen'', ''Borrone-eiet'' og ''Haugen''. Manglende kildeopplysninger gjør det ofte vanskelig å stedfeste de enkelte husmenn til en bestemt plass, men i det følgende vil alltid plassens navn bli angitt så sant den nevnes i kildene.<br /> <br /> ''Ole Olsen'' var husmann på Askjem-eie ca. 1740; var g.m. Anne Hansdatter. De fikk 1742 datteren Marte. Ole stevnes s.å. for auksjonsgjeld.<br /> <br /> ''Ketil (Kittil) Svendsen'' (visstnok en innflyttet døl) og h. Anne Olsdatter Stigen var husm.folk på ''Askjem-plassen''. De fikk 1753 datteren Sibille, 1754 datteren Anne Tonette (blant fadderne var kaptein Rothe på Askjem), g. 1782 m. Abraham Ellefsen, f. 1760 på Møyland, som ble husm. i Pipenholt (Nordre Trollsås) i Kodal; om denne kjente slekt, se bd. III, s. 553—54. Ketil kom senere som husm. til Nesengen (s. d., hvor videre personalia finnes; flere barn der).<br /> <br /> ''Lars Andersen'' fra Østre Hotvedt bodde i 1760-åra på Askjem-eie. Han kreves i 1764 for 12 rdl. i gjeld til Stoltenbergs dødsbo; til tross for at han fremlegger presteattest for fattigdom, dømmes han til å betale. — ''Kristoffer Askjem-eie'' og h. Viveke får i 1767 og 68 to sønner, som begge d. ganske små. — ''Martinius Askjem-eie'' og h. Mari får i 1776 sønnen Peder.<br /> <br /> ''Ole Jakobsen'' var «husm. m. jord» på ''Borrone-plassen'' ca. 1790—ca. 1820; i 1805 sies han å bo i pl. Ødegården u. Askjem. Visst f. 1756 på Torp-pl., d. 1831. G. 1) m. Anne Torgersdatter, d. 1803; 3 barn nevnes i dette ektesk.; Jakob, Marte og Torger. G. 2) 1805 m. Andrea Simensdatter fra Skatvedt, d. 1838, 66 år gl. Vi hører om 4 barn: 4. Anne Sofie, f. 1807. 5. Inger Marie, f. 1809. 6. Erik, f. 1813. 7. Elen Marie, f. 1815, g. 1835 m. husm. Hans Hansen, se ndfr.<br /> <br /> I 1820- og 30-åra finner vi 5—6 husm. på Askjem.<br /> <br /> ''Erik Jensen'', husm. på ''Askjemplassen'' ca. 1820—26, f. 1794 i Elta u. Ruelsrød, hvorhen han senere kom som husm. (se [[Ruelsrød]], Husmenn, hvor alle personalia er gitt).<br /> <br /> ''Jørgen Hansen Askjem-pl.'', husm. ca. 1826—37, g.m. Marie Hansdatter. Barn f. her: 1. Elen Sofie, f. 1827, g. 1858 m. Mathias Olsen Brunstad i Stokke. 2. Kristian, f. 1830, g. 1855 m. Anne Marie Larsdatter, f. 1826 i Arnadal; de kom til Nesengen (s. d.). 3. Anne Helvig, f. 1833. 4. Mathias, f. 1837. Sønnen Hans d. 1832, 7 år gl.<br /> <br /> ''Nils Hansen'' kom hit fra Stokke i 1826 og var husm. her noen få år. G.m. Dordi Ellefsdatter fra Rimstadmoen i Kvelde, f. 1791; de fikk 1827 sønnen Ellef. — ''Erik Olsen'', husm. ca. 1830, g.m. Karen Kristine Knutsdatter; kom senere til Holmen (Stålerød, bnr. 6), hvor alle personalia finnes. ''Hans Abrahamsen'', husm. ca. 1830—38. F. ca. 1814, g.m. Gunhild Olsdatter, f. ca. 1801. 2 barn f. her: 1. Helene Marie, f. 1831. 2. Andreas, f. 1835. Hans flyttet 1838 til Stokke for å bli husm. på Skarpe-Borge.<br /> <br /> ''Hans Hansen'', husm. «uten jord» på ''Askjemplassen'' ca. 1835—80; var bøkker. F. 1815 i Stokke, var fra Balsrød, g. 1) 1835 m. Elen Marie, f. 1815, d. 1879, dtr. av ovennevnte husm. Ole Jakobsen. 7 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Ole, f. 1837. 2. Karen Andrine, f. 1841, d. 1864, ug. 3. Maren Sofie, f. 1845, g. 1865 m. Andreas Olsen fra Berg i Andebu, f. 1844. 4. Hans Kristian, f. 1848. 5. Anton, f. 1852, sjømann. G. 2) 1879 m. Maren Johanne Kristoffersdatter, f. 1843 på Skjeggerød i Ramnes; de fikk 1880 sønnen (6.) Edvard.<br /> <br /> ''Nils Andreassen'', husm. rundt 1865, «uten jord» på Borrone-eiet, kom hit fra Gauterød i Slagen. F. ca. 1816 i Stokke, g. 1858 m. Berte Marie Andersdatter, f. 1826 i Skjeggerød. Av barn nevnes Andrine, f. ca. 1858, Anton, f. 1864 (kom til Båhus, gnr. 33, bnr. 22, s. d.), og Anne Marie, f. 1866.<br /> <br /> ''Lars Pedersen'', husm. «med jord» på plassen ''Haugen'' ca. 1855—70. F. ca. 1823 i Stokke, g.m. Maren A. Hansdatter, f. ca. 1817 i Sandar. Av barn nevnes: Anton, f. 1846 (kjøpte Bjuerødrønningen i 1884; personalia, se [[Bjuerød]], bnr. 3), Hans Kristian, f. ca. 1849 (g. 1874 m. Karen Olava Eriksdatter Kleppanmoen), Peder, f. 1852 (blind), Andreas, f. 1856, sjømann, Sofie, f. 1860.<br /> <br /> ''Anton Villumsen (Vilhelmsen)'', husm. på pl. ''Haugen'' rundt 1875. F. 1845 i Ramnes, g.m. Karen Sofie Rasmusdatter, f. 1845 i Stokke. Av barn nevnes: Rikard, f. 1871, Mathias, f. 1875.</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Torp&diff=19951 2026-06-13T14:24:01Z

<p>Kristaga: /* Bruksnr. 40 Solstua (0,9 mål) */</p> <hr /> <div>'''58 Torp'''<br /> <br /> '''Navnet'''. Torp (gno. ''Þorp''), som uttales ''tørp'', må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] (Indl., s. 82) nærmest bety «et tett bebodd, folksomt sted». Samme ord som det tyske ''Dorf'' «landsby». Skrives 1370 a Þorpe, 1604 Thorp, 1667 og 1723 Torp, 1838 og 1865 Thorp, 1888 og senere Torp.<br /> <br /> ''Oserød'' (utt. o'sere) må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] komme av kvinnenavnet ''Åsa''. — ''Åmot'', et sted hvor to vassdrag møtes. — ''Ambjørnrød'' (utt. ''A'nnbjønnre'') av mannsnavnet Arnbjørn; i 1445 skrevet Anbiornarudh.<br /> <br /> '''Bålag:''' Tolsrød, Ellefsrød, Kolkinn, Bråvoll, Torpegårdene og kanskje Østre Hallenstvedt|Ø. Hallenstvedt; for bnr. 2 dessuten Ådne (etterat Tolsrødstykket var kjøpt).<br /> <br /> Mens Torp var én gård, må det ha vært en svær eiendom, og i 1600-åra var Torps eiere den rikeste bondeslekten i Vestre Andebu. Under hovedbølet lå en rekke underbruk, hvorav Oserød tidlig var smeltet sammen med hovedgården.<br /> <br /> '''Skylden.''' Torp var selvsagt fullgård. Den gamle skyld (etter oppgaven fra 1661) fordelte seg slik:<br /> <br /> *a) Selve Torp med Oserød 4 bpd. smør.<br /> *b) Øvre Ambjørnrød med samlet skyld 1 bpd. smør og 1 skinn. Derav tilhørte 18 mk. smør Torps oppsittere, 6 mk. Ø. Hallenstvedt (som brukte sin part selv) og 1 skinn Oslo Hospital.<br /> *c) Nedre Ambjørnrød ½ bpd. smør.<br /> *d) ¼ av Åmot (Nedre Åmot), 1 skinn.<br /> *e) ½ i Bråvoll-fossen.<br /> <br /> Dette gir tils. 5 bpd. 6 mk. smør og 2 skinn. Ved matrikuleringen i 1667 ble den nye skyld:<br /> <br /> *a) Torp med Oserød forhøyet til 5 bpd. smør.<br /> *b) Parten i Øvre Ambjørnrød 18 mk. smør og 1 lispd. tunge.<br /> *c) Nedre Ambjørnrød 1/2 bpd. smør.<br /> *d) ¼ av Åmot ½ lispd. tunge.<br /> <br /> Tils. 6 bpd. 6 mk. smør og 1 ½ lispd. tunge. Sagfossen hadde særskilt skyld. — 1838: 13 daler 3 ort 2 skill. 1888 og 1904: 33 mark 47 øre.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd <br />  <br /> <br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Gjeiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1657<br /> |1<br /> | |3<br /> | |12<br /> | |8<br /> | |12<br /> | |2<br /> | |<br /> | |I alt<br /> | |Sår i alt<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> |1<br /> | |3<br /> | |12<br /> | |6<br /> | |10<br /> | |<br /> | |<br /> | |60<br /> | |14 ½ t,<br /> trær 5 t<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> |2<br /> | |2 ½<br /> | |16<br /> | |<br /> | |12<br /> | |<br /> | |<br /> | |50<br /> | |2 skj. hvete,&lt;br \&gt;<br /> 2 skj. bl.korn,&lt;br \&gt;<br /> 15 t havre<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1803<br /> |3<br /> | |3<br /> | |10<br /> | |<br /> | |<br /> | |<br /> | |<br /> | |<br /> | |12 t<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1820<br /> |3<br /> | |5<br /> | |15<br /> | |<br /> | |<br /> | |<br /> | |<br /> | |<br /> | |11 à 12 t havre<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> |3&lt;br \&gt;<br /> ( + 5 plasser )<br /> | |5<br /> | |16<br /> | |<br /> | |17<br /> | |4<br /> | |1<br /> | |<br /> | |¼ t rug,&lt;br \&gt;<br /> ¼ t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 21 t havre,&lt;br \&gt;<br /> 11 ½ t poteter<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> |4<br /> | |11<br /> | |44<br /> | |<br /> | |21<br /> | |<br /> | |1<br /> | |336 skpd.<br /> | |1 ⅝ t hvete,&lt;br \&gt;<br /> ½ t rug,&lt;br \&gt;<br /> 3 t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 31 ⅝ t havre,&lt;br \&gt;<br /> 29 t poteter<br /> | |6&lt;br \&gt;<br /> 8&lt;br \&gt;<br /> 6 à 8&lt;br \&gt;<br /> 3 à 5&lt;br \&gt;<br /> 4 à 5<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> |4<br /> | |11<br /> | |30<br /> | |<br /> | |19<br /> | |<br /> | |1<br /> | |<br /> | |2 t hvete,&lt;br \&gt;<br /> 1 t rug,&lt;br \&gt;<br /> 6 t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 33 ¼ t havre,&lt;br \&gt;<br /> 31 t poteter,&lt;br \&gt;<br /> ¼ mål til rotfrukter<br /> | |<br /> |}<br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.''' <br /> *1838: 14 <br /> *1888: 14 <br /> *1904: 16 <br /> *1950: 36<br /> <br /> '''Antall personer.''' <br /> *1711: 6 (visst bare hovedbrukene). <br /> *1801: 52<br /> *1845: 66 <br /> *1865: 65<br /> *1891: 85<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> *1667: Skog til brenne og gjerdefang. På Øvre og Nedre Am-bjørnrød skog av furu og gran til sagtømmer og annen smålast. Ingen rydningsjord. Har humlehage. <br /> *1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Til Nedre Ambjørnrød er bedre tømmer og lasteskog enn til gården. <br /> *1820: Skog ei ubetydelig til salg. God havn. Meget tungvint og lider til dels av vannflom. Nedre Ambjørnrød har god havn og en god del skog til salg. Tungvint og ubekvem beliggenhet; utsatt for mismodning. <br /> *1865: Mer enn tilstrekkelig havn til besetningene. Jorda på hovedbrukene av middels eller over middels beskaffenhet, i Nedre Ambjørnrød til dels dårlig. I Ambjørnrød jorda tungbrukt og tung og vanskelig adkomst til vei. På alle bruk skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu og til dels bok kan årlig selges for tils. 236 spd.<br /> <br /> <br /> '''Sager og kverner.'''<br /> <br /> I 1660-åra (og vel også i tiden deretter) skar Torp og Trolldalen sammen på Øvre Ambjørnrød-saga («Heiasaga», se ndfr.). Vi hører ikke uttrykkelig omtalt noen «''Torpe-sag''» før i 1741. Da bevilges Ingebret Kristensen Torp et kvantum på 960 bords årlig skur på «denne gårds sag». Hvor denne har ligget, er noe uvisst, men antagelig har det vært på Torpe-parten av ''Åmot'', hvor Torp iflg, tradisjonen hadde sag i gammel tid. Den ble i 1681 taksert til 2 ½ lispd. tunge, men kom blant de «reduserte» sager, og det synes lenge å ha vært lite drift der; i 1723 heter det at det «har ej verit Saug i nogle Aar». Åmot-saga gjelder vel også den «Torps utskipningssag», hvor det ble holdt ''besiktelse'' i 1816. Det heter da at saga var i måtelig stand og hadde ett blad. Vassdraget var en liten bekk, med godt fall og tilstrekkelig vann vår og høst. Skogen var «meget forhugget», og der var ingen tømmerleveranser annetsteds fra, da der var sager i nærheten. Det årlige kvantum kunne ikke settes høyere enn 3 tylfter. Iflg. Arnt Stålerød må denne saga ha ligget ved bekken som kommer fra Torp, ca. 200 m fra utløpet i Bråvollelva. Det er rester etter dam der, og jordene ovenfor tilhørte Torp og kalles «Dammen». — Iallfall fra slutten av 1700-tallet har Torp også part i Steinssaga, og i senere år hadde bnr. 1 og 2 på Torp både sag og kvern ved Steinsdammen sammen med Stein. Steinssaga ble nedlagt i 1946, kverna før århundreskiftet. Etter Åmot fikk Torp sag ved ''Rolighet'', og her skar bnr. 5 og 6 alltid sammen, noe de også hadde gjort ved Åmot-saga. I 1863 ble det satt opp sirkelsag ved Rolighet, visst den første sirkelsag på Torp.<br /> <br /> Om ''Øvre Ambjørnrød-saga'' («Heia-saga»), som Torp og Trolldalen var sammen om i 1660-åra, heter det i 1667 at den er «nedlagt». Året før var den nemlig «av vannflom bleven utdreven og ganske ødelagt, så den ikke videre på det sted igjen kunne oppbygges». Se ellers V. Nøklegård, Sag og kvern.<br /> <br /> ''Nedre Ambjørnrød-saga'' (kalt bare ''«Ambjørnrød-saga»'') har betydelig skur helt fra tidlig på 1600-tallet. I 1635 skjæres det her 240 bord, året etter 360, og i 1643, 1200 bord. I 1650 svarer den hele 7 ½ rdl. i sagskatt. I åra 1661—62 skjæres det tils. 2280 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom denne saga blant de «uprivilegerte», men har dog ganske stor skur utover i 1700-åra, således i 1720, 960 bord og i 1724 630 bord. I 1741 ble Ole Gulbrandsen Ådne bevilget 720 bords årlig skur på Ambjørnrød-saga; bevillingen ble gjentatt i 1780. I 1816 var det ''besiktelse'' på saga: Saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk som ga nok vann bare høst og vår. «Gårdens skov er befunden at have været god, men er nu formedelst kullhugst, som fordervelig for skoven overalt, meget forhuggen». Fremmed tømmer levertes ikke. Det årlige kvantum kunne bare settes til 3 tylfter. Senere ble her satt opp sirkelsag, som var i drift til ca. 1908 og ble revet ca. 1918.<br /> <br /> ''Kvern'' (bekkekvern) omtales på Torp fra ca. 1660, likeså i 1723, i 1820 og senere. Foruten sag var det mølle både i Åmot, i Stein (hvor Stein og Torp, bnr. 1 og 2 malte sammen) og i Rolighet; den siste var felles med Ambjørnrød. Møllehuset der sto til ca. 1900, men de hadde sluttet å male der 10—20 år tidligere.<br /> <br /> '''Setrer.'''<br /> <br /> Bnr. 1 (Vestistua) hadde seter vest for Ambjørnrød. Fjøset ble bygd i slutten av 1800-tallet. Muligens vært seter der også tidligere. 1 times gange fra gården; kjørevei fram. Driften opphørte i 1914, fordi den ikke lønte seg lenger.<br /> <br /> Bnr. 5 og 6 (Sø'istua og Nedistua) hadde seter sammen i Pålehølet (ca. 1 km nord for Granasne) i Langevannstykket under bnr. 5. Den lå ca. 2 timers gange fra gården. Nedlagt i 1880-åra. Ny seter ble så bygd i 1892 på bnr. 6's eiendom, brukt felles til 1922, da driften opphørte, fordi den var tungvint og det var vanskelig å få noen til å ligge der. (Se også Kulturbindet, s. 120).<br /> <br /> Fra 1664 og utover var Torp ''ryttergård'' og fra 1680-åra iallfall til og med Den store nordiske krig (1700—1721) tillagt offiserer ved Det Tunsbergske (senere det Vestre Jarlsbergske) kompani, en premierløytnant eller en kaptein (således 1683 og flg. år: premier-løytnant Willum Damm, 1688—89 løytnant Oldenborg, i 1702 løytnant Johan Daniel Antze, i 1718 kaptein T. Schilling).<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> ==Eiere==<br /> <br /> I et diplom dat. Stålerød 3/1 1466 (DN XXI, s. 424) kunngjør lagrettemann Solle Ormsson at Gjest Håvardsson har overlatt ? av Torp til sin bror Erlend og hans arvinger. Og i utrykt diplom i Riksarkivet, dat. Stålerød 13/1 1466, kunngjør samme lagrettemann at ovennevnte Gjest Håvardsson overdrar til sin søster Ellen Håvardsdatter Rudhaugen på Torp.<br /> <br /> I et diplom av 10/1 1502 (DN XVIII, s. 176) hører vi mere om samme slekt. Der kunngjøres at Håvard Gjestsson (nok sønn av ovennevnte Gjest) forlangte sin mors vitnesbyrd ang. gården Torp, hvortil hun svarte at Torp og Stålerød etter 4 menns forklaring (Unnul Hotvedt, Trond Sommerstad, Erlend Stålerød og Gjest Torp) var like i skyld, nemlig 3 markebol hver, og tilsto derhos at hun hadde revet seglet av et brev fordi hun visste at hva deri sto var uriktig. (Dokumentets original, som er på papir og bærer spor etter to påtrykte vokssegl, tilhørte i 1903 gbr. Lars Johan Kolkinn, Andebu; det beror nå hos Gerd Hynne, Husvikåsen, Narverød.)<br /> <br /> I et diplom fra 1445 (DN IX, s. 275) opplyses at St. Stefans og St. Georgs hospital i Tønsberg eier 5 øresbol i Ambjørnrød; parten gikk senere over til Oslo Hospital, som i 1736 solgte den til oppsitterne.<br /> <br /> Vi vet så ingenting om eierforholdet før frampå 1600-tallet. Først på århundret (i 1617) eier to Sande-bønder, Kristen Veiberg og Hans Skjøl (i 1624 Mari Skjøl) betydelige parter i Torp. Oppsitteren eier først svært lite i gården, men øker etter hvert sin andel, og fra ca. 1640 er oppsitteren eier både av hele Torp og en hel del annet jordegods. Senere er Torp selveiergård og eierne til tider meget velsituert. Se ellers under Brukere.<br /> <br /> Hva angår underbrukene, så var Oserød alt tidlig smeltet sammen med hovedbølet, og partene i Nedre Åmot og Øvre Ambjørnrød fulgte for det meste med ved salg av hovedbølet eller deler av dette, mens Nedre Ambjørnrød snart ble løsrevet derfra, gikk i handelen på egen hånd og etter hvert ble meget oppstykket; se ndfr.<br /> <br /> Vi tar nå først for oss hovedbølets skjebne.<br /> <br /> ==Brukere==<br /> <br /> ''Søren Sebjørnssøn'' er bruker på Torp 1593 og fram til forbi 1630. Han var meget velsituert, men eide bare en mindre part av gården. De Sande-bøndene som eide hovedloddene, var antagelig nære slektninger. Søren var lagrettemann. Han var to ganger gift og d. 1639; hans siste hustru het Live Syvertsdatter, som døde 1640. Barn: Med første hustru: 1. Helge, d. 1623 på Ø. Hallenstvedt. Med 2. hustru: 2. Jon, bodde på Bråvoll, d. der 1651. 3. Søren, bodde først i Ødegården, siden på Ø. Nøklegård og d. der 1651. 4. Kristen, bodde først på Torp, siden på Tolsrød, hvor han d. 1652. 5. Erland, bodde på Ø. Flåtten. 6. Sebjørn, bodde først på Torp, deretter i Ødegården, d. der 1651. 7. Anne. 8. Gunhild. 9. Hilleborg, g.m. Peder Ø. Flåtten. 10. Signe. n. Gunhild. Foruten parter i Torp hadde Søren betydelige lodder i Stålerød, Bråvoll, Ø. Flåtten, Tolsrød (hele), Stranda (hele), i Ø. Ambjørnrød, Åmot, og (en tid) i Ø. Hallenstvedt, tils. over 6 bpd. smør. Live Syvertsdtr. på sin side hadde lodder i Ødegården, i Løvall (Botne) og i Rove (Stokke), tils. henved 2 bpd. smør.<br /> <br /> Sønnene ''Sebjørn'' og ''Kristen'' bodde på Sørens eldre dager på Torp som gifte menn og har nok drevet gården sammen med faren; som ovfr. nevnt, flyttet de snart vekk. Etterfulgtes av<br /> <br /> ''Even Kristenssøn'' 1634—73. Muligens sønn av Kristen Veiberg i Sande, som hadde lodd i Torp. Even ble en kjent storbonde og største jordeieren i Vestre Andebu. Endel gods kjøpte han og ikke så lite fikk han ved hustruens arv etter sin far lensmann Jakob Kjærås. Kort før sin død eide Even foruten Torp (med underbruk) V. Hallenstvedt (hele), Ø. Nøklegård (hele), Tolsrød (hele) og parter i Brå voll, Skarsholt og V. Nøklegård, tils. ca. 14 ½ bpd. smør. Even var lagrettemann som sin forgjenger. Han d. 1673, 67 år gl. Han var g.m. Mari Jakobsdtr. Kjærås, d. 1686 (presten sier om henne i kirkeboken at hun var en «liberal kvinne»; med det menes kanskje «rundhåndet, gavmild»). De fikk 11 barn; derav vokste opp 4 sønner og 4 døtre. Sønnene var: 1. Kristen d.e., f. 1635, kom til V. Hallenstvedt. 2. Jakob, f. 1651, g.m. Signe Ingebretsdtr. Trevland (enke etter Ole Hagnes); de bodde først på Hagnes, så på M. Horntvedt i Skjee. 3. Nils, f. 1653, bodde på [[Skarsholt]] (se d.g., hvor personalia finnes) og Bråvoll og eide til sist Bugården i Sandar. 4. Kristen d.y., f. 1658, se ndfr. Døtre: 5. Mari, f. 1640, g. 1) m. Kristen Rollefssøn Kleppan i Andebu (fra Berg), 2) m. Jakob Hanssøn Tolsrød. 6. Berte, f. 1644, g.m. Kristoffer Torssøn S. Sem i Sandar. 7. Else, f. 1646, g.m. Ole Nilssøn Sukke i Høyjord. 8. Randi (Rønnaug?), f. 1649, g.m. Guttorm Gjennestad i Skjee. Etter Evens død satt enken Mari Jakobsdatter med Torp til ca. 1685, da yngste sønn overtok.<br /> <br /> ''Kristen Evenssøn d.y.'' ca. 1685—96. F. 1658, d. 1696, g.m. Mari Ingebretsdtr. Kolkinn, f. 1663, d. 1732. Barn: 1. Even, f. 1686, se ndfr. 2. Ingebret, f. 1687, se ndfr. 3. Mari, f. ca. 1689, g. 1) m. Halvor Henriksen Gjønnes i Hedrum, 2) m. Jon Nilsen Gjønnes. 4. Randi, f. 1691. 5. Kristen, f. 1693, d. 1714. 6. Else, f. 1695. Kristen Evenssøn eide foruten Torp også lodder i Rånerød, Sørby og Voll (alle i Våle) og i Kolkinn. Etter Kristens død ble Torp delt. Enken Mari giftet seg igjen med Svend Iversen; de hadde den ene halvdel (se videre Bruk 1), den annen halvdel hadde arvingene foreløbig sammen (se videre Bruk 2).<br /> <br /> ===Bruk 1===<br /> <br /> ''Svend Iversen'' ca. 1700—33. Var fra Nomme; d. på Nomme ca. 1740. Han og Mari fikk 3 barn sammen, hvorav 1 d. liten; datteren Mari, f. 1702, ble g.m. Kristen Kristensen Kleppan i Andebu, datteren Marte, f. 1704, d. tidlig. Svend solgte i 1705 sin hustrus arveparter i Bråvoll, Kolkinn, Rånerød og Sørby til svogeren Nils Evensen. Han kjøpte i 1723 av Hans Vogn på Fossnes dennes part i Åmot for 50 rdl. Enkemannen Svend solgte bruket i 1733 for 150 rdl. til stesønnen<br /> <br /> ''Ingebret Kristensen'' 1733—54. F. 1687, d. 1759. Hadde tidligere først hatt [[Stein]] (se d.g.), deretter Torp, Bruk 2 (s. d.). G.m. Anne Taraldsdtr. Hanedalen, f. 1683, d. 1755. I alt 9 barn, hvorav flere d. små eller tidlig. Om sønnen Rasmus, f. 1717, se Bruk 2; om sønnene Tarald, f. 1720, og Kristen, f. 1728, se Bruk 1 a og Bruk 1 b. I 1737 innløste Ingebret, naboen Isak Andersen (se Bruk 2) og Gulbrand Åsmundsen Ø. Hallenstvedt Oslo Hospitals part (1 skinn) i Ø. Ambjørnrød. Ingebret fikk på eldre dager økonomiske vanskeligheter, visstnok bl.a. fordi han kom i kausjonsansvar for sin ene sønn. Således var han og sønnen Rasmus i 1751 i retten p.g.a. en gjeld på hele 280 rdl. til agent Nils Nilsen. Ingebret måtte endog pantsette sin besetning og sin sagredskap, og ved skiftet etter ham og Anne, som først ble holdt i 1770, viste boet en deficit på 18 rd. Ingebret solgte i 1753 halve bruket til sønn Kristen (se Bruk 1 a) og i 1754 den annen halvdel til sønn Tarald (se Bruk 1 b); prisen for hver part var 160 rdl.<br /> <br /> ====BRUK 1 a====<br /> <br /> ''Kristen Ingebretsen'' 1753—ca. 80. F. 1714 i Stein, d. 1807, 93 år gl., g. 1755 m. Live Jakobsdtr. Kjærås, f. 1724, d. 1786. Av 7 barn vokste bare 2 opp: 1. Jakob, f. 1758, se ndfr. 2. Ingebret, f. 1761, se ndfr. Kristen lånte i 1753 110 rdl. av oberstløytnant Duus. Han eide fra 1774 også Bruk 1 b (s. d.). Ca. 1780 solgte han Bruk 1 a til sønn<br /> <br /> ''Jakob Kristensen'' ca. 1780—85. F. 1758, g.m. Marte Gulliksdtr. Jakob flyttet til [[Sjue]] (se d.g., Bruk 2, hvor øvrige personalia finnes) og solgte Bruk 1 a i 1785 for 400 rdl. til broren Ingebret Kristensen, eieren av Bruk 1 b (s. d., hvor Ingebrets personalia finnes), som beholdt dette og i 1796 solgte Bruk 1 a for 820 rdl. til Abraham Pedersen Ådne. Denne solgte s.å. for 1000 rdl. videre til<br /> <br /> ''Amund Mathiassen'' 1796—1808. F. 1774 (sønn av Mathias Jakobsen, se Bruk 2 b), d. 1808, g. 1806 m. Kari Isaksdtr., f. 1780 i Pisserød. 2 barn, som begge d. små. Amund lånte penger av Hans Føyn, deretter av Isak Våle i Sandefjord. Han kjøpte i 1803 også farens bruk på Torp (se Bruk 2 b). I 1807 solgte han fra et stykke av Øvre Ambjørnrød (se bnr. 3). Amund kjøpte i 1807 også en part av [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g., Bruk 2 a). Etter Amunds død (boet sto i netto 689 rdl.) ble både Bruk 1 a og 2 b ved auksjon for 2170 rdl. solgt til Ivar Iversen Slettingdalen, som året etter solgte Bruk 1 a til Peder Olsen. Denne, som hadde ektet enken Kari Isaksdtr., kjøpte halve [[Møyland]] (se d.g.) og solgte 1811 Bruk 1 a til<br /> <br /> ''Abraham Jakobsen'' 1811—24. F. 1771 på [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., Bruk 1), d. 1858 på Hotvedt; visstnok ug. Abraham flyttet vekk, og gården ble delt, idet den ene halvpart ble solgt ved auksjon i 1822 (se Bruk 1 a.a) og også den annen ved auksjon i 1824 (se Bruk 1 a.b).<br /> <br /> =====BRUK 1 a.a.=====<br /> <br /> Visstnok kalt «Oppistua». ''Nils Jakobsen'' Vestre Hotvedt (bror av Abraham Jakobsen, jfr. [[Vestre Hotvedt]], Bruk 1) hadde parten 1822—26, da han for 500 spd. solgte til ''Ingebret Abrahamsen'' (personalia, se Bruk 3), som i 1832 solgte videre til sin stesvigermor ''Mari Andersdatter'', enke etter Ole Jensen (se Bruk 2 b). Hun giftet seg i 1838 m.<br /> <br /> ''Kristen Hansen'' 1838—68. F. 1806 på Hotvedt, d. 1884 på Skarsholt. Ingen barn m. Mari, som d. 1867 (var f. 1786 i Lauvås u. Haugberg). Kristen kjøpte også to små parter fra Tolsrød. Han flyttet til [[Skarsholt]] (se d.g., bnr. 6) og giftet seg igjen 1870 m. Elen Andrea Olsdtr. Ådne, f. 1821, d. 1898; ingen barn. Ved auksjon 1868 ble Bruk 1 a.a og de to partene unna Tolsrød solgt til Henrik Larsen og inngikk dermed i bnr. 5 (s. d.).<br /> <br /> =====BRUK 1 a.b.=====<br /> <br /> ''Hans Mikkelsen Vølen'', som hadde pant i Abraham Jakobsens eiendom, kjøpte denne part i 1824 for 341 spd. og solgte året etter for 400 spd. til ''Ingebret Abrahamsen''. Parten inngikk dermed i Bruk 3 (s. d., hvor Ingebrets personalia finnes).<br /> <br /> ====BRUK 1 b====<br /> <br /> Ingebret Kristensen solgte i 1754 denne halvdel av Bruk 1 til sønn<br /> <br /> ''Tarald Ingebretsen'' 1754—74. F. 1720, d. 1794; ug. Solgte bruket i 1774 for 170 rdl. til bror ''Kristen Ingebretsen'' (personalia, se Bruk 1 a), som i 1785 for 400 rdl. solgte videre til sønn<br /> <br /> ''Ingebret Kristensen'' 1785—1809. F. 1761, d. 1839. Han kjøpte s.å. Bruk 1 a av broren Jakob Kristensen, og hadde begge bruk til 1796, da han solgte sistnevnte bruk til Abraham Pedersen Ådne (Bruk 1 a videre, se ovfr.). G. 1786 m. Mari Iversdtr., visstnok fra Nomme, d. 1823, 56 år gl. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Anne Elisabet, f. 1788, g. 1811 m. Lars Henriksen, se ndfr., bnr. 5. 2. Ivar, f. 1791, se ndfr. 3. Berte, f. 1794, g. 1821 m. Hans Jakobsen [[Stålerød]] (se d.g., bnr. 5). 4. Else, f. 1801, g. 1824 m. Erik Kristensen Østre Hallenstvedt (se d.g., bnr. 8). Ingebret kjøpte i 1792 også Bruk 2 a (s. d.) og betalte Ellef Pedersen 100 rdl. i odelsløsning. Ved skiftet etter ham i 1839 sto boet i 629 spd. netto. Ingebret solgte Bruk 1 b i 1809 for 500 rdl. og opphold til sønnen<br /> <br /> ''Ivar Ingebretsen'' 1809—22. F. 1791, d. 1822. Var ugift og arvedes av faren ''Ingebret Kristensen'', som i 1822 solgte både Bruk 1 b og Bruk 2 a (tils. halve Torp) for 1000 spd. til svigersønn Lars Henriksen. Se videre bnr. 5.<br /> <br /> ===Bruk 2===<br /> <br /> Etter Kristen Evenssøn d.y.s død hadde arvingene denne halvpart av Torp til 1711, da de solgte den til Kristens eldste sønn<br /> <br /> ''Even Kristensen'' 1711—15. F. 1686, d. 1715, g.m. Anne Sivertsdtr.; de fikk en datter, som d. liten. Enken giftet seg igjen snart etter m. ''Ole Jensen'', som i 1721 kjøpte [[Østre Nøklegård]] (se d.g., hvor personalia finnes) og s.å. solgte Bruk 2 til Evens bror ''Ingebret Kristensen'', senere eier av Bruk 1 (s. d., med personalia). Ingebret solgte bruket i 1733 til<br /> <br /> ''Isak Andersen'' 1733—39. Var fra Askjem, men kom hit fra [[Sletholt]] (se d.g.). I 1739 kjøpte han [[Vestre Hasås]] (se d.g., hvor personalia finnes), flyttet dit og solgte Torp-bruket m. parter i Ø. Ambjørnrød og Åmot for 280 rdl. til Ingebret Kristensens sønn<br /> <br /> ''Rasmus Ingebretsen'' 1739—50. F. 1717 i Stein, d. 1765 i N. Ambjørnrød. G. 1) 1740 m. Anne Torstensdtr. Bergan i Skjee, som d. bare noen få dager etter bryllupet, 29 år gl. G. 2) straks etter m. Anne Hansdtr., visstnok f. 1714 i Trolldalen, d. 1774 i Ambjørnrød. 9 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1741, d. 1757. 2. Anne, f. 1744, g. 1781 m. husm. (u. Torp) Trond Halvorsen. 3. Åsmund, f. 1751, d. 1770. 4. Randi, f. 1753, g. 1797 m. em., husm. (u. Torp) Kristen Torsen, Ambjørnrød. 5. Anders, f. 1756, husm. i Ambjørnrød. 6. Helvig, f. 1760. Rasmus fikk økonomiske vanskeligheter, han måtte flytte til Nedre Ambjørnrød (s. d.) og hans gård på Torp ble i 1750 solgt ved auksjon for 307 rdl. til ''Borger Jensen'', som ca. 1754 for 330 rdl. solgte videre til ''Kristen Torsen Kolkinn''. Denne solgte igjen ca. 1756 til<br /> <br /> ''Kristoffer Jakobsen'' ca. 1756—63 (skjøte utstedt først 1760). Han lånte 1756 310 rdl. av fyrforvalter Jørgen Michelsen mot pant i gården, og konverterte lånet i 1762 ved et nytt lån på 350 rdl. fra Claus Nilsen Bugge i Larvik. G.m. Berte Andersdtr., enke etter Jakob Steinbjørnrød i Borre. I 1763 blir gården delt, idet Kristoffer selger til to (se videre Bruk 2 a og Bruk 2 b).<br /> <br /> ====BRUK 2 a====<br /> <br /> Sersjant ''Torger Kristensen'' 1763—ca. 74. F. 1732 på Haugberg, men kom hit fra Øde-Hotvedt; g.m. Berte Nilsdtr. Gullhaug (av Store Guåker) i Botne, f. 1741. 4 barn f. på Torp, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Nils, f. 1769. 2. Elen Margrete, f. 1772. Torger solgte igjen ca. 1774 til ''Johan Kelch'', som året etter solgte videre til<br /> <br /> ''Peder Syvertsen'' 1775—86. Kom hit fra Søndre Holt (se d.g., hvor personalia finnes). I tillegg til de 5 barna som er nevnt under Holt, fikk Peder og h. Ingeborg på Torp 2 barn til, hvorav 1 d. liten; den andre var 6. Isak, f. 1777, g. 1799 m. Idde Torgersdtr. Ådne, f. 1781; de kom til [[Bakke]] (se d.g., Bruk 1 a). Peder, som senere ble husm. på [[Ådne]] (s. d.), solgte 1786 sin ¼ i Torp for 390 rdl. til sønn<br /> <br /> ''Ellef Pedersen'' 1786—92. F. 1765 på S. Holt, d. 1844 på Ådne, g. 1786 m. Berte Halvorsdtr. Ådne, f. 1763. Ellef flyttet til [[Ådne]] (se d.g., hvor personalia finnes) og solgte Torpegården i 1792 til ''Ingebret Kristensen'', eieren av Bruk 1 b (s. d.), som Bruk 2 a deretter fulgte; begge disse bruk inngikk i bnr. 5 (s. d.).<br /> <br /> ====BRUK 2 b====<br /> <br /> ''Anders Jakobsen'' kjøpte bruket i 1763 av sin stefar Kristoffer Jakobsen (se ovfr., Bruk 2) og solgte igjen året etter for 380 rdl. til<br /> <br /> ''Mathias Jakobsen'' 1764—1803. Kom hit fra [[Bråvoll]] (se d.g.). D. 1814, 89 år gl., g. 1764 m. Sibille Amundsdtr. Stålerød, f. 1742, d. 1796. 8 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Jakob, f. 1770, kjøpte Stein, kom deretter til [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g., Bruk 1, hvor personalia finnes). 2. Amund, f. 1774, se ndfr. 3. Gunhild, f. 1777, g.m. Ole Jensen Gusland, se ndfr. 4. Nils, f. 1779, d. 1797, 17 år gl. Mathias solgte denne sin ¼ av Torp i 1803 for 1098 rdl. og opphold til sønn ''Amund Mathiassen'', eieren av Bruk 1 a (s. d., hvor personalia er inntatt). Etter Amunds død ble både Bruk 1 a og 2 b i 1809 solgt ved auksjon til ''Ivar Iversen Slettingdalen'', som året etter solgte Bruk 2 b til<br /> <br /> ''Ole Jensen Gusland'' 1810—24. F. 1774 i Gusland, d. 1824. Var veteran fra 1814 (se Kulturbindet, s. 559). Hadde tidligere hatt [[Gusland]] (se d.g., hvor alle personalia finnes). Hans eldste datter, Idde, ble 1826 g.m. Ingebret Abrahamsen, eieren av Bruk 1 a.b (se ovfr.), som dermed kom til å eie 3/8 av Torp (se videre den forenede eiendom, Bruk 3).<br /> <br /> ===Bruk 3 (= Bruk 1 a.b + Bruk 2 b)===<br /> <br /> ''Ingebret Abrahamsen'' 1825—63. F. 1797 på Kolkinn, d. 1869, g. 1826 m. Idde Olsdtr. Torp, f. 1802 i Gusland, d. 1891. Det fortelles at da Idde var lita jente, ville engang skrubben ta et lam fra henne. De dro i hver sin ende på lammet, men Idde huja og skreik så skrubben slapp. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Gunhild Sofie, f. 1830, g. 1852 m. Kristen Olsen [[Struten]] (se d.g., hvor personalia finnes). 2. Karen Olea, f. 1840, g. 1863 m. Kristoffer Kristensen, se ndfr., bnr. 2. Ingebret lånte i 1837 200 spd. av Sjøkadetkorpsets Fond i Fredriksværn. Han delte i 1863 sin eiendom i to like store bruk, idet han solgte den ene part til Hans Pedersen (se videre bnr. 1), den annen til Kristoffer Kristensen (se videre bnr. 2).<br /> <br /> ===Nedre Ambjørnrød===<br /> <br /> Dette underbruket, hvis skyld var ½ bpd. ( =12 mk.) smør, ble som før nevnt tidlig løsrevet fra hovedbølet, og vi behandler det derfor i første omgang for seg. N. Ambjørnrød ble snart betydelig oppstykket. Det bodde hele tiden mange mennesker her, men de fleste av dem eide lenge ikke sin bopel, oppholdt seg her bare kortere tid og lar seg ikke stedfeste. Mange leide vel bare husrom og arbeidet som skogsfolk for andre. I det følgende nevner vi eierne og av beboerne (for tiden fram til ca. 1770) bare de som bor her noe lengere tid.<br /> <br /> ===Tiden fram til ca. 1780===<br /> <br /> Even Torp er eier 1661 og til sin død 1673, deretter enken Mari (d. 1686). Litt senere er sønnen Nils Skarsholt blitt eier (eide også Åmot-parten). I Nils' eiertid bor ''Paul Olsen'' i N. Ambjørnrød. Fikk 6 barn her: tvillingene Gregorius og Anne, Ole, Tor, Live og Anders. Nils Skarsholt solgte i 1717 det halve til brorsønnene Even Jakobsen Herre-Skjelbred og Hans Jakobsen Ramsum i Skjee. Etter Nils' død ble den annen halvpart kjøpt av Hans Vogn på Fossnes. I 1720- og 30-åra hadde Peder Olsen Ådne og Peder Gulbrandsen Istre i Tjølling (av Ådne-slekt) parter i N. Ambjørnrød. Den sistes enke førte i 1740-åra odelssak mot sin manns søsken; disse parter ble senere utskiftet til arvinger. Av beboere her i 1720- og 30-åra nevner vi fire: ''Anders Jensen'', fra ca. 1725 og utover, hadde mange barn, hvorav 4 d. små. ''Jakob'' ca. 1730—42, g.m. Margrete Jensdtr.; begge d. 1742, 40 og 42 år gl. Av barn nevnes Idde, f. 1732, og Mari, f. 1741 (1 d. liten). ''Herbrand Pedersen'', som i 1734 felte en voksen bjørn «nest etter plauen»; både han og en Kristen Ambjørnrød druknet 1736 i Tønsbergfjorden. — I 1740-åra bor ''Jørgen Svendsen'' her (bror av Lars Svendsen Trolldalen), g.m. Marte Larsdtr. Av barn nevnes: Anders (hadde gård på N. Horntvedt i Skjee), Live, Mari, Tarald og Lars.<br /> <br /> Bror av ovennevnte Peder Gulbrandsen, Tor Gulbrandsen Våle, eide fra omkr. 1750 og utover en part i N. Ambjørnrød, og på denne tid, til sin død 1765, bor her ''Rasmus Ingebretsen'', som hadde måttet gå fra sin gård på Torp (se Bruk 2, hvor personalia finnes); det ble heller ikke bedre for ham her etterat det hadde brent for ham i 1764, og ved skiftet i 1770 viste boet en underbalanse på hele 292 rdl. — I 1760 solgte Tor Våle sin eiende 1/3 (4 mk. smør) til Even Olsen Ø. Nøklegård, som i 1763 for 153 rdl. selger videre til sersjant Torger Kristensen Torp og Anders Jakobsen Torp. To år senere er Halvor Pedersen Ådne og Gulbrand Torsen Våle for 420 rdl. blitt eiere av hele N. Ambjørnrød (12 mk. smør). De selger straks tredjeparten for 209 rdl. til brødrene Even og Sivert Olssønner Ø. Nøklegård, i 1770 en annen tredjepart for 200 rd. til Jens Olsen Ellefsrød, og i 1777 selger arvingene etter Halvor Pedersen Ådne sin tredjepart for 140 rdl. til Anders Eriksen, som tok bolig her (se ndfr., Part i). Jens Olsen (nå Gusland) solgte i 1778 og 1782 sin part til Kristen Nilsen Ellefsrød (se ndfr., Part 2). ''Ole Kristensen'', f. 1750 på Ellefsrød, bodde her i slutten av 1770-åra; g. 1775 m. Helvig Pedersdtr. Vike, f. 1754, fikk barna Kristine, f. 1776, og Marte, f. 1779. Jens Kristoffersen, som hadde måttet gå fra sin gård på Døvle (se d.g., Bruk 1), kjøpte ca. 1783 en part av N. Ambjørnrød og flyttet hit (se ndfr., Part 3).<br /> <br /> ===Nedre Ambjørnrød etter ca. 1780===<br /> <br /> PART 1 (opprinnelig 1/3 ). ''Anders Eriksen'' 1777—95. D. 1815, 80 år gl. G. 1) m. Marte Olsdtr., d. 1784, 52 år gl. 3 barn sammen, hvorav 1 vokste opp: Edel, f. 1769, se ndfr. G. 2) 1786 m. Anne Jakobsdtr. fra Gusland, d. 1810, 65 år gl. De fikk sammen en datter, som d. straks. Anders solgte parten i 1795 for 198 rdl. til svigersønn<br /> <br /> ''Halvor Olsen'' 1795—1825. F. 1770 på Kjærås, d. 1825, g. 1795 m. Edel Andersdtr. Ambjørnrød, f. 1769, d. 1828. 4 barn, hvorav 1 vokste opp: Anders, f. 1803, se ndfr., bnr. 7. Halvor og naboen Kristen ble i 1805 bevilget en bygdesag på N. Ambjørnrød. I 1816 kjøpte Halvor for 100 spd. et jordstykke (1 mk. smør) av Ole Olsen Stein (jfr. Part 2). S.å. solgte Halvor og Ole et jordstykke og to skogstykker («halve Granasne») til Anders Andersen (se videre Torp, bnr. 12). Etter Halvors død solgte enken og sønnen Anders Halvorsen i 1826 en del av Part 1 for 150 spd. til ''Lars Andreassen'' (Andersen) 1826—39. F. 1792 i Ulebakken i Høyjord, d. 1861 i Rolighet. Hadde tidligere bodd på Ådne og på Hynne. G. 1) 1821 m. enken Dorte Kristensdtr. Ådne, f. 1780, d. 1823. Barn: 1. Ole, f. 1821. 2. Anne Dorthea, f. 1823, g. 1849 m. Erik Amundsen [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). G. 2) 1823 m. Karen Olava Paulsdtr. (datter av Paul Helgesen [[Nes]] (se d.g., Bruk 1 a.b)), f. ca. 1796 i Sandsvær, d. 1850 i Rolighet. Barn (foruten 1 sønn, som d. liten): 3. Paul, f. 1824 på Hynne, g. 1875 m. Andrine Nilsdtr. Lille-Dal, f. 1845; de kom til [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 3). 4. Anne Marie, f. 1826, g.m. em. Nils Guttormsen Rønningen u. [[Berg]] (se d.g.). 5. Ingeborg Andrea, f. 1829, g. 1865 m. em. Andreas Kristoffersen Nes, f. 1815 på V. Gallis (se [[Nes]], bnr. 7). 6. Johan, f. 1832, kom til Ulefoss. Lars Andreassen solgte i 1839 (tgl. 1844) sin del til ''Anders Halvorsen Ambjørnrød''. og den inngikk dermed i bnr. 7 (s-d.).<br /> <br /> Resten av Part 1 forble i Anders Halvorsen Ambjørnrøds eie og inngikk likeså i bnr. 7 (s. d.).<br /> <br /> PART 2 (opprinnelig 1/3). ''Kristen Nilsen Ellefsrød'' (personalia, se [[Ellefsrød]]) har parten 1778—93, da han for 295 rdl. selger til ''Jakob Amundsen Ellefsrød''. Jakob var f. 1774 og d. 1800, bare 26 år gl. Han kjøpte i 1798 også en part av Halvor Olsen (se ovfr.). Jakob arvedes av faren ''Amund Kristensen'' (se Part 3), som i 1803 solgte videre til ''Ole Olsen Stein'' (personalia, se [[Stein]]). Denne solgte i 1816 det halve (et jordstykke, av skyld 1 mk. smør) til ovennevnte ''Halvor Olsen''. Etter Oles død 1831 gikk 2/3 av hans gjenhavende part til sønn ''Jakob Olsen'' (se videre bnr. 10), resten til sønn ''Ole Olsen'', f. 1801, g. 1826 m. Sibille Hansdtr. Fra Vierud i Hvarnes. 4 barn nevnes: 1. Hans, f. 1829. 2. Elen Olea, f. 1831. 3. Anne Helene, f. 1834 (1 sønn d. liten). Ole Olsen solgte parten i 1838 (tgl. 1843) til ''Mari Olsdatter'' (jfr. bnr. 8); ved skiftet etter henne 1852 gikk den over til sønnen ''Mathias Nilsen'' (personalia, se bnr. 8). Denne solgte året etter videre til ''Anders Halvorsen Ambjørnrød'', og parten inngikk dermed i bnr. 7 (s. d.).<br /> <br /> PART 3. ''Jens Kristoffersen'' ca. 1783—93. Kom hit fra [[Døvle]] (personalia, se d.g., Bruk 1). Eide 1/6 (2 mk. smør) av N. Ambjørnrød. Etter hans død ble eiend. i 1793 ved auksjon solgt til ''Amund Kristensen'' (personalia, se [[Ellefsrød]]), som av Even Olsen Ø. Nøklegård ervervet ytterligere 1/6. Amund solgte det hele i 1801 for 295 rdl. til sønn<br /> <br /> ''Kristen Amundsen'' 1801—10. F. 1774 på Ellefsrød. Hadde i 1798 fått kjøpt ytterligere en part, slik at han ble eiende halve N. Ambjørnrød. I 1805 ble Kristen og naboen Halvor Olsen bevilget en bygdesag på denne part. Kristen flyttet vekk, ble senere gift (i Skjee?), d. før 1830 og etterlot 2 barn, Anders og Mathea. Han solgte i 1810 sine 6 mk. smør + 2/3 i sag og kvern for 2500 rdl. til ''Ole Pedersen N. Sønset'' (personalia, se bd. III, s. 187). Denne solgte eiend. i 1827 for 1200 spd. til ''Hans Hansen Vegger'' og ''Halvor Andersen Stålerød'' (hver for det halve). De solgte i 1828 et jord- og skogstykke — «halvdelen av Granasne» — til ''Torkild Nilsen'' (se videre bnr. 9). Resten av sin halvdel solgte Halvor i 1839 til sønn ''Anders Halvorsen Stålerød'', som i 1854 solgte den videre til ''Anders Halvorsen Ambjørnrød'' (jfr. Part 1), og parten inngikk i bnr. 7 (s. d.). — Hans Hansen på sin side stykket opp resten av sin halvpart i 3 deler, som han alle solgte i 1831; én part til ''Mari Olsdatter'' (se videre bnr. 8); én part til ''Kristoffer Olsen Bergan'' (Ellefsrød), solgt videre ved auksjon i 1844 til ''Abraham Ellefsen Ådne'', som solgte igjen i 1853 til ''Anders Halvorsen Ambjørnrød'', og parten inngikk så i bnr. 7 (s. d.); endelig én part (et skogstykke) til ''Kristian Abrahamsen Ådne'', som solgte den videre til ''Torkild Nilsen'', og parten inngikk i bnr. 9 (s. d.).<br /> <br /> ==Bruksnumre==<br /> ===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,51)===<br /> <br /> Kalt '''Vestistua'''.<br /> <br /> Oppstod ved delingen av Bruk 3 (se ovfr.) i 1863.<br /> [[Fil:058.001.Kristiane_Torp_f_Stein.jpg|mini|200px|Kristiane Torp, f. Stein]] <br /> ''Hans Pedersen'' 1863—1905. F. 1833 i Hvarnes, d. 1917, g. 1895 m. Kristiane Olava Olsdtr. Stein, f. 1860. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Agnes Karoline, f. 1900, ug.; tjente på Månejordet på Nanset, hvor hun ble delvis invalid etter et fall fra låven ned i ladet. Hans flyttet til Svines i Sandar, deretter til [[Nordre Haugan]] i Andebu (se d.g., bnr. 4). Han solgte Torp i 1905 for kr. 8000 til brorsønn<br /> <br /> ''Gunder Amundsen'' 1905—48. F. 1871 i Støvland i Hvarnes, d. 1955, g.m. Regine Rasmusdtr. fra Hedrum, f. 1877, d. 1953: Barn: Artur Nikolai, se ndfr. I 1909 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Gunder A. Torp solgte gården i 1948 for kr. 8000 + opphold for seg og h. (verdi kr. 7500 for 5 år) til sønnen<br /> <br /> ''Artur Torp'' 1948—. F. 1907, g. 1931 m. Astrid Helene Mørk, Bjuerød, f. 1908. Barn: Leif Gunnar, f. 1932, sjåfør, g.m. Ella Torborg Hvitstein, f. 1932; bopel Sandefjord. Artur Torp har også kjøpt bnr. 3, 4 og 32 samt gnr. 50, bnr. 16 (se disse nr.). Han er kjent som en meget dyktig jeger og fisker.<br /> <br /> Bnr. 1, 3, 4 og 32 samt gnr. 50, bnr. 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,13. Gården har 44 mål innmark og ca. 600 mål skog, mest blandingsskog, beliggende vest for husene. Grasfrø avles på gården. Hage med bærbusker. Merker etter kullmiler. Bebyggelse: Framhus, bygd nytt 1950, uthus og bryggerhus; har hatt smie. Nytt vannboringsanlegg 1955. Har hatt hestevandring; el. motor fra 1935. Tidligere rensemaskin; deretter eget treskeverk.<br /> <br /> Som tuntre står en stor ask.<br /> <br /> Marknavn i innmarken: Dammen, Midtskifte; i skogen: Osere, Bevermyræ, Seterstulen.<br /> <br /> '''Antikviteter:''' Glt. mangletøy, gl. kaffekvern.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 3 kuer og ungdyr.<br /> <br /> ====Oppdatering 2016====<br /> Gården er solgt som tilleggsareal til bnr. 6. Gårdstun på 4,7 da ble fradelt i 1994 som boligeiendom og har fått bnr. 69. Av bnr. 1 er det kun igjen en parsell på 4,8 da med en hytte rett sør for Langevann.<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 3,61)===<br /> <br /> Tidligere kalt '''Stuven''' etter det traet der husene ble bygd.<br /> <br /> Oppsto ved delingen av Bruk 3 i 1863.<br /> <br /> ''Kristoffer Kristensen'' 1863—1909. F. 1835 på Ådne, d. 1909, g. 1863 m. Karen Olea Ingebretsdtr. Torp, f. 1840, d. 1915; ingen barn. Kjøpte i 1884 «Tolsrødstykket» (gnr. 57, bnr. 4, s. d.). Fra ca. 1890 til 1509 eide han Damsrønningen (Østre Nøklegård, bnr. 3, s. d.). I 1893 ble utskilt bnr. 15 (s. d.). Kristoffer var 1869 —77 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank og 1874—75 medl. av bankens styre. Etter hans død satt enken Karen Olea i uskifte; hun solgte i 1910 bnr. 2 og gnr. 57, bnr. 4 for kr. 12 000 til lærer<br /> [[Fil:058.002.Abraham_Ljosnes_Johanne_f_Revetal.jpg|250px|thumb|Abraham Ljosnes og Susanne Ljosnes f. Revetal]]<br /> ''Abraham A. Ljosnæs'' 1910—33. F. 1860 i Utne, d. 1948, g. 1892 m. Susanne Abrahamsdatter Revetal, Våle, f. 1857, d. 1941; hun var brordatter av forrige eier og hadde vokst opp på Torp. Barn: Ingeborg Agnes, se ndfr. I 1910 ble utskilt bnr. 18 (s. d.). Ljosnæs kjøpte i 1911 en part av [[Stranda]] (gnr. 53, bnr. 5, s. d.). Hadde eks. fra Kristiansands seminar 1880. Lærer i Tolsrød, Dal og Heia kretser 1887—92, ved Torp skole 1892—1925. Deltok meget aktivt i det kommunale og politiske liv.<br /> <br /> Medl. av herredsstyret 1895—1931, derav som medl. av formannskapet 1899—1913 og 1917—22, hvorav som ordfører 1899—1901 og 1905—13, viseordf. 1902—04 og 1917—22. Form. i skolestyret i flere år, forlikskommissær i 20 år, overformynderirevisor og kommunerevisor, mangeårig medl. av menighetsrådet. Ljosnæs var i perioden 1901—03 varamann til Stortinget. Ved skjøte tgl. 1933 solgte han bnr. 2, gnr. 53, bnr. 5 og gnr. 57, bnr. 4 for tils. kr. 15 000 til svigersønnen<br /> <br /> ''Torleiv O. Aspelund'' 1933—56. Drev gården allerede fra 1922. F. 1889 i Hafslo, d. 1961, g. 1918 m. Agnes Ljosnæs, f. 1894, d. 1992. 3 barn: 1. Oddrun Signy, f. 1920, d. 2012, ug.; har vært hjemmehjelp, bestyrte 1975—81 Alfheim Vanførehjem (se [[Tolsrød]], bnr. 7). 2. Ingeborg, f. 1922, g.m. platearb. Einar Høivik fra Hedrum, f. 1914, d. 2004; bosatt Sundnes i Hedrum. 3. Gunnar Abraham Aspelund, f. 1929, d. 1962 (omkom til sjøs), g.m. sosial-ass. Sonja Irene Torp, f. 1929, d. 2011. Aspelund var form. i ligningsnemnda, form. i Andebu Landbrukslag 1924, form. i Vestre Andebu indremisjonsforening 1926—53, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1943—61. Han solgte bnr. 2 m.fl. i 1956 for kr. 110 000 til<br /> <br /> ''Johannes S. Svarstad'' 1956—2000. F. 1915 i Bremanger, d. 2000, g. 1944 m. Ingeborg Aagesen, S. Slettingdalen, f. 1918, d. 2015. Barn: 1. Inger (se ndfr.). 2. Tor, f. 1953, d. 1986, arb. på gården. Etter ektemannens død satt enka med gården:<br /> <br /> ''Ingeborg Svarstad'' 2000—2010. F. 1918, d. 2015. Hun solgte i 2010 til datter<br /> <br /> ''Inger Svarstad'' 2010—2025. F. 1945, d. 2025, kontordame, bosatt Askjem, seinere på Torp. Etter hun døde solgte boet gården til<br /> <br /> ''Elin Walaker Lunde'' og ''Neri Horntvedt Thorsen'' 2025—. Elin f. 1996, jobber i Asplan Viak AS, Neri f. 1992, er forsker på Norsk institutt for naturforskning (se også bnr. 69).<br /> <br /> Bnr. 2 samt gnr. 53, bnr. 5 og gnr. 57, bnr. 4 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,12. Eiendommen har 100 mål jord og ca. 550 mål skog, mest barskog, beliggende vest for gården og bestående av 5 adskilte stykker. Forrige eier gravde 2—3000 m drensgrøft. Havn heime, tidligere også felleshavn med de andre Torpegårdene vestpå skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbruk. Grasfrø avles til gårdens behov. Bebyggelse: Framhus bygd 1875, uthus bygd nytt i 1930, nytt bryggerhus bygd 1941, skjulbygning, hønsehus, smie, hytte og sommerfjøs ved Langevann. Tidligere vanninnlegg med pumpe ute og inne; i 1935 ledningen omlagt og til el. drift. Gården var blant de første som fikk såmaskin, og den første potetopptaker i vestbygda ble kjøpt her i 1915 sammen med bnr. 5 og 6 og Kolkinn bnr. 1. Har hatt hestevandring, el. motor til treskingen ble kjøpt 1922 sammen med bnr. 5 og 6; treskeverk fra 1923 sammen med Tolsrød.<br /> [[Fil:058 002-Torp.jpg|200px|thumb|Torp bnr. 2, Stuven]]<br /> Marknavn. I innmarken: Maurehauen, Steinrønningen, Myræne, Stuven, Kjoneroæ; i utmarken: Hestehamnæ, Tølsehamnæ, Osere, Linnæbærjsdælen, Jupedæl, Tranebermyræ, Tiurvannsåsen, Auriknatten.<br /> <br /> '''Antikviteter:''' 1 treplog med ett styre, 1 tregreip, 1 gl. høygaffel.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 4—5 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Avling: 2500 kg hvete, 3000 kg havre, 70—80 t poteter.<br /> <br /> ====Oppdatering i 2013====<br /> <br /> *'''Areal:''' I følge jordregisteret har gården inkludert en parsell av Strandemyr, gbnr. 53/5, 79,7 mål dyrket mark, 557,2 mål skog og 12,5 mål annet areal.<br /> <br /> *'''Drift:''' Det ble slutt med melkeproduksjon ca. 1970. Første traktor, en Gråtass i 1952. &quot;Aktiv&quot; skurtresker i 1982. Korntørke ble bygd først på 1980-tallet. Innmarka ble grøftet i 1968-69. Torpebekken ble senket i 1967. Gården har en andel på 54,30 % av dette prosjektet. Gården har andel i felles skogsbilvei, Langevannsveien. I skogen er det under Johannes Svarstads tid bygd et nett av traktorveier.<br /> <br /> *'''Bebyggelse:''' Våningshuset ble restaurert i første etasje ca. 1970. Da ble det også installert sentralfyr i restaurert kjeller og det ble bygd avløpsanlegg.<br /> <br /> ===Bruksnr. 3, Øvre Ambjørnrød (skyld 30 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1807 fra Bruk 1 a (se ovfr.) og av Amund Mathiassen for 270 rdl. solgt til<br /> <br /> ''Gullik Kristoffersen'' 1807—10. G.m. Fransine Hansdtr.; ytterligere personalia, se [[Gran]], Husmenn. Gullik flyttet til Kile i Ramnes og solgte bnr. 3 i 1810 for 500 rdl. til ''Amund Amundsen'' (personalia, se [[Kleppanmoen]]), som s.å. for 600 rdl. solgte videre til ''Helge Larsen Dalen'' (personalia, se [[Trolldalen]], Husmenn). Denne solgte i 1812 for 1140 rdl. (merk den synkende pengeverdi!) til<br /> <br /> ''Jens Rasmussen'' 1812—53. D. 1853, 76 år gl., g.m. Marte Marie Paulsdtr. Valmestadrød, f. 1791, d. 1858. Jens, som var veteran fra 1814 (se Kulturbindet, s. 559), var tjære- og bekkbrenner. Han hørte nesten ikke, og når noen skulle kjøpe, sa han: «Vi' du ha bekk, pek på vektæ, og vi' du ha tjære, så pek på pøsen». 9 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1813, se ndfr., bnr. 4. 2. Karen Anne, f. 1816, g. 1840 m. Johan Olsen, Bøen, se [[Hundsrød]], Husmenn. 3. Mari, f. 1818, d. 1890 på Skjelland. 4. Paul, f. 1820, se ndfr. 5. Helene Andrea, f. 1825, g. 1868 m. Johan Tollefsen Støland i Hvarnes. 6. Abraham, f. 1829, kom til [[Tolsrød]] (se d.g., bnr. 2 og 5). Jens' enke og arvinger solgte bnr. 3 i 1853 til sønn<br /> <br /> ''Paul Jensen'' 1853—59 og 1861—70. F. 1820, g. 1855 m. Inger Gurine Johannesdtr., f. 1827 i Stein, d. 1867. I 1859 ble utskilt bnr. 4 (s. d.). Paul (se også ndfr.) solgte bnr. 3 i 1859 til<br /> <br /> ''Johan Berntsen'' 1859—61. F. 1830 i Ambjørnrød-pl., d. 1875, g. 1856 m. Karen Sofie Kristensdtr. Ø. Hallenstvedt, f. 1825. Barn: 1. Kristian, f. 1856, sjøm., kom til Sagrønningen (se under [[Østre Nøklegård]], bnr. 6) og deretter til Hvitstein-Rønningen (se [[Hvitstein]], bnr. 16). 2. Bredine Sofie, f. 1860, se Sagrønningen (under [[Østre Nøklegård]], bnr. 6). Johan ble deretter husm. i Ambjørnrød-pl. Bnr. 3 ble i 1861 ved auksjon igjen kjøpt av Paul Jensen, som ble her til 1870; flyttet deretter til Langevannstua ([[Østre Hallenstvedt]], bnr. 5, s. d., hvor personalia finnes). Bnr. 3 ble i 1870 ved auksjon solgt til Lars Hansen Trolldalen, hvis sønner Hans og Andreas Larsen Trolldalen i 1879 solgte videre til Andebu fattigkommisjon, som i 1889 solgte til<br /> [[Fil:058.003.Hans_Ambjørnrød_Andreas_Mina_Trolldalen_Jakob_Stein.jpg|300px|thumb|Hans Halvorsen Ambjørnrød, Andreas og Mina Trolldalen, Jakob Stein. Ved Langevann]]<br /> <br /> ''Hans Halvorsen'' 1889—1934. Hadde tidligere hatt et hus i Sagbakken på [[Solberg]] (se d.g., bnr. 6). F. 1850 på Øvre Åkerholt (Damenga) i Hof, d. 1934, g. 1872 m. Maren Olea Jakobsdtr., f. 1840 på Hotvedt, d. 1920. Hadde tidligere vært husm. i Håv u. Ø. Hasås. 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hanna Anette, f. 1877, se ndfr. 2. Kristian Adolf, f. 1879, sjøm., d. ute; ug. 3. Inga Marie, f. 1884 på Solberg, d. 1909 i Sandar; g. der. Hans Halvorsen hadde i 1922 også kjøpt Påleteigen ([[Østre Hallenstvedt]], bnr. 16, s. d.). Etter hans død ble bnr. 3 og gnr. 50, bnr. 16 overtatt av datteren<br /> <br /> ''Hanna Ambjørnrød'' 1934—61. F. 1877, d. 1961; ug. Hun kjøpte i 1940 også bnr. 4 (s. d.) og i 1944 bnr. 32 (s. d.). Hennes eiendommer gikk i 1971 over til ''Staten v/Vestfold Fylkeslandbruksstyre'', som året etter solgte videre til ''Artur Torp'', eieren av bnr. 1.<br /> <br /> Bnr. 3 har 30 mål dyrket jord. '''Besetning''' (ca. 1950): 1 ku, 2 ungdyr, 1 gris og endel høns.<br /> <br /> ===Bruksnr. 4, Øvre Ambjørnrød (skyld 2 øre)===<br /> Utskilt fra bnr. 3 i 1859 og solgt til<br /> <br /> ''Hans Jensen'' 1859—82. F. 1813 i Ø. Ambjørnrød (bror av Paul Jensen), d. 1882. Hadde tidligere en tid vært husm. på Solberg. G. 1) 1837 m. Karen Marie Oldstr. fra Solberg-pl., f. 1813, d. 1842 på Solberg. Barn: 1. Johan, f. 1840, g. 1862 m. Elen Sofie Larsdtr. Skarsholt, f. 1835; se [[Nes]], bnr. 16. G. 2) 1842 i Hedrum m. Helvig Andersdtr. Odbergmoen, d. 1862 i Ambjørnrød, 69 år gl. G. 3) 1875 m. Andrine Gundersdtr. (far: Gunder Pedersen), f. 1846 på Hotvedt, d. 1945, 99 år gl. 3 barn sammen: 2. Mathias, f. 1875. 3. Hans, f. 1876. 4. Gulbrand, f. 1879. Enken Andrine Gundersdatter giftet seg igjen m.<br /> <br /> ''Daniel Pedersen'' ca. 1887—1912. F. 1846 i Sverige, jordbruksarb., d. 1912. De hadde sammen barna: 1. Johan Anton, f. 1888. 2. Nils Olof, f. 1890, d. 1905 i Tønsberg. Etter Daniels død satt enken ''Andrine Gundersdatter'' med parten i mange år. Senere eier var ''Hans H. Viker'', som i 1940 solgte igjen til ''Hanna Ambjørnrød'', eieren av bnr. 3, som bnr. 4 senere følger. I 1941 ble husene utskilt og fikk bnr. 28 (Grinnstua), s. d.<br /> <br /> Bnr. 4 oppgis i 1865 å være på 2 mål jord, hadde ingen besetning; de satte 1 t poteter. I 1875 sådde de også ½ t havre.<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 5''' (skyld mark 7,48)===<br /> <br /> ''Ingebret Kristensen'' solgte i 1822 både Bruk 1 b og Bruk 2 a (tils. halve Torp) til svigersønn<br /> <br /> ''Lars Henriksen'' 1822—34. Eide også [[Taranrød]], Bruk 2 (s. d., hvor alle personalia finnes). Hans første h., Anne Elisabet Ingebretsdtr., d. 1831; Lars giftet seg igjen i 1834 m. Maren Sofie Olsdtr., enke på Kolkinn, og flyttet dit. Ved skiftet etter Anne Elisabet i 1834 ble Lars' Torpe-eiendom utlagt eldste sønn<br /> <br /> ''Henrik Larsen'' 1834—83. F. 1814, d. 1883, g. 1845 m. Inger Olea Kristensdtr. Halum, f. 1823, d. 1909. [[Fil:058.005.Inger_Olea_Torp.jpg|100px|thumb|left|Inger Olea Torp, f. Halum]]7 barn: 1. Lars Johan, f. 1847, se [[Kolkinn]], bnr. 1. 2. Elen Marie, f. 1849, g. 1874 m. Hans Kristian Kristiansen [[Mellom Holt]] (se d. g., hvor personalia finnes), som fra Holt kom til Herre-Skjelbred, bnr. 2 og deretter forpaktet Store Auli i Sem. 3. Hans Kristian, f. 1852, d. 1940 på Torp; ug. 4. Mathias, f. 1855, se bnr. 6. 5. Andrine Lovise, f. 1857, d. 1882; ug. 6. Hella Andrine, f. 1861, g. 1888 m. Kristian Johansen [[Ådne]] (se d.g., bnr. 3).<br /> <br /> [[Fil:058.005.Torp_bnr5.jpg|400px|thumb|Fra Torp, bnr. 5, ca. 1896. Fra v.: Hans Torp (bror til Edv. Torp); Edvard Torp; en Inga som tjente der; Inger Olea Torp; Elise Torp, f. Flåtten; (på armen): Abraham Torp; Henrik Torp ]] <br /> 7. Edvard, f. 1867, se ndfr. Henrik Larsen kjøpte i 1868 også Kristen Hansens bruk (se ovfr., Bruk 1 a.a) samt to sml parter Kristen hadde kjøpt fra Tolsrød, tils. 61 mål jord og endel skog, som da inngikk i bnr. 5. Henrik Larsens gård, som iflg. oppgaver fra ca. 1870 utgjorde 272 mål jord og en meget betydelig skogvidde, omfattet ca. 5/8 av det egentlige Torp og var en av Andebus største gårder (skyld mark 17,02). Henrik hadde alltid noe å selge når det var mangel på såkorn i bygda. Slåmaskin var han imot og hadde ingen så lenge han levde. De hadde opptil 9—10 slåttekarer på Torp. Henrik Larsen var en av stifterne av Andebu Landboforening i 1867 og var 1867—72 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank. Han var en av de første i Andebu som hadde interesser i dampskipsfarten. — Enken Inger Olea Kristensdatter satt i uskifte fra 1883—92. I 1883 ble halvdelen av bnr. 5 utskilt og solgt til sønn Mathias H. Torp (se bnr. 6). Inger Olea solgte i 1892 sin gjenhavende halvdel for kr. 13 000 + opphold til yngste sønn<br /> <br /> ''Edvard H. Torp'' 1892—1943. F. 1867, d. 1946, g. 1889 m. Elise Marie Abrahamsdtr. V. Flåtten, f. 1867, d. 1944. 3 barn: 1. Henrik, f. 1891, se ndfr. og bnr. 6. 2. Abraham, f. 1894, se ndfr. 3. Kristian, f. 1899, se [[Vestre Haugan]]. Edvard Torp kjøpte i 1918 også en part av [[Tolsrød]] (gnr. 57, bnr. 10), s. d. Var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1906—42 og medl. av bankens styre 1908—42, derav som viseform. 1927—39 og som form. 1939—42. I 1924 ble utskilt bnr. 21, i 1932 bnr. 24, i 1942 bnr. 30 og i 1943 bnr. 31 (se disse nr.). I 1943 solgte Edvard H. Torp bnr. 5 og gnr. 57, bnr. 10 for kr. 37 000 (derav kr. 10 000 for avling, besetning, redskap og maskiner) samt opphold (skogstykket Steinsvannsåsen, bnr. 31 (s. d.) fulgte ikke med i salget) til sønn<br /> <br /> ''Abraham Torp'' 1943—44. F. 1894, d. 1944; ug. Ved skifteskjøte av 1944 ble eiendommene for kr. 50 000 solgt tilbake til avdødes far ''Edvard H. Torp'', som s.å. for samme pris + opphold solgte videre til de to andre sønner, ''Henrik'' og ''Kristian Torp'', som i 1945 skilte ut bnr. 33, 34 og 35 (se disse nr.). De solgte i 1947 for kr. 87 500 bnr. 5 og gnr. 57, bnr. 10 til<br /> <br /> ''Hans Jakob Valstad'' 1947—1990. Kom til Andebu fra Lardal. Hadde tidligere forpaktet Store Ambjørnrød. F. 1906 i Skedsmo,d. 1999, g.m. Inga Fjellheim fra Hedrum, f. 1898, d. 1972. Barn: Anna Irene, f. 1942. Jakob Valstad var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1973—76 og har i mange år vært form. i styret for kommunens eiendommer.<br /> <br /> Bnr. 5 og gnr. 57, bnr. 10 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,78. Gården har 110 mål jord og 800 mål skog, mest barskog, beliggende vest for gården og bestående av 4 adskilte stykker.<br /> [[Fil:058.005.Evard_Torp_Elise_Abraham_Krisitian.jpg|300px|thumb|Edvard H. Torp, hans h. Elise Torp, f. Flåtten; og sønnnene (fra v.) Abraham og Kristian]] <br /> <br /> Hans Jakob Valstad har grøftet hele gården og anlagt skogsbilvei. Havn i heimeskogen, fellesbeite vestpå skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Grønnsaker til husbehov, likeså grasfrø. Bebyggelse: Framhus glt., ombygd i 1880-åra, nylig rest., uthus bygd ca. 1840, restaurert, bryggerhus, vognskjul, smie, sommerfjøs; kjona brant i 1916. Springvann i uthusa, pumpe inne og i bryggerhuset; opprinnelig ledning av trerør; borevannsanlegg sammen med nabogården ca. 1960. Hestevandring fra 1863 samtidig med treskemaskin («slagmaskin»). Treskeverk fra 1935 sammen med V. Haugan. El. motor siden 1921.<br /> <br /> ''Anna-Irene Valstad'' 1990-. Anna-Irene er utdannet agronom fra Tomb Jordbruksskole i 1965.Hun var første kvinne i Andebu formannskap. Hun var i formannskapet og kommunestyret fra 1976-1987 for Kristelig Folkeparti. Anna-Irene er historisk interessert, spesielt lokalhistorie. For sine evner til å formidle historie både muntlig og skriftlig, mottok hun Andebu kommunes kulturpris i 1995. <br /> <br /> Marknavn. I innmarken: Setoæ, De søndre myræne, Smietrae, Bekkehøle, Øvre og Nere Tølsetrae, Sa'løkkæ (mot Åmot), Kjørom (et tra), Østre Bakken, Åmot; de to siste ble makeskiftet til Abr. A. Tolsrød, Bråvoll, mot Skoletrae. I utmarken: Steinsvannstykke, Langevannskauen, Tørfurumyr, Heddene, Harrælægdæ (ved Ambjørnrød), Osere, Øst i Hagæn.<br /> <br /> '''Antikviteter:''' 2 gl. treploger med ett styre, «villingklokke», kjøpt på auksjon på Dal ca. 1875; dokument fra 1502.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3—4000 kg havre, 100—150 t poteter.<br /> <br /> I følge jordregisteret har gården 86,3 mål jord, 920,7 mål skog og 24,9 annet areal.<br /> <br /> ====Oppdatering i 2013====<br /> [[Fil:058.005.Torp.jpg|300px|thumb|Torp bnr. 5]]<br /> *'''Drift:''' Det ble slutt på husdyrhold med melkeproduksjon i 1977. Da ble det overgang til kornproduksjon.<br /> Torpebekken ble i 1967 senket på en lengde av 700 meter. Gården har en andel i dette prosjektet på 35,75 %.<br /> Gården har også andel i felles skogsbilveger. I 1959 ble det bygd 2,5 km vei til Langevann. I 1990 ble skogsbilvegen oppgradert og forlenget til 3,9 km. Ellers er skogen dekket av et internt traktorvegnett utført på 1970 og 80 tallet.<br /> Den første traktoren, en Gråtass bensin kom til gårds i 1954.<br /> <br /> *'''Areal:'''<br /> Arealer som er solgt fra gården, både gbnr. 58/5 og gbnr. 57/10:<br /> 1955 ble et areal på ca. 3,5 mål dyrket jord solgt til Andebu kommune, til leikeplass ved Torp skole. Leikvoll gbnr. 57/ 29.<br /> 1956 ble ca. et mål utmark solgt som boligtomt til Gunnar Aspelund. Solbu gbnr. 58/48.<br /> 1957 ble ca. et mål utmark solgt som boligtomt til Johan Brudal. Soltun gbnr. 58/51.<br /> 1982 ble ca. 1,7 mål dyrket jord solgt til Andebu kommune som tomt til kloakkrenseanlegg, gbnr. 58/64.<br /> 1983 ble ca. 0,3 mål av en fjellknatte i Torpesvingen solgt til Andebu kommune. Svingen ble rettet ut og veien fikk større bredde her.<br /> 1984 ble ca. 4,6 mål utmark solgt til Andebu kommune som del av Tolsrødfeltet. Parsellen fikk bnr. 66. Den ble sammenføyd med gbnr. 57/33 samme år.<br /> I 1995 utførte Vestfold Jordskifterett et makebytte mellom Bjarne Hynne og Anna-Irene Valstad.Ei løkke mellom Lakskjønnveien og tunet på Tolsrød ble overført til eier av Tolsrød og eier av Torp fikk en skogparsell nord for Torp skole.<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 6''' (skyld mark 8,21)===<br /> <br /> Utskilt (fradelt) fra bnr. 5 i 1883.<br /> [[Fil:058.006.Henrik_Torp.jpg|150px|thumb|left|Mathias H. Torp]]<br /> ''Mathias H. Torp'' 1884—1933. F. 1855 på Torp, d. 1933, g. 1880 m. Hella Mathilde Olsdtr. V. Hallenstvedt, f. 1854, d. 1946. Barn: 1. Inga Karoline, f. 1880, g. 1) 1897 m. Kristian Henriksen Struten (se [[Vestre Haugan]]); 2) 1909 m. Kristian Samuelsen [[Gusland]] (se d.g., bnr. 2). 2. Andrine Lovise, f. 1883, g. 1908 m. Nils Iversen [[Skarsholt]] (se d.g., bnr. 2). 3. Ellen Sofie, f. 1888, g. 1912 m. Johan Helgesen [[Søndre Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 1). Enken Hella Mathilde Torp solgte bnr. 6 i 1936 for kr. 41 000 til Mathias' brorsønn<br /> <br /> ''Henrik Torp'' 1936—55. Hadde 1925 —36 hatt [[Lerskall]], bnr. 3 (se d.g.). F. 1891, d. 1970 på Eik i Slagen, g. 1924 m. sykepleierske Margit Sofie Berg, f. 1889 i Lardal, d. 1975. En pleiedtr., Else Marie, f. 1923, g.m. bilverkstedeier Hans Kristian Hoff fra Lardal, f. 1921; se bd. III, s. 55.I 1942 ble utskilt bnr. 29, i 1944 bnr. 32 og i 1949 bnr. 36 (se disse nr.).<br /> Henrik Torp overtok 1943 bnr. 31 (Steinsvannsåsen) som erstatning for odelsrett. Torp var form. i Andebu Land-brukslag i 1941. Han flyttet i 1955 til Eik i Slagen og solgte s.å. bnr. 6 m.fl. for kr. 110000 til<br /> <br /> ''Gustav Horntvedt'' 1955—1990. F. 1929 på Horntvedt i Fon, d. 2010, g. 1955 m. Astrid Akerholt fra Øvre Åkerholt i Vassås, f. 1926, d. 2009. Horntvedt har vært form. i sosialstyret i Andebu. Han deltok i tysklands-brigaden i 1948. Gustav er agronom fra Fossnes landbruksskole. Barn: 1. Nils Asmund f. 1957, 2. Gerd f. 1960. se. bnr. 69.<br /> <br /> ''Nils Asmund Horntvedt'' 1990—2013. Nils f. 1957, d.2014 var g. May Gunn Horntvedt f. 1956 i Oslo. Nils var krankontrollør og bonde. May Gunn er datter av Bjarne Johan Helgesen f. 1929 i Kragerød d. 1985 og Magny Ellinor Helgesen Hansen f. 1930 i Kvalsund. May Gunn er produksjonsrådgiver og har vært bonde. Barn: 1. Karen Anine f. 1982. Personalia, se ndfr. 2. Martin Gustav f. 1986. Flyplassarbeider, bosatt i Skjeggerødtunet. 3. Johan Severin f. 1992. Bilmekaniker, bosatt på Horntvedt i Ramnes. <br /> <br /> ''Karen Anine Horntvedt Eliassen'' 2013—. Karen Anine f. 1982 har bachelorgrad i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Vestfold, er gift med Bernt Ellef Eliassen f. 1980 i Bamble. Sønn av Karin Andrea og Odd Gunnar Eliassen. Bernt er agronom fra Tomb. Barn: 1. Silje Emilie f. 2009, 2. Endre Johan f. 2013. 3. Jakine f. 2017.<br /> [[Fil:058.006.Torp.jpg|300px|thumb|Torp bnr. 6]]<br /> Bnr. 6 har 110 mål jord og ca. 1000 mål skog, beliggende vest for gården og bestående av flere stykker. Henrik Torp drenerte det meste av innmarken, tok opp ca. 8000 m grøft i skogen og opparbeidet 10 mål kulturbeite i utmarken. Havn i heimeskogen, felleshavn vestpå skogen. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; noe vill humle står igjen etter den. Grønnsaker til husbehov, likeså grasfrø. Har hatt bikuber. Bebyggelse: Uthus, bryggerhus og smie ble bygd like etter fradelingen i 1884, framhus bygd 1901; garasje. Forrige eier bygde nytt fjøs (1941), stall og hønsehus; nåv. eier har bygd ny driftsbygning for melkeproduksjon. Vannledning til gården ble lagt samtidig med byggingen av husene, først trerør, siden to ganger omlagt med jernrør; nytt borevannsanlegg ca. 1960. Hadde hestevandring til ca. 1920, da de fikk el. motor. Treskemaskin m. rister til 1946, da de fikk eget treskeverk.<br /> <br /> Marknavn. I innmarken: Sauehauen, Bokkehauen, Engæ, Dammen, Hauen, Lykkjemyræ. I utmarken: Langmyræne, Heddene, Furuåsen, Tiurvannstykke, Steinsvannsåsen, Osere.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7—8 kuer, 7—8 ungdyr, 2 griser, 25 høns, 2 ender. Drevet hesteavl. Avling: 2000 kg hvete, 3—4000 kg havre, undertiden litt rug, 100—200 t poteter.<br /> <br /> ====Oppdatering 2013====<br /> <br /> *'''Bebyggelse:'''Våningshus ble restaurert i 1991. Driftsbygning fikk nytt fjøs i 1970. Driftsbygningen brant helt ned i 1991. Ny driftsbygning ble raskt oppført på samme sted for fortsatt melkeproduksjon. Ny bygning 32 × 15,5 meter i to etasjer + kjeller. I 1976 ble det satt opp redskapshus med gårdssag. <br /> <br /> *'''Areal:'''I følge jordregisteret har gården 150,3 mål jord, 2159,4 mål skog og 44,2 mål annet areal. Nils Horntvedt kjøpte 40 mål jord og 606 mål skog fra nabogården bnr. 1 i 1994. I 2004 kjøpte Nils 678 mål skog fra gnr. 258 bnr. 16 Vestby.&lt;br&gt;<br /> :Nils eier også hjemgården Horntvedt gbnr. 627/1 i Ramnes, nå Tønsberg kommune, den ble solgt til sønnen Johan Severin i 2014.<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 7''', Nedre Ambjørnrød (skyld mark 5,02)===<br /> Kalt ''Store Ambjørnrød''.<br /> <br /> Oppsto ved forening av ''5 forskjellige deler'' som i løpet av tiden 1828 til 1854 ble ervervet av samme mann, Anders Halvorsen Ambjørnrød, nemlig: a) den del av Part 1 (se ovfr.) som Lars Andreassen solgte til Anders i 1839, b) resten av Part 1, arvet av Anders etter foreldrene i 1828, c) resten av Part 2 (s. d.) som Mathias Nilsen i 1852 solgte til ham, d) en del av Part 3 (s. d.), som Abraham Ellefsen Ådne i 1853 solgte til ham, og endelig e) en annen del av Part 3 (s. d.) som Anders Halvorsen Stålerød i 1854 solgte til samme Anders Halvorsen Ambjørnrød.<br /> <br /> ''Anders Halvorsen Ambjørnrød'' 1854—63. F. 1803 (sønn av Halvor Olsen, se N. Ambjørnrød, Part 1), d. 1863, g. 1831 m. Anne Kirstine Ellefsdtr. Ådne, f. 1808, d. 1888. 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Ellef, f. 1833, se ndfr. 2. Berte Sofie, f. 1840, g. 1887 m. Hans Mikkelsen [[Søndre Holt]] (se d.g.). 3. Hans, f. 1842, d. 1858. 4. Abraham, f. 1847, se ndfr. Anders kjøpte i 1858 også [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 4 (s. d.). Etter hans død satt enken ''Anne Kirstine Ellefsdatter'' i uskifte. Hun kjøpte i 1879 også bnr. n (s. d.). Hun solgte i 1888 for kr. 6000 bnr. 7 m.fl. til sønnene<br /> [[Fil:058.007.Store Ambjørnrød.jpg|300px|thumb|Store Ambjørnrød]]<br /> <br /> ''Ellef Andersen'' og ''Abraham Andersen'', som begge var ugifte; de hadde i realiteten drevet morens gård helt siden farens død. Ellef d. 1897, og Abraham hadde så gården alene. I 1897 ble utskilt bnr. 16 (Vestby), s. d. Abraham solgte ved skjøte tgl. 1915 bnr. 7 og 11 samt gnr. 50, bnr. 4 for kr. 8000 til flg. eier og flyttet senere til Sandar hvor han d. 1928.<br /> [[Fil:058.007.Anton_Ambjørnrød_Hella_Ole_Ambjørnrød.jpg|150px|thumb|left|Anton Ambjørnrød og søsteren Hella, g.m. Ole Mathiassen Ambjørnrød]] ''Anton Kristoffersen'' 1915—18. Hadde bestyrt gården allerede fra ca. 1900. F. 1873 i Stokke, d. 1945, g. 1898 m. Elen Lovise Larsdtr. fra Skarsholt, f. 1866 i Ambjørnrød. 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elise Andrine, f. 1902, g.m. gbr. Edv. Fjære, Hedrum. 2. Kristian, f. 1903, veivokter i Sandar, g.m. Martha Svendsen. 3. Anna Kristine, f. 1907, g.m. gbr. Leif Asbjørnrød, Hedrum. I 1917 ble utskilt bnr. 20 (Våtåsen), s. d. Anton Ambjørnrød flyttet til V. Nes i Sandar og solgte i 1918 bnr. 7 m.fl. for kr. 20 000 til ''Andebu kommune'', som ved skjøte tgl. 1934 for kr. 30 000 solgte bnr. 7 og 11, gnr. 50, bnr. 4 og gnr. 56, bnr. 13 til fabrikkeier ''Odd Kværne Gleditsch'', Sandefjord 1934—65. F. 1894 i Sandefjord, d. 1990, g. 1921 m. Fanny Wibeto, f. 1900, d. 1973.<br /> <br /> Eiendommen ble i 1965 overtatt av sønn ''Odd Gleditsch jr.'' I 1974 overdratt til barna ''Odd Gleditsch d.y.''., ''Thomas'', ''Bjørn Ole'' og ''Anne Cecilie Gleditsch'' 1/10 på hver.<br /> <br /> '''Forpaktere:'''<br /> <br /> *''Lars H. Stålerød'' 1918—30.<br /> *''Asbjørn Hallenstvedt'' 1930—31.<br /> *''Anton Hallenstvedt'' 1932—38.<br /> *''Jakob Valstad'' 1939—47.<br /> *''Finn Trevland'' 1948—51.<br /> *''Olaf Haugen'' 1952—71 (bestyrer).<br /> *''Harald Nomme'' 1972— (bestyrer).<br /> <br /> Bnr. 7 og 11, gnr. 50, bnr. 4 og gnr. 56, bnr. 13 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,49. Gården omfatter i dag ca. 1000 mål skog, hvorav 90 mål er tilplantet, som tidligere var dyrket mark. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, bygd 1861, rest., uthus, tidligere også bryggerhus. Vann innlagt, el. pumpe. Har hatt hestevandring, senere anskaffet el. motor.<br /> <br /> '''Marknavn.''' I innmarken: Kjellærmyræ, Myrætrae, Sa'trae, Opphølle, Viringkåss-ekræ, Støfsern (et vann). I utmarken: Brudælen, Sa'dælen, Dåpæn.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 20 høns.<br /> <br /> ===Bruksnr. 8, Nedre Ambjørnrød (skyld 30 øre)===<br /> Kalt '''Rønningen.'''<br /> <br /> ''Mari Olsdtr''. (d. 1851, 74 år gl., jfr. ovfr., N. Ambjørnrød, Part 3) solgte denne part i 1831 til sønn<br /> <br /> ''Mathias Nilsen'' 1831—1904. F. 1817 på Torp-eie («Fremre Oserød»), d. 1904, g. 1841 m. Kirstine Olsdtr., d. 1869, 42 år gl. Barn: 1. Maren Olea, f. 1843, g.1869 m. husm. Hans Jakob Olsen, Ambjørnrød, f. 1843 på Rambo i Hvarnes; de kom senere til Våtåsen (se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 3). 2. Karen Johanne, f. 1845, d. 1863; ug. 3. Ole, f. 1850, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1921 solgte arvingene bnr. 8 for kr. 1250 til sønnen<br /> [[Fil:058.008.Rønningen.jpg|300px|thumb|Bnr. 8, Nedre Ambjørnrød, Rønningen]]<br /> <br /> ''Ole Mathiassen'' 1921—31. F. 1850, seilskute-styrm., d. 1937 i Sandar, g. 1889 m. Hella Mathilde Kristoffersdtr., f. 1867 (dtr. av Kristoffer Eriksen, se bnr. 15), d. 1907. Hadde tidligere leid hus og litt jord på Ambjørnrød-plassen. 7 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Martinius Kristian, f. 1889, d. 1966, sjøm., verkstedsarb. (El. Bureau), g. 1) m. Anna Engen, d. ca. 1935, 2) 1947 m. Petra Larsen, f. Nerdrum, fra Høland, f. 1889, d. 1981; bosatt Oslo. 2. Kåre Albert, f. 1890, sjøm. 3. Osvald Hartvig (forandret 1954 slektsnavnet fra Olsen til Norrheim), f. 1894, d. 1976, sjøm., hvalf., form. i havnetransp., g.m. Olga Josefine Abrahamsen fra Nylla (V. Holmen) i Sandar; bosatt Sandefjord. 4. Hans Jørgen, f. 1903, d. 1918. Ole Mathiassen fikk i Rønningen diplom for nydyrking av jord. Om ham, se også Kulturbindet, s. 227. Han flyttet til Sandar og solgte i 1931 bnr. 8 for kr. 7500 til hvalskytter ''Søren Sørensen'', Narverød. I 1950 overtatt av enken ''Borghild Sørensen''. Bnr. 8 ble i 1974-1984 kjøpt av døtrene ''Ebba Gunnestad, Unni Mathisen og Liv Breian''. <br /> <br /> ''Odd Gleditsch'' 1984-2009. Odd f. 1929 overførte skogen til sønnene<br /> <br /> ''Thomas Gleditsch'' og ''Bjørn Ole Gleditsch'' 2009-. Thomas f. 1959, Bjørn Ole f. 1963. Begge er bosatt i Sandefjord hvor Bjørn Ole er ordfører. <br /> <br /> Bnr. 8 ble i 1865 oppgitt å ha 11 mål jord og skog til husbehov. De holdt da 3 kuer, sådde 1/8 t hvete og 1 t havre og satte 2 t poteter.<br /> <br /> Etter kjøp av skog fra Granasne og Vestby har nå bnr. 8 et areal på 845 mål.<br /> Bebyggelsen i Rønningen med en tomt på 1,5 mål er bortfestet til Per Arne Solberg, fra Nøtterøy. Benyttes som fritidsbolig.<br /> <br /> ===Bruksnr. 9, Nedre Ambjørnrød (skyld 50 øre)===<br /> Kalles '''Granasne'''. Navnet betyr vel nærmest «granskråning». <br /> <br /> Utskilt 1828 fra Part 3 (s. d.).<br /> <br /> ''Torkild Nilsen'' 1828—47. D. 1847, 66 år gl., g. 1816 i Hedrum m. Tone (Tonette) Larsdtr. fra Auklev i Hvarnes, d. 1851, 60 år gl. Torkild hadde tidligere vært husm. i pl. Saga u. Haugen i Hvarnes. Barn: 1. Oline, f. 1817, g. 1848 m. Abraham Hansen Vegger, f. 1826. 2. Johanne Marie, f. 1823, g. 1850 m. em., husm. Ole Olsen Briskemyr u. Trolldalen (se [[Trolldalen]], Husmenn). 3. Nils Johan, f. 1826, se ndfr. 4. Anne Marie, f. 1826. 5. Kristian, f. 1831. Ved skiftet etter Torkild ble bnr. 9 utlagt sønn<br /> <br /> ''Nils Johan Torkildsen'' 1847—77. F. 1826 på pl. Saga u. Haugen i Hvarnes, d. 1912, g. 1848 m. Karen Kirstine Jakobsdtr. V. Nøklegård (Heia), f. 1816, d. 1868. Barn: 1. Tollef (Tolli), f. 1849, se ndfr. 2. Johanne Andrine, f. 1851, g. 1894 m. em. Anders Larsen Bjørkedalen; se [[Trolldalen]], bnr. 2. 3. Lars Johan, f. 1854, d. 1868. 4. Martin, f. 1858. I 1877 solgte Nils Johan det meste av bnr. 9 (han beholdt bare husene og litt jord, = bnr. 14, s. d.) til sønn<br /> <br /> ''Tollef (Tolli) Nilsen'' 1877—1911. F. 1849, d. 1911, g.m. Maren Helene Olsdtr., f. 1859 i Hedrum, d. 1937. Barn: 1. Nils Olof, f. 1883, kontrollør, d. 1910; i 1897 skal Nils ha kommet bùs på bjørnen en gang han hentet «Rauen» for far sin. Han ble agronom og bestyrte flere gårder. 2. Bernhard, f. 1884, se ndfr. 3. Laura Karoline, f. 1893. Tollef eide endel år også bnr. 13 (s. d.). Etter hans død satt enken ''Maren Helene Granasne'' med eiend. til 1932, da hun for kr. 1600 + opphold solgte den til sønnen<br /> <br /> ''Bernhard Tollefsen Granasne'' 1932—68. F. 1884, d. 1969, g.m. Maren Sofie Pedersdtr. fra Hvåra i Hvarnes, f. 1886, d. 1974. Barn: 1. Anna, f. 1913 (tvilling), se ndfr. 2. Magnhild, f. 1913; ug. 3. Borghild, f. 1918, g. 1934 m. hvalf. Asbjørn Edvaldscn Hogstad, f. 1913 i Siljan (krigspensjonert); bosatt Hvarnes. Bernhard Granasne hadde i 1910 også kjøpt bnr. 14 og i 1922 bnr. 13 (se disse nr.). I 1968 ble bnr. 9, 13 og 14 overtatt av datter<br /> <br /> ''Anna Granasne'' 1968—1985. F. 1913, sykepleier, ug.; Bygde nytt hus her og flyttet til Granasne som pensjonist. Hun flyttet seinere til pensjonistleilighet i Solheimveien i Høyjord.<br /> <br /> ''Kjell Hogstad'' 1985—1991. Kjell var los. Kjell døde i Spania i 1991.<br /> <br /> ''Wenche Hogstad Ruud'' og ''Erik Ruud'' 1991—2003. <br /> <br /> Bnr. 9, 13 og 14 har en samlet matrikkelskyld på 6 øre. Eiendommen er på 240 mål skog; jorda er tilplantet. — Ingen besetning ca. 1950.<br /> <br /> ====Oppdatering 2013====<br /> *'''Areal:''' I 2001 ble et romslig tun fradelt og gitt bnr. 70. Skogen i Granasne ble solgt til Odd Gleditsch. Bnr. 9,13 og 14 ble i 2005 sammenføyd med bnr. 8.<br /> <br /> ===Bruksnr. 10, Nedre Ambjørnrød (skyld 23 øre)===<br /> <br /> Kalles '''Øvre Nyørk'''. (Vel oppkalling etter byen New York i USA.) <br /> Dette var 2/3 av Ole Olsen Steins gjenhavende del av Part 2 (s. d.), som etter Oles død i 1831 gikk over til sønn ''Jakob Olsen Stein''. Denne solgte parten i 1861 til sønn Kristen Jakobsen Sukke, som året etter solgte videre til<br /> [[Fil:058.010.Sofie_Nyork.jpg|200px|mini|Sofie Nyork]]<br /> ''Anders Stenersen'' 1862—ca. 77. F. ca. 1832 i Uvdal, handelsmann, g.m. Anne Gurine Gundersdtr., f. 1837 på Hem i Undrumsdal, d. 1877 (drept av sin sinnssyke mann). 2 barn, hvorav 1 d. liten; den andre var Stener, f. 1860, d. 1877. Bnr. 10 ble i noen år forpaktet av Søren Olsen Damsrønningen(se [[Østre Nøklegård]], bnr. 3) og så i 1882 ved auksjon solgt til<br /> <br /> ''Hans Kristian Hansen'' 1882—1912. F. 1849, sjøm., d. 1919, g.m. Karen Andrine Kristensdtr., f. 1845 på Nøklegård, d. 1919. 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Maren Sofie, f. 1869, d. 1897; ug. 2. Hella Kristiane, f. 1873, g. 1895 m. sjøm. Mathias Eriksen Tolsrød (bror til Ingvald Wegger), f. 1872; Mathias reiste til Amerika. 3. Thorvald, f. 1880, sjøm., d. 1912 i Cape Town. 4. Hanna Karoline, f. 1884. 5. Josefine Marie, f. 1886. Hans Kristian, som i 1913 kjøpte bnr. 19 (se ndfr.), solgte bnr. 10 i 1912 for kr. 5000 til banksjef ''Lars Klaveness'', Sandefjord. Etter hans død 1947 ble parten overtatt av enken ''Alma Klaveness'', som året etter solgte den til ''Andebu kommune''.<br /> <br /> I Nyørk bodde ca. 1890 også ''Inger Martine Bentsdtr''., enke etter ''Erik Iversen'', som tidligere hadde bodd som inderst på Stålerød og i Trolldalen. Sammen med henne bodde hennes to voksne sønner, begge sjømenn: Ingvald Eriksen, f. 1870, som senere kom til [[Vegger]] (se d.g., bnr. 1) og Mathias Eriksen, f. 1872 i Trolldalen, g. 1895 m. Hella Kristiane Hansdtr. Nyørk, se ovfr.<br /> <br /> Bnr. 10 ble i 1865 oppgitt å være på 6 mål jord og skog til husbehov. De holdt da 2 kuer og 1 sau, sådde 1/8 t bygg, ½ t havre og satte 2 t poteter. I dag står bare tuftene igjen.<br /> <br /> ===Bruksnr. 11, Nedre Ambjørnrød (skyld 10 øre)===<br /> Dette skogstykke ble utskilt 1852 fra bnr. 8 og av Mathias Nilsen solgt til ''Ivar Iversen'' [[Østre Nøklegård]] (se d.g., bnr. 8), som i 1879 solgte parten til ''Anne Kirstine Ellefsdtr''., enke etter Anders Halvorsen Ambjørnrød. Parten følger deretter bnr. 7 (s. d.).<br /> <br /> ===Bruksnr. 12, Nedre Ambjørnrød (skyld 8 øre)===<br /> Part av '''Granasne'''.<br /> <br /> Halvor Olsen og Ole Olsen (se ovfr., Part 1) solgte i 1816 denne part, som ble oppgitt å være «halve Granasne» og bestående av et jorde og to skogstykker, til tidligere husmann ''Anders Andersen''. Denne solgte ca. 1818 parten videre til<br /> <br /> ''Hans Kristensen'' ca. 1818—30. G.m. Andrea Kristensdtr.. De fikk 1819 datteren Anne Marie. Hans flyttet til Jonstang-Rønningen i Ramnes og solgte parten i 1830 til<br /> <br /> ''Amund Mathiassen'' 1830—37. Visstnok f. i Sverige, d. 1837, 40 år gl., g. 1824 m. Maren Katrine Nilsdtr., f. ca. 1800. Amund hadde tidligere noen år bodd i Jonstang-Rønningen i Ramnes. 4 barn f. i Granasne, hvorav 2 vokste opp: 1. Mathias, f. 1831, se [[Østre Nøklegård]], bnr. 2. 2. Elen Kirstine, f. 1834, g. 1858 m. Johannes Kristensen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2). Enken ''Maren Katrine Nilsdatter'' satt med parten til ca. 1870, da hun overdro den til sønn ''Nils Amundsen'' (hans personalia, se [[Østre Nøklegård]], bnr. 2). I 1852 ble utskilt bnr. 13, i 1877 bnr. 14 (se disse nr.). Nils Amundsen d. 1912, og i 1916 ble bnr. 12 ved auksjon for kr. 600 solgt til arvingene ''Torger Nilsen Nøklegård'', ''Edv. Nilsen Nøklegård'' og ''Kristian Nilsen Nøklegård''. Disse solgte parten for kr. 3000 til ''Anton Hynne'', Tolsrød,1934-1971. ''Magnhild Hynne''1971-1987.<br /> ''Sverre Hynne'' 1987-2001. <br /> ''Bjørn Anton Wegger'' 2001-. Bjørn Anton f. 1962. Sønn av Berit og Steinar Wegger. Sverre var Bjørn Antons onkel. <br /> Etter kjøp av skog fra Vestby har eiendommen et areal på 125,4 mål. Det står ei hytte på eiendommen.<br /> <br /> ===Bruksnr. 13, Nedre Ambjørnrød (skyld 12 øre)===<br /> Part av '''Granasne'''.<br /> <br /> Utskilt 1852 fra bnr. 12 og av Maren Katrine Nilsdtr. solgt til ''Tollef (Tolli) Jakobsen Haugen'' i Hvarnes. Denne d. 1867, og i 1869 ble parten ved auksjon solgt til ''Ingebret Abrahamsen Torp'', hvis arvinger i 1896 for kr. 1400 solgte videre til<br /> <br /> ''Johan Martin Hansen'' 1896—ca. 1920. F. 1858 i Hedrum, d. 1921 på Nomme. G. 1879 m. Inger Sofie Hansdtr., f. 1854 på V. Nøklegård (Heia), d. 1897 i Granasne. Barn: 1. Hanna Karoline, f. 1882, g. 1912 m. Andreas Hansen Hallenstvedt (se d.g., bnr. 8). 2. Matheus, f. 1885. 3. Kristian, f. 1888, agent, g. 1920 m. Olga Sofie Andersdtr. Hvitstein (jfr. d.g., bnr. 15), f. 1890. 4. Josefine Sofie, f. 1891, g. 1912 m. Mathias A. [[Nomme]] (se d.g., bnr. 12). 5. Maren Lovise, f, 1894; ug. Johan og Inger Sofies arvinger solgte bnr. 12 i 1922 for kr. 2500 til ''Bernhard Tollefsen Granasne'', eieren av bnr. 9, som bnr. 13 senere følger.<br /> <br /> Bnr. 13 oppgis i 1865 å være på 9 mål jord, uten skog. Det holdtes da her 1 ungfe, det ble sådd ½ t havre og satt ½ t poteter.<br /> <br /> ===Bruksnr. 14, Nedre Ambjørnrød (skyld 5 øre)===<br /> Part av '''Granasne'''.<br /> <br /> Utskilt 1877 fra bnr. 12 og solgt til ''Nils Johan Torkildsen'' (personalia, se bnr. 9), som i 1910 for kr. 500 solgte parten til ''Bernhard Tollefsen Granasne'', eieren av bnr. 9, som bnr. 14 senere følger.<br /> <br /> ===Bruksnr. 15, Ambjørnrødløkka (skyld 3 øre)===<br /> Utskilt 1893 fra bnr. 2 og kjøpt av<br /> <br /> ''Kristoffer Eriksen'' 1893—1906. F. 1839 på Holmen ([[Stålerød]], bnr. 6, s. d.), d. 1906 i Ambjørnrød, g. 1857 m. Anne Helene Andreasdtr., f. 1834 i Sandar, d. 1912. Av barn nevnes: 1. Edvard, f. 1857 på Holmen. 2. Andrine, f. ca. 1859. 3. Hans Kristian, f. 1864 på Holmen. 4. Hella Mathilde, f. 1867 på Hasås, g.m. sjøm. Ole Mathiassen Ambjørnrød (se Torp, bnr. 8). 5. Karl Anton, f. 1873 i Stokke, se «Store Ambjørnrød» (Torp, bnr. 7). Muligens flere barn, da familien til tider bodde utenbygds. Enken Anne Helene satt med parten til sin død. Kjøpt 1915 av<br /> <br /> ''Olaf Sørlie'' 1915—54. Kom hit fra Fon. F. 1886 på V. Toten, d. 1954, g. 1913 m. enke Elen Sofie Olsdtr. Stein, f. 1877, d. 1960. Barn: 1. Marie, f. 1913, g.m. Ragnvald Skjelbred fra Skjee; ektesk. oppl. Marie har drevet kafeteria i Sandar herredshus; bosatt Sandefjord. 2. Ågot, f. 1915, g.m. hvalf. og sjøm. Ingvald Holtan fra Tjølling, f. 1906; bosatt Sandefjord. 3. Olaf, f. 1918, hvalf. og tømmermann, g.m. Borghild Flåtten, f. 1924 (se bd. III, s. 375); bosatt Sandar. 4. Jakob, f. 1920, d. 1980, hvalf. og verkstedarb., ug.; bosatt Sandefjord. 5. Andreas, f. 1922, hvalf. og verkstedarb., g.m. Gunvor Løken fra Sandefjord, f. 1930 i Vivestad; bosatt Sandefjord. Bnr. 15 ble i 1961 overtatt av barna Marie Skjelbred, Ågot Holtan, Olaf, Jakob og Andreas Sørlie.<br /> <br /> ''Håkon Steinar Bjune'' hadde eiendommen til 1998. <br /> <br /> 21.07.1998 - Solgt til ''Kjell Ris''<br /> <br /> 24.06.2004 - Solgt til ''Jan Erik Poulsbo-Mo'' og ''Selja Deinboll''<br /> <br /> 26.06.2013 - Solgt til ''Berit Hotvedt'', ''Thomas Thorvaldsen'' og ''Tina Thorvaldsen''<br /> <br /> 29.09.2020 - Solgt til ''Håvard Engelkor'' og ''Lene Halvorsen Borgen''. Eiendommen er på 4389 m&lt;sup&gt;2&lt;/sup&gt;.<br /> <br /> ===Bruksnr. 16, Vestby (skyld mark 2,00)===<br /> Utskilt 1897 fra bnr. 7 og solgt til<br /> <br /> ''Ingvald Abrahamsen'' 1897—1929. F. 1872 på Ellefsrød (sønn av Abraham Olsen, som senere bodde i Svingen ([[Tolsrød]], bnr. 6, s. d.), d. 1950 i Steinsbakken, g. 1897 m. Klara Olava Larsdtr., f. 1877 i Ambjørnrød (far: Lars Peter Johansen), d. 1970. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Anton, f. 1899, utvandret til U.S.A., gift der; arb. bl.a. som flyfotograf. 2. Thorvald, f. 1901, se [[Stein]], bnr. 2 og [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 3. 3. Agnes Pauline, f. 1903, g. 1938 m. gbr. Anton Ludvig Larsen, f. 1896 i Stokke; bopel Stokke. 4. Anna Sofie, f. 1906, g. 1930 m. gbr. i Ramnes, em. Jens Rasmussen Brattestaa, f. 1891 i Seljord (sønn av lærer R. Brattestaa). 5. Kaja Ingeborg, f. 1908, g. 1935 m. em., elektriker Nils Enevold Hansen, Solhjem (Lofterød), Nøtterøy. 6. Ole, f. 1910, skogsarb. og verkstedarb., ug.; bosatt Stokke. 7. Ingrid Annette, f. 1914, g. 1944 m. gbr. og hagebr. Sigvald Haraldsen, f. 1907; bopel Øvre Skjærve, Nøtterøy. Ingvald A. Vestby kjøpte i 1920 bnr. 19 (Nyørk), s. d. Bnr. 16 solgte han i 1929 til <br /> <br /> ''Lars Klaveness'' 1929—1948, banksjef i Sandefjord. Enken ''Alma Klaveness'' solgte 1948 bnr. 10, 16, 19 og gnr. 51, bnr. 12 for tils. kr. 55 000 til <br /> <br /> ''Andebu kommune'' 1948—2014. <br /> <br /> Forpaktere i Klaveness' og Andebu kommunes eiertid har vært: ''Torkel Hovde'' 1929—36, ''Olav Vegger'' 1936—46, ''Einar Fevang'' 1946—51, ''Odd Ellefsrød'' 1951— 52, ''Gunnar Knippen'' 1952—55, ''Harald Evensen'' 1955—ca. 65 (personalia, se [[Søndre Holt]], bnr. 3).<br /> <br /> Bnr. 10, 16 og 19 samt gnr. 51, bnr. 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,42. Eiend. har 62 mål jord og 1100 mål skog. Bebyggelse: Framhus, uthus, bryggerhus, skur. Marknavn: Tiurvann, Bjønnevann, Rørpipene, Seteråsen, Bråtædælen, Den hvite steinen (dele mellom Vestby, Ådne og Treschow). Besetning (ca. 1950). 1 hest, 4—5 kuer, 1—2 griser, 15 høns.<br /> <br /> Eiendommen er nå tilplantet.<br /> <br /> Det meste av skogen ble solgt i 2005. 678 da ble solgt til bnr. 6, 434 da ble solgt til bnr. 8 og 22 da ble solgt til bnr.12.<br /> <br /> Gårdstun og gjenværende skog ned til Støfsern er på 55 da, herav 3 da beite og ble i 2014 solgt til <br /> ''Odd Gleditsch'' og ''Bjørn Ole Gleditsch'' 2014—.<br /> <br /> ===Bruksnr. 17, Aamot (skyld 19 øre)===<br /> Utskilt 1909 fra bnr. 1 og solgt til ''Kristian Nilsen Stålerød'' (Lykkja, se [[Stålerød]], bnr. 4). Parten følger senere Stålerød, bnr. 4. I 1925 ble utskilt bnr. 22, i 1928 bnr. 23 (se disse nr.).<br /> <br /> ===Bruksnr. 18, Engen (skyld 13 øre)===<br /> Dette stykke, utgjørende ca. 30 mål, halvdelen hver jord og skog, ble utskilt 1910 fra bnr. 2 og for kr. 1400 solgt til ''Olaf Kolkinn''. Parten følger senere Kolkinn, bnr. 1. I 1941 ble utskilt bnr. 27 (se ndfr.).<br /> <br /> ===Bruksnr. 19, Nyørk (skyld 4 øre)===<br /> Navnet er vel oppkalling etter byen New York i USA.<br /> <br /> Utskilt 1913 fra bnr. 10 og av Lars Klaveness for kr. 1400 solgt til<br /> <br /> ''Hans Kristian Hansen'' (personalia, se bnr. 10), hvis arvinger i 1920 for kr. 3425 solgte parten til ''Ingvald A. Vestby'' (personalia, se bnr. 16). Denne solgte i 1929 til ''Lars Klaveness'', eieren av bnr. 16 m.fl., som bnr. 19 senere følger.<br /> <br /> ===Bruksnr. 20, Våtåsen (skyld 3 øre)===<br /> Utskilt 1917 fra bnr. 7 og solgt til ''Gullik Jensen jr.'', Tønsberg. Denne kjøpte noe senere også Vinkjelderen (gnr. 50, bnr. 13), som bnr. 20 senere følger.<br /> <br /> ===Bruksnr. 21, Lystad (skyld 3 øre) areal 4,8 da===<br /> Utskilt 1924 fra bnr. 5 og solgt til<br /> <br /> ''Einar Wegger'' 1924—41. F. 1897, hvalf., d. 1941 i New York, g. 1919 m. Jenny Stålerød, f. 1898, d. 1985. Barn: 1. Kristine, f. 1920, se ndfr. 2. Alvhild, f. 1921, g. 1944 m. ligningssjef Nils Kjærås, se [[Møyland]], bnr. 12. Enken ''Jenny Wegger'' solgte bnr. 21 i 1953 til svigersønn<br /> <br /> ''Jørgen Møyland'' 1953—1992. F. 1916, tømmerm., d.1992, g. 1942 m. Kristine Wegger, f. 1920, d. 2008. Barn: 1. Elfi, f. 1942, g. 1964 m. ingeniør Alf Roy Wivestad fra Sem, f. 1941, bosatt gnr. 243 [[Våle]] bnr. 14 Heggtun. Deres barn er Inger Jenny, f. 1964, f. 1962, Roy Henning, f. 1966 (se ndfr.), Elisabeth, f. 1968, d. 2019. 2. Ragnar, f. 1946, sveiser og drosjesjåfør, d. 2010, var g. m. Eva Britt Engelbretsen fra Tønsberg, f. 1945; bosatt Melsomvik. Deres barn er Tina Ferreira, f. 1972, g. m. Ole Vidar Amundsen, f. 1966. 3. Ingebjørg, f. 1954, g.1 m. Odd Geir Nilsen, f. 1950, ekteskapet oppløst. Deres barn er Linda, f. 1974, bor i Drammen. G.2. m. Kjell Skalleberg, f. 1950, Ingebjørg og Kjell har barna Kjell Einar, f. 1979 og Kjersti, f. 1984 og er bosatt i Hoksrødveien 16 nær Andebu sentrum, se [[Østre Flåtten]] bnr. 38. Kristine solgte Lystad til dattersønnen<br /> <br /> ''Roy Henning'' 1992&amp;ndash;2023. F. 1966, jobber i Statens vegvesen, var samboer m. Ragnhild Rosenvold, f. 1968. Barn: 1. Olai, f. 2004. Ragnhild har dattera Heidi Rosenvold Ude f. 2001 fra før. Roy Henning og Ragnhild har fosterbarna Sonja f. 20xx, Simen f. 2004 og Marina f. 2010. Roy Henning solgte 30.03.2023 til <br /> <br /> ''Audun K Skappel Muribø'' og ''Mary Muribø'' 2023&amp;ndash;<br /> <br /> ===Bruksnr. 22, Ås (skyld 4 øre)===<br /> Utskilt 1925 fra bnr. 17 og solgt til<br /> <br /> ''Kristian Skatvedt'' 1925—60. F. 1900 på Skatvedt (sønn av Julius Larsen, jfr. [[Nordre Haugan]], bnr. 2), hvalf., d. 1977, g. 1924 m. Aslaug Stålerød, f. 1901, d. 1950. Barn: 1. Kjell, f. 1926, d. 2003, sjåfør, g. 1952 m. Inger Johanne Haraldsen Moe fra Sandar, f. 1929, d. 2016; bosatt Sandefjord. 2. Vidar, f. 1936, se ndfr. Bnr. 22 ble i 1960 overtatt av sønn<br /> <br /> ''Vidar Skatvedt'' 1960—2016. F. 1936, hvalf. og sveiser, g. 1963 m. Anne Marie Andersen fra Sandar, f. 1938, d. 2021. Barn: 1. Ingvei, f. 1961, kontordame, g.m. Finn Arne Aadne, f. 1958, ingeniør. De er bosatt på Ellefsrød og har barna Øystein, f. 1989, og Vegard, f. 1992. 2. Aslaug f. 1964, samboer med Terje Ommedal f. 1961, bosatt i Re. Deres barn er Ingar, f. 1991, og Erlend, f. 1994. Vidar solgte i 2016 til dattersønnen<br /> <br /> ''Øystein Aadne'' 2016&amp;ndash;. F. 1989, se over. Han er båtmekaniker og fra 2019 samboer m. Veronica F. Mathisen, f. 1993. Hun er pedagogisk leder og datter av lærer Monica Fevang, f. 1970, og selger Ragnar Mathisen, f. 1966. Barn: 1. Mathias Fevang Aadne, f. 2021.<br /> <br /> ===Bruksnr. 23, Fjellstad (skyld 2 øre)===<br /> Utskilt 1928 fra bnr. 17 og solgt til<br /> <br /> ''Bjarne Mathisen'' 1928—37. F. 1904 i Tønsberg, hvalf., g. 1926 m. Anna Lovise Andreasdtr. fra Berg i Høyjord, f. 1903; ektesk. oppl., Mathisen reiste til Amerika og bor der. Barn: 1. Leif, f. 1929. 2. Alfhild, f. 1930. Solgte 1937 til<br /> <br /> ''Toralf Dahl'' 1937—81. F. 1905 på Store-Dal, skomaker, d. 1981, g.m. Dagmar Dalen, f. 1908, d. 2003. Barn: Svein Torleif, f. 1939, møbelsnekker, ug.; bopel Fjellstad. I grunneierregisteret står eiendommen fortsatt på Toralf.<br /> <br /> ===Bruksnr. 24, Sinjarheim (skyld 30 øre, areal 9,4 mål)===<br /> Utskilt 1932 fra bnr. 5 og (ved makeskifte) lagt til [[Bråvoll]], bnr. 5 (s. d.), som parten senere følger. I 1935 ble utskilt bnr. 25, i 1939 bnr. 26 (se disse nr.). Jfr. bnr. 33. Eiendommen ble i 1961 overdratt fra Åsmund Tolsrød til sønnen <br /> <br /> ''Asbjørn Tolsrød'' 1961—. Asbjørn f. 1934 g. 1954 m. Bjørg Greta Kamfjord f. 1933, d. 2023, fra Ramnes. Barn: 1. Rita f. 1954, se [[Bråvoll]] gnr. 48 bnr. 5. I 1963—1964 bygde Bjørg og Asbjørn nytt hus her. Huset er tegnet av arkitekt og bygd av Kristian Hotvedt. Eiendommen har fått nytt navn etter en vellykket fottur i Aurlandsdalen i 1970. <br /> <br /> Fra eiendommen ble det i 1974 fradelt ca. 2,8 mål jord til omlegging av fylkesvei Z 605 Daleneveien. Fylket slapp da vedlikehold av brua over elva ved Bråvoll.<br /> <br /> ===Bruksnr. 25, Elvebakken (skyld i øre)===<br /> Utskilt 1935 fra bnr. 24 og solgt til ''Olaf Kolkinn''. Parten følger senere Kolkinn, bnr. 1.<br /> <br /> ===Bruksnr. 26, Lyngstad (skyld 4 øre)===<br /> Utskilt 1939 fra bnr. 24 og solgt til ''Kristian Evensen'' (personalia, se Solstad, [[Stålerød]], bnr. 13), som i 1949 solgte igjen til<br /> <br /> ''Erling Vegger'' 1949—1990. F. 1920, d. 2021, reparatør, g. 1947 m. Ingjerd Ellefsrød, f. 1923, d.2014. Barn: 1. Dag Yngve, f. 1948, ingeniør; bosatt Stockholm. 2. Trond Erlend, f. 1952, platemontør, g.m. Aud Sonderup, f. 1954 i Danmark (norsk statsborger); bosatt Askjemfeltet.<br /> <br /> Erling var soldat under krigen: På vei hjem fra hvalfangst sommeren 1940 gikk han i land i England og meldte seg til tjeneste som soldat.<br /> I England og Skottland fikk han opplæring bl.a. som fallskjermsoldat. Høsten 1944 ble han sammen med over 200 andre norske soldater satt i land i Murmansk fra et lite engelsk krigsskip. De norske soldatene skulle sammen med den russiske Røde Hær drive tyskerne ut av Finnmark. Etter noen dager kom de inn i Finnmark hvor tyskerne hadde brent ned de fleste hus. Soldatene fikk en lang, kald og hard vinter med lite mat.<br /> <br /> Erling kom først hjem ut på sommeren i 1945. Etter krigen arbeidet Erling fire år i Stålerødsmia, deretter begynte han i firma AS Haasken Sandtak &amp; Sementstøperi. Her hadde han i mange år ansvaret for å holde støperimaskinene i gang. Det var stor slitasje på disse maskinene. Noen ganger når en vital del gikk i stykker, hente det at han tok med delen hjem og på kvelden laget han en ny del for å få maskinen igang tidlig neste morgen. I kjelleren på Lyngstad hadde han blant annet dreibenk for stål.<br /> <br /> Dag har to barn i Sverige: Ib f. 1981 og Linn f. 1986. Dag har hatt mange forskjellige konsulentjobber i Afrika og Asia. Når han ikke er i jobb reiser han rundt i verden. Det er neppe mange fra Andebu som har sett mer av vår klode.<br /> <br /> Trond har barna: Laila Sofie f. 1975 og Preben f. 1981. Trond er en gründer. Han har i mange år produsert belysningutstyr særlig for drivhus. Disse blir benyttet over hele verden. I 1989 var han byggherre for Andebu Sentrumsbygg. I underetasjen her ble det en noen år produset lamper. Denne produksjonen ble snart flyttet til ny fabrikkbygning på Haugan. Bygningen er utvidet flere ganger og innholder også mange kontorer og to leiligheter. <br /> <br /> ''Kjell Thorsen og Gerd Horntvedt'' 1990—1994, personalia se Torp (gnr. 58 bnr. 69)<br /> <br /> ''Bjørn Mørken'' 1994—. F. 1966 gm. Annika Sørbel f. 1970, fra Nykirke. Barn: 1. Andreas f. 1994, 2. Martine f. 1996, 3. Kristian f. 2007. Familien bor for tiden i Singapore i Asia.<br /> <br /> ===Bruksnr. 27, Furulia (skyld 12 øre)===<br /> Utskilt 1941 fra bnr. 18 og solgt til ''Hjørdis Vefling'', som i 1952 solgte tilbake til ''Olaf Kolkinn''. Parten følger deretter Kolkinn, bnr. 1.<br /> <br /> ===Bruksnr. 28, Grinnstua (skyld 1 øre)===<br /> Utskilt 1941 fra bnr. 4 (s. d.) og solgt til ''Øivind Svendsen jr.'', som i 1944 solgte til kapt. ''Hans M. Andersen'', Tønsberg. Denne solgte til ''Anne-Lise Falkenberg'', 1972-2009;fra Tønsberg.<br /> <br /> ''Hans Erik Falkenberg'' 2009-. F. 1959, bosatt på Torød.<br /> <br /> ===Bruksnr. 29, Eikeli (skyld 2 øre)===<br /> Utskilt fra bnr. 6 i 1942 og solgt til ''Herman Kalleberg'' (personalia, se [[Stranda]], bnr. 1). I 1962 overtatt av enken ''Gunda Kalleberg'', og deretter s.å. av barna ''Lilly Ådne'', ''Leif Kalleberg'' og ''Liv Nesengen'', som 1963 solgte videre til ''Annelise Fossen''. Hun solgte igjen 1971 til el. sveiser ''Kurt Kramer'' fra Danmark, f. 1941; g.m. Sofie Amalie Madsen fra Danmark, f. 1943,<br /> <br /> ===Bruksnr. 30, Rolighet (skyld 8 øre)===<br /> Utskilt fra bnr. 5 i 1942 og solgt til ''Erling Hasle''. Solgt igjen til ''Arne S. Christensen'', som i 1954 avhendet parten til ''Søndre Slagen K.F.U.K. Speidere''. Solgt 20.12.1994 - ''Undis Cecilie Hågensen Bautz''. Solgt 27.01.1999 - ''Egil Haraldstad''. Solgt 28.08.2002 - ''Susanne Ulriksborg''. Solgt 13.06.2013 - ''Bent Gunnerød'' og ''Elin Király''. Solgt 6.11.2017 - ''Kristen Hynne'' og ''Tove Marie Carlsen''<br /> <br /> ===Bruksnr. 31, Steinsvannsåsen (skyld 45 øre)===<br /> Dette skogstykket på 80 mål ble utskilt fra bnr. 5 i 1943 og overtatt av ''Henrik Torp'' (personalia, se bnr. 6), som i 1964 solgte til broren ''Kristian Torp'' (personalia, se bnr. 5 og [[Vestre Haugan]], bnr. 1). Etter dennes død i 1974 kjøpt av dattersønn <br /> <br /> ''Kristen Hynne'' 1974&amp;ndash;. F. 1958, foreldre: Ulf Otto Hynne (se gnr. 294 [[Nes]] bnr. 24) og Gerd Torp (se gnr. 237 [[Vestre Haugan]] bnr. 1).<br /> <br /> ===Bruksnr. 32, Plassen (skyld 28 øre)===<br /> Utskilt fra bnr. 6 i 1944 og solgt til ''Hanna Ambjørnrød'', eieren av bnr. 3, som bnr. 32 senere følger.<br /> <br /> ===Bruksnr. 33, Åmotbakken II (skyld 4 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 5 i 1945 og lagt til Bråvoll, bnr. 5, som bnr. 33 senere følger. Jfr. bnr. 24.<br /> <br /> Eiendommen ble i 1961 overdratt fra Åsmund Tolsrød til sønnen<br /> <br /> ''Asbjørn Tolsrød'' 1961—. Eiendommen ble i 1989 sammenføyd med bnr. 24.<br /> <br /> ===Bruksnr. 34, Snippen (skyld 4 øre)===<br /> Utskilt fra bnr. 5 i 1945 og solgt til ''Kristian Nilsen Stålerød (Lykkja)'', eieren av Stalerød, bnr. 4, som bnr. 34 deretter følger og hvortil henvises. Utgjør nå en tomtedel av Torpefeltet.<br /> <br /> 26.10.1995 - Solgt Roy ''Terje Haugen'' <br /> <br /> 26.07.1991 - Solgt til ''Gudmunn Harald Hermansen'' <br /> <br /> 07.05.1984 - Er overdratt til ''Erling Guthu''<br /> <br /> ===Bruksnr. 35, Bjørke (skyld 4 øre)===<br /> Utskilt 1945 fra bnr. 5 og solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød, som i 1951 solgte igjen til svoger<br /> <br /> ''Ole Hotvedt'' 1951—. F. 1919 på Gulli, d. 2004 (sønn av Ingvald O. Hotvedt), var krigsseiler. Etter krigen arbeidet Ole mange år på Vestfold Slakteri, g.m. butikkbestyrer Liv Hynne, f. 1921, d.2013. Barn: 1. Bjørg f. 1951; Elin, f. 1955.<br /> <br /> ''Anne Kristine Røisgård'' 2011—. F. 1950 i Stokke. Datter av Borghild f. 1912, d. 2009; og Gunnar Røysgård, f. 1913, d. 2000. Gift med Tore Olav Molander fra 1973 til 1994. Barn: 1. Fritz Tonning, f. 1973. 2. Magnus, f. 1975; 3. Elen Carina, f. 1979; og 4. Tor Erik, f. 1983. Anne Kristine har stor interesse for husflid og spesielt vikinghistorie. Rekonstruksjon av tekstiler fra Osebergskipet.<br /> <br /> ===Bruksnr. 36, Eik (skyld 2 øre, areal 3,8 mål)===<br /> <br /> Utskilt 1950 fra bnr. 6 og solgt til<br /> <br /> ''Gustav Gåsvann'' 1950—59. F. 1915 i Rindal, d. 1959, g.m. fabrikkarb. Olaug Kristine Bråten fra Eidskog, f. 1923, d.2010. 3 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Anne Lise, f. 1942, g.m. gbr. Kristian Rød i Kvelde, f. 1938. 2. Ingrid, f. 1948, d. 1960. Bnr. 36 ble i 1959 overtatt av enken ''Olaug Gåsvann''.<br /> <br /> ''Unni og Ove Martin Smitt'' 2005—.<br /> <br /> ===Bruksnr. 37 Eikeberg 2 (areal 2,4 mål)===<br /> utskilt fra bnr. 35 i 1951. Tilleggsareal til boligeiendommen gnr. 60 bnr. 6. Første eier: ''Abraham I Ellefsrød''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 38 Furu (4,9 mål)===<br /> Utskilt fra bnr. 27 i 1953 og solgt til <br /> <br /> ''Oddmund Slettingdalen'' 1953—1955, f. 1924, se [[Vestre Haugan]] gnr. 38, bnr. 1. Bygde hus her med to boenheter. Hans svigerfar ''Kristian Torp'' overtok boligen og Oddmund og Else tok over gården på Vestre Haugan to år seinere.<br /> <br /> ''Kristian Torp'' 1955—1974, se [[Vestre Haugan]]. Fra 1955—1966 bodde hans datter Gerd og Ulf Otto Hynne i 2. etasje. Barn: 1. Brit Ellen f. 1953, 2. Lisbeth f. 1955 og 3. Kristen f. 1966 (bosatt i Stokke, se også ). De bygde hus i Slagen og flyttet dit.<br /> <br /> ''Ingrid og Ivar Skarsholt'' 1974—1979, se [[Skarsholt]] gnr. 65, bnr. 2.<br /> <br /> ''Gerd Irene'' og ''Jan Henry Hoff'' 1979—2013.<br /> <br /> ''Anette Haugan'' og ''Thomas Aas Ruvang'' 2013–2019.<br /> <br /> ''Hans Halvor Røyne'' og ''Jeanette Adelén Myhre'' 2019&amp;ndash;2022<br /> <br /> ''Gunn Margit Opheim Bjertnes'' og ''Petter Tobias Haugland Bettum'' 2022–. Gunn Margit er f. 1998 i Eggedal. Petter er f. 1988 og er fra Stokke. Barn: 1. Anton Leander f. 2023. 2. Jente f. 2025.<br /> <br /> ===Bruksnr. 39 Lystad 2 ===<br /> Utskilt fra bnr. 24 i 1953. Tilleggsareal til Lystad gnr. 58 bnr. 21. Følger seinere denne.<br /> <br /> ===Bruksnr. 40 Solstua (0,9 mål)===<br /> Utskilt i 1953 fra bnr. 24 og solgt til<br /> <br /> ''Arve Bråvold'' f. 1916 på Bråvoll gnr. 48 bnr. 2, d. 1986. G.m. Martha Sofie Fredriksen f. 1919, d. 1978. Arve satte opp hus her. Han hadde hjelp av snekker Kristian Evensen. Arve var sjømann og platearbeider på Kaldnes. Arve var i utenriksfart fra 1936 til 1940. Var marinesoldat under hele andre verdenskrig. Høsten 1944 var han ombord på korvetten Tunsberg Castle.Den gikk gikk ned etter å ha gått på mine ved Makkaur fyr i Båtsfjord kommune 12.desember 1944. Arve ble hentet opp fra sjøen.<br /> <br /> Etter Arves død ble eiendommen overtatt av Marthas sønn, ''Kåre Aksel Mathiesen'' f. 1940, som solgte denne til<br /> <br /> ''Lars Trolldalen'' 1987—2007. Lars f. 1958, sønn av Kristine og Odd Trolldalen, se Lund, gnr. 44, bnr. 24. Gift m. Heidi Knippen f. 1968 (se [[Vestre Hallenstvedt]] bnr. 9). Barn: 1. Mari f. 1987 2. Andreas f. 1991. Ekteskapet oppløses og Lars selger til Heidi<br /> <br /> ''Heidi Knippen'' 2007—20. I 2020 kjøper ny samboer Roar Fevang en halvpart<br /> <br /> ''Heidi Knippen'' og ''Roar Fevang'' 2020–.<br /> <br /> ===Bruksnr. 41 Kveldsol (3,6 mål)===<br /> Utskilt fra bnr. 3 i 1953 og solgt til<br /> <br /> ''Martin Hauge'' 1953—1971. Eiendommen er bebygd med hytte. Ligger rett vest for Steinsdammen. Solgt til<br /> <br /> ''Harald Ragnar Jacobsen'' 1971—. F. 1928. Bosatt på Nøtterøy.<br /> <br /> ===Bruksnr. 42 Furu 2 ===<br /> Utskilt fra bnr. 24 i 1953. Er et tilleggsareal til bnr. 38.<br /> <br /> ===Bruksnr. 43 Homla ===<br /> Utskilt fra bnr. 6 i 1955. Var ei hyttetomt på østsiden av Langevann. Følger nå bnr. 6 etter sammenføying i 1989.<br /> <br /> ===Bruksnr.44 Ljosheim (2,6 mål)===<br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1955. Torleiv O. Aspelund bygde ny bolig her før han solgte gården, bnr. 2.<br /> <br /> ''Torleiv O.Aspelund'' 1955—1961. F. 1989, d. 1961. Overdratt til datter<br /> <br /> ''Oddrun Signy Aspelund'' 1961—2012. F. 1920 ug, d. 2012. Hun har vært hjemmehjelp, bestyrte 1975—1981 Alfheim Vanførehjem og var en kort periode seterjente. Signy var en utpreget omsorgsperson.<br /> <br /> Solgt 19.07.2013 fra ''Ingeborg Høivik'', ''Jan Aspelund'', ''Kjell Aspelund'' til<br /> <br /> ''Adam Ryszard Borak'' 2013-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 45 Vestre Andebu Bedehus (1,5 mål)===<br /> [[Fil:258.045.Bedehuset.jpg|200px|thumb|Vestre Andebu Bedehus]]<br /> Agnes og Torleif Aspelund skjenket tomt til bedehus som gave i 1936, men tomta ble ikke formeldt utskilt fra bnr. 2 før i 1955. Dette var rett før Torleif O. Aspelund solgte sin gård.<br /> <br /> ''Vestre Andebu indremisjon'' 1957—2019. Byggearbeidene ble påbegynt sommeren 1936. Tømmerkassa ble flyttet fra Tønsberg. Byggmester var Ole Bøen. Bygningen ble tatt i bruk 4. juledag 1936 til juletrefest.<br /> <br /> 11.12.2019 - solgt til ''Normisjon Region Vestfold Buskerud''. Salget omfatter også gnr. 260, bnr. 10 og 11.<br /> <br /> 6.08.2020 - solgt til ''Tine Emilie Falch-Jakobsen''<br /> <br /> <br /> Les [[Bygging av Vestre Andebu Bedehus]] for detaljer om bakgrunn, bygging og åpning.<br /> <br /> Les [[En juletrefest i gamle dager]] for en beskrivelse av juletrefestene på Bedhuset før i tida.<br /> <br /> ===Bruksnr. 46 Askhaug ===<br /> Utskilt fra bnr. 6 i 1955, skyld 0.02. Tilbakeført til bnr. 6 i 1989.<br /> <br /> ===Bruksnr. 47 Enghaug (2,6 mål)===<br /> Utskilt fra bnr. 6 i 1955 og overdratt til svigersønn <br /> <br /> ''Hans Kr. Hoff'' 1955—1962 som solgte til<br /> <br /> ''Randi Helgesen'' 1962—1977, hun solgte til<br /> <br /> ''Televerket'' 1977—. Televerket bygde automatsentral her. Når den kom i drift ble [[Bråvoll sentral]] lagt ned.<br /> <br /> ===Bruksnr. 48 Solbu (1,0 mål)===<br /> Utskilt fra bnr. 5 i 1955. Overdratt til <br /> <br /> ''Gunnar Aspelund'' 1956—1962 F. 1929, d. 1962; g.m. Sonja Irene Torp. Sonja og Gunnar bygde hus her. Gunnar omkom i Sørishavet. Barn: 1. Kjell, f. 1951 2. Jan, f. 1956. <br /> <br /> ''Sonja Aspelund'' 1962—, F. 1929, d. 2011. Sonja arbeidet mange år på Andebu sosialkontor.<br /> <br /> ''Inger Moe'' og ''Morten Gulli'' 1990—2008.<br /> <br /> ''Fredrik Heinz Meyer'' og ''Julia Hafsås Meyer'' 2008—2015.<br /> <br /> ''Georgios Gkoumas'' og ''Sofia Tereca Testempasis'' 2015-2021.<br /> <br /> ''Daniel Engstrøm Davidsen'' og ''Madelen Berg Davidsen'' 2021-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 49 Legga (skyld 0,02)===<br /> Utskilt fra bnr. 32 i 1956, sammenføyd med bnr. 6 i 1995.<br /> <br /> ===Bruksnr. 50 Knausen (4,9 mål)===<br /> Utskilt fra bnr. 32 i 1957 og solgt til <br /> <br /> ''Bernt og Syvert Olsen'' 1958—1970.<br /> <br /> ''Bernt Olsen'' 1970—2003.<br /> <br /> ''Bernt-Eivind'' og ''Stein-Erik Olsen'' 2003—. Begge bor i Tønsberg.<br /> <br /> Eiendommen er bebygd med hytte.<br /> <br /> ===Bruksnr. 51 Soltun (1,0 mål)===<br /> Utskilt fra bnr. 5 i 1957 og overdratt til <br /> <br /> ''Johan Brudal'' 1957—1969. Johan bygde hus her.Han kom fra Vestre Brudal gbnr. 61/4. Flyttet til Stokke.<br /> <br /> ''Håkon Bråvold'' 1969—1990. Flyttet hit fra Venås gbnr. 47/16. Inga og Håkon flyttet til Myrkollveien i Andebu sentrum. <br /> <br /> ''Egon Kristensen'' 1990—. Egon f. 1969, se gbnr. 47/16. Maskinfører, barn: Katinka, f. 1994, var samboer med Unn Elisabeth Lindfors som er mor til Katinka. Fra 2008 samboer med Irene Sekkenes f. 1972 i Molde. Egon har grunnkurs i elektro og har arbeidet litt som datakonsulent. Han har sammen med sin bror Geir vært med på å utvikle en klokke til tidtaking i travløp. Klokken er patentert. Den selges og brukes over hele verden.<br /> <br /> ===Bruksnr. 52 Fjelltun (2,2 mål)===<br /> Utskilt fra bnr. 17 i 1957 og solgt til <br /> <br /> ''Thormod Eriksrød'' 1957. F. 1919, d. 1992; g. Karen Alma Mathisen f. 1932, d. 1990. Barn: 1. Ivarna f. 1956, 2. Ranja f. 1960. Karen Alma og Thormod bygde hus her. Thormod var i mange år skomaker i verkstedet på Bråvoll. Boet ble i 1996 solgt til dattersønn<br /> <br /> ''Thorleif Eriksrød Haugo'' 1996—2011. F. 1973, gm. Elin Kristin Haugo f. Sperre fra Re. Personalia, se Vestre [[Stålerød]] gnr 47, bnr. 2. <br /> <br /> ''Lars Skøtt'' 2011—2016.<br /> <br /> 29.08.2016 - solgt til ''Stian Tangen''<br /> <br /> ===Bruksnr. 53 Knausen 2===<br /> Utskilt fra bnr. 32 i 1957. Utgjør en del av hytteeiendommen Knausen, se bnr. 50 som ble utskilt noen måneder tidleigere.<br /> <br /> ===Bruksnr. 54 Karihauen (2,6 mål) ===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 32 i 1957 og solgt til<br /> <br /> ''Randi Evensen'' 1957—. Randi Evensen f. 1922, bosatt i Tønsberg. Eiendommen er ikke bebygd.<br /> <br /> ===Bruksnr. 55 Fredly (3,1 mål) ===<br /> Utskilt fra bnr. 32 i 1958 og solgt til<br /> <br /> ''Kristian Hogsnes'' 1958—2006. Hytteeiendom med flere tømrede bygninger. Kristian bodde på Barkåker. Overdratt til sønnen<br /> <br /> ''Hans Kristian Hogsnes'' 2006—2010. Hans Kristian, f. 1954, d. 2010, var ordfører i Tønsberg og satt en periode på Stortinget, 2001—2005. Enke<br /> <br /> ''Anne-May Hogsnes'' 2010—2022 solgte i 2022 til <br /> <br /> ''Stian Antonsen Abrahamsen'' 2022—<br /> <br /> ===Bruksnr. 56 Karihauen 2===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 32 i 1960 og solgt til<br /> <br /> ''Randi Evensen'' 1960—. Eiendommen grenser til bnr. 54. Ikke bebygd.<br /> <br /> ===Bruksnr. 57 Fredly 2===<br /> Utskilt fra bnr. 32 i 1959 og solgt til<br /> <br /> ''Kristian Hogsnes''. Parsellen utgjør en del av hytteeiendommen Fredly, bnr. 55 og følger den.<br /> <br /> ===Bruksnr. 58 Briskestykket (skyld 0,01)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1961 og solgt til<br /> <br /> ''Gustav Horntvedt'' 1961-. Sammenføyd med bnr. 6 i 1989<br /> <br /> ===Bruksnr. 59 Trekanten (skyld 0,01)===<br /> Utskilt fra bnr. 6 i 1961 og solgt til<br /> <br /> ''Arthur Nikolai Torp'' 1961-. Sammenføyd med bnr. 1 i 1992.<br /> <br /> ===Bruksnr. 60 Kjellsberget===<br /> Festetomt fra bnr. 27, grunneier Bjørn Kristian Kolkinn. Fester var først <br /> <br /> ''Annelise Stenberg Fossen'' 1970 &amp;ndash; 1999. F. 1927 på Sem, d. 2013. Annelise og Kjell Fossen bygde hus her. Kjell var sjømann og seilte som maskinsjef. De flyttet hit fra eiendommen Eikeli bnr. 29 som de kjøpte i 1963. Kjell kom fra Buskerud og Anne Lise fra Sem. Fester fra 1999 er <br /> <br /> ''Eldbjørg Johannesen'' f. 1966 fra Sandar og ''Henning Dahl'' f. 1965 i Andebu, se også gnr. 241 bnr. 29 Eikebakken. Barn: 1. Henrik, f. 2001 og 2. Emilie, f. 2003.<br /> <br /> ===Bruksnr. 61 Stein (skyld 0,01)===<br /> Utskilt fra bnr. 3 i 1972 og solgt til<br /> <br /> ''Petter Pettersen''. Eiendommen ble sammenføyd med Stein gnr. 55 bnr. 1 i 1979.<br /> <br /> ===Bruksnr. 62 (skyld 0,01)===<br /> Utskilt fra bnr. 3 i 1972 og solgt til<br /> <br /> ''Gustav Horntvedt'' 1972—. Eiendommen ble sammenføyd med bnr. 6 i 1989.<br /> <br /> ===Bruksnr. 63 Løkka (skyld 0,01)===<br /> Utskilt fra bnr. 15 i 1975 og solgt til <br /> <br /> ''Petter Pettersen'' 1975—. Eiendommen ble sammenføyd med Stein gnr. 55, bnr. 1 i 1980.<br /> <br /> ===Bruksnr. 64 Torp renseanlegg (1,7 mål)===<br /> Utskilt fra bnr. 5 i 1983 og solgt til ''Andebu kommune''. Kommunen har bygd et lite renseanlegg i bunnen av Torpebakken på kanten av Torpebekken for rensing av avløpsvann fra boliger i området.<br /> <br /> ===Bruksnr. 65 Lakskjønnveien (0,3 mål)===<br /> Utskilt fra bnr. 5 i 1983 og solgt til ''Andebu kommune''. Arealet var deler av en fjellknatte mellom Torpebekken og Skolebakken. Fjell ble her sprengt vekk slik at en skarp og uoversiktlig sving kunne rettes ut.<br /> <br /> ===Bruksnr. 66 Tolsrød boligfelt (4,6 mål)===<br /> Utskilt fra bnr. 5 i 1984 og solgt til ''Andebu kommune''. Den første delen av Tolsrødveien og pensjonistboligen ble bygd på denne parsell. Eiendommen ble i 1991 sammenføyd med gnr. 57 bnr. 33.<br /> <br /> ===Bruksnr. 67 Ambjørnrød øvre (4,5 mål)===<br /> Utskilt fra bnr. 3 i 1991 og i 1994 solgt til <br /> <br /> ''Johnny Ingar Stålerød'' 1994-. Johnny Stålerød f. 1961 bor her. Eiendommen består av det gamle tunet på Øvre Ambjørnrød.<br /> <br /> === Bruksnr. 68 ===<br /> Det finnes ingen opplysninger om dette bruksnr.<br /> <br /> ===Bruksnr. 69 Torp (4,7 mål)===<br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1994. Eiendommen består av gårdstunet og ble solgt som boligeiendom til<br /> <br /> ''Gerd Horntvedt'' og ''Kjell Thorsen'' 1994—. Gerd f. 1960. Se bnr. 6. Gerd er agronom fra Melsom landbruksskole, gartnerutdannelse fra Gjennestad og agroteknikk regnskap Foldsa i Telemark. Jobbet innen LOG. - Nordic Garden. Kjell f. 1964 i Porsgrunn. Sønn av Agnes Marie Thorsen, f. 1932; og Arne Thorsen, f. 1933. Kjell er agronom fra Søve landbruksskole,agroteknikk regnskap, Foldsa. Kjell har arbeidet på flere regnskapskontorer. Barn: 1. Neri f. 1992, forsker på Norsk institutt for naturforskning (se bnr. 2). 2. Inga Marie f. 1993, produksjonsleder på TINE-meieriet Tresfjord.<br /> Gerd og Kjell har innredet kontor i byggerhuset og fra 2000 driver de eget regnskapsfirma der. Kjell begynte med bier som 14-åring. Har seinere drevet med birøkt som attåtnæring. 150 kuber på det meste. Dronningavlproduksjon. Har trappet ned produksjonen fra 2010 til ca.30 kuber. Kjell er meget friluftsintressert og driver jakt og fiske.<br /> <br /> ===Bruksnr. 70 Granasne (7,9 mål)===<br /> Utskilt fra bnr. 9 i 2001. Eiendommen består av tunet.<br /> <br /> ''Wenche Andreassen'' 2003—. Wenche f. 1962.<br /> <br /> ===Bruksnr. 71 Åmotveien 4 (2,0 mål)===<br /> Utskilt fra bnr. 17 i 2002 som boligtomt. <br /> <br /> ''Dagfinn Krøger'' og ''Christine Schulze Krøger'' bygde hus her.<br /> Dagfinn, f. 1955, er siv.ing fra NTH og arbeider i Statoil. Christine, f. 1950, i Halle i Tyskland. Arbeider på regnskapskontor i Sandefjord.<br /> <br /> 27.10.2021 - solgt til ''Rita Trakselyte'' og ''Runar Myhre''<br /> <br /> ===Bruksnr. 72 (678 mål) ===<br /> Utskilt fra Vestby bnr. 16 i 2004 og solgt til <br /> <br /> ''Nils Horntvedt'' 2004—. Eiendommen som består av skog er sammenføyd med bnr. 6 i 2005.<br /> <br /> ===Bruksnr. 73 (22 mål)===<br /> Utskilt fra Vestby i 2004 og solgt til<br /> <br /> ''Bjørn Anton Wegger'' 2004—. Eiendommen er sammenføyd med bnr. 12.<br /> <br /> ===Bruksnr. 74 (434 mål)===<br /> Utskilt fra Vestby bnr. 16 i 2004 og solgt til familien Gleditsch. <br /> <br /> Brødrene ''Thomas Gleditsch'' og ''Bjørn Ole Gleditsch'' 2009—. Eiendommen er sammenføyd med bnr. 8 i 2005.<br /> <br /> ===Bruksnr. 75===<br /> <br /> Skilt ut fra bruksnummer 2 og solgt 11.12.2019 av Inger Svarstad til <br /> <br /> ''Normisjon Region Vestfold Buskerud'' som utvidelse av tomta til bnr. 45. Følger seinere denne.<br /> <br /> ==Husmenn==<br /> <br /> Torp hadde husmenn i ''Ambjørnrød'', ''Oserød'', ''Rolighet'' og ''Åmot''. Nedre Ambjørnrød hadde en tid husmenn i ''Granasne''. I en del tilfelle, særlig i den første tiden, har det ikke vært mulig å stedfeste husmennene til en bestemt plass; disse oppføres i det følgende kronologisk. De husmenn som vi kan lokalisere, oppføres deretter under navngitte husmannsplasser (disse nevnt i alfabetisk orden). Så vidt mulig angis også hvilken Torpe-gård (bruksnr.) de enkelte plasser ligger under.<br /> <br /> I skoskattelisten av 1711 oppgis Torp å ha «trende Huusmænd» (navn ikke nevnt). — ''Peder Hansen'' Torp-eie fikk i 1729 datteren Berte. — I 1742 nevnes ''Ole Levorsen'' Torp-eie; han var fra Ringerike og var da 60 år gl. (I 1727 nevnt på Tolsrød.) — I 1772 d. ''Mathias'' Torp-eie's to små sønner, Peder og Hans. — Året etter d. ''Nils'' Torp-eie's nyfødte sønn. — ''Amund Iversen'' Torp-eie d. 1788, 72 år gl.; var g.m. Marte og hadde 1782 fått datteren Idde.<br /> <br /> Folketell. av 1801 oppgir 3 «husmenn m. jord» under Torp: a) ''Kristen Torsen'', se ndfr. under husm. i Ambjørnrød. b) ''Anders Rasmussen'', se ndfr. under husm. i Ambjørnrød. c) ''Trond Halvorsen'', d. 1810, 55 år gl., g. 1781 m. Anne Rasmusdtr. Torp, f. på Tolsrød. — ''Kristoffer Olsen'' Torp-eie og h. Marie Helgesdtr. fikk 1808 sønnen Ole. — Husm. ''Hans Jakobsen'' Torp-pl. d. 1815, 48 år gl. — I 1820 fikk ''Anders Nilsen'' Torp-pl. og h. Kari Eriksdtr. datteren Anne Kirstine.<br /> <br /> <br /> '''Husmenn i Ambjørnrød.'''<br /> <br /> ''Kristen Olsen'' betaler i 1718 1 ort 12 skill, i krigsskatt. — ''Kristen Torsen'', f. 1741 på Våle, d. 1825, er «husm. m. jord» fra ca. 1770 til forbi 1800. G. 1) m. Kari Jakobsdtr., d. 1794, 59 år gl. 3 barn, hvorav 2 d. små; den tredje var Mari, f. 1777. G. 2) 1797 m. Randi Rasmusdtr. Torp, f. 1753, d. 1825; ingen barn i dette ektesk. — ''Anders Rasmussen'' (svoger av foreg.) er «husm. m. jord» i slutten av 1700-tallet og forbi 1800. F. 1756 på Torp, d. 1827. G. 1) 1782 m. Randi Jakobsdtr., d. 1794, 62 år gl., 2) 1795 m. Kari Danielsdtr. fra Døvle, d. 1815, 51 år gl. Barn: 1. Randi, f. 1797, g.m. husm. Bernt Abrahamsen, se ndfr. 2. Berte, f. 1802. 3. Abraham, f. 1805. — ''Guttorm Nilsen'' var husm. her fra ca. 1818 og visstnok til ut i 1850-åra. Kjøpte i 1858 Våtåsen ([[Østre Hallenstvedt]], bnr. 3), s. d., hvor alle personalia finnes.<br /> <br /> ''Bernt Abrahamsen'' var husm. i Ambjørnrød-pl. (under Torp, bnr. 5) fra ca. 1822 til han døde 1847, 55 år gl. G. 1820 m. Randi Andersdtr., f. 1797, d. 1874, dtr. av ovennevnte husm. Anders Rasmussen. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Kirstine, f. 1823, d. 1863. 2. Johan, f. 1830, se ndfr. 3. Jørgen, f. 1835. Etter Bernts død fortsatte enken Randi Andersdatter på plassen, hjulpet av sønnen Johan Berntsen; denne hadde ca. 1860 et par år Ø. Ambjørnrød (''Torp'', bnr. 3, s. d., hvor alle personalia finnes), hvoretter han var husm. på Ambjørnrød-pl. til han døde 1875, 45 år gl. Johan hadde to hester og drev med kjøring om vintrene. Etter ham fulgte fra ca. 1875 til ut i 90-åra ''Kristoffer Kristoffersen'', f. 1848 i Vivestad, g. 1) m. Regine Rasmusdtr., f. 1835 på Vennerød i Arnadal, d. 1898 på Nommesetra; de holdt 2 kuer og 1 ungfe. Kristoffer kom siden til Storemyr (se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 7).<br /> <br /> ''Johannes Mathiassen'' var husm. ca. 1832 til han døde 1853, 55 år gl. Hadde tidligere vært husm. i Sagstua u. [[Stein]] (s. d.). G.m. Gunhild Marie Syvertsdtr., d. 1860, 55 år gl. 10 barn, hvorav 4 d. små; de øvrige var: 1. Inger Gurine, f. 1826 i Stein, g. 1855 m. Paul Jensen, se Ø. Ambjørnrød Torp, bnr. 3. 2. Anne Karine, f. 1831 i Stein, d. 1859. 3. Mathias, f. 1835. 4. Karoline Sofie, f. 1842, d. 1862. 5. Johanne Andrine, f. 1845. 6. Maren Lovise, f. 1848.<br /> <br /> Husm. ''Tor Olsen'' d. her 1842, 49 år gl. — Husm. ''Anders Kristensen'' d. 1853, 62 år gl.<br /> <br /> Folketell. av 1865 oppgir som «husm. uten jord» (leide kanskje bare hus) bøkker ''Lars Jensen'', f. 1819, d. 1883, g.m. Kari Hansdtr., d. 1877, 67 ½ år gl. Barn: 1. Lorents, f. 1852, g. 1874 m. Elen Kirstine Amundsdtr., f. 1843 i Røsholt-Rønningen i Lardal; Lorents ble husm. i Engen u. Røsholt i Lardal. 2. Karen Olava, f. 1855, g. 1882 m. Anders Gustav Olsen, f. 1857 i Sverige. — Husm. ''Jørgen Andreassen'', g.m. Maren Sofie Sivertsdtr., fikk 1868 sønnen Andreas.<br /> <br /> ''Kristian Johansen'' oppgis 1875 å være «husm. m. jord» i Ø. Ambjørnrød; kom senere til Sagrønningen (s. d., under [[Østre Nøklegård]], hvor alle personalie finnes). — ''Hans Jakob Olsen'' står likeledes 1875 oppført som «husm. m. jord» i Ø. Ambjørnrød; kjøpte i 1894 Våtåsen (Ø. Hallenstvedt, bnr. 3, hvor alle personalia finnes).<br /> <br /> Ambjørnrød-plassen, som ved delingen i 1884 fulgte bnr. 6, ble nedlagt ca. 1890, men det var folk der etterpå også; den siste som bodde der, var ''Ole Mathiassen'' (om ham, se bnr. 8, Rønningen). Husene ble revet ca. 1908.<br /> <br /> <br /> '''Husmann under Torp i Damsrønningen.'''<br /> <br /> Ca. 1890 kjøpte Kristoffer Kristensen på bnr. 2 Damsrønningen ([[Østre Nøklegård]], bnr. 3, s. d.) til husmannsplass, og ''Ole Olsen Rolighet'' var husm. der til forbi århundreskiftet.<br /> <br /> <br /> '''Husmenn i Oserød.'''<br /> <br /> Denne plassen, som lå under Torp, bnr. 5, skal ha stått i nordkant av ei løkke ned mot Guslandbekken. Allerede i 1717 nevnes «Aasserød» som plass under Torp. Den eneste husm. vi med sikkerhet kan stedfeste til Oserød, er<br /> <br /> ''Abraham Andersen'' fra ca. 1820 og utover. F. 1782 i Hallenstvedt- Ødegården, g. 1820 m. Live Olsdtr. Abraham var kjøkemester. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Anders, f. 1820, kom til [[Tolsrød]] (se d.g., bnr. 1). 2. Ole, f. 1821, skipstømmerm., g. 1856 m. Lovise Nilsdtr. fra V. Kleppan i Stokke; bodde på Lofs-Eik, Bruk 16, i Slagen. 3. Maren Andrea, f. 1824, g. 1844 m. Erik Isaksen Bakke, f. 1817. 4. Johan, f. 1827, bodde 1891 som enkem. på Håvet u. Bjørndalen i Vivestad. 5. Anne Kirstine, f. 1832, g. 1859 m. Abraham Jensen [[Tolsrød]] (se d.g., bnr. 5). 6. Helene Martine, f. 1837. — Husene i Oserød sto til 1868, da de ble flyttet til Nordre Rolighet (se ndfr.), husm.pl. u. bnr. 5.<br /> <br /> Det ble fortalt at da den siste husmannen bodde i Oserød, var det så mye bjørn der at når han skulle gå hjem fra Torp, måtte han gå om Hallenstvedt, for der var det kortest skauvei å gå.<br /> <br /> <br /> '''Husmenn i Rolighet.'''<br /> <br /> Det var flere husmannsplasser i Rolighet. Vi hadde Søndre Rolighet (i senere tid under Torp, bnr. 1) og Nordre Rolighet (under bnr. 5), begge beliggende øst for Nøklegårdselva, og det lå et Rolighet på vestsiden av elva. Særlig i den eldre tid oppgir kildene bare «Rolighet», så det ofte ikke er mulig å stedfeste husmennene til noen bestemt Rolighet-plass. Men i det følgende vil slik stedfesting alltid bli foretatt, såfremt kildene gir opplysninger om det.<br /> <br /> ''Jakob Henriksen'' var husm. i Rolighet i 1780-åra. F. 1754 i Gusland, g. 1) 1782 m. Live Jonsdtr., d. 1786, 63 år gl. 2 barn f. her: 1. Henrik, f. 1783. 2. Kari, f. 1786. Jakob ble senere husm. på V. Hallenstvedt (se Hallenstvedt, Husmenn, hvor personalia er gitt).<br /> <br /> ''Jakob Kristensen'' er husm. her ca. 1808—25. G.m. Katrine Sofie Andersdtr. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Kristen, f. 1808, hadde en tid bnr. 2 på [[Østre Hallenstvedt]] (en part som ligger opp til Steinseiendommen), s. d., hvor personalia finnes; senere husm. i [[Stein]] (se d.g., Husmenn). 2. Karen Anne, f. 1810. 3. Helene Andrea, f. 1815, g. 1841 m. Jørgen Larsen, husm. i Kullerød (se [[Andebu prestegård]], Husmenn). 4. Johan, f. 1822, se [[Lien]], bnr. 5 (Plassen). 5. Ole, f. 1825, g. 1853 m. Elen Andrea Pedersdtr., f. 1829 i Einarsrød.<br /> <br /> ''Torger Jakobsen'' var husm. i Nordre Rolighet (under bnr. 5) fra ca. 1860—75. Han kjøpte senere Lykkja ([[Stålerød]], bnr. 4, s. d., hvor alle personalia finnes). Kontrakt, se Kulturbindet, s. 144.<br /> <br /> ''Ole Olsen'' var husm. i N. Rolighet under bnr. 5 fra ca. 1880 til forbi 1890; han hadde før vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor alle personalia finnes) og kom fra Rolighet til Damsrønningen (se [[Østre Nøklegård]], Husmenn), hvor han var husm. under Torp, bnr. 2 til forbi århundreskiftet (Damsrønningen var blitt kjøpt av Kristoffer Kristensen Torp). N. Rolighet ble nedlagt som plass ca. 1900.<br /> [[Fil:054.004-O.P.Gundersen-A.Bjørndalen-L.Gallis-O.Kjærås.jpg|mini|Fra v. Ole Petter Gundersen Ambjørnrød, Anton Bjørndal, Ludvig Gallis, Olaf L. Kjærås. Bildet er tatt i Bjørkedalen]]<br /> <br /> Søndre Rolighet var plass under Torp bnr. 1. Det var antagelig her ''Anders Hansen'' var husm. i 1860-åra. Han d. 1870, 79 år gl., og var g.m. Live Nilsdtr., 80 år gl. i 1865. Om Anders, se også Kulturbindet, s. 558—59. — På denne plassen bodde rundt århundreskiftet ''Ole Petter Gundersen''; han leide hus og litt jord. F. 1859 i Ambjørnrød (faren Gunder Pedersen var husfar i Fattighuset, se under [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 2), d. 1948 på Granli pleiehjem i Sem, g.m. enke Inger Marie Johannesdtr., f. 1859 i Larvik, d. 1945 på Odbergmoen i Hvarnes. Barn: Osvald, f. 1898, d. 1975, hvalf., ug. Ole P. Gundersen bodde senere lenge i Langevannstua (se ''Østre Hallenstvedt'', bnr. 5), og til slutt i N. Rolighet.<br /> <br /> <br /> '''Husmenn i Åmot.'''<br /> <br /> ''Lars Jensen'', husm. i Åmot under Torp, betalte 1716—18 årlig 1 ort 12 skill, i krigsskatt. — I 1790-åra er ''Kristen Kristoffersen'' husm. i Åmot; hans h. Anne Hansdtr. (Erik Hansen M. Jerpekjønn i Ramnes var hennes bror) d. 1798. De hadde da 2 barn: Kristoffer, 14 ½ år, og Kari, 13 år. — I 1850- og 60-åra er ''Kristian Rasmussen'' «husm. m. jord» i Åmot; g.m. Anne Kristensdtr. Kristian var i 1865 50 år gl., Anne 66 år. Hun d. i 1875.<br /> <br /> <br /> '''Husmenn i Granasne.'''<br /> <br /> Nedre Ambjørnrød hadde husmenn i Granasne (visst på flere parter) i slutten av 1700-tallet og til ca. 1830.<br /> <br /> ''Anders Pedersen'' var «husm. m. jord» her fra ca. 1760 til forbi 1800; kom hit fra [[Vestre Nøklegård]] (se d.g.), sønn av Peder Hansen. D. 1813, 84 år gl., g.m. Anne Pedersdtr., 63 år gl. i 1801. 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Peder, f. 1762. 2. Sibille, f. 1765, g.m. Torjus Hansen, se ndfr. 3. Kristen, f. 1767. 4. Anne, f. 1769. 5. Hans, f. 1774, se ndfr.<br /> <br /> ''Torjus (Torjust) Hansen'', «husm. m. jord» her fra ca. 1785 til forbi 1800; var 36 år gl. i 1801. G. 1787 m. Sibille Andersdtr., f. 1765 (dtr. av foreg. husm.). Barn: 1. Gunhild, f. 1787. 2. Anne, f. 1753. 3. Hans, f. 1798. 4. Andrea, f. 1804.<br /> <br /> ''Hans Andersen'', sønn av Anders Pedersen, var her (som husm.?) en kort tid ca. 1806. G.m. Anne Olsdtr. Her ble 1806 f. datteren Anne Kirstine, som ble g.m. Hans Paulsen, Døvle i Arnadal (d. 1848). Som enke hadde hun et bruk på Innlaget i Ramnes og d. der 1896, 90 år gl.<br /> <br /> ''Anders Andersen'' var husm. en kortere tid ca. 1814. G.m. Anne Marie Pedersdtr. Fikk her barna: Peder, f. 1814, og Anders, f. 1816. Kjøpte i 1816 en part av Granasne og ble selveier; se videre Torp, bnr. 12. — ''Amund Mathiassen'' var husm. i slutten av 1820-åra. Kjøpte bnr. 12 (s. d., hvor personalia finnes) i 1830. Fra da av er Granasnes beboere selveiere; se Torp, bnr. 9, 12, 13 og 14.</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Vestre_Hallenstvedt&diff=19950 2026-06-13T14:19:39Z

