Andebu bygdebok 2026 - Brukerbidrag [nb]

Askjem

2026-10-10T02:18:53Z

Kristaga: /* Bruksnr. 28, Askjemveien 117 (1,80 dekar) */

'''18 Askjem'''

'''Navnet''' uttales ''a`ssjemm'' og skrives i 1593 Askom, 1604 Aschimb, 1667 Aschimb (med Øde A. eller Torbjørnsrød), 1801 Aschim, 1865 Askjem, 1888 Askjum, 1904 Askim, senere Askjem. Opprinnelig form ''Askheimr'' eller ''Askeimr'', av trenavnet askr og heimr «bosted, hjem». Navnet finnes også i Borre, Hof og Lardal. — ''Torbjørnrød'' av mannsnavnet ''Torbjørn'' og ''ruð''.

'''Oldtidsminner.''' På Askjem er funnet en spissnakket trinnøks fra steinalderen, av finkornet grå bergart. — På bnr. 1 ble ca. 1920, en 100 m nordøst for husene, funnet to «steinrøyser», som da var pent oppmurt, og der var flere flate steinheller. Adskillig stein ble fjernet, og ved befaring i 1932 (se Vestf. Oldt. s. 231) såes røysene bare som svake forhøyninger i terrenget. De er runde, ca. 10 m i tverrmål. Begge ligger høyt, med vid utsikt over dalen og elva. Røysene er antagelig fra bronsealderen. — Omtrent 250 m sydøst for låven på bnr. 6 ligger en gravhaug som kalles «Kjempen». Den ligger i dyrket mark og er overpløyd mange ganger, slik at dens konturer er meget utvisket.

'''Bålag:''' For bnr. 1: Askjemgårdene, Gravdal, Holt og Andebu prestegård. For bnr. 2: Askjemgårdene, Møyland, Åsen og Nesengen. For bnr. 3 og 4: Askjemgårdene, Bjuerød, Åsen, Nesengen og Buar i Arnadal.

'''Skylden.''' Askjem var fullgård med gammel skyld 6 bpd. smør; underbruket Torbjørnrød eller Øde-Askjem hadde 3 kalvskinn i skyld. I 1667 ble hovedbølets skyld økt til 6 ½ bpd. smør, og Torbjørnrød ble satt til 1 ½ lispd. tunge. 1838: 12 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 29 mark 29 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 2
| | 5
| | 12 kuer, 4 stuter
| | 8
| | 20
| | 4
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 4
| | 12 kuer
| | 4
| | 10
| |
| | 60
| |Sår 16 t, trær 5t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 3
| | 18
| |
| | 10
| |
| | 60
| |3 skj. hvete, 4 skj. bl.korn, 18 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 3
| | 12 à 14
| |
| |
| |
| |
| | 16 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 4
| | 4
| | 16
| |
| |
| |
| |
| | 14 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 5 (+ 2 plasser)
| | 5
| | 20
| |
| | 20
| | 3
| |
| | ⅛ t hvete, ½ t rug, 1 t bygg, 27 t havre, 22 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 4 (+3 plasser)
| | 8
| | 37
| |
| | 36
| | 2
| | 373 skpd.
| | 2 t hvete, 2 t rug, 4 ⅝ t bygg, 33 t havre, 36 t poteter
| | 6 à 8 8 7 à 8 4 à 7 5
|- valign="top"
!1875
| 4 (+ 2 plasser)
| | 8
| | 25
| | 11
| | 20
| | 2
| |
| | 2 t hvete, 3 ¼ t rug, 6 ¼ t bygg, 33 t havre, 30 ½ t poteter, ¼ t vikker, 60 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 5
*1888: 4
*1904: 7
*1950: 22

'''Antall personer.'''
*1711: 8
*1801: 14
*1845: 50
*1865: 42
*1891: 24

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe smått sagtømmer. Noe rydningsland til engens forbedring. Humlehage.
*1723: Middelmådig jordart. Skog til husfornødenhet, sagtømmer og smålast av gran. Fehavn hjemme.
*1803: Skog til husbehov, skral havn.
*1820: Skog til husbehov, god havn. Har et høyst ubetydelig kvernebruk. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av god eller middels beskaffenhet, på ett av brukene under middels. Godt dyrket. Havnen ikke helt tilstrekkelig til besetningene. Nok skog til husbehov, og av gran, furu og lauvskog kan årlig selges skogsprodukter for tils. 45 spd.

__TOC__

==Eiere==

Vi vet ingenting om eierforholdet før først på 1600-tallet. I 1620 og 24 eier Mari Nordre Fresje i Sem 2 bpd. 16 mk. smør i Askjem. Tor Stulen eide i 1624 1 bpd. i gården og oppsitteren Erik i 1627 likeså 1 bpd. I 1643 har Tor 3 bpd. (halve Askjem), og Erik har øket til 2 ½ bpd. I 1648 synes Anders Rise i Sem å ha ervervet Tor Stulens del. Men i 1649 er Preben v. Ahnen på Fossnes blitt eier av hele Askjem, og oppsitterne var deretter leilendinger i over 100 år. v. Ahnen solgte gården i 1661 til sognepresten, Jens Skabo, og Askjem var så i prestefamiliens eie i flere generasjoner. I 1756 ble gården solgt til to bønder, og senere har oppsitterne vært selveiere. Se ellers under Brukere.

Underbruket Torbjørnrød (Øde Askjem) tilhørte fra gammelt et kanoni (presteembete) ved Oslo domkapitel. Anders Madsen kjøpte det i 1662; noe senere kom det som hovedbølet i prestefamiliens eie.

==Brukere==

I 1593 og 95 heter oppsitteren ''Kristen''. I 1604 og videre helt til 1649 bor ''Erik'' her, sannsynligvis sønn av Kristen. Erik var g.m. datter av sognepresten i Stokke, Kristen Mikkelssøn. Selv om han lenge eide nokså lite i gården, må Erik ha vært velstående, for han eide dessuten halve Bjuerød, 2 bpd. smør i Vestre Nøtterø på Nøtterøy og en part i Bruserød i Sandsvær, i alt jordegods til over 2 skpd. tunge. I følge en dom fra 1630 skal Erik også ha brukt Nesengen. Etter Eriks død i 1649 blir hans to sønner, ''Henrik'' og ''Kristen'', leilendinger på hver sin halvdel. Askjem har nå to brukere fram til forbi 1800, da vi får en ytterligere oppdeling.

==Bruk 1==

''Henrik Erikssøn'' 1649—91. D. 1691, 78 år gl. Av barn nevnes tvillingene Edel og Ingrid, f. 1652, og sønnen Erik, f. 1653. Som sin bror Kristen var han lagrettemann. Etter hans død gikk bygslingen over til sønnen

''Erik Henrikssøn'' 1691—1708. F. 1653, d. 1710. G.m. Live Nilsdatter Øvre Skjelland, f. 1652, fikk med henne 1 ½ bpd. smør i denne gård i medgift, som han i 1703 for 64 rdl. solgte til svogeren Anders Nilsen Skjelland. 6 barn nevnes, hvorav 1 døde liten, de øvrige var: 1. Mads, f. 1676, se ndfr. 2. Kirsti, f. 1678. 3. Mari, f. 1681. 4. Barbro, f. 1687, g.m. Kristen Nilsen, Gjerpen i Undrumsdal. 5. Lisbet, f. 1690, g. 1) m. Jakob Larsen Jare, Mellom Klopp i Ramnes, 2) m. Peder Sørensen fra Sjue i Vassås. Erik flyttet til Mellom Klopp og Askjem-bruket ble bygslet av sønnen

''Mads Eriksen'' 1705—12. F. 1676, g.m. Sibille Kristoffersdatter fra Hundsrød. Barn: 1. Edel, f. 1707, g. 1734 m. Jakob Guttormsen Tveiten i Sem, f. ca. 1701. 2. Henrik, f. 1709. 3. Erik, f. 1712, kom til [[Østre Høyjord]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes). 4. Lars. Mads flyttet 1712 til Søndre Heian i Ramnes, hvor både han og Sibille døde noen år senere.

I 1707 hadde kapellan ''Michael Crøger'', senere sogneprest, kjøpt hele Askjem av sin tilkommende svigerfar, presten Jens Pedersen, for 500 rdl. Men Crøger hadde ikke penger å betale med, og han måtte pantsette gården til hr. Jens. Det ble bestemt at så lenge sistnevnte levde, skulle Crøger ha gården som kapellansete uten å svare renter av pengene. Ved svigerfarens død skulle så Crøger fravike gården til fordel for enken eller arvingene. Han bodde nå på Askjem til hr. Jens døde i 1715 og han selv overtok presteembetet. Askjem tilfalt svigermoren, enkefru ''Karen Winther'', som hadde gården til sin død i 1741, bodde der en tid som på et slage enkesete, og også beholdt det meste av sin manns øvrige eiendommer. Ved skiftet etter henne hadde boet en netto på 1381 rdl., en etter datidens forhold svær sum; Askjem ble taksert til 700 rdl. Løsøret ble solgt på auksjon for 255 rdl.

Imidlertid har det også i Karen Winthers tid vært bygselmenn på begge bruk. På heromhandlede del finner vi fra 1715 og utover ''Helge Halvorsen'', muligens fra Kjærås. To barn nevnes: Halvor, f. 1723, og Elen, f. 1725.

I 1742 ble Askjem kjøpt av

premierløytnant, senere kaptein og major ''Joseph Friderich Rothe''. I forbindelse med kjøpet lånte han s.å. 1000 rdl. av kaptein Andreas Duus på Vølen i Skjee og i 1746 250 rdl. av samme. Rothe hadde bodd på Askjem allerede iallfall fra 1724. G.m. Anne Magdalene, datter av presten Jens Pedersen. 5 barn blir født her: 1. Karen, f. 1724. 2. Maria Dorothea, f. 1726, g. 1752 m. premierløytnant, senere kaptein Johan Ernst Welding på Søndre Heian i Ramnes. 3. Else, f. 1732. 4. Michael, f. 1733. 5. Friderich. I sin selvangivelse («Forklaring om min Tilstand») i anledning ekstraskatten i 1744 oppgir han som formue: Askjem, anslåes til 450 rdl., Østre Flåtten, 230 rdl., halve Nordre Haugan, 120 rdl., videre sølv til en verdi av 25 rdl. Men hva gjelden angikk, så var han «formedelst bemeldte Jordegodses Indkiøb og den Modgang jeg har haft paa Heste og Creature», nu skyldig 1600 rdl. Løytnantgasjen var 100 rdl.; av den skattet han 1 %. Så situasjonen var åpenbart ikke helt bra for den gode løytnant. Vi finner ham fra ca. 1760 og utover som pensjonert major på Klåstad i Stokke. I 1756 selger han Askjem til to bønder, Mikkel Nilsen og Halvor Gulbrandsen (hans halvdel, se under Bruk 2) for tils. 1200 rdl.

I juni 1760 holdtes på Askjem i anledning de to nye eieres overtagelse av hver sin halvdel av gården, en åbotsbesiktelse for å vurdere bygningenes tilstand, hva som måtte repareres og fordelingen av utgiftene på de to eiere. Denne grundige besiktelse er i det vesentlige gjengitt i Kulturbindet, s. 414—15. Her skal bare tilføyes at i den nye framhusbygnings vestre, tidligere uinnredede del hadde Mikkel Nilsen opprettet og bekostet en likedan stue med kakkelovn og to par vinduer, tilsvarende det Halvor Gulbrandsen hadde innredet.

I novbr. 1760 ble det så mellom de to eiere opprettet en delingskontrakt m.h.t. huse-bygningene, samt åker og eng m.v. Ifølge den skulle Mikkel Nilsen i de nye framhus-bygninger ha de nordre værelser, og da hans kjøkken og kammers var litt større, gir han 5 rdl. til Halvor Gulbrandsen, som skal ha de søndre værelser.

M.h.t. jordveien, skog og mark, «da skal det Gierde, som begynder nede ved Aschim-Vandet, syden for Pram-Holmen og continuerer til Gravdahls-Elven, være et bestandig Skjelnegierde, saa at jeg Michel Nielsen skal nyde og bruge ald den Jord og Skov som ligger paa den nordre, og jeg Halvor Gulbrandsen alt det som ligger paa den sydre Side af dette Gierde. Dog nyder Halvor Gulbrandsen til sin Andparts Forbedring en Korn- og Enge-Lykke kaldet «Nyelændet». Ligeledes nyder Michel Nielsen den lille Eng, som ligger mellem Vasengen og Huusmands-Pladsen, og endelig skal vi hver nyde Halveparten udi Følgende: Urtehagen, Sviinehagen, Hestehagen, Humlehagen syden for Stuen, Vasengen og Huusmands-Pladsen.»

''Mikkel Nilsen'' 1756—85. F. 1725 på Øvre Skjelland (slekten var fra Nord-Gjone, se L. Berg, Hedrum, s. 418 ff). D. 1788 på Østre Flåtten. G. 1753 m. Kari Hansdatter Huseby i Våle, f. 1723, d. 1780. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kari, f. 1754 på Skjelland, g. 1775 m. Jakob Abrahamsen [[Bjuerød]] (se d.g., hvor personalia finnes). 2. Hans, f. 1756 på Skjelland, se ndfr. 3. Nils, f. 1759, g.m. Elen (Eli) Nilsdatter fra Solli i Sandar; de kom til [[Østre Flåtten]] (se d.g., bnr. 1). 4. Mari, f. 1762. 5. Else, f. ca. 1765, g. 1785 m. Ole Abrahamsen [[Bjuerød]] (se d.g., Bruk 1, hvor personalia finnes). 6. Anne, f. 1767. Mikkel løste i 1763 for 180 rdl. inn odelsretten til halve Askjem fra sogneprest Peder Crøgers sønner Peder Crøger jr. og Michael Crøger. I 1756 solgte han gården til presten Crøger, men fikk kjøpt den tilbake året etter for 1495 rdl. (men ved takst i 1780 ble gården vurdert til bare 1000 rdl.!). Mikkel var meget godt situert, og han lånte ut betydelige beløp både til sambygdinger og utenbygds bønder mot pant i gårdene. Ved skiftet etter hustruen Kari Hansdatter ble gården taksert til 1200 rdl., og boet viste en netto på hele 2410 rdl. (utestående fordringer var på 1568 rdl.). Blant løsøret var 6 sølvspiseskjeer, verdi vel 8 rdl., 1 sølvstøp, vel 5 rdl., 1 hvitt steinkrus m. sølvhank, 4 ½ rdl., 1 stue slagur i malt kasse med minutt- og dagviser 16 rdl., 6 religiøse bøker. Mikkel solgte nå halve gården til sønn ''Nils Mikkelsen'', som imidlertid i 1782 makeskiftet parten til broren Hans, mot dennes gård på [[Østre Flåtten]] (se d.g., bnr. 1, hvor Nils' personalia finnes). I 1785 fikk så Hans av faren kjøpt også resten av Bruk 1 for 498 rdl.

''Hans Mikkelsen'' 1782—95. F. 1756, d. 1832 på Vølen i Skjee. Hadde tidligere hatt bnr. 1 på Østre Flåtten. G. 1) 1785 m. Olea Hansdatter Sommerstad, f. 1769. 12 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Nils, f. 1786, se ndfr. 2. Kari, f. 1788, g.m. Lars Olsen Søndre Stavnum i Stokke. 3. Mikkel, f. 1790, se ndfr. 4. Hans, f. 1792, se ndfr. 5. Ingeborg Marie, f. 1798, g. 1822 m. Ingebret Ingebretsen Undrum, se ndfr., Burk 1 b.b. 6. Kristoffer, f. 1803, g. 1823 m. Helene Marie Hansdatter Ratnsum i Skjee, f. 1803; de kom til Nordre Vølen. 7. Anders, f. 1805, g. 1826 m. Karen Johanne Jakobsdatter Vennerød; de overtok Søndre Vølen etter faren. 8. Abraham, f. 1807. 9. Karen, f. 1810. 10 Helene Marie, f. 1812, g. 1837 m. Ole Eriksen [[Nes]] i Høyjord (se d.g., bnr. 9). G. 2) 1821 m. Olea Hansdatter Østre Kile, f. 1770; ektesk. barnløst. Hans Mikkelsen kjøpte i 1795 Søndre Vølen i Skjee for 2500 rdl. og flyttet dit, men beholdt foreløbig Askjem-gården. Men så i 1807 solgte han halvparten ( ¼ av Askjem) til eldste sønn Nils Hansen (se Bruk 1 a), i 1820 en fjerdepart (1/8 av Askjem) til sønn Hans Hansen (se Bruk 1 b.a) og i 1824 siste fjerdepart (1/8 av Askjem) til svigersønn Ingebret Ingebretsen (se Bruk 1 b.b).

===BRUK 1 a===
''Nils Hansen'' 1807—ca. 1810. F. 1786, d. 1810, ugift. Faren arvet ham og overdro bruket 1913 til nesteldste sønn

''Mikkel Hansen'' 1813—17. F. 1790, d. 1817, g. 1813 m. Kari Olsdatter Bjuerød, f. 1792, d. 1868. 2 barn: 1. Hans, f. 1815, se ndfr. 2. Mikkel, f. 1817, d. 1878, kom til [[Søndre Holt]], se bnr. 1. Enken giftet seg igjen 1819 m. Anders Eriksen (se Bruk 1 b.b). Arvingene etter Mikkel hadde nå gården til ca. 1836, da den ble overtatt av Mikkel Hansens sønn

''Hans Mikkelsen'' ca. 1836—46. F. 1815, d. 1846, g. 1837 m. Berte Andrea Eriksdatter Nes, f. 1816, d. 1867. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Mathias, f. 1842 (tvilling), se ndfr., bnr. 1. 2. Edvard, f. 1842, se ndfr., bnr. 1 og 3. 3. Andreas, f. 1845, lærer og kirkesanger i Høyjord 1867—70; d. 1873, ug. Etter Hans' død ble gården utlagt enken Berte Andrea, som i 1850 giftet seg igjen m.

''Kristoffer Iversen'' 1850—67. F. 1819 på Skjelland. Berte Andrea og han fikk 4 barn: 1. Hans, f. 1850, d. 1883 i Tønsberg, tekniker, g. 1880 m. Mina Katrine Eriksdatter Rivelsrød, f. 1844; bopel Tønsberg. 2. Johan Aschjem, f. 1853, kjøpmann i Tønsberg, d. der 1893. 3. Anton Aschjem, f. 1856, kjøpmann i Tønsberg. 4. Hella Andrine, f. 1860, ug., bodde i Tønsberg, stelte for sin far og for broren Johan, hvis hustru døde tidlig av tuberkulose. Johans to barn døde også av tuberkulose. Hella var en dyktig tegner. Ved skiftet etter Berte Andrea i 1867 ble gården utlagt Kristoffers stesønner Mathias og Edvard Hanssønner. Se videre bnr. 1.

====BRUK 1 b.a====
''Hans Hansen'' 1820—39. F. 1792, g. 1818 m. Torber (Torborg) Olsdatter, f. ca. 1791. 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Helene Marie, f. 1821, d. 1896, g. 1859 m. enkem. Anders Kristiansen Korsebrekke u. Fossnes i Arendalsogn f. 1815, d. 1876. 2. Hans, f. 1824. 3. Maren Olea, f. 1826. Hans Hansen flyttet til Rømminga i Skjee og solgte i 1839 bruket for 1000 spd. til Halvor Andersen [[Stålerød]] (se d.g.), som i 1844 for 700 spd. og opphold solgte videre til sønn Johan Halvorsen Stålerød (personalia, se [[Stålerød]], bnr. 3). Denne avhendet i 1857 bruket til eieren av Bruk 1 b.b (se ndfr.), Andreas Andersen. Se videre bnr. 2.

====BRUK 1 b.b====
''Ingebret Ingebretsen'' 1824—26. F. 1794 på Nordre Undrum i Sem, g. 1822 m. Ingeborg Marie Hansdatter Vølen (dtr. av Hans Mikkelsen d.e., se ovfr.), f. 1798. Sønnen Johan f. her 1823. Ingebret solgte igjen 1826 til

''Anders Eriksen'' 1826—27. F. 1793 på Berg i Andebu, d. 1827. G. 1819 m. Kari Olsdatter, f. 1792, d. 1868, enke etter Mikkel Hansen (se Bruk 1 a). 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Elen Olea, f. 1823, g. 1847 m. em. Ole Eriksen [[Nes]] (se d.g., bnr. 9). 2. Andreas, f. 1826, se ndfr., bnr. 2. Enken Kari Olsdatter giftet seg 3. gang m.

''Ole Pedersen'' 1829—52. F. 1802 på Stålerød, d. 1870 (bror av Halvor Pedersen [[Møyland]], se d.g.). Ingen barn i dette ektesk. Ole eide 1847—52 også Møylandhagen (se [[Møyland]], bnr. 3), som han hadde kjøpt av broren Halvor. Han solgte Bruk 1 b.b i 1852 til stesønn Andreas Andersen. Se videre bnr. 2.

Vi går nå tilbake til delingen av Askjem i 1649 og tar for oss det annet hovedbruk.

==Bruk 2==

''Kristen Erikssøn'' 1649—ca. 88. D. 1698, 78 år gl. Av barn nevnes 3; av disse vokste 2 opp: 1. Anders, f. 1663, se ndfr. 2. Mari, f. 1672, g.m. Jakob Hansen Kjærås. Kristen var lagrettemann. Han eide noen smålodder utenbygds, bl.a. 21 mk. smør i Lefsrød i Ramnes, senere økt til 1 bpd. 6 mk. Kristen ble etterfulgt av sønnen
''
Anders Kristenssøn'', f. 1663, d. 1740. Ser ut til å ha hatt bygslingen av denne halvpart fra ca. 1688 til ca. 1715. G.m. Randi Hansdatter Kjærås, f. 1674, d. 1746. 6 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Abraham, f. 1688. 2. Jakob, f. 1689, g.m. Randi Kristoffersdatter Hallenstvedt, kom 1715 til Nedre Horntvedt i Skjee, eide en tid også et bruk på Øvre Horntvedt, overtok dessuten 1739 farens gård på V. Hotvedt og kjøpte 1741 halve Skarsholt, hvor han kom til å bo; personalia, se [[Skarsholt]]. 3. Isak, f. 1692, kom til Øvre Horntvedt, deretter til Sletholt og så til [[Østre Hasås]] (se d.g., hvor personalia finnes). 4. Henrik, f. 1697, kom til Lille Unneberg i Sandar. 5. Hans, f. 1700. Anders og søsteren Mari solgte i 1700 arveparten i Lefsrød i Ramnes til Ivar Kolkinn og Ingebret Trevland. Fra Askjem kom Anders Kristenssøn til [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., Bruk 3).

Etter Anders finner vi i 1723 som oppsitter Lars, men vi vet ikke mere om ham eller hvor lenge han var her. Ellers var jo i disse åra Karen Winther (se Bruk 1) eier av hele Askjem; hun kalles flere ganger «beboerske» og «bruger», så hun kan ha drevet gården selv ved hjelp av tjenere og husmannen. Om løytnant Rothes eiertid, se Bruk 1. Kjøperen av den annen halvdel i 1756 var

''Halvor Gulbrandsen'' 1756—83. Hadde tidligere vært på [[Østre Hasås]] (se d.g.) og på Nedre Horntvedt i Skjee. Var sønn av Gulbrand Pedersen Gravdal. F. 1721, d. 1788, g. 1747 m. Marte Nilsdatter Øvre Skjelland (søster av Mikkel Nilsen, se ovfr., Bruk 1), f. 1722, d. 1783. 7 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Kirsti, f. 1749 på Hasås, g. 1774 m. Lars Kristoffersen Nedre Skjelland (klokkemakeren), f. 1749 på Nedre Holand. 2. Nils, f. 1752, overtok gården, se ndfr. 3. Kari, f. 1761. 4. Gulbrand, f. 1763, g. 1783 m. Anne Kristensdatter Nordre Slettingdalen, f. 1763. 5. Kristoffer, f. 1766. Om åbotsforretning 1760 og delingskontrakt s.å. likeoverfor nabobruket, se ovfr., Bruk 1. Likesom naboen og svogeren Mikkel Nilsen var Halvor velstående og lånte ofte ut penger til andre bønder mot pant i gårdene. Halvor solgte i 1772 halve gården (¼ av Askjem) for 550 rdl. til eldste sønn Nils og i 1783 den annen halvdel for 350 rdl. og opphold til samme.

''Nils Halvorsen'' 1772—1824. F. 1752, d. 1824, g. 1778 m. Elen (Eli) Kristensdatter fra Kleppan i Andebu sogn, f. 1749, d. 1835. 6 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var; 1. Sibille, f. 1779, g. 1) m. Kristoffer Jakobsen, se ndfr., 2) m. Henrik Kristoffersen Skjelland, se ndfr. 2. Marte, f. 1784. 3. Kari, f. 1786. 4. Else, f. 1789, d. 1806. Nils solgte i 1798 halve gården (¼ av Askjem) for 698 rdl. til Kristoffer Jakobsen (se ndfr., Bruk 2 a) og beholdt den andre halvparten selv (se ndfr., Bruk 2 b).

===BRUK 2 a===
''Kristoffer Jakobsen'' 1799—1812. Var fra Ramsum i Skjee. D. 1812, 40 år gl. G. 1798 m. Sibille, f. 1779, d. 1853, datter av ovennevnte Nils Halvorsen. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Marie, f. 1799, g. 1822 m. Mads Kristoffersen [[Nedre Skjelland]] (se d.g.). 2. Elen Marie, f. 1801, g. 1820 m. em. Kristen Olsen Halum (se d.g.). 3. Jakob, f. 1810, se ndfr. Enken Sibille giftet seg igjen 1813 m.

''Henrik Kristoffersen'' 1813—30. Kom hit fra Nedre Skjelland. F. 1790 på Skarsholt, d. 1862. 3 barn: 1. Kristoffer, f. 1814, se ndfr., Bruk 2 b. 2. Helene Marie, f. 1817, g. 1) 1836 m. Kristian Mathias Kristoffersen Fuske i Arnadal, f. 1804; 2) m. Johan Nilsen Tuften i Vivestad, kom fra Fuske. 3. Karen Sofie, f. 1821, g. 1840 m. Andreas Nilsen, [[Nes]] i Høyjord (personalia, se d.g., bnr. 2), f. 1808. Henrik eide en tid også Bruk 2 b (se ndfr.). I 1830 ble gården solgt til Sibilles sønn av 1. ekteskap,

''Jakob Kristoffersen'' 1830—54. F. 1810, g. 1835 m. Else Eriksdatter fra Nes i Høyjord, f. 1808. 8 barn, alle sønner, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1837. 2. Erik, f. 1840. 3. Abraham, f. 1842. 4. Nils, f. 1844, g. 1871 m. Berte Andrea Hansdatter Skauen, Nøtterøy, f. 1838. 5. Johan, f. 1846. 6. Ole, f. 1849. 7. Samuel, f. 1852. Jakob flyttet vekk og solgte gården i 1854 til ''Kristoffer Henriksen'' på nabobruket (se Bruk 2 b, hvor personalia finnes). Bruk 2 a solgte denne i 1867 til Andreas Andersen; se videre bnr. 4.

===BRUK 2 b===
''Nils Halvorsen'' (personalia, se ovfr., Bruk 2) fortsatte på denne del til sin død i 1824. Enken Elen Kristensdatter solgte den s.å. for 500 spd. og opphold til svigersønn

''Henrik Kristoffersen'' 1824—36; personalia, se ovfr., Bruk 2 a. Solgte 1836 videre til sønnen

''Kristoffer Henriksen'' 1836—63. F. 1814, d. 1897 på Sande i Slagen, g. 1837 m. Elise Helgesdatter, f. 1815 på Hasås, d. 1897. 4 barn: 1. Hans Kristian, f. 1837, se ndfr. 2. Sofie, f. 1839, g. 1859 m. Anders Jakobsen Skjeau, f. 1828. 3. Helene, f. 1843, g. 1865 m. Abraham Rasmussen Vestre Flåtten, f. 1839. 4. Henrik, f. 1849, g. 1871 m. Anne Martine Hansdatter Vike, f. 1845; personalia, se bnr. 4. Kristoffer eide en tid også Bruk 2 a (se ovfr.). Han var medlem av formannskapet 1866—67, medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1862—66 og av styret 1865—66. I 1863 solgte han Bruk 2 b til eldste sønn Hans Kristian Kristoffersen. Se videre bnr. 3.

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 3,99)===

Kalles Borrone. Dette navnet må være best. flert. av (ei) borro hull, fordypning, og hentyder vel til terrenget på gården. Jfr. neseborro og gårdsnavnet Borroa.

Gården ble i 1867 (se ovfr., Bruk 1 a) overtatt av tvillingbrødrene Mathias og Edvard Hanssønner. De drev sammen gården og et lite ysteri, det første i Andebu, i ca. 10 år. De drev også i flere år jernstøperi, støpte hestevandringer og laget treske-, hakkels- og rensemaskiner og solgte. Ved skjøte tgl. 1877 overdro Edvard sin halvpart til broren. Edvard kjøpte så nabogården, bnr. 3 (s. d., hvor hans og familiens personalia finnes).
[[Fil:018.001.001.jpg|mini|Tvillingbrødrene Edvard og Mathias Askjem Edvard O. Askjem.]]

''Mathias Hansen'' 1867—94. F. 1842, d. 1894, g. 1882 m. Olava Andrine Olsdatter Vestre Hallenstvedt, f. 1854, d. 1924 på Torp. 2 barn, hvorav 1 døde som spebarn; datteren Kaja Mathilde var f. 1884, d. 1895 på Vestre Hallenstvedt. I tillegg til sitt arbeid som gårdbruker og den ovenfor nevnte mangeartede virksomhet var han også aktivt med i bygdas kommunale liv. Han var 1876—94 medlem av styret i Andebu Sparebank, derav 3 år viseformann og de siste 12 år som formann, og var 1884—86 formann i Andebu Landboforening. Dessuten var han i flere år poståpner og fungerte som skogbetjent ved prestegårds- og legatskogene. Ved skjøte fra skifteforvalteren i boet etter Mathias og hans hustru, tgl. 1896, ble gården for kr. 12 000 solgt til Edvard Olsen; samtidig ble utskilt bnr. 6 (s. d.).

''Edvard Olsen'' 1896—1947. F. 1869 på Stålerød, d. 1959. G. 1) 1896 m. Bredine Elise Kristensdatter Taranrød, f. 1872, d. 1899. 2 barn: 1. Elen Sofie, f. 1897, d. 1978, g.m. Magnus Granly fra Jevnaker, f. 1903, d. 1970; bosatt Nordby, Ås. 2. Kristian, f. 1899, d. 1980, lærer og kirkesanger i Vivestad 1931—46, deretter lærer i Tjølling, g.m. Gunhild Marie Håkestad, f. 1899. G. 2) 1911 m. Thora Alvilde Torgersdatter Bakke, f. 1887 i Svindalen, d. 1958. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 3. Erling, f. 1911, d. 1975, g.m. Elise Kringen fra Arnadal, f. 1917. Erling Askjem startet først sammen med broren Ole en liten skifabrikk i Borgenlia. Senere flyttet de fabrikken til Brensrød i Stokke, hvor de drev Askjems Skifabrikk opp til en betydelig bedrift. Den gikk senere inn i Elite-konsernet; ved sin død var Erling Askjem fabrikkbestyrer for konsernets avdeling i Stokke. Var i yngre år en av de beste skihoppere i fylket («Tønsbergs Blad» 24/12 1975.) 4. Ole, f. 1915, g.m. Hedvig Lasken fra Sem, f. 1916; bopel Sem. Samarbeidet med broren Erling i oppbyggingen av Askjems Skifabrikk; senere salgskonsulent i Elite-konsernet. 5. Trygve, f. 1919, se ndfr., bnr. 21. 6. Arne, f. 1919, se ndfr. 7. Aslaug, f. 1930, g.m. red. i «Sandefjords Blad» Oddvar Akselsen, f. 1926 i Tønsberg; bosatt Pindsle, Sandefjord. Edvard Olsen bygde smie og drev i tidligere år også som smed og hjulmaker; i 1896 var det 40 øre for å sko en hest. I 6 år kjørte han posten rundt i Høyjord. I 1928 kjøpte han skogstykket gnr. 16, bnr. 29 (s. d.). Fra bnr. 1 ble i 1913 utskilt bnr. 12, og i 1944 bnr. 21 og 22. Ved skjøte tgl. 1947 solgte han bnr. 1 og gnr. 16, bnr. 29 for tils. kr. 45 000 (hvorav for løsøre kr. 15 000 til yngste sønn
[[Fil:018.001.002.jpg|mini|Borrone malt under krigen (1941) av Helga Gunnarsen]]
''Arne Askjem'' 1947—80. F. 1919, g.m. Marit Kristine Evensen fra Arnadal, f. 1923, d. 2013. Barn: 1. Anni Merete, f. 1945, g.m. lagerarb. Torvald Trevland, f. 1935, d. 20002 i Kodal; bosatt Svartsrødfeltet. 2. Arne Edvard, f. 1954, snekker, g.m. Anne-Gro Kolstad fra Sandefjord, f. 1956; bosatt Askjemfeltet. Arne drev gården tradisjonelt og flittig i alle år, med melkekyr, korn- og grassproduksjon samt poteter og kålrabi, men uten særlig endringer på bygningsmassen. Det ble fra ca. 1977 påbegynt et større utsalg av tomter fra gården, som utgjorde ialt 68 stk. og ca. 98 mål av eiendommen. Han overdro gården til sin sønn

''Arne Evard Askjem'' 1980—99. Arne Edvard fortsatte gårdsdriften mye på sammr vis, men fornyet gården ved å rive den gamle låven i 1983 og bygge ca 500 m2 nytt fjøs for melkekuer, og anla et gjødsellager på 790 m3. Dessuten ble framhuset så og si totalrenovert i 1991 ved at 2/3 av framhuset ble revet ned og 1/2 del av huset fikk utgravd kjeller. Tømmerkassen i 1/3 fikk bestå, mens hele huset ble oppgradert, og nytt inngangsparti kom på plass mot gårdsplassen. Se bilde;[[Medium:018.001.004.jpg|Framhuset i Borrone.]]Barn 1. Odd Kenneth, personalia se nedenfor. 2. Mai Kristin Askjem f. 1979, bosted Askjemfeltet, har 2 barn: Idde Sofie Klingen, f. 2000, og Alexandria Askjem Allerød, f. 2005. Overlot i sin tur gården til sin sønn, utenom tomtefeltet som ble delt mellom Anni Merete og Arne Edvard. Er bosatt i Ølen ved Haugesund.

''Odd Kenneth Askjem 1999—2012.'' F. 1975 Andebu, g. 1997–2008 m. Tove Iren Nilsen, f. 1977 Stokke, datter av Gunnar Nilsen f. 1949 og Inger B. Nilsen, f. 1951, d. 2008. Barn 1. Odd Jonas N. Askjem, f. 1996, snekker, bosted Andebu. 2. Ida Marie N. Askjem, f. 1999, elev ved Sandefjord vgs. bosted Andebu. 3. Jon Henrik N. Askjem, f. 2003, elev ved Andebu skole. Odd Kenneth begynte en mer intensiv drift av gården ved i tillegg å forpakte andre gårder, starte med gris og utvide besetningen av dyr og øke fjøsarealet. Se bilde;[[Medium:018.001.005.jpg| Driftsbygningen i Borrone.]] Forpaktet :
2001-2003 Gravdal (Gnr. 2, bnr.1 og 2). 2000-2008 Bjure (Gnr.1), Hagen (Gnr. 16 bnr.28), Søndre Holt (Gnr. 3) og Skjeggerød (Gnr. 16 bnr.6).
1999 – 2001: Hadde ca 16 melkekuer og 20–30 ungdyr.
2001 – 2003: Storfe og ammekuer i alt ca. 80 dyr.
1999 – 2003: Drev først med gris på Gravdal og flyttet besetningen hjem i 2003.
2003 – 2012: Etablerte 28 fødelinjer for gris, samt plass for smågris pluss slakteavdeling.
2003 – Restaurerte ca 550 m² av drftsbygningen.
2004 – Nybygg på ca 400 m² for griseproduksjon.
Odd Kenneth er utdannet elektriker og deleier i SET Elektro AS. Har vært klubbrådgiver i 4H i 6 år og er særlig interessert i jobb og jakt, fiske og friluftsliv. Han solgte gården for 6,65 mill kr. til
[[Fil:018.001.000.jpg|mini|Askjem bnr. 1 Borrone.]]

''Alf Solberg'' 2012—. F. 1988 Holmestrand, sønn av Anne Flåten, f. 1964 i Nykirke, og Bengt Solberg, f. 1962 i Holmestrand. Samboer 2011 m. Karianne Skilbred Lunde, f. 1993 i Re, datter av Janne Skilbred, f.1969 i Høyjord, og Vidar Lunde, f. 1965 i Ramnes. Alf Solberg flyttet til Andebu 2012, driver med 600 slaktegris pr. innsett, ialt ca. 2100 gris pr. år og forpakter i tillegg til egen jord ca. 450 mål for grassproduksjon beliggende i Hof, Re og Andebu. Driver ellers med leiekjøring av landbruksmaskiner og brøyting for vegvesenet, samt deltar i div. montasjejobber. Har planlagt utbygging av 840 m² fjøs for ammekuer i 2016. Har tilleggsisolert hele framhuset samt påbygget 30 m². Har vært styremedlem i Botne og Hillestad Bondelag 2009–13, leder for Botne og Hillestad bygdeungdomslag 2010–12, samt leder av hovedkomiteen for høstarrangementet og er leder i Andebu Bondelag fra 2014–. Har også et staselig gulvur som oldefar til kona, Halvor Ouff har laget i 2003. [[Medium:018.001.003.jpg|Se bilde her.]]

Bnr. 1 og gnr. 16, bnr. 29 har ifølge opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 4,59. Gården har 160 mål innmark og 225 mål skog, beliggende vest for gården, mest gran og noe bok. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Utveien var lang og tung før den nye roteveien kom i 1887. Våningshuset bygd ca. 1890, fullført noe senere. Uthuset satt opp i 1880-åra. Ellers has bryggerhus, smie og gårdssag. Springvann antagelig lagt inn i 1880-åra, nye ledninger 1949. Tidligere hestevandring, fra 1920 elektrisk motor. Treskeverk siden 1920 sammen med flere, eget verk fra 1940, egen traktor 1952, selvbinder 1953.

'''Marknavn:''' Hagætrae, Bruæbakken, Hølmen. — Tomta etter jernstøperiet sees enda.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 12 kuer, 9 ungdyr, 25 høns. '''Avling:''' Hvete 1400 kg, havre 7000 kg, poteter 10000 kg, kålrot 15 000 kg.

====Oppdatering 2016 av bruksnr. 1.====

* '''Bebyggelse:'''Endringene i bebyggelsen er beskrevet ovenfor ved de 3 siste eierene, og både framhus og driftsbygning er revet og bygget nytt.
* '''Drift:''' Driften er intensiv, lagt over fra dyr til griseproduksjon og nærmere beskrevet ovenfor ved de 3 siste eierene.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 6,54)===

Kalt ''Nordigården.'' I mange år tingsted og skysstasjon.

Oppsto da Bruk 1 b.a (se ovfr.) i 1857 ble forenet med Bruk 1 b.b (se ovfr. under samme eier),
[[Fil:018.002.001.jpg|mini|200px|Andreas A. Askjum og h. Karen Anne Askjum, f. Ø. Flåtten.]]
''Andreas Andersen Askjum'' 1857—94. F. 1826, d. 1905, g. 1855 m. Karen Anne Nilsdatter Østre Flåtten, f. 1835, d. 1902. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Elise, f. 1858, d. 1938, g. 1882 m. gbr. Nils Kristian Hanssen Gulli i Sem, f. 1855. 2. Elen Andrine, f. 1862, g. 1885 m. Hans Kristian Kristensen Haugberg, f. 1857 (personalia, se [[Haugberg]], bnr. 1). 3. Anders, f. 1867, se ndfr. Andreas kjøpte i 1867 også bnr. 4 (s. d.), som han eide til 1900. I Andebu Sparebank var han medlem av forstanderskapet 1877—91 og av dens kontrollkomité 1887—1905. Ved skjøte tgl. 1894 solgte han gården for kr. 19 000 til sønnen
[[Fil:018.002.003.jpg|mini|Askjem bnr.2 Nordigården på 1980-tallet. Bygningene er oprinnelig fra 1780-tallet. Det var en tid skyss-stasjon på gården og det lille huset til høyre ble da brukt til overnatting. Foto; Arvid Askjem]]
''Anders Andreassen'' 1894—1928. F. 1867, d. 1928. G. 1) 1901 m. Inga Marie Olsdtr. Bråvoll, f. 1875, d. 1906. 4 barn: 1. Karen Anne, f. 1901, d. 1995, ug.; stelte huset for Johan Hasås i mange år, ellers vært sykepleier i lang tid. 2. Andreas, f. 1902, g. 1929 m. Bergljot Gjelstad; personalia se Skogly (feste 8 av [[Andebu prestegård]]). 3. Ole, f. 1904, d. 1982, ug. 4. Ingar, f. 1906, d. 1991 i Windholk, S.W. Afrika, maskinist, g. 1931 m. Randi Gunvor Andresen, f. 1912 i Oslo, ektesk. oppl.; bosatt Gobabis, Sydvest-Afrika, g. 2 ganger der. G. 2) 1908 m. Nikoline Andrine Nilsdatter Lien, f. 1887, d. 1934. 6 barn: 5. Aslaug Johanne, f. 1908, d. 1987, g. 1929 m. fyrbøter Reidar Asbjørn Askjem, f. 1903. 6. Nils, f. 1910, se Gravdal, bnr. 27. 7. Arnt, f. 1912, bygningssnekker, g. 1941 m. Anna Sofie Eriksen, f. 1914 i Stokke; bopel Siljubo. 8. Ragnhild, f. 1915, d. 1965, ug. 9. Erling, f. 1917, rutebilsjåfør, g. 1949 m. fullmektig Gerd Kolkinn, f. 1920; se Gravdal, bnr. 25. 10. Agnes, f. 1920, g. 1940 m. Tholf Møyland, f. 1918; personalia, se Møyland, bnr. 2.

Anders Askjem var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1893—1916. Fra bnr. 2 ble i 1906 utskilt bnr. 9, i 1909 bnr. 10 og i 1917 bnr. 15. Arvingene i Anders Askjems dødsbo solgte 1929 bnr. 2 og 7 for kr. 26000 til

''Johan Hasås'' 1929-35. F. 1899 på Vestre Hasås, d. 1982, g. 1932 m. enken etter foreg. bruker, Nikoline (Lina) Askjem. Barn: Karl Wilhelm, f. 1933, d. 2019, sjåfør, g.m. Eina Fosterød fra Ramnes, f. 1930, d. 2008; bopel Sletta, Stokke. Hasås flyttet til Stokke, hvor han bodde flere steder, bor nå på Sletta. Han solgte gården Askjem i 1935 for kr. 23 000 til

''Erik Rivelsrød'' 1935—71. F. 1886 på Ruelsrød, d. 1977, g. 1916 m. Karoline Gravdal, f. 1889, d. 1970. Se også [[Ruelsrød]], bnr. 1. Barn: Martha, f. 1918, d. 2005, se ndfr. I 1941 ble utskilt bnr. 20 (s. d.). Rivelsrød deltok aktivt i det politiske liv og var medlem av formannskapet 1935—40. Ivrig skytter, jeger og fisker. I 1971 overdro han gården til datteren Martha Furuheim.

''Martha Furuheim'' 1971—87, f. 1918, d. 2005, g. 1971 m. Halvor Furuheim, d. 1980 (personalia, se [[Myre]], bnr. 18).

''Birgit og Kåre Kvernsmyr'' 1987—2004. Personalia; se bnr. 55.[[Askjem#Bruksnr._55.2C_.22Knopen.22.2C_Askjemveien_59_.281.2C80_m.C3.A5l.29|Knopen]]
[[Fil:018.002.002.jpg|mini|200px|Askjem bnr.2 i 2015.]]

''Ståle Kvernsmyr'' 2004–. F. 1972 Andebu, bonde og sjåfør/anleggsarbeider, sønn av Birgit og Kåre Kvernsmyr, g. 2000 m. Majken Bø, skilt 2010. Majken er f. 1975 i Andebu, datter av Øystein Bø og Cath Bodil Bø. Ståle er samboer m. Ragnhild Lindås Myhre, f. 1975 i Høyjord, hjelpepleier, datter av Arnfinn og Elisabeth Lindås, Høyjord. Barn 1. Andrea Bø Kvernsmyr, f. 1995, datter av Majken Bø og Ståle Kvernsmyr. 2. Elise Bø Kvernsmyr, f. 1999 i Andebu, d. 2009 i Andebu, datter av Majken Bø og Ståle Kvernsmyr.
Ståle driver enkeltmannsforetak, holder på med snøbrøyting og er spesielt interessert i ski- og snøscootersport.
[[Fil:018.002.000.jpg|mini|Askjem bnr.2 .]]
Bnr. 2 og 7 har en samlet matrikkelstkyld på mark 6,69. Gården har 120 mål jord og 250 mål skog, beliggende dels vest for husene, dels øst for innmarken. Beite på Vassenga. Hage med frukttrær, bærbusker og grønnsaker. Grasfrø avles til eget bruk. Roteveien går mellom våningshuset og uthuset. Begge disse bygningene er gamle; våningshuset restaurert. Ellers has bryggerhus og smie. Tidligere også kjone, som siste gang ble brukt i 1901. Ny vannledning lagt 1948. Som trekkraft for maskiner ble tidligere i mange år brukt kjørehjul; elektrisk motor fra 1939. Treskeverk fra 1922 sammen med flere andre.

'''Marknavn:''' Kjoneåsen, Trytebærje og Prommhølmen. — Rester etter kullmile i skogen.

'''Antikviteter:''' 1 stueur av Baltsar Lindom, 2 kister fra 1817 og 1820, 1 roskap fra 1787, 1 ferdaskrin fra 1749, 1 bibel fra 1589 («Fredrik II`s bibel», vil bli skjenket til Andebu kirke, hvilket nå er blitt gjort), 1 salmebok fra 1763, tilhørt Sibille Olsdatter.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 40 høns. '''Avling:''' Hvete 2000 kg, havre 8000 kg, poteter 6000 kg, kålrot 10 000 kg.

====Oppdatering 2015 av bruksnr. 2.====

* '''Bebyggelse:''' Bebyggelsen er blitt vesentlig endret da låven som lå på andre siden av veien er revet og ny driftsbygning satt opp på østsiden, første trinn 1987 med 240 m², og andre trinn i 1993 med 150 m². Framhuset har gjennomgått omfattende modernisering, særlig 1987–90, men også i 2005 med bl.a. nytt bad nede.
* '''Drift.''' Det er blitt kjøpt inntil et 59 mål stort jorde fra bnr. 10 Tunheim, beliggende øst for Kjærlighetsstien, og det er solgt ut 21 mål skogareal til boligbebyggelse, i feltet Askjem Sør. Dessuten er det i 2012 steinsatt 400 m bekkekant ned mot Askjemvannet.

====Bruksnr. 2 Tomt nr. 1====

Opprettet 1960 for hyttetomt til ''Edel Marie Svensen''.

==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 5,86)===

Kristoffer Henriksen solgte i 1863 denne gård (tidligere Bruk 2 b, se ovfr.) til eldste sønn,

''Hans Kristian Kristoffersen'' 1863—76. F. 1837, d. 1928 på Valløy, g. 1864 m. Else Marie Hansdatter, f. 1835 på Rygg i Sem, d. 1921. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Elise Martine, f. 1867, g. 1897 m. kjøpm. Ingvald Hagbart Nilsen på Valløy, f. 1871 i Vivestad. 2. Karoline, f. 1869, ug., bodde på Valløy. 3. Hanna, f. 1871, d. 1915 på Valløy. 4. Helene, f. 1874, ug., bodde på Valløy. 5. Mathilde, f. 1876, d. 1938. 6. Thora, f. 1879, d. 1936. Hans Kristian var medlem av formannskapet 1870—71, medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1869— 76 og av styret i samme tidsrom, derav 1874—75 som formann. I 1876 kjøpte han for 8500 spd. ( — kr. 34 000) Sande i Slagen og flyttet dit. Han solgte Sande i 1912 og flyttet til Valløy. Askjem-gården solgte han i 1876 til

[[Fil:018.003.001.jpg|mini|200px|Fra Askjem, bnr. 3, ca. 1896. Fra v. Karen g. Moksnes, Hella g. Trolldalen, Inga Askjem Marthmius Thorsen, Berte Andrea g. Thorsen, Hans E. Askjem, Edv. Askjem og h. Maren Askjem, f. Vike]]
''Edvard Hansen'' 1876—1911. F. 1842 (sønn av Hans Mikkelsen, se ovfr., Bruk 1 a), d. 1915, g. 1876 m. Maren Andrea Hansdatter Vike, f. 1852, d. 1930. 5 barn: 1. Berte Andrea, f. 1877, g. 1902 m. Marthinius Thorsen, f. 1873 i Svindalen; personalia, se Bergfløtt (Prestbyen, bnr. 4). 2. Inga Kristine, f. 1878, se ndfr., bnr. 13. 3. Hella Andrine, f. 1880, g. 1903 m. bankkasserer Hjalmar Trolldalen, f. 1878; personalia, se Granheim (gnr. 16, bnr. 16). 4. Karen Johanne, f. 1882, lærerinne, g. 1907 m. kirkesanger, lærer og gbr. Leif Olausen Moksnes, f. 1882 i Frosta. 5. Hans, f. 1885, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1911 solgte Edvard Hansen bnr. 3 for kr. 18 000 til sønnen

''Hans E. Askjem'' 1911—48. F. 1885, d. 1965. G. 1) 1910 m. Ellen Sofie Hansdatter Trolldalen, f. 1885, d. 1929. 4 barn: 1. Magnhild, f. 1911, kontordame, ug.; bosatt Oslo. 2. Einar, f. 1913, se ndfr. 3. Aase, f. 1916, g. 1943 m. Karsten Louis Haslestad, f. 1911 i Stokke; bor på Borgen, Arnadal. 4. Ruth, f. 1919, g. 1945 m. Arthur Gislerød, f. 1917; de har gård på Østre Hem i Tjølling. G. 2) m. Kristine Akselsen, fra Dyrsø, f. 1907. 2 barn: 5. Elina, f. 1933, g.m. agronom Odd Anker Tobiassen fra Arendal, f. 1926; bor på Bjerke (Askjem). 6. Solveig, f. 1936, sosiallærer, ug.; bopel Oslo. Hans Askjem var i 1922 formann i Andebu Landboforening og i over 20 år revisor i Andebu Sparebank. I Andebu Brannkasse var han varaformann i styret 1926—29, deretter kasserer 1930—61.

I 1911 ble utskilt bnr. 11, i 1918 bnr. 16 (se disse nr.). I 1948 solgte Askjem gården for kr. 34 000 + husvær m.v. til sønnen

''Einar Askjem'' 1948–80. F. 1913, d. 2003, g. 1948 m. Inger Kari Koxvold fra Vestre Aker, f. 1918, d. 2003. 4 barn: 1. Hans Georg, f. 1949, produksjonssjef, g.m. Anne Michalsen fra Oslo, husflidslærer, f. 1951; bopel Skien. 2. Ellen Sofie, f. 1950, diakon, g.m. sogneprest i Frosta, Trond Henning Kasbo, fra Eidsberg, f. 1951. 3. Kari Øllegard, f. 1953, sykepleier, g.m. lærer Andreas Ellingsen fra Marker i Østfold, f. 1948; bopel Notodden. 4. Sverre, f. 1957. Einar Askjem solgte i 1980 bnr. 3 m.fl. for kr. 552 000 (herav for løsøre kr. 122 000) til sønn
[[Fil:018.003.002.jpg|mini|200px|Askjem bnr.3 sett fra vest.]]

''Sverre Askjem'' 1980–. F. 1957, bonde og miljøarbeider, g. 1983 m. Kari Synøve Vestøl Askjem, f. 1961 i Fredrikstad, datter av Reidar Vestøl, f. 1930 i Vegnsdal, og Gudrun Mathiesen Vestøl, f. 1928 i Fredrikstad, d. 1994, bosted Tønsberg. Barn 1. Annelise Askjem, f. 1985 i Andebu. 2. Øyvind Askjem, f. 1988 i Andebu, ingeniør. 3. Andreas Askjem, f. 1993 i Andebu, student. 4. Håvard Askjem, f. 1995 i Andebu, student. 5 Karen-Marie Askjem, f. 2001 Andebu, skoleelev. Sverre Askjem driver et enkeltmannsforetak og er utdannet agronom. Har vært leder av Andebu Krf. i tre år og er spesielt interessert i familieliv, friluftsliv og veteranbiler. Har som en kuriositet samlet Fanta-flasker fra forskjellige land, se foto: [[Medium:018.003.005.jpg|Fanta-samling.]]
[[Fil:018.003.000.jpg|mini|Askjem bnr. 3 (Sørøst).]]
Bnr. 3 har ifølge opprinnelig bygdebok 133 mål innmark, 35 mål kulturbeite og 175 mål skog, mest gran og furu og noe lauvskog. Hage med frukttrær, bærbusker og litt grønnsaker. Grasfrø avles til eget bruk. Gården har rett til skur på Bjuerød sirkelsag til husbehov. Rester etter kullmile like øst for husene. Ny utvei bygd antagelig i 1860-åra. Våningshuset bygd 1830, restaurert 1899, uthuset bygd 1850, fjøs og låve 1907; ellers has bryggerhus, stabbur (bygd 1915) og smie. Silo bygd 1942. Vannledning til fjøset før 1885, fra 1897 til kjøkkenet, siden 1930 elektrisk pumpe.

Gården har hatt hestevandring (som fortsatt står på gården), se bilde; [[Medium:018.003.008.jpg|Driv-verket til hestevandringen]] støpt av tvillingbrødrene Edvard og Mathias Askjem, se bnr.1, siden 1911 leid treskeverk, senere kjøpt sammen med flere andre. Egen traktor siden 1953, skurtresker siden 1954.

'''Antikviteter:''' Salmebok fra 1837.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest (tidligere 2), 9 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 20 høns. '''Avling:''' Hvete 4000 kg, havre 4000 kg, poteter 10  000 kg, kålrot 12 000 kg.

====Oppdatering 2015 av bruksnr. 3.====
Gården har ifølge skog & landskap 184 da dyrket jord og 126 da skog i tillegg til 10 da bebygd areal, og består av mange bygninger.

* '''Bebyggelse.''' Våningshuset har gjennomgått restaurering fra 1986 til 2015. Driftsbygning oppgradert rundt 1995. Fjøset er gjort om til bilverksted til hobbybruk og har vært utleid i mange år, men brukes mest av eier nå. Stabburet er restaurert i 2004 og gjort om til hjemmekino og gjestehus, se foto her; [[Medium:018.003.006.jpg|Hjemmekino.]], [[Medium:018.003.007.jpg|Seter fra Kilden kino.]] Restaurert gml. hønsehus/gjestehus og bygd ny lekestue ca. 1990, samt ny garasje i 2000.
* '''Drift.''' Det er blitt solgt 65 mål til tomtefelt i 2007. Sidebygning blir leid ut. Der er restaurert ca. 200 m skogsbilvei i 2010. Driften idag omfatter kun korndyrking.

==='''Bruksnr. 4''' (skyld mark 5,95)===
[[Fil:018.004.003.jpg|mini|200px|Inngangspartiet på Askjem, typisk og flott i Andebu.]]

''Jakob Kristoffersen'' solgte 1854 denne gård (tidligere Bruk 2 a, se ovfr.) til eieren av nabobruket, Kristoffer Henriksen (se ovfr., Bruk 2 b, hvor personalia finnes), som i 1867 solgte den videre til

''Andreas Andersen'' 1867—1900, eieren av bnr. 2 (s. d., hvor personalia finnes). Selv om altså Andreas hadde skjøte på gården, må den i en del år ha vært drevet, antagelig på grunnlag av kjøpekontrakt, av Henrik Kristoffersen ca. 1870—75. F. 1849 (sønn av Kristoffer Henriksen, se ovfr., Bruk 2 b), d. 1934 på Dyrsø i Arnadal, g. 1871 m. Anne Martine Hansdatter Vike, f. 1845, d. 1927 på Dyrsø. Henrik var kjent for sine svære legemskrefter. 4 barn f. på Askjem, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Elise, f. 1872, g. 1892 m. skipsfører og ishavsskipper Olaf Kristian Akselsen Dyrsø, f. 1865. 2. Inga Karoline, f. 1874, reiste til Amerika, g. der, bodde visst i California. 3. Kristoffer, f. 1875, d. ca. 1958, urmaker, g.m. Amalie Haga fra Eidsvoll; bodde i Tønsberg. Henrik var visst senere en tid i Amerika. I 1894 ble utskilt bnr. 5, i 1900 bnr. 7 (se disse nr.). Andreas Andersen solgte ved skjøte tgl. 1900 bnr. 4 for kr. 12 220 til

''Rikard O. Askjem'' 1900—29. F. 1875 på Buar i Arnadal, d. 1944, g. 1897 m. Mathilde Amalie Johannesdatter fra Gusland, f. 1867 på Kjærås, d. 1929. 6 barn: 1. Ole Kristian, f. 1898, sjåfør, g. 1930 m. Inger Otilde Skjelland, f. 1904. 2. Hans Johan, f. 1901, sjåfør, g. 1931 m. Martha Elise Skatvedt, f. 1909. 3. Reidar Asbjørn, f. 1903, g. 1929 m. Aslaug Johanne Askjem, f. 1908; personalia, se bnr. 11. 4. Maren Andrine, f. 1904, g. 1929 m. hvalf. Ingar Skjeggerød, f. 1901 (personalia, se [[Bjuerød]], bnr. 12). 5. Karen Helene, f. 1907, g. 1932 m. tekstilarb. Leif Normann Maudal, f. 1907 på Bragernes, bopel Lierbyen. 6. Inga Elise, f. 1908, g. 1928 m. hvalf. Sverre Møyland, f. 1904; bopel Trudvang, Arnadal. Rikard Askjem kjørte posten fra Andebu poståpneri rundt oppom Høyjord i 25 år, fra 1918 til 1943. I 1906 ble utskilt bnr. 8 (s. d.). Ved skjøte tgl. 1929 solgte han bnr. 4 for kr. 22 400 til

''Paul Pettersen'' 1929—34. F. 1894 på Hønefoss, d. 1969, g. 1918 m. Thora Sofie Olsdatter Gravdal, f. 1900, d. 1970. De hadde tidligere bodd på Gravdal, hvor også barna er født: Barn: 1. Gerd, f. 1919, d. 2017, g.m. sveiser Knut Bjerke fra Sandar, f. 1916, d. 2000; bosatt i Sandefjord. 2. Arne Edvard, f. 1921, d. 2009, styrmann, g. 1961 m. Randi Hellum fra Jevnaker, f. 1929; bosatt i Slagen. 3. Ragnhild, f. 1923, d. 2016, g.m. maskinist Johan Skaug fra Nøtterøy, f. 1912; bor i Åsgårdstrand. 4. Finn, f. 1927, d. 2016, lensmannsbetjent, g. 1958 m. Gerd Helene Basberg f. 1928, d. 2017; bor i Slagen. Pettersen flyttet til Gravdal, deretter til Slagen. Ved skjøte tgl. 1934 solgte han bnr. 4 for kr. 20 000 til

''Hans Sommerstad'' 1934—70. F. 1904 på Sommerstad, d. 2000, g. 1934 m. Borghild Rød, f. 1911, d. 2000. 5 barn: 1. Hjørdis, f. 1936, d. 2023, g. 1957 m. gbr. John Arthur Haug fra Stokke, f. 1930, d. 2019,; bor i Arnadal. 2. John Magnar, f. 1938, se ndfr. 3. Lars, f. 1942, d. 1991, anleggsarb. 4. Gunnar, f. 1945, d. 2014, industriarb. 5. Øyvind, f. 1948, maskinfører, g.m. Berit Ormestad fra Ramnes, f. 1949; bor på Gulli. I 1970 ble gården overtatt av eldste sønn
[[Fil:018.004.004.jpg|mini|200px|Låvebygningen på Askjem (Sommerstad) bnr. 4.]]

''John Magnar Sommerstad'' 1970—2018. F. 1938, bonde og snekker, har ski og orientering som kjerneinteresse, g.m. Turid Bigseth fra Sem, f. 1947, lærer, datter av Irene Bigseth, f. 1924, og Finn Bigseth, f. 1924; bosted Eik. 2 barn, tvillinger: 1. Bente, f. 1973 Andebu, se ndfr. 2. Ingjerd, f. 1973 Andebu, lærer, g. m. Espen Røste, f. 1973, fysioterapeut, bosted Kongsberg. Deres barn er Synne Sommerstad Røste, f. 2005 på Kongsberg, og Simen Sommerstad Røste, f. 2007 på Kongsberg. I 2018 solgte John Magnar til eldste datter

''Bente Sommerstad'' 2018—. F. 1973 i Andebu, bioingeniør på blodbanken ved Sykehuset i Vestfold, g. m. Sigurd Hem Eid, f. 1971, lærer. 2 barn: 1. Halvard Sommerstad-Eid, f. 2010. 2. Johan Sommerstad-Eid, f. 2012.

[[Fil:018.004.000.jpg|mini|Askjem bnr. 4.]]
Bnr. 4 har ifølge opprinnelig bygdebok ca. 100 mål innmark og 200 mål skog, vesentlig gran og furu og endel lauvskog, og beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær, bærbusker og endel grønnsaker. Grasfrø avles til eget bruk. Gården har rett til skur på Bjuerødsaga. Ny utvei bygd i 1945. Det gl. våningshuset restaurert av forrige eier, som også i åra 1945—51 bygde nytt bryggerhus, hønsehus, sag og ny uthusbygning; han grøftet også hele innmarken. Silo fra 1953. Vannledning til fjøset siden 1880, til kjøkkenet siden 1941; s.å. elektrisk pumpe. Har hatt hestevandring, elektrisk motor siden 1935, treskeverk fra 1941.

'''Marknavn:''' Plassevennæ, Teien, Steinåkeren, Buærvennæ, Steikærvennæ. Det siste navnet skal komme av at det for halvannet hundre år siden bodde en mann der som var så ille til å banne og sverge og støtt ba den stygge brenne og steike. Haugen som husene sto på og som det fins tufter etter enda, ca. 70 m nordenfor de nåv. husene, kalles Steikærhauen den dag i dag.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 16 griser, 90 høns. '''Avling:''' Hvete 3000 kg, havre 3000 kg, poteter 20 000 kg, kålrot 15 000 kg.

====Oppdatering 2015 av bruksnr. 4.====

Gården består ifølge Skog & Landskaap idag av 93 da dyrket mark, 252 da skog og 15 da diverse, totalt 360 da.

* '''Bebyggelse:''' Bebyggelsen er stort sett beholdt med våningshus, bryggerhus og låve, mens framhuset er helrestaurert i perioden 1970-74.
* '''Drift:''' Dyreholdet ble slutt ca. 1990 mens produksjon av grønnsaker varte til 1998. Første traktor ble anskaffet i 1958 mens den andre kom i 1973.

====Tomt hytte nr. 1 (0,85 m²)====
[[Fil:018.004.002.jpg|mini|Hyttetomter Askjem ved Askjemvannet sør]]
Opprettet av Hans Sommerstad 1965 for hyttetomt til ''Artur Sømme''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 2 (0,60 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1965 for hyttetomt til ''Halfdan Lødum''. Overført til ''Olav Langeland'' 1971 og videre til ''Kåre Abrahamsen'' våren 1975 og til ''Olav Heum'' høsten 1975. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 3 (0,50 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1965 for hyttetomt til ''Hans Røknes''. Overført til ''Trond Braathen'' 1973 og videre til ''Terje Johansen'' 2000. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 4 (0,85 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1966 for hyttetomt til ''Anton Hillestad''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 5 (1,10 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1966 for hyttetomt til ''Anton Hillestad''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 6 (0,65 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1966 for hyttetomt til ''Anton Hillestad''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 7 (0,65 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1966 for hyttetomt til ''Anton Hillestad''. Overtatt av ''Kristian Kristiansen'' 1970 og videreført til ''Ingrid og Reidar Bang'' 1974. ''Ivan O. Isaksen'' fra 1987. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 8 (0,85 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1966 for hyttetomt til ''Anton Hillestad''. Overtatt av ''Bjørn Gulliksen'' 1974 og videreført til ''Ruth Stuve Robertson'' 1976. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 9 (0,65 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1967 for hyttetomt til ''Arnulf Ringvik''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 10 (0,45 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1967 for hyttetomt til ''Knut Willy Berntsen''. Overført til ''Paula og Fritz Børresen '' 1986 og videreført til ''Ivar Børresen, Brede Børresen og Kirsten Viola Johnsen'' 2000 med hver sin tredjedel. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 11 (1,65 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1968 for hyttetomt til ''Finn Lassen''. Overført til ''Jan Egil Kløv '' 1997. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 12 (0,80 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1968 for hyttetomt til ''Bertil Stjernløv''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 13 (1,00 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1969 for hyttetomt til ''Mimmi Haug''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 14 (0,72 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1969 for hyttetomt til ''Øyvind Sommerstad''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 15 (0,80 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1969 for hyttetomt til ''Lars Sommerstad''. Overført til ''Hans og Borghild Sommerstad'' og ''Gunnar Sommerstad'' 1992. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 16 (0,80 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1969 for hyttetomt til ''Gunnar Sommerstad''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 17 (0,98 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1970 for hyttetomt til ''Jon Sommerstad''. Overført til ''Hjørdis Haug'' 1996.

====Tomt hytte nr. 18 (0,65 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1970 for hyttetomt til ''Jon Sommerstad''. Overført til ''Ole Myrbakken'' 1987.

====Tomt hytte nr. 19 (0,72 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1970 for hyttetomt til ''Jon Sommerstad''.

===Bruksnr. 5 (skyld 3 øre). I 1960 gitt navnet Fredtun===

Denne tomta ble utskilt 1894 fra bnr. 4 og året etter kjøpt av ''Hans Anton Hansen'' 1895—1930. F. 1861 på Vinnelrød-pl., d. 1930, g.m. Karen Sofie Olsdatter fra Huflåtten i Arnadal, f. 1860, d. 1925. Anton bygde framhus her i 1895, ryddet jorda og plantet hage; senere bygde han også uthus og bryggerhus. I 1906 kjøpte han inntil et jordstykke, bnr. 8 («Plassen») og s.å. bnr. 9 («Vesleeng»), se disse nr. Andebu telefonforening hadde sin telefonsentral her, og Anton Hansen og familien betjente den i ca. 25 år. Anton var også i mange år formann i skogene til trelasthandler L. M. Christensen, Tønsberg. 9 barn, hvorav 1 d. tidlig; de øvrige var: 1. Hanna, f. 1882, d. 1960, g.m. klokkestøper Ole Fadum, f. 1876, d. 1931; bodde i Sem. 2. Edvard, f. 1887, sjøm., gårds- og skogsarb., d. 1975, g.m. Anne Thorsen Røsholt fra Lardal, f. 1893, d. 1945; bodde i Stokke. 3. Karen Othilde, f. 1891, g. 1916 m. hvalf. og gbr. Einar K. Hotvedt, f. 1893; se [[Østre Hotvedt]], bnr. 1. 4. Ole, f. 1893, gbr., d. 1952, g. 1920 m. Karen Marie Helland, f. 1899 i Våle; bor i Sem. 5. Anna Sofie, f. 1895, g. 1) 1916 m. snekker Einar Løverød, f. 1889; se Løverød. 2) 1943 m. trelasthandler Carl Georg Eriksen fra Sandsvær, f. 1907; bor Solefall (feste av Andebu pgd.). 6. Ragna Marie, f. 1899, g. 1918 m. Christian Olafsen Nordre Haugan, f. 1892; se [[Nordre Haugan]], bnr. 3. 7. Jørgen, f. 1901, g. 1940 m. Hilda Døvle, f. 1906; se [[Døvle]], bnr. 4. 8. Nils, f. 1906, sjøm., d. 1965, ug.; bodde i Tønsberg. Etter Anton Hansens død kjøpte ''K. Hotvedt'', Åsgård, eiendommen. I 1936 solgte han bnr. 5 (husene, unntatt uthusbygningen) til ''Kamilla Revå'' (f. 1910 på Revå i Fon, nå i Tønsberg); bnr. 8 og 9 + uthusbygningen beholdt han foreløpig selv. Bnr. 5 ble i 1960 kjøpt av

''Julianna Storfjell'' 1960–82. F. 1905, d. 1991. Eiendommen ble overtatt av

''Marit Antonsen Storfjell'' 1982–2024. Barn: 1. Birgitte f. 1977, 2. Fredrik f. XXXX. Hun solgte til dattera

''Birgitte Storfjell'' 2024–. F. 1977, butikkmedarbeider. Tidligere samboer med Anders Lunde fra Lunde i Hedrum (nå Larvik kommune). Barn: 1. Julianne Birgitte Storfjell f. 2000.

===Bruksnr. 6 (skyld mark 1,59)===

Utskilt 1895 fra bnr. 1 og ved skjøte fra skifteforvalteren i Mathias Hansens og h.s dødsbo, tgl. 1896, for kr. 5500 solgt til ''Edvard Hansen'', eieren av bnr. 3 (s. d., hvor personalia finnes). I 1915 ble fra bnr. 6 utskilt bnr. 13 (s. d.). Ved skjøte tgl. 1916 fra ''Edv. Hansens enk''e og arvinger ble bnr. 6 for kr. 10 500 solgt til ''Hjalmar Trolldalen'' (personalia, se Granheim, gnr. 16, bnr. 16). S.å. ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Trolldalen solgte straks resten av bnr. 6 for kr. 4500 til ''Ole A. Gravdal'' (personalia, se gnr. 1, bnr. 2), som i 1920 for kr. 14 000 solgte videre til ''Hans Anton Hansen Askjem'' (personalia, se ovfr., bnr. 5). Parten gikk så over til dennes sønner ''Nils og Jørgen Askjem'' (deres personalia, se bnr. 5). De solgte ved skjøte tgl. 1931 bnr. 6 for kr. 6500 til tannlege ''Kaare Reitan''. Denne solgte i 1940 eiendommen for kr. 7600 til sin far, kirkesanger ''I. Grønmyhr''. Dødsboet etter Grønmyhr og h. solgte den så i 1950, sammen med andre parter, til sønn ''Kaare Reitan''; personalia, se bnr. 10. Overtatt av datter ''Anne Merete Fasting Reitan'' 1974 og sammenføyd med bnr. 10 i 1997 som bnr. 6 senere følger.

===Bruksnr. 7, Hestehagen (skyld 15 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 4 i 1900 og av ''Andreas Andersen for'' kr. 280 solgt til sønnen ''Anders Andreassen.'' Parten har senere fulgt bnr. 2 (s. d.) med ''Erik Rivelsrød'', ''Martha Furuheim'' og ''Kåre og Birgit Marie Furuheim ''som eiere.

===Bruksnr. 8 Plassen (skyld 56 øre)===

Kalt Plassen.

Dette jordstykket på ca. 18 mål ble utskilt fra bnr. 4 i 1906 og solgt til ''Hans Anton Hansen'' (personalia, se bnr. 5). I 1930 kjøpt av ''K. Hotvedt'', Åsgård. I 1934 ble utskilt bnr. 18 (s. d.). Parten har siden fulgt Åsgårds eiere (se gnr. 16, bnr. 11 med ''Thor Hotvedt'', ''Karin Dahl Myhre'' og ''Sigbjørn Myhre'' som eiere).

===Bruksnr. 9 Vesleeng (skyld 40 øre)===

Kalt Vesleeng. Utskilt 1906 fra bnr. 2 og solgt til ''Hans Anton Hansen''. Videre som bnr. 8. Se ovenfor.

==='''Bruksnr. 10''', Tunheim===
[[Fil:018.010.001.jpg|300px|mini|Tunheim sett fra nord.]]
Het tidligere Nygård.

Utskilt fra bnr. 2 i 1909 og s.å. av ''Anders A. Askjem'' for kr. 1800 solgt til kirkesanger ''I. Grønmyhr'' (personalia, se [[Møyland]], bnr. 1). I 1918 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Grønmyhr flyttet inn her i 1929. Ved skjøte fra dødsboet etter Grønmyhr og h., sammen med boets øvrige eiendommer, Møyland, bnr. 8 og 14, og Askjem, bnr. 6 og 15, solgt i 1950 til sønn

tannlege ''Kaare Reitan'', Oslo 1950—74. F. 1903, g. 1929 m. Rose Fasting, Bergen, f. 1906. Tannlegeeks. 1928, spesialisteks. fra Northwestern University, Chicago 1939, dr. philos. 1952. Praksis i Sandefjord fra 1929, i Oslo fra 1940 som spesialist i kjeveortopedi. Startet Sandefjord Orkesterforening og ledet den i en årrekke. Æresdoktor ved Gøteborgs universitet 1974. 3 barn: 1. Rose Margrethe, f. 1930, g.m. overlege Ulf Zätterström; bopel Lund, Sverige. 2. Barbro Fasting, f. 1932, g.m. overlege William Haining; bopel Dundee, Skottland. 3. Anne Merete Fasting, f. 1943, se ndfr. Bnr. 19 og de øvrige ovfr. nevnte eiendommer ble i 1974 overdratt til Reitans yngste datter

''Anne Merete Fasting Reitan'' 1974—1996. F. 1943, g.m. geolog Patrick Parker, bosatt dels i Norge, dels i Edinburgh.

''Andebu kommune'' 1996–98.

''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margrethe Dahl Myhre'' 1998–2008.

Karin Dahl, f. 1951 Ramnes, førskolelærer, giftet seg 2.gang i 1983 med Sigbjørn Myhre, bygningsingeniør, født 1954, se Granås gnr. 9 bnr. 22 i Andebu. De bygde i 1985 enebolig i Hasselveien 6 i Askjemfeltet, gnr. 18 bnr. 39 fnr.1, og flyttet dit. Askjemveien 44 som ble bygd av Thor Hotvedt og Karin i 1975, ble leid ut 1986 – 2007. I 1997 solgte de Hasselveien 6 og flyttet til Tunheim. Barn: 1. Håvard Myhre, se under. Sigbjørn og Karin flyttet til Askjemveien 44 etter å ha solgt Tunheim til sønnen Håvard i 2008. Personalia se også [[Andebu_prestegård#Bruksnr._11.2C_.C3.85sg.C3.A5rd_.28skyld_2_.C3.B8re.29|"Åsgård", gnr. 16. bnr.11.]]

''Håvard Myhre'' 2008–. F. 1984, har teknisk fagskole, er daglig leder i eget anleggsfirma med 16 ansatte, er opptatt av idrett. Gift 2010 med Susann Fevang, spesialpedagog, født i 1986 (se [[Andebu_prestegård#Bruksnr._92.2C_Andebu_Presteg.C3.A5rd_.E2.80.93_1234_m.C3.A5l|Prestegården, gnr. 16. bnr. 92.]]), lærer ved Byskolen barneskole i Sandefjord. Barn: 1. Hans f. 2014 i Andebu. 2. Henni f. 2017

Bnr. 6, 10 og 15 samt gnr. 17, bnr. 8 og 14 (med fellesbetegnelsen Tunheim) har en samlet matrikkelskyld på mark 3,46. Gården har ca. 110 mål innmark og 30 mål skog iht. opprinnelig bygdebok. Hage med frukttrær, prydbusker m.v. Bebyggelse: Våningshus, uthus og bryggerhus; alle satt opp av I. Grønmyhr i tiden 1922—35. Vannledning m. elektrisk pumpe, fra en olle oppe i skogkanten. Den tidligere hestevandring ble avløst av bensinmotor, siden 30-åra elektriske motorer. Eget treskeverk, senere skurtresker.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6—7 kuer, 3 ungdyr, 2 griser. F.t. ingen husdyr. — Tidligere dyrket poteter, turnips m.v. F.t. korndyrking, vesentlig bygg og havre.

Forpaktere på Tunheim har vært: ''Ole Nesengen'' 1929—35 (g.m. Kitty Galsrød, Sandar, f. 1899; barn: 1. Nora Margaret, f. 1927, g.m. Leif Kalleberg, se [[Møyland]], bnr. 7. 2. Marta, f. 1928, g.m. snekker Sverre Koop fra Sandar, f. 1928, bor Sandefjord. 3. Solveig Martine, f. 1942, g.m. fabrikkarb. Gunnar Gustavsen fra Sandar, f. 1941, bosatt Sandefjord), ''K. Roverud'' 1935—39, ''A. Fossum'' 1939 —41, ''Asbjørn Åsenden'' 1941—53 (senere til ''Østre Flåtten'', bnr. 1, s. d., hvor personalia finnes), ''Ole Tobiassen'' 1953—62, ''Hans K. Olsen'' 1962—68, ''Jakob Kjærås'' og ''Asbjørn Skjelland'', Døvle, fra 1968. ''Geir Mørken'' Ramnes, bror til Karin Dahl, 1980–85. Ca. halvparten av gården bortforpaktet 1988–97 til ''Sigbjørn Myhre'', Åsgård gnr. 16 bnr. 7. Den andre halvparten til ''Odd Skjelland'', gnr. 44 bnr. 3. 1992?–1997 til ''Arne Edvard Askjem'' gnr. 18 bnr. 1. Forpaktningene ble avsluttet i 1997.[[Fil:018.010.000.jpg|mini|Bnr. 10 Tunheim.]]

====Oppdatering 2015 av bruksnr. 10.====

Tunheim består idag ifølge Skog & Landskap av 102 da jord, 147 da skog og 9 da bebygd areal, ialt 258 da. I 1995 kjøpte Andebu kommune Tunheim av fam. Reitan for å bruke den til makebytte. I 1997 ble det inngått avtale med Andebu kommune/Karin og Sigbjørn Myhre om makeskifte. Kommunen fikk jordet syd for Herredshuset vest for Kodalveien fra Åsgård gnr. 16, bnr. 11 i bytte mot gårdstunet og deler av eiendommen Tunheim, gnr. 17, bnr. 8 med unntak av jordene øst for Askjemveien, som ble utskilt og solgt til Kåre og Birgitt Kvernsmyr, Askjem gnr. 18, bnr. 2. Karin og Sigbjørn flyttet til Tunheim og restaurerte husene der. I kommuneplanen for Andebu 2006 ble ytterligere ca. 30 da avsatt til sentrumsformål, og eiendommen ble fradelt som gnr. 16, bnr. 172. Bolighuset på Åsgård bygget i 1975 ble i 2008 fradelt og tildelt gnr. 18, bnr. 98, Askjemveien 44. Hit flyttet Karin og Sigbjørn da de i 2008 solgte gården til yngste sønn Håvard Myhre, som da allerede hadde forpaktet gården i 2 år.

* '''Bebyggelse:''' Hovedbygningen har gjennomgått flere ombygninger og er blitt helrestaurert. Låvebygningen er nettopp også oppgradert og sidebygning modernisert og blir leid ut.
* '''Drift:''' Er uten dyrehold idag, men ikke vesentlig endret siden opprinnelig bygdebok. (Steinsatt 500 m bekk i 2012.)

===Bruksnr. 11, Haugerød (skyld 25 øre)===

Denne parsellen på 18 mål innmark ble i 1911 utskilt fra bnr. 3 og solgt til ''Hartvig Hansen'' 1911—18; satte opp framhus og uthus her. F. 1883 i pl. Saga u. Østre Flåtten, d. 1944, g. 1902 m. Josefine Anette Pedersdatter fra Skjeggerød i Ramnes, f. 1877, d. 1943. Barn: 1. Hans Haugerød, f. 1903 på Moland; personalia, se Rønningen (gnr. 16, bnr. 15). 2. Alf Haugerød, f. 1906 på Haugan, d. 1974, hvalf., g.m. Astrid Bakke, f. 1921; bopel Skarsholt. 3. Johan Haugerød, f. 1908 på Bjuerød, støperiarb., g. 1944 m. Olaug Bakke, f. 1909, d. 1975. 4. Astrid Helene, f. 1910 på Møyland, g.m. fabrikkarb. Jon Marius Lund fra Toten, f. 1904, d. 1972. 5. Ivar, f. 1914 på Askjem, lastebilsjåfør, g.m. Borghild Tollefsen Rygseter, f. 1910; bopel Mjøndalen. Hartvig Hansen kjøpte i 1922 et bruk i Hogsrød (gnr. 15, bnr. 4, s. d.) og flyttet dit. Han hadde i 1918 solgt bnr. 11 for kr. 4500 til sageier ''Anton Trolldalen'' (personalia, se bnr. 12). Han bygde nytt våningshus her i 1935. I 1938 solgte han bnr. 11 for kr. 8500 til

''Reidar Askjem'' 1938—68. F. 1903, d. 1985, hvalf., senere sagarb., g. 1929 m. Aslaug Johanne Askjem, f. 1908, d. 1987. Fra 1943 kjørte han posten oppomkring Høyjord. Siden 1949 kirketjener ved Andebu kirke. 4 barn: 1. Marianne, f. 1930, g.m. regnskapsfører Lars Møyland, f. 1924; bopel Møystad. 2. Anders, f. 1936, vaktleder i postverket (Tønsberg), g.m. Bjørg Nilsen fra Nøtterøy, f. 1939; bor Nøtterøy. 3. Ambjørg, f. 1937, g.m. salgssjef Ragnar Nordkvelde fra Kvelde, f. 1936; bor i Sem. 4. Leif Richard, f. 1941, se ndfr. Bnr. 11 ble i 1968 solgt til yngste sønn

''Leif Richard Askjem'' 1968—2013. F. 1941, pensjonert landpostbud, flyttet til Vivestad i 2013, byttet bolig med sin sønn Øystein, se foto; [[Medium:018.011.001.jpg|Laftet hus med grass på taket, Vivestad.]] g. 1966 m. Thorund Lunde, f. 1945 i Vivestad, datter av Ella og Øystein Lunde fra Vivestad. Barn 1. Rune , f. 1966 Sem, koordinator i postverket, samboer m. Heidi Nilsen, f. 1966, revisor; bosted Andebu. 2. Frode, f. 1969 i Andebu, mekaniker og bonde, g.m. Tone C. Askjem, f. 1966, ekspeditør; bosted Vivestad. 3. Øystein, f. 1971 i Andebu, se ndfr. Bnr. 11 ble i 2013 solgt til yngste sønn

''Øystein Askjem 2013–.'' F. 1971 i Andebu, R.O.V. supervisor (operatør av fjernstyrt undervannsbåt), samboer m. Hilde Bårseth, f. 1977, tannlegeassistent; bosted Andebu, tidligere Vivestad.

===Bruksnr. 12, Rønning (skyld 50 øre)===

Denne parsell på 12 mål innmark og utmark ble utskilt fra bnr. 1 i 1913 og solgt til

''Anton Trolldalen'' 1913—51, trelasthandler og sageier. F. 1888 i Trolldalen, d. 1961, g. 1911 m. Laura Andrea Iversdatter Skarsholt, f. 1887, d. 1974. 5 barn: 1. Håkon, f. 1912, se ndfr. 2. Rønnaug, f. 1913, d. 2009, assistent på Pleiehjemmet, ug. 3. Astrid, f. 1917, d. 2013, g.m. lærer Hans Dahl fra Skjærberget i Trysil, f. 1912, d. 1984; bor i Drammen. 4. Ivar, f. 1919, medeier i Gravdal Sag og Høvleri, g. 1950 m. Solveig Skorge, f. 1927; bor på Haugen, en tomt av bnr. 12. 5. Hjørdis Kristine, f. 1924, d. 2019 sykepleier, g.m. ingeniør Alfin Enerud fra Fetsund, f. 1927, d. 2016; bor i Oslo. Trolldalen satte opp sag nede ved Gravdalbrua (sagtomta utskilt særskilt fra bnr. 12 først i 1951 som bnr. 24). Han kjøpte opp tømmer, skar planker, boks og bord og solgte skurlast. Trolldalen kjøpte i 1918 inntil bnr. 16 («Bjørnstad»), s. d., og i 1944 bnr. 22 («Rønning b»), s. d.; han eide 1918—38 bnr. 11 («Haugerød»), s. d. I 1933 begynte han også høvleri. Gravdal Sag og Høvleri (omfatter bnr. 22 og 24) er blitt en betydelig trevarebedrift. I 1950 opprettet han også en bygningsartikkelforretning. Virksomheten drives nå av sønnene Håkon og Ivar Trolldalen i fellesskap. Anton Trolldalen solgte i 1950 bnr. 12 og 16 for tils. kr. 30 600 (hvorav kr. 1600 for løsøre) til eldste sønn

''Håkon Trolldalen'' 1950—2006. F. 1912, d. 2009, sagbrukseier og trelasthandler, g. 1950 m. Magnhild Trolldalen, f. Svalheim 1916 i Øvre Årdal, d .1999, bestyrerinne på Pleiehjemmet. Barn 1. Arne Trolldalen, f. 1951 i Andebu, journalist i NRK, g.m. Mette Karin Ninive, f. 1959, lærer; bosted Elverum, 2. Inger Lise Trolldalen Bastøe, f. 1952 Andebu, sykepleier, g.m. Per Øyvind Bastøe, f. 1953, avd.dir. i Utenriksdepartementet; bosted Asker. 3. Else Marie Trolldalen, f. 1960 i Andebu, sykelpeier, g.m. Steinar Jensen, f. 1959, rektor; bosted Tønsberg.

''Arne Trolldalen'', ''Inger Lise Trolldalen Bastøe'' og ''Else Marie Trolldalen'' 2006—2007.

''Therese Bakke'' 2007—2014.

''Linda Svensson'' 2014–.

Bnr. 12 og 16 har hatt en samlet matrikkelskyld på 70 øre. Bebyggelsen består av våningshus og uthus, bygd 1914, bryggerhus med ved- og vognskjul, bygd 1917. Tomt for bror Ivar Trolldalen utskilt i 1951 som bnr. 23.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, 2 ungdyr, 1 gris, 7 høns.

===Bruksnr. 13, Bjerke (skyld 3 øre)===

Utskilt 1915 fra bnr. 6 og av Edvard Hansen solgt til datter ''Inga Askjem'' 1915—55. F. 1878, d. 1955, ug. Bygde våningshus og uthus. Var i lengere tid husholderske i Tønsberg og drev ellers med søm og strikking. Testamenterte en vesentlig del av sin formue til Andebus vordende gamle- og pleiehjem og til hedningemisjonen. Etter hennes død ble bnr. 13 i 1955 for kr. 25 000 overtatt av broren ''Hans Askjem'', og i 1965 av dennes enke '' Kristine Askjem'', som i 1982 for kr. 200 000 solgte til ''Elina Tobiassen'' og ''Odd Tobiassen'' som hadde det til 2006. Areal: 1,5 mål. Fra 2006 ''Per Ingar Jespersen'' (advokat) og ''Arnhild Kjellfrid Gråsletten''.

===Bruksnr. 14, Granheimskogen (skyld 49 øre)===

Dette skogstykke på 58 mål ble utskilt fra bnr. 6 i 1916 og for kr. 10 500 solgt til ''Hjalmar Trolldalen'', overtatt av Hella Trolldalen etter mannens død og senere datter Solveig Trolldalen i 1953, personalia; se gnr. 16, bnr. 16, som bnr. 14 følger fra 1975.

===Bruksnr. 15. Vassengen (skyld 95 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1917 og av Anders A. Askjem for kr. 5000 solgt til kirkesanger ''I. Grønmyhr''. I 1950 av dennes og h.s dødsbo, sammen med hans øvrige eiendommer, solgt til sønn ''Kaare Reitan''; personalia, se bnr. 10. Overtatt av datter ''Anne Merete Fasting Reitan'' 1974, ''Andebu kommune'' 1996 og sammenføyd med bnr. 10 i 1997 som bnr. 15 senere følger.

===Bruksnr. 16, Bjørnstad (skyld 20 øre)===

Denne parsell på 4 mål innmark og 2 mål skog ble utskilt fra bnr. 3 i 1918 og solgt til ''Anton Trolldalen''; personalia, se bnr. 12.1 1960 solgt til ''Einar Askjem'' og innlemmet i bnr. 3. Overtatt av ''Sverre Askjem'' 1980.

===Bruksnr. 17, Engen (skyld 10 øre)===

Utskilt 1918 fra bnr. 10 og ved makeskifte mot gnr. 17, bnr. 8 solgt til ''Det offentlige (Klokkergården)''; følger senere gnr. 17, bnr. 1.

===Bruksnr. 18, Fagertun (skyld 4 øre)===

Utskilt 1934 fra bnr. 8 og i 1936 av K. Hotvedt for kr. 500 solgt til ''Kristian J. Møyland'' 1936—1982. F. 1910, hvalf., g. 1932 m. Sigrid Eskedal, f. 1910 i Eidsberg, Barn: 1. Willy, f. 1936, telegrafist, g. 1961 m. Karin Ingebjørg Vallumrød, f. 1940 i Horten; bor i Oslo. 2. Unny, f. 1948, g.m. tekniker Finn Åge Svendsen fra Tønsberg, f. 1946; bor i Tønsberg. I 1937 kjøpte han inntil bnr. 19 (s. d.). Areal for begge parter tils. 3,5 mål. Bebyggelse: Framhus, skur og garasje.

''Willy Møyland'' og ''Unni Svendsen'' 1982-1997.

''Astrid Therese Henriksen'' og ''Sven Henriksen'' 1997-2011.

''Reidar Kjær'' 2011-.

===Bruksnr. 19, Fagertun (skyld 1 øre)===

Denne skogtomten på 1 mål ble utskilt 1935 fra bnr. 14 og for kr. 200 solgt til ''Kristian J. Møyland''; personalia, se bnr. 18, som bnr. 19 senere følger.

===Bruksnr. 20, Gosen (skyld 6 øre)===

Utskilt 1941 fra bnr. 2 og for kr. 2000 solgt til rektor ''Einar Johannesen'', Tønsberg. I 1972 overtatt av dennes enke, lektor ''Ruth Buer Johannesen'' og fra 1995 ''Haldis Buer Stamnes''.

===Bruksnr. 21, Skogvang (skyld 80 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1944 og av Edv. O. Askjem for kr. 4500 solgt til sønn ''Trygve Askjem'' 1944—2000. F. 1919, d. 1999, hvalf., snekker, g. 1942 m. Hjørdis Gravdal, f. 1922, d. 2000. Barn: 1. Tore, f. 1947, d. 2024, systemkonsulent, g.1971 m. Evelyn Karlsen fra Tønsberg, f. 1950; bosatt i Oslo. 2. Laila, f. 1954, g. 1974 m. bilmekaniker Svein Helge Bakke fra Svarstad, f. 1952; bopel Askjemfeltet. Overtatt av ''Laila Askjem Bakke'' i 2000.

Areal ifølge Skog og Landskap: 48 da hvorav 20 da skog. Bebyggelse: Våningshus og sidebygning.

===Bruksnr. 22, Rønning b. (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1944 og solgt til ''Anton Trolldalen'' (se bnr. 12). I 1962 overtatt av brødrene ''Håkon og Ivar Trolldalen'' (personalia, se bnr. 12). I 1980 sammen med Sagtomta bnr. 24 for kr. 180 000 solgt til ''Odd Trolldalen''. Overtatt av ''Døvle Sag AS'' i 1986 og etter opphør av sagvirksomheten solgt til ''Larinko AS'' i 1999. Sammenføyd med bnr 40 til innendørs opplagringsplass for campingvogner og båter. Utgjør 13,3 mål.

===Bruksnr. 23, Haugen (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1951 og solgt til ''Ivar Trolldalen''. (personalia, se bnr. 12).

===Bruksnr. 24, Sagatomta (skyld 16 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1944 og solgt til ''Anton Trolldalen'' (se bnr. 12). I 1962 overtatt av brødrene ''Håkon og Ivar Trolldalen'' (personalia, se bnr. 12). I 1980 sammen med bnr. 22 for kr. 180 000 solgt til ''Odd Trolldalen''. Overtatt av ''Døvle Sag AS'' 1986 og etter opphør av sagvirksomheten solgt til ''Larinko AS'' 1999 sammenføyd med bnr 40 til innendørs opplagringsplass for campingvogner og båter.

===Bruksnr. 25, Bjørnstad (skyld 8 øre)===

Utskilt fra bnr. 12 i 1960 og solgt til ''Håkon Trolldalen''. I 1962 overtatt av ''Einar Askjem'' og innlemmet i bnr.3. I 1980 av ''Sverre Askjem ''.

===Bruksnr. 26, Askjem (skyld 22 øre)===

Utskilt fra bnr. 11 i 1962 og solgt til ''Reidar Askjem''. I 1962 overtatt av ''Einar Askjem'' og innlemmet i bnr. 3 i 1980 av ''Sverre Askjem ''.

===Bruksnr. 27, Sollia (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 14 i 1965 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Arne Trolldalen'' og solgt i 1975 til ''Andebu kommune''
Etter at tomtene er arrondert, utgjør det resterende 1,5 mål til vegsystem i Askjemfeltet(1).

====Tomt nr. 1 (0,62 dekar) bnr.93====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Jorun og Arne Ruud'' fra 1975 og ''Jorun Ruud Kortgård'' overtok alene i 1990. Sønn ''John Roar Kortgård'' overtok fra 1993. Tomten overført til bnr. 93.

====Tomt nr. 2 (0,69 dekar) bnr.47====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtfelt. ''Gunnbjørn Tangen'' fra 1975 til dd.(2015). Tomten overført til bnr. 47, hvor personalia finnes.

====Tomt nr. 3 (0,84 dekar) bnr.43====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Oddvar Kjærås'' fra 1975 til 1993, personalia; se [[Kjærås#Bruksnr._2_.28skyld_mark_3.2C96.29._Kalt_.C2.ABS.C3.B8.60ig.C3.A5rden.C2.BB|Søìgården]]. Overtatt deretter av ''Tore og Ragne Haaland'' til dd.(2015). Tomten overført til bnr. 43.

====Tomt nr. 4 (0,97 dekar) bnr.44====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Jan Gerhard Nybak'' fra 1975 til dd.(2015). Tomten overført til bnr. 44.

====Tomt nr. 5 (0,77 dekar) bnr.45====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Trond Gravdal'' fra 1975 til dd.(2015). Tomten overført til bnr. 45.

====Tomt nr. 6 (0,84 dekar) bnr.46====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Gunnar Horntvedt'' fra 1975 til 2014. Overført s.å. til ''Kari Horntvedt'', og tomten er overført til bnr. 46.

====Tomt nr. 7 (0,79 dekar) bnr.94====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Aksel Sparre'' fra 1975 til dd.(2015). Tomten overført til bnr. 94

====Tomt nr. 8 (0,34 dekar) bnr.140====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Magnar Paulsen'' fra 1977. Tomten overført til gnr. 16 bnr. 140.

====Tomt nr. 9 (0,15 dekar) gnr.16 bnr.63 fnr.3====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Bent Erik Benzen'' fra 1975. ''Jan-Terje Gåsholt'' og ''Irene Jørgensen Unset'' fra 1993 med hver sin halvdel. ''Dag og Maria Kolkinn'' fra 1996 med hver sin halvdel. Tomten overført til gnr. 16 bnr. 63 fnr. 3.

===Bruksnr. 28, Askjemveien 117 (1,80 dekar)===
Utskilt fra bnr. 4 av Hans Sommerstad til sønnen ''John Magnar Sommerstad'' i 1969 og overdratt året etter til foreldrene

''Hans'' og ''Borghild Sommerstad'' 1970–80. Personalia se bnr. 4. De selger videre til sønnen

''Gunnar Sommerstad'' 1980–2014. Han dør i 2014 og eiendommen blir tilbakeført til broren

''John Magnar Sommerstad''. Personalia, se bnr. 4.

===Bruksnr. 29, Gravdal Transformatorstasjon (2,0 dekar)===
Utskilt fra bnr. 1 av Arne Askjem til ''Andebu Elverk'' i 1970 og overdratt til ''Andebu kommune'' 1979 og videre til ''Arne Edvard Askjem '' i 1996.

===Bruksnr. 30, Åsly (1,30 dekar)===
Utskilt fra bnr. 2 av Martha Furuheim til ''Kåre Kvernsmyr'' i 1973. Overdratt til ''Gerd Vigdis og Bjørn Olav Åsenden'' 1987 og videre til ''Birger og Judith Synnøve Persson'' som overtok i 1991 med hver sin halvdel.

===Bruksnr. 31, Gravdal Renseanlegg (2,1 dekar)===

Utskilt fra bnr. 21 av Trygve Askjem til ''Andebu kommune'' i 1975.

===Syrinveien 8 (Bruksnr. 32, Tidl. Bokeveien 8 - 0,77 dekar)===

Utskilt fra bnr. 1 av Arne Askjem til ''Arne Edvard Askjem'' i 1977 og overdratt til ''Hans Kristian Hoff'' 1981 og videre til ''Else Marie Hoff'' i 1990. ''Geir Årset'' og ''Stine Hagtvedt'' overtok i 1999 med hver sin halvdel og solgte videre i 2002 til nåværende eier ''Kjell Møyland'', f. 1935 på Sem, flyttet til Andebu i 2006, nå pensjonist, har realskole og skogskole; sønn av Kristian Møyland, f. 1900, og Ellen Møyland, f. 1902. G. 1965 m. Berit Møyland, f. Stokke 1942 i Ramnes, datter av Halvor Stokke, f. 1909, og Ester Stokke, f. 1912, Vivestad. Barn 1. Kristian Møyland, f. 1967 i Andebu, bonde og anleggsarbeider, sambo m. Hilde Mørken Wang, f. 1966, sykepleier; bosted Andebu. 2. Hallvard Møyland, f. 1969 i Andebu, innkjøper, g. m. Stine Sørhagen, f. 1970, regnskapsansvarlig; bosted Horten. 3. Elisabeth Møyland Halum, f. 1973 i Andebu, arbeider med økonomi og administrasjon, g. m. Andre Halum, f. 1977, anleggsmaskinfører; bosted Andebu.

===Bruksnr. 33, Askjemfeltet 2 (68,3 dekar)===

Opprettet fra bnr. 1 av Arne Askjem 1978 for ''Andebu kommune'' til tomtefelt. Overtatt av ''Arne Edvard Askjem'' 1996.

==== Syrinveien 3 (Tidl. Bokeveien 3 - tomt nr. 1) - 0,80 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Reidar Møyland''.

====Syrinveien 5 (Tidl. Bokeveien 5 - tomt nr. 2) - 0,70 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Ingolf Sparre''. Overtatt av ''Erik Sparre'' 1986 og videreført til ''Bjørn og Hilde Skatvedt'' 1996 med hver sin halvdel. Overtatt hele av ''Hilde Skatvedt'' 2008.

====Syrinveien 7 (Tidl. Bokeveien 7 - tomt nr. 3) - 0,70 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Geir Wegger''. Overtatt av ''Jan Aadne'' og ''Inger Hustuft Aadne'' 1995 og videreført til ''Inga Britt Hellenes'' 2005 til dd.(2015).

====Syrinveien 9 (Tidl. Bokeveien 9 - tomt nr. 4) - 0,79 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Finn Røyne''. Overtatt av ''Sigurd Wærås'' 1985 og videreført til ''Kristian Møyland'' og ''Beate Kihle'' 1992 med hver sin halvdel. ''Geir Hvål'' overtok i 1999 og ''Hilding Gravdal'' og ''Mona Kværne'' med hver sin halvdel til dd.(2015).

====Syrinveien 11 (Tidl. Bokeveien 11 - tomt nr. 5) - 0,73 dekar====
[[Fil:018.033.005.jpg|mini|Bokeveien 11]]
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Harald Skatvedt 1978-''. F. 1946 Andebu, finansrådgiver, sønn av Lars Skatvedt (Bjurebakken), f. 1912, og Hedvig B. Skatvedt, f. 1914, personalia; se [[Bjuerød#Bruksnr._7.2C_Bjuer.C3.B8dbakken_.28skyld_60_.C3.B8re.29|Bjuerødbakken, (gnr.1 bnr.7)]]. G1. m. Sissel Minge Skatvedt, sekretær, f. 1948, Oslo, d. 1982 Sandefjord/Andebu, datter av Margit f. Simensen og Arnt Minge; bosted Oslo. G2. m. Gro Kjersti Skatvedt, f. Skullerud 1961 i Oslo, arbeidsleder, datter av Judith H. Skullerud, f. 1930 i Øsfold, d. 2003, og Erling Skullerud, f. 1926 i Østfold, d. 1998. Barn: 1. Kaja Skatvedt, f. 1990 i Andebu, journalist; bosted Oslo. 2. Guro Skatvedt, f. 1992 i Andebu, student; bosted Trondheim. Harald Skatvedt har assurandøreksamen og er utdannet Autorisert finansrådgiver. Har sittet i Andebu kommunestyre for Høyre og vært formann i Andebu Ungdomslag, samt sittet i styret for menighetshuset i 12 år. Er spesielt interessert i familie, hus, hytte og friluftsliv.

====Syrinveien 13 (Tidl. Bokeveien 13 - tomt nr. 6) - 1,00 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''John Ove Holte'' 1978-1983. Se også; [[Andebu_prestegård#Feste_nr._27.2C_.C2.ABV.C3.A5rvang.C2.BB|Vårvang]]

''Thor Sunde'' 1983 1988.

''Elisabeth Rørvik'' og ''Gunnar Straand'' 1988-1993.

'' Elisabeth Rørvik'' 1993-2003.

''Vivian Røvik Hernandez'' og ''Hernandez Arturo David Pulido'' 2003-.

====Syrinveien 15 (Tidl. Bokeveien 15 - tomt nr. 7) - 0,95 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Helge Myhre'' 1978-?. Se også [[Gran#Bruksnr._22.2C_Gran.C3.A5s_.28skyld_12_.C3.B8re.29|gnr. 209 bnr. 29 Granås]]. Gift med Gerd Kirsten Myhre. Barn: 1. Øystein f. 1971, bosted Horten, 2. Marianne f. 1976, gm. Thomas Odberg fra Hvarnes, bosted Oslo.

''Gerd Kirsten Myhre'' ?-2009.

''Frode Bergseter'' og ''Rita Sibylle Myhre'' 2009-2013.

''Rita Sibylle Myhre'', ''Christine Teien Bergseter'' og ''Katrine Teien Bergseter'' 2013-2013.

''Mariusz Robert Karpowicz'' og ''Malgorzata Beata Karpowicz'' 2013-.

====Syrinveien 17 (Tidl. Bokeveien 17 - tomt nr. 8) - 0,94 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Jan Erik Sparre'' 1978-2000.

''Eva Gunilla Rønnblom Henningsen'' og ''Pål Henningsen'' 2000- med hver sin halvdel.

====Syrinveien 19 (Tidl. Bokeveien 19 - tomt nr. 9) - 0,85 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Per Kristian Sjølyst'' 1978-1983.

''Inger Marie Hillestad'' 1983-1993.

''Monika Bjørnsrud'' og ''Hans Anders Kjærås'' 1993-1998.

''Monika Bjørnsrud'' 1998-2000.

''Vidar Kristiansen'' og ''Janne Fredriksen'' 2000-2004.

''Janne Fredriksen'' 2004-2005.

''Gry Moland Sandland'' og ''Svein Asle Sandland'' 2005-.

====Syrinveien 2 (Tidl. del av Bokeveien 2 ) - "Kinnås"====
Se Gnr.16 bnr. 58. - [[Andebu_prestegård#Bruksnr._58.2C_Kinn.C3.A5s_.28skyld_2_.C3.B8re.29_2.2C6_m.C3.A5l|Bokeveien 2, (gnr.16 bnr.58)]]

====Syrinveien 4 (Tidl. Bokeveien 4 - tomt nr. 10) - 0,69 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Martin og Merete Sommerstad'' 1978-88. Overtatt 1988 av ''Merete Sommerstad'' 4/6, ''Henny Hillestad'' 1/6 og ''Johan Sommerstad'' 1/6. Fra 2002 ''Johan Sommerstad''. F. 1933 i Andebu, gårdbruker, d. 2013, sønn av Bredo Sommerstad, f. 1898 i Andebu, d. 1947 og Agnes Sommerstad, f. Rød 1903, d. 1975. G. m. Synnøve Sommerstad, f. Johansen 1935 i Stokke, datter av Hans Johansen Solli, f. 1900 i Stokke, og Emma Johansen, f. Bjure 1909 i Andebu. Barn: 1. Eva Sommerstad Nilsen, f. 1959 i Andebu, slakteriarbeider, g. m. Magnar Nilsen, sagbrukseier, f. 1955; bosted Stokke. 2. Bjarne Sommerstad, f. 1964 i Andebu, snekker og ordfører, g. m. Siv Marthine Martinsen, f. 1968, student; bosted Andebu. 3. Irene Sommerstad, f. 1968 Andebu, daglig leder og kokk; bosted Svinevoll Våle.

====Syrinveien 6 (Tidl. Bokeveien 6 - tomt nr. 11) - 0,70 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Svein Helge Bakke'' 1978-2001.

''Lise Skinnes'' og ''Bjørnar Skinnes'' 2001-.

====Syrinveien 8 (Tidl. Bokeveien 8 - tomt nr. - 18/32) ====
Se gnr. 18 bnr. 32.

====Syrinveien 10 (Tidl. Bokeveien 10 - tomt nr. 12) - 0,84 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Leif Thorbjørn Lund'' 1978-. Overført til bnr. 99 hvor personalia er opgitt.

====Syrinveien 12 (Tidl. Bokeveien 12 - tomt nr. 13) - 0,91 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Dag Skjelbred'' 1978-1992.

''Skjelbred Kran og Transport'' 1992-1998.

''Mona Solheim'' 1998-.

====Syrinveien 14 (Tidl. Bokeveien 14 - tomt nr. 14) - 0,96 dekar====
[[Fil:018.033.014.jpg|mini|Bokeveien 14]]
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Ernst-Birger Doksrød'' 1978-. F. 1943 Andebu, pensjonert lærer, utdannet cand. real ved Universitetet i Oslo, sønn av Ragnhild Doksrød, f. 1919 i Sandefjord, og Birger Doksrød i Sandefjord, f. 1918; begge døde i Sandefjord. Han flyttet til Andebu 1976. G. 1969 m. Inger-Lise Doksrød, pensjonert lærer, f. Jørgensen 1943 i Sandar, datter av Ingrid Jørgensen, f. 1913 i Sandefjord, og Robert Jørgensen, f. 1912 i Sandefjord; begge døde Sandefjord . Barn 1. Tone Katharina Gran, f. 1971 i Oslo, tannlege, g. m. Ole Jacob Gran, f. 1970; bosted Andebu. 2. Tron Simen Doksrød, f. 1974 i Lørenskog, lege, g. m. Alfrida Doksrød, f. 1974, lege; bosted Sandefjord.

====Syrinveien 16 (Tidl. Bokeveien 16 - tomt nr. 15) - 1,02 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Gunnar Gåsland Andersen'' 1978-2002. Omfatter også gnr.16 bnr.135. ''Grethe Fevang'' og ''Rolf Fevang'' 2002-. Rolf Fevang, f. 1956 i Sandefjord, selger, flyttet til Andebu 1981, sønn av Henny Fevang, f. 1918, og Leif Fevang, f. 1916. G. m. Grethe Fevang, f. Gjelstad 1957 i Stokke, datter av Marie Gjelstad, f. 1935, og Gunnar Fevang, f. 1931. Barn 1. Leif Gunnar Fevang, f. 1978, gårdbruker, g/sambo m. Gunvor Hoel, f. 1982 i Røyken, blomsterdekoratør; bosted Andebu prestegård, 2. Maria Viik, f. 1982 Andebu, g. m. Armand Viik, f. 1982, lærer/komiker; bosted Tønsberg, 3. Susann Myhre, f. 1986 Andebu, g. m. Håvard Myhre, f. 1984, Bosted Andebu (Tunheim).

====Syrinveien 1 (Tidl. Bokeveien 1 - tomt nr. 16) - 0,11 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Rolf A. Jæger'' 1978-1999, som del av tomt, se, gnr.16 bnr.63 fnr.23, [[Andebu_prestegård#Feste_nr._26.2C_.C2.ABBokeveien_1.C2.BB_0.2C74_m.C3.A5l|Bokeveien 1]].

====Briskeveien 20 (tomt nr. 17) - 0,63 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Thore Jan Fredriksen'' 1979 - 1984.

''Edgar Stålerød'' 1984-1998.

''Kjetil og Trine Terjesen'' 1998-2001, med hver sin halvdel.

''Inger Lise Langerød'' og ''Per Thomas Arnesen'' 2001-2002.

''Inger Lise Langerød'' 2002-2003.

''Kirsten Ruud Haugen'' 2003-2012.

''Ole-Kristian Stålerød'' og ''Elisabeth Næss'' 2012-.

====Briskeveien 22 (tomt nr. 18) - 0,76 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Ragnar Johan Aske'' 1979-2012.

''Reinhardt Alexander Berg'' og ''Sonja Berg'' 1984-1998.

====Briskeveien 24 (tomt nr. 19) - 0,79 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Arve Pettersen'' 1979-1980.

''Tom Pettersen'' 1980-2000.

''Tom Pettersen'' 2000-2003.

''Arne Sollund'' 2003-2004.

''Wenche Kleven Sollund'' 2004-2006.

''Lillian Løke Hvitstein'' 2006-.

====Briskeveien 35 (tomt nr. 20) - 0,86 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Arild Alfredsen'' 1979-2002.

''Jens Morten Johannesen'' 2002-.

====Briskeveien 41 (tomt nr. 21) - 0,85 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Viggo Askjem'' 1979-1988.

''Kent-Ove Rystad'' 1988-2003.

''Alf Myrvollen'' og ''Synnøve Myrvollen'' 2003-.

====Granheimveien 24 (tomt nr. 22) - 0,85 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1979 som del av tomt til ''Yngvar Knippen'' 1979-. Personalia se; [[Andebu_prestegård#Feste_nr._27.2C_.C2.ABGranheimveien_24.C2.BB_0.2C8_m.C3.A5l|Granheimveien 24]]

====Briskeveien 33 (tomt nr. 23) - 0,92 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Frank Peder Johansson'' 1979-.

====Briskeveien 26 (tomt nr. 24) - 0,52 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Sverre Gallis'' 1979-. Personalia se; [[Andebu_prestegård#Feste_nr._28.2C_.C2.ABGranheimveien_26.C2.BB_0.2C24_m.C3.A5l|Granheimveien 26]]

====Briskeveien 37 (tomt nr. 25) - 0,86 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Vidar Skjeggerød'' 1979-1990.

''Arne og Synnøve Rugseter'' 1990-1999, med hver sin halvdel.

''Arne Rugseter'' 1999-.

====Briskeveien 29 (tomt nr. 26) - 1,01 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Bjørnar Eriksen'' 1979-.

====Briskeveien 39 (tomt nr. 27) - 0,86 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Thorbjørn Larsen'' 1979-1991.

''Ann Karin Johnsen Grimholt'' og ''Kjetil Øyen'' 1991-1993.

''Jens Morten Johannesen og ''Gry Kjersti Johannesen'' 1993-2007, med hver sin halvdel.

''Tine Johannesen Svendsen'' og ''Lars Johannesen Svendsen'' 2007-, med hver sin halvdel.

====Briskeveien 27 (tomt nr. 28) - 0,96 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Hans Hjalmar Granerød'' 1979-1985.

''Geir Hansen'' 1985-1989.

''Hjemmet for Døve'' 1989-1997.

''Øystein og Helen Elisabeth Lien'' våren 1997-1997, med hver sin halvdel.

''Per Christensen Vinje'' og ''Lill-Johanne Eilertsen'' høsten 1997-, med hver sin halvdel.

====Briskeveien 31 (tomt nr. 29) - 0,99 dekar====
[[Fil:018.033.029.jpg|mini|200px|Briskeveien 31]]
Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Tom Pettersen'' 1979 - 1980.

''Rolf Valstad'' 1980-1990.

''Heidi og Trond Mailund'' 1990-1999, med hver sin halvdel.

''Heidi Valstad'' 1999-.

====Briskeveien 4 (tomt nr. 30) - 0,81 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Thore Magnar Sletvold'' 1979-.

====Briskeveien 6 (tomt nr. 31) - 0,80 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Knut Valstad'' 1979-2000.

''Karin Valstad'' og ''Kathe Johansen'' 2000-.

====Briskeveien 8 (tomt nr. 32) - 0,83 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Elisabeth Fugle Mailund'' 1980-2000.

''Kristian og Grete Sunde Rød'' 2000-.

====Briskeveien 10 (tomt nr. 33) - 0,73 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Arild Andersen'' 1979 - 1983.

''Rigmor Elisabeth Andersen'' 1983-1999.

''John Gurijordet'', ''Laila Gurijordet'', ''John Andre Gurijordet'' og ''Heidi Nyland'' 1999-2003, med hver sin fjerdedel.

''John Gurijordet'' og ''Laila Gurijordet'' 2003-. John, f. 1946 Stokke d. 2023, flyttet til Andebu 2002, pensjonist, utdannet stuert og i posten, har handelskole, sønn av Borghild Gurijordet, f. 1921, og Kristian Gurijordet, f. 1913; begge døde. G.m. Laila Gurijordet, f. 1948 i Andebu, datter av Åse Halvorsen, f. 1914 og Olgar Halvorsen, f. 1903; begge døde, personalia se;[[Bjuerød#Bruksnr._6.2C_Gravdal_Bakeri_.28skyld_5_.C3.B8re.29|Gnr.1 Bnr.6 Gravdal Bakeri.]]. Barn: 1. John Andre Gurijordet, gårdbruker, f. 1970 i Stokke, g. m. Heidi Nyland Gurijordet, kjøkkensjef; bosted Stokke. 2. Janicke Gurijordet, f. 1974, g. m. Stig Magne Hansen Gurijordet; bosted Stokke.

====Briskeveien 12 (tomt nr. 34) - 0,90 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Bjørn H. Erga'' 1980-.

====Briskeveien 14 (tomt nr. 35) - 0,83 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Audun Anglevik'' 1980-.

====Briskeveien 16 (tomt nr. 36) - 0,81 dekar====
[[Fil:018.033.036.jpg|mini|200px|Briskeveien 16]]
Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Jon-Henry Hoff'' 1980-1987.

''Knut Åsenden'' og ''Vigdis Vermelid'' 1987-1990.

''Knut Åsenden'' 1990-.

====Briskeveien 18 (tomt nr. 37) - 0,77 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Einar Askjem'' 1980-2000.

''Hans Askjem'', ''Ellen Sofie Askjem Kasbo'', ''Kari Øllegård Askjem Ellingsen'' og ''Sverre Askjem'' 2000-2004.

''Robert Olsrud'' og ''Mona Bøe'' 2004-.

====Briskeveien 19 (tomt nr. 38) - 0,69 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Stig Smedsrud'' 1980-1985.

''Bernt Martin Huseby'' 1985-.

====Briskeveien 21 (tomt nr. 39) - 1,11 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Svein Askjem'' 1980-2013.

'' Bjørn Erling Askjem'', ''Christine Askjem'' og ''Trond Willy Askjem'' 2013-2013.

''Rasa Sabutis Alfonsdottir'' og ''Skuli Eggertsson'' 2013-.

====Briskeveien 23 (tomt nr. 40) - 1,00 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Kjell Gjermundrød'' 1980-.

====Briskeveien 25 (tomt nr. 41) - 0,98 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Anne Bergan Nicolaysen Nihei'' 1980-1993.

''Leif Espen Jonsrud'' 1993-2012.

''Morten Jonsrud'', ''Christoffer Jonsrud'', ''Irene Jonsrud Kjøs'', ''Eva Jonsrud'', ''Tove Jonsrud'' og ''Vibeke Jonsrud'' 2012-2012.

''Reinhardt Alexander Berg'' og ''Sonja Berg'' 2012-.

====Eikeveien 2 (tomt nr. 42) - 0,72 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Hans Johan Lind'' 1981-.

====Eikeveien 4 (tomt nr. 43) - 0,72 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Terje Holm'' 1981-.

====Eikeveien 8 (tomt nr. 44) - 0,79 dekar====
[[Fil:018.091.001.jpg|mini|200px|Eikeveien 8]]
Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Torbjørn Arve Gjermundrød'' 1981-. Opprettet som bnr 91 i 2005 etter kjøp av grunn fra Arne Edvard Askjem.

====Eikeveien 10 (tomt nr. 45) - 0,85 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Frank Robert Gaasholt'' 1981-.

====Eikeveien 14 (tomt nr. 46) - 0,78 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Rolf Otto Sommerstad'' 1981-.

====Eikeveien 16 (tomt nr. 47) - 0,62 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Kjell Willy Holmer'' 1981-.

====Eikeveien 18 (tomt nr. 48) - 0,23 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Tom Moland'' 1981-.

====Eikeveien 3 (tomt nr. 49) - 0,23 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Odd Kjeldsen'' 1981-2001.

''Jarle Kjeldsen'' 2001-2004.

''Bente Mørken Nilsen'' og ''Kurt Morgan Nilsen'' 2004-2010.

''Kurt Morgan Nilsen'' 2010-2013.

''Anders Martin Granberg Andersen'' og ''Aliki Del Carmen Evensen'' 2013-.

====Eikeveien 1 (tomt nr. 50) - 0,15 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Johnny Gran'' 1981-1995.

''Andebu Kommune'' 1995-1998.

''Andebu Kommunale Boligstiftelse'' 1998-2011.

''Inger Moe'' 2011-.

====Eikeveien 12 (tomt nr. 51) - 0,83 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Arne Askjem'' 1981-.

====Briskeveien 2 (tomt nr. 52) - 0,76 dekar====
[[Fil:018.033.052.jpg|mini|Briskeveien 2]]
Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Arnt Stålerød'' 1982-1994. Personalia, se ; [[Stålerød#Bruksnr._3_.28skyld_mark_5.2C87.29|Gnr. 47 Bnr. 3. Stålerød]].

''Ragna Stålerød'' 1994-2000. Personalia, se ; [[Stålerød#Bruksnr._3_.28skyld_mark_5.2C87.29|Gnr. 47 Bnr. 3. Stålerød]].

''Hans og Bjørg Elisabeth Myhre'' 2000-, med hver sin halvdel. Hans Myhre, f. 1938 i Andebu, snekker, har Andebu Praktiske Framhalsskole, sønn av Marta Myhre, f. 1909, og Hilmar Myhre, f. 1906, personalia, se ; [[Myre#Bruksnr._4_.28.C2.ABNordig.C3.A5rden.C2.BB.29|Gnr. 69 Bnr. 4. «Nordigården»]]. G. 1963 m. Bjørg Elisabeth Gran, f. 1940 i Andebu, datter av Lilly Marie Barth Hansen, f. 1916 i Ramnes(368-2) og Edvard Gran, f. 1912 i Andebu, personalia, se [[Gran#Bruksnr._5_.28skyld_mark_4.2C30.29|Gnr. 9 Bnr. 5. «Nedistua.»]]. Barn: 1. Hans Marius Myhre, f. 1973 i Andebu, bosted Andebu. 2. Jostein Myhre, f. 1975 i Andebu, g.m. Anette Skarsholt, f. 1982, helsefagarbeider; bosted Andebu.

====Briskeveien 1 (tomt nr. 53) - 0,31 mål====

Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Arne Vesetrud'' 1982-1984.

''Martin og Asora Vesetrud'' 1984-1996.

''Asora Karete Vesetrud'' 1996-2001.

''Thorolf Vesetrud'' 2001-2006.

''Grethe Moland Hansen'' og ''Kjell Hansen'' 2006-.

====Briskeveien 3 (tomt nr. 54) - 0,88 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Bjørg Marit (Molvik) Andersen'' 1982-.

====Briskeveien 5 (tomt nr. 55) - 0,79 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Tor Almgren'' 1982-1983.

''Andebu kommune'' 1983-. Slettet 1983.

====Briskeveien 7 (tomt nr. 56) - 0,81 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Viggo Skarsholt'' 1982-.

====Briskeveien 9 (tomt nr. 57) - 0,98 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Else Bjørg Hotvedt'' og ''Kent Rystad'' 1982-1988, med en halvdel hver.

''Else Bjørg Hotvedt'' 1988-2000.

''Mareno Berntzen'' 2000-2005.

''June Beatrice Haig Zeiner'' 2005-2011.

''Andreas Lie'' og ''Lise Langseth'' 2011-.

====Briskeveien 11 (tomt nr. 58) - 0,91 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Karl Einar Løverød'' 1982-2002.

''Jekaterina Haugen'' og ''Inge Haugen'' 2002-.

====Briskeveien 13 (tomt nr. 59) - 0,81 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Eva Aasenden Reitan'' 1982-.

====Briskeveien 15 (tomt nr. 60) - 0,92 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1983 til ''Jan og Åse-Miriam Smidsrød'' 1983-2013.

''Kine Hvistendahl Skjelbred'' og ''Johann Gudmundsson'' 2013-.

====Briskeveien 17 (tomt nr. 61) - 0,88 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1983 til ''Per Roger Madsen'' 1983-1989.

''Ingrid Nedreberg'' 1989-2003.

''Leif Nedreberg'' 2003-2006.

''Kari Oline Haus'' 2006-2012.

''Ingrid Johanne Nedreberg'' og ''Anna Lena Nedreberg'' 2012-2012.

''Kjell Harald Nesengmo'' og ''Rita Iversen'' 2012-.

====Eikeveien 6 (tomt nr. 62) - 0,75 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1983 til ''Grete-Torild Risdal'' 1983-2011.

''Trond Jensen'' og ''Lise Jensen'' 2011-.

===Bruksnr. 34, Bokeveien 2 ( 16/58)===

Opprettet fra Arne Askjem for Andebu kommune 1978 som tillegg for ''Odd H. Kolkinn'' i forb. m. arrondering av gnr.16 bnr. 58.[[Andebu_prestegård#Bruksnr._58.2C_Kinn.C3.A5s_.28skyld_2_.C3.B8re.29_2.2C6_m.C3.A5l|Kinnås]]

===Bruksnr. 35, Furuveien Øst ===

Opprettet fra Arne Askjem for Andebu kommune 1979 for tomter og overtatt av ''Arne Edvard Askjem'' 1996-.

====Furuveien 3, (tomt nr. 1) - 1,07 dekar====

Opprettet fra bnr. 1 av Arne Askjem 1983 for Andebu kommune til ''Magnar Almenning'' 1983-2003.
''Thomas Almenning'' og ''Bjørnar Almenning'' 2003-2005. Andel.

''John Robert Ingemar Karlsson'' og ''Elisabeth Jensen'' 2005-2008.

''Jan Kåre Undrum'' 2008-.

====Furuveien 5, (tomt nr. 2) - 1,15 dekar====

Opprettet fra bnr. 1 av Arne Askjem 1983 for Andebu kommune til ''Frank Karlsen'' 1983-1995.

''Knut og Lise Jørnsen Herland'' 1995-2000.

''Knut Herland'' 2000-.

====Furuveien 7, (tomt nr. 3) - 1,21 dekar====

Opprettet fra bnr. 1 av Arne Askjem 1983 for Andebu kommune til ''Kis Amund og Britt Aase Lindhjem'' 1983-1985.

''Astrid Vexal Hamer'' 1985-1987.

''Trond Kvam'' 1987-1989.

''August Wikstøl'' 1989-1989.

''Kjell Madsen'' og ''Randi Elisabet Haugen'' 1989-1998, med hver sin halvdel.

''Karin Moland'' og ''Roy Moland'' 1998-, med hver sin halvdel.

====Furuveien 9, (tomt nr. 4) - 1,16 dekar====

Opprettet fra bnr. 1 av Arne Askjem 1983 for Andebu kommune til ''Oddgeir Annar Pettersen'' 1983-1991.

''Torill W. Pettersen'' 1991-2001.

'' Oddgeir Annar Pettersen'' 2001-.

===Bruksnr. 36, Askjemfeltet 2 (8,3 dekar)===

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for ''Andebu kommune'' i 1980 til tomtefelt. Overtatt av ''Birgit og Kåre Kvernsmyr'' i 1987, med hver sin halvdel.

====Eikeveien 16, (tomt nr. 1) - 0,15 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune som del av tomt til ''Kjell Willy Holmer'' 1981-. Se bnr. 33 fnr. 47.

====Eikeveien 18, (tomt nr. 2) - 0,62 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune som del av tomt til ''Tom Moland'' 1981-. Se bnr. 33 fnr. 48.

====Eikeveien 11, (tomt nr. 3) - 0,71 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune til ''Kjell Hovde'' 1981-2006.

''Ronny Schröder'' 2006-2012.

''Thomas Overvik'' og ''Annette Gaasholt'' 2012-.

====Eikeveien 9, (tomt nr. 4) - 0,83 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune til ''Øystein Bøe'' 1981-1984.

''Liv Lysøbakk'' og ''Jan Roaldset'' 1984-2004.

''Sandra Marie Ydse'' og ''Narve Kristian Ydse'' 2004-2012.

''Narve Kristian Ydse'' 2012-.

====Eikeveien 7, (tomt nr. 5) - 0,75 dekar====
[[Fil:018.036.005.jpg|mini|200px|Eikeveien 7]]
Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune til ''Arild Dahl'' 1981-1993.

''Nils Anton og Alvhid Kjærås'' 1993-2004, med hver sin halvdel.

''Unni Helene Steidel'' og ''Jan Skoie'' 2004-2005.

''Solveig Beate Andersson Karlstrøm'' 2005-.

====Eikeveien 5, (tomt nr. 6) - 0,63 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune til ''Bent Muller-Nilssen'' 1983-2003.

''Anne Cecilie Hytten'' og ''Hans-Thorleif Hytten'' 2003-.

====Eikeveien 3, (tomt nr. 7) - 0,42 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune som del av tomt til ''Odd Kjeldsen'' 1981-2001. Se bnr.33 fnr. 49, Eikeveien 3

====Eikeveien 1, (tomt nr. 8) - 0,60 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune til ''Johnny Gran'' 1981-1995.

''Andebu kommune'' 1995-1998.

''Andebu kommunale stiftelse'' 1998-2011.

''Inger Moe'' 2011-.

====Briskeveien 1, (tomt nr. 9) - 0,45 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune som del av tomt til ''Arne Vesetrud'' 1982-1984, se bnr. 33 fnr. 53 Briskeveien 1.

====Briskeveien 3, (tomt nr. 10) - 0,06 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune som del av tomt til ''Bjørg Marit Molvik'' 1982-, se bnr. 33 fnr. 54 Briskeveien 3.

===Bruksnr. 37, "Lauvåsen" - Askjemveien 60 (2,2 dekar)===

Utskilt av Anne Merete Fasting Reitan Parker fra bnr. 6 og overdradd til ''Knut Moland'' 1981.
[[Fil:018.037.015.JPG|200px|mini|Gnr. 18 bnr. 37 Lauvåsen]]
Knut Moland, f. 1949, montør, sønn av Edvald Moland, f. 1915, d. 1981, og Ambjørg Othilde f. Skatvedt 1920, d. 1997, personalia se [[Østre_Flåtten#Bruksnr._5.2C_Nedre_Moland_.28skyld_99_.C3.B8re.29|Nedre Moland]].
G. m. Solbjørg Moland, f. Kjærås 1954 i Andebu, hjelpepleier i vernepleien, datter av Jakob Kjærås, f. 1911. d. 1996, og Åse Kjærås, f. Skjelland 1914, d. 2013, personalia; se [[Kjærås#Bruksnr._2_.28skyld_mark_3.2C96.29._Kalt_.C2.ABS.C3.B8.60ig.C3.A5rden.C2.BB|Kjærås kalt "Sø`igården"]]. Barn: 1. Gry Moland Sandland, f. 1976 i Andebu, barnevernspedagog, g. m. høvleriformann Svein Asle Sandland, f. 1966 i Tønsberg; bosted Andebu. 2. Jørgen Moland, f. 1980 i Andebu, agronom/fagarbeider, g. m. Ingvild Haugo Moland, f. 1980, barnehageassistent; bosted Andebu. 3. Asgeir Moland, f. 1984 i Andebu, innkjøper Carlsen/Fritzøe, sambo m. Line Synnøve Bråthen, f. 1984 i Sande, resepsjonist, datter av Anne og Harald Bråthen fra Sande; bosted Andebu. Knut Moland har vært aktiv skytter og innehar 4 Vestfoldmesterskap, hvorav 3 er i seniorklassen. Se bilder av premiene; [[Medium:018.037.016.JPG|skyttermedaljer fra mesterskap]] og [[Medium:018.037.017.JPG|merker og skyttermedaljer fra militæret]]. Har også drevet med elgjakt i en 25-års periode, og innimellom noe rådyr- og harejakt. Er særlig opptatt av antikviteter, gamle sykler og motorsykler, spesielt Tempo Villiers. Eier også en Triumph sportsbil. Se bilder; [[Medium:018.037.018.JPG|Tempo 1951.]] og [[Medium:018.037.019.JPG|Triumph Herald 1961.]]

===Bruksnr. 38, Askjemfeltet 3 (22,5 dekar)===

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for ''Andebu kommune'' i 1984 til tomtefelt. Overtatt av ''Birgit og Kåre Kvernsmyr'' 1987, med hver sin halvdel.

====Hasselveien 5, (tomt nr. 1) - 0,80 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune til ''Elin K. og Terje Larsen'' 1984-1989.

''Jon Henry Bråvold'' og ''Cathrine Hammer'' 1989-1991, med hver sin halvdel.

''Roar Gulli'' 1991-1997.

''Erik Axelsen'' og ''Mona Bøe'' 1997-2005, med hver sin halvdel.

''Eirik Axelsen'' 2005-.

====Hasselveien 7, (tomt nr. 2) - 0,90 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1984 for Andebu kommune til ''Egil Bråvold'' 1984-1991.

''Jon Henry Bråvold'' og ''Cathrine Hammer'' 1991-2002, med hver sin halvdel.

''Jan Tore Johannessen'' og ''Anita Johnsen'' 2002-2005.

''Oddbjørn Lea'' og ''Siv Marit Hynne Lea'' 2005-.

====Hasselveien 9, (tomt nr. 3) - 0,85 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1984 for Andebu kommune til ''Reidar Olav Lund'' 1984-1993.

''Hans Kristian Linnestad'' og ''Linda Sørensen'' 1993-2007, med hver sin halvdel.

''Freddy Rasmussen'' og ''Solveig Renate Hem'' 2007-.

====Hasselveien 10, (tomt nr. 4) - 0,20 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1984 for Andebu kommune til ''Kåre Pettersen'' og ''Rahnja E. Pettersen'' 1984-1989, med hver sin halvdel.

''Rahnja E. Andreassen'' 1989-2012.

''Rahnja E. Eriksrød'' 2012-.

====Hasselveien 3, (tomt nr. 5) - 0,75 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til ''Marianne Hillestad'' 1985-1989.

''Anton og Henny Hillestad'' 1989-2008, med hver sin halvdel.

''Henny Hillestad'' 2008-.

====Furuveien 45, tidl. Askeveien 5, (tomt nr. 6) - 0,95 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til '' Finn Arne Aadne'' og ''Ingveig Skatvedt'' 1985-1989, med hver sin halvdel.

''Bjørn Ellef Holter'' og ''Linn Iren Gjermundrød'' 1989-2008, med hver sin halvdel.

''Tom-Olaf Brynjulfsen'' og ''Nina Hunsrød'' 2008-2010.

====Furuveien 46, tidl. Askeveien 6, (tomt nr. 7) - 0,80 dekar====
[[Fil:018.038.007.jpg|mini|200px|Askeveien 6]]
Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til '' Jan Hvitstein'' 1985-1997 og solgt til,

''Britt Røed Lohne'' og ''Bent Dyrøy Lohne'' 1997-, med hver sin halvdel.

====Furuveien 47, tidl. Askeveien 7, (tomt nr. 8) - 0,95 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til '' Bjørn og Helga Nystuen'' 1985-2012, med hver sin halvdel og solgt til

''Kristin Hove-Ødegård'' og ''Kjetil Svendsrød'' 2012-, med hver sin halvdel.

====Furuveien 49, tidl. Askeveien 9, (tomt nr. 9) - 0,95 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til '' Magne Ivar Sommerstad'' 1985-1989 og solgt til

''Svein Knutsen'' 1989-2012.

20.06.2012 - Solgt til ''Sigurd Hem Eid og Bente Sommerstad''

====Furuveien 44, tidl. Askeveien 4, (tomt nr. 10) - 0,86 dekar====
Senere bnr. 127.
Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til '' Ole Kristian Kjærås'' 1985-1998.

''Ole Kjærås'' 1998-2007.

''Rigmor Kjærås'' 2007-.

====Hasselveien 2, (tomt nr. 11) - 0,05 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune som andel til ''Harry Thorvaldsen'' 1985-2012.

====Furuveien 43, tidl. Askeveien 3 (tomt nr. 12) - 0,95 dekar====
Senere bnr. 125.

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til ''Ellinor Eilertsen'' 1985-1999, som var enke etter lensmannsbetjent Eilertsen ved Andebu Lemsmannskontor.

''Vigdis Vermelid'' og ''Arnt Rolf Dahl'' 1999-2006, med hver sin halvdel.

''Arnt Rolf Dahl'' 2006-2008. Personalia for Arnt Rolf Dahl; se [[Kleppan#Bruksnr._15.2C_Hauen_.28skyld_2_.C3.B8re.29|"Hauen", Gnr. 91, bnr. 15]]

''Helene Merete Rød'' og ''Magnar Rød'' 2008-. Magnar Rød ,f. 1946 på Rise i Stokke, pensjonert gårdbruker, flyttet til Andebu i 2008, sønn av Ole Rød, f. 1915 på Rise Stokke, d. 1999, og Magnhild Rød, f. Horntvedt 1920 i Stokke, d. 2006. G. 1970 m. Helene Merete Rød, f. Bjune 1949 i Ramnes, kontordame, datter av Adolf Bjune, f. 1915 i Ramnes, d. 1988, og Olaug Bjune, f. Jahre 1916, d. 1987 i Ramnes. Barn: 1. Oddbjørn Rød, f. 1971 i Stokke, g. m. Gro Anita Rød, f. Andersen 1973; bosted Rise i Stokke, 2. Arvid Rød, f. 1975 i Stokke, sambo m. Hege Agnete Rødland, f. 1971, Høyjord; bosted Andebu, 3. Merete Rød Humstad, f. 1979 i Stokke, g. m. Kim Espen Humstad, f. 1975 i Åfjord Sør-Trøndelag; bosted Tønsberg.
Magnar Rød har landbruksutdannelse, har en periode i Stokke kommunestyre og vært formann i Bondelaget, samt representantskaspsmedlem i slakteriet Gilde. Hovedinteressene er landbruk, jordvern, sport, korsang og familie- og slektsgransking.

====Furuveien 42, tidl. Askeveien 2 (tomt nr. 13) - 0,92 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til

''Sjur Gunnar Fevang'' 1985—1989.

''Signo Stiftelsen'' 1989—1991''.

''Inger Borghild Bratteli'' 1991—2001.

''Bjørnar Simonsen'' og ''Anette Kjærås Firing'' 2001—2012 med hver sin halvdel.

''Majken Bø'' og ''Atle Bø'' 2012—.

====Hasselveien 1 (tomt nr. 14) - 0,98 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1986 for Andebu kommune til ''Hans Anders Kjærås'' og ''Astrid Kjærås'' 1987-1991.
[[Fil:018.038.114.jpg|mini|Hasselveien 1]]
''Astrid (Kjærås) Thornæs'' 1991-1996.

''Gro Elin Kolkinn'' og ''Roar Skjelland'' 1996-, med hver sin halvdel. Roar Skjelland, f. 1970 Andebu, kjedesjef i Home & Cottage, styreformann i Fruene AS, høyskoleutdannet i økonomi/ledelse, offiser i militæret, glad i trening og bil. Sønn av Torbjørn og Solveig Skjelland personalia; se [[Mellom_Holt#Bruksnr._6_.26_.2812.29.2C_Fjellbo_.28skyld_2_.C3.B8re.29_2.2C0_m.C3.A5l.|Gnr. 3, bnr, 6 "Fjellbo"]] og g. m. Gro Elin Kolkinn Skjelland, f. 1972 Andebu, daglig leder Fruene AS, personalia; se [[Andebu_prestegård#Bruksnr._58.2C_Kinn.C3.A5s_.28skyld_2_.C3.B8re.29_2.2C6_m.C3.A5l|Gnr. 16, bnr, 58 "Kinnås"]]. Barn: 1. Ida Kolkinn Skjelland, skoleelev videregående, f. 1996 i Andebu; bosted Andebu, 2. Tomas Kolkinn Skjelland, skoleelev, f. 1999 i Andebu; bosted Andebu, 3. Matias Kolkinn Skjelland, f. 2001, skoleelev; bosted Andebu. Gro Elin er medeier i Fruene AS, som ble stiftet av henne og Mona Solheim i 2009 med 50% hver. Fruene selger gaver, hobby og leker og har en populær kaffebar.

====Furuveien 41, tidl. Askeveien 1 (tomt nr. 15) - 1,20 dekar====
[[Fil:018.038.015.jpg|mini|200px|Furuveien 41, tidl. Askeveien 1]]

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1986 for Andebu kommune til '' Odd Borgerud Jacobsen'' 1986-2004.

''Lisbeth Jacobsen'' 2004-2006.

''Tonje Jacobsen og Edgar Wache 2006-.''

===Bruksnr. 39, Askjemfeltet 3 (7,0 mål)===

Opprettet fra bnr. 1 av Arne Edvard Askjem 1984 for ''Andebu kommune'' i 1984 til tomtefelt.

====Hasselveien 6 (tomt nr. 1) - 1,25 mål====

Opprettet fra bnr. 1 Arne Edvard Askjem 1984 for Andebu kommune til ''Karin Margaret Dahl Myhre og Sigbjørn Myhre 1984-1997''. Personalia se gnr. 16 bnr. 11.

''Arna Kristine Evjen Pedersen og Jan Erik Pedersen 1997-''

====Hasselveien 8 (tomt nr. 2) - 1,00 mål====

Opprettet fra bnr. 1 Arne Edvard Askjem 1984 for Andebu kommune til ''Bjørn Harald Gurijordet og Margaret Gurijordet 1984-1993', med hver sin halvdel.

''Margaret Haala Gurijordet 1993-2003''

''Tomas Borge og Nette Hagtvedt Borge 2003-''

====Hasselveien 10 (tomt nr. 3) - 0,84 mål====

Opprettet fra bnr. 1 Arne Edvard Askjem 1984 for Andebu kommune til Rhanja E. Pettersen og Kåre Pettersen 1984-1989.
Tomten omfatter også bnr. 38 fnr. 4.

''Rahnja E. Andreassen 1989-2012''

''Rahnja E. Eriksrød 2012-''

====Hasselveien 5 (tomt nr. 4) - 0,08 mål====

Opprettet fra bnr. 1 Arne Edvard Askjem 1984 for Andebu kommune som andel til ''Elin K. og Terje Larsen 1984-1989''.

''Jon Henry Bråvold og Cathrine Hammer 1989-1991'', med hver sin halvdel.

''Roar Gulli 1991-1997''

''Erik Axelsen og Mona Bøe 1997-2005'', med hver sin halvdel.

''Eirik Axelsen 2005-''

====Hasselveien 3 (tomt nr. 5) - 0,22mål====

Opprettet fra bnr. 1 Arne Edvard Askjem 1984 for Andebu kommune som andel til ''Marianne Hillestad 1985-1989''.
Tomten omfatter også bnr. 38 fnr. 5.

''Anton og Henny Hillestad 1989-2008'', med hver sin halvdel.

''Henny Hillestad 2008-''

====Hasselveien 4 (tomt nr. 6) - 0,88 mål====

Opprettet fra bnr. 39 Arne Edvard Askjem 1986 for Andebu kommune som andel til ''Bernht Olav Korneliussen 1985-1986''.

Kari og Finn Hødnebø 1986-

====Hasselveien 2 (tomt nr. 7) - 0,84 mål====

Opprettet fra bnr. 39 Arne Edvard Askjem 1986 for Andebu kommune som andel til ''Harry Thorvaldsen 1985-6''.
Tomt omfatter også bnr. 38 fnr. 11

===Bruksnr. 40, Saga (5,15 dekar)===

Utskilt fra bnr. 21 av Trygve Askjem og sammenføyd 1999 med bnr.22.

===Bruksnr. 41, G/S-vei Andebu-Gravdal (4,28 dekar)===

Utskilt fra gnr. 2, bnr. 2 og 42 og gnr. 18, bnr. 1, 21 og 22 i 1992.

===Bruksnr. 42, Askjemveien (31,5 dekar)===

Breddeutvidelse.

===Bruksnr. 43, Granheimveien 3 (0,84 dekar)===

Utskilt fra bnr. 27, som tomt nr. 3 for Andebu kommune i 1975 og overdratt til ''Oddvar Kjærås'', personalia se gnr. 20 bnr. 2.[[Kjærås#Bruksnr._2_.28skyld_mark_3.2C96.29._Kalt_.C2.ABS.C3.B8.60ig.C3.A5rden.C2.BB|Sø`igården]] Han solgte i 1993 til ''Tore og Ragne Haaland'' med hver sin halvdel. Tomten ble overført til dette bnr. i 1995. Tore Haaland er f. 1965 på Sem, flyttet til Andebu i 1993 fra Sandefjord, ekspeditør, nå ufør, sønn av Einar Haaland, f. 1920, og Helene Lovise Haaaland, f. 1929 på Sem. G. 1992 m. Ragne Haaland, f. Nordnes 1968 på Sem, sykepleier, datter av Jon Nordnes, f. 1926, og Inger Nordnes, f. 1946 i Tønsberg. Barn: 1. Andreas Haaland, f. 1993 i Sandefjord, lagerarbeider. 2. Joakim Haaland, f. 1995 i Andebu, skoleelev. Tore Haaland har videregående utdannelse i almenfag, har vært sekretær i Andebu Pistollag og er i tillegg til dette interessert i dugnadsarbeide for Andebu Idrettslag.

===Bruksnr. 44, Granheimveien 7 (0,97 dekar)===

Utskilt fra bnr. 27, som tomt nr. 4 for Andebu kommune i 1975 og overdratt til ''Jan Gerhard Nybak''. Tomten ble overført til dette bnr. i 1994. Jan Gerhard Nybak er f. 1945 i Stange, flyttet til Andebu i 1971 fra Stange, regnskapsfører, sønn av Bjørg og Arne Nybak, f. hhv. 1919 og 1926 i Stange. G. 1969 m. Kjellaug Asbjørg Nybak, f. Langset 1943 på Nesna, kontorassistent, datter av Hjørdis og Aksel Langset, f. hhv. 1908 og 1909 på Nesna. Barn: 1. Ann-Cathrin Nybak Urdal, f. 1969 i Ullensaker, leder forsvarsbygg, g. m.Alf Urdal, f. 1969, lærer; bosted Sandnes. 2. Berit Nybak, f. 1974 i Andebu, offiser, sambo m. Birger Kristoffersen, f. 1981, yrkesbefal; bosted Rena. Jan Gerhard Nybak har videregående utdannelse med gymnas og skatteetatskolen revisjon, har vært overformynder i Andebu kommune og leder av Andebu Kommunale Pensjonskasse og har i tillegg interesse for idrett og vært fotballtrener i 30 år. Er medeier i "Kjærås og Nybak Regnskapskontor".

===Bruksnr. 45, Granheimveien 9 (0,77 dekar)===

Utskilt fra bnr. 27, som tomt nr. 5 for Andebu kommune i 1994 og overdratt til ''Trond Gravdal''.

===Bruksnr. 46, Bjørkeveien 7 (0,84 dekar)===

Utskilt fra bnr. 27, som tomt nr. 6 for Andebu kommune i 1975 og s. å. overdratt til ''Gunnar Horntvedt''. Tomt ble overført til dette bnr. i 1994. Gunnar Horntvedt, f. 1939 i Sandefjord, d. 2014 i Andebu, flyttet til Andebu i 1976 fra Sandefjord, ekspeditør/vaktmester, sønn av Finn W. Horntvedt, f. 1911, og Ragna Horntvedt, f. 1910. G. 1964 m. Kari Horntvedt, f. Gjerstad 1942 i Kodal, nå pensjonist, tidligere bankfunksjonær, datter av Kåre Gjerstad, f. 1913 i Geithus, og Ingeborg Gjerstad f. 1917 i Kodal. Barn: 1. Hildegunn Brudeli, f. Horntvedt 1969 i Sandefjord, sivilingeniør, gift m. Geir Brudeli, f. 1968, sivilingeniør; bosted Hokksund. 2. Asgeir Horntvedt, f. 1973 i Sandefjord, siviløkonom, g. m. Linda Benzen Horntvedt, f. 1978; bosted Stokke.

Eiendommen overdratt til ''Kari Horntvedt'' i 2014-.

===Bruksnr. 47, Granheimveien 5 (0,7 dekar)===
[[Fil:018.047.001.jpg|200px|mini|Gunnbjørn Tangen hedret i Andebustikka.]]
Utskilt fra bnr. 27, som tomt nr. 2 for Andebu kommune i 1975 og overdratt s.å. til ''Gunnbjørn Tangen''. Tomten ble overført til dette bnr. i 1994. Gunnbjørn Tangen, f. 1946 i Andebu, bygningsingeniør, nå pensjonist, sønn av Gudrun Tangen, f. Bråvold 1916, og Bjarne Tangen, f. 1916, personalia se gnr. 48, bnr. 2. [[Bråvoll#Bruksnr._2_.28skyld_mark_2.2C42.29|Bråvold "Søistua"]]. G. m. Astrid Beate Tangen, f. Johannesen 1948 i Drammen, datter av Ella Johannesen, f. Lien 1918 i Gvarv, og Finn Bjarne Johannesen, f. 1918 i Bergen, tidligere rektor på Børresen ungdomsskole Drammen. Barn: 1. Anders Tangen, f. 1968 i Kristiansand, foreldre er Astrid Beate og fra 1973 Gunnbjørn Tangen, (overtok farskapet), har doktorgrad i kjemi fra Universitetet i Oslo fra 2000. G. m. Therese Tangen, f. 1968, og har barna Sagalinn, f. 1998, og Sunniva, f. 2002; bosted Knivsta Sverige. 2. Håvard Tangen, f. 1976 i Andebu, foreldre Astrid Beate og Gunnbjørn Tangen, engasjert 50 % ved Teknisk museum og 50 % ved Oslo Universitet; bosted Oslo. Håvard skrev i 1994 rapporten «Elvelangs ved Svartåa» da han var elev ved Tønsberg gymnas, (18 år gammel). Han var medforfatter til boka «Studenter i målstrid. Studentmållaget 1900–2000» og av idrettslaget BULs 100 års jubileumsbok i 2013. Han har en del år arbeidet med Norsk Ordbok på Universitetet.
Astrid Beate har lærerskoleutdanning fra Kristiansand og har undervist på Andebu ungdomsskole og ved Høyjord skole.
Gunnbjørn Tangen har til nå vært aktiv i Andebu idrettslag i 50 år, og hatt sitt virke i kommunen i over en generasjon og gjort en solid innsats for bygda si, noe som er nærmere redegjort for her i sin CV. Trykk på; [[Medium:018.047.002.jpg|Curruculum Vitae]].

===Bruksnr. 48, G/s vei (0,2 dekar)===

Etablert fra bnr. 10 for Andebu kommune til arrondering av gang- og sykkelvei.

===Bruksnr. 49, Askjemområdet Sør ; Rogne- og Ospeveien (23,0 dekar)===

Etablert fra bnr. 3 av ''Sverre Askjem'' 1997 for ''Mesterinvest AS'' til tomtefeltet Askjem Sør.

Primtall er i Rogneveien 15-29 og partall er i Ospeveien 16-30.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 1 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Synnøve Ruggesæter'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 2 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Remy Andre og Anita Krøger Hallvig'' i 2000, med hver sin halvdel.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 3 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Sten Rune Ludvigsen'' og ''Monica Jensen'' i 2000, med hver sin halvdel.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 4 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Kristin Murud Jacobsen'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 5 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''May Lisbeth Setre'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 6 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Jan Olav Dahl'' og ''Maritha Hennie Dahl'' i 2000, med hver sin halvdel.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 7 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Pål Richard og Ann Karin Tårnby Hansen'' i 2000, med hver sin halvdel.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 8 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Hans-Thorleif og Ann Cecilie Hytten'' i 2000, med hver sin halvdel.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 9 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Tom Nikolas Sar Panayotopulos'' og ''Susanne Flatmo'' i 2000, med hver sin halvdel.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 10 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Toril Haraldsen'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 11 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Renate Gulbrandsen'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 12 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Ann-Kristin G. Dingen'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 13 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Anita Stulen'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 14 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Lise Solberg Hansen'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 15 ====
[[Fil:018.049.017.jpg|mini|Rogneveien 15/17]]
Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Britt Helene Persson'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 16 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Eric Gottlieb Erdmann'' i 2000.

===Bruksnr. 50, Askjemområdet Sør (35,0 dekar) ===

Etablert fra bnr. 2 av ''Birgit og Kåre Kvernsmyr'' 1997 for ''Mesterinvest AS'' i 1999 til tomtefeltet Askjem Sør.

===Bruksnr. 51, Rogneveien 20 ===

Etablert fra bnr. 2 av Birgit og Kåre Kvernsmyr for ''Stian Kvernsmyr'' i 1998.

===Bruksnr. 52, Tunheim 58,0 dekar===

Etablert fra bnr. 10 av Andebu kommune for ''Birgit og Kåre Kvernsmyr'' 1998, med hver sin halvdel.

===Bruksnr. 53, Båtplass 1,0 dekar===

Etablert fra bnr. 10 for ''Andebu kommune'' 1993.

===Bruksnr. 54, Ospeveien 7 (0,95 dekar)===

Etablert av Sverre Askjem fra bnr. 49 for ''Mesterinvest AS 1999''.

''Bryde Eiendom'' 1999-1999.

''Aina Skjeggerød Jakobsen'' og ''Ole Kristian Jakobsen'' 1999-2013.

''Ole Kristian Jakobsen'' 2013-.

===Bruksnr. 55, "Knopen", Askjemveien 59 (1,80 dekar)===
[[Fil:018.055.003.jpg|300px|mini|Stor bolle av kote bearbeidet av Kåre Kvernsmyr]]
Etablert fra bnr. 2 av Birgit Marie Kvernsmyr og Kåre Kvernsmyr til ''Ståle Kvernsmyr'' 1999-2004. Personalia se bnr. 2.

''Birgit Marie Kvernsmyr'' og ''Kåre Kvernsmyr'' 2004-. Kåre Kvernsmyr, f. 1951 i Andebu, anleggsarbeider og utdannet pølsemaker, sønn av Ingrid og Erling Kvernsmyr, personalia se (Døvle gnr. 44 bnr. 9) [[Døvle#Bruksnr._9.2C_Nyg.C3.A5rd_.28skyld_mark_1.2C30.29|Nygård]], g. 1971 m. Birgit Marie Kvernsmyr, f. 1951 i Andebu, d. 2016, datter av Gudrun og Halvor Furuheim, personalia se (Myre gnr. 69 bnr. 18 ) [[Myre#Bruksnr._18_Solli_.28skyld_1_.C3.B8re.29|Solli]]. Barn: 1. Ståle Kvernsmyr, f. 1972 i Andebu, bonde og anleggsarbeider, sambo m. Ragnhild Lindås Myhre, bosted bnr. 2, kalt Nordigården. 2. Stian Knippen Kvernsmyr, f. 1975 i Andebu, g. m. Lene Knippen Kvernsmyr; bosted Andebu.
Kåre Kvernsmyr forteller at det på Arbeidsskolen på Gulli ble det møbelsnekret 2 flotte spisestuer for salg, og den ene står i stua her, [[Medium:018.055.001.jpg|se foto her]], arvet etter Elise Døvle. Den andre ble kjøpt på Kolkinn, Nordistua hvor den står idag. Kåre er lidenskapelig interessert i trearbeider og har laget mange boller og krus av koter i forskjellige treslag og størrelser, [[Medium:018.055.002.jpg|se foto her.]]

===Bruksnr. 56, Rogneveien 18 (1,0 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999-1999.

''Narve Skretting'' 1999-.

===Bruksnr. 57, Rogneveien 16 (1,0 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 2000.

''Jan Erik Sparre'' 2000-2004.

''Tormod Mansåker'' og ''Mette Erdal Mansåker'' 2004-2007.

''Linda Sørensen Linnestad'' og ''Hans Kristian Linnestad'' 2007-2018.

05.04.2018 - Solgt til ''Elisabeth Randen'' og ''Fredrik Askjer.''

23.12.2021 - Solgt til ''Armand Munther Gustavson'' og ''Frida Munther Gustavson.''

===Bruksnr. 58, Rogneveien 14 (1,0 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999.

''Ernst Rolf Andersen'' og ''Astrid Kvitberg Andersen'' 1999-2010, med hver sin halvdel.

''Ernst Rolf Andersen'' 2010-2010.

''Bjørn Ellef Holter'' og ''Linn Iren Gjermundrød'' 2010-.

===Bruksnr. 59, Rogneveien 12 (1,0 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' i 1999.

''Mona Kværne'' og ''Hilding Gravdal'' 1999-2000, med hver sin halvdel.

''Kim-Arve Sørensen'' og ''Nina Hunsrød Sørensen'' 2000-2003.

''Øyvind Høyholm'' og ''Kari Ødegården Høyholm'' 2003-2007.

''Morten Andre Eriksen'' og ''Linda Marie Johnsen'' 2007-2007.

''Lisbet Fasting'' og ''Per Erik Fasting'' 2007-2007.

''Anette Berntsen'' og ''Daniel Maslø-Hansen'' 2007-2007.

===Bruksnr. 60, Rogneveien 10 (1,0 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999.

''Trond Ove Valmestadrød'' og ''Hege Møyland Lasken'' 1999-2004, med hver sin halvdel.

''Lars Petter Mathisen Lauritzen'' og ''Anita Finnskog'' 2004-2003.

''Øyvind Høyholm'' og ''Kari Ødegården Høyholm'' 2003-2007.

''Jan Vidar Klowning'' og ''Gro Anita Dalen'' 2007-2010.

''Jan Vidar Klowning'' 2010-.

===Bruksnr. 61, Rogneveien 8 (0,9 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999-2005.

''Alf Johan Balto Sørensen'' og ''Synnøve Lie Sørensen'' 2005-.

===Bruksnr. 62, Rogneveien 6 (0,9 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999-1999.

'' Vibeke Longva Stavdal'' og ''Henning Stavdal'' 1999-.

===Bruksnr. 63, Rogneveien 4 (0,9 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 2000.

''Bryde Eiendom'' 2000-2000.

''Eirik Knippen'' og ''Elisabeth Bu'' 2000-2005.

''Eirik Knippen'' 2005-.

===Bruksnr. 64, Rogneveien 2 (0,8 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 2000.

''Bryde Eiendom'' 2000-2000.

''Thomas Blume Drivarbekk'' 2000-2003.

''Morten Hundsnes'' og ''Mette Hundsnes'' 2003-.

===Bruksnr. 65, Ospeveien 1 (0,8 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 2000.

''Bryde Eiendom'' 2000-2010.

''Camilla Mørken'' 2010-2015.

16.06.2015 - Solgt til ''Hans-Martin Rød'', ''Ivar Rød'', ''Linn-Therese Hytten.''

16.12.2021 - Andel overdratt fra Linn-Therese Hytten til ''Hans-Martin Rød.''

===Bruksnr. 66, Ospeveien 3 (0,7 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 2000.

''Bryde Eiendom'' 2000-2006.

''Terje Halvorsen'' 2006-.

===Bruksnr. 67, Ospeveien 5 (0,6 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999-1999.

''Heidi Haug'' og ''Sven Erik Haug'' 1999-.

===Bruksnr. 68, Ospeveien 9 (0,9 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 2000-2000.

''Frode Rindedal'' 2000-.

===Bruksnr. 69, Ospeveien 11 (0,9 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 2000-2005.

''Magnar Lossius Almenning'', ''Susann Bråvold Almenning'', ''Thomas Almenning'' og ''Bjørnar Almenning'' 2005-2007.

''Magnar Lossius Almenning'' 2007-2009.

''Jan Tore Haugerød'' 2009-.

===Bruksnr. 70, Ospeveien 13 (0,7 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999-2004.

''Bente Haugen'' 2004-.

===Bruksnr. 71, Ospeveien 15 (0,7 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999-2001.

''Kenneth Ree'' og ''Monica Ree'' 2001-2013.

''Irene Svinsholt Trevland'' 2013-.

===Bruksnr. 72, Ospeveien 17 (0,5 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999-

''Oddbjørn Gjermundrød'' og ''Karoline Kathrin Gjermundrød 2005-2007''.

''Arvid Fredriksen'' og ''Mary Ann Waggestad Gjermundrød'' 2007-.

===Bruksnr. 73, Utgått (mål)===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 74, Utgått (mål)===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 75, Utgått (mål)===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 76, Ospeveien 29 (0,7 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS 1999''.

''Bryde Eiendom'' 1999-2006.

''Jan-Terje Gåsholt'' og ''May-Bente Andersen'' 2006-.

===Bruksnr. 77, Ospeveien 31 (0,8 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999-2006.

''Steinar Therkelsen'' 2006-.

===Bruksnr. 78, Ospeveien 33 (0,85 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS 1999''.

''Bryde Eiendom'' 2000-''

===Bruksnr. 79, Ospeveien 35 (0,75 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 2000-

===Bruksnr. 80, Ospeveien 37 (0,70 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 2000-.

===Bruksnr. 81, Askjem Syd (25,2 dekar)===

Etablert fra bnr. 49 for ''Bryde Eiendom'' 2000.

===Bruksnr. 82, Askjem Syd (5,0 dekar)===

Etablert fra bnr. 49 for ''Bryde Eiendom'' 1999 med 14 seksjoner.

====Bruksnr. 82 seksjon 1, Rogneveien 1====

Etablert til ''Anne-Lise Newton'' 2002-.

====Bruksnr. 82 seksjon 2, Ospeveien 2====

Etablert til ''Thomas Holmen'' og ''Camilla Hagemann'' 2002-.

====Bruksnr. 82 seksjon 3, Rogneveien 2====

Etablert til ''Jan Tore Haugerød'' 2002-.

====Bruksnr. 82 seksjon 4, Ospeveien 4====

Etablert til ''Toril Haraldsen'' 2002-.

====Bruksnr. 82 seksjon 5, Rogneveien 5====

Etablert til ''Gerd Gulli'' 2004-.

====Bruksnr. 82 seksjon 6, Ospeveien 6====

Etablert til ''Rita Sibylle Myhre'' 2002-.

====Bruksnr. 82 seksjon 7, Rogneveien 7====

Etablert til ''May Britt Lysnes'' 2006-.

====Bruksnr. 82 seksjon 8, Ospeveien 8====

Etablert til ''Liv Haugerød'' 2006-.

====Bruksnr. 82 seksjon 9, Rogneveien 9====

Etablert til ''Roger Erga'' 2004-.

====Bruksnr. 82 seksjon 10, Ospeveien 10====

Etablert til ''Kjell Hasle'' og ''Inger Lise Hasle'' 2008-.

====Bruksnr. 82 seksjon 11, Rogneveien 11====

Etablert til ''Kristine Nashida Kaarbø'' 2002-.

====Bruksnr. 82 seksjon 12, Ospeveien 12====

Etablert til ''Kristine Nashida Kaarbø'' 2008-.

====Bruksnr. 82 seksjon 13, Rogneveien 13====

Etablert til ''Arvid Rød'' 2002-.

====Bruksnr. 82 seksjon 14, Ospeveien 14====

Etablert til ''Tone Andreassen'' 2006-.

===Bruksnr. 83 Tomt nr. 8 ===

Etablert 2003 som del til tomt gnr. 16 bnr. 140.

===Bruksnr. 84 Ospeveien 19 ( 0,54 dekar)===

Etablert til ''Roger Aaslie'' 2005-2007.

''Jeanette Wadel Prebensen'' 2007-.

===Bruksnr. 85 Ospeveien 21 ( 0,54 dekar)===

Etablert til ''Tore Fredrik og Elise Kaupang'' 2004-.

===Bruksnr. 86 Ospeveien 23 ( 0,54 dekar)===

Etablert til ''Maja og Ozrenko Ackar'' 2004-.

===Bruksnr. 87 Ospeveien 25 ( 0,45 dekar)===

Etablert til ''Marius Knippen'' 2005-.

===Bruksnr. 88 Ospeveien 27 ( 0,44 dekar)===

Etablert til ''Espen Næss'' 2007-.

===Bruksnr. 89 Furuveien 11 ( 0,85 dekar)===

Etablert til ''Ludmilla Elisabeth M. Duinstra'' og ''Ahmed Hadi Mamer'' 2008-.

===Bruksnr. 90 Furuveien 13 ( 0,88 dekar)===

Etablert til ''Arne Edvard Askjem'' 2005-.

===Bruksnr. 91 Eikeveien 8 (1,06 dekar)===

Etablert til ''Torbjørn Arve Gjermundrød'' 2005-.

===Bruksnr. 92 Briskeveien 5 (0.79 dekar)===

Etablert til ''Bjarne Kristiansen'' 2006-.

===Bruksnr. 93 Granheimveien 1 (0.77 dekar)===

Etablert til ''John Roar Kortgård'' 2006-.

===Bruksnr. 94, Bjørkeveien 9 (1,00 dekar)===

Utskilt fra bnr. 27, som tomt nr. 7 for Andebu kommune i 1975 og s. å. overdratt til ''Aksel Sparre''. Tomt ble overført til dette bnr. i 2006. Aksel Sparre, f. 1950 i Andebu, formann i asfaltlegging, sønn av Magnhild og Erik Sparre, pesonalia se gnr.16 bnr 82 [[Andebu_prestegård#Bruksnr._82.2C_Manhattan_-_2.2C4_m.C3.A5l|Manhatten]], g. m.Ranveig Sparre, f. Aadne 1951 i Andebu, konsulent teknisk etat Andebu, datter av Marthine og Johan Aadne, personalia se gnr. 51 bnr.8. Barn: 1. Bjørn Erik Sparre, f. 1973 i Andebu, daglig leder, gift m. Camilla Eia Sparre, f. 1978 Andebu, butikkmedarbeider; bosted Stokke. 2. Frode Sparre, f. 1976 i Andebu, regnskapssjef.

===Bruksnr. 95, Askjemområdet Sør-Øst (64,4 dekar)===

Etablert av Sverre Askjem fra bnr. 3 for ''Tyrolerhus Invest AS'' 2007.

===Bruksnr. 96, Eikeveien 12 (0,83 dekar)===

Etablert av Arne Askjem fra bnr. 33 for ''Andebu kommune'' 1978-1981.

''Arne Askjem'' 1981-1996.

''Arne Edvard Askjem'' 1996-2007.

===Bruksnr. 97, Bokeveien 16 (0,64 dekar)===

Etablert fra bnr. 33 for ''Rolf og Grethe Fevang'' 2008-. Ref bnr. 33, tomt nr. 15 hvor personalia finnes, [[Askjem#Bokeveien_16_.28tomt_nr._15.29_-_1.2C02_m.C3.A5l|Bokeveien 16]]. Tomten omfatter også gnr. 16, bnr. 135.

===Bruksnr. 98, Askjemveien 44 (3,1 dekar)===

Opprettet fra bnr. 8 for ''Sigbjørn og Karin Margaret Dahl Myhre'' 2008-. Nytt bolighus bygget på Åsgård 1975, utskilt i 2008 som gnr. 18, bnr. 98. I 1989 ble det bygget nytt redskapshus med korntørke ved Askjemveien 44. Personalia, se [[Andebu_prestegård#Dramatisk_fors.C3.B8k_p.C3.A5_postran|"Åsgård", gnr. 16, bnr. 11]] og [[Askjem#Bruksnr._10.2C_Tunheim|"Tunheim", gnr. 18, bnr. 10]]

===Bruksnr. 99, Bokeveien 10 (0,8 dekar)===

Opprettet i 2008 fra opprinnelig bnr. 33, tomt nr. 12 i 1978 som også ble opprettet for ''Leif Thorbjørn Lund'' 2008-, f. 1951 i Stokke, lektor i spesialpedagogik og fagsjef, flyttet til Andebu 1975, sønn av Ruth Synnøve Lund, f. 1924, og Sverre Lund, f. 1921 i Stokke. G. 1975 m. Bjørg Lund, f. Trolldalen 1951 i Andebu, konsulent, datter av Kristine, f. Møyland 1922, og Odd Trolldalen, f. 1921. Barn: 1. Magnus Lund, f. 1978 i Andebu, HMS-/QR-ansvarlig, g. m. Linn-Therese Skjeggestad, sykepleier; bosted Andebu. 2. Pål Lund, f. 1982 i Andebu, førskolepedagog og pedagogisk leder, bosted Andebu. Leif Lund er utdannet ved Eik lærerskole og har tatt hovedfag ved universitetet i Oslo. Har 2 valgperioder i lokalplitikken som fast medlem av kulturstyret og som varamann til kommunestyret, (møtte fast i en periode på 1 år). Er spesielt opptatt av jobb, idrett, samfunnet og natur, og har hatt diverse tillits-og trenerverv i idrettsklubber.

===Bruksnr. 100, Askjemveien 63 (1,7 dekar)===

===Bruksnr. 101, Askjemveien 63 (2,2 dekar)===

Etablert fra bnr. 2 av Birgit Marie Kvernsmyr og Kåre Kvernsmyr til sønnen ''Ståle Kvernsmyr'' 1999–2011. Overført som gave fra Ståle Kvernsmyr til broren

''Stian Knippen Kvernsmyr'' 2011–. Stian Kvernsmyr, f. 1975 i Andebu, vaktmester i Andebu kommune og utdannet tømrer med fagbrev, har 3 årig videregående skole, er nestleder i Adebu I.L. og Andebu skigruppe og er generelt interessert i idrett, filuftsliv og jakt, sønn av Birgit Marie og Kåre Kvernsmyr, personalia se gnr. 18, bnr. 55. G. 2004 m. Lene Knippen Kvernsmyr, f. 1979 i Andebu, spesialpedagog (se [[Vestre Hallenstvedt]] bnr. 9 Ødegården). Barn: 1. Amalie Knippen Kvernsmyr, f. 2004 i Andebu, bosted Andebu. 2. Ingrid Knippen Kvernsmyr, f. 2007, bosted Andebu.

===Bruksnr. 102-109, Seljeveien===

===Bruksnr. 110, Hasselveien 12 (1,7 dekar)===

Fra ''Ståle Kvernsmyr'' til ''Elisabeth Dahl'' og ''Kjetil Moe'' i 2014.

===Bruksnr. 111-114, Seljeveien===

==Husmenn==

Lenge var det visst bare én husmannsplass på Askjem. Men i 1835 oppgis det å være 2 plasser, og i 1865 3 plasser: ''Askjemplassen'', ''Borrone-eiet'' og ''Haugen''. Manglende kildeopplysninger gjør det ofte vanskelig å stedfeste de enkelte husmenn til en bestemt plass, men i det følgende vil alltid plassens navn bli angitt så sant den nevnes i kildene.

''Ole Olsen'' var husmann på Askjem-eie ca. 1740; var g.m. Anne Hansdatter. De fikk 1742 datteren Marte. Ole stevnes s.å. for auksjonsgjeld.

''Ketil (Kittil) Svendsen'' (visstnok en innflyttet døl) og h. Anne Olsdatter Stigen var husm.folk på ''Askjem-plassen''. De fikk 1753 datteren Sibille, 1754 datteren Anne Tonette (blant fadderne var kaptein Rothe på Askjem), g. 1782 m. Abraham Ellefsen, f. 1760 på Møyland, som ble husm. i Pipenholt (Nordre Trollsås) i Kodal; om denne kjente slekt, se bd. III, s. 553—54. Ketil kom senere som husm. til Nesengen (s. d., hvor videre personalia finnes; flere barn der).

''Lars Andersen'' fra Østre Hotvedt bodde i 1760-åra på Askjem-eie. Han kreves i 1764 for 12 rdl. i gjeld til Stoltenbergs dødsbo; til tross for at han fremlegger presteattest for fattigdom, dømmes han til å betale. — ''Kristoffer Askjem-eie'' og h. Viveke får i 1767 og 68 to sønner, som begge d. ganske små. — ''Martinius Askjem-eie'' og h. Mari får i 1776 sønnen Peder.

''Ole Jakobsen'' var «husm. m. jord» på ''Borrone-plassen'' ca. 1790—ca. 1820; i 1805 sies han å bo i pl. Ødegården u. Askjem. Visst f. 1756 på Torp-pl., d. 1831. G. 1) m. Anne Torgersdatter, d. 1803; 3 barn nevnes i dette ektesk.; Jakob, Marte og Torger. G. 2) 1805 m. Andrea Simensdatter fra Skatvedt, d. 1838, 66 år gl. Vi hører om 4 barn: 4. Anne Sofie, f. 1807. 5. Inger Marie, f. 1809. 6. Erik, f. 1813. 7. Elen Marie, f. 1815, g. 1835 m. husm. Hans Hansen, se ndfr.

I 1820- og 30-åra finner vi 5—6 husm. på Askjem.

''Erik Jensen'', husm. på ''Askjemplassen'' ca. 1820—26, f. 1794 i Elta u. Ruelsrød, hvorhen han senere kom som husm. (se [[Ruelsrød]], Husmenn, hvor alle personalia er gitt).

''Jørgen Hansen Askjem-pl.'', husm. ca. 1826—37, g.m. Marie Hansdatter. Barn f. her: 1. Elen Sofie, f. 1827, g. 1858 m. Mathias Olsen Brunstad i Stokke. 2. Kristian, f. 1830, g. 1855 m. Anne Marie Larsdatter, f. 1826 i Arnadal; de kom til Nesengen (s. d.). 3. Anne Helvig, f. 1833. 4. Mathias, f. 1837. Sønnen Hans d. 1832, 7 år gl.

''Nils Hansen'' kom hit fra Stokke i 1826 og var husm. her noen få år. G.m. Dordi Ellefsdatter fra Rimstadmoen i Kvelde, f. 1791; de fikk 1827 sønnen Ellef. — ''Erik Olsen'', husm. ca. 1830, g.m. Karen Kristine Knutsdatter; kom senere til Holmen (Stålerød, bnr. 6), hvor alle personalia finnes. ''Hans Abrahamsen'', husm. ca. 1830—38. F. ca. 1814, g.m. Gunhild Olsdatter, f. ca. 1801. 2 barn f. her: 1. Helene Marie, f. 1831. 2. Andreas, f. 1835. Hans flyttet 1838 til Stokke for å bli husm. på Skarpe-Borge.

''Hans Hansen'', husm. «uten jord» på ''Askjemplassen'' ca. 1835—80; var bøkker. F. 1815 i Stokke, var fra Balsrød, g. 1) 1835 m. Elen Marie, f. 1815, d. 1879, dtr. av ovennevnte husm. Ole Jakobsen. 7 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Ole, f. 1837. 2. Karen Andrine, f. 1841, d. 1864, ug. 3. Maren Sofie, f. 1845, g. 1865 m. Andreas Olsen fra Berg i Andebu, f. 1844. 4. Hans Kristian, f. 1848. 5. Anton, f. 1852, sjømann. G. 2) 1879 m. Maren Johanne Kristoffersdatter, f. 1843 på Skjeggerød i Ramnes; de fikk 1880 sønnen (6.) Edvard.

''Nils Andreassen'', husm. rundt 1865, «uten jord» på Borrone-eiet, kom hit fra Gauterød i Slagen. F. ca. 1816 i Stokke, g. 1858 m. Berte Marie Andersdatter, f. 1826 i Skjeggerød. Av barn nevnes Andrine, f. ca. 1858, Anton, f. 1864 (kom til Båhus, gnr. 33, bnr. 22, s. d.), og Anne Marie, f. 1866.

''Lars Pedersen'', husm. «med jord» på plassen ''Haugen'' ca. 1855—70. F. ca. 1823 i Stokke, g.m. Maren A. Hansdatter, f. ca. 1817 i Sandar. Av barn nevnes: Anton, f. 1846 (kjøpte Bjuerødrønningen i 1884; personalia, se [[Bjuerød]], bnr. 3), Hans Kristian, f. ca. 1849 (g. 1874 m. Karen Olava Eriksdatter Kleppanmoen), Peder, f. 1852 (blind), Andreas, f. 1856, sjømann, Sofie, f. 1860.

''Anton Villumsen (Vilhelmsen)'', husm. på pl. ''Haugen'' rundt 1875. F. 1845 i Ramnes, g.m. Karen Sofie Rasmusdatter, f. 1845 i Stokke. Av barn nevnes: Rikard, f. 1871, Mathias, f. 1875.

Lerskall

2026-10-03T01:48:25Z

Kristaga: /* Bruksnr. 12 */

'''42 Lerskall'''

'''Navnet''' uttales ''lǽ'rskæll''. Den oppr. form var ''Leirskalli'', av ''leir'' «leire», og ''skalli'' «skalle», i gårdsnavn «en tørr, skarp forhøyning». Skrives 1593 Leerskald, 1667 Leerschall, 1801 Lerschal, 1865 Lerskal, 1888 og senere Lerskall.

'''Oldtidsminner.''' Ca. 600 m nordøst for bnr. 4, i delet mot Våle, ligger en naturlig høyde. Dennes øverste del danner, iflg. Vestf. Oldt. en tvilsom gravhaug; men dens konturer er helt utvisket, da den ligger i dyrket mark.

'''Bålag:''' Lerskall-gårdene, Berg-gårdene, Moen, Våle og de to vestre Døvle-gårdene.

'''Skylden.''' I gammel tid sto Lerskall for fullgård. Dette var urimelig, da skylden bare var 8 lispd. mel. I 1667-matrikkelen sattes gården ned til halvgard, men skylden ble øket til 16 lispd. tunge. 1838: 2 daler 2 ort 12 skill. 1888 og 1904: 5 mark 2 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|2
|3 
( +3 stuter)
|9
|7
|14
|4
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|2
|4
|12
|4
|10
|
|60
|Sår 16 t, 
trær 6 t
|
|- valign="top"
!1723
|2
|3
|16
|
|12
|
|50
|1 skj. hvete, 
2 skj. bl.korn, 
16 t 6 skj. havre
|
|- valign="top"
!1803
|2
|3
|12
|
|
|
|
|16 t
|
|- valign="top"
!1835
|2
|3
|8
|
|4
|2
|
|10 t havre, 
2 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|3
|4
|24
|
|13
|
|214 skpd.
|1 ¾ t hvete, 
¾ t rug, 
2 t bygg, 
19 ¼ t havre, 
12 ½ t poteter
|6 
8 
8 
4 
5
|- valign="top"
!1875
|3 
|5
|19
|5
|11
|1
|
|1 ¼ t hvete, 
1 t rug, 
2 ½ t bygg, 
17 ½ t havre, 
12 t poteter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

*1838: 2
*1888: 4
*1904: 3 (4)
*1950: 3 (4)

'''Antall personer.'''

*1711: 4
*1801: 7
*1845: 8
*1865: 13
*1891: 15

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
*1723: Skog til gjerdefang og brenne, ringe fehavn hjemme, setrer hos andre.
*1820: Tilstrekkelig havn, skog ikke tilstrekkelig. Meget skarp jordart.
*1865: Jorda av vekslende beskaffenhet. Noe knapp havn, på steinete grunn. Skog til husbehov på bnr. 1, på de to andre bruk bare til gjerdefang og halvt vedbrenne; intet salg av skogsprodukter.

'''Kvern.'''

Lerskall hadde en liten kvernefoss, som i 1681 ble taksert til ½ lispd. tunge. Kverna var visstnok i bruk i slutten av 1600-åra, men i 1723 heter det at det ikke har vært noe kvernebruk her på mange år, og det vil heller ikke være grunn til å sette opp noen kvern, «formedelst mangel av vann». I 1820 står det kvern her, men den nevnes ikke i 1865. Det lå kvernesteiner etter kverna langt inn i dette århundret.

__TOC__

==Eiere==

Rasmus Hem i Undrumsdal eier 1624 en hovedpart, 6 lispd. tunge; i 1635 har Truls Døvle 5 ½ lispd. Resten eies av oppsitteren, som senere synes å ha ervervet en større del. Men 1661 er gården helt ut kommet i Anders Madsens eie, hvis etterkommere har den til 1699, da generalløytnant Caspar Herman v. Hausmann (g.m. en datterdatter av Madsen) makeskifter Lerskall, sammen med en rekke andre gårder, til Jarlsberggreven Gustav Wilhelm v. Wedel. Dennes sønnesønn, grev Frederik Anton solgte Lerskall i 1738 til oppsitteren. Siden er gården selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I 1604 ''Helge'', fra 1605 til ca. 1615 ''Jon''. Fra 1617 ''Sebjørn'', som hadde gården til sin død 1649; eide 10 mk. smør i Vegger, hvor sønnen ''Søren'' bodde, samt ½ bpd. smør i Bråvoll.

Sebjørn etterfølges av sønnen ''Syvert Sebjørnssøn'', fra 1649 til han døde i 1696, 80 år gl. Syvert var lagrettemann og en ansett mann i bygda; g.m. Mari Jakobsdtr., d. 1712, 82 år gl. 8 barn nevnes, hvorav iallfall 1 d. liten. Sønnen Ole, f. ca. 1655, kom til [[Aulesjord]] (se d.g., Bruk 1), mens sønnen Sebjørn, f. 1659, kom til [[Valmestadrød]] (se d.g.). En tredje sønn, Nils, f. 1670, fikk visst gården etter faren, men d. alt 1699, knapt 30 år gl. Syvert eide en liten lodd i Kaldåker u. Nes. På Lerskall var han ihvertfall fra 1661 helt ut leilending. Syverts enke ''Mari Jakobsdatter'' står som oppsitter noen år. I 1700 hadde hun en rettstvist med Nils Skarsholt (da på Bråvoll). Mari eide trærne i noe av Stålerødskogen, mens Nils eide grunnen. Nils hadde brent bråte og hugget trær der. Saken ble imidlertid snart ordnet i minnelighet. Kristen Larsen fra [[Hundsrød]] (se d.g., hvor flere personalia), som hadde eid Fuske i Arnadal, bodde på Lerskall et par år, og hans hustru Marte Hansdtr. fra Borgen, d. her i 1704, 39 år gl.; Kristen flyttet herfra til Gjekstad i Sandar.

''Erik Anundsen'' fikk bygselseddel av Jarlsberg-greven i 1707. Kom hit fra Nøklegård. Var fra Flesberg i Numedal, d. på Lerskall 1736, 97 år gl. G.m. Kirsti Halvorsdtr., d. 1737. En søster av Erik, Mari Anundsdtr., var g. på N. Nordby i Lardal. Mange barn. Av sønnene kom Anund til Brøsrød i Skjee, Knut til [[Nedre Gjermundrød]] (se d.g.), Halvor d. 1730, 23 år gl. Datteren Siri (Sigrid), ug., var amme hos regimentsfeltskjær Thrane i Larvik, Gunhild ble g.m. Kristen Larsen [[Halum]] (se d.g.); de øvrige døtre het Ales, g.m. Jens Olsen, Kirsti, g.m. Lars Olsen, og Anne. ''Jens Olsen'' og Ales bodde her i 1730-åra og fikk 3 barn her; Jens var muligens leilending etter svigerfaren. I 1738 solgte Jarlsberg-greven Lerskall for 300 rdl. til

''Hans Hansen'' 1738—40. F. 1707 på Taranrød, d. 1750 på Lerskall; ug. Lånte 180 rdl. av Hans Larsen Seeberg i Tønsberg. Hans solgte igjen i 1740 for 350 rdl. til

''Borger Jensen'' 1740—46. Var visst fra Møyland, men kom hit fra Buar på Nøtterøy. Han lånte 80 rdl. av Hans. I 1746 selger Borger halve Lerskall tilbake til ''Hans Hansen'', og i 1749 resten til samme kjøper, for i alt 265 rdl. Etter Hans' død ble gården i 1750 solgt til

''Ole Torsen'' 1750—65. Ble klokker i Andebu og flyttet til [[Gåserød]] (se d.g., hvor personalia finnes). I Oles eiertid bodde flere familier på Lerskall; de har vel drevet gården for ham: Anders Olsen, d. 1756, g.m. Gunhild Justsdtr. fra Hellenes i Hvarnes, d. 1755, 40 år gl. Videre Torger Tronsen fra Barnes i Hvarnes, g.m. Ole Torsens søster Else Olsdtr., f. 1715 på Kolkinn, d. 1762 på Lerskall; hun var enke fra [[Bråvoll]] (s. d.). Torger og Else hadde datteren Helvig, f. 1755; fra forrige ekteskap hadde Else datteren Mari Helgesdtr., f. 1751. Ole Torsen solgte i 1765 Lerskall for 495 rdl. til sønn ''Lars Olsen''. Han etterfulgte faren som klokker og bodde i [[Gåserød]] (se d.g., hvor personalia finnes). I Lars' eiertid bodde farbroren Ivar Torsen på Lerskall og drev nok gården for Lars. F. 1725 på Kolkinn, d. 1773. G.m. Kari Torsdtr. Våle, f. 1738; de fikk her i 1768 datteren Mari, g. 1751 m. Ole Olsen [[Store-Dal]] (se d.g.). I boet etter Ivar nevnes blant løsøret: 1 kobberkjele 12 rdl., 1 kakkelovn i den søndre stua 10 rdl., 1 brun kledeskjole m. blanke knapper 1 ½ rdl. Enken Kari giftet seg igjen 1774 m. em. Åsmund Gulbrandsen Ø. Hallenstvedt. — Skoleholder Lars Knutsen d. på Lerskall i 1771, 60 år gl. Lars Olsen solgte gården i 1782 for 470 rdl. til bror

''Tor Olsen'' 1782—1820. F. 1754 i Slettingdalen, d. 1820, g. 1782 m. Else Helliksdtr. Berg, f. 1764, d. 1824. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Sibille, f. 1783, g. 1825 m. Erik Gulbrandsen [[Nordre Holt]] (se d.g.). 2. Ole, f. 1786, se ndfr., bnr. 1. 3. Hellik, f. 1790, se ndfr., bnr. 3. 4. Erik, f. 1793, skoleholder, deretter lensmann i Andebu, som broren Kristen kunstnerisk begavet; om Erik, se [[Berg]] i Andebu, Bruk 3. 5. Kristen, f. 1798, kjøpte broren Eriks eiendom på Berg i Andebu (se d.g., hvor personalia finnes). 6. Elen Marie, f. 1808, g. 1829 m. Erik Jakobsen [[Døvle]] (se d.g.). Tor Olsen, solgte i 1807 ¼ av Lerskall til sønn ''Ole'' (se ndfr., bnr. 4) og i 1809 ytterligere ¼ til sønn ''Hellik'' (se ndfr., bnr. 3); formelt delebrev av 20/9 1819. Selv beholdt Tor halve Lerskall til sin død, deretter enken ''Else Helliksdtr''. Ved skiftet etter begge i 1825 gikk Tors del til eldste sønn Ole; se bnr. 1.

[[fil:Lerskallgårdene.jpg|Lerskallgårdene på rekke og rad]]

==Bruksnumre==

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 1,24)===

''Ole Torsen'' 1825—43. Ole hadde fra før også bnr. 4 (s. d.) og eide dermed ¾ av Lerskall. F. 1786, d. 1843, g. 1819 m. Kari Hansdtr. Kjærås, f. 1794, d. 1843 (kort før sin mann). 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Else Sofie, f. 1820, d. 1856, g. 1840 m. Hellik Kristensen V. Hallenstvedt; de hadde gård på Lerskall, bnr. 4 (se ndfr.). 2. Tor, f. 1822, d. 1835. 3. Anne Sofie, f. 1825, g. 1845 m. Anders Henriksen Haugberg, se ndfr. 4. Karen Marie, f. 1828, g. 1854 m. gbr. og ordf. Abraham Kristensen [[Vegger]] (se d.g.). 5. Karen Elisabet, f. 1831, g. 1859 m. Ole Andersen [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 6. Hans, f. 1833, d. 1855. Ole Torsen solgte i 1842 bnr. 4 (s. d.) for 500 spd. til Hellik Kristensen: Ved skiftet etter Ole og Kari i 1844 viste boet en defisit på 236 spd. Bnr. 1 var s.å. for 921 spd. blitt solgt til

''Abraham Jakobsen'' 1844—46. F. 1810 på Døvle, g. 1844 m. enke Anne Tonette Andersdtr. fra Haugberg, f. 1795 på Sletholt. De flyttet til [[Øvre Skjelland]], bnr. 3 (se d.g.) og solgte Lerskall-gården igjen i 1846 til

''Anders Henriksen'' 1846—98. F. 1825 på Haugberg, d. 1898, g. 1845 m. Anne Sofie Olsdtr. Lerskall, f. 1825, d. 1873. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrea, f. 1846, g. 1870 m. handelsm. i Tønsberg Hans Anton Svendsen, f. 1843 i Kråkstad; Svendsen var senere lærer og bodde da først på Ljan ved Oslo, fra ca. 1893 på N. Istre i Tjølling (se Tjølling Bygdebok III, s. 630). 2. Hella Andrine, f. 1849, d. 1874; ug. 3. Elen Olea, f. 1851, d. 1876 på Skjelland; ug. 4. Karen Marie, f. 1853, d. 1891, g. 1886 m. sjøm. Lorents Daniel Olsen Berg, f. 1854 på Hynne (faren senere til Lien), d. 1889. 5. Bredine, f. 1855, d. 1940, ug.; tjente i mange år hos sin onkel på Skjelland. 6. Henrik, f. 1858, se ndfr. 7. Ole, f. 1862, g.m. Grete Gulliksdtr. N. Hybbestad i Tjølling, f. 1862. 8. Else Sofie, f. 1865, g. 1888 m. skipstømmerm. Olaf Tidemansen Lille-Dal, f. 1867 på Hynne, som omkom på sjøen i 1893; Else Sofie kjøpte så [[Nordre Sønset]], bnr. 3 (se d.g.). 9. Martine, f. 1872, d. 1915, g. 1897 m. maskinist Hans Mathias Hansen Kjæraas, f. 1869; de bodde i Sandefjord. I 1871 skilte Anders Henriksen ut og solgte halve gården (bnr. 2, s. d.), men den ble to år senere tatt tilbake på odel av Anders' da ennå umyndige sønn Henrik. Arvingene etter Anders solgte i 1898 gården for kr. 2500 til medarvingen
[[Fil:042 001 Lerskalljentene-013.jpg|mini|venstre|200px|Trine Johanne, Maren Sofie og Jenny Lerskall]]
[[Fil:042.001.Petrea Tveitan.jpg|mini|150px|Petrea Tveitan Lerskall]]
''Henrik A. Lerskall'' 1898-1939. F. 1858, d. 1939, g. 1880 m. Karen Petrea Jørgensdtr. Tveitan, f. 1856, d. 1940. Hadde ca. 1880—93 drevet gård på [[Tveitan]], bnr. 3 (s. d.), og var farens medbruker på Lerskall 1893—98. Som ovfr. nevnt, hadde han forlengst hjemmel også på Lerskall, bnr. 2, som i 1905 ble formelt sammenføyd med bnr. 1. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Anders, f. 1882, se [[Skaug]], bnr. 8. 2. Maren Sofie, f. 1886, g. 1907 m. senere lensmann i Andebu Olaf Bakkeland; personalia, se [[Nordre Sønset]], bnr 3. 3. Trine Johanne, f. 1889, d. 1955, g. 1915 m. Gustav Bakkeland, Våle, f. 1887. 4. Jenny, f. 1896, drev i 1930-åra en forretning i Tønsberg sammen med Anna Bakkeland Hagen og holdt søm- og vevkurs flere steder. Var 1939—46 hos fru Christensen på N. Nes i Slagen. D. 1962 i Tønsberg; ug. Henrik Lerskall hadde kommunale tillitsverv. Ved skifteskjøte fra dødsboet etter Henrik og Petrea Lerskall ble bnr. 1 og 2 i 1940 for kr. 25 000 solgt til dattersønn
[[Fil:042 001 Tømmerdrift nordigården 2011.jpg|mini|tømmerdrift "der nord"]]

''Trygve Bakkeland'' 1940—53. F. 1913, d. 1980, g. 1934 m. Esther Lovise Hesby fra Sem, f. 1913. Barn: 1. Bjørg, f. 1936, fullm., g.m. Arne Kaalsaas, ektesk. oppl; bosatt Skien. 2. Aud, f. 1942, g.m. telemontør Torjus Rui fra Kviteseid, f. 1937; bosatt Sandefjord. 3. Tor, f. 1947, bankmann på New Zealand, g. der. Hans h., som er fra Australia, driver dagligvareforretn.; bosatt Christchurch, New Zealand, seinere Adelaide i Australia. Bakkeland, som var utdannet ved Politiskolen, var lensmannsbetjent 1931—42, forr.fører i Andebu Trygdekasse 1938—64, trygdesjef 1964—80. Han var varaordfører 1948—51, troppsjef i Mil.org 1941—44, områdesjef 1944—45, etter krigen noen år omr.sjef i HV; form. i Andebu Skytterlag 1950—53 og 1956—66, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1956—74, de siste 4 år som formann. Bakkeland skilte i 1953 ut en tomt, bnr. 6 «Hedde», hvor han bygde hus, og solgte Lerskall-gården s.å. for kr. 42 000 til

''Nils Ellefsen'' 1953—78. F. 1915 på Valmestadrød, d. 1987, gbr. og lastebileier, g. 1942 m. Hilda Møyland, f. 1918, d. 2003. Barn: 1. Anne Lise, f. 1943, se ndfr. 2. Ruth (tvilling), f. 1946, g.m. gbr. Svein Borge, Førum i Ramnes, f. 1943. 3. Gerd, f. 1946, g.m. gbr. og snekker Harald Lysebo fra Kvelde, f. 1940; bosatt Kvelde. Nils Ellefsen flyttet i 1978 til sin svigersønns bolig «Eikely» på Lerskall og overdro s.å. gården til svigersønn

''Bjarne Aulesjord'' 1978—2004. F. 1939, d. 2022 gbr., maler og tapetserer, g.m. Anne Lise Ellefsen, f. 1943. Barn: 1. Ronny, f. 1969, d. 2016, se bnr. 10 Eikely. 2. Cecilie, f. 1974, bosatt i Sandefjord. Solgt for 3 mill. til
[[Fil:042.001.Gårdskart.jpg|200px|mini|gårdskart fra skogoglandskap.no]]
''Antje Heinrich'' og ''Jørn Erik Bøe'' 2004—. Antje Hedwig Heinrich, f. 1966 i Duisburg, av foreldrene Eva, f. Stang Lund i Tønsberg 1937, og Hans-Joachim Gustav-Adolf Heinrich, f. 1935 i Brandenburg, d. 2004). Jørn Erik Bøe, f. 1963 i Moss, av foreldrene Aud f. Nilsen f. 1930, d. 1994, og Karl Bøe, f. 1926, d. 2014. Antje Heinrichs barn fra tidligere forhold: 1. Elise Heinrich Haukeland, f. 1987 og 2. Amund Emil Heinrich Haukeland, f. 1991. Felles barn: 3. Karl Joachim Heinrich Bøe, f. 1994 og 4. Aud Hedwig Heinrich Bøe, f. 1995.

Bnr. 1 og 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,50. Gården har ca. 100 mål innmark og ca. 120 mål skog, mest barskog og beliggende nord for gården. Heimehavn i skogen. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Humlehage i gammel tid. Grasfrø avles på gården. Den gamle utvei mot øst, over Håv, ble nedlagt etter omleggingen av hovedveien i 1925. Bebyggelse: Framhus bygd 1901, uthus 1896, påbygd 1918, bryggerhus 1904 (bygd nytt etter brann), skur; tidligere smie, revet i 1930-åra. Nils Ellefsen bygde nytt uthus og redskapshus. Vann innlagt i fjøset i 1890-åra, senere også i framhuset. Vannboringsanlegg i 1955 sammen med tre naboer. Har hatt hestevandring; el. motor anskaffet i 1920-åra.

'''Marknavn''' (i innmarken): Dammen, Lykkjetangen, Sommærsfjøs-setoæ, Jonsemyræ og Jonsebakkæne (brutt opp av en svenske som het Jonas), Jakobs nylende, Rønnings-ekræ, Gælteryggen, Våleåkern, Smiehauen.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns. '''Avling:''' Ca. 1500 kg hvete, ca. 4000 kg havre, 8 à 10 000 kg poteter.

====Oppdatering 2015====
Uthus ble ombygget i perioden 2006 – 2010: Det ble bygget høytørke på låven, fjøs, silo og rotvekstrom i 1. etg. ble bygget om til stall og utstyrs- og forrom. Møkkakjeller ble bygget om til stall. Driften er omlagt fra kornproduksjon til hesteavl og grasforproduksjon i samme periode.

===Bruksnr. 2 (skyld mark 1,26)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1871 og for 700 spd. solgt til ''Lars Johan Olsen Berg'' (personalia, se [[Berg]] i Andebu, bnr. 9), som i 1873 for 825 spd. solgte bruket til den ennå umyndige Henrik Andersen Lerskall, som var odelsberettiget. Bnr. 2 følger siden bnr. 1, som det i 1905 også formelt ble sammenføyd med.

==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 1,26)===
[[fil:julekort-Lerskall.jpg|mini|200px|Lerskall en kald vintermorgen]]
''Hellik Torsen'' 1809—23. F. 1790, d. 1823. G. 1) 1815 m. Gunhild Jakobsdtr., d. 1820, 27 år gl. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Tor, f. 1817, se ndfr. G. 2) 1822 m. Mari Olsdtr., f. 1797 på Bråvoll; ingen barn. Mari giftet seg igjen 1827 m. Anders Hansen [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). Ved skiftet etter Hellik ble gården utlagt sønnen
''Tor Helliksen'' 1824—52. F. 1817, g. 1845 m. Maren Olea Mikkelsdtr. N. Gjermundrød, f. 1820, d. 1851. Barn f. på Lerskall: 1. Hans Mathias, f. 1846, tjente i 1867 på Unneberg i Sandar. 2. Kirsten Andrine, f. 1848. Tor, som 1858 sees å være flyttet til Fevang i Sandar, solgte bnr. 3 i 1852 til Jørgen Jakobsen. Denne, som ble g. til [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g., hvor personalia finnes), flyttet dit og solgte i 1858 Lerskall-gården til

''Nils Larsen'' 1858—94. Kom hit fra Haugberg, men var f. 1822 på Hynne, d. 1894, g. 1862 m. Berte Sofie Helliksdtr. V. Hallenstvedt, f. 1834, d. 1900. 5 barn: 1. Lars Johan, f. 1863, d. 1876. 2. Hans Kristian, f. 1868, snekker, d. 1893; ug. 3. Elen Sofie, f. 1871, sypike, d. 1905; ug. 4. Edvard, f. 1875, se ndfr. 5. Andrine Lovise, f. 1878, stelte i mange år huset for broren Edvard; senere g.m. em. Torger Nilsen Nøklegård (se [[Østre Nøklegård]], bnr. 1, hvor personalia finnes). Arvingene etter Nils og Berte Sofie solgte i 1903 gården for kr. 3000 til medarving
[[Fil:initialer.jpg|mini|200px|Hans Kristians initialer]]
''Edvard Nilsen'' 1903—25. F. 1875, d. 1941 i Tønsberg; ug. Flyttet til Tønsberg og solgte bnr. 3 i 1925 for kr. 16 000 til Henrik Torp, som i 1936 flyttet til [[Torp]], bnr. 6 (s. d., hvor personalia finnes) og solgte Lerskall-gården for kr. 13 000 til

''Olav Hallenstvedt'' 1936—74. F. 1905 på Ø. Hallenstvedt, d. 1985. Var i mange år på hvalfangst. Under annen verdenskrig var han i New York og Canada og var da en tid gårdsbestyrer på «Eidsvoll», Statens feriehjem for sjøfolk utenfor New York. Se omfattende biografi om han ved å trykke på navnet her; [[Olav_Hallenstvedt|Olav Hallenstvedt]].

G. 1937 m. Magnhild Skjelland, Holt, f. 1915, d. 1973. Barn: 1. Torbjørn, f. 1946, d. 2017, se ndfr. Olav Hallenstvedt overdro i 1974 gården til sønnen

''Torbjørn Hallenstvedt'' 1974—2017. F. 1946, d. 2017 i Chelmsford i England siviling. (brubygging, eksamen fra Heriot-Watt University i Edinburgh 1970), g.m. Eileen Wright fra Edinburgh, f. 1946, d. 2021; bosatt Chelmsford i Essex i England. Ingen barn. Etter Torbjørns død solgte enken Eileen eiendommen til

''Wiebke Heinrich'' 2019—. F. 1968 av foreldrene Eva, f. Stang Lund i Tønsberg 1937, og Hans-Joachim Gustav-Adolf Heinrich, f. 1935 i Brandenburg, d. 2004). Søster til Antje Heinrich på bnr. 1.

[[Fil:042.003.Gårdskart.jpg|mini|200px|gårdskart fra skogoglandskap.no]]
Bnr. 3 har 37 mål innmark og ca. 60 mål skog, mest barskog og beliggende nordvest for husene. Havn i skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov. Grasfrø avles på gården. Bebyggelse: Framhus bygd antagelig ca. 1830, uthus glt., fjøs tilbygd 1928, bryggerhus glt., hønsehus bygd 1930, sommerfjøs (foto, se Kulturbindet, s. 99). Har hatt hestevandring, el. motor anskaffet i 1920-åra. Part i treskeverk fra 1938 Til stallen vannledning i gamle trerør. Til fjøs og hovedbygning innlagt vann i 1930-åra. Vannboringsanlegg i 1955 sammen med tre naboer.

'''Marknavn''' (i innmarken). Go'dokk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 1 ungdyr, 1 gris, 25 høns. '''Avling:''' Ca. 700 kg hvete, ca. 2000 kg havre, ca. 5000 kg poteter.

====Oppdatering 2015====
Hønehus revet, sommerfjøs tatt ned, restaurert av Tore Ness, og satt opp igjen på samme sted, i Godokk, ferdig 2015. Dugnad på sommerfjøs sommeren 2013.[http://www.youtube.com/watch?v=wNt8Jgeb2AY] Nordre fløy av det gamle uthuset ble revet i 2004. og resten, fjøs og vognskjul reparert samme år. Under rivingen ble det funnet en grunnstein i muren hvor sønnen til Nils Larsen, som eide gården da, hadde hugget inn sine initialer. Sønnen hans, Kristian, ble bare 25 år gammel. Adr. Lerskall 1

==='''Bruksnr. 4''' (skyld mark 1,26)===

[[Fil:Immanuel023.jpg|mini|200px|Brigg Immanuel]]
''Ole Torsen'' 1807—42. Foruten denne ¼ av Lerskall hadde Ole 1825—43 også bnr. 1 (s. d., hvor alle personalia finnes). Han solgte i 1842 bnr. 4 for 500 spd. til

''Hellik Kristensen'' 1842—81. F. 1817 på V. Hallenstvedt, d. 1896, g. 1840 m. Else Sofie Olsdtr. Lerskall, f. 1820, d. 1856. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristen, f. 1845, sjøm., d. 1874 (omkom idet han falt overbord på reise fra Savannah med skipet «Nordkyn»), ug. 2. Ole, f. 1848, maler, d. 1935 i Tønsberg, g. 1) 1882 i Tønsberg m. Anne Marie Jørgensdatter, f. 1848 på Nøtterøy, d. 1896, en sønn, Haakon, f. 1883; g. 2) m. Hedvig Theoline Halvorsen, f. 1851 i Borre, d. 1937. 3. Abraham, f. 1851, se ndfr. Hellik overdro i 1881 gården til sønn
[[Fil:042.001. Abraham Helliksen Lerskall.jpg|mini|150px|venstre|Abraham Helliksen Lerskall.]]
[[fil:Andrine Haugberg.jpg|mini|150px|Andrine Haugberg]]
''Abraham Helliksen'' 1881—1918. F. 1851, d. 1935 på Nygård, g. 1878 m. Karen Andrea Andrisdtr. Bøen, f. 1849, d. 1917. Barn: Else Sofie, f. 1879, d. 1899. Abraham var sjøm. i sin ungdom og farte som styrmann på briggen «Immanuel», hvor eier og skipper var naboen, senere lensmann Jens G. Larsen. Ved siden av gårdsbruket hadde Abraham Helliksen i åra 1890—1909 stillingen som herredskasserer i Andebu. Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1918 bnr. 4 for kr. 16 600 til ''Hans K. Haugberg'' (personalia, se [[Haugberg]], bnr. 1), men kom i 1934 tilbake til Andebu. Haugberg solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 15 000 til

''Einar Stålerød'' 1937—64. F. 1904 på [[Stålerød]], d. 1986, g. 1932 m. Agnes Karoline Ådne, f. 1913, d. 2003 (se gnr. 266 bnr. 2). Barn: 1. Kristian, f. 1932, se ndfr. 2. Marit, f. 1934, d. 2006, g.m. el. sveiser Svein Dahl fra Arnadal, f. 1932, d. 1986; bosatt bnr. 9 Bjørkelund (Lerskall). 3. Eva, f. 1939, d. 2022, g.m. veiarb. Johannes Aasrum fra Hedrum, f. 1933, d. 2014; bosatt Nanset, Larvik.
[[Fil:042.004.Gårdskart.jpg|mini|200px|gårdskart fra skogoglandskap.no]]
Stålerød har hele tiden arbeidet som snekker, først hjemme på Stålerød, og i 1947 oppførte han på Lerskall trevarefabrikk (spes. skafteproduksjon), som han har drevet ved siden av gårdsbruket. I 1964 skilte han ut og beholdt selv det areal på ca. 3 mål som bebyggelsen står på, og overdro gården forøvrig til sønnen

''Kristian Stålerød'' 1964—2003. F. 1932, g. 1. m. Berit Lovise Lakskjønn, f. 1934; datter til Anne, f. Furuheim 1907, og Kristian Lakskjønn, f. 1903. Barn: 1. Edgar, f. 1957. Ekteskapet oppløst. G. 2 g. m. Reidun Møyland (se gnr. 244 [[Døvle]] bnr. 5 Stigen). Bor på «Tun», utskilt fra bnr. 4 i 1955. Øst for denne bolig har Kristian Stålerød etter overtagelsen av gården oppf. driftsbygning og to større grisehus; driver med slaktegris og har et betydelig salg av avlsdyr. Har vært form. i Vestfold Svineavlslag. Han solgte i 2003 til sønn og svigerdatter

''Edgar Stålerød'' og ''Inger Merete Juel Stålerød'' 2003—. Inger Merete er f. 1962 og er datter til Ingvald Lie, f. 1937, og Ingrid Aas, f. 1940. Barn: 1. Anne Gine, f. 1985; datter Agnes Emilie, f. 2012. 2. Einar Kristoffer, f. 1987, g.m. Susanne Renee Jacobsen; sønn Ingvald Johannes, f. 2021. Edgar kjører ferdigbetong.

Bnr. 4 har ca. 40 mål innmark og ca. 70 mål skog, mest granskog og en del bjørk, beliggende nordvest for husene. Heimehavna, «Ospelunden», er ved innmarkens østre del. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Den gamle bebyggelse (utskilt fra gården) består av: Framhus, bygd ca. 1830—40, uthus glt. med flere nyere tilbygg, bryggerhus, skurbygning, begge bygd i 1920-åra, trevarefabrikk 1947. Vann til framhuset innlagt i 1937, støpt brønn i 1944, vannboringsanlegg i 1955 sammen med tre naboer. Har hatt hestevandring, el. motor fra ca. 1920. Treskeverk sammen med Stålerød, bnr. 1.

'''Marknavn''' (i innmarken): Go'dokk, Håv, Vålesniken.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 20 høns, noen ender og kalkuner, bier. '''Avling:''' Ca. 1200 kg hvete, ca. 2000 kg havre, ca. 5000 kg poteter.

====Oppdatering 2024====
* '''Drift:''' Første traktor kom 1960. Her var kuer fram til 1961. Nå er det produksjon av 800 slaktegris i året med 30 purker. 75 da jord blir leid.
* '''Bygninger:''' Våningshus ble bygd 1956 og restaurert 1980. 2 grisehus er satt opp i 1969 og -73. Nytt redskapshus 1975. Garasje.

===Bruksnr. 5 Tun===
Utskilt fra bnr. 2 i 1954 av Trygve Bakkeland og solgt til

''Einar Stålerød'' 1953—

===Bruksnr. 6 Hedde===

Utskilt fra bnr. 1 i 1953 av

''Trygve Bakkeland'' 1953–80. Se bnr. 1 hvor personalia er oppgitt. Enken, ''Ester Bakkeland'', solgte i 1985 til

''Kjell Ellefsrød'' 1985—. F. 1951 på [[Bakke]] bnr. 10 Skaubo (se denne), sjåfør, g.m. Rita, f. Ormestad 1951 i Ramnes, saksbehandler i Andebu kommune (foreldre: Jørgine f. 1930, d. 1993 og Johan Arnt Ormestad f. 1916, d. 1981). Barn: 1. Cathrine, f. 1972 (se [[Berg]] bnr. 37). 2. Therese, f. 1981, g.m. Kjetil Thorgrimsen Marker. f. 1976. (Barn: Ånund, f. 2012, Åsne, f. 2016). Bosatt i Skien kommune.

Bebyggelse: Kjell Ellefsrød flyttet og gjenoppbygde deler av det gamle stabburet fra Ellefsrød bnr. 1 som hagestue på sin eiendom.

===Bruksnr. 7 Utgått===
Utgått matrikkelenhet

===Bruksnr. 8 Utgått===
Utgått matrikkelenhet

===Bruksnr. 9 Bjørkelund===
Utskilt fra bnr. 3

09.01.1962 - Overdratt til Svein Dahl

02.06.2006 - Overdratt til Marit Dahl

02.06.2006 - Overdratt til Kjell Dahl

23.06.2006 - Solgt til Inger Ottersen og Kurt Johansen

===Bruksnr. 10 Eikely===
09.10.1978 - Overdratt til ''Nils Ellefsen''

04.05.1999 - Overdratt til ''Hilda Ellefsen''

25.06.1999 - Solgt til ''Ronny Aulesjord''

21.04.2017 - Overdratt til ''Anne Lise Aulesjord'' og ''Bjarne Aulesjord''

21.04.2017 - Solgt til ''Sondre Moen Dahl'' og ''Synne K Hvam Magnesen''

16.08.2021 - solgt til ''Marianne Moen Dahl'' og ''Thorbjørn Dahl''

===Bruksnr. 11 Utgått===
Utgått matrikkelenhet

===Bruksnr. 12===
Gårdstunet og skaftefabrikken fra bnr. 4.

Skilt ut fra bnr. 4 i 1964 til

Einar Stålerød. 1964– Personalia se bnr. 4.

Seinere eier er

''Reidun Møyland Stålerød'' –2024. F. 1934. Hun selger til

''Malin Larsen-Hagen'' og ''Sigurd Agnar Larsen-Hagen'' 2024–.

===Bruksnr. 13===
Skilt ut fra bnr. 4 i 1964.

Eier er Margareth Florense Jensen f. 1921, d. 2023

===Bruksnr. 14===
Skilt ut fra bnr. 4 i 1964.

Følger bnr. 9 Bjørkelund.

Lerskall

2026-10-02T22:53:59Z

Kristaga: /* Bruksnr. 5 Tun */

'''42 Lerskall'''

'''Navnet''' uttales ''lǽ'rskæll''. Den oppr. form var ''Leirskalli'', av ''leir'' «leire», og ''skalli'' «skalle», i gårdsnavn «en tørr, skarp forhøyning». Skrives 1593 Leerskald, 1667 Leerschall, 1801 Lerschal, 1865 Lerskal, 1888 og senere Lerskall.

'''Oldtidsminner.''' Ca. 600 m nordøst for bnr. 4, i delet mot Våle, ligger en naturlig høyde. Dennes øverste del danner, iflg. Vestf. Oldt. en tvilsom gravhaug; men dens konturer er helt utvisket, da den ligger i dyrket mark.

'''Bålag:''' Lerskall-gårdene, Berg-gårdene, Moen, Våle og de to vestre Døvle-gårdene.

'''Skylden.''' I gammel tid sto Lerskall for fullgård. Dette var urimelig, da skylden bare var 8 lispd. mel. I 1667-matrikkelen sattes gården ned til halvgard, men skylden ble øket til 16 lispd. tunge. 1838: 2 daler 2 ort 12 skill. 1888 og 1904: 5 mark 2 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|2
|3 
( +3 stuter)
|9
|7
|14
|4
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|2
|4
|12
|4
|10
|
|60
|Sår 16 t, 
trær 6 t
|
|- valign="top"
!1723
|2
|3
|16
|
|12
|
|50
|1 skj. hvete, 
2 skj. bl.korn, 
16 t 6 skj. havre
|
|- valign="top"
!1803
|2
|3
|12
|
|
|
|
|16 t
|
|- valign="top"
!1835
|2
|3
|8
|
|4
|2
|
|10 t havre, 
2 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|3
|4
|24
|
|13
|
|214 skpd.
|1 ¾ t hvete, 
¾ t rug, 
2 t bygg, 
19 ¼ t havre, 
12 ½ t poteter
|6 
8 
8 
4 
5
|- valign="top"
!1875
|3 
|5
|19
|5
|11
|1
|
|1 ¼ t hvete, 
1 t rug, 
2 ½ t bygg, 
17 ½ t havre, 
12 t poteter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

*1838: 2
*1888: 4
*1904: 3 (4)
*1950: 3 (4)

'''Antall personer.'''

*1711: 4
*1801: 7
*1845: 8
*1865: 13
*1891: 15

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
*1723: Skog til gjerdefang og brenne, ringe fehavn hjemme, setrer hos andre.
*1820: Tilstrekkelig havn, skog ikke tilstrekkelig. Meget skarp jordart.
*1865: Jorda av vekslende beskaffenhet. Noe knapp havn, på steinete grunn. Skog til husbehov på bnr. 1, på de to andre bruk bare til gjerdefang og halvt vedbrenne; intet salg av skogsprodukter.

'''Kvern.'''

Lerskall hadde en liten kvernefoss, som i 1681 ble taksert til ½ lispd. tunge. Kverna var visstnok i bruk i slutten av 1600-åra, men i 1723 heter det at det ikke har vært noe kvernebruk her på mange år, og det vil heller ikke være grunn til å sette opp noen kvern, «formedelst mangel av vann». I 1820 står det kvern her, men den nevnes ikke i 1865. Det lå kvernesteiner etter kverna langt inn i dette århundret.

__TOC__

==Eiere==

Rasmus Hem i Undrumsdal eier 1624 en hovedpart, 6 lispd. tunge; i 1635 har Truls Døvle 5 ½ lispd. Resten eies av oppsitteren, som senere synes å ha ervervet en større del. Men 1661 er gården helt ut kommet i Anders Madsens eie, hvis etterkommere har den til 1699, da generalløytnant Caspar Herman v. Hausmann (g.m. en datterdatter av Madsen) makeskifter Lerskall, sammen med en rekke andre gårder, til Jarlsberggreven Gustav Wilhelm v. Wedel. Dennes sønnesønn, grev Frederik Anton solgte Lerskall i 1738 til oppsitteren. Siden er gården selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I 1604 ''Helge'', fra 1605 til ca. 1615 ''Jon''. Fra 1617 ''Sebjørn'', som hadde gården til sin død 1649; eide 10 mk. smør i Vegger, hvor sønnen ''Søren'' bodde, samt ½ bpd. smør i Bråvoll.

Sebjørn etterfølges av sønnen ''Syvert Sebjørnssøn'', fra 1649 til han døde i 1696, 80 år gl. Syvert var lagrettemann og en ansett mann i bygda; g.m. Mari Jakobsdtr., d. 1712, 82 år gl. 8 barn nevnes, hvorav iallfall 1 d. liten. Sønnen Ole, f. ca. 1655, kom til [[Aulesjord]] (se d.g., Bruk 1), mens sønnen Sebjørn, f. 1659, kom til [[Valmestadrød]] (se d.g.). En tredje sønn, Nils, f. 1670, fikk visst gården etter faren, men d. alt 1699, knapt 30 år gl. Syvert eide en liten lodd i Kaldåker u. Nes. På Lerskall var han ihvertfall fra 1661 helt ut leilending. Syverts enke ''Mari Jakobsdatter'' står som oppsitter noen år. I 1700 hadde hun en rettstvist med Nils Skarsholt (da på Bråvoll). Mari eide trærne i noe av Stålerødskogen, mens Nils eide grunnen. Nils hadde brent bråte og hugget trær der. Saken ble imidlertid snart ordnet i minnelighet. Kristen Larsen fra [[Hundsrød]] (se d.g., hvor flere personalia), som hadde eid Fuske i Arnadal, bodde på Lerskall et par år, og hans hustru Marte Hansdtr. fra Borgen, d. her i 1704, 39 år gl.; Kristen flyttet herfra til Gjekstad i Sandar.

''Erik Anundsen'' fikk bygselseddel av Jarlsberg-greven i 1707. Kom hit fra Nøklegård. Var fra Flesberg i Numedal, d. på Lerskall 1736, 97 år gl. G.m. Kirsti Halvorsdtr., d. 1737. En søster av Erik, Mari Anundsdtr., var g. på N. Nordby i Lardal. Mange barn. Av sønnene kom Anund til Brøsrød i Skjee, Knut til [[Nedre Gjermundrød]] (se d.g.), Halvor d. 1730, 23 år gl. Datteren Siri (Sigrid), ug., var amme hos regimentsfeltskjær Thrane i Larvik, Gunhild ble g.m. Kristen Larsen [[Halum]] (se d.g.); de øvrige døtre het Ales, g.m. Jens Olsen, Kirsti, g.m. Lars Olsen, og Anne. ''Jens Olsen'' og Ales bodde her i 1730-åra og fikk 3 barn her; Jens var muligens leilending etter svigerfaren. I 1738 solgte Jarlsberg-greven Lerskall for 300 rdl. til

''Hans Hansen'' 1738—40. F. 1707 på Taranrød, d. 1750 på Lerskall; ug. Lånte 180 rdl. av Hans Larsen Seeberg i Tønsberg. Hans solgte igjen i 1740 for 350 rdl. til

''Borger Jensen'' 1740—46. Var visst fra Møyland, men kom hit fra Buar på Nøtterøy. Han lånte 80 rdl. av Hans. I 1746 selger Borger halve Lerskall tilbake til ''Hans Hansen'', og i 1749 resten til samme kjøper, for i alt 265 rdl. Etter Hans' død ble gården i 1750 solgt til

''Ole Torsen'' 1750—65. Ble klokker i Andebu og flyttet til [[Gåserød]] (se d.g., hvor personalia finnes). I Oles eiertid bodde flere familier på Lerskall; de har vel drevet gården for ham: Anders Olsen, d. 1756, g.m. Gunhild Justsdtr. fra Hellenes i Hvarnes, d. 1755, 40 år gl. Videre Torger Tronsen fra Barnes i Hvarnes, g.m. Ole Torsens søster Else Olsdtr., f. 1715 på Kolkinn, d. 1762 på Lerskall; hun var enke fra [[Bråvoll]] (s. d.). Torger og Else hadde datteren Helvig, f. 1755; fra forrige ekteskap hadde Else datteren Mari Helgesdtr., f. 1751. Ole Torsen solgte i 1765 Lerskall for 495 rdl. til sønn ''Lars Olsen''. Han etterfulgte faren som klokker og bodde i [[Gåserød]] (se d.g., hvor personalia finnes). I Lars' eiertid bodde farbroren Ivar Torsen på Lerskall og drev nok gården for Lars. F. 1725 på Kolkinn, d. 1773. G.m. Kari Torsdtr. Våle, f. 1738; de fikk her i 1768 datteren Mari, g. 1751 m. Ole Olsen [[Store-Dal]] (se d.g.). I boet etter Ivar nevnes blant løsøret: 1 kobberkjele 12 rdl., 1 kakkelovn i den søndre stua 10 rdl., 1 brun kledeskjole m. blanke knapper 1 ½ rdl. Enken Kari giftet seg igjen 1774 m. em. Åsmund Gulbrandsen Ø. Hallenstvedt. — Skoleholder Lars Knutsen d. på Lerskall i 1771, 60 år gl. Lars Olsen solgte gården i 1782 for 470 rdl. til bror

''Tor Olsen'' 1782—1820. F. 1754 i Slettingdalen, d. 1820, g. 1782 m. Else Helliksdtr. Berg, f. 1764, d. 1824. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Sibille, f. 1783, g. 1825 m. Erik Gulbrandsen [[Nordre Holt]] (se d.g.). 2. Ole, f. 1786, se ndfr., bnr. 1. 3. Hellik, f. 1790, se ndfr., bnr. 3. 4. Erik, f. 1793, skoleholder, deretter lensmann i Andebu, som broren Kristen kunstnerisk begavet; om Erik, se [[Berg]] i Andebu, Bruk 3. 5. Kristen, f. 1798, kjøpte broren Eriks eiendom på Berg i Andebu (se d.g., hvor personalia finnes). 6. Elen Marie, f. 1808, g. 1829 m. Erik Jakobsen [[Døvle]] (se d.g.). Tor Olsen, solgte i 1807 ¼ av Lerskall til sønn ''Ole'' (se ndfr., bnr. 4) og i 1809 ytterligere ¼ til sønn ''Hellik'' (se ndfr., bnr. 3); formelt delebrev av 20/9 1819. Selv beholdt Tor halve Lerskall til sin død, deretter enken ''Else Helliksdtr''. Ved skiftet etter begge i 1825 gikk Tors del til eldste sønn Ole; se bnr. 1.

[[fil:Lerskallgårdene.jpg|Lerskallgårdene på rekke og rad]]

==Bruksnumre==

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 1,24)===

''Ole Torsen'' 1825—43. Ole hadde fra før også bnr. 4 (s. d.) og eide dermed ¾ av Lerskall. F. 1786, d. 1843, g. 1819 m. Kari Hansdtr. Kjærås, f. 1794, d. 1843 (kort før sin mann). 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Else Sofie, f. 1820, d. 1856, g. 1840 m. Hellik Kristensen V. Hallenstvedt; de hadde gård på Lerskall, bnr. 4 (se ndfr.). 2. Tor, f. 1822, d. 1835. 3. Anne Sofie, f. 1825, g. 1845 m. Anders Henriksen Haugberg, se ndfr. 4. Karen Marie, f. 1828, g. 1854 m. gbr. og ordf. Abraham Kristensen [[Vegger]] (se d.g.). 5. Karen Elisabet, f. 1831, g. 1859 m. Ole Andersen [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 6. Hans, f. 1833, d. 1855. Ole Torsen solgte i 1842 bnr. 4 (s. d.) for 500 spd. til Hellik Kristensen: Ved skiftet etter Ole og Kari i 1844 viste boet en defisit på 236 spd. Bnr. 1 var s.å. for 921 spd. blitt solgt til

''Abraham Jakobsen'' 1844—46. F. 1810 på Døvle, g. 1844 m. enke Anne Tonette Andersdtr. fra Haugberg, f. 1795 på Sletholt. De flyttet til [[Øvre Skjelland]], bnr. 3 (se d.g.) og solgte Lerskall-gården igjen i 1846 til

''Anders Henriksen'' 1846—98. F. 1825 på Haugberg, d. 1898, g. 1845 m. Anne Sofie Olsdtr. Lerskall, f. 1825, d. 1873. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrea, f. 1846, g. 1870 m. handelsm. i Tønsberg Hans Anton Svendsen, f. 1843 i Kråkstad; Svendsen var senere lærer og bodde da først på Ljan ved Oslo, fra ca. 1893 på N. Istre i Tjølling (se Tjølling Bygdebok III, s. 630). 2. Hella Andrine, f. 1849, d. 1874; ug. 3. Elen Olea, f. 1851, d. 1876 på Skjelland; ug. 4. Karen Marie, f. 1853, d. 1891, g. 1886 m. sjøm. Lorents Daniel Olsen Berg, f. 1854 på Hynne (faren senere til Lien), d. 1889. 5. Bredine, f. 1855, d. 1940, ug.; tjente i mange år hos sin onkel på Skjelland. 6. Henrik, f. 1858, se ndfr. 7. Ole, f. 1862, g.m. Grete Gulliksdtr. N. Hybbestad i Tjølling, f. 1862. 8. Else Sofie, f. 1865, g. 1888 m. skipstømmerm. Olaf Tidemansen Lille-Dal, f. 1867 på Hynne, som omkom på sjøen i 1893; Else Sofie kjøpte så [[Nordre Sønset]], bnr. 3 (se d.g.). 9. Martine, f. 1872, d. 1915, g. 1897 m. maskinist Hans Mathias Hansen Kjæraas, f. 1869; de bodde i Sandefjord. I 1871 skilte Anders Henriksen ut og solgte halve gården (bnr. 2, s. d.), men den ble to år senere tatt tilbake på odel av Anders' da ennå umyndige sønn Henrik. Arvingene etter Anders solgte i 1898 gården for kr. 2500 til medarvingen
[[Fil:042 001 Lerskalljentene-013.jpg|mini|venstre|200px|Trine Johanne, Maren Sofie og Jenny Lerskall]]
[[Fil:042.001.Petrea Tveitan.jpg|mini|150px|Petrea Tveitan Lerskall]]
''Henrik A. Lerskall'' 1898-1939. F. 1858, d. 1939, g. 1880 m. Karen Petrea Jørgensdtr. Tveitan, f. 1856, d. 1940. Hadde ca. 1880—93 drevet gård på [[Tveitan]], bnr. 3 (s. d.), og var farens medbruker på Lerskall 1893—98. Som ovfr. nevnt, hadde han forlengst hjemmel også på Lerskall, bnr. 2, som i 1905 ble formelt sammenføyd med bnr. 1. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Anders, f. 1882, se [[Skaug]], bnr. 8. 2. Maren Sofie, f. 1886, g. 1907 m. senere lensmann i Andebu Olaf Bakkeland; personalia, se [[Nordre Sønset]], bnr 3. 3. Trine Johanne, f. 1889, d. 1955, g. 1915 m. Gustav Bakkeland, Våle, f. 1887. 4. Jenny, f. 1896, drev i 1930-åra en forretning i Tønsberg sammen med Anna Bakkeland Hagen og holdt søm- og vevkurs flere steder. Var 1939—46 hos fru Christensen på N. Nes i Slagen. D. 1962 i Tønsberg; ug. Henrik Lerskall hadde kommunale tillitsverv. Ved skifteskjøte fra dødsboet etter Henrik og Petrea Lerskall ble bnr. 1 og 2 i 1940 for kr. 25 000 solgt til dattersønn
[[Fil:042 001 Tømmerdrift nordigården 2011.jpg|mini|tømmerdrift "der nord"]]

''Trygve Bakkeland'' 1940—53. F. 1913, d. 1980, g. 1934 m. Esther Lovise Hesby fra Sem, f. 1913. Barn: 1. Bjørg, f. 1936, fullm., g.m. Arne Kaalsaas, ektesk. oppl; bosatt Skien. 2. Aud, f. 1942, g.m. telemontør Torjus Rui fra Kviteseid, f. 1937; bosatt Sandefjord. 3. Tor, f. 1947, bankmann på New Zealand, g. der. Hans h., som er fra Australia, driver dagligvareforretn.; bosatt Christchurch, New Zealand, seinere Adelaide i Australia. Bakkeland, som var utdannet ved Politiskolen, var lensmannsbetjent 1931—42, forr.fører i Andebu Trygdekasse 1938—64, trygdesjef 1964—80. Han var varaordfører 1948—51, troppsjef i Mil.org 1941—44, områdesjef 1944—45, etter krigen noen år omr.sjef i HV; form. i Andebu Skytterlag 1950—53 og 1956—66, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1956—74, de siste 4 år som formann. Bakkeland skilte i 1953 ut en tomt, bnr. 6 «Hedde», hvor han bygde hus, og solgte Lerskall-gården s.å. for kr. 42 000 til

''Nils Ellefsen'' 1953—78. F. 1915 på Valmestadrød, d. 1987, gbr. og lastebileier, g. 1942 m. Hilda Møyland, f. 1918, d. 2003. Barn: 1. Anne Lise, f. 1943, se ndfr. 2. Ruth (tvilling), f. 1946, g.m. gbr. Svein Borge, Førum i Ramnes, f. 1943. 3. Gerd, f. 1946, g.m. gbr. og snekker Harald Lysebo fra Kvelde, f. 1940; bosatt Kvelde. Nils Ellefsen flyttet i 1978 til sin svigersønns bolig «Eikely» på Lerskall og overdro s.å. gården til svigersønn

''Bjarne Aulesjord'' 1978—2004. F. 1939, d. 2022 gbr., maler og tapetserer, g.m. Anne Lise Ellefsen, f. 1943. Barn: 1. Ronny, f. 1969, d. 2016, se bnr. 10 Eikely. 2. Cecilie, f. 1974, bosatt i Sandefjord. Solgt for 3 mill. til
[[Fil:042.001.Gårdskart.jpg|200px|mini|gårdskart fra skogoglandskap.no]]
''Antje Heinrich'' og ''Jørn Erik Bøe'' 2004—. Antje Hedwig Heinrich, f. 1966 i Duisburg, av foreldrene Eva, f. Stang Lund i Tønsberg 1937, og Hans-Joachim Gustav-Adolf Heinrich, f. 1935 i Brandenburg, d. 2004). Jørn Erik Bøe, f. 1963 i Moss, av foreldrene Aud f. Nilsen f. 1930, d. 1994, og Karl Bøe, f. 1926, d. 2014. Antje Heinrichs barn fra tidligere forhold: 1. Elise Heinrich Haukeland, f. 1987 og 2. Amund Emil Heinrich Haukeland, f. 1991. Felles barn: 3. Karl Joachim Heinrich Bøe, f. 1994 og 4. Aud Hedwig Heinrich Bøe, f. 1995.

Bnr. 1 og 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,50. Gården har ca. 100 mål innmark og ca. 120 mål skog, mest barskog og beliggende nord for gården. Heimehavn i skogen. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Humlehage i gammel tid. Grasfrø avles på gården. Den gamle utvei mot øst, over Håv, ble nedlagt etter omleggingen av hovedveien i 1925. Bebyggelse: Framhus bygd 1901, uthus 1896, påbygd 1918, bryggerhus 1904 (bygd nytt etter brann), skur; tidligere smie, revet i 1930-åra. Nils Ellefsen bygde nytt uthus og redskapshus. Vann innlagt i fjøset i 1890-åra, senere også i framhuset. Vannboringsanlegg i 1955 sammen med tre naboer. Har hatt hestevandring; el. motor anskaffet i 1920-åra.

'''Marknavn''' (i innmarken): Dammen, Lykkjetangen, Sommærsfjøs-setoæ, Jonsemyræ og Jonsebakkæne (brutt opp av en svenske som het Jonas), Jakobs nylende, Rønnings-ekræ, Gælteryggen, Våleåkern, Smiehauen.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns. '''Avling:''' Ca. 1500 kg hvete, ca. 4000 kg havre, 8 à 10 000 kg poteter.

====Oppdatering 2015====
Uthus ble ombygget i perioden 2006 – 2010: Det ble bygget høytørke på låven, fjøs, silo og rotvekstrom i 1. etg. ble bygget om til stall og utstyrs- og forrom. Møkkakjeller ble bygget om til stall. Driften er omlagt fra kornproduksjon til hesteavl og grasforproduksjon i samme periode.

===Bruksnr. 2 (skyld mark 1,26)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1871 og for 700 spd. solgt til ''Lars Johan Olsen Berg'' (personalia, se [[Berg]] i Andebu, bnr. 9), som i 1873 for 825 spd. solgte bruket til den ennå umyndige Henrik Andersen Lerskall, som var odelsberettiget. Bnr. 2 følger siden bnr. 1, som det i 1905 også formelt ble sammenføyd med.

==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 1,26)===
[[fil:julekort-Lerskall.jpg|mini|200px|Lerskall en kald vintermorgen]]
''Hellik Torsen'' 1809—23. F. 1790, d. 1823. G. 1) 1815 m. Gunhild Jakobsdtr., d. 1820, 27 år gl. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Tor, f. 1817, se ndfr. G. 2) 1822 m. Mari Olsdtr., f. 1797 på Bråvoll; ingen barn. Mari giftet seg igjen 1827 m. Anders Hansen [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). Ved skiftet etter Hellik ble gården utlagt sønnen
''Tor Helliksen'' 1824—52. F. 1817, g. 1845 m. Maren Olea Mikkelsdtr. N. Gjermundrød, f. 1820, d. 1851. Barn f. på Lerskall: 1. Hans Mathias, f. 1846, tjente i 1867 på Unneberg i Sandar. 2. Kirsten Andrine, f. 1848. Tor, som 1858 sees å være flyttet til Fevang i Sandar, solgte bnr. 3 i 1852 til Jørgen Jakobsen. Denne, som ble g. til [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g., hvor personalia finnes), flyttet dit og solgte i 1858 Lerskall-gården til

''Nils Larsen'' 1858—94. Kom hit fra Haugberg, men var f. 1822 på Hynne, d. 1894, g. 1862 m. Berte Sofie Helliksdtr. V. Hallenstvedt, f. 1834, d. 1900. 5 barn: 1. Lars Johan, f. 1863, d. 1876. 2. Hans Kristian, f. 1868, snekker, d. 1893; ug. 3. Elen Sofie, f. 1871, sypike, d. 1905; ug. 4. Edvard, f. 1875, se ndfr. 5. Andrine Lovise, f. 1878, stelte i mange år huset for broren Edvard; senere g.m. em. Torger Nilsen Nøklegård (se [[Østre Nøklegård]], bnr. 1, hvor personalia finnes). Arvingene etter Nils og Berte Sofie solgte i 1903 gården for kr. 3000 til medarving
[[Fil:initialer.jpg|mini|200px|Hans Kristians initialer]]
''Edvard Nilsen'' 1903—25. F. 1875, d. 1941 i Tønsberg; ug. Flyttet til Tønsberg og solgte bnr. 3 i 1925 for kr. 16 000 til Henrik Torp, som i 1936 flyttet til [[Torp]], bnr. 6 (s. d., hvor personalia finnes) og solgte Lerskall-gården for kr. 13 000 til

''Olav Hallenstvedt'' 1936—74. F. 1905 på Ø. Hallenstvedt, d. 1985. Var i mange år på hvalfangst. Under annen verdenskrig var han i New York og Canada og var da en tid gårdsbestyrer på «Eidsvoll», Statens feriehjem for sjøfolk utenfor New York. Se omfattende biografi om han ved å trykke på navnet her; [[Olav_Hallenstvedt|Olav Hallenstvedt]].

G. 1937 m. Magnhild Skjelland, Holt, f. 1915, d. 1973. Barn: 1. Torbjørn, f. 1946, d. 2017, se ndfr. Olav Hallenstvedt overdro i 1974 gården til sønnen

''Torbjørn Hallenstvedt'' 1974—2017. F. 1946, d. 2017 i Chelmsford i England siviling. (brubygging, eksamen fra Heriot-Watt University i Edinburgh 1970), g.m. Eileen Wright fra Edinburgh, f. 1946, d. 2021; bosatt Chelmsford i Essex i England. Ingen barn. Etter Torbjørns død solgte enken Eileen eiendommen til

''Wiebke Heinrich'' 2019—. F. 1968 av foreldrene Eva, f. Stang Lund i Tønsberg 1937, og Hans-Joachim Gustav-Adolf Heinrich, f. 1935 i Brandenburg, d. 2004). Søster til Antje Heinrich på bnr. 1.

[[Fil:042.003.Gårdskart.jpg|mini|200px|gårdskart fra skogoglandskap.no]]
Bnr. 3 har 37 mål innmark og ca. 60 mål skog, mest barskog og beliggende nordvest for husene. Havn i skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov. Grasfrø avles på gården. Bebyggelse: Framhus bygd antagelig ca. 1830, uthus glt., fjøs tilbygd 1928, bryggerhus glt., hønsehus bygd 1930, sommerfjøs (foto, se Kulturbindet, s. 99). Har hatt hestevandring, el. motor anskaffet i 1920-åra. Part i treskeverk fra 1938 Til stallen vannledning i gamle trerør. Til fjøs og hovedbygning innlagt vann i 1930-åra. Vannboringsanlegg i 1955 sammen med tre naboer.

'''Marknavn''' (i innmarken). Go'dokk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 1 ungdyr, 1 gris, 25 høns. '''Avling:''' Ca. 700 kg hvete, ca. 2000 kg havre, ca. 5000 kg poteter.

====Oppdatering 2015====
Hønehus revet, sommerfjøs tatt ned, restaurert av Tore Ness, og satt opp igjen på samme sted, i Godokk, ferdig 2015. Dugnad på sommerfjøs sommeren 2013.[http://www.youtube.com/watch?v=wNt8Jgeb2AY] Nordre fløy av det gamle uthuset ble revet i 2004. og resten, fjøs og vognskjul reparert samme år. Under rivingen ble det funnet en grunnstein i muren hvor sønnen til Nils Larsen, som eide gården da, hadde hugget inn sine initialer. Sønnen hans, Kristian, ble bare 25 år gammel. Adr. Lerskall 1

==='''Bruksnr. 4''' (skyld mark 1,26)===

[[Fil:Immanuel023.jpg|mini|200px|Brigg Immanuel]]
''Ole Torsen'' 1807—42. Foruten denne ¼ av Lerskall hadde Ole 1825—43 også bnr. 1 (s. d., hvor alle personalia finnes). Han solgte i 1842 bnr. 4 for 500 spd. til

''Hellik Kristensen'' 1842—81. F. 1817 på V. Hallenstvedt, d. 1896, g. 1840 m. Else Sofie Olsdtr. Lerskall, f. 1820, d. 1856. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristen, f. 1845, sjøm., d. 1874 (omkom idet han falt overbord på reise fra Savannah med skipet «Nordkyn»), ug. 2. Ole, f. 1848, maler, d. 1935 i Tønsberg, g. 1) 1882 i Tønsberg m. Anne Marie Jørgensdatter, f. 1848 på Nøtterøy, d. 1896, en sønn, Haakon, f. 1883; g. 2) m. Hedvig Theoline Halvorsen, f. 1851 i Borre, d. 1937. 3. Abraham, f. 1851, se ndfr. Hellik overdro i 1881 gården til sønn
[[Fil:042.001. Abraham Helliksen Lerskall.jpg|mini|150px|venstre|Abraham Helliksen Lerskall.]]
[[fil:Andrine Haugberg.jpg|mini|150px|Andrine Haugberg]]
''Abraham Helliksen'' 1881—1918. F. 1851, d. 1935 på Nygård, g. 1878 m. Karen Andrea Andrisdtr. Bøen, f. 1849, d. 1917. Barn: Else Sofie, f. 1879, d. 1899. Abraham var sjøm. i sin ungdom og farte som styrmann på briggen «Immanuel», hvor eier og skipper var naboen, senere lensmann Jens G. Larsen. Ved siden av gårdsbruket hadde Abraham Helliksen i åra 1890—1909 stillingen som herredskasserer i Andebu. Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1918 bnr. 4 for kr. 16 600 til ''Hans K. Haugberg'' (personalia, se [[Haugberg]], bnr. 1), men kom i 1934 tilbake til Andebu. Haugberg solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 15 000 til

''Einar Stålerød'' 1937—64. F. 1904 på [[Stålerød]], d. 1986, g. 1932 m. Agnes Karoline Ådne, f. 1913, d. 2003 (se gnr. 266 bnr. 2). Barn: 1. Kristian, f. 1932, se ndfr. 2. Marit, f. 1934, d. 2006, g.m. el. sveiser Svein Dahl fra Arnadal, f. 1932, d. 1986; bosatt bnr. 9 Bjørkelund (Lerskall). 3. Eva, f. 1939, d. 2022, g.m. veiarb. Johannes Aasrum fra Hedrum, f. 1933, d. 2014; bosatt Nanset, Larvik.
[[Fil:042.004.Gårdskart.jpg|mini|200px|gårdskart fra skogoglandskap.no]]
Stålerød har hele tiden arbeidet som snekker, først hjemme på Stålerød, og i 1947 oppførte han på Lerskall trevarefabrikk (spes. skafteproduksjon), som han har drevet ved siden av gårdsbruket. I 1964 skilte han ut og beholdt selv det areal på ca. 3 mål som bebyggelsen står på, og overdro gården forøvrig til sønnen

''Kristian Stålerød'' 1964—2003. F. 1932, g. 1. m. Berit Lovise Lakskjønn, f. 1934; datter til Anne, f. Furuheim 1907, og Kristian Lakskjønn, f. 1903. Barn: 1. Edgar, f. 1957. Ekteskapet oppløst. G. 2 g. m. Reidun Møyland (se gnr. 244 [[Døvle]] bnr. 5 Stigen). Bor på «Tun», utskilt fra bnr. 4 i 1955. Øst for denne bolig har Kristian Stålerød etter overtagelsen av gården oppf. driftsbygning og to større grisehus; driver med slaktegris og har et betydelig salg av avlsdyr. Har vært form. i Vestfold Svineavlslag. Han solgte i 2003 til sønn og svigerdatter

''Edgar Stålerød'' og ''Inger Merete Juel Stålerød'' 2003—. Inger Merete er f. 1962 og er datter til Ingvald Lie, f. 1937, og Ingrid Aas, f. 1940. Barn: 1. Anne Gine, f. 1985; datter Agnes Emilie, f. 2012. 2. Einar Kristoffer, f. 1987, g.m. Susanne Renee Jacobsen; sønn Ingvald Johannes, f. 2021. Edgar kjører ferdigbetong.

Bnr. 4 har ca. 40 mål innmark og ca. 70 mål skog, mest granskog og en del bjørk, beliggende nordvest for husene. Heimehavna, «Ospelunden», er ved innmarkens østre del. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Den gamle bebyggelse (utskilt fra gården) består av: Framhus, bygd ca. 1830—40, uthus glt. med flere nyere tilbygg, bryggerhus, skurbygning, begge bygd i 1920-åra, trevarefabrikk 1947. Vann til framhuset innlagt i 1937, støpt brønn i 1944, vannboringsanlegg i 1955 sammen med tre naboer. Har hatt hestevandring, el. motor fra ca. 1920. Treskeverk sammen med Stålerød, bnr. 1.

'''Marknavn''' (i innmarken): Go'dokk, Håv, Vålesniken.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 20 høns, noen ender og kalkuner, bier. '''Avling:''' Ca. 1200 kg hvete, ca. 2000 kg havre, ca. 5000 kg poteter.

====Oppdatering 2024====
* '''Drift:''' Første traktor kom 1960. Her var kuer fram til 1961. Nå er det produksjon av 800 slaktegris i året med 30 purker. 75 da jord blir leid.
* '''Bygninger:''' Våningshus ble bygd 1956 og restaurert 1980. 2 grisehus er satt opp i 1969 og -73. Nytt redskapshus 1975. Garasje.

===Bruksnr. 5 Tun===
Utskilt fra bnr. 2 i 1954 av Trygve Bakkeland og solgt til

''Einar Stålerød'' 1953—

===Bruksnr. 6 Hedde===

Utskilt fra bnr. 1 i 1953 av

''Trygve Bakkeland'' 1953–80. Se bnr. 1 hvor personalia er oppgitt. Enken, ''Ester Bakkeland'', solgte i 1985 til

''Kjell Ellefsrød'' 1985—. F. 1951 på [[Bakke]] bnr. 10 Skaubo (se denne), sjåfør, g.m. Rita, f. Ormestad 1951 i Ramnes, saksbehandler i Andebu kommune (foreldre: Jørgine f. 1930, d. 1993 og Johan Arnt Ormestad f. 1916, d. 1981). Barn: 1. Cathrine, f. 1972 (se [[Berg]] bnr. 37). 2. Therese, f. 1981, g.m. Kjetil Thorgrimsen Marker. f. 1976. (Barn: Ånund, f. 2012, Åsne, f. 2016). Bosatt i Skien kommune.

Bebyggelse: Kjell Ellefsrød flyttet og gjenoppbygde deler av det gamle stabburet fra Ellefsrød bnr. 1 som hagestue på sin eiendom.