<p>Kristaga: /* Bruksnr. 9 (skyld mark 1,31) */</p> <hr /> <div>'''51. Vestre Hallenstvedt'''<br /> <br /> Navnet, som uttales ''hæ`llstvett'', skrives 1399 HallenÞueith, 1593 Hallindstued, 1604 og 05 Hallingstuedt, 1667 Hallenstved, 1723 og senere Hallenstvedt. Opprinnelsen til navnet er uklar. Rygh hadde ment at det skulle komme av mannsnavnet ''Haddingr'' (og ''tveit'' «utskilt gård»), en forklaring L. Berg overtar. A. Kiær, som i sin utgave av Rygh NG kan støtte seg på et fyldigere materiale, finner Ryghs forklaring mer enn tvilsom. Kiær er selv usikker, men antyder at første ledd i navnet kunne være et oppr. ''Hallendis''-, av gno. ''hallendi'' «bakkehell». Hale (Place-Names) mener navnet kanskje kan komme av ''Halling'' «mann fra Hallingdal».<br /> <br /> Hallenstvedt, som i dag er delt i Østre og Vestre, må opprinnelig ha vært én gård. Når delingen fant sted, vet vi ikke, men antagelig har den foregått i slutten av middelalderen. Skylden må ha vært 4 huder for det hele, etter delingen 2 huder på hver. Begge gårdene skaffet seg underbruk; ca. 1650 hadde Ø. Hallenstvedt 3 underbruk, Vestre 1 (senere 2). Både Ø. og V. Hallenstvedt var fra gammelt regnet for fullgårder. Iflg. L. Berg må det langt tilbake her i grenda ha ligget 5 selvstendige gårder: 1. Hallenstvedt. 2. Tranum. 3. Bakke. 4. Vegger. 5. Åmot. Tranum gikk under V. Hallenstvedt og kalles nå Ødegården (men et jorde og en ås har ennå Tranum-navnet). Bakke gikk inn under Ø. Hallenstvedt (jfr. «Bakke-vannet»). Åmot ble delt mellom Stålerød ( ½ ), Ø. Hallenstvedt ( ¼ ) og Torp ( ¼ ).<br /> <br /> I et diplom dat. Lagardal (dvs. Lardal) 13/1 1399 (DN XIV, s. 16) kunngjøres at Svein Gunnarsson ved et forlik har avstått til Gunleik Eivindsson bl.a. 2 markebol i Hallenstvedt.<br /> <br /> Gården hadde på 1600-tallet og forbi 1700 ''Tranum'' og etter 1660 en tid også ''Stranda'' (skyld ½ bpd. smør) som underbruk.<br /> <br /> '''Bålag:''' Hallenstvedtgårdene, Gusland, Stranda, Vegger og Tolsrød.<br /> <br /> '''Skylden''' var fra gammelt for V. Hallenstvedt og Tranum 2 huder og 5 lispd. malt. Ble i 1667 satt ned til tredingsgård, med skyld 1 skpd. 5 lispd. tunge; senere finner vi dog også delvis smørskyld brukt. 1838: 6 daler 4 ort 1 skill. 1888 og 1904: 11 mark 5 øre.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd <br />  <br /> <br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1657<br /> |1<br /> |2<br /> |6<br /> |3<br /> |9<br /> |3<br /> |3<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> |1<br /> |2<br /> |7<br /> |5<br /> |7<br /> |<br /> |<br /> |24 <br /> (+12 på Tranum)<br /> |Sår 10 t,&lt;br \&gt;<br /> trær 3 t<br /> |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> |1<br /> |2 ½<br /> |12<br /> |<br /> |8<br /> |<br /> |<br /> |38<br /> |<br /> |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1803<br /> |2<br /> |2<br /> |8<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |10 t<br /> |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1820<br /> |4<br /> |2<br /> |12 à 13<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |8 à 9 t havre<br /> |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> |6<br /> |4<br /> |10<br /> |<br /> |8<br /> |<br /> |<br /> |<br /> |12 t havre,&lt;br \&gt;<br /> 4 t poteter<br /> |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> |7<br /> |6<br /> |20<br /> |<br /> |8<br /> |<br /> |<br /> |146 skpd.<br /> |1 ⅜ t hvete,&lt;br \&gt;<br /> ⅛ t rug,&lt;br \&gt;<br /> 1 ⅞ t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 14 ¾ t havre,&lt;br \&gt;<br /> 13 ½ t poteter<br /> |6&lt;br \&gt;<br /> 8&lt;br \&gt;<br /> 6 à 8&lt;br \&gt;<br /> 3 à 5&lt;br \&gt;<br /> 4 à 5<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> |6<br /> |4<br /> |19<br /> |9<br /> |12<br /> |<br /> |1<br /> |<br /> |1 ⅝ t hvete,&lt;br \&gt;<br /> ⅛ t rug,&lt;br \&gt;<br /> 4 ¼ t bygg,&lt;br \&gt;<br /> 20 ¼ t havre,&lt;br \&gt;<br /> 1/16 t vikker,&lt;br \&gt;<br /> 15 ½ t poteter&lt;br \&gt;<br /> ¾ mål til andre rotfrukter,&lt;br \&gt;<br /> 26 skålpd. grasfrø<br /> |<br /> |}<br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.''' <br /> *1838: 10 <br /> *1888: 10 <br /> *1904: 11 <br /> *1950: 15<br /> <br /> '''Antall personer.''' <br /> *1711 (Østre og Vestre): 5 <br /> *1801: 14 <br /> *1845: 23<br /> *1865: 30 <br /> *1891: 12<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> *1667: «Skog ei annet enn til brenne og gjerdefang, ettersom den av vådeild er oppbrent». Ingen rydningsjord. Har humlehage. <br /> *1723: Skog til husfornødenhet og litt sagtømmer. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart. <br /> *1803: Skog til husbehov, havn til kreaturene. <br /> *1820: Hovedbrukene har skog til husbehov, men Ødegården mangler skog. Alle bruk har havn til behov. <br /> *1865: Jorda av vekslende beskaffenhet. De fleste bruk har nok havn til besetningen; noen mangler dog helt havn. Bare noen av brukene har nok skog til husbehov. I alt kan det av skogsprodukter av gran og furu årlig selges for 17 spd.<br /> <br /> '''Sag og kvern.'''<br /> <br /> V. Hallenstvedt hadde ''sag'', som var i gang i første del av 1600-tallet. I 1612 ble det skåret 600 bord, i 1615 360 bord. Men i 1617 ble den «avdømt», da kronen hadde part i gården. Likevel var det litt skur i 1630-åra, men så holder det opp; riktignok skar oppsitteren på denne tid også noe på Heiesaga. Senere brukte V. Hallenstvedt visst hele tiden Ø. Hallenstvedt-saga, hvor de fikk halv skurrett (se ellers under [[Østre Hallenstvedt]]). — Har hatt ''bekkekvern'', den nevnes iallfall i 1621.<br /> <br /> '''Seter.'''<br /> <br /> Gården har antagelig hatt seter sammen med [[Østre Hallenstvedt]] (s. d.).<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> ==Eiere==<br /> <br /> Hovedparten, 2 huder, var i første halvdel av 1600-tallet iallfall delvis i fremmede bønders eie. Således eier Hans Nedre Kalleberg i Lardal i 1624 1 hud; i 1630-åra oppføres oppsitteren med dels 2 huder, dels 1, og i 1647 bare ½ hud. I 1650 har Tønsberg-borgeren Henrik Klaussøn ervervet begge de 2 huder og dermed bygselretten. I 1661 har Even Torp kjøpt hovedparten, og han lot sønnen Kristen overta gården; Kristen kjøpte av Henrik Klaussøn også Stranda, som dermed ble underbruk under V. Hallenstvedt.<br /> <br /> Kronen eide fra gammelt en lodd på 5 lispd. malt. Den gikk i 1673 ved kongeskjøte over til Jarlsberg grevskap. Lodden ble i 1751 kjøpt av oppsitteren. Siden var hele V. Hallenstvedt alltid i hovedsaken selveiergods. Se ellers under Brukere.<br /> <br /> ==Brukere==<br /> <br /> I 1593 og videre til ca. 1620 er ''Hans'' oppsitter; i 1611 måtte han bøte 13 ½ rdl. for slagsmål. Etter ham følger ''Knut'', antagelig sønn av Hans, da hans eldste sønn heter Hans. Knut eier en tid en betydelig del i gården, men det gikk nedover med ham, og i 1649 oppføres han blant de «forarmede» og kan ikke betale skattene. Ved sin død i farsottåret 1651 er han helt ut leilending.<br /> <br /> ''Hans Knutssøn'' driver nå gården utover i 50-åra, en tid med en ''Torsten'' som medbruker, muligens hans svoger. Men begge disse må flytte da ''Even Torp'' ca. 1660 kjøper gården og overdrar den til sin sønn<br /> <br /> ''Kristen Evenssøn d.e.'' ca. 1661—1707. F. 1635 på Torp, d. 1707. G.m. Randi Rasmusdtr. fra Berg i Høyjord, f. 1638, d. 1719. Med henne fikk han i medgift over 2 bpd. smør i Rånerød i Våle samt mindre lodder i Sørby og Jonsrud i samme bygd. Som nevnt kjøpte Kristen også Stranda; han brukte dessuten en part av Øvre Ambjørnrød. Dessuten fikk han en betydelig arv etter sin far, og ble en meget velstående mann. Kristen var lagrettemann i 1670-åra. Han og Randi fikk 6 barn, 3 sønner og 3 døtre. To sønner d. unge, men den eldste, Kristoffer, ble g.m. datteren på Ø. Hallenstvedt, Inger Larsdtr., og brukte lenge denne gård. Snart etter farens død overtok han farsgården. Av Kristens døtre ble Ingeborg (f. 1667) g.m. Knut Mikkelsen [[Vegger]] (se d.g.), Mari (f. 1673) og Edel (f. 1679) ektet brødrene Abraham og Kristoffer Hanssønner Borgen i Arnadal.<br /> <br /> ''Kristoffer Kristensen'' 1710—42. Hans og familiens personalia, se under [[Østre Hallenstvedt]]. Foruten hovedbølet innløste han i 1710 også Stranda fra sine søsken; moren Randi fikk opphold. Han solgte Stranda igjen s.å. til Knut Mikkelsen Vegger. Det var fortsatt velstand på V. Hallenstvedt. Kristoffer betalte i 1720 hele 5 rdl. i krigsskatt, og ved skiftet etter ham i 1743 sto boet i hele 690 rdl. netto. Av sølvtøy nevnes 1 sølvstøp m. føtter, 4 rdl. 1 ort 12 skill.; 1 do. uten føtter, 4 rdl.; 1 lite sølvstøp, 2 rdl. 1 ort; 1 sølvkjede 2 rdl. 1 ort; 1 brudekrone, 8 skill.; 3 sølvskjeer, 3 rdl. 3 ort 18 skill. Av fast eiend. eide han foruten V. Hallenstvedt også i Ø. Hallenstvedt m. parter i Ø. Ambjørnrød og Åmot 1 bpd. 10 mk. smør. Gården gikk over til sønn<br /> <br /> ''Kristen Kristoffersen'' 1743—66. F. 1711, d. 1766. Hadde fra 1739—41 eid [[Skarsholt]] (se d.g.). Innløste ved skjøter av 1743 og 1750 sine medarvingers gods i begge gårder og lånte 170 rdl. av Christian Lemvig i Åsgårdstrand. Solgte igjen i 1751 parten i Ø. Hallenstvedt m.v. for 255 rdl. til Åsmund Gulbrandsen. Jarlsberg-greven hadde i 1737 blant mange andre eiendommer pantsatt sin part i V. Hallenstvedt til Oslo Hospital; i 1751 kjøpte Kristian parten ved auksjon for 27 rdl. (meget rimelig!). G. 1742 m. klokkerdatteren Idde Eriksdtr. Gåserød, f. 1723, d. 1777. 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1744, se ndfr. 2. Erik, f. 1747, kom til ''Østre Hallenstvedt'' (se d.g., Bruk 2). 3. Abraham, f. 1751, se ndfr., Bruk 1. 4. Kristen, f. 1756, se ndfr., Bruk 2. 5. Jørgen, f. 1760, d. 1771. 6. Jakob, f. 1763, kom til [[Døvle]] (se d.g., Bruk 2). Som sin far og bestefar var Kristen meget velsituert. Boet etter ham viste den meget betydelige netto 1200 rdl.; selve gården taksertes til 900 rdl. og den halve part i Ø. Hallenstvedt sag til 100 rdl. Enken ''Idde Eriksdatter'' satt med gården til 1775, da den for 513 rdl. ble solgt til eldste sønn<br /> <br /> ''Kristoffer Kristensen'' 1775—96. F. 1744, d. 1826 på Nyerød (Nyrerød) i Undrumsdal. G. 1) 1786 m. Anne Jakobsdtr. Skjeau, f. 1767, d. 1788. 1 barn: (1.) Idde, f. 1787, g. 1815 m. Hans Paulsen Rye, Nyerød, f. 1783. G. 2) 1790 m. Anne Kristine Arnesdtr. Nyerød, f. 1759, d. 1833. 1 barn: 2. Anne Kirstine, f. 1798, g. 1822 m. Ole Gundersen Nyerød, f. 1791. Kristoffer solgte i 1780 halve gården for 740 rdl. til broren Abraham (se ndfr., Bruk 1), kjøpte selv i 1791 gård på Nyerød i Undrumsdal, og solgte 1796 den annen halvdel av V. Hallenstvedt for 1280 rdl. til broren Kristen (se ndfr., Bruk 2).<br /> <br /> ===Bruk 1===<br /> <br /> ''Abraham Kristensen'' 1780—1809. F. 1751, d. 1809, g. 1776 m. Edel Helliksdtr. Berg, f. 1753, d. 1806. De hadde 1776—80 et bruk på [[Nordre Haugan]] (s. d.). 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Kristen, f. 1780, se ndfr., Bruk 1 a. 2. Hellik, f. 1785, se ndfr., Bruk 1 b. Abraham delte i 1802 gården, solgte den ene halvdel til sønn Kristen (se Bruk 1 a) og beholdt resten selv.<br /> <br /> ====BRUK 1 a====<br /> <br /> ''Kristen Abrahamsen'' 1802—34. F. 1780, d. 1834, g. 1802 m. Sibille Henriksdtr., f. 1781 på Haugberg, d. 1832. 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Abraham, f. 1803, se bnr. 1. 2. Henrik, f. 1806, d. 1820. 3. Kristen, f. 1810, se bnr. 2. 4. Hellik, f. 1817, kom til [[Lerskall]] (se d.g., bnr. 4). Kristen, som i 1825 opprettet delebrev med broren Abraham, solgte i 1830 ifra et betydelig jordstykke (over ¼ av eiend.) for 400 spd. til Kristen Eriksen [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g., Bruk 2 a), og i 1834 nok et jordstykke for 200 spd. til samme kjøper; partene inngikk i det senere bnr. 7 på Ø. Hallenstvedt. Ved skiftet etter Kristen Abrahamsen i 1835 ble gården delt mellom de to eldste sønner, Abraham Kristensen (se bnr. 1) og Kristen Kristensen (se bnr. 2).<br /> <br /> ====BRUK 1 b====<br /> <br /> Abraham Kristensen beholdt dette bruk til sin død i 1809. Ved skiftet ble det utlagt sønn<br /> <br /> ''Hellik Abrahamsen'' 1810—46. F. 1785, d. 1846. G. 1) 1814 m. Anne Jakobsdtr. Lakskjønn, f. 1786, d. 1820. 3 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Abraham, f. 1815, se bnr. 4. G. 2) 1821 m. enke Else Olsdtr. fra Berg i Andebu, f. 1792 på Bråvoll, d. 1847. 6 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 2. Anne Helene, f. 1822, g. 1850 m. Andreas Abrahamsen, Hynne, f. ca. 1818. 3. Elen Olea, f. 1825, d. 1899 på Hallenstvedt; ug. 4. Ole, f. 1828, se ndfr., bnr. 2. 5. Kristen, f. 1831. 6. Berte Sofie, f. 1834, g. 1862 m. Nils Larsen Hynne, f. 1822; de kom til [[Lerskall]] (se d.g., bnr. 3). Ved skiftet etter Hellik sto boet i 298 spd. netto. Ved auksjonsskjøte av 1846 ble bruket solgt til eldste sønn Abraham Helliksen. Se videre bnr. 4.<br /> <br /> ===Bruk 2===<br /> <br /> ''Kristen Kristensen'' 1796—1807. F. 1756, d. 1830. G. 1) 1785 m. Tonette Taraldsdtr. Hanedalen, f. 1768, d. 1812. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Kristen, f. 1788 i Hanedalen (sinnsyk), d. 1872 i Honerød; ug. 2. Idde, f. 1792, g. 1813 m. Kristoffer Kristensen Honerød; de bodde i [[Honerød]] (se d.g.). G. 2) 1813 m. Edel Paulsdtr. 3 barn: 3. Paul, f. 1814, hadde ca. 1860 et bruk på Reva i Fon, d. 1882 som em. på Ektvedt i Vivestad. 4. Anne Tonette, f. 1816, g. 1847 m. Jakob Sørensen, f. 1817 på Rød-pl. 5. Karen Kristine, f. 1822, d. 1881 på Ektvedt. Kristen kjøpte i 1804 for 140 rdl. brordatteren Iddes odelsrett til gården. Han solgte i 1807 ifra det meste av gården for 2180 rdl. til Amund Mathiassen Torp (se videre Bruk 2 a). I 1811 solgte han hugstretten i Strandeskogen for 1300 rdl. til skipsreder Otto Føyn på Teie (se Bruk 2 b) og i 1813 resten av sin gård («Ødegården») til svigersønn Kristoffer Kristensen (se Bruk 2 c).<br /> <br /> ====BRUK 2 a====<br /> <br /> ''Amund Mathiassen'' Torp 1807—08; personalia, se under Torp. Etter Amunds død 1808 ble gården i 1809 ved auksjon for 1405 rdl. solgt til ''Abraham og Jakob Ellefssønner Ådne'', som forpaktet den bort til faren Ellef Pedersen Ådne. De solgte i 1812 tilbake igjen til ovennevnte ''Kristen Kristensen'', som året etter solgte videre til svigersønn ''Kristoffer Kristensen'' (senere til Honerød.) Denne avhendet bruket i 1821 for 1000 spd. til førnevnte ''Abraham og Jakob Ellefssønner Ådne''. I 1831 makeskiftet Abraham sin halvdel til broren Jakob. Se videre bnr. 8.<br /> <br /> ====BRUK 2 b====<br /> <br /> Denne part, som utgjorde hugstretten i Strandeskogen, ble utskilt i 1811 og for 1300 rdl. solgt til skipsreder ''Otto Føyn på Teie'' (jfr. lignende handel på samme tid på Stålerød, Vegger og Ø. Hallenstvedt). Føyn solgte i 1821 retten til faren ''Mathias Føyns dødsbo'', som utla den til dennes datter Bodil Marie, g.m. kommerceråd ''Johs. Arboe Wiel'', Fredrikshald. Denne solgte i 1822 hugstretten til tre kjøpere, ''Hans Jakobsen Stålerød'', ''Kristoffer Kristensen'' og ''Halvor Andersen Stålerød'', med 1/3 på hver; prisen var henholdsvis 500 spd., 425 spd. og 275 spd. De to førstnevntes parter ble i 1824 solgt til ''Kristen Eriksen'' og ''Erik Kristensen Ø. Hallenstvedt''. Kristens part inngikk i Ø. Hallenstvedt bnr. 7. Eriks part skiftet eier en rekke ganger, i 1872 ble den kjøpt av Strandas eier ''Anders Kristoffersen'', sammen med en annen part, utskilt 1854 fra bnr. 4. Halvor Andersens part ble av sønnen Anders Halvorsen i 1868 solgt til ''Ole Ellefsen'', og parten inngikk dermed i bnr. 3 (s. d.).<br /> <br /> ====BRUK 2 c====<br /> <br /> Kristen Kristensen (se Bruk 2) solgte i 1813 denne resten av sin gård (kalt «Ødegården») til svigersønn ''Kristoffer Kristensen'', som i 1818 solgte tilbake igjen til svigerfaren og flyttet til [[Honerød]] (se d.g., hvor personalia finnes). Kristen Kristensen delte bruket i 1822, solgte det halve for 300 spd. til Hans Hansen (se videre bnr. 10) og beholdt resten selv (se videre bnr. 9).<br /> <br /> ==Bruksnumre==<br /> ==='''Bruksnr. 1''' (skyld 39 øre)===<br /> <br /> Kalles '''Ødegården''' (utt. Ø`ggårn).<br /> <br /> ''Abraham Kristensen'' 1835—44. F. 1803, g. 1828 m. Maren Elisabet Olsdtr. fra Gusland, f. 1801 på Store-Dal. 5 barn f. på Hallenstvedt, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Kristen, f. 1836. 2. Maren Sofie, f. 1841. Abraham solgte parten i 1844 til ''Jakob Ellefsen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1849 solgte videre til ''Johan Andersen''. Denne solgte igjen i 1851 til ''Ellef Olsen Einarsrød'' (personalia, se [[Einarsrød]]). Ellef, som også kjøpte bnr. 5 og 6 (se disse nr.), solgte i 1860 alle tre parter (i 1863 oppgitt til i alt 56 mål jord og noe skog) til<br /> <br /> ''Kristoffer Pedersen'' 1860—69. Kom hit fra [[Østre Nøklegård]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes). Solgte partene igjen i 1869 til ''Ole Gulbrandsen Gusland'' (personalia, se [[Stranda]]). Denne solgte igjen 1886 til ''Lars Kristian Andersen'' (personalia, se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 25), som i 1888 for kr. 2400 solgte videre til ''Hella Elise Larsdatter''.<br /> <br /> Ved auksjonsskjøte tgl.1908 ble bnr. 1, 5 og 6 for kr. 1890 solgt til <br /> ''Andris A. Hallenstvedt'' (personalia, se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 11). I 1929 ble utskilt bnr. 13 og 14 (se disse nr.). Andris solgte i 1936 de tre brukene sammen med Ø. Hallenstvedt bnr. 11, for tils. kr. 13 000 til sønn <br /> <br /> ''Anton A. Hallenstvedt'' (personalia, se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 11). Bnr. 1, 5 og 6 ble i 1954 formelt sammenføyd til (nytt) bnr. 1. Gården overdratt til<br /> <br /> ''Jarlsberg Fellesforening'' 1988. Samme år kjøper<br /> <br /> ''Bjørn Johan Knippen'' 1988—2002. Personalia se videre bnr. 9 <br /> <br /> Bnr. 1, 5 og 6 (= nytt bnr. 1) har en samlet matrikkelskyld på mark 1,16. Eiend. har 16 mål jord og 75 mål skog. Ingen besetning ca. 1950.<br /> <br /> ====Oppdatering 2018====<br /> I følge NIBIO gårdskart har bnr. 1 nå 180 dekar skog, 70 dekar jord og 10 dekar annet. Nytt bnr. 1 omfatter tidligere bnr. 1, 2, 9, 13, 17 og 18.<br /> <br /> *'''Drift:''' Melkedrift opphørte 31.12.2000. Kjøpt 16 dekar skog og 75 dekar skog (bnr. 1).<br /> <br /> ===Bruksnr. 2 (skyld 35 øre)===<br /> <br /> ''Kristen Kristensen'' 1835—39. F. 1810, d. 1839, ug. Arvedes av bror Abraham Kristensen, som i 1843 for 170 spd. solgte parten til bror ''Hellik Kristensen''. Denne flyttet snart til [[Lerskall]] (personalia, se d.g., bnr. 4) og solgte bruket i 1845 til ''Erik Amundsen'' (kom til [[Ellefsrød]], se d.g., bnr. 3, hvor personalia finnes), som i 1847 for 200 spd. solgte videre til ''Andreas Helliksen [[Berg]]'' (se d.g., bnr. 3). Denne avhendet parten året etter til<br /> <br /> ''Ole Helliksen'' (sønn av Hellik Abrahamsen, se Bruk 1 b) 1848—52. F. 1828, g. 1848 m. Ingeborg Andrine Andersdtr., f. 1818 på Ø. Nøklegård. De fikk her 1849 et tvillingpar, som begge d. straks; året etter sønnen Hellik. Ole solgte igjen 1852 til ''Andreas Helliksen Berg'', som to år senere solgte videre til ''Johan Olsen Store-Dal''. Fra ham gikk parten i 1864 til Ole Helliksens bror ''Abraham Helliksen'' (personalia, se bnr. 4). Denne kjøpte s.å. også bnr. 9, som bnr. 2 senere følger. Se videre bnr. 9.<br /> <br /> Bnr. 2 utgjorde i 1863 10 mål jord og noe skog.<br /> <br /> ===Bruksnr. 3 (skyld mark 1,48)===<br /> <br /> Dette bruk oppsto ved forening av 4 forskjellige parter: 1) en part i hugstretten i «Strandeskogen», utskilt fra Bruk 2 b i 1822 (se ovfr.) og i 1868 av ''Anders Halvorsen'' solgt til ''Ole Ellefsen''; 2) også en part i hugstretten i «Strandeskogen», utskilt 1822 fra samme bruk (se ovfr.), gikk først til Ø. Hallenstvedt, i 1850 solgt til Ole Ellefsen; 3) en part utskilt 1854 fra bnr. 5 og i 1868 av ''Ole Hansen'' solgt til Ole Ellefsen; 4) en part utskilt 1861 fra bnr. 9 og 1868 av ''Mathias Olsen Einarsrød'' solgt til bror ''Ellef Olsen'', som s.å. solgte videre til<br /> <br /> ''Ole Ellefsen 1850—99.'' F. 1819 på Skatvedt-pl., d. 1899, g. 1846 m. Karen Marie Kristoffersdtr., f. 1819 i Lardal, d. 1893. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Edvard, f. 1846 på Skatvedt, d. 1931, g. 1896 i Tønsberg m. enken etter broren Anton; flyttet til Tønsberg, hvor han sammen med brødrene Kristian og Anton drev smie og deretter mekanisk verksted. 2. Sofie, f. 1848 på Skatvedt, g. 1883 m. Lars Pedersen Gravdal (se d.g., bnr. 2). 3. Kristian, f. 1852, mekaniker, d. 1893 i Tønsberg, g. 1885 m. Mathilde Karine Larsdtr. fra S. Venås-Ødegården i Ramnes, f. 1866, d. 1897. 4. Olava Andrine, f. 1854, g. 1882 m. gbr. Mathias Hansen Askjem (se d.g., bnr. 1). 5. Hella Mathilde, f. 1854, g. 1880 m. gbr. Mathias Henriksen Torp (se d.g., bnr. 6). 6. Anton, f. 1857, d. 1893, byggmester i Tønsberg, g. 1893 m. Josefine Martine Johansdtr. Ilestad, f. 1872, d. 1952. Ole Ellefsens arvinger solgte i 1914 for kr. 2800 bnr. 3 til Ole Andersen Tolsrød. Denne eide også bnr. 4 og 10 (se disse nr.), som bnr. 3 senere følger. Se videre bnr. 10.<br /> <br /> Bnr. 3 var på 30 mål jord og endel skog, og de fødde ca. 1870 2 kuer.<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 4''' (skyld 35 øre)===<br /> <br /> Parten, som fortsetter Bruk 1 b (se ovfr.), ble i 1846 solgt til<br /> <br /> ''Abraham Helliksen 1846—62.'' F. 1815, d. 1872, g. 1841 m. enken Mari Olsdtr. fra [[Berg]] (jfr. d.g., bnr. 2), f. 1797 på Bråvoll, d. 1863. Ingen barn i dette ektesk. I 1846 ble utskilt bnr. 5, i 1854 bnr. 6, i 1862 bnr. 7 (se disse nr.). Abraham flyttet til «Ødegården» (se bnr. 9), som han kjøpte i 1864. Bnr. 4 solgte han i 1862 til<br /> <br /> ''Johan Eriksen'' 1862—81. F. 1827, gbr. og hjulmaker, d. 1881, g.m. Elen Karine Korneliusdtr., f. ca. 1825 i Ramnes, d. 1875. 2 barn: 1. Karen Andrea, f. 1861, d. 1881; ug. 2. Edvard, f. 1865, d. 1886; ug. Bnr. 4 ble ved auksjonsskjøte tgl. 1891 for kr. 2342 solgt til enken ''Gunhild Marie Andersdtr.'', enearving etter sin mann Ellef Andersen, eieren av bnr. 10. Gunhild Marie solgte s.å. bnr. 4 og 10 til ''Lars Kristian Andersen'' (jfr. bnr. 1), som i 1900 solgte bnr. 4 for kr. 1000 til ''Ole Andersen Tolsrød''. Se bnr. 10, som bnr. 4 senere følger.<br /> <br /> Bnr. 4 var på 16 mål jord og litt skog; de fødde ca. 1870 1 ku og 1 ungfe.<br /> <br /> Fra bnr. 4 ble i 1889 utskilt bnr. 11 (s. d.), som ble solgt til Ø. Hallenstvedt, bnr. 1.<br /> <br /> ===Bruksnr. 5 (skyld 17 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1846 fra bnr. 4 og av ''Abraham Helliksen'' solgt til ''Jakob Olsen'' Store-Dal, som i 1856 solgte videre til bror ''Ellef Olsen Einarsrød'', eieren av bnr. 1, som bnr. 5 senere følger og hvortil henvises. Bnr. 5 var på 6 mål jord og fødde ca. 1870 2 sauer.<br /> <br /> ===Bruksnr. 6 (skyld 60 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1854 fra bnr. 4 og kjøpt av ''Ellef Olsen Einarsrød''. Videre som bnr. 1. Bnr. 6 var på 23 mål jord, uten skog og havnegang. Kreaturhold ca. 1870: 1 ku, 1 sau.<br /> <br /> ===Bruksnr. 7 (skyld 7 øre). 1/12 i sag- og kvernebruk===<br /> <br /> Utskilt 1862 fra bnr. 4 og solgt til ''Jørgen Jakobsen'', eier av Ø. Hallenstvedt, bnr. 7, som parten senere følger.<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 8''' (skyld mark 4,22)===<br /> <br /> Kalles '''Vestigården'''.<br /> <br /> Fortsetter Bruk 2 a (se ovfr.).<br /> <br /> ''Jakob Ellefsen'' 1831—61. F. 1793 på Ådne, d. 1861, g. 1824 m. Kirstine Nilsdtr. fra Tolsrød, f. 1795 på Ø. Hallenstvedt (dtr. av Nils Jørgensen), d. 1829. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Johan, f. 1824, se ndfr. Gården ble overtatt av sønnen<br /> <br /> ''Johan Jakobsen'' 1861—80. F. 1824, d. 1880, g. 1850 m. Karen Andrea Jakobsdtr. Skjeau, f. 1825, d. 1916. 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Ingvald, f. 1854, d. 1877; ug. 2. Trine Olava, f. 1856, d. 1939, ug; styrte huset for broren Edvard. 3. Jørgine Andrine, f. 1860, d. 1879; ug. 4. Edvard, f. 1868, se ndfr. Foruten Hallenstvedt-gården hadde Johan to underbruk: bnr. 2 på [[Ellefsrød]] (s. d., M. Mailunds senere gård), som han hadde kjøpt i 1843, og bnr. 3 på [[Tolsrød]] (s. d.), som han hadde fått utlagt ved skiftet etter sin bestemor, Tonette Åsmundsdtr. Etter Johan Jakobsens død ble uskiftebevilling gitt enken<br /> <br /> ''Karen Andrea Jakobsdatter'' 1880—ca. 95. Hun solgte Ellefsrødbruket i 1883 og i 1883 og 84 de to parter som det meste av Tolsrød, bnr. 3, var blitt oppdelt i. Hallenstvedt-gården og den lille resten av Tolsrød-gården (et skogstykke) ble ca. 1895 overtatt av sønnen<br /> <br /> ''Edvard J. Hallenstvedt'' ca. 1895—1947. F. 1868, d. 1958; ug. Tolsrød-parten solgte han i 1942 til Anton Hynne. I 1945 ble utskilt bnr. 15 (s. d.). Hallenstvedt-gården solgte Edv. J. Hallenstvedt i 1947 for kr. 34 500 (hvorav for besetning kr. 7500) til<br /> <br /> ''Johan Aadne'' 1947—. F. 1910 på Ådne, d. 2010, g. 1938 m. Marthine Skjelland, f. 1911, d. 2003. De bodde først noen år på Stålerød. 4 barn: 1, Ole. f. 1940, se [[Rød]], bnr. 2. 2. Roar, f. 1945, se ndfr., bnr. 15. 3. Ranveig, f. 1951, g.m. asfaltarb. Aksel Sparre, f. 1950; bosatt Askjemfeltet. 4. Egil, f. 1953, elektriker, g.m. Eva Bergan fra Sem, f. 1954; bosatt Askjemfeltet.<br /> <br /> ''Ole Aadne'' 1999-2011. Se videre under [[Rød]], bnr. 2<br /> <br /> [[Fil:028 002-Vestre Hallenstvedt.jpg|200px|thumb|Vestre Hallenstvedt, Vestigården]]<br /> Bnr. 8 har 70 mål innmark og ca. 280 mål skog, mest barskog, beliggende syd og vest for innmarken. Skogen brukt som havn. En del av gjerdene var «ihopesgard», andre var delte. Iflg. Edv. J. Hallenstvedt skulle det i hans fars tid ha vært bjørn i skogen, og de måtte ha ungdyr og sauer på et jorde ved husene, mens de voksne kreaturene var i skogen. Nåv. eier har drenert hele gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Endel grasfrø har vært avlet på gården. Bebyggelse: Hovedbygning (restaurert), uthus, bryggerhus (nytt), hønsehus, grisehus, garasje. Vann innlagt i framhus og fjøs for ca. 70 år siden (håndpumpe), først trerør, senere utskiftet med jernrør; forbedret i 1952. Har hatt hestevandring. El. motor anskaffet i 1947. Tidligere treskemaskin og rensemaskin, senere eget treskeverk.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Løkkæ, Siljuåkern, Gråten, Setoæ,<br /> <br /> '''Antikviteter:''' 1 gl. kleskiste, 1 gl. dragkiste, 1 gl. tvinge, 1 glt. hengeskap, 6 gl. kaffekopper uten ører, 1 gl. bolle. — I Edv. J. Hallenstvedts tid var det flg. antikviteter: 1 rosemalt kiste fra 1819, 1 rosemalt trebolle fra samme år, merket K.N.D. [dvs. Kirstine Nilsdatter]. 2 gl. kister (solgt på auksjon da Edv. Hallenstvedt fraflyttet gården), 1 glt. ølkrus av steintøy, som hadde tilhørt Edvards mor, Karen Andrea, med inskripsjon i sølvlokket: «Arbeidsom, flittig, sparsom, edru, tro og god, giver mennesket velsignelse og fornøyeligt brød alle livets dage, K.A.J.D. D.A.D.S.», 1 sølvskje fra 1819, en salmebok fra 1771.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 3 ungdyr. '''Avling:''' 800 kg hvete, 1200 kg havre, 25 t poteter.<br /> <br /> ===Bruksnr. 9 (skyld mark 1,31)===<br /> <br /> Kalles '''Ødegården'''.<br /> <br /> Kristen Kristensen beholdt denne part selv da han i 1822 delte Bruk 2 c (se ovfr.). Etter hans død i 1830 (skifte året etter) ble gården overtatt av enken<br /> <br /> ''Edel Paulsdatter'' 1831—55. Hun solgte bnr. 9 ved skjøte tgl. 1855 til ''Mathias Olsen Einarsrød'', som i 1864 solgte videre til ''Abraham Helliksen'' (personalia, se bnr. 4), som s.å. også kjøpte bnr. 2; bnr. 2 følger senere bnr. 9. Abraham d. 1872, og året etter solgte arvingene bnr. 2 og 9 til<br /> <br /> ''Hans Andersen'' 1873—80. Kom hit fra Stranda, f. 1848 på [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., bnr. 18), d. 1880, g. 1871 m. Maren Olava Gulbrandsdtr. Gusland, f. 1848, d. 1944 i Stranda. Barn: Anton, f. 1871, sjømann. Enken ''Maren Olava'' satt i uskifte fra 1880 til 1911, da hun for kr. 4000 solgte bnr. 2 og 9 til<br /> <br /> ''Hans Iversen Næss'' 1911—41. Kom hit fra [[Nes]] (se d.g., bnr. 12), f. 1882 på Kleppan, d. 1953, g. 1910 m. Amalie Andreasdtr., f. 1880 i Gunnerød, d. 1942. 6 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Ingvald Anton, f. 1910, se ndfr. 2. Kristian, f. 1912, d. 1942. 3. Magnhild, f. 1914, g. 1935 m. Otmar [[Kolkinn]] (se d.g.). 4. Signe, f. 1916, se ndfr. 5. Gudrun, f. 1924, g.m. mekaniker Håkon Svartangen, se [[Skaug]], bnr. 11. Hans I. Næss solgte gården i 1941 for kr. 15 000 (hvorav for løsøre kr. 500) til<br /> <br /> ''Harald Dalen'' 1941—44. F. 1908 i Dalen ([[Trolldalen]]), d. 1981 i Sandefjord, hvor han senere var bosatt, g. 1936 m. Marit Riis, f. 1915 i Kodal; ektesk. oppl. Barn: Oddbjørn, f. 1937 på Hvitstein, fabrikkarb.; bosatt Sandefjord. Dalen solgte igjen 1944 for kr. 15 000 til ''Ingvald Næss'' (personalia, se [[Østre Nøklegård]], bnr. 8), som i 1946 for kr. 16 000 solgte videre til søster<br /> <br /> ''Signe Knippen'' 1946—76. F. 1916, g. 1939 m. betongarb. Arvid Knippen, f. 1909 i Elverum. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Bjørn Johan, se ndfr. 2. Arne, f. 1947, jernbanefullm., g.m. Kari Duestad fra Våle, f. 1952; bosatt Nøtterøy. Signe og Arvid Knippen flyttet til Tønsberg, og bnr. 2 og 9 ble i 1976 overtatt av sønn<br /> <br /> ''Bjørn Johan Knippen'' 1976—2002. F. 1940, nå pensjonist, g. m. renholder Gerd Amalie Bjønnes fra Stokke, f. 1947, d. 2022. Hennes foreldre er Anna (f. 1908) og Ole Bjønnes (f. 1911), bosted Stokke. Bjørn og Gerd har barna: 1. John Arve, IT-arbeider, f. 1967 i Sandefjord, g. m. Gerd Elin Oterhals, f. 1965 i Hønefoss; bosted Kolkinn. 2. Heidi, hjelpepleier, f. 1968 i Sandefjord, samboer m. Roar Fevang, TV-fotograf, f. 1967; bosted [[Torp]] bnr. 40. 3. Mona, f. 1976 i Andebu, sosionom, g. m. Trond Jahre, f. 1974, ingeniør; bosted Andebu. 4. Lene, f. 1979, se ndfr. Eiendommen overdras til datter<br /> <br /> ''Lene Knippen Kvernsmyr'' 2002–2012. F. 1979 i Andebu, er sosialpedagog og 2004 g. m. Stian Kvernsmyr (se [[Askjem]] bnr. 55. 2 barn: 1. Ingrid Knippen Kvernsmyr, f. 2007. 2. Amalie Knippen Kvernsmyr, f. 2004. Lene selger til<br /> <br /> ''Ellen Lyby'' 2012&amp;ndash;.<br /> <br /> Bnr. 2 og 9 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,66. Gården har 64 mål innmark og ca. 70 mål barskog, beliggende nord for gården. Eiend. er nylig drenert. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Hovedbygning (restaurert), uthus og redskapsskur. Vann fra brønn med spring, naturlig trykk; ledningen utbedret 1955. Har hatt hestevandring; el. motor fra 1951. Treskemaskin, senere eget treskeverk.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Et skogstykke heter Tranomm.<br /> <br /> '''Antikviteter:''' 1 gl. rosemalt hjørneskjenk, 1 gl. vev.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer og ungdyr.<br /> <br /> Bnr. 2 og 9 er overført til nytt bnr. 1.<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 10''' (skyld mark 1,28)===<br /> [[Fil:251.010.001.jpg|200px|thumb|Nedistua]]<br /> Kalles '''Nedistua'''.<br /> <br /> Oppsto ved delingen av Bruk 2 c (s. d.) i 1822 og av Kristen Kristensen solgt til ''Hans Hansen Stranda'' 1822—51; personalia, se [[Stranda]]. Hans solgte i 1851 bnr. 10 (sammen med gården Stranda) til sønn ''Abraham Hansen Stranda'' (personalia, se Stranda), som i 1853 solgte bnr. 10 og en utskilt part av Stranda (Lnr. 211 b) til<br /> <br /> ''Ellef Andersen'' 1853—84. F. 1793 i Lauvås u. Haugberg, d. 1884, 91 år gl. G. 1) 1831 m. enken Tonette Åsmundsdtr. fra Tolsrød, f. 1776 på Ø. Hallenstvedt, d. 1851; g. 2) 1853 m. Gunhild Marie Andersdtr., f. 1815 på Ø. Nøklegård, d. 1892. Ingen barn i disse to ektesk. Iflg. testamente av 1855 var enken ''Gunhild Marie Andersdatter'' enearving etter Ellef. Hun solgte i 1891 bnr. 10 og 4 til ''Lars Kristian Andersen'' (jfr. bnr. 1), som ved skjøte tgl. 1894 solgte bnr. 10 videre for kr. 2000 til<br /> <br /> ''Ole Andersen Tolsrød'' 1894—1912. F. 1865 på Tolsrød, d. 1951 på Ruelsrød, g. 1893 m. Elen Mathilde Johansdtr. Lien (Plassen), f. 1869, d. 1935. 8 barn: 1. Milda Elise, f. 1893, g. 1916 m. gbr. Henrik Hansen [[Gran]] (se d.g., bnr. 18). 2. Anders, f. 1896, se [[Ruelsrød]], bnr. 1. 3. Eivind, f. 1898, sjømann, d. 1919 (omkom ved forlis ved Buenos Aires). 4. Olaug Johanne, f. 1900, g. 1921 m. Karl Georg Sannerød, f. 1897 i Halden; bopel Våle. 5. Johan, f. 1902, bygningssnekker; ug. 6. Gunvor Marie, f. 1904, g. 1925 m. maskinist Hans Kristian Olsen Myhre, f. 1894, d. 1942; bosatt Eik i Slagen. 7. Ragnhild, f. 1907, g. 1925 m. kjøpm. Thorleif Marthinsen, se Bjerke ([[Myre]], bnr. 16). 8. Sigurd, f. 1909, hvalf. og tømmerm., g.m. Marie Støa fra Sandsvær, f. 1910; bosatt Skallevoll. Ole A. Tolsrød kjøpte i 1900 også bnr. 4 (s. d.) og i 1912 bnr. 3 (s. d.). I 1911 solgte han for kr. 550 en framhusbygning til Ole Kr. Olsen (fra Briskemyr u. Trolldalen). Ole A. Tolsrød flyttet 1907 til [[Ruelsrød]] (se d.g., bnr. 1) og solgte ved skjøte dat. 1912 bnr. 3, 4 og 10 for kr. 8000 til ''Ole K. Norendal'' (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). I 1913 ble utskilt bnr. 12 (s. d.). Norendal solgte snart etter videre til ''Tolleif Omdal'' ca. 1915—20. F. 1878, g.m. Anna Klausdtr., f. 1884; begge var fra Telemark. Barn som nevnes: 1. Klaus, f. ca. 1908. 2. Torleif Gilbert Anker Grobe, f. 1915. 3. Gudrun Evelyn, f. 1919; 1 sønn d. liten. Antagelig flere barn, f. før fam. kom til Andebu, eller etter de flyttet derfra. Omdal solgte igjen i 1920 for kr. 15 000 til ''Halvor O. Valler'' og ''Nils Tråholt'' fra Eidanger; Valler solgte i 1924 sin halvdel for kr. 6500 til Tråholt, som i 1935 for kr. 13 000 avhendet gården til[[Fil:Asbjørn Tveitan ca 1955.jpg|200px|thumb|left|Asbjørn Tveitan ca. 1955]][[Fil:Mathilde Tveitan1955.jpg|200px|thumb|Mathilde Tveitan ca. 1955]][[Fil:Astrid Tveitan ca 1955.jpg|200px|thumb|left|Astrid Tveitan ca. 1955]]<br /> <br /> ''Asbjørn H. Tveitan'' 1935—72. F. 1908 på Gjerstad, hvalf. og gbr., d. 1972, g. 1936 m. Astrid Bergene, f. 1912 på Øvre Bergan i Hedrum, d. 1966. Barn: Synnøve, f. 1936, se ndfr. Etter Tveitans død ble gården i 1972 overtatt av datteren<br /> <br /> ''Synnøve Davidsen'' 1972—1989. F. 1936, d. 2018, g.m. malerm. Edgar Davidsen, f. 1932 i Sandar, d. 2019.<br /> [[Fil:051 010 gardskart.jpg|200px|thumb|Vestre Hallenstvedt bnr. 10, Nedistua]]<br /> ''Ken Asbjørn Davidsen'' og ''Anne Grete Davidsen'' 1989&amp;ndash;. Ken er sønn til ovenstående eiere, f. 1960, g. 1985 m. Anne Grete, f. 1964. Hennes foreldre er Niels Engstrøm, f. 1926, d. 1998, og Margreta Anda, f. 1928, d. 2017. Ken og Anne Grete har barna: 1. Sandra Davidsen, f. 1987, landbruksvikar, sambo m. Odd Jostein Selliås, f. 1972, fra Snåsa. 2. Daniel Engstrøm Davidsen, f. 1990, bilmekaniker, g. m. Madelen Berg Davidsen, f. 1991, fra Asker. Ken har utdannelse som agronom, befal KA, lærer og leder. Han har verv i Andebu skogeierlag, Andebu skytterlag og VIRKE og som fotballtrener. Hans hovedinteresser er skyting og Lions.<br /> <br /> Bnr. 3, 4 og 10 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,11. Gården har 75 mål jord (forrige eier nydyrket 25 mål) og ca. 300 mål skog, bar- og lauvskog, beliggende nord for gården. Havn i skogen. Forrige eier drenerte det meste av gården og plantet 28 000 trær. Hage med frukttrær og bærbusker. Har vært kullmiler. Bebyggelse: Framhus, uthus og bryggerhus (alle nylig restaurert), garasje (ny); har hatt smie. Vannanlegget forbedret i 1950-åra. Har hatt hestevandring; el. motor anskaffet 1948. Eget treskeverk.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Trettæ (i skogen).<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 3—4 kuer, 2—3 ungdyr, 20 høns.<br /> <br /> ====Oppdatering 2023====<br /> * '''Drift:''' Slutt med kuer/husdyr 1967, fra det året er det korndrift. De har alltid drevet jorda selv. Har hatt hester i perioden 1988-2021. Plantet 5 000 planter i 2016. Fra 1933 til 1943 ble det leid ut en tomt til Andebu fattigstyre.<br /> * '''Bebyggelse:''' Uthus, 220 m², restaurert 1971. Garasje på 80 m² satt opp 1985. Framhuset brant 1976 og ble satt opp nytt i 1977 på 300 m². Ny stall på 65 m² bygd i 1992. Ny melkeramp av Oppdaltype i 2010.<br /> <br /> ===Bruksnr. 11 (skyld 34 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1889 fra bnr. 4 og solgt til ''Edvard Abrahamsen'' Østre Hallenstvedt; følger siden d. g., bnr. 1. Overdratt til ''Anton'' og ''Magne Hallenstvedt'' i 1974, til ''Magne E. Hallenstvedt'' i 1991.<br /> <br /> ===Bruksnr. 12, Ødegårdstykket (skyld 15 øre)===<br /> <br /> Dette skogstykke ble utskilt 1913 fra bnr. 10 og for kr. 1000 solgt til banksjef ''Lars Klaveness'', Sandefjord. Etter hans død 1947 iflg. testamente overtatt av enken ''Alma Klaveness'', som i 1948 solgte parten til ''Andebu kommune''. Sammenføyet med gnr. 58, bnr. 16 i 1995.<br /> <br /> ===Bruksnr. 13 og 14, Hallenstvedt—Ødegården (skyld 30 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1929 fra bnr. 1 og ved skjøte tgl. 1932 av Andris A. Hallenstvedt for kr. 2300 solgt til datteren<br /> <br /> ''Andrine A. Hallenstvedt 1932—69''. F. 1897, d. 1975; ug. I 1969 overtatt av broren<br /> <br /> ''Anton A. Hallenstvedt'' (personalia, se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 11). <br /> <br /> ''Bjørn Johan Knippen'' 1988-2002.<br /> <br /> Er lagt til nytt bnr. 1.<br /> <br /> ===Bruksnr. 15, Soleng (skyld 4 øre)===<br /> Utskilt 1945 fra bnr. 8 og solgt til ''Mina Bakke.'' F. 1884, d. 1983 ug. Har vært husbestyrerinne. Jfr. [[Bakke]], bnr. 5. Solgte i 1972 til <br /> <br /> ''Roar Aadne'' (sønn av Johan Aadne på bnr. 8), f. 1945, d. 2006, asfaltarb., g. 1966 m. Liv Horntvedt fra Hvarnes, f. 1948. Solgt til<br /> <br /> ''Hilde Kvål Erlandsen'' og ''Kåre J Bruun'' 1998&amp;ndash;2002.<br /> <br /> ''Lise Andersen Gilbu'' og ''Trygve Gilbu'' 2002&amp;ndash;2007.<br /> <br /> ''Tor Inge Dahl'' 2007&amp;ndash;. sønn av Grete og Kjell Dahl; samboer med Monica Mabel Askjem, f. 1985 (se gnr. 237 [[Vestre Haugan]] bnr. 1). Barn: 1. Mie, f. 2009, og 2. Sebastian, f. 2012.<br /> <br /> ===Bruksnr. 16, Guttedalen, 153 mål - (skyld 40 øre)===<br /> 30.06.1954 - Etablert for ''Anton A. Hallenstvedt'' fra bnr. 1<br /> <br /> April 1957 - Overdratt til ''Andreas Hallenstvedt''<br /> <br /> Mars 1973 - Overdratt til ''Einar Hallenstvedt''<br /> <br /> Febr 1989 - Overdratt til ''Jorun Hallenstvedt''<br /> <br /> ===Bruksnr. 17, Nordtra Utgått - (skyld )===<br /> Utgått matrikkelenhet.<br /> <br /> Anton Hallenstvedt fradelte dette 1962 og overdro til ''Signe Knippen'' i 1963. Eiendommen overføres til ''Bjørn Johan Knippen'' i 1976. Nå sammenføyd med nytt bnr. 1.<br /> <br /> ===Bruksnr. 18, Ødegårdstra, - 262 mål ===<br /> 01.10.1962 - Etablert for Anton A. Hallenstvedt fra bnr. 1<br /> <br /> Febr. 1963 - Overdratt til ''Signe Knippen''<br /> <br /> Sept. 1976 - Overdratt til ''Bjørn Johan Knippen''<br /> <br /> Sammenføyd med nytt bnr. 1.<br /> <br /> ===Bruksnr. 19, Solbakken, Hallenstvedtveien 9 - 4,1 mål ===<br /> 06.09.1963 - Etablert for ''Edgar Davidsen'' fra bnr. 3<br /> <br /> 07.03.1977 - Overdratt til ''Sigurd Orerød''<br /> <br /> 25.02.2021 - Solgt til ''Morten Dalen''<br /> <br /> 1.12.2023 - Solgt til ''Morten Andre G Skarstad'' og ''Susan Cerin Villandseie''<br /> <br /> ==Husmenn på Ø. og V. Hallenstvedt==<br /> <br /> Det har vært husmannsplasser både på Ø. og V. Hallenstvedt. Ifølge tradisjonen skal det på ''Østre Hallenstvedt'' før delingen i bnr. 7 og 8 ha vært en husmannsplass som ble kalt ''Innunder'', og den siste husmannen der skal ha hett ''Jakob Innunder''. Stedet hvor plassen lå tilhører nå Anton A. Hallenstvedt og er tilvokst med skog. I 1760-åra nevnes en husm. på ''Bakke'' (én gang sies samme mann å bo i ''Åmot'').<br /> <br /> ''Vestre Hallenstvedt'' hadde, etter hva det fortelles, to plasser; den ene het ''Langås''. Den andre var muligens på Tranum?<br /> <br /> I det følgende gis, i kronologisk rekkefølge, de opplysninger kildene gir om husmenn på Hallenstvedtgårdene. Bare i få tilfelle har det vært mulig å stedfeste dem til en bestemt plass.<br /> <br /> Skoskattelisten fra 1711 opplyser at det da er 1 husm. og hans «Qvinde» på Hallenstvedt. — I 1716 hører vi at husm. ''Nils Larsen'' på Ø. Hallenstvedt betaler 2 ort i krigsskatt, og året etter 2 ort 10 skill. — I 1725 får ''Rasmus'' Hallenstvedt-''eie'' datteren Barbro, i 1727 sønnen Mathias.<br /> <br /> Fra 1760 og utover til i 80-åra finner vi på Hallenstvedt-''eie'' (kalt dels ''Bakke'', dels ''Åmot'') ''Jakob Jonsen'' og h. Inger. De får fra 1760—73, 4 barn her, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Berte, f. 1760, g. 1789 m. Kristen Simensen. 2. Edel, f. 1770. 3. Erik, f. 1773. Jakob felte i 1760 og 61 i alt 6 voksne bjørner. Denne Jakob, som tydeligvis er husm. på Østre Hallenstvedt, er kanskje han som ble kalt Jakob Innunder? — I 1780 fikk ''Mathias'' Hallenstvedt-''eie'' og h. Inger sønnen Henrik.<br /> <br /> Fra ca. 1790 og forbi 1800 er ''Hans Jakobsen'', f. ca. 1768, «husm. m. jord» på ''Østre'' Hallenstvedt; g.m. Anne Andersdtr., f. ca. 1771. I tida 1790—1807 fikk de 10 barn her, hvorav 4 d. små; de øvrige var Jakob, Anders, Kristen (d. 1808, 15 år gl.), Idde, Anne og Erik. — Omtrent samtidig er ''Hans Pedersen'' «husm. m. jord» på ''Vestre'' Hallenstvedt, g.m. Kari Jørgensdtr. De hadde tidligere hatt gård på [[Vike]] (se d.g., hvor alle personalia finnes).<br /> <br /> ''Jakob Henriksen'' Hallenstvedt-''pl.'' var f. 1754 i [[Gusland]] (se d.g.) og hadde tidligere vært i Rolighet (se [[Torp]], Husmenn, hvor flere personalia er gitt). G. 2) m. Berte Marie Steffensdtr. De fikk i 1794 sønnen Ole, i 1796 datteren Mari. Ole ektet 1818 Helvig Andersdtr., f. 1798 i Elta (Ruelsrød). I 1801 finner vi Jakob på Torp (fattigunderstøttet); han d. 1812. I 1835 oppgis ''Østre'' Hallenstvedt å ha «1 Plads», mens det i 1845 heter at ''Østre'' Hallenstvedt har 2 «husm. m. jord» og ''Vestre'' 1 «husm. m. jord» (ingen av disse folketellinger oppgir navn).<br /> <br /> ''Johan Isaksen'' var i 1850-åra husm. på den Ellefsrød-gården som eides av Johan Jakobsen V. Hallenstvedt (se [[Ellefsrød]], Husmenn). Johan ble senere husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn). — Folketell. av 1865 oppgir som «husm. uten jord» på Vestre Hallenstvedt ''Jørgen Andreassen'', 26 år, g.m. Maren Sofie Syvertsdtr., 25 år. De har datteren Andrine, 2 år.</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Andebu_presteg%C3%A5rd&diff=19949 2026-06-13T13:53:54Z

<p>Kristaga: /* Bruksnr. 25, Fjelly (skyld 3 øre) */</p> <hr /> <div>==='''16 Andebu Prestegård'''===<br /> <br /> Angående navnet Andebu henvises til Kulturbindet, s. 5. Foruten de der gjengitt forsøk på forklaring anfører [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] også flere andre muligheter, men konkluderer med at navnets opprinnelse er usikker. En av disse muligheter er å anta at første ledd i den gamle form ''Andabu'' skulle være eieform av et personnavn ''Andi''; NG finner dog en slik forklaring mindre rimelig, da ingen av de andre bygdenavn på -bu synes å inneholde et personnavn. Imidlertid har, som påpekt av Kåre Lunden (i Maal og Minne 1970, s. 136 ff), en rekke gårdsnavn på -bu et personnavn som første ledd, og bygdenavn er i mange tilfelle opprinnelig gårdsnavn. Derfor kan det godt tenkes at vi også i ''Andabu'' har et personnavn som første ledd. Den amerikanske forsker Christopher S. Hale, som i sin avhandling «Place Names in the Parish of Andebu» (Chicago 1972), studerer stedsnavnene i vår bygd, er av samme oppfatning, og han heller til at vi har å gjøre nettopp med navnet ''Andi'', som også ellers finnes i norske stedsnavn. Lignende meninger forfektes av cand. philol P. A. Nordseth i «Tbg. Blad» for 4/9 1976 og i «Maal og Minne» h. 3/4 for 1979; han mener dog at ''Anund'' er det personnavnet som snarest kommer i betraktning.<br /> <br /> Kildene fra middelalderen gir oss ingen opplysninger om prestegården i Andebu i den tiden eller om noen gård som skulle ha hett ''Andabu''; de eneste ganger navnet ''Andabu'' finnes, er i forbindelsene ''Andabu sokn'' eller ''Andabu kirkja''. Men dette motbeviser ikke at det fra gammelt kan ha vært en gård med navnet ''Andabu'', som etter hvert er blitt prestegård og har gitt hele prestegjeldet navn. Og, som nevnt i Kulturbindet, vi har den dag i dag et lite indisium som peker i retning av at ''Andebu'' er et gammelt gårdsnavn: folk sier at de har vært «''på Andebu''» når de har vært i prestegården, et uttrykk som nok må antas å være gammelt. På samme måte ble han som var forpakter på prestegården først på 1900-tallet, kalt «Krestoffer ''Andebu''». Men om selve navnets ''betydning'' kan fortsatt intet helt sikkert sies.<br /> <br /> '''Oldtidsminner.''' På Andebu prestegård er funnet et kileformet økseblad av jern, antagelig fra yngre jernalder, samt en øks av jern, fra middelalderen; begge funn er oppbevart i Oldsaksamlingen.<br /> <br /> På Åsgård (bnr. 11) fant Thor Hotvedt for noen få år siden en egenartet skafthulløks av kleberstein, som ifølge brev til Hotvedt fra Oldsaksamlingen av 19/11 1976 må være laget ca. 2000 f.Kr. og ikke kan ha vært i bruk som øks, men snarere må ha tjent som en slags status- eller rangsymbol. Oppbevart i Oldsaksamlingen.<br /> <br /> På Åsgård, ca. 300 m syd for husene, er det et høydedrag hvor det tidligere har ligget mange gravhauger, men da de er blitt brukt som sandtak, er de fleste av dem helt eller delvis ødelagt. Ved en befaring i 1932 fantes det på høydedragets sydligste del to urørte gravhauger, henholdsvis 15 og 20 m i tverrmål, og ca. 20 m nord for disse en langhaug, 20 m lang og 5 m bred, hvorav det var tatt en del grus. En av haugene kalles «Slottet». På den haugen er funnet to kvernsteiner til handkvern og et «sverd».<br /> <br /> Om prestegårdens historie i middelalderen vet vi ikke annet enn at den i 1398 ([[Rødeboka|Rødeboken]]) hadde en skyld på 3 markebol; på den tid var parter i Kullerød og Kirkerød lagt til prestebordet, og har vel da vært drevet som underbruk under prestegården. Også fra de første århundrer etter reformasjonen har vi bare spredte opplysninger, som blir gitt i det følgende.<br /> <br /> '''Bålag:''' Antagelig begge Flåttengårdene, Ødegården, Møylandgårdene og Kullerød.<br /> <br /> '''Skylden.''' I 1723 taksert til 3 skpd. tunge. I 1751 befalte kongen at prestegårdene skulle utlegges til dragonkvarterer, skyldsettes og betale skatter og avgifter i forhold til den ansatte skyld. Skyldsetning på Andebu prestegård ble holdt 4/1 1752, og skylden satt til 1 skpd. 8 lispd. tunge (iberegnet ødeplassene Skjeggerød og Moland). 1838: 18 daler 15 skill. 1888: 34 mark 25 øre. 1904 (etter frasalg av husmannsplasser m.v.): 21 mark 50 øre. 1950: 17 mark 66 øre.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd <br />  <br /> <br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1657<br /> | 1<br /> | | 4<br /> | | 20 kuer,&lt;br \&gt;9 stuter<br /> | | 16<br /> | | 15<br /> | | 7<br /> | | 12<br /> | |<br /> | |<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !<br /> | Tolf &lt;br \&gt;husmann :<br /> | | <br /> | | 2<br /> | | 2<br /> | | 3<br /> | | <br /> | | 3<br /> | | <br /> | |<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> | 1<br /> | | 4<br /> | | 26<br /> | | <br /> | | 12<br /> | |<br /> | | <br /> | | 100<br /> | |2 skj. hvete,&lt;br \&gt;3 t bl.korn,&lt;br \&gt;30 t havre,&lt;br \&gt;8 t havre<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !<br /> | 2 husmenn:<br /> | | <br /> | | 6<br /> | | <br /> | | 4<br /> | |<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1803<br /> | 1<br /> | | 4<br /> | | 16<br /> | | <br /> | |<br /> | |<br /> | | <br /> | | <br /> | | 20 t <br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1820<br /> | 1<br /> | | 4<br /> | | 30<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | |<br /> | | <br /> | | 24 t <br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> | 1 &lt;br \&gt;(+ 11 plasser)<br /> | | 7<br /> | | 44<br /> | | <br /> | | 22<br /> | | <br /> | |<br /> | | 3<br /> | | ¼ t hvete,&lt;br \&gt;1½ t rug,&lt;br \&gt;4 ½ t bygg,&lt;br \&gt;43 t havre,&lt;br \&gt;50 t poteter <br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> | 1&lt;br \&gt;(+ 10 plasser)<br /> | | 7<br /> | | 62<br /> | | <br /> | | 24<br /> | | <br /> | | 2<br /> | | 400 skpd.<br /> | | 2 t hvete,&lt;br \&gt;1 t rug,&lt;br \&gt;3 ½ t bygg,&lt;br \&gt;41 ¼ t havre,&lt;br \&gt;44 t poteter <br /> | | 6&lt;br \&gt;10&lt;br \&gt;8&lt;br \&gt;5&lt;br \&gt;5<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> | 1&lt;br \&gt;(+ 10 plasser)<br /> | | 8<br /> | | 41<br /> | | 22<br /> | | 21<br /> | | <br /> | |<br /> | | <br /> | | 1 ½ t hvete,&lt;br \&gt;1 ⅝ t rug,&lt;br \&gt;4 ⅜ t bygg,&lt;br \&gt;41⅝ t havre,&lt;br \&gt;100 skålpd. grasfrø,&lt;br \&gt;44 t poteter,&lt;br \&gt; 2 mål turnips<br /> | |<br /> |}<br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.''' <br /> *1838: 1 <br /> *1888: 1<br /> *1904: 13 <br /> *1950: 35<br /> <br /> '''Antall personer.''' På selve prestegården: <br /> *1801: 10 <br /> *1865: 13 <br /> *1875: 12 <br /> *1891: 13 <br /> <br /> På husmannsplassene: <br /> *1801: 39 <br /> *1865: 60 <br /> *1875: 53 <br /> *1891: 48<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> *1575: Tillagt prestebordet var bl.a. ''Østre Flåtten, Kullerød, Møyerød'' og ''Kråkerød'', og disse ble nok da drevet under prestegården. <br /> *I 1645 opplyser sogneprest Skabo i et kirkeregnskap: «Andebu prestegård har disse underliggende ødegårder. ''Flåtten'' [østre], ''Kullerød'', ''Møyerød'', ''Skjeggerød'' og ''Moland'', av hvilke de to brukes til eng, de andre til fehavn; ti prestegården er liten i seg selv. Til nevnte Flåtten er en halv foss til en flomsag, dog brukes der nu ingen sag der uti, men alenest en skvett-mølle. Nevnte Moland har også en liten skvett-mølle. Hva seg skogen belanger, da var den som nyttig var mest uthuggen, da jeg underskrevne kom til Andebu i april 1619. Dog finnes her ennu nogen skog til at bygge og forbedre residensen med og den ved makt at holde.»<br /> *1661: «Prestegården, som kalles Annebo, och iætzige sogneprest Hr. Jens Pedersen påbor og bruker med tilhørende luter og eiendeler, der av arilds tid vært landskyld och leding løs [dvs. befridd for] unntagen Kirkerød ødegård alene, en ubygd plass der under brukes, skylder til Tønsberg provsti 2 pd. smør med bygsel og leding in alles ½ dir. 2 skill. Videre eller mer om prestegården af førnevnte Hr. Jens Pedersen ei angiven.»<br /> *I 1664 gir sogneprest Christianstad følgende opplysninger: «Prestegården i Andebu er i seg selv helt liten og ringe, og derfor er etterskrevne jorder og enge tillagte (fra arilds tid likesom prestegården uten leding og landskyld): tvende ''Moland'', ''Skjeggerød'', ''Kråkerød'', ''Flåtten'', ''Møyerød'' og ''Kullerød''; og ligger samme jorder rundt prestegården, noen til åker, andre til eng, andre til fegang. Under prestegården brukes også tvende jorder for årlig landskyld og leding; det ene kalles ''Kirkerød'' og skylder årlig 2 pd. smør til Tunsberg provsti; det annet kalles ''Hogsrød'' og skylder 2 kalvskinn til Vivestad kirke. For begge jorder må jeg nu gi provstiets forvalter full bygsel. — — — En flomsag og en liten bekkemølle, som brukes alene til husbehov. Skogen, som er gran, er her meget ringe; den er nesten helt fortørket; så er også stubbegang ofte skjedd på dette sted. 5 tjenestedrenge, derav 3 til halve. Inventar: 2 gamle kjør, 1 2-års stut, 2 gjess, 1 kjele på 1 ½ bpd., 1 gryte på 10 mk., 1 gl. kar.» — <br /> *1723: Jordarten middelmådig, til dels sandig og kjøllendt; tungdrevet. Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer; fehavn hjemme. 2 husmenn, bruker Øvre og Nedre Moland. <br /> *1803: Fornøden skog og havn, men skarp åkerjord og besværlig å bruke. <br /> *1820: I god drift. God havn, skog til behov og noe til salg. Endel rydningsjord på havnens bekostning. <br /> *1869: Har 884 mål åker og eng [heri innbefattet alle husmannsplassene], mest av god og middels beskaffenhet; endel myr kan oppdyrkes. Noe tungdrevet. Tilstrekkelig havn. Nok skog til husbruk, og årlig kan av skogsprodukter av gran, furu og bok selges for 45 spd.<br /> <br /> ''Eiendomsretten'' til prestegårdene er et vanskelig spørsmål, som kjente rettslærde og historikere har ført en livlig diskusjon om siden midten av forrige århundre. Tilhører prestegårdene staten, kirken eller presteembetene? Meningene har vært delte. Den siste større historiske undersøkelse over dette er gjort av professor Gudmund Sandvik i hans bok «Prestegard og prestelønn» fra 1965; han konkluderer med at det er staten som eier prestegårdene. Kirkedepartementet ønsket også en utredning av spørsmålet på juridisk grunnlag, og i 1968 ble professor Knut Robberstad oppnevnt til å foreta dette utredningsarbeid. (Se nærmere St.meld. nr. 25 (1969—70)). Noe resultat av utredningen foreligger ennå ikke (1980), og avgjørende innvendinger mot Sandviks konklusjon er visstnok hittil ikke fremkommet.<br /> [[Fil:Flyfoto_Andebu_presteg%C3%A5rd.jpg|mini|400px|Andebu prestegård. I bakgrunnen Ødegården og Ø. Flåtten. Foto Widerøe's Flyveselskap.]]<br /> Andebu prestegård ble drevet av sogneprestene selv til ca. 1890; siden da har eiendommen vært forpaktet bort. (Se ndfr. avsnittet om forpaktere.)<br /> <br /> I 1575 oppgis, som vi hørte (foruten Østre Flåtten) Kullerød, Møyerød og Kråkerød å være underbruk under prestegården (prestebordet); ca. 1400 eide prestebordet 3 løp smør i Kullerød. Alle disse bruk er sannsynligvis gamle middelaldergarder, som ved gave eller på annen måte er blitt lagt til prestegården. Av disse er Møyerød og Kråkerød i dag forsvunnet; det siste står fra slutten av 1600-åra og utover i 1700-tallet oppført som underbruk under [[Nordre Haugan]] (s. d.). Iflg. Kolbjørn Hotvedt skal Møyerød ha vært på det nåværende Åsgårds grunn (se bnr. 11). ''Kullerød'' ble siden delt opp i flere husmannsplasser; se ndfr. I ''Kirkerød'' eide prestebordet ca. 1400 ½ øresbol. Også dette må sikkert ha vært en gammel middelaldergard; allerede den forholdsvis store skyld (senere 2 bpd. smør), tyder på det. Kirkerød tilhørte Tunsberg prosti, senere grevskapet. Det nevnes i 1660-åra som underbruk under prestegården, likeså i 1752, men presten måtte altså betale landskyld av eiendommen. Navnet Kirkerød er i dag glemt, og stedet kan ikke lenger lokaliseres. Om ''Hogsrød'', se under Østre Flåtten. Om husmannsplassene ''Moland'', ''Skjeggerød'', ''Ødegården'' og ''Hagen'' og de tilsvarende respektive selveierbruk, se ndfr.<br /> <br /> Om de enkelte prester og deres familier, se Kulturbindet, s. 352—69.<br /> <br /> I 1600-åra og først på 1700-tallet var det helt alminnelig at prestene var store jordegodseiere. For Andebu gjelder dette særlig prestene Jens Skabo (1655—64), Peder Christianstad (1664—1703) og Jens Pedersen (1703—15). Foruten at de hadde inntektene av selve prestegården med underbruk og landskylden av eiendommene under prestebordet (se ndfr.), eide de en rekke gårder, helt eller delvis, både i Andebu og i nabobygdene. Om dette, se L. Berg, «Andebu», s. 120—21. Foruten de der nevnte eiendommer kan nevnes at i siste halvdel av 1600-tallet eide prestefamilien i kortere og lengere tid følgende gårder i ''Sandar'': Namløs, Lille Førstad, Bjørnumrød, Lasken og ca. halvdelen i Hafallen, i ''Tjølling'' hadde de: Nordre Skalberg, Øvre Klåstad og ca. halvdelen i Østre Lingum. Bare av disse gårdene i Sandar og Tjølling var landskylden henved 30 bpd. smør, svarende til seks store fullgårder. Dertil så et betydelig antall gårder og gårdparter i Andebu, Sem o.a.st.<br /> <br /> Til prestens underhold (''prestebordet'', eller ''prestebolet'') var fra eldgammel tid i hver bygd utlagt, foruten selve prestegården, inntektene av en del spredt jordegods, som vel for det meste var skjenket prestebordet som gaver. L. Berg gir i sin bok «Andebu», s. 281—84 en oversikt over dette jordegods og inntektene av det ca. 1400, i 1575 og i 1664. I sistnevnte år omfattet disse prestebordet «tilliggende og nådigst medforlente gårder og jorder», i ''hovedsognet'' parter i følgende gårder: Gran, Granerød, Gravdal, Kirkerød, Kvansrød (u. Rød), Gusland, Bakke (u. Ø. Hallensvedt), samt Bergan (u. V. Hotvedt) og Berganfossen og halve Gåserød; i ''Høyjord'' sogn: Prestegården, Klosteret, Honerød og part i Valmestadrød; i ''Kodal'' sogn: Prestbyen, Sti, Verpedal (u. Ø. Hasås), samt parter i Svartsrød, Kleiven (u. Skorge) og Burvall (u. Skorge); i ''Sandar'': Skjeggerød (u. Torrestad) og part i fossen; i ''Vivestad'': halve Øvre Lønn; i Arnadal: Stubsrød (u. Vennerød); i ''Skjee'': part i Gjein. En stor del av dette prestebord-godset sto uforandret i lang tid.<br /> Den samlede landskyld av disse eiendommer utgjorde, omregnet til smørskyld, bortimot 20 bpd. smør, eller svarende til 3—4 fullgårder. I 1821 kom lov om salg av dette «benefiserte» godset, og hovedmengden av det var solgt før 1850, som regel til oppsitteren. Salgssummene gikk til Opplysningsvesenets fond. Til vederlag for landskylden m.v. skulle presten ha en årlig jordavgift av gården.<br /> Som L. Berg påpeker, stammer det nok da ikke helt når presten Christianstad i 1664 beklager seg over de små inntekter og skriver at prestegården «i seg selv er helt liten og ringe», og «enhver vet at dette sogns innbyggere er et forarmet folk». L. Berg påviser at bygdefolkets kår i Andebu jevnt over på denne tid må ha vært bedre enn f.eks. i Sandar og Hedrum, og at Andebu prestekalls faste inntekter lå omtrent på gjennomsnittsnivået for de øvrige bygder i Vestfold.<br /> <br /> En ikke ubetydelig del av prestenes inntekt utgjorde deres andel i ''tienden'', i Vestfold tredjeparten. I 1600-åra var den gjennomsnittlig på 50—55 tønner havre og noen skjepper bygg og hommelkorn (rug og hvete); havreprisen var for det meste 3 ort tønna. Av andre, uvisse inntekter kan nevnes høytidsoffer, en «utferdsku» etter hver avdød bonde og bondekone o.a. Tiendeinntekten holdt seg lenge nokså stabil. I 1775 oppgir presten den til vel 60 tønner havre, 2 ½ tønner blandkorn og 8 ¾ rdl. i rede penger. Landskylden av prestebordets eiendommer var på samme tid 23 rdl. Dessuten hadde presten en fast «gave» av hver gård, i gjennomsnitt 1 ort.<br /> <br /> Sogneprest Peder Crøger gir i 1775 følgende «selvangivelse»:<br /> <br /> Tiende og landskyld . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 rdl.<br /> <br /> Offer på de 3 høytider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 »<br /> <br /> Aksidenser (tilfeldige inntekter) . . . . . . . . . . . . . . . 80 »<br /> <br /> Tils. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 300 rdl.<br /> <br /> Derfra fragår:<br /> <br /> Ordinær presteskatt . . . . . . . . . . . . . 13 rdl.<br /> <br /> Frivillige gaver . . . . . . . . . . . . . . 3 »<br /> <br /> Akademi-skatt . . . . . . . . . . . . . . . 3 »<br /> <br /> Konsumpsjon . . . . . . . . . . . . . . . . 7 »<br /> <br /> Skatt av prestegården og landskylden . . . . 4 »<br /> <br /> Kapellanens lønn . . . . . . . . . . . . . . 80 » 100 rdl.<br /> <br /> I behold 190 rdl.<br /> <br /> <br /> <br /> Derav betalt i prosentskatt 5 ½ rdl.<br /> <br /> Av kapellanens lønn og offer betalt i prosentskatt 2 rdl. 20 skill.<br /> <br /> Presteenkens pensjon 30 rdl.<br /> <br /> Tienden som naturalytelse ble etter hvert avløst av en fast pengeavgift; dette ble stadfeste i en lov av 1801. Ca. 1830 hadde f.eks. en større gård som Øvre Skjelland en prestetiende i penger på 1 spd. 2 ort 6 skill, (svarende til 4 kvarter havre og ½ setting blandkorn); ca. 1890 var prestetienden for gårdene på Ø. Skjelland kr. 11,14. For en mindre gård som Kleppan i Høyjord var ca. 1830 prestetienden i penger 1 ort 9 skill, (svarende til 1 kvarter havre); ca. 1890 var den kr. 1,11. Prestetienden ble endelig avskaffet ved lov av 1939.<br /> <br /> I 1896 beregnet sognepresten sine årlige inntekter av embetet til kr. 3400; nettoutbyttet av prestegården satte han til kr. 1000. I skatter og avgifter fragikk ca. kr. 1000.<br /> <br /> 23/8 1730 var det deleoppgang mellom Moland-skogen u. Andebu prestegård og Skjeau-skogen. (Se pb. 4, fol. 34, S. Jarlsbergs sorenskr.)<br /> <br /> 6/8 1742 var det deleoppgang mellom prestegården og Østre Flåtten, rekvirert av sogneprest Peder Crøger og Flåttens nye eier, løytnant Rothe. Forretningen ble ledet av sorenskriveren og 6 lagrettemenn fra Stokke. Partene la fram beskrivelse av en minnelig oppgang av 15/10 1739 mellom de to gårder, hvori var innført ord til annet et skjelne og dele av 13/7 1602, forrettet av sorenskriver Oluf Kjærås.<br /> <br /> Retten bega seg til et sted som Erik Jørgensen klokker påviste. Man fant rester av et gjerde som var nevnt i delebrevet. Man gikk så vestover og over den vei som ligger utenfor det nå stående gjerde til man fant Kløvne(?)-steinen. Videre nevnes noen steiner og en bekk med en gammel fiskeslede. Man gikk så tilbake og blinket. Deretter gikk man østover fra gjerdet, satte opp staker i åker og eng og blinket i skogen, inntil elven ved Kulerødengen, hvor man fant en bratt bergnabbe 4 skritt nordenfor. Delesteiner skal ordnes iflg. loven.<br /> Man bega seg så til et gjerde ved en myr. Der finnes en rygg som går ned i en bekk som deler mellom Flåtten og Sukke. Man skal ordne med dele også her. Løytnanten og presten ble forlikte.<br /> <br /> Prestegården hadde selvsagt en stor ''husholdning'' med mange ''tjenestefolk''. I 1676 oppgir således presten Christianstad at han har «3 karlspersoner og en pike», og dessuten «til kveget at røkte» 4 mann og 4 kvinnfolk. Og i 1690 har han, foruten «et kvinnfolk i stuen og kjøkkenet, Margrete Jørgensdatter», i bondeavdelingen: 3 arbeidspiker, Guri Kristensdatter, Marte Brynildsdatter, Maren Hansdatter, og 2 arbeidsdrenger, Kristen Halvorssøn og Hans Dimanssøn.<br /> <br /> I en oppgave samtidig i anledning «ildstedsskatten» oppgir han å ha 14 ildsteder: 6 kakkelovner, en skorstein i kjøkkenet, en i studiekammeret, en i drengestuen, en bryggekjele, en bakerovn, en kjone, en smie og et ildsted hvorpå varmes vann til kreaturene.<br /> Som et kuriosum kan nevnes at presten Michael Crøger i 1739 har fanget 4 ulveunger i en av ham oppsatt ulvestue.<br /> I 1801 hadde presten Faye 2 tjenestedrenger og 5 tjenestepiker.<br /> <br /> <br /> '''Forskjellig om bygningene på prestegården og gårdsdriften.'''<br /> <br /> Om prestegårdens bygninger fram til ca. 1830, se Kulturbindet, s. 423—34.<br /> <br /> I 1867 ble oppført ny stall, bekostet av almuen. S.å. ble sogneprest Pedersen, som var meget interessert i gårdsdrift, tilstått et lån på 300 spd. til drenering av jordstykker på prestegården; to år senere fikk han ytterligere 100 spd. til samme formål. Ved sogneprest H. E. Hansens tiltreden ble det i 1885 holdt åbotsforretning, hvorunder det særlig ble påpekt at fjøset med lade og svinestall var i elendig forfatning og måtte repareres for kr. 400; ingenting ble imidlertid gjort med dette i de følgende år. Hansen fikk i åra 1886—88 lån på tils. vel kr. 3000 til utbedring av presteembedets del av hovedbygningen.<br /> <br /> I 1894—95 solgte sogneprest Thaulow 239 skpd. høy og 89 ½ skpd. halm for kr. 612, som ble benyttet til innkjøp av diverse kunstig gjødning; i alt hadde han på 8 år kjøpt kraftfôr og kunstgjødsel for ca. kr. 2000. I 1897 var det omsider ferdig planer for ny uthusbygning (lade og fjøs). Kostnadene ble beregnet til kr. 7800, hvorav Stortinget bevilget kr. 5500, mens kr. 900 var bidrag av prestegårdsskogens nettoutbytte og kr. 1400 var lån til embetets innehaver. I 1899 sto bygningen ferdig. Ny kirkestall til bruk for almuen ble oppført ca. 1890. Ved århundreskiftet ble bygd ny hestestall for prestegården. I 1936 ble bygd garasje for sognepresten, året etter nytt hønsehus. Sogneprest Hafstad fikk endelig i 1948, etter gjentatte søknader gjennom mange år, en bevilgning til nytt stabbur på kr. 2000; resten, ca. kr. 6000, skulle tas av inntekten for solgt tømmer i havnehagen. I 1949 sto det nye stabburet ferdig.<br /> <br /> [[Fil:Andebu_presteg%C3%A5rd_1890.jpg|mini|Fra Andebu prestegård ca. 1890.]]<br /> Det gamle stabburet ble revet i 1968/69. I 1949 ble også anlagt trykkvannsanlegg og nytt elektrisk pumpeanlegg; utgiftene ble delt mellom kommunen og Kirkedepartementet. Ellers har det i de senere år vært foretatt en rekke større og mindre reparasjoner. Ny silo er bygd, og betydelige arealer drenert. Ny forpakterbolig ble bygd i 1971.<br /> <br /> Om den såkalte «Communalgården», se Kulturbindet, s. 434. Den er nå (1980) revet og lagret i kirkestallen. Det er meningen å sette den opp igjen, men plasseringen er ennå ikke bestemt.<br /> <br /> Pr. 1/1 1970 besto bebyggelsen av prestebolig, forpakterbolig, driftsbygning samt 6 mindre bygninger. Samlet brannforsikringssum var kr. 977&amp;nbsp;000.<br /> <br /> '''Reduksjonen av prestegårdens areal.'''<br /> <br /> Ved lov av 19/6 1882 om «Salg av det Overflødige av Embedsgaarde» ble det gitt anledning til bortsalg av parter av embedsgårder, deriblant prestegårder. For Andebu prestegårds vedkommende fastsatte en embedsmannskommisjon ved forretninger i 1886 og 1890 omfanget av den i loven foreskrevne reduksjon. Ved reduksjonen gikk prestegårdens skyld ned fra 34,25 mark til 21,50 mark. I de følgende år ble det frasolgt en rekke husmannsplasser og andre parter. Salget av deler av prestegårdene inngikk i et fond, Prestegårdsfondet. Av rentene av dette fondet fikk prestene erstatning for den nedgang i deres inntekter som bortsalget av prestegårdsparsellene medførte. I sådan erstatning fikk f.eks. for Andebus vedkommende sogneprest Hansen for tiden 1/5-31/12 1892 utbetalt kr. 633; 7 parseller var da solgt.<br /> <br /> I 1907 var gårdens areal 266,5 mål dyrket jord (mot i 1865 oppgitt til 884 mål, da iberegnet alle husmannsplassene) og 1973 mål skogmark og havn. I 1970 var det dyrkede areal 200 mål, kulturbeite 50 mål, heimeskog 50 mål, skog under skogvesenets forvaltning 1280 mål. Før første verdenskrig besto gårdens besetning av 4 hester, 15 storfe og 10—12 ungfe. Av omtrent samme størrelse var besetningen ca. 1950. I 1905 ble avlingen oppgitt til 80 hl havre, 20 hl rug, 25 hl hvete, 60 hl poteter, 160 hl turnips og fôr til en reisehest, og det ble solgt melk for kr. 2000 i året. Ca. 1950 var avlingen ca. 20 tonn korn, 50 tonn poteter og 60 tonn kålrot, dessuten ca. 200 lass høy. I dag er driftsmåten ensidig korndyrking.<br /> <br /> Siden 1956 har ikke prestene lenger noen inntekt av prestegårdene, idet de fra da av får kontant lønn etter statens lønnsregulativ.<br /> <br /> For hver prestegård fungerer siden 1898 et prestegårdstilsyn. Tilsynet består f.t. av følgende: Jakob Kjærås (formann), Tidemand Hillestad og Oddvar Aske.<br /> <br /> Tilsynet og forvaltningen av Opplysningsvesenets fonds skoger, derunder prestegårdsskogene, ligger siden 1957 under Direktoratet for statens skoger. Andebu prestegårds skog er underlagt Grenland skogforvaltning, Skien. Som skogforvalter fungerer f.t. Asbjørn Garås. Både sogneprester og forpaktere får brensel fra prestegårdsskogen etter utvisning.<br /> <br /> Forvaltningen av heimeskogen og havnehagen tillegger prestegårdstilsynet.<br /> <br /> ==Forpaktere==<br /> <br /> Siden 1894 har Andebu prestegård vært bortforpaktet. Den første forpakter var<br /> <br /> Elias Jørgensen 1894—97. F. 1862 i Arnadal, g. 1895 m. Elise Karense Antonsdatter fra Hotvedt, f. 1875. De fikk her i 1896 en datter, som døde året etter. Bodde senere i Ødegården, hvor de 1897 fikk sønnen Ludvig, i 1899 datteren Astrid Marie.<br /> <br /> Jørgensen inngikk i febr. 1895, med gyldighet fra 1. mai 1894, følgende<br /> <br /> <br /> «''Forpagtnings-Kontrakt''.<br /> <br /> Andebu Prestegaard bortforpagtes fra 1ste Mai 1894 paa 5 — fem — Aar paa følgende Betingelser:<br /> <br /> 1) Forpagteren driver Gaarden forsvarlig, saa at den ikke forringes, og han har derfor ikke Ret til at benytte mere til Kornsæd og Rodfrugt end 1/3 Part af den dyrkede Mark, hvoraf 1/3 Part af nævnte Areal gjenlægges aarlig med Gjødsel, 30 ordentlige Vinterlæs eller 50 Kilogr. syret Benmel eller kunstig Gjødning af samme Gjødselværdi eller halv Gjødning naturlig og halv kunstig pr. Maal. Alt, der lægges væk som gjødslet, tilsaaes med Timothei eller Kløver, tilsammen ca. 5 ½ pd. pr. Maal.<br /> <br /> 2) Fra Gaarden maa ikke bortføres eller sælges Hø og Halm eller Gjødsel.<br /> <br /> 3) Ved Fratrædelsen fra Gaarden maa efter uvillige Mænds Skjøn være saameget Furage tilgode, som trænges til Besætningens Fremfødning, til Sommerhavning kan ske i Havnegangen. Dette erstattes efter Skjøn af uvillige Mænd. Taxtmændene har at tage Hensyn til, at Furagen forpligtes opfodret paa Eiendommen, og saaledes sættes ikke Salgsværdi frem til Fremmede.<br /> <br /> 4) Forpagteren har ved Fratrædelsen at levere høstpløiet ovennævnte Areal (Post 1). Mangler noget af Høstpløiningen eller Gjødselen ikke er udkjørt paa Vinterføret, erstattes dette efter uvillige Mænds Skjøn.<br /> <br /> 5) Forpagteren har Ret til Pladsafgifter af Husmændene samt til deres Arbeidspligt. Sognepresten har Ret til mod Betaling til Husmanden at benytte denne mellem Aannerne og til Havearbeide.<br /> <br /> 6) Forpagteren er forpligtet til aarlig at vinterhugge og hjemkjøre til Sogneprestens Vedbod 30 — treti — Favne Bøgeved eller om ønskes anden Løvved, 10 — ti — Favne Granved samt Ved til Sommerbrug.<br /> <br /> 7) Forpagteren har Ret til i Udmarken at tage fornødent Brænde af samfængt Slags samt af Materialer, hvad trænges til mindre Reparationer af Huse og Gaardsredskaber, ligesaa til den fornødne Ved til Meieriet i Forhold til den leverte Melk. Tilladelse til at tage Ved til Ysteriet er af det kongelige Kirkedepartement indvilget «indtil videre, saalænge Skoven uden Skade, og uden at værdifuldere Træer anvendes, kan afgive det fornødne, ikke blot til Gaardens Behov, men ogsaa hvad der af Ved til Ysteriet falder paa Gaardens Part».<br /> <br /> 8) Da Skoven staar under Forstvæsenet, sker selvfølgelig al Hugst efter Udvisning.<br /> <br /> 9) Forpagteren har Ret til hele Fløibygningen, den saakaldte Kommunalbygning, dog med den Undtagelse som følger deraf, at den store Stue (Nordstuen) benyttes som Kommunestue til alle Slags kommunale Møder, og at Sognepresten har Ret til at benytte Bryggerhuset til Vask, Slagtning og Bagning. Forpagteren har Ret til, hvis ikke Andelsret tilstaaes ham i Gaardskjelderen, at faa et mindre Værelse, som af Sognepresten selv bestemmes, som Melkebod. Forpagteren har Ret til Brug af Stolpeboden, hvoraf Sognepresten dog forbeholder sig Ret til at afdele en Del til eget Brug. Stald, Fjøs og Lade samt Smedje har Forpagteren Ret til at benytte. Vedhusbygningen har Sognepresten Eneret til, naar undtages det mindste Vedskur. Korntørkeloftet bruges af Forpagteren. Forpagteren besørger Rengjørelsen af Kommunens lokale samt holder Gaardspladsen ryddig og pudset.<br /> <br /> 10) Mindre Beskadigelser af de Forpagteren overladte Huse eller disses Indredning bevirkede ved Brug eller Skjødesløshed repareres af Forpagteren.<br /> <br /> 11) Forpagteren overtager den paa Gaarden værende Kornstør samt Hesjematerialer mod, at en lignende Mængde og i lignende Stand afleveres ved Forpagtningen Ende.<br /> <br /> 12) Forpagteren fouragerer og røgter Sogneprestens Hest forsvarlig, ligesom han skaffer fornøden Fourage til fremmede Heste for dem, der paa kortere Tid maatte besøge Sognepresten. Reisefoder til Sogneprestens Hest ved Bortreise skaffer ligeledes. Naar Presten trænger Hest, skaffer Forpagteren denne for billig Leie. Forpagteren er ansvarlig for den Skade, som ved hans eller hans Folks Uforsigtighed tilføies Prestens Hest, der overlades Forpagteren til Røgt.<br /> <br /> 13) Forpagteren har Ret til at have Grise eller andre Kreaturer i Fjøset, naar han selv bekoster den fornødne Røgt og Pas af samme, ligesom ogsaa Ret til paa samme Maade at have Fjærkræ. Gaasedammen med Omgivelser er til Sogneprestens egen Raadighed, naar undtages den før brugte Anvendelse til Vandning af Kreaturene, hvis Vand ei haves i Fjøset eller i Nærheden. Indhegningen om Dammen holder Sognepresten i Stand. Den fornødne Strøhalm ligesom Sengehalm har Sognepresten Ret til at tage. Gjødselen tager Forpagteren.<br /> <br /> 14) Sognepresten har Ret til at tage den fornødne Gjødsel til Haven, af hvilken han udelukkende har Brugen. Græsset i Haven skal Forpagteren faa tage til Benyttelse, naar Sognepresten har ønsket dette slaaet.<br /> <br /> 15) Sognepresten har Eneret til Kjelderen under Bygningen samt Ret til fornødent Rum til sine Poteter og Grøntsager i fælles Poteteskjelder.<br /> <br /> 16) Sognepresten faar leveret i Kjøkkenet eller Melkeboden den nysilede Melk, han maatte ønske, efter en Pris af 8 — otte — Øre pr. Liter.<br /> <br /> 17) Forpagteren, der har overtaget Gærderne i aabodsfri Stand, afleverer ligeledes ved Forpagtningens Ende samtlige Gjærder i aabodsfri Stand. Sognepresten er selvfølgelig i denne Henseende ansvarlig ligeoverfor det Offentlige.<br /> <br /> 18) Sognepresten har Ret til om Sommeren og Høsten i Havnehagen at slippe Slagtefaar til sit Huses Brug.<br /> <br /> 19) Da Forpagteren har faaet udbetalt den paa det gamle Fjøs faldne Aabodssum, har han helt at anvende denne Sum til Fjøsets Reparation til Vinterbrug. I Tilfælde afgjøres det ved uvillige Mænds Skjøn, hvorvidt det udførte Arbeide er Valuta for Aabodssummen. Det samme gjælder de andre Bygninger, for hvilke Forpagteren har faaet udbetalt Aaboden. Iøvrigt er Forpagteren fri alt Aabodsansvar paa Husebygninger.<br /> <br /> 20) Forpagteren og hans Folk forpligtes til at vise Forsigtighed med Ild og Lys, og i modsat Fald er han ansvarlig for den forvoldte Skade.<br /> <br /> 21) Forpagteren maa ikke tillade paa Prestegaarden Dands, Drik eller annen usømmelig Opførsel, ligesom han og hans Folk har at vise Sognepresten og hans Folk al tilbørlig Agtelse og Velvilje.<br /> <br /> 22) Forpagteren betaler aarlig Afgift 1000 — et tusinde — Kroner, der betales med det halve Beløb hver 1ste Novbr. og 1ste Mai hvert Aar. Fra dette kontante Beløb trækkes hvad Sognepresten i Løbet af hver Termin har modtaget in natura. Forpagteren erholdet et Laan hos Sognepresten til Anskaffelse af den fornødne Besætning med Redskaber stort 3000 — tre tusinde — Kroner, hvilket Beløb betales efter hvert som Komplettering sker, og betales af Forpagteren 10 % aarlig Afdrag, første Gang den 1ste Mai 1895 og senere nævnte Afdrag terminvis hver 4de Maaned. Laanet har Forpagteren rentefrit til 1ste Mai 1899, paa hvilken Dag 5 % Renter betales af den gjenstaaende Kapital, og erlægges senere Renterne hver 4de Maaned med Afdragene. I Tilfælde af Sogneprestens Død eller Fraflyttelse eller at Forpagteren slutter med Forpagtningen, har Forpagteren naar forlanges, at betale den gjenstaaende Kapital eller Rest af samme. De paa Eiendommen værende Byrder og Udredsler svarer Forpagteren undtagen Brandskat.<br /> <br /> Det i denne Post omhandlede Arrangement med Hensyn til Anskaffelse af Besætning kan ikke gjøres bindende for en senere Sogneprest. Skulde Sogneprest Thaulow blive forflyttet eller dø inden Forpagtningstidens Udløb, maa Forpagteren holde Besætning uden nogen Forpligtelse for den nye Sogneprest til for nogen Del at skaffe Laan dertil.<br /> <br /> 23) Saafremt Forpagteren i nogen væsentlig Grad overtræder nogen af foranstaaende Bestemmelser, er Kontrakten at anse som brudt, og er da Forpagteren pligtig til førstkommende 1ste Mai derefter at fravige Gaarden. I Tilfælde Forpagterens Død opphører Kontrakten fra førstkommende 1ste Mai derefter.<br /> <br /> 24) Ved Fratræden fra Forpagtningen betaler Forpagteren det ham udbetalte Beløb af 200 — to hundrede — Kroner for Inventariekreaturene.<br /> <br /> 25) Fra Sogneprestens Side forbeholdes Kirkedepartementets Approbation paa denne Kontrakt.<br /> <br /> 26) Forpagteren skaffer mindst 2 — to — vederheftige Selvskyldnerkautionister for Kontraktens Opfyldelse i sin Helhed og som af Sognepresten måtte antages.<br /> <br /> 27) Mulig Tvist mellom Parterne i Forpagtningstiden om Kontraktens Bestemmelser og disses Opfyldelse afgjøres ved Voldgift af to Mænd, hvoraf hver af Parterne vælger en.<br /> <br /> 28) Værdien af de i foranstaaende Kontrakt nævnte Naturalpræstationer, som skal erlægges udenfor den aarlige Afgift, ansættes til den Sum 200 — to hundrede — Kroner aarlig.<br /> <br /> <br /> Andebu Prestegaard den 15de Februar 1895.<br /> <br /> P. N. Thaulow (sign)<br /> <br /> Som Forpagter<br /> <br /> Elias Jørgensen (sign)»<br /> <br /> <br /> <br /> Til Vitterlighed:<br /> <br /> M. Thaulow (sign)<br /> <br /> A. Petersson<br /> <br /> <br /> Som selvskyldnerkausjonister undertegnet Anton C. Haugan og Olaf C. Haugan. Kontrakten ble approbert av Kirkedepartementet.<br /> <br /> Ny kontrakt ble opprettet 22. mars 1897 med C. H. Møiland, idet den gamle kontrakt ble gitt følgende påtegning:<br /> <br /> «Undertegnede indgaar herved paa, da nærværende Kontrakt er bleven opløst ved Forpagterens Konkurs, at overtage Forpagtningen af Andebu Prestegaard paa 5 — fem — Aar fra 1ste April d.A. paa de i ovenstaaende Kontrakt anførte Betingelser — dog med følgende Forandringer:<br /> <br /> 1. Afgiften sættes til 700 — syv hundrede — Kroner Aarlig.<br /> <br /> 2. Intet Laan ydes Forpagteren af Sognepresten foruden 200 — to hundrede — Kroner, som tilbagebetales paa 2 — to — Aar.<br /> <br /> 3. To Mand overgaar hvert Aar Gaarden og paaser, at Driften sker overensstemmende med de stipulerede Betingelser.<br /> <br /> 4. Den nuværende Beholdning af Furage modtages frit af Forpagteren, men skal til Gjengjæld Forpagteren uden Godtgjørelse være forpligtet til ved Fraflyttelsen fra Gaarden at sørge for, at den indtil Sommerhavningen fornødne Furage er tilbage paa Gaarden.<br /> <br /> 5. Forpagteren paatager sig, naar det af Sognepresten maatte ønskes, at fodre en Hest mere til ham for en betaling af 150 — et hundre og femti — Kroner pr. Aar.<br /> <br /> 6. Post 19 i den foranstaaende gamle Kontrakt udgaar.<br /> <br /> 7. Sognepresten sørger for at faa Gjærderne i ordentlig Stand, hvorefter Forpagteren overtager Vedligeholdelsen af samtlige Gjærder, undtagen Havegjærdet, og overleverer dem ved Fraflyttelsen i aabodsfri Stand.<br /> <br /> 8. Post 24 i den gamle Kontrakt udgaar.<br /> <br /> 9. Forpagteren tillades at have Høns, mod at han skaffer Sognepresten, hvad han kan afse af Æg, for en fast Pris af 1 Krone pr. Snes.<br /> <br /> 10. Paa Grund af ovenstaaende Post 4 udgaar Post 3 i den oprindelige Kontrakt.<br /> <br /> <br /> <br /> Andebu Prestegaard den 22de Marts 1897.<br /> <br /> C. H. Møiland (sign).»<br /> <br /> <br /> Til Vitterlighed:<br /> <br /> Claus J. Myhre (sign)<br /> <br /> M. W. Birch (sign)<br /> <br /> <br /> Som selvskyldnerkausjonister undertegnet Claus J. Myhre og Hans J. Haanråd (?, Rånerød?, utydelig).<br /> <br /> [[Fil:CH_M%C3%B8yland.jpg|mini|Forpakter C.H. Møiland med barna av 1. ekteskap. Fra venstre Kristian, Sverre, Henrik, Ellen og Karen. Tatt ca. 1906.]]<br /> <br /> <br /> ''Christoffer H. Møiland'' var forpakter fra 1897 til 1926. Fra 1889 til 1898 eide han [[Møyland]], bnr. 4 (s. d.). F. 1869 i Kleppanmoen, d. 1946 i Åsgårdstrand. G. 1) 1894 m. Olufine Marie Klausdatter (dtr. av Klaus Jakobsen Myre), f. 1873 i Ødegården, d. 1906. 8 barn, hvorav 3 døde som spebarn; de øvrige var: 1. Henrik, f. 1894 på Ruelsrød, d. 1941, g. 1917 m. Anna Ellingbø, f. 1894 i Kodal, d. 1965. Hadde 1918—20 bnr. 1 på Mellom Sønset; forpaktet 1922—41 Ramnes prestegård (flere personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 639—40). 2. Kristian, f. 1900, d. 1977; personalia, se [[Hundsrød]], gnr. 89. 3. Karen Andrea, f. 1901, g. 1927 m. Olav K. Skorge, lærer i Brunlanes. 4. Ellen Otilde, f. 1902, g. 1927 m. gbr., senere landhandler Olav Hynne; personalia, se [[Nes]], gnr. 93, bnr. 24. 5. Sverre, f. 1904, hvalf., rutebilsjåfør, g. 1928 m. Inga Elise Askjem, f. 1908; bopel Trudvang, Arnadal. G. 2) 1906 m. Elen Karine Nilsdatter fra Steinshagen i Høyjord (se [[Østre Høyjord]], bnr. 4), f. 1874, d. 1951. 5 barn sammen: 6. Olufine Marie, f. 1907, g. 1931 m. smed Kjeld Henry Pedersen, Søndre Rom i Slagen, f. 1904 i Røros. 7. Nils, f. 1908, d. 1974, hvalf., g.m. Ingrid Fidje fra Slagen, f. 1911; bopel Slagen. 8. Håkon, f. 1910, d. 1936, hvalf., ug. 9. Ingrid Sofie, f. 1911, g.m. sjøkaptein Einar Andersen fra Høyjord, f. 1903; bosatt i Tønsberg. 10. Kåre, f. 1914, rutebilsjåfør, g.m. Marie Lovise Bjønnes fra Slagen, f. 1917; bopel Søndre Nes. — Forpaktningskontrakten ble fornyet hvert 5. år.<br /> <br /> I 1916 oppsto det en tvist etterat forpakteren sammen med tre andre personer hadde felt en elg som var tatt ut i prestegårdsskogen. Sogneprest Frost klaget til departementet over dette og over at forpakteren uten hans vitende hadde beholdt og solgt en fjerdepart av dyret og latt de tre andre jegere beholde de øvrige tre fjerdeparter; han forespurte om dette var lovlig. Departementet svarte at skogen sto helt utenfor forpaktningen, og jaktretten tilla Opplysningsvesenets Fond som grunneier, mens utøvelsen av jaktretten tilhørte eiendommens bruker, dvs. sognepresten. Forpakteren hadde derfor ikke jaktrett i prestegårdsskogen og i alle tilfelle ikke rett til å fremleie eller overføre jaktretten til andre. Skogdirektøren derimot hadde ment at forpakteren hadde jaktretten. — I forpaktningskontrakten av 1935 ble jaktretten uttrykkelig forbeholdt sognepresten.<br /> <br /> C. H. Møiland forpaktet Hundsrød 1927—1931 og forpaktet 1931—46 Nordre Nes i Slagen.<br /> <br /> ''Kristian Sommerstad'' var forpakter fra 1926 til 1935. Hans og familiens personalia, se Sukke i Høyjord, bnr. 2, som han deretter kjøpte. Forpakteravgiften var i 1934—35 kontant kr. 600 og naturalytelser for kr. 1200.<br /> <br /> ''Einar Gran'' hadde forpaktningen fra 1935—1939. F. 1905, d. 1944; ug. Han betalte i kontantavgift kr. 800 og leverte naturalytelser for kr. 850 årlig.<br /> <br /> ''Kristian Bettum'' var forpakter fra 1939 til 1947. Hadde tidligere i 8 år vært bestyrer av Stokke gamlehjem i Bogen. F. 1900, g.m. Thora Anette Langås, f. 1901. Barn: 1. Astrid Synøve, f. 1931. 2. Lars Olaf, f. 1933. 3. Kjell Torbjørn, f. 1940. Bettum betalte i avgift kr. 800 og leverte naturalytelser for kr. 1100. Bettum flyttet til Stokke og kjøpte gård der.<br /> <br /> ''Karsten Brein'' overtok forpaktningen i 1947. Var fra Nes, Hedmark, f. 1903. Hadde siden 1937 vært bestyrer på Lillegården barnehjem i Skien. G.m. Martha Thomine Blesvik fra Gjerstad, f. 1912. Barn: Olav Johan, f. 1946 i Eidanger, utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo, har jobbet i Vegdirektoratet, Samferdselsdepartementet, Fosen Trafikklag, Fosen ASA, Bastø Fosen og Torghatten ASA og vært sjef i Bastø-Fosen AS fra 1995 til 2012, g.m. fysioterapeut Anne-Lise Dybdahl fra Stjørdal, f. 1951; bopel Trondheim fra 1985. Forpaktningsavgiften ble i 1947 satt til årlig kr. 2700 (derav kontant kr. 800 og naturalier for kr. 1900), i 1962 til kr. 5500 kontant, i 1966 til kr. 6000, i 1969 til kr. 6600, og i 1978 til kr. 13 000. <br /> <br /> ''Rolf Fevang'' 1981-1989. For personalia, se bnr. 1 nedenfor.<br /> <br /> I det følgende omtaler vi de enkelte bruksnr. i nummerorden, bortsett fra bnr. 4, som er plassert under Østre Flåtten. Kullerød, Moland, Skjeggerød, Hagen og Ødegården har tidligere vært husmannsplasser; om dette, se særskilt avsnitt ndfr.<br /> [[Fil:016.001.001.jpg|mini|Håsken. Andebu prestegård]]<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> ==Bruksnumre==<br /> ==='''Bruksnr. 1''', Prestegården (skyld 1762 øre)===<br /> <br /> Utgjør idag kun tomten som selve prestegårdens bygning står på, [[Medium:016.001.003.jpg|se kartet her]] og del av Kjærlighets-stien samt skogområdet på Håsken som eies av Opplysningsvesenets fond, tils. 568 mål. Gården forøvrig ble overført til nytt bruksnummer, bnr. 92 i 1989 og solgt til ''Grethe og Rolf Fevang ''i 1990. For oppdatering av bruket og personalia se gnr. 16 bnr. 92; [[Andebu_prestegård#Bruksnr._92.2C_Andebu_Presteg.C3.A5rd_.E2.80.93_1234_m.C3.A5l|Prestegården]]<br /> <br /> Hovedbygningen med to mindre hus ble utskilt med 2,2 mål tomt i september 2021, se bruksnr. 270.<br /> <br /> ===Bruksnr. 2, Kullerød (skyld 55 øre)===<br /> <br /> Dette jordstykke på 40 mål ble utskilt fra hovedbølet (bnr. 1) i 1892. Ved kgl. skjøte av 1893 ble bnr. 2 og 9 for tils. kr. 3000 solgt til ''Edvard K. Flåtten'' (personalia, se gnr. 15, bnr. 1), som s.å. for kr. 2300 solgte bnr. 2 til ''Edvard H. Gravdal'' (personalia, se gnr. 2, bnr. 1). I 1902 ble fra bnr. 2 utskilt bnr. 13 (s. d.). Ved skjøte av 1918 solgte Edv. H. Gravdal bnr. 2 for kr. 14 500 til ''Olaf Skatvedt'', Langebrekke. Parten følger deretter Langebrekke, bnr. 1 (s. d.). I 1921 ble utskilt bnr. 19, i 1933 bnr. 30 (se disse nr.).<br /> <br /> ''Rolf Skatvedt''<br /> <br /> ''Borghild Skatvedt'' 1972—1988.<br /> <br /> ''Roar Skatvedt'' 1988—<br /> <br /> ===Bruksnr. 3, Kullerød (skyld 93 øre)===<br /> <br /> Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.). Utskilt fra bnr. 1 i 1892 og ved kgl. skjøte av 1893 for kr. 3000 solgt til<br /> <br /> ''Anders Gustav Olsen'' 1893—1930. Hadde tidligere vært husmann her, ca. 1887—93. F. 1857 i Sverige, d. 1930, g. 1882 m. Karen Olava Larsdatter, f. 1855 i Ambjørnrød, d. 1934. Barn: 1. Olaf, f. 1882, sjømann, bodde i San Francisco; hustruen Margaret var fra Ålesund. 2. Lars Johan, f. 1885, ug., d. ung, omkom til sjøs. 3. Anton, f. 1887, overtok bruket, se ndfr. 4. Hans Kristian, f. 1889, sjåfør, d. 1942, g.m. Marthine Tollefsen; bosatt i Tønsberg. 5. Gustav Adolf, f. 1890, bodde i Oakland, U.S.A. og var gift der. 6. Karoline Marie Kullerød, f. 1894, d. 1965, kokke, ug. Bodde i Kullerød, deretter på Gravdal. 7. Anna Otilde, f. 1897, d. 1970, g.m. maskinist Karl W. Larsen fra Oslo, d. 1964; de bodde på Ski. Etter Anders Olsens død satt enken ''Karen Olava Larsdatter'' i uskiftet bo til 1932, da hun for kr. 9000 + husvær m.v. solgte til sønn<br /> <br /> ''Anton Andersen'' 1932—59. F. 1887, d. 1959, feiermester, g. 1919 m. Astrid Hotvedt, Åsgård, f. 1901. Barn: 1. Alfhild, f. 1920, d. 1979, g.m. murer Harald Broen fra Sem, f. 1919; bopel Sem. 2. Ruth (tvilling), f. 1923, g.m. sjåfør Lars Høijord (fra Sjue), f. 1919, d. 1972; bopel Slagen. 3. Solveig, f. 1923, se ndfr. 4. Karin, f. 1929, g.m. overstyrmann William Johannessen fra Skjervøy, f. 1924; bor på Nøtterøy. I 1944 ble utskilt bnr. 34 og 35 (s. d.). Bruket ble i 1967 solgt til<br /> <br /> ''Anton Gran'' 1967—2000. F. 1919, veiarb., g. 1943 m. Solveig Andersen, f. 1923. Barn: 1. Anny, f. 1943, g.m. maskinholder Bjarne Dahlen fra Flesberg, f. 1935; bor på Gran. 2. Eva, f. 1945, g.m. lastebileier Leif Johnny Gjermundrød, f. 1940; bor i Moafeltet. 3. Erna, f. 1949, g.m. lastebileier Sven Åge Mørken fra Ramnes, f. 1949; bosatt i Våle. 4. Thor Anton, f. 1954, veiarb., g.m. Sissel Hansen fra Sem, f. 1957; bor i Moafeltet.<br /> <br /> ''Jan Magnar Gran'' 2000—2020.<br /> <br /> 18.02.2020 - overdratt til ''Bjørn Erik Gran''<br /> <br /> Bnr. 3 har 20 mål jord og 8 mål skog.<br /> <br /> ===Bruksnr. 4 (skyld mark 2,72), (Solberg) se Østre Flåtten===<br /> <br /> (I matrikkelen kalt «Ødegården».) Se Østre Flåtten gnr. 15, bnr. 2, som egentlig er gnr. 16, bnr 4.<br /> [[Østre_Flåtten#Bruksnr._2.2C_se_under_bnr._1_.28e.g._Gnr._16.2C_bnr._4.29|Østre Flåtten bnr. 2(Solberg)]].<br /> <br /> ===Bruksnr. 5, Ødegården (skyld 88 øre)===<br /> [[Fil:016.005.001.jpg|mini|Eika ved Ødegården]]<br /> Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.). Utskilt fra bnr. 1 i 1892 og ved kgl. skjøte av 1893 for kr. 2700 solgt til ''Randine Eriksdatter'' (enke etter husmann Kristian Fredrik Gulliksen), f. 1824, d. 1907. Ved skjøte av 1894 (tgl. 1905) solgte hun bruket for kr. 2700 til sønn<br /> <br /> ''Edvard Kristiansen'' 1894—1933. F. 1863, d. 1933, skomaker og kirketjener, g. 1902 m. Hella Johansdatter Kullerød, f. 1873, d. 1963. Han kjøpte i 1925 også bnr. 24 (se ndfr.). Barn: Fredrik Kristian, f. 1903, se ndfr. Etter farens død ble bnr. 5 og 24 overtatt av sønnen<br /> <br /> ''Kristian E. Ødegården'' 1933—80. F. 1903, d. 1980, kirketjener, montør Elverket; g. 1931 m. Agnes Marthine Kjærås, Struten, f. 1908, d. 1980. Ingen barn. Pleiesønn: Styrmann Arnfinn Skorge, f. 1933, g.m. Elisabeth Mathisen, Sandar; bopel Slagen. Har overtatt Harabakken (se bd. III, s. 615). Bnr. 5 har ca. 50 mål innmark og ca. 50 mål skog.<br /> [[Fil:016.077.001.jpg|mini|Ødegården oppgradert]]<br /> ''Arvingene'' etter Agnes Marthine: ''Lars Kjærås Struten'', ''Nils Anton Kjæraas'', ''Sigurd Kjæraas'' og ''Gudrun Berg'' f. Kjæraas solgte i 1980 til<br /> <br /> ''Hans Anders Kjærås'' 1980—1987. F. 1950, g. 1983 m. Astrid Thornæs f. 1950 d. 2010. Ekteskapet oppløst.<br /> Sønn; Mads Andre f. 1985.<br /> <br /> ''Staten ved fylkeslandbruksstyret'' 1987—1988.<br /> <br /> ''Kristine Langseth'' 1988—1989. Personalia; se bnr. 12.<br /> <br /> ====Oppdatering 2014 Ødegården ====<br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Jord og skog er da skilt ut fra bruket og bygninger er utvidet og totalrenovert.<br /> * '''Drift:''' Småbruket opphørte da det ble sammenføyet med bnr. 12 Kullerød og bnr. 24 Mellom Kullerød i 1989 som også var opprinnelig husmannsplasser.<br /> <br /> ===Bruksnr. 6, Skjeggerød (skyld mark 1,78)===<br /> [[Fil:016.006.002.jpg|mini|Opprinnelig framhus nå lagerhus.]]<br /> Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.).<br /> <br /> '''Bålag:''' Møyland, Sukke, Hogsrød, Ø. Flåtten, Andebu prestegård og Andebu-Ødegården.<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1892 og ved kgl. skjøte av 1893 for kr. 4200 solgt til tidligere husmann<br /> <br /> ''Ivar Andersen'' 1893—1915. F. 1834 i Skjeggerød, d. 1922, g. 1863 m. Anne Marie Olsdatter, f. 1842 i Kullerød, d. 1915. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Anna Karoline, f. 1863, g. 1884 m. Mathias Johansen, f. 1862 på Hotvedt; de flyttet til Arnadal. 2. Inga Marie, f. 1868, g. 1891 m. Ole Hansen, f. 1871 på Vinnelrød-pl.; de bodde i Damrønningen (V. Hotvedt, bnr. 23). 3. Amalie Otilde, f. 1871, g.m. skomaker Hans O. Berg (se [[Berg]] i Andebu, bnr. 2). 4. Klara Elise, f. 1873, d. 1953, reiste til Amerika, g. Jakobsen; bosatt Savanna, Dakota. 5. Karen Olava, f. 1875, d. 1936, g.m. gbr. Albert Larsen, Slagen, f. 1874, d. 1966. 6. Anders, f. 1880, se ndfr. 7. Hella Mathilde, f. 1883, d. 1978, g.m. dreier Hans W. Jensen, Horten, f. 1883, d. 1963. 8. Amunda, f. 1885, g. 1925 m. gbr. Hans Arnt [[Ødegården]] (se d.g.), f. 1894. — I 1911 ble utskilt bnr. 15 (s. d.). Ved skjøte tgl. 1915 solgte Ivar Andersen gården for kr. 5500 og opphold m.v. til sønnen<br /> <br /> ''Anders I. Skjeggerød'' 1915—65. F. 1880, d. 1965, g. 1916 m. Ragna Bredine Klausdatter, f. 1893 på Ruelsrød (Elta). 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ivar, f. 1917, veiarb., g. 1945 m. Anne Synnøve Skatvedt, f. 1924; bopel Skogly, Ø. Flåtten. 2. Aslaug, f. 1919, g. 1940 m. matros Jakob Skatvedt, f. 1908; bopel Husvik. 3. Håkon, f. 1921, sjåfør, g.m. Signe Haugberg, Kjærås, f. 1920; bopel Fjellvang. 4. Odd, f. 1923, se ndfr. 5. Kjell, f. 1926, d. 1974, maskinholder, g.m. Astrid Thorvaldsen fra Båhus, f. 1932; bopel Granheim (Skjeggerød). Anders Skjeggerød var kjent som en fremragende tømmerkjører og hestekar. Gården ble i 1965 overtatt av sønn<br /> <br /> ''Odd Skjeggerød'' 1965—2000. F. 1923, maskinholder, g.m. Ragnhild Olsen fra Stokke, f. 1931.<br /> <br /> ''Ragnhild Skjeggerød'' 2000—2000.<br /> <br /> ''Øyvind Skjeggerød'' 2000—.<br /> <br /> Bnr. 6 har 80 mål innmark (derav 30 mål ryddet av Anders Skjeggerød) og ca. 70 mål skog, vesentlig gran- og furuskog, beliggende vestover fra gården. Utmarken og en del av innmarken benyttes til beite. Merker etter kullbrenning, antagelig også tjærebrenning, flere steder. Grønnsaker til husbehov. Våningshuset er glt., uthuset bygd ca. 1910; videre has bryggerhus og skjulbygning samt garasje. Vann innlagt for ca. 60 år siden til uthus og kjøkken fra en olle i nærheten. Ingen hest før 1892. Brukt hestevandring til 1946, deretter elektrisk motor. Tidligere brukt rense- og treskemaskin, deretter i noen år leid treskeverk; eget treskeverk fra 1948. Forrige eier grøftet hele eiendommen. Som trammestein ligger en gammel møllestein fra ei bekkekvern i Hogsrød.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Ulvekulæ, hvor det har vært merker etter dyregrav (kanskje den ulvestua som sogneprest Michael Crøger satte opp i 1730-åra?).<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 4 kuer, 4 ungdyr, 2 à 3 slaktegriser, noen høns; tidligere også endel sauer. '''Avling:''' Hvete 1200 kg, havre 3500 kg, poteter 6500 kg.<br /> <br /> ==== Feste nr. 1, «Tomt nr. 1» ==== <br /> <br /> I 1947 ble festet bor en tomt på ca. 1 mål til ''Bjarne Sølversen''. Driver båtbyggeri (tidligere i Slagen, nå på N. Haugan). Fra Vivestad, f. 1918, g.m. Ella Gislerød, Skatvedt, f. 1923; bopel Slagen. Festet ble i 1955 overført til bnr. 39<br /> <br /> ====Feste nr. 2, «Tomt nr. 2» ====<br /> <br /> Festet av ''John Lund'' og i 1978 overtatt av datter Solveig Stendalen og deretter i 1982 av Oddbjørn Johansen i 1983. Tomten overført til bnr. 222 i 2014 hvor personalia for Oddbjørn Johansen finnes.<br /> <br /> ==== Feste nr. 3, «Tomt nr. 3» 1,0 mål ====<br /> <br /> Festet av ''Bjørn Skjeggerød'' i 1972. Overtatt av ''Øyvind Skjeggerød '' i 2000 og senere av ''Aina Skjeggerød Jakobsen'' i 2008.<br /> <br /> ==== Feste nr. 4, « Flåtten » 0.9 mål, også kalt «Ulvekula» ==== <br /> [[Fil:016.006.001.jpg|300px|mini|Skjeggerød 2014]]<br /> Festet fra ''Odd Skjeggerød'' i 1989 til ''Terje Soma'' som overlot det til ''Bjørn Skjeggerød'' og senere i 2014 overtatt av ''Aina Skjeggerød'' som har eiendommen idag. Areal ca. 0,9 mål.<br /> <br /> ==== Feste nr. 5, «Tomt nr. 5» 10,3 mål.====<br /> <br /> Festet fra ''Odd Skjeggerød'' i 1991 og overtatt i 1992 av Andebu Idrettslag. Hjemmel overtatt av ''Øyvind Skjeggerød'' i 2000.<br /> <br /> Festetomta ble kjøpt av Andebu Idrettslag i 2012 og fikk bnr. 221. Deler av eiendommen benyttes til grusbane.<br /> <br /> ====Oppdatering 2015 Skjeggerød====<br /> <br /> Bruksnr. 6 er forskjellig i forh. t. bygdebok av 1975, da jorden de siste 50 år er forpaktet bort og det planlegges for nye tomter. Ifølge Gårdskart-skog og landskap er eiendommen på 130 mål, hvorav ca. 60 mål skog, 60 mål innmark og 10 mål diverse.<br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Framhuset er endret til lagerhus og et nytt framhus er satt opp. Uthuset på ca. 300 m2 , ble tent på i 2007 av 3 stk ungdommer, 2 fra Andebu og 1 fra Svinvoll.<br /> * '''Drift:''' Gården ble drevet av Odd Skjeggerød 1965 til 2000. Øyvind Skjeggerød drev den noen år for Odd, før han kjøpte den i 2000. S. å. ble den forpaktet bort , først til Odd Kennet Askjem, senere Bjørn Erik Gran som fremdels forpakter den.<br /> <br /> ===Bruksnr. 7, Svenskeløkken (skyld mark 0,86)===<br /> <br /> Utskilt 1892 fra bnr. 1 og ved kgl. skjøte av 1893 for kr. 4200 solgt til ''Anton Mikkelsen Hagen''. I 1895 ble utskilt bnr. 11 («Åsgård»), s. d. Anton flyttet etter noen år til [[Søndre Holt]] (s. d., hvor personalia finnes), og ved skjøte av 1902 solgte han bnr. 7 for kr. 4000 til sin svoger poståpner ''Kristian Olsen Hotvedt'' (hans og familiens personalia, se bnr. 11). Se videre bnr. 11. I 1919 ble fra bnr. 7 utskilt bnr. 17 og 18 (se disse nr.), i 1921 bnr. 20 (s. d.).<br /> <br /> ''Kolbjørn Hotvedt'' —69.<br /> <br /> ''Thor Hotvedt'' 1969—79. <br /> <br /> ''Karin Margaret Dahl Myhre'' 1979—97. <br /> <br /> ''Karin Margaret Dahl Myhre'' og ''Sigbjørn Myhre'' fra 1997-2008 med hver sin 1/2 part.<br /> <br /> ''Håvard Dahl Myhre'' 2008—.<br /> <br /> ===Bruksnr. 8, Moland (skyld mark 1,10)===<br /> [[Fil:016.008.001.jpg|300px|mini|Molaand 1953.]]<br /> Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.).<br /> <br /> '''Bålag:''' N. Haugan, Moland, Hogsrød, Skjeggerød, Ø. Flåtten, Sukke, Gåserød, Elta, Solvang, Bokstad, Skogmo, Haugtuft, Lund, Rønningen (brukes ikke mere).<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1892 og ved kgl. skjøte av 1893 (tgl. 96) for kr. 3200 solgt til ''Hans Johansen Hogsrød'' (personalia, se [[Østre Flåtten]], gnr. 15, bnr. 3), som ved skjøte av 1914 (tgl. 15) for kr. 3500 samt husvær m.v. solgte bnr. 8 til sønn ''Jørgen H. Hoksrød'' (personalia, se [[Østre Flåtten]], gnr. 15, bnr. 1). Denne solgte i 1919 for kr. 20 000 videre til adv. ''J. H. Christiansen'', Tønsberg, som i 1924 for samme pris avhendet bnr. 8 til løytnant ''Anders Mellbye''. Salget gikk om igjen året etter. I 1926 solgte Christiansen på ny Moland til Mellbye, nå for kr. 14 000. S.å. ble utskilt bnr. 26 (s. d.). Mellbye solgte i 1939 bruket for kr. 19 000 til<br /> <br /> ''Nils Skjauff'' 1939—62. F. 1897 på Tveitan i Kodal, d. 1962, g. 1923 m. Rakel Kristiansen, f. 1900 i Sandefjord, d. 1968 i Sem.;Barn: 1. Josefine, f. 1926, g. 1944 m. gårdsbest. Laurits Skjelbred, f. 1917; se Berg i Høyjord, bnr. 5. 2. Trygve Ragnar, f. 1935, g. m. Solbjørg Gjermundrød, f. 1938; bopel Moland, Andebu. 3. Edvin Georg, f. 1937, g. m. Marit Gunnerengen fra Hønefoss; ektesk. oppløst. 4. Haakon Frank, f. 1945, g. m. Gerd Nordal fra Sem, f. 1945; bopel Falkensten ved Horten. Øvrige personalia, se også Nedre Prestegården i Høyjord, som han tidligere eide. Ved ektepakt av 1941 mellom ektefellene ble bnr. 8 overført til hustruens særeie. Nils Skjauff kjøpte også «Storås skog» (Skjeau), Moholt (se ndfr.a bnr. 26) og «Sagtun» (Ø. Flåtten). Var i 13 år driftsbestyrer for vedutvalget i Sandefjord og Sandar, senere tømmersjef for trelasth. H. A. Hellenæs, Hedrum. I 1963 ble Moland, Moholt og Sagtun overtatt av sønn<br /> <br /> ''Trygve Ragnar Skjauff'' 1963—2004. F. 1935, d. 1992, g.m. Solbjørg, f. Gjermundrød 1938, d. 2012. Barn 1. Mariann f. 1956, g.m. Åge Wiik i Tjølling. 2. Nils Christian Skjauff, f. 1960, sokneprest, bosted Krødsherad.<br /> <br /> ''Solbjørg Skjauff'' 2004—2006. Persnalia se gnr. 97, bnr. 13 &quot;Eik&quot;.<br /> <br /> ''Leif Gunnar Fevang'' og ''Gunvor Hoel'' 2006—. Leif Gunnar Fevang, f. 1978, sønn av Rolf og Grete Fevang, samboer m. Gunvor Hoel, f. 1982. Eiendommen ble etter 2006 slått sammen med Prestegården bnr. 92 og senere i 2010 ble bygningene med 3 mål tomt skilt ut som bnr. 203.<br /> <br /> Bnr. 8 har etter opprinnelig bygdebok ca. 80 mål innmark og ca. 90 mål skog, mest barskog, beliggende vest for innmarken. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbruk. Nils Skjauff nydyrket 17 mål og drenerte 1000 m grøft. Våningshus bygd i 1920-åra, sidebygning 1930, uthus 1941; videre has sirkelsag og sommerfjøs. Vanningsanlegg fra 1955. Har hatt hestevandring; senere elektrisk motor til treskeverk m.v.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 25 høns. '''Avling:''' 2500 kg havre, 10 000 kg poteter, 25 000 kg kålrot.<br /> <br /> ====Oppdatering 2014 Moland ====<br /> Bruksnr. 8 er meget forskjellig i forh. t. bygdebok av 1975, da jorda og skog er solgt i 1996 til bnr. 92 prestegården, men «Storås skog» (Skjeau)(92.10) på 368 mål ifølge Gårdskart-skog og landskap ble i 1963 overdratt til bror Håkon Frank Skjauff som solgte seg ut i 2013 til Helge Grønlid.<br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Framhusene er vesentlig opp-pusset og uthus ombygget i dag til verksted for &quot;Bjørns Bil og MC&quot;.<br /> * '''Drift:''' Opphørte i 2006 som eget gårdsbruk, tillagt bnr. 92.<br /> <br /> ===Bruksnr. 9, Kullerød (skyld 8 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1893 og solgt til ''Edvard Kristensen'' Østre Flåtten, som ved skjøte av 1895 (tgl. 96) for kr. 1000 solgte bnr. 9 og gnr. 15, bnr. 8 til ''Karl Julius Jakobsen''. Denne avhendet i 1896 de to partene for kr. 1500 til ''Johan Bjerknes'' og ''Rasmus Johnsen '' Borgen. I 1946 grunnbokshjemmel for partene gitt ''Borgen Mølle'' og ''Ingvald Bjerknes''. S.å. for kr. 1300 kjøpt av<br /> <br /> ''Kristian Hagen'' 1946—75. F. 1895 i Lille-Dal, d. 1988, tømmermann, g. 1921 m. Elise Nesengen, f. 1896 i Skjee, d. 1977. Barn: 1. Sofie, f. 1923, d. 2019, g. 1950 m. yrkessjåfør Svein Walter Olsen fra Sem, f. 1924, d. 2012; bor i Sem. 2. Asbjørn, f. 1926, d. 1988 ug. 3. Ansgar, f. 1930, se ndfr., bnr. 28. 4. Elfi Kristine, f. 1931, g. 1955 m. gbr. Thorbjørn Gunnerød fra Holmestrand, f. 1925, d. 2012; bor Orerød i Vivestad. 5. Astrid, f. 1936, d. 2023, g. 1955 m, sjåfør Erling Mørken fra Ramnes, f. 1922, d. 2007; bopel Jerpekjønn. I 1975 ble bnr. 9 overtatt av sønn<br /> <br /> ''Ansgar Hagen'' 1975—89. F. 1930, snekker. Personalia se bnr. 28 ; [[Andebu_prestegård#Bruksnr._28.2C_Hagen_.28skyld_47_.C3.B8re.29|Hagen]].<br /> <br /> ''Terje Sandquist'' 1989— etter arv.<br /> <br /> Bnr. 9 har et areal på 5 mål.<br /> <br /> ===Bruksnr. 10, Moland øvre (nordre) (skyld 90 øre)===<br /> <br /> Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.).<br /> <br /> '''Bålag:''' Gåserød, N. Haugan, Moland, Sukke, Hogsrød, Skjeggerød, Solvang (brukes ikke lenger).<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1895 og ved kgl. skjøte tgl. 1897 for kr. 3100 solgt til<br /> <br /> ''Anton Josefsen'' 1897—ca. 1904. F. 1861 i Arnadal, gbr. og seilskutestyrmann. G. 1890 m. Hella Andrine Johannesdatter fra Gusland, f. 1868 på Hotvedt. Barn: 1. Mathilde, f. 1890. 2. Ingvald, f. 1896. 3. Hilda Alvilde, f. 1899. Familien flyttet til Tønsberg i 1906. Ved auksjonsskjøte tgl. 1905 ble bruket for kr. 2115 solgt til<br /> <br /> ''Edvard Olsen'' ca. 1904—12. F. 1865 i Gusland, gbr., sjømann og snekker, d. 1914 på Brunstad i Stokke. G. 1) m. Kristiane Mathilde Olsdatter, f. 1859 i Lien, d. 1899 på Høyjord. De bodde i Sprenebakken. Barn: 1. Elin (Elise) Margrete, f. 1887. 2. Magda Olufine, f. 1891. 3. Hilda Lovise, f. 1893. 4. Ole Otmar, f. 1896. G. 2) 1901 m. Inga Sofie Eliasdatter, f. 1894 på Nes-Bergan i Høyjord. Barn: 5. Kristiane Marie, f. 1901. 6. Einar Gunerius, f. 1902. 7. Erling, f. 1904. 8. Astrid Martine, f. 1906. 9. Maren Andrea, f. 1908. 10. Ingeborg Elfrida, f. 1909. 11. Agnar Anker, f. 1911. 12. Gudrun Karense, f. 1913. Familien flyttet til Brunstad i Stokke. Inga Sofie ble 2. gang g.m. Henry Bodin og bodde deretter på Bugården på Nøtterøy.<br /> <br /> Ved skjøte av 1912 solgte Edvard Olsen bnr. 10 for kr. 4200 til ''Ole A. Flåtten'' (personalia, se Østre Flåtten), som i 1918 for kr. 15 000 solgte videre til skredder ''Emil Levorsen''. I 1922 ble utskilt bnr. 21 (s. d.). Ved auksjonsskjøte av 1923 ble bruket for kr. 15 000 solgt til vognmann ''Ole Klevjer'', Tønsberg. Etter hans død 1942 satt enken ''Marie Klevjer'' i uskiftet bo. Hun forpaktet bort gården til skipsreder Halle i Elta. I 1975 ble bnr. 10 solgt til ''Trygve Ragnar Skjauff'', eieren av bnr. 8 (s. d., hvor personalia finnes).<br /> <br /> Bnr. 10 har ca. 18 mål innmark og ca. 170 mål skog, mest barskog, beliggende vest, nord og øst for eiendommen. Tidligere hatt hestevandring. Bebyggelsen består av hytte og et lite uthus. Det gamle uthuset er brent. Ingen husdyr. Opphørte som eget bruk etter 1975 da det ble slått sammen bnr. 8 &quot;Moland&quot;.<br /> <br /> ====Bruksnr. 10, «Moland øvre Tomt nr. 1» (skyld 1 øre)====<br /> <br /> Festet i 1947 av ''Hans Bleika Olsen''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 11, Åsgård (skyld 2 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 7 i 1895 og solgt til<br /> [[Fil:Andebu_posthus.jpg|400px|mini|Fra det gamle Andebu posthus. På motorsykkel foran: Gustav Gulli, på motorsykkel bak: Rikard Askjem.&lt;br \&gt;Med hest: Lars Johan Møyland. Damen i midten: Helene Rasmussen, Gulli, Barkåker. Med postsekk: Kr. Hotvedt.]]<br /> <br /> ''Kristian O. Hotvedt'' 1895—1942. F. 1865 på V. Hotvedt, poståpner, gbr. og skomaker, d. 1944. G. 1893 m. Andrine Elise Mikkelsdatter, f. 1863 i Hagen u. Andebu pgd., d. 1945. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Gunvor, f. 1895, g. 1919 m. snekker Gunvald Skarsholt, f. 1895, d. 1933; bodde først på Ø. Flåtten, hvor sønnen Jens ble f. 1919 (personalia, se bnr. 25); de kom senere til Stokke. 2. Magnhild, f. 1897, g. 1917 m. Hans Gravdal, f. 1887; personalia, se Gravdal, bnr. 9. 3. Oddlaug, f. 1899, g. 1921 m. landhandler Ludvig Skatvedt, f. 1897; personalia, se Gravdal, bnr. 7. 4. Astrid, f. 1901, g. 1919 m. Anton A. Kullerød, f. 1887; personalia, se Kullerød, gnr. 16, bnr. 3. 5. Kolbjørn, f. 1906, se ndfr. 6. Milda, f. 1909, g. 1931 m. snekker Kristoffer Siljan, f. 1902; personalia, se Gravdal, bnr. 21. Kristian Hotvedt kjøpte i 1902 også gnr. 16, bnr. 7, i 1926 gnr. 16, bnr. 25, i 1930 gnr. 18 (Askjem), bnr. 5, 8 og 9, og i 1935 gnr. 16, bnr. 31<br /> (se disse nr.); bnr. 25 og 31 overdro han til sønnen ''Kolbjørn Hotvedt''. K. Hotvedt bygde husene på Åsgård og nydyrket 35 mål jord; fra Ny Jord fikk han nybrotts-diplom. Han var poståpner 1895—1935; formann i Andebu landboforening 1909–12; forstanderskapsmedlem i Andebu Sparebank 1927–42, de siste 7 år som viseformann; formann i Andebu Brannkasses styre 1926—43. K. Hotvedt solgte i 1936 gnr. 18, bnr. 5 (s. d.) til K. Reva, i 1942 gnr. 16, bnr. 7 og 11 samt gnr. 18, bnr. 8 og 9 til sønnen Kolbjørn Hotvedt for tils. kr. 32 000 (derav for løsøre kr. 10 000) og fritt hus for selgeren i 2 år, verdsatt til kr. 300 pr. år.<br /> <br /> ====Dramatisk forsøk på postran====<br /> <br /> Det gamle posthuset lå i førstningen nokså ensomt i nærheten av et holt med svær skog som ble kalt «Trøllhøle'». En gang, ikke lenge etterat det var blitt posthus her, kom det et sigøynerfølge på omkring 30 stykker framover mot posthuset på den gamle Askjemveien. Det var akkurat i den tiden da posten ble sortert, så døren var låst, likevel gikk sigøynerne på og ville inn. Men poståpner Kristian Hotvedt holdt dem i sjakk med revolver gjennom vinduet, mens en av postombringerne fikk hoppet ut av vinduet på baksiden av huset og sprang gjennom skogen og ned til Askjem («Borone»), hvor lensmannen hadde kontor den gang (ca. 1905). Lensmannen samlet folk og fikk drevet sigøynerflokken tilbake samme veien de var kommet. Såvidt en vet er dette den eneste gangen det har vært forsøk på postran i Andebu.<br /> <br /> <br /> ''Kolbjørn Hotvedt'' 1942—70. F. 1906, d. 1984, kjøpmann (jfr. bnr. 25) og gbr. G. 1) 1927 m Gunvor Skatvedt, f. 1906, d. 1946. Barn: 1. Rannveig, f. 1927, g. 1948 m. Hjalmar Andersen, f. 1916 på Nøtterøy, innehaver av firma Hjalmar Andersen A/S, Gravdal (se Gravdal, bnr. 13). 2. Kristian, f. 1935, d. 2013 Nøtterøy, asfaltarb., bor Åsgård, ug. G. 2) m. Asta Emilie Hansen fra Onsøy, f. 1922. 4 barn: 3. Thor, f. 1949, d. 1979, se ndfr. 4. Kåre, f. 1951, sjømann. 5. Grethe, f. 1958. 6. Kari, f. 1961. Kolbjørn Hotvedt var 1960—64 formann i Andebu Bondelag. I 1970 overdro han sine eiendommer til sønnen Thor. Se fortellinger av Kolbjørn her. <br /> [[Medium:016.011.005.jpg|Fra barndommen]] og [[Medium:016.011.006.jpg|med krokete knær i Møylandbakken]]<br /> <br /> ''Thor Hotvedt 1970–79''. F. 1949, d. 1979, utdannet telegrafist, og arbeidet på Meterologisk institutt etter å ha sluttet til sjøs. Gift 1971 m. Karin Margaret Dahl, f. 1951 i Ramnes, førskolelærer. Barn: 1. Bjørnar, f. 1971, seniorrådgiver i utenriksdepartementet. I fem år jobbet han som ambassadesekretær, først i Brasil, så i Sør-Afrika. Gift 1999 med Alessia Franqillo, f. 1973 i Novara i Italia, kommunikasjonsrådgiver. 2. Anniken f. 1975, adjunkt, gift 2001 med Knut Olav Sundby, f. 1974 i Råde i Østfold, pedagogisk/psykologisk rådgiver. Enken tok over boet.<br /> <br /> ''Karin Margaret Dahl'' 1979–97 gift 2. g. 1983 med Sigbjørn Myhre, f. 1954, bygningsingeniør, personalia se Granås gnr. 9 bnr. 22 i Andebu. Verv i Andebu sparebank, styremedlem i 2005–2014, styreleder 2014–. Barn: Håvard Dahl Myhre, f. 1984, personalia se gnr. 18 [[Askjem]] bnr. 10 Tunheim.<br /> <br /> Jordene ble forpaktet bort til Karins bror, Geir Mørken fra Ramnes 1980–86. Fra 1986 drev Sigbjørn gården, og fra 1988 forpaktet han i tillegg ca. halvparten av gården Tunheim, gnr. 17 bnr. 8. <br /> I 1975 ble det bygget nytt bolighus på Åsgaard/ Askjem, senere utskilt som gbnr. 18/98.<br /> Det gamle våningshuset på Åsgård ble revet 1983 for å gi plass til gang og sykkelsti. Andebu kommune ønsket mer sentrumsutvikling og i 1987 ble det inngått avtale med kommunen om å feste bort 20 dekar i sentrum. Som følge av denne avtalen måtte låven rives i 1989 og nytt redskapshus med korntørke ble satt opp nedenfor bolighuset fra 1975.<br /> <br /> I 1985 bygde de nytt hus i Askjemfeltet, Hasselveien 6, og bodde der fram til 1997. De drev da gården, og huset på gården ble fra 1986–2007 utleid. <br /> I 1997 ble det en avtale med Andebu kommune om makeskifte, kommunen fikk jordet sør for Herredshuset, vest for Kodalveien i bytte med gårdstunet og deler av eiendommen Tunheim, gbnr.17/8. Ved makeskifteavtalen ble Åsgård og Tunheim sammenføyet til ett gårdsbruk, Tunheim. Driften av gjenstående jorder på Åsgård inngår heretter i [[Askjem#Bruksnr._10.2C_Tunheim|Tunheim, gnr. 18 bnr. 10]].<br /> Etter at Andebu Varesenter ble bygget i 1967 har det gradvis blitt bygget nytt i Andebu sentrum, bensinstasjon, sentrumsbygg, leiligheter, apotek, vinmonopol osv. Til sammen er nå ca 30 dekar av tidligere Åsgård blitt benyttet til byggeområde for sentrumsformål. [[Fil:016.172.002.jpg|200px|mini|Resten av Åsgård ved &quot;Slottet&quot;, Bnr. 172 i Andebu sentrum]] I tillegg er jordet syd for Herredshuset på ca. 15 dekar overtatt av Andebu kommune.<br /> <br /> Bnr. 7 og 11 samt gnr. 18, bnr. 8 og 9 har etter opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyd på mark 2,74. Eiendommen har 100 mål jord og 30 mål skog. Sandtak på gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt hestevandring. Eget treskeverk. Med i felles vannverk. '''Antikviteter:''' Redskap til linberedning som Kristian Hotvedts hustru Andrine benyttet. Hun var den siste i Andebu som dyrket og beredte lin. '''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 9 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 50 høns. Det avles korn på ca. 50 mål, poteter på 5—6 mål, resten rotfrukter og eng. Se bilde av Andebus trolig siste gårdsdreng; [[Medium:016.011.004.jpg|Hilmar]].<br /> <br /> ==== Oppdatering 2015 Åsgård.==== <br /> Mye av forandringene i gården er beskrevet ovenfor.<br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Våningshus ble revet i 1983 for plass til ny sykkelsti, se foto , [[Medium:016.011.003.jpg|Åsgård på 50-tallet, sett fra Jens Skarsholts hus]], Driftsbygningen ble revet i 1989 som følge av sentrumsutviklingen og redskapshus satt opp nedenfor det nye framhuset av 1975. Det kombinerte våningshuset/butikk på andre siden av veien har eget bnr. 81 og har bare fungert som en del av Åsgård.<br /> <br /> * '''Drift:''' Driften er opphørt for bnr. 11, men gjenværende jorder blir drevet under gnr. 18 bnr. 10 &quot;Tunheim&quot; da mye av den opprinnelige gården er blitt assimilert av sentrumsaktiviteter som Andebu varesenter, posthus, bibliotek, vinmonopol og bensinstasjon m. fl.<br /> <br /> ===Bruksnr. 12, Kullerød nordre (med Kirkeåsen) (skyld mark 1,05)===<br /> [[Fil:016.012.004.jpg|200px|mini|Kullerød]]<br /> Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.).<br /> <br /> '''Bålag:''' Bakken, Kullerød, Nordre Langebrekke, Andebu prestegård, Ødegården, Ø. Flåtten.<br /> <br /> Utskilt 1897 fra bnr. 1 og ved kgl. skjøte av 1898 for kr. 3200 solgt til<br /> <br /> ''Ellen Andrine Jørgensdatter'' 1898—ca. 1908. F. 1851 i Kullerød, d. 1938, enke etter sjømann Andreas Larsen, f. 1851 på Askjem (gift i 1881). De bodde først i Hogsrød og hadde barna: 1. Mathilde Sofie, d. 1881, se ndfr. 2. Ludvig, f. 1884, d. 1908 i Kullerød; var underoffiserselev.<br /> <br /> ''Ole Kullerød'' (eller Ole Larsen Skatvedt) ca. 1908—46. F. 1875 på Skatvedt, d. 1948 på Gravdal. G. 1908 m. Mathilde Sofie Andreasdatter Kullerød, f. 1881 i Hogsrød, d. 1920. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Ludvig, f. 1913, se ndfr. Ole Kullerød eide også 1913—20 bnr. 6 («Haugen») på Ø. Flåtten og en tid bnr. 14 og 23 på Gravdal («Solli» og Vestlia»). Ved skjøte av 1946 solgte han bnr. 12 for kr. 11000 til sønnen<br /> <br /> ''Ludvig O. Skatvedt'' 1946—51. F. 1913, d. 1951. G. 1941 m. Helene Kristine Halvorsen fra Ektvedt i Vivestad, f. 1922. Barn: 1. Leif Langseth, f. 1944, støperiarb., bopel Kullerød. 2. Håkon Langseth, f. 1945, verkstedarb., g.m. Sidsel Setre fra Nes i Høyjord, f. 1953; bosatt på Nes. 3. Sylvia Merete, f. 1949, g.m. Willy Kristoffer Trevland, f. 1936, maskinfører, bor Svartsrødfeltet. Etter Skatvedts død ble bruket overtatt av enken<br /> <br /> ''Kristine Langseth'' 1951—2014. G. 2. gang m. Arne Willy Langseth fra Ski, f. 1926, d. 1989. Langseth adopterte i 1956 de tre stebarna.<br /> <br /> ''Håkon Langseth'' 2014—2020. F. Skatvedt 1945, d. 2020, g.m. Sidsel Setre, skilt 1991. Barn: 1. Vivian Langseth, f. 1975 i Andebu, se nedenfor. 2. Lise Langseth Lie, f. 1980 Andebu, g.m. Andreas Lie f. 1979; deres barn er Isak, f. 2010 Andebu, og Alma, f. 2013 Andebu; bosted Andebu. Gården ble overdratt 02.10.2020 til datteren<br /> <br /> ''Vivian Langseth'' 2020-. F. 1975, sambo m. Are Jardar Leegaard, deres datter Andrine Langseth Leegaard, f. 1995. Vivian g.m. og skilt fra Roger Bjørkmo; deres barn er Emil, f. 2001 Andebu, Ludvig, f. 2004 Andebu; bosted Andebu.<br /> <br /> Bnr. 12 har ifølge opprinnelig bygdebok 45 mål innmark og 70 mål skog, mest barskog, halvparten vest for innmarken og halvparten vest og nord for Andebu kirke. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov. Grasfrø avles på gården. Nåv. utvei til Håskenveien; tidligere var det utvei over Flåttenfossen, men etterat mølla brente, er det bare gangsti der. Bebyggelsen består av: hovedbygning, uthus, bryggerhus, skur, hønsehus og garasje. I 1947 lagt inn vann i hovedbygningen; i fjøset gl. ledning. Tidligere hestevandring, nå elektrisk motor.<br /> [[Fil:016.012.003.jpg|200px|mini|Høyna i Kullerød]]<br /> '''Marknavn:''' Knutebakkæne (syd og øst mot elva).<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 1 ku, 2 ungdyr. '''Avling''': ca. 3000 kg havre, ca. 3500 kg poteter.<br /> <br /> ====Oppdatering 2014 av bnr. 12====<br /> <br /> Sammenføyet med bnr. 5 Ødegården og bnr. 24 Mellom Kullerød i 1989 samt bnr. 112 i 1996.<br /> Har i 2013 ifølge Skog og landskap 128 mål produktiv skog, 56 mål fulldyrket mark og 34 mål diverse, totalt 218 mål.<br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Uthuset ble revet og nytt fjøs med låve ble satt opp på 80-tallet. Bryggerhuset ble bygd nytt på slutten av 80-tallet og framhuset er påbegynt restaurert 1994.<br /> <br /> * '''Drift:''' Dyreholdet varte helt til begynnelsen av 90-tallet. Etter dette ble jorden forpaktet bort, første gang til Arne Edvard Askjem. Se foto:[[Medium:216.012.002.jpg|Tunge tak i høyna]] (Håkon og Leif Langseth med Tor Himberg).<br /> <br /> ===Bruksnr. 13, Kullerød (skyld 4 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1902 fra bnr. 2 og av Edvard H. Gravdal for kr. 150 solgt til ''Johan Jakobsen'' (personalia, se [[Stulen]], Husmenn), som i 1906 for kr. 1000 solgte videre til sønn ''Olaus Johansen'' (f. 1883). Denne solgte ved skjøte av 1918 bnr. 13 for kr. 3500 til ''Johan Klausen'' Gran (personalia, se [[Stulen]], bnr. 3), som ved skjøte av 1919 (tgl. 21) solgte bruket for kr. 4000 til ''Anton Jakobsen Solheim'' (personalia, se [[Østre Høyjord]], bnr. 29). Denne solgte i 1924 videre for kr. 5000 til ''Kristian Hagen''; personalia, se bnr. 9, som bnr. 13 senere følger. Overtatt av ''Asbjørn Hagen'' i 1975 og av ''Terje Sandquist'' i 1989 som arv.<br /> <br /> ===Bruksnr. 14, Bergli (skyld 3 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1910 og solgt til<br /> <br /> ''Halvor Anton Johansen'' Stålerød 1910—12. F. 1885 på Hynne, smed, g. 1) 1910 m. Bertine Amalie Borgersdatter, f. 1889 i Svarstad, d. 1911, 2) 1912 m. Antonette Johannesdatter, f. 1889 på Sønset. Barn: 1. Johan, f. 1912. 2. Berta Lovise, f. 1914. Anton Johansen satte opp våningshus og smie. Ved skjøte av 1912 solgte han Bergli for kr. 3700 til ''Herman Kjærås'' (personalia, se [[Kjærås]], gnr. 20, bnr. 1), som også drev som smed her, til han i 1918 overtok farsgården og for kr. 9000 solgte Bergli til snekker ''Einar Løverød'' (personalia, se [[Løverød]], gnr. 31, bnr. 2). Denne solgte i 1923 for kr. 11000 videre til<br /> [[Fil:016_014_001.jpg|mini|Everkets bestyrerbolig.]]<br /> ''Andebu komm. Elektrisitetsverk'' 1923—. Elverket benyttet eiendommen som bolig for følgende to driftsbestyrere:<br /> <br /> Driftsbestyrer ''Ludvig O. Johnsen'' bodde her 1923—44. Hadde tidligere arbeidet i NEBB og ved en rekke kraftstasjoner og elverker i Østfold. Var overmontør, senere driftsbestyrer for Elverket 1919—44. F. 1893 på Gjøvik, d. 1944 (ved trafikkulykke), g.m. Agnes Karoline Østereng, f. 1897 i Askim, d. 1973. Barn: Kaare Eugen, f. 1922, montørformann, g.m. Ella Regine Isaksen fra Bærum, f. 1929. Jfr. ndfr., Feste nr. 19.<br /> <br /> Elverksjef ''Reidar K. Rødland'' 1946—54. Sjef for Elverket 1946—73. Hadde tidligere arbeidet i Bergen, Luster og Vest-Telemark. F. 1905 i Oslo, d. 1975, ingeniør, g.m. Agnes Katrine Jonassen, f. 1912. Barn: 1. Reier, f. 1942, sjefsoperatør (EDB), g.m. bibliotekar Hilde Marie Hveding fra Tromsø, f. 1942; bopel Oslo. 2. Yngvar Dag, f. 1946, ingeniør/montør, g.m. Hanne-Britt Lien, f. 1950; bor Sollien (Lien). 3. Egil, f. 1951, EDB-programmerer, g.m. lærer Laila Risdal fra Evje, f. 1953; bosatt Askjemfeltet. Rødland flyttet ca. 1956 over i den nye driftsbygningen (se ndfr.).<br /> <br /> Andebu Elverk bygde på en 3 mål stor festet tomt av Andebu prestegårds grunn (se Feste nr. 14) en ny 2-etasjes driftsbygning, tatt i bruk 1954, med plass til verksted, lager og kontorer og i 2. etasje leilighet for elverksjefen. Elverksjef Rødland flyttet inn i nybygget ca. 1956. Han etterfulgtes i stillingen 1973 av ''Ragnar Johan Aske'' fra Brunlanes, f. 1930, g.m. Ellen Synnøve Snørsvall fra Brunlanes, f. 1934.<br /> <br /> Om Elverkets historie generelt henvises til Ragnar Bergs fremstilling i boka «Andebu Elverk 1920—1970», utgitt i anledning verkets 50-årsjubileum.<br /> <br /> Elverket eier fortsatt Bergli. Her bor nå<br /> <br /> montør ''Karl Kassem'', f. 1895, fra Skiptvedt, g.m. Alma Dora Granly fra Jevnaker, f. 1897. 4 barn: 1. Marvel, f. 1918, g.m. byggmester Arve Solberg fra Gullverket i Eidsvoll; bosatt i Ås. 2. Olaf, f. 1920, d. 1973, var vaktmann ved Oslo Vaktselskaper, g.m. Ella Thaug fra Ås, f. 1919; bosatt i Ski. 3. Ellen Hammer, f. 1924, bodde endel år i Amerika og var g. der; ektesk. oppløst. 4. Lillian, f. 1925, g.m. baker Thor Olsen fra Tønsberg, f. 1924; bopel Tønsberg. Eiendommen ble overtatt av'' Andebu kommune'' 1987/88 og sammenføyet med bnr. 32 i 1995.<br /> <br /> Berglis areal: I følge Skog og landskap 1,8 mål, hage og naturtomt.<br /> <br /> ===Bruksnr. 15, Rønningen (skyld 5 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 6 i 1911 og av Ivar Andersen for kr. 95 solgt til ''Hans Jakobsen'' (personalia, se [[Østre Flåtten]], bnr. 6, Haugen). Jakobsen d. her i 1915, og enken Ingeborg Kristine Hansdatter satt så med bruket til sin død i 1934. Ved auksjonsskjøte tgl. 1934 ble bnr. 15 for kr. 650 solgt til sønn ''Jakob Sperrås'' (se [[Østre Flåtten]], bnr. 6), som året etter for kr. 1450 solgte videre til ''Hartvig Haugerød'' (personalia, se [[Askjem]], bnr. n). Denne solgte i 1944 bruket for kr. 4750 til sønn<br /> <br /> ''Hans Haugerød'' 1944—82. F. 1903 på Moland, d. 1987, veiarb., g. 1928 m. Aslaug Marie Bakke, f. 1906, d. 1974; de hadde tidligere bodd i Gåserød og på Ø. Flåtten. Barn: 1. Astrid Irene, f. 1930, d. 1942. 2. Odd Henry, f. 1931, d. 1997, arbeidsleder (Sem fengsel), g.m. Synnøve Pande fra Sem, f. 1936, d. 1997; bosatt i Sem. 3. Gerd Else, f. 1938, d. 2017, g.m. arbeidsformann Arve Andersen, f. 1934, d. 2012, (se bd. III, s.19); bosatt i Sem. 4. Arne Johnny, f. 1944, d. 2021, smører, g.m. Kate Maurud fra Stokke, f. 1948; bopel Stokke. 5. Anny Irene, f. 1946, g.m. maskinholder Edgar Evensen Nordkvelde, f. 1942; bosatt i Kvelde.<br /> <br /> ''Bjørn Olav Åsenden'' kjøpte stedet i 1982 for så å selge videre i 1986 til <br /> <br /> ''Anita Karisen Nyhus'' og ''Einar Nyhus'' hvor <br /> <br /> ''Einar Nyhus'' overtok alene i 1995. Areal 1,3 mål.<br /> <br /> 07.10.2020 Solgt til ''Marius Miksys''. 1/2 mål.<br /> <br /> ===Bruksnr. 16, Granheim (skyld 11 øre)===<br /> [[Fil:Hjalmar_Trolldalen_fam.jpg|mini|Bankdirektør Hjalmar Trolldalen, hustru Hella Trolldalen, f. Askjem, og barna Arne og Solveig.]]<br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1911 og ved kgl. skjøte av 1912 for kr. 1000 solgt til ''Hjalmar Trolldalen'' 1912—26, bankkasserer, fra 1918 adm. direktør i Andebu Sparebank. F. 1878 i Trolldalen, d. 1926. G. 1903 m. Hella Andrine Askjem, f. 1880, d. 1953. Barn: 1. Solveig, f. 1914, se ndfr. 2. Arne, f. 1914, sivilingeniør, g.m. Kirsten Berggrav fra Oslo, f. 1916; bopel Bærum. På Granheim brøt Trolldalen opp jorda og bygde våningshus og uthus, og han leide ut lokaler til Andebu Sparbank i sin bolig. I 1916 kjøpte han fra Askjem inntil et skogstykke på 58 mål <br /> (gnr. 18, bnr. 14, s. d.). Om Hj. Trolldalens virke som banksjef henvises til Bjarne Hoffs bok «Andebu Sparebank» (1963).<br /> <br /> [[Fil:016.016.001.jpg|mini|Granheim i høyonna.]]<br /> Ved siden derav gjorde han en stor innsats i bygdas kommunale og politiske liv. Han var bl.a. formann i Andebu Elverks styre i den første vanskelige tiden, fra 1918 til sin død 1926; han var formann i provianteringsrådet og medlem av bankrådet i Bøndernes Bank. Ellers arbeidet han meget for ungdomssaken og avholdssaken, og han var meget aktiv i organisasjonen «Østlandsk reisning». Hans hustru, Hella Trolldalen, var i tolv år kasserer i Andebu sykepleieforening. Etter Trolldalens død satt enken i uskiftet bo. De hadde tidlig automobil hos Trolldalen se [[Medium:016.016.002.jpg|Trolldalens bil på Granheim]].Se også [[Medium:016.016.003.jpg|Biografi av Hjalmar Trolldalen, side 1,]] og [[Medium:016.016.004.jpg|Side 2.]]<br /> <br /> ''Hella Trolldalen'' 1926—53. Hun kjøpte i 1928 også bnr. 27 (s. d.). I 1936 ble utskilt bnr. 32 (s. d.). Etter hennes død overtok barna eiendommene, men Arne Trolldalen solgte straks sin halvpart for kr. 10 000 til søsteren<br /> <br /> ''Solveig Bjørnstad'' 1953—2005. F. 1914, d. 2005, hjelpepleier (Vestf. Sentralsykehus), g.m. Torvald Bjørnstad fra Meldal, f. 1909, d. 1976; ingen barn. Solveig Trolldalen var en av ytterst få jenter som torde å hoppe på ski, og var sammen med Dr. C. T. Scott faste prøvehoppere i Møylandbakken som hadde såpass størrelse som en 45 meters bakke.<br /> <br /> '' Finn Trolldalen'' og ''Kari Trolldalen '' 2006—. Personalia se bnr. 71.<br /> <br /> Bnr. 16 og 27 samt gnr. 18, bnr. 14 har etter opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på 93 øre. Eiendommen har 14 mål jord og 58 mål skog. '''Besetning''' (ca. 1950): 2 kuer, 1 gris, 10 høns.<br /> <br /> ====Oppdatering 2014 av bnr. 16 Granheim====<br /> * '''Bebyggelse:''' Husene er revet til fordel for Granheimtunet. (Stuen var rikt dekorert med rosemaling.)<br /> * '''Drift:''' Gårdsbruket er opphørt. Gjenstående areal 23 mål, hvorav 17 er til tunet og resterende til veier og friområder.<br /> <br /> ====Granheimtunet, 5,8 mål====<br /> [[Fil:016_016_000.jpg|mini|Granheimtunet.]]<br /> Andel av Granheimtunet 1 (Gnr 16, bnr 16, seksjon 1) er i 2006 solgt fra'' Finn Trolldalen'' og ''Kari Trolldalen'' til'' Edh Invest AS''. Salget omfatter også andel av Granheimtunet 2-10 (Gnr 16, bnr 16, seksjon 2-10).<br /> <br /> =====«Seksjon nr. 1»=====<br /> <br /> Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til'' Magnar Svendsrød'' og ''Gerd Ase Svendsrød''. Magnar Svendsrød f. 1943, typograf, sønn av Lars Svendsrød, f. 1908 Andebu, d. 1993 og Margit Svendsrød, f. 1916 Andebu, d. 2009. G. m. Gerd Åse Svendsrød, f. Fjøreide 1945 Sem (Tbg), datter av Henrik Fjøreide, f. 1908 Tønsberg, d. 1984 og Klara Fjøreide, f. 1912 Tønsberg. Barn: 1. Elin Svendsrød, f. 1969 Ramnes, g. m. Frank Nordby, f. 1963, bosted Re. 2. Kjetil Svendsrød, f. 1975 Ramnes, gift/samboer m. Kristin Hove Ødegård,+ f. 1982, bosted Andebu.<br /> <br /> =====«Seksjon nr. 2»=====<br /> <br /> Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til'' Jorun Jellum'', pensjonist, f. Tveitan 1943, datter av Håkon Tveitan, f. 1904 og Gjertrud Tveitan, f. 1902 Kodal; i 1991 skilt fra Hans Jan Fon, f. 1942, sønn av Else og Matias Fon i Re. Barn: 1. Jørn Mathias Fon, maskinentreprenør, f. 1968 i Re(Tbg), g.m. Kari Anne Myhre Fon, barnehageassistent; bosted Høyjord. 2. Lena Kristin Fon, salgssekretær, f.1969 i Re (Tbg), samboer m. Tom Roger Olsen, prosjektingeniør, f. 1969, bosted Andebu.<br /> <br /> =====«Seksjon nr. 3»=====<br /> <br /> Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til ''Gunnar Markman'' og ''Hjørunn Markman''. Overført i 2013 til '' Hjørunn Markman'' som har solgt videre til?<br /> <br /> =====«Seksjon nr. 4»=====<br /> <br /> Overført i 2008 fra Boligbygg Vestfold AS til ''Anne Klausen Brynjulfsen''.<br /> <br /> =====«Seksjon nr. 5»=====<br /> <br /> Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til ''Kathrine Therkelsen'' og ''Thomas Almenning''.<br /> <br /> =====«Seksjon nr. 6»=====<br /> <br /> Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til ''Heidi Aalstad Bærland''.<br /> <br /> =====«Seksjon nr. 7»=====<br /> <br /> Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til'' Linda Figenschou''.<br /> <br /> =====«Seksjon nr. 8»=====<br /> <br /> Overført i 2008 fra EDH invest AS til'' Anne Klausen Brynjulfsen'', barnehageassisient, f. 1963, datter av Martha Annie Klausen, f. 1933, og Reidar Klausen, f. 1923 i Stokke. G. 1989 m. Roger Brynjulfsen, f. 1942, bryggeriarbeider på Ringnes/Farris og sønn av Bjarne og Ragnhild Brynjulfsen, Andebu. Separert 2008. Barn: 1. Maria Brynjulfsen, student, f. 1990 i Andebu (Tbg); bosted Bergen. 2. Anna Brynjulfsen, student, f.1994 i Andebu (Tbg); bosted Andebu.<br /> <br /> =====«Seksjon nr. 9»=====<br /> <br /> Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til''Abbas Saeed Farah Abdu'' og videreført til'' Helene Rødsand Winge'' i 2009.<br /> <br /> =====«Seksjon nr. 10»=====<br /> <br /> Overført i 2007 fra Boligbygg Vestfold AS til ''Marit Røberg'' og ''Rune Kalleberg Hogstvedt'' og videreført til ''Marianne Prestegården'' og ''Tormod Finnskog'' i 2012.<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 17, Tingvoll(skyld 8 øre). Andebu Herredshus''' ===<br /> [[Fil:016.017.001.jpg|200px|mini|Andebu herredshus Tingvoll anno 2014.]]<br /> Utskilt fra bnr. 7 i 1919 og av K. Hotvedt for kr. 1858 solgt til ''Andebu kommune''. Tomten ble i 1921 utvidet, idet da bnr. 20 (s. d.) ble lagt inntil. Sammenføyet også med bnr. 41 i 1995. Om Herredshusets bygningshistorie, se Kulturbindet, s. 385—89. I Herredshuset har en rekke av bygdas kommunale etater sine lokaler, og her holdes formannskaps- og herredstyremøter. Også Andebu Sparebank holdt tilhuse her, fra 1927 til 1960, da banken flyttet inn i nye lokaler tvers overfor Herredshuset. Kommunens voksende administrasjon gjorde at Herredshuset etter hvert ble for lite, det ble satt opp en fløybygning, som i 1979 ble forlenget.<br /> [[Fil:016.017.014.jpg|200px|mini|Andebu herredshus Tingvoll anno 1927.]]<br /> For å se plantegninger av opprinnelig herredshus, trykk på [[Medium:016.0017.012.jpg|Plan 1.ste etage]]. [[Medium:016.017.013.jpg|Plan 2.dre etage]].<br /> <br /> Arvid Askjem har beskrevet interiøret og forandringene på herredshuset detaljert i peroden fra det ble bygd og særlig fra krigen, fram til 1970 slik; [[Andebu Herredshus|Andebu herredshus historie.]]<br /> <br /> Noen bilder fra interiøret i 2015. [[Medium:016.017.008.jpg|Trappen med elgehode]], [[Medium:016.017.010.jpg| Kommunestyresalen.]], [[Medium:016.017.011.jpg| Spisesalen med maleri av Hans Holmen. ]]<br /> <br /> Noen eksteriørbilder fra vinteren ; [[Medium:016.017.003.jpg|Vinter på 50 tallet]], [[Medium:016.017.004.jpg|Vinter på 60 tallet]], [[Medium:016.017.005.jpg|Håndmåket snø]].<br /> <br /> Vaktmestre ved Herredshuset har vært:<br /> [[Fil:016.017.002.jpg|200px|mini|]]<br /> Installatør Kristian Møyland 1927—36. Personalia, se Møyland gnr. 17, bnr. 10.<br /> <br /> Byggmester Tidemand Hillestad 1936—61. F. 1902, d. 1986, g. 1930 m. Aslaug Gjelstad, f. 1901, d. 1975. Hillestad var medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap i 30 år og var formann 1956—71.<br /> <br /> Arne Hvitstein 1961—68. F. 1927, d. 1997, g.m. Astrid Sofie Tutvedt fra Hedrum, f. 1935, d. 2015.<br /> <br /> Einar Liverød 1968—71. F. 1936, d. 2016, g.m. Kari Farmen fra Hedrum, f. 1943, d. 2021.<br /> <br /> Torolv Unset Jørgensen 1972-1982<br /> I 1972 ble Herredshusets og skolens vaktmesterstillinger slått sammen. Denne kombinerte stillingen innehas fra 1972 av Thoralv Unset Jørgensen, som også er vaktmester på Pleiehjemmet. Areal ca. 7,0 mål. [[Fil:017.017.014.jpg|200px|mini|Vindu i fengslet i kjelleren.]].<br /> <br /> Bertil Ward 1982-1992. Ward var trønder. Arbeidet mange år i gartneri i Sandefjord før han kom til Andebu. Bodde i vaktmesterboligen til Andebu skole til sin død.<br /> <br /> Gunnar Horntvedt 1992-2005. Personal se gnr. 18. Bnr. 46.<br /> <br /> Leif Halvorsen 2005-. Halvorsen har arbeidet mange år i Televerket før han begynte som vaktmester. Bor i Løkkeveien i Høyjord.<br /> <br /> Vaktmestrene har nå kontor i tidligere vaktmesterbolig til Andebu skole. <br /> <br /> Fra begynnelsen var det 2 fengsel-seller i kjelleren. [[Medium:016.017.016.jpg|Se døren til fengslet i kjelleren. ]]<br /> <br /> ===Bruksnr. 18, Granly (skyld 2 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 7 i 1919 og av K. Hotvedt for kr. 500 solgt til ''Andebu Telefonforening'' A/S, som i 1920 oppførte en hovedbygning og en skurbygning. Telefonforeningen har siden hatt sin sentral her. S.å. ble Nicolai Eskedal ansatt som sentralbestyrer; hans og familiens personalia, se ndfr., feste nr. 12, «Midtgård». I 1974 for kr. 250 000 overtatt av ''Staten v/Televerket''. Areal ca. 1,1 mål.<br /> <br /> ===Bruksnr. 19, Kullerødlia (skyld 16 øre)===<br /> [[Fil:016.019.001.jpg|200px|mini|Vegvesenets eneste kulturminne i Vestfold.]]<br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1921 og av Olaf Skatvedt for kr. 8000 solgt til ''Vestfold Fylkes Veivesen''. Steintak. Veivesenet drev lenge pukkverk her. Areal 15,6 mål. Se bildet til høyre fra vegvesenet i Kullerødlia. Trykk 2 ganger på bildet for å få leselig skrift, og piltast øverst til venstre 2x. for å komme tilbake.<br /> <br /> ===Bruksnr. 20, Tingvang (skyld 2 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 7 i 1921 og solgt til Andebu kommune. Utvidelse av tomta til ''Andebu Herredshus''. Jfr. bnr. 17.<br /> <br /> ===Bruksnr. 21, Håsken (skyld 10 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 10 i 1922 og solgt til ''Tønsbergs Handels- og Privatbank''. Senere solgt til ''Tønsberg Turistforening'', som i 1947 for kr. 20 000 solgte til ''Tønsberg Bryggeris Hytteforening''. Eiere fra 1972: ''Ninni Nilsen, Kristine Weisten, Edith Valen, Hjørdis Nesset Hansen og Solveig Plyhn''. Den siste gikk ut som eier i 1973. ''Arne og Aase Aas'' kjøpte i hytta 1982 men solgte den til ''Bente og Arve Sørensen'' i 1990.<br /> <br /> 4.09.2003 - solgt til ''Karin Helene Engmark'' og ''Petter Andersen''<br /> <br /> 25.06.2024 - solgt til ''Tom Fossum''<br /> <br /> Hytte som har blitt helårsbolig. Areal ca. 7 mål.<br /> <br /> ===Bruksnr. 22, Vesteråt (skyld 10 øre)===<br /> [[Fil:016_022_001.jpg|200px|mini|Vesteråt.]]<br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1925 og for kr. 1200 solgt til<br /> <br /> ''Ole Bergan'' 1925—75. Bankkasserer i Andebu Sparebank 1918—50, adm. direktør 1950—57, banksjef 1957—64. F. 1893 i Stokke, d. 1975. G.m. Ester Constanse Mood, f. 1904 i Oppegård, d. 1977. Barn: 1. Eva Andrine, f. 1926, g.m. skipskaptein Sverre Kjærås, f. 1920, d. 1973. 2. Liv Julie, f. 1932, g.m. frisør Trond Gjersøe, f. 1921, bor Presterødåsen, Sem. Bergan ryddet tomta her og bygde nye hus. Om hans virke som banksjef, se Bj. Hoffs ovennevnte bok om Andebu Sparebanks historie. Ved siden av bankarbeidet gjorde Bergan en stor innsats i bygdas kommunale og politiske liv. Var medlem av herredstyret i en menneskealder og satt i formannskapet 1935—41, 1946—51 og 1956—67, derav som viseordfører 1935—37 og som ordfører 1939—41, 1956—59 og 1966—67. Videre var han formann i overformynderiet, formann i Andebu Elverks styre, formann i forliksrådet, viseformann i skolestyret, medlem av representantskapet i Vestfold Kraftselskap m.m. Han var også meget interessert i sykehusvesenet og det sosiale hjelpearbeid og var bl.a. medlem av styret for Fossnes Åndssvakehjem.<br /> <br /> Etter Ole Bergans og hustrus død gikk eiendommen i 1978 over til døtrene ''Eva Kjærås og Liv Gjersøe'', som s.å. solgte den til banksjef ''Kåre Herman Wold'', fra Berg i Østfold, f. 1923, g.m. Lilly Sofie Hansen fra samme bygd, f. 1931.<br /> <br /> '' Andebu kommune'' overtok eiendommen i 1981 og anla heldagsbarnehage der.<br /> <br /> Areal ca. 5 mål.<br /> <br /> ===Bruksnr. 23, Kullerød søndre (skyld mark 1,31) &quot;Fyllplass&quot;===<br /> <br /> Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.). Utskilt fra bnr. 1 i 1925 og ved skjøte fra Kirkedepartementet for kr. 7500 solgt til<br /> <br /> ''Kristian Gulliksen'' 1925—34. F. 1880 på Skorge, d. 1947, g.m. Marthe Søstuen-Strand, fra Elverum, f. 1880, d. 1956. Barn: 1. Gunvor, f. 1912 i Hof, g.m. tømmermåler Oddvar Strand, f. 1910 i Elverum; bopel Elverum. 2. Ingrid, f. 1914 i Hof, d. 1979, g.m. Ove Ruud; bopel Oslo. 3. Gunnar, f. 1922, se ndfr. 1 barn d. liten. Gulliksen ble rammet av den økonomiske krise, og bruket ble i 1934 ved tv. auksj. for kr. 4000 solgt til ''Opplysningsvesenets fond''. Ved skjøte fra Kirkedepartementet av 1951 ble bnr. 23 for kr. 4000 solgt til Kr. Gulliksens sønn<br /> <br /> ''Gunnar Gulliksen'', som i 1953 for samme pris solgte videre til sin mor, ''Marthe Gulliksen''. Etter hennes død i 1956 solgte arvingene bruket for kr. 3333 til medarvingen snekker Gunnar Gulliksen, f. 1922, d. 1992, g. 1949 m. Martha Nilsine Olsen fra Haukerød, f. 1922, d. 2000; bopel Sandefjord. I 1960 for kr. 11 000 solgt til ''Andebu kommune'', som anla off. søppelplass på ca. 5 mål her.<br /> <br /> Ingen besetning i 1950. Areal: 20 mål innmark og 70 mål skog. Etter makeskifte med Kristine Langseth om Kjørkåsskogen er situasjon i 2013; Areal: 3 mål innmark og 15 mål skog, hvorav ca. 5 mål tjener som fyllplass for hageavfall.<br /> <br /> ===Bruksnr. 24, Kullerød mellom (skyld 5 5 øre)===<br /> <br /> Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.). Utskilt fra bnr. 1 i 1925 og ved skjøte fra Kirkedepartementet for kr. 3500 solgt til ''Edvard Kristiansen Ødegården'' (personalia, se bnr. 5). Etter hans død 1933 overtatt av sønnen ''Kristian E. Ødegården'' (personalia, se ovfr., bnr. 5). I 1981 i felleskap overtatt av ''Sigurd Kjærås, Gudrun Berg, Lars Kjærås, Nils Kjærås og Hans Anders Kjærås'' I 1987 overtok ''Staten v/Vestfold fylkeslandbruksstyre'' som solgte til ''Kristine Langseth'' i 1989.<br /> <br /> Tillegg til bnr. 5. Ingen besetning 1950. F.t. ingen hus. Areal: 25 mål innmark. Etter makeskifte med Kristine Langseth`s Kjørkåskogen er det blitt sammenføyet (1989) med bnr. 12.<br /> <br /> ===Bruksnr. 25, Fjelly (skyld 3 øre)===<br /> [[Fil:016_025_001.jpg|200px|mini|Fjelly.]]<br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1926 og ved skjøte fra Kirkedepartementet for kr. 200 solgt til ''K. Hotvedt'', Åsgård, som overdro tomta til sønnen ''Kolbjørn Hotvedt'' (personalia, se bnr. 11). Denne bygde husene i 1927 og drev forretning her til 1937, da den ble flyttet til Feste 11, «Fjell» (se ndfr.). Hans far overtok «Fjelly» i 1940, og Kolbjørn Hotvedt kjøpte i 1942 «Åsgård» av faren. Bnr. 25 og 31 ble i 1945 solgt til K. Hotvedts datter ''Gunvor Skarsholt'' (personalia, se bnr. 11), som var flyttet tilbake til Andebu etter mannens død. I 1961 overdro hun partene til sønnen<br /> <br /> ''Jens Skarsholt'' 1961—99. F. 1919 på Ø. Flåtten, d. 2014, lastebileier, g.m. lærer Anny Solberg (dtr. av kirkesanger Johs. Solberg), f. 1922, d. 2021. Barn: 1. Gunnar, f. 1944, maskinfører, g.m. Grete Lurås fra Botne, f. 1944. Har kjøpt gård på [[Skarsholt]], bnr. 1 (s. d.), og de bor der. 2. Laila, f. 1950, g.m. sjåfør Roger Morten Leegaard fra Sem, f. 1949. 3. Signe Gro, f. 1962. Solgt til dattersønn m/samboer<br /> <br /> ''Are Jardar Leegaard'' og ''Marianne Gjelstad Pettersen'' 1999–2006. De overtok hver sin 1/2 del i 1999. Are Jardar Leegaard er sønn av Laila og Roger Leegaard. Se [[Stålerød]] bnr. 27. De selger i 2006 til<br /> <br /> ''MTC Maritime Trade &amp; Consult AS'' 2006–.<br /> <br /> ===Bruksnr. 26, Moholt (skyld 9 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 8 i 1926 og solgt til ''Hans Falck'', Tønsberg. Drevet av Ørsted-Falck. I 1939 for kr. 2000 solgt til ''Nils Skjauff'' (personalia, se Nedre Prestegården i Høyjord). I 1963 overtatt av sønn ''Trygve Ragnar Skjauff'' (personalia, se bnr. 8), og s. å. overført bnr. 8.<br /> <br /> ===Bruksnr. 27, Silju (skyld 3 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1928 og for kr. 350 solgt til ''Hella Trolldalen''; personalia, se bnr. 16, som bnr. 27 senere følger. Overtatt av datter'' Solveig Trolldalen'' i 1953. Areal ca. 3 mål.<br /> <br /> ===Bruksnr. 28, Hagen (skyld 47 øre)===<br /> [[Fil:016.028.001.jpg|200px|mini|Hagen.]]<br /> Tidligere husmannsplass (om dette, se ndfr.). Utskilt fra bnr. 1 i 1928 og s.å. ved skjøte fra Kirkedepartementet for kr. 5600 solgt til den tidligere husmann ''Anton Kristiansen'', f. 1863, d. 1954 (personalia ellers, se Lille-Dal, gnr. 95, bnr. 4 og ndfr. under Husmannsplasser). Antons arvinger var enken Mathilde Hagen og Antons sønn av 1. ekteskap, ''Kristian Hagen'', som overtok eiendommen. Han solgte 1954 videre til ''Mathilde Hagen'', som d. 1975. Bruket ble året etter solgt til ''Sven Einar Idland'', som straks solgte til ''Kristian Hagen'' (personalia, se ovfr., bnr. 9). Denne avhendet i 1977 Hagen til sønn<br /> <br /> ''Ansgar Hagen'' 1977—. F. 1930, d. 2017, pensjonert snekker, sønn av Elise Hagen f. Nesengen 1896 og Kristian Hagen f. 1895 Andebu, g. m. Målfrid Hagen, f. Klepsvik 1930 Austevoll i Hordaland, d. 2007 datter av Hilleman og Gjertrud Klepsvik fra Austevoll. Barn 1. Rune Hagen, f. 1960 Andebu, sambo m. Ann-Carin Johansen, bosted Andebu. 2. Trond Hagen, f. 1961 Andebu, g. m. Tove-Lisbeth Engblom Hagen, f. 1964, bosted Vear Stokke. 3. Frode Hagen, f. 1963 Andebu, g. m. Saengchan Phaguram, bosted Andebu. 4. Jan Ove Hagen, f. 1964, bosted Andebu. 5. Lillian Hagen, f. 1967 Andebu, bosted Oslo.<br /> <br /> Hagen er i 2014 ifølge Skog og landskap på 20 mål totalt hvorav 15 mål fulldyrket areal.<br /> <br /> ===Bruksnr. 29, Elverhøy (skyld 60 øre)===<br /> <br /> Dette jordstykke på 25 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1928 og ved skjøte fra Kirkedepartementet for kr. 1550 solgt til ''Edvard Olsen Askjem''; personalia, se gnr. 18, bnr. 1, som bnr. 29 senere følger. Overtatt av sønn ''Arne Askjem'' og videreført til hans sønn'' Arne Edvard Askjem'' i 1981. ''Odd Kenneth Askjem'' (Arne Edvards sønn) overtok i 1999.<br /> <br /> ===Bruksnr. 30, Elvebakken (skyld 5 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1933 og 1938 av Olaf Skatvedt solgt til ''Kristian Hagen''; personalia, se bnr. 9, som bnr. 30 senere følger. Overtatt av sønn ''Asjørn Hagen'' i 1975 som solgte videre til ''Terje Sandquist'' i 1989.<br /> <br /> ===Bruksnr. 31, Granbu (skyld 2 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1935 og solgt til ''Kolbjørn Hotvedt'' (personalia, se bnr. 11). Bnr. 31 og 25 (s. d.) ble 1945 solgt til hans søster ''Gunvor Skarsholt'' (personalia, se bnr. 11). Bnr. 31 følger senere bnr. 25 (s. d.). Overtatt av ''Jens Skarsholt'' i 1961 og solgt til ''Are Jardar Leegaard og Marianne Gjelstad Pettersen'' i 1999. Videresolgt til ''Mtc Maritime Trade &amp; Consult AS i 2006'', som står som eier pr. 2014.<br /> <br /> ===Bruksnr. 32, Bergli II (skyld 2 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 16 i 1936 og for kr. 300 av Hella Trolldalen solgt til ''Andebu Elverk''. Overtatt av ''Andebu kommune'' 1987 og sammenføyet med bnr.14 i 1995.<br /> <br /> ===Bruksnr. 33, Granbu II (skyld 1 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1940 og solgt til ''Kolbjørn Hotvedt''. S.å. solgt fra ''Opplysningsvesenets fond''. I 1998 overført fra ''Kolbjørn og Asta Emilie'' med 1/4 til hver av barna ''Kari, Grethe og Kåre'' og 1/8 til hvert av Tors barn ''Bjørnar og Anniken Dahl Hotvedt'' for deretter og bli 1/1 overtatt av ''Kari Hotvedt'' som i 2000 selger videre til ''Are Jardar Leegaard''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 34, Løkka (skyld 27 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 3 i 1944 og av Anton Andersen for kr. 2000 solgt til ''Olav Ruggesæter'' (personalia, se Gravdal, gnr. 2, bnr. 10), som har drevet pelsdyrfarm her. Overtatt av ''Knut Ruggesæter'' i 1983 og sammenføyet med bnr. 73.<br /> <br /> Areal 8 mål.<br /> <br /> ===Bruksnr. 35, Galteryggens vestkant (skyld 1 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 3 i 1944 og solgt til ''Ragnar Halle'', Elta. S.å. solgt fra ''Opplysningsvesenets fond''. Overtatt av ''Oddvar Aske'' i 1991 og sammenføyet med gnr. 10 bnr. 2 samme år.<br /> <br /> ===Bruksnr. 36, Myrvang II (skyld 1 øre)===<br /> <br /> Utskilt til ''Ottar og Edna Haugan'', men overtatt i 1981 av ''Birger Flaatnes'' og sammenføyet med gnr. 17 bnr. 15 i 1983.<br /> <br /> ===Bruksnr. 37, Myrvang III (skyld 1 øre)===<br /> <br /> Utskilt til ''Ottar og Edna Haugan'', men overtatt i 1981 av ''Birger Flaatnes'' og sammenføyet med gnr. 17 bnr. 15 i 1983.<br /> <br /> ===Bruksnr. 38, Tyinn (skyld 1 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 6 og solgt til ''Odd Skjeggerød'' i 1955.<br /> <br /> ===Bruksnr. 39, Skogly (skyld 1 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 6 og solgt til ''Ivar Skjeggerød'' i 1955.<br /> <br /> '''===Bruksnr. 40, Andebu skole (skyld 10 øre)==='''<br /> [[Fil:016_040_001.jpg| Andebu skole]]<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 7 og solgt til ''Andebu kommune'' i 1955. Barneskolen startet opp i 1958 og nybygget fra den gang betegnes idag som bygg A.<br /> <br /> 1958 '''Bygg A.''' Opprinnelig nybygg. Se bygget t. v. på bildet.<br /> <br /> 1975 Utvidet med rom 1 og 2 samt 2 grupperom.<br /> <br /> 1978 Ny avdeling med musikkrom/sløydsal/heimskunnskap bygget.<br /> <br /> 1979 Administrasjonsavdeling utvidet med 32 m².<br /> <br /> 1992 Påbygd arbeidsrom for lærere.<br /> <br /> 1997 Påbygd mot nord, toaletter og avdeling for 6-åringer.<br /> <br /> 2001 Nytt klasserom i eksisterende bygg A og personalrom i 2.etasje.<br /> <br /> 2002 Ny inngang og ny administrasjon.<br /> <br /> 2002 '''Bygg B.''' Nytt bygg mot sør inneholdende klasserom og bibliotek. Trykk på blå tekst for å se bildet [[Medium:016.040.002.jpg|B-blokka]].<br /> <br /> 2003 Klasserom på flatt tak mot Herredshuset.<br /> <br /> 2012 '''Bygg C.''' Nytt bygg mot riksvei inneholdende SFO og avd. for elever med spesielle behov. Trykk på blå tekst for å se bildet [[Medium:016.040.003.jpg|C-blokka]]. <br /> <br /> Skolen hadde en klasse på hvert trinn fram til midt på 90-tallet. Etter den tid har tallet økt til 13-14 klasser.<br /> Torp Skole ble nedlagt 2003.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Rektorer siden starten har vært <br /> <br /> ! style=&quot;background:#ffdead;&quot; | Fra-til<br /> ! style=&quot;background:#ffdead;&quot; | Navn<br /> |-<br /> ! 1958-1964 || Johannes Solberg <br /> |-<br /> ! 1964-1986 || Arne Jensen <br /> |-<br /> ! 1986-1991 || Kåre Hotvedt <br /> |-<br /> ! 1991-2014 || Inger Hillestad  <br /> |-<br /> ! 2014-2014 || Ole Kristian Nalum (Konstituert Elisabeth Rød) <br /> |}<br /> <br /> ===Bruksnr. 41, Tingvang II (skyld 5 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 7 og solgt til ''Andebu kommune'' i 1955. Sammenføyet med bnr. 17 i 1995.<br /> <br /> ===Bruksnr. 42, Andebu pensjonistbolig (skyld 1 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 28 og solgt til ''Andebu kommune'' i 1956. Kommunen bygde en boligblokk i 2 etasjer med 8 leiligheter for pensjonister i 1969. Arketekt Ole Bjønness og oppført av byggmester Bjarne Ask, Sandefjord,<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 43, Andebu alders- og sykehjem.''' «Pleiehjemmet» (skyld 17 øre)===<br /> [[Fil:016_043_001.jpg|200px|mini|Hjemmet 1959]]<br /> Utskilt fra bnr. 28 og solgt til ''Andebu kommune'' i 1956. Etableringen av et aldershjem i Andebu var blitt overmodent etter lang politisk behandling, om plassering ikke minst, som det fremgår av den korte &quot;før-historikken&quot; nedenfor : <br /> <br /> '''Historikk før 1959.'''<br /> <br /> Behovet for et alders- eller pleiehjem i kommunen ble etterhvert mer og mer påtrengende. Andebu Sykepleieforening var pådriver i denne saken og allerede 26. mai 1937 vedtok foreningens styre å ta opp arbeidet for et &quot;hvile- og gamlehjem&quot; i bygden. Som komite ble valgt Hella Trevland, Kodal, Elna Brattestå, Høyjord, og Agnes Gallis og Maren Bakkeland, Andebu. I styremøte 6. mars 1938 ble Agnes Gallis valgt til formann. Det forelå et tilbud om gratis tomt på Bråvoll samt kr. 2.000,- som bidrag dersom bygget ble påbegynt innen 5 år regnet fra 1933. <br /> <br /> Komiteen vedtok å be herredsstyret om å velge &quot;4 skjønnsomme menn&quot; til å tiltre komiteen. I herredsstyrets møte 11. oktober 1937 ble disse valgt: Olaf Kolkinn og Erik Rivelsrød, Andebu, Erling Skarsholt, Høyjord og Olav Strandskog, Kodal. <br /> <br /> Den samlede komite hadde møte på Bråvoll 27. oktober s.å. for å se på den tilbudte tomten. Man fant at tomten var pen, men komiteen var redd for at den ble kostbar å bygge på. Særlig gjaldt det veien som måtte bygges og at det var vanskelig å skaffe vann. Noen beslutning ble ikke fattet, men komiteen var enig om å se seg om på forskjellige steder etter en passende tomt. De ville også forhøre seg om det kunne være utsikter til fri tomt på Andebu prestegårds grunn. I et møte 22. november 1937 festet komiteen seg ved to steder på prestegården som det var enighet om å søke å få. Det kom negativt svar fra Kirkedepartementet på denne søknaden. I mellomtiden ble tilbudet om gratis tomt på Bråvoll foreldet.<br /> <br /> Det ble jobbet med flere tomtealternativer som imidlertid ikke ga noe resultat. Krigen kom og satte en foreløpig stopper for planene. <br /> <br /> Den 11. august 1937 ble det holdt et møte av de 4 komitemedlemmene fra sykepleieforeningen, foreningens styre og andre interesserte hvor det ble bestemt å danne foreninger rundt om i Andebu, Høyjord og Kodal for å skaffe penger til gamlehjem. Foreningene skulle hver for seg arbeide på den mest formålstjenlige måten. Disse foreningene gjorde et imponerende arbeid og var gode ambassadører for gamlehjemssaken. Da bygget sto ferdig i desember 1959 kunne foreningene overføre i alt kr. 124&amp;nbsp;000 til kommunekassen øremerket inventar. Et betydelig beløp etter den tids kroneverdi.<br /> <br /> '''1959–1989 Hentet fra jubileumsberetningen og Andebu kommunes historie ved Nils Grytnes.'''<br /> <br /> For fullstendig referat se ; [[Andebu Alders-og sykehjem 1959–1989]].<br /> <br /> '''1959–2013 Oppdatering. '''<br /> <br /> For videre historie og oversikt over styreledere og leger fram til nå, <br /> <br /> Andebu Pleie- og Sykehjem:<br /> <br /> Når pleiehjemmet åpnet hadde det 23 plasser fordelt på 12 pleieplasser og 11 aldershjemsplasser. Den første tidel var det ikke fullt belegg og «det rådet en viss tilbakeholdenhet for å flytte på pleiehjemmet» (1). Det var bygget en betjeningsbolig inntil pleiehjemmet som betjeningen bodde i til å begynne med. Men de fleste ansatte bodde i Andebu og etter hvert som flere søkte om å få bo på pleiehjemmet ble også betjeningsboligen tatt i bruk til pasienter sik at det totale antall plasser ble 31 og 32 (2).<br /> <br /> I 1977 var hjemmet utvidet og fikk status som sykehjem med 24 sykehjemsplasser og 16 aldershjemsplasser, til sammen 40 plasser. I et notat fra 20-årsberetningen (2) står det: Antall plasser overskrider vi ofte, per i dag har vi 42 pasienter». Siden har sykehjemmet utviklet seg til å ha færre plasser men kun sykehjemsplasser etter hvert som det ble bygget omsorgsboliger inntil sykehjemmet.<br /> <br /> Det ble etablert en tilrettelagt avdeling for demente, «Tusenfryd» (under er det en oversikt over de ulike bygningsmessige endringene).<br /> <br /> Oversikt over styrere og tilsynsleger fra 1959 til 2013:<br /> <br /> Når pleiehjemmet åpnet hadde det 23 plasser fordelt på 12 pleieplasser og 11 aldershjemsplasser. Den første tidel var det ikke fullt belegg og «det rådet en viss tilbakeholdenhet for å flytte på pleiehjemmet» (1). Det var bygget en betjeningsbolig inntil pleiehjemmet som betjeningen bodde i til å begynne med. Men de fleste ansatte bodde i Andebu og etter hvert som flere søkte om å få bo på pleiehjemmet ble også betjeningsboligen tatt i bruk til pasienter sik at det totale antall plasser ble 31 og 32 (2). <br /> <br /> I 1977 var hjemmet utvidet og fikk status som sykehjem med 24 sykehjemsplasser og 16 aldershjemsplasser, til sammen 40 plasser. I et notat fra 20-årsberetningen (2) står det: Antall plasser overskrider vi ofte, per i dag har vi 42 pasienter». Siden har sykehjemmet utviklet seg til å ha færre plasser men kun sykehjemsplasser etter hvert som det ble bygget omsorgsboliger inntil sykehjemmet.<br /> <br /> Det ble etablert en tilrettelagt avdeling for demente, «Tusenfryd» (under er det en oversikt over de ulike bygningsmessige endringene). <br /> <br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Oversikt over styrere og tilsynsleger fra 1959 til 2013:<br /> ! colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background:#ffdead;&quot; | Ledelse/styrer <br /> ! colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background:#ffdead;&quot; | Årstall <br /> |- <br /> ! style=&quot;background:#ffdead;&quot; | Navn <br /> ! style=&quot;background:#ffdead;&quot; | Stilling/tittel <br /> ! style=&quot;background:#ffdead;&quot; | Fra <br /> ! style=&quot;background:#ffdead;&quot; | Til<br /> |-<br /> ! Tone Vaagsland || Styrer || 1959 || 1960<br /> |-<br /> ! Margrethe Gran || Styrer || 1960 || 1968<br /> |-<br /> ! Betzy Andersen || Styrer || 1968 || 1970<br /> |-<br /> ! Borghild Bringaker ||Styrer || 1970 || 1972<br /> |-<br /> ! Magnhild Trolldalen || Styrer || 1972 || 1981<br /> |-<br /> ! Ellen Sofie Kjær || Styrer || 1981 || 1988<br /> |-<br /> ! Turid Søgnen || Styrer || 1987 || 1998<br /> |-<br /> ! Bodil Fischer || Styrer || 1999 || 2003<br /> |-<br /> ! Thor Henry Thorød || Virksomhetsleder || 2004 || 2012<br /> |-<br /> ! Feri S Adloo || Virksomhetsleder || 2012 || dd<br /> |} <br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Sykehjemslege/tilsynslege <br /> |- <br /> ! style=&quot;background:#ffdead;&quot; | Navn <br /> ! style=&quot;background:#ffdead;&quot; | Stilling/tittel <br /> ! style=&quot;background:#ffdead;&quot; | Fra <br /> ! style=&quot;background:#ffdead;&quot; | Til<br /> |-<br /> ! Rolf Jæger || Tilsynslege || 1978? || 1998<br /> |-<br /> ! Jan Petter Seip Lindås || Tilsynslege || 16.08.2001 || 04.12.2006<br /> |-<br /> ! Christian van der Osten || Tilsynslege || 04.12.2006 || 15.11.2007 <br /> |-<br /> ! Alf Martin Haraldsen || Tilsynslege || 15.11.2007 || dd  <br /> |}<br /> <br /> <br /> ''' Bygningsmessig utvikling''':<br /> <br /> [[Fil:016_043_002.jpg|400px|mini|Hjemmet 2013]] <br /> <br /> [[Medium:016_043_1959.jpg|Sit.kart. 1959]] - Aldershjemmet bygd med sep. betjeningsbolig inkl. 6 hybler. Arkitekt: Ole Bjønness, Entrepr: Byggmester Anton Hillestad.<br /> <br /> [[Medium:016_043_1968.jpg|Sit.kart. 1968]] - Pensjonistblokk med 8 leiligheter. Se bnr. 42.<br /> <br /> [[Medium:016_043_1977.jpg|Sit.kart. 1977]] - 2 nye fløyer med 12 enerom, kapell flyttet. Arkitekt: Ole Bjønnes, Entreprenør: Anton Hillestad.<br /> <br /> [[Medium:016_043_1992.jpg|Sit.kart. 1992]] - &quot;Tusenfryd&quot; 12 s.plasser for demente. Planlagt av Teknisk etat. Bygd av Vålebygg AS.<br /> <br /> [[Medium:016_043_1994.jpg|Sit.kart. 1994]] - Nytt mønetak m.m. Planlagt av Teknisk etat. Entreprenør: Bygg og maskin AS v/Arne Sti.<br /> <br /> [[Medium:016_043_2000.jpg|Sit.kart. 2000]] - Ny sykeavd.fløy m. 14 sengerom og nytt vaskeri. Arkitekt: Arkitekthuset AS, Entreprenør: Borge &amp; Borge AS.<br /> <br /> [[Medium:016_043_2001.jpg|Sit.kart. 2001]] - 6 nye omsorgsleiligheter, sammenbygging og heis. Arkitekt: Arkitekthuset AS, Entreprenør: Borge &amp; Borge AS.<br /> <br /> [[Medium:016_043_2002.jpg|Sit.kart. 2002]] - Rehab. avdeling med 5 nye rom, nytt kjøkken og innglassing av atrium. Arkitekt: Arkitekthuset AS, Entreprenør: Borge &amp; Borge AS. Legekontorer kom inn i kjeller i 2003.<br /> <br /> ===Bruksnr. 44, Solhaugen (skyld 1 øre) 1,3 mål===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 9 og solgt til ''Kristian Hagen'' i 1958, overtatt av ''Ansgar Hagen'' og i 1986 av ''Frode Hagen''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 45, Granheim (skyld 1 øre) 2,3 mål===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 6 og solgt til ''Kjell Skjeggerød'' i 1959. Overtatt av ''Astrid Synnøve Skjeggerød'' i 1974 og av sønn ''Vidar Skjeggerød'' i 1989, og hans kone ''Turid Skjeggerød'' i 2004.<br /> <br /> ===Bruksnr. 46, Moholt (skyld 1 øre) 1,1 mål===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 26 og solgt til ''Edvin Skjauff'' i 1961. Overtatt av ''Harald Larsen'' i 1975 og solgt videre til ''Erik Julius Nystuen'' i 1991. ''Ingunn Vestly Thorvaldsen'' og ''Hans Fredrik Thorvaldsen'' ovetok hver sin 1/2-del i 1994.<br /> <br /> === Bruksnr. 47, Bakkebo (skyld 1 øre) 3,0 mål===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 16 i 1963 av Solveig Bjørnstad solgt til ''Marit og Ansgar B. Andersen''. Overtatt av ''Kåre Eugen Johnsen'' i 1978 og senere av kona ''Ella Regine Johnsen'' i 1993 som s.å. overdro eiendommen til ''Andebu kommune''.<br /> Boligen, en liten tømmerbygning,er nå revet.<br /> <br /> === Bruksnr. 48, Andebu Pleiehjem «Pensjonistbolig» (skyld 3 øre) 3,5 mål===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 16 i 1963 av Solveig Bjørnstad solgt til ''Andebu kommune'' i 1964 for pensjonistboliger.<br /> <br /> === Bruksnr. 49, Eikly (skyld 1 øre) 2,02 mål===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 4 i 1965 av Agnes Solberg og festet til ''Karsten Solberg'' i 1986 og sammenføyet s.å. med bnr. 68. Overtatt av ''Anita Solheim Bråvoll'' og ''Terje Svein Olsen Bråvoll'' med hver sin 1/2-del i 1999 som solgte videre til <br /> <br /> ''Ruben Larsen'' og ''Trine Stålerød Larsen'' i 2004. Ruben Larsen, f. 1971 i Levanger, flyttet fra Os i Hordaland i 1989, begynte da på Gjennestad Gartnerskole, kjøpte bolig i Kodal i 1992. Han flyttet til Andebu i 2004, er gartner og snekker. G. m. Trine Larsen Stålerød, f. 1969 og oppvokst på småbruket Fjell i Vestre Andebu, apotektekniker og sykepleier, datter av Åge og Inger Lise Stålerød. Barn: 1. Emilie Stålerød Larsen, f. 1998 i Andebu(Tbg); bosted Andebu, 2. Ida Marie Stålerød, f. 2000, bosted Andebu. Ruben Larsen er utdannet gartner, og er særlig interessert i jakt og friluftsliv, samt sport som langrenn.<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 50, Andebu Varesenter''' (skyld 9 øre) 5,9 mål===<br /> [[Fil:016_050_001.jpg|400px|mini|Andebu Varesenter AS.]]<br /> Utskilt fra bnr. 7 i 1967 av Kolbjørn Hotvedt og festet s. å. til ''Andebu Varesenter AS''. Bnr. 50 avstod i 1970 deler av tomten til bnr. 60, B.P.-stasjonen. Festet ble s. å. overtatt av ''Kefas AS'' fra Tor Hotvedt og Karin M. D. Myhre. 1985 overtar Andebu Varesenter AS festet igjen mens det i 1990 blir ''Varecenteret AS'' som står som fester med Sigbjørn Myhre og Karin M. Dahl Myhre som utleier.<br /> <br /> Andebu Varesenter AS ble planlagt for 50 år siden i 2014 av forutseende kjøpmenn som var forut for sin tid, litt for langt forut dessverre, for etter at det ble bygget og åpnet i 9 aug. 1967, se foto, [[Medium:016.050.011.jpg|fra åpningsdagen]], gikk det overende allerede i 1970 etter krav fra grossistkjeden Kefas. De overtok stikk i strid med grossererfunksjonen sin, og truet formannen i Varesenteret, som dengang var Hynne til å skrive under på konkursbegjæringen, selv om det viste seg etterpå at dividenden var over 50 %, som var mer enn godt nok for en akkordforhandling, der pionerene ville beholdt eierskapet.<br /> <br /> Andebu Varesenter var det aller første varehuset i Norge av sitt slag , og ble etterhvert via Familiekjeden av 1979, starten på den vellykkede Menykjeden som ble dannet i 1994/05. Meny omfatter i 2014 ialt 200 forretninger over hele landet, og hadde ifjor en omsetning på hele 17 milliarder.<br /> <br /> Kjøpmennene som startet opp var følgende: Leif Kolkinn, Kolbjørn Hotvedt, Mathias K. Torp, Åsmund Tolvsrød, Anton Hynne, Sverre Hynne, Per Medhus, Sverre Knudsen, Reinhart Johansen, Jørgen Hallstvedt og Sverre Krømke, som trakk seg snart fra kontrakten sin. <br /> <br /> '''Andebu Varesenter AS''':<br /> [[Fil:016.050.009.jpg|200px|mini|Annonse]]<br /> 1. Planlagt 1964. Trykk for å se ; [[Medium:016.050.002.jpg|Avisutklipp]]<br /> <br /> 2. Startet opp 1967. Se; [[Medium:016.050.003.jpg|Avisutklipp 1]]; [[Medium:016.050.004.jpg|Avisutklipp 2]]; [[Medium:016.050.006.jpg|Avisutklipp 3]]; [[Medium:016.050.008.jpg|Avis-og kalenderfoto]]<br /> <br /> 3. Disponent er Steinsholt fra 1967 til Varesenteret gikk konkurs 1970. [[Medium:016.050.007.jpg|Avisutklipp]].<br /> <br /> 4. Kefas overok i 1970. Butikksjef var Per Arne Olsen, (Løberg?).<br /> <br /> 5. Kefas gav opp i 1979. <br /> <br /> 6. Overtatt 1979 av Walter Fussdahl, Sjur Gran og Arne Natland.<br /> <br /> 7. Butikksjef i 1982 var Reidar Skjeggerød t.o.m. 1983.<br /> <br /> 8. Reidar Skjeggerød overtar 1983 Walter Fussdahl`s 3-del.<br /> <br /> 9. Butikksjef 1984-1989 var Morten Samuelsen.<br /> <br /> 10. Påbygd 150 m² i 1985 med kiosk etc.<br /> <br /> 11. Utleid 1989 til Odd Horntvedt. Leidde virksomheten og var butikksjef t.o.m. 2009.<br /> <br /> 12. Påbygd 500 m² i 2 etasjer i 1999. Sentrum anlagt i kjeller.<br /> <br /> 13. Post i butikk 2001.<br /> <br /> 14. Morten Samuelsen var butikksjef 2009-2014.<br /> <br /> 15. Norgesgruppen ASA kjøpte i 2010 bygget og overtok driften.<br /> <br /> 16. Tone Strand er butikksjef 2014-.<br /> <br /> === Bruksnr. 51, Silju (skyld 3 øre) 2,3 mål===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 27 i 1969 av Solveig Bjørnstad solgt til ''Anders Askjem''. I 1977 overtatt av ''Arvid Møyland'' som i 1978/79 overdro det til ''Lise Møyland Hansen'' og ''Roy Hansen''. Sammenføyd med bnr. 54 i 1985. Lise Møyland Hansen, f. 1959 Andebu, daglig leder i Fargerike H. Bygg, datter av Rigmor Møyland, f. 1937, og Arvid Møyland, f. 1934, personalia se; [[Søndre_Holt#Bruksnr._10_.26_.2815.29.2C_Sol.C3.A5s_.28skyld_2_.C3.B8re.29_2.2C0_m.C3.A5l|Solås Gnr.3 Bnr. 10.]] G. m.Roy Hansen, f. 1956 Ramnes, maskinfører, sønn av Laila Hansen, f. 1937, og Leif Hansen, f. 1934, bosted Horten. Barn: 1. Malin Møyland Gran, f. Hansen 1982 i Andebu, butikkslakter; g.m. Kjetil Gran, f. 1978, dyrebilsjåfør; bosted Andebu. 2. Christell Møyland Hansen, f. 1985 i Andebu, butikkmedarbeider, sambo m. Olav Nedberg Fredriksen, f. 1982, biloppretter; bosted Vestfossen.<br /> <br /> === Bruksnr. 52, Siljubo (skyld 2 øre) 2,1 mål===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 27 i 1969 av Solveig Bjørnstad solgt til ''Arnt Askjem'' og s. å. sammenføyd med bnr. 55. I 1982 overtatt av ''Kirsti Evensen''.<br /> <br /> === Bruksnr. 53, Siljuveien (skyld 1 øre) 1,0 mål===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 27 i 1969 av Solveig Bjørnstad.<br /> <br /> === Bruksnr. 54, Silju (skyld 3 øre) 2,3 mål===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 27 i 1969 av Solveig Bjørnstad solgt til ''Anders Askjem''. I 1977 overtatt av ''Arvid Møyland'' som i 1978 overdro det til ''Lise Møyland Hansen'' og ''Roy Hansen''. Sammenføyd med bnr. 51 i 1985, hvor personalia finnes.<br /> <br /> === Bruksnr. 55, Siljubo (skyld 2 øre) 2,1 mål===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 27 i 1969 av Solveig Bjørnstad solgt til ''Arnt Askjem''. I 1982 overtatt av ''Kirsti Evensen'' og sammenføyd med bnr. 52 i 1985.<br /> <br /> ===Bruksnr. 56, Slottet (skyld 11 øre) 12,0 mål=== <br /> <br /> Utskilt fra bnr. 7 i 1969 til ''Kolbjørn Hotvedt'', og overtatt av ''Asta Emilie Hotvedt'' i 1990. Arvingene Kåre, Grethe og Kari overtok i 1998 hver sin 1/4 mens søsknene Bjørnar Dahl Hotvedt og Anniken Dahl Hotvedt overtok 1/8 hver. I 1999 ble fordelingen endret til 1/3 på hver til Kari Hotvedt, Kåre Hotvedt og Grethe Hovinbøle. Arealet er i 2014 på 6,5 mål.<br /> <br /> === Bruksnr. 57, Andebu Ungdomsskole (skyld 3 øre) 3,0 mål===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 7 i 1969 av Kolbjørn Hotvedt og s. å. solgt til ''Andebu kommune''. Sammenføyd med gnr. 17, bnr. 20 i 1995.<br /> <br /> ===Bruksnr. 58, &quot;Kinnås&quot; Syrinveien 2 (skyld 2 øre) - 2,6 mål===<br /> <br /> Bruksnr. 58 ble utskilt av Solveig Bjørnstad i 1968 fra bnr. 16, Granheim og solgt til ''Odd Henrik og Aase Kolkinn''.[[Fil:16.58_Kinn%C3%A5s.JPG|300px|mini|Kinnås.Syrinveien 2, (tidl. Bokeveien 2).]] Odd f. 1946 på Trollhaug, sønn av Merete og Leif Kolkinn, personalia se gnr. 16 feste nr. 10 [[Andebu_prestegård#Feste_nr._10.2C_.C2.ABTrollhaug.C2.BB|Trollhaug]], ft. pensjonist, utdannet skipsarkitekt/ingeniør 1967 fra DSS Oslo. G. 1968 m. Aase Kolkinn f. Trollsås på Horntvedt i Stokke 1946, d. 2022, syerske ved Brager konfeksjonsfabrikk 1961, førstesyerske ved Tønsberg Pelsindustri og renholder i 20 år ved Andebu Ungdomsskole, datter av Johannes Trollsås f. 1919 på Horntvedt Vestre Skjee og Berta Trollsås f. Ravndal 1918 i Andebu, personalia se gnr. 8 bnr. 5 Fossheim.<br /> Odd H. ble i 40 år med Kaldnes-systemet, 20 første år på Kaldnes mek. Verksted AS, delaktig i prosjektering og bygging av spesialskip (se foto) [[Medium:Dyvi_Swan_(1024x768).jpg|Dyvi Swan med 2 «jackups»]], borerigg- og offshoremoduler, og de siste 20 årene som teknisk sjef i Kaldnes Miljøteknologi AS hvor han var sentral i utviklingen av selskapet sammen med dir. Torbjørn Westrum og prof. Hallvard Ødegaard. Den nye banebrytende biologiske renseprosessen som har mottatt internasjonale priser, blir over hele verden kalt for Kaldnes-prosessen. Foto [[Medium:016.058 Gardermoen RA.jpg|Gardermoen RA]]. Eier hytta «Bloksberg» på Solløkka i Lahellefjorden, se foto: [[Medium:16.58_Soll%C3%B8kka_.jpg|Solløkka]].<br /> Interesser; veteranhus, -biler, -mopeder og oljemaling. Se fotos: [[Medium:Stabbur 16.58.jpg|Stabburet]], og [[Medium:16.58_Victor_1958.jpg|Vauxhall Victor 1958]], og [[Medium:16.58_Zundapp.jpg|Zundapp 1962]], og [[Medium:Bergsvannet.jpg|Maleri Bergsvannet]]. Har vært formann i teknisk styre i en årrekke på 70-tallet.<br /> <br /> Hjemmeside: http://www.kolkinn.com .<br /> <br /> Barn: 1. Heidi Kristina, f. 1971, Andebu, bioingeniør ved Sentralsykehuset i Vestfold, g. m. Øivin Hansen f. 1969, siv øk. fra BI i Oslo, informasjonssjef ved Andebu Sparebank. Bosted Bergstien 5 i Andebu. 2. Gro Elin, f. 1972, Andebu, interiørkonsulent, medeier og daglig leder av Fruene AS, g. m. Roar Skjelland, f. 1970, siv. øk. fra BI i Oslo, driftssjef i Home &amp; Cottage. Bosted Hasselveien 1 i Andebu.<br /> <br /> Videofilmer fra harejakta i Bjørkedalen før og nå : [[Bjørkedalen|Bjørkedalen]], og i gamle dager i: [[Daleåsen|Dalaåsen]] som fortalt av Henrik Kolkinn.<br /> <br /> ===Bruksnr. 59, Senterbygg Brannkassen (skyld 1 øre) 0,5 mål=== <br /> <br /> Utskilt fra bnr. 50, Andebu Varesenter i 1969 for Andebu Brannkasse ''v/Anton Hynne, K. Hotvedt og R. Johansen'', og overtatt av ''Andebu Brannkasse'' i 1997. ''RGS Trio A/S'' tok over i 1985 og arvingene ''Kåre Hotvedt'', ''Grethe Hotvedt'' og ''Kari Hotvedt'' fikk i 1998 hver sin 1/4 mens søsknene ''Bjørnar Dahl Hotvedt'' og ''Anniken Dahl Hotvedt'' overtok 1/8 hver. I 1999 ble fordelingen endret til 1/2 på hver til ''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margaret Dahl Myhre''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 60, B.P.-stasjonen (skyld 6 øre) 2,9 mål=== <br /> [[Fil:016_060_001.jpg|200px|mini|Andebu Bensinstasjon]] <br /> Utskilt fra bnr. 50, Andebu Varesenters tomt av Kolbjørn Hotvedt i 1970 for B.P.-stasjonen og s. å. overført til ''Tor Hotvedt''. ''Norsk Brændselolje A/S'' overtok i 1970 og endret s.å. navn til ''Statoil Norge A/S'', mens ''Asta Hotvedt'' overtok fra 1990. Arvingene ''Kåre Hotvedt'', ''Grethe Hotvedt'' og ''Kari Hotvedt'' fikk i 1998 hver sin 1/4 mens søsknene ''Bjørnar Dahl Hotvedt'' og ''Anniken Dahl Hotvedt'' overtok 1/8 hver. I 1999 ble fordelingen endret til 1/2 på hver til ''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margaret Dahl Myhre''. Senere i 1999 overtok ''Statoil Detaljhandel A/S''.<br /> De som har drevet bensinstasjonen er: <br /> <br /> 2005–2011. Vidar Ness (Vidar Næss Autoservice AS).<br /> <br /> 2011–. Andre Svavik<br /> <br /> ===Bruksnr. 61, Prestegårdsfeltet I (skyld 5 øre) 4,7 mål=== <br /> <br /> Utskilt fra bnr. 12 av Kristine Langseth til ''Andebu kommune'' i 1973. <br /> <br /> ====Feste nr. 1, Kjørkåsveien 12 «Tomt nr. 1» - 1,0 mål====<br /> <br /> Utskilt til Andebu kommune i 1973 og bortfestet til ''Hans Sønstebø'' 1974. Overført til bnr. 108, i 1994 i forb. m. salg av festetomtene, og hvor personalia finnes.<br /> <br /> ====Feste nr. 2, Kjørkåsveien 10 «Tomt nr. 2» 1,1 mål====<br /> <br /> Utskilt til Andebu kommune i 1973 og bortfestet til ''Helge Haukjem'' 1974. Overført til bnr. 110 i 1994 i forb. m. salg av festetomtene, og hvor personalia finnes.<br /> <br /> ====Feste nr. 3, Kjørkåsveien 8 «Tomt nr. 3» 1,0 mål====<br /> <br /> Utskilt til Andebu kommune i 1973 og bortfestet til ''Turid Bringaker'' 1974. Overført til bnr. 111 i 1994 i forb. m. salg av festetomtene, og hvor personalia finnes.<br /> <br /> ====Feste nr. 4, Kjørkåsveien 16 «Tomt nr. 4» 0,05 mål====<br /> <br /> Utskilt til Andebu kommune i 1973 og bortfestet til ''Arne Hansen'' 1974. Overført til bnr. 148.<br /> <br /> ====Feste nr. 5, Kjørkåsveien 14 «Tomt nr. 5» 0,6 mål====<br /> <br /> Utskilt til Andebu kommune i 1973 og bortfestet til ''Brynjar Gregersen'' 1974, overført til bnr. 149 <br /> i 1994 i forb. m. salg av festetomtene, og hvor personalia finnes.<br /> <br /> ====Feste nr. 6, Kjørkåsveien 5 «Tomt nr. 6» 0,13mål====<br /> <br /> Utskilt til Andebu kommune i 1973 og bortfestet til ''Åge Norum'' 1974. Overført til bnr. 109 i 1994 i forb. m. salg av festetomtene, og hvor personalia finnes.<br /> <br /> ====Feste nr. 7, Kjørkåsveien 6 «Tomt nr. 7» 0,5 mål====<br /> <br /> Utskilt til Andebu kommune i 1973 og bortfestet til ''Odd Gjermundrød'' 1974. Overtatt av ''John Inge Stålerød'' og ''Venja Gjermundrød'' i 1992 med hver sin 1/2 del. 1 1995 overtok ''Hege Saltnes'' og ''Knut Rune Saltnes'' med hver sin 1/2 del. Overført til bnr 150 og inkluderer bnr. 78.<br /> <br /> ===Bruksnr. 62, Solhauen (skyld 1 øre) 2,9 mål=== <br /> <br /> Utskilt fra Kristian Hagen til ''Ansgar Hagen'' i 1973 og sammenføyd med bnr. 44 i 1986.<br /> <br /> ===Bruksnr. 63, Askjemfeltet I (skyld 64 øre)=== <br /> [[Fil:016.016.016.jpg|200px|mini|Askjemfeltet 1 nov. 2014.]]<br /> Utskilt fra bnr. 16, Solveig Bjørnstad for utleie til ''Andebu kommune'' i 1975, og overtatt av'' Finn Trolldalen'' og ''Kari Trolldalen'' i 2006. <br /> <br /> ====Feste nr. 1, «Bjørkeveien 2» 1,07 mål====<br /> [[Fil:016.063.001.jpg|200px|mini|Bjørkeveien 2]]<br /> Festet av Andebu kommune og bortfestet i 1975 til ''Kåre Skjelland'', f. 1945, pensjonist, har ralskole- og handelsskole utdannelse, sønn av Ågot og Abraham Skjelland, f. hhv. 1917 og 1916 i Andebu. G.m. 1) Astrid Thornæs, f. 1950 på Gran Hadeland, d. 2010 Andebu(Tbg); skilt. G. 2) 2005 m. Maien Eva Skjelland, f. Andersen 1947 i Stokke, datter av Ragnhild Andersen, f. Bråten 1917, og Anders Eckoff Andersen, f. 1916. Barn: 1. Morten Skjelland, f. 1972 i Andebu, bosted Porsgrunn. 2. Mette Skjelland, f. 1975 i Andebu, bosted Tønsberg.<br /> <br /> ====Feste nr. 2, «Bjørkeveien 1» 0,96 mål====<br /> [[Fil:016 063 002.jpg|200px|mini|Bjørkeveien 1]]<br /> Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Åge Nilsen'' 1975.<br /> <br /> ====Feste nr. 3, «Bjørkeveien 4» 0,87 mål====<br /> <br /> Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Bent-Erik Bentsen'' 1975. ''Jan-Terje Gåsholt'' og ''Irene Jørgensen Unset'' overtok med hver sin 1/2 del i 1993 mens ''Dag Kolkinn'' og ''Maria Kolkinn'' tok over i 1996 med hver sin 1/2 del. Dag Kolkinn, f.1952 i Andebu, d. 2009, lærer fra Halden lærerskole, personalia; se gnr.16 bnr.1 fnr.10. [[Andebu_prestegård#Feste_nr._10.2C_.C2.ABTrollhaug.C2.BB|Trollhaug]] G. m. Maria Kolodynska Polen. Barn. 1. Mikael Kolkinn, f.1992 i Andebu (Tbg), student ved Høyskolen på Bakkenteigen, elektrolinje; bosted Holmestrand. Eiendommen ble overtatt av ''Maria Kolkinn'' i 2005 som solgte videre til ''Are Johannes Lysøbakk'' og ''Ulrikke Lund'' i 2009. Ulrikke Lund til ''Kathrine Lie'' og ''Thomas Lennart Eriksson'' overtok i 2011. Foto, se [[Medium:016 063 004.jpg|Bjørkeveien 4]].<br /> <br /> ====Feste nr. 4, «Bjørkeveien 3» 0,81 mål====<br /> <br /> Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''John Moland'' 1975, og videre til ''Ingvald Hjorteseth'' i 1977.<br /> <br /> ====Feste nr. 5, «Tomt nr. 5» 0,03 mål====<br /> <br /> Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Magnar Paulsen'' 1977 som arrondering.<br /> <br /> ====Feste nr. 6, «Bjørkeveien 5» 0,94 mål====<br /> <br /> Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Jan Oddvar Haugerød'' i 1975.[[Fil:016_063_006.jpg|200px|mini|Bjørkeveien 5]] Overdratt til ''Per Ivar Lindgaard'' og ''Inger Hammergren Steingrimsen'' i 2003 og videresolgt til ''Terje Aamodt'' og ''Elin Kaalsaas Aamodt'' i 2006. Terje Aamodt er f. 1975 i Sarpsborg, er ingeniør; g.m. Elin Kaalsaas Aamodt, f. 1977 i Tønsberg. Barn: 1. Oliver Kaalsaas Aamodt, f. 2004 Tbg., bosted Andebu. 2. Melinda Kaalsaas Aamodt. f. 2008 Tbg, bosted Andebu.<br /> <br /> ===== «Granheimveien 1» =====<br /> <br /> Se Askjem [[Askjem#Bruksnr._93_Granheimveien_1_.280.77_m.C3.A5l.29|Gnr. 18 bnr. 93.]]<br /> <br /> =====«Granheimveien 3» =====<br /> <br /> Se Askjem [[Askjem#Bruksnr._43.2C_Granheimveien_3_.280.2C84_m.C3.A5l.29|Gnr. 18 bnr. 43.]]<br /> <br /> ===== «Granheimveien 5»=====<br /> <br /> Se Askjem [[Askjem#Bruksnr._47.2C_Granheimveien_5_.280.2C7_m.C3.A5l.29|Gnr. 18 bnr. 47.]]<br /> <br /> ===== «Granheimveien 7»=====<br /> <br /> Se Askjem [[Askjem#Bruksnr._44.2C_Granheimveien_7_.280.2C97_m.C3.A5l.29|Gnr. 18 bnr. 44.]]<br /> <br /> ===== «Granheimveien 9»=====<br /> <br /> Se Askjem [[Askjem#Bruksnr._45.2C_Granheimveien_9_.280.2C77_m.C3.A5l.29|Gnr. 18 bnr. 45.]]<br /> <br /> ====Feste nr. 7, «Granheimveien 11» 0,78 mål====<br /> <br /> Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Ragnar Stein'' i 1975. Er for tiden pensjonist, f. 1944. Sønn av Olav Stein, f. 1899 i Andebu, og Marie Stein, f. 1909 i Kragerø. G. 1970 m. Randi Synnøve Stein, f. 1944, datter av Borghild Edvardsen, f. 1921 i Ramnes, og Roy Holst. Barn er Jonny Anton Stein, f. 1960 i Andebu (Tbg), bosted Rødovre i Danmark. Foto se; [[Medium:016_063-007.jpg|Granheimvn. 11]]<br /> <br /> ====Feste nr. 8, «Granheimveien 13» 0,81 mål====<br /> <br /> Utskilt av bnr. 16 for utleie til Andebu kommune i 1975 og bortfestet s.å. til ''Magnar Berg''.[[Fil:016_063_008.jpg|200px|mini|Granheimveien 13]] Overtatt av lærer ''Gunnar Rørvik Straand'' i 1993, men ble i 1999 delt likt av ''Tone Nørgård Straand'' og ''Gunnar Straand''.<br /> ''Asgeir Moland '' overtok i 2012, f. 1984, lager/innkjøpsfunksjonær ved Carlsen Fritzøe, sønn av Knut Moland, f. 1949 (personalia se gnr. 18 bnr. 37, [[Askjem#Bruksnr._37.2C_Askjemveien_60_.282.2C2_m.C3.A5l.29|Askjemveien 60]] og [[Østre_Flåtten#Bruksnr._5.2C_Nedre_Moland_.28skyld_99_.C3.B8re.29|Nedre moland]]) og Solbjørg Moland, f. Kjærås 1954 i Andebu (Tbg), (personalia se gnr. 20 bnr.2 [[Kjærås#Bruksnr._2_.28skyld_mark_3.2C96.29._Kalt_.C2.ABS.C3.B8.60ig.C3.A5rden.C2.BB|Søi`gården]]). Samboer m. Line Synnøve Bråthen, f. 1984 i Sande (Vstf.), resepsjonssjef på Rica Sandefjord (Park), datter av Harald Bråthen, f. 1954 i Sande, og Anne Engelkor, f. 1964, i Sande. Barn 1. Syver Moland, f. 2013 i Andebu (SiV). Line Synnøve er utdannet i salg og administrasjon ved Greveskogen 2001–2002 og var lærling ved Nordia hotell Horten 2002–2004. Spilte i Sande musikkorps 1992–1999. Asgeir er utdannet i salg og administrasjon ved Greveskogen 2001–2002. Lærling hos Byggmakker Carlsen Sfj. i butikkfag 2002–2004. Gjorde førstegangstjeneste 2005–2006 i Hans Majestet Kongens Garde, og har holdt på med brevduer i perioden 1997–2004 og ble Norgesmester i 2001.<br /> <br /> ====Feste nr. 9, «Granheimveien 6» 1,20 mål====<br /> <br /> Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Aage Finsand'' 1976. Overtatt av ''Kjell Erik Kristiansen'' og ''Heidi Kristiansen'' i 1992, men ble senere overtatt av ''Kjell Erik Kristiansen'' i 1999. Foto se; [[Medium:016_063_009.jpg|Granheimvn. 6]]<br /> <br /> ====Feste nr. 10, «Granheimveien 8» 1,00 mål====<br /> <br /> Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Arne Nordbotten'' 1976. Foto se; [[Medium:016_063_010.jpg|Granheimvn. 8]]<br /> <br /> ====Feste nr. 11, «Granheimveien 10» 0,98 mål====<br /> <br /> Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Olav Øya'' i 1976.[[Fil:016-063-011.jpg|200px|mini|Granheimveien 10]] Overtatt av ''Dag Ole Kjebekk'' og ''Kristin Louise Gevelt '' i 2003 som senere samme år overdro festet til <br /> <br /> energimontør ''Håvard Møyland'', f. 1981. Sønn av Nils Møyland (personalia se gnr. 17 bnr. 2) og Malmfrid Bøje Møyland, f. 1948 i Sjåk, d. 1989 i Andebu. G.m. gartner Marie Nordheim, f. 1982 i Hedrum, datter av Olav Nordheim og Anne Sørum Østen Hedrum. Barn: 1. Ida Nordheim Møyland, f. 2008 i Andebu (SiV). 2. Vegard Nordheim Møyland, f. 2010 i Andebu (SiV).<br /> <br /> ====Feste nr. 12, «Granheimveien 12» 0,93 mål====<br /> <br /> Festet av Andebu kommune og bortfestet i 1976 til ''Johnny Skarsholt'', f. 1950 i Andebu (Tbg), salgssjåfør/konsulent, sønn av Anders Skarsholt, f. 1923 og Ragnhild Skarsholt, f. 1921. G.m. Mary Anne Gutu Skarsholt, f. 1952 på Barkåker (Tbg), datter av Alf Henry Gutu, f. 1919 på Barkåker (Tbg), og Aase Gutu, f. 1924. Johnny og Mary Anne ble skilt 1989. Barn: 1. Nina Skarsholt f. 1975 Tønsberg, sykepleier, bosted Andebu. 2. Jon Erling Skarsholt, f. 1980 i Andebu (Tbg), barnevernspedagog, g.m. Kristin Barlindhaug, f. 1981, frisør/stylist; bosted Oslo.<br /> <br /> ''Mary Anne G. Skarsholt'' overtok eiendommen i 1990. Bilde av huset: [[Medium:016_063_012.jpg|Granheimvn. 12]]<br /> <br /> ====Feste nr. 13, «Granheimveien 14» 0,99 mål====<br /> <br /> Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Terje og Berit Gåsholt'' i 1976.[[Fil:016_063_013.jpg|200px|mini|Granheimveien 14]] Overtatt av ''Terje Gåsholt'' i 1996 og ''Øystein Bø'' i 1997.<br /> <br /> ====Feste nr. 14, «Granheimveien 16» 0,97 mål====<br /> <br /> Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Kjell Einar Vegger'' i 1976.[[Medium:016_063_014.jpg|Granheimvn. 16]] ''Roy Therkelsen'' overtok i 1985.<br /> <br /> ====Feste nr. 15, «Granheimveien 18» 0,98 mål====<br /> <br /> Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Hans Asbjørn Fevang'' i 1976.[[Fil:016_061_015.jpg|200px|mini|Granheimveien 18]] Overtatt av vaktmester ''Ole Kirkenær'' i 1988. F 1948, utdannelse; lærerskole og praktisert 1971-1999, sønn av Martin Kirkenær, f. 1899, og Anna Kirkenær, f. 1909 på Løten. G. m. renholder Bjørg Kirkenær, f. 1951 i Andebu(Tbg), datter av Ole Hotvedt, f. 1919, og Liv Hotvedt f. 1921. Barn 1. Heidi Kirkenær, sykepleier, f. 1977 i Gjøvik, g.m. grunnarbeider Tor Pedersen, f. 1978; bosted Andebu. 2. Marte Kirkenær Trygsland, resepsjonssjef, f. 1979 i Gjøvik, g.m. anleggsleder Thomas Trygsland Olsen, f. 1980 i Lier.<br /> <br /> ====Feste nr. 16, «Granheimveien 20» 0,74 mål====<br /> <br /> Festet av Andebu kommune og bortfestet til'' Grete Andersen'' i 1976 som returnerte festet til ''Andebu kommune'' i 1978. Overtatt av ''Trond Erlend Vegger'' i 1978 og senere overført til bnr. 132.<br /> <br /> ====Feste nr. 17, «Granheimveien 15» 0,80 mål====<br /> <br /> Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Egil Aadne'' i 1977. F. 1953 i Andebu (Tbg). Elektroinstalatør, sønn av Johan Aadne, f. 1910, og Martine Aadne, f. 1911 (personalia; se [[Vestre_Hallenstvedt#Bruksnr._8_.28skyld_mark_4.2C22.29|Vestigården]]). G.m. Eva Aadne, f. 1954 på Sem, frisør, datter av Arthur Bergan, født 1921 Sem, og Sofie Bergan, f.1924 Sem. Barn: 1. Rita Aadne Ludviksen, f. 1978 i Andebu (Tbg), g.m. Jon Arvid Ludviksen; bosted Oslo. 2. Trine Lise Aadne, f. 1981 i Andebu (Tbg), samboer m. Olaf Hansen Haugan, bosted Sandefjord. Bilde av eiendomen; se [[Medium:016_063_017.jpg|Granheimvn.15]]. Egil og Eva Aadne flyttet 2012 til Sandefjord, mens Eva driver fortsatt egen frisørsalong i Andebu sentrum.<br /> Feste nr. 17 er i 2012 overdratt til ''Mette Sukke'' og ''Ole Håkon Sulutvedt''.<br /> <br /> ====Feste nr. 18, «Granheimveien 17» 0,75 mål====<br /> [[Fil:016_063_018.jpg|200px|mini|Granheimveien 17]]<br /> Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Arvid Løberg'' i 1976. Overtatt av arvingene ''Odd Bjarne, Asbjørn, Einar og Arne Gunnar Løberg'' med 1/4 part hver i 1999 som overdro det til ''Thor Arne Bach'' og ''Hege Johansen'' med hver sin 1/2 del i 2000. Thor Arne Bach overtok det hele i 2011.<br /> <br /> ====Feste nr. 19, «Granheimveien 19» 0,85 mål====<br /> <br /> Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Terje Nilsen'' i 1977. Terje Nilsen, f. 1955 Nøtterøy, bilmekaniker, sønn av Bent og Finn Nilsen Nøtterøy.; flyttet fra Andebu til Tønsberg. G. 1976 m. Marit Klausen, f. 1956 i Andebu (Tbg), datter av Gudrun og Bjarne Klausen. De ble skilt i 1992. Barn 1. Thomas Nilsen, f. i 1976 Andebu (Tbg), bosted Tønsberg. 2. Monica Ree, f. Nilsen 1980 i Andebu (Tbg), g.m. Kenneth Ree, bosted Andebu. Festet overtatt av ''Marit Klausen'' i 1993.<br /> <br /> ====Feste nr. 20, «Granheimveien 21» 0,70 mål====<br /> [[Fil:016.063.020.jpg|200px|mini|Granheimveien 21]]<br /> Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Bengt Eilertsen'' i 1977. Overtatt av ''Gunnar Aanonsen'' i 1985. ''Oddleiv Norvald'' og ''Ragnhild Høstfloth'' overtok med hver sin 1/2 part i 1988. <br /> <br /> I 1997 overtok ''Pål Skoli'' og ''Janneke Skoli Eilertsen'' med hver sin 1/2 part. Pål Skoli, f. 1972 i Kodal, mekaniker, flyttet til Andebu sentrum 1978, sønn av Kjell Skoli, f. 1952 i Kodal og Lisbeth Skoli, f. 1953 i Kodal. G.m. Janneke Skoli, f. Eilertsen 1978 i Andebu(Tbg), datter av Bengt Eilertsen og Heidi Eilertsen, f. Gravdal, bosted Skifabrikkgata 1. Barn: 1. Vetle Mathias Skoli, f. 1996 i Andebu(Tbg), skoleelev TIP, bosted Andebu. 2. Maren Sofie Skoli, f. 2000 i Andebu(Tbg), skoleelev, bosted Andebu. Pål Skoli har industrimekanikerfagbrev, fagbrev som kjemiprosessoperatør og arbeider som servicemekaniker hos Fuglesang AS. Har som hobby fiske- og friluftsliv.<br /> <br /> ====Feste nr. 21, «Granheimveien 23» 0,73 mål====<br /> [[Fil:016_063_021.jpg|200px|mini|Granheimveien 23]]<br /> Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Kjell Ellefsrød'' i 1977, personalia se [[Bakke#Bruksnr._10.2C_Skaubo_.28skyld_2_.C3.B8re.29.|Skaubo]] og gnr. 42 bnr 6, Hedde. <br /> ''Martin Tangen'' overtok i 1985. F. 1918 på Tangen i Hedrum, d. 2013 i Andebu. Utdannet møbelsnekker, men var yrkesaktiv som bygningssnekker. G.m. Anne Dorthea, f. Holand 1918 på gnr. 113 Nedre Holand, d. 2013 i Andebu. Barn: 1. Anne Marie, f. 1946, gm. Harald Haakestad, f. 1941, fra Tjølling; ekt. oppløst. 2. Solveig, f. 1949, gm. Bjørn Brathagen, f. 1947 i Hedrum. 3. Astrid, f. 1951, gm. Gunnar Gallis, f. 1948 i Andebu, personalia se gnr. 41 bnr. 8. 4. Heidi Merethe, f. 1959, gift 1) Knut Kværne, f. 1946 i Sandefjord; ekt. oppløst, 2) Ronny Bakkehaug f. 1960, bosatt Holmestrand. Tangen videreførte til<br /> ''Leszek Bujak'' og ''Zdzislawa Barbara Mitziolek'' i 2012. Leszek Bujak, sveiser, f. 1969 i Borowa i Polen, sønn av Adam JR; samboer m. Zdzislawa Barbara Mitziolek, renholder, f. 1974, datter av Jan og Jadwiga Janiccy i Polen. Barn: 1. Mateusz Pawel Mitziolek, f. 2003 i Polen, sønn av Bartosz og Zdzislawa Barbara, bosted Andebu, 2. Adam Bujak, f. i Andebu, sønn av Leszek Bujak og Zdzislawa Barbara Mitziolek, bosted Andebu.<br /> <br /> ====Feste nr. 22, «Granheimveien 25» 0,68 mål====<br /> [[Fil:016_063_022.jpg|200px|mini|Granheimveien 25]]<br /> Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Borghild Bringaker'' i 1977. Overført til ''Lars Anders Berg'' i 2002 som videreførte til <br /> <br /> ''Paul Kristian Berg'' i 2004. Paul Kristian er for tiden pensjonist, f. 1925 Andebu, sønn av Lars Berg, f. 1885 på Berg og Sigrid Berg, f. 1891 (personalia se [[Berg]] gnr. 41, bnr. 3). G.m. tidl. lærer, nå pensjonist, Margrete Berg, f. 1924 på Nedstrand i Ryfylke, datter av Marie og Anders Musland fra Nedstrand Ryfylke. Barn 1. Lars Anders Berg, banksjef f. 1966 i Andebu, samboer m. Tone Pedersen Kerre, sykepleier, f. 1969, (personalia se [[Berg]] gnr. 41, bnr. 3). 2. Sigmund Berg, pianostemmer, f. 1969 i Andebu, g.m. Cathrine Ellefsrød, lærer, f. 1972; (personalia se [[Berg]] gnr. 41, bnr. 37, Kirrilbakken).<br /> <br /> ====Feste nr. 23, «Granheimveien 27» 0,86 mål====<br /> <br /> Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Olav Hagen'' i 1977. F. 1934. Hagen var i en årrekke lærer i naturfag og matematikk på Andebu ungdomsskole.<br /> <br /> ====Feste nr. 24, «Granheimveien 29» 0,73 mål====<br /> <br /> Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Odd Bjarne Løberg'' i 1977.<br /> <br /> ====Feste nr. 25, «Granheimveien 31» 0,82 mål====<br /> [[Fil:016_063_025.jpg|200px|mini|Granheimveien 31]]<br /> Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Egil Rødland'' i 1977, f. 1951 i Andebu (Tbg), EDB-konsulent, sønn av Reidar Rødland, f. 1905, d. 1975 og Agnes Rødland, f. 1912, d. 1993. G.m. Laila Rødland, f. 1953 i Evje, d. 2020, lærer, datter av Arnfin og Marie Risdal. Barn: 1. Ingrid Rødland Jørnsen, f. 1977 i Andebu (Tbg), sosionom, g. m. Henning Jørnsen, f.1974, revisor, bosted Revetal. 2. Øyvind Rødland, f. 1980 i Andebu (Tbg), sosionom, g.m. Maribel Rødland, f. 1980 i Andebu (Tbg), bakteriolog, bosted Tønsberg.<br /> <br /> ====Feste nr. 26, «Bokeveien 1» 0,74 mål====<br /> O<br /> Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Rolf A. Jæger'' 1979. Festet omfatter også gnr. 18 bnr. 33 fnr. 16. Jæger var i mange år kommunelege i Andebu. Overtatt av ''Rune Hansen'' og ''Toril Rasmussen'' med hver sin 1/2 del i 1999. ''Rune Hansen'' overtok Toril Rasmussens del i 2006. Viderefestet til ''Tommy Fredriksen'' og ''Linda Beate Isaksen'' 2008 som i 2013 solgte til ''Lukasz Piotr Basista'' og ''Wioleta Basista''.<br /> <br /> ====Feste nr. 27, «Granheimveien 24» 0,8 mål====<br /> [[Fil:016_063_027.jpg|200px|mini|Granheimveien 24]]<br /> Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Yngvar Knippen'' i 1979. Festet er også del av gnr. 18 bnr. 33 feste 22. F. 1948 i Andebu, seniorrådgiver i postverket, sønn av Gunnar Knippen, f. 1911, og Lovise Knippen, f. 1918. G. m. hjelpepleier Wenche Knippen, f. 1953 i Stokke, datter av Sigurd Eriksen, f. 1924, d. 2011, og Gunvor Eriksen, f. 1927 i Stokke. Barn: 1. Eirik Knippen, sjåfør, f. 1977 på Nøtterøy, g.m. barne- og ungdomsarbeider Elisabeth Bu, f. 1979; bosted Andebu. 2. Marius Knippen, terminalarbeider, f. 1981 i Andebu, samboer m. terminalarbeider Anne Kathrine Roppestad, f. 1976; bosted Larvik.<br /> <br /> ====Feste nr. 28, «Granheimveien 26» 0,24 mål====<br /> [[Fil:016.063.028.jpg|200px|mini|Granheimveien 26 med Dodge og Honda]]<br /> Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Sverre Gallis'' i 1979 som del av en tomt som også er også del av gnr. 18 bnr. 33 fnr. 24. F. 1952 i Andebu (Tbg), verkstedsleder hos Unibuss, sønn av Odd Gallis, f. 1912, og Randi Gallis, f. Kristiansen 1914 på Kongsberg, personalia se gnr. 41, bnr. 8 [[Berg#Bruksnr._8.2C_Lensmannsg.C3.A5rden|Berg]]. G. 1975 m. omsorgsarbeider Marit Irene Gallis, f. 1953 i Re, datter av Øystein Lunde, f. 1920 i Vivestad, d. 2012, og Ella Lunde, f. Skarsholt 1924 i Vivestad. Barn: 1. Terje Lunde Gallis, avdelingsleder i montasjefirma, f. 1977 i Andebu (Tbg), samboer m. student Tale Haugan, f. 1974, med bosted Gravdal Andebu. 2. Erlend Lunde Gallis, teknisk konsulent i Toyota, f. 1980 i Andebu (Tbg), samboer m. sykepleier Kristin Gjestad, f. 1982 i Tromsø, bosted Trollhaug Andebu.<br /> <br /> ====Feste nr. 29, «Kjærlighetsstien 5 - 7 - 9 - 11» 5,6 mål====<br /> <br /> Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Granheim Pensjonistboliger'' 1979. På denne eiendommen ble det bygd fire små tomannsboliger. Byggmester Anton Hillestad oppførte boligene for Andebu kommune.<br /> <br /> ====Feste nr. 30, «Kjærlighetsstien 1 &amp; 3» 1,1 mål====<br /> <br /> Festet av Andebu kommune og bortfestet til ''Granheim Funksjonærboliger'' 1979. Overtatt av ''Andebu kommunale Boligstiftelse'' i 1998.<br /> <br /> ===Bruksnr. 64, Trafotomt (skyld 4 øre) 4,0 mål=== <br /> <br /> Utskilt fra bnr. 23 til ''Andebu kommune'' i 1975 og overført til ''Vestfold Kraftselskap '' i 1977 og viderført til ''Vestfold Kraft Nett A/S'' i 1998.<br /> Strømmen som blir brukt i Andebu blir her transformert ned til lavere spenning og herfra sendt ut til brukerne.<br /> <br /> ===Bruksnr. 65, Tomtearrondering (skyld 1øre) 0,83 mål=== <br /> <br /> Utskilt fra bnr. 58, Odd H. Kolkinn i 1975 til ''Andebu kommune'' for arrondering tomter i Askjemfeltet 1978.<br /> <br /> ====Bruksnr. 65, Tomt nr. 1 arr. (skyld 1øre) 0,23 mål==== <br /> <br /> Utskilt fra b.nr. 58 Odd H. Kolkinn til ''Trond Erlend Vegger'' i 1980.<br /> <br /> ===Bruksnr. 66, Andebubanen (skyld 40øre) 39,6 mål=== <br /> <br /> Utskilt fra bnr. 7 i 1975 til ''Andebu kommune'' for idrettsanlegg. Areal i 2013 ifølge Skog og landskap er 35,2 mål. Eiendommen ble ekspropriert av Andebu kommune. Andebu idrettslag disponerer et areal på 15 mål til idrettsbane. På fotballbanen ble det lagt kunstgras i 2009. <br /> Deler av restarealet disponeres av Andebu skole.<br /> <br /> ===Bruksnr. 67, Slottet II (skyld 2 øre) 1,77 mål=== <br /> <br /> Utskilt fra bnr. 56 i 1975 til ''Kåre Hotvedt''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 68, Eikely II (skyld 3 øre) === <br /> <br /> Utskilt fra bnr. 4 i 1975 til ''Agnes Solberg''.Sammenføyd med bnr. 49 i 1986. Utgått.<br /> <br /> ===Bruksnr. 69, Televerket (skyld 1 øre) 1,00 mål=== <br /> <br /> Utskilt fra bnr. 56 i 1976 til ''Kolbjørn Hotvedt''. Samme år overført til ''Den Norske stat v/Televerket''<br /> <br /> ===Bruksnr. 70, Tomtearrondering (skyld 1 øre)=== <br /> <br /> Utskilt fra bnr. 16 i 1978 til ''Solveig Bjørnstad''. Samme år overført til ''Andebu kommune'' og sammenføyd med bnr. 58, Kinnås til ''Odd H. Kolkinn'' i 1979.<br /> <br /> ===Bruksnr. 71, Soltun (skyld 1 øre) 1,58 mål=== <br /> <br /> Utskilt fra bnr. 16 i 1979 for ''Solveig Bjørnstad''. Bortfestet til ''Arne Trolldalen'' og ''Finn Trolldalen'' i 1982/83. og overført ''Finn Trolldalen'' i 1985. Personalia se; [[Andebu_prestegård#Bruksnr._16.2C_Granheim_.28skyld_11_.C3.B8re.29|Granheim]]. <br /> Finn Trolldalen, f. i Stavanger 1947, øyenlege i Sandefjord, sønn av Arne Trolldalen, f. 1914, og Kirsten Trolldalen, f. 1916. G.m. Elisabeth Joan, f. Lees 1947, datter av Joan Lees, f. 1923, og Hans Johan, f. 1912. Flyttet til Andebu 1983. Barn: 1. Arne, f. i Bærum 1972. 2. Kristin, f. i Gjøvik 1975.<br /> <br /> ===Bruksnr. 72, (skyld 1 øre) 0,15 mål=== <br /> <br /> Utskilt fra bnr. 16 i 1979 til ''Kolbjørn Hotvedt''. Videreført til ''Asta Emilie Hotvedt'' i 1990 og s.å. videre til ''Andebu Elverk''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 73, Løkka 2 (skyld 1 øre) 1,23 mål=== <br /> <br /> Utskilt fra bnr. 3 i 1981 til ''Solveig og Anton Gran''. Videreført til ''Knut Ruggesæter'' i 1986 og senere sammenføyd med bnr. 34 i 1986.<br /> <br /> ===Bruksnr. 74, Gang/sykkelvei RV 307 – 12,0 mål=== <br /> <br /> Etablert i 1985 til ''gang/sykkelvei''. Grunneier er Statens vegvesen.<br /> <br /> ===Bruksnr. 75, Gang/sykkelvei RV 307 – 12,9 mål=== <br /> <br /> Etablert i 1985 til ''gang/sykkelvei''. Grunneier er Statens vegvesen.<br /> <br /> ===Bruksnr. 76, Gang/sykkelvei RV 305 – 5,1 mål=== <br /> <br /> Etablert i 1985 til ''gang/sykkelvei''. Grunneier er Statens vegvesen.<br /> <br /> ===Bruksnr. 77, Ødegården – 6,1 mål=== <br /> [[Fil:016.077.001.jpg|mini|Ødegården oppgradert]]<br /> Ødegården er sikkert siste husmannsplassen som ble ryddet under Andebu prestegård og ble gitt bnr. 5, men småbruket opphørte da det ble sammenføyet med bnr. 12 Kullerød og bnr. 24 Mellom Kullerød i 1989 som også var opprinnelig husmannsplasser. Jord og skog er da skilt ut fra bruket og bygninger er utvidet og totalrenovert.<br /> <br /> Etablert i 1987 for ''Hans Anders Kjærås'' og s. å. overført til ''Rolf H. Therkelsen'' og deretter i 1994 overtatt av ''Steinar Hansen''. Han solgte videre til <br /> <br /> ''Tor Anders Solheim'' og ''Evelyn Aasrum Solheim'' i 2012. Tor Anders Solheim, f. 1969 i Tønsberg, d. 2015. Var selvstendig næringsdrivende entreprenør og utdannet skogsagronom, sønn av Toril og Ragnar Solheim, Høyjord; g.m. Evelyn Aasrum Solheim, f. 1971 i Andebu, datter av Johannes Aasrum og Eva Stålerød Aasrum, Andebu. Barn: 1. Theodor Aasrum Solheim, f. 1999, bosted Andebu. 2. Mathilde Aasrum Solheim, f. 2004, bosted Andebu.<br /> <br /> ===Bruksnr. 78, Kjørkåsveien nr. 6 – 0,2 mål=== <br /> <br /> Etablert i 1987 for Andebu kommune og overdratt i 1988 til ''Kristine Langseth'' og senere overført til ''Knut Rune Saltnes'' og ''Hege Saltnes'' i 1995. Videreført til ''Anders Høiberg'' og ''Trine Bjørgan Høiberg''i 2004. Eiendommen er et tilleggsareal og ble overført til bnr. 150 i 2007 da den ble kjøpt av ''Mohamed Ben Mahmoud Jaber'' og ''Samia Bent Yahia Kaabia''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 79, Andebuveien 11 – 2,1 mål=== <br /> <br /> Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og i 1989 overført til ''Bergljot Askjem''. I 1997 overtatt av ''Arvid Askjem'' og ''Ingrid Johanne Wegger'' med hver sin 1/2 part. ''Arvid Askjem'' overtok det hele i 1998. Tidligere feste nr. 15 hvor personalia finnes.<br /> <br /> ===Bruksnr. 80, Kjærlighetsstien 2 – 8,1 mål=== <br /> <br /> Etablert i 1988 fra feste nr. 1 for ''Andebu Prestegård'' og i 1989 overført til ''Ann-Mari Bergan Nicolaysen''. I 1993 overtatt av ''Inger Bergan Nicolaysen'' og ''Jan Petter Jahre'' med hver sin 1/2 part.<br /> <br /> ===Bruksnr. 81, Fjell - Andebuveien 981 – 2,3 mål=== <br /> [[Fil:016_081_001.jpg|200px|mini|Fjell.]] <br /> Etablert i 1988 til ''Andebu Prestegård'' og i 1989 overført til ''Asta Emilie Hotvedt''. I 1998 overtatt av ''Kåre Hotvedt'', ''Grethe Hovinbøle'', ''Bjørnar Dahl Hotvedt'' og ''Anniken Hotvedt Sundby'' og s.å. videreført til ''Kari Hotvedt''.<br /> <br /> Dette var i en periode framhuset på Åsgård, da det gamle ble revet 1983, og det var her Kristian Hotvedt drev en liten kolonialforretning etter krigen i et par årtier. Bygningen er nå imidlertid utleid til frisørsalong og en boligenhet. Andebu Elektro AS overtok i 2003. Tidligere feste nr. 11.<br /> <br /> ===Bruksnr. 82, Bergstien 6 &quot;Manhattan&quot; – 2,4 mål=== <br /> <br /> Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og i 1989 solgt til ''Kåre Skatvedt'' og i 2012 videresolgt til ''Kjetil Moe, Elisabeth Dahl og Jørgen Dahl Moe''. Tidligere feste nr. 32, etablert i 1961 for Erik Sparre.<br /> <br /> 07.02.2022 - Solgt til ''Prosjekt Bergstien 6 As''<br /> <br /> ===Bruksnr. 83, Bergstien 8 (Tidl. Trollstien 8) – 4,0 mål=== <br /> [[Fil:016.083.001.JPG|200px|mini|Trollstien 8.]] <br /> Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og i 1989 solgt til ''Thor Wrangsund'' som etter sin død overlot det til sin sønn ''Steinar Wrangsund''. Tidligere fest nr. 33. I 2009 kjøpte ''Snekkerkompaniet AS'' eiendommen som oppførte et treetasjes leilighetskompleks med 18 selveierseksjoner som stod ferdig i 2012.<br /> <br /> ====Bergstien 8, seksjon 1 ====<br /> <br /> Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Halvdan Næss'' og ''Petrine Wilhelmine Olsen''.<br /> <br /> ====Bergstien 8, seksjon 2 ====<br /> <br /> Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Birger Sukke''. F. 1949 i Høyjord(Tbg), sønn av Harry Sukke, f. 1923 i Høyjord (Tbg), og Kristine Sukke, f. 1920 i Høyjord (Tbg). G.m. Else Sukke, f. Skorge 1950 i Sandefjord, datter av Harald Skorge, Bråvoll, f. 1918, og Solveig Skorge, Bråvoll, f. 1920. Barn: 1. Tommy Sukke, f. 1970 i Høyjord (Tbg), elektriker, samboer m. Sølvi Reidun Hansen, f.1968, bosted Andebu. 2. Jørn Sukke, f. 1971 i Høyjord (Tbg), elektroingeniør, samboer m. Mona Gran Sukke, f 1971 i Høyjord (Tbg), bosted Andebu.<br /> <br /> ====Bergstien 8, seksjon 3 ====<br /> <br /> Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Oliva Gåsland Olsen'' og ''Hans Kristian Olsen''. Hans Kristian Olsen var i mange år eier av gården Nedre Gjermundrød gnr. 22 bnr. 1. Flyttet til Trollstien fra Klokkeråsen.<br /> <br /> ====Bergstien 8, seksjon 4 ====<br /> <br /> Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Martin Taranrød''.<br /> <br /> ====Bergstien 8, seksjon 5 ====<br /> <br /> Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Anne Lise Aulesjord'' og ''Bjarne Aulesjord''. Bjarne Aulesjord, f. 1939, d. 2022 i Andebu (Tbg), pensjonist, sønn av Elida og Ole Aulesjord. G. 1964 m. Anne Lise Aulesjord, f. Ellefsen 1943 i Andebu, pensjonist, datter av Nils Ellefsen, f. 1915, og Hilda Ellefsen, f. 1918 i Andebu, personalia se gnr. 42, bnr. 1. [[Lerskall#Bruksnr._1_.28skyld_mark_1.2C24.29|Lerskall]]. Barn: 1. Ronny Aulesjord, f. 1969 i Andebu (Tbg), d. 2016, industriarbeider, samboer m. Kari Hotvedt, bosted Andebu. 2. Cecilie Aulesjord, f. 1974 i Andebu (Tbg), dataingeniør, bosted Sandefjord. Solgte sin tidligere eiendom på Lerskall til Antje Heinrich og Jørn Erik Bøe.<br /> <br /> ====Bergstien 8, seksjon 6 ==== <br /> <br /> Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Torbjørn Skjelland''. F. 1932, pensjonist, sønn av Thora Skjelland f. 1902 og Kristoffer Skjelland f. 1887, g. m. Solveig Skjelland f. Foss 1939 Barkåker, datter av Gunborg Foss f. 1902 Arnadal. Barn 1. Merete f. 1965 2. Roar f. 1970, personalia se; [[Mellom_Holt#Bruksnr._6_.26_.2812.29.2C_Fjellbo_.28skyld_2_.C3.B8re.29_2.2C0_m.C3.A5l.|Fjellbo]]<br /> <br /> ====Bergstien 8, seksjon 7 ====<br /> <br /> Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Marit Horntvedt'' og ''Karl Horntvedt''. Karl Horntvedt, f. 1927 Stokke, d. 2019, pensjonist og tidligere tømrer, flyttet til Høyjord 1930, sønn av Kristian Horntvedt, f. 1895 og Nora Olava Horntvedt, f. 1898. G. 1950 m. Marit Horntvedt, f. Bakkeland 1931 i Høyjord, husmor, datter av Asbjørn Bakkeland, f. 1907 og Agnes Marie Bakkeland, f. 1903 i Høyjord. Barn: 1. Tore Asbjørn, f. 1951 i Høyjord (Tbg), kjemi-ingeniør, g.m. Liv Horntvedt, f. Christensen 1951, postbetjent, bosted Skjetten. 2. Grete, f. 1955 i Høyjord (Tbg), husmor, g. m. Bent Henry Sørsdal, f. 1954, d. 2022, pølsemaker, bosted Vivestad. Solgte sin tidligere eiendom «Kronli» til Albertas Tamulis og Rasele Tamuliene.<br /> <br /> ====Bergstien 8, seksjon 8 ====<br /> <br /> Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Arne Furuheim''. F. 1937 Andebu(Tbg), pensjonist, sønn av Karoline og Halvor Furuheim; g. 1972 m. Anne Margrethe Furuheim, f. Skau 1948 i Høyjord, pensjonist, datter av Ellen Skau, f. 1917 i Høyjord, og Arne Skau. f. 1915 Høyjord. (Solgte sin tidl. eiendom til Jon-Gisle Johnsen og Ann Kristin Langli).<br /> <br /> ====Bergstien 8, seksjon 9 ====<br /> <br /> Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Helga Marie Setre'' og ''Svein Willy Setre''. Svein W. er f. 1942 i Andebu (Tbg), pensjonist, sønn av Ingolf og Kristiane Marie Setre. G.m. Helga Marie Setre, f. Hansen 1946 i Sandefjord, AF-pensjonist, datter av Kåre og Synnøve Hansen, Sandefjord. Barn: 1. May Lisbeth Setre, f. 1964 i Andebu (Tbg). 2. Monica Setre, f. 1967 i Andebu (Tbg). Solgte sin tidligere eiendom til Rune Hogstvedt &amp; Marie Rødberg.<br /> <br /> ====Bergstien 8, seksjon 10 ====<br /> <br /> Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Reidar Næss''.<br /> <br /> ====Bergstien 8, seksjon 11 ====<br /> <br /> Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Heidi Aas'' og ''Trond Aas''. Trond Aas, f. 1962 i Ramnes(Tbg),daglig leder, flyttet til Andebu 1990, sønn av Kristen Aas, f. 1930 i Ramnes og Solveig Aas, f. 1936 i Ramnes. G.m. Heidi Aas, f. Brynjulfsen 1965 i Andebu, datter av Svein Brynjulfsen, f. 1938 i Andebu, og Gerd Brynjulfsen, f. 1942 i Andebu. Barn: 1. Martin Aas, f. 1989 i Andebu(Tbg), prosessoperatør, samboer m. Hanne Thorstein Gjerdrum f.1990, kokk; bosted Sandefjord. 2. Sebastian Aas, f. 1992 i Andebu (Tbg), prosessoperatør, samboer m. Therese Solly, f 1994 i Andebu (Tbg), student; bosted Andebu.<br /> <br /> ====Berglstien 8, seksjon 12 ====<br /> <br /> Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Anny Brudal''. F. Brudal 1945 i Andebu (Tbg), pensjonist, datter av Dagny Hermansen Sønseth, f. 1924, d. 1992 i Høyjord, personalia se gnr. 84 bnr. 2. G. 1967 m. Odd Arnfinn Brudal, f. 1941 i Andebu (Tbg), pensjonist, sønn av Borghild Brudal, f. 1905 i Burvald Andebu, d. 1970, og Johan Henrik Brudal, f. 1909 i Hedrum, d. 1995 i Andebu. Barn: 1. Kari Anne Brudal Samuelsen, f. 1968 i Andebu (Tbg), g. m. Morten Samuelsen, f. 1960, kjøpmann/dalig leder; bosted Teie. 2. Bente Sønseth Olavessen, f. 1970 i Andebu (Tbg), g.m. Thomas Olavessen, f. 1970 i Tønsberg, tømrer/daglig leder; bosted Stokke. (Solgte s. å. &quot;Sønset&quot; gnr. 84 bnr. 2).<br /> <br /> ====Bergstien 8, seksjon 13 ====<br /> <br /> Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Arild Gulli''. F. 1949 i Andebu (Tbg), flymekaniker, sønn av Arne Gulli, f. 1921, d. 2002 i Andebu, og Jenny Gulli, f.1924, d. 1995, personalia se gnr. 21 bnr. 2. G. m. Eli Helliesen Gulli, f. 1951 på Høyland Sandnes, tannhelsesekretær, datter av Kjellaug Helliesen, f. 1932 på Sandnes, d. 2012, og Thor Helliesen, f. 1925 på Sandnes. Barn: 1. Malin Gulli, f. 1971 Andebu (Tbg), namsmann, samboer m. Rune Sigbjørnsen, f. 1965, politimann; bosted Nesodden. 2. Jane Gulli Rindedal, f. 1975 i Andebu (Tbg), kokk, g. m. Frode Rindedal, f. 1971, siv. ingeniør; bosted Andebu. 3. Tom Arild Gulli, f. 1984 i Andebu (Tbg), flytekniker, samboer m. Elinor Abrahamsen, f. 1986, pedagogisk leder; bosted Sandefjord.<br /> <br /> ====Bergstien 8, seksjon 14 ====<br /> <br /> Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Arne Bjørndal'' og ''Astri Elisabeth Bjørndal''. Arne, f. 1932 i Kodal, bonde, sønn av Ivar Bjørndal, f. 1894, og Ruth Bjørndal, f. 1903, personalia se [[Bjørndal]], gnr. 117 bnr. 2. G.m. Astri Elisabeth, f. Holm 1930 i Brunlanes, datter av Julie og Erik Holm, Gimle i Larvik. Barn: 1. Per Ivar Bjørndal, f. 1955 i Kodal, faglærer, bonde og barnehagedrift, gift m. Inger Grete Rotli, radiograf; bosted Bjørndal Kodal. 2. Hanne Birgitte Bjørndal, f. 1959 i Kodal, miljøarbeider. 3. Lars Bjørndal, f. 1964 i Kodal, sjåfør, sambo m. Kristin Langlid, sykepleier; bosted Byneset Trondheim. 4. Elisabeth Frednes, f. Bjørndal 1967, storskolen i Sandefjord, g.m. Terje Frednes, anleggssjåfør; bosted Sandefjord. Solgte gården i Kodal til Per Ivar Bjørndal.<br /> <br /> ====Bergstien 8, seksjon 15 ====<br /> <br /> Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Fredrik Eskedal''. Eskedal er sønn av Ragnhild og Anker Eskedal.<br /> <br /> ====Bergstien 8, seksjon 16 ====<br /> <br /> Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Helga Ring Nystuen'' og ''Bjørn Nystuen''. Bjørn Nystuen, f. 1940 i Elverum, d. 2022, pensjonert spes. lærer, flyttet til Andebu 1966, sønn av Asbjørn Nystuen, f. 1898, d. 1965, og Sigrid Beate Nystuen, f. 1910, d. 1994. G.m. Helga Nystuen, f. 1941 i Oslo, datter av Margaret Ring Søyland og Konrad Johannes Søyland. Barn: 1. Cecilie Nystuen Lie, f. 1965 i Oslo, tannlegeassistent, g.m. Bjørn Lie, f. 1967; bosted Vear i Stokke. 2. Erik Nystuen, f. 1967 i Andebu, avd.leder, g m. Monika Riise Nystuen, f. 1969, aktivitetsleder; bosted Horten. 3. Truls Nystuen, f. 1968 i Andebu, bygningsnekker, g.m. Aina Smedsrud Nystuen, skoleassistent; bosted Andebu. 3. Sverre Nystuen, f. 1971 i Andebu, avd. leder Elverk, samboer m. Sara Bengtsson, f. 1979 i Sverige, lærer; bosted Varberg Sverige. 4. Wenche Nystuen, f. 1973 i Sandefjord, tannlegeass./sykepleier, samboer m. Roar Skjelland, f. 1972, daglig leder i grustak; bosted Andebu.<br /> Bjørn Nystuen tidl. lærer og audiopedagog. Har 1 årsstudium med veiledningspedagogikk og 1/2 årsstudium med tegnspråk/lingvistikk. Har vært avd. leder for hørselspedagogen i Vestfold, bygd app.enheter for hjelpemiddel til hørselshemmede, vært konsulent for døvblinde, vært veileder/rådgiver for autisme. Tidligere bosatt i Askeveien 7 (Gnr.18, bnr.38, fnr.8)<br /> <br /> ====Bergstien 8, seksjon 17 ====<br /> <br /> Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''John Ring Søyland''. F. 1941 i Oslo, pensjonist fra 2005, flyttet fra Trondheim i 2012, er sønn av Johannes Konrad Søyland, f. 1888, d. 1976, og Margaret Dagny Søyland (f. Ring) f. 1900, d. 1984.<br /> <br /> ====Bergstien 8, seksjon 18 ====<br /> <br /> Solgt fra Snekkerkompaniet AS i 2012 til ''Kjetil Moe''. F. 1965 i Tønsberg, snekker, sønn av Knut Moe, f. 1930 i Høyjord, og Marit Moe, f. 1935 i Andebu. G. 2008 m. Elisabeth Dahl Moe, f. 1966 i Larvik, tannhelsesekretær, datter av Sven-Åge Dahl, f. 1945 i Andebu og Rønnaug Dahl, f. 1941 i Andebu. Barn: 1. Jørgen Dahl Moe, f. 1996 i Andebu (SiV), skoleelev og bosted Andebu. Kjetil Moe er prosjektleder i Snekkerkompaniet AS Barkåker; se websiden http://www.nordbohus.no/tonsberg.<br /> <br /> 01.09.2021 - Solgt til ''Anne Gåsholt Borgen'' og ''Tor Borgen.''<br /> <br /> ===Bruksnr. 84, Bankbakken 3 – 2,8 mål=== <br /> <br /> Etablert i 1968 fra bnr. 1 ''Andebu Prestegård'' som feste nr. 26, utgått fra feste nr. 25 &quot;Bjørgo&quot; og s. å. overført til'' Anny Skarsholt''. Overført i 1988 til dette bnr. Anny Skarsholt, f. 1922 i Tyssedal i Fjaler, lærer, flyttet til Andebu i 1922, datter av Johannes Solberg, f. 1894, og Sofie Amanda Solberg, f. 1899. G.m. Jens Skarsholt, f. 1919 i Østre Flåtten, d. 2014, sønn av Gunvald Skarsholt, f. 1895 og Gunvor Hotvedt Skarsholt, f. 1895. Barn: 1. Gunnar Skarsholt, pesonalia se gnr. 65 bnr. 1 «Vesleeng». 2. Laila, f. 1950, g.m. sjåfør Roger Morten Leegaard fra Sem, f. 1949. 3. Signe Gro, f. 1962. Se også bnr 25. Tomten ble videreført til Opplysningsvesenets Fond 1988 og så overdratt til ''Gunnar Skarsholt'' i 2007.<br /> <br /> ===Bruksnr. 85, Bankbakken 11 – 3,3 mål=== <br /> <br /> Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og i 1989 overført til ''Gunnar Hotvedt''. ''Tor Aaberg'' og ''Nina Hotvedt Aaberg'' overtok med hver sin 1/2 part i 1999. ''Nina Hotvedt'' overdro i 2002 til ''Tor Aaberg'' som 2011 solgte til ''Odd Kenneth Kolstad Askjem''. Personalia se Askjem gnr.18, bnr.1.[[Askjem#Bruksnr._1_.28skyld_mark_3.2C99.29|Borrone]] Er sambo m. Hege Nystuen, f. 1984 Sørum kommune, datter av Irene og Rolf Erik Nystuen.<br /> <br /> ===Bruksnr. 86, Andebu Sparebank - Bankbakken 2 – 3,1 mål=== <br /> [[Fil:016_086_002.jpg|200px|mini|Andebu Sparebank før 2015.]]<br /> Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og i 1989 overført til ''Andebu Sparebank''.<br /> <br /> Kortversjon av bankens historie, tilbakeblikk etter 150 års drift :<br /> <br /> Andebu Sparebank ble etablert 19. november 1863. Prest og ordfører Jens Hovland Otterbech tok initiativet til opprettelsen og regnes som [[Fil:016_086_003.jpg|200px|mini|Andebu Sparebank etter utvidelsen.]]grunnlegger av banken. Han døde imidlertid rett etter at bankplanen var godkjent i departementet sommeren 1863 og fikk således aldri oppleve åpningen av banken. <br /> Bankens grunnfond var ved opprettelsen på 309 spesidaler og virksomheten ble ledet av en direksjon på fem medlemmer valgt av innskyterne. Lensmann H. W. Larsen ble bankens første formann og Niels Nilsen Myhre var kasserer. Fram til 1882 holdt banken til i Communalstua ved prestegården. I 1882 flyttet banken til Gulli, i boligen til kasserer Ole Sørensen. Samme år ble åpningstiden utvidet til en dag i uken.<br /> I 1909 ble Hjalmar Trolldalen ansatt som kasserer og banken flyttet til Askjem (Borone). I tillegg til ukentlige åpningstider hadde man nå en bankdag pr måned i Høyjord og Kodal. I Kodal fikk man disponere et rom hos Edv. Trevland i Kodal og i Høyjord hos Samuel Ektvedt på Heimdal. I 1910 var bankens formue på 42 700 kroner og forvaltningskapitalen på 388 000 kroner.<br /> I 1911 fikk banken lokaler i hjemmet til Hjalmar Trolldalen på Granheim. Hjalmar Trolldalen sluttet som kasserer fra 1918, men ble valgt inn i direksjonen og fikk tittelen administrerende direktør. Fra 1918 tiltrådte Ole Bergan i stillingen som kasserer. Lokalene på Granheim beholdt man, men det ble etter hvert klart at det trengtes mer plass. I desember 1923 inngikk man derfor et samarbeid med Andebu Kommune om å bygge det nye herredshuset. Her fikk banken nye tidsmessige lokaler fra 1927.<br /> Ved Hjalmar Trolldalens tidlige død i 1926 valgte styret å ikke videreføre stillingen som administrerende direktør, men gå tilbake til den gamle ordningen med et styremedlem tilstede ved hver åpningsdag. Styret besluttet også å ansette Erling Gulli som assistent.<br /> Andebu Sparebank hadde god vekst fra 1910 og kom gjennom 30-årene uten store tap. Under andre verdenskrig var virksomheten svært begrenset, men banken hadde stor fremgang etter krigen. Dette medførte også behov for mer ressurser, og Ole Bergan ble ansatt i en nyopprettet stilling som administrerende direktør i 1950. I femårsperioden, fra krigen sluttet til 1950, var forvaltningskapitalen økt fra 5,2 millioner til 6,7 millioner. Åpningstidene i 1950 var fremdeles to ganger i uken på hovedkontoret samt to dager i måneden i Kodal og Høyjord.<br /> <br /> På slutten av 50-tallet viste det seg at herredshuset ikke lenger kunne romme både bank og kommune. Dermed startet man planleggingen av et nytt bygg i bankbakken 2. Dette bygget sto ferdig til innflytting i 1960, en ny assistent ble ansatt og først da startet man med daglige åpningstider. I de første årene brukte man bare deler av bygningen til bankdrift. Postkontoret holdt til i vestre fløy fram til 1970, og bygget rommet hele tre leiligheter.[[Fil:150.jpg|mini|Jubileumsvaluta 150 ander]]<br /> Ordningen med «annekser» i Høyjord og Kodal varte helt fram til 1973, da de ble erstattet med bankbuss. Bankbussen hadde stopp på både Heimdal, Kolstad, Bøen, Torp skole, Vidaråsen, Bråvoll, Prestbøen, Hvitstein, Trevland og Sagmyra. Her kunne kundene gjøre de vanligste banktjenestene med innskudd, uttak og betaling av regninger. <br /> Bankbuss-ruta ble redusert da banken etablerte en egen filial i Kodal i 1983. Kodalfilialen ble utvidet i 1997 og har i dag tre ansatte. Bankbussen var i drift helt fram til 1999 da den ble nedlagt av sikkerhetshensyn. Samme år fikk imidlertid kundene tilgang på nettbank.<br /> <br /> Ved bankens 100-årsjubileum i 1963 var formuen på 725 000 kroner. Veksten de neste 25 år var – i likhet med velstandsutviklingen - formidabel. Årstallene for utlån var henholdsvis 8,2 millioner kroner i 1963 og 167,2 millioner i 1987. På samme tid var antall ansatte økt fra 4 til 18 og forvaltningskapitalen vokst fra 12,4 til 245 millioner kroner. Ole Bergan gikk av som banksjef i 1964 og overlot roret til mangeårig kasserer Erling Gulli. Da han gikk av fire år senere ble Kåre Wold ansatt. I 1980 ble Arne Gjone ansatt som banksjef og da han gikk i 2002 begynte dagens banksjef Børre Grovan.[[Fil:016_086_004.jpg|200px|mini|Andebu Sparebanks resepsons-skranke.]]<br /> <br /> På slutten av 70-tallet ønsket mange banker å slå seg sammen til større enheter. I Vestfold resulterte dette i Sparebanken Vestfold som slukte de aller fleste banker i fylket. Også i Andebu ønsket ansatte og styre å være en del av fusjonen. Vedtaket ble imidlertid stanset i forstanderskapet i 1980, ikke minst takket være forstanderskapets formann Thor Wrangsund.<br /> Beslutningen har vist seg å være et lykkelig valg for banken og lokalsamfunnet. Det har vist seg at man kan drive godt som en liten bank, så sant man har samarbeidspartnere på viktige områder. For Andebu Sparebank har det vært viktig å delta i allianser, ikke minst i Eika Gruppen som ble etablert i 2000.<br /> <br /> I 2005 etablerte Andebu Sparebank et eget rådgivningskontor i Sandefjord. Kontoret ble etablert i Dronningensgate sammen med Aktiv Eiendomsmegling. I dag er Sandefjord det største markedet utenfor Andebu. Rådgivningskontoret består av tre ansatte og holdet til i Kirkegata 4 sammen med Andebu Sparebank Eiendomsmegling som ble etablert i 2011. <br /> I bankens jubileumsår 2013 har organisasjonen vokst til 26 ansatte som håndterer ca 8000 kunder og en forvaltningskapital på ca 3 mrd kroner. Bankens formue har økt fra 309 spesidaler til 250 millioner kroner. Banken bidrar til lokalsamfunnet med nære banktjenester, arbeidsplasser og ikke minst betydelige gaver til lag og foreninger. Bankbygget i Andebu har også blitt for lite, så renoveringen av bankbakken 2 startet 2013 og stod ferdig tidlig i 2015. Se bilder av interiøret her; [[Medium:016_086_005.jpg|Andebu Sparebanks velvalgte interiør/farger.]], [[Medium:016_086_006.jpg|Ventesone/minglerom i 1. etg]] og [[Medium:016_086_007.jpg|Styrerom i 2. etg. med Eika`s år-ringer i glassveggen.]]<br /> <br /> ===Bruksnr. 87, Bankbakken 9 – 1,2 mål=== <br /> <br /> Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og i 1989 overført til'' Magnar Torbjørn Holthe'' som i 2000 kjøpte tomten av Opplysningsvesenets Fond. Videresolgt til ''Sverre-Johan Farstad'' og ''Mette Sukke Farstad'' med hver sin 1/2 part i 2000. Overført fra Sverre-Johan Farstad<br /> til ''Mette Sukke Farstad'' i 2007. Videresolgt av Mette Sukke i 2012 til ''Hans Egil Bøe'', f. 1955 Nøtterøy, sønn av Hans Odd Bøe, f. 1927 i<br /> Høyjord, og Elsa, f. Pedersen 1930 på Nøtterøy.<br /> <br /> ===Bruksnr. 88, Solefall – 2,2 mål=== <br /> <br /> Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og s. å. overført til ''Kristian Løverød''. Byggmester Løverød bygde om huset til 2 leiligheter og etablerte en ny liten boenhet på tomten som ble redusert til 1,54 mål etter at bnr 115 ble opprettet for nok en mindre bolig.<br /> <br /> ===Bruksnr. 89, Midtgård – 3,5 mål=== <br /> <br /> Etablert i 1988 for ''Andebu Prestegård'' og 1989 overført til'' Anker Eskedal''. ''Fredrik Eskedal'' overtok i 1989 som overlot det til ''Midtgård Borettslag'' 2000. Se foto; [[Medium:016_089_001.jpg|Midtgård]] .<br /> <br /> ===Bruksnr. 90, Andebu Sentrumsbygg – 5,1 mål=== <br /> [[Fil:016_090_001.jpg|200px|mini|Andebu Sentrumsbygg]] <br /> Etablert i 1989 utskilt fra bnr. 7 Åsgård og s. å. overført til ''Karin Margaret Dahl Myhre''. ''Andebu Sentrumsbygg A/S'' overtok så leien 1989 og framfestet det til ''Andebu kommune'' i 1993. Trond Vegger var byggherre for dette store bygget. Hovedentreprenør var Anton Hillestad. ''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margaret Dahl Myhre'' overtok med hver sin 1/2 part i 1997. Se foto; [[Medium:016_090_002.jpg|Sentrumsbygget]] <br /> <br /> ====«Seksjon nr. 1»====<br /> <br /> Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S og bortfestet til ''Nils og Harriet Gran'' i 1990. ''Nelly Seth'' overtok i 2000. Overdratt til døtrene ''Tove Seth'' og Oddveig Seth'' i 2002 som s. å. videreførte til ''Borghild Bringaker''.<br /> <br /> ====«Seksjon nr. 2»====<br /> <br /> Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S og bortfestet til ''Solveig Medhus'' i 1990. Videreført til '' Geir Bjørnar Johansen'' i 2010.<br /> <br /> ====«Seksjon nr. 3»====<br /> <br /> Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S og bortfestet til ''Lars Svendsrød'' og ''Margit Olava Svendsrød'' i 1990. Videreført til ''Rikke-Lisbeth Skjelland'' i 2010.<br /> <br /> ====«Seksjon nr. 4»====<br /> <br /> Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S og bortfestet til ''Erling Vegger'' og ''Ingjerd Kristine Vegger'' med hver sin 1/2 del i 1990.<br /> <br /> ====«Seksjon nr. 5»====<br /> <br /> Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S i 1990 og bortfestet til ''Bjørn Olav Åsenden'' og ''Gerd-V. Hvarnes Åsenden'' med hver sin 1/2 del i 1991. ''Stiftelsen Hjemmet for Døve'' overtok i 1992, ble senere ble overført til ''Gjesdal kommune'' i 1995.<br /> <br /> ====«Seksjon nr. 6»====<br /> <br /> Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S og bortfestet til ''Steinar Dahl''. ''Andebu kommune'' overtok 1994 som senere ble overført til ''Andebu kommunale stiftelse'' i 1998. Videreført til ''Øyvind Disch Thorvaldsen'' og ''Ida Janova Wåden'' i 2002, til ''Ruth Smedsrud'' i 2005. Sønnene ''Jan Oddvar Smedsrud'', ''Svein Widar Smedsrud'' og ''Trond Einar Smedsrud'' overtok i 2010.<br /> <br /> ====«Seksjon nr. 7»====<br /> <br /> Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S i 1990 og av ''Anil Sharma'' i 1991. Videreført til ''Håvard Høibach'' i 2008. Gikk videre til ''Vitalijs Seleznovs'' i 2011.<br /> <br /> ====«Seksjon nr. 8»====<br /> <br /> Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S i 1990 og s. å. overført til ''Sonja Irene Aspelund''. Videreført til sønnene ''Kjell Aspelund'' og ''Jan Aspelund'' i 2011.<br /> <br /> 27.07.2011 - solgt til ''Alf Arne Hallerud'' og ''Nancy Mariann Eriksen''<br /> <br /> 10.06.2014 - solgt til ''Torild Elisabeth Myhre''<br /> <br /> 20.04.2018 - solgt til ''Gunn Thingsbek'' <br /> <br /> 16.08.2021 - solgt til ''Stiftelsen Signo'' for 2 080 000 kr<br /> <br /> ====«Seksjon nr. 9»====<br /> <br /> Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S i 1990 og s. å. overført til ''Stiftelsen Hjemmet for Døve''.<br /> <br /> ====«Seksjon nr. 10 - 26»====<br /> <br /> Festet fra Andebu Sentrumsbygg A/S i 1990.<br /> <br /> ===Bruksnr. 91, Andebu sentrum park – 3,2 mål=== <br /> [[Fil:016.092.001.jpg|mini|Andebu Prestegåd.]] <br /> Etablert i 1989 fra bnr. 7 Åsgård og s. å. overført til ''Karin Margaret Dahl Myhre'' I 1993 framfestet til ''Andebu kommune''. ''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margaret Dahl Myhre'' overtok med hver sin 1/2 del i 1997. Arealet ligger på samme sted som uthuset på Åsgård og det gamle postkontoret lå.<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 92''', Andebu Prestegård – 1234 mål=== <br /> <br /> Etablert i 1989 for ''Opplysningsvesenets Fond'' og solgt til ''Rolf og Grethe Fevang'' for kr. 1,81 mill. i 1990 med 890 mål på Håsken inkludert Moland bnr. 8 &amp; 10, som sammenføyd med eiendommen i syd ved kirken, utgjør ialt 1234 mål. For detaljert kart, se [[Medium:016.092.003.jpg|Andebu prestegård syd]] og [[Medium:016.092.002.jpg|Andebu prestegård nord]] som fram til 1989 har vært forpaktet bort.<br /> <br /> ''Rolf Fevang'' 1989-2005. F. 1956 i Sandefjord, selger, flyttet til Andebu 1981, sønn av Henny Fevang, f. 1918, og Leif Fevang, f. 1916. G. m. Grethe Fevang, f. Gjelstad 1957 i Stokke, datter av Marie Gjelstad, f. Steinbråten 1935, og Gunnar Gjelstad, f. 1931. Barn: 1. Leif Gunnar Fevang, f. 1978, gårdbruker, sambo m. Gunvor Hoel, f. 1982 i Røyken, blomsterdekoratør; bosted Andebu prestegård. 2. Maria Viik, f. 1982 i Andebu, g. m. Armand Viik, f. 1982, lærer/komiker; bosted Tønsberg. 3. Susann Myhre, f. 1986 Andebu, g.m. Håvard Myhre, f. 1984; bosted Andebu (Tunheim).<br /> Forpaktet gården fra 1981-1989 som da hadde ca 230 mål dyrket mark. Utvidet i 1985 med 55 mål dyrkningsjord i Bruenga. Se foto av arbeidene her:[[Medium:016.092.004.jpg| Dosing av &quot;elvebunn&quot; i Bruenga]] og [[Medium:016.092.005.jpg|Planering i Bruenga]] Startet i 1984 med okseoppdrett samt med 13 melkekuer og 35-40 ungdyr. Fra 1998 startet opp med andeproduksjon i nytt bygg med en kapasitet på 5000 ender pr. innsett eller 20 000 kyllinger. [[Fil:016.092.006.jpg|mini|Andebu Prestegård]] Stabburet ble i 1987 flyttet fra plassen oppe ved hovedveien ned til framhuseet. Se bilder fra flyttingen: [[Medium:016.092.011.jpg|Stabburet på vei]] og [[Medium:016.092.012.jpg|Stabburet på plass]] Bygget i 1989 nytt redskapshus på 280 m2 samt bygde på 35 m2 på våningshuset, som i 1991 ble utvidet med 110 m2 samt fikk kjeller. Fjøset ble totalrestaurert i perioden 1995-97 og driftsbygningen på 935 m2 for andeproduksjon ble ferdig i 1998. Se foto: [[Medium:016.092.007.jpg|Låve og andehus]]<br /> Bosted for Rolf og Grete etter 2005 er [[Askjem#Bokeveien_16_.28tomt_nr._15.29_-_1.2C02_m.C3.A5l|Bokeveien 16, Gnr.18,bnr.33,tomt 15]] Eiendommen solgt i 2005 for 4,35 mill. kr. til sønnen <br /> [[Fil:016.092.010.jpg|mini|Våningshuset oppgradert]]<br /> ''Leif Gunnar Fevang'' 2005-. F. 1978 i Tønsberg, flyttet til Andebu 1981, bonde, utdannet energimontør og agronom. Samboer m. Gunvor Hoel, f. 1982 i Spikkestad, datter av Ingeborg og Roald Hoel. Barn: 1. Marie Hoel Fevang, f. 2006 i Andebu(Tbg). 2. Ludvig Hoel Fevang, f. 2010 Andebu(Tbg). 3. Erlend Hoel Fevang, f. 2013 i Andebu(Tbg). Ryddet 125 mål av Håskenskogen i 2001. Økte dyrket areal med 10 mål i Bruenga i 2008 og kjøpte samme år jord/skog fra Moland, bnr. 8 og 10 slik at dyrket areal da utgjør ca. 500 mål totalt. (På Moland ble all jorden drenert og aralet økt med 3-4 mål). Bygget i 2009 korntørke inn i eksisterende låvebygning. 2011-2012 bygget et 1250 m2 stort ammekufjøs med plass for 92 kuer pluss kalver. Se bilder fra byggingen her: [[Medium:016.092.008.jpg|Bygging av 1250 m2 ammekufjøs]] og [[Medium:016.092.009.jpg|Ferdig ammekufjøs]] Utvidet våningshuset i 2013 med ca 75 m2 og totalrestaurerte bygningen. Se foto av framhuset her. Besetningen i 2016 er på 65 kuer og 100 dyr, okser/ungdyr.<br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Bebyggelsb er vesentlig forandret og oppgradert siden forrig bygdebok ref. ovenfor. <br /> * '''Drift:''' Driften er vesentlig økt, dobling av dyrkrt mark og omfatter i tillegg til større dyrehold også produksjon av and siden forrige bygdebok, ref ovenfor.<br /> <br /> ===Bruksnr. 93, Orheimfeltet – 13,2 mål===<br /> [[Fil:016.093.001.jpg|mini|Orheimfeltet på 70-tallet]] <br /> Etablert i 1989 for ''Andebu kommune'' og overtatt av '' Andebu kommune'' i 1994. Veier utgjør 2,7 mål etter fordeling til tomtene.<br /> <br /> ====Feste nr. 1, Orheimveien 1 «Tomt nr. 1» 1,73 mål====<br /> <br /> Festet for Andebu kommune og bortfestet til ''Sverre og Kirsti Teveldal'' 1972. Overtatt av '' Andebu kommune'' i 1994. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim». Overført til bnr. 118.<br /> <br /> ====Feste nr. 2, Orheimveien 3 «Tomt nr. 2» - 1,17 mål====<br /> <br /> Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Odd Valter Rud'' 1979. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim»<br /> <br /> ====Feste nr. 3, Orheimveien 5 «Tomt nr. 3» - 1,00 mål====<br /> <br /> Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Gunnar Garpestad og Edit K. Garpestad'' 1972. Overtatt av ''Edit Kristine Garpestad'' 1994. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim». Overført til bnr. 151 i 2006.<br /> <br /> ====Feste nr. 4, Orheimveien 7 «Tomt nr. 4» 0,66 mål====<br /> <br /> Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Magnar Johan Paulsen'' og ''Aud Julie Paulsen'' 1972. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim». Overført til bnr. 140.<br /> <br /> ====Feste nr. 5, Orheimveien 2 «Tomt nr. 5» - 1,10 mål====<br /> <br /> Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Jan Erik Pedersen'' og ''Arna Kristina Pedersen'' 1973. Overtatt av ''Kari Lilleby'' i 1997. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim». Overført til bnr. 152 i 2006.<br /> <br /> ====Feste nr. 6, Orheimveien 4 «Tomt nr. 6» 1,08 mål====<br /> <br /> Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Leif Sølversen'' 1968. Overtatt av ''Ragnar Lensberg'' i 1972 og ''Toralv Unset Jørgensen 1980'' som overlot til ''Arne og Oddbjørn Unset Jørgensen'' med hver sin 1/2 del i 1994. Senere i 1994 er ''Arne Unset Jørgensen'' eneeier og gir videre til ''Laila Unset Jørgensen''. I 1996 overtok ''Vilhelm Aarvold'' og ''Alfhild Aarvold'' med hver sin 1/2 del. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim».<br /> <br /> ====Feste nr. 7, Orheimveien 6 «Tomt nr. 7» 1,08 mål====<br /> <br /> Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Arne Kjær'' 1968. Personalia se gnr. 16 bnr. 146 . Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim».<br /> <br /> ====Feste nr. 8, Bjørkeveien 6 «Tomt nr. 8» 0,89 mål====<br /> <br /> Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Steinar R. Knutsen'' 1968. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim». Ble i 2006 overført bnr. 153.<br /> <br /> ====Feste nr. 9, Bjørkeveien 11 «Tomt nr. 9» 1,07 mål====<br /> <br /> Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Arne Unset Jørgensen'' 1968. Videreført til ''Laila Unset Jørgensen'' i 1995. Tomten er fra gnr. 16 bnr. 1 feste nr. 9, «Orheim».<br /> <br /> =====«Tomt nr. 9», Bjørkeveien 11A Feste nr. 1 =====<br /> <br /> Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Laila Unset Jørgensen'' 1996. Overført til ''Jan Terje Gåsholt'' og ''Irene Gåsholt (f. Unset Jørgensen)''i 1996. 18.03.2014 - Solgt fra Anam Saleem til Saud Jakupovic.<br /> <br /> =====«Tomt nr. 9», Bjørkeveien 11B Feste nr. 2 =====<br /> <br /> Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Laila Unset Jørgensen'' 1996.<br /> <br /> 15.03.2002 - Solgt fra Laila Unset Jørgensen til ''Irene Unset Jørgensen'' og ''Jan-Terje Gåsholt''<br /> <br /> 30.04.2004 - Solgt til ''Nils Bredo Høifødt'' og ''Grethe Helene Høifødt''<br /> <br /> 03.06.2014 - Solgt til ''Sejad Jakupovic'' og ''Melisa Grabic''<br /> <br /> ====«Feste nr. 10, Granheimveien 1 -Tomt nr. 10,» 0,15 mål====<br /> <br /> Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Arne Oddvar Ruud'' og ''Jorun Ruud Kortgård'' 1975. Overtatt av ''John Roar Kortgård'' i 1993. Overført til gnr.18 bnr.93.<br /> <br /> ====«Feste nr. 11,Bjørkeveien 9 - Tomt nr. 11,» 0,22 mål====<br /> <br /> Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Aksel Sparre'' 1975. Overført til gnr.18 bnr.94.<br /> <br /> ====«Feste nr. 12, Orheimveien 1 A&amp;B - Tomt nr. 12,» 0,23 mål====<br /> <br /> Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Sverre J. og Kjersti S. Teveldal'' 1972. Overført til bnr. 118.<br /> <br /> ====«Feste nr. 13,Tomt nr. 13,» 0,26 mål====<br /> <br /> Festet fra Andebu kommune og bortfestet til ''Andebu kommune'' 1989 for garasjer i Orheimveien.<br /> <br /> ===Bruksnr. 94, Prestegårdsfeltet - 77,0 mål=== <br /> [[Fil:216.094.000.jpg|mini|Prestegårdsfeltet]] <br /> Etablert i 1971 for ''Andebu kommune'' og overtatt av '' Andebu kommune'' i 1994. Resterende areal til veier og grøntareal er 27,7 mål ifølge gårdskart NIBIO.<br /> <br /> ====Feste nr. 1, «Olleveien 4» - 1,57 mål====<br /> <br /> Festet fra Andebu kommune til ''Einar Aasrum'' 1972. Overtatt av ''Hans Petter Nesset'' og ''May Torild Nesset'' med hver sin 1/2 del i 1998. Overført til bnr. 162 hvor personalia er oppført.<br /> <br /> ====Feste nr. 2, «Olleveien 8» - 0,93 mål====<br /> <br /> Festet fra Andebu kommune til ''Johannes Jussi Biørn'' 1972. Overtatt av ''Stiftelsen Hjemmet for Døve'' i 1989 og viderført til ''Bjørn Olav Åsenden'' og ''Gerd Vigdis Hvarnes Åsenden'' med hver sin 1/2 del i 1992. De kjøpte tomta av Andebu kommune i 2004 som opprettet bnr. 141 hvor personalia er oppført.<br /> <br /> ====Feste nr. 3, «Myrkollveien 12» - 0,97 mål====<br /> <br /> Festet fra Andebu kommune til ''Svein Berg'' 1972. Senere overført til bnr. 174 hvor personalia er gitt.<br /> <br /> ====Feste nr. 4, «Tomt nr. 4» 0,83 mål====<br /> <br /> Festet fra Andebu kommune til ''Hans Skjelbred'' 1973. Overtatt av ''Sylvia Marilyn Lofsberg'' i 1988 og videreført til ''Kåre Klausen'' og ''Line Brynjulfsen'' med hver sin 1/2 del i 1990. ''Kåre Klausen'' overtok det hele i 1995.<br /> <br /> ====Feste nr. 5, «Myrkollveien 3» - 1,02 mål====<br /> <br /> Festet fra Andebu kommune i 1972 til ''Leif Roar Lian''. Overført til bnr. 164 hvor personalia er oppført.<br /> <br /> ====Feste nr. 6, «Olleveien 6» - 1,54 mål====<br /> <br /> Festet fra Andebu kommune til ''Magnar Hansen'' 1972. Overtatt av ''Jens Petter Odberg'' og ''Anne Marie Krohn'' i 1988.<br /> <br /> ====Feste nr. 7, «Olleveien 9A» - 2,92 mål====<br /> <br /> Festet fra Andebu kommune til ''Andebu kommune'' 1972.<br /> <br /> ====Feste nr. 8, «Olleveien 13» - 1,33 mål====<br /> <br /> Festet fra Andebu kommune til ''Leif Buer og Anne Sofie Buer'' 1972. Overtatt av ''Anne Sofie Buer'' i 1992 og overført til bnr. 165.<br /> <br /> ====Feste nr. 9, «Olleveien 15 » - 1,24 mål====<br /> <br /> Festet fra Andebu kommune til ''Svein Hansen'' 1972. Overtatt av ''Halvor Skjelland'' i 1994. Videreført til ''Kristian Hjerpekjøn'' i 1997 og videre til ''Lise Marie Hjerpekjøn'' i 2000. Overført i 2006 til bnr. 160 hvor også personalia for siste eier er oppført.<br /> <br /> ====Feste nr. 10, «Kjørkåsveien 1» - 1,16 mål====<br /> <br /> Festet fra Andebu kommune til ''Kåre Magnus Karlsen'' 1972 og senere overført til bnr. 107.<br /> <br /> ====Feste nr. 11, «Olleveien 11» - 1,35 mål====<br /> <br /> Festet fra Andebu kommune til ''Arild Gulli'' 1972. Overført til bnr. 154 i 1994 som selveiertomt. Overtatt av ''Lars Kristian Kristensen'' og ''Elna Kristensen '' i 2012.<br /> <br /> ====Feste nr. 12, «Kjørkåsveien 3» - 1,09 mål====<br /> <br /> Festet fra Andebu kommune til ''Agnes Rødland'' 1975. Overtatt av ''Reier Johan, Yngvar Dag og Egil Martin Rødland'' i 1993 og videreført til ''Vidar Terjesen'' og ''Susann Kristiansen'' med hver sin 1/2 del i 1993. Overført til bnr. 155<br /> i 2006 som selveiertomt.<br /> <br /> ====Feste nr. 13, «Kjørkåsveien 5» 1,07 mål====<br /> <br /> Festet fra Andebu kommune til ''Åge Norum'' 1973 og senere overført til bnr. 109 i 2006 hvor personalia er oppført.<br /> <br /> ====Feste nr. 14, «Kjørkåsveien 7» - 1,55 mål====<br /> <br /> Festet fra Andebu kommune 1973 som feste nr. 14 til ''Kåre Hotvedt'' 1975, og overført til bnr. 156 i 2006 hvor personalia er oppført.<br /> <br /> ====Feste nr. 15, «Kjørkåsveien 11» - 1,37 mål====<br /> <br /> Festet fra Andebu kommune til ''Torvald Endestad'' 1972. Overført til bnr. 157 i 2006 hvor personalia er oppført.<br /> <br /> ====Feste nr. 16, «Kjørkåsveien 13» - 1,39 mål====<br /> <br /> Festet fra Andebu kommune til ''Svein Brynjulfsen'' i 1973. Overført til bnr. 158 i 2007 hvor personalia er oppført.<br /> <br /> ====Feste nr. 17, «Kjørkåsveien 16 » - 1,21 mål====<br /> <br /> Festet fra Andebu kommune til ''Arne Hansen'' 1973. Overført til bnr. 148 i 1994 hvor personalia er oppført.<br /> <br /> ====Feste nr. 18, «Kjørkåsveien 14» - 0,59 mål====<br /> <br /> Festet fra Andebu kommune til ''Brynjar Gregersen'' 1973. Overført bnr. 149 hvor personalia er oppført.<br /> <br /> ====Feste nr. 19, «Kjørkåsveien 9 » - 1,38 mål====<br /> <br /> Festet fra Andebu kommune til ''Odd André Firing'' 1974. Overført til bnr. 159 i 2006 da tomten ble kjøpt, se dette bnr. for personalia.<br /> <br /> ====Feste nr. 20, «Tomt nr. 20» 0,05 mål====<br /> <br /> Festet fra Andebu kommune til ''Hans G. Sønstebø'' 1974. Overført til bnr. 108 hvor personalia er oppført.<br /> <br /> ====Feste nr. 21, «Kjørkåsveien 6» - 0,59 mål====<br /> <br /> Festet fra Andebu kommune til ''Odd Gjermundrød'' 1974. Overtatt av ''Jon Inge Stålerød'' og ''Venja Gjermundrød'' med hver sin 1/2 del i 1992 og videreført til ''Knut Rune Saltnes'' og ''Hege Saltnes'' med hver sin 1/2 del i 1995.<br /> <br /> ====Feste nr. 22, «Kjørkåsveien 4» - 0,94 mål====<br /> <br /> Festet fra Andebu kommune til ''Øyvind Lemke Alfheim'' 1974. Alfheim ble ansatt som kommuneingeniør i Andebu i 1972 og arbeidet som teknisk sjef til vinteren 2009. Før han kom til Andebu var han kommuneingeniør i Fyresdal og på konsulentkontor i Oslo. I Andebu kommunes historie skriver tidligere rådmann Nils Grytnes i 1994: &quot;Teknisk etat har gjennom årene blitt stilt ovenfor store utfordringer og varierte oppdrag i de ulike områder innen teknisk sektor. Som en der har fulgt etaten gjennom hele oppbyggingsfasen, kan jeg si at etaten alltid har bestrebet seg på å løse oppgavene til beste for kommunen og innbyggerne&quot;. Mye av æren for dette skal Alfheim ha. Alfheim flyttet inn i borettslagsleilighet i Skjeggerødveien i 1999. Overtatt av ''Atle Zeiner'' og ''Gunhild Jaber'' med hver sin 1/2 del i 1999.<br /> <br /> ====Feste nr. 23, «Tomt nr. 23» 0,07 mål====<br /> <br /> Festet fra Andebu kommune til ''Svein Brynjulfsen'' 1977. <br /> <br /> ====«Feste nr. 24» Skjeggerødsvingen, 13,7 mål====<br /> <br /> Festet av Andebu kommune i 1989, og videre til borettslag 2006, og ''Skjeggerødsvingen Borettslag'' i 2008.<br /> Overført til fnr. 163.<br /> <br /> ===Bruksnr. 95. Andebu Sentrum 3,42 mål===<br /> <br /> Festet fra Karin M. Dahl Myhre til ''Andebu kommune'' 1989. Overtatt av ''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margaret Dahl Myhre'' i 1997 med hver sin 1/2 del.<br /> <br /> ===Bruksnr. 96. Skjold 1,72 mål===<br /> <br /> Festet fra Andebu Prestegård i 1990 til banksjef ''Erling Reidar Gulli'', overført fra feste nr. 13. Overtatt av ''Anne Helene Gulli'' i 1994. Personalia se feste nr 13. Overdratt i 1996 til ''Brita Merete Gulli''. Overdratt i 2004 til ''Randi Synnøve Berg Skatvedt''. Overdratt i 2008 til ''Bjørn Skatvedt''. Overdratt i 2011 til ''Area Eiendom as''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 97. Håskenveien 130 – 0,73 mål===<br /> <br /> Festet fra bnr. 6 Skjeggerød i 1991 til ''Odd Skjeggerød''. Overtatt av ''Anders Skjeggerød'' i 1992. Eiendommen ligger på Skjeggerøds område av Ulvekula.<br /> <br /> ===Bruksnr. 98. Askjemveien 21 – 0,37 mål===<br /> <br /> Festet fra Andebu Prestegård i 1994 til ''Truls Nystuen''. Tidligere sentralen.<br /> <br /> ===Bruksnr. 99. Håskenveien 122 – 1,63 mål===<br /> <br /> Festet fra Andebu Prestegård i 1993 til ''Kjell Mathias Solberg''. Overdratt til ''Geir Inge Solberg'' i 1995 som videreførte det til sine foreldre ''Karsten Ansgar Solberg'' og ''Bjørg Jørun Solberg '' med like parter i 1999.<br /> <br /> ===Bruksnr. 100. Andebu Kirke / kirkegård – 57,1 mål===<br /> [[Fil:016.100.002.jpg|300px|mini|Andebu kirke om våren.]]<br /> Festet fra Undervisningsdepartementet i 1993 og overført til ''Andebu kommune'' i 1994, deretter overført til Andebu Sogn v/ Andebu Kirkelig Fellesråd i 2001. Ifølge kartverket utgjør bebygd areal sammen med kirkegården innenfor murene 12,7 mål. <br /> <br /> - Fra 1950 overtok kommunen ansvaret for graving, som ble utført for hand helt opp til 1993 da det ble kjøpt inn en liten gravemaskin. (Siste som gravde manuelt var Arne Rismyhr i Kodal og Eivind Vegger i Andebu.) Samme år lagt om til elektrisk fyring.<br /> <br /> - 1963: Gravlunden uvidet føste gang med ca. 2-3 mål. Det gamle steingjerdet mot syd ble ”åpnet” og lagt som gjerder på øst- og vestsiden av det utvidede areal.<br /> <br /> - 1965: Minnestein over falne fra Andebu under andre verdenskrig ble reist på en liten høyde innenfor kirkegården. Steinen ble funnet i sandtaket på Håsken.<br /> <br /> - 1983: Rullestolinngang ble anlagt, samtidig ble en av kirkebenkene kortet inn for å få plass til en rullestol.<br /> <br /> - 1989: Nadverdsmaleriet fra 1569 ble restaurert på Maihaugen og deretter flyttet fra koret til mellom vinduene i kirkeskipet. Bildet kommer opprinnelig fra Mariakirken i Tønsberg og kom til Andebu i 1866. <br /> <br /> - 1994: Gravlunden uvidet andre gang med ca. 5-6 mål. Det ble bygd steingard rundt hele utvidelsen. Nytt lynvernanlegg ble installert. <br /> <br /> - 1996: Utvendig brannslangeskap ble etablert. <br /> <br /> - 1997: Ny kirkelov ble innført og kirkeverge for Den norske kirke Andebu kirkelige fellesråd ble ansatt. Jan Agnar Stålerød begynte som kirkeverge da, og er ansatt i 50 % stilling for Andebu kirkelige fellesråd og 50 % for Andebu kommune.<br /> <br /> - 2003: Helt nytt el-anlegg lagt opp med ny elektrisk fyring. <br /> <br /> - 2005: Elektrisk ringeanlegg for kirkeklokkene installert.<br /> <br /> - 2008: Nytt kirkeorgel fra Gebr. Reil orgelfabrikk i Nederland installert etter en prosess som startet i 2004.<br /> <br /> - 2009: Skipet som henger i taket, er donnert av Thorstein og Marie Gjermundrød. Skipet er en riktig model av Statsråd Lehmkuhl.<br /> <br /> - 2014: Kirken ble markert som &quot;Valgkirke&quot; i forb. med grunlovsjubileet. Stallen ble revet men skal gjenoppstå i en kortere utgave i 2015.<br /> <br /> ===Bruksnr. 101. Bjønnestråkka – 8,4 mål===<br /> <br /> Festet fra Undervisningsdepartementet i 1993 og overført til ''Andebu kommune'' i 1994. (Skogen ved Andebu pleiehjem)<br /> <br /> ===Bruksnr. 102. Bergli 2 Andebu Elverk – 6,3 mål===<br /> [[Fil:016_102_001.jpg|200px|mini|Andebu Elverk.]]<br /> Festet fra Opplysningsvesenets Fond i 1993,(tidligere tomt nr. 51) og overført til ''Andebu Elverk'' og ''Andebu kommune''. For Andebu Elverks historie, henvises også til boka [https://www.nb.no/items/ed2e24732c475c17741055f1865acb62?page=1&amp;searchText=andebu%20elverk|Andebu Elverk 1920–1995] skrevet av Ragnar Berg og Nils Grytnes. <br /> <br /> *1996: Vestfold Kraftselskap skiftet navn til Vestfold Kraft.<br /> *1998: Da overtok VK det første kommunalt eide distribusjonsverket; Tønsberg Energi. I løpet av et par år var samtlige everk i fylket samlet under VK-paraplyen.<br /> *1990/2000: VK kjøpte i løpet av 1999 og 2000 alle distribusjonsverkene i Vestfold.<br /> *2000: I mai 2000 kom Statkraft inn på eiersiden i VK med en eierandel på 34 prosent. I desember 2000 gav eierkommunene i Vestfold og Grenland klarsignal for fusjonen. 1. januar 2001 var Skagerak Energi en realitet.<br /> <br /> Eiendommen ble solgt til ''Andebu Eiendom AS'' i 1997.<br /> <br /> ===Bruksnr. 103. Askjemveien 3 – 1,45 mål===<br /> <br /> Festet fra Andebu kommune i 1993 fra bnr. 95 og s. å. overført til ''Hjemmet for Døve''. Festet videreført til ''Sigbjørn og Karin Myhre'' i 1997 med hver sin 1/2 part. (Omsorgsboliger for Hjemmet for Døve).<br /> <br /> ===Bruksnr. 104. Bjørkeveien – 7,3 mål===<br /> <br /> Festet fra Oplysningsvesenets fond i 1993 fra bnr. 1 og overført til ''Andebu kommune'' i 1994.<br /> <br /> ===Bruksnr. 105. Bergli 3 – 2,66 mål===<br /> <br /> Festet fra Oplysningsvesenets fond i 1993 fra bnr. 1 og overført til ''Andebu kommune'' i 1994 til omsorgsboliger. Omsorgsbolig med seks leiligheter og fellesareal ble oppført i 1999. Arkitekt Arkitekthuset AS Tønsberg. Bygningen ble oppført av byggmester Harald Langemyhr. Da østfløya på sykehjemmet fra 1977 ble revet i 2000, var omsorgsboligen i en periode i bruk som del av sykehjemmet og var bemannet hele døgnet.<br /> <br /> ===Bruksnr. 106, Bergstien 7, 9 &amp; 11 &quot;Skogro&quot; – 2,17 mål=== <br /> <br /> Overført i 1993 fra feste nr. 29 som ble etablert i 1952 fra bnr. 1 for ''Opplysningsvesenets Fond'' og utleid til ''Trygve Holm'' som bygde huset sitt der i 1955 selv. Han kjøpte eiendommen i 1994 av staten ved Opplysningsvesenets Fond.<br /> F. 1910 i Romedal i Hedemark, d. 2000 i Andebu, bygningsnekker, kom til Andebu i 1939; sønn av Ole Holm og Andrine Holm fra Vang i Hedemark. G.m. Andrine Holm, f. Evensen 1919 i Lilledal Høyjord, husmor, d. 1984 i Andebu, datter av Even Kristiansen, f. 1881 i Lardal, og Karen Kristiansen, f. 1882 i Høyjord. Barn: 1. Ole Torbjørn Holm, maskinist, f. 1941 i Andebu(Tbg), d. 2009 på Sem. (Har vært gift m. Ragnhild Larsen, Stokke). 2. Berit Skatvedt, f. Holm 1942 i Andebu(Tbg),internatassistent, sambo m. Arne Ingar Torjesen, f. 1944, maler; bosted Andebu. 3. Even Holm, f. 1952 i Andebu(Tbg), fabrikkarbeider, g m. Inger Nyhus, f. 1946 på Nøtterøy; bosted Nøtterøy. 4. Alf Holm, f. 1945 i Andebu(Tbg); bosted Sandefjord. <br /> Overført ved arv til ''Torbjørn Holm'', ''Berit Skatvedt'', ''Alf Holm'' og ''Even Holm'' i 2000 og s.å. solgt til'' Karl Einar Løverød''. 2011 overført til ''Anders Løverød'' og ''Veronica Løverød''. Huset er av Løverød ombygd til 3 leiligheter.<br /> <br /> ===Bruksnr. 107, Kjørkåsveien 1 – 2,17 mål=== <br /> <br /> Etablert i 1994 fra bnr. 94 feste nr. 10 og kjøpt s.å. fra ''Opplysningsvesenets Fond'' av ''Kåre Magnus Karlsen''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 108, Kjørkåsveien 12 – 1,05 mål=== <br /> <br /> Etablert i 1994 fra bnr. 94 og 61 og solgt s.å. fra ''Andebu kommune'' til ''Hans Sønstebø''. Var tidligere festetomt bnr. 61, tomt nr. 1 av 1974. Hans Sønsebø, f. 1926 Bø i Telemark, tidligere kommunekasserer, f.t. pensjonist, flyttet til Andebu 1970, sønn av Gunnar og Kari Sønstebø Bø i Telemark. G.m. Olaug Aurvoll Sønstebø, f. 1931 i Bremanger, datter av Ottar Aurvoll, f. ca 1899, og Margitt Aurvoll, f. 1902 i Vanylven; bosted Østre Halsen. Barn: 1. Gunnar Sønstebø, f. 1964 i Porsgrunn, siv. ing., leder i Telenor; g.m. Susanne Linnestad, f.1972 i Andebu(Tbg), ergoterapeut; bosted Andebu. 2. Magne Sønstebø, f. 1966 i Andebu(Tbg), økonom i Aftenposten, g.m. Nina Evjen Sønstebø, f. 1965 i Larvik, sevstendig næringsdrivende; bosted Stokke.<br /> <br /> ===Bruksnr. 109, Kjørkåsveien 5 – 1,20 mål=== <br /> <br /> Etablert i 1994 fra bnr. 94 og 61 og solgt s.å. fra ''Andebu kommune'' til ''Åge Norum'', f. 1943 på Onsøy, flyttet til Andebu 1968, nå pensjonist; sønn av Ole og Tordis Norum, Vear i Stokke, begge født 1921. G.m. Marit Irene Norum, f. Kalleberg 1950 i Våle, datter av Nora Margareth Kalleberg, f. 1927, og Leif Ragnar Kalleberg, f. 1922 i Andebu(Tbg). Barn: 1. Turid Norum Andersen, f. 1968 i Andebu(Tbg), g.m. Egil Andersen, f. 1964; bosted Ramnes. 2. Ann Karola Norum, f. 1971 i Andebu(Tbg). 3. Lise Norum Østenby, f. 1972 Andebu(Tbg), g.m. Øyvind Østenby, f. 1970; bosted Andebu.<br /> <br /> ===Bruksnr. 110, Kjørkåsveien 10 – 1,10 mål=== <br /> <br /> Etablert i 1994 fra bnr. 61 og solgtt s.å. fra ''Andebu kommune'' til ''Helge Olav Haukjem''. Var tidligere festetomt bnr. 61, tomt nr. 2 av 1973. Helge Haukjem, f. 1948 i Andeu(Tbg), sjåfør, sønn av Knut Haukjem, f. 1924, og Bertha Haukjem, f. 1927 i Andebu. Samboer m. Inger Jensen, f. 1950 i Sandefjord. Barn: 1. Inger Lill Haukjem, f. 1972 i Andeu(Tbg), frisør, datter av Helge Haukjem og Åse Marianne Haukjem; bosted Andebu. 2. Monica Larsen Haukjem, f. 1976 i Andebu(Tbg), g.m. Morten Larsen; bosted Ramnes.<br /> <br /> ===Bruksnr. 111, Kjørkåsveien 8 – 0,98 mål=== <br /> <br /> Etablert i 1994 fra bnr. 61 og solgt s.å. fra ''Andebu kommune'' til ''Turid Bringaker''. Var tidligere bnr. 61, feste nr. 3 av 1973. Turid Bringaker, f. Gjermundrød 1944 Andebu(Tbg), datter av Reidar Gjermundrød, f.1908 i Andebu, og Gudrun Gjermundrød, f. Hansen 1911 på Sem. G. 2.g. 1974 m. Rolf Eugen Bringaker, f. 1947 i Tønsberg, svakstrømstekniker, flyttet til Andebu 1974; sønn av Johan Eugen Bringaker, f. 1909, bosted Narverød, og Ragnhild Bringaker, f. Berg 1909, bosted Sem. Barn: 1. Trond Lea, f. 1963 i Tønsberg, sønn av Magnar Lea og Turid Gjermundrød. 2. Trude Nes Bringaker, f. 1975 i Tønsberg, avdelingsleder, sønn av Turid og Rolf Bringaker, g.m. Monica Nes Bringaker, f. 1981, montør; bosted Stokke. Rolf Eugen Bringaker har yrkesskole, kurser og eksamen i STI og har hatt styreverv i Sem Elektro A/S. Er interessert i friluftsliv generelt.<br /> <br /> ===Bruksnr. 112, – 58,0 mål=== <br /> <br /> Etablert i 1995 fra bnr. 23 og sammenføyet s.å. med bnr. 12 fra ''Andebu kommune'' til ''Helene Kristine Langseth'' i forb. m. makeskiftet om Kjørkåsen.<br /> <br /> ===Bruksnr. 113, Kjørkåsen – 83,5 mål=== <br /> <br /> Etablert i 1995 og sammenføyet i 1996 med bnr. 61 til ''Andebu kommune'' fra ''Helene Kristine Langseth'' i forb. m. makeskiftet om Kjørkåsen og Kullerød mellom/søndre.<br /> <br /> ===Bruksnr. 114, Askjemveien 1 – 1,23 mål=== <br /> [[Fil:016_114_001.jpg|200px|mini|Askjemveien 1]]<br /> Etablert i 1995 for ''Stiftelsen Hjemmet for Døve'' <br /> <br /> ====Bruksnr. 114, Seksjon nr. 1 ==== <br /> <br /> Etablert i 1995 som seksjon nr. 1 for ''Hjemmet for Døve'' og s. å. ''Grantoppen AS''. I 1997 ble festet overdratt til ''Sigbjørn og Karin D. Myhre''<br /> <br /> ====Bruksnr. 114, Seksjon nr. 2 ==== <br /> <br /> Etablert i 1995 som seksjon nr. 2 for ''Hjemmet for Døve'' og s. å. ''Grantoppen AS''. I 1997 ble festet overdratt til ''Sigbjørn og Karin D. Myhre''<br /> <br /> ===Bruksnr. 115, Solefall 0,68 mål=== <br /> <br /> Etablert i 1997 fra bnr. 88 &quot;Solefall&quot; for Kristian Løverød og s. å. overdratt til ''Karl Einar Løverød''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 116, Skjeggerødsvingen 22 – 3,75 mål=== <br /> <br /> Etablert i 1997 fra bnr. 6 for Andebu kommune og s. å. overdratt til ''Andebu kommunale boligstiftelse'' for omsorgsboliger.<br /> <br /> ===Bruksnr. 117, Olleveien 5, 7 og 9 – 5,90 mål=== <br /> <br /> Etablert i 1998 fra bnr. 94 for Andebu kommune og s. å. overdratt til ''Andebu Kommunale Boligstiftelse''. Olleveien 9 ble utskilt i 2011 som bnr. 206 fra Andebu Kommunale Boligstiftelse til ''Areal Invest as'' og redusert til 4,0 mål.<br /> <br /> ===Bruksnr. 118, Orheimveien 1 – 1,73 mål=== <br /> <br /> Etablert i 1998 fra bnr. 93 for Andebu kommune og s. å. overdratt til ''Andebu kommunale boligstiftelse''.<br /> <br /> 07.01.2008 - Solgt til ''Emir Jakupovic'' og ''Elvir Jakupovic''<br /> <br /> 30.11.2011 - Solgt fra Emir Jakupovic til ''Elvir Jakupovic''<br /> <br /> ===Bruksnr. 119, Sentrumsjordet – 16,3 mål=== <br /> <br /> Etablert i 1998 fra bnr. 7 for Sigbjørn og Karin D. Myhre og s. å. overdratt til ''Andebu kommune''. Arealet er ifølge Gårdskart Skog og landskap 16,3 da.<br /> <br /> ===Bruksnr. 120, Skjeggerødveien 19 – 5,0 mål=== <br /> [[Fil:016.120.001.jpg|200px|mini|Askjemveien 1]] <br /> Etablert i 1998 fra bnr. 6 for Andebu kommune og s. å. overdratt til ''Andebu Terasse Borettslag''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 121, Olleveien 3 – 2,41 mål=== <br /> <br /> Etablert i 1998 fra bnr 1, fnr 39 i. forb. m. Opplysningsvesenets Fond`s salg av grunn, og solgt til ''Lars Hansen og Rita Hansen'' med hver sin 1/2 del. De solgte til ''Bolig Bygg Vestfold as'' i 2007. Salget omfattet også 3A , med bnr. 173.<br /> <br /> ====Bruksnr. 121, Olleveien 3B ==== <br /> <br /> ''Bolig Bygg Vestfold as'' solgte i 2009 til ''Monica Studsrød'', som solgte videre i 2011 til <br /> <br /> ''Astrid Therese Henriksen'', f. Stordalen 1935 i Våle i Re, kom til Andebu i 1997. Hun har handelsskole, vært medlem av Sanitetsforeningen i Våle og er spesielt interessert i familie/slekt. Hun er datter av Ole Stordalen, f. 1906, og Karense Havan, f. 1896 på Ormestad i Våle. G. m. Sven Henriksen, f. 1929 i Tønsberg, d. 2011, sønn av Sverre Henriksen, f. 1899 i Tønsberg og Mimmi Linnea Victoria Pettersen, f. 1896 i Säffle i Värmland Sverige. Barn: 1. Solfrid Therese Stordalen Henriksen, f. 1969 i Våle, lærer, g. m. Richard Larsen, f. 1969 i Sandefjord, daglig leder/IT-konsulent; bosted Østre Gallis hvor de har oppført et 3 etasjes laftet bygg som tidligere har vært hotell i Dokka. 2. Kari Linnea Henriksen, f. 1962 i Tønsberg, miljøterapeut, sambo m. Ivar Horne Johansen, tømrer; bosted Ormestad. 3. Elin Henriksen, f. 1963 i Tænsberg, miljøterapeut, sambo m. Bjørn Lorenzen, f. 1951 i Tænsberg, OIM(Oil Installation Manager); bosted Tønsberg.<br /> <br /> ====Bruksnr. 121, Olleveien 3C ====<br /> <br /> ''Bolig Bygg Vestfold as'' solgte til ''Olaf Andreas Neumann'' og ''Vilma Klemm'' i 2009.<br /> <br /> ====Bruksnr. 121, Olleveien 3D ==== <br /> <br /> ''Bolig Bygg Vestfold as'' solgte til ''Nina Kristine Besseberg'' og ''Roy Marino Besseberg'' i 2010.<br /> <br /> ====Bruksnr. 121, Olleveien 3E ====<br /> <br /> ''Bolig Bygg Vestfold as'' solgte til ''Nina Kristine Besseberg'' og ''Roy Marino Besseberg'' i 2010. De solgte til ''Rita Hansen'' i 2013, personalia se gnr. 16 bnr. 1 fnr. 37.<br /> <br /> ===Bruksnr. 122, Bankbakken 5 - 2,03 mål=== <br /> [[Fil:016.122.001.jpg|200px|mini|Bankbakken 5]]<br /> Etablert i 1999 fra Opplysningsvesenets Fond og s. å. overdratt til ''Signe Petrine Skjeggerød''. Overført fra tomt nr. 24 gnr. 1 av 1949.<br /> <br /> ===Bruksnr. 123, Håskenveien 128 - 0,92 mål=== <br /> <br /> Etablert i 1999 fra bnr.6 av Odd Skjeggerød og s. å. overdratt til ''Terje Soma''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 124, Slottet – 2,31 mål=== <br /> <br /> Etablert i 1999 fra bnr. 56 av Kari Hotvedt, Grethe Hovinbøle, Kåre Hotvedt og Bjørnar Dahl Hotvedt og Anniken Dahl Hotvedt og s. å. overdratt til''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margaret Dahl Myhre''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 125, Eikely – 1,50 mål=== <br /> <br /> Etablert i 1999 fra bnr.4 og sammenføyd med bnr. 142.<br /> <br /> ===Bruksnr. 126, Kjørkåsveien 2 – 1,00 mål=== <br /> <br /> Etablert i 2000 fra Andebu kommune og s. å. overdratt til <br /> <br /> ''John Karl Hunsrød'' og ''Marit Helene Hunsrød'' med hver sin 1/2 part. John Karl Hunsrød, f. 1953 i Stokke, flyttet til Andebu 1976, buss/lastebilselger, sønn av Ole Hunsrød, f. 1925 i Stokke, d. 2005, og Marit E. Hunsrød, f. 1928 i Brandbu. G. 1972 m. Marit Helene Hunsrød, f.1953 på Barkåker, datter av Håvald Hogsnes, f. 1923, d. 1969 på Barkåker, og Ellen Kristine Hogsnes, f. Hillestad i Høyjord 1925, d. 1972. Barn: 1. Ellen Hunsrød Kristiansen, f. 1973 Barkåker, barnehageassistent, g. m. Thomas Kristiansen f. 1970, sjåfør; bosted Melsomvik. 2. Nina Hunsrød, f. 1977 i Andebu(Tbg), frisør, sambo m. Tom Olaf Brynjulfsen; bosted Andebu. Marit Helene Hunsrød er utdannet frisør med svennebrev og driver sin egen salong &quot;Frisørstua Andebu&quot;. John Karl Hunsrød er utdannet bilmekaniker og har som kjerneinteresse veteranbiler og spesielt sportsbiler. Se bilde: <br /> [[Medium:016.126.001.jpg|fra bankens 150-års jubileum]]<br /> <br /> ===Bruksnr. 127, Bergstien 5 (Tid. Trollstien 5) – 1,4 mål=== <br /> <br /> Etablert i 2000 fra feste nr.10 og kjøpt fra ''Opplysningsvesenets Fond'' av ''Øyvin Hansen'' og ''Heidi Kristina Kolkinn''. [[Fil:016_127_002.jpg|200px|mini|Bergstien 5]]Tomten ble fradelt fra &quot;Trollhaug&quot; som Heidis farmor Ida Merete Kolkinn satt på. Øyvin Hansen er markedssjef i Andebu Sparebank, f. 1969 i Andebu (Tbg), utdannet &quot;Bachelor&quot; i markedsføring ved BI-NMH, sønn av Aud og Arne Hansen. G.m. Heidi Kristina Kolkinn, bioingeniør v/SiV, f. 1971 i Andebu (Tbg), har folkehøgskole i Ringebu 1990-91 og utdannelse ved 3 årig bioing.høyskole i Oslo (Rikshospitalet/Ullevål). Hun er datter av Odd H. Kolkinn, f. 1946 i Andebu (Tbg-mødrehjemmet), og Aase Kolkinn, f. 1946 i Vestre Skjee (Tbg), personalia; se ogå [[Andebu_prestegård#Bruksnr._58.2C_Kinn.C3.A5s_.28skyld_2_.C3.B8re.29_2.2C6_m.C3.A5l|Kinnås]] bnr.58. Barn: 1. Stine Kolkinn Hansen, skoleelev, f. 1997, bosted Andebu. 2. Jakob Kolkinn Hansen, skoleelev, f. 2001, bosted Andebu. Øyvin har hatt en rekke verv: Medlem av kommunestyret kulturutvalget 1999–2007, sekr. Andebu venstre 1999–2005, styreleder i Norsk Frilynt Ungdomsforbund 2004–2005, styremedlem Signo kompetansesenter 2004–2012. Har vært tekstforfatter til revyer og NRK P2. Hjemmeside se: http://www.texo.no og Facebook: https://www.facebook.com/oyvin.<br /> <br /> ===Bruksnr. 128, Bjørkeveien 15/16 – Midtgård II - 0,47 mål=== <br /> <br /> Etablert i 1989 fra bnr.89 og s.å. overført til ''Fredrik Eskedal''. Videre overført 2005 til ''Geir Andrew Olsen og Elisabeth Trevland Olsen og s. d. Trond Aas og Heidi Aas''.<br /> <br /> 05.07.2011 - Solgt til ''Asbjørn og Linda Bakkeland.''<br /> <br /> 13.08.2020 - Solgt til ''Christina Bakkeland'' og ''Herman Andreassen Dahl.'' <br /> <br /> 23.03.2022 - Solgt til ''Elisabeth Dahl'' og ''Kjetil Moe.''<br /> <br /> ===Bruksnr. 129, Moholt II – 0,27 mål=== <br /> <br /> Etablert i 2001 fra bnr.8 og overført 2006 til ''Leif Gunnar Fevang'' og videreført s.d. til ''Gunvor Hoel''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 130, Myrkollveien 2 – 1,18 mål=== <br /> <br /> Etablert 1953 fra bnr. 1 av Opplysningsvesenets fond som tomt nr. 30 til ''Johan Haugerød''. I 1982 overført til sønn ''Jan Oddvar Haugerød'' som i 1983 solgte videre til'' Helmut Hoffmann Gunther''. I 1985 overtok'' Kåre Klausen og Line Klausen'' og i 1991'' Håkon Bråvold og Inga Gudrun K. Bråvold'' som i 2001 solgte til ''Egil Kristensen og Marianne Kristensen'', og fra s. å. overført til dette bruksnummer.<br /> <br /> ===Bruksnr. 131, Skjeggerødveien 21, Andebu Terrasse II BRL – 3,60 mål=== <br /> <br /> Etablert 2001 fra bnr. 61 for ''Tønsberg-Nøtterøy BBL''.Se bildet [[Medium:016.120.001.jpg|Skjeggerødveien 21]].<br /> <br /> ===Bruksnr. 132, Granheimveien 20 – 1,2 mål=== <br /> [[Fil:016_132_001.jpg|200px|mini|Granheimveien 20]]<br /> Bortfestet fra Andebu kommune som tomt nr. 20 til Grete Andersen i 1976, som returnerte festet til Andebu kommune i 1978. Tomten ble overtatt av Trond Erlend Vegger i 1978 og ble senere kjøpt fra bnr. 16 og noe utvidet ved kjøp av 1/4 mål fra bnr. 58 &quot;Kinnås&quot;.<br /> <br /> Trond E. Vegger, f. 1952 i Andebu (Tbg), platearbeider, sønn av Erling Vegger, f. 1920 i Andebu (Tbg), (personalia se [[Torp#Bruksnr._26.2C_Lyngstad_.28skyld_4_.C3.B8re.29|Lyngstad]] og [[Vegger#Bruksnr._2_.28skyld_60_.C3.B8re.29|Vegger]]) og Ingjerd Vegger, f. Ellefsrød 1923 i Andebu(Tbg). G. 1975 m. Aud Vegger, f. Sondrup 1954 i Vester Hæsinge Danmark, datter av Kai Herbert Sondrup, f. 1931 i Næsby i Danmark, og Asbjørg Inderøy, f. 1933 i Trøndelag. Barn: 1. Laila Sofie Vegger, f. 1975 i Andebu (Tbg), g.m. Firat Akkerman, f. 1969 i Ankara, bosted Sandefjord. 2. Preben Vegger, f. 1981 i Andebu (Tbg), samboer m. Henriette Kolkinn Myhre, f. 1991, bosted Andebu.<br /> <br /> 1968–70: Gikk som læregutt i platearbeid på Kaldnes mek. Verksted. <br /> <br /> 1971–75: Bygde 40 fots stålyacht med 115 hk Perkins-diesel samtidig med Knut Ås. Solgte båten til Asker hvor den endte opp som charterbåt v/Holmen Fjordhotell etter at fergeprosjektet i Sønderled Risør ble skrinlagt.<br /> <br /> 1975–79: Romaskin. Videreutvikling av patentet til dr. Einar Jessing som ble brukt av topp-roklubber i Norge og utlandet, hvor bl.a. Alf Frank Hansen og Ard Schenk anvendte disse, og var fortsatt i bruk 20 år etter.<br /> <br /> 1980–86: Gavita starter som personlig selskap etter at et orkidedrivhus med lysarmaturer ble innkjøpt og ble inspirasjonskilden videre. Satset som produktutvikler et par år, og lyktes med å utvikle lyshyller for drivhus etter å ha satt sitt eget hus i pant. Pilotkunden i 1982 var Funderud Gartneri i Arendal, og deretter ble produksjonen flyttet fra garasjen i Granheimveien til underetasjen i Varesenteret i 1983. Senere ble produksjonen flyttet til første etasje i Sentrumsbygget AS. 1980 omsetning 2,0 mill. kr. Doblet omsetningen i en årrekke og hadde i 2005–2007 en omsetning på 95 mill. kr. pr. år, hvorav 80 % hvert år var til eksport.<br /> <br /> WEB Gavita AS: http://www.gavita.com<br /> <br /> 1986– : Haugan industribygg, første byggetrinn på 320 m², ble utleid inntil det i 2000 ble bygget til 800 m² lagerplass og så senere utvidet i 2004 til et samlet areal på 2800 m² inkl. leilighet og testlaboratorier.<br /> <br /> 1987– : Sentrumsbygget ble planlagt og finansiert sammen med Andebu Sparebank. Graving startet våren 1989 og bygget var innflyttingsklart i løpet av året for alle statskontorene. Etter 20 år er Sentrumsbygget solgt til Norgesgruppen AS som også nå eier Varesenteret.<br /> <br /> 2005– : Kjøpte en CRN 78' yacht i Kypros som er blitt fult ut restaurert i Tyrkia og M/Y Sea VIP ligger i 2013 i båthavnen i Kemer.<br /> <br /> ===Bruksnr. 133, Utgått=== <br /> <br /> Etablert 2002 fra bnr. 63.<br /> <br /> ===Bruksnr. 134, Andebu Sentrum 2 – Kodalveien 26 - 7,57 mål=== <br /> <br /> Etablert i 1997 fra bnr.7 til ''Karin Margaret Dahl'' og ''Sigbjørn Myhre''. ''Andebu kommune'' overtok så festet i 2009 og overlot det s.å. til ''JM Byggholt AS''. Leilighetsbygg i 3 etasjer, inneholdende X leiligheter, med biblioteket i 1. etg. og bl.a. NAV kontorer i 2. etg.<br /> <br /> ===Bruksnr. 135, Tilleggstomt – 0,66 mål=== <br /> <br /> Etablert i 2002 fra bnr. 63 til ''Rolf Fevang og Grethe Fevang''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 136, Myrkollen – 1,50 mål=== <br /> <br /> Etablert i 2002 fra bnr. 12 og solgt i 2003 til ''Vivian Langseth og Roger Bjørkmo''. Eier dd. Roger Bjørkmo, f. 1968 Sandefjord, slamingeniør, flyttet til Andebu 1990, g.m. Vivian Langseth, f. 1975, skilt 2012. Barn 1. Emil Langseth Bjørkmo, f. 2001 Tbg. 2. Ludvig Langseth Bjørkmo, f. 2004.<br /> <br /> ===Bruksnr. 137 Tomt – 1,99 mål=== <br /> <br /> Etablert i 2002 fra bnr. 92 og skilt ut av ''Grethe og Rolf Fevang'' til tomt på gården til prestegården.<br /> <br /> ===Bruksnr. 138 – g/s-veg Andebu sentrum- 0,74 mål=== <br /> <br /> Etablert i 2002 fra bnr. 94 og skilt ut av ''Andebu kommune'' til tomt for g/s-veg Andebu sentrum.<br /> <br /> ===Bruksnr. 139 – g/s-veg Andebu sentrum - 0,22 mål=== <br /> <br /> Etablert i 2002 fra bnr. 42 og 105 og skilt ut av ''Andebu kommune'' til tomt for g/s-veg Andebu sentrum.<br /> <br /> ===Bruksnr. 140, Orheimveien 7 – 1,00 mål===<br /> [[Fil:016.140.001.jpg|200px|mini|Orheimveien 7]]<br /> Opprettet i 2003 fra Andebu kommune og tomten solgt til ''Arne og Astri Elisabeth Bjørndal''. Er tidligere festetomt gnr. 18, bnr. 83. 2012 solgt til ''Alf Martin Løvvold og Theatvertimot Løvvold.''<br /> <br /> ===Bruksnr. 141 – 0,93 mål=== <br /> <br /> Opprettet i 2003 til Andebu kommune og solgt i 2004 til ''Bjørn Olav Åsenden'' og ''Gerd Vigdis Hvarnes Åsenden'' Er tidligere gnr. 16, bnr. 94, fnr.2. Bjørn Olav Åsenden, f. 1952 i Andebu(Tbg), jernbinder, har realskolen og er interessert i friluftsliv, sønn av Hans Åsenden, f. 1917, og Aslaug Åsenden, f. Smedsrud 1916, d. 2014. G.m. Gerd Vigdis Hvarnes Åsenden, f. 1955 i Tønsberg, datter av Arve Bjørn Hvarnes og Ingrid Hvarnes. Barn: 1. Jon Lennart Åsenden, f. 1973 i Tbg, datakonsulent. 2. Elin Charlotte Åsenden, f. 1981 i Tbg.<br /> <br /> ===Bruksnr. 142, Boligfelt – 42,4 mål=== <br /> <br /> Opprettet i 2003 for Andebu kommune fra ''Kjell Mathias Solberg'' for boligfelt i området av &quot;Ulvekula&quot;. Utgått bnr. 125.<br /> <br /> ===Bruksnr. 143, 0,68 mål=== <br /> <br /> Opprettet i 2003 for ''Kjell Mathias Solberg''. Del av tidligere bnr. 99.<br /> <br /> ===Bruksnr. 144, 2,10 mål=== <br /> <br /> Opprettet i 2003 for ''Andebu kommune'' til evt. utvidelse for Andebu sykehjem. Del av tidligere bnr. 92.<br /> <br /> ===Bruksnr. 145, 0,32 mål=== <br /> <br /> Opprettet i 2004 for ''Truls Nystuen'' som tillegg til bnr. 98. Del av tidligere bnr. 18. Utgår.<br /> <br /> ===Bruksnr. 146, Orheimveien 6 (1,08 mål)=== <br /> <br /> Opprettet i 2004 til Andebu kommune og solgt i 2005 til ''Arne Kjær''. Er tidligere festetomt gnr. 16, bnr. 93, fnr. 7 fra 1968. Arne Kjær, f. 1931 i Nykirke, d. 2008 i Andebu, lærer; g.m. Ruth Mari Kjær, f. Opsahl 1929 i Våle, nå pensjonist, flyttet til Andebu 1968. Barn: 1. Reidar Kjær, f. 1956 i Tønsberg, konserndirektør i Noratel AS; g.m. Elisabeth Kjær, f. England; bosted Oslo. 2. Torbjørn Kjær, f. 1960 i Tønsberg, g.m. Karin Kjær, f. 1961 i Vivestad; bosted Tønsberg. Overtatt i 2008 av ''Ruth Mari Kjær'', har real- og handelsskole, vært sekretær for SKL(Skolenes kontoransattes landsforening) og KFO(som nå heter DELTA). Solgte i 2012 til ''Morten Ilestad Larsen'' og ''Brita Fredrikke Hynne Larsen''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 147, (Tomt nr 35) Bergstien 13, 15, 17 &amp; 19 - (1,42 mål)=== <br /> <br /> Opprettet i 2004 og solgt i 2005 til ''Ole Thorbjørn Holm'' som tilleggsareal for bnr. 106 &quot;Skogro&quot; hvor personalia er gitt.<br /> <br /> 19.06.2009 - Overdratt fra Ole Thorbjørn Holm til ''Monika Holm Svinsholt'' og ''Frank Holm''.<br /> <br /> 19.06.2009 - Solgt til ''Drømmehytta As'' <br /> <br /> 08.02.2011 - Solgt til ''Kjetil Moe'', ''Elisabeth Dahl'' og ''Jørgen Dahl Moe''.<br /> <br /> 15.08.2014 - Solgt til ''Dahl &amp; Moe As''. Omfatter også:<br /> <br /> Bergstien 13, (seksjon 1)<br /> Bergstien 17, (seksjon 2)<br /> Bergstien 15, (seksjon 3)<br /> Bergstien 19, (seksjon 4)<br /> og (seksjon 5)<br /> <br /> ===Bruksnr. 148, Kjørkåsveien 16 (1,25 mål)=== <br /> <br /> Opprettet i 2006 til Andebu kommune fra bnr. 94 og 61, og solgt s. å. til ''Arne Hansen''. Er fra 1973 tidligere gnr. 16, bnr. 94, fnr. 17. <br /> Arne Hansen er f. 1942 i Sandar, flyttet til Andebu 1952, nå pensonist, sønn av Kristine og Karsten Hansen. G. 1968 m. Dagrunn Stålerød, f. 1947 i Andebu(Tbg), pensjonist, datter av Bertha og Henrik Stålerød. Barn: 1.Else Britt Pedersen, f. 1968 i Andebu(Tbg), g.m. Jan Ivar Pedersen, bosted Eik, 2. Heidi Marie Hansen, f. 1972 i Andebu(Tbg), samboer m. Svein Arild Bakken, bosted Heidal.<br /> <br /> ===Bruksnr. 149, Kjørkåsveien 14 (1,14 mål)=== <br /> <br /> Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt til ''Brynjar Gregersen'' som tidligere var bnr. 94, fnr. 18, opprettet i 1973. Brynjar Gregersen er f. 1943 i Svindalen Andebu, skogsarbeider, nå pensjonist, sønn av Ingeborg Gregersen, f. Holand 1911 i Kodal, d. 2014 i Sandefjord, og Hans Georg Gregersen, f. 1901 i Skjee, d. 1947 i Kodal. Brynjar er g. 1968 m. Turid Weiby Gregersen, f. 1945 i Sandefjord, lærer, nå pensjonist, datter av Kristine Weiby, f. 1920, d. 2006, og Reidar Weiby, f. 1915, d. 1976 i Sandefjord. Barn: 1. Øyvind Weiby Gregersen, f. 1970 i Sandefjord, professor, g.m. Beathe Sitter, f. 1969, 1. amanuensis; bosted Trondheim. 2. Berit Weiby Gregersen, f. 1972 i Sandefjord, marinbiolog, samboer m. Jan Morten Homme, f. 1957, marinbiolog; bosted Risør.<br /> <br /> ===Bruksnr. 150, Kjørkåsveien 6 (1,08 mål)=== <br /> <br /> Opprettet i 2006 fra Andebu kommune og solgt 24.01.2007 til ''Trine Bjørgan Høiberg'' og ''Anders Høiberg''. 02.07.2007 solgt videre til ''Mohamed Ben Mahmoud Jaber'' og ''Samia Bent Yahia Kaabia''. Overtatt av ''Mohamed Ben Mahmoud Jaber'' i 2012.<br /> <br /> ===Bruksnr. 151, Orheimveien 5 (1,01 mål)=== <br /> <br /> Opprettet i 2006 fra Andebu kommune og tomten solgt til ''Edith Kristine Garpestad''. Var tidligere gnr. 16, bnr. 93, fnr. 3, som Edith Kristine og Gunnar Garpestad festet fra 1972, og som ble overdratt til Edith Kristine Garpestad i 1994.<br /> <br /> ===Bruksnr. 152, Orheimveien 2 (1,10 mål)=== <br /> <br /> Opprettet i 2006 fra Andebu kommune og tomten solgt til ''Reidun Brodersen'' og ''Øyvind Brodersen''. Var tidligere gnr. 16, bnr. 93, fnr. 5, som ''Jan Erik Pedersen'' og ''Arna Kristina Pedersen'' hadde fra 1973. Den ble overdratt til ''Kari Lilleby'' i 1997 og videre til Reidun Brodersen og Øyvind Brodersen i 2003.<br /> <br /> ===Bruksnr. 153, Bjørkeveien 6 (0,89 mål)=== <br /> [[Fil:016.153.001.jpg|200px|mini|Bjørkeveien 6]]<br /> Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt i 2007 til ''Steinar Roberg Knutsen''. Var fra 1968 bnr. 93, fnr. 8. Steinar Roberg Knutsen er f. 1944 i Vivestad Ramnes, nå pensjonist, har realskole- og handelsskoleutdannelse, flyttet til Andebu 1968, sønn av Elsa Knutsen, f. 1923 i Vivestad og Sverre Knutsen, f. 1919 i Vivestad. G. 1966 m. Grete Johanne Knutsen, f. Hvidsten 1944 i Fon Ramnes, nå pensjonist, datter av Oline Hvidsten, f. 1905, og Anders Hvidsten, f. 1907 i Fon. Barn: 1. Mona Knutsen Solheim, f. 1967 Andebu, butikkeier(Fruene), g.m. Roy Arne Solheim, f. 1967, entreprenør; bosted Andebu. 2. Sverre Knutsen, f. 1970 i Andebu, entreprenør, bosted Andebu. 3. Arild Knutsen, f. 1973 Andebu, bonde, g.m. Reidun Bogstad Knudsen, f. 1977, lærer og bonde, bosted Re.<br /> <br /> ===Bruksnr. 154, Olleveien 11 (1,35 mål)=== <br /> <br /> Opprettet i 2006 til Andebu kommune som gnr 16, bnr 94, fnr 12 og festet til ''Arild Gulli'' i 2007. (Personalia se <br /> , [[Andebu_prestegård#Trollstien_8.2C_seksjon_13|Trollstien 8, seksjon 13]]. Han solgte i 2012 til ''Lars Kristian Kristensen'', f. 1962 Oslo, flyttet til Andebu 2012, g. 2003 m. Elna Kristiansen, f. 1958 Tønsberg.<br /> <br /> ===Bruksnr. 155, Kjørkåsveien 3 (1,09 mål)=== <br /> <br /> Opprettet i 2006 fra Andebu kommune. Tomten ble solgt til ''Susann Terjesen'' og Vidar Terjesen'', som siden 1993 har festet gnr 16, bnr 94, fnr 12, tidligere festet av ''Agnes Rødland'' fra 1975-93.<br /> <br /> ===Bruksnr. 156, Kjørkåsveien 7 (1,55 mål)=== <br /> <br /> Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt i 2007 til ''Kåre Hotvedt''. Er tidligere gnr. 16, bnr. 94, fnr. 14. Kåre Hotvedt, f. 1941 Andebu(Tbg), pensjonert lærer, sønn av Kamilla Johansen, f. Hotvedt 1922. G.m. Inger Johanne Hotvedt, f. Stålerød 1944 i Andebu(Tbg), datter av Berta Stålerød, f. Aadne i 1908, og Henrik J. Stålerød, f. 1911 i Stokke. Barn: 1. Hege Beate Hotvedt, f. 1968 i Andebu(Tbg), lærer, g.m. Hilde Langeng, f. 1956; bosted Røros. 2. Astrid Irene Hotvedt, f. 1971 i Andebu(Tbg), førskolelærer, g.m. Trond Hvitstein, f. 1970, VVS-ingeniør; bosted Kodal. 3. Leif Richard Hotvedt, f. 1972 i Andebu(Tbg), laboratorietekniker; bosted Sandefjord. Kåre Hotvedt har lærerhøyskoleutdanning og har vært rektor på Andebu Barneskole.<br /> <br /> ===Bruksnr. 157, Kjørkåsveien 11 (1,37 mål)=== <br /> [[Fil:016.157.001.jpg|200px|mini|Kjørkåsen 11]]<br /> Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt i 2006 til ''Torvald Endestad''. Er tidligere festetomt gnr. 16, bnr. 94, fnr. 15.<br /> <br /> ''Jim Flegstad'' eier fra 2013. F. 1981 Sør-Korea, flyttet til Andebu i 2013, flypilot, sønn av Torill og Harald Flegstad Brønnøy, samboer m. Sølvi Mogseth, f. 1983 Trondheim, økonom, datter av Synnøve Garnvik og Morten Mogseth, bosted Trondheim. Barn 1. Emma Mogseth Flegstad, f. 2013, bosted Andebu. <br /> Jim Flegstad er er utdannet som flypilot og opptatt av idrett, natur, bøker, musikk og håndtverk. Sølvi Mogseth er økonomiutdannet og har også de samme interessene.<br /> <br /> ===Bruksnr. 158, Kjørkåsveien 13 (1,46 mål)=== <br /> <br /> Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt i 2007 til ''Svein Brynjulfsen''. Er tidligere festetomt gnr. 16, bnr. 94, fnr. 16.<br /> <br /> ''Hans Olav Fevang'' eier fra 2009. F. 1965 i Arnadal Stokke, tømrer, sønn av Leif Otto Fevang, f. 1929, d. 2014, og Elisabeth Kanutta Fevang, f. 1940 i Stokke. Samboer m. Line Brynjulfsen, f.1964 i Andebu(Tbg), datter av Svein Brynjulfsen, f. 1938, d. 2021, og Gerd Brynjulfsen, f. 1942. Barn: 1. Andre Klausen, 1986 i Andebu(Tbg), sønn av av Kåre Klausen og Line Brynjulfsen. 2. Kathrine Klausen, f. 1990 i Andebu(Tbg), datter av Kåre Klausen og Line Brynjulfsen, 3. Frida Fevang, f. 1997 i Andebu(Tbg), datter av Hans Olav Fevang og Line Brynjulfsen.<br /> <br /> ===Bruksnr. 159, Kjørkåsveien 9 (1,38 mål)=== <br /> <br /> Opprettet i 2006 fra Andebu kommune og solgt i til ''Odd André Firing''. Er tidligere festetomt fra gnr. 16,bnr. 94, fnr. 19 som ble festet fra 1974. <br /> <br /> ''Odd André Firing'' 1974 - . F. 1945 Tønsberg, tidligere politimann, nå pensjonist, flyttet til Andebu 1970, sønn av Odd Arthur Firing, f. 1922, og Klara Firing, f. 1922 i Bergen; bosted Tønsberg. G. 1970 m. Sølvi Kjærås Firing, f.1945 i Andebu(Tbg), datter av Oddmund Kjærås, f. 1915 personalia, se gnr. 20 bnr.1 [[Kjærås#Bruksnr._1_.28skyld_mark_3.2C55.29|Kjærås]] og Åsta Kjærås, f. Haugberg 1918, pesonalia, se gnr. 40 bnr. 1 [[Haugberg#Bruksnr._1_.28skyld_mark_12.2C81.29|Haugberg]]. Barn: 1. Anette Kjærås Firing, f. 1972 i Andebu(Tbg), jurist, g.m. Bjørnar Simonsen, siv. ing.; bosted Søndre Sønset, se gnr. 84 bnr.2 [[Søndre_Sønset#Bruksnr._2.2C_.C2.ABNedig.C3.A5rden.C2.BB_.28skyld_mark_6.2C33.29|«Nedigården»]]. 2. Rune Firing Haugberg, f. 1977 i Andebu(Tbg), Cand. agric., snekker og bonde; g.m. Ingrid Knotten Haugberg, f. 1977, Cand. agric. og rådgiver hos Fylkesmannen i Vestfold; bosted gnr. 40 bnr. 1 [[Haugberg#Bruksnr._1_.28skyld_mark_12.2C81.29|Haugberg]]. <br /> Odd André Firing har vært politimann i hele sitt yrkesaktive liv og derav 6 år som lensmannsbetjent i Andebu. Sølvi Kjærås Firing har vært lærer i hele sitt yrkesaktive liv, (41 år som lærer på Andebu ungdomsskole).<br /> <br /> ===Bruksnr. 160, Olleveien 15 (1,24 mål)=== <br /> <br /> Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt i 2007 til ''Lise Marie Hjerpekjøn''. Er tidligere festetomt gnr. 16, bnr. 94, fnr. 9.<br /> <br /> Lise Marie Hjerpekjøn, f. Sjue 1928 i Høyjord, nå pensjonist, datter av Magna og Samuel Sjue, f. 1884. G.m. Kristian Hjerpekjøn, f. 1926 Arnadal, d. 2000 Andebu, sønn av Marie og Kristian Hjerpekjøn. Barn: 1. Henning Hjerpekjøn, f. 1952 i Tønsberg, snekker, g. m. Eli Hjerpekjøn, f. 1950; bosted Sem. 2. Turid Hjerpekjøn, f. 1957 i Tønsberg, førskolelærer, sambo m. Geir Moe, f. 1955, økonom; bosted Tønsberg. 3. Hans Kristian Hjerpekjøn, f. 1959 i Tønsberg, sveiser, g.m. App. Hjerpekjøn; bosted Tønsberg. 4. Inger Marie Nilsson, f. i Tønsberg 1964, kontormedarbeider, g.m. Per Einar Nilsson, f. 1961, elektriker; bosted Andebu.<br /> <br /> ===Bruksnr. 161, Olleveien 6 (1,54 mål)=== <br /> <br /> Opprettet i 2006 til Andebu kommune, tomten solgt til ''Grethe Arnesen Dahl'' og ''Kjell Dahl ''. Er tidligere festetomt gnr. 16, bnr. 94, fnr. 6, som opprinnelig ble festet av ''Magnar Hansen'' fra 1972 og overtatt av ''Jens Petter Odberg'' og ''Anne Marie Krohn'' i 1988, ble overdratt av Anne Marie Krohn i 2004 til Grethe Arnesen Dahl og Kjell Dahl. ''Marius Paulsen'' overtok eiendommen i 2010.<br /> <br /> ===Bruksnr. 162, Olleveien 4 (1,57 mål)=== <br /> <br /> Opprettet i 2006 til Andebu kommune og tomt solgt i 2012 til ''Jan-Petter Knutzen'' og ''Karina Helen Sølversen''. Er tidligere festetomt gnr. 16, bnr. 94, fnr. 1, som opprinnelig ble festet av ''Einar Aasrum'' fra 1972 og overtatt av ''Hans Petter Nesset'' og ''May Torild Nesset'' med hver sin 1/2 del i 1988. Overdratt til Jan-Petter Knutzen og Karina Helen Sølversen i 2005 og videre til ''Karina Helen Sølversen'' i 2012, samme år som tomten ble kjøpt.<br /> <br /> ===Bruksnr. 163, Skjeggerødsvingen Borettslag (13,65 mål)=== <br /> <br /> Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag ''. (Har tidligere vært i Tønsberg og omegns borettslag).<br /> <br /> ====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 1C ==== <br /> <br /> Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''<br /> <br /> Andel kjøpt av ''Liv Upsahl Larsen''.<br /> <br /> Andel kjøpt i 2009 av ''Marit Gravdal''. Eier fra 1996, f. Rygh 1925 på Sem, nå pensjonist, flyttet til Andebu i 1962. G.m. i 1962 m. Edvard Samuel Gravdal, f. 1920, d. 1991, sønn av Inga Gravdal, f. 1897, og Jacob Gravdal, f.1890, personalia se gnr. 2 bnr. 1; [[Gravdal#Bruksnr._1.2C_kalt_Nordistua_.28skyld_mark_1.2C97.29|Gnr. 2, bnr. 1, Gravdal]]. Barn: 1. Tove Gravdal, f. 1963 i Andebu(Tbg), rådgiver i NAV, g.m. Halvor Norås Gravdal, f. 1959 i Andebu(Tbg), avd.leder i Signo; bosted Andebu. 2. Kjersti Gravdal, f. 1966, d. 1971 Andebu.<br /> <br /> ====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 1F ==== <br /> <br /> Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''. Andel kjøpt av ''Dag og Maria Kolkinn''. Personalia se bnr. 63, fnr. 3,[[Andebu_prestegård#Feste_nr._3.2C_.C2.ABBj.C3.B8rkeveien_4.C2.BB_0.2C87_m.C3.A5l|Bjørkeveien 4]].<br /> <br /> ====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 3E ==== <br /> <br /> Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''<br /> <br /> Andel kjøpt av ''Borghild Gurijordet''.<br /> <br /> Andel kjøpt i 2009 av ''Grethe Sundseth''. F. 1934 Skien, flyttet til Andebu 1963, g.m. Einar Sundseth. Deres barn er Elisabet Sundseth Sivertsen, f. 1967 i Andebu(Tbg), g.m. Gunnar Sivertsen, f. 1967; bosted Borre.<br /> <br /> ====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 5A ==== <br /> <br /> Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''. Andel kjøpt av ''Øystein og Cate Bøe'' og solgt til ''Aslaug Marie Skatvedt'' i 1997, f. Haug 1934 i Stokke, nå pensjonist, kom til Andebu i 1955, datter Jørgen Haug, f. 1892, og Annette Haug, f. 1893. G.m. Lars Skatvedt, f. 1921 i Andebu, snekker, sønn av Kristian Skatvedt, f.1882, og Helga Skatvedt, f. 1881, se også gnr. 2 bnr. 5 Borge. Barn: 1. Torhild Skatvedt, f. 1957 i Andebu(Tbg), g.m. Knut Johansen, f. 1953; bosted Re. 2. Geir Skatvedt, f. 1961 i Andebu(Tbg).<br /> <br /> ====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 5C ==== <br /> <br /> Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''<br /> <br /> Andel kjøpt av ''Roar Aadne''.<br /> <br /> Andel kjøpt av ''Gerd Sundseth '', f. Bakkeland 1927 i Andebu, flyttet til Andebu 1995, nå pensjonist, g.m. Arne Sundseth, f. 1922, d. 1998 i Andebu. Barn: Anne Lise Moland, f. 1949 i Andebu(Tbg), g.m. Jens Moland, f. 1945, smed; bosted Andebu.<br /> <br /> ====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 5E==== <br /> <br /> Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''. Andel kjøpt i 1997 av ''Kristine Trolldalen'', f. Møyland 1922 i Andebu, nå pensjonist, datter av Kristence Møyland, f. 1890, og Lars Johan Møyland, f. 1877. G.m. Odd Trolldalen, f. 1918, d. 1988, sønn av Otilie Trolldalen,f. Kolkinn 1886, og Olaf Trolldalen, f. 1881. Personalia, se [[Døvle#Bruksnr._24.2C_Lund_.28skyld_4_.C3.B8re.29|Døvle bnr. 24 Lund]]. Barn: 1. Olav Roar Trolldalen, f. 1946 i Andebu(Tbg), g. m. Toril Andreassen; bosted Andebu, 2. Bjørg Lund, f. 1951 i Andebu(Tbg), g.m. Leif Lund; bosted Andebu, 3. Lars Trolldalen, f. 1958 i Andebu(Tbg), bosted Kodal.<br /> <br /> ====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 7A==== <br /> <br /> Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''. Andel kjøpt av ''Ruth Marie Kjær'', f. 1929 i Våle, nå pensjonist. Personalia, se gnr. 16, bnr. 146, [[Andebu_prestegård#Bruksnr._146.2C_Orheimveien_6_.281.2C08_m.C3.A5l.29|Orheimveien 6]].<br /> <br /> ====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 7C ==== <br /> <br /> Solgt i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''. Andel kjøpt av ''Solveig Tarandrød'', f. 1917 i Andeu(Tbg), nå pensjonist. Har vært eier av leiligheten siden 2005 i annet boligbyggelag. Kom til Hotvedt i Andebu 1932, datter av Einar K. Hotvedt, f. 1893, og Karen Othilde Hotvedt, f. Askjem 1891. G. m. Anton Tarandrød, f. 1911 Andebu(Tbg), død 2000 i Tønsberg(Andebu), sønn av Lauritz Tarandrød, f.1897 i Andebu, og Karoline Mathilde Johannesdatter, f. 1884 Ramnes.<br /> Barn: 1. Oddbjørg Merete Hansen, f. 1943 i Andebu, g.m. Svein Hansen, f. 1945; bosted Tønsberg. 2. Anne Synnøve Berg, f. 1946 i Andebu(Tbg), g.m. Svein Berg, f. 1945 i Høyjord; bosted Andebu.<br /> <br /> ====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 9A ==== <br /> <br /> Opprettet i 2006 til Andebu kommune og solgt i 2007 til ''Henrik Hauberg''.<br /> <br /> Solgt i 2010 til ''Liv Ida Upsahl Larsen''. F. 1944 i Andebu(Tbg), pensjonist, har Grøtterød handelsskole; datter av Else Upsahl, f. Trolldalen 1909 og Knut Upsahl, f. 1899. G. 1.g. m. Olav Elgesem i 1970; skilt 1993. Olav er f. i 1933, kokk, sønn av Edit Elgesem, f. Skadsem 1909, og Olav Elgesem, f. 1904 i Stokke. G. 2.g. m Øivind Larsen, f. 1944 i Sandefjord, dreier, sønn av Martha Larsen, f. Olsen 1907, og Arne Larsen, f. 1911 i Sandefjord. Barn: 1. Tone Elgesem f. 1971 i Andebu(Tbg), lærer, datter av Liv Ida og Olav Elgesem, samboer m. Jan Olav Stein Pettersen, f. 1968; bosted Andebu. 2. Knut Elgesem, f. 1972 i Andebu(Tbg), ingeniør/operatør, sønn av Liv Ida og Olav Elgesem; bosted Andebu.<br /> <br /> ====Bruksnr. 163, Skjeggerødveien 9B ==== <br /> <br /> Solgt i 1993 til ''Tønsberg Boligbyggelag'' og overført i 2008 til ''Skjeggerødsvingen Borettslag''. Andel kjøpt i 1993 av ''Berit Myhre''. F. 1942 i Andebu(Tbg), pensjonist, datter av Rakel Møyland, f. 1912, og Harald Møyland, f. 1909, personalia; se gnr. 17, bnr. 4. G.m. Ole Myhre, f. 1940, d. 1990, personalia se, gnr. 69, bnr. 6. Barn: 1. Rita Sibylle Myhre, f. 1963 i Andebu(Tbg), bosted Andebu. 2. Kari Anne Myhre Fon, f. 1970 i Andebu(Tbg), g.m. Jørn M. Fon, bosted Høyjord.<br /> <br /> ===Bruksnr. 164, Myrkollveien 3 (1,0 mål)=== <br /> <br /> Festet fra Andebu kommune i 1972 til ''Leif Roar Lian'', f. 1943 Fet kommune, kom til Andebu i 1966, pensjonist, har framhaldsskole/yrkesskole og er særlig interessert i friluftsaktiviteter. G.m. Grete Lian, f. Hotvedt 1947 i Andebu(Sfj), datter av Kristian Hotvedt og Hilda Marie Hotvedt, f. 1919 Vestre Skjee. Barn: 1. Frank Lian, f. 1967 i Andebu(Tbg), ingeniør, g.m. Janniche Mølbach, f. 1969, konsulent; bosted Slagen. 2. Wenche Lian, f. 1979 i Andebu(Tbg), barnehageassistent/student, samboer m. Øyvind Lima, gravemaskinoperatør; bosted Andebu.<br /> <br /> ===Bruksnr. 165, Olleveien 13 (1,3 mål)=== <br /> <br /> Feste nr. 8 bnr. 94 fra Andebu kommune til ''Leif Buer og Anne Sofie Buer'' 1972. Overtatt av ''Anne Sofie Buer'' i 1992 og overført til dette bnr. i 2006 og tomt solgt til Anne Sofie Buer i 2007.<br /> <br /> ===Bruksnr. 166, Kolletunet (3,8 mål)=== <br /> <br /> Festet fra bnr. 94 for ''Andebu kommune'' i 2007. &quot;Voksenkollen&quot; planlegges utbygd i 2015.<br /> <br /> ===Bruksnr. 167, Kodalveien 24 &amp; 25 (3,0 mål)=== <br /> <br /> Opprettet fra bnr. 7 Andebu kommune i 2007 for ''Andebu Sentrum Syd Sameiet''. Eiedommen er oppdelt i 16 seksjoner og var en del av bnr. 134. 1. etg. inneholder apotek, klesbutikk og vinmonopol.<br /> <br /> ===Bruksnr. 168, Skabosvei 3 (0,8 mål)=== <br /> <br /> Utskilt fra ''Kjell Mathias Solberg'' i 2007. Solgt i 2014 til ''Bernt Steen'', f. 1958 i Bærum, kom til Andebu i 2014, salgsansvarlig, har teknisk fagskole og er særlig interessert i friluftsliv.<br /> <br /> ===Bruksnr. 169, Skabosvei 7 (0,80 mål)=== <br /> [[Fil:016.169.001.jpg|200px|mini|Skabos vei 7]]<br /> Utskilt fra ''Kjell Mathias Solberg'' i 2007 og solgt s. å.til ''Gerd Ruth Michelsen'' og ''Kai Erik Michelsen''. Gerd Ruth Michelsen, f. 1945 i Time på Jæren, bosted Nes i Høyjord siden 1954, pensjonist; datter av Reinert Nedrebø, f. 1920, d. 1988, og Grete Nedrebø, f. 1920, d. 1972. G.m. Kai Erik Michelsen, f. 1942 i Tønsberg, pensjonist, sønn av Gøsta Michelsen, f. 1921, d. 1986, og Åse Michelsen, f. 1921, d. 1993. Barn: 1. Bente Michelsen Nomeland, f. 1967 i Høyjord, sykepleier, g.m. Tarald Nomeland, f. 1968, økonomi-og personalsjef; bosted Sem. 2. Stein Michelsen, f. 1968 i Høyjord, konsernplanlegger, g.m. Anne Toril Nomeland Michelsen, f. 1972, regnskapskonsulent; bosted Stokke, 3. Terje Nedrebø Michelsen, f. 1976 i Høyjord, politiadvokat, g.m. Jennifer Goff Michelsen, f. 1976, flyktningekonsulent; bosted Oslo.<br /> <br /> ===Bruksnr. 170, Skabosvei 5 (0,75 mål)=== <br /> <br /> Utskilt fra ''Kjell Mathias Solberg'' i 2008 og solgt s.å. til ''Elisabet Trevland Olsen'' og ''Geir Andrew Olsen'', solgt videre til ''Trond Håvald Hogsnes'' og ''Liv Hødnebø Hogsnes'' i 2013.<br /> <br /> ===Bruksnr. 171, Ulvekula veiområder (6,8 mål)=== <br /> <br /> Utskilt fra ''Kjell Mathias Solberg'' i 2008 for veiområder i tomtefeltet på Ulvekula som inkludert tomtene var på 28,7 mål.<br /> <br /> ===Bruksnr. 172, «Jordet ved Slottet/sentrum» 24,6 mål=== <br /> <br /> Resten av Åsgård jorder ved &quot;Slottet&quot; i Andebu sentrum. Se kart over [[Medium:016.172.003.jpg|Jordet ved &quot;Slottet&quot; og sentrum.]] ''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margrethe Dahl Myhre'' 2008-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 173, Olleveien 3A (0,8 mål)=== <br /> <br /> Utskilt i 2007 fra gnr. 16, bnr. 1, fnr. 39 og solgt av ''Rita og Lars Hansen'' til ''Bolig Bygg Vestfold AS'' som i 2008 solgte den som selveiertomt til ''Sissel Murvold''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 174, Myrkollveien 12 (0,9 mål)=== <br /> <br /> Festet fra Andebu kommune i 1972 fra gnr. 16 og solgt til ''Anne Synnøve Berg'', f. 1946 i Andebu(Tbg), nå pensjonist, datter av Anton Tarandrød, f. 1911, og Solveig Tarandrød, f. Hotvedt 1917. G.m. Svein Berg, f. 1945 i Høyjord(Tbg), daglig leder, sønn av Torbjørn Berg, f. 1924 i Høyjord, og Laura Pauline Berg, f. 1925. Barn: 1. Frode Berg, f. 1969 i Andebu(Tbg), arbeidsleder, samboer m. Sigrun Orerød, f. 1981; bosted Andebu. 2. Vibeke Berg, f. 1974 i Andebu(Tbg), helsesekretær, samboer m. Jarle Langås, f. 1974, veileder; bosted Eik.<br /> <br /> ===Bruksnr. 175, Skabosvei 1 (0,8 mål)=== <br /> <br /> Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2011 og solgt s.å. til ''Karianne Johnsen'' og ''Erik Johnsen''. Overdratt det til ''Karianne Johnsen'' i 2012.<br /> <br /> ===Bruksnr. 176, Skabosvei 9 (0,4 mål)=== <br /> [[Fil:016.176.001.jpg|mini|Skabos vei 9]]<br /> Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2009 og solgt s. å.til ''Magni Wegger''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 177, Skabosvei 11 (0,3 mål)=== <br /> <br /> Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2011 og solgt s.å. til ''Dariusz Wladyslaw Gorzynski''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 178, Skabosvei 13 (0,4 mål)=== <br /> <br /> Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2010 og solgt s. å.til ''Bjørg Hernæs ''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 179, Skjeggerødtoppen 24 (0,7 mål)=== <br /> <br /> Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2009 og solgt s. å. til ''Bjørnar Skatvedt ''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 180, Skjeggerødtoppen 22 (0,9 mål)=== <br /> <br /> Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2009 og solgt s. å.til ''Bernt Martin Huseby'' og ''Kari Huseby ''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 181, Skjeggerødtoppen 27 (1,0 mål)=== <br /> <br /> Utskilt i 2009 av Kjell Solberg og solgt til nåværende eier <br /> <br /> ''Vidar Næss'', f. 1964 i Høyjord(Tbg), sønn av Inger Johanne Skjelland, f. 1942 , d. 1987, og Halvdan Næss, f. 1939. G. 1988 m. Anina Wegger Næss, f. 1967 i Andebu(Tbg), datter av Annie Synøve Thorvaldsen, f.1941 i Andebu(Tbg), og Ingolf Wegger, f. 1937 i Andebu(Tbg), d. 2010. Barn: 1. Emilie Næss, f. 1990 i Andebu(Tbg), student, bosted Andebu/Førde. 2. Vilde Næss, f. 1994 i Andebu(Tbg), student, bosted Andebu/Volda.<br /> <br /> Vidar Næss har utdannelse fra 1 årig handelsgymnas og 1 årig kurs i sveis og mekanikk; har innehatt styrelederverv i Andebu ILs fotballgruppe og vært fotballtrener på A-laget. Har vært selvstendig næringsdrivende 2005-20011, &quot;Vidar Næss Autoservice AS&quot;, og hadde franchiseavtale med Statoil Andebu i samme periode. Er fortiden ansatt på Tine Meierier.<br /> <br /> ===Bruksnr. 182, Skjeggerødtoppen 25 (0,9 mål)=== <br /> <br /> Utskilt i 2009 av Kjell Solberg og solgt til nåværende eier <br /> <br /> ''Hans Bredo Hogsnes'', f. 1949 på Sem, flyttet til Andebu 2008, kjedesjef, sønn av Ellen Kristine og Håvald Hogsnes, som begge er døde. G. 1969 m. Anne Brit Hogsnes, f. 1950 på Sem, butikkselger, datter av Hjørdis Svendsen, f.1932 på Barkåker og Finn Svendsen, f. 1926 på Barkåker. Barn: 1. Trond Håvald Hogsnes, f. 1969 på Sem, bilmekaniker og selvstendig næringsdrivende, g.m. Liv Hødnebø Hogsnes, f. 1964, selvstendig næringsdrivende; bosted Andebu. 2. Heidi Haug, f. 1972 i Tønsberg, kontormedarbeider, g.m. Sven Erik Haug, f. 1969, prosjektleder; bosted Andebu. Hans Bredo Hogsnes har utdannelse innen salgs- og markedsføring og har innehatt styrelederverv i Leketøybransjens fellesforbund og div. styreverv i butikker og hos arbeidsgiver. Har også vært styrelder og hatt div. verv i Barkåker IF. Interessert i sport, musikk og revy.<br /> <br /> ===Bruksnr. 183, Skjeggerødtoppen 29 (0,8 mål)===<br /> <br /> Utskilt fra Kjel Matthias Solberg i 2012 og solgt s. å.til ''Kjell Roar Bjørk Larsen og Kari Larsen'' .<br /> <br /> ===Bruksnr. 184, Skjeggerødtoppen 31 (0,7 mål)===<br /> <br /> Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2011 og solgt s. å.til ''Espen Hansen og Linn Maria Hansen '' .<br /> <br /> ===Bruksnr. 185, Skjeggerødtoppen 33 (0,7 mål)===<br /> <br /> Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2011 og solgt s. å.til ''Andre Simonsen'' .<br /> <br /> ===Bruksnr. 186, Skjeggerødtoppen 34 (0,8 mål)===<br /> <br /> Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2012 og solgt s. å.til ''Marius Brandvold Pedersen og Cathrine Svendsen Trevland'' .<br /> <br /> ===Bruksnr. 187, Skjeggerødtoppen 36 (0,8 mål)===<br /> <br /> Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2012 og solgt s. å.til '' Christian Störtebecker og Diana Boeck'' .<br /> <br /> ===Bruksnr. 188, Utgått (mål)===<br /> <br /> Utgått matrikkelenhet.<br /> <br /> ===Bruksnr. 189, Skabosvei 6 (0,4 mål)===<br /> <br /> Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2012.<br /> <br /> ===Bruksnr. 190, Skabosvei 8 (0,4 mål)===<br /> <br /> Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2012.<br /> <br /> ===Bruksnr. 191, Skabosvei 10 (0,6 mål)===<br /> <br /> Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2012.<br /> <br /> ===Bruksnr. 192, Skabosvei 12 (0,3 mål)===<br /> <br /> Utskilt fra Kjell Mathias Solberg i 2012 og solgt s.å. til ''Espen Baumann Pettersen'' .<br /> <br /> ===Bruksnr. 193, Skabosvei 14 (0,3 mål) === <br /> <br /> Utskilt i 2010/11 av Kjell Solberg og solgt til nåværende eier ''Thone Margrethe Newman'', f. 1945 Hønefoss, flyttet til Andebu 2011, pensjonist, utdannet innen handel og kontor, er ukentlig trener for en pensjonistgruppe og er ellers interessert i reise og friluftsliv.<br /> <br /> ===Bruksnr. 194, Skabosvei 16 (0,5 mål)=== <br /> <br /> Utskilt i 2012 av Kjell Solberg og solgt til nåværende eier ''Myhre Consulting as'',<br /> <br /> ===Bruksnr. 195, Skabosvei 18 (1,1 mål)=== <br /> <br /> Utskilt i 2012 av Kjell Solberg.<br /> <br /> ===Bruksnr. 196, Skabosvei 15 (0,7 mål)=== <br /> <br /> Utskilt i 2012 av Kjell Solberg.<br /> <br /> ===Bruksnr. 197, Andebu Sentrum 28 (2,8 mål)=== <br /> <br /> Andebu Sentrum 28 er eid av JM Norge as og er seksjonert i 16 leiligheter som ble solgt i 2013 og 2014. Er bygget i 2 etg. med kontorer i første etg. (Andebu Sparebank har hatt midlertidig tilhold her mens bankbygget ble utvidet og oppgradert i 2014). og har Y antall leiligheter.<br /> <br /> ===Bruksnr. 198, Skjeggerødtunet (7,5 mål)=== <br /> <br /> Skjeggerødtunet består av 10 bygninger og omfatter ialt 40 leiligheter. Grunnen er solgt fra Kjel Matthias Solberg fra 2010 til 2014.<br /> <br /> ===Bruksnr. 199, Bekkebo (1,30 mål)=== <br /> [[Fil:016.199.001.jpg|200px|mini|Bekkebo]]<br /> Opprettet i 1957 til Andebu kommune, (Tidligere feste nr. 8), og solgt s.å. til <br /> ''Einar Moland''. F. 1927 i Andebu, murer, nå pensjonist, sønn av Elise Bredine Moland, f. 1885, og Julius Moland, f. 1879 i Andebu. G. 1951 m. Elsa Irene Moland, f. Kristiansen 1931 i Sandar, datter av Kitty Johanne Kristiansen, f. 1910, og Alf Kristiansen, f. 1904, Sandar. Barn: 1. Grethe Moland Hansen f. 1951 Tbg., kontorfunksjonær, g.m. Kjell Hansen, sveiser, nå pensjonist; bosted Andebu. 2. Tom Moland, f. 1957 Tbg., snekker, g.m. Karin Synnøve Moland, bankfunksjonær; bosted Andebu. 3. Hilde Moland Holm, f. 1958 Tbg., salgskonsulent, g.m. Terje Holm, salgskonsulent; bosted Andebu.<br /> Einar Moland har vært murer fra 1948-1994 og har alltid vært interessert i jakt og idrett. Som jeger har han drevet med hare-, rådyr- og elgejakt, felt en stor okse på over 300 kg og drevet med laksefiske. I vinteridretten har han vært skiløper på 50-tallet og vært særlig interessert i skihopping. Var en tid også sveitser på Sukke Døvehjem. Elsa Irene Moland har vært bibliotekar i 20 år, styreleder for LHL i 8 år og medlem av styret i Andebu Helselag. Som den første i Andebu, har hun tatt fri-idrettsmerket i 52 år, og har flere år som styremedlem i Andebu Idrettslag. Har dessuten vært aktiv håndballspiller og trener for laget i en rekke år. Arrangert turer til Polen i 12 år for Polen-hjelpen, arragerer Bingo &amp; Basar på Andebu Sykehjem den dag i dag, og har mottatt for alt dette den gjeve hedersprisen fra Lions i 2004. Som en liten kuriositet nevnte Einar at den drapsmistenkte «Rottenikken» fikk lov til å overnatte i huset deres da det var under oppføring i 1959. (Han kom med ei dame fra byen og lå der i isolasjonen i andre etasje).<br /> <br /> ===Bruksnr. 200, Skabosvei 4 (0,9 mål) === <br /> <br /> Utskilt i 201? av Kjell Solberg.<br /> <br /> ===Bruksnr. 201, Bankbakken (0,4 mål) === <br /> <br /> Utskilt i 201? som en trekantet teig og solgt til Andebu Sparebank?.<br /> <br /> ===Bruksnr. 202, Trollhaug – Håskenveien 2 (4,1 mål)=== <br /> [[Fil:016_202_001.jpg|200px|mini|Trollhaug]]<br /> Etablert fra feste nr. 10, og solgt til ''Erlend Lunde Gallis'' i 2008. <br /> Denne tomta på opprinnelig 7,5 mål ble festet 1933 av sogneprest Gunnar Hafstad, som s.å. overdro festet til lege Arne Hognestad, og han bygde husene her, med legekontor i sidebygningen. Leif og Ida Merete Kolkinn i overtok 1939, se fnr. 10. Ida Merete fikk skilt ut en tomt på ca 1,4 mål til Heidi og Øyvin Hansen i 2000 og kjøpte det resterende av Opplysningsvesetets Fond i 2008. og s.å. solgte eiendommen til ''Erlend Lunde Gallis''.<br /> Erlend L. Gallis f. 1980 Andebu (Tbg), produkt/teknisk konsulent v/Toyota Norge AS, sønn av Sverre Gallis f. 1952 Andebu(Tbg), (personalia se; [[Andebu_prestegård#Feste_nr._28.2C_.C2.ABGranheimveien_26.C2.BB_0.2C24_m.C3.A5l|Granheimveien 26]]), og Marit Gallis f. Lunde 1953 Vivestad (Tbg), samboer m. Kristin Gjestad f. 1982 Tromsø, sykepleier, datter av Yngve Mydland f. 1958 og Anne Grete Gjestad f. 1965 Tromsø. Barn 1. Ida Gallis f. 2012, 2. Edvard Gallis f. 2014.<br /> Erlend: utdannet v/Forsvarets Befalskole, var løytnant i Kosovo i 2002/03 og videreutdannet v/Kongsberg tekniske Fagskole. Kristin Gjestad: utdannet bachelor i sykepleie v/Høgskolen i Vestfold 2001–04, ansatt v/Universitetssykehuset i Nord-Norge 2004/05 og siden ansatt v/SiV.<br /> <br /> ===Bruksnr. 203, Molandveien 11 &amp; 13 – (3,0 mål)=== <br /> [[Fil:016.203.001.jpg|200px|mini|Moland]]<br /> Etablert fra opprinnelig bnr. 8 som senere ble slått sammen med bnr. 92, og solgt fra Gunvor Hoel og Leif Gunnar Fevang til ''Bjørn Thorsen'' i slutten av 2009. Bjørn Thorsen, f. 1963 Nordheimsund, flyttet til Andebu 2010, bilmekaniker, g. m. Irina Thorsen, f. 1979 Hviterussland, sykepleier. Barn 1. Silje Thorsen-Johannesen, f. 1984 Bergen, g. m. Espen Johannesen, 2. Kenneth Thorsen, f. 1987 Bergen, 3. Christer Thorsen, f. 1993 Bergen. Bjørn Thorsen har yrkesskoleutdannelse og ble fra 2005 selvstendig næringsdrivende av &quot;Bjørns Bil og Mc&quot;, og har veteranbiler som hobby.<br /> <br /> ===Bruksnr. 204, Myrkollveien 1 – (0,8 mål)=== <br /> <br /> Opprinnelig gnr.16, bnr. 94, fnr. 4 for ''Andebu kommune'' i 1975. <br /> Overdratt 1988 til ''Sylvia Marilyn Lofsberg'', <br /> Overdratt 1990 til ''Kåre Klausen'' og ''Line Brynjulfsen'',<br /> Overdratt 1995 til ''Kåre Klausen'',<br /> Overdratt 2003 til ''Ranveig Lie'' og ''Terje Pettersen'', <br /> Overdratt 2005 til ''Terje Pettersen'',<br /> Overdratt 2006 til ''Svein Habberstad'' og ''Heidi Uth Habberstad''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 205, Bjørgo (2,0 mål) ===<br /> [[Fil:016_205_001.jpg|200px|mini|Bjørgo]]<br /> Bruksnr. 205 var tidligere tomt nr.25 og ble utskilt av Opplysningsvesenets Fond fra bnr. 1 og solgt til'' Bernt Henry Stålerød'' i 2011. Bernt Henry Stålerød f. 1950 i Andebu(Tbg), nå pensjonist, sønn av Henrik J. Stålerød, f. 1911, og Berta Sofie, f. Aadne 1908. G.m. 1. i 1978 Sølvi Frydenlund, f. 1959 på Nøtterøy og skilt i 1994. 2. Irene Aase Stålerød, f. 1955 i Botne, operatør på Nortura, datter av Arne Aase, f. 1929, og Astrid Louise Nilsen, f. 1929. Barn: 1. Bjørnar Frydenlund Stålerød, f. 1978 i Andebu (Tbg), sønn av Sølvi og Bernt Henry Stålerød. 2. Kristin Frydenlund Stålrød, f. 1981 i Andebu (Tbg), datter av Sølvi og Bernt Henry Stålerød. 3. Vibeke Wold Gjeldsvik, f. 1972, datter av Irene Aase Stålerød og Ole Thorvald Wold; g.m. Yngve Rune Gjeldsvik, f. 1966 i Gransherad. 4. Per Arne Wold, f. 1977 i Tønsberg, sønn av Irene Aase Stålerød og Ole Thorvald Wold; gift/samboer m. Tordis Grinde, f. 1973 i Stokke.<br /> <br /> 14.12.2020 - Solgt fra Bankbakken 1 AS til ''Wanda Therese Wiersholm''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 206, Olleveien 9A (2,5 mål)===<br /> <br /> Bruksnr. 206 ble utskilt av Opplysningsvesenets Fond fra bnr. 1 og har vært en del av bnr. 94 og ble solgt fra ''Andebu Kommunale Boligstiftelse'' til ''Areal Invest as'' i 2011.<br /> <br /> ===Bruksnr. 207, Skjeggerødstoppen 2&amp;4 (0,7 mål)===<br /> <br /> ===Bruksnr. 208, Skjeggerødstoppen 4&amp;6 (0,7 mål)===<br /> <br /> ===Bruksnr. 209, Skjeggerødstoppen 8&amp;10 (0,7 mål)===<br /> <br /> ===Bruksnr. 210, Skjeggerødstoppen 12&amp;14 (0,8 mål)=== <br /> <br /> ===Bruksnr. 211, Kjærlighetsstien 14 (0,9 mål)=== <br /> <br /> ===Bruksnr. 212, Orheimveien 4 (1,1 mål)===<br /> [[Fil:016.212.001.jpg|200px|mini|Orheimveien 4]]<br /> Tomt solgt fra Andebu kommune til ''Emir Jakupovic og Elvisa Jakupovic'' 2012.<br /> <br /> ===Bruksnr. 213, Kjørkåsen (39,3 mål)===<br /> <br /> ===Bruksnr. 214, Skjeggerødstoppen 1 A&amp;B (0,6 mål)=== <br /> <br /> ===Bruksnr. 215, Skjeggerødstoppen 3 A&amp;B (0,5 mål)===<br /> <br /> ===Bruksnr. 216, Skjeggerødstoppen 5 A&amp;B (0,5 mål)=== <br /> <br /> ===Bruksnr. 217, Skjeggerødstoppen 7 A&amp;B (0,5 mål)===<br /> <br /> ===Bruksnr. 218, Skjeggerødstoppen 9 A&amp;B (0,5 mål)=== <br /> <br /> ===Bruksnr. 219, Skjeggerødstoppen 11 A&amp;B (0,5 mål)===<br /> <br /> ===Bruksnr. 220, Skjeggerødstoppen 13 A&amp;B (0,6 mål)===<br /> <br /> ===Bruksnr. 221, Del av Møylandsletta - (10,3 mål)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 6 i 2012 og solgt til Andebu idrettslag for kr. 463&amp;nbsp;039. Parsellen ble leid til idrettsformål i 1991. Arealet utgjør en del av grusbanen ved Møylandsletta og idrettslagets redskapshus står på denne parsell. Den grenser mot Skjeggerødbekken i en lengde på ca. 160 meter.<br /> <br /> ===Bruksnr. 222, Lund – (0,9 mål)===<br /> <br /> Bnr. 222 var tidligere bnr. 6, feste nr. 2, og tomten ble i 2014 solgt fra Øivind Skjeggerød til ''Oddbjørn Johansen'', som kjøpte husene av ''Solveig Stendalen'' i 1982. <br /> <br /> Oddbjørn Johansen, f. 1950 i Høyjord(Tbg), flyttet til Andebu i 1982, sjåfør (ufør), sønn av Torsten Johansen, f. 1917 i Høyjord, og Ruth Alvilde Nygård Nilsen, f. 1925. G.m. Margaret Janet Bergan Johansen, f. 1952 i Tønsberg, renholdsbetjent (ufør), datter av Bjarne Bergan, f. 1918, og Henrietta Morrison Connolly, f. 1922. Barn: 1. Henriette Johansen Norum, f. 1971 i Tønsberg, fabrikkarbeider. G.1. m. Rune Eriksen, skilt; g. 2.g. m. Geir Egil Norum, f. 1969, sjåfør; bosted Hvarnes. Barn er: Alexander Johansen, f. 1993, Kevin Johansen, f. 1995, Caroline Johansen Norum, f. 1996, Nikolay Johansen, 1997. 2. Odd Bjarne Johansen, f. 1973 i Tønsberg, byttet navn til Sean Matthew Morrison Connolly, g.m. Christoffer Gangsø, f. 1984; bosted Sandefjord. 3. Kenneth Johansen f. 1976 i Tønsberg; bosted Andebu. <br /> <br /> Fra Andebu prestegård, bnr. 1, er det i senere år blitt bortfestet en rekke parseller. De årlige festeavgifter fastsettes av Kirkedepartementet etter forslag av tilsynet og varierer med tomtenes størrelse. For de fleste har avgiften på 30—40-tallet ligget mellom 100 og 300 kroner. Tilsvarende til hva som er gjort med vanlige bruk, føres her bare opp parseller bortfestet eller solgt før 2000.<br /> <br /> ===Feste nr. 1—7 ikke benyttet===<br /> <br /> ===Feste nr. 8, «Bakkebo»===<br /> <br /> Festet 1959 av ''Einar Moland''; personalia, se Nedre Moland (Østre Flåtten, bnr. 5).Overført til bnr. 199.<br /> <br /> ===Feste nr. 9, «Orheim»===<br /> <br /> Skogsarb. ''Karl Andersen'' festet i 1924 et skogstykke på 12 mål. Han ryddet og grøftet 10 mål. I 1930 satte han opp et hus med stall for hesten sin og lade i 1. etasje og beboelsesrom i 2. etasje. F. 1878 i Sande, d. 1965 på Orheim; ug. Var sønn av Magnus Andersen (se [[Myre]], Dimlestua). Karl var i mange år hestekar på Andebu prestegård. «Orheim» ble senere overført til ''Andebu kommune'' og festet ut til tomtefelt (Orheimfeltet). Se bnr. 93 for tomtene i Orheimfeltet.<br /> <br /> ===Feste nr. 10, «Trollhaug»===<br /> <br /> Denne tomta på opprinnelig 7,5 mål ble festet 1933 av sogneprest Gunnar Hafstad (personalia, [[Fil:Trollhaug U.jpg|200px|mini|Trollhaug]]se Kulturbindet, s. 367), som s.å. overdro festet til<br /> <br /> lege ''Arne Hognestad'', som bygde husene her, med legekontor i sidebygningen. Han var lege i Andebu 1927—40. F. 1900 på Notodden (sønn av senere biskop Peter Hognestad og Gabrielle Dorthea Aasland), g. 1927 m. Randi Tønnessen, f. 1904 i Nordstrand. Barn: 1. Berit, f. 1931. 2. Peter, f. 1936. 3. Sidsel, f. 1940. Hognestad flyttet fra bygda i 1940 og arbeidet senere i Hitra, Lillesand og til slutt i Levanger, hvor han døde 1959. Etter 1940 overtok dr. C. T. Scott som bygdas legendariske lege i nesten en menneskealder, se foto; [[Medium:Dr._C._Scott.jpg|Dr. Scott i mellom slagene]]. Hognestad overdro festet i 1940 til<br /> <br /> kjøpmann ''Leif Kolkinn''. F. 1915 på Torp, død 1995 på Trollhaug, g. 1940 m. Ida Merete Gallis, f. 1918 på Berg i Andebu, d. 2013 på Andebu sykehjem. Drev 1941—67 landhandel på Gravdal (se gnr. 2, bnr. 3), deretter knyttet til Andebu Varesenter. Områdesjef i Mil.org. 1943—44. Barn: 1. Bjørn Kristian, f. 1942; personalia, se [[Kolkinn]], bnr. 1. 2. Odd Henrik, f. 1946, skipsingeniør (eks. fra Den skipstekniske Skole, Oslo), ansatt Kaldnes mek. Verksted. G. 1968 m. Aase Trollsås, f. 1946 i Stokke. Personalia: se også gnr. 16, bnr. 58. 3. Dag, f. 1952 Andebu (SiV), død 2009 i Andebu. Eks. fra Halden lærerskole, har vært lærer i Honningsvåg, Svelvik, Koppang og Byskogen Tønsberg. Gift med Maria Kolodynska, Polen og fikk 1992 sønnen Mikael. 4. Hilde Agnete, f. 1955 Andebu (SiV), død 2012 i Tønsberg, avd. leder ved firma Skjeggerød A/S, Sandefjord, og har bl.a. drevet Soltrollet kiosk ved Vestfold Fylkesmuseum. Gift 1975 m. Phillip Weems, London og senere skilt; samboer med Bård Bjune, Hof og fikk 1995 datteren Nikolette. <br /> — Antikviteter: Rosemalt kiste fra 1763 og 1 gl. veggrye som er overtatt av Bjørn Kolkinn. Enke Ida Merete Kolkinn overtok i 1995 og fikk kjøpt festet av Opplysningsvesenets Fond i 2009 og solgte s. å. eiendommen til sin grandnevø med samboer:<br /> <br /> ''Erlend Lunde Gallis'' og ''Kristin Gjestad'' 2009—. Erlend er kundebehandler hos Toyota Norge i Drammen og er sønn av Sverre og Marit Gallis. Kristin er sykepleier på Sentralsykehuset i Vestfold. Barn: 1. Ida f. 2012, 2. Edvard f. 2014. Personalia se bnr. 202 som eiendommen er overført til.<br /> <br /> ===Feste nr. 11, «Fjell»===<br /> <br /> Først festet 1934 av Andreas Askjem (personalia, se ndfr., feste 15). Denne overdro det alt året etter til ''Kolbjørn Hotvedt'' (personalia, se ovfr., bnr.11), som flyttet forretningen hit og drev den her til den gikk inn i Senteret. I 1975 ble festet overdratt til hans hustru ''Asta Hotvedt''. Overført til bnr. 81 i 1988.<br /> <br /> ===Feste nr. 12, «Midtgård»===<br /> <br /> ''Anker Eskedal'' (se ndfr.) festet i 1935 10,7 mål og i 1939 ytterligere vel 3 mål (se feste nr. 16). I 1945 ble disse fester overtatt av faren,<br /> <br /> sentralbestyrer ''Nicolai Eskedal''. Han ryddet tomta og satte i 1935 opp uthus m. fjøs, låve, hønsehus og lade; i 1937 bygde han 2-etasjes våningshus. F. 1885 på Eskedal i Hedrum, d. 1979. G.m. Hilda Halvorsen Nyland, Solør, d. 1975, 89 år gl. Eskedal bestyrte Andebu telefonsentral 1920—56. (Intervju i «Arbeiderbladet» 1/10 1974.) Barn: 1. Sigrid, f. 1910 i Eidsberg, var i over 30 år sentralborddame på Andebu sentral. G. 1932 m. hvalf. og snekker Kristian J. Møyland, f. 1910; bopel Fagertun (gnr. 18, bnr. 18, s. d.). 2. Anker, f. 1916, se ndfr. 3. Torgeir, f. 1918, snekker, g.m. Lovise Relling fra Norddal, Sunnmøre, f. 1917. 4. Ruth Marie, f. 1921, telefonassistent, ug. Bestyrte Andebu sentral i 16 år, f.t. telefonvikar på rikstelefonen i Tønsberg. I 1972 ble festene nr. 12 og 16 igjen overtatt av sønn<br /> <br /> ''Anker Eskedal'', f. 1916, telefonmontør og bestyrer av Høyjord telefonsentral (se gnr. 80, bnr. 36). G.m. telefonassistent Ragnhild Skatvedt, f. 1935. Festet ble overført til bnr. 89 i 1989.<br /> <br /> ===Feste nr. 13, «Skjold»===<br /> <br /> Først festet 1936 av poståpner ved Andebu postkontor ''Olaug Indahl'', som i 1937 bygde framhus, hvor også postkontoret hadde lokaler i åra 1937—48. Fru Indahl var poståpner 1935—38 (flyttet til Flisa), deretter frk. ''Ragna Helland'' 1938—47 (var fra Melsomvik), fru ''Maren Andersen'' 1947—71 (personalia, se Bjuerød, bnr. 12). Postkontoret var 1948—56 hos Carl Eriksen (feste nr. 22), på Herredshuset 1956—60, i Andebu Sparebank 1960—69, deretter i Senterets bygning.<br /> <br /> I 1938 ble festet overtatt av<br /> <br /> banksjef ''Erling Gulli''. F. 1899, g.m. butikkdame Anne Helene Mathisen fra Fevang i Sandar, f. 1910. Gulli kjøpte huset for kr. 17 000. Ansatt i Andebu Sparebank siden 1926, bankkasserer 1950, banksjef 1964—69.<br /> <br /> Tomta er på 1,8 mål. Gulli har bygd skurbygning med hønsehus. Hage med frukttrær og bærbusker. Vannledning fra 1937, forbedret 1955; el. motor til vannpumpe. Festet ble overført til bnr. 96 i 1990.<br /> <br /> ===Feste nr. 14 ,«Andebu Elverk»===<br /> <br /> Festet 1939 av ''Andebu Elverk'' med den nye elverksbygningen . Utvidet ca. 1950. Jfr. gnr. 16, bnr. 14.<br /> <br /> ===Feste nr. 15, «Skogly»===<br /> [[Fil:016.079.001.jpg|200px|mini|Andreas og Bergljot Askjem med sin Moskowitch ca. 1961]]<br /> Festet 1939 av herredskasserer ''Andreas Askjem'', som bygde hus her. F. 1902, d. 1967. G. 1929 m. Bergljot Gjelstad, f. 1903, d.1997. Barn: 1. Arvid, f. 1937, d. 2022, bokholder, bor her. 2. Ingrid Johanne, f. 1941, g.m. ingeniør Egil Wegger; se ;[[Gravdal#Bruksnr._14.2C_Solli_.28skyld_3_.C3.B8re.29|Solli, Gravdal, bnr. 14]] Askjem var kasserer for Andebu Elverk 1926—46, herredskasserer 1946—63. Medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1950—67, medlem av bygdeboknemnda. Etter hans død ble festet overtatt av enken ''Bergljot Askjem'', som i 1989 kjøpte det<br /> og endret til bnr. <br /> [[Andebu_prestegård#Bruksnr._79.2C_Andebuveien_11_-_2.2C1_m.C3.A5l|bnr. 79]]<br /> «Skogly»s areal er 2,1 mål. Hage med bærbusker. Poteter til eget bruk. Med i felles vannverk.<br /> <br /> ===Feste nr. 16, «Tomt nr. 16»===<br /> <br /> ''Anker Eskedal'' festet disse 3 mål i 1939. Se ellers feste nr.12. Overført til bnr. 89 i 1989.<br /> <br /> ===Feste nr. 17, «Maristua»===<br /> <br /> Festet 1940 av kjøpmann ''Sigurd Bergan'', Tønsberg, eieren av varehuset Bergan&amp;Sønn i Tønsberg, som bygde her s.å. (villabebyggelse, ca. 200 m²). Tomta er på 6,7 mål. Vannledning m. elektrisk pumpe er anlagt 1940; anlegget tilknyttet vannverk i 1956. Hage med 25 frukttrær og bærbusker. Under andre verdenskrig ble det holdt 2 kuer og 1 gris her. Etter Bergans død ble festet overtatt av ''Ann-Mari Bergan Nicolaysen og søsteren Manny Louise Bergan'', g. Tollefsen. Sistnevnte overdro i 1966 sin halvpart til sin søster, ''Ann-Mari Bergan Nicolaysen'', som er bosatt her. Overført til bnr. 80 i 1989.<br /> <br /> ===Feste nr. 18, Haasken Sandtak &amp; Sementstøperi A/S===<br /> <br /> I 1941 festet ''Anders Døvle'' 2 ¼ mål (personalia, se under Døvle). Festet utvidet i 1947, 1952 og 1955 med tils. ca. 15 mål; ytterligere utvidet i 1960. I 1976 ble festet overført til datter ''Reidun Myhre'' og sønn ''Rolf Døvle''.<br /> <br /> Etter at ny bolig, garasjer og sementstøperi ble oppført i 1941/42, flyttet Anders Døvle hit og startet opp denne virksomhet som i dag er den nest største industribedrift i kommunen. Produksjonen var til å begynne med betongtakstein og levering av støpesand. I årene etter krigen har vært en rivende utvikling, og produksjonen ble utvidet til å omfatte en rekke betongvarer bl.a. bygningsblokker og betongrør.<br /> <br /> I 1960 var det 18—20 ansatte og fem sjåfører på fast kontrakt. Samme år ble bedriften bortleid til A/S Fjeldhammer Brug, og virksomheten har stort sett fortsatt i samme spor, med Reidun Myhre og Rolf Døvle som eiere i 1977.<br /> <br /> ===Feste nr. 19, «Skjønnhaug»===<br /> <br /> Festet i 1944 av ''Agnes Johnsen'', f. 1897, d. 1973, enke etter elverksbestyrer Ludvig Johnsen (personalia, se ovfr., bnr. 14). Etter hennes død overdratt 1973 til sønnesønn ''Arve Ludvig Johnsen'', f. 1958. Dennes far, montørformann Kaare Johnsen, f. 1922, er bosatt her; han er g.m. Ella Regine Isaksen fra Bærum, f. 1929. Ble i 1993 overtatt av ''Are Indrebø Eidissen''. F. 1959, omkom 2008 i en arbeidsulykke utenfor huset sitt.<br /> <br /> ===Feste nr. 20, «Tomt nr. 20»===<br /> <br /> Står på ''Rudolf Stensrud'', men er ikke benyttet.<br /> <br /> ===Feste nr. 21, «Bjørkebo»===<br /> [[Fil:016_001_021.jpg|200px|mini|Bjørkebo]]<br /> Festet 1945 som tomt til ''Andebu Menighetshus'', som imidlertid ble bygd senere på tomt 34. Feste nr. 21 ble overdratt 1961 til ''Helge Johan Bogerud'', f. 1924 i Aurskog, d. 2004 Andebu; asfaltarbeider og tidligere hvalfanger, sønn av Albert Bogerød og Astrid Bogerød, f. Moseby 1898 i Aurskog. G. 1947 m. butikkdame Annlaug Skarsholt, f. 1925 i Stokke, d. 2022, datter av Gunvald Skarsholt, f. 1895, og Gunvor Skarsholt, f. Hotvedt 1895 i Andebu; de bodde fra 1933 på Fjelly, bnr. 25 (s. d.). Barn: 1. Sissel Vegger, f. 1949, avløser, g.m. mask.rep. Eivind Vegger, f. 1948 i Andebu (Tbg). 2. Roar, f. 1954, lærer og rektor, g.m. Gunn Helen Sorknes Bogerød, førskolelærer, f. 1953 på Kongsvinger; bopel Sylling. 3. Anne-Helen Krohn Olsen, f. 1963 i Andebu (Tbg), apotektekniker, g.m. Jon Krohn Olsen, f. 1961, daglig leder, bosted Haukerød. Festet ble overtatt av ''Annlaug Skarsholt'' i 2004.<br /> <br /> ===Feste nr. 22, «Solefall»===<br /> <br /> Festet 1946 av trelasthandler ''Carl Eriksen'' fra Sandsvær, f. 1907. Har sagbruk på N. Haugan. G.m. Anna Sofie, f. Askjem, f. 1895, enke etter Einar Løverød (personalia, se d.g.). Bygde hus her i 1948. Hage. Areal 2 mål. I 1988 overtatt av'' Kristian Løverød'' og s. å. overført til bnr. 88.<br /> <br /> ===Feste nr. 23, «Tomt nr. 23»===<br /> <br /> Utgår<br /> <br /> ===Feste nr. 24, «Fjellvang»===<br /> <br /> Festet 1949 av lastebileier ''Håkon Skjeggerød'' (personalia, se ovfr., bnr. 6). Bygde hus her s.å. Overført til bnr. 122 i 1999. <br /> <br /> ===Feste nr. 25, «Bjørgo»===<br /> [[Fil:016.001.025.jpg|200px|mini|Reidar Gjermundrød med brøytebilen sin]]<br /> Festet 1950 av lastebileier ''Reidar Gjermundrød'', f. 1908, d. 1968, g.m. Gudrun Hansen fra Sem, f. 1911, d. 1979. 2 barn: 1. Torbjørn, f. 1940, ekspeditør, g.m. Anne Helene Stålerød, f. 1946. 2. Turid, f. 1944, g.m. radio- og TV-reparatør Rolf Eugen Bringaker fra Narverød i Sem, f. 1947. Festet ble i 1968 overført til Reidar Gjermundrøds sønn ''Torbjørn Gjermundrød''. Bernt Henry Stålerød overtok deretter i 1981 og tomten er senere overført bnr. 205.<br /> <br /> ===Feste nr. 26, «Lagatun»===<br /> <br /> Festet 1950 av lærer ''Johs. Solberg''. I 1959 overdratt til svigerdatter ''Anbjørg Solberg'' og i 1969 til lærer Solbergs datter ''Anny Skarsholt''. Personalia, se Møyland, bnr. 1 og Andebu pgd., bnr. 25 (Fjelly). Overført til bnr. 84 i 1988.<br /> <br /> ===Feste nr. 27, «Vårvang»===<br /> <br /> Etablert 1957 av ''Odd og Ågot Holthe''. I 2000 overdratt til sønn ''Jon Ove Holthe''.<br /> <br /> ===Feste nr. 28, «Tomt nr. 28»===<br /> <br /> Utgår.<br /> <br /> ===Feste nr. 29, «Tomt nr. 29»===<br /> <br /> Etablert i 1952 og overført i 1993 til bnr. 106 (Trygve Holm).<br /> <br /> ===Feste nr. 30, «Tomt nr. 30»===<br /> <br /> Etablert 1953 av ''Opplysningsvesenets fond'' til ''Johan Haugerød''. I 1982 overført til sønn ''Jan Oddvar Haugerød'' som i 1983 solgte videre til ''Helmut Hoffmann Gunther''. I 1985 overtok ''Kåre Klausen'' og ''Line Klausen'' og i 1991 ''Håkon Bråvold'' og ''Inga Gudrun K. Bråvold'' som i 2000 solgte til ''Egil Kristensen'' og ''Marianne Kristensen''.<br /> <br /> ===Feste nr. 31, «Andebu Sparebank»===<br /> [[Fil:016_086_001.jpg|200px|mini|Andebu Sparebank (Skisse av Gro Elin Kolkinn.)]]<br /> Etablert 1955 for ''Andebu Sparebank'' og overført til bnr. 86 i 1989.<br /> <br /> ===Feste nr. 32, «Manhattan»===<br /> <br /> Etabert 1961 til ''Erik Sparre''. I 1958 overtatt av ''Kåre Skatvedt'' og i 1989 overført til bnr.82.<br /> <br /> ===Feste nr. 33, «Tomt nr. 33»===<br /> <br /> Overført til bnr. 83 (Thor Wrangsund).<br /> <br /> ===Feste nr. 34, «Andebu Menighetshus»===<br /> <br /> Etablert 1961 for Andebu Menighetshus, tomt nr. 34. Andebu Menighetshus eies av Andebu prestegjeld ved Andebu sogn`s menighet. Innviet 1971 av biskop Dagfinn Hauge, og tjener som reservekirke og kulturhus. Byggmester var Anton Hillestad. Innvendig malt av Reidar Askjem på fritiden. <br /> Det første styret bestod av Lars Møyland, Else Marie Bøe, Arne Tveiten og Eline Tobiassen som også var vaktmester fra begynnelsen av. Vaktmesterleilighet ble bygget i underetasjen i 1973 av Tiedemann Hillestad og Einar Moland som gjorde arbeidet gratis. Sofie Gislerød var formann i styret i 10 år og bidro mye sammen med Lars og Randi Hanedalen.<br /> <br /> 25 års jubileumsfest 22 sept. 1996 med 150 deltakere og biskop Hauge holdt festtalen.<br /> <br /> Prestekontor innredet i 2002 etter ombygging av leiligheten av byggmester Ole Kr. Kjærås.<br /> Leilighet i 2. etg. bygget utv. ferdig i 2007 av Ole K. Kjærås for å eliminere lekkasjeproblemene ved flatt tak. <br /> Innvendig fullført av Wegger og Kvalsvik i 2010.<br /> Aktiviteter: 1970-tallet barnepark, Bjørg Solberg. 1975-97 Andebu kristelige skolelag, Edit Garpestad. 1986-2007 Barnegruppe, Lisbeth Brekke. 1990-98 Åpent hus Treffsted for litt eldre ungdom, Svein Brekke og Hans Olav Aas m/fler.<br /> Kateket Odd Kjeldsen i ca. 20 år med aktiviteter som søndagsskole, Unge hjem og Familiens søndagstime. 2005-2012 Barnekor, Kaija Haugland med opptil 3 kor på det meste. Fikk Andebu kommune`s kulturpris 2012.<br /> <br /> ===Feste nr. 35, «Tomt nr. 35»===<br /> <br /> Etablert 1961 til Torbjørn Holm. Overført i 2005 til bnr. 147 i forb. med selveiertomt.<br /> <br /> ===Feste nr. 36, «Tomt nr. 36»===<br /> <br /> Slettet. <br /> <br /> ===Feste nr. 37, «Tomt nr. 37»===<br /> <br /> Etabert 1957 til ''Eva Bergan Kjærås''. I 1984 overtatt av ''Arne Eskedal Hansen''. <br /> <br /> ===Feste nr. 38, «Tomt nr. 38» Myrkollveien 6A===<br /> <br /> Etabert 1959 til ''Bjarne Martiniussen''. I 1972 overtatt av ''Jarlsberg Namsrett'' og s. å. overtatt av ''Ragnar Allerød''. I 1973 overtok ''Holger Øyvind Elvstvedt''. ''Reidolf Jacobsen'' overtok part - A i 1982 og ''Karin Evensen'' overtok parten i 1988.<br /> <br /> ===Feste nr. 38, «Tomt nr. 38» Myrkollveien 6B===<br /> <br /> Etabert 1959 til ''Bjarne Martiniussen''. I 1972 overtatt av ''Jarlsberg Namsrett'' og s. å. overtatt av ''Ragnar Allerød''. I 1973 overtok ''Holger Øyvind Elvstvedt''som i 1982 overdro til ''Jan Carlsen'' og ''Brit Wenche Carlsen'' parten med hver sin 1/2 del. Jan Carlsen, f. 1953 Tønsberg, flyttet til Andebu i 1982, selger; sønn av Else og Harald Carlsen, begge født 1927. G.m. Brit Wenche Carlsen, f. 1954 i Tønsberg, ufør, datter av Marit og Leif Kopstad, begge født i 1924, Marit i Drangedal og Leif på Eik. Barn: 1. Thomas Carlsen, f. 1982 i Andebu, bosted Hamar. 2. Irene Carlsen, f. 1986 i Andebu, bartender, bosted Andebu. Jan Carlsen har videregående skole og har vært leder av Andebu Skolers Musikkorps, nestleder i Andebu Røde Kors, og er særlig interessert i astronomi, geografi, vitenskap og reising.<br /> <br /> ===Feste nr. 39, «Tomt nr. 39» Myrkollveien 3===<br /> <br /> Etabert 1959 til ''Tiedemann Hillestad''. I 1986 overtatt av ''Øystein Bø'' og i 1996 overtatt med hver sin 1/2 del av ''Rita Halvorsen'' og ''Lars Hansen''. Fortsetter fra 1998 med en del som bnr. 121.<br /> <br /> ===Feste nr. 40, «Tomt nr. 40» Myrkollveien 8===<br /> <br /> Etabert 1959 til ''Harald Brynjulfsen 1959-2006''. F. 1932 i Stokke, d. 2006 Andebu, styrmann, sønn av Astrid Brynjulfsen, f.1900 Stokke, og Bjarne Brynjulfsen, f. 1904 i Slagen. G. 1955 m. Ivarna Birgit Brynjulfsen, f. Jacobsen 1930 i Bergen, syerske, flyttet til Andebu i 1960; datter av Hildur Jacobsen, f. 1898 i Bergen, og Henrik Birger Jacobsen, f. 1905 i Bergen. Barn: 1. Arvid Brynjulfsen, f. 1956 i Bergen, fagarbeider, bosted Andebu. 2. Lisbeth Jacobsen, f. Brynjulfsen 1957 i Stokke, ekspeditør, skilt, bosted Andebu. 3. Birger Brynjulfsen, f. 1968 i Andebu(Tbg), snekker, bosted Danmark.<br /> <br /> ''Ivarna Birgit Brynjulfsen 2006-2021'', personalia se ovenfor.<br /> <br /> 30.12.2021 - Solgt til ''Hamit Gashi.''<br /> <br /> ===Feste nr. 41, «Tomt nr. 41» Myrkollveien 4===<br /> <br /> Etabert 1960 til ''Bjarne Holm 1960-''. F. 1934 i Vang i Hedemark, sønn av Johan Holm, f. 1908 i Romedal Hedemark, og Aslaug Moland, f. 1908 i Ringsaker; kom til Andebu i 1952, for tiden pensjonist. G. 1959 m. Sonja Holm, f. 1941 i Sulitjelma, datter av Arthur Weltzien Rasmussen, f. 1905 i Sulitjelma, og Astrid Sofie Rasmussen, f. 1908 på Gimsøy i Lofoten; for tiden pensjonist. Barn: 1. Sven Holm f. 1960 i Andebu(Tbg), g.m. Anne Ruth Holm f. 1964, bosted Fosnes Stokke. 2. Anne Britt Mailund, f. 1961 i Andebu(Tbg), g.m. Ole Marius Mailund, f. 1953, bosted Andebu. 3. Terje Holm, f. 1962 i Andebu(Tbg), g.m. Liv Kjærnes, f. 1955, bosted Søndre Land. 4. Astrid Holm, f. 1966, g. m. Carl Halvor Kalhovd, bosted Andebu. 5. Turid Buodd, f. Holm 1967, g.m. Øivind Buodd, bosted Tjølling. Bjarne Holm er ivrig engasjert med sykling, seniordans, trimming og frivillighetsarbeide.<br /> <br /> ===Feste nr. 42, «Tomt nr. 42» Myrkollveien 10===<br /> <br /> Etabert 1962 til ''Arvid Helgeland''. F. 1935 i Andebu(Tbg), nå pensjonist, sønn av Ingeborg Helgeland, f. 1910, og Ove Helgeland, f. 1917, Andebu(Tbg). G. 1958 m. Jorun Marie Helgeland, f. Engeset 1932 i Stranda i Sunnmøre d. 2019, datter av Jensine Engeset, f. 1895 i Stranda, og Karl Johan Engeset, f. 1893 i Stranda. Barn: 1. Tove Helgeland, f. 1958 i Andebu(Tbg), selvstendig næringsdrivende med vaskerifirma; sambo m. Bjørn Egil Fjeldstad, f. 1948, bilselger, bosted Våle Re. 2. Wenche Helgeland, f. 1960 i Andebu(Tbg), fysioterapeut, sambo m. Øyvind Rusten, f. 1962, radioplanlegger, bosted Oslo.<br /> <br /> ===Feste nr. 43, «Tomt nr. 43»===<br /> <br /> Etabert 1962 til ''Staten v/forsvarsdepartementet''.<br /> <br /> ===Feste nr. 44, «Tomt nr. 44» Bankbakken 11===<br /> <br /> Etabert 1967 til ''Gunnar Hotvedt''. I 1989 overført til bnr. 85.<br /> <br /> ===Feste nr. 45, «Tomt nr. 45»===<br /> <br /> Etabert 1967 til ''Arne Hvitstein''. Overtatt i 1997 av ''Astrid Sofie Hvitstein''.<br /> <br /> ===Feste nr. 46, «Tomt nr. 46» Bankbakken 9===<br /> <br /> Etabert 1968 til ''Torbjørn Holthe''. I 1988 overført til bnr. 87.<br /> <br /> ===Feste nr. 47, «Tomt nr. 47»===<br /> <br /> Etabert 1969 til ''Andebu kommune''. <br /> <br /> ===Feste nr. 48, «Tomt nr. 48»===<br /> <br /> Etabert 1969 til ''Andebu kommune''. <br /> <br /> ===Feste nr. 49, «Tomt nr. 49»===<br /> <br /> Etabert 1969 til ''Andebu kommune''. <br /> <br /> ===Feste nr. 50, «Sportskytterbanen»===<br /> <br /> Etabert 1974 til ''Andebu Jeger- og Fiskerforening''. <br /> <br /> ===Feste nr. 51, «Tomt nr. 51»===<br /> <br /> Etabert 1975 til ''Opplysningvesenets fond''. Overført til bnr. 102 «''Andebu Elverk''». For Andebu Elverks historie, henvises også til boka «Andebu Elverk 1920—1995» skrevet av Ragnar Berg og Nils Grytnes.<br /> <br /> ===Feste nr. 52, «Tomt nr. 52»===<br /> <br /> Etabert 1978 til ''Kirke- og Undevisningsdep. v/skogforvaltning''. <br /> <br /> ===Feste nr. 53, «Tomt nr. 53»===<br /> <br /> Etabert 1982 til ''Andebu kommune'' fra ''Anker Eskedal'' av feste nr. 12. <br /> <br /> ===Feste nr. 54, «Bjerkeveien 13, 15, 17, 19»===<br /> <br /> Etabert 1969 til ''Andebu kommune'' fra ''Andebu prestegård'' av feste nr. 53.<br /> <br /> ===Feste nr. 55, «Gokartbane Håsken»===<br /> <br /> Etablert fra ''Opplysningsvesenets Fond'' i 1940 og festet bort i 2003 til ''NAF Motorsport Vestfold''. Er ifølge Skog og Landskap på 100,5 mål.<br /> <br /> ===Bruksnr. 270, Prestegården, Håskenveien 41 – (2,2 mål)===<br /> <br /> Tunet på Prestegården ble utskilt 20.09.2021 fra bnr. 1 og består av den fredede hovedbygningen fra 1700-tallet og garasje(r).<br /> <br /> 06.04.2022 – Solgt fra Opplysningsvesenets Fond til ’’Anne Gerlyng Smidt’’ og ’’Michael Scott Smidt.’’<br /> <br /> ==Husmannsplasser og husmenn==<br /> <br /> Av alle gårdene i Andebu var prestegården den som hadde flest husmannsplasser. Antallet økte fra en eneste ca. 1660 til 11 i 1835, og fra 1845 til ca. 1890 var det 10 plasser på prestegården. I 1890-åra ble, som følge av den lovbestemte reduksjon av prestegårdens arealer, 7 husmannsplasser solgt, og i 1920-åra ble de resterende 3 avhendet. Plassene var ganske store, fra 30 opptil 80 mål jord og endel skog. Om husmennenes arbeids- og livsvilkår i alminnelighet, se Kultur-bindet, s. 131 ff.<br /> <br /> Av de senere husmannsplasser på prestegården er det rimelig å anta at iallfall Kullerød er en gammed middelaldergard som etter hvert er kommet under prestegården. Som før nevnt, vet vi at både Kullerød, Moland og Skjeggerød på 1600-tallet ble drevet som underbruk under prestegården, men de to siste synes å være ryddet senere enn Kullerød. Kildene viser at det har bodd folk på noen av disse stedene (f.eks. på Moland) også i første halvdel av 1600-åra; de kalles da ikke husmenn, for husmannsinstitusjonen var ennå ikke opprettet. Men fra ca. 1700 finner vi husmenn nevnt både i Kullerød og på Moland, og fra ca. 1750 også i Skjeggerød. Deretter følger Hagen, mens Ødegården ikke synes å være ryddet før på 1800-tallet.<br /> <br /> Den første husmann vi hører om er ''Tolf'', som i 1657 er «Husmand paa Prestens Eyge». Om ''Peder Asgautsen'' hører vi i 1703 at han «har tilhold på Andebu prestegårds eie». For ingen av disse to har vi nærmere stedsangivelse. Ellers har husmennene i hovedtrekk kunnet stedfestes, og vi omtaler dem nedenfor under de enkelte plasser. Hvor det foreligger opplysninger om det, tar vi også med personer på de enkelte bruk fra før den tiden da disse opptrer som husmannsplasser.<br /> <br /> ===Moland===<br /> <br /> Moland er hele tiden to-delt: Øvre og Nedre Moland, i senere tid til dels også kalt henholdsvis Nordre og Søndre Moland. Det har ikke alltid vært mulig å kunne stedfeste de enkelte personer til det ene eller det andre Moland.<br /> <br /> ''Ole'' bor på Moland i 1640- og 50-åra. 3 barn nevnes: Jakob, Ivar og Anne. Hans mor, Helga Evensdatter, d. 1656, han selv to år senere. ''Reier'' er samtidig med Ole; flere barn døde små. «Kokke-Marte» hos Reier d. 1659. Ole fødde i 1657 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 6 sauer og 6 geiter, Reier 1 ku, 1 ungdyr, 3 sauer og 3 geiter. ''Ellef'' følger visst etter Ole; tre av barna døde små.<br /> <br /> I begynnelsen av 1700-tallet finner vi første gang nevnt husmenn på Moland. Det er ''Peder Øvre Moland'' og ''Jens Kristoffersen Nedre Moland'', som i åra 1716—18 hver betaler årlig 1 daler i krigsskatt. I 1723 er det likeså to husmenn på Moland; de sår tils. 8 t havre og før 6 naut og 4 sauer. ''Jens'' var g.m. Kari Knutsdatter, søster av Kristen Knutsen Østre Flåtten; 9 barn som levde opp: Kristoffer, g.m. Anne Jensdatter, d. 1742, 33 år gl.; Kristoffer giftet seg igjen 1743 m. enken Marte Abrahamsdatter Ektvedt, men døde alt året etter på Ektvedt, 28 år gl.; Mari, g.m. Anders Sørensen Bakerød i Vivestad; de øvrige søsken var: Anne, Knut, Ellef, Jakob, Ingeborg, Kristen (d. 1750) og Berte. Jens selv d. 1746, 54 år gl.; skiftet viste en netto på 4 rdl. — ''Lars Borgersen'', Nedre Moland, g.m. Kari, fikk 1756 datteren Edel; han d. 1765, 62 år gl. — Fra nå av følger vi Øvre og Nedre Moland hver for seg.<br /> <br /> ====Øvre Moland====<br /> ''Jens Pedersen'' var husmann ca. 1760—1802. D. 1802, 66 år gl., bror av Erik Pedersen Hogsrød (se Ø. Flåtten, Bruk 3). G. 1760 m. Kari Torstensdatter Brekke, f. 1727, d. 1802. 4 barn, som alle døde små.<br /> <br /> ''Gullik Kristensen'' ca. 1816—61. F. 1790 i Ødegården, d. 1861, g. 1816 m. Olea Pedersdatter fra Nedre Moland, f. 1797, d. 1857. 10 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kristen, f. 1817, d. 1886 på Bøen, ug. 2. Elen Elisabet, f. 1820, d. 1840. 3. Karen Marie, f. 1823, g. 1861 m. Lars Johan Jakobsen Bøen (Ulebakken), f. 1825. 4. Helene Andrea, f. 1834. 5. Elen Johanne, f. 1840, g. 1884 m. sjømann Edvard Olsen, f. 1856 på pl. Ødegården u. Store Fon i Fon. 6. Gunhild Marie, f. 1843, d. 1889 på Grøterød i Ramnes, g. 1872 m. Johannes Pedersen (svensk),. Nes i Høyjord.<br /> <br /> ''Kristoffer Henriksen'' ca. 1860—ca. 95. F. 1817 i Ambjørnrød, d. 1896. Kom hit fra Kullerød (s. d., hvor personalia finnes). I 1875 fødde de 2 kuer, 1 ungfe og 2 sauer. De sådde 1/8 t bygg, 2 t havre og 2 t poteter.<br /> <br /> Øvre Moland ble 1895 utskilt fra prestegården og i 1897 solgt til ''Anton Josefsen'' (se videre ovfr., bnr. 10).<br /> <br /> ====Nedre Moland====<br /> ''Jakob Pedersen'' var husmann ca. 1760—1800. D. 1800, 72 år gl.; g.m. Gunhild Jensdatter, d. 1813, 91 år gl. 5 barn: 1. Peder, f. 1759, se ndfr. 2. Jens, f. 1761, bodde i Kristiania; korporal ved artillerikorpset. 3. Hans, f. 1763, g. 1814 m. Johanne Marie Kristoffersdatter, tjenestepike på Andebu pgd., f. ca. 1774. 4. Anne, f. 1766, g. 1821 m. husmann, em. Knut Eriksen, Kullerød. 5. Else, f. 1769, d. 1802. Jakob etterfulgtes som husmann av sønn<br /> <br /> ''Peder Jakobsen'' 1800—19. F. 1759, d. 1819, g.m. Magnhild (Ragnhild?) Olsdatter, f. ca. 1763. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Olea, f. 1797, g. 1816 m. husmann Gullik Kristensen på Øvre Moland. 2. Gunhild, f. 1805, var 1829 tj. pike på Bratte-Kverne i Arnadal. — ''Kittel Olsen'' var husmann her ca. 1830; kom hit fra Kullerød, f. 1802 på Sætre i Gransherad. D. 1832, 30 år gl. G. 1826 m. Sibille Larsdatter fra Søndre Holt, f. 1804 på Kleppan, d. 1871. Barn: 1. Anne Elisabet, f. 1826. 2. Johanne Andrea, f. 1828. 3. Karen Olea, f. 1831. Enken Sibille giftet seg igjen 1834 med<br /> <br /> ''Lars Ingebretsen'' 1834—87. F. 1811 i Kullerød, d. 1890, hjulmaker og smed. Lars og Sibille fikk 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Kristine, f. 1835. 2. Maren Lovise, f. 1837, d. 1887 på Stålerød. 3. Johan, f. 1838, d. 1905 i Tønsberg, g. 1881 m. Andrine Andersdatter, f. 1860 i Lardal. 4. Lars, f. 1841, g. 1871 m. Maren Elisabet Olsdatter fra Berg i Andebu, f. 1846. 5. Helene Andrea, f. 1843. 6. Elen Karine, f. 1846. — Lars giftet seg 2. gang 1873 m. Karen Marie Thorsdatter Berg, f. 1845 i Dalen u. Trolldalen, d.1929. De fikk 6 barn sammen: 7. Thorvald, f. 1873, d. 1885. 8. Samuel, f. 1875. 9. Gina Olava, f. 1877. 10. Hans Kristian, f. 1881, g. 1906 m. Elevine Mathilde Jørgensdatter Lien, f. 1879 på Aulesjord. 11. Kristiane, f. 1884, g. 1908 m. gbr. Andreas Andreassen fra Vestre Høyjord, f. 1876 (personalia, se [[Sjue]], bnr. 7). 12. Thorvald, f. 1887, kom til Plassen u. Lien i Høyjord. — I 1875 fødde de 1 hest, 1 ku, 1 ungfe og 1 sau. De sådde ¼ t bygg, 3 t havre og 2 t poteter.<br /> <br /> Siste husmann på Nedre Moland var ca. 1890 ''Erik Johan Johansen'', sjøm., f. 1867 i Dalsland i Sverige, g. 1886 m. Trine Johanne Larsdatter, f. 1857 i Svindalen. De hadde datteren Elise Marie, f. 1888. I 1892 ble bruket utskilt fra prestegården og året etter solgt til ''Hans J. Hogsrød''. Se videre ovfr., bnr. 8.<br /> <br /> ===Kullerød===<br /> <br /> '''Navnet''' (utt. Ku`lere) er ikke helt sikkert forklart. Første ledd kan bety «kule, forhøyning i terrenget» eller det kommer kanskje av det gamle mannstilnavnet Kúla.<br /> <br /> Kullerød er i løpet av 1700-tallet blitt splittet opp i 4 forskjellige plasser, og etter 1800 økte tallet til 5. I mange tilfelle har det ikke vært mulig å stedfeste husmennene til noen bestemt Kullerød-plass, og fremstillingen i det følgende blir derfor i det vesentlige kronologisk.<br /> <br /> I 1709 bor ''Anders Hansen'' på plassen Kullerød; han er sønn av Hans Rasmussen og Abelone Andersdatter på Sundbyfoss. ''Ole Hansen'' er husmann i Søndre Kullerød fra 1750-åra og lenge utover; kom hit fra Moland, d. 1797, 76 år gl. G. 1) m. Helvig, d. 1746 i Kullerød, 33 år; de fikk en datter, (r.) Anne, f. 1746. G. 2) 1747 m. Fransine Eriksdatter, d. 1771, 48 år gl. 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 2. Inger Helvig, f. 1750, g.m. Hans Nilsen Myre (Dimle) i dennes 1. ektesk. 3. Hans, f. 1753, g. 1785 m. enken Dorte Olsdatter på Møyland; bodde der. 4. Erik f. 1755, d. 1766. G. 3) 1772 m. Marte Olsdatter; datteren (5.) Marte, f. 1776. Ved skiftet etter Ole i 1798 sto boet i 98 rdl. netto.<br /> <br /> ''Bent Olsen'', g. 1755 m. Dorte Kristensdatter; de fikk 1758 og -61 sønnene Ole (personalia, se ndfr., pl. Hagen) og Kristen (d. 1795 i Hagen). Bent er 1763 og -64 stevnet for gjeld til kjøpmann Hans Backer og til Stoltenbergs dødsbo. I 1768 er han stevnet for slagsmål med Jacob Olsen Kleppan, men frikjennes. S.å. kjøpte han Moland u. Ø. Flåtten. — ''Lars og Randi Nordre Kullerød'' fikk i 1764 datteren Anne, i 1766 sønnen Lars. Jan Jansen Kullerød er 1769 stevnet for slagsmål med Kristoffer Askjem på Flåtten.<br /> <br /> ''Kristen Kristoffersen'' (Kristensen?) Østre Kullerød, d. 1791, 79 år gl.; fikk bygselseddel 1769 og s.å. skjøte på husbygningene på plassen. G. 1758 m. Anne Olsdatter Bjuerød, f. 1724, d. 1796. Kristen var også skoleholder. «Han var Dragon i 16 Aar, 34 Aar som brav Lærer og holdt Liigprækener.» 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Anne, f. 1760. 2. Else Marie, f. 1762, g. 1789 m. Kristen Knutsen Kullerød, se ndfr. 3. Ole, f. 1764, d. 1789; ug.<br /> <br /> ''Anders Hansen'' er husmann i Østre Kullerød ca. 1769—75. Var fra Askjer i Fon. G. 1766 m. Marte Kristensdatter Skjeggerød, f. 1744. De ble senere husmannsfolk i Skjeggerød (s. d., ndfr., hvor fullstendige personalia er gitt). — ''Ole Olsen'' d. i Kullerød 1783, 62 år gl. Var fra Kleppan. Hadde vært lenge på Prestegården i Høyjord (personalia, se d.g., Bruk 2).<br /> <br /> ''Lars Hansen'', Østre Kullerød, d. 1818, 72 år gl.; var husmann her ca. 1780— 1810. G.m. Mari Ingebretsdatter. Av 6 barn døde 3 små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1780, skomaker, g. 1835 m. Gunhild Marie Andersdatter fra Skollerød i Sem, f. 1811; bodde flere steder i Sem. 2. Kari, f. 1782, d. 1794. 3. Ingebret, f. 1787, se ndfr.<br /> <br /> ''Kristen Knutsen'' var husmann ca. 1789 til 1820. D. 1835 på Skjelland, 66 år gl. Var også skoleholder. G. 1) 1789 m. Else Marie, f. 1762, d. 1792, datter av ovennevnte Kristen Kristoffersen. Barn: (1.) Inger Olea, f. 1790. G. 2) 1792 m. Sibille Henriksdatter Trevland, f. 1760, d. 1822. 5 barn sammen, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 2. Henrik, f. 1795, se ndfr. 3. Kristen (Kristian?), f. 1801, d. 1815. Kristen Knutsen solgte i 1793 hustruens arvepart i Trevland for 34 rdl.<br /> <br /> ''Ole Amundsen'' var husmann i Kullerød rundt århundreskiftet; hadde tidligere vært i pl. Saga (Ø. Flåtten). G. 1790 m. Anne Simensdatter Skjeggerød, f. 1763. Barn: 1. Inger, f. 1791. 2. Abraham, f. 1794. 3. Simen, f. 1798. 4. Mari, f. 1802.<br /> <br /> ''Knut Eriksen'' var husmann her ca. 1802—35. D. 1835, 68 år gl. Hadde tidligere vært på Skjelland og i Saga (Ø. Flåtten). G. 1) 1794 m. Berte Gulliksdatter, f. 1758 i Saga, d. 1820. 3 barn: 1. Else, f. 1796, g.m. husmann Gullik Enersen Kullerød (se ndfr.). 2. Gullik, f. 1799, se ndfr. 3. Karen Kristine, f. 1803, g. 1826 m. Erik Olsen Dammen, f. ca. 1803. Ved Bertes død sto boet i 22 spd. netto. G. 2) 1821 m. Anne Jakobsdatter Nedre Moland, f. 1766, d. 1839.<br /> <br /> ''Ingebret Larsen'' etterfulgte sin far Lars Hansen (se ovfr.) som husmann, ca. 1810—24. F. 1787 d. 1824. G.m. Kristiane Olsdatter, d. 1834, 52 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Ole, f. 1809, husmann i Kullerød, se ndfr. 2. Lars, f. 1811, husmann på Nedre Moland (s. d., hvor personalia finnes). 3. Karen Marie, f. 1815, g. 1846 m. em. Thomas Andersen, f. ca. 1805 i Halden. 4. Anne Marie, f. 1823, flyttet 1854 til Sandar.<br /> <br /> ''Henrik Kristensen'' fulgte etter sin far Kristen Knutsen (se ovfr.) som husmann, ca. 1820—28. F. 1795, d. 1828, g. 1816 m. Live Gulliksdatter Ambjørnrød, d. 1858, 68 år gl. De bodde først et par år i Ambjørnrød. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1818, husmann i Kullerød, se ndfr. 2. Abraham, f. 1821, husmann i Kullerød, se ndfr. 3. Mathias, f. 1823. 4. Johan, f. 1826, d. 1838.<br /> <br /> ''Gullik Knutsen'' er husmann ca. 1821—27, sønn av ovennevnte Knut Eriksen. F. 1799, g. 1821 m. Else Kristensdatter fra Sukke i Andebu, f. 1796. 3 barn her: 1. Berte Karine, f. 1821, g. 1846 m. Jakob Andersen Prestbyen, f. 1824; de kom til Brekke-Dammen (se gnr. 104, bnr. 4, hvor personalia finnes). 2. Johan, f. 1823. 3. Karen Sofie, f. 1826, g. 1855 m. Lars Olsen Kirkevoll, f. 1824 (personalia, se Ramnes Bygdebok, s. 594).<br /> <br /> ''Gullik Enersen'', husmann ca. 1832—50; f. 1795 på Gran, d. 1882 på Nes-Bergan. G. 1) m. Else Knutsdatter, f. 1796 på Skjelland, d. 1838. 3. barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Kristian Fredrik, f. 1824 på Høyjord, ble husm. i Ødegården u. Andebu pgd. (se ndfr.). 2. Erik, f. ca. 1830. G. 2) 1839 m. Kirsti Sørensdatter fra Gåserød, f. 1798 på Gjermundrød-pl. 1 barn: 3. Elias, f. 1841; personalia, se Nes-Bergan (gnr. 104, bnr. 4). Gullik kjøpte 1854 et bruk på Nes-Bergan og flyttet dit.<br /> <br /> ''Ole Ingebretsen'', husm. på Østre Kullerød, fra ca. 1832 til 1864. F. 1809, sønn av ovennevnte husm. Ingebret Larsen, d. 1864. G. 1832 m. Karen Anne Jakobsdatter, f. 1810 på Torp-pl., d. 1876. 9 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Johanne Katrine, f. 1832. 2. Karen Lovise, f. 1836, g. 1859 m. Guttorm Pedersen Valmestadrød, f. 1833; de kom til Engen og Skatvedt-Åsen. 3. Abraham, f. 1839. 4. Anne Marie, f. 1842, g. 1863 m. Ivar Andersen Skjeggerød (se ndfr.). 5. Johan, f. 1844, se ndfr. 6. Andrine Olava, f. 1847, g. 1873 m. Lars Jørgensen Kullerød, f. 1841; de kom til [[Skatvedt]] (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). 7. Mathea, f. 1849. — Etter Oles død hadde enken Karen Anne Jakobsdatter festet til hun døde 1876, deretter sønnen Johan Olsen til 1886, da han flyttet til Askjem. — De fødde i 1875 3 kuer og 1 sau, og de sådde ¼ t hvete, ¼ t bygg, 2 ½ t havre og 3 t poteter. Se videre bnr. 3.<br /> <br /> ''Kristoffer Akselsen'', husm. i «Vestre Kullerød, den søndre del» fra 1835 til sin død. F. 1807 på Nordre Haugan (sønn av Aksel Andersen), d. 1862, g. 1835 m. Karen Sofie Andersdatter, f. ca. 1815 i Granasne, d. 1888. 11 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Aksel, f. 1835, g. 1864 m. Elen Sofie Olsdatter fra Berg i Andebu, f. 1842; Aksel og Elen Sofie hadde 3 barn, hvorav det ene var den kjente ishavsskipper Olaf Akselsen Dyrsø. 2. Karen Olava, f. 1837, g. 1862 m. Hans Kr. Karlsen fra Innlaget i Ramnes, kom til Mørken. 3. Andreas, f. 1840, skomaker, g. i Tønsberg, d. der 1902. 4. Hans, f. 1842, sjømann, g. 1862 m. Kristiane Marie Fredriksdatter, f. 1838 på Himberg-eie i Ramnes. 5. Andrine Lovise, f. 1845. 6. Edvard, f. 1847. 7. Anton, f. 1849, sjømann (stuert). 8. Kristiane Marie, f. 1851. 9. Paulette Sofie, f. 1854. — Etter Kristoffers død hadde enken festet av plassen fortsatt. I 1875 fødde de her 2 kuer, 1 ungfe og 1 sau. De sådde 1/8 t hvete, ¼ t bygg, 1 t havre og 2 t poteter.<br /> <br /> ''Kristoffer Henriksen'', sønn av ovfr. nevnte Henrik Kristensen, var husm. i Nordre Kullerød, den østre del, ca. 1839—60. F. 1818 i Ambjørnrød, d. 1896. G. 1) 1839 m. Karen Marie Larsdatter, f. 1812 på Søndre Holt, d. 1841. Barn: 1. Henrik, f. 1839, g. 1866 m. Karen Olea Olsdatter, f. 1839 i Løverød; de bodde i Kleppanmoen, hvor Henrik var husm. noen år; senere til Stigen ([[Døvle]], bnr. 5, s. d.). G. 2) 1843 m. Anne Kirstine Gundersdatter, f. 1823 på Gulli-pl., d. 1900. 9 barn sammen, hvorav 6 levde opp: 2. Karen Marie, f. 1844. 3. Maren Lovise, f. 1845, d. 1857. 4. Johan, f. 1848, d. 1876, ug. 5. Kristian, f. 1851, visst g. i Sem. 6. Hella, f. 1855, d. 1887, ug. 7. Lovise Mathilde, f. 1862, d. 1893, g. 1886 m. snekker Elias Jørgensen, f. 1862 i Arnadal. — Kristoffer Henriksen flyttet ca. 1860 til Øvre Moland u. Andebu pgd. (se ovfr.).<br /> <br /> Kristoffers bror ''Abraham Henriksen'' finner vi som husm. i Kullerød ca. 1870 og utover. F. 1821, d. 1877, g. 1859 m. Kari Olsdatter Hesteberg, f. 1821 i Hjartdal, Telemark, d. 1889. Barn: Andrine Lovise, f. 1859 i Hogsrød. — Abraham fødde i 1875 2 kuer, 1 ungfe og 1 sau. Han sådde 1/8 t hvete, 1/8 t rug, 3/8 t bygg, 2 1/8 t havre og 2 t poteter.<br /> <br /> ''Jørgen Larsen'' var husm. i Nordre Kullerød, den vestre del, ca. 1841—84. F. 1815 på Søndre Holt, d. 1884, g. 1841 m. Helene Andrea Jakobsdatter, f. 1815 på Torp-pl. (Rolighet), d. 1896. 6 barn: 1. Lars, f. 1841, g. 1873 m. Andrine Olava Olsdatter Kullerød, f. 1847; de fikk gård på [[Skatvedt]] (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). 2. Anne Sofie, f. 1843, d. 1930 på Flåtten; ug. 3. Johan, f. 1845, arb., d. 1934 i Ødegården. 4. Karen Johanne, f. 1849. 5. Elen Andrine, f. 1851, se ndfr. 6. Hella Olava, f. 1853, g. 1879 m. Hans J. Hogsrød, f. 1845 (personalia, se [[Østre Flåtten]], bnr. 3). — Jørgen fødde i 1875 3 kuer, 1 ungfe og 2 sauer. Han sådde 1/8 t hvete, 1/4 t bygg, 2 t havre og 2 poteter. Etter Jørgen Larsens død fortsatte enken Helene Andrea Jakobsdatter festet til ut i 1890-åra. I 1898 ble bruket solgt til datteren Elen Andrine; se videre bnr. 12.<br /> <br /> ''Kristian Gundersen'' var husm. fra ca. 1862 til etter 1890. F. 1825 på Gulli-pl., g. 1854 m. Hege Torstensdatter, f. 1830 i Mo, Telemark (en annen kilde oppgir Sauherad som fødested). Var først husm. i Ødegården u. Andebu pgd. ca. 1857— 60. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Tollef, f. 1854. 2. Gina Marie, f. 1860, g. 1881 m. stuert Morten Anton Adriansen, f. 1859; bodde i Tønsberg. 3. Karen Johanne, f. 1864, d. 1923, g. 1891 m. skipstømmerm. Jakob Berntsen, Grinda, Nøtterøy, f. 1865, d. 1944. 4. Inger Lovise, f. 1867, d. 1939, g. 1893 m. sjømann Lorents Andreassen Næss (Berg), f. 1866 på Nes, d. 1920, skipstømmerm.; de bodde på Glomstein på Nøtterøy. — De fødde her i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 1 sau, og de sådde ¼ t bygg, 2 t havre og 2 t poteter.<br /> <br /> ''Andreas Jonsen'' var husm. i Kullerød ca. 1860—87; hadde tidligere vært husm. på [[Stulen]] (s. d.). F. 1845, d. 1931. G. 1) 1876 m. Maren Helene Jakobsdatter, f. 1844 på Stulen-pl., d. 1887. 6 barn nevnes, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Jakob Julius, f. 1876. 2. Olette Marie, f. 1878. 3. Amunda Mathilde, f. 1883, g. 1908 m. stuert Oskar Johan Kristensen, Skallevoll i Slagen, f. 1886. 4. Hilda, f. 1885. G. 2) 1891 m. Johanne Andrea Hansdatter f. 1856 i Orerønningen, Møyland, d. 1931. Kjøpte i 1897 bruket Ektvedthaugen i Vivestad. 7 barn.<br /> ''<br /> Anders Gustav Olsen'' var husm. i Kullerød ca. 1887—93; kjøpte plassen i 1893 (se bnr. 3, hvor personalia finnes).<br /> <br /> ''Erik Eriksen'' er husm. ca. 1890. F. 1832 i Dalsland i Sverige, g.m. Lisa Jonsen, f. 1827 i Dalsland. 1 barn nevnes: Marie, f. 1868.<br /> <br /> ''Gullik Jakobsen'', husm. i Kullerød søndre ca. 1895—1917. F. 1852 i Brekke-Dammen i Kodal, d. 1917. G. 1875 m. Gunhild Marie Hansdatter, f. 1846 på Hvitstein, d. 1917. Bodde tidligere på flere steder i Kodal og på Dyrsø i Arnadal. 5 barn nevnes, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Johan Hartvig, f. 1876. 2. Kristian, f. 1880, se ndfr. 3. Anna, f. 1884. 4. Jakob, f. 1890 på Dyrsø, sjømann, d. 1911. Plassen ble i 1925 solgt til sønn Kristian Gulliksen og fikk bnr. 23 (s. d., hvor videre personalia finnes).<br /> <br /> ''Magnus Andersen'' fikk feste på pl. Kullerød mellom i 1897; hadde tidligere arb. i Sande, Hof og Ramnes. F. 1849 i Sverige, d. 1935 på [[Myre]] (Dimlestua), s. d. G.m. Amalie Olausdatter, f. 1847 i Båhuslen, Sverige, d. i Kullerød 1898. 5 barn nevnes: 1. Karl, f. 1878; personalia, se Andebu pgd., feste nr. 9, «Orheim». 2. Olava, f. 1880, d. 1966, var g. og skilt, stelte for faren; hadde to døtre: Ingeborg, g.m. Jørgen Sønset (se bd. III, s. 193), og Margit, g.m. Ingar Bøen (se bd. III, s. 306). 3. Mina, f. 1883, g.m. sjøm. Alexander Jensen, bodde i Horten. 4. Andrine, f. 1886, d. ung, ug. 5. Hilda, f. 1889, g.m. en baker i Tingvoll på Nordmøre; var bestyrerinne på et pleiehjem der. — Plassen ble i 1925 solgt til ''Edvard K. Ødegården'' og fikk bnr. 24 (s. d. og bnr. 5, hvor personalia finnes).<br /> <br /> ===Skjeggerød===<br /> <br /> '''Navnet''' (utt. Sjæ`ggere) må sikkert komme av det gl. mannsnavn Skeggi og ruð «rydning».<br /> <br /> Skjeggerød nevnes 1644 blant de «jorder og enge som fra gammelt er tillagt prestegården». I 1752 sies at den er av «prestegårdens grunn oppryddet». Noe sikkert om når den er ryddet, kan ikke sies, men det er antagelig skjedd forholdsvis sent.<br /> <br /> Det later til å ha vært bebyggelse her iallfall midt i 1600-åra, for i 1649 får ''Tollev (Tolli)'' Skjeggerød sønnen Nils og dør selv s.å. Han kan ha vært tjener i prestegården.<br /> <br /> Deretter hører vi ikke om folk i Skjeggerød før i 1740-åra. Da er nok beboerne blitt husmannsfolk. I 1744 bor ''Kristen Sørensen Våle'' og h. Anne her (personalia, se [[Våle]]); de får da datteren Marte, g. 1766 m. husm. Anders Hansen, se ndfr. Kristen var visstnok husm. her til sin død 1766. — ''Erik Pedersen'' bodde her i slutten av 1750-åra; etter 1760 til Hogsrød (personalia, se [[Østre Flåtten]], Bruk 3).<br /> <br /> ''Simen Kristensen'' er husm. her ca. 1766—76. F. 1735 på Våle, d. 1776, g. 1762 m. Margrete Pedersdatter (søster av Jens Pedersen Moland og ovennevnte Erik Pedersen), f. 1741 på Hotvedt, d. 1776. Av 6 barn vokste 3 opp: 1. Anne, f. 1763, g. 1790 m. husm. Ole Amundsen Kullerød. 2. Kristen, f. 1765. 3. Andrea, f. 1772. Ved skiftet etter Simen sto boet i 27 rdl. netto; blant løsøret var 7 tinn-tallerkener, 1 ¼ rdl.; 1 kakkelovn i stuen, 8 rdl.; 1 blå kledes vest 1 ¼ rdl. Simen ble etterfulgt som husm. av sin svoger<br /> <br /> ''Anders Hansen'', husm. ca. 1777—1826. Hadde tidligere vært husm. i Østre Kullerød (se ovfr.). Var fra Askjer i Fon. D. 1826, 89 år gl. G. 1766 m. Marte Kristensdatter Skjeggerød, f. 1744, d. 1811. 13 barn, hvorav 6 d. små; de øvrige var: 1. Andrea, f. 1766, g. 1796 m. Søren Jakobsen Brattås, Arnadal. 2. Kristen, f. 1769. 3. Hans, f. 1771. 4. Simen, f. 1777, kom til Øvre Gjermundrød-pl. («Grinda»); g. 1) 1799 m. Marte Marie Pedersdatter, d. 1810, g. 2) 1811 m. Marte Bjørnsdatter. 5. Anne, f. 1782. 6. Idde, f. 1786, g. 1825 m. Kristen Halvorsen Ulebakken, f. 1800 på Sønset. 7. Ingeborg, f. 1792.<br /> <br /> ''Kristoffer Hansen'' bodde i Skjeggerød ca. 1811—25. Om han bare leide hus her eller var husm., fremgår ikke av kildene, men det siste er mulig, da Skjeggerød en tid på 1800-tallet var delt i 2 plasser, Nordre og Søndre Skjeggerød. Kristoffer, som var g.m. en prestedatter fra Borre, hadde tidligere bodd i Hogsrød (se [[Østre Flåtten]], bnr. 4, hvor personalia er inntatt). Fra Skjeggerød kom de til Bettum i Våle.<br /> <br /> ''Anders Mikkelsen'', husm. her ca. 1826—60. F. 1792 på Nedre Holand, d. 1871, g. 1825 m. Anne Olsdatter fra pl. Ødegården u. S. Slettingdalen, f. 1802, d. 1887 i Hagen. 5 barn: 1. Berte Marie, f. 1826, g. 1858 m. Nils Andreassen, Gauterød i Slagen, f. ca. 1810 i Rømminga i Stokke. 2. Maren Olea, f. 1827, g. 1856 m. Ole Hansen Hagen; de kom til Skatvedt, bnr. 10. 3. Mikkel, f. 1829, husm. i Hagen (s. d., hvor personalia finnes). 4. Ivar, f. 1834, se ndfr. 5. Peder, f. 1836, g. 1864 m. Karen Marie Halvorsdatter Horntvedt, Stokke. Etter Anders overtok som husm. sønnen<br /> <br /> ''Ivar Andersen'', ca. 1860—93. Han fikk i 1893 kjøpt Skjeggerød. Hans og familiens personalia, se ovfr., bnr. 6. — I 1875 fødde de 3 kuer, 2 ungfe og 1 sau og sådde 3/8 t bygg, 2 t havre og 2 t poteter.<br /> <br /> ===Hagen===<br /> <br /> Plassen er neppe ryddet før godt utpå 1700-tallet.<br /> <br /> Ingeborg d. her i 1741, 74 år gl., og Ole Nilsen i 1748, 47 år gl. Mari d. samme år, 78 år gl. Men vi vet ikke om de er egentlige husmannsfolk.<br /> <br /> Antagelig fra ca. 1760 og utover til ca. 1780 er ''Ellef Olsen'' husm. i Hagen; d. 1805, 85 år gl., g.m. Mari Pedersdatter, d. 1808, 86 år gl. Av barn kjenner vi til sønnen Ole Ellefsen, f. ca. 1751, som hadde et bruk på Myre (personalia, se bd. III, s. 7), datteren Anne, f. ca. 1753, som ble g.m. Ole Bentsen (se ndfr.) og datteren Sibilla, f. ca. 1760, som ble g.m. husm. Johannes Andersen Lauvås u. [[Haugberg]] (s. d.).<br /> <br /> ''Ole Bentsen'', husm. i Hagen ca. 1780 til ca. 1820. F. 1758 (sønn av husm. i Kullerød Bent Olsen), d. 1833; hustruen Anne Ellefsdatter d. 1842, 89 år gl. Vi hører om 6 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Ole, f. 1779, d. 1792. 2. Ingeborg, f. 1782. 3. Berte, f. 1788, d. 1808. 4. Ellef, f. 1791, g. 1816 m. Sibille Torkelsdatter Møyland. j. Mari, f. 1795, giftet seg 1820 med skomaker Hans Olsen fra Skåum, som ble husm. i Hagen. De fikk 1821 datteren Helene Marie, f. 1846 m. Hans Andersen Buer, Arnadal. Hans Olsen d. alt 1821, 22 år gl., og Mari giftet seg igjen 1823 m.<br /> <br /> ''Hans Pedersen'', husm. i Hagen 1823—ca. 1860. D. 1872, 68 år gl. 5 av 6 barn vokste opp: 1. Maren Sofie, f. 1824, g. 1846 m. skomaker Hans Helliksen, f. 1815 i Kleppanmoen; de kom til Botn i Fon. 2. Ole, f. 1825, g. 1856 m. Maren Olea Andersdatter Skjeggerød, f. 1827; de kom til [[Skatvedt]] (se d.g., bnr. 10). 3. Anne Marie, f. 1828, g. 1855 m. Johannes Mortensen Buer, f. ca. 1830 (visstnok fra Hvitstein i Kodal). 4. Elen Olea, f. 1835. 5. Karen Marie, f. 1837. Hans' hustru Mari Olsdatter d. 1888, 94 år gl.<br /> <br /> ''Mikkel Andersen'', husm. her ca. 1860—95. Hadde tidligere vært husm. noen år i Skjeggerød (s. d.). F. 1829, d. 1915 på Holt. Var også snekker. G. 1856 m. Lise (Elise) Marie Andersdatter, f. 1835 på Gran, d. 1910. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Andrine Elise, f. 1863, g. 1893 m. poståpner Kristian O. Hotvedt, Åsgård (se ovfr., bnr. 11), f. 1863. 2. Anton, f. 1867, kjøpte gård på Søndre Holt (se d.g., hvor hans og familiens personalia finnes). — De fødde i Hagen i 1875 4 kuer og 1 ungfe og sådde 3/16 t hvete, ½ t bygg, 2 ¼ t havre og 3 t poteter.<br /> <br /> Siste husm. i Hagen og vel siste husm. i Andebu i det hele tatt var<br /> <br /> ''Anton Kristiansen'' ca. 1895—1928. Han kom hit fra Snippen (Lille-Dal). F. 1863 på Dyrsø i Arnadal, sjømann, tømmerm. og skogsarb., d. 1954. G. 1) 1893 m. Anne Sofie Gulliksdatter, f. 1866, d. 1915 i Hagen. Barn: Kristian, f. 1895, g.m. Elise Nesengen, f. 1896; de kom til Kullerød (se ovfr., bnr. 9). G. 2) 1918 m. Elise Mathilde Berg, f. 1890, d. 1975; ingen barn. Anton, som var bror av veivokter Simen K. Berg, fikk i 1928 kjøpt Hagen; se videre ovfr., bnr. 28.<br /> <br /> ===Ødegården===<br /> <br /> Ødegården er sikkert siste husmannsplassen som ble ryddet under Andebu prestegård, og vi har ikke funnet den omtalt før utpå 1800-tallet.<br /> <br /> Smed ''Hans Nilsen'' nevnes som husm. i Ødegården i 1828 (det er dog mulig at det menes at han var på en plass under gården Ødegården, jfr. gnr. 12). Hans var f. på en plass u. Herre-Skjelbred og g.m. Helene Amundsdatter fra Kleppanmoen. Vi finner dem 1830 på Gulli, og fra 1832 har de gård i Kleppanmoen (s. d., bnr. 6, hvor videre personalia finnes).<br /> <br /> ''Kristian Gundersen'' var husm. her ca. 1857—60; ble deretter husm. i Kullerød (s. d., hvor personalia finnes).<br /> <br /> ''Kristian Gulliksen'', husm. ca. 1860—88. F. 1824 (sønn av husm. Gullik Enersen Kullerød), skomaker, d. 1888. G.m. Randine Eriksdatter, f. 1824 i Kristiania, d. 1907. 4 av 5 barn vokste opp: 1. Karen Kristine, f. 1852 i Kristiania, sypike. 2. Elise Helene, f. 1855, d. 1936. 3. Gina Olava, f. 1858, sypike, d. 1876. 4. Edvard, f. 1863, se ndfr. Etter Kr. Gulliksens død fortsatte enken Randine Eriksdatter festet til 1893, da Ødegården ble solgt til henne. Hun solgte bruket året etter til sønn Edvard Kristiansen. Se videre ovfr., bnr. 5, hvor videre personalia finnes. — I 1875 fødde de i Ødegården 1 ku og 5 sauer og sådde 1 t havre og 2 t poteter.</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=%C3%98stre_N%C3%B8kleg%C3%A5rd&diff=19948 2026-06-13T13:46:07Z