===Bruksnr. 7 Utgått===
Utgått matrikkelenhet

===Bruksnr. 8 Utgått===
Utgått matrikkelenhet

===Bruksnr. 9 Bjørkelund===
Utskilt fra bnr. 3

09.01.1962 - Overdratt til Svein Dahl

02.06.2006 - Overdratt til Marit Dahl

02.06.2006 - Overdratt til Kjell Dahl

23.06.2006 - Solgt til Inger Ottersen og Kurt Johansen

===Bruksnr. 10 Eikely===
09.10.1978 - Overdratt til ''Nils Ellefsen''

04.05.1999 - Overdratt til ''Hilda Ellefsen''

25.06.1999 - Solgt til ''Ronny Aulesjord''

21.04.2017 - Overdratt til ''Anne Lise Aulesjord'' og ''Bjarne Aulesjord''

21.04.2017 - Solgt til ''Sondre Moen Dahl'' og ''Synne K Hvam Magnesen''

16.08.2021 - solgt til ''Marianne Moen Dahl'' og ''Thorbjørn Dahl''

===Bruksnr. 11 Utgått===
Utgått matrikkelenhet

===Bruksnr. 12===
Skilt ut fra bnr. 4 i 1964.

Gårdstunet og skaftefabrikken fra bnr. 4.

Eier er ''Reidun Møyland Stålerød'' f. 1934.

30.08.2024 - solgt til ''Malin Larsen-Hagen'' og ''Sigurd Agnar Larsen-Hagen''

===Bruksnr. 13===
Skilt ut fra bnr. 4 i 1964.

Eier er Margareth Florense Jensen f. 1921, d. 2023

===Bruksnr. 14===
Skilt ut fra bnr. 4 i 1964.

Følger bnr. 9 Bjørkelund.

Lerskall

2026-10-02T22:25:09Z

Kristaga: /* Bruksnr. 6 Hedde */

'''42 Lerskall'''

'''Navnet''' uttales ''lǽ'rskæll''. Den oppr. form var ''Leirskalli'', av ''leir'' «leire», og ''skalli'' «skalle», i gårdsnavn «en tørr, skarp forhøyning». Skrives 1593 Leerskald, 1667 Leerschall, 1801 Lerschal, 1865 Lerskal, 1888 og senere Lerskall.

'''Oldtidsminner.''' Ca. 600 m nordøst for bnr. 4, i delet mot Våle, ligger en naturlig høyde. Dennes øverste del danner, iflg. Vestf. Oldt. en tvilsom gravhaug; men dens konturer er helt utvisket, da den ligger i dyrket mark.

'''Bålag:''' Lerskall-gårdene, Berg-gårdene, Moen, Våle og de to vestre Døvle-gårdene.

'''Skylden.''' I gammel tid sto Lerskall for fullgård. Dette var urimelig, da skylden bare var 8 lispd. mel. I 1667-matrikkelen sattes gården ned til halvgard, men skylden ble øket til 16 lispd. tunge. 1838: 2 daler 2 ort 12 skill. 1888 og 1904: 5 mark 2 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|2
|3 
( +3 stuter)
|9
|7
|14
|4
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|2
|4
|12
|4
|10
|
|60
|Sår 16 t, 
trær 6 t
|
|- valign="top"
!1723
|2
|3
|16
|
|12
|
|50
|1 skj. hvete, 
2 skj. bl.korn, 
16 t 6 skj. havre
|
|- valign="top"
!1803
|2
|3
|12
|
|
|
|
|16 t
|
|- valign="top"
!1835
|2
|3
|8
|
|4
|2
|
|10 t havre, 
2 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|3
|4
|24
|
|13
|
|214 skpd.
|1 ¾ t hvete, 
¾ t rug, 
2 t bygg, 
19 ¼ t havre, 
12 ½ t poteter
|6 
8 
8 
4 
5
|- valign="top"
!1875
|3 
|5
|19
|5
|11
|1
|
|1 ¼ t hvete, 
1 t rug, 
2 ½ t bygg, 
17 ½ t havre, 
12 t poteter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

*1838: 2
*1888: 4
*1904: 3 (4)
*1950: 3 (4)

'''Antall personer.'''

*1711: 4
*1801: 7
*1845: 8
*1865: 13
*1891: 15

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
*1723: Skog til gjerdefang og brenne, ringe fehavn hjemme, setrer hos andre.
*1820: Tilstrekkelig havn, skog ikke tilstrekkelig. Meget skarp jordart.
*1865: Jorda av vekslende beskaffenhet. Noe knapp havn, på steinete grunn. Skog til husbehov på bnr. 1, på de to andre bruk bare til gjerdefang og halvt vedbrenne; intet salg av skogsprodukter.

'''Kvern.'''

Lerskall hadde en liten kvernefoss, som i 1681 ble taksert til ½ lispd. tunge. Kverna var visstnok i bruk i slutten av 1600-åra, men i 1723 heter det at det ikke har vært noe kvernebruk her på mange år, og det vil heller ikke være grunn til å sette opp noen kvern, «formedelst mangel av vann». I 1820 står det kvern her, men den nevnes ikke i 1865. Det lå kvernesteiner etter kverna langt inn i dette århundret.

__TOC__

==Eiere==

Rasmus Hem i Undrumsdal eier 1624 en hovedpart, 6 lispd. tunge; i 1635 har Truls Døvle 5 ½ lispd. Resten eies av oppsitteren, som senere synes å ha ervervet en større del. Men 1661 er gården helt ut kommet i Anders Madsens eie, hvis etterkommere har den til 1699, da generalløytnant Caspar Herman v. Hausmann (g.m. en datterdatter av Madsen) makeskifter Lerskall, sammen med en rekke andre gårder, til Jarlsberggreven Gustav Wilhelm v. Wedel. Dennes sønnesønn, grev Frederik Anton solgte Lerskall i 1738 til oppsitteren. Siden er gården selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I 1604 ''Helge'', fra 1605 til ca. 1615 ''Jon''. Fra 1617 ''Sebjørn'', som hadde gården til sin død 1649; eide 10 mk. smør i Vegger, hvor sønnen ''Søren'' bodde, samt ½ bpd. smør i Bråvoll.

Sebjørn etterfølges av sønnen ''Syvert Sebjørnssøn'', fra 1649 til han døde i 1696, 80 år gl. Syvert var lagrettemann og en ansett mann i bygda; g.m. Mari Jakobsdtr., d. 1712, 82 år gl. 8 barn nevnes, hvorav iallfall 1 d. liten. Sønnen Ole, f. ca. 1655, kom til [[Aulesjord]] (se d.g., Bruk 1), mens sønnen Sebjørn, f. 1659, kom til [[Valmestadrød]] (se d.g.). En tredje sønn, Nils, f. 1670, fikk visst gården etter faren, men d. alt 1699, knapt 30 år gl. Syvert eide en liten lodd i Kaldåker u. Nes. På Lerskall var han ihvertfall fra 1661 helt ut leilending. Syverts enke ''Mari Jakobsdatter'' står som oppsitter noen år. I 1700 hadde hun en rettstvist med Nils Skarsholt (da på Bråvoll). Mari eide trærne i noe av Stålerødskogen, mens Nils eide grunnen. Nils hadde brent bråte og hugget trær der. Saken ble imidlertid snart ordnet i minnelighet. Kristen Larsen fra [[Hundsrød]] (se d.g., hvor flere personalia), som hadde eid Fuske i Arnadal, bodde på Lerskall et par år, og hans hustru Marte Hansdtr. fra Borgen, d. her i 1704, 39 år gl.; Kristen flyttet herfra til Gjekstad i Sandar.

''Erik Anundsen'' fikk bygselseddel av Jarlsberg-greven i 1707. Kom hit fra Nøklegård. Var fra Flesberg i Numedal, d. på Lerskall 1736, 97 år gl. G.m. Kirsti Halvorsdtr., d. 1737. En søster av Erik, Mari Anundsdtr., var g. på N. Nordby i Lardal. Mange barn. Av sønnene kom Anund til Brøsrød i Skjee, Knut til [[Nedre Gjermundrød]] (se d.g.), Halvor d. 1730, 23 år gl. Datteren Siri (Sigrid), ug., var amme hos regimentsfeltskjær Thrane i Larvik, Gunhild ble g.m. Kristen Larsen [[Halum]] (se d.g.); de øvrige døtre het Ales, g.m. Jens Olsen, Kirsti, g.m. Lars Olsen, og Anne. ''Jens Olsen'' og Ales bodde her i 1730-åra og fikk 3 barn her; Jens var muligens leilending etter svigerfaren. I 1738 solgte Jarlsberg-greven Lerskall for 300 rdl. til

''Hans Hansen'' 1738—40. F. 1707 på Taranrød, d. 1750 på Lerskall; ug. Lånte 180 rdl. av Hans Larsen Seeberg i Tønsberg. Hans solgte igjen i 1740 for 350 rdl. til

''Borger Jensen'' 1740—46. Var visst fra Møyland, men kom hit fra Buar på Nøtterøy. Han lånte 80 rdl. av Hans. I 1746 selger Borger halve Lerskall tilbake til ''Hans Hansen'', og i 1749 resten til samme kjøper, for i alt 265 rdl. Etter Hans' død ble gården i 1750 solgt til

''Ole Torsen'' 1750—65. Ble klokker i Andebu og flyttet til [[Gåserød]] (se d.g., hvor personalia finnes). I Oles eiertid bodde flere familier på Lerskall; de har vel drevet gården for ham: Anders Olsen, d. 1756, g.m. Gunhild Justsdtr. fra Hellenes i Hvarnes, d. 1755, 40 år gl. Videre Torger Tronsen fra Barnes i Hvarnes, g.m. Ole Torsens søster Else Olsdtr., f. 1715 på Kolkinn, d. 1762 på Lerskall; hun var enke fra [[Bråvoll]] (s. d.). Torger og Else hadde datteren Helvig, f. 1755; fra forrige ekteskap hadde Else datteren Mari Helgesdtr., f. 1751. Ole Torsen solgte i 1765 Lerskall for 495 rdl. til sønn ''Lars Olsen''. Han etterfulgte faren som klokker og bodde i [[Gåserød]] (se d.g., hvor personalia finnes). I Lars' eiertid bodde farbroren Ivar Torsen på Lerskall og drev nok gården for Lars. F. 1725 på Kolkinn, d. 1773. G.m. Kari Torsdtr. Våle, f. 1738; de fikk her i 1768 datteren Mari, g. 1751 m. Ole Olsen [[Store-Dal]] (se d.g.). I boet etter Ivar nevnes blant løsøret: 1 kobberkjele 12 rdl., 1 kakkelovn i den søndre stua 10 rdl., 1 brun kledeskjole m. blanke knapper 1 ½ rdl. Enken Kari giftet seg igjen 1774 m. em. Åsmund Gulbrandsen Ø. Hallenstvedt. — Skoleholder Lars Knutsen d. på Lerskall i 1771, 60 år gl. Lars Olsen solgte gården i 1782 for 470 rdl. til bror

''Tor Olsen'' 1782—1820. F. 1754 i Slettingdalen, d. 1820, g. 1782 m. Else Helliksdtr. Berg, f. 1764, d. 1824. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Sibille, f. 1783, g. 1825 m. Erik Gulbrandsen [[Nordre Holt]] (se d.g.). 2. Ole, f. 1786, se ndfr., bnr. 1. 3. Hellik, f. 1790, se ndfr., bnr. 3. 4. Erik, f. 1793, skoleholder, deretter lensmann i Andebu, som broren Kristen kunstnerisk begavet; om Erik, se [[Berg]] i Andebu, Bruk 3. 5. Kristen, f. 1798, kjøpte broren Eriks eiendom på Berg i Andebu (se d.g., hvor personalia finnes). 6. Elen Marie, f. 1808, g. 1829 m. Erik Jakobsen [[Døvle]] (se d.g.). Tor Olsen, solgte i 1807 ¼ av Lerskall til sønn ''Ole'' (se ndfr., bnr. 4) og i 1809 ytterligere ¼ til sønn ''Hellik'' (se ndfr., bnr. 3); formelt delebrev av 20/9 1819. Selv beholdt Tor halve Lerskall til sin død, deretter enken ''Else Helliksdtr''. Ved skiftet etter begge i 1825 gikk Tors del til eldste sønn Ole; se bnr. 1.

[[fil:Lerskallgårdene.jpg|Lerskallgårdene på rekke og rad]]

==Bruksnumre==

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 1,24)===

''Ole Torsen'' 1825—43. Ole hadde fra før også bnr. 4 (s. d.) og eide dermed ¾ av Lerskall. F. 1786, d. 1843, g. 1819 m. Kari Hansdtr. Kjærås, f. 1794, d. 1843 (kort før sin mann). 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Else Sofie, f. 1820, d. 1856, g. 1840 m. Hellik Kristensen V. Hallenstvedt; de hadde gård på Lerskall, bnr. 4 (se ndfr.). 2. Tor, f. 1822, d. 1835. 3. Anne Sofie, f. 1825, g. 1845 m. Anders Henriksen Haugberg, se ndfr. 4. Karen Marie, f. 1828, g. 1854 m. gbr. og ordf. Abraham Kristensen [[Vegger]] (se d.g.). 5. Karen Elisabet, f. 1831, g. 1859 m. Ole Andersen [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 6. Hans, f. 1833, d. 1855. Ole Torsen solgte i 1842 bnr. 4 (s. d.) for 500 spd. til Hellik Kristensen: Ved skiftet etter Ole og Kari i 1844 viste boet en defisit på 236 spd. Bnr. 1 var s.å. for 921 spd. blitt solgt til

''Abraham Jakobsen'' 1844—46. F. 1810 på Døvle, g. 1844 m. enke Anne Tonette Andersdtr. fra Haugberg, f. 1795 på Sletholt. De flyttet til [[Øvre Skjelland]], bnr. 3 (se d.g.) og solgte Lerskall-gården igjen i 1846 til

''Anders Henriksen'' 1846—98. F. 1825 på Haugberg, d. 1898, g. 1845 m. Anne Sofie Olsdtr. Lerskall, f. 1825, d. 1873. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrea, f. 1846, g. 1870 m. handelsm. i Tønsberg Hans Anton Svendsen, f. 1843 i Kråkstad; Svendsen var senere lærer og bodde da først på Ljan ved Oslo, fra ca. 1893 på N. Istre i Tjølling (se Tjølling Bygdebok III, s. 630). 2. Hella Andrine, f. 1849, d. 1874; ug. 3. Elen Olea, f. 1851, d. 1876 på Skjelland; ug. 4. Karen Marie, f. 1853, d. 1891, g. 1886 m. sjøm. Lorents Daniel Olsen Berg, f. 1854 på Hynne (faren senere til Lien), d. 1889. 5. Bredine, f. 1855, d. 1940, ug.; tjente i mange år hos sin onkel på Skjelland. 6. Henrik, f. 1858, se ndfr. 7. Ole, f. 1862, g.m. Grete Gulliksdtr. N. Hybbestad i Tjølling, f. 1862. 8. Else Sofie, f. 1865, g. 1888 m. skipstømmerm. Olaf Tidemansen Lille-Dal, f. 1867 på Hynne, som omkom på sjøen i 1893; Else Sofie kjøpte så [[Nordre Sønset]], bnr. 3 (se d.g.). 9. Martine, f. 1872, d. 1915, g. 1897 m. maskinist Hans Mathias Hansen Kjæraas, f. 1869; de bodde i Sandefjord. I 1871 skilte Anders Henriksen ut og solgte halve gården (bnr. 2, s. d.), men den ble to år senere tatt tilbake på odel av Anders' da ennå umyndige sønn Henrik. Arvingene etter Anders solgte i 1898 gården for kr. 2500 til medarvingen
[[Fil:042 001 Lerskalljentene-013.jpg|mini|venstre|200px|Trine Johanne, Maren Sofie og Jenny Lerskall]]
[[Fil:042.001.Petrea Tveitan.jpg|mini|150px|Petrea Tveitan Lerskall]]
''Henrik A. Lerskall'' 1898-1939. F. 1858, d. 1939, g. 1880 m. Karen Petrea Jørgensdtr. Tveitan, f. 1856, d. 1940. Hadde ca. 1880—93 drevet gård på [[Tveitan]], bnr. 3 (s. d.), og var farens medbruker på Lerskall 1893—98. Som ovfr. nevnt, hadde han forlengst hjemmel også på Lerskall, bnr. 2, som i 1905 ble formelt sammenføyd med bnr. 1. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Anders, f. 1882, se [[Skaug]], bnr. 8. 2. Maren Sofie, f. 1886, g. 1907 m. senere lensmann i Andebu Olaf Bakkeland; personalia, se [[Nordre Sønset]], bnr 3. 3. Trine Johanne, f. 1889, d. 1955, g. 1915 m. Gustav Bakkeland, Våle, f. 1887. 4. Jenny, f. 1896, drev i 1930-åra en forretning i Tønsberg sammen med Anna Bakkeland Hagen og holdt søm- og vevkurs flere steder. Var 1939—46 hos fru Christensen på N. Nes i Slagen. D. 1962 i Tønsberg; ug. Henrik Lerskall hadde kommunale tillitsverv. Ved skifteskjøte fra dødsboet etter Henrik og Petrea Lerskall ble bnr. 1 og 2 i 1940 for kr. 25 000 solgt til dattersønn
[[Fil:042 001 Tømmerdrift nordigården 2011.jpg|mini|tømmerdrift "der nord"]]

''Trygve Bakkeland'' 1940—53. F. 1913, d. 1980, g. 1934 m. Esther Lovise Hesby fra Sem, f. 1913. Barn: 1. Bjørg, f. 1936, fullm., g.m. Arne Kaalsaas, ektesk. oppl; bosatt Skien. 2. Aud, f. 1942, g.m. telemontør Torjus Rui fra Kviteseid, f. 1937; bosatt Sandefjord. 3. Tor, f. 1947, bankmann på New Zealand, g. der. Hans h., som er fra Australia, driver dagligvareforretn.; bosatt Christchurch, New Zealand, seinere Adelaide i Australia. Bakkeland, som var utdannet ved Politiskolen, var lensmannsbetjent 1931—42, forr.fører i Andebu Trygdekasse 1938—64, trygdesjef 1964—80. Han var varaordfører 1948—51, troppsjef i Mil.org 1941—44, områdesjef 1944—45, etter krigen noen år omr.sjef i HV; form. i Andebu Skytterlag 1950—53 og 1956—66, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1956—74, de siste 4 år som formann. Bakkeland skilte i 1953 ut en tomt, bnr. 6 «Hedde», hvor han bygde hus, og solgte Lerskall-gården s.å. for kr. 42 000 til

''Nils Ellefsen'' 1953—78. F. 1915 på Valmestadrød, d. 1987, gbr. og lastebileier, g. 1942 m. Hilda Møyland, f. 1918, d. 2003. Barn: 1. Anne Lise, f. 1943, se ndfr. 2. Ruth (tvilling), f. 1946, g.m. gbr. Svein Borge, Førum i Ramnes, f. 1943. 3. Gerd, f. 1946, g.m. gbr. og snekker Harald Lysebo fra Kvelde, f. 1940; bosatt Kvelde. Nils Ellefsen flyttet i 1978 til sin svigersønns bolig «Eikely» på Lerskall og overdro s.å. gården til svigersønn

''Bjarne Aulesjord'' 1978—2004. F. 1939, d. 2022 gbr., maler og tapetserer, g.m. Anne Lise Ellefsen, f. 1943. Barn: 1. Ronny, f. 1969, d. 2016, se bnr. 10 Eikely. 2. Cecilie, f. 1974, bosatt i Sandefjord. Solgt for 3 mill. til
[[Fil:042.001.Gårdskart.jpg|200px|mini|gårdskart fra skogoglandskap.no]]
''Antje Heinrich'' og ''Jørn Erik Bøe'' 2004—. Antje Hedwig Heinrich, f. 1966 i Duisburg, av foreldrene Eva, f. Stang Lund i Tønsberg 1937, og Hans-Joachim Gustav-Adolf Heinrich, f. 1935 i Brandenburg, d. 2004). Jørn Erik Bøe, f. 1963 i Moss, av foreldrene Aud f. Nilsen f. 1930, d. 1994, og Karl Bøe, f. 1926, d. 2014. Antje Heinrichs barn fra tidligere forhold: 1. Elise Heinrich Haukeland, f. 1987 og 2. Amund Emil Heinrich Haukeland, f. 1991. Felles barn: 3. Karl Joachim Heinrich Bøe, f. 1994 og 4. Aud Hedwig Heinrich Bøe, f. 1995.

Bnr. 1 og 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,50. Gården har ca. 100 mål innmark og ca. 120 mål skog, mest barskog og beliggende nord for gården. Heimehavn i skogen. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Humlehage i gammel tid. Grasfrø avles på gården. Den gamle utvei mot øst, over Håv, ble nedlagt etter omleggingen av hovedveien i 1925. Bebyggelse: Framhus bygd 1901, uthus 1896, påbygd 1918, bryggerhus 1904 (bygd nytt etter brann), skur; tidligere smie, revet i 1930-åra. Nils Ellefsen bygde nytt uthus og redskapshus. Vann innlagt i fjøset i 1890-åra, senere også i framhuset. Vannboringsanlegg i 1955 sammen med tre naboer. Har hatt hestevandring; el. motor anskaffet i 1920-åra.

'''Marknavn''' (i innmarken): Dammen, Lykkjetangen, Sommærsfjøs-setoæ, Jonsemyræ og Jonsebakkæne (brutt opp av en svenske som het Jonas), Jakobs nylende, Rønnings-ekræ, Gælteryggen, Våleåkern, Smiehauen.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns. '''Avling:''' Ca. 1500 kg hvete, ca. 4000 kg havre, 8 à 10 000 kg poteter.

====Oppdatering 2015====
Uthus ble ombygget i perioden 2006 – 2010: Det ble bygget høytørke på låven, fjøs, silo og rotvekstrom i 1. etg. ble bygget om til stall og utstyrs- og forrom. Møkkakjeller ble bygget om til stall. Driften er omlagt fra kornproduksjon til hesteavl og grasforproduksjon i samme periode.

===Bruksnr. 2 (skyld mark 1,26)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1871 og for 700 spd. solgt til ''Lars Johan Olsen Berg'' (personalia, se [[Berg]] i Andebu, bnr. 9), som i 1873 for 825 spd. solgte bruket til den ennå umyndige Henrik Andersen Lerskall, som var odelsberettiget. Bnr. 2 følger siden bnr. 1, som det i 1905 også formelt ble sammenføyd med.

==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 1,26)===
[[fil:julekort-Lerskall.jpg|mini|200px|Lerskall en kald vintermorgen]]
''Hellik Torsen'' 1809—23. F. 1790, d. 1823. G. 1) 1815 m. Gunhild Jakobsdtr., d. 1820, 27 år gl. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Tor, f. 1817, se ndfr. G. 2) 1822 m. Mari Olsdtr., f. 1797 på Bråvoll; ingen barn. Mari giftet seg igjen 1827 m. Anders Hansen [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). Ved skiftet etter Hellik ble gården utlagt sønnen
''Tor Helliksen'' 1824—52. F. 1817, g. 1845 m. Maren Olea Mikkelsdtr. N. Gjermundrød, f. 1820, d. 1851. Barn f. på Lerskall: 1. Hans Mathias, f. 1846, tjente i 1867 på Unneberg i Sandar. 2. Kirsten Andrine, f. 1848. Tor, som 1858 sees å være flyttet til Fevang i Sandar, solgte bnr. 3 i 1852 til Jørgen Jakobsen. Denne, som ble g. til [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g., hvor personalia finnes), flyttet dit og solgte i 1858 Lerskall-gården til

''Nils Larsen'' 1858—94. Kom hit fra Haugberg, men var f. 1822 på Hynne, d. 1894, g. 1862 m. Berte Sofie Helliksdtr. V. Hallenstvedt, f. 1834, d. 1900. 5 barn: 1. Lars Johan, f. 1863, d. 1876. 2. Hans Kristian, f. 1868, snekker, d. 1893; ug. 3. Elen Sofie, f. 1871, sypike, d. 1905; ug. 4. Edvard, f. 1875, se ndfr. 5. Andrine Lovise, f. 1878, stelte i mange år huset for broren Edvard; senere g.m. em. Torger Nilsen Nøklegård (se [[Østre Nøklegård]], bnr. 1, hvor personalia finnes). Arvingene etter Nils og Berte Sofie solgte i 1903 gården for kr. 3000 til medarving
[[Fil:initialer.jpg|mini|200px|Hans Kristians initialer]]
''Edvard Nilsen'' 1903—25. F. 1875, d. 1941 i Tønsberg; ug. Flyttet til Tønsberg og solgte bnr. 3 i 1925 for kr. 16 000 til Henrik Torp, som i 1936 flyttet til [[Torp]], bnr. 6 (s. d., hvor personalia finnes) og solgte Lerskall-gården for kr. 13 000 til

''Olav Hallenstvedt'' 1936—74. F. 1905 på Ø. Hallenstvedt, d. 1985. Var i mange år på hvalfangst. Under annen verdenskrig var han i New York og Canada og var da en tid gårdsbestyrer på «Eidsvoll», Statens feriehjem for sjøfolk utenfor New York. Se omfattende biografi om han ved å trykke på navnet her; [[Olav_Hallenstvedt|Olav Hallenstvedt]].

G. 1937 m. Magnhild Skjelland, Holt, f. 1915, d. 1973. Barn: 1. Torbjørn, f. 1946, d. 2017, se ndfr. Olav Hallenstvedt overdro i 1974 gården til sønnen

''Torbjørn Hallenstvedt'' 1974—2017. F. 1946, d. 2017 i Chelmsford i England siviling. (brubygging, eksamen fra Heriot-Watt University i Edinburgh 1970), g.m. Eileen Wright fra Edinburgh, f. 1946, d. 2021; bosatt Chelmsford i Essex i England. Ingen barn. Etter Torbjørns død solgte enken Eileen eiendommen til

''Wiebke Heinrich'' 2019—. F. 1968 av foreldrene Eva, f. Stang Lund i Tønsberg 1937, og Hans-Joachim Gustav-Adolf Heinrich, f. 1935 i Brandenburg, d. 2004). Søster til Antje Heinrich på bnr. 1.

[[Fil:042.003.Gårdskart.jpg|mini|200px|gårdskart fra skogoglandskap.no]]
Bnr. 3 har 37 mål innmark og ca. 60 mål skog, mest barskog og beliggende nordvest for husene. Havn i skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov. Grasfrø avles på gården. Bebyggelse: Framhus bygd antagelig ca. 1830, uthus glt., fjøs tilbygd 1928, bryggerhus glt., hønsehus bygd 1930, sommerfjøs (foto, se Kulturbindet, s. 99). Har hatt hestevandring, el. motor anskaffet i 1920-åra. Part i treskeverk fra 1938 Til stallen vannledning i gamle trerør. Til fjøs og hovedbygning innlagt vann i 1930-åra. Vannboringsanlegg i 1955 sammen med tre naboer.

'''Marknavn''' (i innmarken). Go'dokk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 1 ungdyr, 1 gris, 25 høns. '''Avling:''' Ca. 700 kg hvete, ca. 2000 kg havre, ca. 5000 kg poteter.

====Oppdatering 2015====
Hønehus revet, sommerfjøs tatt ned, restaurert av Tore Ness, og satt opp igjen på samme sted, i Godokk, ferdig 2015. Dugnad på sommerfjøs sommeren 2013.[http://www.youtube.com/watch?v=wNt8Jgeb2AY] Nordre fløy av det gamle uthuset ble revet i 2004. og resten, fjøs og vognskjul reparert samme år. Under rivingen ble det funnet en grunnstein i muren hvor sønnen til Nils Larsen, som eide gården da, hadde hugget inn sine initialer. Sønnen hans, Kristian, ble bare 25 år gammel. Adr. Lerskall 1

==='''Bruksnr. 4''' (skyld mark 1,26)===

[[Fil:Immanuel023.jpg|mini|200px|Brigg Immanuel]]
''Ole Torsen'' 1807—42. Foruten denne ¼ av Lerskall hadde Ole 1825—43 også bnr. 1 (s. d., hvor alle personalia finnes). Han solgte i 1842 bnr. 4 for 500 spd. til

''Hellik Kristensen'' 1842—81. F. 1817 på V. Hallenstvedt, d. 1896, g. 1840 m. Else Sofie Olsdtr. Lerskall, f. 1820, d. 1856. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristen, f. 1845, sjøm., d. 1874 (omkom idet han falt overbord på reise fra Savannah med skipet «Nordkyn»), ug. 2. Ole, f. 1848, maler, d. 1935 i Tønsberg, g. 1) 1882 i Tønsberg m. Anne Marie Jørgensdatter, f. 1848 på Nøtterøy, d. 1896, en sønn, Haakon, f. 1883; g. 2) m. Hedvig Theoline Halvorsen, f. 1851 i Borre, d. 1937. 3. Abraham, f. 1851, se ndfr. Hellik overdro i 1881 gården til sønn
[[Fil:042.001. Abraham Helliksen Lerskall.jpg|mini|150px|venstre|Abraham Helliksen Lerskall.]]
[[fil:Andrine Haugberg.jpg|mini|150px|Andrine Haugberg]]
''Abraham Helliksen'' 1881—1918. F. 1851, d. 1935 på Nygård, g. 1878 m. Karen Andrea Andrisdtr. Bøen, f. 1849, d. 1917. Barn: Else Sofie, f. 1879, d. 1899. Abraham var sjøm. i sin ungdom og farte som styrmann på briggen «Immanuel», hvor eier og skipper var naboen, senere lensmann Jens G. Larsen. Ved siden av gårdsbruket hadde Abraham Helliksen i åra 1890—1909 stillingen som herredskasserer i Andebu. Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1918 bnr. 4 for kr. 16 600 til ''Hans K. Haugberg'' (personalia, se [[Haugberg]], bnr. 1), men kom i 1934 tilbake til Andebu. Haugberg solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 15 000 til

''Einar Stålerød'' 1937—64. F. 1904 på [[Stålerød]], d. 1986, g. 1932 m. Agnes Karoline Ådne, f. 1913, d. 2003 (se gnr. 266 bnr. 2). Barn: 1. Kristian, f. 1932, se ndfr. 2. Marit, f. 1934, d. 2006, g.m. el. sveiser Svein Dahl fra Arnadal, f. 1932, d. 1986; bosatt bnr. 9 Bjørkelund (Lerskall). 3. Eva, f. 1939, d. 2022, g.m. veiarb. Johannes Aasrum fra Hedrum, f. 1933, d. 2014; bosatt Nanset, Larvik.
[[Fil:042.004.Gårdskart.jpg|mini|200px|gårdskart fra skogoglandskap.no]]
Stålerød har hele tiden arbeidet som snekker, først hjemme på Stålerød, og i 1947 oppførte han på Lerskall trevarefabrikk (spes. skafteproduksjon), som han har drevet ved siden av gårdsbruket. I 1964 skilte han ut og beholdt selv det areal på ca. 3 mål som bebyggelsen står på, og overdro gården forøvrig til sønnen

''Kristian Stålerød'' 1964—2003. F. 1932, g. 1. m. Berit Lovise Lakskjønn, f. 1934; datter til Anne, f. Furuheim 1907, og Kristian Lakskjønn, f. 1903. Barn: 1. Edgar, f. 1957. Ekteskapet oppløst. G. 2 g. m. Reidun Møyland (se gnr. 244 [[Døvle]] bnr. 5 Stigen). Bor på «Tun», utskilt fra bnr. 4 i 1955. Øst for denne bolig har Kristian Stålerød etter overtagelsen av gården oppf. driftsbygning og to større grisehus; driver med slaktegris og har et betydelig salg av avlsdyr. Har vært form. i Vestfold Svineavlslag. Han solgte i 2003 til sønn og svigerdatter

''Edgar Stålerød'' og ''Inger Merete Juel Stålerød'' 2003—. Inger Merete er f. 1962 og er datter til Ingvald Lie, f. 1937, og Ingrid Aas, f. 1940. Barn: 1. Anne Gine, f. 1985; datter Agnes Emilie, f. 2012. 2. Einar Kristoffer, f. 1987, g.m. Susanne Renee Jacobsen; sønn Ingvald Johannes, f. 2021. Edgar kjører ferdigbetong.

Bnr. 4 har ca. 40 mål innmark og ca. 70 mål skog, mest granskog og en del bjørk, beliggende nordvest for husene. Heimehavna, «Ospelunden», er ved innmarkens østre del. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Den gamle bebyggelse (utskilt fra gården) består av: Framhus, bygd ca. 1830—40, uthus glt. med flere nyere tilbygg, bryggerhus, skurbygning, begge bygd i 1920-åra, trevarefabrikk 1947. Vann til framhuset innlagt i 1937, støpt brønn i 1944, vannboringsanlegg i 1955 sammen med tre naboer. Har hatt hestevandring, el. motor fra ca. 1920. Treskeverk sammen med Stålerød, bnr. 1.

'''Marknavn''' (i innmarken): Go'dokk, Håv, Vålesniken.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 20 høns, noen ender og kalkuner, bier. '''Avling:''' Ca. 1200 kg hvete, ca. 2000 kg havre, ca. 5000 kg poteter.

====Oppdatering 2024====
* '''Drift:''' Første traktor kom 1960. Her var kuer fram til 1961. Nå er det produksjon av 800 slaktegris i året med 30 purker. 75 da jord blir leid.
* '''Bygninger:''' Våningshus ble bygd 1956 og restaurert 1980. 2 grisehus er satt opp i 1969 og -73. Nytt redskapshus 1975. Garasje.

===Bruksnr. 5 Tun===

Utskilt fra bnr. 4 i 1955 og solgt til ''Kristian Stålerød'' 1955— xxxx

===Bruksnr. 6 Hedde===

Utskilt fra bnr. 1 i 1953 av

''Trygve Bakkeland'' 1953–80. Se bnr. 1 hvor personalia er oppgitt. Enken, ''Ester Bakkeland'', solgte i 1985 til

''Kjell Ellefsrød'' 1985—. F. 1951 på [[Bakke]] bnr. 10 Skaubo (se denne), sjåfør, g.m. Rita, f. Ormestad 1951 i Ramnes, saksbehandler i Andebu kommune (foreldre: Jørgine f. 1930, d. 1993 og Johan Arnt Ormestad f. 1916, d. 1981). Barn: 1. Cathrine, f. 1972 (se [[Berg]] bnr. 37). 2. Therese, f. 1981, g.m. Kjetil Thorgrimsen Marker. f. 1976. (Barn: Ånund, f. 2012, Åsne, f. 2016). Bosatt i Skien kommune.

Bebyggelse: Kjell Ellefsrød flyttet og gjenoppbygde deler av det gamle stabburet fra Ellefsrød bnr. 1 som hagestue på sin eiendom.

===Bruksnr. 7 Utgått===
Utgått matrikkelenhet

===Bruksnr. 8 Utgått===
Utgått matrikkelenhet

===Bruksnr. 9 Bjørkelund===
Utskilt fra bnr. 3

09.01.1962 - Overdratt til Svein Dahl

02.06.2006 - Overdratt til Marit Dahl

02.06.2006 - Overdratt til Kjell Dahl

23.06.2006 - Solgt til Inger Ottersen og Kurt Johansen

===Bruksnr. 10 Eikely===
09.10.1978 - Overdratt til ''Nils Ellefsen''

04.05.1999 - Overdratt til ''Hilda Ellefsen''

25.06.1999 - Solgt til ''Ronny Aulesjord''

21.04.2017 - Overdratt til ''Anne Lise Aulesjord'' og ''Bjarne Aulesjord''

21.04.2017 - Solgt til ''Sondre Moen Dahl'' og ''Synne K Hvam Magnesen''

16.08.2021 - solgt til ''Marianne Moen Dahl'' og ''Thorbjørn Dahl''

===Bruksnr. 11 Utgått===
Utgått matrikkelenhet

===Bruksnr. 12===
Skilt ut fra bnr. 4 i 1964.

Gårdstunet og skaftefabrikken fra bnr. 4.

Eier er ''Reidun Møyland Stålerød'' f. 1934.

30.08.2024 - solgt til ''Malin Larsen-Hagen'' og ''Sigurd Agnar Larsen-Hagen''

===Bruksnr. 13===
Skilt ut fra bnr. 4 i 1964.

Eier er Margareth Florense Jensen f. 1921, d. 2023

===Bruksnr. 14===
Skilt ut fra bnr. 4 i 1964.

Følger bnr. 9 Bjørkelund.

Lerskall

2026-10-02T22:22:48Z

Kristaga: /* Bruksnr. 3 (skyld mark 1,26) */

'''42 Lerskall'''

'''Navnet''' uttales ''lǽ'rskæll''. Den oppr. form var ''Leirskalli'', av ''leir'' «leire», og ''skalli'' «skalle», i gårdsnavn «en tørr, skarp forhøyning». Skrives 1593 Leerskald, 1667 Leerschall, 1801 Lerschal, 1865 Lerskal, 1888 og senere Lerskall.

'''Oldtidsminner.''' Ca. 600 m nordøst for bnr. 4, i delet mot Våle, ligger en naturlig høyde. Dennes øverste del danner, iflg. Vestf. Oldt. en tvilsom gravhaug; men dens konturer er helt utvisket, da den ligger i dyrket mark.

'''Bålag:''' Lerskall-gårdene, Berg-gårdene, Moen, Våle og de to vestre Døvle-gårdene.

'''Skylden.''' I gammel tid sto Lerskall for fullgård. Dette var urimelig, da skylden bare var 8 lispd. mel. I 1667-matrikkelen sattes gården ned til halvgard, men skylden ble øket til 16 lispd. tunge. 1838: 2 daler 2 ort 12 skill. 1888 og 1904: 5 mark 2 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|2
|3 
( +3 stuter)
|9
|7
|14
|4
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|2
|4
|12
|4
|10
|
|60
|Sår 16 t, 
trær 6 t
|
|- valign="top"
!1723
|2
|3
|16
|
|12
|
|50
|1 skj. hvete, 
2 skj. bl.korn, 
16 t 6 skj. havre
|
|- valign="top"
!1803
|2
|3
|12
|
|
|
|
|16 t
|
|- valign="top"
!1835
|2
|3
|8
|
|4
|2
|
|10 t havre, 
2 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|3
|4
|24
|
|13
|
|214 skpd.
|1 ¾ t hvete, 
¾ t rug, 
2 t bygg, 
19 ¼ t havre, 
12 ½ t poteter
|6 
8 
8 
4 
5
|- valign="top"
!1875
|3 
|5
|19
|5
|11
|1
|
|1 ¼ t hvete, 
1 t rug, 
2 ½ t bygg, 
17 ½ t havre, 
12 t poteter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

*1838: 2
*1888: 4
*1904: 3 (4)
*1950: 3 (4)

'''Antall personer.'''

*1711: 4
*1801: 7
*1845: 8
*1865: 13
*1891: 15

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
*1723: Skog til gjerdefang og brenne, ringe fehavn hjemme, setrer hos andre.
*1820: Tilstrekkelig havn, skog ikke tilstrekkelig. Meget skarp jordart.
*1865: Jorda av vekslende beskaffenhet. Noe knapp havn, på steinete grunn. Skog til husbehov på bnr. 1, på de to andre bruk bare til gjerdefang og halvt vedbrenne; intet salg av skogsprodukter.

'''Kvern.'''

Lerskall hadde en liten kvernefoss, som i 1681 ble taksert til ½ lispd. tunge. Kverna var visstnok i bruk i slutten av 1600-åra, men i 1723 heter det at det ikke har vært noe kvernebruk her på mange år, og det vil heller ikke være grunn til å sette opp noen kvern, «formedelst mangel av vann». I 1820 står det kvern her, men den nevnes ikke i 1865. Det lå kvernesteiner etter kverna langt inn i dette århundret.

__TOC__

==Eiere==

Rasmus Hem i Undrumsdal eier 1624 en hovedpart, 6 lispd. tunge; i 1635 har Truls Døvle 5 ½ lispd. Resten eies av oppsitteren, som senere synes å ha ervervet en større del. Men 1661 er gården helt ut kommet i Anders Madsens eie, hvis etterkommere har den til 1699, da generalløytnant Caspar Herman v. Hausmann (g.m. en datterdatter av Madsen) makeskifter Lerskall, sammen med en rekke andre gårder, til Jarlsberggreven Gustav Wilhelm v. Wedel. Dennes sønnesønn, grev Frederik Anton solgte Lerskall i 1738 til oppsitteren. Siden er gården selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I 1604 ''Helge'', fra 1605 til ca. 1615 ''Jon''. Fra 1617 ''Sebjørn'', som hadde gården til sin død 1649; eide 10 mk. smør i Vegger, hvor sønnen ''Søren'' bodde, samt ½ bpd. smør i Bråvoll.

Sebjørn etterfølges av sønnen ''Syvert Sebjørnssøn'', fra 1649 til han døde i 1696, 80 år gl. Syvert var lagrettemann og en ansett mann i bygda; g.m. Mari Jakobsdtr., d. 1712, 82 år gl. 8 barn nevnes, hvorav iallfall 1 d. liten. Sønnen Ole, f. ca. 1655, kom til [[Aulesjord]] (se d.g., Bruk 1), mens sønnen Sebjørn, f. 1659, kom til [[Valmestadrød]] (se d.g.). En tredje sønn, Nils, f. 1670, fikk visst gården etter faren, men d. alt 1699, knapt 30 år gl. Syvert eide en liten lodd i Kaldåker u. Nes. På Lerskall var han ihvertfall fra 1661 helt ut leilending. Syverts enke ''Mari Jakobsdatter'' står som oppsitter noen år. I 1700 hadde hun en rettstvist med Nils Skarsholt (da på Bråvoll). Mari eide trærne i noe av Stålerødskogen, mens Nils eide grunnen. Nils hadde brent bråte og hugget trær der. Saken ble imidlertid snart ordnet i minnelighet. Kristen Larsen fra [[Hundsrød]] (se d.g., hvor flere personalia), som hadde eid Fuske i Arnadal, bodde på Lerskall et par år, og hans hustru Marte Hansdtr. fra Borgen, d. her i 1704, 39 år gl.; Kristen flyttet herfra til Gjekstad i Sandar.

''Erik Anundsen'' fikk bygselseddel av Jarlsberg-greven i 1707. Kom hit fra Nøklegård. Var fra Flesberg i Numedal, d. på Lerskall 1736, 97 år gl. G.m. Kirsti Halvorsdtr., d. 1737. En søster av Erik, Mari Anundsdtr., var g. på N. Nordby i Lardal. Mange barn. Av sønnene kom Anund til Brøsrød i Skjee, Knut til [[Nedre Gjermundrød]] (se d.g.), Halvor d. 1730, 23 år gl. Datteren Siri (Sigrid), ug., var amme hos regimentsfeltskjær Thrane i Larvik, Gunhild ble g.m. Kristen Larsen [[Halum]] (se d.g.); de øvrige døtre het Ales, g.m. Jens Olsen, Kirsti, g.m. Lars Olsen, og Anne. ''Jens Olsen'' og Ales bodde her i 1730-åra og fikk 3 barn her; Jens var muligens leilending etter svigerfaren. I 1738 solgte Jarlsberg-greven Lerskall for 300 rdl. til

''Hans Hansen'' 1738—40. F. 1707 på Taranrød, d. 1750 på Lerskall; ug. Lånte 180 rdl. av Hans Larsen Seeberg i Tønsberg. Hans solgte igjen i 1740 for 350 rdl. til

''Borger Jensen'' 1740—46. Var visst fra Møyland, men kom hit fra Buar på Nøtterøy. Han lånte 80 rdl. av Hans. I 1746 selger Borger halve Lerskall tilbake til ''Hans Hansen'', og i 1749 resten til samme kjøper, for i alt 265 rdl. Etter Hans' død ble gården i 1750 solgt til

''Ole Torsen'' 1750—65. Ble klokker i Andebu og flyttet til [[Gåserød]] (se d.g., hvor personalia finnes). I Oles eiertid bodde flere familier på Lerskall; de har vel drevet gården for ham: Anders Olsen, d. 1756, g.m. Gunhild Justsdtr. fra Hellenes i Hvarnes, d. 1755, 40 år gl. Videre Torger Tronsen fra Barnes i Hvarnes, g.m. Ole Torsens søster Else Olsdtr., f. 1715 på Kolkinn, d. 1762 på Lerskall; hun var enke fra [[Bråvoll]] (s. d.). Torger og Else hadde datteren Helvig, f. 1755; fra forrige ekteskap hadde Else datteren Mari Helgesdtr., f. 1751. Ole Torsen solgte i 1765 Lerskall for 495 rdl. til sønn ''Lars Olsen''. Han etterfulgte faren som klokker og bodde i [[Gåserød]] (se d.g., hvor personalia finnes). I Lars' eiertid bodde farbroren Ivar Torsen på Lerskall og drev nok gården for Lars. F. 1725 på Kolkinn, d. 1773. G.m. Kari Torsdtr. Våle, f. 1738; de fikk her i 1768 datteren Mari, g. 1751 m. Ole Olsen [[Store-Dal]] (se d.g.). I boet etter Ivar nevnes blant løsøret: 1 kobberkjele 12 rdl., 1 kakkelovn i den søndre stua 10 rdl., 1 brun kledeskjole m. blanke knapper 1 ½ rdl. Enken Kari giftet seg igjen 1774 m. em. Åsmund Gulbrandsen Ø. Hallenstvedt. — Skoleholder Lars Knutsen d. på Lerskall i 1771, 60 år gl. Lars Olsen solgte gården i 1782 for 470 rdl. til bror

''Tor Olsen'' 1782—1820. F. 1754 i Slettingdalen, d. 1820, g. 1782 m. Else Helliksdtr. Berg, f. 1764, d. 1824. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Sibille, f. 1783, g. 1825 m. Erik Gulbrandsen [[Nordre Holt]] (se d.g.). 2. Ole, f. 1786, se ndfr., bnr. 1. 3. Hellik, f. 1790, se ndfr., bnr. 3. 4. Erik, f. 1793, skoleholder, deretter lensmann i Andebu, som broren Kristen kunstnerisk begavet; om Erik, se [[Berg]] i Andebu, Bruk 3. 5. Kristen, f. 1798, kjøpte broren Eriks eiendom på Berg i Andebu (se d.g., hvor personalia finnes). 6. Elen Marie, f. 1808, g. 1829 m. Erik Jakobsen [[Døvle]] (se d.g.). Tor Olsen, solgte i 1807 ¼ av Lerskall til sønn ''Ole'' (se ndfr., bnr. 4) og i 1809 ytterligere ¼ til sønn ''Hellik'' (se ndfr., bnr. 3); formelt delebrev av 20/9 1819. Selv beholdt Tor halve Lerskall til sin død, deretter enken ''Else Helliksdtr''. Ved skiftet etter begge i 1825 gikk Tors del til eldste sønn Ole; se bnr. 1.

[[fil:Lerskallgårdene.jpg|Lerskallgårdene på rekke og rad]]

==Bruksnumre==

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 1,24)===

''Ole Torsen'' 1825—43. Ole hadde fra før også bnr. 4 (s. d.) og eide dermed ¾ av Lerskall. F. 1786, d. 1843, g. 1819 m. Kari Hansdtr. Kjærås, f. 1794, d. 1843 (kort før sin mann). 7 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Else Sofie, f. 1820, d. 1856, g. 1840 m. Hellik Kristensen V. Hallenstvedt; de hadde gård på Lerskall, bnr. 4 (se ndfr.). 2. Tor, f. 1822, d. 1835. 3. Anne Sofie, f. 1825, g. 1845 m. Anders Henriksen Haugberg, se ndfr. 4. Karen Marie, f. 1828, g. 1854 m. gbr. og ordf. Abraham Kristensen [[Vegger]] (se d.g.). 5. Karen Elisabet, f. 1831, g. 1859 m. Ole Andersen [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). 6. Hans, f. 1833, d. 1855. Ole Torsen solgte i 1842 bnr. 4 (s. d.) for 500 spd. til Hellik Kristensen: Ved skiftet etter Ole og Kari i 1844 viste boet en defisit på 236 spd. Bnr. 1 var s.å. for 921 spd. blitt solgt til

''Abraham Jakobsen'' 1844—46. F. 1810 på Døvle, g. 1844 m. enke Anne Tonette Andersdtr. fra Haugberg, f. 1795 på Sletholt. De flyttet til [[Øvre Skjelland]], bnr. 3 (se d.g.) og solgte Lerskall-gården igjen i 1846 til

''Anders Henriksen'' 1846—98. F. 1825 på Haugberg, d. 1898, g. 1845 m. Anne Sofie Olsdtr. Lerskall, f. 1825, d. 1873. 10 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Karen Andrea, f. 1846, g. 1870 m. handelsm. i Tønsberg Hans Anton Svendsen, f. 1843 i Kråkstad; Svendsen var senere lærer og bodde da først på Ljan ved Oslo, fra ca. 1893 på N. Istre i Tjølling (se Tjølling Bygdebok III, s. 630). 2. Hella Andrine, f. 1849, d. 1874; ug. 3. Elen Olea, f. 1851, d. 1876 på Skjelland; ug. 4. Karen Marie, f. 1853, d. 1891, g. 1886 m. sjøm. Lorents Daniel Olsen Berg, f. 1854 på Hynne (faren senere til Lien), d. 1889. 5. Bredine, f. 1855, d. 1940, ug.; tjente i mange år hos sin onkel på Skjelland. 6. Henrik, f. 1858, se ndfr. 7. Ole, f. 1862, g.m. Grete Gulliksdtr. N. Hybbestad i Tjølling, f. 1862. 8. Else Sofie, f. 1865, g. 1888 m. skipstømmerm. Olaf Tidemansen Lille-Dal, f. 1867 på Hynne, som omkom på sjøen i 1893; Else Sofie kjøpte så [[Nordre Sønset]], bnr. 3 (se d.g.). 9. Martine, f. 1872, d. 1915, g. 1897 m. maskinist Hans Mathias Hansen Kjæraas, f. 1869; de bodde i Sandefjord. I 1871 skilte Anders Henriksen ut og solgte halve gården (bnr. 2, s. d.), men den ble to år senere tatt tilbake på odel av Anders' da ennå umyndige sønn Henrik. Arvingene etter Anders solgte i 1898 gården for kr. 2500 til medarvingen
[[Fil:042 001 Lerskalljentene-013.jpg|mini|venstre|200px|Trine Johanne, Maren Sofie og Jenny Lerskall]]
[[Fil:042.001.Petrea Tveitan.jpg|mini|150px|Petrea Tveitan Lerskall]]
''Henrik A. Lerskall'' 1898-1939. F. 1858, d. 1939, g. 1880 m. Karen Petrea Jørgensdtr. Tveitan, f. 1856, d. 1940. Hadde ca. 1880—93 drevet gård på [[Tveitan]], bnr. 3 (s. d.), og var farens medbruker på Lerskall 1893—98. Som ovfr. nevnt, hadde han forlengst hjemmel også på Lerskall, bnr. 2, som i 1905 ble formelt sammenføyd med bnr. 1. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Anders, f. 1882, se [[Skaug]], bnr. 8. 2. Maren Sofie, f. 1886, g. 1907 m. senere lensmann i Andebu Olaf Bakkeland; personalia, se [[Nordre Sønset]], bnr 3. 3. Trine Johanne, f. 1889, d. 1955, g. 1915 m. Gustav Bakkeland, Våle, f. 1887. 4. Jenny, f. 1896, drev i 1930-åra en forretning i Tønsberg sammen med Anna Bakkeland Hagen og holdt søm- og vevkurs flere steder. Var 1939—46 hos fru Christensen på N. Nes i Slagen. D. 1962 i Tønsberg; ug. Henrik Lerskall hadde kommunale tillitsverv. Ved skifteskjøte fra dødsboet etter Henrik og Petrea Lerskall ble bnr. 1 og 2 i 1940 for kr. 25 000 solgt til dattersønn
[[Fil:042 001 Tømmerdrift nordigården 2011.jpg|mini|tømmerdrift "der nord"]]

''Trygve Bakkeland'' 1940—53. F. 1913, d. 1980, g. 1934 m. Esther Lovise Hesby fra Sem, f. 1913. Barn: 1. Bjørg, f. 1936, fullm., g.m. Arne Kaalsaas, ektesk. oppl; bosatt Skien. 2. Aud, f. 1942, g.m. telemontør Torjus Rui fra Kviteseid, f. 1937; bosatt Sandefjord. 3. Tor, f. 1947, bankmann på New Zealand, g. der. Hans h., som er fra Australia, driver dagligvareforretn.; bosatt Christchurch, New Zealand, seinere Adelaide i Australia. Bakkeland, som var utdannet ved Politiskolen, var lensmannsbetjent 1931—42, forr.fører i Andebu Trygdekasse 1938—64, trygdesjef 1964—80. Han var varaordfører 1948—51, troppsjef i Mil.org 1941—44, områdesjef 1944—45, etter krigen noen år omr.sjef i HV; form. i Andebu Skytterlag 1950—53 og 1956—66, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1956—74, de siste 4 år som formann. Bakkeland skilte i 1953 ut en tomt, bnr. 6 «Hedde», hvor han bygde hus, og solgte Lerskall-gården s.å. for kr. 42 000 til

''Nils Ellefsen'' 1953—78. F. 1915 på Valmestadrød, d. 1987, gbr. og lastebileier, g. 1942 m. Hilda Møyland, f. 1918, d. 2003. Barn: 1. Anne Lise, f. 1943, se ndfr. 2. Ruth (tvilling), f. 1946, g.m. gbr. Svein Borge, Førum i Ramnes, f. 1943. 3. Gerd, f. 1946, g.m. gbr. og snekker Harald Lysebo fra Kvelde, f. 1940; bosatt Kvelde. Nils Ellefsen flyttet i 1978 til sin svigersønns bolig «Eikely» på Lerskall og overdro s.å. gården til svigersønn

''Bjarne Aulesjord'' 1978—2004. F. 1939, d. 2022 gbr., maler og tapetserer, g.m. Anne Lise Ellefsen, f. 1943. Barn: 1. Ronny, f. 1969, d. 2016, se bnr. 10 Eikely. 2. Cecilie, f. 1974, bosatt i Sandefjord. Solgt for 3 mill. til
[[Fil:042.001.Gårdskart.jpg|200px|mini|gårdskart fra skogoglandskap.no]]
''Antje Heinrich'' og ''Jørn Erik Bøe'' 2004—. Antje Hedwig Heinrich, f. 1966 i Duisburg, av foreldrene Eva, f. Stang Lund i Tønsberg 1937, og Hans-Joachim Gustav-Adolf Heinrich, f. 1935 i Brandenburg, d. 2004). Jørn Erik Bøe, f. 1963 i Moss, av foreldrene Aud f. Nilsen f. 1930, d. 1994, og Karl Bøe, f. 1926, d. 2014. Antje Heinrichs barn fra tidligere forhold: 1. Elise Heinrich Haukeland, f. 1987 og 2. Amund Emil Heinrich Haukeland, f. 1991. Felles barn: 3. Karl Joachim Heinrich Bøe, f. 1994 og 4. Aud Hedwig Heinrich Bøe, f. 1995.

Bnr. 1 og 2 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,50. Gården har ca. 100 mål innmark og ca. 120 mål skog, mest barskog og beliggende nord for gården. Heimehavn i skogen. Inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker. Humlehage i gammel tid. Grasfrø avles på gården. Den gamle utvei mot øst, over Håv, ble nedlagt etter omleggingen av hovedveien i 1925. Bebyggelse: Framhus bygd 1901, uthus 1896, påbygd 1918, bryggerhus 1904 (bygd nytt etter brann), skur; tidligere smie, revet i 1930-åra. Nils Ellefsen bygde nytt uthus og redskapshus. Vann innlagt i fjøset i 1890-åra, senere også i framhuset. Vannboringsanlegg i 1955 sammen med tre naboer. Har hatt hestevandring; el. motor anskaffet i 1920-åra.

'''Marknavn''' (i innmarken): Dammen, Lykkjetangen, Sommærsfjøs-setoæ, Jonsemyræ og Jonsebakkæne (brutt opp av en svenske som het Jonas), Jakobs nylende, Rønnings-ekræ, Gælteryggen, Våleåkern, Smiehauen.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns. '''Avling:''' Ca. 1500 kg hvete, ca. 4000 kg havre, 8 à 10 000 kg poteter.

====Oppdatering 2015====
Uthus ble ombygget i perioden 2006 – 2010: Det ble bygget høytørke på låven, fjøs, silo og rotvekstrom i 1. etg. ble bygget om til stall og utstyrs- og forrom. Møkkakjeller ble bygget om til stall. Driften er omlagt fra kornproduksjon til hesteavl og grasforproduksjon i samme periode.

===Bruksnr. 2 (skyld mark 1,26)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1871 og for 700 spd. solgt til ''Lars Johan Olsen Berg'' (personalia, se [[Berg]] i Andebu, bnr. 9), som i 1873 for 825 spd. solgte bruket til den ennå umyndige Henrik Andersen Lerskall, som var odelsberettiget. Bnr. 2 følger siden bnr. 1, som det i 1905 også formelt ble sammenføyd med.

==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 1,26)===
[[fil:julekort-Lerskall.jpg|mini|200px|Lerskall en kald vintermorgen]]
''Hellik Torsen'' 1809—23. F. 1790, d. 1823. G. 1) 1815 m. Gunhild Jakobsdtr., d. 1820, 27 år gl. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Tor, f. 1817, se ndfr. G. 2) 1822 m. Mari Olsdtr., f. 1797 på Bråvoll; ingen barn. Mari giftet seg igjen 1827 m. Anders Hansen [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 2). Ved skiftet etter Hellik ble gården utlagt sønnen
''Tor Helliksen'' 1824—52. F. 1817, g. 1845 m. Maren Olea Mikkelsdtr. N. Gjermundrød, f. 1820, d. 1851. Barn f. på Lerskall: 1. Hans Mathias, f. 1846, tjente i 1867 på Unneberg i Sandar. 2. Kirsten Andrine, f. 1848. Tor, som 1858 sees å være flyttet til Fevang i Sandar, solgte bnr. 3 i 1852 til Jørgen Jakobsen. Denne, som ble g. til [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g., hvor personalia finnes), flyttet dit og solgte i 1858 Lerskall-gården til

''Nils Larsen'' 1858—94. Kom hit fra Haugberg, men var f. 1822 på Hynne, d. 1894, g. 1862 m. Berte Sofie Helliksdtr. V. Hallenstvedt, f. 1834, d. 1900. 5 barn: 1. Lars Johan, f. 1863, d. 1876. 2. Hans Kristian, f. 1868, snekker, d. 1893; ug. 3. Elen Sofie, f. 1871, sypike, d. 1905; ug. 4. Edvard, f. 1875, se ndfr. 5. Andrine Lovise, f. 1878, stelte i mange år huset for broren Edvard; senere g.m. em. Torger Nilsen Nøklegård (se [[Østre Nøklegård]], bnr. 1, hvor personalia finnes). Arvingene etter Nils og Berte Sofie solgte i 1903 gården for kr. 3000 til medarving
[[Fil:initialer.jpg|mini|200px|Hans Kristians initialer]]
''Edvard Nilsen'' 1903—25. F. 1875, d. 1941 i Tønsberg; ug. Flyttet til Tønsberg og solgte bnr. 3 i 1925 for kr. 16 000 til Henrik Torp, som i 1936 flyttet til [[Torp]], bnr. 6 (s. d., hvor personalia finnes) og solgte Lerskall-gården for kr. 13 000 til

''Olav Hallenstvedt'' 1936—74. F. 1905 på Ø. Hallenstvedt, d. 1985. Var i mange år på hvalfangst. Under annen verdenskrig var han i New York og Canada og var da en tid gårdsbestyrer på «Eidsvoll», Statens feriehjem for sjøfolk utenfor New York. Se omfattende biografi om han ved å trykke på navnet her; [[Olav_Hallenstvedt|Olav Hallenstvedt]].

G. 1937 m. Magnhild Skjelland, Holt, f. 1915, d. 1973. Barn: 1. Torbjørn, f. 1946, d. 2017, se ndfr. Olav Hallenstvedt overdro i 1974 gården til sønnen

''Torbjørn Hallenstvedt'' 1974—2017. F. 1946, d. 2017 i Chelmsford i England siviling. (brubygging, eksamen fra Heriot-Watt University i Edinburgh 1970), g.m. Eileen Wright fra Edinburgh, f. 1946, d. 2021; bosatt Chelmsford i Essex i England. Ingen barn. Etter Torbjørns død solgte enken Eileen eiendommen til

''Wiebke Heinrich'' 2019—. F. 1968 av foreldrene Eva, f. Stang Lund i Tønsberg 1937, og Hans-Joachim Gustav-Adolf Heinrich, f. 1935 i Brandenburg, d. 2004). Søster til Antje Heinrich på bnr. 1.

[[Fil:042.003.Gårdskart.jpg|mini|200px|gårdskart fra skogoglandskap.no]]
Bnr. 3 har 37 mål innmark og ca. 60 mål skog, mest barskog og beliggende nordvest for husene. Havn i skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov. Grasfrø avles på gården. Bebyggelse: Framhus bygd antagelig ca. 1830, uthus glt., fjøs tilbygd 1928, bryggerhus glt., hønsehus bygd 1930, sommerfjøs (foto, se Kulturbindet, s. 99). Har hatt hestevandring, el. motor anskaffet i 1920-åra. Part i treskeverk fra 1938 Til stallen vannledning i gamle trerør. Til fjøs og hovedbygning innlagt vann i 1930-åra. Vannboringsanlegg i 1955 sammen med tre naboer.

'''Marknavn''' (i innmarken). Go'dokk.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 1 ungdyr, 1 gris, 25 høns. '''Avling:''' Ca. 700 kg hvete, ca. 2000 kg havre, ca. 5000 kg poteter.

====Oppdatering 2015====
Hønehus revet, sommerfjøs tatt ned, restaurert av Tore Ness, og satt opp igjen på samme sted, i Godokk, ferdig 2015. Dugnad på sommerfjøs sommeren 2013.[http://www.youtube.com/watch?v=wNt8Jgeb2AY] Nordre fløy av det gamle uthuset ble revet i 2004. og resten, fjøs og vognskjul reparert samme år. Under rivingen ble det funnet en grunnstein i muren hvor sønnen til Nils Larsen, som eide gården da, hadde hugget inn sine initialer. Sønnen hans, Kristian, ble bare 25 år gammel. Adr. Lerskall 1

==='''Bruksnr. 4''' (skyld mark 1,26)===

[[Fil:Immanuel023.jpg|mini|200px|Brigg Immanuel]]
''Ole Torsen'' 1807—42. Foruten denne ¼ av Lerskall hadde Ole 1825—43 også bnr. 1 (s. d., hvor alle personalia finnes). Han solgte i 1842 bnr. 4 for 500 spd. til

''Hellik Kristensen'' 1842—81. F. 1817 på V. Hallenstvedt, d. 1896, g. 1840 m. Else Sofie Olsdtr. Lerskall, f. 1820, d. 1856. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Kristen, f. 1845, sjøm., d. 1874 (omkom idet han falt overbord på reise fra Savannah med skipet «Nordkyn»), ug. 2. Ole, f. 1848, maler, d. 1935 i Tønsberg, g. 1) 1882 i Tønsberg m. Anne Marie Jørgensdatter, f. 1848 på Nøtterøy, d. 1896, en sønn, Haakon, f. 1883; g. 2) m. Hedvig Theoline Halvorsen, f. 1851 i Borre, d. 1937. 3. Abraham, f. 1851, se ndfr. Hellik overdro i 1881 gården til sønn
[[Fil:042.001. Abraham Helliksen Lerskall.jpg|mini|150px|venstre|Abraham Helliksen Lerskall.]]
[[fil:Andrine Haugberg.jpg|mini|150px|Andrine Haugberg]]
''Abraham Helliksen'' 1881—1918. F. 1851, d. 1935 på Nygård, g. 1878 m. Karen Andrea Andrisdtr. Bøen, f. 1849, d. 1917. Barn: Else Sofie, f. 1879, d. 1899. Abraham var sjøm. i sin ungdom og farte som styrmann på briggen «Immanuel», hvor eier og skipper var naboen, senere lensmann Jens G. Larsen. Ved siden av gårdsbruket hadde Abraham Helliksen i åra 1890—1909 stillingen som herredskasserer i Andebu. Han flyttet til Tønsberg og solgte i 1918 bnr. 4 for kr. 16 600 til ''Hans K. Haugberg'' (personalia, se [[Haugberg]], bnr. 1), men kom i 1934 tilbake til Andebu. Haugberg solgte bnr. 4 i 1937 for kr. 15 000 til

''Einar Stålerød'' 1937—64. F. 1904 på [[Stålerød]], d. 1986, g. 1932 m. Agnes Karoline Ådne, f. 1913, d. 2003 (se gnr. 266 bnr. 2). Barn: 1. Kristian, f. 1932, se ndfr. 2. Marit, f. 1934, d. 2006, g.m. el. sveiser Svein Dahl fra Arnadal, f. 1932, d. 1986; bosatt bnr. 9 Bjørkelund (Lerskall). 3. Eva, f. 1939, d. 2022, g.m. veiarb. Johannes Aasrum fra Hedrum, f. 1933, d. 2014; bosatt Nanset, Larvik.
[[Fil:042.004.Gårdskart.jpg|mini|200px|gårdskart fra skogoglandskap.no]]
Stålerød har hele tiden arbeidet som snekker, først hjemme på Stålerød, og i 1947 oppførte han på Lerskall trevarefabrikk (spes. skafteproduksjon), som han har drevet ved siden av gårdsbruket. I 1964 skilte han ut og beholdt selv det areal på ca. 3 mål som bebyggelsen står på, og overdro gården forøvrig til sønnen

''Kristian Stålerød'' 1964—2003. F. 1932, g. 1. m. Berit Lovise Lakskjønn, f. 1934; datter til Anne, f. Furuheim 1907, og Kristian Lakskjønn, f. 1903. Barn: 1. Edgar, f. 1957. Ekteskapet oppløst. G. 2 g. m. Reidun Møyland (se gnr. 244 [[Døvle]] bnr. 5 Stigen). Bor på «Tun», utskilt fra bnr. 4 i 1955. Øst for denne bolig har Kristian Stålerød etter overtagelsen av gården oppf. driftsbygning og to større grisehus; driver med slaktegris og har et betydelig salg av avlsdyr. Har vært form. i Vestfold Svineavlslag. Han solgte i 2003 til sønn og svigerdatter

''Edgar Stålerød'' og ''Inger Merete Juel Stålerød'' 2003—. Inger Merete er f. 1962 og er datter til Ingvald Lie, f. 1937, og Ingrid Aas, f. 1940. Barn: 1. Anne Gine, f. 1985; datter Agnes Emilie, f. 2012. 2. Einar Kristoffer, f. 1987, g.m. Susanne Renee Jacobsen; sønn Ingvald Johannes, f. 2021. Edgar kjører ferdigbetong.

Bnr. 4 har ca. 40 mål innmark og ca. 70 mål skog, mest granskog og en del bjørk, beliggende nordvest for husene. Heimehavna, «Ospelunden», er ved innmarkens østre del. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Den gamle bebyggelse (utskilt fra gården) består av: Framhus, bygd ca. 1830—40, uthus glt. med flere nyere tilbygg, bryggerhus, skurbygning, begge bygd i 1920-åra, trevarefabrikk 1947. Vann til framhuset innlagt i 1937, støpt brønn i 1944, vannboringsanlegg i 1955 sammen med tre naboer. Har hatt hestevandring, el. motor fra ca. 1920. Treskeverk sammen med Stålerød, bnr. 1.

'''Marknavn''' (i innmarken): Go'dokk, Håv, Vålesniken.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 2 ungdyr, 2 griser, 2 sauer, 20 høns, noen ender og kalkuner, bier. '''Avling:''' Ca. 1200 kg hvete, ca. 2000 kg havre, ca. 5000 kg poteter.

====Oppdatering 2024====
* '''Drift:''' Første traktor kom 1960. Her var kuer fram til 1961. Nå er det produksjon av 800 slaktegris i året med 30 purker. 75 da jord blir leid.
* '''Bygninger:''' Våningshus ble bygd 1956 og restaurert 1980. 2 grisehus er satt opp i 1969 og -73. Nytt redskapshus 1975. Garasje.

===Bruksnr. 5 Tun===

Utskilt fra bnr. 4 i 1955 og solgt til ''Kristian Stålerød'' 1955— xxxx

===Bruksnr. 6 Hedde===

Utskilt fra bnr. 1 i 1953 av

''Trygve Bakkeland'' 1953 – 1980. Se bnr. 1 hvor personalia er oppgitt. Enken, ''Ester Bakkeland'' solgte i 1985 til

''Kjell Ellefsrød'' 1985—. F. 1951 på Bakke]] bnr. 10 Skaubo (se denne), sjåfør, g.m. Rita, f. Ormestad 1951 i Ramnes, saksbehandler i Andebu kommune. (Foreldre: Jørgine f. 1930, d. 1993 og Johan Arnt Ormestad f. 1916, d. 1981.) Barn: 1. Cathrine, f. 1972 (se [[Berg]] bnr. 37). 2. Therese, f. 1981, g.m. Kjetil Thorgrimsen Marker. f. 1976. (Barn: Ånund, f. 2012, Åsne, f. 2016). Bosatt i Skien kommune.

Bebyggelse: Kjell Ellefsrød flyttet og gjenoppbygde deler av det gamle stabburet fra Ellefsrød bnr. 1 som hagestue på sin eiendom.

===Bruksnr. 7 Utgått===
Utgått matrikkelenhet

===Bruksnr. 8 Utgått===
Utgått matrikkelenhet

===Bruksnr. 9 Bjørkelund===
Utskilt fra bnr. 3

09.01.1962 - Overdratt til Svein Dahl

02.06.2006 - Overdratt til Marit Dahl

02.06.2006 - Overdratt til Kjell Dahl

23.06.2006 - Solgt til Inger Ottersen og Kurt Johansen

===Bruksnr. 10 Eikely===
09.10.1978 - Overdratt til ''Nils Ellefsen''

04.05.1999 - Overdratt til ''Hilda Ellefsen''

25.06.1999 - Solgt til ''Ronny Aulesjord''

21.04.2017 - Overdratt til ''Anne Lise Aulesjord'' og ''Bjarne Aulesjord''

21.04.2017 - Solgt til ''Sondre Moen Dahl'' og ''Synne K Hvam Magnesen''

16.08.2021 - solgt til ''Marianne Moen Dahl'' og ''Thorbjørn Dahl''

===Bruksnr. 11 Utgått===
Utgått matrikkelenhet

===Bruksnr. 12===
Skilt ut fra bnr. 4 i 1964.

Gårdstunet og skaftefabrikken fra bnr. 4.

Eier er ''Reidun Møyland Stålerød'' f. 1934.

30.08.2024 - solgt til ''Malin Larsen-Hagen'' og ''Sigurd Agnar Larsen-Hagen''

===Bruksnr. 13===
Skilt ut fra bnr. 4 i 1964.

Eier er Margareth Florense Jensen f. 1921, d. 2023

===Bruksnr. 14===
Skilt ut fra bnr. 4 i 1964.

Følger bnr. 9 Bjørkelund.

Tolsrød

2026-10-02T22:15:18Z

Kristaga: /* Bruksnr. 24, Trollhaugen (skyld 0,02) - 1,2 mål */

'''57. Tolsrød'''

'''Navnet''' uttales ''tø'lse'' og skrives 1398 ([[Rødeboka|Rødeboken]]) Tyrdilsløysi, 1575 Thiórdulssløsse, 1651 Thiørdisløs, 1691, Tordislø, 1723 Tolfsrøed, 1801 Tolfsrød, 1865 Tølfsrød, 1888 og senere Tolsrød. Iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh og Kiær NG]] antagelig av gno. ''tyrðill'' «møkk, gjødsel» og -''løysi'', som betegner mangel på noe. Navnet skulle da nærmest bety «en mager gård» (Sophus Bugge).

'''Bålag:''' Torp, Nøklegård, Hallenstvedt og Ellefsrød.

'''Skylden.''' Tolsrød var fra gammelt ødegård med skyld 1 bpd. 6 mk. smør. I 1667 ble skylden satt opp til 1 bpd. 12 mk. 1838: 3 daler 2 ort. 1888 og 1904: 4 mark 24 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 6
| | 2
| | 2
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 4
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 4 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 5
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 5 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 2
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 à 4 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 2
| | 2
| | 4
| |
| | 4
| |
| |
| |
| | 6 t havre, 2 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 2 (+1 plass)
| | 1
| | 6
| |
| |
| |
| |
| |
| | ⅛ t hvete, ⅜ t bygg, 5 ½ t havre, 5 ½ t poteter
| | 6 4 4 4
|- valign="top"
!1875
| 2 (+1 plass)
| | 1
| | 6
| | 2
| | 4
| |
| |
| | 65 skpd.
| | ⅛ t hvete, 9/16 t bygg, 5 ¼ t havre, 7 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 2
* 1888: 5
* 1904: 7
* 1950: 22

'''Antall personer.'''
* 1711: 2
* 1801: 6
* 1845: 7
* 1865: 12
* 1891: 12

'''Andre opplysninger.'''
* 1667: Skog til brenne og gjerdefang. Noe rydningsjord som oppsitteren er pålagt å opprydde. Også pålagt å plante humlehage.
* 1723: Skog til husfornødenhet og litt smålast. Fehavn hjemme.
* 1803: Ikke nok skog til gjerdefang eller brenne, dog fornøden havn.
* 1820: Skog til husbehov og ubetydelig til salg. Tilstrekkelig havn.
* 1865: Havn noenlunde tilstrekkelig til besetningene. Jorda av middels beskaffenhet. Skog til husbehov på hovedbrukene; av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for tils. 4 ½ spd.

__TOC__

==Eiere==

I 1398 eide Andebu kirke ½ løp smør i Tolsrød. I 1575 hadde Andebu prestebord en liten lodd (1 høne) i gården; den må være innløst før 1620. I 1641 tilhører Tolsrød gamle Søren Torps bo. Sønnen Kristen bor da her, og ca. 1650 ser vi at han eier gården. Etter hans død står Even Torp som eier, siden hans arvinger. Fra slutten av 1600-åra er Tolsrød selveiergods, bortsett fra 1800-tallet, da to av brukene i visse tidsrom var underbruk av nabogårder. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I begynnelsen av 1600-åra må Tolsrød ha vært underbruk under Torp, for det oppgis ingen egen oppsitter der. Fra ca. 1635 bor ''Kristen Sørenssøn'' (sønn av gamle Søren Torp) på Tolsrød; han d. 1652 og etterlot seg en flokk døtre. Han eide sin gård. Etterfølges av ''Jon Olssøn'', antagelig svigersønn; Even Torp eier nå gården. I 1680-åra nevnes også ''Torger Hanssøn'', som siden kom til [[Stålerød]] og [[Haugberg]] (se disse g.). Jon flytter vekk i slutten av 80-åra og etterfølges av ''Kristen Rollefssøn'', som kom hit fra Kleppan i Andebu (se d.g., hvor personalia finnes) og var g.m. Mari Evensdtr. Torp. Kristen d. alt 1691, og enken Mari giftet seg igjen etter en tid m.

''Jakob Hansen'' ca. 1700—26. F. 1662 på Døvle, d. 1729; Mari var f. 1640 og d. 1731, 91 år gl. Ingen barn sammen, men Jakob hadde en slegfredsønn, som d. 1705, 21 år gl. Han eide fra 1700 til 1719 også [[Gusland]] (s. d.) og drev denne gård som underbruk. Neste eier og bruker var ''Kristen Kristensen'' (sønn av ovennevnte Kristen Rollefssøn). Han flyttet snart til Kleppan i Andebu og solgte Tolsrød i 1732 for 130 rdl. til

''Kristen Torsen'' 1732—50. Lånte i 1732 100 rdl. av sersjant Hans Kraft. F. 1709 på Kolkinn, d. samme sted 1778, g.m. Anne Olsdtr. Langebrekke, f. 1709, d. 1754. 9 barn (7 f. på Tolsrød, 2 på Kolkinn), hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1736, d. 1758 på Kolkinn. 2. Ole, f. 1739, hadde gård på Langebrekke, deretter på [[Kolkinn]] (se disse gårder). 3. Nils, f. 1742, overtok Langebrekke (s. [[Langbrekke]]) etter broren Ole. 4. Mari, f. 1747, g. 1771 m. Ole Olsen [[Bråvoll]] (se d.g.). 5. Tor, f. 1749, d. 1759 på Kolkinn. 6. Kristen, f. 1752, husm. på [[Kolkinn]] (se d.g., Husmenn). 7. Abraham, f. 1754, hadde gård på [[Kolkinn]] (se d.g.). Kristen Torsen eide i åra 1744—49 også Ellefsrød. Han ble etter hvert velsituert og lånte ut penger til bygdefolk mot pant. Kristen flyttet til farsgården [[Kolkinn]] (se d.g.) og solgte i 1750 Tolsrød for 130 rdl. til ''Jørgen Olsen Prestbyen'', som solgte det igjen året etter for 180 rdl. til ''Elen Sørensdatter'', enke etter klokker Erik Jørgensen Gåserød; hun lånte samtidig 160 rdl. av Jørgen mot pant i gården. Elen d. 1756, og ved skiftet etter henne ble Tolsrød utlagt panthaveren ''Jørgen Olsen Prestbyen'', som i 1757 sammen med to andre fordringshavere for 225 rdl. solgte gården til

''Kristen Gulbrandsen'' 1757—80. Kom hit fra [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g., hvor alle personalia finnes). Etter Kristens død 1780 ble Tolsrød overtatt av eldste sønn

''Kristoffer Kristensen'' 1780—82. F. 1752 på Ø. Hallenstvedt, d. 1782, g. 1780 m. Randi Olsdtr. Ådne, f. 1740. 2 barn, hvorav 1 d. liten; den andre var Kristen, f. 1782. Ved skiftet etter Kristoffer, som sto i 90 rdl. netto, ble gården taksert til 400 rdl. Enken Randi giftet seg igjen 1782 m.

''Rasmus Larsen'' 1782—89. F. 1742 på Bakke, d. 1802 sammesteds; Randi d. 1804. Hadde datteren Marte, f. 1784. Rasmus flyttet tilbake til [[Bakke]] (se d.g.) og Tolsrød ble i 1789 overtatt av

kaptein ''Fredrik Kristian Heidemark'' 1789—97. F. 1751 i Lardal, d. 1809 i Kristiania, g. 1777 m. Antonette Andreasdtr. Wright fra Lardal, d. 1838 i Brathagen i Hedrum, 80 år gl. De fikk 11 barn (samtlige oppført i folketellingen 1801 for Ramnes), hvorav følgende 5 ble født på Tolsrød: Else Juliana, f. 1791, Antonette Frederika, f. 1792, Knut Oppen, f. 1793, Boye Kristian, f. 1795, Andreas Kristian Wright, f. 1797. Heidemark hadde tidligere bodd i Brathagen i Hedrum og kom fra Tolsrød til S. Skjeggestad i Ramnes.

På Tolsrød lot kaptein Heidemark oppføre en stor to-etasjes hovedbygning med fire rom i hver etasje; se besiktelse i 1797, gjengitt i Kulturbindet, s. 421—22. Iflg. Kr. Kristoffersen Nøklegård, som kunne huske at halvparten av bygningen ennå sto, var bjelkene opphengt med vidjer, og veggene var av rundtømmer. Den skal ha blitt revet ca. 1880, og en baker på Gravdal kjøpte den til baksteved. Også på Skjeggestad, da han kom hit, satte Heidemark opp en slik stor to-etasjes hovedbygning. Men hverken bygningen på Tolsrød eller den på Skjeggestad ble visstnok ordentlig innredet eller satt i stand i Heidemarks eiertid. Kaptein Heidemark solgte Tolsrød i 1798 for 1250 rdl. til ''Ellef'' og ''Abraham Pederssønner Ådne''. Gården ble nå delt, idet Ellef s.å. solgte sin halvpart til Halvor Paulsen (se videre bnr. 1) og Abraham sin i 1800 til Asgaut Pedersen (se videre bnr. 3).

=== '''Bruksnr. 1''' (skyld mark 1,69)===

''Halvor Paulsen'' 1798—1829. Var fra Hvarnes. Kom hit fra Ø. Nøklegård, g. 1794 m. en enke derfra, Mari Torsdtr., d. 1826 på Tolsrød, 89 år gl. Halvor lånte i 1798 199 rdl. av Anders Nilsen Kverne, og etterat dette var innfridd, i 1826 300 spd. av Jakob Andersen Heia. Halvor solgte i 1829 Tolsrød til Jakob for 700 spd.

''Jakob Andersen'' 1829—59. F. 1807 i Heia (V. Nøklegård), d. 1862, g. 1827 m. Helene Marie Olsdtr., f. 1799 på Hotvedt-pl. (dtr. av husm. Ole Jansen), d. 1857. Ingen barn. Jakob solgte i 1859 bnr. 1 for 700 spd. + opphold til

[[Fil: 057.001.003.jpg|400px|mini|Fra Tolsrød ca. 1897. Fra venstre: (Mann med hest:) Anton Olsen Damsrønningen; Lars Gjelstad (m. sykkel); Elise Tolsrød (g. Herland); Anders A. Tolsrød og h. Maren Elisabet Tolsrød; Abraham A. Tolsrød; (med rutete kjole:) Mathilde Skarsholt (g. Rolstad); Elise Skarsholt (søster av Abraham A. Tolsrød); (på stolen:) Gunvald Skarsholt; Aslaug Tolsrød (g. Kjærås); Mathilde Tolsrød, f. Stein; Magnhild Tolsrød (g. Hynne); Anton Danielsen Ambjørnrød; Daniel Pedersen Ambjørnrød; Olette Tolsrød (g. Kolkinn); (damen bak:) Elen Sofie Stein (g. Sørlie); Mina Tolsrød (g. Skjelland, Holt).]]

''Anders Abrahamsen'' 1859—91. F. 1820 på pl. Oserød u. Torp, d. 1900, g. 1862 m. Maren Elisabet Andersdtr., f. 1830 på Stulen-pl. (foreldrene kom senere til Kirkerønningen ([[Lakskjønn]], bnr. 2), s. d.), d. 1910. Anders drev også en tid en liten landhandel (se Kulturbindet, s. 214—15). Barn: 1. Abraham, f. 1863, se ndfr. 2. Ole, f. 1865, kom til [[Vestre Hallenstvedt]], bnr. 3 (s. d., hvor personalia finnes), deretter til [[Ruelsrød]], bnr. 1 (s. d.). 3. Lars, f. 1867, kom til [[Gjelstad]], bnr. 1 (s. d.). 4. Andrine Elise, f. 1869, g. 1890 m. Johan Guttormsen, se [[Skarsholt]], bnr. 10 (Vinterrønningen). 5. Johanne Mathilde, f. 1872, d. 1889. Anders Abrahamsen solgte bnr. 1 i 1891 for kr. 3400 + opphold til sønn
[[Fil:057.001.002.jpg|200px|mini|left|Abraham A. Tolsrød, h. Mathilde Tolsrød, f. Stein, og døtrene (fra v.) Elise, Magnhild, Mina, Olette og Aslaug.]]
''Abraham A. Tolsrød'' 1891—1921. F. 1863, gbr., landh. og ysterieier, d. 1940 på Bråvoll, g. 1886 m. Elen Mathilde Olsdtr. Stein, f. 1857, d. 1935. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Mina Karoline, f. 1886, g. 1909 m. gbr. Kristoffer H. Skjelland, [[Mellom Holt]] (se d.g.). 2. Anna Elise, f. 1888, g. 1913 m. landhandler Borger Jensen Herland, f. 1889 i Lardal; bosatt i Kvelde. 3. Olette Mathilde, f. 1891, g. 1914 m. landh. Henrik Kolkinn, se [[Gravdal]], bnr. 3. 4. Aslaug, f. 1892, g. 1914 m. gbr. Herman [[Kjærås]] (se d.g., bnr. 1). 5. Magnhild, f. 1896, g. 1919 m. Anton Hynne, se ndfr. 6. Åsmund, f. 1904, se [[Bråvoll]], bnr. 5. I 1894 ble utskilt bnr. 7 (s. d.).

Tolsrød satte også opp butikkbygg og drev videre den landhandelen hans far hadde hatt (det hadde forøvrig vært landhandel på Tolsrød alt i 1860—70-åra, se Kulturbindet, s. 214—15). I 1902 kjøpte han Bråvoll ysteri og flyttet forretningen til Bråvoll, men etter noen år begynte han dessuten igjen å handle på Tolsrød. Om Abr. A. Tolsrøds ysteridrift, se [[Bråvoll]], bnr. 5. Tolsrød deltok meget aktivt i bygdas kommunale og politiske liv. Han var medl. av formannskapet 1902—07, 1914—16 og 1923—25, derav 1905—07 som viseordf. og 1914—16 som ordf.; i to perioder, 1913—15 og 1916—18, var han varamann til Stortinget. Medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1895—1931, derav som form. 1918—22 og 1926—31, form. i skolestyret 1905—08, 1910—13 og 1917—19, vise-form. 1902 og 1526—33, form. i Andebu Landboforening 1917. Han flyttet til [[Bråvoll]] (se d.g., bnr. 5), men drev fortsatt butikken på Tolsrød som filial til 1932. Han solgte bnr. 1 i 1921 for kr. 12 000 til svigersønn
[[Fil:057.001.004.jpg|mini|200px|Tolsrød, bnr. 1. I bakgrunnen Torp skole. Foto: Widerøe's Flyveselskap.]]
''Anton Hynne'' 1921—55. F. 1897 på Hynne, gbr. og kjøpm., d. 1971, g. 1919 m. Magnhild Tolsrød, f. 1896. 5 barn: 1. Bjarne, f. 1920, se ndfr. 2. Liv, f. 1921, g.m. eksped. Ole Hotvedt, se Bjørke ([[Torp]], bnr. 35). 3. Hjørdis, f. 1923, g.m. hvalf., maskinfører Kåre Johansen fra Sandar, f. 1926; bosatt Sokna. 4. Sverre, f. 1926, ug., fabrikkarb., tidligere kjøpm. på Brekke (se [[Nes]], bnr. 24); bor på Tolsrød. 5. Berit Mathilde, f. 1937, g.m. personalkonsulent Steinar Wegger, f. 1939 (sønn av Anton Wegger); bosatt Klokkergårdsfeltet. Hynne var som templar i Losje «Vetan» meget virksom i avholdsarbeidet og en tid form. i edruelighetsnemnda; var form. i Andebu Kjøbmannslag og form. i Andebu Varesenter fra starten.

[[Litt fra julehandel i den gamle landhandelen]].

Hynne kjøpte i 1924 også bnr. 12, i 1929 bnr. 15, i 1942 bnr. 3 (nå bare til rest et lite skogstykke). I 1926 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 14, i 1940 bnr. 18 (se disse nr.). Hynne solgte i 1955 bnr. 1, 3, 12 og 15 for tils. kr. 37 500 til sønn

''Bjarne Hynne'' 1955—1997. F. 1920, gbr. og landhandler, g. 1) 1942 m. Ellen Kristine Hillestad, f. 1917 i Hedenstad, Sandsvær, d. 1955. Barn: 1. Laila, f. 1943, kontordame, g.m. Egil Olaf Johansen, ektesk. oppl.; bosatt Krokemoen, Sandefjord. 2. Else Beate, f. 1945, g.m. tekn. konsulent Freddy Dignes fra Holmestrand, f. 1945; bopel Holmestrand. 3. Finn Agnar, f. 1951, pølsemaker, g.m. Darlene Gay Hackett fra Florida, f. 1955; bosatt Tolsrød. G. 2) m. Randi Olsen fra Sandar, f. 1941. Barn: 4. Eva, f. 1958, hjelpepleier, g.m. Vidar Larsen fra Mjøndalen, f. 1953; bosatt Mjøndalen. 5. Inger Elisabeth, f. 1962, arb. på Vestfold Slakteri; bosatt Tolsrød. 6. Lise Synnøve, f. 1965.

''Inger Elisabeth Hynne'' 1997—.
[[Fil:057 001-Tolsrød.jpg|200px|mini|Tolsrød bnr. 1]]
Bnr. 1, 3, 12 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,98. Gården har 72 mål jord og 150 mål skog, beliggende syd og vest for innmarken. Skogen benyttet til havn. Merker etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles til gårdens behov. Bebyggelse: Framhus glt., tilbygd (den eldste del antagelig flyttet hit fra Heia ca. 1830), uthus bygd 1917, bryggerhus m. tilbygd garasje, butikkbygning, lagerbygning, skjul, leikestue, tidligere sommerfjøs. Om kapt. Heidemarks store bygning, se ovfr. Vann innlagt i fjøset fra ca. 1900, i framhuset (pumpe) 1914, el. pumpeanlegg 1944. Hestevandring til ca. 1911, siden oljemotor til treskemaskin og rister, fra 1923 treskeverk (sammen med Torp, bnr. 2) og el. motor. Potetopptaker fra 1924 sammen med Hynne og Gusland.

Marknavn. I innmarken: Lykkjæ, Rønningen, Setoæ, Skøbbæ, Sø'på-slettæ, Langåkern. I utmarken: Lægdæ, Milebånn, Iværrønningen, Vestre åsen, Langmyræ, Værningen (innmarksstykke, hvor de gjette tidlig om våren).

'''Antikviteter:''' Hengeskap fra 1787, kiste fra 1832, mangletøy fra 1862.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 3—4 ungdyr, 2 griser. Reveavl i åra 1936—48. '''Avling:''' 1200 kg hvete, 2500 kg havre, 80—90 t poteter, 1 à 1 ½ mål kålrot.

====Oppdatering 2016====

* '''Areal:''' I følge jordregisteret (NIBIO) hadde eiendommen i 2009 et totalareal på 352,9 mål, herav 70,7 mål jord, 267,5 mål skog og 11,8 annet areal.

===Bruksnr. 2 (skyld 2 øre, 20,6 mål)===

Kalt '''Åsen'''. Lå sydvest for det nåværende Aasli.

Utskilt fra bnr. 1 og ved skjøte tgl. 1874 solgt til Abraham Jensen (personalia, se bnr. 5), som i 1894 solgte parten til sønn Anton Abrahamsen (personalia, se bnr. 5). Denne solgte i 1930 bnr. 2 til Anton Hynne, som i 1937 for kr. 450 solgte parten videre til lærer Asbjørn Lie (personalia, se bnr. 17). Denne solgte i 1974 bnr. 2 og 17 til sønnen

''Torbjørn Lie'' 1974—2002.

''Jan Erik Gran'' 2002—2015. Jan Erik Gran, f. 1954, har bygd hus her.

''Kine Elise Gran'' og ''Fredrik Andre Soltvedt'' 2015-.

===Bruksnr. 3 (skyld 18 øre)===
Dette var opprinnelig den halvdel av Tolsrød, som Abraham Pedersen (se ovfr.) i 1800 solgte til bror

''Asgaut Pedersen'' 1800—21. F. 1772 på S. Holt, d. 1821, g. 1803 m. enke Tonette Åsmundsdtr. fra [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g.), f. 1776, d. 1851; ingen barn i dette ektesk. Ved skiftet etter Asgaut ble bnr. 3 utlagt enken ''Tonette Åsmundsdatter'', og ved skiftet etter henne i 1851 gikk bruket ved arv til hennes dattersønn ''Johan Jakobsen'' [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 8, hvor personalia finnes), som drev bnr. 3 som underbruk. Etter dennes død i 1880 satt enken ''Karen Andrea Jakobsdatter'' i uskifte til ca. 1895. I 1880 ble fra bnr. 3 utskilt bnr. 4 og 5 (se disse nr.), og resten, en mindre part, gikk ca. 1895 over til hennes sønn ''Edvard Johansen'' V. Hallenstvedt. Fra bnr. 3 ble i 1893 utskilt bnr. 6 og i de følgende år ytterligere bnr. 8, 10 og 19 (se disse nr.); resten av bnr. 3, et skogstykke, solgte Edvard i 1942 til ''Anton Hynne'', eieren av bnr. 1, som bnr. 3 senere følger.

Bnr. 3 var i 1865 på 71 mål jord og en god del skog, og det ble holdt 3 kuer og 1 sau her. Det ble da forpaktet av Lars Gundersen. Husene sto visstnok østenfor den nåværende bebyggelse og ble antagelig revet ca. 1880.

====Oppdatering 2016====
Eiendommen sammenføyd med bnr. 1 i 1995.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 1,48)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1880 og ved skjøte tgl. 1884 av Karen Andrea Jakobsdtr. V. Hallenstvedt for kr. 2500 solgt til ''Kristoffer Kristensen Torp''; personalia, se [[Torp]], bnr. 2, som heromhandlede part senere følger.

''Ingeborg Svarstad'' 2000—. F. 1918.

===Bruksnr. 5, Løkken, (skyld 7 øre) 7,9 mål===

Utskilt fra bnr. 3 i 1880 og ved skjøte tgl. 1883 for kr. 600 solgt til

''Abraham Jensen'' 1883—95. F. 1829 i Ambjørnrød, d. 1903, g. 1859 m. Anne Kirstine Abrahamsdtr., f. 1832 på pl. Oserød u. Torp, d. 1911. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Anton, f. 1862, se ndfr. 2. Inger Lovise, f. 1867, g. 1885 m. Thorvald Jørgensen Lakskjønn-Hagan (se [[Lakskjønn]], bnr. 3). Jensen hadde også bnr. 2 (s. d.), og husene derfra ble flyttet hit til bnr. 5. Jensen kjøpte Bakke, bnr. 6 og solgte ved skjøte tgl. 1895 bnr. 5 for kr. 1450 og opphold til sønnen

''Anton A. Tolsrød'' 1895—1930. F. 1862, småbr. og veivokter, d. 1944, g.m. Andrine Marie Larsdtr., f. 1864 på Gjermundrød (dtr. av Lars Gundersen, som var forpakter på Tolsrød), d. 1927. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Lars, f. 1897, se ndfr. 2. Anna Martine, f. 1900, d. 1940; ug. Ved skjøte tgl. 1930 solgte Tolsrød bnr. 5 for kr. 2000 + husvær til barna Lars og Anna Tolsrød. Ved sistnevntes død 1940 arvedes hennes andel av faren, som solgte sin part til sønnen Lars; denne ble da eneeier.

''Lars Tolsrød'' 1940—72. F. 1897, d. 1976, g. 1940 m. Hilda Karine Lundgren, f. 1895 i Holla, d. 1968. Lars drev i alle år som snekker, særlig av møbler; på slutten laget han også små lekehus og fuglebur, som han hadde betydelig omsetning av. (Intervju i Tbg. Bl. 24/10 1970.) I 1944 ble utskilt bnr. 21, i 1946 bnr. 22 (se disse nr.). Lars solgte bnr. 5 i 1972 til

''Kristian Løverød'' 1972—. F. 1924 i Løverød, snekker, g.m. Betty Hynne, f. 1925; de bor
på «Solum» like ved «Løkken», som står ubebodd. Eiendommen overført til sønnen

''Karl Einar Løverød'' 1994—. F. 1958. Karl Einar har gård på Bjørgum i Ramnes og bor der.

===Bruksnr. 6, Tolsrødhaugen, (skyld 3 øre) 2,3 mål===
Kalt «'''Svingen'''».

Utskilt 1893 fra bnr. 3. Her bodde fram til ca. 1905 sjømann Ingvald Eriksen, som deretter hadde gård i Vegger (se d.g., bnr. 1, hvor alle personalia finnes). Han solgte da til

Abraham Olsen ca. 1905—20. F. 1834 på Ådne, snekker, d. 1920 på Tolsrød, g.m. Sofie Amalie Fredriksdtr. fra Berganmoen i Hedrum, f. 1845, d. 1922. De hadde tidligere hatt gård på Nau i Hedrum og deretter i Vinterrønningen ([[Skarsholt]], bnr. 10), s. d., hvor videre personalia finnes. Etter Abrahams og Sofies død ble bnr. 6 overtatt av datteren

''Bredine Tolsrød'' ca. 1922—39. F. 1870 i Hedrum, d. 1939. Deretter overtatt av hennes sønn

''Bernhard Tolsrød'' ca. 1939—60 (hjemmelsovergangen først tgl. i 1952). F. 1890, d. 1960, skogs- og sagarb.; ug. I 1965 overtatt av hans søskenbarn

''Agnes Elise Tolsrød'' 1965—1986. F. 1903, ug.; hadde stelt huset for Bernhard. Hennes mor var datter av Abraham Olsen.

''Håvard Dahl'' 1986—. Håvard Dahl f. 1940, se Bøe bnr. 16. Han bruker huset som hytte.

===Bruksnr. 7, Alfheim (skyld 4 øre)===
[[Fil:057.007.001-Gamleskolen Tolvsrød ca.1895.jpg|mini|250px|Gamleskolen på Tolvsrød: Alfheim. Seinere ombygd til vanførehjem. Andrine Martine Hansdatter og datter Inga Marie g. Askjem. Mor og søster til Ole Bråvoll.]]
[[Fil:057.001.005.jpg|mini|150px|left|Lærer Ole Bråvoll.]]
Utskilt 1894 fra bnr. 1 og for kr. 400 solgt til lærer ''Ole Bråvoll'' 1894—1948. F. 1872 på Bråvoll, d. 1951 på Østlandske Vanførehjem ved Hamar, g. 1909 m. Lina Andersen Bakstad fra Romedal, f. 1865, d. 1955. Ingen barn. Lærereks. fra Hamar seminar 1892, vikariat først et par år ved Andebu-skoler, var deretter lærer bl.a. i Hurdal og Skjåk og den lengste tid i Modum, hvor han var i over 20 år. Ole Bråvoll var den første form. i Andebu Ungdomslag (1894). På grunn av uførhet måtte han slutte som lærer i 1931 og bosatte seg da på «Alfheim». Her viet han resten av sitt liv til et omfattende samlearbeid. Både med støtte i sin egen utmerkede hukommelse og ved hjelp av mange hjemmelsmenn noterte han opp alt av interesse fra livet i bygda før i tiden, deriblant en omfattende samling av ord og uttrykk fra Andebumålet Hele sitt materiale skjenket han til Vestfold Fylkesmuseum. Ordsamlingen ble i 1964 utgitt av Vestfold Historielag med tittelen «Vestfoldmål; ord og vendinger fra Andebu».

En god del av det øvrige stoffet han samlet inn, er tatt med i dette verks bd. 1 (Kulturbindet). Sine siste år tilbrakte Bråvoll på Østlandske Vanførehjem.

Ved gavebrev av 8/5 1948 skjenket Ole og Lina Bråvoll «Alfheim» til Østlandske Vanførelag, og fra 1942 til 1975 ble eiend. drevet som vanførehjem. Bestyrere var: Aagot Sørlie (jfr. [[Torp]], bnr. 15) 1952—55, Oddbjørg og Anton Dahl 1955—75 (personalia, se Bøe, Tolsrød, bnr. 16). Økt plassbehov førte til at det i 1975 ble reist et nybygg på «Alfheim». Fra 1975 til 1981 drevet som aldershjem; bestyrer Signy Aspelund (se [[Torp]], bnr. 2).

Hovedbygningen på Alfheim, som senere ble ombygget, var opprinnelig det gamle skolehuset på Tolsrød («Gamleskolen»), som sto ferdig i 1876 (se Kulturbindet, s. 457).
Eiendommen ble i 1983 solgt til

''Oddvar Stålerød'' 1983—2022. F. 1937, d. 2022. G.m. Shirley Jean. Barn: 1. Johnny Ingar. 2. Darlene. 3. Charles. 4. Karen. 5. Vickie.

''Shirley Jean Stålerød'' 2022–26. Hun selger til

''Madeleine Ruggesæter'' og ''Vegard Mathias Haukeland'' 2026–. Madeleine f. 1991 og Vegard Mathias f. 1987.

===Bruksnr. 8, Torp skole (skyld 3 øre) - 3,1 mål===
Utskilt fra bnr. 3 i 1912 og solgt til ''Andebu kommune''. — Selve skolebygningen ble reist i 1892 (se Kulturbindet, s. 458). På 1930 tallet ble det oppført et påbygg over sløydsalen og her ble det innredet en mindre leilighet. Denne fungerte i mange som bolig for pedell / vaktmester. I 1974 ble det oppført et tilbygg til skolen. Tilbygget inneholdt bl.a. lærerværelse, toaletter og garderober med dusjer. Byggearbeidene ble utført av Kristian Løverød. Året etter ble uthuset ombygd til leskur og boder. Utedoene ble da fjernet.

Skoledriften opphørte våren 2003. Samme år ble skolebygningen med en tomt på 2,1 mål fradelt og solgt til

''Steinar Edh'' 2003-2007. Skolebygningen ble en tid leid ut som bolig.

''Bjørg Holene'' 2007-. Bjørg f. 1947 i Nordreisa i Troms. Hun har utdannelse på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo og Statens Kunstakademi. Hun er en betydelig kunstner med en lang CV.
Hun har foretatt en rekke utbedringer på den gamle skolebygningen. Her driver hun nå bl.a undervisning for hobbymalere i bygda.

[[Fil:057 009 Hilda Solum.jpg|mini|150px|Hilda Solum]]
===Bruksnr. 9, Solum (skyld 3 øre) - 1,4 mål===

Utskilt fra bnr. 5 i 1913 og solgt til ''Hilda Marie Solum'', f. 1877 på Langebrekke, d. 1966, sydame, dtr. av Hanna Olava Nilsdatter, f. 1857, d. 1939
og Kristoffer Hansen, Haugan, f. 1855, d. 1884. Hun bygde her, fikk flyttet hit et gammelt hus fra Møylandhagen. I 1962 overtatt av datteren, sydame Bertha Solum, f. 1908, d. 1998; ug.

''Bertha Solum'' 1962—1986.

''Kristian Løverød'' 1986—2024. Kristian og Betty solgte i 2003 bnr. 24 og flyttet hit samme år. Etter Kristian dør i 2024 selger arvingene, søsknene Anne Gina Løverød og Karl Einar Løverød, til

''Marianne Popkema'' og ''Michiel Popkema'' 2024–

===Bruksnr. 10, Nordbø (skyld 30 øre)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1918 og solgt til ''Edvard H. Torp'', eieren av [[Torp]], bnr. 5 (s. d.), som heromhandlede bnr. 10 senere følger. I 1924 ble herfra utskilt bnr. 12 og 13 (s. d.).

===Bruksnr. 11, Aasli (skyld 1 øre) - 1,9 mål - Nøklegårdsveien 9===
Utskilt fra bnr. 2 i 1920 og solgt til

''Henrik Stålerød'' 1920–32. (Personalia, se [[Østre Nøklegård]], bnr. 2). Han leide bort tomta til sjøm. ''Gustav Kjærås'', f. 1888, d. 1958 g. 1916 m. Agnes Olivia Olsen, f. 1891 i Strømstad, Sverige, d. 1963 i Tønsberg; ektesk. oppl. Gustav og Agnes satte opp husene i Aasli. Agnes giftet seg igjen 1928 m. sjøm., kommunearb. Einar Nøklegård, f. 1890, d. 1963; de flyttet til Tønsberg. Agnes hadde sønnen Alf Kjærås, f. 1912, d. 1967 på Nøtterøy; han drev i mange år sportsforretning i Tønsberg, g.m. Randi Nilsen, f. 1917 på Heimdal (Sukke) d. 1988. Hun var disponent i firmaet; bosatt Nøtterøy. — Stålerød solgte Aasli i 1932 til

''Hans Dalen'' 1932—81. F. 1904 i Dalen ([[Trolldalen]]), d. 1981, hvalf. og skomaker på [[Bråvoll]], se bnr.5, g.m. Martha Lovise Honerød, f. 1911. 3 barn: 1. Karin, f. 1936, g.m. John Lunde fra Ramnes, f. 1932, altmuligmann ved Grand Hotel, Tønsberg; bosatt Knatten (Våle). 2. Unni, f. 1939, g.m. verkstedform. Einar Tofteland fra Søgne, f. 1940; bosatt Søgne. 3. Anne Elisabeth, f. 1944, g.m. arbeidsform. Roar Pedersen fra Trondheim, f. 1944, ekteskapet siden oppløst; bosatt Tønsberg.

''Svein Dahl'' 1982—87.

''Kjell Dahl'' 1987—91 (se også bnr. 9 under [[Lerskall]])

''Roger Christiansen'' 1991—97 (personalia, se bnr. 31 under [[Østre Nøklegård]]).

''Anne Marit Fjeld'' og ''Knut Øystein Løberg'' 1997—2009. Anne Marit f. 1974 på Nøtterøy, barnehageassistent. Knut Øystein Løberg f. 1973 på Nøtterøy. 2 barn: 1. Snorre, f. 2000 og 2. Andrine, f. 2003. Ekteskapet oppløst, Anne-Marit solgte andelen sin til tidligere ektemann (se også bnr. 11 under [[Våle]])

''Knut Øystein Løberg'' 2009—.

===Bruksnr. 12, Nordtra (skyld 8 øre)===
Utskilt fra bnr. 10 i 1924 og kjøpt fra Torp av ''Anton Hynne''. Eies fra 1955 av sønn ''Bjarne Hynne''.

===Bruksnr. 13, Torp skolehage (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 10 i 1924 og kjøpt av ''Andebu kommune''.
Sammenføyd med bnr. 8 i 1995.

===Bruksnr. 14, Bakken (skyld 1 øre)===
Utskilt fra bnr. 1 i 1926 og kjøpt av ''Ole Bråvoll'', eieren av bnr. 7, som bnr. 14 senere følger.

''Oddvar Stålerød'' 1983—. Oddvar f. 1937.

===Bruksnr. 15, Roa (skyld 13 øre)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1929 og av Anton A. Tolsrød solgt til ''Anton Hynne''. I 1933 ble utskilt bnr. 16, i 1934 bnr. 17 (s. d.). Eier fra 1955 sønn ''Bjarne Hynne''.

''Inger Elisabeth Hynne'' 1997—. Inngår som en del av bnr. 1.

===Bruksnr. 16, Bøe (skyld 2 øre) - 2,1 mål===
Utskilt fra bnr. 15 i 1933 og solgt til Halvor Bøe (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6), som bygde hus her, men snart flyttet vekk og i 1938 solgte til

''Anton Dahl'' 1938—. F. 1910 i Dalen (Trolldalen), hvalf., g. 1938 m. Oddbjørg Borghild Ljungberg, f. 1916 på Ellefsrød. De bestyrte 1955—75 Alfheim Vanførehjem (se ovfr., bnr. 7). Barn: 1. Håvard, f. 1940, driftsass., g.m. Britt Rud fra Sandar, f. 1944; bosatt Eikebakken (Berg). Se på lenken [[Berg#Bruksnr._29.2C_Eikebakken|Eikebakken]]. 2. Jan Erland, f. 1950, d. 2011, stillasjeform., g.m. Astrid Elisabeth Haugberg, f. 1954; bosatt Kjærås, seinere Haugberg. Overdratt til sønnesønn

''Erlend Dahl'' 1998—. F. 1971, samboer med Tonje Svendsen fra Høyjord. Barn: 1. Annika f. 2XXX.

===Bruksnr. 17, Hasle (skyld 3 øre) - 3,6 mål===
Utskilt fra bnr. 15 i 1934 og solgt til

lærer ''Asbjørn Lie'' 1934—74. Bygde hus her. F. 1896 i Skjervøy, g. 1931 m. Bergljot Hynne, f. 1911. Barn: 1. Anne, f. 1932, g.m. arb. på Eik Sølvplett Lars Johan Moe, f. 1926; bosatt Tolvsrød, Slagen. 2. Torbjørn, f. 1933, se ndfr. 3. Hogne, f. 1935, disponent, g.m. Berit Andersen fra Sætre i Hurum, f. 1934; bosatt Sætre. 4. Helene, f. 1937, g.m. arkitekt Olav Holm, f. 1932 i Tjølling; bopel Oslo. 5. Randi, f. 1940, lærer, bosatt Eik i Slagen. 6. Kaare, f. 1942, arbeidsform., g.m. Anne Monsen fra Sandefjord, f. 1945; bosatt Sandefjord. 7. Sverre Dagfinn, f. 1945, styrmann, g.m. Kirsten Smith fra Horten, f. 1950; bosatt Skoppum. 8. Einar, f. 1948, gbr. på Hynne (gnr. 98, bnr. 1), g.m. telegrafist Gunn Hjertenes fra Vågsøy, f. 1951, ekteskapet oppløst. Asbjørn Lie var lærer i Farsund, Vennesla og Askim, 1926—39 på Torp skole i Andebu og 1959—64 på Sandøy, Aust-Agder. 1934—35 lærernes repr. i skolestyret. Ansatt i forsyningsnemnda 1951—56, på ligningskontoret 1956—59. Var 1947—62 sekretær i Andebu bygdeboknemnd og gjorde i disse år en betydelig innsats med innsamling av bygdebokmateriale på gårdene, særlig i Vestre Andebu. Lie kjøpte i 1937 også bnr. 2 (s. d.). Han flyttet til Eik i Slagen og overdro i 1974 bnr. 17 og 2 til sønn

''Torbjørn Lie'' 1974—2004. F. 1933, laboratoriearb., ug.; bosatt Oslo.

''Anita Bakke'' og ''Terje Egon Karlsson'' 2004—.

===Bruksnr. 18, Knatten (skyld 2 øre) - 2,0 mål===
Utskilt fra bnr. 1 i 1940 og solgt til ''Agnes Beckmann''. Senere eiere:

''Ove Stålerød'' 1961—1968, (personalia, se Stålerød, bnr. 12

''Sverre Taranrød'' fra 1968—2004. Han er fra Sem, f. 1919, pensjonist, g.m. Mary Johanne Langemyhr fra Ramnes, f. 1922.

''Mary Johanne Taranrød'' 2004-2005.

''Gunnar Dag Kyrkjebø'' 2005—2009.

''Tonje Ramona Karlsen'' og ''Morten Kvamme'' 2009-2010.

''Morten Kvamme'' 2010-2014.

''Mantas Maciunskas'' 2014-. Se bnr. 51.

===Bruksnr. 19, Skaubo (skyld 3 øre) - 1,2 mål===
Utskilt fra bnr. 3 i 1941 og i 1947 solgt til ''Bergljot Bøen''. Senere eiere: ''Harald Håkonsen'', og etter hans død hustruen ''Hjørdis Håkonsen''. I 1961 skjøtet over til ''Anton Hynne''. Han hadde lager for butikken her.

''Sverre Hynne'' 1987—2007. Etter Sverre dør i 2007 blir eiendommen solgt til nevøen

''Bjørn Anton Wegger'' 2007—.

===Bruksnr. 20, Aasen (skyld 1 øre) - 0,6 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1941 og solgt til ''Alfhild Skaug'', enke etter Henrik Skaug (personalia, se [[Berg]] i Andebu, bnr. 14); hun bygde hytte her. Senere eiere: ''Kristian M. Larsen'' 1959—66, ''Gudrun Sandland'' 1966—71, ''Gunnar Brynjulf Hansen'' 1971—75, ''Alf Kr. Holm'' fra 1975.

===Bruksnr. 21, Fjellhammer (skyld 1 øre) - 2,5 mål===
Utskilt 1944 fra bnr. 5 og solgt til

''Harald Torp'' 1944—ca. 50. F. 1898 på V. Haugan, hvalf., hadde visst hele 38 sesonger i Sydishavet, hvor han var en av pionerene. G.m. Ragna Therese Hope fra Søndeled, f. 1900, d. 1971; ingen barn. I senere år bosatt i Sandefjord. Solgte bnr. 21 ca. 1950 til

''Ole Hotvedt'' 1950 (personalia, se Bjørke ([[Torp]], bnr. 35)), som kort etter solgte videre til

''Olaf Lakskjønn'' 1950—1969. Denne solgte 1969 til

''Jakob Holtan'' 1969—1991 (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

''Cathrine Holmen'' 1991—2007. (Personalia se [[Våle]] bnr. 15). Hun selger til faren

''Lars Viggo Holmen'' 2007—26. Han selger til

''Ronny Simon Thomassen'' og ''Torild Holmen Thomassen'' 2026–.

===Bruksnr. 22, Fjellheim (skyld 1 øre)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1946. Eier (etter tilbakekjøp) til 1972 ''Lars Tolsrød'' (personalia, se bnr. 5).
Sammenføyd med bnr. 5 i 1983.

===Bruksnr. 23, Brøndstykke (skyld 0,01)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1948. Sammenføyd med bnr. 21 i 1991.

===Bruksnr. 24, Trollhaugen (skyld 0,02) - 1,2 mål===
Utskilt fra bnr. 1 og overdratt til

''Kristian Løverød'' 1959—2003. F. 1924, gm. Betty Hynne. Se også [[Løverød]] bnr. 2. Kristian som er tømrer og snekker bygde sin egen bolig her. Barn: 1. Anne Gina f. 1952, sykepleier bosatt i Ramnes (har barna Kristin f. 1981 og Heidi f. 1984). 2. Karl Einar f. 1958, byggmester og gårdbruker i Ramnes. Var gift med Inger Rustad f. 1960, d. 2014. Har barna Anders f. 1987 og Veronica f. 1990. Kristian har bygd mange hus både i og utenfor Andebu. Han har oppført ca. 60 eneboliger. De første husa ble satt opp med tømmervegger som var laftet ved Trolldalssaga. Kristian lærte lafting av Karl Hynne. På Vidaråsen har han sammen med sønnen Karl Einar som er byggmester, satt opp mange store bygninger. Blant annet Andreaskapellet, Kristofferhallen, fjøset, sykehjemmet og flere store familiehus. På grunn av sin spesielle arkitektur, er dette krevende bygninger å oppføre. Ytterveggene har ofte ikke samme høyde, slik at alle stolper/stendere må spesielt tilpasses. Takene har også en form hvor nesten ingen sperrer er like. Etter at Karl Einar kjøpte gård i Ramnes har Kristian aktivt deltatt i arbeidet med ombygging/restaurering av gårdsbebyggelsen. Her foregår det nå stor griseproduksjon. Han selger til

''Lise Norum'' og ''Øyvind Østenby'' 2003—. Lise f. 1972, Øyvind f. 1970.

===Bruksnr. 25 Fjellheim (skyld 0,01)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1951. Sammenføyd med bnr. 5 i 1983.

===Bruksnr. 26 Bakken (skyld 0,03) - 1,6 mål===
Utskilt fra bnr. 12 i 1952.

''Anton Hynne'' 1952—1987. Anton bygde butikk og bolig her.

''Sverre Hynne'' 1987—2007.

''John Agnar Hynne'' og ''Ingrid Adelheid Skarsem'' 2007—. John Agnar f. 1978, Ingrid f. 1978.

===Bruksnr. 27 Nyaas (0,6 mål)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1954 og overdratt til

''Asbjørn Lie'' 1954—1978.

''Alf Kristian Holm'' 1978—. Eiendommen ligger helt inn til Nøklegårsveien. Holm har benyttet eiendommen til parkering for sin hytteeiendom i Aasen bnr. 20.

===Bruksnr. 28 Midttun (1,5 mål)===
Utskilt fra bnr. 1 i 1955 og overdratt til

''Thor Gjersøe'' 1955—1964.

''Østlandske Vanførelag'' 1964—1983.

''Oddvar Stålerød'' 1983—1998.

''Darlene og Viggo Askjem'' 1998—. Darlene og Viggo har bygd hus og bor her.

===Bruksnr. 29 Leikvoll (skyld 0,10)===
Utskilt fra bnr. 10 i 1955 og overdratt til ''Andebu kommune''. Sammenføyd med bnr. 8 i 1995.
Her ble anlagt leikeplass for elevene på Torp skole. Løpebane og plen for ballspill.

===Bruksnr. 30 Skaustua (skyld 0,02) - 1,6 mål===
Utskilt fra bnr. 19 i 1970 og overdratt til

''Arnt Edvardsen'' 1970—1984. Eiendommen var bebygd med hytte.

''Marta Edvardsen'' 1984—1995. Solgte noe eiendom til Tolsrødfeltet.

''Bjørn Oddvar Thorsen'' 1995—1998. Bygde hus her.

''Sven Erik Falleth'' 1998—2020.

''Dina Velic'' og ''Tommy Antonsen'' 2020-

===Bruksnr. 31 Fjellhammer II (skyld 0,01) - 0,8 mål===
Utskilt fra bnr. 5 i 1972 og overdratt til ''Jakob Holtan''. Sammenføyd med bnr. 21 i 1991.

===Bruksnr. 32 Finnsroa (skyld 0,01) - 2,2 mål===
Utskilt i fra bnr. 15 i 1979 og overdratt fra Bjarne Hynne til sønnen

''Finn Agnar Hynne'' 1980—. Finn Agnar, f. 1951, pølsemaker, g. 1. gang i 1978 m. Darlene Gay Hackett fra Florida, f. 1955. 2 barn: 1. John Agnar f. 1978. 2. Bjarne f. 1982. G. 2. gang i 1988 m. Grethe Gjersøe fra Ramnes. 2 barn: 3. Ann-Mari f. 1988. 4. Martin. Bygde hus og bor her.

===Bruksnr. 33 Tolsrødfeltet===
Utskilt fra bnr. 15 i 1983 og solgt til ''Andebu kommune''. Det ble utarbeidet reguleringsplan for et mindre boligområde her. Kommunen stod for opparbeidelsen av boligområdet og salg av tomter. Fra denne eiendom er det solgt 13 boligtomter. Areal i 2009: 10,4 mål.

===Bruksnr. 34 Tolsrødveien 29 (1,3 mål)===
Utskilt fra bnr. 33 i 1984 og solgt til

''Erling Guthu'' 1984—91. Guthu bygde hus her. Solgt til

''Gudmund Harald Hermansen'' 1991—95.

''Roy Terje Haugen'' 1995—2023

''Aleksander Myhre Elgesem'' 2023–. F. 1998, se også [[Trolldalen]] bnr. 1.

===Bruksnr. 35 Tolsrødveien 27 (1,1 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1984 og solgt til

''Nils Asmund Horntvedt'' 1984—89. Bygde hus her. Solgte til foreldrene da han tok over gården [[Torp]] bnr. 6.

''Gustav'' og ''Astrid Horntvedt'' 1989—2009. Personalia, se [[Torp]] bnr. 6.

''Nils Asmund Horntvedt'' og ''May Gunn Horntvedt'' 2009—18. Personalia, se [[Torp]] bnr. 6. Nils d. i 2014 og May Gunn sitter aleine med eiend. Ny samboer kjøper seg inn i 2018:

''May Gunn Horntvedt'' og ''Trond Becker Eriksen'' 2018—. May Gunn f. i 1956, Trond f. i 1952.

===Bruksnr. 36 Tolsrødveien 25 (1,2 mål)===
Utskilt fra bnr. 33 i 1984 og solgt til

''Signe Knippen'' 1984—2000. Signe f. 1916, se Vestre Hallenstvedt gbnr. 51/9, bygde hus her.

''Jan-Petter Knutzen'' 2000—05.

''Håkon Bentzen'' 2005—14. Håkon f. 1977, sønn av Randi Elisabeth og Bent-Erik Bentzen.

''Martin Gustav Horntvedt'' 2014—. Personalia se bnr. 6.

=== Bruksnr. 37 (1,0 mål) ===
Utskilt fra bnr. 30 og solgt til ''Andebu kommune''. Sammenføyd med bnr. 33 Tolsrødfeltet.

=== Bruksnr. 38 Tolsrødveien 21 (1,2 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1986 og solgt til

''Erlend Orerød'' 1986—93. Bygde hus her. Arvingene solgte eiendommen til

''Karen'' og ''Arne Martin Jensen'' 1994—2013.

''Linda Marie Hafsås'' 2013—21. Linda f. 1975 Stokke, hjelpepleier. Datter av Steinar Hafsås f. 1954 og Ellen Marie Gjersøe f. 1955 bosatt i Tolsrødveien 1 (bnr. 45) i Andebu. Linda var gift med Finn Møller f. 1972 i Sandefjord, reisemekaniker. Ekteskapet oppløst. Sønn av Wenche Møller f. 1948 og Hans Petter Piglmaier f. 1944, begge Sandefjord. Barn. 1. Minna Marie Møller f. 2010. 2. Molly Eline Møller f. 2010 (tvilling). Linda solgte i 2021 og flytta til Tuddal.

''Tov Trondrud'' 2021—2024. Solgt til

''Einar Grimsrud'' 2024—. F. 2001.

=== Bruksnr. 39 Tolsrødveien 23 (1,2 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1986 og solgt til

''Marianne Hoff'' og ''Øyvind Frøyseth'' 1986—1994. Bygde hus her.

''Sølvi Frydenlund'' 1994—2022. F. 1959.

13.01.2022 - solgt til ''Anton Johannes Gustafsson'' og ''Camilla Kristine Olsen''

=== Bruksnr. 40 Tolsrødveien 15 (1,2 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1987 og solgt til

''May-Liss'' og ''Rune Pettersen'' 1987—2013. Bygde hus her. May-Liss og Rune har kjøpt tomt og bygd hus på parsell av Hegereid, Møyland gbnr. 17/12. Eiendommen i Tolsrødveien er solgt til

''Lise Lotte Svendsen og Truls Skagestad Rognan'' 2013.

=== Bruksnr. 41 Tolsrødveien 19 (1,2 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1988 og solgt til

''Irene Hansen'' og ''Torbjørn Bentzen'' 1988—. Irene og Torbjørn bygde hus her. Irene f. 1967, teknisk tegner. Hun er datter av Rigmor og Magnar Hansen begge f. 1942.
Torbjørn f.1965, maskiningeniør, sønn av Randi Haugen f. 1945 og Bent Erik Bentzen f. 1940. Barn 1. Martin f. 1991, skoleelev, 2. Jenny f. 1993, skoleelev, 3.Mathias f. 2000, skoleelev.

=== Bruksnr. 42 Tolsrødveien 17 (1,2 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1989 og solgt til

''Hans Petter Leifsen'' 1989—. Han bygde hus her.

=== Bruksnr. 43 Tolsrødveien 7 (1,1 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1992 og solgt til

''Mona Skarsholt'' og ''Stein-Runar Hotvedt'' 1992—95. De bygde hus her. Mona selger andelen sin i 1995 til

''Stein-Runar Hotvedt'' 1995—2009.

''Monica Studsrød'' og ''Pål Espen Tønnesen'' 2009—2010.

''Mette Woll-Hauge'' 2010—11.

''Ronnie Overvåg'' 2011—16.

''Ingve Alexander Handeland Bjørnevik'' og ''Renate Bjørnevik'' 2016—22, se [[Lille-Dal]] bnr. 13 for personalia. Renate selger andelen sin i 2022 til

''Ingve A. H. Bjørnevik'' 2022—

=== Bruksnr. 44 Solbakken (2,4 mål) ===
Utskilt fra bnr. 1 i 1995 og overdratt til

''Eva Hynne Larsen'' og ''Vidar Å. Larsen'' 1995—1999. De bygde hus her.

''Eva Hynne'' 1999—2013. Personalia se bnr. 1.

''Linda Beate Hov og Rolf Andreas Aas'' 2013-.

=== Bruksnr. 45 Tolsrødveien 1 (0,7 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1997 og solgt til

''Ellen Marie Gjersø Hafsås'' og ''Steinar Hafsås'' 1997–2020. Ellen Marie f. 1955. Steinar f. 1954. Barn: 1. Richard, f. 1974. 2. Linda Marie f. 1975. 3. Julie f. 1979.

''Vegard Fjellheim'' 2020–

=== Bruksnr. 46 Tolsrødveien 9 (1,0 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 2000 og solgt til

''Richard Hafsås'' 2000—. Han bygde hus her.

=== Bruksnr. 47 Torp skole (2,1 mål) ===
Utskilt fra bnr. 8 i 2003 og solgt til

''Steinar Edh'' (Edh Invest AS) 2003—2007.

''Bjørg Holene'' 2007—.

Mer om Torp skole se bnr. 8.

=== Bruksnr. 48 Nøklegårdsveien 15 (1,3 mål) ===
Utskilt fra bnr. 2 i 2006 og overdratt til

''Trude Camilla Jåvoll Hagen'' og ''Jon Jåvoll Hagen'' 2006—2011. Bygd hus her. De solgte eiendommen til

''Linda Marie Hafsås'' 2011—2013. F. 1975, se Tolsrød bnr. 38 for personalia.

''Marie Askjem Thoresen'' og ''Stian Andre Nesholen Thoresen'' 2013—17. Stian selger i 2017 andelen sin til

''Marie Askjem'' 2017—. F. 1988.

=== Bruksnr. 49 Tolsrødveien 3A (0,3 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 2007 og solgt til

''John-Reidar Pettersen'' 2007—2014. John-Reidar kjøpte en av leilighetene i tidligere pensjonistbolig av Andebu kommune. Solgte så til

''Martin Aske'' 2014—. F. 1990 i Elta (se [[Ruelsrød]] bnr. 2).

=== Bruksnr. 50, Tolsrødveien 3 B (0,4 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 og solgt til

''Morten Skarsholt Hoff'' 2007—. Morten kjøpte en av leilighetene i tidligere pensjonistbolig av Andebu kommune.

===Bruksnr. 51, Lakskjønnveien 96===

8.04.2021 - solgt fra Mantas Maciunskas til ''Jolanta Halastra''

===Bruksnr. 52===
26.01.28024 - tomt solgt fra ''Fredrik Andre Soltvedt'' og ''Kine Elise Soltvedt'' til ''Henning Framnæs Jørgensen'' og ''Renate Framnæs Jørgensen''

==Husmenn==

Iflg. tradisjonen skal ''Steinsrønningen'' ha vært husmannsplass under Tolsrød på kaptein Heidemarks tid (i 1790-åra). Det skulle ha vært en smed som gikk rundt på gårdene og smidde. — Folk har hørt at det før 1890 bodde en husmann der hvor den gamle butikken på Tolsrød ligger, og han brukte jorda der hvor Lars Tolsrød senere bodde (bnr. 5). Dette må vel ha vært den «husm. m. jord» Johannes Olsen, som er oppført under Tolsrød i folketellingen 1875. Han var f. 1838 i Sverige, g. 1867 m. Andrine Marie Olsdtr., f. 1843. Det nevnes 4 barn (1 var d. liten): 1. Hella Andrine, f. 1868 på Hotvedt. 2. Ole Kristian, f. 1870. 3. Hans Johan, f. 1873. 4. Amunda Marthine, f. 1875.

Tolsrød

2026-10-02T22:11:51Z

Kristaga: /* Bruksnr. 21, Fjellhammer (skyld 1 øre) - 2,5 mål */

'''57. Tolsrød'''

'''Navnet''' uttales ''tø'lse'' og skrives 1398 ([[Rødeboka|Rødeboken]]) Tyrdilsløysi, 1575 Thiórdulssløsse, 1651 Thiørdisløs, 1691, Tordislø, 1723 Tolfsrøed, 1801 Tolfsrød, 1865 Tølfsrød, 1888 og senere Tolsrød. Iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh og Kiær NG]] antagelig av gno. ''tyrðill'' «møkk, gjødsel» og -''løysi'', som betegner mangel på noe. Navnet skulle da nærmest bety «en mager gård» (Sophus Bugge).

'''Bålag:''' Torp, Nøklegård, Hallenstvedt og Ellefsrød.

'''Skylden.''' Tolsrød var fra gammelt ødegård med skyld 1 bpd. 6 mk. smør. I 1667 ble skylden satt opp til 1 bpd. 12 mk. 1838: 3 daler 2 ort. 1888 og 1904: 4 mark 24 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 6
| | 2
| | 2
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 4
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 4 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 5
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 5 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 2
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 à 4 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 2
| | 2
| | 4
| |
| | 4
| |
| |
| |
| | 6 t havre, 2 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 2 (+1 plass)
| | 1
| | 6
| |
| |
| |
| |
| |
| | ⅛ t hvete, ⅜ t bygg, 5 ½ t havre, 5 ½ t poteter
| | 6 4 4 4
|- valign="top"
!1875
| 2 (+1 plass)
| | 1
| | 6
| | 2
| | 4
| |
| |
| | 65 skpd.
| | ⅛ t hvete, 9/16 t bygg, 5 ¼ t havre, 7 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 2
* 1888: 5
* 1904: 7
* 1950: 22

'''Antall personer.'''
* 1711: 2
* 1801: 6
* 1845: 7
* 1865: 12
* 1891: 12

'''Andre opplysninger.'''
* 1667: Skog til brenne og gjerdefang. Noe rydningsjord som oppsitteren er pålagt å opprydde. Også pålagt å plante humlehage.
* 1723: Skog til husfornødenhet og litt smålast. Fehavn hjemme.
* 1803: Ikke nok skog til gjerdefang eller brenne, dog fornøden havn.
* 1820: Skog til husbehov og ubetydelig til salg. Tilstrekkelig havn.
* 1865: Havn noenlunde tilstrekkelig til besetningene. Jorda av middels beskaffenhet. Skog til husbehov på hovedbrukene; av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for tils. 4 ½ spd.

__TOC__

==Eiere==

I 1398 eide Andebu kirke ½ løp smør i Tolsrød. I 1575 hadde Andebu prestebord en liten lodd (1 høne) i gården; den må være innløst før 1620. I 1641 tilhører Tolsrød gamle Søren Torps bo. Sønnen Kristen bor da her, og ca. 1650 ser vi at han eier gården. Etter hans død står Even Torp som eier, siden hans arvinger. Fra slutten av 1600-åra er Tolsrød selveiergods, bortsett fra 1800-tallet, da to av brukene i visse tidsrom var underbruk av nabogårder. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I begynnelsen av 1600-åra må Tolsrød ha vært underbruk under Torp, for det oppgis ingen egen oppsitter der. Fra ca. 1635 bor ''Kristen Sørenssøn'' (sønn av gamle Søren Torp) på Tolsrød; han d. 1652 og etterlot seg en flokk døtre. Han eide sin gård. Etterfølges av ''Jon Olssøn'', antagelig svigersønn; Even Torp eier nå gården. I 1680-åra nevnes også ''Torger Hanssøn'', som siden kom til [[Stålerød]] og [[Haugberg]] (se disse g.). Jon flytter vekk i slutten av 80-åra og etterfølges av ''Kristen Rollefssøn'', som kom hit fra Kleppan i Andebu (se d.g., hvor personalia finnes) og var g.m. Mari Evensdtr. Torp. Kristen d. alt 1691, og enken Mari giftet seg igjen etter en tid m.

''Jakob Hansen'' ca. 1700—26. F. 1662 på Døvle, d. 1729; Mari var f. 1640 og d. 1731, 91 år gl. Ingen barn sammen, men Jakob hadde en slegfredsønn, som d. 1705, 21 år gl. Han eide fra 1700 til 1719 også [[Gusland]] (s. d.) og drev denne gård som underbruk. Neste eier og bruker var ''Kristen Kristensen'' (sønn av ovennevnte Kristen Rollefssøn). Han flyttet snart til Kleppan i Andebu og solgte Tolsrød i 1732 for 130 rdl. til

''Kristen Torsen'' 1732—50. Lånte i 1732 100 rdl. av sersjant Hans Kraft. F. 1709 på Kolkinn, d. samme sted 1778, g.m. Anne Olsdtr. Langebrekke, f. 1709, d. 1754. 9 barn (7 f. på Tolsrød, 2 på Kolkinn), hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1736, d. 1758 på Kolkinn. 2. Ole, f. 1739, hadde gård på Langebrekke, deretter på [[Kolkinn]] (se disse gårder). 3. Nils, f. 1742, overtok Langebrekke (s. [[Langbrekke]]) etter broren Ole. 4. Mari, f. 1747, g. 1771 m. Ole Olsen [[Bråvoll]] (se d.g.). 5. Tor, f. 1749, d. 1759 på Kolkinn. 6. Kristen, f. 1752, husm. på [[Kolkinn]] (se d.g., Husmenn). 7. Abraham, f. 1754, hadde gård på [[Kolkinn]] (se d.g.). Kristen Torsen eide i åra 1744—49 også Ellefsrød. Han ble etter hvert velsituert og lånte ut penger til bygdefolk mot pant. Kristen flyttet til farsgården [[Kolkinn]] (se d.g.) og solgte i 1750 Tolsrød for 130 rdl. til ''Jørgen Olsen Prestbyen'', som solgte det igjen året etter for 180 rdl. til ''Elen Sørensdatter'', enke etter klokker Erik Jørgensen Gåserød; hun lånte samtidig 160 rdl. av Jørgen mot pant i gården. Elen d. 1756, og ved skiftet etter henne ble Tolsrød utlagt panthaveren ''Jørgen Olsen Prestbyen'', som i 1757 sammen med to andre fordringshavere for 225 rdl. solgte gården til

''Kristen Gulbrandsen'' 1757—80. Kom hit fra [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g., hvor alle personalia finnes). Etter Kristens død 1780 ble Tolsrød overtatt av eldste sønn

''Kristoffer Kristensen'' 1780—82. F. 1752 på Ø. Hallenstvedt, d. 1782, g. 1780 m. Randi Olsdtr. Ådne, f. 1740. 2 barn, hvorav 1 d. liten; den andre var Kristen, f. 1782. Ved skiftet etter Kristoffer, som sto i 90 rdl. netto, ble gården taksert til 400 rdl. Enken Randi giftet seg igjen 1782 m.

''Rasmus Larsen'' 1782—89. F. 1742 på Bakke, d. 1802 sammesteds; Randi d. 1804. Hadde datteren Marte, f. 1784. Rasmus flyttet tilbake til [[Bakke]] (se d.g.) og Tolsrød ble i 1789 overtatt av

kaptein ''Fredrik Kristian Heidemark'' 1789—97. F. 1751 i Lardal, d. 1809 i Kristiania, g. 1777 m. Antonette Andreasdtr. Wright fra Lardal, d. 1838 i Brathagen i Hedrum, 80 år gl. De fikk 11 barn (samtlige oppført i folketellingen 1801 for Ramnes), hvorav følgende 5 ble født på Tolsrød: Else Juliana, f. 1791, Antonette Frederika, f. 1792, Knut Oppen, f. 1793, Boye Kristian, f. 1795, Andreas Kristian Wright, f. 1797. Heidemark hadde tidligere bodd i Brathagen i Hedrum og kom fra Tolsrød til S. Skjeggestad i Ramnes.

På Tolsrød lot kaptein Heidemark oppføre en stor to-etasjes hovedbygning med fire rom i hver etasje; se besiktelse i 1797, gjengitt i Kulturbindet, s. 421—22. Iflg. Kr. Kristoffersen Nøklegård, som kunne huske at halvparten av bygningen ennå sto, var bjelkene opphengt med vidjer, og veggene var av rundtømmer. Den skal ha blitt revet ca. 1880, og en baker på Gravdal kjøpte den til baksteved. Også på Skjeggestad, da han kom hit, satte Heidemark opp en slik stor to-etasjes hovedbygning. Men hverken bygningen på Tolsrød eller den på Skjeggestad ble visstnok ordentlig innredet eller satt i stand i Heidemarks eiertid. Kaptein Heidemark solgte Tolsrød i 1798 for 1250 rdl. til ''Ellef'' og ''Abraham Pederssønner Ådne''. Gården ble nå delt, idet Ellef s.å. solgte sin halvpart til Halvor Paulsen (se videre bnr. 1) og Abraham sin i 1800 til Asgaut Pedersen (se videre bnr. 3).

=== '''Bruksnr. 1''' (skyld mark 1,69)===

''Halvor Paulsen'' 1798—1829. Var fra Hvarnes. Kom hit fra Ø. Nøklegård, g. 1794 m. en enke derfra, Mari Torsdtr., d. 1826 på Tolsrød, 89 år gl. Halvor lånte i 1798 199 rdl. av Anders Nilsen Kverne, og etterat dette var innfridd, i 1826 300 spd. av Jakob Andersen Heia. Halvor solgte i 1829 Tolsrød til Jakob for 700 spd.

''Jakob Andersen'' 1829—59. F. 1807 i Heia (V. Nøklegård), d. 1862, g. 1827 m. Helene Marie Olsdtr., f. 1799 på Hotvedt-pl. (dtr. av husm. Ole Jansen), d. 1857. Ingen barn. Jakob solgte i 1859 bnr. 1 for 700 spd. + opphold til

[[Fil: 057.001.003.jpg|400px|mini|Fra Tolsrød ca. 1897. Fra venstre: (Mann med hest:) Anton Olsen Damsrønningen; Lars Gjelstad (m. sykkel); Elise Tolsrød (g. Herland); Anders A. Tolsrød og h. Maren Elisabet Tolsrød; Abraham A. Tolsrød; (med rutete kjole:) Mathilde Skarsholt (g. Rolstad); Elise Skarsholt (søster av Abraham A. Tolsrød); (på stolen:) Gunvald Skarsholt; Aslaug Tolsrød (g. Kjærås); Mathilde Tolsrød, f. Stein; Magnhild Tolsrød (g. Hynne); Anton Danielsen Ambjørnrød; Daniel Pedersen Ambjørnrød; Olette Tolsrød (g. Kolkinn); (damen bak:) Elen Sofie Stein (g. Sørlie); Mina Tolsrød (g. Skjelland, Holt).]]

''Anders Abrahamsen'' 1859—91. F. 1820 på pl. Oserød u. Torp, d. 1900, g. 1862 m. Maren Elisabet Andersdtr., f. 1830 på Stulen-pl. (foreldrene kom senere til Kirkerønningen ([[Lakskjønn]], bnr. 2), s. d.), d. 1910. Anders drev også en tid en liten landhandel (se Kulturbindet, s. 214—15). Barn: 1. Abraham, f. 1863, se ndfr. 2. Ole, f. 1865, kom til [[Vestre Hallenstvedt]], bnr. 3 (s. d., hvor personalia finnes), deretter til [[Ruelsrød]], bnr. 1 (s. d.). 3. Lars, f. 1867, kom til [[Gjelstad]], bnr. 1 (s. d.). 4. Andrine Elise, f. 1869, g. 1890 m. Johan Guttormsen, se [[Skarsholt]], bnr. 10 (Vinterrønningen). 5. Johanne Mathilde, f. 1872, d. 1889. Anders Abrahamsen solgte bnr. 1 i 1891 for kr. 3400 + opphold til sønn
[[Fil:057.001.002.jpg|200px|mini|left|Abraham A. Tolsrød, h. Mathilde Tolsrød, f. Stein, og døtrene (fra v.) Elise, Magnhild, Mina, Olette og Aslaug.]]
''Abraham A. Tolsrød'' 1891—1921. F. 1863, gbr., landh. og ysterieier, d. 1940 på Bråvoll, g. 1886 m. Elen Mathilde Olsdtr. Stein, f. 1857, d. 1935. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Mina Karoline, f. 1886, g. 1909 m. gbr. Kristoffer H. Skjelland, [[Mellom Holt]] (se d.g.). 2. Anna Elise, f. 1888, g. 1913 m. landhandler Borger Jensen Herland, f. 1889 i Lardal; bosatt i Kvelde. 3. Olette Mathilde, f. 1891, g. 1914 m. landh. Henrik Kolkinn, se [[Gravdal]], bnr. 3. 4. Aslaug, f. 1892, g. 1914 m. gbr. Herman [[Kjærås]] (se d.g., bnr. 1). 5. Magnhild, f. 1896, g. 1919 m. Anton Hynne, se ndfr. 6. Åsmund, f. 1904, se [[Bråvoll]], bnr. 5. I 1894 ble utskilt bnr. 7 (s. d.).

Tolsrød satte også opp butikkbygg og drev videre den landhandelen hans far hadde hatt (det hadde forøvrig vært landhandel på Tolsrød alt i 1860—70-åra, se Kulturbindet, s. 214—15). I 1902 kjøpte han Bråvoll ysteri og flyttet forretningen til Bråvoll, men etter noen år begynte han dessuten igjen å handle på Tolsrød. Om Abr. A. Tolsrøds ysteridrift, se [[Bråvoll]], bnr. 5. Tolsrød deltok meget aktivt i bygdas kommunale og politiske liv. Han var medl. av formannskapet 1902—07, 1914—16 og 1923—25, derav 1905—07 som viseordf. og 1914—16 som ordf.; i to perioder, 1913—15 og 1916—18, var han varamann til Stortinget. Medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1895—1931, derav som form. 1918—22 og 1926—31, form. i skolestyret 1905—08, 1910—13 og 1917—19, vise-form. 1902 og 1526—33, form. i Andebu Landboforening 1917. Han flyttet til [[Bråvoll]] (se d.g., bnr. 5), men drev fortsatt butikken på Tolsrød som filial til 1932. Han solgte bnr. 1 i 1921 for kr. 12 000 til svigersønn
[[Fil:057.001.004.jpg|mini|200px|Tolsrød, bnr. 1. I bakgrunnen Torp skole. Foto: Widerøe's Flyveselskap.]]
''Anton Hynne'' 1921—55. F. 1897 på Hynne, gbr. og kjøpm., d. 1971, g. 1919 m. Magnhild Tolsrød, f. 1896. 5 barn: 1. Bjarne, f. 1920, se ndfr. 2. Liv, f. 1921, g.m. eksped. Ole Hotvedt, se Bjørke ([[Torp]], bnr. 35). 3. Hjørdis, f. 1923, g.m. hvalf., maskinfører Kåre Johansen fra Sandar, f. 1926; bosatt Sokna. 4. Sverre, f. 1926, ug., fabrikkarb., tidligere kjøpm. på Brekke (se [[Nes]], bnr. 24); bor på Tolsrød. 5. Berit Mathilde, f. 1937, g.m. personalkonsulent Steinar Wegger, f. 1939 (sønn av Anton Wegger); bosatt Klokkergårdsfeltet. Hynne var som templar i Losje «Vetan» meget virksom i avholdsarbeidet og en tid form. i edruelighetsnemnda; var form. i Andebu Kjøbmannslag og form. i Andebu Varesenter fra starten.

[[Litt fra julehandel i den gamle landhandelen]].

Hynne kjøpte i 1924 også bnr. 12, i 1929 bnr. 15, i 1942 bnr. 3 (nå bare til rest et lite skogstykke). I 1926 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 14, i 1940 bnr. 18 (se disse nr.). Hynne solgte i 1955 bnr. 1, 3, 12 og 15 for tils. kr. 37 500 til sønn

''Bjarne Hynne'' 1955—1997. F. 1920, gbr. og landhandler, g. 1) 1942 m. Ellen Kristine Hillestad, f. 1917 i Hedenstad, Sandsvær, d. 1955. Barn: 1. Laila, f. 1943, kontordame, g.m. Egil Olaf Johansen, ektesk. oppl.; bosatt Krokemoen, Sandefjord. 2. Else Beate, f. 1945, g.m. tekn. konsulent Freddy Dignes fra Holmestrand, f. 1945; bopel Holmestrand. 3. Finn Agnar, f. 1951, pølsemaker, g.m. Darlene Gay Hackett fra Florida, f. 1955; bosatt Tolsrød. G. 2) m. Randi Olsen fra Sandar, f. 1941. Barn: 4. Eva, f. 1958, hjelpepleier, g.m. Vidar Larsen fra Mjøndalen, f. 1953; bosatt Mjøndalen. 5. Inger Elisabeth, f. 1962, arb. på Vestfold Slakteri; bosatt Tolsrød. 6. Lise Synnøve, f. 1965.

''Inger Elisabeth Hynne'' 1997—.
[[Fil:057 001-Tolsrød.jpg|200px|mini|Tolsrød bnr. 1]]
Bnr. 1, 3, 12 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,98. Gården har 72 mål jord og 150 mål skog, beliggende syd og vest for innmarken. Skogen benyttet til havn. Merker etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles til gårdens behov. Bebyggelse: Framhus glt., tilbygd (den eldste del antagelig flyttet hit fra Heia ca. 1830), uthus bygd 1917, bryggerhus m. tilbygd garasje, butikkbygning, lagerbygning, skjul, leikestue, tidligere sommerfjøs. Om kapt. Heidemarks store bygning, se ovfr. Vann innlagt i fjøset fra ca. 1900, i framhuset (pumpe) 1914, el. pumpeanlegg 1944. Hestevandring til ca. 1911, siden oljemotor til treskemaskin og rister, fra 1923 treskeverk (sammen med Torp, bnr. 2) og el. motor. Potetopptaker fra 1924 sammen med Hynne og Gusland.

Marknavn. I innmarken: Lykkjæ, Rønningen, Setoæ, Skøbbæ, Sø'på-slettæ, Langåkern. I utmarken: Lægdæ, Milebånn, Iværrønningen, Vestre åsen, Langmyræ, Værningen (innmarksstykke, hvor de gjette tidlig om våren).

'''Antikviteter:''' Hengeskap fra 1787, kiste fra 1832, mangletøy fra 1862.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 3—4 ungdyr, 2 griser. Reveavl i åra 1936—48. '''Avling:''' 1200 kg hvete, 2500 kg havre, 80—90 t poteter, 1 à 1 ½ mål kålrot.

====Oppdatering 2016====

* '''Areal:''' I følge jordregisteret (NIBIO) hadde eiendommen i 2009 et totalareal på 352,9 mål, herav 70,7 mål jord, 267,5 mål skog og 11,8 annet areal.

===Bruksnr. 2 (skyld 2 øre, 20,6 mål)===

Kalt '''Åsen'''. Lå sydvest for det nåværende Aasli.

Utskilt fra bnr. 1 og ved skjøte tgl. 1874 solgt til Abraham Jensen (personalia, se bnr. 5), som i 1894 solgte parten til sønn Anton Abrahamsen (personalia, se bnr. 5). Denne solgte i 1930 bnr. 2 til Anton Hynne, som i 1937 for kr. 450 solgte parten videre til lærer Asbjørn Lie (personalia, se bnr. 17). Denne solgte i 1974 bnr. 2 og 17 til sønnen

''Torbjørn Lie'' 1974—2002.

''Jan Erik Gran'' 2002—2015. Jan Erik Gran, f. 1954, har bygd hus her.

''Kine Elise Gran'' og ''Fredrik Andre Soltvedt'' 2015-.

===Bruksnr. 3 (skyld 18 øre)===
Dette var opprinnelig den halvdel av Tolsrød, som Abraham Pedersen (se ovfr.) i 1800 solgte til bror

''Asgaut Pedersen'' 1800—21. F. 1772 på S. Holt, d. 1821, g. 1803 m. enke Tonette Åsmundsdtr. fra [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g.), f. 1776, d. 1851; ingen barn i dette ektesk. Ved skiftet etter Asgaut ble bnr. 3 utlagt enken ''Tonette Åsmundsdatter'', og ved skiftet etter henne i 1851 gikk bruket ved arv til hennes dattersønn ''Johan Jakobsen'' [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 8, hvor personalia finnes), som drev bnr. 3 som underbruk. Etter dennes død i 1880 satt enken ''Karen Andrea Jakobsdatter'' i uskifte til ca. 1895. I 1880 ble fra bnr. 3 utskilt bnr. 4 og 5 (se disse nr.), og resten, en mindre part, gikk ca. 1895 over til hennes sønn ''Edvard Johansen'' V. Hallenstvedt. Fra bnr. 3 ble i 1893 utskilt bnr. 6 og i de følgende år ytterligere bnr. 8, 10 og 19 (se disse nr.); resten av bnr. 3, et skogstykke, solgte Edvard i 1942 til ''Anton Hynne'', eieren av bnr. 1, som bnr. 3 senere følger.

Bnr. 3 var i 1865 på 71 mål jord og en god del skog, og det ble holdt 3 kuer og 1 sau her. Det ble da forpaktet av Lars Gundersen. Husene sto visstnok østenfor den nåværende bebyggelse og ble antagelig revet ca. 1880.

====Oppdatering 2016====
Eiendommen sammenføyd med bnr. 1 i 1995.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 1,48)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1880 og ved skjøte tgl. 1884 av Karen Andrea Jakobsdtr. V. Hallenstvedt for kr. 2500 solgt til ''Kristoffer Kristensen Torp''; personalia, se [[Torp]], bnr. 2, som heromhandlede part senere følger.

''Ingeborg Svarstad'' 2000—. F. 1918.

===Bruksnr. 5, Løkken, (skyld 7 øre) 7,9 mål===

Utskilt fra bnr. 3 i 1880 og ved skjøte tgl. 1883 for kr. 600 solgt til

''Abraham Jensen'' 1883—95. F. 1829 i Ambjørnrød, d. 1903, g. 1859 m. Anne Kirstine Abrahamsdtr., f. 1832 på pl. Oserød u. Torp, d. 1911. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Anton, f. 1862, se ndfr. 2. Inger Lovise, f. 1867, g. 1885 m. Thorvald Jørgensen Lakskjønn-Hagan (se [[Lakskjønn]], bnr. 3). Jensen hadde også bnr. 2 (s. d.), og husene derfra ble flyttet hit til bnr. 5. Jensen kjøpte Bakke, bnr. 6 og solgte ved skjøte tgl. 1895 bnr. 5 for kr. 1450 og opphold til sønnen

''Anton A. Tolsrød'' 1895—1930. F. 1862, småbr. og veivokter, d. 1944, g.m. Andrine Marie Larsdtr., f. 1864 på Gjermundrød (dtr. av Lars Gundersen, som var forpakter på Tolsrød), d. 1927. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Lars, f. 1897, se ndfr. 2. Anna Martine, f. 1900, d. 1940; ug. Ved skjøte tgl. 1930 solgte Tolsrød bnr. 5 for kr. 2000 + husvær til barna Lars og Anna Tolsrød. Ved sistnevntes død 1940 arvedes hennes andel av faren, som solgte sin part til sønnen Lars; denne ble da eneeier.

''Lars Tolsrød'' 1940—72. F. 1897, d. 1976, g. 1940 m. Hilda Karine Lundgren, f. 1895 i Holla, d. 1968. Lars drev i alle år som snekker, særlig av møbler; på slutten laget han også små lekehus og fuglebur, som han hadde betydelig omsetning av. (Intervju i Tbg. Bl. 24/10 1970.) I 1944 ble utskilt bnr. 21, i 1946 bnr. 22 (se disse nr.). Lars solgte bnr. 5 i 1972 til

''Kristian Løverød'' 1972—. F. 1924 i Løverød, snekker, g.m. Betty Hynne, f. 1925; de bor
på «Solum» like ved «Løkken», som står ubebodd. Eiendommen overført til sønnen

''Karl Einar Løverød'' 1994—. F. 1958. Karl Einar har gård på Bjørgum i Ramnes og bor der.

===Bruksnr. 6, Tolsrødhaugen, (skyld 3 øre) 2,3 mål===
Kalt «'''Svingen'''».

Utskilt 1893 fra bnr. 3. Her bodde fram til ca. 1905 sjømann Ingvald Eriksen, som deretter hadde gård i Vegger (se d.g., bnr. 1, hvor alle personalia finnes). Han solgte da til

Abraham Olsen ca. 1905—20. F. 1834 på Ådne, snekker, d. 1920 på Tolsrød, g.m. Sofie Amalie Fredriksdtr. fra Berganmoen i Hedrum, f. 1845, d. 1922. De hadde tidligere hatt gård på Nau i Hedrum og deretter i Vinterrønningen ([[Skarsholt]], bnr. 10), s. d., hvor videre personalia finnes. Etter Abrahams og Sofies død ble bnr. 6 overtatt av datteren

''Bredine Tolsrød'' ca. 1922—39. F. 1870 i Hedrum, d. 1939. Deretter overtatt av hennes sønn

''Bernhard Tolsrød'' ca. 1939—60 (hjemmelsovergangen først tgl. i 1952). F. 1890, d. 1960, skogs- og sagarb.; ug. I 1965 overtatt av hans søskenbarn

''Agnes Elise Tolsrød'' 1965—1986. F. 1903, ug.; hadde stelt huset for Bernhard. Hennes mor var datter av Abraham Olsen.

''Håvard Dahl'' 1986—. Håvard Dahl f. 1940, se Bøe bnr. 16. Han bruker huset som hytte.

===Bruksnr. 7, Alfheim (skyld 4 øre)===
[[Fil:057.007.001-Gamleskolen Tolvsrød ca.1895.jpg|mini|250px|Gamleskolen på Tolvsrød: Alfheim. Seinere ombygd til vanførehjem. Andrine Martine Hansdatter og datter Inga Marie g. Askjem. Mor og søster til Ole Bråvoll.]]
[[Fil:057.001.005.jpg|mini|150px|left|Lærer Ole Bråvoll.]]
Utskilt 1894 fra bnr. 1 og for kr. 400 solgt til lærer ''Ole Bråvoll'' 1894—1948. F. 1872 på Bråvoll, d. 1951 på Østlandske Vanførehjem ved Hamar, g. 1909 m. Lina Andersen Bakstad fra Romedal, f. 1865, d. 1955. Ingen barn. Lærereks. fra Hamar seminar 1892, vikariat først et par år ved Andebu-skoler, var deretter lærer bl.a. i Hurdal og Skjåk og den lengste tid i Modum, hvor han var i over 20 år. Ole Bråvoll var den første form. i Andebu Ungdomslag (1894). På grunn av uførhet måtte han slutte som lærer i 1931 og bosatte seg da på «Alfheim». Her viet han resten av sitt liv til et omfattende samlearbeid. Både med støtte i sin egen utmerkede hukommelse og ved hjelp av mange hjemmelsmenn noterte han opp alt av interesse fra livet i bygda før i tiden, deriblant en omfattende samling av ord og uttrykk fra Andebumålet Hele sitt materiale skjenket han til Vestfold Fylkesmuseum. Ordsamlingen ble i 1964 utgitt av Vestfold Historielag med tittelen «Vestfoldmål; ord og vendinger fra Andebu».

En god del av det øvrige stoffet han samlet inn, er tatt med i dette verks bd. 1 (Kulturbindet). Sine siste år tilbrakte Bråvoll på Østlandske Vanførehjem.

Ved gavebrev av 8/5 1948 skjenket Ole og Lina Bråvoll «Alfheim» til Østlandske Vanførelag, og fra 1942 til 1975 ble eiend. drevet som vanførehjem. Bestyrere var: Aagot Sørlie (jfr. [[Torp]], bnr. 15) 1952—55, Oddbjørg og Anton Dahl 1955—75 (personalia, se Bøe, Tolsrød, bnr. 16). Økt plassbehov førte til at det i 1975 ble reist et nybygg på «Alfheim». Fra 1975 til 1981 drevet som aldershjem; bestyrer Signy Aspelund (se [[Torp]], bnr. 2).

Hovedbygningen på Alfheim, som senere ble ombygget, var opprinnelig det gamle skolehuset på Tolsrød («Gamleskolen»), som sto ferdig i 1876 (se Kulturbindet, s. 457).
Eiendommen ble i 1983 solgt til

''Oddvar Stålerød'' 1983—2022. F. 1937, d. 2022. G.m. Shirley Jean. Barn: 1. Johnny Ingar. 2. Darlene. 3. Charles. 4. Karen. 5. Vickie.

''Shirley Jean Stålerød'' 2022–26. Hun selger til

''Madeleine Ruggesæter'' og ''Vegard Mathias Haukeland'' 2026–. Madeleine f. 1991 og Vegard Mathias f. 1987.

===Bruksnr. 8, Torp skole (skyld 3 øre) - 3,1 mål===
Utskilt fra bnr. 3 i 1912 og solgt til ''Andebu kommune''. — Selve skolebygningen ble reist i 1892 (se Kulturbindet, s. 458). På 1930 tallet ble det oppført et påbygg over sløydsalen og her ble det innredet en mindre leilighet. Denne fungerte i mange som bolig for pedell / vaktmester. I 1974 ble det oppført et tilbygg til skolen. Tilbygget inneholdt bl.a. lærerværelse, toaletter og garderober med dusjer. Byggearbeidene ble utført av Kristian Løverød. Året etter ble uthuset ombygd til leskur og boder. Utedoene ble da fjernet.

Skoledriften opphørte våren 2003. Samme år ble skolebygningen med en tomt på 2,1 mål fradelt og solgt til

''Steinar Edh'' 2003-2007. Skolebygningen ble en tid leid ut som bolig.

''Bjørg Holene'' 2007-. Bjørg f. 1947 i Nordreisa i Troms. Hun har utdannelse på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo og Statens Kunstakademi. Hun er en betydelig kunstner med en lang CV.
Hun har foretatt en rekke utbedringer på den gamle skolebygningen. Her driver hun nå bl.a undervisning for hobbymalere i bygda.

[[Fil:057 009 Hilda Solum.jpg|mini|150px|Hilda Solum]]
===Bruksnr. 9, Solum (skyld 3 øre) - 1,4 mål===

Utskilt fra bnr. 5 i 1913 og solgt til ''Hilda Marie Solum'', f. 1877 på Langebrekke, d. 1966, sydame, dtr. av Hanna Olava Nilsdatter, f. 1857, d. 1939
og Kristoffer Hansen, Haugan, f. 1855, d. 1884. Hun bygde her, fikk flyttet hit et gammelt hus fra Møylandhagen. I 1962 overtatt av datteren, sydame Bertha Solum, f. 1908, d. 1998; ug.

''Bertha Solum'' 1962—1986.

''Kristian Løverød'' 1986—2024. Kristian og Betty solgte i 2003 bnr. 24 og flyttet hit samme år. Etter Kristian dør i 2024 selger arvingene, søsknene Anne Gina Løverød og Karl Einar Løverød, til

''Marianne Popkema'' og ''Michiel Popkema'' 2024–

===Bruksnr. 10, Nordbø (skyld 30 øre)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1918 og solgt til ''Edvard H. Torp'', eieren av [[Torp]], bnr. 5 (s. d.), som heromhandlede bnr. 10 senere følger. I 1924 ble herfra utskilt bnr. 12 og 13 (s. d.).

===Bruksnr. 11, Aasli (skyld 1 øre) - 1,9 mål - Nøklegårdsveien 9===
Utskilt fra bnr. 2 i 1920 og solgt til

''Henrik Stålerød'' 1920–32. (Personalia, se [[Østre Nøklegård]], bnr. 2). Han leide bort tomta til sjøm. ''Gustav Kjærås'', f. 1888, d. 1958 g. 1916 m. Agnes Olivia Olsen, f. 1891 i Strømstad, Sverige, d. 1963 i Tønsberg; ektesk. oppl. Gustav og Agnes satte opp husene i Aasli. Agnes giftet seg igjen 1928 m. sjøm., kommunearb. Einar Nøklegård, f. 1890, d. 1963; de flyttet til Tønsberg. Agnes hadde sønnen Alf Kjærås, f. 1912, d. 1967 på Nøtterøy; han drev i mange år sportsforretning i Tønsberg, g.m. Randi Nilsen, f. 1917 på Heimdal (Sukke) d. 1988. Hun var disponent i firmaet; bosatt Nøtterøy. — Stålerød solgte Aasli i 1932 til

''Hans Dalen'' 1932—81. F. 1904 i Dalen ([[Trolldalen]]), d. 1981, hvalf. og skomaker på [[Bråvoll]], se bnr.5, g.m. Martha Lovise Honerød, f. 1911. 3 barn: 1. Karin, f. 1936, g.m. John Lunde fra Ramnes, f. 1932, altmuligmann ved Grand Hotel, Tønsberg; bosatt Knatten (Våle). 2. Unni, f. 1939, g.m. verkstedform. Einar Tofteland fra Søgne, f. 1940; bosatt Søgne. 3. Anne Elisabeth, f. 1944, g.m. arbeidsform. Roar Pedersen fra Trondheim, f. 1944, ekteskapet siden oppløst; bosatt Tønsberg.

''Svein Dahl'' 1982—87.

''Kjell Dahl'' 1987—91 (se også bnr. 9 under [[Lerskall]])

''Roger Christiansen'' 1991—97 (personalia, se bnr. 31 under [[Østre Nøklegård]]).

''Anne Marit Fjeld'' og ''Knut Øystein Løberg'' 1997—2009. Anne Marit f. 1974 på Nøtterøy, barnehageassistent. Knut Øystein Løberg f. 1973 på Nøtterøy. 2 barn: 1. Snorre, f. 2000 og 2. Andrine, f. 2003. Ekteskapet oppløst, Anne-Marit solgte andelen sin til tidligere ektemann (se også bnr. 11 under [[Våle]])

''Knut Øystein Løberg'' 2009—.

===Bruksnr. 12, Nordtra (skyld 8 øre)===
Utskilt fra bnr. 10 i 1924 og kjøpt fra Torp av ''Anton Hynne''. Eies fra 1955 av sønn ''Bjarne Hynne''.

===Bruksnr. 13, Torp skolehage (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 10 i 1924 og kjøpt av ''Andebu kommune''.
Sammenføyd med bnr. 8 i 1995.

===Bruksnr. 14, Bakken (skyld 1 øre)===
Utskilt fra bnr. 1 i 1926 og kjøpt av ''Ole Bråvoll'', eieren av bnr. 7, som bnr. 14 senere følger.

''Oddvar Stålerød'' 1983—. Oddvar f. 1937.

===Bruksnr. 15, Roa (skyld 13 øre)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1929 og av Anton A. Tolsrød solgt til ''Anton Hynne''. I 1933 ble utskilt bnr. 16, i 1934 bnr. 17 (s. d.). Eier fra 1955 sønn ''Bjarne Hynne''.

''Inger Elisabeth Hynne'' 1997—. Inngår som en del av bnr. 1.

===Bruksnr. 16, Bøe (skyld 2 øre) - 2,1 mål===
Utskilt fra bnr. 15 i 1933 og solgt til Halvor Bøe (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6), som bygde hus her, men snart flyttet vekk og i 1938 solgte til

''Anton Dahl'' 1938—. F. 1910 i Dalen (Trolldalen), hvalf., g. 1938 m. Oddbjørg Borghild Ljungberg, f. 1916 på Ellefsrød. De bestyrte 1955—75 Alfheim Vanførehjem (se ovfr., bnr. 7). Barn: 1. Håvard, f. 1940, driftsass., g.m. Britt Rud fra Sandar, f. 1944; bosatt Eikebakken (Berg). Se på lenken [[Berg#Bruksnr._29.2C_Eikebakken|Eikebakken]]. 2. Jan Erland, f. 1950, d. 2011, stillasjeform., g.m. Astrid Elisabeth Haugberg, f. 1954; bosatt Kjærås, seinere Haugberg. Overdratt til sønnesønn

''Erlend Dahl'' 1998—. F. 1971, samboer med Tonje Svendsen fra Høyjord. Barn: 1. Annika f. 2XXX.

===Bruksnr. 17, Hasle (skyld 3 øre) - 3,6 mål===
Utskilt fra bnr. 15 i 1934 og solgt til

lærer ''Asbjørn Lie'' 1934—74. Bygde hus her. F. 1896 i Skjervøy, g. 1931 m. Bergljot Hynne, f. 1911. Barn: 1. Anne, f. 1932, g.m. arb. på Eik Sølvplett Lars Johan Moe, f. 1926; bosatt Tolvsrød, Slagen. 2. Torbjørn, f. 1933, se ndfr. 3. Hogne, f. 1935, disponent, g.m. Berit Andersen fra Sætre i Hurum, f. 1934; bosatt Sætre. 4. Helene, f. 1937, g.m. arkitekt Olav Holm, f. 1932 i Tjølling; bopel Oslo. 5. Randi, f. 1940, lærer, bosatt Eik i Slagen. 6. Kaare, f. 1942, arbeidsform., g.m. Anne Monsen fra Sandefjord, f. 1945; bosatt Sandefjord. 7. Sverre Dagfinn, f. 1945, styrmann, g.m. Kirsten Smith fra Horten, f. 1950; bosatt Skoppum. 8. Einar, f. 1948, gbr. på Hynne (gnr. 98, bnr. 1), g.m. telegrafist Gunn Hjertenes fra Vågsøy, f. 1951, ekteskapet oppløst. Asbjørn Lie var lærer i Farsund, Vennesla og Askim, 1926—39 på Torp skole i Andebu og 1959—64 på Sandøy, Aust-Agder. 1934—35 lærernes repr. i skolestyret. Ansatt i forsyningsnemnda 1951—56, på ligningskontoret 1956—59. Var 1947—62 sekretær i Andebu bygdeboknemnd og gjorde i disse år en betydelig innsats med innsamling av bygdebokmateriale på gårdene, særlig i Vestre Andebu. Lie kjøpte i 1937 også bnr. 2 (s. d.). Han flyttet til Eik i Slagen og overdro i 1974 bnr. 17 og 2 til sønn

''Torbjørn Lie'' 1974—2004. F. 1933, laboratoriearb., ug.; bosatt Oslo.

''Anita Bakke'' og ''Terje Egon Karlsson'' 2004—.

===Bruksnr. 18, Knatten (skyld 2 øre) - 2,0 mål===
Utskilt fra bnr. 1 i 1940 og solgt til ''Agnes Beckmann''. Senere eiere:

''Ove Stålerød'' 1961—1968, (personalia, se Stålerød, bnr. 12

''Sverre Taranrød'' fra 1968—2004. Han er fra Sem, f. 1919, pensjonist, g.m. Mary Johanne Langemyhr fra Ramnes, f. 1922.

''Mary Johanne Taranrød'' 2004-2005.

''Gunnar Dag Kyrkjebø'' 2005—2009.

''Tonje Ramona Karlsen'' og ''Morten Kvamme'' 2009-2010.

''Morten Kvamme'' 2010-2014.

''Mantas Maciunskas'' 2014-. Se bnr. 51.

===Bruksnr. 19, Skaubo (skyld 3 øre) - 1,2 mål===
Utskilt fra bnr. 3 i 1941 og i 1947 solgt til ''Bergljot Bøen''. Senere eiere: ''Harald Håkonsen'', og etter hans død hustruen ''Hjørdis Håkonsen''. I 1961 skjøtet over til ''Anton Hynne''. Han hadde lager for butikken her.

''Sverre Hynne'' 1987—2007. Etter Sverre dør i 2007 blir eiendommen solgt til nevøen

''Bjørn Anton Wegger'' 2007—.

===Bruksnr. 20, Aasen (skyld 1 øre) - 0,6 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1941 og solgt til ''Alfhild Skaug'', enke etter Henrik Skaug (personalia, se [[Berg]] i Andebu, bnr. 14); hun bygde hytte her. Senere eiere: ''Kristian M. Larsen'' 1959—66, ''Gudrun Sandland'' 1966—71, ''Gunnar Brynjulf Hansen'' 1971—75, ''Alf Kr. Holm'' fra 1975.

===Bruksnr. 21, Fjellhammer (skyld 1 øre) - 2,5 mål===
Utskilt 1944 fra bnr. 5 og solgt til

''Harald Torp'' 1944—ca. 50. F. 1898 på V. Haugan, hvalf., hadde visst hele 38 sesonger i Sydishavet, hvor han var en av pionerene. G.m. Ragna Therese Hope fra Søndeled, f. 1900, d. 1971; ingen barn. I senere år bosatt i Sandefjord. Solgte bnr. 21 ca. 1950 til

''Ole Hotvedt'' 1950 (personalia, se Bjørke ([[Torp]], bnr. 35)), som kort etter solgte videre til

''Olaf Lakskjønn'' 1950—1969. Denne solgte 1969 til

''Jakob Holtan'' 1969—1991 (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

''Cathrine Holmen'' 1991—2007. (Personalia se [[Våle]] bnr. 15). Hun selger til faren

''Lars Viggo Holmen'' 2007—26. Han selger til

''Ronny Simon Thomassen'' og ''Torild Holmen Thomassen'' 2026–.

===Bruksnr. 22, Fjellheim (skyld 1 øre)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1946. Eier (etter tilbakekjøp) til 1972 ''Lars Tolsrød'' (personalia, se bnr. 5).
Sammenføyd med bnr. 5 i 1983.

===Bruksnr. 23, Brøndstykke (skyld 0,01)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1948. Sammenføyd med bnr. 21 i 1991.

===Bruksnr. 24, Trollhaugen (skyld 0,02) - 1,2 mål===
Utskilt fra bnr. 1 og overdratt til

''Kristian Løverød'' 1959—2003. F. 1924, gm. Betty Hynne.Personal se [[Løverød]] gbnr. 31 / 2. Kristian som er tømmermann og snekker bygde sin egen bolig her. Barn: 1. Anne Gina f. 1952, sykepleier bosatt i Ramnes. (Har barna Kristin f. 1981 og Heidi f. 1984.) 2. Karl Einar f. 1958, byggmester og gårdbruker i Ramnes. Var gift med Inger Rustad f. 1960, d. 2014. Har barna Anders f. 1987 og Veronica f. 1990. Kristian har bygd mange hus både i og utenfor Andebu. Han har oppført ca. 60 eneboliger. De første husa ble satt opp med tømmervegger som var laftet ved Trolldalsaga. Kristian lærte lafting av Karl Hynne. På Vidaråsen har han sammen med sønnen Karl Einar som er byggmester, satt opp mange store bygninger. Blant annet Andreaskapellet, Kristofferhallen, fjøset, sykehjemmet og flere store familiehus. På grunn av sin spesielle arkitektur, er dette krevende bygninger å oppføre. Ytterveggende har ofte ikke samme høyde, slik at alle stolper/stendere må spesielt tilpasses. Takene har også en form hvor nesten ingen sperrer er like. Etter at Karl Einar kjøpte gård i Ramnes har Kristian aktivt deltatt i arbeidet med ombygging/restaurering av gårdsbebyggelsen. Her foregår det nå stor griseproduksjon.

''Lise Norum'' og ''Øyvind Østenby'' 2003—. Lise f. 1972, Øyvind f. 1970.

===Bruksnr. 25 Fjellheim (skyld 0,01)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1951. Sammenføyd med bnr. 5 i 1983.

===Bruksnr. 26 Bakken (skyld 0,03) - 1,6 mål===
Utskilt fra bnr. 12 i 1952.

''Anton Hynne'' 1952—1987. Anton bygde butikk og bolig her.

''Sverre Hynne'' 1987—2007.

''John Agnar Hynne'' og ''Ingrid Adelheid Skarsem'' 2007—. John Agnar f. 1978, Ingrid f. 1978.

===Bruksnr. 27 Nyaas (0,6 mål)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1954 og overdratt til

''Asbjørn Lie'' 1954—1978.

''Alf Kristian Holm'' 1978—. Eiendommen ligger helt inn til Nøklegårsveien. Holm har benyttet eiendommen til parkering for sin hytteeiendom i Aasen bnr. 20.

===Bruksnr. 28 Midttun (1,5 mål)===
Utskilt fra bnr. 1 i 1955 og overdratt til

''Thor Gjersøe'' 1955—1964.

''Østlandske Vanførelag'' 1964—1983.

''Oddvar Stålerød'' 1983—1998.

''Darlene og Viggo Askjem'' 1998—. Darlene og Viggo har bygd hus og bor her.

===Bruksnr. 29 Leikvoll (skyld 0,10)===
Utskilt fra bnr. 10 i 1955 og overdratt til ''Andebu kommune''. Sammenføyd med bnr. 8 i 1995.
Her ble anlagt leikeplass for elevene på Torp skole. Løpebane og plen for ballspill.

===Bruksnr. 30 Skaustua (skyld 0,02) - 1,6 mål===
Utskilt fra bnr. 19 i 1970 og overdratt til

''Arnt Edvardsen'' 1970—1984. Eiendommen var bebygd med hytte.

''Marta Edvardsen'' 1984—1995. Solgte noe eiendom til Tolsrødfeltet.

''Bjørn Oddvar Thorsen'' 1995—1998. Bygde hus her.

''Sven Erik Falleth'' 1998—2020.

''Dina Velic'' og ''Tommy Antonsen'' 2020-

===Bruksnr. 31 Fjellhammer II (skyld 0,01) - 0,8 mål===
Utskilt fra bnr. 5 i 1972 og overdratt til ''Jakob Holtan''. Sammenføyd med bnr. 21 i 1991.

===Bruksnr. 32 Finnsroa (skyld 0,01) - 2,2 mål===
Utskilt i fra bnr. 15 i 1979 og overdratt fra Bjarne Hynne til sønnen

''Finn Agnar Hynne'' 1980—. Finn Agnar, f. 1951, pølsemaker, g. 1. gang i 1978 m. Darlene Gay Hackett fra Florida, f. 1955. 2 barn: 1. John Agnar f. 1978. 2. Bjarne f. 1982. G. 2. gang i 1988 m. Grethe Gjersøe fra Ramnes. 2 barn: 3. Ann-Mari f. 1988. 4. Martin. Bygde hus og bor her.

===Bruksnr. 33 Tolsrødfeltet===
Utskilt fra bnr. 15 i 1983 og solgt til ''Andebu kommune''. Det ble utarbeidet reguleringsplan for et mindre boligområde her. Kommunen stod for opparbeidelsen av boligområdet og salg av tomter. Fra denne eiendom er det solgt 13 boligtomter. Areal i 2009: 10,4 mål.

===Bruksnr. 34 Tolsrødveien 29 (1,3 mål)===
Utskilt fra bnr. 33 i 1984 og solgt til

''Erling Guthu'' 1984—91. Guthu bygde hus her. Solgt til

''Gudmund Harald Hermansen'' 1991—95.

''Roy Terje Haugen'' 1995—2023

''Aleksander Myhre Elgesem'' 2023–. F. 1998, se også [[Trolldalen]] bnr. 1.

===Bruksnr. 35 Tolsrødveien 27 (1,1 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1984 og solgt til

''Nils Asmund Horntvedt'' 1984—89. Bygde hus her. Solgte til foreldrene da han tok over gården [[Torp]] bnr. 6.

''Gustav'' og ''Astrid Horntvedt'' 1989—2009. Personalia, se [[Torp]] bnr. 6.

''Nils Asmund Horntvedt'' og ''May Gunn Horntvedt'' 2009—18. Personalia, se [[Torp]] bnr. 6. Nils d. i 2014 og May Gunn sitter aleine med eiend. Ny samboer kjøper seg inn i 2018:

''May Gunn Horntvedt'' og ''Trond Becker Eriksen'' 2018—. May Gunn f. i 1956, Trond f. i 1952.

===Bruksnr. 36 Tolsrødveien 25 (1,2 mål)===
Utskilt fra bnr. 33 i 1984 og solgt til

''Signe Knippen'' 1984—2000. Signe f. 1916, se Vestre Hallenstvedt gbnr. 51/9, bygde hus her.

''Jan-Petter Knutzen'' 2000—05.

''Håkon Bentzen'' 2005—14. Håkon f. 1977, sønn av Randi Elisabeth og Bent-Erik Bentzen.

''Martin Gustav Horntvedt'' 2014—. Personalia se bnr. 6.

=== Bruksnr. 37 (1,0 mål) ===
Utskilt fra bnr. 30 og solgt til ''Andebu kommune''. Sammenføyd med bnr. 33 Tolsrødfeltet.

=== Bruksnr. 38 Tolsrødveien 21 (1,2 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1986 og solgt til

''Erlend Orerød'' 1986—93. Bygde hus her. Arvingene solgte eiendommen til

''Karen'' og ''Arne Martin Jensen'' 1994—2013.

''Linda Marie Hafsås'' 2013—21. Linda f. 1975 Stokke, hjelpepleier. Datter av Steinar Hafsås f. 1954 og Ellen Marie Gjersøe f. 1955 bosatt i Tolsrødveien 1 (bnr. 45) i Andebu. Linda var gift med Finn Møller f. 1972 i Sandefjord, reisemekaniker. Ekteskapet oppløst. Sønn av Wenche Møller f. 1948 og Hans Petter Piglmaier f. 1944, begge Sandefjord. Barn. 1. Minna Marie Møller f. 2010. 2. Molly Eline Møller f. 2010 (tvilling). Linda solgte i 2021 og flytta til Tuddal.

''Tov Trondrud'' 2021—2024. Solgt til

''Einar Grimsrud'' 2024—. F. 2001.

=== Bruksnr. 39 Tolsrødveien 23 (1,2 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1986 og solgt til

''Marianne Hoff'' og ''Øyvind Frøyseth'' 1986—1994. Bygde hus her.

''Sølvi Frydenlund'' 1994—2022. F. 1959.

13.01.2022 - solgt til ''Anton Johannes Gustafsson'' og ''Camilla Kristine Olsen''

=== Bruksnr. 40 Tolsrødveien 15 (1,2 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1987 og solgt til

''May-Liss'' og ''Rune Pettersen'' 1987—2013. Bygde hus her. May-Liss og Rune har kjøpt tomt og bygd hus på parsell av Hegereid, Møyland gbnr. 17/12. Eiendommen i Tolsrødveien er solgt til

''Lise Lotte Svendsen og Truls Skagestad Rognan'' 2013.

=== Bruksnr. 41 Tolsrødveien 19 (1,2 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1988 og solgt til

''Irene Hansen'' og ''Torbjørn Bentzen'' 1988—. Irene og Torbjørn bygde hus her. Irene f. 1967, teknisk tegner. Hun er datter av Rigmor og Magnar Hansen begge f. 1942.
Torbjørn f.1965, maskiningeniør, sønn av Randi Haugen f. 1945 og Bent Erik Bentzen f. 1940. Barn 1. Martin f. 1991, skoleelev, 2. Jenny f. 1993, skoleelev, 3.Mathias f. 2000, skoleelev.

=== Bruksnr. 42 Tolsrødveien 17 (1,2 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1989 og solgt til

''Hans Petter Leifsen'' 1989—. Han bygde hus her.

=== Bruksnr. 43 Tolsrødveien 7 (1,1 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1992 og solgt til

''Mona Skarsholt'' og ''Stein-Runar Hotvedt'' 1992—95. De bygde hus her. Mona selger andelen sin i 1995 til

''Stein-Runar Hotvedt'' 1995—2009.

''Monica Studsrød'' og ''Pål Espen Tønnesen'' 2009—2010.

''Mette Woll-Hauge'' 2010—11.

''Ronnie Overvåg'' 2011—16.

''Ingve Alexander Handeland Bjørnevik'' og ''Renate Bjørnevik'' 2016—22, se [[Lille-Dal]] bnr. 13 for personalia. Renate selger andelen sin i 2022 til

''Ingve A. H. Bjørnevik'' 2022—

=== Bruksnr. 44 Solbakken (2,4 mål) ===
Utskilt fra bnr. 1 i 1995 og overdratt til

''Eva Hynne Larsen'' og ''Vidar Å. Larsen'' 1995—1999. De bygde hus her.

''Eva Hynne'' 1999—2013. Personalia se bnr. 1.

''Linda Beate Hov og Rolf Andreas Aas'' 2013-.

=== Bruksnr. 45 Tolsrødveien 1 (0,7 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1997 og solgt til

''Ellen Marie Gjersø Hafsås'' og ''Steinar Hafsås'' 1997–2020. Ellen Marie f. 1955. Steinar f. 1954. Barn: 1. Richard, f. 1974. 2. Linda Marie f. 1975. 3. Julie f. 1979.

''Vegard Fjellheim'' 2020–

=== Bruksnr. 46 Tolsrødveien 9 (1,0 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 2000 og solgt til

''Richard Hafsås'' 2000—. Han bygde hus her.

=== Bruksnr. 47 Torp skole (2,1 mål) ===
Utskilt fra bnr. 8 i 2003 og solgt til

''Steinar Edh'' (Edh Invest AS) 2003—2007.

''Bjørg Holene'' 2007—.

Mer om Torp skole se bnr. 8.

=== Bruksnr. 48 Nøklegårdsveien 15 (1,3 mål) ===
Utskilt fra bnr. 2 i 2006 og overdratt til

''Trude Camilla Jåvoll Hagen'' og ''Jon Jåvoll Hagen'' 2006—2011. Bygd hus her. De solgte eiendommen til

''Linda Marie Hafsås'' 2011—2013. F. 1975, se Tolsrød bnr. 38 for personalia.

''Marie Askjem Thoresen'' og ''Stian Andre Nesholen Thoresen'' 2013—17. Stian selger i 2017 andelen sin til

''Marie Askjem'' 2017—. F. 1988.

=== Bruksnr. 49 Tolsrødveien 3A (0,3 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 2007 og solgt til

''John-Reidar Pettersen'' 2007—2014. John-Reidar kjøpte en av leilighetene i tidligere pensjonistbolig av Andebu kommune. Solgte så til

''Martin Aske'' 2014—. F. 1990 i Elta (se [[Ruelsrød]] bnr. 2).

=== Bruksnr. 50, Tolsrødveien 3 B (0,4 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 og solgt til

''Morten Skarsholt Hoff'' 2007—. Morten kjøpte en av leilighetene i tidligere pensjonistbolig av Andebu kommune.

===Bruksnr. 51, Lakskjønnveien 96===

8.04.2021 - solgt fra Mantas Maciunskas til ''Jolanta Halastra''

===Bruksnr. 52===
26.01.28024 - tomt solgt fra ''Fredrik Andre Soltvedt'' og ''Kine Elise Soltvedt'' til ''Henning Framnæs Jørgensen'' og ''Renate Framnæs Jørgensen''

==Husmenn==

Iflg. tradisjonen skal ''Steinsrønningen'' ha vært husmannsplass under Tolsrød på kaptein Heidemarks tid (i 1790-åra). Det skulle ha vært en smed som gikk rundt på gårdene og smidde. — Folk har hørt at det før 1890 bodde en husmann der hvor den gamle butikken på Tolsrød ligger, og han brukte jorda der hvor Lars Tolsrød senere bodde (bnr. 5). Dette må vel ha vært den «husm. m. jord» Johannes Olsen, som er oppført under Tolsrød i folketellingen 1875. Han var f. 1838 i Sverige, g. 1867 m. Andrine Marie Olsdtr., f. 1843. Det nevnes 4 barn (1 var d. liten): 1. Hella Andrine, f. 1868 på Hotvedt. 2. Ole Kristian, f. 1870. 3. Hans Johan, f. 1873. 4. Amunda Marthine, f. 1875.

Tolsrød

2026-10-02T22:00:05Z

Kristaga: /* Bruksnr. 11, Aasli (skyld 1 øre) - 1,9 mål - Nøklegårdsveien 9 */

'''57. Tolsrød'''

'''Navnet''' uttales ''tø'lse'' og skrives 1398 ([[Rødeboka|Rødeboken]]) Tyrdilsløysi, 1575 Thiórdulssløsse, 1651 Thiørdisløs, 1691, Tordislø, 1723 Tolfsrøed, 1801 Tolfsrød, 1865 Tølfsrød, 1888 og senere Tolsrød. Iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh og Kiær NG]] antagelig av gno. ''tyrðill'' «møkk, gjødsel» og -''løysi'', som betegner mangel på noe. Navnet skulle da nærmest bety «en mager gård» (Sophus Bugge).

'''Bålag:''' Torp, Nøklegård, Hallenstvedt og Ellefsrød.

'''Skylden.''' Tolsrød var fra gammelt ødegård med skyld 1 bpd. 6 mk. smør. I 1667 ble skylden satt opp til 1 bpd. 12 mk. 1838: 3 daler 2 ort. 1888 og 1904: 4 mark 24 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd
!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Geiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
| | 1
| | 5
| | 2
| | 6
| | 2
| | 2
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 1
| | 1
| | 4
| | 2
| | 5
| |
| |
| | 20
| | Sår 4 t, trær 2 t
| |
|- valign="top"
!1723
| 1
| | 1
| | 5
| |
| | 4
| |
| |
| | 16
| | 1 skj. bl.korn, 5 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 1
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 5 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 2
| | 2
| | 4
| |
| |
| |
| |
| |
| | 3 à 4 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
| 2
| | 2
| | 4
| |
| | 4
| |
| |
| |
| | 6 t havre, 2 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 2 (+1 plass)
| | 1
| | 6
| |
| |
| |
| |
| |
| | ⅛ t hvete, ⅜ t bygg, 5 ½ t havre, 5 ½ t poteter
| | 6 4 4 4
|- valign="top"
!1875
| 2 (+1 plass)
| | 1
| | 6
| | 2
| | 4
| |
| |
| | 65 skpd.
| | ⅛ t hvete, 9/16 t bygg, 5 ¼ t havre, 7 ½ t poteter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
* 1838: 2
* 1888: 5
* 1904: 7
* 1950: 22

'''Antall personer.'''
* 1711: 2
* 1801: 6
* 1845: 7
* 1865: 12
* 1891: 12

'''Andre opplysninger.'''
* 1667: Skog til brenne og gjerdefang. Noe rydningsjord som oppsitteren er pålagt å opprydde. Også pålagt å plante humlehage.
* 1723: Skog til husfornødenhet og litt smålast. Fehavn hjemme.
* 1803: Ikke nok skog til gjerdefang eller brenne, dog fornøden havn.
* 1820: Skog til husbehov og ubetydelig til salg. Tilstrekkelig havn.
* 1865: Havn noenlunde tilstrekkelig til besetningene. Jorda av middels beskaffenhet. Skog til husbehov på hovedbrukene; av skogsprodukter av gran og furu kan årlig selges for tils. 4 ½ spd.

__TOC__

==Eiere==

I 1398 eide Andebu kirke ½ løp smør i Tolsrød. I 1575 hadde Andebu prestebord en liten lodd (1 høne) i gården; den må være innløst før 1620. I 1641 tilhører Tolsrød gamle Søren Torps bo. Sønnen Kristen bor da her, og ca. 1650 ser vi at han eier gården. Etter hans død står Even Torp som eier, siden hans arvinger. Fra slutten av 1600-åra er Tolsrød selveiergods, bortsett fra 1800-tallet, da to av brukene i visse tidsrom var underbruk av nabogårder. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

I begynnelsen av 1600-åra må Tolsrød ha vært underbruk under Torp, for det oppgis ingen egen oppsitter der. Fra ca. 1635 bor ''Kristen Sørenssøn'' (sønn av gamle Søren Torp) på Tolsrød; han d. 1652 og etterlot seg en flokk døtre. Han eide sin gård. Etterfølges av ''Jon Olssøn'', antagelig svigersønn; Even Torp eier nå gården. I 1680-åra nevnes også ''Torger Hanssøn'', som siden kom til [[Stålerød]] og [[Haugberg]] (se disse g.). Jon flytter vekk i slutten av 80-åra og etterfølges av ''Kristen Rollefssøn'', som kom hit fra Kleppan i Andebu (se d.g., hvor personalia finnes) og var g.m. Mari Evensdtr. Torp. Kristen d. alt 1691, og enken Mari giftet seg igjen etter en tid m.

''Jakob Hansen'' ca. 1700—26. F. 1662 på Døvle, d. 1729; Mari var f. 1640 og d. 1731, 91 år gl. Ingen barn sammen, men Jakob hadde en slegfredsønn, som d. 1705, 21 år gl. Han eide fra 1700 til 1719 også [[Gusland]] (s. d.) og drev denne gård som underbruk. Neste eier og bruker var ''Kristen Kristensen'' (sønn av ovennevnte Kristen Rollefssøn). Han flyttet snart til Kleppan i Andebu og solgte Tolsrød i 1732 for 130 rdl. til

''Kristen Torsen'' 1732—50. Lånte i 1732 100 rdl. av sersjant Hans Kraft. F. 1709 på Kolkinn, d. samme sted 1778, g.m. Anne Olsdtr. Langebrekke, f. 1709, d. 1754. 9 barn (7 f. på Tolsrød, 2 på Kolkinn), hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1736, d. 1758 på Kolkinn. 2. Ole, f. 1739, hadde gård på Langebrekke, deretter på [[Kolkinn]] (se disse gårder). 3. Nils, f. 1742, overtok Langebrekke (s. [[Langbrekke]]) etter broren Ole. 4. Mari, f. 1747, g. 1771 m. Ole Olsen [[Bråvoll]] (se d.g.). 5. Tor, f. 1749, d. 1759 på Kolkinn. 6. Kristen, f. 1752, husm. på [[Kolkinn]] (se d.g., Husmenn). 7. Abraham, f. 1754, hadde gård på [[Kolkinn]] (se d.g.). Kristen Torsen eide i åra 1744—49 også Ellefsrød. Han ble etter hvert velsituert og lånte ut penger til bygdefolk mot pant. Kristen flyttet til farsgården [[Kolkinn]] (se d.g.) og solgte i 1750 Tolsrød for 130 rdl. til ''Jørgen Olsen Prestbyen'', som solgte det igjen året etter for 180 rdl. til ''Elen Sørensdatter'', enke etter klokker Erik Jørgensen Gåserød; hun lånte samtidig 160 rdl. av Jørgen mot pant i gården. Elen d. 1756, og ved skiftet etter henne ble Tolsrød utlagt panthaveren ''Jørgen Olsen Prestbyen'', som i 1757 sammen med to andre fordringshavere for 225 rdl. solgte gården til

''Kristen Gulbrandsen'' 1757—80. Kom hit fra [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g., hvor alle personalia finnes). Etter Kristens død 1780 ble Tolsrød overtatt av eldste sønn

''Kristoffer Kristensen'' 1780—82. F. 1752 på Ø. Hallenstvedt, d. 1782, g. 1780 m. Randi Olsdtr. Ådne, f. 1740. 2 barn, hvorav 1 d. liten; den andre var Kristen, f. 1782. Ved skiftet etter Kristoffer, som sto i 90 rdl. netto, ble gården taksert til 400 rdl. Enken Randi giftet seg igjen 1782 m.

''Rasmus Larsen'' 1782—89. F. 1742 på Bakke, d. 1802 sammesteds; Randi d. 1804. Hadde datteren Marte, f. 1784. Rasmus flyttet tilbake til [[Bakke]] (se d.g.) og Tolsrød ble i 1789 overtatt av

kaptein ''Fredrik Kristian Heidemark'' 1789—97. F. 1751 i Lardal, d. 1809 i Kristiania, g. 1777 m. Antonette Andreasdtr. Wright fra Lardal, d. 1838 i Brathagen i Hedrum, 80 år gl. De fikk 11 barn (samtlige oppført i folketellingen 1801 for Ramnes), hvorav følgende 5 ble født på Tolsrød: Else Juliana, f. 1791, Antonette Frederika, f. 1792, Knut Oppen, f. 1793, Boye Kristian, f. 1795, Andreas Kristian Wright, f. 1797. Heidemark hadde tidligere bodd i Brathagen i Hedrum og kom fra Tolsrød til S. Skjeggestad i Ramnes.

På Tolsrød lot kaptein Heidemark oppføre en stor to-etasjes hovedbygning med fire rom i hver etasje; se besiktelse i 1797, gjengitt i Kulturbindet, s. 421—22. Iflg. Kr. Kristoffersen Nøklegård, som kunne huske at halvparten av bygningen ennå sto, var bjelkene opphengt med vidjer, og veggene var av rundtømmer. Den skal ha blitt revet ca. 1880, og en baker på Gravdal kjøpte den til baksteved. Også på Skjeggestad, da han kom hit, satte Heidemark opp en slik stor to-etasjes hovedbygning. Men hverken bygningen på Tolsrød eller den på Skjeggestad ble visstnok ordentlig innredet eller satt i stand i Heidemarks eiertid. Kaptein Heidemark solgte Tolsrød i 1798 for 1250 rdl. til ''Ellef'' og ''Abraham Pederssønner Ådne''. Gården ble nå delt, idet Ellef s.å. solgte sin halvpart til Halvor Paulsen (se videre bnr. 1) og Abraham sin i 1800 til Asgaut Pedersen (se videre bnr. 3).

=== '''Bruksnr. 1''' (skyld mark 1,69)===

''Halvor Paulsen'' 1798—1829. Var fra Hvarnes. Kom hit fra Ø. Nøklegård, g. 1794 m. en enke derfra, Mari Torsdtr., d. 1826 på Tolsrød, 89 år gl. Halvor lånte i 1798 199 rdl. av Anders Nilsen Kverne, og etterat dette var innfridd, i 1826 300 spd. av Jakob Andersen Heia. Halvor solgte i 1829 Tolsrød til Jakob for 700 spd.

''Jakob Andersen'' 1829—59. F. 1807 i Heia (V. Nøklegård), d. 1862, g. 1827 m. Helene Marie Olsdtr., f. 1799 på Hotvedt-pl. (dtr. av husm. Ole Jansen), d. 1857. Ingen barn. Jakob solgte i 1859 bnr. 1 for 700 spd. + opphold til

[[Fil: 057.001.003.jpg|400px|mini|Fra Tolsrød ca. 1897. Fra venstre: (Mann med hest:) Anton Olsen Damsrønningen; Lars Gjelstad (m. sykkel); Elise Tolsrød (g. Herland); Anders A. Tolsrød og h. Maren Elisabet Tolsrød; Abraham A. Tolsrød; (med rutete kjole:) Mathilde Skarsholt (g. Rolstad); Elise Skarsholt (søster av Abraham A. Tolsrød); (på stolen:) Gunvald Skarsholt; Aslaug Tolsrød (g. Kjærås); Mathilde Tolsrød, f. Stein; Magnhild Tolsrød (g. Hynne); Anton Danielsen Ambjørnrød; Daniel Pedersen Ambjørnrød; Olette Tolsrød (g. Kolkinn); (damen bak:) Elen Sofie Stein (g. Sørlie); Mina Tolsrød (g. Skjelland, Holt).]]

''Anders Abrahamsen'' 1859—91. F. 1820 på pl. Oserød u. Torp, d. 1900, g. 1862 m. Maren Elisabet Andersdtr., f. 1830 på Stulen-pl. (foreldrene kom senere til Kirkerønningen ([[Lakskjønn]], bnr. 2), s. d.), d. 1910. Anders drev også en tid en liten landhandel (se Kulturbindet, s. 214—15). Barn: 1. Abraham, f. 1863, se ndfr. 2. Ole, f. 1865, kom til [[Vestre Hallenstvedt]], bnr. 3 (s. d., hvor personalia finnes), deretter til [[Ruelsrød]], bnr. 1 (s. d.). 3. Lars, f. 1867, kom til [[Gjelstad]], bnr. 1 (s. d.). 4. Andrine Elise, f. 1869, g. 1890 m. Johan Guttormsen, se [[Skarsholt]], bnr. 10 (Vinterrønningen). 5. Johanne Mathilde, f. 1872, d. 1889. Anders Abrahamsen solgte bnr. 1 i 1891 for kr. 3400 + opphold til sønn
[[Fil:057.001.002.jpg|200px|mini|left|Abraham A. Tolsrød, h. Mathilde Tolsrød, f. Stein, og døtrene (fra v.) Elise, Magnhild, Mina, Olette og Aslaug.]]
''Abraham A. Tolsrød'' 1891—1921. F. 1863, gbr., landh. og ysterieier, d. 1940 på Bråvoll, g. 1886 m. Elen Mathilde Olsdtr. Stein, f. 1857, d. 1935. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Mina Karoline, f. 1886, g. 1909 m. gbr. Kristoffer H. Skjelland, [[Mellom Holt]] (se d.g.). 2. Anna Elise, f. 1888, g. 1913 m. landhandler Borger Jensen Herland, f. 1889 i Lardal; bosatt i Kvelde. 3. Olette Mathilde, f. 1891, g. 1914 m. landh. Henrik Kolkinn, se [[Gravdal]], bnr. 3. 4. Aslaug, f. 1892, g. 1914 m. gbr. Herman [[Kjærås]] (se d.g., bnr. 1). 5. Magnhild, f. 1896, g. 1919 m. Anton Hynne, se ndfr. 6. Åsmund, f. 1904, se [[Bråvoll]], bnr. 5. I 1894 ble utskilt bnr. 7 (s. d.).

Tolsrød satte også opp butikkbygg og drev videre den landhandelen hans far hadde hatt (det hadde forøvrig vært landhandel på Tolsrød alt i 1860—70-åra, se Kulturbindet, s. 214—15). I 1902 kjøpte han Bråvoll ysteri og flyttet forretningen til Bråvoll, men etter noen år begynte han dessuten igjen å handle på Tolsrød. Om Abr. A. Tolsrøds ysteridrift, se [[Bråvoll]], bnr. 5. Tolsrød deltok meget aktivt i bygdas kommunale og politiske liv. Han var medl. av formannskapet 1902—07, 1914—16 og 1923—25, derav 1905—07 som viseordf. og 1914—16 som ordf.; i to perioder, 1913—15 og 1916—18, var han varamann til Stortinget. Medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1895—1931, derav som form. 1918—22 og 1926—31, form. i skolestyret 1905—08, 1910—13 og 1917—19, vise-form. 1902 og 1526—33, form. i Andebu Landboforening 1917. Han flyttet til [[Bråvoll]] (se d.g., bnr. 5), men drev fortsatt butikken på Tolsrød som filial til 1932. Han solgte bnr. 1 i 1921 for kr. 12 000 til svigersønn
[[Fil:057.001.004.jpg|mini|200px|Tolsrød, bnr. 1. I bakgrunnen Torp skole. Foto: Widerøe's Flyveselskap.]]
''Anton Hynne'' 1921—55. F. 1897 på Hynne, gbr. og kjøpm., d. 1971, g. 1919 m. Magnhild Tolsrød, f. 1896. 5 barn: 1. Bjarne, f. 1920, se ndfr. 2. Liv, f. 1921, g.m. eksped. Ole Hotvedt, se Bjørke ([[Torp]], bnr. 35). 3. Hjørdis, f. 1923, g.m. hvalf., maskinfører Kåre Johansen fra Sandar, f. 1926; bosatt Sokna. 4. Sverre, f. 1926, ug., fabrikkarb., tidligere kjøpm. på Brekke (se [[Nes]], bnr. 24); bor på Tolsrød. 5. Berit Mathilde, f. 1937, g.m. personalkonsulent Steinar Wegger, f. 1939 (sønn av Anton Wegger); bosatt Klokkergårdsfeltet. Hynne var som templar i Losje «Vetan» meget virksom i avholdsarbeidet og en tid form. i edruelighetsnemnda; var form. i Andebu Kjøbmannslag og form. i Andebu Varesenter fra starten.

[[Litt fra julehandel i den gamle landhandelen]].

Hynne kjøpte i 1924 også bnr. 12, i 1929 bnr. 15, i 1942 bnr. 3 (nå bare til rest et lite skogstykke). I 1926 ble fra bnr. 1 utskilt bnr. 14, i 1940 bnr. 18 (se disse nr.). Hynne solgte i 1955 bnr. 1, 3, 12 og 15 for tils. kr. 37 500 til sønn

''Bjarne Hynne'' 1955—1997. F. 1920, gbr. og landhandler, g. 1) 1942 m. Ellen Kristine Hillestad, f. 1917 i Hedenstad, Sandsvær, d. 1955. Barn: 1. Laila, f. 1943, kontordame, g.m. Egil Olaf Johansen, ektesk. oppl.; bosatt Krokemoen, Sandefjord. 2. Else Beate, f. 1945, g.m. tekn. konsulent Freddy Dignes fra Holmestrand, f. 1945; bopel Holmestrand. 3. Finn Agnar, f. 1951, pølsemaker, g.m. Darlene Gay Hackett fra Florida, f. 1955; bosatt Tolsrød. G. 2) m. Randi Olsen fra Sandar, f. 1941. Barn: 4. Eva, f. 1958, hjelpepleier, g.m. Vidar Larsen fra Mjøndalen, f. 1953; bosatt Mjøndalen. 5. Inger Elisabeth, f. 1962, arb. på Vestfold Slakteri; bosatt Tolsrød. 6. Lise Synnøve, f. 1965.

''Inger Elisabeth Hynne'' 1997—.
[[Fil:057 001-Tolsrød.jpg|200px|mini|Tolsrød bnr. 1]]
Bnr. 1, 3, 12 og 15 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,98. Gården har 72 mål jord og 150 mål skog, beliggende syd og vest for innmarken. Skogen benyttet til havn. Merker etter kullmiler. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles til gårdens behov. Bebyggelse: Framhus glt., tilbygd (den eldste del antagelig flyttet hit fra Heia ca. 1830), uthus bygd 1917, bryggerhus m. tilbygd garasje, butikkbygning, lagerbygning, skjul, leikestue, tidligere sommerfjøs. Om kapt. Heidemarks store bygning, se ovfr. Vann innlagt i fjøset fra ca. 1900, i framhuset (pumpe) 1914, el. pumpeanlegg 1944. Hestevandring til ca. 1911, siden oljemotor til treskemaskin og rister, fra 1923 treskeverk (sammen med Torp, bnr. 2) og el. motor. Potetopptaker fra 1924 sammen med Hynne og Gusland.

Marknavn. I innmarken: Lykkjæ, Rønningen, Setoæ, Skøbbæ, Sø'på-slettæ, Langåkern. I utmarken: Lægdæ, Milebånn, Iværrønningen, Vestre åsen, Langmyræ, Værningen (innmarksstykke, hvor de gjette tidlig om våren).

'''Antikviteter:''' Hengeskap fra 1787, kiste fra 1832, mangletøy fra 1862.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 3—4 ungdyr, 2 griser. Reveavl i åra 1936—48. '''Avling:''' 1200 kg hvete, 2500 kg havre, 80—90 t poteter, 1 à 1 ½ mål kålrot.

====Oppdatering 2016====

* '''Areal:''' I følge jordregisteret (NIBIO) hadde eiendommen i 2009 et totalareal på 352,9 mål, herav 70,7 mål jord, 267,5 mål skog og 11,8 annet areal.

===Bruksnr. 2 (skyld 2 øre, 20,6 mål)===

Kalt '''Åsen'''. Lå sydvest for det nåværende Aasli.

Utskilt fra bnr. 1 og ved skjøte tgl. 1874 solgt til Abraham Jensen (personalia, se bnr. 5), som i 1894 solgte parten til sønn Anton Abrahamsen (personalia, se bnr. 5). Denne solgte i 1930 bnr. 2 til Anton Hynne, som i 1937 for kr. 450 solgte parten videre til lærer Asbjørn Lie (personalia, se bnr. 17). Denne solgte i 1974 bnr. 2 og 17 til sønnen

''Torbjørn Lie'' 1974—2002.

''Jan Erik Gran'' 2002—2015. Jan Erik Gran, f. 1954, har bygd hus her.

''Kine Elise Gran'' og ''Fredrik Andre Soltvedt'' 2015-.

===Bruksnr. 3 (skyld 18 øre)===
Dette var opprinnelig den halvdel av Tolsrød, som Abraham Pedersen (se ovfr.) i 1800 solgte til bror

''Asgaut Pedersen'' 1800—21. F. 1772 på S. Holt, d. 1821, g. 1803 m. enke Tonette Åsmundsdtr. fra [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g.), f. 1776, d. 1851; ingen barn i dette ektesk. Ved skiftet etter Asgaut ble bnr. 3 utlagt enken ''Tonette Åsmundsdatter'', og ved skiftet etter henne i 1851 gikk bruket ved arv til hennes dattersønn ''Johan Jakobsen'' [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g., bnr. 8, hvor personalia finnes), som drev bnr. 3 som underbruk. Etter dennes død i 1880 satt enken ''Karen Andrea Jakobsdatter'' i uskifte til ca. 1895. I 1880 ble fra bnr. 3 utskilt bnr. 4 og 5 (se disse nr.), og resten, en mindre part, gikk ca. 1895 over til hennes sønn ''Edvard Johansen'' V. Hallenstvedt. Fra bnr. 3 ble i 1893 utskilt bnr. 6 og i de følgende år ytterligere bnr. 8, 10 og 19 (se disse nr.); resten av bnr. 3, et skogstykke, solgte Edvard i 1942 til ''Anton Hynne'', eieren av bnr. 1, som bnr. 3 senere følger.

Bnr. 3 var i 1865 på 71 mål jord og en god del skog, og det ble holdt 3 kuer og 1 sau her. Det ble da forpaktet av Lars Gundersen. Husene sto visstnok østenfor den nåværende bebyggelse og ble antagelig revet ca. 1880.

====Oppdatering 2016====
Eiendommen sammenføyd med bnr. 1 i 1995.

===Bruksnr. 4 (skyld mark 1,48)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1880 og ved skjøte tgl. 1884 av Karen Andrea Jakobsdtr. V. Hallenstvedt for kr. 2500 solgt til ''Kristoffer Kristensen Torp''; personalia, se [[Torp]], bnr. 2, som heromhandlede part senere følger.

''Ingeborg Svarstad'' 2000—. F. 1918.

===Bruksnr. 5, Løkken, (skyld 7 øre) 7,9 mål===

Utskilt fra bnr. 3 i 1880 og ved skjøte tgl. 1883 for kr. 600 solgt til

''Abraham Jensen'' 1883—95. F. 1829 i Ambjørnrød, d. 1903, g. 1859 m. Anne Kirstine Abrahamsdtr., f. 1832 på pl. Oserød u. Torp, d. 1911. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Anton, f. 1862, se ndfr. 2. Inger Lovise, f. 1867, g. 1885 m. Thorvald Jørgensen Lakskjønn-Hagan (se [[Lakskjønn]], bnr. 3). Jensen hadde også bnr. 2 (s. d.), og husene derfra ble flyttet hit til bnr. 5. Jensen kjøpte Bakke, bnr. 6 og solgte ved skjøte tgl. 1895 bnr. 5 for kr. 1450 og opphold til sønnen

''Anton A. Tolsrød'' 1895—1930. F. 1862, småbr. og veivokter, d. 1944, g.m. Andrine Marie Larsdtr., f. 1864 på Gjermundrød (dtr. av Lars Gundersen, som var forpakter på Tolsrød), d. 1927. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Lars, f. 1897, se ndfr. 2. Anna Martine, f. 1900, d. 1940; ug. Ved skjøte tgl. 1930 solgte Tolsrød bnr. 5 for kr. 2000 + husvær til barna Lars og Anna Tolsrød. Ved sistnevntes død 1940 arvedes hennes andel av faren, som solgte sin part til sønnen Lars; denne ble da eneeier.

''Lars Tolsrød'' 1940—72. F. 1897, d. 1976, g. 1940 m. Hilda Karine Lundgren, f. 1895 i Holla, d. 1968. Lars drev i alle år som snekker, særlig av møbler; på slutten laget han også små lekehus og fuglebur, som han hadde betydelig omsetning av. (Intervju i Tbg. Bl. 24/10 1970.) I 1944 ble utskilt bnr. 21, i 1946 bnr. 22 (se disse nr.). Lars solgte bnr. 5 i 1972 til

''Kristian Løverød'' 1972—. F. 1924 i Løverød, snekker, g.m. Betty Hynne, f. 1925; de bor
på «Solum» like ved «Løkken», som står ubebodd. Eiendommen overført til sønnen

''Karl Einar Løverød'' 1994—. F. 1958. Karl Einar har gård på Bjørgum i Ramnes og bor der.

===Bruksnr. 6, Tolsrødhaugen, (skyld 3 øre) 2,3 mål===
Kalt «'''Svingen'''».

Utskilt 1893 fra bnr. 3. Her bodde fram til ca. 1905 sjømann Ingvald Eriksen, som deretter hadde gård i Vegger (se d.g., bnr. 1, hvor alle personalia finnes). Han solgte da til

Abraham Olsen ca. 1905—20. F. 1834 på Ådne, snekker, d. 1920 på Tolsrød, g.m. Sofie Amalie Fredriksdtr. fra Berganmoen i Hedrum, f. 1845, d. 1922. De hadde tidligere hatt gård på Nau i Hedrum og deretter i Vinterrønningen ([[Skarsholt]], bnr. 10), s. d., hvor videre personalia finnes. Etter Abrahams og Sofies død ble bnr. 6 overtatt av datteren

''Bredine Tolsrød'' ca. 1922—39. F. 1870 i Hedrum, d. 1939. Deretter overtatt av hennes sønn

''Bernhard Tolsrød'' ca. 1939—60 (hjemmelsovergangen først tgl. i 1952). F. 1890, d. 1960, skogs- og sagarb.; ug. I 1965 overtatt av hans søskenbarn

''Agnes Elise Tolsrød'' 1965—1986. F. 1903, ug.; hadde stelt huset for Bernhard. Hennes mor var datter av Abraham Olsen.

''Håvard Dahl'' 1986—. Håvard Dahl f. 1940, se Bøe bnr. 16. Han bruker huset som hytte.

===Bruksnr. 7, Alfheim (skyld 4 øre)===
[[Fil:057.007.001-Gamleskolen Tolvsrød ca.1895.jpg|mini|250px|Gamleskolen på Tolvsrød: Alfheim. Seinere ombygd til vanførehjem. Andrine Martine Hansdatter og datter Inga Marie g. Askjem. Mor og søster til Ole Bråvoll.]]
[[Fil:057.001.005.jpg|mini|150px|left|Lærer Ole Bråvoll.]]
Utskilt 1894 fra bnr. 1 og for kr. 400 solgt til lærer ''Ole Bråvoll'' 1894—1948. F. 1872 på Bråvoll, d. 1951 på Østlandske Vanførehjem ved Hamar, g. 1909 m. Lina Andersen Bakstad fra Romedal, f. 1865, d. 1955. Ingen barn. Lærereks. fra Hamar seminar 1892, vikariat først et par år ved Andebu-skoler, var deretter lærer bl.a. i Hurdal og Skjåk og den lengste tid i Modum, hvor han var i over 20 år. Ole Bråvoll var den første form. i Andebu Ungdomslag (1894). På grunn av uførhet måtte han slutte som lærer i 1931 og bosatte seg da på «Alfheim». Her viet han resten av sitt liv til et omfattende samlearbeid. Både med støtte i sin egen utmerkede hukommelse og ved hjelp av mange hjemmelsmenn noterte han opp alt av interesse fra livet i bygda før i tiden, deriblant en omfattende samling av ord og uttrykk fra Andebumålet Hele sitt materiale skjenket han til Vestfold Fylkesmuseum. Ordsamlingen ble i 1964 utgitt av Vestfold Historielag med tittelen «Vestfoldmål; ord og vendinger fra Andebu».

En god del av det øvrige stoffet han samlet inn, er tatt med i dette verks bd. 1 (Kulturbindet). Sine siste år tilbrakte Bråvoll på Østlandske Vanførehjem.

Ved gavebrev av 8/5 1948 skjenket Ole og Lina Bråvoll «Alfheim» til Østlandske Vanførelag, og fra 1942 til 1975 ble eiend. drevet som vanførehjem. Bestyrere var: Aagot Sørlie (jfr. [[Torp]], bnr. 15) 1952—55, Oddbjørg og Anton Dahl 1955—75 (personalia, se Bøe, Tolsrød, bnr. 16). Økt plassbehov førte til at det i 1975 ble reist et nybygg på «Alfheim». Fra 1975 til 1981 drevet som aldershjem; bestyrer Signy Aspelund (se [[Torp]], bnr. 2).

Hovedbygningen på Alfheim, som senere ble ombygget, var opprinnelig det gamle skolehuset på Tolsrød («Gamleskolen»), som sto ferdig i 1876 (se Kulturbindet, s. 457).
Eiendommen ble i 1983 solgt til

''Oddvar Stålerød'' 1983—2022. F. 1937, d. 2022. G.m. Shirley Jean. Barn: 1. Johnny Ingar. 2. Darlene. 3. Charles. 4. Karen. 5. Vickie.

''Shirley Jean Stålerød'' 2022–26. Hun selger til

''Madeleine Ruggesæter'' og ''Vegard Mathias Haukeland'' 2026–. Madeleine f. 1991 og Vegard Mathias f. 1987.

===Bruksnr. 8, Torp skole (skyld 3 øre) - 3,1 mål===
Utskilt fra bnr. 3 i 1912 og solgt til ''Andebu kommune''. — Selve skolebygningen ble reist i 1892 (se Kulturbindet, s. 458). På 1930 tallet ble det oppført et påbygg over sløydsalen og her ble det innredet en mindre leilighet. Denne fungerte i mange som bolig for pedell / vaktmester. I 1974 ble det oppført et tilbygg til skolen. Tilbygget inneholdt bl.a. lærerværelse, toaletter og garderober med dusjer. Byggearbeidene ble utført av Kristian Løverød. Året etter ble uthuset ombygd til leskur og boder. Utedoene ble da fjernet.

Skoledriften opphørte våren 2003. Samme år ble skolebygningen med en tomt på 2,1 mål fradelt og solgt til

''Steinar Edh'' 2003-2007. Skolebygningen ble en tid leid ut som bolig.

''Bjørg Holene'' 2007-. Bjørg f. 1947 i Nordreisa i Troms. Hun har utdannelse på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo og Statens Kunstakademi. Hun er en betydelig kunstner med en lang CV.
Hun har foretatt en rekke utbedringer på den gamle skolebygningen. Her driver hun nå bl.a undervisning for hobbymalere i bygda.

[[Fil:057 009 Hilda Solum.jpg|mini|150px|Hilda Solum]]
===Bruksnr. 9, Solum (skyld 3 øre) - 1,4 mål===

Utskilt fra bnr. 5 i 1913 og solgt til ''Hilda Marie Solum'', f. 1877 på Langebrekke, d. 1966, sydame, dtr. av Hanna Olava Nilsdatter, f. 1857, d. 1939
og Kristoffer Hansen, Haugan, f. 1855, d. 1884. Hun bygde her, fikk flyttet hit et gammelt hus fra Møylandhagen. I 1962 overtatt av datteren, sydame Bertha Solum, f. 1908, d. 1998; ug.

''Bertha Solum'' 1962—1986.

''Kristian Løverød'' 1986—2024. Kristian og Betty solgte i 2003 bnr. 24 og flyttet hit samme år. Etter Kristian dør i 2024 selger arvingene, søsknene Anne Gina Løverød og Karl Einar Løverød, til

''Marianne Popkema'' og ''Michiel Popkema'' 2024–

===Bruksnr. 10, Nordbø (skyld 30 øre)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1918 og solgt til ''Edvard H. Torp'', eieren av [[Torp]], bnr. 5 (s. d.), som heromhandlede bnr. 10 senere følger. I 1924 ble herfra utskilt bnr. 12 og 13 (s. d.).

===Bruksnr. 11, Aasli (skyld 1 øre) - 1,9 mål - Nøklegårdsveien 9===
Utskilt fra bnr. 2 i 1920 og solgt til

''Henrik Stålerød'' 1920–32. (Personalia, se [[Østre Nøklegård]], bnr. 2). Han leide bort tomta til sjøm. ''Gustav Kjærås'', f. 1888, d. 1958 g. 1916 m. Agnes Olivia Olsen, f. 1891 i Strømstad, Sverige, d. 1963 i Tønsberg; ektesk. oppl. Gustav og Agnes satte opp husene i Aasli. Agnes giftet seg igjen 1928 m. sjøm., kommunearb. Einar Nøklegård, f. 1890, d. 1963; de flyttet til Tønsberg. Agnes hadde sønnen Alf Kjærås, f. 1912, d. 1967 på Nøtterøy; han drev i mange år sportsforretning i Tønsberg, g.m. Randi Nilsen, f. 1917 på Heimdal (Sukke) d. 1988. Hun var disponent i firmaet; bosatt Nøtterøy. — Stålerød solgte Aasli i 1932 til

''Hans Dalen'' 1932—81. F. 1904 i Dalen ([[Trolldalen]]), d. 1981, hvalf. og skomaker på [[Bråvoll]], se bnr.5, g.m. Martha Lovise Honerød, f. 1911. 3 barn: 1. Karin, f. 1936, g.m. John Lunde fra Ramnes, f. 1932, altmuligmann ved Grand Hotel, Tønsberg; bosatt Knatten (Våle). 2. Unni, f. 1939, g.m. verkstedform. Einar Tofteland fra Søgne, f. 1940; bosatt Søgne. 3. Anne Elisabeth, f. 1944, g.m. arbeidsform. Roar Pedersen fra Trondheim, f. 1944, ekteskapet siden oppløst; bosatt Tønsberg.

''Svein Dahl'' 1982—87.

''Kjell Dahl'' 1987—91 (se også bnr. 9 under [[Lerskall]])

''Roger Christiansen'' 1991—97 (personalia, se bnr. 31 under [[Østre Nøklegård]]).

''Anne Marit Fjeld'' og ''Knut Øystein Løberg'' 1997—2009. Anne Marit f. 1974 på Nøtterøy, barnehageassistent. Knut Øystein Løberg f. 1973 på Nøtterøy. 2 barn: 1. Snorre, f. 2000 og 2. Andrine, f. 2003. Ekteskapet oppløst, Anne-Marit solgte andelen sin til tidligere ektemann (se også bnr. 11 under [[Våle]])

''Knut Øystein Løberg'' 2009—.

===Bruksnr. 12, Nordtra (skyld 8 øre)===
Utskilt fra bnr. 10 i 1924 og kjøpt fra Torp av ''Anton Hynne''. Eies fra 1955 av sønn ''Bjarne Hynne''.

===Bruksnr. 13, Torp skolehage (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 10 i 1924 og kjøpt av ''Andebu kommune''.
Sammenføyd med bnr. 8 i 1995.

===Bruksnr. 14, Bakken (skyld 1 øre)===
Utskilt fra bnr. 1 i 1926 og kjøpt av ''Ole Bråvoll'', eieren av bnr. 7, som bnr. 14 senere følger.

''Oddvar Stålerød'' 1983—. Oddvar f. 1937.

===Bruksnr. 15, Roa (skyld 13 øre)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1929 og av Anton A. Tolsrød solgt til ''Anton Hynne''. I 1933 ble utskilt bnr. 16, i 1934 bnr. 17 (s. d.). Eier fra 1955 sønn ''Bjarne Hynne''.

''Inger Elisabeth Hynne'' 1997—. Inngår som en del av bnr. 1.

===Bruksnr. 16, Bøe (skyld 2 øre) - 2,1 mål===
Utskilt fra bnr. 15 i 1933 og solgt til Halvor Bøe (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 6), som bygde hus her, men snart flyttet vekk og i 1938 solgte til

''Anton Dahl'' 1938—. F. 1910 i Dalen (Trolldalen), hvalf., g. 1938 m. Oddbjørg Borghild Ljungberg, f. 1916 på Ellefsrød. De bestyrte 1955—75 Alfheim Vanførehjem (se ovfr., bnr. 7). Barn: 1. Håvard, f. 1940, driftsass., g.m. Britt Rud fra Sandar, f. 1944; bosatt Eikebakken (Berg). Se på lenken [[Berg#Bruksnr._29.2C_Eikebakken|Eikebakken]]. 2. Jan Erland, f. 1950, d. 2011, stillasjeform., g.m. Astrid Elisabeth Haugberg, f. 1954; bosatt Kjærås, seinere Haugberg. Overdratt til sønnesønn

''Erlend Dahl'' 1998—. F. 1971, samboer med Tonje Svendsen fra Høyjord. Barn: 1. Annika f. 2XXX.

===Bruksnr. 17, Hasle (skyld 3 øre) - 3,6 mål===
Utskilt fra bnr. 15 i 1934 og solgt til

lærer ''Asbjørn Lie'' 1934—74. Bygde hus her. F. 1896 i Skjervøy, g. 1931 m. Bergljot Hynne, f. 1911. Barn: 1. Anne, f. 1932, g.m. arb. på Eik Sølvplett Lars Johan Moe, f. 1926; bosatt Tolvsrød, Slagen. 2. Torbjørn, f. 1933, se ndfr. 3. Hogne, f. 1935, disponent, g.m. Berit Andersen fra Sætre i Hurum, f. 1934; bosatt Sætre. 4. Helene, f. 1937, g.m. arkitekt Olav Holm, f. 1932 i Tjølling; bopel Oslo. 5. Randi, f. 1940, lærer, bosatt Eik i Slagen. 6. Kaare, f. 1942, arbeidsform., g.m. Anne Monsen fra Sandefjord, f. 1945; bosatt Sandefjord. 7. Sverre Dagfinn, f. 1945, styrmann, g.m. Kirsten Smith fra Horten, f. 1950; bosatt Skoppum. 8. Einar, f. 1948, gbr. på Hynne (gnr. 98, bnr. 1), g.m. telegrafist Gunn Hjertenes fra Vågsøy, f. 1951, ekteskapet oppløst. Asbjørn Lie var lærer i Farsund, Vennesla og Askim, 1926—39 på Torp skole i Andebu og 1959—64 på Sandøy, Aust-Agder. 1934—35 lærernes repr. i skolestyret. Ansatt i forsyningsnemnda 1951—56, på ligningskontoret 1956—59. Var 1947—62 sekretær i Andebu bygdeboknemnd og gjorde i disse år en betydelig innsats med innsamling av bygdebokmateriale på gårdene, særlig i Vestre Andebu. Lie kjøpte i 1937 også bnr. 2 (s. d.). Han flyttet til Eik i Slagen og overdro i 1974 bnr. 17 og 2 til sønn

''Torbjørn Lie'' 1974—2004. F. 1933, laboratoriearb., ug.; bosatt Oslo.

''Anita Bakke'' og ''Terje Egon Karlsson'' 2004—.

===Bruksnr. 18, Knatten (skyld 2 øre) - 2,0 mål===
Utskilt fra bnr. 1 i 1940 og solgt til ''Agnes Beckmann''. Senere eiere:

''Ove Stålerød'' 1961—1968, (personalia, se Stålerød, bnr. 12

''Sverre Taranrød'' fra 1968—2004. Han er fra Sem, f. 1919, pensjonist, g.m. Mary Johanne Langemyhr fra Ramnes, f. 1922.

''Mary Johanne Taranrød'' 2004-2005.

''Gunnar Dag Kyrkjebø'' 2005—2009.

''Tonje Ramona Karlsen'' og ''Morten Kvamme'' 2009-2010.

''Morten Kvamme'' 2010-2014.

''Mantas Maciunskas'' 2014-. Se bnr. 51.

===Bruksnr. 19, Skaubo (skyld 3 øre) - 1,2 mål===
Utskilt fra bnr. 3 i 1941 og i 1947 solgt til ''Bergljot Bøen''. Senere eiere: ''Harald Håkonsen'', og etter hans død hustruen ''Hjørdis Håkonsen''. I 1961 skjøtet over til ''Anton Hynne''. Han hadde lager for butikken her.

''Sverre Hynne'' 1987—2007. Etter Sverre dør i 2007 blir eiendommen solgt til nevøen

''Bjørn Anton Wegger'' 2007—.

===Bruksnr. 20, Aasen (skyld 1 øre) - 0,6 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1941 og solgt til ''Alfhild Skaug'', enke etter Henrik Skaug (personalia, se [[Berg]] i Andebu, bnr. 14); hun bygde hytte her. Senere eiere: ''Kristian M. Larsen'' 1959—66, ''Gudrun Sandland'' 1966—71, ''Gunnar Brynjulf Hansen'' 1971—75, ''Alf Kr. Holm'' fra 1975.

===Bruksnr. 21, Fjellhammer (skyld 1 øre) - 2,5 mål===
Utskilt 1944 fra bnr. 5 og solgt til

''Harald Torp'' 1944—ca. 50. F. 1898 på V. Haugan, hvalf., hadde visst hele 38 sesonger i Sydishavet, hvor han var en av pionerene. G.m. Ragna Therese Hope fra Søndeled, f. 1900, d. 1971; ingen barn. I senere år bosatt i Sandefjord. Solgte bnr. 21 ca. 1950 til

''Ole Hotvedt'' 1950 (personalia, se Bjørke ([[Torp]], bnr. 35)), som kort etter solgte videre til

''Olaf Lakskjønn'' 1950—1969. Denne solgte 1969 til

''Jakob Holtan'' 1969—1991 (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 14).

''Cathrine Holmen'' 1991—2007.

''Lars Viggo Holmen'' 2007—.

===Bruksnr. 22, Fjellheim (skyld 1 øre)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1946. Eier (etter tilbakekjøp) til 1972 ''Lars Tolsrød'' (personalia, se bnr. 5).
Sammenføyd med bnr. 5 i 1983.

===Bruksnr. 23, Brøndstykke (skyld 0,01)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1948. Sammenføyd med bnr. 21 i 1991.

===Bruksnr. 24, Trollhaugen (skyld 0,02) - 1,2 mål===
Utskilt fra bnr. 1 og overdratt til

''Kristian Løverød'' 1959—2003. F. 1924, gm. Betty Hynne.Personal se [[Løverød]] gbnr. 31 / 2. Kristian som er tømmermann og snekker bygde sin egen bolig her. Barn: 1. Anne Gina f. 1952, sykepleier bosatt i Ramnes. (Har barna Kristin f. 1981 og Heidi f. 1984.) 2. Karl Einar f. 1958, byggmester og gårdbruker i Ramnes. Var gift med Inger Rustad f. 1960, d. 2014. Har barna Anders f. 1987 og Veronica f. 1990. Kristian har bygd mange hus både i og utenfor Andebu. Han har oppført ca. 60 eneboliger. De første husa ble satt opp med tømmervegger som var laftet ved Trolldalsaga. Kristian lærte lafting av Karl Hynne. På Vidaråsen har han sammen med sønnen Karl Einar som er byggmester, satt opp mange store bygninger. Blant annet Andreaskapellet, Kristofferhallen, fjøset, sykehjemmet og flere store familiehus. På grunn av sin spesielle arkitektur, er dette krevende bygninger å oppføre. Ytterveggende har ofte ikke samme høyde, slik at alle stolper/stendere må spesielt tilpasses. Takene har også en form hvor nesten ingen sperrer er like. Etter at Karl Einar kjøpte gård i Ramnes har Kristian aktivt deltatt i arbeidet med ombygging/restaurering av gårdsbebyggelsen. Her foregår det nå stor griseproduksjon.

''Lise Norum'' og ''Øyvind Østenby'' 2003—. Lise f. 1972, Øyvind f. 1970.

===Bruksnr. 25 Fjellheim (skyld 0,01)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1951. Sammenføyd med bnr. 5 i 1983.

===Bruksnr. 26 Bakken (skyld 0,03) - 1,6 mål===
Utskilt fra bnr. 12 i 1952.

''Anton Hynne'' 1952—1987. Anton bygde butikk og bolig her.

''Sverre Hynne'' 1987—2007.

''John Agnar Hynne'' og ''Ingrid Adelheid Skarsem'' 2007—. John Agnar f. 1978, Ingrid f. 1978.

===Bruksnr. 27 Nyaas (0,6 mål)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1954 og overdratt til

''Asbjørn Lie'' 1954—1978.

''Alf Kristian Holm'' 1978—. Eiendommen ligger helt inn til Nøklegårsveien. Holm har benyttet eiendommen til parkering for sin hytteeiendom i Aasen bnr. 20.

===Bruksnr. 28 Midttun (1,5 mål)===
Utskilt fra bnr. 1 i 1955 og overdratt til

''Thor Gjersøe'' 1955—1964.

''Østlandske Vanførelag'' 1964—1983.

''Oddvar Stålerød'' 1983—1998.

''Darlene og Viggo Askjem'' 1998—. Darlene og Viggo har bygd hus og bor her.

===Bruksnr. 29 Leikvoll (skyld 0,10)===
Utskilt fra bnr. 10 i 1955 og overdratt til ''Andebu kommune''. Sammenføyd med bnr. 8 i 1995.
Her ble anlagt leikeplass for elevene på Torp skole. Løpebane og plen for ballspill.

===Bruksnr. 30 Skaustua (skyld 0,02) - 1,6 mål===
Utskilt fra bnr. 19 i 1970 og overdratt til

''Arnt Edvardsen'' 1970—1984. Eiendommen var bebygd med hytte.

''Marta Edvardsen'' 1984—1995. Solgte noe eiendom til Tolsrødfeltet.

''Bjørn Oddvar Thorsen'' 1995—1998. Bygde hus her.

''Sven Erik Falleth'' 1998—2020.

''Dina Velic'' og ''Tommy Antonsen'' 2020-

===Bruksnr. 31 Fjellhammer II (skyld 0,01) - 0,8 mål===
Utskilt fra bnr. 5 i 1972 og overdratt til ''Jakob Holtan''. Sammenføyd med bnr. 21 i 1991.

===Bruksnr. 32 Finnsroa (skyld 0,01) - 2,2 mål===
Utskilt i fra bnr. 15 i 1979 og overdratt fra Bjarne Hynne til sønnen

''Finn Agnar Hynne'' 1980—. Finn Agnar, f. 1951, pølsemaker, g. 1. gang i 1978 m. Darlene Gay Hackett fra Florida, f. 1955. 2 barn: 1. John Agnar f. 1978. 2. Bjarne f. 1982. G. 2. gang i 1988 m. Grethe Gjersøe fra Ramnes. 2 barn: 3. Ann-Mari f. 1988. 4. Martin. Bygde hus og bor her.

===Bruksnr. 33 Tolsrødfeltet===
Utskilt fra bnr. 15 i 1983 og solgt til ''Andebu kommune''. Det ble utarbeidet reguleringsplan for et mindre boligområde her. Kommunen stod for opparbeidelsen av boligområdet og salg av tomter. Fra denne eiendom er det solgt 13 boligtomter. Areal i 2009: 10,4 mål.

===Bruksnr. 34 Tolsrødveien 29 (1,3 mål)===
Utskilt fra bnr. 33 i 1984 og solgt til

''Erling Guthu'' 1984—91. Guthu bygde hus her. Solgt til

''Gudmund Harald Hermansen'' 1991—95.

''Roy Terje Haugen'' 1995—2023

''Aleksander Myhre Elgesem'' 2023–. F. 1998, se også [[Trolldalen]] bnr. 1.

===Bruksnr. 35 Tolsrødveien 27 (1,1 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1984 og solgt til

''Nils Asmund Horntvedt'' 1984—89. Bygde hus her. Solgte til foreldrene da han tok over gården [[Torp]] bnr. 6.

''Gustav'' og ''Astrid Horntvedt'' 1989—2009. Personalia, se [[Torp]] bnr. 6.

''Nils Asmund Horntvedt'' og ''May Gunn Horntvedt'' 2009—18. Personalia, se [[Torp]] bnr. 6. Nils d. i 2014 og May Gunn sitter aleine med eiend. Ny samboer kjøper seg inn i 2018:

''May Gunn Horntvedt'' og ''Trond Becker Eriksen'' 2018—. May Gunn f. i 1956, Trond f. i 1952.

===Bruksnr. 36 Tolsrødveien 25 (1,2 mål)===
Utskilt fra bnr. 33 i 1984 og solgt til

''Signe Knippen'' 1984—2000. Signe f. 1916, se Vestre Hallenstvedt gbnr. 51/9, bygde hus her.

''Jan-Petter Knutzen'' 2000—05.

''Håkon Bentzen'' 2005—14. Håkon f. 1977, sønn av Randi Elisabeth og Bent-Erik Bentzen.

''Martin Gustav Horntvedt'' 2014—. Personalia se bnr. 6.

=== Bruksnr. 37 (1,0 mål) ===
Utskilt fra bnr. 30 og solgt til ''Andebu kommune''. Sammenføyd med bnr. 33 Tolsrødfeltet.

=== Bruksnr. 38 Tolsrødveien 21 (1,2 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1986 og solgt til

''Erlend Orerød'' 1986—93. Bygde hus her. Arvingene solgte eiendommen til

''Karen'' og ''Arne Martin Jensen'' 1994—2013.

''Linda Marie Hafsås'' 2013—21. Linda f. 1975 Stokke, hjelpepleier. Datter av Steinar Hafsås f. 1954 og Ellen Marie Gjersøe f. 1955 bosatt i Tolsrødveien 1 (bnr. 45) i Andebu. Linda var gift med Finn Møller f. 1972 i Sandefjord, reisemekaniker. Ekteskapet oppløst. Sønn av Wenche Møller f. 1948 og Hans Petter Piglmaier f. 1944, begge Sandefjord. Barn. 1. Minna Marie Møller f. 2010. 2. Molly Eline Møller f. 2010 (tvilling). Linda solgte i 2021 og flytta til Tuddal.

''Tov Trondrud'' 2021—2024. Solgt til

''Einar Grimsrud'' 2024—. F. 2001.

=== Bruksnr. 39 Tolsrødveien 23 (1,2 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1986 og solgt til

''Marianne Hoff'' og ''Øyvind Frøyseth'' 1986—1994. Bygde hus her.

''Sølvi Frydenlund'' 1994—2022. F. 1959.

13.01.2022 - solgt til ''Anton Johannes Gustafsson'' og ''Camilla Kristine Olsen''

=== Bruksnr. 40 Tolsrødveien 15 (1,2 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1987 og solgt til

''May-Liss'' og ''Rune Pettersen'' 1987—2013. Bygde hus her. May-Liss og Rune har kjøpt tomt og bygd hus på parsell av Hegereid, Møyland gbnr. 17/12. Eiendommen i Tolsrødveien er solgt til

''Lise Lotte Svendsen og Truls Skagestad Rognan'' 2013.

=== Bruksnr. 41 Tolsrødveien 19 (1,2 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1988 og solgt til

''Irene Hansen'' og ''Torbjørn Bentzen'' 1988—. Irene og Torbjørn bygde hus her. Irene f. 1967, teknisk tegner. Hun er datter av Rigmor og Magnar Hansen begge f. 1942.
Torbjørn f.1965, maskiningeniør, sønn av Randi Haugen f. 1945 og Bent Erik Bentzen f. 1940. Barn 1. Martin f. 1991, skoleelev, 2. Jenny f. 1993, skoleelev, 3.Mathias f. 2000, skoleelev.

=== Bruksnr. 42 Tolsrødveien 17 (1,2 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1989 og solgt til

''Hans Petter Leifsen'' 1989—. Han bygde hus her.

=== Bruksnr. 43 Tolsrødveien 7 (1,1 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1992 og solgt til

''Mona Skarsholt'' og ''Stein-Runar Hotvedt'' 1992—95. De bygde hus her. Mona selger andelen sin i 1995 til

''Stein-Runar Hotvedt'' 1995—2009.

''Monica Studsrød'' og ''Pål Espen Tønnesen'' 2009—2010.

''Mette Woll-Hauge'' 2010—11.

''Ronnie Overvåg'' 2011—16.

''Ingve Alexander Handeland Bjørnevik'' og ''Renate Bjørnevik'' 2016—22, se [[Lille-Dal]] bnr. 13 for personalia. Renate selger andelen sin i 2022 til

''Ingve A. H. Bjørnevik'' 2022—

=== Bruksnr. 44 Solbakken (2,4 mål) ===
Utskilt fra bnr. 1 i 1995 og overdratt til

''Eva Hynne Larsen'' og ''Vidar Å. Larsen'' 1995—1999. De bygde hus her.

''Eva Hynne'' 1999—2013. Personalia se bnr. 1.

''Linda Beate Hov og Rolf Andreas Aas'' 2013-.

=== Bruksnr. 45 Tolsrødveien 1 (0,7 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 1997 og solgt til

''Ellen Marie Gjersø Hafsås'' og ''Steinar Hafsås'' 1997–2020. Ellen Marie f. 1955. Steinar f. 1954. Barn: 1. Richard, f. 1974. 2. Linda Marie f. 1975. 3. Julie f. 1979.

''Vegard Fjellheim'' 2020–

=== Bruksnr. 46 Tolsrødveien 9 (1,0 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 2000 og solgt til

''Richard Hafsås'' 2000—. Han bygde hus her.

=== Bruksnr. 47 Torp skole (2,1 mål) ===
Utskilt fra bnr. 8 i 2003 og solgt til

''Steinar Edh'' (Edh Invest AS) 2003—2007.

''Bjørg Holene'' 2007—.

Mer om Torp skole se bnr. 8.

=== Bruksnr. 48 Nøklegårdsveien 15 (1,3 mål) ===
Utskilt fra bnr. 2 i 2006 og overdratt til

''Trude Camilla Jåvoll Hagen'' og ''Jon Jåvoll Hagen'' 2006—2011. Bygd hus her. De solgte eiendommen til

''Linda Marie Hafsås'' 2011—2013. F. 1975, se Tolsrød bnr. 38 for personalia.

''Marie Askjem Thoresen'' og ''Stian Andre Nesholen Thoresen'' 2013—17. Stian selger i 2017 andelen sin til

''Marie Askjem'' 2017—. F. 1988.

=== Bruksnr. 49 Tolsrødveien 3A (0,3 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 i 2007 og solgt til

''John-Reidar Pettersen'' 2007—2014. John-Reidar kjøpte en av leilighetene i tidligere pensjonistbolig av Andebu kommune. Solgte så til

''Martin Aske'' 2014—. F. 1990 i Elta (se [[Ruelsrød]] bnr. 2).

=== Bruksnr. 50, Tolsrødveien 3 B (0,4 mål) ===
Utskilt fra bnr. 33 og solgt til

''Morten Skarsholt Hoff'' 2007—. Morten kjøpte en av leilighetene i tidligere pensjonistbolig av Andebu kommune.

===Bruksnr. 51, Lakskjønnveien 96===

8.04.2021 - solgt fra Mantas Maciunskas til ''Jolanta Halastra''

===Bruksnr. 52===
26.01.28024 - tomt solgt fra ''Fredrik Andre Soltvedt'' og ''Kine Elise Soltvedt'' til ''Henning Framnæs Jørgensen'' og ''Renate Framnæs Jørgensen''

==Husmenn==

Iflg. tradisjonen skal ''Steinsrønningen'' ha vært husmannsplass under Tolsrød på kaptein Heidemarks tid (i 1790-åra). Det skulle ha vært en smed som gikk rundt på gårdene og smidde. — Folk har hørt at det før 1890 bodde en husmann der hvor den gamle butikken på Tolsrød ligger, og han brukte jorda der hvor Lars Tolsrød senere bodde (bnr. 5). Dette må vel ha vært den «husm. m. jord» Johannes Olsen, som er oppført under Tolsrød i folketellingen 1875. Han var f. 1838 i Sverige, g. 1867 m. Andrine Marie Olsdtr., f. 1843. Det nevnes 4 barn (1 var d. liten): 1. Hella Andrine, f. 1868 på Hotvedt. 2. Ole Kristian, f. 1870. 3. Hans Johan, f. 1873. 4. Amunda Marthine, f. 1875.

Bråvoll

2026-09-28T11:56:55Z

Kristaga: /* Bruksnr. 7, Knatten (skyld 3 øre) */

'''48 Bråvoll'''

'''Navnet''', som uttales ''brå'væll'', må iflg. Rygh NG gå tilbake på gno. ''Brúarvollr'', av ''brù'' og ''vollr'' «voll», hvor første ledd Bruar-, som så ofte, er blitt sammentrukket til Brår-, og senere r falt bort.

'''Bålag:''' Alle Stålerødgårdene, Kolkinn, Torpegårdene, Lykkja, Bråvoll.

'''Skylden.''' Bråvoll var ødegård med gammel skyld 1 ½ bpd. smør. I 1667-matrikkelen ble skylden lagt på til 2 bpd. 1838: 2 daler 4 ort 18 skill. 1888 og 1904: 5 mark 84 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
|| 2
|| 5
|| 3
|| 9
|| 7
||
||
||
|- valign="top"
!1667
|1
||1
||5
||2
||5
||
||20
||Sår 5 t,
trær 2 t
||
|- valign="top"
!1723
|1
||1
||7
||
||4
||
||18
||½ skj. hvete,
1 skj. bl.korn,
6 t havre
||
|- valign="top"
!1820
|1
||1
||4
||
||
||
||
||3 à 4 t havre
||
|- valign="top"
!1835
|1
||1
||5
||
||3
||
||1
||3/4 t rug,
1/4 t bygg,
5 t havre,
4 t poteter
||
|- valign="top"
!1865
|2
||2
||8
||
||4
||
||
||80 skpd.
1 ¼ t hvete, 
⅝ t rug, 
½ t bygg, 
6 t havre, 
8 t poteter 
||6, 
8, 
6 à 8, 
4 à 4 ½, 
5 
|- valign="top"
!1875
|2
||2
||5
||2
||3
||
||
||⅛ t hvete,
¼ t rug,
2 ⅜ t bygg,
3 ⅛ t havre, 
+ ⅛ t havre til grønnfôr.
4 skålpd. grasfrø 
4 ¾ t poteter
||
|}

'''Matrikulerte bruk:'''
*1838: 1
*1888: 2
*1904: 2
*1950: 7

'''Antall personer.'''
*1801: 3
*1845: 9
*1865: 16
*1891: 12

'''Andre opplysninger:'''
*1667: Skog bare til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Pålagt å anlegge humlehage.
*1723: Skog til gjerdefang, fehavn ringe. Leier seter hos andre. Temmelig god jordart.
*1803: Skog og havn til husbehov og de fødende kreaturer.
*1820: Skog litt til salg. Havn til behov.
*1865: Jorda av middels eller over middels beskaffenhet; lettbrukt. Havn noe knapp til besetningen. Skog til husbehov og av skogsprodukter av gran, furu og til dels bjørk kan årlig selges for 11 spd.

'''Sag, kvern og stampe.'''

Bråvoll hadde lenge både sag og kvern. Saga nevnes ikke før ca. 1650, men deretter er det sagskur her. I åra 1661—62 ble det skåret tils. 1080 bord. Sagfossen fikk i 1681 særskilt skyld, 2 ½ lispd. tunge. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Bråvollsaga til å høre blant de «privilegerte» sager, og eierne, Nils Skarsholt og Ivar Kolkinn, fikk bevilling på 720 bord årlig skur, som senere ble forlenget. Til dels ble det også skåret mere på 1700-tallet. Skuren var således i 1718, 720 bord, men i 1720 oppe i 1160 bord; de følgende år igjen gjennomsnittlig 720 bord. Ved en besiktelse av Bråvoll i 1727 heter det at det kjøpes tømmer til saga, da det til gården ingen skog er uten «noen ringe busker og kratt».

Bråvollsaga ble ''besiktiget'' i 1816. Det heter da at saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk med tilstrekkelig vann vår og høst. Saga hadde godt fall. Skogen var så medtatt at bare lite sagtømmer kunne leveres. Fra andre skoger levertes bare sjelden hit. Derfor kunne det årlig skjæres bare 3 tylfter tømmer.