<p>Kristaga: /* Bruksnr. 1 (skyld 89 øre) */</p> <hr /> <div>'''56 Østre Nøklegård'''<br /> <br /> '''Navnet''' uttales ''nø'kklegå'''l''''' og skrives 1649 Møklegaard, 1668 og 1723 Møchlegaard, 1801 Nøglegaard, 1838 og 1865 Myklegaard, 1888 og senere Nøklegaard, Nøklegård. Oppr. form Mykligarðr «den store gården». Om overgangen av M til N, se [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]], Indledning, s. 21. Navnet finnes også i Borre.<br /> <br /> '''Bålag:''' <br /> Ådne, Bakke, Ambjørnrød, Tolsrød, Nøklegård, i gammel tid også Torp.<br /> <br /> '''Skylden.''' Østre Nøklegård var ødegård og hadde 2 bpd. smør i gammel skyld; ingen forandring i 1667. 1838: 2 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 5 mark 57 øre.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd<br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1657<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 4<br /> | | 3<br /> | | 7<br /> | | 3<br /> | | 1<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 5<br /> | | 2<br /> | | 5<br /> | | <br /> | | <br /> | | 20<br /> | | Sår 5 t,&lt;br \&gt;trær 2 t<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 6<br /> | | <br /> | | 4<br /> | | <br /> | | <br /> | | 16<br /> | | 1 skj. bl.korn,&lt;br \&gt;5 t, 4 skj. havre<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1820<br /> | 2<br /> | | 1<br /> | | 4<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | 3 t havre<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> | 3<br /> | | 2<br /> | | 5<br /> | | <br /> | | 3<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | &amp;#8539; t rug,&lt;br \&gt;¼ t bygg,&lt;br \&gt;5 t havre,&lt;br \&gt;4 t poteter<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> | 7<br /> | | 2<br /> | | 19<br /> | | <br /> | | 9<br /> | | <br /> | | <br /> | | 104 skpd.<br /> | | 1 ¼ t hvete,&lt;br \&gt;1 &amp;#8541; t bygg,&lt;br \&gt;12 ½ t havre,&lt;br \&gt;13 ½ t poteter<br /> | | 5 à 6&lt;br \&gt;6 à 8&lt;br \&gt;3 à 5&lt;br \&gt;4 à 5<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> | 6<br /> | | 2<br /> | | 15<br /> | | 8<br /> | | 7<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | ¼ t hvete,&lt;br \&gt;2 t bygg,&lt;br \&gt;14 t havre,&lt;br \&gt;13 ½ t poteter<br /> | | <br /> |}<br /> <br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.''' <br /> * 1838: 3 <br /> * 1888: 9 <br /> * 1904: 9<br /> * 1950: 19<br /> <br /> '''Antall personer.''' <br /> * 1711: 4<br /> * 1801: 11 <br /> * 1845: 24 <br /> * 1865: 2 <br /> * 1891: 27<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> * 1661: Skog til smålast. <br /> * 1667: Skogen av vådeild oppbrent. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Har humlehage. <br /> * 1723: Skog til gjerdefang og brenneved; fehavn hjemme. Middelmådig, til dels sandig jordart.<br /> * 1820: Tilstrekkelig havn og skog til husbehov. Tungvint og måtelig jordlende.<br /> * 1865: Tilstrekkelig havn på noen av brukene, knapp på andre. Jorda for det meste av middels beskaffenhet. Et par av brukene tungbrukt. Skog til husbehov på de fleste bruk; av skogsprodukter intet til salg.<br /> <br /> '''Sag og kvern.'''<br /> <br /> I 1741 fikk oppsitteren Ole Jensen bevilling på 240 bord årlig skur på gårdens sag. Men om saga i det hele tatt er blitt satt opp, har den visst ikke vært lenge i drift, for den er ikke med blant de besiktede sager i 1816 og flg. år, og i 1820 heter det at gården har et vannfall, som er «ubetydelig og ubebygget».<br /> <br /> Senere skar de sammen med Ådne på Ådnesaga, men da de gikk over til sirkelsag der, trakk Nøklegårdsbrukene seg ut.<br /> <br /> Ø. Nøklegård hadde kvern i Ambjørnrødbekken, visst felles for alle Nøklegårdsbrukene. Antagelig nedlagt ca. 1850. Senere var Nøklegårds-brukene felles om mølle og sikte på Ådne.<br /> <br /> '''Seter.'''<br /> <br /> Bnr. 2 hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han hadde ved Granasne. Det var vanskelig å få noen til å ligge på setra der, og den ble nedlagt etter få år.<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> ==Eiere==<br /> <br /> Vi vet ingenting om eierforholdet før 1643; da står Even Torp som eier. Han drev visstnok Ø. Nøklegård som underbruk. Even Torp, senere arvingene eier så gården til forbi 1700; i 1699 har Anders Sukke og Guttorm Ø. Gjennestad i Skjee en halvpart hver. I 1704 solgte Anders Sukkes hustru, Else Evensdtr. (fra Torp) sin halvdel til broren Nils Evensen Bråvoll (Skarsholt). Litt senere ble hele Nøklegård kjøpt av Erik Amundsen, som bodde her en kort tid; han flyttet til Lerskall (personalia, se d.g.) og solgte i 1707 Nøklegård for 120 rdl. til hammermester Just Schiøller ved Hagnesverket. Hans sønner Peder og Jan Schiøller solgte igjen i 1721 til Ole Jensen fra Torp, som flyttet hit. Senere har Ø. Nøklegård vært selveiergods.<br /> <br /> ==Brukere==<br /> <br /> Første oppsitter vi kjenner til er ''Søren'', som nevnes her fra 1634 og utover; han d. i farsottåret 1651. Må være sønn av Søren Torp, og hadde visst tidligere en tid bodd i Ødegården. Foruten part i Nøklegård eide han lodder i Ambjørnrød, Stålerød, Ødegården og From i Sandar.<br /> <br /> Etter Søren ble gården overtatt av ''Kristen Sørenssøn,'' f. ca. 1613, d. 1677, trolig svigersønn av Søren. Han d. 1677, 64 år gl. Må ha vært g. to ganger og hadde mange barn, hvorav iallfall 4 d. små.<br /> <br /> En ''Anders'' bygsler så gården en kort tid, deretter følger<br /> <br /> ''Kristen Tollefssøn'' ca. 1685—1700. F. 1658, d. 1722. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Ingeborg, f. ca. 1684, g.m. Helge Amundsen [[Bråvoll]] (se d.g.). 2. Dorte, f. 1689, g.m. Jakob Amundsen Stålerød (se d.g., Bruk 2). 3. Tollef, f. 1693, se Berg i Andebu. 4. Kristen, f. 1698, se Berg i Andebu. 5. Anne, f. 1703 i Trolldalen.<br /> <br /> ''Jens Olsen'' 1707—21 er bygselmann her i Just Schiøllers eiertid. (Se også [[Skarsholt]].) F. 1654 på Våle, d. 1732 i Gusland. Sønnen Kristoffer kom til [[Gusland]] (se d.g.), en annen sønn var visstnok Kristen Jensen [[Bråvoll]] (se d.g.). Jens lånte i 1713 20 rdl. av presten Jens Pedersen mot pant i sine kreaturer, store og små, m.m.; i 1715 betalte han pengene tilbake ved hjelp av et nytt tilsvarende lån fra presten i Ramnes, Jacob Falch.<br /> <br /> ''Ole Jensen'' 1721—44. Var som ovfr. nevnt selveier. Kom hit fra Torp, men hadde før det igjen bodd på Ådne. Antagelig sønn av ovennevnte Jens Olsen. D. 1744, 66 år gl. G. 1) m. Kirsti Nilsdtr., d. 1716 på Ådne. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 1. Nils, f. 1716, se [[Vestre Hotvedt]], Bruk 2. G. 2) ca. 1716 m. enken etter Even Kristensen Torp, Anne Sivertsdtr., d. 1727, 33 år gl. De fikk sammen 2 barn på Torp og 2 på Nøklegård; to av dem vokste opp: 2. Even, f. 1717, se ndfr. 3. Sivert, f. 1722, se ndfr. G. 3) m. Siri Gulbrandsdtr. fra Ådne, d. 1741, 42 år gl. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 4. Anne, f. 1729. 5. Barbro, f. 1735, d. 1765; ug. 6. Jens, f. 1738, se [[Gusland]]. 7. Randi, f. 1740, g. 1769 m. Hans Hansen. Ole Jensen lånte i 1721 80 rdl. av Kristoffer Jakobsen Kjærås, og i 1724 samme beløp av prost Thomas Gerner i Tønsberg. Ved skiftet etter ham var boet litt i underbalanse. Etter Oles død ble gården delt mellom sønnene ''Sivert og Even''; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.<br /> <br /> ===Bruk 1===<br /> <br /> ''Sivert Olsen'' 1744—86. F. 1722, d. 1786, g. 1746 m. Rønnaug Iversdtr. [[Vestre Hotvedt]], f. 1718, d. 1787. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ole, f. 1747, se ndfr. 2. Anne, f. 1749, g. 1775 m. Kristen Gulbrandsen [[Tolsrød]] (se d.g.). 3. Idde, f. 1752, d. 1800 i Gusland; ug. 4. Randi, f. 1756, g. 1781 m. Klaus Klausen Rismyr (se [[Brekke]], Husmenn). 5. Nils, f. 1760, se ndfr. Sivert og broren Even kjøpte i 1765 en part av Nedre Ambjørnrød (se [[Torp]]). Etter Siverts død gikk bruket med part i Ambjørnrød over til eldste sønn<br /> <br /> ''Ole Sivertsen 1787—93''. F. 1747, d. 1793, g. 1783 m. Mari Torsdtr. Sukke(søster av Kristen Torsen Brensrød), d. 1826 på Tolsrød, 89 år gl. Barn: 1 sønn, som d. liten. Enken Mari giftet seg igjen i 1794 m. Halvor Paulsen fra Hvarnes, som flyttet til [[Tolsrød]] (se d.g.) og i 1798 for 500 rdl. solgte Nøklegårds-bruket til Ole Sivertsens bror,<br /> <br /> ''Nils Sivertsen'' 1798—1809. F. 1760, d. 1809, g. 1792 m. Else Marie Olsdtr. Langebrekke, f. 1769, d. 1849. De hadde før bodd noen år på [[Kolkinn]] (se d.g.), hvor de 3 første barna ble født. Nils lånte i 1798 130 rdl. av Anders Larsen Sletholt mot 1. pr. og i 1800, 99 rdl. av samme mot 2. pr. 9 barn, hvorav 5 d. små; de øvrige var: 1. Sibille, f. 1794. 2. Nils, f. 1797, se ndfr. 3. Maren Katrine, f. 1799, g.m. Amund Mathiassen Langemyr i Ramnes, f. ca. 1798; de var foreldre til Mathias og Nils Amundsen, se bnr. 2. 4. Marte Sofie, f. 1808, g. 1839 m. Kristoffer Pedersen, se ndfr. under Husmenn. Enken Else Marie giftet seg igjen i 1811 m.<br /> <br /> ''Guttorm Jakobsen'' 1811—21. F. 1774 på M. Sønset, d. 1821; ingen barn i dette ektesk. Else Marie hadde i 1817 hjemlet sønnen ''Nils'' halve bruket; ved skiftet etter Guttorm ble han innløsningsberettiget også til den annen halvdel.<br /> <br /> ''Nils Nilsen'' 1817—51. F. 1797, d. 1851, g. 1823 m. Marte Olsdtr., f. 1797 i Rennesik i Hvarnes, d. 1885. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elen Olea, f. 1824, g. 1846 m. husm. Mathias Tollefsen, Rennesik i Hvarnes, f. 1825 i Støland. 2. Thor, f. 1827, se bnr. 1. 3. Else Marie, f. 1829, g. 1852 m. Hans Jakob Hansen, husm. i Holtrydningen i Hvarnes. 4. Elen Marie, f. 1832. 5. Nils, f. 1835, se bnr. 4. 6. Samuel, f. 1837, d. 1863; ug. 7. Berte Kristine, f. 1841, g. 1887 m. sjøm. Anders Abrahamsen Nøklegård, f. 1866; de bodde i Sagrønningen. Ved skiftet etter Nils 1852 ble Bruk 1 utlagt eldste sønn ''Thor Nilsen'', som s.å. delte gården, beholdt størsteparten selv (se videre bnr. 1) og solgte resten til ''Maren Katrine Nilsdtr''. og hennes sønn ''Mathias Amundsen'' (se bnr. 2).<br /> <br /> ===Bruk 2===<br /> <br /> ''Even Olsen'' 1744—95. F. 1717, d. 1799. G. 1) 1742 m. Anne Olsdtr., d. 1746, 33 år gl. 2 barn, som begge d. små. G. 2) 1747 m. Kari Jakobsdtr. Kjærås, f. 1700, d. 1767; ingen barn i dette ektesk. G. 3) 1769 m. Mari Olsdtr. Ådne, f. 1733. 1 barn, Kari, f. 1770, se ndfr. Even lånte i 1747 penger av kaptein Andreas Duus og i 1752 og 60 av mad. Anne Strand i Tønsberg. I 1765 kjøpte han og broren Sivert 4 mk. smør i Nedre Ambjørnrød. Even solgte gården i 1795 for 300 rdl. og opphold til svigersønn<br /> <br /> ''Abraham Jensen'' 1795—1800. F. 1774 på Døvle. G. 1) 1793 m. Kari Evensdtr., f. 1770, d. 1795; 2) 1796 m. Kristine Kristoffersdtr. Skarsholt, f. 1779. Ingen barn. Kom siden til [[Skarsholt]] (se d.g., Bruk 2) og så til [[Øvre Gjermundrød]] (s. d.). Solgte igjen i 1800 for 887 rdl. til ''Mikkel Bentsen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som året etter solgte videre til ''Anders Halvorsen'' (se [[Vestre Nøklegård]]). Denne avhendet bruket 1802 til ''Trond Arnesen'' Barnes fra Hvarnes, g.m. Anne Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt; de kom senere til Fjære i Hedrum. Trond solgte Nøklegårdbruket igjen året etter for 787 rdl. til<br /> <br /> ''Anders Hansen'' 1803—26. F. 1775 på [[Vestre Nøklegård]] (s. d.), d. 1845 i Sagrønningen, g. 1803 m. Kristine Åsmundsdtr. Ø. Hallenstvedt, f. 1782, d. 1867. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hans, f. 1804, g. 1828 m. Anne Jakobsdtr. V. Nøklegård. 2. Anne Kirstine, f. 1806, g. 1828 m. Kristen Johannessen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2 og 3). 3. Kristen, f. 1807, g. 1843 m. enke Ingeborg Isaksdtr. Ø. Nøklegård (se ndfr., bnr. 5). 4. Abraham, f. 1810, se ndfr., bnr. 6. 5. Jakob, f. 1812, g. 1835 m. Inger Olea Kristensdtr. Sjue, f. 1811; de ble husmannsfolk i Saga u. [[Østre Flåtten]] (s. d.). 6. Gunhild Marie, f. 1815, g. 1853 m. em. Ellef Andersen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 10). 7. Ingeborg Andrea, f. 1818, g. 1848 m. Ole Helliksen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 2). 8. Johan, f. 1821, kom til [[Bakke]] (se d.g., bnr. 2). 9. Maren Olea, f. 1824, g. 1846 m. Ivar Iversen, se ndfr., bnr. 8. ''Anders Hansen'' lånte i 1808 600 rdl. av Lars Skjelland, og året etter 100 rdl. av samme. Han solgte i 1826 halve gården for 300 spd. til ''Anders Abrahamsen'' [[Bakke]] (se videre bnr. 5) og i 1833 den annen halvdel for samme pris til sin sønn ''Abraham Andersen'' (se videre bnr. 6).<br /> <br /> ==Bruksnumre==<br /> <br /> === '''Bruksnr. 1''' (skyld 89 øre)===<br /> Kalles '''Nedistua.'''<br /> <br /> ''Thor Nilsen'' solgte bruket i 1854 til<br /> <br /> ''Torger Olsen'' 1854—59. Han bygde husene her. Hadde tidligere hatt gård på [[Vestre Nøklegård]] (Øvre Heia), se d.g., hvor personalia finnes. Da Thor Nilsen tok gården igjen på odel, flyttet Torger til Jåberg i Sandar.<br /> <br /> ''Thor Nilsen'' 1859—79. F. 1827, d. 1879, g. 1857 m. Anne Lovise Olsdtr. N. Sønset, f. 1829, d. 1914. Ingen barn i dette ektesk.; gjensidig testamente. Enken Anne Lovise giftet seg igjen 1880 m.<br /> <br /> ''Torger Nilsen'' 1880—1916. Sønn av Nils Amundsen (se bnr. 2). F. 1858 på S. Langved i Vivestad. Han og Anne Lovise hadde ingen barn; gjensidig testamente. Torger giftet seg annen gang m. Andrine Lerskall, f. 1878. De flyttet først i 1920-åra til Tønsberg, hvor Torger d. 1941 og Andrine 1955; ingen barn. Ved skjøte tgl. 1916 solgte Torger gården for kr. 11 000 til ''Anton Klaveness,'' Sandar, som drev ut skogen her og året etter for kr. 7500 solgte videre til ''Lars Hansen'' Styrvold i Lardal. I 1917 ble utskilt bnr. 10 (s. d.). Fra Lars Styrvold gikk gården i 1918 for kr. 9000 til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se [[Stålerød]], bnr. 2). Denne kjøpte også bnr. 5, 10 og 12 (se disse nr.) og solgte i 1919 bnr. 1 og alle de nevnte parter for tils. kr. 20 000 til<br /> <br /> ''Carl M. Christiansen'' 1919—36. Kom hit fra [[Gran]] (se d.g., bnr. 5); hadde før det også noen år hatt gård på Bjuerød og så på Nøtterøy. F. 1863 i Rygge, d. 1936, g.m. Johanne Marie Olafsdtr., f. 1869 på Berg i Råde, d. 1951. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Olga, f. 1900, g.m. fengselsbetj. Alf Skarsholt, f. 1902, d. 1976; bosatt Sem. 2. Georg, f. 1901, møbelsnekker og hvalf., g.m. Aslaug Dahl Nilsen fra Arnadal, f. 1911, d. 1966; bosatt Åsgårdstrand. 3. Klara Johanne, f. 1903, g.m. fengselsbetj. Asbjørn Konglevold fra Bergen, f. 1901; bosatt Sem. 4. Johan Edvard, f. 1906, d. 1976 (ved ulykke), hvalf. og sølvsmedarb., g.m. Ingrid Allum fra Hedrum, f. 1924; bosatt Slagen. 5. Asta, f. 1908, pleierske på Dikemark i ca. 30 år, ug.; nå bosatt på Sem. 6. Rolf, f. 1911, se ndfr. Christiansen solgte i 1936 bnr. 1 m.fl. for kr. 4000 + føderåd til sønnene <br /> <br /> ''Johan'' og ''Rolf Christiansen'' 1936–49. ''Johan'' solgte i 1949 sin halvdel for kr. 7500 (hvorav kr. 2500 for løsøre) til bror<br /> <br /> ''Rolf Christiansen'' 1949—73. F. 1911, d. 1973, hvalf. og gbr., g. 1944 m. Aranka Hotvedt (dtr. av Edv. Olsen Hotvedt), f. 1919, d. 1994. Barn: 1. Kjell Einar, f. 1946, forpakter nå gården, personalia se ndfr.<br /> <br /> I 1990 kjøpte ''Aranka'' 128 mål skog fra bnr. 6, Ragnar og Svein Tveit. Denne skogteigen fikk bnr. 30. Eiendommen ble i 1994 overtatt av sønnen [[Fil:056 001 Østre Nøklegård.jpg|200px|mini|Bnr.1 fra gardskart.skogoglandskap.no]]<br /> <br /> ''Kjell Einar Christiansen'' 1994&amp;ndash;2019. F. 1946, d. 2026, g. m. Henny Askedal, ektesk. oppl. 2 barn: 1. Roger f. 1967, d. 2018 (personalia se bnr. 31). 2. Hilde Askedal Christiansen f. 1972 (personalia se bnr. 32). Gården blir overdratt til dattersønnene:<br /> <br /> ''Emilie Næss Knutzen'' (¼) og ''Michael A. Knutzen'' (¼) + ''Joachim K. Knutzen'' (½) 2019–26. De selger til <br /> <br /> ''Steffen Bergum Hauglid'' og ''Maren Emilie Leegaard'' 2026–. Steffen f. 1999 og Maren Emilie f. 2003 (se [[Stålerød]] bnr. 27).<br /> <br /> Bnr. 1, 5, 10 og 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,22. Gården har ca. 40 mål jord og ca. 100 mål skog, det meste beliggende øst for husene. Havn i skogen. Rester etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, glt., uthus bygd ca. 1890, smie. Pumpe fra brønnen siden 1907. Har hatt hestevandring, el. motor fra 1941. Eget treskeverk 1940. På gården er funnet en spydspiss.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 30 høns. '''Avling:''' 3 à 4 t hvete, 10 t havre, 30 à 40 t poteter.<br /> <br /> ====Oppdatering 2012====<br /> <br /> * '''Drift:''' Besetning 1960-åra var 0 dyr. Traktor ca.1965. Tresker 1980&amp;ndash;85.<br /> * '''Bebyggelse:''' Fjøs gjort om til verksted i 1990.<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 2''' (skyld 91 øre).===<br /> Kalles '''Bortistua.'''<br /> <br /> ''Mathias Amundsen'' 1852—ca. 70. Da Mathias ved overtagelsen ennå ikke var myndig, var hans mor Maren Katrine Nilsdtr. den ene kjøper. Mathias bygde husene her. F. 1831 i Granasne, d. 1903 på Nau i Hedrum, g. 1857 m. Ingeborg Marie Olsdtr. Ådne, f. 1831, d. 1875. Barn: 1. Maren Andrine, f. 1857, g.m. Nils Anton Nilsen Rånerød i Hedrum. 2. Ole, f. 1859, kom til Mørk i Hedrum. 3. Elen Bredine, f. 1862, g.m. Johan Hansen Nordheim (Hedrum pgd., bnr. 6). 4. Mina Sofie, f. 1865, g.m. Johan Kristian Helgesen Nau, som overtok der etter svigerfaren. 5. Inga Martine, f. 1869, g.m. Severin Helgesen Vestrum i Hedrum. 6. Edvard, f. 1875, g.m. Annette Torgersdtr., Ø. Ringdal i Hedrum. Mathias Amundsen kjøpte i 1861 også bnr. 7 (s. d.). Ca. 1870 kjøpte han gård på Nau i Hedrum og solgte bnr. 2 og 7 til bror<br /> <br /> ''Nils Amundsen'' ca. 1870—1912. F. 1824 i Ramnes, d. 1912, g. 1849 m. Tale Marie Torgersdtr. Dalen, f. 1823 på Hynne, d. 1895. De hadde tidligere bodd i Dalen og på Langved i Vivestad. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Inger Martine, f. 1851 i Dalen. 2. Kristian, f. 1855, se bnr. 8. 3. Torger, f. 1858, se bnr. 1. 4. Edvard, f. 1861, se [[Bråvoll]], bnr. 1. 5. Maren Sofie, f. 1864, d. 1935 på Bråvoll; ug. 6. Johan, f. 1867, sjøm., tømmerm., d. 1911 i Ballord, Wash., U.S.A. Nils Amundsen kjøpte også bnr. 9 (s. d.). I 1912 ble bnr. 2, 7 og 9 ved auksjonsskjøte for tils. kr. 6255 solgt til<br /> <br /> ''Kristian Kristoffersen'' 1912—32. Hadde tidligere hatt bnr. 5 og 8 (s. d., hvor alle personalia finnes). I 1918 ble fra bnr. 2 og 10 utskilt bnr. 13 (s. d.). Kristoffersen solgte i 1932 bnr. 2, 7, 9 og 11 for kr. 11 000 til svigersønn<br /> <br /> ''Henrik Stålerød'' 1932—47. F. 1896, gbr. og hvalf., d. 1962, g. 1924 m. Gunvor Nøklegård, f. 1900. Barn: Gunnar, f. 1932, d. 2001, se bnr. 19. [[Stålerød]] kjøpte også bnr. 3 og 14 (se disse nr.). I 1942 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Stålerød flyttet til Smidsrød på Nøtterøy (se Nøtterøy Bygdebok, s. 178) og solgte ved skjøte tgl. 1947 bnr. 2, 3, 7, 9, 11 og 14 for tils. kr. 30 000 til<br /> <br /> ''Martin Kirkeby'' 1947—54. Kom hit fra Nøtterøy. Han solgte i 1951 bnr. 9 og 14 (se disse nr.) til ''Bjarne Hynne''. Hjemmelen til bnr. 2, 3, 7 og 11 ble i 1954 overført til hustruen Martha Kirkeby. I 1958 ble bnr. 2, 3, 7 og 11 kjøpt av<br /> <br /> ''Kristian R. Lindstrøm'', Sandefjord 1958—79. F. 1922, d. 1979, bygningsing. Barn: 1. (Tor Anders) Staffan,'' f. 1956, d. 2021. 2. Hilde Kristin f. 1960 (se ndfr.). Gården drives nå av sønnen Staffan. <br /> <br /> ''(Tor Anders) Staffan Lindstrøm'' 1979–93. F. 1956, d. 2021. Han overtok gården ved arveoppgjør og hadde den fram til 1993. Da beholdt han bnr. 7 og 11 og solgte bnr. 2 og 3 til sin søster m/ektefelle<br /> <br /> ''Hilde Kristin Lindstrøm'' og ''Knut Hammer'' 1993–2010. Hilde f. 1960 (se også [[Gusland]] bnr. 8) og Knut f. 1963 i Horten, er pelebas/maskinfører. 3 barn: 1. Tord Ingemann Lindstrøm Hammer, f. 1988, bosatt Andebu. 2. Endre Olav Lindstrøm Hammer, f. 1990, bosatt Andebu. 3. Iver Johan Lindstrøm Hammer, f. 1992, bosatt Andebu. I 2010 solgte Hilde sin part i bnr. 2 og 3 til <br /> <br /> ''Knut Hammer'' 2010–.<br /> <br /> Bnr. 2, 3, 7 og 11 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,21. Gården har 83 mål jord og ca. 150 mål skog, vesentlig beliggende nord for husene. 1 kølabånn. De hadde seter noen få år rundt århundreskiftet. Den ble bygd av Nils Amundsen og lå i et skogstykke han eide ved Granasne (bnr. 9, s. d.). Men det var vanskelig å få noen til å ligge på setra, så den ble nedlagt etter få år; skogstykket ble siden solgt til Tolsrød. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; de sluttet med humle ca. 1870, da sirup ble alminnelig til øl. Grasfrø til eget bruk. Grønnsaker til husbehov. Bebyggelse: Framhus glt., uthus bygd 1922, bryggerhus bygd ca. 1940, ved- og vognskjul, hønsehus og grisehus. Har hatt smie. Vann innlagt til fjøset fra omkr. århundreskiftet, senere også til framhuset, el. pumpe. I 1962 boret etter vann. Hestevandring fikk de i 1890-åra; før den tid dro de treskemaskinen med håndkraft. El. motor fra ca. 1930, da eget treskeverk ble kjøpt.<br /> <br /> Kr. Kristoffersen fortalte at de måtte være 3 eller 4 om gangen til å dra treskemaskinen før de fikk hestevandring. Og så måtte det være to eller flere lag som kunne stå ferdig til å avløse etter f.eks. 5 eller 10 minutter, for det var et veldig hardt arbeid. Svenskene tok 6 skill, tønna for å treske og rense kornet. En flink mann skulle greie 2 tønner om dagen når det var gild havre. De begynte da kl. 4—5 om morgenen. Til lys på låven hadde de brennende tyri på en årestein.<br /> <br /> Marknavn. I innmarken: Damsrønningen, Ønnerønnæ, De østre myræne, Værningen (der gjette de kua og det sto sommerfjøs der), Hampelande, De østre lykkjene, Nørdremyræne, Kjørkeåsen (de gikk over den når de skulle til kirken), Seterdælen, Sakarias (et jorde), Bjønnhøle, Setoæ, Homlehagæn. I utmarken: Gunnærhøle [[Fil:056 002-Bortistua-Østre Nøklegård.jpg|200px|mini|Bnr.2 fra gardskart.skogoglandskap.no]](en som het Gunnar (Gunder) gravde seg inn i bakken her og ville gjøre seg jordhytte til å bo i, men så fikk de Fattighuset i Ambjørnrød — se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 2 —, og Gunnar kom dit), Seterdælsåsæne, Angers kleiv, Angersåsen, Sa'dælen, Milevollen, Brønnbekken, Soffjæ-flekken. <br /> <br /> Det står ei stor eik som tuntre på gården.<br /> <br /> '''Antikviteter:''' Eikekiste fra 1696 m. jernbeslag og lås, hjemmesmidd (kjøpt på auksjon hos Kr. Kolkinn på Gulli), rosemalt kiste fra 1736 (fra Gran), henge-skap, hjørneskap fra 1787 (fra Bakke), slagbord fra 1850 (fra Andreas Hallenstvedt), slagbenk fra ca. 1870 (fra Håkon Slettingdalen), stor tresleiv fra 1767, en god del glt. husgeråd fra slutten av 1700-tallet, deriblant ei vogge fra ca. 1760, 2 gl. stoler i rokokko-stil (fra N. Eiker), vegglampe fra Stokke kirke, tinn-fat og tinnkanne fra 1700-tallet.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 30 høns. '''Avling:''' 2000 kg hvete, 3000 kg havre, 60 à 70 t poteter, noe turnips og kålrot.<br /> <br /> ====Oppdatert 2013====<br /> <br /> * '''Drift:''' Besetning 2013 0 dyr.<br /> * '''Bebyggelse:''' Lagt nytt låvetak. Kledd om skjul og bryggerhus.<br /> <br /> ===Bruksnr. 3 Damsrønningen (skyld 13 øre)===<br /> <br /> Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn).<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1854 og av ''Thor Nilsen'' solgt til ''Kristoffer Pedersen'' (personalia, se under Husmenn), som bygde hus her. I 1860 flyttet han til [[Vestre Hallenstvedt]], bnr. 1 (s. d.), og solgte bnr. 3 til<br /> <br /> ''Søren Olsen'' 1860—94. F. 1823 på Ø. Gjermundrød, d. 1894, g. 1859 m. Berte Sofie Guttormsdtr., f. 1824 i Ambjørnrød, d. 1875. 5 barn nevnes, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Karen Gurine, f. 1862. 2. Ole, f. 1866. 3. Elen Marie, f. 1870. Etter Sørens død ble parten kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). I 1910 ved auksjon solgt for kr. 695 til lærer ''A. Ljosnæs'', Torp, som i 1916 for kr. 1050 solgte videre til ''Johan A. Nøklegård'', som året etter avhendet parten for kr. 2500 til ''Ole K. Norendal.'' Bnr. 3 gikk nå en rekke ganger i handelen, sammen med andre parter, inntil det i 1938 ble kjøpt til bnr. 2 av ''Henrik Stålerød''. Se videre bnr. 2, som bnr. 3 deretter følger.<br /> <br /> Bnr. 3 ble nedlagt som eget bruk snart etter århundreskiftet. Ingen hus der nå.<br /> <br /> Damsrønningen hadde i 1865 10 mål jord og skog til husbehov. De holdt 2 sauer, sådde ⅛ t bygg og ¾ t havre og satte 1 t poteter.<br /> <br /> ===Bruksnr. 4 Engerønningen, (skyld 47 øre===<br /> <br /> Utskilt 1860 fra bnr. 1 og solgt til ''Paul Jensen'' (personalia, se Langevannstua, [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 5), som ca. 1863 solgte videre til<br /> <br /> ''Nils Nilsen'' ca. 1863—96. F. 1835 (sønn av Nils Nilsen på Bruk 1), d. 1904 i Norendal, g. 1865 m. Maren Olea Olsdtr., f. 1843 på N. Sønset, d. 1874. 5 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Andrine Mathilde, f. 1865, d. 1876. 2. Nella (Nilla) Olava, f. 1868, g. 1902 m. Ole K. Norendal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6). 3. Trine Sofie, f. 1870, d. 1903; ug. 4. Edvard, f. 1872, se ndfr. Gården ble i 1896 for kr. 1500 solgt til sønn<br /> <br /> ''Edvard Nilsen'', som flyttet til [[Nordre Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 2, hvor personalia finnes) og i 1898 for samme pris solgte til<br /> ''Mathias Larsen'' 1898—1904. Hadde tidligere vært i Øvre Heia([[Vestre Nøklegård]]), s. d., bnr. 1, hvor personalia finnes. Mathias solgte igjen 1904 for kr. 1500 til datter ''Lovise Mathisen'', f. ca. 1855, d. 1930 på Kolkinn, ysterske på Bråvoll, ug. Hun avhendet i 1918 for kr. 4500 parten til sin halvbror<br /> <br /> ''Hans Kristian Mathisen'' 1918—37. F. 1897, d. 1963, sjøm. og gbr., senere veivokter, g. 1920 m. Karen Eriksen, Tolsrød, f. 1899, d. 1963. Barn: 1. Solveig Elfrida, f. 1921, g. 1941 m. transportarb. Torstein Buer, f. 1911 i Sarpsborg; se Tranum ([[Nes]], bnr. 27). 2. Magnhild Lovise, f. 1923, g. 1948 m. Thorstein Bråten, f. 1921, d. 1976; bosatt Revå i Fon. 3. Anlaug, f. 1925, d. 1971, g.m. Johan Skarrebo, f. 1920; bopel Tønsberg. 4. Arne, f. 1927, se Fjellvang ([[Kleppan]] i Høyjord, bnr. 10). 5. Gudrun, f. 1929, g.m. Ole Sørensen, f. 1924; bopel Slagen. Mathisen flyttet til Aas ([[Nes]], bnr. 25, s. d.) og solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 6000 til ''Anton Hynne'', Tolsrød, som snart etter solgte videre til ''Jakob Stavdal''. Denne avhendet bruket i 1939 for kr. 6800 til<br /> <br /> ''Reidar Tolsrød'' 1939—70. F. 1906, d. 1970, pleiesønn hos Abr. A. Tolsrød, hvalf. og gbr., g. 1932 m. Bergljot Mailund, Ellefsrød, f. 1905 i Fåberg. Barn: 1. Magnar, f. 1935, d. 2019, disponent, g.m. Vigdis Nebb fra Hasselvik i Trøndelag, f. 1943; bosatt Drammen, seinere Åsgårdstrand. 2. Berit Synnøve, f. 1938 (se ndfr.). Bnr. 4 ble i 1974 overtatt av barna <br /> <br /> ''Magnar Tolsrød'' og ''Berit Stange'' 1974–2000. Magnar Tolsrød solgte i 2000 sin halvdel til sin søster <br /> <br /> ''Berit Synnøve Stange'' 2000–. F. 1938, g.m. T.V.-inspektør Olav Stange fra Ramnes, f. 1934, d. 2002, bosatt Ramnes. 3 barn: 1. Magne f. 1958 Ramnes d. 2008 Oslo. 2. Rainer f.1964 Ramnes (se ndfr.). 3. Irene f. 1968 Ramnes, g.m. Andrea Vargiu. Bosatt Sardinia i Italia.<br /> Berit solgte år 2000 ¼ av gården til sin sønn ''Rainer Stange''. F. 1964 Ramnes, bosatt Oslo, samboer med Per Olav Hagen, Oslo. Rainer er professor i landskapsarkitektur. Medeier og grunnlegger av firmaet Dronninga Landskap A/S ,Oslo.<br /> <br /> Bnr. 4 har 16 mål jord og 60 mål skog, beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Sandtak. Bebyggelse: Framhus, bygd ca. 1880, rest., uthus bygd nytt 1935 etter brann, garasje, leikestue. Vann innlagt 1948. Har ikke hatt hestevandring. De hadde treskemaskin til å dra med håndkraft. Fra 1945 el. motor. Nå eget treskeverk.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, ungdyr, 2 griser, 25 høns. '''Avling:''' 800 kg korn, ca. 15 t poteter.<br /> <br /> ====Oppdatering 2014====<br /> <br /> * '''Drift:''' Fra 1996, beitedyr og skogdrift.<br /> <br /> ===Bruksnr. 5 (skyld 46 øre)===<br /> <br /> ''Anders Hansen'' solgte i 1826 for 300 spd. denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til<br /> <br /> ''Anders Abrahamsen 1826—42''. F. 1803 på Bakke, d. 1842, g. 1829 m. Ingeborg Isaksdtr. Bakke, f. 1806, d. 1880. 3 barn: 1. Inger Andrea, f. 1829. 2. Abraham, f. 1834, hadde gård på [[Bakke]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes), deretter på [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). 3. Maren Sofie, f. 1838, d. 1855. Ved skiftet etter Anders sto boet i 200 spd. netto. Enken Ingeborg giftet seg igjen 1843 m.<br /> <br /> ''Kristen Andersen'' 1843—84. F. 1807 (sønn av Anders Hansen, se Bruk 2), d. 1888 i Ambjørnrød. Kristen og Ingeborg fikk 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrine, f. 1845, g. 1870 m. matros Hans Kristian Hansen, f. 1850 i Trolldalen. 2. Olava Andrine, f. 1847. 3. Amanda Lovise, f. 1851, småhandlerske, d. 1905 i Tønsberg; ug. I 1859 ble utskilt bnr. 7, i 1861 bnr. 8 og i 1881 bnr. 9 (se disse nr.). Kristen solgte bnr. 5 i 1884 for kr. 1000 til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 8 (se d.g., hvor personalia finnes) som rev husene; de sto der hvor Solstua (bnr. 18) i dag ligger. Kristian solgte i 1898 bnr. 5 og 8 for tils. kr. 4000 til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8), som i 1912 solgte de to bruk for kr. 5500 til ''Johan A. Nøklegård'' og flyttet til bnr. 2 (s. d.). Bnr. 5 og 8 gikk så en rekke ganger i handelen. I 1918 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 11 (s. d.). I 1919 ble bnr. 5 sammen med flere andre parter kjøpt av ''Carl M. Christiansen'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 5 følger senere bnr. 1 (s. d.). I 1946 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 18 (s. d.).<br /> <br /> Bnr. 5 var i 1865 på 21 mål jord og skog til husbehov. De hadde i 1875 2 kuer, 2 ungfe og 2 sauer, de sådde ⅛ t hvete, ¼ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 6''' (skyld mark 1,51)===<br /> Kalles '''Nordistua.'''<br /> <br /> ''Anders Hansen'' beholdt denne halvdel av Bruk 2 (se ovfr.) til 1823, da han for 300 spd. solgte den til sønn<br /> <br /> ''Abraham Andersen 1833—83''. F. 1810, d. 1883, g. 1866 m. Maren Andrea Olsdtr. [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9), f. 1835, d. 1910. 5 barn: 1. Anders, f. 1866, sjøm., d. 1932, g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på Ø. Nøklegård; de bodde i Sagrønningen (se ndfr.). 2. Kristian, f. 1869, se ndfr. 3. Kirsten Mathilde (Tilla), f. 1871, se ndfr. 4. Inga Olava, f. 1875, se ndfr. 5. Johan, f. 1880, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på Ø. Høyjord; se bnr. 1, 5 og 8 og [[Stålerød]], bnr. 2, hvor personalia finnes. Etter Abrahams død satt enken Maren Andrea Olsdatter i uskifte til sin død 1910. Sønnen Kristian, som allerede hadde drevet gården i mange år, overtok den da ved auksjon for kr. 3000.<br /> [[Fil:056.006.001.jpg|mini|200px|Mathilde (Tilla) Nøklegård.]]<br /> <br /> ''Kristian Abrahamsen'' ca. 1910—42. F. 1869, d. 1942; ug. Søsteren Mathilde (Tilla) stelte huset for ham til sin død i 1937. Hennes to sønner, Anton, f. 1894, d. 1939, og Harald, f. 1902, d. 1941, begge ug., var malere og snekkere. De hadde også revegård og drev med bier. Etter Kristian A. Nøklegårds død gikk gården ved arv over til hans søster <br /> <br /> ''Inga Bakke'' 1942-53 g.m. Olaf Bakke (personalia, se [[Bakke]], bnr. j). Inga Bakke solgte bnr. 6 i 1953 for kr. 10 000 (heri løsøre for kr. 2000) til svigersønn<br /> <br /> ''Harald Tveit'' 1953—74. F. 1910, g.m. Ragnhild Bakke, f. 1913, d. 1980. Barn: 1. Ragnar, f. 1942, lærer, g.m. Sofie Næss fra Mosjøen, f. 1942; bosatt Røyken. 2. Svein Harald, f. 1949, slakteriarb., g. m. Torunn Hynne (se bd. III, s. 292), f. 1953; bosatt Moa-feltet. I 1974 ble bnr. 6 overtatt av sønnene <br /> <br /> ''Ragnar'' og ''Svein Tveit'' 1974–90. Gården ble forpaktet av faren Harald Tveit. Svein er f. i Borre og arbeidet i næringsmiddelindustrien. Han og Torunn, (var husmor/butikkmedarbeider), har barna: 1. Monica Hynne Tveit, f. 1975, d. 2008. Arbeidet som drosjesjåfør. 2. Roger Hynne Tveit, f. 1972, prosessoperatør og g. m. Monica Røyne Tveit, f. 1973. I 1990 fradelte og solgte Ragnar og Svein Tveit en skogteig på 128 mål til Aranka Christiansen se bnr. 1. Ragnar og Svein Tveit solgte i 1990 bnr. 6 til <br /> <br /> ''Ruth Børresen'' og ''Erling Sem'' 1990–2014. Ruth Børresen f. 1950 i Sandefjord. Datter av Astri Bakkeland f. 1915 i Våle d. 2007 i Sandefjord. og John H. Holtan, f. 1923 Tønsberg, d. 1984 i Sandefjord. G.m Børre Børresen, f. 1946 i Ulefoss, d. 1994. Ekts. oppl. 3 barn. 1. Thomas Børresen f.1971, g.m Kristin Vorvik, f. 1970 i Trondheim. Bosatt i Sandefjord. 2. Heidi Børresen f. 1972, g.m Finn Ødegård, f. 1968. Bosatt i Sandefjord. 3. Linda Børresen, f. 1975, bosatt Bakkedammen Andebu.<br /> Erling Sem, f. 1947 i Sandefjord. Sønn av Ragnhild Pettersen, f. 1915 i Larvik, d. 1991 i Sandefjord, og Erling Sem, f. 1903 i Sandefjord, d. 1979 i Sandefjord. G.m. Nina Asbjørnsen, f. 1949 i Sandefjord. Ektesk. oppl. 2 barn. 1. Henning Andre Sem f. 1976, bosatt Oslo. 2. Kjetil Sem f. 1977, bosatt Oslo.<br /> Ruth Børresen og Erling Sem solgte eiendommen i 2014 til<br /> [[Fil:056 006-Nordistua-Østre Nøklegård.jpg|200px|mini|Bnr.6 fra gardskart.skogoglandskap.no]] <br /> ''Cathrine Borghild Grøner'' og ''Kjeld Fredrik Noel Backen'' 2014–. Cathrine f. 1986 i Asker. Datter av Christian Fredrik Grøner, f. 1953 i Oslo og Ragnhild Stagnes, f. 1954 i Bergen. Kjeld Fredrik, f. 1975 i Oslo. Sønn av Ragnar Backen, f. 1947 og Lillian Kari Ødegaard, f. 1947.<br /> <br /> Bnr. 6 har 40 mål innmark og ca. 150 mål skog, beliggende overveiende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og uthus, begge gl., skjul med verksted. Vann innlagt; pumpe. Hadde treskemaskin sammen med de andre Nøklegårdsbrukene. Har hatt hestevandring; senere bensinmotor og el. motor.<br /> <br /> '''Antikviteter:''' 1 skap, ca. 180 år gammelt.<br /> <br /> '''Besetning:''' Tidligere 1 hest, 2 kuer og ungdyr; ca. 1950: 1 ku.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2013 ====<br /> <br /> * '''Areal:''' Bnr. 6 har 16 mål jord,49 mål skog og 2 mål annet grunnlendt areal.<br /> * '''Bebyggelse:''' Framhuset ble totalrenovert i 1991. Uthuset totalrenovert i 1992. Gammel tømmerlåve revet, samt annen liten bygning.<br /> * '''Drift:''' Innlagt borevann i 2005. Besetning: Fra 1991-2003 2 hester. Fra 1996-2006 sauedrift. 30 sau på vinterfor. Fra 2006 2 hester på beite. Fra 2014 5 hester. Driver aktivt med dressurridning.<br /> <br /> ===Sagrønningen===<br /> <br /> Sagrønningen var ei lita stue som lå litt sønnafor kleiva opp til Store Ambjørnrød og på Ø. Nøklegårds grunn (bnr. 6). Her døde i 1845 ''Anders Hansen'' (se ovfr., Bruk 2). I Sagrønningen bodde ca. 1890 selfanger ''Kristian Johansen'', f. 1856 i Ambjørnrød (sønn av Johan Berntsen, se [[Torp]], bnr. 3). Kristian giftet seg snart med en enke i Hvitstein-Rønningen og flyttet dit (se ''Hvitstein'', bnr. 16, hvor alle personalia finnes).<br /> <br /> Sammen med Kristian i Sagrønningen bodde hans søster, Bredine Sofie Johansdtr., f. 1860, d. 1896, g. 1891 m. ishavsfarer ''Hans Olaf Olsen'', f. 1868 på Bakke (sønn av Ole Rolighet, som da var husm. på Bakke), d. 1900; de fikk 1892 sønnen Ole.<br /> <br /> I 1900 eies Sagrønningen av ''Johan A. Nøklegård'' og h. Marie; om dem, se Østre Nøklegård, bnr. 1 m.fl. samt [[Stålerød]], bnr. 2 (hvor alle personalia finnes).<br /> <br /> Senere bodde her en tid sjøm. ''Anders Abrahamsen'', f. 1866 på Ø. Nøklegård, d. 1932; g. 1887 m. Berte Kristine Nilsdtr., f. 1841 på Ø. Nøklegård, d. ca. 1920. Ingen barn. De flyttet ca. 1915 til Sandar og bodde på Svines-saga, hvor Anders arbeidet. Sagrønningen ble så overtatt av ''Kristian og Tilla Nøklegård'' (se bnr. 6).<br /> <br /> I dag bor ''Thorvald Vestby'' her (personalia, se [[Stein]], bnr. 2). Parten kalles nå «Rønning».<br /> <br /> ===Bruksnr. 7 (skyld 10 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1859 fra bnr. 5 og i 1861 av ''Kristen Andersen'' solgt til ''Mathias Amundsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger til 1993 da Staffan selger bnr. 2 men beholder bnr. 7 og 11.<br /> <br /> ''(Tor Anders) Staffan Lindstrøm 1993–. F. 1956, d. 2021. Gift 2015 m. Pichchakorn fra Thailand. Hun hadde ei datter fra før som han adopterte: Stang Lindstrøm.<br /> <br /> ===Bruksnr. 8 (skyld 10 øre)===<br /> Kalles '''Østistua.'''<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 5 i 1861 og solgt til<br /> <br /> ''Ivar Iversen'' 1861—80. F. 1823 i S. Slettingdalen, d. 1917 på Solvang i Høyjord, g. 1846 m. Maren Olea Andersdtr. (søster til Kristen Andersen på bnr. 5), f. 1824, d. 1883. Barn: 1. Olava Andrine, f. 1846 i Stein, g. 1865 m. Kristen Jakobsen [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1893 m. Thv. Marthinsen (se [[Sukke]] i Andebu, bnr. 2). Ivar Iversen eide også et skogstykke i Nedre Ambjørnrød (se [[Torp]], bnr. 11). Han flyttet til [[Sukke]] i Andebu (se d.g.), og solgte bnr. 8 i 1880 til<br /> <br /> ''Kristian Nilsen'' 1880—98. F. 1855 (sønn av Nils Amundsen på bnr. 2), gbr. og skomaker, d. 1942 i Tønsberg, g. 1877 m. Elen Olea Kristensdtr. Stålerød, f. 1848, d. 1943 i Tønsberg. Barn: 1 datter, som d. liten. Kristian kjøpte i 1884 også bnr. 5 (s. d.). Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1898 bnr. 8 og 5 for kr. 4000 til<br /> [[Fil:056.006.002.jpg|mini|200px|Kristian Kristoffersen Nøklegård.]] <br /> ''Kristian Kristoffersen'' 1898—1912. F. 1864 på Vestre Hallenstvedt, styrmann og skipsfører, drev også som bygde slakter, d. 1953 i Tønsberg, g. 1889 m. Nille Kristiane Larsdtr. fra Skarsholt, f. 1866 på Gulli (jfr. Askedal, [[Vestre Hotvedt]], bnr. 14), d. 1955. 4 barn: 1. Ludvig, f. 1889, d. ca. 1956, hvalskytter, reiste til Amerika i 1910, g. der; bosatt Seattle. 2. Einar, f. 1890, d. 1963, sjøm., senere kommunearbeider. i Tønsberg, g. 1928 m. Agnes Olivia Kjærås, f. 185)1 i Sverige, d. 1963; bosatt Tønsberg. Jfr. Aasli ([[Tolsrød]], bnr. 11). 3. Astrid, f. 1894, g. 1914 m. Abraham I. [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 1). 4. Gunvor, f. 1900, g. 1924 m. Henrik Stålerød, se ndfr. og bnr. 2, hvor personalia finnes. Kr. Kristoffersen kjente både bygda og sjømannslivet uvanlig godt, og med sin gode hukommelse og sine fortellerevner kunne han som få gjøre fortida levende; både for bygdeboka og for Ole Bråvolls arbeid med dialektordboka var han en utmerket kilde. I 1912 flyttet han til bnr. 2 og solgte bnr. 8 og 5 for kr. 5500 til <br /> <br /> ''Johan A. Nøklegård'' 1912–36. Eiendommen gikk så en rekke ganger i handelen med et par års mellomrom (detaljene finnes i bygdebokarkivet). I 1918 ble fra bnr. 8 utskilt bnr. 12 (s. d.). I 1930 er ''Johan A. Nøklegård'' igjen blitt eier av bnr. 8, og solgte i 1936 for kr. 11 000 til <br /> <br /> ''Jacob Holtan 1936-40'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).<br /> <br /> I 1938 ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Jakob Holtan solgte i 1938 det utskilte bnr. 14 (de 7 mål skog og det meste av innmarken) til ''Henrik Stålerød'' på bnr. 2 (s. d.), og i 1940 resten av bnr. 8 (skyld 10 øre), husene med 4 mål jord, for kr. 8000 til <br /> <br /> ''Dagny Jespersen'' 1940–47, Tønsberg (bodde der under siste krig mens mannen, hvalskytter Jespersen, var i England). Hun solgte bnr. 8 i 1947 for kr. 11 000 til <br /> <br /> ''Johan Skaug'' 1947–50, (personalia, se [[Østre Høyjord]], bnr. 28, og [[Berg]] i Høyjord, bnr. 1), som i 1950 for kr. 14 000 solgte videre til<br /> <br /> ''Ingvald Næss'' 1950—95. Kom hit fra [[Vestre Hallenstvedt]], bnr. 9 (s. d.). F. 1910 d. 1995, skogsarb., ug.<br /> <br /> ''Ingar Dagfinn Balto'' 1995—2023. F. 1950 i Porsanger. Sveiser. Kjøpte eiendommen av arvingene til Ingvald Næss. Samboer med Elisabeth Helga Guse f. 1952 Oslo. De solgte til <br /> <br /> ''Heidi Sabine Kaltvedt'' og ''Markus Kaltvedt'' 2023–. Heidi f. 1984 (se [[Store-Dal]] bnr. 19). Markus f. 1984. Barn: 1. Tristan f. 2010. 2. Kornelia f. 2011.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2015 ====<br /> <br /> * '''Drift:''' Hestehold.<br /> * '''Bebyggelse:''' Ny driftsbygning i 2006.<br /> <br /> ===Bruksnr. 9 (skyld 17 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 5 i 1881 og solgt til ''Nils Amundsen'' på bnr. 2. Følger senere bnr. 2 (s. d.) til 1951, da ''Martin Kirkeby'' for kr. 7000 selger bnr. 9 og 14 til <br /> ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. — Bnr. 9 har ca. 20 mål jord og ca. 70 mål skog.<br /> <br /> ===Bruksnr. 10, Sagdalen (skyld 3 øre).===<br /> <br /> Dette jordstykke på ca. 5 mål ble utskilt fra bnr. 1 i 1917 og solgt til ''Johan A. Nøklegård''. Følger senere bnr. 1. I 1918 ble herfra og fra bnr. 2 utskilt bnr. 13(s.d.).<br /> <br /> ===Bruksnr. 11, Homlehagen (skyld 7 øre).===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 5 i 1918 og solgt til ''Kristian Kristoffersen'', som i 1932 solgte parten til svigersønn ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som bnr. 11 følger til 1993 da Staffan selger bnr. 2 men beholder bnr. 7 og 11.<br /> <br /> ''(Tor Anders) Staffan Lindstrøm 1993–. F. 1956, d. 2021. se bnr. 2 og 7 for personalia.<br /> <br /> ===Bruksnr. 12, Volden (skyld 4 øre).===<br /> <br /> Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt fra bnr. 8 i 1918 og av Johan A. Nøklegård året etter (sammen med flere andre parter) solgt til ''Carl M. Christiansen''; se bnr. 1, som bnr. 12 senere følger. — I 1942 herfra utskilt bnr. 16 (s. d.).<br /> <br /> ===Bruksnr. 13, Nøklegårdstykket (skyld 15 øre).===<br /> <br /> Dette skogstykke på ca. 30 mål ble utskilt 1918 fra bnr. 2 (med 10 øre) og fra bnr. 10 (med 5 øre) og solgt til ''Andebu kommune'', som i 1934 solgte parten (sammen med flere andre eiend.) til ''Odd Gleditsch'', Sandefjord. I 1965 overtatt av ''Odd Gleditsch jr.'' I 1974 overdratt til barna Odd Gleditsch d.y., Thomas, Bjørn Ole og Anne Cecilie Gleditsch — 1/10 på hver.'' <br /> <br /> ===Bruksnr. 14, Nygård (skyld 38 øre).===<br /> <br /> Utskilt 1938 fra bnr. 8 (s. d.) og av ''Jakob Holtan'' solgt til ''Henrik Stålerød'', eieren av bnr. 2, som parten følger til 1951, da den sammen med bnr. 9 for kr. 7000 blir solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød. I 1941 ble utskilt bnr. 15, i 1947 bnr. 19. — Bnr. 14 har ca. 8 mål jord.<br /> <br /> ===Bruksnr. 15, Granhaug (skyld 2 øre).===<br /> <br /> Utskilt 1941 fra bnr. 14 og solgt som boligtomt til ''Kristian Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 8). Etter hans død i 1953 solgt til ''Håkon Lene''. Følgende eiere: ''Borghild Kverne'' 1960—62, ''Bjørn Haave'' 1962—64, ''Nelson Karlson'' 1964—71, Andebu kommune 1971—73, <br /> <br /> ''Svein Kalleberg'' 1973&amp;ndash;2019. <br /> <br /> ''André Moen'' og ''Annika Sander'' 2019&amp;ndash;. André f. 1986 og Annika f. 1987.<br /> <br /> ===Bruksnr. 16, Knausen, Nøklegårdsvn. 46 (skyld 1 øre).===<br /> <br /> Hyttetomt utskilt fra bnr. 12 i 1942 og solgt til <br /> <br /> ''Edvard Skontorp'' 1942–70. Bosatt Tønsberg. I 1970 kjøpt av <br /> <br /> ''Torbjørg Hammer'' 1970–96. Solgt til<br /> <br /> ''Ingar Dagfinn Balto'' 1996–2023. Personalia se bnr.8.<br /> <br /> ''Heidi Sabine Kaltvedt'' og ''Markus Kaltvedt'' 2023–26. Personalia se bnr.8. De solgte til <br /> <br /> ''Robin Fevang Fjellstad'' 2026–. F. 2003.<br /> <br /> === Bruksnr. 17, Snippen, Nøklegårdsvn. 46 ===<br /> <br /> Hyttetomt utskilt fra bnr. 2 i 1942 og solgt til <br /> <br /> ''Edvard Skontorp'' 1942–70. Bosatt Tønsberg. I 1970 kjøpt av <br /> <br /> ''Torbjørg Hammer'' 1970–96. Solgt til<br /> <br /> ''Ingar Dagfinn Balto'' 1996–2023. Personalia se bnr.8.<br /> <br /> ''Heidi Sabine Kaltvedt'' og ''Markus Kaltvedt'' 2023–<br /> <br /> ===Bruksnr. 18, Solstua (skyld 2 øre).===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 5 i 1946 og solgt til fabrikkeier ''Axel Thv. Marthinsen'', Tønsberg. I 1955 kjøpt av sjøm. ''Reidar Halvorsen'' fra Gusland, f. 1918; ug. — Boligtomt.<br /> I 1995 kjøpt av <br /> <br /> ''Bent Adler Gebeche Larsen'' 1995–2018, f. 1958 i Stavanger/Tønsberg, d. 2017. Selvstendig næringsdrivende. Sønn av Grethe Emilie, f. 1923 og Knut Larsen, f. 1919. Samboer med Ragna Haugan, f. 1972 i Andebu. Barnevernskonsulent. Datter av Anne Lise Høydahl, f. 1952, bopel Trollstein i Andebu og Christian Haugan, f. 1951, bopel Haugan i Andebu. 2 barn. 1. Ingeborg Haugan Gebeche, f. 2002. 2. Johanna Haugan Gebeche, f. 2007. Etter dødsfallet tar samboeren over:<br /> <br /> ''Ragna Haugan'' 2018–.<br /> <br /> ===Bruksnr. 19, Hauen Nøklegårdsvn. 26 (skyld 10 øre).===<br /> <br /> Utskilt 1947 fra bnr. 14 og solgt til <br /> <br /> ''Henrik Stålerød'' 1947–53 (personalia, se bnr. 2). I 1953 overtatt av sønnen <br /> <br /> ''Gunnar Stålerød'' 1953–64, f. 1932, skipstømmerm., ug., bor nå på Smidsrød på Nøtterøy, arb. på Sølvvarefabrikken. Neste eier var <br /> <br /> ''Anne Margrethe Hammelow-Berg'' 1964—77, deretter <br /> <br /> ''Torbjørn'' og ''Inger Hagen''1977–2013 . <br /> <br /> ''Frank Hansen'' og ''Pauline Ward'' 2013. Frank f. 1958, Pauline f. 1960.<br /> <br /> Gunnar Stålerød bygde ei lita hytte her. Hammelow-Berg bygde stor hytte. <br /> <br /> <br /> ===Bruksnr. 21, Fjellheim, Nøklegårdsvn. 90===<br /> <br /> Utskilt i 1951 fra bnr. 6 og solgt til <br /> ''Hans Kristian Olsen''.1951–77. Han solgte i 1977 eiendommen til <br /> <br /> ''Trond Harald Sommerud'' 1977&amp;ndash;2018. F. 1949 i Holla kommune, adjunkt. Sønn av Mosse og Hans Sommerud, Vestfossen. Gift m. Jorun Sommerud, f. 1947, fødested Rjukan. Datter av Erik og Anne Marie Grønskei, Gransherad. 3 barn. 1. Ingar Sommerud, f. 1974. Bosted Flateby. 2. Berit Sommerud, f. 1975., gm. Sigurd Hvidtsten. Bosted Rygge. 3. Åse Sommerud, f. 1981, gm. Bjørn Salte. Bosted Sandnes.<br /> <br /> ''Åge Lima'' 2018&amp;ndash;2025<br /> <br /> ''Alexander David Hurst'' og ''Annica Sofie Hurst-Wika'' 2025–. Alexander David f. 1992 og Annica Sofie f. 1991.<br /> <br /> ===Bruksnr. 22 ===<br /> Utskilt i 1951 fra bnr. 6.<br /> <br /> ''Morten Johan Spiten'' 2025–. F. 1956.<br /> <br /> ===Bruksnr. 23 ===<br /> Utskilt i 1955 fra bnr. 2<br /> <br /> ''Lars Kristian Kirkeby'' 1969–. F. 1942.<br /> <br /> ===Bruksnr. 24 ===<br /> Utskilt i 1958 fra bnr. 6.<br /> <br /> ''Morten Johan Spiten'' 2025–. F. 1956.<br /> <br /> ===Bruksnr. 26 ===<br /> Utskilt i 1958 fra bnr. 6.<br /> <br /> ''Stine Gunn Konglevo'' 2012–. F. 1965.<br /> <br /> ===Bruksnr. 27, Lillekollen, Nøklegårdsvn. 60===<br /> <br /> Hytteeiendom utskilt i 1967 fra bnr. 5 og solgt fra Rolf Christiansen til broren<br /> <br /> ''Georg-Martin Christiansen'' 1967–1972. Bosatt i Åsgårdstrand, f.1901, d. 1987. Gaveskjøte i 1972 til døtrene ''Inger Johanne Johansen'', f. 1934, ''Grethe Knapp Christiansen'', f. 1940, og ''Åse Christiansen'', f. 1940. Disse solgte i 1973 eiendommen til sjømann <br /> <br /> ''Rolf Jarl Solberg'' 1973–87. F.1945, d. 2017, bosatt i Åsgårdstrand. Solberg solgte i 1987 eiendommen til <br /> <br /> ''Henrik Grore'' 1987– F. 1957. Bosatt på Tjøme. Han har arbeidet i postverket.<br /> <br /> ===Bruksnr. 29, Nøklegårdsvn. 95===<br /> Hyttetomt på 0,4 mål, utskilt i 1989 fra bnr. 6 .<br /> <br /> 31.05.2025 - solgt fra ''Per Ivar Andersen'' til <br /> <br /> ''Renate Svendsen'' 2025–. F. 1987.<br /> <br /> ===Bruksnr. 31, Nøklegårdsvn. 68===<br /> <br /> Utskilt 1999 fra bnr. 1 og solgt til sønnen<br /> <br /> ''Roger Christiansen'' 1999–2018. F. 1967, d. 2018. Distriktsleder på betongstasjon (se også bnr. 1). Gift med Tale Haugan. Ektesk. oppl., 2 barn: 1. Mathea Christiansen, f. 1998. 2. Einar Christiansen, f. 1999. Etter Roger dør i 2018 blir eiendommen overført til barna. Einar Christiansen selger 2024 andelen sin til søsterens samboer Andreas Ruggesæter.<br /> <br /> ''Mathea Haugan Christiansen'' og ''Andreas Ruggesæther'' 2018–. Mathea f. 1998 og Andreas f. 1995.<br /> <br /> ===Bruksnr. 32, Nøklegårdsvn. 54===<br /> <br /> Utskilt 1999 fra bnr. 1 og solgt til dattera <br /> <br /> ''Hilde Askedal Christiansen'' 1999–2015. F. 1972 (se også bnr. 1). Gift 1. gang med Jan Petter Knutzen, f. 1970 i Oslo. Ekteskapet oppløst. 2 barn: 1. Michael Aleksander, f. 1991 Tønsberg. 2. Joachim, f. 1993 Tønsberg. Gift 2. gang 2009 med Lars Bent Madsen f. 1964 i Odense Danmark. Sønn av Sofie Kramer og Alex Andersen Danmark. Ekteskapet oppløst. Ny samboer kjøper seg inn i 2015:<br /> <br /> ''Hilde Askedal Christiansen'' og ''Johnny Hoff'' 2015–. Hilde f. 1972 og Johny f. 1968.<br /> <br /> ===Bruksnr. 33, Nøklegårdsvn. 61===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 2002 og solgt til <br /> <br /> ''Tore Theodorsen'' 2002–04. Solgt til <br /> <br /> ''Anita Haugbjørg'' 2004–. F. 1966 i Lørenskog, miljøarbeider. Bygde hus her. 3 barn: 1. Mats Haugbjørg, f. 1987. Bosatt Andebu. 2. Kim Haugbjørg Falleth, f. 1990, bosatt i Andebu , far Svein Erik Falleth. 3. Simen Haugbjørg Falleth, f. 1993, bosatt i Andebu, far Svein Erik Falleth.<br /> <br /> ==Husmenn==<br /> <br /> ''Anders Jansen'' er i 1801 «husm. m. jord» på Ø. Nøklegård; hadde før vært noen år på Tolsrød, var senere en kort tid i Stein og kom til slutt til Ådnestua, hvor han d. 1821, 56 år gl. G.m. Kristine Amundsdtr., f. 1771 på Ellefsrød, d. 1818. Barn som vokste opp: 1. Sibille, f. ca. 1794, g.m. Kristoffer Teie, husm. hos Svend Foyn. 2. Idde, f. 1798 på Tolsrød, g.m. bakersvenn i Kristiania, Lars Johannessen. 3. Peder, f. 1805 i Stein, g.m. Ingeborg Knutsdtr., bodde ca. 1830 i Einarsrød. 4. Amund, f. ca. 1810, bodde ca. 1830 på pl. Holmen i Hedrum. 5. Knut, f. ca. 1813. 6. Anne, f. ca. 1817. — Etterfølges for en kortere tid av ''Ole Jansen'', muligens bror, som tidligere hadde vært husm. på [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes); Ole d. her i 1813.<br /> <br /> Ca. 1815—25 er ''Lars Halvorsen'' husm. på Nøklegårds-''eie''; g.m. Kari Evensdtr. De fikk her 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1815. 2. Erik, f. 1817. 3. Anders, f. 1820. 4. Dorte Marie, f. 1824. 5. Ole, f. 1825.<br /> <br /> '''Damsrønningen''' var husm.plass under Ø. Nøklegård (antagelig har også de ovenfor nevnte husmenn vært der), og husm. i Damsrønningen var ca. 1839—54 ''Kristoffer Pedersen''. Kom hit fra Trevland, f. ca. 1815 på Hagnes i Hedrum, g. 1839 m. Marte Sofie, f. 1808, dtr. av Nils Sivertsen (se ovfr., Bruk 1), d. 1862 på Hallenstvedt. Barn: 1. Nils Kristian, f. 1839, g. 1863 m. Maren Olea Olsdtr. Ådne, f. 1840, de kjøpte gård på Nau i Hedrum. 2. Daniel, f. 1844, tømmerm., d. 1909 i Tønsberg. 3. Elen, f. 1847, d. 1925 på Himberg (Spisshole) i Ramnes; ug. Kristoffer fikk i 1854 kjøpt Damsrønningen og ble selveier (se ovfr., bnr. 3).<br /> <br /> Ca. 1890 ble Damsrønningen kjøpt av ''Kristoffer Kristensen'' Torp til husm.-plass under Torp, bnr. 2. Han bygde nye framhus og uthus der. ''Ole Olsen'' Rolighet var så husm. her til forbi århundreskiftet; han hadde tidligere vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor personalia finnes) og i Rolighet u. [[Torp]] (s. d.).<br /> <br /> Det er mulig at også Engerønningen i tidligere tid har vært husmannsplass u. Ø. Nøklegård, men vi har ingen sikre opplysninger om dette.</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Einarsr%C3%B8d&diff=19947 2026-06-13T13:23:57Z

<p>Kristaga: /* Bruksnr. 1 (skyld mark 1,32) */</p> <hr /> <div>'''96. Einarsrød'''<br /> <br /> '''Navnet'''. Den gamle uttale, som hos eldre folk har holdt seg helt ned til våre dager, var ''e’nnærse''. Sammensatt med mannsnavnet ''Einar'', som da i Andebu i eldre tid må ha lydt ''E’nnær''. Skrives 1667 Einersrød, 1723 Ennersrøed, 1801, 1865 og 1904 Enersrød. Den nåværende skrivemåte Einarsrød er av ny dato.<br /> <br /> '''Bålag''': Hele Dalsroa<br /> <br /> '''Skylden''' Var fra gammelt ødegård med 1 bpd. smør i skyld. Ved matrikuleringen i 1667 ble skylden satt opp til 1 bpd. 6 mk. smør. Sagfossen fikk i 1681 særskilt skyld, 1 ½ lispd. tunge. 1838: 3 daler 21 skill. 1888 og 1904: 9 mark 35 øre.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot; <br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd<br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> ! 1657<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 4<br /> | | 2<br /> | | 4<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> ! 1667<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 4<br /> | | 1<br /> | | 3<br /> | | <br /> | | 16<br /> | | Sår 4 t,&lt;br \&gt;trær 1 t<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> ! 1723<br /> | 1<br /> | | ½<br /> | | 5<br /> | | <br /> | | 5<br /> | | <br /> | | 10<br /> | | 5 t havre<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> ! 1803<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 3<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | 3 à 4 t<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> ! 1820<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 3<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | 2 t havre<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> ! 1865<br /> | 2<br /> | | 3<br /> | | 10<br /> | | <br /> | | 12<br /> | | <br /> | | 38 skpd.<br /> | | 1 t hvete,&lt;br \&gt;&amp;#8539; t bygg,&lt;br \&gt;4 ½ t havre,&lt;br \&gt;6 t poteter<br /> | | 6&lt;br \&gt;6&lt;br \&gt;4&lt;br \&gt;5<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> ! 1875<br /> | 1<br /> | | 3<br /> | | 5<br /> | | 2<br /> | | 4<br /> | | 1<br /> | | <br /> | | &amp;#8539; t hvete,&lt;br \&gt;¼ t bygg,&lt;br \&gt;4 t havre,&lt;br \&gt;3 t poteter<br /> | | <br /> |} <br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.'''<br /> * 1838: 1 <br /> * 1888: 4 <br /> * 1904: 6 <br /> * 1950: 9<br /> <br /> '''Antall personer.'''<br /> * 1711: 3<br /> * 1801: 7<br /> * 1845: 11<br /> * 1865: 18<br /> * 1900: 9<br /> <br /> '''Andre opplysninger.'''<br /> * 1667: Skog av furu og gran til noe ringe sagtømmer. Intet rydningsland. Har humlehage. <br /> * 1723: Skog til husfornødenhet og noe voksterskog. Fehavn hjemme. Skarp og skrin jordart. <br /> * 1803: Fornøden skog og havn. <br /> * 1820: God havn. Av skog betydelig til salg. <br /> * 1865: Jorda av middels eller under middels beskaffenhet, godt dyrket. Havn mer enn tilstrekkelig til besetningene. Av skogsprodukter kan årlig selges av gran og furu for 93 spd.<br /> <br /> '''Sag og kvern.'''<br /> <br /> Einarsrød hadde sag. Vi hører første gang om den i 1661, da heter det at det til gården hører «en Sag, som velb. Preben von Ahnen lader bruge». Året etter opplyses at Anders Madsen (panthaveren) nå driver saga, og det er oppsitteren Erik som skjærer for ham. I 1661—62 ble det tilsammen skåret 840 bord. Etter sagbruksforordningen av 1688 fikk Einarsrød-saga bli stående som «priviligert» sag, med bevilget årlig skur 720 bord. Det faktiske skårne kvantum varierte nokså mye: i 1718 var det 720 bord, i 1720 hele 1600 bord, 1721 600, men i 1724 helt nede i 310 bord. Sagbevillingen ble fornyet i 1780 med 720 bords årlig skur. Deretter hører vi at Lille-Dals eiere har halvparten i Einarsrød-saga.<br /> <br /> Ved en besiktelse i Einarsrød i 1810 ble også saga besiktiget og vurdert. Det heter i forretningen at sagvelta trengte reparasjon. Likeså var gangredskapene (unntagen saghjulet og kamhjulet) forfalne, og sagtrossen forslitt. Øvre del av dam og brokar var råtne, mens de nedre deler skjøntes brukbare. Istandsettelse ville for Einarsrøds halvpart koste 100 rdl. Det omtales en dam i Åletjønn-elva noe ovenfor Einarsrød-saga. Denne dammen, som tidligere visstnok hadde vært kverndam, mente man kunne være nyttig til atholdsdam, da Einarsrød-sagas vann var avhengig av den høyere liggende Åletjønn-saga (tilhørte Vestre Høyjord og Bøen). Istandsettelse av slik atholdsdam med fornødenet bryggekar ville koste på Einarsrøds part minst 80 rdl. Ny atholdsdam ved Trollsvannet ville for Einarsrøds del komme på 50 rdl.<br /> <br /> I 1816 rekvirerte Einarsrøds eier, Nils Bull, besiktelse av saga m.v. Lagrettet fant at saga hadde ett blad. Vassdraget var, som ellers her i egnen, tilstrekkelig vår og høst; i sommermånedene var det ikke tillatt å demme opp. Skogen var ikke særlig grov, men av stor vidde. Saga fikk også tømmer fra Lille-Dal og fra en part av Vestre Høyjord som Bull eide. Lille-Dals skog var til dels uthugd og ikke av den vidde som Einarsrød-skogen. Lagrettet fant at det årlig kunne skjæres 15 tylfter tømmer på denne saga. — I 1863 heter det at Einarsrød har «andel i vannfall». Ang. Lille-Dals rettigheter i Einarsrød-saga m.v., se Lille-Dal.<br /> <br /> Einarsrød hadde også gårdskvern. Den nevnes ikke ofte. I 1770 ble den vurdert til 48 skill, i årlig avgift. 1803 omtales den som «flomkvern». Har antagelig ligget nos ovenfor Einarsrød-saga (se ovfr.). Verken saga eller kverna var i bruk etter 1875.<br /> <br /> Knut Hynne har hørt at ei sag som lå i Trollsvannselva brant opp, og det skal ha gått for seg slik: Under en flom ble en større luke i dammen eller renna tatt vekk så flomvannet kunne gå forbi uten å gå om vasshjulet (luka ble også brukt til å stoppe saga). Luka hadde likevel lukket seg igjen med det resultat at saga kom i gang og gikk varm.<br /> <br /> '''Seter.''' <br /> <br /> Einarsrød har hatt seter, beliggende ca. 2 km nord for gården. Har ikke vært i bruk på lange tider, så en vet ikke lenger sikkert hvor den lå.<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> ==Eiere==<br /> <br /> Om eierforholdet får vi først beskjed fram på 1600-tallet, og mønsteret er lenge det samme som for Lille-Dal og flere andre gårder i Vestre Høyjord. I 1625 eies Einarsrød av ''Gunde Lange'', senere eides den visstnok en tid av ''Ida Lange''. Deretter kom gården til ''Preben von Ahnen'' på Fossnes. Han har ca. 1660 pantsatt Einarsrød til ''Anders Madsen'', som så ble eier, deretter hans enke. Gården kom så til en av sønnene, stiftamtmann ''Mathias de Tonsberg'', fra ham igjen til ''Mads Gregersen''. Ca. 1750 ble Einarsrød selveiergods, men var fra ca. 1780 til ca. 1830 igjen på utenbygdsboendes hender. Etter en periode med selveiere kom Einarsrød-brukene i slutten av 1800-tallet og begynnelsen av vårt århundre igjen på fremmede hender, og til slutt i sin helhet i familien Treschows eie. Se ellers under Brukere.<br /> <br /> ==Brukere==<br /> <br /> Som vi hørte var Einarsrød lenge adelsgods. Oppsitterne kom derfor sent i skattelistene, og vi har i førstningen ikke så mye opplysninger om dem.<br /> <br /> ''Ole'' bor her først på 1600-tallet. Han kalles «husmann» og slipper derfor skatt. Men i 1611 må han bøte 6 daler 3 ort for «knivsting» mot Lars Hynne, som hadde kalt ham «Ole Stivskalle». Fra 1650-åra og en tid utover nevnes ''Erik Olssøn'', antagelig foregåendes sønn. I 1670 og 72 skylder han for leie av ei kirkeku. Han hadde først en medbruker, ''Arne''. Erik døde i 1676.<br /> <br /> Sønnen ''Jens Erikssøn'' er neste oppsitter, 1676—ca. 1720. Fikk 1685 sønnen Erik, 1697 datteren Marte. Jens bygslet i 1704, sammen med ''Tollef Bøen'', ''Åsmund Nes'' og ''Anders Hynne'', 2/3 av Store-Dal. Først i 1720-åra er ''Svend'' bruker; han fikk i 1724 sønnen ''Anders''. Han etterfølges av<br /> <br /> ''Kristen Jørgensen'' 1725—47. F. 1681 på Ådne, d. 1749. Han var bror av Knut Jørgensen Østre Hotvedt; en søster var g. m. Torsten Sørensen Lille-Dal. Av barn nevnes sønnene Jørgen, som var tambur, og Lars (se ndfr.), samt datteren Barbro, f. 1735. Kristen hadde tidligere hatt halve Ådne. ''Jørgen'' skjøt 1738 en voksen bjørn, og broren ''Lars'' i 1742 likeså. Sistnevnte fikk i 1747 av daværende eier generalmajor Frederik Ferdinand von Hausmann for 160 rdl. kjøpt Einarsrød.<br /> <br /> ''Lars Kristensen'' (kalt Berg) 1747—50. Han var da korporal, senere sersjant. Lånte i anledning kjøpet 100 rdl. av Christian Lemvig i Åsgårdstrand. Lars, som deretter kom til [[Hundsrød]] (s. d., hvor hans og familiens personalia finnes), solgte i 1750 Einarsrød for 230rdl. til<br /> <br /> ''Jakob Olsen'' 1750—57. G. m. Ingeborg Larsdatter. Han lånte 140 rdl. av Anders Pedersen Heia mot pant i gården. Solgte igjen 1757 for 270 rdl. til<br /> <br /> ''Nils Kittelsen'' 1757—62. Han var fra Sandsvær, g. m. Gunhild Torsdatter; hadde en datter, Ragnhild. Lånte 60 rdl. av fyrforvalter Jørgen Michelsen. Nils flyttet til Gjerstad i Kodal (døde der 1763) og solgte 1762 Einarsrød for 350 rdl. til Jens Jensen fra Hvarnes, som lånte 280 rdl. til kjøpet av Mikkel Paulsen Nordre Gjone. Jens solgte igjen 1764 for 500 rdl. til<br /> <br /> ''Mikkel Sakariassen'' 1764–67. Trolig f. 1695 i Seljord som uekte sønn av Sakarias Tjøstolvsen og Signe Mikkelsdatter, d. 1767. Han bodde først på Rui i Flatdal, men fra slutten av 1730-tallet på Gravli i Gjerpen. G. 1) m. Anne Gulliksdatter (Gunleiksdatter) fra Rui i Flatdal, f. 1699, d. 1749. G. 2) 1751 m. Astrid Torstensdatter, f. ca. 1711, d. 1801 på Skaug. Fra første ekteskap vokste to barn opp: 1. Ingeborg, f. ca. 1726, g. m. Gregers Simonsen på Lund i Gjerpen. 2. Signe, f. ca. 1729, g. m. Sjul Nilsen på Åmot i Gjerpen. Barn i annet ekteskap: 3. Gunhild, f. 1753, d. 1771. 4. Anne, f. 1755, g. 1775 m. Nils Knutsen, senere bruker her. 5. Amborg, f. 1758, g. 1800 m. Jakob Amundsen på Ambjørnrød under Torp.<br /> <br /> Boet etter Mikkel sto i netto 571 rdl. Enken giftet seg igjen i 1767 m. Knut Olsen, som døde i 1773, 73 år gl. Arvingene hadde nå gården noen år, inntil den i 1779 ble solgt til<br /> <br /> ''Nils Knutsen'' 1779—87. Kom hit fra [[Sjue]], hvor faren Knut Andersen, som var fra Sigdal, hadde et bruk (se d.g., Bruk 1 b). G. 1775 m. den 19-årige Anne, datter av ovenfor nevnte bruker Mikkel Zachariassen. 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Mikkel, f. 1777, d. 1801 på Skaug. 2. Knut, f. 1782, g. 1806 m. Guri Torgersdatter, f. 1786 på Nes; de kom til [[Skaug]] (se d.g., bnr. 2). 3. Anders, f. 1784, g. 1831 m. Ingeborg Jakobsdatter fra Skjelbred-eie (Fosen); de kom til [[Skaug]] (se d.g., part a). 4. Anne, f. 1786, d. ugift 1862 på [[Skaug]], hvor hun hadde et bruk (se d.g., bnr. 1). 5. Jakob, f. ca. 1789 på Vierud i Hvarnes, g. 1816 m. Mari Abrahamsdatter fra Hundsrød. 6. Ingeborg Marie, f. 1799, g. 1825 m. Ole Larsen, f. 1792 på Gran; de kom til [[Sjue]] (se d.g., bnr. 3). Nils flyttet til Vierud i Hvarnes, hvor han var et par år, og kom så til [[Skaug]] i Høyjord (s. d.), hvor han døde i 1837, 88 år gl. Hustruen Anne Mikkelsdatter var død alt i 1801, 47 år gl. Nils solgte i 1787 Einarsrød (med unntak av ½ i sagfossen) til tre brødre, Peder, Nils og Ole Pederssønner Meltvedt fra Solum pr.gj. (om dem jfr. også [[Store-Dal]] og [[Hynne]]) for 796 rdl. De bygslet bort gården i 1792 mot årlig avgift 8 rdl. til<br /> <br /> ''Lars Jørgensen'' 1792—1810. Kalles Lars Jørgensen «Sti». D. 1816, 75 år gl., g. m. Ingeborg Mikkelsdatter, d. 1821, 73 år gl. De hadde i 1801 boende hos seg to barn, Torsten, 25 år, og Kari, 16 år, som i 1814 ble g. m. Helge Jonsen, Skinnes i Sandsvær, se ndfr.<br /> <br /> Imidlertid var ''Peder Pedersen Meltvedt'' i 1796 blitt eneeier av Einarsrød. I 1810 solgte han gården for 9000 rdl. til kjøpmann og skipsreder Niels Bull i Tønsberg. Han forpaktet den s.å. til kjøpmann Henrich Hiorth, Tønsberg. Denne ble visstnok ca. 1814 etterfulgt som forpakter av<br /> <br /> ''Helge Jonsen'' ca. 1814—22. Var fra Skinnes i Sandsvær, g. 1814 m. Kari, f. ca. 1785, datter av ovennevnte bruker Lars Jørgensen. 3 barn f. i Einarsrød, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Inger Olea, f. 1816. 2. Ingeborg Elisabet, f. 1818.<br /> <br /> I 1822 forpaktet Niels Bull gården til<br /> <br /> ''Knut Eriksen'' 1822—33. D. 1833, 64 år gl. G. m. Kirsti Larsdatter; de mistet 3 av sine barn her i Einarsrød, og det var skralt for dem økonomisk.<br /> <br /> I 1833 solgte Niels Bull Einarsrød og halve sagfossen for 940 spd. til Ole Jakobsen Store-Dal (personalia, se under [[Store-Dal]]). Denne har nok snart overlatt driften av gården til en av sine mange sønner, Ellef Olsen. I 1842 skilte Jakobsen ut et skogstykke som han for 200 spd. solgte til sønnene Johan og Jakob (se bnr. 2). I 1844 delte så Ole Jakobsen gården, idet han solgte halvdelen til sønnen Ellef (se bnr. 3) og beholdt resten selv (se bnr. 1).<br /> <br /> ===Bruksnr. 1 (skyld mark 1,32)===<br /> <br /> ''Ole Jakobsen Store-Dal'' eide fortsatt denne halvdel til 1851 (han døde her s.å.), da han for 400 spd. solgte denne samt en part av [[Hynne]] (se gnr. 98, bnr. 3) til sønnen<br /> [[Fil:296.001.Mathias Olsen Elen Sofie.jpg|mini|Mathias Olsen Einarsrød og h. Elen Sofie Andersdatter. Tatt ca. 1882.]]<br /> ''Mathias Olsen'' 1851—81. F. 1829 på Store-Dal, d. 1904 på Skjeau (ved en kjøreulykke), g. 1856 m. Elen Sofie Andersdatter Berg i Høyjord, f. 1835, d. 1908. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Martine Andrine, f. 1857, d. 1874. 2. Ole, f. 1859, g. 1887 m. Hella Kristine Andreasdatter Næss, f. 1854. De hadde gård på Skjeggestad i Botne og eide senere også et bruk på Nordre Øre på Nøtterøy, hvor de døde; sønnen Anders hadde først Skjeggestad-gården, kom senere til [[Ilestad]] i Høyjord (s. d.). 3. Elen Mathilde, f. 1862, g. 1891 m. Kristian Eriksen Skjauff (se [[Skjeau]], bnr. 4, hvor personalia finnes). 4. Elise Andrine, f. 1865. 5. Josefine Marie, f. 1867, d. 1886, ugift. 6. Bredine Olette, f. 1869, d. 1909 på Gravdal, ugift. 7. Anders, f. 1872, d. 1886 (av difteri). 8. Martine Andrine d.y., f. 1877, g. 1914 m. gbr. Paul A. Ektvedt på Mellom Vivestad. Mathias Olsen kjøpte også bnr. 2 (s.d.). I endel år eide han også bnr. 3 og 6 på [[Store-Dal]] (se disse nr.), samt et jordstykke unna [[Hynne]] (se d.g., bnr. 2). I 1881 kjøpte han Nordre [[Skjeau]] (gnr. 92, bnr. 1, s.d.), flyttet dit og solgte s.å. Einarsrød bnr. 1, sammen med skogparter av Herre-Skjelbred og Vestre Høyjord samt Norendal, for tils. kr. 9100 til Larvik-firmaet Bugge &amp; Co. Dette firma gikk konkurs, og konkursboet solgte i 1892 Einarsrød bnr. 1 og skogstykkene på Herre-Skjelbred og Vestre Høyjord for tils. kr. 7000 til<br /> <br /> ''Jørgen Torgersen Einarsrød'' 1892–1904. I 1895 kjøpte han av konkursboet til Bugge &amp; Co. også dettes rettigheter i Åletjønndammen og Trollsvannsdammen for kr. 600. Jørgen Torgersen var f. 1833 på Vestre Nøklegård («Andebu-Heia»). Hadde tidligere hatt gård på [[Tveitan]] i Kodal (se d.g., bnr. 1 (hvor personalia finnes) og bnr. 3). Han eide også bnr. 3 i Einarsrød (se ndfr.). I 1897 kjøpte han gård på Nordre Heian i Ramnes og bodde der til 1917. I kortere perioder hadde han dessuten eiendommer på Mellom Heian og Øvre Klopp. Han døde i Tønsberg 1920. Ved tv.auksjon (skatteauksjon) av 1904 ble bnr. 1 og 3 i Einarsrød for kr. 3080 solgt til trelasthandler L. M. Christensen, Tønsberg. Denne solgte igjen i 1910 til godseier F. M. Treschow, som i 1952 overdro brukene til sønn brukseier G. A. Treschow. — Fra bnr. 1 ble i 1904 utskilt bnr. 5, i 1909 bnr. 9 fra bnr. 1 og 3 (se disse nr.).<br /> <br /> Siden Treschow overtok har Einarsrød hele tiden (til 1973, da skogdistriktet ble utvidet) vært skogbestyrerbolig. Skogbestyrerne brukte jorda selv til ca. 1935, da sidebygningen ble ominnredet til forpakterbolig og forpakter ble ansatt.<br /> <br /> <br /> ''Skogbetjenter'' (skogbestyrere) har vært:<br /> <br /> Mørk, ca. 1910–ca. 16.<br /> <br /> ''Ragnvald Omholt'' ca. 1916—22. G. m. Grete Bakke, f. 1891 på Kongsberg, d. 1922. Barn f. i Einarsrød: 1. Gerd, f. 1916. 2. Åse Marie, f. 1917. 3. Svein, f. 1919. 4. Toralv Bakke, f. 1921.<br /> <br /> ''Hartman Bollerød'', 1922—29.<br /> <br /> ''Knut Solberg'', 1929—36.<br /> <br /> ''Ragnar Thorstad'' 1936—ca. 57. F. 1898, g. 1922 m. Svanhild Hødal. Barn: 1. Sigurd, f. 1923. 2. Reidun, f. 1926.<br /> <br /> ''Arne Dons'' ca. 1957—59.<br /> <br /> ''Karl Røsholdt'' 1959—ca. 70, da Einarsrød ble lagt under Heia distrikt.<br /> <br /> <br /> ''Forpaktere:''<br /> <br /> ''Jakob Valstad'' 1935—1938. Han er fra Lardal. Han forpaktet deretter Odd Gleditsch' eiendom Arnbjørnrød og kjøpte senere bnr. 5 på [[Torp]] (s. d.).<br /> <br /> ''Olaf Haugen'' 1938—52. F. 1901, g. m. Aslaug Mailund, f. 1911. Datteren Randi Elisabeth f. her 1945, g. m. Bent-Erik Bentzen; bopel Andebu. Haugen kom deretter til Ambjørnrød, hvor han i 20 år var gårdsbestyrer for Odd Gleditsch; kjøpte så hus på Kleppan og flyttet dit.<br /> <br /> ''Karsten Hansen'' ca. 1952—56. Fra Sandar. Kom deretter som forpakter til Lille-Dal, bnr. 1.<br /> <br /> ''Hans Røyne'' 1956—. F. 1913 i Lier, d. 2006, g. m. Borghild Hellingsrud fra Lardal, f. 1915, d. 1990.<br /> <br /> Bnr. 1 har ca. 50 mål innmark og skal ha hatt ca. 1800 mål skog, beliggende nord og vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker.<br /> <br /> Kunstgjødsel vært brukt siden 1915; grasfrø avlet omtrent fra samme tid. Vann ble innlagt i samtlige hus i 1937. Separator visstnok anskaffet samme år. Tidligere hatt hestevandring, avløst 1925 av elektrisk motor. Ikke treskeverk eller rensemaskin.<br /> <br /> 4 bygninger på eiendommen: bolig for Treschows skogbestyrer (restaurert), forpakterbolig, uthus, samt ei lita tømmerhytte som undertiden benyttes av Treschow privat.<br /> <br /> Besetning (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser. Avling: Ca. 1500 kg bygg, ca. 50 t poteter og noe turnips. Det meste av innmarken nyttes til høy.<br /> <br /> ===Bruksnr. 2 (skyld 89 øre===<br /> <br /> Dette skogstykke ble utskilt fra hovedbølet i 1842 og av eieren Ole Jakobsen Store-Dal solgt til to av hans sønner, ''Jakob Olsen'' og ''Johan Olsen Store-Dal'' (personalia, se under [[Store-Dal]]). Ved forretning av 1874 ble de to brødres parter utskiftet av fellesskapet. Johan solgte i 1877 sin halvdel (se bnr. 4) til sønnen ''Andris Johansen Store-Dal'', mens Jakob snart solgte sin del til broren<br /> <br /> ''Mathias Olsen'' (personalia, se ovfr., bnr. 1). Arvingene etter Mathias og hans hustru solgte i 1911 resten av bnr. 2 for kr. 10 000 til firmaet ''The Wood Working Co. Ltd.'', Larvik.<br /> <br /> ===Bruksnr. 3 (skyld mark 1,27)===<br /> <br /> Denne del, opprinnelig halvdelen av Einarsrød og nå bestående av skog, ble utskilt fra hovedbølet i 1844. I 1863 oppgis bruket også å omfatte 26 mål jord. Hovedbølets eier, Ole Jakobsen, solgte bruket i 1844 til en av sine sønner,<br /> <br /> ''Ellef Olsen'' 1844—68. F. 1818 på Store-Dal, d. 1877 på Valmestad i Vivestad. G. 1844 m. Mari Helgesdatter Lakskjønn, f. 1816, d. 1891. 11 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Ole, f. 1844, overtok gården, se ndfr. 2. Helge, f. 1845, g. 1869 m. Inger Olea Andersdatter fra Stulen, f. 1842; de kom til Valmestadrød, hvor Helge i 1876 oppføres som «husmann». 3. Torger, f. 1846, g. 1874 m. Elen Olea Hansdatter Vestre Høyjord, f. 1846; de kom til [[Honerød]] (s. d., hvor personalia finnes), senere til Hynne og til Tuften i Vivestad. 4. Jakob, f. 1848, se ndfr. 5. Maren Sofie, f. 1850, g. 1875 m. smed Mathias Hansen, Mellom Jerpekjønn i Ramnes. 6. Kristiane Marie, f. 1852, g. m. Jørgen Halvorsen, f. 1847 i Hof; de bodde på Store-Dal bnr. 3, hvor Jørgen i 1891 er oppført som skogs- og jordbruksarb. og «bruker av jord»; sønnen Halvor hadde noen år [[Store-Dal]], bnr. 1 (s. d.). 7. Edel Johanne, f. 1854, d. 1885, ugift. 8. Oluf, f. 1857, var g. to ganger, kom til [[Berg]] i Høyjord (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). 9. Edvard, f. 1858. — Ellef Olsen, som også hadde kjøpt et jordstykke unna Hynne (12 mål, se [[Hynne]], bnr. 3), kjøpte i 1867 bnr. 1 på [[Store-Dal]] (s. d.) og kom senere til Valmestad. Einarsrødbruket solgte han 1868 til eldste sønn<br /> <br /> ''Ole Ellefsen'' 1868—74. F. 1844, g. 1869 m. Kirsten Andrine Larsdatter Trolldalen. Ole flyttet til bnr. 1 på [[Aulesjord]] (s. d., hvor personalia finnes) og solgte 1874 Einarsrød-parten til broren Jakob Ellefsen, g. 1874 m. Inger Marie Andrisdatter Bøen. De flyttet snart til Valmestad i Vivestad (personalia, se Ramnes Bygdebok under Valmestad, bnr. 3) og solgte alt 1875 Einarsrød-eiendommen sammen med ¼ i Åletjønndammen og 1/8 i Trollsvannsdammen til<br /> <br /> ''Gogsjø Damp sag A/S''. I 1878 trådte to av de ansvarlige interessenter ut av firmaet. Den tredje medinteressent, ''Gullik Vierød'', overtok så under eget firma, og fikk i 1881 skjøte av de andre to, P. C. Pedersen og Chr. Christensen, på deres 2/3 i bnr. 3. Vierød solgte året etter videre til Larvikfirmaet ''Bugge &amp; Co''. Dette gikk konkurs, og ca. 1895 solgte konkursboet bnr. 3 til ''Jørgen Torgersen Einarsrød'', eieren av bnr. 1 (s. d.). I 1904 ble utskilt bnr. 6 (s. d.). Ved tv-auksj. av 1904 ble bnr. 3 (sammen med bnr. 1) solgt til trelasthandler ''L. M Christensen'', Tønsberg. I 1909 ble fra bnr. 3 og fra V. Høyjord, gnr. 81, bnr. 3, 7 og 8 utskilt bnr. 8, 6/8 i Åletjønndammen, se ndfr. (de øvrige 2/8, se [[Bøen]], gnr. 90, bnr. 10 og 11 og [[Lille-Dal]], gnr. 95, bnr. 2) og fra bnr. 1 og 3 ble utskilt bnr. 9, 3/8 i Trollsvannsdammen, se ndfr. (de øvrige 5/8, se ndfr. bnr. 7, og Hynne, gnr. 98, bnr. 5 og 6). L. M. Christensen solgte så ved skjøte av 1910 videre til godseier ''F. M. Treschow'', som i 1952 overdro eiendommen til sønn brukseier ''G. A. Treschow''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 4 (skyld 74 øre)===<br /> <br /> Denne skogparsell ble utskilt 1877 fra bnr. 2 og av Johan Olsen s. å. solgt til sønnen ''Andris Johansen Store-Dal'' (personalia, se under [[Store-Dal]]). I 1905 ble utskilt bnr. 7 (1/8 i Trollsvannsdammen), s. d. Andris solgte bnr. 4 i 1910 for kr. 10 000 til firmaet ''The Wood Working Co. Ltd''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 5 (skyld 80 øre)===<br /> <br /> Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 1 i 1904 og solgt til ''Georgius Hansen Tveitan'' (som senere kom til [[Skjeau]]; personalia, se d.g., bnr. 1). Georgius solgte igjen i 1910 bnr. 5 og 6 for tils. kr. 7000 til ''A/S Larviks Dampsag og Høvleri''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 6 (skyld 80 øre)===<br /> <br /> Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 3 i 1904 og solgt til ''Georgius Hansen Tveitan'' (kom senere til Skjeau). Han solgte igjen i 1910 bnr. 5 og 6 for tils. kr. 7000 til ''A/S Larviks Dampsag og Høvleri''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 7, 1/8 i Trollsvannsdammen (skyld 25 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1905 fra bnr. 4. Andris Johansen solgte i 1906 dette bnr. og gnr. 98, bnr. 6 (s.d.) for tils. kr. 2000 til ''A/S Larviks Dampsag og Høvleri'', som i 1909 solgte de to parter videre for tils. kr. 3500 til godseier ''F. M. Treschow''. Denne overdro i 1952 partene til sønn brukseier ''G. A. Treschow''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 8, 6/8 i Åletjønndammen (skyld mark 2,55)===<br /> <br /> Utskilt i 1909 fra bnr. 3 og fra Vestre Høyjord (gnr. 81, bnr. 3, 7 og 8) og av trelasthandler L. M. Christensen s.å. solgt til godseier ''F. M. Treschow'', som i 1952 overdro parten til sønn brukseier ''G. A. Treschow''.<br /> <br /> Tinglyst 24.08.2020 - Solgt til ''Fritzøe Skoger AS''. Areal: 99,9 m&lt;sup&gt;2&lt;/sup&gt;, skogskoie. Omfatter også gnr. 328/5 og gnr. 281/3, se disse.<br /> <br /> ===Bruksnr. 9, 3/8 i Trollsvannsdammen (skyld mark 1,50)===<br /> <br /> Utskilt 1909 fra bnr. 1 og 3 og s.å. av trelasthandler L. M. Christensen solgt til godseier ''F. M. Treschow'', som 1 1952 overdro parten til sønn brukseier ''G. A. Treschow''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 10 (3,6 da)===<br /> Skilt ut fra bruksnummer 5 av Mille-Marie Treschow i 1994 og består av gårdstunet på Einarsrød. Det ble samme år solgt til<br /> <br /> ''Roy Arne Solheim'' og ''Mona Knutsen'' 1994–1997. Begge f. 1967. Deres barn er Malin, f. 1994, og Tonje, f. 1996. De solgte i 1997 eiendommen til<br /> <br /> ''Ingjerd Christine Yousef'' 1997–. F. 1944 av foreldre Gerd og Olaf Haugan (se [[Nordre Haugan]], bnr. 3). Ingjerd er pensjonert lærer, g. 1970 med Ali Moustafa Yousef, nå pensjonert sivilingeniør, f. 1937 i Alexandria, Egypt, d. 2020. Foreldre er Basima Ali el Wardani, f. 1917 og Moustafa Yousef, f. 1908. Deres barn er: 1. Nadya Ali Yousef, f. 1971 i Gøteborg, barnelege, g. 2006 m. professor Hassan Aboushady, f. 1971. Bosted Paris. 2. Tarek Ali Yousef, f. 1973 i Gøteborg, dr. ingeniør. Bosted Trondheim. 3. Hanna Ali Yousef, f. 1976 i Tønsberg, dr. ingeniør. Bosted Paris. Ingjerd og Ali har også bopel i Kairo.</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Einarsr%C3%B8d&diff=19946 2026-06-13T13:23:08Z

<p>Kristaga: /* Bruksnr. 1 (skyld mark 1,32) */</p> <hr /> <div>'''96. Einarsrød'''<br /> <br /> '''Navnet'''. Den gamle uttale, som hos eldre folk har holdt seg helt ned til våre dager, var ''e’nnærse''. Sammensatt med mannsnavnet ''Einar'', som da i Andebu i eldre tid må ha lydt ''E’nnær''. Skrives 1667 Einersrød, 1723 Ennersrøed, 1801, 1865 og 1904 Enersrød. Den nåværende skrivemåte Einarsrød er av ny dato.<br /> <br /> '''Bålag''': Hele Dalsroa<br /> <br /> '''Skylden''' Var fra gammelt ødegård med 1 bpd. smør i skyld. Ved matrikuleringen i 1667 ble skylden satt opp til 1 bpd. 6 mk. smør. Sagfossen fikk i 1681 særskilt skyld, 1 ½ lispd. tunge. 1838: 3 daler 21 skill. 1888 og 1904: 9 mark 35 øre.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot; <br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd<br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> ! 1657<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 4<br /> | | 2<br /> | | 4<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> ! 1667<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 4<br /> | | 1<br /> | | 3<br /> | | <br /> | | 16<br /> | | Sår 4 t,&lt;br \&gt;trær 1 t<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> ! 1723<br /> | 1<br /> | | ½<br /> | | 5<br /> | | <br /> | | 5<br /> | | <br /> | | 10<br /> | | 5 t havre<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> ! 1803<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 3<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | 3 à 4 t<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> ! 1820<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 3<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | 2 t havre<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> ! 1865<br /> | 2<br /> | | 3<br /> | | 10<br /> | | <br /> | | 12<br /> | | <br /> | | 38 skpd.<br /> | | 1 t hvete,&lt;br \&gt;&amp;#8539; t bygg,&lt;br \&gt;4 ½ t havre,&lt;br \&gt;6 t poteter<br /> | | 6&lt;br \&gt;6&lt;br \&gt;4&lt;br \&gt;5<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> ! 1875<br /> | 1<br /> | | 3<br /> | | 5<br /> | | 2<br /> | | 4<br /> | | 1<br /> | | <br /> | | &amp;#8539; t hvete,&lt;br \&gt;¼ t bygg,&lt;br \&gt;4 t havre,&lt;br \&gt;3 t poteter<br /> | | <br /> |} <br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.'''<br /> * 1838: 1 <br /> * 1888: 4 <br /> * 1904: 6 <br /> * 1950: 9<br /> <br /> '''Antall personer.'''<br /> * 1711: 3<br /> * 1801: 7<br /> * 1845: 11<br /> * 1865: 18<br /> * 1900: 9<br /> <br /> '''Andre opplysninger.'''<br /> * 1667: Skog av furu og gran til noe ringe sagtømmer. Intet rydningsland. Har humlehage. <br /> * 1723: Skog til husfornødenhet og noe voksterskog. Fehavn hjemme. Skarp og skrin jordart. <br /> * 1803: Fornøden skog og havn. <br /> * 1820: God havn. Av skog betydelig til salg. <br /> * 1865: Jorda av middels eller under middels beskaffenhet, godt dyrket. Havn mer enn tilstrekkelig til besetningene. Av skogsprodukter kan årlig selges av gran og furu for 93 spd.<br /> <br /> '''Sag og kvern.'''<br /> <br /> Einarsrød hadde sag. Vi hører første gang om den i 1661, da heter det at det til gården hører «en Sag, som velb. Preben von Ahnen lader bruge». Året etter opplyses at Anders Madsen (panthaveren) nå driver saga, og det er oppsitteren Erik som skjærer for ham. I 1661—62 ble det tilsammen skåret 840 bord. Etter sagbruksforordningen av 1688 fikk Einarsrød-saga bli stående som «priviligert» sag, med bevilget årlig skur 720 bord. Det faktiske skårne kvantum varierte nokså mye: i 1718 var det 720 bord, i 1720 hele 1600 bord, 1721 600, men i 1724 helt nede i 310 bord. Sagbevillingen ble fornyet i 1780 med 720 bords årlig skur. Deretter hører vi at Lille-Dals eiere har halvparten i Einarsrød-saga.<br /> <br /> Ved en besiktelse i Einarsrød i 1810 ble også saga besiktiget og vurdert. Det heter i forretningen at sagvelta trengte reparasjon. Likeså var gangredskapene (unntagen saghjulet og kamhjulet) forfalne, og sagtrossen forslitt. Øvre del av dam og brokar var råtne, mens de nedre deler skjøntes brukbare. Istandsettelse ville for Einarsrøds halvpart koste 100 rdl. Det omtales en dam i Åletjønn-elva noe ovenfor Einarsrød-saga. Denne dammen, som tidligere visstnok hadde vært kverndam, mente man kunne være nyttig til atholdsdam, da Einarsrød-sagas vann var avhengig av den høyere liggende Åletjønn-saga (tilhørte Vestre Høyjord og Bøen). Istandsettelse av slik atholdsdam med fornødenet bryggekar ville koste på Einarsrøds part minst 80 rdl. Ny atholdsdam ved Trollsvannet ville for Einarsrøds del komme på 50 rdl.<br /> <br /> I 1816 rekvirerte Einarsrøds eier, Nils Bull, besiktelse av saga m.v. Lagrettet fant at saga hadde ett blad. Vassdraget var, som ellers her i egnen, tilstrekkelig vår og høst; i sommermånedene var det ikke tillatt å demme opp. Skogen var ikke særlig grov, men av stor vidde. Saga fikk også tømmer fra Lille-Dal og fra en part av Vestre Høyjord som Bull eide. Lille-Dals skog var til dels uthugd og ikke av den vidde som Einarsrød-skogen. Lagrettet fant at det årlig kunne skjæres 15 tylfter tømmer på denne saga. — I 1863 heter det at Einarsrød har «andel i vannfall». Ang. Lille-Dals rettigheter i Einarsrød-saga m.v., se Lille-Dal.<br /> <br /> Einarsrød hadde også gårdskvern. Den nevnes ikke ofte. I 1770 ble den vurdert til 48 skill, i årlig avgift. 1803 omtales den som «flomkvern». Har antagelig ligget nos ovenfor Einarsrød-saga (se ovfr.). Verken saga eller kverna var i bruk etter 1875.<br /> <br /> Knut Hynne har hørt at ei sag som lå i Trollsvannselva brant opp, og det skal ha gått for seg slik: Under en flom ble en større luke i dammen eller renna tatt vekk så flomvannet kunne gå forbi uten å gå om vasshjulet (luka ble også brukt til å stoppe saga). Luka hadde likevel lukket seg igjen med det resultat at saga kom i gang og gikk varm.<br /> <br /> '''Seter.''' <br /> <br /> Einarsrød har hatt seter, beliggende ca. 2 km nord for gården. Har ikke vært i bruk på lange tider, så en vet ikke lenger sikkert hvor den lå.<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> ==Eiere==<br /> <br /> Om eierforholdet får vi først beskjed fram på 1600-tallet, og mønsteret er lenge det samme som for Lille-Dal og flere andre gårder i Vestre Høyjord. I 1625 eies Einarsrød av ''Gunde Lange'', senere eides den visstnok en tid av ''Ida Lange''. Deretter kom gården til ''Preben von Ahnen'' på Fossnes. Han har ca. 1660 pantsatt Einarsrød til ''Anders Madsen'', som så ble eier, deretter hans enke. Gården kom så til en av sønnene, stiftamtmann ''Mathias de Tonsberg'', fra ham igjen til ''Mads Gregersen''. Ca. 1750 ble Einarsrød selveiergods, men var fra ca. 1780 til ca. 1830 igjen på utenbygdsboendes hender. Etter en periode med selveiere kom Einarsrød-brukene i slutten av 1800-tallet og begynnelsen av vårt århundre igjen på fremmede hender, og til slutt i sin helhet i familien Treschows eie. Se ellers under Brukere.<br /> <br /> ==Brukere==<br /> <br /> Som vi hørte var Einarsrød lenge adelsgods. Oppsitterne kom derfor sent i skattelistene, og vi har i førstningen ikke så mye opplysninger om dem.<br /> <br /> ''Ole'' bor her først på 1600-tallet. Han kalles «husmann» og slipper derfor skatt. Men i 1611 må han bøte 6 daler 3 ort for «knivsting» mot Lars Hynne, som hadde kalt ham «Ole Stivskalle». Fra 1650-åra og en tid utover nevnes ''Erik Olssøn'', antagelig foregåendes sønn. I 1670 og 72 skylder han for leie av ei kirkeku. Han hadde først en medbruker, ''Arne''. Erik døde i 1676.<br /> <br /> Sønnen ''Jens Erikssøn'' er neste oppsitter, 1676—ca. 1720. Fikk 1685 sønnen Erik, 1697 datteren Marte. Jens bygslet i 1704, sammen med ''Tollef Bøen'', ''Åsmund Nes'' og ''Anders Hynne'', 2/3 av Store-Dal. Først i 1720-åra er ''Svend'' bruker; han fikk i 1724 sønnen ''Anders''. Han etterfølges av<br /> <br /> ''Kristen Jørgensen'' 1725—47. F. 1681 på Ådne, d. 1749. Han var bror av Knut Jørgensen Østre Hotvedt; en søster var g. m. Torsten Sørensen Lille-Dal. Av barn nevnes sønnene Jørgen, som var tambur, og Lars (se ndfr.), samt datteren Barbro, f. 1735. Kristen hadde tidligere hatt halve Ådne. ''Jørgen'' skjøt 1738 en voksen bjørn, og broren ''Lars'' i 1742 likeså. Sistnevnte fikk i 1747 av daværende eier generalmajor Frederik Ferdinand von Hausmann for 160 rdl. kjøpt Einarsrød.<br /> <br /> ''Lars Kristensen'' (kalt Berg) 1747—50. Han var da korporal, senere sersjant. Lånte i anledning kjøpet 100 rdl. av Christian Lemvig i Åsgårdstrand. Lars, som deretter kom til [[Hundsrød]] (s. d., hvor hans og familiens personalia finnes), solgte i 1750 Einarsrød for 230rdl. til<br /> <br /> ''Jakob Olsen'' 1750—57. G. m. Ingeborg Larsdatter. Han lånte 140 rdl. av Anders Pedersen Heia mot pant i gården. Solgte igjen 1757 for 270 rdl. til<br /> <br /> ''Nils Kittelsen'' 1757—62. Han var fra Sandsvær, g. m. Gunhild Torsdatter; hadde en datter, Ragnhild. Lånte 60 rdl. av fyrforvalter Jørgen Michelsen. Nils flyttet til Gjerstad i Kodal (døde der 1763) og solgte 1762 Einarsrød for 350 rdl. til Jens Jensen fra Hvarnes, som lånte 280 rdl. til kjøpet av Mikkel Paulsen Nordre Gjone. Jens solgte igjen 1764 for 500 rdl. til<br /> <br /> ''Mikkel Sakariassen'' 1764–67. Trolig f. 1695 i Seljord som uekte sønn av Sakarias Tjøstolvsen og Signe Mikkelsdatter, d. 1767. Han bodde først på Rui i Flatdal, men fra slutten av 1730-tallet på Gravli i Gjerpen. G. 1) m. Anne Gulliksdatter (Gunleiksdatter) fra Rui i Flatdal, f. 1699, d. 1749. G. 2) 1751 m. Astrid Torstensdatter, f. ca. 1711, d. 1801 på Skaug. Fra første ekteskap vokste to barn opp: 1. Ingeborg, f. ca. 1726, g. m. Gregers Simonsen på Lund i Gjerpen. 2. Signe, f. ca. 1729, g. m. Sjul Nilsen på Åmot i Gjerpen. Barn i annet ekteskap: 3. Gunhild, f. 1753, d. 1771. 4. Anne, f. 1755, g. 1775 m. Nils Knutsen, senere bruker her. 5. Amborg, f. 1758, g. 1800 m. Jakob Amundsen på Ambjørnrød under Torp.<br /> <br /> Boet etter Mikkel sto i netto 571 rdl. Enken giftet seg igjen i 1767 m. Knut Olsen, som døde i 1773, 73 år gl. Arvingene hadde nå gården noen år, inntil den i 1779 ble solgt til<br /> <br /> ''Nils Knutsen'' 1779—87. Kom hit fra [[Sjue]], hvor faren Knut Andersen, som var fra Sigdal, hadde et bruk (se d.g., Bruk 1 b). G. 1775 m. den 19-årige Anne, datter av ovenfor nevnte bruker Mikkel Zachariassen. 9 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Mikkel, f. 1777, d. 1801 på Skaug. 2. Knut, f. 1782, g. 1806 m. Guri Torgersdatter, f. 1786 på Nes; de kom til [[Skaug]] (se d.g., bnr. 2). 3. Anders, f. 1784, g. 1831 m. Ingeborg Jakobsdatter fra Skjelbred-eie (Fosen); de kom til [[Skaug]] (se d.g., part a). 4. Anne, f. 1786, d. ugift 1862 på [[Skaug]], hvor hun hadde et bruk (se d.g., bnr. 1). 5. Jakob, f. ca. 1789 på Vierud i Hvarnes, g. 1816 m. Mari Abrahamsdatter fra Hundsrød. 6. Ingeborg Marie, f. 1799, g. 1825 m. Ole Larsen, f. 1792 på Gran; de kom til [[Sjue]] (se d.g., bnr. 3). Nils flyttet til Vierud i Hvarnes, hvor han var et par år, og kom så til [[Skaug]] i Høyjord (s. d.), hvor han døde i 1837, 88 år gl. Hustruen Anne Mikkelsdatter var død alt i 1801, 47 år gl. Nils solgte i 1787 Einarsrød (med unntak av ½ i sagfossen) til tre brødre, Peder, Nils og Ole Pederssønner Meltvedt fra Solum pr.gj. (om dem jfr. også [[Store-Dal]] og [[Hynne]]) for 796 rdl. De bygslet bort gården i 1792 mot årlig avgift 8 rdl. til<br /> <br /> ''Lars Jørgensen'' 1792—1810. Kalles Lars Jørgensen «Sti». D. 1816, 75 år gl., g. m. Ingeborg Mikkelsdatter, d. 1821, 73 år gl. De hadde i 1801 boende hos seg to barn, Torsten, 25 år, og Kari, 16 år, som i 1814 ble g. m. Helge Jonsen, Skinnes i Sandsvær, se ndfr.<br /> <br /> Imidlertid var ''Peder Pedersen Meltvedt'' i 1796 blitt eneeier av Einarsrød. I 1810 solgte han gården for 9000 rdl. til kjøpmann og skipsreder Niels Bull i Tønsberg. Han forpaktet den s.å. til kjøpmann Henrich Hiorth, Tønsberg. Denne ble visstnok ca. 1814 etterfulgt som forpakter av<br /> <br /> ''Helge Jonsen'' ca. 1814—22. Var fra Skinnes i Sandsvær, g. 1814 m. Kari, f. ca. 1785, datter av ovennevnte bruker Lars Jørgensen. 3 barn f. i Einarsrød, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Inger Olea, f. 1816. 2. Ingeborg Elisabet, f. 1818.<br /> <br /> I 1822 forpaktet Niels Bull gården til<br /> <br /> ''Knut Eriksen'' 1822—33. D. 1833, 64 år gl. G. m. Kirsti Larsdatter; de mistet 3 av sine barn her i Einarsrød, og det var skralt for dem økonomisk.<br /> <br /> I 1833 solgte Niels Bull Einarsrød og halve sagfossen for 940 spd. til Ole Jakobsen Store-Dal (personalia, se under [[Store-Dal]]). Denne har nok snart overlatt driften av gården til en av sine mange sønner, Ellef Olsen. I 1842 skilte Jakobsen ut et skogstykke som han for 200 spd. solgte til sønnene Johan og Jakob (se bnr. 2). I 1844 delte så Ole Jakobsen gården, idet han solgte halvdelen til sønnen Ellef (se bnr. 3) og beholdt resten selv (se bnr. 1).<br /> <br /> ===Bruksnr. 1 (skyld mark 1,32)===<br /> <br /> ''Ole Jakobsen Store-Dal'' eide fortsatt denne halvdel til 1851 (han døde her s.å.), da han for 400 spd. solgte denne samt en part av [[Hynne]] (se gnr. 98, bnr. 3) til sønnen<br /> [[Fil:296.001.Mathias Olsen Elen Sofie.jpg|mini|Mathias Olsen Einarsrød og h. Elen Sofie Andersdatter. Tatt ca. 1882.]]<br /> ''Mathias Olsen'' 1851—81. F. 1829 på Store-Dal, d. 1904 på Skjeau (ved en kjøreulykke), g. 1856 m. Elen Sofie Andersdatter Berg i Høyjord, f. 1835, d. 1908. 9 barn, hvorav 8 vokste opp: 1. Martine Andrine, f. 1857, d. 1874. 2. Ole, f. 1859, g. 1887 m. Hella Kristine Andreasdatter Næss, f. 1854. De hadde gård på Skjeggestad i Botne og eide senere også et bruk på Nordre Øre på Nøtterøy, hvor de døde; sønnen Anders hadde først Skjeggestad-gården, kom senere til [[Ilestad]] i Høyjord (s. d.). 3. Elen Mathilde, f. 1862, g. 1891 m. Kristian Eriksen Skjauff (se [[Skjeau]], bnr. 4, hvor personalia finnes). 4. Elise Andrine, f. 1865. 5. Josefine Marie, f. 1867, d. 1886, ugift. 6. Bredine Olette, f. 1869, d. 1909 på Gravdal, ugift. 7. Anders, f. 1872, d. 1886 (av difteri). 8. Martine Andrine d.y., f. 1877, g. 1914 m. gbr. Paul A. Ektvedt på Mellom Vivestad. Mathias Olsen kjøpte også bnr. 2 (s.d.). I endel år eide han også bnr. 3 og 6 på [[Store-Dal]] (se disse nr.), samt et jordstykke unna [[Hynne]] (se d.g., bnr. 2). I 1881 kjøpte han Nordre [[Skjeau]] (gnr. 92, bnr. 1, s.d.), flyttet dit og solgte s.å. Einarsrød bnr. 1, sammen med skogparter av Herre-Skjelbred og Vestre Høyjord samt Norendal, for tils. kr. 9100 til Larvik-firmaet Bugge &amp; Co. Dette firma gikk konkurs, og konkursboet solgte i 1892 Einarsrød bnr. 1 og skogstykkene på Herre-Skjelbred og Vestre Høyjord for tils. kr. 7000 til<br /> <br /> ''Jørgen Torgersen Einarsrød'' 1892–1904. I 1895 kjøpte han av konkursboet til Bugge &amp; Co. også dettes rettigheter i Åletjønndammen og Trollsvannsdammen for kr. 600. Jørgen Torgersen var f. 1833 på Vestre Nøklegård («Andebu-Heia»). Hadde tidligere hatt gård på [[Tveitan]] i Kodal (se d.g., bnr. 1 (hvor personalia finnes) og bnr. 3). Han eide også bnr. 3 i Einarsrød (se ndfr.). I 1897 kjøpte han gård på Nordre Heian i Ramnes og bodde der til 1917. I kortere perioder hadde han dessuten eiendommer på Mellom Heian og Øvre Klopp. Han døde i Tønsberg 1920. Ved tv.auksjon (skatteauksjon) av 1904 ble bnr. 1 og 3 i Einarsrød for kr. 3080 solgt til trelasthandler L. M. Christensen, Tønsberg. Denne solgte igjen i 1910 til godseier F. M. Treschow, som i 1952 overdro brukene til sønn brukseier G. A. Treschow. — Fra bnr. 1 ble i 1904 utskilt bnr. 5, i 1909 bnr. 9 fra bnr. 1 og 3 (se disse nr.).<br /> <br /> Siden Treschow overtok har Einarsrød hele tiden (til 1973, da skogdistriktet ble utvidet) vært skogbestyrerbolig. Skogbestyrerne brukte jorda selv til ca. 1935, da sidebygningen ble ominnredet til forpakterbolig og forpakter ble ansatt.<br /> <br /> <br /> ''Skogbetjenter'' (skogbestyrere) har vært:<br /> <br /> Mørk, ca. 1910–ca. 16.<br /> <br /> ''Ragnvald Omholt'' ca. 1916—22. G. m. Grete Bakke, f. 1891 på Kongsberg, d. 1922. Barn f. i Einarsrød: 1. Gerd, f. 1916. 2. Åse Marie, f. 1917. 3. Svein, f. 1919. 4. Toralv Bakke, f. 1921.<br /> <br /> ''Hartman Bollerød'', 1922—29.<br /> <br /> ''Knut Solberg'', 1929—36.<br /> <br /> ''Ragnar Thorstad'' 1936—ca. 57. F. 1898, g. 1922 m. Svanhild Hødal. Barn: 1. Sigurd, f. 1923. 2. Reidun, f. 1926.<br /> <br /> ''Arne Dons'' ca. 1957—59.<br /> <br /> ''Karl Røsholdt'' 1959—ca. 70, da Einarsrød ble lagt under Heia distrikt.<br /> <br /> <br /> ''Forpaktere:''<br /> <br /> ''Jakob Valstad'' 1935—1938. Han er fra Lardal. Han forpaktet deretter Odd Gleditsch' eiendom Arnbjørnrød og kjøpte senere bnr. 5 på [[Torp]] (s. d.).<br /> <br /> ''Olaf Haugen'' 1938—52. F. 1901, g. m. Aslaug Mailund, f. 1911. Datteren Randi Elisabeth f. her 1945, g. m. Bent-Erik Bentzen; bopel Andebu. Haugen kom deretter til Ambjørnrød, hvor han i 20 år var gårdsbestyrer for Odd Gleditsch; kjøpte så hus på Kleppan og flyttet dit.<br /> <br /> ''Karsten Hansen'' ca. 1952—56. Fra Sandar. Kom deretter som forpakter til Lille-Dal, bnr. 1.<br /> <br /> ''Hans Røyne'' 1956—. F. 1913 i Lier, d. 2006, g. m. Borghild Hellingsrud fra Lardal, f. 1915.<br /> <br /> Bnr. 1 har ca. 50 mål innmark og skal ha hatt ca. 1800 mål skog, beliggende nord og vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker.<br /> <br /> Kunstgjødsel vært brukt siden 1915; grasfrø avlet omtrent fra samme tid. Vann ble innlagt i samtlige hus i 1937. Separator visstnok anskaffet samme år. Tidligere hatt hestevandring, avløst 1925 av elektrisk motor. Ikke treskeverk eller rensemaskin.<br /> <br /> 4 bygninger på eiendommen: bolig for Treschows skogbestyrer (restaurert), forpakterbolig, uthus, samt ei lita tømmerhytte som undertiden benyttes av Treschow privat.<br /> <br /> Besetning (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser. Avling: Ca. 1500 kg bygg, ca. 50 t poteter og noe turnips. Det meste av innmarken nyttes til høy.<br /> <br /> ===Bruksnr. 2 (skyld 89 øre===<br /> <br /> Dette skogstykke ble utskilt fra hovedbølet i 1842 og av eieren Ole Jakobsen Store-Dal solgt til to av hans sønner, ''Jakob Olsen'' og ''Johan Olsen Store-Dal'' (personalia, se under [[Store-Dal]]). Ved forretning av 1874 ble de to brødres parter utskiftet av fellesskapet. Johan solgte i 1877 sin halvdel (se bnr. 4) til sønnen ''Andris Johansen Store-Dal'', mens Jakob snart solgte sin del til broren<br /> <br /> ''Mathias Olsen'' (personalia, se ovfr., bnr. 1). Arvingene etter Mathias og hans hustru solgte i 1911 resten av bnr. 2 for kr. 10 000 til firmaet ''The Wood Working Co. Ltd.'', Larvik.<br /> <br /> ===Bruksnr. 3 (skyld mark 1,27)===<br /> <br /> Denne del, opprinnelig halvdelen av Einarsrød og nå bestående av skog, ble utskilt fra hovedbølet i 1844. I 1863 oppgis bruket også å omfatte 26 mål jord. Hovedbølets eier, Ole Jakobsen, solgte bruket i 1844 til en av sine sønner,<br /> <br /> ''Ellef Olsen'' 1844—68. F. 1818 på Store-Dal, d. 1877 på Valmestad i Vivestad. G. 1844 m. Mari Helgesdatter Lakskjønn, f. 1816, d. 1891. 11 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Ole, f. 1844, overtok gården, se ndfr. 2. Helge, f. 1845, g. 1869 m. Inger Olea Andersdatter fra Stulen, f. 1842; de kom til Valmestadrød, hvor Helge i 1876 oppføres som «husmann». 3. Torger, f. 1846, g. 1874 m. Elen Olea Hansdatter Vestre Høyjord, f. 1846; de kom til [[Honerød]] (s. d., hvor personalia finnes), senere til Hynne og til Tuften i Vivestad. 4. Jakob, f. 1848, se ndfr. 5. Maren Sofie, f. 1850, g. 1875 m. smed Mathias Hansen, Mellom Jerpekjønn i Ramnes. 6. Kristiane Marie, f. 1852, g. m. Jørgen Halvorsen, f. 1847 i Hof; de bodde på Store-Dal bnr. 3, hvor Jørgen i 1891 er oppført som skogs- og jordbruksarb. og «bruker av jord»; sønnen Halvor hadde noen år [[Store-Dal]], bnr. 1 (s. d.). 7. Edel Johanne, f. 1854, d. 1885, ugift. 8. Oluf, f. 1857, var g. to ganger, kom til [[Berg]] i Høyjord (se d.g., bnr. 4, hvor personalia finnes). 9. Edvard, f. 1858. — Ellef Olsen, som også hadde kjøpt et jordstykke unna Hynne (12 mål, se [[Hynne]], bnr. 3), kjøpte i 1867 bnr. 1 på [[Store-Dal]] (s. d.) og kom senere til Valmestad. Einarsrødbruket solgte han 1868 til eldste sønn<br /> <br /> ''Ole Ellefsen'' 1868—74. F. 1844, g. 1869 m. Kirsten Andrine Larsdatter Trolldalen. Ole flyttet til bnr. 1 på [[Aulesjord]] (s. d., hvor personalia finnes) og solgte 1874 Einarsrød-parten til broren Jakob Ellefsen, g. 1874 m. Inger Marie Andrisdatter Bøen. De flyttet snart til Valmestad i Vivestad (personalia, se Ramnes Bygdebok under Valmestad, bnr. 3) og solgte alt 1875 Einarsrød-eiendommen sammen med ¼ i Åletjønndammen og 1/8 i Trollsvannsdammen til<br /> <br /> ''Gogsjø Damp sag A/S''. I 1878 trådte to av de ansvarlige interessenter ut av firmaet. Den tredje medinteressent, ''Gullik Vierød'', overtok så under eget firma, og fikk i 1881 skjøte av de andre to, P. C. Pedersen og Chr. Christensen, på deres 2/3 i bnr. 3. Vierød solgte året etter videre til Larvikfirmaet ''Bugge &amp; Co''. Dette gikk konkurs, og ca. 1895 solgte konkursboet bnr. 3 til ''Jørgen Torgersen Einarsrød'', eieren av bnr. 1 (s. d.). I 1904 ble utskilt bnr. 6 (s. d.). Ved tv-auksj. av 1904 ble bnr. 3 (sammen med bnr. 1) solgt til trelasthandler ''L. M Christensen'', Tønsberg. I 1909 ble fra bnr. 3 og fra V. Høyjord, gnr. 81, bnr. 3, 7 og 8 utskilt bnr. 8, 6/8 i Åletjønndammen, se ndfr. (de øvrige 2/8, se [[Bøen]], gnr. 90, bnr. 10 og 11 og [[Lille-Dal]], gnr. 95, bnr. 2) og fra bnr. 1 og 3 ble utskilt bnr. 9, 3/8 i Trollsvannsdammen, se ndfr. (de øvrige 5/8, se ndfr. bnr. 7, og Hynne, gnr. 98, bnr. 5 og 6). L. M. Christensen solgte så ved skjøte av 1910 videre til godseier ''F. M. Treschow'', som i 1952 overdro eiendommen til sønn brukseier ''G. A. Treschow''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 4 (skyld 74 øre)===<br /> <br /> Denne skogparsell ble utskilt 1877 fra bnr. 2 og av Johan Olsen s. å. solgt til sønnen ''Andris Johansen Store-Dal'' (personalia, se under [[Store-Dal]]). I 1905 ble utskilt bnr. 7 (1/8 i Trollsvannsdammen), s. d. Andris solgte bnr. 4 i 1910 for kr. 10 000 til firmaet ''The Wood Working Co. Ltd''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 5 (skyld 80 øre)===<br /> <br /> Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 1 i 1904 og solgt til ''Georgius Hansen Tveitan'' (som senere kom til [[Skjeau]]; personalia, se d.g., bnr. 1). Georgius solgte igjen i 1910 bnr. 5 og 6 for tils. kr. 7000 til ''A/S Larviks Dampsag og Høvleri''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 6 (skyld 80 øre)===<br /> <br /> Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 3 i 1904 og solgt til ''Georgius Hansen Tveitan'' (kom senere til Skjeau). Han solgte igjen i 1910 bnr. 5 og 6 for tils. kr. 7000 til ''A/S Larviks Dampsag og Høvleri''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 7, 1/8 i Trollsvannsdammen (skyld 25 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1905 fra bnr. 4. Andris Johansen solgte i 1906 dette bnr. og gnr. 98, bnr. 6 (s.d.) for tils. kr. 2000 til ''A/S Larviks Dampsag og Høvleri'', som i 1909 solgte de to parter videre for tils. kr. 3500 til godseier ''F. M. Treschow''. Denne overdro i 1952 partene til sønn brukseier ''G. A. Treschow''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 8, 6/8 i Åletjønndammen (skyld mark 2,55)===<br /> <br /> Utskilt i 1909 fra bnr. 3 og fra Vestre Høyjord (gnr. 81, bnr. 3, 7 og 8) og av trelasthandler L. M. Christensen s.å. solgt til godseier ''F. M. Treschow'', som i 1952 overdro parten til sønn brukseier ''G. A. Treschow''.<br /> <br /> Tinglyst 24.08.2020 - Solgt til ''Fritzøe Skoger AS''. Areal: 99,9 m&lt;sup&gt;2&lt;/sup&gt;, skogskoie. Omfatter også gnr. 328/5 og gnr. 281/3, se disse.<br /> <br /> ===Bruksnr. 9, 3/8 i Trollsvannsdammen (skyld mark 1,50)===<br /> <br /> Utskilt 1909 fra bnr. 1 og 3 og s.å. av trelasthandler L. M. Christensen solgt til godseier ''F. M. Treschow'', som 1 1952 overdro parten til sønn brukseier ''G. A. Treschow''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 10 (3,6 da)===<br /> Skilt ut fra bruksnummer 5 av Mille-Marie Treschow i 1994 og består av gårdstunet på Einarsrød. Det ble samme år solgt til<br /> <br /> ''Roy Arne Solheim'' og ''Mona Knutsen'' 1994–1997. Begge f. 1967. Deres barn er Malin, f. 1994, og Tonje, f. 1996. De solgte i 1997 eiendommen til<br /> <br /> ''Ingjerd Christine Yousef'' 1997–. F. 1944 av foreldre Gerd og Olaf Haugan (se [[Nordre Haugan]], bnr. 3). Ingjerd er pensjonert lærer, g. 1970 med Ali Moustafa Yousef, nå pensjonert sivilingeniør, f. 1937 i Alexandria, Egypt, d. 2020. Foreldre er Basima Ali el Wardani, f. 1917 og Moustafa Yousef, f. 1908. Deres barn er: 1. Nadya Ali Yousef, f. 1971 i Gøteborg, barnelege, g. 2006 m. professor Hassan Aboushady, f. 1971. Bosted Paris. 2. Tarek Ali Yousef, f. 1973 i Gøteborg, dr. ingeniør. Bosted Trondheim. 3. Hanna Ali Yousef, f. 1976 i Tønsberg, dr. ingeniør. Bosted Paris. Ingjerd og Ali har også bopel i Kairo.</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Skarsholt&diff=19945 2026-06-13T13:20:54Z

<p>Kristaga: </p> <hr /> <div>'''65 Skarsholt'''<br /> <br /> '''Navnet,''' som uttales ''ská'rsælt'', er en sammensetning av ''skar'' og ''holt'' «liten skog».<br /> <br /> '''Bålag:''' Slettingdalen, Solberg og Skarsholt, tidligere også Ådne og Bakke.<br /> <br /> '''Skylden.''' Skarsholt var fra gammelt regnet for ødegård, men hadde stor skyld: 3 bpd. smør, 4 høns og 1 skill. I 1667-matrikkelen satt opp til halvgard, med skyld 3 bpd. 1 mk. smør og 2 lispd. tunge. Sag- og kvernfossen ble i 1681 taksert særskilt til 1 ½ lispd. tunge. 1838: 7 daler 1 ort 5 skill. 1888 og 1904: 12 mark 54 øre.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd<br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1657<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 5<br /> | | 3<br /> | | 5<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> | 1<br /> | | 2<br /> | | 6<br /> | | 4<br /> | | 8<br /> | | 34<br /> | | Sår 8 t,&lt;br \&gt;trær 2 t<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> | 1<br /> | | 2<br /> | | 13<br /> | | <br /> | | 8<br /> | | 40<br /> | | 1 skj. hvete,&lt;br \&gt;2 skj. bl.korn,&lt;br \&gt;11 t, 4 skj. havre<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1803<br /> | 3<br /> | | 1<br /> | | 5<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | 5 à 6 t<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1820<br /> | 2<br /> | | 2<br /> | | 12<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | 10 à 12 t havre<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> | 5<br /> | | 3<br /> | | 10<br /> | | <br /> | | 10<br /> | | <br /> | | ¼ t rug,&lt;br \&gt;¾ t bygg,&lt;br \&gt;10 t havre,&lt;br \&gt;5 t poteter<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> | 7<br /> | | 3<br /> | | 16<br /> | | <br /> | | 6<br /> | | 168 skpd.<br /> | | &amp;#8542; t hvete,&lt;br \&gt;¼ t rug,&lt;br \&gt;2 ½ t bygg,&lt;br \&gt;18 t havre,&lt;br \&gt;13 t poteter<br /> | | 6&lt;br \&gt;8&lt;br \&gt;6 à 8 &lt;br \&gt;3 à 4 &lt;br \&gt;3 à 4<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> | 8<br /> | | 3<br /> | | 18<br /> | | 13<br /> | | 13<br /> | | <br /> | | 1 t hvete,&lt;br \&gt;¾ t rug,&lt;br \&gt;2 &amp;#8540; t bygg,&lt;br \&gt;18 ¾ t havre,&lt;br \&gt;16 ½ t poteter,&lt;br \&gt;36 skålpd. grasfrø,&lt;br \&gt;¼ mål til andre rotfrukter<br /> | | <br /> |}<br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.''' <br /> * 1838: 5 <br /> * 1888: 11<br /> * 1904: 11 <br /> * 1950: 13<br /> <br /> '''Antall personer.''' <br /> * 1711: 4. <br /> * 1801: 13. <br /> * 1845: 28. <br /> * 1865: 31. <br /> * 1891: 30.<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> * 1667: Det meste av skogen av vådeild oppbrent, men noe gran igjen til sagtømmer. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Også pålagt å plante humlehage. <br /> * 1723: Skog til husfornødenhet, litt sagtømmer og noe smålast; fehavn hjemme. Temmelig god jordart, til dels skjærlendt. <br /> * 1803: Skog til husbehov og havn. Grunnlendt jord. <br /> * 1820: Skog endel til salg. Havn god. Lider av vannflom. Tungvint gård. <br /> * 1865: Jorda av varierende beskaffenhet. De fleste bruk har nok havn til besetningene. Lider av vann. Frostlendt.<br /> <br /> '''Sag og kvern.'''<br /> <br /> Skarsholt hadde ei lita sag, som i 1639 var «nyligen bygd». Skuren var ikke stor, de første åra 100—200 bord, i 1643 bare 60 bord. I 1645 er saga nedlagt, men i 1661—62 skar de tils. 720 bord. Den kom i 1688 blant de «reduserte» sager, og skuren var lenge ubetydelig. I 1720 står saga «øde», i 1721 skar de bare 30 bord, i 1722 50, og i 1724 ingenting, og det heter at saga bare kunne brukes ved stor flom. I 1741 fikk oppsitterne en bevilling på 480 bords årlig skur.<br /> <br /> I 1816 var det ''besiktelse'' på saga. Den hadde ett blad. Vassdraget var en bekk med utilstrekkelig vann vår og høst, for attholdsdammen gir, når den er full, bare ½ dags skur. Skogen var som andre i egnen medtatt av hugst. Fremmed tømmer levertes ikke, p.g.a. vassdragets ringe betydning. Det årlige kvantum ble satt til 4 tylfter tømmer.<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> == Eiere ==<br /> <br /> Fra gammelt var to smålodder i offentlig eie: 4 høns tilhørte kronen og 1 skill. Andebu kirke. Kronens part fikk Anders Madsen i pant i 1659, og i 1663 kjøpte Madsen den av kongen; parten eides av Madsens arvinger til ca. 1730, da den er ervervet av oppsitteren.<br /> <br /> Hovedlodden var lenge i andre bønders eie. Gjurd Rørkoll eide 1617 2 bpd. 9 mk. smør, og i 1624 har Enner Rørkoll 2 bpd. I 1635 har lensmann Jakob Kjærås overtatt hovedlodden, som nå i over 50 år tilhørte ham og hans arvinger. Enken Else, datteren Sara og svigersønnen Even Torp hadde den sammen. En mindre lodd ( ½ bpd. smør) tilhørte dog lenge oppsitteren. Evens sønn Nils overtok ca. 1675- Skarsholt, bosatte seg der og ble etter hvert eier av det hele, bortsett fra de små lodder som tilhørte Madsens arvinger og Andebu kirke. Nils Evenssøn solgte gården ca. 1696 til Kristen Knutssøn Haugberg, som flyttet hit, men alt i 1703 solgte tilbake til Nils, som nå bodde på Bråvoll. Alt året etter solgte han Skarsholt for 270 rdl. til hammermester Just Schiøller ved Hagnes. Denne solgte i 1715 gården tilbake igjen til Nils Evenssøn (nå i Bugården), som året etter avhendet den til Schiøllers sønn Anders Justsen. Anders bodde her til han døde ca. 1720. Lars Larsen Hørdalen, som ble g.m. Anders' svigermor (dennes 3. ekteskap), ervervet ⅓ i gården, som han i 1728 solgte til ste-svigersønnen klokker Erik Jørgensen Gåserød. Anders' eldste sønn Frans, som eide en part i gården, bodde her utover i 1730-åra.<br /> <br /> '''To odelssaker.'''<br /> <br /> Erik klokker ønsket å innløse også de øvrige 2/3 av Skarsholt, og anla i 1736 odelssak mot Anders Justsens arvinger. Han mente han var odelsberettiget, da hans mor var datterdatter av Jakob Kjærås og altså søskenbarn til Nils Evenssøn. Erik tilbød 325 rdl. (som han medbrakte i retten «i 9 punger i adskillige sorter mynt»), men motparten ville ikke ta imot dem, da de mente han først fikk bevise sin rett.<br /> <br /> Ved dommen, som falt på Kverne 15/10 1736, fikk Erik medhold. Retten fant at han hadde godtgjort sin odelsrett både til de 2/3 og til den ⅓ han eide fra før, eiendommer som i sin helhet hadde vært Jakob Kjærås' odel. Motparten (Frans og Just Anderssønner) mente gården hadde vært i deres slekt i 20 år, men retten fant at det ikke var gått fullt så lang tid.<br /> <br /> Ved skjøte av 1737 kjøpte så Erik Jørgensen de 2/3 av Skarsholt for 325 rdl. av Anders Justsens arvinger.<br /> <br /> Alt samme år kom imidlertid Erik Jørgensen opp i en ny odelssak, anlagt mot ham av Kristen Kristoffersen V. Hallenstvedt. Han mente seg odelsberettiget som eldste sønnesønn av Kristen Evenssøn Hallenstvedt, som var bror av Nils Evenssøn. Han tilbød 450 rdl., som han hadde med «i adskillige punger», men pengene ble ikke mottatt. Ved dommen (på Tem 18/12 1737) ble Kristen frakjent odels- og innløsningsrett til Skarsholt. Han anket imidlertid til overbirkeretten, som i dom på Jarlsberg 8/8 1739 ga Kristen medhold. Han fikk rett til å innløse hele Skarsholt. Begrunnelsen lå særlig deri at Nils Evenssøn hadde eid Skarsholt i over 20 år, «til full hevds tid».<br /> <br /> Erik Jørgensen Gåserød solgte da samme år Skarsholt for 450 rdl. til Kristen Kristoffersen (personalia, se [[Vestre Hallenstvedt]]), som to år senere solgte videre til to, hvorved gården ble delt. Skarsholt er deretter for det meste selveiergods. Se ellers under Brukere.<br /> <br /> ==Brukere==<br /> Skarsholt var ett samlet bruk fram til ca. 1740.<br /> <br /> ''Reier'' er bruker 1593 og 1605, i 1611 og til 1624 Lars. Deretter enken til 1633. Fra 1639 til sin død 1668 var sønnen ''Ole Larssøn'' oppsitter. Han eide ½ bpd. smør i gården. 8 barn, hvorav flere d. små. Også to brødre, Hans (d. 1666) og Børge Larssønner, bodde her; de kalles «husmenn». I 1668 døde foruten Ole to jenter og to gutter på Skarsholt, deriblant Oles eldste sønn Lars, 24 år gl. Oles enke satt så med gården til ca. 1675, da den ble overtatt av en representant for den slekt som lenge hadde eid hovedparten i gården og som skulle bli en fremtredende mann både i og utenfor bygda,<br /> <br /> ''Nils Evenssøn'', som bodde her ca. 1675—96 som selveier og dessuten eide gården i to korte perioder etter 1700. Han var f. 1653 som tredje eldste sønn av Even Torp og dattersønn av lensmann Jakob Kjærås; d. 1717, 64 år gl., i Bugården ved Sandefjord. G.m. Idde Ingebretsdtr. Kolkinn, f. 1657. 3 døtre, som alle døde små. Nils eide i 1676 ikke mer enn halve Skarsholt og en lodd i Bråvoll. Man han økte raskt sitt gods, og i 1690 eier han foruten hele Skarsholt halvdelen i hver av gårdene Bråvoll, N. Ambjørnrød og V. Nøklegård, hele Stein, en betydelig part i Svindalen samt lodder i Rånnerud, Sørby og Voll i Våle og i Lensberg i Sem. Ca. 1696 solgte han som nevnt Skarsholt til Kristen Haugberg og flyttet til Bråvoll, hvor han bodde i henved 10 år. I 1698 kjøpte han også Stålerød, som han også drev. I 1703 solgte han Stålerød og i 1705 Bråvoll, begge til numedølingen Amund Eriksen. Også de fleste av sine smålodder annetsteds skilte han seg av med. Ved disse salg skaffet han seg betydelige midler. Se også ovfr. under Eiere. Han flyttet nå til Sandefjord, drev med gårdhandel og litt skipsrederi og lånte ut penger. Og i 1710 kjøpte han for 935 rdl. (meget rimelig!) den store gård Bugården i Sandar med underbruk og bosatte seg der i de flotte bygninger, hvor fogden Søren Herkules tidligere hadde residert. Nils Evenssøn raget i rikdom betydelig over alle Andebu-sokninger i sin samtid. I en rettssak i 1706 nevner et vitne at Nils «har brukt vadmels- og skinnklær hjemme, men har gått til kirken i kledeskledning og med parykk, som en annen smukk mann kunne gjøre». At han til tider kunne gå nokså hardhendt fram, viser de mange rettssaker mot ham i hans senere år. Ved skiftet etter Nils Evenssøn i Bugården sto boet i 2445 rdl. netto. Mere detaljer om ham, se L. Berg, «Andebu», s. 185—88, og L. Berg, «Sandeherred», s. 375—76.<br /> <br /> ''Kristen Knutssøn Haugberg'' (personalia, se [[Haugberg]], Bruk 1) eide og bebodde som nevnt Skarsholt fra ca. 1696 til 1703, da han solgte gården til Just Schiøller, som bodde på Gåsholt.<br /> <br /> I Schiøllers eiertid bodde ''Jens Olsen'' på Skarsholt, vel som Schiøllers leilending. Han lånte i 1707 67 rdl. av Nils Evenssøn mot pant i alle sine midler av løst og fast, kreaturer osv.; betalt tilbake i 1713.<br /> <br /> ''Anders Justsen'', sønn av Just Schiøller, drev Skarsholt som selveier fra 1716 til han døde ca. 1720. G.m. Sibille Fransdtr. Årholt, d. 1718 på Skarsholt. 6 barn: 1. Mari, f. ca. 1705. 2. Gunhild, f. 1706, g.m. Hans Kristoffersen M. Horntvedt i Skjee. 3. Frans, f. 1708, se ndfr. 4. Just, f. 1710, kom til Hvitstein (se bd. III, s. 720). 5 Berte, f. 1713, g. 1736 m. em. Jakob Amundsen [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2). 6. Kari, f. 1715, g.m. Frans Torstensen Bergan i Skjee. Etter Anders' og Sibilles død bodde de ennå umyndige barna foreløbig på Skarsholt. Eldste sønn ''Frans Andersen'' eide ⅓ i gården og var oppsitter her utover i 1730-åra. Etterat odelssaken (se ovfr.) i 1736 var gått ham og hans søsken imot, flyttet han til [[Hvitstein]] (se d.g., Bruk 2, med personalia), deretter til [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., Bruk 3, med flere personalia). Som omtalt ovfr. under Eiere, hadde så ''Erik klokker'' gården et par år, til også han måtte fravike den etter en tapt odelssak til fordel for ''Kristen Kristoffersen V. Hallenstvedt'', som i 1741 delte gården og solgte den ene halvdel til Gulbrand Åsmundsen Ø. Hallenstvedt (se Bruk 1), den annen halvdel til Jakob Andersen (se Bruk 2); prisen for hver halvdel var 298 rdl.<br /> <br /> === Bruk 1 ===<br /> <br /> ''Gulbrand Åsmundsen'' 1741—58. Hadde tidligere hatt gård på [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g., hvor personalia finnes); se også ndfr. Kristen Hallenstvedts halvbror ''Kristoffer Kristoffersen Haugen'' i Arnadal (g.m. Maren Katrine Vogn fra Fossnes) gjorde sin odelsrett gjeldende og fikk i 1758 kjøpt tilbake ''hele Skarsholt'' (altså både Bruk 1 og Bruk 2) for 800 rdl. Men da det ikke lyktes for ham å få avhendet sin påboende gård Haugen «med fordel», solgte han s.å. Skarsholt igjen, Bruk 1 tilbake til Gulbrand og hans sønn Kristoffer (se Bruk 1 a og Bruk 1 b), Bruk 2 (s. d.) tilbake til Mads Jakobsen.<br /> <br /> ====BRUK 1 a.==== <br /> ''Gulbrand Åsmundsen'' hadde så denne part fra 1758 til sin død 1763. Ved skiftet etter ham sto boet i 603 rdl. netto; blant løsøret var 1 kobberkjele 9 rdl., i kakkelovn 13 rdl., 1 kvinnesadel 2 rdl., 1 kirkeslede m. skrin 7 rdl. Enken Mari Gulbrandsdtr. giftet seg igjen m. Peder Andersen Ø. Gallis (se d.g.). Arvingene solgte bruket i 1764 for 254 rdl. til medarvingen Kristoffer Gulbrandsen, eieren av Bruk 1 b.<br /> <br /> ====BRUK 1 b.==== <br /> Kristoffer Gulbrandsen hadde denne part 1758—64, da han kjøpte også Bruk 1 a etter sin far. <br /> ''Kristoffer Gulbrandsen'' eide nå ''hele Bruk 1'' 1764—79. F. 1726 på Ø. Hallenstvedt, d. 1779. G. 1) m. Goro (Guro) Knutsdtr., d. 1766, 37 år gl. 3 barn sammen, hvorav 1 vokste opp: (1.) Mari, f. 1762. g. 1780 m. Søren Halvorsen, se ndfr. G. 2) m. Mari Olsdtr. fra Skorge. 6 barn sammen, hvorav 3 døtre vokste opp: 2. Anne, f. 1773, g. 1794 m. Martinius Olsen Bakken, se ndfr. 3. Berte, f. 1775, g. 1796 m. Jørgen Larsen, se ndfr. 4. Kristine, f. 1779, g. 1796 m. Abraham Jensen, se ndfr., Bruk 2. Søren Halvorsen Løkje, Mari Kristoffersdatters mann, solgte i 1780 hustruens utlegg i gården ved skiftet etter faren for 500 rdl. til enken Mari Olsdtr.<br /> <br /> Mari Olsdtr. giftet seg igjen 1780 m.<br /> <br /> ''Knut Larsen'' 1780—1810. F. 1744 på Bakke. 3 barn sammen, hvorav 1 vokste opp: Mari, f. 1787, g. 1805 m. Tor Andersen Haugen i Hedrum. Knut kjøpte i 1780 av Søren Halvorsen dennes hustru Mari Kristoffersdtr.s arvepart; sammen med Mari Olsdtr.s arv eide han halvdelen av Bruk 1. Han solgte sin eiend. i 1810, den ene halvpart til<br /> <br /> Jørgen Larsen (se ndfr.), den annen til Abraham Jensen (se Bruk 2).<br /> <br /> ''Jørgen Larsen'' 1799—1841. Kom hit fra Hynne. D. 1848, 81 år gl., g. 1796 m. Berte Kristoffersdtr., f. 1775, d. 1834. Jørgen kjøpte i 1799 av svogeren Martinius Olsen (som deretter kom til Øvre Auby i Tjølling) dennes hustru Anne Kristoffersdtr.s arvepart og lånte i den anledning 400 rdl. av Ole Jakobsen Holt. Makeskiftet i 1803 sin eiend. til Abraham Jensen på nabobruket og ervervet til gjengjeld mot 999 rdl. i mellomlag dennes halvdel av Skarsholt. Dessuten kjøpte han i 1810 halvparten av Knut Larsens eiend. og i 1819 tredjeparten av Mikkel Bentnsens gård (se Bruk 2). Jørgen eide da ''3/4 av Skarsholt''. 10 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Marte, f. 1797 på Hynne. 2. Kristoffer, f. 1799, se ndfr., bnr. 2. 3. Ingeborg, f. 1801, g. 1839 m. Gunder Amundsen Odberg i Hedrum, gbr. og skoleholder; en gl. kiste etter Ingeborg, merket I.I.D. 1835, står på Røsholt (Jordet) i Lardal. 4. Lars, f. 1804, d. 1824; ug. 5. Maren Katrine, f. 1807, g. 1833 m. Kristoffer Sørensen Pisserød ([[Solberg]]), se d.g. 6. Karen Olea, f. 1814, d. 1837; ug. 7. Johan, f. 1819, se ndfr., bnr. 1. Jørgen Larsen Skarsholt var en fremtredende mann i bygda. I 1813 ble han kretsforstander for Andebu kirke og i 1814 ble han sammen med Abraham Rolfsen Sukke valgt til å representere Andebu menighet på det møte hvor distriktets Eidsvollsmenn skulle utpekes. Jørgen solgte i 1826 halve gården for 800 spd. til eldste sønn Kristoffer Jørgensen (se videre bnr. 2) og i 1841 den annen halvdel for 1000 spd. og opphold, til samme (se videre bnr. 1).<br /> <br /> ===Bruk 2 ===<br /> Oppstod ved delingen av Skarsholt i 1741.<br /> <br /> ''Jakob Andersen'' 1741—56. F. 1689 på Askjem, d. 1758, g.m. Randi Kristoffersdtr. Hallenstvedt, f. 1691, d. 1755. Jakob eide også halve Nedre Horntvedt (hvor alle barna ble født) og Bruk 3 på [[Vestre Hotvedt]] (se d.g.), og de fire sønnene ble etter hvert eiere av farens gårder. 5 barn: 1. Hans, f. ca. 1716, g.m. Anne Olsdtr. Flatnes; overtok 1753 Horntvedtgården etter faren. 2. Kristen, f. ca. 1718, d. 1745, se [[Vestre Hotvedt]], Bruk 3. 3. Anders, f. ca. 1720, se [[Vestre Hotvedt]], Bruk 3. 4. Mads, f. ca. 1725, se ndfr. 5. Idde, g.m. Anders Nilsen [[Østre Hasås]] (se d.g.). Ved skiftet etter Randi sto boet i netto 523 rdl., og enkemannen Jakob overga hele boet til lik deling mellom alle barna, bortsett fra vel 50 rdl., som han beholdt til sine daglige utgifter. Barna solgte gården i 1756 for 224 rdl. til medarving<br /> <br /> ''Mads Jakobsen'' 1756—87. D. 1794, 67 år gl. Som omtalt under Bruk 1 tok Kristoffer Kristoffersen Haugen i 1758 hele Skarsholt tilbake på odel, og også Mads måtte da selge sin gård til ham, men da Kristoffer ombestemte seg, fikk Mads kjøpt gården tilbake s.å.. G. 1) 1756 m. Mari Arvesdtr. Gjelstad, d. 1758, 27 år gl.; 1 sønn sammen, som d. liten. G. 2) 1759 m. Signe Kristoffersdtr. fra N. Skjelland, f. 1741 på N. Holand, d. 1789 på Brekke i Arnadal. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1762, se ndfr. 2. Hans, f. 1765, d. 1782. 3. Jakob, f. 1767, overtok Brekke etter faren. 4. Mari, f. 1769. 5. Randi, f. 1775. Mads kjøpte 1786 Brekke i Arnadal og flyttet dit; solgte denne gården i 1791 til sønn Jakob og kom tilbake til Skarsholt, hvor han døde noen år senere. Skarsholtgården hadde han i 1787 for 700 rdl. solgt til sønn<br /> <br /> ''Kristoffer Madsen'' 1787—99. F. 1762, d. 1820 på N. Skjelland, g. 1784 m. enke Helvig Iversdtr. fra Hvitstein (hadde vært g.m. Ole Fransen), d. 1842, 77 år gl. De bodde de første par år på Hvitstein. 7 barn, hvorav 1 d. liten, de øvrige var: 1. Ivar, f. 1785 på Hvitstein, se [[Nedre Skjelland]], Bruk 1. 2. Henrik, f. 1790, se [[Askjem]], Bruk 2 a. 3. Sibille, f. 1793. 4. Hans, f. 1796, hadde gård på Rygg i Sem. 5. Mads, f. 1799 (tvilling), se [[Nedre Skjelland]], bnr. 2. 6. Berte, f. 1799, g. 1821 m. Nirild Gulliksen [[Vestre Haugan]] (se d.g.). Kristoffer kjøpte i 1799 N. Skjelland og flyttet dit. Skarsholtgården solgte han s.å. for 1899 rdl. til<br /> <br /> ''Abraham Jensen'' 1799—1817. Hadde tidligere hatt gård på [[Østre Nøklegård]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes). Makeskiftet i 1803 med Jørgen Larsen og kjøpte 1810 halvdelen av Knut Larsens eiend. (jfr. ovfr., Bruk 1). Han eide dermed ⅜ av Skarsholt. Abraham flyttet til [[Øvre Gjermundrød]] (se d.g., Bruk 2) og solgte Skarsholtgården i 1817 til Mikkel Bentsen (personalia, se [[Svindalen]]). Denne delte sin eiend. i tre og solgte 1819 ⅓ til naboen Jørgen Larsen, i 1822 ⅓ til sønn Tollef Mikkelsen (se bnr. 8) og s.å. ⅓ til Nils Jakobsen (se Bruk 2 a).<br /> <br /> ====BRUK 2 a.====<br /> ''Nils Jakobsen Bergan'' 1822—36. D. 1836, 62 år gl., g.m. Live Sivertsdtr., d. 1847, 66 år gl. 3 barn nevnes: 1. Jakob, f. 1806 i Stokke, se bnr. 7. 2. Anne Sofie, f. 1813, g.m. Ole Eriksen, se bnr. 9. 3. Hans Kristian, f. 1822, se bnr. 4. Etter Nils' død gikk den ene halvdel til enken Live (se bnr. 4), den annen til eldste sønn Jakob (se bnr. 7).<br /> <br /> == Bruksnumre ==<br /> ==='''Bruksnr. 1''' (skyld 54 øre).===<br /> Kalles '''Vesleeng'''.<br /> <br /> Bnr. 1 var opprinnelig en mye større gård og utgjorde etter delingen halvparten av Jørgen Larsens tidligere eiendom. Jørgen solgte denne halvpart i 1841 for 1000 spd. og opphold til sønn ''Kristoffer Jørgensen'' (personalia, se bnr. 2). Denne døde alt s.å., og enken Anne Anundsdtr. giftet seg igjen året etter m. ''Jakob Isaksen [[Bakke]]'' (se d.g., bnr. 1), som i 1843 solgte videre til Kristoffers yngste sønn<br /> [[Fil:265.001.001.jpg|mini| Vesleeng fra vest. Foto: Ruth Aas.]]<br /> ''Johan Jørgensen'' 1843—66. F. 1819, d. 1896 på Huseby i Tjølling. G. 1) 1845 m. Elen Sofie Jakobsdtr. Stålerød, f. 1824, d. 1863. 9 barn, hvorav 2 d. små (den ene var Jørgen, som 9 år gl. druknet i en brønn); de øvrige var: 1. Karl Johan, f. 1845. 2. Berte Lovise, f. 1848, g. 1873 m. skipstømmerm. Johan Albert Hanssen Kjærnes (u. Jarlsberg hovedgård), f. 1849. 3. Bredine, f. 1850. 4. Hella, f. 1852, g. 1874 i Lardal m. Knut Jakobsen Hildal, Bø i Telemark, f. 1846. 5. Lars Johan, f. 1857 (tvilling). 6. Martin, f. 1857. 7. Abraham, f. 1860. G. 2) m. enke Anne Pernille Olsdtr., Huseby i Tjølling, f. 1816, d. 1899. Johan Jørgensen skilte i 1847 ut og solgte bnr. 5 (s. d.) og i 1863 bnr. 6 (s. d.). Flyttet ca. 1865 til Huseby og solgte restparten av Skarsholt, bnr. 1 (bestod da bare av slåtteland) ved skjøte tgl. 1876 til<br /> <br /> ''Lars Iversen'' 1876—1903. F. 1826 i S. Slettingdalen, d. 1903. Hadde tidligere bodd i Svindalen, på Ådne og i Ambjørnrød. G. 1) 1853 m. Elen Marie Torgersdtr., f. 1830 i V. Nøklegård (Heia), d. 1870. 5 barn sammen: 1. Johan, f. 1853, skomaker. 2. Trine Johanne, f. 1857. 3. Kristian, f. 1860, se [[Østre Hotvedt]], bnr. 1. 4. Olava Mathilde, f. 1863. 5. Elen Lovise, f. 1866, g. 1898 m. Anton Kristoffersen Ambjørnrød, f. 1873; de flyttet snart til V. Nes i Sandar. G. 2) 1873 m. Karen Elisabet Larsdtr. Skarsholt, f. 1846 (dtr. av Lars Sørensen), d. 1919 i Holmen (V. Skorge). 4 barn sammen: 6. Elise Andrine, f. 1873. 7. Lena Sofie, f. 1877, g. 1901 m. Oskar Sørensen Holmen ([[Vestre Skorge]]), se d.g. 8. Elen Marie, f. 1878. 9. Martin, f. 1885, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1912 solgte Lars' enke og arvinger bnr. 1 for kr. 1500 til sønn<br /> [[Fil:265.001.002.jpg|mini| Inga og Martin i kammerset. Foto: Ruth Aas.]] <br /> Se også flere bilder her; [[medium:265.001.004.jpg|Vesleeng fra vest, fra elvesiden]] og [[medium:265.001.003.jpg|Inga og søstra Sigrid Berg på bislaget.]] [[Sigurd Aas]] har i 2019 laget en liten fortelling som en kan lese her om Vesleng på 1950-60 tallet.<br /> <br /> ''Martin Larsen'' 1912—60. F. 1885, d. 1962, g. 1911 m. Inga Løverød, f. 1887 i N. Slettingdalen, d. 1972. Ingen barn. Larsen solgte bnr. 1 i 1960 for kr. 10 000 til<br /> <br /> ''Agnes Ravndal'' 1960—70. F. 1904, g. 1947 m. forpakter (på bnr. 5) Trygve Ravndal fra Stulen, f. 1898, d. 1970; ingen barn sammen. Ravndal hadde tidligere vært g.m. Klara Lovise Folvik fra Stokke, f. 1898, d. 1981; ektesk. oppl. Se også Fossheim ([[Stulen]], bnr. 3), hvor videre personalia finnes. Agnes Ravndal kjøpte også bnr. 10, 11 og 12. <br /> <br /> Senere eiere: ''Torbjørn Ravndal'' (sønn av Trygve Ravndal i 1. ektesk.) ''1970—72'', <br /> ''Jenny Tveitan'' (søster av Agnes Skarsholt, se [[Vestre Skorge]], bnr. 5) ''1972—73'', og fra 1973 <br /> <br /> ''Gunnar Skarsholt'' 1973—2021. Maskinfører, f. 1944 (jfr. [[Andebu prestegård]], bnr. 25), g.m. Grete Lurås fra Botne, f. 1944 (datter av Ragnhild og Thomas Lurås). Barn: 1. Mona Skarsholt f. 1970, gm. Kåre Indrøy, de er bosatt i Stjørdal (barn: Vegard Skarsholt Hotvedt, Jørn Indrøy og Evy Indrøy.) 2. Jon Ole Skarsholt, f. 1974, d. 2004. Solgt i 2021 til <br /> [[Fil:Kart 65-2 Skarsholt.jpeg|mini|200px|Gårdskart over bruksnr. 1 fra skogoglandskap.no]]<br /> <br /> ''Hans Halvor Røyne'' og ''Jeanette Adelén Myhre'' 2021–. Hans Halvor f. 1974 og Jeanette Adelén f. 1975. Jeanette har følgende barn med Knut Elgesem: 1. Aleksander, f. 1998, 2. Glenn Andreas, f. 2004<br /> <br /> Det tidligere bnr. 1 (bare Vesleeng) som Lars Iversen og Martin Larsen eide, var på 20 mål jord og hadde ingen skog. Det ble i 1968 formelt sammenføyd m. bnr. 10, 11 og 12, under betegnelsen bnr. 1. Det forenede bruket har en samlet matrikkelskyld på mark 1,35. Gården har 75 mål innmark og 60 mål skog. En utslått syd for gården heter «Skifte» (eller «Skimte»?); der skiftet de på med slåtten annethvert år.<br /> <br /> '''Bebyggelse:''' Framhus, uthus, bryggerhus. Har hatt smie; den ble flyttet til Hotvedt ca. 1904 av Kristian Larsen. Vann innlagt til uthusene i Vesleeng i 1925, til framhuset i 1959. Treskemaskin og rensemaskin. Har hatt hestevandring.<br /> <br /> '''Antikviteter:''' Hengeskap fra 1827, hjørneskap fra 1830.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 2 kuer og ungdyr.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2013 ====<br /> <br /> Vesleeng er sammenslått med bruksnr. 10 Vinterrønningen og flere andre bnr. se nedenfor.<br /> Bruksnr 1 har i dag i følge Gårdskart 79 mål jord, 155 mål skog og 8 mål annet areal.<br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Husene i Vesleeng er falt ned. Husene i Vinterrønningen hvor eier Gunnar Skarsholt bor er restaurert. Et tilbygg på 20 m² ble satt opp i 1981. I 1980 ble det satt opp ny driftsbygning på 226 m². Det gamle bryggerhuset ble revet i 1980. Nytt bryggerhus på 160 m² ble satt opp i 1985.<br /> * '''Drift:''' Fra 1995 er jorda forpaktet bort.<br /> <br /> === '''Bruksnr. 2''' (skyld mark 2,57). ===<br /> <br /> Opprinnelig den halvdel av Jørgen Larsens gård som han i 1826 solgte til sønn<br /> <br /> ''Kristoffer Jørgensen'' 1826—38. F. 1799, d. 1841, g. 1834 m. Anne Anundsdtr. fra V. Flåtten, f. ca. 1802 i Kviteseid, d. 1870 på Bakke. Ektesk. barnløst. Kristoffer solgte bnr. 2 i 1838 for 1200 spd. til flg. bruker, eide et års tid en gård på V. Håkestad i Tjølling og kjøpte så 1841 bnr. 1 (s. d.) av faren.<br /> <br /> ''Nils Iversen'' 1838—76. F. 1813 på V. Hasås, d. 1894 på Kolkinn, g. 1840 m. Margrete Hansdtr. Skoli, f. 1816, d. 1892. 7 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Berte Johanne, f. 1841, g.m. Abraham Kristensen [[Kolkinn]] (se d.g., bnr. 2). 2. Ivar, f. 1843, se ndfr. 3. Else Marie, f. 1846, g. 1) m. Olaus Larsen Kolkinn, 2) m. Lars Johan Henriksen [[Kolkinn]] (se d.g., bnr. 1). 4. Hans, f. 1854, se [[Gulli]], bnr. 1. Nils kjøpte i 1847 2 jordstykker fra bnr. 5. I 1848 kjøpte han også bnr. 3 (s. d.) og ca. 1865 bnr. 4 (s. d.). Bnr. 3 og 4 har senere fulgt bnr. 2. Han flyttet til [[Gulli]] (se d.g., bnr. 1) og solgte Skarsholtgården ved skjøte tgl. 1876 til sønn<br /> <br /> ''Ivar Nilsen'' 1876—1918. F. 1843, d. 1920, g. 1874 m. Else Regine Andersdtr. Snappen, f. 1851, d. 1917.[[Fil:Ivar og Regine Skarsholt.jpg|mini|Ivar Skarsholt og h. Regine Skarsholt, f. Snappen; datteren Inga på fanget.]] Alle sønnene ble sjøfolk og hvalskyttere. 11 barn: 1. Mina Karoline, f. 1874, g.m. Kristian Henriksen Struten (personalia, se [[Vestre Haugan]], bnr. 1). 2. Alma Marie, f. 1876, d. 1961, g. 1903 m. gbr. Bernt Jakobsen Skåtan i Hvarnes, f. 1876, d. 1956. 3. Nils, f. 1877, se ndfr. 4. Johan, f. 1879, g.m. Hilda Solbakken, se [[Stålerød]], bnr. 10; Johan reiste til Amerika, d. der. 5. Klara Elise, f. 1881, g. 1909 m. Anton Kolkinn, Åsen. 6. Hans, f. 1883, utvandret til Amerika. Han ble i 1911 i Hull av USA's president tildelt diplom og gullmedalje fordi han hadde reddet folk i havsnød fra en amerikansk skonnert, mens hans skip, en engelsk steamer, var på vei til Belgia. 7. Anders, f. 1885, se ndfr. 8. Laura Andrea, f. 1887, g. 1911 m. sageier Anton Trolldalen (se [[Askjem]], bnr. 12). 9. Inga Elise, f. 1889, d. 1967, g. 1926 m. gbr. Martinius Askelien (Haugen) i Hvarnes, f. 1875?, d. 1938. 10. Erling, f. 1893, hvalskytter, g.m. Ester Stange fra Tønsberg, f. 1889, d. 1967; bosatt Tønsberg. 11. Trygve, f. 1898, styrm., ug.; bosatt i Durban og d. der i 1958. Ivar Nilsen kjøpte i 1887 også bnr. 7 (s. d.). Han solgte i 1916 bnr. 2, 3 og 4 for kr. 17 000 til sønnene Nils og Anders og i 1918 bnr. 7 for kr. 1000 til de samme. Iflg. begjæring av 1918 ble bnr. 3, 4 og 7 sammenføyd med bnr. 2 under betegnelsen bnr. 2, med skyld mark 6,53. Det nye bnr. 2 ble delt i 1918, idet bnr. 13, Sørli (s. d.) ble utskilt og overtatt av Nils Iversen, mens resten av bnr. 2 ble overtatt av<br /> [[Fil:065.002. Anders Iversen Skarsholt.jpg|mini|Anders Iversen Skarsholt . Bildet tatt ca. 1920]]<br /> ''Anders Iversen'' 1918—32. F. 1885, hvalskytter, d. 1932, g. 1917 m. Henny Trolldalen, f. 1894, d. 1930. 4 barn: 1. Rønnaug, f. 1918, g. 1941 m. Henry Olav Gallis, f. 1912 i Skjee; bopel Fagertun, N. Sem i Sandar. 2. Ivar, f. 1920, se ndfr. 3. Ambjørg, f. 1922, g. 1946 m. Arne Roald Flaatten; personalia, se [[Vestre Flåtten]]. 4. Hans Henry, f. 1930, sjøkaptein, f.t. overstyrm.; bosatt Sandefjord. Anders Iversen kjøpte i 1930 også bnr. 6 (s. d.). Nils Iversen tilskjøtet i 1932 sin andel i bnr. 2, verdsatt til kr. 5500, til Anders Iversens og hustrus dødsbo, mens dødsboet tilskjøtet Nils boets andel i bnr. 13, verdsatt til kr. 3500. Ved skifteskjøte av 1933 ble bnr. 2 og 6 for kr. 30 000 overdratt til de 4 barna i fellesskap med rett for eldste sønn Ivar Skarsholt til ved fylte 21 år å overta gården.<br /> <br /> Fra 1933 til 1947 var bnr. 2 og 6 bortforpaktet til ''Paul Skjelland'', f. 1891 på N. Gjermundrød, d. 1974 (hans foreldre var Abraham Edvard Paulsen fra Hafallen i Hedrum og Olette Sofie f. Aadne). G. 1916 m. Karen Andrea Aadne, f. 1893. Barn: 1. Abraham, f. 1916, se [[Bråvoll]], bnr. 7. 2. Ole, f. 1919, arb. Husø Verft, g.m. Gunvor Lien fra Høyjord; bosatt Døvle. 3. Asbjørn, f. 1924. Skjelland forpaktet deretter Berg i Andebu bnr. 8 av Odd Gallis til 1954 og kjøpte året etter gård på N. Sem i Sandar, som sønnen Asbjørn har overtatt etter hans død.<br /> <br /> Anders Iversens barn solgte i 1947 bnr. 2 og 6 for kr. 42 000 til bror<br /> <br /> ''Ivar Skarsholt'' 1947—87. F. 1920, d. 1999, g. 1947 m. Ingrid Elise Torp, f. 1922 på V. Haugan, d 1985. Barn: 1. Anders, f. 1948, d. 2010, bosatt Skarsholt. 2. Bjørg, f. 1953, g.m. Anders Fadum i Sem, f. 1954. 3. Gerd, f. 1957, g.m. bygningsing. Jan Hoff fra Nøtterøy, f. 1954; bosatt se [[Torp]] bnr. 38. Ivar skarsholt solgte i 1987 gården til sønn<br /> <br /> ''Anders Kristian Skarsholt'' 1987—2010. F. 1948, d. 2010, ugift. Etter Anders' død i 2010 solgte søsterene gården i 2011 til<br /> <br /> ''Ellen Charlotte Horneman Sanhueza'' 2011—. F. 1963 i Trondheim. Ellen Charlotte er datter av Kirsti, f. 1938, og Christian Hornmann, f. 1930. De er bosatt i Arendal. Barn: 1. Martin Georg Aslak Stavne, f. 1993. 2. Randi Andrea Cecilie Stavne, f. 1995. Ellen Charlotte er almenpraktiserende lege i Siljan.<br /> <br /> Bnr. 2 og 6 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,17. Vel 100 mål innmark, ca. 500 mål prod. skog og ca. 80 mål knatter o.l.; mest granskog og beliggende øst for gården. Kulturbeite. Grasfrø avles til eget bruk. Har hatt sandtak. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov.<br /> <br /> '''Bebyggelse:''' Framhus, rest. 1928, uthus bygd ca. 1900, bryggerhus, garasje ved veien. På bnr. 6 framhus og uthus; uthuset nå revet. Det har stått hus bortpå haugen øst for gården for ca. 170 år siden. Oppr. trykkvannsledning av jernrør, senere trerør; i 1949 lagt jernrørsledning m. el. pumpe, boringsanlegg 1955. Hestevandring brukt til 1925, deretter el. motor. Treskemaskin, senere treskeverk. Potetopptaker sammen med Sørli fra ca. 1916. Melkemaskin.<br /> [[Fil:Skarsholt 65.jpg|mini|200px| Skarsholt bnr. 2]]<br /> '''Marknavn.''' I innmarken: Vestbakken, Bryggersekræ, Myræ, Brønnjorde, Fjøsdælen, Setoæ, Østigårdsekræ, Bjønnhøle, Ølleekræ, Haslevennæ, Eikebakken, Unnalennæ, Hageekræ, Vassengæ (ved elva). I utmarken: Enerhauen (eller Hauen), Fjøstomtæ (antagelig etter sommerfjøs), Klæggåsen, Kølstykkemyr; alt som er nevnt i utmarken hittil har vært kalt Kølstykke (det er flere kølabånner her), Dambekken, Langrønningen, Stillingsåsen, Kiønnemyr, Amurliæ, Kjønnåsen, Hvilingsta'åsen, Kaståsen, Lauvåsveien (veien langs skogen). I utmarken til bnr. 6: Himeskauen, Østskauen, Langemyr.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 3—4 ungdyr, 2 griser, 30 høns. '''Avling:''' 2000 kg hvete, 4—5000 kg havre, ca. 100 t poteter, et par mål kålrot.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2013 ====<br /> <br /> Eiendommen består i dag av flere bnr. se nedenfor. I 1983 ble bnr. 5 Feriehjemmet solgt og Ivar Skarsholt kjøpte deler av denne eiendommen. Eiendommen har i dag ifølge Gårdskart 137 mål jord, 720 mål skog og 19 mål annet areal.<br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Bryggerhuset ble revet 1999. Ny bygning ble satt opp som skulle benyttes til honningproduksjon. Denne bygningen er nå omgjort til staller for islandshester. Det ble lagt nytt tak på låven i 1988. Dette året kom det mye kram snø natt til første april og taket raste den natta. Anders Skarsholt og faren Ivar satt og spiste frokost. Da sier Anders: «Nei, nå må du se ut far, nå har taket på låven rasa». «Å nei, du lurer ikke meg, det er jo 1. april i dag», sa Ivar.<br /> * '''Drift:''' Det ble sluttet med kuer i 1977. Etter det blei det dyrket korn på eiendommen fram til Anders Kr. Skarsholt døde i 2010. I år 2000 startet Anders med bier og hadde på det meste 120 bikuber. Eieren fra 2011, Ellen Charlotte, driver med oppdrett av islandshest. Hun har i 2013 ca. 20 hester.<br /> <br /> === Bruksnr. 3 (skyld 79 øre). ===<br /> <br /> Denne eiend., bestående av to jord- og skogstykker, ble utskilt fra bnr. 5 i 1848 og solgt til ''Nils Iversen''. Parten, som i 1865 hadde 21 mål jord og noe skog, har senere fulgt bnr. 2 (s. d.).<br /> <br /> === Bruksnr. 4 (skyld 7 øre). ===<br /> <br /> Denne parten, bestående av 4 jordstykker og et skogstykke, ble utskilt 1837 fra Bruk 2 a (s. d.) og overtatt av Nils Jakobsens enke ''Live Sivertsdatter''. Etter hennes død 1847 gikk parten over til sønn ''Hans Kristian Nilsen'' (personalia, se bnr. 5). Han solgte i 1863 til ''Abraham Nilsen'' (personalia, se bnr. 5), som et par år senere solgte parten til ''Nils Iversen''. Bnr. 4 følger senere bnr. 2.<br /> <br /> Parten hadde i 1865 7 mål jord; ingen skog.<br /> <br /> === Bruksnr. 5 (skyld mark 1,31). ===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1847. Utgjorde halvparten av Johan Jørgensens tidligere gård. Johan solgte bruket i 1847 til ''Erik Kristensen [[Østre Hallenstvedt]]'' (se d.g., bnr. 8, hvor personalia finnes), som s.å. solgte to jordstykker til Nils Iversen og året etter skilte ut og solgte bnr. 3 (s. d.) til samme kjøper. Erik makeskiftet i 1849 resten av bnr. 5 mot bnr. 10 (Vinterrønningen), s. d., til<br /> <br /> ''Hans Kristian Nilsen'' 1849—63. F. 1822, g.m. Gunhild Marie Kristensdtr. Hvitstein, f. 1828. Barn f. på Skarsholt: 1. Anne Lovise, f. 1850. 2. Maren Olea, f. 1852. 3. Hella, f. 1854. 4. Nils Kristian, f. 1856. Hans Kristian kjøpte i 1857 et bruk på S. Sem i Sandar og flyttet dit. Han solgte i 1863 bnr. 5 (og 4) til<br /> <br /> ''Abraham Nilsen'' 1863—ca. 96. F. 1830 i Håv (Ø. Hasås), skolelærer og gbr., d. ca. 1896, g. 1861 m. Anne Sofie Kristensdtr., f. 1829 i Kleppanmoen, d. 1881. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Inger Andrine, f. 1862. 2. Katrine Marie, f. 1866. 3. Karen Helene, f. 1871. Se også Kulturbindet, s. 464. Abraham solgte ca. 1865 bnr. 4 til Ivar Nilsen, og bnr. 4 følger senere bnr. 2 (s. d.). Arvingene etter Abraham og Anne Sofie solgte i 1897 bnr. 5 for kr. 3000 til ''Anders Abrahamsen [[Bakke]]'' (se d.g., bnr. 5, hvor personalia finnes), som ved skjøte tgl. 1911 solgte Skarsholtgården for kr. 4300 til slakter ''Peder Skår'' fra Geithus. I 1912 ble utskilt bnr. 12 (s. d.). Skår solgte i 1912 videre for kr. 4600 til konsul ''H. J. Ørsted-Falck,'' Tønsberg, som i 1926 for kr. 17 000 solgte til ''Hartvik Olsen.'' Han flyttet til [[Øvre Skjelland]] (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes) og solgte bnr. 5 i 1937 for kr. 18 500 til ''Tønsberg Bygningsarbeiderforening.''<br /> <br /> Bnr. 5 har 30 mål innmark og 170 mål skog, beliggende øst for gården, delt i to stykker. Heimehavna ligger vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Ny utvei bygd i 1913.<br /> <br /> '''Bebyggelse:''' Framhus bygd ca. 1900 (forrige framhus brant), bryggerhus ca. 1920 (det forrige brant), uthus bygd nytt 1948, sommerfjøs. Nytt vannanlegg 1957 sammen med Ivar Skarsholt. Har hatt hestevandring, nå el. motor.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 2 kuer og ungdyr. Avling: Ca. 2000 kg korn, 40— 50 t poteter.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2013 ====<br /> Bebyggelsen med fem mål tomt ble i 1983 fradelt og fikk nytt bnr., 17 se nedenfor. Jord og skog ble delt mellom bnr. 1 og bnr. 2 se ovenfor.<br /> <br /> === Bruksnr. 6 (skyld mark 1,34). ===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 og av Johan Jørgensen solgt til<br /> <br /> ''Abraham Jakobsen'' 1864—66. F. 1831 på Stålerød, d. 1881, g. 1859 m. Karen Marie Amundsdtr. fra pl. Lauvås u. Haugberg, f. 1834, d. som enke 1903 på Møyland. Barn: 1. Johan, f. 1862. 2. Anton, f. 1864, se [[Møyland]], bnr. 4. 3. Bredine Sofie, f. 1867, se [[Møyland]], bnr. 7. 4. Elise Andrine, f. 1870, se [[Møyland]], bnr. 7. 5. Edvard, f. 1873. 6. Ingvald, f. 1877, se [[Hvitstein]], bnr. 10. Abraham kom senere til [[Kleppanmoen]] (se d.g., Husmenn). Han solgte bnr. 6 i 1866 til<br /> <br /> ''Kristen Eriksen'' 1866—72. F. 1832 på Ø. Hallenstvedt, g. 1875 m. Berte Marie Nilsdtr. Skorge, f. 1837 i Skjee. De bodde senere en tid i Vinterrønningen (bnr. 10), som eides av Kristens far Erik Kristensen. Solgte 1872 bnr. 6 til<br /> <br /> ''Kristen Hansen'' 1872—84. Hadde tidligere hatt et bruk på [[Torp]] (se d.g., Bruk 1 a.a, «Oppistua», hvor personalia finnes). Kristen d. 1884, enken ''Elen Andrea Olsdatter'' satt med gården til 1897, da hun for kr. 2500 solgte bnr. 6 til<br /> <br /> ''Halvor Olsen'' 1897—1921. F. 1837 på Ådne, d. 1926, g. 1867 m. Karen Johanne Eriksdtr. fra Skaret i Hedrum, f. 1837, d. 1903. Hadde tidligere hatt gård på Nau i Hedrum og bodde deretter en tid i Sandar og Sandefjord. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Inga Karoline, f. 1868 på Nau, d. 1949 på Gravdal; ug. 2. Hella Amalie, f. 1869 på Nau, g.m. Ditlef Davidsen, se ndfr., bnr. 8. 3. Olaf, f. 1871 i Sandar, d. 1925, verkstedarb., g.m. Ingeborg Sofie Thorød fra Skjee, f. 1867, d. 1954; bosatt Sandefjord. 4. Ingemar, f. 1881 i Sandefjord, se ndfr. Halvor Olsen solgte bnr. 6 i 1921 til sønn<br /> <br /> ''Ingemar H. Skarsholt'' 1921—30. F. 1881, sjøm. og gbr., d. 1933 på Gravdal; ug. Solgte 1930 for kr. 14 250 til ''Anders Iversen Skarsholt'', eieren av bnr. 2, som bnr. 6 senere følger.<br /> <br /> Bnr. 6 var i 1865 på 39 mål jord og endel skog; de holdt 1 hest, 2 kuer og 2 sauer.<br /> <br /> === Bruksnr. 7 (skyld 40 øre). ===<br /> <br /> Utskilt 1837 fra Bruk 2 a (s. d.).<br /> <br /> ''Jakob Nilsen'' 1837—72. F. 1806 i Stokke, d. 1893 i Kirkerønningen (Lakskjønn, bnr. 2). G. 1) m. Katrine Marie Kristoffersdtr., d. 1864, 55 år gl. Barn: 1. Karen Anne, f. 1828, g. 1866 m. Lars Håvaldsen, f. ca. 1839 i Sverige. 2. Gunhild Marie, f. 1831, g.m. Lars Kristensen, se ndfr. 3. Nils Kristian, f. 1836. 4. Anders, f. 1844. 5. Elen Lovise, f. 1848, g. 1873 m. Ole Olsen, husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn). G. 2) 1869 m. Johanne Andrea Andersdtr. fra Kirkerønningen, f. 1827 i Bergs-Rønningen i Høyjord. 1 barn: 6. Nils Kristian, f. 1870, se Kirkerønningen ([[Lakskjønn]], bnr. 2). I 1874 ble utskilt bnr. 9 (Storengen), s. d. Jakob kjøpte Kirkerønningen og solgte 1872 bnr. 7 til ''Ivar Nilsen'' (eieren av bnr. 2, s. d.), som i 1874 solgte videre til Jakob Nilsens svigersønn<br /> <br /> ''Lars Kristensen'' 1874—77. F. 1828 på Gjermundrød, d. 1877. Hadde tidligere vært husm. på [[Gulli]] (se d.g., Husmenn) og deretter bodd i Askedal ([[Vestre Hotvedt]], bnr. 14, hvor personalia finnes). Etter Lars' død satt enken ''Gunhild Marie Jakobsdatter'' med gården til 1887 (hun d. 1922 på Nøklegård, 91 år gl.), da hun for kr. 1800 solgte bnr. 7 til ''Ivar Nilsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger. Fra bnr. 7 ble i 1887 utskilt bnr. 11 (s. d.), utgjørende et større skogstykke som ble lagt til bnr. 10 (Vinterrønningen), s. d.<br /> <br /> Bnr. 7 var i 1865 på 15 mål jord. De holdt 1 ku og 2 sauer.<br /> <br /> === Bruksnr. 8 Østre (skyld mark 1,80). ===<br /> <br /> Mikkel Bentsen solgte i 1822 denne tredjepart av sin eiendom (se Bruk 2) til sønn ''Tollef (Tolli) Mikkelsen'', som s.å. solgte videre til ''Helge Iversen Bettum''. Denne avhendet gården i 1824 for 500 spd. til ''Helge Jakobsen''; solgte igjen s.å. til ''Anders Ellefsen'', g.m. Mari Torstensdtr.; de fikk 1824 sønnen Tor. Ved auksjon i 1825 gikk gården for 401 spd. til Søren Kristensen (kom hit fra Pisserød ([[Solberg]]), s. d., hvor personalia finnes), som i 1832 solgte videre til sønn<br /> <br /> ''Lars Sørensen'' 1832—76. F. 1808, d. 1876, g. 1834 m. Anne Sofie Kristensdtr. Gjein, d. 1874, 62 år gl. 6 barn: 1. Elen Sofie, f. 1835, g. 1862 m. Johan Hansen fra pl. Brudal, se [[Torp]], bnr. 4 (Ø. Ambjørnrød), hvor personalia finnes. 2. Gullik, f. 1839, se [[Bakke]], bnr. 2. 3. Gunhild Sofie, f. 1843, g. 1876 m. em. Kristoffer Kristensen [[Halum]] (se d.g.). 4. Karen Elisabet, f. 1846, g. 1873 m. em. Lars Iversen Skarsholt, se ovfr., bnr. 1. 5. Maren Andrine, f. 1850, g. 1884 m. Hans Knutsen [[Østre Hotvedt]] (se d.g., bnr. 1). 6. Anne Lovise, f. 1854, g. 1876 m. Thore Thorsen [[Kleppanmoen]] (se d.g., bnr. 5). I 1849 ble utskilt bnr. 10 (Vinterrønningen), s. d. Etter Lars Sørensens død ble gården i 1876 solgt til<br /> <br /> ''Lars Gundersen'' 1876—85. F. 1840 i Damrønningen (V. Hotvedt, bnr. 23). G. 1) 1859 m. Maren Olea Gulliksdtr., f. 1832 på Årholt i Arnadal. Av barn nevnes: (1.) Andrine Marie, f. 1864 på Gjermundrød. G. 2) 1875 m. Else Andrea Andersdtr., f. 1840 på Gallis. 5 barn f. på Skarsholt, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 2. Maren Elise, f. 1877. 3. Gina Amalie, f. 1878. 4. Kristiane, f. 1880. 5. Lovise, f. 1885. Lars solgte i 1885 bnr. 8 for kr. 4000 til ''Anders Gundersen''. Ved auksjonsskjøte tgl. 1894 ble gården for kr. 3600 solgt til<br /> <br /> ''Ole Kristensen'' 1894—1910. F. 1849 i Svindalen, d. 1929 på Tveitan, g. 1886 m. Maren Andrea Johansdtr. Ljøsterød, f. 1859, d. 1938. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Kristian, f. 1886, se [[Tveitan]], bnr. 13. 2. Johan, f. 1894, se [[Tveitan]], bnr. 13. Ole flyttet til Tveitan, bnr. 13 og solgte ved skjøte tgl. 1910 Skarsholtgården for kr. 4000 til<br /> <br /> ''Ditlef Davidsen'' 1910—15. F. 1866, snekker, d. 1954, g.m. Hella Amalie Halvorsdtr. (se ovfr., bnr. 6), f. 1869 på Nau. Barn f. på Skarsholt: Anne Dorthea, f. 1908. Ditlef Davidsen flyttet til Hystad i Sandar og solgte ved skjøte tgl. 1915 bnr. 8 for kr. 8750 til konsul ''H. J. Ørsted-Falck,'' Tønsberg, som i 1928 for kr. 13 000 solgte igjen til ''Nils Iversen,'' eieren av Sørli, bnr. 13 (s. d., hvor personalia finnes), som bnr. 8 senere følger.<br /> <br /> Bnr. 8 hadde 70 mål innmark og ca. 260 mål skog.<br /> <br /> === Bruksnr. 9, Storengen (skyld 20 øre). ===<br /> <br /> Dette jordstykke på ca. 10 mål ble i 1847 utskilt fra bnr. 7 og av Jakob Nilsen solgt til svoger<br /> <br /> ''Ole Eriksen'' 1848—90. F. 1807 på Møyland (bror av Hans Eriksen Hynne), g. 1837 m. Anne Sofie Nilsdtr. Skarsholt (jfr. ovfr., Bruk 2 a), f. 1813, d. 1880. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Else Marie, f. 1837, g.m. Mathias Hansen Hynne; de kom til Klavenes i Sandar. 2. Anne Elisabet, f. 1840, g.m. Hans Mathias Henriksen [[Berge]] (se d.g., bnr. 2). 3. Karen Anne, f. 1844, g.m. Anders Klavenes-Rønningen. 4. Elen Marie, f. 1847, g. 1867 m. Hans Jakobsen Dammen ([[Vestre Hotvedt]], bnr. 6, hvor personalia finnes). 5. Maren Lovise, f. 1850, g. 1874 m. Hans Paulsen 1844 i Hedrum. 6. Olava Andrine, f. 1853, drev spiseforretning for arbeiderne på Framnæs mek. Værksted; ug. 7. Inger Martine, f. 1856, g. på Askjerød i Skjee. Ole Eriksen flyttet til Klavenes og solgte bnr. 9 i 1890 for kr. 500 og opphold (årlig verdi kr. 50) til ''Mathias Sørensen Brudal,'' som s.å. for kr. 900 solgte videre til ''Lars Johan Larsen'' Pisserød (Solberg), eieren av [[Solberg]], bnr. 1 (s. d.), som Storengen senere følger.<br /> <br /> === Bruksnr. 10 Vinterrønningen (skyld 50 øre). ===<br /> <br /> Utskilt 1849 fra bnr. 8 og av Lars Sørensen solgt til ''Hans Kristian Nilsen'' (personalia, se bnr. 5), som s.å. makeskiftet bnr. 10 (mot bnr. 5) til ''Erik Kristensen'' (fra [[Østre Hallenstvedt]], se d.g., bnr. 8, hvor personalia finnes). Erik solgte bruket i 1879 til<br /> <br /> ''Abraham Olsen'' 1879—94. F. 1834 på Ådne, snekker og gbr., d. 1920 på Tolsrød. Hadde tidligere hatt en gård på Nau i Hedrum. G. 1869 m. Sofie Amalie Fredriksdtr. fra Berganmoen i Hedrum, f. 1845. Barn: 1. Inga Bredine, f. 1870, se [[Tolsrød]], bnr. 6 (Svingen). 2. Ingvald, f. 1872, se Vestby ([[Torp]], bnr. 16). 3. Ole, f. 1875, smed, kom til Gravdal (se [[Bjuerød]], bnr. 2). 4. Anna Sofie, f. 1884. Abraham kjøpte i 1887 også bnr. 11 (s. d.). Han kom senere til Svingen ([[Tolsrød]], bnr. 6, s. d.) og solgte i 1894 bnr. 10 og 11 for tils. kr. 2000 til<br /> <br /> ''Johan Guttormsen'' 1894—1947. F. 1869 i Våtåsen (Ø. Hallenstvedt, bnr. 3), d. 1952, tømmerm. og gbr., g. 1890 m. Andrine Elise Andersdtr. Tolsrød, f. 1869, d. 1947. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Johanne Mathilde, f. 1892, g. 1917 m. Einar Rolstad, se [[Nomme]], bnr. 9. 2. Gunvald Anton, f. 1895, g. 1919 m. Gunvor Hotvedt, Åsgård. De flyttet til Skjee, hvor Gunvald d. 1933. Jfr. Åsgård og Fjelly ([[Andebu prestegård]], bnr. 11 og 25).[[Fil:Johan G. Skarsholt og h. Elise Skarsholt.jpg|mini|Johan G. Skarsholt og h. Elise Skarsholt]]3. Erling, f. 1899, se [[Skaug]], bnr. 8. 4. Alf, f. 1902, d. 1976, fangevokter på Sem kretsfengsel, g. 1928 m. Olga Kristine Christiansen, Ø. Nøklegård, f. 1900 i Rygge; bosatt Sem. 5. Agnes Marie, f. 1904, se ndfr. 6. Einar, f. 1907, gbr. og linjearb., g.m. Maren Bjønnes fra Skjee, f. 1909; bosatt Stokke. 7. Jenny Elise, f. 1910, g. 1934 m. Einar Tveitan, se Enga ([[Vestre Skorge]], bnr. 5). Johan G. Skarsholt satte opp mange bygg, bl.a. alle de nye skolene i Andebu i 1890-åra, og ledet byggingen av Solhaug ungdomslokale. Han solgte i 1947 bnr. 10 og 11 for tils. kr. 12 000 + husvær på livstid (verdi kr. 1000 for 5 år) til datter <br /> <br /> ''Agnes Ravndal,'' g.m. Trygve Ravndal; personalia, ''se bnr. 1'', som bnr. 10 og 11 senere følger og hvortil henvises for videre opplysninger.<br /> <br /> Bnr. 10 og 11 har en samlet matrikkelskyld på 60 øre. Gården har 40 mål jord og ca. 50 mål skog. Hage med frukttrær og bærbusker. El. motor fra ca. 1950. Hatt eget treskeverk.<br /> <br /> '''Bebyggelse:''' Framhus, uthus og bryggerhus.<br /> <br /> === Bruksnr. 11 (skyld 10 øre). ===<br /> <br /> Dette skogstykket på 50—60 mål ble utskilt fra bnr. 7 i 1887, av Ivar Nilsen for kr. 350 solgt til ''Abraham Olsen'' (personalia, se bnr. 10) og lagt til det egentlige Vinterrønningen. Parten følger senere bnr. 10.<br /> <br /> === Bruksnr. 12, Akerløkken (skyld 22 øre).===<br /> <br /> Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt 1912 fra bnr. 5 og overtatt av [[Margit Gjermundrød]] som hadde arvet det etter sine foreldre Olga og Anders Ellefsrød (jfr. Bakke, bnr. 5). Hun solgte parten ca. 1950 for kr. 3500 til ''Agnes Ravndal'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 12 ble i 1968 sammenføyd med bnr. 1 (s. d.). Stykket ble siden byttet bort med en part av Vesleeng (bnr. 1), og det eies nå av ''Rolf Stenseth'' (se bnr. 13).<br /> <br /> === '''Bruksnr. 13''', Sørli (skyld mark 2,70). ===<br /> <br /> Utskilt fra (det nye) bnr. 2 (s. d.) i 1918 og overtatt av<br /> <br /> ''Nils Iversen'' 1918—47. F. 1877, d. 1963, g. 1908 m. Andrine Lovise Mathiasdtr. Torp, f. 1883, d. 1966 på Dreng i Tjølling. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Anna Helene, f. 1915 på Torp, g.m. maskinist Arnt Wegger, f. 1911, d. 1969; bosatt Los Angeles. 2. Ragna Elise, f. 1919, g.m. John Hovde fra Telemark, f. 1911 (faren Torkel Hovde forpaktet en tid Vestby); nå bosatt Nedre Dreng i Tjølling. Nils Iversen bygde husene i Sørli. Alt 17 år gl. reiste han på bottlenose-fangst, farte også med seilskuter et par år. Tok styrmannseksamen, gikk så over i hvalfangsten, var først noen år skipper på hvalbåt og deretter hvalskytter i 21 sesonger. Iversen, som i 1928 også hadde kjøpt bnr. 8 (s. d.), solgte i 1946 bnr. 13 og 8 for tils. kr. 70 000 + bruksrett til et skogstykke, husvær m.v., til<br /> <br /> ''Rolf Stenseth'' 1946—89. F. 1917 i Sandefjord, d. 2000, g.m. Kari Kirstine Grini, f. 1924 i Hamar, d. 2008; hun er sosialsjef i Andebu. Barn: 1. Per, f. 1948, sjåførlærer; bosatt Sandefjord. 2. Inger Marie, f. 1950, g.m. bygningsing. Per Hartvig Pedersen, f. 1948; bosatt Sandefjord. 3. Gerd, f. 1957, sykepleier, g.m. Ole Jørgen Lønne, f. 1954; bosatt Sandefjord. Stenseth har også en skogeiendom i [[Svindalen]] (se d.g., bnr. 1, 3, 15 og 16). Rolf Stenseth solgte i 1989 gården til sønn<br /> <br /> ''Per Stenseth'' 1989—2026. F. 1948, g.m. Vigdis Larsen, f. 1962 i Tønsberg. Barn: 1. Marius f. 1983, 2. Martin f. 1987, d. 2006. Per selger til<br /> <br /> ''Dag Magnus Gabrielsen'' 2026–. F. 1998, samboer med Malin Asheim Monge f. 1997.<br /> <br /> Bnr. 13 og 8 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,50. Gården har ca. 100 mål jord og ca. 550 mål skog, beliggende for størsteparten øst for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. <br /> <br /> '''Bebyggelse:''' Framhus bygd 1921, rest., uthus ca. 1955 (det gamle som brant, var bygd 1924), hønsehus, 2 garasjer. Vann innlagt 1922. El. motor, eget treskeverk.<br /> [[Fil:Skarsholt bnr. 13.jpg|mini|200px|Sørli bnr. 13]]<br /> '''Marknavn.''' I innmarken: Finnbekken, Finnevennæ (på vestsiden av bekken, det skal engang ha bodd en finne her), Laevennæ, Storekræ, Kyllingekræ, Østvennæ, Vestvennæ, Sa'dælen (har stått sag og kvern der), Bruknatten, Storeng, Åkerlykkjæ; i utmarken: Kølstykke (har vært kullmile der), Dammen (var engang dyrket), Damasen, Kjønne, Kjønnåsen.<br /> <br /> Ei stor furu, «Kølstykkfurrua», sies å holde 4,2 m³.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 1 okse, 2 ungdyr, r gris, 20 høns. ''Avling:'' 10 t hvete, 4 t havre, 50 t poteter.<br /> <br /> I «Skarsholt-stua» (også kalt «Pernille-stua») bodde ca. 1890 ''Karen Amundsdatter'', enke etter Abraham Jakobsen (se bnr. 6), og hennes yngste sønn Ingvald. Rundt huset var ei løkke, som fins ennå, og de hadde ei ku.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2013 ====<br /> Sørli har i følge Gårdskart 60 mål jord, 1191 mål skog og 4 mål annet areal. Dette er medregnet skogen som Rolf Stenseth i 1950 kjøpte av sin far Marcus Stenseth i Svindalen. Se [[Svindalen]] g.nr. 68, bnr. 3.<br /> <br /> * ''' Bebyggelse: ''' Driftsbygningen ble rettet opp og fikk nytt tak i 1990. Framhuset ble ferdig restaurert i 2012.<br /> * '''Drift:''' Jorda er forpakta bort.<br /> <br /> === Bruksnr. 14, Soltun ===<br /> Dette er gårdstunet til tidligere bnr. 6 se ovenfor. Huset ble tidligere kalt Karolinestua etter Inga Karoline som bodde her på 1940-tallet (se bnr. 6 ovenfor).<br /> Tunet ble i 1952 kjøpt av <br /> <br /> ''Alf Haugerød'' 1952—1985. Alf Haugerød solgte i 1985 til sønn <br /> <br /> ''Arne Haugerød'' 1985—1987. Han solgte huset videre i 1987 til <br /> <br /> ''Arild Håvard Sæther'' 1987—2009. I 2009 solgte han eiendommen til<br /> <br /> ''Christoffer Sjøblom Bjørndalen'' og ''Kristine Gjersøe Fagelund'' 2009–. Christoffer f. 1977 på Tjøme, Kristine f. 1984. Barn: 1. Andor, f. 2010. 2. Brage, f. 2011.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2013 ====<br /> I 2000 ble det bygget ny garasje på eiendommen. Den er nå under ombygging til bolighus.<br /> <br /> === Bruksnr. 15, Skimtet ===<br /> Skimtet er et jordstykke i Vesleeng og er slått sammen med bnr. 1.<br /> <br /> === Bruksnr. 16, Furuheim ===<br /> <br /> Eiendommen ble i 1970 overdratt til <br /> <br /> ''Jenny Tveitan'' 1970–93. (Se også bnr 1). I 1993 solgte hun eiendommen videre til <br /> <br /> ''Oliver Emil Johansen'' 1993–2000. Eiendommen ble i 2000 overdratt til <br /> <br /> ''Emil Johansen'' 2000–. Emil Johansen Silk overdro andel av eiendommen til ''Linda Silk'' i 2013.<br /> <br /> === Bruksnr. 17, Feriehjemmet ===<br /> [[Fil:Anne Bjørnstad.jpg|mini|Anne Bjørnstad i hagen]]<br /> Eiendommen er det tidligere tunet til bnr. 5. Dette ble fradelt og i 1983 solgt til<br /> <br /> ''Jan'' og ''Anne Bjørnstad'' 1983—. Jan, f. 1953, d. 2026, gift med Anne Oseberg, f. 1959. Barn: 1. Hans Petter f. 1979. 2. Marthe, f. 1981. 3. Jostein, f. 1996. 4. Jardar, f. 1996.<br /> <br /> Jan og Anne er fra Tønsberg, men ønsket seg et sted utenfor boligfelt. De kjøpte derfor bnr. 17 og flyttet inn våren 1983. Huset var i dårlig forfatning og de startet men å legge om taket på grunn av lekkasje. At huset var dårlig isolert oppdaget de fort første vinteren. De fyrte opp syv favner ved og tilbrakte mye tid foran ovnen for å holde varmen. Etter hvert ble huset restaurert. Nytt kjøkken ble bygget de fikk inne-do, vaskerom og nytt bad. Husene er kledd om og isolert. Veien ble lagt om utenom gårdstunet.<br /> <br /> Jan har i mange år drevet med hundekjøring. Den første huskyen kjøpte de i 1984 og de har i perioder hatt opp til 28 hunder. De har også hatt hest og høner på gården. Forsøk med ender, gjess og kalkuner har det også blitt.<br /> <br /> == Husmenn ==<br /> <br /> Det er rester etter hus østpå haugen, ca. 200 m fra husene på bnr. 2, og det menes at det her kan ha vært husmannsplass. Nå lagt til innmarken.<br /> <br /> ''Svend Jørgensen'' fra Ådne, f. 1666 (senere i Trolldalen), oppga i 1737 å ha vært husm. på Skarsholt i 18 år.<br /> <br /> ''Peder Knutsen'' Skarsholt-''eie'' og h. fikk 5 barn i tiden 1719—32. Og i 1742 bor ''Søren Finnsen'' på Skarsholt-''eie''. — ''Johannes Lykkja'' u. Skarsholt og h. Ragnhild fikk 1767 datteren Idde.<br /> <br /> Husm. ''Anders Halvorsen'' og h. Åse Larsdtr. fikk 1819 datteren Anne Karine.<br /> ''Nils Andersen'' er husm. på Skarsholt ca. 1820; g.m. Anne Andersdtr. Var deretter husm. på [[Halum]] (s. d.) og kjøpte så S. Askedal ([[Vestre Hotvedt]], bnr. 14, se d.g., hvor personalia finnes).</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Skarsholt&diff=19944 2026-06-13T13:08:07Z

<p>Kristaga: </p> <hr /> <div>'''65 Skarsholt'''<br /> <br /> '''Navnet,''' som uttales ''ská'rsælt'', er en sammensetning av ''skar'' og ''holt'' «liten skog».<br /> <br /> '''Bålag:''' Slettingdalen, Solberg og Skarsholt, tidligere også Ådne og Bakke.<br /> <br /> '''Skylden.''' Skarsholt var fra gammelt regnet for ødegård, men hadde stor skyld: 3 bpd. smør, 4 høns og 1 skill. I 1667-matrikkelen satt opp til halvgard, med skyld 3 bpd. 1 mk. smør og 2 lispd. tunge. Sag- og kvernfossen ble i 1681 taksert særskilt til 1 ½ lispd. tunge. 1838: 7 daler 1 ort 5 skill. 1888 og 1904: 12 mark 54 øre.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd<br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1657<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 5<br /> | | 3<br /> | | 5<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> | 1<br /> | | 2<br /> | | 6<br /> | | 4<br /> | | 8<br /> | | 34<br /> | | Sår 8 t,&lt;br \&gt;trær 2 t<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> | 1<br /> | | 2<br /> | | 13<br /> | | <br /> | | 8<br /> | | 40<br /> | | 1 skj. hvete,&lt;br \&gt;2 skj. bl.korn,&lt;br \&gt;11 t, 4 skj. havre<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1803<br /> | 3<br /> | | 1<br /> | | 5<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | 5 à 6 t<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1820<br /> | 2<br /> | | 2<br /> | | 12<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | 10 à 12 t havre<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> | 5<br /> | | 3<br /> | | 10<br /> | | <br /> | | 10<br /> | | <br /> | | ¼ t rug,&lt;br \&gt;¾ t bygg,&lt;br \&gt;10 t havre,&lt;br \&gt;5 t poteter<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> | 7<br /> | | 3<br /> | | 16<br /> | | <br /> | | 6<br /> | | 168 skpd.<br /> | | &amp;#8542; t hvete,&lt;br \&gt;¼ t rug,&lt;br \&gt;2 ½ t bygg,&lt;br \&gt;18 t havre,&lt;br \&gt;13 t poteter<br /> | | 6&lt;br \&gt;8&lt;br \&gt;6 à 8 &lt;br \&gt;3 à 4 &lt;br \&gt;3 à 4<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> | 8<br /> | | 3<br /> | | 18<br /> | | 13<br /> | | 13<br /> | | <br /> | | 1 t hvete,&lt;br \&gt;¾ t rug,&lt;br \&gt;2 &amp;#8540; t bygg,&lt;br \&gt;18 ¾ t havre,&lt;br \&gt;16 ½ t poteter,&lt;br \&gt;36 skålpd. grasfrø,&lt;br \&gt;¼ mål til andre rotfrukter<br /> | | <br /> |}<br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.''' <br /> * 1838: 5 <br /> * 1888: 11<br /> * 1904: 11 <br /> * 1950: 13<br /> <br /> '''Antall personer.''' <br /> * 1711: 4. <br /> * 1801: 13. <br /> * 1845: 28. <br /> * 1865: 31. <br /> * 1891: 30.<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> * 1667: Det meste av skogen av vådeild oppbrent, men noe gran igjen til sagtømmer. Noe rydningsjord, som oppsitteren er pålagt å opprydde. Også pålagt å plante humlehage. <br /> * 1723: Skog til husfornødenhet, litt sagtømmer og noe smålast; fehavn hjemme. Temmelig god jordart, til dels skjærlendt. <br /> * 1803: Skog til husbehov og havn. Grunnlendt jord. <br /> * 1820: Skog endel til salg. Havn god. Lider av vannflom. Tungvint gård. <br /> * 1865: Jorda av varierende beskaffenhet. De fleste bruk har nok havn til besetningene. Lider av vann. Frostlendt.<br /> <br /> '''Sag og kvern.'''<br /> <br /> Skarsholt hadde ei lita sag, som i 1639 var «nyligen bygd». Skuren var ikke stor, de første åra 100—200 bord, i 1643 bare 60 bord. I 1645 er saga nedlagt, men i 1661—62 skar de tils. 720 bord. Den kom i 1688 blant de «reduserte» sager, og skuren var lenge ubetydelig. I 1720 står saga «øde», i 1721 skar de bare 30 bord, i 1722 50, og i 1724 ingenting, og det heter at saga bare kunne brukes ved stor flom. I 1741 fikk oppsitterne en bevilling på 480 bords årlig skur.<br /> <br /> I 1816 var det ''besiktelse'' på saga. Den hadde ett blad. Vassdraget var en bekk med utilstrekkelig vann vår og høst, for attholdsdammen gir, når den er full, bare ½ dags skur. Skogen var som andre i egnen medtatt av hugst. Fremmed tømmer levertes ikke, p.g.a. vassdragets ringe betydning. Det årlige kvantum ble satt til 4 tylfter tømmer.<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> == Eiere ==<br /> <br /> Fra gammelt var to smålodder i offentlig eie: 4 høns tilhørte kronen og 1 skill. Andebu kirke. Kronens part fikk Anders Madsen i pant i 1659, og i 1663 kjøpte Madsen den av kongen; parten eides av Madsens arvinger til ca. 1730, da den er ervervet av oppsitteren.<br /> <br /> Hovedlodden var lenge i andre bønders eie. Gjurd Rørkoll eide 1617 2 bpd. 9 mk. smør, og i 1624 har Enner Rørkoll 2 bpd. I 1635 har lensmann Jakob Kjærås overtatt hovedlodden, som nå i over 50 år tilhørte ham og hans arvinger. Enken Else, datteren Sara og svigersønnen Even Torp hadde den sammen. En mindre lodd ( ½ bpd. smør) tilhørte dog lenge oppsitteren. Evens sønn Nils overtok ca. 1675- Skarsholt, bosatte seg der og ble etter hvert eier av det hele, bortsett fra de små lodder som tilhørte Madsens arvinger og Andebu kirke. Nils Evenssøn solgte gården ca. 1696 til Kristen Knutssøn Haugberg, som flyttet hit, men alt i 1703 solgte tilbake til Nils, som nå bodde på Bråvoll. Alt året etter solgte han Skarsholt for 270 rdl. til hammermester Just Schiøller ved Hagnes. Denne solgte i 1715 gården tilbake igjen til Nils Evenssøn (nå i Bugården), som året etter avhendet den til Schiøllers sønn Anders Justsen. Anders bodde her til han døde ca. 1720. Lars Larsen Hørdalen, som ble g.m. Anders' svigermor (dennes 3. ekteskap), ervervet ⅓ i gården, som han i 1728 solgte til ste-svigersønnen klokker Erik Jørgensen Gåserød. Anders' eldste sønn Frans, som eide en part i gården, bodde her utover i 1730-åra.<br /> <br /> '''To odelssaker.'''<br /> <br /> Erik klokker ønsket å innløse også de øvrige 2/3 av Skarsholt, og anla i 1736 odelssak mot Anders Justsens arvinger. Han mente han var odelsberettiget, da hans mor var datterdatter av Jakob Kjærås og altså søskenbarn til Nils Evenssøn. Erik tilbød 325 rdl. (som han medbrakte i retten «i 9 punger i adskillige sorter mynt»), men motparten ville ikke ta imot dem, da de mente han først fikk bevise sin rett.<br /> <br /> Ved dommen, som falt på Kverne 15/10 1736, fikk Erik medhold. Retten fant at han hadde godtgjort sin odelsrett både til de 2/3 og til den ⅓ han eide fra før, eiendommer som i sin helhet hadde vært Jakob Kjærås' odel. Motparten (Frans og Just Anderssønner) mente gården hadde vært i deres slekt i 20 år, men retten fant at det ikke var gått fullt så lang tid.<br /> <br /> Ved skjøte av 1737 kjøpte så Erik Jørgensen de 2/3 av Skarsholt for 325 rdl. av Anders Justsens arvinger.<br /> <br /> Alt samme år kom imidlertid Erik Jørgensen opp i en ny odelssak, anlagt mot ham av Kristen Kristoffersen V. Hallenstvedt. Han mente seg odelsberettiget som eldste sønnesønn av Kristen Evenssøn Hallenstvedt, som var bror av Nils Evenssøn. Han tilbød 450 rdl., som han hadde med «i adskillige punger», men pengene ble ikke mottatt. Ved dommen (på Tem 18/12 1737) ble Kristen frakjent odels- og innløsningsrett til Skarsholt. Han anket imidlertid til overbirkeretten, som i dom på Jarlsberg 8/8 1739 ga Kristen medhold. Han fikk rett til å innløse hele Skarsholt. Begrunnelsen lå særlig deri at Nils Evenssøn hadde eid Skarsholt i over 20 år, «til full hevds tid».<br /> <br /> Erik Jørgensen Gåserød solgte da samme år Skarsholt for 450 rdl. til Kristen Kristoffersen (personalia, se [[Vestre Hallenstvedt]]), som to år senere solgte videre til to, hvorved gården ble delt. Skarsholt er deretter for det meste selveiergods. Se ellers under Brukere.<br /> <br /> ==Brukere==<br /> Skarsholt var ett samlet bruk fram til ca. 1740.<br /> <br /> ''Reier'' er bruker 1593 og 1605, i 1611 og til 1624 Lars. Deretter enken til 1633. Fra 1639 til sin død 1668 var sønnen ''Ole Larssøn'' oppsitter. Han eide ½ bpd. smør i gården. 8 barn, hvorav flere d. små. Også to brødre, Hans (d. 1666) og Børge Larssønner, bodde her; de kalles «husmenn». I 1668 døde foruten Ole to jenter og to gutter på Skarsholt, deriblant Oles eldste sønn Lars, 24 år gl. Oles enke satt så med gården til ca. 1675, da den ble overtatt av en representant for den slekt som lenge hadde eid hovedparten i gården og som skulle bli en fremtredende mann både i og utenfor bygda,<br /> <br /> ''Nils Evenssøn'', som bodde her ca. 1675—96 som selveier og dessuten eide gården i to korte perioder etter 1700. Han var f. 1653 som tredje eldste sønn av Even Torp og dattersønn av lensmann Jakob Kjærås; d. 1717, 64 år gl., i Bugården ved Sandefjord. G.m. Idde Ingebretsdtr. Kolkinn, f. 1657. 3 døtre, som alle døde små. Nils eide i 1676 ikke mer enn halve Skarsholt og en lodd i Bråvoll. Man han økte raskt sitt gods, og i 1690 eier han foruten hele Skarsholt halvdelen i hver av gårdene Bråvoll, N. Ambjørnrød og V. Nøklegård, hele Stein, en betydelig part i Svindalen samt lodder i Rånnerud, Sørby og Voll i Våle og i Lensberg i Sem. Ca. 1696 solgte han som nevnt Skarsholt til Kristen Haugberg og flyttet til Bråvoll, hvor han bodde i henved 10 år. I 1698 kjøpte han også Stålerød, som han også drev. I 1703 solgte han Stålerød og i 1705 Bråvoll, begge til numedølingen Amund Eriksen. Også de fleste av sine smålodder annetsteds skilte han seg av med. Ved disse salg skaffet han seg betydelige midler. Se også ovfr. under Eiere. Han flyttet nå til Sandefjord, drev med gårdhandel og litt skipsrederi og lånte ut penger. Og i 1710 kjøpte han for 935 rdl. (meget rimelig!) den store gård Bugården i Sandar med underbruk og bosatte seg der i de flotte bygninger, hvor fogden Søren Herkules tidligere hadde residert. Nils Evenssøn raget i rikdom betydelig over alle Andebu-sokninger i sin samtid. I en rettssak i 1706 nevner et vitne at Nils «har brukt vadmels- og skinnklær hjemme, men har gått til kirken i kledeskledning og med parykk, som en annen smukk mann kunne gjøre». At han til tider kunne gå nokså hardhendt fram, viser de mange rettssaker mot ham i hans senere år. Ved skiftet etter Nils Evenssøn i Bugården sto boet i 2445 rdl. netto. Mere detaljer om ham, se L. Berg, «Andebu», s. 185—88, og L. Berg, «Sandeherred», s. 375—76.<br /> <br /> ''Kristen Knutssøn Haugberg'' (personalia, se [[Haugberg]], Bruk 1) eide og bebodde som nevnt Skarsholt fra ca. 1696 til 1703, da han solgte gården til Just Schiøller, som bodde på Gåsholt.<br /> <br /> I Schiøllers eiertid bodde ''Jens Olsen'' på Skarsholt, vel som Schiøllers leilending. Han lånte i 1707 67 rdl. av Nils Evenssøn mot pant i alle sine midler av løst og fast, kreaturer osv.; betalt tilbake i 1713.<br /> <br /> ''Anders Justsen'', sønn av Just Schiøller, drev Skarsholt som selveier fra 1716 til han døde ca. 1720. G.m. Sibille Fransdtr. Årholt, d. 1718 på Skarsholt. 6 barn: 1. Mari, f. ca. 1705. 2. Gunhild, f. 1706, g.m. Hans Kristoffersen M. Horntvedt i Skjee. 3. Frans, f. 1708, se ndfr. 4. Just, f. 1710, kom til Hvitstein (se bd. III, s. 720). 5 Berte, f. 1713, g. 1736 m. em. Jakob Amundsen [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2). 6. Kari, f. 1715, g.m. Frans Torstensen Bergan i Skjee. Etter Anders' og Sibilles død bodde de ennå umyndige barna foreløbig på Skarsholt. Eldste sønn ''Frans Andersen'' eide ⅓ i gården og var oppsitter her utover i 1730-åra. Etterat odelssaken (se ovfr.) i 1736 var gått ham og hans søsken imot, flyttet han til [[Hvitstein]] (se d.g., Bruk 2, med personalia), deretter til [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., Bruk 3, med flere personalia). Som omtalt ovfr. under Eiere, hadde så ''Erik klokker'' gården et par år, til også han måtte fravike den etter en tapt odelssak til fordel for ''Kristen Kristoffersen V. Hallenstvedt'', som i 1741 delte gården og solgte den ene halvdel til Gulbrand Åsmundsen Ø. Hallenstvedt (se Bruk 1), den annen halvdel til Jakob Andersen (se Bruk 2); prisen for hver halvdel var 298 rdl.<br /> <br /> === Bruk 1 ===<br /> <br /> ''Gulbrand Åsmundsen'' 1741—58. Hadde tidligere hatt gård på [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g., hvor personalia finnes); se også ndfr. Kristen Hallenstvedts halvbror ''Kristoffer Kristoffersen Haugen'' i Arnadal (g.m. Maren Katrine Vogn fra Fossnes) gjorde sin odelsrett gjeldende og fikk i 1758 kjøpt tilbake ''hele Skarsholt'' (altså både Bruk 1 og Bruk 2) for 800 rdl. Men da det ikke lyktes for ham å få avhendet sin påboende gård Haugen «med fordel», solgte han s.å. Skarsholt igjen, Bruk 1 tilbake til Gulbrand og hans sønn Kristoffer (se Bruk 1 a og Bruk 1 b), Bruk 2 (s. d.) tilbake til Mads Jakobsen.<br /> <br /> ====BRUK 1 a.==== <br /> ''Gulbrand Åsmundsen'' hadde så denne part fra 1758 til sin død 1763. Ved skiftet etter ham sto boet i 603 rdl. netto; blant løsøret var 1 kobberkjele 9 rdl., i kakkelovn 13 rdl., 1 kvinnesadel 2 rdl., 1 kirkeslede m. skrin 7 rdl. Enken Mari Gulbrandsdtr. giftet seg igjen m. Peder Andersen Ø. Gallis (se d.g.). Arvingene solgte bruket i 1764 for 254 rdl. til medarvingen Kristoffer Gulbrandsen, eieren av Bruk 1 b.<br /> <br /> ====BRUK 1 b.==== <br /> Kristoffer Gulbrandsen hadde denne part 1758—64, da han kjøpte også Bruk 1 a etter sin far. <br /> ''Kristoffer Gulbrandsen'' eide nå ''hele Bruk 1'' 1764—79. F. 1726 på Ø. Hallenstvedt, d. 1779. G. 1) m. Goro (Guro) Knutsdtr., d. 1766, 37 år gl. 3 barn sammen, hvorav 1 vokste opp: (1.) Mari, f. 1762. g. 1780 m. Søren Halvorsen, se ndfr. G. 2) m. Mari Olsdtr. fra Skorge. 6 barn sammen, hvorav 3 døtre vokste opp: 2. Anne, f. 1773, g. 1794 m. Martinius Olsen Bakken, se ndfr. 3. Berte, f. 1775, g. 1796 m. Jørgen Larsen, se ndfr. 4. Kristine, f. 1779, g. 1796 m. Abraham Jensen, se ndfr., Bruk 2. Søren Halvorsen Løkje, Mari Kristoffersdatters mann, solgte i 1780 hustruens utlegg i gården ved skiftet etter faren for 500 rdl. til enken Mari Olsdtr.<br /> <br /> Mari Olsdtr. giftet seg igjen 1780 m.<br /> <br /> ''Knut Larsen'' 1780—1810. F. 1744 på Bakke. 3 barn sammen, hvorav 1 vokste opp: Mari, f. 1787, g. 1805 m. Tor Andersen Haugen i Hedrum. Knut kjøpte i 1780 av Søren Halvorsen dennes hustru Mari Kristoffersdtr.s arvepart; sammen med Mari Olsdtr.s arv eide han halvdelen av Bruk 1. Han solgte sin eiend. i 1810, den ene halvpart til<br /> <br /> Jørgen Larsen (se ndfr.), den annen til Abraham Jensen (se Bruk 2).<br /> <br /> ''Jørgen Larsen'' 1799—1841. Kom hit fra Hynne. D. 1848, 81 år gl., g. 1796 m. Berte Kristoffersdtr., f. 1775, d. 1834. Jørgen kjøpte i 1799 av svogeren Martinius Olsen (som deretter kom til Øvre Auby i Tjølling) dennes hustru Anne Kristoffersdtr.s arvepart og lånte i den anledning 400 rdl. av Ole Jakobsen Holt. Makeskiftet i 1803 sin eiend. til Abraham Jensen på nabobruket og ervervet til gjengjeld mot 999 rdl. i mellomlag dennes halvdel av Skarsholt. Dessuten kjøpte han i 1810 halvparten av Knut Larsens eiend. og i 1819 tredjeparten av Mikkel Bentnsens gård (se Bruk 2). Jørgen eide da ''3/4 av Skarsholt''. 10 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Marte, f. 1797 på Hynne. 2. Kristoffer, f. 1799, se ndfr., bnr. 2. 3. Ingeborg, f. 1801, g. 1839 m. Gunder Amundsen Odberg i Hedrum, gbr. og skoleholder; en gl. kiste etter Ingeborg, merket I.I.D. 1835, står på Røsholt (Jordet) i Lardal. 4. Lars, f. 1804, d. 1824; ug. 5. Maren Katrine, f. 1807, g. 1833 m. Kristoffer Sørensen Pisserød ([[Solberg]]), se d.g. 6. Karen Olea, f. 1814, d. 1837; ug. 7. Johan, f. 1819, se ndfr., bnr. 1. Jørgen Larsen Skarsholt var en fremtredende mann i bygda. I 1813 ble han kretsforstander for Andebu kirke og i 1814 ble han sammen med Abraham Rolfsen Sukke valgt til å representere Andebu menighet på det møte hvor distriktets Eidsvollsmenn skulle utpekes. Jørgen solgte i 1826 halve gården for 800 spd. til eldste sønn Kristoffer Jørgensen (se videre bnr. 2) og i 1841 den annen halvdel for 1000 spd. og opphold, til samme (se videre bnr. 1).<br /> <br /> ===Bruk 2 ===<br /> Oppstod ved delingen av Skarsholt i 1741.<br /> <br /> ''Jakob Andersen'' 1741—56. F. 1689 på Askjem, d. 1758, g.m. Randi Kristoffersdtr. Hallenstvedt, f. 1691, d. 1755. Jakob eide også halve Nedre Horntvedt (hvor alle barna ble født) og Bruk 3 på [[Vestre Hotvedt]] (se d.g.), og de fire sønnene ble etter hvert eiere av farens gårder. 5 barn: 1. Hans, f. ca. 1716, g.m. Anne Olsdtr. Flatnes; overtok 1753 Horntvedtgården etter faren. 2. Kristen, f. ca. 1718, d. 1745, se [[Vestre Hotvedt]], Bruk 3. 3. Anders, f. ca. 1720, se [[Vestre Hotvedt]], Bruk 3. 4. Mads, f. ca. 1725, se ndfr. 5. Idde, g.m. Anders Nilsen [[Østre Hasås]] (se d.g.). Ved skiftet etter Randi sto boet i netto 523 rdl., og enkemannen Jakob overga hele boet til lik deling mellom alle barna, bortsett fra vel 50 rdl., som han beholdt til sine daglige utgifter. Barna solgte gården i 1756 for 224 rdl. til medarving<br /> <br /> ''Mads Jakobsen'' 1756—87. D. 1794, 67 år gl. Som omtalt under Bruk 1 tok Kristoffer Kristoffersen Haugen i 1758 hele Skarsholt tilbake på odel, og også Mads måtte da selge sin gård til ham, men da Kristoffer ombestemte seg, fikk Mads kjøpt gården tilbake s.å.. G. 1) 1756 m. Mari Arvesdtr. Gjelstad, d. 1758, 27 år gl.; 1 sønn sammen, som d. liten. G. 2) 1759 m. Signe Kristoffersdtr. fra N. Skjelland, f. 1741 på N. Holand, d. 1789 på Brekke i Arnadal. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1762, se ndfr. 2. Hans, f. 1765, d. 1782. 3. Jakob, f. 1767, overtok Brekke etter faren. 4. Mari, f. 1769. 5. Randi, f. 1775. Mads kjøpte 1786 Brekke i Arnadal og flyttet dit; solgte denne gården i 1791 til sønn Jakob og kom tilbake til Skarsholt, hvor han døde noen år senere. Skarsholtgården hadde han i 1787 for 700 rdl. solgt til sønn<br /> <br /> ''Kristoffer Madsen'' 1787—99. F. 1762, d. 1820 på N. Skjelland, g. 1784 m. enke Helvig Iversdtr. fra Hvitstein (hadde vært g.m. Ole Fransen), d. 1842, 77 år gl. De bodde de første par år på Hvitstein. 7 barn, hvorav 1 d. liten, de øvrige var: 1. Ivar, f. 1785 på Hvitstein, se [[Nedre Skjelland]], Bruk 1. 2. Henrik, f. 1790, se [[Askjem]], Bruk 2 a. 3. Sibille, f. 1793. 4. Hans, f. 1796, hadde gård på Rygg i Sem. 5. Mads, f. 1799 (tvilling), se [[Nedre Skjelland]], bnr. 2. 6. Berte, f. 1799, g. 1821 m. Nirild Gulliksen [[Vestre Haugan]] (se d.g.). Kristoffer kjøpte i 1799 N. Skjelland og flyttet dit. Skarsholtgården solgte han s.å. for 1899 rdl. til<br /> <br /> ''Abraham Jensen'' 1799—1817. Hadde tidligere hatt gård på [[Østre Nøklegård]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes). Makeskiftet i 1803 med Jørgen Larsen og kjøpte 1810 halvdelen av Knut Larsens eiend. (jfr. ovfr., Bruk 1). Han eide dermed ⅜ av Skarsholt. Abraham flyttet til [[Øvre Gjermundrød]] (se d.g., Bruk 2) og solgte Skarsholtgården i 1817 til Mikkel Bentsen (personalia, se [[Svindalen]]). Denne delte sin eiend. i tre og solgte 1819 ⅓ til naboen Jørgen Larsen, i 1822 ⅓ til sønn Tollef Mikkelsen (se bnr. 8) og s.å. ⅓ til Nils Jakobsen (se Bruk 2 a).<br /> <br /> ====BRUK 2 a.====<br /> ''Nils Jakobsen Bergan'' 1822—36. D. 1836, 62 år gl., g.m. Live Sivertsdtr., d. 1847, 66 år gl. 3 barn nevnes: 1. Jakob, f. 1806 i Stokke, se bnr. 7. 2. Anne Sofie, f. 1813, g.m. Ole Eriksen, se bnr. 9. 3. Hans Kristian, f. 1822, se bnr. 4. Etter Nils' død gikk den ene halvdel til enken Live (se bnr. 4), den annen til eldste sønn Jakob (se bnr. 7).<br /> <br /> == Bruksnumre ==<br /> ==='''Bruksnr. 1''' (skyld 54 øre).===<br /> Kalles '''Vesleeng'''.<br /> <br /> Bnr. 1 var opprinnelig en mye større gård og utgjorde etter delingen halvparten av Jørgen Larsens tidligere eiendom. Jørgen solgte denne halvpart i 1841 for 1000 spd. og opphold til sønn ''Kristoffer Jørgensen'' (personalia, se bnr. 2). Denne døde alt s.å., og enken Anne Anundsdtr. giftet seg igjen året etter m. ''Jakob Isaksen [[Bakke]]'' (se d.g., bnr. 1), som i 1843 solgte videre til Kristoffers yngste sønn<br /> [[Fil:265.001.001.jpg|mini| Vesleeng fra vest. Foto: Ruth Aas.]]<br /> ''Johan Jørgensen'' 1843—66. F. 1819, d. 1896 på Huseby i Tjølling. G. 1) 1845 m. Elen Sofie Jakobsdtr. Stålerød, f. 1824, d. 1863. 9 barn, hvorav 2 d. små (den ene var Jørgen, som 9 år gl. druknet i en brønn); de øvrige var: 1. Karl Johan, f. 1845. 2. Berte Lovise, f. 1848, g. 1873 m. skipstømmerm. Johan Albert Hanssen Kjærnes (u. Jarlsberg hovedgård), f. 1849. 3. Bredine, f. 1850. 4. Hella, f. 1852, g. 1874 i Lardal m. Knut Jakobsen Hildal, Bø i Telemark, f. 1846. 5. Lars Johan, f. 1857 (tvilling). 6. Martin, f. 1857. 7. Abraham, f. 1860. G. 2) m. enke Anne Pernille Olsdtr., Huseby i Tjølling, f. 1816, d. 1899. Johan Jørgensen skilte i 1847 ut og solgte bnr. 5 (s. d.) og i 1863 bnr. 6 (s. d.). Flyttet ca. 1865 til Huseby og solgte restparten av Skarsholt, bnr. 1 (bestod da bare av slåtteland) ved skjøte tgl. 1876 til<br /> <br /> ''Lars Iversen'' 1876—1903. F. 1826 i S. Slettingdalen, d. 1903. Hadde tidligere bodd i Svindalen, på Ådne og i Ambjørnrød. G. 1) 1853 m. Elen Marie Torgersdtr., f. 1830 i V. Nøklegård (Heia), d. 1870. 5 barn sammen: 1. Johan, f. 1853, skomaker. 2. Trine Johanne, f. 1857. 3. Kristian, f. 1860, se [[Østre Hotvedt]], bnr. 1. 4. Olava Mathilde, f. 1863. 5. Elen Lovise, f. 1866, g. 1898 m. Anton Kristoffersen Ambjørnrød, f. 1873; de flyttet snart til V. Nes i Sandar. G. 2) 1873 m. Karen Elisabet Larsdtr. Skarsholt, f. 1846 (dtr. av Lars Sørensen), d. 1919 i Holmen (V. Skorge). 4 barn sammen: 6. Elise Andrine, f. 1873. 7. Lena Sofie, f. 1877, g. 1901 m. Oskar Sørensen Holmen ([[Vestre Skorge]]), se d.g. 8. Elen Marie, f. 1878. 9. Martin, f. 1885, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1912 solgte Lars' enke og arvinger bnr. 1 for kr. 1500 til sønn<br /> [[Fil:265.001.002.jpg|mini| Inga og Martin i kammerset. Foto: Ruth Aas.]] <br /> Se også flere bilder her; [[medium:265.001.004.jpg|Vesleeng fra vest, fra elvesiden]] og [[medium:265.001.003.jpg|Inga og søstra Sigrid Berg på bislaget.]] [[Sigurd Aas]] har i 2019 laget en liten fortelling som en kan lese her om Vesleng på 1950-60 tallet.<br /> <br /> ''Martin Larsen'' 1912—60. F. 1885, d. 1962, g. 1911 m. Inga Løverød, f. 1887 i N. Slettingdalen, d. 1972. Ingen barn. Larsen solgte bnr. 1 i 1960 for kr. 10 000 til<br /> <br /> ''Agnes Ravndal'' 1960—70. F. 1904, g. 1947 m. forpakter (på bnr. 5) Trygve Ravndal fra Stulen, f. 1898, d. 1970; ingen barn sammen. Ravndal hadde tidligere vært g.m. Klara Lovise Folvik fra Stokke, f. 1898, d. 1981; ektesk. oppl. Se også Fossheim ([[Stulen]], bnr. 3), hvor videre personalia finnes. Agnes Ravndal kjøpte også bnr. 10, 11 og 12. <br /> <br /> Senere eiere: ''Torbjørn Ravndal'' (sønn av Trygve Ravndal i 1. ektesk.) ''1970—72'', <br /> ''Jenny Tveitan'' (søster av Agnes Skarsholt, se [[Vestre Skorge]], bnr. 5) ''1972—73'', og fra 1973 <br /> <br /> ''Gunnar Skarsholt'' 1973—2021. Maskinfører, f. 1944 (jfr. [[Andebu prestegård]], bnr. 25), g.m. Grete Lurås fra Botne, f. 1944 (datter av Ragnhild og Thomas Lurås). Barn: 1. Mona Skarsholt f. 1970, gm. Kåre Indrøy, de er bosatt i Stjørdal (barn: Vegard Skarsholt Hotvedt, Jørn Indrøy og Evy Indrøy.) 2. Jon Ole Skarsholt, f. 1974, d. 2004. Solgt i 2021 til <br /> [[Fil:Kart 65-2 Skarsholt.jpeg|mini|200px|Gårdskart over bruksnr. 1 fra skogoglandskap.no]]<br /> <br /> ''Hans Halvor Røyne'' og ''Jeanette Adelén Myhre'' 2021–. Hans Halvor f. 1974 og Jeanette Adelén f. 1975. Jeanette har følgende barn med Knut Elgesem: 1. Aleksander, f. 1998, 2. Glenn Andreas, f. 2004<br /> <br /> Det tidligere bnr. 1 (bare Vesleeng) som Lars Iversen og Martin Larsen eide, var på 20 mål jord og hadde ingen skog. Det ble i 1968 formelt sammenføyd m. bnr. 10, 11 og 12, under betegnelsen bnr. 1. Det forenede bruket har en samlet matrikkelskyld på mark 1,35. Gården har 75 mål innmark og 60 mål skog. En utslått syd for gården heter «Skifte» (eller «Skimte»?); der skiftet de på med slåtten annethvert år.<br /> <br /> '''Bebyggelse:''' Framhus, uthus, bryggerhus. Har hatt smie; den ble flyttet til Hotvedt ca. 1904 av Kristian Larsen. Vann innlagt til uthusene i Vesleeng i 1925, til framhuset i 1959. Treskemaskin og rensemaskin. Har hatt hestevandring.<br /> <br /> '''Antikviteter:''' Hengeskap fra 1827, hjørneskap fra 1830.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 2 kuer og ungdyr.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2013 ====<br /> <br /> Vesleeng er sammenslått med bruksnr. 10 Vinterrønningen og flere andre bnr. se nedenfor.<br /> Bruksnr 1 har i dag i følge Gårdskart 79 mål jord, 155 mål skog og 8 mål annet areal.<br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Husene i Vesleeng er falt ned. Husene i Vinterrønningen hvor eier Gunnar Skarsholt bor er restaurert. Et tilbygg på 20 m² ble satt opp i 1981. I 1980 ble det satt opp ny driftsbygning på 226 m². Det gamle bryggerhuset ble revet i 1980. Nytt bryggerhus på 160 m² ble satt opp i 1985.<br /> * '''Drift:''' Fra 1995 er jorda forpaktet bort.<br /> <br /> === '''Bruksnr. 2''' (skyld mark 2,57). ===<br /> <br /> Opprinnelig den halvdel av Jørgen Larsens gård som han i 1826 solgte til sønn<br /> <br /> ''Kristoffer Jørgensen'' 1826—38. F. 1799, d. 1841, g. 1834 m. Anne Anundsdtr. fra V. Flåtten, f. ca. 1802 i Kviteseid, d. 1870 på Bakke. Ektesk. barnløst. Kristoffer solgte bnr. 2 i 1838 for 1200 spd. til flg. bruker, eide et års tid en gård på V. Håkestad i Tjølling og kjøpte så 1841 bnr. 1 (s. d.) av faren.<br /> <br /> ''Nils Iversen'' 1838—76. F. 1813 på V. Hasås, d. 1894 på Kolkinn, g. 1840 m. Margrete Hansdtr. Skoli, f. 1816, d. 1892. 7 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Berte Johanne, f. 1841, g.m. Abraham Kristensen [[Kolkinn]] (se d.g., bnr. 2). 2. Ivar, f. 1843, se ndfr. 3. Else Marie, f. 1846, g. 1) m. Olaus Larsen Kolkinn, 2) m. Lars Johan Henriksen [[Kolkinn]] (se d.g., bnr. 1). 4. Hans, f. 1854, se [[Gulli]], bnr. 1. Nils kjøpte i 1847 2 jordstykker fra bnr. 5. I 1848 kjøpte han også bnr. 3 (s. d.) og ca. 1865 bnr. 4 (s. d.). Bnr. 3 og 4 har senere fulgt bnr. 2. Han flyttet til [[Gulli]] (se d.g., bnr. 1) og solgte Skarsholtgården ved skjøte tgl. 1876 til sønn<br /> <br /> ''Ivar Nilsen'' 1876—1918. F. 1843, d. 1920, g. 1874 m. Else Regine Andersdtr. Snappen, f. 1851, d. 1917.[[Fil:Ivar og Regine Skarsholt.jpg|mini|Ivar Skarsholt og h. Regine Skarsholt, f. Snappen; datteren Inga på fanget.]] Alle sønnene ble sjøfolk og hvalskyttere. 11 barn: 1. Mina Karoline, f. 1874, g.m. Kristian Henriksen Struten (personalia, se [[Vestre Haugan]], bnr. 1). 2. Alma Marie, f. 1876, d. 1961, g. 1903 m. gbr. Bernt Jakobsen Skåtan i Hvarnes, f. 1876, d. 1956. 3. Nils, f. 1877, se ndfr. 4. Johan, f. 1879, g.m. Hilda Solbakken, se [[Stålerød]], bnr. 10; Johan reiste til Amerika, d. der. 5. Klara Elise, f. 1881, g. 1909 m. Anton Kolkinn, Åsen. 6. Hans, f. 1883, utvandret til Amerika. Han ble i 1911 i Hull av USA's president tildelt diplom og gullmedalje fordi han hadde reddet folk i havsnød fra en amerikansk skonnert, mens hans skip, en engelsk steamer, var på vei til Belgia. 7. Anders, f. 1885, se ndfr. 8. Laura Andrea, f. 1887, g. 1911 m. sageier Anton Trolldalen (se [[Askjem]], bnr. 12). 9. Inga Elise, f. 1889, d. 1967, g. 1926 m. gbr. Martinius Askelien (Haugen) i Hvarnes, f. 1875?, d. 1938. 10. Erling, f. 1893, hvalskytter, g.m. Ester Stange fra Tønsberg, f. 1889, d. 1967; bosatt Tønsberg. 11. Trygve, f. 1898, styrm., ug.; bosatt i Durban og d. der i 1958. Ivar Nilsen kjøpte i 1887 også bnr. 7 (s. d.). Han solgte i 1916 bnr. 2, 3 og 4 for kr. 17 000 til sønnene Nils og Anders og i 1918 bnr. 7 for kr. 1000 til de samme. Iflg. begjæring av 1918 ble bnr. 3, 4 og 7 sammenføyd med bnr. 2 under betegnelsen bnr. 2, med skyld mark 6,53. Det nye bnr. 2 ble delt i 1918, idet bnr. 13, Sørli (s. d.) ble utskilt og overtatt av Nils Iversen, mens resten av bnr. 2 ble overtatt av<br /> [[Fil:065.002. Anders Iversen Skarsholt.jpg|mini|Anders Iversen Skarsholt . Bildet tatt ca. 1920]]<br /> ''Anders Iversen'' 1918—32. F. 1885, hvalskytter, d. 1932, g. 1917 m. Henny Trolldalen, f. 1894, d. 1930. 4 barn: 1. Rønnaug, f. 1918, g. 1941 m. Henry Olav Gallis, f. 1912 i Skjee; bopel Fagertun, N. Sem i Sandar. 2. Ivar, f. 1920, se ndfr. 3. Ambjørg, f. 1922, g. 1946 m. Arne Roald Flaatten; personalia, se [[Vestre Flåtten]]. 4. Hans Henry, f. 1930, sjøkaptein, f.t. overstyrm.; bosatt Sandefjord. Anders Iversen kjøpte i 1930 også bnr. 6 (s. d.). Nils Iversen tilskjøtet i 1932 sin andel i bnr. 2, verdsatt til kr. 5500, til Anders Iversens og hustrus dødsbo, mens dødsboet tilskjøtet Nils boets andel i bnr. 13, verdsatt til kr. 3500. Ved skifteskjøte av 1933 ble bnr. 2 og 6 for kr. 30 000 overdratt til de 4 barna i fellesskap med rett for eldste sønn Ivar Skarsholt til ved fylte 21 år å overta gården.<br /> <br /> Fra 1933 til 1947 var bnr. 2 og 6 bortforpaktet til ''Paul Skjelland'', f. 1891 på N. Gjermundrød, d. 1974 (hans foreldre var Abraham Edvard Paulsen fra Hafallen i Hedrum og Olette Sofie f. Aadne). G. 1916 m. Karen Andrea Aadne, f. 1893. Barn: 1. Abraham, f. 1916, se [[Bråvoll]], bnr. 7. 2. Ole, f. 1919, arb. Husø Verft, g.m. Gunvor Lien fra Høyjord; bosatt Døvle. 3. Asbjørn, f. 1924. Skjelland forpaktet deretter Berg i Andebu bnr. 8 av Odd Gallis til 1954 og kjøpte året etter gård på N. Sem i Sandar, som sønnen Asbjørn har overtatt etter hans død.<br /> <br /> Anders Iversens barn solgte i 1947 bnr. 2 og 6 for kr. 42 000 til bror<br /> <br /> ''Ivar Skarsholt'' 1947—87. F. 1920, d. 1999, g. 1947 m. Ingrid Elise Torp, f. 1922 på V. Haugan, d 1985. Barn: 1. Anders, f. 1948, d. 2010, bosatt Skarsholt. 2. Bjørg, f. 1953, g.m. Anders Fadum i Sem, f. 1954. 3. Gerd, f. 1957, g.m. bygningsing. Jan Hoff fra Nøtterøy, f. 1954; bosatt se [[Torp]] bnr. 38. Ivar skarsholt solgte i 1987 gården til sønn<br /> <br /> ''Anders Kristian Skarsholt'' 1987—2010. F. 1948, d. 2010, ugift. Etter Anders' død i 2010 solgte søsterene gården i 2011 til<br /> <br /> ''Ellen Charlotte Horneman Sanhueza'' 2011—. F. 1963 i Trondheim. Ellen Charlotte er datter av Kirsti, f. 1938, og Christian Hornmann, f. 1930. De er bosatt i Arendal. Barn: 1. Martin Georg Aslak Stavne, f. 1993. 2. Randi Andrea Cecilie Stavne, f. 1995. Ellen Charlotte er almenpraktiserende lege i Siljan.<br /> <br /> Bnr. 2 og 6 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,17. Vel 100 mål innmark, ca. 500 mål prod. skog og ca. 80 mål knatter o.l.; mest granskog og beliggende øst for gården. Kulturbeite. Grasfrø avles til eget bruk. Har hatt sandtak. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov.<br /> <br /> '''Bebyggelse:''' Framhus, rest. 1928, uthus bygd ca. 1900, bryggerhus, garasje ved veien. På bnr. 6 framhus og uthus; uthuset nå revet. Det har stått hus bortpå haugen øst for gården for ca. 170 år siden. Oppr. trykkvannsledning av jernrør, senere trerør; i 1949 lagt jernrørsledning m. el. pumpe, boringsanlegg 1955. Hestevandring brukt til 1925, deretter el. motor. Treskemaskin, senere treskeverk. Potetopptaker sammen med Sørli fra ca. 1916. Melkemaskin.<br /> [[Fil:Skarsholt 65.jpg|mini|200px| Skarsholt bnr. 2]]<br /> '''Marknavn.''' I innmarken: Vestbakken, Bryggersekræ, Myræ, Brønnjorde, Fjøsdælen, Setoæ, Østigårdsekræ, Bjønnhøle, Ølleekræ, Haslevennæ, Eikebakken, Unnalennæ, Hageekræ, Vassengæ (ved elva). I utmarken: Enerhauen (eller Hauen), Fjøstomtæ (antagelig etter sommerfjøs), Klæggåsen, Kølstykkemyr; alt som er nevnt i utmarken hittil har vært kalt Kølstykke (det er flere kølabånner her), Dambekken, Langrønningen, Stillingsåsen, Kiønnemyr, Amurliæ, Kjønnåsen, Hvilingsta'åsen, Kaståsen, Lauvåsveien (veien langs skogen). I utmarken til bnr. 6: Himeskauen, Østskauen, Langemyr.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 3—4 ungdyr, 2 griser, 30 høns. '''Avling:''' 2000 kg hvete, 4—5000 kg havre, ca. 100 t poteter, et par mål kålrot.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2013 ====<br /> <br /> Eiendommen består i dag av flere bnr. se nedenfor. I 1983 ble bnr. 5 Feriehjemmet solgt og Ivar Skarsholt kjøpte deler av denne eiendommen. Eiendommen har i dag ifølge Gårdskart 137 mål jord, 720 mål skog og 19 mål annet areal.<br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' Bryggerhuset ble revet 1999. Ny bygning ble satt opp som skulle benyttes til honningproduksjon. Denne bygningen er nå omgjort til staller for islandshester. Det ble lagt nytt tak på låven i 1988. Dette året kom det mye kram snø natt til første april og taket raste den natta. Anders Skarsholt og faren Ivar satt og spiste frokost. Da sier Anders: «Nei, nå må du se ut far, nå har taket på låven rasa». «Å nei, du lurer ikke meg, det er jo 1. april i dag», sa Ivar.<br /> * '''Drift:''' Det ble sluttet med kuer i 1977. Etter det blei det dyrket korn på eiendommen fram til Anders Kr. Skarsholt døde i 2010. I år 2000 startet Anders med bier og hadde på det meste 120 bikuber. Eieren fra 2011, Ellen Charlotte, driver med oppdrett av islandshest. Hun har i 2013 ca. 20 hester.<br /> <br /> === Bruksnr. 3 (skyld 79 øre). ===<br /> <br /> Denne eiend., bestående av to jord- og skogstykker, ble utskilt fra bnr. 5 i 1848 og solgt til ''Nils Iversen''. Parten, som i 1865 hadde 21 mål jord og noe skog, har senere fulgt bnr. 2 (s. d.).<br /> <br /> === Bruksnr. 4 (skyld 7 øre). ===<br /> <br /> Denne parten, bestående av 4 jordstykker og et skogstykke, ble utskilt 1837 fra Bruk 2 a (s. d.) og overtatt av Nils Jakobsens enke ''Live Sivertsdatter''. Etter hennes død 1847 gikk parten over til sønn ''Hans Kristian Nilsen'' (personalia, se bnr. 5). Han solgte i 1863 til ''Abraham Nilsen'' (personalia, se bnr. 5), som et par år senere solgte parten til ''Nils Iversen''. Bnr. 4 følger senere bnr. 2.<br /> <br /> Parten hadde i 1865 7 mål jord; ingen skog.<br /> <br /> === Bruksnr. 5 (skyld mark 1,31). ===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1847. Utgjorde halvparten av Johan Jørgensens tidligere gård. Johan solgte bruket i 1847 til ''Erik Kristensen [[Østre Hallenstvedt]]'' (se d.g., bnr. 8, hvor personalia finnes), som s.å. solgte to jordstykker til Nils Iversen og året etter skilte ut og solgte bnr. 3 (s. d.) til samme kjøper. Erik makeskiftet i 1849 resten av bnr. 5 mot bnr. 10 (Vinterrønningen), s. d., til<br /> <br /> ''Hans Kristian Nilsen'' 1849—63. F. 1822, g.m. Gunhild Marie Kristensdtr. Hvitstein, f. 1828. Barn f. på Skarsholt: 1. Anne Lovise, f. 1850. 2. Maren Olea, f. 1852. 3. Hella, f. 1854. 4. Nils Kristian, f. 1856. Hans Kristian kjøpte i 1857 et bruk på S. Sem i Sandar og flyttet dit. Han solgte i 1863 bnr. 5 (og 4) til<br /> <br /> ''Abraham Nilsen'' 1863—ca. 96. F. 1830 i Håv (Ø. Hasås), skolelærer og gbr., d. ca. 1896, g. 1861 m. Anne Sofie Kristensdtr., f. 1829 i Kleppanmoen, d. 1881. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Inger Andrine, f. 1862. 2. Katrine Marie, f. 1866. 3. Karen Helene, f. 1871. Se også Kulturbindet, s. 464. Abraham solgte ca. 1865 bnr. 4 til Ivar Nilsen, og bnr. 4 følger senere bnr. 2 (s. d.). Arvingene etter Abraham og Anne Sofie solgte i 1897 bnr. 5 for kr. 3000 til ''Anders Abrahamsen [[Bakke]]'' (se d.g., bnr. 5, hvor personalia finnes), som ved skjøte tgl. 1911 solgte Skarsholtgården for kr. 4300 til slakter ''Peder Skår'' fra Geithus. I 1912 ble utskilt bnr. 12 (s. d.). Skår solgte i 1912 videre for kr. 4600 til konsul ''H. J. Ørsted-Falck,'' Tønsberg, som i 1926 for kr. 17 000 solgte til ''Hartvik Olsen.'' Han flyttet til [[Øvre Skjelland]] (se d.g., bnr. 1, hvor personalia finnes) og solgte bnr. 5 i 1937 for kr. 18 500 til ''Tønsberg Bygningsarbeiderforening.''<br /> <br /> Bnr. 5 har 30 mål innmark og 170 mål skog, beliggende øst for gården, delt i to stykker. Heimehavna ligger vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Ny utvei bygd i 1913.<br /> <br /> '''Bebyggelse:''' Framhus bygd ca. 1900 (forrige framhus brant), bryggerhus ca. 1920 (det forrige brant), uthus bygd nytt 1948, sommerfjøs. Nytt vannanlegg 1957 sammen med Ivar Skarsholt. Har hatt hestevandring, nå el. motor.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 2 kuer og ungdyr. Avling: Ca. 2000 kg korn, 40— 50 t poteter.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2013 ====<br /> Bebyggelsen med fem mål tomt ble i 1983 fradelt og fikk nytt bnr., 17 se nedenfor. Jord og skog ble delt mellom bnr. 1 og bnr. 2 se ovenfor.<br /> <br /> === Bruksnr. 6 (skyld mark 1,34). ===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 og av Johan Jørgensen solgt til<br /> <br /> ''Abraham Jakobsen'' 1864—66. F. 1831 på Stålerød, d. 1881, g. 1859 m. Karen Marie Amundsdtr. fra pl. Lauvås u. Haugberg, f. 1834, d. som enke 1903 på Møyland. Barn: 1. Johan, f. 1862. 2. Anton, f. 1864, se [[Møyland]], bnr. 4. 3. Bredine Sofie, f. 1867, se [[Møyland]], bnr. 7. 4. Elise Andrine, f. 1870, se [[Møyland]], bnr. 7. 5. Edvard, f. 1873. 6. Ingvald, f. 1877, se [[Hvitstein]], bnr. 10. Abraham kom senere til [[Kleppanmoen]] (se d.g., Husmenn). Han solgte bnr. 6 i 1866 til<br /> <br /> ''Kristen Eriksen'' 1866—72. F. 1832 på Ø. Hallenstvedt, g. 1875 m. Berte Marie Nilsdtr. Skorge, f. 1837 i Skjee. De bodde senere en tid i Vinterrønningen (bnr. 10), som eides av Kristens far Erik Kristensen. Solgte 1872 bnr. 6 til<br /> <br /> ''Kristen Hansen'' 1872—84. Hadde tidligere hatt et bruk på [[Torp]] (se d.g., Bruk 1 a.a, «Oppistua», hvor personalia finnes). Kristen d. 1884, enken ''Elen Andrea Olsdatter'' satt med gården til 1897, da hun for kr. 2500 solgte bnr. 6 til<br /> <br /> ''Halvor Olsen'' 1897—1921. F. 1837 på Ådne, d. 1926, g. 1867 m. Karen Johanne Eriksdtr. fra Skaret i Hedrum, f. 1837, d. 1903. Hadde tidligere hatt gård på Nau i Hedrum og bodde deretter en tid i Sandar og Sandefjord. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Inga Karoline, f. 1868 på Nau, d. 1949 på Gravdal; ug. 2. Hella Amalie, f. 1869 på Nau, g.m. Ditlef Davidsen, se ndfr., bnr. 8. 3. Olaf, f. 1871 i Sandar, d. 1925, verkstedarb., g.m. Ingeborg Sofie Thorød fra Skjee, f. 1867, d. 1954; bosatt Sandefjord. 4. Ingemar, f. 1881 i Sandefjord, se ndfr. Halvor Olsen solgte bnr. 6 i 1921 til sønn<br /> <br /> ''Ingemar H. Skarsholt'' 1921—30. F. 1881, sjøm. og gbr., d. 1933 på Gravdal; ug. Solgte 1930 for kr. 14 250 til ''Anders Iversen Skarsholt'', eieren av bnr. 2, som bnr. 6 senere følger.<br /> <br /> Bnr. 6 var i 1865 på 39 mål jord og endel skog; de holdt 1 hest, 2 kuer og 2 sauer.<br /> <br /> === Bruksnr. 7 (skyld 40 øre). ===<br /> <br /> Utskilt 1837 fra Bruk 2 a (s. d.).<br /> <br /> ''Jakob Nilsen'' 1837—72. F. 1806 i Stokke, d. 1893 i Kirkerønningen (Lakskjønn, bnr. 2). G. 1) m. Katrine Marie Kristoffersdtr., d. 1864, 55 år gl. Barn: 1. Karen Anne, f. 1828, g. 1866 m. Lars Håvaldsen, f. ca. 1839 i Sverige. 2. Gunhild Marie, f. 1831, g.m. Lars Kristensen, se ndfr. 3. Nils Kristian, f. 1836. 4. Anders, f. 1844. 5. Elen Lovise, f. 1848, g. 1873 m. Ole Olsen, husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn). G. 2) 1869 m. Johanne Andrea Andersdtr. fra Kirkerønningen, f. 1827 i Bergs-Rønningen i Høyjord. 1 barn: 6. Nils Kristian, f. 1870, se Kirkerønningen ([[Lakskjønn]], bnr. 2). I 1874 ble utskilt bnr. 9 (Storengen), s. d. Jakob kjøpte Kirkerønningen og solgte 1872 bnr. 7 til ''Ivar Nilsen'' (eieren av bnr. 2, s. d.), som i 1874 solgte videre til Jakob Nilsens svigersønn<br /> <br /> ''Lars Kristensen'' 1874—77. F. 1828 på Gjermundrød, d. 1877. Hadde tidligere vært husm. på [[Gulli]] (se d.g., Husmenn) og deretter bodd i Askedal ([[Vestre Hotvedt]], bnr. 14, hvor personalia finnes). Etter Lars' død satt enken ''Gunhild Marie Jakobsdatter'' med gården til 1887 (hun d. 1922 på Nøklegård, 91 år gl.), da hun for kr. 1800 solgte bnr. 7 til ''Ivar Nilsen'', eieren av bnr. 2, som bnr. 7 senere følger. Fra bnr. 7 ble i 1887 utskilt bnr. 11 (s. d.), utgjørende et større skogstykke som ble lagt til bnr. 10 (Vinterrønningen), s. d.<br /> <br /> Bnr. 7 var i 1865 på 15 mål jord. De holdt 1 ku og 2 sauer.<br /> <br /> === Bruksnr. 8 Østre (skyld mark 1,80). ===<br /> <br /> Mikkel Bentsen solgte i 1822 denne tredjepart av sin eiendom (se Bruk 2) til sønn ''Tollef (Tolli) Mikkelsen'', som s.å. solgte videre til ''Helge Iversen Bettum''. Denne avhendet gården i 1824 for 500 spd. til ''Helge Jakobsen''; solgte igjen s.å. til ''Anders Ellefsen'', g.m. Mari Torstensdtr.; de fikk 1824 sønnen Tor. Ved auksjon i 1825 gikk gården for 401 spd. til Søren Kristensen (kom hit fra Pisserød ([[Solberg]]), s. d., hvor personalia finnes), som i 1832 solgte videre til sønn<br /> <br /> ''Lars Sørensen'' 1832—76. F. 1808, d. 1876, g. 1834 m. Anne Sofie Kristensdtr. Gjein, d. 1874, 62 år gl. 6 barn: 1. Elen Sofie, f. 1835, g. 1862 m. Johan Hansen fra pl. Brudal, se [[Torp]], bnr. 4 (Ø. Ambjørnrød), hvor personalia finnes. 2. Gullik, f. 1839, se [[Bakke]], bnr. 2. 3. Gunhild Sofie, f. 1843, g. 1876 m. em. Kristoffer Kristensen [[Halum]] (se d.g.). 4. Karen Elisabet, f. 1846, g. 1873 m. em. Lars Iversen Skarsholt, se ovfr., bnr. 1. 5. Maren Andrine, f. 1850, g. 1884 m. Hans Knutsen [[Østre Hotvedt]] (se d.g., bnr. 1). 6. Anne Lovise, f. 1854, g. 1876 m. Thore Thorsen [[Kleppanmoen]] (se d.g., bnr. 5). I 1849 ble utskilt bnr. 10 (Vinterrønningen), s. d. Etter Lars Sørensens død ble gården i 1876 solgt til<br /> <br /> ''Lars Gundersen'' 1876—85. F. 1840 i Damrønningen (V. Hotvedt, bnr. 23). G. 1) 1859 m. Maren Olea Gulliksdtr., f. 1832 på Årholt i Arnadal. Av barn nevnes: (1.) Andrine Marie, f. 1864 på Gjermundrød. G. 2) 1875 m. Else Andrea Andersdtr., f. 1840 på Gallis. 5 barn f. på Skarsholt, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 2. Maren Elise, f. 1877. 3. Gina Amalie, f. 1878. 4. Kristiane, f. 1880. 5. Lovise, f. 1885. Lars solgte i 1885 bnr. 8 for kr. 4000 til ''Anders Gundersen''. Ved auksjonsskjøte tgl. 1894 ble gården for kr. 3600 solgt til<br /> <br /> ''Ole Kristensen'' 1894—1910. F. 1849 i Svindalen, d. 1929 på Tveitan, g. 1886 m. Maren Andrea Johansdtr. Ljøsterød, f. 1859, d. 1938. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Kristian, f. 1886, se [[Tveitan]], bnr. 13. 2. Johan, f. 1894, se [[Tveitan]], bnr. 13. Ole flyttet til Tveitan, bnr. 13 og solgte ved skjøte tgl. 1910 Skarsholtgården for kr. 4000 til<br /> <br /> ''Ditlef Davidsen'' 1910—15. F. 1866, snekker, d. 1954, g.m. Hella Amalie Halvorsdtr. (se ovfr., bnr. 6), f. 1869 på Nau. Barn f. på Skarsholt: Anne Dorthea, f. 1908. Ditlef Davidsen flyttet til Hystad i Sandar og solgte ved skjøte tgl. 1915 bnr. 8 for kr. 8750 til konsul ''H. J. Ørsted-Falck,'' Tønsberg, som i 1928 for kr. 13 000 solgte igjen til ''Nils Iversen,'' eieren av Sørli, bnr. 13 (s. d., hvor personalia finnes), som bnr. 8 senere følger.<br /> <br /> Bnr. 8 hadde 70 mål innmark og ca. 260 mål skog.<br /> <br /> === Bruksnr. 9, Storengen (skyld 20 øre). ===<br /> <br /> Dette jordstykke på ca. 10 mål ble i 1847 utskilt fra bnr. 7 og av Jakob Nilsen solgt til svoger<br /> <br /> ''Ole Eriksen'' 1848—90. F. 1807 på Møyland (bror av Hans Eriksen Hynne), g. 1837 m. Anne Sofie Nilsdtr. Skarsholt (jfr. ovfr., Bruk 2 a), f. 1813, d. 1880. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Else Marie, f. 1837, g.m. Mathias Hansen Hynne; de kom til Klavenes i Sandar. 2. Anne Elisabet, f. 1840, g.m. Hans Mathias Henriksen [[Berge]] (se d.g., bnr. 2). 3. Karen Anne, f. 1844, g.m. Anders Klavenes-Rønningen. 4. Elen Marie, f. 1847, g. 1867 m. Hans Jakobsen Dammen ([[Vestre Hotvedt]], bnr. 6, hvor personalia finnes). 5. Maren Lovise, f. 1850, g. 1874 m. Hans Paulsen 1844 i Hedrum. 6. Olava Andrine, f. 1853, drev spiseforretning for arbeiderne på Framnæs mek. Værksted; ug. 7. Inger Martine, f. 1856, g. på Askjerød i Skjee. Ole Eriksen flyttet til Klavenes og solgte bnr. 9 i 1890 for kr. 500 og opphold (årlig verdi kr. 50) til ''Mathias Sørensen Brudal,'' som s.å. for kr. 900 solgte videre til ''Lars Johan Larsen'' Pisserød (Solberg), eieren av [[Solberg]], bnr. 1 (s. d.), som Storengen senere følger.<br /> <br /> === Bruksnr. 10 Vinterrønningen (skyld 50 øre). ===<br /> <br /> Utskilt 1849 fra bnr. 8 og av Lars Sørensen solgt til ''Hans Kristian Nilsen'' (personalia, se bnr. 5), som s.å. makeskiftet bnr. 10 (mot bnr. 5) til ''Erik Kristensen'' (fra [[Østre Hallenstvedt]], se d.g., bnr. 8, hvor personalia finnes). Erik solgte bruket i 1879 til<br /> <br /> ''Abraham Olsen'' 1879—94. F. 1834 på Ådne, snekker og gbr., d. 1920 på Tolsrød. Hadde tidligere hatt en gård på Nau i Hedrum. G. 1869 m. Sofie Amalie Fredriksdtr. fra Berganmoen i Hedrum, f. 1845. Barn: 1. Inga Bredine, f. 1870, se [[Tolsrød]], bnr. 6 (Svingen). 2. Ingvald, f. 1872, se Vestby ([[Torp]], bnr. 16). 3. Ole, f. 1875, smed, kom til Gravdal (se [[Bjuerød]], bnr. 2). 4. Anna Sofie, f. 1884. Abraham kjøpte i 1887 også bnr. 11 (s. d.). Han kom senere til Svingen ([[Tolsrød]], bnr. 6, s. d.) og solgte i 1894 bnr. 10 og 11 for tils. kr. 2000 til<br /> <br /> ''Johan Guttormsen'' 1894—1947. F. 1869 i Våtåsen (Ø. Hallenstvedt, bnr. 3), d. 1952, tømmerm. og gbr., g. 1890 m. Andrine Elise Andersdtr. Tolsrød, f. 1869, d. 1947. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Johanne Mathilde, f. 1892, g. 1917 m. Einar Rolstad, se [[Nomme]], bnr. 9. 2. Gunvald Anton, f. 1895, g. 1919 m. Gunvor Hotvedt, Åsgård. De flyttet til Skjee, hvor Gunvald d. 1933. Jfr. Åsgård og Fjelly ([[Andebu prestegård]], bnr. 11 og 25).[[Fil:Johan G. Skarsholt og h. Elise Skarsholt.jpg|mini|Johan G. Skarsholt og h. Elise Skarsholt]]3. Erling, f. 1899, se [[Skaug]], bnr. 8. 4. Alf, f. 1902, d. 1976, fangevokter på Sem kretsfengsel, g. 1928 m. Olga Kristine Christiansen, Ø. Nøklegård, f. 1900 i Rygge; bosatt Sem. 5. Agnes Marie, f. 1904, se ndfr. 6. Einar, f. 1907, gbr. og linjearb., g.m. Maren Bjønnes fra Skjee, f. 1909; bosatt Stokke. 7. Jenny Elise, f. 1910, g. 1934 m. Einar Tveitan, se Enga ([[Vestre Skorge]], bnr. 5). Johan G. Skarsholt satte opp mange bygg, bl.a. alle de nye skolene i Andebu i 1890-åra, og ledet byggingen av Solhaug ungdomslokale. Han solgte i 1947 bnr. 10 og 11 for tils. kr. 12 000 + husvær på livstid (verdi kr. 1000 for 5 år) til datter <br /> <br /> ''Agnes Ravndal,'' g.m. Trygve Ravndal; personalia, ''se bnr. 1'', som bnr. 10 og 11 senere følger og hvortil henvises for videre opplysninger.<br /> <br /> Bnr. 10 og 11 har en samlet matrikkelskyld på 60 øre. Gården har 40 mål jord og ca. 50 mål skog. Hage med frukttrær og bærbusker. El. motor fra ca. 1950. Hatt eget treskeverk.<br /> <br /> '''Bebyggelse:''' Framhus, uthus og bryggerhus.<br /> <br /> === Bruksnr. 11 (skyld 10 øre). ===<br /> <br /> Dette skogstykket på 50—60 mål ble utskilt fra bnr. 7 i 1887, av Ivar Nilsen for kr. 350 solgt til ''Abraham Olsen'' (personalia, se bnr. 10) og lagt til det egentlige Vinterrønningen. Parten følger senere bnr. 10.<br /> <br /> === Bruksnr. 12, Akerløkken (skyld 22 øre).===<br /> <br /> Dette jordstykke på ca. 10 mål ble utskilt 1912 fra bnr. 5 og overtatt av [[Margit Gjermundrød]] som hadde arvet det etter sine foreldre Olga og Anders Ellefsrød (jfr. Bakke, bnr. 5). Hun solgte parten ca. 1950 for kr. 3500 til ''Agnes Ravndal'' (personalia, se bnr. 1). Bnr. 12 ble i 1968 sammenføyd med bnr. 1 (s. d.). Stykket ble siden byttet bort med en part av Vesleeng (bnr. 1), og det eies nå av ''Rolf Stenseth'' (se bnr. 13).<br /> <br /> === '''Bruksnr. 13''', Sørli (skyld mark 2,70). ===<br /> <br /> Utskilt fra (det nye) bnr. 2 (s. d.) i 1918 og overtatt av<br /> <br /> ''Nils Iversen'' 1918—47. F. 1877, d. 1963, g. 1908 m. Andrine Lovise Mathiasdtr. Torp, f. 1883, d. 1966 på Dreng i Tjølling. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Anna Helene, f. 1915 på Torp, g.m. maskinist Arnt Wegger, f. 1911, d. 1969; bosatt Los Angeles. 2. Ragna Elise, f. 1919, g.m. John Hovde fra Telemark, f. 1911 (faren Torkel Hovde forpaktet en tid Vestby); nå bosatt Nedre Dreng i Tjølling. Nils Iversen bygde husene i Sørli. Alt 17 år gl. reiste han på bottlenose-fangst, farte også med seilskuter et par år. Tok styrmannseksamen, gikk så over i hvalfangsten, var først noen år skipper på hvalbåt og deretter hvalskytter i 21 sesonger. Iversen, som i 1928 også hadde kjøpt bnr. 8 (s. d.), solgte i 1946 bnr. 13 og 8 for tils. kr. 70 000 + bruksrett til et skogstykke, husvær m.v., til<br /> <br /> ''Rolf Stenseth'' 1946—89. F. 1917 i Sandefjord, d. 2000, g.m. Kari Kirstine Grini, f. 1924 i Hamar, d. 2008; hun er sosialsjef i Andebu. Barn: 1. Per, f. 1948, sjåførlærer; bosatt Sandefjord. 2. Inger Marie, f. 1950, g.m. bygningsing. Per Hartvig Pedersen, f. 1948; bosatt Sandefjord. 3. Gerd, f. 1957, sykepleier, g.m. Ole Jørgen Lønne, f. 1954; bosatt Sandefjord. Stenseth har også en skogeiendom i [[Svindalen]] (se d.g., bnr. 1, 3, 15 og 16). Rolf Stenseth solgte i 1989 gården til sønn<br /> <br /> ''Per Stenseth'' 1989—2026. F. 1948, g.m. Vigdis Larsen, f. 1962 i Tønsberg. Barn: 1. Marius f. 1983, 2. Martin f. 1987, d. 2006. Per selger til<br /> <br /> ''Dag Magnus Gabrielsen'' 2026–. F. 1998, samboer med <br /> <br /> Bnr. 13 og 8 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,50. Gården har ca. 100 mål jord og ca. 550 mål skog, beliggende for størsteparten øst for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. <br /> <br /> '''Bebyggelse:''' Framhus bygd 1921, rest., uthus ca. 1955 (det gamle som brant, var bygd 1924), hønsehus, 2 garasjer. Vann innlagt 1922. El. motor, eget treskeverk.<br /> [[Fil:Skarsholt bnr. 13.jpg|mini|200px|Sørli bnr. 13]]<br /> '''Marknavn.''' I innmarken: Finnbekken, Finnevennæ (på vestsiden av bekken, det skal engang ha bodd en finne her), Laevennæ, Storekræ, Kyllingekræ, Østvennæ, Vestvennæ, Sa'dælen (har stått sag og kvern der), Bruknatten, Storeng, Åkerlykkjæ; i utmarken: Kølstykke (har vært kullmile der), Dammen (var engang dyrket), Damasen, Kjønne, Kjønnåsen.<br /> <br /> Ei stor furu, «Kølstykkfurrua», sies å holde 4,2 m³.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 1 okse, 2 ungdyr, r gris, 20 høns. ''Avling:'' 10 t hvete, 4 t havre, 50 t poteter.<br /> <br /> I «Skarsholt-stua» (også kalt «Pernille-stua») bodde ca. 1890 ''Karen Amundsdatter'', enke etter Abraham Jakobsen (se bnr. 6), og hennes yngste sønn Ingvald. Rundt huset var ei løkke, som fins ennå, og de hadde ei ku.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2013 ====<br /> Sørli har i følge Gårdskart 60 mål jord, 1191 mål skog og 4 mål annet areal. Dette er medregnet skogen som Rolf Stenseth i 1950 kjøpte av sin far Marcus Stenseth i Svindalen. Se [[Svindalen]] g.nr. 68, bnr. 3.<br /> <br /> * ''' Bebyggelse: ''' Driftsbygningen ble rettet opp og fikk nytt tak i 1990. Framhuset ble ferdig restaurert i 2012.<br /> * '''Drift:''' Jorda er forpakta bort.<br /> <br /> === Bruksnr. 14, Soltun ===<br /> Dette er gårdstunet til tidligere bnr. 6 se ovenfor. Huset ble tidligere kalt Karolinestua etter Inga Karoline som bodde her på 1940 tallet ( se bnr. 6 ovenfor).<br /> Tunet ble i 1952 kjøpt av <br /> <br /> ''Alf Haugerød'' 1952—1985. Alf Haugerød solgte i 1985 til sønn <br /> <br /> ''Arne Haugerød'' 1985—1987. Han solgte huset videre i 1987 til <br /> <br /> ''Arild Håvard Sæther'' 1987—2009. I 2009 solgte han eiendommen til<br /> <br /> ''Christoffer Sjøblom Bjørndalen'' f. 1977, og ''Kristine, f. Gjersøe'' 1984. Barn: 1. Andor, f. 2010. 2. Brage, f. 2011.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2013 ====<br /> I 2000 ble det bygget ny garasje på eiendommen. Den er nå under ombygging til bolighus.<br /> <br /> === Bruksnr. 15, Skimtet ===<br /> Skimtet er et jordstykke i Vesleeng og er slått sammen med bnr. 1.<br /> <br /> === Bruksnr. 16, Furuheim ===<br /> <br /> Eiendommen ble i 1970 overdratt til ''Jenny Tveitan'' ( se bnr 1. ). I 1993 solgte hun eiendommen vider til ''Oliver Emil Johansen''. Eiendommen ble i 2000 overdratt til ''Emil Johansen''. Emil Johansen Silk overdro andel av eiendommen til ''Linda Silk'' i 2013.<br /> <br /> === Bruksnr. 17, Feriehjemmet ===<br /> [[Fil:Anne Bjørnstad.jpg|mini|Anne Bjørnstad i hagen]]<br /> Eiendommen er det tidligere tunet til bnr. 5. Dette ble fradelt og i 1983 solgt til<br /> <br /> ''Jan og Anne Bjørnstad'' 1983—. Jan, f. 1953, Anne(Oseberg), f. 1959. Barn: 1. Hans Petter f. 1979. 2. Marthe, f. 1981. 3. Jostein, f. 1996. 4. Jardar, f. 1996.<br /> <br /> Jan og Anne er fra Tønsberg, men ønsket seg et sted utenfor boligfelt. De kjøpte derfor bnr. 17 og flyttet inn våren 1983. Huset var i dårlig forfatning og de startet men å legge om taket på grunn av lekkasje. At huset var dårlig isolert oppdaget de fort første vinteren. De fyrte opp syv favner ved og tilbrakte mye tid foran ovnen for å holde varmen. Etter hvert ble huset restaurert. Nytt kjøkken ble bygget de fikk inne-do, vaskerom og nytt bad. Husene er kledd om og isolert. Veien ble lagt om utenom gårdstunet.<br /> <br /> Jan har i mange år drevet med hundekjøring. Den første huskyen kjøpte de i 1984 og de har i perioder hatt opp til 28 hunder. De har også hatt hest og høner på gården. Forsøk med ender, gjess og kalkuner har det også blitt.<br /> <br /> == Husmenn ==<br /> <br /> Det er rester etter hus østpå haugen, ca. 200 m fra husene på bnr. 2, og det menes at det her kan ha vært husmannsplass. Nå lagt til innmarken.<br /> <br /> ''Svend Jørgensen'' fra Ådne, f. 1666 (senere i Trolldalen), oppga i 1737 å ha vært husm. på Skarsholt i 18 år.<br /> <br /> ''Peder Knutsen'' Skarsholt-''eie'' og h. fikk 5 barn i tiden 1719—32. Og i 1742 bor ''Søren Finnsen'' på Skarsholt-''eie''. — ''Johannes Lykkja'' u. Skarsholt og h. Ragnhild fikk 1767 datteren Idde.<br /> <br /> Husm. ''Anders Halvorsen'' og h. Åse Larsdtr. fikk 1819 datteren Anne Karine.<br /> ''Nils Andersen'' er husm. på Skarsholt ca. 1820; g.m. Anne Andersdtr. Var deretter husm. på [[Halum]] (s. d.) og kjøpte så S. Askedal ([[Vestre Hotvedt]], bnr. 14, se d.g., hvor personalia finnes).</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=M%C3%B8yland&diff=19943 2026-06-13T12:57:26Z