''Kverna'' hører vi om første gang i 1723, det er en flomkvern til husbehov, i samme foss som saga; halv damstokk med Åmot under Torp. I 1770 oppgis kverna å ha ett par steiner; den årlige avgift ble satt til 58 skill., den nest høyeste sats for Andebu-kvernene dengang. Den nevnes også i 1803. Var i bruk til ca.1900.

Om ''stampa'' på Bråvoll, se Kulturbindet, s. 291—92.

Bråvoll var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' (¼) sammen med Gran (¾). I 1727 heter det at oppsitteren holder en hest, men i de år da han må fø dragonhesten, kan han ingen annen hest ha.

__TOC__

==Eiere==

Vi vet ingenting om eierforhold før 1600, men i 1600-åra og utover og til ca. 1690 er gården åpenbart i fremmede bønders eie; oppsitterne var altså leilendinger. I 1624 eier således Søren Torp ½ bpd. smør, Sebjørn Lerskall likeså ½ bpd., altså hver 1/3 i gården. I skiftet etter Søren Torp fra 1641 står han som eier av halve Bråvoll, og i 1643 eier Ole Kolkinn resten. I 1661 eier Even Torp og Ingebret Kolkinn hver en halvdel, og i 1690 har Nils Skarsholt (sønn av Even Torp) og Ivar Kolkinn helvten hver. Nils flyttet til Bråvoll, samtidig som han også eide Stålerød, og fra nå av er Bråvoll selveiergård. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Oppsitterne på Bråvoll står ikke i de eldste skattelistene, og da gården ikke synes å ha vært kirke- eller krongods, må grunnen være fattigdom, mener L. Berg.

Fra 1624 til han døde i farsottåret 1651 er ''Jon'' bruker her, antagelig sønn av Søren Torp, som jo hadde part i Bråvoll. Hadde mange barn, som visst alle d. små. Jon etterfølges av ''Kristen Jørgenssøn'', som d. 1673, ca. 60 år gl. En ''Hans'' og en ''Ole'' bor så her inntil ''Nils Evenssøn Skarsholt'', stor jordegodseier, flyttet hit ca. 1696, og det heter at siden «gården ved hans tiltredelse var ganske nedråtnet, ble den av ham selv av nytt på egen bekostning oppbygget». Nils Evenssøns personalia, se under [[Skarsholt]]. Han solgte i 1705 Bråvoll for 260 rdl. til Stålerøds nye eier, numedølingen ''Amund Eriksen'' (personalia, se ''Stålerød''). Denne d. 1709, og enken Guri Olsdtr., som flyttet til Bråvoll, giftet seg straks igjen m.

''Kristen Jensen'' ca. 1710—32. Var visst fra [[Østre Nøklegård]] (s. d.). Om det makeskifte som i 1710 ble foretatt mellom Amund Eriksens barn og Kristen og hans h. Guri Olsdtr. ang. arvegodset i Bråvoll og Stålerød, se under Stålerød. Ingen barn i Kristens og Guris ekteskap. Kristen lånte i 1723 100 rdl. av Hartvig Jeremiassen i Tønsberg. I 1732 solgte han Bråvoll for 268 rdl. til stesønn

''Helge Amundsen'' 1722—53. Fra Stålerød, f. 1699 i Flesberg, d. 1753. Hadde tidligere bodd på Gulli. G. 1) m. enke Ingeborg Kristensdtr. (søster av Tollef Kristensen Berg i Andebu), d. 1750, 66 år gl. Barn: (1.) Anne, f. ca. 1724, g. 1746 m. Kristen Jakobsen Dal; de hadde noen år halve [[Vegger]] (se d.g., Bruk 1). G. 2) 1750 m. Else Torsdtr. Kolkinn, f. 1715, d. 1762 på Lerskall. Barn: (2.) Mari, f. 1751. Ved Helges død sto boet i 280 rdl. brutto, men bare i 34 rdl. netto, da han bl.a. hadde en betydelig pantegjeld, 140 rd., til Hans Seeberg i Tønsberg, som fikk utlagt over halvdelen i gården. Enken giftet seg igjen i 1754 m. Torger Tronsen fra Barnes. De fikk året etter datteren Helvig. Torger innløste i 1756 pantegjelden til Seeberg, men flyttet til [[Lerskall]] (se d.g.) og solgte Bråvoll i 1757 til

''Mathias Jakobsen'' fra Vegger, som i anl. kjøpet lånte 190 rdl. av oberstløytnant Andreas Duus på Vølen i Stokke. Mathias, som senere kom til [[Torp]] (se d.g., hvor alle personalia finnes), solgte i 1767 Bråvoll for 192 rdl. til ''Amund Kristensen'' (sønn av ovennevnte Kristen Jakobsen). Denne, som deretter kom til [[Ellefsrød]] (se d.g.) og N. Ambjørnrød, solgte i 1771 Bråvoll ved makeskifteskjøte mot fjerdeparten av Ellefsrød til

''Ole Olsen d.e.'' 1771—1801. D. 1817 i Vegger, 82 år gl. Med sine 2 hustruer fikk han i alt 18 barn, hvorav 9 d. små. G. 1) 1771 m. Mari Kristensdtr. Kolkinn, f. 1747 på Tolsrød, d. 1784. 7 barn, hvorav 3 d. små, de øvrige var: r. Kristoffer, f. 1774, kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2). 2. Ole, f. 1777 (tvilling), se ndfr. 3. Marte, f. 1777, g. 1798 m. Peder Halvorsen fra Ådne; de kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2 a, hvor personalia finnes), deretter til Bråvoll (se ndfr.) og [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 a). 4. Anne, f. 1781, g. 1804 m. Paul Kristian Kristiansen Nordre Tufte i Ramnes, f. 1774. G. 2) 1785 m. Berte Kristensdtr. Stålerød, f. 1766, d. 1831 i Vegger. 11 barn, hvorav 6 d. små; de øvrige var: 5. Else, f. 1792, g. 1) 1812 m. Hellik Eriksen Berg (se d.g.); g. 2) 1821 m. Hellik Abrahamsen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g.). 6. Mari, f. 1797, g. 1822 m. em. Hellik Torsen [[Lerskall]] (se d.g., bnr. 3); g. 2) 1827 m. Anders Hansen Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). 7. Kristen, f. 1800, gbr. i [[Vegger]] (se d.g.). 8. Sibille, f. 1804 i Vegger, g. 1833 m. Gulbrand Olsen [[Gusland]] (se d.g.). 9. Idde, f. 1807 i Vegger, f. 1837 m. em. Erik Kristensen [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g.). Ole Olsen makeskiftet i 1801 Bråvoll til sin sønn Ole mot Nedre Vegger + 200 rdl. i mellomlag og flyttet til [[Vegger]] (s. d.).

''Ole Olsen d.y.'' 1801—03. F. 1777, g. 1801 m. Anne Marie Kristensdtr. fra Tufte i Ramnes, f. 1779. De fikk på Bråvoll datteren Karen Olea, f. 1803. Ole flyttet til Nordre Dal i Våle (deretter til Lofs-Eik i Slagen) og solgte Bråvoll i 1803 for 2295 rdl. til Anders Halvorsen, som året etter solgte videre til

''Peder Halvorsen Stålerød'' 1804—15. Personalia, se Stålerød, Bruk 2 a. Peder flyttet til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 b) og overdro i 1815 ved makeskifte Bråvoll til

''Mikkel Bentsen Svindalen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som flyttet til Kirkerud i Hvarnes og i 1822 for 1550 spd. solgte Bråvoll til
[[Fil:048.000._Bråvoll-grenda.jpg|mini|200px|Bråvoll-grenda. Foto: Widerøe's Flyveselskap.]]

''Lars Kristoffersen'' 1822—59. F. 1799 på Våle, d. 1864 på Prestegården i Høyjord, g. 1828 m. Anne Sofie Olsdtr. fra S. Kverne i Arnadal, f. 1807, d. 1893. 12 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1829, se ndfr., bnr. 1. 2. Ole, f. 1830, se ndfr., bnr. 2. 3. Hans Kristian, f. 1832, se Ø. [[Prestegården]] i Høyjord. 4. Helene Marie, f. 1836, g. 1856 m. Hans Andersen [[Sjue]] (se d.g., bnr. 1). 5. Grete Andrine, f. 1840, g. 1869 m. Lars Johan Johannessen, f. 1840 på Sørum i Våle; de kom til Oserød i Ramnes. 6. Karen Pauline, f. 1844, g.m. Hans Kristian Hansen V. Jerpekjønn i Ramnes. 7. Preben, f. 1850; personalia, se N. [[Prestegården]] i Høyjord. Lars Kristoffersen kjøpte i 1851 Prestegården og solgte ved skjøte tgl. 1859 Bråvoll til sønnene Kristoffer og Ole med en halvdel til hver; se henholdsvis bnr. 1 og bnr. 2.

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 2,20)===

Kalles '''Nordistua'''.

''Kristoffer Larsen'' 1859—70. F. 1829, d. 1909 på S. Heian i Ramnes, g. 1852 m. Andrine Lovise Andersdtr. Sukke, f. 1830, d. 1870. 10 barn: 1. Lars, f. 1852, g. 1878 m. Elise Martine Andersdtr., f. 1845 i Botne; begge d. i Oslo. 2. Anders, f. 1853, emigrerte til U.S.A. og g. der. 3. Kristian, f. 1855, oppfostret på Sjue, emigrerte til U.S.A.; g. der. 4. Anne Sofie, f. 1856, emigrerte til U.S.A., ug. 5. Gunhild Marie, f. 1859, g.m. Poul Poulsen (dansk), emigrerte til U.S.A.. 6. Hella Andrea, f. 1861, oppfostret på Oserød i Ramnes, g.m. Nils Hansen S. Heian, f. 1863 på S. Holt. 7. Abraham, f. 1862. 8. Ole, f. 1865, reiste til sjøs i ung alder og har ikke siden latt høre fra seg. 9. Inger Olava, f. 1867, d. på Mellom Ås i Ramnes; ug. 10. Anton, f. 1870, skomaker, bodde på Mo ([[Østre Høyjord]], bnr. 30), s.d., hvor personalia finnes. Kristoffer Larsen solgte i 1870 bnr. 1 til

''Ole Olsen Struten'' 1870—79. F. 1820 i Struten, d. 1879, g. 1870 m. Andrine Martine Hansdtr., f. 1843 i Orerønningen (Møyland), d. 1931. Ole Olsen var visstnok den første seminarist fra Andebu (lærereks. fra Asker 1839); om hans skolevirksomhet, se Kulturbindet, s. 461—62 og 472. Fra 1840 var han kommunal regnskapsfører i Andebu. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ole Kristian, f. 1872, lærer, folkelivsgransker og dialektsamler, se Alfheim ([[Tolsrød]], bnr. 7). 2. Inga Marie, f. 1875, g. 1901 m. Anders Andreassen [[Askjem]] (se d.g., bnr. 2). Etter Ole Olsens død satt enken Andrine Martine Hansdatter i uskifte til hun i 1880 giftet seg igjen m. Andreas Sørensen Berg (Boroa); personalia, se Lauvås ([[Haugberg]]). De fikk 1882 sønnen Ole; han var sjøm., bodde i Tacoma, Wash., U.S.A., ug., d. 1938. Andreas' ektesk. oppl. 1882. Gården (m. ½ i møllebruket) ble ved skjøte tgl. 1888 for kr. 6600 solgt til

''Anders Johansen'' 1888—1900. F. 1863 på Stålerød, landh. og gbr., d. 1900. Drev også med slakt. G. 1887 m. Inger Lovise Johannesdtr., f. 1856 på Ø. Hasås (Håv), oppvokst på [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4), d. 1933. Anders hadde begynt med landhandel alt tidligere, på Stålerød; på Bråvoll leide han først hus til butikken før han selv kjøpte gården. Om denne landhandelen, se Kulturbindet, s. 215—16 og art. av Johan Liverød i «Tbg. Blad» 29/4 1967. Anders kjøpte også opp slakt og solgte. Anders' og Inger Lovises barn: 1. Johan Liverød, f. 1887, d. 1974, sjømann, sel- og hvalf., gbr. på Rømminga i Skjee. G. 1) 1912 m. Inga Andrine Hansen, f. 1889 i Hedrum, d. 1913. G. 2) 1915 m. Martine Ingvaldsdtr. Ø. Gallis, f. 1888, d. 1970. Johan var av egen erfaring en utmerket kjenner av arbeidsforhold og levevilkår rundt århundreskiftet både på sjøen og i land. Han skrev på sine eldre dager tallrike artikler i lokalpressen om slike emner og var en dyktig medarbeider i bygdebøkene både for Andebu og Stokke. 2. Hjalmar Braavold, f. 1889, d. 1974, skipsfører og kjent hvalfangstbestyrer i Sandefjord, g. 1) m. Lydia Teversen fra Langesund, f. 1893, d. 1946. 2) m. Marta Olsen, Ø. Skjelland, f. 1917, d. 1971. 3. Inga Martine, f. 1890, d. 1910 på Bråvoll; ug. 4. Agnes Marie, f. 1893, d. 1966, g.m. maskinist Ludvig Klasen fra Sandefjord, f. 1890, d. 1962; bosatt Huvik, Sandefjord. 5. Arnt Liverød (tvilling), f. 1896, d. 1965, montør, g. 1916 m. Jenny Bertine Hansdtr. Trollsås, f. 1891, d. 1962; bosatt Prestehagen, Sandefjord. 6. Ludvig Liverød, f. 1896, kaptein, g.m. Elise Marie V. Gallis, f. 1897; bosatt Mosserød, Sandefjord. 7. Anders Liverød, f. 1900, d. 1961, maskinist, g.m. Sofie Haughem fra Sandar, f. 1901; bosatt Bugården, Sandar. Anders Johansen solgte i 1900 gården og landhandelen for kr. 10 000 til flg. eier. Enken Inger Lovise flyttet med barna til [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4).

[[Fil: 048.001.002..jpg|250px|mini|Interiør hos Edv. N. Nøklegård. Til stede, foruten Nøklegård selv (til h.), Hilda Solbakken (senere g. Stålerød) og Andreas Døvle.]]

[[Fil: 048.001.001..jpg|150px|mini|left|Edvard N. Nøklegård, Bråvoll]]

''Edvard N. Nøklegård'' 1900—48. F. 1861 på Langved i Vivestad, landh. og gbr., d. 1948, ug. Hadde tidligere drevet landhandel i leid lokale fra 1891. Husholderske og ekspeditrise hos ham i mange år var Hilda Solbakken, g. 1920 m. Ole [[Stålerød]] (se d.g., bnr. 10). Iflg. Nøklegaards testamente ble eiend. og forretningen med endel løsøre for kr. 40 000 overtatt av

''Reinhardt Johansen'' 1950—74. F. 1897 i Hedrum, d. 1976; ug. Drev landhandelen til 1967, assistert av Asta Larsen (f. 1902 i Bjuerødrønningen), som arb. i butikken her i 40 år.Etter at butikken ble nedlagt,fortsatte Asta en del år på Varesenteret. Asta var æresmedlem i Andebu ungdomslag. Asta døde i 1986. Reinhardt Johansen hadde medaljer som turner. Var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1962—67. Gården ble i 1974 overtatt av

''Bjarne Tangen'', eieren av bnr. 2 (s. d.), som bnr. 1 senere følger. Både bnr. 1 og bnr. 2 ble i 1978 overtatt av sønnen

''Kjell Tangen'' 1978—2020. F. 1954, ingeniør, gm. Karina Olsen f. 1962 i Sandefjord. Kjell var ansatt hos Fylkesmannens landbruksavdeling fra 1977 til 2010. Han arbeidet særlig med tegning/planlegging av driftsbygninger. Fra 2010 er Kjell ansatt hos Norsk Landbruksrådgivning. Barn: 1. Stian f. 1987 (se [[Torp]] bnr. 52). 2. Øyvind, f. 1989, se ndfr. Karina har sønnen Ivar f. 1984 fra et tidligere forhold. I 1989 blir bnr. 2 og bnr. 8 slått sammen med bnr. 1.

''Øyvind Tangen'' 2020–. F. 1989.
[[Fil:048 001 gardskart.jpg|250px|mini|Bråvoll bnr.1, Nordistua]]
Bnr. 1 har 65 mål innmark og ca. 180 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for husene. Havn i skogen. Hage med bærbusker. Har vært kullmiler i skogen (i Hesterønningen). Bebyggelse: Framhus bygd ca. 1870, uthus 1911, lagerbygning, redskapshus og skjul. Vannledningen forbedret i 1965; naturlig trykk. Har hatt hestevandring; el. motor fra 1920. Eget treskeverk fra 1933.

'''Antikviteter''' (hos Reinhardt Johansen): 2 gl. kister, hvorav en fra 1748 m. bokstavene I.A.D., 3 piedestaler, 1 gl. skatoll m. hemmelig rom; strikket pengepung fra 1889, utsydd med stålperler, med bokstavene E.M.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser. Tilsådd areal: Ca. 12 mål hvete, ca. 12 mål havre, ca. 3 mål poteter, ca. 2 mål kålrot.

====Oppdatering 2016====
* '''Drift:''' Karina gjenopptok melkeproduksjonen på gården i 1990 og fortsatte til 2007. Driftsbygningen ble noe ombygd for løsdrift. Kuene kunne velge om de ville være inne med muligheter til å ligge på tælle i det gamle høylaet eller å være ute. Det var kun der kuene måtte gå for melking at det var isolert og oppvarmet rom.

Bnr. 2 er sammenføyd med bnr. 1. Hele gården har et totalt areal på 429 mål, herav 90,7 mål dyrket mark, 325,4 mål skog og 12,9 mål annet areal i følge jordregisteret.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 2,42)===
Kalles '''Søistua'''.

''Ole Larsen'' 1859—66. F. 1830, d. 1866, g. 1855 m. Karen Olea Andersdtr. fra Sukke i Høyjord, f. 1835, d. 1903 i Botne. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Sofie, f. 1856, g. 1886 m. Ingvald Larsen Bøen (Ulebakken), se [[Bøen]], bnr. 8. 2. Lars, f. 1858, g. 1882 m. Hanna Olava Nilsdtr. Langebrekke, f. 1857; de kom til Hesby i Sem, deretter til Nedre Solum i Botne (se Botneboka, s. 113, hvor meget fyldige opplysninger står). 3. Johanne Marie, f. 1862, sypike. Ole Larsen drev også en liten landhandel (se Kulturbindet, s. 212). Etter hans død ble gården utlagt enken Karen Olea Andersdatter, som satt i uskifte til 1892, da hun solgte bnr. 2 for kr. 6000 til sønnesønn Ole Larsen Hesby, som året etter for kr. 8800 solgte videre til

''Anders Abrahamsen'' 1893—1917. Gbr. og skredder. Hadde tidligere hatt gård på [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 3, hvor alle personalia finnes). Det var telefonsentral på Bråvoll 1896—1946, og Anders bestyrte den i mange år. I 1921 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). Etter Anders' død 1917 satt enken Berte Sofie Jobansdatter i uskifte til 1923, da hun for kr. 9500 og opphold solgte bnr. 2 til sønn

''Johan A. Bråvold'' 1923—33. F. 1883 på Haugberg, d. 1933, g. 1913 m. ysterske Maren Andrea Edvardsdtr. Berge, f. 1884, d. 1954. Barn: 1. Borghild, f. 1914, g. 1937 m. hvalf., senere poståpner Einar Ottersen fra Torrestad i Sandar, f. 1913; bopel Bergfløtt (Prestbyen, bnr. 4). 2. Gudrun (tvilling), f. 1916, se ndfr. 3. Arve, f. 1916, el. sveiser, g.m. Martha Sofie Fredriksen fra Horten, f. 1919, d. 1978; bosatt Solstua (Stålerød). 4. Aagot, f. 1917, g. 1940 m. hvalf., snekker Abraham Skjelland, f. 1916, se ndfr., bnr. 7. 5. Håkon (tvilling), f. 1920, se Venås (Stålerød, bnr. 16). 6. Ragnvald, f. 1920, se ndfr., bnr. 7. Maren Bråvold bestyrte telefonsentralen sammen med svigermoren Berte Sofie; senere var Maren og Anna Bråvold bestyrere til 1946. I tiden 1924 til 1948 ble utskilt bnr. 4, 5, 6 og 7 (se disse nr.). Etter Johan Bråvolds død satt enken Maren Bråvold i uskifte til 1948, da hun for kr. 20 000 (hvorav for løsøre kr. 6500) + opphold, solgte bnr. 2 til svigersønn

''Bjarne Tangen'' 1948—77. F. 1916 i Hedrum, d. 2009 g. 1946 m. Gudrun Bråvold, f. 1916 på Bråvoll, d. 2011. Barn: 1. Gunnbjørn, f. 1946, avdelingsing. ved Teknisk etat i Andebu kommune, g.m. Astrid Beate Johannessen fra Drammen, f. 1948; bosatt Granheimveien. Gunnbjørn arbeidet i kommunen fra 1973 til desember 2008. 2. Marianne, f. 1948, g.m. sjåfør Egil Kristensen, se Venås ([[Stålerød]], bnr. 16). 3. Kjell, f. 1954, se ndfr. 4. Oddvar, f. 1958. Bosatt i Haugsbygd på Ringerike. Arbeider som overingeniør på Statens Kartverk. Bjarne og Gudrun Tangen bestyrte 1946—48 Bråvoll sentral, som nå var flyttet til den gamle ysteribygningen på bnr. 5. Tangen kjøpte i 1974 også Bråvoll, bnr. 1 (se ovfr.). I 1977 solgte han bnr. 1 og 2 til sønn

''Kjell Tangen'' 1977—89. F. 1954, gbr. og landbrukstekniker på Vestfold fylkes landbrukskontor.

I 1989 blir bnr. 2 slått sammen med bnr. 1, se denne videre.

Bnr. 2 har 45 mål innmark og ca. 150 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for gården. Havn i skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Bebyggelse: Framhus, glt., restaurert, uthus bygd 1906, restaurert, vedskjul, har hatt kjone. Borevannsanlegg fra 1951. Har hatt hestevandring. El. motor fra 1948. Eget treskeverk.

'''Antikviteter:''' Rosemalt kiste fra 1767, mangletøy fra 1855, en gl. lyssaks, en gl. tovefjøl, en gl. linkarde, et glt. pressejern, to gl. linkniver av tre, en gl. leirkrukke, en rokk og et hespetre.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns.

===Bruksnr. 3, Elvebakken (skyld 5 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1921 og solgt til Johan A. Nøklegård; se Stålerød, bnr. 2, som Elvebakken senere følger.

===Bruksnr. 4, Bjerke (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1924 og solgt til

''Hans Braavold'' 1924—71. F. 1892, sjømann, d. 1967, g. 1922 m. Hedvig Natalie Carlson, f. 1900 i Sverige, d. 1977. Barn: 1. Anders, f. 1922, d. 1967, styrmann. Anders dro som førstereis på hvalfangst i1938, og fortsatte på hvalfangst sesongen 1939-1940 på Thorshammer. Da kom krigen og Thorshammer gikk til Canada. Der gikk Anders inn i den norske marine og under hele krigen tjenestegjorde han som deckman på patruljebåt som var stasjonert på Shetland. Han kom ikke hjem til Andebu før i 1946. Anders ble g.m. Randi Lovise Hoffsten fra Hamar, f. 1926; bosatt Sandefjord. De fikk en sønn. 2. Paula Sofie, f. 1924, g. tidligere, ektesk. oppi.; bosatt Gøteborg. 3. Ingvald, f. 1926, murer, g.m. Ragnhild Evensen fra Arnadal, f. 1932, d. 1975; bosatt Knatten (Bråvoll). 4. Ragnhild, f. 1929, g.m. Alf Hafsås, f. 1927, se [[Gusland]], bnr. 2. 5. Henry, f. 1935, maskinist, g.m. Brita Nordhus fra Bergen, f. 1936; bosatt Ønskebo (Våle).

''Rune Hafsås'' og ''Ragnhild Hafsås'' 1971—2002.

''Ingeborg'' og ''Thorbjørn Fadum'' 2002—14. Ingeborg f. 1956 (se også [[Prestegården]] bnr. 2). Thorbjørn f. 1953, d. 2012. Sønn av Margareth og Thor Fadum, Tolvsrød, Tønsberg. Barn: Jakob f. 2000.

''Hege Hirth Aasheim'' 2016—. F. 1979, fra Romerike.

===Bruksnr. 5, Bråvold Ysteri (skyld 40 øre)===
Utskilt 1926 fra bnr. 2.

Bråvold Ysteri ble satt i gang allerede ca. 1880 og var først aksjeselskap i vel 20 år. Ysteriet fikk disponere tomt på bnr. 2s grunn; som vederlag skulle grunneieren få avfall fra ysteriet, og avtalen var at når ysteriet ble nedlagt, skulle tomta igjen tilhøre gården. I 1891 er Berte Lovise Mathisdtr. (f. 1854) overysterske, likeså i 1900. Underysterske var i 1891 Anne Sofie Gundersdtr. (f. 1866), i 1900 Anna Samuelsdtr. Gjerstad, f. 1881 (den senere Anna Gaasholt, Bjørndal i Kodal).

[[Fil:048.005.01..jpg|mini|200px|Abraham A. Tolsrød og h. Mathilde Tolsrød, f. Stein.]]
Ved kontrakt av 1902 solgte aksjeeierne ysteriet med løsøre og inventar for kr. 5200 til ''Abraham A. Tolsrød'' (personalia, se [[Tolsrød]], bnr. 1). Han drev ysteriet videre til 1933, satte dessuten opp forretningsbygg her med boligbekvemmelighet og drev landhandel, samtidig som han (til 1921) handlet på Tolsrød. Bråvold Ysteri tok imot 100—150000 liter melk årlig, mest fra gårdbrukere i V. Andebu. Hovedartikkelen var hel-fet gaudaost, ellers levertes fløte-mysost og mysost. Osten ble solgt mest i byene fra Drammen til Skien. På jubileumsutstillingen i 1914 flkk ysteriet sølvmedalje, som da var høyeste utmerkelse for ost.
På anmodning fra Asbjørn Tolsrød har Bergliot Tolsrød i samarbeid med sin søster, ysterske Borghild Stålerød, skrevet ned følgende om dagliglivet på Bråvoll ysteri:

'''En dag på Bråvoll ysteri i 1913'''
[[Fil: 048.005.003..jpg|mini|180px|Sølvmedaljen som ble tildelt Bråvold Ysteri ved jubileumsutstillingen i 1914. Foto: Asbjørn Tolsrød.]]
[[Fil: 048.005.002..jpg|mini|180px|]]

Borghild Stålerød forteller: Jeg begynte på Bråvoll ysteri i desember 1913 som tredje-jente. Alma Berge var ysterske, Anna Berge annen-jente. Vi hadde ikke no strøm den gangen, vi måtte bruke parafinlamper overalt. Melka skulle være på ysteriet mellom 8—9 om vinteren og om sommeren mellom 7 og 8. Det var mange kjørelag. Det var Bakke, Ådne, Ellefsrød, Torp, Hallenstvedt, Vegger, Våle, Døvle, Taranrød, Berg, Haugberg, Flåtten, Stålerødgårdene og Kolkinn. Det var stor trafikk i ysterigården, en del av hestene var redde for skrammelet fra melkespanna. Gamle Johan Ådne var ofte seint ute med melka, ysterijentene klaga på ham, men Johan visste råd. Dagen etter kom han kl. 6 om morgenen med melka, men da var ikke ysterijentene oppe. Johan sa: «Jeg trudde di sto tidlig opp her.» Da hadde han moro. Det var ca. 1100 liter melk i alt. All melk ble tømt i et melkemål som tok 50 liter, og på siden av det målet var det glass som viste liter og halvliter. Alt ble skrivi opp på melkeliste og hver leverandør hadde sin bok, den hang i en lærveske på melkespanna.

Når all melk var mottatt, begynte dagens arbeid med ysting. Det første vi gjorde var å varme opp melka til 38 gr, vi hadde ikke no annen oppvarming enn ved, så når melka var kommet til 38 gr, så var det å ta bort varmen, den bar vi på en skuffe til en gryte som vi varmet vann i til oppvask, for det skulle mye vann til. Vi hadde ingen spring, men pumpe, og når det var kaldt så frøys den og da var det ingen annen råd enn å bære vann. Melka var jo varmet opp til 38 gr. Da blanda vi oppi osteløype, 20 g til hver 100 liter melk, 4 g farve til hver 100 l. Så skulle det stå i 45 minutter. Og mens det sto og ble ferdig, så måtte vi passe på å bære ved, og det var ikke småtteri. Vi hadde en ved-båre som ble plassert på to krakker i skjulet. Så løa vi ved på så mye vi kunne orke å bære. 7 slike bårer ble brukt på en dag.. Vi måtte også ha ved til pressekammerset og ostebua og kjelleren, for alle steder måtte holde sin faste temperatur. Når det var mindre melk, gikk det mindre ved. Anton Jensen Tolsrød var der og kløvde veden. For den kunne ikke brukes så grov som den var. I kjelleren var det to store kummer med saltlake, det var under butikken. Så vi måtte bære all ost over gården og ned i kjelleren, vi bar gjerne 2 oster av gangen. Så var det å bære osten fra dagen før og få den i saltlaken, den var så sterk at osten fløt, der skulle osten ligge i 6 dager, så måtte vi snu den og den som lå i hyllene hver dag. Vi måtte også fyre i kjelleren, der skulle det helst være 12 gr. Da var melka løpt sammen ferdig til å skjæres, og til det brukte vi en rører som vi kalte harpe, for den lignet mye på det. Så skar vi ostemassen på passe størrelser, ca. 2 centimeter i firkant. Slik sto ostemassen i 20 minutter. På den tiden vasket vi osteformer og ostekleder fra dagen før, alt måtte være rent.

Vi måtte passe godt på tiden, for å få den til å strekke til. Så måtte vi passe på at temperaturen på ostelageret var passe høy, ca. 20 gr. Der tente vi opp med en gang om morgenen. Det var en stor mursteinsovn, med en 50 liters vannkjele, for det måtte damp til. All gaudaost skulle jo mugne, hvis den ikke mugna, var den ikke i orden. Det var alltid godt å komme inn på ostebua og varme seg, og der spiste vi når vi engang fikk tid. Så var det å tenne opp under ostekjelen igjen, da skulle ostemassen varmes til 42 gr. Da måtte vi røre hele tia, først litt med harpa, siden med en stor rund rører, til ostemassen var som erter. Vi hadde gradestokk som lå i en treramme. Når det hadde nådd 42 gr, var det å ta bort varmen igjen, så rørte vi videre til ostemassen var passe fast. Da skulle vi ta ostemassen opp av kjelen, til det brukte vi en 2 meter lang stålfjær og et osteklede, ca. 2x2 meter, og når vi hadde en del av ostemassen i kledet, så hadde vi talje som vi heiste den opp med. Og da sto osteformene ferdig med klede i, så det var bare å fordele ostemassen til passe oster, ca. 10—11 kg. Når all ostemassen var hatt i formene, så skulle vi sette dem i press, det var en svær jernpresse, og på hver side av pressen var det til å henge lodd, først var det 1 lodd, osten ble snudd i formene hver 3. time, og for hver gang vi snudde osten hengte vi på et lodd, til slutt var det 3 lodd. Siste gang vi snudde osten la vi på et tynt klede. Osten var ferdig til å tas ut av pressen kl. 9 om kvelden. Da tok vi av kledet, så snudde vi den i formen og skrev dato på den, slik lå den til dagen etter. Til hver ost gikk det 110 liter melk. Det var en trerenne med en stor sil med klede oppi som fordelte misua til de tre kjelene. Vi øste opp med bøtte først, siden brukte vi en stor skøvl, som vi øste i bøttene med til alt var tomt.

Så var det å begynne med primen. Da gjaldt det å fyre så det kom fort i kok. Da ble det så fullt av damp i ysteriet at begge dørene måtte stå oppe. Det var ofte så kaldt at bare det kom litt vann på gulvet var det is med en gang. Misua var delt i 3 kopperkjeler, og alle måtte passes så de ikke kokte over, og det måtte stadig røres så det ikke svidde seg. Når alt var nesten innkokt, ble alt sammen øst over i midterste kjelen, da hadde vi i sirup, så kokte det videre til det var ferdig innkokt. Da ble primen øst opp i to store trauer. De ble tatt bort til døra og satt på noen krakker, og så var det rørere som vi satte i en kasse med hull som sto fast i taket. Med dem rørte vi 8-tall i primen, til den ble så fast at vi ikke greide å røre mer. Da var det å begynne å banke primen, vi hadde store treklubber, og da banka vi så primen skvatt. Når primen var ferdig arbeidet, så var det å ha den i former, det var 4 kg's former. Vi hadde et klede som vi vridde opp i lunkent vann, og med det på hånden stappa vi primen i formene. Hvis den ikke var fast nok til å tas ut av formene om kvelden, sto den i formene til dagen etter. Da ble den tatt ut av formene og pussa over med vann, til det brukte vi en stor kniv.

Mens misua kokte til prim måtte to av jentene skure muggen av gaudaosten, til det brukte vi fille og grovt salt. Dette måtte gjøres hver uke, alle hyller måtte vaskes, og mens vi vaska hyllene, lå gaudaosten vi hadde skurt med salt slik den var, til vi henta rent vann for å vaske og tørke den og legge den i de rene hyllene. Vi rakk ikke å vaske alle ostene på en dag, men vi måtte helst være ferdig med osteskuringen til torsdag. Alle ostene måtte snues i hyllene dagen etter de var vasket og senere annenhver dag, de som var på lageret, de ostene vi hadde i kjelleren i saltlaken og hyllene snudde vi hver dag, helt til vi bar dem opp på ostebua. Når ostene var 6—7 uker, begynte vi å skrape dem, til de brukte vi alminnelige forskjærkniver, vi skrapa osten først på begge sider, så satte vi den på kant mot brystet og skrapa den rundt. Når vi hadde ferdigskrapa de ostene som skulle skrapes, hendte det at vi ikke hadde plass på lageret, så vi måtte bære dem i kjelleren. Alle ostene måtte være ca. 3 måneder før de var ferdiglagret, men dersom det var dårlig avsetning hendte det at det ble mange ost på lager, en 5—6 hundre ost. Tolsrød reiste gjerne til Skien, Porsgrunn, Larvik og Drammen med osteprøver og solgte ost. Han hadde ofte solgt mye ost, og da ble det en travel tid med å skrape osten ren og pakke den i kybler, det var 6-kantete kasser med rom til 6 oster i hver. Det var Ole Kolkinn som spikra disse kyblene og pakka osten i dem. Alt dette var før det ble elektrisk strøm i Andebu.

Under første verdenskrig ble mye av gaudaosten brukt til å males opp til ostesmør, det var fersk ost vi brukte til det. Vi skar opp osten i stykker og la den i vann, siden malte vi den på kjøttkvern og hadde i litt salt. Da var det ferdig til salg, og det smøret var det stor avsetning på. Vi husker ikke riktig hvem som var på ysteriet da, men vi tror det var ei fra Vestlandet, Rakel Fidje.

Ysteriet, forretningen og eiend. forøvrig ble i 1933 overtatt av Abr. A. Tolsrøds sønn

''Åsmund Tolsrød'' 1933—66. F. 1904, d. 1982, g.m. Karen Anne Brattås Sørensen fra Siljan i Arnadal, f. 1907, d. 1996. Barn: 1. Åsa, f. 1932, se bnr. 13. 2. Asbjørn, f. 1934, regnskapssjef i Andebu Sparebank, g. 1954 Bjørg Greta Kamfjord fra Ramnes, f. 1933, fullmektig i Sems Sparebank,senere avd. leder i Andebu Sparebank; bosatt Åmotbakken, nytt navn Sinjarheim ([[Torp]], bnr. 24). Åsmund Tolsrød var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1937—52 og av bankens styre 1953—73, derav som viseform. 1956—73. — Ysteriet ble nedlagt i 1938. Åsmund Tolsrød restaurerte bygningen. I første etasje i ysteribygningen drev Hans Dalen, se Åsly, [[Tolsrød]], bnr. 11, i mange år skomakerverksted med flere ansatte, bl.a. Thoralf Dahl og Thormod Eriksrød. I en kort periode var også Henrik Grindlia og en sommer også Asbjørn Tolsrød engasjert her. Verkstedet hadde mottak i Horten og hos Sko-Henrik i Håkon Gamlesgate i Tønsberg. Marinen var en stor leverandør av militært skotøy til reperasjon. Særlig var det mye helsåling eller halvsåling av militærstøvler. I bygningens 2. etasje holdt Bråvoll sentral til fra 1946 til automatiseringen ble innført i 1981. De to første årene ble sentralen bestyrt av Gudrun og Bjarne Tangen. Hans L. Haugberg var bestyrer her fra 1948. Han hadde flere forskjellige hjelpere til å betjene sentralbordet og husholdningen, bl.a. Karl Furulund og Ingebjørg Lia fra Hjartdal, nå bosatt i Stokke. Andre som betjente sentralbordet kunne være Inga Grindlia, Ingjerd Vegger, Synnøve Tveitan, Ester Grønoset og fortsatt Gudrun Tangen. Hans, som var nesten lam i beina, kjøpte ca. 1960 en Volvo PV med tilleggsutstyr. Bilen hadde handgass og handbrems. Han kjørte lite bil selv, men det var mange søndager på sommeren andre kjørte han i Volvoen på lange turer. Da var det ofte Mathea Lakskjønn som betjente sentralbordet.

Bnr. 5 ble i 1966 overtatt av

''Asbjørn Tolsrød'' og ''Aage Larsen'' 1966—84. Åsa og Aage bodde her og drev forretningen (personalia, se bnr. 13). Asbjørn førte regnskapene. Forretningen ble leid ut til Marianne Kristensen fra 1984 inntil den ble nedlagt i 1987. Rita Tolsrød drev forretning med ullvarer etc. på hobbybasis fra 1993 til 2001. Da ble butikklokalene bygd om til leilighet, utført av Egil Bråvold. Samme år ble alle vinduer skiftet, vegger tilleggsisolert og påført ny kledning. Arbeidet ble utført av Harald og Johan Vinnelrød sammen med Asbjørn Tolsrød. Utvendig framstår bygningen nå svært lik slik den opprinnelig ble bygd av Johan Skarsholt, Vinterrønningen.

''Rita Tolsrød'' 1984-2015. Rita f. 1954, g.m. Gunnar Hofsøy f. 1954 i Bergen. Rita er adjunkt og er lærer på Andebu skole. Gunnar er kultursjef i Horten kommune. Barn: 1. Åsmund f. 1982 i Namsos, serviceingeniør hos Zenitel Marine i Horten. 2. Anja f. 1984 i Namsos, journalist, arbeider i NRK. 3. Linn f. 1991 i Andebu, tegnspråkstudent. Bnr. 5 ble i 2015 overdratt til

''Anja Hofsøy Tolsrød'' og ''Frode Jelstad Aune'' 2015–2020. De selger til broren til Anja

''Åsmund Hofsøy Tolsrød'' 2020–. F. 1982.

====Oppdatering 2016====

I 1982 ble det utskilt fra eiendommen en boligtomt for Åsa og Aage Larsen på 1,6 mål som fikk bnr. 13. Gjenværende eiendom har nå et areal på 3,7 mål.

I "ysteritida" var det ca. 50 griser i grisehuset, en hest, kanskje et par kuer og kalv/ungdyr i fjøset. I tillegg noen høner i hønsegården. Det kunne vel være 20-25 hestelass med høy fra gårdsdrifta, som ble lagret i grisehusets/ fjøsets andre etasje. Det var ikke låvebru, så alt høy måtte sendes opp med høygaffel fra høyvogna og inn dører i høylaet. En tung jobb!
Siste år for grisehusdrift og ysteri var 1938. Fjøsdriften varte til sommeren 1950.

Regnskap for fryseriet viser at drift av bokssentralen varte fra 1954 til 1968. Da hadde de fleste fått hjemmefrysere, og tida for utleie av bokser var over.
Grunnboring etter vann skjedde våren 1953 i samarbeid med Gudrun og Bjarne Tangen på nabogården.
Tidligere hadde de samme gårdene fått naturlig springvann fra brønn ved siden av veien i Torpenga.Dette vannanlegget ble satt i gang av Abr. A. Tolsrød, da det var stort behov for vann til ysteriet. Det var et stort prosjekt, da det var en lang strekning, og alt måtte graves for hand på denne tida. Vannrørene var av jern og i disse ble det etterhvert en del rust. Dette var en av årsakene til ønske om vannkilde nærmere gårdene. Boringen pågikk i flere uker. Under hovedveien over til bnr. 2, lå vannledningen ikke frostsikkert og det var flere vintere som elektriker Singvald Jensen måtte tine opp vann i ledningen med elektrisk tineapparat.

Åsa og Aage ønsket å bygge ny bolig på eiendommen (se bnr. 13). For å få bedre plass til dette ble grisehuset revet i 1982. En av forutsetningene for byggeløyve var at ysteribygningen med en boenhet ble fjernet. Den ble tatt ned i 1984. Kun en liten del av tømmerkassa er bevart som en leikestue.

Skjul/lager/garasje som tidligere var delvis restaurert, brant ned en lørdag ettermiddag, vinteren 1958.

Aage Larsen og Asbjørn Tolsrød, befant seg på dette tidspunkt på Grytvika hvalfangststasjon. De fikk vite om brannen fra arbeidskamerater, som hadde hørt på sjømannsendinga over kortbølge at "det hadde brent på Bråvoll". Det var ingen hyggelig beskjed å få, men heldigvis viste det seg at det ikke var menneskelige skader. Kun frysebokssentralen gjensto. En ganske ny Volvo Duett varebil ble sammen med mange gamle ting flammenes bytte. Det var så varmt at malinga kokte på veggen på hovedbygningen, og mange verdigjenstander ble fraktet ut av hovedbygningen. Brannvesenet måtte hente vann opp fra elva hvor det var is og det tok tid før det ble bra trykk på brannslangene. Fryseriet skjermet hovedbygningen med sin kulde og tykke vegger isolert med glassvatt. Hovedbygningen ble nok reddet fra flammene på grunn av fryseriet, og den enda større katastrofen ble derfor unngått.

Nytt lagerbygg ble satt opp følgende sommer av byggmester Tidemand Hillestad. Murerarbeider ble utført av murmester Ludvig Wegger. Hans bror Ivar var en av de som utførte det praktiske arbeid.

Det har vært svært mange mennesker fra nær og fjern som hadde sitt virke på Bråvoll. Det er vanskelig å nevne alle her, men mange fortellinger og historier ble fortalt i ettertid. Mye slit men også mye moro, slik det ofte blir når mye ungdom har et slik felles arbeidssted. Det var ystersker, butikkansatte, hushjelp, sjåfør til lastebilen som hentet melk hos bøndene, og som også kjørte varer til butikkundene. Olaf Haugen fra Snertingdalen må nevnes i denne forbindelse. Han kjørte en Ford lastebil. Mange traff sin livsledsager her.

===Bruksnr. 6, Bjerke II (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1938 og solgt til ''Hans Braavold''; personalia, se bnr. 4, som bnr. 6 senere følger og er blitt sammenføyd med.

===Bruksnr. 7, Knatten (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1948 og av ''Maren Bråvold'' (personalia, se bnr. 2) solgt til sønn

''Ragnvald Bråvold'' 1948—63. F. 1920, ug. Han startet utgraving for grunnmur her, men det viste seg at huset ville komme for nær høyspentlinjen. Huset ble bygd på Åsheim, ca. 25 meter lengre mot sørøst.
Eiendommen utgjør en del av boligtomta Åsheim bnr. 9 og følger denne.

===Bruksnr. 8 Myra===

Utskilt fra bnr. 1 og overført til bnr. 2 i 1950. Et jorde på Stålerødmyra. Eier ''Kjell Tangen''. I 1989 slått sammen med bnr. 1. Se denne.

===Bruksnr. 9, Åsheim (5,5 mål)===

Utskilt i 1950 fra bnr.2. Eiendommen omfatter også bnr. 7 overtatt av

''Ragnvald Bråvold'' 1950—1963. F. 1920, d. 1994 ug. Bygde hus her. Hvalfanger, vaktmester på Andebu ungdomsskole når denne startet opp i 1968,deretter vaktmester på Alfheim Vanførehjem og så fabrikkarbeider. Flyttet til Enghaug(Stålerød), hvor han bygde nytt hus; solgte bnr. 7 og bnr.9 til

''Abraham Skjelland'' 1963—1994. F. 1916 (foreldre Paul Arnold Paulsen Skjelland og Karen Andrea Skjelland f. Aadne), d. 1994, hvalfanger og snekker, g.1940 m. Aagot Bråvold, f.1917, d. 2009. Barn: 1. Anne Lise, f. 1941, g.m. oppsynsmann Svein Allum, Hedrum, f. 1938;bosatt Allum. 2. Arne, f. 1942, d. 2009, hvalfanger og sjåfør, g.m. Anne Berit Dahl fra Ramnes, f. 1947 (barn: Hanne, Roar (se ndfr.) og Erik). Arne bygde hus i Klokkeråsen i Andebu sentrum. Overtok gården til foreldrene til Anne Berit. 3. Kåre f.1945 (tvilling), arbeidet hele sitt yrkesliv i samme bokhandel i Tønsberg. Bosatt i Bjørkeveien nær Andebu Sentrum. 4. Bjørg f. 1945, g.m. gbr. Ragnar Lensberg, Sem og er bosatt på Lensberg. 5. Brit Evy, f. 1959, d. 1994 var sveiser, bosatt på Nøtterøy.

''Roar Skjelland'' 2002—20. F. 1972. samboer med Wenche Nystuen f. 1973. Barn: 1. Sebastian f. 2002, 2. Aleksander f. 2004. Roar er sønn av Arne og Anne Berit Skjelland. De selger til

''Odd Håkon Janshaug'' og ''Martine Grimsrud Kronstad'' 2020—. Odd Håkon f. 1985 og Martine f. 1992.

===Bruksnummer 10 Myrhaug (ca. 1,9 mål)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1951 og solgt til

''Harald Skorge'' 1951—1995. F. 1918, d. 1995. Harald var født i Solberg, gm. Solveig Aadne f. 1920 d. 1999, datter av Otilde Andrine Aadne. Otilde var i mange år hushjelp med ansvar for fjøsstell og matlaging for Edvard Nøklegård og seinere Reinhard Johansen på Bråvoll. Det var naturlig at Solveig og Harald fikk boligtomt fra Bråvoll. Huset ble tatt i bruk i 1952. Før de flyttet inn på Myrhaug, bodde de en kort periode i Slettingdalen og i Solberg. Harald var fra 1945 lastebileier og i ca. 40 år kjørte han tømmer og slip med egen bil. Mange vintre brøytet han Dalane (Elvedalsveien) fra Bråvoll til Armen i Kodal. Harald fraktet mye trelast til Høyjord stavkirke da den ble restaurert fra 1947—1951. Han kjørte bl.a. en ca. 17 meter lang furustokk fra Sletholt i Kodal. Den ble benyttet som den øverste delen av masten som står midt i kirkeskipet.
Barn: 1. Anni, f. 1946, gm. Kristoffer Halvorsen, se [[Gravdal]] bakeri gnr. 1 bnr. 6. Begge har i mange år arbeidet på Sølvvarefabrikken. Bosatt i Holteveien. (Barn: 1. Bjørnar f. 1972, bosatt i Tønsberg. 2. Terje f. 1974, bosatt i Ospeveien.) 2. Reidun, f. 1948, arbeidet mange år på Gartnerhallen, gm. Tore Berg, f. 1947, arbeidsleder, sønn av Pauline og Torbjørn Berg, se [[Vestre Høyjord]] gnr. 81 bnr. 1. Bosatt i Løkkeveien i Høyjord (barn: Monica f. 1969. Tom f. 1974). 3. Else f. 1950, tvilling, arbeidet mange år hos Adelsten, gm. Birger Sukke f. 1949, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke, se [[Sukke]] gnr. 73 bnr. 2. Har bodd i Ysterveien i Høyjord. Nå bosatt i Bergstien i Andebu sentrum (barn: Tommy f. 1970. Jørn f. 1971). 4. Kari f. 1950, arbeider på Vestfold slakteri, gm. Harald Borge, f. 1946, i Slagen. Bor på Eik (barn: Nikolay f. 1993).

Myrhaug ble i 1999 solgt til

''Guro Elise Solheim'' og ''Kenneth Verngård'' 1999—2011. Guro f. 1975 fra Vear g. 1993 m. Kenneth f. 1973 fra Åsgårdstrand. 3 barn. 1. Ida Johanne f. 1996 2. Emma Charlotte f. 199X. 3. Kari Elise f. 2000. De solgte videre til

''Hanne Garmel'' og ''Joar Christoffersen'' 2011—. Joar, f. 1973 fra Aust Agder, har innredet et rom i uthuset hvor han brenner kaffe. Han leverte en periode brent kaffe blant annet til kaffebarer i Oslo. Hanne, f. 1980 i Oslo, jobber som kulturhistoriker på hvalfangstmuseet i Sandefjord. 2 barn: 1. Sondre f. 2011. 2. Thilde f. 2014.

===Bruksnr. 11 Knatten, (3,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1953 og solgt til

''Ingvald Bråvold'' 1953—1991, se bnr. 4. F. 1926, hvalfanger og murer, d. 1991. Gm. Ragnhild Evensen fra Arnadal f. 1932, d. 1975. De bygde hus her. Barn: 1. Egil f. 1956, se ndfr 2. Susann f. 1961.

''Egil Bråvold'' 1991—2026. F. 1956, byggmester, samboer med Monica Låhne f. 1955 i Porsgrunn og vokste opp i Tønsberg. Førskolelærer. Egil bygde sin egen enebolig i Hasselveien. Flyttet tilbake til barndomshjemmet i 1991. Han har oppført snekkerverksted med en egen leilighet på eiendommen.

''Gejr Hovbrender'' 2026–. F. 1987.

===Bruksnr. 12 Skoglund===

Utskilt fra bnr.1 i 1961. Areal til adkomstvei for boligeiendommen til Magnar Stålerød, se [[Stålerød]], bnr. 19 og 22. Overført i 1997 til

''Jørn Skjelbred'' 1997—

===Bruksnr. 13 Vesterheim (1,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1983 og overført til

''Åsa og Aage Larsen'' 1983—2015. Åsa og Aage bygde hus her. Åsa f. 1938 var lærer på Torp skole fra 1972 til 1994, g.m. frisør Aage Larsen fra Sandar, f. 1929, d. 2015, kjøpm. på Bråvoll og sjåfør på Jotun. Barn: 1. Maj Brit Toftdahl f. 1955. Var flyvertinne i SAS, bosatt i Oslo. 2. Vivi Ann, f. 1958, daglig leder av barnehage i Oslo. Etter Aage dør selger Åsa til dattera

''Vivi Ann Larsen'' 2015—16. Barn: 1. Thea Larsen Gurholt f. 1984. 2. Kristina Larsen Gurholt f. 1989.

''Beate Krogh'' 2016—. F. 1949.

Bråvoll

2026-09-28T11:46:26Z

Kristaga: /* Bruksnr. 13 Vesterheim (1,6 mål) */

'''48 Bråvoll'''

'''Navnet''', som uttales ''brå'væll'', må iflg. Rygh NG gå tilbake på gno. ''Brúarvollr'', av ''brù'' og ''vollr'' «voll», hvor første ledd Bruar-, som så ofte, er blitt sammentrukket til Brår-, og senere r falt bort.

'''Bålag:''' Alle Stålerødgårdene, Kolkinn, Torpegårdene, Lykkja, Bråvoll.

'''Skylden.''' Bråvoll var ødegård med gammel skyld 1 ½ bpd. smør. I 1667-matrikkelen ble skylden lagt på til 2 bpd. 1838: 2 daler 4 ort 18 skill. 1888 og 1904: 5 mark 84 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
|| 2
|| 5
|| 3
|| 9
|| 7
||
||
||
|- valign="top"
!1667
|1
||1
||5
||2
||5
||
||20
||Sår 5 t,
trær 2 t
||
|- valign="top"
!1723
|1
||1
||7
||
||4
||
||18
||½ skj. hvete,
1 skj. bl.korn,
6 t havre
||
|- valign="top"
!1820
|1
||1
||4
||
||
||
||
||3 à 4 t havre
||
|- valign="top"
!1835
|1
||1
||5
||
||3
||
||1
||3/4 t rug,
1/4 t bygg,
5 t havre,
4 t poteter
||
|- valign="top"
!1865
|2
||2
||8
||
||4
||
||
||80 skpd.
1 ¼ t hvete, 
⅝ t rug, 
½ t bygg, 
6 t havre, 
8 t poteter 
||6, 
8, 
6 à 8, 
4 à 4 ½, 
5 
|- valign="top"
!1875
|2
||2
||5
||2
||3
||
||
||⅛ t hvete,
¼ t rug,
2 ⅜ t bygg,
3 ⅛ t havre, 
+ ⅛ t havre til grønnfôr.
4 skålpd. grasfrø 
4 ¾ t poteter
||
|}

'''Matrikulerte bruk:'''
*1838: 1
*1888: 2
*1904: 2
*1950: 7

'''Antall personer.'''
*1801: 3
*1845: 9
*1865: 16
*1891: 12

'''Andre opplysninger:'''
*1667: Skog bare til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Pålagt å anlegge humlehage.
*1723: Skog til gjerdefang, fehavn ringe. Leier seter hos andre. Temmelig god jordart.
*1803: Skog og havn til husbehov og de fødende kreaturer.
*1820: Skog litt til salg. Havn til behov.
*1865: Jorda av middels eller over middels beskaffenhet; lettbrukt. Havn noe knapp til besetningen. Skog til husbehov og av skogsprodukter av gran, furu og til dels bjørk kan årlig selges for 11 spd.

'''Sag, kvern og stampe.'''

Bråvoll hadde lenge både sag og kvern. Saga nevnes ikke før ca. 1650, men deretter er det sagskur her. I åra 1661—62 ble det skåret tils. 1080 bord. Sagfossen fikk i 1681 særskilt skyld, 2 ½ lispd. tunge. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Bråvollsaga til å høre blant de «privilegerte» sager, og eierne, Nils Skarsholt og Ivar Kolkinn, fikk bevilling på 720 bord årlig skur, som senere ble forlenget. Til dels ble det også skåret mere på 1700-tallet. Skuren var således i 1718, 720 bord, men i 1720 oppe i 1160 bord; de følgende år igjen gjennomsnittlig 720 bord. Ved en besiktelse av Bråvoll i 1727 heter det at det kjøpes tømmer til saga, da det til gården ingen skog er uten «noen ringe busker og kratt».

Bråvollsaga ble ''besiktiget'' i 1816. Det heter da at saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk med tilstrekkelig vann vår og høst. Saga hadde godt fall. Skogen var så medtatt at bare lite sagtømmer kunne leveres. Fra andre skoger levertes bare sjelden hit. Derfor kunne det årlig skjæres bare 3 tylfter tømmer.

''Kverna'' hører vi om første gang i 1723, det er en flomkvern til husbehov, i samme foss som saga; halv damstokk med Åmot under Torp. I 1770 oppgis kverna å ha ett par steiner; den årlige avgift ble satt til 58 skill., den nest høyeste sats for Andebu-kvernene dengang. Den nevnes også i 1803. Var i bruk til ca.1900.

Om ''stampa'' på Bråvoll, se Kulturbindet, s. 291—92.

Bråvoll var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' (¼) sammen med Gran (¾). I 1727 heter det at oppsitteren holder en hest, men i de år da han må fø dragonhesten, kan han ingen annen hest ha.

__TOC__

==Eiere==

Vi vet ingenting om eierforhold før 1600, men i 1600-åra og utover og til ca. 1690 er gården åpenbart i fremmede bønders eie; oppsitterne var altså leilendinger. I 1624 eier således Søren Torp ½ bpd. smør, Sebjørn Lerskall likeså ½ bpd., altså hver 1/3 i gården. I skiftet etter Søren Torp fra 1641 står han som eier av halve Bråvoll, og i 1643 eier Ole Kolkinn resten. I 1661 eier Even Torp og Ingebret Kolkinn hver en halvdel, og i 1690 har Nils Skarsholt (sønn av Even Torp) og Ivar Kolkinn helvten hver. Nils flyttet til Bråvoll, samtidig som han også eide Stålerød, og fra nå av er Bråvoll selveiergård. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Oppsitterne på Bråvoll står ikke i de eldste skattelistene, og da gården ikke synes å ha vært kirke- eller krongods, må grunnen være fattigdom, mener L. Berg.

Fra 1624 til han døde i farsottåret 1651 er ''Jon'' bruker her, antagelig sønn av Søren Torp, som jo hadde part i Bråvoll. Hadde mange barn, som visst alle d. små. Jon etterfølges av ''Kristen Jørgenssøn'', som d. 1673, ca. 60 år gl. En ''Hans'' og en ''Ole'' bor så her inntil ''Nils Evenssøn Skarsholt'', stor jordegodseier, flyttet hit ca. 1696, og det heter at siden «gården ved hans tiltredelse var ganske nedråtnet, ble den av ham selv av nytt på egen bekostning oppbygget». Nils Evenssøns personalia, se under [[Skarsholt]]. Han solgte i 1705 Bråvoll for 260 rdl. til Stålerøds nye eier, numedølingen ''Amund Eriksen'' (personalia, se ''Stålerød''). Denne d. 1709, og enken Guri Olsdtr., som flyttet til Bråvoll, giftet seg straks igjen m.

''Kristen Jensen'' ca. 1710—32. Var visst fra [[Østre Nøklegård]] (s. d.). Om det makeskifte som i 1710 ble foretatt mellom Amund Eriksens barn og Kristen og hans h. Guri Olsdtr. ang. arvegodset i Bråvoll og Stålerød, se under Stålerød. Ingen barn i Kristens og Guris ekteskap. Kristen lånte i 1723 100 rdl. av Hartvig Jeremiassen i Tønsberg. I 1732 solgte han Bråvoll for 268 rdl. til stesønn

''Helge Amundsen'' 1722—53. Fra Stålerød, f. 1699 i Flesberg, d. 1753. Hadde tidligere bodd på Gulli. G. 1) m. enke Ingeborg Kristensdtr. (søster av Tollef Kristensen Berg i Andebu), d. 1750, 66 år gl. Barn: (1.) Anne, f. ca. 1724, g. 1746 m. Kristen Jakobsen Dal; de hadde noen år halve [[Vegger]] (se d.g., Bruk 1). G. 2) 1750 m. Else Torsdtr. Kolkinn, f. 1715, d. 1762 på Lerskall. Barn: (2.) Mari, f. 1751. Ved Helges død sto boet i 280 rdl. brutto, men bare i 34 rdl. netto, da han bl.a. hadde en betydelig pantegjeld, 140 rd., til Hans Seeberg i Tønsberg, som fikk utlagt over halvdelen i gården. Enken giftet seg igjen i 1754 m. Torger Tronsen fra Barnes. De fikk året etter datteren Helvig. Torger innløste i 1756 pantegjelden til Seeberg, men flyttet til [[Lerskall]] (se d.g.) og solgte Bråvoll i 1757 til

''Mathias Jakobsen'' fra Vegger, som i anl. kjøpet lånte 190 rdl. av oberstløytnant Andreas Duus på Vølen i Stokke. Mathias, som senere kom til [[Torp]] (se d.g., hvor alle personalia finnes), solgte i 1767 Bråvoll for 192 rdl. til ''Amund Kristensen'' (sønn av ovennevnte Kristen Jakobsen). Denne, som deretter kom til [[Ellefsrød]] (se d.g.) og N. Ambjørnrød, solgte i 1771 Bråvoll ved makeskifteskjøte mot fjerdeparten av Ellefsrød til

''Ole Olsen d.e.'' 1771—1801. D. 1817 i Vegger, 82 år gl. Med sine 2 hustruer fikk han i alt 18 barn, hvorav 9 d. små. G. 1) 1771 m. Mari Kristensdtr. Kolkinn, f. 1747 på Tolsrød, d. 1784. 7 barn, hvorav 3 d. små, de øvrige var: r. Kristoffer, f. 1774, kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2). 2. Ole, f. 1777 (tvilling), se ndfr. 3. Marte, f. 1777, g. 1798 m. Peder Halvorsen fra Ådne; de kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2 a, hvor personalia finnes), deretter til Bråvoll (se ndfr.) og [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 a). 4. Anne, f. 1781, g. 1804 m. Paul Kristian Kristiansen Nordre Tufte i Ramnes, f. 1774. G. 2) 1785 m. Berte Kristensdtr. Stålerød, f. 1766, d. 1831 i Vegger. 11 barn, hvorav 6 d. små; de øvrige var: 5. Else, f. 1792, g. 1) 1812 m. Hellik Eriksen Berg (se d.g.); g. 2) 1821 m. Hellik Abrahamsen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g.). 6. Mari, f. 1797, g. 1822 m. em. Hellik Torsen [[Lerskall]] (se d.g., bnr. 3); g. 2) 1827 m. Anders Hansen Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). 7. Kristen, f. 1800, gbr. i [[Vegger]] (se d.g.). 8. Sibille, f. 1804 i Vegger, g. 1833 m. Gulbrand Olsen [[Gusland]] (se d.g.). 9. Idde, f. 1807 i Vegger, f. 1837 m. em. Erik Kristensen [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g.). Ole Olsen makeskiftet i 1801 Bråvoll til sin sønn Ole mot Nedre Vegger + 200 rdl. i mellomlag og flyttet til [[Vegger]] (s. d.).

''Ole Olsen d.y.'' 1801—03. F. 1777, g. 1801 m. Anne Marie Kristensdtr. fra Tufte i Ramnes, f. 1779. De fikk på Bråvoll datteren Karen Olea, f. 1803. Ole flyttet til Nordre Dal i Våle (deretter til Lofs-Eik i Slagen) og solgte Bråvoll i 1803 for 2295 rdl. til Anders Halvorsen, som året etter solgte videre til

''Peder Halvorsen Stålerød'' 1804—15. Personalia, se Stålerød, Bruk 2 a. Peder flyttet til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 b) og overdro i 1815 ved makeskifte Bråvoll til

''Mikkel Bentsen Svindalen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som flyttet til Kirkerud i Hvarnes og i 1822 for 1550 spd. solgte Bråvoll til
[[Fil:048.000._Bråvoll-grenda.jpg|mini|200px|Bråvoll-grenda. Foto: Widerøe's Flyveselskap.]]

''Lars Kristoffersen'' 1822—59. F. 1799 på Våle, d. 1864 på Prestegården i Høyjord, g. 1828 m. Anne Sofie Olsdtr. fra S. Kverne i Arnadal, f. 1807, d. 1893. 12 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1829, se ndfr., bnr. 1. 2. Ole, f. 1830, se ndfr., bnr. 2. 3. Hans Kristian, f. 1832, se Ø. [[Prestegården]] i Høyjord. 4. Helene Marie, f. 1836, g. 1856 m. Hans Andersen [[Sjue]] (se d.g., bnr. 1). 5. Grete Andrine, f. 1840, g. 1869 m. Lars Johan Johannessen, f. 1840 på Sørum i Våle; de kom til Oserød i Ramnes. 6. Karen Pauline, f. 1844, g.m. Hans Kristian Hansen V. Jerpekjønn i Ramnes. 7. Preben, f. 1850; personalia, se N. [[Prestegården]] i Høyjord. Lars Kristoffersen kjøpte i 1851 Prestegården og solgte ved skjøte tgl. 1859 Bråvoll til sønnene Kristoffer og Ole med en halvdel til hver; se henholdsvis bnr. 1 og bnr. 2.

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 2,20)===

Kalles '''Nordistua'''.

''Kristoffer Larsen'' 1859—70. F. 1829, d. 1909 på S. Heian i Ramnes, g. 1852 m. Andrine Lovise Andersdtr. Sukke, f. 1830, d. 1870. 10 barn: 1. Lars, f. 1852, g. 1878 m. Elise Martine Andersdtr., f. 1845 i Botne; begge d. i Oslo. 2. Anders, f. 1853, emigrerte til U.S.A. og g. der. 3. Kristian, f. 1855, oppfostret på Sjue, emigrerte til U.S.A.; g. der. 4. Anne Sofie, f. 1856, emigrerte til U.S.A., ug. 5. Gunhild Marie, f. 1859, g.m. Poul Poulsen (dansk), emigrerte til U.S.A.. 6. Hella Andrea, f. 1861, oppfostret på Oserød i Ramnes, g.m. Nils Hansen S. Heian, f. 1863 på S. Holt. 7. Abraham, f. 1862. 8. Ole, f. 1865, reiste til sjøs i ung alder og har ikke siden latt høre fra seg. 9. Inger Olava, f. 1867, d. på Mellom Ås i Ramnes; ug. 10. Anton, f. 1870, skomaker, bodde på Mo ([[Østre Høyjord]], bnr. 30), s.d., hvor personalia finnes. Kristoffer Larsen solgte i 1870 bnr. 1 til

''Ole Olsen Struten'' 1870—79. F. 1820 i Struten, d. 1879, g. 1870 m. Andrine Martine Hansdtr., f. 1843 i Orerønningen (Møyland), d. 1931. Ole Olsen var visstnok den første seminarist fra Andebu (lærereks. fra Asker 1839); om hans skolevirksomhet, se Kulturbindet, s. 461—62 og 472. Fra 1840 var han kommunal regnskapsfører i Andebu. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ole Kristian, f. 1872, lærer, folkelivsgransker og dialektsamler, se Alfheim ([[Tolsrød]], bnr. 7). 2. Inga Marie, f. 1875, g. 1901 m. Anders Andreassen [[Askjem]] (se d.g., bnr. 2). Etter Ole Olsens død satt enken Andrine Martine Hansdatter i uskifte til hun i 1880 giftet seg igjen m. Andreas Sørensen Berg (Boroa); personalia, se Lauvås ([[Haugberg]]). De fikk 1882 sønnen Ole; han var sjøm., bodde i Tacoma, Wash., U.S.A., ug., d. 1938. Andreas' ektesk. oppl. 1882. Gården (m. ½ i møllebruket) ble ved skjøte tgl. 1888 for kr. 6600 solgt til

''Anders Johansen'' 1888—1900. F. 1863 på Stålerød, landh. og gbr., d. 1900. Drev også med slakt. G. 1887 m. Inger Lovise Johannesdtr., f. 1856 på Ø. Hasås (Håv), oppvokst på [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4), d. 1933. Anders hadde begynt med landhandel alt tidligere, på Stålerød; på Bråvoll leide han først hus til butikken før han selv kjøpte gården. Om denne landhandelen, se Kulturbindet, s. 215—16 og art. av Johan Liverød i «Tbg. Blad» 29/4 1967. Anders kjøpte også opp slakt og solgte. Anders' og Inger Lovises barn: 1. Johan Liverød, f. 1887, d. 1974, sjømann, sel- og hvalf., gbr. på Rømminga i Skjee. G. 1) 1912 m. Inga Andrine Hansen, f. 1889 i Hedrum, d. 1913. G. 2) 1915 m. Martine Ingvaldsdtr. Ø. Gallis, f. 1888, d. 1970. Johan var av egen erfaring en utmerket kjenner av arbeidsforhold og levevilkår rundt århundreskiftet både på sjøen og i land. Han skrev på sine eldre dager tallrike artikler i lokalpressen om slike emner og var en dyktig medarbeider i bygdebøkene både for Andebu og Stokke. 2. Hjalmar Braavold, f. 1889, d. 1974, skipsfører og kjent hvalfangstbestyrer i Sandefjord, g. 1) m. Lydia Teversen fra Langesund, f. 1893, d. 1946. 2) m. Marta Olsen, Ø. Skjelland, f. 1917, d. 1971. 3. Inga Martine, f. 1890, d. 1910 på Bråvoll; ug. 4. Agnes Marie, f. 1893, d. 1966, g.m. maskinist Ludvig Klasen fra Sandefjord, f. 1890, d. 1962; bosatt Huvik, Sandefjord. 5. Arnt Liverød (tvilling), f. 1896, d. 1965, montør, g. 1916 m. Jenny Bertine Hansdtr. Trollsås, f. 1891, d. 1962; bosatt Prestehagen, Sandefjord. 6. Ludvig Liverød, f. 1896, kaptein, g.m. Elise Marie V. Gallis, f. 1897; bosatt Mosserød, Sandefjord. 7. Anders Liverød, f. 1900, d. 1961, maskinist, g.m. Sofie Haughem fra Sandar, f. 1901; bosatt Bugården, Sandar. Anders Johansen solgte i 1900 gården og landhandelen for kr. 10 000 til flg. eier. Enken Inger Lovise flyttet med barna til [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4).

[[Fil: 048.001.002..jpg|250px|mini|Interiør hos Edv. N. Nøklegård. Til stede, foruten Nøklegård selv (til h.), Hilda Solbakken (senere g. Stålerød) og Andreas Døvle.]]

[[Fil: 048.001.001..jpg|150px|mini|left|Edvard N. Nøklegård, Bråvoll]]

''Edvard N. Nøklegård'' 1900—48. F. 1861 på Langved i Vivestad, landh. og gbr., d. 1948, ug. Hadde tidligere drevet landhandel i leid lokale fra 1891. Husholderske og ekspeditrise hos ham i mange år var Hilda Solbakken, g. 1920 m. Ole [[Stålerød]] (se d.g., bnr. 10). Iflg. Nøklegaards testamente ble eiend. og forretningen med endel løsøre for kr. 40 000 overtatt av

''Reinhardt Johansen'' 1950—74. F. 1897 i Hedrum, d. 1976; ug. Drev landhandelen til 1967, assistert av Asta Larsen (f. 1902 i Bjuerødrønningen), som arb. i butikken her i 40 år.Etter at butikken ble nedlagt,fortsatte Asta en del år på Varesenteret. Asta var æresmedlem i Andebu ungdomslag. Asta døde i 1986. Reinhardt Johansen hadde medaljer som turner. Var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1962—67. Gården ble i 1974 overtatt av

''Bjarne Tangen'', eieren av bnr. 2 (s. d.), som bnr. 1 senere følger. Både bnr. 1 og bnr. 2 ble i 1978 overtatt av sønnen

''Kjell Tangen'' 1978—2020. F. 1954, ingeniør, gm. Karina Olsen f. 1962 i Sandefjord. Kjell var ansatt hos Fylkesmannens landbruksavdeling fra 1977 til 2010. Han arbeidet særlig med tegning/planlegging av driftsbygninger. Fra 2010 er Kjell ansatt hos Norsk Landbruksrådgivning. Barn: 1. Stian f. 1987 (se [[Torp]] bnr. 52). 2. Øyvind, f. 1989, se ndfr. Karina har sønnen Ivar f. 1984 fra et tidligere forhold. I 1989 blir bnr. 2 og bnr. 8 slått sammen med bnr. 1.

''Øyvind Tangen'' 2020–. F. 1989.
[[Fil:048 001 gardskart.jpg|250px|mini|Bråvoll bnr.1, Nordistua]]
Bnr. 1 har 65 mål innmark og ca. 180 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for husene. Havn i skogen. Hage med bærbusker. Har vært kullmiler i skogen (i Hesterønningen). Bebyggelse: Framhus bygd ca. 1870, uthus 1911, lagerbygning, redskapshus og skjul. Vannledningen forbedret i 1965; naturlig trykk. Har hatt hestevandring; el. motor fra 1920. Eget treskeverk fra 1933.

'''Antikviteter''' (hos Reinhardt Johansen): 2 gl. kister, hvorav en fra 1748 m. bokstavene I.A.D., 3 piedestaler, 1 gl. skatoll m. hemmelig rom; strikket pengepung fra 1889, utsydd med stålperler, med bokstavene E.M.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser. Tilsådd areal: Ca. 12 mål hvete, ca. 12 mål havre, ca. 3 mål poteter, ca. 2 mål kålrot.

====Oppdatering 2016====
* '''Drift:''' Karina gjenopptok melkeproduksjonen på gården i 1990 og fortsatte til 2007. Driftsbygningen ble noe ombygd for løsdrift. Kuene kunne velge om de ville være inne med muligheter til å ligge på tælle i det gamle høylaet eller å være ute. Det var kun der kuene måtte gå for melking at det var isolert og oppvarmet rom.

Bnr. 2 er sammenføyd med bnr. 1. Hele gården har et totalt areal på 429 mål, herav 90,7 mål dyrket mark, 325,4 mål skog og 12,9 mål annet areal i følge jordregisteret.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 2,42)===
Kalles '''Søistua'''.

''Ole Larsen'' 1859—66. F. 1830, d. 1866, g. 1855 m. Karen Olea Andersdtr. fra Sukke i Høyjord, f. 1835, d. 1903 i Botne. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Sofie, f. 1856, g. 1886 m. Ingvald Larsen Bøen (Ulebakken), se [[Bøen]], bnr. 8. 2. Lars, f. 1858, g. 1882 m. Hanna Olava Nilsdtr. Langebrekke, f. 1857; de kom til Hesby i Sem, deretter til Nedre Solum i Botne (se Botneboka, s. 113, hvor meget fyldige opplysninger står). 3. Johanne Marie, f. 1862, sypike. Ole Larsen drev også en liten landhandel (se Kulturbindet, s. 212). Etter hans død ble gården utlagt enken Karen Olea Andersdatter, som satt i uskifte til 1892, da hun solgte bnr. 2 for kr. 6000 til sønnesønn Ole Larsen Hesby, som året etter for kr. 8800 solgte videre til

''Anders Abrahamsen'' 1893—1917. Gbr. og skredder. Hadde tidligere hatt gård på [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 3, hvor alle personalia finnes). Det var telefonsentral på Bråvoll 1896—1946, og Anders bestyrte den i mange år. I 1921 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). Etter Anders' død 1917 satt enken Berte Sofie Jobansdatter i uskifte til 1923, da hun for kr. 9500 og opphold solgte bnr. 2 til sønn

''Johan A. Bråvold'' 1923—33. F. 1883 på Haugberg, d. 1933, g. 1913 m. ysterske Maren Andrea Edvardsdtr. Berge, f. 1884, d. 1954. Barn: 1. Borghild, f. 1914, g. 1937 m. hvalf., senere poståpner Einar Ottersen fra Torrestad i Sandar, f. 1913; bopel Bergfløtt (Prestbyen, bnr. 4). 2. Gudrun (tvilling), f. 1916, se ndfr. 3. Arve, f. 1916, el. sveiser, g.m. Martha Sofie Fredriksen fra Horten, f. 1919, d. 1978; bosatt Solstua (Stålerød). 4. Aagot, f. 1917, g. 1940 m. hvalf., snekker Abraham Skjelland, f. 1916, se ndfr., bnr. 7. 5. Håkon (tvilling), f. 1920, se Venås (Stålerød, bnr. 16). 6. Ragnvald, f. 1920, se ndfr., bnr. 7. Maren Bråvold bestyrte telefonsentralen sammen med svigermoren Berte Sofie; senere var Maren og Anna Bråvold bestyrere til 1946. I tiden 1924 til 1948 ble utskilt bnr. 4, 5, 6 og 7 (se disse nr.). Etter Johan Bråvolds død satt enken Maren Bråvold i uskifte til 1948, da hun for kr. 20 000 (hvorav for løsøre kr. 6500) + opphold, solgte bnr. 2 til svigersønn

''Bjarne Tangen'' 1948—77. F. 1916 i Hedrum, d. 2009 g. 1946 m. Gudrun Bråvold, f. 1916 på Bråvoll, d. 2011. Barn: 1. Gunnbjørn, f. 1946, avdelingsing. ved Teknisk etat i Andebu kommune, g.m. Astrid Beate Johannessen fra Drammen, f. 1948; bosatt Granheimveien. Gunnbjørn arbeidet i kommunen fra 1973 til desember 2008. 2. Marianne, f. 1948, g.m. sjåfør Egil Kristensen, se Venås ([[Stålerød]], bnr. 16). 3. Kjell, f. 1954, se ndfr. 4. Oddvar, f. 1958. Bosatt i Haugsbygd på Ringerike. Arbeider som overingeniør på Statens Kartverk. Bjarne og Gudrun Tangen bestyrte 1946—48 Bråvoll sentral, som nå var flyttet til den gamle ysteribygningen på bnr. 5. Tangen kjøpte i 1974 også Bråvoll, bnr. 1 (se ovfr.). I 1977 solgte han bnr. 1 og 2 til sønn

''Kjell Tangen'' 1977—89. F. 1954, gbr. og landbrukstekniker på Vestfold fylkes landbrukskontor.

I 1989 blir bnr. 2 slått sammen med bnr. 1, se denne videre.

Bnr. 2 har 45 mål innmark og ca. 150 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for gården. Havn i skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Bebyggelse: Framhus, glt., restaurert, uthus bygd 1906, restaurert, vedskjul, har hatt kjone. Borevannsanlegg fra 1951. Har hatt hestevandring. El. motor fra 1948. Eget treskeverk.

'''Antikviteter:''' Rosemalt kiste fra 1767, mangletøy fra 1855, en gl. lyssaks, en gl. tovefjøl, en gl. linkarde, et glt. pressejern, to gl. linkniver av tre, en gl. leirkrukke, en rokk og et hespetre.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns.

===Bruksnr. 3, Elvebakken (skyld 5 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1921 og solgt til Johan A. Nøklegård; se Stålerød, bnr. 2, som Elvebakken senere følger.

===Bruksnr. 4, Bjerke (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1924 og solgt til

''Hans Braavold'' 1924—71. F. 1892, sjømann, d. 1967, g. 1922 m. Hedvig Natalie Carlson, f. 1900 i Sverige, d. 1977. Barn: 1. Anders, f. 1922, d. 1967, styrmann. Anders dro som førstereis på hvalfangst i1938, og fortsatte på hvalfangst sesongen 1939-1940 på Thorshammer. Da kom krigen og Thorshammer gikk til Canada. Der gikk Anders inn i den norske marine og under hele krigen tjenestegjorde han som deckman på patruljebåt som var stasjonert på Shetland. Han kom ikke hjem til Andebu før i 1946. Anders ble g.m. Randi Lovise Hoffsten fra Hamar, f. 1926; bosatt Sandefjord. De fikk en sønn. 2. Paula Sofie, f. 1924, g. tidligere, ektesk. oppi.; bosatt Gøteborg. 3. Ingvald, f. 1926, murer, g.m. Ragnhild Evensen fra Arnadal, f. 1932, d. 1975; bosatt Knatten (Bråvoll). 4. Ragnhild, f. 1929, g.m. Alf Hafsås, f. 1927, se [[Gusland]], bnr. 2. 5. Henry, f. 1935, maskinist, g.m. Brita Nordhus fra Bergen, f. 1936; bosatt Ønskebo (Våle).

''Rune Hafsås'' og ''Ragnhild Hafsås'' 1971—2002.

''Ingeborg'' og ''Thorbjørn Fadum'' 2002—14. Ingeborg f. 1956 (se også [[Prestegården]] bnr. 2). Thorbjørn f. 1953, d. 2012. Sønn av Margareth og Thor Fadum, Tolvsrød, Tønsberg. Barn: Jakob f. 2000.

''Hege Hirth Aasheim'' 2016—. F. 1979, fra Romerike.

===Bruksnr. 5, Bråvold Ysteri (skyld 40 øre)===
Utskilt 1926 fra bnr. 2.

Bråvold Ysteri ble satt i gang allerede ca. 1880 og var først aksjeselskap i vel 20 år. Ysteriet fikk disponere tomt på bnr. 2s grunn; som vederlag skulle grunneieren få avfall fra ysteriet, og avtalen var at når ysteriet ble nedlagt, skulle tomta igjen tilhøre gården. I 1891 er Berte Lovise Mathisdtr. (f. 1854) overysterske, likeså i 1900. Underysterske var i 1891 Anne Sofie Gundersdtr. (f. 1866), i 1900 Anna Samuelsdtr. Gjerstad, f. 1881 (den senere Anna Gaasholt, Bjørndal i Kodal).

[[Fil:048.005.01..jpg|mini|200px|Abraham A. Tolsrød og h. Mathilde Tolsrød, f. Stein.]]
Ved kontrakt av 1902 solgte aksjeeierne ysteriet med løsøre og inventar for kr. 5200 til ''Abraham A. Tolsrød'' (personalia, se [[Tolsrød]], bnr. 1). Han drev ysteriet videre til 1933, satte dessuten opp forretningsbygg her med boligbekvemmelighet og drev landhandel, samtidig som han (til 1921) handlet på Tolsrød. Bråvold Ysteri tok imot 100—150000 liter melk årlig, mest fra gårdbrukere i V. Andebu. Hovedartikkelen var hel-fet gaudaost, ellers levertes fløte-mysost og mysost. Osten ble solgt mest i byene fra Drammen til Skien. På jubileumsutstillingen i 1914 flkk ysteriet sølvmedalje, som da var høyeste utmerkelse for ost.
På anmodning fra Asbjørn Tolsrød har Bergliot Tolsrød i samarbeid med sin søster, ysterske Borghild Stålerød, skrevet ned følgende om dagliglivet på Bråvoll ysteri:

'''En dag på Bråvoll ysteri i 1913'''
[[Fil: 048.005.003..jpg|mini|180px|Sølvmedaljen som ble tildelt Bråvold Ysteri ved jubileumsutstillingen i 1914. Foto: Asbjørn Tolsrød.]]
[[Fil: 048.005.002..jpg|mini|180px|]]

Borghild Stålerød forteller: Jeg begynte på Bråvoll ysteri i desember 1913 som tredje-jente. Alma Berge var ysterske, Anna Berge annen-jente. Vi hadde ikke no strøm den gangen, vi måtte bruke parafinlamper overalt. Melka skulle være på ysteriet mellom 8—9 om vinteren og om sommeren mellom 7 og 8. Det var mange kjørelag. Det var Bakke, Ådne, Ellefsrød, Torp, Hallenstvedt, Vegger, Våle, Døvle, Taranrød, Berg, Haugberg, Flåtten, Stålerødgårdene og Kolkinn. Det var stor trafikk i ysterigården, en del av hestene var redde for skrammelet fra melkespanna. Gamle Johan Ådne var ofte seint ute med melka, ysterijentene klaga på ham, men Johan visste råd. Dagen etter kom han kl. 6 om morgenen med melka, men da var ikke ysterijentene oppe. Johan sa: «Jeg trudde di sto tidlig opp her.» Da hadde han moro. Det var ca. 1100 liter melk i alt. All melk ble tømt i et melkemål som tok 50 liter, og på siden av det målet var det glass som viste liter og halvliter. Alt ble skrivi opp på melkeliste og hver leverandør hadde sin bok, den hang i en lærveske på melkespanna.

Når all melk var mottatt, begynte dagens arbeid med ysting. Det første vi gjorde var å varme opp melka til 38 gr, vi hadde ikke no annen oppvarming enn ved, så når melka var kommet til 38 gr, så var det å ta bort varmen, den bar vi på en skuffe til en gryte som vi varmet vann i til oppvask, for det skulle mye vann til. Vi hadde ingen spring, men pumpe, og når det var kaldt så frøys den og da var det ingen annen råd enn å bære vann. Melka var jo varmet opp til 38 gr. Da blanda vi oppi osteløype, 20 g til hver 100 liter melk, 4 g farve til hver 100 l. Så skulle det stå i 45 minutter. Og mens det sto og ble ferdig, så måtte vi passe på å bære ved, og det var ikke småtteri. Vi hadde en ved-båre som ble plassert på to krakker i skjulet. Så løa vi ved på så mye vi kunne orke å bære. 7 slike bårer ble brukt på en dag.. Vi måtte også ha ved til pressekammerset og ostebua og kjelleren, for alle steder måtte holde sin faste temperatur. Når det var mindre melk, gikk det mindre ved. Anton Jensen Tolsrød var der og kløvde veden. For den kunne ikke brukes så grov som den var. I kjelleren var det to store kummer med saltlake, det var under butikken. Så vi måtte bære all ost over gården og ned i kjelleren, vi bar gjerne 2 oster av gangen. Så var det å bære osten fra dagen før og få den i saltlaken, den var så sterk at osten fløt, der skulle osten ligge i 6 dager, så måtte vi snu den og den som lå i hyllene hver dag. Vi måtte også fyre i kjelleren, der skulle det helst være 12 gr. Da var melka løpt sammen ferdig til å skjæres, og til det brukte vi en rører som vi kalte harpe, for den lignet mye på det. Så skar vi ostemassen på passe størrelser, ca. 2 centimeter i firkant. Slik sto ostemassen i 20 minutter. På den tiden vasket vi osteformer og ostekleder fra dagen før, alt måtte være rent.

Vi måtte passe godt på tiden, for å få den til å strekke til. Så måtte vi passe på at temperaturen på ostelageret var passe høy, ca. 20 gr. Der tente vi opp med en gang om morgenen. Det var en stor mursteinsovn, med en 50 liters vannkjele, for det måtte damp til. All gaudaost skulle jo mugne, hvis den ikke mugna, var den ikke i orden. Det var alltid godt å komme inn på ostebua og varme seg, og der spiste vi når vi engang fikk tid. Så var det å tenne opp under ostekjelen igjen, da skulle ostemassen varmes til 42 gr. Da måtte vi røre hele tia, først litt med harpa, siden med en stor rund rører, til ostemassen var som erter. Vi hadde gradestokk som lå i en treramme. Når det hadde nådd 42 gr, var det å ta bort varmen igjen, så rørte vi videre til ostemassen var passe fast. Da skulle vi ta ostemassen opp av kjelen, til det brukte vi en 2 meter lang stålfjær og et osteklede, ca. 2x2 meter, og når vi hadde en del av ostemassen i kledet, så hadde vi talje som vi heiste den opp med. Og da sto osteformene ferdig med klede i, så det var bare å fordele ostemassen til passe oster, ca. 10—11 kg. Når all ostemassen var hatt i formene, så skulle vi sette dem i press, det var en svær jernpresse, og på hver side av pressen var det til å henge lodd, først var det 1 lodd, osten ble snudd i formene hver 3. time, og for hver gang vi snudde osten hengte vi på et lodd, til slutt var det 3 lodd. Siste gang vi snudde osten la vi på et tynt klede. Osten var ferdig til å tas ut av pressen kl. 9 om kvelden. Da tok vi av kledet, så snudde vi den i formen og skrev dato på den, slik lå den til dagen etter. Til hver ost gikk det 110 liter melk. Det var en trerenne med en stor sil med klede oppi som fordelte misua til de tre kjelene. Vi øste opp med bøtte først, siden brukte vi en stor skøvl, som vi øste i bøttene med til alt var tomt.

Så var det å begynne med primen. Da gjaldt det å fyre så det kom fort i kok. Da ble det så fullt av damp i ysteriet at begge dørene måtte stå oppe. Det var ofte så kaldt at bare det kom litt vann på gulvet var det is med en gang. Misua var delt i 3 kopperkjeler, og alle måtte passes så de ikke kokte over, og det måtte stadig røres så det ikke svidde seg. Når alt var nesten innkokt, ble alt sammen øst over i midterste kjelen, da hadde vi i sirup, så kokte det videre til det var ferdig innkokt. Da ble primen øst opp i to store trauer. De ble tatt bort til døra og satt på noen krakker, og så var det rørere som vi satte i en kasse med hull som sto fast i taket. Med dem rørte vi 8-tall i primen, til den ble så fast at vi ikke greide å røre mer. Da var det å begynne å banke primen, vi hadde store treklubber, og da banka vi så primen skvatt. Når primen var ferdig arbeidet, så var det å ha den i former, det var 4 kg's former. Vi hadde et klede som vi vridde opp i lunkent vann, og med det på hånden stappa vi primen i formene. Hvis den ikke var fast nok til å tas ut av formene om kvelden, sto den i formene til dagen etter. Da ble den tatt ut av formene og pussa over med vann, til det brukte vi en stor kniv.

Mens misua kokte til prim måtte to av jentene skure muggen av gaudaosten, til det brukte vi fille og grovt salt. Dette måtte gjøres hver uke, alle hyller måtte vaskes, og mens vi vaska hyllene, lå gaudaosten vi hadde skurt med salt slik den var, til vi henta rent vann for å vaske og tørke den og legge den i de rene hyllene. Vi rakk ikke å vaske alle ostene på en dag, men vi måtte helst være ferdig med osteskuringen til torsdag. Alle ostene måtte snues i hyllene dagen etter de var vasket og senere annenhver dag, de som var på lageret, de ostene vi hadde i kjelleren i saltlaken og hyllene snudde vi hver dag, helt til vi bar dem opp på ostebua. Når ostene var 6—7 uker, begynte vi å skrape dem, til de brukte vi alminnelige forskjærkniver, vi skrapa osten først på begge sider, så satte vi den på kant mot brystet og skrapa den rundt. Når vi hadde ferdigskrapa de ostene som skulle skrapes, hendte det at vi ikke hadde plass på lageret, så vi måtte bære dem i kjelleren. Alle ostene måtte være ca. 3 måneder før de var ferdiglagret, men dersom det var dårlig avsetning hendte det at det ble mange ost på lager, en 5—6 hundre ost. Tolsrød reiste gjerne til Skien, Porsgrunn, Larvik og Drammen med osteprøver og solgte ost. Han hadde ofte solgt mye ost, og da ble det en travel tid med å skrape osten ren og pakke den i kybler, det var 6-kantete kasser med rom til 6 oster i hver. Det var Ole Kolkinn som spikra disse kyblene og pakka osten i dem. Alt dette var før det ble elektrisk strøm i Andebu.

Under første verdenskrig ble mye av gaudaosten brukt til å males opp til ostesmør, det var fersk ost vi brukte til det. Vi skar opp osten i stykker og la den i vann, siden malte vi den på kjøttkvern og hadde i litt salt. Da var det ferdig til salg, og det smøret var det stor avsetning på. Vi husker ikke riktig hvem som var på ysteriet da, men vi tror det var ei fra Vestlandet, Rakel Fidje.

Ysteriet, forretningen og eiend. forøvrig ble i 1933 overtatt av Abr. A. Tolsrøds sønn

''Åsmund Tolsrød'' 1933—66. F. 1904, d. 1982, g.m. Karen Anne Brattås Sørensen fra Siljan i Arnadal, f. 1907, d. 1996. Barn: 1. Åsa, f. 1932, se bnr. 13. 2. Asbjørn, f. 1934, regnskapssjef i Andebu Sparebank, g. 1954 Bjørg Greta Kamfjord fra Ramnes, f. 1933, fullmektig i Sems Sparebank,senere avd. leder i Andebu Sparebank; bosatt Åmotbakken, nytt navn Sinjarheim ([[Torp]], bnr. 24). Åsmund Tolsrød var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1937—52 og av bankens styre 1953—73, derav som viseform. 1956—73. — Ysteriet ble nedlagt i 1938. Åsmund Tolsrød restaurerte bygningen. I første etasje i ysteribygningen drev Hans Dalen, se Åsly, [[Tolsrød]], bnr. 11, i mange år skomakerverksted med flere ansatte, bl.a. Thoralf Dahl og Thormod Eriksrød. I en kort periode var også Henrik Grindlia og en sommer også Asbjørn Tolsrød engasjert her. Verkstedet hadde mottak i Horten og hos Sko-Henrik i Håkon Gamlesgate i Tønsberg. Marinen var en stor leverandør av militært skotøy til reperasjon. Særlig var det mye helsåling eller halvsåling av militærstøvler. I bygningens 2. etasje holdt Bråvoll sentral til fra 1946 til automatiseringen ble innført i 1981. De to første årene ble sentralen bestyrt av Gudrun og Bjarne Tangen. Hans L. Haugberg var bestyrer her fra 1948. Han hadde flere forskjellige hjelpere til å betjene sentralbordet og husholdningen, bl.a. Karl Furulund og Ingebjørg Lia fra Hjartdal, nå bosatt i Stokke. Andre som betjente sentralbordet kunne være Inga Grindlia, Ingjerd Vegger, Synnøve Tveitan, Ester Grønoset og fortsatt Gudrun Tangen. Hans, som var nesten lam i beina, kjøpte ca. 1960 en Volvo PV med tilleggsutstyr. Bilen hadde handgass og handbrems. Han kjørte lite bil selv, men det var mange søndager på sommeren andre kjørte han i Volvoen på lange turer. Da var det ofte Mathea Lakskjønn som betjente sentralbordet.

Bnr. 5 ble i 1966 overtatt av

''Asbjørn Tolsrød'' og ''Aage Larsen'' 1966—84. Åsa og Aage bodde her og drev forretningen (personalia, se bnr. 13). Asbjørn førte regnskapene. Forretningen ble leid ut til Marianne Kristensen fra 1984 inntil den ble nedlagt i 1987. Rita Tolsrød drev forretning med ullvarer etc. på hobbybasis fra 1993 til 2001. Da ble butikklokalene bygd om til leilighet, utført av Egil Bråvold. Samme år ble alle vinduer skiftet, vegger tilleggsisolert og påført ny kledning. Arbeidet ble utført av Harald og Johan Vinnelrød sammen med Asbjørn Tolsrød. Utvendig framstår bygningen nå svært lik slik den opprinnelig ble bygd av Johan Skarsholt, Vinterrønningen.

''Rita Tolsrød'' 1984-2015. Rita f. 1954, g.m. Gunnar Hofsøy f. 1954 i Bergen. Rita er adjunkt og er lærer på Andebu skole. Gunnar er kultursjef i Horten kommune. Barn: 1. Åsmund f. 1982 i Namsos, serviceingeniør hos Zenitel Marine i Horten. 2. Anja f. 1984 i Namsos, journalist, arbeider i NRK. 3. Linn f. 1991 i Andebu, tegnspråkstudent. Bnr. 5 ble i 2015 overdratt til

''Anja Hofsøy Tolsrød'' og ''Frode Jelstad Aune'' 2015–2020. De selger til broren til Anja

''Åsmund Hofsøy Tolsrød'' 2020–. F. 1982.

====Oppdatering 2016====

I 1982 ble det utskilt fra eiendommen en boligtomt for Åsa og Aage Larsen på 1,6 mål som fikk bnr. 13. Gjenværende eiendom har nå et areal på 3,7 mål.

I "ysteritida" var det ca. 50 griser i grisehuset, en hest, kanskje et par kuer og kalv/ungdyr i fjøset. I tillegg noen høner i hønsegården. Det kunne vel være 20-25 hestelass med høy fra gårdsdrifta, som ble lagret i grisehusets/ fjøsets andre etasje. Det var ikke låvebru, så alt høy måtte sendes opp med høygaffel fra høyvogna og inn dører i høylaet. En tung jobb!
Siste år for grisehusdrift og ysteri var 1938. Fjøsdriften varte til sommeren 1950.

Regnskap for fryseriet viser at drift av bokssentralen varte fra 1954 til 1968. Da hadde de fleste fått hjemmefrysere, og tida for utleie av bokser var over.
Grunnboring etter vann skjedde våren 1953 i samarbeid med Gudrun og Bjarne Tangen på nabogården.
Tidligere hadde de samme gårdene fått naturlig springvann fra brønn ved siden av veien i Torpenga.Dette vannanlegget ble satt i gang av Abr. A. Tolsrød, da det var stort behov for vann til ysteriet. Det var et stort prosjekt, da det var en lang strekning, og alt måtte graves for hand på denne tida. Vannrørene var av jern og i disse ble det etterhvert en del rust. Dette var en av årsakene til ønske om vannkilde nærmere gårdene. Boringen pågikk i flere uker. Under hovedveien over til bnr. 2, lå vannledningen ikke frostsikkert og det var flere vintere som elektriker Singvald Jensen måtte tine opp vann i ledningen med elektrisk tineapparat.

Åsa og Aage ønsket å bygge ny bolig på eiendommen (se bnr. 13). For å få bedre plass til dette ble grisehuset revet i 1982. En av forutsetningene for byggeløyve var at ysteribygningen med en boenhet ble fjernet. Den ble tatt ned i 1984. Kun en liten del av tømmerkassa er bevart som en leikestue.

Skjul/lager/garasje som tidligere var delvis restaurert, brant ned en lørdag ettermiddag, vinteren 1958.

Aage Larsen og Asbjørn Tolsrød, befant seg på dette tidspunkt på Grytvika hvalfangststasjon. De fikk vite om brannen fra arbeidskamerater, som hadde hørt på sjømannsendinga over kortbølge at "det hadde brent på Bråvoll". Det var ingen hyggelig beskjed å få, men heldigvis viste det seg at det ikke var menneskelige skader. Kun frysebokssentralen gjensto. En ganske ny Volvo Duett varebil ble sammen med mange gamle ting flammenes bytte. Det var så varmt at malinga kokte på veggen på hovedbygningen, og mange verdigjenstander ble fraktet ut av hovedbygningen. Brannvesenet måtte hente vann opp fra elva hvor det var is og det tok tid før det ble bra trykk på brannslangene. Fryseriet skjermet hovedbygningen med sin kulde og tykke vegger isolert med glassvatt. Hovedbygningen ble nok reddet fra flammene på grunn av fryseriet, og den enda større katastrofen ble derfor unngått.

Nytt lagerbygg ble satt opp følgende sommer av byggmester Tidemand Hillestad. Murerarbeider ble utført av murmester Ludvig Wegger. Hans bror Ivar var en av de som utførte det praktiske arbeid.

Det har vært svært mange mennesker fra nær og fjern som hadde sitt virke på Bråvoll. Det er vanskelig å nevne alle her, men mange fortellinger og historier ble fortalt i ettertid. Mye slit men også mye moro, slik det ofte blir når mye ungdom har et slik felles arbeidssted. Det var ystersker, butikkansatte, hushjelp, sjåfør til lastebilen som hentet melk hos bøndene, og som også kjørte varer til butikkundene. Olaf Haugen fra Snertingdalen må nevnes i denne forbindelse. Han kjørte en Ford lastebil. Mange traff sin livsledsager her.

===Bruksnr. 6, Bjerke II (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1938 og solgt til ''Hans Braavold''; personalia, se bnr. 4, som bnr. 6 senere følger og er blitt sammenføyd med.

===Bruksnr. 7, Knatten (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1948 og av ''Maren Bråvold'' (personalia, se bnr. 2) solgt til sønn

''Ragnvald Bråvold'' 1948—63. F. 1920, ug. Han startet utgraving for grunnmur her, men det viste seg at huset ville komme for nær høyspentlinjen. Huset ble bygd på Åsheim, ca. 25 meter lengre mot sørøst.
Eiendommen utgjør en del av boligtomta Åsheim bnr.9

===Bruksnr. 8 Myra===

Utskilt fra bnr. 1 og overført til bnr. 2 i 1950. Et jorde på Stålerødmyra. Eier ''Kjell Tangen''. I 1989 slått sammen med bnr. 1. Se denne.

===Bruksnr. 9, Åsheim (5,5 mål)===

Utskilt i 1950 fra bnr.2. Eiendommen omfatter også bnr. 7 overtatt av

''Ragnvald Bråvold'' 1950—1963. F. 1920, d. 1994 ug. Bygde hus her. Hvalfanger, vaktmester på Andebu ungdomsskole når denne startet opp i 1968,deretter vaktmester på Alfheim Vanførehjem og så fabrikkarbeider. Flyttet til Enghaug(Stålerød), hvor han bygde nytt hus; solgte bnr. 7 og bnr.9 til

''Abraham Skjelland'' 1963—1994. F. 1916 (foreldre Paul Arnold Paulsen Skjelland og Karen Andrea Skjelland f. Aadne), d. 1994, hvalfanger og snekker, g.1940 m. Aagot Bråvold, f.1917, d. 2009. Barn: 1. Anne Lise, f. 1941, g.m. oppsynsmann Svein Allum, Hedrum, f. 1938;bosatt Allum. 2. Arne, f. 1942, d. 2009, hvalfanger og sjåfør, g.m. Anne Berit Dahl fra Ramnes, f. 1947 (barn: Hanne, Roar (se ndfr.) og Erik). Arne bygde hus i Klokkeråsen i Andebu sentrum. Overtok gården til foreldrene til Anne Berit. 3. Kåre f.1945 (tvilling), arbeidet hele sitt yrkesliv i samme bokhandel i Tønsberg. Bosatt i Bjørkeveien nær Andebu Sentrum. 4. Bjørg f. 1945, g.m. gbr. Ragnar Lensberg, Sem og er bosatt på Lensberg. 5. Brit Evy, f. 1959, d. 1994 var sveiser, bosatt på Nøtterøy.

''Roar Skjelland'' 2002—20. F. 1972. samboer med Wenche Nystuen f. 1973. Barn: 1. Sebastian f. 2002, 2. Aleksander f. 2004. Roar er sønn av Arne og Anne Berit Skjelland. De selger til

''Odd Håkon Janshaug'' og ''Martine Grimsrud Kronstad'' 2020—. Odd Håkon f. 1985 og Martine f. 1992.

===Bruksnummer 10 Myrhaug (ca. 1,9 mål)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1951 og solgt til

''Harald Skorge'' 1951—1995. F. 1918, d. 1995. Harald var født i Solberg, gm. Solveig Aadne f. 1920 d. 1999, datter av Otilde Andrine Aadne. Otilde var i mange år hushjelp med ansvar for fjøsstell og matlaging for Edvard Nøklegård og seinere Reinhard Johansen på Bråvoll. Det var naturlig at Solveig og Harald fikk boligtomt fra Bråvoll. Huset ble tatt i bruk i 1952. Før de flyttet inn på Myrhaug, bodde de en kort periode i Slettingdalen og i Solberg. Harald var fra 1945 lastebileier og i ca. 40 år kjørte han tømmer og slip med egen bil. Mange vintre brøytet han Dalane (Elvedalsveien) fra Bråvoll til Armen i Kodal. Harald fraktet mye trelast til Høyjord stavkirke da den ble restaurert fra 1947—1951. Han kjørte bl.a. en ca. 17 meter lang furustokk fra Sletholt i Kodal. Den ble benyttet som den øverste delen av masten som står midt i kirkeskipet.
Barn: 1. Anni, f. 1946, gm. Kristoffer Halvorsen, se [[Gravdal]] bakeri gnr. 1 bnr. 6. Begge har i mange år arbeidet på Sølvvarefabrikken. Bosatt i Holteveien. (Barn: 1. Bjørnar f. 1972, bosatt i Tønsberg. 2. Terje f. 1974, bosatt i Ospeveien.) 2. Reidun, f. 1948, arbeidet mange år på Gartnerhallen, gm. Tore Berg, f. 1947, arbeidsleder, sønn av Pauline og Torbjørn Berg, se [[Vestre Høyjord]] gnr. 81 bnr. 1. Bosatt i Løkkeveien i Høyjord (barn: Monica f. 1969. Tom f. 1974). 3. Else f. 1950, tvilling, arbeidet mange år hos Adelsten, gm. Birger Sukke f. 1949, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke, se [[Sukke]] gnr. 73 bnr. 2. Har bodd i Ysterveien i Høyjord. Nå bosatt i Bergstien i Andebu sentrum (barn: Tommy f. 1970. Jørn f. 1971). 4. Kari f. 1950, arbeider på Vestfold slakteri, gm. Harald Borge, f. 1946, i Slagen. Bor på Eik (barn: Nikolay f. 1993).

Myrhaug ble i 1999 solgt til

''Guro Elise Solheim'' og ''Kenneth Verngård'' 1999—2011. Guro f. 1975 fra Vear g. 1993 m. Kenneth f. 1973 fra Åsgårdstrand. 3 barn. 1. Ida Johanne f. 1996 2. Emma Charlotte f. 199X. 3. Kari Elise f. 2000. De solgte videre til

''Hanne Garmel'' og ''Joar Christoffersen'' 2011—. Joar, f. 1973 fra Aust Agder, har innredet et rom i uthuset hvor han brenner kaffe. Han leverte en periode brent kaffe blant annet til kaffebarer i Oslo. Hanne, f. 1980 i Oslo, jobber som kulturhistoriker på hvalfangstmuseet i Sandefjord. 2 barn: 1. Sondre f. 2011. 2. Thilde f. 2014.

===Bruksnr. 11 Knatten, (3,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1953 og solgt til

''Ingvald Bråvold'' 1953—1991, se bnr. 4. F. 1926, hvalfanger og murer, d. 1991. Gm. Ragnhild Evensen fra Arnadal f. 1932, d. 1975. De bygde hus her. Barn: 1. Egil f. 1956, se ndfr 2. Susann f. 1961.

''Egil Bråvold'' 1991—2026. F. 1956, byggmester, samboer med Monica Låhne f. 1955 i Porsgrunn og vokste opp i Tønsberg. Førskolelærer. Egil bygde sin egen enebolig i Hasselveien. Flyttet tilbake til barndomshjemmet i 1991. Han har oppført snekkerverksted med en egen leilighet på eiendommen.

''Gejr Hovbrender'' 2026–. F. 1987.

===Bruksnr. 12 Skoglund===

Utskilt fra bnr.1 i 1961. Areal til adkomstvei for boligeiendommen til Magnar Stålerød, se [[Stålerød]], bnr. 19 og 22. Overført i 1997 til

''Jørn Skjelbred'' 1997—

===Bruksnr. 13 Vesterheim (1,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1983 og overført til

''Åsa og Aage Larsen'' 1983—2015. Åsa og Aage bygde hus her. Åsa f. 1938 var lærer på Torp skole fra 1972 til 1994, g.m. frisør Aage Larsen fra Sandar, f. 1929, d. 2015, kjøpm. på Bråvoll og sjåfør på Jotun. Barn: 1. Maj Brit Toftdahl f. 1955. Var flyvertinne i SAS, bosatt i Oslo. 2. Vivi Ann, f. 1958, daglig leder av barnehage i Oslo. Etter Aage dør selger Åsa til dattera

''Vivi Ann Larsen'' 2015—16. Barn: 1. Thea Larsen Gurholt f. 1984. 2. Kristina Larsen Gurholt f. 1989.

''Beate Krogh'' 2016—. F. 1949.

Bråvoll

2026-09-28T11:41:47Z

Kristaga: /* Bruksnr. 5, Bråvold Ysteri (skyld 40 øre) */

'''48 Bråvoll'''

'''Navnet''', som uttales ''brå'væll'', må iflg. Rygh NG gå tilbake på gno. ''Brúarvollr'', av ''brù'' og ''vollr'' «voll», hvor første ledd Bruar-, som så ofte, er blitt sammentrukket til Brår-, og senere r falt bort.

'''Bålag:''' Alle Stålerødgårdene, Kolkinn, Torpegårdene, Lykkja, Bråvoll.

'''Skylden.''' Bråvoll var ødegård med gammel skyld 1 ½ bpd. smør. I 1667-matrikkelen ble skylden lagt på til 2 bpd. 1838: 2 daler 4 ort 18 skill. 1888 og 1904: 5 mark 84 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
|| 2
|| 5
|| 3
|| 9
|| 7
||
||
||
|- valign="top"
!1667
|1
||1
||5
||2
||5
||
||20
||Sår 5 t,
trær 2 t
||
|- valign="top"
!1723
|1
||1
||7
||
||4
||
||18
||½ skj. hvete,
1 skj. bl.korn,
6 t havre
||
|- valign="top"
!1820
|1
||1
||4
||
||
||
||
||3 à 4 t havre
||
|- valign="top"
!1835
|1
||1
||5
||
||3
||
||1
||3/4 t rug,
1/4 t bygg,
5 t havre,
4 t poteter
||
|- valign="top"
!1865
|2
||2
||8
||
||4
||
||
||80 skpd.
1 ¼ t hvete, 
⅝ t rug, 
½ t bygg, 
6 t havre, 
8 t poteter 
||6, 
8, 
6 à 8, 
4 à 4 ½, 
5 
|- valign="top"
!1875
|2
||2
||5
||2
||3
||
||
||⅛ t hvete,
¼ t rug,
2 ⅜ t bygg,
3 ⅛ t havre, 
+ ⅛ t havre til grønnfôr.
4 skålpd. grasfrø 
4 ¾ t poteter
||
|}

'''Matrikulerte bruk:'''
*1838: 1
*1888: 2
*1904: 2
*1950: 7

'''Antall personer.'''
*1801: 3
*1845: 9
*1865: 16
*1891: 12

'''Andre opplysninger:'''
*1667: Skog bare til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Pålagt å anlegge humlehage.
*1723: Skog til gjerdefang, fehavn ringe. Leier seter hos andre. Temmelig god jordart.
*1803: Skog og havn til husbehov og de fødende kreaturer.
*1820: Skog litt til salg. Havn til behov.
*1865: Jorda av middels eller over middels beskaffenhet; lettbrukt. Havn noe knapp til besetningen. Skog til husbehov og av skogsprodukter av gran, furu og til dels bjørk kan årlig selges for 11 spd.

'''Sag, kvern og stampe.'''

Bråvoll hadde lenge både sag og kvern. Saga nevnes ikke før ca. 1650, men deretter er det sagskur her. I åra 1661—62 ble det skåret tils. 1080 bord. Sagfossen fikk i 1681 særskilt skyld, 2 ½ lispd. tunge. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Bråvollsaga til å høre blant de «privilegerte» sager, og eierne, Nils Skarsholt og Ivar Kolkinn, fikk bevilling på 720 bord årlig skur, som senere ble forlenget. Til dels ble det også skåret mere på 1700-tallet. Skuren var således i 1718, 720 bord, men i 1720 oppe i 1160 bord; de følgende år igjen gjennomsnittlig 720 bord. Ved en besiktelse av Bråvoll i 1727 heter det at det kjøpes tømmer til saga, da det til gården ingen skog er uten «noen ringe busker og kratt».

Bråvollsaga ble ''besiktiget'' i 1816. Det heter da at saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk med tilstrekkelig vann vår og høst. Saga hadde godt fall. Skogen var så medtatt at bare lite sagtømmer kunne leveres. Fra andre skoger levertes bare sjelden hit. Derfor kunne det årlig skjæres bare 3 tylfter tømmer.

''Kverna'' hører vi om første gang i 1723, det er en flomkvern til husbehov, i samme foss som saga; halv damstokk med Åmot under Torp. I 1770 oppgis kverna å ha ett par steiner; den årlige avgift ble satt til 58 skill., den nest høyeste sats for Andebu-kvernene dengang. Den nevnes også i 1803. Var i bruk til ca.1900.

Om ''stampa'' på Bråvoll, se Kulturbindet, s. 291—92.

Bråvoll var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' (¼) sammen med Gran (¾). I 1727 heter det at oppsitteren holder en hest, men i de år da han må fø dragonhesten, kan han ingen annen hest ha.

__TOC__

==Eiere==

Vi vet ingenting om eierforhold før 1600, men i 1600-åra og utover og til ca. 1690 er gården åpenbart i fremmede bønders eie; oppsitterne var altså leilendinger. I 1624 eier således Søren Torp ½ bpd. smør, Sebjørn Lerskall likeså ½ bpd., altså hver 1/3 i gården. I skiftet etter Søren Torp fra 1641 står han som eier av halve Bråvoll, og i 1643 eier Ole Kolkinn resten. I 1661 eier Even Torp og Ingebret Kolkinn hver en halvdel, og i 1690 har Nils Skarsholt (sønn av Even Torp) og Ivar Kolkinn helvten hver. Nils flyttet til Bråvoll, samtidig som han også eide Stålerød, og fra nå av er Bråvoll selveiergård. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Oppsitterne på Bråvoll står ikke i de eldste skattelistene, og da gården ikke synes å ha vært kirke- eller krongods, må grunnen være fattigdom, mener L. Berg.

Fra 1624 til han døde i farsottåret 1651 er ''Jon'' bruker her, antagelig sønn av Søren Torp, som jo hadde part i Bråvoll. Hadde mange barn, som visst alle d. små. Jon etterfølges av ''Kristen Jørgenssøn'', som d. 1673, ca. 60 år gl. En ''Hans'' og en ''Ole'' bor så her inntil ''Nils Evenssøn Skarsholt'', stor jordegodseier, flyttet hit ca. 1696, og det heter at siden «gården ved hans tiltredelse var ganske nedråtnet, ble den av ham selv av nytt på egen bekostning oppbygget». Nils Evenssøns personalia, se under [[Skarsholt]]. Han solgte i 1705 Bråvoll for 260 rdl. til Stålerøds nye eier, numedølingen ''Amund Eriksen'' (personalia, se ''Stålerød''). Denne d. 1709, og enken Guri Olsdtr., som flyttet til Bråvoll, giftet seg straks igjen m.

''Kristen Jensen'' ca. 1710—32. Var visst fra [[Østre Nøklegård]] (s. d.). Om det makeskifte som i 1710 ble foretatt mellom Amund Eriksens barn og Kristen og hans h. Guri Olsdtr. ang. arvegodset i Bråvoll og Stålerød, se under Stålerød. Ingen barn i Kristens og Guris ekteskap. Kristen lånte i 1723 100 rdl. av Hartvig Jeremiassen i Tønsberg. I 1732 solgte han Bråvoll for 268 rdl. til stesønn

''Helge Amundsen'' 1722—53. Fra Stålerød, f. 1699 i Flesberg, d. 1753. Hadde tidligere bodd på Gulli. G. 1) m. enke Ingeborg Kristensdtr. (søster av Tollef Kristensen Berg i Andebu), d. 1750, 66 år gl. Barn: (1.) Anne, f. ca. 1724, g. 1746 m. Kristen Jakobsen Dal; de hadde noen år halve [[Vegger]] (se d.g., Bruk 1). G. 2) 1750 m. Else Torsdtr. Kolkinn, f. 1715, d. 1762 på Lerskall. Barn: (2.) Mari, f. 1751. Ved Helges død sto boet i 280 rdl. brutto, men bare i 34 rdl. netto, da han bl.a. hadde en betydelig pantegjeld, 140 rd., til Hans Seeberg i Tønsberg, som fikk utlagt over halvdelen i gården. Enken giftet seg igjen i 1754 m. Torger Tronsen fra Barnes. De fikk året etter datteren Helvig. Torger innløste i 1756 pantegjelden til Seeberg, men flyttet til [[Lerskall]] (se d.g.) og solgte Bråvoll i 1757 til

''Mathias Jakobsen'' fra Vegger, som i anl. kjøpet lånte 190 rdl. av oberstløytnant Andreas Duus på Vølen i Stokke. Mathias, som senere kom til [[Torp]] (se d.g., hvor alle personalia finnes), solgte i 1767 Bråvoll for 192 rdl. til ''Amund Kristensen'' (sønn av ovennevnte Kristen Jakobsen). Denne, som deretter kom til [[Ellefsrød]] (se d.g.) og N. Ambjørnrød, solgte i 1771 Bråvoll ved makeskifteskjøte mot fjerdeparten av Ellefsrød til

''Ole Olsen d.e.'' 1771—1801. D. 1817 i Vegger, 82 år gl. Med sine 2 hustruer fikk han i alt 18 barn, hvorav 9 d. små. G. 1) 1771 m. Mari Kristensdtr. Kolkinn, f. 1747 på Tolsrød, d. 1784. 7 barn, hvorav 3 d. små, de øvrige var: r. Kristoffer, f. 1774, kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2). 2. Ole, f. 1777 (tvilling), se ndfr. 3. Marte, f. 1777, g. 1798 m. Peder Halvorsen fra Ådne; de kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2 a, hvor personalia finnes), deretter til Bråvoll (se ndfr.) og [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 a). 4. Anne, f. 1781, g. 1804 m. Paul Kristian Kristiansen Nordre Tufte i Ramnes, f. 1774. G. 2) 1785 m. Berte Kristensdtr. Stålerød, f. 1766, d. 1831 i Vegger. 11 barn, hvorav 6 d. små; de øvrige var: 5. Else, f. 1792, g. 1) 1812 m. Hellik Eriksen Berg (se d.g.); g. 2) 1821 m. Hellik Abrahamsen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g.). 6. Mari, f. 1797, g. 1822 m. em. Hellik Torsen [[Lerskall]] (se d.g., bnr. 3); g. 2) 1827 m. Anders Hansen Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). 7. Kristen, f. 1800, gbr. i [[Vegger]] (se d.g.). 8. Sibille, f. 1804 i Vegger, g. 1833 m. Gulbrand Olsen [[Gusland]] (se d.g.). 9. Idde, f. 1807 i Vegger, f. 1837 m. em. Erik Kristensen [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g.). Ole Olsen makeskiftet i 1801 Bråvoll til sin sønn Ole mot Nedre Vegger + 200 rdl. i mellomlag og flyttet til [[Vegger]] (s. d.).

''Ole Olsen d.y.'' 1801—03. F. 1777, g. 1801 m. Anne Marie Kristensdtr. fra Tufte i Ramnes, f. 1779. De fikk på Bråvoll datteren Karen Olea, f. 1803. Ole flyttet til Nordre Dal i Våle (deretter til Lofs-Eik i Slagen) og solgte Bråvoll i 1803 for 2295 rdl. til Anders Halvorsen, som året etter solgte videre til

''Peder Halvorsen Stålerød'' 1804—15. Personalia, se Stålerød, Bruk 2 a. Peder flyttet til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 b) og overdro i 1815 ved makeskifte Bråvoll til

''Mikkel Bentsen Svindalen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som flyttet til Kirkerud i Hvarnes og i 1822 for 1550 spd. solgte Bråvoll til
[[Fil:048.000._Bråvoll-grenda.jpg|mini|200px|Bråvoll-grenda. Foto: Widerøe's Flyveselskap.]]

''Lars Kristoffersen'' 1822—59. F. 1799 på Våle, d. 1864 på Prestegården i Høyjord, g. 1828 m. Anne Sofie Olsdtr. fra S. Kverne i Arnadal, f. 1807, d. 1893. 12 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1829, se ndfr., bnr. 1. 2. Ole, f. 1830, se ndfr., bnr. 2. 3. Hans Kristian, f. 1832, se Ø. [[Prestegården]] i Høyjord. 4. Helene Marie, f. 1836, g. 1856 m. Hans Andersen [[Sjue]] (se d.g., bnr. 1). 5. Grete Andrine, f. 1840, g. 1869 m. Lars Johan Johannessen, f. 1840 på Sørum i Våle; de kom til Oserød i Ramnes. 6. Karen Pauline, f. 1844, g.m. Hans Kristian Hansen V. Jerpekjønn i Ramnes. 7. Preben, f. 1850; personalia, se N. [[Prestegården]] i Høyjord. Lars Kristoffersen kjøpte i 1851 Prestegården og solgte ved skjøte tgl. 1859 Bråvoll til sønnene Kristoffer og Ole med en halvdel til hver; se henholdsvis bnr. 1 og bnr. 2.

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 2,20)===

Kalles '''Nordistua'''.

''Kristoffer Larsen'' 1859—70. F. 1829, d. 1909 på S. Heian i Ramnes, g. 1852 m. Andrine Lovise Andersdtr. Sukke, f. 1830, d. 1870. 10 barn: 1. Lars, f. 1852, g. 1878 m. Elise Martine Andersdtr., f. 1845 i Botne; begge d. i Oslo. 2. Anders, f. 1853, emigrerte til U.S.A. og g. der. 3. Kristian, f. 1855, oppfostret på Sjue, emigrerte til U.S.A.; g. der. 4. Anne Sofie, f. 1856, emigrerte til U.S.A., ug. 5. Gunhild Marie, f. 1859, g.m. Poul Poulsen (dansk), emigrerte til U.S.A.. 6. Hella Andrea, f. 1861, oppfostret på Oserød i Ramnes, g.m. Nils Hansen S. Heian, f. 1863 på S. Holt. 7. Abraham, f. 1862. 8. Ole, f. 1865, reiste til sjøs i ung alder og har ikke siden latt høre fra seg. 9. Inger Olava, f. 1867, d. på Mellom Ås i Ramnes; ug. 10. Anton, f. 1870, skomaker, bodde på Mo ([[Østre Høyjord]], bnr. 30), s.d., hvor personalia finnes. Kristoffer Larsen solgte i 1870 bnr. 1 til

''Ole Olsen Struten'' 1870—79. F. 1820 i Struten, d. 1879, g. 1870 m. Andrine Martine Hansdtr., f. 1843 i Orerønningen (Møyland), d. 1931. Ole Olsen var visstnok den første seminarist fra Andebu (lærereks. fra Asker 1839); om hans skolevirksomhet, se Kulturbindet, s. 461—62 og 472. Fra 1840 var han kommunal regnskapsfører i Andebu. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ole Kristian, f. 1872, lærer, folkelivsgransker og dialektsamler, se Alfheim ([[Tolsrød]], bnr. 7). 2. Inga Marie, f. 1875, g. 1901 m. Anders Andreassen [[Askjem]] (se d.g., bnr. 2). Etter Ole Olsens død satt enken Andrine Martine Hansdatter i uskifte til hun i 1880 giftet seg igjen m. Andreas Sørensen Berg (Boroa); personalia, se Lauvås ([[Haugberg]]). De fikk 1882 sønnen Ole; han var sjøm., bodde i Tacoma, Wash., U.S.A., ug., d. 1938. Andreas' ektesk. oppl. 1882. Gården (m. ½ i møllebruket) ble ved skjøte tgl. 1888 for kr. 6600 solgt til

''Anders Johansen'' 1888—1900. F. 1863 på Stålerød, landh. og gbr., d. 1900. Drev også med slakt. G. 1887 m. Inger Lovise Johannesdtr., f. 1856 på Ø. Hasås (Håv), oppvokst på [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4), d. 1933. Anders hadde begynt med landhandel alt tidligere, på Stålerød; på Bråvoll leide han først hus til butikken før han selv kjøpte gården. Om denne landhandelen, se Kulturbindet, s. 215—16 og art. av Johan Liverød i «Tbg. Blad» 29/4 1967. Anders kjøpte også opp slakt og solgte. Anders' og Inger Lovises barn: 1. Johan Liverød, f. 1887, d. 1974, sjømann, sel- og hvalf., gbr. på Rømminga i Skjee. G. 1) 1912 m. Inga Andrine Hansen, f. 1889 i Hedrum, d. 1913. G. 2) 1915 m. Martine Ingvaldsdtr. Ø. Gallis, f. 1888, d. 1970. Johan var av egen erfaring en utmerket kjenner av arbeidsforhold og levevilkår rundt århundreskiftet både på sjøen og i land. Han skrev på sine eldre dager tallrike artikler i lokalpressen om slike emner og var en dyktig medarbeider i bygdebøkene både for Andebu og Stokke. 2. Hjalmar Braavold, f. 1889, d. 1974, skipsfører og kjent hvalfangstbestyrer i Sandefjord, g. 1) m. Lydia Teversen fra Langesund, f. 1893, d. 1946. 2) m. Marta Olsen, Ø. Skjelland, f. 1917, d. 1971. 3. Inga Martine, f. 1890, d. 1910 på Bråvoll; ug. 4. Agnes Marie, f. 1893, d. 1966, g.m. maskinist Ludvig Klasen fra Sandefjord, f. 1890, d. 1962; bosatt Huvik, Sandefjord. 5. Arnt Liverød (tvilling), f. 1896, d. 1965, montør, g. 1916 m. Jenny Bertine Hansdtr. Trollsås, f. 1891, d. 1962; bosatt Prestehagen, Sandefjord. 6. Ludvig Liverød, f. 1896, kaptein, g.m. Elise Marie V. Gallis, f. 1897; bosatt Mosserød, Sandefjord. 7. Anders Liverød, f. 1900, d. 1961, maskinist, g.m. Sofie Haughem fra Sandar, f. 1901; bosatt Bugården, Sandar. Anders Johansen solgte i 1900 gården og landhandelen for kr. 10 000 til flg. eier. Enken Inger Lovise flyttet med barna til [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4).

[[Fil: 048.001.002..jpg|250px|mini|Interiør hos Edv. N. Nøklegård. Til stede, foruten Nøklegård selv (til h.), Hilda Solbakken (senere g. Stålerød) og Andreas Døvle.]]

[[Fil: 048.001.001..jpg|150px|mini|left|Edvard N. Nøklegård, Bråvoll]]

''Edvard N. Nøklegård'' 1900—48. F. 1861 på Langved i Vivestad, landh. og gbr., d. 1948, ug. Hadde tidligere drevet landhandel i leid lokale fra 1891. Husholderske og ekspeditrise hos ham i mange år var Hilda Solbakken, g. 1920 m. Ole [[Stålerød]] (se d.g., bnr. 10). Iflg. Nøklegaards testamente ble eiend. og forretningen med endel løsøre for kr. 40 000 overtatt av

''Reinhardt Johansen'' 1950—74. F. 1897 i Hedrum, d. 1976; ug. Drev landhandelen til 1967, assistert av Asta Larsen (f. 1902 i Bjuerødrønningen), som arb. i butikken her i 40 år.Etter at butikken ble nedlagt,fortsatte Asta en del år på Varesenteret. Asta var æresmedlem i Andebu ungdomslag. Asta døde i 1986. Reinhardt Johansen hadde medaljer som turner. Var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1962—67. Gården ble i 1974 overtatt av

''Bjarne Tangen'', eieren av bnr. 2 (s. d.), som bnr. 1 senere følger. Både bnr. 1 og bnr. 2 ble i 1978 overtatt av sønnen

''Kjell Tangen'' 1978—2020. F. 1954, ingeniør, gm. Karina Olsen f. 1962 i Sandefjord. Kjell var ansatt hos Fylkesmannens landbruksavdeling fra 1977 til 2010. Han arbeidet særlig med tegning/planlegging av driftsbygninger. Fra 2010 er Kjell ansatt hos Norsk Landbruksrådgivning. Barn: 1. Stian f. 1987 (se [[Torp]] bnr. 52). 2. Øyvind, f. 1989, se ndfr. Karina har sønnen Ivar f. 1984 fra et tidligere forhold. I 1989 blir bnr. 2 og bnr. 8 slått sammen med bnr. 1.

''Øyvind Tangen'' 2020–. F. 1989.
[[Fil:048 001 gardskart.jpg|250px|mini|Bråvoll bnr.1, Nordistua]]
Bnr. 1 har 65 mål innmark og ca. 180 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for husene. Havn i skogen. Hage med bærbusker. Har vært kullmiler i skogen (i Hesterønningen). Bebyggelse: Framhus bygd ca. 1870, uthus 1911, lagerbygning, redskapshus og skjul. Vannledningen forbedret i 1965; naturlig trykk. Har hatt hestevandring; el. motor fra 1920. Eget treskeverk fra 1933.

'''Antikviteter''' (hos Reinhardt Johansen): 2 gl. kister, hvorav en fra 1748 m. bokstavene I.A.D., 3 piedestaler, 1 gl. skatoll m. hemmelig rom; strikket pengepung fra 1889, utsydd med stålperler, med bokstavene E.M.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser. Tilsådd areal: Ca. 12 mål hvete, ca. 12 mål havre, ca. 3 mål poteter, ca. 2 mål kålrot.

====Oppdatering 2016====
* '''Drift:''' Karina gjenopptok melkeproduksjonen på gården i 1990 og fortsatte til 2007. Driftsbygningen ble noe ombygd for løsdrift. Kuene kunne velge om de ville være inne med muligheter til å ligge på tælle i det gamle høylaet eller å være ute. Det var kun der kuene måtte gå for melking at det var isolert og oppvarmet rom.

Bnr. 2 er sammenføyd med bnr. 1. Hele gården har et totalt areal på 429 mål, herav 90,7 mål dyrket mark, 325,4 mål skog og 12,9 mål annet areal i følge jordregisteret.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 2,42)===
Kalles '''Søistua'''.

''Ole Larsen'' 1859—66. F. 1830, d. 1866, g. 1855 m. Karen Olea Andersdtr. fra Sukke i Høyjord, f. 1835, d. 1903 i Botne. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Sofie, f. 1856, g. 1886 m. Ingvald Larsen Bøen (Ulebakken), se [[Bøen]], bnr. 8. 2. Lars, f. 1858, g. 1882 m. Hanna Olava Nilsdtr. Langebrekke, f. 1857; de kom til Hesby i Sem, deretter til Nedre Solum i Botne (se Botneboka, s. 113, hvor meget fyldige opplysninger står). 3. Johanne Marie, f. 1862, sypike. Ole Larsen drev også en liten landhandel (se Kulturbindet, s. 212). Etter hans død ble gården utlagt enken Karen Olea Andersdatter, som satt i uskifte til 1892, da hun solgte bnr. 2 for kr. 6000 til sønnesønn Ole Larsen Hesby, som året etter for kr. 8800 solgte videre til

''Anders Abrahamsen'' 1893—1917. Gbr. og skredder. Hadde tidligere hatt gård på [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 3, hvor alle personalia finnes). Det var telefonsentral på Bråvoll 1896—1946, og Anders bestyrte den i mange år. I 1921 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). Etter Anders' død 1917 satt enken Berte Sofie Jobansdatter i uskifte til 1923, da hun for kr. 9500 og opphold solgte bnr. 2 til sønn

''Johan A. Bråvold'' 1923—33. F. 1883 på Haugberg, d. 1933, g. 1913 m. ysterske Maren Andrea Edvardsdtr. Berge, f. 1884, d. 1954. Barn: 1. Borghild, f. 1914, g. 1937 m. hvalf., senere poståpner Einar Ottersen fra Torrestad i Sandar, f. 1913; bopel Bergfløtt (Prestbyen, bnr. 4). 2. Gudrun (tvilling), f. 1916, se ndfr. 3. Arve, f. 1916, el. sveiser, g.m. Martha Sofie Fredriksen fra Horten, f. 1919, d. 1978; bosatt Solstua (Stålerød). 4. Aagot, f. 1917, g. 1940 m. hvalf., snekker Abraham Skjelland, f. 1916, se ndfr., bnr. 7. 5. Håkon (tvilling), f. 1920, se Venås (Stålerød, bnr. 16). 6. Ragnvald, f. 1920, se ndfr., bnr. 7. Maren Bråvold bestyrte telefonsentralen sammen med svigermoren Berte Sofie; senere var Maren og Anna Bråvold bestyrere til 1946. I tiden 1924 til 1948 ble utskilt bnr. 4, 5, 6 og 7 (se disse nr.). Etter Johan Bråvolds død satt enken Maren Bråvold i uskifte til 1948, da hun for kr. 20 000 (hvorav for løsøre kr. 6500) + opphold, solgte bnr. 2 til svigersønn

''Bjarne Tangen'' 1948—77. F. 1916 i Hedrum, d. 2009 g. 1946 m. Gudrun Bråvold, f. 1916 på Bråvoll, d. 2011. Barn: 1. Gunnbjørn, f. 1946, avdelingsing. ved Teknisk etat i Andebu kommune, g.m. Astrid Beate Johannessen fra Drammen, f. 1948; bosatt Granheimveien. Gunnbjørn arbeidet i kommunen fra 1973 til desember 2008. 2. Marianne, f. 1948, g.m. sjåfør Egil Kristensen, se Venås ([[Stålerød]], bnr. 16). 3. Kjell, f. 1954, se ndfr. 4. Oddvar, f. 1958. Bosatt i Haugsbygd på Ringerike. Arbeider som overingeniør på Statens Kartverk. Bjarne og Gudrun Tangen bestyrte 1946—48 Bråvoll sentral, som nå var flyttet til den gamle ysteribygningen på bnr. 5. Tangen kjøpte i 1974 også Bråvoll, bnr. 1 (se ovfr.). I 1977 solgte han bnr. 1 og 2 til sønn

''Kjell Tangen'' 1977—89. F. 1954, gbr. og landbrukstekniker på Vestfold fylkes landbrukskontor.

I 1989 blir bnr. 2 slått sammen med bnr. 1, se denne videre.

Bnr. 2 har 45 mål innmark og ca. 150 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for gården. Havn i skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Bebyggelse: Framhus, glt., restaurert, uthus bygd 1906, restaurert, vedskjul, har hatt kjone. Borevannsanlegg fra 1951. Har hatt hestevandring. El. motor fra 1948. Eget treskeverk.

'''Antikviteter:''' Rosemalt kiste fra 1767, mangletøy fra 1855, en gl. lyssaks, en gl. tovefjøl, en gl. linkarde, et glt. pressejern, to gl. linkniver av tre, en gl. leirkrukke, en rokk og et hespetre.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns.

===Bruksnr. 3, Elvebakken (skyld 5 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1921 og solgt til Johan A. Nøklegård; se Stålerød, bnr. 2, som Elvebakken senere følger.

===Bruksnr. 4, Bjerke (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1924 og solgt til

''Hans Braavold'' 1924—71. F. 1892, sjømann, d. 1967, g. 1922 m. Hedvig Natalie Carlson, f. 1900 i Sverige, d. 1977. Barn: 1. Anders, f. 1922, d. 1967, styrmann. Anders dro som førstereis på hvalfangst i1938, og fortsatte på hvalfangst sesongen 1939-1940 på Thorshammer. Da kom krigen og Thorshammer gikk til Canada. Der gikk Anders inn i den norske marine og under hele krigen tjenestegjorde han som deckman på patruljebåt som var stasjonert på Shetland. Han kom ikke hjem til Andebu før i 1946. Anders ble g.m. Randi Lovise Hoffsten fra Hamar, f. 1926; bosatt Sandefjord. De fikk en sønn. 2. Paula Sofie, f. 1924, g. tidligere, ektesk. oppi.; bosatt Gøteborg. 3. Ingvald, f. 1926, murer, g.m. Ragnhild Evensen fra Arnadal, f. 1932, d. 1975; bosatt Knatten (Bråvoll). 4. Ragnhild, f. 1929, g.m. Alf Hafsås, f. 1927, se [[Gusland]], bnr. 2. 5. Henry, f. 1935, maskinist, g.m. Brita Nordhus fra Bergen, f. 1936; bosatt Ønskebo (Våle).

''Rune Hafsås'' og ''Ragnhild Hafsås'' 1971—2002.

''Ingeborg'' og ''Thorbjørn Fadum'' 2002—14. Ingeborg f. 1956 (se også [[Prestegården]] bnr. 2). Thorbjørn f. 1953, d. 2012. Sønn av Margareth og Thor Fadum, Tolvsrød, Tønsberg. Barn: Jakob f. 2000.

''Hege Hirth Aasheim'' 2016—. F. 1979, fra Romerike.

===Bruksnr. 5, Bråvold Ysteri (skyld 40 øre)===
Utskilt 1926 fra bnr. 2.

Bråvold Ysteri ble satt i gang allerede ca. 1880 og var først aksjeselskap i vel 20 år. Ysteriet fikk disponere tomt på bnr. 2s grunn; som vederlag skulle grunneieren få avfall fra ysteriet, og avtalen var at når ysteriet ble nedlagt, skulle tomta igjen tilhøre gården. I 1891 er Berte Lovise Mathisdtr. (f. 1854) overysterske, likeså i 1900. Underysterske var i 1891 Anne Sofie Gundersdtr. (f. 1866), i 1900 Anna Samuelsdtr. Gjerstad, f. 1881 (den senere Anna Gaasholt, Bjørndal i Kodal).

[[Fil:048.005.01..jpg|mini|200px|Abraham A. Tolsrød og h. Mathilde Tolsrød, f. Stein.]]
Ved kontrakt av 1902 solgte aksjeeierne ysteriet med løsøre og inventar for kr. 5200 til ''Abraham A. Tolsrød'' (personalia, se [[Tolsrød]], bnr. 1). Han drev ysteriet videre til 1933, satte dessuten opp forretningsbygg her med boligbekvemmelighet og drev landhandel, samtidig som han (til 1921) handlet på Tolsrød. Bråvold Ysteri tok imot 100—150000 liter melk årlig, mest fra gårdbrukere i V. Andebu. Hovedartikkelen var hel-fet gaudaost, ellers levertes fløte-mysost og mysost. Osten ble solgt mest i byene fra Drammen til Skien. På jubileumsutstillingen i 1914 flkk ysteriet sølvmedalje, som da var høyeste utmerkelse for ost.
På anmodning fra Asbjørn Tolsrød har Bergliot Tolsrød i samarbeid med sin søster, ysterske Borghild Stålerød, skrevet ned følgende om dagliglivet på Bråvoll ysteri:

'''En dag på Bråvoll ysteri i 1913'''
[[Fil: 048.005.003..jpg|mini|180px|Sølvmedaljen som ble tildelt Bråvold Ysteri ved jubileumsutstillingen i 1914. Foto: Asbjørn Tolsrød.]]
[[Fil: 048.005.002..jpg|mini|180px|]]

Borghild Stålerød forteller: Jeg begynte på Bråvoll ysteri i desember 1913 som tredje-jente. Alma Berge var ysterske, Anna Berge annen-jente. Vi hadde ikke no strøm den gangen, vi måtte bruke parafinlamper overalt. Melka skulle være på ysteriet mellom 8—9 om vinteren og om sommeren mellom 7 og 8. Det var mange kjørelag. Det var Bakke, Ådne, Ellefsrød, Torp, Hallenstvedt, Vegger, Våle, Døvle, Taranrød, Berg, Haugberg, Flåtten, Stålerødgårdene og Kolkinn. Det var stor trafikk i ysterigården, en del av hestene var redde for skrammelet fra melkespanna. Gamle Johan Ådne var ofte seint ute med melka, ysterijentene klaga på ham, men Johan visste råd. Dagen etter kom han kl. 6 om morgenen med melka, men da var ikke ysterijentene oppe. Johan sa: «Jeg trudde di sto tidlig opp her.» Da hadde han moro. Det var ca. 1100 liter melk i alt. All melk ble tømt i et melkemål som tok 50 liter, og på siden av det målet var det glass som viste liter og halvliter. Alt ble skrivi opp på melkeliste og hver leverandør hadde sin bok, den hang i en lærveske på melkespanna.

Når all melk var mottatt, begynte dagens arbeid med ysting. Det første vi gjorde var å varme opp melka til 38 gr, vi hadde ikke no annen oppvarming enn ved, så når melka var kommet til 38 gr, så var det å ta bort varmen, den bar vi på en skuffe til en gryte som vi varmet vann i til oppvask, for det skulle mye vann til. Vi hadde ingen spring, men pumpe, og når det var kaldt så frøys den og da var det ingen annen råd enn å bære vann. Melka var jo varmet opp til 38 gr. Da blanda vi oppi osteløype, 20 g til hver 100 liter melk, 4 g farve til hver 100 l. Så skulle det stå i 45 minutter. Og mens det sto og ble ferdig, så måtte vi passe på å bære ved, og det var ikke småtteri. Vi hadde en ved-båre som ble plassert på to krakker i skjulet. Så løa vi ved på så mye vi kunne orke å bære. 7 slike bårer ble brukt på en dag.. Vi måtte også ha ved til pressekammerset og ostebua og kjelleren, for alle steder måtte holde sin faste temperatur. Når det var mindre melk, gikk det mindre ved. Anton Jensen Tolsrød var der og kløvde veden. For den kunne ikke brukes så grov som den var. I kjelleren var det to store kummer med saltlake, det var under butikken. Så vi måtte bære all ost over gården og ned i kjelleren, vi bar gjerne 2 oster av gangen. Så var det å bære osten fra dagen før og få den i saltlaken, den var så sterk at osten fløt, der skulle osten ligge i 6 dager, så måtte vi snu den og den som lå i hyllene hver dag. Vi måtte også fyre i kjelleren, der skulle det helst være 12 gr. Da var melka løpt sammen ferdig til å skjæres, og til det brukte vi en rører som vi kalte harpe, for den lignet mye på det. Så skar vi ostemassen på passe størrelser, ca. 2 centimeter i firkant. Slik sto ostemassen i 20 minutter. På den tiden vasket vi osteformer og ostekleder fra dagen før, alt måtte være rent.

Vi måtte passe godt på tiden, for å få den til å strekke til. Så måtte vi passe på at temperaturen på ostelageret var passe høy, ca. 20 gr. Der tente vi opp med en gang om morgenen. Det var en stor mursteinsovn, med en 50 liters vannkjele, for det måtte damp til. All gaudaost skulle jo mugne, hvis den ikke mugna, var den ikke i orden. Det var alltid godt å komme inn på ostebua og varme seg, og der spiste vi når vi engang fikk tid. Så var det å tenne opp under ostekjelen igjen, da skulle ostemassen varmes til 42 gr. Da måtte vi røre hele tia, først litt med harpa, siden med en stor rund rører, til ostemassen var som erter. Vi hadde gradestokk som lå i en treramme. Når det hadde nådd 42 gr, var det å ta bort varmen igjen, så rørte vi videre til ostemassen var passe fast. Da skulle vi ta ostemassen opp av kjelen, til det brukte vi en 2 meter lang stålfjær og et osteklede, ca. 2x2 meter, og når vi hadde en del av ostemassen i kledet, så hadde vi talje som vi heiste den opp med. Og da sto osteformene ferdig med klede i, så det var bare å fordele ostemassen til passe oster, ca. 10—11 kg. Når all ostemassen var hatt i formene, så skulle vi sette dem i press, det var en svær jernpresse, og på hver side av pressen var det til å henge lodd, først var det 1 lodd, osten ble snudd i formene hver 3. time, og for hver gang vi snudde osten hengte vi på et lodd, til slutt var det 3 lodd. Siste gang vi snudde osten la vi på et tynt klede. Osten var ferdig til å tas ut av pressen kl. 9 om kvelden. Da tok vi av kledet, så snudde vi den i formen og skrev dato på den, slik lå den til dagen etter. Til hver ost gikk det 110 liter melk. Det var en trerenne med en stor sil med klede oppi som fordelte misua til de tre kjelene. Vi øste opp med bøtte først, siden brukte vi en stor skøvl, som vi øste i bøttene med til alt var tomt.

Så var det å begynne med primen. Da gjaldt det å fyre så det kom fort i kok. Da ble det så fullt av damp i ysteriet at begge dørene måtte stå oppe. Det var ofte så kaldt at bare det kom litt vann på gulvet var det is med en gang. Misua var delt i 3 kopperkjeler, og alle måtte passes så de ikke kokte over, og det måtte stadig røres så det ikke svidde seg. Når alt var nesten innkokt, ble alt sammen øst over i midterste kjelen, da hadde vi i sirup, så kokte det videre til det var ferdig innkokt. Da ble primen øst opp i to store trauer. De ble tatt bort til døra og satt på noen krakker, og så var det rørere som vi satte i en kasse med hull som sto fast i taket. Med dem rørte vi 8-tall i primen, til den ble så fast at vi ikke greide å røre mer. Da var det å begynne å banke primen, vi hadde store treklubber, og da banka vi så primen skvatt. Når primen var ferdig arbeidet, så var det å ha den i former, det var 4 kg's former. Vi hadde et klede som vi vridde opp i lunkent vann, og med det på hånden stappa vi primen i formene. Hvis den ikke var fast nok til å tas ut av formene om kvelden, sto den i formene til dagen etter. Da ble den tatt ut av formene og pussa over med vann, til det brukte vi en stor kniv.

Mens misua kokte til prim måtte to av jentene skure muggen av gaudaosten, til det brukte vi fille og grovt salt. Dette måtte gjøres hver uke, alle hyller måtte vaskes, og mens vi vaska hyllene, lå gaudaosten vi hadde skurt med salt slik den var, til vi henta rent vann for å vaske og tørke den og legge den i de rene hyllene. Vi rakk ikke å vaske alle ostene på en dag, men vi måtte helst være ferdig med osteskuringen til torsdag. Alle ostene måtte snues i hyllene dagen etter de var vasket og senere annenhver dag, de som var på lageret, de ostene vi hadde i kjelleren i saltlaken og hyllene snudde vi hver dag, helt til vi bar dem opp på ostebua. Når ostene var 6—7 uker, begynte vi å skrape dem, til de brukte vi alminnelige forskjærkniver, vi skrapa osten først på begge sider, så satte vi den på kant mot brystet og skrapa den rundt. Når vi hadde ferdigskrapa de ostene som skulle skrapes, hendte det at vi ikke hadde plass på lageret, så vi måtte bære dem i kjelleren. Alle ostene måtte være ca. 3 måneder før de var ferdiglagret, men dersom det var dårlig avsetning hendte det at det ble mange ost på lager, en 5—6 hundre ost. Tolsrød reiste gjerne til Skien, Porsgrunn, Larvik og Drammen med osteprøver og solgte ost. Han hadde ofte solgt mye ost, og da ble det en travel tid med å skrape osten ren og pakke den i kybler, det var 6-kantete kasser med rom til 6 oster i hver. Det var Ole Kolkinn som spikra disse kyblene og pakka osten i dem. Alt dette var før det ble elektrisk strøm i Andebu.

Under første verdenskrig ble mye av gaudaosten brukt til å males opp til ostesmør, det var fersk ost vi brukte til det. Vi skar opp osten i stykker og la den i vann, siden malte vi den på kjøttkvern og hadde i litt salt. Da var det ferdig til salg, og det smøret var det stor avsetning på. Vi husker ikke riktig hvem som var på ysteriet da, men vi tror det var ei fra Vestlandet, Rakel Fidje.

Ysteriet, forretningen og eiend. forøvrig ble i 1933 overtatt av Abr. A. Tolsrøds sønn

''Åsmund Tolsrød'' 1933—66. F. 1904, d. 1982, g.m. Karen Anne Brattås Sørensen fra Siljan i Arnadal, f. 1907, d. 1996. Barn: 1. Åsa, f. 1932, se bnr. 13. 2. Asbjørn, f. 1934, regnskapssjef i Andebu Sparebank, g. 1954 Bjørg Greta Kamfjord fra Ramnes, f. 1933, fullmektig i Sems Sparebank,senere avd. leder i Andebu Sparebank; bosatt Åmotbakken, nytt navn Sinjarheim ([[Torp]], bnr. 24). Åsmund Tolsrød var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1937—52 og av bankens styre 1953—73, derav som viseform. 1956—73. — Ysteriet ble nedlagt i 1938. Åsmund Tolsrød restaurerte bygningen. I første etasje i ysteribygningen drev Hans Dalen, se Åsly, [[Tolsrød]], bnr. 11, i mange år skomakerverksted med flere ansatte, bl.a. Thoralf Dahl og Thormod Eriksrød. I en kort periode var også Henrik Grindlia og en sommer også Asbjørn Tolsrød engasjert her. Verkstedet hadde mottak i Horten og hos Sko-Henrik i Håkon Gamlesgate i Tønsberg. Marinen var en stor leverandør av militært skotøy til reperasjon. Særlig var det mye helsåling eller halvsåling av militærstøvler. I bygningens 2. etasje holdt Bråvoll sentral til fra 1946 til automatiseringen ble innført i 1981. De to første årene ble sentralen bestyrt av Gudrun og Bjarne Tangen. Hans L. Haugberg var bestyrer her fra 1948. Han hadde flere forskjellige hjelpere til å betjene sentralbordet og husholdningen, bl.a. Karl Furulund og Ingebjørg Lia fra Hjartdal, nå bosatt i Stokke. Andre som betjente sentralbordet kunne være Inga Grindlia, Ingjerd Vegger, Synnøve Tveitan, Ester Grønoset og fortsatt Gudrun Tangen. Hans, som var nesten lam i beina, kjøpte ca. 1960 en Volvo PV med tilleggsutstyr. Bilen hadde handgass og handbrems. Han kjørte lite bil selv, men det var mange søndager på sommeren andre kjørte han i Volvoen på lange turer. Da var det ofte Mathea Lakskjønn som betjente sentralbordet.

Bnr. 5 ble i 1966 overtatt av

''Asbjørn Tolsrød'' og ''Aage Larsen'' 1966—84. Åsa og Aage bodde her og drev forretningen (personalia, se bnr. 13). Asbjørn førte regnskapene. Forretningen ble leid ut til Marianne Kristensen fra 1984 inntil den ble nedlagt i 1987. Rita Tolsrød drev forretning med ullvarer etc. på hobbybasis fra 1993 til 2001. Da ble butikklokalene bygd om til leilighet, utført av Egil Bråvold. Samme år ble alle vinduer skiftet, vegger tilleggsisolert og påført ny kledning. Arbeidet ble utført av Harald og Johan Vinnelrød sammen med Asbjørn Tolsrød. Utvendig framstår bygningen nå svært lik slik den opprinnelig ble bygd av Johan Skarsholt, Vinterrønningen.

''Rita Tolsrød'' 1984-2015. Rita f. 1954, g.m. Gunnar Hofsøy f. 1954 i Bergen. Rita er adjunkt og er lærer på Andebu skole. Gunnar er kultursjef i Horten kommune. Barn: 1. Åsmund f. 1982 i Namsos, serviceingeniør hos Zenitel Marine i Horten. 2. Anja f. 1984 i Namsos, journalist, arbeider i NRK. 3. Linn f. 1991 i Andebu, tegnspråkstudent. Bnr. 5 ble i 2015 overdratt til

''Anja Hofsøy Tolsrød'' og ''Frode Jelstad Aune'' 2015–2020. De selger til broren til Anja

''Åsmund Hofsøy Tolsrød'' 2020–. F. 1982.

====Oppdatering 2016====

I 1982 ble det utskilt fra eiendommen en boligtomt for Åsa og Aage Larsen på 1,6 mål som fikk bnr. 13. Gjenværende eiendom har nå et areal på 3,7 mål.

I "ysteritida" var det ca. 50 griser i grisehuset, en hest, kanskje et par kuer og kalv/ungdyr i fjøset. I tillegg noen høner i hønsegården. Det kunne vel være 20-25 hestelass med høy fra gårdsdrifta, som ble lagret i grisehusets/ fjøsets andre etasje. Det var ikke låvebru, så alt høy måtte sendes opp med høygaffel fra høyvogna og inn dører i høylaet. En tung jobb!
Siste år for grisehusdrift og ysteri var 1938. Fjøsdriften varte til sommeren 1950.

Regnskap for fryseriet viser at drift av bokssentralen varte fra 1954 til 1968. Da hadde de fleste fått hjemmefrysere, og tida for utleie av bokser var over.
Grunnboring etter vann skjedde våren 1953 i samarbeid med Gudrun og Bjarne Tangen på nabogården.
Tidligere hadde de samme gårdene fått naturlig springvann fra brønn ved siden av veien i Torpenga.Dette vannanlegget ble satt i gang av Abr. A. Tolsrød, da det var stort behov for vann til ysteriet. Det var et stort prosjekt, da det var en lang strekning, og alt måtte graves for hand på denne tida. Vannrørene var av jern og i disse ble det etterhvert en del rust. Dette var en av årsakene til ønske om vannkilde nærmere gårdene. Boringen pågikk i flere uker. Under hovedveien over til bnr. 2, lå vannledningen ikke frostsikkert og det var flere vintere som elektriker Singvald Jensen måtte tine opp vann i ledningen med elektrisk tineapparat.

Åsa og Aage ønsket å bygge ny bolig på eiendommen (se bnr. 13). For å få bedre plass til dette ble grisehuset revet i 1982. En av forutsetningene for byggeløyve var at ysteribygningen med en boenhet ble fjernet. Den ble tatt ned i 1984. Kun en liten del av tømmerkassa er bevart som en leikestue.

Skjul/lager/garasje som tidligere var delvis restaurert, brant ned en lørdag ettermiddag, vinteren 1958.

Aage Larsen og Asbjørn Tolsrød, befant seg på dette tidspunkt på Grytvika hvalfangststasjon. De fikk vite om brannen fra arbeidskamerater, som hadde hørt på sjømannsendinga over kortbølge at "det hadde brent på Bråvoll". Det var ingen hyggelig beskjed å få, men heldigvis viste det seg at det ikke var menneskelige skader. Kun frysebokssentralen gjensto. En ganske ny Volvo Duett varebil ble sammen med mange gamle ting flammenes bytte. Det var så varmt at malinga kokte på veggen på hovedbygningen, og mange verdigjenstander ble fraktet ut av hovedbygningen. Brannvesenet måtte hente vann opp fra elva hvor det var is og det tok tid før det ble bra trykk på brannslangene. Fryseriet skjermet hovedbygningen med sin kulde og tykke vegger isolert med glassvatt. Hovedbygningen ble nok reddet fra flammene på grunn av fryseriet, og den enda større katastrofen ble derfor unngått.

Nytt lagerbygg ble satt opp følgende sommer av byggmester Tidemand Hillestad. Murerarbeider ble utført av murmester Ludvig Wegger. Hans bror Ivar var en av de som utførte det praktiske arbeid.

Det har vært svært mange mennesker fra nær og fjern som hadde sitt virke på Bråvoll. Det er vanskelig å nevne alle her, men mange fortellinger og historier ble fortalt i ettertid. Mye slit men også mye moro, slik det ofte blir når mye ungdom har et slik felles arbeidssted. Det var ystersker, butikkansatte, hushjelp, sjåfør til lastebilen som hentet melk hos bøndene, og som også kjørte varer til butikkundene. Olaf Haugen fra Snertingdalen må nevnes i denne forbindelse. Han kjørte en Ford lastebil. Mange traff sin livsledsager her.

===Bruksnr. 6, Bjerke II (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1938 og solgt til ''Hans Braavold''; personalia, se bnr. 4, som bnr. 6 senere følger og er blitt sammenføyd med.

===Bruksnr. 7, Knatten (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1948 og av ''Maren Bråvold'' (personalia, se bnr. 2) solgt til sønn

''Ragnvald Bråvold'' 1948—63. F. 1920, ug. Han startet utgraving for grunnmur her, men det viste seg at huset ville komme for nær høyspentlinjen. Huset ble bygd på Åsheim, ca. 25 meter lengre mot sørøst.
Eiendommen utgjør en del av boligtomta Åsheim bnr.9

===Bruksnr. 8 Myra===

Utskilt fra bnr. 1 og overført til bnr. 2 i 1950. Et jorde på Stålerødmyra. Eier ''Kjell Tangen''. I 1989 slått sammen med bnr. 1. Se denne.

===Bruksnr. 9, Åsheim (5,5 mål)===

Utskilt i 1950 fra bnr.2. Eiendommen omfatter også bnr. 7 overtatt av

''Ragnvald Bråvold'' 1950—1963. F. 1920, d. 1994 ug. Bygde hus her. Hvalfanger, vaktmester på Andebu ungdomsskole når denne startet opp i 1968,deretter vaktmester på Alfheim Vanførehjem og så fabrikkarbeider. Flyttet til Enghaug(Stålerød), hvor han bygde nytt hus; solgte bnr. 7 og bnr.9 til

''Abraham Skjelland'' 1963—1994. F. 1916 (foreldre Paul Arnold Paulsen Skjelland og Karen Andrea Skjelland f. Aadne), d. 1994, hvalfanger og snekker, g.1940 m. Aagot Bråvold, f.1917, d. 2009. Barn: 1. Anne Lise, f. 1941, g.m. oppsynsmann Svein Allum, Hedrum, f. 1938;bosatt Allum. 2. Arne, f. 1942, d. 2009, hvalfanger og sjåfør, g.m. Anne Berit Dahl fra Ramnes, f. 1947 (barn: Hanne, Roar (se ndfr.) og Erik). Arne bygde hus i Klokkeråsen i Andebu sentrum. Overtok gården til foreldrene til Anne Berit. 3. Kåre f.1945 (tvilling), arbeidet hele sitt yrkesliv i samme bokhandel i Tønsberg. Bosatt i Bjørkeveien nær Andebu Sentrum. 4. Bjørg f. 1945, g.m. gbr. Ragnar Lensberg, Sem og er bosatt på Lensberg. 5. Brit Evy, f. 1959, d. 1994 var sveiser, bosatt på Nøtterøy.

''Roar Skjelland'' 2002—20. F. 1972. samboer med Wenche Nystuen f. 1973. Barn: 1. Sebastian f. 2002, 2. Aleksander f. 2004. Roar er sønn av Arne og Anne Berit Skjelland. De selger til

''Odd Håkon Janshaug'' og ''Martine Grimsrud Kronstad'' 2020—. Odd Håkon f. 1985 og Martine f. 1992.

===Bruksnummer 10 Myrhaug (ca. 1,9 mål)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1951 og solgt til

''Harald Skorge'' 1951—1995. F. 1918, d. 1995. Harald var født i Solberg, gm. Solveig Aadne f. 1920 d. 1999, datter av Otilde Andrine Aadne. Otilde var i mange år hushjelp med ansvar for fjøsstell og matlaging for Edvard Nøklegård og seinere Reinhard Johansen på Bråvoll. Det var naturlig at Solveig og Harald fikk boligtomt fra Bråvoll. Huset ble tatt i bruk i 1952. Før de flyttet inn på Myrhaug, bodde de en kort periode i Slettingdalen og i Solberg. Harald var fra 1945 lastebileier og i ca. 40 år kjørte han tømmer og slip med egen bil. Mange vintre brøytet han Dalane (Elvedalsveien) fra Bråvoll til Armen i Kodal. Harald fraktet mye trelast til Høyjord stavkirke da den ble restaurert fra 1947—1951. Han kjørte bl.a. en ca. 17 meter lang furustokk fra Sletholt i Kodal. Den ble benyttet som den øverste delen av masten som står midt i kirkeskipet.
Barn: 1. Anni, f. 1946, gm. Kristoffer Halvorsen, se [[Gravdal]] bakeri gnr. 1 bnr. 6. Begge har i mange år arbeidet på Sølvvarefabrikken. Bosatt i Holteveien. (Barn: 1. Bjørnar f. 1972, bosatt i Tønsberg. 2. Terje f. 1974, bosatt i Ospeveien.) 2. Reidun, f. 1948, arbeidet mange år på Gartnerhallen, gm. Tore Berg, f. 1947, arbeidsleder, sønn av Pauline og Torbjørn Berg, se [[Vestre Høyjord]] gnr. 81 bnr. 1. Bosatt i Løkkeveien i Høyjord (barn: Monica f. 1969. Tom f. 1974). 3. Else f. 1950, tvilling, arbeidet mange år hos Adelsten, gm. Birger Sukke f. 1949, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke, se [[Sukke]] gnr. 73 bnr. 2. Har bodd i Ysterveien i Høyjord. Nå bosatt i Bergstien i Andebu sentrum (barn: Tommy f. 1970. Jørn f. 1971). 4. Kari f. 1950, arbeider på Vestfold slakteri, gm. Harald Borge, f. 1946, i Slagen. Bor på Eik (barn: Nikolay f. 1993).

Myrhaug ble i 1999 solgt til

''Guro Elise Solheim'' og ''Kenneth Verngård'' 1999—2011. Guro f. 1975 fra Vear g. 1993 m. Kenneth f. 1973 fra Åsgårdstrand. 3 barn. 1. Ida Johanne f. 1996 2. Emma Charlotte f. 199X. 3. Kari Elise f. 2000. De solgte videre til

''Hanne Garmel'' og ''Joar Christoffersen'' 2011—. Joar, f. 1973 fra Aust Agder, har innredet et rom i uthuset hvor han brenner kaffe. Han leverte en periode brent kaffe blant annet til kaffebarer i Oslo. Hanne, f. 1980 i Oslo, jobber som kulturhistoriker på hvalfangstmuseet i Sandefjord. 2 barn: 1. Sondre f. 2011. 2. Thilde f. 2014.

===Bruksnr. 11 Knatten, (3,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1953 og solgt til

''Ingvald Bråvold'' 1953—1991, se bnr. 4. F. 1926, hvalfanger og murer, d. 1991. Gm. Ragnhild Evensen fra Arnadal f. 1932, d. 1975. De bygde hus her. Barn: 1. Egil f. 1956, se ndfr 2. Susann f. 1961.

''Egil Bråvold'' 1991—2026. F. 1956, byggmester, samboer med Monica Låhne f. 1955 i Porsgrunn og vokste opp i Tønsberg. Førskolelærer. Egil bygde sin egen enebolig i Hasselveien. Flyttet tilbake til barndomshjemmet i 1991. Han har oppført snekkerverksted med en egen leilighet på eiendommen.

''Gejr Hovbrender'' 2026–. F. 1987.

===Bruksnr. 12 Skoglund===

Utskilt fra bnr.1 i 1961. Areal til adkomstvei for boligeiendommen til Magnar Stålerød, se [[Stålerød]], bnr. 19 og 22. Overført i 1997 til

''Jørn Skjelbred'' 1997—

===Bruksnr. 13 Vesterheim (1,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1983 og overført til

''Åsa og Aage Larsen'' 1983—2015. Åsa og Aage bygde hus her. Aage døde i 2015. Personalia se bnr. 5. Barn: 1. Maj Brit Toftdahl f. 1955. Var flyvertinne i SAS, bosatt i Oslo. 2. Vivi Ann, f. 1958, daglig leder av barnehage i Oslo. Åsa var lærer på Torp skole fra 1972 til 1994.

''Vivi Ann Larsen'' 2015—16. Barn: 1. Thea Larsen Gurholt f. 1984. 2. Kristina Larsen Gurholt f. 1989.

''Beate Krogh'' 2016—.

Bråvoll

2026-09-28T11:33:17Z

Kristaga: /* Bruksnr. 8 Myra */

'''48 Bråvoll'''

'''Navnet''', som uttales ''brå'væll'', må iflg. Rygh NG gå tilbake på gno. ''Brúarvollr'', av ''brù'' og ''vollr'' «voll», hvor første ledd Bruar-, som så ofte, er blitt sammentrukket til Brår-, og senere r falt bort.

'''Bålag:''' Alle Stålerødgårdene, Kolkinn, Torpegårdene, Lykkja, Bråvoll.

'''Skylden.''' Bråvoll var ødegård med gammel skyld 1 ½ bpd. smør. I 1667-matrikkelen ble skylden lagt på til 2 bpd. 1838: 2 daler 4 ort 18 skill. 1888 og 1904: 5 mark 84 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
|| 2
|| 5
|| 3
|| 9
|| 7
||
||
||
|- valign="top"
!1667
|1
||1
||5
||2
||5
||
||20
||Sår 5 t,
trær 2 t
||
|- valign="top"
!1723
|1
||1
||7
||
||4
||
||18
||½ skj. hvete,
1 skj. bl.korn,
6 t havre
||
|- valign="top"
!1820
|1
||1
||4
||
||
||
||
||3 à 4 t havre
||
|- valign="top"
!1835
|1
||1
||5
||
||3
||
||1
||3/4 t rug,
1/4 t bygg,
5 t havre,
4 t poteter
||
|- valign="top"
!1865
|2
||2
||8
||
||4
||
||
||80 skpd.
1 ¼ t hvete, 
⅝ t rug, 
½ t bygg, 
6 t havre, 
8 t poteter 
||6, 
8, 
6 à 8, 
4 à 4 ½, 
5 
|- valign="top"
!1875
|2
||2
||5
||2
||3
||
||
||⅛ t hvete,
¼ t rug,
2 ⅜ t bygg,
3 ⅛ t havre, 
+ ⅛ t havre til grønnfôr.
4 skålpd. grasfrø 
4 ¾ t poteter
||
|}

'''Matrikulerte bruk:'''
*1838: 1
*1888: 2
*1904: 2
*1950: 7

'''Antall personer.'''
*1801: 3
*1845: 9
*1865: 16
*1891: 12

'''Andre opplysninger:'''
*1667: Skog bare til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Pålagt å anlegge humlehage.
*1723: Skog til gjerdefang, fehavn ringe. Leier seter hos andre. Temmelig god jordart.
*1803: Skog og havn til husbehov og de fødende kreaturer.
*1820: Skog litt til salg. Havn til behov.
*1865: Jorda av middels eller over middels beskaffenhet; lettbrukt. Havn noe knapp til besetningen. Skog til husbehov og av skogsprodukter av gran, furu og til dels bjørk kan årlig selges for 11 spd.

'''Sag, kvern og stampe.'''

Bråvoll hadde lenge både sag og kvern. Saga nevnes ikke før ca. 1650, men deretter er det sagskur her. I åra 1661—62 ble det skåret tils. 1080 bord. Sagfossen fikk i 1681 særskilt skyld, 2 ½ lispd. tunge. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Bråvollsaga til å høre blant de «privilegerte» sager, og eierne, Nils Skarsholt og Ivar Kolkinn, fikk bevilling på 720 bord årlig skur, som senere ble forlenget. Til dels ble det også skåret mere på 1700-tallet. Skuren var således i 1718, 720 bord, men i 1720 oppe i 1160 bord; de følgende år igjen gjennomsnittlig 720 bord. Ved en besiktelse av Bråvoll i 1727 heter det at det kjøpes tømmer til saga, da det til gården ingen skog er uten «noen ringe busker og kratt».

Bråvollsaga ble ''besiktiget'' i 1816. Det heter da at saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk med tilstrekkelig vann vår og høst. Saga hadde godt fall. Skogen var så medtatt at bare lite sagtømmer kunne leveres. Fra andre skoger levertes bare sjelden hit. Derfor kunne det årlig skjæres bare 3 tylfter tømmer.

''Kverna'' hører vi om første gang i 1723, det er en flomkvern til husbehov, i samme foss som saga; halv damstokk med Åmot under Torp. I 1770 oppgis kverna å ha ett par steiner; den årlige avgift ble satt til 58 skill., den nest høyeste sats for Andebu-kvernene dengang. Den nevnes også i 1803. Var i bruk til ca.1900.

Om ''stampa'' på Bråvoll, se Kulturbindet, s. 291—92.

Bråvoll var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' (¼) sammen med Gran (¾). I 1727 heter det at oppsitteren holder en hest, men i de år da han må fø dragonhesten, kan han ingen annen hest ha.

__TOC__

==Eiere==

Vi vet ingenting om eierforhold før 1600, men i 1600-åra og utover og til ca. 1690 er gården åpenbart i fremmede bønders eie; oppsitterne var altså leilendinger. I 1624 eier således Søren Torp ½ bpd. smør, Sebjørn Lerskall likeså ½ bpd., altså hver 1/3 i gården. I skiftet etter Søren Torp fra 1641 står han som eier av halve Bråvoll, og i 1643 eier Ole Kolkinn resten. I 1661 eier Even Torp og Ingebret Kolkinn hver en halvdel, og i 1690 har Nils Skarsholt (sønn av Even Torp) og Ivar Kolkinn helvten hver. Nils flyttet til Bråvoll, samtidig som han også eide Stålerød, og fra nå av er Bråvoll selveiergård. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Oppsitterne på Bråvoll står ikke i de eldste skattelistene, og da gården ikke synes å ha vært kirke- eller krongods, må grunnen være fattigdom, mener L. Berg.

Fra 1624 til han døde i farsottåret 1651 er ''Jon'' bruker her, antagelig sønn av Søren Torp, som jo hadde part i Bråvoll. Hadde mange barn, som visst alle d. små. Jon etterfølges av ''Kristen Jørgenssøn'', som d. 1673, ca. 60 år gl. En ''Hans'' og en ''Ole'' bor så her inntil ''Nils Evenssøn Skarsholt'', stor jordegodseier, flyttet hit ca. 1696, og det heter at siden «gården ved hans tiltredelse var ganske nedråtnet, ble den av ham selv av nytt på egen bekostning oppbygget». Nils Evenssøns personalia, se under [[Skarsholt]]. Han solgte i 1705 Bråvoll for 260 rdl. til Stålerøds nye eier, numedølingen ''Amund Eriksen'' (personalia, se ''Stålerød''). Denne d. 1709, og enken Guri Olsdtr., som flyttet til Bråvoll, giftet seg straks igjen m.

''Kristen Jensen'' ca. 1710—32. Var visst fra [[Østre Nøklegård]] (s. d.). Om det makeskifte som i 1710 ble foretatt mellom Amund Eriksens barn og Kristen og hans h. Guri Olsdtr. ang. arvegodset i Bråvoll og Stålerød, se under Stålerød. Ingen barn i Kristens og Guris ekteskap. Kristen lånte i 1723 100 rdl. av Hartvig Jeremiassen i Tønsberg. I 1732 solgte han Bråvoll for 268 rdl. til stesønn

''Helge Amundsen'' 1722—53. Fra Stålerød, f. 1699 i Flesberg, d. 1753. Hadde tidligere bodd på Gulli. G. 1) m. enke Ingeborg Kristensdtr. (søster av Tollef Kristensen Berg i Andebu), d. 1750, 66 år gl. Barn: (1.) Anne, f. ca. 1724, g. 1746 m. Kristen Jakobsen Dal; de hadde noen år halve [[Vegger]] (se d.g., Bruk 1). G. 2) 1750 m. Else Torsdtr. Kolkinn, f. 1715, d. 1762 på Lerskall. Barn: (2.) Mari, f. 1751. Ved Helges død sto boet i 280 rdl. brutto, men bare i 34 rdl. netto, da han bl.a. hadde en betydelig pantegjeld, 140 rd., til Hans Seeberg i Tønsberg, som fikk utlagt over halvdelen i gården. Enken giftet seg igjen i 1754 m. Torger Tronsen fra Barnes. De fikk året etter datteren Helvig. Torger innløste i 1756 pantegjelden til Seeberg, men flyttet til [[Lerskall]] (se d.g.) og solgte Bråvoll i 1757 til

''Mathias Jakobsen'' fra Vegger, som i anl. kjøpet lånte 190 rdl. av oberstløytnant Andreas Duus på Vølen i Stokke. Mathias, som senere kom til [[Torp]] (se d.g., hvor alle personalia finnes), solgte i 1767 Bråvoll for 192 rdl. til ''Amund Kristensen'' (sønn av ovennevnte Kristen Jakobsen). Denne, som deretter kom til [[Ellefsrød]] (se d.g.) og N. Ambjørnrød, solgte i 1771 Bråvoll ved makeskifteskjøte mot fjerdeparten av Ellefsrød til

''Ole Olsen d.e.'' 1771—1801. D. 1817 i Vegger, 82 år gl. Med sine 2 hustruer fikk han i alt 18 barn, hvorav 9 d. små. G. 1) 1771 m. Mari Kristensdtr. Kolkinn, f. 1747 på Tolsrød, d. 1784. 7 barn, hvorav 3 d. små, de øvrige var: r. Kristoffer, f. 1774, kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2). 2. Ole, f. 1777 (tvilling), se ndfr. 3. Marte, f. 1777, g. 1798 m. Peder Halvorsen fra Ådne; de kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2 a, hvor personalia finnes), deretter til Bråvoll (se ndfr.) og [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 a). 4. Anne, f. 1781, g. 1804 m. Paul Kristian Kristiansen Nordre Tufte i Ramnes, f. 1774. G. 2) 1785 m. Berte Kristensdtr. Stålerød, f. 1766, d. 1831 i Vegger. 11 barn, hvorav 6 d. små; de øvrige var: 5. Else, f. 1792, g. 1) 1812 m. Hellik Eriksen Berg (se d.g.); g. 2) 1821 m. Hellik Abrahamsen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g.). 6. Mari, f. 1797, g. 1822 m. em. Hellik Torsen [[Lerskall]] (se d.g., bnr. 3); g. 2) 1827 m. Anders Hansen Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). 7. Kristen, f. 1800, gbr. i [[Vegger]] (se d.g.). 8. Sibille, f. 1804 i Vegger, g. 1833 m. Gulbrand Olsen [[Gusland]] (se d.g.). 9. Idde, f. 1807 i Vegger, f. 1837 m. em. Erik Kristensen [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g.). Ole Olsen makeskiftet i 1801 Bråvoll til sin sønn Ole mot Nedre Vegger + 200 rdl. i mellomlag og flyttet til [[Vegger]] (s. d.).

''Ole Olsen d.y.'' 1801—03. F. 1777, g. 1801 m. Anne Marie Kristensdtr. fra Tufte i Ramnes, f. 1779. De fikk på Bråvoll datteren Karen Olea, f. 1803. Ole flyttet til Nordre Dal i Våle (deretter til Lofs-Eik i Slagen) og solgte Bråvoll i 1803 for 2295 rdl. til Anders Halvorsen, som året etter solgte videre til

''Peder Halvorsen Stålerød'' 1804—15. Personalia, se Stålerød, Bruk 2 a. Peder flyttet til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 b) og overdro i 1815 ved makeskifte Bråvoll til

''Mikkel Bentsen Svindalen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som flyttet til Kirkerud i Hvarnes og i 1822 for 1550 spd. solgte Bråvoll til
[[Fil:048.000._Bråvoll-grenda.jpg|mini|200px|Bråvoll-grenda. Foto: Widerøe's Flyveselskap.]]

''Lars Kristoffersen'' 1822—59. F. 1799 på Våle, d. 1864 på Prestegården i Høyjord, g. 1828 m. Anne Sofie Olsdtr. fra S. Kverne i Arnadal, f. 1807, d. 1893. 12 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1829, se ndfr., bnr. 1. 2. Ole, f. 1830, se ndfr., bnr. 2. 3. Hans Kristian, f. 1832, se Ø. [[Prestegården]] i Høyjord. 4. Helene Marie, f. 1836, g. 1856 m. Hans Andersen [[Sjue]] (se d.g., bnr. 1). 5. Grete Andrine, f. 1840, g. 1869 m. Lars Johan Johannessen, f. 1840 på Sørum i Våle; de kom til Oserød i Ramnes. 6. Karen Pauline, f. 1844, g.m. Hans Kristian Hansen V. Jerpekjønn i Ramnes. 7. Preben, f. 1850; personalia, se N. [[Prestegården]] i Høyjord. Lars Kristoffersen kjøpte i 1851 Prestegården og solgte ved skjøte tgl. 1859 Bråvoll til sønnene Kristoffer og Ole med en halvdel til hver; se henholdsvis bnr. 1 og bnr. 2.

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 2,20)===

Kalles '''Nordistua'''.

''Kristoffer Larsen'' 1859—70. F. 1829, d. 1909 på S. Heian i Ramnes, g. 1852 m. Andrine Lovise Andersdtr. Sukke, f. 1830, d. 1870. 10 barn: 1. Lars, f. 1852, g. 1878 m. Elise Martine Andersdtr., f. 1845 i Botne; begge d. i Oslo. 2. Anders, f. 1853, emigrerte til U.S.A. og g. der. 3. Kristian, f. 1855, oppfostret på Sjue, emigrerte til U.S.A.; g. der. 4. Anne Sofie, f. 1856, emigrerte til U.S.A., ug. 5. Gunhild Marie, f. 1859, g.m. Poul Poulsen (dansk), emigrerte til U.S.A.. 6. Hella Andrea, f. 1861, oppfostret på Oserød i Ramnes, g.m. Nils Hansen S. Heian, f. 1863 på S. Holt. 7. Abraham, f. 1862. 8. Ole, f. 1865, reiste til sjøs i ung alder og har ikke siden latt høre fra seg. 9. Inger Olava, f. 1867, d. på Mellom Ås i Ramnes; ug. 10. Anton, f. 1870, skomaker, bodde på Mo ([[Østre Høyjord]], bnr. 30), s.d., hvor personalia finnes. Kristoffer Larsen solgte i 1870 bnr. 1 til

''Ole Olsen Struten'' 1870—79. F. 1820 i Struten, d. 1879, g. 1870 m. Andrine Martine Hansdtr., f. 1843 i Orerønningen (Møyland), d. 1931. Ole Olsen var visstnok den første seminarist fra Andebu (lærereks. fra Asker 1839); om hans skolevirksomhet, se Kulturbindet, s. 461—62 og 472. Fra 1840 var han kommunal regnskapsfører i Andebu. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ole Kristian, f. 1872, lærer, folkelivsgransker og dialektsamler, se Alfheim ([[Tolsrød]], bnr. 7). 2. Inga Marie, f. 1875, g. 1901 m. Anders Andreassen [[Askjem]] (se d.g., bnr. 2). Etter Ole Olsens død satt enken Andrine Martine Hansdatter i uskifte til hun i 1880 giftet seg igjen m. Andreas Sørensen Berg (Boroa); personalia, se Lauvås ([[Haugberg]]). De fikk 1882 sønnen Ole; han var sjøm., bodde i Tacoma, Wash., U.S.A., ug., d. 1938. Andreas' ektesk. oppl. 1882. Gården (m. ½ i møllebruket) ble ved skjøte tgl. 1888 for kr. 6600 solgt til

''Anders Johansen'' 1888—1900. F. 1863 på Stålerød, landh. og gbr., d. 1900. Drev også med slakt. G. 1887 m. Inger Lovise Johannesdtr., f. 1856 på Ø. Hasås (Håv), oppvokst på [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4), d. 1933. Anders hadde begynt med landhandel alt tidligere, på Stålerød; på Bråvoll leide han først hus til butikken før han selv kjøpte gården. Om denne landhandelen, se Kulturbindet, s. 215—16 og art. av Johan Liverød i «Tbg. Blad» 29/4 1967. Anders kjøpte også opp slakt og solgte. Anders' og Inger Lovises barn: 1. Johan Liverød, f. 1887, d. 1974, sjømann, sel- og hvalf., gbr. på Rømminga i Skjee. G. 1) 1912 m. Inga Andrine Hansen, f. 1889 i Hedrum, d. 1913. G. 2) 1915 m. Martine Ingvaldsdtr. Ø. Gallis, f. 1888, d. 1970. Johan var av egen erfaring en utmerket kjenner av arbeidsforhold og levevilkår rundt århundreskiftet både på sjøen og i land. Han skrev på sine eldre dager tallrike artikler i lokalpressen om slike emner og var en dyktig medarbeider i bygdebøkene både for Andebu og Stokke. 2. Hjalmar Braavold, f. 1889, d. 1974, skipsfører og kjent hvalfangstbestyrer i Sandefjord, g. 1) m. Lydia Teversen fra Langesund, f. 1893, d. 1946. 2) m. Marta Olsen, Ø. Skjelland, f. 1917, d. 1971. 3. Inga Martine, f. 1890, d. 1910 på Bråvoll; ug. 4. Agnes Marie, f. 1893, d. 1966, g.m. maskinist Ludvig Klasen fra Sandefjord, f. 1890, d. 1962; bosatt Huvik, Sandefjord. 5. Arnt Liverød (tvilling), f. 1896, d. 1965, montør, g. 1916 m. Jenny Bertine Hansdtr. Trollsås, f. 1891, d. 1962; bosatt Prestehagen, Sandefjord. 6. Ludvig Liverød, f. 1896, kaptein, g.m. Elise Marie V. Gallis, f. 1897; bosatt Mosserød, Sandefjord. 7. Anders Liverød, f. 1900, d. 1961, maskinist, g.m. Sofie Haughem fra Sandar, f. 1901; bosatt Bugården, Sandar. Anders Johansen solgte i 1900 gården og landhandelen for kr. 10 000 til flg. eier. Enken Inger Lovise flyttet med barna til [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4).

[[Fil: 048.001.002..jpg|250px|mini|Interiør hos Edv. N. Nøklegård. Til stede, foruten Nøklegård selv (til h.), Hilda Solbakken (senere g. Stålerød) og Andreas Døvle.]]

[[Fil: 048.001.001..jpg|150px|mini|left|Edvard N. Nøklegård, Bråvoll]]

''Edvard N. Nøklegård'' 1900—48. F. 1861 på Langved i Vivestad, landh. og gbr., d. 1948, ug. Hadde tidligere drevet landhandel i leid lokale fra 1891. Husholderske og ekspeditrise hos ham i mange år var Hilda Solbakken, g. 1920 m. Ole [[Stålerød]] (se d.g., bnr. 10). Iflg. Nøklegaards testamente ble eiend. og forretningen med endel løsøre for kr. 40 000 overtatt av

''Reinhardt Johansen'' 1950—74. F. 1897 i Hedrum, d. 1976; ug. Drev landhandelen til 1967, assistert av Asta Larsen (f. 1902 i Bjuerødrønningen), som arb. i butikken her i 40 år.Etter at butikken ble nedlagt,fortsatte Asta en del år på Varesenteret. Asta var æresmedlem i Andebu ungdomslag. Asta døde i 1986. Reinhardt Johansen hadde medaljer som turner. Var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1962—67. Gården ble i 1974 overtatt av

''Bjarne Tangen'', eieren av bnr. 2 (s. d.), som bnr. 1 senere følger. Både bnr. 1 og bnr. 2 ble i 1978 overtatt av sønnen

''Kjell Tangen'' 1978—2020. F. 1954, ingeniør, gm. Karina Olsen f. 1962 i Sandefjord. Kjell var ansatt hos Fylkesmannens landbruksavdeling fra 1977 til 2010. Han arbeidet særlig med tegning/planlegging av driftsbygninger. Fra 2010 er Kjell ansatt hos Norsk Landbruksrådgivning. Barn: 1. Stian f. 1987 (se [[Torp]] bnr. 52). 2. Øyvind, f. 1989, se ndfr. Karina har sønnen Ivar f. 1984 fra et tidligere forhold. I 1989 blir bnr. 2 og bnr. 8 slått sammen med bnr. 1.

''Øyvind Tangen'' 2020–. F. 1989.
[[Fil:048 001 gardskart.jpg|250px|mini|Bråvoll bnr.1, Nordistua]]
Bnr. 1 har 65 mål innmark og ca. 180 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for husene. Havn i skogen. Hage med bærbusker. Har vært kullmiler i skogen (i Hesterønningen). Bebyggelse: Framhus bygd ca. 1870, uthus 1911, lagerbygning, redskapshus og skjul. Vannledningen forbedret i 1965; naturlig trykk. Har hatt hestevandring; el. motor fra 1920. Eget treskeverk fra 1933.

'''Antikviteter''' (hos Reinhardt Johansen): 2 gl. kister, hvorav en fra 1748 m. bokstavene I.A.D., 3 piedestaler, 1 gl. skatoll m. hemmelig rom; strikket pengepung fra 1889, utsydd med stålperler, med bokstavene E.M.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser. Tilsådd areal: Ca. 12 mål hvete, ca. 12 mål havre, ca. 3 mål poteter, ca. 2 mål kålrot.

====Oppdatering 2016====
* '''Drift:''' Karina gjenopptok melkeproduksjonen på gården i 1990 og fortsatte til 2007. Driftsbygningen ble noe ombygd for løsdrift. Kuene kunne velge om de ville være inne med muligheter til å ligge på tælle i det gamle høylaet eller å være ute. Det var kun der kuene måtte gå for melking at det var isolert og oppvarmet rom.

Bnr. 2 er sammenføyd med bnr. 1. Hele gården har et totalt areal på 429 mål, herav 90,7 mål dyrket mark, 325,4 mål skog og 12,9 mål annet areal i følge jordregisteret.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 2,42)===
Kalles '''Søistua'''.

''Ole Larsen'' 1859—66. F. 1830, d. 1866, g. 1855 m. Karen Olea Andersdtr. fra Sukke i Høyjord, f. 1835, d. 1903 i Botne. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Sofie, f. 1856, g. 1886 m. Ingvald Larsen Bøen (Ulebakken), se [[Bøen]], bnr. 8. 2. Lars, f. 1858, g. 1882 m. Hanna Olava Nilsdtr. Langebrekke, f. 1857; de kom til Hesby i Sem, deretter til Nedre Solum i Botne (se Botneboka, s. 113, hvor meget fyldige opplysninger står). 3. Johanne Marie, f. 1862, sypike. Ole Larsen drev også en liten landhandel (se Kulturbindet, s. 212). Etter hans død ble gården utlagt enken Karen Olea Andersdatter, som satt i uskifte til 1892, da hun solgte bnr. 2 for kr. 6000 til sønnesønn Ole Larsen Hesby, som året etter for kr. 8800 solgte videre til

''Anders Abrahamsen'' 1893—1917. Gbr. og skredder. Hadde tidligere hatt gård på [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 3, hvor alle personalia finnes). Det var telefonsentral på Bråvoll 1896—1946, og Anders bestyrte den i mange år. I 1921 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). Etter Anders' død 1917 satt enken Berte Sofie Jobansdatter i uskifte til 1923, da hun for kr. 9500 og opphold solgte bnr. 2 til sønn

''Johan A. Bråvold'' 1923—33. F. 1883 på Haugberg, d. 1933, g. 1913 m. ysterske Maren Andrea Edvardsdtr. Berge, f. 1884, d. 1954. Barn: 1. Borghild, f. 1914, g. 1937 m. hvalf., senere poståpner Einar Ottersen fra Torrestad i Sandar, f. 1913; bopel Bergfløtt (Prestbyen, bnr. 4). 2. Gudrun (tvilling), f. 1916, se ndfr. 3. Arve, f. 1916, el. sveiser, g.m. Martha Sofie Fredriksen fra Horten, f. 1919, d. 1978; bosatt Solstua (Stålerød). 4. Aagot, f. 1917, g. 1940 m. hvalf., snekker Abraham Skjelland, f. 1916, se ndfr., bnr. 7. 5. Håkon (tvilling), f. 1920, se Venås (Stålerød, bnr. 16). 6. Ragnvald, f. 1920, se ndfr., bnr. 7. Maren Bråvold bestyrte telefonsentralen sammen med svigermoren Berte Sofie; senere var Maren og Anna Bråvold bestyrere til 1946. I tiden 1924 til 1948 ble utskilt bnr. 4, 5, 6 og 7 (se disse nr.). Etter Johan Bråvolds død satt enken Maren Bråvold i uskifte til 1948, da hun for kr. 20 000 (hvorav for løsøre kr. 6500) + opphold, solgte bnr. 2 til svigersønn

''Bjarne Tangen'' 1948—77. F. 1916 i Hedrum, d. 2009 g. 1946 m. Gudrun Bråvold, f. 1916 på Bråvoll, d. 2011. Barn: 1. Gunnbjørn, f. 1946, avdelingsing. ved Teknisk etat i Andebu kommune, g.m. Astrid Beate Johannessen fra Drammen, f. 1948; bosatt Granheimveien. Gunnbjørn arbeidet i kommunen fra 1973 til desember 2008. 2. Marianne, f. 1948, g.m. sjåfør Egil Kristensen, se Venås ([[Stålerød]], bnr. 16). 3. Kjell, f. 1954, se ndfr. 4. Oddvar, f. 1958. Bosatt i Haugsbygd på Ringerike. Arbeider som overingeniør på Statens Kartverk. Bjarne og Gudrun Tangen bestyrte 1946—48 Bråvoll sentral, som nå var flyttet til den gamle ysteribygningen på bnr. 5. Tangen kjøpte i 1974 også Bråvoll, bnr. 1 (se ovfr.). I 1977 solgte han bnr. 1 og 2 til sønn

''Kjell Tangen'' 1977—89. F. 1954, gbr. og landbrukstekniker på Vestfold fylkes landbrukskontor.

I 1989 blir bnr. 2 slått sammen med bnr. 1, se denne videre.

Bnr. 2 har 45 mål innmark og ca. 150 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for gården. Havn i skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Bebyggelse: Framhus, glt., restaurert, uthus bygd 1906, restaurert, vedskjul, har hatt kjone. Borevannsanlegg fra 1951. Har hatt hestevandring. El. motor fra 1948. Eget treskeverk.

'''Antikviteter:''' Rosemalt kiste fra 1767, mangletøy fra 1855, en gl. lyssaks, en gl. tovefjøl, en gl. linkarde, et glt. pressejern, to gl. linkniver av tre, en gl. leirkrukke, en rokk og et hespetre.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns.

===Bruksnr. 3, Elvebakken (skyld 5 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1921 og solgt til Johan A. Nøklegård; se Stålerød, bnr. 2, som Elvebakken senere følger.

===Bruksnr. 4, Bjerke (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1924 og solgt til

''Hans Braavold'' 1924—71. F. 1892, sjømann, d. 1967, g. 1922 m. Hedvig Natalie Carlson, f. 1900 i Sverige, d. 1977. Barn: 1. Anders, f. 1922, d. 1967, styrmann. Anders dro som førstereis på hvalfangst i1938, og fortsatte på hvalfangst sesongen 1939-1940 på Thorshammer. Da kom krigen og Thorshammer gikk til Canada. Der gikk Anders inn i den norske marine og under hele krigen tjenestegjorde han som deckman på patruljebåt som var stasjonert på Shetland. Han kom ikke hjem til Andebu før i 1946. Anders ble g.m. Randi Lovise Hoffsten fra Hamar, f. 1926; bosatt Sandefjord. De fikk en sønn. 2. Paula Sofie, f. 1924, g. tidligere, ektesk. oppi.; bosatt Gøteborg. 3. Ingvald, f. 1926, murer, g.m. Ragnhild Evensen fra Arnadal, f. 1932, d. 1975; bosatt Knatten (Bråvoll). 4. Ragnhild, f. 1929, g.m. Alf Hafsås, f. 1927, se [[Gusland]], bnr. 2. 5. Henry, f. 1935, maskinist, g.m. Brita Nordhus fra Bergen, f. 1936; bosatt Ønskebo (Våle).

''Rune Hafsås'' og ''Ragnhild Hafsås'' 1971—2002.

''Ingeborg'' og ''Thorbjørn Fadum'' 2002—14. Ingeborg f. 1956 (se også [[Prestegården]] bnr. 2). Thorbjørn f. 1953, d. 2012. Sønn av Margareth og Thor Fadum, Tolvsrød, Tønsberg. Barn: Jakob f. 2000.

''Hege Hirth Aasheim'' 2016—. F. 1979, fra Romerike.

===Bruksnr. 5, Bråvold Ysteri (skyld 40 øre)===
Utskilt 1926 fra bnr. 2.

Bråvold Ysteri ble satt i gang allerede ca. 1880 og var først aksjeselskap i vel 20 år. Ysteriet fikk disponere tomt på bnr. 2s grunn; som vederlag skulle grunneieren få avfall fra ysteriet, og avtalen var at når ysteriet ble nedlagt, skulle tomta igjen tilhøre gården. I 1891 er Berte Lovise Mathisdtr. (f. 1854) overysterske, likeså i 1900. Underysterske var i 1891 Anne Sofie Gundersdtr. (f. 1866), i 1900 Anna Samuelsdtr. Gjerstad, f. 1881 (den senere Anna Gaasholt, Bjørndal i Kodal).

[[Fil:048.005.01..jpg|mini|200px|Abraham A. Tolsrød og h. Mathilde Tolsrød, f. Stein.]]
Ved kontrakt av 1902 solgte aksjeeierne ysteriet med løsøre og inventar for kr. 5200 til ''Abraham A. Tolsrød'' (personalia, se [[Tolsrød]], bnr. 1). Han drev ysteriet videre til 1933, satte dessuten opp forretningsbygg her med boligbekvemmelighet og drev landhandel, samtidig som han (til 1921) handlet på Tolsrød. Bråvold Ysteri tok imot 100—150000 liter melk årlig, mest fra gårdbrukere i V. Andebu. Hovedartikkelen var hel-fet gaudaost, ellers levertes fløte-mysost og mysost. Osten ble solgt mest i byene fra Drammen til Skien. På jubileumsutstillingen i 1914 flkk ysteriet sølvmedalje, som da var høyeste utmerkelse for ost.
På anmodning fra Asbjørn Tolsrød har Bergliot Tolsrød i samarbeid med sin søster, ysterske Borghild Stålerød, skrevet ned følgende om dagliglivet på Bråvoll ysteri:

'''En dag på Bråvoll ysteri i 1913'''
[[Fil: 048.005.003..jpg|mini|180px|Sølvmedaljen som ble tildelt Bråvold Ysteri ved jubileumsutstillingen i 1914. Foto: Asbjørn Tolsrød.]]
[[Fil: 048.005.002..jpg|mini|180px|]]

Borghild Stålerød forteller: Jeg begynte på Bråvoll ysteri i desember 1913 som tredje-jente. Alma Berge var ysterske, Anna Berge annen-jente. Vi hadde ikke no strøm den gangen, vi måtte bruke parafinlamper overalt. Melka skulle være på ysteriet mellom 8—9 om vinteren og om sommeren mellom 7 og 8. Det var mange kjørelag. Det var Bakke, Ådne, Ellefsrød, Torp, Hallenstvedt, Vegger, Våle, Døvle, Taranrød, Berg, Haugberg, Flåtten, Stålerødgårdene og Kolkinn. Det var stor trafikk i ysterigården, en del av hestene var redde for skrammelet fra melkespanna. Gamle Johan Ådne var ofte seint ute med melka, ysterijentene klaga på ham, men Johan visste råd. Dagen etter kom han kl. 6 om morgenen med melka, men da var ikke ysterijentene oppe. Johan sa: «Jeg trudde di sto tidlig opp her.» Da hadde han moro. Det var ca. 1100 liter melk i alt. All melk ble tømt i et melkemål som tok 50 liter, og på siden av det målet var det glass som viste liter og halvliter. Alt ble skrivi opp på melkeliste og hver leverandør hadde sin bok, den hang i en lærveske på melkespanna.

Når all melk var mottatt, begynte dagens arbeid med ysting. Det første vi gjorde var å varme opp melka til 38 gr, vi hadde ikke no annen oppvarming enn ved, så når melka var kommet til 38 gr, så var det å ta bort varmen, den bar vi på en skuffe til en gryte som vi varmet vann i til oppvask, for det skulle mye vann til. Vi hadde ingen spring, men pumpe, og når det var kaldt så frøys den og da var det ingen annen råd enn å bære vann. Melka var jo varmet opp til 38 gr. Da blanda vi oppi osteløype, 20 g til hver 100 liter melk, 4 g farve til hver 100 l. Så skulle det stå i 45 minutter. Og mens det sto og ble ferdig, så måtte vi passe på å bære ved, og det var ikke småtteri. Vi hadde en ved-båre som ble plassert på to krakker i skjulet. Så løa vi ved på så mye vi kunne orke å bære. 7 slike bårer ble brukt på en dag.. Vi måtte også ha ved til pressekammerset og ostebua og kjelleren, for alle steder måtte holde sin faste temperatur. Når det var mindre melk, gikk det mindre ved. Anton Jensen Tolsrød var der og kløvde veden. For den kunne ikke brukes så grov som den var. I kjelleren var det to store kummer med saltlake, det var under butikken. Så vi måtte bære all ost over gården og ned i kjelleren, vi bar gjerne 2 oster av gangen. Så var det å bære osten fra dagen før og få den i saltlaken, den var så sterk at osten fløt, der skulle osten ligge i 6 dager, så måtte vi snu den og den som lå i hyllene hver dag. Vi måtte også fyre i kjelleren, der skulle det helst være 12 gr. Da var melka løpt sammen ferdig til å skjæres, og til det brukte vi en rører som vi kalte harpe, for den lignet mye på det. Så skar vi ostemassen på passe størrelser, ca. 2 centimeter i firkant. Slik sto ostemassen i 20 minutter. På den tiden vasket vi osteformer og ostekleder fra dagen før, alt måtte være rent.

Vi måtte passe godt på tiden, for å få den til å strekke til. Så måtte vi passe på at temperaturen på ostelageret var passe høy, ca. 20 gr. Der tente vi opp med en gang om morgenen. Det var en stor mursteinsovn, med en 50 liters vannkjele, for det måtte damp til. All gaudaost skulle jo mugne, hvis den ikke mugna, var den ikke i orden. Det var alltid godt å komme inn på ostebua og varme seg, og der spiste vi når vi engang fikk tid. Så var det å tenne opp under ostekjelen igjen, da skulle ostemassen varmes til 42 gr. Da måtte vi røre hele tia, først litt med harpa, siden med en stor rund rører, til ostemassen var som erter. Vi hadde gradestokk som lå i en treramme. Når det hadde nådd 42 gr, var det å ta bort varmen igjen, så rørte vi videre til ostemassen var passe fast. Da skulle vi ta ostemassen opp av kjelen, til det brukte vi en 2 meter lang stålfjær og et osteklede, ca. 2x2 meter, og når vi hadde en del av ostemassen i kledet, så hadde vi talje som vi heiste den opp med. Og da sto osteformene ferdig med klede i, så det var bare å fordele ostemassen til passe oster, ca. 10—11 kg. Når all ostemassen var hatt i formene, så skulle vi sette dem i press, det var en svær jernpresse, og på hver side av pressen var det til å henge lodd, først var det 1 lodd, osten ble snudd i formene hver 3. time, og for hver gang vi snudde osten hengte vi på et lodd, til slutt var det 3 lodd. Siste gang vi snudde osten la vi på et tynt klede. Osten var ferdig til å tas ut av pressen kl. 9 om kvelden. Da tok vi av kledet, så snudde vi den i formen og skrev dato på den, slik lå den til dagen etter. Til hver ost gikk det 110 liter melk. Det var en trerenne med en stor sil med klede oppi som fordelte misua til de tre kjelene. Vi øste opp med bøtte først, siden brukte vi en stor skøvl, som vi øste i bøttene med til alt var tomt.

Så var det å begynne med primen. Da gjaldt det å fyre så det kom fort i kok. Da ble det så fullt av damp i ysteriet at begge dørene måtte stå oppe. Det var ofte så kaldt at bare det kom litt vann på gulvet var det is med en gang. Misua var delt i 3 kopperkjeler, og alle måtte passes så de ikke kokte over, og det måtte stadig røres så det ikke svidde seg. Når alt var nesten innkokt, ble alt sammen øst over i midterste kjelen, da hadde vi i sirup, så kokte det videre til det var ferdig innkokt. Da ble primen øst opp i to store trauer. De ble tatt bort til døra og satt på noen krakker, og så var det rørere som vi satte i en kasse med hull som sto fast i taket. Med dem rørte vi 8-tall i primen, til den ble så fast at vi ikke greide å røre mer. Da var det å begynne å banke primen, vi hadde store treklubber, og da banka vi så primen skvatt. Når primen var ferdig arbeidet, så var det å ha den i former, det var 4 kg's former. Vi hadde et klede som vi vridde opp i lunkent vann, og med det på hånden stappa vi primen i formene. Hvis den ikke var fast nok til å tas ut av formene om kvelden, sto den i formene til dagen etter. Da ble den tatt ut av formene og pussa over med vann, til det brukte vi en stor kniv.

Mens misua kokte til prim måtte to av jentene skure muggen av gaudaosten, til det brukte vi fille og grovt salt. Dette måtte gjøres hver uke, alle hyller måtte vaskes, og mens vi vaska hyllene, lå gaudaosten vi hadde skurt med salt slik den var, til vi henta rent vann for å vaske og tørke den og legge den i de rene hyllene. Vi rakk ikke å vaske alle ostene på en dag, men vi måtte helst være ferdig med osteskuringen til torsdag. Alle ostene måtte snues i hyllene dagen etter de var vasket og senere annenhver dag, de som var på lageret, de ostene vi hadde i kjelleren i saltlaken og hyllene snudde vi hver dag, helt til vi bar dem opp på ostebua. Når ostene var 6—7 uker, begynte vi å skrape dem, til de brukte vi alminnelige forskjærkniver, vi skrapa osten først på begge sider, så satte vi den på kant mot brystet og skrapa den rundt. Når vi hadde ferdigskrapa de ostene som skulle skrapes, hendte det at vi ikke hadde plass på lageret, så vi måtte bære dem i kjelleren. Alle ostene måtte være ca. 3 måneder før de var ferdiglagret, men dersom det var dårlig avsetning hendte det at det ble mange ost på lager, en 5—6 hundre ost. Tolsrød reiste gjerne til Skien, Porsgrunn, Larvik og Drammen med osteprøver og solgte ost. Han hadde ofte solgt mye ost, og da ble det en travel tid med å skrape osten ren og pakke den i kybler, det var 6-kantete kasser med rom til 6 oster i hver. Det var Ole Kolkinn som spikra disse kyblene og pakka osten i dem. Alt dette var før det ble elektrisk strøm i Andebu.

Under første verdenskrig ble mye av gaudaosten brukt til å males opp til ostesmør, det var fersk ost vi brukte til det. Vi skar opp osten i stykker og la den i vann, siden malte vi den på kjøttkvern og hadde i litt salt. Da var det ferdig til salg, og det smøret var det stor avsetning på. Vi husker ikke riktig hvem som var på ysteriet da, men vi tror det var ei fra Vestlandet, Rakel Fidje.

Ysteriet, forretningen og eiend. forøvrig ble i 1933 overtatt av Abr. A. Tolsrøds sønn

''Åsmund Tolsrød'' 1933—66. F. 1904, d. 1982, g.m. Karen Anne Brattås Sørensen fra Siljan i Arnadal, f. 1907, d. 1996. Barn: 1. Åsa, f. 1932, lærer på Torp skole, g.m. frisør Aage Larsen fra Sandar, f. 1929,d.2015, kjøpm. på Bråvoll og sjåfør på Jotun; bosatt Bråvoll. 2. Asbjørn, f. 1934, regnskapssjef i Andebu Sparebank, g. 1954 Bjørg Greta Kamfjord fra Ramnes, f. 1933, fullmektig i Sems Sparebank,senere avd.leder i Andebu Sparebank; bosatt Åmotbakken, nytt navn Sinjarheim (Torp, bnr. 24). Åsmund Tolsrød var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1937—52 og av bankens styre 1953—73, derav som viseform. 1956—73. — Ysteriet ble nedlagt i 1938. Åsmund Tolsrød restaurerte bygningen. I første etasje i ysteribygningen drev Hans Dalen, se Åsly, [[Tolsrød]], bnr. 11, i mange år skomakerverksted med flere ansatte, bl.a. Thoralf Dahl og Thormod Eriksrød. I en kort periode var også Henrik Grindlia og en sommer også Asbjørn Tolsrød engasjert her. Verkstedet hadde mottak i Horten og hos Sko-Henrik i Håkon Gamlesgate i Tønsberg. Marinen var en stor leverandør av militært skotøy til reperasjon. Særlig var det mye helsåling eller halvsåling av militærstøvler. I bygningens 2. etasje holdt Bråvoll sentral til fra 1946 til automatiseringen ble innført i 1981. De to første årene ble sentralen bestyrt av Gudrun og Bjarne Tangen. Hans L. Haugberg var bestyrer her fra 1948. Han hadde flere forskjellige hjelpere til å betjene sentralbordet og husholdningen, bl.a. Karl Furulund og Ingebjørg Lia fra Hjartdal, nå bosatt i Stokke. Andre som betjente sentralbordet kunne være Inga Grindlia, Ingjerd Vegger, Synnøve Tveitan, Ester Grønoset og fortsatt Gudrun Tangen. Hans, som var nesten lam i beina, kjøpte ca. 1960 en Volvo PV med tilleggsutstyr. Bilen hadde handgass og handbrems. Han kjørte lite bil selv, men det var mange søndager på sommeren andre kjørte han i Volvoen på lange turer. Da var det ofte Mathea Lakskjønn som betjente sentralbordet.

Bnr. 5 ble i 1966 overtatt av

''Asbjørn Tolsrød'' og ''Aage Larsen'' 1966—1984. Personalia, se ovfr. Åsa og Aage bodde her og drev forretningen. Asbjørn førte regnskapene. Forretningen ble leid ut til Marianne Kristensen fra 1984 inntil den ble nedlagt i 1987. Rita Tolsrød drev forretning med ullvarer etc. på hobbybasis fra 1993 til 2001. Da ble butikklokalene bygd om til leilighet, utført av Egil Bråvoll. Samme år ble alle vinduer skiftet, vegger tilleggsisolert og påført ny kledning. Arbeidet ble utført av Harald og Johan Vinnelrød sammen med Asbjørn Tolsrød. Utvendig framstår bygningen nå svært lik slik den opprinnelig ble bygd av Johan Skarsholdt, Vinterrønningen.

''Rita Tolsrød'' 1984-2015. Rita f. 1954 i Tønsberg, g.m. Gunnar Hofsøy f. 1954 i Bergen. Rita er adjunkt og er lærer på Andebu skole. Gunnar er kultursjef i Horten kommune. Barn: 1. Åsmund f. 1982 i Namsos, serviceingeniør hos Zenitel Marine i Horten. 2. Anja f. 1984 i Namsos, journalist, arbeider i NRK. 3. Linn f. 1991 i Andebu, tegnspråkstudent. Bnr. 5 ble i 2015 overdratt til

''Anja Hofsøy Tolsrød'' og ''Frode Jelstad Aune'' 2015–2020. De selger til broren til Anja

''Åsmund Hofsøy Tolsrød'' 2020–. F. 1982.

====Oppdatering 2016====

I 1982 ble det utskilt fra eiendommen en boligtomt for Åsa og Aage Larsen på 1,6 mål som fikk bnr. 13. Gjenværende eiendom har nå et areal på 3,7 mål.

I "ysteritida" var det ca. 50 griser i grisehuset, en hest, kanskje et par kuer og kalv/ungdyr i fjøset. I tillegg noen høner i hønsegården. Det kunne vel være 20-25 hestelass med høy fra gårdsdrifta, som ble lagret i grisehusets/ fjøsets andre etasje. Det var ikke låvebru, så alt høy måtte sendes opp med høygaffel fra høyvogna og inn dører i høylaet. En tung jobb!
Siste år for grisehusdrift og ysteri var 1938. Fjøsdriften varte til sommeren 1950.

Regnskap for fryseriet viser at drift av bokssentralen varte fra 1954 til 1968. Da hadde de fleste fått hjemmefrysere, og tida for utleie av bokser var over.
Grunnboring etter vann skjedde våren 1953 i samarbeid med Gudrun og Bjarne Tangen på nabogården.
Tidligere hadde de samme gårdene fått naturlig springvann fra brønn ved siden av veien i Torpenga.Dette vannanlegget ble satt i gang av Abr. A. Tolsrød, da det var stort behov for vann til ysteriet. Det var et stort prosjekt, da det var en lang strekning, og alt måtte graves for hand på denne tida. Vannrørene var av jern og i disse ble det etterhvert en del rust. Dette var en av årsakene til ønske om vannkilde nærmere gårdene. Boringen pågikk i flere uker. Under hovedveien over til bnr. 2, lå vannledningen ikke frostsikkert og det var flere vintere som elektriker Singvald Jensen måtte tine opp vann i ledningen med elektrisk tineapparat.

Åsa og Aage ønsket å bygge ny bolig på eiendommen. For å få bedre plass til dette ble grisehuset revet i 1982. En av forutsetningene for byggeløyve var at ysteribygningen med en boenhet ble fjernet. Den ble tatt ned i 1984. Kun en liten del av tømmerkassa er bevart som en leikestue.

Skjul/lager/garasje som tidligere var delvis restaurert, brant ned en lørdag ettermiddag, vinteren 1958.
Aage Larsen og Asbjørn Tolsrød, befant seg på dette tidspunkt på Grytvika hvalfangststasjon. De fikk vite om brannen fra arbeidskamerater, som hadde hørt på sjømannsendinga over kortbølge at "det hadde brent på Bråvoll". Det var ingen hyggelig beskjed å få, men heldigvis viste det seg at det ikke var menneskelige skader. Kun frysebokssentralen gjensto. En ganske ny Volvo Duett varebil ble sammen med mange gamle ting flammenes bytte. Det var så varmt at malinga kokte på veggen på hovedbygningen, og mange verdigjenstander ble fraktet ut av hovedbygningen. Brannvesenet måtte hente vann opp fra elva hvor det var is og det tok tid før det ble bra trykk på brannslangene. Fryseriet skjermet hovedbygningen med sin kulde og tykke vegger isolert med glassvatt. Hovedbygningen ble nok reddet fra flammene på grunn av fryseriet, og den enda større katastrofen ble derfor unngått.

Nytt lagerbygg ble satt opp følgende sommer av byggmester Tidemand Hillestad. Murerarbeider ble utført av murmester Ludvig Wegger. Hans bror Ivar var en av de som utførte det praktiske arbeid.

Det har vært svært mange mennesker fra nær og fjern som hadde sitt virke på Bråvoll. Det er vanskelig å nevne alle her, men mange fortellinger og historier ble fortalt i ettertid. Mye slit men også mye moro, slik det ofte blir når mye ungdom har et slik felles arbeidssted. Det var ystersker, butikkansatte, hushjelp, sjåfør til lastebilen som hentet melk hos bøndene, og som også kjørte varer til butikkundene. Olaf Haugen fra Snertingdalen må nevnes i denne forbindelse. Han kjørte en Ford lastebil. Mange traff sin livsledsager her.

===Bruksnr. 6, Bjerke II (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1938 og solgt til ''Hans Braavold''; personalia, se bnr. 4, som bnr. 6 senere følger og er blitt sammenføyd med.

===Bruksnr. 7, Knatten (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1948 og av ''Maren Bråvold'' (personalia, se bnr. 2) solgt til sønn

''Ragnvald Bråvold'' 1948—63. F. 1920, ug. Han startet utgraving for grunnmur her, men det viste seg at huset ville komme for nær høyspentlinjen. Huset ble bygd på Åsheim, ca. 25 meter lengre mot sørøst.
Eiendommen utgjør en del av boligtomta Åsheim bnr.9

===Bruksnr. 8 Myra===

Utskilt fra bnr. 1 og overført til bnr. 2 i 1950. Et jorde på Stålerødmyra. Eier ''Kjell Tangen''. I 1989 slått sammen med bnr. 1. Se denne.

===Bruksnr. 9, Åsheim (5,5 mål)===

Utskilt i 1950 fra bnr.2. Eiendommen omfatter også bnr. 7 overtatt av

''Ragnvald Bråvold'' 1950—1963. F. 1920, d. 1994 ug. Bygde hus her. Hvalfanger, vaktmester på Andebu ungdomsskole når denne startet opp i 1968,deretter vaktmester på Alfheim Vanførehjem og så fabrikkarbeider. Flyttet til Enghaug(Stålerød), hvor han bygde nytt hus; solgte bnr. 7 og bnr.9 til

''Abraham Skjelland'' 1963—1994. F. 1916 (foreldre Paul Arnold Paulsen Skjelland og Karen Andrea Skjelland f. Aadne), d. 1994, hvalfanger og snekker, g.1940 m. Aagot Bråvold, f.1917, d. 2009. Barn: 1. Anne Lise, f. 1941, g.m. oppsynsmann Svein Allum, Hedrum, f. 1938;bosatt Allum. 2. Arne, f. 1942, d. 2009, hvalfanger og sjåfør, g.m. Anne Berit Dahl fra Ramnes, f. 1947 (barn: Hanne, Roar (se ndfr.) og Erik). Arne bygde hus i Klokkeråsen i Andebu sentrum. Overtok gården til foreldrene til Anne Berit. 3. Kåre f.1945 (tvilling), arbeidet hele sitt yrkesliv i samme bokhandel i Tønsberg. Bosatt i Bjørkeveien nær Andebu Sentrum. 4. Bjørg f. 1945, g.m. gbr. Ragnar Lensberg, Sem og er bosatt på Lensberg. 5. Brit Evy, f. 1959, d. 1994 var sveiser, bosatt på Nøtterøy.

''Roar Skjelland'' 2002—20. F. 1972. samboer med Wenche Nystuen f. 1973. Barn: 1. Sebastian f. 2002, 2. Aleksander f. 2004. Roar er sønn av Arne og Anne Berit Skjelland. De selger til

''Odd Håkon Janshaug'' og ''Martine Grimsrud Kronstad'' 2020—. Odd Håkon f. 1985 og Martine f. 1992.

===Bruksnummer 10 Myrhaug (ca. 1,9 mål)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1951 og solgt til

''Harald Skorge'' 1951—1995. F. 1918, d. 1995. Harald var født i Solberg, gm. Solveig Aadne f. 1920 d. 1999, datter av Otilde Andrine Aadne. Otilde var i mange år hushjelp med ansvar for fjøsstell og matlaging for Edvard Nøklegård og seinere Reinhard Johansen på Bråvoll. Det var naturlig at Solveig og Harald fikk boligtomt fra Bråvoll. Huset ble tatt i bruk i 1952. Før de flyttet inn på Myrhaug, bodde de en kort periode i Slettingdalen og i Solberg. Harald var fra 1945 lastebileier og i ca. 40 år kjørte han tømmer og slip med egen bil. Mange vintre brøytet han Dalane (Elvedalsveien) fra Bråvoll til Armen i Kodal. Harald fraktet mye trelast til Høyjord stavkirke da den ble restaurert fra 1947—1951. Han kjørte bl.a. en ca. 17 meter lang furustokk fra Sletholt i Kodal. Den ble benyttet som den øverste delen av masten som står midt i kirkeskipet.
Barn: 1. Anni, f. 1946, gm. Kristoffer Halvorsen, se [[Gravdal]] bakeri gnr. 1 bnr. 6. Begge har i mange år arbeidet på Sølvvarefabrikken. Bosatt i Holteveien. (Barn: 1. Bjørnar f. 1972, bosatt i Tønsberg. 2. Terje f. 1974, bosatt i Ospeveien.) 2. Reidun, f. 1948, arbeidet mange år på Gartnerhallen, gm. Tore Berg, f. 1947, arbeidsleder, sønn av Pauline og Torbjørn Berg, se [[Vestre Høyjord]] gnr. 81 bnr. 1. Bosatt i Løkkeveien i Høyjord (barn: Monica f. 1969. Tom f. 1974). 3. Else f. 1950, tvilling, arbeidet mange år hos Adelsten, gm. Birger Sukke f. 1949, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke, se [[Sukke]] gnr. 73 bnr. 2. Har bodd i Ysterveien i Høyjord. Nå bosatt i Bergstien i Andebu sentrum (barn: Tommy f. 1970. Jørn f. 1971). 4. Kari f. 1950, arbeider på Vestfold slakteri, gm. Harald Borge, f. 1946, i Slagen. Bor på Eik (barn: Nikolay f. 1993).

Myrhaug ble i 1999 solgt til

''Guro Elise Solheim'' og ''Kenneth Verngård'' 1999—2011. Guro f. 1975 fra Vear g. 1993 m. Kenneth f. 1973 fra Åsgårdstrand. 3 barn. 1. Ida Johanne f. 1996 2. Emma Charlotte f. 199X. 3. Kari Elise f. 2000. De solgte videre til

''Hanne Garmel'' og ''Joar Christoffersen'' 2011—. Joar, f. 1973 fra Aust Agder, har innredet et rom i uthuset hvor han brenner kaffe. Han leverte en periode brent kaffe blant annet til kaffebarer i Oslo. Hanne, f. 1980 i Oslo, jobber som kulturhistoriker på hvalfangstmuseet i Sandefjord. 2 barn: 1. Sondre f. 2011. 2. Thilde f. 2014.

===Bruksnr. 11 Knatten, (3,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1953 og solgt til

''Ingvald Bråvold'' 1953—1991, se bnr. 4. F. 1926, hvalfanger og murer, d. 1991. Gm. Ragnhild Evensen fra Arnadal f. 1932, d. 1975. De bygde hus her. Barn: 1. Egil f. 1956, se ndfr 2. Susann f. 1961.

''Egil Bråvold'' 1991—2026. F. 1956, byggmester, samboer med Monica Låhne f. 1955 i Porsgrunn og vokste opp i Tønsberg. Førskolelærer. Egil bygde sin egen enebolig i Hasselveien. Flyttet tilbake til barndomshjemmet i 1991. Han har oppført snekkerverksted med en egen leilighet på eiendommen.

''Gejr Hovbrender'' 2026–. F. 1987.

===Bruksnr. 12 Skoglund===

Utskilt fra bnr.1 i 1961. Areal til adkomstvei for boligeiendommen til Magnar Stålerød, se [[Stålerød]], bnr. 19 og 22. Overført i 1997 til

''Jørn Skjelbred'' 1997—

===Bruksnr. 13 Vesterheim (1,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1983 og overført til

''Åsa og Aage Larsen'' 1983—2015. Åsa og Aage bygde hus her. Aage døde i 2015. Personalia se bnr. 5. Barn: 1. Maj Brit Toftdahl f. 1955. Var flyvertinne i SAS, bosatt i Oslo. 2. Vivi Ann, f. 1958, daglig leder av barnehage i Oslo. Åsa var lærer på Torp skole fra 1972 til 1994.

''Vivi Ann Larsen'' 2015—16. Barn: 1. Thea Larsen Gurholt f. 1984. 2. Kristina Larsen Gurholt f. 1989.

''Beate Krogh'' 2016—.

Bråvoll

2026-09-28T11:32:04Z

Kristaga: /* Bruksnr. 1 (skyld mark 2,20) */

'''48 Bråvoll'''

'''Navnet''', som uttales ''brå'væll'', må iflg. Rygh NG gå tilbake på gno. ''Brúarvollr'', av ''brù'' og ''vollr'' «voll», hvor første ledd Bruar-, som så ofte, er blitt sammentrukket til Brår-, og senere r falt bort.

'''Bålag:''' Alle Stålerødgårdene, Kolkinn, Torpegårdene, Lykkja, Bråvoll.

'''Skylden.''' Bråvoll var ødegård med gammel skyld 1 ½ bpd. smør. I 1667-matrikkelen ble skylden lagt på til 2 bpd. 1838: 2 daler 4 ort 18 skill. 1888 og 1904: 5 mark 84 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
|| 2
|| 5
|| 3
|| 9
|| 7
||
||
||
|- valign="top"
!1667
|1
||1
||5
||2
||5
||
||20
||Sår 5 t,
trær 2 t
||
|- valign="top"
!1723
|1
||1
||7
||
||4
||
||18
||½ skj. hvete,
1 skj. bl.korn,
6 t havre
||
|- valign="top"
!1820
|1
||1
||4
||
||
||
||
||3 à 4 t havre
||
|- valign="top"
!1835
|1
||1
||5
||
||3
||
||1
||3/4 t rug,
1/4 t bygg,
5 t havre,
4 t poteter
||
|- valign="top"
!1865
|2
||2
||8
||
||4
||
||
||80 skpd.
1 ¼ t hvete, 
⅝ t rug, 
½ t bygg, 
6 t havre, 
8 t poteter 
||6, 
8, 
6 à 8, 
4 à 4 ½, 
5 
|- valign="top"
!1875
|2
||2
||5
||2
||3
||
||
||⅛ t hvete,
¼ t rug,
2 ⅜ t bygg,
3 ⅛ t havre, 
+ ⅛ t havre til grønnfôr.
4 skålpd. grasfrø 
4 ¾ t poteter
||
|}

'''Matrikulerte bruk:'''
*1838: 1
*1888: 2
*1904: 2
*1950: 7

'''Antall personer.'''
*1801: 3
*1845: 9
*1865: 16
*1891: 12

'''Andre opplysninger:'''
*1667: Skog bare til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Pålagt å anlegge humlehage.
*1723: Skog til gjerdefang, fehavn ringe. Leier seter hos andre. Temmelig god jordart.
*1803: Skog og havn til husbehov og de fødende kreaturer.
*1820: Skog litt til salg. Havn til behov.
*1865: Jorda av middels eller over middels beskaffenhet; lettbrukt. Havn noe knapp til besetningen. Skog til husbehov og av skogsprodukter av gran, furu og til dels bjørk kan årlig selges for 11 spd.

'''Sag, kvern og stampe.'''

Bråvoll hadde lenge både sag og kvern. Saga nevnes ikke før ca. 1650, men deretter er det sagskur her. I åra 1661—62 ble det skåret tils. 1080 bord. Sagfossen fikk i 1681 særskilt skyld, 2 ½ lispd. tunge. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Bråvollsaga til å høre blant de «privilegerte» sager, og eierne, Nils Skarsholt og Ivar Kolkinn, fikk bevilling på 720 bord årlig skur, som senere ble forlenget. Til dels ble det også skåret mere på 1700-tallet. Skuren var således i 1718, 720 bord, men i 1720 oppe i 1160 bord; de følgende år igjen gjennomsnittlig 720 bord. Ved en besiktelse av Bråvoll i 1727 heter det at det kjøpes tømmer til saga, da det til gården ingen skog er uten «noen ringe busker og kratt».

Bråvollsaga ble ''besiktiget'' i 1816. Det heter da at saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk med tilstrekkelig vann vår og høst. Saga hadde godt fall. Skogen var så medtatt at bare lite sagtømmer kunne leveres. Fra andre skoger levertes bare sjelden hit. Derfor kunne det årlig skjæres bare 3 tylfter tømmer.

''Kverna'' hører vi om første gang i 1723, det er en flomkvern til husbehov, i samme foss som saga; halv damstokk med Åmot under Torp. I 1770 oppgis kverna å ha ett par steiner; den årlige avgift ble satt til 58 skill., den nest høyeste sats for Andebu-kvernene dengang. Den nevnes også i 1803. Var i bruk til ca.1900.

Om ''stampa'' på Bråvoll, se Kulturbindet, s. 291—92.

Bråvoll var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' (¼) sammen med Gran (¾). I 1727 heter det at oppsitteren holder en hest, men i de år da han må fø dragonhesten, kan han ingen annen hest ha.

__TOC__

==Eiere==

Vi vet ingenting om eierforhold før 1600, men i 1600-åra og utover og til ca. 1690 er gården åpenbart i fremmede bønders eie; oppsitterne var altså leilendinger. I 1624 eier således Søren Torp ½ bpd. smør, Sebjørn Lerskall likeså ½ bpd., altså hver 1/3 i gården. I skiftet etter Søren Torp fra 1641 står han som eier av halve Bråvoll, og i 1643 eier Ole Kolkinn resten. I 1661 eier Even Torp og Ingebret Kolkinn hver en halvdel, og i 1690 har Nils Skarsholt (sønn av Even Torp) og Ivar Kolkinn helvten hver. Nils flyttet til Bråvoll, samtidig som han også eide Stålerød, og fra nå av er Bråvoll selveiergård. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Oppsitterne på Bråvoll står ikke i de eldste skattelistene, og da gården ikke synes å ha vært kirke- eller krongods, må grunnen være fattigdom, mener L. Berg.

Fra 1624 til han døde i farsottåret 1651 er ''Jon'' bruker her, antagelig sønn av Søren Torp, som jo hadde part i Bråvoll. Hadde mange barn, som visst alle d. små. Jon etterfølges av ''Kristen Jørgenssøn'', som d. 1673, ca. 60 år gl. En ''Hans'' og en ''Ole'' bor så her inntil ''Nils Evenssøn Skarsholt'', stor jordegodseier, flyttet hit ca. 1696, og det heter at siden «gården ved hans tiltredelse var ganske nedråtnet, ble den av ham selv av nytt på egen bekostning oppbygget». Nils Evenssøns personalia, se under [[Skarsholt]]. Han solgte i 1705 Bråvoll for 260 rdl. til Stålerøds nye eier, numedølingen ''Amund Eriksen'' (personalia, se ''Stålerød''). Denne d. 1709, og enken Guri Olsdtr., som flyttet til Bråvoll, giftet seg straks igjen m.

''Kristen Jensen'' ca. 1710—32. Var visst fra [[Østre Nøklegård]] (s. d.). Om det makeskifte som i 1710 ble foretatt mellom Amund Eriksens barn og Kristen og hans h. Guri Olsdtr. ang. arvegodset i Bråvoll og Stålerød, se under Stålerød. Ingen barn i Kristens og Guris ekteskap. Kristen lånte i 1723 100 rdl. av Hartvig Jeremiassen i Tønsberg. I 1732 solgte han Bråvoll for 268 rdl. til stesønn

''Helge Amundsen'' 1722—53. Fra Stålerød, f. 1699 i Flesberg, d. 1753. Hadde tidligere bodd på Gulli. G. 1) m. enke Ingeborg Kristensdtr. (søster av Tollef Kristensen Berg i Andebu), d. 1750, 66 år gl. Barn: (1.) Anne, f. ca. 1724, g. 1746 m. Kristen Jakobsen Dal; de hadde noen år halve [[Vegger]] (se d.g., Bruk 1). G. 2) 1750 m. Else Torsdtr. Kolkinn, f. 1715, d. 1762 på Lerskall. Barn: (2.) Mari, f. 1751. Ved Helges død sto boet i 280 rdl. brutto, men bare i 34 rdl. netto, da han bl.a. hadde en betydelig pantegjeld, 140 rd., til Hans Seeberg i Tønsberg, som fikk utlagt over halvdelen i gården. Enken giftet seg igjen i 1754 m. Torger Tronsen fra Barnes. De fikk året etter datteren Helvig. Torger innløste i 1756 pantegjelden til Seeberg, men flyttet til [[Lerskall]] (se d.g.) og solgte Bråvoll i 1757 til

''Mathias Jakobsen'' fra Vegger, som i anl. kjøpet lånte 190 rdl. av oberstløytnant Andreas Duus på Vølen i Stokke. Mathias, som senere kom til [[Torp]] (se d.g., hvor alle personalia finnes), solgte i 1767 Bråvoll for 192 rdl. til ''Amund Kristensen'' (sønn av ovennevnte Kristen Jakobsen). Denne, som deretter kom til [[Ellefsrød]] (se d.g.) og N. Ambjørnrød, solgte i 1771 Bråvoll ved makeskifteskjøte mot fjerdeparten av Ellefsrød til

''Ole Olsen d.e.'' 1771—1801. D. 1817 i Vegger, 82 år gl. Med sine 2 hustruer fikk han i alt 18 barn, hvorav 9 d. små. G. 1) 1771 m. Mari Kristensdtr. Kolkinn, f. 1747 på Tolsrød, d. 1784. 7 barn, hvorav 3 d. små, de øvrige var: r. Kristoffer, f. 1774, kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2). 2. Ole, f. 1777 (tvilling), se ndfr. 3. Marte, f. 1777, g. 1798 m. Peder Halvorsen fra Ådne; de kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2 a, hvor personalia finnes), deretter til Bråvoll (se ndfr.) og [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 a). 4. Anne, f. 1781, g. 1804 m. Paul Kristian Kristiansen Nordre Tufte i Ramnes, f. 1774. G. 2) 1785 m. Berte Kristensdtr. Stålerød, f. 1766, d. 1831 i Vegger. 11 barn, hvorav 6 d. små; de øvrige var: 5. Else, f. 1792, g. 1) 1812 m. Hellik Eriksen Berg (se d.g.); g. 2) 1821 m. Hellik Abrahamsen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g.). 6. Mari, f. 1797, g. 1822 m. em. Hellik Torsen [[Lerskall]] (se d.g., bnr. 3); g. 2) 1827 m. Anders Hansen Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). 7. Kristen, f. 1800, gbr. i [[Vegger]] (se d.g.). 8. Sibille, f. 1804 i Vegger, g. 1833 m. Gulbrand Olsen [[Gusland]] (se d.g.). 9. Idde, f. 1807 i Vegger, f. 1837 m. em. Erik Kristensen [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g.). Ole Olsen makeskiftet i 1801 Bråvoll til sin sønn Ole mot Nedre Vegger + 200 rdl. i mellomlag og flyttet til [[Vegger]] (s. d.).

''Ole Olsen d.y.'' 1801—03. F. 1777, g. 1801 m. Anne Marie Kristensdtr. fra Tufte i Ramnes, f. 1779. De fikk på Bråvoll datteren Karen Olea, f. 1803. Ole flyttet til Nordre Dal i Våle (deretter til Lofs-Eik i Slagen) og solgte Bråvoll i 1803 for 2295 rdl. til Anders Halvorsen, som året etter solgte videre til

''Peder Halvorsen Stålerød'' 1804—15. Personalia, se Stålerød, Bruk 2 a. Peder flyttet til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 b) og overdro i 1815 ved makeskifte Bråvoll til

''Mikkel Bentsen Svindalen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som flyttet til Kirkerud i Hvarnes og i 1822 for 1550 spd. solgte Bråvoll til
[[Fil:048.000._Bråvoll-grenda.jpg|mini|200px|Bråvoll-grenda. Foto: Widerøe's Flyveselskap.]]

''Lars Kristoffersen'' 1822—59. F. 1799 på Våle, d. 1864 på Prestegården i Høyjord, g. 1828 m. Anne Sofie Olsdtr. fra S. Kverne i Arnadal, f. 1807, d. 1893. 12 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1829, se ndfr., bnr. 1. 2. Ole, f. 1830, se ndfr., bnr. 2. 3. Hans Kristian, f. 1832, se Ø. [[Prestegården]] i Høyjord. 4. Helene Marie, f. 1836, g. 1856 m. Hans Andersen [[Sjue]] (se d.g., bnr. 1). 5. Grete Andrine, f. 1840, g. 1869 m. Lars Johan Johannessen, f. 1840 på Sørum i Våle; de kom til Oserød i Ramnes. 6. Karen Pauline, f. 1844, g.m. Hans Kristian Hansen V. Jerpekjønn i Ramnes. 7. Preben, f. 1850; personalia, se N. [[Prestegården]] i Høyjord. Lars Kristoffersen kjøpte i 1851 Prestegården og solgte ved skjøte tgl. 1859 Bråvoll til sønnene Kristoffer og Ole med en halvdel til hver; se henholdsvis bnr. 1 og bnr. 2.

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 2,20)===

Kalles '''Nordistua'''.

''Kristoffer Larsen'' 1859—70. F. 1829, d. 1909 på S. Heian i Ramnes, g. 1852 m. Andrine Lovise Andersdtr. Sukke, f. 1830, d. 1870. 10 barn: 1. Lars, f. 1852, g. 1878 m. Elise Martine Andersdtr., f. 1845 i Botne; begge d. i Oslo. 2. Anders, f. 1853, emigrerte til U.S.A. og g. der. 3. Kristian, f. 1855, oppfostret på Sjue, emigrerte til U.S.A.; g. der. 4. Anne Sofie, f. 1856, emigrerte til U.S.A., ug. 5. Gunhild Marie, f. 1859, g.m. Poul Poulsen (dansk), emigrerte til U.S.A.. 6. Hella Andrea, f. 1861, oppfostret på Oserød i Ramnes, g.m. Nils Hansen S. Heian, f. 1863 på S. Holt. 7. Abraham, f. 1862. 8. Ole, f. 1865, reiste til sjøs i ung alder og har ikke siden latt høre fra seg. 9. Inger Olava, f. 1867, d. på Mellom Ås i Ramnes; ug. 10. Anton, f. 1870, skomaker, bodde på Mo ([[Østre Høyjord]], bnr. 30), s.d., hvor personalia finnes. Kristoffer Larsen solgte i 1870 bnr. 1 til

''Ole Olsen Struten'' 1870—79. F. 1820 i Struten, d. 1879, g. 1870 m. Andrine Martine Hansdtr., f. 1843 i Orerønningen (Møyland), d. 1931. Ole Olsen var visstnok den første seminarist fra Andebu (lærereks. fra Asker 1839); om hans skolevirksomhet, se Kulturbindet, s. 461—62 og 472. Fra 1840 var han kommunal regnskapsfører i Andebu. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ole Kristian, f. 1872, lærer, folkelivsgransker og dialektsamler, se Alfheim ([[Tolsrød]], bnr. 7). 2. Inga Marie, f. 1875, g. 1901 m. Anders Andreassen [[Askjem]] (se d.g., bnr. 2). Etter Ole Olsens død satt enken Andrine Martine Hansdatter i uskifte til hun i 1880 giftet seg igjen m. Andreas Sørensen Berg (Boroa); personalia, se Lauvås ([[Haugberg]]). De fikk 1882 sønnen Ole; han var sjøm., bodde i Tacoma, Wash., U.S.A., ug., d. 1938. Andreas' ektesk. oppl. 1882. Gården (m. ½ i møllebruket) ble ved skjøte tgl. 1888 for kr. 6600 solgt til

''Anders Johansen'' 1888—1900. F. 1863 på Stålerød, landh. og gbr., d. 1900. Drev også med slakt. G. 1887 m. Inger Lovise Johannesdtr., f. 1856 på Ø. Hasås (Håv), oppvokst på [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4), d. 1933. Anders hadde begynt med landhandel alt tidligere, på Stålerød; på Bråvoll leide han først hus til butikken før han selv kjøpte gården. Om denne landhandelen, se Kulturbindet, s. 215—16 og art. av Johan Liverød i «Tbg. Blad» 29/4 1967. Anders kjøpte også opp slakt og solgte. Anders' og Inger Lovises barn: 1. Johan Liverød, f. 1887, d. 1974, sjømann, sel- og hvalf., gbr. på Rømminga i Skjee. G. 1) 1912 m. Inga Andrine Hansen, f. 1889 i Hedrum, d. 1913. G. 2) 1915 m. Martine Ingvaldsdtr. Ø. Gallis, f. 1888, d. 1970. Johan var av egen erfaring en utmerket kjenner av arbeidsforhold og levevilkår rundt århundreskiftet både på sjøen og i land. Han skrev på sine eldre dager tallrike artikler i lokalpressen om slike emner og var en dyktig medarbeider i bygdebøkene både for Andebu og Stokke. 2. Hjalmar Braavold, f. 1889, d. 1974, skipsfører og kjent hvalfangstbestyrer i Sandefjord, g. 1) m. Lydia Teversen fra Langesund, f. 1893, d. 1946. 2) m. Marta Olsen, Ø. Skjelland, f. 1917, d. 1971. 3. Inga Martine, f. 1890, d. 1910 på Bråvoll; ug. 4. Agnes Marie, f. 1893, d. 1966, g.m. maskinist Ludvig Klasen fra Sandefjord, f. 1890, d. 1962; bosatt Huvik, Sandefjord. 5. Arnt Liverød (tvilling), f. 1896, d. 1965, montør, g. 1916 m. Jenny Bertine Hansdtr. Trollsås, f. 1891, d. 1962; bosatt Prestehagen, Sandefjord. 6. Ludvig Liverød, f. 1896, kaptein, g.m. Elise Marie V. Gallis, f. 1897; bosatt Mosserød, Sandefjord. 7. Anders Liverød, f. 1900, d. 1961, maskinist, g.m. Sofie Haughem fra Sandar, f. 1901; bosatt Bugården, Sandar. Anders Johansen solgte i 1900 gården og landhandelen for kr. 10 000 til flg. eier. Enken Inger Lovise flyttet med barna til [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4).

[[Fil: 048.001.002..jpg|250px|mini|Interiør hos Edv. N. Nøklegård. Til stede, foruten Nøklegård selv (til h.), Hilda Solbakken (senere g. Stålerød) og Andreas Døvle.]]

[[Fil: 048.001.001..jpg|150px|mini|left|Edvard N. Nøklegård, Bråvoll]]

''Edvard N. Nøklegård'' 1900—48. F. 1861 på Langved i Vivestad, landh. og gbr., d. 1948, ug. Hadde tidligere drevet landhandel i leid lokale fra 1891. Husholderske og ekspeditrise hos ham i mange år var Hilda Solbakken, g. 1920 m. Ole [[Stålerød]] (se d.g., bnr. 10). Iflg. Nøklegaards testamente ble eiend. og forretningen med endel løsøre for kr. 40 000 overtatt av

''Reinhardt Johansen'' 1950—74. F. 1897 i Hedrum, d. 1976; ug. Drev landhandelen til 1967, assistert av Asta Larsen (f. 1902 i Bjuerødrønningen), som arb. i butikken her i 40 år.Etter at butikken ble nedlagt,fortsatte Asta en del år på Varesenteret. Asta var æresmedlem i Andebu ungdomslag. Asta døde i 1986. Reinhardt Johansen hadde medaljer som turner. Var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1962—67. Gården ble i 1974 overtatt av

''Bjarne Tangen'', eieren av bnr. 2 (s. d.), som bnr. 1 senere følger. Både bnr. 1 og bnr. 2 ble i 1978 overtatt av sønnen

''Kjell Tangen'' 1978—2020. F. 1954, ingeniør, gm. Karina Olsen f. 1962 i Sandefjord. Kjell var ansatt hos Fylkesmannens landbruksavdeling fra 1977 til 2010. Han arbeidet særlig med tegning/planlegging av driftsbygninger. Fra 2010 er Kjell ansatt hos Norsk Landbruksrådgivning. Barn: 1. Stian f. 1987 (se [[Torp]] bnr. 52). 2. Øyvind, f. 1989, se ndfr. Karina har sønnen Ivar f. 1984 fra et tidligere forhold. I 1989 blir bnr. 2 og bnr. 8 slått sammen med bnr. 1.

''Øyvind Tangen'' 2020–. F. 1989.
[[Fil:048 001 gardskart.jpg|250px|mini|Bråvoll bnr.1, Nordistua]]
Bnr. 1 har 65 mål innmark og ca. 180 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for husene. Havn i skogen. Hage med bærbusker. Har vært kullmiler i skogen (i Hesterønningen). Bebyggelse: Framhus bygd ca. 1870, uthus 1911, lagerbygning, redskapshus og skjul. Vannledningen forbedret i 1965; naturlig trykk. Har hatt hestevandring; el. motor fra 1920. Eget treskeverk fra 1933.

'''Antikviteter''' (hos Reinhardt Johansen): 2 gl. kister, hvorav en fra 1748 m. bokstavene I.A.D., 3 piedestaler, 1 gl. skatoll m. hemmelig rom; strikket pengepung fra 1889, utsydd med stålperler, med bokstavene E.M.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser. Tilsådd areal: Ca. 12 mål hvete, ca. 12 mål havre, ca. 3 mål poteter, ca. 2 mål kålrot.

====Oppdatering 2016====
* '''Drift:''' Karina gjenopptok melkeproduksjonen på gården i 1990 og fortsatte til 2007. Driftsbygningen ble noe ombygd for løsdrift. Kuene kunne velge om de ville være inne med muligheter til å ligge på tælle i det gamle høylaet eller å være ute. Det var kun der kuene måtte gå for melking at det var isolert og oppvarmet rom.

Bnr. 2 er sammenføyd med bnr. 1. Hele gården har et totalt areal på 429 mål, herav 90,7 mål dyrket mark, 325,4 mål skog og 12,9 mål annet areal i følge jordregisteret.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 2,42)===
Kalles '''Søistua'''.

''Ole Larsen'' 1859—66. F. 1830, d. 1866, g. 1855 m. Karen Olea Andersdtr. fra Sukke i Høyjord, f. 1835, d. 1903 i Botne. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Sofie, f. 1856, g. 1886 m. Ingvald Larsen Bøen (Ulebakken), se [[Bøen]], bnr. 8. 2. Lars, f. 1858, g. 1882 m. Hanna Olava Nilsdtr. Langebrekke, f. 1857; de kom til Hesby i Sem, deretter til Nedre Solum i Botne (se Botneboka, s. 113, hvor meget fyldige opplysninger står). 3. Johanne Marie, f. 1862, sypike. Ole Larsen drev også en liten landhandel (se Kulturbindet, s. 212). Etter hans død ble gården utlagt enken Karen Olea Andersdatter, som satt i uskifte til 1892, da hun solgte bnr. 2 for kr. 6000 til sønnesønn Ole Larsen Hesby, som året etter for kr. 8800 solgte videre til

''Anders Abrahamsen'' 1893—1917. Gbr. og skredder. Hadde tidligere hatt gård på [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 3, hvor alle personalia finnes). Det var telefonsentral på Bråvoll 1896—1946, og Anders bestyrte den i mange år. I 1921 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). Etter Anders' død 1917 satt enken Berte Sofie Jobansdatter i uskifte til 1923, da hun for kr. 9500 og opphold solgte bnr. 2 til sønn

''Johan A. Bråvold'' 1923—33. F. 1883 på Haugberg, d. 1933, g. 1913 m. ysterske Maren Andrea Edvardsdtr. Berge, f. 1884, d. 1954. Barn: 1. Borghild, f. 1914, g. 1937 m. hvalf., senere poståpner Einar Ottersen fra Torrestad i Sandar, f. 1913; bopel Bergfløtt (Prestbyen, bnr. 4). 2. Gudrun (tvilling), f. 1916, se ndfr. 3. Arve, f. 1916, el. sveiser, g.m. Martha Sofie Fredriksen fra Horten, f. 1919, d. 1978; bosatt Solstua (Stålerød). 4. Aagot, f. 1917, g. 1940 m. hvalf., snekker Abraham Skjelland, f. 1916, se ndfr., bnr. 7. 5. Håkon (tvilling), f. 1920, se Venås (Stålerød, bnr. 16). 6. Ragnvald, f. 1920, se ndfr., bnr. 7. Maren Bråvold bestyrte telefonsentralen sammen med svigermoren Berte Sofie; senere var Maren og Anna Bråvold bestyrere til 1946. I tiden 1924 til 1948 ble utskilt bnr. 4, 5, 6 og 7 (se disse nr.). Etter Johan Bråvolds død satt enken Maren Bråvold i uskifte til 1948, da hun for kr. 20 000 (hvorav for løsøre kr. 6500) + opphold, solgte bnr. 2 til svigersønn

''Bjarne Tangen'' 1948—77. F. 1916 i Hedrum, d. 2009 g. 1946 m. Gudrun Bråvold, f. 1916 på Bråvoll, d. 2011. Barn: 1. Gunnbjørn, f. 1946, avdelingsing. ved Teknisk etat i Andebu kommune, g.m. Astrid Beate Johannessen fra Drammen, f. 1948; bosatt Granheimveien. Gunnbjørn arbeidet i kommunen fra 1973 til desember 2008. 2. Marianne, f. 1948, g.m. sjåfør Egil Kristensen, se Venås ([[Stålerød]], bnr. 16). 3. Kjell, f. 1954, se ndfr. 4. Oddvar, f. 1958. Bosatt i Haugsbygd på Ringerike. Arbeider som overingeniør på Statens Kartverk. Bjarne og Gudrun Tangen bestyrte 1946—48 Bråvoll sentral, som nå var flyttet til den gamle ysteribygningen på bnr. 5. Tangen kjøpte i 1974 også Bråvoll, bnr. 1 (se ovfr.). I 1977 solgte han bnr. 1 og 2 til sønn

''Kjell Tangen'' 1977—89. F. 1954, gbr. og landbrukstekniker på Vestfold fylkes landbrukskontor.

I 1989 blir bnr. 2 slått sammen med bnr. 1, se denne videre.

Bnr. 2 har 45 mål innmark og ca. 150 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for gården. Havn i skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Bebyggelse: Framhus, glt., restaurert, uthus bygd 1906, restaurert, vedskjul, har hatt kjone. Borevannsanlegg fra 1951. Har hatt hestevandring. El. motor fra 1948. Eget treskeverk.