<p>Kristaga: /* Bruksnr. 68, Vestre Andebu vei - (areal 1,1 da) */</p> <hr /> <div>'''17 Møyland'''<br /> <br /> '''Navnet''' (utt. ''Møi'lann'') skrives 1593, 1667 og 1723 Møeland, 1801 Møjland, 1838 Møyland, 1865 og senere Møiland, Møyland. Navnet er ikke helt sikkert forklart, men iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] kunne første ledd være ''møy'' «møy, ugift kvinne». Den oppr. form ville da ha vært ''Møyjarland'', med betydningen «land, eid av en ugift kvinne». Jfr. gårdnavnet Møystad i Vang, Hedmark, i Grue og Elverum.<br /> <br /> ''Svebrekke'' (1626 skrevet Suedebreck), kanskje av gno. svið «sted, ryddet ved brenning», og ''brekke'' «bakke».<br /> <br /> '''Oldtidsminner.''' På Møyland finnes mange gravhauger. Etter en befaring i 1932 ble disse beskrevet slik (Vestf. Oldt., s. 230—31): Ca. 400 m vest for husene på bnr. 1 ligger en trebevokst gravhaug, ca. 10 m i tverrmål, av rund form og ca. 1 m høy.<br /> <br /> Ca. 100 m sydøst for husene på bnr. 2 ligger en langhaug, 20 × 10 m, utgravd i midten, bygd av jord og stein; en del av steinen er kjørt dit annet steds fra. Ca. 200 m øst for denne haugen ligger en langstrakt fjellknatt, bevokst med lauvskog, i oppdyrket mark i retningen nord—syd; oppå knatten ligger tre gravhauger: den sydligste haugen er 10 m i tverrmål og ca. 2,5 m høy; det er gravd et hull i toppen av den. Ca. 30 m nord for sistnevnte haug ligger en gravhaug, ca. 10 m i tverrmål og ca. 3 m høy; gravd litt i toppen. Ca. 10 m nord for denne haugen igjen ligger en svært lav gravhaug, ca. 7 m i tverrmål; litt gravd også i den. Ca. 7 m nord for sistnevnte er det spor etter flere små hauger.<br /> <br /> På bnr. 3, på en 100 m lang åsrygg, Uråsen, ligger en gravhaug, ca. 150 m syd for husene, ca. 15 m i tverrmål og urørt. — På Uråsens sydlige del ligger rester av en opplagt mur, ca. 10 m lang, ut mot en åpen skråning på åsens vestre side, som omsluttes i en ur. Ca. 5 m av muren går i retningen øst—vest, resten i retningen nord—syd. Neppe bygdeborg.<br /> <br /> '''Bålag:''' For bnr. 2: Møyland, Døvle, Andebu prestegård, Skjeggerød, Åsgård, Askjem. For bnr. 4: Møyland, Åsgård, Tunheim, Åsen, Nordre Askjem.<br /> <br /> '''Skylden.''' Møyland var fra gammelt ødegård med 1 ½ bpd. smør i skyld. I 1650 opplyses første gang at halve Svebrekke ble brukt under gården; antagelig hadde det da vært slik en tid. Resten av Svebrekke lå under Døvle. Halve Svebrekke hadde i skyld ½ bpd. smør og 1 kalvskinn. I 1667 ble Møyland med underbruket satt til halvgard, og hovedbølets skyld økt til 3 bpd., altså fordoblet, antagelig fordi gården var blitt godt arbeidet opp, men den gamle skyld sees til dels brukt senere også. Halve Svebrekke beholdt ½ bpd. smør, og kalvskinnet ble erstattet med 1 lispd. tunge. 1838: 5 daler 2 ort 7 skill. 1888 og 1904: 12 mark 1 øre.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd <br />  <br /> <br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1657<br /> | 2<br /> | | 2<br /> | | 8<br /> | | 5<br /> | | 8<br /> | | 4<br /> | |<br /> | | <br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> | 2<br /> | | 2<br /> | | 6<br /> | | 4<br /> | | 6<br /> | | <br /> | | 24 <br /> | | Sår 8 t,&lt;br \&gt;trær 4t<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> | 2<br /> | | 2<br /> | | 9<br /> | | <br /> | | 8<br /> | | <br /> | | 32 <br /> | |½ skj. hvete,&lt;br \&gt;2 skj. bl.korn,&lt;br \&gt;8 t, 6 skj. havre<br /> | |<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1803<br /> | 4<br /> | | 1<br /> | | 5<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | 6 t <br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1820<br /> | 4<br /> | | 2<br /> | | 7à 8<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | 6 t <br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> | 4<br /> | | 2<br /> | | 7<br /> | | <br /> | | 4<br /> | | 1 <br /> | | <br /> | | ⅛ t rug,&lt;br \&gt;¼ t bygg,&lt;br \&gt;5 ½ t havre,&lt;br \&gt;4 ½ t poteter<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> | 4<br /> | | 3<br /> | | 15<br /> | | <br /> | | 8<br /> | | 1<br /> | | <br /> | | 1⅛ t hvete,&lt;br \&gt;¾ t rug,&lt;br \&gt;2 ⅛ t bygg,&lt;br \&gt;13 ½ t havre&lt;br \&gt;10 ½ t poteter<br /> | | 5 à 8&lt;br \&gt;8&lt;br \&gt;4 à 8&lt;br \&gt;3 à 5&lt;br \&gt;4 à 5<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> | 4<br /> | | 3<br /> | | 15<br /> | | 3<br /> | | 8<br /> | | 1<br /> | | <br /> | | ⅝ t hvete,&lt;br \&gt;1 t rug,&lt;br \&gt;2 ⅝ t bygg,&lt;br \&gt;18 t havre,&lt;br \&gt;13 ½ t poteter,&lt;br \&gt;45 skålpd. grasfrø<br /> | |<br /> |}<br /> <br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.''' <br /> *1838: 4<br /> *1888: 5<br /> *1904: 5 <br /> *1950: 14<br /> <br /> '''Antall personer.''' <br /> *1711: 6<br /> *1801: 20 <br /> *1845: 18<br /> *1865: 19 <br /> *1891: 31<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> *1661: Skog til brenneved og gjerdefang. <br /> *1667: Skog av gran til noe hustømmer og smålast. Intet rydningsland. Har humlehage. <br /> *1723: Skog til hus-fornødenhet. Fehavn hjemme, temmelig god. <br /> *1820: God havn, skog til husbehov. <br /> *1865: Jorda mest av god eller middels beskaffenhet; lettbrukt. Tilstrekkelig havn på hovedbrukene, ellers lite eller ingen havn. Lett adkomst til vei. Flere av brukene har lite eller ingen skog til husbruk og ingen av dem har skogsprodukter til salg, unntagen i Svebrekke, hvorfra det årlig av gran og bok kan selges for 13 spd.<br /> <br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> <br /> ==Eiere==<br /> <br /> I 1624 eide Tor Stulen 1 bpd. smør i Møyland; oppsitteren hadde vel da resten. Men fra midten av 1630-åra eier oppsitteren Jon hele hovedbølet. Etter hans død blir gården delt, men de enkelte bruk forblir lenge i slekten. Senere har Møyland-gårdene alltid vært selveiergods, bortsett da fra bnr. 1 (Klokkergården), som ble utskilt i 1863 og kom i det offentliges eie.<br /> <br /> Halve Svebrekke ( ½ bpd. smør) var underbruk og ble brukt «under den øverste halvdel av Møyland». En liten lodd i Svebrekke (1 kalvskinn, i 1667 omgjort til 1 lispd. tunge) eides fra gammelt av Andebu kirke. Noen ganger nevnes beboere i Svebrekke.<br /> <br /> Se forøvrig under Brukere.<br /> <br /> ==Brukere==<br /> <br /> Første oppsitter vi kjenner til var ''Nils'', som nevnes 1593 og 1605. Deretter følger<br /> <br /> ''Jon'', som døde i farsottåret 1651. Eide 1624 (og senere) 1 skpd. mel i Ådal i Borre og 15 lispd. tunge i Østre Lingum i Tjølling. I sin egen gård eide han først bare en del, men var ved sin død eneeier av hovedbølet. Enken overlevde ham en god del år. I vel 20 år er nå Møyland delt i 2 bruk (dertil underbruket Svebrekke).<br /> <br /> Fram til ca. 1660 bruker Jons enke det ene, mens det andre drives av sønnen ''Kristen Jonssøn''. Han og hustruen Live hadde 10 barn, hvorav iallfall 2 døde små. Kristen hadde visstnok tidligere bodd på underbruket Svebrekke; han døde 1660. Enken ''Live'' driver denne halvdel videre til sin død 1674. Hun har muligens hatt som medbruker den ''Knut Steinssøn'', fra Gavelstad i Lardal, kanskje svigersønn, som kommer inn på Møyland uti 60-åra. Han ble opphavet til en ytterst dramatisk og tragisk episode, som det har gått sagn om i bygda helt nedover til vår tid. Knut var her som gift mann og fikk i 1663 en datter, som døde året etter; hustruen døde i 1669. Snart etter kom det opp at hans stedatter, Marte Kristensdatter, hadde levd «et ondt levnet» med Knut, hvorved de hadde fått barn sammen. I 1672 ble Marte stilt for retten for «blodskam»; Knut var da rømt sin vei. Marte tilsto «med hendis grædende Taare» at hun jo ikke kunne benekte det hun var tiltalt for. Dommen lød på at hun «for sin grove forseelse» skulle «under Sverdit henrettes och derefter Kroppen paa Baal och Brand forbrendis, och begges eigende Godz løst och fast vere forbrudt». Dommen ble også snart eksekvert — i kirkeboken over døde for 1672 nevnes «den Kvinde paa Møeland som blev halshugget och brent». Kort før var «Møelandstøsens Barn» død; muligens var dette Martes barn.<br /> <br /> Den annen halvdel brukes fra ca. 1660 til han døde av Kristen Jonssøns eldste sønn, ''Lars Kristenssøn'', f. 1638, d. 1668. G.m. Guri Trulsdatter, d. 1688; mange barn. Sønnen Kristen kom visst til Skjelbred i Skjee, datteren Mari ble g.m. Søren Kristenssøn Ø. Gallis. Guri eide og brukte Svebrekke som enke i 1670- og 80-åra.<br /> <br /> Fra ca. 1674 og godt utpå 1700-tallet er det nå tre bruk på Møyland, foruten underbruket Svebrekke. To av brukene gikk til andre sønner av Kristen Jonssøn, Simen og Rasmus Kristenssønner, det tredje til Ole Arnessøn. Vi behandler nå de enkelte bruk hver for seg.<br /> <br /> ===Bruk 1===<br /> <br /> ''Simen Kristenssøn'' ca. 1674—97. D. 1697, 57 år gl. 5 barn nevnes: 2 sønner, Kristen (se ndfr.) og Anders, og 3 døtre, Anne, Mari og Barbro. Etter Simens død hadde enken bruket til ca. 1712; da overtar eldste sønn,<br /> <br /> ''Kristen Simenssøn'' 1712—17. F. 1676, d. 1717, g.m. Anne Reiersdatter, d. 1737; var visstnok fra Kvelde. 3 barn: 1. Mari, f. 1707, g.m. Kristoffer Jakobsen Kjærås. 2. Simen, f. 1710, se ndfr. 3. Jørgen, f. 1714, g. 1742 m. Else Kristoffersdatter Kjærås, f. 1712; de kom til [[Gulli]] (se d.g., hvor personalia finnes). Enken giftet seg igjen m.<br /> <br /> ''Lars Jakobsen ca.'' 1727—38. D. 1738, kort etter hustruen Anne; ingen barn i dette ektesk. Lars hadde tidligere vært på [[Gulli]] (s. d., hvor personalia finnes) og på Nedre Holand, som han eide 1 bpd. i.<br /> <br /> ''Simen Kristensen'' 1738—57. F. 1710, d. 1792, g. 1738 m. Else Olsdatter Langebrekke, f. 1719, d. 1795. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. 1740, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1744. 3. Anders, f. 1750, se ndfr. 4. Marte, f. 1754, g. 1778 m. Ole Larsen [[Mellom Holt]] (s. d.). 5. Margrete, f. 1758 (de to siste f. på Langebrekke). Simen kjøpte gård på Langebrekke, flyttet dit og solgte 1757 1 ½ bpd. smør i Møyland for 272 rdl. til søstersønnen Jakob Kristoffersen Kjærås, som imidlertid fortsatt bodde på Kjærås. Jakob solgte 1769 sin part for 250 rdl. til Simens eldste sønn,<br /> <br /> ''Kristen Simensen'' 1769—85. F. 1740, d. 1785, g.m. Dorte Olsdatter, d. 1803. Hadde tidligere i noen år hatt et bruk på Rise i Skjee, som han i 1769 solgte til fetteren Jakob Kristoffersen. Barn: 1. Abraham, f. 1771, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1778, hadde nabobruket på Møyland, se Bruk 2. Kristen fikk i 1781 av sin far kjøpt ytterligere 1/8 i gården, og eide dermed 1/8 av Møyland. Samtidig fikk broren Anders Simensen av faren kjøpt den siste 1/8 av halve Møyland (se ndfr., Bruk 1 a). Enken Dorte giftet seg igjen 1785 m. Hans Olsen fra Kullerød; de kjøpte nabobruket (se Bruk 2). Bruk 1 ble overtatt av Kristens eldste sønn<br /> <br /> ''Abraham Kristensen'' ca. 1794—99. F. 1771, g. 1794 m. Mari Gulbrandsdatter Våle, f. 1771. Lånte 250 rdl. av Ellef Gundersen Åsen. Abraham flyttet imidlertid alt 1795 til Døvle, hvor han det året hadde kjøpt et bruk (se [[Døvle]], hvor videre personalia er anført). Abraham solgte i 1799 Møyland-gården for 798 rdl. til ''Hans Jakobsen Kjærås'' på vegne av sønnen Kristoffer Hansen (f. 1791). I 1805 solgte samme Hans, igjen på sønnens vegne, gården videre for 1000 rdl. til ''Abraham Kristensen Døvle'' på vegne av dennes umyndige sønn Kristen, som overtok først ca. 1823.<br /> <br /> ''Kristen Abrahamsen'' ca. 1823—43. F. 1796, d. 1858 på Døvle, g. 1823 m. Anne Margrete Hansdatter Hesby, f. 1785 på Ra, d. 1843 på Døvle. 3 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Hans, f. 1831, kom til [[Døvle]], bnr. 4 (se d.g., hvor personalia finnes), deretter til Kjærås, bnr. 4. Kristen solgte gården i 1843 for 1000 spd. til ''Hans Hansen Kjærås'' (personalia, se [[Kjærås]], bnr. 3), som ved skjøte tgl. 1859 overdro den til sønn Hans Kristian Hansen. Se videre bnr. 4.<br /> <br /> ====BRUK 1 a====<br /> ''Anders Simensen'' 1781—1828. F. 1750, d. 1828. G. 1) 1779 m. Randi Jonsdatter fra Mellom Jerpekjønn i Ramnes, f. 1754, d. 1787. 4 barn, hvorav bare 1 vokste opp: (1.) Kristoffer, f. 1779, se Bruk 2. G. 2) 1788 m. Marte Nilsdatter Stigen, d. 1807, 41 år gl. 5 barn sammen: 2. Ole, f. 1789. 3. Randi, f. 1791. 4. Nils, f. 1793, se ndfr. 5. Simen, f. 1796, d. 1824, ug. 6. Erik, f. 1803. G. 3) 1809 m. Anne Jonsdatter fra Gryte i Skjee, d. 1824, 57 år gl.; ingen barn i dette ektesk. Anders lånte i 1779 300 rdl. av Hans Jakobsen Kjærås. Arvingene etter Anders solgte parten i 1829 for 133 spd. til yngste bror,<br /> <br /> ''Nils Andersen'' 1829—32. F. 1793, g. 1) 1816 m. Kirstine Hansdatter Rød i Kvelde, f. ca. 1796, d. 1850. Barn f. på Møyland: Anders, f. 1826; Mathias Ditlef, f. 1829. G. 2) 1852 (bodde da på Kjærås) m. Anne Kirstine Amundsdatter, f. 1829 på Gjermundrød. Nils solgte bruket i 1832 for 200 spd. til Halvor Hansen på Bruk 2 (s. d.), hvori Bruk 1 a dermed inngikk.<br /> <br /> ===Bruk 2===<br /> <br /> ''Rasmus Kristenssøn'' ca. 1673—93. F. 1644, d. 1693, g.m. Mari Tolfsdatter, d. 1709, 68 år gl. Minst 6 barn, hvorav 4 døde små; 2 sønner vokste opp: 1. Kristen, f. 1677, kom til Kleppan i Andebu sogn (se d.g.). 2. Lars, f. 1687, se ndfr. Rasmus eide vel 1 bpd. smør i Møyland. Etter Rasmus' død hadde enken Mari gården til sin død. Etter noen år ble den så overtatt av sønn<br /> <br /> ''Lars Rasmussen'' 1715—60. F. 1687, d. 1760. G. 1) m. Berte Kristoffersdatter, d. 1735. Barn: 1. Rasmus, f. 1724, kom til Vennerød i Stokke, d. der 1799. 2. Kristoffer, f. 1726, kom til [[Halum]] (se d.g.). 3. Henrik, f. 1728, kom til [[Haugberg]] (se d.g.). G. 2) m. Berte Olsdatter, f. 1709 på Stålerød; hun var en av sognets jordmødre. 4 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 4. Ole, f. 1737, se ndfr. 5. Mari, f. 1743, g. 1777 m. Hans Jørgensen [[Gulli]] (se d.g.). 6. Kristen, f. 1746. Lars kjøpte opp sine slektningers arveparter i gården og kjøpte også sin eldre bror Kristens åsetesrett. Enken Birte giftet seg igjen 1762 m. Jørgen Kristensen Gulli (se d.g., Bruk 2). Gården ble overtatt av sønn<br /> <br /> ''Ole Larsen'' 1760—91. F. 1737, d. 1808. G. 1) 1762 m. Kari Hansdatter fra Berg i Høyjord, f. 1736, d. 1763; 1 sønn, (1.) Lars, f. 1763, kom til [[Gran]] (se d.g., Bruk 2 f, hvor personalia finnes). G. 2) 1763 m. Anne Hansdatter fra Gryte i Skjee, f. 1732, d. 1789. Ole og Anne fikk 9 barn sammen, hvorav 5 døde små; de øvrige var: 2. Kari, f. 1765, d. 1789. 3. Mari, f. 1770, g.m. Johannes Andersen Haugberg (se d.g.). 4. Marte, f. 1772, d. 1789. 5. Berte, f. 1774, g.m. Søren Reiersen på pl. Siljan u. Årholt i Arnadal. Både Anne og 2 døtre døde altså i samme år. G. 3) 1792 m. Mari Andersdatter fra Haugberg, d. 1813, 58 år gl.; ingen barn i dette ektesk. Ole Larsen bodde fra ca. 1791 i underbruket Svebrekke (se Bruk 4). Han solgte i 1791 hovedgården (halve Møyland, 1 ½ bpd. smør) for 550 rdl. til<br /> <br /> ''Hans Olsen'' 1791—1802. F. 1753 i Kullerød, d. 1830. G. 1) 1785 m. Dorte Olsdatter (enke etter Kristen Simensen på Bruk 1, se ovfr.), d. 1803; de fikk 1787 sønnen Kristen, d. 1831, ug. G. 2) m. Anne Margrethe Torstensdatter, d. 1827, 71 år gl.; ingen barn. Hans solgte gården i 1802 for 995 rdl. til<br /> <br /> ''Kristoffer Kristensen'' 1802—10. F. 1778 (sønn av Kristen Simensen på Bruk 1), g. 1802 m. Fransine Hansdatter Døvle, f. 1782. På Møyland ble født barna: 1. Kristen, f. 1803. 2. Hans, f. 1806. Kristoffer flyttet til [[Stålerød]] (se d.g., hvor videre personalia finnes). Gården gikk nå, under den økende inflasjon, en rekke ganger i handelen. Kristoffer solgte 1810 for 1050 rdl. og opphold til Hans Olsen og h., til Peder Halvorsen Bråvoll (personalia, se [[Stålerød]]), som s.å. solgte videre for 2000 rdl. til<br /> <br /> ''Mikkel Bentsen'' 1810—11. G.m. Oline Sivertsdatter; de fikk her sønnen Johan, f. 1812; personalia ellers, se [[Svindalen]]. Mikkel solgte igjen 1811 for 2400 rdl. og opphold til Peder Olsen Torp, som s.å. for 3450 rdl. solgte tilbake til Mikkel Bentsen. I 1815 overlot Mikkel ved makeskifte gården til Peder Halvorsen mot å få dennes gård på Bråvoll. Året etter overdro så Peder Møyland-bruket til ''Ellef Andersen'' mot dennes ¼ av Skatvedt (se d.g. Bruk 1 b, hvor personalia finnes). Ellef solgte igjen i 1820 for 200 spd. til eldste sønn<br /> <br /> ''Anders Ellefsen'' 1820—23. F. 1793 På Skatvedt, g. 1819 m. Mari Torstensdatter. Barn f. på Møyland: 1. Kristian, f. 1820. 2. Helene Marie, f. 1822. I 1823 solgte Anders gården (unntagen Svebrekke) for 600 spd. og opphold for ''Hans Olsen til Hans Andersen Øde-Hotvedt'', som i 1825 for 700 spd. solgte videre til<br /> <br /> ''Halvor Hansen'' 1825—40. F. 1797 på Øvre Skjelland, d. 1840, g. 1824 m. enke Anne Iversdatter fra Skjelland, f. 1797 i Slettingdalen, d. 1857. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1827, d. 1893 i Tønsberg, g. 1858 m. Gunhild Marie Nilsdatter fra Rise i Skjee, f. 1824; de hadde gård på Vestre Hoie i Ramnes, deretter på Vestre Kile i samme bygd. 2. Inger Sofie, f. 1829, g. 1848 m. Henrik Nilsen Skjelland, f. 1815; se ndfr. 3. Lovise, f. 1836, g. 1862 m. em. Søren Larsen [[Øvre Gjermundrød]] (se d.g.), f. 1831. Halvor Hansen kjøpte i 1832 også Bruk 1 a (1/8 av Møyland, se ovfr.). Skiftet etter Halvor viste en netto på 815 spd.; gården ble taksert til 950 spd. Fra skifteforvalteren i boet ble 1841 (tgl. 1849, skylddeling 1845) en part på 9 mk. smør tilskjøtet Hans Nilsen (se ndfr. Bruk 2 a). Enken Anne Iversdatter giftet seg 3. gang i 1841 m.<br /> <br /> ''Halvor Pedersen'' 1841—51. F. 1806 på Bråvoll (sønn av ovennevnte Peder Halvorsen), d. 1861. Halvor hadde med Anne (d. 1857) datteren (1.) Hella Marie, f. 1843, d. 1857. Han giftet seg 2) 1858 m. Elen Marie Olsdatter fra Myre, f. 1828, d. 1886. Barn: 2. Andreas, f. 1859, d. 1880, ug. 3. Hella Andrine, f. 1861, d. 1887 på Bleika i Ramnes; ug. I 1845 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). Halvor solgte i 1851 resten av eiendommen til Lars Larsen Gulli, som i 1853 solgte videre til<br /> <br /> ''Henrik Nilsen'' 1853—64. F. ca. 1815 på Skjelland, g. 1848 m. Inger Sofie, f. 1829, dtr. av ovennevnte Halvor Hansen. 6 barn, hvorav 1 døde som spebarn; de øvrige var: 1. Olava, f. 1848, d. 1862. 2. Halvor, f. 1851. 3. Andrine, f. 1853, d. 1862. 4. Nils, f. 1857. 5. Hans Johan, f. 1860. Henrik kjøpte 1857 fra Bruk 2 a en part på 28 mål jord og i 1863 et skogstykke. Ved makeskifte overdro han i 1864 et stykke på 47 mål jord til Mathias Nilsen (se bnr. 2). Ved skjøte av 1864 solgte Henrik Nilsen sine eiendommer til Det offentlige til bruk som klokkergård (se videre bnr. 1). Han flyttet så til Valmestad i Vivestad, deretter til Lunde.<br /> <br /> ====BRUK 2 a====<br /> Parten ble 1841 (se ovfr.) tilskjøtet<br /> <br /> ''Hans Nilsen'' 1841—43. Var fra Rød i Hedrum, f. ca. 1817, g. 1843 m. enke Maren Katrine Abrahamsdatter fra Vegger, f. 1798 på Døvle. Fikk 1843 datteren Kristiane Marie. Hans solgte igjen 1843 til<br /> <br /> ''Peder Andersen'' 1843—54. G.m. Ingeborg Marie Jakobsdatter. De fikk her sønnen Johan, f. 1851. Solgte videre 1854 til ovennevnte ''Halvor Pedersen'', som i 1857 avhendet parten til ''Mathias Nilsen''; se bnr. 2, som heromhandlede part inngikk i.<br /> <br /> ===Bruk 3===<br /> <br /> ''Ole Arnessøn'' ca. 1675—1716. D. ca. 1716, antagelig svigersønn av Kristen Jonssøn. Hustruen het visst Kari og døde 1686. Eide 17 ½ mk. smør. 2 barn, Lars og Mari, nevnes. Sønnen Lars Olsen eide visstnok bruket ca. 1716—17, og Lars og Mari hadde halve Svebrekke. Lars mistet 2 barn 1714 og 1717. Partene ble solgt 1717 til ''Lars Rasmussen'' (se Bruk 2).<br /> <br /> ===Bruk 4, Svebrekke===<br /> <br /> Svebrekke var fra gammelt delt mellom Møyland og Døvle. Møyland-delen hadde i skyld ½ bpd. smør og 1 lispd. tunge (tungeskylden lå til Andebu kirke). Svebrekke var underbruk under «Øvre Møyland», men det bodde mange ganger folk her, og til dels hadde det særskilt eier. I det følgende anfører vi de data kildene gir.<br /> <br /> ''Hans'' bodde her i 1620-åra. ''Kristen Jonssøn'' (se ovfr.) synes å ha bodd her i 1640-åra med sin familie. Lars Kristenssøns enke ''Guri Trulsdatter'' ser ut til både å ha bodd i og eid Svebrekke i 1670- og 80-åra. ''Lars Olsen'' og søsteren ''Mari Olsdatter'' eide parten ca. 1716—17. Deretter hører vi lenge ingenting om Svebrekke. Ole Larsen (se Bruk 2) bodde her som enkemann fra ca. 1790 og utover. Svebrekke eides nå av ''Lars Hansen'', som i 1791 solgte det til Oles sønn ''Lars Olsen Gran''. Denne solgte Svebrekke videre i 1799 for 720 rdl. til ''Nils Mikkelsen'' [[Østre Flåtten]] (personalia, se d.g.). Ved salget hadde Lars Hansen forbeholdt seg Orerønningen, som i 1799 ble utskilt fra Svebrekke og skyldsatt (se videre ndfr., bnr. 5). Ved skylddelingen omtales husebygningene på Svebrekke, så det har altså dengang ennå vært bebyggelse her.<br /> <br /> I 1813 ble opprettet delebrev mellom Svebrekkes eier ''Nils Mikkelsen'' og Orerønningens eier på den ene side, og på den annen side Døvles eiere (som eiere av den annen, Døvle underliggende halvdel av Svebrekke) angående et skogstykke hvori grunnen og havningen tilhører «dette Møylandske Svedbrekke», mens ½ av skoghugsten er tillagt «det Døvleskes Svedbrekke».<br /> <br /> I 1816 solgte Nils Mikkelsen Møyland-delen av Svebrekke for 560 spd. til sønnen ''Nils Nilsen'' [[Østre Flåtten]] (personalia, se d.g.). Ved skiftet etter Nils i 1855 ble Svebrekke utlagt til sønnen ''Mathias Nilsen''; se bnr. 2, som Svebrekke (Lnr. 102 a) inngikk i og hvor Mathias' personalia finnes. Jfr. bnr. 6.<br /> <br /> Svebrekke må ha vært en ganske betydelig eiendom. Det oppgis i 1863 å ha 91 mål jord, mer enn nok skog til husbehov og en besetning på 1 hest og 3 kuer.<br /> <br /> ==Bruksnumre==<br /> ===Bruksnr. 1, Klokkergården (skyld mark 1,38)===<br /> <br /> Opprettet 1864 da Henrik Nilsen ved skjøte av 12/3, tgl. 15/3 64 for 1430 spd. solgte sin eiendom på Møyland (se Bruk 2) til Det offentlige til klokkergård og skole. På skjøtet var påtegning om at «med Det offentlige menes Andebu hovedkirke og sogneprestembete (hver for det halve)». Det ble også kjøpt et mindre stykke, en «hage», av Mathias Nilsen Møyland. Arealet oppgis ved den tid til 36 mål innmark og noe skog. I 1865 søkte man og fikk tillatelse av departementet til av de 275 spd. som var i behold etter salget av den tidligere klokkergård Gåserød å bruke 230 spd. til istandsettelse av hovedbygningen på klokkergården Møyland, forsåvidt dette var påkrevd for å sette den i åbotsfri stand som familiebolig for kirkesangeren. Uklarhet i herredsstyret om eierforholdet gjorde at kommunen til å begynne med var uvillig til å bestride reparasjonsutgifter, men etter hvert synes man å ha avfunnet seg med dette. I 1866 og 1871 godkjente således herredsstyret reparasjoner av framhus og uthus, man vedtok å assurere bygningene og å søke om at vedlikeholdet heretter skulle pålegges klokkerembetet. Skolekommisjonen sluttet seg til dette, da «brukeren alltid vil være kirkesanger, og hans inntekt derfor vil sette ham istand til å bære denne ringe utgift». Dette ble visstnok likevel ikke noe av, for i 1877 vedtok skolekommisjonen «å tette et trekkfullt vindu, legge dobbelt golv og heve loftet neste år», og i 1886 å reparere murene, kammerset og innrede nytt kvistværelse.<br /> <br /> I slutten av 1960-åra ble det, i forbindelse med utstykking av tomter til boligfelt m.v. ny strid om eiendomsretten til klokkergården. Etter høyesterettsdom av 10/9 1970 i en tilsvarende sak i Gran kommune kunne departementet akseptere at kommunen skulle ha råderetten til Møyland klokkergård sammen med Opplysningsvesenets Fond v/Kirkedepartementet (altså forsåvidt i samsvar med påtegningen på skjøtet i 1864). Avkastningen av eiendommen (festeavgifter m.v.) skulle imidlertid gå til vedlikehold av Andebu hovedkirke.<br /> <br /> Opplysninger om tidligere klokkerstillinger, se under Gåserød. Første klokker på Møyland var<br /> [[Fil:217.001.001.jpg|200px|mini|Lærer og kirkesanger Peder Nilsen og h. Martine Nilsen, f. Døvle.]]<br /> Peder (Per) Kristian Nilsen ca. 1864—1901. F. 1831 på Vestre Gallis, d. 1913. G. 1863 m. Martine Hansdatter Døvle, f. 1842, d. 1930. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Nils Møyland, f. 1867, d. 1934, g.m. Bredine Skjelland, f. 1871, d. 1929. Lærer ved Gran og Møyland skoler 1886—99, senere ved Vaggestad skole og lengst i Norderhov, hvor også hans hustru virket som lærer. 2. Karen Mathilde, f. 1872, d. 1965 i Oslo, g. 1893 m. ysterieier, grosserer Kristian Kolkinn; personalia ellers, se under [[Gulli]]. 3. Hella Andrine, f. 1877, g. 1902 m. Anders Flaatten; personalia, se [[Vestre Flåtten]]. Nilsen var aktiv i bygdas kommunale liv; var bl.a. ordfører 1874—77. Se også Kulturbindet, s. 463. P.B. Eggen var lærer på Gulli skole og kirkesanger 1901-03, hvoretter han flyttet til Nes pa Romerike.<br /> [[Fil:217.001.002.jpg|200px|mini|Lærer og kirkesanger Ivar Grønmyhr og h. Anna Grønmyhr, f. Reitan.]]<br /> Ivar Grønmyhr 1903–29. F. 1867 i Bremsnes, d. 1950; lærer ved Gulli skole og kirkesanger 1903-33. G. 1902 m. lærerinne Anna Margrete Reitan, f. 1869 i Kvikne, d. 1943; lærerinne ved Møyland småskole 1904-10 og 1916-30. Barn. 1. Kaare Reitan, f. 1903; personalia, se [[Askjem]], bnr. 10 (Tunheim). 2. Aslaug, f. 1906 d. 1981, g.m. banksjef Bjarne Rønneberg, Stranda, Sunnmøre. 3. Anders Reitan, f. 1911, d. 1973. I. Grønmyhr var i mange år lærernes repr. i skolestyret; formann der 1909 og 1914-16, viseform. 1910-11 og 1917-19 formann i Østre Andebu Avholdslag, organist i Andebu hovedkirke, ledet sangkor m.m Kjøpte flere parter av Møyland og Askjem og flyttet 1929 til «Tunheim» (se Askjem, bnr. 10). Fra bnr. 1 ble i 1918 utskilt bnr. 8 (s. d )<br /> <br /> Johs. Solberg 1933–59. F. 1894 i Samnanger, d. 1979. Lærer ved Gulli skole 1924-58 til den ble nedlagt, og styrer 1958-64 på Andebu skole, hvor han ble etterfulgt av Arne Jensen. Kirkesanger 1924-64. Lærernes repr. i skolestyret 1932–33. G. 1) 1919 m. Sofie Tyssedal d. 1926; 2 barn: 1. Toralv Teodor, f. 1920, bokholder, d. 1951 g. 1945 m. Anbjørg Skjelland, Holt, f. 1921. 2. Anny, f. 1922, lærer, g.m. Jens Skarsholt, f. 1919 (personalia, se [[Andebu prestegård]], bnr. 25). G. 2) 1928 m. Klara Marie Tyssedal f. 1905 i Fjaler. 2 barn: 3. Steinar, f. 1928, kaptein i flyvåpenet, g.m. Eva Gunhildrud fra Nannestad, f. 1932; bopel Nannestad. 4. Gerd, f 1936 g.m. Kjell Thorsen fra Kodal, f. 1936, pølsemaker; bopel Sandefjord Lærer Solberg flyttet til Sandar og bygde hus der.<br /> <br /> Han ble etterfulgt som skolestyrer av Arne Jensen, fra 1/1 1965. Hans etterfølger som kirkesanger er Ole Henning Seth, fra 1964; bopel Boroa (Berg). Han er også skolesjef.<br /> <br /> Bnr. 1 har 32 mål jord og 30 mål skog. Hage. Det gamle vånings- og skolehuset ble i 1905 kjøpt av Klara Brattås og flyttet til Gravdal (gnr. 1, bnr. 6, hvor bakeriet nå er). Ny bygning satt opp 1905, revet 1968. Det er nå bygd legebolig her og helsestasjon.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 3 kuer, 1 ungdyr, 2 griser, 40 høns.<br /> <br /> ====Ny oppdatering:====<br /> Eiendommen var fram til 1994 eid av Opplysningsvesenets Fond og Andebu kommune med en halvpart på hver. Da kjøpte kommunen andelen til Opplysningsvesenets Fond. Kommunen kjøpte samtidig flere andre eiendommer i Andebu sentrum fra Opplysningsvesenets Fond, bl.a. Prestegårdsfeltet og Orheim.<br /> <br /> Legekontorene ble flyttet til underetasjen på Andebu sykehjem. Deler av bygningen er ombygd til mindre leiligheter. Frivillighetsentralen har kontorer her. Eiendommen har nå et areal på 13 mål.<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 5,75)===<br /> <br /> Oppstod ved sammenføyning av tre parter: Bruk 2 a (s. d.), som Mathias Nilsen kjøpte i 1857, Bruk 4 (Svebrekke), som han kjøpte i 1855, og en part som han ervervet fra Henrik Nilsen ved makeskifte i 1864.<br /> <br /> ''Mathias Nilsen'' 1864—80. F. 1833 på Østre Flåtten, d. 1880, g. 1855 m. Lovise Marie Akselsdatter Stulen, f. 1831, d. 1913 på Haugan. 2 barn: 1. Nils Anton, f. 1856, se ndfr. 2. Karen Olava, f. 1861, g. 1885 m. em. Johan Martin Helgesen Skjelland, f. 1837 på Rise i Skjee; personalia, se [[Nedre Skjelland]], bnr. 1. Nilsen var medlem av formannskapet 1874—77, medlem av sparebankens forstanderskap 1869—77 og av dens styre 1874—77, medlem av styret i Andebu Landboforening fra 1869. Enken kjøpte bnr. 4 (se ndfr.) og skjøtet i 1881 bnr. 2 over til sønnen<br /> <br /> ''Nils Anton Mathiassen'' 1881—90. F. 1856, d. 1890, g. 1879 m. Inga Sofie Kristensdatter Struten, f. 1859, d. 1931. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mathias, f. 1881, d. 1921 på [[Vestre Haugan]] (s. d.); ug. 2. Gunda Sofie, f. 1885, g. 1907 m. Hans Larsen Kjærås, f. 1885; de kom til [[Struten]] (se d.g., hvor personalia finnes). Enken Inga Sofie giftet seg igjen 1893 m.<br /> <br /> ''Thorvald Nilsen'' 1893—1934. F. 1865 (sønn av møllemester Nils Larsen på [[Bjuerød]], se d.g.), d. 1934. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Nils Anton, f. 1893, se ndfr. 2. Bertha Konstanse, f. 1895, d. 1897. 3. Kristian, f. 1899, se ndfr., bnr. 10. 4. Bertha (tvilling), f. 1899, g. 1921 m. Kristian Edvardsen Torp, f. 1899; de kom til [[Vestre Haugan]] (se d.g.). 5. Thora Sofie, f. 1902, g. 1928 m. Kristoffer Skjelland, [[Mellom Holt]] (se d.g.). I 1929 ble utskilt bnr. 9 (s. d.). Thv. Møyland deltok meget aktivt i det kommunale liv på flere felter. I Andebu Sparebank var han medlem av forstanderskapet 1897-1934, av styret 1903-34, derav som viseformann 1908-26 og som formann 1926—34; i flere år formann i Andebu landboforening. Hans arvinger solgte i 1934 bnr. 2 for kr. 24 000 til medarvingen<br /> [[Fil:217.002.002.jpg|350px|mini|Fra Møyland, bnr. 1; ca. 1900. Fra v. Nils Møyland, Mathias Møyland, Inga Møyland, Gunda (g. Kjærås), Bertha (g. Torp), en ukjent, Kristian Møyland på fanget, Thorvald Møyland.]] <br /> ''Nils Møyland'' 1934—73. F. 1893, d. 1979, g. 1917 m. Helga Larsdatter Gravdal, f. 1892, d. 1963. Hadde tidligere Døvle, bnr. 1. 4 barn: 1. Tholf, f. 1918, d. 2000 se ndfr. 2. Ingrid Sofie, f. 1921, d. 2008, g. 1945 m. støper Erling Kvernsmyr, f. 1914 i Søndeled, d. 1999; bopel bnr. 9 på Døvle, Andebu. 3. Lars, f. 1924, regnskapsfører, g.m. Marianne Askjem, f. 1930; bopel Møystad. 4. Signe, f. 1931, g.m. murer Finn Brendsrød fra Sem, f. 1930; bor i Sem. I 1935 ble utskilt bnr. 10, i 1936 bnr. 11 og i 1945 bnr. 12 (se disse nr.). Møyland var meget aktiv i bygdas offentlige liv. Var formann i Andebu landbrukslag 1938—39 og 1944, formann i skogrådet 1939—41 og i prestegårdstilsynet; medlem av jordstyret 1925—34, kirkeverge, styremedlem i flere andre lag og virksomheter. Også kjent som fremragende skytter. (Intervju i «Tbg. Blad» 9/11 73.) Forpaktet bort eiendommen 1954—70 til eldste sønn Tholf Møyland, g. 1940 m. Agnes Askjem, f. 1920. Deres barn: 1. Hjørdis Alette, f. 1940, g.m. installasjonsinspektør Oddvar Lasken fra Sem, f. 1936; bosatt Klokkergårdsfeltet. 2. Inger Lovise, f. 1942, sveiser, g. 1) m. Thor Kristiansen fra Høyjord, ektesk. oppl.; g. 2) m. blikkenslager Hannu Kalevi Arvo fra Rauma, Finnland, f. 1951; bopel Knatten. 3. Nils, f. 1946, se ndfr. 4. Toril, f. 1949, g.m. landbruksmekaniker Allen Thompson fra Durham, England, f. 1949; bosatt N. Haugan, feste. 5. Helga, f. 1953, kontordame, bosatt Slagen. I 1973 solgte Nils Møyland gården til Tholf Møylands sønn<br /> <br /> ''Nils Møyland'' jr. 1973—2017. F. 1946. Forpaktet gården 1970—73. Nils, tømrer og gårdbruker, g. 1981 m. Malmfrid Bøje fra Skjåk, f. 1948, d. 1989. Barn: 1 Håvard, f. 1981, energimontør, gift m. Marie Nordheim; bosatt i Granheimveien 10. Se ndfr. 2. Mari Agnete, f. 1985, g.m. Erland Strand, f. 1990; bosatt Kolbu på Toten. Barn Leon, f. 2013. Nils overdro til sønnen<br /> <br /> ''Håvard Møyland'' 2017—. Håvard, f. 1981, g. m. gartner Marie Nordheim, f. 1982 i Hedrum, datter av Olav Nordheim og Anne Sørum Østen Hedrum. Barn 1. Ida Nordheim Møyland. f. 2008 Andebu(SiV). 2. Vegard Nordheim Møyland f. 2010 Andebu (SiV).<br /> <br /> Bnr. 2 har ifølge opprinnelig bygdebok ca. 135 mål innmark og ca. 220 mål skog, beliggende dels nord og øst for gården, dels sydvest for den. Hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker til husbehov. Grasfrø avles til eget bruk og noe for salg. I eldre tid gikk roteveien like forbi gården. Nå er det utvei både nordover til riksvei 307 og sydover til riksvei 305.<br /> <br /> Våningshuset glt., ombygd ca. 1880. Uthuset bygd kort etter århundreskiftet, ble engang i 30-åra knekket av snøtyngden og bygd opp igjen for en stor del av de samme materialer. Videre has skjulbygning med hønsehus, gårdssag fra 1936 (sirkelsag med elektrisk motor), et ekstra beboelseshus og verkstedbygning med smie; de to siste hus bygd etter 1940. Vannledning gl., elektrisk pumpe fra 1924; nytt vannanlegg ved boring i fjell 1950. Gården har hatt hestevandring, før den ble brukt hjul. Elektrisk motor fra 1921 til gårdens behov. Eget treskeverk fra 1921 (tidligere hadde de hatt et sammen med åtte andre). Som tuntre står en stor lønn, plantet for ca. 140 år siden.<br /> [[Fil:217.002.001.jpg|400px|mini|Kart over Møyland Gnr. 2 fra NIBIO.]]<br /> '''Marknavn:''' Kjøjæ, Tomtæ (muligens det første tun), Nylenne, Sauehauen (nå under «Skogheim», bnr. 9), Flatæ, Flåene, Opphøllstrae (nå under «Leikarvollen», bnr. 11).<br /> <br /> '''Antikviteter:''' Gl. kister fra 1760- og 1800-åra, brennevinsdunk fra 1690, høvelbenk fra 1828.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest (tidligere 2 à 3), 10 kuer, 1 landbruksokse (siden 1903), 4 à 5 griser, 20 høns. '''Avling:''' Hvete 3000 kg, havre 4000 kg, poteter 10 000 kg, kålrot 12 000 kg.<br /> <br /> Tomt til Andebu ungdomsskole på ca. 21 mål ble fradelt 1965. Det har flere ganger blitt utført makebytte og grensejustering mot kommunens areal. Dette ble utført for å få brukbar tomt til Andebuhallen og til grusbane ved Møylandsletta. Ved bygging av Møyland barnehage ble resten av kommunens jord på gnr. 44 bnr. 2 ved makebytte overført til Møyland.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2017 bnr. 2 ====<br /> Gården har nå i følge NIBIO totalt 442 mål hvorav 117 mål dyrket mark og 310 mål skog og 15 mål annet areal.<br /> <br /> * '''Bebyggelse.''' Uforandret bebyggelse fram til 2017 da våningshuset gjennomgår en fullstendig fornyelse, bare en tømmerkasse er beholdt.<br /> * '''Drift.'''. Driften har vært uforandret fram til 2017. Sønnen Håvard overtar s. å. gården.<br /> <br /> ===Bruksnr. 3, Møylandhagen (skyld 74 øre)===<br /> Tidligere husmannsplass (se ndfr.). Utskilt 1845 fra Bruk 2 (s. d.) og av Halvor Pedersen ved skjøte tgl. 1847 solgt til ''Ole Pedersen Askjem'', som i 1852 solgte videre til ''Andreas Andersen Askjem''. Denne solgte i 1859 bruket tilbake til ''Halvor Pedersen'', som døde 1861. Uskiftebevilling ble så gitt hans enke<br /> <br /> ''Elen Marie Olsdatter'' 1861—69; personalia, se Bruk 2. Hun giftet seg igjen 1868 m. em.<br /> <br /> ''Johannes Olsen'' 1869—86. F. 1823 i Rennelands sogn, Elfsborgs len, Sverige. Både han og Elen Marie døde i 1886. Av barn nevnes 1. Johannes, f. 1863 i Sverige, se ndfr. 2. Karen Marie, f. 1873. Ved skiftet ble bruket for kr. 2625 utlagt sønnen<br /> <br /> ''Johannes Johannessen'' 1887—1908. Denne, som siden reiste til Amerika, forpaktet bort eiendommen til Edvard Hansen, f. 1851 på Døvle, d. 1935 i Grønli (Gulli), hvalf., g.m. Olava (Lava) Martine Larsdatter, f. 1862 i Stokke, d. 1943. Av barn nevnes: 1. Elise Andrine, f. 1884 i Sem. 2. Klara Othilde, f. 1888. 3. Hilda Lovise, f. 1891. Edvard flyttet 1910 til Grønli (Gulli, bnr. 7, s. d.). Ved skjøte tgl. 1908 solgte Johannes bruket for kr. 2000 til Hans Kristensen Kjærås (personalia, se [[Døvle]], bnr. 4; jfr. [[Kjærås]], bnr. 4). Denne solgte senere for kr. 2500 til sønn Kristian Hansen Kjærås. Bnr. 3 følger deretter Kjærås, bnr. 4, hvortil henvises.<br /> <br /> Møylandhagen hadde i 1875 2 kuer og 1 gris og sådde ¼ t bygg, 2 t havre og satte 2 t poteter. Det har vært skytebane i Møylandhagen. Husene er revet for en tid siden. På slutten var det folk uten fast bopel som holdt til her.<br /> <br /> ====Bruksnr. 3, Feste nr. 1 Kodalveien 1348, areal 4,5 mål====<br /> Boligtomt for ''Reidar Kjærås'', f. 1937. Festekontrakt opprettet i 1971. Karin og Reidar Kjærås bygde hus og bor her. Etter at Karin og Reidar døde i 2014 ble eiendommen solgt til ''Torbjørn Kjærås'' og ''Tora Teien'' (se [[Kjærås]] bnr. 4).<br /> <br /> 14.03.2023 - solgt til ''Simen Kjærås''<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 4''' (skyld mark 3,15). Kalt Sø'istua===<br /> <br /> Fortsettelse av Bruk 2 (s. d.), som Kristen Abrahamsen i 1843 solgte til Hans Hansen Kjærås (personalia, se [[Kjærås]], bnr. 3). Denne solgte i 1859 bnr. 4 til sønn<br /> <br /> ''Hans Kristian Hansen'' 1859—82. F. 1839 på Kjærås. G. 1871 m. Karen Marie Abrahamsdatter Ødegården (Fjellengen), f. 1849 på Bakke. Barn: 1. Gina Martine, f. 1871. 2. Inger Otilde, f. 1873. Hans Kristian solgte gården ved skjøte tgl. 1882 til<br /> <br /> ''Lovise Marie Akselsdatter'' 1882—89, enke etter Mathias Nilsen Møyland (personalia, se bnr. 2). Hun solgte igjen 1889 for kr. 8000 til Kristoffer Henriksen fra Døvle (Stigen) (ble snart etter forpakter på [[Andebu prestegård]]; personalia, se d.g.), som eide bnr. 4 til 1898, da han for kr. 8000 solgte gården til svogeren<br /> <br /> ''Anton Abrahamsen'' 1898—1930. F. 1864 på Skarsholt, d. 1930, g. 1898 m. Karen Andrea Henriksdatter (søster av ovennevnte Kristoffer Henriksen), f. 1874 i Kleppanmoen, d. 1970. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Abraham Hjalmar, f. 1900, se ndfr. 2. Henrik, f. 1902, d. 1960, snekker, g.m. Anna Helene Foss, f. 1902, d. 1981; bopel Skjelbred i Skjee. I 1914 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). Etter Anton Møylands død ble gården overtatt av enken<br /> <br /> ''Karen Andrea Møyland'' 1930—62. I 1945 ble utskilt bnr. 13 (s. d.). I 1962 solgte hun gården til sønn<br /> <br /> ''Abraham Møyland'' 1962—1994. F. 1900, d. 1997 ug.<br /> <br /> ''Fridtjov Møyland'' 1994—2003. Personalia se; [[D%C3%B8vle#Bruksnr._5.2C_M.C3.B8yland_.28Stigen.29_.28skyld_27_.C3.B8re.29|Døvle gnr.44 bnr.5 Stigen.]]<br /> <br /> ''Bjørnar Møyland'' 2003—. Personalia se; [[D%C3%B8vle#Bruksnr._5.2C_M.C3.B8yland_.28Stigen.29_.28skyld_27_.C3.B8re.29|Døvle gnr.44 bnr.5 Stigen.]]<br /> [[Fil:217.004.001.jpg|400px|mini|Kart over Møyland Gnr. 4 Sø`istua fra NIBIO.]]<br /> Bnr. 4 har ifølge opprinnelig bygdebok ca. 85 mål innmark og ca. 200 mål skog, hvorav ca. 175 mål ligger i gårdens vestre del, resten mot sydøst; mest gran og furu og av lauvskog mest bok. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov. Ingen humlehage, men humle som prydplanter ved bryggerhuset. Grasfrø avles til eget bruk og delvis til salg. Tidligere brukt som havn den del av utmarken som nå er fraskilt under bnr. 13, men da grindene ble sløyfet i 1920-åra, ble det slutt på dette beitet. Utveiene er som tidligere.<br /> <br /> Våningshuset bygd 1930, uthuset 1920, fjøset 1895, bryggerhus med vedskjul og redskapsrom 1923. Vann til fjøs og stall vært innlagt (i trerør) så lenge en kan huske, i 1921 til våningshuset; springvann. Har hatt hestevandring, elektrisk motor kjøpt 1940. For en tid tilbake hadde de treske- og rensemaskin sammen med Åsgård, deretter ble treskeverk leid til 1951, da en fikk eget treskeverk. Nyryddet ca. 10 mål; en stor del av innmarken nylig grøftet.<br /> <br /> '''Antikviteter:''' En salmebok fra 1795. 1 glt. skap og 1 gl. kiste.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, noen høns. '''Avling:''' 2000 kg hvete, 4000 kg havre, 8000 kg poteter, 10 000 kg kålrot.<br /> <br /> ==== Oppdatering 2017 bnr. 4 ====<br /> Gården har nå i følge NIBIO inklusive &quot;Stigen&quot; totalt 428 mål hvorav 157 mål dyrket mark og 232 mål skog og 39 mål annet areal. Sø`istua ble overtatt i 1994 av Fridtjof Møyland, eieren av Stigen, gnr. 44, bnr. 5. Dagens eier, Bjørnar Møyland, bor i våningshusene på Stigen. Bygningene i Sø`istua er solgt.<br /> <br /> * '''Bebyggelse:''' I 2003 ble gårdstun med en tomt på 3,4 mål utskilt og solgt til Mona Pettersen og Bjørn Henriksen. Eiendommen har fått bnr. 38.<br /> * '''Drift:''' Driften er som tidligere og utgjøres vesentlig av korndyrking.<br /> <br /> ===Bruksnr. 5, Orerønningen (skyld 14 øre)===<br /> Utskilt fra Svebrekke (se ovfr., Bruk 4) i 1799.<br /> <br /> ''Lars Hansen'' 1799—1807. F. 1740 på Døvle (Stigen), d. 1807, g. 1773 m. Marte Ellefsdatter, f. 1741 på Bøen, d. 1820. 6 barn, alle f. i «Døvle-Ødegården», hvorav bare 2 vokste opp: 1. Hans, f. 1783, g. 1806 m. enke Anne Sørensdatter fra Nordre Haugan (Engerønningen). 2. Ellef, f. 1786, se ndfr. Lars Hansens enke Marte Ellefsdatter solgte i 1810 bruket og sitt løsøre for 100 rdl. og opphold til yngste sønn<br /> <br /> ''Ellef Larsen'' 1810—43. F. 1786, d. 1849, g. 1812 m. Anne Kristoffersdatter, Andebu pgd., d. 1849, 67 år gl. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Else Marie, f. 1814, g. 1848 m. em. Hans Johannessen Mehren, f. i Lier ca. 1792; bodde i Tønsberg. 2. Elisabet, f. 1816. 3. Karen Marie, f. 1819. 4. Hans Kristian, f. 1821, se ndfr. Ellef solgte i 1843 bruket for 100 spd. til sønnen<br /> <br /> ''Hans Kristian Ellefsen'' 1843—57. F. 1821, d. 1857, g. 1843 m. Karen Marie Pedersdatter, Kullerød (dtr. av lærer og klokker Peder Hansen), f. 1811, d. 1857. 7 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Andrine Martine, f. 1843, g. 1) 1870 m. seminarist Ole Olsen Struten (se [[Bråvoll]], bnr. 1), f. 1820; 2) 1880 m. Andreas Sørensen Berg (Boroa), f. 1846. 2. Edvard, f. 1845. 3. Preben, f. 1848, se [[Vegger]] og [[Vestre Hotvedt]], bnr. 19. 4. Johanne Andrea, f. 1856, d. 1931 i Vivestad, vokste opp på Skatvedt, g. 1891 m. enkem. Andreas Johnsen f. 1845, se Kullerød u. [[Andebu prestegård]]. Orerønningen ble i 1858 ved auksjon solgt for 343 spd. til ''Jakob Olsen Sukke'' i Andebu, som i 1861 solgte videre til sønn ''Kristen Jakobsen''. Senere fulgte parten bnr. 2 på [[Sukke]] (s. d.). I 1913 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 6 («Svebrekke»), s. d. Bnr. 5 eies i dag av ''Hjemmet for Døve'' (se gnr. 14).<br /> <br /> I 1865 sådde de i Orerønningen ½ t havre og ½ t poteter, og de fikk 4 skpd. høy. Det var 13 mål innmark.<br /> <br /> ===Bruksnr. 6, Svebrekke (skyld 10 øre)===<br /> Utskilt 1913 fra bnr. 5 (Orerønningen) og solgt til ''Ragnar Christensen'', Tønsberg. Deretter kjøpt av ''Tønsberg Papirindustri A/S''. Følger senere [[Sukke]], bnr. 2 (s. d.). Eies i dag av ''Hjemmet for Døve'' (se gnr. 14).<br /> <br /> ===Bruksnr. 7, Skoghøi (skyld 4 øre)===<br /> Utskilt 1914 fra bnr. 4 og av C. H. Møiland for kr. 100 solgt til ''Bredine Sofie og Elise (Lisa) Møyland)'', søstre av Anton A. Møyland, og som denne fra Skarsholt. Bredine Sofie, f. 1867, d. 1927, tjente en tid i Tønsberg, ug. Elise, f. 1870, d. 1952, var sypike; ug. Husene som ble satt opp var flyttet fra Søistua på Haugberg, hvor de nylig var revet. Arvingene etter Bredine Sofie og Elise Møyland solgte parten i 1952 for kr. 5500 til<br /> <br /> ''Leif Kalleberg'' 1952—. F. 1922 i Oslo, snekker, g. 1947 m. Nora Nesengen, f. 1927. 4 barn: 1. Svein Harry, f. 1947, snekker, g.m. Anne Brit Lundberg fra Vivestad, f. 1952; bopel Granhaug (Nøklegård). 2. Marit Irene, f. 1950, g.m. sveiser Åge Norum fra Stokke, f. 1943; bor i Prestegårdsfeltet. 3. Aud Synnøve, f. 1953, g.m. sveiser Gunnar M. Erga fra Horten, f. 1950; bor i Sem. 4. Vigdis, f. 1957, g.m. verkstedarb. Bjørnar Eriksen fra Tønsberg, f. 1954; de er pedeller på Andebu menighetshus.<br /> <br /> Der er hage med frukttrær og bærbusker. Er tilsluttet det kommunale vannverk.<br /> <br /> ''Bjørn Thomas Eriksen'' og ''Alison Axisa Eriksen'' 2007—. Bjørn Thomas, f. 1976, er sønn av Vigdis og Bjørnar Eriksen.<br /> <br /> ===Bruksnr. 8, Tunheim (skyld 8 øre)===<br /> Utskilt 1918 fra bnr. 1 og solgt til kirkesanger ''I. Grønmyhr'' (makeskifte mot gnr. 18, bnr. 17). Hans dødsbo solgte parten i 1950 til sønn ''Kaare Reitan''; personalia, se [[Askjem]], bnr. 10, som heromhandlede bnr. 8 senere følger.<br /> <br /> ===Bruksnr. 9, Skogheim (skyld 12 øre)===<br /> Utskilt 1929 fra bnr. 2 og for kr. 1700 solgt til<br /> [[Fil:217.009.001.jpg|300px|mini|Lensmann Olaf Bakkeland og h. Maren Bakkeland, f. Lerskall.]]<br /> lensmann ''Olaf Bakkeland'' 1929—59. F. 1881, d. 1959, g. 1907 m. Maren Sofie Henriksdatter Lerskall, f. 1886, d. 1955. Var lensmann 1928—42 og 1945— 51. Varamann til Stortinget 1931—33. Eide tidligere [[Nordre Sønset]], bnr. 3, s. d., hvor familiens videre personalia og Bakkelands offentlige tillitsverv er inntatt. Maren Bakkeland var 1935—49 formann i Andebu Sykepleieforening. Arvingene solgte bnr. 9 i 1959 for kr. 30 000 til sønn<br /> <br /> lensmann ''Ragnar Bakkeland'' 1959—1992. F. 1920, d. 1985, g. 1948 m. Randi Skatvedt, Gravdal, f. 1922, d. 2008. Var kst. lensmann 1958—65, utnevnt 1965. Barn: 1. Kari, f. 1949, g.m. snekker Trond Bekkeseth fra Holmestrand, f. 1948; bor i Holmestrand. 2. Ingrid, f. 1951.<br /> <br /> Overdratt 25.11.1992 til ''Randi Bakkeland''<br /> <br /> Overdratt 17.03.2009 til ''Kari Bekkeseth'' og ''Ingrid R. Bakkeland''<br /> <br /> Solgt 17.03.2009 til ''Jan Erland Dahl'' og ''Astrid Elisabeth Dahl'' (personalia, se Haugberg bnr. 4.)<br /> <br /> Andel overdratt 02.11.2011 til ''Astrid Elisabeth Dahl''<br /> <br /> Overdratt 02.11.2011 til ''Jøran Dahl'' og ''Anita Solberg'' (personalia se Ellefsrød bnr. 3)<br /> <br /> Andel overdratt 22.01.2015 til ''Jøran Dahl''<br /> <br /> Bnr. 9 er på 6,8 mål. Der er hage med frukttrær og bærbusker, og det har vært avlet endel poteter, korn og høy. Det gamle navnet på jordstykket var «Sauehaugen». Husene (framhus og uthus) ble satt opp i 1929—30. Antikviteter: 2 gl. kleskister fra 1757 og 1860, 2 mangletrær fra 1802 og 1834, 1 hengeskap fra 1805, 1 paraply med trespiler og benhåndtak, 1 rokokkostol med Kong Kristian den 7. merke i forkanten, 1 klokke med delvis treverk.<br /> <br /> ===Bruksnr. 10, Kjøvang (skyld 8 øre)===<br /> Utskilt fra bnr. 2 i 193 5 og året etter for kr. 400 solgt til<br /> <br /> ''Kristian Møyland'' 1936—61. F. 1899, d. 1961, g.m. Ragna Mathilde Rise, Skjee, f. 1904, d. 1987. Barn: 1. Ingveig, f. 1935, d. 2018, sosionom, g. 1956 m. speditør Pål Andersen fra Oslo, f. 1931; bopel Oslo. 2. Rigmor Amalie, f. 1937, g. 1959 m. glassmester Arvid Møyland fra Arnadal, f. 1934, d. 2023, bopel Solås (Søndre Holt). 3. Torunn, f. 1942, se ndfr. Møyland var installatør ved Andebu Elverk fra 1926 til han døde. Ivrig jeger og fisker; hadde skutt ca. 50 elg. Etter hans død overtok enken Ragna Møyland eiendommen, som i 1969 ble solgt til svigersønn<br /> <br /> ''Bjørn Steinar Vestly'' 1969—2006. F. 1941 på Lefsrød i Kodal,d. 2006, driftsassistent på Andebu Elverk, forpakter av Lefsrød, bnr. 2; g. 1962 m. Torunn Møyland, avdelingsleder ved Andebu Trygdekontor. Barn: 1. Elin Katrine, f. 1963. 2. Ingunn, f. 1969. Bosatt i Molandveien 12.<br /> <br /> ''Torunn Vestly'' 2006–2008. Torunn har flyttet til leilighet i Andebu sentrum.<br /> <br /> ''Prosjekt Felles Framtid AS'' 2008–2014.<br /> <br /> ''Norab Eiendom as'' 2014–.<br /> <br /> Bnr. 10 er på ca. 7 mål, opprinnelig skogtomt. Der er hage med frukttrær og bærbusker, foruten noe utmark. Eget vannanlegg. Bebyggelsen består av våningshus og uthus med garasje, lagerrom og vedskjul.<br /> <br /> '''Navnet''' «Kjøvang», som Kr. Møyland satte på bnr. 10, er laget etter «Kjøveien», det gamle navnet på roteveien som går like forbi eiendommen (nå riksvei 307). Første ledd i navnet, kjø- (egentlig tjø-), går tilbake på et eldgammelt fellesgermansk ord, som i gammalnorsk het «þjód» og betyr «folk», og «Kjøveien» er altså egentlig «folkeveien, storveien». Samme navn har vi på Nøtterøy (se også I. Aasen, Norsk Ordbog, under ordet tjod); i dag der visst omdøpt til «Kirkeveien».<br /> <br /> '''Antikviteter:''' Kong Kristian den IVs lov; 1 ølkrus fra midten av 1700-tallet.<br /> <br /> ===Bruksnr.11, Leikarvollen (skyld 15 øre)===<br /> Utskilt 1936 fra bnr. 2 og solgt til ''Andebu Idrettslag'' til opparbeidelse av idrettsplass. Bruksnavnet Leikarvoll er lite brukt.Fotballbanen har i mange år blitt omtalt som Møylandsletta.<br /> <br /> ===Bruksnr. 12, Hegereid (skyld 8 øre), areal 11 mål===<br /> Utskilt 1945 fra bnr. 2 og for kr. 1900 solgt til<br /> <br /> ''Nils Anton Kjæraas'' 1945—. F. 1911 i Struten, d. 2004, g. 1944 m. Alvhild Wegger, f. 1921 på Stålerød d. 2020. Barn: 1. Eva Elisabeth, f. 1948, kontordame, g.m. sjåfør Ole James Hoff fra Nøtterøy, f. 1947; bor på Nøtterøy. 2. Tove, f. 1955, sykepleier, g.m. salgssjåfør Arild Dahl fra Tønsberg, f. 1952; bopel Tønsberg. Kjæraas var forretningsfører i forsyningsnemnda ca. 1940—47, var forretningsfører i ligningsnemnda, er deretter ligningssjef fra 1943. Medlem av formannskapet 1952—55. Ivrig jeger og fisker.<br /> <br /> På eiendommen er hage med frukttrær og bærbusker. Kjæraas bygde husene i 1946. Siden 1954 vannanlegg fra borehull.<br /> <br /> ''Tove Kjæraas Dahl'' og ''Arild Dahl'' 1993-2016. Eiendommen Hegereid er en stor boligeiendom med stor hage. For å få mindre hus og hage overtok Alvild og Nils eiendommen til Tove og Arild i Eikeveien og Tove og Arild flyttet til Hegereid.<br /> <br /> I 2011 ble det godkjent å fradele 8 boligtomter.<br /> <br /> ''Kristian'' og ''Tove Sjauff'' overtok Hegereid 2018.<br /> <br /> ===Bruksnr. 13, Aaseberg (skyld 14 øre)===<br /> Utskilt fra bnr. 4 i 1945 og av Karen Andrea Møyland for kr. 2000 solgt til sønn ''Henrik Møyland''. I 1948 av ''Halgrim Hansen'' for kr. 29 500 solgt til ''Henry Sørensen''. Iflg. ektepakt ble eiendommen i 1959 særeie for hustruen ''Othilde Fredrikke Sørensen''. S.å. for kr. 69 000 solgt til ''Lothard Knudsen''. I 1963 ved tv.auksj. kjøpt av ''G. Kvakstad''. I 1968 overtatt av ''Andrea Børresen'' og ''Aksel Gunnar Kvakstad''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 14, Teigen (skyld 6 øre)===<br /> Utskilt 1946 fra bnr. 13 og ved skjøte tgl. 1947 for kr. 2000 solgt til kirkesanger ''I. Grønmyhr''. Dødsboet solgte parten i 1950 til sønn ''Kaare Reitan''; personalia, se [[Askjem]], bnr. 10, som heromhandlede bnr. 14 senere følger.<br /> <br /> Om det Møyland som tidligere het Stigen, se [[Døvle]], bnr. 5 og 6.<br /> <br /> ===Bruksnr. 15, Myrvang 1 areal 1,3 mål===<br /> Utskilt i 1950 fra bnr. 2 og solgt til <br /> <br /> ''Ottar Haugan'' 1950—1981. Haugan bygde hus her.<br /> <br /> ''Birger Flaatnes'' 1981—1988.<br /> <br /> ''Thomas William Wilson'' 1988—2001.<br /> <br /> ''Andebu kommune'' 2001—2005. Kommunen kjøpte huset for å kunne tilby dette som flyktningebolig. Kurderne Jamaladdin Tadayyon og Aghdas Feyzollahi flyttet inn i huset med sine to sønner. De fant seg godt tilrette og kjøpe snart huset.<br /> <br /> ''Jamaladdin Tadayyon og Aghdas Feyzollahi'' 2005—. Jamaladdin f. 1955. Aghdas f. 1951.<br /> <br /> ===Bruksnr. 16, Dunavoll areal 1,9 mål===<br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1950 og solgt til<br /> <br /> ''Torgeir Eskedal'' 1950—. Torgeir bygde hus her. Personal se. Midtgård gnr. 16, bnr. 1, feste 12.<br /> Eskedal var hvalfanger og tømrer. Han var på Sør-Georgia under krigen.<br /> <br /> ===Bruksnr. 17, Møystad areal 1,4 mål===<br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1961 og solgt til<br /> <br /> ''Lars Møyland'' 1961—. Lars f. 1924, d, 2008. Personal, se gbnr. 17/2. G. i 1950 m. Marianne Askjem f.1930, d. 2019. Personal se gbnr. 18 / 11. De bygde hus her. Lars var vaktmester og revisor. Lars var flink til å spille piano. Marianne var postbetjent. Barn: 1. Reidar f. 1951, postbetjent, også meget god på piano, samboer med Hege Irene Øverås. Bosatt i Bokeveien 3. 2. Helge, f. 1956, postbetjent, g. Kari Birgitte Holm, f. 1958, postbetjent. Bosatt på Revetal. 3. Anne, f. 1961, tvilling, hjelpepleier,g. Scott Reynold Higton, IT - prosjektkoordinator f. 1961. Bosatt på Skedsmokorset. Mari, f. 1961, tvilling, postbetjent, g. m. Kai Sannes, f. 1956, bygg og anleggsingeniør. Bosatt i Langesund.<br /> <br /> 6.06.2019 - solgt fra Anne Møyland Higton, Helge Møyland, Mari Møyland Sannes, Reidar Møyland til ''Erling Lefsaker'' og ''Linda Myhre''<br /> <br /> 17.11.2021 - andel solgt til ''Erling Lefsaker''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 18,Glitne areal 1,7 mål===<br /> Utskilt fra bnr. 4 i 1962 og solgt til<br /> <br /> ''Arne Tveiten'' 1962—. Bygde hus her.<br /> <br /> ''Mai Elin Sørhaug'' 2008—. Mai Elin f. 1987.<br /> <br /> ===Bruksnr. 19, Leikarvoll areal 6,2 mål===<br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1964 og solgt til<br /> <br /> ''Andebu idrettslag'' 1964—. Arealet er et tillegg til bnr. 11 og omfatter bl.a.. grunn til parkeringsplass og adkomstvei til Møylandsletta. Arealet er på reguleringsplanen for Andebu sentrum, avsatt til idrettsformål.<br /> <br /> ===Bruksnr. 20, Andebu ungdomsskole, areal 21 mål===<br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1966 og solgt til <br /> <br /> ''Andebu kommune'' 1966–. Ungdomsskolen ble bygd her. Den ble tatt i bruk i 1968. Arkitekt var Arne A. Kristiansen fra Tønsberg. Hovedentreprenør var Anton Hillestad fra Andebu. Byggekostnad med tomt kr. 3&amp;nbsp;511&amp;nbsp;192.<br /> <br /> Skolen ble snart for liten. Biblioteket ble flyttet til sentrumsbygget. Arealer under sløydsal og under lærerværelser ble gravd ut. Det ble laget adkomstvei inn til underetasjen fra sør slik at også rullestolbrukere fikk tilgang til underetasjen. Et lite tilbygg med mindre garderober og heis ble satt opp for at også rullestolbrukere skulle få tilgang til svømmehallen.<br /> <br /> I 2004 ble det foretatt en stor utvidelse og ombygging av teorifløyen. Denne bygningen fikk nå mønetak. Bruksarealet ble utvidet med over 1000 m². Skolen fikk en stor spisesal, datarom og en egen avdeling for funksjonshemmede elever. Heis ble satt inn slik at det ble enkel adkomst til alle etasjer. Hovedentreprenør var Bobygg fra Sandefjord. Planleggingen ble utført på teknisk etat.<br /> <br /> Torvald Endestad var rektor ved skolen fra skolestart til 31.12.1986. Da ble han skolesjef.<br /> <br /> Jan-Erik Pedersen var rektor fra 1.1.1987 til 2010. Pedersen var inspektør fra 1.8.1971.<br /> Erik Rune Hagen er rektor fra 2010.<br /> <br /> ===Bruksnr. 21, Knatten, areal 1,1 mål===<br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1967 og solgt til<br /> <br /> ''Thor Kristiansen'' 1967—1976. Thor og Inger, f. 1942, personalia se bnr. 2, bygde hus her. Barn: 1. Jarle f. 1964. 2 Tone f. 1961. <br /> <br /> ''Inger Lovise Møyland Arvo'' 1976—1998.<br /> <br /> ''Jarle Kristiansen'' og ''Rita Nordmoen Kristiansen'' 1998—.<br /> <br /> ===Bruksnr. 22, Møyland II, areal 0,7 mål===<br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1967 og i 1979 solgt til<br /> <br /> ''Ingrid og Erling Kvernsmyr'' 1979—1989. Personalia se Nygård, [[Døvle]] gnr. 44, bnr. 9. Solgt videre til sønn og svigerdatter i 1989.<br /> <br /> ''Håkon og Anne Marie Kvernsmyr'' 1989—.<br /> <br /> ===Bruksnr. 23, Bekkestua areal 1 mål===<br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1967 og i 1973 solgt til<br /> <br /> ''Signe Brendsrød'' 1973—. Signe f. 1931. Personalia se. bnr. 2. Eiendommen er bebygd med hytte. Den ligger i skogen ved skiløypa ca. 350 meter vest for fylkesveg 307, Vestre Andebu vei.<br /> <br /> ===Bruksnr. 24 Åsberg 2, Kodalveien 1381, areal 2 da===<br /> Utskilt fra bnr. 13 i 1968 og solgt til<br /> <br /> ''Ragnar Hallenstvedt'' 1968—1979. Personalia se [[Østre Hallenstvedt]] gnr. 50 bnr. 1.<br /> <br /> ''Ella Marie Brekke'' 1979—1983.<br /> <br /> ''Svein Arne Brekke'' 1983—2022. Svein Arne, f. 1955.<br /> <br /> 25.10.2022 solgt til ''Kirsten Marie Brekke-Tatasoa''<br /> <br /> ===Bruksnr. 25, areal 7,5 mål===<br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1984 og overdratt til<br /> <br /> ''Karin M. Dahl Myhre'' og ''Sigbjørn Myhre'' i 1997—2008. De solgte til sønnen<br /> <br /> ''Håvard Dahl Myhre'' 2008—.<br /> <br /> Arealet består av noe dyrket mark og noe skog sør for boligtomtene i Klokkerveien og sør for kloakkpumpestasjonen ved Vassenga.<br /> <br /> ===Bruksnr. 26 Gang og sykkelvei areal 1 mål===<br /> Utskilt fra bnr. 10. Veigrunn. Areal til gang- og sykkelveien forbi Kjøvang.<br /> <br /> ===Bruksnr. 27 Klokkergården, areal 8 da===<br /> Da Andebu kommune og Opplysningsvesenets Fond begynte å feste bort boligtomter i Klokkerveien og Klokkeråsen i 1965 ble det i grunnboka hos Jarlsberg sorenskriverkontor opprettet tomtefelt for dette. Tomtefelt 1. Fra dette tomtefeltet ble det festet bort 26 tomter. Da tinglysingsmyndigheten gikk over i dataalderen ble dette tomteområdet tildelt bnr. 27, men tomtefesterne beholdt sine festenummer. Seinere er det en del tomtefestere som har innløst sine tomter og blitt selveiere. Da har eiendommene fått nye bnr. og festekontrakter er slettet.<br /> <br /> Gjenværende areal som ikke bortfestet er for størstedelen kommunal veigrunn.<br /> <br /> ====Feste 2, Klokkeråsen 6, areal 1 da====<br /> Bortfestet i 1965 til <br /> <br /> ''Hans Bø'' 1965—2004. F. 1937 i Høyjord, personalia se Granholt gnr. 93, bnr. 23. G. 1957 m. Else Marie Halvorsen fra Vivestad f. 1938. De bygde hus her. Byggmester var Kristian Hotvedt. Hans har vært sjømann, montør på Esso Slagentangen, plassjef på oljeraffineri i Liberia 1970-1974, og tilsvarende arbeid to år i Hellas. Han har arbeidet med salg av utstyr til oljebransjen. Barn: 1 Dagfinn, f. 1957, lærer, g.m. Judith Barsleth, f. 1958, adjunkt. De er bosatt i Sandefjord. 2. Øystein, f. 1959, adm. direktør, g.m. Solveig Holen, f. 1961, forsker; bosted Bekkestua, Bærum. 3. Jan Tore, f. 1965, produktsjef Astroscopi, samboer Linda Myreng, f. 1971, operasjonssykepleier; bosatt på Teie. 4. Karl Erik, f. 1969, produktsjef hjertekirurgi, g.m. Agnethe Kjerschow, f. 1968, jurist, seniorrådgiver i Barne og Familiedirektoratet, bosatt Holmengrenda, Oslo. Hans kjøpte tomta og ble selveier i 2004. Se bnr. 41.<br /> <br /> ====Feste 3, Klokkeråsen 4, areal 2 da====<br /> Bortfestet i 1965 til<br /> <br /> ''Sverre Smedsrud'' 1965–1996. Smedsrud satte opp et hus med teglsteinsfasader her. Han arbeidet som murer.<br /> <br /> ''Bjørg Smedsrud'' 1996–.<br /> <br /> ====Feste 4, Klokkerveien 1, 1 da====<br /> Bortfestet i 1965 til <br /> <br /> ''Ragnar Skatvedt''. F. 1933, d. 1985, personalia se Skatvedt gnr. 7, bnr. 9; g.m. Berit Holm, f.1942. Berit er datter av Andrine, f. 1910 i Vesledal, d. 1984, og Trygve Holm, f. 1910 i Romedal, ca. 12 km øst for Hamar, d. 2000. Huset til Berit og Ragnar ble bygd av Kristian Hotvedt. Ragnar var en del sesonger på hvalfangst,kjørte tømmerbilen til Reidar Gjermundrød noen somrer, arbeidet i betongvarefabrikken på Håsken og og noen år i Nordsjøen. Berit har arbeidet på Hjemmet for Døve/Signo. Barn: 1. Tove, f. 1962, er miljøarbeider på Signo, bor på Presterødåsen, Tønsberg. Tove har to gutter. 2. Bjørnar, f.1967, arbeider i Andebu sparebank, gift med Wenche Ingvoldstad, f. 1966 på Hamar; bor på Sem. De har to jenter. 3. Morten, f. 1971, elektriker, er samboer med May Åshild Sparre, f. 1971, bor på Gravdal. Morten har en jente.<br /> <br /> ''Berit Skatvedt'' 1985–2007. I 2007 kjøpte Berit tomta som har fått bnr. 56. Fra 1990 har Berit vært samboer med Arne Ingar Torjesen, f. 1944, i Søndeled nær Sørlandsporten. Arne har gått på sjømannskoler i Arendal, Tønsberg og Porsgrunn. Han er utdannet som skipper og seilte fra 1962 til 1986. Han har seinere arbeidet som maler for malerfirma Harald Hoff i Sandefjord. For dette firmaet har han påført varm tretjære på Høyjord stavkirke flere ganger. Arne har i mange år drevet med modellbygging av skip. Han har bygd 7 fine modeller, bl.a. av skip han selv har seilt på. En modell er sjøsatt og døpt i Stålerødvannet.<br /> <br /> ====Feste 5, Klokkeråsen 12 - (areal 2 da)====<br /> Bortfestet i 1965 til<br /> <br /> ''Arne Martin Jensen'' 1965—1994. Arne f. g.m. Karen f. 1925, d.2014. Huset i Klokkeråsen ble tegnet av ark. Arne Kristiansen og oppført av Ingar Ellefsrød. Lærerparet Jensen kom til Torp skole i 1954. Karen «Kaisa» var lærer i småskolen og Arne i storskolen. Fra 1.7.1964 til 31.7.1986 var Arne Jensen styrer/rektor på Andebu skole. Karen var lærer på samme skole.<br /> <br /> ''Kari Gran'' og ''Frode Nordheim'' 1994-. Frode, f. 1965. Kari, f. 1963. Personalia se Stuli gnr. 8, bnr. 9.<br /> <br /> ====Feste 6, Klokkerveien 22 - (areal 1,5 da)====<br /> Bortfestet i 1965 til<br /> <br /> ''Arne Skatvedt'' 1965—. Arne, f. 1931 på Skatvedt, gnr. 7, bnr. 5, d. 2021. Han var gift med Randi. Arne var 12 sesonger på hvalfangst. Fra 1962 til 1971 arbeidet han på revefarmen på eiendommen Løkka, gnr. 16, bnr. 34, tilhørede Olav Ruggesæter. På betongvarefabrikken på Håsken arbeidet han fra 1971 til han gikk av med pensjon i 1992. Barn: 1. Bjørn, f. 1963, tvilling, er utdannet økonom fra BI. Driver regsskapskontor og datafirma sammen med sin bror. Bjørn er bosatt i Rogneveien. Har en gutt. Er samboer med Elisabet Rui. 2. Øyvind, f. 1963. Har samme utdannelse som sin bror. Er bosatt på Nøtterøy. Er gift med Britt. De har to jenter. 3. Anne Kari, f. 1976, er utdannet som kokk. Arbeider på Gjennestad. Er gift med Tommy Jakobsen. De har tre gutter. Bor i Klokkeråsen 14.<br /> Arne har grønne fingere og har godt lag med dyr. Han har vært med i Andebu hagelag fra starten. Han har i mange år hatt høner av mange forskjellige slag. Han er æresmedlem av Vestfold Hobby fjærfeklubb. Han har også drevet med hundeoppdrett. En tispe fikk på fire kull hele 31 valper.<br /> <br /> ====Feste 7, Klokkerveien 6 - (areal 1 da)====<br /> Bortfestet i 1965 til<br /> <br /> ''Ole Edvin Johansen'' 1965-. G.m. Anne-Lise. Ole Edvin var lærer. Anne-Lise har som sykepleier arbeidet i mange år på Andebu sykehjemmet. Barn: Atle, f. 1967, 2. Marianne, f. 1969, 3. Gry, f. 1971<br /> Eiendommen er utskilt fra bnr. 27 og har fått bnr. 43.<br /> <br /> ====Feste 8, Klokkerveien 8 - (areal 1 da)====<br /> Bortfestet i 1965 til<br /> <br /> ''Johnny Lian'' 1965-. F. 1939 i Ramnes. Foreldre er Josefine, f. 1902, og Didrik, f. 1906; g.m. Karin Lian, f. 1942 i Holmestrand, foreldre Ellen, f. 1909, og Harald Foss, f. 1906. Johnny, murmester/pensjonist, har vært og er en svært aktiv lokalpolitiker. Valgt inn i kommunestyret i 1972 og er fortsatt der. Var ute av kommunestyret fra 1999-2003. Mange perioder i formannskapet, leder av bygningsråd, teknisk utvalg, byggekomiteer, forhandlingsutvalg og 24 år i forliksrådet. Karin var stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i tre perioder fra 1985-1997 og vararepresentant to perioder før og en periode etter den faste perioden på Stortinget. Fra 1979 til 1985 var hun medlem av Vestfold fylkesting. Barn: 1. Dag Johnny, f. 1962, murmester, bosatt i Solvangveien 24; g. med Anne Cathrine Wedel Jarlsberg, f. 1965, økonomiansvarlig på Signo. 2. Heidi, f. 1963, legesekretær, g.m. Tormod Hem, f. 1963, bygningsingeniør. Bosatt i Re. 3. Terje, f. 1966, ansatt i Statoil, g.m. Turi Johannessen, f. 1969, økonomiansvarlig. 4. Espen, f. 1969, tømrer/rørinspektør, g.m. Aina Sofie Hallerud, f. 1975, frisør; bosatt Høyjordveien 565 på Gran.<br /> <br /> ====Feste 9, Klokkerveien 20 - (areal 1 da)====<br /> Bortfestet i 1966 til <br /> <br /> ''Kjell Kristiansen'' 1966-1990. F. 1941, personalia se Skaug, gnr. 87, bnr. 1; g.m. Eva Nilsen, f. 1945 på Gravdal, datter av Margit Kristiane, f. Eriksen, og Sigvald Adolf Nilsen, f. 1923 i Sandsvær. Arne Berg bygde huset. Kjell har vært sjømann i fem år, platearbeider på Kaldnes, sjåfør og drevet eget transportfirma. Eva har vært renholdsarbeider i Andebu kommune. Begge har vært badevakter i svømmehallen på ungdomsskolen. Barn: 1. Arne Lorentz, f. 1962, sjåfør. Har ei jente og en gutt. Bor i Dalsroa. 2. Mette, f. 1963, bussjåfør. Har gått på sjøguttskolen i Horten. Bor i Hoksrødveien. Har to jenter og en gutt. Nå samboer med Inge Stenhaug. 3. Kjell Erik, f. 1966, utdannet som trappesnekker. Han er nå ansatt på Grantoppen,Signo. Har overtatt Enghaug på Gravdal, gnr. 2, bnr. 34, etter sin bestemor. Har ei jente og en gutt. <br /> <br /> ''Eva Kristiansen'' 1990-. Tomta kjøpt i 2007, som nå har fått bnr. 49.<br /> <br /> ====Feste 10, Klokkerveien 18 - (areal 1 da)====<br /> Bortfestet i 1966 til<br /> <br /> ''Odd Arnfinn Brudal'' 1966-1988. F. 1941, g.m. Anny, f. 1945, bygde hus her. Anny og Odd kjøpte gården Søndre Sønset, gnr. 84, bnr. 2, og flyttet dit. Odd arbeidet i mange år på Andebu Brannkasse. Anny har arbeidet i Andebu Sparebank. <br /> <br /> ''Marianne Stefania Dhue'' og ''Tor Almgren'' 1988-2008. Fra Marianne Stefania Dhue til <br /> <br /> ''Tor Almgren'' 2008-. Han kjøpte tomta i 2008, og den har fått bnr. 50.<br /> <br /> ====Feste 11, Klokkeråsen 8 - (areal 1,3 da)====<br /> Bortfestet i 1966 til<br /> <br /> ''Knut Harry Næss'' 1966-. F. 1938 i Høyjord, se Sørnes gnr. 93, bnr. 29, g.m. Ruth Sofie Berntsen, f. 1942 i Verdal. Tomta ble kjøpt i 20?? og har fått bnr. 67.<br /> <br /> ====Feste 12, Klokkeråsen 12 - (areal 1,5 da)====<br /> Bortfestet i 1966 til<br /> <br /> ''Gunnar Halum'' 1966-1972. Han bygde hus her. Gunnar solgte eiendommen til sin far<br /> <br /> ''Kristian Halum'' 1972-2000.<br /> <br /> ''Anne Kari Skatvedt'' og ''Tommy Jakobsen'' 2000-. Tomta ble kjøpt i 2004 og har fått bnr. 40.<br /> <br /> ====Feste 13, Klokkerveien 2 - (areal 0,8 da)====<br /> Bortfestet i 1966 til<br /> <br /> ''Olga Kortgård'' 1966-1994.<br /> <br /> ''Jorunn Kortgård'' 1994-2008. Tomta ble kjøpt i 2006 og har fått bnr. 47.<br /> <br /> ''Erik Flåtnes'' 2008-. F. 1984 og kommer fra Stokke.<br /> <br /> ====Feste 14, Klokkeråsen 10 - (areal 1,3 da)====<br /> Bortfestet i 1966 til<br /> <br /> ''Steinar Wegger'' 1966-. F. 1939, se Akerrud under [[Nes]], gnr. 93, bnr. 28. G.m. Berit Matilde, f. 1937, for personalia se [[Tolsrød]], gnr. 57, bnr. 1. Berit og Steinar bygde hus her. Bygget ble oppført av Kristian Løverød. Steinar var i mange år personalsjef på Vestfold Slakteri, Kjøttsamvirke. Han har organisasjon-ledele fra N.H.H og diverse kurs på BI. Steinar er tildelt Kongens Fortjenestemedalje. Han har vært medlem av styret i Andebu Sparebank fra 1993-2006. Fra 1996 til 2006 var han leder av styret. Steinar var en tid en av Vestfolds beste langrennsløpere. Han har i mange år ryddet og kjørt opp skiløyper for Andebu idrettslag. For denne innsatsen ble han i 2013 æremedlem av idrettslaget. Berit har arbeidet på kontoret på Andebu skole. Barn: 1. Bjørn Anton, f. 1962. Han arbeider som IT Portofølgesjef på Jotun, g.m. Hilde Kvaløy Wegger og bor på Vear i Stokke. 2. Magni, f. 1966. Arbeider som lærer på Andebu skole. Bosatt i Skabosvei 9. Tomta ble kjøpt i 2004 og her fått bnr. 39.<br /> <br /> ====Feste 15, Klokkerveien 4 - (areal 1 da)====<br /> Bortfestet i 1968 til<br /> <br /> ''Oddvar Lasken'' 1968-. F. 1938 på Sem, g. m. Hjørdis Alette, f. 1940, personalia se bnr. 2. Oddvar og Alette bygde hus her.<br /> <br /> ====Feste 16, Klokkerveien 9 - (areal 1,2 da)====<br /> Bortfestet i 1968 til<br /> <br /> ''Asbjørn Todnem'' 1968-1972.<br /> <br /> ''Arne Allerød'' 1972-1974.<br /> <br /> ''Jostein Dyrseth'' 1974-1981.<br /> <br /> ''Rolf Daniel Karlsen'' 1981-. F. 1949, lærer, g.m. Inger Alice.<br /> <br /> ====Feste 17, Klokkerveien 5 - (areal 1,1 da)====<br /> Bortfestet i 1968 til<br /> <br /> ''Einar Nilsson'' 1968-. F. 1938 i Tønsberg, g.m. Lillian Eriksen, f. 1942 i Vesterålen. Einar har gått på Kokkeskolen i Tønsberg og Stuertskolen i Sandefjord. Han var sjømann i 14 år. Seinere arbeidet han i firmaet Teknisk isolering i Drammen. Lillian var ansatt i Televerket og arbeidet som telefonassistent. Lillian døde i 2000. Barn: 1. Per Einar, f. 1961, er elektrikker, g.m. Inger Mari. De er bosatt i Hoksrødveien. 2. Anita, f. 1967, er utdannet som vernepleier og arbeider som avdelingsleder på Signo. Hun er g.m. Jahn Skjeggerød. De er bosatt i Re. Huset i Klokkerveien ble oppført av Torgeir Eskedal.<br /> <br /> ====Feste 18, Klokkerveien 20 - (areal 1,6 da)====<br /> Bortfestet i 1968 til<br /> <br /> ''Arnljot Pettersen'' 1968-1987. <br /> <br /> ''Wenche Jensen'' 1987-. Tomta ble kjøpt i 2006. Har fått bnr. 51.<br /> <br /> ====Feste 19, Klokkerveien 3 - (areal 1,1 da)====<br /> Bortfestet i 1968 til<br /> <br /> ''Ole Kortgård'' 1968-1989. Bygde hus her.<br /> <br /> ''Inge Kortgård'' 1989-. Inge er f. 1967. Tomta ble kjøpt i 2006 og har bnr. 46.<br /> <br /> ====Feste 20, Klokkeråsen 2 - (areal 1 da)====<br /> Bortfestet i 1968 til<br /> <br /> ''Arne Skjelland'' 1968-1991. F.1942, d.2009, g.m. Anne Berit Dahl, f. 1947, fra Ramnes. De bygde hus her. Arne var 10 sesonger på hvalfangst. Arbeidet i mange år som sjåfør i vegvesenet. De overtok gården på Klopp til foreldrene til Anne Berit. Barn: 1. Hanne, f. 1970. Bosatt i Solvangveien. 2. Roar, f. 1972 se Åsheim, gnr. 48, bnr. 9. 3. Erik, f. 1974. <br /> <br /> ''Ellen Bergliot Olsen'' 1991-. Ellen er f. 1921. Tomta ble kjøpt i 1994 og har fått bnr. 33.<br /> <br /> ====Feste 21, Klokkerveien 7 - (areal 1,3 da)====<br /> Bortfestet i 196? til<br /> <br /> ''Vidar Helmersen'' 196?-1971.<br /> <br /> ''Øyvind Haugerød'' 1971-1985.<br /> <br /> ''Kay Mortensen'' 1985-. Kay er f. 1962.<br /> <br /> ====Feste 22, Klokkerveien 10 - (areal 1,1 da)====<br /> Bortfestet i 19?? til<br /> <br /> ''Bernhard Helgeland'' 19??-1972.<br /> <br /> ''Oddvar Nymoen'' 1972-1985.<br /> <br /> ''Synnøve Hauan'' 1985-1988.<br /> <br /> ''Anne Elisabeth'' og ''Reidolf Jakobsen'' 1988-2002.<br /> <br /> ''Kari og Knut Arne Anglevik'' 2002-. Kari f. 1965. Knut Arne f. 1971.<br /> <br /> ====Feste 23, Klokkerveien 12 - (areal 1,4 da)====<br /> Bortfestet i 1975 til <br /> <br /> ''Henning Hjerpekjønn'' 1975-1999. Henning og Eli bygde hus her.<br /> <br /> ''Jo Børre Eskedal'' 1999-. Jo Børre, f. 1967. Tomta ble kjøpt i 2007 og har fått bnr. 45.<br /> <br /> ====Feste 24, Klokkerveien 14 A - (areal 0,8 da)====<br /> Bortfestet i 19?? til<br /> <br /> ''Terje Hilmar Nilsen'' 19??-1977. Eiendommen er en del av en tomannsbolig.<br /> <br /> ''Jan Oddvin Rekevik'' og &quot;Sverre Simonsen'' 1977-1984.<br /> <br /> ''Kari Gravdal Bengtsson'' og ''Evert Berth Olof Bengtsson'' 1984-1994. Kari, f. 1946, datter av Eva og Edvard Gravdal.<br /> <br /> ''Inga Kjærås'' og ''Arild Tangerud'' 1994-2003.<br /> <br /> ''Nina Hotvedt'' 2003-. Nina er f. 1964. Tomta er kjøpt i 2007 og har fått bnr. 57.<br /> <br /> ====Feste 25, Klokkerveien 16 - (areal 1,4 da)====<br /> Bortfestet i 19?? til<br /> <br /> ''Tore Hvaal'' 1970-1976.<br /> <br /> ''Marit og ''John Hunsrød'' 1976-1996.<br /> <br /> ''Liv Hødnebø'' og ''Trond Håvald Hogsnes'' 1996-. Liv er f. 1964, Trond er f. 1969. Tomta ble kjøpt i 2006 og har bnr. 54.<br /> <br /> ====Feste 26, Klokkerveien 14 B - (areal 0,7 da)====<br /> Bortfestet i 1970 til<br /> <br /> ''Terje Hilmar Nilsen'' 1970-?.<br /> <br /> ''Elin Pedersen Dehli'' og ''Åsmund Dehli'' 2007-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 28 Gosen===<br /> Utskilt fra bnr. 1. Dette var en utvidelse av boligområdet i Klokkeråsen. Grunneier var Opplysningsvesenets Fond og Andebu kommune. Kommunen kjøpte ut statens andel i 1994.<br /> <br /> ====Feste 1, Klokkeråsen 27 - (areal 1,2 da)====<br /> Bortfestet i 1968 til <br /> <br /> ''Per Medhus'' 1968-2007. Inger og Per bygde hus her. <br /> <br /> ''Tove Gravdal'' og ''Halvor Norås'' Gravdal 2007-. Tove, f. 1963 på Gravdal, datter av Marit og Samuel Gravdal, se [[Gravdal]], gnr. 2, bnr 1. Halvor er f. 1959. Tomta ble kjøpt i 2007 og har bnr. 48.<br /> <br /> ====Feste 2, Klokkeråsen 16 (areal 1,0 da)====<br /> Bortfestet i 1968 til<br /> <br /> ''Svein Willy Setre'' 1968-. Svein og Helga Marie, bygde hus her. Personalia se [[Andebu prestegård]], gnr. 16, bnr. 83, Bergstien 8, seksjon 9. Tomta ble kjøpt i 2006 og har fått bnr. 44.<br /> <br /> ''Marie Rødberg'' og ''Rune Hogstvedt'' 2012-.<br /> <br /> ====Feste 3, Klokkeråsen 29 - (areal 4,4 da)====<br /> Bortfestet i 1964 til <br /> <br /> ''Lars Holm'' 1964-2003. Randi og Lars Holm kom til Andebu i 1956. Begge var lærere. De første årene bodde de i lærerleiligheten på Gulli skole. <br /> <br /> ''Randi Aslaug Holm'' 2003-2013. Randi er f. 1927.<br /> <br /> ====Feste 4, Klokkeråsen 20 - (areal 2,1 da)====<br /> Bortfestet i 1969 til<br /> <br /> ''Henning Valdemar Vindvad'' 1969–2001. F. 1931 i Hollensted skole, Nordjylland, Danmark, d. 2010; g.m. Astrid, f. 1938, fra Husøy i tidligere Sem kommune. De bygde huset her. Henning var utdannet agronom. Han ble ansatt som landbruksvikar av Andebu Bondelag og kom med familien til Andebu i 1969. Andebu kommune overtok landbruksvikarordningen samme år og Henning ble ansatt i stillingen. Han var ansatt i denne stillingen til 1982. Fra 1982 til 1997 var han ansatt som ligningssekretær ved Andebu ligningskontor. Han var med å stifte Norges Landbruksvikarlag i 1972 og var formann fra 1978. Han var med å stifte Andebu avd. av Kommunale Funksjonærers Landsforbund (KFL) i 1977 og var formann fra 1977 til 1982. Han var formann i Vestfold avd.KFL, medlem av KFLs sentralstyre og medlem av YS representantskap. Han var ansatt som daglig leder for Vestfold Folkeakademi fra 2000 til 2006. <br /> <br /> Astrid er datter til Margrethe, f. 1906, d. 1990 og Hans Lillebakken, f. 1909, d. 1999. De drev gårdsbruk på Husøy, forpaktet gården til Husøy Verft og gården til Borge. Forpaktningen opphørte i 1964. Da ble det avholdt frivillig auksjon på dyr og redskap. Astrid var ansatt i Andebu kommune som kulturleder fra 1978 til 2004. Hun var med å stifte Andebu Sentrum Vel i 1974. Hun var styremedlem i Norges Velforbund og redaktør av medlemsbladet Velposten. Astrid var med å stifte Andebu Folkeakademi i 1975 og var formann fra 1975 til 2008. Hun var formann for Vestfold folkeakademi fra 1979 til 1982. Hun var styremedlem i Folkeakademienes Landsforbund fra 1982 til 1988, nestformann i Folkeakademienes Landsforbund fra 1988 til 1995. Astrid var medlem av redaksjonen for folkeakademienes medlemsblad Nøkkelen fra starten i 1980 og redaktør fra 1981 til 1983. Astrid Vindvad fikk Andebu kommunes kulturpris i 1990. <br /> <br /> Barn: 1. Jens, f. 1960. Siv.ing fra NTH. Seniorrådgiver i Norsk Kulturråd, g.m. Kristin Bjerkeseth Vindvad, f. 1961.Hun er sosialøkonom, ansatt som seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Telemark. De er bosatt i Skien. De har en datter, Ingrid, f. 1993, som studerer arkelogi i Oslo. 2. Hans,f. 1963. Siv.ing. fra NTH. Ansatt i NAV, bor i Asker. Har sønnen Jon Henning, f. 2006. 3. Anders, f. 1967. Cand.scient. fra Blindern. Bor i Oslo. Ansatt som prosjektleder hos foretaket Steria. Han er samboer med Sara Bremer, f. 1980. Utdannet farmasøyt, doktorgrad. Er ansatt som forsker ved Rikshospitalet. <br /> <br /> Tomta i Klokkeråsen 20 ble kjøpt i 2001 og har fått bnr. 36.<br /> <br /> ====Feste 5, Klokkeråsen 18 - (areal 1,7 da)====<br /> Bortfestet i 1976 til<br /> <br /> ''Sverre Skoglund'' 1976-1993. Gerd, f. 1925, og Sverre bygde hus her.<br /> <br /> ''Gerd Skoglund'' 1993 -.<br /> <br /> ===Bruksnr. 29, Møyland - (areal 2,2 da)===<br /> Utskilt fra bnr.1 i 1990 og solgt til<br /> <br /> ''Hjemmet for Døve/Stiftelsen Signo'' 1991-. På eiendommen er det bygd et bofellesskap med flere leiligheter for døve beboere.<br /> <br /> ===Bruksnr. 30, Helsestasjonen - (areal 8,7 da)===<br /> Utskilt fra bnr. 1 1991. Eier ''Andebu kommune.''<br /> <br /> ===Bruksnr. 31, Leikarvoll 3 - (areal 7,0 da)===<br /> Utskilt fra bnr. 2 i 1991 og overdratt til<br /> <br /> ''Andebu kommune'' 1992-. For å få arealer til deler av ny grusbane for Andebu idrettslag, ble det foretatt et makebytte med grunneier Nils Møyland. Nils Møyland fikk igjen skog fra gnr. 44, bnr. 2. Bnr. 31 er på reguleringsplanen for Andebu sentrum avsatt til idrettsformål.<br /> <br /> ===Bruksnr. 32, Andebuhallen - (areal 3,7 da)===<br /> Utskilt fra bnr. 20 og fra gnr. 16, bnr. 66 og overdratt til<br /> <br /> ''Andebuhallen AS'' 1994-. I desember 1990 ble det enighet om å danne et aksjeselskap, med en aksjekapital på 50 000 kr. Aksjene skulle fordeles med 12 500 kr fra hvert av idrettslagene og samme beløp fra Andebu kommune. Kommunestyret behandlet saken på våren i 1991 og sa ja til etablering av aksjeselskapet, og satte den økonomiske rammen på bygging av hall til åtte millioner kroner.<br /> <br /> Andebuhallen AS ble stiftet 28.05.1991. Første styreleder var Geir Wegger. Etter at det var mottatt flere tilbud på bygging av hall ble tilbudet fra Økonomihaller AS valgt. Byggearbeidene startet våren 1994. Hallen ble innviet i 1995.<br /> I over 10 år sto styret for Andebuhallen for drifting av hallen. Nå er det Andebu kommunen som eier og drifter Andebuhallen.<br /> Hallen blir benyttet av elevene på Andebu ungdomsskolen på dagtid og leid av idrettslagene på kveldstid.<br /> <br /> ===Bruksnr. 33, Klokkeråsen 2 - (areal 1,0 da)===<br /> Utskilt fra bnr. 27 i 1994. Se feste 20.<br /> <br /> ===Bruksnr. 34 - (areal 6,7 da)===<br /> Utskilt fra bnr. 28 i 1998 og solgt til<br /> <br /> ''Håvard Dahl Myhre'' 2008-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 35 - (areal 1,7 da)===<br /> Utskilt fra bnr. 20 og bnr. 30 i 2001. Arealet er veigrunn til gang og sykkelvei langs Kodalveien i Andebu sentrum.<br /> <br /> Har fått betegnelsen gnr. 9305, bnr. 3.<br /> <br /> ===Bruksnr. 36, Klokkeråsen 20 - (areal 2,1 da)===<br /> Utskilt fra bnr. 28 i 2001 og solgt til<br /> <br /> ''Henning Vindvad'' 2001-2011. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 4 under gnr. 17, bnr. 28.<br /> <br /> ''Astrid Vindvad'' 2011-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 37, Klokkeråsen, areal 6,9 mål===<br /> Utskilt fra bnr. 4 i 2002. Eiendommen er bebygd med 12 boenheter som er delt opp i 12 seksjoner i henhold til Eierseksjonsloven av 1983.<br /> <br /> ====Seksjon 1, Klokkeråsen 1====<br /> Solgt i 2004 til<br /> <br /> ''Alvhild og ''Nils Kjærås'' 2004-. Personalia se Hegereid gnr. 17, bnr. 12.<br /> <br /> ====Seksjon 2, Klokkeråsen 3====<br /> Solgt i 2004 til<br /> <br /> ''Ella og Hans Myhre'' 2004-. Personalia se Granås gnr. 8, bnr. 22.<br /> <br /> ====Seksjon 3, Klokkeråsen 5====<br /> Solgt i 2003 til<br /> <br /> ''Ingrid Oliva Gåsland Olsen'' og ''Hans Kristian Olsen'' 2003-2012. Personalia se [[Nedre Gjermundrød]], gnr. 22, bnr. 1. Leiligheten ble i 2012 solgt til<br /> <br /> ''Synnøve Vegger'' 2012-. Synnøve, f. 1946 på Støvland i Hvarnes. Gift 1966 med Torbjørn Vegger og flyttet til Vestre Hotvedt gnr. 33, bnr. 19. Torbjørn døde i 1993. Synnøve har i mange år arbeidet som kantinearbeider i Andebu Næringspark på Skjelland. Barn: 1. Hanne, f. 1966, økonom fra BI, regnskapssjef for Holgers på Skjelland. Hanne er gift med Jan Brynjulfsen. Personalia se Holteveien, gnr. 3, bnr. 11. De er bosatt på gården på Hotvedt som de overtok for mange år siden. De har en gutt og ei jente. 2. Sølvi, f. 1969. Var gift med Steinar Olsen. Sammen har de to jenter. Sølvi er nå gift med Runar Dahl, f. 1963, fra Nøtterøy. De er bosatt i Vestskogen.<br /> <br /> ====Seksjon 4, Klokkeråsen 7====<br /> Solgt i 2003 til<br /> <br /> ''Gunnar og Ebba Hotvedt'' 2003-. Personalia se [[Vestre Flåtten]], gnr. 38, bnr. 1.<br /> <br /> ====Seksjon 5, Klokkeråsen 9====<br /> Solgt i 2004 til<br /> <br /> ''Gerd Amalie og Bjørn Johan Knippen'' 2004-. Personalia se Ødegården, [[Vestre Hallenstvedt]], gnr. 51, bnr. 9.<br /> Gerd og Bjørn overdro gården på Vestre Hallenstvedt til datter Lene og Stian Kvernsmyr. Barn: 1. John Arve, f. 1967, har hotellhøyskolen, arbeider på Signo, g.m. Gerd Elin Oterhals fra Hønefoss. De har ei jente og en gutt. Bor i Sjueveien 36, gnr. 74, bnr. 38. 2. Heidi, f. 1968. Var gift med Lars Trolldalen. Har ei jente og en gutt. Heidi bor i Åmodtveien. gnr. 58, bnr. 40. Mona, f. 1976, sosionom, g.m. Trond Olav Jahre, f. 1972. De har ei jente og en gutt. De bor i Holteveien 55. 4. Lene, f. 1979, førskolelærer, arbeider på Gravdal barnehage, g.m. Stian Kvernsmyr. De har to jenter, er bosatt i Askjemveien 63, gnr. 18, bnr. 101 i ny enebolig som Stian har bygd selv. Gården på Vestre Hallenstvedt er solgt.<br /> <br /> ====Seksjon 6, Klokkeråsen 11====<br /> Solgt i 2004 til<br /> <br /> ''Eva Stålerød Aasrum'' og ''Johannes Aasrum'' 2004-. Personalia se [[Lerskall]], gnr. 42, bnr. 4. Johannes er f. 1933, d. 2014.<br /> <br /> ====Seksjon 7, Klokkeråsen 15====<br /> <br /> Solgt i 2004 til<br /> <br /> ''Ingeborg Emhjellen'' 2004-. Ingeborg f. 1940.<br /> <br /> ====Seksjon 8, Klokkeråsen 17====<br /> Solgt i 2003 til ?<br /> <br /> ''Inger Medhus'' 2008-. F. 1935. Personalia se Klokkeråsen 27, feste 1 under gnr. 17, bnr. 28.<br /> <br /> ====Seksjon 9, Klokkeråsen 19====<br /> Solgt i 2003 til<br /> <br /> ''Astrid og Harald Brun'' 2003-. Astrid er f. 1933. Harald er f. 1929. De bor på Geilo og bruker eiendommen som fritidshus.<br /> <br /> ====Seksjon 10, Klokkeråsen 21====<br /> Solgt fra Dahl Rune Byggmester AS i 2004 til <br /> <br /> ''Bertha Trollsås'' 2004-2008.<br /> <br /> ''Solveig og Ivar Trolldalen'' 2008-. Personalia se Rønning, gnr. 18, bnr. 12.<br /> <br /> ====Seksjon 11, Klokkeråsen 23====<br /> Solgt i 2004 til<br /> <br /> ''Solveig Elfrida Buer'' og sønnen ''Leif Buer'' 2004. Personalia se Tranum, Nes gnr. 93, bnr. 27.<br /> <br /> ====Seksjon 12, Klokkeråsen 13====<br /> Solt i 2005 til<br /> <br /> ''Elfi Kristine'' og ''Thorbjørn Gunnerud'' 2005-. Elfi f. 1931. Thorbjørn f. 1925<br /> <br /> ===Bruksnr. 38, Møylandveien 17 - (areal 2 da)===<br /> Utskilt fra bnr. 4 i 2003 og solgt til<br /> <br /> ''Mona Pettersen'' og ''Bjørn Henriksen'' 2003-. Mona f. 1957. Bjørn f. 1960. Eiendommen består av gårdstunet med våningshus og bryggerhus. Uthusbygning ligger på utsiden av eiendommen og ligger nå på bnr. 58.<br /> <br /> ===Bruksnr. 39, Klokkeråsen 10 - (areal 1,3 da)===<br /> Utskilt fra bnr. 27 i 2003 og solgt til<br /> <br /> ''Steinar Wegger'' 2004-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 14 under bnr. 27.<br /> <br /> ===Bruksnr. 40, Klokkeråsen 14 - (areal 1,5 da)===<br /> Utskilt fra bnr. 27 i 2003 og solgt til<br /> <br /> ''Anne Kari Skatvedt Jakobsen'' og ''Tommy Jakobsen'' 2004-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 12 under bnr. 27.<br /> <br /> ===Bruksnr. 41, Klokkeråsen 6 - (areal 1,2 da)===<br /> Utskilt fra bnr. 27 i 2003 og solgt til<br /> <br /> ''Hans Bø'' 2004-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 2 under bnr. 27.<br /> <br /> ===Bruksnr. 42, Møyland barnehage - (areal 3,6 da)===<br /> Utskilt fra bnr. 2 i 2005 til<br /> <br /> ''Andebu kommune'' 2005-. Andebu kommune bygde en treavdelings barnehage her. Entreprenør var Wegger &amp; Kvalsvik AS.<br /> <br /> ===Bruksnr. 43, Klokkerveien 6 - (areal 1,1 da)===<br /> Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til<br /> <br /> ''Anne-Lise Wikstøl Johansen'' 2006-2009. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 7 under bnr. 27.<br /> <br /> ''Tholf Kenneth Møyland Lasken'' 2009-. Tholf Kenneth, f. 1975, se bnr. 27, feste 15.<br /> <br /> ===Bruksnr. 44, Klokkeråsen 16 - (areal 1 da)===<br /> Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til<br /> <br /> ''Svein Willy Setre'' 2006-2012. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 2 under bnr. 28.<br /> <br /> ''Marie Rødberg'' og ''Rune Kalleberg Hogstvedt'' 2012-2022.<br /> <br /> 14.01.2022 - Solgt til ''Vilius Bieliauskas'' og ''Vesta Brazauskaite.''<br /> <br /> ===Bruksnr. 45, Klokkerveien 12 - (areal 1,4 da)===<br /> Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til<br /> <br /> ''Jo Børre Eskedal'' 2007-. Jo Børre er f. 1967. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 23 under bnr. 27.<br /> <br /> ===Bruksnr. 46, Klokkerveien 3 - (areal 1,1 da)===<br /> Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til <br /> <br /> ''Inge Kortgård'' 2006-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 19 under bnr. 27.<br /> <br /> ===Bruksnr. 47, Klokkerveien 2 - (areal 0,8 da)===<br /> Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til<br /> <br /> ''Jorunn Kortgård'' 2006-2008.<br /> <br /> ''Erik Fåtnes'' 2008-. Erik er f. 1984. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 13 under bnr. 27.<br /> <br /> ===Bruksnr. 48, Klokkeråsen 27 - (areal 1,2 da)===<br /> Utskilt fra bnr. 28 i 2006 og solgt til<br /> <br /> ''Tove Gravdal'' og ''Halvor Norås Gravdal'' 2007-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 1 under bnr. 28.<br /> <br /> ===Bruksnr. 49, Klokkerveien 20 - (areal 1,1 da)===<br /> Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til <br /> <br /> ''Eva Kristiansen'' 2007-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 9 under bnr. 27.<br /> <br /> ===Bruksnr. 50, Klokkerveien 18 . (areal 1,2 da)===<br /> Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til<br /> <br /> ''Tor Almgren'' 2008-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 10 under bnr. 27.<br /> <br /> ===Bruksnr. 51, Klokkerveien 11 - (areal 1,6 da)===<br /> Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til <br /> <br /> ''Wenche Jensen'' 2006-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 26 under bnr. 27.<br /> <br /> ===Bruksnr. 52, Klokkerveien 9 - (1,2 da)===<br /> Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til<br /> <br /> ''Rolf Daniel Karlsen'' 2007-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 16 under bnr. 27.<br /> <br /> ===Bruksnr. 53, Klokkerveien 14 B - (areal 0,7 da)===<br /> Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til<br /> <br /> ''Elin Pedersen Dehli'' og ''Åsmund Dehli'' 2007-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 26 under bnr. 27.<br /> <br /> ===Bruksnr. 54, Klokkerveien 16 - (areal 1,4 da)===<br /> Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til<br /> <br /> ''Liv Hødnebø Hogsnes'' og ''Trond Håvald Hogsnes'' 2006-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 25 under bnr. 27.<br /> <br /> ===Bruksnr. 55, Klokkerveien 22 - (areal 1,1 da)===<br /> Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til <br /> <br /> ''Arne Skatvedt'' 2007-2021. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 6 under bnr. 27.<br /> <br /> 19.11.2021 - Solgt til ''Daniel Skatvedt Jakobsen.''<br /> <br /> ===Bruksnr. 56, Klokkerveien 1 - (areal 1,3 da)===<br /> Utskilt fra bnr. 27 i 2007 og solgt til<br /> <br /> ''Berit Skatvedt'' 2007-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 4 under bnr. 27.<br /> <br /> ===Bruksnr. 57, Klokkerveien 14 A, (areal 0,8 da)===<br /> Utskilt fra bnr. 27 i 2007 og solgt til<br /> <br /> ''Nina Hotvedt'' 2007-. Del av tomannsbolig. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 24 under bnr. 27.<br /> <br /> ===Bruksnr. 58 - (areal 1,4 da)===<br /> Utskilt fra bnr. 4. Uthuset fra Møyland, bnr. 4, står på denne eiendom.<br /> <br /> ===Bruksnr. 59, Klokkeråsen 4 - (areal 1,8 da)===<br /> Utskilt fra bnr. 27 i 201? og solgt til<br /> <br /> ''Bjørg Helene Smedsrud'' 2011-2013. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 3 under bnr. 27.<br /> <br /> ''Erik Karlson'' 2013-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 60, Vestre Andebu vei 76 - (areal 1 da)===<br /> Utskilt fra bnr. 12 i 20?? og solgt til<br /> <br /> ''Bodil og Harald L. Linnestad'' 20??. Har bygd hus her.<br /> <br /> ===Bruksnr. 61, Vestre Andebu vei 78, areal 0,8 mål===<br /> Utskilt fra bnr. 12<br /> <br /> ===Bruksnr. 62, Vestre Andebu vei 88, areal 1,1 mål===<br /> Utskilt fra bnr. 12<br /> <br /> ===Bruksnr. 63, Vestre Andebu vei 86, areal 0,7 mål===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 12<br /> <br /> ===Bruksnr. 64, Vestre Andebu vei 84, areal 0.7 mål===<br /> Utskilt fra bnr. 12<br /> <br /> ===Bruksnr. 65, Vestre Andebu vei 74, areal 1,6 mål===<br /> Utskilt fra bnr. 12<br /> <br /> ===Bruksnr. 66, Vestre Andebu vei 80, areal 0.7 mål===<br /> Utskilt fra bnr. 12<br /> <br /> ===Bruksnr. 67, Klokkeråsen 8 - (areal 1,3 da)===<br /> Utskilt fra bnr. 27 i 2013 og solgt til<br /> <br /> ''Katrine Riis Kolstad'' og ''Andre Bergan'' 2013-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 11 under bnr. 27.<br /> <br /> ===Bruksnr. 68, Vestre Andebu vei - (areal 1,1 da)===<br /> Utskilt fra bnr. 12 og bnr. 2 og solgt til<br /> <br /> ''Jeanette Adelen Myhre'' og ''Hans Halvor Røyne'' 2013–19. Hans Halvor f. 1974 og Jeanette Adelén f. 1975. De selger til foreldrene til Hans Halvor<br /> <br /> ''Finn'' og &quot;Mai-Britt Røyne'' 2019–. Finn f. 1947 og Mai-Britt f. 1952.<br /> <br /> ==Husmenn==<br /> <br /> De foreliggende kilder nevner ikke husmenn på Møyland før etter 1800.<br /> <br /> Folketellingen av 1801 oppgir 1 husmann «med jord», ''Jan Olsen'', da 38 år, g.m. Gunhild Olsdatter, 45 år. De har barna Olea, 10 år, og Anders, 6 år. Vi vet ikke hvilken plass de var på.<br /> <br /> De følgende to husmenn har antagelig vært i Møylandhagen:<br /> <br /> ''Kristoffer Torkildsen'' var husmann ca. 1810—26. F. 1783 på Gran, d. 1826, g.m. Ingeborg Olsdatter. Av barn nevnes: 1. Anne Marie, f. 1812, g. 1) 1835 m. Lars Pedersen, Gjerstad, f. ca. 1812 i Hvarnes, 2) 1853 m. Kittil Kristoffersen, husmann på [[Tveitan]] i Kodal (s. d.). 2. Karen Anne, f. 1814, g. 1835 m. Børre (Borger) Larsen Tveitan, f. 1814; se Tveitan, bnr. 10. 3. Ole, f. 1816, se ndfr. 4. Hans, f. 1819, g. 1849 m. Karen Andrea Olsdatter Myre, f. 1823; de hadde bnr. 5 på [[Myre]] (s. d.). 5. Andreas, f. 1823, g. 1845 m. Inger Sofie Jakobsdatter fra Nesengen, f. 1821 på Hotvedt; kom til [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., bnr. 4 (Askedal)). Kristoffer ble etterfulgt som husmann av sønn<br /> <br /> ''Ole Kristoffersen'' ca. 1826—40. F. 1816, kjøpte bnr. 7 på [[Tveitan]] (s. d., hvor alle personalia er inntatt).<br /> <br /> Møylandhagen videre, se ovfr., bnr. 3.<br /> <br /> Iflg. folketellingen av 1845, som ikke nevner navn, skal det da være hele 3 husmenn med jord på Møyland. Men vi vet ikke hvilke plasser de er på, og i kirkebøkene er bare 1 husmann nevnt:<br /> <br /> ''Hans Jørgen Hansen'', som er her ca. 1845, muligens i Svebrekke. F. ca. 1818 på Herre-Skjelbred, g. 1841 (da på Halum) m. Anne Kirstine Larsdatter fra Bjuerød, f. ca. 1816 på Kongsberg. Barn f. her: 1. Hans Kristian, f. 1841 på Halum, d. 1897 i Tveitan-Heia. 2. Lars Johan, f. 1846 på Møyland, d. 1884. Hans Jørgen Hansen ble senere husm. i Moa u. [[Søndre Slettingdalen]] (se d.g., Husmenn).<br /> <br /> Senere er ikke nevnt husmenn på Møyland.</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Hundsr%C3%B8d&diff=19942 2026-06-08T11:53:07Z