'''Antikviteter:''' Rosemalt kiste fra 1767, mangletøy fra 1855, en gl. lyssaks, en gl. tovefjøl, en gl. linkarde, et glt. pressejern, to gl. linkniver av tre, en gl. leirkrukke, en rokk og et hespetre.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns.

===Bruksnr. 3, Elvebakken (skyld 5 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1921 og solgt til Johan A. Nøklegård; se Stålerød, bnr. 2, som Elvebakken senere følger.

===Bruksnr. 4, Bjerke (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1924 og solgt til

''Hans Braavold'' 1924—71. F. 1892, sjømann, d. 1967, g. 1922 m. Hedvig Natalie Carlson, f. 1900 i Sverige, d. 1977. Barn: 1. Anders, f. 1922, d. 1967, styrmann. Anders dro som førstereis på hvalfangst i1938, og fortsatte på hvalfangst sesongen 1939-1940 på Thorshammer. Da kom krigen og Thorshammer gikk til Canada. Der gikk Anders inn i den norske marine og under hele krigen tjenestegjorde han som deckman på patruljebåt som var stasjonert på Shetland. Han kom ikke hjem til Andebu før i 1946. Anders ble g.m. Randi Lovise Hoffsten fra Hamar, f. 1926; bosatt Sandefjord. De fikk en sønn. 2. Paula Sofie, f. 1924, g. tidligere, ektesk. oppi.; bosatt Gøteborg. 3. Ingvald, f. 1926, murer, g.m. Ragnhild Evensen fra Arnadal, f. 1932, d. 1975; bosatt Knatten (Bråvoll). 4. Ragnhild, f. 1929, g.m. Alf Hafsås, f. 1927, se [[Gusland]], bnr. 2. 5. Henry, f. 1935, maskinist, g.m. Brita Nordhus fra Bergen, f. 1936; bosatt Ønskebo (Våle).

''Rune Hafsås'' og ''Ragnhild Hafsås'' 1971—2002.

''Ingeborg'' og ''Thorbjørn Fadum'' 2002—14. Ingeborg f. 1956 (se også [[Prestegården]] bnr. 2). Thorbjørn f. 1953, d. 2012. Sønn av Margareth og Thor Fadum, Tolvsrød, Tønsberg. Barn: Jakob f. 2000.

''Hege Hirth Aasheim'' 2016—. F. 1979, fra Romerike.

===Bruksnr. 5, Bråvold Ysteri (skyld 40 øre)===
Utskilt 1926 fra bnr. 2.

Bråvold Ysteri ble satt i gang allerede ca. 1880 og var først aksjeselskap i vel 20 år. Ysteriet fikk disponere tomt på bnr. 2s grunn; som vederlag skulle grunneieren få avfall fra ysteriet, og avtalen var at når ysteriet ble nedlagt, skulle tomta igjen tilhøre gården. I 1891 er Berte Lovise Mathisdtr. (f. 1854) overysterske, likeså i 1900. Underysterske var i 1891 Anne Sofie Gundersdtr. (f. 1866), i 1900 Anna Samuelsdtr. Gjerstad, f. 1881 (den senere Anna Gaasholt, Bjørndal i Kodal).

[[Fil:048.005.01..jpg|mini|200px|Abraham A. Tolsrød og h. Mathilde Tolsrød, f. Stein.]]
Ved kontrakt av 1902 solgte aksjeeierne ysteriet med løsøre og inventar for kr. 5200 til ''Abraham A. Tolsrød'' (personalia, se [[Tolsrød]], bnr. 1). Han drev ysteriet videre til 1933, satte dessuten opp forretningsbygg her med boligbekvemmelighet og drev landhandel, samtidig som han (til 1921) handlet på Tolsrød. Bråvold Ysteri tok imot 100—150000 liter melk årlig, mest fra gårdbrukere i V. Andebu. Hovedartikkelen var hel-fet gaudaost, ellers levertes fløte-mysost og mysost. Osten ble solgt mest i byene fra Drammen til Skien. På jubileumsutstillingen i 1914 flkk ysteriet sølvmedalje, som da var høyeste utmerkelse for ost.
På anmodning fra Asbjørn Tolsrød har Bergliot Tolsrød i samarbeid med sin søster, ysterske Borghild Stålerød, skrevet ned følgende om dagliglivet på Bråvoll ysteri:

'''En dag på Bråvoll ysteri i 1913'''
[[Fil: 048.005.003..jpg|mini|180px|Sølvmedaljen som ble tildelt Bråvold Ysteri ved jubileumsutstillingen i 1914. Foto: Asbjørn Tolsrød.]]
[[Fil: 048.005.002..jpg|mini|180px|]]

Borghild Stålerød forteller: Jeg begynte på Bråvoll ysteri i desember 1913 som tredje-jente. Alma Berge var ysterske, Anna Berge annen-jente. Vi hadde ikke no strøm den gangen, vi måtte bruke parafinlamper overalt. Melka skulle være på ysteriet mellom 8—9 om vinteren og om sommeren mellom 7 og 8. Det var mange kjørelag. Det var Bakke, Ådne, Ellefsrød, Torp, Hallenstvedt, Vegger, Våle, Døvle, Taranrød, Berg, Haugberg, Flåtten, Stålerødgårdene og Kolkinn. Det var stor trafikk i ysterigården, en del av hestene var redde for skrammelet fra melkespanna. Gamle Johan Ådne var ofte seint ute med melka, ysterijentene klaga på ham, men Johan visste råd. Dagen etter kom han kl. 6 om morgenen med melka, men da var ikke ysterijentene oppe. Johan sa: «Jeg trudde di sto tidlig opp her.» Da hadde han moro. Det var ca. 1100 liter melk i alt. All melk ble tømt i et melkemål som tok 50 liter, og på siden av det målet var det glass som viste liter og halvliter. Alt ble skrivi opp på melkeliste og hver leverandør hadde sin bok, den hang i en lærveske på melkespanna.

Når all melk var mottatt, begynte dagens arbeid med ysting. Det første vi gjorde var å varme opp melka til 38 gr, vi hadde ikke no annen oppvarming enn ved, så når melka var kommet til 38 gr, så var det å ta bort varmen, den bar vi på en skuffe til en gryte som vi varmet vann i til oppvask, for det skulle mye vann til. Vi hadde ingen spring, men pumpe, og når det var kaldt så frøys den og da var det ingen annen råd enn å bære vann. Melka var jo varmet opp til 38 gr. Da blanda vi oppi osteløype, 20 g til hver 100 liter melk, 4 g farve til hver 100 l. Så skulle det stå i 45 minutter. Og mens det sto og ble ferdig, så måtte vi passe på å bære ved, og det var ikke småtteri. Vi hadde en ved-båre som ble plassert på to krakker i skjulet. Så løa vi ved på så mye vi kunne orke å bære. 7 slike bårer ble brukt på en dag.. Vi måtte også ha ved til pressekammerset og ostebua og kjelleren, for alle steder måtte holde sin faste temperatur. Når det var mindre melk, gikk det mindre ved. Anton Jensen Tolsrød var der og kløvde veden. For den kunne ikke brukes så grov som den var. I kjelleren var det to store kummer med saltlake, det var under butikken. Så vi måtte bære all ost over gården og ned i kjelleren, vi bar gjerne 2 oster av gangen. Så var det å bære osten fra dagen før og få den i saltlaken, den var så sterk at osten fløt, der skulle osten ligge i 6 dager, så måtte vi snu den og den som lå i hyllene hver dag. Vi måtte også fyre i kjelleren, der skulle det helst være 12 gr. Da var melka løpt sammen ferdig til å skjæres, og til det brukte vi en rører som vi kalte harpe, for den lignet mye på det. Så skar vi ostemassen på passe størrelser, ca. 2 centimeter i firkant. Slik sto ostemassen i 20 minutter. På den tiden vasket vi osteformer og ostekleder fra dagen før, alt måtte være rent.

Vi måtte passe godt på tiden, for å få den til å strekke til. Så måtte vi passe på at temperaturen på ostelageret var passe høy, ca. 20 gr. Der tente vi opp med en gang om morgenen. Det var en stor mursteinsovn, med en 50 liters vannkjele, for det måtte damp til. All gaudaost skulle jo mugne, hvis den ikke mugna, var den ikke i orden. Det var alltid godt å komme inn på ostebua og varme seg, og der spiste vi når vi engang fikk tid. Så var det å tenne opp under ostekjelen igjen, da skulle ostemassen varmes til 42 gr. Da måtte vi røre hele tia, først litt med harpa, siden med en stor rund rører, til ostemassen var som erter. Vi hadde gradestokk som lå i en treramme. Når det hadde nådd 42 gr, var det å ta bort varmen igjen, så rørte vi videre til ostemassen var passe fast. Da skulle vi ta ostemassen opp av kjelen, til det brukte vi en 2 meter lang stålfjær og et osteklede, ca. 2x2 meter, og når vi hadde en del av ostemassen i kledet, så hadde vi talje som vi heiste den opp med. Og da sto osteformene ferdig med klede i, så det var bare å fordele ostemassen til passe oster, ca. 10—11 kg. Når all ostemassen var hatt i formene, så skulle vi sette dem i press, det var en svær jernpresse, og på hver side av pressen var det til å henge lodd, først var det 1 lodd, osten ble snudd i formene hver 3. time, og for hver gang vi snudde osten hengte vi på et lodd, til slutt var det 3 lodd. Siste gang vi snudde osten la vi på et tynt klede. Osten var ferdig til å tas ut av pressen kl. 9 om kvelden. Da tok vi av kledet, så snudde vi den i formen og skrev dato på den, slik lå den til dagen etter. Til hver ost gikk det 110 liter melk. Det var en trerenne med en stor sil med klede oppi som fordelte misua til de tre kjelene. Vi øste opp med bøtte først, siden brukte vi en stor skøvl, som vi øste i bøttene med til alt var tomt.

Så var det å begynne med primen. Da gjaldt det å fyre så det kom fort i kok. Da ble det så fullt av damp i ysteriet at begge dørene måtte stå oppe. Det var ofte så kaldt at bare det kom litt vann på gulvet var det is med en gang. Misua var delt i 3 kopperkjeler, og alle måtte passes så de ikke kokte over, og det måtte stadig røres så det ikke svidde seg. Når alt var nesten innkokt, ble alt sammen øst over i midterste kjelen, da hadde vi i sirup, så kokte det videre til det var ferdig innkokt. Da ble primen øst opp i to store trauer. De ble tatt bort til døra og satt på noen krakker, og så var det rørere som vi satte i en kasse med hull som sto fast i taket. Med dem rørte vi 8-tall i primen, til den ble så fast at vi ikke greide å røre mer. Da var det å begynne å banke primen, vi hadde store treklubber, og da banka vi så primen skvatt. Når primen var ferdig arbeidet, så var det å ha den i former, det var 4 kg's former. Vi hadde et klede som vi vridde opp i lunkent vann, og med det på hånden stappa vi primen i formene. Hvis den ikke var fast nok til å tas ut av formene om kvelden, sto den i formene til dagen etter. Da ble den tatt ut av formene og pussa over med vann, til det brukte vi en stor kniv.

Mens misua kokte til prim måtte to av jentene skure muggen av gaudaosten, til det brukte vi fille og grovt salt. Dette måtte gjøres hver uke, alle hyller måtte vaskes, og mens vi vaska hyllene, lå gaudaosten vi hadde skurt med salt slik den var, til vi henta rent vann for å vaske og tørke den og legge den i de rene hyllene. Vi rakk ikke å vaske alle ostene på en dag, men vi måtte helst være ferdig med osteskuringen til torsdag. Alle ostene måtte snues i hyllene dagen etter de var vasket og senere annenhver dag, de som var på lageret, de ostene vi hadde i kjelleren i saltlaken og hyllene snudde vi hver dag, helt til vi bar dem opp på ostebua. Når ostene var 6—7 uker, begynte vi å skrape dem, til de brukte vi alminnelige forskjærkniver, vi skrapa osten først på begge sider, så satte vi den på kant mot brystet og skrapa den rundt. Når vi hadde ferdigskrapa de ostene som skulle skrapes, hendte det at vi ikke hadde plass på lageret, så vi måtte bære dem i kjelleren. Alle ostene måtte være ca. 3 måneder før de var ferdiglagret, men dersom det var dårlig avsetning hendte det at det ble mange ost på lager, en 5—6 hundre ost. Tolsrød reiste gjerne til Skien, Porsgrunn, Larvik og Drammen med osteprøver og solgte ost. Han hadde ofte solgt mye ost, og da ble det en travel tid med å skrape osten ren og pakke den i kybler, det var 6-kantete kasser med rom til 6 oster i hver. Det var Ole Kolkinn som spikra disse kyblene og pakka osten i dem. Alt dette var før det ble elektrisk strøm i Andebu.

Under første verdenskrig ble mye av gaudaosten brukt til å males opp til ostesmør, det var fersk ost vi brukte til det. Vi skar opp osten i stykker og la den i vann, siden malte vi den på kjøttkvern og hadde i litt salt. Da var det ferdig til salg, og det smøret var det stor avsetning på. Vi husker ikke riktig hvem som var på ysteriet da, men vi tror det var ei fra Vestlandet, Rakel Fidje.

Ysteriet, forretningen og eiend. forøvrig ble i 1933 overtatt av Abr. A. Tolsrøds sønn

''Åsmund Tolsrød'' 1933—66. F. 1904, d. 1982, g.m. Karen Anne Brattås Sørensen fra Siljan i Arnadal, f. 1907, d. 1996. Barn: 1. Åsa, f. 1932, lærer på Torp skole, g.m. frisør Aage Larsen fra Sandar, f. 1929,d.2015, kjøpm. på Bråvoll og sjåfør på Jotun; bosatt Bråvoll. 2. Asbjørn, f. 1934, regnskapssjef i Andebu Sparebank, g. 1954 Bjørg Greta Kamfjord fra Ramnes, f. 1933, fullmektig i Sems Sparebank,senere avd.leder i Andebu Sparebank; bosatt Åmotbakken, nytt navn Sinjarheim (Torp, bnr. 24). Åsmund Tolsrød var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1937—52 og av bankens styre 1953—73, derav som viseform. 1956—73. — Ysteriet ble nedlagt i 1938. Åsmund Tolsrød restaurerte bygningen. I første etasje i ysteribygningen drev Hans Dalen, se Åsly, [[Tolsrød]], bnr. 11, i mange år skomakerverksted med flere ansatte, bl.a. Thoralf Dahl og Thormod Eriksrød. I en kort periode var også Henrik Grindlia og en sommer også Asbjørn Tolsrød engasjert her. Verkstedet hadde mottak i Horten og hos Sko-Henrik i Håkon Gamlesgate i Tønsberg. Marinen var en stor leverandør av militært skotøy til reperasjon. Særlig var det mye helsåling eller halvsåling av militærstøvler. I bygningens 2. etasje holdt Bråvoll sentral til fra 1946 til automatiseringen ble innført i 1981. De to første årene ble sentralen bestyrt av Gudrun og Bjarne Tangen. Hans L. Haugberg var bestyrer her fra 1948. Han hadde flere forskjellige hjelpere til å betjene sentralbordet og husholdningen, bl.a. Karl Furulund og Ingebjørg Lia fra Hjartdal, nå bosatt i Stokke. Andre som betjente sentralbordet kunne være Inga Grindlia, Ingjerd Vegger, Synnøve Tveitan, Ester Grønoset og fortsatt Gudrun Tangen. Hans, som var nesten lam i beina, kjøpte ca. 1960 en Volvo PV med tilleggsutstyr. Bilen hadde handgass og handbrems. Han kjørte lite bil selv, men det var mange søndager på sommeren andre kjørte han i Volvoen på lange turer. Da var det ofte Mathea Lakskjønn som betjente sentralbordet.

Bnr. 5 ble i 1966 overtatt av

''Asbjørn Tolsrød'' og ''Aage Larsen'' 1966—1984. Personalia, se ovfr. Åsa og Aage bodde her og drev forretningen. Asbjørn førte regnskapene. Forretningen ble leid ut til Marianne Kristensen fra 1984 inntil den ble nedlagt i 1987. Rita Tolsrød drev forretning med ullvarer etc. på hobbybasis fra 1993 til 2001. Da ble butikklokalene bygd om til leilighet, utført av Egil Bråvoll. Samme år ble alle vinduer skiftet, vegger tilleggsisolert og påført ny kledning. Arbeidet ble utført av Harald og Johan Vinnelrød sammen med Asbjørn Tolsrød. Utvendig framstår bygningen nå svært lik slik den opprinnelig ble bygd av Johan Skarsholdt, Vinterrønningen.

''Rita Tolsrød'' 1984-2015. Rita f. 1954 i Tønsberg, g.m. Gunnar Hofsøy f. 1954 i Bergen. Rita er adjunkt og er lærer på Andebu skole. Gunnar er kultursjef i Horten kommune. Barn: 1. Åsmund f. 1982 i Namsos, serviceingeniør hos Zenitel Marine i Horten. 2. Anja f. 1984 i Namsos, journalist, arbeider i NRK. 3. Linn f. 1991 i Andebu, tegnspråkstudent. Bnr. 5 ble i 2015 overdratt til

''Anja Hofsøy Tolsrød'' og ''Frode Jelstad Aune'' 2015–2020. De selger til broren til Anja

''Åsmund Hofsøy Tolsrød'' 2020–. F. 1982.

====Oppdatering 2016====

I 1982 ble det utskilt fra eiendommen en boligtomt for Åsa og Aage Larsen på 1,6 mål som fikk bnr. 13. Gjenværende eiendom har nå et areal på 3,7 mål.

I "ysteritida" var det ca. 50 griser i grisehuset, en hest, kanskje et par kuer og kalv/ungdyr i fjøset. I tillegg noen høner i hønsegården. Det kunne vel være 20-25 hestelass med høy fra gårdsdrifta, som ble lagret i grisehusets/ fjøsets andre etasje. Det var ikke låvebru, så alt høy måtte sendes opp med høygaffel fra høyvogna og inn dører i høylaet. En tung jobb!
Siste år for grisehusdrift og ysteri var 1938. Fjøsdriften varte til sommeren 1950.

Regnskap for fryseriet viser at drift av bokssentralen varte fra 1954 til 1968. Da hadde de fleste fått hjemmefrysere, og tida for utleie av bokser var over.
Grunnboring etter vann skjedde våren 1953 i samarbeid med Gudrun og Bjarne Tangen på nabogården.
Tidligere hadde de samme gårdene fått naturlig springvann fra brønn ved siden av veien i Torpenga.Dette vannanlegget ble satt i gang av Abr. A. Tolsrød, da det var stort behov for vann til ysteriet. Det var et stort prosjekt, da det var en lang strekning, og alt måtte graves for hand på denne tida. Vannrørene var av jern og i disse ble det etterhvert en del rust. Dette var en av årsakene til ønske om vannkilde nærmere gårdene. Boringen pågikk i flere uker. Under hovedveien over til bnr. 2, lå vannledningen ikke frostsikkert og det var flere vintere som elektriker Singvald Jensen måtte tine opp vann i ledningen med elektrisk tineapparat.

Åsa og Aage ønsket å bygge ny bolig på eiendommen. For å få bedre plass til dette ble grisehuset revet i 1982. En av forutsetningene for byggeløyve var at ysteribygningen med en boenhet ble fjernet. Den ble tatt ned i 1984. Kun en liten del av tømmerkassa er bevart som en leikestue.

Skjul/lager/garasje som tidligere var delvis restaurert, brant ned en lørdag ettermiddag, vinteren 1958.
Aage Larsen og Asbjørn Tolsrød, befant seg på dette tidspunkt på Grytvika hvalfangststasjon. De fikk vite om brannen fra arbeidskamerater, som hadde hørt på sjømannsendinga over kortbølge at "det hadde brent på Bråvoll". Det var ingen hyggelig beskjed å få, men heldigvis viste det seg at det ikke var menneskelige skader. Kun frysebokssentralen gjensto. En ganske ny Volvo Duett varebil ble sammen med mange gamle ting flammenes bytte. Det var så varmt at malinga kokte på veggen på hovedbygningen, og mange verdigjenstander ble fraktet ut av hovedbygningen. Brannvesenet måtte hente vann opp fra elva hvor det var is og det tok tid før det ble bra trykk på brannslangene. Fryseriet skjermet hovedbygningen med sin kulde og tykke vegger isolert med glassvatt. Hovedbygningen ble nok reddet fra flammene på grunn av fryseriet, og den enda større katastrofen ble derfor unngått.

Nytt lagerbygg ble satt opp følgende sommer av byggmester Tidemand Hillestad. Murerarbeider ble utført av murmester Ludvig Wegger. Hans bror Ivar var en av de som utførte det praktiske arbeid.

Det har vært svært mange mennesker fra nær og fjern som hadde sitt virke på Bråvoll. Det er vanskelig å nevne alle her, men mange fortellinger og historier ble fortalt i ettertid. Mye slit men også mye moro, slik det ofte blir når mye ungdom har et slik felles arbeidssted. Det var ystersker, butikkansatte, hushjelp, sjåfør til lastebilen som hentet melk hos bøndene, og som også kjørte varer til butikkundene. Olaf Haugen fra Snertingdalen må nevnes i denne forbindelse. Han kjørte en Ford lastebil. Mange traff sin livsledsager her.

===Bruksnr. 6, Bjerke II (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1938 og solgt til ''Hans Braavold''; personalia, se bnr. 4, som bnr. 6 senere følger og er blitt sammenføyd med.

===Bruksnr. 7, Knatten (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1948 og av ''Maren Bråvold'' (personalia, se bnr. 2) solgt til sønn

''Ragnvald Bråvold'' 1948—63. F. 1920, ug. Han startet utgraving for grunnmur her, men det viste seg at huset ville komme for nær høyspentlinjen. Huset ble bygd på Åsheim, ca. 25 meter lengre mot sørøst.
Eiendommen utgjør en del av boligtomta Åsheim bnr.9

===Bruksnr. 8 Myra===

Utskilt fra bnr.1 og overført til bnr. 2 i 1950. Et jorde på Stålerødmyra. Eier ''Kjell Tangen''.

===Bruksnr. 9, Åsheim (5,5 mål)===

Utskilt i 1950 fra bnr.2. Eiendommen omfatter også bnr. 7 overtatt av

''Ragnvald Bråvold'' 1950—1963. F. 1920, d. 1994 ug. Bygde hus her. Hvalfanger, vaktmester på Andebu ungdomsskole når denne startet opp i 1968,deretter vaktmester på Alfheim Vanførehjem og så fabrikkarbeider. Flyttet til Enghaug(Stålerød), hvor han bygde nytt hus; solgte bnr. 7 og bnr.9 til

''Abraham Skjelland'' 1963—1994. F. 1916 (foreldre Paul Arnold Paulsen Skjelland og Karen Andrea Skjelland f. Aadne), d. 1994, hvalfanger og snekker, g.1940 m. Aagot Bråvold, f.1917, d. 2009. Barn: 1. Anne Lise, f. 1941, g.m. oppsynsmann Svein Allum, Hedrum, f. 1938;bosatt Allum. 2. Arne, f. 1942, d. 2009, hvalfanger og sjåfør, g.m. Anne Berit Dahl fra Ramnes, f. 1947 (barn: Hanne, Roar (se ndfr.) og Erik). Arne bygde hus i Klokkeråsen i Andebu sentrum. Overtok gården til foreldrene til Anne Berit. 3. Kåre f.1945 (tvilling), arbeidet hele sitt yrkesliv i samme bokhandel i Tønsberg. Bosatt i Bjørkeveien nær Andebu Sentrum. 4. Bjørg f. 1945, g.m. gbr. Ragnar Lensberg, Sem og er bosatt på Lensberg. 5. Brit Evy, f. 1959, d. 1994 var sveiser, bosatt på Nøtterøy.

''Roar Skjelland'' 2002—20. F. 1972. samboer med Wenche Nystuen f. 1973. Barn: 1. Sebastian f. 2002, 2. Aleksander f. 2004. Roar er sønn av Arne og Anne Berit Skjelland. De selger til

''Odd Håkon Janshaug'' og ''Martine Grimsrud Kronstad'' 2020—. Odd Håkon f. 1985 og Martine f. 1992.

===Bruksnummer 10 Myrhaug (ca. 1,9 mål)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1951 og solgt til

''Harald Skorge'' 1951—1995. F. 1918, d. 1995. Harald var født i Solberg, gm. Solveig Aadne f. 1920 d. 1999, datter av Otilde Andrine Aadne. Otilde var i mange år hushjelp med ansvar for fjøsstell og matlaging for Edvard Nøklegård og seinere Reinhard Johansen på Bråvoll. Det var naturlig at Solveig og Harald fikk boligtomt fra Bråvoll. Huset ble tatt i bruk i 1952. Før de flyttet inn på Myrhaug, bodde de en kort periode i Slettingdalen og i Solberg. Harald var fra 1945 lastebileier og i ca. 40 år kjørte han tømmer og slip med egen bil. Mange vintre brøytet han Dalane (Elvedalsveien) fra Bråvoll til Armen i Kodal. Harald fraktet mye trelast til Høyjord stavkirke da den ble restaurert fra 1947—1951. Han kjørte bl.a. en ca. 17 meter lang furustokk fra Sletholt i Kodal. Den ble benyttet som den øverste delen av masten som står midt i kirkeskipet.
Barn: 1. Anni, f. 1946, gm. Kristoffer Halvorsen, se [[Gravdal]] bakeri gnr. 1 bnr. 6. Begge har i mange år arbeidet på Sølvvarefabrikken. Bosatt i Holteveien. (Barn: 1. Bjørnar f. 1972, bosatt i Tønsberg. 2. Terje f. 1974, bosatt i Ospeveien.) 2. Reidun, f. 1948, arbeidet mange år på Gartnerhallen, gm. Tore Berg, f. 1947, arbeidsleder, sønn av Pauline og Torbjørn Berg, se [[Vestre Høyjord]] gnr. 81 bnr. 1. Bosatt i Løkkeveien i Høyjord (barn: Monica f. 1969. Tom f. 1974). 3. Else f. 1950, tvilling, arbeidet mange år hos Adelsten, gm. Birger Sukke f. 1949, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke, se [[Sukke]] gnr. 73 bnr. 2. Har bodd i Ysterveien i Høyjord. Nå bosatt i Bergstien i Andebu sentrum (barn: Tommy f. 1970. Jørn f. 1971). 4. Kari f. 1950, arbeider på Vestfold slakteri, gm. Harald Borge, f. 1946, i Slagen. Bor på Eik (barn: Nikolay f. 1993).

Myrhaug ble i 1999 solgt til

''Guro Elise Solheim'' og ''Kenneth Verngård'' 1999—2011. Guro f. 1975 fra Vear g. 1993 m. Kenneth f. 1973 fra Åsgårdstrand. 3 barn. 1. Ida Johanne f. 1996 2. Emma Charlotte f. 199X. 3. Kari Elise f. 2000. De solgte videre til

''Hanne Garmel'' og ''Joar Christoffersen'' 2011—. Joar, f. 1973 fra Aust Agder, har innredet et rom i uthuset hvor han brenner kaffe. Han leverte en periode brent kaffe blant annet til kaffebarer i Oslo. Hanne, f. 1980 i Oslo, jobber som kulturhistoriker på hvalfangstmuseet i Sandefjord. 2 barn: 1. Sondre f. 2011. 2. Thilde f. 2014.

===Bruksnr. 11 Knatten, (3,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1953 og solgt til

''Ingvald Bråvold'' 1953—1991, se bnr. 4. F. 1926, hvalfanger og murer, d. 1991. Gm. Ragnhild Evensen fra Arnadal f. 1932, d. 1975. De bygde hus her. Barn: 1. Egil f. 1956, se ndfr 2. Susann f. 1961.

''Egil Bråvold'' 1991—2026. F. 1956, byggmester, samboer med Monica Låhne f. 1955 i Porsgrunn og vokste opp i Tønsberg. Førskolelærer. Egil bygde sin egen enebolig i Hasselveien. Flyttet tilbake til barndomshjemmet i 1991. Han har oppført snekkerverksted med en egen leilighet på eiendommen.

''Gejr Hovbrender'' 2026–. F. 1987.

===Bruksnr. 12 Skoglund===

Utskilt fra bnr.1 i 1961. Areal til adkomstvei for boligeiendommen til Magnar Stålerød, se [[Stålerød]], bnr. 19 og 22. Overført i 1997 til

''Jørn Skjelbred'' 1997—

===Bruksnr. 13 Vesterheim (1,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1983 og overført til

''Åsa og Aage Larsen'' 1983—2015. Åsa og Aage bygde hus her. Aage døde i 2015. Personalia se bnr. 5. Barn: 1. Maj Brit Toftdahl f. 1955. Var flyvertinne i SAS, bosatt i Oslo. 2. Vivi Ann, f. 1958, daglig leder av barnehage i Oslo. Åsa var lærer på Torp skole fra 1972 til 1994.

''Vivi Ann Larsen'' 2015—16. Barn: 1. Thea Larsen Gurholt f. 1984. 2. Kristina Larsen Gurholt f. 1989.

''Beate Krogh'' 2016—.

Bråvoll

2026-09-28T11:30:19Z

Kristaga: /* Bruksnr. 2 (skyld mark 2,42) */

'''48 Bråvoll'''

'''Navnet''', som uttales ''brå'væll'', må iflg. Rygh NG gå tilbake på gno. ''Brúarvollr'', av ''brù'' og ''vollr'' «voll», hvor første ledd Bruar-, som så ofte, er blitt sammentrukket til Brår-, og senere r falt bort.

'''Bålag:''' Alle Stålerødgårdene, Kolkinn, Torpegårdene, Lykkja, Bråvoll.

'''Skylden.''' Bråvoll var ødegård med gammel skyld 1 ½ bpd. smør. I 1667-matrikkelen ble skylden lagt på til 2 bpd. 1838: 2 daler 4 ort 18 skill. 1888 og 1904: 5 mark 84 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
|| 2
|| 5
|| 3
|| 9
|| 7
||
||
||
|- valign="top"
!1667
|1
||1
||5
||2
||5
||
||20
||Sår 5 t,
trær 2 t
||
|- valign="top"
!1723
|1
||1
||7
||
||4
||
||18
||½ skj. hvete,
1 skj. bl.korn,
6 t havre
||
|- valign="top"
!1820
|1
||1
||4
||
||
||
||
||3 à 4 t havre
||
|- valign="top"
!1835
|1
||1
||5
||
||3
||
||1
||3/4 t rug,
1/4 t bygg,
5 t havre,
4 t poteter
||
|- valign="top"
!1865
|2
||2
||8
||
||4
||
||
||80 skpd.
1 ¼ t hvete, 
⅝ t rug, 
½ t bygg, 
6 t havre, 
8 t poteter 
||6, 
8, 
6 à 8, 
4 à 4 ½, 
5 
|- valign="top"
!1875
|2
||2
||5
||2
||3
||
||
||⅛ t hvete,
¼ t rug,
2 ⅜ t bygg,
3 ⅛ t havre, 
+ ⅛ t havre til grønnfôr.
4 skålpd. grasfrø 
4 ¾ t poteter
||
|}

'''Matrikulerte bruk:'''
*1838: 1
*1888: 2
*1904: 2
*1950: 7

'''Antall personer.'''
*1801: 3
*1845: 9
*1865: 16
*1891: 12

'''Andre opplysninger:'''
*1667: Skog bare til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Pålagt å anlegge humlehage.
*1723: Skog til gjerdefang, fehavn ringe. Leier seter hos andre. Temmelig god jordart.
*1803: Skog og havn til husbehov og de fødende kreaturer.
*1820: Skog litt til salg. Havn til behov.
*1865: Jorda av middels eller over middels beskaffenhet; lettbrukt. Havn noe knapp til besetningen. Skog til husbehov og av skogsprodukter av gran, furu og til dels bjørk kan årlig selges for 11 spd.

'''Sag, kvern og stampe.'''

Bråvoll hadde lenge både sag og kvern. Saga nevnes ikke før ca. 1650, men deretter er det sagskur her. I åra 1661—62 ble det skåret tils. 1080 bord. Sagfossen fikk i 1681 særskilt skyld, 2 ½ lispd. tunge. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Bråvollsaga til å høre blant de «privilegerte» sager, og eierne, Nils Skarsholt og Ivar Kolkinn, fikk bevilling på 720 bord årlig skur, som senere ble forlenget. Til dels ble det også skåret mere på 1700-tallet. Skuren var således i 1718, 720 bord, men i 1720 oppe i 1160 bord; de følgende år igjen gjennomsnittlig 720 bord. Ved en besiktelse av Bråvoll i 1727 heter det at det kjøpes tømmer til saga, da det til gården ingen skog er uten «noen ringe busker og kratt».

Bråvollsaga ble ''besiktiget'' i 1816. Det heter da at saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk med tilstrekkelig vann vår og høst. Saga hadde godt fall. Skogen var så medtatt at bare lite sagtømmer kunne leveres. Fra andre skoger levertes bare sjelden hit. Derfor kunne det årlig skjæres bare 3 tylfter tømmer.

''Kverna'' hører vi om første gang i 1723, det er en flomkvern til husbehov, i samme foss som saga; halv damstokk med Åmot under Torp. I 1770 oppgis kverna å ha ett par steiner; den årlige avgift ble satt til 58 skill., den nest høyeste sats for Andebu-kvernene dengang. Den nevnes også i 1803. Var i bruk til ca.1900.

Om ''stampa'' på Bråvoll, se Kulturbindet, s. 291—92.

Bråvoll var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' (¼) sammen med Gran (¾). I 1727 heter det at oppsitteren holder en hest, men i de år da han må fø dragonhesten, kan han ingen annen hest ha.

__TOC__

==Eiere==

Vi vet ingenting om eierforhold før 1600, men i 1600-åra og utover og til ca. 1690 er gården åpenbart i fremmede bønders eie; oppsitterne var altså leilendinger. I 1624 eier således Søren Torp ½ bpd. smør, Sebjørn Lerskall likeså ½ bpd., altså hver 1/3 i gården. I skiftet etter Søren Torp fra 1641 står han som eier av halve Bråvoll, og i 1643 eier Ole Kolkinn resten. I 1661 eier Even Torp og Ingebret Kolkinn hver en halvdel, og i 1690 har Nils Skarsholt (sønn av Even Torp) og Ivar Kolkinn helvten hver. Nils flyttet til Bråvoll, samtidig som han også eide Stålerød, og fra nå av er Bråvoll selveiergård. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Oppsitterne på Bråvoll står ikke i de eldste skattelistene, og da gården ikke synes å ha vært kirke- eller krongods, må grunnen være fattigdom, mener L. Berg.

Fra 1624 til han døde i farsottåret 1651 er ''Jon'' bruker her, antagelig sønn av Søren Torp, som jo hadde part i Bråvoll. Hadde mange barn, som visst alle d. små. Jon etterfølges av ''Kristen Jørgenssøn'', som d. 1673, ca. 60 år gl. En ''Hans'' og en ''Ole'' bor så her inntil ''Nils Evenssøn Skarsholt'', stor jordegodseier, flyttet hit ca. 1696, og det heter at siden «gården ved hans tiltredelse var ganske nedråtnet, ble den av ham selv av nytt på egen bekostning oppbygget». Nils Evenssøns personalia, se under [[Skarsholt]]. Han solgte i 1705 Bråvoll for 260 rdl. til Stålerøds nye eier, numedølingen ''Amund Eriksen'' (personalia, se ''Stålerød''). Denne d. 1709, og enken Guri Olsdtr., som flyttet til Bråvoll, giftet seg straks igjen m.

''Kristen Jensen'' ca. 1710—32. Var visst fra [[Østre Nøklegård]] (s. d.). Om det makeskifte som i 1710 ble foretatt mellom Amund Eriksens barn og Kristen og hans h. Guri Olsdtr. ang. arvegodset i Bråvoll og Stålerød, se under Stålerød. Ingen barn i Kristens og Guris ekteskap. Kristen lånte i 1723 100 rdl. av Hartvig Jeremiassen i Tønsberg. I 1732 solgte han Bråvoll for 268 rdl. til stesønn

''Helge Amundsen'' 1722—53. Fra Stålerød, f. 1699 i Flesberg, d. 1753. Hadde tidligere bodd på Gulli. G. 1) m. enke Ingeborg Kristensdtr. (søster av Tollef Kristensen Berg i Andebu), d. 1750, 66 år gl. Barn: (1.) Anne, f. ca. 1724, g. 1746 m. Kristen Jakobsen Dal; de hadde noen år halve [[Vegger]] (se d.g., Bruk 1). G. 2) 1750 m. Else Torsdtr. Kolkinn, f. 1715, d. 1762 på Lerskall. Barn: (2.) Mari, f. 1751. Ved Helges død sto boet i 280 rdl. brutto, men bare i 34 rdl. netto, da han bl.a. hadde en betydelig pantegjeld, 140 rd., til Hans Seeberg i Tønsberg, som fikk utlagt over halvdelen i gården. Enken giftet seg igjen i 1754 m. Torger Tronsen fra Barnes. De fikk året etter datteren Helvig. Torger innløste i 1756 pantegjelden til Seeberg, men flyttet til [[Lerskall]] (se d.g.) og solgte Bråvoll i 1757 til

''Mathias Jakobsen'' fra Vegger, som i anl. kjøpet lånte 190 rdl. av oberstløytnant Andreas Duus på Vølen i Stokke. Mathias, som senere kom til [[Torp]] (se d.g., hvor alle personalia finnes), solgte i 1767 Bråvoll for 192 rdl. til ''Amund Kristensen'' (sønn av ovennevnte Kristen Jakobsen). Denne, som deretter kom til [[Ellefsrød]] (se d.g.) og N. Ambjørnrød, solgte i 1771 Bråvoll ved makeskifteskjøte mot fjerdeparten av Ellefsrød til

''Ole Olsen d.e.'' 1771—1801. D. 1817 i Vegger, 82 år gl. Med sine 2 hustruer fikk han i alt 18 barn, hvorav 9 d. små. G. 1) 1771 m. Mari Kristensdtr. Kolkinn, f. 1747 på Tolsrød, d. 1784. 7 barn, hvorav 3 d. små, de øvrige var: r. Kristoffer, f. 1774, kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2). 2. Ole, f. 1777 (tvilling), se ndfr. 3. Marte, f. 1777, g. 1798 m. Peder Halvorsen fra Ådne; de kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2 a, hvor personalia finnes), deretter til Bråvoll (se ndfr.) og [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 a). 4. Anne, f. 1781, g. 1804 m. Paul Kristian Kristiansen Nordre Tufte i Ramnes, f. 1774. G. 2) 1785 m. Berte Kristensdtr. Stålerød, f. 1766, d. 1831 i Vegger. 11 barn, hvorav 6 d. små; de øvrige var: 5. Else, f. 1792, g. 1) 1812 m. Hellik Eriksen Berg (se d.g.); g. 2) 1821 m. Hellik Abrahamsen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g.). 6. Mari, f. 1797, g. 1822 m. em. Hellik Torsen [[Lerskall]] (se d.g., bnr. 3); g. 2) 1827 m. Anders Hansen Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). 7. Kristen, f. 1800, gbr. i [[Vegger]] (se d.g.). 8. Sibille, f. 1804 i Vegger, g. 1833 m. Gulbrand Olsen [[Gusland]] (se d.g.). 9. Idde, f. 1807 i Vegger, f. 1837 m. em. Erik Kristensen [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g.). Ole Olsen makeskiftet i 1801 Bråvoll til sin sønn Ole mot Nedre Vegger + 200 rdl. i mellomlag og flyttet til [[Vegger]] (s. d.).

''Ole Olsen d.y.'' 1801—03. F. 1777, g. 1801 m. Anne Marie Kristensdtr. fra Tufte i Ramnes, f. 1779. De fikk på Bråvoll datteren Karen Olea, f. 1803. Ole flyttet til Nordre Dal i Våle (deretter til Lofs-Eik i Slagen) og solgte Bråvoll i 1803 for 2295 rdl. til Anders Halvorsen, som året etter solgte videre til

''Peder Halvorsen Stålerød'' 1804—15. Personalia, se Stålerød, Bruk 2 a. Peder flyttet til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 b) og overdro i 1815 ved makeskifte Bråvoll til

''Mikkel Bentsen Svindalen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som flyttet til Kirkerud i Hvarnes og i 1822 for 1550 spd. solgte Bråvoll til
[[Fil:048.000._Bråvoll-grenda.jpg|mini|200px|Bråvoll-grenda. Foto: Widerøe's Flyveselskap.]]

''Lars Kristoffersen'' 1822—59. F. 1799 på Våle, d. 1864 på Prestegården i Høyjord, g. 1828 m. Anne Sofie Olsdtr. fra S. Kverne i Arnadal, f. 1807, d. 1893. 12 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1829, se ndfr., bnr. 1. 2. Ole, f. 1830, se ndfr., bnr. 2. 3. Hans Kristian, f. 1832, se Ø. [[Prestegården]] i Høyjord. 4. Helene Marie, f. 1836, g. 1856 m. Hans Andersen [[Sjue]] (se d.g., bnr. 1). 5. Grete Andrine, f. 1840, g. 1869 m. Lars Johan Johannessen, f. 1840 på Sørum i Våle; de kom til Oserød i Ramnes. 6. Karen Pauline, f. 1844, g.m. Hans Kristian Hansen V. Jerpekjønn i Ramnes. 7. Preben, f. 1850; personalia, se N. [[Prestegården]] i Høyjord. Lars Kristoffersen kjøpte i 1851 Prestegården og solgte ved skjøte tgl. 1859 Bråvoll til sønnene Kristoffer og Ole med en halvdel til hver; se henholdsvis bnr. 1 og bnr. 2.

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 2,20)===

Kalles '''Nordistua'''.

''Kristoffer Larsen'' 1859—70. F. 1829, d. 1909 på S. Heian i Ramnes, g. 1852 m. Andrine Lovise Andersdtr. Sukke, f. 1830, d. 1870. 10 barn: 1. Lars, f. 1852, g. 1878 m. Elise Martine Andersdtr., f. 1845 i Botne; begge d. i Oslo. 2. Anders, f. 1853, emigrerte til U.S.A. og g. der. 3. Kristian, f. 1855, oppfostret på Sjue, emigrerte til U.S.A.; g. der. 4. Anne Sofie, f. 1856, emigrerte til U.S.A., ug. 5. Gunhild Marie, f. 1859, g.m. Poul Poulsen (dansk), emigrerte til U.S.A.. 6. Hella Andrea, f. 1861, oppfostret på Oserød i Ramnes, g.m. Nils Hansen S. Heian, f. 1863 på S. Holt. 7. Abraham, f. 1862. 8. Ole, f. 1865, reiste til sjøs i ung alder og har ikke siden latt høre fra seg. 9. Inger Olava, f. 1867, d. på Mellom Ås i Ramnes; ug. 10. Anton, f. 1870, skomaker, bodde på Mo ([[Østre Høyjord]], bnr. 30), s.d., hvor personalia finnes. Kristoffer Larsen solgte i 1870 bnr. 1 til

''Ole Olsen Struten'' 1870—79. F. 1820 i Struten, d. 1879, g. 1870 m. Andrine Martine Hansdtr., f. 1843 i Orerønningen (Møyland), d. 1931. Ole Olsen var visstnok den første seminarist fra Andebu (lærereks. fra Asker 1839); om hans skolevirksomhet, se Kulturbindet, s. 461—62 og 472. Fra 1840 var han kommunal regnskapsfører i Andebu. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ole Kristian, f. 1872, lærer, folkelivsgransker og dialektsamler, se Alfheim ([[Tolsrød]], bnr. 7). 2. Inga Marie, f. 1875, g. 1901 m. Anders Andreassen [[Askjem]] (se d.g., bnr. 2). Etter Ole Olsens død satt enken Andrine Martine Hansdatter i uskifte til hun i 1880 giftet seg igjen m. Andreas Sørensen Berg (Boroa); personalia, se Lauvås ([[Haugberg]]). De fikk 1882 sønnen Ole; han var sjøm., bodde i Tacoma, Wash., U.S.A., ug., d. 1938. Andreas' ektesk. oppl. 1882. Gården (m. ½ i møllebruket) ble ved skjøte tgl. 1888 for kr. 6600 solgt til

''Anders Johansen'' 1888—1900. F. 1863 på Stålerød, landh. og gbr., d. 1900. Drev også med slakt. G. 1887 m. Inger Lovise Johannesdtr., f. 1856 på Ø. Hasås (Håv), oppvokst på [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4), d. 1933. Anders hadde begynt med landhandel alt tidligere, på Stålerød; på Bråvoll leide han først hus til butikken før han selv kjøpte gården. Om denne landhandelen, se Kulturbindet, s. 215—16 og art. av Johan Liverød i «Tbg. Blad» 29/4 1967. Anders kjøpte også opp slakt og solgte. Anders' og Inger Lovises barn: 1. Johan Liverød, f. 1887, d. 1974, sjømann, sel- og hvalf., gbr. på Rømminga i Skjee. G. 1) 1912 m. Inga Andrine Hansen, f. 1889 i Hedrum, d. 1913. G. 2) 1915 m. Martine Ingvaldsdtr. Ø. Gallis, f. 1888, d. 1970. Johan var av egen erfaring en utmerket kjenner av arbeidsforhold og levevilkår rundt århundreskiftet både på sjøen og i land. Han skrev på sine eldre dager tallrike artikler i lokalpressen om slike emner og var en dyktig medarbeider i bygdebøkene både for Andebu og Stokke. 2. Hjalmar Braavold, f. 1889, d. 1974, skipsfører og kjent hvalfangstbestyrer i Sandefjord, g. 1) m. Lydia Teversen fra Langesund, f. 1893, d. 1946. 2) m. Marta Olsen, Ø. Skjelland, f. 1917, d. 1971. 3. Inga Martine, f. 1890, d. 1910 på Bråvoll; ug. 4. Agnes Marie, f. 1893, d. 1966, g.m. maskinist Ludvig Klasen fra Sandefjord, f. 1890, d. 1962; bosatt Huvik, Sandefjord. 5. Arnt Liverød (tvilling), f. 1896, d. 1965, montør, g. 1916 m. Jenny Bertine Hansdtr. Trollsås, f. 1891, d. 1962; bosatt Prestehagen, Sandefjord. 6. Ludvig Liverød, f. 1896, kaptein, g.m. Elise Marie V. Gallis, f. 1897; bosatt Mosserød, Sandefjord. 7. Anders Liverød, f. 1900, d. 1961, maskinist, g.m. Sofie Haughem fra Sandar, f. 1901; bosatt Bugården, Sandar. Anders Johansen solgte i 1900 gården og landhandelen for kr. 10 000 til flg. eier. Enken Inger Lovise flyttet med barna til [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4).

[[Fil: 048.001.002..jpg|250px|mini|Interiør hos Edv. N. Nøklegård. Til stede, foruten Nøklegård selv (til h.), Hilda Solbakken (senere g. Stålerød) og Andreas Døvle.]]

[[Fil: 048.001.001..jpg|150px|mini|left|Edvard N. Nøklegård, Bråvoll]]

''Edvard N. Nøklegård'' 1900—48. F. 1861 på Langved i Vivestad, landh. og gbr., d. 1948, ug. Hadde tidligere drevet landhandel i leid lokale fra 1891. Husholderske og ekspeditrise hos ham i mange år var Hilda Solbakken, g. 1920 m. Ole [[Stålerød]] (se d.g., bnr. 10). Iflg. Nøklegaards testamente ble eiend. og forretningen med endel løsøre for kr. 40 000 overtatt av

''Reinhardt Johansen'' 1950—74. F. 1897 i Hedrum, d. 1976; ug. Drev landhandelen til 1967, assistert av Asta Larsen (f. 1902 i Bjuerødrønningen), som arb. i butikken her i 40 år.Etter at butikken ble nedlagt,fortsatte Asta en del år på Varesenteret. Asta var æresmedlem i Andebu ungdomslag. Asta døde i 1986. Reinhardt Johansen hadde medaljer som turner. Var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1962—67. Gården ble i 1974 overtatt av

''Bjarne Tangen'', eieren av bnr. 2 (s. d.), som bnr. 1 senere følger. Både bnr. 1 og bnr. 2 ble i 1978 overtatt av sønnen

''Kjell Tangen'' 1978—2020. F. 1954, ingeniør, gm. Karina Olsen f. 1962 i Sandefjord. Kjell var ansatt hos Fylkesmannens landbruksavdeling fra 1977 til 2010. Han arbeidet særlig med tegning/planlegging av driftsbygninger. Fra 2010 er Kjell ansatt hos Norsk Landbruksrådgivning. Barn: 1. Stian f. 1987 (se [[Torp]] bnr. 52). 2. Øyvind, f. 1989. Karina har sønnen Ivar f. 1984 fra et tidligere forhold.

''Øyvind Tangen'' 2020–.
[[Fil:048 001 gardskart.jpg|250px|mini|Bråvoll bnr.1, Nordistua]]
Bnr. 1 har 65 mål innmark og ca. 180 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for husene. Havn i skogen. Hage med bærbusker. Har vært kullmiler i skogen (i Hesterønningen). Bebyggelse: Framhus bygd ca. 1870, uthus 1911, lagerbygning, redskapshus og skjul. Vannledningen forbedret i 1965; naturlig trykk. Har hatt hestevandring; el. motor fra 1920. Eget treskeverk fra 1933.

'''Antikviteter''' (hos Reinhardt Johansen): 2 gl. kister, hvorav en fra 1748 m. bokstavene I.A.D., 3 piedestaler, 1 gl. skatoll m. hemmelig rom; strikket pengepung fra 1889, utsydd med stålperler, med bokstavene E.M.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser. Tilsådd areal: Ca. 12 mål hvete, ca. 12 mål havre, ca. 3 mål poteter, ca. 2 mål kålrot.

====Oppdatering 2016====
* '''Drift:''' Karina gjenopptok melkeproduksjonen på gården i 1990 og fortsatte til 2007. Driftsbygningen ble noe ombygd for løsdrift. Kuene kunne velge om de ville være inne med muligheter til å ligge på tælle i det gamle høylaet eller å være ute. Det var kun der kuene måtte gå for melking at det var isolert og oppvarmet rom.

Bnr. 2 er sammenføyd med bnr. 1. Hele gården har et totalt areal på 429 mål, herav 90,7 mål dyrket mark, 325,4 mål skog og 12,9 mål annet areal i følge jordregisteret.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 2,42)===
Kalles '''Søistua'''.

''Ole Larsen'' 1859—66. F. 1830, d. 1866, g. 1855 m. Karen Olea Andersdtr. fra Sukke i Høyjord, f. 1835, d. 1903 i Botne. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Sofie, f. 1856, g. 1886 m. Ingvald Larsen Bøen (Ulebakken), se [[Bøen]], bnr. 8. 2. Lars, f. 1858, g. 1882 m. Hanna Olava Nilsdtr. Langebrekke, f. 1857; de kom til Hesby i Sem, deretter til Nedre Solum i Botne (se Botneboka, s. 113, hvor meget fyldige opplysninger står). 3. Johanne Marie, f. 1862, sypike. Ole Larsen drev også en liten landhandel (se Kulturbindet, s. 212). Etter hans død ble gården utlagt enken Karen Olea Andersdatter, som satt i uskifte til 1892, da hun solgte bnr. 2 for kr. 6000 til sønnesønn Ole Larsen Hesby, som året etter for kr. 8800 solgte videre til

''Anders Abrahamsen'' 1893—1917. Gbr. og skredder. Hadde tidligere hatt gård på [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 3, hvor alle personalia finnes). Det var telefonsentral på Bråvoll 1896—1946, og Anders bestyrte den i mange år. I 1921 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). Etter Anders' død 1917 satt enken Berte Sofie Jobansdatter i uskifte til 1923, da hun for kr. 9500 og opphold solgte bnr. 2 til sønn

''Johan A. Bråvold'' 1923—33. F. 1883 på Haugberg, d. 1933, g. 1913 m. ysterske Maren Andrea Edvardsdtr. Berge, f. 1884, d. 1954. Barn: 1. Borghild, f. 1914, g. 1937 m. hvalf., senere poståpner Einar Ottersen fra Torrestad i Sandar, f. 1913; bopel Bergfløtt (Prestbyen, bnr. 4). 2. Gudrun (tvilling), f. 1916, se ndfr. 3. Arve, f. 1916, el. sveiser, g.m. Martha Sofie Fredriksen fra Horten, f. 1919, d. 1978; bosatt Solstua (Stålerød). 4. Aagot, f. 1917, g. 1940 m. hvalf., snekker Abraham Skjelland, f. 1916, se ndfr., bnr. 7. 5. Håkon (tvilling), f. 1920, se Venås (Stålerød, bnr. 16). 6. Ragnvald, f. 1920, se ndfr., bnr. 7. Maren Bråvold bestyrte telefonsentralen sammen med svigermoren Berte Sofie; senere var Maren og Anna Bråvold bestyrere til 1946. I tiden 1924 til 1948 ble utskilt bnr. 4, 5, 6 og 7 (se disse nr.). Etter Johan Bråvolds død satt enken Maren Bråvold i uskifte til 1948, da hun for kr. 20 000 (hvorav for løsøre kr. 6500) + opphold, solgte bnr. 2 til svigersønn

''Bjarne Tangen'' 1948—77. F. 1916 i Hedrum, d. 2009 g. 1946 m. Gudrun Bråvold, f. 1916 på Bråvoll, d. 2011. Barn: 1. Gunnbjørn, f. 1946, avdelingsing. ved Teknisk etat i Andebu kommune, g.m. Astrid Beate Johannessen fra Drammen, f. 1948; bosatt Granheimveien. Gunnbjørn arbeidet i kommunen fra 1973 til desember 2008. 2. Marianne, f. 1948, g.m. sjåfør Egil Kristensen, se Venås ([[Stålerød]], bnr. 16). 3. Kjell, f. 1954, se ndfr. 4. Oddvar, f. 1958. Bosatt i Haugsbygd på Ringerike. Arbeider som overingeniør på Statens Kartverk. Bjarne og Gudrun Tangen bestyrte 1946—48 Bråvoll sentral, som nå var flyttet til den gamle ysteribygningen på bnr. 5. Tangen kjøpte i 1974 også Bråvoll, bnr. 1 (se ovfr.). I 1977 solgte han bnr. 1 og 2 til sønn

''Kjell Tangen'' 1977—89. F. 1954, gbr. og landbrukstekniker på Vestfold fylkes landbrukskontor.

I 1989 blir bnr. 2 slått sammen med bnr. 1, se denne videre.

Bnr. 2 har 45 mål innmark og ca. 150 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for gården. Havn i skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Bebyggelse: Framhus, glt., restaurert, uthus bygd 1906, restaurert, vedskjul, har hatt kjone. Borevannsanlegg fra 1951. Har hatt hestevandring. El. motor fra 1948. Eget treskeverk.

'''Antikviteter:''' Rosemalt kiste fra 1767, mangletøy fra 1855, en gl. lyssaks, en gl. tovefjøl, en gl. linkarde, et glt. pressejern, to gl. linkniver av tre, en gl. leirkrukke, en rokk og et hespetre.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns.

===Bruksnr. 3, Elvebakken (skyld 5 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1921 og solgt til Johan A. Nøklegård; se Stålerød, bnr. 2, som Elvebakken senere følger.

===Bruksnr. 4, Bjerke (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1924 og solgt til

''Hans Braavold'' 1924—71. F. 1892, sjømann, d. 1967, g. 1922 m. Hedvig Natalie Carlson, f. 1900 i Sverige, d. 1977. Barn: 1. Anders, f. 1922, d. 1967, styrmann. Anders dro som førstereis på hvalfangst i1938, og fortsatte på hvalfangst sesongen 1939-1940 på Thorshammer. Da kom krigen og Thorshammer gikk til Canada. Der gikk Anders inn i den norske marine og under hele krigen tjenestegjorde han som deckman på patruljebåt som var stasjonert på Shetland. Han kom ikke hjem til Andebu før i 1946. Anders ble g.m. Randi Lovise Hoffsten fra Hamar, f. 1926; bosatt Sandefjord. De fikk en sønn. 2. Paula Sofie, f. 1924, g. tidligere, ektesk. oppi.; bosatt Gøteborg. 3. Ingvald, f. 1926, murer, g.m. Ragnhild Evensen fra Arnadal, f. 1932, d. 1975; bosatt Knatten (Bråvoll). 4. Ragnhild, f. 1929, g.m. Alf Hafsås, f. 1927, se [[Gusland]], bnr. 2. 5. Henry, f. 1935, maskinist, g.m. Brita Nordhus fra Bergen, f. 1936; bosatt Ønskebo (Våle).

''Rune Hafsås'' og ''Ragnhild Hafsås'' 1971—2002.

''Ingeborg'' og ''Thorbjørn Fadum'' 2002—14. Ingeborg f. 1956 (se også [[Prestegården]] bnr. 2). Thorbjørn f. 1953, d. 2012. Sønn av Margareth og Thor Fadum, Tolvsrød, Tønsberg. Barn: Jakob f. 2000.

''Hege Hirth Aasheim'' 2016—. F. 1979, fra Romerike.

===Bruksnr. 5, Bråvold Ysteri (skyld 40 øre)===
Utskilt 1926 fra bnr. 2.

Bråvold Ysteri ble satt i gang allerede ca. 1880 og var først aksjeselskap i vel 20 år. Ysteriet fikk disponere tomt på bnr. 2s grunn; som vederlag skulle grunneieren få avfall fra ysteriet, og avtalen var at når ysteriet ble nedlagt, skulle tomta igjen tilhøre gården. I 1891 er Berte Lovise Mathisdtr. (f. 1854) overysterske, likeså i 1900. Underysterske var i 1891 Anne Sofie Gundersdtr. (f. 1866), i 1900 Anna Samuelsdtr. Gjerstad, f. 1881 (den senere Anna Gaasholt, Bjørndal i Kodal).

[[Fil:048.005.01..jpg|mini|200px|Abraham A. Tolsrød og h. Mathilde Tolsrød, f. Stein.]]
Ved kontrakt av 1902 solgte aksjeeierne ysteriet med løsøre og inventar for kr. 5200 til ''Abraham A. Tolsrød'' (personalia, se [[Tolsrød]], bnr. 1). Han drev ysteriet videre til 1933, satte dessuten opp forretningsbygg her med boligbekvemmelighet og drev landhandel, samtidig som han (til 1921) handlet på Tolsrød. Bråvold Ysteri tok imot 100—150000 liter melk årlig, mest fra gårdbrukere i V. Andebu. Hovedartikkelen var hel-fet gaudaost, ellers levertes fløte-mysost og mysost. Osten ble solgt mest i byene fra Drammen til Skien. På jubileumsutstillingen i 1914 flkk ysteriet sølvmedalje, som da var høyeste utmerkelse for ost.
På anmodning fra Asbjørn Tolsrød har Bergliot Tolsrød i samarbeid med sin søster, ysterske Borghild Stålerød, skrevet ned følgende om dagliglivet på Bråvoll ysteri:

'''En dag på Bråvoll ysteri i 1913'''
[[Fil: 048.005.003..jpg|mini|180px|Sølvmedaljen som ble tildelt Bråvold Ysteri ved jubileumsutstillingen i 1914. Foto: Asbjørn Tolsrød.]]
[[Fil: 048.005.002..jpg|mini|180px|]]

Borghild Stålerød forteller: Jeg begynte på Bråvoll ysteri i desember 1913 som tredje-jente. Alma Berge var ysterske, Anna Berge annen-jente. Vi hadde ikke no strøm den gangen, vi måtte bruke parafinlamper overalt. Melka skulle være på ysteriet mellom 8—9 om vinteren og om sommeren mellom 7 og 8. Det var mange kjørelag. Det var Bakke, Ådne, Ellefsrød, Torp, Hallenstvedt, Vegger, Våle, Døvle, Taranrød, Berg, Haugberg, Flåtten, Stålerødgårdene og Kolkinn. Det var stor trafikk i ysterigården, en del av hestene var redde for skrammelet fra melkespanna. Gamle Johan Ådne var ofte seint ute med melka, ysterijentene klaga på ham, men Johan visste råd. Dagen etter kom han kl. 6 om morgenen med melka, men da var ikke ysterijentene oppe. Johan sa: «Jeg trudde di sto tidlig opp her.» Da hadde han moro. Det var ca. 1100 liter melk i alt. All melk ble tømt i et melkemål som tok 50 liter, og på siden av det målet var det glass som viste liter og halvliter. Alt ble skrivi opp på melkeliste og hver leverandør hadde sin bok, den hang i en lærveske på melkespanna.

Når all melk var mottatt, begynte dagens arbeid med ysting. Det første vi gjorde var å varme opp melka til 38 gr, vi hadde ikke no annen oppvarming enn ved, så når melka var kommet til 38 gr, så var det å ta bort varmen, den bar vi på en skuffe til en gryte som vi varmet vann i til oppvask, for det skulle mye vann til. Vi hadde ingen spring, men pumpe, og når det var kaldt så frøys den og da var det ingen annen råd enn å bære vann. Melka var jo varmet opp til 38 gr. Da blanda vi oppi osteløype, 20 g til hver 100 liter melk, 4 g farve til hver 100 l. Så skulle det stå i 45 minutter. Og mens det sto og ble ferdig, så måtte vi passe på å bære ved, og det var ikke småtteri. Vi hadde en ved-båre som ble plassert på to krakker i skjulet. Så løa vi ved på så mye vi kunne orke å bære. 7 slike bårer ble brukt på en dag.. Vi måtte også ha ved til pressekammerset og ostebua og kjelleren, for alle steder måtte holde sin faste temperatur. Når det var mindre melk, gikk det mindre ved. Anton Jensen Tolsrød var der og kløvde veden. For den kunne ikke brukes så grov som den var. I kjelleren var det to store kummer med saltlake, det var under butikken. Så vi måtte bære all ost over gården og ned i kjelleren, vi bar gjerne 2 oster av gangen. Så var det å bære osten fra dagen før og få den i saltlaken, den var så sterk at osten fløt, der skulle osten ligge i 6 dager, så måtte vi snu den og den som lå i hyllene hver dag. Vi måtte også fyre i kjelleren, der skulle det helst være 12 gr. Da var melka løpt sammen ferdig til å skjæres, og til det brukte vi en rører som vi kalte harpe, for den lignet mye på det. Så skar vi ostemassen på passe størrelser, ca. 2 centimeter i firkant. Slik sto ostemassen i 20 minutter. På den tiden vasket vi osteformer og ostekleder fra dagen før, alt måtte være rent.

Vi måtte passe godt på tiden, for å få den til å strekke til. Så måtte vi passe på at temperaturen på ostelageret var passe høy, ca. 20 gr. Der tente vi opp med en gang om morgenen. Det var en stor mursteinsovn, med en 50 liters vannkjele, for det måtte damp til. All gaudaost skulle jo mugne, hvis den ikke mugna, var den ikke i orden. Det var alltid godt å komme inn på ostebua og varme seg, og der spiste vi når vi engang fikk tid. Så var det å tenne opp under ostekjelen igjen, da skulle ostemassen varmes til 42 gr. Da måtte vi røre hele tia, først litt med harpa, siden med en stor rund rører, til ostemassen var som erter. Vi hadde gradestokk som lå i en treramme. Når det hadde nådd 42 gr, var det å ta bort varmen igjen, så rørte vi videre til ostemassen var passe fast. Da skulle vi ta ostemassen opp av kjelen, til det brukte vi en 2 meter lang stålfjær og et osteklede, ca. 2x2 meter, og når vi hadde en del av ostemassen i kledet, så hadde vi talje som vi heiste den opp med. Og da sto osteformene ferdig med klede i, så det var bare å fordele ostemassen til passe oster, ca. 10—11 kg. Når all ostemassen var hatt i formene, så skulle vi sette dem i press, det var en svær jernpresse, og på hver side av pressen var det til å henge lodd, først var det 1 lodd, osten ble snudd i formene hver 3. time, og for hver gang vi snudde osten hengte vi på et lodd, til slutt var det 3 lodd. Siste gang vi snudde osten la vi på et tynt klede. Osten var ferdig til å tas ut av pressen kl. 9 om kvelden. Da tok vi av kledet, så snudde vi den i formen og skrev dato på den, slik lå den til dagen etter. Til hver ost gikk det 110 liter melk. Det var en trerenne med en stor sil med klede oppi som fordelte misua til de tre kjelene. Vi øste opp med bøtte først, siden brukte vi en stor skøvl, som vi øste i bøttene med til alt var tomt.

Så var det å begynne med primen. Da gjaldt det å fyre så det kom fort i kok. Da ble det så fullt av damp i ysteriet at begge dørene måtte stå oppe. Det var ofte så kaldt at bare det kom litt vann på gulvet var det is med en gang. Misua var delt i 3 kopperkjeler, og alle måtte passes så de ikke kokte over, og det måtte stadig røres så det ikke svidde seg. Når alt var nesten innkokt, ble alt sammen øst over i midterste kjelen, da hadde vi i sirup, så kokte det videre til det var ferdig innkokt. Da ble primen øst opp i to store trauer. De ble tatt bort til døra og satt på noen krakker, og så var det rørere som vi satte i en kasse med hull som sto fast i taket. Med dem rørte vi 8-tall i primen, til den ble så fast at vi ikke greide å røre mer. Da var det å begynne å banke primen, vi hadde store treklubber, og da banka vi så primen skvatt. Når primen var ferdig arbeidet, så var det å ha den i former, det var 4 kg's former. Vi hadde et klede som vi vridde opp i lunkent vann, og med det på hånden stappa vi primen i formene. Hvis den ikke var fast nok til å tas ut av formene om kvelden, sto den i formene til dagen etter. Da ble den tatt ut av formene og pussa over med vann, til det brukte vi en stor kniv.

Mens misua kokte til prim måtte to av jentene skure muggen av gaudaosten, til det brukte vi fille og grovt salt. Dette måtte gjøres hver uke, alle hyller måtte vaskes, og mens vi vaska hyllene, lå gaudaosten vi hadde skurt med salt slik den var, til vi henta rent vann for å vaske og tørke den og legge den i de rene hyllene. Vi rakk ikke å vaske alle ostene på en dag, men vi måtte helst være ferdig med osteskuringen til torsdag. Alle ostene måtte snues i hyllene dagen etter de var vasket og senere annenhver dag, de som var på lageret, de ostene vi hadde i kjelleren i saltlaken og hyllene snudde vi hver dag, helt til vi bar dem opp på ostebua. Når ostene var 6—7 uker, begynte vi å skrape dem, til de brukte vi alminnelige forskjærkniver, vi skrapa osten først på begge sider, så satte vi den på kant mot brystet og skrapa den rundt. Når vi hadde ferdigskrapa de ostene som skulle skrapes, hendte det at vi ikke hadde plass på lageret, så vi måtte bære dem i kjelleren. Alle ostene måtte være ca. 3 måneder før de var ferdiglagret, men dersom det var dårlig avsetning hendte det at det ble mange ost på lager, en 5—6 hundre ost. Tolsrød reiste gjerne til Skien, Porsgrunn, Larvik og Drammen med osteprøver og solgte ost. Han hadde ofte solgt mye ost, og da ble det en travel tid med å skrape osten ren og pakke den i kybler, det var 6-kantete kasser med rom til 6 oster i hver. Det var Ole Kolkinn som spikra disse kyblene og pakka osten i dem. Alt dette var før det ble elektrisk strøm i Andebu.

Under første verdenskrig ble mye av gaudaosten brukt til å males opp til ostesmør, det var fersk ost vi brukte til det. Vi skar opp osten i stykker og la den i vann, siden malte vi den på kjøttkvern og hadde i litt salt. Da var det ferdig til salg, og det smøret var det stor avsetning på. Vi husker ikke riktig hvem som var på ysteriet da, men vi tror det var ei fra Vestlandet, Rakel Fidje.

Ysteriet, forretningen og eiend. forøvrig ble i 1933 overtatt av Abr. A. Tolsrøds sønn

''Åsmund Tolsrød'' 1933—66. F. 1904, d. 1982, g.m. Karen Anne Brattås Sørensen fra Siljan i Arnadal, f. 1907, d. 1996. Barn: 1. Åsa, f. 1932, lærer på Torp skole, g.m. frisør Aage Larsen fra Sandar, f. 1929,d.2015, kjøpm. på Bråvoll og sjåfør på Jotun; bosatt Bråvoll. 2. Asbjørn, f. 1934, regnskapssjef i Andebu Sparebank, g. 1954 Bjørg Greta Kamfjord fra Ramnes, f. 1933, fullmektig i Sems Sparebank,senere avd.leder i Andebu Sparebank; bosatt Åmotbakken, nytt navn Sinjarheim (Torp, bnr. 24). Åsmund Tolsrød var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1937—52 og av bankens styre 1953—73, derav som viseform. 1956—73. — Ysteriet ble nedlagt i 1938. Åsmund Tolsrød restaurerte bygningen. I første etasje i ysteribygningen drev Hans Dalen, se Åsly, [[Tolsrød]], bnr. 11, i mange år skomakerverksted med flere ansatte, bl.a. Thoralf Dahl og Thormod Eriksrød. I en kort periode var også Henrik Grindlia og en sommer også Asbjørn Tolsrød engasjert her. Verkstedet hadde mottak i Horten og hos Sko-Henrik i Håkon Gamlesgate i Tønsberg. Marinen var en stor leverandør av militært skotøy til reperasjon. Særlig var det mye helsåling eller halvsåling av militærstøvler. I bygningens 2. etasje holdt Bråvoll sentral til fra 1946 til automatiseringen ble innført i 1981. De to første årene ble sentralen bestyrt av Gudrun og Bjarne Tangen. Hans L. Haugberg var bestyrer her fra 1948. Han hadde flere forskjellige hjelpere til å betjene sentralbordet og husholdningen, bl.a. Karl Furulund og Ingebjørg Lia fra Hjartdal, nå bosatt i Stokke. Andre som betjente sentralbordet kunne være Inga Grindlia, Ingjerd Vegger, Synnøve Tveitan, Ester Grønoset og fortsatt Gudrun Tangen. Hans, som var nesten lam i beina, kjøpte ca. 1960 en Volvo PV med tilleggsutstyr. Bilen hadde handgass og handbrems. Han kjørte lite bil selv, men det var mange søndager på sommeren andre kjørte han i Volvoen på lange turer. Da var det ofte Mathea Lakskjønn som betjente sentralbordet.

Bnr. 5 ble i 1966 overtatt av

''Asbjørn Tolsrød'' og ''Aage Larsen'' 1966—1984. Personalia, se ovfr. Åsa og Aage bodde her og drev forretningen. Asbjørn førte regnskapene. Forretningen ble leid ut til Marianne Kristensen fra 1984 inntil den ble nedlagt i 1987. Rita Tolsrød drev forretning med ullvarer etc. på hobbybasis fra 1993 til 2001. Da ble butikklokalene bygd om til leilighet, utført av Egil Bråvoll. Samme år ble alle vinduer skiftet, vegger tilleggsisolert og påført ny kledning. Arbeidet ble utført av Harald og Johan Vinnelrød sammen med Asbjørn Tolsrød. Utvendig framstår bygningen nå svært lik slik den opprinnelig ble bygd av Johan Skarsholdt, Vinterrønningen.

''Rita Tolsrød'' 1984-2015. Rita f. 1954 i Tønsberg, g.m. Gunnar Hofsøy f. 1954 i Bergen. Rita er adjunkt og er lærer på Andebu skole. Gunnar er kultursjef i Horten kommune. Barn: 1. Åsmund f. 1982 i Namsos, serviceingeniør hos Zenitel Marine i Horten. 2. Anja f. 1984 i Namsos, journalist, arbeider i NRK. 3. Linn f. 1991 i Andebu, tegnspråkstudent. Bnr. 5 ble i 2015 overdratt til

''Anja Hofsøy Tolsrød'' og ''Frode Jelstad Aune'' 2015–2020. De selger til broren til Anja

''Åsmund Hofsøy Tolsrød'' 2020–. F. 1982.

====Oppdatering 2016====

I 1982 ble det utskilt fra eiendommen en boligtomt for Åsa og Aage Larsen på 1,6 mål som fikk bnr. 13. Gjenværende eiendom har nå et areal på 3,7 mål.

I "ysteritida" var det ca. 50 griser i grisehuset, en hest, kanskje et par kuer og kalv/ungdyr i fjøset. I tillegg noen høner i hønsegården. Det kunne vel være 20-25 hestelass med høy fra gårdsdrifta, som ble lagret i grisehusets/ fjøsets andre etasje. Det var ikke låvebru, så alt høy måtte sendes opp med høygaffel fra høyvogna og inn dører i høylaet. En tung jobb!
Siste år for grisehusdrift og ysteri var 1938. Fjøsdriften varte til sommeren 1950.

Regnskap for fryseriet viser at drift av bokssentralen varte fra 1954 til 1968. Da hadde de fleste fått hjemmefrysere, og tida for utleie av bokser var over.
Grunnboring etter vann skjedde våren 1953 i samarbeid med Gudrun og Bjarne Tangen på nabogården.
Tidligere hadde de samme gårdene fått naturlig springvann fra brønn ved siden av veien i Torpenga.Dette vannanlegget ble satt i gang av Abr. A. Tolsrød, da det var stort behov for vann til ysteriet. Det var et stort prosjekt, da det var en lang strekning, og alt måtte graves for hand på denne tida. Vannrørene var av jern og i disse ble det etterhvert en del rust. Dette var en av årsakene til ønske om vannkilde nærmere gårdene. Boringen pågikk i flere uker. Under hovedveien over til bnr. 2, lå vannledningen ikke frostsikkert og det var flere vintere som elektriker Singvald Jensen måtte tine opp vann i ledningen med elektrisk tineapparat.

Åsa og Aage ønsket å bygge ny bolig på eiendommen. For å få bedre plass til dette ble grisehuset revet i 1982. En av forutsetningene for byggeløyve var at ysteribygningen med en boenhet ble fjernet. Den ble tatt ned i 1984. Kun en liten del av tømmerkassa er bevart som en leikestue.

Skjul/lager/garasje som tidligere var delvis restaurert, brant ned en lørdag ettermiddag, vinteren 1958.
Aage Larsen og Asbjørn Tolsrød, befant seg på dette tidspunkt på Grytvika hvalfangststasjon. De fikk vite om brannen fra arbeidskamerater, som hadde hørt på sjømannsendinga over kortbølge at "det hadde brent på Bråvoll". Det var ingen hyggelig beskjed å få, men heldigvis viste det seg at det ikke var menneskelige skader. Kun frysebokssentralen gjensto. En ganske ny Volvo Duett varebil ble sammen med mange gamle ting flammenes bytte. Det var så varmt at malinga kokte på veggen på hovedbygningen, og mange verdigjenstander ble fraktet ut av hovedbygningen. Brannvesenet måtte hente vann opp fra elva hvor det var is og det tok tid før det ble bra trykk på brannslangene. Fryseriet skjermet hovedbygningen med sin kulde og tykke vegger isolert med glassvatt. Hovedbygningen ble nok reddet fra flammene på grunn av fryseriet, og den enda større katastrofen ble derfor unngått.

Nytt lagerbygg ble satt opp følgende sommer av byggmester Tidemand Hillestad. Murerarbeider ble utført av murmester Ludvig Wegger. Hans bror Ivar var en av de som utførte det praktiske arbeid.

Det har vært svært mange mennesker fra nær og fjern som hadde sitt virke på Bråvoll. Det er vanskelig å nevne alle her, men mange fortellinger og historier ble fortalt i ettertid. Mye slit men også mye moro, slik det ofte blir når mye ungdom har et slik felles arbeidssted. Det var ystersker, butikkansatte, hushjelp, sjåfør til lastebilen som hentet melk hos bøndene, og som også kjørte varer til butikkundene. Olaf Haugen fra Snertingdalen må nevnes i denne forbindelse. Han kjørte en Ford lastebil. Mange traff sin livsledsager her.

===Bruksnr. 6, Bjerke II (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1938 og solgt til ''Hans Braavold''; personalia, se bnr. 4, som bnr. 6 senere følger og er blitt sammenføyd med.

===Bruksnr. 7, Knatten (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1948 og av ''Maren Bråvold'' (personalia, se bnr. 2) solgt til sønn

''Ragnvald Bråvold'' 1948—63. F. 1920, ug. Han startet utgraving for grunnmur her, men det viste seg at huset ville komme for nær høyspentlinjen. Huset ble bygd på Åsheim, ca. 25 meter lengre mot sørøst.
Eiendommen utgjør en del av boligtomta Åsheim bnr.9

===Bruksnr. 8 Myra===

Utskilt fra bnr.1 og overført til bnr. 2 i 1950. Et jorde på Stålerødmyra. Eier ''Kjell Tangen''.

===Bruksnr. 9, Åsheim (5,5 mål)===

Utskilt i 1950 fra bnr.2. Eiendommen omfatter også bnr. 7 overtatt av

''Ragnvald Bråvold'' 1950—1963. F. 1920, d. 1994 ug. Bygde hus her. Hvalfanger, vaktmester på Andebu ungdomsskole når denne startet opp i 1968,deretter vaktmester på Alfheim Vanførehjem og så fabrikkarbeider. Flyttet til Enghaug(Stålerød), hvor han bygde nytt hus; solgte bnr. 7 og bnr.9 til

''Abraham Skjelland'' 1963—1994. F. 1916 (foreldre Paul Arnold Paulsen Skjelland og Karen Andrea Skjelland f. Aadne), d. 1994, hvalfanger og snekker, g.1940 m. Aagot Bråvold, f.1917, d. 2009. Barn: 1. Anne Lise, f. 1941, g.m. oppsynsmann Svein Allum, Hedrum, f. 1938;bosatt Allum. 2. Arne, f. 1942, d. 2009, hvalfanger og sjåfør, g.m. Anne Berit Dahl fra Ramnes, f. 1947 (barn: Hanne, Roar (se ndfr.) og Erik). Arne bygde hus i Klokkeråsen i Andebu sentrum. Overtok gården til foreldrene til Anne Berit. 3. Kåre f.1945 (tvilling), arbeidet hele sitt yrkesliv i samme bokhandel i Tønsberg. Bosatt i Bjørkeveien nær Andebu Sentrum. 4. Bjørg f. 1945, g.m. gbr. Ragnar Lensberg, Sem og er bosatt på Lensberg. 5. Brit Evy, f. 1959, d. 1994 var sveiser, bosatt på Nøtterøy.

''Roar Skjelland'' 2002—20. F. 1972. samboer med Wenche Nystuen f. 1973. Barn: 1. Sebastian f. 2002, 2. Aleksander f. 2004. Roar er sønn av Arne og Anne Berit Skjelland. De selger til

''Odd Håkon Janshaug'' og ''Martine Grimsrud Kronstad'' 2020—. Odd Håkon f. 1985 og Martine f. 1992.

===Bruksnummer 10 Myrhaug (ca. 1,9 mål)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1951 og solgt til

''Harald Skorge'' 1951—1995. F. 1918, d. 1995. Harald var født i Solberg, gm. Solveig Aadne f. 1920 d. 1999, datter av Otilde Andrine Aadne. Otilde var i mange år hushjelp med ansvar for fjøsstell og matlaging for Edvard Nøklegård og seinere Reinhard Johansen på Bråvoll. Det var naturlig at Solveig og Harald fikk boligtomt fra Bråvoll. Huset ble tatt i bruk i 1952. Før de flyttet inn på Myrhaug, bodde de en kort periode i Slettingdalen og i Solberg. Harald var fra 1945 lastebileier og i ca. 40 år kjørte han tømmer og slip med egen bil. Mange vintre brøytet han Dalane (Elvedalsveien) fra Bråvoll til Armen i Kodal. Harald fraktet mye trelast til Høyjord stavkirke da den ble restaurert fra 1947—1951. Han kjørte bl.a. en ca. 17 meter lang furustokk fra Sletholt i Kodal. Den ble benyttet som den øverste delen av masten som står midt i kirkeskipet.
Barn: 1. Anni, f. 1946, gm. Kristoffer Halvorsen, se [[Gravdal]] bakeri gnr. 1 bnr. 6. Begge har i mange år arbeidet på Sølvvarefabrikken. Bosatt i Holteveien. (Barn: 1. Bjørnar f. 1972, bosatt i Tønsberg. 2. Terje f. 1974, bosatt i Ospeveien.) 2. Reidun, f. 1948, arbeidet mange år på Gartnerhallen, gm. Tore Berg, f. 1947, arbeidsleder, sønn av Pauline og Torbjørn Berg, se [[Vestre Høyjord]] gnr. 81 bnr. 1. Bosatt i Løkkeveien i Høyjord (barn: Monica f. 1969. Tom f. 1974). 3. Else f. 1950, tvilling, arbeidet mange år hos Adelsten, gm. Birger Sukke f. 1949, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke, se [[Sukke]] gnr. 73 bnr. 2. Har bodd i Ysterveien i Høyjord. Nå bosatt i Bergstien i Andebu sentrum (barn: Tommy f. 1970. Jørn f. 1971). 4. Kari f. 1950, arbeider på Vestfold slakteri, gm. Harald Borge, f. 1946, i Slagen. Bor på Eik (barn: Nikolay f. 1993).

Myrhaug ble i 1999 solgt til

''Guro Elise Solheim'' og ''Kenneth Verngård'' 1999—2011. Guro f. 1975 fra Vear g. 1993 m. Kenneth f. 1973 fra Åsgårdstrand. 3 barn. 1. Ida Johanne f. 1996 2. Emma Charlotte f. 199X. 3. Kari Elise f. 2000. De solgte videre til

''Hanne Garmel'' og ''Joar Christoffersen'' 2011—. Joar, f. 1973 fra Aust Agder, har innredet et rom i uthuset hvor han brenner kaffe. Han leverte en periode brent kaffe blant annet til kaffebarer i Oslo. Hanne, f. 1980 i Oslo, jobber som kulturhistoriker på hvalfangstmuseet i Sandefjord. 2 barn: 1. Sondre f. 2011. 2. Thilde f. 2014.

===Bruksnr. 11 Knatten, (3,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1953 og solgt til

''Ingvald Bråvold'' 1953—1991, se bnr. 4. F. 1926, hvalfanger og murer, d. 1991. Gm. Ragnhild Evensen fra Arnadal f. 1932, d. 1975. De bygde hus her. Barn: 1. Egil f. 1956, se ndfr 2. Susann f. 1961.

''Egil Bråvold'' 1991—2026. F. 1956, byggmester, samboer med Monica Låhne f. 1955 i Porsgrunn og vokste opp i Tønsberg. Førskolelærer. Egil bygde sin egen enebolig i Hasselveien. Flyttet tilbake til barndomshjemmet i 1991. Han har oppført snekkerverksted med en egen leilighet på eiendommen.

''Gejr Hovbrender'' 2026–. F. 1987.

===Bruksnr. 12 Skoglund===

Utskilt fra bnr.1 i 1961. Areal til adkomstvei for boligeiendommen til Magnar Stålerød, se [[Stålerød]], bnr. 19 og 22. Overført i 1997 til

''Jørn Skjelbred'' 1997—

===Bruksnr. 13 Vesterheim (1,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1983 og overført til

''Åsa og Aage Larsen'' 1983—2015. Åsa og Aage bygde hus her. Aage døde i 2015. Personalia se bnr. 5. Barn: 1. Maj Brit Toftdahl f. 1955. Var flyvertinne i SAS, bosatt i Oslo. 2. Vivi Ann, f. 1958, daglig leder av barnehage i Oslo. Åsa var lærer på Torp skole fra 1972 til 1994.

''Vivi Ann Larsen'' 2015—16. Barn: 1. Thea Larsen Gurholt f. 1984. 2. Kristina Larsen Gurholt f. 1989.

''Beate Krogh'' 2016—.

Bråvoll

2026-09-28T11:27:51Z

Kristaga: /* Bruksnr. 2 (skyld mark 2,42) */

'''48 Bråvoll'''

'''Navnet''', som uttales ''brå'væll'', må iflg. Rygh NG gå tilbake på gno. ''Brúarvollr'', av ''brù'' og ''vollr'' «voll», hvor første ledd Bruar-, som så ofte, er blitt sammentrukket til Brår-, og senere r falt bort.

'''Bålag:''' Alle Stålerødgårdene, Kolkinn, Torpegårdene, Lykkja, Bråvoll.

'''Skylden.''' Bråvoll var ødegård med gammel skyld 1 ½ bpd. smør. I 1667-matrikkelen ble skylden lagt på til 2 bpd. 1838: 2 daler 4 ort 18 skill. 1888 og 1904: 5 mark 84 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
|| 2
|| 5
|| 3
|| 9
|| 7
||
||
||
|- valign="top"
!1667
|1
||1
||5
||2
||5
||
||20
||Sår 5 t,
trær 2 t
||
|- valign="top"
!1723
|1
||1
||7
||
||4
||
||18
||½ skj. hvete,
1 skj. bl.korn,
6 t havre
||
|- valign="top"
!1820
|1
||1
||4
||
||
||
||
||3 à 4 t havre
||
|- valign="top"
!1835
|1
||1
||5
||
||3
||
||1
||3/4 t rug,
1/4 t bygg,
5 t havre,
4 t poteter
||
|- valign="top"
!1865
|2
||2
||8
||
||4
||
||
||80 skpd.
1 ¼ t hvete, 
⅝ t rug, 
½ t bygg, 
6 t havre, 
8 t poteter 
||6, 
8, 
6 à 8, 
4 à 4 ½, 
5 
|- valign="top"
!1875
|2
||2
||5
||2
||3
||
||
||⅛ t hvete,
¼ t rug,
2 ⅜ t bygg,
3 ⅛ t havre, 
+ ⅛ t havre til grønnfôr.
4 skålpd. grasfrø 
4 ¾ t poteter
||
|}

'''Matrikulerte bruk:'''
*1838: 1
*1888: 2
*1904: 2
*1950: 7

'''Antall personer.'''
*1801: 3
*1845: 9
*1865: 16
*1891: 12

'''Andre opplysninger:'''
*1667: Skog bare til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Pålagt å anlegge humlehage.
*1723: Skog til gjerdefang, fehavn ringe. Leier seter hos andre. Temmelig god jordart.
*1803: Skog og havn til husbehov og de fødende kreaturer.
*1820: Skog litt til salg. Havn til behov.
*1865: Jorda av middels eller over middels beskaffenhet; lettbrukt. Havn noe knapp til besetningen. Skog til husbehov og av skogsprodukter av gran, furu og til dels bjørk kan årlig selges for 11 spd.

'''Sag, kvern og stampe.'''

Bråvoll hadde lenge både sag og kvern. Saga nevnes ikke før ca. 1650, men deretter er det sagskur her. I åra 1661—62 ble det skåret tils. 1080 bord. Sagfossen fikk i 1681 særskilt skyld, 2 ½ lispd. tunge. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Bråvollsaga til å høre blant de «privilegerte» sager, og eierne, Nils Skarsholt og Ivar Kolkinn, fikk bevilling på 720 bord årlig skur, som senere ble forlenget. Til dels ble det også skåret mere på 1700-tallet. Skuren var således i 1718, 720 bord, men i 1720 oppe i 1160 bord; de følgende år igjen gjennomsnittlig 720 bord. Ved en besiktelse av Bråvoll i 1727 heter det at det kjøpes tømmer til saga, da det til gården ingen skog er uten «noen ringe busker og kratt».

Bråvollsaga ble ''besiktiget'' i 1816. Det heter da at saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk med tilstrekkelig vann vår og høst. Saga hadde godt fall. Skogen var så medtatt at bare lite sagtømmer kunne leveres. Fra andre skoger levertes bare sjelden hit. Derfor kunne det årlig skjæres bare 3 tylfter tømmer.

''Kverna'' hører vi om første gang i 1723, det er en flomkvern til husbehov, i samme foss som saga; halv damstokk med Åmot under Torp. I 1770 oppgis kverna å ha ett par steiner; den årlige avgift ble satt til 58 skill., den nest høyeste sats for Andebu-kvernene dengang. Den nevnes også i 1803. Var i bruk til ca.1900.

Om ''stampa'' på Bråvoll, se Kulturbindet, s. 291—92.

Bråvoll var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' (¼) sammen med Gran (¾). I 1727 heter det at oppsitteren holder en hest, men i de år da han må fø dragonhesten, kan han ingen annen hest ha.

__TOC__

==Eiere==

Vi vet ingenting om eierforhold før 1600, men i 1600-åra og utover og til ca. 1690 er gården åpenbart i fremmede bønders eie; oppsitterne var altså leilendinger. I 1624 eier således Søren Torp ½ bpd. smør, Sebjørn Lerskall likeså ½ bpd., altså hver 1/3 i gården. I skiftet etter Søren Torp fra 1641 står han som eier av halve Bråvoll, og i 1643 eier Ole Kolkinn resten. I 1661 eier Even Torp og Ingebret Kolkinn hver en halvdel, og i 1690 har Nils Skarsholt (sønn av Even Torp) og Ivar Kolkinn helvten hver. Nils flyttet til Bråvoll, samtidig som han også eide Stålerød, og fra nå av er Bråvoll selveiergård. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Oppsitterne på Bråvoll står ikke i de eldste skattelistene, og da gården ikke synes å ha vært kirke- eller krongods, må grunnen være fattigdom, mener L. Berg.

Fra 1624 til han døde i farsottåret 1651 er ''Jon'' bruker her, antagelig sønn av Søren Torp, som jo hadde part i Bråvoll. Hadde mange barn, som visst alle d. små. Jon etterfølges av ''Kristen Jørgenssøn'', som d. 1673, ca. 60 år gl. En ''Hans'' og en ''Ole'' bor så her inntil ''Nils Evenssøn Skarsholt'', stor jordegodseier, flyttet hit ca. 1696, og det heter at siden «gården ved hans tiltredelse var ganske nedråtnet, ble den av ham selv av nytt på egen bekostning oppbygget». Nils Evenssøns personalia, se under [[Skarsholt]]. Han solgte i 1705 Bråvoll for 260 rdl. til Stålerøds nye eier, numedølingen ''Amund Eriksen'' (personalia, se ''Stålerød''). Denne d. 1709, og enken Guri Olsdtr., som flyttet til Bråvoll, giftet seg straks igjen m.

''Kristen Jensen'' ca. 1710—32. Var visst fra [[Østre Nøklegård]] (s. d.). Om det makeskifte som i 1710 ble foretatt mellom Amund Eriksens barn og Kristen og hans h. Guri Olsdtr. ang. arvegodset i Bråvoll og Stålerød, se under Stålerød. Ingen barn i Kristens og Guris ekteskap. Kristen lånte i 1723 100 rdl. av Hartvig Jeremiassen i Tønsberg. I 1732 solgte han Bråvoll for 268 rdl. til stesønn

''Helge Amundsen'' 1722—53. Fra Stålerød, f. 1699 i Flesberg, d. 1753. Hadde tidligere bodd på Gulli. G. 1) m. enke Ingeborg Kristensdtr. (søster av Tollef Kristensen Berg i Andebu), d. 1750, 66 år gl. Barn: (1.) Anne, f. ca. 1724, g. 1746 m. Kristen Jakobsen Dal; de hadde noen år halve [[Vegger]] (se d.g., Bruk 1). G. 2) 1750 m. Else Torsdtr. Kolkinn, f. 1715, d. 1762 på Lerskall. Barn: (2.) Mari, f. 1751. Ved Helges død sto boet i 280 rdl. brutto, men bare i 34 rdl. netto, da han bl.a. hadde en betydelig pantegjeld, 140 rd., til Hans Seeberg i Tønsberg, som fikk utlagt over halvdelen i gården. Enken giftet seg igjen i 1754 m. Torger Tronsen fra Barnes. De fikk året etter datteren Helvig. Torger innløste i 1756 pantegjelden til Seeberg, men flyttet til [[Lerskall]] (se d.g.) og solgte Bråvoll i 1757 til

''Mathias Jakobsen'' fra Vegger, som i anl. kjøpet lånte 190 rdl. av oberstløytnant Andreas Duus på Vølen i Stokke. Mathias, som senere kom til [[Torp]] (se d.g., hvor alle personalia finnes), solgte i 1767 Bråvoll for 192 rdl. til ''Amund Kristensen'' (sønn av ovennevnte Kristen Jakobsen). Denne, som deretter kom til [[Ellefsrød]] (se d.g.) og N. Ambjørnrød, solgte i 1771 Bråvoll ved makeskifteskjøte mot fjerdeparten av Ellefsrød til

''Ole Olsen d.e.'' 1771—1801. D. 1817 i Vegger, 82 år gl. Med sine 2 hustruer fikk han i alt 18 barn, hvorav 9 d. små. G. 1) 1771 m. Mari Kristensdtr. Kolkinn, f. 1747 på Tolsrød, d. 1784. 7 barn, hvorav 3 d. små, de øvrige var: r. Kristoffer, f. 1774, kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2). 2. Ole, f. 1777 (tvilling), se ndfr. 3. Marte, f. 1777, g. 1798 m. Peder Halvorsen fra Ådne; de kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2 a, hvor personalia finnes), deretter til Bråvoll (se ndfr.) og [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 a). 4. Anne, f. 1781, g. 1804 m. Paul Kristian Kristiansen Nordre Tufte i Ramnes, f. 1774. G. 2) 1785 m. Berte Kristensdtr. Stålerød, f. 1766, d. 1831 i Vegger. 11 barn, hvorav 6 d. små; de øvrige var: 5. Else, f. 1792, g. 1) 1812 m. Hellik Eriksen Berg (se d.g.); g. 2) 1821 m. Hellik Abrahamsen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g.). 6. Mari, f. 1797, g. 1822 m. em. Hellik Torsen [[Lerskall]] (se d.g., bnr. 3); g. 2) 1827 m. Anders Hansen Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). 7. Kristen, f. 1800, gbr. i [[Vegger]] (se d.g.). 8. Sibille, f. 1804 i Vegger, g. 1833 m. Gulbrand Olsen [[Gusland]] (se d.g.). 9. Idde, f. 1807 i Vegger, f. 1837 m. em. Erik Kristensen [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g.). Ole Olsen makeskiftet i 1801 Bråvoll til sin sønn Ole mot Nedre Vegger + 200 rdl. i mellomlag og flyttet til [[Vegger]] (s. d.).

''Ole Olsen d.y.'' 1801—03. F. 1777, g. 1801 m. Anne Marie Kristensdtr. fra Tufte i Ramnes, f. 1779. De fikk på Bråvoll datteren Karen Olea, f. 1803. Ole flyttet til Nordre Dal i Våle (deretter til Lofs-Eik i Slagen) og solgte Bråvoll i 1803 for 2295 rdl. til Anders Halvorsen, som året etter solgte videre til

''Peder Halvorsen Stålerød'' 1804—15. Personalia, se Stålerød, Bruk 2 a. Peder flyttet til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 b) og overdro i 1815 ved makeskifte Bråvoll til

''Mikkel Bentsen Svindalen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som flyttet til Kirkerud i Hvarnes og i 1822 for 1550 spd. solgte Bråvoll til
[[Fil:048.000._Bråvoll-grenda.jpg|mini|200px|Bråvoll-grenda. Foto: Widerøe's Flyveselskap.]]

''Lars Kristoffersen'' 1822—59. F. 1799 på Våle, d. 1864 på Prestegården i Høyjord, g. 1828 m. Anne Sofie Olsdtr. fra S. Kverne i Arnadal, f. 1807, d. 1893. 12 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1829, se ndfr., bnr. 1. 2. Ole, f. 1830, se ndfr., bnr. 2. 3. Hans Kristian, f. 1832, se Ø. [[Prestegården]] i Høyjord. 4. Helene Marie, f. 1836, g. 1856 m. Hans Andersen [[Sjue]] (se d.g., bnr. 1). 5. Grete Andrine, f. 1840, g. 1869 m. Lars Johan Johannessen, f. 1840 på Sørum i Våle; de kom til Oserød i Ramnes. 6. Karen Pauline, f. 1844, g.m. Hans Kristian Hansen V. Jerpekjønn i Ramnes. 7. Preben, f. 1850; personalia, se N. [[Prestegården]] i Høyjord. Lars Kristoffersen kjøpte i 1851 Prestegården og solgte ved skjøte tgl. 1859 Bråvoll til sønnene Kristoffer og Ole med en halvdel til hver; se henholdsvis bnr. 1 og bnr. 2.

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 2,20)===

Kalles '''Nordistua'''.

''Kristoffer Larsen'' 1859—70. F. 1829, d. 1909 på S. Heian i Ramnes, g. 1852 m. Andrine Lovise Andersdtr. Sukke, f. 1830, d. 1870. 10 barn: 1. Lars, f. 1852, g. 1878 m. Elise Martine Andersdtr., f. 1845 i Botne; begge d. i Oslo. 2. Anders, f. 1853, emigrerte til U.S.A. og g. der. 3. Kristian, f. 1855, oppfostret på Sjue, emigrerte til U.S.A.; g. der. 4. Anne Sofie, f. 1856, emigrerte til U.S.A., ug. 5. Gunhild Marie, f. 1859, g.m. Poul Poulsen (dansk), emigrerte til U.S.A.. 6. Hella Andrea, f. 1861, oppfostret på Oserød i Ramnes, g.m. Nils Hansen S. Heian, f. 1863 på S. Holt. 7. Abraham, f. 1862. 8. Ole, f. 1865, reiste til sjøs i ung alder og har ikke siden latt høre fra seg. 9. Inger Olava, f. 1867, d. på Mellom Ås i Ramnes; ug. 10. Anton, f. 1870, skomaker, bodde på Mo ([[Østre Høyjord]], bnr. 30), s.d., hvor personalia finnes. Kristoffer Larsen solgte i 1870 bnr. 1 til

''Ole Olsen Struten'' 1870—79. F. 1820 i Struten, d. 1879, g. 1870 m. Andrine Martine Hansdtr., f. 1843 i Orerønningen (Møyland), d. 1931. Ole Olsen var visstnok den første seminarist fra Andebu (lærereks. fra Asker 1839); om hans skolevirksomhet, se Kulturbindet, s. 461—62 og 472. Fra 1840 var han kommunal regnskapsfører i Andebu. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ole Kristian, f. 1872, lærer, folkelivsgransker og dialektsamler, se Alfheim ([[Tolsrød]], bnr. 7). 2. Inga Marie, f. 1875, g. 1901 m. Anders Andreassen [[Askjem]] (se d.g., bnr. 2). Etter Ole Olsens død satt enken Andrine Martine Hansdatter i uskifte til hun i 1880 giftet seg igjen m. Andreas Sørensen Berg (Boroa); personalia, se Lauvås ([[Haugberg]]). De fikk 1882 sønnen Ole; han var sjøm., bodde i Tacoma, Wash., U.S.A., ug., d. 1938. Andreas' ektesk. oppl. 1882. Gården (m. ½ i møllebruket) ble ved skjøte tgl. 1888 for kr. 6600 solgt til

''Anders Johansen'' 1888—1900. F. 1863 på Stålerød, landh. og gbr., d. 1900. Drev også med slakt. G. 1887 m. Inger Lovise Johannesdtr., f. 1856 på Ø. Hasås (Håv), oppvokst på [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4), d. 1933. Anders hadde begynt med landhandel alt tidligere, på Stålerød; på Bråvoll leide han først hus til butikken før han selv kjøpte gården. Om denne landhandelen, se Kulturbindet, s. 215—16 og art. av Johan Liverød i «Tbg. Blad» 29/4 1967. Anders kjøpte også opp slakt og solgte. Anders' og Inger Lovises barn: 1. Johan Liverød, f. 1887, d. 1974, sjømann, sel- og hvalf., gbr. på Rømminga i Skjee. G. 1) 1912 m. Inga Andrine Hansen, f. 1889 i Hedrum, d. 1913. G. 2) 1915 m. Martine Ingvaldsdtr. Ø. Gallis, f. 1888, d. 1970. Johan var av egen erfaring en utmerket kjenner av arbeidsforhold og levevilkår rundt århundreskiftet både på sjøen og i land. Han skrev på sine eldre dager tallrike artikler i lokalpressen om slike emner og var en dyktig medarbeider i bygdebøkene både for Andebu og Stokke. 2. Hjalmar Braavold, f. 1889, d. 1974, skipsfører og kjent hvalfangstbestyrer i Sandefjord, g. 1) m. Lydia Teversen fra Langesund, f. 1893, d. 1946. 2) m. Marta Olsen, Ø. Skjelland, f. 1917, d. 1971. 3. Inga Martine, f. 1890, d. 1910 på Bråvoll; ug. 4. Agnes Marie, f. 1893, d. 1966, g.m. maskinist Ludvig Klasen fra Sandefjord, f. 1890, d. 1962; bosatt Huvik, Sandefjord. 5. Arnt Liverød (tvilling), f. 1896, d. 1965, montør, g. 1916 m. Jenny Bertine Hansdtr. Trollsås, f. 1891, d. 1962; bosatt Prestehagen, Sandefjord. 6. Ludvig Liverød, f. 1896, kaptein, g.m. Elise Marie V. Gallis, f. 1897; bosatt Mosserød, Sandefjord. 7. Anders Liverød, f. 1900, d. 1961, maskinist, g.m. Sofie Haughem fra Sandar, f. 1901; bosatt Bugården, Sandar. Anders Johansen solgte i 1900 gården og landhandelen for kr. 10 000 til flg. eier. Enken Inger Lovise flyttet med barna til [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4).

[[Fil: 048.001.002..jpg|250px|mini|Interiør hos Edv. N. Nøklegård. Til stede, foruten Nøklegård selv (til h.), Hilda Solbakken (senere g. Stålerød) og Andreas Døvle.]]

[[Fil: 048.001.001..jpg|150px|mini|left|Edvard N. Nøklegård, Bråvoll]]

''Edvard N. Nøklegård'' 1900—48. F. 1861 på Langved i Vivestad, landh. og gbr., d. 1948, ug. Hadde tidligere drevet landhandel i leid lokale fra 1891. Husholderske og ekspeditrise hos ham i mange år var Hilda Solbakken, g. 1920 m. Ole [[Stålerød]] (se d.g., bnr. 10). Iflg. Nøklegaards testamente ble eiend. og forretningen med endel løsøre for kr. 40 000 overtatt av

''Reinhardt Johansen'' 1950—74. F. 1897 i Hedrum, d. 1976; ug. Drev landhandelen til 1967, assistert av Asta Larsen (f. 1902 i Bjuerødrønningen), som arb. i butikken her i 40 år.Etter at butikken ble nedlagt,fortsatte Asta en del år på Varesenteret. Asta var æresmedlem i Andebu ungdomslag. Asta døde i 1986. Reinhardt Johansen hadde medaljer som turner. Var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1962—67. Gården ble i 1974 overtatt av

''Bjarne Tangen'', eieren av bnr. 2 (s. d.), som bnr. 1 senere følger. Både bnr. 1 og bnr. 2 ble i 1978 overtatt av sønnen

''Kjell Tangen'' 1978—2020. F. 1954, ingeniør, gm. Karina Olsen f. 1962 i Sandefjord. Kjell var ansatt hos Fylkesmannens landbruksavdeling fra 1977 til 2010. Han arbeidet særlig med tegning/planlegging av driftsbygninger. Fra 2010 er Kjell ansatt hos Norsk Landbruksrådgivning. Barn: 1. Stian f. 1987 (se [[Torp]] bnr. 52). 2. Øyvind, f. 1989. Karina har sønnen Ivar f. 1984 fra et tidligere forhold.

''Øyvind Tangen'' 2020–.
[[Fil:048 001 gardskart.jpg|250px|mini|Bråvoll bnr.1, Nordistua]]
Bnr. 1 har 65 mål innmark og ca. 180 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for husene. Havn i skogen. Hage med bærbusker. Har vært kullmiler i skogen (i Hesterønningen). Bebyggelse: Framhus bygd ca. 1870, uthus 1911, lagerbygning, redskapshus og skjul. Vannledningen forbedret i 1965; naturlig trykk. Har hatt hestevandring; el. motor fra 1920. Eget treskeverk fra 1933.

'''Antikviteter''' (hos Reinhardt Johansen): 2 gl. kister, hvorav en fra 1748 m. bokstavene I.A.D., 3 piedestaler, 1 gl. skatoll m. hemmelig rom; strikket pengepung fra 1889, utsydd med stålperler, med bokstavene E.M.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser. Tilsådd areal: Ca. 12 mål hvete, ca. 12 mål havre, ca. 3 mål poteter, ca. 2 mål kålrot.

====Oppdatering 2016====
* '''Drift:''' Karina gjenopptok melkeproduksjonen på gården i 1990 og fortsatte til 2007. Driftsbygningen ble noe ombygd for løsdrift. Kuene kunne velge om de ville være inne med muligheter til å ligge på tælle i det gamle høylaet eller å være ute. Det var kun der kuene måtte gå for melking at det var isolert og oppvarmet rom.

Bnr. 2 er sammenføyd med bnr. 1. Hele gården har et totalt areal på 429 mål, herav 90,7 mål dyrket mark, 325,4 mål skog og 12,9 mål annet areal i følge jordregisteret.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 2,42)===
Kalles '''Søistua'''.

''Ole Larsen'' 1859—66. F. 1830, d. 1866, g. 1855 m. Karen Olea Andersdtr. fra Sukke i Høyjord, f. 1835, d. 1903 i Botne. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Sofie, f. 1856, g. 1886 m. Ingvald Larsen Bøen (Ulebakken), se [[Bøen]], bnr. 8. 2. Lars, f. 1858, g. 1882 m. Hanna Olava Nilsdtr. Langebrekke, f. 1857; de kom til Hesby i Sem, deretter til Nedre Solum i Botne (se Botneboka, s. 113, hvor meget fyldige opplysninger står). 3. Johanne Marie, f. 1862, sypike. Ole Larsen drev også en liten landhandel (se Kulturbindet, s. 212). Etter hans død ble gården utlagt enken Karen Olea Andersdatter, som satt i uskifte til 1892, da hun solgte bnr. 2 for kr. 6000 til sønnesønn Ole Larsen Hesby, som året etter for kr. 8800 solgte videre til

''Anders Abrahamsen'' 1893—1917. Gbr. og skredder. Hadde tidligere hatt gård på [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 3, hvor alle personalia finnes). Det var telefonsentral på Bråvoll 1896—1946, og Anders bestyrte den i mange år. I 1921 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). Etter Anders' død 1917 satt enken Berte Sofie Jobansdatter i uskifte til 1923, da hun for kr. 9500 og opphold solgte bnr. 2 til sønn

''Johan A. Bråvold'' 1923—33. F. 1883 på Haugberg, d. 1933, g. 1913 m. ysterske Maren Andrea Edvardsdtr. Berge, f. 1884, d. 1954. Barn: 1. Borghild, f. 1914, g. 1937 m. hvalf., senere poståpner Einar Ottersen fra Torrestad i Sandar, f. 1913; bopel Bergfløtt (Prestbyen, bnr. 4). 2. Gudrun (tvilling), f. 1916, se ndfr. 3. Arve, f. 1916, el. sveiser, g.m. Martha Sofie Fredriksen fra Horten, f. 1919, d. 1978; bosatt Solstua (Stålerød). 4. Aagot, f. 1917, g. 1940 m. hvalf., snekker Abraham Skjelland, f. 1916, se ndfr., bnr. 7. 5. Håkon (tvilling), f. 1920, se Venås (Stålerød, bnr. 16). 6. Ragnvald, f. 1920, se ndfr., bnr. 7. Maren Bråvold bestyrte telefonsentralen sammen med svigermoren Berte Sofie; senere var Maren og Anna Bråvold bestyrere til 1946. I tiden 1924 til 1948 ble utskilt bnr. 4, 5, 6 og 7 (se disse nr.). Etter Johan Bråvolds død satt enken Maren Bråvold i uskifte til 1948, da hun for kr. 20 000 (hvorav for løsøre kr. 6500) + opphold, solgte bnr. 2 til svigersønn

''Bjarne Tangen'' 1948—77. F. 1916 i Hedrum,d. 2009 g. 1946 m. Gudrun Bråvold, f. 1916 på Bråvoll, d.2011. Barn: 1. Gunnbjørn, f. 1946, avdelingsing. ved Teknisk etat i Andebu kommune, g.m. Astrid Beate Johannessen fra Drammen, f. 1948; bosatt Granheimveien. Gunnbjørn arbeidet i kommunen fra 1973 til desember 2008. 2. Marianne, f. 1948, g.m. sjåfør Egil Kristensen, se Venås ([[Stålerød]], bnr. 16). 3. Kjell, f. 1954, se ndfr. 4. Oddvar, f. 1958.Bosatt i Haugsbygd på Ringerike. Arbeider som overingeniør på Statens Kartverk. Bjarne og Gudrun Tangen bestyrte 1946—48 Bråvoll sentral, som nå var flyttet til den gamle ysteribygningen på bnr. 5. Tangen kjøpte i 1974 også Bråvoll, bnr. 1 (se ovfr.). I 1977 solgte han bnr. 1 og 2 til sønn

''Kjell Tangen'' 1977—89. F. 1954, gbr. og landbrukstekniker på Vestfold fylkes landbrukskontor.

I 1989 blir bnr. 2 slått sammen med bnr. 1, se denne videre.

Bnr. 2 har 45 mål innmark og ca. 150 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for gården. Havn i skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Bebyggelse: Framhus, glt., restaurert, uthus bygd 1906, restaurert, vedskjul, har hatt kjone. Borevannsanlegg fra 1951. Har hatt hestevandring. El. motor fra 1948. Eget treskeverk.

'''Antikviteter:''' Rosemalt kiste fra 1767, mangletøy fra 1855, en gl. lyssaks, en gl. tovefjøl, en gl. linkarde, et glt. pressejern, to gl. linkniver av tre, en gl. leirkrukke, en rokk og et hespetre.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns.

===Bruksnr. 3, Elvebakken (skyld 5 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1921 og solgt til Johan A. Nøklegård; se Stålerød, bnr. 2, som Elvebakken senere følger.

===Bruksnr. 4, Bjerke (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1924 og solgt til

''Hans Braavold'' 1924—71. F. 1892, sjømann, d. 1967, g. 1922 m. Hedvig Natalie Carlson, f. 1900 i Sverige, d. 1977. Barn: 1. Anders, f. 1922, d. 1967, styrmann. Anders dro som førstereis på hvalfangst i1938, og fortsatte på hvalfangst sesongen 1939-1940 på Thorshammer. Da kom krigen og Thorshammer gikk til Canada. Der gikk Anders inn i den norske marine og under hele krigen tjenestegjorde han som deckman på patruljebåt som var stasjonert på Shetland. Han kom ikke hjem til Andebu før i 1946. Anders ble g.m. Randi Lovise Hoffsten fra Hamar, f. 1926; bosatt Sandefjord. De fikk en sønn. 2. Paula Sofie, f. 1924, g. tidligere, ektesk. oppi.; bosatt Gøteborg. 3. Ingvald, f. 1926, murer, g.m. Ragnhild Evensen fra Arnadal, f. 1932, d. 1975; bosatt Knatten (Bråvoll). 4. Ragnhild, f. 1929, g.m. Alf Hafsås, f. 1927, se [[Gusland]], bnr. 2. 5. Henry, f. 1935, maskinist, g.m. Brita Nordhus fra Bergen, f. 1936; bosatt Ønskebo (Våle).

''Rune Hafsås'' og ''Ragnhild Hafsås'' 1971—2002.

''Ingeborg'' og ''Thorbjørn Fadum'' 2002—14. Ingeborg f. 1956 (se også [[Prestegården]] bnr. 2). Thorbjørn f. 1953, d. 2012. Sønn av Margareth og Thor Fadum, Tolvsrød, Tønsberg. Barn: Jakob f. 2000.

''Hege Hirth Aasheim'' 2016—. F. 1979, fra Romerike.

===Bruksnr. 5, Bråvold Ysteri (skyld 40 øre)===
Utskilt 1926 fra bnr. 2.

Bråvold Ysteri ble satt i gang allerede ca. 1880 og var først aksjeselskap i vel 20 år. Ysteriet fikk disponere tomt på bnr. 2s grunn; som vederlag skulle grunneieren få avfall fra ysteriet, og avtalen var at når ysteriet ble nedlagt, skulle tomta igjen tilhøre gården. I 1891 er Berte Lovise Mathisdtr. (f. 1854) overysterske, likeså i 1900. Underysterske var i 1891 Anne Sofie Gundersdtr. (f. 1866), i 1900 Anna Samuelsdtr. Gjerstad, f. 1881 (den senere Anna Gaasholt, Bjørndal i Kodal).

[[Fil:048.005.01..jpg|mini|200px|Abraham A. Tolsrød og h. Mathilde Tolsrød, f. Stein.]]
Ved kontrakt av 1902 solgte aksjeeierne ysteriet med løsøre og inventar for kr. 5200 til ''Abraham A. Tolsrød'' (personalia, se [[Tolsrød]], bnr. 1). Han drev ysteriet videre til 1933, satte dessuten opp forretningsbygg her med boligbekvemmelighet og drev landhandel, samtidig som han (til 1921) handlet på Tolsrød. Bråvold Ysteri tok imot 100—150000 liter melk årlig, mest fra gårdbrukere i V. Andebu. Hovedartikkelen var hel-fet gaudaost, ellers levertes fløte-mysost og mysost. Osten ble solgt mest i byene fra Drammen til Skien. På jubileumsutstillingen i 1914 flkk ysteriet sølvmedalje, som da var høyeste utmerkelse for ost.
På anmodning fra Asbjørn Tolsrød har Bergliot Tolsrød i samarbeid med sin søster, ysterske Borghild Stålerød, skrevet ned følgende om dagliglivet på Bråvoll ysteri:

'''En dag på Bråvoll ysteri i 1913'''
[[Fil: 048.005.003..jpg|mini|180px|Sølvmedaljen som ble tildelt Bråvold Ysteri ved jubileumsutstillingen i 1914. Foto: Asbjørn Tolsrød.]]
[[Fil: 048.005.002..jpg|mini|180px|]]

Borghild Stålerød forteller: Jeg begynte på Bråvoll ysteri i desember 1913 som tredje-jente. Alma Berge var ysterske, Anna Berge annen-jente. Vi hadde ikke no strøm den gangen, vi måtte bruke parafinlamper overalt. Melka skulle være på ysteriet mellom 8—9 om vinteren og om sommeren mellom 7 og 8. Det var mange kjørelag. Det var Bakke, Ådne, Ellefsrød, Torp, Hallenstvedt, Vegger, Våle, Døvle, Taranrød, Berg, Haugberg, Flåtten, Stålerødgårdene og Kolkinn. Det var stor trafikk i ysterigården, en del av hestene var redde for skrammelet fra melkespanna. Gamle Johan Ådne var ofte seint ute med melka, ysterijentene klaga på ham, men Johan visste råd. Dagen etter kom han kl. 6 om morgenen med melka, men da var ikke ysterijentene oppe. Johan sa: «Jeg trudde di sto tidlig opp her.» Da hadde han moro. Det var ca. 1100 liter melk i alt. All melk ble tømt i et melkemål som tok 50 liter, og på siden av det målet var det glass som viste liter og halvliter. Alt ble skrivi opp på melkeliste og hver leverandør hadde sin bok, den hang i en lærveske på melkespanna.

Når all melk var mottatt, begynte dagens arbeid med ysting. Det første vi gjorde var å varme opp melka til 38 gr, vi hadde ikke no annen oppvarming enn ved, så når melka var kommet til 38 gr, så var det å ta bort varmen, den bar vi på en skuffe til en gryte som vi varmet vann i til oppvask, for det skulle mye vann til. Vi hadde ingen spring, men pumpe, og når det var kaldt så frøys den og da var det ingen annen råd enn å bære vann. Melka var jo varmet opp til 38 gr. Da blanda vi oppi osteløype, 20 g til hver 100 liter melk, 4 g farve til hver 100 l. Så skulle det stå i 45 minutter. Og mens det sto og ble ferdig, så måtte vi passe på å bære ved, og det var ikke småtteri. Vi hadde en ved-båre som ble plassert på to krakker i skjulet. Så løa vi ved på så mye vi kunne orke å bære. 7 slike bårer ble brukt på en dag.. Vi måtte også ha ved til pressekammerset og ostebua og kjelleren, for alle steder måtte holde sin faste temperatur. Når det var mindre melk, gikk det mindre ved. Anton Jensen Tolsrød var der og kløvde veden. For den kunne ikke brukes så grov som den var. I kjelleren var det to store kummer med saltlake, det var under butikken. Så vi måtte bære all ost over gården og ned i kjelleren, vi bar gjerne 2 oster av gangen. Så var det å bære osten fra dagen før og få den i saltlaken, den var så sterk at osten fløt, der skulle osten ligge i 6 dager, så måtte vi snu den og den som lå i hyllene hver dag. Vi måtte også fyre i kjelleren, der skulle det helst være 12 gr. Da var melka løpt sammen ferdig til å skjæres, og til det brukte vi en rører som vi kalte harpe, for den lignet mye på det. Så skar vi ostemassen på passe størrelser, ca. 2 centimeter i firkant. Slik sto ostemassen i 20 minutter. På den tiden vasket vi osteformer og ostekleder fra dagen før, alt måtte være rent.

Vi måtte passe godt på tiden, for å få den til å strekke til. Så måtte vi passe på at temperaturen på ostelageret var passe høy, ca. 20 gr. Der tente vi opp med en gang om morgenen. Det var en stor mursteinsovn, med en 50 liters vannkjele, for det måtte damp til. All gaudaost skulle jo mugne, hvis den ikke mugna, var den ikke i orden. Det var alltid godt å komme inn på ostebua og varme seg, og der spiste vi når vi engang fikk tid. Så var det å tenne opp under ostekjelen igjen, da skulle ostemassen varmes til 42 gr. Da måtte vi røre hele tia, først litt med harpa, siden med en stor rund rører, til ostemassen var som erter. Vi hadde gradestokk som lå i en treramme. Når det hadde nådd 42 gr, var det å ta bort varmen igjen, så rørte vi videre til ostemassen var passe fast. Da skulle vi ta ostemassen opp av kjelen, til det brukte vi en 2 meter lang stålfjær og et osteklede, ca. 2x2 meter, og når vi hadde en del av ostemassen i kledet, så hadde vi talje som vi heiste den opp med. Og da sto osteformene ferdig med klede i, så det var bare å fordele ostemassen til passe oster, ca. 10—11 kg. Når all ostemassen var hatt i formene, så skulle vi sette dem i press, det var en svær jernpresse, og på hver side av pressen var det til å henge lodd, først var det 1 lodd, osten ble snudd i formene hver 3. time, og for hver gang vi snudde osten hengte vi på et lodd, til slutt var det 3 lodd. Siste gang vi snudde osten la vi på et tynt klede. Osten var ferdig til å tas ut av pressen kl. 9 om kvelden. Da tok vi av kledet, så snudde vi den i formen og skrev dato på den, slik lå den til dagen etter. Til hver ost gikk det 110 liter melk. Det var en trerenne med en stor sil med klede oppi som fordelte misua til de tre kjelene. Vi øste opp med bøtte først, siden brukte vi en stor skøvl, som vi øste i bøttene med til alt var tomt.

Så var det å begynne med primen. Da gjaldt det å fyre så det kom fort i kok. Da ble det så fullt av damp i ysteriet at begge dørene måtte stå oppe. Det var ofte så kaldt at bare det kom litt vann på gulvet var det is med en gang. Misua var delt i 3 kopperkjeler, og alle måtte passes så de ikke kokte over, og det måtte stadig røres så det ikke svidde seg. Når alt var nesten innkokt, ble alt sammen øst over i midterste kjelen, da hadde vi i sirup, så kokte det videre til det var ferdig innkokt. Da ble primen øst opp i to store trauer. De ble tatt bort til døra og satt på noen krakker, og så var det rørere som vi satte i en kasse med hull som sto fast i taket. Med dem rørte vi 8-tall i primen, til den ble så fast at vi ikke greide å røre mer. Da var det å begynne å banke primen, vi hadde store treklubber, og da banka vi så primen skvatt. Når primen var ferdig arbeidet, så var det å ha den i former, det var 4 kg's former. Vi hadde et klede som vi vridde opp i lunkent vann, og med det på hånden stappa vi primen i formene. Hvis den ikke var fast nok til å tas ut av formene om kvelden, sto den i formene til dagen etter. Da ble den tatt ut av formene og pussa over med vann, til det brukte vi en stor kniv.

Mens misua kokte til prim måtte to av jentene skure muggen av gaudaosten, til det brukte vi fille og grovt salt. Dette måtte gjøres hver uke, alle hyller måtte vaskes, og mens vi vaska hyllene, lå gaudaosten vi hadde skurt med salt slik den var, til vi henta rent vann for å vaske og tørke den og legge den i de rene hyllene. Vi rakk ikke å vaske alle ostene på en dag, men vi måtte helst være ferdig med osteskuringen til torsdag. Alle ostene måtte snues i hyllene dagen etter de var vasket og senere annenhver dag, de som var på lageret, de ostene vi hadde i kjelleren i saltlaken og hyllene snudde vi hver dag, helt til vi bar dem opp på ostebua. Når ostene var 6—7 uker, begynte vi å skrape dem, til de brukte vi alminnelige forskjærkniver, vi skrapa osten først på begge sider, så satte vi den på kant mot brystet og skrapa den rundt. Når vi hadde ferdigskrapa de ostene som skulle skrapes, hendte det at vi ikke hadde plass på lageret, så vi måtte bære dem i kjelleren. Alle ostene måtte være ca. 3 måneder før de var ferdiglagret, men dersom det var dårlig avsetning hendte det at det ble mange ost på lager, en 5—6 hundre ost. Tolsrød reiste gjerne til Skien, Porsgrunn, Larvik og Drammen med osteprøver og solgte ost. Han hadde ofte solgt mye ost, og da ble det en travel tid med å skrape osten ren og pakke den i kybler, det var 6-kantete kasser med rom til 6 oster i hver. Det var Ole Kolkinn som spikra disse kyblene og pakka osten i dem. Alt dette var før det ble elektrisk strøm i Andebu.

Under første verdenskrig ble mye av gaudaosten brukt til å males opp til ostesmør, det var fersk ost vi brukte til det. Vi skar opp osten i stykker og la den i vann, siden malte vi den på kjøttkvern og hadde i litt salt. Da var det ferdig til salg, og det smøret var det stor avsetning på. Vi husker ikke riktig hvem som var på ysteriet da, men vi tror det var ei fra Vestlandet, Rakel Fidje.

Ysteriet, forretningen og eiend. forøvrig ble i 1933 overtatt av Abr. A. Tolsrøds sønn

''Åsmund Tolsrød'' 1933—66. F. 1904, d. 1982, g.m. Karen Anne Brattås Sørensen fra Siljan i Arnadal, f. 1907, d. 1996. Barn: 1. Åsa, f. 1932, lærer på Torp skole, g.m. frisør Aage Larsen fra Sandar, f. 1929,d.2015, kjøpm. på Bråvoll og sjåfør på Jotun; bosatt Bråvoll. 2. Asbjørn, f. 1934, regnskapssjef i Andebu Sparebank, g. 1954 Bjørg Greta Kamfjord fra Ramnes, f. 1933, fullmektig i Sems Sparebank,senere avd.leder i Andebu Sparebank; bosatt Åmotbakken, nytt navn Sinjarheim (Torp, bnr. 24). Åsmund Tolsrød var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1937—52 og av bankens styre 1953—73, derav som viseform. 1956—73. — Ysteriet ble nedlagt i 1938. Åsmund Tolsrød restaurerte bygningen. I første etasje i ysteribygningen drev Hans Dalen, se Åsly, [[Tolsrød]], bnr. 11, i mange år skomakerverksted med flere ansatte, bl.a. Thoralf Dahl og Thormod Eriksrød. I en kort periode var også Henrik Grindlia og en sommer også Asbjørn Tolsrød engasjert her. Verkstedet hadde mottak i Horten og hos Sko-Henrik i Håkon Gamlesgate i Tønsberg. Marinen var en stor leverandør av militært skotøy til reperasjon. Særlig var det mye helsåling eller halvsåling av militærstøvler. I bygningens 2. etasje holdt Bråvoll sentral til fra 1946 til automatiseringen ble innført i 1981. De to første årene ble sentralen bestyrt av Gudrun og Bjarne Tangen. Hans L. Haugberg var bestyrer her fra 1948. Han hadde flere forskjellige hjelpere til å betjene sentralbordet og husholdningen, bl.a. Karl Furulund og Ingebjørg Lia fra Hjartdal, nå bosatt i Stokke. Andre som betjente sentralbordet kunne være Inga Grindlia, Ingjerd Vegger, Synnøve Tveitan, Ester Grønoset og fortsatt Gudrun Tangen. Hans, som var nesten lam i beina, kjøpte ca. 1960 en Volvo PV med tilleggsutstyr. Bilen hadde handgass og handbrems. Han kjørte lite bil selv, men det var mange søndager på sommeren andre kjørte han i Volvoen på lange turer. Da var det ofte Mathea Lakskjønn som betjente sentralbordet.

Bnr. 5 ble i 1966 overtatt av

''Asbjørn Tolsrød'' og ''Aage Larsen'' 1966—1984. Personalia, se ovfr. Åsa og Aage bodde her og drev forretningen. Asbjørn førte regnskapene. Forretningen ble leid ut til Marianne Kristensen fra 1984 inntil den ble nedlagt i 1987. Rita Tolsrød drev forretning med ullvarer etc. på hobbybasis fra 1993 til 2001. Da ble butikklokalene bygd om til leilighet, utført av Egil Bråvoll. Samme år ble alle vinduer skiftet, vegger tilleggsisolert og påført ny kledning. Arbeidet ble utført av Harald og Johan Vinnelrød sammen med Asbjørn Tolsrød. Utvendig framstår bygningen nå svært lik slik den opprinnelig ble bygd av Johan Skarsholdt, Vinterrønningen.

''Rita Tolsrød'' 1984-2015. Rita f. 1954 i Tønsberg, g.m. Gunnar Hofsøy f. 1954 i Bergen. Rita er adjunkt og er lærer på Andebu skole. Gunnar er kultursjef i Horten kommune. Barn: 1. Åsmund f. 1982 i Namsos, serviceingeniør hos Zenitel Marine i Horten. 2. Anja f. 1984 i Namsos, journalist, arbeider i NRK. 3. Linn f. 1991 i Andebu, tegnspråkstudent. Bnr. 5 ble i 2015 overdratt til

''Anja Hofsøy Tolsrød'' og ''Frode Jelstad Aune'' 2015–2020. De selger til broren til Anja

''Åsmund Hofsøy Tolsrød'' 2020–. F. 1982.

====Oppdatering 2016====

I 1982 ble det utskilt fra eiendommen en boligtomt for Åsa og Aage Larsen på 1,6 mål som fikk bnr. 13. Gjenværende eiendom har nå et areal på 3,7 mål.

I "ysteritida" var det ca. 50 griser i grisehuset, en hest, kanskje et par kuer og kalv/ungdyr i fjøset. I tillegg noen høner i hønsegården. Det kunne vel være 20-25 hestelass med høy fra gårdsdrifta, som ble lagret i grisehusets/ fjøsets andre etasje. Det var ikke låvebru, så alt høy måtte sendes opp med høygaffel fra høyvogna og inn dører i høylaet. En tung jobb!
Siste år for grisehusdrift og ysteri var 1938. Fjøsdriften varte til sommeren 1950.

Regnskap for fryseriet viser at drift av bokssentralen varte fra 1954 til 1968. Da hadde de fleste fått hjemmefrysere, og tida for utleie av bokser var over.
Grunnboring etter vann skjedde våren 1953 i samarbeid med Gudrun og Bjarne Tangen på nabogården.
Tidligere hadde de samme gårdene fått naturlig springvann fra brønn ved siden av veien i Torpenga.Dette vannanlegget ble satt i gang av Abr. A. Tolsrød, da det var stort behov for vann til ysteriet. Det var et stort prosjekt, da det var en lang strekning, og alt måtte graves for hand på denne tida. Vannrørene var av jern og i disse ble det etterhvert en del rust. Dette var en av årsakene til ønske om vannkilde nærmere gårdene. Boringen pågikk i flere uker. Under hovedveien over til bnr. 2, lå vannledningen ikke frostsikkert og det var flere vintere som elektriker Singvald Jensen måtte tine opp vann i ledningen med elektrisk tineapparat.

Åsa og Aage ønsket å bygge ny bolig på eiendommen. For å få bedre plass til dette ble grisehuset revet i 1982. En av forutsetningene for byggeløyve var at ysteribygningen med en boenhet ble fjernet. Den ble tatt ned i 1984. Kun en liten del av tømmerkassa er bevart som en leikestue.

Skjul/lager/garasje som tidligere var delvis restaurert, brant ned en lørdag ettermiddag, vinteren 1958.
Aage Larsen og Asbjørn Tolsrød, befant seg på dette tidspunkt på Grytvika hvalfangststasjon. De fikk vite om brannen fra arbeidskamerater, som hadde hørt på sjømannsendinga over kortbølge at "det hadde brent på Bråvoll". Det var ingen hyggelig beskjed å få, men heldigvis viste det seg at det ikke var menneskelige skader. Kun frysebokssentralen gjensto. En ganske ny Volvo Duett varebil ble sammen med mange gamle ting flammenes bytte. Det var så varmt at malinga kokte på veggen på hovedbygningen, og mange verdigjenstander ble fraktet ut av hovedbygningen. Brannvesenet måtte hente vann opp fra elva hvor det var is og det tok tid før det ble bra trykk på brannslangene. Fryseriet skjermet hovedbygningen med sin kulde og tykke vegger isolert med glassvatt. Hovedbygningen ble nok reddet fra flammene på grunn av fryseriet, og den enda større katastrofen ble derfor unngått.

Nytt lagerbygg ble satt opp følgende sommer av byggmester Tidemand Hillestad. Murerarbeider ble utført av murmester Ludvig Wegger. Hans bror Ivar var en av de som utførte det praktiske arbeid.

Det har vært svært mange mennesker fra nær og fjern som hadde sitt virke på Bråvoll. Det er vanskelig å nevne alle her, men mange fortellinger og historier ble fortalt i ettertid. Mye slit men også mye moro, slik det ofte blir når mye ungdom har et slik felles arbeidssted. Det var ystersker, butikkansatte, hushjelp, sjåfør til lastebilen som hentet melk hos bøndene, og som også kjørte varer til butikkundene. Olaf Haugen fra Snertingdalen må nevnes i denne forbindelse. Han kjørte en Ford lastebil. Mange traff sin livsledsager her.

===Bruksnr. 6, Bjerke II (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1938 og solgt til ''Hans Braavold''; personalia, se bnr. 4, som bnr. 6 senere følger og er blitt sammenføyd med.

===Bruksnr. 7, Knatten (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1948 og av ''Maren Bråvold'' (personalia, se bnr. 2) solgt til sønn

''Ragnvald Bråvold'' 1948—63. F. 1920, ug. Han startet utgraving for grunnmur her, men det viste seg at huset ville komme for nær høyspentlinjen. Huset ble bygd på Åsheim, ca. 25 meter lengre mot sørøst.
Eiendommen utgjør en del av boligtomta Åsheim bnr.9

===Bruksnr. 8 Myra===

Utskilt fra bnr.1 og overført til bnr. 2 i 1950. Et jorde på Stålerødmyra. Eier ''Kjell Tangen''.

===Bruksnr. 9, Åsheim (5,5 mål)===

Utskilt i 1950 fra bnr.2. Eiendommen omfatter også bnr. 7 overtatt av

''Ragnvald Bråvold'' 1950—1963. F. 1920, d. 1994 ug. Bygde hus her. Hvalfanger, vaktmester på Andebu ungdomsskole når denne startet opp i 1968,deretter vaktmester på Alfheim Vanførehjem og så fabrikkarbeider. Flyttet til Enghaug(Stålerød), hvor han bygde nytt hus; solgte bnr. 7 og bnr.9 til

''Abraham Skjelland'' 1963—1994. F. 1916 (foreldre Paul Arnold Paulsen Skjelland og Karen Andrea Skjelland f. Aadne), d. 1994, hvalfanger og snekker, g.1940 m. Aagot Bråvold, f.1917, d. 2009. Barn: 1. Anne Lise, f. 1941, g.m. oppsynsmann Svein Allum, Hedrum, f. 1938;bosatt Allum. 2. Arne, f. 1942, d. 2009, hvalfanger og sjåfør, g.m. Anne Berit Dahl fra Ramnes, f. 1947 (barn: Hanne, Roar (se ndfr.) og Erik). Arne bygde hus i Klokkeråsen i Andebu sentrum. Overtok gården til foreldrene til Anne Berit. 3. Kåre f.1945 (tvilling), arbeidet hele sitt yrkesliv i samme bokhandel i Tønsberg. Bosatt i Bjørkeveien nær Andebu Sentrum. 4. Bjørg f. 1945, g.m. gbr. Ragnar Lensberg, Sem og er bosatt på Lensberg. 5. Brit Evy, f. 1959, d. 1994 var sveiser, bosatt på Nøtterøy.

''Roar Skjelland'' 2002—20. F. 1972. samboer med Wenche Nystuen f. 1973. Barn: 1. Sebastian f. 2002, 2. Aleksander f. 2004. Roar er sønn av Arne og Anne Berit Skjelland. De selger til

''Odd Håkon Janshaug'' og ''Martine Grimsrud Kronstad'' 2020—. Odd Håkon f. 1985 og Martine f. 1992.

===Bruksnummer 10 Myrhaug (ca. 1,9 mål)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1951 og solgt til

''Harald Skorge'' 1951—1995. F. 1918, d. 1995. Harald var født i Solberg, gm. Solveig Aadne f. 1920 d. 1999, datter av Otilde Andrine Aadne. Otilde var i mange år hushjelp med ansvar for fjøsstell og matlaging for Edvard Nøklegård og seinere Reinhard Johansen på Bråvoll. Det var naturlig at Solveig og Harald fikk boligtomt fra Bråvoll. Huset ble tatt i bruk i 1952. Før de flyttet inn på Myrhaug, bodde de en kort periode i Slettingdalen og i Solberg. Harald var fra 1945 lastebileier og i ca. 40 år kjørte han tømmer og slip med egen bil. Mange vintre brøytet han Dalane (Elvedalsveien) fra Bråvoll til Armen i Kodal. Harald fraktet mye trelast til Høyjord stavkirke da den ble restaurert fra 1947—1951. Han kjørte bl.a. en ca. 17 meter lang furustokk fra Sletholt i Kodal. Den ble benyttet som den øverste delen av masten som står midt i kirkeskipet.
Barn: 1. Anni, f. 1946, gm. Kristoffer Halvorsen, se [[Gravdal]] bakeri gnr. 1 bnr. 6. Begge har i mange år arbeidet på Sølvvarefabrikken. Bosatt i Holteveien. (Barn: 1. Bjørnar f. 1972, bosatt i Tønsberg. 2. Terje f. 1974, bosatt i Ospeveien.) 2. Reidun, f. 1948, arbeidet mange år på Gartnerhallen, gm. Tore Berg, f. 1947, arbeidsleder, sønn av Pauline og Torbjørn Berg, se [[Vestre Høyjord]] gnr. 81 bnr. 1. Bosatt i Løkkeveien i Høyjord (barn: Monica f. 1969. Tom f. 1974). 3. Else f. 1950, tvilling, arbeidet mange år hos Adelsten, gm. Birger Sukke f. 1949, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke, se [[Sukke]] gnr. 73 bnr. 2. Har bodd i Ysterveien i Høyjord. Nå bosatt i Bergstien i Andebu sentrum (barn: Tommy f. 1970. Jørn f. 1971). 4. Kari f. 1950, arbeider på Vestfold slakteri, gm. Harald Borge, f. 1946, i Slagen. Bor på Eik (barn: Nikolay f. 1993).

Myrhaug ble i 1999 solgt til

''Guro Elise Solheim'' og ''Kenneth Verngård'' 1999—2011. Guro f. 1975 fra Vear g. 1993 m. Kenneth f. 1973 fra Åsgårdstrand. 3 barn. 1. Ida Johanne f. 1996 2. Emma Charlotte f. 199X. 3. Kari Elise f. 2000. De solgte videre til

''Hanne Garmel'' og ''Joar Christoffersen'' 2011—. Joar, f. 1973 fra Aust Agder, har innredet et rom i uthuset hvor han brenner kaffe. Han leverte en periode brent kaffe blant annet til kaffebarer i Oslo. Hanne, f. 1980 i Oslo, jobber som kulturhistoriker på hvalfangstmuseet i Sandefjord. 2 barn: 1. Sondre f. 2011. 2. Thilde f. 2014.

===Bruksnr. 11 Knatten, (3,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1953 og solgt til

''Ingvald Bråvold'' 1953—1991, se bnr. 4. F. 1926, hvalfanger og murer, d. 1991. Gm. Ragnhild Evensen fra Arnadal f. 1932, d. 1975. De bygde hus her. Barn: 1. Egil f. 1956, se ndfr 2. Susann f. 1961.

''Egil Bråvold'' 1991—2026. F. 1956, byggmester, samboer med Monica Låhne f. 1955 i Porsgrunn og vokste opp i Tønsberg. Førskolelærer. Egil bygde sin egen enebolig i Hasselveien. Flyttet tilbake til barndomshjemmet i 1991. Han har oppført snekkerverksted med en egen leilighet på eiendommen.

''Gejr Hovbrender'' 2026–. F. 1987.

===Bruksnr. 12 Skoglund===

Utskilt fra bnr.1 i 1961. Areal til adkomstvei for boligeiendommen til Magnar Stålerød, se [[Stålerød]], bnr. 19 og 22. Overført i 1997 til

''Jørn Skjelbred'' 1997—

===Bruksnr. 13 Vesterheim (1,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1983 og overført til

''Åsa og Aage Larsen'' 1983—2015. Åsa og Aage bygde hus her. Aage døde i 2015. Personalia se bnr. 5. Barn: 1. Maj Brit Toftdahl f. 1955. Var flyvertinne i SAS, bosatt i Oslo. 2. Vivi Ann, f. 1958, daglig leder av barnehage i Oslo. Åsa var lærer på Torp skole fra 1972 til 1994.

''Vivi Ann Larsen'' 2015—16. Barn: 1. Thea Larsen Gurholt f. 1984. 2. Kristina Larsen Gurholt f. 1989.

''Beate Krogh'' 2016—.

Bråvoll

2026-09-28T10:01:05Z

Kristaga: /* Bruksnr. 4, Bjerke (skyld 2 øre) */

'''48 Bråvoll'''

'''Navnet''', som uttales ''brå'væll'', må iflg. Rygh NG gå tilbake på gno. ''Brúarvollr'', av ''brù'' og ''vollr'' «voll», hvor første ledd Bruar-, som så ofte, er blitt sammentrukket til Brår-, og senere r falt bort.

'''Bålag:''' Alle Stålerødgårdene, Kolkinn, Torpegårdene, Lykkja, Bråvoll.

'''Skylden.''' Bråvoll var ødegård med gammel skyld 1 ½ bpd. smør. I 1667-matrikkelen ble skylden lagt på til 2 bpd. 1838: 2 daler 4 ort 18 skill. 1888 og 1904: 5 mark 84 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
|| 2
|| 5
|| 3
|| 9
|| 7
||
||
||
|- valign="top"
!1667
|1
||1
||5
||2
||5
||
||20
||Sår 5 t,
trær 2 t
||
|- valign="top"
!1723
|1
||1
||7
||
||4
||
||18
||½ skj. hvete,
1 skj. bl.korn,
6 t havre
||
|- valign="top"
!1820
|1
||1
||4
||
||
||
||
||3 à 4 t havre
||
|- valign="top"
!1835
|1
||1
||5
||
||3
||
||1
||3/4 t rug,
1/4 t bygg,
5 t havre,
4 t poteter
||
|- valign="top"
!1865
|2
||2
||8
||
||4
||
||
||80 skpd.
1 ¼ t hvete, 
⅝ t rug, 
½ t bygg, 
6 t havre, 
8 t poteter 
||6, 
8, 
6 à 8, 
4 à 4 ½, 
5 
|- valign="top"
!1875
|2
||2
||5
||2
||3
||
||
||⅛ t hvete,
¼ t rug,
2 ⅜ t bygg,
3 ⅛ t havre, 
+ ⅛ t havre til grønnfôr.
4 skålpd. grasfrø 
4 ¾ t poteter
||
|}

'''Matrikulerte bruk:'''
*1838: 1
*1888: 2
*1904: 2
*1950: 7

'''Antall personer.'''
*1801: 3
*1845: 9
*1865: 16
*1891: 12

'''Andre opplysninger:'''
*1667: Skog bare til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Pålagt å anlegge humlehage.
*1723: Skog til gjerdefang, fehavn ringe. Leier seter hos andre. Temmelig god jordart.
*1803: Skog og havn til husbehov og de fødende kreaturer.
*1820: Skog litt til salg. Havn til behov.
*1865: Jorda av middels eller over middels beskaffenhet; lettbrukt. Havn noe knapp til besetningen. Skog til husbehov og av skogsprodukter av gran, furu og til dels bjørk kan årlig selges for 11 spd.

'''Sag, kvern og stampe.'''

Bråvoll hadde lenge både sag og kvern. Saga nevnes ikke før ca. 1650, men deretter er det sagskur her. I åra 1661—62 ble det skåret tils. 1080 bord. Sagfossen fikk i 1681 særskilt skyld, 2 ½ lispd. tunge. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Bråvollsaga til å høre blant de «privilegerte» sager, og eierne, Nils Skarsholt og Ivar Kolkinn, fikk bevilling på 720 bord årlig skur, som senere ble forlenget. Til dels ble det også skåret mere på 1700-tallet. Skuren var således i 1718, 720 bord, men i 1720 oppe i 1160 bord; de følgende år igjen gjennomsnittlig 720 bord. Ved en besiktelse av Bråvoll i 1727 heter det at det kjøpes tømmer til saga, da det til gården ingen skog er uten «noen ringe busker og kratt».

Bråvollsaga ble ''besiktiget'' i 1816. Det heter da at saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk med tilstrekkelig vann vår og høst. Saga hadde godt fall. Skogen var så medtatt at bare lite sagtømmer kunne leveres. Fra andre skoger levertes bare sjelden hit. Derfor kunne det årlig skjæres bare 3 tylfter tømmer.

''Kverna'' hører vi om første gang i 1723, det er en flomkvern til husbehov, i samme foss som saga; halv damstokk med Åmot under Torp. I 1770 oppgis kverna å ha ett par steiner; den årlige avgift ble satt til 58 skill., den nest høyeste sats for Andebu-kvernene dengang. Den nevnes også i 1803. Var i bruk til ca.1900.

Om ''stampa'' på Bråvoll, se Kulturbindet, s. 291—92.

Bråvoll var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' (¼) sammen med Gran (¾). I 1727 heter det at oppsitteren holder en hest, men i de år da han må fø dragonhesten, kan han ingen annen hest ha.

__TOC__

==Eiere==

Vi vet ingenting om eierforhold før 1600, men i 1600-åra og utover og til ca. 1690 er gården åpenbart i fremmede bønders eie; oppsitterne var altså leilendinger. I 1624 eier således Søren Torp ½ bpd. smør, Sebjørn Lerskall likeså ½ bpd., altså hver 1/3 i gården. I skiftet etter Søren Torp fra 1641 står han som eier av halve Bråvoll, og i 1643 eier Ole Kolkinn resten. I 1661 eier Even Torp og Ingebret Kolkinn hver en halvdel, og i 1690 har Nils Skarsholt (sønn av Even Torp) og Ivar Kolkinn helvten hver. Nils flyttet til Bråvoll, samtidig som han også eide Stålerød, og fra nå av er Bråvoll selveiergård. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Oppsitterne på Bråvoll står ikke i de eldste skattelistene, og da gården ikke synes å ha vært kirke- eller krongods, må grunnen være fattigdom, mener L. Berg.

Fra 1624 til han døde i farsottåret 1651 er ''Jon'' bruker her, antagelig sønn av Søren Torp, som jo hadde part i Bråvoll. Hadde mange barn, som visst alle d. små. Jon etterfølges av ''Kristen Jørgenssøn'', som d. 1673, ca. 60 år gl. En ''Hans'' og en ''Ole'' bor så her inntil ''Nils Evenssøn Skarsholt'', stor jordegodseier, flyttet hit ca. 1696, og det heter at siden «gården ved hans tiltredelse var ganske nedråtnet, ble den av ham selv av nytt på egen bekostning oppbygget». Nils Evenssøns personalia, se under [[Skarsholt]]. Han solgte i 1705 Bråvoll for 260 rdl. til Stålerøds nye eier, numedølingen ''Amund Eriksen'' (personalia, se ''Stålerød''). Denne d. 1709, og enken Guri Olsdtr., som flyttet til Bråvoll, giftet seg straks igjen m.

''Kristen Jensen'' ca. 1710—32. Var visst fra [[Østre Nøklegård]] (s. d.). Om det makeskifte som i 1710 ble foretatt mellom Amund Eriksens barn og Kristen og hans h. Guri Olsdtr. ang. arvegodset i Bråvoll og Stålerød, se under Stålerød. Ingen barn i Kristens og Guris ekteskap. Kristen lånte i 1723 100 rdl. av Hartvig Jeremiassen i Tønsberg. I 1732 solgte han Bråvoll for 268 rdl. til stesønn

''Helge Amundsen'' 1722—53. Fra Stålerød, f. 1699 i Flesberg, d. 1753. Hadde tidligere bodd på Gulli. G. 1) m. enke Ingeborg Kristensdtr. (søster av Tollef Kristensen Berg i Andebu), d. 1750, 66 år gl. Barn: (1.) Anne, f. ca. 1724, g. 1746 m. Kristen Jakobsen Dal; de hadde noen år halve [[Vegger]] (se d.g., Bruk 1). G. 2) 1750 m. Else Torsdtr. Kolkinn, f. 1715, d. 1762 på Lerskall. Barn: (2.) Mari, f. 1751. Ved Helges død sto boet i 280 rdl. brutto, men bare i 34 rdl. netto, da han bl.a. hadde en betydelig pantegjeld, 140 rd., til Hans Seeberg i Tønsberg, som fikk utlagt over halvdelen i gården. Enken giftet seg igjen i 1754 m. Torger Tronsen fra Barnes. De fikk året etter datteren Helvig. Torger innløste i 1756 pantegjelden til Seeberg, men flyttet til [[Lerskall]] (se d.g.) og solgte Bråvoll i 1757 til

''Mathias Jakobsen'' fra Vegger, som i anl. kjøpet lånte 190 rdl. av oberstløytnant Andreas Duus på Vølen i Stokke. Mathias, som senere kom til [[Torp]] (se d.g., hvor alle personalia finnes), solgte i 1767 Bråvoll for 192 rdl. til ''Amund Kristensen'' (sønn av ovennevnte Kristen Jakobsen). Denne, som deretter kom til [[Ellefsrød]] (se d.g.) og N. Ambjørnrød, solgte i 1771 Bråvoll ved makeskifteskjøte mot fjerdeparten av Ellefsrød til

''Ole Olsen d.e.'' 1771—1801. D. 1817 i Vegger, 82 år gl. Med sine 2 hustruer fikk han i alt 18 barn, hvorav 9 d. små. G. 1) 1771 m. Mari Kristensdtr. Kolkinn, f. 1747 på Tolsrød, d. 1784. 7 barn, hvorav 3 d. små, de øvrige var: r. Kristoffer, f. 1774, kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2). 2. Ole, f. 1777 (tvilling), se ndfr. 3. Marte, f. 1777, g. 1798 m. Peder Halvorsen fra Ådne; de kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2 a, hvor personalia finnes), deretter til Bråvoll (se ndfr.) og [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 a). 4. Anne, f. 1781, g. 1804 m. Paul Kristian Kristiansen Nordre Tufte i Ramnes, f. 1774. G. 2) 1785 m. Berte Kristensdtr. Stålerød, f. 1766, d. 1831 i Vegger. 11 barn, hvorav 6 d. små; de øvrige var: 5. Else, f. 1792, g. 1) 1812 m. Hellik Eriksen Berg (se d.g.); g. 2) 1821 m. Hellik Abrahamsen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g.). 6. Mari, f. 1797, g. 1822 m. em. Hellik Torsen [[Lerskall]] (se d.g., bnr. 3); g. 2) 1827 m. Anders Hansen Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). 7. Kristen, f. 1800, gbr. i [[Vegger]] (se d.g.). 8. Sibille, f. 1804 i Vegger, g. 1833 m. Gulbrand Olsen [[Gusland]] (se d.g.). 9. Idde, f. 1807 i Vegger, f. 1837 m. em. Erik Kristensen [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g.). Ole Olsen makeskiftet i 1801 Bråvoll til sin sønn Ole mot Nedre Vegger + 200 rdl. i mellomlag og flyttet til [[Vegger]] (s. d.).

''Ole Olsen d.y.'' 1801—03. F. 1777, g. 1801 m. Anne Marie Kristensdtr. fra Tufte i Ramnes, f. 1779. De fikk på Bråvoll datteren Karen Olea, f. 1803. Ole flyttet til Nordre Dal i Våle (deretter til Lofs-Eik i Slagen) og solgte Bråvoll i 1803 for 2295 rdl. til Anders Halvorsen, som året etter solgte videre til

''Peder Halvorsen Stålerød'' 1804—15. Personalia, se Stålerød, Bruk 2 a. Peder flyttet til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 b) og overdro i 1815 ved makeskifte Bråvoll til

''Mikkel Bentsen Svindalen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som flyttet til Kirkerud i Hvarnes og i 1822 for 1550 spd. solgte Bråvoll til
[[Fil:048.000._Bråvoll-grenda.jpg|mini|200px|Bråvoll-grenda. Foto: Widerøe's Flyveselskap.]]

''Lars Kristoffersen'' 1822—59. F. 1799 på Våle, d. 1864 på Prestegården i Høyjord, g. 1828 m. Anne Sofie Olsdtr. fra S. Kverne i Arnadal, f. 1807, d. 1893. 12 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1829, se ndfr., bnr. 1. 2. Ole, f. 1830, se ndfr., bnr. 2. 3. Hans Kristian, f. 1832, se Ø. [[Prestegården]] i Høyjord. 4. Helene Marie, f. 1836, g. 1856 m. Hans Andersen [[Sjue]] (se d.g., bnr. 1). 5. Grete Andrine, f. 1840, g. 1869 m. Lars Johan Johannessen, f. 1840 på Sørum i Våle; de kom til Oserød i Ramnes. 6. Karen Pauline, f. 1844, g.m. Hans Kristian Hansen V. Jerpekjønn i Ramnes. 7. Preben, f. 1850; personalia, se N. [[Prestegården]] i Høyjord. Lars Kristoffersen kjøpte i 1851 Prestegården og solgte ved skjøte tgl. 1859 Bråvoll til sønnene Kristoffer og Ole med en halvdel til hver; se henholdsvis bnr. 1 og bnr. 2.

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 2,20)===

Kalles '''Nordistua'''.

''Kristoffer Larsen'' 1859—70. F. 1829, d. 1909 på S. Heian i Ramnes, g. 1852 m. Andrine Lovise Andersdtr. Sukke, f. 1830, d. 1870. 10 barn: 1. Lars, f. 1852, g. 1878 m. Elise Martine Andersdtr., f. 1845 i Botne; begge d. i Oslo. 2. Anders, f. 1853, emigrerte til U.S.A. og g. der. 3. Kristian, f. 1855, oppfostret på Sjue, emigrerte til U.S.A.; g. der. 4. Anne Sofie, f. 1856, emigrerte til U.S.A., ug. 5. Gunhild Marie, f. 1859, g.m. Poul Poulsen (dansk), emigrerte til U.S.A.. 6. Hella Andrea, f. 1861, oppfostret på Oserød i Ramnes, g.m. Nils Hansen S. Heian, f. 1863 på S. Holt. 7. Abraham, f. 1862. 8. Ole, f. 1865, reiste til sjøs i ung alder og har ikke siden latt høre fra seg. 9. Inger Olava, f. 1867, d. på Mellom Ås i Ramnes; ug. 10. Anton, f. 1870, skomaker, bodde på Mo ([[Østre Høyjord]], bnr. 30), s.d., hvor personalia finnes. Kristoffer Larsen solgte i 1870 bnr. 1 til

''Ole Olsen Struten'' 1870—79. F. 1820 i Struten, d. 1879, g. 1870 m. Andrine Martine Hansdtr., f. 1843 i Orerønningen (Møyland), d. 1931. Ole Olsen var visstnok den første seminarist fra Andebu (lærereks. fra Asker 1839); om hans skolevirksomhet, se Kulturbindet, s. 461—62 og 472. Fra 1840 var han kommunal regnskapsfører i Andebu. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ole Kristian, f. 1872, lærer, folkelivsgransker og dialektsamler, se Alfheim ([[Tolsrød]], bnr. 7). 2. Inga Marie, f. 1875, g. 1901 m. Anders Andreassen [[Askjem]] (se d.g., bnr. 2). Etter Ole Olsens død satt enken Andrine Martine Hansdatter i uskifte til hun i 1880 giftet seg igjen m. Andreas Sørensen Berg (Boroa); personalia, se Lauvås ([[Haugberg]]). De fikk 1882 sønnen Ole; han var sjøm., bodde i Tacoma, Wash., U.S.A., ug., d. 1938. Andreas' ektesk. oppl. 1882. Gården (m. ½ i møllebruket) ble ved skjøte tgl. 1888 for kr. 6600 solgt til

''Anders Johansen'' 1888—1900. F. 1863 på Stålerød, landh. og gbr., d. 1900. Drev også med slakt. G. 1887 m. Inger Lovise Johannesdtr., f. 1856 på Ø. Hasås (Håv), oppvokst på [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4), d. 1933. Anders hadde begynt med landhandel alt tidligere, på Stålerød; på Bråvoll leide han først hus til butikken før han selv kjøpte gården. Om denne landhandelen, se Kulturbindet, s. 215—16 og art. av Johan Liverød i «Tbg. Blad» 29/4 1967. Anders kjøpte også opp slakt og solgte. Anders' og Inger Lovises barn: 1. Johan Liverød, f. 1887, d. 1974, sjømann, sel- og hvalf., gbr. på Rømminga i Skjee. G. 1) 1912 m. Inga Andrine Hansen, f. 1889 i Hedrum, d. 1913. G. 2) 1915 m. Martine Ingvaldsdtr. Ø. Gallis, f. 1888, d. 1970. Johan var av egen erfaring en utmerket kjenner av arbeidsforhold og levevilkår rundt århundreskiftet både på sjøen og i land. Han skrev på sine eldre dager tallrike artikler i lokalpressen om slike emner og var en dyktig medarbeider i bygdebøkene både for Andebu og Stokke. 2. Hjalmar Braavold, f. 1889, d. 1974, skipsfører og kjent hvalfangstbestyrer i Sandefjord, g. 1) m. Lydia Teversen fra Langesund, f. 1893, d. 1946. 2) m. Marta Olsen, Ø. Skjelland, f. 1917, d. 1971. 3. Inga Martine, f. 1890, d. 1910 på Bråvoll; ug. 4. Agnes Marie, f. 1893, d. 1966, g.m. maskinist Ludvig Klasen fra Sandefjord, f. 1890, d. 1962; bosatt Huvik, Sandefjord. 5. Arnt Liverød (tvilling), f. 1896, d. 1965, montør, g. 1916 m. Jenny Bertine Hansdtr. Trollsås, f. 1891, d. 1962; bosatt Prestehagen, Sandefjord. 6. Ludvig Liverød, f. 1896, kaptein, g.m. Elise Marie V. Gallis, f. 1897; bosatt Mosserød, Sandefjord. 7. Anders Liverød, f. 1900, d. 1961, maskinist, g.m. Sofie Haughem fra Sandar, f. 1901; bosatt Bugården, Sandar. Anders Johansen solgte i 1900 gården og landhandelen for kr. 10 000 til flg. eier. Enken Inger Lovise flyttet med barna til [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4).

[[Fil: 048.001.002..jpg|250px|mini|Interiør hos Edv. N. Nøklegård. Til stede, foruten Nøklegård selv (til h.), Hilda Solbakken (senere g. Stålerød) og Andreas Døvle.]]

[[Fil: 048.001.001..jpg|150px|mini|left|Edvard N. Nøklegård, Bråvoll]]

''Edvard N. Nøklegård'' 1900—48. F. 1861 på Langved i Vivestad, landh. og gbr., d. 1948, ug. Hadde tidligere drevet landhandel i leid lokale fra 1891. Husholderske og ekspeditrise hos ham i mange år var Hilda Solbakken, g. 1920 m. Ole [[Stålerød]] (se d.g., bnr. 10). Iflg. Nøklegaards testamente ble eiend. og forretningen med endel løsøre for kr. 40 000 overtatt av

''Reinhardt Johansen'' 1950—74. F. 1897 i Hedrum, d. 1976; ug. Drev landhandelen til 1967, assistert av Asta Larsen (f. 1902 i Bjuerødrønningen), som arb. i butikken her i 40 år.Etter at butikken ble nedlagt,fortsatte Asta en del år på Varesenteret. Asta var æresmedlem i Andebu ungdomslag. Asta døde i 1986. Reinhardt Johansen hadde medaljer som turner. Var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1962—67. Gården ble i 1974 overtatt av

''Bjarne Tangen'', eieren av bnr. 2 (s. d.), som bnr. 1 senere følger. Både bnr. 1 og bnr. 2 ble i 1978 overtatt av sønnen

''Kjell Tangen'' 1978—2020. F. 1954, ingeniør, gm. Karina Olsen f. 1962 i Sandefjord. Kjell var ansatt hos Fylkesmannens landbruksavdeling fra 1977 til 2010. Han arbeidet særlig med tegning/planlegging av driftsbygninger. Fra 2010 er Kjell ansatt hos Norsk Landbruksrådgivning. Barn: 1. Stian f. 1987 (se [[Torp]] bnr. 52). 2. Øyvind, f. 1989. Karina har sønnen Ivar f. 1984 fra et tidligere forhold.

''Øyvind Tangen'' 2020–.
[[Fil:048 001 gardskart.jpg|250px|mini|Bråvoll bnr.1, Nordistua]]
Bnr. 1 har 65 mål innmark og ca. 180 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for husene. Havn i skogen. Hage med bærbusker. Har vært kullmiler i skogen (i Hesterønningen). Bebyggelse: Framhus bygd ca. 1870, uthus 1911, lagerbygning, redskapshus og skjul. Vannledningen forbedret i 1965; naturlig trykk. Har hatt hestevandring; el. motor fra 1920. Eget treskeverk fra 1933.

'''Antikviteter''' (hos Reinhardt Johansen): 2 gl. kister, hvorav en fra 1748 m. bokstavene I.A.D., 3 piedestaler, 1 gl. skatoll m. hemmelig rom; strikket pengepung fra 1889, utsydd med stålperler, med bokstavene E.M.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser. Tilsådd areal: Ca. 12 mål hvete, ca. 12 mål havre, ca. 3 mål poteter, ca. 2 mål kålrot.

====Oppdatering 2016====
* '''Drift:''' Karina gjenopptok melkeproduksjonen på gården i 1990 og fortsatte til 2007. Driftsbygningen ble noe ombygd for løsdrift. Kuene kunne velge om de ville være inne med muligheter til å ligge på tælle i det gamle høylaet eller å være ute. Det var kun der kuene måtte gå for melking at det var isolert og oppvarmet rom.

Bnr. 2 er sammenføyd med bnr. 1. Hele gården har et totalt areal på 429 mål, herav 90,7 mål dyrket mark, 325,4 mål skog og 12,9 mål annet areal i følge jordregisteret.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 2,42)===
Kalles '''Søistua'''.

''Ole Larsen'' 1859—66. F. 1830, d. 1866, g. 1855 m. Karen Olea Andersdtr. fra Sukke i Høyjord, f. 1835, d. 1903 i Botne. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Sofie, f. 1856, g. 1886 m. Ingvald Larsen Bøen (Ulebakken), se [[Bøen]], bnr. 8. 2. Lars, f. 1858, g. 1882 m. Hanna Olava Nilsdtr. Langebrekke, f. 1857; de kom til Hesby i Sem, deretter til Nedre Solum i Botne (se Botneboka, s. 113, hvor meget fyldige opplysninger står). 3. Johanne Marie, f. 1862, sypike. Ole Larsen drev også en liten landhandel (se Kulturbindet, s. 212). Etter hans død ble gården utlagt enken Karen Olea Andersdatter, som satt i uskifte til 1892, da hun solgte bnr. 2 for kr. 6000 til sønnesønn Ole Larsen Hesby, som året etter for kr. 8800 solgte videre til

''Anders Abrahamsen'' 1893—1917. Gbr. og skredder. Hadde tidligere hatt gård på [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 3, hvor alle personalia finnes). Det var telefonsentral på Bråvoll 1896—1946, og Anders bestyrte den i mange år. I 1921 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). Etter Anders' død 1917 satt enken Berte Sofie Jobansdatter i uskifte til 1923, da hun for kr. 9500 og opphold solgte bnr. 2 til sønn

''Johan A. Bråvold'' 1923—33. F. 1883 på Haugberg, d. 1933, g. 1913 m. ysterske Maren Andrea Edvardsdtr. Berge, f. 1884, d. 1954. Barn: 1. Borghild, f. 1914, g. 1937 m. hvalf., senere poståpner Einar Ottersen fra Torrestad i Sandar, f. 1913; bopel Bergfløtt (Prestbyen, bnr. 4). 2. Gudrun (tvilling), f. 1916, se ndfr. 3. Arve, f. 1916, el. sveiser, g.m. Martha Sofie Fredriksen fra Horten, f. 1919, d. 1978; bosatt Solstua (Stålerød). 4. Aagot, f. 1917, g. 1940 m. hvalf., snekker Abraham Skjelland, f. 1916, se ndfr., bnr. 7. 5. Håkon (tvilling), f. 1920, se Venås (Stålerød, bnr. 16). 6. Ragnvald, f. 1920, se ndfr., bnr. 7. Maren Bråvold bestyrte telefonsentralen sammen med svigermoren Berte Sofie; senere var Maren og Anna Bråvold bestyrere til 1946. I tiden 1924 til 1948 ble utskilt bnr. 4, 5, 6 og 7 (se disse nr.). Etter Johan Bråvolds død satt enken Maren Bråvold i uskifte til 1948, da hun for kr. 20 000 (hvorav for løsøre kr. 6500) + opphold, solgte bnr. 2 til svigersønn

''Bjarne Tangen'' 1948—77. F. 1916 i Hedrum,d. 2009 g. 1946 m. Gudrun Bråvold, f. 1916 på Bråvoll, d.2011. Barn: 1. Gunnbjørn, f. 1946, avdelingsing. ved Teknisk etat i Andebu kommune, g.m. Astrid Beate Johannessen fra Drammen, f. 1948; bosatt Granheimveien. Gunnbjørn arbeidet i kommunen fra 1973 til desember 2008. 2. Marianne, f. 1948, g.m. sjåfør Egil Kristensen, se Venås ([[Stålerød]], bnr. 16). 3. Kjell, f. 1954, se ndfr. 4. Oddvar, f. 1958.Bosatt i Haugsbygd på Ringerike. Arbeider som overingeniør på Statens Kartverk. Bjarne og Gudrun Tangen bestyrte 1946—48 Bråvoll sentral, som nå var flyttet til den gamle ysteribygningen på bnr. 5. Tangen kjøpte i 1974 også Bråvoll, bnr. 1 (se ovfr.). I 1977 solgte han bnr. 1 og 2 til sønn

''Kjell Tangen'' 1977—. F. 1954, gbr. og landbrukstekniker på Vestfold fylkes landbrukskontor.

Bnr. 2 har 45 mål innmark og ca. 150 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for gården. Havn i skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Bebyggelse: Framhus, glt., restaurert, uthus bygd 1906, restaurert, vedskjul, har hatt kjone. Borevannsanlegg fra 1951. Har hatt hestevandring. El. motor fra 1948. Eget treskeverk.

'''Antikviteter:''' Rosemalt kiste fra 1767, mangletøy fra 1855, en gl. lyssaks, en gl. tovefjøl, en gl. linkarde, et glt. pressejern, to gl. linkniver av tre, en gl. leirkrukke, en rokk og et hespetre.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns.

===Bruksnr. 3, Elvebakken (skyld 5 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1921 og solgt til Johan A. Nøklegård; se Stålerød, bnr. 2, som Elvebakken senere følger.

===Bruksnr. 4, Bjerke (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1924 og solgt til

''Hans Braavold'' 1924—71. F. 1892, sjømann, d. 1967, g. 1922 m. Hedvig Natalie Carlson, f. 1900 i Sverige, d. 1977. Barn: 1. Anders, f. 1922, d. 1967, styrmann. Anders dro som førstereis på hvalfangst i1938, og fortsatte på hvalfangst sesongen 1939-1940 på Thorshammer. Da kom krigen og Thorshammer gikk til Canada. Der gikk Anders inn i den norske marine og under hele krigen tjenestegjorde han som deckman på patruljebåt som var stasjonert på Shetland. Han kom ikke hjem til Andebu før i 1946. Anders ble g.m. Randi Lovise Hoffsten fra Hamar, f. 1926; bosatt Sandefjord. De fikk en sønn. 2. Paula Sofie, f. 1924, g. tidligere, ektesk. oppi.; bosatt Gøteborg. 3. Ingvald, f. 1926, murer, g.m. Ragnhild Evensen fra Arnadal, f. 1932, d. 1975; bosatt Knatten (Bråvoll). 4. Ragnhild, f. 1929, g.m. Alf Hafsås, f. 1927, se [[Gusland]], bnr. 2. 5. Henry, f. 1935, maskinist, g.m. Brita Nordhus fra Bergen, f. 1936; bosatt Ønskebo (Våle).

''Rune Hafsås'' og ''Ragnhild Hafsås'' 1971—2002.

''Ingeborg'' og ''Thorbjørn Fadum'' 2002—14. Ingeborg f. 1956 (se også [[Prestegården]] bnr. 2). Thorbjørn f. 1953, d. 2012. Sønn av Margareth og Thor Fadum, Tolvsrød, Tønsberg. Barn: Jakob f. 2000.

''Hege Hirth Aasheim'' 2016—. F. 1979, fra Romerike.

===Bruksnr. 5, Bråvold Ysteri (skyld 40 øre)===
Utskilt 1926 fra bnr. 2.

Bråvold Ysteri ble satt i gang allerede ca. 1880 og var først aksjeselskap i vel 20 år. Ysteriet fikk disponere tomt på bnr. 2s grunn; som vederlag skulle grunneieren få avfall fra ysteriet, og avtalen var at når ysteriet ble nedlagt, skulle tomta igjen tilhøre gården. I 1891 er Berte Lovise Mathisdtr. (f. 1854) overysterske, likeså i 1900. Underysterske var i 1891 Anne Sofie Gundersdtr. (f. 1866), i 1900 Anna Samuelsdtr. Gjerstad, f. 1881 (den senere Anna Gaasholt, Bjørndal i Kodal).

[[Fil:048.005.01..jpg|mini|200px|Abraham A. Tolsrød og h. Mathilde Tolsrød, f. Stein.]]
Ved kontrakt av 1902 solgte aksjeeierne ysteriet med løsøre og inventar for kr. 5200 til ''Abraham A. Tolsrød'' (personalia, se [[Tolsrød]], bnr. 1). Han drev ysteriet videre til 1933, satte dessuten opp forretningsbygg her med boligbekvemmelighet og drev landhandel, samtidig som han (til 1921) handlet på Tolsrød. Bråvold Ysteri tok imot 100—150000 liter melk årlig, mest fra gårdbrukere i V. Andebu. Hovedartikkelen var hel-fet gaudaost, ellers levertes fløte-mysost og mysost. Osten ble solgt mest i byene fra Drammen til Skien. På jubileumsutstillingen i 1914 flkk ysteriet sølvmedalje, som da var høyeste utmerkelse for ost.
På anmodning fra Asbjørn Tolsrød har Bergliot Tolsrød i samarbeid med sin søster, ysterske Borghild Stålerød, skrevet ned følgende om dagliglivet på Bråvoll ysteri:

'''En dag på Bråvoll ysteri i 1913'''
[[Fil: 048.005.003..jpg|mini|180px|Sølvmedaljen som ble tildelt Bråvold Ysteri ved jubileumsutstillingen i 1914. Foto: Asbjørn Tolsrød.]]
[[Fil: 048.005.002..jpg|mini|180px|]]

Borghild Stålerød forteller: Jeg begynte på Bråvoll ysteri i desember 1913 som tredje-jente. Alma Berge var ysterske, Anna Berge annen-jente. Vi hadde ikke no strøm den gangen, vi måtte bruke parafinlamper overalt. Melka skulle være på ysteriet mellom 8—9 om vinteren og om sommeren mellom 7 og 8. Det var mange kjørelag. Det var Bakke, Ådne, Ellefsrød, Torp, Hallenstvedt, Vegger, Våle, Døvle, Taranrød, Berg, Haugberg, Flåtten, Stålerødgårdene og Kolkinn. Det var stor trafikk i ysterigården, en del av hestene var redde for skrammelet fra melkespanna. Gamle Johan Ådne var ofte seint ute med melka, ysterijentene klaga på ham, men Johan visste råd. Dagen etter kom han kl. 6 om morgenen med melka, men da var ikke ysterijentene oppe. Johan sa: «Jeg trudde di sto tidlig opp her.» Da hadde han moro. Det var ca. 1100 liter melk i alt. All melk ble tømt i et melkemål som tok 50 liter, og på siden av det målet var det glass som viste liter og halvliter. Alt ble skrivi opp på melkeliste og hver leverandør hadde sin bok, den hang i en lærveske på melkespanna.

Når all melk var mottatt, begynte dagens arbeid med ysting. Det første vi gjorde var å varme opp melka til 38 gr, vi hadde ikke no annen oppvarming enn ved, så når melka var kommet til 38 gr, så var det å ta bort varmen, den bar vi på en skuffe til en gryte som vi varmet vann i til oppvask, for det skulle mye vann til. Vi hadde ingen spring, men pumpe, og når det var kaldt så frøys den og da var det ingen annen råd enn å bære vann. Melka var jo varmet opp til 38 gr. Da blanda vi oppi osteløype, 20 g til hver 100 liter melk, 4 g farve til hver 100 l. Så skulle det stå i 45 minutter. Og mens det sto og ble ferdig, så måtte vi passe på å bære ved, og det var ikke småtteri. Vi hadde en ved-båre som ble plassert på to krakker i skjulet. Så løa vi ved på så mye vi kunne orke å bære. 7 slike bårer ble brukt på en dag.. Vi måtte også ha ved til pressekammerset og ostebua og kjelleren, for alle steder måtte holde sin faste temperatur. Når det var mindre melk, gikk det mindre ved. Anton Jensen Tolsrød var der og kløvde veden. For den kunne ikke brukes så grov som den var. I kjelleren var det to store kummer med saltlake, det var under butikken. Så vi måtte bære all ost over gården og ned i kjelleren, vi bar gjerne 2 oster av gangen. Så var det å bære osten fra dagen før og få den i saltlaken, den var så sterk at osten fløt, der skulle osten ligge i 6 dager, så måtte vi snu den og den som lå i hyllene hver dag. Vi måtte også fyre i kjelleren, der skulle det helst være 12 gr. Da var melka løpt sammen ferdig til å skjæres, og til det brukte vi en rører som vi kalte harpe, for den lignet mye på det. Så skar vi ostemassen på passe størrelser, ca. 2 centimeter i firkant. Slik sto ostemassen i 20 minutter. På den tiden vasket vi osteformer og ostekleder fra dagen før, alt måtte være rent.

Vi måtte passe godt på tiden, for å få den til å strekke til. Så måtte vi passe på at temperaturen på ostelageret var passe høy, ca. 20 gr. Der tente vi opp med en gang om morgenen. Det var en stor mursteinsovn, med en 50 liters vannkjele, for det måtte damp til. All gaudaost skulle jo mugne, hvis den ikke mugna, var den ikke i orden. Det var alltid godt å komme inn på ostebua og varme seg, og der spiste vi når vi engang fikk tid. Så var det å tenne opp under ostekjelen igjen, da skulle ostemassen varmes til 42 gr. Da måtte vi røre hele tia, først litt med harpa, siden med en stor rund rører, til ostemassen var som erter. Vi hadde gradestokk som lå i en treramme. Når det hadde nådd 42 gr, var det å ta bort varmen igjen, så rørte vi videre til ostemassen var passe fast. Da skulle vi ta ostemassen opp av kjelen, til det brukte vi en 2 meter lang stålfjær og et osteklede, ca. 2x2 meter, og når vi hadde en del av ostemassen i kledet, så hadde vi talje som vi heiste den opp med. Og da sto osteformene ferdig med klede i, så det var bare å fordele ostemassen til passe oster, ca. 10—11 kg. Når all ostemassen var hatt i formene, så skulle vi sette dem i press, det var en svær jernpresse, og på hver side av pressen var det til å henge lodd, først var det 1 lodd, osten ble snudd i formene hver 3. time, og for hver gang vi snudde osten hengte vi på et lodd, til slutt var det 3 lodd. Siste gang vi snudde osten la vi på et tynt klede. Osten var ferdig til å tas ut av pressen kl. 9 om kvelden. Da tok vi av kledet, så snudde vi den i formen og skrev dato på den, slik lå den til dagen etter. Til hver ost gikk det 110 liter melk. Det var en trerenne med en stor sil med klede oppi som fordelte misua til de tre kjelene. Vi øste opp med bøtte først, siden brukte vi en stor skøvl, som vi øste i bøttene med til alt var tomt.

Så var det å begynne med primen. Da gjaldt det å fyre så det kom fort i kok. Da ble det så fullt av damp i ysteriet at begge dørene måtte stå oppe. Det var ofte så kaldt at bare det kom litt vann på gulvet var det is med en gang. Misua var delt i 3 kopperkjeler, og alle måtte passes så de ikke kokte over, og det måtte stadig røres så det ikke svidde seg. Når alt var nesten innkokt, ble alt sammen øst over i midterste kjelen, da hadde vi i sirup, så kokte det videre til det var ferdig innkokt. Da ble primen øst opp i to store trauer. De ble tatt bort til døra og satt på noen krakker, og så var det rørere som vi satte i en kasse med hull som sto fast i taket. Med dem rørte vi 8-tall i primen, til den ble så fast at vi ikke greide å røre mer. Da var det å begynne å banke primen, vi hadde store treklubber, og da banka vi så primen skvatt. Når primen var ferdig arbeidet, så var det å ha den i former, det var 4 kg's former. Vi hadde et klede som vi vridde opp i lunkent vann, og med det på hånden stappa vi primen i formene. Hvis den ikke var fast nok til å tas ut av formene om kvelden, sto den i formene til dagen etter. Da ble den tatt ut av formene og pussa over med vann, til det brukte vi en stor kniv.

Mens misua kokte til prim måtte to av jentene skure muggen av gaudaosten, til det brukte vi fille og grovt salt. Dette måtte gjøres hver uke, alle hyller måtte vaskes, og mens vi vaska hyllene, lå gaudaosten vi hadde skurt med salt slik den var, til vi henta rent vann for å vaske og tørke den og legge den i de rene hyllene. Vi rakk ikke å vaske alle ostene på en dag, men vi måtte helst være ferdig med osteskuringen til torsdag. Alle ostene måtte snues i hyllene dagen etter de var vasket og senere annenhver dag, de som var på lageret, de ostene vi hadde i kjelleren i saltlaken og hyllene snudde vi hver dag, helt til vi bar dem opp på ostebua. Når ostene var 6—7 uker, begynte vi å skrape dem, til de brukte vi alminnelige forskjærkniver, vi skrapa osten først på begge sider, så satte vi den på kant mot brystet og skrapa den rundt. Når vi hadde ferdigskrapa de ostene som skulle skrapes, hendte det at vi ikke hadde plass på lageret, så vi måtte bære dem i kjelleren. Alle ostene måtte være ca. 3 måneder før de var ferdiglagret, men dersom det var dårlig avsetning hendte det at det ble mange ost på lager, en 5—6 hundre ost. Tolsrød reiste gjerne til Skien, Porsgrunn, Larvik og Drammen med osteprøver og solgte ost. Han hadde ofte solgt mye ost, og da ble det en travel tid med å skrape osten ren og pakke den i kybler, det var 6-kantete kasser med rom til 6 oster i hver. Det var Ole Kolkinn som spikra disse kyblene og pakka osten i dem. Alt dette var før det ble elektrisk strøm i Andebu.

Under første verdenskrig ble mye av gaudaosten brukt til å males opp til ostesmør, det var fersk ost vi brukte til det. Vi skar opp osten i stykker og la den i vann, siden malte vi den på kjøttkvern og hadde i litt salt. Da var det ferdig til salg, og det smøret var det stor avsetning på. Vi husker ikke riktig hvem som var på ysteriet da, men vi tror det var ei fra Vestlandet, Rakel Fidje.

Ysteriet, forretningen og eiend. forøvrig ble i 1933 overtatt av Abr. A. Tolsrøds sønn

''Åsmund Tolsrød'' 1933—66. F. 1904, d. 1982, g.m. Karen Anne Brattås Sørensen fra Siljan i Arnadal, f. 1907, d. 1996. Barn: 1. Åsa, f. 1932, lærer på Torp skole, g.m. frisør Aage Larsen fra Sandar, f. 1929,d.2015, kjøpm. på Bråvoll og sjåfør på Jotun; bosatt Bråvoll. 2. Asbjørn, f. 1934, regnskapssjef i Andebu Sparebank, g. 1954 Bjørg Greta Kamfjord fra Ramnes, f. 1933, fullmektig i Sems Sparebank,senere avd.leder i Andebu Sparebank; bosatt Åmotbakken, nytt navn Sinjarheim (Torp, bnr. 24). Åsmund Tolsrød var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1937—52 og av bankens styre 1953—73, derav som viseform. 1956—73. — Ysteriet ble nedlagt i 1938. Åsmund Tolsrød restaurerte bygningen. I første etasje i ysteribygningen drev Hans Dalen, se Åsly, [[Tolsrød]], bnr. 11, i mange år skomakerverksted med flere ansatte, bl.a. Thoralf Dahl og Thormod Eriksrød. I en kort periode var også Henrik Grindlia og en sommer også Asbjørn Tolsrød engasjert her. Verkstedet hadde mottak i Horten og hos Sko-Henrik i Håkon Gamlesgate i Tønsberg. Marinen var en stor leverandør av militært skotøy til reperasjon. Særlig var det mye helsåling eller halvsåling av militærstøvler. I bygningens 2. etasje holdt Bråvoll sentral til fra 1946 til automatiseringen ble innført i 1981. De to første årene ble sentralen bestyrt av Gudrun og Bjarne Tangen. Hans L. Haugberg var bestyrer her fra 1948. Han hadde flere forskjellige hjelpere til å betjene sentralbordet og husholdningen, bl.a. Karl Furulund og Ingebjørg Lia fra Hjartdal, nå bosatt i Stokke. Andre som betjente sentralbordet kunne være Inga Grindlia, Ingjerd Vegger, Synnøve Tveitan, Ester Grønoset og fortsatt Gudrun Tangen. Hans, som var nesten lam i beina, kjøpte ca. 1960 en Volvo PV med tilleggsutstyr. Bilen hadde handgass og handbrems. Han kjørte lite bil selv, men det var mange søndager på sommeren andre kjørte han i Volvoen på lange turer. Da var det ofte Mathea Lakskjønn som betjente sentralbordet.

Bnr. 5 ble i 1966 overtatt av

''Asbjørn Tolsrød'' og ''Aage Larsen'' 1966—1984. Personalia, se ovfr. Åsa og Aage bodde her og drev forretningen. Asbjørn førte regnskapene. Forretningen ble leid ut til Marianne Kristensen fra 1984 inntil den ble nedlagt i 1987. Rita Tolsrød drev forretning med ullvarer etc. på hobbybasis fra 1993 til 2001. Da ble butikklokalene bygd om til leilighet, utført av Egil Bråvoll. Samme år ble alle vinduer skiftet, vegger tilleggsisolert og påført ny kledning. Arbeidet ble utført av Harald og Johan Vinnelrød sammen med Asbjørn Tolsrød. Utvendig framstår bygningen nå svært lik slik den opprinnelig ble bygd av Johan Skarsholdt, Vinterrønningen.

''Rita Tolsrød'' 1984-2015. Rita f. 1954 i Tønsberg, g.m. Gunnar Hofsøy f. 1954 i Bergen. Rita er adjunkt og er lærer på Andebu skole. Gunnar er kultursjef i Horten kommune. Barn: 1. Åsmund f. 1982 i Namsos, serviceingeniør hos Zenitel Marine i Horten. 2. Anja f. 1984 i Namsos, journalist, arbeider i NRK. 3. Linn f. 1991 i Andebu, tegnspråkstudent. Bnr. 5 ble i 2015 overdratt til

''Anja Hofsøy Tolsrød'' og ''Frode Jelstad Aune'' 2015–2020. De selger til broren til Anja

''Åsmund Hofsøy Tolsrød'' 2020–. F. 1982.

====Oppdatering 2016====

I 1982 ble det utskilt fra eiendommen en boligtomt for Åsa og Aage Larsen på 1,6 mål som fikk bnr. 13. Gjenværende eiendom har nå et areal på 3,7 mål.

I "ysteritida" var det ca. 50 griser i grisehuset, en hest, kanskje et par kuer og kalv/ungdyr i fjøset. I tillegg noen høner i hønsegården. Det kunne vel være 20-25 hestelass med høy fra gårdsdrifta, som ble lagret i grisehusets/ fjøsets andre etasje. Det var ikke låvebru, så alt høy måtte sendes opp med høygaffel fra høyvogna og inn dører i høylaet. En tung jobb!
Siste år for grisehusdrift og ysteri var 1938. Fjøsdriften varte til sommeren 1950.

Regnskap for fryseriet viser at drift av bokssentralen varte fra 1954 til 1968. Da hadde de fleste fått hjemmefrysere, og tida for utleie av bokser var over.
Grunnboring etter vann skjedde våren 1953 i samarbeid med Gudrun og Bjarne Tangen på nabogården.
Tidligere hadde de samme gårdene fått naturlig springvann fra brønn ved siden av veien i Torpenga.Dette vannanlegget ble satt i gang av Abr. A. Tolsrød, da det var stort behov for vann til ysteriet. Det var et stort prosjekt, da det var en lang strekning, og alt måtte graves for hand på denne tida. Vannrørene var av jern og i disse ble det etterhvert en del rust. Dette var en av årsakene til ønske om vannkilde nærmere gårdene. Boringen pågikk i flere uker. Under hovedveien over til bnr. 2, lå vannledningen ikke frostsikkert og det var flere vintere som elektriker Singvald Jensen måtte tine opp vann i ledningen med elektrisk tineapparat.

Åsa og Aage ønsket å bygge ny bolig på eiendommen. For å få bedre plass til dette ble grisehuset revet i 1982. En av forutsetningene for byggeløyve var at ysteribygningen med en boenhet ble fjernet. Den ble tatt ned i 1984. Kun en liten del av tømmerkassa er bevart som en leikestue.

Skjul/lager/garasje som tidligere var delvis restaurert, brant ned en lørdag ettermiddag, vinteren 1958.
Aage Larsen og Asbjørn Tolsrød, befant seg på dette tidspunkt på Grytvika hvalfangststasjon. De fikk vite om brannen fra arbeidskamerater, som hadde hørt på sjømannsendinga over kortbølge at "det hadde brent på Bråvoll". Det var ingen hyggelig beskjed å få, men heldigvis viste det seg at det ikke var menneskelige skader. Kun frysebokssentralen gjensto. En ganske ny Volvo Duett varebil ble sammen med mange gamle ting flammenes bytte. Det var så varmt at malinga kokte på veggen på hovedbygningen, og mange verdigjenstander ble fraktet ut av hovedbygningen. Brannvesenet måtte hente vann opp fra elva hvor det var is og det tok tid før det ble bra trykk på brannslangene. Fryseriet skjermet hovedbygningen med sin kulde og tykke vegger isolert med glassvatt. Hovedbygningen ble nok reddet fra flammene på grunn av fryseriet, og den enda større katastrofen ble derfor unngått.

Nytt lagerbygg ble satt opp følgende sommer av byggmester Tidemand Hillestad. Murerarbeider ble utført av murmester Ludvig Wegger. Hans bror Ivar var en av de som utførte det praktiske arbeid.

Det har vært svært mange mennesker fra nær og fjern som hadde sitt virke på Bråvoll. Det er vanskelig å nevne alle her, men mange fortellinger og historier ble fortalt i ettertid. Mye slit men også mye moro, slik det ofte blir når mye ungdom har et slik felles arbeidssted. Det var ystersker, butikkansatte, hushjelp, sjåfør til lastebilen som hentet melk hos bøndene, og som også kjørte varer til butikkundene. Olaf Haugen fra Snertingdalen må nevnes i denne forbindelse. Han kjørte en Ford lastebil. Mange traff sin livsledsager her.

===Bruksnr. 6, Bjerke II (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1938 og solgt til ''Hans Braavold''; personalia, se bnr. 4, som bnr. 6 senere følger og er blitt sammenføyd med.

===Bruksnr. 7, Knatten (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1948 og av ''Maren Bråvold'' (personalia, se bnr. 2) solgt til sønn

''Ragnvald Bråvold'' 1948—63. F. 1920, ug. Han startet utgraving for grunnmur her, men det viste seg at huset ville komme for nær høyspentlinjen. Huset ble bygd på Åsheim, ca. 25 meter lengre mot sørøst.
Eiendommen utgjør en del av boligtomta Åsheim bnr.9

===Bruksnr. 8 Myra===

Utskilt fra bnr.1 og overført til bnr. 2 i 1950. Et jorde på Stålerødmyra. Eier ''Kjell Tangen''.

===Bruksnr. 9, Åsheim (5,5 mål)===

Utskilt i 1950 fra bnr.2. Eiendommen omfatter også bnr. 7 overtatt av

''Ragnvald Bråvold'' 1950—1963. F. 1920, d. 1994 ug. Bygde hus her. Hvalfanger, vaktmester på Andebu ungdomsskole når denne startet opp i 1968,deretter vaktmester på Alfheim Vanførehjem og så fabrikkarbeider. Flyttet til Enghaug(Stålerød), hvor han bygde nytt hus; solgte bnr. 7 og bnr.9 til

''Abraham Skjelland'' 1963—1994. F. 1916 (foreldre Paul Arnold Paulsen Skjelland og Karen Andrea Skjelland f. Aadne), d. 1994, hvalfanger og snekker, g.1940 m. Aagot Bråvold, f.1917, d. 2009. Barn: 1. Anne Lise, f. 1941, g.m. oppsynsmann Svein Allum, Hedrum, f. 1938;bosatt Allum. 2. Arne, f. 1942, d. 2009, hvalfanger og sjåfør, g.m. Anne Berit Dahl fra Ramnes, f. 1947 (barn: Hanne, Roar (se ndfr.) og Erik). Arne bygde hus i Klokkeråsen i Andebu sentrum. Overtok gården til foreldrene til Anne Berit. 3. Kåre f.1945 (tvilling), arbeidet hele sitt yrkesliv i samme bokhandel i Tønsberg. Bosatt i Bjørkeveien nær Andebu Sentrum. 4. Bjørg f. 1945, g.m. gbr. Ragnar Lensberg, Sem og er bosatt på Lensberg. 5. Brit Evy, f. 1959, d. 1994 var sveiser, bosatt på Nøtterøy.

''Roar Skjelland'' 2002—20. F. 1972. samboer med Wenche Nystuen f. 1973. Barn: 1. Sebastian f. 2002, 2. Aleksander f. 2004. Roar er sønn av Arne og Anne Berit Skjelland. De selger til

''Odd Håkon Janshaug'' og ''Martine Grimsrud Kronstad'' 2020—. Odd Håkon f. 1985 og Martine f. 1992.

===Bruksnummer 10 Myrhaug (ca. 1,9 mål)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1951 og solgt til

''Harald Skorge'' 1951—1995. F. 1918, d. 1995. Harald var født i Solberg, gm. Solveig Aadne f. 1920 d. 1999, datter av Otilde Andrine Aadne. Otilde var i mange år hushjelp med ansvar for fjøsstell og matlaging for Edvard Nøklegård og seinere Reinhard Johansen på Bråvoll. Det var naturlig at Solveig og Harald fikk boligtomt fra Bråvoll. Huset ble tatt i bruk i 1952. Før de flyttet inn på Myrhaug, bodde de en kort periode i Slettingdalen og i Solberg. Harald var fra 1945 lastebileier og i ca. 40 år kjørte han tømmer og slip med egen bil. Mange vintre brøytet han Dalane (Elvedalsveien) fra Bråvoll til Armen i Kodal. Harald fraktet mye trelast til Høyjord stavkirke da den ble restaurert fra 1947—1951. Han kjørte bl.a. en ca. 17 meter lang furustokk fra Sletholt i Kodal. Den ble benyttet som den øverste delen av masten som står midt i kirkeskipet.
Barn: 1. Anni, f. 1946, gm. Kristoffer Halvorsen, se [[Gravdal]] bakeri gnr. 1 bnr. 6. Begge har i mange år arbeidet på Sølvvarefabrikken. Bosatt i Holteveien. (Barn: 1. Bjørnar f. 1972, bosatt i Tønsberg. 2. Terje f. 1974, bosatt i Ospeveien.) 2. Reidun, f. 1948, arbeidet mange år på Gartnerhallen, gm. Tore Berg, f. 1947, arbeidsleder, sønn av Pauline og Torbjørn Berg, se [[Vestre Høyjord]] gnr. 81 bnr. 1. Bosatt i Løkkeveien i Høyjord (barn: Monica f. 1969. Tom f. 1974). 3. Else f. 1950, tvilling, arbeidet mange år hos Adelsten, gm. Birger Sukke f. 1949, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke, se [[Sukke]] gnr. 73 bnr. 2. Har bodd i Ysterveien i Høyjord. Nå bosatt i Bergstien i Andebu sentrum (barn: Tommy f. 1970. Jørn f. 1971). 4. Kari f. 1950, arbeider på Vestfold slakteri, gm. Harald Borge, f. 1946, i Slagen. Bor på Eik (barn: Nikolay f. 1993).

Myrhaug ble i 1999 solgt til

''Guro Elise Solheim'' og ''Kenneth Verngård'' 1999—2011. Guro f. 1975 fra Vear g. 1993 m. Kenneth f. 1973 fra Åsgårdstrand. 3 barn. 1. Ida Johanne f. 1996 2. Emma Charlotte f. 199X. 3. Kari Elise f. 2000. De solgte videre til

''Hanne Garmel'' og ''Joar Christoffersen'' 2011—. Joar, f. 1973 fra Aust Agder, har innredet et rom i uthuset hvor han brenner kaffe. Han leverte en periode brent kaffe blant annet til kaffebarer i Oslo. Hanne, f. 1980 i Oslo, jobber som kulturhistoriker på hvalfangstmuseet i Sandefjord. 2 barn: 1. Sondre f. 2011. 2. Thilde f. 2014.

===Bruksnr. 11 Knatten, (3,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1953 og solgt til

''Ingvald Bråvold'' 1953—1991, se bnr. 4. F. 1926, hvalfanger og murer, d. 1991. Gm. Ragnhild Evensen fra Arnadal f. 1932, d. 1975. De bygde hus her. Barn: 1. Egil f. 1956, se ndfr 2. Susann f. 1961.

''Egil Bråvold'' 1991—2026. F. 1956, byggmester, samboer med Monica Låhne f. 1955 i Porsgrunn og vokste opp i Tønsberg. Førskolelærer. Egil bygde sin egen enebolig i Hasselveien. Flyttet tilbake til barndomshjemmet i 1991. Han har oppført snekkerverksted med en egen leilighet på eiendommen.

''Gejr Hovbrender'' 2026–. F. 1987.

===Bruksnr. 12 Skoglund===

Utskilt fra bnr.1 i 1961. Areal til adkomstvei for boligeiendommen til Magnar Stålerød, se [[Stålerød]], bnr. 19 og 22. Overført i 1997 til

''Jørn Skjelbred'' 1997—

===Bruksnr. 13 Vesterheim (1,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1983 og overført til

''Åsa og Aage Larsen'' 1983—2015. Åsa og Aage bygde hus her. Aage døde i 2015. Personalia se bnr. 5. Barn: 1. Maj Brit Toftdahl f. 1955. Var flyvertinne i SAS, bosatt i Oslo. 2. Vivi Ann, f. 1958, daglig leder av barnehage i Oslo. Åsa var lærer på Torp skole fra 1972 til 1994.

''Vivi Ann Larsen'' 2015—16. Barn: 1. Thea Larsen Gurholt f. 1984. 2. Kristina Larsen Gurholt f. 1989.

''Beate Krogh'' 2016—.

Bråvoll

2026-09-28T09:51:04Z

Kristaga: /* Bruksnr. 9, Åsheim (5,5 mål) */

'''48 Bråvoll'''

'''Navnet''', som uttales ''brå'væll'', må iflg. Rygh NG gå tilbake på gno. ''Brúarvollr'', av ''brù'' og ''vollr'' «voll», hvor første ledd Bruar-, som så ofte, er blitt sammentrukket til Brår-, og senere r falt bort.

'''Bålag:''' Alle Stålerødgårdene, Kolkinn, Torpegårdene, Lykkja, Bråvoll.

'''Skylden.''' Bråvoll var ødegård med gammel skyld 1 ½ bpd. smør. I 1667-matrikkelen ble skylden lagt på til 2 bpd. 1838: 2 daler 4 ort 18 skill. 1888 og 1904: 5 mark 84 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
|| 2
|| 5
|| 3
|| 9
|| 7
||
||
||
|- valign="top"
!1667
|1
||1
||5
||2
||5
||
||20
||Sår 5 t,
trær 2 t
||
|- valign="top"
!1723
|1
||1
||7
||
||4
||
||18
||½ skj. hvete,
1 skj. bl.korn,
6 t havre
||
|- valign="top"
!1820
|1
||1
||4
||
||
||
||
||3 à 4 t havre
||
|- valign="top"
!1835
|1
||1
||5
||
||3
||
||1
||3/4 t rug,
1/4 t bygg,
5 t havre,
4 t poteter
||
|- valign="top"
!1865
|2
||2
||8
||
||4
||
||
||80 skpd.
1 ¼ t hvete, 
⅝ t rug, 
½ t bygg, 
6 t havre, 
8 t poteter 
||6, 
8, 
6 à 8, 
4 à 4 ½, 
5 
|- valign="top"
!1875
|2
||2
||5
||2
||3
||
||
||⅛ t hvete,
¼ t rug,
2 ⅜ t bygg,
3 ⅛ t havre, 
+ ⅛ t havre til grønnfôr.
4 skålpd. grasfrø 
4 ¾ t poteter
||
|}

'''Matrikulerte bruk:'''
*1838: 1
*1888: 2
*1904: 2
*1950: 7

'''Antall personer.'''
*1801: 3
*1845: 9
*1865: 16
*1891: 12

'''Andre opplysninger:'''
*1667: Skog bare til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Pålagt å anlegge humlehage.
*1723: Skog til gjerdefang, fehavn ringe. Leier seter hos andre. Temmelig god jordart.
*1803: Skog og havn til husbehov og de fødende kreaturer.
*1820: Skog litt til salg. Havn til behov.
*1865: Jorda av middels eller over middels beskaffenhet; lettbrukt. Havn noe knapp til besetningen. Skog til husbehov og av skogsprodukter av gran, furu og til dels bjørk kan årlig selges for 11 spd.

'''Sag, kvern og stampe.'''

Bråvoll hadde lenge både sag og kvern. Saga nevnes ikke før ca. 1650, men deretter er det sagskur her. I åra 1661—62 ble det skåret tils. 1080 bord. Sagfossen fikk i 1681 særskilt skyld, 2 ½ lispd. tunge. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Bråvollsaga til å høre blant de «privilegerte» sager, og eierne, Nils Skarsholt og Ivar Kolkinn, fikk bevilling på 720 bord årlig skur, som senere ble forlenget. Til dels ble det også skåret mere på 1700-tallet. Skuren var således i 1718, 720 bord, men i 1720 oppe i 1160 bord; de følgende år igjen gjennomsnittlig 720 bord. Ved en besiktelse av Bråvoll i 1727 heter det at det kjøpes tømmer til saga, da det til gården ingen skog er uten «noen ringe busker og kratt».

Bråvollsaga ble ''besiktiget'' i 1816. Det heter da at saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk med tilstrekkelig vann vår og høst. Saga hadde godt fall. Skogen var så medtatt at bare lite sagtømmer kunne leveres. Fra andre skoger levertes bare sjelden hit. Derfor kunne det årlig skjæres bare 3 tylfter tømmer.

''Kverna'' hører vi om første gang i 1723, det er en flomkvern til husbehov, i samme foss som saga; halv damstokk med Åmot under Torp. I 1770 oppgis kverna å ha ett par steiner; den årlige avgift ble satt til 58 skill., den nest høyeste sats for Andebu-kvernene dengang. Den nevnes også i 1803. Var i bruk til ca.1900.

Om ''stampa'' på Bråvoll, se Kulturbindet, s. 291—92.

Bråvoll var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' (¼) sammen med Gran (¾). I 1727 heter det at oppsitteren holder en hest, men i de år da han må fø dragonhesten, kan han ingen annen hest ha.

__TOC__

==Eiere==

Vi vet ingenting om eierforhold før 1600, men i 1600-åra og utover og til ca. 1690 er gården åpenbart i fremmede bønders eie; oppsitterne var altså leilendinger. I 1624 eier således Søren Torp ½ bpd. smør, Sebjørn Lerskall likeså ½ bpd., altså hver 1/3 i gården. I skiftet etter Søren Torp fra 1641 står han som eier av halve Bråvoll, og i 1643 eier Ole Kolkinn resten. I 1661 eier Even Torp og Ingebret Kolkinn hver en halvdel, og i 1690 har Nils Skarsholt (sønn av Even Torp) og Ivar Kolkinn helvten hver. Nils flyttet til Bråvoll, samtidig som han også eide Stålerød, og fra nå av er Bråvoll selveiergård. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Oppsitterne på Bråvoll står ikke i de eldste skattelistene, og da gården ikke synes å ha vært kirke- eller krongods, må grunnen være fattigdom, mener L. Berg.

Fra 1624 til han døde i farsottåret 1651 er ''Jon'' bruker her, antagelig sønn av Søren Torp, som jo hadde part i Bråvoll. Hadde mange barn, som visst alle d. små. Jon etterfølges av ''Kristen Jørgenssøn'', som d. 1673, ca. 60 år gl. En ''Hans'' og en ''Ole'' bor så her inntil ''Nils Evenssøn Skarsholt'', stor jordegodseier, flyttet hit ca. 1696, og det heter at siden «gården ved hans tiltredelse var ganske nedråtnet, ble den av ham selv av nytt på egen bekostning oppbygget». Nils Evenssøns personalia, se under [[Skarsholt]]. Han solgte i 1705 Bråvoll for 260 rdl. til Stålerøds nye eier, numedølingen ''Amund Eriksen'' (personalia, se ''Stålerød''). Denne d. 1709, og enken Guri Olsdtr., som flyttet til Bråvoll, giftet seg straks igjen m.

''Kristen Jensen'' ca. 1710—32. Var visst fra [[Østre Nøklegård]] (s. d.). Om det makeskifte som i 1710 ble foretatt mellom Amund Eriksens barn og Kristen og hans h. Guri Olsdtr. ang. arvegodset i Bråvoll og Stålerød, se under Stålerød. Ingen barn i Kristens og Guris ekteskap. Kristen lånte i 1723 100 rdl. av Hartvig Jeremiassen i Tønsberg. I 1732 solgte han Bråvoll for 268 rdl. til stesønn

''Helge Amundsen'' 1722—53. Fra Stålerød, f. 1699 i Flesberg, d. 1753. Hadde tidligere bodd på Gulli. G. 1) m. enke Ingeborg Kristensdtr. (søster av Tollef Kristensen Berg i Andebu), d. 1750, 66 år gl. Barn: (1.) Anne, f. ca. 1724, g. 1746 m. Kristen Jakobsen Dal; de hadde noen år halve [[Vegger]] (se d.g., Bruk 1). G. 2) 1750 m. Else Torsdtr. Kolkinn, f. 1715, d. 1762 på Lerskall. Barn: (2.) Mari, f. 1751. Ved Helges død sto boet i 280 rdl. brutto, men bare i 34 rdl. netto, da han bl.a. hadde en betydelig pantegjeld, 140 rd., til Hans Seeberg i Tønsberg, som fikk utlagt over halvdelen i gården. Enken giftet seg igjen i 1754 m. Torger Tronsen fra Barnes. De fikk året etter datteren Helvig. Torger innløste i 1756 pantegjelden til Seeberg, men flyttet til [[Lerskall]] (se d.g.) og solgte Bråvoll i 1757 til

''Mathias Jakobsen'' fra Vegger, som i anl. kjøpet lånte 190 rdl. av oberstløytnant Andreas Duus på Vølen i Stokke. Mathias, som senere kom til [[Torp]] (se d.g., hvor alle personalia finnes), solgte i 1767 Bråvoll for 192 rdl. til ''Amund Kristensen'' (sønn av ovennevnte Kristen Jakobsen). Denne, som deretter kom til [[Ellefsrød]] (se d.g.) og N. Ambjørnrød, solgte i 1771 Bråvoll ved makeskifteskjøte mot fjerdeparten av Ellefsrød til

''Ole Olsen d.e.'' 1771—1801. D. 1817 i Vegger, 82 år gl. Med sine 2 hustruer fikk han i alt 18 barn, hvorav 9 d. små. G. 1) 1771 m. Mari Kristensdtr. Kolkinn, f. 1747 på Tolsrød, d. 1784. 7 barn, hvorav 3 d. små, de øvrige var: r. Kristoffer, f. 1774, kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2). 2. Ole, f. 1777 (tvilling), se ndfr. 3. Marte, f. 1777, g. 1798 m. Peder Halvorsen fra Ådne; de kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2 a, hvor personalia finnes), deretter til Bråvoll (se ndfr.) og [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 a). 4. Anne, f. 1781, g. 1804 m. Paul Kristian Kristiansen Nordre Tufte i Ramnes, f. 1774. G. 2) 1785 m. Berte Kristensdtr. Stålerød, f. 1766, d. 1831 i Vegger. 11 barn, hvorav 6 d. små; de øvrige var: 5. Else, f. 1792, g. 1) 1812 m. Hellik Eriksen Berg (se d.g.); g. 2) 1821 m. Hellik Abrahamsen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g.). 6. Mari, f. 1797, g. 1822 m. em. Hellik Torsen [[Lerskall]] (se d.g., bnr. 3); g. 2) 1827 m. Anders Hansen Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). 7. Kristen, f. 1800, gbr. i [[Vegger]] (se d.g.). 8. Sibille, f. 1804 i Vegger, g. 1833 m. Gulbrand Olsen [[Gusland]] (se d.g.). 9. Idde, f. 1807 i Vegger, f. 1837 m. em. Erik Kristensen [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g.). Ole Olsen makeskiftet i 1801 Bråvoll til sin sønn Ole mot Nedre Vegger + 200 rdl. i mellomlag og flyttet til [[Vegger]] (s. d.).

''Ole Olsen d.y.'' 1801—03. F. 1777, g. 1801 m. Anne Marie Kristensdtr. fra Tufte i Ramnes, f. 1779. De fikk på Bråvoll datteren Karen Olea, f. 1803. Ole flyttet til Nordre Dal i Våle (deretter til Lofs-Eik i Slagen) og solgte Bråvoll i 1803 for 2295 rdl. til Anders Halvorsen, som året etter solgte videre til

''Peder Halvorsen Stålerød'' 1804—15. Personalia, se Stålerød, Bruk 2 a. Peder flyttet til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 b) og overdro i 1815 ved makeskifte Bråvoll til

''Mikkel Bentsen Svindalen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som flyttet til Kirkerud i Hvarnes og i 1822 for 1550 spd. solgte Bråvoll til
[[Fil:048.000._Bråvoll-grenda.jpg|mini|200px|Bråvoll-grenda. Foto: Widerøe's Flyveselskap.]]

''Lars Kristoffersen'' 1822—59. F. 1799 på Våle, d. 1864 på Prestegården i Høyjord, g. 1828 m. Anne Sofie Olsdtr. fra S. Kverne i Arnadal, f. 1807, d. 1893. 12 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1829, se ndfr., bnr. 1. 2. Ole, f. 1830, se ndfr., bnr. 2. 3. Hans Kristian, f. 1832, se Ø. [[Prestegården]] i Høyjord. 4. Helene Marie, f. 1836, g. 1856 m. Hans Andersen [[Sjue]] (se d.g., bnr. 1). 5. Grete Andrine, f. 1840, g. 1869 m. Lars Johan Johannessen, f. 1840 på Sørum i Våle; de kom til Oserød i Ramnes. 6. Karen Pauline, f. 1844, g.m. Hans Kristian Hansen V. Jerpekjønn i Ramnes. 7. Preben, f. 1850; personalia, se N. [[Prestegården]] i Høyjord. Lars Kristoffersen kjøpte i 1851 Prestegården og solgte ved skjøte tgl. 1859 Bråvoll til sønnene Kristoffer og Ole med en halvdel til hver; se henholdsvis bnr. 1 og bnr. 2.

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 2,20)===

Kalles '''Nordistua'''.

''Kristoffer Larsen'' 1859—70. F. 1829, d. 1909 på S. Heian i Ramnes, g. 1852 m. Andrine Lovise Andersdtr. Sukke, f. 1830, d. 1870. 10 barn: 1. Lars, f. 1852, g. 1878 m. Elise Martine Andersdtr., f. 1845 i Botne; begge d. i Oslo. 2. Anders, f. 1853, emigrerte til U.S.A. og g. der. 3. Kristian, f. 1855, oppfostret på Sjue, emigrerte til U.S.A.; g. der. 4. Anne Sofie, f. 1856, emigrerte til U.S.A., ug. 5. Gunhild Marie, f. 1859, g.m. Poul Poulsen (dansk), emigrerte til U.S.A.. 6. Hella Andrea, f. 1861, oppfostret på Oserød i Ramnes, g.m. Nils Hansen S. Heian, f. 1863 på S. Holt. 7. Abraham, f. 1862. 8. Ole, f. 1865, reiste til sjøs i ung alder og har ikke siden latt høre fra seg. 9. Inger Olava, f. 1867, d. på Mellom Ås i Ramnes; ug. 10. Anton, f. 1870, skomaker, bodde på Mo ([[Østre Høyjord]], bnr. 30), s.d., hvor personalia finnes. Kristoffer Larsen solgte i 1870 bnr. 1 til

''Ole Olsen Struten'' 1870—79. F. 1820 i Struten, d. 1879, g. 1870 m. Andrine Martine Hansdtr., f. 1843 i Orerønningen (Møyland), d. 1931. Ole Olsen var visstnok den første seminarist fra Andebu (lærereks. fra Asker 1839); om hans skolevirksomhet, se Kulturbindet, s. 461—62 og 472. Fra 1840 var han kommunal regnskapsfører i Andebu. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ole Kristian, f. 1872, lærer, folkelivsgransker og dialektsamler, se Alfheim ([[Tolsrød]], bnr. 7). 2. Inga Marie, f. 1875, g. 1901 m. Anders Andreassen [[Askjem]] (se d.g., bnr. 2). Etter Ole Olsens død satt enken Andrine Martine Hansdatter i uskifte til hun i 1880 giftet seg igjen m. Andreas Sørensen Berg (Boroa); personalia, se Lauvås ([[Haugberg]]). De fikk 1882 sønnen Ole; han var sjøm., bodde i Tacoma, Wash., U.S.A., ug., d. 1938. Andreas' ektesk. oppl. 1882. Gården (m. ½ i møllebruket) ble ved skjøte tgl. 1888 for kr. 6600 solgt til

''Anders Johansen'' 1888—1900. F. 1863 på Stålerød, landh. og gbr., d. 1900. Drev også med slakt. G. 1887 m. Inger Lovise Johannesdtr., f. 1856 på Ø. Hasås (Håv), oppvokst på [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4), d. 1933. Anders hadde begynt med landhandel alt tidligere, på Stålerød; på Bråvoll leide han først hus til butikken før han selv kjøpte gården. Om denne landhandelen, se Kulturbindet, s. 215—16 og art. av Johan Liverød i «Tbg. Blad» 29/4 1967. Anders kjøpte også opp slakt og solgte. Anders' og Inger Lovises barn: 1. Johan Liverød, f. 1887, d. 1974, sjømann, sel- og hvalf., gbr. på Rømminga i Skjee. G. 1) 1912 m. Inga Andrine Hansen, f. 1889 i Hedrum, d. 1913. G. 2) 1915 m. Martine Ingvaldsdtr. Ø. Gallis, f. 1888, d. 1970. Johan var av egen erfaring en utmerket kjenner av arbeidsforhold og levevilkår rundt århundreskiftet både på sjøen og i land. Han skrev på sine eldre dager tallrike artikler i lokalpressen om slike emner og var en dyktig medarbeider i bygdebøkene både for Andebu og Stokke. 2. Hjalmar Braavold, f. 1889, d. 1974, skipsfører og kjent hvalfangstbestyrer i Sandefjord, g. 1) m. Lydia Teversen fra Langesund, f. 1893, d. 1946. 2) m. Marta Olsen, Ø. Skjelland, f. 1917, d. 1971. 3. Inga Martine, f. 1890, d. 1910 på Bråvoll; ug. 4. Agnes Marie, f. 1893, d. 1966, g.m. maskinist Ludvig Klasen fra Sandefjord, f. 1890, d. 1962; bosatt Huvik, Sandefjord. 5. Arnt Liverød (tvilling), f. 1896, d. 1965, montør, g. 1916 m. Jenny Bertine Hansdtr. Trollsås, f. 1891, d. 1962; bosatt Prestehagen, Sandefjord. 6. Ludvig Liverød, f. 1896, kaptein, g.m. Elise Marie V. Gallis, f. 1897; bosatt Mosserød, Sandefjord. 7. Anders Liverød, f. 1900, d. 1961, maskinist, g.m. Sofie Haughem fra Sandar, f. 1901; bosatt Bugården, Sandar. Anders Johansen solgte i 1900 gården og landhandelen for kr. 10 000 til flg. eier. Enken Inger Lovise flyttet med barna til [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4).

[[Fil: 048.001.002..jpg|250px|mini|Interiør hos Edv. N. Nøklegård. Til stede, foruten Nøklegård selv (til h.), Hilda Solbakken (senere g. Stålerød) og Andreas Døvle.]]

[[Fil: 048.001.001..jpg|150px|mini|left|Edvard N. Nøklegård, Bråvoll]]

''Edvard N. Nøklegård'' 1900—48. F. 1861 på Langved i Vivestad, landh. og gbr., d. 1948, ug. Hadde tidligere drevet landhandel i leid lokale fra 1891. Husholderske og ekspeditrise hos ham i mange år var Hilda Solbakken, g. 1920 m. Ole [[Stålerød]] (se d.g., bnr. 10). Iflg. Nøklegaards testamente ble eiend. og forretningen med endel løsøre for kr. 40 000 overtatt av

''Reinhardt Johansen'' 1950—74. F. 1897 i Hedrum, d. 1976; ug. Drev landhandelen til 1967, assistert av Asta Larsen (f. 1902 i Bjuerødrønningen), som arb. i butikken her i 40 år.Etter at butikken ble nedlagt,fortsatte Asta en del år på Varesenteret. Asta var æresmedlem i Andebu ungdomslag. Asta døde i 1986. Reinhardt Johansen hadde medaljer som turner. Var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1962—67. Gården ble i 1974 overtatt av

''Bjarne Tangen'', eieren av bnr. 2 (s. d.), som bnr. 1 senere følger. Både bnr. 1 og bnr. 2 ble i 1978 overtatt av sønnen

''Kjell Tangen'' 1978—2020. F. 1954, ingeniør, gm. Karina Olsen f. 1962 i Sandefjord. Kjell var ansatt hos Fylkesmannens landbruksavdeling fra 1977 til 2010. Han arbeidet særlig med tegning/planlegging av driftsbygninger. Fra 2010 er Kjell ansatt hos Norsk Landbruksrådgivning. Barn: 1. Stian f. 1987 (se [[Torp]] bnr. 52). 2. Øyvind, f. 1989. Karina har sønnen Ivar f. 1984 fra et tidligere forhold.

''Øyvind Tangen'' 2020–.
[[Fil:048 001 gardskart.jpg|250px|mini|Bråvoll bnr.1, Nordistua]]
Bnr. 1 har 65 mål innmark og ca. 180 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for husene. Havn i skogen. Hage med bærbusker. Har vært kullmiler i skogen (i Hesterønningen). Bebyggelse: Framhus bygd ca. 1870, uthus 1911, lagerbygning, redskapshus og skjul. Vannledningen forbedret i 1965; naturlig trykk. Har hatt hestevandring; el. motor fra 1920. Eget treskeverk fra 1933.

'''Antikviteter''' (hos Reinhardt Johansen): 2 gl. kister, hvorav en fra 1748 m. bokstavene I.A.D., 3 piedestaler, 1 gl. skatoll m. hemmelig rom; strikket pengepung fra 1889, utsydd med stålperler, med bokstavene E.M.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser. Tilsådd areal: Ca. 12 mål hvete, ca. 12 mål havre, ca. 3 mål poteter, ca. 2 mål kålrot.

====Oppdatering 2016====
* '''Drift:''' Karina gjenopptok melkeproduksjonen på gården i 1990 og fortsatte til 2007. Driftsbygningen ble noe ombygd for løsdrift. Kuene kunne velge om de ville være inne med muligheter til å ligge på tælle i det gamle høylaet eller å være ute. Det var kun der kuene måtte gå for melking at det var isolert og oppvarmet rom.

Bnr. 2 er sammenføyd med bnr. 1. Hele gården har et totalt areal på 429 mål, herav 90,7 mål dyrket mark, 325,4 mål skog og 12,9 mål annet areal i følge jordregisteret.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 2,42)===
Kalles '''Søistua'''.

''Ole Larsen'' 1859—66. F. 1830, d. 1866, g. 1855 m. Karen Olea Andersdtr. fra Sukke i Høyjord, f. 1835, d. 1903 i Botne. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Sofie, f. 1856, g. 1886 m. Ingvald Larsen Bøen (Ulebakken), se [[Bøen]], bnr. 8. 2. Lars, f. 1858, g. 1882 m. Hanna Olava Nilsdtr. Langebrekke, f. 1857; de kom til Hesby i Sem, deretter til Nedre Solum i Botne (se Botneboka, s. 113, hvor meget fyldige opplysninger står). 3. Johanne Marie, f. 1862, sypike. Ole Larsen drev også en liten landhandel (se Kulturbindet, s. 212). Etter hans død ble gården utlagt enken Karen Olea Andersdatter, som satt i uskifte til 1892, da hun solgte bnr. 2 for kr. 6000 til sønnesønn Ole Larsen Hesby, som året etter for kr. 8800 solgte videre til

''Anders Abrahamsen'' 1893—1917. Gbr. og skredder. Hadde tidligere hatt gård på [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 3, hvor alle personalia finnes). Det var telefonsentral på Bråvoll 1896—1946, og Anders bestyrte den i mange år. I 1921 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). Etter Anders' død 1917 satt enken Berte Sofie Jobansdatter i uskifte til 1923, da hun for kr. 9500 og opphold solgte bnr. 2 til sønn

''Johan A. Bråvold'' 1923—33. F. 1883 på Haugberg, d. 1933, g. 1913 m. ysterske Maren Andrea Edvardsdtr. Berge, f. 1884, d. 1954. Barn: 1. Borghild, f. 1914, g. 1937 m. hvalf., senere poståpner Einar Ottersen fra Torrestad i Sandar, f. 1913; bopel Bergfløtt (Prestbyen, bnr. 4). 2. Gudrun (tvilling), f. 1916, se ndfr. 3. Arve, f. 1916, el. sveiser, g.m. Martha Sofie Fredriksen fra Horten, f. 1919, d. 1978; bosatt Solstua (Stålerød). 4. Aagot, f. 1917, g. 1940 m. hvalf., snekker Abraham Skjelland, f. 1916, se ndfr., bnr. 7. 5. Håkon (tvilling), f. 1920, se Venås (Stålerød, bnr. 16). 6. Ragnvald, f. 1920, se ndfr., bnr. 7. Maren Bråvold bestyrte telefonsentralen sammen med svigermoren Berte Sofie; senere var Maren og Anna Bråvold bestyrere til 1946. I tiden 1924 til 1948 ble utskilt bnr. 4, 5, 6 og 7 (se disse nr.). Etter Johan Bråvolds død satt enken Maren Bråvold i uskifte til 1948, da hun for kr. 20 000 (hvorav for løsøre kr. 6500) + opphold, solgte bnr. 2 til svigersønn

''Bjarne Tangen'' 1948—77. F. 1916 i Hedrum,d. 2009 g. 1946 m. Gudrun Bråvold, f. 1916 på Bråvoll, d.2011. Barn: 1. Gunnbjørn, f. 1946, avdelingsing. ved Teknisk etat i Andebu kommune, g.m. Astrid Beate Johannessen fra Drammen, f. 1948; bosatt Granheimveien. Gunnbjørn arbeidet i kommunen fra 1973 til desember 2008. 2. Marianne, f. 1948, g.m. sjåfør Egil Kristensen, se Venås ([[Stålerød]], bnr. 16). 3. Kjell, f. 1954, se ndfr. 4. Oddvar, f. 1958.Bosatt i Haugsbygd på Ringerike. Arbeider som overingeniør på Statens Kartverk. Bjarne og Gudrun Tangen bestyrte 1946—48 Bråvoll sentral, som nå var flyttet til den gamle ysteribygningen på bnr. 5. Tangen kjøpte i 1974 også Bråvoll, bnr. 1 (se ovfr.). I 1977 solgte han bnr. 1 og 2 til sønn

''Kjell Tangen'' 1977—. F. 1954, gbr. og landbrukstekniker på Vestfold fylkes landbrukskontor.

Bnr. 2 har 45 mål innmark og ca. 150 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for gården. Havn i skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Bebyggelse: Framhus, glt., restaurert, uthus bygd 1906, restaurert, vedskjul, har hatt kjone. Borevannsanlegg fra 1951. Har hatt hestevandring. El. motor fra 1948. Eget treskeverk.

'''Antikviteter:''' Rosemalt kiste fra 1767, mangletøy fra 1855, en gl. lyssaks, en gl. tovefjøl, en gl. linkarde, et glt. pressejern, to gl. linkniver av tre, en gl. leirkrukke, en rokk og et hespetre.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns.

===Bruksnr. 3, Elvebakken (skyld 5 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1921 og solgt til Johan A. Nøklegård; se Stålerød, bnr. 2, som Elvebakken senere følger.

===Bruksnr. 4, Bjerke (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1924 og solgt til

''Hans Braavold'' 1924—71. F. 1892, sjømann, d. 1967, g. 1922 m. Hedvig Natalie Carlson, f. 1900 i Sverige, d. 1977. Barn: 1. Anders, f. 1922, d. 1967, styrmann. Anders dro som førstereis på hvalfangst i1938, og fortsatte på hvalfangst sesongen 1939-1940 på Thorshammer. Da kom krigen og Thorshammer gikk til Canada. Der gikk Anders inn i den norske marine og under hele krigen tjenestegjorde han som deckman på patruljebåt som var stasjonert på Shetland. Han kom ikke hjem til Andebu før i 1946. Anders ble g.m. Randi Lovise Hoffsten fra Hamar, f. 1926; bosatt Sandefjord. De fikk en sønn. 2. Paula Sofie, f. 1924, g. tidligere, ektesk. oppi.; bosatt Gøteborg. 3. Ingvald, f. 1926, murer, g.m. Ragnhild Evensen fra Arnadal, f. 1932, d. 1975; bosatt Knatten (Bråvoll). 4. Ragnhild, f. 1929, g.m. Alf Hafsås, f. 1927, se [[Gusland]], bnr. 2. 5. Henry, f. 1935, maskinist, g.m. Brita Nordhus fra Bergen, f. 1936; bosatt Ønskebo (Våle).

''Rune Hafsås'' og ''Ragnhild Hafsås'' 1971-2002.

''Ingeborg og Thorbjørn Fadum'' 2002-2014. Ingeborg f. 1956, personal se [[Prestegården]] gnr. 79 bnr. 2. Thorbjørn f. 1953. Sønn av Margareth og Thor Fadum, Tolvsrød, Tønsberg. Barn Jakob f. 2000, skoleelev.

===Bruksnr. 5, Bråvold Ysteri (skyld 40 øre)===
Utskilt 1926 fra bnr. 2.

Bråvold Ysteri ble satt i gang allerede ca. 1880 og var først aksjeselskap i vel 20 år. Ysteriet fikk disponere tomt på bnr. 2s grunn; som vederlag skulle grunneieren få avfall fra ysteriet, og avtalen var at når ysteriet ble nedlagt, skulle tomta igjen tilhøre gården. I 1891 er Berte Lovise Mathisdtr. (f. 1854) overysterske, likeså i 1900. Underysterske var i 1891 Anne Sofie Gundersdtr. (f. 1866), i 1900 Anna Samuelsdtr. Gjerstad, f. 1881 (den senere Anna Gaasholt, Bjørndal i Kodal).

[[Fil:048.005.01..jpg|mini|200px|Abraham A. Tolsrød og h. Mathilde Tolsrød, f. Stein.]]
Ved kontrakt av 1902 solgte aksjeeierne ysteriet med løsøre og inventar for kr. 5200 til ''Abraham A. Tolsrød'' (personalia, se [[Tolsrød]], bnr. 1). Han drev ysteriet videre til 1933, satte dessuten opp forretningsbygg her med boligbekvemmelighet og drev landhandel, samtidig som han (til 1921) handlet på Tolsrød. Bråvold Ysteri tok imot 100—150000 liter melk årlig, mest fra gårdbrukere i V. Andebu. Hovedartikkelen var hel-fet gaudaost, ellers levertes fløte-mysost og mysost. Osten ble solgt mest i byene fra Drammen til Skien. På jubileumsutstillingen i 1914 flkk ysteriet sølvmedalje, som da var høyeste utmerkelse for ost.
På anmodning fra Asbjørn Tolsrød har Bergliot Tolsrød i samarbeid med sin søster, ysterske Borghild Stålerød, skrevet ned følgende om dagliglivet på Bråvoll ysteri:

'''En dag på Bråvoll ysteri i 1913'''
[[Fil: 048.005.003..jpg|mini|180px|Sølvmedaljen som ble tildelt Bråvold Ysteri ved jubileumsutstillingen i 1914. Foto: Asbjørn Tolsrød.]]
[[Fil: 048.005.002..jpg|mini|180px|]]

Borghild Stålerød forteller: Jeg begynte på Bråvoll ysteri i desember 1913 som tredje-jente. Alma Berge var ysterske, Anna Berge annen-jente. Vi hadde ikke no strøm den gangen, vi måtte bruke parafinlamper overalt. Melka skulle være på ysteriet mellom 8—9 om vinteren og om sommeren mellom 7 og 8. Det var mange kjørelag. Det var Bakke, Ådne, Ellefsrød, Torp, Hallenstvedt, Vegger, Våle, Døvle, Taranrød, Berg, Haugberg, Flåtten, Stålerødgårdene og Kolkinn. Det var stor trafikk i ysterigården, en del av hestene var redde for skrammelet fra melkespanna. Gamle Johan Ådne var ofte seint ute med melka, ysterijentene klaga på ham, men Johan visste råd. Dagen etter kom han kl. 6 om morgenen med melka, men da var ikke ysterijentene oppe. Johan sa: «Jeg trudde di sto tidlig opp her.» Da hadde han moro. Det var ca. 1100 liter melk i alt. All melk ble tømt i et melkemål som tok 50 liter, og på siden av det målet var det glass som viste liter og halvliter. Alt ble skrivi opp på melkeliste og hver leverandør hadde sin bok, den hang i en lærveske på melkespanna.

Når all melk var mottatt, begynte dagens arbeid med ysting. Det første vi gjorde var å varme opp melka til 38 gr, vi hadde ikke no annen oppvarming enn ved, så når melka var kommet til 38 gr, så var det å ta bort varmen, den bar vi på en skuffe til en gryte som vi varmet vann i til oppvask, for det skulle mye vann til. Vi hadde ingen spring, men pumpe, og når det var kaldt så frøys den og da var det ingen annen råd enn å bære vann. Melka var jo varmet opp til 38 gr. Da blanda vi oppi osteløype, 20 g til hver 100 liter melk, 4 g farve til hver 100 l. Så skulle det stå i 45 minutter. Og mens det sto og ble ferdig, så måtte vi passe på å bære ved, og det var ikke småtteri. Vi hadde en ved-båre som ble plassert på to krakker i skjulet. Så løa vi ved på så mye vi kunne orke å bære. 7 slike bårer ble brukt på en dag.. Vi måtte også ha ved til pressekammerset og ostebua og kjelleren, for alle steder måtte holde sin faste temperatur. Når det var mindre melk, gikk det mindre ved. Anton Jensen Tolsrød var der og kløvde veden. For den kunne ikke brukes så grov som den var. I kjelleren var det to store kummer med saltlake, det var under butikken. Så vi måtte bære all ost over gården og ned i kjelleren, vi bar gjerne 2 oster av gangen. Så var det å bære osten fra dagen før og få den i saltlaken, den var så sterk at osten fløt, der skulle osten ligge i 6 dager, så måtte vi snu den og den som lå i hyllene hver dag. Vi måtte også fyre i kjelleren, der skulle det helst være 12 gr. Da var melka løpt sammen ferdig til å skjæres, og til det brukte vi en rører som vi kalte harpe, for den lignet mye på det. Så skar vi ostemassen på passe størrelser, ca. 2 centimeter i firkant. Slik sto ostemassen i 20 minutter. På den tiden vasket vi osteformer og ostekleder fra dagen før, alt måtte være rent.

Vi måtte passe godt på tiden, for å få den til å strekke til. Så måtte vi passe på at temperaturen på ostelageret var passe høy, ca. 20 gr. Der tente vi opp med en gang om morgenen. Det var en stor mursteinsovn, med en 50 liters vannkjele, for det måtte damp til. All gaudaost skulle jo mugne, hvis den ikke mugna, var den ikke i orden. Det var alltid godt å komme inn på ostebua og varme seg, og der spiste vi når vi engang fikk tid. Så var det å tenne opp under ostekjelen igjen, da skulle ostemassen varmes til 42 gr. Da måtte vi røre hele tia, først litt med harpa, siden med en stor rund rører, til ostemassen var som erter. Vi hadde gradestokk som lå i en treramme. Når det hadde nådd 42 gr, var det å ta bort varmen igjen, så rørte vi videre til ostemassen var passe fast. Da skulle vi ta ostemassen opp av kjelen, til det brukte vi en 2 meter lang stålfjær og et osteklede, ca. 2x2 meter, og når vi hadde en del av ostemassen i kledet, så hadde vi talje som vi heiste den opp med. Og da sto osteformene ferdig med klede i, så det var bare å fordele ostemassen til passe oster, ca. 10—11 kg. Når all ostemassen var hatt i formene, så skulle vi sette dem i press, det var en svær jernpresse, og på hver side av pressen var det til å henge lodd, først var det 1 lodd, osten ble snudd i formene hver 3. time, og for hver gang vi snudde osten hengte vi på et lodd, til slutt var det 3 lodd. Siste gang vi snudde osten la vi på et tynt klede. Osten var ferdig til å tas ut av pressen kl. 9 om kvelden. Da tok vi av kledet, så snudde vi den i formen og skrev dato på den, slik lå den til dagen etter. Til hver ost gikk det 110 liter melk. Det var en trerenne med en stor sil med klede oppi som fordelte misua til de tre kjelene. Vi øste opp med bøtte først, siden brukte vi en stor skøvl, som vi øste i bøttene med til alt var tomt.

Så var det å begynne med primen. Da gjaldt det å fyre så det kom fort i kok. Da ble det så fullt av damp i ysteriet at begge dørene måtte stå oppe. Det var ofte så kaldt at bare det kom litt vann på gulvet var det is med en gang. Misua var delt i 3 kopperkjeler, og alle måtte passes så de ikke kokte over, og det måtte stadig røres så det ikke svidde seg. Når alt var nesten innkokt, ble alt sammen øst over i midterste kjelen, da hadde vi i sirup, så kokte det videre til det var ferdig innkokt. Da ble primen øst opp i to store trauer. De ble tatt bort til døra og satt på noen krakker, og så var det rørere som vi satte i en kasse med hull som sto fast i taket. Med dem rørte vi 8-tall i primen, til den ble så fast at vi ikke greide å røre mer. Da var det å begynne å banke primen, vi hadde store treklubber, og da banka vi så primen skvatt. Når primen var ferdig arbeidet, så var det å ha den i former, det var 4 kg's former. Vi hadde et klede som vi vridde opp i lunkent vann, og med det på hånden stappa vi primen i formene. Hvis den ikke var fast nok til å tas ut av formene om kvelden, sto den i formene til dagen etter. Da ble den tatt ut av formene og pussa over med vann, til det brukte vi en stor kniv.

Mens misua kokte til prim måtte to av jentene skure muggen av gaudaosten, til det brukte vi fille og grovt salt. Dette måtte gjøres hver uke, alle hyller måtte vaskes, og mens vi vaska hyllene, lå gaudaosten vi hadde skurt med salt slik den var, til vi henta rent vann for å vaske og tørke den og legge den i de rene hyllene. Vi rakk ikke å vaske alle ostene på en dag, men vi måtte helst være ferdig med osteskuringen til torsdag. Alle ostene måtte snues i hyllene dagen etter de var vasket og senere annenhver dag, de som var på lageret, de ostene vi hadde i kjelleren i saltlaken og hyllene snudde vi hver dag, helt til vi bar dem opp på ostebua. Når ostene var 6—7 uker, begynte vi å skrape dem, til de brukte vi alminnelige forskjærkniver, vi skrapa osten først på begge sider, så satte vi den på kant mot brystet og skrapa den rundt. Når vi hadde ferdigskrapa de ostene som skulle skrapes, hendte det at vi ikke hadde plass på lageret, så vi måtte bære dem i kjelleren. Alle ostene måtte være ca. 3 måneder før de var ferdiglagret, men dersom det var dårlig avsetning hendte det at det ble mange ost på lager, en 5—6 hundre ost. Tolsrød reiste gjerne til Skien, Porsgrunn, Larvik og Drammen med osteprøver og solgte ost. Han hadde ofte solgt mye ost, og da ble det en travel tid med å skrape osten ren og pakke den i kybler, det var 6-kantete kasser med rom til 6 oster i hver. Det var Ole Kolkinn som spikra disse kyblene og pakka osten i dem. Alt dette var før det ble elektrisk strøm i Andebu.

Under første verdenskrig ble mye av gaudaosten brukt til å males opp til ostesmør, det var fersk ost vi brukte til det. Vi skar opp osten i stykker og la den i vann, siden malte vi den på kjøttkvern og hadde i litt salt. Da var det ferdig til salg, og det smøret var det stor avsetning på. Vi husker ikke riktig hvem som var på ysteriet da, men vi tror det var ei fra Vestlandet, Rakel Fidje.

Ysteriet, forretningen og eiend. forøvrig ble i 1933 overtatt av Abr. A. Tolsrøds sønn

''Åsmund Tolsrød'' 1933—66. F. 1904, d. 1982, g.m. Karen Anne Brattås Sørensen fra Siljan i Arnadal, f. 1907, d. 1996. Barn: 1. Åsa, f. 1932, lærer på Torp skole, g.m. frisør Aage Larsen fra Sandar, f. 1929,d.2015, kjøpm. på Bråvoll og sjåfør på Jotun; bosatt Bråvoll. 2. Asbjørn, f. 1934, regnskapssjef i Andebu Sparebank, g. 1954 Bjørg Greta Kamfjord fra Ramnes, f. 1933, fullmektig i Sems Sparebank,senere avd.leder i Andebu Sparebank; bosatt Åmotbakken, nytt navn Sinjarheim (Torp, bnr. 24). Åsmund Tolsrød var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1937—52 og av bankens styre 1953—73, derav som viseform. 1956—73. — Ysteriet ble nedlagt i 1938. Åsmund Tolsrød restaurerte bygningen. I første etasje i ysteribygningen drev Hans Dalen, se Åsly, [[Tolsrød]], bnr. 11, i mange år skomakerverksted med flere ansatte, bl.a. Thoralf Dahl og Thormod Eriksrød. I en kort periode var også Henrik Grindlia og en sommer også Asbjørn Tolsrød engasjert her. Verkstedet hadde mottak i Horten og hos Sko-Henrik i Håkon Gamlesgate i Tønsberg. Marinen var en stor leverandør av militært skotøy til reperasjon. Særlig var det mye helsåling eller halvsåling av militærstøvler. I bygningens 2. etasje holdt Bråvoll sentral til fra 1946 til automatiseringen ble innført i 1981. De to første årene ble sentralen bestyrt av Gudrun og Bjarne Tangen. Hans L. Haugberg var bestyrer her fra 1948. Han hadde flere forskjellige hjelpere til å betjene sentralbordet og husholdningen, bl.a. Karl Furulund og Ingebjørg Lia fra Hjartdal, nå bosatt i Stokke. Andre som betjente sentralbordet kunne være Inga Grindlia, Ingjerd Vegger, Synnøve Tveitan, Ester Grønoset og fortsatt Gudrun Tangen. Hans, som var nesten lam i beina, kjøpte ca. 1960 en Volvo PV med tilleggsutstyr. Bilen hadde handgass og handbrems. Han kjørte lite bil selv, men det var mange søndager på sommeren andre kjørte han i Volvoen på lange turer. Da var det ofte Mathea Lakskjønn som betjente sentralbordet.

Bnr. 5 ble i 1966 overtatt av

''Asbjørn Tolsrød'' og ''Aage Larsen'' 1966—1984. Personalia, se ovfr. Åsa og Aage bodde her og drev forretningen. Asbjørn førte regnskapene. Forretningen ble leid ut til Marianne Kristensen fra 1984 inntil den ble nedlagt i 1987. Rita Tolsrød drev forretning med ullvarer etc. på hobbybasis fra 1993 til 2001. Da ble butikklokalene bygd om til leilighet, utført av Egil Bråvoll. Samme år ble alle vinduer skiftet, vegger tilleggsisolert og påført ny kledning. Arbeidet ble utført av Harald og Johan Vinnelrød sammen med Asbjørn Tolsrød. Utvendig framstår bygningen nå svært lik slik den opprinnelig ble bygd av Johan Skarsholdt, Vinterrønningen.

''Rita Tolsrød'' 1984-2015. Rita f. 1954 i Tønsberg, g.m. Gunnar Hofsøy f. 1954 i Bergen. Rita er adjunkt og er lærer på Andebu skole. Gunnar er kultursjef i Horten kommune. Barn: 1. Åsmund f. 1982 i Namsos, serviceingeniør hos Zenitel Marine i Horten. 2. Anja f. 1984 i Namsos, journalist, arbeider i NRK. 3. Linn f. 1991 i Andebu, tegnspråkstudent. Bnr. 5 ble i 2015 overdratt til

''Anja Hofsøy Tolsrød'' og ''Frode Jelstad Aune'' 2015–2020. De selger til broren til Anja

''Åsmund Hofsøy Tolsrød'' 2020–. F. 1982.

====Oppdatering 2016====

I 1982 ble det utskilt fra eiendommen en boligtomt for Åsa og Aage Larsen på 1,6 mål som fikk bnr. 13. Gjenværende eiendom har nå et areal på 3,7 mål.

I "ysteritida" var det ca. 50 griser i grisehuset, en hest, kanskje et par kuer og kalv/ungdyr i fjøset. I tillegg noen høner i hønsegården. Det kunne vel være 20-25 hestelass med høy fra gårdsdrifta, som ble lagret i grisehusets/ fjøsets andre etasje. Det var ikke låvebru, så alt høy måtte sendes opp med høygaffel fra høyvogna og inn dører i høylaet. En tung jobb!
Siste år for grisehusdrift og ysteri var 1938. Fjøsdriften varte til sommeren 1950.

Regnskap for fryseriet viser at drift av bokssentralen varte fra 1954 til 1968. Da hadde de fleste fått hjemmefrysere, og tida for utleie av bokser var over.
Grunnboring etter vann skjedde våren 1953 i samarbeid med Gudrun og Bjarne Tangen på nabogården.
Tidligere hadde de samme gårdene fått naturlig springvann fra brønn ved siden av veien i Torpenga.Dette vannanlegget ble satt i gang av Abr. A. Tolsrød, da det var stort behov for vann til ysteriet. Det var et stort prosjekt, da det var en lang strekning, og alt måtte graves for hand på denne tida. Vannrørene var av jern og i disse ble det etterhvert en del rust. Dette var en av årsakene til ønske om vannkilde nærmere gårdene. Boringen pågikk i flere uker. Under hovedveien over til bnr. 2, lå vannledningen ikke frostsikkert og det var flere vintere som elektriker Singvald Jensen måtte tine opp vann i ledningen med elektrisk tineapparat.

Åsa og Aage ønsket å bygge ny bolig på eiendommen. For å få bedre plass til dette ble grisehuset revet i 1982. En av forutsetningene for byggeløyve var at ysteribygningen med en boenhet ble fjernet. Den ble tatt ned i 1984. Kun en liten del av tømmerkassa er bevart som en leikestue.

Skjul/lager/garasje som tidligere var delvis restaurert, brant ned en lørdag ettermiddag, vinteren 1958.
Aage Larsen og Asbjørn Tolsrød, befant seg på dette tidspunkt på Grytvika hvalfangststasjon. De fikk vite om brannen fra arbeidskamerater, som hadde hørt på sjømannsendinga over kortbølge at "det hadde brent på Bråvoll". Det var ingen hyggelig beskjed å få, men heldigvis viste det seg at det ikke var menneskelige skader. Kun frysebokssentralen gjensto. En ganske ny Volvo Duett varebil ble sammen med mange gamle ting flammenes bytte. Det var så varmt at malinga kokte på veggen på hovedbygningen, og mange verdigjenstander ble fraktet ut av hovedbygningen. Brannvesenet måtte hente vann opp fra elva hvor det var is og det tok tid før det ble bra trykk på brannslangene. Fryseriet skjermet hovedbygningen med sin kulde og tykke vegger isolert med glassvatt. Hovedbygningen ble nok reddet fra flammene på grunn av fryseriet, og den enda større katastrofen ble derfor unngått.

Nytt lagerbygg ble satt opp følgende sommer av byggmester Tidemand Hillestad. Murerarbeider ble utført av murmester Ludvig Wegger. Hans bror Ivar var en av de som utførte det praktiske arbeid.

Det har vært svært mange mennesker fra nær og fjern som hadde sitt virke på Bråvoll. Det er vanskelig å nevne alle her, men mange fortellinger og historier ble fortalt i ettertid. Mye slit men også mye moro, slik det ofte blir når mye ungdom har et slik felles arbeidssted. Det var ystersker, butikkansatte, hushjelp, sjåfør til lastebilen som hentet melk hos bøndene, og som også kjørte varer til butikkundene. Olaf Haugen fra Snertingdalen må nevnes i denne forbindelse. Han kjørte en Ford lastebil. Mange traff sin livsledsager her.

===Bruksnr. 6, Bjerke II (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1938 og solgt til ''Hans Braavold''; personalia, se bnr. 4, som bnr. 6 senere følger og er blitt sammenføyd med.

===Bruksnr. 7, Knatten (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1948 og av ''Maren Bråvold'' (personalia, se bnr. 2) solgt til sønn

''Ragnvald Bråvold'' 1948—63. F. 1920, ug. Han startet utgraving for grunnmur her, men det viste seg at huset ville komme for nær høyspentlinjen. Huset ble bygd på Åsheim, ca. 25 meter lengre mot sørøst.
Eiendommen utgjør en del av boligtomta Åsheim bnr.9

===Bruksnr. 8 Myra===

Utskilt fra bnr.1 og overført til bnr. 2 i 1950. Et jorde på Stålerødmyra. Eier ''Kjell Tangen''.