<p>Kristaga: /* Brukere */</p> <hr /> <div>'''89 Hundsrød'''<br /> <br /> '''Navnet''' uttales ''hu’nnsre'' og skrives 1649 Hundsrød, 1723 Hundsrøed, 1801 og 1865 Hunsrød, 1888 og senere Hundsrød. Ifølge [[Norske Gaardnavne|Rygh N G]] antagelig av hundr «hund», brukt som oppnavn på en mann, men muligens også av det gamle mannsnavnet ''Húnn''. Navnet finnes også i Sandar. — ''Himberg'' utt. ''Hi’mmbærr'') skrives 1667 Hæmberg, 1723 Hemberg, 1820 Himberg, 1838 Hemberg, senere Himberg. Iflg. Rygh må den opprinnelige form, som for det samme navn i Ramnes, være ''Heimberg''; det synes å bety «det nærmere berget, berget nærmest bygda» ell. l.<br /> <br /> '''Bålag''': Bøen, Skjeau, Kleppan, Honerød og Skaug.<br /> <br /> '''Skylden'''. Første gang Hundsrød finnes nevnt, er i 1612, da det i skattelisten står oppført som ødegård, og det heter at den er «nylig oppryddet». Noe senere på 1600-tallet oppgis ødegården ''Himberg'' å være underbruk under Hundsrød. Tilsammen hadde de to bruk skyld som halvgard. Den gamle skyld er noe vaklende, men antagelig har den vært for Hundsrød 1 bpd. 18 mk. smør, for Himberg 2 bpd., tils. 3 bpd. 18 mk. smør. Ved matrikuleringen i 1667 ble Hundsrød med underbruket Himberg satt til halvgard, med uforandret skyld. Himberg lå under Hundsrød til 1781, da det ble overført til Bøen; skylden ble da satt til 13 mk. smør, som gikk til fradrag i Hundsrøds skyld. Sag- og kvernefossen fikk i 1681 særskilt skyld, 3 lispd. tunge. 1838: 3 bpd. 5 mk. smør, 3 lispd. tunge. 1888 og 1904: 10 mark 91 øre.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot; <br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd<br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> ! 1657<br /> | 1<br /> | | 2<br /> | | 10<br /> | | 5<br /> | | 9<br /> | | 3<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> ! 1667<br /> | 1<br /> | | 2<br /> | | 6<br /> | | 4<br /> | | 6<br /> | | <br /> | | 30<br /> | | Sår 8 t&lt;br \&gt;trær 3 t<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> ! 1723<br /> | 1<br /> | | 2<br /> | | 8<br /> | | <br /> | | 8<br /> | | <br /> | | 27<br /> | | 2 skj. bl.korn,&lt;br \&gt;8 t havre<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> ! 1820<br /> | 1<br /> | | 2<br /> | | 6<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | 6 t<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> ! 1835<br /> | 1<br /> | | 3<br /> | | 9<br /> | | <br /> | | 7<br /> | | 1<br /> | | <br /> | | 1 t bygg,&lt;br \&gt;13 t havre,&lt;br \&gt;5 t poteter<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> ! 1865<br /> | 1<br /> | | 3<br /> | | 10<br /> | | <br /> | | 8<br /> | | <br /> | | 104 skpd.<br /> | | 1 &lt;sup&gt;1&lt;/sup&gt;/&lt;sub&gt;16&lt;/sub&gt; t hvete,&lt;br \&gt;1 &amp;#8539; t bygg,&lt;br \&gt;12 &amp;#8541; t havre,&lt;br \&gt;9 t poteter<br /> | | 5 à 6&lt;br \&gt;6 à 8&lt;br \&gt;4 ½&lt;br \&gt;4 à 5<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> ! 1875<br /> | 1<br /> | | 3<br /> | | 10<br /> | | 8<br /> | | 4<br /> | | 1<br /> | | <br /> | | ½ t hvete,&lt;br \&gt;1 t rug,&lt;br \&gt;1 &lt;sup&gt;1&lt;/sup&gt;/&lt;sub&gt;16&lt;/sub&gt; t bygg,&lt;br \&gt;7 t havre,&lt;br \&gt;7 t poteter,&lt;br \&gt;&amp;#8539; t vikker,&lt;br \&gt;80 skålpd. grasfrø<br /> | | <br /> |} <br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.''' <br /> * 1838: 1 <br /> * 1888: 1 <br /> * 1904: 1 <br /> * 1950: 2<br /> <br /> '''Antall personer.''' <br /> * 1711: 6 <br /> * 1801: 11 <br /> * 1845: 21 <br /> * 1865: 9 <br /> * 1891: 12<br /> <br /> ''Andre opplysninger'' <br /> *1667: Skog av furu og gran til noe sagtømmer. Intet rydningsland. Har humlehage. <br /> *1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme, ringe. Middelmådig jordart. <br /> *1820: Skog en del til salg. God havn. <br /> *1865: Jorda mest av god eller middels beskaffenhet. Lider noe av vann. Havn godt beliggende, men steinete. Av gran og furu kan årlig selges skogsprodukter for 40 ½ spd.<br /> <br /> I slutten av 1600-tallet og utover i 1700-tallet er Hundsrød ''militær frigård''. I 1683—84 er gården anvist oberstløytnant Steen, i 1700 oberstløytnant Ludvig og 1716—23 kaptein Schrader.<br /> <br /> '''Sag og kvern; stampe.'''<br /> <br /> I 1625 heter det at ''Hundsrød-saga'' er «nylig oppbygget», og vi har oppgaver over antall skårne bord for hvert år fram til 1643. Antallet varierer nokså mye, fra 60 og opptil 420. Senere i århundret øker skuren, i 1661 og 62 tils. 1680 bord. Det var oppsitteren som hadde skurretten. I 1681 fikk, som alt nevnt, sag- og kvernfossen særskilt skyld. Etter sagforordningen av 1688 hørte Hundsrød-saga til de «uprivilegerte» sager, som bare kunne skjære til husbehov. I 1720 ble det skåret 1050 bord, i 1721 og 22 hvert år 480 bord og i 1724 660 bord. I 1741 fikk Hundsrød bevilling på 720 bords årlig skur; denne ble gjentatt i 1780.<br /> <br /> I 1816 ble det holdt besiktelse på Hundrøds «utskipningssag». Det heter at saga hadde ett blad. Vassdraget er bare en liten bekk, men saga går godt høst og vår, da der er godt fall til den. Skogen er tålelig, ikke av stor vidde, men til dels «god til å vokse». Der leveres, men bare sjelden, tømmer fra Kleppans måtelige skog; ellers lite annenstedsfra, da hver gård med noe skog har sag selv. Den årlige skur ble satt til høyst 8 tylfter tømmer. — Senere kom det sirkelsag med overvannshjul; nedlagt ca. 1910.<br /> <br /> Hundsrød hadde egen ''bekkekvern''. Den nevnes både 1661, 1723 og 1820. Ole Bøen kan huske at han var inne i mølla i 1905 sammen med sin far. Mølla var stor, den hadde sammalskvern og siktekvern og ble drevet med kvernkall. Siktedukene var av silke. Kverna ble knekket ned av snøtyngde ca. 1906. Ved kvernfossen er det almeskog, og av den er det tatt bark til mel i gammel tid.<br /> <br /> I 1820 nevnes at det er ''stampe'' på gården. Den har antagelig ligget ved saga eller kverna.<br /> <br /> <br /> ==Eiere==<br /> <br /> Vi har liten klarhet over eierforholdet først på 1600-tallet, men i 1617 hører vi at Ole Kolkinn eier ½ bpd. smør i Himberg, og i 1624 eier Peder Gjennestads hustru og stesønn ½ bpd. i dette underbruket. I 1649 er oppsitteren Augrim eier av 2 ½ bpd. smør i Hundsrød og Himberg, mens Peder Rørkoll i Stokke eier 1 bpd. I 1661 eier oppsitteren Lars Augrimssøn 1 ½ bpd. i Hundsrød og ½ bpd. i Himberg, mens Lars Jakobssøn Kjærås og Halvor Eide i Lardal hver eide 18 mk. smør i Himberg; disse to er muligens gift med døtre av Augrim. I 1676 er Lars eier av ialt 3 bpd. smør i de to bruk; Eide-folket har fortsatt sine 18 mk. Men i 1679 har Lars ervervet det hele, og fra nå av er oppsitterne på Hundsrød med underliggende Himberg helt ut selveiere. Se ellers under Brukere.<br /> <br /> ==Brukere==<br /> <br /> ===Bruksnr. 1===<br /> <br /> Første oppsitter vi hører om er ''Augrim'' (Odgrim), som nevnes fra 1612 og utover. Han drev gården til 1644. I 1625 eier han en liten part i Øvre Lensberg i Sem. Han betalte lenge bare ødegårdsskatt, ikke formuesskatt. Men i 1643 figurerer han brått som stor jordeier. Han eide da<br /> <br /> i Hundsrød og Himberg ............... 2 ½ bpd. smør<br /> <br /> i Fekja (under Skjeau) .............. 2 mk. smør<br /> <br /> i Berg, Andebu ...................... 2 ½ lispd. tunge<br /> <br /> i Heggerstad, Fon ................... 1 ½ bpd. smør<br /> <br /> i Mo, Kvelde ........................ 1 hud<br /> <br /> dvs. omregnet tils. ca 6 bpd. smør, eller svarende til en god fullgård. Han må etter hvert ha arbeidet seg opp ved driftighet og påpasselighet. Av barn kjenner vi bare til sønnen Lars, som overtok 1644, se ndfr. Augrim døde 1655, og var da en gammel mann.<br /> <br /> ''Lars Augrimssøn'' 1644—93. D. 1693, 73 år gl. Lars ektet Elen (Eli) Rasmusdatter fra Berg i Høyjord, d. 1712, 90 år gl.; med henne fikk han i medgift Søndre Skaug (18 mk. smør) og andre jordlodder, tils. ca. 2 ½ bpd. smør; selv arvet han bortimot 4 bpd. Til sammen arvet de da godt og vel en fullgårds skyldverdi. Lars' far hadde nok gjort det godt økonomisk, men Lars selv kom til å gjøre det enda bedre. I 1690, noen år før han døde, finner vi nemlig at han eier følgende jordegods:<br /> <br /> Hundsrød og Himberg ................. 3 bpd. 18 mk. smør<br /> <br /> Søndre Skaug ........................ 18 mk. smør<br /> <br /> i Berg, Andebu ...................... 2 ½ lispd. tunge<br /> <br /> Fuske, Arnadal ...................... 4 ½ bpd. smør, 15 lispd. tunge<br /> <br /> Gryte, Skjee ........................ 4 bpd. smør.<br /> <br /> Til sammen 13 bpd. smør og 17 ½ lispd. tunge, dvs. jordegodset var blitt mer enn fordoblet. Av bygdebøndene var Lars nå den største jordegodseier i 1600-åra og kunne måle seg med Even Torp i Andebu. Fuske og Gryte hadde han ervervet som pantegods fra adelsmannen Buchwald på Fossnes (mer om dette, se L. Berg, «Andebu», avsnittet om Preben von Ahnen). De par siste åra av sitt liv bodde Lars på Fuske. Lars og Elen hadde 7 sønner: 1. Hans, f. 1650, hadde halve Fuske etter faren, d. før 1703; datteren Elen (Eli), ble g.m. Jakob Olsen Sukke, som eide Aker i Sem. 2. Kristoffer, f. 1652, overtok Hundsrød, se ndfr. 3. Augrim, f. 1655, d. 1699, g.m. Mari Kristoffersdatter Orrevål i Vivestad; av barna ble datteren Mari g.m. Daniel Jensen Nedre Bjørndal i Kodal. 4. Kristen, f. 1657, ektet Mari Hansdatter fra Borgen i Arnadal. Hadde den annen halvdel av Fuske; ble sagt ut på odel av Buchwalds svigersønn, Hans Nilssøn Vogn på Fossnes. Kristen var så en kort tid på Bjuerød, kom deretter til Lerskall i Andebu, og endelig til Gjekstad i Sandar. 5. Anders, f. 1660, ble ca. 1694 g.m. enken etter Ole Nilssøn Sukke i Høyjord, Else Evensdatter (fra Torp); de bodde på Sukke i stor velstand. 6. Simen, f. 1663. 7. Peder, f. 1666. Etter Lars' død gikk Hundsrød over til sønn<br /> <br /> ''Kristoffer Larssøn'' 1694-1729. F. 1652, d. 1729. G. 1) m. Edel Jørgensdatter fra Bøen, d. 1696. De bodde først på Bøen ca. 1675-90. 5 barn, alle født på Bøen, hvorav 4 vokste opp: 1. Kari, f. 1676, g.m. Ole Guttormsen Tem i Sem; begge d. 1751. 2. Aksel, f. 1679, g.m. Marte Jensdatter Mellom Vivestad; bodde på Vivestad. 3. Sibille, f. 1682, g.m. Mads Eriksen Søndre Heian i Ramnes (han var fra Askjem i Andebu). 4. Jørgen, f. 1686, overtok Hundsrød, se ndfr. G. 2) ca. 1698 m. enken Malene Jensdatter fra Bjørndal i Kodal, f. 1658 (hadde tidligere vært g.m. Jens Danielssøn Vestre Hasås), d. 1738. Kristoffer og Malene fikk datteren Edel, f. 1699; hun døde alt 1708. Foruten Hundsrød hadde Kristoffer også betydelig jordegods annetsteds. I 1703 kjøpte han Søndre Skaug av broren Anders' arvinger; solgte det igjen 1715 til sønnen Jørgen. Ellers eide han lodder i Strand i Hillestad, i Kleppan, i Bjørndal og i Svartsrød (de to siste lodder gjennom hustruen Malene). Og i 1727 kjøpte han hele Søndre Sønset, 4 bpd. 6 mk. smør. Sammen med andre slektninger solgte han Gryte i Skjee til en dattersønn av Hans Nilsen Vogn, Preben Vogn, som nå tok Gryte igjen på odel. Etter Kristoffers død 1729 overtok enken ''Malene Jensdatter'' Hundsrød og hans øvrige eiendommer. Hun solgte i 1730 Søndre Sønset til to kjøpere for tils. 517 rdl. I Bjørndal eide hun ved arv ialt 1 ½ hud. I 1733 solgte hun sin arv i Hundsrød etter mannen, 1 bpd. 11 mk. smør, for 109 rdl. til stesønnen Jørgen (se ndfr.), som i 1735 for 187 rdl. løste inn resten av Hundsrød med Himberg.<br /> <br /> ''Jørgen Kristoffersen'' 1735-42. F. 1686 på Bøen, d. 1742. G.m. enken Siri Olsdatter Valmestad (hennes første mann var Lars Augrimssøn); hun var fra Sjue i Vassås, d. 1750 på Eikeberg i Sem, 75 år gl. De hadde først bodd lenge på Valmestad. Ett barn sammen, Edel, f. ca. 1721, g.m. Anders Hansen, se ndfr. Jørgen kjøpte i 1715 Nordre og Søndre Skaug, 2 bpd. 6 mk. smør, for 145 rdl. og drev det som underbruk. Hustruen hadde etter sin første mann arvet i Valmestad 1 hud 3 ½ skinn, vurdert til 300 rdl. Ved skiftet etter Jørgen i 1742 sto boet netto i den meget betydelige sum 978 rdl. Av løsøre nevnes bøker: «Den bedendes Kiede», huspostill, salmebok; videre 16 sølvskjeer, 23 rdl., 2 sølvstøp m. føtter, 8 rdl., 2 d° uten føtter, vel 6 rdl. Hundsrød gikk nå over til svigersønnen<br /> <br /> ''Anders Hansen'' 1742—51. Var fra Ruelsrød. G. 1) m. datter av forrige bruker, Edel Jørgensdatter, d. 1746, 24 ½ år gl., 2) m. Olea Jakobsdatter Tufte i Borre. Videre personalia, se under [[Skaug]]. Sammen med svogeren Rasmus Akselsen Låne kjøpte han i 1749 Falkensten i Borre for 1 050 rdl. og flyttet dit; han solgte så i 1751 Hundsrød for 500 rdl. til følgende bruker. I 1757 flyttet han til [[Skaug]] (s.d.), hvor han døde i 1775. Et vitnesbyrd om velstanden på Hundsrød i 1740-åra er lista over løsøre ved skiftet etter Anders Hansens første hustru, Edel Jørgensdatter, hvorav vi skal gjengi hva der fantes av sølv og av bøker:<br /> <br /> Sølv.<br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> ! Sølvtøy !!Rdl.-Ort-skill. <br /> |-<br /> !1 sølvkanne med føtter under og årstall 1675, med våpen og navn P.I.S. W.B.M.M.D.&lt;br \&gt; <br /> på lokket, og midt på kannen B.C.S. B.E.M.D. årstall 1701, vektig 36 lodd à 2 ort<br /> | 18 rdl.<br /> |- valign=&quot;top&quot; <br /> !2 sølvskjeer med navn på bladene L.A.S. og uten årstall<br /> | 2-3-6 <br /> |- valign=&quot;top&quot; <br /> !2 do, på den ene H.W.F. og på den andre Ø.M. 1628<br /> | 2-1-12<br /> |- valign=&quot;top&quot; <br /> !2 do med flate skafter, på enden på den enes blad navn C.L.S og på den annens skaft A.P.S.<br /> | 2-0-0<br /> |- valign=&quot;top&quot; <br /> !1 sølvbeger med føtter under, med bokstaver H.T.S. A.L.D. og våpen midt på, med navn Berent Hargrim, vektig 11 ¾ lodd <br /> | 5-3-12<br /> |- valign=&quot;top&quot; <br /> !1 lite støp med årstall 1735 og bokstaver I.C.S., vektig 2 ¾ lodd<br /> | 1-0-12<br /> |- valign=&quot;top&quot; <br /> !3 sølvskjeer med flate skaft og runde blad, med navn I.C.S., vektig 6 ¾ lodd<br /> | 3-1-12<br /> |- valign=&quot;top&quot; <br /> !1 do med navn på skaftet A.I.D.A. og på bladet R.W.A.S.D., årstall 1678 og vektig 2 ¾ lodd<br /> | 1-1-12<br /> |- valign=&quot;top&quot; <br /> !2 do med navn C.L.S., vektig 4 ½ lodd<br /> | 2-0-12<br /> |- valign=&quot;top&quot; <br /> !1 do med flatt skaft og på bladet navn T.O.S.<br /> | 1-0- 2<br /> |- valign=&quot;top&quot; <br /> !1 lite sølvbeger med årstall 1732 og bokstaver I.C.S. og S.O.D., vektig 4 ¾ lodd<br /> | 2-1-12<br /> |- valign=&quot;top&quot; <br /> !1 sølvskje med navn Michael Crøger og Else Anneboe og årstall 1715, vektig 3 ½ lodd<br /> | 1-2-12<br /> |- valign=&quot;top&quot; <br /> !1 do med A.P.S. og 1688, vektig 2 ¾ lodd<br /> | 1-1-12<br /> |- valign=&quot;top&quot; <br /> !1 enkelt do med navn på skaftet Chrestover Olvensen (?) og årstall 1728<br /> | 1-0- 6<br /> |- valign=&quot;top&quot; <br /> !1 do med vindrueknapp på skaftet, bokstaver C.O.S.B. og E.M.D., årstall 1701, vektig 2 ½ lodd<br /> | 1-1- 0<br /> |- valign=&quot;top&quot; <br /> |}<br /> <br /> Bøker:<br /> <br /> * 1 bok kaldet Kingos<br /> * 1 Møllers postill<br /> * 1 Johan Arndts Sande Christendom<br /> * 1 Nye Testamente<br /> * 2 kirkesalmebøker<br /> * 1 bok, kaldet Den aandelige Israels Kamp.<br /> <br /> <br /> Sersjant ''Lars Kristensen Berg'' 1751-75, var visstnok fra [[Einarsrød]] (s.d.). G. 1752 m. Maren (Massi) Ferman, d. 1773, 41 år gl., datter av major Severin Ferman på Tronsrød i Brunlanes. 9 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige: 1. Frederik Kristian, f. 1754, g. 1782 m. Else Guttormsdatter Ruelsrød. 2. Anne Marie, f. 1756. 3. Peter Kristian, f. 1757, d. 1770. 4. Karen Sofie, f. 1760. 5. Elen Margrete, f. 1762. 6. Søren, f. 1765. 7. Kristen, f. 1770. Lars lånte i 1751 150 rdl. av Hans Jakobsen Ruelsrød. I åra 1765-74 verserte en vidløftig sak mellom Lars Kristensen og Mathias Andersen, foregående bruker Anders Hansens sønn, som krevde å få ta gården på odel. Mathias vant til sjuende og sist saken og fikk i 1775 kjøpt Hundsrød for 875 rdl.; lagrettet hadde i 1766 taksert gården til 1 200 rdl., og Lars selv sa at han var blitt budt 2 000 rdl. for Hundsrød! Lars døde 1784 på Prestegården; det hadde etter hvert gått dårlig for ham økonomisk, han hadde noen år bodd i Sjue-stua, og ved skiftet var boet fallitt for 21 rdl.<br /> <br /> ''Mathias Andersen'' 1775-82. Hadde tidligere bodd på [[Skaug]] (s.d.). F. 1746, g. 1771 m. Sibille Eriksdatter Østre Høyjord, f. 1751. 5 barn på Skaug og Hundsrød, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Erik, f. 1772. 2. Else, f. 1780. 3. Agnete, f. 1782. Ved skjøte av 1782 solgte Mathias Hundsrød (uten Himberg, som i 1781 var gått over til Bøen) for 895 rdl. til<br /> <br /> ''Ole Olsen'' 1782-1817. F. 1755 på Lefsrød i Kodal, d. 1842 på Skjelbred; kom hit fra [[Vestre Skorge]] (se d.g., Bruk 1), hvor faren Ole Olsen d.e. hadde gård. G. 1) 1784 m. Anne Katrine Fransdatter Hvitstein, f. 1765, d. 1816. Ole og Anne Katrine fikk 8 barn, hvorav bare 1 levde opp: 1. Mari, f. 1795, g. 1) 1810 m. Kristoffer Olsen Halum, som overtok Hundsrød, se ndfr.; 2) 1842 m. Abraham Hansen Søndre Sønset, som en tid hadde Hundsrød, se ndfr. - Ole Olsen ektet 2) 1817 enken Margrete Isaksdatter Pisserød (Solberg), f. 1778, d. 1857. De hadde 2 barn sammen: 2. Abraham, f. 1818. 3. Ole, f. 1823. Ole Olsen solgte 1811 halve gården for 2 000 rdl. til svigersønnen ''Kristoffer Olsen'' og 1817 resten til samme for 300 spd. og opphold. Ole kjøpte 1826 bnr. 19 på [[Herre-Skjelbred]] («Vestre Skjelbred», s.d.) og flyttet dit. Sønnene Ole og Abraham, som begge var ugifte, overtok Skjelbred-bruket etter ham.<br /> <br /> ''Kristoffer Olsen'' 1817—41. F. 1782 på Halum i Andebu, d. 1841. G.m. foregående brukers datter Mari Olsdatter, f. 1795, d. 1855. Barn: Ole, f. 1812, se ndfr. Kristoffer lånte 1826 500 spd. i Norges Bank. Enken Mari ektet 1842<br /> <br /> ''Abraham Hansen'' 1842-56. F. 1812 på Søndre Sønset, d. 1899 på Mellom Fon. Ingen barn sammen. Abraham solgte i 1847 halve Hundsrød (deling foretatt 20/9 1843, delingsforretning holdt 10/7 1847) for 900 spd. til stesønnen ''Ole Kristoffersen'', og etter hustruens død solgte han 1856 også den annen halvpart til Ole. Selv kjøpte Abraham gård på Mellom Fon i Fon og flyttet dit. Han var kjent for å være en dyktig treskjærer.<br /> <br /> ''Ole Kristoffersen'' 1856-70. F. 1812, d. 1877. G. 1843 m. Anne Malene Hansdatter fra Mellom Holt i Andebu, f. 1822, d. 1916 på Lefsåker i Undrumsdal. Ole kjøpte i 1834 og 1836 to skogparter unna [[Herre-Skjelbred]] (se gnr. 78, bnr. 11). Barn: 1. Kristoffer, f. 1844, overtok gården, se ndfr. 2. Johanne Marie, f. 1849, d. 1937, g. 1874 m. lærer i Det evang.-lutherske kirkesamfunn Ole Andersen Mellom Lefsåker i Undrumsdal, f. 1831, d. 1916. Ole lånte 1856 800 spd. i Norges Bank. I 1864 solgte han den «østre skogen» til uthugst på 6 år, etter mål 12 fot med 8 tommer topp, til Hogsnæss Dampsag. I 1870 solgte Ole Kristoffersen gården for 5 000 spd. til sønnen<br /> <br /> ''Kristoffer Olsen'' 1870—92. F. 1844, d. 1929 på Mellom Lefsåker i Undrumsdal. Var også smed, slakter og «tanntrekker». G. 1877 m. Johanne Marie Johansdatter Valmestadrød, f. 1858, d. 1937; ekteskapet senere oppløst. Kristoffer flyttet 1893 til Smidsrød u. Søndre Ektvedt, hvor han drev som smed til 1921. D. 1929 hos sønnen Anton på Lefsåker i Undrumsdal. Barn: 1. Ole, f. 1878, se ndfr. 2. Johan, f. 1880, g. 1919 m. Elise Andrine Olsdatter Aulesjord, f. 1885; de kom til [[Valmestadrød]] (s.d.). 3. Anton, f. 1882, g. 1909 m. Laura Marie Hansdatter Grette, f. 1880 på Nedre Grette i Sem; de hadde gård på Mellom Lefsåker i Undrumsdal. 4. Sigvard, f. 1884, g. 1923 m. Turid Dokken, Herre-Skjelbred, f. 1899; bodde på [[Valmestadrød]] (s.d.). Ved auksjonsskjøte av 1892 fra sorenskriveren i Mellom-Jarlsberg ble gården for kr. 16 000 solgt til Kristoffers mor, enken<br /> <br /> ''Anne Malene Hansdatter'' 1892-1901; personalia, se ovfr. Ved skjøte av 1901 solgte hun igjen for kr. 10 000 til sønnesønnene Anton Kristoffersen og Ole Kristoffersen i fellesskap. Anton, som snart flyttet til Mellom Lefsåker i Undrumsdal (personalia, se Våle Bygdebok), solgte i 1907 sin halvdel for kr. 5 000 til broren<br /> <br /> ''Ole Kristoffersen'' 1907-11. F. 1878, g. 1) 1904 m. Martine Olette Olsdatter fra Lislebø i Fon, f. 1885, d. 1928. 2) 1950 m. Olette Fostre, f. 1895 i Fon. Ole flyttet snart til Fossås i Undrumsdal (videre personalia, se Våle Bygdebok) og solgte i 1911 Hundsrød for kr. 27 500 til ''A. K. Sem, G. A. Bøe og Bernh. Lie''; disse solgte igjen 1913 for kr. 37 000 til landbrukskandidat ''Einar Hoie'', som ved kjøpekontrakt av 1918 for kr. 60 000 avhendet gården til skipsreder ''Hans Fredriksen''. Denne døde imidlertid samme år; handelen gikk om igjen og gården ble solgt for samme pris til ''Andebu kommune'', som i 1920 for kr. 11 0000 avhendet Hundsrød til<br /> <br /> ''Martin Johansen Gravdahl'' 1920-34. Hans og familiens personalia, se bnr. 4 på [[Herre-Skjelbred]]; dette og flere andre mindre eiendommer eide Gravdahl i åra 1911-20. I 1924 ble halve Hundsrød fradelt som bnr. 2, med egen skyld mark 5,00. Hele Hundsrød ble i 1934 for kr. 19 500 solgt til Hypotekbanken. M. J. Gravdahl flyttet 1935 til Solberg i Botne, hvor han døde i 1945. Ved auksjonsskjøte av 1936 ble Hundsrød bnr. 1 og 2 for kr. 36 000 solgt til<br /> <br /> ''C. H. Møyland'' 1936—40. Personalia, se under [[Andebu prestegård]] (forpaktere). Han solgte ved skjøte av 1940 bnr. 1 og 2 for tils. kr. 27 000 til sønnen. C. H. Møyland forpaktet gården 1927-1931. [[Fil:089.001.003.jpg|mini|Kristian Møyland med Prins`n, to gode venner.]]<br /> <br /> ''Kristian Møyland'' 1940—71. F. 1900, d. 1977, g. 1935 m. Ellen Myhre, f. 1902 på Søndre Myre i Fon. Var en tid hvalfanger. Barn: 1. Kjell, f. 1935, se ndfr. 2. Elsa, f. 1938, g.m. lastebileier Bjarne Borge, f. 1933 i Larvik; bopel Nanset, Hedrum. 3. Kari, f. 1940, g.m. bokholder Per Stange, f. 1933 i Sem; bopel Røren, Slagen. Ved skjøte av 1971 solgte Møyland gården for kr. 175 000 og opphold til sønnen<br /> <br /> [[Fil:089.001.004.jpg|mini|Kjell Møyland på Gråtassen]]<br /> ''Kjell Møyland'' 1971—2002. F. 1935, tømmermåler, g. 1965 m. Berit Marie Stokke, f. 1942 i Vivestad. Foreldre Halvor og Esther Stokke. Hadde forpaktet gården i flere år før han overtok. Barn: 1: Kristian, f. 1967, se ndfr. 2. Hallvard, f. 1969, innkjøper i elektrofirma, g. i 1997 m. regnskapsleder Stine Sørhagen, f. 1970 i Horten, foreldre Karin og Ivar Andersen, Horten. (Barn: Synne, f. 1999, og Brede, f. 2003). 3. Elisabeth, f. 1973, kontorleder (se [[Halum]] bnr. 1). Kjell har vært leder i Andebu Bondelag og Andebu Skogeierlag, har vært tømmermåler i ca. 20 år. Berit har vært leder i Høyjord Bygdekvinnelag.<br /> <br /> ''Kristian Møyland'' 2002—26. Bonde/anleggsarbeider, f. 1967, g.m. butikkeier Beathe Kihle, f. 1969 i Ramnes, (foreldre Leif og Gerd Kihle), skilt i 1999. Barn: 1. Marte, f. 1993, interiørarkitekt, forlovet og samboer m. regnskapsfører Jens Fors, f. 1992, Oslo, foreldre Lars Olof Fors, Sundsvall f. 1957, og Karen Skeie Fors, Karmøy, f. 1961 2. Adrian, f. 1995, se ndfr. Kristian gift i 2017 m. hjelpepleier Hilde Mørken Wang, f. 1966 i Tønsberg. Foreldre: Elna og Kåre Mørken, begge f. i 1923. Begge døde. Hildes barn: Charlotte, f. 1988, og Marlene, f. 1990. Kristian selger til sønnen sin og flytter til Andebu sentrum<br /> <br /> ''Adrian Skåli Møyland'' 2026&amp;ndash; F. 1995,skipsagent, er gift m. student v. Bakkenteigen, Kristin Skåli, f. 1997 i Slagen i Tønsberg (foreldre Grethe Jensen Skåli, f. 1972 og Reidar Skåli, f. 1972). Barn: 1. Adelén, f. 2017. 2. jente f. 20XX.<br /> <br /> <br /> [[Fil:089.001.001 Hundsrød.jpg|mini|Hundsrød]]<br /> Hundsrød har en matrikkelskyld på mark 10,91. Gården har 160 mål innmark og 740 mål skog, mest granskog, og beliggende rundt innmarken som en hestesko. Skogen brukes til havn. Ifølge et gammelt sagn skal Prestegårdens skog ved Klostervann være kommet fra Hundsrød. Hage med frukttrær. Har hatt humlehage. Nåværende eier har nydyrket 10 mål.<br /> <br /> Vestre del av hovedbygningen er svært gammel. Ved restaureringen i 1967 ble tømmerveggene besiktiget av fylkeskonservatoren, og han mente den delen av bygningen kunne stamme fra det 16. århundre. Det var grove furustokker. Det gamle uthuset var bygd ca. 1860, revet (brent som øvelse av Hof Fjernhjelpskolonne) i 1976. Ny driftsbygning med korntørke nå under oppførelse (1977). Det gamle bryggerhuset, som nå er revet, var bygd 1837 (på tramsteinen, som er bevart, er innhugget COSH1837). Isteden er bygd nytt garasjehus og vedskjul.<br /> <br /> Det ble boret etter vann i 1958, 65 m dypt. Kunstgjødsel iallfall brukt siden sist i 1930-åra, og det var separator her i 1920. Har vært hestevandring, senere fikk man elektrisk motor til tresking og vedkapp; eget treskeverk fra 1945. Det har vært dugnad på materialkjøring og karding av ull. Felles gjerdehold med Bøen, Prestegården, Honerød, Skaug og Himberg.<br /> <br /> Det står et stort eiketre nord for gårdsplassen.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Hungerdammen (ovenfor mølla). — Det er en kullbånn nordøst for gården.<br /> Ulebakkåsen, Haukås, Plassen, Jonkermyræ, Liljekonvallknatten, Hunsrevaet, Kølabonn, Vaskehøln, Smiebakken, Bjørkebakken, Ængemyræ, Roæ, Uthusvennæ, Bønevennæ, Jonkervennæ.<br /> <br /> '''Sagn.'''<br /> <br /> Sagnet om ''Klosterjomfrua og Jonker'n'' står i Kulturbindet, s. 500. <br /> <br /> På Hundsrød er det også et sagn om en sølvskatt: I kjøkkenet i den gamle (vestre) delen av huset var det en skorstein, og det ble sagt at det var gjemt en sølvskatt enten i skorsteinen eller et sted under gulvet, og om denne skatten gikk den trua at den som rørte den skulle forulykke. Ved restaureringen i 1967 ble skorsteinen og all jorda under gulvet fjernet, men ingenting ble funnet. Det så ut som det var gravd der tidligere.<br /> <br /> I følge et sagn var Hunsrød en av tre gårder i Høyjord hvor det levde folk etter &quot;Svartedauen&quot; år 1350, de andre gårdene var Næss og Sukke.<br /> <br /> '''Antikviteter.''' Ved besiktigelsen av hovedbygningen i 1967 ble det på østveggen i stua funnet noen tegninger som fylkeskonservatoren mente var fra samme tiden som veggene, nemlig fra det 16. årh., og det var konturer etter noe som kan ha vært høgsetestavle. Fylkesmuseet har fotografi av tegningene. - [[Fil:089.001.002.jpg|mini|Hundsrød]]En kiste fra 1822 med bokstavene A.L.S. (dvs. Anne Larsdatter Sønset), et rundt sybord fra ca. 1850, en skjenk fra samme tid, 2 mangletrær fra ca. 1850, et skatoll ca. 100 år glt., 3 sølv spiseskjeer fra 1836.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 8-10 kuer, 3-4 ungdyr, 2 griser, 30 høns.<br /> <br /> ==== Oppdatering av bruket 2017.====<br /> <br /> Kjell Møyland forlangte grensegang i 1979, og ved oppmåling viste det seg at eiendommen var 170 da. større enn antatt. Jord inkl. hagen er 180 da. Skog er 890 da. Se gårdskart til høyre.<br /> <br /> Første traktor er kjøpt i 1954. Første slepetresker er kjøpt i 1960. Første selvgående tresker kjøpt i 1972. Nyanlagt skogsbilvei i 1980, 300 m.<br /> <br /> * '''Bebyggelse:'''Våningshus er restaurert i 1980, 1984, 1985, siste gang i 1990. Bygd nytt redskapshus på 200 m&lt;sup&gt;2&lt;/sup&gt; med korntørke i 1977/1978. Bygd på tresker-/redskapshus i 1990. Sommeren 2014 bytta Kristian kledning og vinduer på sydveggen, og etterisolerte. Det blei foretatt en dendrokronologisk undersøkelse av stokkene i den eldste delen av huset da den gamle kledningen var fjernet. Det er bora ut 10 prøver i forskjellige stokker i begge etasjer, og analyseresultatet viser at det meste av tømmeret er hugget vinteren 1629-1630, noen stokker er noe eldre. Huset er antagelig satt opp 1630 i 2 etasjer med mønet nord-syd. Lengde 9,15 m. og bredde 6,75 m. Kovepartiets innvendig bredde er 2,45 m. Tømmeret i den gamle delen er av furu. Tømmeret i den østre delen av huset er av gran. Tore Næss mener at den delen er satt opp en gang på 1800-tallet.<br /> <br /> ==Husmenn==<br /> <br /> ''Hundsrødrønningen'' eller ''Hundsrødplassen'' lå på nordsiden av skogen, ved delet mot Honerød. Ca. 1830 nevnes plassen ''Egna'', se ndfr. Ole Bøen kan huske et jorde som ble kalt «Egna-jordet». Vi nevner nedenfor husmannsfolkene i kronologisk rekkefølge.<br /> <br /> ''Kristoffer Tangen'' nevnes som husmann på Hundsrød-eie i åra 1713—16. Han får 1713 sønnen Jakob og 1715 datteren Mari. I 1716 betaler han 1 ort i krigsskatt. Året etter finner vi ham som husmann på Skaug. — ''Anders Olsen'' Hundsrødplassen, g.m. Anne Marie Larsdatter, får 1790 datteren Ingeborg, 1795 datteren Eli. I 1801 er familien på en plass under Skaug. — I året 1780 og forbi 1800 omtales ''Kristen Olsen'', i 1801 «husmann med jord», d. 1822, 71 år gl. G.m. Kari Hansdatter, d. 1807, 64 år gl. To barn nevnes: 1. Ole, f. ca. 1776, g. 1798 m. Ingeborg Guttormsdatter; de får 1799 sønnen Kristen, 1802 datteren Siri. 2. Helene, f. 1783, g. 1807 m. ''Hans Larsen'' Hundsrødplassen. Vi hører om to barn, hvorav 1 vokste opp: Anne Marie, f. 1811, g. 1840 m. Lars Jensen, Vegger. - Husmann ''Ingebret Rasmussen'', g.m. Mari Jakobsdatter, får 1822 sønnen Johan. Ingebrets far, Rasmus Rasmussen, var husmann i Stigen u. [[Skjeau]] (s.d.). — Husmann ''Jakob Jakobsen'' på ''Egna'' u. Hundsrød, f. 1792 i Honerød, d. 1866 på Bøen, g.m. Elen Marie Larsdatter; får 1828 datteren Live Kristine, 1831 datteren Karen Andrea. Jakob kom senere til Bøen, hvor han døde 1866. — ''Ole Jensen'' festes som husmann på Hundsrødplassen i 1823 (kontrakten er gjengitt i Kulturbindet, s. 142), d. 1861, 69 år gl., g.m. Karen Nikolaisdatter, f. på Kongsberg, d. 1870, 97 år gl. Sønnen ''Johan Olsen,'' f. 1820, fortsetter som husmann her; nevnes siste gang 1861. G. 1) 1840 m. Karen Anne Jensdatter fra Ambjørnrød, d. 1841, 25 år gl. Barn: 1. Ole, f. 1840, g. 1863 (da på Skjeau) m. Helene Marie Jørgensdatter Kjæråsplassen, f. 1818. 2) m. Elen Marie Jonsdatter Skjelbredplassen, f. 1824. Barn: 2. Kristian, f. 1848. 3. Johan, f. 1850. 4. Karen Anne, f. 1853. 5. Preben, f. 1856. Johan Olsen kom deretter til [[Bøen]] (Sagrønningen), s.d., flere barn der. - I 1865 finner vi som «husmann med jord» i Hundsrødrønningen ''Johan Hansen,'' 26 år, g.m. Elen Sofie Larsdatter; hun døde 1866, 30 ½ år gl. Ingen barn. Johan kom siden som husmann til [[Nes]] (Sagbakken), s.d., hvor ytterligere personalia finnes. ''Olle Andreassen'' var husmann her fra 1867 til 1873 sammen med kone Sara og datter Julie. De kom fra Sverige og hadde bodd på Lerstang i Ramnes noen år. Olle er Kjell Bergh`s oldefar. Olle kjøpte Sønseth sammen med svigersønn Lars Johan Bergh (se [[Nordre Sønset]] gnr.82 bnr. 1). - I folketellingene av 1875 og 1891 er oppført som husmann her ''Olaus Pedersen'', f. ca. 1830 i Stokke, g.m. Helene Andrea Eriksdatter, f. 1825 i Høyjord, d. 1898; de hadde tidligere vært husmannsfolk på [[Skjeau]] (s.d., hvor ytterligere personalia finnes). I 1900 er Olaus flyttet vekk.<br /> <br /> I 1880-åra var det 120 kr. året i avgift for Hundsrødplassen. Plassen er nå skog. Våningshuset ble flyttet til Solvang i Andebu.</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Vestre_Hotvedt&diff=19941 2026-06-08T09:48:27Z

<p>Kristaga: </p> <hr /> <div>'''33 Vestre Hotvedt'''<br /> <br /> '''Navnet''' uttales ''ho'ttvett''. Opprinnelig form ''Ho'Þveit'' «den høytliggende gård» (jfr. Holand). Skrives 1593 Hofftued, 1667 Houfftued østre, Houfftued vestre med Bergen og Stubffsrøed, 1723 Hoetvedt, 1801 og senere Hotvedt.<br /> <br /> '''Oldtidsminner'''. På Hotvedt er funnet en liten ''flintmeisel'' fra steinalderen.<br /> <br /> På Øde-Hotvedt (gnr. 34) er det gjort et interessant funn fra den eldre jernalders eldste periode (La Téne-tiden, ca 500 f.Kr .—ca. Kr. f.). Hovedstykket i dette funnet er et sammenbøyd, sterkt rustet ''sverd'', det eneste av denne typen funnet i Norge (avbildning, se Kulturbindet, s. 8); i samme funn også en liten ''spydspiss'' av jern samt noen brente bein. På samme gård også funnet en ''pilspiss''. — Ca. 100 m syd for husene på Øde-Hotvedt, like ved veien, ligger på en fjellknatt en ''gravhaug'', ca. 6 m i tverrmål. Den var ved befaringen i 1932 ganske lav, rund og urørt.<br /> <br /> Vi må regne med at Hotvedt opprinnelig har vært én samlet gård. Vi vet ingenting om når delingen har skjedd, men antagelig må det ha vært ganske langt tilbake i middelalderen. Da kildene for alvor begynner å flyte, ca. 1600, finner vi 3 gårder på Hotvedt, fullgårdene Østre og Vestre Hotvedt og ødegården Øde Hotvedt (Vesle-Hotvedt).<br /> <br /> I 1502 (DN XVIII, nr. 185) nevnes ''Unnul(f)'' som oppsitter på Hotvedt.<br /> <br /> '''Navn.''' ''Bergan'' (underbruk) må gå tilbake på en gno. form ''Bergnar'' «bergene», best. form flertall av ''berg''. — ''Stubsrød'' (underbruk), i dag skrevet ''Støvsrød'' (utt. ''stø'ffsre''), vel av det gamle mannsnavn ''Stufr'' og ''ruð'' «rydning»; også gårdsnavn i Botne.<br /> <br /> '''Bålag:''' Alle Hotvedt-gårdene, Øde-Hotvedt, Hanedalen, Halum, Sommerstad og Båhus.<br /> <br /> '''Skylden.''' V. Hotvedt var hele tiden fullgård. Den gamle skyld var:<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |-<br /> || Selve V. Hotvedt <br /> || 3 bpd. smør <br /> | rowspan=&quot;3&quot; valign=&quot;middle&quot; | tilsam. 4 bpd.18 mk. smør<br /> |-<br /> || Underbruket Bergan <br /> || 1 bpd. smør <br /> |-<br /> || Underbruket Stubsrød <br /> || 18 mk. smør <br /> |}<br /> <br /> I 1667-matrikkelen ble hovedbølet forhøyet til 3 bpd. smør og 12 ½ lispd. tunge, mens underbrukene forble uforandret. 1838: 17 daler 18 skill. 1888 og 1904: 27 mark 96 øre.<br /> <br /> V. Hotvedt ble alt tidlig meget oppstykket og er i dag en av prestegjeldets mest oppdelte gårder.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd<br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !!Geiter!! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |-<br /> !1657<br /> |2 || 4 || 9 &lt;br \&gt;(husm. 1) || 6 || 12 &lt;br \&gt;(husm. 1) || 4 ||4 || ||Sår 16 t, trær 6 t ||<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> |2 || 4 || 12 || 5 || 10 || || ||58 || ||<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> |3 || 3 || 18 || || 12 || || || 58 || 3 skj. hvete,&lt;br \&gt;4 skj. bl.korn,&lt;br \&gt;16 t havre || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1803<br /> |6 || 4 || 14 || || || || || || 14 t || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1820<br /> |6 || 6 || 22 || || || || || || 18 à 19 t havre || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> |9 &lt;br \&gt;(+ 4 plasser) || 6 || 21 || || 18 || || 4 || || 1/4 t hvete, &lt;br \&gt;3/8 t rug,&lt;br \&gt;2 t bygg,&lt;br \&gt;26 t havre,&lt;br \&gt;20 t poteter || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> |14 || 8 || 35 || || 14 || ||2 || 278 skpd. || 1 5/16 t hvete,&lt;br \&gt;4 7/16 t bygg,&lt;br \&gt;28 1/8 t havre,&lt;br \&gt;26 1/2 t poteter || <br /> 6&lt;br \&gt; 6 à 8&lt;br \&gt; 3 à 5&lt;br \&gt; 4 à 5<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> |12 || 6 || 31 || 15 || 10 || || 2 || ||1 3/8 t hvete,&lt;br \&gt;1 ½ t rug,&lt;br \&gt;5 ¼ t bygg,&lt;br \&gt;28 ¾ t havre,&lt;br \&gt;30 skålp. grasfrø,&lt;br \&gt;2/9 skj. vikker,&lt;br \&gt;27 ½ t poteter || <br /> |}<br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.'''<br /> * 1838: 9<br /> * 1888: 27<br /> * 1904: 27<br /> * 1950: 42<br /> <br /> '''Antall personer.'''<br /> * 1711: 8<br /> * 1801: 32<br /> * 1845: 64<br /> * 1865: 64<br /> * 1891: 54<br /> <br /> '''Andre opplysninger.'''<br /> * 1667: Skog til noe hustømmer, samt noe bokeskog, dog mest av vådeild oppbrent. Ingen rydningsjord. Har humlehage.<br /> * 1723: Skog til husfornødenhet, noe sagtømmer og smålast. Litt rydningsjord. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.<br /> * 1803: Tilstrekkelig skog og fornøden havn, men noe skral i vanskelige år.<br /> * 1820: Den søndre del: I slett bruk. God havn, og skog betydelig til salg. Noe tungvint m.h.t. innhøstingen. Den nordre del: I tålelig drift. God havn. Skog til husbehov og noe til salg. Den østre del: Tilstrekkelig havn. Skog ikke ubetydelig til salg. Noe tungvint. Den mellomste del: Tilstrekkelig havn. Fornøden skog og noe til salg.<br /> * 1865: Jorda mest av god eller middels beskaffenhet. Havn mere enn tilstrekkelig til besetningene. De større bruk har nok skog til husbehov, noen av de mindre bruk bare til ved og/eller gjerdefang, mens noen små bruk mangler skog. Alt i alt kan av skogsprodukter av gran, furu, bok og bjerk årlig selges for 138 ½ spd.<br /> <br /> V. Hotvedt nevnes som ''dragonkvarter'' i 1720-åra, i 1750 og i 1765.<br /> <br /> '''Sag og kvern.'''<br /> <br /> Gården hadde ''sag'' på underbruket ''Bergan''. Nevnes første gang 1612; det året ble det skåret 480 bord, videre utover i 1600-tallet omtrent det samme, 1661 og 62 tils. 1320 bord. Andebu prestebord eide en tid halve Bergan og dermed også halvten i saga. Av denne fikk prestebordet ½ rdl. i året i fast grunnleie. Oppsitterne eide ca. 1660 den annen halvdel, men ble snart eiere av hele saga. Ved sagbruksforordningen av 1688 ble Bergan-saga uprivilegert («redusert»). Ved en besiktelse s.å. heter det at der intet tømmer er, da skogen er uthugget og til dels «nedbrent» (dvs. ved bråtebrann i forbindelse med nyrydning). Og både i 1700 og 1720 ligger saga «øde», men er straks deretter blitt gjenoppbygd, og i 1722 skjæres 84 bord, i 1724 480 bord. Ca. 1760 brant saga, men i 1763 er den gjenoppbygd. I 1769 heter det at demningen er råtten og må istandsettes.<br /> <br /> I 1816 holdtes besiktelse på ''V. Hotvedt-saga'', og kvantumet ble satt til 5 tylfter tømmer årlig. — I 1824 har Erik Hansen satt opp ei ''ny sag i Bergan-bekken''. Den kunne bare brukes få dager vår og høst, og da eieren hadde ubetydelig skog og leieskur ikke kunne påregnes, fant skjønsmennene at kvantumet ikke kunne settes høyere enn 1 ½ tylfter. Antagelig er dette den saga som lå like nord for husene i Støvsrød i delet mot V. Hotvedt og visstnok ble kalt «Bergan-saga».<br /> <br /> I førstningen av 1800-tallet hadde brukere på V. Hotvedt også part i Hanedalsaga. — I 1838 var det igjen besiktelse på en ''ny sag'' på ''V. Hotvedt'', satt opp av Anders Pedersen m.fl. Skjønsmennene fant at saga bare kunne brukes høst og vår og ved flom, og da det var flere sager i samme vassdrag, ble det ingen leieskur. Det årlige kvantum på denne saga ble satt til 2 tylfter tømmer. — Denne saga lå visst også i Bergan-bekken, men lenger øst, litt nord for husene på V. Hotvedt.<br /> <br /> V. Hotvedt hadde fra gammelt også ''bekkekvern''. I 1661 heter det at den maler til husets behov. Ble ødelagt ca. 1677, men i 1723 er den gjenoppbygd. Ved en åbotsforretning i 1769 opplyser Jesper Larsen at han vil sette opp et lite kvernebruk, da de tidligere eiere ikke har holdt kverna vedlike. I 1770 har den 1 par steiner og settes til 24 skill, i årlig avgift.<br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> == Eiere ==<br /> <br /> Sandar kirke og prestebord eide i 1575 ½ bpd. smør i Hotvedt (antagelig i Bergan), likeså 1644, men året etter er denne parten gått over til Andebu prestebord. Den annen halvpart av Bergan ble 1636 kjøpt av Jakob Kjærås. Heller ikke i hovedbølet eide oppsitterne det hele i de første årtier av 1600-tallet. Således hadde en utenbygds bonde, Anders Hillestad, 1 bpd. smør her i 1615. Men i 1650 eier oppsitteren hele gården, bortsett fra Andebu prestebords part i Bergan, som prestebordet hadde lenge utover. Også senere eies V. Hotvedt alltid av oppsitterne og deres slektninger. Se ellers under Brukere.<br /> <br /> <br /> == Brukere ==<br /> <br /> I 1593 og 1604 heter oppsitteren ''Trond''. Fra 1605 til ca. 1640 bor ''Rasmus'' her, visstnok innflytter. Var meget velstående og eide etter hvert foruten selve V. Hotvedt og det meste av underbrukene, en hel del gårdparter rundt i bygdene. I 1624 skattet han av ialt ca. 5 skpd. tunge, fordelt slik:<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |-<br /> ||V. Hotvedt<br /> ||1 skpd. tunge ( = 3 bpd. smør)<br /> |-<br /> ||Støvsrød<br /> ||½ hud ( = 18 mk. smør)<br /> |-<br /> ||i Bergan<br /> ||2 skinn ( = 6 mk. smør)<br /> |-<br /> ||S. Råstad i Stokke<br /> || 6 bpd. smør<br /> |-<br /> ||i Ulsrød<br /> || 1 ½ pd. smør<br /> |-<br /> ||i S. Haslestad i Våle<br /> ||5 lispd. tunge<br /> |-<br /> ||i V. Skåra i Tjølling<br /> || 18 mk. smør<br /> |-<br /> ||i Ø. Skåra i Tjølling<br /> ||9 mk. smør<br /> |-<br /> ||i Toverød<br /> || 18 mk. smør<br /> |-<br /> ||i Valle i Ramnes<br /> || 1 bpd. Smør<br /> |}<br /> <br /> Rasmus drev også meget med skogsdrift; ca. 1635 skar han på to av Hotvedt-sagene. Han forsvinner fra Hotvedt ca. 1640 og etterfølges av<br /> <br /> ''Nils Mathiassøn'' ca. 1640—52, da han døde. Hadde bodd her og hatt del i gårdsdriften også før Rasmus flyttet. G.m. Barbro Jakobsdtr. Kjærås, d. 1687. Barn: 1. Anne, f. 1631, g.m. Helge Halvorssøn(?), se ndfr. under avsnitt A. 2. Kari, f. 1635, g.m. Hans Halvorssøn [[Kjærås]] (se d.g.). 3. Else, f. 1637, g.m. Knut Hanssøn V. Hotvedt, se ndfr. under avsnitt B og under [[Vestre Skorge]], som Knut kom fra. Nils var kirkeverge. Etter ham er gården delt i to fram til forbi 1700; se videre henholdsvis avsnitt A og avsnitt B.<br /> <br /> === A. ===<br /> <br /> ''Helge'' har denne del ca. 1652—70. D. 1670. Var antagelig sønn av Halvor Berg i Andebu sogn. G.m. Anne Nilsdtr., f. 1631, se ovfr. 5 barn nevnes. Av sønnene overtok Nils senere bruket (se ndfr.), Halvor kom til [[Østre Hotvedt]] (se d.g.) og Hans til [[Vestre Haugan]] (se d.g.). Datteren Else ble g.m. Ivar Hanssøn Ø. Skorge (se bd. III, s. 593), datteren Viveke ektet Lars Larsen Hanedalen d.y. (se [[Hanedalen]], Bruk 2). Etter Helge drev enken ''Anne Nilsdatter'' gården noen år. I 1680 brant det her (og også på Ø. Hotvedt), og Anne og hennes svigermor Barbro mistet «alle sine midler og huse». Bruket ble overtatt av sønn<br /> <br /> ''Nils Helgessøn'' ca. 1687—98, da han døde. G.m. Barbro Jensdtr. Bjørndal, d. 1738, 73 år gl. 2 barn nevnes (1 d. liten): 1. Anne, f. 1691, g.m. Lars Ellefssøn V. Tue i Sandar. 2. Helge, f. 1693, se ndfr., Bruk 1. Nils hadde parter i Sukke og Øde-Kjærås. Enken Barbro giftet seg igjen kort etter m.<br /> <br /> ''Hans Olsen'' ca. 1700—05. D. 1705. Var fra Anholt i Skjee. 3 barn, hvorav 1 vokste opp: Nils, f. 1701, se ndfr., Bruk 1. Hans bygslet også halve Bergan (prestebordets part) av presten Peder Jørgensen og flere parter av andre lodds-eiere. Boet etter ham sto i 167 rdl. netto. Enken ''Barbro Jensdatter'' drev så gården noen år, inntil hennes og Nils' sønn Helge overtok. Se videre ndfr., Bruk 1.<br /> <br /> === B. ===<br /> <br /> ''Ole'' har bruket ca. 1652—68, da han døde. Hustruen het Mari og d. 1672. Visst ingen barn. Ole var lagrettemann i 1666. Etter hans død hadde først enken og deretter arvingene gården.<br /> <br /> ''Knut Hanssøn'' ca. 1690—1705. D. 1705, 65 år gl. Var fra V. Skorge. G. 1) m. Else, f. 1637, datter av Nils Mathiassøn V. Hotvedt; hun d. 1699. G.2 ) m. Tora Ellefsdtr. Sommerstad, f. 1663. 1 sønn sammen, som d. liten. Øvrige personalia, se under [[Vestre Skorge]] (bd. III, s. 604). Knut kjøpte 1699, 15 mk. smør i gården av Hans Halvorssøn Kjærås. Fra ca. 1700 hadde han sønnen Ivar som medbruker. Se videre ndfr., Bruk 2. V. Hotvedt er nå resten av 1700-tallet delt i tre, Bruk 1, Bruk 2 og Bruk 3, og vi følger de tre bruk hver for seg.<br /> <br /> === Bruk 1 ===<br /> <br /> ''Helge Nilsen'' ca. 1721—40. F. 1693, d. 1743 på Austein på Brunlanes. G.m. Kari Pedersdtr. fra Eineren på Brunlanes. Barn: 1. Nils, f. 1735, bruker på Austein. 2. Anne, f. 1737, g.m. Søren Nilsen Jåberg i Sandar. 3. Else, f. 1740, g.m. Hans Andersen Haukerød i Sandar. Enken Kari giftet seg igjen m. Henrik Ingebretsen Haukerød. Helge, som noen år hadde drevet Hotvedt sammen med moren Barbro Jensdtr., bygslet dessuten fra 1721 halve Bergan av sogneprest Michael Crøger og ble ca. 1735 selveier på sin egen part. I 1740 makeskiftet han jord med sin halvbror Nils Hansen Vike, som eide Austein, slik at Helge fikk Austein og flyttet dit, og Nils fikk V. Hotvedt.<br /> <br /> ''Nils Hansen'' 1740—56. F. 1701 på V. Hotvedt, d. 1756 («forblødde av knivsår»). Hadde tidligere bodd på Døvle i Arnadal og på [[Vike]] (se d.g.,med personalia ang. 1. ekteskap). G. 2. gang 1739 m. Berte Kristensdtr. N. Teigen i Slagen, f. 1717, d. 1788 på Lille Stang i Slagen. Nils og Berte fikk 8 barn sammen, hvorav 4 døde små; de øvrige var (i tillegg til de 4 som levde opp av 1. ekteskap): 5. Mari, f. 1740, g. 1782 m. Lars Kristensen S. Rørås i Slagen. 6. Idde, f. 1748. 7. Abraham, f. 1751. 8. Kristen, f. 1755 på Teigen, ble bruker på Lille Stang. Nils eide også part i [[Sommerstad]] (s. d.) og i [[Halum]] (s. d.). Fra 1740 bygslet han halve Bergan av sogneprest Crøger. Året etter fikk han sagbevilling på 720 bord årlig skur på V. Hotvedt-saga. Enken Berte, som i 1759 giftet seg igjen m. Alf Pedersen Lille Stang, lot i 1758 V. Hotvedt-bruket selge ved auksjon for 505 rdl. til sønn av 1. ekteskap<br /> <br /> ''Jakob Nilsen'' 1758—96. F. 1731 på Vike, d. 1796. Lånte i forbindelse med kjøpet 400 rdl. av fyrforvalter Jørgen Michelsen, Narverød. G. 1) 1760 m. Kristine Gulbrandsdtr. Honerød, d. 1784, 51 år gl. 8 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 1. Idde, f. 1761, g. 1793 m. lensmann Erik Helliksen [[Berg]] (se d.g.). 2. Nils, f. 1763, se ndfr. 3. Anne, f. 1767, g. 1791 m. Ole Olsen [[85 Berg|Berg]] i Høyjord (se d.g.). 4. Abraham, f. 1771, se ndfr. 5. Isak, f. 1777, kom til [[Løverød]] (se d.g.). G. 2) 1784 m. Maren Katrine Olsdtr. Gåserød, f. 1752, d. 1789. 2 barn sammen, hvorav 1 vokste opp: 6. Kristine, f. 1785. G. 3) 1789 m. Anne Andersdtr. N. Haugan, f. 1762, d. 1811. 2 barn sammen: 7. Maren Katrine, f. 1791. 8. Anne Elisabet, f. 1793, ektet 1. gang 1841 em. Augustinus Johannessen Valmestadrød (d. 1846), 2. gang 1847 em. Anders Mathiassen Ende i Fon, f. 1792. — Jakob Nilsens enke Anne Andersdtr. giftet seg igjen 1798 m. Ole Isaksen V. Hotvedt (se ndfr., Bruk 2 c).<br /> <br /> Jakob Nilsen solgte i 1796 gården for 600 rdl. til de to yngste sønner, ''Abraham Jakobsen'' og ''Isak Jakobsen''. Eldste sønn ''Nils Jakobsen'', som var odelsberettiget, protesterte mot salget og forlangte å få innløse gården. Isak gikk for sin halvdels vedkommende med på dette og solgte 1799 sin part til Nils, mens Abraham nektet å selge sin halvpart. Det kom til rettssak, som gikk både til oberbirkeretten og helt til høyesterett, som i 1801 fastslo at Abraham måtte fravike sin part, som Nils så fikk skjøte på i 1803. Abraham kjøpte gård på [[Torp]] (se d.g., Bruk 1 a).<br /> <br /> ''Nils Jakobsen'' 1799—1838. F. 1763, d. 1838, g. 1) 1823 m. Anne Johannesdtr. Haugberg, f. 1796, d. 1825; ektesk. barnløst. G. 2) m. Johanne Marie Pedersdtr., f. 1797 i Sandar, d. 1880. Barn: 1. Karen Anne, f. 1828, g. 1) 1854 m. Abraham Andersen [[Gulli]] (se d.g., bnr. 2), g. 2) 1875 m. Ole Kristian Olsen Briskemyr (Trolldalen); personalia, se [[Gulli]], bnr. 2. 2. Jakob, f. 1829, se ndfr., bnr. 8. 3. Anne Marie, f. 1832, g. 1859 m. John Klemetsen, Vinnelrød, f. 1835 på M. Jerpekjønn i Ramnes; kom til Øvre Løke i Stokke. Dessuten hadde Nils en sønn utenfor ekteskap, Gulbrand Nilsen, f. 1802, som han i 1825 lyste i kull og kjønn, se ndfr. I 1797 lånte Nils 595 rdl. av grev Wedel Jarlsberg. Nils kjøpte i 1800 naboene Anders Fransens og Nils Mathiassens anparter i gårdens sag for 20 rdl. I 1802 bortbygslet han pl. Dammen til Even Tollefsen (se under Husmenn). I 1823 overdro Nils for 50 spd. pastor Klem i Stokke rett til for hans mulig etterlevende enke, sålenge hun måtte bebo enkesetet Gjennestad, å utsøke brenneved i Nils' skog, «på det sted i skogen hun finner for godt, og så meget hun behøver», dog ikke trær som måtte være skikket til «verdigere bruk», så som skipsbygningstømmer osv. Ved skiftet etter Nils sto boet i den betydelige sum 1503 spd. netto. Gården ble utlagt sønnen Gulbrand Nilsen. Se videre bnr. 1.<br /> <br /> === Bruk 2 ===<br /> <br /> ''Ivar Knutsen'' ca. 1700—47. F. 1673, d. 1750. G. 1) m. enken Berte Sørensdtr. fra N. Løkje i Skjee, d. 1712, 44 år gl. I sitt tidligere ekteskap hadde Berte sønnen Søren Larsen, f. ca. 1695, og datteren Live Larsdtr., f. ca. 1697. Ivar hadde med Berte sønnen 1. Jakob, f. 1701, se ndfr. G. 2) m. Randi Torbjørnsdtr. Sti, f. 1690, d. 1756. Barn: 2. Knut, f. 1714, d. tidlig. 3. Berte, f. ca. 1716, g. 1) m. Nils Olsen, se ndfr., 2) m. Lars Kristensen, se ndfr. 4. Rønnaug, f. 1718, g. 1746 m. Sivert Olsen [[Østre Nøklegård]] (se d.g.). 5. Else, f. 1722, g. 1) 1745 m. Hans Iversen Ø. Holand (d. 1747), 2) 1748 m. Peder Pedersen [[Øvre Holand]] (se d.g.). 6. Randi, f. 1726. Sammen med andre loddseiere solgte Ivar i 1718 1 bpd. 6 mk. smør i V. Hotvedt til Anders Kristensen Askjem; se videre Bruk 3. Fra 1720 bygslet Ivar prestebordets halvpart i underbruket Bergan. Ivars eldste sønn<br /> <br /> ''Jakob Iversen'', f. 1701, d. 1742, synes å ha vært farens medbruker fra ca. 1723 til sin død. Jakob ektet 1731 Kjersti Guttormsdtr. Omdal i Skjee; ektesk. visst barnløst. Kjersti giftet seg igjen m. Tor Gulbrandsen [[Våle]] i Andebu (se d.g.). I 1747 solgte Ivar Knutsen og Tor Våle sine parter i V. Hotvedt til Ivars svigersønn<br /> <br /> ''Nils Olsen'' 1747—48. F. 1716 på Ådne, d. 1748, g.m. Berte Iversdtr. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Kirsti, f. 1744, g. 1763 m. Henrik Iversen Bjørndal; de kom til Bettum i Skjee, deretter til Tveiten i Sem. 2. Else, f. 1746. Ved skiftet etter Nils var boet fallitt. Enken Berte giftet seg igjen 1749 m.<br /> <br /> ''Lars Kristensen'' 1749—59. F. ca. 1723, muligens fra Sandar, d. 1759. Lars og Berte hadde ingen barn sammen. Lars lånte 1757 80 rdl. av kjøpm. Hans Kristensen i Sandefjord og kjøpte s.å. av sistnevnte m.fl. 18 mk. smør i V. Hotvedt; ble derved eiende 1 ½ bpd. smør i gården med underbruk. Etter Lars' død fikk enken Berte en hård og langvarig sykdom (d. 1763); boet etter henne sto i netto 182 rdl. Gården ble i 1761 for 505 rdl. solgt ved auksjon til<br /> <br /> ''Jesper Larsen'' 1761—87. F. 1719 på Ø. Gallis, d. 1787. Kom hit fra N. Horntvedt i Skjee. G.m. Kari Hansdtr. (enke etter Anders Jakobsen, se Bruk 3), d. 1783, 57 år gl. Jesper solgte i 1773 halve bruket for 700 rdl. til Mathias Hansen, som senere også ervervet resten.<br /> <br /> ''Mathias Hansen'' 1773—ca. 1796. Mathias flyttet herfra til V. Haugan og deretter til Fuske i Arnadal. G.m. Marte Halvorsdtr. N. Løkje i Skjee, f. 1748. Barn f. på Hotvedt: 1. Lars, f. 1779. 2. Hans (tvilling), f. 1781, overtok etter faren på Fuske. 3. Randi, f. 1781. 4. Halvor, f. 1785. Mathias solgte ca. 1793 det halve til ''Nils Justsen'', av Hvitstein-slekt (jfr. bd. III, s. 720), f. 1772 på Bettum i Skjee. Nils flyttet herfra til Pisserød og deretter til [[Ljøsterød]] (se d.g., hvor personalia finnes). Mathias og Nils solgte ca. 1796 hver sin halvdal til ''Isak Andersen''. Denne skilte i 1797 ut ''Romperønningen'', som han s.å. solgte til ovennevnte Hans Mathiassen. Denne solgte i 1803 parten videre til broren Lars Mathiassen på V. Haugan, som Romperønningen senere inngikk i. Isak solgte i 1798 og 99 resten av sin eiendom til tre; se Bruk 2 a, 2 b og 2 c.<br /> <br /> ==== BRUK 2 a. ====<br /> <br /> ''Søren Kristensen'' 1798—1802. G.m. Grete Isaksdtr.; de fikk her 1798 datteren Margrete, som ble g.m. Mathias Kristoffersen S. Strand i Sandar. Søren kjøpte parten for 540 rdl. og solgte igjen 1802 for 520 rdl. til<br /> <br /> ''Anders Pedersen'' 1802—40. F. 1769 på S. Holt, d. 1840, g. 1800 m. Anne Larsdtr. 0. Gjermundrød, f. 1776, d. 1845. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ingeborg Marie, f. 1803, d. 1819. 2. Kari, f. 1805, g. 1) 1830 m. em. Andreas Kristoffer Prebensen Orrevål i Vivestad, g. 2) 1844 m. em. Paul Olsen, Rove i Fon. 3. Anne Elisabet, f. 1808, g. 1841 m. em. Hans Iversen Hvitstein, f. 1788 i Kvernene (Mønnerød); personalia, se [[Hvitstein]], bnr. 16. 4. Peder, f. 1811, se ndfr. 5. Karen Dorthea, f. 1814, g. 1846 m. Erik Gulliksen ''Vestre Haugan'' (se d.g.). Anders kjøpte i 1804 også Bruk 2 b (s. d.). I 1833 skilte han ut og solgte jordstykket ''Løkkeåsen'' for 50 spd. til Kristen Olsen Halum; denne part har siden fulgt [[Halum]] (se d.g., bnr. 2). I 1837 overdro Anders halvparten av sin eiendom for 300 spd. til sønnen ''Peder Andersen'', som ved skiftet etter faren i 1840 for 400 spd. fikk utlagt også den annen halvdel. Se videre bnr. 9 (= Bruk 2 a + 2 b).<br /> <br /> ==== BRUK 2 b. ====<br /> <br /> ''Nils Mathiassen'' 1799—1804. G.m. Idde Nilsdtr. 2. barn f. her: 1. Hans, f. 1801. 2. Anne, f. 1803. Nils solgte bruket igjen i 1804 for 490 rdl. til ''Anders Pedersen'', se Bruk 2 a, som Bruk 2 b gikk sammen med til bnr. 9 (s. d.).<br /> <br /> ==== BRUK 2 c. ====<br /> <br /> ''Ole Isaksen'' 1799—1802. G. 1798 m. Anne Andersdtr. (enke etter Jakob Nilsen, se Bruk 1), d. 1811. Ekteparet ble skilt 1801. Ole står i folketell. 1801 oppført som «husmann m. jord» (i pl. Åsen u. V. Hotvedt); kom senere til [[Solberg|Pisserød-eie]] (s. d.). Ole solgte Hotvedt-gården i 1802 for 980 rdl. til<br /> <br /> ''Ole Larsen'' 1802—19. F. 1766 på N. Løkje i Skjee, d. 1819. G. 1) m. Kari Isaksdtr. Kriken på Veierland, d. 1809, 34 år gl. 4 barn: 1. Lars, f. ca. 1797, d. 1819. 2. Sibille, f. ca. 1800, g. 1823 m. Jakob Hansen Løkje. 3. Else, f. 1802, d. 1819. 4. Gunhild Marie, f. 1805, g. 1830 m. Gullik Hansen Årholt i Arnadal, f. 1800. G. 2) 1809 m. Mari Helgesdtr. V. Hasås, f. 1779, d. 1859. 5 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 5. Kristen, f. 1811, se ndfr., bnr. 10. 6. Helge, f. 1814, se ndfr., bnr. 10. 7. Mathias, f. 1817, kom til N. Bakke i Ramnes. Skiftet etter Ole viste en netto på 759 rdl. Enken Mari giftet seg igjen 1820 m.<br /> <br /> ''Erik Hansen'' 1820—32. F. 1793 på Ø. Hotvedt, d. 1832. Ingen barn sammen. Etter Eriks død drev enken ''Mari Helgesdatter'' gården til 1846, da hun overdro den til eldste sønn av 1. ekteskap, Kristen Olsen; se videre bnr. 10.<br /> <br /> === Bruk 3 ===<br /> <br /> Utskilt i 1718 fra Bruk 2 (s. d.).<br /> <br /> ''Anders Kristensen'' 1718—38. F. 1663 på Askjem, d. 1740. Drev tidligere et bruk på [[Askjem]] (se d.g., Bruk 2, hvor øvrige personalia finnes). Etter hustruen Randi Hansdatters død i 1737 erklærte enkemannen ved skiftet at han p.g.a. sin høye alder og skrøpelighet (var blitt blind) hadde avstått gårdens bruk til eldste sønn Jakob, som fikk skjøte 1739 av de øvrige arvinger.<br /> <br /> ''Jakob Andersen'' 1739—52. F. 1689, d. 1758 på Skarsholt. I 1741 kjøpte han halve Skarsholt av sin svoger og flyttet dit, men beholdt Hotvedt-bruket og også halve N. Horntvedt, som han hadde kjøpt alt i 1715. Øvrige personalia, se under [[Skarsholt]]. Sønnen<br /> <br /> ''Kristen Jakobsen'' (d. 1745, 27 år gl.) som bodde her til sin død, har antagelig drevet gården for Jakob. G.m. Live Kristensdtr. 2 døtre, den ene døde liten, den annen Randi, f. 1744, vet vi ikke mere om. Enken Live giftet seg igjen 1748 m. Anders Kristensen Øde-Hotvedt. Jakob Andersen solgte gården i 1753 for 140 rdl. til sønn<br /> <br /> ''Anders Jakobsen'' 1753—56. D. 1756, 34 år gl. G.m. Kari Hansdtr. fra S. Slettingdalen. Ingen barn. Ved skiftet etter Anders, som viste en netto på 388 rdl., ble gården taksert til 300 rdl. Enken Kari giftet seg snart igjen m. Jesper Larsen på Bruk 2 (s. d.). Jesper solgte 1760 hennes arv etter Anders Jakobsen, 15 mk. smør, til Anders Nilsen [[Østre Hasås]] (se d.g.), som var g.m. Anders Jakobsens søster Idde. Denne part, sammen med Iddes arvelodd og lodder i V. Hotvedt innløst fra hennes søsken, ialt 1 bpd. 6 mk. smør, solgte så Anders Hasås i 1761 for 350 rdl. til<br /> <br /> ''Frans Andersen'' 1761—84. F. 1708 på Skarsholt, d. 1790 på Hotvedt. Hadde tidligere hatt gård på [[Hvitstein]] (se bd. III, s. 721, hvor personalia er inntatt). I anl. kjøpet lånte Frans 223 rdl. av «Øvrigheden i Larvik». Frans giftet seg 1761 3. gang m. Ales (Allis) Larsdtr. Toverød i Skjee, d. 1786, 54 1/2 år gl. Fra før hadde han barna: 1. Anders, f. 1745, se ndfr. 2. Abraham, f. 1756, kom til Gjerla i Skjee. Med Allis fikk han følgende 4 barn: 3. Helvig, f. 1762, d. 1780. 4. Sibille, f. 1764, g.m. Anders Nilsen Anholt i Skjee. 5. Henrik, f. 1766, se ndfr., bnr. 19. 6. Lars, f. 1768, se ndfr., bnr. 18. Frans solgte i 1780 halve gården til eldste sønn Anders. I 1784 solgte han resten til samme og tok opphold.<br /> <br /> ''Anders Fransen'' 1780—1809. F. 1745, d. 1809, ug. Drev meget med gårdhandel. Hans arvinger solgte i 1809 den ene halvpart til bror Lars Fransen og den annen til bror Henrik Fransen; hver halvpart utgjorde ⅛ av V. Hotvedt og 1/6 i Hanedalsaga. Se videre henholdsvis bnr. 18 og bnr. 19.<br /> <br /> == Bruksnumre ==<br /> === Bruksnr. 1, Storemyr (skyld mark 2,28)===<br /> <br /> Ved skiftet etter Nils Jakobsen (se Bruk 1) i 1839 utlagt sønnen<br /> <br /> ''Gulbrand Nilsen'' 1839—75. F. 1802, d. 1875, ug. Var medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1863—66. Brede Olsen Grorud bodde tilleie her med sin familie ca. 1867—77, hadde deretter gård på Grorud i Ramnes. Gården ble i 1880 solgt ved auksjon til<br /> <br /> ''Hans Hansen N. Haugan, Mathias Olsen Einarsrød, Erik Nilsen Høyjord'' og ''Kristoffer Hansen N. Haugan'' 1880—95. De solgte straks fra følgende parter: bnr. 2 (Askedal), bnr. 5 («Vestigården»), bnr. 6 (Dammen), bnr. 7 (innmark i Storemyr) og bnr. 8 («Vestistua»); se disse nr. Selgerne beholdt Storemyrskogen («Storskogen»), som senere utgjør bnr. 1. Bnr. 1 utgjør Storemyrskogen på ca. 700 mål.<br /> I 1882 ble også utskilt bnr. 12 (s. d.). Ovennevnte eiere solgte i 1895 bnr. 1 for kr. 2000 til ''Martin A. Rød'', som i 1898 for kr. 1000 solgte videre til ''Anton Andersen Ødegården'' ([[Ødegården]],Fjellengen); personalia, se bnr. 7. Anton avhendet året etter bnr. 1 og 7 for tils. kr. 1500 til ''Anton Mathiassen Gallis'' (personalia, se bd. III, s. 422), som ved skjøte tgl. 1906 solgte videre for kr. 2000 til ''Anders Gjerstad'' (personalia, se bd. III, s. 778). Også <br /> [[Fil:233.001.001.jpg|mini|Storemyr, Vestre Hotvedt bnr. 1, 7]]<br /> <br /> ''Anders Skorge'', som bygde uthus her, var eier en kort tid. Eiend. ble i 1911 for kr. 12 000 solgt til ''Joh. Ovestad'',''A. A. Blegeberg'' og ''O. Tomte'', som i 1917 avhendet bnr. 1 og 7 for kr. 15 000 til ''Karsten Grønn'', som s.å. for samme pris solgte videre til konsul ''Lars Christensen'', Tønsberg. Denne solgte i 1921 for kr. 30 000 til overlege ''Nikolai Paus'', Tønsberg, som i 1956 for kr. 50 600 overdro bnr. 1, 7 og 23 til datter ''Inger-Helvig Rogstad'', Oslo. Denne solgte igjen i 1974 til sønn og datter<br /> <br /> ''Trond Rogstad'' og ''Sofie Paus Rogstad'' 1974-97. Gårdstunet ble fradelt i 1997 med bnr. 49 (s.d.). Skogen ble solgt til ''Hanne Vegger Brynjulfsen'' og ''Jan Brynjulfsen'' og slått sammen med bnr. 19 (nytt nr.)<br /> <br /> === Bruksnr. 2, Askedal (skyld 10 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og i 1882 solgt til ''Andreas Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 4). Solgt i 1902 til ''Preben Hansen'' (personalia, se bnr. 19). Parten ble i 1911 innføyd i bnr. 19 (nytt nr.), s. d.<br /> <br /> === Bruksnr. 3, Askedal (skyld 17 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1879. Som bnr. 2. I 1911 innføyd i bnr. 19 (nytt nr.), s. d.<br /> <br /> === Bruksnr. 4, Askedal (skyld 60 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 19 i 1846 og av Anders Kristoffersen d.y. for 160 spd. solgt til ''Nils Simensen [[Furuholmen og Nesengen|Nesengen]]'' (se d.g., hvor personalia finnes), som ca. 1850 solgte videre til<br /> <br /> ''Andreas Kristoffersen'' ca. 1850—1902. F. 1823 i Møylandhagen, d. 1917, 94 år gl. G. 1845 m. Inger Sofie Jakobsdtr., f. 1821 på Hotvedt, d. 1899. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1848, se ndfr., bnr. 14 (Askedal). 2. Nils, f. 1850, skomaker, g. 1873 m. Helene Marie Eriksdtr. Ø. Hotvedt, f. 1842. 3. Karen Johanne, f. 1852. 4. Edvard, f. 1854, se ndfr., bnr. 5. 5. Ole, f. 1856, sjømann, d. 1881, ug. 6. Andrine Lovise, f. 1858, se ndfr., bnr. 25 (Støvsrød). 7. Anton, f. 1860, d. 1869. 8. Johan, f. 1862. 9. Ingvald, f. 1867, kom til Gallis-Lia (se bd. III, s. 424). Andreas Kristoffersen solgte i 1902 bnr. 2, 3 og 4 til ''Preben Hansen'', eieren av bnr. 19 m.fl. Bnr. 4 ble i 1911, sammen med Preben Hansens øvrige parter, innføyd i bnr. 19, nytt nr. (s. d., hvor personalia finnes).<br /> <br /> Bnr. 4 hadde i 1865 23 mål jord. De holdt 1 ku og 1 ungfe og sådde ¼ t bygg, 1 ½ t havre og 2 t poteter og hadde skog til halvt vedbrenne. I 1875 hadde de 2 kuer, 1 ungfe og 2 sauer.<br /> <br /> === '''Bruksnr. 5, Vestigården''' (skyld mark 3,80)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt ved skjøte av 1883 til<br /> <br /> ''Edvard Andreassen'' 1883—1905. F. 1854, sjøm. og gbr., d. 1905, g. 1876 m. Berte Sofie Hansdtr., f. 1853 på Hotvedt, d. 1930. Barn: 1. Gulbrand, f. 1878, arb. på Framnæs, g.m. Anna Elgesem fra Sandar; bosatt Sandefjord. 2. Severin Anton, f. 1879, d. 1949, maskinsnekker, g.m. Magda Jørgensen fra Sandefjord, f. 1884, d. 1967; bosatt i Sem. 3. Othilde Anette, f. 1883, g. 1916 m. Lars Johansen, se bnr. 20. Etter Edvards død satt enken ''Berte Sofie Hotvedt'' med gården til 1919, da hun for kr. 21 500 + husvær m.v. solgte til brødrene Ludvig og Albert Hotvedt. Sistnevnte overtok i 1926 for kr. 7750 også den annen halvpart og ble eneeier.<br /> <br /> ''Albert Hotvedt'' 1919—61. F. 1898 på [[Østre Hotvedt]] (se d.g., bnr. 1), hvalf. og gbr., d. 1986, g. 1918 m. Dagny Elfrida Jørgensen, f. 1895 i Kristiania, d. 1986. 7 barn: 1. Jørgen, f. 1918, sjømann, d. 1946; ug. 2. Synnøve, f. 1920, g.m. drosjeeier Einar Hansen fra Hvitstein, f. 1920, d. 1972; bosatt Elgesem, Sandefjord. 3. Kristian, f. 1922, se ndfr., bnr. 41. 4. Erling, f. 1925, se ndfr. 5. Ragnar, f. 1927, murmester, g. 1948 m. Ingebjørg Rismyhr, f. 1930 i Kodal; bopel Bergtun. 6. Arne, f. 1929, byggmester, ug.; bopel Furulund, Døvle. 7. Oddvar, f. 1932, murer, g.m. Tordis Bjørndal, f. 1929; bopel Soltun (Skjelland). I 1948 ble utskilt bnr. 41 (s. d.). Albert Hotvedt har vært medlem av bygdeboknemnda siden 1962. Han kjøpte tomt på Døvle i 1961 og bygde hus der; s.å. overdro han gården til sønn<br /> [[Fil:233.005.001.jpg|mini|venstre|150px|Erling Hotvedt med et gammelt drivhjul fra saga på Vestre Hotvedt. Foto: År 2002. Solveig Skjelland.]]<br /> ''Erling Hotvedt'' 1961—2016. F. 1925, d. 2013, g. 1948 m. Astrid Trollsås, f. 1923, d. 1997. Barn: 1. Vidar, f. 1949, verkstedarb., g.m. Kirsten Berg, Holt, f. 1952; bosatt Ø. Hotvedt, bnr. 1, som han eier sammen med faren. 2. Jorunn, f. 1950, g.m. mekaniker Arvid Konradsen fra Vallø, f. 1950; (deres barn: Lotte, f. 1977, Gøran, f. 1982); bosatt Eik. 3. Aud Elisabeth, f. 1956.[[Fil:033.005.000.jpg|mini|200px|Vestigården, Vestre Hotvedt bnr. 5. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015.]] Erling Hotvedt kjøpte i 1978 også bnr. 8 (nytt nr.), s. d. Ved skifteoppgjør i 2016 overdratt til sønnen<br /> <br /> ''Vidar Hotvedt'' 2016—18. Personalia se [[Østre Hotvedt]], bnr. 1. Sønnen, Jan Vidar med familie, bor her fra 2016 og overtar gården i 2018.<br /> <br /> ''Jan Vidar Hotvedt'' 2018&amp;ndash; F. 1971.<br /> <br /> Bnr. 5 har 50 mål jord og ca. 150 mål skog, beliggende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage. Grasfrø avles på gården.<br /> <br /> '''Bebyggelse:''' Framhus bygd 1923, uthus ca. 1900, bryggerhus med ved- og vognskjul 1930, smie. Nytt vannanlegg 1950, med el. pumpe. Har hatt hestevandring; el. motor siden 1930. Hatt treske- og rensemaskin. På gården står en gl. ask, plantet av Kristiane Grorud ca. 1870.<br /> <br /> '''Marknavn:''' I innmarken: Danmærk, Roæ, Setoæ, Søndre Løkkæ, Dyrehagæn; i utmarken: Åsen (med gl. tomt), Furruåsen, Støvseredælen, Svinehauen (har felles drivsel med «Nordistua»).<br /> <br /> '''Antikviteter:''' Gl. høgsetestavle, nå i Hynnestua på Vestfold Fylkesmuseum.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 3 ungdyr, 1 gris, 25 høns.<br /> <br /> '''Avling:''' 15—20 t hvete, 15—20 t havre, 30—50 t poteter.<br /> <br /> === Bruksnr. 6, Dammen (skyld 48 øre)===<br /> <br /> Tidligere husmannsplass, se ndfr. Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til<br /> <br /> ''Hans Jakobsen'' 1879—1919. F. 1848 på Ø. Flåtten-pl., d. 1933 på Gulli, g.m. Elen Marie Olsdtr., f. 1847 På Skarsholt, d. 1888. De hadde tidligere vært husmannsfolk på Vinnelrød. 10 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Hans Edvard, f. 1866 på Skarsholt, d. 1919, g. 1882 m. Maren Andrea Andersdtr., f. 1864 på V. Hotvedt. 2. Johan, f. 1868 på Kjærås (blind), d. 1931, bodde i et hus oppe i Gullibrekka på Skjellands grunn. Johan var salmaker og vedhugger; hans h. Kristine (Stina) Gundersen (f. 1873), som også var blind, strikket, og de greide seg selv. 3. Ole, f. 1871 på Vinnelrød, se bnr. 23 (Damrønningen). 4. Andrine Karoline, f. 1874 på Vinnelrød (blind), d. 1956; g.m. Sigfred Schilling, som også var blind, og begge var ansatte på Blindes Utsalg i Oslo. 5. Anne Sofie, f. 1877 på Vinnelrød, bodde senere på [[Gulli]] (se d.g., bnr. 9). 6. Olaf, f. 1879, d. 1897 (blind). 7. Hanna Mathilde, f. 1882, d. 1970, g.m. Hans Mathias Edvardsen, Klavenes i Sandar, f. 1875, d. 1932. Kjent veverske. 8. Anton, f. 1884, d. 1960, g. 1907 m. Elen Marie Kristiansdtr., f. 1878 i Stein; kom til Ambjørnrød, senere til Hotvedt, se ndfr. I 1919 ble utskilt bnr. 35 (s. d.). S.å. flyttet Hans Jakobsen til [[Gulli]] (se d.g., bnr. 9) og tok med seg husene. Skogen og jorda solgte han for kr. 7000 til ''Johan Skjelland'', som i 1923 for kr. 5000 solgte videre til ''Anton Hansen Hotvedt'' (sønn av Hans Jakobsen). Anton og Ellen Marie hadde barna: 1. Elen Andrea, f. 1907. 2. Hanna Kristine, f. 1911, g. 1932 m. kjøpmann Erling Olaf Andersen, f. 1905 i Sandar. 3. Otilde, f. 1913. 4. Marta Alvilde, f. 1921. Anton (som flyttet til Gravdal og senere også bodde andre steder) avhendet 1923 bnr. 6 for kr. 8000 til overlege ''Nikolai Paus'', Tønsberg. Overlege Paus d. 1956, og bnr. 6 m.fl. ble året etter ved skjøte fra dødsboet solgt til ''Howard Bakken''. Følgende eiere: ''Olivia Schermer-Bergseth'' 1965—68, ''Borgen Aktiemølle'' 1968, ''Jan Christensen'' 1968—2000, deretter ''Johan Askedal''. Personalia se bnr. 14. Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.).<br /> <br /> Bnr. 6 er på ca. 20 mål jord og ca. 50 mål skog, mest barskog, men også noe ask. Det var tidligere dam på eiendommen, den demte også noe på Damrønningen, og det er nok den som er opphavet til gårdens navn. Vannet fra dammen ble brukt i Bergan-saga og Hotvedt-saga.<br /> <br /> === Bruksnr. 7, Storemyr (skyld 2 øre)===<br /> <br /> Utgjorde innmarken i Storemyr (ca. 5 mål) som ble utskilt i 1879 og for kr. 200 solgt til<br /> <br /> ''Anton Andersen'' 1879—98. F. 1854 i Råde, d. 1944 i Fjellengen, ([[Ødegården]]). G. første gang m. Elisabet Marie Abrahamsdtr. Fjellengen, f. 1847, d. 1898. 7 barn i Storemyr, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Trine Andrine, f. 1879. 2. Anders, f. 1882. 3. Inga Anette, f. 1884. 4. Karen Lovise, f. 1887. 5. Nils Johan, f. 1889. Anton flyttet 1898 til Fjellengen, hvor han snart giftet seg igjen og fikk et nytt kull barn; de øvrige personalia, se [[Ødegården]], bnr. 4. Storemyr (bnr. 1 og 7) solgte han året etter til ''Anton Mathiassen Gallis''. Bnr. 7 følger senere bnr. 1 (s. d.).<br /> <br /> Anders Skorge hadde i sin tid satt opp uthus her.<br /> <br /> ''Kristoffer Kristoffersen'' bodde i Storemyr ca. 1907—17 og arb. i skogen for eierne. Hadde tidligere vært husm. i Rolighet (se [[Torp]], Husmenn). F. 1848 på Orrevål i Vivestad, d. 1917, g. 2) 1899 m. Trine Johanne Larsdtr., f. 1870 i Svindalen, d. 1957. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kåre, f. 1901 i Slettingdalen, d. 1982 i Sandar. Vokste opp på Løkje i Skjee og hadde senere gård der; hustruen Aslaug Karoline var fra Nøtterøy, d. 1972. 2. Rikhard Ludvig, f. 1900 i Hedrum, se Fredheim ([[Døvle]], bnr. 10), hvor personalia finnes. 3. Thore Albert, f. 1903 i Slettingdalen, d. 1982; ug. 4. Herman, f. 1905, d. 1968, var i Ambjørnrød; ug. 5. Hanna Karoline, f. 1911, vokste opp på Nomme, g.m. Henry Kristiansen fra Sandefjord (d. tidlig); som enke arb. Hanna i renholdsavd. i Sandefjord kommune. 6. Berta, f. 1913, vokste opp på Hvitstein, g.m. fabrikkarb. Arthur Sørensen fra Gjerpen, f. 1917; bosatt Sandefjord.<br /> <br /> Overlege Paus, som kjøpte bnr. 1 og 7 i 1921, satte opp nytt framhus og utbedret bebyggelsen forøvrig.<br /> <br /> ====Oppdatering 2017====<br /> Se videre bruksnr. 1.<br /> <br /> '''«Lavastua».'''<br /> <br /> I Storemyrskogen i delet mot Dammen sto for en tid tilbake ei lita stue som ble kalt «Lavastua», etter ''Lava Sagbakken'', som bodde der. Stua ble flyttet til N. Gjermundrød, og Lava flyttet med. Se også under [[Nedre Gjermundrød]] og [[Øvre Skjelland]], bnr. 17.<br /> [[Fil:33_8_Jakob_Nilsen_Hotvedt.jpg|mini|150px|Jakob Nilsen Hotvedt]]<br /> <br /> === Bruksnr. 8, Vestistua (skyld mark 7,03)=== <br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1879. De utskilte deler var, av innmarken: Halumdalen, Sokka, Sagbakken, Granabakken, Berganløkka og Tysken; av utmarken: deler av Berganalmenningen, Helgedagsrønningen, Åbedal og Berganskogen, samt Bergansaga og kverna, som lå lenger vest i samme bekken. Det utskilte ble i 1880 ved off. auksjon solgt til<br /> <br /> ''Jakob Nilsen'' 1880—1906. F. 1829 på V. Hotvedt (sønn av Nils Jakobsen og halvbror av Gulbrand Nilsen, se bnr. 1), d. 1907, ug. Jakob hadde tidligere ervervet også bnr. 9, 10 og 11 (se disse nr.). De fire parters samlede matrikkelskyld var mark 12,44. Jakob reiste meget på markeder, og naboene kom ofte til ham for å høre nytt fra andre trakter. Ved auksjon 1906 ble bnr. 8, 9, 10 og 11 for kr. 16 700 solgt til Anton J. Skjelland. I 1907 ble disse fire nr. sammenføyd til ett bruk under betegnelsen bnr. 8 ''(nytt nr.),'' se ndfr.<br /> <br /> === Bruksnr. 8 (nytt nr.) (skyld mark 4,80)===<br /> <br /> ''Anton J. Skjelland'' 1906—13. Personalia, se [[Nedre Skjelland]], bnr. 1. I 1906 skilte han ut bnr. 28 (Halumdalen), 29 (Støvsrødtraet) og 30 (Nedigårdsrønningen), og i 1908 bnr. 31 (Askedalsåsen) og 32 (Semskogen); se disse nr. Anton solgte i 1913 bnr. 8 til sønn Johan, men holdt igjen bnr. 33 (Hotvedt nordre), s. d.<br /> <br /> ''Johan Skjelland'' 1913—28. F. 1890, d. 1959, g. 1913 m. Hella Amalie Johansdtr. Øde-Hotvedt, f. 1889, d. 1962. Ingen barn. Johan kjøpte i 1928 bnr. 33 av sin far, men utskilte s.å. fra bnr. 8 bnr. 36 (Granabakken, s. d.), som ble lagt inntil bnr. 33. Johan flyttet til Solstad (bnr. 37, s. d.) og solgte 1928 det resterende bnr. 8 for kr. 24 000 til ''Kåre Kristoffersen'' fra Storemyr, som i 1931 for kr. 24 500 solgte videre til ''Hans Kristian Olsen [[Østre Hotvedt]]'' (se d.g., bnr. 2). Dennes enke ''Trine Hotvedt'' solgte gården i 1945 for kr. 30000 (hvorav for løsøre kr. 10 000) + fritt hus m.v., til sønn<br /> <br /> ''Kristoffer Hotvedt'' 1945—77. F. 1898, d. 1986, ug. Gården ble i 1977 solgt til Staten v/Vestfold fylkeslandbruksstyre og i 1978 for kr. 450 000 solgt til ''Erling Hotvedt'', eieren av bnr. 5 (s. d., hvor personalia finnes). Samme år ble tunet utskilt med bnr. 45, s. d.<br /> <br /> Bnr. 8 følger fra 1978 bnr. 5.<br /> <br /> Bnr. 8 har 117 mål innmark og ca. 250 mål skog, mest barskog og beliggende vest for gården. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage, og det vokser fremdeles humle. Grasfrø avles på gården. Høy- og kornsalg.<br /> <br /> '''Bebyggelse:''' Framhus (med bryggerhus i samme bygning) glt., restaurert 1907, uthus bygd 1874, motorsag, tidligere også kjone og smie. Vann innlagt i 1908. Slåmaskin fra ca. 1880. Jakob Nilsen brukte vannkraft fra kverna til tresking til 1907, deretter brukt bensinmotor, i 1921 el. motor. Treskeverk siden 1925. Det står ei stor gran oppi enden på «Bokemodalen» i vestre del av skogen, den er på ca. 5 m3 og tverrmål i brysthøyde er 85 cm.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Foruten de som er nevnt ovfr., (i innmarken:) Nigårdsekræ, Sommærsfjøsekræ, Peretrae, Setoæ, Smørhølmen, Kålgardsmyræ, Dammæne, østre og vestre Bærjæn, Vestre tråe, Bokemoløkkæ; (i utmarken:) Løytnantknatten, Åbedæl, Jespers rønning, Åbedælsåsæne.<br /> <br /> '''Antikviteter:''' En rosemalt kiste fra 1792 og en fra 1865, et glt. bord fra 1853. Endel sølvskjeer, hvorav den eldste fra 1746 og andre videre oppover i 1700-tallet. En salmebok med sølvbeslag fra 1792, samt to smykkeskrin av tre fra sist på 1700-tallet. Toten-klokke fra 1838 (nr. 333). To gl. glass, en gl. kaffekanne. Et skinnbrev.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 20 høns.<br /> <br /> '''Avling:''' 15— 20 t hvete, 70—80 t havre, 50—70 t poteter.<br /> <br /> === Bruksnr. 9 (skyld mark 1,70)===<br /> <br /> Oppsto 1840 ved sammenslåingen av Bruk 2 a og 2 b (se ovfr.) og overtatt av<br /> <br /> ''Peder Andersen'' 1840—ca. 60. F. 1811, g. 1840 m. Elen Marie Ingebretsdtr., f. 1813 på Herre-Skjelbred, d. 1865. Barn: Andrine Lovise, f. 1840, d. 1911 i Tønsberg, ug. Peder skilte i 1841 ut bnr. 13, «Øvre Støvsrød» (s. d.) og bnr. 14 «Søndre Askedal» (s. d.), i 1851 bnr. 15 «Myra» (s. d.) og i 1858 bnr. 20, «Lille Støvsrød» (s. d.). Fikk etter hvert betydelig løsgjeld og synes å ha hatt økonomiske vanskeligheter. Ca. 1860 solgte han resten av bnr. 9 til ''Jakob Nilsen'' (personalia, se bnr. 8). Bruket inngikk senere i bnr. 8 (nytt nr.), s. d.<br /> <br /> Bnr. 9 hadde ca. 1865 32 mål jord og fødde 2 kuer og 2 sauer. De sådde ⅛ t hvete, ½ t bygg, 1 ½ t havre og satte 2 t poteter. Av skogsmaterialer kunne de årlig av gran og bok selge for 7 spd.<br /> <br /> === Bruksnr. 10, Nedigården (skyld mark 3,61)===<br /> <br /> Fortsettelse av Bruk 2 c (se ovfr.).<br /> <br /> ''Kristen Olsen'' 1846—62. F. 1811 på Hotvedt, d. 1862, ug. Hadde også bnr. 15 (s. d.). Arvingene solgte gården i 1863 til bror<br /> <br /> ''Helge Olsen'' 1863—68. F. 1814, d. 1888, g.m. Sidsel Marie Amundsdtr. fra Fjære i Hedrum, f. 1819, d. 1899. Hadde tidligere hatt gård på Horn i Fon og på S. Holt i Ramnes. Barn: 1. Ole, f. 1842 på Hotvedt, se bnr. 22 (Båhus). 2. Andrine, f. 1844 på Hotvedt, sypike, g.m. Hans Andersen Rød, f. 1851; de hadde gård på Rise. 3. Martine Regine, f. 1849 på Holt. 4. Mathias, f. 1851 på [[Holt]], se bnr. 13. 5. Nils, f. 1853, d. 1863 (druknet i en mølledam). 6. Anton, f. 1857, kom til [[Våle]] i Andebu (se d.g.). 7. Hans Rikard, f. 1860, skomaker. Bnr. 10 ble i 1868 ved auksjon solgt til ''Jakob Nilsen'' (se bnr. 8). Han rev husene og la jord og skog inntil bnr. 8. Helge Olsen kjøpte i 1872 bnr. 20, Nordre Damrønningen (s. d.). Bnr. 10 inngikk senere i bnr. 8 (nytt nr.), s. d.<br /> <br /> Bnr. 10 hadde i 1865 78 mål jord og fødde 1 hest og 2 kuer. De sådde ¼ t hvete, ½ t bygg og 3 t havre og satte 2 t poteter. Av skogsmaterialer kunne de årlig av gran og bok selge for 13 ½ spd.<br /> <br /> === Bruksnr. 11, Sæterløkka (skyld 10 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1851 fra Anders Kristoffersen d.e.'s gård (bnr. 18, s. d.) og av denne s.å. makeskiftet til ''Peder Andersen'' (se ovfr.) mot bnr. 17, «Løkkebakken» (s. d.). Peder solgte parten noen år senere til ''Jakob Nilsen'' (se bnr. 8). Bnr. 11 inngikk senere i bnr. 8 (nytt nr.), s. d.<br /> <br /> Bnr. 11 hadde i 1865 2 mål jord og ingen skog, fødde 1 sau, avlet 2 skpd. høy.<br /> <br /> === Bruksnr. 12, Nordre Askedal (skyld 17 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1882 og solgt til ''Johan Hansen'' (personalia, se bnr. 15). Senere kjøpt av sønn ''Ivar Johansen'' (se bnr. 14), som igjen i 1944 solgte til sønn ''Harald Askedal'' (se bnr. 14). Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.).<br /> <br /> N. Askedal var regnet å være 30—35 mål innmark og ca. 60 mål skog.<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 12, Askedal''' (nytt nr.)===<br /> <br /> Består av Vestre Hotvedt, gnr. 33, bnr. 6, 12, 13, 14, 15, 20, 23, 25, 26, 27, 31, 32, 34, 35, 40, [[Østre Hotvedt]], gnr. 32, bnr. 4, 8 og [[Halum]], gnr. 36, bnr. 4. Disse bruksnummer er slettet inntil år 2017.<br /> <br /> Fortsettelse fra bruksnr. 14:<br /> [[Fil:033.012.001.jpg|mini|200px|Askedal, Vestre Hotvedt gnr. 233/12. Kart fra NIBIO, skog og landskap 2017.]]<br /> <br /> ''Johan Askedal'' 1978—2017. F. 1946, g.m. Else Britt Hansen, f. 1949 i Sandefjord. Barn: 1. Bente, f. 1967, se ndfr. 2. Britt, f. 1970, død 2005 i Stokke. (Britts barn: Nicolay Bommen Askedal, f. 1991, bosatt i Re. Simen Bommen Askedal, f. 1993, bosatt i Sandefjord. Andreas Adrian Askedal Follestad, f. 1999, bosatt i Oslo). Johan Askedal solgte i 2017 eiendommen til datteren<br /> <br /> ''Bente Askedal'' 2017—. F. 1967, g.m. Jørn Falch, f. 1966 i Sandefjord. Bentes barn: 1. Tommy Askedal Langeland, f. 1988 i Porsgrunn, bosatt Brevik-Porsgrunn. 2. Stian Askedal-Langeland, f. 1990 i Porsgrunn, bosatt i Damrønningen, tidl. bruksnr. 20. (Stians barn: Leander Lykseth-Langeland, f. 2011. Nora Marie Lykseth-Langeland, f. 2015.) 3. André Lensberg Askedal, f. 2001.<br /> <br /> ====Oppdatering 2017====<br /> <br /> Nytt bnr. 12 har 129,6 mål innmark, 823,3 mål skog og 17,9 mål annet areal. iflg. NIBIO i 2017.<br /> <br /> *'''Bebyggelse''': Våningshus (se tidl. bnr. 14) bygget på i 1982 og restaurert i 2017. Uthuset fra 1917 ble revet og nytt bygg satt opp i 1990/1991. Tunet på Støvsrød, bruksnr. 25, utskilt i 2016 med bnr. 50, s. d. Av de mange tidligere bosteder er det bygninger igjen på bnr. 20, Nordre Damrønningen og &quot;Larsstua&quot; på tidl. bnr. 6 som består.<br /> <br /> *'''Drift''': Sluttet med husdyr i 1970. Første traktor ble kjøpt 1964 og skurtresker på slutten av 1970-tallet. Korn- og skogsdrift.<br /> <br /> === Bruksnr. 13, Støvsrød (skyld 44 øre)===<br /> <br /> Dette jordstykke ble utskilt 1841 fra bnr. 9 og solgt s.å. til<br /> <br /> ''Guttorm Klausen'' 1841—46. Fra Bergan i Skjee, f. ca. 1811, g. 1830 m. Maren Hansdtr., f. ca. 1811. De hadde tidligere bodd i Hanedalen. 7 barn f. i Hanedalen og i Støvsrød, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Elen Andrea, f. 1832. 2. Kristian, f. 1836. 3. Hans, f. 1839. 4. Johan, f. 1843. 5. Karen Marie, f. 1846. Guttorm solgte parten i 1846 for 200 spd. til barnet ''Andrine Lovise Pedersdatter'' (dtr. av Peder Andersen, se ovfr.), som 1853 ved verge solgte til ''Peder Andersen''. Denne solgte igjen i 1857 til ''Fredrik Kristian Larsen'' (personalia, se bnr. 24), som i 1868 solgte bnr. 13 og 16 (s. d.) til ''Ole Hansen [[Østre Hotvedt]]'' (se d.g.). Denne avhendet 1882 de to parter til<br /> <br /> ''Mathias Helgesen'' 1882—98. F. 1851 på Holt i Ramnes (sønn av Helge Olsen, se bnr. 10), d. 1922, ug. Kjøpte i 1889 også N. Damrønningen (bnr. 20, s. d.) av farens dødsbo og flyttet dit. Mathias solgte i 1898 bnr. 13 og 16 for tils. kr. 1695 til ''Preben Edvard Olaussen'' (se bnr. 25, hvor personalia finnes). Bnr. 13 følger senere bnr. 25, hvortil henvises. Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.).<br /> <br /> Bnr. 13 hadde i 1865 12 mål jord og ingen skog. De fødde 1 ungfe og sådde ¼ t bygg, ¾ t havre og satte ½ poteter, fikk 5 skpd. høy.<br /> <br /> === Bruksnr. 14, Søndre Askedal (skyld 47 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 9 i 1841 og s.å. av Peder Andersen solgt til<br /> <br /> ''Nils Andersen Gulli'' 1841—67. Var fra Snekkestad i Våle; tidligere husm. på Skarsholt og på Halum. D. 1867, 71 år gl. G. 1) m. Anne Andersdtr., d. 1856, 75 år gl. Barn: 1. Ole, f. 1823, g. 1846 m. Inger Sofie Jørgensdtr. Vike, f. 1821. 2. Anne Marie, f. 1826, g.m. gbr. og urmaker Hans Jørgen Andersen Kalleberg (Mo) i Lardal. G. 2) 1858 m. Karen Olea Kristensdtr. Moen, f. 1821. 1 barn som vokste opp: 3. Anders, f. 1858, flyttet 1903 som ug. til Nøtterøy. Ved auksjonsskjøte av 1868 ble bruket solgt til<br /> <br /> ''Lars Kristensen'' 1868—72. Kom hit fra [[Gulli]] (se d.g., Husmenn, hvor flere personalia finnes). G.m. Gunhild Marie Jakobsdtr. fra Skarsholt. Barn f. på Gulli og i Askedal: 1. Martine, f. 1858. 2. Karen Johanne, f. 1865. 3. Nille Kristiane, f. 1866, g. 1889 m. Kristian Kristoffersen [[Østre Nøklegård]] (se d.g., bnr. 8). 4. Kristian, f. 1868, sjøm., g. 1891 m. Mina Sofie Nilsdtr., f. 1871 i Sandefjord. 5. Bredine, f. 1870. 6. Markus, f. 1872. 7. Andrine Jørgine, f. 1874 på Skarsholt. Lars flyttet til Skarsholt, bnr. 7 og solgte Askedal 1872 til<br /> <br /> ''Kristoffer Andreassen'' 1872—77. F. 1848 (sønn av Andreas Kristoffersen, se bnr. 4), g.m. Martine Andersdtr., f. 1850 i Kodal. Datteren Hella Sofie f. her 1875. Kristoffer solgte 1877 til ''Hans Jørgensen'', skomaker, g.m. Martine Olsdtr., tidligere husmannsfolk i Rønningen u. [[Østre Hotvedt]] (se d.g., hvor personalia finnes). De døde begge i 1895. Stesønnen ''Ole Johansen'', som var innsatt til enearving, solgte bruket i 1897 for kr. 1592 til ''Anton Mathiassen Gallis'' (om ham, se også bnr. 1 og 7 og personalia, bd. III, s. 422). Bnr. 14 ble i 1900 ved auksjon for kr. 800 solgt til lærer ''A. Ljosnæs'', som i 1904 for kr. 1200 solgte videre til<br /> <br /> ''Johan Larsen'' 1904—13. F. 1870 på Brekke, g. 1901 m. Karen Johanne (Hanna) Olsdtr. Torp-pl., f. 1877 på Bakke. Ingen barn. Johan flyttet til Tønsberg, hvor han var kjørekar i firmaet H. Henriksen i Fayesgt. Han d. 1926 i Tønsberg. Enken Hanna giftet seg igjen 1935 m. Olaus Antonsen Lerstang, f. 1857 i Ramnes; de flyttet 1936 til Løvlund på Nøtterøy. Johan hadde solgt Askedal i 1913 for kr. 1000 til<br /> [[Fil:33_14_Ivar_Elise_Askedal.jpg|mini|Ivar J. Hotvedt (Askedal), h. Elise Hotvedt, f. Vegger, og de tre barna, fra v. Sverre, Ragnvald og Harald. Ca. 1914.]]<br /> <br /> ''Ivar Johansen'' 1913—44. F. 1882 i Myra (bnr. 15, s. d.), skomaker, d. 1958, g. 1906 m. Elise Prebensdtr. Hotvedt, f. 1883 i Vegger, d. 1972. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Harald, f. 1909, se ndfr. 2. Ragnvald, f. 1911, se gnr. 32, bnr. 6. 3. Sverre, f. 1913, d. 1933, gårdsarb. Ivar kjøpte også bnr. 12 (N. Askedal), bnr. 15 (Myra), bnr. 27, bnr. 31, bnr. 34 (Askedal), bnr. 40 (Askedalsåsen) og gnr. 32, bnr. 4 (Hallrønningen); se disse nr. Ved skjøte tgl. 1944 solgte Ivar bnr. 14 og alle de nevnte eiendommer for tils. kr. 18 600 (hvorav kr. 3600 for besetning og redskaper) til sønn<br /> <br /> ''Harald Askedal'' 1944—78. F. 1909, d. 1999, g.m. Alvilde Ødegården, f. 1913, d. 2000. Barn: 1. Dagmar, f. 1933, g.m. Abraham Gjersøe, verkstedeier, f. 1923 i Stokke; bosatt Sem. 2. Solveig, f. 1935, g.m. sveiser Kaare Ødegård, f. 1933 (jfr. [[Ødegården]], bnr. 2); bosatt Åmot, Stokke. 3. Anne, f. 1942, bosatt Gøteborg. 4. Henny, f. 1944, bosatt Hotvedt. 5. Johan, f. 1946, se ndfr. Askedals eiendommer ble i 1976 sammenføyd til bnr. 12 (nytt nr.). I 1978 overtatt av sønnen<br /> <br /> ''Johan Askedal'' 1978—. F. 1946, g.m. Else Britt Hansen, f. 1949 i Sandefjord.<br /> <br /> Personalia og øvrige hendelser fortsetter på bruksnr. 12 (nytt nr.).<br /> <br /> Askedal (som omfatter de tidligere bnr. 12, 14, 15, 27, 34 og 40 samt gnr. 32, bnr. 4) har en samlet matrikkelskyld på mark 2,52. Gården har 70 mål jord og ca. 185 mål skog, mest barskog og beliggende vest for gården. Merker etter kullmile. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Flere tusen meter grøft gravd i senere tid. Ny utvei, 1200 m lang, bygd av nestforrige eier. Bebyggelse: Framhus, bygd nytt 1925 etter brann, uthus 1917, sommerfjøs, hønsehus, vedskjul, grisestall, verksted. Ny vannledning lagt 1950. Hatt hestevandring, el. motor siden 1950. Egen treske- og rensemaskin.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Linnetrae (skal ha vært en plass her i gl. tid). Jfr. ndfr.<br /> <br /> '''Antikviteter:''' Rosemalt kiste fra 1834.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 4 ungdyr, 2 griser.<br /> <br /> '''Avling:''' ca. 15 t hvete, 20—25 t havre, ca. 100 t poteter, 60—70 t kålrot.<br /> <br /> På en av Askedal-gårdene sto det ei gammel stue, hvor den kjente ''«Linne Skræbb»'' bodde, og et av jordene i Askedal heter enda «Linnetraet». Hun hadde også kuer her. Linne kom hit fra Gjerstadrønningen. Mere om henne, se [[Gjerstad]], bnr. 1 og Kulturbindet, s. 567.<br /> <br /> === Bruksnr. 15, Myra (skyld 34 øre)===<br /> <br /> Utskilt 18 51 fra bnr. 9 og av Peder Andersen s.å. solgt til ''Kristen Olsen'' (personalia, se ovfr., bnr. 10). Etter hans død 1862 utlagt bror ''Mathias Olsen'', som 1863 solgte til bror ''Helge Olsen'' (personalia, se bnr. 10). Denne solgte s.å. videre til<br /> <br /> ''Johan Kristian Hansen'' 1863—1919. F. 1837 på Horntvedt i Skjee, d. 1932. G. 1) 1859 m. Hella Andrine Hansdtr., f. 1840 på Hotvedt, d. 1870. 4 barn: i. Hans, f. 1860, d. 1884. 2. Mathias, f. 1862, sjømann, g. 1884 m. Anna Karoline Iversdtr. Skjeggerød, f. 1862; de flyttet til Hogsrød i Arnadal. 3. Kristian, f. 1866, se ndfr., bnr. 21 (Bokemoa). 4. Martin, f. 1868, g. 1890 m. Anna Elise Andreasdtr., f. 1868 på Bjuerød. G. 2) 1874 m. Maren Olea Iversdtr., f. 1846 i Nes-Enga (se [[Nes]], Husmenn), d. 1901. 4 barn: 5. Ingvald, f. 1875, se ndfr. 6. Anna Martine, f. 1879, g. 1908 m. Johan Anton Olsen Dalen, f. 1862. 7. Ivar, f. 1882, se bnr. 14. 8. Inger Olea, f. 1885. Johan Kr. Hansen bygde nye framhus og uthus i Myra og dyrket opp en god del ny jord. Han eide også gnr. 32, bnr. 4 og gnr. 33, bnr. 12 og 27 (se disse nr.). I 1919 solgte han bnr. 15 m.fl. for kr. 5500 til sønn skomakermester ''Ingvald Hotvedt'', Larvik; ved ektepakt mellom ham og h. Pauline bestemt at bnr. 15 skulle være ''Pauline Hotvedts'' særeie. Sistnevnte solgte i 1925 videre til ''Sigurd Hotvedt'', f. 1898, d. 1938, hvalf., ug. (sønn av Preben Edvard Olaussen, Støvsrød, se bnr. 25). Ved auksjonsskjøte av 1930 ble bruket for kr. 3700 solgt til ''Ivar Johansen'' (personalia, se bnr. 14), som i 1944 solgte til sønn ''Harald Askedal'' (personalia, se bnr. 14). Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.).<br /> <br /> Bnr. 15 har ca. 30 mål innmark og ca. 100 mål skog.<br /> <br /> === Bruksnr. 16, Støvsrød (skyld 12 øre)===<br /> <br /> Utskilt 18 51 fra bnr. 9 og av Peder Andersen solgt til ''Fredrik Kristian Larsen'' (personalia, se bnr. 24). Parten følger senere bnr. 13 (s. d.). Bnr. 16 hadde i 1864, 4 mål jord og ingen skog. Fødde 1 sau.<br /> <br /> === Bruksnr. 17, Løkkebakken (skyld 24 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1851 fra bnr. 9 og s.å. av Peder Andersen makeskiftet til ''Anders Kristoffersen d.e.'' (personalia, se bnr. 18), som i 1873 solgte bnr. 17 og 18 for 650 spd. til ''Anders Kristoffersen d.y.;'' personalia, se bnr. 18, som bnr. 17 deretter følger. I 1911 ble bruket innføyd i bnr. 19 (nytt nr.), s. d.<br /> <br /> Løkkebakken hadde i 1865 8 mål jord og ingen skog. Det ble sådd ⅛ t bygg og ½ t havre, og det kunne føs ei halv ku.<br /> <br /> === Bruksnr. 18 (skyld mark 1,19)===<br /> <br /> Oppsto i 1809, da arvingene etter Anders Fransen delte Bruk 3 (s. d.) mellom Anders' brødre Lars og Henrik; Lars fikk bnr. 18 og Henrik bnr. 19.<br /> <br /> ''Lars Fransen'' 1809—33. F. 1768, d. 1837. G. 1) 1802 m. Gunhild Simensdtr. fra Rønningen u. Berg i Andebu, f. 1781, d. 1810. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Andrea, f. 1803, g. 1838 m. Gunder Evensen Bjørndalen, se bnr. 23 (Damrønningen). 2. Helvig, f. 1806, g. 1830 m. Anders Kristoffersen d.e. (se ndfr.). G. 2) 1812 m. Ingeborg Simensdtr. (søster av 1. hustru), f. 1783. 6 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 3. Randi, f. 1812, g.m. Helge Andersen, f. ca. 1810, kom til Kjærnes i Sem. 4. Anders, f. 1815, g.m. Marie Hansdtr. fra V. Kile i Ramnes, kom til Hasle i Fon; se også ndfr. 5. Gunhild Sofie, f. 1818, g. 1840 m. Anders Pedersen Prestbyen, f. 1807. 6. Fredrik Kristian, f. 1824, se bnr. 13, 16 og særlig 24 (hvor personalia finnes). Lars skilte i 1821 ut og solgte Damrønningen (søndre) til Nils Simensen (se bnr. 23). I 1833 solgte Lars bruket for 500 spd. og opphold til ''Peder Abrahamsen [[Svindalen]]'' (personalia, se d.g., Bruk 2), som flyttet til S. Sem i Sandar og i 1838 for 600 spd. og opphold solgte videre til ''Anders Larsen Hotvedt'' og ''Anders Kristoffersen d.e.'' Sistnevnte fikk i 1843 kjøpt også Anders Larsens halvpart.<br /> <br /> ''Anders Kristoffersen d.e.'' 1838—73. F. 1811 i Skjeggerød, d. 1900 i Stranda. G.m. Helvig Larsdtr. V. Hotvedt, f. 1806, d. 1884. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Gunhild Marie, f. 1842, g. 1863 m. Ole Gulbrandsen Gusland. 2. Lars Kristian, f. 1844, se ndfr. og bnr. 25. 3. Abraham, f. 1846, kom til [[Stålerød]] (se d.g., bnr. 2). 4. Hans, f. 1848, g. 1871 m. Maren Olava Gulbrandsdtr. Gusland, f. 1848; de kom til Hallenstvedt—Ødegården ([[Vestre Hallenstvedt]], bnr. 9), s. d. I 1847 skilte Anders ut og solgte bnr. 24 (s. d.). Ca. 1864 flyttet Anders til [[Stranda]] (se d.g.), og fra da til 1873 ble bnr. 17 og 18 forpaktet av sønn ''Lars Kristian Andersen'', som deretter kjøpte bnr. 25 (s. d., hvor personalia finnes). Ved skjøte tgl. 1873 solgte Anders bnr. 17 og 18 til ''Anders Kristoffersen d.y''.; dennes personalia, se bnr. 19, som bnr. 18 deretter følger. I 1911 ble bnr. 18 innføyd i bnr. 19 (nytt nr.), s. d.<br /> <br /> Bnr. 17 og 18 hadde i 1865 tils. 23 mål jord og skog til husbruk. De hadde 2 kuer og 1 ungfe, sådde ¼ t hvete, ⅜ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.<br /> <br /> === Bruksnr. 19, Nordistua (skyld mark 2,18)===<br /> <br /> Oppsto i 1809 ved delingen av Anders Fransens eiendom (se Bruk 3).<br /> <br /> ''Henrik Fransen'' 1809—19. F. 1766, d. 1819, g. 1796 m. Anne Halvorsdtr., f. 1772 på Gjerla, d. 1838 på Anholt. De hadde tidligere bodd noen år på Vestre(?) Haugan. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Andrea, f. 1800, se ndfr. 2. Sibille, f. 1810, d. 1859, g. 1829 m. Mikkel Kristoffersen, Anholt i Skjee, f. 1806; de fikk 10 barn, hvorav fem vokste opp. Henrik solgte i 1819 det halve for 100 spd. (senere endret til 300 spd.) til svigersønnen<br /> <br /> ''Ole Andersen'' 1819—42. F. 1794 på Ø. Hotvedt, d. 1872, g. 1) 1818 m. Andrea Henriksdtr., f. 1800, d. 1821. Barn: 1. Elen Andrea, f. 1819, g.m. Anders Kristoffersen d.y., se ndfr. G. 2) 1823 m. Edel Ingebretsdtr. fra Herre-Skjelbred, f. 1801, d. 1864. 9 barn sammen, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 2. Anne Sofie, f. 1824, g. 1855 m. Fredrik Eriksen, Gjermundrød, f. ca. 1816 i Sverige. 3. Inger Olea, f. 1827, g. 1846 m. Anders Kristian Larsen S. Langved i Vivestad, f. 1811. 4. Andris, f. 1834. 5. Karen Lovise, f. 1836, g. 1872 m. em. Lars Olsen Svinsholt i Ramnes, f. 1838. 6. Ole, f. 1839, kom til Tveiten i Sem. 7. Elen Andrine, f. 1842 på Skjelbred. 8. Johan Anton, f. 1846 på Skjelbred, baker; 1873 g. m. Mina Olava Larsdatter Vermeli, f. 1850, d. 1923. Ole kjøpte i 1815 også en part i Ø. Hotvedt. I 1842 flyttet han til [[Herre-Skjelbred]], hvor han overtok hustruens arvedel (se d.g., Bruk 1 b.b.b) i gården; derfra flyttet han 1849 til en part på Nordre O i Vivestad, og til slutt kom han til N. Damrønningen (se ndfr., bnr. 20). Bnr. 19 ble i 1842 overtatt av svigersønn<br /> <br /> ''Anders Kristoffersen d.y.,'' 1842—1900. F. 1821 på Anholt i Skjee, d. 1907, g. 1) 1841 m. Elen Andrea Olsdtr., f. 1819, d. 1877. 9 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Martine Andrine, f. 1841, g. 1875 m. Karl Johan Johansen, f. 1848 i Kristiania, kom til M. Rørås i Slagen. 2. Maren Sofie, f. 1846. 3. Hella Andrine, f. 1848, g. 1878 m. Preben Hansen Vegger, se ndfr. 4. Kristoffer, f. 1851, sjøm., g. 1877 m. Edel Marie Kristensdtr. Gjelstad, f. 1852. 5. Olava, f. 1854. 6. Mathias, f. 1857, snekker, d. 1893 i Tønsberg. 7. Andrine Sofie, f. 1860. 8. Maren Andrea, f. 1864, g. 1887 m. Hans Edvard Hansen, f. 1866 på Skarsholt. G. 2) 1880 m. Helene Marie Knutsdtr. Ø. Hotvedt, f. 1847, d. 1889. 4 barn sammen: 9. Kristian, f. 1882, d. 1930, ug. 10. Elise Marie, f. 1885. 11. Elen Sofie, f. 1887. 12. Hans, f. 1889. Anders kjøpte i 1873 også bnr. 17 og 18 (se disse nr.). I 1900 solgte han bnr. 19 samt bnr. 2, 3, 4, 17 og 18 til ''Preben Hansen Vegger'' (se ndfr.), som i 1901 også kjøpte bnr. 24 (s. d.) og i 1907 bnr. 30 (s. d.). Alle disse eiendommer ble i 1911 sammenføyd til ett bruk, ''bnr. 19 (nytt nr.),'' se ndfr. Den samlede matrikkelskyld var da mark 5,23.<br /> <br /> === Bruksnr. 19 (nytt nr.) (skyld mark 3,84)===<br /> [[Fil:33_19_Preben_Hella_Vegger.jpg|mini|Preben H. Vegger, Hotvedt, og h. Hella Andrine Hotvedt. Ca. 1910.]]<br /> ''Preben Hansen Vegger'' 1911—28. De enkelte deler av eiendommen (bnr. 2, 3, 4, 17, 18, 19, 24 og 30, se disse nr.) hadde Preben kjøpt i åra 1900—07. F. 1848 på Møyland (Orerønningen), d. 1928, g. 1878 m. Hella Andrine, f. 1848, d. 1928, datter av Anders Kristoffersen V. Hotvedt d.y. (se ovfr.). Deres barn, se [[Vegger]], hvor de tidligere hadde hatt gård. I 1918 ble utskilt bnr. 34 (Askedal), s. d. Arvingene solgte gården i 1929 for kr. 18 000 til datter<br /> <br /> ''Hilda Vegger'' 1929—46. F. 1888 i Vegger,d. 1985, ug. I 1932 ble utskilt bnr. 37 (Solstad), i 1940 bnr. 38 og 39 (Steinkollen I og II), i 1941 bnr. 40 (Askedalsåsen); se disse nr. Hilda Vegger, som flyttet til bnr. 38 (Steinkollen), s. d.), solgte eiendommen i 1946 til brorsønn<br /> <br /> ''Olav Vegger'' 1946—1987. F. 1916 i Vegger, d. 1996, g. 1936 m. Henny Sofie Hallenstvedt, f. 1913, d. 1996. Barn: Torbjørn, f. 1936, skogsarb., se ndfr. Olav Vegger kjøpte i 1947 også bnr. 33 og 36 (se disse nr.), med ca. 80 mål innmark og ca. 150 mål skog. Overdratt til sønn<br /> <br /> ''Torbjørn Vegger'' 1987—1997, f. 1936, d. 1993. G. 1966 m. Synnøve Støvland, f. 1946 i Hedrum; dtr. av Solveig, f. Langerud 1922, og Olaf Støvland, f. 1908. Barn: 1. Hanne, f. 1966, se ndfr. 2. Sølvi, f. 1969, g. 1) 1992 m. Steinar Olsen, f. 1963 i Andebu. Deres barn: 1. Milda Sofie, f. 1994 i Andebu. 2. Camilla Marie, f. 1996 i Andebu. Sølvi g. 2) i 2010 m. Runar Dahl, f. 1963, bosted Nøtterøy. Synnøve Vegger overdro gården i 1999 til datter og svigersønn, <br /> <br /> 1999—2015. Hanne, f. 1966, kontorsjef, g. 1987 m. Jan Brynjulfsen, f. 1962 i Andebu, vaktmester, sønn av Ragnhild, f. Holt 1939, og Bjarne Brynjulfsen, f. 1936. Barn: 1. Ola, f. 1989, se ndfr. 2. Andrea, f. 1992 i Tønsberg, bosted Stokke. Hanne og Jan overdro gården i 2015 til sønnen og flyttet til Stormyr bnr. 49 (se ndfr.)<br /> <br /> ''Ola Brynjulfsen'' 2015—. F. 1989, servicekoordinator, samboer 2017 m. Maja Karense Henriksen, f. 1992, blomsterdekoratør, dtr. av Solfrid Therese Stordalen Henriksen, f. 1969, og Richard Larsen, f. 1969, Andebu. Barn: Torbjørn, f. 2018. Ola har sønnen Oliver, f. 2008, fra et tidligere forhold.<br /> [[Fil:033.019.000.jpg|mini|200px|Vestre Hotvedt gnr. 33/19. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015.]]<br /> Bnr. 19 (nytt nr.) har ca. 75 mål innmark og ca. 540 mål skog, barskog og lauvskog, og beliggende ca. 2 km sydvest for gården. Merker etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Olav Vegger har lagt ca. 3000 m drensgrøft. Bebyggelse: Framhus glt., restaurert av Olav Vegger, som også har bygd nytt bryggerhus, sag og nytt dyngehus; uthus, hvor Hilda Vegger satte opp nytt fjøs og stall. Vann innlagt i Preben Hansens tid. Har hatt hestevandring; el. motor anskaffet ca. 1950. Treskeverk sammen med to andre.<br /> <br /> På eiendommen, midt i skogen, har det ligget et lite bosted, ''Kupedal''; det vites ikke i dag hvor det lå. Husene er revet for lenge siden, og jorda er lagt til skogen. Fjellveggen i vestkanten skal ha dannet den ene veggen i huset. I ''Løkkeåsen'' har det ligget huser; revet ca. 1800.<br /> <br /> '''Marknavn. (I innmarken:)''' Storeng, Løkkebakken, Setoæ, Hølmen, Søndre og Nørdre Løkkæ, Skarshøltløkkæ; (i utmarken:) Rønningen, Påleløkkæ, Kupedæl, Kupedælsåsen, Svartedæl, Jammermyræ.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 5—6 kuer, 3 ungdyr, 1 gris.<br /> <br /> '''Avling:''' 15—25 t hvete, 30—50 t havre, 40—50 t poteter, 20—30 t kålrot.<br /> <br /> ====Oppdatering 2017.====<br /> <br /> Iflg. Gårdskart, Skog og landskap, består eiendommen av 162 mål jord, 1164 mål skog og 70 mål annet. Boligtomter ble utskilt i 1986 og 1997 (se bnr. 46 og 48). Kjøpte i 1997 Storemyr, bnr. 1 og 7, samt Storemyr bnr. 49 i 2013. <br /> Veien til Storemyr betydelig oppgradert i 2011/2012.<br /> <br /> *'''Bebyggelse:''' Hovedhus, bryggerhus, låve, garasje, vedskjul.<br /> *'''Drift:'''Vesentlig kornproduksjon. Jorden er forpaktet bort.<br /> <br /> === Bruksnr. 20, Nordre Damrønningen (skyld 15 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1858 fra bnr. 9 og ved skjøte tgl. 1861 av Peder Andersen solgt til<br /> <br /> ''Ole Olsen'' 1861—64. F. 1833 i pl. Askedal, bøkker, g. 1853 m. Nikoline Karine Nilsdtr. fra Borgen i Arnadal, f. 1825. 6 barn her, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Lovise, f. 1854, d. 1869. 2. Ole, f. 1856. 3. Anton, f. 1858. 4. Nils, f. 1861. 5. Johan, f. 1865. Ole flyttet til bnr. 25 (s. d.) og solgte bnr. 20 til ''Ole Andersen'' (personalia, se bnr. 19), som døde her 1872, etter s.å. å ha solgt parten til<br /> <br /> ''Helge Olsen'' 1872—88. Hadde tidligere hatt bnr. 10 (s. d., hvor personalia finnes).<br /> <br /> :::'''''Hønsehold og hvetedyrking — motstridende interesser.'''''<br /> <br /> :Helge Olsen var ivrig jeger og drev også fangst med stokk i de store skogene på Hotvedt, Haugberg og Hasås. I Andebu var dette lovlig, i motsetning til flere andre omliggende bygder. Helge drev så ivrig med jakten at det ble mye grin å få av kona, Sidsel. Det ble jo dårlig med vedsanking, og hun hadde ikke tørr ved til å tenne opp med i skorsteinen. Helge selv brukte granbar og fersk bjørkeved til å fyre med, det likte han, for det anget så godt i stua.<br /> <br /> :En ting som de ikke hadde lett for å bli enige om, var hønseholdet til Sidsel. På gården i Ramnes (Holt) hvor de hadde bodd før, hadde Helge dyrket litt hvete, som ikke var så alminnelig på gårdene den gang, og nå ville han prøve med det på Setoa i Damrønningen. En vår hadde hveten spirt opp og sto grønn og fin i morgensola, og Helge var ikke lite kar da han satt med morgenkaffen og så ut på den fine hvete-åkeren gjennom vinduet. Sidsel var i fjøset og melket. Der hadde hun også 5—6 høner som holdt til på en vagle i hjørnet av fjøset. Men hver morgen ville hønene ut i fri luft og smatt ut når Sidsel åpnet fjøsdøra. Helge hadde sett det flere morgener nå og blitt mer og mer harm over at de sparket og ødela hveten som sto så fint. Han hadde bedt Sidsel flere ganger å holde hønene sine inne til hveten hadde fått rotfestet seg.<br /> <br /> :Men det var lettere sagt enn gjort, for hønene satt på dyk for å slippe ut når Sidsel åpnet fjøsdøra. Og nå hadde Helge sagt klart ifra til Sidsel at hvis hun ikke greide å holde hønene vekk, skulle han selv ordne det, og det skulle skje ved halshugging. Neste morgen var hønene igjen i full virksomhet, og da kvelden kom, ble halshuggingen fullbyrdet.<br /> <br /> :Sidsel ble, som en kan tenke seg, i riktig dårlig humør, for nå gikk hun glipp av de ekstra skillingene å handle for — det var jo bare om våren og sommeren at hønene la egg før i tida.<br /> <br /> :Dagen etter tok Helge hønene i en sekk, og med den på ryggen la han i vei over skogen til Sandefjord. Der solgte han hønene i en slakterforretning, fikk seg litt kaffe og tobakk og ei halvflaske på baklomma og var riktig fornøyd, for han syntes han hadde fått god valuta for Sidsels ugangskråker av noen høner.<br /> <br /> :Men mens Helge var i Sandefjord, hadde Sidsel gått ned til ei kone på Hotvedt og klaget sin nød fordi hun hadde mistet alle hønene sine. Hun nevnte ikke at Helge hadde halshugget dem og solgt dem i Sandefjord for å slippe sparkingen i hveteåkeren, men sa at det var reven som hadde vært på ferde og tatt dem alle sammen. Nabokona syntes synd på Sidsel og tilbød henne å få ta med seg klukkhøner hun selv hadde, så skulle de dele på kyllingene de fikk senere på sommeren. Sidsel fikk med seg rugeegg og høner i en sekk og plasserte dem i fjøset. Hun passet på å slippe dem ut akkurat da hun visste at Helge satt med morgenkaffen sin. Helge hadde tatt seg en dram eller to kvelden før og var litt morgenør der han satt og så ned på den spirende hveten. Og der gikk det fortsatt høner og sparket i åkeren!<br /> <br /> :Etter hva det er fortalt, ble det Sidsel som vant denne tautrekkingen, så hun kunne holde på med hønseholdet sitt og fremdeles fikk noen ekstraskillinger å handle for, slik skikken var på gårdene og enda lenge fortsatte å være.<br /> <br /> :(Fortalt av Kolbjørn Hotvedt, Helge Olsens barnebarns barn.)<br /> <br /> Etter Helge Olsens død i 1888 ble bnr. 20 året etter av arvingene for kr. 500 og føderåd til enken Sidsel Amundsdtr., solgt til sønn ''Mathias Helgesen'' (personalia, se bnr. 13), som også kjøpte bnr. 26 (s. d.). Mathias, som var ugift, d. 1922. I 1918 solgte han bnr. 20 og 26 for tils. kr. 10 000 til ''Johan Skjelland'' (personalia, se bnr. 8, nytt nr.), som ved skjøte tgl. 1920 solgte videre til<br /> <br /> ''Lars Johansen'' 1920—26. F. 1894 på Møyland, d. 1956, g. 1916 m. Othilde Annette Edvardsdtr. V. Hotvedt, f. 1883, d. 1966. Barn: 1. Sigurd Eugen, f. 1916, en tid hvalf., forpaktet noen år N. Gjermundrød, flyttet deretter til Nøtterøy, hvor han også hadde forpaktning, d. der 1964. G. 1947 m. Oddrun Annette Bakerød, f. 1920 i Vivestad; som enke flyttet Oddrun til Sem. 2. Gudrun Lovise, f. 1918, g. 1938 m. snekker Ingvald Lensberg, f. 1906 i Sem; bodde en tid på Gravdal. Lars Johansen, som også hadde kjøpt bnr. 35 (s. d.), solgte i 1926 bnr. 20, 26 og 35 for tils. kr. 16 000 til overlege ''N. Paus'', Tønsberg. Lars J. Hotvedt kjøpte i 1931 et av brukene i [[Kleppanmoen]] (s. d.). Paus' dødsbo solgte i 1957 eiendommene for kr. 50 000 til ''Howard Bakken'', som i 1965 solgte videre til ''Olivia Schermer Bergseth''; 1968 solgt til ''Borgen Aktiemølle'', som s.å. solgte videre til ''Jan Christensen'' 1968-2000 (bnr. 20, 6, 26, 35, 43), deretter Johan Askedal. Personalia se bnr. 14.<br /> Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.).<br /> <br /> Bnr. 20 ble i mange år forpaktet av ''Henrik Wegger'' (personalia, se [[Gulli]], bnr. 4), som da bodde her.<br /> <br /> N. Damrønningen er på ca. 30 mål jord og ca. 75 mål skog, mest barskog. Overlege Paus restaurerte framhusene og bygde nye uthus i 1939, etter en brann året før.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns.<br /> <br /> Med til N. Damrønningen hørte tidligere et lite bosted som het ''«Jammeren»'', ca. 1 km sydvest for gården; ligger i dag i skogen til Olav Vegger. Det var på 3—4 mål jord, og det har visst vært både framhus og uthus der. Preben Hansen Hotvedt byttet det til seg fra Mathias Helgesen for ei løkke, litt skog og havnerett.<br /> <br /> I den nordøstre del av Damrønningen, grensende mot Støvsrød, lå det tidligere et bosted som ble kalt ''«Støvsrødhullet»''. Helge Olsen (se bnr. 10) skal ha hatt det en tid; deretter kjøpt av sønn Mathias Helgesen (se bnr. 13). Husene er forlengst revet.<br /> <br /> === Bruksnr. 21, Bokemoa (skyld 49 øre)=== <br /> <br /> Utskilt 1858 fra bnr. 9 og s.å. av Peder Andersen solgt til <br /> [[Fil:233.021.001.jpg|300px|venstre|Bokemoa]] <br /> <br /> ''Lars Larsen'' 1858—89. F. 1815 på Gulli, d. 1901 i Pisserød (Solberg), g. 1849 m. Karen Marie Jørgensdtr., f. 1813 på Vike, d. 1886. Barn: Lars Johan, f. 1852 på Møyland, g. 1882 m. Gunhild Kirstine Kristoffersdtr., f. 1838 i Pisserød; de bodde i [[Solberg|Pisserød]] (s. d.). Lars Larsen solgte bnr. 21 i 1889 for kr. 2000 til<br /> <br /> ''Kristian Johansen'' 1889—1917. F. 1866 på V. Hotvedt (Myra), tømmerm., g. 1888 m. Johanne Mathilde [[Fil:033.021.000.jpg|mini|200px|Bokemoa Vestre Hotvedt gnr. 33/21. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015.]] Torgersdtr., f. 1862 i pl. Rolighet u. Torp. Ingen barn. Solgte 1917 for kr. 3000 til Anton J. Skjelland (se bnr. 8), som året etter for kr. 6000 solgte videre til<br /> <br /> ''Søren A. Løvås'' 1918—31. F. 1900 i Lauvås u. Haugberg, styrmann, d. 1955 på Skallevold i Slagen; g.m. Ester Selvik fra Nøtterøy, ektesk. oppl. Solgte igjen 1931 for kr. 6000 til bror ''Arthur Løvås'', som i 1933 for kr. 6400 solgte bruket tilbake igjen til ''Søren A. Løvås''. Denne avhendet i 1938 Bokemoa for kr. 7000 til ''Asta Sæter'', Tønsberg, som i 1965 solgte til ''Anna og Peter Sæter'' og ''Elisabeth Sæter Andersen''. Sistnevnte som så var eneeier 1970—73, g. m. Arne Thorvald Andersen, solgte i 1973 til sønn <br /> <br /> ''Eivind Andersen'' 1973—. F. 1953, psykolog, g. 1977 m. Ellen Marie Møyland, f. 1954, pedagog. Foreldre: Marie Louise og Kåre Møyland. Bosted: Tønsberg. Barn: 1. Thorvald Andersen, f. 1981, g. 2012 m. Tru Andersen, f. 1976. (barn: Mia Andersen, f. 2017). 2. Hilde Marie Andersen, f. 1985, samboer m. Awet Abraham, f. 1981. (barn: Ella Marie Abraham, f. 2017). Huset er renovert i 2010. I 2017 bygges det på soverom og nytt bad. Fritidseiendom.<br /> <br /> Bnr. 21 har etter opprinnelig bygdebok 20 mål jord og 25 mål skog, barskog og lauvskog, og beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Ny utvei bygd i 1930. Våningshus og uthus gl., bryggerhus.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950)''': 2 kuer, 2 griser, 2 sauer, 20 høns.<br /> <br /> === '''Bruksnr. 22''', Båhus (skyld 40 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 10 (s. d.) i 1864 og s.å. av Helge Olsen solgt til sønn<br /> <br /> ''Ole Helgesen'' 1864—1911. F. 1842 på Hotvedt, d. 1911, g. 1864 m. Gunhild Andrea Sørensdtr., f. 1836 på Kjærås, d. 1925 på Åsgård. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Hans Kristian, f. 1865, senere poståpner, se [[Andebu prestegård|Åsgård]] (gnr. 16, bnr. 11). 2. Gina Mathilde, f. 1868, sypike, g.m. Anton Nilsen, se ndfr. 3. Nilla Susanne, f. 1872, g.m. Anton Paulsen, f. 1869 på Ø. Hotvedt; de kom til [[Furuholmen og Nesengen|Nesengen]] (s. d.). 4. Karen Andrine, f. 1876, d. 1955, ug.; var husholderske på Åsgård i mange år. 5. Oluf Anton, f. 1879, flyttet til Aulerød i Sem og Rakkås i Slagen, utvandret så til Amerika og ble farmer i Canada, hvor han d. i 1970 i Ottawa; var g.m. Hildur Nordhus fra Bergen. Ole Helgesens enke og arvinger solgte bnr. 22 i 1915 for kr. 3900 til svigersønn<br /> <br /> ''Anton Nilsen'' 1915—36. F. 1864 på Askjem, d. 1945 på Borgen, g. 1914 m. Gina Mathilde Olsdtr., f. 1868, d. 1939. Ingen barn. Anton solgte bruket i 1936 for kr. 8600 til<br /> <br /> ''Anders Thorvaldsen'' 1936—53. Kom hit fra Bångunnerød. F. 1898 i Våle, hvalf., d. 1967, g. 1929 m. Sigrid Nordby, f. 1905 i Lardal, d. 1977. Barn: 1. Solveig, f. 1930, bosatt Kongsberg; var g.m. Erik Brofoss fra Lardal, ektesk. oppl. 2. Astrid, f. 1932, se ndfr. 3. Arne, f. 1935, sjøm., ug., bosatt Tønsberg. 4. Margit, f. 1947, g.m. Arne Sandbekk, f. 1929; de bor på Brettum (V. Skorge), som Anders Thorvaldsen kjøpte i 1956.<br /> <br /> Båhus solgte han i 1953 for kr. 14 000 til svigersønn.<br /> <br /> ''Kjell Skjeggerød'' 1953—58. F. 1926, maskinholder, d. 1974, g.m. Astrid Thorvaldsen, Båhus, f. 1932, d. 1989; bosatt Granheim (Skjeggerød). Solgte igjen 1958 for kr. 19 000 til<br /> <br /> ''Alf Moen'' 1958—79. F. 1910 i Kleppanmoen, d. 1979, verkstedarb., tidligere hvalf., deretter forpakter i Vivestad i 15 år. G.m. Aslaug Othilde Hallenstvedt, f. 1916, d. 1982. 2 barn: 1. Anne Marie, f. 1940, bankkasserer i Andebu Sparebank, g.m. lagersjef Karsten Skjelbred, f. 1934; bopel [[Østre Høyjord]], bnr. 40 (s. d.). 2. Thore Anton, f. 1943, se ndfr. Bruket ble i 1980 overtatt av<br /> <br /> ''Thore Anton Moen'' 1980—1998. F. 1943, d. 2003, operatør ved Esso,[[Fil:033.022.000.jpg|mini|200px|Båhus, Vestre Hotvedt gnr. 33/22. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015.]] g.m. Karin Synnøve Bakke fra Teie, f. 1948; de bodde tidligere på Sem. To barn: 1. Marianne, se ndfr. 2. Heidi, f. 1972, samboer m. Erik Kåfoss, f. 1967 (deres barn: Sandra f. 2008), bosted Nøtterøy. Bruket ble I 1998 overtatt av datter og svigersønn<br /> <br /> ''Marianne Moen Dahl'' og ''Thorbjørn Dahl'' 1998—2021. Marianne f. 1967, g. 1996 m. Thorbjørn Dahl, f. 1965 i Stokke, sønn av Astrid, f. Westgaard 1930, og John Dahl, f. 1930, Tori, Skjee. Barn: 1. Sondre Moen Dahl, f. 1994 i Stokke (se ndfr). 2. Jonas Moen Dahl, f. 2001 i Andebu (se [[Berg]] bnr. 23).<br /> <br /> ''Sondre Moen Dahl'' og ''Cathrine Hegdahl'' 2021—. Sondre f. 1994 og Cathrine f. 1996.<br /> <br /> Bnr. 22 har 20 mål jord og 55 mål skog, beliggende sydvest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage, fremdeles humlestenger. Ingen hestevandring. El. strøm til lys og kraft innlagt 1947.<br /> <br /> '''Bebyggelse''': Framhus, uthus, vedskjul, hønsehus.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 2—3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser.<br /> <br /> '''Avling''': 10 t hvete, 10 t havre, 40 t poteter.<br /> <br /> ====Oppdatering 2017====<br /> <br /> Iflg. nyere oppmåling v/NIBIO har bruket 20,8 mål jord, 62,6 mål skog og 3,9 mål annet areal.<br /> <br /> * '''Bebyggelse: '''Framhuset restaurert 1980, kun tømmerkassa er igjen av det gamle. Nytt redskapshus satt opp i 1982. <br /> * '''Drift: '''Jordveien er forpaktet bort de siste to åra.<br /> <br /> === Bruksnr. 23, Søndre Damrønningen (skyld 22 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1821 fra bnr. 18 og av Lars Fransen for 100 spd. solgt til<br /> <br /> ''Nils Simensen'' (kom senere til [[Furuholmen og Nesengen|Nesengen]], s. d., hvor personalia finnes), som 1826 for 150 spd. solgte videre til ''Ole Andersen V. Hotvedt'' (om ham, se bnr. 19). Denne solgte igjen 1832 til ''Kristoffer Rasmussen'' fra Stein i Skjee, g.m. Anne Nilsdtr. Kristoffer d. året etter og enken solgte parten i 1834 for 120 spd. til ''Andrea Larsdatter'', f. 1803 (dtr. av Lars Fransen), som i 1838 ektet<br /> <br /> ''Gunder Evensen'' 1838—84. F. 1810 i Brudal (Pisserød-eie), d. 1893; Andrea d. 1874. 4 barn: 1. Lars, f. 1840, g. 1) 1859 m. Maren Olea Gulliksdtr., f. 1832 på Årholt i Arnadal; 2) 1875 m. Else Andrea Andersdtr., f. 1840 på Gallis, se [[Skarsholt]], bnr. 8. 2. Erik, f. 1843. 3. Gullik, f. 1845. 4. Gunhild Marie, f. 1848. I 1884 solgte Gunder bruket for kr. 400 til datteren<br /> <br /> ''Gunhild Marie Gundersdatter'' 1884—97. Hun hadde stelt for faren etter morens død. Hennes sønn Ingvald, f. 1872, reiste til Amerika, hvor han studerte medisin og også praktiserte en tid. Moren reiste etter hennes fars død over til sønnen, som etter hva det fortelles, skal være blitt skutt på sitt kontor. Gunhild solgte bnr. 23 i 1897 for kr. 1000 til<br /> <br /> ''Ole Hansen'' 1897—1918. F. 1871 på Vinnelrød-pl., men foreldrene bodde senere lengst i Dammen (se ovfr., bnr. 6), d. 1918. G. 1891 m. Inga Marie Iversdtr. Skjeggerød, f. 1868, d. 1940. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Hans, f. 1891 på Skjelland, d. 1963, hvalf., g.m. Annette Johansen fra Skjelbred i Skjee, f. 1887, d. 1960; bosatt Løkje i Skjee. 2. Ingvald Anton, f. 1893 på Stulen, g. 1919 m. Karen Olsen, f. 1897; se [[Kleppanmoen]]. 3. Edvard, f. 1895 på Bjuerød, se [[Øvre Skjelland]], bnr. 7. 4. Margit Alvilde, f. 1897, g. 1932 m. Tellef Tjomstøl, S. Roberg i Slagen, f. 1895 i Iveland. 5. Othilde Marie, f. 1900, d. 1978, var i mange år ysterske på Gulli og bodde der; hadde en datter, Ambjørg, f. 1923, g. i Sandefjord. 6. Otmar, f. 1902, se [[Gulli]], bnr. 9. 7. Ellen, f. 1908, d. 1931 på Nøtterøy, ug. Ved auksjonsskjøte av 1926 ble bnr. 23 for kr. 2750 solgt til overlege ''N. Paus'', Tønsberg, som s.å. for kr. 1300 solgte videre til ''Lars Johansen Hotvedt'' (personalia, se ovfr., bnr. 20). Denne solgte i 1931 for kr. 3000 tilbake igjen til ''N. Paus''. I 1956 ble eiendommen overtatt av datter ''Inger-Helvig Rogstad'', som i 1974 solgte til ''Jan Christensen'', som i 2000 solgte videre til ''Johan Askedal''. Personalia s. bnr. 14. Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.).<br /> <br /> Forpakter for Paus var i endel år ''Henrik Wegger'' (personalia, se [[Gulli]], bnr. 4).<br /> <br /> Bnr. 23 er på 7 mål jord og 10 mål skog. Framhus glt., rest. av Paus.<br /> <br /> === Bruksnr. 24 (skyld 20 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1847 fra bnr. 18 (s. d.) og solgt til<br /> <br /> ''Fredrik Kristian Larsen'' 1847—ca. 94. F. 1824 (sønn av Lars Fransen), g. 1850 m. Elen Andrea Andersdtr. Stein, f. 1819. De bodde på Stein i Skjee. Hadde også en tid eid bnr. 13 og 16 (se disse nr.). I 1864 ble utskilt bnr. 25 (s. d.). Bnr. 24 ble i 1901 kjøpt av ''Preben Hansen''; se bnr. 19, som parten senere følger.<br /> <br /> Bnr. 24 hadde i 1865 20 mål jord, skog til husbruk. De sådde ¼ t bygg, 1 ½ t havre og satte 1 ½ t poteter. Fødde 1 ku og 1 sau.<br /> <br /> === Bruksnr. 25, Støvsrød (skyld 57 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1864 fra bnr. 24 og solgt til ''Ole Olsen'', som tidligere hadde hatt bnr. 20 (s. d., hvor personalia finnes). Ole, som senere kom til Hasle i Sandar, solgte igjen ved auksjon 1869 for 295 spd. til<br /> <br /> ''Lars Kristian Andersen'' 1869—85. F. 1844 (sønn av Anders Kristoffersen d.e., se ovfr.), g. 1864 m. Inger Andrea Jakobsdtr. fra Hallenstvedt, f. ca. 1831. Hadde tidligere for faren forpaktet bnr. 17 og 18 (s. d.). Var senere noen år på [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 1, 4 og 10). Barn: 1. Anton, f. 1864, se [[Bakke]], bnr. 6. 2. Johan, f. 1868. 3. Hella Elise, f. 1872.1 1885 solgt til<br /> <br /> ''Preben Edvard Olaussen'' 1885—1926. F. 1854 på Høyjord, d. 1926, g. 1883 m. Andrine Lovise Andreasdtr. V. Hotvedt, f. 1858, d. 1943. Barn: 1. Ole, f. 1883, d. 1938, form. på Kaldnes, g.m. Magna Larsen fra Haukerød, f. 1890, d. 1966. 2. Anders, f. 1885, d. 1975, gbr. på Kleppan i Stokke, g. 3. gang m. Signe Dalen fra Flatdal, f. 1912. 3. Severin, f. 1888, g.m. Anna Antonsdtr. Herland i Lardal, f. 1886; bodde i Tønsberg. 4. Hans Kristian, f. 1889, d. 1972, platearb., g.m. Anna Jakobsen fra Tønsberg, f. 1892, d. 1963; bosatt Tønsberg. 5. Annette Sofie, f. 1891, d. 1980, ug.; var hushjelp i Nordistua, Skjelland i 75 år. 6. Hilda Othilde, f. 1893, g. 1919 m. Edvard Olsen Hotvedt, f. 1895; se [[Øvre Skjelland]], bnr. 7. 7. Einar, f. 1896, d. 1981, veiarb., g.m. Ingeborg Berghagen fra Berghagen ved Tvedestrand, f. 1892, d. 1970; bosatt Libakk (Døvle). 8. Sigurd, f. 1898, se bnr. 15 (Myra). 9. Reidar, f. 1901, se ndfr. — Edvard Olaussen kjøpte i 1898 også bnr. 13 og 16 og i 1907 bnr. 29 (se disse nr.). I 1920 fikk han diplom med premie for oppdyrking og fortrinlig drift av sitt jordbruk. Etter hans død gikk de fire parter over til enken og arvingene. I 1943 solgte arvingene eiendommene for tils. kr. 9600 til bror<br /> <br /> ''Reidar Hotvedt'' 1943—81. F. 1901, d. 1981, g.m. Jenny Olsen, f. 1904 i Oddernes, (jfr. Vinnelrød-pl.), død 1983, ingen barn. Solgt til<br /> <br /> ''Johan Askedal'' 1984-2017. Gården drives sammen med Askedal, bnr. 14, personalia s.d. Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.).<br /> <br /> Bnr. 13, 16, 25 og 29 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,38. Gården har ca. 40 mål innmark og ca. 40 mål skog, mest barskog og beliggende syd og vest for gården. En løkke i utmarken har vært brukt til utslått. Hage med frukttrær og bærbusker. Har vært humlehage ved bekken; det vokser fortsatt humle der. <br /> Bebyggelse: Framhus rest., uthus, nytt vognskur med hønsehus, utekjeller. Vann innlagt av nåv. eier. Har hatt hestevandring; el. motor kjøpt 1950. Edv. Olaussen og Kristian Larsen Ø. Hotvedt hadde treskemaskin sammen fra først på 1900-tallet, og før den nye veien kom, måtte de transportere den på steinslede.<br /> <br /> I delet mellom innmark og utmark er det en gammel tomt som skal ha hett ''Vælningen'' (navnet, som også finnes i Hedrum, betyr iflg. Rygh NG antagelig «jord, som er ryddet ved brenning»). Der skal det ha bodd en mann som het Guttorm (den Guttorm Klausen, som er omtalt under bnr. 13?).<br /> <br /> Syd for gården står en stor, gammel eik.<br /> <br /> '''Marknavn.''' I innmarken: Dammen, Kvennåkern, Støvsretrae; i utmarken: Vælningen, Trettestykket.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 6 ungdyr, 1 gris, 25 høns.<br /> <br /> '''Avling:''' 5—10 t hvete, 20—25 t havre, 40—50 t poteter, 60—70 t kålrot.<br /> <br /> Tunet er utskilt i 2016 med bruksnr. 50, se dette.<br /> <br /> === Bruksnr. 26, Damrønningen (skyld 81 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1874 fra bnr. 24 og solgt til<br /> <br /> ''Karl Anton Kristoffersen'' 1874—ca. 90. Var fra Halum, f. 1850. G. 1) 1872 m. Elise Karine Evensdtr., f. ca. 1835 i Våle, d. 1884. Barn: 1. Karen Anne, f. 1873, g.m. sjøm. (senere gbr.) Karl Kristiansen Horntvedt i Skjee. 2. Elen Andrea, f. 1876, d. 1884. G. 2) 1886 m. Helene Marie Kristoffersdtr. fra Horntvedt, f. 1841. Flyttet ca. 1890 til Grav i Arnadal, Stokke, hvor Karl Anton d. 1937, Helene 1938. Bnr. 26 ble ca. 1890 kjøpt av ''Mathias Helgesen'' (personalia, se bnr. 20). Parten følger senere bnr. 20 (s. d.). Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.).<br /> <br /> === Bruksnr. 27 (skyld 3 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1874 fra bnr. 18 og solgt til ''Johan Kristian Hansen'' (personalia, se bnr. 15). Senere kjøpt av sønn ''Ivar Johansen'' (se bnr. 14), som i 1944 solgte videre til sønn ''Harald Askedal'' (se bnr. 14). Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.).<br /> <br /> === Bruksnr. 28, Halumdalen (skyld 55 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1906 fra bnr. 8 og av Anton J. Skjelland for kr. 1250 solgt til<br /> <br /> ''Kristian Kristoffersen Halum''. Parten følger seinere eierne av [[Halum]], bnr. 1 (s. d.).<br /> I 2010 blir parten solgt til<br /> ''Karen Anne Hotvedt Bergan'' og ''Bjørn Bergan'' og sammenføyet med [[Østre Hotvedt]] (se gnr. 32, bnr. 2).<br /> <br /> === Bruksnr. 29, Støvsrødtraet (skyld 25 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1906 fra bnr. 8 og for kr. 900 solgt til ''Edvard Olaussen''; personalia, se bnr. 25, som bnr. 29 senere følger.<br /> <br /> === Bruksnr. 30, Nedigårdsrønningen (skyld 5 5 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1906 fra bnr. 8 og for kr. 1400 solgt til ''Preben Hansen'' (personalia, se bnr. 19). Parten ble i 1911 innføyd i bnr. 19 (nytt nr.) og følger senere dettes eiere.<br /> <br /> === Bruksnr. 31, Askedalsåsen (skyld 4 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1908 fra bnr. 8 og solgt til ''Johan Larsen'' (personalia, se bnr. 14). Denne solgte snart tilbake til ''Anton J. Skjelland'', som i 1913 for kr. 100 solgte videre til ''Ivar Johansen''. Parten følger siden bnr. 14 (s. d.) m.fl. Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.).<br /> <br /> === Bruksnr. 32, Semskogen (skyld mark 2,45)===<br /> <br /> Utskilt 1908 fra bnr. 8 og av Anton J. Skjelland for kr. 6500 solgt til fabrikkeier ''G. Jansen'', Sem. Denne solgte igjen ca. 1923 til Anton Klavenes, Sandar, men han fikk ikke konsesjon, og skogen, som er på 390 mål, ble i 1924 for kr. 24 000 overtatt av ''Andebu kommune''. <br /> <br /> Andebu kommune solgte Semskogen i 1993 til ''Johan Askedal'' (bnr. 14). Eiendommen er slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.)<br /> <br /> === Bruksnr. 33, Hotvedt nordre, Sokka (skyld 55 øre)===<br /> <br /> Dette innmarkstykke ble utskilt 1917 fra bnr. 8 (nytt nr.) og overtatt (holdt igjen) av ''Anton J. Skjelland'', som her bygde de nåværende husebygninger. I 1928 solgte Anton bnr. 33 til sønn ''Johan Skjelland'' (personalia, se bnr. 8, nytt nr.), eieren av bnr. 8. Fra bnr. 8 utskilte Johan s.å. bnr. 36 (Granabakken, se ndfr.), som han la inntil bnr. 33. Johan solgte i 1930 bnr. 33 og 36 til ''Ingar Stålerød'' (personalia, se [[Våle]]), som 1931 solgte videre til<br /> <br /> ''Asbjørn Hallenstvedt'' 1931—43. F. 1903 på Ø. Hallenstvedt, hvalf. og gbr.,d.1964, g. 1927 m. Karen Sofie Stålerød, f. 1903. Barn: 1. Arthur, f. 1927, form. N.S.B.—Rutebilavd., g.m. Reidun Severinsen fra Husøy, f. 1931; bosatt Tolvsrød i Slagen. 2. Gerd Merete, f. 1930, g.m. gbr. Karstein Almenning, f. 1926; bosatt Jareteigen i Sem. 3. Abraham, f. 1935, mag. art. i statsvitenskap 1968, dosent i organisasjonslære ved Univ. i Tromsø (Institutt for fiskerifag) 1977, professor 1980. G.m. Solveig Borgen fra Jessheim, f. 1931; bosatt Tromsø. 4. Marie, f. 1936, g.m. disponent Kåre Tjomsland fra Sandefjord, f. 1928; bosatt Sandefjord. 5. Asbjørg Karin, f. 1941, g.m. fjellsprenger Olav Åsmundtveit fra Skjee, f. 1939; bosatt 0. Halsen. 6. Oddveig, f. 1944, g.m. fjellsprenger Harry Mathiassen fra Sandar, f. 1940; bosatt Lasken, Sandefjord. Hallenstvedt solgte 1943 begge bruk for tils. kr. 49400 (hvorav kr. 12400 for besetning og avling) til ''Julius Dalen'' (personalia, se [[Hvitstein]], bnr. 46), som 1947 for kr. 42 300 (hvorav for løsøre kr. 4300) solgte de to bruk videre til<br /> <br /> ''Anders Haugberg'' (personalia, se [[Løverød]], bnr. 2). Denne solgte igjen 1968 til ''Willy Grading''. I 1971 gikk eiendommen over til Staten v/ Vestfold fylkeslandbruksstyre. I 1974 ble bnr. 33 og 36 solgt til ''Olav Vegger'', eieren av bnr. 19 (nytt nr.), s. d., hvor personalia finnes. Tunet på 3 mål ble utskilt og fikk bnr. 44.<br /> <br /> Bnr. 33 og 36 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,80. Gården har ca. 80 mål innmark og ca. 150 mål skog, mest granskog, og beliggende vest for husene. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Ny utvei lagt 1929.<br /> <br /> '''Bebyggelse:''' Framhus, uthus, redskapsskur, vedskjul, hønsehus, potetkjeller. Ny vannledning lagt 1944. Ingen hestevandring. El. motor fra sist i 1920-åra. Treskeverk sammen med nabogården.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 8 ungdyr, 2 griser, 25 høns.<br /> <br /> '''Avling:''' 15—20 t hvete, 30—40 t havre, 60—70 t poteter.<br /> <br /> === Bruksnr. 34, Askedal (skyld 83 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1918 fra bnr. 19 og solgt til ''Ivar Johansen''; personalia, se bnr. 14, som bnr. 34 senere følger. Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.)<br /> <br /> === Bruksnr. 35, Damstykket (skyld 2 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1919 og solgt til ''Lars Johansen'' (personalia, se bnr. 20), som i 1926 solgte til overlege ''N. Paus''. Parten følger senere bnr. 20 (s. d.). Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.)<br /> <br /> === Bruksnr. 36, Granabakken (skyld mark 3,25)===<br /> <br /> Utskilt 1928 fra bnr. 8 (nytt nr.) og av ''Johan Skjelland'' lagt inntil hans eiendom bnr. 33 (se ovfr.), som bnr. 36 senere har fulgt og hvortil henvises.<br /> <br /> === Bruksnr. 37, Solstad (skyld 7 øre)===<br /> <br /> Parsellen, som er på 2,5 mål, ble utskilt 1932 fra bnr. 19 og solgt til ''Johan Skjelland'' (personalia, se bnr. 8, nytt nr.), som s.å. bygde husene her. I 1939 solgt til bygningssnekker ''Johan Taranrød''. Personalia, se [[Taranrød]], bnr. 1, som han kjøpte i 1956. Solgte s.å. Solstad for kr. 30 000 til søstrene ''Martine Sommerstad'', f. 1888, d. 1967, og ''Aslaug Sommerstad'', f. 1908, d. 1986; begge kjent som veversker av fine filleryer. I 1967 overtatt av ''Aslaug Sommerstad''. Huset ble i 1978 solgt til brorsønn<br /> <br /> ''Lars Sommerstad'' 1978-91, f. 1942, d. 1991, ug. I 1992 solgte hans foreldre, Borghild og Hans Sommerstad, Askjem, videre til<br /> <br /> ''Stein Ole Stålerød'' og ''Mona Hougård Stålerød'' 1992&amp;ndash;96. Stein Ole, f. 1966, d. 1995, foreldre Magnar og Randi Stålerød. Mona: foreldre Astrid og Poul Sørensen. I 1996 solgte Mona Hougaard Stålerød Solstad til<br /> <br /> ''Andre Halum'' 1996&amp;ndash;2021. F. 1977. Personalia, se [[Halum]] bnr. 1. <br /> <br /> ''Elvis Liatukas'' og ''Ieva Liatukiene''. Elvis f. 1985 og Ieva f. 1986.<br /> <br /> Bnr. 37 har inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker.<br /> <br /> '''Bebyggelse:''' Framhus, påbygget i år 2000, skurbygning med hønsehus, verkstedbygning. Trerørvannledning innlagt 1943.<br /> <br /> === Bruksnr. 38 og 39, Steinkollen I og II (skyld tils. 4 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1940 fra bnr. 19 og solgt til byggmester ''Nils O. Lofstad'', Oslo. Johanne Lofstad solgte i 1948 bnr. 38 og 39 for kr. 10 000 til ''Hilda Vegger'' (personalia, se bnr. 19 (nytt nr.), som flyttet hit. I 1973 solgt til<br /> <br /> ''Kjell Einar'' og ''Henny Christiansen'' 1973&amp;ndash;82.<br /> <br /> ''Oddvar Orerød'' og ''Gro Orerød'' 1982&amp;ndash;. Oddvar, f. 1953 i Sandefjord, lakkerer ved Holgers AS, sønn av Gerda, f. Skjelbred 1913 og Erland Orerød, f. 1913, Stokke. Gro, f. Mathisen 1959 i Tønsberg, assistent ved SFO, dtr. av Jorunn og Rolf Mathisen, Stokke.<br /> Barn: 1. Fredrik, f. 1989, børsemaker, samboer med Marte Ås, f. 1991, student, bosatt i Froland, Arendal, et barn, Solveig, f. 2017. Oddvar og Gro flyttet til Andebu i 1982, begge fra Stokke. <br /> <br /> === Bruksnr. 40, Askedalsåsen (skyld 45 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1941 fra bnr. 19 og solgt til ''Ivar Johansen'' (personalia, se bnr. 14), som i 1944 solgte videre til sønn ''Harald Askedal'' (personalia, se bnr. 14). Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.)<br /> <br /> === Bruksnr. 41, Bjerkly (skyld 3 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1948 fra bnr. 5 og av Albert Hotvedt solgt til sønn<br /> <br /> ''Kristian Hotvedt'' 1948—98. F. 1922, d. 1998, byggmester, g. 1945 m. Hilda Marie Horntvedt, f. 1919 i Skjee. Barn: 1. Jørgen, f. 1945, bygningssnekker, g.m. Eva Bogen fra Sandefjord, f. 1946; bosatt Sandefjord. 2. Grete, f. 1947, g.m. el. sveiser Leif Roar Lian fra Stokke, f. 1943; bosatt Prestegårdsfeltet, feste 5. Hilda Marie Hotvedt bodde her til 2004 da hun kjøpte leilighet i Andebu Terrasse, gnr. 16, bnr. 131 og solgte Bjerkly til <br /> <br /> ''Wenche Lian og Øyvind Lima'' 2004&amp;ndash;19. Ekteskapet oppløst og Øyvind selger andelen sin til<br /> <br /> ''Wenche Lian'' 2019&amp;ndash; F. 1979. <br /> <br /> Bnr. 41 er på ca. 2 mål. Frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og vedskjul.<br /> <br /> ===Bruksnr. 44, Skjellbakken (tidl. skyld 4 øre), 3 dekar===<br /> <br /> Utskilt i 1973 fra bnr. 33 og solgt til ''Harald og Torbjørn Skjelland''. De drev firmaet Andebu Brønnboring herfra, Torbjørn Skjelland var bosatt her. Fra 1981 blir han eneeier. I 1991 utskilt en tomt på 1 mål, se bnr. 47. ''Odd Kjell Olsen'' var medeier i begge 1991&amp;ndash;99. <br /> <br /> ''Torbjørn Skjelland'' 1981&amp;ndash;99, personalia se bnr. 47.<br /> <br /> ''Odd Kjell Olsen'' 1991&amp;ndash;2024.<br /> <br /> ''Ingunn Larsen'' og ''Jon Ragnar Fossdal'' 2024&amp;ndash; Ingunn f. 1999 og Jon Ragnar f. 1994.<br /> <br /> ===Bruksnr. 45, Vestistua (skyld 6 øre), 3,6 dekar===<br /> <br /> Utskilt tun i 1978 fra bnr. 8 til ''Erling Hotvedt'' og overdratt i 1983 til datteren,<br /> <br /> ''Aud Elisabeth Hotvedt'' 1983&amp;ndash;. F. 1956, regnskapsfører.<br /> <br /> ===Bruksnr. 46, Furuknatten, 1,5 dekar===<br /> <br /> Utskilt tomt i 1986 fra bnr. 19, (s.d.) og overdratt til datteren<br /> <br /> ''Hanne Vegger Brynjulfsen'' 1987&amp;ndash;99. Personalia se bnr. 19.<br /> <br /> ''Synnøve Vegger 1999-2012''. Flyttet til Møyland, gnr. 17, Seksjon 3, Klokkeråsen 5.<br /> <br /> ''May Elisabeth Eikhom og Odd Bjarne Eikhom'' 2012&amp;ndash;16.<br /> <br /> ''Mona Nylund Jansson'' og ''Robert Jansson'' 2016&amp;ndash; Mona f. 1972 i Harstad og Robert f. 1970 i Oslo.<br /> <br /> ===Bruksnr. 47, Hotvedt, 1 dekar===<br /> <br /> Utskilt i 1991 fra bnr. 44 og bolighus bygget ca. 1999.<br /> <br /> ''Torbjørn Skjelland'' 1999&amp;ndash;2005.<br /> <br /> ''Rikke-Lisbeth Skjelland'' 2005&amp;ndash;2010.<br /> <br /> ''Aina Løvli Tollefsen'' og ''Arne Edvart Hafsås Olsli'' 2010&amp;ndash;2019.<br /> <br /> ''Linda'' og ''Ole Jakob Hoelsæter'' 2019&amp;ndash;. Linda f. 1988 og Ole Jakob f. 1991.<br /> <br /> ===Bruksnr. 48, Hotvedt (Storengveien 5) - 1,5 dekar===<br /> <br /> Utskilt tomt i 1997 fra bnr. 19 og overdratt til datteren<br /> <br /> ''Sølvi Vegger Olsen'' 1997&amp;ndash;2012. Personalia se bnr. 19. <br /> <br /> ''Bente Fimland Therkelsen'' og ''Erik Therkelsen'' 2012&amp;ndash;2020.<br /> <br /> ''Neri Horntvedt Thorsen'' og ''Elin Walaker Lunde'' 2020&amp;ndash;2026. Personalia se [[Torp]], bnr. 2.<br /> <br /> ''Mikkel Sundland Karlstrøm'' og ''Silje Lode Nilsen'' 2026&amp;ndash; Mikkel f. 1991 og Silje f. 1993.<br /> <br /> [[Fil:233.049.001.JPG|180px|mini|høyre|Stormyr, Vestre Hotvedt bnr. 49]]<br /> <br /> === Bruksnr. 49, Stormyr 4,9 dekar ===<br /> <br /> Utskilt tun i 1997 fra bnr. 1.<br /> Solgt av ''Anne Sofie Paus Rogstad'' i 2013 til<br /> <br /> ''Hanne Vegger Brynjulfsen og Jan Brynjulfsen'' 2013&amp;ndash; (personalia, se bruksnr. 19).<br /> <br /> Det gamle bolighuset sanert (se bnr. 1), og nytt satt opp og innflyttet 2015.<br /> <br /> ===Bruksnr. 50, Støvsrød, 3,7 dekar===<br /> <br /> Utskilt tun i 2016 (tidlig. bnr. 25.)<br /> <br /> ''Johan Askedal'' 1984&amp;ndash;. Personalia, se bruksnr. 12 (nytt nr.).<br /> <br /> Nytt bolighus satt opp i 2016.<br /> <br /> ===Bruksnr. 51, 2,2 dekar=== <br /> <br /> Utskilt tomt i 2017 fra bnr. 19 (nytt nr.) av Hanne Vegger Brynjulfsen og Jan Brynjulfsen og solgt til dattera Andrea Brynjulfsen. Hun selger tomta til<br /> <br /> ''Amrey Veronika Bass og Nathaniel Bass''. Nathaniel f. 1980 er vokst opp på Vidaråsen (Foreldre Geoffrey f. i England og Irene f. i Nederland). Amrey er f. 1984 i Tyskland men vokste opp i Sverige. Barn: 1. Ida f. 2009. 2. Vilde f. 2011. De bygde hus her i 2025.<br /> <br /> ===Bruksnr. 52, Damrønningen, 3,2 dekar===<br /> <br /> Utskilt tun i 2019 fra bnr. 12 til <br /> <br /> ''Stian Askedal-Langeland'' 2019&amp;ndash; F. 1990.<br /> <br /> <br /> <br /> <br /> <br /> == Husmenn og plasser på Vestre Hotvedt ==<br /> <br /> I en del tilfelle, særlig i den eldre tid, har det ikke vært mulig å stedfeste husmennene. Disse oppføres i det følgende kronologisk; noen av dem hører da muligens under Østre Hotvedt. Deretter følger de husmenn hvor vi noenlunde sikkert kan fastslå hvilken plass de hadde; plassene er satt i alfabetisk rekkefølge.<br /> <br /> ''Peder'' bor i Hotvedt-''stua'' ca. 1640; fikk 1643 tvillinger, som døde s.å. I 1650-og 60-åra finner vi ''Hans'' Hotvedt-''stua''; fikk 1653 datteren Mari, en datter d. 1665. ''Syver'' Hotvedt-''eie'' fikk 1692 sønnen Oluf. S.å. døde ''Brynjulf'' Hotvedt-''stua''.<br /> <br /> Kirsti Andersdtr. d. 1709 på Hotvedt-''eie'', over 100 år gl.; ikke f. i Andebu. I 1748 d. Marte Kristensdtr., 70 år gl., 1751 Anne Hansdtr., 50 år gl. — I 1775 ble ''Lars Andersen'' Hotvedt-''eie'' g.m. Live Borgersdtr. — Gunhild Knutsdtr. d. her 1782, 54 år.<br /> <br /> ''Erik Larsen (Levorsen)'' d. 1790 på Hovedt-''eie'', 59 år gl.; g.m. Kirsti Knutsdtr. De hadde da 7 barn, alle voksne: Sønnene Levor, Knut og Anders, og døtrene Anne, Ragnhild, Gunhild og Kari. — ''Mathias Hansen'' Hotvedt-''pl''. og h. Kari Kristensdtr. fikk 1795 sønnen Ole. — ''Ole Jansen'' er husmann her ca. 1800. G.m. Mari Olsdtr. Av barn nevnes: Helene Marie, f. 1799, g.m. Jakob Andersen [[Tolsrød]] (se d.g.), og Hans, f. 1802; Ole ble deretter husm. på Ø. Nøklegård, hvor to barn til ble født, som begge d. små. — Husm. ''Ole Pedersen'' og h. Anne Jakobsdtr. fikk 1820 datteren Mari. — ''Martinius Sørensen'' H.-''eie'' d. 1826, 14 år gl. — I 1831 d. husm. ''Ivar Nilsen'', 54 år gl., g.m. Kari Olsdtr. Stein, f. 1797. I 1831 d. også ''Søren Mathiassen'' Hotvedt-''eie''; hans enke var Kari Jakobsdtr., d. 1844, 62. år gl. — Husm.kone Hedvig Andersdtr. d. 1859, 60 år gl.<br /> <br /> ==== Askedal. ====<br /> <br /> ''Ole Olsen'' var husm. i Askedal fra ca. 1815 til sin død 1842, 52 år gl. Kom hit fra Gjein. G. 1) 1815 m. enke Marte Gundersdtr., d. 1824, 45 år gl. 3 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige: 1. Anne Sofie, f. 1818. 2. Olea, f. 1819, g. 1841 m. Gunder Pedersen, f. 1820; de bodde på Hotvedt, senere i Ambjørnrød. G. 2) 1824 m. Lene (Line) Simensdtr. fra Rønningen u. Berg i Andebu, f. ca. 1797. 3 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de øvrige: 1. Mathias, f. 1826, se ndfr. 2. Ole, f. 1833, se ovfr., bnr. 20, hvor personalia finnes. — ''Mathias Olsen'' var husm. her i 1850-åra, men ble så husm. på [[Østre Hasås]] (se d.g., Husmenn, hvor alle personalia er inntatt).<br /> <br /> Askedal som selveierbruk, se bnr. 4 og 14 m.fl.<br /> <br /> ==== Båhus. ====<br /> <br /> Navnet, som også finnes i Borre, er iflg. Rygh temmelig sikkert oppkalt etter festningen Bohus ved Gøtaelven i Sverige.<br /> <br /> ''Knut Andersen'' «Bahuus» nevnes 1734 som husm. u. V. Hotvedt. — ''Anders Trulsen'' Båhus nevnes 1764 som vitne ved en besiktelse i Slettingdalen. Hustruen het Berte. De fikk 1752 sønnen Halvor.<br /> <br /> Båhus ble solgt til selveie i 1864; se bnr. 22.<br /> <br /> ==== Dammen. ====<br /> <br /> Dammen var opprinnelig 2 husmannsplasser, ''søndre'' og ''nordre'', men Søndre Dammen ble tidlig nedlagt, husene ble revet og jorda og skogen lagt til ''Nordre Dammen''.<br /> <br /> ''Rasmus Hansen'' (d. 1780, 37 år gl.) og h. Gunhild (d. 1782) er husm. folk i Dammen i 1770-åra; datteren Mari f. 1776, en annen datter d. liten.<br /> <br /> ''Mathias Olsen'' er husm. her ca. 1770—1800. I 1798—1800 lå han i rettssak med sin husbonde Nils Jakobsen om resterende avgift for plassen. Nils krevde 14 rdl., men Mathias slapp med 9, og Nils måtte ut med 12 rdl. i omkostninger.<br /> <br /> ''Simen Torsen (Toresen)'' var husm. her ca. 1785—95. Hadde tidligere vært husm. på pl. Solum u. V. Høyjord. D. 1818 i Rønningen u. Berg i Andebu, 62 år gl. G.m. Guri Jakobsdtr. fra V. Høyjord, d. 1819, 64 år gl. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Gunhild, f. 1781, g.m. Lars Fransen V. Hotvedt (se ovfr., bnr. 18). 2. Ingeborg, f. 1783, Lars Fransens 2. hustru. 3. Tor(e), f. 1785, g. 1806 m. Gunhild Jakobsdtr. Kleppan i Høyjord, f. 1771; de kom til V. Gallis (se bd. III, s. 415). 4. Jakob, f. 1789, se [[Sukke]] i Andebu, Bruk 2 b. 5. Marte, f. 1792, g.m. Anders Larsen [[Prestbyen]] (se d.g., Bruk 2). 6. Nils, f. ca. 1794, kom til Damrønningen (se bnr. 23), deretter til [[Furuholmen og Nesengen|Nesengen]] (se d.g., hvor personalia finnes). 7. Lene (Line), f. 1797, g.m. husm. Ole Olsen i Askedal (se ovfr.). Simen kom fra Dammen til [[Kleppanmoen]] (s. d.), som han hadde noen få år, og ble så ca. 1800 husm. i Rønningen u. Berg.<br /> <br /> ''Even Tollefsen'', husm. her ca. 1803—08, hadde tidligere vært på Plassen u. Vierud i Hvarnes. F. 1755 på Røsbek i Lardal, d. 1808 i Dammen. G. 1) m. Mari Evensdtr. (Olsdtr.?), f. 1757, d. 1797. Barn: 1. Else, f. 1779, g.m. Mathias Gundersen [[Vestre Gallis]] (se d.g., Bruk i c). 2. Mari, f. 1782, g.m. Jørgen Mikkelsen [[Prestbyen]] (se d.g., Bruk 4). 3. Kari, f. 1792, g.m. Lars Halvorsen Snappen (se [[Gjerstad]], bnr. 5). 4. Tale, f. 1794, g. 1820 m. Andreas Helgesen Plassen (se [[Sti]], bnr. 2). G. 2) 1798 m. Mari Larsdtr. fra Ø. Hvarnes, f. 1754, d. 1812. Barn: 5. Lars, f. 1799, g.m. Hella Andrea Olsdtr. Eskedal, f. 1818; de hadde gård på [[Vestre Gallis]] (se d.g., bnr. 3).<br /> <br /> ''Anders Jørgensen'' bodde i Dammen en kort tid før 1810, da han døde, 54 år gl. G.m. Mari Olsdtr. 4 barn nevnes: Jørgen, Else, Anne Elisabet og Olea. Enken bodde siden i V. Flåtten.<br /> <br /> Husm. ''Lars Nilsen'' og h. Edel Jakobsdtr. fikk her 1824 sønnen Jakob, som ble g. 1865 m. Julie Johannesdtr. fra Moss og kom til Hengerød på Nøtterøy, hvor han d. 1869. — Husm. ''Anders Nilsen'' Dammen d. 1833, 26 år gl. G.m. Katrine Marie Johannesdtr.; sønn Anders Martin f. 1833.<br /> <br /> ''Nils Hansen'' var husm. i Dammen ca. 1832 til forbi 1850. F. 1804 på Ø. Hotvedt, d. 1879, g. 1828 m. Inger Marie Abrahamsdtr., f. 1805 i Skjee. Var først en kort tid i Håv u. Ø. Hasås. 9 barn: 1. Abraham, f. 1830 i Håv. 2. Maren Andrea, f. 1833, g.m. forpakter Hans Hansen Bjørndalen u. Haughem i Sandar. 3. Erik, f. 1835. 4. Kristian, f. 1838, sjømann. 5. Hella, f. 1841, g. 1871 m. inderst Kristian Jakobsen fra Virik. 6. Karen Anne, f. 1844, d. 1927 i Tønsberg. Tjente i 1865 i Hørdalen i Sandar. Gift 1873 m. Hans Johan Pedersen fra Røren i Slagen, Sem f. 1855, d. 1903 ved et ulykkestilfelle på hvalfangst.<br /> 7. Elen Marie, f. 1846. 8. Johan, f. 1848. 9. Nils, f. 1851. Nils Hansen kom herfra som husm. til Hallrønningen u. [[Østre Hotvedt]] (s. d.).<br /> <br /> ''Lars Larsen'', husm. her i 1840-åra; d. 1847, 37 år gl. G.m. Dorte Kirstine Kristensdtr. 3 barn f. her: 1. Martine, f. 1843. 2. Lars, f. 1845. 3. Mathias, f. 1846.<br /> <br /> Dammen ble utskilt og solgt til selveie i 1879; se videre bnr. 6.<br /> <br /> ==== Damrønningen. ====<br /> <br /> ''Nils Simensen'' (se ovfr. under Dammen) var husm. i ''Søndre Damrønningen'' fra ca. 1818 til 1821, da han ''kjøpte'' plassen, som ble utskilt. Se videre bnr. 23.<br /> <br /> ''Nordre Damrønningen'' var visstnok husmannsplass til ut i 1850-åra. Vi vet om to husmenn:<br /> <br /> ''Anders Kristoffersen'' (Kristensen?), g.m. Ingeborg Andersdtr. De fikk to ganger tvillinger, i 1827 og 1829, men begge tvillingpar d. som spebarn. —<br /> <br /> ''Søren Kristoffersen'', f. 1787 i Mørken i Ramnes, d. 1863 på Gulli, g. som em. 1833 m. Gro Anfinsdtr. fra Numedal, d. 1876 på Hotvedt, 81 år gl.; de fikk 1834 i Damrønningen datteren Karen Anne. I 1836 fikk de på Kjærås datteren Gunhild Andrea, g. 1864 m. Ole Helgesen Båhus, se ovfr., bnr. 22. Søren ble 1844 husm. på [[Gulli]] (se d.g., Husmenn).<br /> <br /> N. Damrønningen ble utskilt 1858 og solgt til selveie i 1861; se videre bnr. 20.<br /> <br /> ==== Støvsrød. ====<br /> <br /> ''Knut Kristoffersen'' bor her ca. 1780; uvisst om han er egentlig husmann. G. 1777 m. Else Kristensdtr. Bleika i Ramnes, f. 1753.<br /> <br /> ''Guttorm Klausen'', som i 1841 kjøpte «Store Støvsrød» (se bnr. 13), kalles 1839 husmann, antagelig i Støvsrød.<br /> <br /> ==== Åsen. ====<br /> <br /> Iflg. tradisjonen skal det være ''Jakob Nilsen d.e.'' (se Bruk 1) som bygde husene her ca. 1790. Enken etter Jakob, ''Anne Andersdatter'', bodde her (d. 1811) etter at hun i 1801 var blitt skilt fra sin 2. mann, Ole Isaksen (se Bruk 2 c).</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Halum&diff=19940 2026-06-08T09:29:56Z

<p>Kristaga: /* Halum igjen på én hånd */</p> <hr /> <div>'''36 Halum'''<br /> <br /> '''Navnet''', som uttales ''ha'lomm'', skrives 1399 Hardæim, 1575 Hardeim, 1593 Hardum, 1668 Halemb, 1723 Hallem, 1801 Halum, 1838 Halem, 1865 Hallem, 1888 og senere Halum. Oppr. form ''Harðeimar'', vel av gno. ''harðr'' «hård» og ''heimr''. Nærmest å forklare som «den hardlendte gård». (Norske Gaardnavne Rygh NG.)<br /> <br /> '''Oldtidsminner.''' Ca. 200 m nordvest for husene ligger en ''gravhaug'', ca. 10 m i tverrmål. Det ble gravd i den omkr. århundreskiftet, uten at man fant annet enn stein. I toppen av haugen er det et hull etter denne gravingen, ca. 3 m i tverrmål. Haugen er bevokst med løvtrær.<br /> <br /> '''Bålag:''' Hele Hotvedt-grenda, Båhus og Hanedalen.<br /> <br /> '''Skylden.''' Var fullgård med gl. Skyld 1½ bpd. smør og ½ skpd. malt. I 1667 satt til halvgard, men skylden ble noe forhøyet, til 2 bpd. smør og ½ skpd. tunge. 1838: 3 daler 21 skill. 1888 og 1904: 7 mark 93 øre.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd<br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1657 <br /> | 1<br /> | | 2<br /> | | 5<br /> | | 3<br /> | | 5<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> | 1<br /> | | 2<br /> | | 6<br /> | | 3<br /> | | 6<br /> | | <br /> | | 30<br /> | | Sår 11 t, &lt;br \&gt;trær 4 t<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> | 2<br /> | | 1 ½<br /> | | 9<br /> | | <br /> | | 6<br /> | | <br /> | | 26<br /> | | ½ skj. hvete,&lt;br \&gt;1 skj. bl.korn,&lt;br \&gt;9 t havre<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1803<br /> | 1<br /> | | 2<br /> | | 5 à 6<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | 5 t<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1820<br /> | 1<br /> | | 1<br /> | | 5<br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | <br /> | | 5 t havre<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> | 1<br /> | | 2<br /> | | 5<br /> | | <br /> | | 5<br /> | | 1<br /> | | <br /> | | ¼ t hvete,&lt;br \&gt;¼ t rug,&lt;br \&gt;½ t bygg,&lt;br \&gt;8 t havre,&lt;br \&gt;8 t poteter<br /> | | <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> | 1<br /> | | 3<br /> | | 10<br /> | | <br /> | | 6<br /> | | 1<br /> | | 77 skpd.<br /> | | ½ t hvete,&lt;br \&gt;½ t rug,&lt;br \&gt;1 ¾ t bygg,&lt;br \&gt;12 t havre,&lt;br \&gt;9 t poteter<br /> | | 6&lt;br \&gt;8&lt;br \&gt;8&lt;br \&gt;5&lt;br \&gt;5<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> | 1<br /> | | 2<br /> | | 6<br /> | | 2<br /> | | 5<br /> | | 1<br /> | | <br /> | | ½ t hvete,&lt;br \&gt;¾ t rug,&lt;br \&gt;2 t bygg,&lt;br \&gt;8 t havre,&lt;br \&gt;&lt;sup&gt;1&lt;/sup&gt;/&lt;sub&gt;16&lt;/sub&gt; vikker,&lt;br \&gt;5 t poteter<br /> | | <br /> |}<br /> <br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.''' <br /> *1838: 1 <br /> *1888: 3 <br /> *1904: 2 <br /> *1950: 3<br /> <br /> '''Antall personer.''' <br /> *1711: 2 <br /> *1801: 4 <br /> *1845: 10 <br /> *1865: 9 <br /> *1891: 6<br /> <br /> '''Andre opplysninger.''' <br /> *1661: Skog til brenne og gjerdefang. <br /> *1667: Skog til noe ringe sagtømmer, samt noe små bokeskog. Ingen rydningsjord. Har humlehage. <br /> *1723: Skog til husfornødenhet, fehavn hjemme. Middelmådig jordart til åker og skarp til eng. <br /> *1803: Skog til husbehov, havn til kreaturene. <br /> *1820: Havn utilstrekkelig, neppe skog til husbehov. <br /> *1865: Jorda mest av god eller middels beskaffenhet, lettbrukt, godt dyrket. Mere enn nok havn til besetningen. Nok skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for 20 spd.<br /> <br /> '''Sag og kvern'''<br /> <br /> I 1660-åra leide Halum skur i Svartefoss-saga ([[Øde-Hotvedt]]). Senere, til langt inn på 1800-tallet, skar Halum og Østre Hotvedt sammen på ''Halum-saga''; hver av gårdene hadde halv damstokk i fossen. I 1688 kom denne saga blant de «reduserte» sager. Skuren var i 1720 390 bord, i 1721 og 22 hvert år 240 bord, i 1724 100 bord. I 1807 ble eierne forbudt å bruke saga; de søkte dette forhindret ved ansøkning til eksellensen. Saken ble på tinget utsatt en rekke ganger p.g.a. manglende forbindelse med Danmark (krigstid!), og i 1810 ble saken hevet. S.å. fikk imidlertid eierne bevilling til å skjære utskipningsbord i 10 år.<br /> <br /> Det ble holdt ''besiktelse'' på Halum-saga i 1816. Den hadde ett blad. Vassdraget er en bekk med tilstrekkelig vann vår og høst og ellers i stor flom, men bare halve vannet kan benyttes, da Østre Hotvedts sag også bruker dette vassdraget. Skogen er temmelig uthugget og av begrenset vidde. Skog fra Vestre Haugan leveres hit, men også denne skog er uthugget. Kvantumet ble satt til 3 tylfter tømmer årlig. &amp;ndash; Ang. den senere Halum-saga, se under Østre Hotvedt, Sag og kvern.<br /> <br /> I samme foss hadde Østre Hotvedt og Halum ''bekkekvern'' sammen i gammel tid.<br /> <br /> '''Teglverk'''<br /> <br /> Ca. 1820 satte Kristen Olsen Halum og Hans Andersen Øde-Hotvedt i gang teglverkdrift. Selve teglverket lå på Øde-Hotvedts grunn, men leira ble mest tatt på Halum og trillet på ei bru over til verket. Oppsitterne på Halum og Øde-Hotvedt fortsatte driften fram til ca. 1890. Det ble brent både murstein og takstein, og mye av den steinen som ble brent her, ligger fremdeles på eldre huser både rundt i Andebu og i nabobygdene.<br /> <br /> __TOC__ <br /> <br /> ==Eiere==<br /> <br /> Halum var leilendingsgård så langt tilbake vi har kilder om gården og fram til et godt stykke utpå 1700-tallet.<br /> <br /> Maltparten, som bygselretten fulgte, hørte 1625 med til adelsgården Fossnes' strøgods og eides da av Jakob Rosenkrantz' barn. Fossnes-godset og dermed også maltparten i Halum ble i 1647 kjøpt av Preben von Ahnen. I 1661 er maltparten av denne blitt pantsatt til Anders Madsen, som snart også ble dens virkelige eier. Parten ble i Madsefamiliens eie til 1725, da den ble solgt til oppsitterne.<br /> <br /> Smørparten tilhørte i 1575 Andebu kirke. I 1661 sees den å være glidd over til prostigodset. Iflg. L. Berg hang dette slik sammen: Til prostigodset (opprinnelig godset til Lavrans-kirken i Tønsberg) hørte også den såkalte brevløsningsavgift (oppstått som kirkevergens betaling ved løsningen av hans ombudsbrev m.v.) av nesten alle kirker i Tønsberg len. Som en del av Andebu-kirkens avgift innkrevde prostiforvalteren landskylden 1 ½ bpd. smør i Halum. Derved kom halve Halum på prostigodsets eiendomsliste og ble i 1670-åra av danskekongen skjenket som gave til Griffenfeld. Senere hørte parten til Jarlsberg grevskap, som i 1751 solgte den til oppsitteren. Fra da av er Halum helt ut selveiergods. Se ellers under Brukere.<br /> <br /> <br /> ==Brukere==<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 7,29)===<br /> <br /> ''Søren'' var oppsitter i 1593 og til 1623, da han døde. Etterfølgeren het også ''Søren'' (d. 1658). Han overlot i 1638 bygslingen til ''Nils'', som i 1643 flyttet vekk og overlot gården til ''Ole'', som døde 1651. Etterfølges av<br /> <br /> ''Guttorm Olssøn'' ca. 1652&amp;ndash;76. Var sønn av «Stor-Ole» Østre Hotvedt. Kjøpte i 1664 halve maltparten i Østre Hotvedt. Guttorm var lagrettemann. D. 1676, vel 50 år gl.; ingen barn.<br /> <br /> ''Ole Kristenssøn'' 1676-1710. Visst sønn av Kristen Øde-Hotvedt (isåfall f. 1654); d. 1710. G. 1) m. Sønnau Halvorsdtr., d. 1681. 1 barn: Kristen, f. 1680. G. 2) m. Anne Jakobsdtr. 6 barn sammen, hvorav flere d. små; sønnene Jakob og Simen, se ndfr. Etter Oles død synes Madseparten og smørparten å være blitt bygslet hver for seg.<br /> <br /> ====PART A====<br /> <br /> (Madse- eller maltparten) ble først bygslet av sønnen ''Jakob Olssøn'', f. 1687 (g.m. Marte Halvorsdtr. Østre Hotvedt, f. 1693), dernest av moren ''Anne Jakobsdatter''. I 1725 ''kjøpte'' Jakob og broren Simen parten sammen. Jakob solgte i 1729 sin halvpart til Nils Hansen Vike (se ndfr.) og flyttet til Korse-Brekke u. Fossnes.<br /> <br /> ''Simen Olssøn'', f. 1691, var g. tre ganger: 1) m. Mari Erlendsdtr., d. 1725, barn: 1. Oline, f. 1725. 2) m. Elen Olsdtr., d. ca. 1729, 2 barn: 2. Mari, f. 1727. 3. Else, f. 1728. 3) ca. 1730 m. Pernille Torsdtr. Gallis. Simen makeskiftet i 1731 sin halvpart til svigerfaren Tor Pedersen Vestre Gallis og flyttet til Gallis, hvor han fikk et nytt kull barn (se bd. III, s. 415). Tor solgte straks sin part i Halum for 125 rdl. til<br /> <br /> ''Nils Hansen Vike'' 1729-41. Han eide da hele maltparten (eller tungeparten). Nils bodde på [[Vike]], senere på [[Vestre Hotvedt]]; personalia, se disse gårder; han drev vel da Halum som underbruk. Han solgte igjen i 1741 fjerdeparten av sin halvdel for 70 rdl. til Nils Eriksen Østre Hotvedt, og s.å. resten for 201 rdl. til Hans Sørensen, Austein på Brunlanes. Hans solgte sin part videre i 1743 til Søren Hansen (se ndfr.) og Nils sin i 1749 til samme kjøper.<br /> <br /> ====PART B,====<br /> smørparten, den annen halvdel av Halum, eides til 1750 av Jarlsberggreven, som da ved auksjon solgte den for 32 rdl.(!) til Søren Hansen (se ndfr.).<br /> <br /> Greven må i denne tid ha hatt flere leilendinger på sin del av Halum. Vi vet ikke med sikkerhet hvem de har vært, men iallfall to navn, som nevnes i kirkeboken, peker seg ut:<br /> <br /> ''Hans Kristoffersen'', g.m. Gunhild Kristensdtr., som i åra 1732-34 fikk 3 barn, hvorav 2 d. små, og ''Kristen Larsen'', g. 1) m. Gunhild Eriksdtr. fra Lerskall (d. 1735), sønnen Lars, f. 1723, 2) m. Margrete, med henne barna Gunhild, f. 1736, og Kari, f. 1737.<br /> <br /> ===Halum igjen på én hånd===<br /> <br /> ''Søren Hansen'' 1750-58. Hadde hatt parter i gården siden 1743 (se ovfr.). F. 1709 på [[Vestre Haugan]] (s. d.), d. 1758, g.m. Marte Eriksdtr., f. 1709 på Østre Høyjord; ingen barn. Etter sine foreldre arvet han lodder i V. Haugan, Kjærås og V. Hotvedt. Boet etter ham viste en netto på 318 rdl.; blant løsøret var en bok, «Evangelii Sange» og en gl. bibel. Enken Marte giftet seg igjen 1759 m.<br /> <br /> ''Kristoffer Larsen'' 1759-71. F. 1728 på Møyland. Løste 1759 for 150 rdl. inn sin hustrus søskens arvelodder i Halum og lånte i den anl. samme beløp av dragon Even Eriksen, betalte tilbake 1764 og lånte s.å. 180 rdl. av enken Kari Olsdtr. S. Bjerke i Hedrum. Kristoffer og brødrene Rasmus Vennerød og Henrik Haugberg solgte i 1761 16 mk. smør i Møyland til broren Ole for 140 rdl. Kristoffer solgte i 1771 Halum for 800 rdl. til<br /> <br /> ''Ole Kristensen'' 1771-89. Var fra Østre Gallis, men kom hit fra [[Hanedalen]] (se d.g., Bruk 2, hvor flere personalia finnes). G. 2) 1770 m. Oline (Olea) Olsdtr. Ø. Torrestad i Sandar, d. 1774, visst i barselseng, 25 år gl. 2 barn: 1. Sibille, f. 1771, g. 1790 m. Anders Eriksen [[Østre Hotvedt]] (se d.g. under C). 2. Helvig, f. 1774, g. 1790 m. Kristen Henriksen [[Haugberg]] (se d.g.). Ved skiftet etter Oline nevnes bl. løsøret: 6 tinntallerkener 1 rdl., flere tinngjenstander 1 ½ rdl., 1 hvit kirkeslede 8 rdl., ½ i sagredskap 6 rdl., kakkelovn i stuen 9 rdl., 1 kleskiste m/lås, malt i eikefarge, 1 ¼ rdl. G. 3) 1779 m. Anne Kristensdtr., f. 1757 på Ø. Løkje i Skjee. 3 barn sammen: 3. Kristen, f. 1780, se ndfr. 4. Kristoffer, f. 1782, g. 1810 m. Marie Olsdtr. [[Hundsrød]] (se d.g.). 5. Oline, f. 1786, g. 1807 m. Hans Hansen [[Døvle]] (se d.g.). Ole Kristensen d. 1789, 62 år gl. Boet viste en netto på 626 rdl.; gården taksertes til 700 rdl. Ole eide også ¼ i Vestre Nøklegård (Heia), taksert til 100 rdl. Enken Anne giftet seg igjen 1790 m. ''Ole Hansen Struten'', som flyttet til [[Struten]] (se d.g., hvor personalia finnes) og solgte Halum til stesønn<br /> <br /> ''Kristen Olsen'' 1797-1851. F. 1780, d. 1868. G. 1) 1803 m. Inger Marie Hansdtr. Kjærås, f. 1784, d. 1818. 3 barn: 1. Ole, f. 1804, g. 1830 m. Anne Iversdtr. Bjørndal (se bd. III, s. 624). 2. Karen Anne, f. 1807, g. 1834 m. Nils Korneliussen Lund i Skjee, f. 1812; kom først til Kverne, så til Bærevar. 3. Hans, f. 1811, g. 1836 m. Sibille Kristoffersdtr. fra Øde-Hotvedt, enke etter Hans Andersen; hun kjøpte s.å. Brekke i Arnadal. G. 2) 1820 m. Elen Marie Kristoffersdtr. Askjem, f. 1801, d. 1846. 3 barn: 4. Inger Olea, f. 1823, g. 1845 m. Henrik Larsen [[Torp]] (se d.g.). 5. Kristoffer, f. 1826, se ndfr. 6. Elen Sofie, f. 1835, g. 1856 m. Kristen Henriksen [[Haugberg]] (se d.g.). Kristen Olsen hadde også flere andre eiendommer: I 1811 kjøpte han av sin bror Kristoffer Hundsrød part i [[Vestre Nøklegård]] (se d.g.), i 1822 sammen med Hans Andersen Øde-Hotvedt et jordstykke av [[Berg]] i Andebu («Bergs-Enga»), se d.g., i 1833 av Anders Pedersen V. Hotvedt jordstykket «Løkkeåsen» (se ndfr., bnr. 2), i 1842 av Ole Andersen en part av Ø. Hotvedt (se ndfr., bnr. 3) og i 1822, 1836 og 42 parter i [[Gulli]] (se d.g., Bruk 1 a og bnr. 1). Både i Løkkeåsen, i Bergs-Enga, på Halum og på Gulli plasserte han husmenn; se ndfr. under Husmenn, samt Berg og Gulli under Husmenn. I 1847 solgte Kristen Olsen for 1900 spd. Gulli-gården til sønnen Kristoffer. I 1851 lot han ''Kristoffer'' få skjøte på Halum bnr. 1 for 1800 spd. og bnr. 2 og 3 for 410 spd. og opprettet oppholdskontrakt med ham; denne skulle dog ikke tre i kraft før Kristen overlot gården til sønnen «når han finner det for godt, da han har forbeholdt seg bruksretten inntil videre». Ved det private skifte i 1861 overlot han så gården til Kristoffer, og oppholdskontrakten trådte i kraft.<br /> <br /> ''Kristoffer Kristensen'' 1861-87. F. 1826, d. 1913 på Skjelland. G. 1) 1860 m. Karen Marie Nirisdtr. V. Haugan, f. 1829, d. 1874. Barn: 1. Elen Marie, f. 1861, g. 1881 m. Hans Andrisen [[Bøen]] (se d.g.). 2. Nils Kristian, f. 1864, se ndfr. Ved skiftet etter Karen Marie utgjorde boets aktiva hele 7500 spd., og boet hadde ingen gjeld. G. 2) 1876 m. Gunhild Sofie Larsdtr. Skarsholt, f. 1843, d. 1919 på Skjelland; ingen barn i dette ektesk. Kristoffer var en av stifterne av Den Jarlsbergske Frimenighet; våren 1870 ble det holdt et møte på Halum, hvor over 100 mennesker var til stede og spørsmålet om utmeldelse av statskirken ble drøftet. Iflg. meddelelse tgl. 1883 er bnr. 2 og 3 sammenføyd med bnr. 1. Kristoffer flyttet til [[Øvre Skjelland]], bnr. 1 (s. d.) og solgte Halum for kr. 16 000 til sønn<br /> <br /> ''Kristian Kristoffersen'' 1887-1915. F. 1864, d. 1957 på Eik i Slagen, g. 1887 m. Kristiane Lovise Hansdtr. Prestegården, f. 1864, d. 1913. Barn: 1. Kristoffer, f. 1888, se ndfr. 2. Hans, f. 1890, trelasth. i Tønsberg, g. 1916 m. Johanne Othilde Knapstad fra Undrumsdal, f. 1892; bopel Eik i Slagen. 3. Karen Marie, f. 1893, husholderske, ug.; bopel Eik. 4. Anne Elise, f. 1897, g. 1920 m. grosserer Aksel Luhr, Tønsberg, f. 1892 på M. Jerpekjønn i Ramnes. Kristian kjøpte i 1906 Vestre Hotvedt, bnr. 28, «Halumdalene» for kr. 1250. Jorda i «Løkkeåsen» makebyttet han med Preben Hansen V. Hotvedt. I 1890 ble utskilt bnr. 4 («Hallrønningen»), s. d., i 1906 bnr. 5 («Hotvedtløkka»), s. d. Kristian Kristoffersen solgte i 1915 bnr. 1 og «Halumdalene» for kr. 17 000 til sønn<br /> <br /> ''Kristoffer Halum'' 1915-49. F. 1888, d. 1980, g. 1914 m. Karen Johanne Wittingsrud fra Lur i Våle, f. 1891, d. 1975. Barn: 1. Kristian, f. 1915, se ndfr. 2. Peder, f. 1917, se [[Prestegården]], bnr. 2. 3. Karsten Anker, f. 1920; se Sukke i Høyjord, gnr. 73, bnr. 6. 4. Aksel, f. 1922, d. 1932. 5. Haakon, f. 1925, d. 1930 (ved drukning). Halum kjøpte i 1923 også morens farsgård på Prestegården (se d.g., bnr. 2), som han solgte igjen i 1950 til sønnen Peder. S.å. bosatte han seg på Bjerkheim, ([[Prestegården]], bnr. 4, s. d.). I 1949 (skjøtet tgl. 1950) solgte Kristoffer Halum gården på Halum for kr. 60 000 (hvorav for løsøre kr. 11 000) til sønn<br /> <br /> ''Kristian Halum'' 1949–79. F. 1915, d. 2000, g. 1937 m. Pauline Karense Berg, f. 1916 på Vestre Høyjord, d. 2003. Barn: 1. Karin, f. 1938, g. m. selger John Thoresen fra Spydeberg, f. 1936; bosatt Knapstad, Hobøl. 2. Gunnar, f. 1940, se ndfr. 3. Thorbjørg, f. 1942, g.m. dreier Thorbjørn Bollerud fra Fiskum, f. 1941; bosatt Fiskum. 4. Thor Kristoffer, f. 1946, servicemontør, g. m. Karin Anholt fra Skjee, f. 1948; bosatt Rakkevik i Stokke. 5. Arne Kristian, f. 1956, skogsentreprenør, g.m. Anita Aasrum fra Andebu, f. 1958; bosatt Skrenten (Halum, bnr. 8 og 9). Barn: Andre, f. 1977, g. m. Elisabeth Møyland, f. 1973 (se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 37). 2. Aina, f. 1978, g. m. Glenn Huseby, f. 1980 (se bnr. 10). <br /> <br /> Kristian Halum var form. i Andebu Bondelag i 1949 og 1956; han har vært form. i jordstyret, og i mange år varaordf./ordf. i Vestfold Skogeierforenings representantskap. Gården ble i 1979 overtatt av sønn:<br /> <br /> ''Gunnar Halum'' 1979–2021. F. 1940, gbr. og maskinentreprenør, g. 1965 m. Mette Andersen, legesekretær, f. 1946, fra Sandefjord, d. 2023. Barn: 1. Gry, f. 1969, butikkmedarbeider og bosatt i Horten. 2. Ole Kristian, f. 1971, dataingeniør og bosatt i Stokke. Solgt i 2021 til brorsønn<br /> <br /> ''Andre Halum'' 2021&amp;ndash;. F. 1977, maskinfører . G.m. Elisabeth Møyland, f. 1973, kontor/administr. (se [[Hundsrød]] bnr. 1). Barn: 1. Martine, f. 1998, skoleelev, 2. Kristine, f. 2000, skoleelev.<br /> <br /> [[Fil:036.001.001.jpg|mini|Halum gnr. 36/1. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015.]]<br /> Bnr. 1 og gnr. 33, bnr. 28 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,84. Gården har 140 mål jord og ca. 450 mål skog, hvorav ca. 300 mål ligger nord for husene, resten fra 1 til 3 km sydvest for gården. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Tidligere humlehage. Grasfrø avles på gården. Bebyggelse: Framhus glt., påbygd ca. 1820, nylig rest., uthus bygd 1896, bryggerhus m. vedskjul, nytt redskapshus, garasje, utkjeller. Tidlig lagt vannledning av tre, byttet ut med jernledning først på 1900-tallet; 1939 ny ledning lagt. Hatt hestevandring, el. motor ca. 1930. Tidligere treskemaskin, treskeverk kjøpt i 1942. Traktor kom i 1954 og tresker i 1957.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Verkensløkkæ, Sa'bakken, Halomdselæne, Nørdre Engæ, Søndre Engæ, Løkkåsen, (i utmarken:) Halomåsen, Halomrønningæne, Søndre Skauen. &amp;ndash; Merker etter tjærebrenning og kullmiler.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 ungdyr, 3 griser, 20 høns.<br /> <br /> '''Avling:''' 30 t hvete, 30 t bygg, 90 t havre, 120 t rotfrukter.<br /> <br /> ====Oppdatering 2013====<br /> <br /> I nyere tid er det foretatt ny oppmåling av gården, og det er 161 mål dyrket mark, samt 370 mål skog. Herav er nydyrket ca. 15 mål.<br /> * '''Bebyggelse:''' Våningshuset ble restaurert i 1980 og det ble ny korntørke i 2000.<br /> * '''Drift:''' Det ble slutt på husdyrhold i 1962, og deretter drevet korndyrking. Gården ble bortforpaktet i 2008.<br /> <br /> ===Bruksnr. 2, Løkkeåsen (skyld 25 øre)===<br /> <br /> Dette jordstykket på 7 mål (1865) ble 1833 utskilt fra [[Vestre Hotvedt]], Bruk 2 a (s. d.) og av Anders Pedersen solgt til ''Kristen Olsen Halum''. Parten fulgte senere bnr. 1, som det 1883 ble sammenføyd med.<br /> <br /> ===Bruksnr. 3 (skyld mark 1,48)===<br /> <br /> Disse to skogstykkene på tils. 150 mål ble utskilt 1842 fra den Ole Andersen V. Hotvedt tilhørende del av Ø. Hotvedt og av Ole for 200 spd. solgt til ''Kristen Olsen Halum''. Parten, som i 1865 oppgis også å omfatte 20 mål jord (i dag til-vokst med skog), har siden fulgt bnr. 1, som det i 1883 ble sammenføyd med.<br /> <br /> ===Bruksnr. 4, Hallrønningen (skyld 9 øre)===<br /> <br /> Tidligere husmannsplass (se ndfr. under Husmenn). Utskilt 1890 fra bnr. 1 og av Kristian Kristoffersen for kr. 700 solgt til<br /> <br /> ''Ole Johansen'' 1890-1907. F. 1857 på Hotvedt, d. 1920, skomaker, g. 1886 m. Petrine Kristiansdtr., f. 1861 i Arnadal, d. 1953. Barn: Anders, f. 1886. Ole solgte i 1907 parten for kr. 1000 til sønn ''Anders Olsen''. Ca. 1914 kjøpt av ''Anton Hansen Dammen'' (se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 6). I 1928 ved tv.auksj. solgt til ''Anders Olsen Ø. Skjelland'', som i 1932 for kr. 1800 solgte videre til<br /> <br /> ''Thore Kristoffersen'' 1932-62. Fra Storemyr, Vestre Hotvedt, bnr. 7, f. 1903, d. 1982, ug. Solgte bnr. 4 i 1962 til ''Harald Askedal'', eieren av Vestre Hotvedt, bnr. 12, som bnr. 4 i 1976 ble sammenføyd med og senere følger.<br /> <br /> Bnr. 4 er på 4 mål jord og ca. 5 mål blandingsskog, beliggende øst for husene. Bebyggelse: Framhus og uthus. Tidligere ble holdt 1 ku og 1 ungdyr.<br /> <br /> Like nord for framhuset lå det tidligere et hus som nå er revet. Den siste som bodde der var Lars Larsen, som tidligere hadde eid Bokemoa, (se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 21).<br /> <br /> ===Bruksnr. 5, Hotvedtløkka (skyld 55 øre)===<br /> <br /> Parten, som består av to jordstykker, Hotvedtløkka og Sagtraet, ble utskilt 1906 fra bnr. 1 og solgt til ''Kristian Larsen'', [[Østre Hotvedt]]; se d.g., bnr. 1, som heromhandlede part senere følger. Parten ble overdratt i 1978 til ''Kolbjørn Hotvedt'', Østre Hotvedt, bnr. 2, og sammenføyet med denne gård i 1990.<br /> <br /> ===Bruksnr. 6, Åsly (skyld 0,01) 1,2 mål=== <br /> [[Fil:236.006.001.jpg|220px|mini|”Åsly”, Halum, bnr. 6. Flyfoto fra 1970-årene.]] <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1958 og solgt til<br /> <br /> ''Arthur Wegger'' 1958-68. F. 1925 på [[Gulli]] (se bnr. 4), d. 1998.<br /> <br /> ''Asbjørn Kure'' 1968-1969. F. 1929 i Østfold, d. 2006. Arb. salgsavd. Securus AS.<br /> <br /> ''Godtfred Halvorsen'' 1969-76.<br /> <br /> ''Ragnhild Karoline Jacobsen'' 1976-2001.<br /> <br /> ''Johan Taranrød og Marianne Bøe Taranrød'' 2001-08, (se [[Taranrød]] bnr. 1).<br /> <br /> ''Kenneth Hansen og Linda Merethe Arnesen Dahl'' 2008-12<br /> <br /> ''Henrik Moseby og Karianne Dalen Moseby'' 2012-. Karianne, f. Dalen 1989 i Kodal, sykepleier, dtr. av Liv Gunhild, f. 1953, og Knut Dalen, f. 1950, bosted [[Hvitstein]], Kodal. Henrik Moseby, f. 1989 i Skiptvet, Østfold, butikkselger, sønn av Toril og Fredrik Moseby, Skiptvet. Karianne og Henrik g. 2010. Barn: William Fredrik Moseby, f. 2017.<br /> <br /> ===Bruksnr. 7, Furuly (skyld 0,01) 1,1 mål=== <br /> [[Fil:236.007.001.jpeg|220px|mini|”Furuly”, Halum, bnr. 7. Flyfoto fra 1970-årene.]]Utskilt fra bnr. 1 i 1983 og solgt til<br /> <br /> ''Arthur Wegger'' 1983-87.<br /> <br /> ''Tore Grindlia og Mette Tollerød'' 1987-96.<br /> <br /> ''Mette Tollerød Grindlia'' 1996-2000.<br /> <br /> ''Liv Berit Klavenæs og Thomas Klavenæs'' 2000-19. Liv Berit, f. Stålerød 1976, barnehagelærer; fra Østre Hallenstvedt. Thomas Klavenæs, f. 1975, brannkonstabel; fra Haukerød, Sandefjord. Barn: 1. Sondre Klavenæs, f. 2001. 2. Hannah Klavenæs, f. 2002. 3. Ola Klavenæs, f. 2006. 4. Vegard Klavenæs, f. 2015.<br /> <br /> ''Silje Hirth Aasheim og John Anders Runå 2019-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 8, Skrenten (skyld 0,01) 1,7 mål===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1975 og overdratt til<br /> <br /> ''Arne Kristian Halum'' 1975-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 9, 5,2 mål=== <br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1993 til bygge- og anleggsvirksomhet og overdratt til<br /> <br /> ''Arne Kristian Halum'' 1995-.<br /> <br /> ''Halum Entreprenør AS''<br /> <br /> 15.10.2020 - Solgt til ''Andre Halum og Tore Hegdahl''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 10, 2,8 mål===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 2007 og overdratt til<br /> <br /> ''Glenn Huseby og Aina Halum Huseby'' 2007-.<br /> <br /> <br /> == Husmenn ==<br /> <br /> I 1835 inngikk eieren av bnr. 1, Kristen Olsen, husmannskontrakt ang. en del av ''Løkkeåsen'' med ''Ole Løkkeåsen''. Han kom siden til Støvsrød og bygde husene der; flyttet senere til Sandar.<br /> <br /> Kristen Olsen inngikk i 1837 husmannskontrakt med ''Nils Andersen''. Han skulle ha «den østre del av hagen» og et stykke kalt «den vestre og søndre eng». Nils forpliktet seg til å arbeide på teglverket, og betingelsen var omtrent de samme som de han i 1824 fikk vedr. Bergseng-plassen (se Kulturbindet, s. 142&amp;ndash; 43), men han skulle nå ha 2 ort og 6 skill. pr. tusen takstein. Nils kom senere til Askedal (se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 14, hvor personalia finnes).<br /> <br /> Også på sine eiendommer på Gulli og (som nevnt) på Berg i Andebu hadde Kristen Olsen husmenn, som skulle arbeide på teglverket på Halum.</div>

Kristaga http://andebubygdebok.no/index.php?title=Vestre_Hotvedt&diff=19939 2026-06-08T08:41:50Z

<p>Kristaga: /* Bruksnr. 44, Skjellbakken (tidl. skyld 4 øre), 3 dekar */</p> <hr /> <div>'''33 Vestre Hotvedt'''<br /> <br /> '''Navnet''' uttales ''ho'ttvett''. Opprinnelig form ''Ho'Þveit'' «den høytliggende gård» (jfr. Holand). Skrives 1593 Hofftued, 1667 Houfftued østre, Houfftued vestre med Bergen og Stubffsrøed, 1723 Hoetvedt, 1801 og senere Hotvedt.<br /> <br /> '''Oldtidsminner'''. På Hotvedt er funnet en liten ''flintmeisel'' fra steinalderen.<br /> <br /> På Øde-Hotvedt (gnr. 34) er det gjort et interessant funn fra den eldre jernalders eldste periode (La Téne-tiden, ca 500 f.Kr .—ca. Kr. f.). Hovedstykket i dette funnet er et sammenbøyd, sterkt rustet ''sverd'', det eneste av denne typen funnet i Norge (avbildning, se Kulturbindet, s. 8); i samme funn også en liten ''spydspiss'' av jern samt noen brente bein. På samme gård også funnet en ''pilspiss''. — Ca. 100 m syd for husene på Øde-Hotvedt, like ved veien, ligger på en fjellknatt en ''gravhaug'', ca. 6 m i tverrmål. Den var ved befaringen i 1932 ganske lav, rund og urørt.<br /> <br /> Vi må regne med at Hotvedt opprinnelig har vært én samlet gård. Vi vet ingenting om når delingen har skjedd, men antagelig må det ha vært ganske langt tilbake i middelalderen. Da kildene for alvor begynner å flyte, ca. 1600, finner vi 3 gårder på Hotvedt, fullgårdene Østre og Vestre Hotvedt og ødegården Øde Hotvedt (Vesle-Hotvedt).<br /> <br /> I 1502 (DN XVIII, nr. 185) nevnes ''Unnul(f)'' som oppsitter på Hotvedt.<br /> <br /> '''Navn.''' ''Bergan'' (underbruk) må gå tilbake på en gno. form ''Bergnar'' «bergene», best. form flertall av ''berg''. — ''Stubsrød'' (underbruk), i dag skrevet ''Støvsrød'' (utt. ''stø'ffsre''), vel av det gamle mannsnavn ''Stufr'' og ''ruð'' «rydning»; også gårdsnavn i Botne.<br /> <br /> '''Bålag:''' Alle Hotvedt-gårdene, Øde-Hotvedt, Hanedalen, Halum, Sommerstad og Båhus.<br /> <br /> '''Skylden.''' V. Hotvedt var hele tiden fullgård. Den gamle skyld var:<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |-<br /> || Selve V. Hotvedt <br /> || 3 bpd. smør <br /> | rowspan=&quot;3&quot; valign=&quot;middle&quot; | tilsam. 4 bpd.18 mk. smør<br /> |-<br /> || Underbruket Bergan <br /> || 1 bpd. smør <br /> |-<br /> || Underbruket Stubsrød <br /> || 18 mk. smør <br /> |}<br /> <br /> I 1667-matrikkelen ble hovedbølet forhøyet til 3 bpd. smør og 12 ½ lispd. tunge, mens underbrukene forble uforandret. 1838: 17 daler 18 skill. 1888 og 1904: 27 mark 96 øre.<br /> <br /> V. Hotvedt ble alt tidlig meget oppstykket og er i dag en av prestegjeldets mest oppdelte gårder.<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |+Husdyr, høyavling og utsæd<br /> ! &amp;nbsp; !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !!Geiter!! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold<br /> |-<br /> !1657<br /> |2 || 4 || 9 &lt;br \&gt;(husm. 1) || 6 || 12 &lt;br \&gt;(husm. 1) || 4 ||4 || ||Sår 16 t, trær 6 t ||<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1667<br /> |2 || 4 || 12 || 5 || 10 || || ||58 || ||<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1723<br /> |3 || 3 || 18 || || 12 || || || 58 || 3 skj. hvete,&lt;br \&gt;4 skj. bl.korn,&lt;br \&gt;16 t havre || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1803<br /> |6 || 4 || 14 || || || || || || 14 t || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1820<br /> |6 || 6 || 22 || || || || || || 18 à 19 t havre || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1835<br /> |9 &lt;br \&gt;(+ 4 plasser) || 6 || 21 || || 18 || || 4 || || 1/4 t hvete, &lt;br \&gt;3/8 t rug,&lt;br \&gt;2 t bygg,&lt;br \&gt;26 t havre,&lt;br \&gt;20 t poteter || <br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1865<br /> |14 || 8 || 35 || || 14 || ||2 || 278 skpd. || 1 5/16 t hvete,&lt;br \&gt;4 7/16 t bygg,&lt;br \&gt;28 1/8 t havre,&lt;br \&gt;26 1/2 t poteter || <br /> 6&lt;br \&gt; 6 à 8&lt;br \&gt; 3 à 5&lt;br \&gt; 4 à 5<br /> |- valign=&quot;top&quot;<br /> !1875<br /> |12 || 6 || 31 || 15 || 10 || || 2 || ||1 3/8 t hvete,&lt;br \&gt;1 ½ t rug,&lt;br \&gt;5 ¼ t bygg,&lt;br \&gt;28 ¾ t havre,&lt;br \&gt;30 skålp. grasfrø,&lt;br \&gt;2/9 skj. vikker,&lt;br \&gt;27 ½ t poteter || <br /> |}<br /> <br /> '''Matrikulerte bruk.'''<br /> * 1838: 9<br /> * 1888: 27<br /> * 1904: 27<br /> * 1950: 42<br /> <br /> '''Antall personer.'''<br /> * 1711: 8<br /> * 1801: 32<br /> * 1845: 64<br /> * 1865: 64<br /> * 1891: 54<br /> <br /> '''Andre opplysninger.'''<br /> * 1667: Skog til noe hustømmer, samt noe bokeskog, dog mest av vådeild oppbrent. Ingen rydningsjord. Har humlehage.<br /> * 1723: Skog til husfornødenhet, noe sagtømmer og smålast. Litt rydningsjord. Fehavn hjemme. Temmelig god jordart.<br /> * 1803: Tilstrekkelig skog og fornøden havn, men noe skral i vanskelige år.<br /> * 1820: Den søndre del: I slett bruk. God havn, og skog betydelig til salg. Noe tungvint m.h.t. innhøstingen. Den nordre del: I tålelig drift. God havn. Skog til husbehov og noe til salg. Den østre del: Tilstrekkelig havn. Skog ikke ubetydelig til salg. Noe tungvint. Den mellomste del: Tilstrekkelig havn. Fornøden skog og noe til salg.<br /> * 1865: Jorda mest av god eller middels beskaffenhet. Havn mere enn tilstrekkelig til besetningene. De større bruk har nok skog til husbehov, noen av de mindre bruk bare til ved og/eller gjerdefang, mens noen små bruk mangler skog. Alt i alt kan av skogsprodukter av gran, furu, bok og bjerk årlig selges for 138 ½ spd.<br /> <br /> V. Hotvedt nevnes som ''dragonkvarter'' i 1720-åra, i 1750 og i 1765.<br /> <br /> '''Sag og kvern.'''<br /> <br /> Gården hadde ''sag'' på underbruket ''Bergan''. Nevnes første gang 1612; det året ble det skåret 480 bord, videre utover i 1600-tallet omtrent det samme, 1661 og 62 tils. 1320 bord. Andebu prestebord eide en tid halve Bergan og dermed også halvten i saga. Av denne fikk prestebordet ½ rdl. i året i fast grunnleie. Oppsitterne eide ca. 1660 den annen halvdel, men ble snart eiere av hele saga. Ved sagbruksforordningen av 1688 ble Bergan-saga uprivilegert («redusert»). Ved en besiktelse s.å. heter det at der intet tømmer er, da skogen er uthugget og til dels «nedbrent» (dvs. ved bråtebrann i forbindelse med nyrydning). Og både i 1700 og 1720 ligger saga «øde», men er straks deretter blitt gjenoppbygd, og i 1722 skjæres 84 bord, i 1724 480 bord. Ca. 1760 brant saga, men i 1763 er den gjenoppbygd. I 1769 heter det at demningen er råtten og må istandsettes.<br /> <br /> I 1816 holdtes besiktelse på ''V. Hotvedt-saga'', og kvantumet ble satt til 5 tylfter tømmer årlig. — I 1824 har Erik Hansen satt opp ei ''ny sag i Bergan-bekken''. Den kunne bare brukes få dager vår og høst, og da eieren hadde ubetydelig skog og leieskur ikke kunne påregnes, fant skjønsmennene at kvantumet ikke kunne settes høyere enn 1 ½ tylfter. Antagelig er dette den saga som lå like nord for husene i Støvsrød i delet mot V. Hotvedt og visstnok ble kalt «Bergan-saga».<br /> <br /> I førstningen av 1800-tallet hadde brukere på V. Hotvedt også part i Hanedalsaga. — I 1838 var det igjen besiktelse på en ''ny sag'' på ''V. Hotvedt'', satt opp av Anders Pedersen m.fl. Skjønsmennene fant at saga bare kunne brukes høst og vår og ved flom, og da det var flere sager i samme vassdrag, ble det ingen leieskur. Det årlige kvantum på denne saga ble satt til 2 tylfter tømmer. — Denne saga lå visst også i Bergan-bekken, men lenger øst, litt nord for husene på V. Hotvedt.<br /> <br /> V. Hotvedt hadde fra gammelt også ''bekkekvern''. I 1661 heter det at den maler til husets behov. Ble ødelagt ca. 1677, men i 1723 er den gjenoppbygd. Ved en åbotsforretning i 1769 opplyser Jesper Larsen at han vil sette opp et lite kvernebruk, da de tidligere eiere ikke har holdt kverna vedlike. I 1770 har den 1 par steiner og settes til 24 skill, i årlig avgift.<br /> <br /> __TOC__<br /> <br /> == Eiere ==<br /> <br /> Sandar kirke og prestebord eide i 1575 ½ bpd. smør i Hotvedt (antagelig i Bergan), likeså 1644, men året etter er denne parten gått over til Andebu prestebord. Den annen halvpart av Bergan ble 1636 kjøpt av Jakob Kjærås. Heller ikke i hovedbølet eide oppsitterne det hele i de første årtier av 1600-tallet. Således hadde en utenbygds bonde, Anders Hillestad, 1 bpd. smør her i 1615. Men i 1650 eier oppsitteren hele gården, bortsett fra Andebu prestebords part i Bergan, som prestebordet hadde lenge utover. Også senere eies V. Hotvedt alltid av oppsitterne og deres slektninger. Se ellers under Brukere.<br /> <br /> <br /> == Brukere ==<br /> <br /> I 1593 og 1604 heter oppsitteren ''Trond''. Fra 1605 til ca. 1640 bor ''Rasmus'' her, visstnok innflytter. Var meget velstående og eide etter hvert foruten selve V. Hotvedt og det meste av underbrukene, en hel del gårdparter rundt i bygdene. I 1624 skattet han av ialt ca. 5 skpd. tunge, fordelt slik:<br /> <br /> {| class=&quot;wikitable&quot;<br /> |-<br /> ||V. Hotvedt<br /> ||1 skpd. tunge ( = 3 bpd. smør)<br /> |-<br /> ||Støvsrød<br /> ||½ hud ( = 18 mk. smør)<br /> |-<br /> ||i Bergan<br /> ||2 skinn ( = 6 mk. smør)<br /> |-<br /> ||S. Råstad i Stokke<br /> || 6 bpd. smør<br /> |-<br /> ||i Ulsrød<br /> || 1 ½ pd. smør<br /> |-<br /> ||i S. Haslestad i Våle<br /> ||5 lispd. tunge<br /> |-<br /> ||i V. Skåra i Tjølling<br /> || 18 mk. smør<br /> |-<br /> ||i Ø. Skåra i Tjølling<br /> ||9 mk. smør<br /> |-<br /> ||i Toverød<br /> || 18 mk. smør<br /> |-<br /> ||i Valle i Ramnes<br /> || 1 bpd. Smør<br /> |}<br /> <br /> Rasmus drev også meget med skogsdrift; ca. 1635 skar han på to av Hotvedt-sagene. Han forsvinner fra Hotvedt ca. 1640 og etterfølges av<br /> <br /> ''Nils Mathiassøn'' ca. 1640—52, da han døde. Hadde bodd her og hatt del i gårdsdriften også før Rasmus flyttet. G.m. Barbro Jakobsdtr. Kjærås, d. 1687. Barn: 1. Anne, f. 1631, g.m. Helge Halvorssøn(?), se ndfr. under avsnitt A. 2. Kari, f. 1635, g.m. Hans Halvorssøn [[Kjærås]] (se d.g.). 3. Else, f. 1637, g.m. Knut Hanssøn V. Hotvedt, se ndfr. under avsnitt B og under [[Vestre Skorge]], som Knut kom fra. Nils var kirkeverge. Etter ham er gården delt i to fram til forbi 1700; se videre henholdsvis avsnitt A og avsnitt B.<br /> <br /> === A. ===<br /> <br /> ''Helge'' har denne del ca. 1652—70. D. 1670. Var antagelig sønn av Halvor Berg i Andebu sogn. G.m. Anne Nilsdtr., f. 1631, se ovfr. 5 barn nevnes. Av sønnene overtok Nils senere bruket (se ndfr.), Halvor kom til [[Østre Hotvedt]] (se d.g.) og Hans til [[Vestre Haugan]] (se d.g.). Datteren Else ble g.m. Ivar Hanssøn Ø. Skorge (se bd. III, s. 593), datteren Viveke ektet Lars Larsen Hanedalen d.y. (se [[Hanedalen]], Bruk 2). Etter Helge drev enken ''Anne Nilsdatter'' gården noen år. I 1680 brant det her (og også på Ø. Hotvedt), og Anne og hennes svigermor Barbro mistet «alle sine midler og huse». Bruket ble overtatt av sønn<br /> <br /> ''Nils Helgessøn'' ca. 1687—98, da han døde. G.m. Barbro Jensdtr. Bjørndal, d. 1738, 73 år gl. 2 barn nevnes (1 d. liten): 1. Anne, f. 1691, g.m. Lars Ellefssøn V. Tue i Sandar. 2. Helge, f. 1693, se ndfr., Bruk 1. Nils hadde parter i Sukke og Øde-Kjærås. Enken Barbro giftet seg igjen kort etter m.<br /> <br /> ''Hans Olsen'' ca. 1700—05. D. 1705. Var fra Anholt i Skjee. 3 barn, hvorav 1 vokste opp: Nils, f. 1701, se ndfr., Bruk 1. Hans bygslet også halve Bergan (prestebordets part) av presten Peder Jørgensen og flere parter av andre lodds-eiere. Boet etter ham sto i 167 rdl. netto. Enken ''Barbro Jensdatter'' drev så gården noen år, inntil hennes og Nils' sønn Helge overtok. Se videre ndfr., Bruk 1.<br /> <br /> === B. ===<br /> <br /> ''Ole'' har bruket ca. 1652—68, da han døde. Hustruen het Mari og d. 1672. Visst ingen barn. Ole var lagrettemann i 1666. Etter hans død hadde først enken og deretter arvingene gården.<br /> <br /> ''Knut Hanssøn'' ca. 1690—1705. D. 1705, 65 år gl. Var fra V. Skorge. G. 1) m. Else, f. 1637, datter av Nils Mathiassøn V. Hotvedt; hun d. 1699. G.2 ) m. Tora Ellefsdtr. Sommerstad, f. 1663. 1 sønn sammen, som d. liten. Øvrige personalia, se under [[Vestre Skorge]] (bd. III, s. 604). Knut kjøpte 1699, 15 mk. smør i gården av Hans Halvorssøn Kjærås. Fra ca. 1700 hadde han sønnen Ivar som medbruker. Se videre ndfr., Bruk 2. V. Hotvedt er nå resten av 1700-tallet delt i tre, Bruk 1, Bruk 2 og Bruk 3, og vi følger de tre bruk hver for seg.<br /> <br /> === Bruk 1 ===<br /> <br /> ''Helge Nilsen'' ca. 1721—40. F. 1693, d. 1743 på Austein på Brunlanes. G.m. Kari Pedersdtr. fra Eineren på Brunlanes. Barn: 1. Nils, f. 1735, bruker på Austein. 2. Anne, f. 1737, g.m. Søren Nilsen Jåberg i Sandar. 3. Else, f. 1740, g.m. Hans Andersen Haukerød i Sandar. Enken Kari giftet seg igjen m. Henrik Ingebretsen Haukerød. Helge, som noen år hadde drevet Hotvedt sammen med moren Barbro Jensdtr., bygslet dessuten fra 1721 halve Bergan av sogneprest Michael Crøger og ble ca. 1735 selveier på sin egen part. I 1740 makeskiftet han jord med sin halvbror Nils Hansen Vike, som eide Austein, slik at Helge fikk Austein og flyttet dit, og Nils fikk V. Hotvedt.<br /> <br /> ''Nils Hansen'' 1740—56. F. 1701 på V. Hotvedt, d. 1756 («forblødde av knivsår»). Hadde tidligere bodd på Døvle i Arnadal og på [[Vike]] (se d.g.,med personalia ang. 1. ekteskap). G. 2. gang 1739 m. Berte Kristensdtr. N. Teigen i Slagen, f. 1717, d. 1788 på Lille Stang i Slagen. Nils og Berte fikk 8 barn sammen, hvorav 4 døde små; de øvrige var (i tillegg til de 4 som levde opp av 1. ekteskap): 5. Mari, f. 1740, g. 1782 m. Lars Kristensen S. Rørås i Slagen. 6. Idde, f. 1748. 7. Abraham, f. 1751. 8. Kristen, f. 1755 på Teigen, ble bruker på Lille Stang. Nils eide også part i [[Sommerstad]] (s. d.) og i [[Halum]] (s. d.). Fra 1740 bygslet han halve Bergan av sogneprest Crøger. Året etter fikk han sagbevilling på 720 bord årlig skur på V. Hotvedt-saga. Enken Berte, som i 1759 giftet seg igjen m. Alf Pedersen Lille Stang, lot i 1758 V. Hotvedt-bruket selge ved auksjon for 505 rdl. til sønn av 1. ekteskap<br /> <br /> ''Jakob Nilsen'' 1758—96. F. 1731 på Vike, d. 1796. Lånte i forbindelse med kjøpet 400 rdl. av fyrforvalter Jørgen Michelsen, Narverød. G. 1) 1760 m. Kristine Gulbrandsdtr. Honerød, d. 1784, 51 år gl. 8 barn sammen, hvorav 5 vokste opp: 1. Idde, f. 1761, g. 1793 m. lensmann Erik Helliksen [[Berg]] (se d.g.). 2. Nils, f. 1763, se ndfr. 3. Anne, f. 1767, g. 1791 m. Ole Olsen [[85 Berg|Berg]] i Høyjord (se d.g.). 4. Abraham, f. 1771, se ndfr. 5. Isak, f. 1777, kom til [[Løverød]] (se d.g.). G. 2) 1784 m. Maren Katrine Olsdtr. Gåserød, f. 1752, d. 1789. 2 barn sammen, hvorav 1 vokste opp: 6. Kristine, f. 1785. G. 3) 1789 m. Anne Andersdtr. N. Haugan, f. 1762, d. 1811. 2 barn sammen: 7. Maren Katrine, f. 1791. 8. Anne Elisabet, f. 1793, ektet 1. gang 1841 em. Augustinus Johannessen Valmestadrød (d. 1846), 2. gang 1847 em. Anders Mathiassen Ende i Fon, f. 1792. — Jakob Nilsens enke Anne Andersdtr. giftet seg igjen 1798 m. Ole Isaksen V. Hotvedt (se ndfr., Bruk 2 c).<br /> <br /> Jakob Nilsen solgte i 1796 gården for 600 rdl. til de to yngste sønner, ''Abraham Jakobsen'' og ''Isak Jakobsen''. Eldste sønn ''Nils Jakobsen'', som var odelsberettiget, protesterte mot salget og forlangte å få innløse gården. Isak gikk for sin halvdels vedkommende med på dette og solgte 1799 sin part til Nils, mens Abraham nektet å selge sin halvpart. Det kom til rettssak, som gikk både til oberbirkeretten og helt til høyesterett, som i 1801 fastslo at Abraham måtte fravike sin part, som Nils så fikk skjøte på i 1803. Abraham kjøpte gård på [[Torp]] (se d.g., Bruk 1 a).<br /> <br /> ''Nils Jakobsen'' 1799—1838. F. 1763, d. 1838, g. 1) 1823 m. Anne Johannesdtr. Haugberg, f. 1796, d. 1825; ektesk. barnløst. G. 2) m. Johanne Marie Pedersdtr., f. 1797 i Sandar, d. 1880. Barn: 1. Karen Anne, f. 1828, g. 1) 1854 m. Abraham Andersen [[Gulli]] (se d.g., bnr. 2), g. 2) 1875 m. Ole Kristian Olsen Briskemyr (Trolldalen); personalia, se [[Gulli]], bnr. 2. 2. Jakob, f. 1829, se ndfr., bnr. 8. 3. Anne Marie, f. 1832, g. 1859 m. John Klemetsen, Vinnelrød, f. 1835 på M. Jerpekjønn i Ramnes; kom til Øvre Løke i Stokke. Dessuten hadde Nils en sønn utenfor ekteskap, Gulbrand Nilsen, f. 1802, som han i 1825 lyste i kull og kjønn, se ndfr. I 1797 lånte Nils 595 rdl. av grev Wedel Jarlsberg. Nils kjøpte i 1800 naboene Anders Fransens og Nils Mathiassens anparter i gårdens sag for 20 rdl. I 1802 bortbygslet han pl. Dammen til Even Tollefsen (se under Husmenn). I 1823 overdro Nils for 50 spd. pastor Klem i Stokke rett til for hans mulig etterlevende enke, sålenge hun måtte bebo enkesetet Gjennestad, å utsøke brenneved i Nils' skog, «på det sted i skogen hun finner for godt, og så meget hun behøver», dog ikke trær som måtte være skikket til «verdigere bruk», så som skipsbygningstømmer osv. Ved skiftet etter Nils sto boet i den betydelige sum 1503 spd. netto. Gården ble utlagt sønnen Gulbrand Nilsen. Se videre bnr. 1.<br /> <br /> === Bruk 2 ===<br /> <br /> ''Ivar Knutsen'' ca. 1700—47. F. 1673, d. 1750. G. 1) m. enken Berte Sørensdtr. fra N. Løkje i Skjee, d. 1712, 44 år gl. I sitt tidligere ekteskap hadde Berte sønnen Søren Larsen, f. ca. 1695, og datteren Live Larsdtr., f. ca. 1697. Ivar hadde med Berte sønnen 1. Jakob, f. 1701, se ndfr. G. 2) m. Randi Torbjørnsdtr. Sti, f. 1690, d. 1756. Barn: 2. Knut, f. 1714, d. tidlig. 3. Berte, f. ca. 1716, g. 1) m. Nils Olsen, se ndfr., 2) m. Lars Kristensen, se ndfr. 4. Rønnaug, f. 1718, g. 1746 m. Sivert Olsen [[Østre Nøklegård]] (se d.g.). 5. Else, f. 1722, g. 1) 1745 m. Hans Iversen Ø. Holand (d. 1747), 2) 1748 m. Peder Pedersen [[Øvre Holand]] (se d.g.). 6. Randi, f. 1726. Sammen med andre loddseiere solgte Ivar i 1718 1 bpd. 6 mk. smør i V. Hotvedt til Anders Kristensen Askjem; se videre Bruk 3. Fra 1720 bygslet Ivar prestebordets halvpart i underbruket Bergan. Ivars eldste sønn<br /> <br /> ''Jakob Iversen'', f. 1701, d. 1742, synes å ha vært farens medbruker fra ca. 1723 til sin død. Jakob ektet 1731 Kjersti Guttormsdtr. Omdal i Skjee; ektesk. visst barnløst. Kjersti giftet seg igjen m. Tor Gulbrandsen [[Våle]] i Andebu (se d.g.). I 1747 solgte Ivar Knutsen og Tor Våle sine parter i V. Hotvedt til Ivars svigersønn<br /> <br /> ''Nils Olsen'' 1747—48. F. 1716 på Ådne, d. 1748, g.m. Berte Iversdtr. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Kirsti, f. 1744, g. 1763 m. Henrik Iversen Bjørndal; de kom til Bettum i Skjee, deretter til Tveiten i Sem. 2. Else, f. 1746. Ved skiftet etter Nils var boet fallitt. Enken Berte giftet seg igjen 1749 m.<br /> <br /> ''Lars Kristensen'' 1749—59. F. ca. 1723, muligens fra Sandar, d. 1759. Lars og Berte hadde ingen barn sammen. Lars lånte 1757 80 rdl. av kjøpm. Hans Kristensen i Sandefjord og kjøpte s.å. av sistnevnte m.fl. 18 mk. smør i V. Hotvedt; ble derved eiende 1 ½ bpd. smør i gården med underbruk. Etter Lars' død fikk enken Berte en hård og langvarig sykdom (d. 1763); boet etter henne sto i netto 182 rdl. Gården ble i 1761 for 505 rdl. solgt ved auksjon til<br /> <br /> ''Jesper Larsen'' 1761—87. F. 1719 på Ø. Gallis, d. 1787. Kom hit fra N. Horntvedt i Skjee. G.m. Kari Hansdtr. (enke etter Anders Jakobsen, se Bruk 3), d. 1783, 57 år gl. Jesper solgte i 1773 halve bruket for 700 rdl. til Mathias Hansen, som senere også ervervet resten.<br /> <br /> ''Mathias Hansen'' 1773—ca. 1796. Mathias flyttet herfra til V. Haugan og deretter til Fuske i Arnadal. G.m. Marte Halvorsdtr. N. Løkje i Skjee, f. 1748. Barn f. på Hotvedt: 1. Lars, f. 1779. 2. Hans (tvilling), f. 1781, overtok etter faren på Fuske. 3. Randi, f. 1781. 4. Halvor, f. 1785. Mathias solgte ca. 1793 det halve til ''Nils Justsen'', av Hvitstein-slekt (jfr. bd. III, s. 720), f. 1772 på Bettum i Skjee. Nils flyttet herfra til Pisserød og deretter til [[Ljøsterød]] (se d.g., hvor personalia finnes). Mathias og Nils solgte ca. 1796 hver sin halvdal til ''Isak Andersen''. Denne skilte i 1797 ut ''Romperønningen'', som han s.å. solgte til ovennevnte Hans Mathiassen. Denne solgte i 1803 parten videre til broren Lars Mathiassen på V. Haugan, som Romperønningen senere inngikk i. Isak solgte i 1798 og 99 resten av sin eiendom til tre; se Bruk 2 a, 2 b og 2 c.<br /> <br /> ==== BRUK 2 a. ====<br /> <br /> ''Søren Kristensen'' 1798—1802. G.m. Grete Isaksdtr.; de fikk her 1798 datteren Margrete, som ble g.m. Mathias Kristoffersen S. Strand i Sandar. Søren kjøpte parten for 540 rdl. og solgte igjen 1802 for 520 rdl. til<br /> <br /> ''Anders Pedersen'' 1802—40. F. 1769 på S. Holt, d. 1840, g. 1800 m. Anne Larsdtr. 0. Gjermundrød, f. 1776, d. 1845. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Ingeborg Marie, f. 1803, d. 1819. 2. Kari, f. 1805, g. 1) 1830 m. em. Andreas Kristoffer Prebensen Orrevål i Vivestad, g. 2) 1844 m. em. Paul Olsen, Rove i Fon. 3. Anne Elisabet, f. 1808, g. 1841 m. em. Hans Iversen Hvitstein, f. 1788 i Kvernene (Mønnerød); personalia, se [[Hvitstein]], bnr. 16. 4. Peder, f. 1811, se ndfr. 5. Karen Dorthea, f. 1814, g. 1846 m. Erik Gulliksen ''Vestre Haugan'' (se d.g.). Anders kjøpte i 1804 også Bruk 2 b (s. d.). I 1833 skilte han ut og solgte jordstykket ''Løkkeåsen'' for 50 spd. til Kristen Olsen Halum; denne part har siden fulgt [[Halum]] (se d.g., bnr. 2). I 1837 overdro Anders halvparten av sin eiendom for 300 spd. til sønnen ''Peder Andersen'', som ved skiftet etter faren i 1840 for 400 spd. fikk utlagt også den annen halvdel. Se videre bnr. 9 (= Bruk 2 a + 2 b).<br /> <br /> ==== BRUK 2 b. ====<br /> <br /> ''Nils Mathiassen'' 1799—1804. G.m. Idde Nilsdtr. 2. barn f. her: 1. Hans, f. 1801. 2. Anne, f. 1803. Nils solgte bruket igjen i 1804 for 490 rdl. til ''Anders Pedersen'', se Bruk 2 a, som Bruk 2 b gikk sammen med til bnr. 9 (s. d.).<br /> <br /> ==== BRUK 2 c. ====<br /> <br /> ''Ole Isaksen'' 1799—1802. G. 1798 m. Anne Andersdtr. (enke etter Jakob Nilsen, se Bruk 1), d. 1811. Ekteparet ble skilt 1801. Ole står i folketell. 1801 oppført som «husmann m. jord» (i pl. Åsen u. V. Hotvedt); kom senere til [[Solberg|Pisserød-eie]] (s. d.). Ole solgte Hotvedt-gården i 1802 for 980 rdl. til<br /> <br /> ''Ole Larsen'' 1802—19. F. 1766 på N. Løkje i Skjee, d. 1819. G. 1) m. Kari Isaksdtr. Kriken på Veierland, d. 1809, 34 år gl. 4 barn: 1. Lars, f. ca. 1797, d. 1819. 2. Sibille, f. ca. 1800, g. 1823 m. Jakob Hansen Løkje. 3. Else, f. 1802, d. 1819. 4. Gunhild Marie, f. 1805, g. 1830 m. Gullik Hansen Årholt i Arnadal, f. 1800. G. 2) 1809 m. Mari Helgesdtr. V. Hasås, f. 1779, d. 1859. 5 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 5. Kristen, f. 1811, se ndfr., bnr. 10. 6. Helge, f. 1814, se ndfr., bnr. 10. 7. Mathias, f. 1817, kom til N. Bakke i Ramnes. Skiftet etter Ole viste en netto på 759 rdl. Enken Mari giftet seg igjen 1820 m.<br /> <br /> ''Erik Hansen'' 1820—32. F. 1793 på Ø. Hotvedt, d. 1832. Ingen barn sammen. Etter Eriks død drev enken ''Mari Helgesdatter'' gården til 1846, da hun overdro den til eldste sønn av 1. ekteskap, Kristen Olsen; se videre bnr. 10.<br /> <br /> === Bruk 3 ===<br /> <br /> Utskilt i 1718 fra Bruk 2 (s. d.).<br /> <br /> ''Anders Kristensen'' 1718—38. F. 1663 på Askjem, d. 1740. Drev tidligere et bruk på [[Askjem]] (se d.g., Bruk 2, hvor øvrige personalia finnes). Etter hustruen Randi Hansdatters død i 1737 erklærte enkemannen ved skiftet at han p.g.a. sin høye alder og skrøpelighet (var blitt blind) hadde avstått gårdens bruk til eldste sønn Jakob, som fikk skjøte 1739 av de øvrige arvinger.<br /> <br /> ''Jakob Andersen'' 1739—52. F. 1689, d. 1758 på Skarsholt. I 1741 kjøpte han halve Skarsholt av sin svoger og flyttet dit, men beholdt Hotvedt-bruket og også halve N. Horntvedt, som han hadde kjøpt alt i 1715. Øvrige personalia, se under [[Skarsholt]]. Sønnen<br /> <br /> ''Kristen Jakobsen'' (d. 1745, 27 år gl.) som bodde her til sin død, har antagelig drevet gården for Jakob. G.m. Live Kristensdtr. 2 døtre, den ene døde liten, den annen Randi, f. 1744, vet vi ikke mere om. Enken Live giftet seg igjen 1748 m. Anders Kristensen Øde-Hotvedt. Jakob Andersen solgte gården i 1753 for 140 rdl. til sønn<br /> <br /> ''Anders Jakobsen'' 1753—56. D. 1756, 34 år gl. G.m. Kari Hansdtr. fra S. Slettingdalen. Ingen barn. Ved skiftet etter Anders, som viste en netto på 388 rdl., ble gården taksert til 300 rdl. Enken Kari giftet seg snart igjen m. Jesper Larsen på Bruk 2 (s. d.). Jesper solgte 1760 hennes arv etter Anders Jakobsen, 15 mk. smør, til Anders Nilsen [[Østre Hasås]] (se d.g.), som var g.m. Anders Jakobsens søster Idde. Denne part, sammen med Iddes arvelodd og lodder i V. Hotvedt innløst fra hennes søsken, ialt 1 bpd. 6 mk. smør, solgte så Anders Hasås i 1761 for 350 rdl. til<br /> <br /> ''Frans Andersen'' 1761—84. F. 1708 på Skarsholt, d. 1790 på Hotvedt. Hadde tidligere hatt gård på [[Hvitstein]] (se bd. III, s. 721, hvor personalia er inntatt). I anl. kjøpet lånte Frans 223 rdl. av «Øvrigheden i Larvik». Frans giftet seg 1761 3. gang m. Ales (Allis) Larsdtr. Toverød i Skjee, d. 1786, 54 1/2 år gl. Fra før hadde han barna: 1. Anders, f. 1745, se ndfr. 2. Abraham, f. 1756, kom til Gjerla i Skjee. Med Allis fikk han følgende 4 barn: 3. Helvig, f. 1762, d. 1780. 4. Sibille, f. 1764, g.m. Anders Nilsen Anholt i Skjee. 5. Henrik, f. 1766, se ndfr., bnr. 19. 6. Lars, f. 1768, se ndfr., bnr. 18. Frans solgte i 1780 halve gården til eldste sønn Anders. I 1784 solgte han resten til samme og tok opphold.<br /> <br /> ''Anders Fransen'' 1780—1809. F. 1745, d. 1809, ug. Drev meget med gårdhandel. Hans arvinger solgte i 1809 den ene halvpart til bror Lars Fransen og den annen til bror Henrik Fransen; hver halvpart utgjorde ⅛ av V. Hotvedt og 1/6 i Hanedalsaga. Se videre henholdsvis bnr. 18 og bnr. 19.<br /> <br /> == Bruksnumre ==<br /> === Bruksnr. 1, Storemyr (skyld mark 2,28)===<br /> <br /> Ved skiftet etter Nils Jakobsen (se Bruk 1) i 1839 utlagt sønnen<br /> <br /> ''Gulbrand Nilsen'' 1839—75. F. 1802, d. 1875, ug. Var medlem av Andebu Sparebanks forstanderskap 1863—66. Brede Olsen Grorud bodde tilleie her med sin familie ca. 1867—77, hadde deretter gård på Grorud i Ramnes. Gården ble i 1880 solgt ved auksjon til<br /> <br /> ''Hans Hansen N. Haugan, Mathias Olsen Einarsrød, Erik Nilsen Høyjord'' og ''Kristoffer Hansen N. Haugan'' 1880—95. De solgte straks fra følgende parter: bnr. 2 (Askedal), bnr. 5 («Vestigården»), bnr. 6 (Dammen), bnr. 7 (innmark i Storemyr) og bnr. 8 («Vestistua»); se disse nr. Selgerne beholdt Storemyrskogen («Storskogen»), som senere utgjør bnr. 1. Bnr. 1 utgjør Storemyrskogen på ca. 700 mål.<br /> I 1882 ble også utskilt bnr. 12 (s. d.). Ovennevnte eiere solgte i 1895 bnr. 1 for kr. 2000 til ''Martin A. Rød'', som i 1898 for kr. 1000 solgte videre til ''Anton Andersen Ødegården'' ([[Ødegården]],Fjellengen); personalia, se bnr. 7. Anton avhendet året etter bnr. 1 og 7 for tils. kr. 1500 til ''Anton Mathiassen Gallis'' (personalia, se bd. III, s. 422), som ved skjøte tgl. 1906 solgte videre for kr. 2000 til ''Anders Gjerstad'' (personalia, se bd. III, s. 778). Også <br /> [[Fil:233.001.001.jpg|mini|Storemyr, Vestre Hotvedt bnr. 1, 7]]<br /> <br /> ''Anders Skorge'', som bygde uthus her, var eier en kort tid. Eiend. ble i 1911 for kr. 12 000 solgt til ''Joh. Ovestad'',''A. A. Blegeberg'' og ''O. Tomte'', som i 1917 avhendet bnr. 1 og 7 for kr. 15 000 til ''Karsten Grønn'', som s.å. for samme pris solgte videre til konsul ''Lars Christensen'', Tønsberg. Denne solgte i 1921 for kr. 30 000 til overlege ''Nikolai Paus'', Tønsberg, som i 1956 for kr. 50 600 overdro bnr. 1, 7 og 23 til datter ''Inger-Helvig Rogstad'', Oslo. Denne solgte igjen i 1974 til sønn og datter<br /> <br /> ''Trond Rogstad'' og ''Sofie Paus Rogstad'' 1974-97. Gårdstunet ble fradelt i 1997 med bnr. 49 (s.d.). Skogen ble solgt til ''Hanne Vegger Brynjulfsen'' og ''Jan Brynjulfsen'' og slått sammen med bnr. 19 (nytt nr.)<br /> <br /> === Bruksnr. 2, Askedal (skyld 10 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og i 1882 solgt til ''Andreas Kristoffersen'' (personalia, se bnr. 4). Solgt i 1902 til ''Preben Hansen'' (personalia, se bnr. 19). Parten ble i 1911 innføyd i bnr. 19 (nytt nr.), s. d.<br /> <br /> === Bruksnr. 3, Askedal (skyld 17 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1879. Som bnr. 2. I 1911 innføyd i bnr. 19 (nytt nr.), s. d.<br /> <br /> === Bruksnr. 4, Askedal (skyld 60 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 19 i 1846 og av Anders Kristoffersen d.y. for 160 spd. solgt til ''Nils Simensen [[Furuholmen og Nesengen|Nesengen]]'' (se d.g., hvor personalia finnes), som ca. 1850 solgte videre til<br /> <br /> ''Andreas Kristoffersen'' ca. 1850—1902. F. 1823 i Møylandhagen, d. 1917, 94 år gl. G. 1845 m. Inger Sofie Jakobsdtr., f. 1821 på Hotvedt, d. 1899. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1848, se ndfr., bnr. 14 (Askedal). 2. Nils, f. 1850, skomaker, g. 1873 m. Helene Marie Eriksdtr. Ø. Hotvedt, f. 1842. 3. Karen Johanne, f. 1852. 4. Edvard, f. 1854, se ndfr., bnr. 5. 5. Ole, f. 1856, sjømann, d. 1881, ug. 6. Andrine Lovise, f. 1858, se ndfr., bnr. 25 (Støvsrød). 7. Anton, f. 1860, d. 1869. 8. Johan, f. 1862. 9. Ingvald, f. 1867, kom til Gallis-Lia (se bd. III, s. 424). Andreas Kristoffersen solgte i 1902 bnr. 2, 3 og 4 til ''Preben Hansen'', eieren av bnr. 19 m.fl. Bnr. 4 ble i 1911, sammen med Preben Hansens øvrige parter, innføyd i bnr. 19, nytt nr. (s. d., hvor personalia finnes).<br /> <br /> Bnr. 4 hadde i 1865 23 mål jord. De holdt 1 ku og 1 ungfe og sådde ¼ t bygg, 1 ½ t havre og 2 t poteter og hadde skog til halvt vedbrenne. I 1875 hadde de 2 kuer, 1 ungfe og 2 sauer.<br /> <br /> === '''Bruksnr. 5, Vestigården''' (skyld mark 3,80)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt ved skjøte av 1883 til<br /> <br /> ''Edvard Andreassen'' 1883—1905. F. 1854, sjøm. og gbr., d. 1905, g. 1876 m. Berte Sofie Hansdtr., f. 1853 på Hotvedt, d. 1930. Barn: 1. Gulbrand, f. 1878, arb. på Framnæs, g.m. Anna Elgesem fra Sandar; bosatt Sandefjord. 2. Severin Anton, f. 1879, d. 1949, maskinsnekker, g.m. Magda Jørgensen fra Sandefjord, f. 1884, d. 1967; bosatt i Sem. 3. Othilde Anette, f. 1883, g. 1916 m. Lars Johansen, se bnr. 20. Etter Edvards død satt enken ''Berte Sofie Hotvedt'' med gården til 1919, da hun for kr. 21 500 + husvær m.v. solgte til brødrene Ludvig og Albert Hotvedt. Sistnevnte overtok i 1926 for kr. 7750 også den annen halvpart og ble eneeier.<br /> <br /> ''Albert Hotvedt'' 1919—61. F. 1898 på [[Østre Hotvedt]] (se d.g., bnr. 1), hvalf. og gbr., d. 1986, g. 1918 m. Dagny Elfrida Jørgensen, f. 1895 i Kristiania, d. 1986. 7 barn: 1. Jørgen, f. 1918, sjømann, d. 1946; ug. 2. Synnøve, f. 1920, g.m. drosjeeier Einar Hansen fra Hvitstein, f. 1920, d. 1972; bosatt Elgesem, Sandefjord. 3. Kristian, f. 1922, se ndfr., bnr. 41. 4. Erling, f. 1925, se ndfr. 5. Ragnar, f. 1927, murmester, g. 1948 m. Ingebjørg Rismyhr, f. 1930 i Kodal; bopel Bergtun. 6. Arne, f. 1929, byggmester, ug.; bopel Furulund, Døvle. 7. Oddvar, f. 1932, murer, g.m. Tordis Bjørndal, f. 1929; bopel Soltun (Skjelland). I 1948 ble utskilt bnr. 41 (s. d.). Albert Hotvedt har vært medlem av bygdeboknemnda siden 1962. Han kjøpte tomt på Døvle i 1961 og bygde hus der; s.å. overdro han gården til sønn<br /> [[Fil:233.005.001.jpg|mini|venstre|150px|Erling Hotvedt med et gammelt drivhjul fra saga på Vestre Hotvedt. Foto: År 2002. Solveig Skjelland.]]<br /> ''Erling Hotvedt'' 1961—. F. 1925, d. 2013, g. 1948 m. Astrid Trollsås, f. 1923, d. 1997. Barn: 1. Vidar, f. 1949, verkstedarb., g.m. Kirsten Berg, Holt, f. 1952; bosatt Ø. Hotvedt, bnr. 1, som han eier sammen med faren. 2. Jorunn, f. 1950, g.m. mekaniker Arvid Konradsen fra Vallø, f. 1950; (deres barn: Lotte, f. 1977, Gøran, f. 1982); bosatt Eik. 3. Aud Elisabeth, f. 1956..[[Fil:033.005.000.jpg|mini|200px|Vestigården, Vestre Hotvedt gnr. 33/5. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015.]] Erling Hotvedt kjøpte i 1978 også bnr. 8 (nytt nr.), s. d. Ved skifteoppgjør i 2016 overdratt til sønnen<br /> <br /> ''Vidar Hotvedt'' 2016-18. Personalia se [[Østre Hotvedt]], bnr. 1. Sønnen, Jan Vidar med familie, bor her fra 2016 og overtar gården i 2018.<br /> <br /> Bnr. 5 har 50 mål jord og ca. 150 mål skog, beliggende vest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage. Grasfrø avles på gården.<br /> <br /> '''Bebyggelse:''' Framhus bygd 1923, uthus ca. 1900, bryggerhus med ved- og vognskjul 1930, smie. Nytt vannanlegg 1950, med el. pumpe. Har hatt hestevandring; el. motor siden 1930. Hatt treske- og rensemaskin. På gården står en gl. ask, plantet av Kristiane Grorud ca. 1870.<br /> <br /> '''Marknavn:''' I innmarken: Danmærk, Roæ, Setoæ, Søndre Løkkæ, Dyrehagæn; i utmarken: Åsen (med gl. tomt), Furruåsen, Støvseredælen, Svinehauen (har felles drivsel med «Nordistua»).<br /> <br /> '''Antikviteter:''' Gl. høgsetestavle, nå i Hynnestua på Vestfold Fylkesmuseum.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 3 ungdyr, 1 gris, 25 høns.<br /> <br /> '''Avling:''' 15—20 t hvete, 15—20 t havre, 30—50 t poteter.<br /> <br /> === Bruksnr. 6, Dammen (skyld 48 øre)===<br /> <br /> Tidligere husmannsplass, se ndfr. Utskilt fra bnr. 1 i 1879 og solgt til<br /> <br /> ''Hans Jakobsen'' 1879—1919. F. 1848 på Ø. Flåtten-pl., d. 1933 på Gulli, g.m. Elen Marie Olsdtr., f. 1847 På Skarsholt, d. 1888. De hadde tidligere vært husmannsfolk på Vinnelrød. 10 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Hans Edvard, f. 1866 på Skarsholt, d. 1919, g. 1882 m. Maren Andrea Andersdtr., f. 1864 på V. Hotvedt. 2. Johan, f. 1868 på Kjærås (blind), d. 1931, bodde i et hus oppe i Gullibrekka på Skjellands grunn. Johan var salmaker og vedhugger; hans h. Kristine (Stina) Gundersen (f. 1873), som også var blind, strikket, og de greide seg selv. 3. Ole, f. 1871 på Vinnelrød, se bnr. 23 (Damrønningen). 4. Andrine Karoline, f. 1874 på Vinnelrød (blind), d. 1956; g.m. Sigfred Schilling, som også var blind, og begge var ansatte på Blindes Utsalg i Oslo. 5. Anne Sofie, f. 1877 på Vinnelrød, bodde senere på [[Gulli]] (se d.g., bnr. 9). 6. Olaf, f. 1879, d. 1897 (blind). 7. Hanna Mathilde, f. 1882, d. 1970, g.m. Hans Mathias Edvardsen, Klavenes i Sandar, f. 1875, d. 1932. Kjent veverske. 8. Anton, f. 1884, d. 1960, g. 1907 m. Elen Marie Kristiansdtr., f. 1878 i Stein; kom til Ambjørnrød, senere til Hotvedt, se ndfr. I 1919 ble utskilt bnr. 35 (s. d.). S.å. flyttet Hans Jakobsen til [[Gulli]] (se d.g., bnr. 9) og tok med seg husene. Skogen og jorda solgte han for kr. 7000 til ''Johan Skjelland'', som i 1923 for kr. 5000 solgte videre til ''Anton Hansen Hotvedt'' (sønn av Hans Jakobsen). Anton og Ellen Marie hadde barna: 1. Elen Andrea, f. 1907. 2. Hanna Kristine, f. 1911, g. 1932 m. kjøpmann Erling Olaf Andersen, f. 1905 i Sandar. 3. Otilde, f. 1913. 4. Marta Alvilde, f. 1921. Anton (som flyttet til Gravdal og senere også bodde andre steder) avhendet 1923 bnr. 6 for kr. 8000 til overlege ''Nikolai Paus'', Tønsberg. Overlege Paus d. 1956, og bnr. 6 m.fl. ble året etter ved skjøte fra dødsboet solgt til ''Howard Bakken''. Følgende eiere: ''Olivia Schermer-Bergseth'' 1965—68, ''Borgen Aktiemølle'' 1968, ''Jan Christensen'' 1968—2000, deretter ''Johan Askedal''. Personalia se bnr. 14. Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.).<br /> <br /> Bnr. 6 er på ca. 20 mål jord og ca. 50 mål skog, mest barskog, men også noe ask. Det var tidligere dam på eiendommen, den demte også noe på Damrønningen, og det er nok den som er opphavet til gårdens navn. Vannet fra dammen ble brukt i Bergan-saga og Hotvedt-saga.<br /> <br /> === Bruksnr. 7, Storemyr (skyld 2 øre)===<br /> <br /> Utgjorde innmarken i Storemyr (ca. 5 mål) som ble utskilt i 1879 og for kr. 200 solgt til<br /> <br /> ''Anton Andersen'' 1879—98. F. 1854 i Råde, d. 1944 i Fjellengen, ([[Ødegården]]). G. første gang m. Elisabet Marie Abrahamsdtr. Fjellengen, f. 1847, d. 1898. 7 barn i Storemyr, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Trine Andrine, f. 1879. 2. Anders, f. 1882. 3. Inga Anette, f. 1884. 4. Karen Lovise, f. 1887. 5. Nils Johan, f. 1889. Anton flyttet 1898 til Fjellengen, hvor han snart giftet seg igjen og fikk et nytt kull barn; de øvrige personalia, se [[Ødegården]], bnr. 4. Storemyr (bnr. 1 og 7) solgte han året etter til ''Anton Mathiassen Gallis''. Bnr. 7 følger senere bnr. 1 (s. d.).<br /> <br /> Anders Skorge hadde i sin tid satt opp uthus her.<br /> <br /> ''Kristoffer Kristoffersen'' bodde i Storemyr ca. 1907—17 og arb. i skogen for eierne. Hadde tidligere vært husm. i Rolighet (se [[Torp]], Husmenn). F. 1848 på Orrevål i Vivestad, d. 1917, g. 2) 1899 m. Trine Johanne Larsdtr., f. 1870 i Svindalen, d. 1957. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kåre, f. 1901 i Slettingdalen, d. 1982 i Sandar. Vokste opp på Løkje i Skjee og hadde senere gård der; hustruen Aslaug Karoline var fra Nøtterøy, d. 1972. 2. Rikhard Ludvig, f. 1900 i Hedrum, se Fredheim ([[Døvle]], bnr. 10), hvor personalia finnes. 3. Thore Albert, f. 1903 i Slettingdalen, d. 1982; ug. 4. Herman, f. 1905, d. 1968, var i Ambjørnrød; ug. 5. Hanna Karoline, f. 1911, vokste opp på Nomme, g.m. Henry Kristiansen fra Sandefjord (d. tidlig); som enke arb. Hanna i renholdsavd. i Sandefjord kommune. 6. Berta, f. 1913, vokste opp på Hvitstein, g.m. fabrikkarb. Arthur Sørensen fra Gjerpen, f. 1917; bosatt Sandefjord.<br /> <br /> Overlege Paus, som kjøpte bnr. 1 og 7 i 1921, satte opp nytt framhus og utbedret bebyggelsen forøvrig.<br /> <br /> ====Oppdatering 2017====<br /> Se videre bruksnr. 1.<br /> <br /> '''«Lavastua».'''<br /> <br /> I Storemyrskogen i delet mot Dammen sto for en tid tilbake ei lita stue som ble kalt «Lavastua», etter ''Lava Sagbakken'', som bodde der. Stua ble flyttet til N. Gjermundrød, og Lava flyttet med. Se også under [[Nedre Gjermundrød]] og [[Øvre Skjelland]], bnr. 17.<br /> [[Fil:33_8_Jakob_Nilsen_Hotvedt.jpg|mini|150px|Jakob Nilsen Hotvedt]]<br /> <br /> === Bruksnr. 8, Vestistua (skyld mark 7,03)=== <br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1879. De utskilte deler var, av innmarken: Halumdalen, Sokka, Sagbakken, Granabakken, Berganløkka og Tysken; av utmarken: deler av Berganalmenningen, Helgedagsrønningen, Åbedal og Berganskogen, samt Bergansaga og kverna, som lå lenger vest i samme bekken. Det utskilte ble i 1880 ved off. auksjon solgt til<br /> <br /> ''Jakob Nilsen'' 1880—1906. F. 1829 på V. Hotvedt (sønn av Nils Jakobsen og halvbror av Gulbrand Nilsen, se bnr. 1), d. 1907, ug. Jakob hadde tidligere ervervet også bnr. 9, 10 og 11 (se disse nr.). De fire parters samlede matrikkelskyld var mark 12,44. Jakob reiste meget på markeder, og naboene kom ofte til ham for å høre nytt fra andre trakter. Ved auksjon 1906 ble bnr. 8, 9, 10 og 11 for kr. 16 700 solgt til Anton J. Skjelland. I 1907 ble disse fire nr. sammenføyd til ett bruk under betegnelsen bnr. 8 ''(nytt nr.),'' se ndfr.<br /> <br /> === Bruksnr. 8 (nytt nr.) (skyld mark 4,80)===<br /> <br /> ''Anton J. Skjelland'' 1906—13. Personalia, se [[Nedre Skjelland]], bnr. 1. I 1906 skilte han ut bnr. 28 (Halumdalen), 29 (Støvsrødtraet) og 30 (Nedigårdsrønningen), og i 1908 bnr. 31 (Askedalsåsen) og 32 (Semskogen); se disse nr. Anton solgte i 1913 bnr. 8 til sønn Johan, men holdt igjen bnr. 33 (Hotvedt nordre), s. d.<br /> <br /> ''Johan Skjelland'' 1913—28. F. 1890, d. 1959, g. 1913 m. Hella Amalie Johansdtr. Øde-Hotvedt, f. 1889, d. 1962. Ingen barn. Johan kjøpte i 1928 bnr. 33 av sin far, men utskilte s.å. fra bnr. 8 bnr. 36 (Granabakken, s. d.), som ble lagt inntil bnr. 33. Johan flyttet til Solstad (bnr. 37, s. d.) og solgte 1928 det resterende bnr. 8 for kr. 24 000 til ''Kåre Kristoffersen'' fra Storemyr, som i 1931 for kr. 24 500 solgte videre til ''Hans Kristian Olsen [[Østre Hotvedt]]'' (se d.g., bnr. 2). Dennes enke ''Trine Hotvedt'' solgte gården i 1945 for kr. 30000 (hvorav for løsøre kr. 10 000) + fritt hus m.v., til sønn<br /> <br /> ''Kristoffer Hotvedt'' 1945—77. F. 1898, d. 1986, ug. Gården ble i 1977 solgt til Staten v/Vestfold fylkeslandbruksstyre og i 1978 for kr. 450 000 solgt til ''Erling Hotvedt'', eieren av bnr. 5 (s. d., hvor personalia finnes). Samme år ble tunet utskilt med bnr. 45, s. d.<br /> <br /> Bnr. 8 har 117 mål innmark og ca. 250 mål skog, mest barskog og beliggende vest for gården. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage, og det vokser fremdeles humle. Grasfrø avles på gården. Høy- og kornsalg.<br /> <br /> '''Bebyggelse:''' Framhus (med bryggerhus i samme bygning) glt., restaurert 1907, uthus bygd 1874, motorsag, tidligere også kjone og smie. Vann innlagt i 1908. Slåmaskin fra ca. 1880. Jakob Nilsen brukte vannkraft fra kverna til tresking til 1907, deretter brukt bensinmotor, i 1921 el. motor. Treskeverk siden 1925. Det står ei stor gran oppi enden på «Bokemodalen» i vestre del av skogen, den er på ca. 5 m3 og tverrmål i brysthøyde er 85 cm.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Foruten de som er nevnt ovfr., (i innmarken:) Nigårdsekræ, Sommærsfjøsekræ, Peretrae, Setoæ, Smørhølmen, Kålgardsmyræ, Dammæne, østre og vestre Bærjæn, Vestre tråe, Bokemoløkkæ; (i utmarken:) Løytnantknatten, Åbedæl, Jespers rønning, Åbedælsåsæne.<br /> <br /> '''Antikviteter:''' En rosemalt kiste fra 1792 og en fra 1865, et glt. bord fra 1853. Endel sølvskjeer, hvorav den eldste fra 1746 og andre videre oppover i 1700-tallet. En salmebok med sølvbeslag fra 1792, samt to smykkeskrin av tre fra sist på 1700-tallet. Toten-klokke fra 1838 (nr. 333). To gl. glass, en gl. kaffekanne. Et skinnbrev.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 5 ungdyr, 2 griser, 20 høns.<br /> <br /> '''Avling:''' 15— 20 t hvete, 70—80 t havre, 50—70 t poteter.<br /> <br /> === Bruksnr. 9 (skyld mark 1,70)===<br /> <br /> Oppsto 1840 ved sammenslåingen av Bruk 2 a og 2 b (se ovfr.) og overtatt av<br /> <br /> ''Peder Andersen'' 1840—ca. 60. F. 1811, g. 1840 m. Elen Marie Ingebretsdtr., f. 1813 på Herre-Skjelbred, d. 1865. Barn: Andrine Lovise, f. 1840, d. 1911 i Tønsberg, ug. Peder skilte i 1841 ut bnr. 13, «Øvre Støvsrød» (s. d.) og bnr. 14 «Søndre Askedal» (s. d.), i 1851 bnr. 15 «Myra» (s. d.) og i 1858 bnr. 20, «Lille Støvsrød» (s. d.). Fikk etter hvert betydelig løsgjeld og synes å ha hatt økonomiske vanskeligheter. Ca. 1860 solgte han resten av bnr. 9 til ''Jakob Nilsen'' (personalia, se bnr. 8). Bruket inngikk senere i bnr. 8 (nytt nr.), s. d.<br /> <br /> Bnr. 9 hadde ca. 1865 32 mål jord og fødde 2 kuer og 2 sauer. De sådde ⅛ t hvete, ½ t bygg, 1 ½ t havre og satte 2 t poteter. Av skogsmaterialer kunne de årlig av gran og bok selge for 7 spd.<br /> <br /> === Bruksnr. 10, Nedigården (skyld mark 3,61)===<br /> <br /> Fortsettelse av Bruk 2 c (se ovfr.).<br /> <br /> ''Kristen Olsen'' 1846—62. F. 1811 på Hotvedt, d. 1862, ug. Hadde også bnr. 15 (s. d.). Arvingene solgte gården i 1863 til bror<br /> <br /> ''Helge Olsen'' 1863—68. F. 1814, d. 1888, g.m. Sidsel Marie Amundsdtr. fra Fjære i Hedrum, f. 1819, d. 1899. Hadde tidligere hatt gård på Horn i Fon og på S. Holt i Ramnes. Barn: 1. Ole, f. 1842 på Hotvedt, se bnr. 22 (Båhus). 2. Andrine, f. 1844 på Hotvedt, sypike, g.m. Hans Andersen Rød, f. 1851; de hadde gård på Rise. 3. Martine Regine, f. 1849 på Holt. 4. Mathias, f. 1851 på [[Holt]], se bnr. 13. 5. Nils, f. 1853, d. 1863 (druknet i en mølledam). 6. Anton, f. 1857, kom til [[Våle]] i Andebu (se d.g.). 7. Hans Rikard, f. 1860, skomaker. Bnr. 10 ble i 1868 ved auksjon solgt til ''Jakob Nilsen'' (se bnr. 8). Han rev husene og la jord og skog inntil bnr. 8. Helge Olsen kjøpte i 1872 bnr. 20, Nordre Damrønningen (s. d.). Bnr. 10 inngikk senere i bnr. 8 (nytt nr.), s. d.<br /> <br /> Bnr. 10 hadde i 1865 78 mål jord og fødde 1 hest og 2 kuer. De sådde ¼ t hvete, ½ t bygg og 3 t havre og satte 2 t poteter. Av skogsmaterialer kunne de årlig av gran og bok selge for 13 ½ spd.<br /> <br /> === Bruksnr. 11, Sæterløkka (skyld 10 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1851 fra Anders Kristoffersen d.e.'s gård (bnr. 18, s. d.) og av denne s.å. makeskiftet til ''Peder Andersen'' (se ovfr.) mot bnr. 17, «Løkkebakken» (s. d.). Peder solgte parten noen år senere til ''Jakob Nilsen'' (se bnr. 8). Bnr. 11 inngikk senere i bnr. 8 (nytt nr.), s. d.<br /> <br /> Bnr. 11 hadde i 1865 2 mål jord og ingen skog, fødde 1 sau, avlet 2 skpd. høy.<br /> <br /> === Bruksnr. 12, Nordre Askedal (skyld 17 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 1 i 1882 og solgt til ''Johan Hansen'' (personalia, se bnr. 15). Senere kjøpt av sønn ''Ivar Johansen'' (se bnr. 14), som igjen i 1944 solgte til sønn ''Harald Askedal'' (se bnr. 14). Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.).<br /> <br /> N. Askedal var regnet å være 30—35 mål innmark og ca. 60 mål skog.<br /> <br /> ==='''Bruksnr. 12, Askedal''' (nytt nr.)===<br /> <br /> Består av Vestre Hotvedt, gnr. 33, bnr. 6, 12, 13, 14, 15, 20, 23, 25, 26, 27, 31, 32, 34, 35, 40, [[Østre Hotvedt]], gnr. 32, bnr. 4, 8 og [[Halum]], gnr. 36, bnr. 4. Disse bruksnummer er slettet inntil år 2017.<br /> <br /> Fortsettelse fra bruksnr. 14:<br /> [[Fil:033.012.001.jpg|mini|200px|Askedal, Vestre Hotvedt gnr. 233/12. Kart fra NIBIO, skog og landskap 2017.]]<br /> <br /> ''Johan Askedal'' 1978—2017. F. 1946, g.m. Else Britt Hansen, f. 1949 i Sandefjord. Barn: 1. Bente, f. 1967, se ndfr. 2. Britt, f. 1970, død 2005 i Stokke. (Britts barn: Nicolay Bommen Askedal, f. 1991, bosatt i Re. Simen Bommen Askedal, f. 1993, bosatt i Sandefjord. Andreas Adrian Askedal Follestad, f. 1999, bosatt i Oslo). Johan Askedal solgte i 2017 eiendommen til datteren<br /> <br /> ''Bente Askedal'' 2017—. F. 1967, g.m. Jørn Falch, f. 1966 i Sandefjord. Bentes barn: 1. Tommy Askedal Langeland, f. 1988 i Porsgrunn, bosatt Brevik-Porsgrunn. 2. Stian Askedal-Langeland, f. 1990 i Porsgrunn, bosatt i Damrønningen, tidl. bruksnr. 20. (Stians barn: Leander Lykseth-Langeland, f. 2011. Nora Marie Lykseth-Langeland, f. 2015.) 3. André Lensberg Askedal, f. 2001.<br /> <br /> ====Oppdatering 2017====<br /> <br /> Nytt bnr. 12 har 129,6 mål innmark, 823,3 mål skog og 17,9 mål annet areal. iflg. NIBIO i 2017.<br /> <br /> *'''Bebyggelse''': Våningshus (se tidl. bnr. 14) bygget på i 1982 og restaurert i 2017. Uthuset fra 1917 ble revet og nytt bygg satt opp i 1990/1991. Tunet på Støvsrød, bruksnr. 25, utskilt i 2016 med bnr. 50, s. d. Av de mange tidligere bosteder er det bygninger igjen på bnr. 20, Nordre Damrønningen og &quot;Larsstua&quot; på tidl. bnr. 6 som består.<br /> <br /> *'''Drift''': Sluttet med husdyr i 1970. Første traktor ble kjøpt 1964 og skurtresker på slutten av 1970-tallet. Korn- og skogsdrift.<br /> <br /> === Bruksnr. 13, Støvsrød (skyld 44 øre)===<br /> <br /> Dette jordstykke ble utskilt 1841 fra bnr. 9 og solgt s.å. til<br /> <br /> ''Guttorm Klausen'' 1841—46. Fra Bergan i Skjee, f. ca. 1811, g. 1830 m. Maren Hansdtr., f. ca. 1811. De hadde tidligere bodd i Hanedalen. 7 barn f. i Hanedalen og i Støvsrød, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Elen Andrea, f. 1832. 2. Kristian, f. 1836. 3. Hans, f. 1839. 4. Johan, f. 1843. 5. Karen Marie, f. 1846. Guttorm solgte parten i 1846 for 200 spd. til barnet ''Andrine Lovise Pedersdatter'' (dtr. av Peder Andersen, se ovfr.), som 1853 ved verge solgte til ''Peder Andersen''. Denne solgte igjen i 1857 til ''Fredrik Kristian Larsen'' (personalia, se bnr. 24), som i 1868 solgte bnr. 13 og 16 (s. d.) til ''Ole Hansen [[Østre Hotvedt]]'' (se d.g.). Denne avhendet 1882 de to parter til<br /> <br /> ''Mathias Helgesen'' 1882—98. F. 1851 på Holt i Ramnes (sønn av Helge Olsen, se bnr. 10), d. 1922, ug. Kjøpte i 1889 også N. Damrønningen (bnr. 20, s. d.) av farens dødsbo og flyttet dit. Mathias solgte i 1898 bnr. 13 og 16 for tils. kr. 1695 til ''Preben Edvard Olaussen'' (se bnr. 25, hvor personalia finnes). Bnr. 13 følger senere bnr. 25, hvortil henvises. Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.).<br /> <br /> Bnr. 13 hadde i 1865 12 mål jord og ingen skog. De fødde 1 ungfe og sådde ¼ t bygg, ¾ t havre og satte ½ poteter, fikk 5 skpd. høy.<br /> <br /> === Bruksnr. 14, Søndre Askedal (skyld 47 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 9 i 1841 og s.å. av Peder Andersen solgt til<br /> <br /> ''Nils Andersen Gulli'' 1841—67. Var fra Snekkestad i Våle; tidligere husm. på Skarsholt og på Halum. D. 1867, 71 år gl. G. 1) m. Anne Andersdtr., d. 1856, 75 år gl. Barn: 1. Ole, f. 1823, g. 1846 m. Inger Sofie Jørgensdtr. Vike, f. 1821. 2. Anne Marie, f. 1826, g.m. gbr. og urmaker Hans Jørgen Andersen Kalleberg (Mo) i Lardal. G. 2) 1858 m. Karen Olea Kristensdtr. Moen, f. 1821. 1 barn som vokste opp: 3. Anders, f. 1858, flyttet 1903 som ug. til Nøtterøy. Ved auksjonsskjøte av 1868 ble bruket solgt til<br /> <br /> ''Lars Kristensen'' 1868—72. Kom hit fra [[Gulli]] (se d.g., Husmenn, hvor flere personalia finnes). G.m. Gunhild Marie Jakobsdtr. fra Skarsholt. Barn f. på Gulli og i Askedal: 1. Martine, f. 1858. 2. Karen Johanne, f. 1865. 3. Nille Kristiane, f. 1866, g. 1889 m. Kristian Kristoffersen [[Østre Nøklegård]] (se d.g., bnr. 8). 4. Kristian, f. 1868, sjøm., g. 1891 m. Mina Sofie Nilsdtr., f. 1871 i Sandefjord. 5. Bredine, f. 1870. 6. Markus, f. 1872. 7. Andrine Jørgine, f. 1874 på Skarsholt. Lars flyttet til Skarsholt, bnr. 7 og solgte Askedal 1872 til<br /> <br /> ''Kristoffer Andreassen'' 1872—77. F. 1848 (sønn av Andreas Kristoffersen, se bnr. 4), g.m. Martine Andersdtr., f. 1850 i Kodal. Datteren Hella Sofie f. her 1875. Kristoffer solgte 1877 til ''Hans Jørgensen'', skomaker, g.m. Martine Olsdtr., tidligere husmannsfolk i Rønningen u. [[Østre Hotvedt]] (se d.g., hvor personalia finnes). De døde begge i 1895. Stesønnen ''Ole Johansen'', som var innsatt til enearving, solgte bruket i 1897 for kr. 1592 til ''Anton Mathiassen Gallis'' (om ham, se også bnr. 1 og 7 og personalia, bd. III, s. 422). Bnr. 14 ble i 1900 ved auksjon for kr. 800 solgt til lærer ''A. Ljosnæs'', som i 1904 for kr. 1200 solgte videre til<br /> <br /> ''Johan Larsen'' 1904—13. F. 1870 på Brekke, g. 1901 m. Karen Johanne (Hanna) Olsdtr. Torp-pl., f. 1877 på Bakke. Ingen barn. Johan flyttet til Tønsberg, hvor han var kjørekar i firmaet H. Henriksen i Fayesgt. Han d. 1926 i Tønsberg. Enken Hanna giftet seg igjen 1935 m. Olaus Antonsen Lerstang, f. 1857 i Ramnes; de flyttet 1936 til Løvlund på Nøtterøy. Johan hadde solgt Askedal i 1913 for kr. 1000 til<br /> [[Fil:33_14_Ivar_Elise_Askedal.jpg|mini|Ivar J. Hotvedt (Askedal), h. Elise Hotvedt, f. Vegger, og de tre barna, fra v. Sverre, Ragnvald og Harald. Ca. 1914.]]<br /> <br /> ''Ivar Johansen'' 1913—44. F. 1882 i Myra (bnr. 15, s. d.), skomaker, d. 1958, g. 1906 m. Elise Prebensdtr. Hotvedt, f. 1883 i Vegger, d. 1972. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Harald, f. 1909, se ndfr. 2. Ragnvald, f. 1911, se gnr. 32, bnr. 6. 3. Sverre, f. 1913, d. 1933, gårdsarb. Ivar kjøpte også bnr. 12 (N. Askedal), bnr. 15 (Myra), bnr. 27, bnr. 31, bnr. 34 (Askedal), bnr. 40 (Askedalsåsen) og gnr. 32, bnr. 4 (Hallrønningen); se disse nr. Ved skjøte tgl. 1944 solgte Ivar bnr. 14 og alle de nevnte eiendommer for tils. kr. 18 600 (hvorav kr. 3600 for besetning og redskaper) til sønn<br /> <br /> ''Harald Askedal'' 1944—78. F. 1909, d. 1999, g.m. Alvilde Ødegården, f. 1913, d. 2000. Barn: 1. Dagmar, f. 1933, g.m. Abraham Gjersøe, verkstedeier, f. 1923 i Stokke; bosatt Sem. 2. Solveig, f. 1935, g.m. sveiser Kaare Ødegård, f. 1933 (jfr. [[Ødegården]], bnr. 2); bosatt Åmot, Stokke. 3. Anne, f. 1942, bosatt Gøteborg. 4. Henny, f. 1944, bosatt Hotvedt. 5. Johan, f. 1946, se ndfr. Askedals eiendommer ble i 1976 sammenføyd til bnr. 12 (nytt nr.). I 1978 overtatt av sønnen<br /> <br /> ''Johan Askedal'' 1978—. F. 1946, g.m. Else Britt Hansen, f. 1949 i Sandefjord.<br /> <br /> Personalia og øvrige hendelser fortsetter på bruksnr. 12 (nytt nr.).<br /> <br /> Askedal (som omfatter de tidligere bnr. 12, 14, 15, 27, 34 og 40 samt gnr. 32, bnr. 4) har en samlet matrikkelskyld på mark 2,52. Gården har 70 mål jord og ca. 185 mål skog, mest barskog og beliggende vest for gården. Merker etter kullmile. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Flere tusen meter grøft gravd i senere tid. Ny utvei, 1200 m lang, bygd av nestforrige eier. Bebyggelse: Framhus, bygd nytt 1925 etter brann, uthus 1917, sommerfjøs, hønsehus, vedskjul, grisestall, verksted. Ny vannledning lagt 1950. Hatt hestevandring, el. motor siden 1950. Egen treske- og rensemaskin.<br /> <br /> '''Marknavn:''' Linnetrae (skal ha vært en plass her i gl. tid). Jfr. ndfr.<br /> <br /> '''Antikviteter:''' Rosemalt kiste fra 1834.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 4 ungdyr, 2 griser.<br /> <br /> '''Avling:''' ca. 15 t hvete, 20—25 t havre, ca. 100 t poteter, 60—70 t kålrot.<br /> <br /> På en av Askedal-gårdene sto det ei gammel stue, hvor den kjente ''«Linne Skræbb»'' bodde, og et av jordene i Askedal heter enda «Linnetraet». Hun hadde også kuer her. Linne kom hit fra Gjerstadrønningen. Mere om henne, se [[Gjerstad]], bnr. 1 og Kulturbindet, s. 567.<br /> <br /> === Bruksnr. 15, Myra (skyld 34 øre)===<br /> <br /> Utskilt 18 51 fra bnr. 9 og av Peder Andersen s.å. solgt til ''Kristen Olsen'' (personalia, se ovfr., bnr. 10). Etter hans død 1862 utlagt bror ''Mathias Olsen'', som 1863 solgte til bror ''Helge Olsen'' (personalia, se bnr. 10). Denne solgte s.å. videre til<br /> <br /> ''Johan Kristian Hansen'' 1863—1919. F. 1837 på Horntvedt i Skjee, d. 1932. G. 1) 1859 m. Hella Andrine Hansdtr., f. 1840 på Hotvedt, d. 1870. 4 barn: i. Hans, f. 1860, d. 1884. 2. Mathias, f. 1862, sjømann, g. 1884 m. Anna Karoline Iversdtr. Skjeggerød, f. 1862; de flyttet til Hogsrød i Arnadal. 3. Kristian, f. 1866, se ndfr., bnr. 21 (Bokemoa). 4. Martin, f. 1868, g. 1890 m. Anna Elise Andreasdtr., f. 1868 på Bjuerød. G. 2) 1874 m. Maren Olea Iversdtr., f. 1846 i Nes-Enga (se [[Nes]], Husmenn), d. 1901. 4 barn: 5. Ingvald, f. 1875, se ndfr. 6. Anna Martine, f. 1879, g. 1908 m. Johan Anton Olsen Dalen, f. 1862. 7. Ivar, f. 1882, se bnr. 14. 8. Inger Olea, f. 1885. Johan Kr. Hansen bygde nye framhus og uthus i Myra og dyrket opp en god del ny jord. Han eide også gnr. 32, bnr. 4 og gnr. 33, bnr. 12 og 27 (se disse nr.). I 1919 solgte han bnr. 15 m.fl. for kr. 5500 til sønn skomakermester ''Ingvald Hotvedt'', Larvik; ved ektepakt mellom ham og h. Pauline bestemt at bnr. 15 skulle være ''Pauline Hotvedts'' særeie. Sistnevnte solgte i 1925 videre til ''Sigurd Hotvedt'', f. 1898, d. 1938, hvalf., ug. (sønn av Preben Edvard Olaussen, Støvsrød, se bnr. 25). Ved auksjonsskjøte av 1930 ble bruket for kr. 3700 solgt til ''Ivar Johansen'' (personalia, se bnr. 14), som i 1944 solgte til sønn ''Harald Askedal'' (personalia, se bnr. 14). Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.).<br /> <br /> Bnr. 15 har ca. 30 mål innmark og ca. 100 mål skog.<br /> <br /> === Bruksnr. 16, Støvsrød (skyld 12 øre)===<br /> <br /> Utskilt 18 51 fra bnr. 9 og av Peder Andersen solgt til ''Fredrik Kristian Larsen'' (personalia, se bnr. 24). Parten følger senere bnr. 13 (s. d.). Bnr. 16 hadde i 1864, 4 mål jord og ingen skog. Fødde 1 sau.<br /> <br /> === Bruksnr. 17, Løkkebakken (skyld 24 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1851 fra bnr. 9 og s.å. av Peder Andersen makeskiftet til ''Anders Kristoffersen d.e.'' (personalia, se bnr. 18), som i 1873 solgte bnr. 17 og 18 for 650 spd. til ''Anders Kristoffersen d.y.;'' personalia, se bnr. 18, som bnr. 17 deretter følger. I 1911 ble bruket innføyd i bnr. 19 (nytt nr.), s. d.<br /> <br /> Løkkebakken hadde i 1865 8 mål jord og ingen skog. Det ble sådd ⅛ t bygg og ½ t havre, og det kunne føs ei halv ku.<br /> <br /> === Bruksnr. 18 (skyld mark 1,19)===<br /> <br /> Oppsto i 1809, da arvingene etter Anders Fransen delte Bruk 3 (s. d.) mellom Anders' brødre Lars og Henrik; Lars fikk bnr. 18 og Henrik bnr. 19.<br /> <br /> ''Lars Fransen'' 1809—33. F. 1768, d. 1837. G. 1) 1802 m. Gunhild Simensdtr. fra Rønningen u. Berg i Andebu, f. 1781, d. 1810. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Andrea, f. 1803, g. 1838 m. Gunder Evensen Bjørndalen, se bnr. 23 (Damrønningen). 2. Helvig, f. 1806, g. 1830 m. Anders Kristoffersen d.e. (se ndfr.). G. 2) 1812 m. Ingeborg Simensdtr. (søster av 1. hustru), f. 1783. 6 barn sammen, hvorav 4 vokste opp: 3. Randi, f. 1812, g.m. Helge Andersen, f. ca. 1810, kom til Kjærnes i Sem. 4. Anders, f. 1815, g.m. Marie Hansdtr. fra V. Kile i Ramnes, kom til Hasle i Fon; se også ndfr. 5. Gunhild Sofie, f. 1818, g. 1840 m. Anders Pedersen Prestbyen, f. 1807. 6. Fredrik Kristian, f. 1824, se bnr. 13, 16 og særlig 24 (hvor personalia finnes). Lars skilte i 1821 ut og solgte Damrønningen (søndre) til Nils Simensen (se bnr. 23). I 1833 solgte Lars bruket for 500 spd. og opphold til ''Peder Abrahamsen [[Svindalen]]'' (personalia, se d.g., Bruk 2), som flyttet til S. Sem i Sandar og i 1838 for 600 spd. og opphold solgte videre til ''Anders Larsen Hotvedt'' og ''Anders Kristoffersen d.e.'' Sistnevnte fikk i 1843 kjøpt også Anders Larsens halvpart.<br /> <br /> ''Anders Kristoffersen d.e.'' 1838—73. F. 1811 i Skjeggerød, d. 1900 i Stranda. G.m. Helvig Larsdtr. V. Hotvedt, f. 1806, d. 1884. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Gunhild Marie, f. 1842, g. 1863 m. Ole Gulbrandsen Gusland. 2. Lars Kristian, f. 1844, se ndfr. og bnr. 25. 3. Abraham, f. 1846, kom til [[Stålerød]] (se d.g., bnr. 2). 4. Hans, f. 1848, g. 1871 m. Maren Olava Gulbrandsdtr. Gusland, f. 1848; de kom til Hallenstvedt—Ødegården ([[Vestre Hallenstvedt]], bnr. 9), s. d. I 1847 skilte Anders ut og solgte bnr. 24 (s. d.). Ca. 1864 flyttet Anders til [[Stranda]] (se d.g.), og fra da til 1873 ble bnr. 17 og 18 forpaktet av sønn ''Lars Kristian Andersen'', som deretter kjøpte bnr. 25 (s. d., hvor personalia finnes). Ved skjøte tgl. 1873 solgte Anders bnr. 17 og 18 til ''Anders Kristoffersen d.y''.; dennes personalia, se bnr. 19, som bnr. 18 deretter følger. I 1911 ble bnr. 18 innføyd i bnr. 19 (nytt nr.), s. d.<br /> <br /> Bnr. 17 og 18 hadde i 1865 tils. 23 mål jord og skog til husbruk. De hadde 2 kuer og 1 ungfe, sådde ¼ t hvete, ⅜ t bygg og 1 ½ t havre og satte 2 t poteter.<br /> <br /> === Bruksnr. 19, Nordistua (skyld mark 2,18)===<br /> <br /> Oppsto i 1809 ved delingen av Anders Fransens eiendom (se Bruk 3).<br /> <br /> ''Henrik Fransen'' 1809—19. F. 1766, d. 1819, g. 1796 m. Anne Halvorsdtr., f. 1772 på Gjerla, d. 1838 på Anholt. De hadde tidligere bodd noen år på Vestre(?) Haugan. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Andrea, f. 1800, se ndfr. 2. Sibille, f. 1810, d. 1859, g. 1829 m. Mikkel Kristoffersen, Anholt i Skjee, f. 1806; de fikk 10 barn, hvorav fem vokste opp. Henrik solgte i 1819 det halve for 100 spd. (senere endret til 300 spd.) til svigersønnen<br /> <br /> ''Ole Andersen'' 1819—42. F. 1794 på Ø. Hotvedt, d. 1872, g. 1) 1818 m. Andrea Henriksdtr., f. 1800, d. 1821. Barn: 1. Elen Andrea, f. 1819, g.m. Anders Kristoffersen d.y., se ndfr. G. 2) 1823 m. Edel Ingebretsdtr. fra Herre-Skjelbred, f. 1801, d. 1864. 9 barn sammen, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 2. Anne Sofie, f. 1824, g. 1855 m. Fredrik Eriksen, Gjermundrød, f. ca. 1816 i Sverige. 3. Inger Olea, f. 1827, g. 1846 m. Anders Kristian Larsen S. Langved i Vivestad, f. 1811. 4. Andris, f. 1834. 5. Karen Lovise, f. 1836, g. 1872 m. em. Lars Olsen Svinsholt i Ramnes, f. 1838. 6. Ole, f. 1839, kom til Tveiten i Sem. 7. Elen Andrine, f. 1842 på Skjelbred. 8. Johan Anton, f. 1846 på Skjelbred, baker; 1873 g. m. Mina Olava Larsdatter Vermeli, f. 1850, d. 1923. Ole kjøpte i 1815 også en part i Ø. Hotvedt. I 1842 flyttet han til [[Herre-Skjelbred]], hvor han overtok hustruens arvedel (se d.g., Bruk 1 b.b.b) i gården; derfra flyttet han 1849 til en part på Nordre O i Vivestad, og til slutt kom han til N. Damrønningen (se ndfr., bnr. 20). Bnr. 19 ble i 1842 overtatt av svigersønn<br /> <br /> ''Anders Kristoffersen d.y.,'' 1842—1900. F. 1821 på Anholt i Skjee, d. 1907, g. 1) 1841 m. Elen Andrea Olsdtr., f. 1819, d. 1877. 9 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Martine Andrine, f. 1841, g. 1875 m. Karl Johan Johansen, f. 1848 i Kristiania, kom til M. Rørås i Slagen. 2. Maren Sofie, f. 1846. 3. Hella Andrine, f. 1848, g. 1878 m. Preben Hansen Vegger, se ndfr. 4. Kristoffer, f. 1851, sjøm., g. 1877 m. Edel Marie Kristensdtr. Gjelstad, f. 1852. 5. Olava, f. 1854. 6. Mathias, f. 1857, snekker, d. 1893 i Tønsberg. 7. Andrine Sofie, f. 1860. 8. Maren Andrea, f. 1864, g. 1887 m. Hans Edvard Hansen, f. 1866 på Skarsholt. G. 2) 1880 m. Helene Marie Knutsdtr. Ø. Hotvedt, f. 1847, d. 1889. 4 barn sammen: 9. Kristian, f. 1882, d. 1930, ug. 10. Elise Marie, f. 1885. 11. Elen Sofie, f. 1887. 12. Hans, f. 1889. Anders kjøpte i 1873 også bnr. 17 og 18 (se disse nr.). I 1900 solgte han bnr. 19 samt bnr. 2, 3, 4, 17 og 18 til ''Preben Hansen Vegger'' (se ndfr.), som i 1901 også kjøpte bnr. 24 (s. d.) og i 1907 bnr. 30 (s. d.). Alle disse eiendommer ble i 1911 sammenføyd til ett bruk, ''bnr. 19 (nytt nr.),'' se ndfr. Den samlede matrikkelskyld var da mark 5,23.<br /> <br /> === '''Bruksnr. 19''' (nytt nr.) (skyld mark 3,84)===<br /> [[Fil:33_19_Preben_Hella_Vegger.jpg|mini|Preben H. Vegger, Hotvedt, og h. Hella Andrine Hotvedt. Ca. 1910.]]<br /> ''Preben Hansen Vegger'' 1911—28. De enkelte deler av eiendommen (bnr. 2, 3, 4, 17, 18, 19, 24 og 30, se disse nr.) hadde Preben kjøpt i åra 1900—07. F. 1848 på Møyland (Orerønningen), d. 1928, g. 1878 m. Hella Andrine, f. 1848, d. 1928, datter av Anders Kristoffersen V. Hotvedt d.y. (se ovfr.). Deres barn, se [[Vegger]], hvor de tidligere hadde hatt gård. I 1918 ble utskilt bnr. 34 (Askedal), s. d. Arvingene solgte gården i 1929 for kr. 18 000 til datter<br /> <br /> ''Hilda Vegger'' 1929—46. F. 1888 i Vegger,d. 1985, ug. I 1932 ble utskilt bnr. 37 (Solstad), i 1940 bnr. 38 og 39 (Steinkollen I og II), i 1941 bnr. 40 (Askedalsåsen); se disse nr. Hilda Vegger, som flyttet til bnr. 38 (Steinkollen), s. d.), solgte eiendommen i 1946 til brorsønn<br /> <br /> ''Olav Vegger'' 1946—1987. F. 1916 i Vegger, d. 1996, g. 1936 m. Henny Sofie Hallenstvedt, f. 1913, d. 1996. Barn: Torbjørn, f. 1936, skogsarb., se ndfr. Olav Vegger kjøpte i 1947 også bnr. 33 og 36 (se disse nr.), med ca. 80 mål innmark og ca. 150 mål skog. Overdratt til sønn<br /> <br /> ''Torbjørn Vegger'' 1987-1997, f. 1936, d. 1993. G. 1966 m. Synnøve Støvland, f. 1946 i Hedrum; dtr. av Solveig, f. Langerud 1922, og Olaf Støvland, f. 1908. Barn: 1. Hanne, f. 1966, se ndfr. 2. Sølvi, f. 1969, g. 1) 1992 m. Steinar Olsen, f. 1963 i Andebu. Deres barn: 1. Milda Sofie, f. 1994 i Andebu. 2. Camilla Marie, f. 1996 i Andebu. Sølvi g. 2) i 2010 m. Runar Dahl, f. 1963, bosted Nøtterøy. Synnøve Vegger overdro gården i 1999 til datter og svigersønn, <br /> <br /> ''Hanne Vegger Brynjulfsen'' og ''Jan Brynjulfsen'' 1999-2015. Hanne, f. 1966, kontorsjef, g. 1987 m. Jan Brynjulfsen, f. 1962 i Andebu, vaktmester, sønn av Ragnhild, f. Holt 1939, og Bjarne Brynjulfsen, f. 1936. Barn: 1. Ola, f. 1989, se ndfr. 2. Andrea, f. 1992 i Tønsberg, bosted Stokke. Hanne og Jan overdro gården i 2015 til sønnen og flyttet til Stormyr bnr. 49 (se ndfr.)<br /> <br /> ''Ola Brynjulfsen'' 2015 -. F. 1989, servicekoordinator, samboer 2017 m. Maja Karense Henriksen, f. 1992, blomsterdekoratør, dtr. av Solfrid Therese Stordalen Henriksen, f. 1969, og Richard Larsen, f. 1969, Andebu. Barn: Torbjørn, f. 2018. Ola har sønnen Oliver, f. 2008, fra et tidligere forhold.<br /> [[Fil:033.019.000.jpg|mini|200px|Vestre Hotvedt gnr. 33/19. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015.]]<br /> Bnr. 19 (nytt nr.) har ca. 75 mål innmark og ca. 540 mål skog, barskog og lauvskog, og beliggende ca. 2 km sydvest for gården. Merker etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Nåv. eier har lagt ca. 3000 m drensgrøft. Bebyggelse: Framhus glt., restaurert av nåv. eier, som også har bygd nytt bryggerhus, sag og nytt dyngehus; uthus, hvor forr. eier satte opp nytt fjøs og stall. Vann innlagt i Preben Hansens tid. Har hatt hestevandring; el. motor anskaffet ca. 1950. Treskeverk sammen med to andre.<br /> <br /> På eiendommen, midt i skogen, har det ligget et lite bosted, ''Kupedal''; det vites ikke i dag hvor det lå. Husene er revet for lenge siden, og jorda er lagt til skogen. Fjellveggen i vestkanten skal ha dannet den ene veggen i huset. I ''Løkkeåsen'' har det ligget huser; revet for ca. 150 år siden.<br /> <br /> '''Marknavn. (I innmarken:)''' Storeng, Løkkebakken, Setoæ, Hølmen, Søndre og Nørdre Løkkæ, Skarshøltløkkæ; (i utmarken:) Rønningen, Påleløkkæ, Kupedæl, Kupedælsåsen, Svartedæl, Jammermyræ.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 5—6 kuer, 3 ungdyr, 1 gris.<br /> <br /> '''Avling:''' 15—25 t hvete, 30—50 t havre, 40—50 t poteter, 20—30 t kålrot.<br /> <br /> ====Oppdatering 2017.====<br /> <br /> Iflg. Gårdskart, Skog og landskap, består eiendommen av 162 mål jord, 1164 mål skog og 70 mål annet. Boligtomter ble utskilt i 1986 og 1997 (se bnr. 46 og 48). Kjøpte i 1997 Storemyr, bnr. 1 og 7, samt Storemyr bnr. 49 i 2013. <br /> Veien til Storemyr betydelig oppgradert i 2011/2012.<br /> <br /> *'''Bebyggelse:''' Hovedhus, bryggerhus, låve, garasje, vedskjul.<br /> *'''Drift:'''Vesentlig kornproduksjon. Jorden er forpaktet bort.<br /> <br /> === Bruksnr. 20, Nordre Damrønningen (skyld 15 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1858 fra bnr. 9 og ved skjøte tgl. 1861 av Peder Andersen solgt til<br /> <br /> ''Ole Olsen'' 1861—64. F. 1833 i pl. Askedal, bøkker, g. 1853 m. Nikoline Karine Nilsdtr. fra Borgen i Arnadal, f. 1825. 6 barn her, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Lovise, f. 1854, d. 1869. 2. Ole, f. 1856. 3. Anton, f. 1858. 4. Nils, f. 1861. 5. Johan, f. 1865. Ole flyttet til bnr. 25 (s. d.) og solgte bnr. 20 til ''Ole Andersen'' (personalia, se bnr. 19), som døde her 1872, etter s.å. å ha solgt parten til<br /> <br /> ''Helge Olsen'' 1872—88. Hadde tidligere hatt bnr. 10 (s. d., hvor personalia finnes).<br /> <br /> :::::::'''''Hønsehold og hvetedyrking — motstridende interesser.'''''<br /> <br /> :Helge Olsen var ivrig jeger og drev også fangst med stokk i de store skogene på Hotvedt, Haugberg og Hasås. I Andebu var dette lovlig, i motsetning til flere andre omliggende bygder. Helge drev så ivrig med jakten at det ble mye grin å få av kona, Sidsel. Det ble jo dårlig med vedsanking, og hun hadde ikke tørr ved til å tenne opp med i skorsteinen. Helge selv brukte granbar og fersk bjørkeved til å fyre med, det likte han, for det anget så godt i stua.<br /> <br /> :En ting som de ikke hadde lett for å bli enige om, var hønseholdet til Sidsel. På gården i Ramnes (Holt) hvor de hadde bodd før, hadde Helge dyrket litt hvete, som ikke var så alminnelig på gårdene den gang, og nå ville han prøve med det på Setoa i Damrønningen. En vår hadde hveten spirt opp og sto grønn og fin i morgensola, og Helge var ikke lite kar da han satt med morgenkaffen og så ut på den fine hvete-åkeren gjennom vinduet. Sidsel var i fjøset og melket. Der hadde hun også 5—6 høner som holdt til på en vagle i hjørnet av fjøset. Men hver morgen ville hønene ut i fri luft og smatt ut når Sidsel åpnet fjøsdøra. Helge hadde sett det flere morgener nå og blitt mer og mer harm over at de sparket og ødela hveten som sto så fint. Han hadde bedt Sidsel flere ganger å holde hønene sine inne til hveten hadde fått rotfestet seg.<br /> <br /> :Men det var lettere sagt enn gjort, for hønene satt på dyk for å slippe ut når Sidsel åpnet fjøsdøra. Og nå hadde Helge sagt klart ifra til Sidsel at hvis hun ikke greide å holde hønene vekk, skulle han selv ordne det, og det skulle skje ved halshugging. Neste morgen var hønene igjen i full virksomhet, og da kvelden kom, ble halshuggingen fullbyrdet.<br /> <br /> :Sidsel ble, som en kan tenke seg, i riktig dårlig humør, for nå gikk hun glipp av de ekstra skillingene å handle for — det var jo bare om våren og sommeren at hønene la egg før i tida.<br /> <br /> :Dagen etter tok Helge hønene i en sekk, og med den på ryggen la han i vei over skogen til Sandefjord. Der solgte han hønene i en slakterforretning, fikk seg litt kaffe og tobakk og ei halvflaske på baklomma og var riktig fornøyd, for han syntes han hadde fått god valuta for Sidsels ugangskråker av noen høner.<br /> <br /> :Men mens Helge var i Sandefjord, hadde Sidsel gått ned til ei kone på Hotvedt og klaget sin nød fordi hun hadde mistet alle hønene sine. Hun nevnte ikke at Helge hadde halshugget dem og solgt dem i Sandefjord for å slippe sparkingen i hveteåkeren, men sa at det var reven som hadde vært på ferde og tatt dem alle sammen. Nabokona syntes synd på Sidsel og tilbød henne å få ta med seg klukkhøner hun selv hadde, så skulle de dele på kyllingene de fikk senere på sommeren. Sidsel fikk med seg rugeegg og høner i en sekk og plasserte dem i fjøset. Hun passet på å slippe dem ut akkurat da hun visste at Helge satt med morgenkaffen sin. Helge hadde tatt seg en dram eller to kvelden før og var litt morgenør der han satt og så ned på den spirende hveten. Og der gikk det fortsatt høner og sparket i åkeren!<br /> <br /> :Etter hva det er fortalt, ble det Sidsel som vant denne tautrekkingen, så hun kunne holde på med hønseholdet sitt og fremdeles fikk noen ekstraskillinger å handle for, slik skikken var på gårdene og enda lenge fortsatte å være.<br /> <br /> :(Fortalt av Kolbjørn Hotvedt, Helge Olsens barnebarns barn.)<br /> <br /> Etter Helge Olsens død i 1888 ble bnr. 20 året etter av arvingene for kr. 500 og føderåd til enken Sidsel Amundsdtr., solgt til sønn ''Mathias Helgesen'' (personalia, se bnr. 13), som også kjøpte bnr. 26 (s. d.). Mathias, som var ugift, d. 1922. I 1918 solgte han bnr. 20 og 26 for tils. kr. 10 000 til ''Johan Skjelland'' (personalia, se bnr. 8, nytt nr.), som ved skjøte tgl. 1920 solgte videre til<br /> <br /> ''Lars Johansen'' 1920—26. F. 1894 på Møyland, d. 1956, g. 1916 m. Othilde Annette Edvardsdtr. V. Hotvedt, f. 1883, d. 1966. Barn: 1. Sigurd Eugen, f. 1916, en tid hvalf., forpaktet noen år N. Gjermundrød, flyttet deretter til Nøtterøy, hvor han også hadde forpaktning, d. der 1964. G. 1947 m. Oddrun Annette Bakerød, f. 1920 i Vivestad; som enke flyttet Oddrun til Sem. 2. Gudrun Lovise, f. 1918, g. 1938 m. snekker Ingvald Lensberg, f. 1906 i Sem; bodde en tid på Gravdal. Lars Johansen, som også hadde kjøpt bnr. 35 (s. d.), solgte i 1926 bnr. 20, 26 og 35 for tils. kr. 16 000 til overlege ''N. Paus'', Tønsberg. Lars J. Hotvedt kjøpte i 1931 et av brukene i [[Kleppanmoen]] (s. d.). Paus' dødsbo solgte i 1957 eiendommene for kr. 50 000 til ''Howard Bakken'', som i 1965 solgte videre til ''Olivia Schermer Bergseth''; 1968 solgt til ''Borgen Aktiemølle'', som s.å. solgte videre til ''Jan Christensen'' 1968-2000 (bnr. 20, 6, 26, 35, 43), deretter Johan Askedal. Personalia se bnr. 14.<br /> Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.).<br /> <br /> Bnr. 20 ble i mange år forpaktet av ''Henrik Wegger'' (personalia, se [[Gulli]], bnr. 4), som da bodde her.<br /> <br /> N. Damrønningen er på ca. 30 mål jord og ca. 75 mål skog, mest barskog. Overlege Paus restaurerte framhusene og bygde nye uthus i 1939, etter en brann året før.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns.<br /> <br /> Med til N. Damrønningen hørte tidligere et lite bosted som het ''«Jammeren»'', ca. 1 km sydvest for gården; ligger i dag i skogen til Olav Vegger. Det var på 3—4 mål jord, og det har visst vært både framhus og uthus der. Preben Hansen Hotvedt byttet det til seg fra Mathias Helgesen for ei løkke, litt skog og havnerett.<br /> <br /> I den nordøstre del av Damrønningen, grensende mot Støvsrød, lå det tidligere et bosted som ble kalt ''«Støvsrødhullet»''. Helge Olsen (se bnr. 10) skal ha hatt det en tid; deretter kjøpt av sønn Mathias Helgesen (se bnr. 13). Husene er forlengst revet.<br /> <br /> === Bruksnr. 21, Bokemoa (skyld 49 øre)=== <br /> <br /> Utskilt 1858 fra bnr. 9 og s.å. av Peder Andersen solgt til <br /> [[Fil:233.021.001.jpg|300px|venstre|Bokemoa]] <br /> <br /> ''Lars Larsen'' 1858—89. F. 1815 på Gulli, d. 1901 i Pisserød (Solberg), g. 1849 m. Karen Marie Jørgensdtr., f. 1813 på Vike, d. 1886. Barn: Lars Johan, f. 1852 på Møyland, g. 1882 m. Gunhild Kirstine Kristoffersdtr., f. 1838 i Pisserød; de bodde i [[Solberg|Pisserød]] (s. d.). Lars Larsen solgte bnr. 21 i 1889 for kr. 2000 til<br /> <br /> ''Kristian Johansen'' 1889—1917. F. 1866 på V. Hotvedt (Myra), tømmerm., g. 1888 m. Johanne Mathilde [[Fil:033.021.000.jpg|mini|200px|Bokemoa Vestre Hotvedt gnr. 33/21. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015.]] Torgersdtr., f. 1862 i pl. Rolighet u. Torp. Ingen barn. Solgte 1917 for kr. 3000 til Anton J. Skjelland (se bnr. 8), som året etter for kr. 6000 solgte videre til<br /> <br /> ''Søren A. Løvås'' 1918—31. F. 1900 i Lauvås u. Haugberg, styrmann, d. 1955 på Skallevold i Slagen; g.m. Ester Selvik fra Nøtterøy, ektesk. oppl. Solgte igjen 1931 for kr. 6000 til bror ''Arthur Løvås'', som i 1933 for kr. 6400 solgte bruket tilbake igjen til ''Søren A. Løvås''. Denne avhendet i 1938 Bokemoa for kr. 7000 til ''Asta Sæter'', Tønsberg, som i 1965 solgte til ''Anna og Peter Sæter'' og ''Elisabeth Sæter Andersen''. Sistnevnte som så var eneeier 1970—73, g. m. Arne Thorvald Andersen, solgte i 1973 til sønn <br /> <br /> ''Eivind Andersen'' 1973-. F. 1953, psykolog, g. 1977 m. Ellen Marie Møyland, f. 1954, pedagog. Foreldre: Marie Louise og Kåre Møyland. Bosted: Tønsberg. Barn: 1. Thorvald Andersen, f. 1981, g. 2012 m. Tru Andersen, f. 1976. (barn: Mia Andersen, f. 2017). 2. Hilde Marie Andersen, f. 1985, samboer m. Awet Abraham, f. 1981. (barn: Ella Marie Abraham, f. 2017). Huset er renovert i 2010. I 2017 bygges det på soverom og nytt bad. Fritidseiendom.<br /> <br /> Bnr. 21 har etter opprinnelig bygdebok 20 mål jord og 25 mål skog, barskog og lauvskog, og beliggende vest for husene. Hage med frukttrær og bærbusker. Ny utvei bygd i 1930. Våningshus og uthus gl., bryggerhus.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950)''': 2 kuer, 2 griser, 2 sauer, 20 høns.<br /> <br /> === '''Bruksnr. 22''', Båhus (skyld 40 øre)===<br /> <br /> Utskilt fra bnr. 10 (s. d.) i 1864 og s.å. av Helge Olsen solgt til sønn<br /> <br /> ''Ole Helgesen'' 1864—1911. F. 1842 på Hotvedt, d. 1911, g. 1864 m. Gunhild Andrea Sørensdtr., f. 1836 på Kjærås, d. 1925 på Åsgård. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Hans Kristian, f. 1865, senere poståpner, se [[Andebu prestegård|Åsgård]] (gnr. 16, bnr. 11). 2. Gina Mathilde, f. 1868, sypike, g.m. Anton Nilsen, se ndfr. 3. Nilla Susanne, f. 1872, g.m. Anton Paulsen, f. 1869 på Ø. Hotvedt; de kom til [[Furuholmen og Nesengen|Nesengen]] (s. d.). 4. Karen Andrine, f. 1876, d. 1955, ug.; var husholderske på Åsgård i mange år. 5. Oluf Anton, f. 1879, flyttet til Aulerød i Sem og Rakkås i Slagen, utvandret så til Amerika og ble farmer i Canada, hvor han d. i 1970 i Ottawa; var g.m. Hildur Nordhus fra Bergen. Ole Helgesens enke og arvinger solgte bnr. 22 i 1915 for kr. 3900 til svigersønn<br /> <br /> ''Anton Nilsen'' 1915—36. F. 1864 på Askjem, d. 1945 på Borgen, g. 1914 m. Gina Mathilde Olsdtr., f. 1868, d. 1939. Ingen barn. Anton solgte bruket i 1936 for kr. 8600 til<br /> <br /> ''Anders Thorvaldsen'' 1936—53. Kom hit fra Bångunnerød. F. 1898 i Våle, hvalf., d. 1967, g. 1929 m. Sigrid Nordby, f. 1905 i Lardal, d. 1977. Barn: 1. Solveig, f. 1930, bosatt Kongsberg; var g.m. Erik Brofoss fra Lardal, ektesk. oppl. 2. Astrid, f. 1932, se ndfr. 3. Arne, f. 1935, sjøm., ug., bosatt Tønsberg. 4. Margit, f. 1947, g.m. Arne Sandbekk, f. 1929; de bor på Brettum (V. Skorge), som Anders Thorvaldsen kjøpte i 1956.<br /> <br /> Båhus solgte han i 1953 for kr. 14 000 til svigersønn.<br /> <br /> ''Kjell Skjeggerød'' 1953—58. F. 1926, maskinholder, d. 1974, g.m. Astrid Thorvaldsen, Båhus, f. 1932, d. 1989; bosatt Granheim (Skjeggerød). Solgte igjen 1958 for kr. 19 000 til<br /> <br /> ''Alf Moen'' 1958—79. F. 1910 i Kleppanmoen, d. 1979, verkstedarb., tidligere hvalf., deretter forpakter i Vivestad i 15 år. G.m. Aslaug Othilde Hallenstvedt, f. 1916, d. 1982. 2 barn: 1. Anne Marie, f. 1940, bankkasserer i Andebu Sparebank, g.m. lagersjef Karsten Skjelbred, f. 1934; bopel [[Østre Høyjord]], bnr. 40 (s. d.). 2. Thore Anton, f. 1943, se ndfr. Bruket ble i 1980 overtatt av<br /> <br /> ''Thore Anton Moen'' 1980—1998. F. 1943, d. 2003, operatør ved Esso,[[Fil:033.022.000.jpg|mini|200px|Båhus, Vestre Hotvedt gnr. 33/22. Kart fra Norsk institutt for skog og landskap 2015.]] g.m. Karin Synnøve Bakke fra Teie, f. 1948; de bodde tidligere på Sem. To barn: 1. Marianne, se ndfr. 2. Heidi, f. 1972, sambo m. Erik Kåfoss, f. 1967, (deres barn: Sandra f. 2008), bosted Nøtterøy. Bruket ble I 1998 overtatt av <br /> <br /> ''Marianne Moen Dahl'' og ''Thorbjørn Dahl'' 1998- . Marianne, f. 1967, g. 1996 m. Thorbjørn Dahl, f. 1965 i Stokke, sønn av Astrid, f. Westgaard 1930, og John Dahl, f. 1930, Tori, Skjee. Barn: 1. Sondre Moen Dahl, f. 1994 i Stokke. 2. Jonas Moen Dahl, f. 2001 i Andebu.<br /> <br /> 6.07.2021 - solgt til ''Sondre Moen Dahl'' og senere samme år også til ''Cathrine Hegdahl''<br /> <br /> Bnr. 22 har 20 mål jord og 55 mål skog, beliggende sydvest for gården. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage, fremdeles humlestenger. Ingen hestevandring. El. strøm til lys og kraft innlagt 1947.<br /> <br /> '''Bebyggelse''': Framhus, uthus, vedskjul, hønsehus.<br /> <br /> '''Besetning''' (ca. 1950): 2—3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser.<br /> <br /> '''Avling''': 10 t hvete, 10 t havre, 40 t poteter.<br /> <br /> ====Oppdatering 2017====<br /> <br /> Iflg. nyere oppmåling v/NIBIO har bruket 20,8 mål jord, 62,6 mål skog og 3,9 mål annet areal.<br /> <br /> * '''Bebyggelse: '''Framhuset restaurert 1980, kun tømmerkassa er igjen av det gamle. Nytt redskapshus satt opp i 1982. <br /> * '''Drift: '''Jordveien er forpaktet bort de siste to åra.<br /> <br /> === Bruksnr. 23, Søndre Damrønningen (skyld 22 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1821 fra bnr. 18 og av Lars Fransen for 100 spd. solgt til<br /> <br /> ''Nils Simensen'' (kom senere til [[Furuholmen og Nesengen|Nesengen]], s. d., hvor personalia finnes), som 1826 for 150 spd. solgte videre til ''Ole Andersen V. Hotvedt'' (om ham, se bnr. 19). Denne solgte igjen 1832 til ''Kristoffer Rasmussen'' fra Stein i Skjee, g.m. Anne Nilsdtr. Kristoffer d. året etter og enken solgte parten i 1834 for 120 spd. til ''Andrea Larsdatter'', f. 1803 (dtr. av Lars Fransen), som i 1838 ektet<br /> <br /> ''Gunder Evensen'' 1838—84. F. 1810 i Brudal (Pisserød-eie), d. 1893; Andrea d. 1874. 4 barn: 1. Lars, f. 1840, g. 1) 1859 m. Maren Olea Gulliksdtr., f. 1832 på Årholt i Arnadal; 2) 1875 m. Else Andrea Andersdtr., f. 1840 på Gallis, se [[Skarsholt]], bnr. 8. 2. Erik, f. 1843. 3. Gullik, f. 1845. 4. Gunhild Marie, f. 1848. I 1884 solgte Gunder bruket for kr. 400 til datteren<br /> <br /> ''Gunhild Marie Gundersdatter'' 1884—97. Hun hadde stelt for faren etter morens død. Hennes sønn Ingvald, f. 1872, reiste til Amerika, hvor han studerte medisin og også praktiserte en tid. Moren reiste etter hennes fars død over til sønnen, som etter hva det fortelles, skal være blitt skutt på sitt kontor. Gunhild solgte bnr. 23 i 1897 for kr. 1000 til<br /> <br /> ''Ole Hansen'' 1897—1918. F. 1871 på Vinnelrød-pl., men foreldrene bodde senere lengst i Dammen (se ovfr., bnr. 6), d. 1918. G. 1891 m. Inga Marie Iversdtr. Skjeggerød, f. 1868, d. 1940. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Hans, f. 1891 på Skjelland, d. 1963, hvalf., g.m. Annette Johansen fra Skjelbred i Skjee, f. 1887, d. 1960; bosatt Løkje i Skjee. 2. Ingvald Anton, f. 1893 på Stulen, g. 1919 m. Karen Olsen, f. 1897; se [[Kleppanmoen]]. 3. Edvard, f. 1895 på Bjuerød, se [[Øvre Skjelland]], bnr. 7. 4. Margit Alvilde, f. 1897, g. 1932 m. Tellef Tjomstøl, S. Roberg i Slagen, f. 1895 i Iveland. 5. Othilde Marie, f. 1900, d. 1978, var i mange år ysterske på Gulli og bodde der; hadde en datter, Ambjørg, f. 1923, g. i Sandefjord. 6. Otmar, f. 1902, se [[Gulli]], bnr. 9. 7. Ellen, f. 1908, d. 1931 på Nøtterøy, ug. Ved auksjonsskjøte av 1926 ble bnr. 23 for kr. 2750 solgt til overlege ''N. Paus'', Tønsberg, som s.å. for kr. 1300 solgte videre til ''Lars Johansen Hotvedt'' (personalia, se ovfr., bnr. 20). Denne solgte i 1931 for kr. 3000 tilbake igjen til ''N. Paus''. I 1956 ble eiendommen overtatt av datter ''Inger-Helvig Rogstad'', som i 1974 solgte til ''Jan Christensen'', som i 2000 solgte videre til ''Johan Askedal''. Personalia s. bnr. 14. Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.).<br /> <br /> Forpakter for Paus var i endel år ''Henrik Wegger'' (personalia, se [[Gulli]], bnr. 4).<br /> <br /> Bnr. 23 er på 7 mål jord og 10 mål skog. Framhus glt., rest. av Paus.<br /> <br /> === Bruksnr. 24 (skyld 20 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1847 fra bnr. 18 (s. d.) og solgt til<br /> <br /> ''Fredrik Kristian Larsen'' 1847—ca. 94. F. 1824 (sønn av Lars Fransen), g. 1850 m. Elen Andrea Andersdtr. Stein, f. 1819. De bodde på Stein i Skjee. Hadde også en tid eid bnr. 13 og 16 (se disse nr.). I 1864 ble utskilt bnr. 25 (s. d.). Bnr. 24 ble i 1901 kjøpt av ''Preben Hansen''; se bnr. 19, som parten senere følger.<br /> <br /> Bnr. 24 hadde i 1865 20 mål jord, skog til husbruk. De sådde ¼ t bygg, 1 ½ t havre og satte 1 ½ t poteter. Fødde 1 ku og 1 sau.<br /> <br /> === Bruksnr. 25, Støvsrød (skyld 57 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1864 fra bnr. 24 og solgt til ''Ole Olsen'', som tidligere hadde hatt bnr. 20 (s. d., hvor personalia finnes). Ole, som senere kom til Hasle i Sandar, solgte igjen ved auksjon 1869 for 295 spd. til<br /> <br /> ''Lars Kristian Andersen'' 1869—85. F. 1844 (sønn av Anders Kristoffersen d.e., se ovfr.), g. 1864 m. Inger Andrea Jakobsdtr. fra Hallenstvedt, f. ca. 1831. Hadde tidligere for faren forpaktet bnr. 17 og 18 (s. d.). Var senere noen år på [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 1, 4 og 10). Barn: 1. Anton, f. 1864, se [[Bakke]], bnr. 6. 2. Johan, f. 1868. 3. Hella Elise, f. 1872.1 1885 solgt til<br /> <br /> ''Preben Edvard Olaussen'' 1885—1926. F. 1854 på Høyjord, d. 1926, g. 1883 m. Andrine Lovise Andreasdtr. V. Hotvedt, f. 1858, d. 1943. Barn: 1. Ole, f. 1883, d. 1938, form. på Kaldnes, g.m. Magna Larsen fra Haukerød, f. 1890, d. 1966. 2. Anders, f. 1885, d. 1975, gbr. på Kleppan i Stokke, g. 3. gang m. Signe Dalen fra Flatdal, f. 1912. 3. Severin, f. 1888, g.m. Anna Antonsdtr. Herland i Lardal, f. 1886; bodde i Tønsberg. 4. Hans Kristian, f. 1889, d. 1972, platearb., g.m. Anna Jakobsen fra Tønsberg, f. 1892, d. 1963; bosatt Tønsberg. 5. Annette Sofie, f. 1891, d. 1980, ug.; var hushjelp i Nordistua, Skjelland i 75 år. 6. Hilda Othilde, f. 1893, g. 1919 m. Edvard Olsen Hotvedt, f. 1895; se [[Øvre Skjelland]], bnr. 7. 7. Einar, f. 1896, d. 1981, veiarb., g.m. Ingeborg Berghagen fra Berghagen ved Tvedestrand, f. 1892, d. 1970; bosatt Libakk (Døvle). 8. Sigurd, f. 1898, se bnr. 15 (Myra). 9. Reidar, f. 1901, se ndfr. — Edvard Olaussen kjøpte i 1898 også bnr. 13 og 16 og i 1907 bnr. 29 (se disse nr.). I 1920 fikk han diplom med premie for oppdyrking og fortrinlig drift av sitt jordbruk. Etter hans død gikk de fire parter over til enken og arvingene. I 1943 solgte arvingene eiendommene for tils. kr. 9600 til bror<br /> <br /> ''Reidar Hotvedt'' 1943—81. F. 1901, d. 1981, g.m. Jenny Olsen, f. 1904 i Oddernes, (jfr. Vinnelrød-pl.), død 1983, ingen barn. Solgt til<br /> <br /> ''Johan Askedal'' 1984-2017. Gården drives sammen med Askedal, bnr. 14, personalia s.d. Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.).<br /> <br /> Bnr. 13, 16, 25 og 29 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,38. Gården har ca. 40 mål innmark og ca. 40 mål skog, mest barskog og beliggende syd og vest for gården. En løkke i utmarken har vært brukt til utslått. Hage med frukttrær og bærbusker. Har vært humlehage ved bekken; det vokser fortsatt humle der. <br /> Bebyggelse: Framhus rest., uthus, nytt vognskur med hønsehus, utekjeller. Vann innlagt av nåv. eier. Har hatt hestevandring; el. motor kjøpt 1950. Edv. Olaussen og Kristian Larsen Ø. Hotvedt hadde treskemaskin sammen fra først på 1900-tallet, og før den nye veien kom, måtte de transportere den på steinslede.<br /> <br /> I delet mellom innmark og utmark er det en gammel tomt som skal ha hett ''Vælningen'' (navnet, som også finnes i Hedrum, betyr iflg. Rygh NG antagelig «jord, som er ryddet ved brenning»). Der skal det ha bodd en mann som het Guttorm (den Guttorm Klausen, som er omtalt under bnr. 13?).<br /> <br /> Syd for gården står en stor, gammel eik.<br /> <br /> '''Marknavn.''' I innmarken: Dammen, Kvennåkern, Støvsretrae; i utmarken: Vælningen, Trettestykket.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 6 ungdyr, 1 gris, 25 høns.<br /> <br /> '''Avling:''' 5—10 t hvete, 20—25 t havre, 40—50 t poteter, 60—70 t kålrot.<br /> <br /> Tunet er utskilt i 2016 med bruksnr. 50, se dette.<br /> <br /> === Bruksnr. 26, Damrønningen (skyld 81 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1874 fra bnr. 24 og solgt til<br /> <br /> ''Karl Anton Kristoffersen'' 1874—ca. 90. Var fra Halum, f. 1850. G. 1) 1872 m. Elise Karine Evensdtr., f. ca. 1835 i Våle, d. 1884. Barn: 1. Karen Anne, f. 1873, g.m. sjøm. (senere gbr.) Karl Kristiansen Horntvedt i Skjee. 2. Elen Andrea, f. 1876, d. 1884. G. 2) 1886 m. Helene Marie Kristoffersdtr. fra Horntvedt, f. 1841. Flyttet ca. 1890 til Grav i Arnadal, Stokke, hvor Karl Anton d. 1937, Helene 1938. Bnr. 26 ble ca. 1890 kjøpt av ''Mathias Helgesen'' (personalia, se bnr. 20). Parten følger senere bnr. 20 (s. d.). Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.).<br /> <br /> === Bruksnr. 27 (skyld 3 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1874 fra bnr. 18 og solgt til ''Johan Kristian Hansen'' (personalia, se bnr. 15). Senere kjøpt av sønn ''Ivar Johansen'' (se bnr. 14), som i 1944 solgte videre til sønn ''Harald Askedal'' (se bnr. 14). Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.).<br /> <br /> === Bruksnr. 28, Halumdalen (skyld 55 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1906 fra bnr. 8 og av Anton J. Skjelland for kr. 1250 solgt til<br /> <br /> ''Kristian Kristoffersen Halum''. Parten følger seinere eierne av [[Halum]], bnr. 1 (s. d.).<br /> I 2010 blir parten solgt til<br /> ''Karen Anne Hotvedt Bergan'' og ''Bjørn Bergan'' og sammenføyet med [[Østre Hotvedt]] (se gnr. 32, bnr. 2).<br /> <br /> === Bruksnr. 29, Støvsrødtraet (skyld 25 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1906 fra bnr. 8 og for kr. 900 solgt til ''Edvard Olaussen''; personalia, se bnr. 25, som bnr. 29 senere følger.<br /> <br /> === Bruksnr. 30, Nedigårdsrønningen (skyld 5 5 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1906 fra bnr. 8 og for kr. 1400 solgt til ''Preben Hansen'' (personalia, se bnr. 19). Parten ble i 1911 innføyd i bnr. 19 (nytt nr.) og følger senere dettes eiere.<br /> <br /> === Bruksnr. 31, Askedalsåsen (skyld 4 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1908 fra bnr. 8 og solgt til ''Johan Larsen'' (personalia, se bnr. 14). Denne solgte snart tilbake til ''Anton J. Skjelland'', som i 1913 for kr. 100 solgte videre til ''Ivar Johansen''. Parten følger siden bnr. 14 (s. d.) m.fl. Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.).<br /> <br /> === Bruksnr. 32, Semskogen (skyld mark 2,45)===<br /> <br /> Utskilt 1908 fra bnr. 8 og av Anton J. Skjelland for kr. 6500 solgt til fabrikkeier ''G. Jansen'', Sem. Denne solgte igjen ca. 1923 til Anton Klavenes, Sandar, men han fikk ikke konsesjon, og skogen, som er på 390 mål, ble i 1924 for kr. 24 000 overtatt av ''Andebu kommune''. <br /> <br /> Andebu kommune solgte Semskogen i 1993 til ''Johan Askedal'' (bnr. 14). Eiendommen er slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.)<br /> <br /> === Bruksnr. 33, Hotvedt nordre, Sokka (skyld 55 øre)===<br /> <br /> Dette innmarkstykke ble utskilt 1917 fra bnr. 8 (nytt nr.) og overtatt (holdt igjen) av ''Anton J. Skjelland'', som her bygde de nåværende husebygninger. I 1928 solgte Anton bnr. 33 til sønn ''Johan Skjelland'' (personalia, se bnr. 8, nytt nr.), eieren av bnr. 8. Fra bnr. 8 utskilte Johan s.å. bnr. 36 (Granabakken, se ndfr.), som han la inntil bnr. 33. Johan solgte i 1930 bnr. 33 og 36 til ''Ingar Stålerød'' (personalia, se [[Våle]]), som 1931 solgte videre til<br /> <br /> ''Asbjørn Hallenstvedt'' 1931—43. F. 1903 på Ø. Hallenstvedt, hvalf. og gbr.,d.1964, g. 1927 m. Karen Sofie Stålerød, f. 1903. Barn: 1. Arthur, f. 1927, form. N.S.B.—Rutebilavd., g.m. Reidun Severinsen fra Husøy, f. 1931; bosatt Tolvsrød i Slagen. 2. Gerd Merete, f. 1930, g.m. gbr. Karstein Almenning, f. 1926; bosatt Jareteigen i Sem. 3. Abraham, f. 1935, mag. art. i statsvitenskap 1968, dosent i organisasjonslære ved Univ. i Tromsø (Institutt for fiskerifag) 1977, professor 1980. G.m. Solveig Borgen fra Jessheim, f. 1931; bosatt Tromsø. 4. Marie, f. 1936, g.m. disponent Kåre Tjomsland fra Sandefjord, f. 1928; bosatt Sandefjord. 5. Asbjørg Karin, f. 1941, g.m. fjellsprenger Olav Åsmundtveit fra Skjee, f. 1939; bosatt 0. Halsen. 6. Oddveig, f. 1944, g.m. fjellsprenger Harry Mathiassen fra Sandar, f. 1940; bosatt Lasken, Sandefjord. Hallenstvedt solgte 1943 begge bruk for tils. kr. 49400 (hvorav kr. 12400 for besetning og avling) til ''Julius Dalen'' (personalia, se [[Hvitstein]], bnr. 46), som 1947 for kr. 42 300 (hvorav for løsøre kr. 4300) solgte de to bruk videre til<br /> <br /> ''Anders Haugberg'' (personalia, se [[Løverød]], bnr. 2). Denne solgte igjen 1968 til ''Willy Grading''. I 1971 gikk eiendommen over til Staten v/ Vestfold fylkeslandbruksstyre. I 1974 ble bnr. 33 og 36 solgt til ''Olav Vegger'', eieren av bnr. 19 (nytt nr.), s. d., hvor personalia finnes. Tunet på 3 mål ble utskilt og fikk bnr. 44.<br /> <br /> Bnr. 33 og 36 har en samlet matrikkelskyld på mark 3,80. Gården har ca. 80 mål innmark og ca. 150 mål skog, mest granskog, og beliggende vest for husene. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Ny utvei lagt 1929.<br /> <br /> '''Bebyggelse:''' Framhus, uthus, redskapsskur, vedskjul, hønsehus, potetkjeller. Ny vannledning lagt 1944. Ingen hestevandring. El. motor fra sist i 1920-åra. Treskeverk sammen med nabogården.<br /> <br /> '''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 8 ungdyr, 2 griser, 25 høns.<br /> <br /> '''Avling:''' 15—20 t hvete, 30—40 t havre, 60—70 t poteter.<br /> <br /> === Bruksnr. 34, Askedal (skyld 83 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1918 fra bnr. 19 og solgt til ''Ivar Johansen''; personalia, se bnr. 14, som bnr. 34 senere følger. Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.)<br /> <br /> === Bruksnr. 35, Damstykket (skyld 2 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1919 og solgt til ''Lars Johansen'' (personalia, se bnr. 20), som i 1926 solgte til overlege ''N. Paus''. Parten følger senere bnr. 20 (s. d.). Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.)<br /> <br /> === Bruksnr. 36, Granabakken (skyld mark 3,25)===<br /> <br /> Utskilt 1928 fra bnr. 8 (nytt nr.) og av ''Johan Skjelland'' lagt inntil hans eiendom bnr. 33 (se ovfr.), som bnr. 36 senere har fulgt og hvortil henvises.<br /> <br /> === Bruksnr. 37, Solstad (skyld 7 øre)===<br /> <br /> Parsellen, som er på 2,5 mål, ble utskilt 1932 fra bnr. 19 og solgt til ''Johan Skjelland'' (personalia, se bnr. 8, nytt nr.), som s.å. bygde husene her. I 1939 solgt til bygningssnekker ''Johan Taranrød''. Personalia, se [[Taranrød]], bnr. 1, som han kjøpte i 1956. Solgte s.å. Solstad for kr. 30 000 til søstrene ''Martine Sommerstad'', f. 1888, d. 1967, og ''Aslaug Sommerstad'', f. 1908, d. 1986; begge kjent som veversker av fine filleryer. I 1967 overtatt av ''Aslaug Sommerstad''. Huset ble i 1978 solgt til brorsønn<br /> <br /> ''Lars Sommerstad'' 1978-1991, f. 1942, d. 1991, ug. I 1992 solgte hans foreldre, Borghild og Hans Sommerstad, Askjem, videre til<br /> <br /> ''Stein Ole Stålerød'', foreldre Magnar og Randi Stålerød, og ''Mona Hougård Stålerød'', foreldre Astrid og Poul Sørensen, 1992-96. Stein Ole, f. 1966, d. 1995. I 1996 solgte Mona Hougaard Stålerød Solstad til<br /> <br /> Maskinfører ''Andre Halum'' 1996-2021, f. 1977, foreldre Anita og Arne Halum, f. 1958/1956. G.m. kontor/administr. Elisabeth Møyland Halum, f. 1973, foreldre Berit og Kjell Møyland, f: 1942/1935, Høyjord. Barn: 1. Martine, f. 1998, skoleelev, 2. Kristine, f. 2000, skoleelev. Andre solgte d.e. i 2021 og kjøpte Halum, bnr. 1, av sin onkel, Gunnar Halum.<br /> <br /> 02.12.2021 - solgt til ''Elvis Liatukas'' og ''Ieva Liatukas''.<br /> <br /> Bnr. 37 har inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker.<br /> <br /> '''Bebyggelse:''' Framhus, påbygget i år 2000, skurbygning med hønsehus, verkstedbygning. Trerørvannledning innlagt 1943.<br /> <br /> === Bruksnr. 38 og 39, Steinkollen I og II (skyld tils. 4 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1940 fra bnr. 19 og solgt til byggmester ''Nils O. Lofstad'', Oslo. Johanne Lofstad solgte i 1948 bnr. 38 og 39 for kr. 10 000 til ''Hilda Vegger'' (personalia, se bnr. 19 (nytt nr.), som flyttet hit. I 1973 solgt til<br /> <br /> ''Kjell Einar og Henny Christiansen'' 1973-82.<br /> <br /> ''Oddvar Orerød og Gro Orerød'' 1982-.<br /> Oddvar, f. 1953 i Sandefjord, lakkerer ved Holgers AS, sønn av Gerda, f. Skjelbred 1913 og Erland Orerød, f. 1913, Stokke.<br /> Gro, f. Mathisen 1959 i Tønsberg, assistent ved SFO, dtr. av Jorunn og Rolf Mathisen, Stokke.<br /> Barn: 1. Fredrik, f. 1989, børsemaker, samboer med Marte Ås, f. 1991, student, bosatt i Froland, Arendal, et barn, Solveig, f. 2017. Oddvar og Gro flyttet til Andebu i 1982, begge fra Stokke. <br /> <br /> === Bruksnr. 40, Askedalsåsen (skyld 45 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1941 fra bnr. 19 og solgt til ''Ivar Johansen'' (personalia, se bnr. 14), som i 1944 solgte videre til sønn ''Harald Askedal'' (personalia, se bnr. 14). Slått sammen med bnr. 12 (nytt nr.)<br /> <br /> === Bruksnr. 41, Bjerkly (skyld 3 øre)===<br /> <br /> Utskilt 1948 fra bnr. 5 og av Albert Hotvedt solgt til sønn<br /> <br /> ''Kristian Hotvedt'' 1948—98. F. 1922, d. 1998, byggmester, g. 1945 m. Hilda Marie Horntvedt, f. 1919 i Skjee. Barn: 1. Jørgen, f. 1945, bygningssnekker, g.m. Eva Bogen fra Sandefjord, f. 1946; bosatt Sandefjord. 2. Grete, f. 1947, g.m. el. sveiser Leif Roar Lian fra Stokke, f. 1943; bosatt Prestegårdsfeltet, feste 5. Hilda Marie Hotvedt bodde her til 2004 da hun kjøpte leilighet i Andebu Terrasse, gnr. 16, bnr. 131 og solgte Bjerkly til <br /> <br /> ''Wenche Lian og Øyvind Lima'' 2004-.<br /> <br /> Bnr. 41 er på ca. 2 mål. Frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus og vedskjul.<br /> <br /> ===Bruksnr. 44, Skjellbakken (tidl. skyld 4 øre), 3 dekar===<br /> <br /> Utskilt i 1973 fra bnr. 33 og solgt til ''Harald og Torbjørn Skjelland''. De drev firmaet Andebu Brønnboring herfra, Torbjørn Skjelland var bosatt her. Fra 1981 blir han eneeier. I 1991 utskilt en tomt på 1 mål, se bnr. 47. ''Odd Kjell Olsen'' var medeier i begge 1991&amp;ndash;99. <br /> <br /> ''Torbjørn Skjelland'' 1981&amp;ndash;99, personalia se bnr. 47.<br /> <br /> ''Odd Kjell Olsen'' 1991&amp;ndash;2024.<br /> <br /> ''Ingunn Larsen'' og ''Jon Ragnar Fossdal'' 2024&amp;ndash;<br /> <br /> ===Bruksnr. 45, Vestistua (skyld 6 øre), 3,6 dekar===<br /> <br /> Utskilt tun i 1978 fra bnr. 8 til ''Erling Hotvedt'' og overdratt i 1983 til datteren,<br /> <br /> ''Aud Elisabeth Hotvedt'' 1983-. F. 1956, regnskapsfører.<br /> <br /> ===Bruksnr. 46, Furuknatten, 1,5 dekar===<br /> <br /> Utskilt tomt i 1986 fra bnr. 19, (s.d.) og overdratt til datteren<br /> <br /> ''Hanne Vegger Brynjulfsen'' 1987-99. Personalia se bnr. 19.<br /> <br /> ''Synnøve Vegger 1999-2012''. Flyttet til Møyland, gnr. 17, Seksjon 3, Klokkeråsen 5.<br /> <br /> ''May Elisabeth Eikhom og Odd Bjarne Eikhom'' 2012-16.<br /> <br /> ''Mona Nylund Jansson'', f. 1972 i Harstad, og ''Robert Jansson'', f. 1970 i Oslo, 2016-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 47, Hotvedt, 1 dekar===<br /> <br /> Utskilt i 1991 fra bnr. 44 og bolighus bygget ca. 1999.<br /> <br /> ''Torbjørn Skjelland'' 1999-2005.<br /> <br /> ''Rikke-Lisbeth Skjelland'' 2005-2010.<br /> <br /> ''Aina Løvli Tollefsen og Arne Edvart Hafsås Olsli'' 2010-2019.<br /> <br /> ''Linda og Ole Jakob Hoelsæter'' 2019-.<br /> <br /> ===Bruksnr. 48, Hotvedt (Storengveien 5) - 1,5 dekar===<br /> <br /> Utskilt tomt i 1997 fra bnr. 19 og overdratt til datteren<br /> <br /> ''Sølvi Vegger Olsen'' 1997&amp;ndash;2012. Personalia se bnr. 19. <br /> <br /> ''Bente Fimland Therkelsen'' og ''Erik Therkelsen'' 2012&amp;ndash;2020.<br /> <br /> ''Neri Horntvedt Thorsen'' og ''Elin Walaker Lunde'' 2020&amp;ndash;2026. Personalia se [[Torp]], bnr. 2.<br /> <br /> ''Mikkel Sundland Karlstrøm'' og ''Silje Lode Nilsen'' 2026&amp;ndash;<br /> <br /> [[Fil:233.049.001.JPG|180px|mini|høyre|Stormyr, Vestre Hotvedt bnr. 49]]<br /> <br /> === Bruksnr. 49, Stormyr 4,9 dekar ===<br /> <br /> Utskilt tun i 1997 fra bnr. 1.<br /> Solgt av ''Anne Sofie Paus Rogstad'' i 2013 til<br /> <br /> ''Hanne Vegger Brynjulfsen og Jan Brynjulfsen'', (personalia, se bruksnr. 19).<br /> <br /> Det gamle bolighuset sanert (se bnr. 1), og nytt satt opp og innflyttet 2015.<br /> <br /> ===Bruksnr. 50, Støvsrød, 3,7 dekar===<br /> <br /> Utskilt tun i 2016 (tidlig. bnr. 25.)<br /> <br /> ''Johan Askedal'' 1984-. Personalia, se bruksnr. 12 (nytt nr.)<br /> <br /> Nytt bolighus satt opp i 2016.<br /> <br /> ===Bruksnr. 51, 2,2 dekar=== <br /> <br /> Utskilt tomt i 2017 fra bnr. 19 (nytt nr.) til Andrea Brynjulfsen.<br /> <br /> 29.08.2019 - Solgt til ''Amrey Veronika Bass og Nathaniel Bass''.<br /> <br /> ===Bruksnr. 52, Damrønningen, 3,2 dekar===<br /> <br /> Utskilt tun i 2019 fra bnr. 12 til Stian Askedal-Langeland, f. 1990.<br /> <br /> <br /> <br /> <br /> <br /> == Husmenn og plasser på Vestre Hotvedt ==<br /> <br /> I en del tilfelle, særlig i den eldre tid, har det ikke vært mulig å stedfeste husmennene. Disse oppføres i det følgende kronologisk; noen av dem hører da muligens under Østre Hotvedt. Deretter følger de husmenn hvor vi noenlunde sikkert kan fastslå hvilken plass de hadde; plassene er satt i alfabetisk rekkefølge.<br /> <br /> ''Peder'' bor i Hotvedt-''stua'' ca. 1640; fikk 1643 tvillinger, som døde s.å. I 1650-og 60-åra finner vi ''Hans'' Hotvedt-''stua''; fikk 1653 datteren Mari, en datter d. 1665. ''Syver'' Hotvedt-''eie'' fikk 1692 sønnen Oluf. S.å. døde ''Brynjulf'' Hotvedt-''stua''.<br /> <br /> Kirsti Andersdtr. d. 1709 på Hotvedt-''eie'', over 100 år gl.; ikke f. i Andebu. I 1748 d. Marte Kristensdtr., 70 år gl., 1751 Anne Hansdtr., 50 år gl. — I 1775 ble ''Lars Andersen'' Hotvedt-''eie'' g.m. Live Borgersdtr. — Gunhild Knutsdtr. d. her 1782, 54 år.<br /> <br /> ''Erik Larsen (Levorsen)'' d. 1790 på Hovedt-''eie'', 59 år gl.; g.m. Kirsti Knutsdtr. De hadde da 7 barn, alle voksne: Sønnene Levor, Knut og Anders, og døtrene Anne, Ragnhild, Gunhild og Kari. — ''Mathias Hansen'' Hotvedt-''pl''. og h. Kari Kristensdtr. fikk 1795 sønnen Ole. — ''Ole Jansen'' er husmann her ca. 1800. G.m. Mari Olsdtr. Av barn nevnes: Helene Marie, f. 1799, g.m. Jakob Andersen [[Tolsrød]] (se d.g.), og Hans, f. 1802; Ole ble deretter husm. på Ø. Nøklegård, hvor to barn til ble født, som begge d. små. — Husm. ''Ole Pedersen'' og h. Anne Jakobsdtr. fikk 1820 datteren Mari. — ''Martinius Sørensen'' H.-''eie'' d. 1826, 14 år gl. — I 1831 d. husm. ''Ivar Nilsen'', 54 år gl., g.m. Kari Olsdtr. Stein, f. 1797. I 1831 d. også ''Søren Mathiassen'' Hotvedt-''eie''; hans enke var Kari Jakobsdtr., d. 1844, 62. år gl. — Husm.kone Hedvig Andersdtr. d. 1859, 60 år gl.<br /> <br /> ==== Askedal. ====<br /> <br /> ''Ole Olsen'' var husm. i Askedal fra ca. 1815 til sin død 1842, 52 år gl. Kom hit fra Gjein. G. 1) 1815 m. enke Marte Gundersdtr., d. 1824, 45 år gl. 3 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige: 1. Anne Sofie, f. 1818. 2. Olea, f. 1819, g. 1841 m. Gunder Pedersen, f. 1820; de bodde på Hotvedt, senere i Ambjørnrød. G. 2) 1824 m. Lene (Line) Simensdtr. fra Rønningen u. Berg i Andebu, f. ca. 1797. 3 barn sammen, hvorav 1 d. liten; de øvrige: 1. Mathias, f. 1826, se ndfr. 2. Ole, f. 1833, se ovfr., bnr. 20, hvor personalia finnes. — ''Mathias Olsen'' var husm. her i 1850-åra, men ble så husm. på [[Østre Hasås]] (se d.g., Husmenn, hvor alle personalia er inntatt).<br /> <br /> Askedal som selveierbruk, se bnr. 4 og 14 m.fl.<br /> <br /> ==== Båhus. ====<br /> <br /> Navnet, som også finnes i Borre, er iflg. Rygh temmelig sikkert oppkalt etter festningen Bohus ved Gøtaelven i Sverige.<br /> <br /> ''Knut Andersen'' «Bahuus» nevnes 1734 som husm. u. V. Hotvedt. — ''Anders Trulsen'' Båhus nevnes 1764 som vitne ved en besiktelse i Slettingdalen. Hustruen het Berte. De fikk 1752 sønnen Halvor.<br /> <br /> Båhus ble solgt til selveie i 1864; se bnr. 22.<br /> <br /> ==== Dammen. ====<br /> <br /> Dammen var opprinnelig 2 husmannsplasser, ''søndre'' og ''nordre'', men Søndre Dammen ble tidlig nedlagt, husene ble revet og jorda og skogen lagt til ''Nordre Dammen''.<br /> <br /> ''Rasmus Hansen'' (d. 1780, 37 år gl.) og h. Gunhild (d. 1782) er husm. folk i Dammen i 1770-åra; datteren Mari f. 1776, en annen datter d. liten.<br /> <br /> ''Mathias Olsen'' er husm. her ca. 1770—1800. I 1798—1800 lå han i rettssak med sin husbonde Nils Jakobsen om resterende avgift for plassen. Nils krevde 14 rdl., men Mathias slapp med 9, og Nils måtte ut med 12 rdl. i omkostninger.<br /> <br /> ''Simen Torsen (Toresen)'' var husm. her ca. 1785—95. Hadde tidligere vært husm. på pl. Solum u. V. Høyjord. D. 1818 i Rønningen u. Berg i Andebu, 62 år gl. G.m. Guri Jakobsdtr. fra V. Høyjord, d. 1819, 64 år gl. 8 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Gunhild, f. 1781, g.m. Lars Fransen V. Hotvedt (se ovfr., bnr. 18). 2. Ingeborg, f. 1783, Lars Fransens 2. hustru. 3. Tor(e), f. 1785, g. 1806 m. Gunhild Jakobsdtr. Kleppan i Høyjord, f. 1771; de kom til V. Gallis (se bd. III, s. 415). 4. Jakob, f. 1789, se [[Sukke]] i Andebu, Bruk 2 b. 5. Marte, f. 1792, g.m. Anders Larsen [[Prestbyen]] (se d.g., Bruk 2). 6. Nils, f. ca. 1794, kom til Damrønningen (se bnr. 23), deretter til [[Furuholmen og Nesengen|Nesengen]] (se d.g., hvor personalia finnes). 7. Lene (Line), f. 1797, g.m. husm. Ole Olsen i Askedal (se ovfr.). Simen kom fra Dammen til [[Kleppanmoen]] (s. d.), som han hadde noen få år, og ble så ca. 1800 husm. i Rønningen u. Berg.<br /> <br /> ''Even Tollefsen'', husm. her ca. 1803—08, hadde tidligere vært på Plassen u. Vierud i Hvarnes. F. 1755 på Røsbek i Lardal, d. 1808 i Dammen. G. 1) m. Mari Evensdtr. (Olsdtr.?), f. 1757, d. 1797. Barn: 1. Else, f. 1779, g.m. Mathias Gundersen [[Vestre Gallis]] (se d.g., Bruk i c). 2. Mari, f. 1782, g.m. Jørgen Mikkelsen [[Prestbyen]] (se d.g., Bruk 4). 3. Kari, f. 1792, g.m. Lars Halvorsen Snappen (se [[Gjerstad]], bnr. 5). 4. Tale, f. 1794, g. 1820 m. Andreas Helgesen Plassen (se [[Sti]], bnr. 2). G. 2) 1798 m. Mari Larsdtr. fra Ø. Hvarnes, f. 1754, d. 1812. Barn: 5. Lars, f. 1799, g.m. Hella Andrea Olsdtr. Eskedal, f. 1818; de hadde gård på [[Vestre Gallis]] (se d.g., bnr. 3).<br /> <br /> ''Anders Jørgensen'' bodde i Dammen en kort tid før 1810, da han døde, 54 år gl. G.m. Mari Olsdtr. 4 barn nevnes: Jørgen, Else, Anne Elisabet og Olea. Enken bodde siden i V. Flåtten.<br /> <br /> Husm. ''Lars Nilsen'' og h. Edel Jakobsdtr. fikk her 1824 sønnen Jakob, som ble g. 1865 m. Julie Johannesdtr. fra Moss og kom til Hengerød på Nøtterøy, hvor han d. 1869. — Husm. ''Anders Nilsen'' Dammen d. 1833, 26 år gl. G.m. Katrine Marie Johannesdtr.; sønn Anders Martin f. 1833.<br /> <br /> ''Nils Hansen'' var husm. i Dammen ca. 1832 til forbi 1850. F. 1804 på Ø. Hotvedt, d. 1879, g. 1828 m. Inger Marie Abrahamsdtr., f. 1805 i Skjee. Var først en kort tid i Håv u. Ø. Hasås. 9 barn: 1. Abraham, f. 1830 i Håv. 2. Maren Andrea, f. 1833, g.m. forpakter Hans Hansen Bjørndalen u. Haughem i Sandar. 3. Erik, f. 1835. 4. Kristian, f. 1838, sjømann. 5. Hella, f. 1841, g. 1871 m. inderst Kristian Jakobsen fra Virik. 6. Karen Anne, f. 1844, d. 1927 i Tønsberg. Tjente i 1865 i Hørdalen i Sandar. Gift 1873 m. Hans Johan Pedersen fra Røren i Slagen, Sem f. 1855, d. 1903 ved et ulykkestilfelle på hvalfangst.<br /> 7. Elen Marie, f. 1846. 8. Johan, f. 1848. 9. Nils, f. 1851. Nils Hansen kom herfra som husm. til Hallrønningen u. [[Østre Hotvedt]] (s. d.).<br /> <br /> ''Lars Larsen'', husm. her i 1840-åra; d. 1847, 37 år gl. G.m. Dorte Kirstine Kristensdtr. 3 barn f. her: 1. Martine, f. 1843. 2. Lars, f. 1845. 3. Mathias, f. 1846.<br /> <br /> Dammen ble utskilt og solgt til selveie i 1879; se videre bnr. 6.<br /> <br /> ==== Damrønningen. ====<br /> <br /> ''Nils Simensen'' (se ovfr. under Dammen) var husm. i ''Søndre Damrønningen'' fra ca. 1818 til 1821, da han ''kjøpte'' plassen, som ble utskilt. Se videre bnr. 23.<br /> <br /> ''Nordre Damrønningen'' var visstnok husmannsplass til ut i 1850-åra. Vi vet om to husmenn:<br /> <br /> ''Anders Kristoffersen'' (Kristensen?), g.m. Ingeborg Andersdtr. De fikk to ganger tvillinger, i 1827 og 1829, men begge tvillingpar d. som spebarn. —<br /> <br /> ''Søren Kristoffersen'', f. 1787 i Mørken i Ramnes, d. 1863 på Gulli, g. som em. 1833 m. Gro Anfinsdtr. fra Numedal, d. 1876 på Hotvedt, 81 år gl.; de fikk 1834 i Damrønningen datteren Karen Anne. I 1836 fikk de på Kjærås datteren Gunhild Andrea, g. 1864 m. Ole Helgesen Båhus, se ovfr., bnr. 22. Søren ble 1844 husm. på [[Gulli]] (se d.g., Husmenn).<br /> <br /> N. Damrønningen ble utskilt 1858 og solgt til selveie i 1861; se videre bnr. 20.<br /> <br /> ==== Støvsrød. ====<br /> <br /> ''Knut Kristoffersen'' bor her ca. 1780; uvisst om han er egentlig husmann. G. 1777 m. Else Kristensdtr. Bleika i Ramnes, f. 1753.<br /> <br /> ''Guttorm Klausen'', som i 1841 kjøpte «Store Støvsrød» (se bnr. 13), kalles 1839 husmann, antagelig i Støvsrød.<br /> <br /> ==== Åsen. ====<br /> <br /> Iflg. tradisjonen skal det være ''Jakob Nilsen d.e.'' (se Bruk 1) som bygde husene her ca. 1790. Enken etter Jakob, ''Anne Andersdatter'', bodde her (d. 1811) etter at hun i 1801 var blitt skilt fra sin 2. mann, Ole Isaksen (se Bruk 2 c).</div>

Kristaga