===Bruksnr. 9, Åsheim (5,5 mål)===

Utskilt i 1950 fra bnr.2. Eiendommen omfatter også bnr. 7 overtatt av

''Ragnvald Bråvold'' 1950—1963. F. 1920, d. 1994 ug. Bygde hus her. Hvalfanger, vaktmester på Andebu ungdomsskole når denne startet opp i 1968,deretter vaktmester på Alfheim Vanførehjem og så fabrikkarbeider. Flyttet til Enghaug(Stålerød), hvor han bygde nytt hus; solgte bnr. 7 og bnr.9 til

''Abraham Skjelland'' 1963—1994. F. 1916 (foreldre Paul Arnold Paulsen Skjelland og Karen Andrea Skjelland f. Aadne), d. 1994, hvalfanger og snekker, g.1940 m. Aagot Bråvold, f.1917, d. 2009. Barn: 1. Anne Lise, f. 1941, g.m. oppsynsmann Svein Allum, Hedrum, f. 1938;bosatt Allum. 2. Arne, f. 1942, d. 2009, hvalfanger og sjåfør, g.m. Anne Berit Dahl fra Ramnes, f. 1947 (barn: Hanne, Roar (se ndfr.) og Erik). Arne bygde hus i Klokkeråsen i Andebu sentrum. Overtok gården til foreldrene til Anne Berit. 3. Kåre f.1945 (tvilling), arbeidet hele sitt yrkesliv i samme bokhandel i Tønsberg. Bosatt i Bjørkeveien nær Andebu Sentrum. 4. Bjørg f. 1945, g.m. gbr. Ragnar Lensberg, Sem og er bosatt på Lensberg. 5. Brit Evy, f. 1959, d. 1994 var sveiser, bosatt på Nøtterøy.

''Roar Skjelland'' 2002—20. F. 1972. samboer med Wenche Nystuen f. 1973. Barn: 1. Sebastian f. 2002, 2. Aleksander f. 2004. Roar er sønn av Arne og Anne Berit Skjelland. De selger til

''Odd Håkon Janshaug'' og ''Martine Grimsrud Kronstad'' 2020—. Odd Håkon f. 1985 og Martine f. 1992.

===Bruksnummer 10 Myrhaug (ca. 1,9 mål)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1951 og solgt til

''Harald Skorge'' 1951—1995. F. 1918, d. 1995. Harald var født i Solberg, gm. Solveig Aadne f. 1920 d. 1999, datter av Otilde Andrine Aadne. Otilde var i mange år hushjelp med ansvar for fjøsstell og matlaging for Edvard Nøklegård og seinere Reinhard Johansen på Bråvoll. Det var naturlig at Solveig og Harald fikk boligtomt fra Bråvoll. Huset ble tatt i bruk i 1952. Før de flyttet inn på Myrhaug, bodde de en kort periode i Slettingdalen og i Solberg. Harald var fra 1945 lastebileier og i ca. 40 år kjørte han tømmer og slip med egen bil. Mange vintre brøytet han Dalane (Elvedalsveien) fra Bråvoll til Armen i Kodal. Harald fraktet mye trelast til Høyjord stavkirke da den ble restaurert fra 1947—1951. Han kjørte bl.a. en ca. 17 meter lang furustokk fra Sletholt i Kodal. Den ble benyttet som den øverste delen av masten som står midt i kirkeskipet.
Barn: 1. Anni, f. 1946, gm. Kristoffer Halvorsen, se [[Gravdal]] bakeri gnr. 1 bnr. 6. Begge har i mange år arbeidet på Sølvvarefabrikken. Bosatt i Holteveien. (Barn: 1. Bjørnar f. 1972, bosatt i Tønsberg. 2. Terje f. 1974, bosatt i Ospeveien.) 2. Reidun, f. 1948, arbeidet mange år på Gartnerhallen, gm. Tore Berg, f. 1947, arbeidsleder, sønn av Pauline og Torbjørn Berg, se [[Vestre Høyjord]] gnr. 81 bnr. 1. Bosatt i Løkkeveien i Høyjord (barn: Monica f. 1969. Tom f. 1974). 3. Else f. 1950, tvilling, arbeidet mange år hos Adelsten, gm. Birger Sukke f. 1949, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke, se [[Sukke]] gnr. 73 bnr. 2. Har bodd i Ysterveien i Høyjord. Nå bosatt i Bergstien i Andebu sentrum (barn: Tommy f. 1970. Jørn f. 1971). 4. Kari f. 1950, arbeider på Vestfold slakteri, gm. Harald Borge, f. 1946, i Slagen. Bor på Eik (barn: Nikolay f. 1993).

Myrhaug ble i 1999 solgt til

''Guro Elise Solheim'' og ''Kenneth Verngård'' 1999—2011. Guro f. 1975 fra Vear g. 1993 m. Kenneth f. 1973 fra Åsgårdstrand. 3 barn. 1. Ida Johanne f. 1996 2. Emma Charlotte f. 199X. 3. Kari Elise f. 2000. De solgte videre til

''Hanne Garmel'' og ''Joar Christoffersen'' 2011—. Joar, f. 1973 fra Aust Agder, har innredet et rom i uthuset hvor han brenner kaffe. Han leverte en periode brent kaffe blant annet til kaffebarer i Oslo. Hanne, f. 1980 i Oslo, jobber som kulturhistoriker på hvalfangstmuseet i Sandefjord. 2 barn: 1. Sondre f. 2011. 2. Thilde f. 2014.

===Bruksnr. 11 Knatten, (3,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1953 og solgt til

''Ingvald Bråvold'' 1953—1991, se bnr. 4. F. 1926, hvalfanger og murer, d. 1991. Gm. Ragnhild Evensen fra Arnadal f. 1932, d. 1975. De bygde hus her. Barn: 1. Egil f. 1956, se ndfr 2. Susann f. 1961.

''Egil Bråvold'' 1991—2026. F. 1956, byggmester, samboer med Monica Låhne f. 1955 i Porsgrunn og vokste opp i Tønsberg. Førskolelærer. Egil bygde sin egen enebolig i Hasselveien. Flyttet tilbake til barndomshjemmet i 1991. Han har oppført snekkerverksted med en egen leilighet på eiendommen.

''Gejr Hovbrender'' 2026–. F. 1987.

===Bruksnr. 12 Skoglund===

Utskilt fra bnr.1 i 1961. Areal til adkomstvei for boligeiendommen til Magnar Stålerød, se [[Stålerød]], bnr. 19 og 22. Overført i 1997 til

''Jørn Skjelbred'' 1997—

===Bruksnr. 13 Vesterheim (1,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1983 og overført til

''Åsa og Aage Larsen'' 1983—2015. Åsa og Aage bygde hus her. Aage døde i 2015. Personalia se bnr. 5. Barn: 1. Maj Brit Toftdahl f. 1955. Var flyvertinne i SAS, bosatt i Oslo. 2. Vivi Ann, f. 1958, daglig leder av barnehage i Oslo. Åsa var lærer på Torp skole fra 1972 til 1994.

''Vivi Ann Larsen'' 2015—16. Barn: 1. Thea Larsen Gurholt f. 1984. 2. Kristina Larsen Gurholt f. 1989.

''Beate Krogh'' 2016—.

Bråvoll

2026-09-28T09:43:36Z

Kristaga: /* Bruksnummer 10 Myrhaug (ca. 1,9 mål) */

'''48 Bråvoll'''

'''Navnet''', som uttales ''brå'væll'', må iflg. Rygh NG gå tilbake på gno. ''Brúarvollr'', av ''brù'' og ''vollr'' «voll», hvor første ledd Bruar-, som så ofte, er blitt sammentrukket til Brår-, og senere r falt bort.

'''Bålag:''' Alle Stålerødgårdene, Kolkinn, Torpegårdene, Lykkja, Bråvoll.

'''Skylden.''' Bråvoll var ødegård med gammel skyld 1 ½ bpd. smør. I 1667-matrikkelen ble skylden lagt på til 2 bpd. 1838: 2 daler 4 ort 18 skill. 1888 og 1904: 5 mark 84 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
|| 2
|| 5
|| 3
|| 9
|| 7
||
||
||
|- valign="top"
!1667
|1
||1
||5
||2
||5
||
||20
||Sår 5 t,
trær 2 t
||
|- valign="top"
!1723
|1
||1
||7
||
||4
||
||18
||½ skj. hvete,
1 skj. bl.korn,
6 t havre
||
|- valign="top"
!1820
|1
||1
||4
||
||
||
||
||3 à 4 t havre
||
|- valign="top"
!1835
|1
||1
||5
||
||3
||
||1
||3/4 t rug,
1/4 t bygg,
5 t havre,
4 t poteter
||
|- valign="top"
!1865
|2
||2
||8
||
||4
||
||
||80 skpd.
1 ¼ t hvete, 
⅝ t rug, 
½ t bygg, 
6 t havre, 
8 t poteter 
||6, 
8, 
6 à 8, 
4 à 4 ½, 
5 
|- valign="top"
!1875
|2
||2
||5
||2
||3
||
||
||⅛ t hvete,
¼ t rug,
2 ⅜ t bygg,
3 ⅛ t havre, 
+ ⅛ t havre til grønnfôr.
4 skålpd. grasfrø 
4 ¾ t poteter
||
|}

'''Matrikulerte bruk:'''
*1838: 1
*1888: 2
*1904: 2
*1950: 7

'''Antall personer.'''
*1801: 3
*1845: 9
*1865: 16
*1891: 12

'''Andre opplysninger:'''
*1667: Skog bare til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Pålagt å anlegge humlehage.
*1723: Skog til gjerdefang, fehavn ringe. Leier seter hos andre. Temmelig god jordart.
*1803: Skog og havn til husbehov og de fødende kreaturer.
*1820: Skog litt til salg. Havn til behov.
*1865: Jorda av middels eller over middels beskaffenhet; lettbrukt. Havn noe knapp til besetningen. Skog til husbehov og av skogsprodukter av gran, furu og til dels bjørk kan årlig selges for 11 spd.

'''Sag, kvern og stampe.'''

Bråvoll hadde lenge både sag og kvern. Saga nevnes ikke før ca. 1650, men deretter er det sagskur her. I åra 1661—62 ble det skåret tils. 1080 bord. Sagfossen fikk i 1681 særskilt skyld, 2 ½ lispd. tunge. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Bråvollsaga til å høre blant de «privilegerte» sager, og eierne, Nils Skarsholt og Ivar Kolkinn, fikk bevilling på 720 bord årlig skur, som senere ble forlenget. Til dels ble det også skåret mere på 1700-tallet. Skuren var således i 1718, 720 bord, men i 1720 oppe i 1160 bord; de følgende år igjen gjennomsnittlig 720 bord. Ved en besiktelse av Bråvoll i 1727 heter det at det kjøpes tømmer til saga, da det til gården ingen skog er uten «noen ringe busker og kratt».

Bråvollsaga ble ''besiktiget'' i 1816. Det heter da at saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk med tilstrekkelig vann vår og høst. Saga hadde godt fall. Skogen var så medtatt at bare lite sagtømmer kunne leveres. Fra andre skoger levertes bare sjelden hit. Derfor kunne det årlig skjæres bare 3 tylfter tømmer.

''Kverna'' hører vi om første gang i 1723, det er en flomkvern til husbehov, i samme foss som saga; halv damstokk med Åmot under Torp. I 1770 oppgis kverna å ha ett par steiner; den årlige avgift ble satt til 58 skill., den nest høyeste sats for Andebu-kvernene dengang. Den nevnes også i 1803. Var i bruk til ca.1900.

Om ''stampa'' på Bråvoll, se Kulturbindet, s. 291—92.

Bråvoll var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' (¼) sammen med Gran (¾). I 1727 heter det at oppsitteren holder en hest, men i de år da han må fø dragonhesten, kan han ingen annen hest ha.

__TOC__

==Eiere==

Vi vet ingenting om eierforhold før 1600, men i 1600-åra og utover og til ca. 1690 er gården åpenbart i fremmede bønders eie; oppsitterne var altså leilendinger. I 1624 eier således Søren Torp ½ bpd. smør, Sebjørn Lerskall likeså ½ bpd., altså hver 1/3 i gården. I skiftet etter Søren Torp fra 1641 står han som eier av halve Bråvoll, og i 1643 eier Ole Kolkinn resten. I 1661 eier Even Torp og Ingebret Kolkinn hver en halvdel, og i 1690 har Nils Skarsholt (sønn av Even Torp) og Ivar Kolkinn helvten hver. Nils flyttet til Bråvoll, samtidig som han også eide Stålerød, og fra nå av er Bråvoll selveiergård. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Oppsitterne på Bråvoll står ikke i de eldste skattelistene, og da gården ikke synes å ha vært kirke- eller krongods, må grunnen være fattigdom, mener L. Berg.

Fra 1624 til han døde i farsottåret 1651 er ''Jon'' bruker her, antagelig sønn av Søren Torp, som jo hadde part i Bråvoll. Hadde mange barn, som visst alle d. små. Jon etterfølges av ''Kristen Jørgenssøn'', som d. 1673, ca. 60 år gl. En ''Hans'' og en ''Ole'' bor så her inntil ''Nils Evenssøn Skarsholt'', stor jordegodseier, flyttet hit ca. 1696, og det heter at siden «gården ved hans tiltredelse var ganske nedråtnet, ble den av ham selv av nytt på egen bekostning oppbygget». Nils Evenssøns personalia, se under [[Skarsholt]]. Han solgte i 1705 Bråvoll for 260 rdl. til Stålerøds nye eier, numedølingen ''Amund Eriksen'' (personalia, se ''Stålerød''). Denne d. 1709, og enken Guri Olsdtr., som flyttet til Bråvoll, giftet seg straks igjen m.

''Kristen Jensen'' ca. 1710—32. Var visst fra [[Østre Nøklegård]] (s. d.). Om det makeskifte som i 1710 ble foretatt mellom Amund Eriksens barn og Kristen og hans h. Guri Olsdtr. ang. arvegodset i Bråvoll og Stålerød, se under Stålerød. Ingen barn i Kristens og Guris ekteskap. Kristen lånte i 1723 100 rdl. av Hartvig Jeremiassen i Tønsberg. I 1732 solgte han Bråvoll for 268 rdl. til stesønn

''Helge Amundsen'' 1722—53. Fra Stålerød, f. 1699 i Flesberg, d. 1753. Hadde tidligere bodd på Gulli. G. 1) m. enke Ingeborg Kristensdtr. (søster av Tollef Kristensen Berg i Andebu), d. 1750, 66 år gl. Barn: (1.) Anne, f. ca. 1724, g. 1746 m. Kristen Jakobsen Dal; de hadde noen år halve [[Vegger]] (se d.g., Bruk 1). G. 2) 1750 m. Else Torsdtr. Kolkinn, f. 1715, d. 1762 på Lerskall. Barn: (2.) Mari, f. 1751. Ved Helges død sto boet i 280 rdl. brutto, men bare i 34 rdl. netto, da han bl.a. hadde en betydelig pantegjeld, 140 rd., til Hans Seeberg i Tønsberg, som fikk utlagt over halvdelen i gården. Enken giftet seg igjen i 1754 m. Torger Tronsen fra Barnes. De fikk året etter datteren Helvig. Torger innløste i 1756 pantegjelden til Seeberg, men flyttet til [[Lerskall]] (se d.g.) og solgte Bråvoll i 1757 til

''Mathias Jakobsen'' fra Vegger, som i anl. kjøpet lånte 190 rdl. av oberstløytnant Andreas Duus på Vølen i Stokke. Mathias, som senere kom til [[Torp]] (se d.g., hvor alle personalia finnes), solgte i 1767 Bråvoll for 192 rdl. til ''Amund Kristensen'' (sønn av ovennevnte Kristen Jakobsen). Denne, som deretter kom til [[Ellefsrød]] (se d.g.) og N. Ambjørnrød, solgte i 1771 Bråvoll ved makeskifteskjøte mot fjerdeparten av Ellefsrød til

''Ole Olsen d.e.'' 1771—1801. D. 1817 i Vegger, 82 år gl. Med sine 2 hustruer fikk han i alt 18 barn, hvorav 9 d. små. G. 1) 1771 m. Mari Kristensdtr. Kolkinn, f. 1747 på Tolsrød, d. 1784. 7 barn, hvorav 3 d. små, de øvrige var: r. Kristoffer, f. 1774, kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2). 2. Ole, f. 1777 (tvilling), se ndfr. 3. Marte, f. 1777, g. 1798 m. Peder Halvorsen fra Ådne; de kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2 a, hvor personalia finnes), deretter til Bråvoll (se ndfr.) og [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 a). 4. Anne, f. 1781, g. 1804 m. Paul Kristian Kristiansen Nordre Tufte i Ramnes, f. 1774. G. 2) 1785 m. Berte Kristensdtr. Stålerød, f. 1766, d. 1831 i Vegger. 11 barn, hvorav 6 d. små; de øvrige var: 5. Else, f. 1792, g. 1) 1812 m. Hellik Eriksen Berg (se d.g.); g. 2) 1821 m. Hellik Abrahamsen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g.). 6. Mari, f. 1797, g. 1822 m. em. Hellik Torsen [[Lerskall]] (se d.g., bnr. 3); g. 2) 1827 m. Anders Hansen Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). 7. Kristen, f. 1800, gbr. i [[Vegger]] (se d.g.). 8. Sibille, f. 1804 i Vegger, g. 1833 m. Gulbrand Olsen [[Gusland]] (se d.g.). 9. Idde, f. 1807 i Vegger, f. 1837 m. em. Erik Kristensen [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g.). Ole Olsen makeskiftet i 1801 Bråvoll til sin sønn Ole mot Nedre Vegger + 200 rdl. i mellomlag og flyttet til [[Vegger]] (s. d.).

''Ole Olsen d.y.'' 1801—03. F. 1777, g. 1801 m. Anne Marie Kristensdtr. fra Tufte i Ramnes, f. 1779. De fikk på Bråvoll datteren Karen Olea, f. 1803. Ole flyttet til Nordre Dal i Våle (deretter til Lofs-Eik i Slagen) og solgte Bråvoll i 1803 for 2295 rdl. til Anders Halvorsen, som året etter solgte videre til

''Peder Halvorsen Stålerød'' 1804—15. Personalia, se Stålerød, Bruk 2 a. Peder flyttet til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 b) og overdro i 1815 ved makeskifte Bråvoll til

''Mikkel Bentsen Svindalen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som flyttet til Kirkerud i Hvarnes og i 1822 for 1550 spd. solgte Bråvoll til
[[Fil:048.000._Bråvoll-grenda.jpg|mini|200px|Bråvoll-grenda. Foto: Widerøe's Flyveselskap.]]

''Lars Kristoffersen'' 1822—59. F. 1799 på Våle, d. 1864 på Prestegården i Høyjord, g. 1828 m. Anne Sofie Olsdtr. fra S. Kverne i Arnadal, f. 1807, d. 1893. 12 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1829, se ndfr., bnr. 1. 2. Ole, f. 1830, se ndfr., bnr. 2. 3. Hans Kristian, f. 1832, se Ø. [[Prestegården]] i Høyjord. 4. Helene Marie, f. 1836, g. 1856 m. Hans Andersen [[Sjue]] (se d.g., bnr. 1). 5. Grete Andrine, f. 1840, g. 1869 m. Lars Johan Johannessen, f. 1840 på Sørum i Våle; de kom til Oserød i Ramnes. 6. Karen Pauline, f. 1844, g.m. Hans Kristian Hansen V. Jerpekjønn i Ramnes. 7. Preben, f. 1850; personalia, se N. [[Prestegården]] i Høyjord. Lars Kristoffersen kjøpte i 1851 Prestegården og solgte ved skjøte tgl. 1859 Bråvoll til sønnene Kristoffer og Ole med en halvdel til hver; se henholdsvis bnr. 1 og bnr. 2.

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 2,20)===

Kalles '''Nordistua'''.

''Kristoffer Larsen'' 1859—70. F. 1829, d. 1909 på S. Heian i Ramnes, g. 1852 m. Andrine Lovise Andersdtr. Sukke, f. 1830, d. 1870. 10 barn: 1. Lars, f. 1852, g. 1878 m. Elise Martine Andersdtr., f. 1845 i Botne; begge d. i Oslo. 2. Anders, f. 1853, emigrerte til U.S.A. og g. der. 3. Kristian, f. 1855, oppfostret på Sjue, emigrerte til U.S.A.; g. der. 4. Anne Sofie, f. 1856, emigrerte til U.S.A., ug. 5. Gunhild Marie, f. 1859, g.m. Poul Poulsen (dansk), emigrerte til U.S.A.. 6. Hella Andrea, f. 1861, oppfostret på Oserød i Ramnes, g.m. Nils Hansen S. Heian, f. 1863 på S. Holt. 7. Abraham, f. 1862. 8. Ole, f. 1865, reiste til sjøs i ung alder og har ikke siden latt høre fra seg. 9. Inger Olava, f. 1867, d. på Mellom Ås i Ramnes; ug. 10. Anton, f. 1870, skomaker, bodde på Mo ([[Østre Høyjord]], bnr. 30), s.d., hvor personalia finnes. Kristoffer Larsen solgte i 1870 bnr. 1 til

''Ole Olsen Struten'' 1870—79. F. 1820 i Struten, d. 1879, g. 1870 m. Andrine Martine Hansdtr., f. 1843 i Orerønningen (Møyland), d. 1931. Ole Olsen var visstnok den første seminarist fra Andebu (lærereks. fra Asker 1839); om hans skolevirksomhet, se Kulturbindet, s. 461—62 og 472. Fra 1840 var han kommunal regnskapsfører i Andebu. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ole Kristian, f. 1872, lærer, folkelivsgransker og dialektsamler, se Alfheim ([[Tolsrød]], bnr. 7). 2. Inga Marie, f. 1875, g. 1901 m. Anders Andreassen [[Askjem]] (se d.g., bnr. 2). Etter Ole Olsens død satt enken Andrine Martine Hansdatter i uskifte til hun i 1880 giftet seg igjen m. Andreas Sørensen Berg (Boroa); personalia, se Lauvås ([[Haugberg]]). De fikk 1882 sønnen Ole; han var sjøm., bodde i Tacoma, Wash., U.S.A., ug., d. 1938. Andreas' ektesk. oppl. 1882. Gården (m. ½ i møllebruket) ble ved skjøte tgl. 1888 for kr. 6600 solgt til

''Anders Johansen'' 1888—1900. F. 1863 på Stålerød, landh. og gbr., d. 1900. Drev også med slakt. G. 1887 m. Inger Lovise Johannesdtr., f. 1856 på Ø. Hasås (Håv), oppvokst på [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4), d. 1933. Anders hadde begynt med landhandel alt tidligere, på Stålerød; på Bråvoll leide han først hus til butikken før han selv kjøpte gården. Om denne landhandelen, se Kulturbindet, s. 215—16 og art. av Johan Liverød i «Tbg. Blad» 29/4 1967. Anders kjøpte også opp slakt og solgte. Anders' og Inger Lovises barn: 1. Johan Liverød, f. 1887, d. 1974, sjømann, sel- og hvalf., gbr. på Rømminga i Skjee. G. 1) 1912 m. Inga Andrine Hansen, f. 1889 i Hedrum, d. 1913. G. 2) 1915 m. Martine Ingvaldsdtr. Ø. Gallis, f. 1888, d. 1970. Johan var av egen erfaring en utmerket kjenner av arbeidsforhold og levevilkår rundt århundreskiftet både på sjøen og i land. Han skrev på sine eldre dager tallrike artikler i lokalpressen om slike emner og var en dyktig medarbeider i bygdebøkene både for Andebu og Stokke. 2. Hjalmar Braavold, f. 1889, d. 1974, skipsfører og kjent hvalfangstbestyrer i Sandefjord, g. 1) m. Lydia Teversen fra Langesund, f. 1893, d. 1946. 2) m. Marta Olsen, Ø. Skjelland, f. 1917, d. 1971. 3. Inga Martine, f. 1890, d. 1910 på Bråvoll; ug. 4. Agnes Marie, f. 1893, d. 1966, g.m. maskinist Ludvig Klasen fra Sandefjord, f. 1890, d. 1962; bosatt Huvik, Sandefjord. 5. Arnt Liverød (tvilling), f. 1896, d. 1965, montør, g. 1916 m. Jenny Bertine Hansdtr. Trollsås, f. 1891, d. 1962; bosatt Prestehagen, Sandefjord. 6. Ludvig Liverød, f. 1896, kaptein, g.m. Elise Marie V. Gallis, f. 1897; bosatt Mosserød, Sandefjord. 7. Anders Liverød, f. 1900, d. 1961, maskinist, g.m. Sofie Haughem fra Sandar, f. 1901; bosatt Bugården, Sandar. Anders Johansen solgte i 1900 gården og landhandelen for kr. 10 000 til flg. eier. Enken Inger Lovise flyttet med barna til [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4).

[[Fil: 048.001.002..jpg|250px|mini|Interiør hos Edv. N. Nøklegård. Til stede, foruten Nøklegård selv (til h.), Hilda Solbakken (senere g. Stålerød) og Andreas Døvle.]]

[[Fil: 048.001.001..jpg|150px|mini|left|Edvard N. Nøklegård, Bråvoll]]

''Edvard N. Nøklegård'' 1900—48. F. 1861 på Langved i Vivestad, landh. og gbr., d. 1948, ug. Hadde tidligere drevet landhandel i leid lokale fra 1891. Husholderske og ekspeditrise hos ham i mange år var Hilda Solbakken, g. 1920 m. Ole [[Stålerød]] (se d.g., bnr. 10). Iflg. Nøklegaards testamente ble eiend. og forretningen med endel løsøre for kr. 40 000 overtatt av

''Reinhardt Johansen'' 1950—74. F. 1897 i Hedrum, d. 1976; ug. Drev landhandelen til 1967, assistert av Asta Larsen (f. 1902 i Bjuerødrønningen), som arb. i butikken her i 40 år.Etter at butikken ble nedlagt,fortsatte Asta en del år på Varesenteret. Asta var æresmedlem i Andebu ungdomslag. Asta døde i 1986. Reinhardt Johansen hadde medaljer som turner. Var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1962—67. Gården ble i 1974 overtatt av

''Bjarne Tangen'', eieren av bnr. 2 (s. d.), som bnr. 1 senere følger. Både bnr. 1 og bnr. 2 ble i 1978 overtatt av sønnen

''Kjell Tangen'' 1978—2020. F. 1954, ingeniør, gm. Karina Olsen f. 1962 i Sandefjord. Kjell var ansatt hos Fylkesmannens landbruksavdeling fra 1977 til 2010. Han arbeidet særlig med tegning/planlegging av driftsbygninger. Fra 2010 er Kjell ansatt hos Norsk Landbruksrådgivning. Barn: 1. Stian f. 1987 (se [[Torp]] bnr. 52). 2. Øyvind, f. 1989. Karina har sønnen Ivar f. 1984 fra et tidligere forhold.

''Øyvind Tangen'' 2020–.
[[Fil:048 001 gardskart.jpg|250px|mini|Bråvoll bnr.1, Nordistua]]
Bnr. 1 har 65 mål innmark og ca. 180 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for husene. Havn i skogen. Hage med bærbusker. Har vært kullmiler i skogen (i Hesterønningen). Bebyggelse: Framhus bygd ca. 1870, uthus 1911, lagerbygning, redskapshus og skjul. Vannledningen forbedret i 1965; naturlig trykk. Har hatt hestevandring; el. motor fra 1920. Eget treskeverk fra 1933.

'''Antikviteter''' (hos Reinhardt Johansen): 2 gl. kister, hvorav en fra 1748 m. bokstavene I.A.D., 3 piedestaler, 1 gl. skatoll m. hemmelig rom; strikket pengepung fra 1889, utsydd med stålperler, med bokstavene E.M.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser. Tilsådd areal: Ca. 12 mål hvete, ca. 12 mål havre, ca. 3 mål poteter, ca. 2 mål kålrot.

====Oppdatering 2016====
* '''Drift:''' Karina gjenopptok melkeproduksjonen på gården i 1990 og fortsatte til 2007. Driftsbygningen ble noe ombygd for løsdrift. Kuene kunne velge om de ville være inne med muligheter til å ligge på tælle i det gamle høylaet eller å være ute. Det var kun der kuene måtte gå for melking at det var isolert og oppvarmet rom.

Bnr. 2 er sammenføyd med bnr. 1. Hele gården har et totalt areal på 429 mål, herav 90,7 mål dyrket mark, 325,4 mål skog og 12,9 mål annet areal i følge jordregisteret.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 2,42)===
Kalles '''Søistua'''.

''Ole Larsen'' 1859—66. F. 1830, d. 1866, g. 1855 m. Karen Olea Andersdtr. fra Sukke i Høyjord, f. 1835, d. 1903 i Botne. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Sofie, f. 1856, g. 1886 m. Ingvald Larsen Bøen (Ulebakken), se [[Bøen]], bnr. 8. 2. Lars, f. 1858, g. 1882 m. Hanna Olava Nilsdtr. Langebrekke, f. 1857; de kom til Hesby i Sem, deretter til Nedre Solum i Botne (se Botneboka, s. 113, hvor meget fyldige opplysninger står). 3. Johanne Marie, f. 1862, sypike. Ole Larsen drev også en liten landhandel (se Kulturbindet, s. 212). Etter hans død ble gården utlagt enken Karen Olea Andersdatter, som satt i uskifte til 1892, da hun solgte bnr. 2 for kr. 6000 til sønnesønn Ole Larsen Hesby, som året etter for kr. 8800 solgte videre til

''Anders Abrahamsen'' 1893—1917. Gbr. og skredder. Hadde tidligere hatt gård på [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 3, hvor alle personalia finnes). Det var telefonsentral på Bråvoll 1896—1946, og Anders bestyrte den i mange år. I 1921 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). Etter Anders' død 1917 satt enken Berte Sofie Jobansdatter i uskifte til 1923, da hun for kr. 9500 og opphold solgte bnr. 2 til sønn

''Johan A. Bråvold'' 1923—33. F. 1883 på Haugberg, d. 1933, g. 1913 m. ysterske Maren Andrea Edvardsdtr. Berge, f. 1884, d. 1954. Barn: 1. Borghild, f. 1914, g. 1937 m. hvalf., senere poståpner Einar Ottersen fra Torrestad i Sandar, f. 1913; bopel Bergfløtt (Prestbyen, bnr. 4). 2. Gudrun (tvilling), f. 1916, se ndfr. 3. Arve, f. 1916, el. sveiser, g.m. Martha Sofie Fredriksen fra Horten, f. 1919, d. 1978; bosatt Solstua (Stålerød). 4. Aagot, f. 1917, g. 1940 m. hvalf., snekker Abraham Skjelland, f. 1916, se ndfr., bnr. 7. 5. Håkon (tvilling), f. 1920, se Venås (Stålerød, bnr. 16). 6. Ragnvald, f. 1920, se ndfr., bnr. 7. Maren Bråvold bestyrte telefonsentralen sammen med svigermoren Berte Sofie; senere var Maren og Anna Bråvold bestyrere til 1946. I tiden 1924 til 1948 ble utskilt bnr. 4, 5, 6 og 7 (se disse nr.). Etter Johan Bråvolds død satt enken Maren Bråvold i uskifte til 1948, da hun for kr. 20 000 (hvorav for løsøre kr. 6500) + opphold, solgte bnr. 2 til svigersønn

''Bjarne Tangen'' 1948—77. F. 1916 i Hedrum,d. 2009 g. 1946 m. Gudrun Bråvold, f. 1916 på Bråvoll, d.2011. Barn: 1. Gunnbjørn, f. 1946, avdelingsing. ved Teknisk etat i Andebu kommune, g.m. Astrid Beate Johannessen fra Drammen, f. 1948; bosatt Granheimveien. Gunnbjørn arbeidet i kommunen fra 1973 til desember 2008. 2. Marianne, f. 1948, g.m. sjåfør Egil Kristensen, se Venås ([[Stålerød]], bnr. 16). 3. Kjell, f. 1954, se ndfr. 4. Oddvar, f. 1958.Bosatt i Haugsbygd på Ringerike. Arbeider som overingeniør på Statens Kartverk. Bjarne og Gudrun Tangen bestyrte 1946—48 Bråvoll sentral, som nå var flyttet til den gamle ysteribygningen på bnr. 5. Tangen kjøpte i 1974 også Bråvoll, bnr. 1 (se ovfr.). I 1977 solgte han bnr. 1 og 2 til sønn

''Kjell Tangen'' 1977—. F. 1954, gbr. og landbrukstekniker på Vestfold fylkes landbrukskontor.

Bnr. 2 har 45 mål innmark og ca. 150 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for gården. Havn i skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Bebyggelse: Framhus, glt., restaurert, uthus bygd 1906, restaurert, vedskjul, har hatt kjone. Borevannsanlegg fra 1951. Har hatt hestevandring. El. motor fra 1948. Eget treskeverk.

'''Antikviteter:''' Rosemalt kiste fra 1767, mangletøy fra 1855, en gl. lyssaks, en gl. tovefjøl, en gl. linkarde, et glt. pressejern, to gl. linkniver av tre, en gl. leirkrukke, en rokk og et hespetre.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns.

===Bruksnr. 3, Elvebakken (skyld 5 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1921 og solgt til Johan A. Nøklegård; se Stålerød, bnr. 2, som Elvebakken senere følger.

===Bruksnr. 4, Bjerke (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1924 og solgt til

''Hans Braavold'' 1924—71. F. 1892, sjømann, d. 1967, g. 1922 m. Hedvig Natalie Carlson, f. 1900 i Sverige, d. 1977. Barn: 1. Anders, f. 1922, d. 1967, styrmann. Anders dro som førstereis på hvalfangst i1938, og fortsatte på hvalfangst sesongen 1939-1940 på Thorshammer. Da kom krigen og Thorshammer gikk til Canada. Der gikk Anders inn i den norske marine og under hele krigen tjenestegjorde han som deckman på patruljebåt som var stasjonert på Shetland. Han kom ikke hjem til Andebu før i 1946. Anders ble g.m. Randi Lovise Hoffsten fra Hamar, f. 1926; bosatt Sandefjord. De fikk en sønn. 2. Paula Sofie, f. 1924, g. tidligere, ektesk. oppi.; bosatt Gøteborg. 3. Ingvald, f. 1926, murer, g.m. Ragnhild Evensen fra Arnadal, f. 1932, d. 1975; bosatt Knatten (Bråvoll). 4. Ragnhild, f. 1929, g.m. Alf Hafsås, f. 1927, se [[Gusland]], bnr. 2. 5. Henry, f. 1935, maskinist, g.m. Brita Nordhus fra Bergen, f. 1936; bosatt Ønskebo (Våle).

''Rune Hafsås'' og ''Ragnhild Hafsås'' 1971-2002.

''Ingeborg og Thorbjørn Fadum'' 2002-2014. Ingeborg f. 1956, personal se [[Prestegården]] gnr. 79 bnr. 2. Thorbjørn f. 1953. Sønn av Margareth og Thor Fadum, Tolvsrød, Tønsberg. Barn Jakob f. 2000, skoleelev.

===Bruksnr. 5, Bråvold Ysteri (skyld 40 øre)===
Utskilt 1926 fra bnr. 2.

Bråvold Ysteri ble satt i gang allerede ca. 1880 og var først aksjeselskap i vel 20 år. Ysteriet fikk disponere tomt på bnr. 2s grunn; som vederlag skulle grunneieren få avfall fra ysteriet, og avtalen var at når ysteriet ble nedlagt, skulle tomta igjen tilhøre gården. I 1891 er Berte Lovise Mathisdtr. (f. 1854) overysterske, likeså i 1900. Underysterske var i 1891 Anne Sofie Gundersdtr. (f. 1866), i 1900 Anna Samuelsdtr. Gjerstad, f. 1881 (den senere Anna Gaasholt, Bjørndal i Kodal).

[[Fil:048.005.01..jpg|mini|200px|Abraham A. Tolsrød og h. Mathilde Tolsrød, f. Stein.]]
Ved kontrakt av 1902 solgte aksjeeierne ysteriet med løsøre og inventar for kr. 5200 til ''Abraham A. Tolsrød'' (personalia, se [[Tolsrød]], bnr. 1). Han drev ysteriet videre til 1933, satte dessuten opp forretningsbygg her med boligbekvemmelighet og drev landhandel, samtidig som han (til 1921) handlet på Tolsrød. Bråvold Ysteri tok imot 100—150000 liter melk årlig, mest fra gårdbrukere i V. Andebu. Hovedartikkelen var hel-fet gaudaost, ellers levertes fløte-mysost og mysost. Osten ble solgt mest i byene fra Drammen til Skien. På jubileumsutstillingen i 1914 flkk ysteriet sølvmedalje, som da var høyeste utmerkelse for ost.
På anmodning fra Asbjørn Tolsrød har Bergliot Tolsrød i samarbeid med sin søster, ysterske Borghild Stålerød, skrevet ned følgende om dagliglivet på Bråvoll ysteri:

'''En dag på Bråvoll ysteri i 1913'''
[[Fil: 048.005.003..jpg|mini|180px|Sølvmedaljen som ble tildelt Bråvold Ysteri ved jubileumsutstillingen i 1914. Foto: Asbjørn Tolsrød.]]
[[Fil: 048.005.002..jpg|mini|180px|]]

Borghild Stålerød forteller: Jeg begynte på Bråvoll ysteri i desember 1913 som tredje-jente. Alma Berge var ysterske, Anna Berge annen-jente. Vi hadde ikke no strøm den gangen, vi måtte bruke parafinlamper overalt. Melka skulle være på ysteriet mellom 8—9 om vinteren og om sommeren mellom 7 og 8. Det var mange kjørelag. Det var Bakke, Ådne, Ellefsrød, Torp, Hallenstvedt, Vegger, Våle, Døvle, Taranrød, Berg, Haugberg, Flåtten, Stålerødgårdene og Kolkinn. Det var stor trafikk i ysterigården, en del av hestene var redde for skrammelet fra melkespanna. Gamle Johan Ådne var ofte seint ute med melka, ysterijentene klaga på ham, men Johan visste råd. Dagen etter kom han kl. 6 om morgenen med melka, men da var ikke ysterijentene oppe. Johan sa: «Jeg trudde di sto tidlig opp her.» Da hadde han moro. Det var ca. 1100 liter melk i alt. All melk ble tømt i et melkemål som tok 50 liter, og på siden av det målet var det glass som viste liter og halvliter. Alt ble skrivi opp på melkeliste og hver leverandør hadde sin bok, den hang i en lærveske på melkespanna.

Når all melk var mottatt, begynte dagens arbeid med ysting. Det første vi gjorde var å varme opp melka til 38 gr, vi hadde ikke no annen oppvarming enn ved, så når melka var kommet til 38 gr, så var det å ta bort varmen, den bar vi på en skuffe til en gryte som vi varmet vann i til oppvask, for det skulle mye vann til. Vi hadde ingen spring, men pumpe, og når det var kaldt så frøys den og da var det ingen annen råd enn å bære vann. Melka var jo varmet opp til 38 gr. Da blanda vi oppi osteløype, 20 g til hver 100 liter melk, 4 g farve til hver 100 l. Så skulle det stå i 45 minutter. Og mens det sto og ble ferdig, så måtte vi passe på å bære ved, og det var ikke småtteri. Vi hadde en ved-båre som ble plassert på to krakker i skjulet. Så løa vi ved på så mye vi kunne orke å bære. 7 slike bårer ble brukt på en dag.. Vi måtte også ha ved til pressekammerset og ostebua og kjelleren, for alle steder måtte holde sin faste temperatur. Når det var mindre melk, gikk det mindre ved. Anton Jensen Tolsrød var der og kløvde veden. For den kunne ikke brukes så grov som den var. I kjelleren var det to store kummer med saltlake, det var under butikken. Så vi måtte bære all ost over gården og ned i kjelleren, vi bar gjerne 2 oster av gangen. Så var det å bære osten fra dagen før og få den i saltlaken, den var så sterk at osten fløt, der skulle osten ligge i 6 dager, så måtte vi snu den og den som lå i hyllene hver dag. Vi måtte også fyre i kjelleren, der skulle det helst være 12 gr. Da var melka løpt sammen ferdig til å skjæres, og til det brukte vi en rører som vi kalte harpe, for den lignet mye på det. Så skar vi ostemassen på passe størrelser, ca. 2 centimeter i firkant. Slik sto ostemassen i 20 minutter. På den tiden vasket vi osteformer og ostekleder fra dagen før, alt måtte være rent.

Vi måtte passe godt på tiden, for å få den til å strekke til. Så måtte vi passe på at temperaturen på ostelageret var passe høy, ca. 20 gr. Der tente vi opp med en gang om morgenen. Det var en stor mursteinsovn, med en 50 liters vannkjele, for det måtte damp til. All gaudaost skulle jo mugne, hvis den ikke mugna, var den ikke i orden. Det var alltid godt å komme inn på ostebua og varme seg, og der spiste vi når vi engang fikk tid. Så var det å tenne opp under ostekjelen igjen, da skulle ostemassen varmes til 42 gr. Da måtte vi røre hele tia, først litt med harpa, siden med en stor rund rører, til ostemassen var som erter. Vi hadde gradestokk som lå i en treramme. Når det hadde nådd 42 gr, var det å ta bort varmen igjen, så rørte vi videre til ostemassen var passe fast. Da skulle vi ta ostemassen opp av kjelen, til det brukte vi en 2 meter lang stålfjær og et osteklede, ca. 2x2 meter, og når vi hadde en del av ostemassen i kledet, så hadde vi talje som vi heiste den opp med. Og da sto osteformene ferdig med klede i, så det var bare å fordele ostemassen til passe oster, ca. 10—11 kg. Når all ostemassen var hatt i formene, så skulle vi sette dem i press, det var en svær jernpresse, og på hver side av pressen var det til å henge lodd, først var det 1 lodd, osten ble snudd i formene hver 3. time, og for hver gang vi snudde osten hengte vi på et lodd, til slutt var det 3 lodd. Siste gang vi snudde osten la vi på et tynt klede. Osten var ferdig til å tas ut av pressen kl. 9 om kvelden. Da tok vi av kledet, så snudde vi den i formen og skrev dato på den, slik lå den til dagen etter. Til hver ost gikk det 110 liter melk. Det var en trerenne med en stor sil med klede oppi som fordelte misua til de tre kjelene. Vi øste opp med bøtte først, siden brukte vi en stor skøvl, som vi øste i bøttene med til alt var tomt.

Så var det å begynne med primen. Da gjaldt det å fyre så det kom fort i kok. Da ble det så fullt av damp i ysteriet at begge dørene måtte stå oppe. Det var ofte så kaldt at bare det kom litt vann på gulvet var det is med en gang. Misua var delt i 3 kopperkjeler, og alle måtte passes så de ikke kokte over, og det måtte stadig røres så det ikke svidde seg. Når alt var nesten innkokt, ble alt sammen øst over i midterste kjelen, da hadde vi i sirup, så kokte det videre til det var ferdig innkokt. Da ble primen øst opp i to store trauer. De ble tatt bort til døra og satt på noen krakker, og så var det rørere som vi satte i en kasse med hull som sto fast i taket. Med dem rørte vi 8-tall i primen, til den ble så fast at vi ikke greide å røre mer. Da var det å begynne å banke primen, vi hadde store treklubber, og da banka vi så primen skvatt. Når primen var ferdig arbeidet, så var det å ha den i former, det var 4 kg's former. Vi hadde et klede som vi vridde opp i lunkent vann, og med det på hånden stappa vi primen i formene. Hvis den ikke var fast nok til å tas ut av formene om kvelden, sto den i formene til dagen etter. Da ble den tatt ut av formene og pussa over med vann, til det brukte vi en stor kniv.

Mens misua kokte til prim måtte to av jentene skure muggen av gaudaosten, til det brukte vi fille og grovt salt. Dette måtte gjøres hver uke, alle hyller måtte vaskes, og mens vi vaska hyllene, lå gaudaosten vi hadde skurt med salt slik den var, til vi henta rent vann for å vaske og tørke den og legge den i de rene hyllene. Vi rakk ikke å vaske alle ostene på en dag, men vi måtte helst være ferdig med osteskuringen til torsdag. Alle ostene måtte snues i hyllene dagen etter de var vasket og senere annenhver dag, de som var på lageret, de ostene vi hadde i kjelleren i saltlaken og hyllene snudde vi hver dag, helt til vi bar dem opp på ostebua. Når ostene var 6—7 uker, begynte vi å skrape dem, til de brukte vi alminnelige forskjærkniver, vi skrapa osten først på begge sider, så satte vi den på kant mot brystet og skrapa den rundt. Når vi hadde ferdigskrapa de ostene som skulle skrapes, hendte det at vi ikke hadde plass på lageret, så vi måtte bære dem i kjelleren. Alle ostene måtte være ca. 3 måneder før de var ferdiglagret, men dersom det var dårlig avsetning hendte det at det ble mange ost på lager, en 5—6 hundre ost. Tolsrød reiste gjerne til Skien, Porsgrunn, Larvik og Drammen med osteprøver og solgte ost. Han hadde ofte solgt mye ost, og da ble det en travel tid med å skrape osten ren og pakke den i kybler, det var 6-kantete kasser med rom til 6 oster i hver. Det var Ole Kolkinn som spikra disse kyblene og pakka osten i dem. Alt dette var før det ble elektrisk strøm i Andebu.

Under første verdenskrig ble mye av gaudaosten brukt til å males opp til ostesmør, det var fersk ost vi brukte til det. Vi skar opp osten i stykker og la den i vann, siden malte vi den på kjøttkvern og hadde i litt salt. Da var det ferdig til salg, og det smøret var det stor avsetning på. Vi husker ikke riktig hvem som var på ysteriet da, men vi tror det var ei fra Vestlandet, Rakel Fidje.

Ysteriet, forretningen og eiend. forøvrig ble i 1933 overtatt av Abr. A. Tolsrøds sønn

''Åsmund Tolsrød'' 1933—66. F. 1904, d. 1982, g.m. Karen Anne Brattås Sørensen fra Siljan i Arnadal, f. 1907, d. 1996. Barn: 1. Åsa, f. 1932, lærer på Torp skole, g.m. frisør Aage Larsen fra Sandar, f. 1929,d.2015, kjøpm. på Bråvoll og sjåfør på Jotun; bosatt Bråvoll. 2. Asbjørn, f. 1934, regnskapssjef i Andebu Sparebank, g. 1954 Bjørg Greta Kamfjord fra Ramnes, f. 1933, fullmektig i Sems Sparebank,senere avd.leder i Andebu Sparebank; bosatt Åmotbakken, nytt navn Sinjarheim (Torp, bnr. 24). Åsmund Tolsrød var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1937—52 og av bankens styre 1953—73, derav som viseform. 1956—73. — Ysteriet ble nedlagt i 1938. Åsmund Tolsrød restaurerte bygningen. I første etasje i ysteribygningen drev Hans Dalen, se Åsly, [[Tolsrød]], bnr. 11, i mange år skomakerverksted med flere ansatte, bl.a. Thoralf Dahl og Thormod Eriksrød. I en kort periode var også Henrik Grindlia og en sommer også Asbjørn Tolsrød engasjert her. Verkstedet hadde mottak i Horten og hos Sko-Henrik i Håkon Gamlesgate i Tønsberg. Marinen var en stor leverandør av militært skotøy til reperasjon. Særlig var det mye helsåling eller halvsåling av militærstøvler. I bygningens 2. etasje holdt Bråvoll sentral til fra 1946 til automatiseringen ble innført i 1981. De to første årene ble sentralen bestyrt av Gudrun og Bjarne Tangen. Hans L. Haugberg var bestyrer her fra 1948. Han hadde flere forskjellige hjelpere til å betjene sentralbordet og husholdningen, bl.a. Karl Furulund og Ingebjørg Lia fra Hjartdal, nå bosatt i Stokke. Andre som betjente sentralbordet kunne være Inga Grindlia, Ingjerd Vegger, Synnøve Tveitan, Ester Grønoset og fortsatt Gudrun Tangen. Hans, som var nesten lam i beina, kjøpte ca. 1960 en Volvo PV med tilleggsutstyr. Bilen hadde handgass og handbrems. Han kjørte lite bil selv, men det var mange søndager på sommeren andre kjørte han i Volvoen på lange turer. Da var det ofte Mathea Lakskjønn som betjente sentralbordet.

Bnr. 5 ble i 1966 overtatt av

''Asbjørn Tolsrød'' og ''Aage Larsen'' 1966—1984. Personalia, se ovfr. Åsa og Aage bodde her og drev forretningen. Asbjørn førte regnskapene. Forretningen ble leid ut til Marianne Kristensen fra 1984 inntil den ble nedlagt i 1987. Rita Tolsrød drev forretning med ullvarer etc. på hobbybasis fra 1993 til 2001. Da ble butikklokalene bygd om til leilighet, utført av Egil Bråvoll. Samme år ble alle vinduer skiftet, vegger tilleggsisolert og påført ny kledning. Arbeidet ble utført av Harald og Johan Vinnelrød sammen med Asbjørn Tolsrød. Utvendig framstår bygningen nå svært lik slik den opprinnelig ble bygd av Johan Skarsholdt, Vinterrønningen.

''Rita Tolsrød'' 1984-2015. Rita f. 1954 i Tønsberg, g.m. Gunnar Hofsøy f. 1954 i Bergen. Rita er adjunkt og er lærer på Andebu skole. Gunnar er kultursjef i Horten kommune. Barn: 1. Åsmund f. 1982 i Namsos, serviceingeniør hos Zenitel Marine i Horten. 2. Anja f. 1984 i Namsos, journalist, arbeider i NRK. 3. Linn f. 1991 i Andebu, tegnspråkstudent. Bnr. 5 ble i 2015 overdratt til

''Anja Hofsøy Tolsrød'' og ''Frode Jelstad Aune'' 2015–2020. De selger til broren til Anja

''Åsmund Hofsøy Tolsrød'' 2020–. F. 1982.

====Oppdatering 2016====

I 1982 ble det utskilt fra eiendommen en boligtomt for Åsa og Aage Larsen på 1,6 mål som fikk bnr. 13. Gjenværende eiendom har nå et areal på 3,7 mål.

I "ysteritida" var det ca. 50 griser i grisehuset, en hest, kanskje et par kuer og kalv/ungdyr i fjøset. I tillegg noen høner i hønsegården. Det kunne vel være 20-25 hestelass med høy fra gårdsdrifta, som ble lagret i grisehusets/ fjøsets andre etasje. Det var ikke låvebru, så alt høy måtte sendes opp med høygaffel fra høyvogna og inn dører i høylaet. En tung jobb!
Siste år for grisehusdrift og ysteri var 1938. Fjøsdriften varte til sommeren 1950.

Regnskap for fryseriet viser at drift av bokssentralen varte fra 1954 til 1968. Da hadde de fleste fått hjemmefrysere, og tida for utleie av bokser var over.
Grunnboring etter vann skjedde våren 1953 i samarbeid med Gudrun og Bjarne Tangen på nabogården.
Tidligere hadde de samme gårdene fått naturlig springvann fra brønn ved siden av veien i Torpenga.Dette vannanlegget ble satt i gang av Abr. A. Tolsrød, da det var stort behov for vann til ysteriet. Det var et stort prosjekt, da det var en lang strekning, og alt måtte graves for hand på denne tida. Vannrørene var av jern og i disse ble det etterhvert en del rust. Dette var en av årsakene til ønske om vannkilde nærmere gårdene. Boringen pågikk i flere uker. Under hovedveien over til bnr. 2, lå vannledningen ikke frostsikkert og det var flere vintere som elektriker Singvald Jensen måtte tine opp vann i ledningen med elektrisk tineapparat.

Åsa og Aage ønsket å bygge ny bolig på eiendommen. For å få bedre plass til dette ble grisehuset revet i 1982. En av forutsetningene for byggeløyve var at ysteribygningen med en boenhet ble fjernet. Den ble tatt ned i 1984. Kun en liten del av tømmerkassa er bevart som en leikestue.

Skjul/lager/garasje som tidligere var delvis restaurert, brant ned en lørdag ettermiddag, vinteren 1958.
Aage Larsen og Asbjørn Tolsrød, befant seg på dette tidspunkt på Grytvika hvalfangststasjon. De fikk vite om brannen fra arbeidskamerater, som hadde hørt på sjømannsendinga over kortbølge at "det hadde brent på Bråvoll". Det var ingen hyggelig beskjed å få, men heldigvis viste det seg at det ikke var menneskelige skader. Kun frysebokssentralen gjensto. En ganske ny Volvo Duett varebil ble sammen med mange gamle ting flammenes bytte. Det var så varmt at malinga kokte på veggen på hovedbygningen, og mange verdigjenstander ble fraktet ut av hovedbygningen. Brannvesenet måtte hente vann opp fra elva hvor det var is og det tok tid før det ble bra trykk på brannslangene. Fryseriet skjermet hovedbygningen med sin kulde og tykke vegger isolert med glassvatt. Hovedbygningen ble nok reddet fra flammene på grunn av fryseriet, og den enda større katastrofen ble derfor unngått.

Nytt lagerbygg ble satt opp følgende sommer av byggmester Tidemand Hillestad. Murerarbeider ble utført av murmester Ludvig Wegger. Hans bror Ivar var en av de som utførte det praktiske arbeid.

Det har vært svært mange mennesker fra nær og fjern som hadde sitt virke på Bråvoll. Det er vanskelig å nevne alle her, men mange fortellinger og historier ble fortalt i ettertid. Mye slit men også mye moro, slik det ofte blir når mye ungdom har et slik felles arbeidssted. Det var ystersker, butikkansatte, hushjelp, sjåfør til lastebilen som hentet melk hos bøndene, og som også kjørte varer til butikkundene. Olaf Haugen fra Snertingdalen må nevnes i denne forbindelse. Han kjørte en Ford lastebil. Mange traff sin livsledsager her.

===Bruksnr. 6, Bjerke II (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1938 og solgt til ''Hans Braavold''; personalia, se bnr. 4, som bnr. 6 senere følger og er blitt sammenføyd med.

===Bruksnr. 7, Knatten (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1948 og av ''Maren Bråvold'' (personalia, se bnr. 2) solgt til sønn

''Ragnvald Bråvold'' 1948—63. F. 1920, ug. Han startet utgraving for grunnmur her, men det viste seg at huset ville komme for nær høyspentlinjen. Huset ble bygd på Åsheim, ca. 25 meter lengre mot sørøst.
Eiendommen utgjør en del av boligtomta Åsheim bnr.9

===Bruksnr. 8 Myra===

Utskilt fra bnr.1 og overført til bnr. 2 i 1950. Et jorde på Stålerødmyra. Eier ''Kjell Tangen''.

===Bruksnr. 9, Åsheim (5,5 mål)===

Utskilt i 1950 fra bnr.2. Eiendommen omfatter også bnr. 7 overtatt av

''Ragnvald Bråvold'' 1950—1963. F. 1920, d. 1994 ug. Bygde hus her. Hvalfanger, vaktmester på Andebu ungdomsskole når denne startet opp i 1968,deretter vaktmester på Alfheim Vanførehjem og så fabrikkarbeider. Flyttet til Enghaug(Stålerød), hvor han bygde nytt hus; solgte bnr. 7 og bnr.9 til

''Abraham Skjelland'' 1963—1994. F. 1916 (foreldre Paul Arnold Paulsen Skjelland og Karen Andrea Skjelland f. Aadne), d. 1994, hvalfanger og snekker, g.1940 m. Aagot Bråvold, f.1917, d. 2009. Barn: 1. Anne Lise, f. 1941, g.m. oppsynsmann Svein Allum, Hedrum, f. 1938;bosatt Allum. 2. Arne, f. 1942, d. 2009, hvalfanger og sjåfør, g.m. Anne Berit Dahl fra Ramnes, f. 1947 (barn: Hanne, Roar (se ndfr.) og Erik). Arne bygde hus i Klokkeråsen i Andebu sentrum. Overtok gården til foreldrene til Anne Berit. 3. Kåre f.1945 (tvilling), arbeidet hele sitt yrkesliv i samme bokhandel i Tønsberg. Bosatt i Bjørkeveien nær Andebu Sentrum. 4. Bjørg f. 1945, g.m. gbr. Ragnar Lensberg, Sem og er bosatt på Lensberg. 5. Brit Evy, f. 1959, d. 1994 var sveiser, bosatt på Nøtterøy.

''Roar Skjelland'' 2002—. F. 1972. samboer med Wenche Nystuen f. 1973. Barn: 1. Sebastian f. 2002, 2. Aleksander f. 2004. Roar er sønn av Arne og Anne Berit Skjelland.

===Bruksnummer 10 Myrhaug (ca. 1,9 mål)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1951 og solgt til

''Harald Skorge'' 1951—1995. F. 1918, d. 1995. Harald var født i Solberg, gm. Solveig Aadne f. 1920 d. 1999, datter av Otilde Andrine Aadne. Otilde var i mange år hushjelp med ansvar for fjøsstell og matlaging for Edvard Nøklegård og seinere Reinhard Johansen på Bråvoll. Det var naturlig at Solveig og Harald fikk boligtomt fra Bråvoll. Huset ble tatt i bruk i 1952. Før de flyttet inn på Myrhaug, bodde de en kort periode i Slettingdalen og i Solberg. Harald var fra 1945 lastebileier og i ca. 40 år kjørte han tømmer og slip med egen bil. Mange vintre brøytet han Dalane (Elvedalsveien) fra Bråvoll til Armen i Kodal. Harald fraktet mye trelast til Høyjord stavkirke da den ble restaurert fra 1947—1951. Han kjørte bl.a. en ca. 17 meter lang furustokk fra Sletholt i Kodal. Den ble benyttet som den øverste delen av masten som står midt i kirkeskipet.
Barn: 1. Anni, f. 1946, gm. Kristoffer Halvorsen, se [[Gravdal]] bakeri gnr. 1 bnr. 6. Begge har i mange år arbeidet på Sølvvarefabrikken. Bosatt i Holteveien. (Barn: 1. Bjørnar f. 1972, bosatt i Tønsberg. 2. Terje f. 1974, bosatt i Ospeveien.) 2. Reidun, f. 1948, arbeidet mange år på Gartnerhallen, gm. Tore Berg, f. 1947, arbeidsleder, sønn av Pauline og Torbjørn Berg, se [[Vestre Høyjord]] gnr. 81 bnr. 1. Bosatt i Løkkeveien i Høyjord (barn: Monica f. 1969. Tom f. 1974). 3. Else f. 1950, tvilling, arbeidet mange år hos Adelsten, gm. Birger Sukke f. 1949, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke, se [[Sukke]] gnr. 73 bnr. 2. Har bodd i Ysterveien i Høyjord. Nå bosatt i Bergstien i Andebu sentrum (barn: Tommy f. 1970. Jørn f. 1971). 4. Kari f. 1950, arbeider på Vestfold slakteri, gm. Harald Borge, f. 1946, i Slagen. Bor på Eik (barn: Nikolay f. 1993).

Myrhaug ble i 1999 solgt til

''Guro Elise Solheim'' og ''Kenneth Verngård'' 1999—2011. Guro f. 1975 fra Vear g. 1993 m. Kenneth f. 1973 fra Åsgårdstrand. 3 barn. 1. Ida Johanne f. 1996 2. Emma Charlotte f. 199X. 3. Kari Elise f. 2000. De solgte videre til

''Hanne Garmel'' og ''Joar Christoffersen'' 2011—. Joar, f. 1973 fra Aust Agder, har innredet et rom i uthuset hvor han brenner kaffe. Han leverte en periode brent kaffe blant annet til kaffebarer i Oslo. Hanne, f. 1980 i Oslo, jobber som kulturhistoriker på hvalfangstmuseet i Sandefjord. 2 barn: 1. Sondre f. 2011. 2. Thilde f. 2014.

===Bruksnr. 11 Knatten, (3,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1953 og solgt til

''Ingvald Bråvold'' 1953—1991, se bnr. 4. F. 1926, hvalfanger og murer, d. 1991. Gm. Ragnhild Evensen fra Arnadal f. 1932, d. 1975. De bygde hus her. Barn: 1. Egil f. 1956, se ndfr 2. Susann f. 1961.

''Egil Bråvold'' 1991—2026. F. 1956, byggmester, samboer med Monica Låhne f. 1955 i Porsgrunn og vokste opp i Tønsberg. Førskolelærer. Egil bygde sin egen enebolig i Hasselveien. Flyttet tilbake til barndomshjemmet i 1991. Han har oppført snekkerverksted med en egen leilighet på eiendommen.

''Gejr Hovbrender'' 2026–. F. 1987.

===Bruksnr. 12 Skoglund===

Utskilt fra bnr.1 i 1961. Areal til adkomstvei for boligeiendommen til Magnar Stålerød, se [[Stålerød]], bnr. 19 og 22. Overført i 1997 til

''Jørn Skjelbred'' 1997—

===Bruksnr. 13 Vesterheim (1,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1983 og overført til

''Åsa og Aage Larsen'' 1983—2015. Åsa og Aage bygde hus her. Aage døde i 2015. Personalia se bnr. 5. Barn: 1. Maj Brit Toftdahl f. 1955. Var flyvertinne i SAS, bosatt i Oslo. 2. Vivi Ann, f. 1958, daglig leder av barnehage i Oslo. Åsa var lærer på Torp skole fra 1972 til 1994.

''Vivi Ann Larsen'' 2015—16. Barn: 1. Thea Larsen Gurholt f. 1984. 2. Kristina Larsen Gurholt f. 1989.

''Beate Krogh'' 2016—.

Stålerød

2026-09-23T09:51:35Z

Kristaga: /* Bruksnr. 3 (skyld mark 5,87) */

'''47 Stålerød'''

'''Navnet''' uttales ''stå'lere'' og kommer av det gamle mannsnavn ''Stáli'' og ''ruð''. Skrives 1398 Stalærud, 1528 Stælerud, 1604 Staalrødt, 1723 Stollerøed, 1801 og senere Staalerød, Stålerød. — ''Logne'' betyr vel «et lognt sted». — ''Åmot'', et sted hvor to elver møtes.

'''Bålag:''' For bnr. 1: Stålerød, Bergsløkka, Kolkinn, Bråvoll, 3 Torpegårder, Løkka, Veggergårdene, Hallenstvedt(?). — For bnr. 2: Stålerød, Bråvoll, Bergsløkka, Kolkinn. — For bnr. 3: Stålerød, Bråvoll, Kolkinn, Berg, 2 Haugberg-gårder, Vegger. — For bnr. 4: Som bnr. 1, men ikke Bergsløkka. — For bnr. 5: Stålerød, Berg, Haugberg, Kolkinn og Bråvoll.

'''Skylden.''' Stålerød var fra gammelt fullgård og hadde to underbruk, ''Logne'' og halve ''Åmot'' (resten av Åmot lå under Ø. Hallenstvedt og Torp). Den gamle skyld var: Stålerød med Logne 6 bpd. smør, for ½ Åmot 2 skinn. I 1667-matrikkelen ble Stålerød med Logne satt til 6 bpd. smør (som før), ½ Åmot til 1 lispd. tunge. 1838: 10 daler 2 ort 5 skill. 1888 og 1904: 19 mark.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|3
|9
|6
|14
|2
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|1
|2
|10
|5
|10
|
|40
( + 6 i Åmot)
|Sår 13 t, 
trær 4 t
(+ såes i Åmot 1 t, 
i Logne 1 t)
|
|- valign="top"
!1723
|2
|2 ½
|14
|
|10
|
|46
|2 skj. hvete, 
13 t havre
|
|- valign="top"
!1803
|2
|3
|10
|
|
|
|
|12 t
|
|- valign="top"
!1820
|3
|4
|12
|
|
|
|
|10 t havre
|
|- valign="top"
!1835
|4
( +1 plass )
|4
|12
|
|12
|
|
|¼ t hvete, 
¼ t rug, 
½ t bygg, 
16 t havre, 
10 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|5
( +1 plass )
|4
|24
|
|8
|
|199 skpd. 
|1 3/16 t hvete, 
¼ t rug, 
1 13/16 t bygg, 
17 t havre, 
14 ¾ t poteter
|6
6 à 8 
6 à 8 
3 à 5 
5
|- valign="top"
!1875
|5
( +1 plass )
|5
|16
|8
|14
|
|
|1 ¼ t hvete, 
⅜ t rug, 
3 ½ t bygg, 
18 ½ t havre, 
1/16 t vikker, 
18 t poteter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

*1838: 6
*1888: 7
*1904: 7
*1950: 16

'''Antall personer.'''

*1711: 3
*1801: 32
*1845: 32
*1865: 36
*1891: 29

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast.
*1667: Skog kun til husbehov, dog mest av ild oppbrent. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og litt til smålast. Fehavn hjemme. Middels jordart.
*1803: Skog til fornødenhet, havn likeså.
*1820: Skog en del til salg. Havn til behov. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av middels eller noe over middels beskaffenhet. Mer enn nok havn til besetningene. Lider av vann og vannflom. Skog til husbehov (unntagen på bnr. 6) og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 126 spd.

'''Sag og kvern.'''

Først på 1600-tallet, inntil ca. 1640, var det 2 sager på Stålerød, «Øvre sag» og «Nedre sag». En av dem kalles til dels ''Holkesaga'' og bruktes da av oppsitterne på Torp. Etter 1640 nevnes bare én sag, visst Holkesaga, som Stålerød nå bruker selv. I åra 1612 —ca. 40 lå den årlige skur på «Øvre sag» jevnt over på 5—600 bord, på «Nedre sag» var skuren mindre og sterkt varierende, mellom 120 og 720 bord. I 1643 ble det på den formentlige Holkesaga skåret 600 bord, i 1661—62 tils. 960 bord. Den sagfoss på ''Åmot''-eie som i 1681 takseres til 2 ½ lispd. og som igjen nevnes 1723, lå vel på ''Torpe''-parten av Åmot, hvor vi vet at det senere var sag (se under [[Torp]]). På Holkesaga synes det lenge ikke å ha vært videre drift, men i 1741 får Jakob Amundsen Stålerød sagbevilling på 720 bord årlig skur, og straks etter har oppsitterne på Stålerød og Vegger bygd opp igjen ''Holkesaga''. Ca. 1777 ble dammen bygd litt høyere enn før. I 1785 stevnet en av brukerne i Vegger Stålerøds oppsittere for retten og klaget over at disse hadde hindret ham i å skjære på saga og demmet opp vann på hans enger og åkrer (Vegger hadde visst rett til 1 dags ukentlig skur på saga). Da Otto Føyn kjøpte Langevannskogen i 1810, var også 1/3 i Holkesaga med i salget.

I 1816 var det ''besiktelse'' av Holkesaga: Saga hadde ett blad. Vassdraget var «ikke ubetydelig». Det ga tilstrekkelig vann høst og vår, dog med noen innskrenkning, da eieren ikke kunne demme noe videre opp på grunn av naboenes enger og åkrer. Skogen var som alle de andre i sognet uthugget, men var av «temmelig vidløftighet» (dvs. vidde). Fremmed tømmer levertes ikke, da nesten hver gård hadde egen sag. Dersom skogen ikke skulle forhugges, kunne det årlig ikke skjæres mer enn 8 tylfter tømmer.

I 1820 heter det at Stålerød har et vannfall, hvori sag (må være Holkesaga) og kvern. I saga eide Stålerød 5/6 og Veggergårdene hver 1/12. Holkesaga ble nedlagt ca. 1930 og dammen revet i 1931 eller 32.

''Kvern'' på Stålerød nevnes 1621. I 1705 nevnes kvern på ''Åmot''-eie, og i 1723 heter det at Stålerød har en flomkvern til gårdens fornødenhet; halv damstokk med Bråvoll. Kverna er nevnt også i 1820.

__TOC__

==Eiere==

Ca. 1400 var en betydelig del av Stålerød kirkegods, idet Hola proventa (om dette, se [[Kjærås]], Eiere) da eide 7 lauper land i gården.

Vi vet så intet om eierforholdet før frampå 1600-tallet. Da var Stålerød overveiende selveiergård. I 1624 eier oppsitteren 3 bpd. 6 mk. smør, og Søren Torp, som visst hørte til slekten, 1 bpd. 6 mk. Også i 1650 eier oppsitteren og hans slektninger den overveiende del av gården. Men i 1661 er Anders Madsen blitt eier av både Stålerød og ½ Åmot. I 1698 selger Madsens sønn, stiftamtmann Mathias de Tonsberg, Stålerød og ½ Åmot til Nils Evenssøn Skarsholt, som snart etter solgte videre til numedølingen Amund Eriksen. Senere har Stålerød vært selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

''Erland'' er bruker på Stålerød i 1502 (DN XVIII, nr. 185). I 1593 og 1604 er ''Søren'' oppsitter, antagelig samme mann som den Søren «Stallerudt» som i 1575 nevnes som kirkeverge i Andebu. ''Helge Sjurssøn'' 1611 og til 1621. Både han og hustruen Live Åsulvsdtr. (fra Nordby i Hedrum) døde i 1624.

Fra 1621 til han døde i 1655 brukes gården av sønnen ''Kristen Helgessøn''. Foruten mesteparten av Stålerød eide han betydelige parter i Skjelland, Kolkinn og Stein og en liten lodd i V. Nøklegård. Kristen var en ansett mann i bygda; han var lagrettemann og møtte som utsending til kong Fredrik III's hyldning i 1648. Med hustruen Anne hadde han minst 10 barn; i farsottåret 1651 mistet de 1 sønn og 3 døtre. Hustruen Anne levde til 1666. Sønnen Ingebret kom til [[Kolkinn]] (s.d.). Det er litt uforklarlig hvorfor sønnene til Kristen, som må ha vært en velstandsmann, så snart mistet farsgården.

Etter 1660 bygslet sønnene ''Jens Kristenssøn'' og ''Helge Kristenssøn'' gården sammen noen år, fra 1667 Helge alene; han hadde 4 barn. I 1670-åra hadde Helge gården sammen med ''Hans Ingebretssøn'' fra Kolkinn (d. ung 1676); i denne tiden bodde også en ''Nils Svendssøn'' fra Ådne her, antagelig på et av underbrukene. Etter Helge og Hans følger ca. 1680—85 en bror av Hans, ''Kristen Ingebretssøn'' (d. 1685); fikk 5 barn her, hvorav visst bare 1 vokste opp, sønnen Tor, som senere overtok [[Kolkinn]] (se d.g.). Etterfølges av ''Anders'' (d. 1688), antagelig sønn av Kristen, da han oppkaller ham; g.m. Anne, 2 barn. I 1690-åra var det 3 bygselmenn på Stålerød: ''Rasmus Hansen'' (flyttet 1699 til [[Bakke]], se d.g., hvor personalia finnes), broren ''Torger Hansen'' (hadde tidligere vært på [[Tolsrød]] (s. d.), kom senere til [[Haugberg]] (s. d.); fikk i alt 6 barn) og ''Jakob'', som fikk 5 barn her i tiden 1691—1702.

Som ovfr. nevnt, ble Stålerød og ½ Åmot i 1698 kjøpt av ''Nils Evenssøn Skarsholt'', som da bodde på [[Bråvoll]] (s. d.). Om denne kjente rikmannen, som endte som eier av storgården Bugården ved Sandefjord, se nærmere under [[Skarsholt]]. Nils solgte 1703 Stålerød (men beholdt parten i Åmot, som senere ble kjøpt av Hans Nilsen Vogn på Fossnes) til en numedøling.

''Amund Eriksen'' 1703—09. Han var fra Gåsum i Svene anneks, Flesberg; en bror, Hagen (Håkon) var på S. Holt i Arnadal. G.m. Guri Olsdtr., d. 1736, 72 år gl. Amund kjøpte også Bråvoll i 1706 av Nils Skarsholt, og eide et skogstykke på Stokke i Vivestad. Amund og Guri fikk på Stålerød 3 barn, som alle d. små. Fra før hadde de 4 barn som levde: 1. Ole, f. 1687, se ndfr. 2. Jakob, f. 1688, se ndfr. 3. Jøran, f. 1693, g.m. Ivar Jensen [[Stein]] (se d.g.). 4. Helge, f. 1699, se [[Bråvoll]]. Amund d. ca. 1709, ved skiftet etter ham i 1710 sto boet i den betydelige sum 433 ½ rdl. netto. Enken Guri giftet seg igjen straks etter m. Kristen Jensen [[Bråvoll]] (se d.g.). I forbindelse med skiftet etter Amund ble det foretatt et makeskifte, slik at Amunds barn avsto sitt arvegods i Bråvoll (16 mk. smør) til sin mor Guri Olsdtr. og hennes mann Kristen Jensen, mot å få igjen Guris arvelodd i Stålerød (2 bpd. 6 mk. smør); da Stålerød-parten var mere verd, skulle Guri og Kristen få et mellomlegg på 30 rdl. Mellom Guri og hennes barn ble det videre avtalt at hun skulle nyte og beholde fri fehavn og beite i Stålerød-skogen og -marken for sine kreaturer så lenge hun ble boende på Bråvoll. Etter Amunds død ble Stålerød delt mellom de to eldste sønner, Ole og Jakob; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===
''Ole Amundsen'' 1709—20. Ole, f. 1687, var soldat og vel ute i krigen, i 1709 ennå umyndig, så moren Guri Olsdtr. står de første åra som bruker. G.m. Sønnau Helliksdtr. 4 barn: 1. Ingeborg, f. 1709 (tvilling), g.m. Jørgen Kristensen Mellom Sem på Nøtterøy. 2. Berte, f. 1709, g.m. Lars Rasmussen [[Møyland]] (se d.g., Bruk 2). 3. Amund, f. 1713, se ndfr. 4. Jøran, f. ca. 1716, g.m. Rasmus Gulbrandsen [[Gravdal]] (se d.g., Bruk 1). Ole d. allerede 1720, og enken Sønnau giftet seg straks igjen m.

''Peder Asgautsen'' 1712—41. D. 1746, nær 80 år gl.; Sønnau d. 1744, 62 år gl. De fikk sammen datteren Mari, f. ca. 1722. Peder og hans svoger på nabobruket, Jakob Amundsen, kjøpte i 1723 av Hans Nilsen Vogn på Fossnes hver sin halvdel i Stålerødparten av Åmot, og i 1724 innløste de, hver med en halvdel, Helge Amundsens og Jøran Amundsdtr.s lodder i Stålerød. Peder skjøt i 1735 en bjørn. Han tok opphold i 1741 og overlot gården til stesønnen

''Amund Olsen'' 1741—82. F. 1713, d. 1791. Var gift 3 ganger og fikk i alt 20 barn (10, 2 og 8), hvorav 13 døde små. G. 1) 1740 m. Idde Nilsdtr. Rød, d. 1753, 38 år gl. 10 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Sibille, f. 1742, g. 1764 m. Mathias Jakobsen [[Torp]] (se d.g.). 2. Ole, f. 1744, se ndfr. G. 2) 1754 m. Else Olsdtr. Døvle, f. 1734, d. 1759. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 3. Jakob, f. 1755, kom til [[Vegger]] (se d.g., hvor personalia finnes), deretter til Stålerød, se ndfr. G. 3) 1761 m. Mari Torsdtr. Våle, f. 1740, d. 1819 i Kleppanmoen. 8 barn, hvorav bare 3 vokste opp: 4. Else, f. 1763, d. 1779. 5. Hellik, f. 1774, kom til [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2 a). 6. Amund, f. 1779, kom til [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes), deretter til [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9). — Amund Olsen ble i 1763 stevnet for retten av lensmann Ole Pestel p.g.a. formentlig grove beskyldninger mot lensmannen. Vitnet Kristen Knutsen Ø. Flåtten forklarte at begge mennene var kommet til ham 4. juli om kvelden. De var begge «efter Vidnets Skiønsomhed noget ruusende eller beskiænket», men han «merket ingen disput hos dem». Tre andre vitner hadde også vært beskjenket og kunne derfor ikke gi noen forklaring. Saken ble ordnet i minnelighet. I 1765 var Amund igjen stevnet for retten, nå for å ha overfalt flere personer og trukket kniv i et bryllup på Mellom-Holt. Dommeren fant saken så alvorlig at han henviste den til oberinspektøren. Vi vet ikke hva utfallet ble. Amund og hans hustru tok opphold i 1782 og overlot gården til sønnen Ole. Enken Mari Torsdtr. giftet seg igjen i 1794 m. Kristen Halvorsen [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2).

''Ole Amundsen'' 1782—1802. F. 1744, d. 1802, g. 1774 m. Idde Nilsdtr. Ellefsrød. Ektesk. barnløst. Ved skiftet etter Ole sto boet i 1048 rdl. netto; gården (halve Stålerød), som ble taksert til 1800 rdl, ble for denne pris utlagt enken Idde og arvingene. Idde giftet seg igjen i 1805 m. Jørgen Hansen Hallenstvedt, som i 1808 for 1500 rdl. solgte videre til Oles bror

''Jakob Amundsen'' 1808—21. Hadde tidligere hatt gård i Øvre [[Vegger]] (se d.g., hvor alle personalia finnes). Jakob tok opphold i 1821 (d. 1833) og overlot gården til sønn Hans Jakobsen. Se videre bnr. 5.

'''Sameiestykket «Langevannskogen».'''

Dette betydelige skogstykke, som Stålerøds oppsittere hadde hatt i sameie, ble i anledning salget til Otto Føyn (om dette, se ndfr.) skyldsatt 30/10 1810. Det heter i beskrivelsen at stykket på østsiden støter mot Berg og Struten, mot nord til Skjeau, mot vest til Nes og Vegger, og mot syd til Stålerøds ved delebrever av 1779 og 1810 utskiftede skog og mark; mellom Berg og denne skog skilte den såkalte Hegrebekk. Skogstykket (med 1/3 i Holkesaga) fikk i skyld 1 bpd. 12 mk. smør og 8 bmk. tunge eller tilsvarende ¼ av hele Stålerøds skyld.

Langevannskogen ble i 1810 av Stålerøds oppsittere for 8000 rdl. solgt til skipsreder Otto Føyn, sønn av kjøpm. og reder Mathias Føyn på Teie; om familien, se Nøtterøy Bygdebok, s. 6 ff. Otto Føyn solgte i 1822 denne skogen m.v. for 1000 spd. til farens dødsbo. Ved skiftet ble den som arv utlagt datteren Bodil Marie Føyn, g.m. kommerceråd Johs. Arboe Wiel, Fredrikshald, som i 1822 solgte ½ Langevannskogen samt 1/6 i Holkesaga til Hans Jakobsen Stålerød, ? i samme skog samt ? i Holkesaga til Kristoffer Kristensen Stålerød og ? samt 1/24 i Holkesaga til Halvor Andersen Stålerød. Sistnevnte solgte s. å. sin part (senere kalt «Vålestykket») til Kristoffer Rasmussen Våle (se videre ndfr., bnr. 7). — Jfr. Vegger, Bruk 2.

Vi går nå tilbake til delingen av Stålerød i 1709, og tar for oss den annen halvdel.

===Bruk 2===

''Jakob Amundsen'' 1709—51. D. 1751, 63 år gl. G. 1) m. Dorte Kristensdtr. fra Berg i Andebu, f. 1689, d. 1736. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Amund, f. 1716, g.m. Kari Andersdtr., bodde i 1751 på Holtan på Tjøme, kom deretter til Gulbrandsrød i Stokke. 2. Barbro, f. 1718, g.m. Hans Syvertsen S. Hellesnes i Hvarnes. 3. Ole, f. 1721, kom til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 2). 4. Berte, f. 1725, g. 1750 m. Ivar Torstensen Gjelstad i Skjee. 5. Kristen, f. 1732, se ndfr. G. 2) 1736 m. Berte Andersdtr. Skarsholt (søster av Just og Frans Hvitstein), f. 1713. De fikk også 7 barn sammen, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 6. Anders, f. 1737, kom til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1). 7. Dorte, f. 1739, d. 1750. 8. Sibille, f. 1742, g. 1) m. Jens Olsen Gusland, 2) m. Peder Mathiassen Hynne. 9. Gunhild, f. 1744, g. 1768 m. Ole Jørgensen S. Skjeggestad i Ramnes. 10. Anne, f. 1746. Enken ''Berte Andersdatter'' innløste i 1753 for 149 rdl. de arvelodder Jakobs søsken hadde i Stålerød, Åmot og Holkesaga (i alt 1 bpd. 11 mk. smør) og lånte i den anledning 124 rdl. av madame Anne Strand i Tønsberg. Berte giftet seg igjen 1753 m. ''Kristoffer Jakobsen''. De fikk i 1754 sønnen Jakob. Kristoffer flyttet til Torp i Våle og deretter til N. Skjeggestad i Ramnes. Stålerødgården solgte han i 1755 for 203 rdl. til stesønn

''Kristen Jakobsen'' 1755—92. F. 1732, d. 1812, g. 1758 m. Siri Pedersdtr. Ådne, f. 1730, d. 1817. 10 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Anne, f. 1759, se ndfr. 2. Berte, f. 1766, g. 1785 m. Ole Olsen [[Bråvoll]] (se d.g.). Kristen lånte i 1755 120 rdl. av kaptein Andreas Duus på Vølen i Stokke. Han solgte i 1779 den ene halvdel av gården for 300 rdl. til svigersønn

''Ole Arvesen'' 1779—92. F. 1750 på Gjelstad, d. 1809 på Kjærås. G. 1778 m. Anne Kristensdtr., f. 1759, d. 1834 i Vegger. 10 barn, hvorav 7 d. små; de øvrige var: 1. Dorte, f. 1782. 2. Arve, f. 1785. 3. Kristen, f. 1796 i Struten, ble skoleholder og gbr. i [[Vegger]] (se d.g.). Ole, som flyttet til Stein og derfra til Struten, solgte i 1792 Stålerød-parten til Kristoffer Olsen (se ndfr.); i 1801 finner vi Ole som husm. på Stålerød. Kristoffer Olsen hadde i 1792 av Kristen Jakobsen kjøpt også dennes igjenhavende part av Stålerød-gården.

''Kristoffer Olsen'' 1792—1806. F. 1774 på Bråvoll, d. 1812 i Vegger, ug. Kristoffer solgte i 1803 halve bruket med part i Åmot og i sag og kvern til Peder Halvorsen (se Bruk 2 a) og i 1806 den annen halvpart til sin umyndige halvbror Kristen Olsen (se Bruk 2 b).

====BRUK 2 a.====
''Peder Halvorsen'' 1803—08. F. 1765 på Ådne, d. 1840 sammesteds, g. 1798 m. Marte Olsdtr. Bråvoll, f. 1777, d. 1845 på Bråvoll. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Johan, f. 1798, kom til Ektvedt i Vivestad. 2. Maren Sofie, f. 1800. 3. Ole, f. 1802. 4. Idde, f. 1804. 5. Halvor, f. 1808. 6. Elen Andrea, f. 1810, d. 1897 på Stokke i Vivestad; ug. 7. Anders, f. 1814. (De tre siste f. på Bråvoll.) Peder flyttet til [[Bråvoll]] (se d.g.), som han hadde kjøpt i 1804, og deretter til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 b). I 1808 solgte han Stålerød-bruket for 2325 rdl. (inflasjonstid!) til ''Nils Åsmundsen Nes'' og ''Ole Olsen Vegger''; se videre henholdsvis Bruk 2 a.a og Bruk 2 a.b.

=====BRUK 2 a.a.=====
''Nils Åsmundsen Nes'' (personalia, se [[Nes]], Bruk 2) solgte i 1809 denne part til ''Jøran Kristoffersdtr.'' og ''Halvor Andersen''. Jøran avhendet året etter sin andel til Halvor. Se videre bnr. 3.

=====BRUK 2 a.b.=====
''Ole Olsen Vegger'' (tidligere på Bråvoll; personalia, se [[Bråvoll]]) hadde denne part 1808—10, da han solgte både den og Bruk 2 b til Kristoffer Kristensen. Se videre Bruk 3.

====BRUK 2 b.====
Kristoffer Olsen (se ovfr.) hadde 1806 solgt denne part til sin umyndige halvbror ''Kristen Olsen'' (personalia, se [[Vegger]]), som snart har avhendet den til sin far ''Ole Olsen''; parten inngikk i Bruk 3 (s.d.).

===Bruk 3 (Bruk 2 a.b + Bruk 2 b).===

Dette bruk, som utgjorde 3/8 av Stålerød og part i Holkesaga, ble i 1810 av Ole Olsen for 8000 rdl. + opphold til Kristen Jakobsen, solgt til

''Kristoffer Kristensen'' 1810—41. F. 1778 på [[Møyland]] (s. d.), hvor han i noen år hadde hatt Bruk 2; d. 1841. G. 1802 m. Fransine Hansdtr. Døvle, f. 1782, d. 1861. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristen, f. 1803, se ndfr. 2. Hans, f. 1806, g. 1840 m. Gunhild Marie Olsdtr., f. 1813 i Stein; de kom til [[Øvre Gjermundrød]] (se d.g., Bruk 2 b). 3. Ole, f. 1810, se ndfr. 4. Elen, f. 1810, g. 1) 1832 m. Osmund Olsen [[Gusland]] (se d.g.), 2) 1844 m. Johan Halvorsen Hogsrød (se [[Østre Flåtten]], bnr. 3). 5. Dorte Olea, f. 1816, g. 1837 m. Bernt Jakobsen, Torp, f. 1812 på Grini i Lardal; de kom til [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 1). 6. Abraham, f. 1822, d. 1872 på Stålerød, ug. 7. Karen Sofie, f. 1826, g. 1859 m. Søren Larsen [[Øvre Gjermundrød]] (se d.g., bnr. 1). Kristoffer kjøpte i 1822 av kommerceråd Wiel tilbake 3/8 av Langevannskogen (om denne, se ovfr.) samt 1/8 i Holkesaga for 475 spd. I 1838 solgte han halvparten av sin gård for 800 spd. til sønnen Kristen (se videre bnr. 2) og ved skiftet etter ham i 1841, som sto i 607 spd. netto, ble den annen halvdel for samme pris utlagt sønnen Ole (se videre bnr. 1).

==Bruksnumre==

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 3,22)===
[[Fil:047.001.001.jpg|mini|200px|Stålerød, bnr. 1.]]
Kalles '''Nordigården.'''
[[Fil:047.001.002.jpg|mini|venstre|150px|Ellen Sofie Stålerød, f. Hallenstvedt.]]
''Ole Kristoffersen'' 1841— 91. F. 1810, d. 1891, g. 1865 m. Elen Sofie Eriksdtr., f. 1837 på V. Hallenstvedt (Ødegården), d. 1913 på Askjem (Borone). 3 barn: 1. Hans Kristian, f. 1866, se ndfr. 2. Edvard, f. 1869, kom til [[Askjem]], bnr. 1 (se d.g., hvor alle personalia finnes). 3. Johan, f. 1873, g.m. Hella Elise Auli, f. 1880 på Mellom Holt; de fikk gård på Manum i Sem. Oles enke og arvinger solgte i 1894 bnr. 1 for kr. 4200 + opphold til eldste sønn
[[Fil:047.001.003.jpg|mini|Gruppebilde fra Stålerød, bnr. 1, tatt i 1902. Viser Kristian O. Stålerød, hans h. Jacobine, f. Tveiten, og barna: helt til venstre Olav, i midten bak Ole, i midten foran Johan, til høyre for ham, Anna (senere g. Aasland) og Ellen Sofie (d. liten).]]
''Kristian Olsen'' 1894—1928. F. 1866, d. 1928, g. 1893 m. Hanna Jacobine Olsdtr. Tveiten, f. 1869 i Lardal, d. 1952. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Ole, f. 1893, se ndfr., bnr. 10. 2. Olav, f. 1894, se ndfr., bnr. 12. 3. Johan, f. 1898, se ndfr. 4. Anna, f. 1900, g. 1926 m. Aadne Aasland, Sandar, f. 1902, kjøpm. på Fresti i Ramnes. 5. Inga, f. 1902, g. 1929 m. sjåfør Lars Henrik Grindlia, f. 1904 i Gjerpen; bopel Fjellhaug ([[Østre Hallenstvedt]], bnr. 17), s.d. 6. Einar, f. 1904, se [[Lerskall]], bnr. 4. Ved siden av gårdsbruket drev Kristian O. Stålerød (først sammen med brødrene Edvard og Johan) smie og hovslageri, snekker- og hjulmakerverksted og skafteproduksjon. Virksomheten ble fortsatt av sønn Olav Stålerød. Etter Kristians død satt enken Jacobine Stålerød med gården til 1951, da hun for kr. 25 000 (hvori løsøre for kr. 8000) + opphold solgte til sønn

''Johan K. Stålerød'' 1951—74. F. 1898, d. 1984 på Stålerød; g. 1924 m. Borghild Ljungberg, f. Mailund 1896 i Kjettlisveen, Fåberg (jfr. [[Ellefsrød]]), d. 1986. 3 barn: 1. Jenny, f. 1924, g. 1948 m. murerarb. Arne Gulli, f, 1921; bosatt Flatdal (Haugberg); tidligere var de pedeller på Solhaug. 2. Håkon, f. 1927, se ndfr. 3. Magnar, f. 1928, lastebileier, g.m. Randi Larsen fra Sandar, f. 1929; bosatt Skoglund (Stålerød). Gården ble i 1974 overtatt av sønn

''Håkon Stålerød'' 1974—1992. F. 1927, d. 2001 på Stålerød, gårdbruker, lastebilsjåfør og senere reparatør på Håsken; g. m. Marit Stålerød, husmor og renholder; f. Gulli 1924, d. 2015; bosatt Kjonhaug (Stålerød). Marit er datter av Abraham Nilsen Gulli, f. 1890, d. 1955 på Gulli. Hennes mor er Margit Kristine Gulli, f. Vestrum 1891 på Vestrum, Skjee i Stokke, d. 1973 på Stålerød. Barn: Jan-Agnar Stålerød, f. 1953. Gården overdras til sønn

''Jan-Agnar Stålerød'' 1992-. F. 1953 på Stålerød, gårdbruker og sjefsingeniør i Andebu kommune 1976 - 2017, deretter i Sandefjord kommune. Kirkeverge i Andebu, Høyjord og Kodal 1997 - 2017. G. 1978 m. Vigdis Helene Stålerød, f. Jensen 1951 på Sem, Tønsberg, bioingeniør ved Sykehuset i Vestfold. Hennes far er Martin Jensen, f. 1914 på Skjerven, Lardal, d. 1985 på Sem. Mor er Andrine Johanne Jensen, f. Mørken 1917 på Gislerød, Ramnes, d. 1995 på Sem. Jan-Agnar og Vigdis har barna: 1. Ole-Kristian Stålerød, f. 1980 på Stålerød, maskiningeniør/selger; var samboer m. Elisabeth Næss, f. 1982, bosted Briskeveien, Andebu. De har datteren Janine Helena Stålerød, f. 2010 i Andebu. 2. Anne-Marte Stålerød, f. 1984 på Stålerød, sikkerhetskontrollør; bosted Skjeggerødtunet, Andebu. Hun har datteren, Lilli Mathea Stålerød, f. 2022.

Bnr. 1 har ca. 50 mål innmark og ca. 300 mål skog, mest gran, samt en del furu, bok og bjørk; der er 6 skogstykker. Hage med frukttrær og bærbusker. Det vokser noe humle ved uthuset. Grasfrø til eget bruk avles. Grustak i utmarken (steinmel). Heimehavn i Sauehaugen, inngjerding nord for husene. Bebyggelse: Da Bruk 3 ble delt, ble visstnok også hovedbygningen delt. Framhus og uthus satt opp ca. 1840, framhuset forlenget vestover i 1924. Bryggerhus fra rundt århundreskiftet, påbygd kammers. Smie og verksted fra omtrent samme tid, påbygd i 1911; den gamle smia, som brant, lå i lia ovenfor husene. Sirkelsag m. el. motor eides av Ole Stålerød. Vann innlagt ca. 1900. Hadde hestevandring sammen med bnr. 2, el. motor fra ca. 1920. Treskeverk sammen med Einar Stålerød, Lerskall, fra ca. 1945.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Kjoneroæ, Setoæ, Roæ, Øvre og Nedre Åmot, Bannærsdælen, Åsen, Åsebakken, Hølmen. ( I utmarken:) Furumoæ, Bjønnemyr, Langerønningen, Hamnedælen, Storemyrvae, Lortemyr, Grustake, Brånæskaste, Vinkjellærn, Bustingen, Logne.[[Fil:247.001.Stålerød.jpg|200px|thumb| NIBIO gårdskart Stålerød - Nordigården]]

'''Antikviteter:''' Gl. kiste fra 1766, gl. lysestake (hos Jenny Gulli).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns. '''Avling:''' 1000 kg hvete, 3500 kg havre, 5000 kg poteter.

===Oppdatering 2018===

*'''Areal:''' 50 da jord, 315 da skog, 86 da annet. I 1957 ble utskilt tomt, som fikk bnr. 17 (1120 kvm), solgt til Håkon Stålerød. I 1960 ble utskilt tomt, som fikk bnr. 18 (757 kvm), solgt til Olav Stålerød. I 1961 ble utskilt tomt, som fikk bnr. 19 (2000 kvm), solgt til Magnar Stålerød. I 1974 ble det utskilt tilleggstomt til bnr. 19, som fikk bnr. 22 (1887 kvm), solgt til Magnar Stålerød.

*'''Bebyggelse:''' Våningshuset ble restaurert i perioden fra 1974 til 1986. Dobbel garasje ble bygd 1982. Det ble satt opp ny driftsbygning som sto ferdig i 2000. Den er på 300 kvm i to etasjer og inneholder gårdsverksted, lager og låve.
*'''Drift:''' Det ble anlagt ny skogsbilvei på 3000 m i 1986. Det var husdyr med bl.a. melkeproduksjon fram til 1965. Etter dette har det vært kornproduksjon. Poteter til eget bruk t.o.m. 2013. Første traktor ble innkjøpt ca. 1959 - Fordson, antatt 1935 mod. - fra Ole Bjure, Bjure gbnr. 1/1 i Andebu. I 1965 ble Ferguson TE 1954 mod. kjøpt brukt fra Bruserød, Nykirke. I 1967 ble en Fordson Super Dexta 1964 mod. kjøpt brukt av Eik & Hausken. I 1986 ble Zetor 7245 m/frontlaser 1986 mod. kjøpt av Bøhle Maskinomsetning, Ramnes. I 2007 kom Hanomag R12 1954 mod. som arv etter Håkon Gulli.

"Rottenikken" (Rolf Erling Knutsen) "var på besøk" på gården. Det omstridte mordet på Trygve Rastad 30. august 1944 foregikk her; og Johan Stålerød fant den døde. "Rotenikken" ble dømt til 18 års fengsel for mordet. Han sonet 10 av disse årene. Etter at saken kom opp på nytt ble han frikjent.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 1,61)===

Kalles '''Vestigården.'''

''Kristen Kristoffersen'' 1838—72. F. 1803, d. 1886, g. 1837 m. Sibille Olsdtr. Torp, f. 1811, d. 1856. 2 barn: 1. Karen Sofie, f. 1840, se ndfr. 2. Elen Olea, f. 1848, g. 1877 m. Kristian Nilsen [[Østre Nøklegård]] (se d.g., bnr. 8). Ved skjøte tgl. 1872 solgte Kristen, med forbehold om opphold, gården til svigersønn

''Abraham Andersen'' 1872—1911. F. 1846 på [[Vestre Hotvedt]] (jfr. d.g., bnr. 18), d. 1927 på Lørdal i Hof, gbr. og skredder. Kom hit fra Stranda. G. 1870 m. Karen Sofie Kristensdtr., f. 1840, d. 1929. Barn: Hanna Sofie, f. 1872, d. 1906, ug. Ved skjøte tgl. 1911 solgte Abraham bnr. 2 for kr. 7500 til ''Jakob Ligård'' og ''Erling Ligård''. I 1911 ble utskilt «Ligårdskogen» (bnr. 8, s.d.). Ligård-karene solgte i 1914 for kr. 4500 gården og litt av skogen tilbake til ''Abraham Andersen'', som flyttet til Lørdal i Hof og i 1917 for kr. 12 000 solgte gården til murer ''Hjalmar Pettersen'' (Jareteigen). Denne avhendet gården i 1919 for kr. 22 500 til skipsreder ''Gullik Jensen'', Tønsberg, som s. å. for kr. 3 5 000 solgte videre til

''Johan A. Nøklegård'' 1919—25. F. 1880 på Nøklegård, gbr. og slakter, d. 1940 på Smidsrød, Nøtterøy, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på. [[Østre Høyjord]] (se d.g., bnr. 22), d. 1965. Ektesk. barnløst. 1 pleiedatter, Alfhild Nøklegård, f. 1907 i Sem, g. 1931 m. hvalf. Henrik Skaug, se Berg, bnr. 14. Johan A. Nøklegård kjøpte også bnr. 9 og 11 og bnr. 3 på Bråvoll («Elvebakken»), se disse nr. Han hadde tidligere hatt flere eiend. på Nøklegård og eide deretter (ca. 1918) et års tid [[Bjuerød]] (s. d.). Fra Stålerød kom han til Aasheim ([[Berg]], bnr. 14), s. d. Fra bnr. 2 ble i 1924 utskilt «Fjellvang» (bnr. 10, s. d.). Nøklegård solgte ved skjøte tgl. 1925 bnr. 2 og 9 samt gnr. 48, bnr. 3 for kr. 22 000 til

''Ole Tuften'' 1925—47. Kom hit fra [[Store-Dal]] (se d.g., bnr. 7, hvor alle personalia finnes). Solgte i 1947 bnr. 2 m.fl. for kr. 30 000 til sønn

''Hjalmar Tuften'' 1947—74. F. 1903, d. 1981, hvalf. og gbr., g.m. Karoline Møyland, f. 1913, d. 2005. Barn: 1. Bjørg Irene, f. 1934, se ndfr. 2. Laila, f. 1937, g. 1) m. Ragnar Andersen; ektesk. oppl. 2) m. gbr. Kjell Kristensen fra Våle, f. 1932; bosatt Hals i Våle. 3. Bodhild, f. 1944, g.m. sjåfør Kåre Jensen fra Slagen, f. 1942; bosatt Slagen. Bnr. 2 og 9 samt gnr. 48, bnr. 3 ble i 1974 overtatt av svigersønn

''Ivar Mathisen'' 1974—2007. F. 1929 på Fjellhaug (Ø. Hallenstvedt), d. 2015, gbr. og murer; g.m. Bjørg Irene Tuften, f. 1934, d. 2017; bosatt Borås (Ø. Hallenstvedt). Ytterligere opplysninger under [[Vegger]], bnr. 1. Han selger til søster Karen Almas dattersønn

''Thorleif Eriksrød Haugo'' og ''Elin Kristin Haugo'' 2007–. Thorleif er f. 1973, sveiser og helsefagarbeider. Foreldre: Ivarna Eriksrød Haugo, f. Eriksrød 1956, og Leif Haugo, f. 1951; bosted [[Berg]] bnr. 19. Elin er f. 1974 i Ramnes; foreldre er Kåre Sperre, f. 1935, d. 1993, og Karin Elfrid Sperre, f. Lofstad 1938; bosted Sperre i Ramnes. Thorleif og Elin har barna: 1. Ida Haugo, f. 1997. 2. Maren Haugo, f. 2003. 3. Aaron Haugo, f. 2005 i Sandefjord, fosterbarn, forelder er Frost Tveitan.
[[Fil:247.002.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Vestigården.]]
Bnr. 2 og 9 og gnr. 48, bnr. 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,86. Gården har ca. 50 mål innmark og ca. 170 mål skog, mest gran og noe furu; der er 4 skogstykker. Beiterett i deler av utmarken på bnr. 1, 3 og 5, foruten i gårdens egen utmark, bortsett fra et lite stykke som bnr. 3 og 5 har beiterett på. Grasfrø dyrkes til eget bruk. Bebyggelse: Framhuset er meget glt. (trenagler i strøene), påbygd av Joh. Nøklegård. Noe av uthuset er glt.; fjøset bygd av Gullik Jensen, lade av Joh. Nøklegård. Det gl. bryggerhus ble revet ca. 1917; tømmerveggene ble brukt i det nye bryggerhuset, som ble bygd større, av Gullik Jensen. Vanninnlegget er glt.; til uthuset i tømmerstokker. Har hatt hestevandring, el. motor fra ca. 1920. Eget treskeverk.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Andersenhølen (i elva), Framengæ, Nordengæ, Bråvællbekken, (i utmarken:) Bjønnemyr, Hamnedælen, Langrønningen, Lognestykke (= Fjellvangskogen).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns. '''Avling:''' 1000 kg hvete, 2000 kg havre, 3500 kg poteter.

====Oppdatering 2018====
*'''Areal:''' I 1997 ble bnr. 9, 11 og 3 sammenføyd med bnr. 2. I 1997 ble det kjøpt 2 da jord fra bnr. 10. Dette fikk bnr. 24 og ble sammenføyd med bnr. 2. I 2000 ble det kjøpt 11,5 da skog fra bnr. 10. Dette fikk bnr. 25 og ble sammenføyd med bnr. 2.
*'''Bebyggelse:''' Våningshus ble påbygd i 2011.
*'''Drift:''' I 1986 ble det lagt 3000 m ny skogsbilvei.

==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 5,87)===

Kalles '''Østigården.'''

''Halvor Andersen'' 1809—39. (Jfr. ovfr., Bruk 2 a.a.) F. 1779 i Hallenstvedt-Ødegården, kom til Stålerød fra en plass på Ellefsrød (antagelig Bergan), d. 1856 på Askjem, g.m. Sidsel Gundersdtr., f. 1786 på Skaug i Høyjord, d. 1848. 7 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Gunhild Marie, f. 1806, g. 1) 1833 m. Hans Jakobsen Stålerød, se bnr. 5; 2) 1835 m. Halvor Taraldsen Bøen, se bnr. 5. 2. Anders, f. 1810, se ndfr. 3. Abraham, f. 1812, d. 1836. 4. Johan, f. 1815, se ndfr. Halvor kjøpte i 1822 tilbake 1/8 av Langevannskogen (om denne part videre, se bnr. 7). Han eide også en tid en av Askjemgårdene, Øvre Vegger (en part) og Ellefsrød, samt parter i Ambjørnrød og Hallenstvedt-Ødegården (se disse g.). Halvor flyttet til [[Askjem]] (se d.g., Bruk 1 b.a) og solgte bnr. 3 m.v. i 1839 til sønn

''Anders Halvorsen'' 1839—55. F. 1810, d. 1882 på S. Ektvedt i Vivestad. G. 1838 m. Karen Halvorsdtr., f. 1817 på Bøen (dtr. av Halvor Taraldsen Bøen), d. 1898 på Heimdal. Barn: 1. Ole, f. 1838 på Ellefsrød, g.m. Anne Marie Kristensdtr., f. 1849 i Sandsvær; de kom til Øvre Vivestad i Vivestad. 2. Hans, f. 1840, d. 1891 på Ektvedt; ug. 3. Anne Sofie, f. 1843. 4. Halvor, f. 1846, overtok farens gård på S. Ektvedt. 5. Karen Andrea, f. 1849, d. 1929 i Oslo, g.m. Anders Kristian Andersen S. Langved i Vivestad. 6. Maren Andrine, f. 1853, g.m. Mathias Jakobsen [[Østre Høyjord]] (se d.g., bnr. 1). 7. Abraham, f. 1857, d. 1884 på S. Ektvedt. 8. Samuel, f. 1861, se Heimdal ([[73. Sukke|Sukke]] i Høyjord, bnr. 4). Anders Halvorsen solgte i 1854 parten av Nedre Ambjørnrød (s. d.). Han flyttet til S. Ektvedt og solgte 1855 bnr. 3 til bror
[[Fil:047.003.001.jpg|mini|200px|Johan Halvorsen Stålerød, fotografert på sin 100-årsdag.]]
''Johan Halvorsen'' 1855—79. F. 1815, d. 1916 på Stålerød, 101 år gl. Hadde tidligere hatt gård på [[Askjem]] (se d.g., Bruk 1 b.a). G. 1) 1846 m. Inger Marie Hansdtr. Stålerød (dtr. av Hans Jakobsen på bnr. 5), f. 1823, d. 1876. Ved sitt ektesk. m. Inger Marie Hansdtr. ervervet Johan halvdelen av gnr. 5 («Frami-gården»), og i 1857 kjøpte han av svogeren Tollef Halvorsen Jerpekjønn den annen halvdel, hvorved han ble eier av hele bnr. 5. I åra 1857—79 var dermed Johan eier av både bnr. 3 og bnr. 5, som ble forenet til ett bruk. Med Inger Marie hadde han 6 barn, hvorav de 3 eldste ble f. på Askjem, de 3 yngste på Stålerød: 1. Berte Sofie, f. 1849, g. 1870 m. Anders Abrahamsen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 3), kom senere til [[Bråvoll]] (se d.g., bnr. 2). 2. Hans, f. 1852, d. 1927 i Tønsberg, ug; se også ndfr. 3. Halvor, f. 1854, se ndfr., bnr. 5. 4. Johan, f. 1857, d. 1886; ug. 5. Abraham, f. 1860, se ndfr. 6. Anders, f. 1863, kom til [[Bråvoll]] (se d.g., bnr. 1). I 1879 giftet Johan seg 2) m. Karen Olava Andreasdtr. fra Hogsrød (Ø. Flåtten, bnr. 4), f. 1855, d. 1899, og flyttet til [[Døvle]], bnr. 4 (s. d.), som han hadde kjøpt i 1875 og eide til 1900. 6 barn (alle f. på Døvle), hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 7. Mathias, f. 1881, artilleriunderoffiser, sjøm., ble kystlos i Brisbane i Australia; g. der. 8. Inga Johanne, f. 1883, g. i Horten. 9. Andrine Marie, f. 1885, utvandret til U.S.A., g.m. Ole Knudsen, bodde i Chicago; ingen barn. 10. Ingvald Anton, f. 1888, sjøm., d. av spanskesyken i Bergen ca. 1918; etterlot en datter. 11. Karoline Othilde, f. 1891, d. 1902. Sine siste år bodde Johan Halvorsen på Stålerød hos sønnen Halvor. Sønnesønnen Johan Liverød skrev om ham at han «var hard som stein, tålte alt, og hadde aldri vært syk eller sengeliggende før han var over 80 år gammel». — I 1875 ble fra bnr. 3 og 5 utskilt bnr. 4 («Lykkja», s. d.). Da Johan giftet seg 2. gang i 1879, ble det skifte,og bnr. 3 og 5 ble for kr. 18 000 utlagt sønnene ''Hans Johansen'' (personalia, se ovfr.) og ''Halvor Johansen'' i fellesskap. Året etter ble det forenede bruk delt igjen. Hans fikk bnr. 3 (Østigården) og Halvor bnr. 5 (Framigården), s. d. Hans Johansen solgte bnr. 3 i 1883 for kr. 8800 til ''Kristoffer Hansen''. I 1887 ble bnr. 3 for kr. 8400 solgt til Hans' og Halvors bror
[[Fil:047.003.002.jpg|mini|200px|Johanne Marie Stålerød, f. Bøen.]]
''Abraham J. Stålerød'' 1887—1931. F. 1860, d. 1947, g. 1887 m. Johanne Marie Andrisdtr. Bøen, f. 1861, d. 1934. 11 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Johan, f. 1888, sjøm., utvandret til Amerika i 1910, bosatt i Seattle, d. der 1967; ug. 2. Anders, f. 1890, d. 1946, se [[Ådne]], bnr. 1. 3. Inger Mathilde, f. 1891, d. 1958, g. 1918 m. John Hilding Pettersen, se [[Berg]] i Andebu, bnr. 14. 4. Jakob, f. 1896, se ndfr., bnr. 12. 5. Hans, f. 1897, hvalf. og sjøm., bosatt i Oklahoma, U.S.A., gift der, 2 barn; d. 1971. 6. Kristian, f. 1899, hvalf., senere bosatt i Brooklyn, gift der, d. 1924. 7. Arnt, f. 1901, se ndfr. 8. Karen Sofie, f. 1903, d. 1997, g. 1922 m. Asbjørn Hallenstvedt, se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 33. 9. Ingar Anton, f. 1906, se Våle, bnr. 1. — I 1927 ble utskilt bnr. 12 (s. d.). Abraham J. Stålerød solgte i 1931 bnr. 3 for kr. 35 000 + opphold til sønn

''Arnt Stålerød'' 1931—80. F. 1901, g. 1939 m. Ragna Møyland, f. 1914; ingen barn. Var hvalf. noen sesonger. Deltatt meget i det offentlige liv, har bl.a. vært form. i jordstyret, form. i V. Andebu Innkjøpslag og kirkeverge. I 1943 ble utskilt bnr. 16 (s. d.). Stålerød solgte i 1980 bnr. 3 for kr. 450 000 (hvori for borett kr. 50 000 og for løsøre kr. 50 000) til søstersønn

''Trygve Pettersen'' 1980—1986. F. 1923 på Berg; ug. Jfr. [[Berg]], bnr. 14, som han også eier. Han selger til brorsønn

''Arve Pettersen'' 1986–2019. F. 1954, arbeidsformann i Sandefjord kommune. Sønn av Erling Pettersen, (se Åsheim 41/4) og Reidun Møyland, (44/05). G. m. Irene Gjelstad (fra gnr. 119 bnr. 16 i Stokke), f. 1954, sekretær; datter av Gunnar Gjelstad, f. 1931, d. 1993, og Marie Steinbråten, f. 1934, d. 1979. Barn: 1. Marianne, f. 1979, se bnr. 27. 2. John Martin, f. 1984, se ndfr. og 3. Halvor, f. 1991, se Åsheim ([[Berg]] bnr. 14).

''John Martin Pettersen'' 2019–. F. 1984, elektriker, samboer m. Grethe Moe f. 1986 på gnr. 59 bnr 6 i Sannidal i Telemark, fysioterapeut (datter av Arne Jacob Moe, f. 1949 og Kari Waasjø, f. 1954). Barn: 1. Karin Moe Pettersen, f. 2021. 2. Ragna Moe Pettersen, f. 2022. Se også Åsheim ([[Berg]] bnr. 14).

Bnr. 3 har 94 mål innmark og ca. 800 mål skog, mest gran, litt furu og lauvskog. Der er 3 skogstykker. Gjerdene i Stålerødskogen gjelder bare for beitene og er ikke eiendomsgrenser, som er merket i trær. Gjerdeplikten er delt likt (1 mann fra hver gård under gjerdinga). I gamle dager hadde de poteter i «Susen», et sted i skogen like nord for husene. Der har det også vært dansegulv. Det ble sådd rug flere steder som nå er tilvokst med skog. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården til eget bruk og litt til salg. Bebyggelse: Det gamle framhuset, som ble revet ca. 1910, var i 1 etasje med høyt røst, hadde gjennomgående gang i midten og inneholdt 6 rom: 1 kjøkken, 1 kammers og 1 stue på hver side av gangen, i 2. etasje (loftetasjen) var det 1 stort rom i hver ende. Utgangsdøren ut mot tunet var delt på midten. Nytt framhus bygd i 1910. Det gamle uthuset ble påbygd i 1921 og forlenget 1931.Bryggerhus bygd ca. 1900, nytt bryggerhus bygd 1957. Tidligere smie borti lia. Innlagt vann i hovedbygningen ca. 1903, i uthuset tidligere. [[Fil:247.003.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Østigården.]]Til uthuset var det trerør (tyri), i fjøset var det en trestokk med birrhane. Har hatt hestevandring, fra ca. 1920 el. motor. Eget treskeverk siden 1934.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Taterdulpen, Rørødden (ved Stålerødvannet), Gaterønningen, Framengæ, Opphøllet, Nordengæ, Hegrebekkbakken, Bjønnemyr, (i utmarken:) Susåsen (opp for smia), Langrønningen, Hamndælen, Smårønningæne, Lognåsen, Tørkopp, Askedælsåsen, Brånæskaste, Langevannsåsen, Langevannskauen, Ulvekulæ (på veien mellom husene og Hamndælen, trang passasje mellom to fjell).

'''Antikviteter:''' Gl. beslått kiste (fra Bøen). På gården var tidligere en meget gl. himmelseng, kalt «Krona», men den ble i sin tid ødelagt. Selve «krona» ble tatt vare på, oppbevares f.t. på Fylkesmuseet. Gl. dokumenter.

På «Børtehedde» bodde Børte (Berte Olsdtr.). men det var bare hus hun hadde, etter hva Arnt Stålerød kan huske. (I 1865- og 75-folketellingene er hun oppført som «føderådskvinne med jord»; hun var visstnok Jakob Amundsens 2. hustru, f. 1790, d. 1876). — I skogen ved Langevann bodde Ola Svenske i ei lita hytte; han arbeidet i skogen der.

Det het at «Stålerødtussen» og «Haugbergtussen» stjal høy fra hverandre. Så møttes de på isen på Stålerødvannet, og der sloss de så de mistet alt høyet.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 30 høns. '''Avling:''' 2000 kg hvete, 2500 kg bygg, 3500 kg havre, 15 000 kg poteter.

====Oppdatering 2021====

* '''Areal:''' 1963 utskilt bnr. 20 (1 da). 2001 utskilt bnr. 26 (900 m²), tilleggstomt til bnr. 20 som sammenføyes med bnr. 20. 2006 utskilt bnr. 27 (1500 m²).

* '''Drift:''' 3000 m ny skogsbilvei i 1986.

==='''Bruksnr. 4''' (skyld 3 øre)===

Kalt ''Lykkja''. Var muligens engang husmannsplass. Het fra gammelt ''Sønnøislykkja'' (dvs. Synnøveslykkja), kanskje etter Sønnau Helliksdtr., g. 1) m. Ole Amundsen, 2) m. Peder Asgautsen (se Bruk 1).

Utskilt fra bnr. 3 og 5 i 1875 og av Johan Halvorsen for 180 spd. solgt til

''Torger Jakobsen'' 1875—1904. F. 1826 på Store-Dal-pl., d. 1904. Hadde tidligere vært på Hallenstvedt og husm. i Rolighet (Torp-pl.). G. 1854 m. Berte Johanne Gundersdtr., f. 1829 på Gulli-pl., d. 1908. 7 barn, hvorav 2 d. tidlig; de øvrige var: 1. Mina Karine, f. 1854, d. 1930; ug. 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1888 m. Kristian Johansen V. Hotvedt, f. 1866; de kom til Bokemoa ([[Vestre Hotvedt]], bnr. 21, s. d.). 3. Gina Lovise, f. 1865, d. 1906 på Mellom Sønset; ug. 4. Inga Elise, f. 1867, d. 1899 på Torp; ug. 5. Karen Othilde, f. 1873, se ndfr. Torger Jakobsen var en tid omgangslærer, han var også møbelsnekker og tømmermann, felespiller, båmann og kjøkemester. Bygde mange hus, var bl.a. med og bygde Torpeskolen. Det fortelles at engang han skulle spille i et bryllup, manglet han strenger til fela. Da gikk han på skøyter fra Store-Dal til Tønsberg, kjøpte strenger og gikk tilbake igjen samme dagen. Torger solgte i 1904 bnr. 4 for kr. 1000 til svigersønn

''Kristian Nilsen'' 1904—23. F. 1872 i Steinshagen (Ø. Høyjord, bnr. 4), skomaker, d. 1923, g.m. Karen Othilde Torgersdtr., f. 1873, d. 1966. Barn: 1. Karoline Johanne, f. 1898, g. 1926 m. gbr. Hans Prebensen [[Lakskjønn]] (se d.g., bnr. 1). 2. Ingar, f. 1903; ug., var postfører i V. Andebu i 51 år, drev gården for sin mor og arbeidet også som snekker, skomaker og slakter. Hos Kristian Nilsen bodde i mange år skom. Nils Kristensen Lille-Dal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 5). Nilsen kjøpte i 1907 inntil bnr. 6 (Holmen), i 1909 Åmot (gnr. 58, bnr 17) og nydyrket 9 mål. Etter hans død satt enken Karen Othilde Stålerød i uskifte. I 1945 ble kjøpt inntil Snippen (gnr. 58, bnr. 34).

''Karen Stålerød'' solgte 1948 til datterdatter
[[Fil:247.004.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Lykja.]]
''Ingeborg Stålerød'' 1948 - 1996. F. 1920, g. 1940 m. Hartvig Hogstad, f. 1911 i Hvarnes, d. ved eksplosjonsulykken i Kodal ungdomslokale 29/12 1951. Barn: Elna Othilde, f. 1941, g.m. sjåfør Ragnar Sønseth, Høyjord (se bd. III, s. 193). Ingeborg giftet seg igjen m. gbr., senere fengselsbetjent Sverre Krøger fra Arnadal, f. 1922, d. 1993. Sverre drev melkeproduksjon først i Løkka. Etter noen år forpaktet han jorda på Bråvoll gnr. 48, bnr. 1 og flyttet besetningen til fjøset der. Barn: Dagfinn f. 1955. I to perioder arbeidet Sverre på farm i Australia før han ble gift med Ingeborg. Ingeborg d. 2008.

''Elna Sønseth'' og ''Dagfinn Krøger'' 1996-2014.

''Geir Kristensen'' 2014-. F. 1968. Se også bnr. 16. Geir har med Linn Renate Gravdal sønnen Vetle f. 2002.

Bnr. 4 og 6 og gnr. 58, bnr. 17 og 34 har en samlet matrikkelskyld på 46 øre. Bruket har 40 mål innmark og 35 mål skog, mest barskog, beliggende i nordkanten av eiend. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Det avles grasfrø.
I følge jordregisteret har eiendommen 27,3 mål dyrket mark, 41 mål skog og 8,2 mål annet areal.

Bebyggelse: Framhus, uthus og bryggerhus. Vann innlagt i fjøs 1910. Har hatt hestevandring; fra 1930 bruktes bensinmotor til treskinga, el. motor anskaffet 1949.

'''Marknavn:''' Hølmen, Pålæhølmen, Hølmeåsen, Åmotåsen, Åmotdælen.

'''Antikviteter:''' Vevsprøyte fra 1813, tine fra 1837, 2 gl. kister fra ca. 1800 og 1858 (overmalt).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser. '''Avling:''' 1000 kg hvete, 1500 kg havre, 5000 kg poteter.

====Oppdatering 2015====
* '''Areal:''' Dyrket mark 24,4 mål, skog 41 mål. Totalareal 75 mål.

==='''Bruksnr. 5,''' (skyld mark 5,43)===

Kalles '''Framigården.'''

''Hans Jakobsen'' 1821—34. (Jfr. ovfr., Bruk 1.) F. 1783 i Vegger, d. 1834 på Stålerød. G. 1) 1821 m. Berte Ingebretsdtr. Torp, f. 1794, d. 1830. 3 barn: 1. Inger Marie, f. 1823, g. 1846 m. Johan Halvorsen Stålerød (personalia, se bnr. 3). 2. Anne Marie, f. 1826, g. 1852 m. Tollef Halvorsen V. Jerpekjønn, f. 1823 på Bøen, se ndfr. 3. Johan, f. 1828, se ndfr. G. 2) 1833 m. Gunhild Marie Halvorsdtr. Stålerød, f. 1806; ingen barn sammen. Hans skilte i 1832 ut og solgte jord-og skogstykket Holmen m. Åsen for 150 spd. til Anders Kristoffesen (se videre bnr. 6). Ved skiftet etter Hans Jakobsen i 1835 ble gården for 1150 spd. utlagt den umyndige sønn ''Johan Hansen'' (da bare 7 år gl.). Hans Jakobsens enke Gunhild Marie giftet seg igjen s.å. m. ''Halvor Taraldsen Bøen'' (personalia, se [[Bøen]], bnr. 2), som flyttet til Stålerød og drev gården for stesønnen til uti 1840-åra, da han flyttet til V. Jerpekjønn i Ramnes. Johan Hansen d. ugift i 1856, 28 år gl.; søstrene Inger Marie, g.m. Johan Halvorsen Stålerød, og Anne Marie, g.m. Tollef Halvorsen V. Jerpekjønn, var da de eneste arvinger. ''Johan Halvorsen'' løste i 1857 ut svogeren Tollef Halvorsen og slo bnr. 5 sammen med bnr. 3, som han hadde kjøpt i 1855. De to gårder er så sammenføyd til 1880 (se videre bnr. 3), da de igjen blir skilt, og bnr. 5 blir overtatt av

''Halvor J. Stålerød'' 1880—1931. F. 1855, d. 1946, 91 år gl. G. 1886 m. Andrine Larsdtr. fra Rønningen i Arnadal, f. 1864, d. 1951. 8 barn: 1. Johan, f. 1886, se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 7. 2. Lars, f. 1888, se ndfr. 3. Inga Marie, f. 1891, g. 1915 m. Helge Skjelland, [[Nordre Haugan]] (se d.g., bnr. 2). 4. Trine Mathilde, f. 1893, g. 1916 m. Johan Olafsen [[Nordre Haugan]] (se d.g., bnr. 4). 5. Henrik Anton, f. 1896, se [[Østre Nøklegård]], bnr. 2. 6. Jenny, f. 1898, g. 1919 m. hvalf. Einar Wegger, se Lystad ([[Torp]], bnr. 21). 7. Aslaug, f. 1901, g. 1924 m. veiarb. Kristian J. Skatvedt, f. 1900, se Ås ([[Torp]], bnr. 22). 8. Karoline Othilde, f. 1904, g. 1929 m. hvalf. Kristian Evensen, se ndfr., bnr. 13 (Solstad). Halvor J. Stålerød kjøpte i 1907 fra [[Kolkinn]] gnr. 59, bnr. 3 (s. d.). I 1930 ble utskilt bnr. 13. Ved skjøte tgl. 1931 solgte Halvor J. Stålerød bnr. 3 og gnr. 59, bnr. 3 for kr. 24 300 + opphold til sønn
[[Fil:247.005.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Framigården.]]
''Lars H. Stålerød'' 1931—53. Hadde 1918—30 forpaktet Nedre Ambjørnrød (se [[Torp]], bnr. 7). F. 1888, d. 1964, g. 1916 m. Maren Olea Olsdtr. Ådne, f. 1893, d. 1974. Hun er datter av Ole Nilsen Ådne, f. 1863, d. 1938, og Andrine Mathilde Nilsen Ådne, f. 1869, d. 1953. Barn: 1. Aslaug Aranka, f. 1916, se ndfr. 2. Henny Olava, f. 1918, g. 1942 m. sjåfør, senere lastebileier Harald Skorge, Solberg, f. 1918; Henny d. 1942, og Harald Skorge giftet seg igjen 1945 m. Solveig Aadne, f. 1920; bopel Myrhaug (Bråvoll). 3. Alfhild, f. 1921, g.m. fabrikkarb. Odd Trevland fra Sandar, f. 1919; bosatt Sandefjord. Lars H. Stålerød var hvalf. 1910—38. I 1940 ble utskilt bnr. 14 og 15 (se disse nr.). Stålerød solgte i 1953 bnr. 5 og gnr. 59, bnr. 3 til svigersønn

''Jørgen Dahl'' 1953—67. F. 1906 på [[Store-Dal]] (jfr. d.g., bnr. 3), hvalf. og gbr., d. 1967, g. 1936 m. Aslaug Aranka Stålerød, f. 1916, d. 1971. Barn: 1. Anne Merete, f. 1937, se ndfr. 2. Venke, f. 1943, g.m. rørlegger Ingolf Brænna fra Trysil, f. 1945; bosatt Føynland. 3. May Lisbeth, f. 1945, d. 2016; g.m. autogenbrenner Svein Hansen fra Stokke, f. 1946; bosatt Skogly (Stålerød). Gården ble i 1971 overtatt av barna Anne Merete Jonassen, Wenche Brænna og May L. Hansen, i 1973 overtatt fra de andre arvingene av

''Anne Merete Dahl Jonassen'' og ''Arvid Einar Jonassen'' 1973–2013. Arvid var fra Stavanger, f. 1936, d. 2012. Hans foreldre var Elise Malene, f. Jakobsen 1915 i Stavanger, d. 1994 i Sandnes, og Sigurd Hugo Jonassen, f. 1901 i Fauske, d. 1985 i Sandnes. Anne Merethe d. 2009. Deres barn: 1. May Britt, f. 1967 i Tønsberg, samboer m. Frode Gran Karlsen. De har barna Torgrim, f. 1998, Ylva, f. 2000, Fartein, f. 2002, Sigrød, f. 2004; alle f. i Tønsberg. 2. Lise Anett, f. 1968 i Stavanger, g. m. Erik Øie, f. 1965 i Hornidalen; deres barn er Amanda, f. 1995. Med Jack Lockert har Lise Anett datteren Vibeke Malene, f. 1993. 3. Marita, f. 1971 i Stavanger, 1999 g. m. Torbjørn Müller, f. 1969. 4. Celine, f. Sine Malen 1977 i Tønsberg; var samboer m. Roy Cenneth Müller, f. 1972. De har sønnen Kevin Mathias Neo, f. 2007.

''Gunn Hege Fevang'' og ''Kjell Gunnar Fevang'' 2013–. Gunn Hege, f. Hansen 1968, er niese av tidligere eier og datter av Mai Lisbeth Dahl Hansen, f. 1945, og Svein Hansen, f. 1946. Av yrke er hun tannlegesekretær. Kjell Gunnar, f. 1963, er rørlegger. Hans foreldre er Gunnar Fevang, f. 1939, d. 1999, fra Borgen, Stokke, og Britt Wenche Åstrøm fra Sem, f. 1943. Barn: 1. Marthe Fevang, f. 1991 og sykepleier. Samboer med maskinist (sjømann) Lars Erik Tomtum. Bosted Tolvsrød, Tønsberg. 2. Marius Fevang, f. 1995 og rørleggermester. Samboer m. barnevernspedagog Ingvild Aske, f. 1998. Deres barn er Ine Aske Fevang, f. 2022. Bosted Borgen, Stokke. 3. Maren Fevang, f. 2000 og sykepleierstudent. Bosted Kristiansand.

Bnr. 5 og gnr. 59, bnr. 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,86. Gården har ca. 90 mål innmark og ca. 800 mål skog, mest gran, endel furu og bok. Der er 4 skogstykker. Grasfrø avles til eget bruk. Hage med frukttrær og bærbusker; har vært humle i lia bak uthuset. Bebyggelse: Framhus og uthus bygd ca. 1890; fjøs bygd 1903. Innlagt vann i framhuset for ca. 70 år siden, i uthuset noe senere. Uthusbygningen er nå revet, og et større grisehus er oppført på samme sted. Har hatt hestevandring. Eget treskeverk.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Vassbrekkæ, Stællåkern, Sauehauen, Nordengæ, Framengæ, Kølkinnhølmen, Tamburhauen (i Engæ — det skulle visst ha bodd en spillemann fra V. Flåtten der; jfr. Kleppan i Andebu, Part 1). I utmarken: Langevannsåsen, Askedælsåsen, Tørkopp, Rønningæne, Engeliæne.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 4 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, ca. 20 høns. '''Avling:''' 1500 kg hvete, 4500 kg havre, 7000 kg poteter.

====Oppdatering 2021====

* '''Bebyggelse:''' Ny driftsbygning for svineavl oppført 1977. Våningshus ble restaurert i 2013.

* '''Drift:''' Bnr. 15 ble delt fra i 1940. Utskilt bnr. 21 (1 da) i 1971. Utskilt bnr. 23 (750 m²) i 1979, tilleggstomt til bnr. 21. Ny skogsbilvei på 3 000 m i 1986. Korndyrking. 17 000 granplanter er satt ned.

===Bruksnr. 6, Holmen (skyld 20 øre)===

Holmen (likesom også Åsen) var muligens engang husmannsplass. Hans Jakobsen utskilte i 1832 jord- og skogstykket Holmen med Åsen og solgte det for 150 spd. til ''Anders Kristoffersen'' (g.m. Helvig Larsdtr., de fikk 1835 sønnen Abraham), som i 1838 for 195 spd. solgte videre til

''Erik Olsen'' 1838—81. F. 1803, d. 1881. Hadde tidligere en kort tid vært husm. på Askjem. G. 1) 1826 m. Karen Kristine Knutsdtr., f. 1803 i Kullerød, d. 1832. Barn: 1. Kristian, f. 1826, sjøm., d. 1877, g. 1855 m. Ulrikka Olufsdtr. fra Umeå i Sverige, f. ca. 1831, d. 1906 i Ambjørnrød. De hadde truffet hverandre og blitt kjent vinteren 1854—55 da skuta Kristian farte med, fraus inne i Bottenviken, og Ulrikka ble med til Norge. De fikk 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Ole Kristian, f. 1855, d. 1877 i Danmark. 2. Edvard, f. 1856. 3. Kristoffer, f. 1858 (forpakter i Hustuft-Stranda i Kvelde). 4. Ingvald Anton, f. 1865 (forpakter på Bjønnes i Kvelde). 5. Karl, f. 1867. 6. Samuel, f. 1870, kom til Kastet ([[Søndre Slettingdalen]], bnr. 4, s. d.). 7. Andreas, f. 1872. Familien bodde først på Stålerød, så i ei stue ved [[Stein]] (s. d.), og Ulrikka bodde som enke hos Paul Jensen og h. Karen i ei lita stue i nordenden av Langevann (se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 5). — 2. Martine, f. 1830, bor 1865 på Holmen; datteren Elen Andrine, f. 1864, ble 1906 g.m. veivokter Simen K. Berg. G. 2) 1832 m. Anne Mathiasdtr. fra Askjem-pl., f. 1801, d. 1887. Barn: 3. Kristoffer, f. 1839, g. 1857 m. Anne Helene Andreasdtr., f. 1834 i Sandar; bodde en tid på Holmen, deretter på Ådne, på Hasås og i Skjee og kom til slutt til Ambjørnrød (se [[Torp]], bnr. 15, hvor øvrige personalia finnes). Les [[Et underlig sammentreff]] for ei ekstra historie om Ulrikka. Ved auksjonsskjøte tgl. 1885 ble Holmen for kr. 1100 solgt til

''Abraham Kristensen [[Vegger]]'' (se d.g.), som i 1889 for kr. 1200 solgte videre til ''Kristian Andreassen'', f. 1855, g.m. Paulette Andrine Prebensdtr. fra Ø. Høyjord, f. 1864; de hadde sønnen Hans Anton, f. 1887. Ved auksjonsskjøte tgl. 1901 ble bruket for kr. 1000 solgt til ''Ingvald Lorentsen Lakskjønn'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 4), som i 1907 for kr. 1250 solgte igjen til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 4 (s. d.), som bnr. 6 senere følger.

Bnr. 6 var i 1865 på 11 mål jord, noe skog og havn til 1 ku. De holdt 1 ungfe, sådde 1/8 t bygg og ½ t havre og satte 1 t poteter. Det er synlig murrester etter hus i Holmen, likeså i Åsen, som ligger rett vest for Holmen. Selve husene i Holmen ble revet ca. 1910.

===Bruksnr. 7, Langevannskogen (skyld 69 øre)===

Også kalt '''«Vålestykket».'''

Om sameiestykket «Langevannskogen» generelt, se ovfr., Bruk 1. Halvor Andersen (se bnr. 3) solgte i 1822 heromhandlede bnr. 7, utgjørende 1/8 av hele Langevannskogen, for 78 spd. til ''Kristoffer Rasmussen [[Våle]]'' (se d.g.), som i 1853 solgte det videre til sønn ''Hans Kristoffersen Våle''. Denne avhendet det igjen i 1899 for kr. 100 til ''Anton Døvle'', Aulerød i Sem (bror til Rikard Døvle), hvis enke Hanna Døvle i 1934 solgte stykket videre for kr. 1500 til sønn ''Hans Døvle''. Sønnen ''Harald Anton Døvle'' er eier 1970 - 2001. Hans sønn er ''Hans Anton Døvle'' som er eier fra 2001. — Bnr. 7 oppgis å være på 100 mål skog.

===Bruksnr. 8, Ligårdskogen (skyld 45 øre)===

Dette skogstykke, som opprinnelig var på 157 mål og hadde i skyld mark 1,20, ble utskilt fra bnr. 2 i 1911 og holdt tilbake av ''Jakob Ligård'' og ''Erling Ligård''. Kjøpt ca. 1918 for kr. 13 000 av ''Anders Flaatten'', som i 1919 skilte ut bnr. 9, i 1925 bnr. 11 (se disse nr.). Anders Flaattens enke ''Hella Flaatten'' solgte i 1950 resten for kr. 4200 til ''Anders Døvle''. I 1968 overtatt av dennes datter ''Reidun Myhre''. Hennes sønn, Terje Myhre, overtar i 1990.

===Bruksnr. 9, Langrydningen (skyld 20 øre)===

Et skogstykke utskilt fra bnr. 8 i 1919 og av Anders Flaatten for kr. 2150 solgt til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se bnr. 2), som i 1925 solgte stykket videre til ''Ole Tuften''. Denne solgte det i 1947 til sønn ''Hjalmar Tuften'' (personalia, se bnr. 2), hvis svigersønn ''Ivar Mathisen'' er eier fra 1974. Sammenføyd med bnr. 2 i 1997.

===Bruksnr. 10, Fjellvang (skyld 21 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1924 og ved skjøte tgl. 1926 av Joh. A. Nøklegård for kr. 17 500 solgt til

''Ole Stålerød'' 1926—76. F. 1893, d. 1976, g. 1920 m. ekspeditrise Hilda Thorsen Solbakken, f. 1876 i Hedrum, d. 1950. Barn: Solveig, f. 1921, se ndfr. Hilda Solbakken hadde tidligere vært g.m. Johan Iversen Skarsholt (f. 1879), som reiste til Amerika og ble der. De hadde sønnen Ivar Iversen, f. 1904 i Lardal, d. 1974 i Sandefjord; utdannet stuert, sjøm., var en tid i Amerika, kom tilbake og bodde forskj. steder i Andebu, sist på Holmen ([[Vestre Skorge]], bnr. 6, s. d.), som han eide 1942—50, flyttet så til Sandefjord. G. 1934 m. Ruth Jakobsen, f. 1909, d. 1977, dtr. av skredder Jørgen Jakobsen Langemyr; to sønner: Roy, f. 1935, og John Harry, f. 1945. — Ole Stålerød begynte på hvalfangst i 1911 og var fram til 1946 ute i over 30 sesonger med forskjellige selskaper. I 1945/46 var han med «Antarctic»; på denne turen kom de ut i en fryktelig storm og fikk roret slått av. Kokeriet holdt på å forlise, men det lyktes Ole Stålerød, under den største livsfare, å få surret og stengt rorstammen, så skip og mannskap ble berget. Han skal ha fått en belønning av rederiet for denne dåd. Ole Stålerød, som også var en meget dyktig mekaniker, har eid og drevet Stålerødsaga, som ligger på Nordigårdens grunn; den ble bygd ca. 1920 av faren, Kristian O. Stålerød. I 1977 ble bnr. 10 overtatt av datteren

''Solveig Stålerød'' 1976–2001. F. 1921, d. 2006 i Bjørkeveien, Andebu.

''Mette Dahl Hansen'' og ''Janne Dahl Hvitstein'' 2001–. Begge f. 1970 av foreldre Svein Hansen, f. 1946, og Mai Lisbeth Dahl Hansen, f. 1945 på Stålerød. Mette er miljøarbeider og har 1 barn med Odd Øyvind Frøyseth: Simen Frøyseth, f. 1990; bosted Bergen. Janne, hjelpepleier og butikkonsulent, har 2 barn med Jan Hvitstein: 1. Henriette Hvitstein, f. 1989, vernepleier, bosted Andebu. 2. Veronica Hvitstein, f. 1993, fysioterapeut; bosted Andebu.

Bnr. 10 har 5—6 mål innmark (bortforpaktes nå til eier) og et skogstykke i Logne på ca. 7 mål (leies som beite av eierne av Nordigården og Vestigården). Hage med frukttrær. Den gamle kirkeveien (ridevei) gikk fra Vegger til Logne, i delet mellom Ole Stålerøds og Hjalmar Tuftens skogstykker, og videre til Struten og Taranrød og så visst over åsen til Sukke (jfr. Kulturbindet, s. 59). Bebyggelse: Framhus, uthus (verksted), skurbygning m. grisehus, alt bygd 1924 av Joh. A. Nøklegård.

====Oppdatering 2018====
*'''Areal:''' I 1997 ble det solgt fra 1,7 da skog. Dette fikk bnr. 24 og ble samtidig føyd sammen med bnr. 2. I år 2000 ble det solgt 11,5 da skog. Dett fikk bnr. 25 og ble sammenføyd med bnr. 2.
*'''Bebyggelse:''' Bolig restaurert 2001. Dobbel garasje oppført 2008. Restaurering av skjul 2017.
* '''Drift:''' Eiendommen var gårdsbruk fram til 2000.

===Bruksnr. 11, Fjellvangskogen (skyld 55 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1925 og av Anders Flaatten solgt til ''Johan A. Nøklegård''. I 1947 kjøpt av ''Jacobine Stålerød'' og ''Edv. Nøklegård'', som året etter for kr. 3500 solgte videre til ''Hjalmar Tuften''. I 1974 overtatt av svigersønn ''Ivar Mathisen''. Dette skogstykket ble sammenføyd med bnr. 2 i 1997.

===Bruksnr. 12, Solli (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1927 og solgt til

''Jakob Stålerød'' 1927—60. F. 1896. Farte til sjøs og var sekretær/diakon, d. 1974, g. 1933 m. Ester Helene Grytnes, f. 1909 i Stokke; ektesk. oppl., ingen barn. De hadde eget hus på Auli i Sem. Bnr. 12 ble i 1960 overtatt av

''Olav Stålerød'' 1960—1986. F. 1894, d. 1986, smed, foreldre Kristian Olsen Stålerød og Hanna Jakobine Stålerød; g. 1934 m. Hella Andrea Aadne, f. 1894. Barn: 1. Knut, f. 1934, form. hos Fjeldhammer Brug A/S; bosatt Stålerød. 2. Ove, f. 1937, d. 1965, var g.m. Ruth Lakskjønn, f. 1937; bosatt Slagen. Olav Stålerød begynte med smiearbeid alt i 10—11 års alderen, i smia hos faren, Kristian O. Stålerød. I 1924 satte Olav opp egen smie nede ved hovedveien; foruten hesteskoing drev han her med å lage all slags kjøreredskap til gårdsbruk, som sleder, tømmerdoninger, høyvogner og støytekjerrer. I 1959 utvidet han smia og laget nå også traktortilhengere og planer på lastebiler. Han er kjent som en usedvanlig dyktig smed, og folk kom ofte langveisfra til «Stålerødsmeden» for å få reparert eller laget ny redskap. Olav Stålerød har, mange og åtti år gammel, stadig vært i full virksomhet i smia, som er en av de få bygdesmier i Vestfold som ennå er i drift. (Intervju i Tbg. Blad 9/2 78 m. illustr.) Overdras til

''Knut Stålerød'' 1986–2005. F. 1934, d. 2005.

''Ellen Karine Andersen'' 2006–.

===Bruksnr. 13, Solstad (skyld 30 øre)===

Utskilt i 1930 fra bnr. 5 og overtatt av ''Halvor J. Stålerød'' (personalia, se bnr. 5), som bodde her til han døde i 1946. Enken Andrine Stålerød solgte bnr. 13 i 1948 for kr. 18 000 til svigersønn

''Kristian Evensen'' 1948—74. F. 1903 i Lille-Dal, d. 1974, hvalf. og bygningssnekker, g. 1929 m. Karoline Othilde Stålerød, f. 1904. Hadde tidligere bodd på Lyngstad ([[Torp]], bnr. 26), s. d. Barn: Synnøve, f. 1932, g.m. gbr. Anders Osmundsen [[Østre Hasås]] (se d.g., bnr. 3), f. 1926. Enken ''Karoline Evensen'' solgte i 1977 bnr. 13 til dattersønn

''Osmund Osmundsen'' 1977–2002. F. 1953, lærer, foreldre Anders og Synnøve Osmundsen. Barn: 1. Anders Emil Osmundsen, f. 1977, mor Liv Vårheim f. Eriksen; bosted Hasåsgrenda, Kodal. 2. Charlotte Grette Osmundsen, f. 1984, mor Anne Toril Grette; bosted Prestbøen, Kodal. 3. Kjersti Grette Osmundsen, f. 1989, mor Anne Toril Grette; bosted Tønsberg.

''Marianne Møller Jonassen'' 2002–2013. F. 1962, ungdomsleder, flyttet til Danmark; g. m. Ole Arvid Jonassen, f. 1960 i Bodø.

''Thomas Skjelland'' og ''Ulla Elise Skjelland'' 2013–2019. Thomas, f. 1978, avdelingsleder; foreldre er Gunnar Skjelland, Nøtterøy, f. 1948, d. 2015, og Bente Skjelland, Nøtterøy, f. 1954. Samboer Ulla Elise Hollick Kamfjord Skjelland, f. 1975, er selvstendig næringsdrivende av "Hestenettet Ulla Elise Hollick Kamfjord"; foreldre er Odd Kamfjord, Nøtterøy, f. 1937, d. 2011, og Hannelore Kamfjord, Nøtterøy, f. 1940. Thomas har sammen med Pia Jansson datteren Felicia Elisabeth Jansson Skjelland, f. 2005, bosted Kungsbacka, Sverige. Ny stall er satt opp i 2008. Uthus og våningshus har blitt ombygd 2013-2017. Eiendommen ble omgjort til rent hestebruk fra 2013, og uteområdet har blitt omfattende ryddet og opparbeidet med paddocer og ca. 400 tonn grus/fyllmasse. Thomas´ far, Gunnar Skjelland, vokste opp som yngste barn av Harald og Inga Skjelland på Haugen, [[Øvre Skjelland]], og var mye i området rundt Solstad gård i ungdomsårene.

6.02.2019 - solgt til ''Alistair Corrigall Dalen-Rossie''

16.11.2023 - solgt til ''Helle Chluba Abrahamsen og ''Thomas Chluba Abrahamsen''

===Bruksnr. 14, Aspedal (skyld 16 øve)===

Utskilt i 1940 fra bnr. 5 og solgt til ''Olaf Horntvedt'', eieren av Boroa (gnr. 41, bnr. 7 og 11), s. d., som bnr. 14 senere følger. Eier 1964–2000 var ''Ole J. Seth''. Fra 2000– ''Jostein Seth''.

===Bruksnr. 15, Stålvang (skyld 4 øre)===

Utskilt 1940 fra bnr. 5 og solgt til ''Sigurd Wang'', som i 1955 for kr. 18 000 (herav for løsøre kr. 3000) solgte igjen til ''Gunvor Lund-Hansen'', Nøtterøy. Hun solgte eiendommen til ''Hans Erling Moholt'' i 1998, og den fikk bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig samme år. Ny stall ble satt opp i 1999. Den selges til ''Jørgen Knudtzon'' og ''Margaret Aasnes Knudtzon'' i 2015.

===Bruksnr. 16, Venås (skyld 1 øre) areal 2,1 mål===
Oppr. kalt '''Hålkesaga'''.

Utskilt 1943 fra bnr. 3 og 5 og solgt til en ''Aas'', som bygde hytte her. Arvet av ''Odd og Leif Sundene'', som i 1952 solgte til

''Håkon Bråvold'' 1952—69. F. 1920, d.2004, grunnarb., g. 1946 m. Inga Furuholmen, f. 1920, d. 2011. De bygde hytta om til bolighus. Solgte i 1969 til

''Egil Kristensen'' 1969—2025. Fra Stokke, f. 1948, sjåfør, g.m. Marianne Tangen, f. 1948 (se [[Bråvoll]] bnr. 2). Marianne arbeidet en del år på butikken på Bråvoll og fra 1984 til 1987. Da ble butikken nedlagt og hun flyttet over som ansatt på Andebu Varesenter. Barn: 1. Geir, f. 1968, rørlegger. Se bnr. 4 Lykkja. 2. Egon f. 1969, maskinfører, bosatt på Ellefsrød se [[Torp]] bnr. 51. Huset har blitt utvidet flere ganger. De selger til

''Dick Englund'' og ''Rita Englund'' 2025—26. De selger etter bare åtte måneder til

''Nina Hunsrød'' og ''Tom-Olaf Brynjulfsen'' 2026—. Nina f. 1977 (se også [[Møyland]] feste 25) og Tom-Olaf f. 1972. Felles barn: Torben.

===Bruksnr. 17, Kjonhaug, Vestre Andebu vei 469 - (1,1 mål)===

Etablert for ''Johan K. Stålerød'' fra bnr. 1 24.10.1957 og overdratt til sønn

''Håkon Stålerød'' 1957–2001. F. 1927, d. 2001, lastebilsjåfør og senere reparatør på Håsken sementstøperi, gårdbruker; g. m. Marit Stålerød, f. 1924, d. 2015, husmor og rengjører. Ytterligere persondata under bnr. 1.

''Marit Stålerød'' 2001–2015. Overdratt 05.06.2015 til sønn

''Jan-Agnar Stålerød'' 2015–2016. Persondata se bnr. 1. Overdras 09.09.2016 til hans sønn

''Ole-Kristian Stålerød'' 2016–. F. 1980, selger og maskiningeniør; samboer m. Elisabeth Næss, f. 1982. Hennes foreldre er Thore Næss, f. 1954, og Inger Marie Næss, f. 1959. Ole-Kristian og Elisabeth har 1 barn: Janine Helena Stålerød, f. 2010.

===Bruksnr. 18, Kjoneroa, Stålerødsmia - (0,8 mål)===

Olav Stålerød bygde smie her i 1924. I 1959 ble deler av bygningen revet og nytt sveiseverksted oppført som tilbygg til smiebygningen. Parsellen ble fradelt bnr. 1 den 01.07.1960. Eiendommen følger så bnr. 12.

===Bruksnr. 19, Skoglund, Vestre Andebu vei 493 - (3,8 mål)===

11.04.1961 etablert for ''Johan K. Stålerød'' fra bnr. 1. 19.05.1961 ble den overført til

''Magnar Stålerød'' 1961–1994. F. 1928, d. 1994, lastebileier. Sønn av Johan Kristiansen Stålerød og Borghild, f. Mailund, se bnr. 1. G. m. Randi Stålerød, f. Larsen 1929 i Sandar av foreldre Ludvik og Amunda Larsen. Magnar og Randi har 2 barn: 1. Anne Kari Tanum, f. 1956, g. m. Svein Helge Tanum, forsikringsagent, f. 1950. 2. Stein Ole Stålerød, f. 1966, d. 1995, bosted Hotvedt. 29.11.1994 overdras eiendommen til

''Randi Stålerød'' 1994–1996. F. 1929, flytter til Sandefjord i 1996, d. 2015. 03.01.1996 ble eiendommen solgt til barnebarnet

''Jørn Skjelbred'' 1996–. F. 1974, bilmekaniker, foreldre er Anne Kari, f. Stålerød, og Dag Skjelbred, f. 1946. Jørn har 2 barn med Cecilie Gravdal: 1. Mathea Gravdal Skjelbred, f. 2000. 2. Preben Gravdal Skjelbred, f. 2005. Jørn og Cecilie ble skilt 2016. Hennes foreldre er Rolf Bjørn Skaug, Bergen, f. 1945, og Reidun Gravdal, Andebu, f. 1949.

På eiendommen ble det satt opp garasje i 1983. Bilverksted fra 2001. Nytt bilverksted som tilbygg til "garasje" i 2008. I 2012 ble det satt opp tilbygg til kjelleretasje i bolighuset.

===Bruksnr. 20, Enghaug, Logneveien 1- (3,9 mål)===

Etablert 12.10.1963 bnr. 3 for ''Arnt Stålerød'' og overdratt til

''Ragnvald Bråvold'' 1963–1994. F. 1920, d. 1994. Foreldre er Johan A. Bråvold, Bråvold, f. 1883, d. 1933, og Maren Andrea Edvardsdatter, f. Berge 1884, d. 1954. Eiendommen overdras 07.12.1994 arvingene

''Brit Evy Skjelland'', ''Bjørg Lensberg'', ''Anne Lise Allum'', ''Gunnbjørn Tangen'',
''Oddbjørn Ottersen'', ''Oddvar Bråvold Tangen'', ''Åge Ottersen'', ''Kåre Skjelland'', ''Marianne Kristensen'',
''Arne Skjelland'' og ''Kjell Tangen'' 1994–1995.

Andel overdratt til ''Martin Haaseth'' 17.01.1995 og solgt til

''Oddbjørn Rød'' og ''Gro-Anita Rød'' 1995–2002. Oddbjørn, f. 1971, gårdbruker. Sønn av Magnar Rød, f. 1946, og Helene Merete Rød, f. Bjune 1949; bosted Askeveien, Andebu. Gro-Anita, f. Andersen 1973 på Gravdal, er datter av Gunnar Gåsland Andersen, f. 1952, og Hanne Gine Andersen, f. Aamodt 1953. Oddbjørn og Gro-Anita er gift og har to barn: 1. Magnus Rød, f. 1997, bosted Rise i Stokke. 2. Ole Gunnar Rød, f. 2001, bosted Rise i Stokke. Eiendommen selges til

''Gunnar Gåsland Andersen'' og ''Hanne Gine Andersen'' 2002–. Gunnar, f. 1952 i Vivestad, anleggsarbeider; sønn av Odd Andersen, f. 1927, d. 2009, og Ella Charlotte Andersen, f. 1928, d. 2005; deres bosted var Holmestrand. Hanne Gines foreldre er Knut Austad Aamodt, Åmodt i Stokke, f. 1925, d. 2003, og Marit Alvilde Aamodt, f. Gjennestad 1932, d. 2016, Jevnakerv. i Stokke. Gunnar og Hanne har datteren Gro-Anita. Se over.

Garasje ble satt opp i 1997. Bolig ble restaurert og påbygd i 2003. 18.04.2001 ble det fra bnr. 3 fradelt en tilleggstomt på 885 kvm, som fikk bnr. 26 og ble sammenføyd med bnr. 20.

===Bruksnr. 21, Skogly, Vestre Andebu vei 465 - (3,0 mål)===
Ble utskilt fra bnr. 5 i 1971 og fra Aslaug Dahls dødsbo solgt til

''Svein Hansen'' 1971–. F. 1946, sveiser/industriarbeider, sønn av Finn Hansen, f. 1921, og Anne Marie Hansen, f. 1922; bosted Sem. G. m. Mai Lisbeth Dahl Hansen, f. 1945 på Stålerød, d. 2016. Hennes foreldre er Jørgen Dahl, f. 1906 på Store Dal, d. 1967, og Aslaug Dahl, f. Stålerød 1916, d. 1971; bosted Stålerød. Svein og Lisbeth har tre barn: 1. Gunn Hege, f. 1968, g. m. rørlegger Kjell Gunnar Fevang, f. 1963; bosted Borgen i Stokke. 2. Janne, f. 1970, se bnr. 10. 3. Mette (tvilling), f. 1970, se bnr. 10.

Til denne eiendommen ble det kjøpt 750 kvm fra bnr. 5 og Anne Merete Jonassen, som fikk bnr. 23.

===Bruksnr. 22, Skoglund (1,8 mål)===
3.12.1974 utskilt fra bnr. 1 som tilleggstomt til bnr. 19 og solgt til ''Magnar Stålerød''. Se bnr. 19.

===Bruksnr. 23, Utgått - ( 0,75 mål)===
Utgått matrikkelenhet fra bnr. 5. Se bnr. 21.

===Bruksnr. 24, Utgått - (1,7 mål)===
Tilleggsjord fradelt 7.11.1997 fra bnr. 10 og sammenføyd med bnr. 2.

===Bruksnr. 25, Utgått - (11,5 da)===
Fradelt bnr. 10 i 2000 og solgt som tilleggsskog (Lognestykket) og sammenføyd med bnr.2

===Bruksnr. 26, Utgått - (0,9 mål)===

Utskilt fra bnr. 3 i 2001 som tillleggstomt bnr. 20.

===Bruksnr. 27, Lognev. 4 - (1,5 mål)===

Utskilt fra bnr. 3 i 2006 og overdratt til ''Arve Pettersen''. Solgt til datter

''Marianne Gjelstad Pettersen'' og ''Are Jardar Leegaard'' 2006–. Marianne f. 1979 og Are Jardar Leegaard f. 1973 (foreldre: Roger Leegaard og Laila f. Skarsholt, se gnr. 16 bnr. 25). Barn: 1. Maren Emilie f. 2003.

==Husmenn==

'''Logne''' var husmannsplass helt fra 1600-tallet til forbi 1850. Men ellers har det også, iallfall tidvis, vært husmenn i '''Åmot''', '''Holmen''', '''Lykkja''', '''Åsen''' og '''Bekken'''. I svært mange tilfelle angir ikke kildene hvilken plass husmennene er på. I det følgende oppføres de derfor i én kronologisk rekke, med angivelse av plassens navn hver gang det fremgår av kildene.

L. Berg anfører at de hadde husmenn på Stålerød allerede i 1643, og i 1657 hadde ''Kristen'' husmann 2 kuer i '''Åmot''', og senere heter det at han gir ½ daler av plassen. — ''Ole Logne'' fikk i 1650-åra barna Live, Peder og Gunhild. — I 1664 er det hele 3 husmenn på Stålerød: ''Kristen Nilssøn'' (vel den samme som ovfr. nevnte Kristen), ''Ole Pedersen'' og ''Nils Hågenssøn'', som var skredder; den siste fikk i 1666 datteren Anne. — I 1695 d. ''Kirsten Gundersdtr''. Stålerød-''eie'', og i 1698 fikk ''Anders Logne'' datteren Eli. — I 1711 nevnes også pl. '''Logne''', hvor en husm. og hans kvinne bor, og i '''Åmot''' u. Stålerød bodde en «gammel Pige». — Husm. ''Knut Kjæransen'' på Stålerød-''eie'' betalte i 1718 1 ort 12 skill, i krigsskatt. — ''Peder'' husm. fikk i 1722 datteren Anne, i 1725 sønnen Reier.

''Kornelius Olsen'', som tidligere hadde vært husm. i Stein (flere barn født der) er husm. på Stålerød rundt 1750. Var g.m. Inger Hansdtr., fikk her barna: Mari, f. 1746, Oline, f. 1749, og Ole, f. 1752. — ''Tarald Logne'' og h. Anne fikk i 1761 og 62 datteren Kari og sønnen Anders. Og i 1766 fikk ''Bertil Logne'' og h. Barbro sønnen Ingebret; de bodde senere på Langebrekke. — ''Mads Kristensen Logne'' ble i 1774 g.m. Idde Henriksdtr. Gusland; de fikk s.å. sønnen Kristen, som kom til V. Haugan-pl. og til Sukke i Andebu. — I 1794 d. i pl. '''Bekken''' u. Stålerød legdsmannen ''Jakob Jonsen'', g.m. Johanne Andersdtr. — Konen ''Kari Andersdtr''. d. 1799 i '''Åsen''' u. Stålerød, 56 år gl.

Folketellingen av 1801 oppfører ''4 husmenn'' på Stålerød, alle «med jord»: 1) ''Kristen Andersen'' (antagelig i Logne), 34 år, g.m. Elen Gulliksdtr., 47 år, de har da 2 barn: Anne, f. 1794, og Gunhild, f. 1798 (se ndfr.). 2) ''Ole Arvesen'', hadde tidligere eid Bruk 2 (se ovfr., hvor personalia finnes). 3) ''Paul Kristensen'', 53 år, d. 1813, g.m. Anne Andersdtr., 48 år. 4) ''Ole Kristensen'', 52 år, g.m. Helvig Pedersdtr., 47 år; de har da 2 barn: Anne, f. 1790, og Peder, f. 1794. — ''Pernille Brynjulfsdtr''., som losjerte i '''Logne''', d. 1808, 82 år gl. — Barnet Kristoffer Knutsen Stålerød-pl. d. 1810, 15 dager gl. — I 1819 d. husm. ''Søren Eriksen'' Stålerød-''pl''., 48 år gl. — Folketellingen av 1835 oppfører «1 Plads», den av 1845: «2 husm. m. jord».

Folketellingen av 1865 oppfører 1 husm. på Stålerød: ''Johan Kristensen'' i '''Logne''', f. 1814 på V. Jerpekjønn i Ramnes, g. 1841 m. Gunhild Kristensdtr. (dtr. av ovennevnte husm. Kristen Andersen), f. 1798, d. 1883; de har da datteren Andrine, f. 1841 (g. 1884 m. Jørgen Olsen Dalen, f. 1852); alle disse tre bor her fortsatt i 1875. De hadde da 2 kuer og 1 sau, sådde 1/8 t bygg og ¾ t havre og satte ¾ t poteter. Bnr. 3 og 5 hadde pl. Logne sammen. Johan var den siste husm. her. Han arbeidet på slutten hos Abraham J. Stålerød og kom ved 4—5 tiden om morgenen. Han hadde visst fiskeretten i Hegrebekk. Det står enda murer etter husene i Logne, uthuset lå på Østigårdens del, framhuset på Framigårdens del (nå under Boroa). Til Logne hørte ca. 5 ½ mål innmark og ca. 5 ½ mål utmark.

En ''Anders Johannessen Holm'' nevnes som husm. på Stålerød i 1887, men vi vet ikke hvilken plass han hadde. Muligens var det Holmen, som på denne tiden eides av Abraham Kr. Vegger, og han kan ha hatt Anders som husmann der noen år. Kirkebokens «Holm» betyr kanskje nettopp «Holmen»? Anders var g.m. Pauline Emilie Olufsdtr., fikk nevnte år sønnen Anders Johannes.

Stålerød

2026-09-23T09:46:38Z

Kristaga: /* Bruksnr. 21, Skogly, Vestre Andebu vei 465 - (3,0 mål) */

'''47 Stålerød'''

'''Navnet''' uttales ''stå'lere'' og kommer av det gamle mannsnavn ''Stáli'' og ''ruð''. Skrives 1398 Stalærud, 1528 Stælerud, 1604 Staalrødt, 1723 Stollerøed, 1801 og senere Staalerød, Stålerød. — ''Logne'' betyr vel «et lognt sted». — ''Åmot'', et sted hvor to elver møtes.

'''Bålag:''' For bnr. 1: Stålerød, Bergsløkka, Kolkinn, Bråvoll, 3 Torpegårder, Løkka, Veggergårdene, Hallenstvedt(?). — For bnr. 2: Stålerød, Bråvoll, Bergsløkka, Kolkinn. — For bnr. 3: Stålerød, Bråvoll, Kolkinn, Berg, 2 Haugberg-gårder, Vegger. — For bnr. 4: Som bnr. 1, men ikke Bergsløkka. — For bnr. 5: Stålerød, Berg, Haugberg, Kolkinn og Bråvoll.

'''Skylden.''' Stålerød var fra gammelt fullgård og hadde to underbruk, ''Logne'' og halve ''Åmot'' (resten av Åmot lå under Ø. Hallenstvedt og Torp). Den gamle skyld var: Stålerød med Logne 6 bpd. smør, for ½ Åmot 2 skinn. I 1667-matrikkelen ble Stålerød med Logne satt til 6 bpd. smør (som før), ½ Åmot til 1 lispd. tunge. 1838: 10 daler 2 ort 5 skill. 1888 og 1904: 19 mark.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|3
|9
|6
|14
|2
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|1
|2
|10
|5
|10
|
|40
( + 6 i Åmot)
|Sår 13 t, 
trær 4 t
(+ såes i Åmot 1 t, 
i Logne 1 t)
|
|- valign="top"
!1723
|2
|2 ½
|14
|
|10
|
|46
|2 skj. hvete, 
13 t havre
|
|- valign="top"
!1803
|2
|3
|10
|
|
|
|
|12 t
|
|- valign="top"
!1820
|3
|4
|12
|
|
|
|
|10 t havre
|
|- valign="top"
!1835
|4
( +1 plass )
|4
|12
|
|12
|
|
|¼ t hvete, 
¼ t rug, 
½ t bygg, 
16 t havre, 
10 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|5
( +1 plass )
|4
|24
|
|8
|
|199 skpd. 
|1 3/16 t hvete, 
¼ t rug, 
1 13/16 t bygg, 
17 t havre, 
14 ¾ t poteter
|6
6 à 8 
6 à 8 
3 à 5 
5
|- valign="top"
!1875
|5
( +1 plass )
|5
|16
|8
|14
|
|
|1 ¼ t hvete, 
⅜ t rug, 
3 ½ t bygg, 
18 ½ t havre, 
1/16 t vikker, 
18 t poteter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

*1838: 6
*1888: 7
*1904: 7
*1950: 16

'''Antall personer.'''

*1711: 3
*1801: 32
*1845: 32
*1865: 36
*1891: 29

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast.
*1667: Skog kun til husbehov, dog mest av ild oppbrent. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og litt til smålast. Fehavn hjemme. Middels jordart.
*1803: Skog til fornødenhet, havn likeså.
*1820: Skog en del til salg. Havn til behov. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av middels eller noe over middels beskaffenhet. Mer enn nok havn til besetningene. Lider av vann og vannflom. Skog til husbehov (unntagen på bnr. 6) og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 126 spd.

'''Sag og kvern.'''

Først på 1600-tallet, inntil ca. 1640, var det 2 sager på Stålerød, «Øvre sag» og «Nedre sag». En av dem kalles til dels ''Holkesaga'' og bruktes da av oppsitterne på Torp. Etter 1640 nevnes bare én sag, visst Holkesaga, som Stålerød nå bruker selv. I åra 1612 —ca. 40 lå den årlige skur på «Øvre sag» jevnt over på 5—600 bord, på «Nedre sag» var skuren mindre og sterkt varierende, mellom 120 og 720 bord. I 1643 ble det på den formentlige Holkesaga skåret 600 bord, i 1661—62 tils. 960 bord. Den sagfoss på ''Åmot''-eie som i 1681 takseres til 2 ½ lispd. og som igjen nevnes 1723, lå vel på ''Torpe''-parten av Åmot, hvor vi vet at det senere var sag (se under [[Torp]]). På Holkesaga synes det lenge ikke å ha vært videre drift, men i 1741 får Jakob Amundsen Stålerød sagbevilling på 720 bord årlig skur, og straks etter har oppsitterne på Stålerød og Vegger bygd opp igjen ''Holkesaga''. Ca. 1777 ble dammen bygd litt høyere enn før. I 1785 stevnet en av brukerne i Vegger Stålerøds oppsittere for retten og klaget over at disse hadde hindret ham i å skjære på saga og demmet opp vann på hans enger og åkrer (Vegger hadde visst rett til 1 dags ukentlig skur på saga). Da Otto Føyn kjøpte Langevannskogen i 1810, var også 1/3 i Holkesaga med i salget.

I 1816 var det ''besiktelse'' av Holkesaga: Saga hadde ett blad. Vassdraget var «ikke ubetydelig». Det ga tilstrekkelig vann høst og vår, dog med noen innskrenkning, da eieren ikke kunne demme noe videre opp på grunn av naboenes enger og åkrer. Skogen var som alle de andre i sognet uthugget, men var av «temmelig vidløftighet» (dvs. vidde). Fremmed tømmer levertes ikke, da nesten hver gård hadde egen sag. Dersom skogen ikke skulle forhugges, kunne det årlig ikke skjæres mer enn 8 tylfter tømmer.

I 1820 heter det at Stålerød har et vannfall, hvori sag (må være Holkesaga) og kvern. I saga eide Stålerød 5/6 og Veggergårdene hver 1/12. Holkesaga ble nedlagt ca. 1930 og dammen revet i 1931 eller 32.

''Kvern'' på Stålerød nevnes 1621. I 1705 nevnes kvern på ''Åmot''-eie, og i 1723 heter det at Stålerød har en flomkvern til gårdens fornødenhet; halv damstokk med Bråvoll. Kverna er nevnt også i 1820.

__TOC__

==Eiere==

Ca. 1400 var en betydelig del av Stålerød kirkegods, idet Hola proventa (om dette, se [[Kjærås]], Eiere) da eide 7 lauper land i gården.

Vi vet så intet om eierforholdet før frampå 1600-tallet. Da var Stålerød overveiende selveiergård. I 1624 eier oppsitteren 3 bpd. 6 mk. smør, og Søren Torp, som visst hørte til slekten, 1 bpd. 6 mk. Også i 1650 eier oppsitteren og hans slektninger den overveiende del av gården. Men i 1661 er Anders Madsen blitt eier av både Stålerød og ½ Åmot. I 1698 selger Madsens sønn, stiftamtmann Mathias de Tonsberg, Stålerød og ½ Åmot til Nils Evenssøn Skarsholt, som snart etter solgte videre til numedølingen Amund Eriksen. Senere har Stålerød vært selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

''Erland'' er bruker på Stålerød i 1502 (DN XVIII, nr. 185). I 1593 og 1604 er ''Søren'' oppsitter, antagelig samme mann som den Søren «Stallerudt» som i 1575 nevnes som kirkeverge i Andebu. ''Helge Sjurssøn'' 1611 og til 1621. Både han og hustruen Live Åsulvsdtr. (fra Nordby i Hedrum) døde i 1624.

Fra 1621 til han døde i 1655 brukes gården av sønnen ''Kristen Helgessøn''. Foruten mesteparten av Stålerød eide han betydelige parter i Skjelland, Kolkinn og Stein og en liten lodd i V. Nøklegård. Kristen var en ansett mann i bygda; han var lagrettemann og møtte som utsending til kong Fredrik III's hyldning i 1648. Med hustruen Anne hadde han minst 10 barn; i farsottåret 1651 mistet de 1 sønn og 3 døtre. Hustruen Anne levde til 1666. Sønnen Ingebret kom til [[Kolkinn]] (s.d.). Det er litt uforklarlig hvorfor sønnene til Kristen, som må ha vært en velstandsmann, så snart mistet farsgården.

Etter 1660 bygslet sønnene ''Jens Kristenssøn'' og ''Helge Kristenssøn'' gården sammen noen år, fra 1667 Helge alene; han hadde 4 barn. I 1670-åra hadde Helge gården sammen med ''Hans Ingebretssøn'' fra Kolkinn (d. ung 1676); i denne tiden bodde også en ''Nils Svendssøn'' fra Ådne her, antagelig på et av underbrukene. Etter Helge og Hans følger ca. 1680—85 en bror av Hans, ''Kristen Ingebretssøn'' (d. 1685); fikk 5 barn her, hvorav visst bare 1 vokste opp, sønnen Tor, som senere overtok [[Kolkinn]] (se d.g.). Etterfølges av ''Anders'' (d. 1688), antagelig sønn av Kristen, da han oppkaller ham; g.m. Anne, 2 barn. I 1690-åra var det 3 bygselmenn på Stålerød: ''Rasmus Hansen'' (flyttet 1699 til [[Bakke]], se d.g., hvor personalia finnes), broren ''Torger Hansen'' (hadde tidligere vært på [[Tolsrød]] (s. d.), kom senere til [[Haugberg]] (s. d.); fikk i alt 6 barn) og ''Jakob'', som fikk 5 barn her i tiden 1691—1702.

Som ovfr. nevnt, ble Stålerød og ½ Åmot i 1698 kjøpt av ''Nils Evenssøn Skarsholt'', som da bodde på [[Bråvoll]] (s. d.). Om denne kjente rikmannen, som endte som eier av storgården Bugården ved Sandefjord, se nærmere under [[Skarsholt]]. Nils solgte 1703 Stålerød (men beholdt parten i Åmot, som senere ble kjøpt av Hans Nilsen Vogn på Fossnes) til en numedøling.

''Amund Eriksen'' 1703—09. Han var fra Gåsum i Svene anneks, Flesberg; en bror, Hagen (Håkon) var på S. Holt i Arnadal. G.m. Guri Olsdtr., d. 1736, 72 år gl. Amund kjøpte også Bråvoll i 1706 av Nils Skarsholt, og eide et skogstykke på Stokke i Vivestad. Amund og Guri fikk på Stålerød 3 barn, som alle d. små. Fra før hadde de 4 barn som levde: 1. Ole, f. 1687, se ndfr. 2. Jakob, f. 1688, se ndfr. 3. Jøran, f. 1693, g.m. Ivar Jensen [[Stein]] (se d.g.). 4. Helge, f. 1699, se [[Bråvoll]]. Amund d. ca. 1709, ved skiftet etter ham i 1710 sto boet i den betydelige sum 433 ½ rdl. netto. Enken Guri giftet seg igjen straks etter m. Kristen Jensen [[Bråvoll]] (se d.g.). I forbindelse med skiftet etter Amund ble det foretatt et makeskifte, slik at Amunds barn avsto sitt arvegods i Bråvoll (16 mk. smør) til sin mor Guri Olsdtr. og hennes mann Kristen Jensen, mot å få igjen Guris arvelodd i Stålerød (2 bpd. 6 mk. smør); da Stålerød-parten var mere verd, skulle Guri og Kristen få et mellomlegg på 30 rdl. Mellom Guri og hennes barn ble det videre avtalt at hun skulle nyte og beholde fri fehavn og beite i Stålerød-skogen og -marken for sine kreaturer så lenge hun ble boende på Bråvoll. Etter Amunds død ble Stålerød delt mellom de to eldste sønner, Ole og Jakob; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===
''Ole Amundsen'' 1709—20. Ole, f. 1687, var soldat og vel ute i krigen, i 1709 ennå umyndig, så moren Guri Olsdtr. står de første åra som bruker. G.m. Sønnau Helliksdtr. 4 barn: 1. Ingeborg, f. 1709 (tvilling), g.m. Jørgen Kristensen Mellom Sem på Nøtterøy. 2. Berte, f. 1709, g.m. Lars Rasmussen [[Møyland]] (se d.g., Bruk 2). 3. Amund, f. 1713, se ndfr. 4. Jøran, f. ca. 1716, g.m. Rasmus Gulbrandsen [[Gravdal]] (se d.g., Bruk 1). Ole d. allerede 1720, og enken Sønnau giftet seg straks igjen m.

''Peder Asgautsen'' 1712—41. D. 1746, nær 80 år gl.; Sønnau d. 1744, 62 år gl. De fikk sammen datteren Mari, f. ca. 1722. Peder og hans svoger på nabobruket, Jakob Amundsen, kjøpte i 1723 av Hans Nilsen Vogn på Fossnes hver sin halvdel i Stålerødparten av Åmot, og i 1724 innløste de, hver med en halvdel, Helge Amundsens og Jøran Amundsdtr.s lodder i Stålerød. Peder skjøt i 1735 en bjørn. Han tok opphold i 1741 og overlot gården til stesønnen

''Amund Olsen'' 1741—82. F. 1713, d. 1791. Var gift 3 ganger og fikk i alt 20 barn (10, 2 og 8), hvorav 13 døde små. G. 1) 1740 m. Idde Nilsdtr. Rød, d. 1753, 38 år gl. 10 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Sibille, f. 1742, g. 1764 m. Mathias Jakobsen [[Torp]] (se d.g.). 2. Ole, f. 1744, se ndfr. G. 2) 1754 m. Else Olsdtr. Døvle, f. 1734, d. 1759. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 3. Jakob, f. 1755, kom til [[Vegger]] (se d.g., hvor personalia finnes), deretter til Stålerød, se ndfr. G. 3) 1761 m. Mari Torsdtr. Våle, f. 1740, d. 1819 i Kleppanmoen. 8 barn, hvorav bare 3 vokste opp: 4. Else, f. 1763, d. 1779. 5. Hellik, f. 1774, kom til [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2 a). 6. Amund, f. 1779, kom til [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes), deretter til [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9). — Amund Olsen ble i 1763 stevnet for retten av lensmann Ole Pestel p.g.a. formentlig grove beskyldninger mot lensmannen. Vitnet Kristen Knutsen Ø. Flåtten forklarte at begge mennene var kommet til ham 4. juli om kvelden. De var begge «efter Vidnets Skiønsomhed noget ruusende eller beskiænket», men han «merket ingen disput hos dem». Tre andre vitner hadde også vært beskjenket og kunne derfor ikke gi noen forklaring. Saken ble ordnet i minnelighet. I 1765 var Amund igjen stevnet for retten, nå for å ha overfalt flere personer og trukket kniv i et bryllup på Mellom-Holt. Dommeren fant saken så alvorlig at han henviste den til oberinspektøren. Vi vet ikke hva utfallet ble. Amund og hans hustru tok opphold i 1782 og overlot gården til sønnen Ole. Enken Mari Torsdtr. giftet seg igjen i 1794 m. Kristen Halvorsen [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2).

''Ole Amundsen'' 1782—1802. F. 1744, d. 1802, g. 1774 m. Idde Nilsdtr. Ellefsrød. Ektesk. barnløst. Ved skiftet etter Ole sto boet i 1048 rdl. netto; gården (halve Stålerød), som ble taksert til 1800 rdl, ble for denne pris utlagt enken Idde og arvingene. Idde giftet seg igjen i 1805 m. Jørgen Hansen Hallenstvedt, som i 1808 for 1500 rdl. solgte videre til Oles bror

''Jakob Amundsen'' 1808—21. Hadde tidligere hatt gård i Øvre [[Vegger]] (se d.g., hvor alle personalia finnes). Jakob tok opphold i 1821 (d. 1833) og overlot gården til sønn Hans Jakobsen. Se videre bnr. 5.

'''Sameiestykket «Langevannskogen».'''

Dette betydelige skogstykke, som Stålerøds oppsittere hadde hatt i sameie, ble i anledning salget til Otto Føyn (om dette, se ndfr.) skyldsatt 30/10 1810. Det heter i beskrivelsen at stykket på østsiden støter mot Berg og Struten, mot nord til Skjeau, mot vest til Nes og Vegger, og mot syd til Stålerøds ved delebrever av 1779 og 1810 utskiftede skog og mark; mellom Berg og denne skog skilte den såkalte Hegrebekk. Skogstykket (med 1/3 i Holkesaga) fikk i skyld 1 bpd. 12 mk. smør og 8 bmk. tunge eller tilsvarende ¼ av hele Stålerøds skyld.

Langevannskogen ble i 1810 av Stålerøds oppsittere for 8000 rdl. solgt til skipsreder Otto Føyn, sønn av kjøpm. og reder Mathias Føyn på Teie; om familien, se Nøtterøy Bygdebok, s. 6 ff. Otto Føyn solgte i 1822 denne skogen m.v. for 1000 spd. til farens dødsbo. Ved skiftet ble den som arv utlagt datteren Bodil Marie Føyn, g.m. kommerceråd Johs. Arboe Wiel, Fredrikshald, som i 1822 solgte ½ Langevannskogen samt 1/6 i Holkesaga til Hans Jakobsen Stålerød, ? i samme skog samt ? i Holkesaga til Kristoffer Kristensen Stålerød og ? samt 1/24 i Holkesaga til Halvor Andersen Stålerød. Sistnevnte solgte s. å. sin part (senere kalt «Vålestykket») til Kristoffer Rasmussen Våle (se videre ndfr., bnr. 7). — Jfr. Vegger, Bruk 2.

Vi går nå tilbake til delingen av Stålerød i 1709, og tar for oss den annen halvdel.

===Bruk 2===

''Jakob Amundsen'' 1709—51. D. 1751, 63 år gl. G. 1) m. Dorte Kristensdtr. fra Berg i Andebu, f. 1689, d. 1736. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Amund, f. 1716, g.m. Kari Andersdtr., bodde i 1751 på Holtan på Tjøme, kom deretter til Gulbrandsrød i Stokke. 2. Barbro, f. 1718, g.m. Hans Syvertsen S. Hellesnes i Hvarnes. 3. Ole, f. 1721, kom til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 2). 4. Berte, f. 1725, g. 1750 m. Ivar Torstensen Gjelstad i Skjee. 5. Kristen, f. 1732, se ndfr. G. 2) 1736 m. Berte Andersdtr. Skarsholt (søster av Just og Frans Hvitstein), f. 1713. De fikk også 7 barn sammen, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 6. Anders, f. 1737, kom til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1). 7. Dorte, f. 1739, d. 1750. 8. Sibille, f. 1742, g. 1) m. Jens Olsen Gusland, 2) m. Peder Mathiassen Hynne. 9. Gunhild, f. 1744, g. 1768 m. Ole Jørgensen S. Skjeggestad i Ramnes. 10. Anne, f. 1746. Enken ''Berte Andersdatter'' innløste i 1753 for 149 rdl. de arvelodder Jakobs søsken hadde i Stålerød, Åmot og Holkesaga (i alt 1 bpd. 11 mk. smør) og lånte i den anledning 124 rdl. av madame Anne Strand i Tønsberg. Berte giftet seg igjen 1753 m. ''Kristoffer Jakobsen''. De fikk i 1754 sønnen Jakob. Kristoffer flyttet til Torp i Våle og deretter til N. Skjeggestad i Ramnes. Stålerødgården solgte han i 1755 for 203 rdl. til stesønn

''Kristen Jakobsen'' 1755—92. F. 1732, d. 1812, g. 1758 m. Siri Pedersdtr. Ådne, f. 1730, d. 1817. 10 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Anne, f. 1759, se ndfr. 2. Berte, f. 1766, g. 1785 m. Ole Olsen [[Bråvoll]] (se d.g.). Kristen lånte i 1755 120 rdl. av kaptein Andreas Duus på Vølen i Stokke. Han solgte i 1779 den ene halvdel av gården for 300 rdl. til svigersønn

''Ole Arvesen'' 1779—92. F. 1750 på Gjelstad, d. 1809 på Kjærås. G. 1778 m. Anne Kristensdtr., f. 1759, d. 1834 i Vegger. 10 barn, hvorav 7 d. små; de øvrige var: 1. Dorte, f. 1782. 2. Arve, f. 1785. 3. Kristen, f. 1796 i Struten, ble skoleholder og gbr. i [[Vegger]] (se d.g.). Ole, som flyttet til Stein og derfra til Struten, solgte i 1792 Stålerød-parten til Kristoffer Olsen (se ndfr.); i 1801 finner vi Ole som husm. på Stålerød. Kristoffer Olsen hadde i 1792 av Kristen Jakobsen kjøpt også dennes igjenhavende part av Stålerød-gården.

''Kristoffer Olsen'' 1792—1806. F. 1774 på Bråvoll, d. 1812 i Vegger, ug. Kristoffer solgte i 1803 halve bruket med part i Åmot og i sag og kvern til Peder Halvorsen (se Bruk 2 a) og i 1806 den annen halvpart til sin umyndige halvbror Kristen Olsen (se Bruk 2 b).

====BRUK 2 a.====
''Peder Halvorsen'' 1803—08. F. 1765 på Ådne, d. 1840 sammesteds, g. 1798 m. Marte Olsdtr. Bråvoll, f. 1777, d. 1845 på Bråvoll. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Johan, f. 1798, kom til Ektvedt i Vivestad. 2. Maren Sofie, f. 1800. 3. Ole, f. 1802. 4. Idde, f. 1804. 5. Halvor, f. 1808. 6. Elen Andrea, f. 1810, d. 1897 på Stokke i Vivestad; ug. 7. Anders, f. 1814. (De tre siste f. på Bråvoll.) Peder flyttet til [[Bråvoll]] (se d.g.), som han hadde kjøpt i 1804, og deretter til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 b). I 1808 solgte han Stålerød-bruket for 2325 rdl. (inflasjonstid!) til ''Nils Åsmundsen Nes'' og ''Ole Olsen Vegger''; se videre henholdsvis Bruk 2 a.a og Bruk 2 a.b.

=====BRUK 2 a.a.=====
''Nils Åsmundsen Nes'' (personalia, se [[Nes]], Bruk 2) solgte i 1809 denne part til ''Jøran Kristoffersdtr.'' og ''Halvor Andersen''. Jøran avhendet året etter sin andel til Halvor. Se videre bnr. 3.

=====BRUK 2 a.b.=====
''Ole Olsen Vegger'' (tidligere på Bråvoll; personalia, se [[Bråvoll]]) hadde denne part 1808—10, da han solgte både den og Bruk 2 b til Kristoffer Kristensen. Se videre Bruk 3.

====BRUK 2 b.====
Kristoffer Olsen (se ovfr.) hadde 1806 solgt denne part til sin umyndige halvbror ''Kristen Olsen'' (personalia, se [[Vegger]]), som snart har avhendet den til sin far ''Ole Olsen''; parten inngikk i Bruk 3 (s.d.).

===Bruk 3 (Bruk 2 a.b + Bruk 2 b).===

Dette bruk, som utgjorde 3/8 av Stålerød og part i Holkesaga, ble i 1810 av Ole Olsen for 8000 rdl. + opphold til Kristen Jakobsen, solgt til

''Kristoffer Kristensen'' 1810—41. F. 1778 på [[Møyland]] (s. d.), hvor han i noen år hadde hatt Bruk 2; d. 1841. G. 1802 m. Fransine Hansdtr. Døvle, f. 1782, d. 1861. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristen, f. 1803, se ndfr. 2. Hans, f. 1806, g. 1840 m. Gunhild Marie Olsdtr., f. 1813 i Stein; de kom til [[Øvre Gjermundrød]] (se d.g., Bruk 2 b). 3. Ole, f. 1810, se ndfr. 4. Elen, f. 1810, g. 1) 1832 m. Osmund Olsen [[Gusland]] (se d.g.), 2) 1844 m. Johan Halvorsen Hogsrød (se [[Østre Flåtten]], bnr. 3). 5. Dorte Olea, f. 1816, g. 1837 m. Bernt Jakobsen, Torp, f. 1812 på Grini i Lardal; de kom til [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 1). 6. Abraham, f. 1822, d. 1872 på Stålerød, ug. 7. Karen Sofie, f. 1826, g. 1859 m. Søren Larsen [[Øvre Gjermundrød]] (se d.g., bnr. 1). Kristoffer kjøpte i 1822 av kommerceråd Wiel tilbake 3/8 av Langevannskogen (om denne, se ovfr.) samt 1/8 i Holkesaga for 475 spd. I 1838 solgte han halvparten av sin gård for 800 spd. til sønnen Kristen (se videre bnr. 2) og ved skiftet etter ham i 1841, som sto i 607 spd. netto, ble den annen halvdel for samme pris utlagt sønnen Ole (se videre bnr. 1).

==Bruksnumre==

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 3,22)===
[[Fil:047.001.001.jpg|mini|200px|Stålerød, bnr. 1.]]
Kalles '''Nordigården.'''
[[Fil:047.001.002.jpg|mini|venstre|150px|Ellen Sofie Stålerød, f. Hallenstvedt.]]
''Ole Kristoffersen'' 1841— 91. F. 1810, d. 1891, g. 1865 m. Elen Sofie Eriksdtr., f. 1837 på V. Hallenstvedt (Ødegården), d. 1913 på Askjem (Borone). 3 barn: 1. Hans Kristian, f. 1866, se ndfr. 2. Edvard, f. 1869, kom til [[Askjem]], bnr. 1 (se d.g., hvor alle personalia finnes). 3. Johan, f. 1873, g.m. Hella Elise Auli, f. 1880 på Mellom Holt; de fikk gård på Manum i Sem. Oles enke og arvinger solgte i 1894 bnr. 1 for kr. 4200 + opphold til eldste sønn
[[Fil:047.001.003.jpg|mini|Gruppebilde fra Stålerød, bnr. 1, tatt i 1902. Viser Kristian O. Stålerød, hans h. Jacobine, f. Tveiten, og barna: helt til venstre Olav, i midten bak Ole, i midten foran Johan, til høyre for ham, Anna (senere g. Aasland) og Ellen Sofie (d. liten).]]
''Kristian Olsen'' 1894—1928. F. 1866, d. 1928, g. 1893 m. Hanna Jacobine Olsdtr. Tveiten, f. 1869 i Lardal, d. 1952. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Ole, f. 1893, se ndfr., bnr. 10. 2. Olav, f. 1894, se ndfr., bnr. 12. 3. Johan, f. 1898, se ndfr. 4. Anna, f. 1900, g. 1926 m. Aadne Aasland, Sandar, f. 1902, kjøpm. på Fresti i Ramnes. 5. Inga, f. 1902, g. 1929 m. sjåfør Lars Henrik Grindlia, f. 1904 i Gjerpen; bopel Fjellhaug ([[Østre Hallenstvedt]], bnr. 17), s.d. 6. Einar, f. 1904, se [[Lerskall]], bnr. 4. Ved siden av gårdsbruket drev Kristian O. Stålerød (først sammen med brødrene Edvard og Johan) smie og hovslageri, snekker- og hjulmakerverksted og skafteproduksjon. Virksomheten ble fortsatt av sønn Olav Stålerød. Etter Kristians død satt enken Jacobine Stålerød med gården til 1951, da hun for kr. 25 000 (hvori løsøre for kr. 8000) + opphold solgte til sønn

''Johan K. Stålerød'' 1951—74. F. 1898, d. 1984 på Stålerød; g. 1924 m. Borghild Ljungberg, f. Mailund 1896 i Kjettlisveen, Fåberg (jfr. [[Ellefsrød]]), d. 1986. 3 barn: 1. Jenny, f. 1924, g. 1948 m. murerarb. Arne Gulli, f, 1921; bosatt Flatdal (Haugberg); tidligere var de pedeller på Solhaug. 2. Håkon, f. 1927, se ndfr. 3. Magnar, f. 1928, lastebileier, g.m. Randi Larsen fra Sandar, f. 1929; bosatt Skoglund (Stålerød). Gården ble i 1974 overtatt av sønn

''Håkon Stålerød'' 1974—1992. F. 1927, d. 2001 på Stålerød, gårdbruker, lastebilsjåfør og senere reparatør på Håsken; g. m. Marit Stålerød, husmor og renholder; f. Gulli 1924, d. 2015; bosatt Kjonhaug (Stålerød). Marit er datter av Abraham Nilsen Gulli, f. 1890, d. 1955 på Gulli. Hennes mor er Margit Kristine Gulli, f. Vestrum 1891 på Vestrum, Skjee i Stokke, d. 1973 på Stålerød. Barn: Jan-Agnar Stålerød, f. 1953. Gården overdras til sønn

''Jan-Agnar Stålerød'' 1992-. F. 1953 på Stålerød, gårdbruker og sjefsingeniør i Andebu kommune 1976 - 2017, deretter i Sandefjord kommune. Kirkeverge i Andebu, Høyjord og Kodal 1997 - 2017. G. 1978 m. Vigdis Helene Stålerød, f. Jensen 1951 på Sem, Tønsberg, bioingeniør ved Sykehuset i Vestfold. Hennes far er Martin Jensen, f. 1914 på Skjerven, Lardal, d. 1985 på Sem. Mor er Andrine Johanne Jensen, f. Mørken 1917 på Gislerød, Ramnes, d. 1995 på Sem. Jan-Agnar og Vigdis har barna: 1. Ole-Kristian Stålerød, f. 1980 på Stålerød, maskiningeniør/selger; var samboer m. Elisabeth Næss, f. 1982, bosted Briskeveien, Andebu. De har datteren Janine Helena Stålerød, f. 2010 i Andebu. 2. Anne-Marte Stålerød, f. 1984 på Stålerød, sikkerhetskontrollør; bosted Skjeggerødtunet, Andebu. Hun har datteren, Lilli Mathea Stålerød, f. 2022.

Bnr. 1 har ca. 50 mål innmark og ca. 300 mål skog, mest gran, samt en del furu, bok og bjørk; der er 6 skogstykker. Hage med frukttrær og bærbusker. Det vokser noe humle ved uthuset. Grasfrø til eget bruk avles. Grustak i utmarken (steinmel). Heimehavn i Sauehaugen, inngjerding nord for husene. Bebyggelse: Da Bruk 3 ble delt, ble visstnok også hovedbygningen delt. Framhus og uthus satt opp ca. 1840, framhuset forlenget vestover i 1924. Bryggerhus fra rundt århundreskiftet, påbygd kammers. Smie og verksted fra omtrent samme tid, påbygd i 1911; den gamle smia, som brant, lå i lia ovenfor husene. Sirkelsag m. el. motor eides av Ole Stålerød. Vann innlagt ca. 1900. Hadde hestevandring sammen med bnr. 2, el. motor fra ca. 1920. Treskeverk sammen med Einar Stålerød, Lerskall, fra ca. 1945.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Kjoneroæ, Setoæ, Roæ, Øvre og Nedre Åmot, Bannærsdælen, Åsen, Åsebakken, Hølmen. ( I utmarken:) Furumoæ, Bjønnemyr, Langerønningen, Hamnedælen, Storemyrvae, Lortemyr, Grustake, Brånæskaste, Vinkjellærn, Bustingen, Logne.[[Fil:247.001.Stålerød.jpg|200px|thumb| NIBIO gårdskart Stålerød - Nordigården]]

'''Antikviteter:''' Gl. kiste fra 1766, gl. lysestake (hos Jenny Gulli).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns. '''Avling:''' 1000 kg hvete, 3500 kg havre, 5000 kg poteter.

===Oppdatering 2018===

*'''Areal:''' 50 da jord, 315 da skog, 86 da annet. I 1957 ble utskilt tomt, som fikk bnr. 17 (1120 kvm), solgt til Håkon Stålerød. I 1960 ble utskilt tomt, som fikk bnr. 18 (757 kvm), solgt til Olav Stålerød. I 1961 ble utskilt tomt, som fikk bnr. 19 (2000 kvm), solgt til Magnar Stålerød. I 1974 ble det utskilt tilleggstomt til bnr. 19, som fikk bnr. 22 (1887 kvm), solgt til Magnar Stålerød.

*'''Bebyggelse:''' Våningshuset ble restaurert i perioden fra 1974 til 1986. Dobbel garasje ble bygd 1982. Det ble satt opp ny driftsbygning som sto ferdig i 2000. Den er på 300 kvm i to etasjer og inneholder gårdsverksted, lager og låve.
*'''Drift:''' Det ble anlagt ny skogsbilvei på 3000 m i 1986. Det var husdyr med bl.a. melkeproduksjon fram til 1965. Etter dette har det vært kornproduksjon. Poteter til eget bruk t.o.m. 2013. Første traktor ble innkjøpt ca. 1959 - Fordson, antatt 1935 mod. - fra Ole Bjure, Bjure gbnr. 1/1 i Andebu. I 1965 ble Ferguson TE 1954 mod. kjøpt brukt fra Bruserød, Nykirke. I 1967 ble en Fordson Super Dexta 1964 mod. kjøpt brukt av Eik & Hausken. I 1986 ble Zetor 7245 m/frontlaser 1986 mod. kjøpt av Bøhle Maskinomsetning, Ramnes. I 2007 kom Hanomag R12 1954 mod. som arv etter Håkon Gulli.

"Rottenikken" (Rolf Erling Knutsen) "var på besøk" på gården. Det omstridte mordet på Trygve Rastad 30. august 1944 foregikk her; og Johan Stålerød fant den døde. "Rotenikken" ble dømt til 18 års fengsel for mordet. Han sonet 10 av disse årene. Etter at saken kom opp på nytt ble han frikjent.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 1,61)===

Kalles '''Vestigården.'''

''Kristen Kristoffersen'' 1838—72. F. 1803, d. 1886, g. 1837 m. Sibille Olsdtr. Torp, f. 1811, d. 1856. 2 barn: 1. Karen Sofie, f. 1840, se ndfr. 2. Elen Olea, f. 1848, g. 1877 m. Kristian Nilsen [[Østre Nøklegård]] (se d.g., bnr. 8). Ved skjøte tgl. 1872 solgte Kristen, med forbehold om opphold, gården til svigersønn

''Abraham Andersen'' 1872—1911. F. 1846 på [[Vestre Hotvedt]] (jfr. d.g., bnr. 18), d. 1927 på Lørdal i Hof, gbr. og skredder. Kom hit fra Stranda. G. 1870 m. Karen Sofie Kristensdtr., f. 1840, d. 1929. Barn: Hanna Sofie, f. 1872, d. 1906, ug. Ved skjøte tgl. 1911 solgte Abraham bnr. 2 for kr. 7500 til ''Jakob Ligård'' og ''Erling Ligård''. I 1911 ble utskilt «Ligårdskogen» (bnr. 8, s.d.). Ligård-karene solgte i 1914 for kr. 4500 gården og litt av skogen tilbake til ''Abraham Andersen'', som flyttet til Lørdal i Hof og i 1917 for kr. 12 000 solgte gården til murer ''Hjalmar Pettersen'' (Jareteigen). Denne avhendet gården i 1919 for kr. 22 500 til skipsreder ''Gullik Jensen'', Tønsberg, som s. å. for kr. 3 5 000 solgte videre til

''Johan A. Nøklegård'' 1919—25. F. 1880 på Nøklegård, gbr. og slakter, d. 1940 på Smidsrød, Nøtterøy, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på. [[Østre Høyjord]] (se d.g., bnr. 22), d. 1965. Ektesk. barnløst. 1 pleiedatter, Alfhild Nøklegård, f. 1907 i Sem, g. 1931 m. hvalf. Henrik Skaug, se Berg, bnr. 14. Johan A. Nøklegård kjøpte også bnr. 9 og 11 og bnr. 3 på Bråvoll («Elvebakken»), se disse nr. Han hadde tidligere hatt flere eiend. på Nøklegård og eide deretter (ca. 1918) et års tid [[Bjuerød]] (s. d.). Fra Stålerød kom han til Aasheim ([[Berg]], bnr. 14), s. d. Fra bnr. 2 ble i 1924 utskilt «Fjellvang» (bnr. 10, s. d.). Nøklegård solgte ved skjøte tgl. 1925 bnr. 2 og 9 samt gnr. 48, bnr. 3 for kr. 22 000 til

''Ole Tuften'' 1925—47. Kom hit fra [[Store-Dal]] (se d.g., bnr. 7, hvor alle personalia finnes). Solgte i 1947 bnr. 2 m.fl. for kr. 30 000 til sønn

''Hjalmar Tuften'' 1947—74. F. 1903, d. 1981, hvalf. og gbr., g.m. Karoline Møyland, f. 1913, d. 2005. Barn: 1. Bjørg Irene, f. 1934, se ndfr. 2. Laila, f. 1937, g. 1) m. Ragnar Andersen; ektesk. oppl. 2) m. gbr. Kjell Kristensen fra Våle, f. 1932; bosatt Hals i Våle. 3. Bodhild, f. 1944, g.m. sjåfør Kåre Jensen fra Slagen, f. 1942; bosatt Slagen. Bnr. 2 og 9 samt gnr. 48, bnr. 3 ble i 1974 overtatt av svigersønn

''Ivar Mathisen'' 1974—2007. F. 1929 på Fjellhaug (Ø. Hallenstvedt), d. 2015, gbr. og murer; g.m. Bjørg Irene Tuften, f. 1934, d. 2017; bosatt Borås (Ø. Hallenstvedt). Ytterligere opplysninger under [[Vegger]], bnr. 1. Han selger til søster Karen Almas dattersønn

''Thorleif Eriksrød Haugo'' og ''Elin Kristin Haugo'' 2007–. Thorleif er f. 1973, sveiser og helsefagarbeider. Foreldre: Ivarna Eriksrød Haugo, f. Eriksrød 1956, og Leif Haugo, f. 1951; bosted [[Berg]] bnr. 19. Elin er f. 1974 i Ramnes; foreldre er Kåre Sperre, f. 1935, d. 1993, og Karin Elfrid Sperre, f. Lofstad 1938; bosted Sperre i Ramnes. Thorleif og Elin har barna: 1. Ida Haugo, f. 1997. 2. Maren Haugo, f. 2003. 3. Aaron Haugo, f. 2005 i Sandefjord, fosterbarn, forelder er Frost Tveitan.
[[Fil:247.002.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Vestigården.]]
Bnr. 2 og 9 og gnr. 48, bnr. 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,86. Gården har ca. 50 mål innmark og ca. 170 mål skog, mest gran og noe furu; der er 4 skogstykker. Beiterett i deler av utmarken på bnr. 1, 3 og 5, foruten i gårdens egen utmark, bortsett fra et lite stykke som bnr. 3 og 5 har beiterett på. Grasfrø dyrkes til eget bruk. Bebyggelse: Framhuset er meget glt. (trenagler i strøene), påbygd av Joh. Nøklegård. Noe av uthuset er glt.; fjøset bygd av Gullik Jensen, lade av Joh. Nøklegård. Det gl. bryggerhus ble revet ca. 1917; tømmerveggene ble brukt i det nye bryggerhuset, som ble bygd større, av Gullik Jensen. Vanninnlegget er glt.; til uthuset i tømmerstokker. Har hatt hestevandring, el. motor fra ca. 1920. Eget treskeverk.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Andersenhølen (i elva), Framengæ, Nordengæ, Bråvællbekken, (i utmarken:) Bjønnemyr, Hamnedælen, Langrønningen, Lognestykke (= Fjellvangskogen).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns. '''Avling:''' 1000 kg hvete, 2000 kg havre, 3500 kg poteter.

====Oppdatering 2018====
*'''Areal:''' I 1997 ble bnr. 9, 11 og 3 sammenføyd med bnr. 2. I 1997 ble det kjøpt 2 da jord fra bnr. 10. Dette fikk bnr. 24 og ble sammenføyd med bnr. 2. I 2000 ble det kjøpt 11,5 da skog fra bnr. 10. Dette fikk bnr. 25 og ble sammenføyd med bnr. 2.
*'''Bebyggelse:''' Våningshus ble påbygd i 2011.
*'''Drift:''' I 1986 ble det lagt 3000 m ny skogsbilvei.

==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 5,87)===

Kalles '''Østigården.'''

''Halvor Andersen'' 1809—39. (Jfr. ovfr., Bruk 2 a.a.) F. 1779 i Hallenstvedt-Ødegården, kom til Stålerød fra en plass på Ellefsrød (antagelig Bergan), d. 1856 på Askjem, g.m. Sidsel Gundersdtr., f. 1786 på Skaug i Høyjord, d. 1848. 7 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Gunhild Marie, f. 1806, g. 1) 1833 m. Hans Jakobsen Stålerød, se bnr. 5; 2) 1835 m. Halvor Taraldsen Bøen, se bnr. 5. 2. Anders, f. 1810, se ndfr. 3. Abraham, f. 1812, d. 1836. 4. Johan, f. 1815, se ndfr. Halvor kjøpte i 1822 tilbake 1/8 av Langevannskogen (om denne part videre, se bnr. 7). Han eide også en tid en av Askjemgårdene, Øvre Vegger (en part) og Ellefsrød, samt parter i Ambjørnrød og Hallenstvedt-Ødegården (se disse g.). Halvor flyttet til [[Askjem]] (se d.g., Bruk 1 b.a) og solgte bnr. 3 m.v. i 1839 til sønn

''Anders Halvorsen'' 1839—55. F. 1810, d. 1882 på S. Ektvedt i Vivestad. G. 1838 m. Karen Halvorsdtr., f. 1817 på Bøen (dtr. av Halvor Taraldsen Bøen), d. 1898 på Heimdal. Barn: 1. Ole, f. 1838 på Ellefsrød, g.m. Anne Marie Kristensdtr., f. 1849 i Sandsvær; de kom til Øvre Vivestad i Vivestad. 2. Hans, f. 1840, d. 1891 på Ektvedt; ug. 3. Anne Sofie, f. 1843. 4. Halvor, f. 1846, overtok farens gård på S. Ektvedt. 5. Karen Andrea, f. 1849, d. 1929 i Oslo, g.m. Anders Kristian Andersen S. Langved i Vivestad. 6. Maren Andrine, f. 1853, g.m. Mathias Jakobsen [[Østre Høyjord]] (se d.g., bnr. 1). 7. Abraham, f. 1857, d. 1884 på S. Ektvedt. 8. Samuel, f. 1861, se Heimdal ([[73. Sukke|Sukke]] i Høyjord, bnr. 4). Anders Halvorsen solgte i 1854 parten av Nedre Ambjørnrød (s. d.). Han flyttet til S. Ektvedt og solgte 1855 bnr. 3 til bror
[[Fil:047.003.001.jpg|mini|200px|Johan Halvorsen Stålerød, fotografert på sin 100-årsdag.]]
''Johan Halvorsen'' 1855—79. F. 1815, d. 1916 på Stålerød, 101 år gl. Hadde tidligere hatt gård på [[Askjem]] (se d.g., Bruk 1 b.a). G. 1) 1846 m. Inger Marie Hansdtr. Stålerød (dtr. av Hans Jakobsen på bnr. 5), f. 1823, d. 1876. Ved sitt ektesk. m. Inger Marie Hansdtr. ervervet Johan halvdelen av gnr. 5 («Frami-gården»), og i 1857 kjøpte han av svogeren Tollef Halvorsen Jerpekjønn den annen halvdel, hvorved han ble eier av hele bnr. 5. I åra 1857—79 var dermed Johan eier av både bnr. 3 og bnr. 5, som ble forenet til ett bruk. Med Inger Marie hadde han 6 barn, hvorav de 3 eldste ble f. på Askjem, de 3 yngste på Stålerød: 1. Berte Sofie, f. 1849, g. 1870 m. Anders Abrahamsen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 3), kom senere til [[Bråvoll]] (se d.g., bnr. 2). 2. Hans, f. 1852, d. 1927 i Tønsberg, ug; se også ndfr. 3. Halvor, f. 1854, se ndfr., bnr. 5. 4. Johan, f. 1857, d. 1886; ug. 5. Abraham, f. 1860, se ndfr. 6. Anders, f. 1863, kom til [[Bråvoll]] (se d.g., bnr. 1). I 1879 giftet Johan seg 2) m. Karen Olava Andreasdtr. fra Hogsrød (Ø. Flåtten, bnr. 4), f. 1855, d. 1899, og flyttet til [[Døvle]], bnr. 4 (s. d.), som han hadde kjøpt i 1875 og eide til 1900. 6 barn (alle f. på Døvle), hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 7. Mathias, f. 1881, artilleriunderoffiser, sjøm., ble kystlos i Brisbane i Australia; g. der. 8. Inga Johanne, f. 1883, g. i Horten. 9. Andrine Marie, f. 1885, utvandret til U.S.A., g.m. Ole Knudsen, bodde i Chicago; ingen barn. 10. Ingvald Anton, f. 1888, sjøm., d. av spanskesyken i Bergen ca. 1918; etterlot en datter. 11. Karoline Othilde, f. 1891, d. 1902. Sine siste år bodde Johan Halvorsen på Stålerød hos sønnen Halvor. Sønnesønnen Johan Liverød skrev om ham at han «var hard som stein, tålte alt, og hadde aldri vært syk eller sengeliggende før han var over 80 år gammel». — I 1875 ble fra bnr. 3 og 5 utskilt bnr. 4 («Lykkja», s. d.). Da Johan giftet seg 2. gang i 1879, ble det skifte,og bnr. 3 og 5 ble for kr. 18 000 utlagt sønnene ''Hans Johansen'' (personalia, se ovfr.) og ''Halvor Johansen'' i fellesskap. Året etter ble det forenede bruk delt igjen. Hans fikk bnr. 3 (Østigården) og Halvor bnr. 5 (Framigården), s. d. Hans Johansen solgte bnr. 3 i 1883 for kr. 8800 til ''Kristoffer Hansen''. I 1887 ble bnr. 3 for kr. 8400 solgt til Hans' og Halvors bror
[[Fil:047.003.002.jpg|mini|200px|Johanne Marie Stålerød, f. Bøen.]]
''Abraham J. Stålerød'' 1887—1931. F. 1860, d. 1947, g. 1887 m. Johanne Marie Andrisdtr. Bøen, f. 1861, d. 1934. 11 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Johan, f. 1888, sjøm., utvandret til Amerika i 1910, bosatt i Seattle, d. der 1967; ug. 2. Anders, f. 1890, d. 1946, se [[Ådne]], bnr. 1. 3. Inger Mathilde, f. 1891, d. 1958, g. 1918 m. John Hilding Pettersen, se [[Berg]] i Andebu, bnr. 14. 4. Jakob, f. 1896, se ndfr., bnr. 12. 5. Hans, f. 1897, hvalf. og sjøm., bosatt i Oklahoma, U.S.A., gift der, 2 barn; d. 1971. 6. Kristian, f. 1899, hvalf., senere bosatt i Brooklyn, gift der, d. 1924. 7. Arnt, f. 1901, se ndfr. 8. Karen Sofie, f. 1903, d. 1997, g. 1922 m. Asbjørn Hallenstvedt, se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 33. 9. Ingar Anton, f. 1906, se Våle, bnr. 1. — I 1927 ble utskilt bnr. 12 (s. d.). Abraham J. Stålerød solgte i 1931 bnr. 3 for kr. 35 000 + opphold til sønn

''Arnt Stålerød'' 1931—80. F. 1901, g. 1939 m. Ragna Møyland, f. 1914; ingen barn. Var hvalf. noen sesonger. Deltatt meget i det offentlige liv, har bl.a. vært form. i jordstyret, form. i V. Andebu Innkjøpslag og kirkeverge. I 1943 ble utskilt bnr. 16 (s. d.). Stålerød solgte i 1980 bnr. 3 for kr. 450 000 (hvori for borett kr. 50 000 og for løsøre kr. 50 000) til søstersønn

''Trygve Pettersen'' 1980—1986. F. 1923 på Berg; ug. Jfr. [[Berg]], bnr. 14, som han også eier. Han selger til brorsønn

''Arve Pettersen'' 1986–2019. F. 1954, arbeidsformann i Sandefjord kommune. Sønn av Erling Pettersen, (se Åsheim 41/4) og Reidun Møyland, (44/05). G. m. Irene Gjelstad (fra 119/16 i Stokke), f. 1954, sekretær; datter av Gunnar Gjelstad, f. 1931, d. 1993, og Marie Steinbråten, f. 1934, d. 1979. Barn: 1. Marianne, f. 1979, smb. Are Jardar Leegaar, (f. i Rennesik 127/10 i Hedrum), datter Maren Emilie f. 2003. 2. John Martin, f. 1984, se ndfr. og 3. Halvor, f. 1991, se Åsheim gnr. 41 bnr. 14.

''John Martin Pettersen'' 2019–. F. 1984, elektriker, samboer m. Grethe Moe f. 1986 på gnr. 59 bnr 6 i Sannidal i Telemark, fysioterapeut (datter av Arne Jacob Moe, f. 1949 og Kari Waasjø, f. 1954). Barn: 1. Karin Moe Pettersen, f. 2021. 2. Ragna Moe Pettersen, f. 2022. Se også Åsheim gnr. 41 bnr. 14.

Bnr. 3 har 94 mål innmark og ca. 800 mål skog, mest gran, litt furu og lauvskog. Der er 3 skogstykker. Gjerdene i Stålerødskogen gjelder bare for beitene og er ikke eiendomsgrenser, som er merket i trær. Gjerdeplikten er delt likt (1 mann fra hver gård under gjerdinga). I gamle dager hadde de poteter i «Susen», et sted i skogen like nord for husene. Der har det også vært dansegulv. Det ble sådd rug flere steder som nå er tilvokst med skog. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården til eget bruk og litt til salg. Bebyggelse: Det gamle framhuset, som ble revet ca. 1910, var i 1 etasje med høyt røst, hadde gjennomgående gang i midten og inneholdt 6 rom: 1 kjøkken, 1 kammers og 1 stue på hver side av gangen, i 2. etasje (loftetasjen) var det 1 stort rom i hver ende. Utgangsdøren ut mot tunet var delt på midten. Nytt framhus bygd i 1910. Det gamle uthuset ble påbygd i 1921 og forlenget 1931.Bryggerhus bygd ca. 1900, nytt bryggerhus bygd 1957. Tidligere smie borti lia. Innlagt vann i hovedbygningen ca. 1903, i uthuset tidligere. [[Fil:247.003.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Østigården.]]Til uthuset var det trerør (tyri), i fjøset var det en trestokk med birrhane. Har hatt hestevandring, fra ca. 1920 el. motor. Eget treskeverk siden 1934.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Taterdulpen, Rørødden (ved Stålerødvannet), Gaterønningen, Framengæ, Opphøllet, Nordengæ, Hegrebekkbakken, Bjønnemyr, (i utmarken:) Susåsen (opp for smia), Langrønningen, Hamndælen, Smårønningæne, Lognåsen, Tørkopp, Askedælsåsen, Brånæskaste, Langevannsåsen, Langevannskauen, Ulvekulæ (på veien mellom husene og Hamndælen, trang passasje mellom to fjell).

'''Antikviteter:''' Gl. beslått kiste (fra Bøen). På gården var tidligere en meget gl. himmelseng, kalt «Krona», men den ble i sin tid ødelagt. Selve «krona» ble tatt vare på, oppbevares f.t. på Fylkesmuseet. Gl. dokumenter.

På «Børtehedde» bodde Børte (Berte Olsdtr.). men det var bare hus hun hadde, etter hva Arnt Stålerød kan huske. (I 1865- og 75-folketellingene er hun oppført som «føderådskvinne med jord»; hun var visstnok Jakob Amundsens 2. hustru, f. 1790, d. 1876). — I skogen ved Langevann bodde Ola Svenske i ei lita hytte; han arbeidet i skogen der.

Det het at «Stålerødtussen» og «Haugbergtussen» stjal høy fra hverandre. Så møttes de på isen på Stålerødvannet, og der sloss de så de mistet alt høyet.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 30 høns. '''Avling:''' 2000 kg hvete, 2500 kg bygg, 3500 kg havre, 15 000 kg poteter.

====Oppdatering 2021====

* '''Areal:''' 1963 utskilt bnr. 20 (1 da). 2001 utskilt bnr. 26 (900 m²), tilleggstomt til bnr. 20 som sammenføyes med bnr. 20. 2006 utskilt bnr. 27 (1500 m²).

* '''Drift:''' 3000 m ny skogsbilvei i 1986.

==='''Bruksnr. 4''' (skyld 3 øre)===

Kalt ''Lykkja''. Var muligens engang husmannsplass. Het fra gammelt ''Sønnøislykkja'' (dvs. Synnøveslykkja), kanskje etter Sønnau Helliksdtr., g. 1) m. Ole Amundsen, 2) m. Peder Asgautsen (se Bruk 1).

Utskilt fra bnr. 3 og 5 i 1875 og av Johan Halvorsen for 180 spd. solgt til

''Torger Jakobsen'' 1875—1904. F. 1826 på Store-Dal-pl., d. 1904. Hadde tidligere vært på Hallenstvedt og husm. i Rolighet (Torp-pl.). G. 1854 m. Berte Johanne Gundersdtr., f. 1829 på Gulli-pl., d. 1908. 7 barn, hvorav 2 d. tidlig; de øvrige var: 1. Mina Karine, f. 1854, d. 1930; ug. 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1888 m. Kristian Johansen V. Hotvedt, f. 1866; de kom til Bokemoa ([[Vestre Hotvedt]], bnr. 21, s. d.). 3. Gina Lovise, f. 1865, d. 1906 på Mellom Sønset; ug. 4. Inga Elise, f. 1867, d. 1899 på Torp; ug. 5. Karen Othilde, f. 1873, se ndfr. Torger Jakobsen var en tid omgangslærer, han var også møbelsnekker og tømmermann, felespiller, båmann og kjøkemester. Bygde mange hus, var bl.a. med og bygde Torpeskolen. Det fortelles at engang han skulle spille i et bryllup, manglet han strenger til fela. Da gikk han på skøyter fra Store-Dal til Tønsberg, kjøpte strenger og gikk tilbake igjen samme dagen. Torger solgte i 1904 bnr. 4 for kr. 1000 til svigersønn

''Kristian Nilsen'' 1904—23. F. 1872 i Steinshagen (Ø. Høyjord, bnr. 4), skomaker, d. 1923, g.m. Karen Othilde Torgersdtr., f. 1873, d. 1966. Barn: 1. Karoline Johanne, f. 1898, g. 1926 m. gbr. Hans Prebensen [[Lakskjønn]] (se d.g., bnr. 1). 2. Ingar, f. 1903; ug., var postfører i V. Andebu i 51 år, drev gården for sin mor og arbeidet også som snekker, skomaker og slakter. Hos Kristian Nilsen bodde i mange år skom. Nils Kristensen Lille-Dal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 5). Nilsen kjøpte i 1907 inntil bnr. 6 (Holmen), i 1909 Åmot (gnr. 58, bnr 17) og nydyrket 9 mål. Etter hans død satt enken Karen Othilde Stålerød i uskifte. I 1945 ble kjøpt inntil Snippen (gnr. 58, bnr. 34).

''Karen Stålerød'' solgte 1948 til datterdatter
[[Fil:247.004.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Lykja.]]
''Ingeborg Stålerød'' 1948 - 1996. F. 1920, g. 1940 m. Hartvig Hogstad, f. 1911 i Hvarnes, d. ved eksplosjonsulykken i Kodal ungdomslokale 29/12 1951. Barn: Elna Othilde, f. 1941, g.m. sjåfør Ragnar Sønseth, Høyjord (se bd. III, s. 193). Ingeborg giftet seg igjen m. gbr., senere fengselsbetjent Sverre Krøger fra Arnadal, f. 1922, d. 1993. Sverre drev melkeproduksjon først i Løkka. Etter noen år forpaktet han jorda på Bråvoll gnr. 48, bnr. 1 og flyttet besetningen til fjøset der. Barn: Dagfinn f. 1955. I to perioder arbeidet Sverre på farm i Australia før han ble gift med Ingeborg. Ingeborg d. 2008.

''Elna Sønseth'' og ''Dagfinn Krøger'' 1996-2014.

''Geir Kristensen'' 2014-. F. 1968. Se også bnr. 16. Geir har med Linn Renate Gravdal sønnen Vetle f. 2002.

Bnr. 4 og 6 og gnr. 58, bnr. 17 og 34 har en samlet matrikkelskyld på 46 øre. Bruket har 40 mål innmark og 35 mål skog, mest barskog, beliggende i nordkanten av eiend. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Det avles grasfrø.
I følge jordregisteret har eiendommen 27,3 mål dyrket mark, 41 mål skog og 8,2 mål annet areal.

Bebyggelse: Framhus, uthus og bryggerhus. Vann innlagt i fjøs 1910. Har hatt hestevandring; fra 1930 bruktes bensinmotor til treskinga, el. motor anskaffet 1949.

'''Marknavn:''' Hølmen, Pålæhølmen, Hølmeåsen, Åmotåsen, Åmotdælen.

'''Antikviteter:''' Vevsprøyte fra 1813, tine fra 1837, 2 gl. kister fra ca. 1800 og 1858 (overmalt).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser. '''Avling:''' 1000 kg hvete, 1500 kg havre, 5000 kg poteter.

====Oppdatering 2015====
* '''Areal:''' Dyrket mark 24,4 mål, skog 41 mål. Totalareal 75 mål.

==='''Bruksnr. 5,''' (skyld mark 5,43)===

Kalles '''Framigården.'''

''Hans Jakobsen'' 1821—34. (Jfr. ovfr., Bruk 1.) F. 1783 i Vegger, d. 1834 på Stålerød. G. 1) 1821 m. Berte Ingebretsdtr. Torp, f. 1794, d. 1830. 3 barn: 1. Inger Marie, f. 1823, g. 1846 m. Johan Halvorsen Stålerød (personalia, se bnr. 3). 2. Anne Marie, f. 1826, g. 1852 m. Tollef Halvorsen V. Jerpekjønn, f. 1823 på Bøen, se ndfr. 3. Johan, f. 1828, se ndfr. G. 2) 1833 m. Gunhild Marie Halvorsdtr. Stålerød, f. 1806; ingen barn sammen. Hans skilte i 1832 ut og solgte jord-og skogstykket Holmen m. Åsen for 150 spd. til Anders Kristoffesen (se videre bnr. 6). Ved skiftet etter Hans Jakobsen i 1835 ble gården for 1150 spd. utlagt den umyndige sønn ''Johan Hansen'' (da bare 7 år gl.). Hans Jakobsens enke Gunhild Marie giftet seg igjen s.å. m. ''Halvor Taraldsen Bøen'' (personalia, se [[Bøen]], bnr. 2), som flyttet til Stålerød og drev gården for stesønnen til uti 1840-åra, da han flyttet til V. Jerpekjønn i Ramnes. Johan Hansen d. ugift i 1856, 28 år gl.; søstrene Inger Marie, g.m. Johan Halvorsen Stålerød, og Anne Marie, g.m. Tollef Halvorsen V. Jerpekjønn, var da de eneste arvinger. ''Johan Halvorsen'' løste i 1857 ut svogeren Tollef Halvorsen og slo bnr. 5 sammen med bnr. 3, som han hadde kjøpt i 1855. De to gårder er så sammenføyd til 1880 (se videre bnr. 3), da de igjen blir skilt, og bnr. 5 blir overtatt av

''Halvor J. Stålerød'' 1880—1931. F. 1855, d. 1946, 91 år gl. G. 1886 m. Andrine Larsdtr. fra Rønningen i Arnadal, f. 1864, d. 1951. 8 barn: 1. Johan, f. 1886, se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 7. 2. Lars, f. 1888, se ndfr. 3. Inga Marie, f. 1891, g. 1915 m. Helge Skjelland, [[Nordre Haugan]] (se d.g., bnr. 2). 4. Trine Mathilde, f. 1893, g. 1916 m. Johan Olafsen [[Nordre Haugan]] (se d.g., bnr. 4). 5. Henrik Anton, f. 1896, se [[Østre Nøklegård]], bnr. 2. 6. Jenny, f. 1898, g. 1919 m. hvalf. Einar Wegger, se Lystad ([[Torp]], bnr. 21). 7. Aslaug, f. 1901, g. 1924 m. veiarb. Kristian J. Skatvedt, f. 1900, se Ås ([[Torp]], bnr. 22). 8. Karoline Othilde, f. 1904, g. 1929 m. hvalf. Kristian Evensen, se ndfr., bnr. 13 (Solstad). Halvor J. Stålerød kjøpte i 1907 fra [[Kolkinn]] gnr. 59, bnr. 3 (s. d.). I 1930 ble utskilt bnr. 13. Ved skjøte tgl. 1931 solgte Halvor J. Stålerød bnr. 3 og gnr. 59, bnr. 3 for kr. 24 300 + opphold til sønn
[[Fil:247.005.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Framigården.]]
''Lars H. Stålerød'' 1931—53. Hadde 1918—30 forpaktet Nedre Ambjørnrød (se [[Torp]], bnr. 7). F. 1888, d. 1964, g. 1916 m. Maren Olea Olsdtr. Ådne, f. 1893, d. 1974. Hun er datter av Ole Nilsen Ådne, f. 1863, d. 1938, og Andrine Mathilde Nilsen Ådne, f. 1869, d. 1953. Barn: 1. Aslaug Aranka, f. 1916, se ndfr. 2. Henny Olava, f. 1918, g. 1942 m. sjåfør, senere lastebileier Harald Skorge, Solberg, f. 1918; Henny d. 1942, og Harald Skorge giftet seg igjen 1945 m. Solveig Aadne, f. 1920; bopel Myrhaug (Bråvoll). 3. Alfhild, f. 1921, g.m. fabrikkarb. Odd Trevland fra Sandar, f. 1919; bosatt Sandefjord. Lars H. Stålerød var hvalf. 1910—38. I 1940 ble utskilt bnr. 14 og 15 (se disse nr.). Stålerød solgte i 1953 bnr. 5 og gnr. 59, bnr. 3 til svigersønn

''Jørgen Dahl'' 1953—67. F. 1906 på [[Store-Dal]] (jfr. d.g., bnr. 3), hvalf. og gbr., d. 1967, g. 1936 m. Aslaug Aranka Stålerød, f. 1916, d. 1971. Barn: 1. Anne Merete, f. 1937, se ndfr. 2. Venke, f. 1943, g.m. rørlegger Ingolf Brænna fra Trysil, f. 1945; bosatt Føynland. 3. May Lisbeth, f. 1945, d. 2016; g.m. autogenbrenner Svein Hansen fra Stokke, f. 1946; bosatt Skogly (Stålerød). Gården ble i 1971 overtatt av barna Anne Merete Jonassen, Wenche Brænna og May L. Hansen, i 1973 overtatt fra de andre arvingene av

''Anne Merete Dahl Jonassen'' og ''Arvid Einar Jonassen'' 1973–2013. Arvid var fra Stavanger, f. 1936, d. 2012. Hans foreldre var Elise Malene, f. Jakobsen 1915 i Stavanger, d. 1994 i Sandnes, og Sigurd Hugo Jonassen, f. 1901 i Fauske, d. 1985 i Sandnes. Anne Merethe d. 2009. Deres barn: 1. May Britt, f. 1967 i Tønsberg, samboer m. Frode Gran Karlsen. De har barna Torgrim, f. 1998, Ylva, f. 2000, Fartein, f. 2002, Sigrød, f. 2004; alle f. i Tønsberg. 2. Lise Anett, f. 1968 i Stavanger, g. m. Erik Øie, f. 1965 i Hornidalen; deres barn er Amanda, f. 1995. Med Jack Lockert har Lise Anett datteren Vibeke Malene, f. 1993. 3. Marita, f. 1971 i Stavanger, 1999 g. m. Torbjørn Müller, f. 1969. 4. Celine, f. Sine Malen 1977 i Tønsberg; var samboer m. Roy Cenneth Müller, f. 1972. De har sønnen Kevin Mathias Neo, f. 2007.

''Gunn Hege Fevang'' og ''Kjell Gunnar Fevang'' 2013–. Gunn Hege, f. Hansen 1968, er niese av tidligere eier og datter av Mai Lisbeth Dahl Hansen, f. 1945, og Svein Hansen, f. 1946. Av yrke er hun tannlegesekretær. Kjell Gunnar, f. 1963, er rørlegger. Hans foreldre er Gunnar Fevang, f. 1939, d. 1999, fra Borgen, Stokke, og Britt Wenche Åstrøm fra Sem, f. 1943. Barn: 1. Marthe Fevang, f. 1991 og sykepleier. Samboer med maskinist (sjømann) Lars Erik Tomtum. Bosted Tolvsrød, Tønsberg. 2. Marius Fevang, f. 1995 og rørleggermester. Samboer m. barnevernspedagog Ingvild Aske, f. 1998. Deres barn er Ine Aske Fevang, f. 2022. Bosted Borgen, Stokke. 3. Maren Fevang, f. 2000 og sykepleierstudent. Bosted Kristiansand.

Bnr. 5 og gnr. 59, bnr. 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,86. Gården har ca. 90 mål innmark og ca. 800 mål skog, mest gran, endel furu og bok. Der er 4 skogstykker. Grasfrø avles til eget bruk. Hage med frukttrær og bærbusker; har vært humle i lia bak uthuset. Bebyggelse: Framhus og uthus bygd ca. 1890; fjøs bygd 1903. Innlagt vann i framhuset for ca. 70 år siden, i uthuset noe senere. Uthusbygningen er nå revet, og et større grisehus er oppført på samme sted. Har hatt hestevandring. Eget treskeverk.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Vassbrekkæ, Stællåkern, Sauehauen, Nordengæ, Framengæ, Kølkinnhølmen, Tamburhauen (i Engæ — det skulle visst ha bodd en spillemann fra V. Flåtten der; jfr. Kleppan i Andebu, Part 1). I utmarken: Langevannsåsen, Askedælsåsen, Tørkopp, Rønningæne, Engeliæne.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 4 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, ca. 20 høns. '''Avling:''' 1500 kg hvete, 4500 kg havre, 7000 kg poteter.

====Oppdatering 2021====

* '''Bebyggelse:''' Ny driftsbygning for svineavl oppført 1977. Våningshus ble restaurert i 2013.

* '''Drift:''' Bnr. 15 ble delt fra i 1940. Utskilt bnr. 21 (1 da) i 1971. Utskilt bnr. 23 (750 m²) i 1979, tilleggstomt til bnr. 21. Ny skogsbilvei på 3 000 m i 1986. Korndyrking. 17 000 granplanter er satt ned.

===Bruksnr. 6, Holmen (skyld 20 øre)===

Holmen (likesom også Åsen) var muligens engang husmannsplass. Hans Jakobsen utskilte i 1832 jord- og skogstykket Holmen med Åsen og solgte det for 150 spd. til ''Anders Kristoffersen'' (g.m. Helvig Larsdtr., de fikk 1835 sønnen Abraham), som i 1838 for 195 spd. solgte videre til

''Erik Olsen'' 1838—81. F. 1803, d. 1881. Hadde tidligere en kort tid vært husm. på Askjem. G. 1) 1826 m. Karen Kristine Knutsdtr., f. 1803 i Kullerød, d. 1832. Barn: 1. Kristian, f. 1826, sjøm., d. 1877, g. 1855 m. Ulrikka Olufsdtr. fra Umeå i Sverige, f. ca. 1831, d. 1906 i Ambjørnrød. De hadde truffet hverandre og blitt kjent vinteren 1854—55 da skuta Kristian farte med, fraus inne i Bottenviken, og Ulrikka ble med til Norge. De fikk 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Ole Kristian, f. 1855, d. 1877 i Danmark. 2. Edvard, f. 1856. 3. Kristoffer, f. 1858 (forpakter i Hustuft-Stranda i Kvelde). 4. Ingvald Anton, f. 1865 (forpakter på Bjønnes i Kvelde). 5. Karl, f. 1867. 6. Samuel, f. 1870, kom til Kastet ([[Søndre Slettingdalen]], bnr. 4, s. d.). 7. Andreas, f. 1872. Familien bodde først på Stålerød, så i ei stue ved [[Stein]] (s. d.), og Ulrikka bodde som enke hos Paul Jensen og h. Karen i ei lita stue i nordenden av Langevann (se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 5). — 2. Martine, f. 1830, bor 1865 på Holmen; datteren Elen Andrine, f. 1864, ble 1906 g.m. veivokter Simen K. Berg. G. 2) 1832 m. Anne Mathiasdtr. fra Askjem-pl., f. 1801, d. 1887. Barn: 3. Kristoffer, f. 1839, g. 1857 m. Anne Helene Andreasdtr., f. 1834 i Sandar; bodde en tid på Holmen, deretter på Ådne, på Hasås og i Skjee og kom til slutt til Ambjørnrød (se [[Torp]], bnr. 15, hvor øvrige personalia finnes). Les [[Et underlig sammentreff]] for ei ekstra historie om Ulrikka. Ved auksjonsskjøte tgl. 1885 ble Holmen for kr. 1100 solgt til

''Abraham Kristensen [[Vegger]]'' (se d.g.), som i 1889 for kr. 1200 solgte videre til ''Kristian Andreassen'', f. 1855, g.m. Paulette Andrine Prebensdtr. fra Ø. Høyjord, f. 1864; de hadde sønnen Hans Anton, f. 1887. Ved auksjonsskjøte tgl. 1901 ble bruket for kr. 1000 solgt til ''Ingvald Lorentsen Lakskjønn'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 4), som i 1907 for kr. 1250 solgte igjen til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 4 (s. d.), som bnr. 6 senere følger.

Bnr. 6 var i 1865 på 11 mål jord, noe skog og havn til 1 ku. De holdt 1 ungfe, sådde 1/8 t bygg og ½ t havre og satte 1 t poteter. Det er synlig murrester etter hus i Holmen, likeså i Åsen, som ligger rett vest for Holmen. Selve husene i Holmen ble revet ca. 1910.

===Bruksnr. 7, Langevannskogen (skyld 69 øre)===

Også kalt '''«Vålestykket».'''

Om sameiestykket «Langevannskogen» generelt, se ovfr., Bruk 1. Halvor Andersen (se bnr. 3) solgte i 1822 heromhandlede bnr. 7, utgjørende 1/8 av hele Langevannskogen, for 78 spd. til ''Kristoffer Rasmussen [[Våle]]'' (se d.g.), som i 1853 solgte det videre til sønn ''Hans Kristoffersen Våle''. Denne avhendet det igjen i 1899 for kr. 100 til ''Anton Døvle'', Aulerød i Sem (bror til Rikard Døvle), hvis enke Hanna Døvle i 1934 solgte stykket videre for kr. 1500 til sønn ''Hans Døvle''. Sønnen ''Harald Anton Døvle'' er eier 1970 - 2001. Hans sønn er ''Hans Anton Døvle'' som er eier fra 2001. — Bnr. 7 oppgis å være på 100 mål skog.

===Bruksnr. 8, Ligårdskogen (skyld 45 øre)===

Dette skogstykke, som opprinnelig var på 157 mål og hadde i skyld mark 1,20, ble utskilt fra bnr. 2 i 1911 og holdt tilbake av ''Jakob Ligård'' og ''Erling Ligård''. Kjøpt ca. 1918 for kr. 13 000 av ''Anders Flaatten'', som i 1919 skilte ut bnr. 9, i 1925 bnr. 11 (se disse nr.). Anders Flaattens enke ''Hella Flaatten'' solgte i 1950 resten for kr. 4200 til ''Anders Døvle''. I 1968 overtatt av dennes datter ''Reidun Myhre''. Hennes sønn, Terje Myhre, overtar i 1990.

===Bruksnr. 9, Langrydningen (skyld 20 øre)===

Et skogstykke utskilt fra bnr. 8 i 1919 og av Anders Flaatten for kr. 2150 solgt til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se bnr. 2), som i 1925 solgte stykket videre til ''Ole Tuften''. Denne solgte det i 1947 til sønn ''Hjalmar Tuften'' (personalia, se bnr. 2), hvis svigersønn ''Ivar Mathisen'' er eier fra 1974. Sammenføyd med bnr. 2 i 1997.

===Bruksnr. 10, Fjellvang (skyld 21 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1924 og ved skjøte tgl. 1926 av Joh. A. Nøklegård for kr. 17 500 solgt til

''Ole Stålerød'' 1926—76. F. 1893, d. 1976, g. 1920 m. ekspeditrise Hilda Thorsen Solbakken, f. 1876 i Hedrum, d. 1950. Barn: Solveig, f. 1921, se ndfr. Hilda Solbakken hadde tidligere vært g.m. Johan Iversen Skarsholt (f. 1879), som reiste til Amerika og ble der. De hadde sønnen Ivar Iversen, f. 1904 i Lardal, d. 1974 i Sandefjord; utdannet stuert, sjøm., var en tid i Amerika, kom tilbake og bodde forskj. steder i Andebu, sist på Holmen ([[Vestre Skorge]], bnr. 6, s. d.), som han eide 1942—50, flyttet så til Sandefjord. G. 1934 m. Ruth Jakobsen, f. 1909, d. 1977, dtr. av skredder Jørgen Jakobsen Langemyr; to sønner: Roy, f. 1935, og John Harry, f. 1945. — Ole Stålerød begynte på hvalfangst i 1911 og var fram til 1946 ute i over 30 sesonger med forskjellige selskaper. I 1945/46 var han med «Antarctic»; på denne turen kom de ut i en fryktelig storm og fikk roret slått av. Kokeriet holdt på å forlise, men det lyktes Ole Stålerød, under den største livsfare, å få surret og stengt rorstammen, så skip og mannskap ble berget. Han skal ha fått en belønning av rederiet for denne dåd. Ole Stålerød, som også var en meget dyktig mekaniker, har eid og drevet Stålerødsaga, som ligger på Nordigårdens grunn; den ble bygd ca. 1920 av faren, Kristian O. Stålerød. I 1977 ble bnr. 10 overtatt av datteren

''Solveig Stålerød'' 1976–2001. F. 1921, d. 2006 i Bjørkeveien, Andebu.

''Mette Dahl Hansen'' og ''Janne Dahl Hvitstein'' 2001–. Begge f. 1970 av foreldre Svein Hansen, f. 1946, og Mai Lisbeth Dahl Hansen, f. 1945 på Stålerød. Mette er miljøarbeider og har 1 barn med Odd Øyvind Frøyseth: Simen Frøyseth, f. 1990; bosted Bergen. Janne, hjelpepleier og butikkonsulent, har 2 barn med Jan Hvitstein: 1. Henriette Hvitstein, f. 1989, vernepleier, bosted Andebu. 2. Veronica Hvitstein, f. 1993, fysioterapeut; bosted Andebu.

Bnr. 10 har 5—6 mål innmark (bortforpaktes nå til eier) og et skogstykke i Logne på ca. 7 mål (leies som beite av eierne av Nordigården og Vestigården). Hage med frukttrær. Den gamle kirkeveien (ridevei) gikk fra Vegger til Logne, i delet mellom Ole Stålerøds og Hjalmar Tuftens skogstykker, og videre til Struten og Taranrød og så visst over åsen til Sukke (jfr. Kulturbindet, s. 59). Bebyggelse: Framhus, uthus (verksted), skurbygning m. grisehus, alt bygd 1924 av Joh. A. Nøklegård.

====Oppdatering 2018====
*'''Areal:''' I 1997 ble det solgt fra 1,7 da skog. Dette fikk bnr. 24 og ble samtidig føyd sammen med bnr. 2. I år 2000 ble det solgt 11,5 da skog. Dett fikk bnr. 25 og ble sammenføyd med bnr. 2.
*'''Bebyggelse:''' Bolig restaurert 2001. Dobbel garasje oppført 2008. Restaurering av skjul 2017.
* '''Drift:''' Eiendommen var gårdsbruk fram til 2000.

===Bruksnr. 11, Fjellvangskogen (skyld 55 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1925 og av Anders Flaatten solgt til ''Johan A. Nøklegård''. I 1947 kjøpt av ''Jacobine Stålerød'' og ''Edv. Nøklegård'', som året etter for kr. 3500 solgte videre til ''Hjalmar Tuften''. I 1974 overtatt av svigersønn ''Ivar Mathisen''. Dette skogstykket ble sammenføyd med bnr. 2 i 1997.

===Bruksnr. 12, Solli (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1927 og solgt til

''Jakob Stålerød'' 1927—60. F. 1896. Farte til sjøs og var sekretær/diakon, d. 1974, g. 1933 m. Ester Helene Grytnes, f. 1909 i Stokke; ektesk. oppl., ingen barn. De hadde eget hus på Auli i Sem. Bnr. 12 ble i 1960 overtatt av

''Olav Stålerød'' 1960—1986. F. 1894, d. 1986, smed, foreldre Kristian Olsen Stålerød og Hanna Jakobine Stålerød; g. 1934 m. Hella Andrea Aadne, f. 1894. Barn: 1. Knut, f. 1934, form. hos Fjeldhammer Brug A/S; bosatt Stålerød. 2. Ove, f. 1937, d. 1965, var g.m. Ruth Lakskjønn, f. 1937; bosatt Slagen. Olav Stålerød begynte med smiearbeid alt i 10—11 års alderen, i smia hos faren, Kristian O. Stålerød. I 1924 satte Olav opp egen smie nede ved hovedveien; foruten hesteskoing drev han her med å lage all slags kjøreredskap til gårdsbruk, som sleder, tømmerdoninger, høyvogner og støytekjerrer. I 1959 utvidet han smia og laget nå også traktortilhengere og planer på lastebiler. Han er kjent som en usedvanlig dyktig smed, og folk kom ofte langveisfra til «Stålerødsmeden» for å få reparert eller laget ny redskap. Olav Stålerød har, mange og åtti år gammel, stadig vært i full virksomhet i smia, som er en av de få bygdesmier i Vestfold som ennå er i drift. (Intervju i Tbg. Blad 9/2 78 m. illustr.) Overdras til

''Knut Stålerød'' 1986–2005. F. 1934, d. 2005.

''Ellen Karine Andersen'' 2006–.

===Bruksnr. 13, Solstad (skyld 30 øre)===

Utskilt i 1930 fra bnr. 5 og overtatt av ''Halvor J. Stålerød'' (personalia, se bnr. 5), som bodde her til han døde i 1946. Enken Andrine Stålerød solgte bnr. 13 i 1948 for kr. 18 000 til svigersønn

''Kristian Evensen'' 1948—74. F. 1903 i Lille-Dal, d. 1974, hvalf. og bygningssnekker, g. 1929 m. Karoline Othilde Stålerød, f. 1904. Hadde tidligere bodd på Lyngstad ([[Torp]], bnr. 26), s. d. Barn: Synnøve, f. 1932, g.m. gbr. Anders Osmundsen [[Østre Hasås]] (se d.g., bnr. 3), f. 1926. Enken ''Karoline Evensen'' solgte i 1977 bnr. 13 til dattersønn

''Osmund Osmundsen'' 1977–2002. F. 1953, lærer, foreldre Anders og Synnøve Osmundsen. Barn: 1. Anders Emil Osmundsen, f. 1977, mor Liv Vårheim f. Eriksen; bosted Hasåsgrenda, Kodal. 2. Charlotte Grette Osmundsen, f. 1984, mor Anne Toril Grette; bosted Prestbøen, Kodal. 3. Kjersti Grette Osmundsen, f. 1989, mor Anne Toril Grette; bosted Tønsberg.

''Marianne Møller Jonassen'' 2002–2013. F. 1962, ungdomsleder, flyttet til Danmark; g. m. Ole Arvid Jonassen, f. 1960 i Bodø.

''Thomas Skjelland'' og ''Ulla Elise Skjelland'' 2013–2019. Thomas, f. 1978, avdelingsleder; foreldre er Gunnar Skjelland, Nøtterøy, f. 1948, d. 2015, og Bente Skjelland, Nøtterøy, f. 1954. Samboer Ulla Elise Hollick Kamfjord Skjelland, f. 1975, er selvstendig næringsdrivende av "Hestenettet Ulla Elise Hollick Kamfjord"; foreldre er Odd Kamfjord, Nøtterøy, f. 1937, d. 2011, og Hannelore Kamfjord, Nøtterøy, f. 1940. Thomas har sammen med Pia Jansson datteren Felicia Elisabeth Jansson Skjelland, f. 2005, bosted Kungsbacka, Sverige. Ny stall er satt opp i 2008. Uthus og våningshus har blitt ombygd 2013-2017. Eiendommen ble omgjort til rent hestebruk fra 2013, og uteområdet har blitt omfattende ryddet og opparbeidet med paddocer og ca. 400 tonn grus/fyllmasse. Thomas´ far, Gunnar Skjelland, vokste opp som yngste barn av Harald og Inga Skjelland på Haugen, [[Øvre Skjelland]], og var mye i området rundt Solstad gård i ungdomsårene.

6.02.2019 - solgt til ''Alistair Corrigall Dalen-Rossie''

16.11.2023 - solgt til ''Helle Chluba Abrahamsen og ''Thomas Chluba Abrahamsen''

===Bruksnr. 14, Aspedal (skyld 16 øve)===

Utskilt i 1940 fra bnr. 5 og solgt til ''Olaf Horntvedt'', eieren av Boroa (gnr. 41, bnr. 7 og 11), s. d., som bnr. 14 senere følger. Eier 1964–2000 var ''Ole J. Seth''. Fra 2000– ''Jostein Seth''.

===Bruksnr. 15, Stålvang (skyld 4 øre)===

Utskilt 1940 fra bnr. 5 og solgt til ''Sigurd Wang'', som i 1955 for kr. 18 000 (herav for løsøre kr. 3000) solgte igjen til ''Gunvor Lund-Hansen'', Nøtterøy. Hun solgte eiendommen til ''Hans Erling Moholt'' i 1998, og den fikk bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig samme år. Ny stall ble satt opp i 1999. Den selges til ''Jørgen Knudtzon'' og ''Margaret Aasnes Knudtzon'' i 2015.

===Bruksnr. 16, Venås (skyld 1 øre) areal 2,1 mål===
Oppr. kalt '''Hålkesaga'''.

Utskilt 1943 fra bnr. 3 og 5 og solgt til en ''Aas'', som bygde hytte her. Arvet av ''Odd og Leif Sundene'', som i 1952 solgte til

''Håkon Bråvold'' 1952—69. F. 1920, d.2004, grunnarb., g. 1946 m. Inga Furuholmen, f. 1920, d. 2011. De bygde hytta om til bolighus. Solgte i 1969 til

''Egil Kristensen'' 1969—2025. Fra Stokke, f. 1948, sjåfør, g.m. Marianne Tangen, f. 1948 (se [[Bråvoll]] bnr. 2). Marianne arbeidet en del år på butikken på Bråvoll og fra 1984 til 1987. Da ble butikken nedlagt og hun flyttet over som ansatt på Andebu Varesenter. Barn: 1. Geir, f. 1968, rørlegger. Se bnr. 4 Lykkja. 2. Egon f. 1969, maskinfører, bosatt på Ellefsrød se [[Torp]] bnr. 51. Huset har blitt utvidet flere ganger. De selger til

''Dick Englund'' og ''Rita Englund'' 2025—26. De selger etter bare åtte måneder til

''Nina Hunsrød'' og ''Tom-Olaf Brynjulfsen'' 2026—. Nina f. 1977 (se også [[Møyland]] feste 25) og Tom-Olaf f. 1972. Felles barn: Torben.

===Bruksnr. 17, Kjonhaug, Vestre Andebu vei 469 - (1,1 mål)===

Etablert for ''Johan K. Stålerød'' fra bnr. 1 24.10.1957 og overdratt til sønn

''Håkon Stålerød'' 1957–2001. F. 1927, d. 2001, lastebilsjåfør og senere reparatør på Håsken sementstøperi, gårdbruker; g. m. Marit Stålerød, f. 1924, d. 2015, husmor og rengjører. Ytterligere persondata under bnr. 1.

''Marit Stålerød'' 2001–2015. Overdratt 05.06.2015 til sønn

''Jan-Agnar Stålerød'' 2015–2016. Persondata se bnr. 1. Overdras 09.09.2016 til hans sønn

''Ole-Kristian Stålerød'' 2016–. F. 1980, selger og maskiningeniør; samboer m. Elisabeth Næss, f. 1982. Hennes foreldre er Thore Næss, f. 1954, og Inger Marie Næss, f. 1959. Ole-Kristian og Elisabeth har 1 barn: Janine Helena Stålerød, f. 2010.

===Bruksnr. 18, Kjoneroa, Stålerødsmia - (0,8 mål)===

Olav Stålerød bygde smie her i 1924. I 1959 ble deler av bygningen revet og nytt sveiseverksted oppført som tilbygg til smiebygningen. Parsellen ble fradelt bnr. 1 den 01.07.1960. Eiendommen følger så bnr. 12.

===Bruksnr. 19, Skoglund, Vestre Andebu vei 493 - (3,8 mål)===

11.04.1961 etablert for ''Johan K. Stålerød'' fra bnr. 1. 19.05.1961 ble den overført til

''Magnar Stålerød'' 1961–1994. F. 1928, d. 1994, lastebileier. Sønn av Johan Kristiansen Stålerød og Borghild, f. Mailund, se bnr. 1. G. m. Randi Stålerød, f. Larsen 1929 i Sandar av foreldre Ludvik og Amunda Larsen. Magnar og Randi har 2 barn: 1. Anne Kari Tanum, f. 1956, g. m. Svein Helge Tanum, forsikringsagent, f. 1950. 2. Stein Ole Stålerød, f. 1966, d. 1995, bosted Hotvedt. 29.11.1994 overdras eiendommen til

''Randi Stålerød'' 1994–1996. F. 1929, flytter til Sandefjord i 1996, d. 2015. 03.01.1996 ble eiendommen solgt til barnebarnet

''Jørn Skjelbred'' 1996–. F. 1974, bilmekaniker, foreldre er Anne Kari, f. Stålerød, og Dag Skjelbred, f. 1946. Jørn har 2 barn med Cecilie Gravdal: 1. Mathea Gravdal Skjelbred, f. 2000. 2. Preben Gravdal Skjelbred, f. 2005. Jørn og Cecilie ble skilt 2016. Hennes foreldre er Rolf Bjørn Skaug, Bergen, f. 1945, og Reidun Gravdal, Andebu, f. 1949.

På eiendommen ble det satt opp garasje i 1983. Bilverksted fra 2001. Nytt bilverksted som tilbygg til "garasje" i 2008. I 2012 ble det satt opp tilbygg til kjelleretasje i bolighuset.

===Bruksnr. 20, Enghaug, Logneveien 1- (3,9 mål)===

Etablert 12.10.1963 bnr. 3 for ''Arnt Stålerød'' og overdratt til

''Ragnvald Bråvold'' 1963–1994. F. 1920, d. 1994. Foreldre er Johan A. Bråvold, Bråvold, f. 1883, d. 1933, og Maren Andrea Edvardsdatter, f. Berge 1884, d. 1954. Eiendommen overdras 07.12.1994 arvingene

''Brit Evy Skjelland'', ''Bjørg Lensberg'', ''Anne Lise Allum'', ''Gunnbjørn Tangen'',
''Oddbjørn Ottersen'', ''Oddvar Bråvold Tangen'', ''Åge Ottersen'', ''Kåre Skjelland'', ''Marianne Kristensen'',
''Arne Skjelland'' og ''Kjell Tangen'' 1994–1995.

Andel overdratt til ''Martin Haaseth'' 17.01.1995 og solgt til

''Oddbjørn Rød'' og ''Gro-Anita Rød'' 1995–2002. Oddbjørn, f. 1971, gårdbruker. Sønn av Magnar Rød, f. 1946, og Helene Merete Rød, f. Bjune 1949; bosted Askeveien, Andebu. Gro-Anita, f. Andersen 1973 på Gravdal, er datter av Gunnar Gåsland Andersen, f. 1952, og Hanne Gine Andersen, f. Aamodt 1953. Oddbjørn og Gro-Anita er gift og har to barn: 1. Magnus Rød, f. 1997, bosted Rise i Stokke. 2. Ole Gunnar Rød, f. 2001, bosted Rise i Stokke. Eiendommen selges til

''Gunnar Gåsland Andersen'' og ''Hanne Gine Andersen'' 2002–. Gunnar, f. 1952 i Vivestad, anleggsarbeider; sønn av Odd Andersen, f. 1927, d. 2009, og Ella Charlotte Andersen, f. 1928, d. 2005; deres bosted var Holmestrand. Hanne Gines foreldre er Knut Austad Aamodt, Åmodt i Stokke, f. 1925, d. 2003, og Marit Alvilde Aamodt, f. Gjennestad 1932, d. 2016, Jevnakerv. i Stokke. Gunnar og Hanne har datteren Gro-Anita. Se over.

Garasje ble satt opp i 1997. Bolig ble restaurert og påbygd i 2003. 18.04.2001 ble det fra bnr. 3 fradelt en tilleggstomt på 885 kvm, som fikk bnr. 26 og ble sammenføyd med bnr. 20.

===Bruksnr. 21, Skogly, Vestre Andebu vei 465 - (3,0 mål)===
Ble utskilt fra bnr. 5 i 1971 og fra Aslaug Dahls dødsbo solgt til

''Svein Hansen'' 1971–. F. 1946, sveiser/industriarbeider, sønn av Finn Hansen, f. 1921, og Anne Marie Hansen, f. 1922; bosted Sem. G. m. Mai Lisbeth Dahl Hansen, f. 1945 på Stålerød, d. 2016. Hennes foreldre er Jørgen Dahl, f. 1906 på Store Dal, d. 1967, og Aslaug Dahl, f. Stålerød 1916, d. 1971; bosted Stålerød. Svein og Lisbeth har tre barn: 1. Gunn Hege, f. 1968, g. m. rørlegger Kjell Gunnar Fevang, f. 1963; bosted Borgen i Stokke. 2. Janne, f. 1970, se bnr. 10. 3. Mette (tvilling), f. 1970, se bnr. 10.

Til denne eiendommen ble det kjøpt 750 kvm fra bnr. 5 og Anne Merete Jonassen, som fikk bnr. 23.

===Bruksnr. 22, Skoglund (1,8 mål)===
3.12.1974 utskilt fra bnr. 1 som tilleggstomt til bnr. 19 og solgt til ''Magnar Stålerød''. Se bnr. 19.

===Bruksnr. 23, Utgått - ( 0,75 mål)===
Utgått matrikkelenhet fra bnr. 5. Se bnr. 21.

===Bruksnr. 24, Utgått - (1,7 mål)===
Tilleggsjord fradelt 7.11.1997 fra bnr. 10 og sammenføyd med bnr. 2.

===Bruksnr. 25, Utgått - (11,5 da)===
Fradelt bnr. 10 i 2000 og solgt som tilleggsskog (Lognestykket) og sammenføyd med bnr.2

===Bruksnr. 26, Utgått - (0,9 mål)===

Utskilt fra bnr. 3 i 2001 som tillleggstomt bnr. 20.

===Bruksnr. 27, Lognev. 4 - (1,5 mål)===

Utskilt fra bnr. 3 i 2006 og overdratt til ''Arve Pettersen''. Solgt til datter

''Marianne Gjelstad Pettersen'' og ''Are Jardar Leegaard'' 2006–. Marianne f. 1979 og Are Jardar Leegaard f. 1973 (foreldre: Roger Leegaard og Laila f. Skarsholt, se gnr. 16 bnr. 25). Barn: 1. Maren Emilie f. 2003.

==Husmenn==

'''Logne''' var husmannsplass helt fra 1600-tallet til forbi 1850. Men ellers har det også, iallfall tidvis, vært husmenn i '''Åmot''', '''Holmen''', '''Lykkja''', '''Åsen''' og '''Bekken'''. I svært mange tilfelle angir ikke kildene hvilken plass husmennene er på. I det følgende oppføres de derfor i én kronologisk rekke, med angivelse av plassens navn hver gang det fremgår av kildene.

L. Berg anfører at de hadde husmenn på Stålerød allerede i 1643, og i 1657 hadde ''Kristen'' husmann 2 kuer i '''Åmot''', og senere heter det at han gir ½ daler av plassen. — ''Ole Logne'' fikk i 1650-åra barna Live, Peder og Gunhild. — I 1664 er det hele 3 husmenn på Stålerød: ''Kristen Nilssøn'' (vel den samme som ovfr. nevnte Kristen), ''Ole Pedersen'' og ''Nils Hågenssøn'', som var skredder; den siste fikk i 1666 datteren Anne. — I 1695 d. ''Kirsten Gundersdtr''. Stålerød-''eie'', og i 1698 fikk ''Anders Logne'' datteren Eli. — I 1711 nevnes også pl. '''Logne''', hvor en husm. og hans kvinne bor, og i '''Åmot''' u. Stålerød bodde en «gammel Pige». — Husm. ''Knut Kjæransen'' på Stålerød-''eie'' betalte i 1718 1 ort 12 skill, i krigsskatt. — ''Peder'' husm. fikk i 1722 datteren Anne, i 1725 sønnen Reier.

''Kornelius Olsen'', som tidligere hadde vært husm. i Stein (flere barn født der) er husm. på Stålerød rundt 1750. Var g.m. Inger Hansdtr., fikk her barna: Mari, f. 1746, Oline, f. 1749, og Ole, f. 1752. — ''Tarald Logne'' og h. Anne fikk i 1761 og 62 datteren Kari og sønnen Anders. Og i 1766 fikk ''Bertil Logne'' og h. Barbro sønnen Ingebret; de bodde senere på Langebrekke. — ''Mads Kristensen Logne'' ble i 1774 g.m. Idde Henriksdtr. Gusland; de fikk s.å. sønnen Kristen, som kom til V. Haugan-pl. og til Sukke i Andebu. — I 1794 d. i pl. '''Bekken''' u. Stålerød legdsmannen ''Jakob Jonsen'', g.m. Johanne Andersdtr. — Konen ''Kari Andersdtr''. d. 1799 i '''Åsen''' u. Stålerød, 56 år gl.

Folketellingen av 1801 oppfører ''4 husmenn'' på Stålerød, alle «med jord»: 1) ''Kristen Andersen'' (antagelig i Logne), 34 år, g.m. Elen Gulliksdtr., 47 år, de har da 2 barn: Anne, f. 1794, og Gunhild, f. 1798 (se ndfr.). 2) ''Ole Arvesen'', hadde tidligere eid Bruk 2 (se ovfr., hvor personalia finnes). 3) ''Paul Kristensen'', 53 år, d. 1813, g.m. Anne Andersdtr., 48 år. 4) ''Ole Kristensen'', 52 år, g.m. Helvig Pedersdtr., 47 år; de har da 2 barn: Anne, f. 1790, og Peder, f. 1794. — ''Pernille Brynjulfsdtr''., som losjerte i '''Logne''', d. 1808, 82 år gl. — Barnet Kristoffer Knutsen Stålerød-pl. d. 1810, 15 dager gl. — I 1819 d. husm. ''Søren Eriksen'' Stålerød-''pl''., 48 år gl. — Folketellingen av 1835 oppfører «1 Plads», den av 1845: «2 husm. m. jord».

Folketellingen av 1865 oppfører 1 husm. på Stålerød: ''Johan Kristensen'' i '''Logne''', f. 1814 på V. Jerpekjønn i Ramnes, g. 1841 m. Gunhild Kristensdtr. (dtr. av ovennevnte husm. Kristen Andersen), f. 1798, d. 1883; de har da datteren Andrine, f. 1841 (g. 1884 m. Jørgen Olsen Dalen, f. 1852); alle disse tre bor her fortsatt i 1875. De hadde da 2 kuer og 1 sau, sådde 1/8 t bygg og ¾ t havre og satte ¾ t poteter. Bnr. 3 og 5 hadde pl. Logne sammen. Johan var den siste husm. her. Han arbeidet på slutten hos Abraham J. Stålerød og kom ved 4—5 tiden om morgenen. Han hadde visst fiskeretten i Hegrebekk. Det står enda murer etter husene i Logne, uthuset lå på Østigårdens del, framhuset på Framigårdens del (nå under Boroa). Til Logne hørte ca. 5 ½ mål innmark og ca. 5 ½ mål utmark.

En ''Anders Johannessen Holm'' nevnes som husm. på Stålerød i 1887, men vi vet ikke hvilken plass han hadde. Muligens var det Holmen, som på denne tiden eides av Abraham Kr. Vegger, og han kan ha hatt Anders som husmann der noen år. Kirkebokens «Holm» betyr kanskje nettopp «Holmen»? Anders var g.m. Pauline Emilie Olufsdtr., fikk nevnte år sønnen Anders Johannes.

Stålerød

2026-09-23T09:18:00Z

Kristaga: /* Bruksnr. 2 (skyld mark 1,61) */

'''47 Stålerød'''

'''Navnet''' uttales ''stå'lere'' og kommer av det gamle mannsnavn ''Stáli'' og ''ruð''. Skrives 1398 Stalærud, 1528 Stælerud, 1604 Staalrødt, 1723 Stollerøed, 1801 og senere Staalerød, Stålerød. — ''Logne'' betyr vel «et lognt sted». — ''Åmot'', et sted hvor to elver møtes.

'''Bålag:''' For bnr. 1: Stålerød, Bergsløkka, Kolkinn, Bråvoll, 3 Torpegårder, Løkka, Veggergårdene, Hallenstvedt(?). — For bnr. 2: Stålerød, Bråvoll, Bergsløkka, Kolkinn. — For bnr. 3: Stålerød, Bråvoll, Kolkinn, Berg, 2 Haugberg-gårder, Vegger. — For bnr. 4: Som bnr. 1, men ikke Bergsløkka. — For bnr. 5: Stålerød, Berg, Haugberg, Kolkinn og Bråvoll.

'''Skylden.''' Stålerød var fra gammelt fullgård og hadde to underbruk, ''Logne'' og halve ''Åmot'' (resten av Åmot lå under Ø. Hallenstvedt og Torp). Den gamle skyld var: Stålerød med Logne 6 bpd. smør, for ½ Åmot 2 skinn. I 1667-matrikkelen ble Stålerød med Logne satt til 6 bpd. smør (som før), ½ Åmot til 1 lispd. tunge. 1838: 10 daler 2 ort 5 skill. 1888 og 1904: 19 mark.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|3
|9
|6
|14
|2
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|1
|2
|10
|5
|10
|
|40
( + 6 i Åmot)
|Sår 13 t, 
trær 4 t
(+ såes i Åmot 1 t, 
i Logne 1 t)
|
|- valign="top"
!1723
|2
|2 ½
|14
|
|10
|
|46
|2 skj. hvete, 
13 t havre
|
|- valign="top"
!1803
|2
|3
|10
|
|
|
|
|12 t
|
|- valign="top"
!1820
|3
|4
|12
|
|
|
|
|10 t havre
|
|- valign="top"
!1835
|4
( +1 plass )
|4
|12
|
|12
|
|
|¼ t hvete, 
¼ t rug, 
½ t bygg, 
16 t havre, 
10 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|5
( +1 plass )
|4
|24
|
|8
|
|199 skpd. 
|1 3/16 t hvete, 
¼ t rug, 
1 13/16 t bygg, 
17 t havre, 
14 ¾ t poteter
|6
6 à 8 
6 à 8 
3 à 5 
5
|- valign="top"
!1875
|5
( +1 plass )
|5
|16
|8
|14
|
|
|1 ¼ t hvete, 
⅜ t rug, 
3 ½ t bygg, 
18 ½ t havre, 
1/16 t vikker, 
18 t poteter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

*1838: 6
*1888: 7
*1904: 7
*1950: 16

'''Antall personer.'''

*1711: 3
*1801: 32
*1845: 32
*1865: 36
*1891: 29

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast.
*1667: Skog kun til husbehov, dog mest av ild oppbrent. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og litt til smålast. Fehavn hjemme. Middels jordart.
*1803: Skog til fornødenhet, havn likeså.
*1820: Skog en del til salg. Havn til behov. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av middels eller noe over middels beskaffenhet. Mer enn nok havn til besetningene. Lider av vann og vannflom. Skog til husbehov (unntagen på bnr. 6) og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 126 spd.

'''Sag og kvern.'''

Først på 1600-tallet, inntil ca. 1640, var det 2 sager på Stålerød, «Øvre sag» og «Nedre sag». En av dem kalles til dels ''Holkesaga'' og bruktes da av oppsitterne på Torp. Etter 1640 nevnes bare én sag, visst Holkesaga, som Stålerød nå bruker selv. I åra 1612 —ca. 40 lå den årlige skur på «Øvre sag» jevnt over på 5—600 bord, på «Nedre sag» var skuren mindre og sterkt varierende, mellom 120 og 720 bord. I 1643 ble det på den formentlige Holkesaga skåret 600 bord, i 1661—62 tils. 960 bord. Den sagfoss på ''Åmot''-eie som i 1681 takseres til 2 ½ lispd. og som igjen nevnes 1723, lå vel på ''Torpe''-parten av Åmot, hvor vi vet at det senere var sag (se under [[Torp]]). På Holkesaga synes det lenge ikke å ha vært videre drift, men i 1741 får Jakob Amundsen Stålerød sagbevilling på 720 bord årlig skur, og straks etter har oppsitterne på Stålerød og Vegger bygd opp igjen ''Holkesaga''. Ca. 1777 ble dammen bygd litt høyere enn før. I 1785 stevnet en av brukerne i Vegger Stålerøds oppsittere for retten og klaget over at disse hadde hindret ham i å skjære på saga og demmet opp vann på hans enger og åkrer (Vegger hadde visst rett til 1 dags ukentlig skur på saga). Da Otto Føyn kjøpte Langevannskogen i 1810, var også 1/3 i Holkesaga med i salget.

I 1816 var det ''besiktelse'' av Holkesaga: Saga hadde ett blad. Vassdraget var «ikke ubetydelig». Det ga tilstrekkelig vann høst og vår, dog med noen innskrenkning, da eieren ikke kunne demme noe videre opp på grunn av naboenes enger og åkrer. Skogen var som alle de andre i sognet uthugget, men var av «temmelig vidløftighet» (dvs. vidde). Fremmed tømmer levertes ikke, da nesten hver gård hadde egen sag. Dersom skogen ikke skulle forhugges, kunne det årlig ikke skjæres mer enn 8 tylfter tømmer.

I 1820 heter det at Stålerød har et vannfall, hvori sag (må være Holkesaga) og kvern. I saga eide Stålerød 5/6 og Veggergårdene hver 1/12. Holkesaga ble nedlagt ca. 1930 og dammen revet i 1931 eller 32.

''Kvern'' på Stålerød nevnes 1621. I 1705 nevnes kvern på ''Åmot''-eie, og i 1723 heter det at Stålerød har en flomkvern til gårdens fornødenhet; halv damstokk med Bråvoll. Kverna er nevnt også i 1820.

__TOC__

==Eiere==

Ca. 1400 var en betydelig del av Stålerød kirkegods, idet Hola proventa (om dette, se [[Kjærås]], Eiere) da eide 7 lauper land i gården.

Vi vet så intet om eierforholdet før frampå 1600-tallet. Da var Stålerød overveiende selveiergård. I 1624 eier oppsitteren 3 bpd. 6 mk. smør, og Søren Torp, som visst hørte til slekten, 1 bpd. 6 mk. Også i 1650 eier oppsitteren og hans slektninger den overveiende del av gården. Men i 1661 er Anders Madsen blitt eier av både Stålerød og ½ Åmot. I 1698 selger Madsens sønn, stiftamtmann Mathias de Tonsberg, Stålerød og ½ Åmot til Nils Evenssøn Skarsholt, som snart etter solgte videre til numedølingen Amund Eriksen. Senere har Stålerød vært selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

''Erland'' er bruker på Stålerød i 1502 (DN XVIII, nr. 185). I 1593 og 1604 er ''Søren'' oppsitter, antagelig samme mann som den Søren «Stallerudt» som i 1575 nevnes som kirkeverge i Andebu. ''Helge Sjurssøn'' 1611 og til 1621. Både han og hustruen Live Åsulvsdtr. (fra Nordby i Hedrum) døde i 1624.

Fra 1621 til han døde i 1655 brukes gården av sønnen ''Kristen Helgessøn''. Foruten mesteparten av Stålerød eide han betydelige parter i Skjelland, Kolkinn og Stein og en liten lodd i V. Nøklegård. Kristen var en ansett mann i bygda; han var lagrettemann og møtte som utsending til kong Fredrik III's hyldning i 1648. Med hustruen Anne hadde han minst 10 barn; i farsottåret 1651 mistet de 1 sønn og 3 døtre. Hustruen Anne levde til 1666. Sønnen Ingebret kom til [[Kolkinn]] (s.d.). Det er litt uforklarlig hvorfor sønnene til Kristen, som må ha vært en velstandsmann, så snart mistet farsgården.

Etter 1660 bygslet sønnene ''Jens Kristenssøn'' og ''Helge Kristenssøn'' gården sammen noen år, fra 1667 Helge alene; han hadde 4 barn. I 1670-åra hadde Helge gården sammen med ''Hans Ingebretssøn'' fra Kolkinn (d. ung 1676); i denne tiden bodde også en ''Nils Svendssøn'' fra Ådne her, antagelig på et av underbrukene. Etter Helge og Hans følger ca. 1680—85 en bror av Hans, ''Kristen Ingebretssøn'' (d. 1685); fikk 5 barn her, hvorav visst bare 1 vokste opp, sønnen Tor, som senere overtok [[Kolkinn]] (se d.g.). Etterfølges av ''Anders'' (d. 1688), antagelig sønn av Kristen, da han oppkaller ham; g.m. Anne, 2 barn. I 1690-åra var det 3 bygselmenn på Stålerød: ''Rasmus Hansen'' (flyttet 1699 til [[Bakke]], se d.g., hvor personalia finnes), broren ''Torger Hansen'' (hadde tidligere vært på [[Tolsrød]] (s. d.), kom senere til [[Haugberg]] (s. d.); fikk i alt 6 barn) og ''Jakob'', som fikk 5 barn her i tiden 1691—1702.

Som ovfr. nevnt, ble Stålerød og ½ Åmot i 1698 kjøpt av ''Nils Evenssøn Skarsholt'', som da bodde på [[Bråvoll]] (s. d.). Om denne kjente rikmannen, som endte som eier av storgården Bugården ved Sandefjord, se nærmere under [[Skarsholt]]. Nils solgte 1703 Stålerød (men beholdt parten i Åmot, som senere ble kjøpt av Hans Nilsen Vogn på Fossnes) til en numedøling.

''Amund Eriksen'' 1703—09. Han var fra Gåsum i Svene anneks, Flesberg; en bror, Hagen (Håkon) var på S. Holt i Arnadal. G.m. Guri Olsdtr., d. 1736, 72 år gl. Amund kjøpte også Bråvoll i 1706 av Nils Skarsholt, og eide et skogstykke på Stokke i Vivestad. Amund og Guri fikk på Stålerød 3 barn, som alle d. små. Fra før hadde de 4 barn som levde: 1. Ole, f. 1687, se ndfr. 2. Jakob, f. 1688, se ndfr. 3. Jøran, f. 1693, g.m. Ivar Jensen [[Stein]] (se d.g.). 4. Helge, f. 1699, se [[Bråvoll]]. Amund d. ca. 1709, ved skiftet etter ham i 1710 sto boet i den betydelige sum 433 ½ rdl. netto. Enken Guri giftet seg igjen straks etter m. Kristen Jensen [[Bråvoll]] (se d.g.). I forbindelse med skiftet etter Amund ble det foretatt et makeskifte, slik at Amunds barn avsto sitt arvegods i Bråvoll (16 mk. smør) til sin mor Guri Olsdtr. og hennes mann Kristen Jensen, mot å få igjen Guris arvelodd i Stålerød (2 bpd. 6 mk. smør); da Stålerød-parten var mere verd, skulle Guri og Kristen få et mellomlegg på 30 rdl. Mellom Guri og hennes barn ble det videre avtalt at hun skulle nyte og beholde fri fehavn og beite i Stålerød-skogen og -marken for sine kreaturer så lenge hun ble boende på Bråvoll. Etter Amunds død ble Stålerød delt mellom de to eldste sønner, Ole og Jakob; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===
''Ole Amundsen'' 1709—20. Ole, f. 1687, var soldat og vel ute i krigen, i 1709 ennå umyndig, så moren Guri Olsdtr. står de første åra som bruker. G.m. Sønnau Helliksdtr. 4 barn: 1. Ingeborg, f. 1709 (tvilling), g.m. Jørgen Kristensen Mellom Sem på Nøtterøy. 2. Berte, f. 1709, g.m. Lars Rasmussen [[Møyland]] (se d.g., Bruk 2). 3. Amund, f. 1713, se ndfr. 4. Jøran, f. ca. 1716, g.m. Rasmus Gulbrandsen [[Gravdal]] (se d.g., Bruk 1). Ole d. allerede 1720, og enken Sønnau giftet seg straks igjen m.

''Peder Asgautsen'' 1712—41. D. 1746, nær 80 år gl.; Sønnau d. 1744, 62 år gl. De fikk sammen datteren Mari, f. ca. 1722. Peder og hans svoger på nabobruket, Jakob Amundsen, kjøpte i 1723 av Hans Nilsen Vogn på Fossnes hver sin halvdel i Stålerødparten av Åmot, og i 1724 innløste de, hver med en halvdel, Helge Amundsens og Jøran Amundsdtr.s lodder i Stålerød. Peder skjøt i 1735 en bjørn. Han tok opphold i 1741 og overlot gården til stesønnen

''Amund Olsen'' 1741—82. F. 1713, d. 1791. Var gift 3 ganger og fikk i alt 20 barn (10, 2 og 8), hvorav 13 døde små. G. 1) 1740 m. Idde Nilsdtr. Rød, d. 1753, 38 år gl. 10 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Sibille, f. 1742, g. 1764 m. Mathias Jakobsen [[Torp]] (se d.g.). 2. Ole, f. 1744, se ndfr. G. 2) 1754 m. Else Olsdtr. Døvle, f. 1734, d. 1759. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 3. Jakob, f. 1755, kom til [[Vegger]] (se d.g., hvor personalia finnes), deretter til Stålerød, se ndfr. G. 3) 1761 m. Mari Torsdtr. Våle, f. 1740, d. 1819 i Kleppanmoen. 8 barn, hvorav bare 3 vokste opp: 4. Else, f. 1763, d. 1779. 5. Hellik, f. 1774, kom til [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2 a). 6. Amund, f. 1779, kom til [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes), deretter til [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9). — Amund Olsen ble i 1763 stevnet for retten av lensmann Ole Pestel p.g.a. formentlig grove beskyldninger mot lensmannen. Vitnet Kristen Knutsen Ø. Flåtten forklarte at begge mennene var kommet til ham 4. juli om kvelden. De var begge «efter Vidnets Skiønsomhed noget ruusende eller beskiænket», men han «merket ingen disput hos dem». Tre andre vitner hadde også vært beskjenket og kunne derfor ikke gi noen forklaring. Saken ble ordnet i minnelighet. I 1765 var Amund igjen stevnet for retten, nå for å ha overfalt flere personer og trukket kniv i et bryllup på Mellom-Holt. Dommeren fant saken så alvorlig at han henviste den til oberinspektøren. Vi vet ikke hva utfallet ble. Amund og hans hustru tok opphold i 1782 og overlot gården til sønnen Ole. Enken Mari Torsdtr. giftet seg igjen i 1794 m. Kristen Halvorsen [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2).

''Ole Amundsen'' 1782—1802. F. 1744, d. 1802, g. 1774 m. Idde Nilsdtr. Ellefsrød. Ektesk. barnløst. Ved skiftet etter Ole sto boet i 1048 rdl. netto; gården (halve Stålerød), som ble taksert til 1800 rdl, ble for denne pris utlagt enken Idde og arvingene. Idde giftet seg igjen i 1805 m. Jørgen Hansen Hallenstvedt, som i 1808 for 1500 rdl. solgte videre til Oles bror

''Jakob Amundsen'' 1808—21. Hadde tidligere hatt gård i Øvre [[Vegger]] (se d.g., hvor alle personalia finnes). Jakob tok opphold i 1821 (d. 1833) og overlot gården til sønn Hans Jakobsen. Se videre bnr. 5.

'''Sameiestykket «Langevannskogen».'''

Dette betydelige skogstykke, som Stålerøds oppsittere hadde hatt i sameie, ble i anledning salget til Otto Føyn (om dette, se ndfr.) skyldsatt 30/10 1810. Det heter i beskrivelsen at stykket på østsiden støter mot Berg og Struten, mot nord til Skjeau, mot vest til Nes og Vegger, og mot syd til Stålerøds ved delebrever av 1779 og 1810 utskiftede skog og mark; mellom Berg og denne skog skilte den såkalte Hegrebekk. Skogstykket (med 1/3 i Holkesaga) fikk i skyld 1 bpd. 12 mk. smør og 8 bmk. tunge eller tilsvarende ¼ av hele Stålerøds skyld.

Langevannskogen ble i 1810 av Stålerøds oppsittere for 8000 rdl. solgt til skipsreder Otto Føyn, sønn av kjøpm. og reder Mathias Føyn på Teie; om familien, se Nøtterøy Bygdebok, s. 6 ff. Otto Føyn solgte i 1822 denne skogen m.v. for 1000 spd. til farens dødsbo. Ved skiftet ble den som arv utlagt datteren Bodil Marie Føyn, g.m. kommerceråd Johs. Arboe Wiel, Fredrikshald, som i 1822 solgte ½ Langevannskogen samt 1/6 i Holkesaga til Hans Jakobsen Stålerød, ? i samme skog samt ? i Holkesaga til Kristoffer Kristensen Stålerød og ? samt 1/24 i Holkesaga til Halvor Andersen Stålerød. Sistnevnte solgte s. å. sin part (senere kalt «Vålestykket») til Kristoffer Rasmussen Våle (se videre ndfr., bnr. 7). — Jfr. Vegger, Bruk 2.

Vi går nå tilbake til delingen av Stålerød i 1709, og tar for oss den annen halvdel.

===Bruk 2===

''Jakob Amundsen'' 1709—51. D. 1751, 63 år gl. G. 1) m. Dorte Kristensdtr. fra Berg i Andebu, f. 1689, d. 1736. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Amund, f. 1716, g.m. Kari Andersdtr., bodde i 1751 på Holtan på Tjøme, kom deretter til Gulbrandsrød i Stokke. 2. Barbro, f. 1718, g.m. Hans Syvertsen S. Hellesnes i Hvarnes. 3. Ole, f. 1721, kom til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 2). 4. Berte, f. 1725, g. 1750 m. Ivar Torstensen Gjelstad i Skjee. 5. Kristen, f. 1732, se ndfr. G. 2) 1736 m. Berte Andersdtr. Skarsholt (søster av Just og Frans Hvitstein), f. 1713. De fikk også 7 barn sammen, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 6. Anders, f. 1737, kom til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1). 7. Dorte, f. 1739, d. 1750. 8. Sibille, f. 1742, g. 1) m. Jens Olsen Gusland, 2) m. Peder Mathiassen Hynne. 9. Gunhild, f. 1744, g. 1768 m. Ole Jørgensen S. Skjeggestad i Ramnes. 10. Anne, f. 1746. Enken ''Berte Andersdatter'' innløste i 1753 for 149 rdl. de arvelodder Jakobs søsken hadde i Stålerød, Åmot og Holkesaga (i alt 1 bpd. 11 mk. smør) og lånte i den anledning 124 rdl. av madame Anne Strand i Tønsberg. Berte giftet seg igjen 1753 m. ''Kristoffer Jakobsen''. De fikk i 1754 sønnen Jakob. Kristoffer flyttet til Torp i Våle og deretter til N. Skjeggestad i Ramnes. Stålerødgården solgte han i 1755 for 203 rdl. til stesønn

''Kristen Jakobsen'' 1755—92. F. 1732, d. 1812, g. 1758 m. Siri Pedersdtr. Ådne, f. 1730, d. 1817. 10 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Anne, f. 1759, se ndfr. 2. Berte, f. 1766, g. 1785 m. Ole Olsen [[Bråvoll]] (se d.g.). Kristen lånte i 1755 120 rdl. av kaptein Andreas Duus på Vølen i Stokke. Han solgte i 1779 den ene halvdel av gården for 300 rdl. til svigersønn

''Ole Arvesen'' 1779—92. F. 1750 på Gjelstad, d. 1809 på Kjærås. G. 1778 m. Anne Kristensdtr., f. 1759, d. 1834 i Vegger. 10 barn, hvorav 7 d. små; de øvrige var: 1. Dorte, f. 1782. 2. Arve, f. 1785. 3. Kristen, f. 1796 i Struten, ble skoleholder og gbr. i [[Vegger]] (se d.g.). Ole, som flyttet til Stein og derfra til Struten, solgte i 1792 Stålerød-parten til Kristoffer Olsen (se ndfr.); i 1801 finner vi Ole som husm. på Stålerød. Kristoffer Olsen hadde i 1792 av Kristen Jakobsen kjøpt også dennes igjenhavende part av Stålerød-gården.

''Kristoffer Olsen'' 1792—1806. F. 1774 på Bråvoll, d. 1812 i Vegger, ug. Kristoffer solgte i 1803 halve bruket med part i Åmot og i sag og kvern til Peder Halvorsen (se Bruk 2 a) og i 1806 den annen halvpart til sin umyndige halvbror Kristen Olsen (se Bruk 2 b).

====BRUK 2 a.====
''Peder Halvorsen'' 1803—08. F. 1765 på Ådne, d. 1840 sammesteds, g. 1798 m. Marte Olsdtr. Bråvoll, f. 1777, d. 1845 på Bråvoll. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Johan, f. 1798, kom til Ektvedt i Vivestad. 2. Maren Sofie, f. 1800. 3. Ole, f. 1802. 4. Idde, f. 1804. 5. Halvor, f. 1808. 6. Elen Andrea, f. 1810, d. 1897 på Stokke i Vivestad; ug. 7. Anders, f. 1814. (De tre siste f. på Bråvoll.) Peder flyttet til [[Bråvoll]] (se d.g.), som han hadde kjøpt i 1804, og deretter til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 b). I 1808 solgte han Stålerød-bruket for 2325 rdl. (inflasjonstid!) til ''Nils Åsmundsen Nes'' og ''Ole Olsen Vegger''; se videre henholdsvis Bruk 2 a.a og Bruk 2 a.b.

=====BRUK 2 a.a.=====
''Nils Åsmundsen Nes'' (personalia, se [[Nes]], Bruk 2) solgte i 1809 denne part til ''Jøran Kristoffersdtr.'' og ''Halvor Andersen''. Jøran avhendet året etter sin andel til Halvor. Se videre bnr. 3.

=====BRUK 2 a.b.=====
''Ole Olsen Vegger'' (tidligere på Bråvoll; personalia, se [[Bråvoll]]) hadde denne part 1808—10, da han solgte både den og Bruk 2 b til Kristoffer Kristensen. Se videre Bruk 3.

====BRUK 2 b.====
Kristoffer Olsen (se ovfr.) hadde 1806 solgt denne part til sin umyndige halvbror ''Kristen Olsen'' (personalia, se [[Vegger]]), som snart har avhendet den til sin far ''Ole Olsen''; parten inngikk i Bruk 3 (s.d.).

===Bruk 3 (Bruk 2 a.b + Bruk 2 b).===

Dette bruk, som utgjorde 3/8 av Stålerød og part i Holkesaga, ble i 1810 av Ole Olsen for 8000 rdl. + opphold til Kristen Jakobsen, solgt til

''Kristoffer Kristensen'' 1810—41. F. 1778 på [[Møyland]] (s. d.), hvor han i noen år hadde hatt Bruk 2; d. 1841. G. 1802 m. Fransine Hansdtr. Døvle, f. 1782, d. 1861. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristen, f. 1803, se ndfr. 2. Hans, f. 1806, g. 1840 m. Gunhild Marie Olsdtr., f. 1813 i Stein; de kom til [[Øvre Gjermundrød]] (se d.g., Bruk 2 b). 3. Ole, f. 1810, se ndfr. 4. Elen, f. 1810, g. 1) 1832 m. Osmund Olsen [[Gusland]] (se d.g.), 2) 1844 m. Johan Halvorsen Hogsrød (se [[Østre Flåtten]], bnr. 3). 5. Dorte Olea, f. 1816, g. 1837 m. Bernt Jakobsen, Torp, f. 1812 på Grini i Lardal; de kom til [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 1). 6. Abraham, f. 1822, d. 1872 på Stålerød, ug. 7. Karen Sofie, f. 1826, g. 1859 m. Søren Larsen [[Øvre Gjermundrød]] (se d.g., bnr. 1). Kristoffer kjøpte i 1822 av kommerceråd Wiel tilbake 3/8 av Langevannskogen (om denne, se ovfr.) samt 1/8 i Holkesaga for 475 spd. I 1838 solgte han halvparten av sin gård for 800 spd. til sønnen Kristen (se videre bnr. 2) og ved skiftet etter ham i 1841, som sto i 607 spd. netto, ble den annen halvdel for samme pris utlagt sønnen Ole (se videre bnr. 1).

==Bruksnumre==

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 3,22)===
[[Fil:047.001.001.jpg|mini|200px|Stålerød, bnr. 1.]]
Kalles '''Nordigården.'''
[[Fil:047.001.002.jpg|mini|venstre|150px|Ellen Sofie Stålerød, f. Hallenstvedt.]]
''Ole Kristoffersen'' 1841— 91. F. 1810, d. 1891, g. 1865 m. Elen Sofie Eriksdtr., f. 1837 på V. Hallenstvedt (Ødegården), d. 1913 på Askjem (Borone). 3 barn: 1. Hans Kristian, f. 1866, se ndfr. 2. Edvard, f. 1869, kom til [[Askjem]], bnr. 1 (se d.g., hvor alle personalia finnes). 3. Johan, f. 1873, g.m. Hella Elise Auli, f. 1880 på Mellom Holt; de fikk gård på Manum i Sem. Oles enke og arvinger solgte i 1894 bnr. 1 for kr. 4200 + opphold til eldste sønn
[[Fil:047.001.003.jpg|mini|Gruppebilde fra Stålerød, bnr. 1, tatt i 1902. Viser Kristian O. Stålerød, hans h. Jacobine, f. Tveiten, og barna: helt til venstre Olav, i midten bak Ole, i midten foran Johan, til høyre for ham, Anna (senere g. Aasland) og Ellen Sofie (d. liten).]]
''Kristian Olsen'' 1894—1928. F. 1866, d. 1928, g. 1893 m. Hanna Jacobine Olsdtr. Tveiten, f. 1869 i Lardal, d. 1952. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Ole, f. 1893, se ndfr., bnr. 10. 2. Olav, f. 1894, se ndfr., bnr. 12. 3. Johan, f. 1898, se ndfr. 4. Anna, f. 1900, g. 1926 m. Aadne Aasland, Sandar, f. 1902, kjøpm. på Fresti i Ramnes. 5. Inga, f. 1902, g. 1929 m. sjåfør Lars Henrik Grindlia, f. 1904 i Gjerpen; bopel Fjellhaug ([[Østre Hallenstvedt]], bnr. 17), s.d. 6. Einar, f. 1904, se [[Lerskall]], bnr. 4. Ved siden av gårdsbruket drev Kristian O. Stålerød (først sammen med brødrene Edvard og Johan) smie og hovslageri, snekker- og hjulmakerverksted og skafteproduksjon. Virksomheten ble fortsatt av sønn Olav Stålerød. Etter Kristians død satt enken Jacobine Stålerød med gården til 1951, da hun for kr. 25 000 (hvori løsøre for kr. 8000) + opphold solgte til sønn

''Johan K. Stålerød'' 1951—74. F. 1898, d. 1984 på Stålerød; g. 1924 m. Borghild Ljungberg, f. Mailund 1896 i Kjettlisveen, Fåberg (jfr. [[Ellefsrød]]), d. 1986. 3 barn: 1. Jenny, f. 1924, g. 1948 m. murerarb. Arne Gulli, f, 1921; bosatt Flatdal (Haugberg); tidligere var de pedeller på Solhaug. 2. Håkon, f. 1927, se ndfr. 3. Magnar, f. 1928, lastebileier, g.m. Randi Larsen fra Sandar, f. 1929; bosatt Skoglund (Stålerød). Gården ble i 1974 overtatt av sønn

''Håkon Stålerød'' 1974—1992. F. 1927, d. 2001 på Stålerød, gårdbruker, lastebilsjåfør og senere reparatør på Håsken; g. m. Marit Stålerød, husmor og renholder; f. Gulli 1924, d. 2015; bosatt Kjonhaug (Stålerød). Marit er datter av Abraham Nilsen Gulli, f. 1890, d. 1955 på Gulli. Hennes mor er Margit Kristine Gulli, f. Vestrum 1891 på Vestrum, Skjee i Stokke, d. 1973 på Stålerød. Barn: Jan-Agnar Stålerød, f. 1953. Gården overdras til sønn

''Jan-Agnar Stålerød'' 1992-. F. 1953 på Stålerød, gårdbruker og sjefsingeniør i Andebu kommune 1976 - 2017, deretter i Sandefjord kommune. Kirkeverge i Andebu, Høyjord og Kodal 1997 - 2017. G. 1978 m. Vigdis Helene Stålerød, f. Jensen 1951 på Sem, Tønsberg, bioingeniør ved Sykehuset i Vestfold. Hennes far er Martin Jensen, f. 1914 på Skjerven, Lardal, d. 1985 på Sem. Mor er Andrine Johanne Jensen, f. Mørken 1917 på Gislerød, Ramnes, d. 1995 på Sem. Jan-Agnar og Vigdis har barna: 1. Ole-Kristian Stålerød, f. 1980 på Stålerød, maskiningeniør/selger; var samboer m. Elisabeth Næss, f. 1982, bosted Briskeveien, Andebu. De har datteren Janine Helena Stålerød, f. 2010 i Andebu. 2. Anne-Marte Stålerød, f. 1984 på Stålerød, sikkerhetskontrollør; bosted Skjeggerødtunet, Andebu. Hun har datteren, Lilli Mathea Stålerød, f. 2022.

Bnr. 1 har ca. 50 mål innmark og ca. 300 mål skog, mest gran, samt en del furu, bok og bjørk; der er 6 skogstykker. Hage med frukttrær og bærbusker. Det vokser noe humle ved uthuset. Grasfrø til eget bruk avles. Grustak i utmarken (steinmel). Heimehavn i Sauehaugen, inngjerding nord for husene. Bebyggelse: Da Bruk 3 ble delt, ble visstnok også hovedbygningen delt. Framhus og uthus satt opp ca. 1840, framhuset forlenget vestover i 1924. Bryggerhus fra rundt århundreskiftet, påbygd kammers. Smie og verksted fra omtrent samme tid, påbygd i 1911; den gamle smia, som brant, lå i lia ovenfor husene. Sirkelsag m. el. motor eides av Ole Stålerød. Vann innlagt ca. 1900. Hadde hestevandring sammen med bnr. 2, el. motor fra ca. 1920. Treskeverk sammen med Einar Stålerød, Lerskall, fra ca. 1945.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Kjoneroæ, Setoæ, Roæ, Øvre og Nedre Åmot, Bannærsdælen, Åsen, Åsebakken, Hølmen. ( I utmarken:) Furumoæ, Bjønnemyr, Langerønningen, Hamnedælen, Storemyrvae, Lortemyr, Grustake, Brånæskaste, Vinkjellærn, Bustingen, Logne.[[Fil:247.001.Stålerød.jpg|200px|thumb| NIBIO gårdskart Stålerød - Nordigården]]

'''Antikviteter:''' Gl. kiste fra 1766, gl. lysestake (hos Jenny Gulli).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns. '''Avling:''' 1000 kg hvete, 3500 kg havre, 5000 kg poteter.

===Oppdatering 2018===

*'''Areal:''' 50 da jord, 315 da skog, 86 da annet. I 1957 ble utskilt tomt, som fikk bnr. 17 (1120 kvm), solgt til Håkon Stålerød. I 1960 ble utskilt tomt, som fikk bnr. 18 (757 kvm), solgt til Olav Stålerød. I 1961 ble utskilt tomt, som fikk bnr. 19 (2000 kvm), solgt til Magnar Stålerød. I 1974 ble det utskilt tilleggstomt til bnr. 19, som fikk bnr. 22 (1887 kvm), solgt til Magnar Stålerød.

*'''Bebyggelse:''' Våningshuset ble restaurert i perioden fra 1974 til 1986. Dobbel garasje ble bygd 1982. Det ble satt opp ny driftsbygning som sto ferdig i 2000. Den er på 300 kvm i to etasjer og inneholder gårdsverksted, lager og låve.
*'''Drift:''' Det ble anlagt ny skogsbilvei på 3000 m i 1986. Det var husdyr med bl.a. melkeproduksjon fram til 1965. Etter dette har det vært kornproduksjon. Poteter til eget bruk t.o.m. 2013. Første traktor ble innkjøpt ca. 1959 - Fordson, antatt 1935 mod. - fra Ole Bjure, Bjure gbnr. 1/1 i Andebu. I 1965 ble Ferguson TE 1954 mod. kjøpt brukt fra Bruserød, Nykirke. I 1967 ble en Fordson Super Dexta 1964 mod. kjøpt brukt av Eik & Hausken. I 1986 ble Zetor 7245 m/frontlaser 1986 mod. kjøpt av Bøhle Maskinomsetning, Ramnes. I 2007 kom Hanomag R12 1954 mod. som arv etter Håkon Gulli.

"Rottenikken" (Rolf Erling Knutsen) "var på besøk" på gården. Det omstridte mordet på Trygve Rastad 30. august 1944 foregikk her; og Johan Stålerød fant den døde. "Rotenikken" ble dømt til 18 års fengsel for mordet. Han sonet 10 av disse årene. Etter at saken kom opp på nytt ble han frikjent.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 1,61)===

Kalles '''Vestigården.'''

''Kristen Kristoffersen'' 1838—72. F. 1803, d. 1886, g. 1837 m. Sibille Olsdtr. Torp, f. 1811, d. 1856. 2 barn: 1. Karen Sofie, f. 1840, se ndfr. 2. Elen Olea, f. 1848, g. 1877 m. Kristian Nilsen [[Østre Nøklegård]] (se d.g., bnr. 8). Ved skjøte tgl. 1872 solgte Kristen, med forbehold om opphold, gården til svigersønn

''Abraham Andersen'' 1872—1911. F. 1846 på [[Vestre Hotvedt]] (jfr. d.g., bnr. 18), d. 1927 på Lørdal i Hof, gbr. og skredder. Kom hit fra Stranda. G. 1870 m. Karen Sofie Kristensdtr., f. 1840, d. 1929. Barn: Hanna Sofie, f. 1872, d. 1906, ug. Ved skjøte tgl. 1911 solgte Abraham bnr. 2 for kr. 7500 til ''Jakob Ligård'' og ''Erling Ligård''. I 1911 ble utskilt «Ligårdskogen» (bnr. 8, s.d.). Ligård-karene solgte i 1914 for kr. 4500 gården og litt av skogen tilbake til ''Abraham Andersen'', som flyttet til Lørdal i Hof og i 1917 for kr. 12 000 solgte gården til murer ''Hjalmar Pettersen'' (Jareteigen). Denne avhendet gården i 1919 for kr. 22 500 til skipsreder ''Gullik Jensen'', Tønsberg, som s. å. for kr. 3 5 000 solgte videre til

''Johan A. Nøklegård'' 1919—25. F. 1880 på Nøklegård, gbr. og slakter, d. 1940 på Smidsrød, Nøtterøy, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på. [[Østre Høyjord]] (se d.g., bnr. 22), d. 1965. Ektesk. barnløst. 1 pleiedatter, Alfhild Nøklegård, f. 1907 i Sem, g. 1931 m. hvalf. Henrik Skaug, se Berg, bnr. 14. Johan A. Nøklegård kjøpte også bnr. 9 og 11 og bnr. 3 på Bråvoll («Elvebakken»), se disse nr. Han hadde tidligere hatt flere eiend. på Nøklegård og eide deretter (ca. 1918) et års tid [[Bjuerød]] (s. d.). Fra Stålerød kom han til Aasheim ([[Berg]], bnr. 14), s. d. Fra bnr. 2 ble i 1924 utskilt «Fjellvang» (bnr. 10, s. d.). Nøklegård solgte ved skjøte tgl. 1925 bnr. 2 og 9 samt gnr. 48, bnr. 3 for kr. 22 000 til

''Ole Tuften'' 1925—47. Kom hit fra [[Store-Dal]] (se d.g., bnr. 7, hvor alle personalia finnes). Solgte i 1947 bnr. 2 m.fl. for kr. 30 000 til sønn

''Hjalmar Tuften'' 1947—74. F. 1903, d. 1981, hvalf. og gbr., g.m. Karoline Møyland, f. 1913, d. 2005. Barn: 1. Bjørg Irene, f. 1934, se ndfr. 2. Laila, f. 1937, g. 1) m. Ragnar Andersen; ektesk. oppl. 2) m. gbr. Kjell Kristensen fra Våle, f. 1932; bosatt Hals i Våle. 3. Bodhild, f. 1944, g.m. sjåfør Kåre Jensen fra Slagen, f. 1942; bosatt Slagen. Bnr. 2 og 9 samt gnr. 48, bnr. 3 ble i 1974 overtatt av svigersønn

''Ivar Mathisen'' 1974—2007. F. 1929 på Fjellhaug (Ø. Hallenstvedt), d. 2015, gbr. og murer; g.m. Bjørg Irene Tuften, f. 1934, d. 2017; bosatt Borås (Ø. Hallenstvedt). Ytterligere opplysninger under [[Vegger]], bnr. 1. Han selger til søster Karen Almas dattersønn

''Thorleif Eriksrød Haugo'' og ''Elin Kristin Haugo'' 2007–. Thorleif er f. 1973, sveiser og helsefagarbeider. Foreldre: Ivarna Eriksrød Haugo, f. Eriksrød 1956, og Leif Haugo, f. 1951; bosted [[Berg]] bnr. 19. Elin er f. 1974 i Ramnes; foreldre er Kåre Sperre, f. 1935, d. 1993, og Karin Elfrid Sperre, f. Lofstad 1938; bosted Sperre i Ramnes. Thorleif og Elin har barna: 1. Ida Haugo, f. 1997. 2. Maren Haugo, f. 2003. 3. Aaron Haugo, f. 2005 i Sandefjord, fosterbarn, forelder er Frost Tveitan.
[[Fil:247.002.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Vestigården.]]
Bnr. 2 og 9 og gnr. 48, bnr. 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,86. Gården har ca. 50 mål innmark og ca. 170 mål skog, mest gran og noe furu; der er 4 skogstykker. Beiterett i deler av utmarken på bnr. 1, 3 og 5, foruten i gårdens egen utmark, bortsett fra et lite stykke som bnr. 3 og 5 har beiterett på. Grasfrø dyrkes til eget bruk. Bebyggelse: Framhuset er meget glt. (trenagler i strøene), påbygd av Joh. Nøklegård. Noe av uthuset er glt.; fjøset bygd av Gullik Jensen, lade av Joh. Nøklegård. Det gl. bryggerhus ble revet ca. 1917; tømmerveggene ble brukt i det nye bryggerhuset, som ble bygd større, av Gullik Jensen. Vanninnlegget er glt.; til uthuset i tømmerstokker. Har hatt hestevandring, el. motor fra ca. 1920. Eget treskeverk.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Andersenhølen (i elva), Framengæ, Nordengæ, Bråvællbekken, (i utmarken:) Bjønnemyr, Hamnedælen, Langrønningen, Lognestykke (= Fjellvangskogen).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns. '''Avling:''' 1000 kg hvete, 2000 kg havre, 3500 kg poteter.

====Oppdatering 2018====
*'''Areal:''' I 1997 ble bnr. 9, 11 og 3 sammenføyd med bnr. 2. I 1997 ble det kjøpt 2 da jord fra bnr. 10. Dette fikk bnr. 24 og ble sammenføyd med bnr. 2. I 2000 ble det kjøpt 11,5 da skog fra bnr. 10. Dette fikk bnr. 25 og ble sammenføyd med bnr. 2.
*'''Bebyggelse:''' Våningshus ble påbygd i 2011.
*'''Drift:''' I 1986 ble det lagt 3000 m ny skogsbilvei.

==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 5,87)===

Kalles '''Østigården.'''

''Halvor Andersen'' 1809—39. (Jfr. ovfr., Bruk 2 a.a.) F. 1779 i Hallenstvedt-Ødegården, kom til Stålerød fra en plass på Ellefsrød (antagelig Bergan), d. 1856 på Askjem, g.m. Sidsel Gundersdtr., f. 1786 på Skaug i Høyjord, d. 1848. 7 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Gunhild Marie, f. 1806, g. 1) 1833 m. Hans Jakobsen Stålerød, se bnr. 5; 2) 1835 m. Halvor Taraldsen Bøen, se bnr. 5. 2. Anders, f. 1810, se ndfr. 3. Abraham, f. 1812, d. 1836. 4. Johan, f. 1815, se ndfr. Halvor kjøpte i 1822 tilbake 1/8 av Langevannskogen (om denne part videre, se bnr. 7). Han eide også en tid en av Askjemgårdene, Øvre Vegger (en part) og Ellefsrød, samt parter i Ambjørnrød og Hallenstvedt-Ødegården (se disse g.). Halvor flyttet til [[Askjem]] (se d.g., Bruk 1 b.a) og solgte bnr. 3 m.v. i 1839 til sønn

''Anders Halvorsen'' 1839—55. F. 1810, d. 1882 på S. Ektvedt i Vivestad. G. 1838 m. Karen Halvorsdtr., f. 1817 på Bøen (dtr. av Halvor Taraldsen Bøen), d. 1898 på Heimdal. Barn: 1. Ole, f. 1838 på Ellefsrød, g.m. Anne Marie Kristensdtr., f. 1849 i Sandsvær; de kom til Øvre Vivestad i Vivestad. 2. Hans, f. 1840, d. 1891 på Ektvedt; ug. 3. Anne Sofie, f. 1843. 4. Halvor, f. 1846, overtok farens gård på S. Ektvedt. 5. Karen Andrea, f. 1849, d. 1929 i Oslo, g.m. Anders Kristian Andersen S. Langved i Vivestad. 6. Maren Andrine, f. 1853, g.m. Mathias Jakobsen [[Østre Høyjord]] (se d.g., bnr. 1). 7. Abraham, f. 1857, d. 1884 på S. Ektvedt. 8. Samuel, f. 1861, se Heimdal ([[73. Sukke|Sukke]] i Høyjord, bnr. 4). Anders Halvorsen solgte i 1854 parten av Nedre Ambjørnrød (s. d.). Han flyttet til S. Ektvedt og solgte 1855 bnr. 3 til bror
[[Fil:047.003.001.jpg|mini|200px|Johan Halvorsen Stålerød, fotografert på sin 100-årsdag.]]
''Johan Halvorsen'' 1855—79. F. 1815, d. 1916 på Stålerød, 101 år gl. Hadde tidligere hatt gård på [[Askjem]] (se d.g., Bruk 1 b.a). G. 1) 1846 m. Inger Marie Hansdtr. Stålerød (dtr. av Hans Jakobsen på bnr. 5), f. 1823, d. 1876. Ved sitt ektesk. m. Inger Marie Hansdtr. ervervet Johan halvdelen av gnr. 5 («Frami-gården»), og i 1857 kjøpte han av svogeren Tollef Halvorsen Jerpekjønn den annen halvdel, hvorved han ble eier av hele bnr. 5. I åra 1857—79 var dermed Johan eier av både bnr. 3 og bnr. 5, som ble forenet til ett bruk. Med Inger Marie hadde han 6 barn, hvorav de 3 eldste ble f. på Askjem, de 3 yngste på Stålerød: 1. Berte Sofie, f. 1849, g. 1870 m. Anders Abrahamsen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 3), kom senere til [[Bråvoll]] (se d.g., bnr. 2). 2. Hans, f. 1852, d. 1927 i Tønsberg, ug; se også ndfr. 3. Halvor, f. 1854, se ndfr., bnr. 5. 4. Johan, f. 1857, d. 1886; ug. 5. Abraham, f. 1860, se ndfr. 6. Anders, f. 1863, kom til [[Bråvoll]] (se d.g., bnr. 1). I 1879 giftet Johan seg 2) m. Karen Olava Andreasdtr. fra Hogsrød (Ø. Flåtten, bnr. 4), f. 1855, d. 1899, og flyttet til [[Døvle]], bnr. 4 (s. d.), som han hadde kjøpt i 1875 og eide til 1900. 6 barn (alle f. på Døvle), hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 7. Mathias, f. 1881, artilleriunderoffiser, sjøm., ble kystlos i Brisbane i Australia; g. der. 8. Inga Johanne, f. 1883, g. i Horten. 9. Andrine Marie, f. 1885, utvandret til U.S.A., g.m. Ole Knudsen, bodde i Chicago; ingen barn. 10. Ingvald Anton, f. 1888, sjøm., d. av spanskesyken i Bergen ca. 1918; etterlot en datter. 11. Karoline Othilde, f. 1891, d. 1902. Sine siste år bodde Johan Halvorsen på Stålerød hos sønnen Halvor. Sønnesønnen Johan Liverød skrev om ham at han «var hard som stein, tålte alt, og hadde aldri vært syk eller sengeliggende før han var over 80 år gammel». — I 1875 ble fra bnr. 3 og 5 utskilt bnr. 4 («Lykkja», s. d.). Da Johan giftet seg 2. gang i 1879, ble det skifte,og bnr. 3 og 5 ble for kr. 18 000 utlagt sønnene ''Hans Johansen'' (personalia, se ovfr.) og ''Halvor Johansen'' i fellesskap. Året etter ble det forenede bruk delt igjen. Hans fikk bnr. 3 (Østigården) og Halvor bnr. 5 (Framigården), s. d. Hans Johansen solgte bnr. 3 i 1883 for kr. 8800 til ''Kristoffer Hansen''. I 1887 ble bnr. 3 for kr. 8400 solgt til Hans' og Halvors bror
[[Fil:047.003.002.jpg|mini|200px|Johanne Marie Stålerød, f. Bøen.]]
''Abraham J. Stålerød'' 1887—1931. F. 1860, d. 1947, g. 1887 m. Johanne Marie Andrisdtr. Bøen, f. 1861, d. 1934. 11 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Johan, f. 1888, sjøm., utvandret til Amerika i 1910, bosatt i Seattle, d. der 1967; ug. 2. Anders, f. 1890, d. 1946, se [[Ådne]], bnr. 1. 3. Inger Mathilde, f. 1891, d. 1958, g. 1918 m. John Hilding Pettersen, se [[Berg]] i Andebu, bnr. 14. 4. Jakob, f. 1896, se ndfr., bnr. 12. 5. Hans, f. 1897, hvalf. og sjøm., bosatt i Oklahoma, U.S.A., gift der, 2 barn; d. 1971. 6. Kristian, f. 1899, hvalf., senere bosatt i Brooklyn, gift der, d. 1924. 7. Arnt, f. 1901, se ndfr. 8. Karen Sofie, f. 1903, d. 1997, g. 1922 m. Asbjørn Hallenstvedt, se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 33. 9. Ingar Anton, f. 1906, se Våle, bnr. 1. — I 1927 ble utskilt bnr. 12 (s. d.). Abraham J. Stålerød solgte i 1931 bnr. 3 for kr. 35 000 + opphold til sønn

''Arnt Stålerød'' 1931—80. F. 1901, g. 1939 m. Ragna Møyland, f. 1914; ingen barn. Var hvalf. noen sesonger. Deltatt meget i det offentlige liv, har bl.a. vært form. i jordstyret, form. i V. Andebu Innkjøpslag og kirkeverge. I 1943 ble utskilt bnr. 16 (s. d.). Stålerød solgte i 1980 bnr. 3 for kr. 450 000 (hvori for borett kr. 50 000 og for løsøre kr. 50 000) til søstersønn

''Trygve Pettersen'' 1980—1986. F. 1923 på Berg; ug. Jfr. [[Berg]], bnr. 14, som han også eier. Han selger til brorsønn

''Arve Pettersen'' 1986–2019. F. 1954, arbeidsformann i Sandefjord kommune. Sønn av Erling Pettersen, (se Åsheim 41/4) og Reidun Møyland, (44/05). G. m. Irene Gjelstad (fra 119/16 i Stokke), f. 1954, sekretær; datter av Gunnar Gjelstad, f. 1931, d. 1993, og Marie Steinbråten, f. 1934, d. 1979. Barn: 1. Marianne, f. 1979, smb. Are Jardar Leegaar, (f. i Rennesik 127/10 i Hedrum), datter Maren Emilie f. 2003. 2. John Martin, f. 1984, se ndfr. og 3. Halvor, f. 1991, se Åsheim gnr. 41 bnr. 14.

''John Martin Pettersen'' 2019–. F. 1984, elektriker, samboer m. Grethe Moe f. 1986 på gnr. 59 bnr 6 i Sannidal i Telemark, fysioterapeut (datter av Arne Jacob Moe, f. 1949 og Kari Waasjø, f. 1954). Barn: 1. Karin Moe Pettersen, f. 2021. 2. Ragna Moe Pettersen, f. 2022. Se også Åsheim gnr. 41 bnr. 14.

Bnr. 3 har 94 mål innmark og ca. 800 mål skog, mest gran, litt furu og lauvskog. Der er 3 skogstykker. Gjerdene i Stålerødskogen gjelder bare for beitene og er ikke eiendomsgrenser, som er merket i trær. Gjerdeplikten er delt likt (1 mann fra hver gård under gjerdinga). I gamle dager hadde de poteter i «Susen», et sted i skogen like nord for husene. Der har det også vært dansegulv. Det ble sådd rug flere steder som nå er tilvokst med skog. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården til eget bruk og litt til salg. Bebyggelse: Det gamle framhuset, som ble revet ca. 1910, var i 1 etasje med høyt røst, hadde gjennomgående gang i midten og inneholdt 6 rom: 1 kjøkken, 1 kammers og 1 stue på hver side av gangen, i 2. etasje (loftetasjen) var det 1 stort rom i hver ende. Utgangsdøren ut mot tunet var delt på midten. Nytt framhus bygd i 1910. Det gamle uthuset ble påbygd i 1921 og forlenget 1931.Bryggerhus bygd ca. 1900, nytt bryggerhus bygd 1957. Tidligere smie borti lia. Innlagt vann i hovedbygningen ca. 1903, i uthuset tidligere. [[Fil:247.003.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Østigården.]]Til uthuset var det trerør (tyri), i fjøset var det en trestokk med birrhane. Har hatt hestevandring, fra ca. 1920 el. motor. Eget treskeverk siden 1934.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Taterdulpen, Rørødden (ved Stålerødvannet), Gaterønningen, Framengæ, Opphøllet, Nordengæ, Hegrebekkbakken, Bjønnemyr, (i utmarken:) Susåsen (opp for smia), Langrønningen, Hamndælen, Smårønningæne, Lognåsen, Tørkopp, Askedælsåsen, Brånæskaste, Langevannsåsen, Langevannskauen, Ulvekulæ (på veien mellom husene og Hamndælen, trang passasje mellom to fjell).

'''Antikviteter:''' Gl. beslått kiste (fra Bøen). På gården var tidligere en meget gl. himmelseng, kalt «Krona», men den ble i sin tid ødelagt. Selve «krona» ble tatt vare på, oppbevares f.t. på Fylkesmuseet. Gl. dokumenter.

På «Børtehedde» bodde Børte (Berte Olsdtr.). men det var bare hus hun hadde, etter hva Arnt Stålerød kan huske. (I 1865- og 75-folketellingene er hun oppført som «føderådskvinne med jord»; hun var visstnok Jakob Amundsens 2. hustru, f. 1790, d. 1876). — I skogen ved Langevann bodde Ola Svenske i ei lita hytte; han arbeidet i skogen der.

Det het at «Stålerødtussen» og «Haugbergtussen» stjal høy fra hverandre. Så møttes de på isen på Stålerødvannet, og der sloss de så de mistet alt høyet.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 30 høns. '''Avling:''' 2000 kg hvete, 2500 kg bygg, 3500 kg havre, 15 000 kg poteter.

====Oppdatering 2021====

* '''Areal:''' 1963 utskilt bnr. 20 (1 da). 2001 utskilt bnr. 26 (900 m²), tilleggstomt til bnr. 20 som sammenføyes med bnr. 20. 2006 utskilt bnr. 27 (1500 m²).

* '''Drift:''' 3000 m ny skogsbilvei i 1986.

==='''Bruksnr. 4''' (skyld 3 øre)===

Kalt ''Lykkja''. Var muligens engang husmannsplass. Het fra gammelt ''Sønnøislykkja'' (dvs. Synnøveslykkja), kanskje etter Sønnau Helliksdtr., g. 1) m. Ole Amundsen, 2) m. Peder Asgautsen (se Bruk 1).

Utskilt fra bnr. 3 og 5 i 1875 og av Johan Halvorsen for 180 spd. solgt til

''Torger Jakobsen'' 1875—1904. F. 1826 på Store-Dal-pl., d. 1904. Hadde tidligere vært på Hallenstvedt og husm. i Rolighet (Torp-pl.). G. 1854 m. Berte Johanne Gundersdtr., f. 1829 på Gulli-pl., d. 1908. 7 barn, hvorav 2 d. tidlig; de øvrige var: 1. Mina Karine, f. 1854, d. 1930; ug. 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1888 m. Kristian Johansen V. Hotvedt, f. 1866; de kom til Bokemoa ([[Vestre Hotvedt]], bnr. 21, s. d.). 3. Gina Lovise, f. 1865, d. 1906 på Mellom Sønset; ug. 4. Inga Elise, f. 1867, d. 1899 på Torp; ug. 5. Karen Othilde, f. 1873, se ndfr. Torger Jakobsen var en tid omgangslærer, han var også møbelsnekker og tømmermann, felespiller, båmann og kjøkemester. Bygde mange hus, var bl.a. med og bygde Torpeskolen. Det fortelles at engang han skulle spille i et bryllup, manglet han strenger til fela. Da gikk han på skøyter fra Store-Dal til Tønsberg, kjøpte strenger og gikk tilbake igjen samme dagen. Torger solgte i 1904 bnr. 4 for kr. 1000 til svigersønn

''Kristian Nilsen'' 1904—23. F. 1872 i Steinshagen (Ø. Høyjord, bnr. 4), skomaker, d. 1923, g.m. Karen Othilde Torgersdtr., f. 1873, d. 1966. Barn: 1. Karoline Johanne, f. 1898, g. 1926 m. gbr. Hans Prebensen [[Lakskjønn]] (se d.g., bnr. 1). 2. Ingar, f. 1903; ug., var postfører i V. Andebu i 51 år, drev gården for sin mor og arbeidet også som snekker, skomaker og slakter. Hos Kristian Nilsen bodde i mange år skom. Nils Kristensen Lille-Dal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 5). Nilsen kjøpte i 1907 inntil bnr. 6 (Holmen), i 1909 Åmot (gnr. 58, bnr 17) og nydyrket 9 mål. Etter hans død satt enken Karen Othilde Stålerød i uskifte. I 1945 ble kjøpt inntil Snippen (gnr. 58, bnr. 34).

''Karen Stålerød'' solgte 1948 til datterdatter
[[Fil:247.004.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Lykja.]]
''Ingeborg Stålerød'' 1948 - 1996. F. 1920, g. 1940 m. Hartvig Hogstad, f. 1911 i Hvarnes, d. ved eksplosjonsulykken i Kodal ungdomslokale 29/12 1951. Barn: Elna Othilde, f. 1941, g.m. sjåfør Ragnar Sønseth, Høyjord (se bd. III, s. 193). Ingeborg giftet seg igjen m. gbr., senere fengselsbetjent Sverre Krøger fra Arnadal, f. 1922, d. 1993. Sverre drev melkeproduksjon først i Løkka. Etter noen år forpaktet han jorda på Bråvoll gnr. 48, bnr. 1 og flyttet besetningen til fjøset der. Barn: Dagfinn f. 1955. I to perioder arbeidet Sverre på farm i Australia før han ble gift med Ingeborg. Ingeborg d. 2008.

''Elna Sønseth'' og ''Dagfinn Krøger'' 1996-2014.

''Geir Kristensen'' 2014-. F. 1968. Se også bnr. 16. Geir har med Linn Renate Gravdal sønnen Vetle f. 2002.

Bnr. 4 og 6 og gnr. 58, bnr. 17 og 34 har en samlet matrikkelskyld på 46 øre. Bruket har 40 mål innmark og 35 mål skog, mest barskog, beliggende i nordkanten av eiend. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Det avles grasfrø.
I følge jordregisteret har eiendommen 27,3 mål dyrket mark, 41 mål skog og 8,2 mål annet areal.

Bebyggelse: Framhus, uthus og bryggerhus. Vann innlagt i fjøs 1910. Har hatt hestevandring; fra 1930 bruktes bensinmotor til treskinga, el. motor anskaffet 1949.

'''Marknavn:''' Hølmen, Pålæhølmen, Hølmeåsen, Åmotåsen, Åmotdælen.

'''Antikviteter:''' Vevsprøyte fra 1813, tine fra 1837, 2 gl. kister fra ca. 1800 og 1858 (overmalt).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser. '''Avling:''' 1000 kg hvete, 1500 kg havre, 5000 kg poteter.

====Oppdatering 2015====
* '''Areal:''' Dyrket mark 24,4 mål, skog 41 mål. Totalareal 75 mål.

==='''Bruksnr. 5,''' (skyld mark 5,43)===

Kalles '''Framigården.'''

''Hans Jakobsen'' 1821—34. (Jfr. ovfr., Bruk 1.) F. 1783 i Vegger, d. 1834 på Stålerød. G. 1) 1821 m. Berte Ingebretsdtr. Torp, f. 1794, d. 1830. 3 barn: 1. Inger Marie, f. 1823, g. 1846 m. Johan Halvorsen Stålerød (personalia, se bnr. 3). 2. Anne Marie, f. 1826, g. 1852 m. Tollef Halvorsen V. Jerpekjønn, f. 1823 på Bøen, se ndfr. 3. Johan, f. 1828, se ndfr. G. 2) 1833 m. Gunhild Marie Halvorsdtr. Stålerød, f. 1806; ingen barn sammen. Hans skilte i 1832 ut og solgte jord-og skogstykket Holmen m. Åsen for 150 spd. til Anders Kristoffesen (se videre bnr. 6). Ved skiftet etter Hans Jakobsen i 1835 ble gården for 1150 spd. utlagt den umyndige sønn ''Johan Hansen'' (da bare 7 år gl.). Hans Jakobsens enke Gunhild Marie giftet seg igjen s.å. m. ''Halvor Taraldsen Bøen'' (personalia, se [[Bøen]], bnr. 2), som flyttet til Stålerød og drev gården for stesønnen til uti 1840-åra, da han flyttet til V. Jerpekjønn i Ramnes. Johan Hansen d. ugift i 1856, 28 år gl.; søstrene Inger Marie, g.m. Johan Halvorsen Stålerød, og Anne Marie, g.m. Tollef Halvorsen V. Jerpekjønn, var da de eneste arvinger. ''Johan Halvorsen'' løste i 1857 ut svogeren Tollef Halvorsen og slo bnr. 5 sammen med bnr. 3, som han hadde kjøpt i 1855. De to gårder er så sammenføyd til 1880 (se videre bnr. 3), da de igjen blir skilt, og bnr. 5 blir overtatt av

''Halvor J. Stålerød'' 1880—1931. F. 1855, d. 1946, 91 år gl. G. 1886 m. Andrine Larsdtr. fra Rønningen i Arnadal, f. 1864, d. 1951. 8 barn: 1. Johan, f. 1886, se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 7. 2. Lars, f. 1888, se ndfr. 3. Inga Marie, f. 1891, g. 1915 m. Helge Skjelland, [[Nordre Haugan]] (se d.g., bnr. 2). 4. Trine Mathilde, f. 1893, g. 1916 m. Johan Olafsen [[Nordre Haugan]] (se d.g., bnr. 4). 5. Henrik Anton, f. 1896, se [[Østre Nøklegård]], bnr. 2. 6. Jenny, f. 1898, g. 1919 m. hvalf. Einar Wegger, se Lystad ([[Torp]], bnr. 21). 7. Aslaug, f. 1901, g. 1924 m. veiarb. Kristian J. Skatvedt, f. 1900, se Ås ([[Torp]], bnr. 22). 8. Karoline Othilde, f. 1904, g. 1929 m. hvalf. Kristian Evensen, se ndfr., bnr. 13 (Solstad). Halvor J. Stålerød kjøpte i 1907 fra [[Kolkinn]] gnr. 59, bnr. 3 (s. d.). I 1930 ble utskilt bnr. 13. Ved skjøte tgl. 1931 solgte Halvor J. Stålerød bnr. 3 og gnr. 59, bnr. 3 for kr. 24 300 + opphold til sønn
[[Fil:247.005.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Framigården.]]
''Lars H. Stålerød'' 1931—53. Hadde 1918—30 forpaktet Nedre Ambjørnrød (se [[Torp]], bnr. 7). F. 1888, d. 1964, g. 1916 m. Maren Olea Olsdtr. Ådne, f. 1893, d. 1974. Hun er datter av Ole Nilsen Ådne, f. 1863, d. 1938, og Andrine Mathilde Nilsen Ådne, f. 1869, d. 1953. Barn: 1. Aslaug Aranka, f. 1916, se ndfr. 2. Henny Olava, f. 1918, g. 1942 m. sjåfør, senere lastebileier Harald Skorge, Solberg, f. 1918; Henny d. 1942, og Harald Skorge giftet seg igjen 1945 m. Solveig Aadne, f. 1920; bopel Myrhaug (Bråvoll). 3. Alfhild, f. 1921, g.m. fabrikkarb. Odd Trevland fra Sandar, f. 1919; bosatt Sandefjord. Lars H. Stålerød var hvalf. 1910—38. I 1940 ble utskilt bnr. 14 og 15 (se disse nr.). Stålerød solgte i 1953 bnr. 5 og gnr. 59, bnr. 3 til svigersønn

''Jørgen Dahl'' 1953—67. F. 1906 på [[Store-Dal]] (jfr. d.g., bnr. 3), hvalf. og gbr., d. 1967, g. 1936 m. Aslaug Aranka Stålerød, f. 1916, d. 1971. Barn: 1. Anne Merete, f. 1937, se ndfr. 2. Venke, f. 1943, g.m. rørlegger Ingolf Brænna fra Trysil, f. 1945; bosatt Føynland. 3. May Lisbeth, f. 1945, d. 2016; g.m. autogenbrenner Svein Hansen fra Stokke, f. 1946; bosatt Skogly (Stålerød). Gården ble i 1971 overtatt av barna Anne Merete Jonassen, Wenche Brænna og May L. Hansen, i 1973 overtatt fra de andre arvingene av

''Anne Merete Dahl Jonassen'' og ''Arvid Einar Jonassen'' 1973–2013. Arvid var fra Stavanger, f. 1936, d. 2012. Hans foreldre var Elise Malene, f. Jakobsen 1915 i Stavanger, d. 1994 i Sandnes, og Sigurd Hugo Jonassen, f. 1901 i Fauske, d. 1985 i Sandnes. Anne Merethe d. 2009. Deres barn: 1. May Britt, f. 1967 i Tønsberg, samboer m. Frode Gran Karlsen. De har barna Torgrim, f. 1998, Ylva, f. 2000, Fartein, f. 2002, Sigrød, f. 2004; alle f. i Tønsberg. 2. Lise Anett, f. 1968 i Stavanger, g. m. Erik Øie, f. 1965 i Hornidalen; deres barn er Amanda, f. 1995. Med Jack Lockert har Lise Anett datteren Vibeke Malene, f. 1993. 3. Marita, f. 1971 i Stavanger, 1999 g. m. Torbjørn Müller, f. 1969. 4. Celine, f. Sine Malen 1977 i Tønsberg; var samboer m. Roy Cenneth Müller, f. 1972. De har sønnen Kevin Mathias Neo, f. 2007.

''Gunn Hege Fevang'' og ''Kjell Gunnar Fevang'' 2013–. Gunn Hege, f. Hansen 1968, er niese av tidligere eier og datter av Mai Lisbeth Dahl Hansen, f. 1945, og Svein Hansen, f. 1946. Av yrke er hun tannlegesekretær. Kjell Gunnar, f. 1963, er rørlegger. Hans foreldre er Gunnar Fevang, f. 1939, d. 1999, fra Borgen, Stokke, og Britt Wenche Åstrøm fra Sem, f. 1943. Barn: 1. Marthe Fevang, f. 1991 og sykepleier. Samboer med maskinist (sjømann) Lars Erik Tomtum. Bosted Tolvsrød, Tønsberg. 2. Marius Fevang, f. 1995 og rørleggermester. Samboer m. barnevernspedagog Ingvild Aske, f. 1998. Deres barn er Ine Aske Fevang, f. 2022. Bosted Borgen, Stokke. 3. Maren Fevang, f. 2000 og sykepleierstudent. Bosted Kristiansand.

Bnr. 5 og gnr. 59, bnr. 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,86. Gården har ca. 90 mål innmark og ca. 800 mål skog, mest gran, endel furu og bok. Der er 4 skogstykker. Grasfrø avles til eget bruk. Hage med frukttrær og bærbusker; har vært humle i lia bak uthuset. Bebyggelse: Framhus og uthus bygd ca. 1890; fjøs bygd 1903. Innlagt vann i framhuset for ca. 70 år siden, i uthuset noe senere. Uthusbygningen er nå revet, og et større grisehus er oppført på samme sted. Har hatt hestevandring. Eget treskeverk.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Vassbrekkæ, Stællåkern, Sauehauen, Nordengæ, Framengæ, Kølkinnhølmen, Tamburhauen (i Engæ — det skulle visst ha bodd en spillemann fra V. Flåtten der; jfr. Kleppan i Andebu, Part 1). I utmarken: Langevannsåsen, Askedælsåsen, Tørkopp, Rønningæne, Engeliæne.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 4 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, ca. 20 høns. '''Avling:''' 1500 kg hvete, 4500 kg havre, 7000 kg poteter.

====Oppdatering 2021====

* '''Bebyggelse:''' Ny driftsbygning for svineavl oppført 1977. Våningshus ble restaurert i 2013.

* '''Drift:''' Bnr. 15 ble delt fra i 1940. Utskilt bnr. 21 (1 da) i 1971. Utskilt bnr. 23 (750 m²) i 1979, tilleggstomt til bnr. 21. Ny skogsbilvei på 3 000 m i 1986. Korndyrking. 17 000 granplanter er satt ned.

===Bruksnr. 6, Holmen (skyld 20 øre)===

Holmen (likesom også Åsen) var muligens engang husmannsplass. Hans Jakobsen utskilte i 1832 jord- og skogstykket Holmen med Åsen og solgte det for 150 spd. til ''Anders Kristoffersen'' (g.m. Helvig Larsdtr., de fikk 1835 sønnen Abraham), som i 1838 for 195 spd. solgte videre til

''Erik Olsen'' 1838—81. F. 1803, d. 1881. Hadde tidligere en kort tid vært husm. på Askjem. G. 1) 1826 m. Karen Kristine Knutsdtr., f. 1803 i Kullerød, d. 1832. Barn: 1. Kristian, f. 1826, sjøm., d. 1877, g. 1855 m. Ulrikka Olufsdtr. fra Umeå i Sverige, f. ca. 1831, d. 1906 i Ambjørnrød. De hadde truffet hverandre og blitt kjent vinteren 1854—55 da skuta Kristian farte med, fraus inne i Bottenviken, og Ulrikka ble med til Norge. De fikk 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Ole Kristian, f. 1855, d. 1877 i Danmark. 2. Edvard, f. 1856. 3. Kristoffer, f. 1858 (forpakter i Hustuft-Stranda i Kvelde). 4. Ingvald Anton, f. 1865 (forpakter på Bjønnes i Kvelde). 5. Karl, f. 1867. 6. Samuel, f. 1870, kom til Kastet ([[Søndre Slettingdalen]], bnr. 4, s. d.). 7. Andreas, f. 1872. Familien bodde først på Stålerød, så i ei stue ved [[Stein]] (s. d.), og Ulrikka bodde som enke hos Paul Jensen og h. Karen i ei lita stue i nordenden av Langevann (se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 5). — 2. Martine, f. 1830, bor 1865 på Holmen; datteren Elen Andrine, f. 1864, ble 1906 g.m. veivokter Simen K. Berg. G. 2) 1832 m. Anne Mathiasdtr. fra Askjem-pl., f. 1801, d. 1887. Barn: 3. Kristoffer, f. 1839, g. 1857 m. Anne Helene Andreasdtr., f. 1834 i Sandar; bodde en tid på Holmen, deretter på Ådne, på Hasås og i Skjee og kom til slutt til Ambjørnrød (se [[Torp]], bnr. 15, hvor øvrige personalia finnes). Les [[Et underlig sammentreff]] for ei ekstra historie om Ulrikka. Ved auksjonsskjøte tgl. 1885 ble Holmen for kr. 1100 solgt til

''Abraham Kristensen [[Vegger]]'' (se d.g.), som i 1889 for kr. 1200 solgte videre til ''Kristian Andreassen'', f. 1855, g.m. Paulette Andrine Prebensdtr. fra Ø. Høyjord, f. 1864; de hadde sønnen Hans Anton, f. 1887. Ved auksjonsskjøte tgl. 1901 ble bruket for kr. 1000 solgt til ''Ingvald Lorentsen Lakskjønn'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 4), som i 1907 for kr. 1250 solgte igjen til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 4 (s. d.), som bnr. 6 senere følger.

Bnr. 6 var i 1865 på 11 mål jord, noe skog og havn til 1 ku. De holdt 1 ungfe, sådde 1/8 t bygg og ½ t havre og satte 1 t poteter. Det er synlig murrester etter hus i Holmen, likeså i Åsen, som ligger rett vest for Holmen. Selve husene i Holmen ble revet ca. 1910.

===Bruksnr. 7, Langevannskogen (skyld 69 øre)===

Også kalt '''«Vålestykket».'''

Om sameiestykket «Langevannskogen» generelt, se ovfr., Bruk 1. Halvor Andersen (se bnr. 3) solgte i 1822 heromhandlede bnr. 7, utgjørende 1/8 av hele Langevannskogen, for 78 spd. til ''Kristoffer Rasmussen [[Våle]]'' (se d.g.), som i 1853 solgte det videre til sønn ''Hans Kristoffersen Våle''. Denne avhendet det igjen i 1899 for kr. 100 til ''Anton Døvle'', Aulerød i Sem (bror til Rikard Døvle), hvis enke Hanna Døvle i 1934 solgte stykket videre for kr. 1500 til sønn ''Hans Døvle''. Sønnen ''Harald Anton Døvle'' er eier 1970 - 2001. Hans sønn er ''Hans Anton Døvle'' som er eier fra 2001. — Bnr. 7 oppgis å være på 100 mål skog.

===Bruksnr. 8, Ligårdskogen (skyld 45 øre)===

Dette skogstykke, som opprinnelig var på 157 mål og hadde i skyld mark 1,20, ble utskilt fra bnr. 2 i 1911 og holdt tilbake av ''Jakob Ligård'' og ''Erling Ligård''. Kjøpt ca. 1918 for kr. 13 000 av ''Anders Flaatten'', som i 1919 skilte ut bnr. 9, i 1925 bnr. 11 (se disse nr.). Anders Flaattens enke ''Hella Flaatten'' solgte i 1950 resten for kr. 4200 til ''Anders Døvle''. I 1968 overtatt av dennes datter ''Reidun Myhre''. Hennes sønn, Terje Myhre, overtar i 1990.

===Bruksnr. 9, Langrydningen (skyld 20 øre)===

Et skogstykke utskilt fra bnr. 8 i 1919 og av Anders Flaatten for kr. 2150 solgt til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se bnr. 2), som i 1925 solgte stykket videre til ''Ole Tuften''. Denne solgte det i 1947 til sønn ''Hjalmar Tuften'' (personalia, se bnr. 2), hvis svigersønn ''Ivar Mathisen'' er eier fra 1974. Sammenføyd med bnr. 2 i 1997.

===Bruksnr. 10, Fjellvang (skyld 21 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1924 og ved skjøte tgl. 1926 av Joh. A. Nøklegård for kr. 17 500 solgt til

''Ole Stålerød'' 1926—76. F. 1893, d. 1976, g. 1920 m. ekspeditrise Hilda Thorsen Solbakken, f. 1876 i Hedrum, d. 1950. Barn: Solveig, f. 1921, se ndfr. Hilda Solbakken hadde tidligere vært g.m. Johan Iversen Skarsholt (f. 1879), som reiste til Amerika og ble der. De hadde sønnen Ivar Iversen, f. 1904 i Lardal, d. 1974 i Sandefjord; utdannet stuert, sjøm., var en tid i Amerika, kom tilbake og bodde forskj. steder i Andebu, sist på Holmen ([[Vestre Skorge]], bnr. 6, s. d.), som han eide 1942—50, flyttet så til Sandefjord. G. 1934 m. Ruth Jakobsen, f. 1909, d. 1977, dtr. av skredder Jørgen Jakobsen Langemyr; to sønner: Roy, f. 1935, og John Harry, f. 1945. — Ole Stålerød begynte på hvalfangst i 1911 og var fram til 1946 ute i over 30 sesonger med forskjellige selskaper. I 1945/46 var han med «Antarctic»; på denne turen kom de ut i en fryktelig storm og fikk roret slått av. Kokeriet holdt på å forlise, men det lyktes Ole Stålerød, under den største livsfare, å få surret og stengt rorstammen, så skip og mannskap ble berget. Han skal ha fått en belønning av rederiet for denne dåd. Ole Stålerød, som også var en meget dyktig mekaniker, har eid og drevet Stålerødsaga, som ligger på Nordigårdens grunn; den ble bygd ca. 1920 av faren, Kristian O. Stålerød. I 1977 ble bnr. 10 overtatt av datteren

''Solveig Stålerød'' 1976–2001. F. 1921, d. 2006 i Bjørkeveien, Andebu.

''Mette Dahl Hansen'' og ''Janne Dahl Hvitstein'' 2001–. Begge f. 1970 av foreldre Svein Hansen, f. 1946, og Mai Lisbeth Dahl Hansen, f. 1945 på Stålerød. Mette er miljøarbeider og har 1 barn med Odd Øyvind Frøyseth: Simen Frøyseth, f. 1990; bosted Bergen. Janne, hjelpepleier og butikkonsulent, har 2 barn med Jan Hvitstein: 1. Henriette Hvitstein, f. 1989, vernepleier, bosted Andebu. 2. Veronica Hvitstein, f. 1993, fysioterapeut; bosted Andebu.

Bnr. 10 har 5—6 mål innmark (bortforpaktes nå til eier) og et skogstykke i Logne på ca. 7 mål (leies som beite av eierne av Nordigården og Vestigården). Hage med frukttrær. Den gamle kirkeveien (ridevei) gikk fra Vegger til Logne, i delet mellom Ole Stålerøds og Hjalmar Tuftens skogstykker, og videre til Struten og Taranrød og så visst over åsen til Sukke (jfr. Kulturbindet, s. 59). Bebyggelse: Framhus, uthus (verksted), skurbygning m. grisehus, alt bygd 1924 av Joh. A. Nøklegård.

====Oppdatering 2018====
*'''Areal:''' I 1997 ble det solgt fra 1,7 da skog. Dette fikk bnr. 24 og ble samtidig føyd sammen med bnr. 2. I år 2000 ble det solgt 11,5 da skog. Dett fikk bnr. 25 og ble sammenføyd med bnr. 2.
*'''Bebyggelse:''' Bolig restaurert 2001. Dobbel garasje oppført 2008. Restaurering av skjul 2017.
* '''Drift:''' Eiendommen var gårdsbruk fram til 2000.

===Bruksnr. 11, Fjellvangskogen (skyld 55 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1925 og av Anders Flaatten solgt til ''Johan A. Nøklegård''. I 1947 kjøpt av ''Jacobine Stålerød'' og ''Edv. Nøklegård'', som året etter for kr. 3500 solgte videre til ''Hjalmar Tuften''. I 1974 overtatt av svigersønn ''Ivar Mathisen''. Dette skogstykket ble sammenføyd med bnr. 2 i 1997.

===Bruksnr. 12, Solli (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1927 og solgt til

''Jakob Stålerød'' 1927—60. F. 1896. Farte til sjøs og var sekretær/diakon, d. 1974, g. 1933 m. Ester Helene Grytnes, f. 1909 i Stokke; ektesk. oppl., ingen barn. De hadde eget hus på Auli i Sem. Bnr. 12 ble i 1960 overtatt av

''Olav Stålerød'' 1960—1986. F. 1894, d. 1986, smed, foreldre Kristian Olsen Stålerød og Hanna Jakobine Stålerød; g. 1934 m. Hella Andrea Aadne, f. 1894. Barn: 1. Knut, f. 1934, form. hos Fjeldhammer Brug A/S; bosatt Stålerød. 2. Ove, f. 1937, d. 1965, var g.m. Ruth Lakskjønn, f. 1937; bosatt Slagen. Olav Stålerød begynte med smiearbeid alt i 10—11 års alderen, i smia hos faren, Kristian O. Stålerød. I 1924 satte Olav opp egen smie nede ved hovedveien; foruten hesteskoing drev han her med å lage all slags kjøreredskap til gårdsbruk, som sleder, tømmerdoninger, høyvogner og støytekjerrer. I 1959 utvidet han smia og laget nå også traktortilhengere og planer på lastebiler. Han er kjent som en usedvanlig dyktig smed, og folk kom ofte langveisfra til «Stålerødsmeden» for å få reparert eller laget ny redskap. Olav Stålerød har, mange og åtti år gammel, stadig vært i full virksomhet i smia, som er en av de få bygdesmier i Vestfold som ennå er i drift. (Intervju i Tbg. Blad 9/2 78 m. illustr.) Overdras til

''Knut Stålerød'' 1986–2005. F. 1934, d. 2005.

''Ellen Karine Andersen'' 2006–.

===Bruksnr. 13, Solstad (skyld 30 øre)===

Utskilt i 1930 fra bnr. 5 og overtatt av ''Halvor J. Stålerød'' (personalia, se bnr. 5), som bodde her til han døde i 1946. Enken Andrine Stålerød solgte bnr. 13 i 1948 for kr. 18 000 til svigersønn

''Kristian Evensen'' 1948—74. F. 1903 i Lille-Dal, d. 1974, hvalf. og bygningssnekker, g. 1929 m. Karoline Othilde Stålerød, f. 1904. Hadde tidligere bodd på Lyngstad ([[Torp]], bnr. 26), s. d. Barn: Synnøve, f. 1932, g.m. gbr. Anders Osmundsen [[Østre Hasås]] (se d.g., bnr. 3), f. 1926. Enken ''Karoline Evensen'' solgte i 1977 bnr. 13 til dattersønn

''Osmund Osmundsen'' 1977–2002. F. 1953, lærer, foreldre Anders og Synnøve Osmundsen. Barn: 1. Anders Emil Osmundsen, f. 1977, mor Liv Vårheim f. Eriksen; bosted Hasåsgrenda, Kodal. 2. Charlotte Grette Osmundsen, f. 1984, mor Anne Toril Grette; bosted Prestbøen, Kodal. 3. Kjersti Grette Osmundsen, f. 1989, mor Anne Toril Grette; bosted Tønsberg.

''Marianne Møller Jonassen'' 2002–2013. F. 1962, ungdomsleder, flyttet til Danmark; g. m. Ole Arvid Jonassen, f. 1960 i Bodø.

''Thomas Skjelland'' og ''Ulla Elise Skjelland'' 2013–2019. Thomas, f. 1978, avdelingsleder; foreldre er Gunnar Skjelland, Nøtterøy, f. 1948, d. 2015, og Bente Skjelland, Nøtterøy, f. 1954. Samboer Ulla Elise Hollick Kamfjord Skjelland, f. 1975, er selvstendig næringsdrivende av "Hestenettet Ulla Elise Hollick Kamfjord"; foreldre er Odd Kamfjord, Nøtterøy, f. 1937, d. 2011, og Hannelore Kamfjord, Nøtterøy, f. 1940. Thomas har sammen med Pia Jansson datteren Felicia Elisabeth Jansson Skjelland, f. 2005, bosted Kungsbacka, Sverige. Ny stall er satt opp i 2008. Uthus og våningshus har blitt ombygd 2013-2017. Eiendommen ble omgjort til rent hestebruk fra 2013, og uteområdet har blitt omfattende ryddet og opparbeidet med paddocer og ca. 400 tonn grus/fyllmasse. Thomas´ far, Gunnar Skjelland, vokste opp som yngste barn av Harald og Inga Skjelland på Haugen, [[Øvre Skjelland]], og var mye i området rundt Solstad gård i ungdomsårene.

6.02.2019 - solgt til ''Alistair Corrigall Dalen-Rossie''

16.11.2023 - solgt til ''Helle Chluba Abrahamsen og ''Thomas Chluba Abrahamsen''

===Bruksnr. 14, Aspedal (skyld 16 øve)===

Utskilt i 1940 fra bnr. 5 og solgt til ''Olaf Horntvedt'', eieren av Boroa (gnr. 41, bnr. 7 og 11), s. d., som bnr. 14 senere følger. Eier 1964–2000 var ''Ole J. Seth''. Fra 2000– ''Jostein Seth''.

===Bruksnr. 15, Stålvang (skyld 4 øre)===

Utskilt 1940 fra bnr. 5 og solgt til ''Sigurd Wang'', som i 1955 for kr. 18 000 (herav for løsøre kr. 3000) solgte igjen til ''Gunvor Lund-Hansen'', Nøtterøy. Hun solgte eiendommen til ''Hans Erling Moholt'' i 1998, og den fikk bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig samme år. Ny stall ble satt opp i 1999. Den selges til ''Jørgen Knudtzon'' og ''Margaret Aasnes Knudtzon'' i 2015.

===Bruksnr. 16, Venås (skyld 1 øre) areal 2,1 mål===
Oppr. kalt '''Hålkesaga'''.

Utskilt 1943 fra bnr. 3 og 5 og solgt til en ''Aas'', som bygde hytte her. Arvet av ''Odd og Leif Sundene'', som i 1952 solgte til

''Håkon Bråvold'' 1952—69. F. 1920, d.2004, grunnarb., g. 1946 m. Inga Furuholmen, f. 1920, d. 2011. De bygde hytta om til bolighus. Solgte i 1969 til

''Egil Kristensen'' 1969—2025. Fra Stokke, f. 1948, sjåfør, g.m. Marianne Tangen, f. 1948 (se [[Bråvoll]] bnr. 2). Marianne arbeidet en del år på butikken på Bråvoll og fra 1984 til 1987. Da ble butikken nedlagt og hun flyttet over som ansatt på Andebu Varesenter. Barn: 1. Geir, f. 1968, rørlegger. Se bnr. 4 Lykkja. 2. Egon f. 1969, maskinfører, bosatt på Ellefsrød se [[Torp]] bnr. 51. Huset har blitt utvidet flere ganger. De selger til

''Dick Englund'' og ''Rita Englund'' 2025—26. De selger etter bare åtte måneder til

''Nina Hunsrød'' og ''Tom-Olaf Brynjulfsen'' 2026—. Nina f. 1977 (se også [[Møyland]] feste 25) og Tom-Olaf f. 1972. Felles barn: Torben.

===Bruksnr. 17, Kjonhaug, Vestre Andebu vei 469 - (1,1 mål)===

Etablert for ''Johan K. Stålerød'' fra bnr. 1 24.10.1957 og overdratt til sønn

''Håkon Stålerød'' 1957–2001. F. 1927, d. 2001, lastebilsjåfør og senere reparatør på Håsken sementstøperi, gårdbruker; g. m. Marit Stålerød, f. 1924, d. 2015, husmor og rengjører. Ytterligere persondata under bnr. 1.

''Marit Stålerød'' 2001–2015. Overdratt 05.06.2015 til sønn

''Jan-Agnar Stålerød'' 2015–2016. Persondata se bnr. 1. Overdras 09.09.2016 til hans sønn

''Ole-Kristian Stålerød'' 2016–. F. 1980, selger og maskiningeniør; samboer m. Elisabeth Næss, f. 1982. Hennes foreldre er Thore Næss, f. 1954, og Inger Marie Næss, f. 1959. Ole-Kristian og Elisabeth har 1 barn: Janine Helena Stålerød, f. 2010.

===Bruksnr. 18, Kjoneroa, Stålerødsmia - (0,8 mål)===

Olav Stålerød bygde smie her i 1924. I 1959 ble deler av bygningen revet og nytt sveiseverksted oppført som tilbygg til smiebygningen. Parsellen ble fradelt bnr. 1 den 01.07.1960. Eiendommen følger så bnr. 12.

===Bruksnr. 19, Skoglund, Vestre Andebu vei 493 - (3,8 mål)===

11.04.1961 etablert for ''Johan K. Stålerød'' fra bnr. 1. 19.05.1961 ble den overført til

''Magnar Stålerød'' 1961–1994. F. 1928, d. 1994, lastebileier. Sønn av Johan Kristiansen Stålerød og Borghild, f. Mailund, se bnr. 1. G. m. Randi Stålerød, f. Larsen 1929 i Sandar av foreldre Ludvik og Amunda Larsen. Magnar og Randi har 2 barn: 1. Anne Kari Tanum, f. 1956, g. m. Svein Helge Tanum, forsikringsagent, f. 1950. 2. Stein Ole Stålerød, f. 1966, d. 1995, bosted Hotvedt. 29.11.1994 overdras eiendommen til

''Randi Stålerød'' 1994–1996. F. 1929, flytter til Sandefjord i 1996, d. 2015. 03.01.1996 ble eiendommen solgt til barnebarnet

''Jørn Skjelbred'' 1996–. F. 1974, bilmekaniker, foreldre er Anne Kari, f. Stålerød, og Dag Skjelbred, f. 1946. Jørn har 2 barn med Cecilie Gravdal: 1. Mathea Gravdal Skjelbred, f. 2000. 2. Preben Gravdal Skjelbred, f. 2005. Jørn og Cecilie ble skilt 2016. Hennes foreldre er Rolf Bjørn Skaug, Bergen, f. 1945, og Reidun Gravdal, Andebu, f. 1949.

På eiendommen ble det satt opp garasje i 1983. Bilverksted fra 2001. Nytt bilverksted som tilbygg til "garasje" i 2008. I 2012 ble det satt opp tilbygg til kjelleretasje i bolighuset.

===Bruksnr. 20, Enghaug, Logneveien 1- (3,9 mål)===

Etablert 12.10.1963 bnr. 3 for ''Arnt Stålerød'' og overdratt til

''Ragnvald Bråvold'' 1963–1994. F. 1920, d. 1994. Foreldre er Johan A. Bråvold, Bråvold, f. 1883, d. 1933, og Maren Andrea Edvardsdatter, f. Berge 1884, d. 1954. Eiendommen overdras 07.12.1994 arvingene

''Brit Evy Skjelland'', ''Bjørg Lensberg'', ''Anne Lise Allum'', ''Gunnbjørn Tangen'',
''Oddbjørn Ottersen'', ''Oddvar Bråvold Tangen'', ''Åge Ottersen'', ''Kåre Skjelland'', ''Marianne Kristensen'',
''Arne Skjelland'' og ''Kjell Tangen'' 1994–1995.

Andel overdratt til ''Martin Haaseth'' 17.01.1995 og solgt til

''Oddbjørn Rød'' og ''Gro-Anita Rød'' 1995–2002. Oddbjørn, f. 1971, gårdbruker. Sønn av Magnar Rød, f. 1946, og Helene Merete Rød, f. Bjune 1949; bosted Askeveien, Andebu. Gro-Anita, f. Andersen 1973 på Gravdal, er datter av Gunnar Gåsland Andersen, f. 1952, og Hanne Gine Andersen, f. Aamodt 1953. Oddbjørn og Gro-Anita er gift og har to barn: 1. Magnus Rød, f. 1997, bosted Rise i Stokke. 2. Ole Gunnar Rød, f. 2001, bosted Rise i Stokke. Eiendommen selges til

''Gunnar Gåsland Andersen'' og ''Hanne Gine Andersen'' 2002–. Gunnar, f. 1952 i Vivestad, anleggsarbeider; sønn av Odd Andersen, f. 1927, d. 2009, og Ella Charlotte Andersen, f. 1928, d. 2005; deres bosted var Holmestrand. Hanne Gines foreldre er Knut Austad Aamodt, Åmodt i Stokke, f. 1925, d. 2003, og Marit Alvilde Aamodt, f. Gjennestad 1932, d. 2016, Jevnakerv. i Stokke. Gunnar og Hanne har datteren Gro-Anita. Se over.

Garasje ble satt opp i 1997. Bolig ble restaurert og påbygd i 2003. 18.04.2001 ble det fra bnr. 3 fradelt en tilleggstomt på 885 kvm, som fikk bnr. 26 og ble sammenføyd med bnr. 20.

===Bruksnr. 21, Skogly, Vestre Andebu vei 465 - (3,0 mål)===
Ble utskilt fra bnr. 5 i 1971 og fra Aslaug Dahls dødsbo solgt til

''Svein Hansen'' 1971–. F. 1946, sveiser/industriarbeider, sønn av Finn Hansen, f. 1921, og Anne Marie Hansen, f. 1922; bosted Sem. G. m. Mai Lisbeth Dahl Hansen, f. 1945 på Stålerød, d. 2016. Hennes foreldre er Jørgen Dahl, f. 1906 på Store Dal, d. 1967, og Aslaug Dahl, f. Stålerød 1916, d. 1971; bosted Stålerød. Svein og Lisbeth har tre barn: 1. Gunn Hege Hansen Fevang, f. 1968, g. m. rørlegger Kjell Gunnar Fevang, f. 1963; bosted Borgen i Stokke. 2. Janne Dahl Hvitstein, f. 1970, se bnr. 10. 3. Mette Dahl Hansen (tvilling), f. 1970, se bnr. 10.

Til denne eiendommen ble det kjøpt 750 kvm fra bnr. 5 og Anne Merete Jonassen, som fikk bnr. 23.

===Bruksnr. 22, Skoglund (1,8 mål)===
3.12.1974 utskilt fra bnr. 1 som tilleggstomt til bnr. 19 og solgt til ''Magnar Stålerød''. Se bnr. 19.

===Bruksnr. 23, Utgått - ( 0,75 mål)===
Utgått matrikkelenhet fra bnr. 5. Se bnr. 21.

===Bruksnr. 24, Utgått - (1,7 mål)===
Tilleggsjord fradelt 7.11.1997 fra bnr. 10 og sammenføyd med bnr. 2.

===Bruksnr. 25, Utgått - (11,5 da)===
Fradelt bnr. 10 i 2000 og solgt som tilleggsskog (Lognestykket) og sammenføyd med bnr.2

===Bruksnr. 26, Utgått - (0,9 mål)===

Utskilt fra bnr. 3 i 2001 som tillleggstomt bnr. 20.

===Bruksnr. 27, Lognev. 4 - (1,5 mål)===

Utskilt fra bnr. 3 i 2006 og overdratt til ''Arve Pettersen''. Solgt til datter

''Marianne Gjelstad Pettersen'' og ''Are Jardar Leegaard'' 2006–. Marianne f. 1979 og Are Jardar Leegaard f. 1973 (foreldre: Roger Leegaard og Laila f. Skarsholt, se gnr. 16 bnr. 25). Barn: 1. Maren Emilie f. 2003.

==Husmenn==

'''Logne''' var husmannsplass helt fra 1600-tallet til forbi 1850. Men ellers har det også, iallfall tidvis, vært husmenn i '''Åmot''', '''Holmen''', '''Lykkja''', '''Åsen''' og '''Bekken'''. I svært mange tilfelle angir ikke kildene hvilken plass husmennene er på. I det følgende oppføres de derfor i én kronologisk rekke, med angivelse av plassens navn hver gang det fremgår av kildene.

L. Berg anfører at de hadde husmenn på Stålerød allerede i 1643, og i 1657 hadde ''Kristen'' husmann 2 kuer i '''Åmot''', og senere heter det at han gir ½ daler av plassen. — ''Ole Logne'' fikk i 1650-åra barna Live, Peder og Gunhild. — I 1664 er det hele 3 husmenn på Stålerød: ''Kristen Nilssøn'' (vel den samme som ovfr. nevnte Kristen), ''Ole Pedersen'' og ''Nils Hågenssøn'', som var skredder; den siste fikk i 1666 datteren Anne. — I 1695 d. ''Kirsten Gundersdtr''. Stålerød-''eie'', og i 1698 fikk ''Anders Logne'' datteren Eli. — I 1711 nevnes også pl. '''Logne''', hvor en husm. og hans kvinne bor, og i '''Åmot''' u. Stålerød bodde en «gammel Pige». — Husm. ''Knut Kjæransen'' på Stålerød-''eie'' betalte i 1718 1 ort 12 skill, i krigsskatt. — ''Peder'' husm. fikk i 1722 datteren Anne, i 1725 sønnen Reier.

''Kornelius Olsen'', som tidligere hadde vært husm. i Stein (flere barn født der) er husm. på Stålerød rundt 1750. Var g.m. Inger Hansdtr., fikk her barna: Mari, f. 1746, Oline, f. 1749, og Ole, f. 1752. — ''Tarald Logne'' og h. Anne fikk i 1761 og 62 datteren Kari og sønnen Anders. Og i 1766 fikk ''Bertil Logne'' og h. Barbro sønnen Ingebret; de bodde senere på Langebrekke. — ''Mads Kristensen Logne'' ble i 1774 g.m. Idde Henriksdtr. Gusland; de fikk s.å. sønnen Kristen, som kom til V. Haugan-pl. og til Sukke i Andebu. — I 1794 d. i pl. '''Bekken''' u. Stålerød legdsmannen ''Jakob Jonsen'', g.m. Johanne Andersdtr. — Konen ''Kari Andersdtr''. d. 1799 i '''Åsen''' u. Stålerød, 56 år gl.

Folketellingen av 1801 oppfører ''4 husmenn'' på Stålerød, alle «med jord»: 1) ''Kristen Andersen'' (antagelig i Logne), 34 år, g.m. Elen Gulliksdtr., 47 år, de har da 2 barn: Anne, f. 1794, og Gunhild, f. 1798 (se ndfr.). 2) ''Ole Arvesen'', hadde tidligere eid Bruk 2 (se ovfr., hvor personalia finnes). 3) ''Paul Kristensen'', 53 år, d. 1813, g.m. Anne Andersdtr., 48 år. 4) ''Ole Kristensen'', 52 år, g.m. Helvig Pedersdtr., 47 år; de har da 2 barn: Anne, f. 1790, og Peder, f. 1794. — ''Pernille Brynjulfsdtr''., som losjerte i '''Logne''', d. 1808, 82 år gl. — Barnet Kristoffer Knutsen Stålerød-pl. d. 1810, 15 dager gl. — I 1819 d. husm. ''Søren Eriksen'' Stålerød-''pl''., 48 år gl. — Folketellingen av 1835 oppfører «1 Plads», den av 1845: «2 husm. m. jord».

Folketellingen av 1865 oppfører 1 husm. på Stålerød: ''Johan Kristensen'' i '''Logne''', f. 1814 på V. Jerpekjønn i Ramnes, g. 1841 m. Gunhild Kristensdtr. (dtr. av ovennevnte husm. Kristen Andersen), f. 1798, d. 1883; de har da datteren Andrine, f. 1841 (g. 1884 m. Jørgen Olsen Dalen, f. 1852); alle disse tre bor her fortsatt i 1875. De hadde da 2 kuer og 1 sau, sådde 1/8 t bygg og ¾ t havre og satte ¾ t poteter. Bnr. 3 og 5 hadde pl. Logne sammen. Johan var den siste husm. her. Han arbeidet på slutten hos Abraham J. Stålerød og kom ved 4—5 tiden om morgenen. Han hadde visst fiskeretten i Hegrebekk. Det står enda murer etter husene i Logne, uthuset lå på Østigårdens del, framhuset på Framigårdens del (nå under Boroa). Til Logne hørte ca. 5 ½ mål innmark og ca. 5 ½ mål utmark.

En ''Anders Johannessen Holm'' nevnes som husm. på Stålerød i 1887, men vi vet ikke hvilken plass han hadde. Muligens var det Holmen, som på denne tiden eides av Abraham Kr. Vegger, og han kan ha hatt Anders som husmann der noen år. Kirkebokens «Holm» betyr kanskje nettopp «Holmen»? Anders var g.m. Pauline Emilie Olufsdtr., fikk nevnte år sønnen Anders Johannes.

Stålerød

2026-09-22T11:52:03Z

Kristaga: /* Bruksnr. 21, Skogly, Vestre Andebu vei 465 - (3,0 mål) */

'''47 Stålerød'''

'''Navnet''' uttales ''stå'lere'' og kommer av det gamle mannsnavn ''Stáli'' og ''ruð''. Skrives 1398 Stalærud, 1528 Stælerud, 1604 Staalrødt, 1723 Stollerøed, 1801 og senere Staalerød, Stålerød. — ''Logne'' betyr vel «et lognt sted». — ''Åmot'', et sted hvor to elver møtes.

'''Bålag:''' For bnr. 1: Stålerød, Bergsløkka, Kolkinn, Bråvoll, 3 Torpegårder, Løkka, Veggergårdene, Hallenstvedt(?). — For bnr. 2: Stålerød, Bråvoll, Bergsløkka, Kolkinn. — For bnr. 3: Stålerød, Bråvoll, Kolkinn, Berg, 2 Haugberg-gårder, Vegger. — For bnr. 4: Som bnr. 1, men ikke Bergsløkka. — For bnr. 5: Stålerød, Berg, Haugberg, Kolkinn og Bråvoll.

'''Skylden.''' Stålerød var fra gammelt fullgård og hadde to underbruk, ''Logne'' og halve ''Åmot'' (resten av Åmot lå under Ø. Hallenstvedt og Torp). Den gamle skyld var: Stålerød med Logne 6 bpd. smør, for ½ Åmot 2 skinn. I 1667-matrikkelen ble Stålerød med Logne satt til 6 bpd. smør (som før), ½ Åmot til 1 lispd. tunge. 1838: 10 daler 2 ort 5 skill. 1888 og 1904: 19 mark.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|3
|9
|6
|14
|2
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|1
|2
|10
|5
|10
|
|40
( + 6 i Åmot)
|Sår 13 t, 
trær 4 t
(+ såes i Åmot 1 t, 
i Logne 1 t)
|
|- valign="top"
!1723
|2
|2 ½
|14
|
|10
|
|46
|2 skj. hvete, 
13 t havre
|
|- valign="top"
!1803
|2
|3
|10
|
|
|
|
|12 t
|
|- valign="top"
!1820
|3
|4
|12
|
|
|
|
|10 t havre
|
|- valign="top"
!1835
|4
( +1 plass )
|4
|12
|
|12
|
|
|¼ t hvete, 
¼ t rug, 
½ t bygg, 
16 t havre, 
10 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|5
( +1 plass )
|4
|24
|
|8
|
|199 skpd. 
|1 3/16 t hvete, 
¼ t rug, 
1 13/16 t bygg, 
17 t havre, 
14 ¾ t poteter
|6
6 à 8 
6 à 8 
3 à 5 
5
|- valign="top"
!1875
|5
( +1 plass )
|5
|16
|8
|14
|
|
|1 ¼ t hvete, 
⅜ t rug, 
3 ½ t bygg, 
18 ½ t havre, 
1/16 t vikker, 
18 t poteter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

*1838: 6
*1888: 7
*1904: 7
*1950: 16

'''Antall personer.'''

*1711: 3
*1801: 32
*1845: 32
*1865: 36
*1891: 29

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast.
*1667: Skog kun til husbehov, dog mest av ild oppbrent. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og litt til smålast. Fehavn hjemme. Middels jordart.
*1803: Skog til fornødenhet, havn likeså.
*1820: Skog en del til salg. Havn til behov. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av middels eller noe over middels beskaffenhet. Mer enn nok havn til besetningene. Lider av vann og vannflom. Skog til husbehov (unntagen på bnr. 6) og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 126 spd.

'''Sag og kvern.'''

Først på 1600-tallet, inntil ca. 1640, var det 2 sager på Stålerød, «Øvre sag» og «Nedre sag». En av dem kalles til dels ''Holkesaga'' og bruktes da av oppsitterne på Torp. Etter 1640 nevnes bare én sag, visst Holkesaga, som Stålerød nå bruker selv. I åra 1612 —ca. 40 lå den årlige skur på «Øvre sag» jevnt over på 5—600 bord, på «Nedre sag» var skuren mindre og sterkt varierende, mellom 120 og 720 bord. I 1643 ble det på den formentlige Holkesaga skåret 600 bord, i 1661—62 tils. 960 bord. Den sagfoss på ''Åmot''-eie som i 1681 takseres til 2 ½ lispd. og som igjen nevnes 1723, lå vel på ''Torpe''-parten av Åmot, hvor vi vet at det senere var sag (se under [[Torp]]). På Holkesaga synes det lenge ikke å ha vært videre drift, men i 1741 får Jakob Amundsen Stålerød sagbevilling på 720 bord årlig skur, og straks etter har oppsitterne på Stålerød og Vegger bygd opp igjen ''Holkesaga''. Ca. 1777 ble dammen bygd litt høyere enn før. I 1785 stevnet en av brukerne i Vegger Stålerøds oppsittere for retten og klaget over at disse hadde hindret ham i å skjære på saga og demmet opp vann på hans enger og åkrer (Vegger hadde visst rett til 1 dags ukentlig skur på saga). Da Otto Føyn kjøpte Langevannskogen i 1810, var også 1/3 i Holkesaga med i salget.

I 1816 var det ''besiktelse'' av Holkesaga: Saga hadde ett blad. Vassdraget var «ikke ubetydelig». Det ga tilstrekkelig vann høst og vår, dog med noen innskrenkning, da eieren ikke kunne demme noe videre opp på grunn av naboenes enger og åkrer. Skogen var som alle de andre i sognet uthugget, men var av «temmelig vidløftighet» (dvs. vidde). Fremmed tømmer levertes ikke, da nesten hver gård hadde egen sag. Dersom skogen ikke skulle forhugges, kunne det årlig ikke skjæres mer enn 8 tylfter tømmer.

I 1820 heter det at Stålerød har et vannfall, hvori sag (må være Holkesaga) og kvern. I saga eide Stålerød 5/6 og Veggergårdene hver 1/12. Holkesaga ble nedlagt ca. 1930 og dammen revet i 1931 eller 32.

''Kvern'' på Stålerød nevnes 1621. I 1705 nevnes kvern på ''Åmot''-eie, og i 1723 heter det at Stålerød har en flomkvern til gårdens fornødenhet; halv damstokk med Bråvoll. Kverna er nevnt også i 1820.

__TOC__

==Eiere==

Ca. 1400 var en betydelig del av Stålerød kirkegods, idet Hola proventa (om dette, se [[Kjærås]], Eiere) da eide 7 lauper land i gården.

Vi vet så intet om eierforholdet før frampå 1600-tallet. Da var Stålerød overveiende selveiergård. I 1624 eier oppsitteren 3 bpd. 6 mk. smør, og Søren Torp, som visst hørte til slekten, 1 bpd. 6 mk. Også i 1650 eier oppsitteren og hans slektninger den overveiende del av gården. Men i 1661 er Anders Madsen blitt eier av både Stålerød og ½ Åmot. I 1698 selger Madsens sønn, stiftamtmann Mathias de Tonsberg, Stålerød og ½ Åmot til Nils Evenssøn Skarsholt, som snart etter solgte videre til numedølingen Amund Eriksen. Senere har Stålerød vært selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

''Erland'' er bruker på Stålerød i 1502 (DN XVIII, nr. 185). I 1593 og 1604 er ''Søren'' oppsitter, antagelig samme mann som den Søren «Stallerudt» som i 1575 nevnes som kirkeverge i Andebu. ''Helge Sjurssøn'' 1611 og til 1621. Både han og hustruen Live Åsulvsdtr. (fra Nordby i Hedrum) døde i 1624.

Fra 1621 til han døde i 1655 brukes gården av sønnen ''Kristen Helgessøn''. Foruten mesteparten av Stålerød eide han betydelige parter i Skjelland, Kolkinn og Stein og en liten lodd i V. Nøklegård. Kristen var en ansett mann i bygda; han var lagrettemann og møtte som utsending til kong Fredrik III's hyldning i 1648. Med hustruen Anne hadde han minst 10 barn; i farsottåret 1651 mistet de 1 sønn og 3 døtre. Hustruen Anne levde til 1666. Sønnen Ingebret kom til [[Kolkinn]] (s.d.). Det er litt uforklarlig hvorfor sønnene til Kristen, som må ha vært en velstandsmann, så snart mistet farsgården.

Etter 1660 bygslet sønnene ''Jens Kristenssøn'' og ''Helge Kristenssøn'' gården sammen noen år, fra 1667 Helge alene; han hadde 4 barn. I 1670-åra hadde Helge gården sammen med ''Hans Ingebretssøn'' fra Kolkinn (d. ung 1676); i denne tiden bodde også en ''Nils Svendssøn'' fra Ådne her, antagelig på et av underbrukene. Etter Helge og Hans følger ca. 1680—85 en bror av Hans, ''Kristen Ingebretssøn'' (d. 1685); fikk 5 barn her, hvorav visst bare 1 vokste opp, sønnen Tor, som senere overtok [[Kolkinn]] (se d.g.). Etterfølges av ''Anders'' (d. 1688), antagelig sønn av Kristen, da han oppkaller ham; g.m. Anne, 2 barn. I 1690-åra var det 3 bygselmenn på Stålerød: ''Rasmus Hansen'' (flyttet 1699 til [[Bakke]], se d.g., hvor personalia finnes), broren ''Torger Hansen'' (hadde tidligere vært på [[Tolsrød]] (s. d.), kom senere til [[Haugberg]] (s. d.); fikk i alt 6 barn) og ''Jakob'', som fikk 5 barn her i tiden 1691—1702.

Som ovfr. nevnt, ble Stålerød og ½ Åmot i 1698 kjøpt av ''Nils Evenssøn Skarsholt'', som da bodde på [[Bråvoll]] (s. d.). Om denne kjente rikmannen, som endte som eier av storgården Bugården ved Sandefjord, se nærmere under [[Skarsholt]]. Nils solgte 1703 Stålerød (men beholdt parten i Åmot, som senere ble kjøpt av Hans Nilsen Vogn på Fossnes) til en numedøling.

''Amund Eriksen'' 1703—09. Han var fra Gåsum i Svene anneks, Flesberg; en bror, Hagen (Håkon) var på S. Holt i Arnadal. G.m. Guri Olsdtr., d. 1736, 72 år gl. Amund kjøpte også Bråvoll i 1706 av Nils Skarsholt, og eide et skogstykke på Stokke i Vivestad. Amund og Guri fikk på Stålerød 3 barn, som alle d. små. Fra før hadde de 4 barn som levde: 1. Ole, f. 1687, se ndfr. 2. Jakob, f. 1688, se ndfr. 3. Jøran, f. 1693, g.m. Ivar Jensen [[Stein]] (se d.g.). 4. Helge, f. 1699, se [[Bråvoll]]. Amund d. ca. 1709, ved skiftet etter ham i 1710 sto boet i den betydelige sum 433 ½ rdl. netto. Enken Guri giftet seg igjen straks etter m. Kristen Jensen [[Bråvoll]] (se d.g.). I forbindelse med skiftet etter Amund ble det foretatt et makeskifte, slik at Amunds barn avsto sitt arvegods i Bråvoll (16 mk. smør) til sin mor Guri Olsdtr. og hennes mann Kristen Jensen, mot å få igjen Guris arvelodd i Stålerød (2 bpd. 6 mk. smør); da Stålerød-parten var mere verd, skulle Guri og Kristen få et mellomlegg på 30 rdl. Mellom Guri og hennes barn ble det videre avtalt at hun skulle nyte og beholde fri fehavn og beite i Stålerød-skogen og -marken for sine kreaturer så lenge hun ble boende på Bråvoll. Etter Amunds død ble Stålerød delt mellom de to eldste sønner, Ole og Jakob; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===
''Ole Amundsen'' 1709—20. Ole, f. 1687, var soldat og vel ute i krigen, i 1709 ennå umyndig, så moren Guri Olsdtr. står de første åra som bruker. G.m. Sønnau Helliksdtr. 4 barn: 1. Ingeborg, f. 1709 (tvilling), g.m. Jørgen Kristensen Mellom Sem på Nøtterøy. 2. Berte, f. 1709, g.m. Lars Rasmussen [[Møyland]] (se d.g., Bruk 2). 3. Amund, f. 1713, se ndfr. 4. Jøran, f. ca. 1716, g.m. Rasmus Gulbrandsen [[Gravdal]] (se d.g., Bruk 1). Ole d. allerede 1720, og enken Sønnau giftet seg straks igjen m.

''Peder Asgautsen'' 1712—41. D. 1746, nær 80 år gl.; Sønnau d. 1744, 62 år gl. De fikk sammen datteren Mari, f. ca. 1722. Peder og hans svoger på nabobruket, Jakob Amundsen, kjøpte i 1723 av Hans Nilsen Vogn på Fossnes hver sin halvdel i Stålerødparten av Åmot, og i 1724 innløste de, hver med en halvdel, Helge Amundsens og Jøran Amundsdtr.s lodder i Stålerød. Peder skjøt i 1735 en bjørn. Han tok opphold i 1741 og overlot gården til stesønnen

''Amund Olsen'' 1741—82. F. 1713, d. 1791. Var gift 3 ganger og fikk i alt 20 barn (10, 2 og 8), hvorav 13 døde små. G. 1) 1740 m. Idde Nilsdtr. Rød, d. 1753, 38 år gl. 10 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Sibille, f. 1742, g. 1764 m. Mathias Jakobsen [[Torp]] (se d.g.). 2. Ole, f. 1744, se ndfr. G. 2) 1754 m. Else Olsdtr. Døvle, f. 1734, d. 1759. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 3. Jakob, f. 1755, kom til [[Vegger]] (se d.g., hvor personalia finnes), deretter til Stålerød, se ndfr. G. 3) 1761 m. Mari Torsdtr. Våle, f. 1740, d. 1819 i Kleppanmoen. 8 barn, hvorav bare 3 vokste opp: 4. Else, f. 1763, d. 1779. 5. Hellik, f. 1774, kom til [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2 a). 6. Amund, f. 1779, kom til [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes), deretter til [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9). — Amund Olsen ble i 1763 stevnet for retten av lensmann Ole Pestel p.g.a. formentlig grove beskyldninger mot lensmannen. Vitnet Kristen Knutsen Ø. Flåtten forklarte at begge mennene var kommet til ham 4. juli om kvelden. De var begge «efter Vidnets Skiønsomhed noget ruusende eller beskiænket», men han «merket ingen disput hos dem». Tre andre vitner hadde også vært beskjenket og kunne derfor ikke gi noen forklaring. Saken ble ordnet i minnelighet. I 1765 var Amund igjen stevnet for retten, nå for å ha overfalt flere personer og trukket kniv i et bryllup på Mellom-Holt. Dommeren fant saken så alvorlig at han henviste den til oberinspektøren. Vi vet ikke hva utfallet ble. Amund og hans hustru tok opphold i 1782 og overlot gården til sønnen Ole. Enken Mari Torsdtr. giftet seg igjen i 1794 m. Kristen Halvorsen [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2).

''Ole Amundsen'' 1782—1802. F. 1744, d. 1802, g. 1774 m. Idde Nilsdtr. Ellefsrød. Ektesk. barnløst. Ved skiftet etter Ole sto boet i 1048 rdl. netto; gården (halve Stålerød), som ble taksert til 1800 rdl, ble for denne pris utlagt enken Idde og arvingene. Idde giftet seg igjen i 1805 m. Jørgen Hansen Hallenstvedt, som i 1808 for 1500 rdl. solgte videre til Oles bror

''Jakob Amundsen'' 1808—21. Hadde tidligere hatt gård i Øvre [[Vegger]] (se d.g., hvor alle personalia finnes). Jakob tok opphold i 1821 (d. 1833) og overlot gården til sønn Hans Jakobsen. Se videre bnr. 5.

'''Sameiestykket «Langevannskogen».'''

Dette betydelige skogstykke, som Stålerøds oppsittere hadde hatt i sameie, ble i anledning salget til Otto Føyn (om dette, se ndfr.) skyldsatt 30/10 1810. Det heter i beskrivelsen at stykket på østsiden støter mot Berg og Struten, mot nord til Skjeau, mot vest til Nes og Vegger, og mot syd til Stålerøds ved delebrever av 1779 og 1810 utskiftede skog og mark; mellom Berg og denne skog skilte den såkalte Hegrebekk. Skogstykket (med 1/3 i Holkesaga) fikk i skyld 1 bpd. 12 mk. smør og 8 bmk. tunge eller tilsvarende ¼ av hele Stålerøds skyld.

Langevannskogen ble i 1810 av Stålerøds oppsittere for 8000 rdl. solgt til skipsreder Otto Føyn, sønn av kjøpm. og reder Mathias Føyn på Teie; om familien, se Nøtterøy Bygdebok, s. 6 ff. Otto Føyn solgte i 1822 denne skogen m.v. for 1000 spd. til farens dødsbo. Ved skiftet ble den som arv utlagt datteren Bodil Marie Føyn, g.m. kommerceråd Johs. Arboe Wiel, Fredrikshald, som i 1822 solgte ½ Langevannskogen samt 1/6 i Holkesaga til Hans Jakobsen Stålerød, ? i samme skog samt ? i Holkesaga til Kristoffer Kristensen Stålerød og ? samt 1/24 i Holkesaga til Halvor Andersen Stålerød. Sistnevnte solgte s. å. sin part (senere kalt «Vålestykket») til Kristoffer Rasmussen Våle (se videre ndfr., bnr. 7). — Jfr. Vegger, Bruk 2.

Vi går nå tilbake til delingen av Stålerød i 1709, og tar for oss den annen halvdel.

===Bruk 2===

''Jakob Amundsen'' 1709—51. D. 1751, 63 år gl. G. 1) m. Dorte Kristensdtr. fra Berg i Andebu, f. 1689, d. 1736. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Amund, f. 1716, g.m. Kari Andersdtr., bodde i 1751 på Holtan på Tjøme, kom deretter til Gulbrandsrød i Stokke. 2. Barbro, f. 1718, g.m. Hans Syvertsen S. Hellesnes i Hvarnes. 3. Ole, f. 1721, kom til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 2). 4. Berte, f. 1725, g. 1750 m. Ivar Torstensen Gjelstad i Skjee. 5. Kristen, f. 1732, se ndfr. G. 2) 1736 m. Berte Andersdtr. Skarsholt (søster av Just og Frans Hvitstein), f. 1713. De fikk også 7 barn sammen, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 6. Anders, f. 1737, kom til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1). 7. Dorte, f. 1739, d. 1750. 8. Sibille, f. 1742, g. 1) m. Jens Olsen Gusland, 2) m. Peder Mathiassen Hynne. 9. Gunhild, f. 1744, g. 1768 m. Ole Jørgensen S. Skjeggestad i Ramnes. 10. Anne, f. 1746. Enken ''Berte Andersdatter'' innløste i 1753 for 149 rdl. de arvelodder Jakobs søsken hadde i Stålerød, Åmot og Holkesaga (i alt 1 bpd. 11 mk. smør) og lånte i den anledning 124 rdl. av madame Anne Strand i Tønsberg. Berte giftet seg igjen 1753 m. ''Kristoffer Jakobsen''. De fikk i 1754 sønnen Jakob. Kristoffer flyttet til Torp i Våle og deretter til N. Skjeggestad i Ramnes. Stålerødgården solgte han i 1755 for 203 rdl. til stesønn

''Kristen Jakobsen'' 1755—92. F. 1732, d. 1812, g. 1758 m. Siri Pedersdtr. Ådne, f. 1730, d. 1817. 10 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Anne, f. 1759, se ndfr. 2. Berte, f. 1766, g. 1785 m. Ole Olsen [[Bråvoll]] (se d.g.). Kristen lånte i 1755 120 rdl. av kaptein Andreas Duus på Vølen i Stokke. Han solgte i 1779 den ene halvdel av gården for 300 rdl. til svigersønn

''Ole Arvesen'' 1779—92. F. 1750 på Gjelstad, d. 1809 på Kjærås. G. 1778 m. Anne Kristensdtr., f. 1759, d. 1834 i Vegger. 10 barn, hvorav 7 d. små; de øvrige var: 1. Dorte, f. 1782. 2. Arve, f. 1785. 3. Kristen, f. 1796 i Struten, ble skoleholder og gbr. i [[Vegger]] (se d.g.). Ole, som flyttet til Stein og derfra til Struten, solgte i 1792 Stålerød-parten til Kristoffer Olsen (se ndfr.); i 1801 finner vi Ole som husm. på Stålerød. Kristoffer Olsen hadde i 1792 av Kristen Jakobsen kjøpt også dennes igjenhavende part av Stålerød-gården.

''Kristoffer Olsen'' 1792—1806. F. 1774 på Bråvoll, d. 1812 i Vegger, ug. Kristoffer solgte i 1803 halve bruket med part i Åmot og i sag og kvern til Peder Halvorsen (se Bruk 2 a) og i 1806 den annen halvpart til sin umyndige halvbror Kristen Olsen (se Bruk 2 b).

====BRUK 2 a.====
''Peder Halvorsen'' 1803—08. F. 1765 på Ådne, d. 1840 sammesteds, g. 1798 m. Marte Olsdtr. Bråvoll, f. 1777, d. 1845 på Bråvoll. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Johan, f. 1798, kom til Ektvedt i Vivestad. 2. Maren Sofie, f. 1800. 3. Ole, f. 1802. 4. Idde, f. 1804. 5. Halvor, f. 1808. 6. Elen Andrea, f. 1810, d. 1897 på Stokke i Vivestad; ug. 7. Anders, f. 1814. (De tre siste f. på Bråvoll.) Peder flyttet til [[Bråvoll]] (se d.g.), som han hadde kjøpt i 1804, og deretter til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 b). I 1808 solgte han Stålerød-bruket for 2325 rdl. (inflasjonstid!) til ''Nils Åsmundsen Nes'' og ''Ole Olsen Vegger''; se videre henholdsvis Bruk 2 a.a og Bruk 2 a.b.

=====BRUK 2 a.a.=====
''Nils Åsmundsen Nes'' (personalia, se [[Nes]], Bruk 2) solgte i 1809 denne part til ''Jøran Kristoffersdtr.'' og ''Halvor Andersen''. Jøran avhendet året etter sin andel til Halvor. Se videre bnr. 3.

=====BRUK 2 a.b.=====
''Ole Olsen Vegger'' (tidligere på Bråvoll; personalia, se [[Bråvoll]]) hadde denne part 1808—10, da han solgte både den og Bruk 2 b til Kristoffer Kristensen. Se videre Bruk 3.

====BRUK 2 b.====
Kristoffer Olsen (se ovfr.) hadde 1806 solgt denne part til sin umyndige halvbror ''Kristen Olsen'' (personalia, se [[Vegger]]), som snart har avhendet den til sin far ''Ole Olsen''; parten inngikk i Bruk 3 (s.d.).

===Bruk 3 (Bruk 2 a.b + Bruk 2 b).===

Dette bruk, som utgjorde 3/8 av Stålerød og part i Holkesaga, ble i 1810 av Ole Olsen for 8000 rdl. + opphold til Kristen Jakobsen, solgt til

''Kristoffer Kristensen'' 1810—41. F. 1778 på [[Møyland]] (s. d.), hvor han i noen år hadde hatt Bruk 2; d. 1841. G. 1802 m. Fransine Hansdtr. Døvle, f. 1782, d. 1861. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristen, f. 1803, se ndfr. 2. Hans, f. 1806, g. 1840 m. Gunhild Marie Olsdtr., f. 1813 i Stein; de kom til [[Øvre Gjermundrød]] (se d.g., Bruk 2 b). 3. Ole, f. 1810, se ndfr. 4. Elen, f. 1810, g. 1) 1832 m. Osmund Olsen [[Gusland]] (se d.g.), 2) 1844 m. Johan Halvorsen Hogsrød (se [[Østre Flåtten]], bnr. 3). 5. Dorte Olea, f. 1816, g. 1837 m. Bernt Jakobsen, Torp, f. 1812 på Grini i Lardal; de kom til [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 1). 6. Abraham, f. 1822, d. 1872 på Stålerød, ug. 7. Karen Sofie, f. 1826, g. 1859 m. Søren Larsen [[Øvre Gjermundrød]] (se d.g., bnr. 1). Kristoffer kjøpte i 1822 av kommerceråd Wiel tilbake 3/8 av Langevannskogen (om denne, se ovfr.) samt 1/8 i Holkesaga for 475 spd. I 1838 solgte han halvparten av sin gård for 800 spd. til sønnen Kristen (se videre bnr. 2) og ved skiftet etter ham i 1841, som sto i 607 spd. netto, ble den annen halvdel for samme pris utlagt sønnen Ole (se videre bnr. 1).

==Bruksnumre==

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 3,22)===
[[Fil:047.001.001.jpg|mini|200px|Stålerød, bnr. 1.]]
Kalles '''Nordigården.'''
[[Fil:047.001.002.jpg|mini|venstre|150px|Ellen Sofie Stålerød, f. Hallenstvedt.]]
''Ole Kristoffersen'' 1841— 91. F. 1810, d. 1891, g. 1865 m. Elen Sofie Eriksdtr., f. 1837 på V. Hallenstvedt (Ødegården), d. 1913 på Askjem (Borone). 3 barn: 1. Hans Kristian, f. 1866, se ndfr. 2. Edvard, f. 1869, kom til [[Askjem]], bnr. 1 (se d.g., hvor alle personalia finnes). 3. Johan, f. 1873, g.m. Hella Elise Auli, f. 1880 på Mellom Holt; de fikk gård på Manum i Sem. Oles enke og arvinger solgte i 1894 bnr. 1 for kr. 4200 + opphold til eldste sønn
[[Fil:047.001.003.jpg|mini|Gruppebilde fra Stålerød, bnr. 1, tatt i 1902. Viser Kristian O. Stålerød, hans h. Jacobine, f. Tveiten, og barna: helt til venstre Olav, i midten bak Ole, i midten foran Johan, til høyre for ham, Anna (senere g. Aasland) og Ellen Sofie (d. liten).]]
''Kristian Olsen'' 1894—1928. F. 1866, d. 1928, g. 1893 m. Hanna Jacobine Olsdtr. Tveiten, f. 1869 i Lardal, d. 1952. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Ole, f. 1893, se ndfr., bnr. 10. 2. Olav, f. 1894, se ndfr., bnr. 12. 3. Johan, f. 1898, se ndfr. 4. Anna, f. 1900, g. 1926 m. Aadne Aasland, Sandar, f. 1902, kjøpm. på Fresti i Ramnes. 5. Inga, f. 1902, g. 1929 m. sjåfør Lars Henrik Grindlia, f. 1904 i Gjerpen; bopel Fjellhaug ([[Østre Hallenstvedt]], bnr. 17), s.d. 6. Einar, f. 1904, se [[Lerskall]], bnr. 4. Ved siden av gårdsbruket drev Kristian O. Stålerød (først sammen med brødrene Edvard og Johan) smie og hovslageri, snekker- og hjulmakerverksted og skafteproduksjon. Virksomheten ble fortsatt av sønn Olav Stålerød. Etter Kristians død satt enken Jacobine Stålerød med gården til 1951, da hun for kr. 25 000 (hvori løsøre for kr. 8000) + opphold solgte til sønn

''Johan K. Stålerød'' 1951—74. F. 1898, d. 1984 på Stålerød; g. 1924 m. Borghild Ljungberg, f. Mailund 1896 i Kjettlisveen, Fåberg (jfr. [[Ellefsrød]]), d. 1986. 3 barn: 1. Jenny, f. 1924, g. 1948 m. murerarb. Arne Gulli, f, 1921; bosatt Flatdal (Haugberg); tidligere var de pedeller på Solhaug. 2. Håkon, f. 1927, se ndfr. 3. Magnar, f. 1928, lastebileier, g.m. Randi Larsen fra Sandar, f. 1929; bosatt Skoglund (Stålerød). Gården ble i 1974 overtatt av sønn

''Håkon Stålerød'' 1974—1992. F. 1927, d. 2001 på Stålerød, gårdbruker, lastebilsjåfør og senere reparatør på Håsken; g. m. Marit Stålerød, husmor og renholder; f. Gulli 1924, d. 2015; bosatt Kjonhaug (Stålerød). Marit er datter av Abraham Nilsen Gulli, f. 1890, d. 1955 på Gulli. Hennes mor er Margit Kristine Gulli, f. Vestrum 1891 på Vestrum, Skjee i Stokke, d. 1973 på Stålerød. Barn: Jan-Agnar Stålerød, f. 1953. Gården overdras til sønn

''Jan-Agnar Stålerød'' 1992-. F. 1953 på Stålerød, gårdbruker og sjefsingeniør i Andebu kommune 1976 - 2017, deretter i Sandefjord kommune. Kirkeverge i Andebu, Høyjord og Kodal 1997 - 2017. G. 1978 m. Vigdis Helene Stålerød, f. Jensen 1951 på Sem, Tønsberg, bioingeniør ved Sykehuset i Vestfold. Hennes far er Martin Jensen, f. 1914 på Skjerven, Lardal, d. 1985 på Sem. Mor er Andrine Johanne Jensen, f. Mørken 1917 på Gislerød, Ramnes, d. 1995 på Sem. Jan-Agnar og Vigdis har barna: 1. Ole-Kristian Stålerød, f. 1980 på Stålerød, maskiningeniør/selger; var samboer m. Elisabeth Næss, f. 1982, bosted Briskeveien, Andebu. De har datteren Janine Helena Stålerød, f. 2010 i Andebu. 2. Anne-Marte Stålerød, f. 1984 på Stålerød, sikkerhetskontrollør; bosted Skjeggerødtunet, Andebu. Hun har datteren, Lilli Mathea Stålerød, f. 2022.

Bnr. 1 har ca. 50 mål innmark og ca. 300 mål skog, mest gran, samt en del furu, bok og bjørk; der er 6 skogstykker. Hage med frukttrær og bærbusker. Det vokser noe humle ved uthuset. Grasfrø til eget bruk avles. Grustak i utmarken (steinmel). Heimehavn i Sauehaugen, inngjerding nord for husene. Bebyggelse: Da Bruk 3 ble delt, ble visstnok også hovedbygningen delt. Framhus og uthus satt opp ca. 1840, framhuset forlenget vestover i 1924. Bryggerhus fra rundt århundreskiftet, påbygd kammers. Smie og verksted fra omtrent samme tid, påbygd i 1911; den gamle smia, som brant, lå i lia ovenfor husene. Sirkelsag m. el. motor eides av Ole Stålerød. Vann innlagt ca. 1900. Hadde hestevandring sammen med bnr. 2, el. motor fra ca. 1920. Treskeverk sammen med Einar Stålerød, Lerskall, fra ca. 1945.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Kjoneroæ, Setoæ, Roæ, Øvre og Nedre Åmot, Bannærsdælen, Åsen, Åsebakken, Hølmen. ( I utmarken:) Furumoæ, Bjønnemyr, Langerønningen, Hamnedælen, Storemyrvae, Lortemyr, Grustake, Brånæskaste, Vinkjellærn, Bustingen, Logne.[[Fil:247.001.Stålerød.jpg|200px|thumb| NIBIO gårdskart Stålerød - Nordigården]]

'''Antikviteter:''' Gl. kiste fra 1766, gl. lysestake (hos Jenny Gulli).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns. '''Avling:''' 1000 kg hvete, 3500 kg havre, 5000 kg poteter.

===Oppdatering 2018===

*'''Areal:''' 50 da jord, 315 da skog, 86 da annet. I 1957 ble utskilt tomt, som fikk bnr. 17 (1120 kvm), solgt til Håkon Stålerød. I 1960 ble utskilt tomt, som fikk bnr. 18 (757 kvm), solgt til Olav Stålerød. I 1961 ble utskilt tomt, som fikk bnr. 19 (2000 kvm), solgt til Magnar Stålerød. I 1974 ble det utskilt tilleggstomt til bnr. 19, som fikk bnr. 22 (1887 kvm), solgt til Magnar Stålerød.

*'''Bebyggelse:''' Våningshuset ble restaurert i perioden fra 1974 til 1986. Dobbel garasje ble bygd 1982. Det ble satt opp ny driftsbygning som sto ferdig i 2000. Den er på 300 kvm i to etasjer og inneholder gårdsverksted, lager og låve.
*'''Drift:''' Det ble anlagt ny skogsbilvei på 3000 m i 1986. Det var husdyr med bl.a. melkeproduksjon fram til 1965. Etter dette har det vært kornproduksjon. Poteter til eget bruk t.o.m. 2013. Første traktor ble innkjøpt ca. 1959 - Fordson, antatt 1935 mod. - fra Ole Bjure, Bjure gbnr. 1/1 i Andebu. I 1965 ble Ferguson TE 1954 mod. kjøpt brukt fra Bruserød, Nykirke. I 1967 ble en Fordson Super Dexta 1964 mod. kjøpt brukt av Eik & Hausken. I 1986 ble Zetor 7245 m/frontlaser 1986 mod. kjøpt av Bøhle Maskinomsetning, Ramnes. I 2007 kom Hanomag R12 1954 mod. som arv etter Håkon Gulli.

"Rottenikken" (Rolf Erling Knutsen) "var på besøk" på gården. Det omstridte mordet på Trygve Rastad 30. august 1944 foregikk her; og Johan Stålerød fant den døde. "Rotenikken" ble dømt til 18 års fengsel for mordet. Han sonet 10 av disse årene. Etter at saken kom opp på nytt ble han frikjent.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 1,61)===

Kalles '''Vestigården.'''

''Kristen Kristoffersen'' 1838—72. F. 1803, d. 1886, g. 1837 m. Sibille Olsdtr. Torp, f. 1811, d. 1856. 2 barn: 1. Karen Sofie, f. 1840, se ndfr. 2. Elen Olea, f. 1848, g. 1877 m. Kristian Nilsen [[Østre Nøklegård]] (se d.g., bnr. 8). Ved skjøte tgl. 1872 solgte Kristen, med forbehold om opphold, gården til svigersønn

''Abraham Andersen'' 1872—1911. F. 1846 på [[Vestre Hotvedt]] (jfr. d.g., bnr. 18), d. 1927 på Lørdal i Hof, gbr. og skredder. Kom hit fra Stranda. G. 1870 m. Karen Sofie Kristensdtr., f. 1840, d. 1929. Barn: Hanna Sofie, f. 1872, d. 1906, ug. Ved skjøte tgl. 1911 solgte Abraham bnr. 2 for kr. 7500 til ''Jakob Ligård'' og ''Erling Ligård''. I 1911 ble utskilt «Ligårdskogen» (bnr. 8, s.d.). Ligård-karene solgte i 1914 for kr. 4500 gården og litt av skogen tilbake til ''Abraham Andersen'', som flyttet til Lørdal i Hof og i 1917 for kr. 12 000 solgte gården til murer ''Hjalmar Pettersen'' (Jareteigen). Denne avhendet gården i 1919 for kr. 22 500 til skipsreder ''Gullik Jensen'', Tønsberg, som s. å. for kr. 3 5 000 solgte videre til

''Johan A. Nøklegård'' 1919—25. F. 1880 på Nøklegård, gbr. og slakter, d. 1940 på Smidsrød, Nøtterøy, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på. [[Østre Høyjord]] (se d.g., bnr. 22), d. 1965. Ektesk. barnløst. 1 pleiedatter, Alfhild Nøklegård, f. 1907 i Sem, g. 1931 m. hvalf. Henrik Skaug, se Berg, bnr. 14. Johan A. Nøklegård kjøpte også bnr. 9 og 11 og bnr. 3 på Bråvoll («Elvebakken»), se disse nr. Han hadde tidligere hatt flere eiend. på Nøklegård og eide deretter (ca. 1918) et års tid [[Bjuerød]] (s. d.). Fra Stålerød kom han til Aasheim ([[Berg]], bnr. 14), s. d. Fra bnr. 2 ble i 1924 utskilt «Fjellvang» (bnr. 10, s. d.). Nøklegård solgte ved skjøte tgl. 1925 bnr. 2 og 9 samt gnr. 48, bnr. 3 for kr. 22 000 til

''Ole Tuften'' 1925—47. Kom hit fra [[Store-Dal]] (se d.g., bnr. 7, hvor alle personalia finnes). Solgte i 1947 bnr. 2 m.fl. for kr. 30 000 til sønn

''Hjalmar Tuften'' 1947—74. F. 1903, d. 1981, hvalf. og gbr., g.m. Karoline Møyland, f. 1913, d. 2005. Barn: 1. Bjørg Irene, f. 1934, se ndfr. 2. Laila, f. 1937, g. 1) m. Ragnar Andersen; ektesk. oppl. 2) m. gbr. Kjell Kristensen fra Våle, f. 1932; bosatt Hals i Våle. 3. Bodhild, f. 1944, g.m. sjåfør Kåre Jensen fra Slagen, f. 1942; bosatt Slagen. Bnr. 2 og 9 samt gnr. 48, bnr. 3 ble i 1974 overtatt av svigersønn

''Ivar Mathisen'' 1974—2007. F. 1929 på Fjellhaug (Ø. Hallenstvedt), d. 2015, gbr. og murer; g.m. Bjørg Irene Tuften, f. 1934, d. 2017; bosatt Borås (Ø. Hallenstvedt). Ytterligere opplysninger under [[Vegger]], bnr. 1.

''Thorleif Eriksrød Haugo'' og ''Elin Kristin Haugo'' 2007–. Thorleif er f. 1973, sveiser og helsefagarbeider. Foreldre: Ivarna Eriksrød Haugo, f. Eriksrød 1956, og Leif Haugo, f. 1951; bosted Berg. Elin er f. 1974 i Ramnes; foreldre er Kåre Sperre, f. 1935, d. 1993, og Karin Elfrid Sperre, f. Lofstad 1938; bosted Sperre i Ramnes. Thorleif og Elin har barna: 1. Ida Haugo, f. 1997. 2. Maren Haugo, f. 2003. 3. Aaron Haugo, f. 2005 i Sandefjord, fosterbarn; foreldre er Frost Tveitan.
[[Fil:247.002.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Vestigården.]]
Bnr. 2 og 9 og gnr. 48, bnr. 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,86. Gården har ca. 50 mål innmark og ca. 170 mål skog, mest gran og noe furu; der er 4 skogstykker. Beiterett i deler av utmarken på bnr. 1, 3 og 5, foruten i gårdens egen utmark, bortsett fra et lite stykke som bnr. 3 og 5 har beiterett på. Grasfrø dyrkes til eget bruk. Bebyggelse: Framhuset er meget glt. (trenagler i strøene), påbygd av Joh. Nøklegård. Noe av uthuset er glt.; fjøset bygd av Gullik Jensen, lade av Joh. Nøklegård. Det gl. bryggerhus ble revet ca. 1917; tømmerveggene ble brukt i det nye bryggerhuset, som ble bygd større, av Gullik Jensen. Vanninnlegget er glt.; til uthuset i tømmerstokker. Har hatt hestevandring, el. motor fra ca. 1920. Eget treskeverk.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Andersenhølen (i elva), Framengæ, Nordengæ, Bråvællbekken, (i utmarken:) Bjønnemyr, Hamnedælen, Langrønningen, Lognestykke (= Fjellvangskogen).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns. '''Avling:''' 1000 kg hvete, 2000 kg havre, 3500 kg poteter.

====Oppdatering 2018====
*'''Areal:''' I 1997 ble bnr. 9, 11 og 3 sammenføyd med bnr. 2. I 1997 ble det kjøpt 2 da jord fra bnr. 10. Dette fikk bnr. 24 og ble sammenføyd med bnr. 2. I 2000 ble det kjøpt 11,5 da skog fra bnr. 10. Dette fikk bnr. 25 og ble sammenføyd med bnr. 2.
*'''Bebyggelse:''' Våningshus ble påbygd i 2011.
*'''Drift:''' I 1986 ble det lagt 3000 m ny skogsbilvei.

==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 5,87)===

Kalles '''Østigården.'''

''Halvor Andersen'' 1809—39. (Jfr. ovfr., Bruk 2 a.a.) F. 1779 i Hallenstvedt-Ødegården, kom til Stålerød fra en plass på Ellefsrød (antagelig Bergan), d. 1856 på Askjem, g.m. Sidsel Gundersdtr., f. 1786 på Skaug i Høyjord, d. 1848. 7 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Gunhild Marie, f. 1806, g. 1) 1833 m. Hans Jakobsen Stålerød, se bnr. 5; 2) 1835 m. Halvor Taraldsen Bøen, se bnr. 5. 2. Anders, f. 1810, se ndfr. 3. Abraham, f. 1812, d. 1836. 4. Johan, f. 1815, se ndfr. Halvor kjøpte i 1822 tilbake 1/8 av Langevannskogen (om denne part videre, se bnr. 7). Han eide også en tid en av Askjemgårdene, Øvre Vegger (en part) og Ellefsrød, samt parter i Ambjørnrød og Hallenstvedt-Ødegården (se disse g.). Halvor flyttet til [[Askjem]] (se d.g., Bruk 1 b.a) og solgte bnr. 3 m.v. i 1839 til sønn

''Anders Halvorsen'' 1839—55. F. 1810, d. 1882 på S. Ektvedt i Vivestad. G. 1838 m. Karen Halvorsdtr., f. 1817 på Bøen (dtr. av Halvor Taraldsen Bøen), d. 1898 på Heimdal. Barn: 1. Ole, f. 1838 på Ellefsrød, g.m. Anne Marie Kristensdtr., f. 1849 i Sandsvær; de kom til Øvre Vivestad i Vivestad. 2. Hans, f. 1840, d. 1891 på Ektvedt; ug. 3. Anne Sofie, f. 1843. 4. Halvor, f. 1846, overtok farens gård på S. Ektvedt. 5. Karen Andrea, f. 1849, d. 1929 i Oslo, g.m. Anders Kristian Andersen S. Langved i Vivestad. 6. Maren Andrine, f. 1853, g.m. Mathias Jakobsen [[Østre Høyjord]] (se d.g., bnr. 1). 7. Abraham, f. 1857, d. 1884 på S. Ektvedt. 8. Samuel, f. 1861, se Heimdal ([[73. Sukke|Sukke]] i Høyjord, bnr. 4). Anders Halvorsen solgte i 1854 parten av Nedre Ambjørnrød (s. d.). Han flyttet til S. Ektvedt og solgte 1855 bnr. 3 til bror
[[Fil:047.003.001.jpg|mini|200px|Johan Halvorsen Stålerød, fotografert på sin 100-årsdag.]]
''Johan Halvorsen'' 1855—79. F. 1815, d. 1916 på Stålerød, 101 år gl. Hadde tidligere hatt gård på [[Askjem]] (se d.g., Bruk 1 b.a). G. 1) 1846 m. Inger Marie Hansdtr. Stålerød (dtr. av Hans Jakobsen på bnr. 5), f. 1823, d. 1876. Ved sitt ektesk. m. Inger Marie Hansdtr. ervervet Johan halvdelen av gnr. 5 («Frami-gården»), og i 1857 kjøpte han av svogeren Tollef Halvorsen Jerpekjønn den annen halvdel, hvorved han ble eier av hele bnr. 5. I åra 1857—79 var dermed Johan eier av både bnr. 3 og bnr. 5, som ble forenet til ett bruk. Med Inger Marie hadde han 6 barn, hvorav de 3 eldste ble f. på Askjem, de 3 yngste på Stålerød: 1. Berte Sofie, f. 1849, g. 1870 m. Anders Abrahamsen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 3), kom senere til [[Bråvoll]] (se d.g., bnr. 2). 2. Hans, f. 1852, d. 1927 i Tønsberg, ug; se også ndfr. 3. Halvor, f. 1854, se ndfr., bnr. 5. 4. Johan, f. 1857, d. 1886; ug. 5. Abraham, f. 1860, se ndfr. 6. Anders, f. 1863, kom til [[Bråvoll]] (se d.g., bnr. 1). I 1879 giftet Johan seg 2) m. Karen Olava Andreasdtr. fra Hogsrød (Ø. Flåtten, bnr. 4), f. 1855, d. 1899, og flyttet til [[Døvle]], bnr. 4 (s. d.), som han hadde kjøpt i 1875 og eide til 1900. 6 barn (alle f. på Døvle), hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 7. Mathias, f. 1881, artilleriunderoffiser, sjøm., ble kystlos i Brisbane i Australia; g. der. 8. Inga Johanne, f. 1883, g. i Horten. 9. Andrine Marie, f. 1885, utvandret til U.S.A., g.m. Ole Knudsen, bodde i Chicago; ingen barn. 10. Ingvald Anton, f. 1888, sjøm., d. av spanskesyken i Bergen ca. 1918; etterlot en datter. 11. Karoline Othilde, f. 1891, d. 1902. Sine siste år bodde Johan Halvorsen på Stålerød hos sønnen Halvor. Sønnesønnen Johan Liverød skrev om ham at han «var hard som stein, tålte alt, og hadde aldri vært syk eller sengeliggende før han var over 80 år gammel». — I 1875 ble fra bnr. 3 og 5 utskilt bnr. 4 («Lykkja», s. d.). Da Johan giftet seg 2. gang i 1879, ble det skifte,og bnr. 3 og 5 ble for kr. 18 000 utlagt sønnene ''Hans Johansen'' (personalia, se ovfr.) og ''Halvor Johansen'' i fellesskap. Året etter ble det forenede bruk delt igjen. Hans fikk bnr. 3 (Østigården) og Halvor bnr. 5 (Framigården), s. d. Hans Johansen solgte bnr. 3 i 1883 for kr. 8800 til ''Kristoffer Hansen''. I 1887 ble bnr. 3 for kr. 8400 solgt til Hans' og Halvors bror
[[Fil:047.003.002.jpg|mini|200px|Johanne Marie Stålerød, f. Bøen.]]
''Abraham J. Stålerød'' 1887—1931. F. 1860, d. 1947, g. 1887 m. Johanne Marie Andrisdtr. Bøen, f. 1861, d. 1934. 11 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Johan, f. 1888, sjøm., utvandret til Amerika i 1910, bosatt i Seattle, d. der 1967; ug. 2. Anders, f. 1890, d. 1946, se [[Ådne]], bnr. 1. 3. Inger Mathilde, f. 1891, d. 1958, g. 1918 m. John Hilding Pettersen, se [[Berg]] i Andebu, bnr. 14. 4. Jakob, f. 1896, se ndfr., bnr. 12. 5. Hans, f. 1897, hvalf. og sjøm., bosatt i Oklahoma, U.S.A., gift der, 2 barn; d. 1971. 6. Kristian, f. 1899, hvalf., senere bosatt i Brooklyn, gift der, d. 1924. 7. Arnt, f. 1901, se ndfr. 8. Karen Sofie, f. 1903, d. 1997, g. 1922 m. Asbjørn Hallenstvedt, se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 33. 9. Ingar Anton, f. 1906, se Våle, bnr. 1. — I 1927 ble utskilt bnr. 12 (s. d.). Abraham J. Stålerød solgte i 1931 bnr. 3 for kr. 35 000 + opphold til sønn

''Arnt Stålerød'' 1931—80. F. 1901, g. 1939 m. Ragna Møyland, f. 1914; ingen barn. Var hvalf. noen sesonger. Deltatt meget i det offentlige liv, har bl.a. vært form. i jordstyret, form. i V. Andebu Innkjøpslag og kirkeverge. I 1943 ble utskilt bnr. 16 (s. d.). Stålerød solgte i 1980 bnr. 3 for kr. 450 000 (hvori for borett kr. 50 000 og for løsøre kr. 50 000) til søstersønn

''Trygve Pettersen'' 1980—1986. F. 1923 på Berg; ug. Jfr. [[Berg]], bnr. 14, som han også eier. Han selger til brorsønn

''Arve Pettersen'' 1986–2019. F. 1954, arbeidsformann i Sandefjord kommune. Sønn av Erling Pettersen, (se Åsheim 41/4) og Reidun Møyland, (44/05). G. m. Irene Gjelstad (fra 119/16 i Stokke), f. 1954, sekretær; datter av Gunnar Gjelstad, f. 1931, d. 1993, og Marie Steinbråten, f. 1934, d. 1979. Barn: 1. Marianne, f. 1979, smb. Are Jardar Leegaar, (f. i Rennesik 127/10 i Hedrum), datter Maren Emilie f. 2003. 2. John Martin, f. 1984, se ndfr. og 3. Halvor, f. 1991, se Åsheim gnr. 41 bnr. 14.

''John Martin Pettersen'' 2019–. F. 1984, elektriker, samboer m. Grethe Moe f. 1986 på gnr. 59 bnr 6 i Sannidal i Telemark, fysioterapeut (datter av Arne Jacob Moe, f. 1949 og Kari Waasjø, f. 1954). Barn: 1. Karin Moe Pettersen, f. 2021. 2. Ragna Moe Pettersen, f. 2022. Se også Åsheim gnr. 41 bnr. 14.

Bnr. 3 har 94 mål innmark og ca. 800 mål skog, mest gran, litt furu og lauvskog. Der er 3 skogstykker. Gjerdene i Stålerødskogen gjelder bare for beitene og er ikke eiendomsgrenser, som er merket i trær. Gjerdeplikten er delt likt (1 mann fra hver gård under gjerdinga). I gamle dager hadde de poteter i «Susen», et sted i skogen like nord for husene. Der har det også vært dansegulv. Det ble sådd rug flere steder som nå er tilvokst med skog. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården til eget bruk og litt til salg. Bebyggelse: Det gamle framhuset, som ble revet ca. 1910, var i 1 etasje med høyt røst, hadde gjennomgående gang i midten og inneholdt 6 rom: 1 kjøkken, 1 kammers og 1 stue på hver side av gangen, i 2. etasje (loftetasjen) var det 1 stort rom i hver ende. Utgangsdøren ut mot tunet var delt på midten. Nytt framhus bygd i 1910. Det gamle uthuset ble påbygd i 1921 og forlenget 1931.Bryggerhus bygd ca. 1900, nytt bryggerhus bygd 1957. Tidligere smie borti lia. Innlagt vann i hovedbygningen ca. 1903, i uthuset tidligere. [[Fil:247.003.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Østigården.]]Til uthuset var det trerør (tyri), i fjøset var det en trestokk med birrhane. Har hatt hestevandring, fra ca. 1920 el. motor. Eget treskeverk siden 1934.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Taterdulpen, Rørødden (ved Stålerødvannet), Gaterønningen, Framengæ, Opphøllet, Nordengæ, Hegrebekkbakken, Bjønnemyr, (i utmarken:) Susåsen (opp for smia), Langrønningen, Hamndælen, Smårønningæne, Lognåsen, Tørkopp, Askedælsåsen, Brånæskaste, Langevannsåsen, Langevannskauen, Ulvekulæ (på veien mellom husene og Hamndælen, trang passasje mellom to fjell).

'''Antikviteter:''' Gl. beslått kiste (fra Bøen). På gården var tidligere en meget gl. himmelseng, kalt «Krona», men den ble i sin tid ødelagt. Selve «krona» ble tatt vare på, oppbevares f.t. på Fylkesmuseet. Gl. dokumenter.

På «Børtehedde» bodde Børte (Berte Olsdtr.). men det var bare hus hun hadde, etter hva Arnt Stålerød kan huske. (I 1865- og 75-folketellingene er hun oppført som «føderådskvinne med jord»; hun var visstnok Jakob Amundsens 2. hustru, f. 1790, d. 1876). — I skogen ved Langevann bodde Ola Svenske i ei lita hytte; han arbeidet i skogen der.

Det het at «Stålerødtussen» og «Haugbergtussen» stjal høy fra hverandre. Så møttes de på isen på Stålerødvannet, og der sloss de så de mistet alt høyet.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 30 høns. '''Avling:''' 2000 kg hvete, 2500 kg bygg, 3500 kg havre, 15 000 kg poteter.

====Oppdatering 2021====

* '''Areal:''' 1963 utskilt bnr. 20 (1 da). 2001 utskilt bnr. 26 (900 m²), tilleggstomt til bnr. 20 som sammenføyes med bnr. 20. 2006 utskilt bnr. 27 (1500 m²).

* '''Drift:''' 3000 m ny skogsbilvei i 1986.

==='''Bruksnr. 4''' (skyld 3 øre)===

Kalt ''Lykkja''. Var muligens engang husmannsplass. Het fra gammelt ''Sønnøislykkja'' (dvs. Synnøveslykkja), kanskje etter Sønnau Helliksdtr., g. 1) m. Ole Amundsen, 2) m. Peder Asgautsen (se Bruk 1).

Utskilt fra bnr. 3 og 5 i 1875 og av Johan Halvorsen for 180 spd. solgt til

''Torger Jakobsen'' 1875—1904. F. 1826 på Store-Dal-pl., d. 1904. Hadde tidligere vært på Hallenstvedt og husm. i Rolighet (Torp-pl.). G. 1854 m. Berte Johanne Gundersdtr., f. 1829 på Gulli-pl., d. 1908. 7 barn, hvorav 2 d. tidlig; de øvrige var: 1. Mina Karine, f. 1854, d. 1930; ug. 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1888 m. Kristian Johansen V. Hotvedt, f. 1866; de kom til Bokemoa ([[Vestre Hotvedt]], bnr. 21, s. d.). 3. Gina Lovise, f. 1865, d. 1906 på Mellom Sønset; ug. 4. Inga Elise, f. 1867, d. 1899 på Torp; ug. 5. Karen Othilde, f. 1873, se ndfr. Torger Jakobsen var en tid omgangslærer, han var også møbelsnekker og tømmermann, felespiller, båmann og kjøkemester. Bygde mange hus, var bl.a. med og bygde Torpeskolen. Det fortelles at engang han skulle spille i et bryllup, manglet han strenger til fela. Da gikk han på skøyter fra Store-Dal til Tønsberg, kjøpte strenger og gikk tilbake igjen samme dagen. Torger solgte i 1904 bnr. 4 for kr. 1000 til svigersønn

''Kristian Nilsen'' 1904—23. F. 1872 i Steinshagen (Ø. Høyjord, bnr. 4), skomaker, d. 1923, g.m. Karen Othilde Torgersdtr., f. 1873, d. 1966. Barn: 1. Karoline Johanne, f. 1898, g. 1926 m. gbr. Hans Prebensen [[Lakskjønn]] (se d.g., bnr. 1). 2. Ingar, f. 1903; ug., var postfører i V. Andebu i 51 år, drev gården for sin mor og arbeidet også som snekker, skomaker og slakter. Hos Kristian Nilsen bodde i mange år skom. Nils Kristensen Lille-Dal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 5). Nilsen kjøpte i 1907 inntil bnr. 6 (Holmen), i 1909 Åmot (gnr. 58, bnr 17) og nydyrket 9 mål. Etter hans død satt enken Karen Othilde Stålerød i uskifte. I 1945 ble kjøpt inntil Snippen (gnr. 58, bnr. 34).

''Karen Stålerød'' solgte 1948 til datterdatter
[[Fil:247.004.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Lykja.]]
''Ingeborg Stålerød'' 1948 - 1996. F. 1920, g. 1940 m. Hartvig Hogstad, f. 1911 i Hvarnes, d. ved eksplosjonsulykken i Kodal ungdomslokale 29/12 1951. Barn: Elna Othilde, f. 1941, g.m. sjåfør Ragnar Sønseth, Høyjord (se bd. III, s. 193). Ingeborg giftet seg igjen m. gbr., senere fengselsbetjent Sverre Krøger fra Arnadal, f. 1922, d. 1993. Sverre drev melkeproduksjon først i Løkka. Etter noen år forpaktet han jorda på Bråvoll gnr. 48, bnr. 1 og flyttet besetningen til fjøset der. Barn: Dagfinn f. 1955. I to perioder arbeidet Sverre på farm i Australia før han ble gift med Ingeborg. Ingeborg d. 2008.

''Elna Sønseth'' og ''Dagfinn Krøger'' 1996-2014.

''Geir Kristensen'' 2014-. F. 1968. Se også bnr. 16. Geir har med Linn Renate Gravdal sønnen Vetle f. 2002.

Bnr. 4 og 6 og gnr. 58, bnr. 17 og 34 har en samlet matrikkelskyld på 46 øre. Bruket har 40 mål innmark og 35 mål skog, mest barskog, beliggende i nordkanten av eiend. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Det avles grasfrø.
I følge jordregisteret har eiendommen 27,3 mål dyrket mark, 41 mål skog og 8,2 mål annet areal.

Bebyggelse: Framhus, uthus og bryggerhus. Vann innlagt i fjøs 1910. Har hatt hestevandring; fra 1930 bruktes bensinmotor til treskinga, el. motor anskaffet 1949.

'''Marknavn:''' Hølmen, Pålæhølmen, Hølmeåsen, Åmotåsen, Åmotdælen.

'''Antikviteter:''' Vevsprøyte fra 1813, tine fra 1837, 2 gl. kister fra ca. 1800 og 1858 (overmalt).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser. '''Avling:''' 1000 kg hvete, 1500 kg havre, 5000 kg poteter.

====Oppdatering 2015====
* '''Areal:''' Dyrket mark 24,4 mål, skog 41 mål. Totalareal 75 mål.

==='''Bruksnr. 5,''' (skyld mark 5,43)===

Kalles '''Framigården.'''

''Hans Jakobsen'' 1821—34. (Jfr. ovfr., Bruk 1.) F. 1783 i Vegger, d. 1834 på Stålerød. G. 1) 1821 m. Berte Ingebretsdtr. Torp, f. 1794, d. 1830. 3 barn: 1. Inger Marie, f. 1823, g. 1846 m. Johan Halvorsen Stålerød (personalia, se bnr. 3). 2. Anne Marie, f. 1826, g. 1852 m. Tollef Halvorsen V. Jerpekjønn, f. 1823 på Bøen, se ndfr. 3. Johan, f. 1828, se ndfr. G. 2) 1833 m. Gunhild Marie Halvorsdtr. Stålerød, f. 1806; ingen barn sammen. Hans skilte i 1832 ut og solgte jord-og skogstykket Holmen m. Åsen for 150 spd. til Anders Kristoffesen (se videre bnr. 6). Ved skiftet etter Hans Jakobsen i 1835 ble gården for 1150 spd. utlagt den umyndige sønn ''Johan Hansen'' (da bare 7 år gl.). Hans Jakobsens enke Gunhild Marie giftet seg igjen s.å. m. ''Halvor Taraldsen Bøen'' (personalia, se [[Bøen]], bnr. 2), som flyttet til Stålerød og drev gården for stesønnen til uti 1840-åra, da han flyttet til V. Jerpekjønn i Ramnes. Johan Hansen d. ugift i 1856, 28 år gl.; søstrene Inger Marie, g.m. Johan Halvorsen Stålerød, og Anne Marie, g.m. Tollef Halvorsen V. Jerpekjønn, var da de eneste arvinger. ''Johan Halvorsen'' løste i 1857 ut svogeren Tollef Halvorsen og slo bnr. 5 sammen med bnr. 3, som han hadde kjøpt i 1855. De to gårder er så sammenføyd til 1880 (se videre bnr. 3), da de igjen blir skilt, og bnr. 5 blir overtatt av

''Halvor J. Stålerød'' 1880—1931. F. 1855, d. 1946, 91 år gl. G. 1886 m. Andrine Larsdtr. fra Rønningen i Arnadal, f. 1864, d. 1951. 8 barn: 1. Johan, f. 1886, se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 7. 2. Lars, f. 1888, se ndfr. 3. Inga Marie, f. 1891, g. 1915 m. Helge Skjelland, [[Nordre Haugan]] (se d.g., bnr. 2). 4. Trine Mathilde, f. 1893, g. 1916 m. Johan Olafsen [[Nordre Haugan]] (se d.g., bnr. 4). 5. Henrik Anton, f. 1896, se [[Østre Nøklegård]], bnr. 2. 6. Jenny, f. 1898, g. 1919 m. hvalf. Einar Wegger, se Lystad ([[Torp]], bnr. 21). 7. Aslaug, f. 1901, g. 1924 m. veiarb. Kristian J. Skatvedt, f. 1900, se Ås ([[Torp]], bnr. 22). 8. Karoline Othilde, f. 1904, g. 1929 m. hvalf. Kristian Evensen, se ndfr., bnr. 13 (Solstad). Halvor J. Stålerød kjøpte i 1907 fra [[Kolkinn]] gnr. 59, bnr. 3 (s. d.). I 1930 ble utskilt bnr. 13. Ved skjøte tgl. 1931 solgte Halvor J. Stålerød bnr. 3 og gnr. 59, bnr. 3 for kr. 24 300 + opphold til sønn
[[Fil:247.005.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Framigården.]]
''Lars H. Stålerød'' 1931—53. Hadde 1918—30 forpaktet Nedre Ambjørnrød (se [[Torp]], bnr. 7). F. 1888, d. 1964, g. 1916 m. Maren Olea Olsdtr. Ådne, f. 1893, d. 1974. Hun er datter av Ole Nilsen Ådne, f. 1863, d. 1938, og Andrine Mathilde Nilsen Ådne, f. 1869, d. 1953. Barn: 1. Aslaug Aranka, f. 1916, se ndfr. 2. Henny Olava, f. 1918, g. 1942 m. sjåfør, senere lastebileier Harald Skorge, Solberg, f. 1918; Henny d. 1942, og Harald Skorge giftet seg igjen 1945 m. Solveig Aadne, f. 1920; bopel Myrhaug (Bråvoll). 3. Alfhild, f. 1921, g.m. fabrikkarb. Odd Trevland fra Sandar, f. 1919; bosatt Sandefjord. Lars H. Stålerød var hvalf. 1910—38. I 1940 ble utskilt bnr. 14 og 15 (se disse nr.). Stålerød solgte i 1953 bnr. 5 og gnr. 59, bnr. 3 til svigersønn

''Jørgen Dahl'' 1953—67. F. 1906 på [[Store-Dal]] (jfr. d.g., bnr. 3), hvalf. og gbr., d. 1967, g. 1936 m. Aslaug Aranka Stålerød, f. 1916, d. 1971. Barn: 1. Anne Merete, f. 1937, se ndfr. 2. Venke, f. 1943, g.m. rørlegger Ingolf Brænna fra Trysil, f. 1945; bosatt Føynland. 3. May Lisbeth, f. 1945, d. 2016; g.m. autogenbrenner Svein Hansen fra Stokke, f. 1946; bosatt Skogly (Stålerød). Gården ble i 1971 overtatt av barna Anne Merete Jonassen, Wenche Brænna og May L. Hansen, i 1973 overtatt fra de andre arvingene av

''Anne Merete Dahl Jonassen'' og ''Arvid Einar Jonassen'' 1973–2013. Arvid var fra Stavanger, f. 1936, d. 2012. Hans foreldre var Elise Malene, f. Jakobsen 1915 i Stavanger, d. 1994 i Sandnes, og Sigurd Hugo Jonassen, f. 1901 i Fauske, d. 1985 i Sandnes. Anne Merethe d. 2009. Deres barn: 1. May Britt, f. 1967 i Tønsberg, samboer m. Frode Gran Karlsen. De har barna Torgrim, f. 1998, Ylva, f. 2000, Fartein, f. 2002, Sigrød, f. 2004; alle f. i Tønsberg. 2. Lise Anett, f. 1968 i Stavanger, g. m. Erik Øie, f. 1965 i Hornidalen; deres barn er Amanda, f. 1995. Med Jack Lockert har Lise Anett datteren Vibeke Malene, f. 1993. 3. Marita, f. 1971 i Stavanger, 1999 g. m. Torbjørn Müller, f. 1969. 4. Celine, f. Sine Malen 1977 i Tønsberg; var samboer m. Roy Cenneth Müller, f. 1972. De har sønnen Kevin Mathias Neo, f. 2007.

''Gunn Hege Fevang'' og ''Kjell Gunnar Fevang'' 2013–. Gunn Hege, f. Hansen 1968, er niese av tidligere eier og datter av Mai Lisbeth Dahl Hansen, f. 1945, og Svein Hansen, f. 1946. Av yrke er hun tannlegesekretær. Kjell Gunnar, f. 1963, er rørlegger. Hans foreldre er Gunnar Fevang, f. 1939, d. 1999, fra Borgen, Stokke, og Britt Wenche Åstrøm fra Sem, f. 1943. Barn: 1. Marthe Fevang, f. 1991 og sykepleier. Samboer med maskinist (sjømann) Lars Erik Tomtum. Bosted Tolvsrød, Tønsberg. 2. Marius Fevang, f. 1995 og rørleggermester. Samboer m. barnevernspedagog Ingvild Aske, f. 1998. Deres barn er Ine Aske Fevang, f. 2022. Bosted Borgen, Stokke. 3. Maren Fevang, f. 2000 og sykepleierstudent. Bosted Kristiansand.

Bnr. 5 og gnr. 59, bnr. 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,86. Gården har ca. 90 mål innmark og ca. 800 mål skog, mest gran, endel furu og bok. Der er 4 skogstykker. Grasfrø avles til eget bruk. Hage med frukttrær og bærbusker; har vært humle i lia bak uthuset. Bebyggelse: Framhus og uthus bygd ca. 1890; fjøs bygd 1903. Innlagt vann i framhuset for ca. 70 år siden, i uthuset noe senere. Uthusbygningen er nå revet, og et større grisehus er oppført på samme sted. Har hatt hestevandring. Eget treskeverk.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Vassbrekkæ, Stællåkern, Sauehauen, Nordengæ, Framengæ, Kølkinnhølmen, Tamburhauen (i Engæ — det skulle visst ha bodd en spillemann fra V. Flåtten der; jfr. Kleppan i Andebu, Part 1). I utmarken: Langevannsåsen, Askedælsåsen, Tørkopp, Rønningæne, Engeliæne.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 4 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, ca. 20 høns. '''Avling:''' 1500 kg hvete, 4500 kg havre, 7000 kg poteter.

====Oppdatering 2021====

* '''Bebyggelse:''' Ny driftsbygning for svineavl oppført 1977. Våningshus ble restaurert i 2013.

* '''Drift:''' Bnr. 15 ble delt fra i 1940. Utskilt bnr. 21 (1 da) i 1971. Utskilt bnr. 23 (750 m²) i 1979, tilleggstomt til bnr. 21. Ny skogsbilvei på 3 000 m i 1986. Korndyrking. 17 000 granplanter er satt ned.

===Bruksnr. 6, Holmen (skyld 20 øre)===

Holmen (likesom også Åsen) var muligens engang husmannsplass. Hans Jakobsen utskilte i 1832 jord- og skogstykket Holmen med Åsen og solgte det for 150 spd. til ''Anders Kristoffersen'' (g.m. Helvig Larsdtr., de fikk 1835 sønnen Abraham), som i 1838 for 195 spd. solgte videre til

''Erik Olsen'' 1838—81. F. 1803, d. 1881. Hadde tidligere en kort tid vært husm. på Askjem. G. 1) 1826 m. Karen Kristine Knutsdtr., f. 1803 i Kullerød, d. 1832. Barn: 1. Kristian, f. 1826, sjøm., d. 1877, g. 1855 m. Ulrikka Olufsdtr. fra Umeå i Sverige, f. ca. 1831, d. 1906 i Ambjørnrød. De hadde truffet hverandre og blitt kjent vinteren 1854—55 da skuta Kristian farte med, fraus inne i Bottenviken, og Ulrikka ble med til Norge. De fikk 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Ole Kristian, f. 1855, d. 1877 i Danmark. 2. Edvard, f. 1856. 3. Kristoffer, f. 1858 (forpakter i Hustuft-Stranda i Kvelde). 4. Ingvald Anton, f. 1865 (forpakter på Bjønnes i Kvelde). 5. Karl, f. 1867. 6. Samuel, f. 1870, kom til Kastet ([[Søndre Slettingdalen]], bnr. 4, s. d.). 7. Andreas, f. 1872. Familien bodde først på Stålerød, så i ei stue ved [[Stein]] (s. d.), og Ulrikka bodde som enke hos Paul Jensen og h. Karen i ei lita stue i nordenden av Langevann (se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 5). — 2. Martine, f. 1830, bor 1865 på Holmen; datteren Elen Andrine, f. 1864, ble 1906 g.m. veivokter Simen K. Berg. G. 2) 1832 m. Anne Mathiasdtr. fra Askjem-pl., f. 1801, d. 1887. Barn: 3. Kristoffer, f. 1839, g. 1857 m. Anne Helene Andreasdtr., f. 1834 i Sandar; bodde en tid på Holmen, deretter på Ådne, på Hasås og i Skjee og kom til slutt til Ambjørnrød (se [[Torp]], bnr. 15, hvor øvrige personalia finnes). Les [[Et underlig sammentreff]] for ei ekstra historie om Ulrikka. Ved auksjonsskjøte tgl. 1885 ble Holmen for kr. 1100 solgt til

''Abraham Kristensen [[Vegger]]'' (se d.g.), som i 1889 for kr. 1200 solgte videre til ''Kristian Andreassen'', f. 1855, g.m. Paulette Andrine Prebensdtr. fra Ø. Høyjord, f. 1864; de hadde sønnen Hans Anton, f. 1887. Ved auksjonsskjøte tgl. 1901 ble bruket for kr. 1000 solgt til ''Ingvald Lorentsen Lakskjønn'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 4), som i 1907 for kr. 1250 solgte igjen til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 4 (s. d.), som bnr. 6 senere følger.

Bnr. 6 var i 1865 på 11 mål jord, noe skog og havn til 1 ku. De holdt 1 ungfe, sådde 1/8 t bygg og ½ t havre og satte 1 t poteter. Det er synlig murrester etter hus i Holmen, likeså i Åsen, som ligger rett vest for Holmen. Selve husene i Holmen ble revet ca. 1910.

===Bruksnr. 7, Langevannskogen (skyld 69 øre)===

Også kalt '''«Vålestykket».'''

Om sameiestykket «Langevannskogen» generelt, se ovfr., Bruk 1. Halvor Andersen (se bnr. 3) solgte i 1822 heromhandlede bnr. 7, utgjørende 1/8 av hele Langevannskogen, for 78 spd. til ''Kristoffer Rasmussen [[Våle]]'' (se d.g.), som i 1853 solgte det videre til sønn ''Hans Kristoffersen Våle''. Denne avhendet det igjen i 1899 for kr. 100 til ''Anton Døvle'', Aulerød i Sem (bror til Rikard Døvle), hvis enke Hanna Døvle i 1934 solgte stykket videre for kr. 1500 til sønn ''Hans Døvle''. Sønnen ''Harald Anton Døvle'' er eier 1970 - 2001. Hans sønn er ''Hans Anton Døvle'' som er eier fra 2001. — Bnr. 7 oppgis å være på 100 mål skog.

===Bruksnr. 8, Ligårdskogen (skyld 45 øre)===

Dette skogstykke, som opprinnelig var på 157 mål og hadde i skyld mark 1,20, ble utskilt fra bnr. 2 i 1911 og holdt tilbake av ''Jakob Ligård'' og ''Erling Ligård''. Kjøpt ca. 1918 for kr. 13 000 av ''Anders Flaatten'', som i 1919 skilte ut bnr. 9, i 1925 bnr. 11 (se disse nr.). Anders Flaattens enke ''Hella Flaatten'' solgte i 1950 resten for kr. 4200 til ''Anders Døvle''. I 1968 overtatt av dennes datter ''Reidun Myhre''. Hennes sønn, Terje Myhre, overtar i 1990.

===Bruksnr. 9, Langrydningen (skyld 20 øre)===

Et skogstykke utskilt fra bnr. 8 i 1919 og av Anders Flaatten for kr. 2150 solgt til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se bnr. 2), som i 1925 solgte stykket videre til ''Ole Tuften''. Denne solgte det i 1947 til sønn ''Hjalmar Tuften'' (personalia, se bnr. 2), hvis svigersønn ''Ivar Mathisen'' er eier fra 1974. Sammenføyd med bnr. 2 i 1997.

===Bruksnr. 10, Fjellvang (skyld 21 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1924 og ved skjøte tgl. 1926 av Joh. A. Nøklegård for kr. 17 500 solgt til

''Ole Stålerød'' 1926—76. F. 1893, d. 1976, g. 1920 m. ekspeditrise Hilda Thorsen Solbakken, f. 1876 i Hedrum, d. 1950. Barn: Solveig, f. 1921, se ndfr. Hilda Solbakken hadde tidligere vært g.m. Johan Iversen Skarsholt (f. 1879), som reiste til Amerika og ble der. De hadde sønnen Ivar Iversen, f. 1904 i Lardal, d. 1974 i Sandefjord; utdannet stuert, sjøm., var en tid i Amerika, kom tilbake og bodde forskj. steder i Andebu, sist på Holmen ([[Vestre Skorge]], bnr. 6, s. d.), som han eide 1942—50, flyttet så til Sandefjord. G. 1934 m. Ruth Jakobsen, f. 1909, d. 1977, dtr. av skredder Jørgen Jakobsen Langemyr; to sønner: Roy, f. 1935, og John Harry, f. 1945. — Ole Stålerød begynte på hvalfangst i 1911 og var fram til 1946 ute i over 30 sesonger med forskjellige selskaper. I 1945/46 var han med «Antarctic»; på denne turen kom de ut i en fryktelig storm og fikk roret slått av. Kokeriet holdt på å forlise, men det lyktes Ole Stålerød, under den største livsfare, å få surret og stengt rorstammen, så skip og mannskap ble berget. Han skal ha fått en belønning av rederiet for denne dåd. Ole Stålerød, som også var en meget dyktig mekaniker, har eid og drevet Stålerødsaga, som ligger på Nordigårdens grunn; den ble bygd ca. 1920 av faren, Kristian O. Stålerød. I 1977 ble bnr. 10 overtatt av datteren

''Solveig Stålerød'' 1976–2001. F. 1921, d. 2006 i Bjørkeveien, Andebu.

''Mette Dahl Hansen'' og ''Janne Dahl Hvitstein'' 2001–. Begge f. 1970 av foreldre Svein Hansen, f. 1946, og Mai Lisbeth Dahl Hansen, f. 1945 på Stålerød. Mette er miljøarbeider og har 1 barn med Odd Øyvind Frøyseth: Simen Frøyseth, f. 1990; bosted Bergen. Janne, hjelpepleier og butikkonsulent, har 2 barn med Jan Hvitstein: 1. Henriette Hvitstein, f. 1989, vernepleier, bosted Andebu. 2. Veronica Hvitstein, f. 1993, fysioterapeut; bosted Andebu.

Bnr. 10 har 5—6 mål innmark (bortforpaktes nå til eier) og et skogstykke i Logne på ca. 7 mål (leies som beite av eierne av Nordigården og Vestigården). Hage med frukttrær. Den gamle kirkeveien (ridevei) gikk fra Vegger til Logne, i delet mellom Ole Stålerøds og Hjalmar Tuftens skogstykker, og videre til Struten og Taranrød og så visst over åsen til Sukke (jfr. Kulturbindet, s. 59). Bebyggelse: Framhus, uthus (verksted), skurbygning m. grisehus, alt bygd 1924 av Joh. A. Nøklegård.

====Oppdatering 2018====
*'''Areal:''' I 1997 ble det solgt fra 1,7 da skog. Dette fikk bnr. 24 og ble samtidig føyd sammen med bnr. 2. I år 2000 ble det solgt 11,5 da skog. Dett fikk bnr. 25 og ble sammenføyd med bnr. 2.
*'''Bebyggelse:''' Bolig restaurert 2001. Dobbel garasje oppført 2008. Restaurering av skjul 2017.
* '''Drift:''' Eiendommen var gårdsbruk fram til 2000.

===Bruksnr. 11, Fjellvangskogen (skyld 55 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1925 og av Anders Flaatten solgt til ''Johan A. Nøklegård''. I 1947 kjøpt av ''Jacobine Stålerød'' og ''Edv. Nøklegård'', som året etter for kr. 3500 solgte videre til ''Hjalmar Tuften''. I 1974 overtatt av svigersønn ''Ivar Mathisen''. Dette skogstykket ble sammenføyd med bnr. 2 i 1997.

===Bruksnr. 12, Solli (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1927 og solgt til

''Jakob Stålerød'' 1927—60. F. 1896. Farte til sjøs og var sekretær/diakon, d. 1974, g. 1933 m. Ester Helene Grytnes, f. 1909 i Stokke; ektesk. oppl., ingen barn. De hadde eget hus på Auli i Sem. Bnr. 12 ble i 1960 overtatt av

''Olav Stålerød'' 1960—1986. F. 1894, d. 1986, smed, foreldre Kristian Olsen Stålerød og Hanna Jakobine Stålerød; g. 1934 m. Hella Andrea Aadne, f. 1894. Barn: 1. Knut, f. 1934, form. hos Fjeldhammer Brug A/S; bosatt Stålerød. 2. Ove, f. 1937, d. 1965, var g.m. Ruth Lakskjønn, f. 1937; bosatt Slagen. Olav Stålerød begynte med smiearbeid alt i 10—11 års alderen, i smia hos faren, Kristian O. Stålerød. I 1924 satte Olav opp egen smie nede ved hovedveien; foruten hesteskoing drev han her med å lage all slags kjøreredskap til gårdsbruk, som sleder, tømmerdoninger, høyvogner og støytekjerrer. I 1959 utvidet han smia og laget nå også traktortilhengere og planer på lastebiler. Han er kjent som en usedvanlig dyktig smed, og folk kom ofte langveisfra til «Stålerødsmeden» for å få reparert eller laget ny redskap. Olav Stålerød har, mange og åtti år gammel, stadig vært i full virksomhet i smia, som er en av de få bygdesmier i Vestfold som ennå er i drift. (Intervju i Tbg. Blad 9/2 78 m. illustr.) Overdras til

''Knut Stålerød'' 1986–2005. F. 1934, d. 2005.

''Ellen Karine Andersen'' 2006–.

===Bruksnr. 13, Solstad (skyld 30 øre)===

Utskilt i 1930 fra bnr. 5 og overtatt av ''Halvor J. Stålerød'' (personalia, se bnr. 5), som bodde her til han døde i 1946. Enken Andrine Stålerød solgte bnr. 13 i 1948 for kr. 18 000 til svigersønn

''Kristian Evensen'' 1948—74. F. 1903 i Lille-Dal, d. 1974, hvalf. og bygningssnekker, g. 1929 m. Karoline Othilde Stålerød, f. 1904. Hadde tidligere bodd på Lyngstad ([[Torp]], bnr. 26), s. d. Barn: Synnøve, f. 1932, g.m. gbr. Anders Osmundsen [[Østre Hasås]] (se d.g., bnr. 3), f. 1926. Enken ''Karoline Evensen'' solgte i 1977 bnr. 13 til dattersønn

''Osmund Osmundsen'' 1977–2002. F. 1953, lærer, foreldre Anders og Synnøve Osmundsen. Barn: 1. Anders Emil Osmundsen, f. 1977, mor Liv Vårheim f. Eriksen; bosted Hasåsgrenda, Kodal. 2. Charlotte Grette Osmundsen, f. 1984, mor Anne Toril Grette; bosted Prestbøen, Kodal. 3. Kjersti Grette Osmundsen, f. 1989, mor Anne Toril Grette; bosted Tønsberg.

''Marianne Møller Jonassen'' 2002–2013. F. 1962, ungdomsleder, flyttet til Danmark; g. m. Ole Arvid Jonassen, f. 1960 i Bodø.

''Thomas Skjelland'' og ''Ulla Elise Skjelland'' 2013–2019. Thomas, f. 1978, avdelingsleder; foreldre er Gunnar Skjelland, Nøtterøy, f. 1948, d. 2015, og Bente Skjelland, Nøtterøy, f. 1954. Samboer Ulla Elise Hollick Kamfjord Skjelland, f. 1975, er selvstendig næringsdrivende av "Hestenettet Ulla Elise Hollick Kamfjord"; foreldre er Odd Kamfjord, Nøtterøy, f. 1937, d. 2011, og Hannelore Kamfjord, Nøtterøy, f. 1940. Thomas har sammen med Pia Jansson datteren Felicia Elisabeth Jansson Skjelland, f. 2005, bosted Kungsbacka, Sverige. Ny stall er satt opp i 2008. Uthus og våningshus har blitt ombygd 2013-2017. Eiendommen ble omgjort til rent hestebruk fra 2013, og uteområdet har blitt omfattende ryddet og opparbeidet med paddocer og ca. 400 tonn grus/fyllmasse. Thomas´ far, Gunnar Skjelland, vokste opp som yngste barn av Harald og Inga Skjelland på Haugen, [[Øvre Skjelland]], og var mye i området rundt Solstad gård i ungdomsårene.

6.02.2019 - solgt til ''Alistair Corrigall Dalen-Rossie''

16.11.2023 - solgt til ''Helle Chluba Abrahamsen og ''Thomas Chluba Abrahamsen''

===Bruksnr. 14, Aspedal (skyld 16 øve)===

Utskilt i 1940 fra bnr. 5 og solgt til ''Olaf Horntvedt'', eieren av Boroa (gnr. 41, bnr. 7 og 11), s. d., som bnr. 14 senere følger. Eier 1964–2000 var ''Ole J. Seth''. Fra 2000– ''Jostein Seth''.

===Bruksnr. 15, Stålvang (skyld 4 øre)===

Utskilt 1940 fra bnr. 5 og solgt til ''Sigurd Wang'', som i 1955 for kr. 18 000 (herav for løsøre kr. 3000) solgte igjen til ''Gunvor Lund-Hansen'', Nøtterøy. Hun solgte eiendommen til ''Hans Erling Moholt'' i 1998, og den fikk bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig samme år. Ny stall ble satt opp i 1999. Den selges til ''Jørgen Knudtzon'' og ''Margaret Aasnes Knudtzon'' i 2015.

===Bruksnr. 16, Venås (skyld 1 øre) areal 2,1 mål===
Oppr. kalt '''Hålkesaga'''.

Utskilt 1943 fra bnr. 3 og 5 og solgt til en ''Aas'', som bygde hytte her. Arvet av ''Odd og Leif Sundene'', som i 1952 solgte til

''Håkon Bråvold'' 1952—69. F. 1920, d.2004, grunnarb., g. 1946 m. Inga Furuholmen, f. 1920, d. 2011. De bygde hytta om til bolighus. Solgte i 1969 til

''Egil Kristensen'' 1969—2025. Fra Stokke, f. 1948, sjåfør, g.m. Marianne Tangen, f. 1948 (se [[Bråvoll]] bnr. 2). Marianne arbeidet en del år på butikken på Bråvoll og fra 1984 til 1987. Da ble butikken nedlagt og hun flyttet over som ansatt på Andebu Varesenter. Barn: 1. Geir, f. 1968, rørlegger. Se bnr. 4 Lykkja. 2. Egon f. 1969, maskinfører, bosatt på Ellefsrød se [[Torp]] bnr. 51. Huset har blitt utvidet flere ganger. De selger til

''Dick Englund'' og ''Rita Englund'' 2025—26. De selger etter bare åtte måneder til

''Nina Hunsrød'' og ''Tom-Olaf Brynjulfsen'' 2026—. Nina f. 1977 (se også [[Møyland]] feste 25) og Tom-Olaf f. 1972. Felles barn: Torben.

===Bruksnr. 17, Kjonhaug, Vestre Andebu vei 469 - (1,1 mål)===

Etablert for ''Johan K. Stålerød'' fra bnr. 1 24.10.1957 og overdratt til sønn

''Håkon Stålerød'' 1957–2001. F. 1927, d. 2001, lastebilsjåfør og senere reparatør på Håsken sementstøperi, gårdbruker; g. m. Marit Stålerød, f. 1924, d. 2015, husmor og rengjører. Ytterligere persondata under bnr. 1.

''Marit Stålerød'' 2001–2015. Overdratt 05.06.2015 til sønn

''Jan-Agnar Stålerød'' 2015–2016. Persondata se bnr. 1. Overdras 09.09.2016 til hans sønn

''Ole-Kristian Stålerød'' 2016–. F. 1980, selger og maskiningeniør; samboer m. Elisabeth Næss, f. 1982. Hennes foreldre er Thore Næss, f. 1954, og Inger Marie Næss, f. 1959. Ole-Kristian og Elisabeth har 1 barn: Janine Helena Stålerød, f. 2010.

===Bruksnr. 18, Kjoneroa, Stålerødsmia - (0,8 mål)===

Olav Stålerød bygde smie her i 1924. I 1959 ble deler av bygningen revet og nytt sveiseverksted oppført som tilbygg til smiebygningen. Parsellen ble fradelt bnr. 1 den 01.07.1960. Eiendommen følger så bnr. 12.

===Bruksnr. 19, Skoglund, Vestre Andebu vei 493 - (3,8 mål)===

11.04.1961 etablert for ''Johan K. Stålerød'' fra bnr. 1. 19.05.1961 ble den overført til

''Magnar Stålerød'' 1961–1994. F. 1928, d. 1994, lastebileier. Sønn av Johan Kristiansen Stålerød og Borghild, f. Mailund, se bnr. 1. G. m. Randi Stålerød, f. Larsen 1929 i Sandar av foreldre Ludvik og Amunda Larsen. Magnar og Randi har 2 barn: 1. Anne Kari Tanum, f. 1956, g. m. Svein Helge Tanum, forsikringsagent, f. 1950. 2. Stein Ole Stålerød, f. 1966, d. 1995, bosted Hotvedt. 29.11.1994 overdras eiendommen til

''Randi Stålerød'' 1994–1996. F. 1929, flytter til Sandefjord i 1996, d. 2015. 03.01.1996 ble eiendommen solgt til barnebarnet

''Jørn Skjelbred'' 1996–. F. 1974, bilmekaniker, foreldre er Anne Kari, f. Stålerød, og Dag Skjelbred, f. 1946. Jørn har 2 barn med Cecilie Gravdal: 1. Mathea Gravdal Skjelbred, f. 2000. 2. Preben Gravdal Skjelbred, f. 2005. Jørn og Cecilie ble skilt 2016. Hennes foreldre er Rolf Bjørn Skaug, Bergen, f. 1945, og Reidun Gravdal, Andebu, f. 1949.

På eiendommen ble det satt opp garasje i 1983. Bilverksted fra 2001. Nytt bilverksted som tilbygg til "garasje" i 2008. I 2012 ble det satt opp tilbygg til kjelleretasje i bolighuset.

===Bruksnr. 20, Enghaug, Logneveien 1- (3,9 mål)===

Etablert 12.10.1963 bnr. 3 for ''Arnt Stålerød'' og overdratt til

''Ragnvald Bråvold'' 1963–1994. F. 1920, d. 1994. Foreldre er Johan A. Bråvold, Bråvold, f. 1883, d. 1933, og Maren Andrea Edvardsdatter, f. Berge 1884, d. 1954. Eiendommen overdras 07.12.1994 arvingene

''Brit Evy Skjelland'', ''Bjørg Lensberg'', ''Anne Lise Allum'', ''Gunnbjørn Tangen'',
''Oddbjørn Ottersen'', ''Oddvar Bråvold Tangen'', ''Åge Ottersen'', ''Kåre Skjelland'', ''Marianne Kristensen'',
''Arne Skjelland'' og ''Kjell Tangen'' 1994–1995.

Andel overdratt til ''Martin Haaseth'' 17.01.1995 og solgt til

''Oddbjørn Rød'' og ''Gro-Anita Rød'' 1995–2002. Oddbjørn, f. 1971, gårdbruker. Sønn av Magnar Rød, f. 1946, og Helene Merete Rød, f. Bjune 1949; bosted Askeveien, Andebu. Gro-Anita, f. Andersen 1973 på Gravdal, er datter av Gunnar Gåsland Andersen, f. 1952, og Hanne Gine Andersen, f. Aamodt 1953. Oddbjørn og Gro-Anita er gift og har to barn: 1. Magnus Rød, f. 1997, bosted Rise i Stokke. 2. Ole Gunnar Rød, f. 2001, bosted Rise i Stokke. Eiendommen selges til

''Gunnar Gåsland Andersen'' og ''Hanne Gine Andersen'' 2002–. Gunnar, f. 1952 i Vivestad, anleggsarbeider; sønn av Odd Andersen, f. 1927, d. 2009, og Ella Charlotte Andersen, f. 1928, d. 2005; deres bosted var Holmestrand. Hanne Gines foreldre er Knut Austad Aamodt, Åmodt i Stokke, f. 1925, d. 2003, og Marit Alvilde Aamodt, f. Gjennestad 1932, d. 2016, Jevnakerv. i Stokke. Gunnar og Hanne har datteren Gro-Anita. Se over.

Garasje ble satt opp i 1997. Bolig ble restaurert og påbygd i 2003. 18.04.2001 ble det fra bnr. 3 fradelt en tilleggstomt på 885 kvm, som fikk bnr. 26 og ble sammenføyd med bnr. 20.

===Bruksnr. 21, Skogly, Vestre Andebu vei 465 - (3,0 mål)===
Ble utskilt fra bnr. 5 i 1971 og fra Aslaug Dahls dødsbo solgt til

''Svein Hansen'' 1971–. F. 1946, sveiser/industriarbeider, sønn av Finn Hansen, f. 1921, og Anne Marie Hansen, f. 1922; bosted Sem. G. m. Mai Lisbeth Dahl Hansen, f. 1945 på Stålerød, d. 2016. Hennes foreldre er Jørgen Dahl, f. 1906 på Store Dal, d. 1967, og Aslaug Dahl, f. Stålerød 1916, d. 1971; bosted Stålerød. Svein og Lisbeth har tre barn: 1. Gunn Hege Hansen Fevang, f. 1968, g. m. rørlegger Kjell Gunnar Fevang, f. 1963; bosted Borgen i Stokke. 2. Janne Dahl Hvitstein, f. 1970, se bnr. 10. 3. Mette Dahl Hansen (tvilling), f. 1970, se bnr. 10.

Til denne eiendommen ble det kjøpt 750 kvm fra bnr. 5 og Anne Merete Jonassen, som fikk bnr. 23.

===Bruksnr. 22, Skoglund (1,8 mål)===
3.12.1974 utskilt fra bnr. 1 som tilleggstomt til bnr. 19 og solgt til ''Magnar Stålerød''. Se bnr. 19.

===Bruksnr. 23, Utgått - ( 0,75 mål)===
Utgått matrikkelenhet fra bnr. 5. Se bnr. 21.

===Bruksnr. 24, Utgått - (1,7 mål)===
Tilleggsjord fradelt 7.11.1997 fra bnr. 10 og sammenføyd med bnr. 2.

===Bruksnr. 25, Utgått - (11,5 da)===
Fradelt bnr. 10 i 2000 og solgt som tilleggsskog (Lognestykket) og sammenføyd med bnr.2

===Bruksnr. 26, Utgått - (0,9 mål)===

Utskilt fra bnr. 3 i 2001 som tillleggstomt bnr. 20.

===Bruksnr. 27, Lognev. 4 - (1,5 mål)===

Utskilt fra bnr. 3 i 2006 og overdratt til ''Arve Pettersen''. Solgt til datter

''Marianne Gjelstad Pettersen'' og ''Are Jardar Leegaard'' 2006–. Marianne f. 1979 og Are Jardar Leegaard f. 1973 (foreldre: Roger Leegaard og Laila f. Skarsholt, se gnr. 16 bnr. 25). Barn: 1. Maren Emilie f. 2003.

==Husmenn==

'''Logne''' var husmannsplass helt fra 1600-tallet til forbi 1850. Men ellers har det også, iallfall tidvis, vært husmenn i '''Åmot''', '''Holmen''', '''Lykkja''', '''Åsen''' og '''Bekken'''. I svært mange tilfelle angir ikke kildene hvilken plass husmennene er på. I det følgende oppføres de derfor i én kronologisk rekke, med angivelse av plassens navn hver gang det fremgår av kildene.

L. Berg anfører at de hadde husmenn på Stålerød allerede i 1643, og i 1657 hadde ''Kristen'' husmann 2 kuer i '''Åmot''', og senere heter det at han gir ½ daler av plassen. — ''Ole Logne'' fikk i 1650-åra barna Live, Peder og Gunhild. — I 1664 er det hele 3 husmenn på Stålerød: ''Kristen Nilssøn'' (vel den samme som ovfr. nevnte Kristen), ''Ole Pedersen'' og ''Nils Hågenssøn'', som var skredder; den siste fikk i 1666 datteren Anne. — I 1695 d. ''Kirsten Gundersdtr''. Stålerød-''eie'', og i 1698 fikk ''Anders Logne'' datteren Eli. — I 1711 nevnes også pl. '''Logne''', hvor en husm. og hans kvinne bor, og i '''Åmot''' u. Stålerød bodde en «gammel Pige». — Husm. ''Knut Kjæransen'' på Stålerød-''eie'' betalte i 1718 1 ort 12 skill, i krigsskatt. — ''Peder'' husm. fikk i 1722 datteren Anne, i 1725 sønnen Reier.

''Kornelius Olsen'', som tidligere hadde vært husm. i Stein (flere barn født der) er husm. på Stålerød rundt 1750. Var g.m. Inger Hansdtr., fikk her barna: Mari, f. 1746, Oline, f. 1749, og Ole, f. 1752. — ''Tarald Logne'' og h. Anne fikk i 1761 og 62 datteren Kari og sønnen Anders. Og i 1766 fikk ''Bertil Logne'' og h. Barbro sønnen Ingebret; de bodde senere på Langebrekke. — ''Mads Kristensen Logne'' ble i 1774 g.m. Idde Henriksdtr. Gusland; de fikk s.å. sønnen Kristen, som kom til V. Haugan-pl. og til Sukke i Andebu. — I 1794 d. i pl. '''Bekken''' u. Stålerød legdsmannen ''Jakob Jonsen'', g.m. Johanne Andersdtr. — Konen ''Kari Andersdtr''. d. 1799 i '''Åsen''' u. Stålerød, 56 år gl.

Folketellingen av 1801 oppfører ''4 husmenn'' på Stålerød, alle «med jord»: 1) ''Kristen Andersen'' (antagelig i Logne), 34 år, g.m. Elen Gulliksdtr., 47 år, de har da 2 barn: Anne, f. 1794, og Gunhild, f. 1798 (se ndfr.). 2) ''Ole Arvesen'', hadde tidligere eid Bruk 2 (se ovfr., hvor personalia finnes). 3) ''Paul Kristensen'', 53 år, d. 1813, g.m. Anne Andersdtr., 48 år. 4) ''Ole Kristensen'', 52 år, g.m. Helvig Pedersdtr., 47 år; de har da 2 barn: Anne, f. 1790, og Peder, f. 1794. — ''Pernille Brynjulfsdtr''., som losjerte i '''Logne''', d. 1808, 82 år gl. — Barnet Kristoffer Knutsen Stålerød-pl. d. 1810, 15 dager gl. — I 1819 d. husm. ''Søren Eriksen'' Stålerød-''pl''., 48 år gl. — Folketellingen av 1835 oppfører «1 Plads», den av 1845: «2 husm. m. jord».

Folketellingen av 1865 oppfører 1 husm. på Stålerød: ''Johan Kristensen'' i '''Logne''', f. 1814 på V. Jerpekjønn i Ramnes, g. 1841 m. Gunhild Kristensdtr. (dtr. av ovennevnte husm. Kristen Andersen), f. 1798, d. 1883; de har da datteren Andrine, f. 1841 (g. 1884 m. Jørgen Olsen Dalen, f. 1852); alle disse tre bor her fortsatt i 1875. De hadde da 2 kuer og 1 sau, sådde 1/8 t bygg og ¾ t havre og satte ¾ t poteter. Bnr. 3 og 5 hadde pl. Logne sammen. Johan var den siste husm. her. Han arbeidet på slutten hos Abraham J. Stålerød og kom ved 4—5 tiden om morgenen. Han hadde visst fiskeretten i Hegrebekk. Det står enda murer etter husene i Logne, uthuset lå på Østigårdens del, framhuset på Framigårdens del (nå under Boroa). Til Logne hørte ca. 5 ½ mål innmark og ca. 5 ½ mål utmark.

En ''Anders Johannessen Holm'' nevnes som husm. på Stålerød i 1887, men vi vet ikke hvilken plass han hadde. Muligens var det Holmen, som på denne tiden eides av Abraham Kr. Vegger, og han kan ha hatt Anders som husmann der noen år. Kirkebokens «Holm» betyr kanskje nettopp «Holmen»? Anders var g.m. Pauline Emilie Olufsdtr., fikk nevnte år sønnen Anders Johannes.

Stålerød

2026-09-22T11:50:00Z

Kristaga: /* Bruksnr. 16, Venås (skyld 1 øre) areal 2,1 mål */

'''47 Stålerød'''

'''Navnet''' uttales ''stå'lere'' og kommer av det gamle mannsnavn ''Stáli'' og ''ruð''. Skrives 1398 Stalærud, 1528 Stælerud, 1604 Staalrødt, 1723 Stollerøed, 1801 og senere Staalerød, Stålerød. — ''Logne'' betyr vel «et lognt sted». — ''Åmot'', et sted hvor to elver møtes.

'''Bålag:''' For bnr. 1: Stålerød, Bergsløkka, Kolkinn, Bråvoll, 3 Torpegårder, Løkka, Veggergårdene, Hallenstvedt(?). — For bnr. 2: Stålerød, Bråvoll, Bergsløkka, Kolkinn. — For bnr. 3: Stålerød, Bråvoll, Kolkinn, Berg, 2 Haugberg-gårder, Vegger. — For bnr. 4: Som bnr. 1, men ikke Bergsløkka. — For bnr. 5: Stålerød, Berg, Haugberg, Kolkinn og Bråvoll.

'''Skylden.''' Stålerød var fra gammelt fullgård og hadde to underbruk, ''Logne'' og halve ''Åmot'' (resten av Åmot lå under Ø. Hallenstvedt og Torp). Den gamle skyld var: Stålerød med Logne 6 bpd. smør, for ½ Åmot 2 skinn. I 1667-matrikkelen ble Stålerød med Logne satt til 6 bpd. smør (som før), ½ Åmot til 1 lispd. tunge. 1838: 10 daler 2 ort 5 skill. 1888 og 1904: 19 mark.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|3
|9
|6
|14
|2
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|1
|2
|10
|5
|10
|
|40
( + 6 i Åmot)
|Sår 13 t, 
trær 4 t
(+ såes i Åmot 1 t, 
i Logne 1 t)
|
|- valign="top"
!1723
|2
|2 ½
|14
|
|10
|
|46
|2 skj. hvete, 
13 t havre
|
|- valign="top"
!1803
|2
|3
|10
|
|
|
|
|12 t
|
|- valign="top"
!1820
|3
|4
|12
|
|
|
|
|10 t havre
|
|- valign="top"
!1835
|4
( +1 plass )
|4
|12
|
|12
|
|
|¼ t hvete, 
¼ t rug, 
½ t bygg, 
16 t havre, 
10 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|5
( +1 plass )
|4
|24
|
|8
|
|199 skpd. 
|1 3/16 t hvete, 
¼ t rug, 
1 13/16 t bygg, 
17 t havre, 
14 ¾ t poteter
|6
6 à 8 
6 à 8 
3 à 5 
5
|- valign="top"
!1875
|5
( +1 plass )
|5
|16
|8
|14
|
|
|1 ¼ t hvete, 
⅜ t rug, 
3 ½ t bygg, 
18 ½ t havre, 
1/16 t vikker, 
18 t poteter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

*1838: 6
*1888: 7
*1904: 7
*1950: 16

'''Antall personer.'''

*1711: 3
*1801: 32
*1845: 32
*1865: 36
*1891: 29

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast.
*1667: Skog kun til husbehov, dog mest av ild oppbrent. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og litt til smålast. Fehavn hjemme. Middels jordart.
*1803: Skog til fornødenhet, havn likeså.
*1820: Skog en del til salg. Havn til behov. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av middels eller noe over middels beskaffenhet. Mer enn nok havn til besetningene. Lider av vann og vannflom. Skog til husbehov (unntagen på bnr. 6) og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 126 spd.

'''Sag og kvern.'''

Først på 1600-tallet, inntil ca. 1640, var det 2 sager på Stålerød, «Øvre sag» og «Nedre sag». En av dem kalles til dels ''Holkesaga'' og bruktes da av oppsitterne på Torp. Etter 1640 nevnes bare én sag, visst Holkesaga, som Stålerød nå bruker selv. I åra 1612 —ca. 40 lå den årlige skur på «Øvre sag» jevnt over på 5—600 bord, på «Nedre sag» var skuren mindre og sterkt varierende, mellom 120 og 720 bord. I 1643 ble det på den formentlige Holkesaga skåret 600 bord, i 1661—62 tils. 960 bord. Den sagfoss på ''Åmot''-eie som i 1681 takseres til 2 ½ lispd. og som igjen nevnes 1723, lå vel på ''Torpe''-parten av Åmot, hvor vi vet at det senere var sag (se under [[Torp]]). På Holkesaga synes det lenge ikke å ha vært videre drift, men i 1741 får Jakob Amundsen Stålerød sagbevilling på 720 bord årlig skur, og straks etter har oppsitterne på Stålerød og Vegger bygd opp igjen ''Holkesaga''. Ca. 1777 ble dammen bygd litt høyere enn før. I 1785 stevnet en av brukerne i Vegger Stålerøds oppsittere for retten og klaget over at disse hadde hindret ham i å skjære på saga og demmet opp vann på hans enger og åkrer (Vegger hadde visst rett til 1 dags ukentlig skur på saga). Da Otto Føyn kjøpte Langevannskogen i 1810, var også 1/3 i Holkesaga med i salget.

I 1816 var det ''besiktelse'' av Holkesaga: Saga hadde ett blad. Vassdraget var «ikke ubetydelig». Det ga tilstrekkelig vann høst og vår, dog med noen innskrenkning, da eieren ikke kunne demme noe videre opp på grunn av naboenes enger og åkrer. Skogen var som alle de andre i sognet uthugget, men var av «temmelig vidløftighet» (dvs. vidde). Fremmed tømmer levertes ikke, da nesten hver gård hadde egen sag. Dersom skogen ikke skulle forhugges, kunne det årlig ikke skjæres mer enn 8 tylfter tømmer.

I 1820 heter det at Stålerød har et vannfall, hvori sag (må være Holkesaga) og kvern. I saga eide Stålerød 5/6 og Veggergårdene hver 1/12. Holkesaga ble nedlagt ca. 1930 og dammen revet i 1931 eller 32.

''Kvern'' på Stålerød nevnes 1621. I 1705 nevnes kvern på ''Åmot''-eie, og i 1723 heter det at Stålerød har en flomkvern til gårdens fornødenhet; halv damstokk med Bråvoll. Kverna er nevnt også i 1820.

__TOC__

==Eiere==

Ca. 1400 var en betydelig del av Stålerød kirkegods, idet Hola proventa (om dette, se [[Kjærås]], Eiere) da eide 7 lauper land i gården.

Vi vet så intet om eierforholdet før frampå 1600-tallet. Da var Stålerød overveiende selveiergård. I 1624 eier oppsitteren 3 bpd. 6 mk. smør, og Søren Torp, som visst hørte til slekten, 1 bpd. 6 mk. Også i 1650 eier oppsitteren og hans slektninger den overveiende del av gården. Men i 1661 er Anders Madsen blitt eier av både Stålerød og ½ Åmot. I 1698 selger Madsens sønn, stiftamtmann Mathias de Tonsberg, Stålerød og ½ Åmot til Nils Evenssøn Skarsholt, som snart etter solgte videre til numedølingen Amund Eriksen. Senere har Stålerød vært selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

''Erland'' er bruker på Stålerød i 1502 (DN XVIII, nr. 185). I 1593 og 1604 er ''Søren'' oppsitter, antagelig samme mann som den Søren «Stallerudt» som i 1575 nevnes som kirkeverge i Andebu. ''Helge Sjurssøn'' 1611 og til 1621. Både han og hustruen Live Åsulvsdtr. (fra Nordby i Hedrum) døde i 1624.

Fra 1621 til han døde i 1655 brukes gården av sønnen ''Kristen Helgessøn''. Foruten mesteparten av Stålerød eide han betydelige parter i Skjelland, Kolkinn og Stein og en liten lodd i V. Nøklegård. Kristen var en ansett mann i bygda; han var lagrettemann og møtte som utsending til kong Fredrik III's hyldning i 1648. Med hustruen Anne hadde han minst 10 barn; i farsottåret 1651 mistet de 1 sønn og 3 døtre. Hustruen Anne levde til 1666. Sønnen Ingebret kom til [[Kolkinn]] (s.d.). Det er litt uforklarlig hvorfor sønnene til Kristen, som må ha vært en velstandsmann, så snart mistet farsgården.

Etter 1660 bygslet sønnene ''Jens Kristenssøn'' og ''Helge Kristenssøn'' gården sammen noen år, fra 1667 Helge alene; han hadde 4 barn. I 1670-åra hadde Helge gården sammen med ''Hans Ingebretssøn'' fra Kolkinn (d. ung 1676); i denne tiden bodde også en ''Nils Svendssøn'' fra Ådne her, antagelig på et av underbrukene. Etter Helge og Hans følger ca. 1680—85 en bror av Hans, ''Kristen Ingebretssøn'' (d. 1685); fikk 5 barn her, hvorav visst bare 1 vokste opp, sønnen Tor, som senere overtok [[Kolkinn]] (se d.g.). Etterfølges av ''Anders'' (d. 1688), antagelig sønn av Kristen, da han oppkaller ham; g.m. Anne, 2 barn. I 1690-åra var det 3 bygselmenn på Stålerød: ''Rasmus Hansen'' (flyttet 1699 til [[Bakke]], se d.g., hvor personalia finnes), broren ''Torger Hansen'' (hadde tidligere vært på [[Tolsrød]] (s. d.), kom senere til [[Haugberg]] (s. d.); fikk i alt 6 barn) og ''Jakob'', som fikk 5 barn her i tiden 1691—1702.

Som ovfr. nevnt, ble Stålerød og ½ Åmot i 1698 kjøpt av ''Nils Evenssøn Skarsholt'', som da bodde på [[Bråvoll]] (s. d.). Om denne kjente rikmannen, som endte som eier av storgården Bugården ved Sandefjord, se nærmere under [[Skarsholt]]. Nils solgte 1703 Stålerød (men beholdt parten i Åmot, som senere ble kjøpt av Hans Nilsen Vogn på Fossnes) til en numedøling.

''Amund Eriksen'' 1703—09. Han var fra Gåsum i Svene anneks, Flesberg; en bror, Hagen (Håkon) var på S. Holt i Arnadal. G.m. Guri Olsdtr., d. 1736, 72 år gl. Amund kjøpte også Bråvoll i 1706 av Nils Skarsholt, og eide et skogstykke på Stokke i Vivestad. Amund og Guri fikk på Stålerød 3 barn, som alle d. små. Fra før hadde de 4 barn som levde: 1. Ole, f. 1687, se ndfr. 2. Jakob, f. 1688, se ndfr. 3. Jøran, f. 1693, g.m. Ivar Jensen [[Stein]] (se d.g.). 4. Helge, f. 1699, se [[Bråvoll]]. Amund d. ca. 1709, ved skiftet etter ham i 1710 sto boet i den betydelige sum 433 ½ rdl. netto. Enken Guri giftet seg igjen straks etter m. Kristen Jensen [[Bråvoll]] (se d.g.). I forbindelse med skiftet etter Amund ble det foretatt et makeskifte, slik at Amunds barn avsto sitt arvegods i Bråvoll (16 mk. smør) til sin mor Guri Olsdtr. og hennes mann Kristen Jensen, mot å få igjen Guris arvelodd i Stålerød (2 bpd. 6 mk. smør); da Stålerød-parten var mere verd, skulle Guri og Kristen få et mellomlegg på 30 rdl. Mellom Guri og hennes barn ble det videre avtalt at hun skulle nyte og beholde fri fehavn og beite i Stålerød-skogen og -marken for sine kreaturer så lenge hun ble boende på Bråvoll. Etter Amunds død ble Stålerød delt mellom de to eldste sønner, Ole og Jakob; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===
''Ole Amundsen'' 1709—20. Ole, f. 1687, var soldat og vel ute i krigen, i 1709 ennå umyndig, så moren Guri Olsdtr. står de første åra som bruker. G.m. Sønnau Helliksdtr. 4 barn: 1. Ingeborg, f. 1709 (tvilling), g.m. Jørgen Kristensen Mellom Sem på Nøtterøy. 2. Berte, f. 1709, g.m. Lars Rasmussen [[Møyland]] (se d.g., Bruk 2). 3. Amund, f. 1713, se ndfr. 4. Jøran, f. ca. 1716, g.m. Rasmus Gulbrandsen [[Gravdal]] (se d.g., Bruk 1). Ole d. allerede 1720, og enken Sønnau giftet seg straks igjen m.

''Peder Asgautsen'' 1712—41. D. 1746, nær 80 år gl.; Sønnau d. 1744, 62 år gl. De fikk sammen datteren Mari, f. ca. 1722. Peder og hans svoger på nabobruket, Jakob Amundsen, kjøpte i 1723 av Hans Nilsen Vogn på Fossnes hver sin halvdel i Stålerødparten av Åmot, og i 1724 innløste de, hver med en halvdel, Helge Amundsens og Jøran Amundsdtr.s lodder i Stålerød. Peder skjøt i 1735 en bjørn. Han tok opphold i 1741 og overlot gården til stesønnen

''Amund Olsen'' 1741—82. F. 1713, d. 1791. Var gift 3 ganger og fikk i alt 20 barn (10, 2 og 8), hvorav 13 døde små. G. 1) 1740 m. Idde Nilsdtr. Rød, d. 1753, 38 år gl. 10 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Sibille, f. 1742, g. 1764 m. Mathias Jakobsen [[Torp]] (se d.g.). 2. Ole, f. 1744, se ndfr. G. 2) 1754 m. Else Olsdtr. Døvle, f. 1734, d. 1759. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 3. Jakob, f. 1755, kom til [[Vegger]] (se d.g., hvor personalia finnes), deretter til Stålerød, se ndfr. G. 3) 1761 m. Mari Torsdtr. Våle, f. 1740, d. 1819 i Kleppanmoen. 8 barn, hvorav bare 3 vokste opp: 4. Else, f. 1763, d. 1779. 5. Hellik, f. 1774, kom til [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2 a). 6. Amund, f. 1779, kom til [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes), deretter til [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9). — Amund Olsen ble i 1763 stevnet for retten av lensmann Ole Pestel p.g.a. formentlig grove beskyldninger mot lensmannen. Vitnet Kristen Knutsen Ø. Flåtten forklarte at begge mennene var kommet til ham 4. juli om kvelden. De var begge «efter Vidnets Skiønsomhed noget ruusende eller beskiænket», men han «merket ingen disput hos dem». Tre andre vitner hadde også vært beskjenket og kunne derfor ikke gi noen forklaring. Saken ble ordnet i minnelighet. I 1765 var Amund igjen stevnet for retten, nå for å ha overfalt flere personer og trukket kniv i et bryllup på Mellom-Holt. Dommeren fant saken så alvorlig at han henviste den til oberinspektøren. Vi vet ikke hva utfallet ble. Amund og hans hustru tok opphold i 1782 og overlot gården til sønnen Ole. Enken Mari Torsdtr. giftet seg igjen i 1794 m. Kristen Halvorsen [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2).

''Ole Amundsen'' 1782—1802. F. 1744, d. 1802, g. 1774 m. Idde Nilsdtr. Ellefsrød. Ektesk. barnløst. Ved skiftet etter Ole sto boet i 1048 rdl. netto; gården (halve Stålerød), som ble taksert til 1800 rdl, ble for denne pris utlagt enken Idde og arvingene. Idde giftet seg igjen i 1805 m. Jørgen Hansen Hallenstvedt, som i 1808 for 1500 rdl. solgte videre til Oles bror

''Jakob Amundsen'' 1808—21. Hadde tidligere hatt gård i Øvre [[Vegger]] (se d.g., hvor alle personalia finnes). Jakob tok opphold i 1821 (d. 1833) og overlot gården til sønn Hans Jakobsen. Se videre bnr. 5.

'''Sameiestykket «Langevannskogen».'''

Dette betydelige skogstykke, som Stålerøds oppsittere hadde hatt i sameie, ble i anledning salget til Otto Føyn (om dette, se ndfr.) skyldsatt 30/10 1810. Det heter i beskrivelsen at stykket på østsiden støter mot Berg og Struten, mot nord til Skjeau, mot vest til Nes og Vegger, og mot syd til Stålerøds ved delebrever av 1779 og 1810 utskiftede skog og mark; mellom Berg og denne skog skilte den såkalte Hegrebekk. Skogstykket (med 1/3 i Holkesaga) fikk i skyld 1 bpd. 12 mk. smør og 8 bmk. tunge eller tilsvarende ¼ av hele Stålerøds skyld.

Langevannskogen ble i 1810 av Stålerøds oppsittere for 8000 rdl. solgt til skipsreder Otto Føyn, sønn av kjøpm. og reder Mathias Føyn på Teie; om familien, se Nøtterøy Bygdebok, s. 6 ff. Otto Føyn solgte i 1822 denne skogen m.v. for 1000 spd. til farens dødsbo. Ved skiftet ble den som arv utlagt datteren Bodil Marie Føyn, g.m. kommerceråd Johs. Arboe Wiel, Fredrikshald, som i 1822 solgte ½ Langevannskogen samt 1/6 i Holkesaga til Hans Jakobsen Stålerød, ? i samme skog samt ? i Holkesaga til Kristoffer Kristensen Stålerød og ? samt 1/24 i Holkesaga til Halvor Andersen Stålerød. Sistnevnte solgte s. å. sin part (senere kalt «Vålestykket») til Kristoffer Rasmussen Våle (se videre ndfr., bnr. 7). — Jfr. Vegger, Bruk 2.

Vi går nå tilbake til delingen av Stålerød i 1709, og tar for oss den annen halvdel.

===Bruk 2===

''Jakob Amundsen'' 1709—51. D. 1751, 63 år gl. G. 1) m. Dorte Kristensdtr. fra Berg i Andebu, f. 1689, d. 1736. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Amund, f. 1716, g.m. Kari Andersdtr., bodde i 1751 på Holtan på Tjøme, kom deretter til Gulbrandsrød i Stokke. 2. Barbro, f. 1718, g.m. Hans Syvertsen S. Hellesnes i Hvarnes. 3. Ole, f. 1721, kom til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 2). 4. Berte, f. 1725, g. 1750 m. Ivar Torstensen Gjelstad i Skjee. 5. Kristen, f. 1732, se ndfr. G. 2) 1736 m. Berte Andersdtr. Skarsholt (søster av Just og Frans Hvitstein), f. 1713. De fikk også 7 barn sammen, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 6. Anders, f. 1737, kom til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1). 7. Dorte, f. 1739, d. 1750. 8. Sibille, f. 1742, g. 1) m. Jens Olsen Gusland, 2) m. Peder Mathiassen Hynne. 9. Gunhild, f. 1744, g. 1768 m. Ole Jørgensen S. Skjeggestad i Ramnes. 10. Anne, f. 1746. Enken ''Berte Andersdatter'' innløste i 1753 for 149 rdl. de arvelodder Jakobs søsken hadde i Stålerød, Åmot og Holkesaga (i alt 1 bpd. 11 mk. smør) og lånte i den anledning 124 rdl. av madame Anne Strand i Tønsberg. Berte giftet seg igjen 1753 m. ''Kristoffer Jakobsen''. De fikk i 1754 sønnen Jakob. Kristoffer flyttet til Torp i Våle og deretter til N. Skjeggestad i Ramnes. Stålerødgården solgte han i 1755 for 203 rdl. til stesønn

''Kristen Jakobsen'' 1755—92. F. 1732, d. 1812, g. 1758 m. Siri Pedersdtr. Ådne, f. 1730, d. 1817. 10 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Anne, f. 1759, se ndfr. 2. Berte, f. 1766, g. 1785 m. Ole Olsen [[Bråvoll]] (se d.g.). Kristen lånte i 1755 120 rdl. av kaptein Andreas Duus på Vølen i Stokke. Han solgte i 1779 den ene halvdel av gården for 300 rdl. til svigersønn

''Ole Arvesen'' 1779—92. F. 1750 på Gjelstad, d. 1809 på Kjærås. G. 1778 m. Anne Kristensdtr., f. 1759, d. 1834 i Vegger. 10 barn, hvorav 7 d. små; de øvrige var: 1. Dorte, f. 1782. 2. Arve, f. 1785. 3. Kristen, f. 1796 i Struten, ble skoleholder og gbr. i [[Vegger]] (se d.g.). Ole, som flyttet til Stein og derfra til Struten, solgte i 1792 Stålerød-parten til Kristoffer Olsen (se ndfr.); i 1801 finner vi Ole som husm. på Stålerød. Kristoffer Olsen hadde i 1792 av Kristen Jakobsen kjøpt også dennes igjenhavende part av Stålerød-gården.

''Kristoffer Olsen'' 1792—1806. F. 1774 på Bråvoll, d. 1812 i Vegger, ug. Kristoffer solgte i 1803 halve bruket med part i Åmot og i sag og kvern til Peder Halvorsen (se Bruk 2 a) og i 1806 den annen halvpart til sin umyndige halvbror Kristen Olsen (se Bruk 2 b).

====BRUK 2 a.====
''Peder Halvorsen'' 1803—08. F. 1765 på Ådne, d. 1840 sammesteds, g. 1798 m. Marte Olsdtr. Bråvoll, f. 1777, d. 1845 på Bråvoll. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Johan, f. 1798, kom til Ektvedt i Vivestad. 2. Maren Sofie, f. 1800. 3. Ole, f. 1802. 4. Idde, f. 1804. 5. Halvor, f. 1808. 6. Elen Andrea, f. 1810, d. 1897 på Stokke i Vivestad; ug. 7. Anders, f. 1814. (De tre siste f. på Bråvoll.) Peder flyttet til [[Bråvoll]] (se d.g.), som han hadde kjøpt i 1804, og deretter til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 b). I 1808 solgte han Stålerød-bruket for 2325 rdl. (inflasjonstid!) til ''Nils Åsmundsen Nes'' og ''Ole Olsen Vegger''; se videre henholdsvis Bruk 2 a.a og Bruk 2 a.b.

=====BRUK 2 a.a.=====
''Nils Åsmundsen Nes'' (personalia, se [[Nes]], Bruk 2) solgte i 1809 denne part til ''Jøran Kristoffersdtr.'' og ''Halvor Andersen''. Jøran avhendet året etter sin andel til Halvor. Se videre bnr. 3.

=====BRUK 2 a.b.=====
''Ole Olsen Vegger'' (tidligere på Bråvoll; personalia, se [[Bråvoll]]) hadde denne part 1808—10, da han solgte både den og Bruk 2 b til Kristoffer Kristensen. Se videre Bruk 3.

====BRUK 2 b.====
Kristoffer Olsen (se ovfr.) hadde 1806 solgt denne part til sin umyndige halvbror ''Kristen Olsen'' (personalia, se [[Vegger]]), som snart har avhendet den til sin far ''Ole Olsen''; parten inngikk i Bruk 3 (s.d.).

===Bruk 3 (Bruk 2 a.b + Bruk 2 b).===

Dette bruk, som utgjorde 3/8 av Stålerød og part i Holkesaga, ble i 1810 av Ole Olsen for 8000 rdl. + opphold til Kristen Jakobsen, solgt til

''Kristoffer Kristensen'' 1810—41. F. 1778 på [[Møyland]] (s. d.), hvor han i noen år hadde hatt Bruk 2; d. 1841. G. 1802 m. Fransine Hansdtr. Døvle, f. 1782, d. 1861. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristen, f. 1803, se ndfr. 2. Hans, f. 1806, g. 1840 m. Gunhild Marie Olsdtr., f. 1813 i Stein; de kom til [[Øvre Gjermundrød]] (se d.g., Bruk 2 b). 3. Ole, f. 1810, se ndfr. 4. Elen, f. 1810, g. 1) 1832 m. Osmund Olsen [[Gusland]] (se d.g.), 2) 1844 m. Johan Halvorsen Hogsrød (se [[Østre Flåtten]], bnr. 3). 5. Dorte Olea, f. 1816, g. 1837 m. Bernt Jakobsen, Torp, f. 1812 på Grini i Lardal; de kom til [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 1). 6. Abraham, f. 1822, d. 1872 på Stålerød, ug. 7. Karen Sofie, f. 1826, g. 1859 m. Søren Larsen [[Øvre Gjermundrød]] (se d.g., bnr. 1). Kristoffer kjøpte i 1822 av kommerceråd Wiel tilbake 3/8 av Langevannskogen (om denne, se ovfr.) samt 1/8 i Holkesaga for 475 spd. I 1838 solgte han halvparten av sin gård for 800 spd. til sønnen Kristen (se videre bnr. 2) og ved skiftet etter ham i 1841, som sto i 607 spd. netto, ble den annen halvdel for samme pris utlagt sønnen Ole (se videre bnr. 1).

==Bruksnumre==

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 3,22)===
[[Fil:047.001.001.jpg|mini|200px|Stålerød, bnr. 1.]]
Kalles '''Nordigården.'''
[[Fil:047.001.002.jpg|mini|venstre|150px|Ellen Sofie Stålerød, f. Hallenstvedt.]]
''Ole Kristoffersen'' 1841— 91. F. 1810, d. 1891, g. 1865 m. Elen Sofie Eriksdtr., f. 1837 på V. Hallenstvedt (Ødegården), d. 1913 på Askjem (Borone). 3 barn: 1. Hans Kristian, f. 1866, se ndfr. 2. Edvard, f. 1869, kom til [[Askjem]], bnr. 1 (se d.g., hvor alle personalia finnes). 3. Johan, f. 1873, g.m. Hella Elise Auli, f. 1880 på Mellom Holt; de fikk gård på Manum i Sem. Oles enke og arvinger solgte i 1894 bnr. 1 for kr. 4200 + opphold til eldste sønn
[[Fil:047.001.003.jpg|mini|Gruppebilde fra Stålerød, bnr. 1, tatt i 1902. Viser Kristian O. Stålerød, hans h. Jacobine, f. Tveiten, og barna: helt til venstre Olav, i midten bak Ole, i midten foran Johan, til høyre for ham, Anna (senere g. Aasland) og Ellen Sofie (d. liten).]]
''Kristian Olsen'' 1894—1928. F. 1866, d. 1928, g. 1893 m. Hanna Jacobine Olsdtr. Tveiten, f. 1869 i Lardal, d. 1952. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Ole, f. 1893, se ndfr., bnr. 10. 2. Olav, f. 1894, se ndfr., bnr. 12. 3. Johan, f. 1898, se ndfr. 4. Anna, f. 1900, g. 1926 m. Aadne Aasland, Sandar, f. 1902, kjøpm. på Fresti i Ramnes. 5. Inga, f. 1902, g. 1929 m. sjåfør Lars Henrik Grindlia, f. 1904 i Gjerpen; bopel Fjellhaug ([[Østre Hallenstvedt]], bnr. 17), s.d. 6. Einar, f. 1904, se [[Lerskall]], bnr. 4. Ved siden av gårdsbruket drev Kristian O. Stålerød (først sammen med brødrene Edvard og Johan) smie og hovslageri, snekker- og hjulmakerverksted og skafteproduksjon. Virksomheten ble fortsatt av sønn Olav Stålerød. Etter Kristians død satt enken Jacobine Stålerød med gården til 1951, da hun for kr. 25 000 (hvori løsøre for kr. 8000) + opphold solgte til sønn

''Johan K. Stålerød'' 1951—74. F. 1898, d. 1984 på Stålerød; g. 1924 m. Borghild Ljungberg, f. Mailund 1896 i Kjettlisveen, Fåberg (jfr. [[Ellefsrød]]), d. 1986. 3 barn: 1. Jenny, f. 1924, g. 1948 m. murerarb. Arne Gulli, f, 1921; bosatt Flatdal (Haugberg); tidligere var de pedeller på Solhaug. 2. Håkon, f. 1927, se ndfr. 3. Magnar, f. 1928, lastebileier, g.m. Randi Larsen fra Sandar, f. 1929; bosatt Skoglund (Stålerød). Gården ble i 1974 overtatt av sønn

''Håkon Stålerød'' 1974—1992. F. 1927, d. 2001 på Stålerød, gårdbruker, lastebilsjåfør og senere reparatør på Håsken; g. m. Marit Stålerød, husmor og renholder; f. Gulli 1924, d. 2015; bosatt Kjonhaug (Stålerød). Marit er datter av Abraham Nilsen Gulli, f. 1890, d. 1955 på Gulli. Hennes mor er Margit Kristine Gulli, f. Vestrum 1891 på Vestrum, Skjee i Stokke, d. 1973 på Stålerød. Barn: Jan-Agnar Stålerød, f. 1953. Gården overdras til sønn

''Jan-Agnar Stålerød'' 1992-. F. 1953 på Stålerød, gårdbruker og sjefsingeniør i Andebu kommune 1976 - 2017, deretter i Sandefjord kommune. Kirkeverge i Andebu, Høyjord og Kodal 1997 - 2017. G. 1978 m. Vigdis Helene Stålerød, f. Jensen 1951 på Sem, Tønsberg, bioingeniør ved Sykehuset i Vestfold. Hennes far er Martin Jensen, f. 1914 på Skjerven, Lardal, d. 1985 på Sem. Mor er Andrine Johanne Jensen, f. Mørken 1917 på Gislerød, Ramnes, d. 1995 på Sem. Jan-Agnar og Vigdis har barna: 1. Ole-Kristian Stålerød, f. 1980 på Stålerød, maskiningeniør/selger; var samboer m. Elisabeth Næss, f. 1982, bosted Briskeveien, Andebu. De har datteren Janine Helena Stålerød, f. 2010 i Andebu. 2. Anne-Marte Stålerød, f. 1984 på Stålerød, sikkerhetskontrollør; bosted Skjeggerødtunet, Andebu. Hun har datteren, Lilli Mathea Stålerød, f. 2022.

Bnr. 1 har ca. 50 mål innmark og ca. 300 mål skog, mest gran, samt en del furu, bok og bjørk; der er 6 skogstykker. Hage med frukttrær og bærbusker. Det vokser noe humle ved uthuset. Grasfrø til eget bruk avles. Grustak i utmarken (steinmel). Heimehavn i Sauehaugen, inngjerding nord for husene. Bebyggelse: Da Bruk 3 ble delt, ble visstnok også hovedbygningen delt. Framhus og uthus satt opp ca. 1840, framhuset forlenget vestover i 1924. Bryggerhus fra rundt århundreskiftet, påbygd kammers. Smie og verksted fra omtrent samme tid, påbygd i 1911; den gamle smia, som brant, lå i lia ovenfor husene. Sirkelsag m. el. motor eides av Ole Stålerød. Vann innlagt ca. 1900. Hadde hestevandring sammen med bnr. 2, el. motor fra ca. 1920. Treskeverk sammen med Einar Stålerød, Lerskall, fra ca. 1945.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Kjoneroæ, Setoæ, Roæ, Øvre og Nedre Åmot, Bannærsdælen, Åsen, Åsebakken, Hølmen. ( I utmarken:) Furumoæ, Bjønnemyr, Langerønningen, Hamnedælen, Storemyrvae, Lortemyr, Grustake, Brånæskaste, Vinkjellærn, Bustingen, Logne.[[Fil:247.001.Stålerød.jpg|200px|thumb| NIBIO gårdskart Stålerød - Nordigården]]

'''Antikviteter:''' Gl. kiste fra 1766, gl. lysestake (hos Jenny Gulli).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns. '''Avling:''' 1000 kg hvete, 3500 kg havre, 5000 kg poteter.

===Oppdatering 2018===

*'''Areal:''' 50 da jord, 315 da skog, 86 da annet. I 1957 ble utskilt tomt, som fikk bnr. 17 (1120 kvm), solgt til Håkon Stålerød. I 1960 ble utskilt tomt, som fikk bnr. 18 (757 kvm), solgt til Olav Stålerød. I 1961 ble utskilt tomt, som fikk bnr. 19 (2000 kvm), solgt til Magnar Stålerød. I 1974 ble det utskilt tilleggstomt til bnr. 19, som fikk bnr. 22 (1887 kvm), solgt til Magnar Stålerød.

*'''Bebyggelse:''' Våningshuset ble restaurert i perioden fra 1974 til 1986. Dobbel garasje ble bygd 1982. Det ble satt opp ny driftsbygning som sto ferdig i 2000. Den er på 300 kvm i to etasjer og inneholder gårdsverksted, lager og låve.
*'''Drift:''' Det ble anlagt ny skogsbilvei på 3000 m i 1986. Det var husdyr med bl.a. melkeproduksjon fram til 1965. Etter dette har det vært kornproduksjon. Poteter til eget bruk t.o.m. 2013. Første traktor ble innkjøpt ca. 1959 - Fordson, antatt 1935 mod. - fra Ole Bjure, Bjure gbnr. 1/1 i Andebu. I 1965 ble Ferguson TE 1954 mod. kjøpt brukt fra Bruserød, Nykirke. I 1967 ble en Fordson Super Dexta 1964 mod. kjøpt brukt av Eik & Hausken. I 1986 ble Zetor 7245 m/frontlaser 1986 mod. kjøpt av Bøhle Maskinomsetning, Ramnes. I 2007 kom Hanomag R12 1954 mod. som arv etter Håkon Gulli.

"Rottenikken" (Rolf Erling Knutsen) "var på besøk" på gården. Det omstridte mordet på Trygve Rastad 30. august 1944 foregikk her; og Johan Stålerød fant den døde. "Rotenikken" ble dømt til 18 års fengsel for mordet. Han sonet 10 av disse årene. Etter at saken kom opp på nytt ble han frikjent.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 1,61)===

Kalles '''Vestigården.'''

''Kristen Kristoffersen'' 1838—72. F. 1803, d. 1886, g. 1837 m. Sibille Olsdtr. Torp, f. 1811, d. 1856. 2 barn: 1. Karen Sofie, f. 1840, se ndfr. 2. Elen Olea, f. 1848, g. 1877 m. Kristian Nilsen [[Østre Nøklegård]] (se d.g., bnr. 8). Ved skjøte tgl. 1872 solgte Kristen, med forbehold om opphold, gården til svigersønn

''Abraham Andersen'' 1872—1911. F. 1846 på [[Vestre Hotvedt]] (jfr. d.g., bnr. 18), d. 1927 på Lørdal i Hof, gbr. og skredder. Kom hit fra Stranda. G. 1870 m. Karen Sofie Kristensdtr., f. 1840, d. 1929. Barn: Hanna Sofie, f. 1872, d. 1906, ug. Ved skjøte tgl. 1911 solgte Abraham bnr. 2 for kr. 7500 til ''Jakob Ligård'' og ''Erling Ligård''. I 1911 ble utskilt «Ligårdskogen» (bnr. 8, s.d.). Ligård-karene solgte i 1914 for kr. 4500 gården og litt av skogen tilbake til ''Abraham Andersen'', som flyttet til Lørdal i Hof og i 1917 for kr. 12 000 solgte gården til murer ''Hjalmar Pettersen'' (Jareteigen). Denne avhendet gården i 1919 for kr. 22 500 til skipsreder ''Gullik Jensen'', Tønsberg, som s. å. for kr. 3 5 000 solgte videre til

''Johan A. Nøklegård'' 1919—25. F. 1880 på Nøklegård, gbr. og slakter, d. 1940 på Smidsrød, Nøtterøy, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på. [[Østre Høyjord]] (se d.g., bnr. 22), d. 1965. Ektesk. barnløst. 1 pleiedatter, Alfhild Nøklegård, f. 1907 i Sem, g. 1931 m. hvalf. Henrik Skaug, se Berg, bnr. 14. Johan A. Nøklegård kjøpte også bnr. 9 og 11 og bnr. 3 på Bråvoll («Elvebakken»), se disse nr. Han hadde tidligere hatt flere eiend. på Nøklegård og eide deretter (ca. 1918) et års tid [[Bjuerød]] (s. d.). Fra Stålerød kom han til Aasheim ([[Berg]], bnr. 14), s. d. Fra bnr. 2 ble i 1924 utskilt «Fjellvang» (bnr. 10, s. d.). Nøklegård solgte ved skjøte tgl. 1925 bnr. 2 og 9 samt gnr. 48, bnr. 3 for kr. 22 000 til

''Ole Tuften'' 1925—47. Kom hit fra [[Store-Dal]] (se d.g., bnr. 7, hvor alle personalia finnes). Solgte i 1947 bnr. 2 m.fl. for kr. 30 000 til sønn

''Hjalmar Tuften'' 1947—74. F. 1903, d. 1981, hvalf. og gbr., g.m. Karoline Møyland, f. 1913, d. 2005. Barn: 1. Bjørg Irene, f. 1934, se ndfr. 2. Laila, f. 1937, g. 1) m. Ragnar Andersen; ektesk. oppl. 2) m. gbr. Kjell Kristensen fra Våle, f. 1932; bosatt Hals i Våle. 3. Bodhild, f. 1944, g.m. sjåfør Kåre Jensen fra Slagen, f. 1942; bosatt Slagen. Bnr. 2 og 9 samt gnr. 48, bnr. 3 ble i 1974 overtatt av svigersønn

''Ivar Mathisen'' 1974—2007. F. 1929 på Fjellhaug (Ø. Hallenstvedt), d. 2015, gbr. og murer; g.m. Bjørg Irene Tuften, f. 1934, d. 2017; bosatt Borås (Ø. Hallenstvedt). Ytterligere opplysninger under [[Vegger]], bnr. 1.

''Thorleif Eriksrød Haugo'' og ''Elin Kristin Haugo'' 2007–. Thorleif er f. 1973, sveiser og helsefagarbeider. Foreldre: Ivarna Eriksrød Haugo, f. Eriksrød 1956, og Leif Haugo, f. 1951; bosted Berg. Elin er f. 1974 i Ramnes; foreldre er Kåre Sperre, f. 1935, d. 1993, og Karin Elfrid Sperre, f. Lofstad 1938; bosted Sperre i Ramnes. Thorleif og Elin har barna: 1. Ida Haugo, f. 1997. 2. Maren Haugo, f. 2003. 3. Aaron Haugo, f. 2005 i Sandefjord, fosterbarn; foreldre er Frost Tveitan.
[[Fil:247.002.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Vestigården.]]
Bnr. 2 og 9 og gnr. 48, bnr. 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,86. Gården har ca. 50 mål innmark og ca. 170 mål skog, mest gran og noe furu; der er 4 skogstykker. Beiterett i deler av utmarken på bnr. 1, 3 og 5, foruten i gårdens egen utmark, bortsett fra et lite stykke som bnr. 3 og 5 har beiterett på. Grasfrø dyrkes til eget bruk. Bebyggelse: Framhuset er meget glt. (trenagler i strøene), påbygd av Joh. Nøklegård. Noe av uthuset er glt.; fjøset bygd av Gullik Jensen, lade av Joh. Nøklegård. Det gl. bryggerhus ble revet ca. 1917; tømmerveggene ble brukt i det nye bryggerhuset, som ble bygd større, av Gullik Jensen. Vanninnlegget er glt.; til uthuset i tømmerstokker. Har hatt hestevandring, el. motor fra ca. 1920. Eget treskeverk.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Andersenhølen (i elva), Framengæ, Nordengæ, Bråvællbekken, (i utmarken:) Bjønnemyr, Hamnedælen, Langrønningen, Lognestykke (= Fjellvangskogen).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns. '''Avling:''' 1000 kg hvete, 2000 kg havre, 3500 kg poteter.

====Oppdatering 2018====
*'''Areal:''' I 1997 ble bnr. 9, 11 og 3 sammenføyd med bnr. 2. I 1997 ble det kjøpt 2 da jord fra bnr. 10. Dette fikk bnr. 24 og ble sammenføyd med bnr. 2. I 2000 ble det kjøpt 11,5 da skog fra bnr. 10. Dette fikk bnr. 25 og ble sammenføyd med bnr. 2.
*'''Bebyggelse:''' Våningshus ble påbygd i 2011.
*'''Drift:''' I 1986 ble det lagt 3000 m ny skogsbilvei.

==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 5,87)===

Kalles '''Østigården.'''

''Halvor Andersen'' 1809—39. (Jfr. ovfr., Bruk 2 a.a.) F. 1779 i Hallenstvedt-Ødegården, kom til Stålerød fra en plass på Ellefsrød (antagelig Bergan), d. 1856 på Askjem, g.m. Sidsel Gundersdtr., f. 1786 på Skaug i Høyjord, d. 1848. 7 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Gunhild Marie, f. 1806, g. 1) 1833 m. Hans Jakobsen Stålerød, se bnr. 5; 2) 1835 m. Halvor Taraldsen Bøen, se bnr. 5. 2. Anders, f. 1810, se ndfr. 3. Abraham, f. 1812, d. 1836. 4. Johan, f. 1815, se ndfr. Halvor kjøpte i 1822 tilbake 1/8 av Langevannskogen (om denne part videre, se bnr. 7). Han eide også en tid en av Askjemgårdene, Øvre Vegger (en part) og Ellefsrød, samt parter i Ambjørnrød og Hallenstvedt-Ødegården (se disse g.). Halvor flyttet til [[Askjem]] (se d.g., Bruk 1 b.a) og solgte bnr. 3 m.v. i 1839 til sønn

''Anders Halvorsen'' 1839—55. F. 1810, d. 1882 på S. Ektvedt i Vivestad. G. 1838 m. Karen Halvorsdtr., f. 1817 på Bøen (dtr. av Halvor Taraldsen Bøen), d. 1898 på Heimdal. Barn: 1. Ole, f. 1838 på Ellefsrød, g.m. Anne Marie Kristensdtr., f. 1849 i Sandsvær; de kom til Øvre Vivestad i Vivestad. 2. Hans, f. 1840, d. 1891 på Ektvedt; ug. 3. Anne Sofie, f. 1843. 4. Halvor, f. 1846, overtok farens gård på S. Ektvedt. 5. Karen Andrea, f. 1849, d. 1929 i Oslo, g.m. Anders Kristian Andersen S. Langved i Vivestad. 6. Maren Andrine, f. 1853, g.m. Mathias Jakobsen [[Østre Høyjord]] (se d.g., bnr. 1). 7. Abraham, f. 1857, d. 1884 på S. Ektvedt. 8. Samuel, f. 1861, se Heimdal ([[73. Sukke|Sukke]] i Høyjord, bnr. 4). Anders Halvorsen solgte i 1854 parten av Nedre Ambjørnrød (s. d.). Han flyttet til S. Ektvedt og solgte 1855 bnr. 3 til bror
[[Fil:047.003.001.jpg|mini|200px|Johan Halvorsen Stålerød, fotografert på sin 100-årsdag.]]
''Johan Halvorsen'' 1855—79. F. 1815, d. 1916 på Stålerød, 101 år gl. Hadde tidligere hatt gård på [[Askjem]] (se d.g., Bruk 1 b.a). G. 1) 1846 m. Inger Marie Hansdtr. Stålerød (dtr. av Hans Jakobsen på bnr. 5), f. 1823, d. 1876. Ved sitt ektesk. m. Inger Marie Hansdtr. ervervet Johan halvdelen av gnr. 5 («Frami-gården»), og i 1857 kjøpte han av svogeren Tollef Halvorsen Jerpekjønn den annen halvdel, hvorved han ble eier av hele bnr. 5. I åra 1857—79 var dermed Johan eier av både bnr. 3 og bnr. 5, som ble forenet til ett bruk. Med Inger Marie hadde han 6 barn, hvorav de 3 eldste ble f. på Askjem, de 3 yngste på Stålerød: 1. Berte Sofie, f. 1849, g. 1870 m. Anders Abrahamsen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 3), kom senere til [[Bråvoll]] (se d.g., bnr. 2). 2. Hans, f. 1852, d. 1927 i Tønsberg, ug; se også ndfr. 3. Halvor, f. 1854, se ndfr., bnr. 5. 4. Johan, f. 1857, d. 1886; ug. 5. Abraham, f. 1860, se ndfr. 6. Anders, f. 1863, kom til [[Bråvoll]] (se d.g., bnr. 1). I 1879 giftet Johan seg 2) m. Karen Olava Andreasdtr. fra Hogsrød (Ø. Flåtten, bnr. 4), f. 1855, d. 1899, og flyttet til [[Døvle]], bnr. 4 (s. d.), som han hadde kjøpt i 1875 og eide til 1900. 6 barn (alle f. på Døvle), hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 7. Mathias, f. 1881, artilleriunderoffiser, sjøm., ble kystlos i Brisbane i Australia; g. der. 8. Inga Johanne, f. 1883, g. i Horten. 9. Andrine Marie, f. 1885, utvandret til U.S.A., g.m. Ole Knudsen, bodde i Chicago; ingen barn. 10. Ingvald Anton, f. 1888, sjøm., d. av spanskesyken i Bergen ca. 1918; etterlot en datter. 11. Karoline Othilde, f. 1891, d. 1902. Sine siste år bodde Johan Halvorsen på Stålerød hos sønnen Halvor. Sønnesønnen Johan Liverød skrev om ham at han «var hard som stein, tålte alt, og hadde aldri vært syk eller sengeliggende før han var over 80 år gammel». — I 1875 ble fra bnr. 3 og 5 utskilt bnr. 4 («Lykkja», s. d.). Da Johan giftet seg 2. gang i 1879, ble det skifte,og bnr. 3 og 5 ble for kr. 18 000 utlagt sønnene ''Hans Johansen'' (personalia, se ovfr.) og ''Halvor Johansen'' i fellesskap. Året etter ble det forenede bruk delt igjen. Hans fikk bnr. 3 (Østigården) og Halvor bnr. 5 (Framigården), s. d. Hans Johansen solgte bnr. 3 i 1883 for kr. 8800 til ''Kristoffer Hansen''. I 1887 ble bnr. 3 for kr. 8400 solgt til Hans' og Halvors bror
[[Fil:047.003.002.jpg|mini|200px|Johanne Marie Stålerød, f. Bøen.]]
''Abraham J. Stålerød'' 1887—1931. F. 1860, d. 1947, g. 1887 m. Johanne Marie Andrisdtr. Bøen, f. 1861, d. 1934. 11 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Johan, f. 1888, sjøm., utvandret til Amerika i 1910, bosatt i Seattle, d. der 1967; ug. 2. Anders, f. 1890, d. 1946, se [[Ådne]], bnr. 1. 3. Inger Mathilde, f. 1891, d. 1958, g. 1918 m. John Hilding Pettersen, se [[Berg]] i Andebu, bnr. 14. 4. Jakob, f. 1896, se ndfr., bnr. 12. 5. Hans, f. 1897, hvalf. og sjøm., bosatt i Oklahoma, U.S.A., gift der, 2 barn; d. 1971. 6. Kristian, f. 1899, hvalf., senere bosatt i Brooklyn, gift der, d. 1924. 7. Arnt, f. 1901, se ndfr. 8. Karen Sofie, f. 1903, d. 1997, g. 1922 m. Asbjørn Hallenstvedt, se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 33. 9. Ingar Anton, f. 1906, se Våle, bnr. 1. — I 1927 ble utskilt bnr. 12 (s. d.). Abraham J. Stålerød solgte i 1931 bnr. 3 for kr. 35 000 + opphold til sønn

''Arnt Stålerød'' 1931—80. F. 1901, g. 1939 m. Ragna Møyland, f. 1914; ingen barn. Var hvalf. noen sesonger. Deltatt meget i det offentlige liv, har bl.a. vært form. i jordstyret, form. i V. Andebu Innkjøpslag og kirkeverge. I 1943 ble utskilt bnr. 16 (s. d.). Stålerød solgte i 1980 bnr. 3 for kr. 450 000 (hvori for borett kr. 50 000 og for løsøre kr. 50 000) til søstersønn

''Trygve Pettersen'' 1980—1986. F. 1923 på Berg; ug. Jfr. [[Berg]], bnr. 14, som han også eier. Han selger til brorsønn

''Arve Pettersen'' 1986–2019. F. 1954, arbeidsformann i Sandefjord kommune. Sønn av Erling Pettersen, (se Åsheim 41/4) og Reidun Møyland, (44/05). G. m. Irene Gjelstad (fra 119/16 i Stokke), f. 1954, sekretær; datter av Gunnar Gjelstad, f. 1931, d. 1993, og Marie Steinbråten, f. 1934, d. 1979. Barn: 1. Marianne, f. 1979, smb. Are Jardar Leegaar, (f. i Rennesik 127/10 i Hedrum), datter Maren Emilie f. 2003. 2. John Martin, f. 1984, se ndfr. og 3. Halvor, f. 1991, se Åsheim gnr. 41 bnr. 14.

''John Martin Pettersen'' 2019–. F. 1984, elektriker, samboer m. Grethe Moe f. 1986 på gnr. 59 bnr 6 i Sannidal i Telemark, fysioterapeut (datter av Arne Jacob Moe, f. 1949 og Kari Waasjø, f. 1954). Barn: 1. Karin Moe Pettersen, f. 2021. 2. Ragna Moe Pettersen, f. 2022. Se også Åsheim gnr. 41 bnr. 14.

Bnr. 3 har 94 mål innmark og ca. 800 mål skog, mest gran, litt furu og lauvskog. Der er 3 skogstykker. Gjerdene i Stålerødskogen gjelder bare for beitene og er ikke eiendomsgrenser, som er merket i trær. Gjerdeplikten er delt likt (1 mann fra hver gård under gjerdinga). I gamle dager hadde de poteter i «Susen», et sted i skogen like nord for husene. Der har det også vært dansegulv. Det ble sådd rug flere steder som nå er tilvokst med skog. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården til eget bruk og litt til salg. Bebyggelse: Det gamle framhuset, som ble revet ca. 1910, var i 1 etasje med høyt røst, hadde gjennomgående gang i midten og inneholdt 6 rom: 1 kjøkken, 1 kammers og 1 stue på hver side av gangen, i 2. etasje (loftetasjen) var det 1 stort rom i hver ende. Utgangsdøren ut mot tunet var delt på midten. Nytt framhus bygd i 1910. Det gamle uthuset ble påbygd i 1921 og forlenget 1931.Bryggerhus bygd ca. 1900, nytt bryggerhus bygd 1957. Tidligere smie borti lia. Innlagt vann i hovedbygningen ca. 1903, i uthuset tidligere. [[Fil:247.003.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Østigården.]]Til uthuset var det trerør (tyri), i fjøset var det en trestokk med birrhane. Har hatt hestevandring, fra ca. 1920 el. motor. Eget treskeverk siden 1934.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Taterdulpen, Rørødden (ved Stålerødvannet), Gaterønningen, Framengæ, Opphøllet, Nordengæ, Hegrebekkbakken, Bjønnemyr, (i utmarken:) Susåsen (opp for smia), Langrønningen, Hamndælen, Smårønningæne, Lognåsen, Tørkopp, Askedælsåsen, Brånæskaste, Langevannsåsen, Langevannskauen, Ulvekulæ (på veien mellom husene og Hamndælen, trang passasje mellom to fjell).

'''Antikviteter:''' Gl. beslått kiste (fra Bøen). På gården var tidligere en meget gl. himmelseng, kalt «Krona», men den ble i sin tid ødelagt. Selve «krona» ble tatt vare på, oppbevares f.t. på Fylkesmuseet. Gl. dokumenter.

På «Børtehedde» bodde Børte (Berte Olsdtr.). men det var bare hus hun hadde, etter hva Arnt Stålerød kan huske. (I 1865- og 75-folketellingene er hun oppført som «føderådskvinne med jord»; hun var visstnok Jakob Amundsens 2. hustru, f. 1790, d. 1876). — I skogen ved Langevann bodde Ola Svenske i ei lita hytte; han arbeidet i skogen der.

Det het at «Stålerødtussen» og «Haugbergtussen» stjal høy fra hverandre. Så møttes de på isen på Stålerødvannet, og der sloss de så de mistet alt høyet.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 30 høns. '''Avling:''' 2000 kg hvete, 2500 kg bygg, 3500 kg havre, 15 000 kg poteter.

====Oppdatering 2021====

* '''Areal:''' 1963 utskilt bnr. 20 (1 da). 2001 utskilt bnr. 26 (900 m²), tilleggstomt til bnr. 20 som sammenføyes med bnr. 20. 2006 utskilt bnr. 27 (1500 m²).

* '''Drift:''' 3000 m ny skogsbilvei i 1986.

==='''Bruksnr. 4''' (skyld 3 øre)===

Kalt ''Lykkja''. Var muligens engang husmannsplass. Het fra gammelt ''Sønnøislykkja'' (dvs. Synnøveslykkja), kanskje etter Sønnau Helliksdtr., g. 1) m. Ole Amundsen, 2) m. Peder Asgautsen (se Bruk 1).

Utskilt fra bnr. 3 og 5 i 1875 og av Johan Halvorsen for 180 spd. solgt til

''Torger Jakobsen'' 1875—1904. F. 1826 på Store-Dal-pl., d. 1904. Hadde tidligere vært på Hallenstvedt og husm. i Rolighet (Torp-pl.). G. 1854 m. Berte Johanne Gundersdtr., f. 1829 på Gulli-pl., d. 1908. 7 barn, hvorav 2 d. tidlig; de øvrige var: 1. Mina Karine, f. 1854, d. 1930; ug. 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1888 m. Kristian Johansen V. Hotvedt, f. 1866; de kom til Bokemoa ([[Vestre Hotvedt]], bnr. 21, s. d.). 3. Gina Lovise, f. 1865, d. 1906 på Mellom Sønset; ug. 4. Inga Elise, f. 1867, d. 1899 på Torp; ug. 5. Karen Othilde, f. 1873, se ndfr. Torger Jakobsen var en tid omgangslærer, han var også møbelsnekker og tømmermann, felespiller, båmann og kjøkemester. Bygde mange hus, var bl.a. med og bygde Torpeskolen. Det fortelles at engang han skulle spille i et bryllup, manglet han strenger til fela. Da gikk han på skøyter fra Store-Dal til Tønsberg, kjøpte strenger og gikk tilbake igjen samme dagen. Torger solgte i 1904 bnr. 4 for kr. 1000 til svigersønn

''Kristian Nilsen'' 1904—23. F. 1872 i Steinshagen (Ø. Høyjord, bnr. 4), skomaker, d. 1923, g.m. Karen Othilde Torgersdtr., f. 1873, d. 1966. Barn: 1. Karoline Johanne, f. 1898, g. 1926 m. gbr. Hans Prebensen [[Lakskjønn]] (se d.g., bnr. 1). 2. Ingar, f. 1903; ug., var postfører i V. Andebu i 51 år, drev gården for sin mor og arbeidet også som snekker, skomaker og slakter. Hos Kristian Nilsen bodde i mange år skom. Nils Kristensen Lille-Dal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 5). Nilsen kjøpte i 1907 inntil bnr. 6 (Holmen), i 1909 Åmot (gnr. 58, bnr 17) og nydyrket 9 mål. Etter hans død satt enken Karen Othilde Stålerød i uskifte. I 1945 ble kjøpt inntil Snippen (gnr. 58, bnr. 34).

''Karen Stålerød'' solgte 1948 til datterdatter
[[Fil:247.004.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Lykja.]]
''Ingeborg Stålerød'' 1948 - 1996. F. 1920, g. 1940 m. Hartvig Hogstad, f. 1911 i Hvarnes, d. ved eksplosjonsulykken i Kodal ungdomslokale 29/12 1951. Barn: Elna Othilde, f. 1941, g.m. sjåfør Ragnar Sønseth, Høyjord (se bd. III, s. 193). Ingeborg giftet seg igjen m. gbr., senere fengselsbetjent Sverre Krøger fra Arnadal, f. 1922, d. 1993. Sverre drev melkeproduksjon først i Løkka. Etter noen år forpaktet han jorda på Bråvoll gnr. 48, bnr. 1 og flyttet besetningen til fjøset der. Barn: Dagfinn f. 1955. I to perioder arbeidet Sverre på farm i Australia før han ble gift med Ingeborg. Ingeborg d. 2008.

''Elna Sønseth'' og ''Dagfinn Krøger'' 1996-2014.

''Geir Kristensen'' 2014-. F. 1968. Se også bnr. 16. Geir har med Linn Renate Gravdal sønnen Vetle f. 2002.

Bnr. 4 og 6 og gnr. 58, bnr. 17 og 34 har en samlet matrikkelskyld på 46 øre. Bruket har 40 mål innmark og 35 mål skog, mest barskog, beliggende i nordkanten av eiend. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Det avles grasfrø.
I følge jordregisteret har eiendommen 27,3 mål dyrket mark, 41 mål skog og 8,2 mål annet areal.

Bebyggelse: Framhus, uthus og bryggerhus. Vann innlagt i fjøs 1910. Har hatt hestevandring; fra 1930 bruktes bensinmotor til treskinga, el. motor anskaffet 1949.

'''Marknavn:''' Hølmen, Pålæhølmen, Hølmeåsen, Åmotåsen, Åmotdælen.

'''Antikviteter:''' Vevsprøyte fra 1813, tine fra 1837, 2 gl. kister fra ca. 1800 og 1858 (overmalt).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser. '''Avling:''' 1000 kg hvete, 1500 kg havre, 5000 kg poteter.

====Oppdatering 2015====
* '''Areal:''' Dyrket mark 24,4 mål, skog 41 mål. Totalareal 75 mål.

==='''Bruksnr. 5,''' (skyld mark 5,43)===

Kalles '''Framigården.'''

''Hans Jakobsen'' 1821—34. (Jfr. ovfr., Bruk 1.) F. 1783 i Vegger, d. 1834 på Stålerød. G. 1) 1821 m. Berte Ingebretsdtr. Torp, f. 1794, d. 1830. 3 barn: 1. Inger Marie, f. 1823, g. 1846 m. Johan Halvorsen Stålerød (personalia, se bnr. 3). 2. Anne Marie, f. 1826, g. 1852 m. Tollef Halvorsen V. Jerpekjønn, f. 1823 på Bøen, se ndfr. 3. Johan, f. 1828, se ndfr. G. 2) 1833 m. Gunhild Marie Halvorsdtr. Stålerød, f. 1806; ingen barn sammen. Hans skilte i 1832 ut og solgte jord-og skogstykket Holmen m. Åsen for 150 spd. til Anders Kristoffesen (se videre bnr. 6). Ved skiftet etter Hans Jakobsen i 1835 ble gården for 1150 spd. utlagt den umyndige sønn ''Johan Hansen'' (da bare 7 år gl.). Hans Jakobsens enke Gunhild Marie giftet seg igjen s.å. m. ''Halvor Taraldsen Bøen'' (personalia, se [[Bøen]], bnr. 2), som flyttet til Stålerød og drev gården for stesønnen til uti 1840-åra, da han flyttet til V. Jerpekjønn i Ramnes. Johan Hansen d. ugift i 1856, 28 år gl.; søstrene Inger Marie, g.m. Johan Halvorsen Stålerød, og Anne Marie, g.m. Tollef Halvorsen V. Jerpekjønn, var da de eneste arvinger. ''Johan Halvorsen'' løste i 1857 ut svogeren Tollef Halvorsen og slo bnr. 5 sammen med bnr. 3, som han hadde kjøpt i 1855. De to gårder er så sammenføyd til 1880 (se videre bnr. 3), da de igjen blir skilt, og bnr. 5 blir overtatt av

''Halvor J. Stålerød'' 1880—1931. F. 1855, d. 1946, 91 år gl. G. 1886 m. Andrine Larsdtr. fra Rønningen i Arnadal, f. 1864, d. 1951. 8 barn: 1. Johan, f. 1886, se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 7. 2. Lars, f. 1888, se ndfr. 3. Inga Marie, f. 1891, g. 1915 m. Helge Skjelland, [[Nordre Haugan]] (se d.g., bnr. 2). 4. Trine Mathilde, f. 1893, g. 1916 m. Johan Olafsen [[Nordre Haugan]] (se d.g., bnr. 4). 5. Henrik Anton, f. 1896, se [[Østre Nøklegård]], bnr. 2. 6. Jenny, f. 1898, g. 1919 m. hvalf. Einar Wegger, se Lystad ([[Torp]], bnr. 21). 7. Aslaug, f. 1901, g. 1924 m. veiarb. Kristian J. Skatvedt, f. 1900, se Ås ([[Torp]], bnr. 22). 8. Karoline Othilde, f. 1904, g. 1929 m. hvalf. Kristian Evensen, se ndfr., bnr. 13 (Solstad). Halvor J. Stålerød kjøpte i 1907 fra [[Kolkinn]] gnr. 59, bnr. 3 (s. d.). I 1930 ble utskilt bnr. 13. Ved skjøte tgl. 1931 solgte Halvor J. Stålerød bnr. 3 og gnr. 59, bnr. 3 for kr. 24 300 + opphold til sønn
[[Fil:247.005.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Framigården.]]
''Lars H. Stålerød'' 1931—53. Hadde 1918—30 forpaktet Nedre Ambjørnrød (se [[Torp]], bnr. 7). F. 1888, d. 1964, g. 1916 m. Maren Olea Olsdtr. Ådne, f. 1893, d. 1974. Hun er datter av Ole Nilsen Ådne, f. 1863, d. 1938, og Andrine Mathilde Nilsen Ådne, f. 1869, d. 1953. Barn: 1. Aslaug Aranka, f. 1916, se ndfr. 2. Henny Olava, f. 1918, g. 1942 m. sjåfør, senere lastebileier Harald Skorge, Solberg, f. 1918; Henny d. 1942, og Harald Skorge giftet seg igjen 1945 m. Solveig Aadne, f. 1920; bopel Myrhaug (Bråvoll). 3. Alfhild, f. 1921, g.m. fabrikkarb. Odd Trevland fra Sandar, f. 1919; bosatt Sandefjord. Lars H. Stålerød var hvalf. 1910—38. I 1940 ble utskilt bnr. 14 og 15 (se disse nr.). Stålerød solgte i 1953 bnr. 5 og gnr. 59, bnr. 3 til svigersønn

''Jørgen Dahl'' 1953—67. F. 1906 på [[Store-Dal]] (jfr. d.g., bnr. 3), hvalf. og gbr., d. 1967, g. 1936 m. Aslaug Aranka Stålerød, f. 1916, d. 1971. Barn: 1. Anne Merete, f. 1937, se ndfr. 2. Venke, f. 1943, g.m. rørlegger Ingolf Brænna fra Trysil, f. 1945; bosatt Føynland. 3. May Lisbeth, f. 1945, d. 2016; g.m. autogenbrenner Svein Hansen fra Stokke, f. 1946; bosatt Skogly (Stålerød). Gården ble i 1971 overtatt av barna Anne Merete Jonassen, Wenche Brænna og May L. Hansen, i 1973 overtatt fra de andre arvingene av

''Anne Merete Dahl Jonassen'' og ''Arvid Einar Jonassen'' 1973–2013. Arvid var fra Stavanger, f. 1936, d. 2012. Hans foreldre var Elise Malene, f. Jakobsen 1915 i Stavanger, d. 1994 i Sandnes, og Sigurd Hugo Jonassen, f. 1901 i Fauske, d. 1985 i Sandnes. Anne Merethe d. 2009. Deres barn: 1. May Britt, f. 1967 i Tønsberg, samboer m. Frode Gran Karlsen. De har barna Torgrim, f. 1998, Ylva, f. 2000, Fartein, f. 2002, Sigrød, f. 2004; alle f. i Tønsberg. 2. Lise Anett, f. 1968 i Stavanger, g. m. Erik Øie, f. 1965 i Hornidalen; deres barn er Amanda, f. 1995. Med Jack Lockert har Lise Anett datteren Vibeke Malene, f. 1993. 3. Marita, f. 1971 i Stavanger, 1999 g. m. Torbjørn Müller, f. 1969. 4. Celine, f. Sine Malen 1977 i Tønsberg; var samboer m. Roy Cenneth Müller, f. 1972. De har sønnen Kevin Mathias Neo, f. 2007.

''Gunn Hege Fevang'' og ''Kjell Gunnar Fevang'' 2013–. Gunn Hege, f. Hansen 1968, er niese av tidligere eier og datter av Mai Lisbeth Dahl Hansen, f. 1945, og Svein Hansen, f. 1946. Av yrke er hun tannlegesekretær. Kjell Gunnar, f. 1963, er rørlegger. Hans foreldre er Gunnar Fevang, f. 1939, d. 1999, fra Borgen, Stokke, og Britt Wenche Åstrøm fra Sem, f. 1943. Barn: 1. Marthe Fevang, f. 1991 og sykepleier. Samboer med maskinist (sjømann) Lars Erik Tomtum. Bosted Tolvsrød, Tønsberg. 2. Marius Fevang, f. 1995 og rørleggermester. Samboer m. barnevernspedagog Ingvild Aske, f. 1998. Deres barn er Ine Aske Fevang, f. 2022. Bosted Borgen, Stokke. 3. Maren Fevang, f. 2000 og sykepleierstudent. Bosted Kristiansand.

Bnr. 5 og gnr. 59, bnr. 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,86. Gården har ca. 90 mål innmark og ca. 800 mål skog, mest gran, endel furu og bok. Der er 4 skogstykker. Grasfrø avles til eget bruk. Hage med frukttrær og bærbusker; har vært humle i lia bak uthuset. Bebyggelse: Framhus og uthus bygd ca. 1890; fjøs bygd 1903. Innlagt vann i framhuset for ca. 70 år siden, i uthuset noe senere. Uthusbygningen er nå revet, og et større grisehus er oppført på samme sted. Har hatt hestevandring. Eget treskeverk.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Vassbrekkæ, Stællåkern, Sauehauen, Nordengæ, Framengæ, Kølkinnhølmen, Tamburhauen (i Engæ — det skulle visst ha bodd en spillemann fra V. Flåtten der; jfr. Kleppan i Andebu, Part 1). I utmarken: Langevannsåsen, Askedælsåsen, Tørkopp, Rønningæne, Engeliæne.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 4 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, ca. 20 høns. '''Avling:''' 1500 kg hvete, 4500 kg havre, 7000 kg poteter.

====Oppdatering 2021====

* '''Bebyggelse:''' Ny driftsbygning for svineavl oppført 1977. Våningshus ble restaurert i 2013.

* '''Drift:''' Bnr. 15 ble delt fra i 1940. Utskilt bnr. 21 (1 da) i 1971. Utskilt bnr. 23 (750 m²) i 1979, tilleggstomt til bnr. 21. Ny skogsbilvei på 3 000 m i 1986. Korndyrking. 17 000 granplanter er satt ned.

===Bruksnr. 6, Holmen (skyld 20 øre)===

Holmen (likesom også Åsen) var muligens engang husmannsplass. Hans Jakobsen utskilte i 1832 jord- og skogstykket Holmen med Åsen og solgte det for 150 spd. til ''Anders Kristoffersen'' (g.m. Helvig Larsdtr., de fikk 1835 sønnen Abraham), som i 1838 for 195 spd. solgte videre til

''Erik Olsen'' 1838—81. F. 1803, d. 1881. Hadde tidligere en kort tid vært husm. på Askjem. G. 1) 1826 m. Karen Kristine Knutsdtr., f. 1803 i Kullerød, d. 1832. Barn: 1. Kristian, f. 1826, sjøm., d. 1877, g. 1855 m. Ulrikka Olufsdtr. fra Umeå i Sverige, f. ca. 1831, d. 1906 i Ambjørnrød. De hadde truffet hverandre og blitt kjent vinteren 1854—55 da skuta Kristian farte med, fraus inne i Bottenviken, og Ulrikka ble med til Norge. De fikk 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Ole Kristian, f. 1855, d. 1877 i Danmark. 2. Edvard, f. 1856. 3. Kristoffer, f. 1858 (forpakter i Hustuft-Stranda i Kvelde). 4. Ingvald Anton, f. 1865 (forpakter på Bjønnes i Kvelde). 5. Karl, f. 1867. 6. Samuel, f. 1870, kom til Kastet ([[Søndre Slettingdalen]], bnr. 4, s. d.). 7. Andreas, f. 1872. Familien bodde først på Stålerød, så i ei stue ved [[Stein]] (s. d.), og Ulrikka bodde som enke hos Paul Jensen og h. Karen i ei lita stue i nordenden av Langevann (se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 5). — 2. Martine, f. 1830, bor 1865 på Holmen; datteren Elen Andrine, f. 1864, ble 1906 g.m. veivokter Simen K. Berg. G. 2) 1832 m. Anne Mathiasdtr. fra Askjem-pl., f. 1801, d. 1887. Barn: 3. Kristoffer, f. 1839, g. 1857 m. Anne Helene Andreasdtr., f. 1834 i Sandar; bodde en tid på Holmen, deretter på Ådne, på Hasås og i Skjee og kom til slutt til Ambjørnrød (se [[Torp]], bnr. 15, hvor øvrige personalia finnes). Les [[Et underlig sammentreff]] for ei ekstra historie om Ulrikka. Ved auksjonsskjøte tgl. 1885 ble Holmen for kr. 1100 solgt til

''Abraham Kristensen [[Vegger]]'' (se d.g.), som i 1889 for kr. 1200 solgte videre til ''Kristian Andreassen'', f. 1855, g.m. Paulette Andrine Prebensdtr. fra Ø. Høyjord, f. 1864; de hadde sønnen Hans Anton, f. 1887. Ved auksjonsskjøte tgl. 1901 ble bruket for kr. 1000 solgt til ''Ingvald Lorentsen Lakskjønn'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 4), som i 1907 for kr. 1250 solgte igjen til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 4 (s. d.), som bnr. 6 senere følger.

Bnr. 6 var i 1865 på 11 mål jord, noe skog og havn til 1 ku. De holdt 1 ungfe, sådde 1/8 t bygg og ½ t havre og satte 1 t poteter. Det er synlig murrester etter hus i Holmen, likeså i Åsen, som ligger rett vest for Holmen. Selve husene i Holmen ble revet ca. 1910.

===Bruksnr. 7, Langevannskogen (skyld 69 øre)===

Også kalt '''«Vålestykket».'''

Om sameiestykket «Langevannskogen» generelt, se ovfr., Bruk 1. Halvor Andersen (se bnr. 3) solgte i 1822 heromhandlede bnr. 7, utgjørende 1/8 av hele Langevannskogen, for 78 spd. til ''Kristoffer Rasmussen [[Våle]]'' (se d.g.), som i 1853 solgte det videre til sønn ''Hans Kristoffersen Våle''. Denne avhendet det igjen i 1899 for kr. 100 til ''Anton Døvle'', Aulerød i Sem (bror til Rikard Døvle), hvis enke Hanna Døvle i 1934 solgte stykket videre for kr. 1500 til sønn ''Hans Døvle''. Sønnen ''Harald Anton Døvle'' er eier 1970 - 2001. Hans sønn er ''Hans Anton Døvle'' som er eier fra 2001. — Bnr. 7 oppgis å være på 100 mål skog.

===Bruksnr. 8, Ligårdskogen (skyld 45 øre)===

Dette skogstykke, som opprinnelig var på 157 mål og hadde i skyld mark 1,20, ble utskilt fra bnr. 2 i 1911 og holdt tilbake av ''Jakob Ligård'' og ''Erling Ligård''. Kjøpt ca. 1918 for kr. 13 000 av ''Anders Flaatten'', som i 1919 skilte ut bnr. 9, i 1925 bnr. 11 (se disse nr.). Anders Flaattens enke ''Hella Flaatten'' solgte i 1950 resten for kr. 4200 til ''Anders Døvle''. I 1968 overtatt av dennes datter ''Reidun Myhre''. Hennes sønn, Terje Myhre, overtar i 1990.

===Bruksnr. 9, Langrydningen (skyld 20 øre)===

Et skogstykke utskilt fra bnr. 8 i 1919 og av Anders Flaatten for kr. 2150 solgt til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se bnr. 2), som i 1925 solgte stykket videre til ''Ole Tuften''. Denne solgte det i 1947 til sønn ''Hjalmar Tuften'' (personalia, se bnr. 2), hvis svigersønn ''Ivar Mathisen'' er eier fra 1974. Sammenføyd med bnr. 2 i 1997.

===Bruksnr. 10, Fjellvang (skyld 21 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1924 og ved skjøte tgl. 1926 av Joh. A. Nøklegård for kr. 17 500 solgt til

''Ole Stålerød'' 1926—76. F. 1893, d. 1976, g. 1920 m. ekspeditrise Hilda Thorsen Solbakken, f. 1876 i Hedrum, d. 1950. Barn: Solveig, f. 1921, se ndfr. Hilda Solbakken hadde tidligere vært g.m. Johan Iversen Skarsholt (f. 1879), som reiste til Amerika og ble der. De hadde sønnen Ivar Iversen, f. 1904 i Lardal, d. 1974 i Sandefjord; utdannet stuert, sjøm., var en tid i Amerika, kom tilbake og bodde forskj. steder i Andebu, sist på Holmen ([[Vestre Skorge]], bnr. 6, s. d.), som han eide 1942—50, flyttet så til Sandefjord. G. 1934 m. Ruth Jakobsen, f. 1909, d. 1977, dtr. av skredder Jørgen Jakobsen Langemyr; to sønner: Roy, f. 1935, og John Harry, f. 1945. — Ole Stålerød begynte på hvalfangst i 1911 og var fram til 1946 ute i over 30 sesonger med forskjellige selskaper. I 1945/46 var han med «Antarctic»; på denne turen kom de ut i en fryktelig storm og fikk roret slått av. Kokeriet holdt på å forlise, men det lyktes Ole Stålerød, under den største livsfare, å få surret og stengt rorstammen, så skip og mannskap ble berget. Han skal ha fått en belønning av rederiet for denne dåd. Ole Stålerød, som også var en meget dyktig mekaniker, har eid og drevet Stålerødsaga, som ligger på Nordigårdens grunn; den ble bygd ca. 1920 av faren, Kristian O. Stålerød. I 1977 ble bnr. 10 overtatt av datteren

''Solveig Stålerød'' 1976–2001. F. 1921, d. 2006 i Bjørkeveien, Andebu.

''Mette Dahl Hansen'' og ''Janne Dahl Hvitstein'' 2001–. Begge f. 1970 av foreldre Svein Hansen, f. 1946, og Mai Lisbeth Dahl Hansen, f. 1945 på Stålerød. Mette er miljøarbeider og har 1 barn med Odd Øyvind Frøyseth: Simen Frøyseth, f. 1990; bosted Bergen. Janne, hjelpepleier og butikkonsulent, har 2 barn med Jan Hvitstein: 1. Henriette Hvitstein, f. 1989, vernepleier, bosted Andebu. 2. Veronica Hvitstein, f. 1993, fysioterapeut; bosted Andebu.

Bnr. 10 har 5—6 mål innmark (bortforpaktes nå til eier) og et skogstykke i Logne på ca. 7 mål (leies som beite av eierne av Nordigården og Vestigården). Hage med frukttrær. Den gamle kirkeveien (ridevei) gikk fra Vegger til Logne, i delet mellom Ole Stålerøds og Hjalmar Tuftens skogstykker, og videre til Struten og Taranrød og så visst over åsen til Sukke (jfr. Kulturbindet, s. 59). Bebyggelse: Framhus, uthus (verksted), skurbygning m. grisehus, alt bygd 1924 av Joh. A. Nøklegård.

====Oppdatering 2018====
*'''Areal:''' I 1997 ble det solgt fra 1,7 da skog. Dette fikk bnr. 24 og ble samtidig føyd sammen med bnr. 2. I år 2000 ble det solgt 11,5 da skog. Dett fikk bnr. 25 og ble sammenføyd med bnr. 2.
*'''Bebyggelse:''' Bolig restaurert 2001. Dobbel garasje oppført 2008. Restaurering av skjul 2017.
* '''Drift:''' Eiendommen var gårdsbruk fram til 2000.

===Bruksnr. 11, Fjellvangskogen (skyld 55 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1925 og av Anders Flaatten solgt til ''Johan A. Nøklegård''. I 1947 kjøpt av ''Jacobine Stålerød'' og ''Edv. Nøklegård'', som året etter for kr. 3500 solgte videre til ''Hjalmar Tuften''. I 1974 overtatt av svigersønn ''Ivar Mathisen''. Dette skogstykket ble sammenføyd med bnr. 2 i 1997.

===Bruksnr. 12, Solli (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1927 og solgt til

''Jakob Stålerød'' 1927—60. F. 1896. Farte til sjøs og var sekretær/diakon, d. 1974, g. 1933 m. Ester Helene Grytnes, f. 1909 i Stokke; ektesk. oppl., ingen barn. De hadde eget hus på Auli i Sem. Bnr. 12 ble i 1960 overtatt av

''Olav Stålerød'' 1960—1986. F. 1894, d. 1986, smed, foreldre Kristian Olsen Stålerød og Hanna Jakobine Stålerød; g. 1934 m. Hella Andrea Aadne, f. 1894. Barn: 1. Knut, f. 1934, form. hos Fjeldhammer Brug A/S; bosatt Stålerød. 2. Ove, f. 1937, d. 1965, var g.m. Ruth Lakskjønn, f. 1937; bosatt Slagen. Olav Stålerød begynte med smiearbeid alt i 10—11 års alderen, i smia hos faren, Kristian O. Stålerød. I 1924 satte Olav opp egen smie nede ved hovedveien; foruten hesteskoing drev han her med å lage all slags kjøreredskap til gårdsbruk, som sleder, tømmerdoninger, høyvogner og støytekjerrer. I 1959 utvidet han smia og laget nå også traktortilhengere og planer på lastebiler. Han er kjent som en usedvanlig dyktig smed, og folk kom ofte langveisfra til «Stålerødsmeden» for å få reparert eller laget ny redskap. Olav Stålerød har, mange og åtti år gammel, stadig vært i full virksomhet i smia, som er en av de få bygdesmier i Vestfold som ennå er i drift. (Intervju i Tbg. Blad 9/2 78 m. illustr.) Overdras til

''Knut Stålerød'' 1986–2005. F. 1934, d. 2005.

''Ellen Karine Andersen'' 2006–.

===Bruksnr. 13, Solstad (skyld 30 øre)===

Utskilt i 1930 fra bnr. 5 og overtatt av ''Halvor J. Stålerød'' (personalia, se bnr. 5), som bodde her til han døde i 1946. Enken Andrine Stålerød solgte bnr. 13 i 1948 for kr. 18 000 til svigersønn

''Kristian Evensen'' 1948—74. F. 1903 i Lille-Dal, d. 1974, hvalf. og bygningssnekker, g. 1929 m. Karoline Othilde Stålerød, f. 1904. Hadde tidligere bodd på Lyngstad ([[Torp]], bnr. 26), s. d. Barn: Synnøve, f. 1932, g.m. gbr. Anders Osmundsen [[Østre Hasås]] (se d.g., bnr. 3), f. 1926. Enken ''Karoline Evensen'' solgte i 1977 bnr. 13 til dattersønn

''Osmund Osmundsen'' 1977–2002. F. 1953, lærer, foreldre Anders og Synnøve Osmundsen. Barn: 1. Anders Emil Osmundsen, f. 1977, mor Liv Vårheim f. Eriksen; bosted Hasåsgrenda, Kodal. 2. Charlotte Grette Osmundsen, f. 1984, mor Anne Toril Grette; bosted Prestbøen, Kodal. 3. Kjersti Grette Osmundsen, f. 1989, mor Anne Toril Grette; bosted Tønsberg.

''Marianne Møller Jonassen'' 2002–2013. F. 1962, ungdomsleder, flyttet til Danmark; g. m. Ole Arvid Jonassen, f. 1960 i Bodø.

''Thomas Skjelland'' og ''Ulla Elise Skjelland'' 2013–2019. Thomas, f. 1978, avdelingsleder; foreldre er Gunnar Skjelland, Nøtterøy, f. 1948, d. 2015, og Bente Skjelland, Nøtterøy, f. 1954. Samboer Ulla Elise Hollick Kamfjord Skjelland, f. 1975, er selvstendig næringsdrivende av "Hestenettet Ulla Elise Hollick Kamfjord"; foreldre er Odd Kamfjord, Nøtterøy, f. 1937, d. 2011, og Hannelore Kamfjord, Nøtterøy, f. 1940. Thomas har sammen med Pia Jansson datteren Felicia Elisabeth Jansson Skjelland, f. 2005, bosted Kungsbacka, Sverige. Ny stall er satt opp i 2008. Uthus og våningshus har blitt ombygd 2013-2017. Eiendommen ble omgjort til rent hestebruk fra 2013, og uteområdet har blitt omfattende ryddet og opparbeidet med paddocer og ca. 400 tonn grus/fyllmasse. Thomas´ far, Gunnar Skjelland, vokste opp som yngste barn av Harald og Inga Skjelland på Haugen, [[Øvre Skjelland]], og var mye i området rundt Solstad gård i ungdomsårene.

6.02.2019 - solgt til ''Alistair Corrigall Dalen-Rossie''

16.11.2023 - solgt til ''Helle Chluba Abrahamsen og ''Thomas Chluba Abrahamsen''

===Bruksnr. 14, Aspedal (skyld 16 øve)===

Utskilt i 1940 fra bnr. 5 og solgt til ''Olaf Horntvedt'', eieren av Boroa (gnr. 41, bnr. 7 og 11), s. d., som bnr. 14 senere følger. Eier 1964–2000 var ''Ole J. Seth''. Fra 2000– ''Jostein Seth''.

===Bruksnr. 15, Stålvang (skyld 4 øre)===

Utskilt 1940 fra bnr. 5 og solgt til ''Sigurd Wang'', som i 1955 for kr. 18 000 (herav for løsøre kr. 3000) solgte igjen til ''Gunvor Lund-Hansen'', Nøtterøy. Hun solgte eiendommen til ''Hans Erling Moholt'' i 1998, og den fikk bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig samme år. Ny stall ble satt opp i 1999. Den selges til ''Jørgen Knudtzon'' og ''Margaret Aasnes Knudtzon'' i 2015.

===Bruksnr. 16, Venås (skyld 1 øre) areal 2,1 mål===
Oppr. kalt '''Hålkesaga'''.

Utskilt 1943 fra bnr. 3 og 5 og solgt til en ''Aas'', som bygde hytte her. Arvet av ''Odd og Leif Sundene'', som i 1952 solgte til

''Håkon Bråvold'' 1952—69. F. 1920, d.2004, grunnarb., g. 1946 m. Inga Furuholmen, f. 1920, d. 2011. De bygde hytta om til bolighus. Solgte i 1969 til

''Egil Kristensen'' 1969—2025. Fra Stokke, f. 1948, sjåfør, g.m. Marianne Tangen, f. 1948 (se [[Bråvoll]] bnr. 2). Marianne arbeidet en del år på butikken på Bråvoll og fra 1984 til 1987. Da ble butikken nedlagt og hun flyttet over som ansatt på Andebu Varesenter. Barn: 1. Geir, f. 1968, rørlegger. Se bnr. 4 Lykkja. 2. Egon f. 1969, maskinfører, bosatt på Ellefsrød se [[Torp]] bnr. 51. Huset har blitt utvidet flere ganger. De selger til

''Dick Englund'' og ''Rita Englund'' 2025—26. De selger etter bare åtte måneder til

''Nina Hunsrød'' og ''Tom-Olaf Brynjulfsen'' 2026—. Nina f. 1977 (se også [[Møyland]] feste 25) og Tom-Olaf f. 1972. Felles barn: Torben.

===Bruksnr. 17, Kjonhaug, Vestre Andebu vei 469 - (1,1 mål)===

Etablert for ''Johan K. Stålerød'' fra bnr. 1 24.10.1957 og overdratt til sønn

''Håkon Stålerød'' 1957–2001. F. 1927, d. 2001, lastebilsjåfør og senere reparatør på Håsken sementstøperi, gårdbruker; g. m. Marit Stålerød, f. 1924, d. 2015, husmor og rengjører. Ytterligere persondata under bnr. 1.

''Marit Stålerød'' 2001–2015. Overdratt 05.06.2015 til sønn

''Jan-Agnar Stålerød'' 2015–2016. Persondata se bnr. 1. Overdras 09.09.2016 til hans sønn

''Ole-Kristian Stålerød'' 2016–. F. 1980, selger og maskiningeniør; samboer m. Elisabeth Næss, f. 1982. Hennes foreldre er Thore Næss, f. 1954, og Inger Marie Næss, f. 1959. Ole-Kristian og Elisabeth har 1 barn: Janine Helena Stålerød, f. 2010.

===Bruksnr. 18, Kjoneroa, Stålerødsmia - (0,8 mål)===

Olav Stålerød bygde smie her i 1924. I 1959 ble deler av bygningen revet og nytt sveiseverksted oppført som tilbygg til smiebygningen. Parsellen ble fradelt bnr. 1 den 01.07.1960. Eiendommen følger så bnr. 12.

===Bruksnr. 19, Skoglund, Vestre Andebu vei 493 - (3,8 mål)===

11.04.1961 etablert for ''Johan K. Stålerød'' fra bnr. 1. 19.05.1961 ble den overført til

''Magnar Stålerød'' 1961–1994. F. 1928, d. 1994, lastebileier. Sønn av Johan Kristiansen Stålerød og Borghild, f. Mailund, se bnr. 1. G. m. Randi Stålerød, f. Larsen 1929 i Sandar av foreldre Ludvik og Amunda Larsen. Magnar og Randi har 2 barn: 1. Anne Kari Tanum, f. 1956, g. m. Svein Helge Tanum, forsikringsagent, f. 1950. 2. Stein Ole Stålerød, f. 1966, d. 1995, bosted Hotvedt. 29.11.1994 overdras eiendommen til

''Randi Stålerød'' 1994–1996. F. 1929, flytter til Sandefjord i 1996, d. 2015. 03.01.1996 ble eiendommen solgt til barnebarnet

''Jørn Skjelbred'' 1996–. F. 1974, bilmekaniker, foreldre er Anne Kari, f. Stålerød, og Dag Skjelbred, f. 1946. Jørn har 2 barn med Cecilie Gravdal: 1. Mathea Gravdal Skjelbred, f. 2000. 2. Preben Gravdal Skjelbred, f. 2005. Jørn og Cecilie ble skilt 2016. Hennes foreldre er Rolf Bjørn Skaug, Bergen, f. 1945, og Reidun Gravdal, Andebu, f. 1949.

På eiendommen ble det satt opp garasje i 1983. Bilverksted fra 2001. Nytt bilverksted som tilbygg til "garasje" i 2008. I 2012 ble det satt opp tilbygg til kjelleretasje i bolighuset.

===Bruksnr. 20, Enghaug, Logneveien 1- (3,9 mål)===

Etablert 12.10.1963 bnr. 3 for ''Arnt Stålerød'' og overdratt til

''Ragnvald Bråvold'' 1963–1994. F. 1920, d. 1994. Foreldre er Johan A. Bråvold, Bråvold, f. 1883, d. 1933, og Maren Andrea Edvardsdatter, f. Berge 1884, d. 1954. Eiendommen overdras 07.12.1994 arvingene

''Brit Evy Skjelland'', ''Bjørg Lensberg'', ''Anne Lise Allum'', ''Gunnbjørn Tangen'',
''Oddbjørn Ottersen'', ''Oddvar Bråvold Tangen'', ''Åge Ottersen'', ''Kåre Skjelland'', ''Marianne Kristensen'',
''Arne Skjelland'' og ''Kjell Tangen'' 1994–1995.

Andel overdratt til ''Martin Haaseth'' 17.01.1995 og solgt til

''Oddbjørn Rød'' og ''Gro-Anita Rød'' 1995–2002. Oddbjørn, f. 1971, gårdbruker. Sønn av Magnar Rød, f. 1946, og Helene Merete Rød, f. Bjune 1949; bosted Askeveien, Andebu. Gro-Anita, f. Andersen 1973 på Gravdal, er datter av Gunnar Gåsland Andersen, f. 1952, og Hanne Gine Andersen, f. Aamodt 1953. Oddbjørn og Gro-Anita er gift og har to barn: 1. Magnus Rød, f. 1997, bosted Rise i Stokke. 2. Ole Gunnar Rød, f. 2001, bosted Rise i Stokke. Eiendommen selges til

''Gunnar Gåsland Andersen'' og ''Hanne Gine Andersen'' 2002–. Gunnar, f. 1952 i Vivestad, anleggsarbeider; sønn av Odd Andersen, f. 1927, d. 2009, og Ella Charlotte Andersen, f. 1928, d. 2005; deres bosted var Holmestrand. Hanne Gines foreldre er Knut Austad Aamodt, Åmodt i Stokke, f. 1925, d. 2003, og Marit Alvilde Aamodt, f. Gjennestad 1932, d. 2016, Jevnakerv. i Stokke. Gunnar og Hanne har datteren Gro-Anita. Se over.

Garasje ble satt opp i 1997. Bolig ble restaurert og påbygd i 2003. 18.04.2001 ble det fra bnr. 3 fradelt en tilleggstomt på 885 kvm, som fikk bnr. 26 og ble sammenføyd med bnr. 20.

===Bruksnr. 21, Skogly, Vestre Andebu vei 465 - (3,0 mål)===
Ble utskilt fra bnr. 5 i 1971 og fra Aslaug Dahls dødsbo solgt til

''Svein Hansen'' 1971–. F. 1946, sveiser/industriarbeider, sønn av Finn Hansen, f. 1921, og Anne Marie Hansen, f. 1922; bosted Sem. G. m. Mai Lisbeth Dahl Hansen, f. 1945 på Stålerød, d. 2016. Hennes foreldre er Jørgen Dahl, f. 1906 på Store Dal, d. 1967, og Aslaug Dahl, f. Stålerød 1916, d. 1971; bosted Stålerød. Svein og Lisbeth har tre barn: 1. Gunn Hege Hansen Fevang, f. 1968, g. m. rørlegger Kjell Gunnar Fevang, f. 1963; bosted Borgen i Stokke. 2. Janne Dahl Hvitstein, f. 1970, se bnr. 10. 3. Mette Dahl Hansen, f. 1970, se bnr. 10.

Til denne eiendommen ble det kjøpt 750 kvm fra bnr. 5 og Anne Merete Jonassen, som fikk bnr. 23.

===Bruksnr. 22, Skoglund (1,8 mål)===
3.12.1974 utskilt fra bnr. 1 som tilleggstomt til bnr. 19 og solgt til ''Magnar Stålerød''. Se bnr. 19.

===Bruksnr. 23, Utgått - ( 0,75 mål)===
Utgått matrikkelenhet fra bnr. 5. Se bnr. 21.

===Bruksnr. 24, Utgått - (1,7 mål)===
Tilleggsjord fradelt 7.11.1997 fra bnr. 10 og sammenføyd med bnr. 2.

===Bruksnr. 25, Utgått - (11,5 da)===
Fradelt bnr. 10 i 2000 og solgt som tilleggsskog (Lognestykket) og sammenføyd med bnr.2

===Bruksnr. 26, Utgått - (0,9 mål)===

Utskilt fra bnr. 3 i 2001 som tillleggstomt bnr. 20.

===Bruksnr. 27, Lognev. 4 - (1,5 mål)===

Utskilt fra bnr. 3 i 2006 og overdratt til ''Arve Pettersen''. Solgt til datter

''Marianne Gjelstad Pettersen'' og ''Are Jardar Leegaard'' 2006–. Marianne f. 1979 og Are Jardar Leegaard f. 1973 (foreldre: Roger Leegaard og Laila f. Skarsholt, se gnr. 16 bnr. 25). Barn: 1. Maren Emilie f. 2003.

==Husmenn==

'''Logne''' var husmannsplass helt fra 1600-tallet til forbi 1850. Men ellers har det også, iallfall tidvis, vært husmenn i '''Åmot''', '''Holmen''', '''Lykkja''', '''Åsen''' og '''Bekken'''. I svært mange tilfelle angir ikke kildene hvilken plass husmennene er på. I det følgende oppføres de derfor i én kronologisk rekke, med angivelse av plassens navn hver gang det fremgår av kildene.

L. Berg anfører at de hadde husmenn på Stålerød allerede i 1643, og i 1657 hadde ''Kristen'' husmann 2 kuer i '''Åmot''', og senere heter det at han gir ½ daler av plassen. — ''Ole Logne'' fikk i 1650-åra barna Live, Peder og Gunhild. — I 1664 er det hele 3 husmenn på Stålerød: ''Kristen Nilssøn'' (vel den samme som ovfr. nevnte Kristen), ''Ole Pedersen'' og ''Nils Hågenssøn'', som var skredder; den siste fikk i 1666 datteren Anne. — I 1695 d. ''Kirsten Gundersdtr''. Stålerød-''eie'', og i 1698 fikk ''Anders Logne'' datteren Eli. — I 1711 nevnes også pl. '''Logne''', hvor en husm. og hans kvinne bor, og i '''Åmot''' u. Stålerød bodde en «gammel Pige». — Husm. ''Knut Kjæransen'' på Stålerød-''eie'' betalte i 1718 1 ort 12 skill, i krigsskatt. — ''Peder'' husm. fikk i 1722 datteren Anne, i 1725 sønnen Reier.

''Kornelius Olsen'', som tidligere hadde vært husm. i Stein (flere barn født der) er husm. på Stålerød rundt 1750. Var g.m. Inger Hansdtr., fikk her barna: Mari, f. 1746, Oline, f. 1749, og Ole, f. 1752. — ''Tarald Logne'' og h. Anne fikk i 1761 og 62 datteren Kari og sønnen Anders. Og i 1766 fikk ''Bertil Logne'' og h. Barbro sønnen Ingebret; de bodde senere på Langebrekke. — ''Mads Kristensen Logne'' ble i 1774 g.m. Idde Henriksdtr. Gusland; de fikk s.å. sønnen Kristen, som kom til V. Haugan-pl. og til Sukke i Andebu. — I 1794 d. i pl. '''Bekken''' u. Stålerød legdsmannen ''Jakob Jonsen'', g.m. Johanne Andersdtr. — Konen ''Kari Andersdtr''. d. 1799 i '''Åsen''' u. Stålerød, 56 år gl.

Folketellingen av 1801 oppfører ''4 husmenn'' på Stålerød, alle «med jord»: 1) ''Kristen Andersen'' (antagelig i Logne), 34 år, g.m. Elen Gulliksdtr., 47 år, de har da 2 barn: Anne, f. 1794, og Gunhild, f. 1798 (se ndfr.). 2) ''Ole Arvesen'', hadde tidligere eid Bruk 2 (se ovfr., hvor personalia finnes). 3) ''Paul Kristensen'', 53 år, d. 1813, g.m. Anne Andersdtr., 48 år. 4) ''Ole Kristensen'', 52 år, g.m. Helvig Pedersdtr., 47 år; de har da 2 barn: Anne, f. 1790, og Peder, f. 1794. — ''Pernille Brynjulfsdtr''., som losjerte i '''Logne''', d. 1808, 82 år gl. — Barnet Kristoffer Knutsen Stålerød-pl. d. 1810, 15 dager gl. — I 1819 d. husm. ''Søren Eriksen'' Stålerød-''pl''., 48 år gl. — Folketellingen av 1835 oppfører «1 Plads», den av 1845: «2 husm. m. jord».

Folketellingen av 1865 oppfører 1 husm. på Stålerød: ''Johan Kristensen'' i '''Logne''', f. 1814 på V. Jerpekjønn i Ramnes, g. 1841 m. Gunhild Kristensdtr. (dtr. av ovennevnte husm. Kristen Andersen), f. 1798, d. 1883; de har da datteren Andrine, f. 1841 (g. 1884 m. Jørgen Olsen Dalen, f. 1852); alle disse tre bor her fortsatt i 1875. De hadde da 2 kuer og 1 sau, sådde 1/8 t bygg og ¾ t havre og satte ¾ t poteter. Bnr. 3 og 5 hadde pl. Logne sammen. Johan var den siste husm. her. Han arbeidet på slutten hos Abraham J. Stålerød og kom ved 4—5 tiden om morgenen. Han hadde visst fiskeretten i Hegrebekk. Det står enda murer etter husene i Logne, uthuset lå på Østigårdens del, framhuset på Framigårdens del (nå under Boroa). Til Logne hørte ca. 5 ½ mål innmark og ca. 5 ½ mål utmark.

En ''Anders Johannessen Holm'' nevnes som husm. på Stålerød i 1887, men vi vet ikke hvilken plass han hadde. Muligens var det Holmen, som på denne tiden eides av Abraham Kr. Vegger, og han kan ha hatt Anders som husmann der noen år. Kirkebokens «Holm» betyr kanskje nettopp «Holmen»? Anders var g.m. Pauline Emilie Olufsdtr., fikk nevnte år sønnen Anders Johannes.

Møyland

2026-09-22T11:48:25Z

Kristaga: /* Feste 25, Klokkerveien 16 - (areal 1,4 da) */

'''17 Møyland'''

'''Navnet''' (utt. ''Møi'lann'') skrives 1593, 1667 og 1723 Møeland, 1801 Møjland, 1838 Møyland, 1865 og senere Møiland, Møyland. Navnet er ikke helt sikkert forklart, men iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] kunne første ledd være ''møy'' «møy, ugift kvinne». Den oppr. form ville da ha vært ''Møyjarland'', med betydningen «land, eid av en ugift kvinne». Jfr. gårdnavnet Møystad i Vang, Hedmark, i Grue og Elverum.

''Svebrekke'' (1626 skrevet Suedebreck), kanskje av gno. svið «sted, ryddet ved brenning», og ''brekke'' «bakke».

'''Oldtidsminner.''' På Møyland finnes mange gravhauger. Etter en befaring i 1932 ble disse beskrevet slik (Vestf. Oldt., s. 230—31): Ca. 400 m vest for husene på bnr. 1 ligger en trebevokst gravhaug, ca. 10 m i tverrmål, av rund form og ca. 1 m høy.

Ca. 100 m sydøst for husene på bnr. 2 ligger en langhaug, 20 × 10 m, utgravd i midten, bygd av jord og stein; en del av steinen er kjørt dit annet steds fra. Ca. 200 m øst for denne haugen ligger en langstrakt fjellknatt, bevokst med lauvskog, i oppdyrket mark i retningen nord—syd; oppå knatten ligger tre gravhauger: den sydligste haugen er 10 m i tverrmål og ca. 2,5 m høy; det er gravd et hull i toppen av den. Ca. 30 m nord for sistnevnte haug ligger en gravhaug, ca. 10 m i tverrmål og ca. 3 m høy; gravd litt i toppen. Ca. 10 m nord for denne haugen igjen ligger en svært lav gravhaug, ca. 7 m i tverrmål; litt gravd også i den. Ca. 7 m nord for sistnevnte er det spor etter flere små hauger.

På bnr. 3, på en 100 m lang åsrygg, Uråsen, ligger en gravhaug, ca. 150 m syd for husene, ca. 15 m i tverrmål og urørt. — På Uråsens sydlige del ligger rester av en opplagt mur, ca. 10 m lang, ut mot en åpen skråning på åsens vestre side, som omsluttes i en ur. Ca. 5 m av muren går i retningen øst—vest, resten i retningen nord—syd. Neppe bygdeborg.

'''Bålag:''' For bnr. 2: Møyland, Døvle, Andebu prestegård, Skjeggerød, Åsgård, Askjem. For bnr. 4: Møyland, Åsgård, Tunheim, Åsen, Nordre Askjem.

'''Skylden.''' Møyland var fra gammelt ødegård med 1 ½ bpd. smør i skyld. I 1650 opplyses første gang at halve Svebrekke ble brukt under gården; antagelig hadde det da vært slik en tid. Resten av Svebrekke lå under Døvle. Halve Svebrekke hadde i skyld ½ bpd. smør og 1 kalvskinn. I 1667 ble Møyland med underbruket satt til halvgard, og hovedbølets skyld økt til 3 bpd., altså fordoblet, antagelig fordi gården var blitt godt arbeidet opp, men den gamle skyld sees til dels brukt senere også. Halve Svebrekke beholdt ½ bpd. smør, og kalvskinnet ble erstattet med 1 lispd. tunge. 1838: 5 daler 2 ort 7 skill. 1888 og 1904: 12 mark 1 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 2
| | 2
| | 8
| | 5
| | 8
| | 4
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 2
| | 6
| | 4
| | 6
| |
| | 24
| | Sår 8 t, trær 4t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 2
| | 9
| |
| | 8
| |
| | 32
| |½ skj. hvete, 2 skj. bl.korn, 8 t, 6 skj. havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 4
| | 1
| | 5
| |
| |
| |
| |
| | 6 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 4
| | 2
| | 7à 8
| |
| |
| |
| |
| | 6 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 4
| | 2
| | 7
| |
| | 4
| | 1
| |
| | ⅛ t rug, ¼ t bygg, 5 ½ t havre, 4 ½ t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 4
| | 3
| | 15
| |
| | 8
| | 1
| |
| | 1⅛ t hvete, ¾ t rug, 2 ⅛ t bygg, 13 ½ t havre 10 ½ t poteter
| | 5 à 8 8 4 à 8 3 à 5 4 à 5
|- valign="top"
!1875
| 4
| | 3
| | 15
| | 3
| | 8
| | 1
| |
| | ⅝ t hvete, 1 t rug, 2 ⅝ t bygg, 18 t havre, 13 ½ t poteter, 45 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 4
*1888: 5
*1904: 5
*1950: 14

'''Antall personer.'''
*1711: 6
*1801: 20
*1845: 18
*1865: 19
*1891: 31

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog til brenneved og gjerdefang.
*1667: Skog av gran til noe hustømmer og smålast. Intet rydningsland. Har humlehage.
*1723: Skog til hus-fornødenhet. Fehavn hjemme, temmelig god.
*1820: God havn, skog til husbehov.
*1865: Jorda mest av god eller middels beskaffenhet; lettbrukt. Tilstrekkelig havn på hovedbrukene, ellers lite eller ingen havn. Lett adkomst til vei. Flere av brukene har lite eller ingen skog til husbruk og ingen av dem har skogsprodukter til salg, unntagen i Svebrekke, hvorfra det årlig av gran og bok kan selges for 13 spd.

__TOC__

==Eiere==

I 1624 eide Tor Stulen 1 bpd. smør i Møyland; oppsitteren hadde vel da resten. Men fra midten av 1630-åra eier oppsitteren Jon hele hovedbølet. Etter hans død blir gården delt, men de enkelte bruk forblir lenge i slekten. Senere har Møyland-gårdene alltid vært selveiergods, bortsett da fra bnr. 1 (Klokkergården), som ble utskilt i 1863 og kom i det offentliges eie.

Halve Svebrekke ( ½ bpd. smør) var underbruk og ble brukt «under den øverste halvdel av Møyland». En liten lodd i Svebrekke (1 kalvskinn, i 1667 omgjort til 1 lispd. tunge) eides fra gammelt av Andebu kirke. Noen ganger nevnes beboere i Svebrekke.

Se forøvrig under Brukere.

==Brukere==

Første oppsitter vi kjenner til var ''Nils'', som nevnes 1593 og 1605. Deretter følger

''Jon'', som døde i farsottåret 1651. Eide 1624 (og senere) 1 skpd. mel i Ådal i Borre og 15 lispd. tunge i Østre Lingum i Tjølling. I sin egen gård eide han først bare en del, men var ved sin død eneeier av hovedbølet. Enken overlevde ham en god del år. I vel 20 år er nå Møyland delt i 2 bruk (dertil underbruket Svebrekke).

Fram til ca. 1660 bruker Jons enke det ene, mens det andre drives av sønnen ''Kristen Jonssøn''. Han og hustruen Live hadde 10 barn, hvorav iallfall 2 døde små. Kristen hadde visstnok tidligere bodd på underbruket Svebrekke; han døde 1660. Enken ''Live'' driver denne halvdel videre til sin død 1674. Hun har muligens hatt som medbruker den ''Knut Steinssøn'', fra Gavelstad i Lardal, kanskje svigersønn, som kommer inn på Møyland uti 60-åra. Han ble opphavet til en ytterst dramatisk og tragisk episode, som det har gått sagn om i bygda helt nedover til vår tid. Knut var her som gift mann og fikk i 1663 en datter, som døde året etter; hustruen døde i 1669. Snart etter kom det opp at hans stedatter, Marte Kristensdatter, hadde levd «et ondt levnet» med Knut, hvorved de hadde fått barn sammen. I 1672 ble Marte stilt for retten for «blodskam»; Knut var da rømt sin vei. Marte tilsto «med hendis grædende Taare» at hun jo ikke kunne benekte det hun var tiltalt for. Dommen lød på at hun «for sin grove forseelse» skulle «under Sverdit henrettes och derefter Kroppen paa Baal och Brand forbrendis, och begges eigende Godz løst och fast vere forbrudt». Dommen ble også snart eksekvert — i kirkeboken over døde for 1672 nevnes «den Kvinde paa Møeland som blev halshugget och brent». Kort før var «Møelandstøsens Barn» død; muligens var dette Martes barn.

Den annen halvdel brukes fra ca. 1660 til han døde av Kristen Jonssøns eldste sønn, ''Lars Kristenssøn'', f. 1638, d. 1668. G.m. Guri Trulsdatter, d. 1688; mange barn. Sønnen Kristen kom visst til Skjelbred i Skjee, datteren Mari ble g.m. Søren Kristenssøn Ø. Gallis. Guri eide og brukte Svebrekke som enke i 1670- og 80-åra.

Fra ca. 1674 og godt utpå 1700-tallet er det nå tre bruk på Møyland, foruten underbruket Svebrekke. To av brukene gikk til andre sønner av Kristen Jonssøn, Simen og Rasmus Kristenssønner, det tredje til Ole Arnessøn. Vi behandler nå de enkelte bruk hver for seg.

===Bruk 1===

''Simen Kristenssøn'' ca. 1674—97. D. 1697, 57 år gl. 5 barn nevnes: 2 sønner, Kristen (se ndfr.) og Anders, og 3 døtre, Anne, Mari og Barbro. Etter Simens død hadde enken bruket til ca. 1712; da overtar eldste sønn,

''Kristen Simenssøn'' 1712—17. F. 1676, d. 1717, g.m. Anne Reiersdatter, d. 1737; var visstnok fra Kvelde. 3 barn: 1. Mari, f. 1707, g.m. Kristoffer Jakobsen Kjærås. 2. Simen, f. 1710, se ndfr. 3. Jørgen, f. 1714, g. 1742 m. Else Kristoffersdatter Kjærås, f. 1712; de kom til [[Gulli]] (se d.g., hvor personalia finnes). Enken giftet seg igjen m.

''Lars Jakobsen ca.'' 1727—38. D. 1738, kort etter hustruen Anne; ingen barn i dette ektesk. Lars hadde tidligere vært på [[Gulli]] (s. d., hvor personalia finnes) og på Nedre Holand, som han eide 1 bpd. i.

''Simen Kristensen'' 1738—57. F. 1710, d. 1792, g. 1738 m. Else Olsdatter Langebrekke, f. 1719, d. 1795. 8 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Kristen, f. 1740, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1744. 3. Anders, f. 1750, se ndfr. 4. Marte, f. 1754, g. 1778 m. Ole Larsen [[Mellom Holt]] (s. d.). 5. Margrete, f. 1758 (de to siste f. på Langebrekke). Simen kjøpte gård på Langebrekke, flyttet dit og solgte 1757 1 ½ bpd. smør i Møyland for 272 rdl. til søstersønnen Jakob Kristoffersen Kjærås, som imidlertid fortsatt bodde på Kjærås. Jakob solgte 1769 sin part for 250 rdl. til Simens eldste sønn,

''Kristen Simensen'' 1769—85. F. 1740, d. 1785, g.m. Dorte Olsdatter, d. 1803. Hadde tidligere i noen år hatt et bruk på Rise i Skjee, som han i 1769 solgte til fetteren Jakob Kristoffersen. Barn: 1. Abraham, f. 1771, se ndfr. 2. Kristoffer, f. 1778, hadde nabobruket på Møyland, se Bruk 2. Kristen fikk i 1781 av sin far kjøpt ytterligere 1/8 i gården, og eide dermed 1/8 av Møyland. Samtidig fikk broren Anders Simensen av faren kjøpt den siste 1/8 av halve Møyland (se ndfr., Bruk 1 a). Enken Dorte giftet seg igjen 1785 m. Hans Olsen fra Kullerød; de kjøpte nabobruket (se Bruk 2). Bruk 1 ble overtatt av Kristens eldste sønn

''Abraham Kristensen'' ca. 1794—99. F. 1771, g. 1794 m. Mari Gulbrandsdatter Våle, f. 1771. Lånte 250 rdl. av Ellef Gundersen Åsen. Abraham flyttet imidlertid alt 1795 til Døvle, hvor han det året hadde kjøpt et bruk (se [[Døvle]], hvor videre personalia er anført). Abraham solgte i 1799 Møyland-gården for 798 rdl. til ''Hans Jakobsen Kjærås'' på vegne av sønnen Kristoffer Hansen (f. 1791). I 1805 solgte samme Hans, igjen på sønnens vegne, gården videre for 1000 rdl. til ''Abraham Kristensen Døvle'' på vegne av dennes umyndige sønn Kristen, som overtok først ca. 1823.

''Kristen Abrahamsen'' ca. 1823—43. F. 1796, d. 1858 på Døvle, g. 1823 m. Anne Margrete Hansdatter Hesby, f. 1785 på Ra, d. 1843 på Døvle. 3 barn, hvorav bare 1 vokste opp: Hans, f. 1831, kom til [[Døvle]], bnr. 4 (se d.g., hvor personalia finnes), deretter til Kjærås, bnr. 4. Kristen solgte gården i 1843 for 1000 spd. til ''Hans Hansen Kjærås'' (personalia, se [[Kjærås]], bnr. 3), som ved skjøte tgl. 1859 overdro den til sønn Hans Kristian Hansen. Se videre bnr. 4.

====BRUK 1 a====
''Anders Simensen'' 1781—1828. F. 1750, d. 1828. G. 1) 1779 m. Randi Jonsdatter fra Mellom Jerpekjønn i Ramnes, f. 1754, d. 1787. 4 barn, hvorav bare 1 vokste opp: (1.) Kristoffer, f. 1779, se Bruk 2. G. 2) 1788 m. Marte Nilsdatter Stigen, d. 1807, 41 år gl. 5 barn sammen: 2. Ole, f. 1789. 3. Randi, f. 1791. 4. Nils, f. 1793, se ndfr. 5. Simen, f. 1796, d. 1824, ug. 6. Erik, f. 1803. G. 3) 1809 m. Anne Jonsdatter fra Gryte i Skjee, d. 1824, 57 år gl.; ingen barn i dette ektesk. Anders lånte i 1779 300 rdl. av Hans Jakobsen Kjærås. Arvingene etter Anders solgte parten i 1829 for 133 spd. til yngste bror,

''Nils Andersen'' 1829—32. F. 1793, g. 1) 1816 m. Kirstine Hansdatter Rød i Kvelde, f. ca. 1796, d. 1850. Barn f. på Møyland: Anders, f. 1826; Mathias Ditlef, f. 1829. G. 2) 1852 (bodde da på Kjærås) m. Anne Kirstine Amundsdatter, f. 1829 på Gjermundrød. Nils solgte bruket i 1832 for 200 spd. til Halvor Hansen på Bruk 2 (s. d.), hvori Bruk 1 a dermed inngikk.

===Bruk 2===

''Rasmus Kristenssøn'' ca. 1673—93. F. 1644, d. 1693, g.m. Mari Tolfsdatter, d. 1709, 68 år gl. Minst 6 barn, hvorav 4 døde små; 2 sønner vokste opp: 1. Kristen, f. 1677, kom til Kleppan i Andebu sogn (se d.g.). 2. Lars, f. 1687, se ndfr. Rasmus eide vel 1 bpd. smør i Møyland. Etter Rasmus' død hadde enken Mari gården til sin død. Etter noen år ble den så overtatt av sønn

''Lars Rasmussen'' 1715—60. F. 1687, d. 1760. G. 1) m. Berte Kristoffersdatter, d. 1735. Barn: 1. Rasmus, f. 1724, kom til Vennerød i Stokke, d. der 1799. 2. Kristoffer, f. 1726, kom til [[Halum]] (se d.g.). 3. Henrik, f. 1728, kom til [[Haugberg]] (se d.g.). G. 2) m. Berte Olsdatter, f. 1709 på Stålerød; hun var en av sognets jordmødre. 4 barn sammen, hvorav 3 vokste opp: 4. Ole, f. 1737, se ndfr. 5. Mari, f. 1743, g. 1777 m. Hans Jørgensen [[Gulli]] (se d.g.). 6. Kristen, f. 1746. Lars kjøpte opp sine slektningers arveparter i gården og kjøpte også sin eldre bror Kristens åsetesrett. Enken Birte giftet seg igjen 1762 m. Jørgen Kristensen Gulli (se d.g., Bruk 2). Gården ble overtatt av sønn

''Ole Larsen'' 1760—91. F. 1737, d. 1808. G. 1) 1762 m. Kari Hansdatter fra Berg i Høyjord, f. 1736, d. 1763; 1 sønn, (1.) Lars, f. 1763, kom til [[Gran]] (se d.g., Bruk 2 f, hvor personalia finnes). G. 2) 1763 m. Anne Hansdatter fra Gryte i Skjee, f. 1732, d. 1789. Ole og Anne fikk 9 barn sammen, hvorav 5 døde små; de øvrige var: 2. Kari, f. 1765, d. 1789. 3. Mari, f. 1770, g.m. Johannes Andersen Haugberg (se d.g.). 4. Marte, f. 1772, d. 1789. 5. Berte, f. 1774, g.m. Søren Reiersen på pl. Siljan u. Årholt i Arnadal. Både Anne og 2 døtre døde altså i samme år. G. 3) 1792 m. Mari Andersdatter fra Haugberg, d. 1813, 58 år gl.; ingen barn i dette ektesk. Ole Larsen bodde fra ca. 1791 i underbruket Svebrekke (se Bruk 4). Han solgte i 1791 hovedgården (halve Møyland, 1 ½ bpd. smør) for 550 rdl. til

''Hans Olsen'' 1791—1802. F. 1753 i Kullerød, d. 1830. G. 1) 1785 m. Dorte Olsdatter (enke etter Kristen Simensen på Bruk 1, se ovfr.), d. 1803; de fikk 1787 sønnen Kristen, d. 1831, ug. G. 2) m. Anne Margrethe Torstensdatter, d. 1827, 71 år gl.; ingen barn. Hans solgte gården i 1802 for 995 rdl. til

''Kristoffer Kristensen'' 1802—10. F. 1778 (sønn av Kristen Simensen på Bruk 1), g. 1802 m. Fransine Hansdatter Døvle, f. 1782. På Møyland ble født barna: 1. Kristen, f. 1803. 2. Hans, f. 1806. Kristoffer flyttet til [[Stålerød]] (se d.g., hvor videre personalia finnes). Gården gikk nå, under den økende inflasjon, en rekke ganger i handelen. Kristoffer solgte 1810 for 1050 rdl. og opphold til Hans Olsen og h., til Peder Halvorsen Bråvoll (personalia, se [[Stålerød]]), som s.å. solgte videre for 2000 rdl. til

''Mikkel Bentsen'' 1810—11. G.m. Oline Sivertsdatter; de fikk her sønnen Johan, f. 1812; personalia ellers, se [[Svindalen]]. Mikkel solgte igjen 1811 for 2400 rdl. og opphold til Peder Olsen Torp, som s.å. for 3450 rdl. solgte tilbake til Mikkel Bentsen. I 1815 overlot Mikkel ved makeskifte gården til Peder Halvorsen mot å få dennes gård på Bråvoll. Året etter overdro så Peder Møyland-bruket til ''Ellef Andersen'' mot dennes ¼ av Skatvedt (se d.g. Bruk 1 b, hvor personalia finnes). Ellef solgte igjen i 1820 for 200 spd. til eldste sønn

''Anders Ellefsen'' 1820—23. F. 1793 På Skatvedt, g. 1819 m. Mari Torstensdatter. Barn f. på Møyland: 1. Kristian, f. 1820. 2. Helene Marie, f. 1822. I 1823 solgte Anders gården (unntagen Svebrekke) for 600 spd. og opphold for ''Hans Olsen til Hans Andersen Øde-Hotvedt'', som i 1825 for 700 spd. solgte videre til

''Halvor Hansen'' 1825—40. F. 1797 på Øvre Skjelland, d. 1840, g. 1824 m. enke Anne Iversdatter fra Skjelland, f. 1797 i Slettingdalen, d. 1857. 6 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Hans, f. 1827, d. 1893 i Tønsberg, g. 1858 m. Gunhild Marie Nilsdatter fra Rise i Skjee, f. 1824; de hadde gård på Vestre Hoie i Ramnes, deretter på Vestre Kile i samme bygd. 2. Inger Sofie, f. 1829, g. 1848 m. Henrik Nilsen Skjelland, f. 1815; se ndfr. 3. Lovise, f. 1836, g. 1862 m. em. Søren Larsen [[Øvre Gjermundrød]] (se d.g.), f. 1831. Halvor Hansen kjøpte i 1832 også Bruk 1 a (1/8 av Møyland, se ovfr.). Skiftet etter Halvor viste en netto på 815 spd.; gården ble taksert til 950 spd. Fra skifteforvalteren i boet ble 1841 (tgl. 1849, skylddeling 1845) en part på 9 mk. smør tilskjøtet Hans Nilsen (se ndfr. Bruk 2 a). Enken Anne Iversdatter giftet seg 3. gang i 1841 m.

''Halvor Pedersen'' 1841—51. F. 1806 på Bråvoll (sønn av ovennevnte Peder Halvorsen), d. 1861. Halvor hadde med Anne (d. 1857) datteren (1.) Hella Marie, f. 1843, d. 1857. Han giftet seg 2) 1858 m. Elen Marie Olsdatter fra Myre, f. 1828, d. 1886. Barn: 2. Andreas, f. 1859, d. 1880, ug. 3. Hella Andrine, f. 1861, d. 1887 på Bleika i Ramnes; ug. I 1845 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). Halvor solgte i 1851 resten av eiendommen til Lars Larsen Gulli, som i 1853 solgte videre til

''Henrik Nilsen'' 1853—64. F. ca. 1815 på Skjelland, g. 1848 m. Inger Sofie, f. 1829, dtr. av ovennevnte Halvor Hansen. 6 barn, hvorav 1 døde som spebarn; de øvrige var: 1. Olava, f. 1848, d. 1862. 2. Halvor, f. 1851. 3. Andrine, f. 1853, d. 1862. 4. Nils, f. 1857. 5. Hans Johan, f. 1860. Henrik kjøpte 1857 fra Bruk 2 a en part på 28 mål jord og i 1863 et skogstykke. Ved makeskifte overdro han i 1864 et stykke på 47 mål jord til Mathias Nilsen (se bnr. 2). Ved skjøte av 1864 solgte Henrik Nilsen sine eiendommer til Det offentlige til bruk som klokkergård (se videre bnr. 1). Han flyttet så til Valmestad i Vivestad, deretter til Lunde.

====BRUK 2 a====
Parten ble 1841 (se ovfr.) tilskjøtet

''Hans Nilsen'' 1841—43. Var fra Rød i Hedrum, f. ca. 1817, g. 1843 m. enke Maren Katrine Abrahamsdatter fra Vegger, f. 1798 på Døvle. Fikk 1843 datteren Kristiane Marie. Hans solgte igjen 1843 til

''Peder Andersen'' 1843—54. G.m. Ingeborg Marie Jakobsdatter. De fikk her sønnen Johan, f. 1851. Solgte videre 1854 til ovennevnte ''Halvor Pedersen'', som i 1857 avhendet parten til ''Mathias Nilsen''; se bnr. 2, som heromhandlede part inngikk i.

===Bruk 3===

''Ole Arnessøn'' ca. 1675—1716. D. ca. 1716, antagelig svigersønn av Kristen Jonssøn. Hustruen het visst Kari og døde 1686. Eide 17 ½ mk. smør. 2 barn, Lars og Mari, nevnes. Sønnen Lars Olsen eide visstnok bruket ca. 1716—17, og Lars og Mari hadde halve Svebrekke. Lars mistet 2 barn 1714 og 1717. Partene ble solgt 1717 til ''Lars Rasmussen'' (se Bruk 2).

===Bruk 4, Svebrekke===

Svebrekke var fra gammelt delt mellom Møyland og Døvle. Møyland-delen hadde i skyld ½ bpd. smør og 1 lispd. tunge (tungeskylden lå til Andebu kirke). Svebrekke var underbruk under «Øvre Møyland», men det bodde mange ganger folk her, og til dels hadde det særskilt eier. I det følgende anfører vi de data kildene gir.

''Hans'' bodde her i 1620-åra. ''Kristen Jonssøn'' (se ovfr.) synes å ha bodd her i 1640-åra med sin familie. Lars Kristenssøns enke ''Guri Trulsdatter'' ser ut til både å ha bodd i og eid Svebrekke i 1670- og 80-åra. ''Lars Olsen'' og søsteren ''Mari Olsdatter'' eide parten ca. 1716—17. Deretter hører vi lenge ingenting om Svebrekke. Ole Larsen (se Bruk 2) bodde her som enkemann fra ca. 1790 og utover. Svebrekke eides nå av ''Lars Hansen'', som i 1791 solgte det til Oles sønn ''Lars Olsen Gran''. Denne solgte Svebrekke videre i 1799 for 720 rdl. til ''Nils Mikkelsen'' [[Østre Flåtten]] (personalia, se d.g.). Ved salget hadde Lars Hansen forbeholdt seg Orerønningen, som i 1799 ble utskilt fra Svebrekke og skyldsatt (se videre ndfr., bnr. 5). Ved skylddelingen omtales husebygningene på Svebrekke, så det har altså dengang ennå vært bebyggelse her.

I 1813 ble opprettet delebrev mellom Svebrekkes eier ''Nils Mikkelsen'' og Orerønningens eier på den ene side, og på den annen side Døvles eiere (som eiere av den annen, Døvle underliggende halvdel av Svebrekke) angående et skogstykke hvori grunnen og havningen tilhører «dette Møylandske Svedbrekke», mens ½ av skoghugsten er tillagt «det Døvleskes Svedbrekke».

I 1816 solgte Nils Mikkelsen Møyland-delen av Svebrekke for 560 spd. til sønnen ''Nils Nilsen'' [[Østre Flåtten]] (personalia, se d.g.). Ved skiftet etter Nils i 1855 ble Svebrekke utlagt til sønnen ''Mathias Nilsen''; se bnr. 2, som Svebrekke (Lnr. 102 a) inngikk i og hvor Mathias' personalia finnes. Jfr. bnr. 6.

Svebrekke må ha vært en ganske betydelig eiendom. Det oppgis i 1863 å ha 91 mål jord, mer enn nok skog til husbehov og en besetning på 1 hest og 3 kuer.

==Bruksnumre==
===Bruksnr. 1, Klokkergården (skyld mark 1,38)===

Opprettet 1864 da Henrik Nilsen ved skjøte av 12/3, tgl. 15/3 64 for 1430 spd. solgte sin eiendom på Møyland (se Bruk 2) til Det offentlige til klokkergård og skole. På skjøtet var påtegning om at «med Det offentlige menes Andebu hovedkirke og sogneprestembete (hver for det halve)». Det ble også kjøpt et mindre stykke, en «hage», av Mathias Nilsen Møyland. Arealet oppgis ved den tid til 36 mål innmark og noe skog. I 1865 søkte man og fikk tillatelse av departementet til av de 275 spd. som var i behold etter salget av den tidligere klokkergård Gåserød å bruke 230 spd. til istandsettelse av hovedbygningen på klokkergården Møyland, forsåvidt dette var påkrevd for å sette den i åbotsfri stand som familiebolig for kirkesangeren. Uklarhet i herredsstyret om eierforholdet gjorde at kommunen til å begynne med var uvillig til å bestride reparasjonsutgifter, men etter hvert synes man å ha avfunnet seg med dette. I 1866 og 1871 godkjente således herredsstyret reparasjoner av framhus og uthus, man vedtok å assurere bygningene og å søke om at vedlikeholdet heretter skulle pålegges klokkerembetet. Skolekommisjonen sluttet seg til dette, da «brukeren alltid vil være kirkesanger, og hans inntekt derfor vil sette ham istand til å bære denne ringe utgift». Dette ble visstnok likevel ikke noe av, for i 1877 vedtok skolekommisjonen «å tette et trekkfullt vindu, legge dobbelt golv og heve loftet neste år», og i 1886 å reparere murene, kammerset og innrede nytt kvistværelse.

I slutten av 1960-åra ble det, i forbindelse med utstykking av tomter til boligfelt m.v. ny strid om eiendomsretten til klokkergården. Etter høyesterettsdom av 10/9 1970 i en tilsvarende sak i Gran kommune kunne departementet akseptere at kommunen skulle ha råderetten til Møyland klokkergård sammen med Opplysningsvesenets Fond v/Kirkedepartementet (altså forsåvidt i samsvar med påtegningen på skjøtet i 1864). Avkastningen av eiendommen (festeavgifter m.v.) skulle imidlertid gå til vedlikehold av Andebu hovedkirke.

Opplysninger om tidligere klokkerstillinger, se under Gåserød. Første klokker på Møyland var
[[Fil:217.001.001.jpg|200px|mini|Lærer og kirkesanger Peder Nilsen og h. Martine Nilsen, f. Døvle.]]
Peder (Per) Kristian Nilsen ca. 1864—1901. F. 1831 på Vestre Gallis, d. 1913. G. 1863 m. Martine Hansdatter Døvle, f. 1842, d. 1917. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Nils Møyland, f. 1867, d. 1934, g.m. Bredine Skjelland, f. 1871, d. 1929. Lærer ved Gran og Møyland skoler 1886—99, senere ved Vaggestad skole og lengst i Norderhov, hvor også hans hustru virket som lærer. 2. Karen Mathilde, f. 1872, d. 1965 i Oslo, g. 1893 m. ysterieier, grosserer Kristian Kolkinn; personalia ellers, se under [[Gulli]]. 3. Hella Andrine, f. 1877, g. 1902 m. Anders Flaatten; personalia, se [[Vestre Flåtten]]. Nilsen var aktiv i bygdas kommunale liv; var bl.a. ordfører 1874—77. Se også Kulturbindet, s. 463. P.B. Eggen var lærer på Gulli skole og kirkesanger 1901-03, hvoretter han flyttet til Nes pa Romerike.
[[Fil:217.001.002.jpg|200px|mini|Lærer og kirkesanger Ivar Grønmyhr og h. Anna Grønmyhr, f. Reitan.]]
Ivar Grønmyhr 1903–29. F. 1867 i Bremsnes, d. 1950; lærer ved Gulli skole og kirkesanger 1903-33. G. 1902 m. lærerinne Anna Margrete Reitan, f. 1869 i Kvikne, d. 1943; lærerinne ved Møyland småskole 1904-10 og 1916-30. Barn. 1. Kaare Reitan, f. 1903; personalia, se [[Askjem]], bnr. 10 (Tunheim). 2. Aslaug, f. 1906 d. 1981, g.m. banksjef Bjarne Rønneberg, Stranda, Sunnmøre. 3. Anders Reitan, f. 1911, d. 1973. I. Grønmyhr var i mange år lærernes repr. i skolestyret; formann der 1909 og 1914-16, viseform. 1910-11 og 1917-19 formann i Østre Andebu Avholdslag, organist i Andebu hovedkirke, ledet sangkor m.m Kjøpte flere parter av Møyland og Askjem og flyttet 1929 til «Tunheim» (se Askjem, bnr. 10). Fra bnr. 1 ble i 1918 utskilt bnr. 8 (s. d )

Johs. Solberg 1933–59. F. 1894 i Samnanger, d. 1979. Lærer ved Gulli skole 1924-58 til den ble nedlagt, og styrer 1958-64 på Andebu skole, hvor han ble etterfulgt av Arne Jensen. Kirkesanger 1924-64. Lærernes repr. i skolestyret 1932–33. G. 1) 1919 m. Sofie Tyssedal d. 1926; 2 barn: 1. Toralv Teodor, f. 1920, bokholder, d. 1951 g. 1945 m. Anbjørg Skjelland, Holt, f. 1921. 2. Anny, f. 1922, lærer, g.m. Jens Skarsholt, f. 1919 (personalia, se [[Andebu prestegård]], bnr. 25). G. 2) 1928 m. Klara Marie Tyssedal f. 1905 i Fjaler. 2 barn: 3. Steinar, f. 1928, kaptein i flyvåpenet, g.m. Eva Gunhildrud fra Nannestad, f. 1932; bopel Nannestad. 4. Gerd, f 1936 g.m. Kjell Thorsen fra Kodal, f. 1936, pølsemaker; bopel Sandefjord Lærer Solberg flyttet til Sandar og bygde hus der.

Han ble etterfulgt som skolestyrer av Arne Jensen, fra 1/1 1965. Hans etterfølger som kirkesanger er Ole Henning Seth, fra 1964; bopel Boroa (Berg). Han er også skolesjef.

Bnr. 1 har 32 mål jord og 30 mål skog. Hage. Det gamle vånings- og skolehuset ble i 1905 kjøpt av Klara Brattås og flyttet til Gravdal (gnr. 1, bnr. 6, hvor bakeriet nå er). Ny bygning satt opp 1905, revet 1968. Det er nå bygd legebolig her og helsestasjon.

'''Besetning (ca. 1950):''' 3 kuer, 1 ungdyr, 2 griser, 40 høns.

====Ny oppdatering:====
Eiendommen var fram til 1994 eid av Opplysningsvesenets Fond og Andebu kommune med en halvpart på hver. Da kjøpte kommunen andelen til Opplysningsvesenets Fond. Kommunen kjøpte samtidig flere andre eiendommer i Andebu sentrum fra Opplysningsvesenets Fond, bl.a. Prestegårdsfeltet og Orheim.

Legekontorene ble flyttet til underetasjen på Andebu sykehjem. Deler av bygningen er ombygd til mindre leiligheter. Frivillighetsentralen har kontorer her. Eiendommen har nå et areal på 13 mål.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 5,75)===

Oppstod ved sammenføyning av tre parter: Bruk 2 a (s. d.), som Mathias Nilsen kjøpte i 1857, Bruk 4 (Svebrekke), som han kjøpte i 1855, og en part som han ervervet fra Henrik Nilsen ved makeskifte i 1864.

''Mathias Nilsen'' 1864—80. F. 1833 på Østre Flåtten, d. 1880, g. 1855 m. Lovise Marie Akselsdatter Stulen, f. 1831, d. 1913 på Haugan. 2 barn: 1. Nils Anton, f. 1856, se ndfr. 2. Karen Olava, f. 1861, g. 1885 m. em. Johan Martin Helgesen Skjelland, f. 1837 på Rise i Skjee; personalia, se [[Nedre Skjelland]], bnr. 1. Nilsen var medlem av formannskapet 1874—77, medlem av sparebankens forstanderskap 1869—77 og av dens styre 1874—77, medlem av styret i Andebu Landboforening fra 1869. Enken kjøpte bnr. 4 (se ndfr.) og skjøtet i 1881 bnr. 2 over til sønnen

''Nils Anton Mathiassen'' 1881—90. F. 1856, d. 1890, g. 1879 m. Inga Sofie Kristensdatter Struten, f. 1859, d. 1931. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Mathias, f. 1881, d. 1921 på [[Vestre Haugan]] (s. d.); ug. 2. Gunda Sofie, f. 1885, g. 1907 m. Hans Larsen Kjærås, f. 1885; de kom til [[Struten]] (se d.g., hvor personalia finnes). Enken Inga Sofie giftet seg igjen 1893 m.

''Thorvald Nilsen'' 1893—1934. F. 1865 (sønn av møllemester Nils Larsen på [[Bjuerød]], se d.g.), d. 1934. 5 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Nils Anton, f. 1893, se ndfr. 2. Bertha Konstanse, f. 1895, d. 1897. 3. Kristian, f. 1899, se ndfr., bnr. 10. 4. Bertha (tvilling), f. 1899, g. 1921 m. Kristian Edvardsen Torp, f. 1899; de kom til [[Vestre Haugan]] (se d.g.). 5. Thora Sofie, f. 1902, g. 1928 m. Kristoffer Skjelland, [[Mellom Holt]] (se d.g.). I 1929 ble utskilt bnr. 9 (s. d.). Thv. Møyland deltok meget aktivt i det kommunale liv på flere felter. I Andebu Sparebank var han medlem av forstanderskapet 1897-1934, av styret 1903-34, derav som viseformann 1908-26 og som formann 1926—34; i flere år formann i Andebu landboforening. Hans arvinger solgte i 1934 bnr. 2 for kr. 24 000 til medarvingen
[[Fil:217.002.002.jpg|350px|mini|Fra Møyland, bnr. 1; ca. 1900. Fra v. Nils Møyland, Mathias Møyland, Inga Møyland, Gunda (g. Kjærås), Bertha (g. Torp), en ukjent, Kristian Møyland på fanget, Thorvald Møyland.]]
''Nils Møyland'' 1934—73. F. 1893, d. 1979, g. 1917 m. Helga Larsdatter Gravdal, f. 1892, d. 1963. Hadde tidligere Døvle, bnr. 1. 4 barn: 1. Tholf, f. 1918, d. 2000 se ndfr. 2. Ingrid Sofie, f. 1921, d. 2008, g. 1945 m. støper Erling Kvernsmyr, f. 1914 i Søndeled, d. 1999; bopel bnr. 9 på Døvle, Andebu. 3. Lars, f. 1924, regnskapsfører, g.m. Marianne Askjem, f. 1930; bopel Møystad. 4. Signe, f. 1931, g.m. murer Finn Brendsrød fra Sem, f. 1930; bor i Sem. I 1935 ble utskilt bnr. 10, i 1936 bnr. 11 og i 1945 bnr. 12 (se disse nr.). Møyland var meget aktiv i bygdas offentlige liv. Var formann i Andebu landbrukslag 1938—39 og 1944, formann i skogrådet 1939—41 og i prestegårdstilsynet; medlem av jordstyret 1925—34, kirkeverge, styremedlem i flere andre lag og virksomheter. Også kjent som fremragende skytter. (Intervju i «Tbg. Blad» 9/11 73.) Forpaktet bort eiendommen 1954—70 til eldste sønn Tholf Møyland, g. 1940 m. Agnes Askjem, f. 1920. Deres barn: 1. Hjørdis Alette, f. 1940, g.m. installasjonsinspektør Oddvar Lasken fra Sem, f. 1936; bosatt Klokkergårdsfeltet. 2. Inger Lovise, f. 1942, sveiser, g. 1) m. Thor Kristiansen fra Høyjord, ektesk. oppl.; g. 2) m. blikkenslager Hannu Kalevi Arvo fra Rauma, Finnland, f. 1951; bopel Knatten. 3. Nils, f. 1946, se ndfr. 4. Toril, f. 1949, g.m. landbruksmekaniker Allen Thompson fra Durham, England, f. 1949; bosatt N. Haugan, feste. 5. Helga, f. 1953, kontordame, bosatt Slagen. I 1973 solgte Nils Møyland gården til Tholf Møylands sønn

''Nils Møyland'' jr. 1973—2017. F. 1946. Forpaktet gården 1970—73. Nils, tømrer og gårdbruker, g. 1981 m. Malmfrid Bøje fra Skjåk, f. 1948, d. 1989. Barn: 1 Håvard, f. 1981, energimontør, gift m. Marie Nordheim; bosatt i Granheimveien 10. Se ndfr. 2. Mari Agnete, f. 1985, g.m. Erland Strand, f. 1990; bosatt Kolbu på Toten. Barn Leon, f. 2013. Nils overdro til sønnen

''Håvard Møyland'' 2017—. Håvard, f. 1981, g. m. gartner Marie Nordheim, f. 1982 i Hedrum, datter av Olav Nordheim og Anne Sørum Østen Hedrum. Barn 1. Ida Nordheim Møyland. f. 2008 Andebu(SiV). 2. Vegard Nordheim Møyland f. 2010 Andebu (SiV).

Bnr. 2 har ifølge opprinnelig bygdebok ca. 135 mål innmark og ca. 220 mål skog, beliggende dels nord og øst for gården, dels sydvest for den. Hage med frukttrær og bærbusker. Grønnsaker til husbehov. Grasfrø avles til eget bruk og noe for salg. I eldre tid gikk roteveien like forbi gården. Nå er det utvei både nordover til riksvei 307 og sydover til riksvei 305.

Våningshuset glt., ombygd ca. 1880. Uthuset bygd kort etter århundreskiftet, ble engang i 30-åra knekket av snøtyngden og bygd opp igjen for en stor del av de samme materialer. Videre has skjulbygning med hønsehus, gårdssag fra 1936 (sirkelsag med elektrisk motor), et ekstra beboelseshus og verkstedbygning med smie; de to siste hus bygd etter 1940. Vannledning gl., elektrisk pumpe fra 1924; nytt vannanlegg ved boring i fjell 1950. Gården har hatt hestevandring, før den ble brukt hjul. Elektrisk motor fra 1921 til gårdens behov. Eget treskeverk fra 1921 (tidligere hadde de hatt et sammen med åtte andre). Som tuntre står en stor lønn, plantet for ca. 140 år siden.
[[Fil:217.002.001.jpg|400px|mini|Kart over Møyland Gnr. 2 fra NIBIO.]]
'''Marknavn:''' Kjøjæ, Tomtæ (muligens det første tun), Nylenne, Sauehauen (nå under «Skogheim», bnr. 9), Flatæ, Flåene, Opphøllstrae (nå under «Leikarvollen», bnr. 11).

'''Antikviteter:''' Gl. kister fra 1760- og 1800-åra, brennevinsdunk fra 1690, høvelbenk fra 1828.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest (tidligere 2 à 3), 10 kuer, 1 landbruksokse (siden 1903), 4 à 5 griser, 20 høns. '''Avling:''' Hvete 3000 kg, havre 4000 kg, poteter 10 000 kg, kålrot 12 000 kg.

Tomt til Andebu ungdomsskole på ca. 21 mål ble fradelt 1965. Det har flere ganger blitt utført makebytte og grensejustering mot kommunens areal. Dette ble utført for å få brukbar tomt til Andebuhallen og til grusbane ved Møylandsletta. Ved bygging av Møyland barnehage ble resten av kommunens jord på gnr. 44 bnr. 2 ved makebytte overført til Møyland.

==== Oppdatering 2017 bnr. 2 ====
Gården har nå i følge NIBIO totalt 442 mål hvorav 117 mål dyrket mark og 310 mål skog og 15 mål annet areal.

* '''Bebyggelse.''' Uforandret bebyggelse fram til 2017 da våningshuset gjennomgår en fullstendig fornyelse, bare en tømmerkasse er beholdt.
* '''Drift.'''. Driften har vært uforandret fram til 2017. Sønnen Håvard overtar s. å. gården.

===Bruksnr. 3, Møylandhagen (skyld 74 øre)===
Tidligere husmannsplass (se ndfr.). Utskilt 1845 fra Bruk 2 (s. d.) og av Halvor Pedersen ved skjøte tgl. 1847 solgt til ''Ole Pedersen Askjem'', som i 1852 solgte videre til ''Andreas Andersen Askjem''. Denne solgte i 1859 bruket tilbake til ''Halvor Pedersen'', som døde 1861. Uskiftebevilling ble så gitt hans enke

''Elen Marie Olsdatter'' 1861—69; personalia, se Bruk 2. Hun giftet seg igjen 1868 m. em.

''Johannes Olsen'' 1869—86. F. 1823 i Rennelands sogn, Elfsborgs len, Sverige. Både han og Elen Marie døde i 1886. Av barn nevnes 1. Johannes, f. 1863 i Sverige, se ndfr. 2. Karen Marie, f. 1873. Ved skiftet ble bruket for kr. 2625 utlagt sønnen

''Johannes Johannessen'' 1887—1908. Denne, som siden reiste til Amerika, forpaktet bort eiendommen til Edvard Hansen, f. 1851 på Døvle, d. 1935 i Grønli (Gulli), hvalf., g.m. Olava (Lava) Martine Larsdatter, f. 1862 i Stokke, d. 1943. Av barn nevnes: 1. Elise Andrine, f. 1884 i Sem. 2. Klara Othilde, f. 1888. 3. Hilda Lovise, f. 1891. Edvard flyttet 1910 til Grønli (Gulli, bnr. 7, s. d.). Ved skjøte tgl. 1908 solgte Johannes bruket for kr. 2000 til Hans Kristensen Kjærås (personalia, se [[Døvle]], bnr. 4; jfr. [[Kjærås]], bnr. 4). Denne solgte senere for kr. 2500 til sønn Kristian Hansen Kjærås. Bnr. 3 følger deretter Kjærås, bnr. 4, hvortil henvises.

Møylandhagen hadde i 1875 2 kuer og 1 gris og sådde ¼ t bygg, 2 t havre og satte 2 t poteter. Det har vært skytebane i Møylandhagen. Husene er revet for en tid siden. På slutten var det folk uten fast bopel som holdt til her.

====Bruksnr. 3, Feste nr. 1 Kodalveien 1348, areal 4,5 mål====
Boligtomt for ''Reidar Kjærås'', f. 1937. Festekontrakt opprettet i 1971. Karin og Reidar Kjærås bygde hus og bor her. Etter at Karin og Reidar døde i 2014 ble eiendommen solgt til ''Torbjørn Kjærås'' og ''Tora Teien'' (se [[Kjærås]] bnr. 4).

14.03.2023 - solgt til ''Simen Kjærås''

==='''Bruksnr. 4''' (skyld mark 3,15). Kalt Sø'istua===

Fortsettelse av Bruk 2 (s. d.), som Kristen Abrahamsen i 1843 solgte til Hans Hansen Kjærås (personalia, se [[Kjærås]], bnr. 3). Denne solgte i 1859 bnr. 4 til sønn

''Hans Kristian Hansen'' 1859—82. F. 1839 på Kjærås. G. 1871 m. Karen Marie Abrahamsdatter Ødegården (Fjellengen), f. 1849 på Bakke. Barn: 1. Gina Martine, f. 1871. 2. Inger Otilde, f. 1873. Hans Kristian solgte gården ved skjøte tgl. 1882 til

''Lovise Marie Akselsdatter'' 1882—89, enke etter Mathias Nilsen Møyland (personalia, se bnr. 2). Hun solgte igjen 1889 for kr. 8000 til Kristoffer Henriksen fra Døvle (Stigen) (ble snart etter forpakter på [[Andebu prestegård]]; personalia, se d.g.), som eide bnr. 4 til 1898, da han for kr. 8000 solgte gården til svogeren

''Anton Abrahamsen'' 1898—1930. F. 1864 på Skarsholt, d. 1930, g. 1898 m. Karen Andrea Henriksdatter (søster av ovennevnte Kristoffer Henriksen), f. 1874 i Kleppanmoen, d. 1970. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Abraham Hjalmar, f. 1900, se ndfr. 2. Henrik, f. 1902, d. 1960, snekker, g.m. Anna Helene Foss, f. 1902, d. 1981; bopel Skjelbred i Skjee. I 1914 ble utskilt bnr. 7 (s. d.). Etter Anton Møylands død ble gården overtatt av enken

''Karen Andrea Møyland'' 1930—62. I 1945 ble utskilt bnr. 13 (s. d.). I 1962 solgte hun gården til sønn

''Abraham Møyland'' 1962—1994. F. 1900, d. 1997 ug.

''Fridtjov Møyland'' 1994—2003. Personalia se; [[D%C3%B8vle#Bruksnr._5.2C_M.C3.B8yland_.28Stigen.29_.28skyld_27_.C3.B8re.29|Døvle gnr.44 bnr.5 Stigen.]]

''Bjørnar Møyland'' 2003—. Personalia se; [[D%C3%B8vle#Bruksnr._5.2C_M.C3.B8yland_.28Stigen.29_.28skyld_27_.C3.B8re.29|Døvle gnr.44 bnr.5 Stigen.]]
[[Fil:217.004.001.jpg|400px|mini|Kart over Møyland Gnr. 4 Sø`istua fra NIBIO.]]
Bnr. 4 har ifølge opprinnelig bygdebok ca. 85 mål innmark og ca. 200 mål skog, hvorav ca. 175 mål ligger i gårdens vestre del, resten mot sydøst; mest gran og furu og av lauvskog mest bok. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbehov. Ingen humlehage, men humle som prydplanter ved bryggerhuset. Grasfrø avles til eget bruk og delvis til salg. Tidligere brukt som havn den del av utmarken som nå er fraskilt under bnr. 13, men da grindene ble sløyfet i 1920-åra, ble det slutt på dette beitet. Utveiene er som tidligere.

Våningshuset bygd 1930, uthuset 1920, fjøset 1895, bryggerhus med vedskjul og redskapsrom 1923. Vann til fjøs og stall vært innlagt (i trerør) så lenge en kan huske, i 1921 til våningshuset; springvann. Har hatt hestevandring, elektrisk motor kjøpt 1940. For en tid tilbake hadde de treske- og rensemaskin sammen med Åsgård, deretter ble treskeverk leid til 1951, da en fikk eget treskeverk. Nyryddet ca. 10 mål; en stor del av innmarken nylig grøftet.

'''Antikviteter:''' En salmebok fra 1795. 1 glt. skap og 1 gl. kiste.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, noen høns. '''Avling:''' 2000 kg hvete, 4000 kg havre, 8000 kg poteter, 10 000 kg kålrot.

==== Oppdatering 2017 bnr. 4 ====
Gården har nå i følge NIBIO inklusive "Stigen" totalt 428 mål hvorav 157 mål dyrket mark og 232 mål skog og 39 mål annet areal. Sø`istua ble overtatt i 1994 av Fridtjof Møyland, eieren av Stigen, gnr. 44, bnr. 5. Dagens eier, Bjørnar Møyland, bor i våningshusene på Stigen. Bygningene i Sø`istua er solgt.

* '''Bebyggelse:''' I 2003 ble gårdstun med en tomt på 3,4 mål utskilt og solgt til Mona Pettersen og Bjørn Henriksen. Eiendommen har fått bnr. 38.
* '''Drift:''' Driften er som tidligere og utgjøres vesentlig av korndyrking.

===Bruksnr. 5, Orerønningen (skyld 14 øre)===
Utskilt fra Svebrekke (se ovfr., Bruk 4) i 1799.

''Lars Hansen'' 1799—1807. F. 1740 på Døvle (Stigen), d. 1807, g. 1773 m. Marte Ellefsdatter, f. 1741 på Bøen, d. 1820. 6 barn, alle f. i «Døvle-Ødegården», hvorav bare 2 vokste opp: 1. Hans, f. 1783, g. 1806 m. enke Anne Sørensdatter fra Nordre Haugan (Engerønningen). 2. Ellef, f. 1786, se ndfr. Lars Hansens enke Marte Ellefsdatter solgte i 1810 bruket og sitt løsøre for 100 rdl. og opphold til yngste sønn

''Ellef Larsen'' 1810—43. F. 1786, d. 1849, g. 1812 m. Anne Kristoffersdatter, Andebu pgd., d. 1849, 67 år gl. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Else Marie, f. 1814, g. 1848 m. em. Hans Johannessen Mehren, f. i Lier ca. 1792; bodde i Tønsberg. 2. Elisabet, f. 1816. 3. Karen Marie, f. 1819. 4. Hans Kristian, f. 1821, se ndfr. Ellef solgte i 1843 bruket for 100 spd. til sønnen

''Hans Kristian Ellefsen'' 1843—57. F. 1821, d. 1857, g. 1843 m. Karen Marie Pedersdatter, Kullerød (dtr. av lærer og klokker Peder Hansen), f. 1811, d. 1857. 7 barn, hvorav 3 døde små; de øvrige var: 1. Andrine Martine, f. 1843, g. 1) 1870 m. seminarist Ole Olsen Struten (se [[Bråvoll]], bnr. 1), f. 1820; 2) 1880 m. Andreas Sørensen Berg (Boroa), f. 1846. 2. Edvard, f. 1845. 3. Preben, f. 1848, se [[Vegger]] og [[Vestre Hotvedt]], bnr. 19. 4. Johanne Andrea, f. 1856, d. 1931 i Vivestad, vokste opp på Skatvedt, g. 1891 m. enkem. Andreas Johnsen f. 1845, se Kullerød u. [[Andebu prestegård]]. Orerønningen ble i 1858 ved auksjon solgt for 343 spd. til ''Jakob Olsen Sukke'' i Andebu, som i 1861 solgte videre til sønn ''Kristen Jakobsen''. Senere fulgte parten bnr. 2 på [[Sukke]] (s. d.). I 1913 ble fra bnr. 5 utskilt bnr. 6 («Svebrekke»), s. d. Bnr. 5 eies i dag av ''Hjemmet for Døve'' (se gnr. 14).

I 1865 sådde de i Orerønningen ½ t havre og ½ t poteter, og de fikk 4 skpd. høy. Det var 13 mål innmark.

===Bruksnr. 6, Svebrekke (skyld 10 øre)===
Utskilt 1913 fra bnr. 5 (Orerønningen) og solgt til ''Ragnar Christensen'', Tønsberg. Deretter kjøpt av ''Tønsberg Papirindustri A/S''. Følger senere [[Sukke]], bnr. 2 (s. d.). Eies i dag av ''Hjemmet for Døve'' (se gnr. 14).

===Bruksnr. 7, Skoghøi (skyld 4 øre)===
Utskilt 1914 fra bnr. 4 og av C. H. Møiland for kr. 100 solgt til ''Bredine Sofie og Elise (Lisa) Møyland)'', søstre av Anton A. Møyland, og som denne fra Skarsholt. Bredine Sofie, f. 1867, d. 1927, tjente en tid i Tønsberg, ug. Elise, f. 1870, d. 1952, var sypike; ug. Husene som ble satt opp var flyttet fra Søistua på Haugberg, hvor de nylig var revet. Arvingene etter Bredine Sofie og Elise Møyland solgte parten i 1952 for kr. 5500 til

''Leif Kalleberg'' 1952—. F. 1922 i Oslo, snekker, g. 1947 m. Nora Nesengen, f. 1927. 4 barn: 1. Svein Harry, f. 1947, snekker, g.m. Anne Brit Lundberg fra Vivestad, f. 1952; bopel Granhaug (Nøklegård). 2. Marit Irene, f. 1950, g.m. sveiser Åge Norum fra Stokke, f. 1943; bor i Prestegårdsfeltet. 3. Aud Synnøve, f. 1953, g.m. sveiser Gunnar M. Erga fra Horten, f. 1950; bor i Sem. 4. Vigdis, f. 1957, g.m. verkstedarb. Bjørnar Eriksen fra Tønsberg, f. 1954; de er pedeller på Andebu menighetshus.

Der er hage med frukttrær og bærbusker. Er tilsluttet det kommunale vannverk.

''Bjørn Thomas Eriksen'' og ''Alison Axisa Eriksen'' 2007—. Bjørn Thomas, f. 1976, er sønn av Vigdis og Bjørnar Eriksen.

===Bruksnr. 8, Tunheim (skyld 8 øre)===
Utskilt 1918 fra bnr. 1 og solgt til kirkesanger ''I. Grønmyhr'' (makeskifte mot gnr. 18, bnr. 17). Hans dødsbo solgte parten i 1950 til sønn ''Kaare Reitan''; personalia, se [[Askjem]], bnr. 10, som heromhandlede bnr. 8 senere følger.

===Bruksnr. 9, Skogheim (skyld 12 øre)===
Utskilt 1929 fra bnr. 2 og for kr. 1700 solgt til
[[Fil:217.009.001.jpg|300px|mini|Lensmann Olaf Bakkeland og h. Maren Bakkeland, f. Lerskall.]]
lensmann ''Olaf Bakkeland'' 1929—59. F. 1881, d. 1959, g. 1907 m. Maren Sofie Henriksdatter Lerskall, f. 1886, d. 1955. Var lensmann 1928—42 og 1945— 51. Varamann til Stortinget 1931—33. Eide tidligere [[Nordre Sønset]], bnr. 3, s. d., hvor familiens videre personalia og Bakkelands offentlige tillitsverv er inntatt. Maren Bakkeland var 1935—49 formann i Andebu Sykepleieforening. Arvingene solgte bnr. 9 i 1959 for kr. 30 000 til sønn

lensmann ''Ragnar Bakkeland'' 1959—1992. F. 1920, d. 1985, g. 1948 m. Randi Skatvedt, Gravdal, f. 1922, d. 2008. Var kst. lensmann 1958—65, utnevnt 1965. Barn: 1. Kari, f. 1949, g.m. snekker Trond Bekkeseth fra Holmestrand, f. 1948; bor i Holmestrand. 2. Ingrid, f. 1951.

Overdratt 25.11.1992 til ''Randi Bakkeland''

Overdratt 17.03.2009 til ''Kari Bekkeseth'' og ''Ingrid R. Bakkeland''

Solgt 17.03.2009 til ''Jan Erland Dahl'' og ''Astrid Elisabeth Dahl'' (personalia, se Haugberg bnr. 4.)

Andel overdratt 02.11.2011 til ''Astrid Elisabeth Dahl''

Overdratt 02.11.2011 til ''Jøran Dahl'' og ''Anita Solberg'' (personalia se Ellefsrød bnr. 3)

Andel overdratt 22.01.2015 til ''Jøran Dahl''

Bnr. 9 er på 6,8 mål. Der er hage med frukttrær og bærbusker, og det har vært avlet endel poteter, korn og høy. Det gamle navnet på jordstykket var «Sauehaugen». Husene (framhus og uthus) ble satt opp i 1929—30. Antikviteter: 2 gl. kleskister fra 1757 og 1860, 2 mangletrær fra 1802 og 1834, 1 hengeskap fra 1805, 1 paraply med trespiler og benhåndtak, 1 rokokkostol med Kong Kristian den 7. merke i forkanten, 1 klokke med delvis treverk.

===Bruksnr. 10, Kjøvang (skyld 8 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 193 5 og året etter for kr. 400 solgt til

''Kristian Møyland'' 1936—61. F. 1899, d. 1961, g.m. Ragna Mathilde Rise, Skjee, f. 1904, d. 1987. Barn: 1. Ingveig, f. 1935, d. 2018, sosionom, g. 1956 m. speditør Pål Andersen fra Oslo, f. 1931; bopel Oslo. 2. Rigmor Amalie, f. 1937, g. 1959 m. glassmester Arvid Møyland fra Arnadal, f. 1934, d. 2023, bopel Solås (Søndre Holt). 3. Torunn, f. 1942, se ndfr. Møyland var installatør ved Andebu Elverk fra 1926 til han døde. Ivrig jeger og fisker; hadde skutt ca. 50 elg. Etter hans død overtok enken Ragna Møyland eiendommen, som i 1969 ble solgt til svigersønn

''Bjørn Steinar Vestly'' 1969—2006. F. 1941 på Lefsrød i Kodal,d. 2006, driftsassistent på Andebu Elverk, forpakter av Lefsrød, bnr. 2; g. 1962 m. Torunn Møyland, avdelingsleder ved Andebu Trygdekontor. Barn: 1. Elin Katrine, f. 1963. 2. Ingunn, f. 1969. Bosatt i Molandveien 12.

''Torunn Vestly'' 2006–2008. Torunn har flyttet til leilighet i Andebu sentrum.

''Prosjekt Felles Framtid AS'' 2008–2014.

''Norab Eiendom as'' 2014–.

Bnr. 10 er på ca. 7 mål, opprinnelig skogtomt. Der er hage med frukttrær og bærbusker, foruten noe utmark. Eget vannanlegg. Bebyggelsen består av våningshus og uthus med garasje, lagerrom og vedskjul.

'''Navnet''' «Kjøvang», som Kr. Møyland satte på bnr. 10, er laget etter «Kjøveien», det gamle navnet på roteveien som går like forbi eiendommen (nå riksvei 307). Første ledd i navnet, kjø- (egentlig tjø-), går tilbake på et eldgammelt fellesgermansk ord, som i gammalnorsk het «þjód» og betyr «folk», og «Kjøveien» er altså egentlig «folkeveien, storveien». Samme navn har vi på Nøtterøy (se også I. Aasen, Norsk Ordbog, under ordet tjod); i dag der visst omdøpt til «Kirkeveien».

'''Antikviteter:''' Kong Kristian den IVs lov; 1 ølkrus fra midten av 1700-tallet.

===Bruksnr.11, Leikarvollen (skyld 15 øre)===
Utskilt 1936 fra bnr. 2 og solgt til ''Andebu Idrettslag'' til opparbeidelse av idrettsplass. Bruksnavnet Leikarvoll er lite brukt.Fotballbanen har i mange år blitt omtalt som Møylandsletta.

===Bruksnr. 12, Hegereid (skyld 8 øre), areal 11 mål===
Utskilt 1945 fra bnr. 2 og for kr. 1900 solgt til

''Nils Anton Kjæraas'' 1945—. F. 1911 i Struten, d. 2004, g. 1944 m. Alvhild Wegger, f. 1921 på Stålerød d. 2020. Barn: 1. Eva Elisabeth, f. 1948, kontordame, g.m. sjåfør Ole James Hoff fra Nøtterøy, f. 1947; bor på Nøtterøy. 2. Tove, f. 1955, sykepleier, g.m. salgssjåfør Arild Dahl fra Tønsberg, f. 1952; bopel Tønsberg. Kjæraas var forretningsfører i forsyningsnemnda ca. 1940—47, var forretningsfører i ligningsnemnda, er deretter ligningssjef fra 1943. Medlem av formannskapet 1952—55. Ivrig jeger og fisker.

På eiendommen er hage med frukttrær og bærbusker. Kjæraas bygde husene i 1946. Siden 1954 vannanlegg fra borehull.

''Tove Kjæraas Dahl'' og ''Arild Dahl'' 1993-2016. Eiendommen Hegereid er en stor boligeiendom med stor hage. For å få mindre hus og hage overtok Alvild og Nils eiendommen til Tove og Arild i Eikeveien og Tove og Arild flyttet til Hegereid.

I 2011 ble det godkjent å fradele 8 boligtomter.

''Kristian'' og ''Tove Sjauff'' overtok Hegereid 2018.

===Bruksnr. 13, Aaseberg (skyld 14 øre)===
Utskilt fra bnr. 4 i 1945 og av Karen Andrea Møyland for kr. 2000 solgt til sønn ''Henrik Møyland''. I 1948 av ''Halgrim Hansen'' for kr. 29 500 solgt til ''Henry Sørensen''. Iflg. ektepakt ble eiendommen i 1959 særeie for hustruen ''Othilde Fredrikke Sørensen''. S.å. for kr. 69 000 solgt til ''Lothard Knudsen''. I 1963 ved tv.auksj. kjøpt av ''G. Kvakstad''. I 1968 overtatt av ''Andrea Børresen'' og ''Aksel Gunnar Kvakstad''.

===Bruksnr. 14, Teigen (skyld 6 øre)===
Utskilt 1946 fra bnr. 13 og ved skjøte tgl. 1947 for kr. 2000 solgt til kirkesanger ''I. Grønmyhr''. Dødsboet solgte parten i 1950 til sønn ''Kaare Reitan''; personalia, se [[Askjem]], bnr. 10, som heromhandlede bnr. 14 senere følger.

Om det Møyland som tidligere het Stigen, se [[Døvle]], bnr. 5 og 6.

===Bruksnr. 15, Myrvang 1 areal 1,3 mål===
Utskilt i 1950 fra bnr. 2 og solgt til

''Ottar Haugan'' 1950—1981. Haugan bygde hus her.

''Birger Flaatnes'' 1981—1988.

''Thomas William Wilson'' 1988—2001.

''Andebu kommune'' 2001—2005. Kommunen kjøpte huset for å kunne tilby dette som flyktningebolig. Kurderne Jamaladdin Tadayyon og Aghdas Feyzollahi flyttet inn i huset med sine to sønner. De fant seg godt tilrette og kjøpe snart huset.

''Jamaladdin Tadayyon og Aghdas Feyzollahi'' 2005—. Jamaladdin f. 1955. Aghdas f. 1951.

===Bruksnr. 16, Dunavoll areal 1,9 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1950 og solgt til

''Torgeir Eskedal'' 1950—. Torgeir bygde hus her. Personal se. Midtgård gnr. 16, bnr. 1, feste 12.
Eskedal var hvalfanger og tømrer. Han var på Sør-Georgia under krigen.

===Bruksnr. 17, Møystad areal 1,4 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1961 og solgt til

''Lars Møyland'' 1961—. Lars f. 1924, d, 2008. Personal, se gbnr. 17/2. G. i 1950 m. Marianne Askjem f.1930, d. 2019. Personal se gbnr. 18 / 11. De bygde hus her. Lars var vaktmester og revisor. Lars var flink til å spille piano. Marianne var postbetjent. Barn: 1. Reidar f. 1951, postbetjent, også meget god på piano, samboer med Hege Irene Øverås. Bosatt i Bokeveien 3. 2. Helge, f. 1956, postbetjent, g. Kari Birgitte Holm, f. 1958, postbetjent. Bosatt på Revetal. 3. Anne, f. 1961, tvilling, hjelpepleier,g. Scott Reynold Higton, IT - prosjektkoordinator f. 1961. Bosatt på Skedsmokorset. Mari, f. 1961, tvilling, postbetjent, g. m. Kai Sannes, f. 1956, bygg og anleggsingeniør. Bosatt i Langesund.

6.06.2019 - solgt fra Anne Møyland Higton, Helge Møyland, Mari Møyland Sannes, Reidar Møyland til ''Erling Lefsaker'' og ''Linda Myhre''

17.11.2021 - andel solgt til ''Erling Lefsaker''.

===Bruksnr. 18,Glitne areal 1,7 mål===
Utskilt fra bnr. 4 i 1962 og solgt til

''Arne Tveiten'' 1962—. Bygde hus her.

''Mai Elin Sørhaug'' 2008—. Mai Elin f. 1987.

===Bruksnr. 19, Leikarvoll areal 6,2 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1964 og solgt til

''Andebu idrettslag'' 1964—. Arealet er et tillegg til bnr. 11 og omfatter bl.a.. grunn til parkeringsplass og adkomstvei til Møylandsletta. Arealet er på reguleringsplanen for Andebu sentrum, avsatt til idrettsformål.

===Bruksnr. 20, Andebu ungdomsskole, areal 21 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1966 og solgt til

''Andebu kommune'' 1966–. Ungdomsskolen ble bygd her. Den ble tatt i bruk i 1968. Arkitekt var Arne A. Kristiansen fra Tønsberg. Hovedentreprenør var Anton Hillestad fra Andebu. Byggekostnad med tomt kr. 3 511 192.

Skolen ble snart for liten. Biblioteket ble flyttet til sentrumsbygget. Arealer under sløydsal og under lærerværelser ble gravd ut. Det ble laget adkomstvei inn til underetasjen fra sør slik at også rullestolbrukere fikk tilgang til underetasjen. Et lite tilbygg med mindre garderober og heis ble satt opp for at også rullestolbrukere skulle få tilgang til svømmehallen.

I 2004 ble det foretatt en stor utvidelse og ombygging av teorifløyen. Denne bygningen fikk nå mønetak. Bruksarealet ble utvidet med over 1000 m². Skolen fikk en stor spisesal, datarom og en egen avdeling for funksjonshemmede elever. Heis ble satt inn slik at det ble enkel adkomst til alle etasjer. Hovedentreprenør var Bobygg fra Sandefjord. Planleggingen ble utført på teknisk etat.

Torvald Endestad var rektor ved skolen fra skolestart til 31.12.1986. Da ble han skolesjef.

Jan-Erik Pedersen var rektor fra 1.1.1987 til 2010. Pedersen var inspektør fra 1.8.1971.
Erik Rune Hagen er rektor fra 2010.

===Bruksnr. 21, Knatten, areal 1,1 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1967 og solgt til

''Thor Kristiansen'' 1967—1976. Thor og Inger, f. 1942, personalia se bnr. 2, bygde hus her. Barn: 1. Jarle f. 1964. 2 Tone f. 1961.

''Inger Lovise Møyland Arvo'' 1976—1998.

''Jarle Kristiansen'' og ''Rita Nordmoen Kristiansen'' 1998—.

===Bruksnr. 22, Møyland II, areal 0,7 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1967 og i 1979 solgt til

''Ingrid og Erling Kvernsmyr'' 1979—1989. Personalia se Nygård, [[Døvle]] gnr. 44, bnr. 9. Solgt videre til sønn og svigerdatter i 1989.

''Håkon og Anne Marie Kvernsmyr'' 1989—.

===Bruksnr. 23, Bekkestua areal 1 mål===
Utskilt fra bnr. 2 i 1967 og i 1973 solgt til

''Signe Brendsrød'' 1973—. Signe f. 1931. Personalia se. bnr. 2. Eiendommen er bebygd med hytte. Den ligger i skogen ved skiløypa ca. 350 meter vest for fylkesveg 307, Vestre Andebu vei.

===Bruksnr. 24 Åsberg 2, Kodalveien 1381, areal 2 da===
Utskilt fra bnr. 13 i 1968 og solgt til

''Ragnar Hallenstvedt'' 1968—1979. Personalia se [[Østre Hallenstvedt]] gnr. 50 bnr. 1.

''Ella Marie Brekke'' 1979—1983.

''Svein Arne Brekke'' 1983—2022. Svein Arne, f. 1955.

25.10.2022 solgt til ''Kirsten Marie Brekke-Tatasoa''

===Bruksnr. 25, areal 7,5 mål===
Utskilt fra bnr. 1 i 1984 og overdratt til

''Karin M. Dahl Myhre'' og ''Sigbjørn Myhre'' i 1997—2008. De solgte til sønnen

''Håvard Dahl Myhre'' 2008—.

Arealet består av noe dyrket mark og noe skog sør for boligtomtene i Klokkerveien og sør for kloakkpumpestasjonen ved Vassenga.

===Bruksnr. 26 Gang og sykkelvei areal 1 mål===
Utskilt fra bnr. 10. Veigrunn. Areal til gang- og sykkelveien forbi Kjøvang.

===Bruksnr. 27 Klokkergården, areal 8 da===
Da Andebu kommune og Opplysningsvesenets Fond begynte å feste bort boligtomter i Klokkerveien og Klokkeråsen i 1965 ble det i grunnboka hos Jarlsberg sorenskriverkontor opprettet tomtefelt for dette. Tomtefelt 1. Fra dette tomtefeltet ble det festet bort 26 tomter. Da tinglysingsmyndigheten gikk over i dataalderen ble dette tomteområdet tildelt bnr. 27, men tomtefesterne beholdt sine festenummer. Seinere er det en del tomtefestere som har innløst sine tomter og blitt selveiere. Da har eiendommene fått nye bnr. og festekontrakter er slettet.

Gjenværende areal som ikke bortfestet er for størstedelen kommunal veigrunn.

====Feste 2, Klokkeråsen 6, areal 1 da====
Bortfestet i 1965 til

''Hans Bø'' 1965—2004. F. 1937 i Høyjord, personalia se Granholt gnr. 93, bnr. 23. G. 1957 m. Else Marie Halvorsen fra Vivestad f. 1938. De bygde hus her. Byggmester var Kristian Hotvedt. Hans har vært sjømann, montør på Esso Slagentangen, plassjef på oljeraffineri i Liberia 1970-1974, og tilsvarende arbeid to år i Hellas. Han har arbeidet med salg av utstyr til oljebransjen. Barn: 1 Dagfinn, f. 1957, lærer, g.m. Judith Barsleth, f. 1958, adjunkt. De er bosatt i Sandefjord. 2. Øystein, f. 1959, adm. direktør, g.m. Solveig Holen, f. 1961, forsker; bosted Bekkestua, Bærum. 3. Jan Tore, f. 1965, produktsjef Astroscopi, samboer Linda Myreng, f. 1971, operasjonssykepleier; bosatt på Teie. 4. Karl Erik, f. 1969, produktsjef hjertekirurgi, g.m. Agnethe Kjerschow, f. 1968, jurist, seniorrådgiver i Barne og Familiedirektoratet, bosatt Holmengrenda, Oslo. Hans kjøpte tomta og ble selveier i 2004. Se bnr. 41.

====Feste 3, Klokkeråsen 4, areal 2 da====
Bortfestet i 1965 til

''Sverre Smedsrud'' 1965–1996. Smedsrud satte opp et hus med teglsteinsfasader her. Han arbeidet som murer.

''Bjørg Smedsrud'' 1996–.

====Feste 4, Klokkerveien 1, 1 da====
Bortfestet i 1965 til

''Ragnar Skatvedt''. F. 1933, d. 1985, personalia se Skatvedt gnr. 7, bnr. 9; g.m. Berit Holm, f.1942. Berit er datter av Andrine, f. 1910 i Vesledal, d. 1984, og Trygve Holm, f. 1910 i Romedal, ca. 12 km øst for Hamar, d. 2000. Huset til Berit og Ragnar ble bygd av Kristian Hotvedt. Ragnar var en del sesonger på hvalfangst,kjørte tømmerbilen til Reidar Gjermundrød noen somrer, arbeidet i betongvarefabrikken på Håsken og og noen år i Nordsjøen. Berit har arbeidet på Hjemmet for Døve/Signo. Barn: 1. Tove, f. 1962, er miljøarbeider på Signo, bor på Presterødåsen, Tønsberg. Tove har to gutter. 2. Bjørnar, f.1967, arbeider i Andebu sparebank, gift med Wenche Ingvoldstad, f. 1966 på Hamar; bor på Sem. De har to jenter. 3. Morten, f. 1971, elektriker, er samboer med May Åshild Sparre, f. 1971, bor på Gravdal. Morten har en jente.

''Berit Skatvedt'' 1985–2007. I 2007 kjøpte Berit tomta som har fått bnr. 56. Fra 1990 har Berit vært samboer med Arne Ingar Torjesen, f. 1944, i Søndeled nær Sørlandsporten. Arne har gått på sjømannskoler i Arendal, Tønsberg og Porsgrunn. Han er utdannet som skipper og seilte fra 1962 til 1986. Han har seinere arbeidet som maler for malerfirma Harald Hoff i Sandefjord. For dette firmaet har han påført varm tretjære på Høyjord stavkirke flere ganger. Arne har i mange år drevet med modellbygging av skip. Han har bygd 7 fine modeller, bl.a. av skip han selv har seilt på. En modell er sjøsatt og døpt i Stålerødvannet.

====Feste 5, Klokkeråsen 12 - (areal 2 da)====
Bortfestet i 1965 til

''Arne Martin Jensen'' 1965—1994. Arne f. g.m. Karen f. 1925, d.2014. Huset i Klokkeråsen ble tegnet av ark. Arne Kristiansen og oppført av Ingar Ellefsrød. Lærerparet Jensen kom til Torp skole i 1954. Karen «Kaisa» var lærer i småskolen og Arne i storskolen. Fra 1.7.1964 til 31.7.1986 var Arne Jensen styrer/rektor på Andebu skole. Karen var lærer på samme skole.

''Kari Gran'' og ''Frode Nordheim'' 1994-. Frode, f. 1965. Kari, f. 1963. Personalia se Stuli gnr. 8, bnr. 9.

====Feste 6, Klokkerveien 22 - (areal 1,5 da)====
Bortfestet i 1965 til

''Arne Skatvedt'' 1965—. Arne, f. 1931 på Skatvedt, gnr. 7, bnr. 5, d. 2021. Han var gift med Randi. Arne var 12 sesonger på hvalfangst. Fra 1962 til 1971 arbeidet han på revefarmen på eiendommen Løkka, gnr. 16, bnr. 34, tilhørede Olav Ruggesæter. På betongvarefabrikken på Håsken arbeidet han fra 1971 til han gikk av med pensjon i 1992. Barn: 1. Bjørn, f. 1963, tvilling, er utdannet økonom fra BI. Driver regsskapskontor og datafirma sammen med sin bror. Bjørn er bosatt i Rogneveien. Har en gutt. Er samboer med Elisabet Rui. 2. Øyvind, f. 1963. Har samme utdannelse som sin bror. Er bosatt på Nøtterøy. Er gift med Britt. De har to jenter. 3. Anne Kari, f. 1976, er utdannet som kokk. Arbeider på Gjennestad. Er gift med Tommy Jakobsen. De har tre gutter. Bor i Klokkeråsen 14.
Arne har grønne fingere og har godt lag med dyr. Han har vært med i Andebu hagelag fra starten. Han har i mange år hatt høner av mange forskjellige slag. Han er æresmedlem av Vestfold Hobby fjærfeklubb. Han har også drevet med hundeoppdrett. En tispe fikk på fire kull hele 31 valper.

====Feste 7, Klokkerveien 6 - (areal 1 da)====
Bortfestet i 1965 til

''Ole Edvin Johansen'' 1965-. G.m. Anne-Lise. Ole Edvin var lærer. Anne-Lise har som sykepleier arbeidet i mange år på Andebu sykehjemmet. Barn: Atle, f. 1967, 2. Marianne, f. 1969, 3. Gry, f. 1971
Eiendommen er utskilt fra bnr. 27 og har fått bnr. 43.

====Feste 8, Klokkerveien 8 - (areal 1 da)====
Bortfestet i 1965 til

''Johnny Lian'' 1965-. F. 1939 i Ramnes. Foreldre er Josefine, f. 1902, og Didrik, f. 1906; g.m. Karin Lian, f. 1942 i Holmestrand, foreldre Ellen, f. 1909, og Harald Foss, f. 1906. Johnny, murmester/pensjonist, har vært og er en svært aktiv lokalpolitiker. Valgt inn i kommunestyret i 1972 og er fortsatt der. Var ute av kommunestyret fra 1999-2003. Mange perioder i formannskapet, leder av bygningsråd, teknisk utvalg, byggekomiteer, forhandlingsutvalg og 24 år i forliksrådet. Karin var stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i tre perioder fra 1985-1997 og vararepresentant to perioder før og en periode etter den faste perioden på Stortinget. Fra 1979 til 1985 var hun medlem av Vestfold fylkesting. Barn: 1. Dag Johnny, f. 1962, murmester, bosatt i Solvangveien 24; g. med Anne Cathrine Wedel Jarlsberg, f. 1965, økonomiansvarlig på Signo. 2. Heidi, f. 1963, legesekretær, g.m. Tormod Hem, f. 1963, bygningsingeniør. Bosatt i Re. 3. Terje, f. 1966, ansatt i Statoil, g.m. Turi Johannessen, f. 1969, økonomiansvarlig. 4. Espen, f. 1969, tømrer/rørinspektør, g.m. Aina Sofie Hallerud, f. 1975, frisør; bosatt Høyjordveien 565 på Gran.

====Feste 9, Klokkerveien 20 - (areal 1 da)====
Bortfestet i 1966 til

''Kjell Kristiansen'' 1966-1990. F. 1941, personalia se Skaug, gnr. 87, bnr. 1; g.m. Eva Nilsen, f. 1945 på Gravdal, datter av Margit Kristiane, f. Eriksen, og Sigvald Adolf Nilsen, f. 1923 i Sandsvær. Arne Berg bygde huset. Kjell har vært sjømann i fem år, platearbeider på Kaldnes, sjåfør og drevet eget transportfirma. Eva har vært renholdsarbeider i Andebu kommune. Begge har vært badevakter i svømmehallen på ungdomsskolen. Barn: 1. Arne Lorentz, f. 1962, sjåfør. Har ei jente og en gutt. Bor i Dalsroa. 2. Mette, f. 1963, bussjåfør. Har gått på sjøguttskolen i Horten. Bor i Hoksrødveien. Har to jenter og en gutt. Nå samboer med Inge Stenhaug. 3. Kjell Erik, f. 1966, utdannet som trappesnekker. Han er nå ansatt på Grantoppen,Signo. Har overtatt Enghaug på Gravdal, gnr. 2, bnr. 34, etter sin bestemor. Har ei jente og en gutt.

''Eva Kristiansen'' 1990-. Tomta kjøpt i 2007, som nå har fått bnr. 49.

====Feste 10, Klokkerveien 18 - (areal 1 da)====
Bortfestet i 1966 til

''Odd Arnfinn Brudal'' 1966-1988. F. 1941, g.m. Anny, f. 1945, bygde hus her. Anny og Odd kjøpte gården Søndre Sønset, gnr. 84, bnr. 2, og flyttet dit. Odd arbeidet i mange år på Andebu Brannkasse. Anny har arbeidet i Andebu Sparebank.

''Marianne Stefania Dhue'' og ''Tor Almgren'' 1988-2008. Fra Marianne Stefania Dhue til

''Tor Almgren'' 2008-. Han kjøpte tomta i 2008, og den har fått bnr. 50.

====Feste 11, Klokkeråsen 8 - (areal 1,3 da)====
Bortfestet i 1966 til

''Knut Harry Næss'' 1966-. F. 1938 i Høyjord, se Sørnes gnr. 93, bnr. 29, g.m. Ruth Sofie Berntsen, f. 1942 i Verdal. Tomta ble kjøpt i 20?? og har fått bnr. 67.

====Feste 12, Klokkeråsen 12 - (areal 1,5 da)====
Bortfestet i 1966 til

''Gunnar Halum'' 1966-1972. Han bygde hus her. Gunnar solgte eiendommen til sin far

''Kristian Halum'' 1972-2000.

''Anne Kari Skatvedt'' og ''Tommy Jakobsen'' 2000-. Tomta ble kjøpt i 2004 og har fått bnr. 40.

====Feste 13, Klokkerveien 2 - (areal 0,8 da)====
Bortfestet i 1966 til

''Olga Kortgård'' 1966-1994.

''Jorunn Kortgård'' 1994-2008. Tomta ble kjøpt i 2006 og har fått bnr. 47.

''Erik Flåtnes'' 2008-. F. 1984 og kommer fra Stokke.

====Feste 14, Klokkeråsen 10 - (areal 1,3 da)====
Bortfestet i 1966 til

''Steinar Wegger'' 1966-. F. 1939, se Akerrud under [[Nes]], gnr. 93, bnr. 28. G.m. Berit Matilde, f. 1937, for personalia se [[Tolsrød]], gnr. 57, bnr. 1. Berit og Steinar bygde hus her. Bygget ble oppført av Kristian Løverød. Steinar var i mange år personalsjef på Vestfold Slakteri, Kjøttsamvirke. Han har organisasjon-ledele fra N.H.H og diverse kurs på BI. Steinar er tildelt Kongens Fortjenestemedalje. Han har vært medlem av styret i Andebu Sparebank fra 1993-2006. Fra 1996 til 2006 var han leder av styret. Steinar var en tid en av Vestfolds beste langrennsløpere. Han har i mange år ryddet og kjørt opp skiløyper for Andebu idrettslag. For denne innsatsen ble han i 2013 æremedlem av idrettslaget. Berit har arbeidet på kontoret på Andebu skole. Barn: 1. Bjørn Anton, f. 1962. Han arbeider som IT Portofølgesjef på Jotun, g.m. Hilde Kvaløy Wegger og bor på Vear i Stokke. 2. Magni, f. 1966. Arbeider som lærer på Andebu skole. Bosatt i Skabosvei 9. Tomta ble kjøpt i 2004 og her fått bnr. 39.

====Feste 15, Klokkerveien 4 - (areal 1 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Oddvar Lasken'' 1968-. F. 1938 på Sem, g. m. Hjørdis Alette, f. 1940, personalia se bnr. 2. Oddvar og Alette bygde hus her.

====Feste 16, Klokkerveien 9 - (areal 1,2 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Asbjørn Todnem'' 1968-1972.

''Arne Allerød'' 1972-1974.

''Jostein Dyrseth'' 1974-1981.

''Rolf Daniel Karlsen'' 1981-. F. 1949, lærer, g.m. Inger Alice.

====Feste 17, Klokkerveien 5 - (areal 1,1 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Einar Nilsson'' 1968-. F. 1938 i Tønsberg, g.m. Lillian Eriksen, f. 1942 i Vesterålen. Einar har gått på Kokkeskolen i Tønsberg og Stuertskolen i Sandefjord. Han var sjømann i 14 år. Seinere arbeidet han i firmaet Teknisk isolering i Drammen. Lillian var ansatt i Televerket og arbeidet som telefonassistent. Lillian døde i 2000. Barn: 1. Per Einar, f. 1961, er elektrikker, g.m. Inger Mari. De er bosatt i Hoksrødveien. 2. Anita, f. 1967, er utdannet som vernepleier og arbeider som avdelingsleder på Signo. Hun er g.m. Jahn Skjeggerød. De er bosatt i Re. Huset i Klokkerveien ble oppført av Torgeir Eskedal.

====Feste 18, Klokkerveien 20 - (areal 1,6 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Arnljot Pettersen'' 1968-1987.

''Wenche Jensen'' 1987-. Tomta ble kjøpt i 2006. Har fått bnr. 51.

====Feste 19, Klokkerveien 3 - (areal 1,1 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Ole Kortgård'' 1968-1989. Bygde hus her.

''Inge Kortgård'' 1989-. Inge er f. 1967. Tomta ble kjøpt i 2006 og har bnr. 46.

====Feste 20, Klokkeråsen 2 - (areal 1 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Arne Skjelland'' 1968-1991. F.1942, d.2009, g.m. Anne Berit Dahl, f. 1947, fra Ramnes. De bygde hus her. Arne var 10 sesonger på hvalfangst. Arbeidet i mange år som sjåfør i vegvesenet. De overtok gården på Klopp til foreldrene til Anne Berit. Barn: 1. Hanne, f. 1970. Bosatt i Solvangveien. 2. Roar, f. 1972 se Åsheim, gnr. 48, bnr. 9. 3. Erik, f. 1974.

''Ellen Bergliot Olsen'' 1991-. Ellen er f. 1921. Tomta ble kjøpt i 1994 og har fått bnr. 33.

====Feste 21, Klokkerveien 7 - (areal 1,3 da)====
Bortfestet i 196? til

''Vidar Helmersen'' 196?-1971.

''Øyvind Haugerød'' 1971-1985.

''Kay Mortensen'' 1985-. Kay er f. 1962.

====Feste 22, Klokkerveien 10 - (areal 1,1 da)====
Bortfestet i 19?? til

''Bernhard Helgeland'' 19??-1972.

''Oddvar Nymoen'' 1972-1985.

''Synnøve Hauan'' 1985-1988.

''Anne Elisabeth'' og ''Reidolf Jakobsen'' 1988-2002.

''Kari og Knut Arne Anglevik'' 2002-. Kari f. 1965. Knut Arne f. 1971.

====Feste 23, Klokkerveien 12 - (areal 1,4 da)====
Bortfestet i 1975 til

''Henning Hjerpekjønn'' 1975-1999. Henning og Eli bygde hus her.

''Jo Børre Eskedal'' 1999-. Jo Børre, f. 1967. Tomta ble kjøpt i 2007 og har fått bnr. 45.

====Feste 24, Klokkerveien 14 A - (areal 0,8 da)====
Bortfestet i 19?? til

''Terje Hilmar Nilsen'' 19??-1977. Eiendommen er en del av en tomannsbolig.

''Jan Oddvin Rekevik'' og "Sverre Simonsen'' 1977-1984.

''Kari Gravdal Bengtsson'' og ''Evert Berth Olof Bengtsson'' 1984-1994. Kari, f. 1946, datter av Eva og Edvard Gravdal.

''Inga Kjærås'' og ''Arild Tangerud'' 1994-2003.

''Nina Hotvedt'' 2003-. Nina er f. 1964. Tomta er kjøpt i 2007 og har fått bnr. 57.

====Feste 25, Klokkerveien 16 - (areal 1,4 da)====
Bortfestet i 19?? til

''Tore Hvaal'' 1970—76.

''Marit'' og ''John Hunsrød'' 1976—96. Barn: 1. Ellen f. 1973. 2. Nina f. 1977 (se [[Stålerød]] bnr. 16).

''Liv Hødnebø'' og ''Trond Håvald Hogsnes'' 1996—. Liv er f. 1964, Trond er f. 1969. Tomta ble kjøpt i 2006 og har bnr. 54.

====Feste 26, Klokkerveien 14 B - (areal 0,7 da)====
Bortfestet i 1970 til

''Terje Hilmar Nilsen'' 1970-?.

''Elin Pedersen Dehli'' og ''Åsmund Dehli'' 2007-.

===Bruksnr. 28 Gosen===
Utskilt fra bnr. 1. Dette var en utvidelse av boligområdet i Klokkeråsen. Grunneier var Opplysningsvesenets Fond og Andebu kommune. Kommunen kjøpte ut statens andel i 1994.

====Feste 1, Klokkeråsen 27 - (areal 1,2 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Per Medhus'' 1968-2007. Inger og Per bygde hus her.

''Tove Gravdal'' og ''Halvor Norås'' Gravdal 2007-. Tove, f. 1963 på Gravdal, datter av Marit og Samuel Gravdal, se [[Gravdal]], gnr. 2, bnr 1. Halvor er f. 1959. Tomta ble kjøpt i 2007 og har bnr. 48.

====Feste 2, Klokkeråsen 16 (areal 1,0 da)====
Bortfestet i 1968 til

''Svein Willy Setre'' 1968-. Svein og Helga Marie, bygde hus her. Personalia se [[Andebu prestegård]], gnr. 16, bnr. 83, Bergstien 8, seksjon 9. Tomta ble kjøpt i 2006 og har fått bnr. 44.

''Marie Rødberg'' og ''Rune Hogstvedt'' 2012-.

====Feste 3, Klokkeråsen 29 - (areal 4,4 da)====
Bortfestet i 1964 til

''Lars Holm'' 1964-2003. Randi og Lars Holm kom til Andebu i 1956. Begge var lærere. De første årene bodde de i lærerleiligheten på Gulli skole.

''Randi Aslaug Holm'' 2003-2013. Randi er f. 1927.

====Feste 4, Klokkeråsen 20 - (areal 2,1 da)====
Bortfestet i 1969 til

''Henning Valdemar Vindvad'' 1969–2001. F. 1931 i Hollensted skole, Nordjylland, Danmark, d. 2010; g.m. Astrid, f. 1938, fra Husøy i tidligere Sem kommune. De bygde huset her. Henning var utdannet agronom. Han ble ansatt som landbruksvikar av Andebu Bondelag og kom med familien til Andebu i 1969. Andebu kommune overtok landbruksvikarordningen samme år og Henning ble ansatt i stillingen. Han var ansatt i denne stillingen til 1982. Fra 1982 til 1997 var han ansatt som ligningssekretær ved Andebu ligningskontor. Han var med å stifte Norges Landbruksvikarlag i 1972 og var formann fra 1978. Han var med å stifte Andebu avd. av Kommunale Funksjonærers Landsforbund (KFL) i 1977 og var formann fra 1977 til 1982. Han var formann i Vestfold avd.KFL, medlem av KFLs sentralstyre og medlem av YS representantskap. Han var ansatt som daglig leder for Vestfold Folkeakademi fra 2000 til 2006.

Astrid er datter til Margrethe, f. 1906, d. 1990 og Hans Lillebakken, f. 1909, d. 1999. De drev gårdsbruk på Husøy, forpaktet gården til Husøy Verft og gården til Borge. Forpaktningen opphørte i 1964. Da ble det avholdt frivillig auksjon på dyr og redskap. Astrid var ansatt i Andebu kommune som kulturleder fra 1978 til 2004. Hun var med å stifte Andebu Sentrum Vel i 1974. Hun var styremedlem i Norges Velforbund og redaktør av medlemsbladet Velposten. Astrid var med å stifte Andebu Folkeakademi i 1975 og var formann fra 1975 til 2008. Hun var formann for Vestfold folkeakademi fra 1979 til 1982. Hun var styremedlem i Folkeakademienes Landsforbund fra 1982 til 1988, nestformann i Folkeakademienes Landsforbund fra 1988 til 1995. Astrid var medlem av redaksjonen for folkeakademienes medlemsblad Nøkkelen fra starten i 1980 og redaktør fra 1981 til 1983. Astrid Vindvad fikk Andebu kommunes kulturpris i 1990.

Barn: 1. Jens, f. 1960. Siv.ing fra NTH. Seniorrådgiver i Norsk Kulturråd, g.m. Kristin Bjerkeseth Vindvad, f. 1961.Hun er sosialøkonom, ansatt som seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Telemark. De er bosatt i Skien. De har en datter, Ingrid, f. 1993, som studerer arkelogi i Oslo. 2. Hans,f. 1963. Siv.ing. fra NTH. Ansatt i NAV, bor i Asker. Har sønnen Jon Henning, f. 2006. 3. Anders, f. 1967. Cand.scient. fra Blindern. Bor i Oslo. Ansatt som prosjektleder hos foretaket Steria. Han er samboer med Sara Bremer, f. 1980. Utdannet farmasøyt, doktorgrad. Er ansatt som forsker ved Rikshospitalet.

Tomta i Klokkeråsen 20 ble kjøpt i 2001 og har fått bnr. 36.

====Feste 5, Klokkeråsen 18 - (areal 1,7 da)====
Bortfestet i 1976 til

''Sverre Skoglund'' 1976-1993. Gerd, f. 1925, og Sverre bygde hus her.

''Gerd Skoglund'' 1993 -.

===Bruksnr. 29, Møyland - (areal 2,2 da)===
Utskilt fra bnr.1 i 1990 og solgt til

''Hjemmet for Døve/Stiftelsen Signo'' 1991-. På eiendommen er det bygd et bofellesskap med flere leiligheter for døve beboere.

===Bruksnr. 30, Helsestasjonen - (areal 8,7 da)===
Utskilt fra bnr. 1 1991. Eier ''Andebu kommune.''

===Bruksnr. 31, Leikarvoll 3 - (areal 7,0 da)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1991 og overdratt til

''Andebu kommune'' 1992-. For å få arealer til deler av ny grusbane for Andebu idrettslag, ble det foretatt et makebytte med grunneier Nils Møyland. Nils Møyland fikk igjen skog fra gnr. 44, bnr. 2. Bnr. 31 er på reguleringsplanen for Andebu sentrum avsatt til idrettsformål.

===Bruksnr. 32, Andebuhallen - (areal 3,7 da)===
Utskilt fra bnr. 20 og fra gnr. 16, bnr. 66 og overdratt til

''Andebuhallen AS'' 1994-. I desember 1990 ble det enighet om å danne et aksjeselskap, med en aksjekapital på 50 000 kr. Aksjene skulle fordeles med 12 500 kr fra hvert av idrettslagene og samme beløp fra Andebu kommune. Kommunestyret behandlet saken på våren i 1991 og sa ja til etablering av aksjeselskapet, og satte den økonomiske rammen på bygging av hall til åtte millioner kroner.

Andebuhallen AS ble stiftet 28.05.1991. Første styreleder var Geir Wegger. Etter at det var mottatt flere tilbud på bygging av hall ble tilbudet fra Økonomihaller AS valgt. Byggearbeidene startet våren 1994. Hallen ble innviet i 1995.
I over 10 år sto styret for Andebuhallen for drifting av hallen. Nå er det Andebu kommunen som eier og drifter Andebuhallen.
Hallen blir benyttet av elevene på Andebu ungdomsskolen på dagtid og leid av idrettslagene på kveldstid.

===Bruksnr. 33, Klokkeråsen 2 - (areal 1,0 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 1994. Se feste 20.

===Bruksnr. 34 - (areal 6,7 da)===
Utskilt fra bnr. 28 i 1998 og solgt til

''Håvard Dahl Myhre'' 2008-.

===Bruksnr. 35 - (areal 1,7 da)===
Utskilt fra bnr. 20 og bnr. 30 i 2001. Arealet er veigrunn til gang og sykkelvei langs Kodalveien i Andebu sentrum.

Har fått betegnelsen gnr. 9305, bnr. 3.

===Bruksnr. 36, Klokkeråsen 20 - (areal 2,1 da)===
Utskilt fra bnr. 28 i 2001 og solgt til

''Henning Vindvad'' 2001-2011. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 4 under gnr. 17, bnr. 28.

''Astrid Vindvad'' 2011-.

===Bruksnr. 37, Klokkeråsen, areal 6,9 mål===
Utskilt fra bnr. 4 i 2002. Eiendommen er bebygd med 12 boenheter som er delt opp i 12 seksjoner i henhold til Eierseksjonsloven av 1983.

====Seksjon 1, Klokkeråsen 1====
Solgt i 2004 til

''Alvhild og ''Nils Kjærås'' 2004-. Personalia se Hegereid gnr. 17, bnr. 12.

====Seksjon 2, Klokkeråsen 3====
Solgt i 2004 til

''Ella og Hans Myhre'' 2004-. Personalia se Granås gnr. 8, bnr. 22.

====Seksjon 3, Klokkeråsen 5====
Solgt i 2003 til

''Ingrid Oliva Gåsland Olsen'' og ''Hans Kristian Olsen'' 2003-2012. Personalia se [[Nedre Gjermundrød]], gnr. 22, bnr. 1. Leiligheten ble i 2012 solgt til

''Synnøve Vegger'' 2012-. Synnøve, f. 1946 på Støvland i Hvarnes. Gift 1966 med Torbjørn Vegger og flyttet til Vestre Hotvedt gnr. 33, bnr. 19. Torbjørn døde i 1993. Synnøve har i mange år arbeidet som kantinearbeider i Andebu Næringspark på Skjelland. Barn: 1. Hanne, f. 1966, økonom fra BI, regnskapssjef for Holgers på Skjelland. Hanne er gift med Jan Brynjulfsen. Personalia se Holteveien, gnr. 3, bnr. 11. De er bosatt på gården på Hotvedt som de overtok for mange år siden. De har en gutt og ei jente. 2. Sølvi, f. 1969. Var gift med Steinar Olsen. Sammen har de to jenter. Sølvi er nå gift med Runar Dahl, f. 1963, fra Nøtterøy. De er bosatt i Vestskogen.

====Seksjon 4, Klokkeråsen 7====
Solgt i 2003 til

''Gunnar og Ebba Hotvedt'' 2003-. Personalia se [[Vestre Flåtten]], gnr. 38, bnr. 1.

====Seksjon 5, Klokkeråsen 9====
Solgt i 2004 til

''Gerd Amalie og Bjørn Johan Knippen'' 2004-. Personalia se Ødegården, [[Vestre Hallenstvedt]], gnr. 51, bnr. 9.
Gerd og Bjørn overdro gården på Vestre Hallenstvedt til datter Lene og Stian Kvernsmyr. Barn: 1. John Arve, f. 1967, har hotellhøyskolen, arbeider på Signo, g.m. Gerd Elin Oterhals fra Hønefoss. De har ei jente og en gutt. Bor i Sjueveien 36, gnr. 74, bnr. 38. 2. Heidi, f. 1968. Var gift med Lars Trolldalen. Har ei jente og en gutt. Heidi bor i Åmodtveien. gnr. 58, bnr. 40. Mona, f. 1976, sosionom, g.m. Trond Olav Jahre, f. 1972. De har ei jente og en gutt. De bor i Holteveien 55. 4. Lene, f. 1979, førskolelærer, arbeider på Gravdal barnehage, g.m. Stian Kvernsmyr. De har to jenter, er bosatt i Askjemveien 63, gnr. 18, bnr. 101 i ny enebolig som Stian har bygd selv. Gården på Vestre Hallenstvedt er solgt.

====Seksjon 6, Klokkeråsen 11====
Solgt i 2004 til

''Eva Stålerød Aasrum'' og ''Johannes Aasrum'' 2004-. Personalia se [[Lerskall]], gnr. 42, bnr. 4. Johannes er f. 1933, d. 2014.

====Seksjon 7, Klokkeråsen 15====

Solgt i 2004 til

''Ingeborg Emhjellen'' 2004-. Ingeborg f. 1940.

====Seksjon 8, Klokkeråsen 17====
Solgt i 2003 til ?

''Inger Medhus'' 2008-. F. 1935. Personalia se Klokkeråsen 27, feste 1 under gnr. 17, bnr. 28.

====Seksjon 9, Klokkeråsen 19====
Solgt i 2003 til

''Astrid og Harald Brun'' 2003-. Astrid er f. 1933. Harald er f. 1929. De bor på Geilo og bruker eiendommen som fritidshus.

====Seksjon 10, Klokkeråsen 21====
Solgt fra Dahl Rune Byggmester AS i 2004 til

''Bertha Trollsås'' 2004-2008.

''Solveig og Ivar Trolldalen'' 2008-. Personalia se Rønning, gnr. 18, bnr. 12.

====Seksjon 11, Klokkeråsen 23====
Solgt i 2004 til

''Solveig Elfrida Buer'' og sønnen ''Leif Buer'' 2004. Personalia se Tranum, Nes gnr. 93, bnr. 27.

====Seksjon 12, Klokkeråsen 13====
Solt i 2005 til

''Elfi Kristine'' og ''Thorbjørn Gunnerud'' 2005-. Elfi f. 1931. Thorbjørn f. 1925

===Bruksnr. 38, Møylandveien 17 - (areal 2 da)===
Utskilt fra bnr. 4 i 2003 og solgt til

''Mona Pettersen'' og ''Bjørn Henriksen'' 2003-. Mona f. 1957. Bjørn f. 1960. Eiendommen består av gårdstunet med våningshus og bryggerhus. Uthusbygning ligger på utsiden av eiendommen og ligger nå på bnr. 58.

===Bruksnr. 39, Klokkeråsen 10 - (areal 1,3 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2003 og solgt til

''Steinar Wegger'' 2004-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 14 under bnr. 27.

===Bruksnr. 40, Klokkeråsen 14 - (areal 1,5 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2003 og solgt til

''Anne Kari Skatvedt Jakobsen'' og ''Tommy Jakobsen'' 2004-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 12 under bnr. 27.

===Bruksnr. 41, Klokkeråsen 6 - (areal 1,2 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2003 og solgt til

''Hans Bø'' 2004-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 2 under bnr. 27.

===Bruksnr. 42, Møyland barnehage - (areal 3,6 da)===
Utskilt fra bnr. 2 i 2005 til

''Andebu kommune'' 2005-. Andebu kommune bygde en treavdelings barnehage her. Entreprenør var Wegger & Kvalsvik AS.

===Bruksnr. 43, Klokkerveien 6 - (areal 1,1 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Anne-Lise Wikstøl Johansen'' 2006-2009. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 7 under bnr. 27.

''Tholf Kenneth Møyland Lasken'' 2009-. Tholf Kenneth, f. 1975, se bnr. 27, feste 15.

===Bruksnr. 44, Klokkeråsen 16 - (areal 1 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Svein Willy Setre'' 2006-2012. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 2 under bnr. 28.

''Marie Rødberg'' og ''Rune Kalleberg Hogstvedt'' 2012-2022.

14.01.2022 - Solgt til ''Vilius Bieliauskas'' og ''Vesta Brazauskaite.''

===Bruksnr. 45, Klokkerveien 12 - (areal 1,4 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Jo Børre Eskedal'' 2007-. Jo Børre er f. 1967. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 23 under bnr. 27.

===Bruksnr. 46, Klokkerveien 3 - (areal 1,1 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Inge Kortgård'' 2006-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 19 under bnr. 27.

===Bruksnr. 47, Klokkerveien 2 - (areal 0,8 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Jorunn Kortgård'' 2006-2008.

''Erik Fåtnes'' 2008-. Erik er f. 1984. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 13 under bnr. 27.

===Bruksnr. 48, Klokkeråsen 27 - (areal 1,2 da)===
Utskilt fra bnr. 28 i 2006 og solgt til

''Tove Gravdal'' og ''Halvor Norås Gravdal'' 2007-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 1 under bnr. 28.

===Bruksnr. 49, Klokkerveien 20 - (areal 1,1 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Eva Kristiansen'' 2007-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 9 under bnr. 27.

===Bruksnr. 50, Klokkerveien 18 . (areal 1,2 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Tor Almgren'' 2008-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 10 under bnr. 27.

===Bruksnr. 51, Klokkerveien 11 - (areal 1,6 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Wenche Jensen'' 2006-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 26 under bnr. 27.

===Bruksnr. 52, Klokkerveien 9 - (1,2 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Rolf Daniel Karlsen'' 2007-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 16 under bnr. 27.

===Bruksnr. 53, Klokkerveien 14 B - (areal 0,7 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Elin Pedersen Dehli'' og ''Åsmund Dehli'' 2007-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 26 under bnr. 27.

===Bruksnr. 54, Klokkerveien 16 - (areal 1,4 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Liv Hødnebø Hogsnes'' og ''Trond Håvald Hogsnes'' 2006-. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 25 under bnr. 27.

===Bruksnr. 55, Klokkerveien 22 - (areal 1,1 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2006 og solgt til

''Arne Skatvedt'' 2007-2021. Eiendommen var tidligere en festetomt. Se feste 6 under bnr. 27.

19.11.2021 - Solgt til ''Daniel Skatvedt Jakobsen.''

===Bruksnr. 56, Klokkerveien 1 - (areal 1,3 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2007 og solgt til

''Berit Skatvedt'' 2007-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 4 under bnr. 27.

===Bruksnr. 57, Klokkerveien 14 A, (areal 0,8 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2007 og solgt til

''Nina Hotvedt'' 2007-. Del av tomannsbolig. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 24 under bnr. 27.

===Bruksnr. 58 - (areal 1,4 da)===
Utskilt fra bnr. 4. Uthuset fra Møyland, bnr. 4, står på denne eiendom.

===Bruksnr. 59, Klokkeråsen 4 - (areal 1,8 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 201? og solgt til

''Bjørg Helene Smedsrud'' 2011-2013. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 3 under bnr. 27.

''Erik Karlson'' 2013-.

===Bruksnr. 60, Vestre Andebu vei 76 - (areal 1 da)===
Utskilt fra bnr. 12 i 20?? og solgt til

''Bodil og Harald L. Linnestad'' 20??. Har bygd hus her.

===Bruksnr. 61, Vestre Andebu vei 78, areal 0,8 mål===
Utskilt fra bnr. 12

===Bruksnr. 62, Vestre Andebu vei 88, areal 1,1 mål===
Utskilt fra bnr. 12

===Bruksnr. 63, Vestre Andebu vei 86, areal 0,7 mål===

Utskilt fra bnr. 12

===Bruksnr. 64, Vestre Andebu vei 84, areal 0.7 mål===
Utskilt fra bnr. 12

===Bruksnr. 65, Vestre Andebu vei 74, areal 1,6 mål===
Utskilt fra bnr. 12

===Bruksnr. 66, Vestre Andebu vei 80, areal 0.7 mål===
Utskilt fra bnr. 12

===Bruksnr. 67, Klokkeråsen 8 - (areal 1,3 da)===
Utskilt fra bnr. 27 i 2013 og solgt til

''Katrine Riis Kolstad'' og ''Andre Bergan'' 2013-. Eiendommen var tidligere festetomt. Se feste 11 under bnr. 27.

===Bruksnr. 68, Vestre Andebu vei - (areal 1,1 da)===
Utskilt fra bnr. 12 og bnr. 2 og solgt til

''Jeanette Adelen Myhre'' og ''Hans Halvor Røyne'' 2013–19. Hans Halvor f. 1974 og Jeanette Adelén f. 1975. De selger til foreldrene til Hans Halvor

''Finn'' og "Mai-Britt Røyne'' 2019–. Finn f. 1947 og Mai-Britt f. 1952.

==Husmenn==

De foreliggende kilder nevner ikke husmenn på Møyland før etter 1800.

Folketellingen av 1801 oppgir 1 husmann «med jord», ''Jan Olsen'', da 38 år, g.m. Gunhild Olsdatter, 45 år. De har barna Olea, 10 år, og Anders, 6 år. Vi vet ikke hvilken plass de var på.

De følgende to husmenn har antagelig vært i Møylandhagen:

''Kristoffer Torkildsen'' var husmann ca. 1810—26. F. 1783 på Gran, d. 1826, g.m. Ingeborg Olsdatter. Av barn nevnes: 1. Anne Marie, f. 1812, g. 1) 1835 m. Lars Pedersen, Gjerstad, f. ca. 1812 i Hvarnes, 2) 1853 m. Kittil Kristoffersen, husmann på [[Tveitan]] i Kodal (s. d.). 2. Karen Anne, f. 1814, g. 1835 m. Børre (Borger) Larsen Tveitan, f. 1814; se Tveitan, bnr. 10. 3. Ole, f. 1816, se ndfr. 4. Hans, f. 1819, g. 1849 m. Karen Andrea Olsdatter Myre, f. 1823; de hadde bnr. 5 på [[Myre]] (s. d.). 5. Andreas, f. 1823, g. 1845 m. Inger Sofie Jakobsdatter fra Nesengen, f. 1821 på Hotvedt; kom til [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., bnr. 4 (Askedal)). Kristoffer ble etterfulgt som husmann av sønn

''Ole Kristoffersen'' ca. 1826—40. F. 1816, kjøpte bnr. 7 på [[Tveitan]] (s. d., hvor alle personalia er inntatt).

Møylandhagen videre, se ovfr., bnr. 3.

Iflg. folketellingen av 1845, som ikke nevner navn, skal det da være hele 3 husmenn med jord på Møyland. Men vi vet ikke hvilke plasser de er på, og i kirkebøkene er bare 1 husmann nevnt:

''Hans Jørgen Hansen'', som er her ca. 1845, muligens i Svebrekke. F. ca. 1818 på Herre-Skjelbred, g. 1841 (da på Halum) m. Anne Kirstine Larsdatter fra Bjuerød, f. ca. 1816 på Kongsberg. Barn f. her: 1. Hans Kristian, f. 1841 på Halum, d. 1897 i Tveitan-Heia. 2. Lars Johan, f. 1846 på Møyland, d. 1884. Hans Jørgen Hansen ble senere husm. i Moa u. [[Søndre Slettingdalen]] (se d.g., Husmenn).

Senere er ikke nevnt husmenn på Møyland.

Askjem

2026-09-22T11:47:02Z

Kristaga: /* Furuveien 42, tidl. Askeveien 2 (tomt nr. 13) - 0,92 dekar */

'''18 Askjem'''

'''Navnet''' uttales ''a`ssjemm'' og skrives i 1593 Askom, 1604 Aschimb, 1667 Aschimb (med Øde A. eller Torbjørnsrød), 1801 Aschim, 1865 Askjem, 1888 Askjum, 1904 Askim, senere Askjem. Opprinnelig form ''Askheimr'' eller ''Askeimr'', av trenavnet askr og heimr «bosted, hjem». Navnet finnes også i Borre, Hof og Lardal. — ''Torbjørnrød'' av mannsnavnet ''Torbjørn'' og ''ruð''.

'''Oldtidsminner.''' På Askjem er funnet en spissnakket trinnøks fra steinalderen, av finkornet grå bergart. — På bnr. 1 ble ca. 1920, en 100 m nordøst for husene, funnet to «steinrøyser», som da var pent oppmurt, og der var flere flate steinheller. Adskillig stein ble fjernet, og ved befaring i 1932 (se Vestf. Oldt. s. 231) såes røysene bare som svake forhøyninger i terrenget. De er runde, ca. 10 m i tverrmål. Begge ligger høyt, med vid utsikt over dalen og elva. Røysene er antagelig fra bronsealderen. — Omtrent 250 m sydøst for låven på bnr. 6 ligger en gravhaug som kalles «Kjempen». Den ligger i dyrket mark og er overpløyd mange ganger, slik at dens konturer er meget utvisket.

'''Bålag:''' For bnr. 1: Askjemgårdene, Gravdal, Holt og Andebu prestegård. For bnr. 2: Askjemgårdene, Møyland, Åsen og Nesengen. For bnr. 3 og 4: Askjemgårdene, Bjuerød, Åsen, Nesengen og Buar i Arnadal.

'''Skylden.''' Askjem var fullgård med gammel skyld 6 bpd. smør; underbruket Torbjørnrød eller Øde-Askjem hadde 3 kalvskinn i skyld. I 1667 ble hovedbølets skyld økt til 6 ½ bpd. smør, og Torbjørnrød ble satt til 1 ½ lispd. tunge. 1838: 12 daler 1 ort 8 skill. 1888 og 1904: 29 mark 29 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 2
| | 5
| | 12 kuer, 4 stuter
| | 8
| | 20
| | 4
| |
| |
| |
|- valign="top"
!1667
| 2
| | 4
| | 12 kuer
| | 4
| | 10
| |
| | 60
| |Sår 16 t, trær 5t
| |
|- valign="top"
!1723
| 2
| | 3
| | 18
| |
| | 10
| |
| | 60
| |3 skj. hvete, 4 skj. bl.korn, 18 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
| 2
| | 3
| | 12 à 14
| |
| |
| |
| |
| | 16 t
| |
|- valign="top"
!1820
| 4
| | 4
| | 16
| |
| |
| |
| |
| | 14 t
| |
|- valign="top"
!1835
| 5 (+ 2 plasser)
| | 5
| | 20
| |
| | 20
| | 3
| |
| | ⅛ t hvete, ½ t rug, 1 t bygg, 27 t havre, 22 t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
| 4 (+3 plasser)
| | 8
| | 37
| |
| | 36
| | 2
| | 373 skpd.
| | 2 t hvete, 2 t rug, 4 ⅝ t bygg, 33 t havre, 36 t poteter
| | 6 à 8 8 7 à 8 4 à 7 5
|- valign="top"
!1875
| 4 (+ 2 plasser)
| | 8
| | 25
| | 11
| | 20
| | 2
| |
| | 2 t hvete, 3 ¼ t rug, 6 ¼ t bygg, 33 t havre, 30 ½ t poteter, ¼ t vikker, 60 skålpd. grasfrø
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 5
*1888: 4
*1904: 7
*1950: 22

'''Antall personer.'''
*1711: 8
*1801: 14
*1845: 50
*1865: 42
*1891: 24

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog av gran til noe smått sagtømmer. Noe rydningsland til engens forbedring. Humlehage.
*1723: Middelmådig jordart. Skog til husfornødenhet, sagtømmer og smålast av gran. Fehavn hjemme.
*1803: Skog til husbehov, skral havn.
*1820: Skog til husbehov, god havn. Har et høyst ubetydelig kvernebruk. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av god eller middels beskaffenhet, på ett av brukene under middels. Godt dyrket. Havnen ikke helt tilstrekkelig til besetningene. Nok skog til husbehov, og av gran, furu og lauvskog kan årlig selges skogsprodukter for tils. 45 spd.

__TOC__

==Eiere==

Vi vet ingenting om eierforholdet før først på 1600-tallet. I 1620 og 24 eier Mari Nordre Fresje i Sem 2 bpd. 16 mk. smør i Askjem. Tor Stulen eide i 1624 1 bpd. i gården og oppsitteren Erik i 1627 likeså 1 bpd. I 1643 har Tor 3 bpd. (halve Askjem), og Erik har øket til 2 ½ bpd. I 1648 synes Anders Rise i Sem å ha ervervet Tor Stulens del. Men i 1649 er Preben v. Ahnen på Fossnes blitt eier av hele Askjem, og oppsitterne var deretter leilendinger i over 100 år. v. Ahnen solgte gården i 1661 til sognepresten, Jens Skabo, og Askjem var så i prestefamiliens eie i flere generasjoner. I 1756 ble gården solgt til to bønder, og senere har oppsitterne vært selveiere. Se ellers under Brukere.

Underbruket Torbjørnrød (Øde Askjem) tilhørte fra gammelt et kanoni (presteembete) ved Oslo domkapitel. Anders Madsen kjøpte det i 1662; noe senere kom det som hovedbølet i prestefamiliens eie.

==Brukere==

I 1593 og 95 heter oppsitteren ''Kristen''. I 1604 og videre helt til 1649 bor ''Erik'' her, sannsynligvis sønn av Kristen. Erik var g.m. datter av sognepresten i Stokke, Kristen Mikkelssøn. Selv om han lenge eide nokså lite i gården, må Erik ha vært velstående, for han eide dessuten halve Bjuerød, 2 bpd. smør i Vestre Nøtterø på Nøtterøy og en part i Bruserød i Sandsvær, i alt jordegods til over 2 skpd. tunge. I følge en dom fra 1630 skal Erik også ha brukt Nesengen. Etter Eriks død i 1649 blir hans to sønner, ''Henrik'' og ''Kristen'', leilendinger på hver sin halvdel. Askjem har nå to brukere fram til forbi 1800, da vi får en ytterligere oppdeling.

==Bruk 1==

''Henrik Erikssøn'' 1649—91. D. 1691, 78 år gl. Av barn nevnes tvillingene Edel og Ingrid, f. 1652, og sønnen Erik, f. 1653. Som sin bror Kristen var han lagrettemann. Etter hans død gikk bygslingen over til sønnen

''Erik Henrikssøn'' 1691—1708. F. 1653, d. 1710. G.m. Live Nilsdatter Øvre Skjelland, f. 1652, fikk med henne 1 ½ bpd. smør i denne gård i medgift, som han i 1703 for 64 rdl. solgte til svogeren Anders Nilsen Skjelland. 6 barn nevnes, hvorav 1 døde liten, de øvrige var: 1. Mads, f. 1676, se ndfr. 2. Kirsti, f. 1678. 3. Mari, f. 1681. 4. Barbro, f. 1687, g.m. Kristen Nilsen, Gjerpen i Undrumsdal. 5. Lisbet, f. 1690, g. 1) m. Jakob Larsen Jare, Mellom Klopp i Ramnes, 2) m. Peder Sørensen fra Sjue i Vassås. Erik flyttet til Mellom Klopp og Askjem-bruket ble bygslet av sønnen

''Mads Eriksen'' 1705—12. F. 1676, g.m. Sibille Kristoffersdatter fra Hundsrød. Barn: 1. Edel, f. 1707, g. 1734 m. Jakob Guttormsen Tveiten i Sem, f. ca. 1701. 2. Henrik, f. 1709. 3. Erik, f. 1712, kom til [[Østre Høyjord]] (se d.g., Bruk 2, hvor personalia finnes). 4. Lars. Mads flyttet 1712 til Søndre Heian i Ramnes, hvor både han og Sibille døde noen år senere.

I 1707 hadde kapellan ''Michael Crøger'', senere sogneprest, kjøpt hele Askjem av sin tilkommende svigerfar, presten Jens Pedersen, for 500 rdl. Men Crøger hadde ikke penger å betale med, og han måtte pantsette gården til hr. Jens. Det ble bestemt at så lenge sistnevnte levde, skulle Crøger ha gården som kapellansete uten å svare renter av pengene. Ved svigerfarens død skulle så Crøger fravike gården til fordel for enken eller arvingene. Han bodde nå på Askjem til hr. Jens døde i 1715 og han selv overtok presteembetet. Askjem tilfalt svigermoren, enkefru ''Karen Winther'', som hadde gården til sin død i 1741, bodde der en tid som på et slage enkesete, og også beholdt det meste av sin manns øvrige eiendommer. Ved skiftet etter henne hadde boet en netto på 1381 rdl., en etter datidens forhold svær sum; Askjem ble taksert til 700 rdl. Løsøret ble solgt på auksjon for 255 rdl.

Imidlertid har det også i Karen Winthers tid vært bygselmenn på begge bruk. På heromhandlede del finner vi fra 1715 og utover ''Helge Halvorsen'', muligens fra Kjærås. To barn nevnes: Halvor, f. 1723, og Elen, f. 1725.

I 1742 ble Askjem kjøpt av

premierløytnant, senere kaptein og major ''Joseph Friderich Rothe''. I forbindelse med kjøpet lånte han s.å. 1000 rdl. av kaptein Andreas Duus på Vølen i Skjee og i 1746 250 rdl. av samme. Rothe hadde bodd på Askjem allerede iallfall fra 1724. G.m. Anne Magdalene, datter av presten Jens Pedersen. 5 barn blir født her: 1. Karen, f. 1724. 2. Maria Dorothea, f. 1726, g. 1752 m. premierløytnant, senere kaptein Johan Ernst Welding på Søndre Heian i Ramnes. 3. Else, f. 1732. 4. Michael, f. 1733. 5. Friderich. I sin selvangivelse («Forklaring om min Tilstand») i anledning ekstraskatten i 1744 oppgir han som formue: Askjem, anslåes til 450 rdl., Østre Flåtten, 230 rdl., halve Nordre Haugan, 120 rdl., videre sølv til en verdi av 25 rdl. Men hva gjelden angikk, så var han «formedelst bemeldte Jordegodses Indkiøb og den Modgang jeg har haft paa Heste og Creature», nu skyldig 1600 rdl. Løytnantgasjen var 100 rdl.; av den skattet han 1 %. Så situasjonen var åpenbart ikke helt bra for den gode løytnant. Vi finner ham fra ca. 1760 og utover som pensjonert major på Klåstad i Stokke. I 1756 selger han Askjem til to bønder, Mikkel Nilsen og Halvor Gulbrandsen (hans halvdel, se under Bruk 2) for tils. 1200 rdl.

I juni 1760 holdtes på Askjem i anledning de to nye eieres overtagelse av hver sin halvdel av gården, en åbotsbesiktelse for å vurdere bygningenes tilstand, hva som måtte repareres og fordelingen av utgiftene på de to eiere. Denne grundige besiktelse er i det vesentlige gjengitt i Kulturbindet, s. 414—15. Her skal bare tilføyes at i den nye framhusbygnings vestre, tidligere uinnredede del hadde Mikkel Nilsen opprettet og bekostet en likedan stue med kakkelovn og to par vinduer, tilsvarende det Halvor Gulbrandsen hadde innredet.

I novbr. 1760 ble det så mellom de to eiere opprettet en delingskontrakt m.h.t. huse-bygningene, samt åker og eng m.v. Ifølge den skulle Mikkel Nilsen i de nye framhus-bygninger ha de nordre værelser, og da hans kjøkken og kammers var litt større, gir han 5 rdl. til Halvor Gulbrandsen, som skal ha de søndre værelser.

M.h.t. jordveien, skog og mark, «da skal det Gierde, som begynder nede ved Aschim-Vandet, syden for Pram-Holmen og continuerer til Gravdahls-Elven, være et bestandig Skjelnegierde, saa at jeg Michel Nielsen skal nyde og bruge ald den Jord og Skov som ligger paa den nordre, og jeg Halvor Gulbrandsen alt det som ligger paa den sydre Side af dette Gierde. Dog nyder Halvor Gulbrandsen til sin Andparts Forbedring en Korn- og Enge-Lykke kaldet «Nyelændet». Ligeledes nyder Michel Nielsen den lille Eng, som ligger mellem Vasengen og Huusmands-Pladsen, og endelig skal vi hver nyde Halveparten udi Følgende: Urtehagen, Sviinehagen, Hestehagen, Humlehagen syden for Stuen, Vasengen og Huusmands-Pladsen.»

''Mikkel Nilsen'' 1756—85. F. 1725 på Øvre Skjelland (slekten var fra Nord-Gjone, se L. Berg, Hedrum, s. 418 ff). D. 1788 på Østre Flåtten. G. 1753 m. Kari Hansdatter Huseby i Våle, f. 1723, d. 1780. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Kari, f. 1754 på Skjelland, g. 1775 m. Jakob Abrahamsen [[Bjuerød]] (se d.g., hvor personalia finnes). 2. Hans, f. 1756 på Skjelland, se ndfr. 3. Nils, f. 1759, g.m. Elen (Eli) Nilsdatter fra Solli i Sandar; de kom til [[Østre Flåtten]] (se d.g., bnr. 1). 4. Mari, f. 1762. 5. Else, f. ca. 1765, g. 1785 m. Ole Abrahamsen [[Bjuerød]] (se d.g., Bruk 1, hvor personalia finnes). 6. Anne, f. 1767. Mikkel løste i 1763 for 180 rdl. inn odelsretten til halve Askjem fra sogneprest Peder Crøgers sønner Peder Crøger jr. og Michael Crøger. I 1756 solgte han gården til presten Crøger, men fikk kjøpt den tilbake året etter for 1495 rdl. (men ved takst i 1780 ble gården vurdert til bare 1000 rdl.!). Mikkel var meget godt situert, og han lånte ut betydelige beløp både til sambygdinger og utenbygds bønder mot pant i gårdene. Ved skiftet etter hustruen Kari Hansdatter ble gården taksert til 1200 rdl., og boet viste en netto på hele 2410 rdl. (utestående fordringer var på 1568 rdl.). Blant løsøret var 6 sølvspiseskjeer, verdi vel 8 rdl., 1 sølvstøp, vel 5 rdl., 1 hvitt steinkrus m. sølvhank, 4 ½ rdl., 1 stue slagur i malt kasse med minutt- og dagviser 16 rdl., 6 religiøse bøker. Mikkel solgte nå halve gården til sønn ''Nils Mikkelsen'', som imidlertid i 1782 makeskiftet parten til broren Hans, mot dennes gård på [[Østre Flåtten]] (se d.g., bnr. 1, hvor Nils' personalia finnes). I 1785 fikk så Hans av faren kjøpt også resten av Bruk 1 for 498 rdl.

''Hans Mikkelsen'' 1782—95. F. 1756, d. 1832 på Vølen i Skjee. Hadde tidligere hatt bnr. 1 på Østre Flåtten. G. 1) 1785 m. Olea Hansdatter Sommerstad, f. 1769. 12 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Nils, f. 1786, se ndfr. 2. Kari, f. 1788, g.m. Lars Olsen Søndre Stavnum i Stokke. 3. Mikkel, f. 1790, se ndfr. 4. Hans, f. 1792, se ndfr. 5. Ingeborg Marie, f. 1798, g. 1822 m. Ingebret Ingebretsen Undrum, se ndfr., Burk 1 b.b. 6. Kristoffer, f. 1803, g. 1823 m. Helene Marie Hansdatter Ratnsum i Skjee, f. 1803; de kom til Nordre Vølen. 7. Anders, f. 1805, g. 1826 m. Karen Johanne Jakobsdatter Vennerød; de overtok Søndre Vølen etter faren. 8. Abraham, f. 1807. 9. Karen, f. 1810. 10 Helene Marie, f. 1812, g. 1837 m. Ole Eriksen [[Nes]] i Høyjord (se d.g., bnr. 9). G. 2) 1821 m. Olea Hansdatter Østre Kile, f. 1770; ektesk. barnløst. Hans Mikkelsen kjøpte i 1795 Søndre Vølen i Skjee for 2500 rdl. og flyttet dit, men beholdt foreløbig Askjem-gården. Men så i 1807 solgte han halvparten ( ¼ av Askjem) til eldste sønn Nils Hansen (se Bruk 1 a), i 1820 en fjerdepart (1/8 av Askjem) til sønn Hans Hansen (se Bruk 1 b.a) og i 1824 siste fjerdepart (1/8 av Askjem) til svigersønn Ingebret Ingebretsen (se Bruk 1 b.b).

===BRUK 1 a===
''Nils Hansen'' 1807—ca. 1810. F. 1786, d. 1810, ugift. Faren arvet ham og overdro bruket 1913 til nesteldste sønn

''Mikkel Hansen'' 1813—17. F. 1790, d. 1817, g. 1813 m. Kari Olsdatter Bjuerød, f. 1792, d. 1868. 2 barn: 1. Hans, f. 1815, se ndfr. 2. Mikkel, f. 1817, d. 1878, kom til [[Søndre Holt]], se bnr. 1. Enken giftet seg igjen 1819 m. Anders Eriksen (se Bruk 1 b.b). Arvingene etter Mikkel hadde nå gården til ca. 1836, da den ble overtatt av Mikkel Hansens sønn

''Hans Mikkelsen'' ca. 1836—46. F. 1815, d. 1846, g. 1837 m. Berte Andrea Eriksdatter Nes, f. 1816, d. 1867. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Mathias, f. 1842 (tvilling), se ndfr., bnr. 1. 2. Edvard, f. 1842, se ndfr., bnr. 1 og 3. 3. Andreas, f. 1845, lærer og kirkesanger i Høyjord 1867—70; d. 1873, ug. Etter Hans' død ble gården utlagt enken Berte Andrea, som i 1850 giftet seg igjen m.

''Kristoffer Iversen'' 1850—67. F. 1819 på Skjelland. Berte Andrea og han fikk 4 barn: 1. Hans, f. 1850, d. 1883 i Tønsberg, tekniker, g. 1880 m. Mina Katrine Eriksdatter Rivelsrød, f. 1844; bopel Tønsberg. 2. Johan Aschjem, f. 1853, kjøpmann i Tønsberg, d. der 1893. 3. Anton Aschjem, f. 1856, kjøpmann i Tønsberg. 4. Hella Andrine, f. 1860, ug., bodde i Tønsberg, stelte for sin far og for broren Johan, hvis hustru døde tidlig av tuberkulose. Johans to barn døde også av tuberkulose. Hella var en dyktig tegner. Ved skiftet etter Berte Andrea i 1867 ble gården utlagt Kristoffers stesønner Mathias og Edvard Hanssønner. Se videre bnr. 1.

====BRUK 1 b.a====
''Hans Hansen'' 1820—39. F. 1792, g. 1818 m. Torber (Torborg) Olsdatter, f. ca. 1791. 5 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Helene Marie, f. 1821, d. 1896, g. 1859 m. enkem. Anders Kristiansen Korsebrekke u. Fossnes i Arendalsogn f. 1815, d. 1876. 2. Hans, f. 1824. 3. Maren Olea, f. 1826. Hans Hansen flyttet til Rømminga i Skjee og solgte i 1839 bruket for 1000 spd. til Halvor Andersen [[Stålerød]] (se d.g.), som i 1844 for 700 spd. og opphold solgte videre til sønn Johan Halvorsen Stålerød (personalia, se [[Stålerød]], bnr. 3). Denne avhendet i 1857 bruket til eieren av Bruk 1 b.b (se ndfr.), Andreas Andersen. Se videre bnr. 2.

====BRUK 1 b.b====
''Ingebret Ingebretsen'' 1824—26. F. 1794 på Nordre Undrum i Sem, g. 1822 m. Ingeborg Marie Hansdatter Vølen (dtr. av Hans Mikkelsen d.e., se ovfr.), f. 1798. Sønnen Johan f. her 1823. Ingebret solgte igjen 1826 til

''Anders Eriksen'' 1826—27. F. 1793 på Berg i Andebu, d. 1827. G. 1819 m. Kari Olsdatter, f. 1792, d. 1868, enke etter Mikkel Hansen (se Bruk 1 a). 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Elen Olea, f. 1823, g. 1847 m. em. Ole Eriksen [[Nes]] (se d.g., bnr. 9). 2. Andreas, f. 1826, se ndfr., bnr. 2. Enken Kari Olsdatter giftet seg 3. gang m.

''Ole Pedersen'' 1829—52. F. 1802 på Stålerød, d. 1870 (bror av Halvor Pedersen [[Møyland]], se d.g.). Ingen barn i dette ektesk. Ole eide 1847—52 også Møylandhagen (se [[Møyland]], bnr. 3), som han hadde kjøpt av broren Halvor. Han solgte Bruk 1 b.b i 1852 til stesønn Andreas Andersen. Se videre bnr. 2.

Vi går nå tilbake til delingen av Askjem i 1649 og tar for oss det annet hovedbruk.

==Bruk 2==

''Kristen Erikssøn'' 1649—ca. 88. D. 1698, 78 år gl. Av barn nevnes 3; av disse vokste 2 opp: 1. Anders, f. 1663, se ndfr. 2. Mari, f. 1672, g.m. Jakob Hansen Kjærås. Kristen var lagrettemann. Han eide noen smålodder utenbygds, bl.a. 21 mk. smør i Lefsrød i Ramnes, senere økt til 1 bpd. 6 mk. Kristen ble etterfulgt av sønnen
''
Anders Kristenssøn'', f. 1663, d. 1740. Ser ut til å ha hatt bygslingen av denne halvpart fra ca. 1688 til ca. 1715. G.m. Randi Hansdatter Kjærås, f. 1674, d. 1746. 6 barn, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Abraham, f. 1688. 2. Jakob, f. 1689, g.m. Randi Kristoffersdatter Hallenstvedt, kom 1715 til Nedre Horntvedt i Skjee, eide en tid også et bruk på Øvre Horntvedt, overtok dessuten 1739 farens gård på V. Hotvedt og kjøpte 1741 halve Skarsholt, hvor han kom til å bo; personalia, se [[Skarsholt]]. 3. Isak, f. 1692, kom til Øvre Horntvedt, deretter til Sletholt og så til [[Østre Hasås]] (se d.g., hvor personalia finnes). 4. Henrik, f. 1697, kom til Lille Unneberg i Sandar. 5. Hans, f. 1700. Anders og søsteren Mari solgte i 1700 arveparten i Lefsrød i Ramnes til Ivar Kolkinn og Ingebret Trevland. Fra Askjem kom Anders Kristenssøn til [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., Bruk 3).

Etter Anders finner vi i 1723 som oppsitter Lars, men vi vet ikke mere om ham eller hvor lenge han var her. Ellers var jo i disse åra Karen Winther (se Bruk 1) eier av hele Askjem; hun kalles flere ganger «beboerske» og «bruger», så hun kan ha drevet gården selv ved hjelp av tjenere og husmannen. Om løytnant Rothes eiertid, se Bruk 1. Kjøperen av den annen halvdel i 1756 var

''Halvor Gulbrandsen'' 1756—83. Hadde tidligere vært på [[Østre Hasås]] (se d.g.) og på Nedre Horntvedt i Skjee. Var sønn av Gulbrand Pedersen Gravdal. F. 1721, d. 1788, g. 1747 m. Marte Nilsdatter Øvre Skjelland (søster av Mikkel Nilsen, se ovfr., Bruk 1), f. 1722, d. 1783. 7 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Kirsti, f. 1749 på Hasås, g. 1774 m. Lars Kristoffersen Nedre Skjelland (klokkemakeren), f. 1749 på Nedre Holand. 2. Nils, f. 1752, overtok gården, se ndfr. 3. Kari, f. 1761. 4. Gulbrand, f. 1763, g. 1783 m. Anne Kristensdatter Nordre Slettingdalen, f. 1763. 5. Kristoffer, f. 1766. Om åbotsforretning 1760 og delingskontrakt s.å. likeoverfor nabobruket, se ovfr., Bruk 1. Likesom naboen og svogeren Mikkel Nilsen var Halvor velstående og lånte ofte ut penger til andre bønder mot pant i gårdene. Halvor solgte i 1772 halve gården (¼ av Askjem) for 550 rdl. til eldste sønn Nils og i 1783 den annen halvdel for 350 rdl. og opphold til samme.

''Nils Halvorsen'' 1772—1824. F. 1752, d. 1824, g. 1778 m. Elen (Eli) Kristensdatter fra Kleppan i Andebu sogn, f. 1749, d. 1835. 6 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var; 1. Sibille, f. 1779, g. 1) m. Kristoffer Jakobsen, se ndfr., 2) m. Henrik Kristoffersen Skjelland, se ndfr. 2. Marte, f. 1784. 3. Kari, f. 1786. 4. Else, f. 1789, d. 1806. Nils solgte i 1798 halve gården (¼ av Askjem) for 698 rdl. til Kristoffer Jakobsen (se ndfr., Bruk 2 a) og beholdt den andre halvparten selv (se ndfr., Bruk 2 b).

===BRUK 2 a===
''Kristoffer Jakobsen'' 1799—1812. Var fra Ramsum i Skjee. D. 1812, 40 år gl. G. 1798 m. Sibille, f. 1779, d. 1853, datter av ovennevnte Nils Halvorsen. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Marie, f. 1799, g. 1822 m. Mads Kristoffersen [[Nedre Skjelland]] (se d.g.). 2. Elen Marie, f. 1801, g. 1820 m. em. Kristen Olsen Halum (se d.g.). 3. Jakob, f. 1810, se ndfr. Enken Sibille giftet seg igjen 1813 m.

''Henrik Kristoffersen'' 1813—30. Kom hit fra Nedre Skjelland. F. 1790 på Skarsholt, d. 1862. 3 barn: 1. Kristoffer, f. 1814, se ndfr., Bruk 2 b. 2. Helene Marie, f. 1817, g. 1) 1836 m. Kristian Mathias Kristoffersen Fuske i Arnadal, f. 1804; 2) m. Johan Nilsen Tuften i Vivestad, kom fra Fuske. 3. Karen Sofie, f. 1821, g. 1840 m. Andreas Nilsen, [[Nes]] i Høyjord (personalia, se d.g., bnr. 2), f. 1808. Henrik eide en tid også Bruk 2 b (se ndfr.). I 1830 ble gården solgt til Sibilles sønn av 1. ekteskap,

''Jakob Kristoffersen'' 1830—54. F. 1810, g. 1835 m. Else Eriksdatter fra Nes i Høyjord, f. 1808. 8 barn, alle sønner, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Kristoffer, f. 1837. 2. Erik, f. 1840. 3. Abraham, f. 1842. 4. Nils, f. 1844, g. 1871 m. Berte Andrea Hansdatter Skauen, Nøtterøy, f. 1838. 5. Johan, f. 1846. 6. Ole, f. 1849. 7. Samuel, f. 1852. Jakob flyttet vekk og solgte gården i 1854 til ''Kristoffer Henriksen'' på nabobruket (se Bruk 2 b, hvor personalia finnes). Bruk 2 a solgte denne i 1867 til Andreas Andersen; se videre bnr. 4.

===BRUK 2 b===
''Nils Halvorsen'' (personalia, se ovfr., Bruk 2) fortsatte på denne del til sin død i 1824. Enken Elen Kristensdatter solgte den s.å. for 500 spd. og opphold til svigersønn

''Henrik Kristoffersen'' 1824—36; personalia, se ovfr., Bruk 2 a. Solgte 1836 videre til sønnen

''Kristoffer Henriksen'' 1836—63. F. 1814, d. 1897 på Sande i Slagen, g. 1837 m. Elise Helgesdatter, f. 1815 på Hasås, d. 1897. 4 barn: 1. Hans Kristian, f. 1837, se ndfr. 2. Sofie, f. 1839, g. 1859 m. Anders Jakobsen Skjeau, f. 1828. 3. Helene, f. 1843, g. 1865 m. Abraham Rasmussen Vestre Flåtten, f. 1839. 4. Henrik, f. 1849, g. 1871 m. Anne Martine Hansdatter Vike, f. 1845; personalia, se bnr. 4. Kristoffer eide en tid også Bruk 2 a (se ovfr.). Han var medlem av formannskapet 1866—67, medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1862—66 og av styret 1865—66. I 1863 solgte han Bruk 2 b til eldste sønn Hans Kristian Kristoffersen. Se videre bnr. 3.

==Bruksnumre==
==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 3,99)===

Kalles Borrone. Dette navnet må være best. flert. av (ei) borro hull, fordypning, og hentyder vel til terrenget på gården. Jfr. neseborro og gårdsnavnet Borroa.

Gården ble i 1867 (se ovfr., Bruk 1 a) overtatt av tvillingbrødrene Mathias og Edvard Hanssønner. De drev sammen gården og et lite ysteri, det første i Andebu, i ca. 10 år. De drev også i flere år jernstøperi, støpte hestevandringer og laget treske-, hakkels- og rensemaskiner og solgte. Ved skjøte tgl. 1877 overdro Edvard sin halvpart til broren. Edvard kjøpte så nabogården, bnr. 3 (s. d., hvor hans og familiens personalia finnes).
[[Fil:018.001.001.jpg|mini|Tvillingbrødrene Edvard og Mathias Askjem Edvard O. Askjem.]]

''Mathias Hansen'' 1867—94. F. 1842, d. 1894, g. 1882 m. Olava Andrine Olsdatter Vestre Hallenstvedt, f. 1854, d. 1924 på Torp. 2 barn, hvorav 1 døde som spebarn; datteren Kaja Mathilde var f. 1884, d. 1895 på Vestre Hallenstvedt. I tillegg til sitt arbeid som gårdbruker og den ovenfor nevnte mangeartede virksomhet var han også aktivt med i bygdas kommunale liv. Han var 1876—94 medlem av styret i Andebu Sparebank, derav 3 år viseformann og de siste 12 år som formann, og var 1884—86 formann i Andebu Landboforening. Dessuten var han i flere år poståpner og fungerte som skogbetjent ved prestegårds- og legatskogene. Ved skjøte fra skifteforvalteren i boet etter Mathias og hans hustru, tgl. 1896, ble gården for kr. 12 000 solgt til Edvard Olsen; samtidig ble utskilt bnr. 6 (s. d.).

''Edvard Olsen'' 1896—1947. F. 1869 på Stålerød, d. 1959. G. 1) 1896 m. Bredine Elise Kristensdatter Taranrød, f. 1872, d. 1899. 2 barn: 1. Elen Sofie, f. 1897, d. 1978, g.m. Magnus Granly fra Jevnaker, f. 1903, d. 1970; bosatt Nordby, Ås. 2. Kristian, f. 1899, d. 1980, lærer og kirkesanger i Vivestad 1931—46, deretter lærer i Tjølling, g.m. Gunhild Marie Håkestad, f. 1899. G. 2) 1911 m. Thora Alvilde Torgersdatter Bakke, f. 1887 i Svindalen, d. 1958. 6 barn, hvorav 5 vokste opp: 3. Erling, f. 1911, d. 1975, g.m. Elise Kringen fra Arnadal, f. 1917. Erling Askjem startet først sammen med broren Ole en liten skifabrikk i Borgenlia. Senere flyttet de fabrikken til Brensrød i Stokke, hvor de drev Askjems Skifabrikk opp til en betydelig bedrift. Den gikk senere inn i Elite-konsernet; ved sin død var Erling Askjem fabrikkbestyrer for konsernets avdeling i Stokke. Var i yngre år en av de beste skihoppere i fylket («Tønsbergs Blad» 24/12 1975.) 4. Ole, f. 1915, g.m. Hedvig Lasken fra Sem, f. 1916; bopel Sem. Samarbeidet med broren Erling i oppbyggingen av Askjems Skifabrikk; senere salgskonsulent i Elite-konsernet. 5. Trygve, f. 1919, se ndfr., bnr. 21. 6. Arne, f. 1919, se ndfr. 7. Aslaug, f. 1930, g.m. red. i «Sandefjords Blad» Oddvar Akselsen, f. 1926 i Tønsberg; bosatt Pindsle, Sandefjord. Edvard Olsen bygde smie og drev i tidligere år også som smed og hjulmaker; i 1896 var det 40 øre for å sko en hest. I 6 år kjørte han posten rundt i Høyjord. I 1928 kjøpte han skogstykket gnr. 16, bnr. 29 (s. d.). Fra bnr. 1 ble i 1913 utskilt bnr. 12, og i 1944 bnr. 21 og 22. Ved skjøte tgl. 1947 solgte han bnr. 1 og gnr. 16, bnr. 29 for tils. kr. 45 000 (hvorav for løsøre kr. 15 000 til yngste sønn
[[Fil:018.001.002.jpg|mini|Borrone malt under krigen (1941) av Helga Gunnarsen]]
''Arne Askjem'' 1947—80. F. 1919, g.m. Marit Kristine Evensen fra Arnadal, f. 1923, d. 2013. Barn: 1. Anni Merete, f. 1945, g.m. lagerarb. Torvald Trevland, f. 1935, d. 20002 i Kodal; bosatt Svartsrødfeltet. 2. Arne Edvard, f. 1954, snekker, g.m. Anne-Gro Kolstad fra Sandefjord, f. 1956; bosatt Askjemfeltet. Arne drev gården tradisjonelt og flittig i alle år, med melkekyr, korn- og grassproduksjon samt poteter og kålrabi, men uten særlig endringer på bygningsmassen. Det ble fra ca. 1977 påbegynt et større utsalg av tomter fra gården, som utgjorde ialt 68 stk. og ca. 98 mål av eiendommen. Han overdro gården til sin sønn

''Arne Evard Askjem'' 1980—99. Arne Edvard fortsatte gårdsdriften mye på sammr vis, men fornyet gården ved å rive den gamle låven i 1983 og bygge ca 500 m2 nytt fjøs for melkekuer, og anla et gjødsellager på 790 m3. Dessuten ble framhuset så og si totalrenovert i 1991 ved at 2/3 av framhuset ble revet ned og 1/2 del av huset fikk utgravd kjeller. Tømmerkassen i 1/3 fikk bestå, mens hele huset ble oppgradert, og nytt inngangsparti kom på plass mot gårdsplassen. Se bilde;[[Medium:018.001.004.jpg|Framhuset i Borrone.]]Barn 1. Odd Kenneth, personalia se nedenfor. 2. Mai Kristin Askjem f. 1979, bosted Askjemfeltet, har 2 barn: Idde Sofie Klingen, f. 2000, og Alexandria Askjem Allerød, f. 2005. Overlot i sin tur gården til sin sønn, utenom tomtefeltet som ble delt mellom Anni Merete og Arne Edvard. Er bosatt i Ølen ved Haugesund.

''Odd Kenneth Askjem 1999—2012.'' F. 1975 Andebu, g. 1997–2008 m. Tove Iren Nilsen, f. 1977 Stokke, datter av Gunnar Nilsen f. 1949 og Inger B. Nilsen, f. 1951, d. 2008. Barn 1. Odd Jonas N. Askjem, f. 1996, snekker, bosted Andebu. 2. Ida Marie N. Askjem, f. 1999, elev ved Sandefjord vgs. bosted Andebu. 3. Jon Henrik N. Askjem, f. 2003, elev ved Andebu skole. Odd Kenneth begynte en mer intensiv drift av gården ved i tillegg å forpakte andre gårder, starte med gris og utvide besetningen av dyr og øke fjøsarealet. Se bilde;[[Medium:018.001.005.jpg| Driftsbygningen i Borrone.]] Forpaktet :
2001-2003 Gravdal (Gnr. 2, bnr.1 og 2). 2000-2008 Bjure (Gnr.1), Hagen (Gnr. 16 bnr.28), Søndre Holt (Gnr. 3) og Skjeggerød (Gnr. 16 bnr.6).
1999 – 2001: Hadde ca 16 melkekuer og 20–30 ungdyr.
2001 – 2003: Storfe og ammekuer i alt ca. 80 dyr.
1999 – 2003: Drev først med gris på Gravdal og flyttet besetningen hjem i 2003.
2003 – 2012: Etablerte 28 fødelinjer for gris, samt plass for smågris pluss slakteavdeling.
2003 – Restaurerte ca 550 m² av drftsbygningen.
2004 – Nybygg på ca 400 m² for griseproduksjon.
Odd Kenneth er utdannet elektriker og deleier i SET Elektro AS. Har vært klubbrådgiver i 4H i 6 år og er særlig interessert i jobb og jakt, fiske og friluftsliv. Han solgte gården for 6,65 mill kr. til
[[Fil:018.001.000.jpg|mini|Askjem bnr. 1 Borrone.]]

''Alf Solberg'' 2012—. F. 1988 Holmestrand, sønn av Anne Flåten, f. 1964 i Nykirke, og Bengt Solberg, f. 1962 i Holmestrand. Samboer 2011 m. Karianne Skilbred Lunde, f. 1993 i Re, datter av Janne Skilbred, f.1969 i Høyjord, og Vidar Lunde, f. 1965 i Ramnes. Alf Solberg flyttet til Andebu 2012, driver med 600 slaktegris pr. innsett, ialt ca. 2100 gris pr. år og forpakter i tillegg til egen jord ca. 450 mål for grassproduksjon beliggende i Hof, Re og Andebu. Driver ellers med leiekjøring av landbruksmaskiner og brøyting for vegvesenet, samt deltar i div. montasjejobber. Har planlagt utbygging av 840 m² fjøs for ammekuer i 2016. Har tilleggsisolert hele framhuset samt påbygget 30 m². Har vært styremedlem i Botne og Hillestad Bondelag 2009–13, leder for Botne og Hillestad bygdeungdomslag 2010–12, samt leder av hovedkomiteen for høstarrangementet og er leder i Andebu Bondelag fra 2014–. Har også et staselig gulvur som oldefar til kona, Halvor Ouff har laget i 2003. [[Medium:018.001.003.jpg|Se bilde her.]]

Bnr. 1 og gnr. 16, bnr. 29 har ifølge opprinnelig bygdebok en samlet matrikkelskyld på mark 4,59. Gården har 160 mål innmark og 225 mål skog, beliggende vest for gården, mest gran og noe bok. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården. Utveien var lang og tung før den nye roteveien kom i 1887. Våningshuset bygd ca. 1890, fullført noe senere. Uthuset satt opp i 1880-åra. Ellers has bryggerhus, smie og gårdssag. Springvann antagelig lagt inn i 1880-åra, nye ledninger 1949. Tidligere hestevandring, fra 1920 elektrisk motor. Treskeverk siden 1920 sammen med flere, eget verk fra 1940, egen traktor 1952, selvbinder 1953.

'''Marknavn:''' Hagætrae, Bruæbakken, Hølmen. — Tomta etter jernstøperiet sees enda.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 12 kuer, 9 ungdyr, 25 høns. '''Avling:''' Hvete 1400 kg, havre 7000 kg, poteter 10000 kg, kålrot 15 000 kg.

====Oppdatering 2016 av bruksnr. 1.====

* '''Bebyggelse:'''Endringene i bebyggelsen er beskrevet ovenfor ved de 3 siste eierene, og både framhus og driftsbygning er revet og bygget nytt.
* '''Drift:''' Driften er intensiv, lagt over fra dyr til griseproduksjon og nærmere beskrevet ovenfor ved de 3 siste eierene.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 6,54)===

Kalt ''Nordigården.'' I mange år tingsted og skysstasjon.

Oppsto da Bruk 1 b.a (se ovfr.) i 1857 ble forenet med Bruk 1 b.b (se ovfr. under samme eier),
[[Fil:018.002.001.jpg|mini|200px|Andreas A. Askjum og h. Karen Anne Askjum, f. Ø. Flåtten.]]
''Andreas Andersen Askjum'' 1857—94. F. 1826, d. 1905, g. 1855 m. Karen Anne Nilsdatter Østre Flåtten, f. 1835, d. 1902. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Elise, f. 1858, d. 1938, g. 1882 m. gbr. Nils Kristian Hanssen Gulli i Sem, f. 1855. 2. Elen Andrine, f. 1862, g. 1885 m. Hans Kristian Kristensen Haugberg, f. 1857 (personalia, se [[Haugberg]], bnr. 1). 3. Anders, f. 1867, se ndfr. Andreas kjøpte i 1867 også bnr. 4 (s. d.), som han eide til 1900. I Andebu Sparebank var han medlem av forstanderskapet 1877—91 og av dens kontrollkomité 1887—1905. Ved skjøte tgl. 1894 solgte han gården for kr. 19 000 til sønnen
[[Fil:018.002.003.jpg|mini|Askjem bnr.2 Nordigården på 1980-tallet. Bygningene er oprinnelig fra 1780-tallet. Det var en tid skyss-stasjon på gården og det lille huset til høyre ble da brukt til overnatting. Foto; Arvid Askjem]]
''Anders Andreassen'' 1894—1928. F. 1867, d. 1928. G. 1) 1901 m. Inga Marie Olsdtr. Bråvoll, f. 1875, d. 1906. 4 barn: 1. Karen Anne, f. 1901, d. 1995, ug.; stelte huset for Johan Hasås i mange år, ellers vært sykepleier i lang tid. 2. Andreas, f. 1902, g. 1929 m. Bergljot Gjelstad; personalia se Skogly (feste 8 av [[Andebu prestegård]]). 3. Ole, f. 1904, d. 1982, ug. 4. Ingar, f. 1906, d. 1991 i Windholk, S.W. Afrika, maskinist, g. 1931 m. Randi Gunvor Andresen, f. 1912 i Oslo, ektesk. oppl.; bosatt Gobabis, Sydvest-Afrika, g. 2 ganger der. G. 2) 1908 m. Nikoline Andrine Nilsdatter Lien, f. 1887, d. 1934. 6 barn: 5. Aslaug Johanne, f. 1908, d. 1987, g. 1929 m. fyrbøter Reidar Asbjørn Askjem, f. 1903. 6. Nils, f. 1910, se Gravdal, bnr. 27. 7. Arnt, f. 1912, bygningssnekker, g. 1941 m. Anna Sofie Eriksen, f. 1914 i Stokke; bopel Siljubo. 8. Ragnhild, f. 1915, d. 1965, ug. 9. Erling, f. 1917, rutebilsjåfør, g. 1949 m. fullmektig Gerd Kolkinn, f. 1920; se Gravdal, bnr. 25. 10. Agnes, f. 1920, g. 1940 m. Tholf Møyland, f. 1918; personalia, se Møyland, bnr. 2.

Anders Askjem var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1893—1916. Fra bnr. 2 ble i 1906 utskilt bnr. 9, i 1909 bnr. 10 og i 1917 bnr. 15. Arvingene i Anders Askjems dødsbo solgte 1929 bnr. 2 og 7 for kr. 26000 til

''Johan Hasås'' 1929-35. F. 1899 på Vestre Hasås, d. 1982, g. 1932 m. enken etter foreg. bruker, Nikoline (Lina) Askjem. Barn: Karl Wilhelm, f. 1933, d. 2019, sjåfør, g.m. Eina Fosterød fra Ramnes, f. 1930, d. 2008; bopel Sletta, Stokke. Hasås flyttet til Stokke, hvor han bodde flere steder, bor nå på Sletta. Han solgte gården Askjem i 1935 for kr. 23 000 til

''Erik Rivelsrød'' 1935—71. F. 1886 på Ruelsrød, d. 1977, g. 1916 m. Karoline Gravdal, f. 1889, d. 1970. Se også [[Ruelsrød]], bnr. 1. Barn: Martha, f. 1918, d. 2005, se ndfr. I 1941 ble utskilt bnr. 20 (s. d.). Rivelsrød deltok aktivt i det politiske liv og var medlem av formannskapet 1935—40. Ivrig skytter, jeger og fisker. I 1971 overdro han gården til datteren Martha Furuheim.

''Martha Furuheim'' 1971—87, f. 1918, d. 2005, g. 1971 m. Halvor Furuheim, d. 1980 (personalia, se [[Myre]], bnr. 18).

''Birgit og Kåre Kvernsmyr'' 1987—2004. Personalia; se bnr. 55.[[Askjem#Bruksnr._55.2C_.22Knopen.22.2C_Askjemveien_59_.281.2C80_m.C3.A5l.29|Knopen]]
[[Fil:018.002.002.jpg|mini|200px|Askjem bnr.2 i 2015.]]

''Ståle Kvernsmyr'' 2004–. F. 1972 Andebu, bonde og sjåfør/anleggsarbeider, sønn av Birgit og Kåre Kvernsmyr, g. 2000 m. Majken Bø, skilt 2010. Majken er f. 1975 i Andebu, datter av Øystein Bø og Cath Bodil Bø. Ståle er samboer m. Ragnhild Lindås Myhre, f. 1975 i Høyjord, hjelpepleier, datter av Arnfinn og Elisabeth Lindås, Høyjord. Barn 1. Andrea Bø Kvernsmyr, f. 1995, datter av Majken Bø og Ståle Kvernsmyr. 2. Elise Bø Kvernsmyr, f. 1999 i Andebu, d. 2009 i Andebu, datter av Majken Bø og Ståle Kvernsmyr.
Ståle driver enkeltmannsforetak, holder på med snøbrøyting og er spesielt interessert i ski- og snøscootersport.
[[Fil:018.002.000.jpg|mini|Askjem bnr.2 .]]
Bnr. 2 og 7 har en samlet matrikkelstkyld på mark 6,69. Gården har 120 mål jord og 250 mål skog, beliggende dels vest for husene, dels øst for innmarken. Beite på Vassenga. Hage med frukttrær, bærbusker og grønnsaker. Grasfrø avles til eget bruk. Roteveien går mellom våningshuset og uthuset. Begge disse bygningene er gamle; våningshuset restaurert. Ellers has bryggerhus og smie. Tidligere også kjone, som siste gang ble brukt i 1901. Ny vannledning lagt 1948. Som trekkraft for maskiner ble tidligere i mange år brukt kjørehjul; elektrisk motor fra 1939. Treskeverk fra 1922 sammen med flere andre.

'''Marknavn:''' Kjoneåsen, Trytebærje og Prommhølmen. — Rester etter kullmile i skogen.

'''Antikviteter:''' 1 stueur av Baltsar Lindom, 2 kister fra 1817 og 1820, 1 roskap fra 1787, 1 ferdaskrin fra 1749, 1 bibel fra 1589 («Fredrik II`s bibel», vil bli skjenket til Andebu kirke, hvilket nå er blitt gjort), 1 salmebok fra 1763, tilhørt Sibille Olsdatter.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 4 ungdyr, 40 høns. '''Avling:''' Hvete 2000 kg, havre 8000 kg, poteter 6000 kg, kålrot 10 000 kg.

====Oppdatering 2015 av bruksnr. 2.====

* '''Bebyggelse:''' Bebyggelsen er blitt vesentlig endret da låven som lå på andre siden av veien er revet og ny driftsbygning satt opp på østsiden, første trinn 1987 med 240 m², og andre trinn i 1993 med 150 m². Framhuset har gjennomgått omfattende modernisering, særlig 1987–90, men også i 2005 med bl.a. nytt bad nede.
* '''Drift.''' Det er blitt kjøpt inntil et 59 mål stort jorde fra bnr. 10 Tunheim, beliggende øst for Kjærlighetsstien, og det er solgt ut 21 mål skogareal til boligbebyggelse, i feltet Askjem Sør. Dessuten er det i 2012 steinsatt 400 m bekkekant ned mot Askjemvannet.

====Bruksnr. 2 Tomt nr. 1====

Opprettet 1960 for hyttetomt til ''Edel Marie Svensen''.

==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 5,86)===

Kristoffer Henriksen solgte i 1863 denne gård (tidligere Bruk 2 b, se ovfr.) til eldste sønn,

''Hans Kristian Kristoffersen'' 1863—76. F. 1837, d. 1928 på Valløy, g. 1864 m. Else Marie Hansdatter, f. 1835 på Rygg i Sem, d. 1921. 7 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Elise Martine, f. 1867, g. 1897 m. kjøpm. Ingvald Hagbart Nilsen på Valløy, f. 1871 i Vivestad. 2. Karoline, f. 1869, ug., bodde på Valløy. 3. Hanna, f. 1871, d. 1915 på Valløy. 4. Helene, f. 1874, ug., bodde på Valløy. 5. Mathilde, f. 1876, d. 1938. 6. Thora, f. 1879, d. 1936. Hans Kristian var medlem av formannskapet 1870—71, medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1869— 76 og av styret i samme tidsrom, derav 1874—75 som formann. I 1876 kjøpte han for 8500 spd. ( — kr. 34 000) Sande i Slagen og flyttet dit. Han solgte Sande i 1912 og flyttet til Valløy. Askjem-gården solgte han i 1876 til

[[Fil:018.003.001.jpg|mini|200px|Fra Askjem, bnr. 3, ca. 1896. Fra v. Karen g. Moksnes, Hella g. Trolldalen, Inga Askjem Marthmius Thorsen, Berte Andrea g. Thorsen, Hans E. Askjem, Edv. Askjem og h. Maren Askjem, f. Vike]]
''Edvard Hansen'' 1876—1911. F. 1842 (sønn av Hans Mikkelsen, se ovfr., Bruk 1 a), d. 1915, g. 1876 m. Maren Andrea Hansdatter Vike, f. 1852, d. 1930. 5 barn: 1. Berte Andrea, f. 1877, g. 1902 m. Marthinius Thorsen, f. 1873 i Svindalen; personalia, se Bergfløtt (Prestbyen, bnr. 4). 2. Inga Kristine, f. 1878, se ndfr., bnr. 13. 3. Hella Andrine, f. 1880, g. 1903 m. bankkasserer Hjalmar Trolldalen, f. 1878; personalia, se Granheim (gnr. 16, bnr. 16). 4. Karen Johanne, f. 1882, lærerinne, g. 1907 m. kirkesanger, lærer og gbr. Leif Olausen Moksnes, f. 1882 i Frosta. 5. Hans, f. 1885, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1911 solgte Edvard Hansen bnr. 3 for kr. 18 000 til sønnen

''Hans E. Askjem'' 1911—48. F. 1885, d. 1965. G. 1) 1910 m. Ellen Sofie Hansdatter Trolldalen, f. 1885, d. 1929. 4 barn: 1. Magnhild, f. 1911, kontordame, ug.; bosatt Oslo. 2. Einar, f. 1913, se ndfr. 3. Aase, f. 1916, g. 1943 m. Karsten Louis Haslestad, f. 1911 i Stokke; bor på Borgen, Arnadal. 4. Ruth, f. 1919, g. 1945 m. Arthur Gislerød, f. 1917; de har gård på Østre Hem i Tjølling. G. 2) m. Kristine Akselsen, fra Dyrsø, f. 1907. 2 barn: 5. Elina, f. 1933, g.m. agronom Odd Anker Tobiassen fra Arendal, f. 1926; bor på Bjerke (Askjem). 6. Solveig, f. 1936, sosiallærer, ug.; bopel Oslo. Hans Askjem var i 1922 formann i Andebu Landboforening og i over 20 år revisor i Andebu Sparebank. I Andebu Brannkasse var han varaformann i styret 1926—29, deretter kasserer 1930—61.

I 1911 ble utskilt bnr. 11, i 1918 bnr. 16 (se disse nr.). I 1948 solgte Askjem gården for kr. 34 000 + husvær m.v. til sønnen

''Einar Askjem'' 1948–80. F. 1913, d. 2003, g. 1948 m. Inger Kari Koxvold fra Vestre Aker, f. 1918, d. 2003. 4 barn: 1. Hans Georg, f. 1949, produksjonssjef, g.m. Anne Michalsen fra Oslo, husflidslærer, f. 1951; bopel Skien. 2. Ellen Sofie, f. 1950, diakon, g.m. sogneprest i Frosta, Trond Henning Kasbo, fra Eidsberg, f. 1951. 3. Kari Øllegard, f. 1953, sykepleier, g.m. lærer Andreas Ellingsen fra Marker i Østfold, f. 1948; bopel Notodden. 4. Sverre, f. 1957. Einar Askjem solgte i 1980 bnr. 3 m.fl. for kr. 552 000 (herav for løsøre kr. 122 000) til sønn
[[Fil:018.003.002.jpg|mini|200px|Askjem bnr.3 sett fra vest.]]

''Sverre Askjem'' 1980–. F. 1957, bonde og miljøarbeider, g. 1983 m. Kari Synøve Vestøl Askjem, f. 1961 i Fredrikstad, datter av Reidar Vestøl, f. 1930 i Vegnsdal, og Gudrun Mathiesen Vestøl, f. 1928 i Fredrikstad, d. 1994, bosted Tønsberg. Barn 1. Annelise Askjem, f. 1985 i Andebu. 2. Øyvind Askjem, f. 1988 i Andebu, ingeniør. 3. Andreas Askjem, f. 1993 i Andebu, student. 4. Håvard Askjem, f. 1995 i Andebu, student. 5 Karen-Marie Askjem, f. 2001 Andebu, skoleelev. Sverre Askjem driver et enkeltmannsforetak og er utdannet agronom. Har vært leder av Andebu Krf. i tre år og er spesielt interessert i familieliv, friluftsliv og veteranbiler. Har som en kuriositet samlet Fanta-flasker fra forskjellige land, se foto: [[Medium:018.003.005.jpg|Fanta-samling.]]
[[Fil:018.003.000.jpg|mini|Askjem bnr. 3 (Sørøst).]]
Bnr. 3 har ifølge opprinnelig bygdebok 133 mål innmark, 35 mål kulturbeite og 175 mål skog, mest gran og furu og noe lauvskog. Hage med frukttrær, bærbusker og litt grønnsaker. Grasfrø avles til eget bruk. Gården har rett til skur på Bjuerød sirkelsag til husbehov. Rester etter kullmile like øst for husene. Ny utvei bygd antagelig i 1860-åra. Våningshuset bygd 1830, restaurert 1899, uthuset bygd 1850, fjøs og låve 1907; ellers has bryggerhus, stabbur (bygd 1915) og smie. Silo bygd 1942. Vannledning til fjøset før 1885, fra 1897 til kjøkkenet, siden 1930 elektrisk pumpe.

Gården har hatt hestevandring (som fortsatt står på gården), se bilde; [[Medium:018.003.008.jpg|Driv-verket til hestevandringen]] støpt av tvillingbrødrene Edvard og Mathias Askjem, se bnr.1, siden 1911 leid treskeverk, senere kjøpt sammen med flere andre. Egen traktor siden 1953, skurtresker siden 1954.

'''Antikviteter:''' Salmebok fra 1837.

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest (tidligere 2), 9 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, 20 høns. '''Avling:''' Hvete 4000 kg, havre 4000 kg, poteter 10  000 kg, kålrot 12 000 kg.

====Oppdatering 2015 av bruksnr. 3.====
Gården har ifølge skog & landskap 184 da dyrket jord og 126 da skog i tillegg til 10 da bebygd areal, og består av mange bygninger.

* '''Bebyggelse.''' Våningshuset har gjennomgått restaurering fra 1986 til 2015. Driftsbygning oppgradert rundt 1995. Fjøset er gjort om til bilverksted til hobbybruk og har vært utleid i mange år, men brukes mest av eier nå. Stabburet er restaurert i 2004 og gjort om til hjemmekino og gjestehus, se foto her; [[Medium:018.003.006.jpg|Hjemmekino.]], [[Medium:018.003.007.jpg|Seter fra Kilden kino.]] Restaurert gml. hønsehus/gjestehus og bygd ny lekestue ca. 1990, samt ny garasje i 2000.
* '''Drift.''' Det er blitt solgt 65 mål til tomtefelt i 2007. Sidebygning blir leid ut. Der er restaurert ca. 200 m skogsbilvei i 2010. Driften idag omfatter kun korndyrking.

==='''Bruksnr. 4''' (skyld mark 5,95)===
[[Fil:018.004.003.jpg|mini|200px|Inngangspartiet på Askjem, typisk og flott i Andebu.]]

''Jakob Kristoffersen'' solgte 1854 denne gård (tidligere Bruk 2 a, se ovfr.) til eieren av nabobruket, Kristoffer Henriksen (se ovfr., Bruk 2 b, hvor personalia finnes), som i 1867 solgte den videre til

''Andreas Andersen'' 1867—1900, eieren av bnr. 2 (s. d., hvor personalia finnes). Selv om altså Andreas hadde skjøte på gården, må den i en del år ha vært drevet, antagelig på grunnlag av kjøpekontrakt, av Henrik Kristoffersen ca. 1870—75. F. 1849 (sønn av Kristoffer Henriksen, se ovfr., Bruk 2 b), d. 1934 på Dyrsø i Arnadal, g. 1871 m. Anne Martine Hansdatter Vike, f. 1845, d. 1927 på Dyrsø. Henrik var kjent for sine svære legemskrefter. 4 barn f. på Askjem, hvorav 1 døde liten; de øvrige var: 1. Elise, f. 1872, g. 1892 m. skipsfører og ishavsskipper Olaf Kristian Akselsen Dyrsø, f. 1865. 2. Inga Karoline, f. 1874, reiste til Amerika, g. der, bodde visst i California. 3. Kristoffer, f. 1875, d. ca. 1958, urmaker, g.m. Amalie Haga fra Eidsvoll; bodde i Tønsberg. Henrik var visst senere en tid i Amerika. I 1894 ble utskilt bnr. 5, i 1900 bnr. 7 (se disse nr.). Andreas Andersen solgte ved skjøte tgl. 1900 bnr. 4 for kr. 12 220 til

''Rikard O. Askjem'' 1900—29. F. 1875 på Buar i Arnadal, d. 1944, g. 1897 m. Mathilde Amalie Johannesdatter fra Gusland, f. 1867 på Kjærås, d. 1929. 6 barn: 1. Ole Kristian, f. 1898, sjåfør, g. 1930 m. Inger Otilde Skjelland, f. 1904. 2. Hans Johan, f. 1901, sjåfør, g. 1931 m. Martha Elise Skatvedt, f. 1909. 3. Reidar Asbjørn, f. 1903, g. 1929 m. Aslaug Johanne Askjem, f. 1908; personalia, se bnr. 11. 4. Maren Andrine, f. 1904, g. 1929 m. hvalf. Ingar Skjeggerød, f. 1901 (personalia, se [[Bjuerød]], bnr. 12). 5. Karen Helene, f. 1907, g. 1932 m. tekstilarb. Leif Normann Maudal, f. 1907 på Bragernes, bopel Lierbyen. 6. Inga Elise, f. 1908, g. 1928 m. hvalf. Sverre Møyland, f. 1904; bopel Trudvang, Arnadal. Rikard Askjem kjørte posten fra Andebu poståpneri rundt oppom Høyjord i 25 år, fra 1918 til 1943. I 1906 ble utskilt bnr. 8 (s. d.). Ved skjøte tgl. 1929 solgte han bnr. 4 for kr. 22 400 til

''Paul Pettersen'' 1929—34. F. 1894 på Hønefoss, d. 1969, g. 1918 m. Thora Sofie Olsdatter Gravdal, f. 1900, d. 1970. De hadde tidligere bodd på Gravdal, hvor også barna er født: Barn: 1. Gerd, f. 1919, d. 2017, g.m. sveiser Knut Bjerke fra Sandar, f. 1916, d. 2000; bosatt i Sandefjord. 2. Arne Edvard, f. 1921, d. 2009, styrmann, g. 1961 m. Randi Hellum fra Jevnaker, f. 1929; bosatt i Slagen. 3. Ragnhild, f. 1923, d. 2016, g.m. maskinist Johan Skaug fra Nøtterøy, f. 1912; bor i Åsgårdstrand. 4. Finn, f. 1927, d. 2016, lensmannsbetjent, g. 1958 m. Gerd Helene Basberg f. 1928, d. 2017; bor i Slagen. Pettersen flyttet til Gravdal, deretter til Slagen. Ved skjøte tgl. 1934 solgte han bnr. 4 for kr. 20 000 til

''Hans Sommerstad'' 1934—70. F. 1904 på Sommerstad, d. 2000, g. 1934 m. Borghild Rød, f. 1911, d. 2000. 5 barn: 1. Hjørdis, f. 1936, d. 2023, g. 1957 m. gbr. John Arthur Haug fra Stokke, f. 1930, d. 2019,; bor i Arnadal. 2. John Magnar, f. 1938, se ndfr. 3. Lars, f. 1942, d. 1991, anleggsarb. 4. Gunnar, f. 1945, d. 2014, industriarb. 5. Øyvind, f. 1948, maskinfører, g.m. Berit Ormestad fra Ramnes, f. 1949; bor på Gulli. I 1970 ble gården overtatt av eldste sønn
[[Fil:018.004.004.jpg|mini|200px|Låvebygningen på Askjem (Sommerstad) bnr. 4.]]

''John Magnar Sommerstad'' 1970—2018. F. 1938, bonde og snekker, har ski og orientering som kjerneinteresse, g.m. Turid Bigseth fra Sem, f. 1947, lærer, datter av Irene Bigseth, f. 1924, og Finn Bigseth, f. 1924; bosted Eik. 2 barn, tvillinger: 1. Bente, f. 1973 Andebu, se ndfr. 2. Ingjerd, f. 1973 Andebu, lærer, g. m. Espen Røste, f. 1973, fysioterapeut, bosted Kongsberg. Deres barn er Synne Sommerstad Røste, f. 2005 på Kongsberg, og Simen Sommerstad Røste, f. 2007 på Kongsberg. I 2018 solgte John Magnar til eldste datter

''Bente Sommerstad'' 2018—. F. 1973 i Andebu, bioingeniør på blodbanken ved Sykehuset i Vestfold, g. m. Sigurd Hem Eid, f. 1971, lærer. 2 barn: 1. Halvard Sommerstad-Eid, f. 2010. 2. Johan Sommerstad-Eid, f. 2012.

[[Fil:018.004.000.jpg|mini|Askjem bnr. 4.]]
Bnr. 4 har ifølge opprinnelig bygdebok ca. 100 mål innmark og 200 mål skog, vesentlig gran og furu og endel lauvskog, og beliggende syd for innmarken. Hage med frukttrær, bærbusker og endel grønnsaker. Grasfrø avles til eget bruk. Gården har rett til skur på Bjuerødsaga. Ny utvei bygd i 1945. Det gl. våningshuset restaurert av forrige eier, som også i åra 1945—51 bygde nytt bryggerhus, hønsehus, sag og ny uthusbygning; han grøftet også hele innmarken. Silo fra 1953. Vannledning til fjøset siden 1880, til kjøkkenet siden 1941; s.å. elektrisk pumpe. Har hatt hestevandring, elektrisk motor siden 1935, treskeverk fra 1941.

'''Marknavn:''' Plassevennæ, Teien, Steinåkeren, Buærvennæ, Steikærvennæ. Det siste navnet skal komme av at det for halvannet hundre år siden bodde en mann der som var så ille til å banne og sverge og støtt ba den stygge brenne og steike. Haugen som husene sto på og som det fins tufter etter enda, ca. 70 m nordenfor de nåv. husene, kalles Steikærhauen den dag i dag.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 5 ungdyr, 16 griser, 90 høns. '''Avling:''' Hvete 3000 kg, havre 3000 kg, poteter 20 000 kg, kålrot 15 000 kg.

====Oppdatering 2015 av bruksnr. 4.====

Gården består ifølge Skog & Landskaap idag av 93 da dyrket mark, 252 da skog og 15 da diverse, totalt 360 da.

* '''Bebyggelse:''' Bebyggelsen er stort sett beholdt med våningshus, bryggerhus og låve, mens framhuset er helrestaurert i perioden 1970-74.
* '''Drift:''' Dyreholdet ble slutt ca. 1990 mens produksjon av grønnsaker varte til 1998. Første traktor ble anskaffet i 1958 mens den andre kom i 1973.

====Tomt hytte nr. 1 (0,85 m²)====
[[Fil:018.004.002.jpg|mini|Hyttetomter Askjem ved Askjemvannet sør]]
Opprettet av Hans Sommerstad 1965 for hyttetomt til ''Artur Sømme''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 2 (0,60 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1965 for hyttetomt til ''Halfdan Lødum''. Overført til ''Olav Langeland'' 1971 og videre til ''Kåre Abrahamsen'' våren 1975 og til ''Olav Heum'' høsten 1975. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 3 (0,50 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1965 for hyttetomt til ''Hans Røknes''. Overført til ''Trond Braathen'' 1973 og videre til ''Terje Johansen'' 2000. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 4 (0,85 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1966 for hyttetomt til ''Anton Hillestad''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 5 (1,10 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1966 for hyttetomt til ''Anton Hillestad''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 6 (0,65 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1966 for hyttetomt til ''Anton Hillestad''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 7 (0,65 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1966 for hyttetomt til ''Anton Hillestad''. Overtatt av ''Kristian Kristiansen'' 1970 og videreført til ''Ingrid og Reidar Bang'' 1974. ''Ivan O. Isaksen'' fra 1987. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 8 (0,85 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1966 for hyttetomt til ''Anton Hillestad''. Overtatt av ''Bjørn Gulliksen'' 1974 og videreført til ''Ruth Stuve Robertson'' 1976. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 9 (0,65 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1967 for hyttetomt til ''Arnulf Ringvik''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 10 (0,45 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1967 for hyttetomt til ''Knut Willy Berntsen''. Overført til ''Paula og Fritz Børresen '' 1986 og videreført til ''Ivar Børresen, Brede Børresen og Kirsten Viola Johnsen'' 2000 med hver sin tredjedel. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 11 (1,65 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1968 for hyttetomt til ''Finn Lassen''. Overført til ''Jan Egil Kløv '' 1997. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 12 (0,80 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1968 for hyttetomt til ''Bertil Stjernløv''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 13 (1,00 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1969 for hyttetomt til ''Mimmi Haug''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 14 (0,72 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1969 for hyttetomt til ''Øyvind Sommerstad''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 15 (0,80 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1969 for hyttetomt til ''Lars Sommerstad''. Overført til ''Hans og Borghild Sommerstad'' og ''Gunnar Sommerstad'' 1992. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 16 (0,80 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1969 for hyttetomt til ''Gunnar Sommerstad''. Tomt tilhører John Sommerstad fra 1970.

====Tomt hytte nr. 17 (0,98 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1970 for hyttetomt til ''Jon Sommerstad''. Overført til ''Hjørdis Haug'' 1996.

====Tomt hytte nr. 18 (0,65 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1970 for hyttetomt til ''Jon Sommerstad''. Overført til ''Ole Myrbakken'' 1987.

====Tomt hytte nr. 19 (0,72 m²)====
Opprettet av Hans Sommerstad 1970 for hyttetomt til ''Jon Sommerstad''.

===Bruksnr. 5 (skyld 3 øre). I 1960 gitt navnet Fredtun===

Denne tomta ble utskilt 1894 fra bnr. 4 og året etter kjøpt av ''Hans Anton Hansen'' 1895—1930. F. 1861 på Vinnelrød-pl., d. 1930, g.m. Karen Sofie Olsdatter fra Huflåtten i Arnadal, f. 1860, d. 1925. Anton bygde framhus her i 1895, ryddet jorda og plantet hage; senere bygde han også uthus og bryggerhus. I 1906 kjøpte han inntil et jordstykke, bnr. 8 («Plassen») og s.å. bnr. 9 («Vesleeng»), se disse nr. Andebu telefonforening hadde sin telefonsentral her, og Anton Hansen og familien betjente den i ca. 25 år. Anton var også i mange år formann i skogene til trelasthandler L. M. Christensen, Tønsberg. 9 barn, hvorav 1 d. tidlig; de øvrige var: 1. Hanna, f. 1882, d. 1960, g.m. klokkestøper Ole Fadum, f. 1876, d. 1931; bodde i Sem. 2. Edvard, f. 1887, sjøm., gårds- og skogsarb., d. 1975, g.m. Anne Thorsen Røsholt fra Lardal, f. 1893, d. 1945; bodde i Stokke. 3. Karen Othilde, f. 1891, g. 1916 m. hvalf. og gbr. Einar K. Hotvedt, f. 1893; se [[Østre Hotvedt]], bnr. 1. 4. Ole, f. 1893, gbr., d. 1952, g. 1920 m. Karen Marie Helland, f. 1899 i Våle; bor i Sem. 5. Anna Sofie, f. 1895, g. 1) 1916 m. snekker Einar Løverød, f. 1889; se Løverød. 2) 1943 m. trelasthandler Carl Georg Eriksen fra Sandsvær, f. 1907; bor Solefall (feste av Andebu pgd.). 6. Ragna Marie, f. 1899, g. 1918 m. Christian Olafsen Nordre Haugan, f. 1892; se [[Nordre Haugan]], bnr. 3. 7. Jørgen, f. 1901, g. 1940 m. Hilda Døvle, f. 1906; se [[Døvle]], bnr. 4. 8. Nils, f. 1906, sjøm., d. 1965, ug.; bodde i Tønsberg. Etter Anton Hansens død kjøpte ''K. Hotvedt'', Åsgård, eiendommen. I 1936 solgte han bnr. 5 (husene, unntatt uthusbygningen) til ''Kamilla Revå'' (f. 1910 på Revå i Fon, nå i Tønsberg); bnr. 8 og 9 + uthusbygningen beholdt han foreløpig selv. Bnr. 5 ble i 1960 kjøpt av

''Julianna Storfjell'' 1960–82. F. 1905, d. 1991. Eiendommen ble overtatt av

''Marit Antonsen Storfjell'' 1982–2024. Barn: 1. Birgitte f. 1977, 2. Fredrik f. XXXX. Hun solgte til dattera

''Birgitte Storfjell'' 2024–. F. 1977, butikkmedarbeider. Tidligere samboer med Anders Lunde fra Lunde i Hedrum (nå Larvik kommune). Barn: 1. Julianne Birgitte Storfjell f. 2000.

===Bruksnr. 6 (skyld mark 1,59)===

Utskilt 1895 fra bnr. 1 og ved skjøte fra skifteforvalteren i Mathias Hansens og h.s dødsbo, tgl. 1896, for kr. 5500 solgt til ''Edvard Hansen'', eieren av bnr. 3 (s. d., hvor personalia finnes). I 1915 ble fra bnr. 6 utskilt bnr. 13 (s. d.). Ved skjøte tgl. 1916 fra ''Edv. Hansens enk''e og arvinger ble bnr. 6 for kr. 10 500 solgt til ''Hjalmar Trolldalen'' (personalia, se Granheim, gnr. 16, bnr. 16). S.å. ble utskilt bnr. 14 (s. d.). Trolldalen solgte straks resten av bnr. 6 for kr. 4500 til ''Ole A. Gravdal'' (personalia, se gnr. 1, bnr. 2), som i 1920 for kr. 14 000 solgte videre til ''Hans Anton Hansen Askjem'' (personalia, se ovfr., bnr. 5). Parten gikk så over til dennes sønner ''Nils og Jørgen Askjem'' (deres personalia, se bnr. 5). De solgte ved skjøte tgl. 1931 bnr. 6 for kr. 6500 til tannlege ''Kaare Reitan''. Denne solgte i 1940 eiendommen for kr. 7600 til sin far, kirkesanger ''I. Grønmyhr''. Dødsboet etter Grønmyhr og h. solgte den så i 1950, sammen med andre parter, til sønn ''Kaare Reitan''; personalia, se bnr. 10. Overtatt av datter ''Anne Merete Fasting Reitan'' 1974 og sammenføyd med bnr. 10 i 1997 som bnr. 6 senere følger.

===Bruksnr. 7, Hestehagen (skyld 15 øre)===

Dette skogstykke ble utskilt fra bnr. 4 i 1900 og av ''Andreas Andersen for'' kr. 280 solgt til sønnen ''Anders Andreassen.'' Parten har senere fulgt bnr. 2 (s. d.) med ''Erik Rivelsrød'', ''Martha Furuheim'' og ''Kåre og Birgit Marie Furuheim ''som eiere.

===Bruksnr. 8 Plassen (skyld 56 øre)===

Kalt Plassen.

Dette jordstykket på ca. 18 mål ble utskilt fra bnr. 4 i 1906 og solgt til ''Hans Anton Hansen'' (personalia, se bnr. 5). I 1930 kjøpt av ''K. Hotvedt'', Åsgård. I 1934 ble utskilt bnr. 18 (s. d.). Parten har siden fulgt Åsgårds eiere (se gnr. 16, bnr. 11 med ''Thor Hotvedt'', ''Karin Dahl Myhre'' og ''Sigbjørn Myhre'' som eiere).

===Bruksnr. 9 Vesleeng (skyld 40 øre)===

Kalt Vesleeng. Utskilt 1906 fra bnr. 2 og solgt til ''Hans Anton Hansen''. Videre som bnr. 8. Se ovenfor.

==='''Bruksnr. 10''', Tunheim===
[[Fil:018.010.001.jpg|300px|mini|Tunheim sett fra nord.]]
Het tidligere Nygård.

Utskilt fra bnr. 2 i 1909 og s.å. av ''Anders A. Askjem'' for kr. 1800 solgt til kirkesanger ''I. Grønmyhr'' (personalia, se [[Møyland]], bnr. 1). I 1918 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Grønmyhr flyttet inn her i 1929. Ved skjøte fra dødsboet etter Grønmyhr og h., sammen med boets øvrige eiendommer, Møyland, bnr. 8 og 14, og Askjem, bnr. 6 og 15, solgt i 1950 til sønn

tannlege ''Kaare Reitan'', Oslo 1950—74. F. 1903, g. 1929 m. Rose Fasting, Bergen, f. 1906. Tannlegeeks. 1928, spesialisteks. fra Northwestern University, Chicago 1939, dr. philos. 1952. Praksis i Sandefjord fra 1929, i Oslo fra 1940 som spesialist i kjeveortopedi. Startet Sandefjord Orkesterforening og ledet den i en årrekke. Æresdoktor ved Gøteborgs universitet 1974. 3 barn: 1. Rose Margrethe, f. 1930, g.m. overlege Ulf Zätterström; bopel Lund, Sverige. 2. Barbro Fasting, f. 1932, g.m. overlege William Haining; bopel Dundee, Skottland. 3. Anne Merete Fasting, f. 1943, se ndfr. Bnr. 19 og de øvrige ovfr. nevnte eiendommer ble i 1974 overdratt til Reitans yngste datter

''Anne Merete Fasting Reitan'' 1974—1996. F. 1943, g.m. geolog Patrick Parker, bosatt dels i Norge, dels i Edinburgh.

''Andebu kommune'' 1996–98.

''Sigbjørn Myhre'' og ''Karin Margrethe Dahl Myhre'' 1998–2008.

Karin Dahl, f. 1951 Ramnes, førskolelærer, giftet seg 2.gang i 1983 med Sigbjørn Myhre, bygningsingeniør, født 1954, se Granås gnr. 9 bnr. 22 i Andebu. De bygde i 1985 enebolig i Hasselveien 6 i Askjemfeltet, gnr. 18 bnr. 39 fnr.1, og flyttet dit. Askjemveien 44 som ble bygd av Thor Hotvedt og Karin i 1975, ble leid ut 1986 – 2007. I 1997 solgte de Hasselveien 6 og flyttet til Tunheim. Barn: 1. Håvard Myhre, se under. Sigbjørn og Karin flyttet til Askjemveien 44 etter å ha solgt Tunheim til sønnen Håvard i 2008. Personalia se også [[Andebu_prestegård#Bruksnr._11.2C_.C3.85sg.C3.A5rd_.28skyld_2_.C3.B8re.29|"Åsgård", gnr. 16. bnr.11.]]

''Håvard Myhre'' 2008–. F. 1984, har teknisk fagskole, er daglig leder i eget anleggsfirma med 16 ansatte, er opptatt av idrett. Gift 2010 med Susann Fevang, spesialpedagog, født i 1986 (se [[Andebu_prestegård#Bruksnr._92.2C_Andebu_Presteg.C3.A5rd_.E2.80.93_1234_m.C3.A5l|Prestegården, gnr. 16. bnr. 92.]]), lærer ved Byskolen barneskole i Sandefjord. Barn: 1. Hans f. 2014 i Andebu. 2. Henni f. 2017

Bnr. 6, 10 og 15 samt gnr. 17, bnr. 8 og 14 (med fellesbetegnelsen Tunheim) har en samlet matrikkelskyld på mark 3,46. Gården har ca. 110 mål innmark og 30 mål skog iht. opprinnelig bygdebok. Hage med frukttrær, prydbusker m.v. Bebyggelse: Våningshus, uthus og bryggerhus; alle satt opp av I. Grønmyhr i tiden 1922—35. Vannledning m. elektrisk pumpe, fra en olle oppe i skogkanten. Den tidligere hestevandring ble avløst av bensinmotor, siden 30-åra elektriske motorer. Eget treskeverk, senere skurtresker.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6—7 kuer, 3 ungdyr, 2 griser. F.t. ingen husdyr. — Tidligere dyrket poteter, turnips m.v. F.t. korndyrking, vesentlig bygg og havre.

Forpaktere på Tunheim har vært: ''Ole Nesengen'' 1929—35 (g.m. Kitty Galsrød, Sandar, f. 1899; barn: 1. Nora Margaret, f. 1927, g.m. Leif Kalleberg, se [[Møyland]], bnr. 7. 2. Marta, f. 1928, g.m. snekker Sverre Koop fra Sandar, f. 1928, bor Sandefjord. 3. Solveig Martine, f. 1942, g.m. fabrikkarb. Gunnar Gustavsen fra Sandar, f. 1941, bosatt Sandefjord), ''K. Roverud'' 1935—39, ''A. Fossum'' 1939 —41, ''Asbjørn Åsenden'' 1941—53 (senere til ''Østre Flåtten'', bnr. 1, s. d., hvor personalia finnes), ''Ole Tobiassen'' 1953—62, ''Hans K. Olsen'' 1962—68, ''Jakob Kjærås'' og ''Asbjørn Skjelland'', Døvle, fra 1968. ''Geir Mørken'' Ramnes, bror til Karin Dahl, 1980–85. Ca. halvparten av gården bortforpaktet 1988–97 til ''Sigbjørn Myhre'', Åsgård gnr. 16 bnr. 7. Den andre halvparten til ''Odd Skjelland'', gnr. 44 bnr. 3. 1992?–1997 til ''Arne Edvard Askjem'' gnr. 18 bnr. 1. Forpaktningene ble avsluttet i 1997.[[Fil:018.010.000.jpg|mini|Bnr. 10 Tunheim.]]

====Oppdatering 2015 av bruksnr. 10.====

Tunheim består idag ifølge Skog & Landskap av 102 da jord, 147 da skog og 9 da bebygd areal, ialt 258 da. I 1995 kjøpte Andebu kommune Tunheim av fam. Reitan for å bruke den til makebytte. I 1997 ble det inngått avtale med Andebu kommune/Karin og Sigbjørn Myhre om makeskifte. Kommunen fikk jordet syd for Herredshuset vest for Kodalveien fra Åsgård gnr. 16, bnr. 11 i bytte mot gårdstunet og deler av eiendommen Tunheim, gnr. 17, bnr. 8 med unntak av jordene øst for Askjemveien, som ble utskilt og solgt til Kåre og Birgitt Kvernsmyr, Askjem gnr. 18, bnr. 2. Karin og Sigbjørn flyttet til Tunheim og restaurerte husene der. I kommuneplanen for Andebu 2006 ble ytterligere ca. 30 da avsatt til sentrumsformål, og eiendommen ble fradelt som gnr. 16, bnr. 172. Bolighuset på Åsgård bygget i 1975 ble i 2008 fradelt og tildelt gnr. 18, bnr. 98, Askjemveien 44. Hit flyttet Karin og Sigbjørn da de i 2008 solgte gården til yngste sønn Håvard Myhre, som da allerede hadde forpaktet gården i 2 år.

* '''Bebyggelse:''' Hovedbygningen har gjennomgått flere ombygninger og er blitt helrestaurert. Låvebygningen er nettopp også oppgradert og sidebygning modernisert og blir leid ut.
* '''Drift:''' Er uten dyrehold idag, men ikke vesentlig endret siden opprinnelig bygdebok. (Steinsatt 500 m bekk i 2012.)

===Bruksnr. 11, Haugerød (skyld 25 øre)===

Denne parsellen på 18 mål innmark ble i 1911 utskilt fra bnr. 3 og solgt til ''Hartvig Hansen'' 1911—18; satte opp framhus og uthus her. F. 1883 i pl. Saga u. Østre Flåtten, d. 1944, g. 1902 m. Josefine Anette Pedersdatter fra Skjeggerød i Ramnes, f. 1877, d. 1943. Barn: 1. Hans Haugerød, f. 1903 på Moland; personalia, se Rønningen (gnr. 16, bnr. 15). 2. Alf Haugerød, f. 1906 på Haugan, d. 1974, hvalf., g.m. Astrid Bakke, f. 1921; bopel Skarsholt. 3. Johan Haugerød, f. 1908 på Bjuerød, støperiarb., g. 1944 m. Olaug Bakke, f. 1909, d. 1975. 4. Astrid Helene, f. 1910 på Møyland, g.m. fabrikkarb. Jon Marius Lund fra Toten, f. 1904, d. 1972. 5. Ivar, f. 1914 på Askjem, lastebilsjåfør, g.m. Borghild Tollefsen Rygseter, f. 1910; bopel Mjøndalen. Hartvig Hansen kjøpte i 1922 et bruk i Hogsrød (gnr. 15, bnr. 4, s. d.) og flyttet dit. Han hadde i 1918 solgt bnr. 11 for kr. 4500 til sageier ''Anton Trolldalen'' (personalia, se bnr. 12). Han bygde nytt våningshus her i 1935. I 1938 solgte han bnr. 11 for kr. 8500 til

''Reidar Askjem'' 1938—68. F. 1903, d. 1985, hvalf., senere sagarb., g. 1929 m. Aslaug Johanne Askjem, f. 1908, d. 1987. Fra 1943 kjørte han posten oppomkring Høyjord. Siden 1949 kirketjener ved Andebu kirke. 4 barn: 1. Marianne, f. 1930, g.m. regnskapsfører Lars Møyland, f. 1924; bopel Møystad. 2. Anders, f. 1936, vaktleder i postverket (Tønsberg), g.m. Bjørg Nilsen fra Nøtterøy, f. 1939; bor Nøtterøy. 3. Ambjørg, f. 1937, g.m. salgssjef Ragnar Nordkvelde fra Kvelde, f. 1936; bor i Sem. 4. Leif Richard, f. 1941, se ndfr. Bnr. 11 ble i 1968 solgt til yngste sønn

''Leif Richard Askjem'' 1968—2013. F. 1941, pensjonert landpostbud, flyttet til Vivestad i 2013, byttet bolig med sin sønn Øystein, se foto; [[Medium:018.011.001.jpg|Laftet hus med grass på taket, Vivestad.]] g. 1966 m. Thorund Lunde, f. 1945 i Vivestad, datter av Ella og Øystein Lunde fra Vivestad. Barn 1. Rune , f. 1966 Sem, koordinator i postverket, samboer m. Heidi Nilsen, f. 1966, revisor; bosted Andebu. 2. Frode, f. 1969 i Andebu, mekaniker og bonde, g.m. Tone C. Askjem, f. 1966, ekspeditør; bosted Vivestad. 3. Øystein, f. 1971 i Andebu, se ndfr. Bnr. 11 ble i 2013 solgt til yngste sønn

''Øystein Askjem 2013–.'' F. 1971 i Andebu, R.O.V. supervisor (operatør av fjernstyrt undervannsbåt), samboer m. Hilde Bårseth, f. 1977, tannlegeassistent; bosted Andebu, tidligere Vivestad.

===Bruksnr. 12, Rønning (skyld 50 øre)===

Denne parsell på 12 mål innmark og utmark ble utskilt fra bnr. 1 i 1913 og solgt til

''Anton Trolldalen'' 1913—51, trelasthandler og sageier. F. 1888 i Trolldalen, d. 1961, g. 1911 m. Laura Andrea Iversdatter Skarsholt, f. 1887, d. 1974. 5 barn: 1. Håkon, f. 1912, se ndfr. 2. Rønnaug, f. 1913, d. 2009, assistent på Pleiehjemmet, ug. 3. Astrid, f. 1917, d. 2013, g.m. lærer Hans Dahl fra Skjærberget i Trysil, f. 1912, d. 1984; bor i Drammen. 4. Ivar, f. 1919, medeier i Gravdal Sag og Høvleri, g. 1950 m. Solveig Skorge, f. 1927; bor på Haugen, en tomt av bnr. 12. 5. Hjørdis Kristine, f. 1924, d. 2019 sykepleier, g.m. ingeniør Alfin Enerud fra Fetsund, f. 1927, d. 2016; bor i Oslo. Trolldalen satte opp sag nede ved Gravdalbrua (sagtomta utskilt særskilt fra bnr. 12 først i 1951 som bnr. 24). Han kjøpte opp tømmer, skar planker, boks og bord og solgte skurlast. Trolldalen kjøpte i 1918 inntil bnr. 16 («Bjørnstad»), s. d., og i 1944 bnr. 22 («Rønning b»), s. d.; han eide 1918—38 bnr. 11 («Haugerød»), s. d. I 1933 begynte han også høvleri. Gravdal Sag og Høvleri (omfatter bnr. 22 og 24) er blitt en betydelig trevarebedrift. I 1950 opprettet han også en bygningsartikkelforretning. Virksomheten drives nå av sønnene Håkon og Ivar Trolldalen i fellesskap. Anton Trolldalen solgte i 1950 bnr. 12 og 16 for tils. kr. 30 600 (hvorav kr. 1600 for løsøre) til eldste sønn

''Håkon Trolldalen'' 1950—2006. F. 1912, d. 2009, sagbrukseier og trelasthandler, g. 1950 m. Magnhild Trolldalen, f. Svalheim 1916 i Øvre Årdal, d .1999, bestyrerinne på Pleiehjemmet. Barn 1. Arne Trolldalen, f. 1951 i Andebu, journalist i NRK, g.m. Mette Karin Ninive, f. 1959, lærer; bosted Elverum, 2. Inger Lise Trolldalen Bastøe, f. 1952 Andebu, sykepleier, g.m. Per Øyvind Bastøe, f. 1953, avd.dir. i Utenriksdepartementet; bosted Asker. 3. Else Marie Trolldalen, f. 1960 i Andebu, sykelpeier, g.m. Steinar Jensen, f. 1959, rektor; bosted Tønsberg.

''Arne Trolldalen'', ''Inger Lise Trolldalen Bastøe'' og ''Else Marie Trolldalen'' 2006—2007.

''Therese Bakke'' 2007—2014.

''Linda Svensson'' 2014–.

Bnr. 12 og 16 har hatt en samlet matrikkelskyld på 70 øre. Bebyggelsen består av våningshus og uthus, bygd 1914, bryggerhus med ved- og vognskjul, bygd 1917. Tomt for bror Ivar Trolldalen utskilt i 1951 som bnr. 23.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 kuer, 2 ungdyr, 1 gris, 7 høns.

===Bruksnr. 13, Bjerke (skyld 3 øre)===

Utskilt 1915 fra bnr. 6 og av Edvard Hansen solgt til datter ''Inga Askjem'' 1915—55. F. 1878, d. 1955, ug. Bygde våningshus og uthus. Var i lengere tid husholderske i Tønsberg og drev ellers med søm og strikking. Testamenterte en vesentlig del av sin formue til Andebus vordende gamle- og pleiehjem og til hedningemisjonen. Etter hennes død ble bnr. 13 i 1955 for kr. 25 000 overtatt av broren ''Hans Askjem'', og i 1965 av dennes enke '' Kristine Askjem'', som i 1982 for kr. 200 000 solgte til ''Elina Tobiassen'' og ''Odd Tobiassen'' som hadde det til 2006. Areal: 1,5 mål. Fra 2006 ''Per Ingar Jespersen'' (advokat) og ''Arnhild Kjellfrid Gråsletten''.

===Bruksnr. 14, Granheimskogen (skyld 49 øre)===

Dette skogstykke på 58 mål ble utskilt fra bnr. 6 i 1916 og for kr. 10 500 solgt til ''Hjalmar Trolldalen'', overtatt av Hella Trolldalen etter mannens død og senere datter Solveig Trolldalen i 1953, personalia; se gnr. 16, bnr. 16, som bnr. 14 følger fra 1975.

===Bruksnr. 15. Vassengen (skyld 95 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1917 og av Anders A. Askjem for kr. 5000 solgt til kirkesanger ''I. Grønmyhr''. I 1950 av dennes og h.s dødsbo, sammen med hans øvrige eiendommer, solgt til sønn ''Kaare Reitan''; personalia, se bnr. 10. Overtatt av datter ''Anne Merete Fasting Reitan'' 1974, ''Andebu kommune'' 1996 og sammenføyd med bnr. 10 i 1997 som bnr. 15 senere følger.

===Bruksnr. 16, Bjørnstad (skyld 20 øre)===

Denne parsell på 4 mål innmark og 2 mål skog ble utskilt fra bnr. 3 i 1918 og solgt til ''Anton Trolldalen''; personalia, se bnr. 12.1 1960 solgt til ''Einar Askjem'' og innlemmet i bnr. 3. Overtatt av ''Sverre Askjem'' 1980.

===Bruksnr. 17, Engen (skyld 10 øre)===

Utskilt 1918 fra bnr. 10 og ved makeskifte mot gnr. 17, bnr. 8 solgt til ''Det offentlige (Klokkergården)''; følger senere gnr. 17, bnr. 1.

===Bruksnr. 18, Fagertun (skyld 4 øre)===

Utskilt 1934 fra bnr. 8 og i 1936 av K. Hotvedt for kr. 500 solgt til ''Kristian J. Møyland'' 1936—1982. F. 1910, hvalf., g. 1932 m. Sigrid Eskedal, f. 1910 i Eidsberg, Barn: 1. Willy, f. 1936, telegrafist, g. 1961 m. Karin Ingebjørg Vallumrød, f. 1940 i Horten; bor i Oslo. 2. Unny, f. 1948, g.m. tekniker Finn Åge Svendsen fra Tønsberg, f. 1946; bor i Tønsberg. I 1937 kjøpte han inntil bnr. 19 (s. d.). Areal for begge parter tils. 3,5 mål. Bebyggelse: Framhus, skur og garasje.

''Willy Møyland'' og ''Unni Svendsen'' 1982-1997.

''Astrid Therese Henriksen'' og ''Sven Henriksen'' 1997-2011.

''Reidar Kjær'' 2011-.

===Bruksnr. 19, Fagertun (skyld 1 øre)===

Denne skogtomten på 1 mål ble utskilt 1935 fra bnr. 14 og for kr. 200 solgt til ''Kristian J. Møyland''; personalia, se bnr. 18, som bnr. 19 senere følger.

===Bruksnr. 20, Gosen (skyld 6 øre)===

Utskilt 1941 fra bnr. 2 og for kr. 2000 solgt til rektor ''Einar Johannesen'', Tønsberg. I 1972 overtatt av dennes enke, lektor ''Ruth Buer Johannesen'' og fra 1995 ''Haldis Buer Stamnes''.

===Bruksnr. 21, Skogvang (skyld 80 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1944 og av Edv. O. Askjem for kr. 4500 solgt til sønn ''Trygve Askjem'' 1944—2000. F. 1919, d. 1999, hvalf., snekker, g. 1942 m. Hjørdis Gravdal, f. 1922, d. 2000. Barn: 1. Tore, f. 1947, d. 2024, systemkonsulent, g.1971 m. Evelyn Karlsen fra Tønsberg, f. 1950; bosatt i Oslo. 2. Laila, f. 1954, g. 1974 m. bilmekaniker Svein Helge Bakke fra Svarstad, f. 1952; bopel Askjemfeltet. Overtatt av ''Laila Askjem Bakke'' i 2000.

Areal ifølge Skog og Landskap: 48 da hvorav 20 da skog. Bebyggelse: Våningshus og sidebygning.

===Bruksnr. 22, Rønning b. (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1944 og solgt til ''Anton Trolldalen'' (se bnr. 12). I 1962 overtatt av brødrene ''Håkon og Ivar Trolldalen'' (personalia, se bnr. 12). I 1980 sammen med Sagtomta bnr. 24 for kr. 180 000 solgt til ''Odd Trolldalen''. Overtatt av ''Døvle Sag AS'' i 1986 og etter opphør av sagvirksomheten solgt til ''Larinko AS'' i 1999. Sammenføyd med bnr 40 til innendørs opplagringsplass for campingvogner og båter. Utgjør 13,3 mål.

===Bruksnr. 23, Haugen (skyld 1 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1951 og solgt til ''Ivar Trolldalen''. (personalia, se bnr. 12).

===Bruksnr. 24, Sagatomta (skyld 16 øre)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1944 og solgt til ''Anton Trolldalen'' (se bnr. 12). I 1962 overtatt av brødrene ''Håkon og Ivar Trolldalen'' (personalia, se bnr. 12). I 1980 sammen med bnr. 22 for kr. 180 000 solgt til ''Odd Trolldalen''. Overtatt av ''Døvle Sag AS'' 1986 og etter opphør av sagvirksomheten solgt til ''Larinko AS'' 1999 sammenføyd med bnr 40 til innendørs opplagringsplass for campingvogner og båter.

===Bruksnr. 25, Bjørnstad (skyld 8 øre)===

Utskilt fra bnr. 12 i 1960 og solgt til ''Håkon Trolldalen''. I 1962 overtatt av ''Einar Askjem'' og innlemmet i bnr.3. I 1980 av ''Sverre Askjem ''.

===Bruksnr. 26, Askjem (skyld 22 øre)===

Utskilt fra bnr. 11 i 1962 og solgt til ''Reidar Askjem''. I 1962 overtatt av ''Einar Askjem'' og innlemmet i bnr. 3 i 1980 av ''Sverre Askjem ''.

===Bruksnr. 27, Sollia (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 14 i 1965 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Arne Trolldalen'' og solgt i 1975 til ''Andebu kommune''
Etter at tomtene er arrondert, utgjør det resterende 1,5 mål til vegsystem i Askjemfeltet(1).

====Tomt nr. 1 (0,62 dekar) bnr.93====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Jorun og Arne Ruud'' fra 1975 og ''Jorun Ruud Kortgård'' overtok alene i 1990. Sønn ''John Roar Kortgård'' overtok fra 1993. Tomten overført til bnr. 93.

====Tomt nr. 2 (0,69 dekar) bnr.47====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtfelt. ''Gunnbjørn Tangen'' fra 1975 til dd.(2015). Tomten overført til bnr. 47, hvor personalia finnes.

====Tomt nr. 3 (0,84 dekar) bnr.43====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Oddvar Kjærås'' fra 1975 til 1993, personalia; se [[Kjærås#Bruksnr._2_.28skyld_mark_3.2C96.29._Kalt_.C2.ABS.C3.B8.60ig.C3.A5rden.C2.BB|Søìgården]]. Overtatt deretter av ''Tore og Ragne Haaland'' til dd.(2015). Tomten overført til bnr. 43.

====Tomt nr. 4 (0,97 dekar) bnr.44====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Jan Gerhard Nybak'' fra 1975 til dd.(2015). Tomten overført til bnr. 44.

====Tomt nr. 5 (0,77 dekar) bnr.45====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Trond Gravdal'' fra 1975 til dd.(2015). Tomten overført til bnr. 45.

====Tomt nr. 6 (0,84 dekar) bnr.46====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Gunnar Horntvedt'' fra 1975 til 2014. Overført s.å. til ''Kari Horntvedt'', og tomten er overført til bnr. 46.

====Tomt nr. 7 (0,79 dekar) bnr.94====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Aksel Sparre'' fra 1975 til dd.(2015). Tomten overført til bnr. 94

====Tomt nr. 8 (0,34 dekar) bnr.140====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Magnar Paulsen'' fra 1977. Tomten overført til gnr. 16 bnr. 140.

====Tomt nr. 9 (0,15 dekar) gnr.16 bnr.63 fnr.3====
Utskilt fra bnr. 14 i 1975 av ''Solveig Trolldalen'' til ''Andebu kommune'' for tomtefelt. ''Bent Erik Benzen'' fra 1975. ''Jan-Terje Gåsholt'' og ''Irene Jørgensen Unset'' fra 1993 med hver sin halvdel. ''Dag og Maria Kolkinn'' fra 1996 med hver sin halvdel. Tomten overført til gnr. 16 bnr. 63 fnr. 3.

===Bruksnr. 28, Askjemveien 117 (1,80 dekar)===
Utskilt fra bnr. 4 av Hans Sommerstad til ''John Magnar Sommerstad'' i 1969 og overdratt til ''Hans og Borghild Sommerstad'' 1970 og videre til deres sønn ''Gunnar Sommerstad'' i 1980 fram til 2014 og tilbakeført til broren Jon Magnar Sommerstad etter sin død i 2014.

===Bruksnr. 29, Gravdal Transformatorstasjon (2,0 dekar)===
Utskilt fra bnr. 1 av Arne Askjem til ''Andebu Elverk'' i 1970 og overdratt til ''Andebu kommune'' 1979 og videre til ''Arne Edvard Askjem '' i 1996.

===Bruksnr. 30, Åsly (1,30 dekar)===
Utskilt fra bnr. 2 av Martha Furuheim til ''Kåre Kvernsmyr'' i 1973. Overdratt til ''Gerd Vigdis og Bjørn Olav Åsenden'' 1987 og videre til ''Birger og Judith Synnøve Persson'' som overtok i 1991 med hver sin halvdel.

===Bruksnr. 31, Gravdal Renseanlegg (2,1 dekar)===

Utskilt fra bnr. 21 av Trygve Askjem til ''Andebu kommune'' i 1975.

===Syrinveien 8 (Bruksnr. 32, Tidl. Bokeveien 8 - 0,77 dekar)===

Utskilt fra bnr. 1 av Arne Askjem til ''Arne Edvard Askjem'' i 1977 og overdratt til ''Hans Kristian Hoff'' 1981 og videre til ''Else Marie Hoff'' i 1990. ''Geir Årset'' og ''Stine Hagtvedt'' overtok i 1999 med hver sin halvdel og solgte videre i 2002 til nåværende eier ''Kjell Møyland'', f. 1935 på Sem, flyttet til Andebu i 2006, nå pensjonist, har realskole og skogskole; sønn av Kristian Møyland, f. 1900, og Ellen Møyland, f. 1902. G. 1965 m. Berit Møyland, f. Stokke 1942 i Ramnes, datter av Halvor Stokke, f. 1909, og Ester Stokke, f. 1912, Vivestad. Barn 1. Kristian Møyland, f. 1967 i Andebu, bonde og anleggsarbeider, sambo m. Hilde Mørken Wang, f. 1966, sykepleier; bosted Andebu. 2. Hallvard Møyland, f. 1969 i Andebu, innkjøper, g. m. Stine Sørhagen, f. 1970, regnskapsansvarlig; bosted Horten. 3. Elisabeth Møyland Halum, f. 1973 i Andebu, arbeider med økonomi og administrasjon, g. m. Andre Halum, f. 1977, anleggsmaskinfører; bosted Andebu.

===Bruksnr. 33, Askjemfeltet 2 (68,3 dekar)===

Opprettet fra bnr. 1 av Arne Askjem 1978 for ''Andebu kommune'' til tomtefelt. Overtatt av ''Arne Edvard Askjem'' 1996.

==== Syrinveien 3 (Tidl. Bokeveien 3 - tomt nr. 1) - 0,80 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Reidar Møyland''.

====Syrinveien 5 (Tidl. Bokeveien 5 - tomt nr. 2) - 0,70 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Ingolf Sparre''. Overtatt av ''Erik Sparre'' 1986 og videreført til ''Bjørn og Hilde Skatvedt'' 1996 med hver sin halvdel. Overtatt hele av ''Hilde Skatvedt'' 2008.

====Syrinveien 7 (Tidl. Bokeveien 7 - tomt nr. 3) - 0,70 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Geir Wegger''. Overtatt av ''Jan Aadne'' og ''Inger Hustuft Aadne'' 1995 og videreført til ''Inga Britt Hellenes'' 2005 til dd.(2015).

====Syrinveien 9 (Tidl. Bokeveien 9 - tomt nr. 4) - 0,79 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Finn Røyne''. Overtatt av ''Sigurd Wærås'' 1985 og videreført til ''Kristian Møyland'' og ''Beate Kihle'' 1992 med hver sin halvdel. ''Geir Hvål'' overtok i 1999 og ''Hilding Gravdal'' og ''Mona Kværne'' med hver sin halvdel til dd.(2015).

====Syrinveien 11 (Tidl. Bokeveien 11 - tomt nr. 5) - 0,73 dekar====
[[Fil:018.033.005.jpg|mini|Bokeveien 11]]
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Harald Skatvedt 1978-''. F. 1946 Andebu, finansrådgiver, sønn av Lars Skatvedt (Bjurebakken), f. 1912, og Hedvig B. Skatvedt, f. 1914, personalia; se [[Bjuerød#Bruksnr._7.2C_Bjuer.C3.B8dbakken_.28skyld_60_.C3.B8re.29|Bjuerødbakken, (gnr.1 bnr.7)]]. G1. m. Sissel Minge Skatvedt, sekretær, f. 1948, Oslo, d. 1982 Sandefjord/Andebu, datter av Margit f. Simensen og Arnt Minge; bosted Oslo. G2. m. Gro Kjersti Skatvedt, f. Skullerud 1961 i Oslo, arbeidsleder, datter av Judith H. Skullerud, f. 1930 i Øsfold, d. 2003, og Erling Skullerud, f. 1926 i Østfold, d. 1998. Barn: 1. Kaja Skatvedt, f. 1990 i Andebu, journalist; bosted Oslo. 2. Guro Skatvedt, f. 1992 i Andebu, student; bosted Trondheim. Harald Skatvedt har assurandøreksamen og er utdannet Autorisert finansrådgiver. Har sittet i Andebu kommunestyre for Høyre og vært formann i Andebu Ungdomslag, samt sittet i styret for menighetshuset i 12 år. Er spesielt interessert i familie, hus, hytte og friluftsliv.

====Syrinveien 13 (Tidl. Bokeveien 13 - tomt nr. 6) - 1,00 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''John Ove Holte'' 1978-1983. Se også; [[Andebu_prestegård#Feste_nr._27.2C_.C2.ABV.C3.A5rvang.C2.BB|Vårvang]]

''Thor Sunde'' 1983 1988.

''Elisabeth Rørvik'' og ''Gunnar Straand'' 1988-1993.

'' Elisabeth Rørvik'' 1993-2003.

''Vivian Røvik Hernandez'' og ''Hernandez Arturo David Pulido'' 2003-.

====Syrinveien 15 (Tidl. Bokeveien 15 - tomt nr. 7) - 0,95 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Helge Myhre'' 1978-?. Se også [[Gran#Bruksnr._22.2C_Gran.C3.A5s_.28skyld_12_.C3.B8re.29|gnr. 209 bnr. 29 Granås]]. Gift med Gerd Kirsten Myhre. Barn: 1. Øystein f. 1971, bosted Horten, 2. Marianne f. 1976, gm. Thomas Odberg fra Hvarnes, bosted Oslo.

''Gerd Kirsten Myhre'' ?-2009.

''Frode Bergseter'' og ''Rita Sibylle Myhre'' 2009-2013.

''Rita Sibylle Myhre'', ''Christine Teien Bergseter'' og ''Katrine Teien Bergseter'' 2013-2013.

''Mariusz Robert Karpowicz'' og ''Malgorzata Beata Karpowicz'' 2013-.

====Syrinveien 17 (Tidl. Bokeveien 17 - tomt nr. 8) - 0,94 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Jan Erik Sparre'' 1978-2000.

''Eva Gunilla Rønnblom Henningsen'' og ''Pål Henningsen'' 2000- med hver sin halvdel.

====Syrinveien 19 (Tidl. Bokeveien 19 - tomt nr. 9) - 0,85 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Per Kristian Sjølyst'' 1978-1983.

''Inger Marie Hillestad'' 1983-1993.

''Monika Bjørnsrud'' og ''Hans Anders Kjærås'' 1993-1998.

''Monika Bjørnsrud'' 1998-2000.

''Vidar Kristiansen'' og ''Janne Fredriksen'' 2000-2004.

''Janne Fredriksen'' 2004-2005.

''Gry Moland Sandland'' og ''Svein Asle Sandland'' 2005-.

====Syrinveien 2 (Tidl. del av Bokeveien 2 ) - "Kinnås"====
Se Gnr.16 bnr. 58. - [[Andebu_prestegård#Bruksnr._58.2C_Kinn.C3.A5s_.28skyld_2_.C3.B8re.29_2.2C6_m.C3.A5l|Bokeveien 2, (gnr.16 bnr.58)]]

====Syrinveien 4 (Tidl. Bokeveien 4 - tomt nr. 10) - 0,69 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Martin og Merete Sommerstad'' 1978-88. Overtatt 1988 av ''Merete Sommerstad'' 4/6, ''Henny Hillestad'' 1/6 og ''Johan Sommerstad'' 1/6. Fra 2002 ''Johan Sommerstad''. F. 1933 i Andebu, gårdbruker, d. 2013, sønn av Bredo Sommerstad, f. 1898 i Andebu, d. 1947 og Agnes Sommerstad, f. Rød 1903, d. 1975. G. m. Synnøve Sommerstad, f. Johansen 1935 i Stokke, datter av Hans Johansen Solli, f. 1900 i Stokke, og Emma Johansen, f. Bjure 1909 i Andebu. Barn: 1. Eva Sommerstad Nilsen, f. 1959 i Andebu, slakteriarbeider, g. m. Magnar Nilsen, sagbrukseier, f. 1955; bosted Stokke. 2. Bjarne Sommerstad, f. 1964 i Andebu, snekker og ordfører, g. m. Siv Marthine Martinsen, f. 1968, student; bosted Andebu. 3. Irene Sommerstad, f. 1968 Andebu, daglig leder og kokk; bosted Svinevoll Våle.

====Syrinveien 6 (Tidl. Bokeveien 6 - tomt nr. 11) - 0,70 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Svein Helge Bakke'' 1978-2001.

''Lise Skinnes'' og ''Bjørnar Skinnes'' 2001-.

====Syrinveien 8 (Tidl. Bokeveien 8 - tomt nr. - 18/32) ====
Se gnr. 18 bnr. 32.

====Syrinveien 10 (Tidl. Bokeveien 10 - tomt nr. 12) - 0,84 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Leif Thorbjørn Lund'' 1978-. Overført til bnr. 99 hvor personalia er opgitt.

====Syrinveien 12 (Tidl. Bokeveien 12 - tomt nr. 13) - 0,91 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Dag Skjelbred'' 1978-1992.

''Skjelbred Kran og Transport'' 1992-1998.

''Mona Solheim'' 1998-.

====Syrinveien 14 (Tidl. Bokeveien 14 - tomt nr. 14) - 0,96 dekar====
[[Fil:018.033.014.jpg|mini|Bokeveien 14]]
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Ernst-Birger Doksrød'' 1978-. F. 1943 Andebu, pensjonert lærer, utdannet cand. real ved Universitetet i Oslo, sønn av Ragnhild Doksrød, f. 1919 i Sandefjord, og Birger Doksrød i Sandefjord, f. 1918; begge døde i Sandefjord. Han flyttet til Andebu 1976. G. 1969 m. Inger-Lise Doksrød, pensjonert lærer, f. Jørgensen 1943 i Sandar, datter av Ingrid Jørgensen, f. 1913 i Sandefjord, og Robert Jørgensen, f. 1912 i Sandefjord; begge døde Sandefjord . Barn 1. Tone Katharina Gran, f. 1971 i Oslo, tannlege, g. m. Ole Jacob Gran, f. 1970; bosted Andebu. 2. Tron Simen Doksrød, f. 1974 i Lørenskog, lege, g. m. Alfrida Doksrød, f. 1974, lege; bosted Sandefjord.

====Syrinveien 16 (Tidl. Bokeveien 16 - tomt nr. 15) - 1,02 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1978 til ''Gunnar Gåsland Andersen'' 1978-2002. Omfatter også gnr.16 bnr.135. ''Grethe Fevang'' og ''Rolf Fevang'' 2002-. Rolf Fevang, f. 1956 i Sandefjord, selger, flyttet til Andebu 1981, sønn av Henny Fevang, f. 1918, og Leif Fevang, f. 1916. G. m. Grethe Fevang, f. Gjelstad 1957 i Stokke, datter av Marie Gjelstad, f. 1935, og Gunnar Fevang, f. 1931. Barn 1. Leif Gunnar Fevang, f. 1978, gårdbruker, g/sambo m. Gunvor Hoel, f. 1982 i Røyken, blomsterdekoratør; bosted Andebu prestegård, 2. Maria Viik, f. 1982 Andebu, g. m. Armand Viik, f. 1982, lærer/komiker; bosted Tønsberg, 3. Susann Myhre, f. 1986 Andebu, g. m. Håvard Myhre, f. 1984, Bosted Andebu (Tunheim).

====Syrinveien 1 (Tidl. Bokeveien 1 - tomt nr. 16) - 0,11 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Rolf A. Jæger'' 1978-1999, som del av tomt, se, gnr.16 bnr.63 fnr.23, [[Andebu_prestegård#Feste_nr._26.2C_.C2.ABBokeveien_1.C2.BB_0.2C74_m.C3.A5l|Bokeveien 1]].

====Briskeveien 20 (tomt nr. 17) - 0,63 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Thore Jan Fredriksen'' 1979 - 1984.

''Edgar Stålerød'' 1984-1998.

''Kjetil og Trine Terjesen'' 1998-2001, med hver sin halvdel.

''Inger Lise Langerød'' og ''Per Thomas Arnesen'' 2001-2002.

''Inger Lise Langerød'' 2002-2003.

''Kirsten Ruud Haugen'' 2003-2012.

''Ole-Kristian Stålerød'' og ''Elisabeth Næss'' 2012-.

====Briskeveien 22 (tomt nr. 18) - 0,76 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Ragnar Johan Aske'' 1979-2012.

''Reinhardt Alexander Berg'' og ''Sonja Berg'' 1984-1998.

====Briskeveien 24 (tomt nr. 19) - 0,79 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Arve Pettersen'' 1979-1980.

''Tom Pettersen'' 1980-2000.

''Tom Pettersen'' 2000-2003.

''Arne Sollund'' 2003-2004.

''Wenche Kleven Sollund'' 2004-2006.

''Lillian Løke Hvitstein'' 2006-.

====Briskeveien 35 (tomt nr. 20) - 0,86 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Arild Alfredsen'' 1979-2002.

''Jens Morten Johannesen'' 2002-.

====Briskeveien 41 (tomt nr. 21) - 0,85 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Viggo Askjem'' 1979-1988.

''Kent-Ove Rystad'' 1988-2003.

''Alf Myrvollen'' og ''Synnøve Myrvollen'' 2003-.

====Granheimveien 24 (tomt nr. 22) - 0,85 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1979 som del av tomt til ''Yngvar Knippen'' 1979-. Personalia se; [[Andebu_prestegård#Feste_nr._27.2C_.C2.ABGranheimveien_24.C2.BB_0.2C8_m.C3.A5l|Granheimveien 24]]

====Briskeveien 33 (tomt nr. 23) - 0,92 dekar====
Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Frank Peder Johansson'' 1979-.

====Briskeveien 26 (tomt nr. 24) - 0,52 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Sverre Gallis'' 1979-. Personalia se; [[Andebu_prestegård#Feste_nr._28.2C_.C2.ABGranheimveien_26.C2.BB_0.2C24_m.C3.A5l|Granheimveien 26]]

====Briskeveien 37 (tomt nr. 25) - 0,86 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Vidar Skjeggerød'' 1979-1990.

''Arne og Synnøve Rugseter'' 1990-1999, med hver sin halvdel.

''Arne Rugseter'' 1999-.

====Briskeveien 29 (tomt nr. 26) - 1,01 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Bjørnar Eriksen'' 1979-.

====Briskeveien 39 (tomt nr. 27) - 0,86 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Thorbjørn Larsen'' 1979-1991.

''Ann Karin Johnsen Grimholt'' og ''Kjetil Øyen'' 1991-1993.

''Jens Morten Johannesen og ''Gry Kjersti Johannesen'' 1993-2007, med hver sin halvdel.

''Tine Johannesen Svendsen'' og ''Lars Johannesen Svendsen'' 2007-, med hver sin halvdel.

====Briskeveien 27 (tomt nr. 28) - 0,96 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Hans Hjalmar Granerød'' 1979-1985.

''Geir Hansen'' 1985-1989.

''Hjemmet for Døve'' 1989-1997.

''Øystein og Helen Elisabeth Lien'' våren 1997-1997, med hver sin halvdel.

''Per Christensen Vinje'' og ''Lill-Johanne Eilertsen'' høsten 1997-, med hver sin halvdel.

====Briskeveien 31 (tomt nr. 29) - 0,99 dekar====
[[Fil:018.033.029.jpg|mini|200px|Briskeveien 31]]
Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Tom Pettersen'' 1979 - 1980.

''Rolf Valstad'' 1980-1990.

''Heidi og Trond Mailund'' 1990-1999, med hver sin halvdel.

''Heidi Valstad'' 1999-.

====Briskeveien 4 (tomt nr. 30) - 0,81 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Thore Magnar Sletvold'' 1979-.

====Briskeveien 6 (tomt nr. 31) - 0,80 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Knut Valstad'' 1979-2000.

''Karin Valstad'' og ''Kathe Johansen'' 2000-.

====Briskeveien 8 (tomt nr. 32) - 0,83 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Elisabeth Fugle Mailund'' 1980-2000.

''Kristian og Grete Sunde Rød'' 2000-.

====Briskeveien 10 (tomt nr. 33) - 0,73 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1979 til ''Arild Andersen'' 1979 - 1983.

''Rigmor Elisabeth Andersen'' 1983-1999.

''John Gurijordet'', ''Laila Gurijordet'', ''John Andre Gurijordet'' og ''Heidi Nyland'' 1999-2003, med hver sin fjerdedel.

''John Gurijordet'' og ''Laila Gurijordet'' 2003-. John, f. 1946 Stokke d. 2023, flyttet til Andebu 2002, pensjonist, utdannet stuert og i posten, har handelskole, sønn av Borghild Gurijordet, f. 1921, og Kristian Gurijordet, f. 1913; begge døde. G.m. Laila Gurijordet, f. 1948 i Andebu, datter av Åse Halvorsen, f. 1914 og Olgar Halvorsen, f. 1903; begge døde, personalia se;[[Bjuerød#Bruksnr._6.2C_Gravdal_Bakeri_.28skyld_5_.C3.B8re.29|Gnr.1 Bnr.6 Gravdal Bakeri.]]. Barn: 1. John Andre Gurijordet, gårdbruker, f. 1970 i Stokke, g. m. Heidi Nyland Gurijordet, kjøkkensjef; bosted Stokke. 2. Janicke Gurijordet, f. 1974, g. m. Stig Magne Hansen Gurijordet; bosted Stokke.

====Briskeveien 12 (tomt nr. 34) - 0,90 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Bjørn H. Erga'' 1980-.

====Briskeveien 14 (tomt nr. 35) - 0,83 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Audun Anglevik'' 1980-.

====Briskeveien 16 (tomt nr. 36) - 0,81 dekar====
[[Fil:018.033.036.jpg|mini|200px|Briskeveien 16]]
Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Jon-Henry Hoff'' 1980-1987.

''Knut Åsenden'' og ''Vigdis Vermelid'' 1987-1990.

''Knut Åsenden'' 1990-.

====Briskeveien 18 (tomt nr. 37) - 0,77 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Einar Askjem'' 1980-2000.

''Hans Askjem'', ''Ellen Sofie Askjem Kasbo'', ''Kari Øllegård Askjem Ellingsen'' og ''Sverre Askjem'' 2000-2004.

''Robert Olsrud'' og ''Mona Bøe'' 2004-.

====Briskeveien 19 (tomt nr. 38) - 0,69 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Stig Smedsrud'' 1980-1985.

''Bernt Martin Huseby'' 1985-.

====Briskeveien 21 (tomt nr. 39) - 1,11 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Svein Askjem'' 1980-2013.

'' Bjørn Erling Askjem'', ''Christine Askjem'' og ''Trond Willy Askjem'' 2013-2013.

''Rasa Sabutis Alfonsdottir'' og ''Skuli Eggertsson'' 2013-.

====Briskeveien 23 (tomt nr. 40) - 1,00 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Kjell Gjermundrød'' 1980-.

====Briskeveien 25 (tomt nr. 41) - 0,98 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1980 til ''Anne Bergan Nicolaysen Nihei'' 1980-1993.

''Leif Espen Jonsrud'' 1993-2012.

''Morten Jonsrud'', ''Christoffer Jonsrud'', ''Irene Jonsrud Kjøs'', ''Eva Jonsrud'', ''Tove Jonsrud'' og ''Vibeke Jonsrud'' 2012-2012.

''Reinhardt Alexander Berg'' og ''Sonja Berg'' 2012-.

====Eikeveien 2 (tomt nr. 42) - 0,72 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Hans Johan Lind'' 1981-.

====Eikeveien 4 (tomt nr. 43) - 0,72 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Terje Holm'' 1981-.

====Eikeveien 8 (tomt nr. 44) - 0,79 dekar====
[[Fil:018.091.001.jpg|mini|200px|Eikeveien 8]]
Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Torbjørn Arve Gjermundrød'' 1981-. Opprettet som bnr 91 i 2005 etter kjøp av grunn fra Arne Edvard Askjem.

====Eikeveien 10 (tomt nr. 45) - 0,85 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Frank Robert Gaasholt'' 1981-.

====Eikeveien 14 (tomt nr. 46) - 0,78 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Rolf Otto Sommerstad'' 1981-.

====Eikeveien 16 (tomt nr. 47) - 0,62 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Kjell Willy Holmer'' 1981-.

====Eikeveien 18 (tomt nr. 48) - 0,23 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Tom Moland'' 1981-.

====Eikeveien 3 (tomt nr. 49) - 0,23 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Odd Kjeldsen'' 1981-2001.

''Jarle Kjeldsen'' 2001-2004.

''Bente Mørken Nilsen'' og ''Kurt Morgan Nilsen'' 2004-2010.

''Kurt Morgan Nilsen'' 2010-2013.

''Anders Martin Granberg Andersen'' og ''Aliki Del Carmen Evensen'' 2013-.

====Eikeveien 1 (tomt nr. 50) - 0,15 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Johnny Gran'' 1981-1995.

''Andebu Kommune'' 1995-1998.

''Andebu Kommunale Boligstiftelse'' 1998-2011.

''Inger Moe'' 2011-.

====Eikeveien 12 (tomt nr. 51) - 0,83 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1981 til ''Arne Askjem'' 1981-.

====Briskeveien 2 (tomt nr. 52) - 0,76 dekar====
[[Fil:018.033.052.jpg|mini|Briskeveien 2]]
Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Arnt Stålerød'' 1982-1994. Personalia, se ; [[Stålerød#Bruksnr._3_.28skyld_mark_5.2C87.29|Gnr. 47 Bnr. 3. Stålerød]].

''Ragna Stålerød'' 1994-2000. Personalia, se ; [[Stålerød#Bruksnr._3_.28skyld_mark_5.2C87.29|Gnr. 47 Bnr. 3. Stålerød]].

''Hans og Bjørg Elisabeth Myhre'' 2000-, med hver sin halvdel. Hans Myhre, f. 1938 i Andebu, snekker, har Andebu Praktiske Framhalsskole, sønn av Marta Myhre, f. 1909, og Hilmar Myhre, f. 1906, personalia, se ; [[Myre#Bruksnr._4_.28.C2.ABNordig.C3.A5rden.C2.BB.29|Gnr. 69 Bnr. 4. «Nordigården»]]. G. 1963 m. Bjørg Elisabeth Gran, f. 1940 i Andebu, datter av Lilly Marie Barth Hansen, f. 1916 i Ramnes(368-2) og Edvard Gran, f. 1912 i Andebu, personalia, se [[Gran#Bruksnr._5_.28skyld_mark_4.2C30.29|Gnr. 9 Bnr. 5. «Nedistua.»]]. Barn: 1. Hans Marius Myhre, f. 1973 i Andebu, bosted Andebu. 2. Jostein Myhre, f. 1975 i Andebu, g.m. Anette Skarsholt, f. 1982, helsefagarbeider; bosted Andebu.

====Briskeveien 1 (tomt nr. 53) - 0,31 mål====

Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Arne Vesetrud'' 1982-1984.

''Martin og Asora Vesetrud'' 1984-1996.

''Asora Karete Vesetrud'' 1996-2001.

''Thorolf Vesetrud'' 2001-2006.

''Grethe Moland Hansen'' og ''Kjell Hansen'' 2006-.

====Briskeveien 3 (tomt nr. 54) - 0,88 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Bjørg Marit (Molvik) Andersen'' 1982-.

====Briskeveien 5 (tomt nr. 55) - 0,79 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Tor Almgren'' 1982-1983.

''Andebu kommune'' 1983-. Slettet 1983.

====Briskeveien 7 (tomt nr. 56) - 0,81 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Viggo Skarsholt'' 1982-.

====Briskeveien 9 (tomt nr. 57) - 0,98 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Else Bjørg Hotvedt'' og ''Kent Rystad'' 1982-1988, med en halvdel hver.

''Else Bjørg Hotvedt'' 1988-2000.

''Mareno Berntzen'' 2000-2005.

''June Beatrice Haig Zeiner'' 2005-2011.

''Andreas Lie'' og ''Lise Langseth'' 2011-.

====Briskeveien 11 (tomt nr. 58) - 0,91 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Karl Einar Løverød'' 1982-2002.

''Jekaterina Haugen'' og ''Inge Haugen'' 2002-.

====Briskeveien 13 (tomt nr. 59) - 0,81 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1982 til ''Eva Aasenden Reitan'' 1982-.

====Briskeveien 15 (tomt nr. 60) - 0,92 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1983 til ''Jan og Åse-Miriam Smidsrød'' 1983-2013.

''Kine Hvistendahl Skjelbred'' og ''Johann Gudmundsson'' 2013-.

====Briskeveien 17 (tomt nr. 61) - 0,88 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1983 til ''Per Roger Madsen'' 1983-1989.

''Ingrid Nedreberg'' 1989-2003.

''Leif Nedreberg'' 2003-2006.

''Kari Oline Haus'' 2006-2012.

''Ingrid Johanne Nedreberg'' og ''Anna Lena Nedreberg'' 2012-2012.

''Kjell Harald Nesengmo'' og ''Rita Iversen'' 2012-.

====Eikeveien 6 (tomt nr. 62) - 0,75 dekar====

Opprettet fra Andebu kommune 1983 til ''Grete-Torild Risdal'' 1983-2011.

''Trond Jensen'' og ''Lise Jensen'' 2011-.

===Bruksnr. 34, Bokeveien 2 ( 16/58)===

Opprettet fra Arne Askjem for Andebu kommune 1978 som tillegg for ''Odd H. Kolkinn'' i forb. m. arrondering av gnr.16 bnr. 58.[[Andebu_prestegård#Bruksnr._58.2C_Kinn.C3.A5s_.28skyld_2_.C3.B8re.29_2.2C6_m.C3.A5l|Kinnås]]

===Bruksnr. 35, Furuveien Øst ===

Opprettet fra Arne Askjem for Andebu kommune 1979 for tomter og overtatt av ''Arne Edvard Askjem'' 1996-.

====Furuveien 3, (tomt nr. 1) - 1,07 dekar====

Opprettet fra bnr. 1 av Arne Askjem 1983 for Andebu kommune til ''Magnar Almenning'' 1983-2003.
''Thomas Almenning'' og ''Bjørnar Almenning'' 2003-2005. Andel.

''John Robert Ingemar Karlsson'' og ''Elisabeth Jensen'' 2005-2008.

''Jan Kåre Undrum'' 2008-.

====Furuveien 5, (tomt nr. 2) - 1,15 dekar====

Opprettet fra bnr. 1 av Arne Askjem 1983 for Andebu kommune til ''Frank Karlsen'' 1983-1995.

''Knut og Lise Jørnsen Herland'' 1995-2000.

''Knut Herland'' 2000-.

====Furuveien 7, (tomt nr. 3) - 1,21 dekar====

Opprettet fra bnr. 1 av Arne Askjem 1983 for Andebu kommune til ''Kis Amund og Britt Aase Lindhjem'' 1983-1985.

''Astrid Vexal Hamer'' 1985-1987.

''Trond Kvam'' 1987-1989.

''August Wikstøl'' 1989-1989.

''Kjell Madsen'' og ''Randi Elisabet Haugen'' 1989-1998, med hver sin halvdel.

''Karin Moland'' og ''Roy Moland'' 1998-, med hver sin halvdel.

====Furuveien 9, (tomt nr. 4) - 1,16 dekar====

Opprettet fra bnr. 1 av Arne Askjem 1983 for Andebu kommune til ''Oddgeir Annar Pettersen'' 1983-1991.

''Torill W. Pettersen'' 1991-2001.

'' Oddgeir Annar Pettersen'' 2001-.

===Bruksnr. 36, Askjemfeltet 2 (8,3 dekar)===

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for ''Andebu kommune'' i 1980 til tomtefelt. Overtatt av ''Birgit og Kåre Kvernsmyr'' i 1987, med hver sin halvdel.

====Eikeveien 16, (tomt nr. 1) - 0,15 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune som del av tomt til ''Kjell Willy Holmer'' 1981-. Se bnr. 33 fnr. 47.

====Eikeveien 18, (tomt nr. 2) - 0,62 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune som del av tomt til ''Tom Moland'' 1981-. Se bnr. 33 fnr. 48.

====Eikeveien 11, (tomt nr. 3) - 0,71 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune til ''Kjell Hovde'' 1981-2006.

''Ronny Schröder'' 2006-2012.

''Thomas Overvik'' og ''Annette Gaasholt'' 2012-.

====Eikeveien 9, (tomt nr. 4) - 0,83 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune til ''Øystein Bøe'' 1981-1984.

''Liv Lysøbakk'' og ''Jan Roaldset'' 1984-2004.

''Sandra Marie Ydse'' og ''Narve Kristian Ydse'' 2004-2012.

''Narve Kristian Ydse'' 2012-.

====Eikeveien 7, (tomt nr. 5) - 0,75 dekar====
[[Fil:018.036.005.jpg|mini|200px|Eikeveien 7]]
Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune til ''Arild Dahl'' 1981-1993.

''Nils Anton og Alvhid Kjærås'' 1993-2004, med hver sin halvdel.

''Unni Helene Steidel'' og ''Jan Skoie'' 2004-2005.

''Solveig Beate Andersson Karlstrøm'' 2005-.

====Eikeveien 5, (tomt nr. 6) - 0,63 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune til ''Bent Muller-Nilssen'' 1983-2003.

''Anne Cecilie Hytten'' og ''Hans-Thorleif Hytten'' 2003-.

====Eikeveien 3, (tomt nr. 7) - 0,42 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune som del av tomt til ''Odd Kjeldsen'' 1981-2001. Se bnr.33 fnr. 49, Eikeveien 3

====Eikeveien 1, (tomt nr. 8) - 0,60 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune til ''Johnny Gran'' 1981-1995.

''Andebu kommune'' 1995-1998.

''Andebu kommunale stiftelse'' 1998-2011.

''Inger Moe'' 2011-.

====Briskeveien 1, (tomt nr. 9) - 0,45 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune som del av tomt til ''Arne Vesetrud'' 1982-1984, se bnr. 33 fnr. 53 Briskeveien 1.

====Briskeveien 3, (tomt nr. 10) - 0,06 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune som del av tomt til ''Bjørg Marit Molvik'' 1982-, se bnr. 33 fnr. 54 Briskeveien 3.

===Bruksnr. 37, "Lauvåsen" - Askjemveien 60 (2,2 dekar)===

Utskilt av Anne Merete Fasting Reitan Parker fra bnr. 6 og overdradd til ''Knut Moland'' 1981.
[[Fil:018.037.015.JPG|200px|mini|Gnr. 18 bnr. 37 Lauvåsen]]
Knut Moland, f. 1949, montør, sønn av Edvald Moland, f. 1915, d. 1981, og Ambjørg Othilde f. Skatvedt 1920, d. 1997, personalia se [[Østre_Flåtten#Bruksnr._5.2C_Nedre_Moland_.28skyld_99_.C3.B8re.29|Nedre Moland]].
G. m. Solbjørg Moland, f. Kjærås 1954 i Andebu, hjelpepleier i vernepleien, datter av Jakob Kjærås, f. 1911. d. 1996, og Åse Kjærås, f. Skjelland 1914, d. 2013, personalia; se [[Kjærås#Bruksnr._2_.28skyld_mark_3.2C96.29._Kalt_.C2.ABS.C3.B8.60ig.C3.A5rden.C2.BB|Kjærås kalt "Sø`igården"]]. Barn: 1. Gry Moland Sandland, f. 1976 i Andebu, barnevernspedagog, g. m. høvleriformann Svein Asle Sandland, f. 1966 i Tønsberg; bosted Andebu. 2. Jørgen Moland, f. 1980 i Andebu, agronom/fagarbeider, g. m. Ingvild Haugo Moland, f. 1980, barnehageassistent; bosted Andebu. 3. Asgeir Moland, f. 1984 i Andebu, innkjøper Carlsen/Fritzøe, sambo m. Line Synnøve Bråthen, f. 1984 i Sande, resepsjonist, datter av Anne og Harald Bråthen fra Sande; bosted Andebu. Knut Moland har vært aktiv skytter og innehar 4 Vestfoldmesterskap, hvorav 3 er i seniorklassen. Se bilder av premiene; [[Medium:018.037.016.JPG|skyttermedaljer fra mesterskap]] og [[Medium:018.037.017.JPG|merker og skyttermedaljer fra militæret]]. Har også drevet med elgjakt i en 25-års periode, og innimellom noe rådyr- og harejakt. Er særlig opptatt av antikviteter, gamle sykler og motorsykler, spesielt Tempo Villiers. Eier også en Triumph sportsbil. Se bilder; [[Medium:018.037.018.JPG|Tempo 1951.]] og [[Medium:018.037.019.JPG|Triumph Herald 1961.]]

===Bruksnr. 38, Askjemfeltet 3 (22,5 dekar)===

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for ''Andebu kommune'' i 1984 til tomtefelt. Overtatt av ''Birgit og Kåre Kvernsmyr'' 1987, med hver sin halvdel.

====Hasselveien 5, (tomt nr. 1) - 0,80 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1979 for Andebu kommune til ''Elin K. og Terje Larsen'' 1984-1989.

''Jon Henry Bråvold'' og ''Cathrine Hammer'' 1989-1991, med hver sin halvdel.

''Roar Gulli'' 1991-1997.

''Erik Axelsen'' og ''Mona Bøe'' 1997-2005, med hver sin halvdel.

''Eirik Axelsen'' 2005-.

====Hasselveien 7, (tomt nr. 2) - 0,90 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1984 for Andebu kommune til ''Egil Bråvold'' 1984-1991.

''Jon Henry Bråvold'' og ''Cathrine Hammer'' 1991-2002, med hver sin halvdel.

''Jan Tore Johannessen'' og ''Anita Johnsen'' 2002-2005.

''Oddbjørn Lea'' og ''Siv Marit Hynne Lea'' 2005-.

====Hasselveien 9, (tomt nr. 3) - 0,85 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1984 for Andebu kommune til ''Reidar Olav Lund'' 1984-1993.

''Hans Kristian Linnestad'' og ''Linda Sørensen'' 1993-2007, med hver sin halvdel.

''Freddy Rasmussen'' og ''Solveig Renate Hem'' 2007-.

====Hasselveien 10, (tomt nr. 4) - 0,20 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1984 for Andebu kommune til ''Kåre Pettersen'' og ''Rahnja E. Pettersen'' 1984-1989, med hver sin halvdel.

''Rahnja E. Andreassen'' 1989-2012.

''Rahnja E. Eriksrød'' 2012-.

====Hasselveien 3, (tomt nr. 5) - 0,75 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til ''Marianne Hillestad'' 1985-1989.

''Anton og Henny Hillestad'' 1989-2008, med hver sin halvdel.

''Henny Hillestad'' 2008-.

====Furuveien 45, tidl. Askeveien 5, (tomt nr. 6) - 0,95 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til '' Finn Arne Aadne'' og ''Ingveig Skatvedt'' 1985-1989, med hver sin halvdel.

''Bjørn Ellef Holter'' og ''Linn Iren Gjermundrød'' 1989-2008, med hver sin halvdel.

''Tom-Olaf Brynjulfsen'' og ''Nina Hunsrød'' 2008-2010.

====Furuveien 46, tidl. Askeveien 6, (tomt nr. 7) - 0,80 dekar====
[[Fil:018.038.007.jpg|mini|200px|Askeveien 6]]
Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til '' Jan Hvitstein'' 1985-1997 og solgt til,

''Britt Røed Lohne'' og ''Bent Dyrøy Lohne'' 1997-, med hver sin halvdel.

====Furuveien 47, tidl. Askeveien 7, (tomt nr. 8) - 0,95 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til '' Bjørn og Helga Nystuen'' 1985-2012, med hver sin halvdel og solgt til

''Kristin Hove-Ødegård'' og ''Kjetil Svendsrød'' 2012-, med hver sin halvdel.

====Furuveien 49, tidl. Askeveien 9, (tomt nr. 9) - 0,95 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til '' Magne Ivar Sommerstad'' 1985-1989 og solgt til

''Svein Knutsen'' 1989-2012.

20.06.2012 - Solgt til ''Sigurd Hem Eid og Bente Sommerstad''

====Furuveien 44, tidl. Askeveien 4, (tomt nr. 10) - 0,86 dekar====
Senere bnr. 127.
Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til '' Ole Kristian Kjærås'' 1985-1998.

''Ole Kjærås'' 1998-2007.

''Rigmor Kjærås'' 2007-.

====Hasselveien 2, (tomt nr. 11) - 0,05 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune som andel til ''Harry Thorvaldsen'' 1985-2012.

====Furuveien 43, tidl. Askeveien 3 (tomt nr. 12) - 0,95 dekar====
Senere bnr. 125.

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til ''Ellinor Eilertsen'' 1985-1999, som var enke etter lensmannsbetjent Eilertsen ved Andebu Lemsmannskontor.

''Vigdis Vermelid'' og ''Arnt Rolf Dahl'' 1999-2006, med hver sin halvdel.

''Arnt Rolf Dahl'' 2006-2008. Personalia for Arnt Rolf Dahl; se [[Kleppan#Bruksnr._15.2C_Hauen_.28skyld_2_.C3.B8re.29|"Hauen", Gnr. 91, bnr. 15]]

''Helene Merete Rød'' og ''Magnar Rød'' 2008-. Magnar Rød ,f. 1946 på Rise i Stokke, pensjonert gårdbruker, flyttet til Andebu i 2008, sønn av Ole Rød, f. 1915 på Rise Stokke, d. 1999, og Magnhild Rød, f. Horntvedt 1920 i Stokke, d. 2006. G. 1970 m. Helene Merete Rød, f. Bjune 1949 i Ramnes, kontordame, datter av Adolf Bjune, f. 1915 i Ramnes, d. 1988, og Olaug Bjune, f. Jahre 1916, d. 1987 i Ramnes. Barn: 1. Oddbjørn Rød, f. 1971 i Stokke, g. m. Gro Anita Rød, f. Andersen 1973; bosted Rise i Stokke, 2. Arvid Rød, f. 1975 i Stokke, sambo m. Hege Agnete Rødland, f. 1971, Høyjord; bosted Andebu, 3. Merete Rød Humstad, f. 1979 i Stokke, g. m. Kim Espen Humstad, f. 1975 i Åfjord Sør-Trøndelag; bosted Tønsberg.
Magnar Rød har landbruksutdannelse, har en periode i Stokke kommunestyre og vært formann i Bondelaget, samt representantskaspsmedlem i slakteriet Gilde. Hovedinteressene er landbruk, jordvern, sport, korsang og familie- og slektsgransking.

====Furuveien 42, tidl. Askeveien 2 (tomt nr. 13) - 0,92 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1985 for Andebu kommune til

''Sjur Gunnar Fevang'' 1985—1989.

''Signo Stiftelsen'' 1989—1991''.

''Inger Borghild Bratteli'' 1991—2001.

''Bjørnar Simonsen'' og ''Anette Kjærås Firing'' 2001—2012 med hver sin halvdel.

''Majken Bø'' og ''Atle Bø'' 2012—.

====Hasselveien 1 (tomt nr. 14) - 0,98 dekar====

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1986 for Andebu kommune til ''Hans Anders Kjærås'' og ''Astrid Kjærås'' 1987-1991.
[[Fil:018.038.114.jpg|mini|Hasselveien 1]]
''Astrid (Kjærås) Thornæs'' 1991-1996.

''Gro Elin Kolkinn'' og ''Roar Skjelland'' 1996-, med hver sin halvdel. Roar Skjelland, f. 1970 Andebu, kjedesjef i Home & Cottage, styreformann i Fruene AS, høyskoleutdannet i økonomi/ledelse, offiser i militæret, glad i trening og bil. Sønn av Torbjørn og Solveig Skjelland personalia; se [[Mellom_Holt#Bruksnr._6_.26_.2812.29.2C_Fjellbo_.28skyld_2_.C3.B8re.29_2.2C0_m.C3.A5l.|Gnr. 3, bnr, 6 "Fjellbo"]] og g. m. Gro Elin Kolkinn Skjelland, f. 1972 Andebu, daglig leder Fruene AS, personalia; se [[Andebu_prestegård#Bruksnr._58.2C_Kinn.C3.A5s_.28skyld_2_.C3.B8re.29_2.2C6_m.C3.A5l|Gnr. 16, bnr, 58 "Kinnås"]]. Barn: 1. Ida Kolkinn Skjelland, skoleelev videregående, f. 1996 i Andebu; bosted Andebu, 2. Tomas Kolkinn Skjelland, skoleelev, f. 1999 i Andebu; bosted Andebu, 3. Matias Kolkinn Skjelland, f. 2001, skoleelev; bosted Andebu. Gro Elin er medeier i Fruene AS, som ble stiftet av henne og Mona Solheim i 2009 med 50% hver. Fruene selger gaver, hobby og leker og har en populær kaffebar.

====Furuveien 41, tidl. Askeveien 1 (tomt nr. 15) - 1,20 dekar====
[[Fil:018.038.015.jpg|mini|200px|Furuveien 41, tidl. Askeveien 1]]

Opprettet fra bnr. 2 av Marta Furuheim 1986 for Andebu kommune til '' Odd Borgerud Jacobsen'' 1986-2004.

''Lisbeth Jacobsen'' 2004-2006.

''Tonje Jacobsen og Edgar Wache 2006-.''

===Bruksnr. 39, Askjemfeltet 3 (7,0 mål)===

Opprettet fra bnr. 1 av Arne Edvard Askjem 1984 for ''Andebu kommune'' i 1984 til tomtefelt.

====Hasselveien 6 (tomt nr. 1) - 1,25 mål====

Opprettet fra bnr. 1 Arne Edvard Askjem 1984 for Andebu kommune til ''Karin Margaret Dahl Myhre og Sigbjørn Myhre 1984-1997''. Personalia se gnr. 16 bnr. 11.

''Arna Kristine Evjen Pedersen og Jan Erik Pedersen 1997-''

====Hasselveien 8 (tomt nr. 2) - 1,00 mål====

Opprettet fra bnr. 1 Arne Edvard Askjem 1984 for Andebu kommune til ''Bjørn Harald Gurijordet og Margaret Gurijordet 1984-1993', med hver sin halvdel.

''Margaret Haala Gurijordet 1993-2003''

''Tomas Borge og Nette Hagtvedt Borge 2003-''

====Hasselveien 10 (tomt nr. 3) - 0,84 mål====

Opprettet fra bnr. 1 Arne Edvard Askjem 1984 for Andebu kommune til Rhanja E. Pettersen og Kåre Pettersen 1984-1989.
Tomten omfatter også bnr. 38 fnr. 4.

''Rahnja E. Andreassen 1989-2012''

''Rahnja E. Eriksrød 2012-''

====Hasselveien 5 (tomt nr. 4) - 0,08 mål====

Opprettet fra bnr. 1 Arne Edvard Askjem 1984 for Andebu kommune som andel til ''Elin K. og Terje Larsen 1984-1989''.

''Jon Henry Bråvold og Cathrine Hammer 1989-1991'', med hver sin halvdel.

''Roar Gulli 1991-1997''

''Erik Axelsen og Mona Bøe 1997-2005'', med hver sin halvdel.

''Eirik Axelsen 2005-''

====Hasselveien 3 (tomt nr. 5) - 0,22mål====

Opprettet fra bnr. 1 Arne Edvard Askjem 1984 for Andebu kommune som andel til ''Marianne Hillestad 1985-1989''.
Tomten omfatter også bnr. 38 fnr. 5.

''Anton og Henny Hillestad 1989-2008'', med hver sin halvdel.

''Henny Hillestad 2008-''

====Hasselveien 4 (tomt nr. 6) - 0,88 mål====

Opprettet fra bnr. 39 Arne Edvard Askjem 1986 for Andebu kommune som andel til ''Bernht Olav Korneliussen 1985-1986''.

Kari og Finn Hødnebø 1986-

====Hasselveien 2 (tomt nr. 7) - 0,84 mål====

Opprettet fra bnr. 39 Arne Edvard Askjem 1986 for Andebu kommune som andel til ''Harry Thorvaldsen 1985-6''.
Tomt omfatter også bnr. 38 fnr. 11

===Bruksnr. 40, Saga (5,15 dekar)===

Utskilt fra bnr. 21 av Trygve Askjem og sammenføyd 1999 med bnr.22.

===Bruksnr. 41, G/S-vei Andebu-Gravdal (4,28 dekar)===

Utskilt fra gnr. 2, bnr. 2 og 42 og gnr. 18, bnr. 1, 21 og 22 i 1992.

===Bruksnr. 42, Askjemveien (31,5 dekar)===

Breddeutvidelse.

===Bruksnr. 43, Granheimveien 3 (0,84 dekar)===

Utskilt fra bnr. 27, som tomt nr. 3 for Andebu kommune i 1975 og overdratt til ''Oddvar Kjærås'', personalia se gnr. 20 bnr. 2.[[Kjærås#Bruksnr._2_.28skyld_mark_3.2C96.29._Kalt_.C2.ABS.C3.B8.60ig.C3.A5rden.C2.BB|Sø`igården]] Han solgte i 1993 til ''Tore og Ragne Haaland'' med hver sin halvdel. Tomten ble overført til dette bnr. i 1995. Tore Haaland er f. 1965 på Sem, flyttet til Andebu i 1993 fra Sandefjord, ekspeditør, nå ufør, sønn av Einar Haaland, f. 1920, og Helene Lovise Haaaland, f. 1929 på Sem. G. 1992 m. Ragne Haaland, f. Nordnes 1968 på Sem, sykepleier, datter av Jon Nordnes, f. 1926, og Inger Nordnes, f. 1946 i Tønsberg. Barn: 1. Andreas Haaland, f. 1993 i Sandefjord, lagerarbeider. 2. Joakim Haaland, f. 1995 i Andebu, skoleelev. Tore Haaland har videregående utdannelse i almenfag, har vært sekretær i Andebu Pistollag og er i tillegg til dette interessert i dugnadsarbeide for Andebu Idrettslag.

===Bruksnr. 44, Granheimveien 7 (0,97 dekar)===

Utskilt fra bnr. 27, som tomt nr. 4 for Andebu kommune i 1975 og overdratt til ''Jan Gerhard Nybak''. Tomten ble overført til dette bnr. i 1994. Jan Gerhard Nybak er f. 1945 i Stange, flyttet til Andebu i 1971 fra Stange, regnskapsfører, sønn av Bjørg og Arne Nybak, f. hhv. 1919 og 1926 i Stange. G. 1969 m. Kjellaug Asbjørg Nybak, f. Langset 1943 på Nesna, kontorassistent, datter av Hjørdis og Aksel Langset, f. hhv. 1908 og 1909 på Nesna. Barn: 1. Ann-Cathrin Nybak Urdal, f. 1969 i Ullensaker, leder forsvarsbygg, g. m.Alf Urdal, f. 1969, lærer; bosted Sandnes. 2. Berit Nybak, f. 1974 i Andebu, offiser, sambo m. Birger Kristoffersen, f. 1981, yrkesbefal; bosted Rena. Jan Gerhard Nybak har videregående utdannelse med gymnas og skatteetatskolen revisjon, har vært overformynder i Andebu kommune og leder av Andebu Kommunale Pensjonskasse og har i tillegg interesse for idrett og vært fotballtrener i 30 år. Er medeier i "Kjærås og Nybak Regnskapskontor".

===Bruksnr. 45, Granheimveien 9 (0,77 dekar)===

Utskilt fra bnr. 27, som tomt nr. 5 for Andebu kommune i 1994 og overdratt til ''Trond Gravdal''.

===Bruksnr. 46, Bjørkeveien 7 (0,84 dekar)===

Utskilt fra bnr. 27, som tomt nr. 6 for Andebu kommune i 1975 og s. å. overdratt til ''Gunnar Horntvedt''. Tomt ble overført til dette bnr. i 1994. Gunnar Horntvedt, f. 1939 i Sandefjord, d. 2014 i Andebu, flyttet til Andebu i 1976 fra Sandefjord, ekspeditør/vaktmester, sønn av Finn W. Horntvedt, f. 1911, og Ragna Horntvedt, f. 1910. G. 1964 m. Kari Horntvedt, f. Gjerstad 1942 i Kodal, nå pensjonist, tidligere bankfunksjonær, datter av Kåre Gjerstad, f. 1913 i Geithus, og Ingeborg Gjerstad f. 1917 i Kodal. Barn: 1. Hildegunn Brudeli, f. Horntvedt 1969 i Sandefjord, sivilingeniør, gift m. Geir Brudeli, f. 1968, sivilingeniør; bosted Hokksund. 2. Asgeir Horntvedt, f. 1973 i Sandefjord, siviløkonom, g. m. Linda Benzen Horntvedt, f. 1978; bosted Stokke.

Eiendommen overdratt til ''Kari Horntvedt'' i 2014-.

===Bruksnr. 47, Granheimveien 5 (0,7 dekar)===
[[Fil:018.047.001.jpg|200px|mini|Gunnbjørn Tangen hedret i Andebustikka.]]
Utskilt fra bnr. 27, som tomt nr. 2 for Andebu kommune i 1975 og overdratt s.å. til ''Gunnbjørn Tangen''. Tomten ble overført til dette bnr. i 1994. Gunnbjørn Tangen, f. 1946 i Andebu, bygningsingeniør, nå pensjonist, sønn av Gudrun Tangen, f. Bråvold 1916, og Bjarne Tangen, f. 1916, personalia se gnr. 48, bnr. 2. [[Bråvoll#Bruksnr._2_.28skyld_mark_2.2C42.29|Bråvold "Søistua"]]. G. m. Astrid Beate Tangen, f. Johannesen 1948 i Drammen, datter av Ella Johannesen, f. Lien 1918 i Gvarv, og Finn Bjarne Johannesen, f. 1918 i Bergen, tidligere rektor på Børresen ungdomsskole Drammen. Barn: 1. Anders Tangen, f. 1968 i Kristiansand, foreldre er Astrid Beate og fra 1973 Gunnbjørn Tangen, (overtok farskapet), har doktorgrad i kjemi fra Universitetet i Oslo fra 2000. G. m. Therese Tangen, f. 1968, og har barna Sagalinn, f. 1998, og Sunniva, f. 2002; bosted Knivsta Sverige. 2. Håvard Tangen, f. 1976 i Andebu, foreldre Astrid Beate og Gunnbjørn Tangen, engasjert 50 % ved Teknisk museum og 50 % ved Oslo Universitet; bosted Oslo. Håvard skrev i 1994 rapporten «Elvelangs ved Svartåa» da han var elev ved Tønsberg gymnas, (18 år gammel). Han var medforfatter til boka «Studenter i målstrid. Studentmållaget 1900–2000» og av idrettslaget BULs 100 års jubileumsbok i 2013. Han har en del år arbeidet med Norsk Ordbok på Universitetet.
Astrid Beate har lærerskoleutdanning fra Kristiansand og har undervist på Andebu ungdomsskole og ved Høyjord skole.
Gunnbjørn Tangen har til nå vært aktiv i Andebu idrettslag i 50 år, og hatt sitt virke i kommunen i over en generasjon og gjort en solid innsats for bygda si, noe som er nærmere redegjort for her i sin CV. Trykk på; [[Medium:018.047.002.jpg|Curruculum Vitae]].

===Bruksnr. 48, G/s vei (0,2 dekar)===

Etablert fra bnr. 10 for Andebu kommune til arrondering av gang- og sykkelvei.

===Bruksnr. 49, Askjemområdet Sør ; Rogne- og Ospeveien (23,0 dekar)===

Etablert fra bnr. 3 av ''Sverre Askjem'' 1997 for ''Mesterinvest AS'' til tomtefeltet Askjem Sør.

Primtall er i Rogneveien 15-29 og partall er i Ospeveien 16-30.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 1 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Synnøve Ruggesæter'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 2 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Remy Andre og Anita Krøger Hallvig'' i 2000, med hver sin halvdel.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 3 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Sten Rune Ludvigsen'' og ''Monica Jensen'' i 2000, med hver sin halvdel.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 4 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Kristin Murud Jacobsen'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 5 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''May Lisbeth Setre'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 6 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Jan Olav Dahl'' og ''Maritha Hennie Dahl'' i 2000, med hver sin halvdel.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 7 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Pål Richard og Ann Karin Tårnby Hansen'' i 2000, med hver sin halvdel.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 8 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Hans-Thorleif og Ann Cecilie Hytten'' i 2000, med hver sin halvdel.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 9 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Tom Nikolas Sar Panayotopulos'' og ''Susanne Flatmo'' i 2000, med hver sin halvdel.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 10 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Toril Haraldsen'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 11 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Renate Gulbrandsen'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 12 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Ann-Kristin G. Dingen'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 13 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Anita Stulen'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 14 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Lise Solberg Hansen'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 15 ====
[[Fil:018.049.017.jpg|mini|Rogneveien 15/17]]
Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Britt Helene Persson'' i 2000.

====Bruksnr. 49, Tomt nr. 16 ====

Etablert 1999 av Mesterinvest AS til ''Eric Gottlieb Erdmann'' i 2000.

===Bruksnr. 50, Askjemområdet Sør (35,0 dekar) ===

Etablert fra bnr. 2 av ''Birgit og Kåre Kvernsmyr'' 1997 for ''Mesterinvest AS'' i 1999 til tomtefeltet Askjem Sør.

===Bruksnr. 51, Rogneveien 20 ===

Etablert fra bnr. 2 av Birgit og Kåre Kvernsmyr for ''Stian Kvernsmyr'' i 1998.

===Bruksnr. 52, Tunheim 58,0 dekar===

Etablert fra bnr. 10 av Andebu kommune for ''Birgit og Kåre Kvernsmyr'' 1998, med hver sin halvdel.

===Bruksnr. 53, Båtplass 1,0 dekar===

Etablert fra bnr. 10 for ''Andebu kommune'' 1993.

===Bruksnr. 54, Ospeveien 7 (0,95 dekar)===

Etablert av Sverre Askjem fra bnr. 49 for ''Mesterinvest AS 1999''.

''Bryde Eiendom'' 1999-1999.

''Aina Skjeggerød Jakobsen'' og ''Ole Kristian Jakobsen'' 1999-2013.

''Ole Kristian Jakobsen'' 2013-.

===Bruksnr. 55, "Knopen", Askjemveien 59 (1,80 dekar)===
[[Fil:018.055.003.jpg|300px|mini|Stor bolle av kote bearbeidet av Kåre Kvernsmyr]]
Etablert fra bnr. 2 av Birgit Marie Kvernsmyr og Kåre Kvernsmyr til ''Ståle Kvernsmyr'' 1999-2004. Personalia se bnr. 2.

''Birgit Marie Kvernsmyr'' og ''Kåre Kvernsmyr'' 2004-. Kåre Kvernsmyr, f. 1951 i Andebu, anleggsarbeider og utdannet pølsemaker, sønn av Ingrid og Erling Kvernsmyr, personalia se (Døvle gnr. 44 bnr. 9) [[Døvle#Bruksnr._9.2C_Nyg.C3.A5rd_.28skyld_mark_1.2C30.29|Nygård]], g. 1971 m. Birgit Marie Kvernsmyr, f. 1951 i Andebu, d. 2016, datter av Gudrun og Halvor Furuheim, personalia se (Myre gnr. 69 bnr. 18 ) [[Myre#Bruksnr._18_Solli_.28skyld_1_.C3.B8re.29|Solli]]. Barn: 1. Ståle Kvernsmyr, f. 1972 i Andebu, bonde og anleggsarbeider, sambo m. Ragnhild Lindås Myhre, bosted bnr. 2, kalt Nordigården. 2. Stian Knippen Kvernsmyr, f. 1975 i Andebu, g. m. Lene Knippen Kvernsmyr; bosted Andebu.
Kåre Kvernsmyr forteller at det på Arbeidsskolen på Gulli ble det møbelsnekret 2 flotte spisestuer for salg, og den ene står i stua her, [[Medium:018.055.001.jpg|se foto her]], arvet etter Elise Døvle. Den andre ble kjøpt på Kolkinn, Nordistua hvor den står idag. Kåre er lidenskapelig interessert i trearbeider og har laget mange boller og krus av koter i forskjellige treslag og størrelser, [[Medium:018.055.002.jpg|se foto her.]]

===Bruksnr. 56, Rogneveien 18 (1,0 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999-1999.

''Narve Skretting'' 1999-.

===Bruksnr. 57, Rogneveien 16 (1,0 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 2000.

''Jan Erik Sparre'' 2000-2004.

''Tormod Mansåker'' og ''Mette Erdal Mansåker'' 2004-2007.

''Linda Sørensen Linnestad'' og ''Hans Kristian Linnestad'' 2007-2018.

05.04.2018 - Solgt til ''Elisabeth Randen'' og ''Fredrik Askjer.''

23.12.2021 - Solgt til ''Armand Munther Gustavson'' og ''Frida Munther Gustavson.''

===Bruksnr. 58, Rogneveien 14 (1,0 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999.

''Ernst Rolf Andersen'' og ''Astrid Kvitberg Andersen'' 1999-2010, med hver sin halvdel.

''Ernst Rolf Andersen'' 2010-2010.

''Bjørn Ellef Holter'' og ''Linn Iren Gjermundrød'' 2010-.

===Bruksnr. 59, Rogneveien 12 (1,0 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' i 1999.

''Mona Kværne'' og ''Hilding Gravdal'' 1999-2000, med hver sin halvdel.

''Kim-Arve Sørensen'' og ''Nina Hunsrød Sørensen'' 2000-2003.

''Øyvind Høyholm'' og ''Kari Ødegården Høyholm'' 2003-2007.

''Morten Andre Eriksen'' og ''Linda Marie Johnsen'' 2007-2007.

''Lisbet Fasting'' og ''Per Erik Fasting'' 2007-2007.

''Anette Berntsen'' og ''Daniel Maslø-Hansen'' 2007-2007.

===Bruksnr. 60, Rogneveien 10 (1,0 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999.

''Trond Ove Valmestadrød'' og ''Hege Møyland Lasken'' 1999-2004, med hver sin halvdel.

''Lars Petter Mathisen Lauritzen'' og ''Anita Finnskog'' 2004-2003.

''Øyvind Høyholm'' og ''Kari Ødegården Høyholm'' 2003-2007.

''Jan Vidar Klowning'' og ''Gro Anita Dalen'' 2007-2010.

''Jan Vidar Klowning'' 2010-.

===Bruksnr. 61, Rogneveien 8 (0,9 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999-2005.

''Alf Johan Balto Sørensen'' og ''Synnøve Lie Sørensen'' 2005-.

===Bruksnr. 62, Rogneveien 6 (0,9 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999-1999.

'' Vibeke Longva Stavdal'' og ''Henning Stavdal'' 1999-.

===Bruksnr. 63, Rogneveien 4 (0,9 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 2000.

''Bryde Eiendom'' 2000-2000.

''Eirik Knippen'' og ''Elisabeth Bu'' 2000-2005.

''Eirik Knippen'' 2005-.

===Bruksnr. 64, Rogneveien 2 (0,8 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 2000.

''Bryde Eiendom'' 2000-2000.

''Thomas Blume Drivarbekk'' 2000-2003.

''Morten Hundsnes'' og ''Mette Hundsnes'' 2003-.

===Bruksnr. 65, Ospeveien 1 (0,8 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 2000.

''Bryde Eiendom'' 2000-2010.

''Camilla Mørken'' 2010-2015.

16.06.2015 - Solgt til ''Hans-Martin Rød'', ''Ivar Rød'', ''Linn-Therese Hytten.''

16.12.2021 - Andel overdratt fra Linn-Therese Hytten til ''Hans-Martin Rød.''

===Bruksnr. 66, Ospeveien 3 (0,7 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 2000.

''Bryde Eiendom'' 2000-2006.

''Terje Halvorsen'' 2006-.

===Bruksnr. 67, Ospeveien 5 (0,6 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999-1999.

''Heidi Haug'' og ''Sven Erik Haug'' 1999-.

===Bruksnr. 68, Ospeveien 9 (0,9 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 2000-2000.

''Frode Rindedal'' 2000-.

===Bruksnr. 69, Ospeveien 11 (0,9 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 2000-2005.

''Magnar Lossius Almenning'', ''Susann Bråvold Almenning'', ''Thomas Almenning'' og ''Bjørnar Almenning'' 2005-2007.

''Magnar Lossius Almenning'' 2007-2009.

''Jan Tore Haugerød'' 2009-.

===Bruksnr. 70, Ospeveien 13 (0,7 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999-2004.

''Bente Haugen'' 2004-.

===Bruksnr. 71, Ospeveien 15 (0,7 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999-2001.

''Kenneth Ree'' og ''Monica Ree'' 2001-2013.

''Irene Svinsholt Trevland'' 2013-.

===Bruksnr. 72, Ospeveien 17 (0,5 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999-

''Oddbjørn Gjermundrød'' og ''Karoline Kathrin Gjermundrød 2005-2007''.

''Arvid Fredriksen'' og ''Mary Ann Waggestad Gjermundrød'' 2007-.

===Bruksnr. 73, Utgått (mål)===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 74, Utgått (mål)===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 75, Utgått (mål)===

Utgått matrikkelenhet.

===Bruksnr. 76, Ospeveien 29 (0,7 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS 1999''.

''Bryde Eiendom'' 1999-2006.

''Jan-Terje Gåsholt'' og ''May-Bente Andersen'' 2006-.

===Bruksnr. 77, Ospeveien 31 (0,8 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 1999-2006.

''Steinar Therkelsen'' 2006-.

===Bruksnr. 78, Ospeveien 33 (0,85 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS 1999''.

''Bryde Eiendom'' 2000-''

===Bruksnr. 79, Ospeveien 35 (0,75 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 2000-

===Bruksnr. 80, Ospeveien 37 (0,70 dekar)===

Etablert for ''Mesterinvest AS'' 1999.

''Bryde Eiendom'' 2000-.

===Bruksnr. 81, Askjem Syd (25,2 dekar)===

Etablert fra bnr. 49 for ''Bryde Eiendom'' 2000.

===Bruksnr. 82, Askjem Syd (5,0 dekar)===

Etablert fra bnr. 49 for ''Bryde Eiendom'' 1999 med 14 seksjoner.

====Bruksnr. 82 seksjon 1, Rogneveien 1====

Etablert til ''Anne-Lise Newton'' 2002-.

====Bruksnr. 82 seksjon 2, Ospeveien 2====

Etablert til ''Thomas Holmen'' og ''Camilla Hagemann'' 2002-.

====Bruksnr. 82 seksjon 3, Rogneveien 2====

Etablert til ''Jan Tore Haugerød'' 2002-.

====Bruksnr. 82 seksjon 4, Ospeveien 4====

Etablert til ''Toril Haraldsen'' 2002-.

====Bruksnr. 82 seksjon 5, Rogneveien 5====

Etablert til ''Gerd Gulli'' 2004-.

====Bruksnr. 82 seksjon 6, Ospeveien 6====

Etablert til ''Rita Sibylle Myhre'' 2002-.

====Bruksnr. 82 seksjon 7, Rogneveien 7====

Etablert til ''May Britt Lysnes'' 2006-.

====Bruksnr. 82 seksjon 8, Ospeveien 8====

Etablert til ''Liv Haugerød'' 2006-.

====Bruksnr. 82 seksjon 9, Rogneveien 9====

Etablert til ''Roger Erga'' 2004-.

====Bruksnr. 82 seksjon 10, Ospeveien 10====

Etablert til ''Kjell Hasle'' og ''Inger Lise Hasle'' 2008-.

====Bruksnr. 82 seksjon 11, Rogneveien 11====

Etablert til ''Kristine Nashida Kaarbø'' 2002-.

====Bruksnr. 82 seksjon 12, Ospeveien 12====

Etablert til ''Kristine Nashida Kaarbø'' 2008-.

====Bruksnr. 82 seksjon 13, Rogneveien 13====

Etablert til ''Arvid Rød'' 2002-.

====Bruksnr. 82 seksjon 14, Ospeveien 14====

Etablert til ''Tone Andreassen'' 2006-.

===Bruksnr. 83 Tomt nr. 8 ===

Etablert 2003 som del til tomt gnr. 16 bnr. 140.

===Bruksnr. 84 Ospeveien 19 ( 0,54 dekar)===

Etablert til ''Roger Aaslie'' 2005-2007.

''Jeanette Wadel Prebensen'' 2007-.

===Bruksnr. 85 Ospeveien 21 ( 0,54 dekar)===

Etablert til ''Tore Fredrik og Elise Kaupang'' 2004-.

===Bruksnr. 86 Ospeveien 23 ( 0,54 dekar)===

Etablert til ''Maja og Ozrenko Ackar'' 2004-.

===Bruksnr. 87 Ospeveien 25 ( 0,45 dekar)===

Etablert til ''Marius Knippen'' 2005-.

===Bruksnr. 88 Ospeveien 27 ( 0,44 dekar)===

Etablert til ''Espen Næss'' 2007-.

===Bruksnr. 89 Furuveien 11 ( 0,85 dekar)===

Etablert til ''Ludmilla Elisabeth M. Duinstra'' og ''Ahmed Hadi Mamer'' 2008-.

===Bruksnr. 90 Furuveien 13 ( 0,88 dekar)===

Etablert til ''Arne Edvard Askjem'' 2005-.

===Bruksnr. 91 Eikeveien 8 (1,06 dekar)===

Etablert til ''Torbjørn Arve Gjermundrød'' 2005-.

===Bruksnr. 92 Briskeveien 5 (0.79 dekar)===

Etablert til ''Bjarne Kristiansen'' 2006-.

===Bruksnr. 93 Granheimveien 1 (0.77 dekar)===

Etablert til ''John Roar Kortgård'' 2006-.

===Bruksnr. 94, Bjørkeveien 9 (1,00 dekar)===

Utskilt fra bnr. 27, som tomt nr. 7 for Andebu kommune i 1975 og s. å. overdratt til ''Aksel Sparre''. Tomt ble overført til dette bnr. i 2006. Aksel Sparre, f. 1950 i Andebu, formann i asfaltlegging, sønn av Magnhild og Erik Sparre, pesonalia se gnr.16 bnr 82 [[Andebu_prestegård#Bruksnr._82.2C_Manhattan_-_2.2C4_m.C3.A5l|Manhatten]], g. m.Ranveig Sparre, f. Aadne 1951 i Andebu, konsulent teknisk etat Andebu, datter av Marthine og Johan Aadne, personalia se gnr. 51 bnr.8. Barn: 1. Bjørn Erik Sparre, f. 1973 i Andebu, daglig leder, gift m. Camilla Eia Sparre, f. 1978 Andebu, butikkmedarbeider; bosted Stokke. 2. Frode Sparre, f. 1976 i Andebu, regnskapssjef.

===Bruksnr. 95, Askjemområdet Sør-Øst (64,4 dekar)===

Etablert av Sverre Askjem fra bnr. 3 for ''Tyrolerhus Invest AS'' 2007.

===Bruksnr. 96, Eikeveien 12 (0,83 dekar)===

Etablert av Arne Askjem fra bnr. 33 for ''Andebu kommune'' 1978-1981.

''Arne Askjem'' 1981-1996.

''Arne Edvard Askjem'' 1996-2007.

===Bruksnr. 97, Bokeveien 16 (0,64 dekar)===

Etablert fra bnr. 33 for ''Rolf og Grethe Fevang'' 2008-. Ref bnr. 33, tomt nr. 15 hvor personalia finnes, [[Askjem#Bokeveien_16_.28tomt_nr._15.29_-_1.2C02_m.C3.A5l|Bokeveien 16]]. Tomten omfatter også gnr. 16, bnr. 135.

===Bruksnr. 98, Askjemveien 44 (3,1 dekar)===

Opprettet fra bnr. 8 for ''Sigbjørn og Karin Margaret Dahl Myhre'' 2008-. Nytt bolighus bygget på Åsgård 1975, utskilt i 2008 som gnr. 18, bnr. 98. I 1989 ble det bygget nytt redskapshus med korntørke ved Askjemveien 44. Personalia, se [[Andebu_prestegård#Dramatisk_fors.C3.B8k_p.C3.A5_postran|"Åsgård", gnr. 16, bnr. 11]] og [[Askjem#Bruksnr._10.2C_Tunheim|"Tunheim", gnr. 18, bnr. 10]]

===Bruksnr. 99, Bokeveien 10 (0,8 dekar)===

Opprettet i 2008 fra opprinnelig bnr. 33, tomt nr. 12 i 1978 som også ble opprettet for ''Leif Thorbjørn Lund'' 2008-, f. 1951 i Stokke, lektor i spesialpedagogik og fagsjef, flyttet til Andebu 1975, sønn av Ruth Synnøve Lund, f. 1924, og Sverre Lund, f. 1921 i Stokke. G. 1975 m. Bjørg Lund, f. Trolldalen 1951 i Andebu, konsulent, datter av Kristine, f. Møyland 1922, og Odd Trolldalen, f. 1921. Barn: 1. Magnus Lund, f. 1978 i Andebu, HMS-/QR-ansvarlig, g. m. Linn-Therese Skjeggestad, sykepleier; bosted Andebu. 2. Pål Lund, f. 1982 i Andebu, førskolepedagog og pedagogisk leder, bosted Andebu. Leif Lund er utdannet ved Eik lærerskole og har tatt hovedfag ved universitetet i Oslo. Har 2 valgperioder i lokalplitikken som fast medlem av kulturstyret og som varamann til kommunestyret, (møtte fast i en periode på 1 år). Er spesielt opptatt av jobb, idrett, samfunnet og natur, og har hatt diverse tillits-og trenerverv i idrettsklubber.

===Bruksnr. 100, Askjemveien 63 (1,7 dekar)===

===Bruksnr. 101, Askjemveien 63 (2,2 dekar)===

Etablert fra bnr. 2 av Birgit Marie Kvernsmyr og Kåre Kvernsmyr til sønnen ''Ståle Kvernsmyr'' 1999–2011. Overført som gave fra Ståle Kvernsmyr til broren

''Stian Knippen Kvernsmyr'' 2011–. Stian Kvernsmyr, f. 1975 i Andebu, vaktmester i Andebu kommune og utdannet tømrer med fagbrev, har 3 årig videregående skole, er nestleder i Adebu I.L. og Andebu skigruppe og er generelt interessert i idrett, filuftsliv og jakt, sønn av Birgit Marie og Kåre Kvernsmyr, personalia se gnr. 18, bnr. 55. G. 2004 m. Lene Knippen Kvernsmyr, f. 1979 i Andebu, spesialpedagog (se [[Vestre Hallenstvedt]] bnr. 9 Ødegården). Barn: 1. Amalie Knippen Kvernsmyr, f. 2004 i Andebu, bosted Andebu. 2. Ingrid Knippen Kvernsmyr, f. 2007, bosted Andebu.

===Bruksnr. 102-109, Seljeveien===

===Bruksnr. 110, Hasselveien 12 (1,7 dekar)===

Fra ''Ståle Kvernsmyr'' til ''Elisabeth Dahl'' og ''Kjetil Moe'' i 2014.

===Bruksnr. 111-114, Seljeveien===

==Husmenn==

Lenge var det visst bare én husmannsplass på Askjem. Men i 1835 oppgis det å være 2 plasser, og i 1865 3 plasser: ''Askjemplassen'', ''Borrone-eiet'' og ''Haugen''. Manglende kildeopplysninger gjør det ofte vanskelig å stedfeste de enkelte husmenn til en bestemt plass, men i det følgende vil alltid plassens navn bli angitt så sant den nevnes i kildene.

''Ole Olsen'' var husmann på Askjem-eie ca. 1740; var g.m. Anne Hansdatter. De fikk 1742 datteren Marte. Ole stevnes s.å. for auksjonsgjeld.

''Ketil (Kittil) Svendsen'' (visstnok en innflyttet døl) og h. Anne Olsdatter Stigen var husm.folk på ''Askjem-plassen''. De fikk 1753 datteren Sibille, 1754 datteren Anne Tonette (blant fadderne var kaptein Rothe på Askjem), g. 1782 m. Abraham Ellefsen, f. 1760 på Møyland, som ble husm. i Pipenholt (Nordre Trollsås) i Kodal; om denne kjente slekt, se bd. III, s. 553—54. Ketil kom senere som husm. til Nesengen (s. d., hvor videre personalia finnes; flere barn der).

''Lars Andersen'' fra Østre Hotvedt bodde i 1760-åra på Askjem-eie. Han kreves i 1764 for 12 rdl. i gjeld til Stoltenbergs dødsbo; til tross for at han fremlegger presteattest for fattigdom, dømmes han til å betale. — ''Kristoffer Askjem-eie'' og h. Viveke får i 1767 og 68 to sønner, som begge d. ganske små. — ''Martinius Askjem-eie'' og h. Mari får i 1776 sønnen Peder.

''Ole Jakobsen'' var «husm. m. jord» på ''Borrone-plassen'' ca. 1790—ca. 1820; i 1805 sies han å bo i pl. Ødegården u. Askjem. Visst f. 1756 på Torp-pl., d. 1831. G. 1) m. Anne Torgersdatter, d. 1803; 3 barn nevnes i dette ektesk.; Jakob, Marte og Torger. G. 2) 1805 m. Andrea Simensdatter fra Skatvedt, d. 1838, 66 år gl. Vi hører om 4 barn: 4. Anne Sofie, f. 1807. 5. Inger Marie, f. 1809. 6. Erik, f. 1813. 7. Elen Marie, f. 1815, g. 1835 m. husm. Hans Hansen, se ndfr.

I 1820- og 30-åra finner vi 5—6 husm. på Askjem.

''Erik Jensen'', husm. på ''Askjemplassen'' ca. 1820—26, f. 1794 i Elta u. Ruelsrød, hvorhen han senere kom som husm. (se [[Ruelsrød]], Husmenn, hvor alle personalia er gitt).

''Jørgen Hansen Askjem-pl.'', husm. ca. 1826—37, g.m. Marie Hansdatter. Barn f. her: 1. Elen Sofie, f. 1827, g. 1858 m. Mathias Olsen Brunstad i Stokke. 2. Kristian, f. 1830, g. 1855 m. Anne Marie Larsdatter, f. 1826 i Arnadal; de kom til Nesengen (s. d.). 3. Anne Helvig, f. 1833. 4. Mathias, f. 1837. Sønnen Hans d. 1832, 7 år gl.

''Nils Hansen'' kom hit fra Stokke i 1826 og var husm. her noen få år. G.m. Dordi Ellefsdatter fra Rimstadmoen i Kvelde, f. 1791; de fikk 1827 sønnen Ellef. — ''Erik Olsen'', husm. ca. 1830, g.m. Karen Kristine Knutsdatter; kom senere til Holmen (Stålerød, bnr. 6), hvor alle personalia finnes. ''Hans Abrahamsen'', husm. ca. 1830—38. F. ca. 1814, g.m. Gunhild Olsdatter, f. ca. 1801. 2 barn f. her: 1. Helene Marie, f. 1831. 2. Andreas, f. 1835. Hans flyttet 1838 til Stokke for å bli husm. på Skarpe-Borge.

''Hans Hansen'', husm. «uten jord» på ''Askjemplassen'' ca. 1835—80; var bøkker. F. 1815 i Stokke, var fra Balsrød, g. 1) 1835 m. Elen Marie, f. 1815, d. 1879, dtr. av ovennevnte husm. Ole Jakobsen. 7 barn, hvorav 2 døde små; de øvrige var: 1. Ole, f. 1837. 2. Karen Andrine, f. 1841, d. 1864, ug. 3. Maren Sofie, f. 1845, g. 1865 m. Andreas Olsen fra Berg i Andebu, f. 1844. 4. Hans Kristian, f. 1848. 5. Anton, f. 1852, sjømann. G. 2) 1879 m. Maren Johanne Kristoffersdatter, f. 1843 på Skjeggerød i Ramnes; de fikk 1880 sønnen (6.) Edvard.

''Nils Andreassen'', husm. rundt 1865, «uten jord» på Borrone-eiet, kom hit fra Gauterød i Slagen. F. ca. 1816 i Stokke, g. 1858 m. Berte Marie Andersdatter, f. 1826 i Skjeggerød. Av barn nevnes Andrine, f. ca. 1858, Anton, f. 1864 (kom til Båhus, gnr. 33, bnr. 22, s. d.), og Anne Marie, f. 1866.

''Lars Pedersen'', husm. «med jord» på plassen ''Haugen'' ca. 1855—70. F. ca. 1823 i Stokke, g.m. Maren A. Hansdatter, f. ca. 1817 i Sandar. Av barn nevnes: Anton, f. 1846 (kjøpte Bjuerødrønningen i 1884; personalia, se [[Bjuerød]], bnr. 3), Hans Kristian, f. ca. 1849 (g. 1874 m. Karen Olava Eriksdatter Kleppanmoen), Peder, f. 1852 (blind), Andreas, f. 1856, sjømann, Sofie, f. 1860.

''Anton Villumsen (Vilhelmsen)'', husm. på pl. ''Haugen'' rundt 1875. F. 1845 i Ramnes, g.m. Karen Sofie Rasmusdatter, f. 1845 i Stokke. Av barn nevnes: Rikard, f. 1871, Mathias, f. 1875.

Stålerød

2026-09-22T11:35:53Z

Kristaga: /* Bruksnr. 4 (skyld 3 øre) */

'''47 Stålerød'''

'''Navnet''' uttales ''stå'lere'' og kommer av det gamle mannsnavn ''Stáli'' og ''ruð''. Skrives 1398 Stalærud, 1528 Stælerud, 1604 Staalrødt, 1723 Stollerøed, 1801 og senere Staalerød, Stålerød. — ''Logne'' betyr vel «et lognt sted». — ''Åmot'', et sted hvor to elver møtes.

'''Bålag:''' For bnr. 1: Stålerød, Bergsløkka, Kolkinn, Bråvoll, 3 Torpegårder, Løkka, Veggergårdene, Hallenstvedt(?). — For bnr. 2: Stålerød, Bråvoll, Bergsløkka, Kolkinn. — For bnr. 3: Stålerød, Bråvoll, Kolkinn, Berg, 2 Haugberg-gårder, Vegger. — For bnr. 4: Som bnr. 1, men ikke Bergsløkka. — For bnr. 5: Stålerød, Berg, Haugberg, Kolkinn og Bråvoll.

'''Skylden.''' Stålerød var fra gammelt fullgård og hadde to underbruk, ''Logne'' og halve ''Åmot'' (resten av Åmot lå under Ø. Hallenstvedt og Torp). Den gamle skyld var: Stålerød med Logne 6 bpd. smør, for ½ Åmot 2 skinn. I 1667-matrikkelen ble Stålerød med Logne satt til 6 bpd. smør (som før), ½ Åmot til 1 lispd. tunge. 1838: 10 daler 2 ort 5 skill. 1888 og 1904: 19 mark.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|3
|9
|6
|14
|2
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|1
|2
|10
|5
|10
|
|40
( + 6 i Åmot)
|Sår 13 t, 
trær 4 t
(+ såes i Åmot 1 t, 
i Logne 1 t)
|
|- valign="top"
!1723
|2
|2 ½
|14
|
|10
|
|46
|2 skj. hvete, 
13 t havre
|
|- valign="top"
!1803
|2
|3
|10
|
|
|
|
|12 t
|
|- valign="top"
!1820
|3
|4
|12
|
|
|
|
|10 t havre
|
|- valign="top"
!1835
|4
( +1 plass )
|4
|12
|
|12
|
|
|¼ t hvete, 
¼ t rug, 
½ t bygg, 
16 t havre, 
10 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|5
( +1 plass )
|4
|24
|
|8
|
|199 skpd. 
|1 3/16 t hvete, 
¼ t rug, 
1 13/16 t bygg, 
17 t havre, 
14 ¾ t poteter
|6
6 à 8 
6 à 8 
3 à 5 
5
|- valign="top"
!1875
|5
( +1 plass )
|5
|16
|8
|14
|
|
|1 ¼ t hvete, 
⅜ t rug, 
3 ½ t bygg, 
18 ½ t havre, 
1/16 t vikker, 
18 t poteter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

*1838: 6
*1888: 7
*1904: 7
*1950: 16

'''Antall personer.'''

*1711: 3
*1801: 32
*1845: 32
*1865: 36
*1891: 29

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast.
*1667: Skog kun til husbehov, dog mest av ild oppbrent. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og litt til smålast. Fehavn hjemme. Middels jordart.
*1803: Skog til fornødenhet, havn likeså.
*1820: Skog en del til salg. Havn til behov. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av middels eller noe over middels beskaffenhet. Mer enn nok havn til besetningene. Lider av vann og vannflom. Skog til husbehov (unntagen på bnr. 6) og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 126 spd.

'''Sag og kvern.'''

Først på 1600-tallet, inntil ca. 1640, var det 2 sager på Stålerød, «Øvre sag» og «Nedre sag». En av dem kalles til dels ''Holkesaga'' og bruktes da av oppsitterne på Torp. Etter 1640 nevnes bare én sag, visst Holkesaga, som Stålerød nå bruker selv. I åra 1612 —ca. 40 lå den årlige skur på «Øvre sag» jevnt over på 5—600 bord, på «Nedre sag» var skuren mindre og sterkt varierende, mellom 120 og 720 bord. I 1643 ble det på den formentlige Holkesaga skåret 600 bord, i 1661—62 tils. 960 bord. Den sagfoss på ''Åmot''-eie som i 1681 takseres til 2 ½ lispd. og som igjen nevnes 1723, lå vel på ''Torpe''-parten av Åmot, hvor vi vet at det senere var sag (se under [[Torp]]). På Holkesaga synes det lenge ikke å ha vært videre drift, men i 1741 får Jakob Amundsen Stålerød sagbevilling på 720 bord årlig skur, og straks etter har oppsitterne på Stålerød og Vegger bygd opp igjen ''Holkesaga''. Ca. 1777 ble dammen bygd litt høyere enn før. I 1785 stevnet en av brukerne i Vegger Stålerøds oppsittere for retten og klaget over at disse hadde hindret ham i å skjære på saga og demmet opp vann på hans enger og åkrer (Vegger hadde visst rett til 1 dags ukentlig skur på saga). Da Otto Føyn kjøpte Langevannskogen i 1810, var også 1/3 i Holkesaga med i salget.

I 1816 var det ''besiktelse'' av Holkesaga: Saga hadde ett blad. Vassdraget var «ikke ubetydelig». Det ga tilstrekkelig vann høst og vår, dog med noen innskrenkning, da eieren ikke kunne demme noe videre opp på grunn av naboenes enger og åkrer. Skogen var som alle de andre i sognet uthugget, men var av «temmelig vidløftighet» (dvs. vidde). Fremmed tømmer levertes ikke, da nesten hver gård hadde egen sag. Dersom skogen ikke skulle forhugges, kunne det årlig ikke skjæres mer enn 8 tylfter tømmer.

I 1820 heter det at Stålerød har et vannfall, hvori sag (må være Holkesaga) og kvern. I saga eide Stålerød 5/6 og Veggergårdene hver 1/12. Holkesaga ble nedlagt ca. 1930 og dammen revet i 1931 eller 32.

''Kvern'' på Stålerød nevnes 1621. I 1705 nevnes kvern på ''Åmot''-eie, og i 1723 heter det at Stålerød har en flomkvern til gårdens fornødenhet; halv damstokk med Bråvoll. Kverna er nevnt også i 1820.

__TOC__

==Eiere==

Ca. 1400 var en betydelig del av Stålerød kirkegods, idet Hola proventa (om dette, se [[Kjærås]], Eiere) da eide 7 lauper land i gården.

Vi vet så intet om eierforholdet før frampå 1600-tallet. Da var Stålerød overveiende selveiergård. I 1624 eier oppsitteren 3 bpd. 6 mk. smør, og Søren Torp, som visst hørte til slekten, 1 bpd. 6 mk. Også i 1650 eier oppsitteren og hans slektninger den overveiende del av gården. Men i 1661 er Anders Madsen blitt eier av både Stålerød og ½ Åmot. I 1698 selger Madsens sønn, stiftamtmann Mathias de Tonsberg, Stålerød og ½ Åmot til Nils Evenssøn Skarsholt, som snart etter solgte videre til numedølingen Amund Eriksen. Senere har Stålerød vært selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

''Erland'' er bruker på Stålerød i 1502 (DN XVIII, nr. 185). I 1593 og 1604 er ''Søren'' oppsitter, antagelig samme mann som den Søren «Stallerudt» som i 1575 nevnes som kirkeverge i Andebu. ''Helge Sjurssøn'' 1611 og til 1621. Både han og hustruen Live Åsulvsdtr. (fra Nordby i Hedrum) døde i 1624.

Fra 1621 til han døde i 1655 brukes gården av sønnen ''Kristen Helgessøn''. Foruten mesteparten av Stålerød eide han betydelige parter i Skjelland, Kolkinn og Stein og en liten lodd i V. Nøklegård. Kristen var en ansett mann i bygda; han var lagrettemann og møtte som utsending til kong Fredrik III's hyldning i 1648. Med hustruen Anne hadde han minst 10 barn; i farsottåret 1651 mistet de 1 sønn og 3 døtre. Hustruen Anne levde til 1666. Sønnen Ingebret kom til [[Kolkinn]] (s.d.). Det er litt uforklarlig hvorfor sønnene til Kristen, som må ha vært en velstandsmann, så snart mistet farsgården.

Etter 1660 bygslet sønnene ''Jens Kristenssøn'' og ''Helge Kristenssøn'' gården sammen noen år, fra 1667 Helge alene; han hadde 4 barn. I 1670-åra hadde Helge gården sammen med ''Hans Ingebretssøn'' fra Kolkinn (d. ung 1676); i denne tiden bodde også en ''Nils Svendssøn'' fra Ådne her, antagelig på et av underbrukene. Etter Helge og Hans følger ca. 1680—85 en bror av Hans, ''Kristen Ingebretssøn'' (d. 1685); fikk 5 barn her, hvorav visst bare 1 vokste opp, sønnen Tor, som senere overtok [[Kolkinn]] (se d.g.). Etterfølges av ''Anders'' (d. 1688), antagelig sønn av Kristen, da han oppkaller ham; g.m. Anne, 2 barn. I 1690-åra var det 3 bygselmenn på Stålerød: ''Rasmus Hansen'' (flyttet 1699 til [[Bakke]], se d.g., hvor personalia finnes), broren ''Torger Hansen'' (hadde tidligere vært på [[Tolsrød]] (s. d.), kom senere til [[Haugberg]] (s. d.); fikk i alt 6 barn) og ''Jakob'', som fikk 5 barn her i tiden 1691—1702.

Som ovfr. nevnt, ble Stålerød og ½ Åmot i 1698 kjøpt av ''Nils Evenssøn Skarsholt'', som da bodde på [[Bråvoll]] (s. d.). Om denne kjente rikmannen, som endte som eier av storgården Bugården ved Sandefjord, se nærmere under [[Skarsholt]]. Nils solgte 1703 Stålerød (men beholdt parten i Åmot, som senere ble kjøpt av Hans Nilsen Vogn på Fossnes) til en numedøling.

''Amund Eriksen'' 1703—09. Han var fra Gåsum i Svene anneks, Flesberg; en bror, Hagen (Håkon) var på S. Holt i Arnadal. G.m. Guri Olsdtr., d. 1736, 72 år gl. Amund kjøpte også Bråvoll i 1706 av Nils Skarsholt, og eide et skogstykke på Stokke i Vivestad. Amund og Guri fikk på Stålerød 3 barn, som alle d. små. Fra før hadde de 4 barn som levde: 1. Ole, f. 1687, se ndfr. 2. Jakob, f. 1688, se ndfr. 3. Jøran, f. 1693, g.m. Ivar Jensen [[Stein]] (se d.g.). 4. Helge, f. 1699, se [[Bråvoll]]. Amund d. ca. 1709, ved skiftet etter ham i 1710 sto boet i den betydelige sum 433 ½ rdl. netto. Enken Guri giftet seg igjen straks etter m. Kristen Jensen [[Bråvoll]] (se d.g.). I forbindelse med skiftet etter Amund ble det foretatt et makeskifte, slik at Amunds barn avsto sitt arvegods i Bråvoll (16 mk. smør) til sin mor Guri Olsdtr. og hennes mann Kristen Jensen, mot å få igjen Guris arvelodd i Stålerød (2 bpd. 6 mk. smør); da Stålerød-parten var mere verd, skulle Guri og Kristen få et mellomlegg på 30 rdl. Mellom Guri og hennes barn ble det videre avtalt at hun skulle nyte og beholde fri fehavn og beite i Stålerød-skogen og -marken for sine kreaturer så lenge hun ble boende på Bråvoll. Etter Amunds død ble Stålerød delt mellom de to eldste sønner, Ole og Jakob; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===
''Ole Amundsen'' 1709—20. Ole, f. 1687, var soldat og vel ute i krigen, i 1709 ennå umyndig, så moren Guri Olsdtr. står de første åra som bruker. G.m. Sønnau Helliksdtr. 4 barn: 1. Ingeborg, f. 1709 (tvilling), g.m. Jørgen Kristensen Mellom Sem på Nøtterøy. 2. Berte, f. 1709, g.m. Lars Rasmussen [[Møyland]] (se d.g., Bruk 2). 3. Amund, f. 1713, se ndfr. 4. Jøran, f. ca. 1716, g.m. Rasmus Gulbrandsen [[Gravdal]] (se d.g., Bruk 1). Ole d. allerede 1720, og enken Sønnau giftet seg straks igjen m.

''Peder Asgautsen'' 1712—41. D. 1746, nær 80 år gl.; Sønnau d. 1744, 62 år gl. De fikk sammen datteren Mari, f. ca. 1722. Peder og hans svoger på nabobruket, Jakob Amundsen, kjøpte i 1723 av Hans Nilsen Vogn på Fossnes hver sin halvdel i Stålerødparten av Åmot, og i 1724 innløste de, hver med en halvdel, Helge Amundsens og Jøran Amundsdtr.s lodder i Stålerød. Peder skjøt i 1735 en bjørn. Han tok opphold i 1741 og overlot gården til stesønnen

''Amund Olsen'' 1741—82. F. 1713, d. 1791. Var gift 3 ganger og fikk i alt 20 barn (10, 2 og 8), hvorav 13 døde små. G. 1) 1740 m. Idde Nilsdtr. Rød, d. 1753, 38 år gl. 10 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Sibille, f. 1742, g. 1764 m. Mathias Jakobsen [[Torp]] (se d.g.). 2. Ole, f. 1744, se ndfr. G. 2) 1754 m. Else Olsdtr. Døvle, f. 1734, d. 1759. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 3. Jakob, f. 1755, kom til [[Vegger]] (se d.g., hvor personalia finnes), deretter til Stålerød, se ndfr. G. 3) 1761 m. Mari Torsdtr. Våle, f. 1740, d. 1819 i Kleppanmoen. 8 barn, hvorav bare 3 vokste opp: 4. Else, f. 1763, d. 1779. 5. Hellik, f. 1774, kom til [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2 a). 6. Amund, f. 1779, kom til [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes), deretter til [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9). — Amund Olsen ble i 1763 stevnet for retten av lensmann Ole Pestel p.g.a. formentlig grove beskyldninger mot lensmannen. Vitnet Kristen Knutsen Ø. Flåtten forklarte at begge mennene var kommet til ham 4. juli om kvelden. De var begge «efter Vidnets Skiønsomhed noget ruusende eller beskiænket», men han «merket ingen disput hos dem». Tre andre vitner hadde også vært beskjenket og kunne derfor ikke gi noen forklaring. Saken ble ordnet i minnelighet. I 1765 var Amund igjen stevnet for retten, nå for å ha overfalt flere personer og trukket kniv i et bryllup på Mellom-Holt. Dommeren fant saken så alvorlig at han henviste den til oberinspektøren. Vi vet ikke hva utfallet ble. Amund og hans hustru tok opphold i 1782 og overlot gården til sønnen Ole. Enken Mari Torsdtr. giftet seg igjen i 1794 m. Kristen Halvorsen [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2).

''Ole Amundsen'' 1782—1802. F. 1744, d. 1802, g. 1774 m. Idde Nilsdtr. Ellefsrød. Ektesk. barnløst. Ved skiftet etter Ole sto boet i 1048 rdl. netto; gården (halve Stålerød), som ble taksert til 1800 rdl, ble for denne pris utlagt enken Idde og arvingene. Idde giftet seg igjen i 1805 m. Jørgen Hansen Hallenstvedt, som i 1808 for 1500 rdl. solgte videre til Oles bror

''Jakob Amundsen'' 1808—21. Hadde tidligere hatt gård i Øvre [[Vegger]] (se d.g., hvor alle personalia finnes). Jakob tok opphold i 1821 (d. 1833) og overlot gården til sønn Hans Jakobsen. Se videre bnr. 5.

'''Sameiestykket «Langevannskogen».'''

Dette betydelige skogstykke, som Stålerøds oppsittere hadde hatt i sameie, ble i anledning salget til Otto Føyn (om dette, se ndfr.) skyldsatt 30/10 1810. Det heter i beskrivelsen at stykket på østsiden støter mot Berg og Struten, mot nord til Skjeau, mot vest til Nes og Vegger, og mot syd til Stålerøds ved delebrever av 1779 og 1810 utskiftede skog og mark; mellom Berg og denne skog skilte den såkalte Hegrebekk. Skogstykket (med 1/3 i Holkesaga) fikk i skyld 1 bpd. 12 mk. smør og 8 bmk. tunge eller tilsvarende ¼ av hele Stålerøds skyld.

Langevannskogen ble i 1810 av Stålerøds oppsittere for 8000 rdl. solgt til skipsreder Otto Føyn, sønn av kjøpm. og reder Mathias Føyn på Teie; om familien, se Nøtterøy Bygdebok, s. 6 ff. Otto Føyn solgte i 1822 denne skogen m.v. for 1000 spd. til farens dødsbo. Ved skiftet ble den som arv utlagt datteren Bodil Marie Føyn, g.m. kommerceråd Johs. Arboe Wiel, Fredrikshald, som i 1822 solgte ½ Langevannskogen samt 1/6 i Holkesaga til Hans Jakobsen Stålerød, ? i samme skog samt ? i Holkesaga til Kristoffer Kristensen Stålerød og ? samt 1/24 i Holkesaga til Halvor Andersen Stålerød. Sistnevnte solgte s. å. sin part (senere kalt «Vålestykket») til Kristoffer Rasmussen Våle (se videre ndfr., bnr. 7). — Jfr. Vegger, Bruk 2.

Vi går nå tilbake til delingen av Stålerød i 1709, og tar for oss den annen halvdel.

===Bruk 2===

''Jakob Amundsen'' 1709—51. D. 1751, 63 år gl. G. 1) m. Dorte Kristensdtr. fra Berg i Andebu, f. 1689, d. 1736. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Amund, f. 1716, g.m. Kari Andersdtr., bodde i 1751 på Holtan på Tjøme, kom deretter til Gulbrandsrød i Stokke. 2. Barbro, f. 1718, g.m. Hans Syvertsen S. Hellesnes i Hvarnes. 3. Ole, f. 1721, kom til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 2). 4. Berte, f. 1725, g. 1750 m. Ivar Torstensen Gjelstad i Skjee. 5. Kristen, f. 1732, se ndfr. G. 2) 1736 m. Berte Andersdtr. Skarsholt (søster av Just og Frans Hvitstein), f. 1713. De fikk også 7 barn sammen, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 6. Anders, f. 1737, kom til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1). 7. Dorte, f. 1739, d. 1750. 8. Sibille, f. 1742, g. 1) m. Jens Olsen Gusland, 2) m. Peder Mathiassen Hynne. 9. Gunhild, f. 1744, g. 1768 m. Ole Jørgensen S. Skjeggestad i Ramnes. 10. Anne, f. 1746. Enken ''Berte Andersdatter'' innløste i 1753 for 149 rdl. de arvelodder Jakobs søsken hadde i Stålerød, Åmot og Holkesaga (i alt 1 bpd. 11 mk. smør) og lånte i den anledning 124 rdl. av madame Anne Strand i Tønsberg. Berte giftet seg igjen 1753 m. ''Kristoffer Jakobsen''. De fikk i 1754 sønnen Jakob. Kristoffer flyttet til Torp i Våle og deretter til N. Skjeggestad i Ramnes. Stålerødgården solgte han i 1755 for 203 rdl. til stesønn

''Kristen Jakobsen'' 1755—92. F. 1732, d. 1812, g. 1758 m. Siri Pedersdtr. Ådne, f. 1730, d. 1817. 10 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Anne, f. 1759, se ndfr. 2. Berte, f. 1766, g. 1785 m. Ole Olsen [[Bråvoll]] (se d.g.). Kristen lånte i 1755 120 rdl. av kaptein Andreas Duus på Vølen i Stokke. Han solgte i 1779 den ene halvdel av gården for 300 rdl. til svigersønn

''Ole Arvesen'' 1779—92. F. 1750 på Gjelstad, d. 1809 på Kjærås. G. 1778 m. Anne Kristensdtr., f. 1759, d. 1834 i Vegger. 10 barn, hvorav 7 d. små; de øvrige var: 1. Dorte, f. 1782. 2. Arve, f. 1785. 3. Kristen, f. 1796 i Struten, ble skoleholder og gbr. i [[Vegger]] (se d.g.). Ole, som flyttet til Stein og derfra til Struten, solgte i 1792 Stålerød-parten til Kristoffer Olsen (se ndfr.); i 1801 finner vi Ole som husm. på Stålerød. Kristoffer Olsen hadde i 1792 av Kristen Jakobsen kjøpt også dennes igjenhavende part av Stålerød-gården.

''Kristoffer Olsen'' 1792—1806. F. 1774 på Bråvoll, d. 1812 i Vegger, ug. Kristoffer solgte i 1803 halve bruket med part i Åmot og i sag og kvern til Peder Halvorsen (se Bruk 2 a) og i 1806 den annen halvpart til sin umyndige halvbror Kristen Olsen (se Bruk 2 b).

====BRUK 2 a.====
''Peder Halvorsen'' 1803—08. F. 1765 på Ådne, d. 1840 sammesteds, g. 1798 m. Marte Olsdtr. Bråvoll, f. 1777, d. 1845 på Bråvoll. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Johan, f. 1798, kom til Ektvedt i Vivestad. 2. Maren Sofie, f. 1800. 3. Ole, f. 1802. 4. Idde, f. 1804. 5. Halvor, f. 1808. 6. Elen Andrea, f. 1810, d. 1897 på Stokke i Vivestad; ug. 7. Anders, f. 1814. (De tre siste f. på Bråvoll.) Peder flyttet til [[Bråvoll]] (se d.g.), som han hadde kjøpt i 1804, og deretter til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 b). I 1808 solgte han Stålerød-bruket for 2325 rdl. (inflasjonstid!) til ''Nils Åsmundsen Nes'' og ''Ole Olsen Vegger''; se videre henholdsvis Bruk 2 a.a og Bruk 2 a.b.

=====BRUK 2 a.a.=====
''Nils Åsmundsen Nes'' (personalia, se [[Nes]], Bruk 2) solgte i 1809 denne part til ''Jøran Kristoffersdtr.'' og ''Halvor Andersen''. Jøran avhendet året etter sin andel til Halvor. Se videre bnr. 3.

=====BRUK 2 a.b.=====
''Ole Olsen Vegger'' (tidligere på Bråvoll; personalia, se [[Bråvoll]]) hadde denne part 1808—10, da han solgte både den og Bruk 2 b til Kristoffer Kristensen. Se videre Bruk 3.

====BRUK 2 b.====
Kristoffer Olsen (se ovfr.) hadde 1806 solgt denne part til sin umyndige halvbror ''Kristen Olsen'' (personalia, se [[Vegger]]), som snart har avhendet den til sin far ''Ole Olsen''; parten inngikk i Bruk 3 (s.d.).

===Bruk 3 (Bruk 2 a.b + Bruk 2 b).===

Dette bruk, som utgjorde 3/8 av Stålerød og part i Holkesaga, ble i 1810 av Ole Olsen for 8000 rdl. + opphold til Kristen Jakobsen, solgt til

''Kristoffer Kristensen'' 1810—41. F. 1778 på [[Møyland]] (s. d.), hvor han i noen år hadde hatt Bruk 2; d. 1841. G. 1802 m. Fransine Hansdtr. Døvle, f. 1782, d. 1861. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristen, f. 1803, se ndfr. 2. Hans, f. 1806, g. 1840 m. Gunhild Marie Olsdtr., f. 1813 i Stein; de kom til [[Øvre Gjermundrød]] (se d.g., Bruk 2 b). 3. Ole, f. 1810, se ndfr. 4. Elen, f. 1810, g. 1) 1832 m. Osmund Olsen [[Gusland]] (se d.g.), 2) 1844 m. Johan Halvorsen Hogsrød (se [[Østre Flåtten]], bnr. 3). 5. Dorte Olea, f. 1816, g. 1837 m. Bernt Jakobsen, Torp, f. 1812 på Grini i Lardal; de kom til [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 1). 6. Abraham, f. 1822, d. 1872 på Stålerød, ug. 7. Karen Sofie, f. 1826, g. 1859 m. Søren Larsen [[Øvre Gjermundrød]] (se d.g., bnr. 1). Kristoffer kjøpte i 1822 av kommerceråd Wiel tilbake 3/8 av Langevannskogen (om denne, se ovfr.) samt 1/8 i Holkesaga for 475 spd. I 1838 solgte han halvparten av sin gård for 800 spd. til sønnen Kristen (se videre bnr. 2) og ved skiftet etter ham i 1841, som sto i 607 spd. netto, ble den annen halvdel for samme pris utlagt sønnen Ole (se videre bnr. 1).

==Bruksnumre==

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 3,22)===
[[Fil:047.001.001.jpg|mini|200px|Stålerød, bnr. 1.]]
Kalles '''Nordigården.'''
[[Fil:047.001.002.jpg|mini|venstre|150px|Ellen Sofie Stålerød, f. Hallenstvedt.]]
''Ole Kristoffersen'' 1841— 91. F. 1810, d. 1891, g. 1865 m. Elen Sofie Eriksdtr., f. 1837 på V. Hallenstvedt (Ødegården), d. 1913 på Askjem (Borone). 3 barn: 1. Hans Kristian, f. 1866, se ndfr. 2. Edvard, f. 1869, kom til [[Askjem]], bnr. 1 (se d.g., hvor alle personalia finnes). 3. Johan, f. 1873, g.m. Hella Elise Auli, f. 1880 på Mellom Holt; de fikk gård på Manum i Sem. Oles enke og arvinger solgte i 1894 bnr. 1 for kr. 4200 + opphold til eldste sønn
[[Fil:047.001.003.jpg|mini|Gruppebilde fra Stålerød, bnr. 1, tatt i 1902. Viser Kristian O. Stålerød, hans h. Jacobine, f. Tveiten, og barna: helt til venstre Olav, i midten bak Ole, i midten foran Johan, til høyre for ham, Anna (senere g. Aasland) og Ellen Sofie (d. liten).]]
''Kristian Olsen'' 1894—1928. F. 1866, d. 1928, g. 1893 m. Hanna Jacobine Olsdtr. Tveiten, f. 1869 i Lardal, d. 1952. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Ole, f. 1893, se ndfr., bnr. 10. 2. Olav, f. 1894, se ndfr., bnr. 12. 3. Johan, f. 1898, se ndfr. 4. Anna, f. 1900, g. 1926 m. Aadne Aasland, Sandar, f. 1902, kjøpm. på Fresti i Ramnes. 5. Inga, f. 1902, g. 1929 m. sjåfør Lars Henrik Grindlia, f. 1904 i Gjerpen; bopel Fjellhaug ([[Østre Hallenstvedt]], bnr. 17), s.d. 6. Einar, f. 1904, se [[Lerskall]], bnr. 4. Ved siden av gårdsbruket drev Kristian O. Stålerød (først sammen med brødrene Edvard og Johan) smie og hovslageri, snekker- og hjulmakerverksted og skafteproduksjon. Virksomheten ble fortsatt av sønn Olav Stålerød. Etter Kristians død satt enken Jacobine Stålerød med gården til 1951, da hun for kr. 25 000 (hvori løsøre for kr. 8000) + opphold solgte til sønn

''Johan K. Stålerød'' 1951—74. F. 1898, d. 1984 på Stålerød; g. 1924 m. Borghild Ljungberg, f. Mailund 1896 i Kjettlisveen, Fåberg (jfr. [[Ellefsrød]]), d. 1986. 3 barn: 1. Jenny, f. 1924, g. 1948 m. murerarb. Arne Gulli, f, 1921; bosatt Flatdal (Haugberg); tidligere var de pedeller på Solhaug. 2. Håkon, f. 1927, se ndfr. 3. Magnar, f. 1928, lastebileier, g.m. Randi Larsen fra Sandar, f. 1929; bosatt Skoglund (Stålerød). Gården ble i 1974 overtatt av sønn

''Håkon Stålerød'' 1974—1992. F. 1927, d. 2001 på Stålerød, gårdbruker, lastebilsjåfør og senere reparatør på Håsken; g. m. Marit Stålerød, husmor og renholder; f. Gulli 1924, d. 2015; bosatt Kjonhaug (Stålerød). Marit er datter av Abraham Nilsen Gulli, f. 1890, d. 1955 på Gulli. Hennes mor er Margit Kristine Gulli, f. Vestrum 1891 på Vestrum, Skjee i Stokke, d. 1973 på Stålerød. Barn: Jan-Agnar Stålerød, f. 1953. Gården overdras til sønn

''Jan-Agnar Stålerød'' 1992-. F. 1953 på Stålerød, gårdbruker og sjefsingeniør i Andebu kommune 1976 - 2017, deretter i Sandefjord kommune. Kirkeverge i Andebu, Høyjord og Kodal 1997 - 2017. G. 1978 m. Vigdis Helene Stålerød, f. Jensen 1951 på Sem, Tønsberg, bioingeniør ved Sykehuset i Vestfold. Hennes far er Martin Jensen, f. 1914 på Skjerven, Lardal, d. 1985 på Sem. Mor er Andrine Johanne Jensen, f. Mørken 1917 på Gislerød, Ramnes, d. 1995 på Sem. Jan-Agnar og Vigdis har barna: 1. Ole-Kristian Stålerød, f. 1980 på Stålerød, maskiningeniør/selger; var samboer m. Elisabeth Næss, f. 1982, bosted Briskeveien, Andebu. De har datteren Janine Helena Stålerød, f. 2010 i Andebu. 2. Anne-Marte Stålerød, f. 1984 på Stålerød, sikkerhetskontrollør; bosted Skjeggerødtunet, Andebu. Hun har datteren, Lilli Mathea Stålerød, f. 2022.

Bnr. 1 har ca. 50 mål innmark og ca. 300 mål skog, mest gran, samt en del furu, bok og bjørk; der er 6 skogstykker. Hage med frukttrær og bærbusker. Det vokser noe humle ved uthuset. Grasfrø til eget bruk avles. Grustak i utmarken (steinmel). Heimehavn i Sauehaugen, inngjerding nord for husene. Bebyggelse: Da Bruk 3 ble delt, ble visstnok også hovedbygningen delt. Framhus og uthus satt opp ca. 1840, framhuset forlenget vestover i 1924. Bryggerhus fra rundt århundreskiftet, påbygd kammers. Smie og verksted fra omtrent samme tid, påbygd i 1911; den gamle smia, som brant, lå i lia ovenfor husene. Sirkelsag m. el. motor eides av Ole Stålerød. Vann innlagt ca. 1900. Hadde hestevandring sammen med bnr. 2, el. motor fra ca. 1920. Treskeverk sammen med Einar Stålerød, Lerskall, fra ca. 1945.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Kjoneroæ, Setoæ, Roæ, Øvre og Nedre Åmot, Bannærsdælen, Åsen, Åsebakken, Hølmen. ( I utmarken:) Furumoæ, Bjønnemyr, Langerønningen, Hamnedælen, Storemyrvae, Lortemyr, Grustake, Brånæskaste, Vinkjellærn, Bustingen, Logne.[[Fil:247.001.Stålerød.jpg|200px|thumb| NIBIO gårdskart Stålerød - Nordigården]]

'''Antikviteter:''' Gl. kiste fra 1766, gl. lysestake (hos Jenny Gulli).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns. '''Avling:''' 1000 kg hvete, 3500 kg havre, 5000 kg poteter.

===Oppdatering 2018===

*'''Areal:''' 50 da jord, 315 da skog, 86 da annet. I 1957 ble utskilt tomt, som fikk bnr. 17 (1120 kvm), solgt til Håkon Stålerød. I 1960 ble utskilt tomt, som fikk bnr. 18 (757 kvm), solgt til Olav Stålerød. I 1961 ble utskilt tomt, som fikk bnr. 19 (2000 kvm), solgt til Magnar Stålerød. I 1974 ble det utskilt tilleggstomt til bnr. 19, som fikk bnr. 22 (1887 kvm), solgt til Magnar Stålerød.

*'''Bebyggelse:''' Våningshuset ble restaurert i perioden fra 1974 til 1986. Dobbel garasje ble bygd 1982. Det ble satt opp ny driftsbygning som sto ferdig i 2000. Den er på 300 kvm i to etasjer og inneholder gårdsverksted, lager og låve.
*'''Drift:''' Det ble anlagt ny skogsbilvei på 3000 m i 1986. Det var husdyr med bl.a. melkeproduksjon fram til 1965. Etter dette har det vært kornproduksjon. Poteter til eget bruk t.o.m. 2013. Første traktor ble innkjøpt ca. 1959 - Fordson, antatt 1935 mod. - fra Ole Bjure, Bjure gbnr. 1/1 i Andebu. I 1965 ble Ferguson TE 1954 mod. kjøpt brukt fra Bruserød, Nykirke. I 1967 ble en Fordson Super Dexta 1964 mod. kjøpt brukt av Eik & Hausken. I 1986 ble Zetor 7245 m/frontlaser 1986 mod. kjøpt av Bøhle Maskinomsetning, Ramnes. I 2007 kom Hanomag R12 1954 mod. som arv etter Håkon Gulli.

"Rottenikken" (Rolf Erling Knutsen) "var på besøk" på gården. Det omstridte mordet på Trygve Rastad 30. august 1944 foregikk her; og Johan Stålerød fant den døde. "Rotenikken" ble dømt til 18 års fengsel for mordet. Han sonet 10 av disse årene. Etter at saken kom opp på nytt ble han frikjent.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 1,61)===

Kalles '''Vestigården.'''

''Kristen Kristoffersen'' 1838—72. F. 1803, d. 1886, g. 1837 m. Sibille Olsdtr. Torp, f. 1811, d. 1856. 2 barn: 1. Karen Sofie, f. 1840, se ndfr. 2. Elen Olea, f. 1848, g. 1877 m. Kristian Nilsen [[Østre Nøklegård]] (se d.g., bnr. 8). Ved skjøte tgl. 1872 solgte Kristen, med forbehold om opphold, gården til svigersønn

''Abraham Andersen'' 1872—1911. F. 1846 på [[Vestre Hotvedt]] (jfr. d.g., bnr. 18), d. 1927 på Lørdal i Hof, gbr. og skredder. Kom hit fra Stranda. G. 1870 m. Karen Sofie Kristensdtr., f. 1840, d. 1929. Barn: Hanna Sofie, f. 1872, d. 1906, ug. Ved skjøte tgl. 1911 solgte Abraham bnr. 2 for kr. 7500 til ''Jakob Ligård'' og ''Erling Ligård''. I 1911 ble utskilt «Ligårdskogen» (bnr. 8, s.d.). Ligård-karene solgte i 1914 for kr. 4500 gården og litt av skogen tilbake til ''Abraham Andersen'', som flyttet til Lørdal i Hof og i 1917 for kr. 12 000 solgte gården til murer ''Hjalmar Pettersen'' (Jareteigen). Denne avhendet gården i 1919 for kr. 22 500 til skipsreder ''Gullik Jensen'', Tønsberg, som s. å. for kr. 3 5 000 solgte videre til

''Johan A. Nøklegård'' 1919—25. F. 1880 på Nøklegård, gbr. og slakter, d. 1940 på Smidsrød, Nøtterøy, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på. [[Østre Høyjord]] (se d.g., bnr. 22), d. 1965. Ektesk. barnløst. 1 pleiedatter, Alfhild Nøklegård, f. 1907 i Sem, g. 1931 m. hvalf. Henrik Skaug, se Berg, bnr. 14. Johan A. Nøklegård kjøpte også bnr. 9 og 11 og bnr. 3 på Bråvoll («Elvebakken»), se disse nr. Han hadde tidligere hatt flere eiend. på Nøklegård og eide deretter (ca. 1918) et års tid [[Bjuerød]] (s. d.). Fra Stålerød kom han til Aasheim ([[Berg]], bnr. 14), s. d. Fra bnr. 2 ble i 1924 utskilt «Fjellvang» (bnr. 10, s. d.). Nøklegård solgte ved skjøte tgl. 1925 bnr. 2 og 9 samt gnr. 48, bnr. 3 for kr. 22 000 til

''Ole Tuften'' 1925—47. Kom hit fra [[Store-Dal]] (se d.g., bnr. 7, hvor alle personalia finnes). Solgte i 1947 bnr. 2 m.fl. for kr. 30 000 til sønn

''Hjalmar Tuften'' 1947—74. F. 1903, d. 1981, hvalf. og gbr., g.m. Karoline Møyland, f. 1913, d. 2005. Barn: 1. Bjørg Irene, f. 1934, se ndfr. 2. Laila, f. 1937, g. 1) m. Ragnar Andersen; ektesk. oppl. 2) m. gbr. Kjell Kristensen fra Våle, f. 1932; bosatt Hals i Våle. 3. Bodhild, f. 1944, g.m. sjåfør Kåre Jensen fra Slagen, f. 1942; bosatt Slagen. Bnr. 2 og 9 samt gnr. 48, bnr. 3 ble i 1974 overtatt av svigersønn

''Ivar Mathisen'' 1974—2007. F. 1929 på Fjellhaug (Ø. Hallenstvedt), d. 2015, gbr. og murer; g.m. Bjørg Irene Tuften, f. 1934, d. 2017; bosatt Borås (Ø. Hallenstvedt). Ytterligere opplysninger under [[Vegger]], bnr. 1.

''Thorleif Eriksrød Haugo'' og ''Elin Kristin Haugo'' 2007–. Thorleif er f. 1973, sveiser og helsefagarbeider. Foreldre: Ivarna Eriksrød Haugo, f. Eriksrød 1956, og Leif Haugo, f. 1951; bosted Berg. Elin er f. 1974 i Ramnes; foreldre er Kåre Sperre, f. 1935, d. 1993, og Karin Elfrid Sperre, f. Lofstad 1938; bosted Sperre i Ramnes. Thorleif og Elin har barna: 1. Ida Haugo, f. 1997. 2. Maren Haugo, f. 2003. 3. Aaron Haugo, f. 2005 i Sandefjord, fosterbarn; foreldre er Frost Tveitan.
[[Fil:247.002.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Vestigården.]]
Bnr. 2 og 9 og gnr. 48, bnr. 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,86. Gården har ca. 50 mål innmark og ca. 170 mål skog, mest gran og noe furu; der er 4 skogstykker. Beiterett i deler av utmarken på bnr. 1, 3 og 5, foruten i gårdens egen utmark, bortsett fra et lite stykke som bnr. 3 og 5 har beiterett på. Grasfrø dyrkes til eget bruk. Bebyggelse: Framhuset er meget glt. (trenagler i strøene), påbygd av Joh. Nøklegård. Noe av uthuset er glt.; fjøset bygd av Gullik Jensen, lade av Joh. Nøklegård. Det gl. bryggerhus ble revet ca. 1917; tømmerveggene ble brukt i det nye bryggerhuset, som ble bygd større, av Gullik Jensen. Vanninnlegget er glt.; til uthuset i tømmerstokker. Har hatt hestevandring, el. motor fra ca. 1920. Eget treskeverk.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Andersenhølen (i elva), Framengæ, Nordengæ, Bråvællbekken, (i utmarken:) Bjønnemyr, Hamnedælen, Langrønningen, Lognestykke (= Fjellvangskogen).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns. '''Avling:''' 1000 kg hvete, 2000 kg havre, 3500 kg poteter.

====Oppdatering 2018====
*'''Areal:''' I 1997 ble bnr. 9, 11 og 3 sammenføyd med bnr. 2. I 1997 ble det kjøpt 2 da jord fra bnr. 10. Dette fikk bnr. 24 og ble sammenføyd med bnr. 2. I 2000 ble det kjøpt 11,5 da skog fra bnr. 10. Dette fikk bnr. 25 og ble sammenføyd med bnr. 2.
*'''Bebyggelse:''' Våningshus ble påbygd i 2011.
*'''Drift:''' I 1986 ble det lagt 3000 m ny skogsbilvei.

==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 5,87)===

Kalles '''Østigården.'''

''Halvor Andersen'' 1809—39. (Jfr. ovfr., Bruk 2 a.a.) F. 1779 i Hallenstvedt-Ødegården, kom til Stålerød fra en plass på Ellefsrød (antagelig Bergan), d. 1856 på Askjem, g.m. Sidsel Gundersdtr., f. 1786 på Skaug i Høyjord, d. 1848. 7 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Gunhild Marie, f. 1806, g. 1) 1833 m. Hans Jakobsen Stålerød, se bnr. 5; 2) 1835 m. Halvor Taraldsen Bøen, se bnr. 5. 2. Anders, f. 1810, se ndfr. 3. Abraham, f. 1812, d. 1836. 4. Johan, f. 1815, se ndfr. Halvor kjøpte i 1822 tilbake 1/8 av Langevannskogen (om denne part videre, se bnr. 7). Han eide også en tid en av Askjemgårdene, Øvre Vegger (en part) og Ellefsrød, samt parter i Ambjørnrød og Hallenstvedt-Ødegården (se disse g.). Halvor flyttet til [[Askjem]] (se d.g., Bruk 1 b.a) og solgte bnr. 3 m.v. i 1839 til sønn

''Anders Halvorsen'' 1839—55. F. 1810, d. 1882 på S. Ektvedt i Vivestad. G. 1838 m. Karen Halvorsdtr., f. 1817 på Bøen (dtr. av Halvor Taraldsen Bøen), d. 1898 på Heimdal. Barn: 1. Ole, f. 1838 på Ellefsrød, g.m. Anne Marie Kristensdtr., f. 1849 i Sandsvær; de kom til Øvre Vivestad i Vivestad. 2. Hans, f. 1840, d. 1891 på Ektvedt; ug. 3. Anne Sofie, f. 1843. 4. Halvor, f. 1846, overtok farens gård på S. Ektvedt. 5. Karen Andrea, f. 1849, d. 1929 i Oslo, g.m. Anders Kristian Andersen S. Langved i Vivestad. 6. Maren Andrine, f. 1853, g.m. Mathias Jakobsen [[Østre Høyjord]] (se d.g., bnr. 1). 7. Abraham, f. 1857, d. 1884 på S. Ektvedt. 8. Samuel, f. 1861, se Heimdal ([[73. Sukke|Sukke]] i Høyjord, bnr. 4). Anders Halvorsen solgte i 1854 parten av Nedre Ambjørnrød (s. d.). Han flyttet til S. Ektvedt og solgte 1855 bnr. 3 til bror
[[Fil:047.003.001.jpg|mini|200px|Johan Halvorsen Stålerød, fotografert på sin 100-årsdag.]]
''Johan Halvorsen'' 1855—79. F. 1815, d. 1916 på Stålerød, 101 år gl. Hadde tidligere hatt gård på [[Askjem]] (se d.g., Bruk 1 b.a). G. 1) 1846 m. Inger Marie Hansdtr. Stålerød (dtr. av Hans Jakobsen på bnr. 5), f. 1823, d. 1876. Ved sitt ektesk. m. Inger Marie Hansdtr. ervervet Johan halvdelen av gnr. 5 («Frami-gården»), og i 1857 kjøpte han av svogeren Tollef Halvorsen Jerpekjønn den annen halvdel, hvorved han ble eier av hele bnr. 5. I åra 1857—79 var dermed Johan eier av både bnr. 3 og bnr. 5, som ble forenet til ett bruk. Med Inger Marie hadde han 6 barn, hvorav de 3 eldste ble f. på Askjem, de 3 yngste på Stålerød: 1. Berte Sofie, f. 1849, g. 1870 m. Anders Abrahamsen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 3), kom senere til [[Bråvoll]] (se d.g., bnr. 2). 2. Hans, f. 1852, d. 1927 i Tønsberg, ug; se også ndfr. 3. Halvor, f. 1854, se ndfr., bnr. 5. 4. Johan, f. 1857, d. 1886; ug. 5. Abraham, f. 1860, se ndfr. 6. Anders, f. 1863, kom til [[Bråvoll]] (se d.g., bnr. 1). I 1879 giftet Johan seg 2) m. Karen Olava Andreasdtr. fra Hogsrød (Ø. Flåtten, bnr. 4), f. 1855, d. 1899, og flyttet til [[Døvle]], bnr. 4 (s. d.), som han hadde kjøpt i 1875 og eide til 1900. 6 barn (alle f. på Døvle), hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 7. Mathias, f. 1881, artilleriunderoffiser, sjøm., ble kystlos i Brisbane i Australia; g. der. 8. Inga Johanne, f. 1883, g. i Horten. 9. Andrine Marie, f. 1885, utvandret til U.S.A., g.m. Ole Knudsen, bodde i Chicago; ingen barn. 10. Ingvald Anton, f. 1888, sjøm., d. av spanskesyken i Bergen ca. 1918; etterlot en datter. 11. Karoline Othilde, f. 1891, d. 1902. Sine siste år bodde Johan Halvorsen på Stålerød hos sønnen Halvor. Sønnesønnen Johan Liverød skrev om ham at han «var hard som stein, tålte alt, og hadde aldri vært syk eller sengeliggende før han var over 80 år gammel». — I 1875 ble fra bnr. 3 og 5 utskilt bnr. 4 («Lykkja», s. d.). Da Johan giftet seg 2. gang i 1879, ble det skifte,og bnr. 3 og 5 ble for kr. 18 000 utlagt sønnene ''Hans Johansen'' (personalia, se ovfr.) og ''Halvor Johansen'' i fellesskap. Året etter ble det forenede bruk delt igjen. Hans fikk bnr. 3 (Østigården) og Halvor bnr. 5 (Framigården), s. d. Hans Johansen solgte bnr. 3 i 1883 for kr. 8800 til ''Kristoffer Hansen''. I 1887 ble bnr. 3 for kr. 8400 solgt til Hans' og Halvors bror
[[Fil:047.003.002.jpg|mini|200px|Johanne Marie Stålerød, f. Bøen.]]
''Abraham J. Stålerød'' 1887—1931. F. 1860, d. 1947, g. 1887 m. Johanne Marie Andrisdtr. Bøen, f. 1861, d. 1934. 11 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Johan, f. 1888, sjøm., utvandret til Amerika i 1910, bosatt i Seattle, d. der 1967; ug. 2. Anders, f. 1890, d. 1946, se [[Ådne]], bnr. 1. 3. Inger Mathilde, f. 1891, d. 1958, g. 1918 m. John Hilding Pettersen, se [[Berg]] i Andebu, bnr. 14. 4. Jakob, f. 1896, se ndfr., bnr. 12. 5. Hans, f. 1897, hvalf. og sjøm., bosatt i Oklahoma, U.S.A., gift der, 2 barn; d. 1971. 6. Kristian, f. 1899, hvalf., senere bosatt i Brooklyn, gift der, d. 1924. 7. Arnt, f. 1901, se ndfr. 8. Karen Sofie, f. 1903, d. 1997, g. 1922 m. Asbjørn Hallenstvedt, se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 33. 9. Ingar Anton, f. 1906, se Våle, bnr. 1. — I 1927 ble utskilt bnr. 12 (s. d.). Abraham J. Stålerød solgte i 1931 bnr. 3 for kr. 35 000 + opphold til sønn

''Arnt Stålerød'' 1931—80. F. 1901, g. 1939 m. Ragna Møyland, f. 1914; ingen barn. Var hvalf. noen sesonger. Deltatt meget i det offentlige liv, har bl.a. vært form. i jordstyret, form. i V. Andebu Innkjøpslag og kirkeverge. I 1943 ble utskilt bnr. 16 (s. d.). Stålerød solgte i 1980 bnr. 3 for kr. 450 000 (hvori for borett kr. 50 000 og for løsøre kr. 50 000) til søstersønn

''Trygve Pettersen'' 1980—1986. F. 1923 på Berg; ug. Jfr. [[Berg]], bnr. 14, som han også eier. Han selger til brorsønn

''Arve Pettersen'' 1986–2019. F. 1954, arbeidsformann i Sandefjord kommune. Sønn av Erling Pettersen, (se Åsheim 41/4) og Reidun Møyland, (44/05). G. m. Irene Gjelstad (fra 119/16 i Stokke), f. 1954, sekretær; datter av Gunnar Gjelstad, f. 1931, d. 1993, og Marie Steinbråten, f. 1934, d. 1979. Barn: 1. Marianne, f. 1979, smb. Are Jardar Leegaar, (f. i Rennesik 127/10 i Hedrum), datter Maren Emilie f. 2003. 2. John Martin, f. 1984, se ndfr. og 3. Halvor, f. 1991, se Åsheim gnr. 41 bnr. 14.

''John Martin Pettersen'' 2019–. F. 1984, elektriker, samboer m. Grethe Moe f. 1986 på gnr. 59 bnr 6 i Sannidal i Telemark, fysioterapeut (datter av Arne Jacob Moe, f. 1949 og Kari Waasjø, f. 1954). Barn: 1. Karin Moe Pettersen, f. 2021. 2. Ragna Moe Pettersen, f. 2022. Se også Åsheim gnr. 41 bnr. 14.

Bnr. 3 har 94 mål innmark og ca. 800 mål skog, mest gran, litt furu og lauvskog. Der er 3 skogstykker. Gjerdene i Stålerødskogen gjelder bare for beitene og er ikke eiendomsgrenser, som er merket i trær. Gjerdeplikten er delt likt (1 mann fra hver gård under gjerdinga). I gamle dager hadde de poteter i «Susen», et sted i skogen like nord for husene. Der har det også vært dansegulv. Det ble sådd rug flere steder som nå er tilvokst med skog. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården til eget bruk og litt til salg. Bebyggelse: Det gamle framhuset, som ble revet ca. 1910, var i 1 etasje med høyt røst, hadde gjennomgående gang i midten og inneholdt 6 rom: 1 kjøkken, 1 kammers og 1 stue på hver side av gangen, i 2. etasje (loftetasjen) var det 1 stort rom i hver ende. Utgangsdøren ut mot tunet var delt på midten. Nytt framhus bygd i 1910. Det gamle uthuset ble påbygd i 1921 og forlenget 1931.Bryggerhus bygd ca. 1900, nytt bryggerhus bygd 1957. Tidligere smie borti lia. Innlagt vann i hovedbygningen ca. 1903, i uthuset tidligere. [[Fil:247.003.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Østigården.]]Til uthuset var det trerør (tyri), i fjøset var det en trestokk med birrhane. Har hatt hestevandring, fra ca. 1920 el. motor. Eget treskeverk siden 1934.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Taterdulpen, Rørødden (ved Stålerødvannet), Gaterønningen, Framengæ, Opphøllet, Nordengæ, Hegrebekkbakken, Bjønnemyr, (i utmarken:) Susåsen (opp for smia), Langrønningen, Hamndælen, Smårønningæne, Lognåsen, Tørkopp, Askedælsåsen, Brånæskaste, Langevannsåsen, Langevannskauen, Ulvekulæ (på veien mellom husene og Hamndælen, trang passasje mellom to fjell).

'''Antikviteter:''' Gl. beslått kiste (fra Bøen). På gården var tidligere en meget gl. himmelseng, kalt «Krona», men den ble i sin tid ødelagt. Selve «krona» ble tatt vare på, oppbevares f.t. på Fylkesmuseet. Gl. dokumenter.

På «Børtehedde» bodde Børte (Berte Olsdtr.). men det var bare hus hun hadde, etter hva Arnt Stålerød kan huske. (I 1865- og 75-folketellingene er hun oppført som «føderådskvinne med jord»; hun var visstnok Jakob Amundsens 2. hustru, f. 1790, d. 1876). — I skogen ved Langevann bodde Ola Svenske i ei lita hytte; han arbeidet i skogen der.

Det het at «Stålerødtussen» og «Haugbergtussen» stjal høy fra hverandre. Så møttes de på isen på Stålerødvannet, og der sloss de så de mistet alt høyet.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 30 høns. '''Avling:''' 2000 kg hvete, 2500 kg bygg, 3500 kg havre, 15 000 kg poteter.

====Oppdatering 2021====

* '''Areal:''' 1963 utskilt bnr. 20 (1 da). 2001 utskilt bnr. 26 (900 m²), tilleggstomt til bnr. 20 som sammenføyes med bnr. 20. 2006 utskilt bnr. 27 (1500 m²).

* '''Drift:''' 3000 m ny skogsbilvei i 1986.

==='''Bruksnr. 4''' (skyld 3 øre)===

Kalt ''Lykkja''. Var muligens engang husmannsplass. Het fra gammelt ''Sønnøislykkja'' (dvs. Synnøveslykkja), kanskje etter Sønnau Helliksdtr., g. 1) m. Ole Amundsen, 2) m. Peder Asgautsen (se Bruk 1).

Utskilt fra bnr. 3 og 5 i 1875 og av Johan Halvorsen for 180 spd. solgt til

''Torger Jakobsen'' 1875—1904. F. 1826 på Store-Dal-pl., d. 1904. Hadde tidligere vært på Hallenstvedt og husm. i Rolighet (Torp-pl.). G. 1854 m. Berte Johanne Gundersdtr., f. 1829 på Gulli-pl., d. 1908. 7 barn, hvorav 2 d. tidlig; de øvrige var: 1. Mina Karine, f. 1854, d. 1930; ug. 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1888 m. Kristian Johansen V. Hotvedt, f. 1866; de kom til Bokemoa ([[Vestre Hotvedt]], bnr. 21, s. d.). 3. Gina Lovise, f. 1865, d. 1906 på Mellom Sønset; ug. 4. Inga Elise, f. 1867, d. 1899 på Torp; ug. 5. Karen Othilde, f. 1873, se ndfr. Torger Jakobsen var en tid omgangslærer, han var også møbelsnekker og tømmermann, felespiller, båmann og kjøkemester. Bygde mange hus, var bl.a. med og bygde Torpeskolen. Det fortelles at engang han skulle spille i et bryllup, manglet han strenger til fela. Da gikk han på skøyter fra Store-Dal til Tønsberg, kjøpte strenger og gikk tilbake igjen samme dagen. Torger solgte i 1904 bnr. 4 for kr. 1000 til svigersønn

''Kristian Nilsen'' 1904—23. F. 1872 i Steinshagen (Ø. Høyjord, bnr. 4), skomaker, d. 1923, g.m. Karen Othilde Torgersdtr., f. 1873, d. 1966. Barn: 1. Karoline Johanne, f. 1898, g. 1926 m. gbr. Hans Prebensen [[Lakskjønn]] (se d.g., bnr. 1). 2. Ingar, f. 1903; ug., var postfører i V. Andebu i 51 år, drev gården for sin mor og arbeidet også som snekker, skomaker og slakter. Hos Kristian Nilsen bodde i mange år skom. Nils Kristensen Lille-Dal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 5). Nilsen kjøpte i 1907 inntil bnr. 6 (Holmen), i 1909 Åmot (gnr. 58, bnr 17) og nydyrket 9 mål. Etter hans død satt enken Karen Othilde Stålerød i uskifte. I 1945 ble kjøpt inntil Snippen (gnr. 58, bnr. 34).

''Karen Stålerød'' solgte 1948 til datterdatter
[[Fil:247.004.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Lykja.]]
''Ingeborg Stålerød'' 1948 - 1996. F. 1920, g. 1940 m. Hartvig Hogstad, f. 1911 i Hvarnes, d. ved eksplosjonsulykken i Kodal ungdomslokale 29/12 1951. Barn: Elna Othilde, f. 1941, g.m. sjåfør Ragnar Sønseth, Høyjord (se bd. III, s. 193). Ingeborg giftet seg igjen m. gbr., senere fengselsbetjent Sverre Krøger fra Arnadal, f. 1922, d. 1993. Sverre drev melkeproduksjon først i Løkka. Etter noen år forpaktet han jorda på Bråvoll gnr. 48, bnr. 1 og flyttet besetningen til fjøset der. Barn: Dagfinn f. 1955. I to perioder arbeidet Sverre på farm i Australia før han ble gift med Ingeborg. Ingeborg d. 2008.

''Elna Sønseth'' og ''Dagfinn Krøger'' 1996-2014.

''Geir Kristensen'' 2014-. F. 1968. Se også bnr. 16. Geir har med Linn Renate Gravdal sønnen Vetle f. 2002.

Bnr. 4 og 6 og gnr. 58, bnr. 17 og 34 har en samlet matrikkelskyld på 46 øre. Bruket har 40 mål innmark og 35 mål skog, mest barskog, beliggende i nordkanten av eiend. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Det avles grasfrø.
I følge jordregisteret har eiendommen 27,3 mål dyrket mark, 41 mål skog og 8,2 mål annet areal.

Bebyggelse: Framhus, uthus og bryggerhus. Vann innlagt i fjøs 1910. Har hatt hestevandring; fra 1930 bruktes bensinmotor til treskinga, el. motor anskaffet 1949.

'''Marknavn:''' Hølmen, Pålæhølmen, Hølmeåsen, Åmotåsen, Åmotdælen.

'''Antikviteter:''' Vevsprøyte fra 1813, tine fra 1837, 2 gl. kister fra ca. 1800 og 1858 (overmalt).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser. '''Avling:''' 1000 kg hvete, 1500 kg havre, 5000 kg poteter.

====Oppdatering 2015====
* '''Areal:''' Dyrket mark 24,4 mål, skog 41 mål. Totalareal 75 mål.

==='''Bruksnr. 5,''' (skyld mark 5,43)===

Kalles '''Framigården.'''

''Hans Jakobsen'' 1821—34. (Jfr. ovfr., Bruk 1.) F. 1783 i Vegger, d. 1834 på Stålerød. G. 1) 1821 m. Berte Ingebretsdtr. Torp, f. 1794, d. 1830. 3 barn: 1. Inger Marie, f. 1823, g. 1846 m. Johan Halvorsen Stålerød (personalia, se bnr. 3). 2. Anne Marie, f. 1826, g. 1852 m. Tollef Halvorsen V. Jerpekjønn, f. 1823 på Bøen, se ndfr. 3. Johan, f. 1828, se ndfr. G. 2) 1833 m. Gunhild Marie Halvorsdtr. Stålerød, f. 1806; ingen barn sammen. Hans skilte i 1832 ut og solgte jord-og skogstykket Holmen m. Åsen for 150 spd. til Anders Kristoffesen (se videre bnr. 6). Ved skiftet etter Hans Jakobsen i 1835 ble gården for 1150 spd. utlagt den umyndige sønn ''Johan Hansen'' (da bare 7 år gl.). Hans Jakobsens enke Gunhild Marie giftet seg igjen s.å. m. ''Halvor Taraldsen Bøen'' (personalia, se [[Bøen]], bnr. 2), som flyttet til Stålerød og drev gården for stesønnen til uti 1840-åra, da han flyttet til V. Jerpekjønn i Ramnes. Johan Hansen d. ugift i 1856, 28 år gl.; søstrene Inger Marie, g.m. Johan Halvorsen Stålerød, og Anne Marie, g.m. Tollef Halvorsen V. Jerpekjønn, var da de eneste arvinger. ''Johan Halvorsen'' løste i 1857 ut svogeren Tollef Halvorsen og slo bnr. 5 sammen med bnr. 3, som han hadde kjøpt i 1855. De to gårder er så sammenføyd til 1880 (se videre bnr. 3), da de igjen blir skilt, og bnr. 5 blir overtatt av

''Halvor J. Stålerød'' 1880—1931. F. 1855, d. 1946, 91 år gl. G. 1886 m. Andrine Larsdtr. fra Rønningen i Arnadal, f. 1864, d. 1951. 8 barn: 1. Johan, f. 1886, se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 7. 2. Lars, f. 1888, se ndfr. 3. Inga Marie, f. 1891, g. 1915 m. Helge Skjelland, [[Nordre Haugan]] (se d.g., bnr. 2). 4. Trine Mathilde, f. 1893, g. 1916 m. Johan Olafsen [[Nordre Haugan]] (se d.g., bnr. 4). 5. Henrik Anton, f. 1896, se [[Østre Nøklegård]], bnr. 2. 6. Jenny, f. 1898, g. 1919 m. hvalf. Einar Wegger, se Lystad ([[Torp]], bnr. 21). 7. Aslaug, f. 1901, g. 1924 m. veiarb. Kristian J. Skatvedt, f. 1900, se Ås ([[Torp]], bnr. 22). 8. Karoline Othilde, f. 1904, g. 1929 m. hvalf. Kristian Evensen, se ndfr., bnr. 13 (Solstad). Halvor J. Stålerød kjøpte i 1907 fra [[Kolkinn]] gnr. 59, bnr. 3 (s. d.). I 1930 ble utskilt bnr. 13. Ved skjøte tgl. 1931 solgte Halvor J. Stålerød bnr. 3 og gnr. 59, bnr. 3 for kr. 24 300 + opphold til sønn
[[Fil:247.005.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Framigården.]]
''Lars H. Stålerød'' 1931—53. Hadde 1918—30 forpaktet Nedre Ambjørnrød (se [[Torp]], bnr. 7). F. 1888, d. 1964, g. 1916 m. Maren Olea Olsdtr. Ådne, f. 1893, d. 1974. Hun er datter av Ole Nilsen Ådne, f. 1863, d. 1938, og Andrine Mathilde Nilsen Ådne, f. 1869, d. 1953. Barn: 1. Aslaug Aranka, f. 1916, se ndfr. 2. Henny Olava, f. 1918, g. 1942 m. sjåfør, senere lastebileier Harald Skorge, Solberg, f. 1918; Henny d. 1942, og Harald Skorge giftet seg igjen 1945 m. Solveig Aadne, f. 1920; bopel Myrhaug (Bråvoll). 3. Alfhild, f. 1921, g.m. fabrikkarb. Odd Trevland fra Sandar, f. 1919; bosatt Sandefjord. Lars H. Stålerød var hvalf. 1910—38. I 1940 ble utskilt bnr. 14 og 15 (se disse nr.). Stålerød solgte i 1953 bnr. 5 og gnr. 59, bnr. 3 til svigersønn

''Jørgen Dahl'' 1953—67. F. 1906 på [[Store-Dal]] (jfr. d.g., bnr. 3), hvalf. og gbr., d. 1967, g. 1936 m. Aslaug Aranka Stålerød, f. 1916, d. 1971. Barn: 1. Anne Merete, f. 1937, se ndfr. 2. Venke, f. 1943, g.m. rørlegger Ingolf Brænna fra Trysil, f. 1945; bosatt Føynland. 3. May Lisbeth, f. 1945, d. 2016; g.m. autogenbrenner Svein Hansen fra Stokke, f. 1946; bosatt Skogly (Stålerød). Gården ble i 1971 overtatt av barna Anne Merete Jonassen, Wenche Brænna og May L. Hansen, i 1973 overtatt fra de andre arvingene av

''Anne Merete Dahl Jonassen'' og ''Arvid Einar Jonassen'' 1973–2013. Arvid var fra Stavanger, f. 1936, d. 2012. Hans foreldre var Elise Malene, f. Jakobsen 1915 i Stavanger, d. 1994 i Sandnes, og Sigurd Hugo Jonassen, f. 1901 i Fauske, d. 1985 i Sandnes. Anne Merethe d. 2009. Deres barn: 1. May Britt, f. 1967 i Tønsberg, samboer m. Frode Gran Karlsen. De har barna Torgrim, f. 1998, Ylva, f. 2000, Fartein, f. 2002, Sigrød, f. 2004; alle f. i Tønsberg. 2. Lise Anett, f. 1968 i Stavanger, g. m. Erik Øie, f. 1965 i Hornidalen; deres barn er Amanda, f. 1995. Med Jack Lockert har Lise Anett datteren Vibeke Malene, f. 1993. 3. Marita, f. 1971 i Stavanger, 1999 g. m. Torbjørn Müller, f. 1969. 4. Celine, f. Sine Malen 1977 i Tønsberg; var samboer m. Roy Cenneth Müller, f. 1972. De har sønnen Kevin Mathias Neo, f. 2007.

''Gunn Hege Fevang'' og ''Kjell Gunnar Fevang'' 2013–. Gunn Hege, f. Hansen 1968, er niese av tidligere eier og datter av Mai Lisbeth Dahl Hansen, f. 1945, og Svein Hansen, f. 1946. Av yrke er hun tannlegesekretær. Kjell Gunnar, f. 1963, er rørlegger. Hans foreldre er Gunnar Fevang, f. 1939, d. 1999, fra Borgen, Stokke, og Britt Wenche Åstrøm fra Sem, f. 1943. Barn: 1. Marthe Fevang, f. 1991 og sykepleier. Samboer med maskinist (sjømann) Lars Erik Tomtum. Bosted Tolvsrød, Tønsberg. 2. Marius Fevang, f. 1995 og rørleggermester. Samboer m. barnevernspedagog Ingvild Aske, f. 1998. Deres barn er Ine Aske Fevang, f. 2022. Bosted Borgen, Stokke. 3. Maren Fevang, f. 2000 og sykepleierstudent. Bosted Kristiansand.

Bnr. 5 og gnr. 59, bnr. 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,86. Gården har ca. 90 mål innmark og ca. 800 mål skog, mest gran, endel furu og bok. Der er 4 skogstykker. Grasfrø avles til eget bruk. Hage med frukttrær og bærbusker; har vært humle i lia bak uthuset. Bebyggelse: Framhus og uthus bygd ca. 1890; fjøs bygd 1903. Innlagt vann i framhuset for ca. 70 år siden, i uthuset noe senere. Uthusbygningen er nå revet, og et større grisehus er oppført på samme sted. Har hatt hestevandring. Eget treskeverk.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Vassbrekkæ, Stællåkern, Sauehauen, Nordengæ, Framengæ, Kølkinnhølmen, Tamburhauen (i Engæ — det skulle visst ha bodd en spillemann fra V. Flåtten der; jfr. Kleppan i Andebu, Part 1). I utmarken: Langevannsåsen, Askedælsåsen, Tørkopp, Rønningæne, Engeliæne.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 4 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, ca. 20 høns. '''Avling:''' 1500 kg hvete, 4500 kg havre, 7000 kg poteter.

====Oppdatering 2021====

* '''Bebyggelse:''' Ny driftsbygning for svineavl oppført 1977. Våningshus ble restaurert i 2013.

* '''Drift:''' Bnr. 15 ble delt fra i 1940. Utskilt bnr. 21 (1 da) i 1971. Utskilt bnr. 23 (750 m²) i 1979, tilleggstomt til bnr. 21. Ny skogsbilvei på 3 000 m i 1986. Korndyrking. 17 000 granplanter er satt ned.

===Bruksnr. 6, Holmen (skyld 20 øre)===

Holmen (likesom også Åsen) var muligens engang husmannsplass. Hans Jakobsen utskilte i 1832 jord- og skogstykket Holmen med Åsen og solgte det for 150 spd. til ''Anders Kristoffersen'' (g.m. Helvig Larsdtr., de fikk 1835 sønnen Abraham), som i 1838 for 195 spd. solgte videre til

''Erik Olsen'' 1838—81. F. 1803, d. 1881. Hadde tidligere en kort tid vært husm. på Askjem. G. 1) 1826 m. Karen Kristine Knutsdtr., f. 1803 i Kullerød, d. 1832. Barn: 1. Kristian, f. 1826, sjøm., d. 1877, g. 1855 m. Ulrikka Olufsdtr. fra Umeå i Sverige, f. ca. 1831, d. 1906 i Ambjørnrød. De hadde truffet hverandre og blitt kjent vinteren 1854—55 da skuta Kristian farte med, fraus inne i Bottenviken, og Ulrikka ble med til Norge. De fikk 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Ole Kristian, f. 1855, d. 1877 i Danmark. 2. Edvard, f. 1856. 3. Kristoffer, f. 1858 (forpakter i Hustuft-Stranda i Kvelde). 4. Ingvald Anton, f. 1865 (forpakter på Bjønnes i Kvelde). 5. Karl, f. 1867. 6. Samuel, f. 1870, kom til Kastet ([[Søndre Slettingdalen]], bnr. 4, s. d.). 7. Andreas, f. 1872. Familien bodde først på Stålerød, så i ei stue ved [[Stein]] (s. d.), og Ulrikka bodde som enke hos Paul Jensen og h. Karen i ei lita stue i nordenden av Langevann (se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 5). — 2. Martine, f. 1830, bor 1865 på Holmen; datteren Elen Andrine, f. 1864, ble 1906 g.m. veivokter Simen K. Berg. G. 2) 1832 m. Anne Mathiasdtr. fra Askjem-pl., f. 1801, d. 1887. Barn: 3. Kristoffer, f. 1839, g. 1857 m. Anne Helene Andreasdtr., f. 1834 i Sandar; bodde en tid på Holmen, deretter på Ådne, på Hasås og i Skjee og kom til slutt til Ambjørnrød (se [[Torp]], bnr. 15, hvor øvrige personalia finnes). Les [[Et underlig sammentreff]] for ei ekstra historie om Ulrikka. Ved auksjonsskjøte tgl. 1885 ble Holmen for kr. 1100 solgt til

''Abraham Kristensen [[Vegger]]'' (se d.g.), som i 1889 for kr. 1200 solgte videre til ''Kristian Andreassen'', f. 1855, g.m. Paulette Andrine Prebensdtr. fra Ø. Høyjord, f. 1864; de hadde sønnen Hans Anton, f. 1887. Ved auksjonsskjøte tgl. 1901 ble bruket for kr. 1000 solgt til ''Ingvald Lorentsen Lakskjønn'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 4), som i 1907 for kr. 1250 solgte igjen til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 4 (s. d.), som bnr. 6 senere følger.

Bnr. 6 var i 1865 på 11 mål jord, noe skog og havn til 1 ku. De holdt 1 ungfe, sådde 1/8 t bygg og ½ t havre og satte 1 t poteter. Det er synlig murrester etter hus i Holmen, likeså i Åsen, som ligger rett vest for Holmen. Selve husene i Holmen ble revet ca. 1910.

===Bruksnr. 7, Langevannskogen (skyld 69 øre)===

Også kalt '''«Vålestykket».'''

Om sameiestykket «Langevannskogen» generelt, se ovfr., Bruk 1. Halvor Andersen (se bnr. 3) solgte i 1822 heromhandlede bnr. 7, utgjørende 1/8 av hele Langevannskogen, for 78 spd. til ''Kristoffer Rasmussen [[Våle]]'' (se d.g.), som i 1853 solgte det videre til sønn ''Hans Kristoffersen Våle''. Denne avhendet det igjen i 1899 for kr. 100 til ''Anton Døvle'', Aulerød i Sem (bror til Rikard Døvle), hvis enke Hanna Døvle i 1934 solgte stykket videre for kr. 1500 til sønn ''Hans Døvle''. Sønnen ''Harald Anton Døvle'' er eier 1970 - 2001. Hans sønn er ''Hans Anton Døvle'' som er eier fra 2001. — Bnr. 7 oppgis å være på 100 mål skog.

===Bruksnr. 8, Ligårdskogen (skyld 45 øre)===

Dette skogstykke, som opprinnelig var på 157 mål og hadde i skyld mark 1,20, ble utskilt fra bnr. 2 i 1911 og holdt tilbake av ''Jakob Ligård'' og ''Erling Ligård''. Kjøpt ca. 1918 for kr. 13 000 av ''Anders Flaatten'', som i 1919 skilte ut bnr. 9, i 1925 bnr. 11 (se disse nr.). Anders Flaattens enke ''Hella Flaatten'' solgte i 1950 resten for kr. 4200 til ''Anders Døvle''. I 1968 overtatt av dennes datter ''Reidun Myhre''. Hennes sønn, Terje Myhre, overtar i 1990.

===Bruksnr. 9, Langrydningen (skyld 20 øre)===

Et skogstykke utskilt fra bnr. 8 i 1919 og av Anders Flaatten for kr. 2150 solgt til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se bnr. 2), som i 1925 solgte stykket videre til ''Ole Tuften''. Denne solgte det i 1947 til sønn ''Hjalmar Tuften'' (personalia, se bnr. 2), hvis svigersønn ''Ivar Mathisen'' er eier fra 1974. Sammenføyd med bnr. 2 i 1997.

===Bruksnr. 10, Fjellvang (skyld 21 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1924 og ved skjøte tgl. 1926 av Joh. A. Nøklegård for kr. 17 500 solgt til

''Ole Stålerød'' 1926—76. F. 1893, d. 1976, g. 1920 m. ekspeditrise Hilda Thorsen Solbakken, f. 1876 i Hedrum, d. 1950. Barn: Solveig, f. 1921, se ndfr. Hilda Solbakken hadde tidligere vært g.m. Johan Iversen Skarsholt (f. 1879), som reiste til Amerika og ble der. De hadde sønnen Ivar Iversen, f. 1904 i Lardal, d. 1974 i Sandefjord; utdannet stuert, sjøm., var en tid i Amerika, kom tilbake og bodde forskj. steder i Andebu, sist på Holmen ([[Vestre Skorge]], bnr. 6, s. d.), som han eide 1942—50, flyttet så til Sandefjord. G. 1934 m. Ruth Jakobsen, f. 1909, d. 1977, dtr. av skredder Jørgen Jakobsen Langemyr; to sønner: Roy, f. 1935, og John Harry, f. 1945. — Ole Stålerød begynte på hvalfangst i 1911 og var fram til 1946 ute i over 30 sesonger med forskjellige selskaper. I 1945/46 var han med «Antarctic»; på denne turen kom de ut i en fryktelig storm og fikk roret slått av. Kokeriet holdt på å forlise, men det lyktes Ole Stålerød, under den største livsfare, å få surret og stengt rorstammen, så skip og mannskap ble berget. Han skal ha fått en belønning av rederiet for denne dåd. Ole Stålerød, som også var en meget dyktig mekaniker, har eid og drevet Stålerødsaga, som ligger på Nordigårdens grunn; den ble bygd ca. 1920 av faren, Kristian O. Stålerød. I 1977 ble bnr. 10 overtatt av datteren

''Solveig Stålerød'' 1976–2001. F. 1921, d. 2006 i Bjørkeveien, Andebu.

''Mette Dahl Hansen'' og ''Janne Dahl Hvitstein'' 2001–. Begge f. 1970 av foreldre Svein Hansen, f. 1946, og Mai Lisbeth Dahl Hansen, f. 1945 på Stålerød. Mette er miljøarbeider og har 1 barn med Odd Øyvind Frøyseth: Simen Frøyseth, f. 1990; bosted Bergen. Janne, hjelpepleier og butikkonsulent, har 2 barn med Jan Hvitstein: 1. Henriette Hvitstein, f. 1989, vernepleier, bosted Andebu. 2. Veronica Hvitstein, f. 1993, fysioterapeut; bosted Andebu.

Bnr. 10 har 5—6 mål innmark (bortforpaktes nå til eier) og et skogstykke i Logne på ca. 7 mål (leies som beite av eierne av Nordigården og Vestigården). Hage med frukttrær. Den gamle kirkeveien (ridevei) gikk fra Vegger til Logne, i delet mellom Ole Stålerøds og Hjalmar Tuftens skogstykker, og videre til Struten og Taranrød og så visst over åsen til Sukke (jfr. Kulturbindet, s. 59). Bebyggelse: Framhus, uthus (verksted), skurbygning m. grisehus, alt bygd 1924 av Joh. A. Nøklegård.

====Oppdatering 2018====
*'''Areal:''' I 1997 ble det solgt fra 1,7 da skog. Dette fikk bnr. 24 og ble samtidig føyd sammen med bnr. 2. I år 2000 ble det solgt 11,5 da skog. Dett fikk bnr. 25 og ble sammenføyd med bnr. 2.
*'''Bebyggelse:''' Bolig restaurert 2001. Dobbel garasje oppført 2008. Restaurering av skjul 2017.
* '''Drift:''' Eiendommen var gårdsbruk fram til 2000.

===Bruksnr. 11, Fjellvangskogen (skyld 55 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1925 og av Anders Flaatten solgt til ''Johan A. Nøklegård''. I 1947 kjøpt av ''Jacobine Stålerød'' og ''Edv. Nøklegård'', som året etter for kr. 3500 solgte videre til ''Hjalmar Tuften''. I 1974 overtatt av svigersønn ''Ivar Mathisen''. Dette skogstykket ble sammenføyd med bnr. 2 i 1997.

===Bruksnr. 12, Solli (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1927 og solgt til

''Jakob Stålerød'' 1927—60. F. 1896. Farte til sjøs og var sekretær/diakon, d. 1974, g. 1933 m. Ester Helene Grytnes, f. 1909 i Stokke; ektesk. oppl., ingen barn. De hadde eget hus på Auli i Sem. Bnr. 12 ble i 1960 overtatt av

''Olav Stålerød'' 1960—1986. F. 1894, d. 1986, smed, foreldre Kristian Olsen Stålerød og Hanna Jakobine Stålerød; g. 1934 m. Hella Andrea Aadne, f. 1894. Barn: 1. Knut, f. 1934, form. hos Fjeldhammer Brug A/S; bosatt Stålerød. 2. Ove, f. 1937, d. 1965, var g.m. Ruth Lakskjønn, f. 1937; bosatt Slagen. Olav Stålerød begynte med smiearbeid alt i 10—11 års alderen, i smia hos faren, Kristian O. Stålerød. I 1924 satte Olav opp egen smie nede ved hovedveien; foruten hesteskoing drev han her med å lage all slags kjøreredskap til gårdsbruk, som sleder, tømmerdoninger, høyvogner og støytekjerrer. I 1959 utvidet han smia og laget nå også traktortilhengere og planer på lastebiler. Han er kjent som en usedvanlig dyktig smed, og folk kom ofte langveisfra til «Stålerødsmeden» for å få reparert eller laget ny redskap. Olav Stålerød har, mange og åtti år gammel, stadig vært i full virksomhet i smia, som er en av de få bygdesmier i Vestfold som ennå er i drift. (Intervju i Tbg. Blad 9/2 78 m. illustr.) Overdras til

''Knut Stålerød'' 1986–2005. F. 1934, d. 2005.

''Ellen Karine Andersen'' 2006–.

===Bruksnr. 13, Solstad (skyld 30 øre)===

Utskilt i 1930 fra bnr. 5 og overtatt av ''Halvor J. Stålerød'' (personalia, se bnr. 5), som bodde her til han døde i 1946. Enken Andrine Stålerød solgte bnr. 13 i 1948 for kr. 18 000 til svigersønn

''Kristian Evensen'' 1948—74. F. 1903 i Lille-Dal, d. 1974, hvalf. og bygningssnekker, g. 1929 m. Karoline Othilde Stålerød, f. 1904. Hadde tidligere bodd på Lyngstad ([[Torp]], bnr. 26), s. d. Barn: Synnøve, f. 1932, g.m. gbr. Anders Osmundsen [[Østre Hasås]] (se d.g., bnr. 3), f. 1926. Enken ''Karoline Evensen'' solgte i 1977 bnr. 13 til dattersønn

''Osmund Osmundsen'' 1977–2002. F. 1953, lærer, foreldre Anders og Synnøve Osmundsen. Barn: 1. Anders Emil Osmundsen, f. 1977, mor Liv Vårheim f. Eriksen; bosted Hasåsgrenda, Kodal. 2. Charlotte Grette Osmundsen, f. 1984, mor Anne Toril Grette; bosted Prestbøen, Kodal. 3. Kjersti Grette Osmundsen, f. 1989, mor Anne Toril Grette; bosted Tønsberg.

''Marianne Møller Jonassen'' 2002–2013. F. 1962, ungdomsleder, flyttet til Danmark; g. m. Ole Arvid Jonassen, f. 1960 i Bodø.

''Thomas Skjelland'' og ''Ulla Elise Skjelland'' 2013–2019. Thomas, f. 1978, avdelingsleder; foreldre er Gunnar Skjelland, Nøtterøy, f. 1948, d. 2015, og Bente Skjelland, Nøtterøy, f. 1954. Samboer Ulla Elise Hollick Kamfjord Skjelland, f. 1975, er selvstendig næringsdrivende av "Hestenettet Ulla Elise Hollick Kamfjord"; foreldre er Odd Kamfjord, Nøtterøy, f. 1937, d. 2011, og Hannelore Kamfjord, Nøtterøy, f. 1940. Thomas har sammen med Pia Jansson datteren Felicia Elisabeth Jansson Skjelland, f. 2005, bosted Kungsbacka, Sverige. Ny stall er satt opp i 2008. Uthus og våningshus har blitt ombygd 2013-2017. Eiendommen ble omgjort til rent hestebruk fra 2013, og uteområdet har blitt omfattende ryddet og opparbeidet med paddocer og ca. 400 tonn grus/fyllmasse. Thomas´ far, Gunnar Skjelland, vokste opp som yngste barn av Harald og Inga Skjelland på Haugen, [[Øvre Skjelland]], og var mye i området rundt Solstad gård i ungdomsårene.

6.02.2019 - solgt til ''Alistair Corrigall Dalen-Rossie''

16.11.2023 - solgt til ''Helle Chluba Abrahamsen og ''Thomas Chluba Abrahamsen''

===Bruksnr. 14, Aspedal (skyld 16 øve)===

Utskilt i 1940 fra bnr. 5 og solgt til ''Olaf Horntvedt'', eieren av Boroa (gnr. 41, bnr. 7 og 11), s. d., som bnr. 14 senere følger. Eier 1964–2000 var ''Ole J. Seth''. Fra 2000– ''Jostein Seth''.

===Bruksnr. 15, Stålvang (skyld 4 øre)===

Utskilt 1940 fra bnr. 5 og solgt til ''Sigurd Wang'', som i 1955 for kr. 18 000 (herav for løsøre kr. 3000) solgte igjen til ''Gunvor Lund-Hansen'', Nøtterøy. Hun solgte eiendommen til ''Hans Erling Moholt'' i 1998, og den fikk bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig samme år. Ny stall ble satt opp i 1999. Den selges til ''Jørgen Knudtzon'' og ''Margaret Aasnes Knudtzon'' i 2015.

===Bruksnr. 16, Venås (skyld 1 øre) areal 2,1 mål===
Oppr. kalt '''Hålkesaga'''.

Utskilt 1943 fra bnr. 3 og 5 og solgt til en ''Aas'', som bygde hytte her. Arvet av ''Odd og Leif Sundene'', som i 1952 solgte til

''Håkon Bråvold'' 1952—69. F. 1920, d.2004, grunnarb., g. 1946 m. Inga Furuholmen, f. 1920, d. 2011. De bygde hytta om til bolighus. Solgte i 1969 til

''Egil Kristensen'' 1969—. Fra Stokke, f. 1948, sjåfør, g.m. Marianne Tangen, Bråvoll, f. 1948. Marianne arbeidet en del år på butikken på Bråvoll og fra 1984 til 1987. Da ble butikken nedlagt og hun flyttet over som ansatt på Andebu Varesenter. Barn: 1. Geir, f. 1968, rørlegger. Se bnr. 4 Lykkja. 2. Egon f. 1969, maskinfører, bosatt på Ellefsrød se [[Torp]] bnr. 51. Huset har blitt utvidet flere ganger.

===Bruksnr. 17, Kjonhaug, Vestre Andebu vei 469 - (1,1 mål)===

Etablert for ''Johan K. Stålerød'' fra bnr. 1 24.10.1957 og overdratt til sønn

''Håkon Stålerød'' 1957–2001. F. 1927, d. 2001, lastebilsjåfør og senere reparatør på Håsken sementstøperi, gårdbruker; g. m. Marit Stålerød, f. 1924, d. 2015, husmor og rengjører. Ytterligere persondata under bnr. 1.

''Marit Stålerød'' 2001–2015. Overdratt 05.06.2015 til sønn

''Jan-Agnar Stålerød'' 2015–2016. Persondata se bnr. 1. Overdras 09.09.2016 til hans sønn

''Ole-Kristian Stålerød'' 2016–. F. 1980, selger og maskiningeniør; samboer m. Elisabeth Næss, f. 1982. Hennes foreldre er Thore Næss, f. 1954, og Inger Marie Næss, f. 1959. Ole-Kristian og Elisabeth har 1 barn: Janine Helena Stålerød, f. 2010.

===Bruksnr. 18, Kjoneroa, Stålerødsmia - (0,8 mål)===

Olav Stålerød bygde smie her i 1924. I 1959 ble deler av bygningen revet og nytt sveiseverksted oppført som tilbygg til smiebygningen. Parsellen ble fradelt bnr. 1 den 01.07.1960. Eiendommen følger så bnr. 12.

===Bruksnr. 19, Skoglund, Vestre Andebu vei 493 - (3,8 mål)===

11.04.1961 etablert for ''Johan K. Stålerød'' fra bnr. 1. 19.05.1961 ble den overført til

''Magnar Stålerød'' 1961–1994. F. 1928, d. 1994, lastebileier. Sønn av Johan Kristiansen Stålerød og Borghild, f. Mailund, se bnr. 1. G. m. Randi Stålerød, f. Larsen 1929 i Sandar av foreldre Ludvik og Amunda Larsen. Magnar og Randi har 2 barn: 1. Anne Kari Tanum, f. 1956, g. m. Svein Helge Tanum, forsikringsagent, f. 1950. 2. Stein Ole Stålerød, f. 1966, d. 1995, bosted Hotvedt. 29.11.1994 overdras eiendommen til

''Randi Stålerød'' 1994–1996. F. 1929, flytter til Sandefjord i 1996, d. 2015. 03.01.1996 ble eiendommen solgt til barnebarnet

''Jørn Skjelbred'' 1996–. F. 1974, bilmekaniker, foreldre er Anne Kari, f. Stålerød, og Dag Skjelbred, f. 1946. Jørn har 2 barn med Cecilie Gravdal: 1. Mathea Gravdal Skjelbred, f. 2000. 2. Preben Gravdal Skjelbred, f. 2005. Jørn og Cecilie ble skilt 2016. Hennes foreldre er Rolf Bjørn Skaug, Bergen, f. 1945, og Reidun Gravdal, Andebu, f. 1949.

På eiendommen ble det satt opp garasje i 1983. Bilverksted fra 2001. Nytt bilverksted som tilbygg til "garasje" i 2008. I 2012 ble det satt opp tilbygg til kjelleretasje i bolighuset.

===Bruksnr. 20, Enghaug, Logneveien 1- (3,9 mål)===

Etablert 12.10.1963 bnr. 3 for ''Arnt Stålerød'' og overdratt til

''Ragnvald Bråvold'' 1963–1994. F. 1920, d. 1994. Foreldre er Johan A. Bråvold, Bråvold, f. 1883, d. 1933, og Maren Andrea Edvardsdatter, f. Berge 1884, d. 1954. Eiendommen overdras 07.12.1994 arvingene

''Brit Evy Skjelland'', ''Bjørg Lensberg'', ''Anne Lise Allum'', ''Gunnbjørn Tangen'',
''Oddbjørn Ottersen'', ''Oddvar Bråvold Tangen'', ''Åge Ottersen'', ''Kåre Skjelland'', ''Marianne Kristensen'',
''Arne Skjelland'' og ''Kjell Tangen'' 1994–1995.

Andel overdratt til ''Martin Haaseth'' 17.01.1995 og solgt til

''Oddbjørn Rød'' og ''Gro-Anita Rød'' 1995–2002. Oddbjørn, f. 1971, gårdbruker. Sønn av Magnar Rød, f. 1946, og Helene Merete Rød, f. Bjune 1949; bosted Askeveien, Andebu. Gro-Anita, f. Andersen 1973 på Gravdal, er datter av Gunnar Gåsland Andersen, f. 1952, og Hanne Gine Andersen, f. Aamodt 1953. Oddbjørn og Gro-Anita er gift og har to barn: 1. Magnus Rød, f. 1997, bosted Rise i Stokke. 2. Ole Gunnar Rød, f. 2001, bosted Rise i Stokke. Eiendommen selges til

''Gunnar Gåsland Andersen'' og ''Hanne Gine Andersen'' 2002–. Gunnar, f. 1952 i Vivestad, anleggsarbeider; sønn av Odd Andersen, f. 1927, d. 2009, og Ella Charlotte Andersen, f. 1928, d. 2005; deres bosted var Holmestrand. Hanne Gines foreldre er Knut Austad Aamodt, Åmodt i Stokke, f. 1925, d. 2003, og Marit Alvilde Aamodt, f. Gjennestad 1932, d. 2016, Jevnakerv. i Stokke. Gunnar og Hanne har datteren Gro-Anita. Se over.

Garasje ble satt opp i 1997. Bolig ble restaurert og påbygd i 2003. 18.04.2001 ble det fra bnr. 3 fradelt en tilleggstomt på 885 kvm, som fikk bnr. 26 og ble sammenføyd med bnr. 20.

===Bruksnr. 21, Skogly, Vestre Andebu vei 465 - (3,0 mål)===
Ble utskilt fra bnr. 5 i 1971 og fra Aslaug Dahls dødsbo solgt til

''Svein Hansen'' 1971–. F. 1946, sveiser/industriarbeider, sønn av Finn Hansen, f. 1921, og Anne Marie Hansen, f. 1922; bosted Sem. G. m. Mai Lisbeth Dahl Hansen, f. 1945 på Stålerød, d. 2016. Hennes foreldre er Jørgen Dahl, f. 1906 på Store Dal, d. 1967, og Aslaug Dahl, f. Stålerød 1916, d. 1971; bosted Stålerød. Svein og Lisbeth har tre barn: 1. Gunn Hege Hansen Fevang, f. 1968, g. m. rørlegger Kjell Gunnar Fevang, f. 1963; bosted Borgen i Stokke. 2. Janne Dahl Hvitstein, f. 1970, se bnr. 10. 3. Mette Dahl Hansen, f. 1970, se bnr. 10.

Til denne eiendommen ble det kjøpt 750 kvm fra bnr. 5 og Anne Merete Jonassen, som fikk bnr. 23.

===Bruksnr. 22, Skoglund (1,8 mål)===
3.12.1974 utskilt fra bnr. 1 som tilleggstomt til bnr. 19 og solgt til ''Magnar Stålerød''. Se bnr. 19.

===Bruksnr. 23, Utgått - ( 0,75 mål)===
Utgått matrikkelenhet fra bnr. 5. Se bnr. 21.

===Bruksnr. 24, Utgått - (1,7 mål)===
Tilleggsjord fradelt 7.11.1997 fra bnr. 10 og sammenføyd med bnr. 2.

===Bruksnr. 25, Utgått - (11,5 da)===
Fradelt bnr. 10 i 2000 og solgt som tilleggsskog (Lognestykket) og sammenføyd med bnr.2

===Bruksnr. 26, Utgått - (0,9 mål)===

Utskilt fra bnr. 3 i 2001 som tillleggstomt bnr. 20.

===Bruksnr. 27, Lognev. 4 - (1,5 mål)===

Utskilt fra bnr. 3 i 2006 og overdratt til ''Arve Pettersen''. Solgt til datter

''Marianne Gjelstad Pettersen'' og ''Are Jardar Leegaard'' 2006–. Marianne f. 1979 og Are Jardar Leegaard f. 1973 (foreldre: Roger Leegaard og Laila f. Skarsholt, se gnr. 16 bnr. 25). Barn: 1. Maren Emilie f. 2003.

==Husmenn==

'''Logne''' var husmannsplass helt fra 1600-tallet til forbi 1850. Men ellers har det også, iallfall tidvis, vært husmenn i '''Åmot''', '''Holmen''', '''Lykkja''', '''Åsen''' og '''Bekken'''. I svært mange tilfelle angir ikke kildene hvilken plass husmennene er på. I det følgende oppføres de derfor i én kronologisk rekke, med angivelse av plassens navn hver gang det fremgår av kildene.

L. Berg anfører at de hadde husmenn på Stålerød allerede i 1643, og i 1657 hadde ''Kristen'' husmann 2 kuer i '''Åmot''', og senere heter det at han gir ½ daler av plassen. — ''Ole Logne'' fikk i 1650-åra barna Live, Peder og Gunhild. — I 1664 er det hele 3 husmenn på Stålerød: ''Kristen Nilssøn'' (vel den samme som ovfr. nevnte Kristen), ''Ole Pedersen'' og ''Nils Hågenssøn'', som var skredder; den siste fikk i 1666 datteren Anne. — I 1695 d. ''Kirsten Gundersdtr''. Stålerød-''eie'', og i 1698 fikk ''Anders Logne'' datteren Eli. — I 1711 nevnes også pl. '''Logne''', hvor en husm. og hans kvinne bor, og i '''Åmot''' u. Stålerød bodde en «gammel Pige». — Husm. ''Knut Kjæransen'' på Stålerød-''eie'' betalte i 1718 1 ort 12 skill, i krigsskatt. — ''Peder'' husm. fikk i 1722 datteren Anne, i 1725 sønnen Reier.

''Kornelius Olsen'', som tidligere hadde vært husm. i Stein (flere barn født der) er husm. på Stålerød rundt 1750. Var g.m. Inger Hansdtr., fikk her barna: Mari, f. 1746, Oline, f. 1749, og Ole, f. 1752. — ''Tarald Logne'' og h. Anne fikk i 1761 og 62 datteren Kari og sønnen Anders. Og i 1766 fikk ''Bertil Logne'' og h. Barbro sønnen Ingebret; de bodde senere på Langebrekke. — ''Mads Kristensen Logne'' ble i 1774 g.m. Idde Henriksdtr. Gusland; de fikk s.å. sønnen Kristen, som kom til V. Haugan-pl. og til Sukke i Andebu. — I 1794 d. i pl. '''Bekken''' u. Stålerød legdsmannen ''Jakob Jonsen'', g.m. Johanne Andersdtr. — Konen ''Kari Andersdtr''. d. 1799 i '''Åsen''' u. Stålerød, 56 år gl.

Folketellingen av 1801 oppfører ''4 husmenn'' på Stålerød, alle «med jord»: 1) ''Kristen Andersen'' (antagelig i Logne), 34 år, g.m. Elen Gulliksdtr., 47 år, de har da 2 barn: Anne, f. 1794, og Gunhild, f. 1798 (se ndfr.). 2) ''Ole Arvesen'', hadde tidligere eid Bruk 2 (se ovfr., hvor personalia finnes). 3) ''Paul Kristensen'', 53 år, d. 1813, g.m. Anne Andersdtr., 48 år. 4) ''Ole Kristensen'', 52 år, g.m. Helvig Pedersdtr., 47 år; de har da 2 barn: Anne, f. 1790, og Peder, f. 1794. — ''Pernille Brynjulfsdtr''., som losjerte i '''Logne''', d. 1808, 82 år gl. — Barnet Kristoffer Knutsen Stålerød-pl. d. 1810, 15 dager gl. — I 1819 d. husm. ''Søren Eriksen'' Stålerød-''pl''., 48 år gl. — Folketellingen av 1835 oppfører «1 Plads», den av 1845: «2 husm. m. jord».

Folketellingen av 1865 oppfører 1 husm. på Stålerød: ''Johan Kristensen'' i '''Logne''', f. 1814 på V. Jerpekjønn i Ramnes, g. 1841 m. Gunhild Kristensdtr. (dtr. av ovennevnte husm. Kristen Andersen), f. 1798, d. 1883; de har da datteren Andrine, f. 1841 (g. 1884 m. Jørgen Olsen Dalen, f. 1852); alle disse tre bor her fortsatt i 1875. De hadde da 2 kuer og 1 sau, sådde 1/8 t bygg og ¾ t havre og satte ¾ t poteter. Bnr. 3 og 5 hadde pl. Logne sammen. Johan var den siste husm. her. Han arbeidet på slutten hos Abraham J. Stålerød og kom ved 4—5 tiden om morgenen. Han hadde visst fiskeretten i Hegrebekk. Det står enda murer etter husene i Logne, uthuset lå på Østigårdens del, framhuset på Framigårdens del (nå under Boroa). Til Logne hørte ca. 5 ½ mål innmark og ca. 5 ½ mål utmark.

En ''Anders Johannessen Holm'' nevnes som husm. på Stålerød i 1887, men vi vet ikke hvilken plass han hadde. Muligens var det Holmen, som på denne tiden eides av Abraham Kr. Vegger, og han kan ha hatt Anders som husmann der noen år. Kirkebokens «Holm» betyr kanskje nettopp «Holmen»? Anders var g.m. Pauline Emilie Olufsdtr., fikk nevnte år sønnen Anders Johannes.

Stålerød

2026-09-22T11:35:29Z

Kristaga: /* Bruksnr. 16, Venås (skyld 1 øre) areal 2,1 mål */

'''47 Stålerød'''

'''Navnet''' uttales ''stå'lere'' og kommer av det gamle mannsnavn ''Stáli'' og ''ruð''. Skrives 1398 Stalærud, 1528 Stælerud, 1604 Staalrødt, 1723 Stollerøed, 1801 og senere Staalerød, Stålerød. — ''Logne'' betyr vel «et lognt sted». — ''Åmot'', et sted hvor to elver møtes.

'''Bålag:''' For bnr. 1: Stålerød, Bergsløkka, Kolkinn, Bråvoll, 3 Torpegårder, Løkka, Veggergårdene, Hallenstvedt(?). — For bnr. 2: Stålerød, Bråvoll, Bergsløkka, Kolkinn. — For bnr. 3: Stålerød, Bråvoll, Kolkinn, Berg, 2 Haugberg-gårder, Vegger. — For bnr. 4: Som bnr. 1, men ikke Bergsløkka. — For bnr. 5: Stålerød, Berg, Haugberg, Kolkinn og Bråvoll.

'''Skylden.''' Stålerød var fra gammelt fullgård og hadde to underbruk, ''Logne'' og halve ''Åmot'' (resten av Åmot lå under Ø. Hallenstvedt og Torp). Den gamle skyld var: Stålerød med Logne 6 bpd. smør, for ½ Åmot 2 skinn. I 1667-matrikkelen ble Stålerød med Logne satt til 6 bpd. smør (som før), ½ Åmot til 1 lispd. tunge. 1838: 10 daler 2 ort 5 skill. 1888 og 1904: 19 mark.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
|3
|9
|6
|14
|2
|
|
|
|- valign="top"
!1667
|1
|2
|10
|5
|10
|
|40
( + 6 i Åmot)
|Sår 13 t, 
trær 4 t
(+ såes i Åmot 1 t, 
i Logne 1 t)
|
|- valign="top"
!1723
|2
|2 ½
|14
|
|10
|
|46
|2 skj. hvete, 
13 t havre
|
|- valign="top"
!1803
|2
|3
|10
|
|
|
|
|12 t
|
|- valign="top"
!1820
|3
|4
|12
|
|
|
|
|10 t havre
|
|- valign="top"
!1835
|4
( +1 plass )
|4
|12
|
|12
|
|
|¼ t hvete, 
¼ t rug, 
½ t bygg, 
16 t havre, 
10 t poteter
|
|- valign="top"
!1865
|5
( +1 plass )
|4
|24
|
|8
|
|199 skpd. 
|1 3/16 t hvete, 
¼ t rug, 
1 13/16 t bygg, 
17 t havre, 
14 ¾ t poteter
|6
6 à 8 
6 à 8 
3 à 5 
5
|- valign="top"
!1875
|5
( +1 plass )
|5
|16
|8
|14
|
|
|1 ¼ t hvete, 
⅜ t rug, 
3 ½ t bygg, 
18 ½ t havre, 
1/16 t vikker, 
18 t poteter
|
|}

'''Matrikulerte bruk.'''

*1838: 6
*1888: 7
*1904: 7
*1950: 16

'''Antall personer.'''

*1711: 3
*1801: 32
*1845: 32
*1865: 36
*1891: 29

'''Andre opplysninger.'''
*1661: Skog av gran til sagtømmer og annen smålast.
*1667: Skog kun til husbehov, dog mest av ild oppbrent. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og litt til smålast. Fehavn hjemme. Middels jordart.
*1803: Skog til fornødenhet, havn likeså.
*1820: Skog en del til salg. Havn til behov. Lider av vannflom.
*1865: Jorda av middels eller noe over middels beskaffenhet. Mer enn nok havn til besetningene. Lider av vann og vannflom. Skog til husbehov (unntagen på bnr. 6) og av skogsprodukter av gran, furu og bok kan årlig selges for tils. 126 spd.

'''Sag og kvern.'''

Først på 1600-tallet, inntil ca. 1640, var det 2 sager på Stålerød, «Øvre sag» og «Nedre sag». En av dem kalles til dels ''Holkesaga'' og bruktes da av oppsitterne på Torp. Etter 1640 nevnes bare én sag, visst Holkesaga, som Stålerød nå bruker selv. I åra 1612 —ca. 40 lå den årlige skur på «Øvre sag» jevnt over på 5—600 bord, på «Nedre sag» var skuren mindre og sterkt varierende, mellom 120 og 720 bord. I 1643 ble det på den formentlige Holkesaga skåret 600 bord, i 1661—62 tils. 960 bord. Den sagfoss på ''Åmot''-eie som i 1681 takseres til 2 ½ lispd. og som igjen nevnes 1723, lå vel på ''Torpe''-parten av Åmot, hvor vi vet at det senere var sag (se under [[Torp]]). På Holkesaga synes det lenge ikke å ha vært videre drift, men i 1741 får Jakob Amundsen Stålerød sagbevilling på 720 bord årlig skur, og straks etter har oppsitterne på Stålerød og Vegger bygd opp igjen ''Holkesaga''. Ca. 1777 ble dammen bygd litt høyere enn før. I 1785 stevnet en av brukerne i Vegger Stålerøds oppsittere for retten og klaget over at disse hadde hindret ham i å skjære på saga og demmet opp vann på hans enger og åkrer (Vegger hadde visst rett til 1 dags ukentlig skur på saga). Da Otto Føyn kjøpte Langevannskogen i 1810, var også 1/3 i Holkesaga med i salget.

I 1816 var det ''besiktelse'' av Holkesaga: Saga hadde ett blad. Vassdraget var «ikke ubetydelig». Det ga tilstrekkelig vann høst og vår, dog med noen innskrenkning, da eieren ikke kunne demme noe videre opp på grunn av naboenes enger og åkrer. Skogen var som alle de andre i sognet uthugget, men var av «temmelig vidløftighet» (dvs. vidde). Fremmed tømmer levertes ikke, da nesten hver gård hadde egen sag. Dersom skogen ikke skulle forhugges, kunne det årlig ikke skjæres mer enn 8 tylfter tømmer.

I 1820 heter det at Stålerød har et vannfall, hvori sag (må være Holkesaga) og kvern. I saga eide Stålerød 5/6 og Veggergårdene hver 1/12. Holkesaga ble nedlagt ca. 1930 og dammen revet i 1931 eller 32.

''Kvern'' på Stålerød nevnes 1621. I 1705 nevnes kvern på ''Åmot''-eie, og i 1723 heter det at Stålerød har en flomkvern til gårdens fornødenhet; halv damstokk med Bråvoll. Kverna er nevnt også i 1820.

__TOC__

==Eiere==

Ca. 1400 var en betydelig del av Stålerød kirkegods, idet Hola proventa (om dette, se [[Kjærås]], Eiere) da eide 7 lauper land i gården.

Vi vet så intet om eierforholdet før frampå 1600-tallet. Da var Stålerød overveiende selveiergård. I 1624 eier oppsitteren 3 bpd. 6 mk. smør, og Søren Torp, som visst hørte til slekten, 1 bpd. 6 mk. Også i 1650 eier oppsitteren og hans slektninger den overveiende del av gården. Men i 1661 er Anders Madsen blitt eier av både Stålerød og ½ Åmot. I 1698 selger Madsens sønn, stiftamtmann Mathias de Tonsberg, Stålerød og ½ Åmot til Nils Evenssøn Skarsholt, som snart etter solgte videre til numedølingen Amund Eriksen. Senere har Stålerød vært selveiergods. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

''Erland'' er bruker på Stålerød i 1502 (DN XVIII, nr. 185). I 1593 og 1604 er ''Søren'' oppsitter, antagelig samme mann som den Søren «Stallerudt» som i 1575 nevnes som kirkeverge i Andebu. ''Helge Sjurssøn'' 1611 og til 1621. Både han og hustruen Live Åsulvsdtr. (fra Nordby i Hedrum) døde i 1624.

Fra 1621 til han døde i 1655 brukes gården av sønnen ''Kristen Helgessøn''. Foruten mesteparten av Stålerød eide han betydelige parter i Skjelland, Kolkinn og Stein og en liten lodd i V. Nøklegård. Kristen var en ansett mann i bygda; han var lagrettemann og møtte som utsending til kong Fredrik III's hyldning i 1648. Med hustruen Anne hadde han minst 10 barn; i farsottåret 1651 mistet de 1 sønn og 3 døtre. Hustruen Anne levde til 1666. Sønnen Ingebret kom til [[Kolkinn]] (s.d.). Det er litt uforklarlig hvorfor sønnene til Kristen, som må ha vært en velstandsmann, så snart mistet farsgården.

Etter 1660 bygslet sønnene ''Jens Kristenssøn'' og ''Helge Kristenssøn'' gården sammen noen år, fra 1667 Helge alene; han hadde 4 barn. I 1670-åra hadde Helge gården sammen med ''Hans Ingebretssøn'' fra Kolkinn (d. ung 1676); i denne tiden bodde også en ''Nils Svendssøn'' fra Ådne her, antagelig på et av underbrukene. Etter Helge og Hans følger ca. 1680—85 en bror av Hans, ''Kristen Ingebretssøn'' (d. 1685); fikk 5 barn her, hvorav visst bare 1 vokste opp, sønnen Tor, som senere overtok [[Kolkinn]] (se d.g.). Etterfølges av ''Anders'' (d. 1688), antagelig sønn av Kristen, da han oppkaller ham; g.m. Anne, 2 barn. I 1690-åra var det 3 bygselmenn på Stålerød: ''Rasmus Hansen'' (flyttet 1699 til [[Bakke]], se d.g., hvor personalia finnes), broren ''Torger Hansen'' (hadde tidligere vært på [[Tolsrød]] (s. d.), kom senere til [[Haugberg]] (s. d.); fikk i alt 6 barn) og ''Jakob'', som fikk 5 barn her i tiden 1691—1702.

Som ovfr. nevnt, ble Stålerød og ½ Åmot i 1698 kjøpt av ''Nils Evenssøn Skarsholt'', som da bodde på [[Bråvoll]] (s. d.). Om denne kjente rikmannen, som endte som eier av storgården Bugården ved Sandefjord, se nærmere under [[Skarsholt]]. Nils solgte 1703 Stålerød (men beholdt parten i Åmot, som senere ble kjøpt av Hans Nilsen Vogn på Fossnes) til en numedøling.

''Amund Eriksen'' 1703—09. Han var fra Gåsum i Svene anneks, Flesberg; en bror, Hagen (Håkon) var på S. Holt i Arnadal. G.m. Guri Olsdtr., d. 1736, 72 år gl. Amund kjøpte også Bråvoll i 1706 av Nils Skarsholt, og eide et skogstykke på Stokke i Vivestad. Amund og Guri fikk på Stålerød 3 barn, som alle d. små. Fra før hadde de 4 barn som levde: 1. Ole, f. 1687, se ndfr. 2. Jakob, f. 1688, se ndfr. 3. Jøran, f. 1693, g.m. Ivar Jensen [[Stein]] (se d.g.). 4. Helge, f. 1699, se [[Bråvoll]]. Amund d. ca. 1709, ved skiftet etter ham i 1710 sto boet i den betydelige sum 433 ½ rdl. netto. Enken Guri giftet seg igjen straks etter m. Kristen Jensen [[Bråvoll]] (se d.g.). I forbindelse med skiftet etter Amund ble det foretatt et makeskifte, slik at Amunds barn avsto sitt arvegods i Bråvoll (16 mk. smør) til sin mor Guri Olsdtr. og hennes mann Kristen Jensen, mot å få igjen Guris arvelodd i Stålerød (2 bpd. 6 mk. smør); da Stålerød-parten var mere verd, skulle Guri og Kristen få et mellomlegg på 30 rdl. Mellom Guri og hennes barn ble det videre avtalt at hun skulle nyte og beholde fri fehavn og beite i Stålerød-skogen og -marken for sine kreaturer så lenge hun ble boende på Bråvoll. Etter Amunds død ble Stålerød delt mellom de to eldste sønner, Ole og Jakob; se videre henholdsvis Bruk 1 og Bruk 2.

===Bruk 1===
''Ole Amundsen'' 1709—20. Ole, f. 1687, var soldat og vel ute i krigen, i 1709 ennå umyndig, så moren Guri Olsdtr. står de første åra som bruker. G.m. Sønnau Helliksdtr. 4 barn: 1. Ingeborg, f. 1709 (tvilling), g.m. Jørgen Kristensen Mellom Sem på Nøtterøy. 2. Berte, f. 1709, g.m. Lars Rasmussen [[Møyland]] (se d.g., Bruk 2). 3. Amund, f. 1713, se ndfr. 4. Jøran, f. ca. 1716, g.m. Rasmus Gulbrandsen [[Gravdal]] (se d.g., Bruk 1). Ole d. allerede 1720, og enken Sønnau giftet seg straks igjen m.

''Peder Asgautsen'' 1712—41. D. 1746, nær 80 år gl.; Sønnau d. 1744, 62 år gl. De fikk sammen datteren Mari, f. ca. 1722. Peder og hans svoger på nabobruket, Jakob Amundsen, kjøpte i 1723 av Hans Nilsen Vogn på Fossnes hver sin halvdel i Stålerødparten av Åmot, og i 1724 innløste de, hver med en halvdel, Helge Amundsens og Jøran Amundsdtr.s lodder i Stålerød. Peder skjøt i 1735 en bjørn. Han tok opphold i 1741 og overlot gården til stesønnen

''Amund Olsen'' 1741—82. F. 1713, d. 1791. Var gift 3 ganger og fikk i alt 20 barn (10, 2 og 8), hvorav 13 døde små. G. 1) 1740 m. Idde Nilsdtr. Rød, d. 1753, 38 år gl. 10 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Sibille, f. 1742, g. 1764 m. Mathias Jakobsen [[Torp]] (se d.g.). 2. Ole, f. 1744, se ndfr. G. 2) 1754 m. Else Olsdtr. Døvle, f. 1734, d. 1759. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: 3. Jakob, f. 1755, kom til [[Vegger]] (se d.g., hvor personalia finnes), deretter til Stålerød, se ndfr. G. 3) 1761 m. Mari Torsdtr. Våle, f. 1740, d. 1819 i Kleppanmoen. 8 barn, hvorav bare 3 vokste opp: 4. Else, f. 1763, d. 1779. 5. Hellik, f. 1774, kom til [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2 a). 6. Amund, f. 1779, kom til [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2 b, hvor personalia finnes), deretter til [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 9). — Amund Olsen ble i 1763 stevnet for retten av lensmann Ole Pestel p.g.a. formentlig grove beskyldninger mot lensmannen. Vitnet Kristen Knutsen Ø. Flåtten forklarte at begge mennene var kommet til ham 4. juli om kvelden. De var begge «efter Vidnets Skiønsomhed noget ruusende eller beskiænket», men han «merket ingen disput hos dem». Tre andre vitner hadde også vært beskjenket og kunne derfor ikke gi noen forklaring. Saken ble ordnet i minnelighet. I 1765 var Amund igjen stevnet for retten, nå for å ha overfalt flere personer og trukket kniv i et bryllup på Mellom-Holt. Dommeren fant saken så alvorlig at han henviste den til oberinspektøren. Vi vet ikke hva utfallet ble. Amund og hans hustru tok opphold i 1782 og overlot gården til sønnen Ole. Enken Mari Torsdtr. giftet seg igjen i 1794 m. Kristen Halvorsen [[Kleppanmoen]] (se d.g., Bruk 2).

''Ole Amundsen'' 1782—1802. F. 1744, d. 1802, g. 1774 m. Idde Nilsdtr. Ellefsrød. Ektesk. barnløst. Ved skiftet etter Ole sto boet i 1048 rdl. netto; gården (halve Stålerød), som ble taksert til 1800 rdl, ble for denne pris utlagt enken Idde og arvingene. Idde giftet seg igjen i 1805 m. Jørgen Hansen Hallenstvedt, som i 1808 for 1500 rdl. solgte videre til Oles bror

''Jakob Amundsen'' 1808—21. Hadde tidligere hatt gård i Øvre [[Vegger]] (se d.g., hvor alle personalia finnes). Jakob tok opphold i 1821 (d. 1833) og overlot gården til sønn Hans Jakobsen. Se videre bnr. 5.

'''Sameiestykket «Langevannskogen».'''

Dette betydelige skogstykke, som Stålerøds oppsittere hadde hatt i sameie, ble i anledning salget til Otto Føyn (om dette, se ndfr.) skyldsatt 30/10 1810. Det heter i beskrivelsen at stykket på østsiden støter mot Berg og Struten, mot nord til Skjeau, mot vest til Nes og Vegger, og mot syd til Stålerøds ved delebrever av 1779 og 1810 utskiftede skog og mark; mellom Berg og denne skog skilte den såkalte Hegrebekk. Skogstykket (med 1/3 i Holkesaga) fikk i skyld 1 bpd. 12 mk. smør og 8 bmk. tunge eller tilsvarende ¼ av hele Stålerøds skyld.

Langevannskogen ble i 1810 av Stålerøds oppsittere for 8000 rdl. solgt til skipsreder Otto Føyn, sønn av kjøpm. og reder Mathias Føyn på Teie; om familien, se Nøtterøy Bygdebok, s. 6 ff. Otto Føyn solgte i 1822 denne skogen m.v. for 1000 spd. til farens dødsbo. Ved skiftet ble den som arv utlagt datteren Bodil Marie Føyn, g.m. kommerceråd Johs. Arboe Wiel, Fredrikshald, som i 1822 solgte ½ Langevannskogen samt 1/6 i Holkesaga til Hans Jakobsen Stålerød, ? i samme skog samt ? i Holkesaga til Kristoffer Kristensen Stålerød og ? samt 1/24 i Holkesaga til Halvor Andersen Stålerød. Sistnevnte solgte s. å. sin part (senere kalt «Vålestykket») til Kristoffer Rasmussen Våle (se videre ndfr., bnr. 7). — Jfr. Vegger, Bruk 2.

Vi går nå tilbake til delingen av Stålerød i 1709, og tar for oss den annen halvdel.

===Bruk 2===

''Jakob Amundsen'' 1709—51. D. 1751, 63 år gl. G. 1) m. Dorte Kristensdtr. fra Berg i Andebu, f. 1689, d. 1736. 7 barn, hvorav 5 vokste opp: 1. Amund, f. 1716, g.m. Kari Andersdtr., bodde i 1751 på Holtan på Tjøme, kom deretter til Gulbrandsrød i Stokke. 2. Barbro, f. 1718, g.m. Hans Syvertsen S. Hellesnes i Hvarnes. 3. Ole, f. 1721, kom til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 2). 4. Berte, f. 1725, g. 1750 m. Ivar Torstensen Gjelstad i Skjee. 5. Kristen, f. 1732, se ndfr. G. 2) 1736 m. Berte Andersdtr. Skarsholt (søster av Just og Frans Hvitstein), f. 1713. De fikk også 7 barn sammen, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 6. Anders, f. 1737, kom til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1). 7. Dorte, f. 1739, d. 1750. 8. Sibille, f. 1742, g. 1) m. Jens Olsen Gusland, 2) m. Peder Mathiassen Hynne. 9. Gunhild, f. 1744, g. 1768 m. Ole Jørgensen S. Skjeggestad i Ramnes. 10. Anne, f. 1746. Enken ''Berte Andersdatter'' innløste i 1753 for 149 rdl. de arvelodder Jakobs søsken hadde i Stålerød, Åmot og Holkesaga (i alt 1 bpd. 11 mk. smør) og lånte i den anledning 124 rdl. av madame Anne Strand i Tønsberg. Berte giftet seg igjen 1753 m. ''Kristoffer Jakobsen''. De fikk i 1754 sønnen Jakob. Kristoffer flyttet til Torp i Våle og deretter til N. Skjeggestad i Ramnes. Stålerødgården solgte han i 1755 for 203 rdl. til stesønn

''Kristen Jakobsen'' 1755—92. F. 1732, d. 1812, g. 1758 m. Siri Pedersdtr. Ådne, f. 1730, d. 1817. 10 barn, hvorav bare 2 vokste opp: 1. Anne, f. 1759, se ndfr. 2. Berte, f. 1766, g. 1785 m. Ole Olsen [[Bråvoll]] (se d.g.). Kristen lånte i 1755 120 rdl. av kaptein Andreas Duus på Vølen i Stokke. Han solgte i 1779 den ene halvdel av gården for 300 rdl. til svigersønn

''Ole Arvesen'' 1779—92. F. 1750 på Gjelstad, d. 1809 på Kjærås. G. 1778 m. Anne Kristensdtr., f. 1759, d. 1834 i Vegger. 10 barn, hvorav 7 d. små; de øvrige var: 1. Dorte, f. 1782. 2. Arve, f. 1785. 3. Kristen, f. 1796 i Struten, ble skoleholder og gbr. i [[Vegger]] (se d.g.). Ole, som flyttet til Stein og derfra til Struten, solgte i 1792 Stålerød-parten til Kristoffer Olsen (se ndfr.); i 1801 finner vi Ole som husm. på Stålerød. Kristoffer Olsen hadde i 1792 av Kristen Jakobsen kjøpt også dennes igjenhavende part av Stålerød-gården.

''Kristoffer Olsen'' 1792—1806. F. 1774 på Bråvoll, d. 1812 i Vegger, ug. Kristoffer solgte i 1803 halve bruket med part i Åmot og i sag og kvern til Peder Halvorsen (se Bruk 2 a) og i 1806 den annen halvpart til sin umyndige halvbror Kristen Olsen (se Bruk 2 b).

====BRUK 2 a.====
''Peder Halvorsen'' 1803—08. F. 1765 på Ådne, d. 1840 sammesteds, g. 1798 m. Marte Olsdtr. Bråvoll, f. 1777, d. 1845 på Bråvoll. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Johan, f. 1798, kom til Ektvedt i Vivestad. 2. Maren Sofie, f. 1800. 3. Ole, f. 1802. 4. Idde, f. 1804. 5. Halvor, f. 1808. 6. Elen Andrea, f. 1810, d. 1897 på Stokke i Vivestad; ug. 7. Anders, f. 1814. (De tre siste f. på Bråvoll.) Peder flyttet til [[Bråvoll]] (se d.g.), som han hadde kjøpt i 1804, og deretter til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 b). I 1808 solgte han Stålerød-bruket for 2325 rdl. (inflasjonstid!) til ''Nils Åsmundsen Nes'' og ''Ole Olsen Vegger''; se videre henholdsvis Bruk 2 a.a og Bruk 2 a.b.

=====BRUK 2 a.a.=====
''Nils Åsmundsen Nes'' (personalia, se [[Nes]], Bruk 2) solgte i 1809 denne part til ''Jøran Kristoffersdtr.'' og ''Halvor Andersen''. Jøran avhendet året etter sin andel til Halvor. Se videre bnr. 3.

=====BRUK 2 a.b.=====
''Ole Olsen Vegger'' (tidligere på Bråvoll; personalia, se [[Bråvoll]]) hadde denne part 1808—10, da han solgte både den og Bruk 2 b til Kristoffer Kristensen. Se videre Bruk 3.

====BRUK 2 b.====
Kristoffer Olsen (se ovfr.) hadde 1806 solgt denne part til sin umyndige halvbror ''Kristen Olsen'' (personalia, se [[Vegger]]), som snart har avhendet den til sin far ''Ole Olsen''; parten inngikk i Bruk 3 (s.d.).

===Bruk 3 (Bruk 2 a.b + Bruk 2 b).===

Dette bruk, som utgjorde 3/8 av Stålerød og part i Holkesaga, ble i 1810 av Ole Olsen for 8000 rdl. + opphold til Kristen Jakobsen, solgt til

''Kristoffer Kristensen'' 1810—41. F. 1778 på [[Møyland]] (s. d.), hvor han i noen år hadde hatt Bruk 2; d. 1841. G. 1802 m. Fransine Hansdtr. Døvle, f. 1782, d. 1861. 9 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristen, f. 1803, se ndfr. 2. Hans, f. 1806, g. 1840 m. Gunhild Marie Olsdtr., f. 1813 i Stein; de kom til [[Øvre Gjermundrød]] (se d.g., Bruk 2 b). 3. Ole, f. 1810, se ndfr. 4. Elen, f. 1810, g. 1) 1832 m. Osmund Olsen [[Gusland]] (se d.g.), 2) 1844 m. Johan Halvorsen Hogsrød (se [[Østre Flåtten]], bnr. 3). 5. Dorte Olea, f. 1816, g. 1837 m. Bernt Jakobsen, Torp, f. 1812 på Grini i Lardal; de kom til [[Sukke]] i Andebu (se d.g., bnr. 1). 6. Abraham, f. 1822, d. 1872 på Stålerød, ug. 7. Karen Sofie, f. 1826, g. 1859 m. Søren Larsen [[Øvre Gjermundrød]] (se d.g., bnr. 1). Kristoffer kjøpte i 1822 av kommerceråd Wiel tilbake 3/8 av Langevannskogen (om denne, se ovfr.) samt 1/8 i Holkesaga for 475 spd. I 1838 solgte han halvparten av sin gård for 800 spd. til sønnen Kristen (se videre bnr. 2) og ved skiftet etter ham i 1841, som sto i 607 spd. netto, ble den annen halvdel for samme pris utlagt sønnen Ole (se videre bnr. 1).

==Bruksnumre==

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 3,22)===
[[Fil:047.001.001.jpg|mini|200px|Stålerød, bnr. 1.]]
Kalles '''Nordigården.'''
[[Fil:047.001.002.jpg|mini|venstre|150px|Ellen Sofie Stålerød, f. Hallenstvedt.]]
''Ole Kristoffersen'' 1841— 91. F. 1810, d. 1891, g. 1865 m. Elen Sofie Eriksdtr., f. 1837 på V. Hallenstvedt (Ødegården), d. 1913 på Askjem (Borone). 3 barn: 1. Hans Kristian, f. 1866, se ndfr. 2. Edvard, f. 1869, kom til [[Askjem]], bnr. 1 (se d.g., hvor alle personalia finnes). 3. Johan, f. 1873, g.m. Hella Elise Auli, f. 1880 på Mellom Holt; de fikk gård på Manum i Sem. Oles enke og arvinger solgte i 1894 bnr. 1 for kr. 4200 + opphold til eldste sønn
[[Fil:047.001.003.jpg|mini|Gruppebilde fra Stålerød, bnr. 1, tatt i 1902. Viser Kristian O. Stålerød, hans h. Jacobine, f. Tveiten, og barna: helt til venstre Olav, i midten bak Ole, i midten foran Johan, til høyre for ham, Anna (senere g. Aasland) og Ellen Sofie (d. liten).]]
''Kristian Olsen'' 1894—1928. F. 1866, d. 1928, g. 1893 m. Hanna Jacobine Olsdtr. Tveiten, f. 1869 i Lardal, d. 1952. 8 barn, hvorav 6 vokste opp: 1. Ole, f. 1893, se ndfr., bnr. 10. 2. Olav, f. 1894, se ndfr., bnr. 12. 3. Johan, f. 1898, se ndfr. 4. Anna, f. 1900, g. 1926 m. Aadne Aasland, Sandar, f. 1902, kjøpm. på Fresti i Ramnes. 5. Inga, f. 1902, g. 1929 m. sjåfør Lars Henrik Grindlia, f. 1904 i Gjerpen; bopel Fjellhaug ([[Østre Hallenstvedt]], bnr. 17), s.d. 6. Einar, f. 1904, se [[Lerskall]], bnr. 4. Ved siden av gårdsbruket drev Kristian O. Stålerød (først sammen med brødrene Edvard og Johan) smie og hovslageri, snekker- og hjulmakerverksted og skafteproduksjon. Virksomheten ble fortsatt av sønn Olav Stålerød. Etter Kristians død satt enken Jacobine Stålerød med gården til 1951, da hun for kr. 25 000 (hvori løsøre for kr. 8000) + opphold solgte til sønn

''Johan K. Stålerød'' 1951—74. F. 1898, d. 1984 på Stålerød; g. 1924 m. Borghild Ljungberg, f. Mailund 1896 i Kjettlisveen, Fåberg (jfr. [[Ellefsrød]]), d. 1986. 3 barn: 1. Jenny, f. 1924, g. 1948 m. murerarb. Arne Gulli, f, 1921; bosatt Flatdal (Haugberg); tidligere var de pedeller på Solhaug. 2. Håkon, f. 1927, se ndfr. 3. Magnar, f. 1928, lastebileier, g.m. Randi Larsen fra Sandar, f. 1929; bosatt Skoglund (Stålerød). Gården ble i 1974 overtatt av sønn

''Håkon Stålerød'' 1974—1992. F. 1927, d. 2001 på Stålerød, gårdbruker, lastebilsjåfør og senere reparatør på Håsken; g. m. Marit Stålerød, husmor og renholder; f. Gulli 1924, d. 2015; bosatt Kjonhaug (Stålerød). Marit er datter av Abraham Nilsen Gulli, f. 1890, d. 1955 på Gulli. Hennes mor er Margit Kristine Gulli, f. Vestrum 1891 på Vestrum, Skjee i Stokke, d. 1973 på Stålerød. Barn: Jan-Agnar Stålerød, f. 1953. Gården overdras til sønn

''Jan-Agnar Stålerød'' 1992-. F. 1953 på Stålerød, gårdbruker og sjefsingeniør i Andebu kommune 1976 - 2017, deretter i Sandefjord kommune. Kirkeverge i Andebu, Høyjord og Kodal 1997 - 2017. G. 1978 m. Vigdis Helene Stålerød, f. Jensen 1951 på Sem, Tønsberg, bioingeniør ved Sykehuset i Vestfold. Hennes far er Martin Jensen, f. 1914 på Skjerven, Lardal, d. 1985 på Sem. Mor er Andrine Johanne Jensen, f. Mørken 1917 på Gislerød, Ramnes, d. 1995 på Sem. Jan-Agnar og Vigdis har barna: 1. Ole-Kristian Stålerød, f. 1980 på Stålerød, maskiningeniør/selger; var samboer m. Elisabeth Næss, f. 1982, bosted Briskeveien, Andebu. De har datteren Janine Helena Stålerød, f. 2010 i Andebu. 2. Anne-Marte Stålerød, f. 1984 på Stålerød, sikkerhetskontrollør; bosted Skjeggerødtunet, Andebu. Hun har datteren, Lilli Mathea Stålerød, f. 2022.

Bnr. 1 har ca. 50 mål innmark og ca. 300 mål skog, mest gran, samt en del furu, bok og bjørk; der er 6 skogstykker. Hage med frukttrær og bærbusker. Det vokser noe humle ved uthuset. Grasfrø til eget bruk avles. Grustak i utmarken (steinmel). Heimehavn i Sauehaugen, inngjerding nord for husene. Bebyggelse: Da Bruk 3 ble delt, ble visstnok også hovedbygningen delt. Framhus og uthus satt opp ca. 1840, framhuset forlenget vestover i 1924. Bryggerhus fra rundt århundreskiftet, påbygd kammers. Smie og verksted fra omtrent samme tid, påbygd i 1911; den gamle smia, som brant, lå i lia ovenfor husene. Sirkelsag m. el. motor eides av Ole Stålerød. Vann innlagt ca. 1900. Hadde hestevandring sammen med bnr. 2, el. motor fra ca. 1920. Treskeverk sammen med Einar Stålerød, Lerskall, fra ca. 1945.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Kjoneroæ, Setoæ, Roæ, Øvre og Nedre Åmot, Bannærsdælen, Åsen, Åsebakken, Hølmen. ( I utmarken:) Furumoæ, Bjønnemyr, Langerønningen, Hamnedælen, Storemyrvae, Lortemyr, Grustake, Brånæskaste, Vinkjellærn, Bustingen, Logne.[[Fil:247.001.Stålerød.jpg|200px|thumb| NIBIO gårdskart Stålerød - Nordigården]]

'''Antikviteter:''' Gl. kiste fra 1766, gl. lysestake (hos Jenny Gulli).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 20 høns. '''Avling:''' 1000 kg hvete, 3500 kg havre, 5000 kg poteter.

===Oppdatering 2018===

*'''Areal:''' 50 da jord, 315 da skog, 86 da annet. I 1957 ble utskilt tomt, som fikk bnr. 17 (1120 kvm), solgt til Håkon Stålerød. I 1960 ble utskilt tomt, som fikk bnr. 18 (757 kvm), solgt til Olav Stålerød. I 1961 ble utskilt tomt, som fikk bnr. 19 (2000 kvm), solgt til Magnar Stålerød. I 1974 ble det utskilt tilleggstomt til bnr. 19, som fikk bnr. 22 (1887 kvm), solgt til Magnar Stålerød.

*'''Bebyggelse:''' Våningshuset ble restaurert i perioden fra 1974 til 1986. Dobbel garasje ble bygd 1982. Det ble satt opp ny driftsbygning som sto ferdig i 2000. Den er på 300 kvm i to etasjer og inneholder gårdsverksted, lager og låve.
*'''Drift:''' Det ble anlagt ny skogsbilvei på 3000 m i 1986. Det var husdyr med bl.a. melkeproduksjon fram til 1965. Etter dette har det vært kornproduksjon. Poteter til eget bruk t.o.m. 2013. Første traktor ble innkjøpt ca. 1959 - Fordson, antatt 1935 mod. - fra Ole Bjure, Bjure gbnr. 1/1 i Andebu. I 1965 ble Ferguson TE 1954 mod. kjøpt brukt fra Bruserød, Nykirke. I 1967 ble en Fordson Super Dexta 1964 mod. kjøpt brukt av Eik & Hausken. I 1986 ble Zetor 7245 m/frontlaser 1986 mod. kjøpt av Bøhle Maskinomsetning, Ramnes. I 2007 kom Hanomag R12 1954 mod. som arv etter Håkon Gulli.

"Rottenikken" (Rolf Erling Knutsen) "var på besøk" på gården. Det omstridte mordet på Trygve Rastad 30. august 1944 foregikk her; og Johan Stålerød fant den døde. "Rotenikken" ble dømt til 18 års fengsel for mordet. Han sonet 10 av disse årene. Etter at saken kom opp på nytt ble han frikjent.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 1,61)===

Kalles '''Vestigården.'''

''Kristen Kristoffersen'' 1838—72. F. 1803, d. 1886, g. 1837 m. Sibille Olsdtr. Torp, f. 1811, d. 1856. 2 barn: 1. Karen Sofie, f. 1840, se ndfr. 2. Elen Olea, f. 1848, g. 1877 m. Kristian Nilsen [[Østre Nøklegård]] (se d.g., bnr. 8). Ved skjøte tgl. 1872 solgte Kristen, med forbehold om opphold, gården til svigersønn

''Abraham Andersen'' 1872—1911. F. 1846 på [[Vestre Hotvedt]] (jfr. d.g., bnr. 18), d. 1927 på Lørdal i Hof, gbr. og skredder. Kom hit fra Stranda. G. 1870 m. Karen Sofie Kristensdtr., f. 1840, d. 1929. Barn: Hanna Sofie, f. 1872, d. 1906, ug. Ved skjøte tgl. 1911 solgte Abraham bnr. 2 for kr. 7500 til ''Jakob Ligård'' og ''Erling Ligård''. I 1911 ble utskilt «Ligårdskogen» (bnr. 8, s.d.). Ligård-karene solgte i 1914 for kr. 4500 gården og litt av skogen tilbake til ''Abraham Andersen'', som flyttet til Lørdal i Hof og i 1917 for kr. 12 000 solgte gården til murer ''Hjalmar Pettersen'' (Jareteigen). Denne avhendet gården i 1919 for kr. 22 500 til skipsreder ''Gullik Jensen'', Tønsberg, som s. å. for kr. 3 5 000 solgte videre til

''Johan A. Nøklegård'' 1919—25. F. 1880 på Nøklegård, gbr. og slakter, d. 1940 på Smidsrød, Nøtterøy, g. 1899 m. Elen Marie Johansdtr., f. 1883 på. [[Østre Høyjord]] (se d.g., bnr. 22), d. 1965. Ektesk. barnløst. 1 pleiedatter, Alfhild Nøklegård, f. 1907 i Sem, g. 1931 m. hvalf. Henrik Skaug, se Berg, bnr. 14. Johan A. Nøklegård kjøpte også bnr. 9 og 11 og bnr. 3 på Bråvoll («Elvebakken»), se disse nr. Han hadde tidligere hatt flere eiend. på Nøklegård og eide deretter (ca. 1918) et års tid [[Bjuerød]] (s. d.). Fra Stålerød kom han til Aasheim ([[Berg]], bnr. 14), s. d. Fra bnr. 2 ble i 1924 utskilt «Fjellvang» (bnr. 10, s. d.). Nøklegård solgte ved skjøte tgl. 1925 bnr. 2 og 9 samt gnr. 48, bnr. 3 for kr. 22 000 til

''Ole Tuften'' 1925—47. Kom hit fra [[Store-Dal]] (se d.g., bnr. 7, hvor alle personalia finnes). Solgte i 1947 bnr. 2 m.fl. for kr. 30 000 til sønn

''Hjalmar Tuften'' 1947—74. F. 1903, d. 1981, hvalf. og gbr., g.m. Karoline Møyland, f. 1913, d. 2005. Barn: 1. Bjørg Irene, f. 1934, se ndfr. 2. Laila, f. 1937, g. 1) m. Ragnar Andersen; ektesk. oppl. 2) m. gbr. Kjell Kristensen fra Våle, f. 1932; bosatt Hals i Våle. 3. Bodhild, f. 1944, g.m. sjåfør Kåre Jensen fra Slagen, f. 1942; bosatt Slagen. Bnr. 2 og 9 samt gnr. 48, bnr. 3 ble i 1974 overtatt av svigersønn

''Ivar Mathisen'' 1974—2007. F. 1929 på Fjellhaug (Ø. Hallenstvedt), d. 2015, gbr. og murer; g.m. Bjørg Irene Tuften, f. 1934, d. 2017; bosatt Borås (Ø. Hallenstvedt). Ytterligere opplysninger under [[Vegger]], bnr. 1.

''Thorleif Eriksrød Haugo'' og ''Elin Kristin Haugo'' 2007–. Thorleif er f. 1973, sveiser og helsefagarbeider. Foreldre: Ivarna Eriksrød Haugo, f. Eriksrød 1956, og Leif Haugo, f. 1951; bosted Berg. Elin er f. 1974 i Ramnes; foreldre er Kåre Sperre, f. 1935, d. 1993, og Karin Elfrid Sperre, f. Lofstad 1938; bosted Sperre i Ramnes. Thorleif og Elin har barna: 1. Ida Haugo, f. 1997. 2. Maren Haugo, f. 2003. 3. Aaron Haugo, f. 2005 i Sandefjord, fosterbarn; foreldre er Frost Tveitan.
[[Fil:247.002.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Vestigården.]]
Bnr. 2 og 9 og gnr. 48, bnr. 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 1,86. Gården har ca. 50 mål innmark og ca. 170 mål skog, mest gran og noe furu; der er 4 skogstykker. Beiterett i deler av utmarken på bnr. 1, 3 og 5, foruten i gårdens egen utmark, bortsett fra et lite stykke som bnr. 3 og 5 har beiterett på. Grasfrø dyrkes til eget bruk. Bebyggelse: Framhuset er meget glt. (trenagler i strøene), påbygd av Joh. Nøklegård. Noe av uthuset er glt.; fjøset bygd av Gullik Jensen, lade av Joh. Nøklegård. Det gl. bryggerhus ble revet ca. 1917; tømmerveggene ble brukt i det nye bryggerhuset, som ble bygd større, av Gullik Jensen. Vanninnlegget er glt.; til uthuset i tømmerstokker. Har hatt hestevandring, el. motor fra ca. 1920. Eget treskeverk.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Andersenhølen (i elva), Framengæ, Nordengæ, Bråvællbekken, (i utmarken:) Bjønnemyr, Hamnedælen, Langrønningen, Lognestykke (= Fjellvangskogen).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 3 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns. '''Avling:''' 1000 kg hvete, 2000 kg havre, 3500 kg poteter.

====Oppdatering 2018====
*'''Areal:''' I 1997 ble bnr. 9, 11 og 3 sammenføyd med bnr. 2. I 1997 ble det kjøpt 2 da jord fra bnr. 10. Dette fikk bnr. 24 og ble sammenføyd med bnr. 2. I 2000 ble det kjøpt 11,5 da skog fra bnr. 10. Dette fikk bnr. 25 og ble sammenføyd med bnr. 2.
*'''Bebyggelse:''' Våningshus ble påbygd i 2011.
*'''Drift:''' I 1986 ble det lagt 3000 m ny skogsbilvei.

==='''Bruksnr. 3''' (skyld mark 5,87)===

Kalles '''Østigården.'''

''Halvor Andersen'' 1809—39. (Jfr. ovfr., Bruk 2 a.a.) F. 1779 i Hallenstvedt-Ødegården, kom til Stålerød fra en plass på Ellefsrød (antagelig Bergan), d. 1856 på Askjem, g.m. Sidsel Gundersdtr., f. 1786 på Skaug i Høyjord, d. 1848. 7 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Gunhild Marie, f. 1806, g. 1) 1833 m. Hans Jakobsen Stålerød, se bnr. 5; 2) 1835 m. Halvor Taraldsen Bøen, se bnr. 5. 2. Anders, f. 1810, se ndfr. 3. Abraham, f. 1812, d. 1836. 4. Johan, f. 1815, se ndfr. Halvor kjøpte i 1822 tilbake 1/8 av Langevannskogen (om denne part videre, se bnr. 7). Han eide også en tid en av Askjemgårdene, Øvre Vegger (en part) og Ellefsrød, samt parter i Ambjørnrød og Hallenstvedt-Ødegården (se disse g.). Halvor flyttet til [[Askjem]] (se d.g., Bruk 1 b.a) og solgte bnr. 3 m.v. i 1839 til sønn

''Anders Halvorsen'' 1839—55. F. 1810, d. 1882 på S. Ektvedt i Vivestad. G. 1838 m. Karen Halvorsdtr., f. 1817 på Bøen (dtr. av Halvor Taraldsen Bøen), d. 1898 på Heimdal. Barn: 1. Ole, f. 1838 på Ellefsrød, g.m. Anne Marie Kristensdtr., f. 1849 i Sandsvær; de kom til Øvre Vivestad i Vivestad. 2. Hans, f. 1840, d. 1891 på Ektvedt; ug. 3. Anne Sofie, f. 1843. 4. Halvor, f. 1846, overtok farens gård på S. Ektvedt. 5. Karen Andrea, f. 1849, d. 1929 i Oslo, g.m. Anders Kristian Andersen S. Langved i Vivestad. 6. Maren Andrine, f. 1853, g.m. Mathias Jakobsen [[Østre Høyjord]] (se d.g., bnr. 1). 7. Abraham, f. 1857, d. 1884 på S. Ektvedt. 8. Samuel, f. 1861, se Heimdal ([[73. Sukke|Sukke]] i Høyjord, bnr. 4). Anders Halvorsen solgte i 1854 parten av Nedre Ambjørnrød (s. d.). Han flyttet til S. Ektvedt og solgte 1855 bnr. 3 til bror
[[Fil:047.003.001.jpg|mini|200px|Johan Halvorsen Stålerød, fotografert på sin 100-årsdag.]]
''Johan Halvorsen'' 1855—79. F. 1815, d. 1916 på Stålerød, 101 år gl. Hadde tidligere hatt gård på [[Askjem]] (se d.g., Bruk 1 b.a). G. 1) 1846 m. Inger Marie Hansdtr. Stålerød (dtr. av Hans Jakobsen på bnr. 5), f. 1823, d. 1876. Ved sitt ektesk. m. Inger Marie Hansdtr. ervervet Johan halvdelen av gnr. 5 («Frami-gården»), og i 1857 kjøpte han av svogeren Tollef Halvorsen Jerpekjønn den annen halvdel, hvorved han ble eier av hele bnr. 5. I åra 1857—79 var dermed Johan eier av både bnr. 3 og bnr. 5, som ble forenet til ett bruk. Med Inger Marie hadde han 6 barn, hvorav de 3 eldste ble f. på Askjem, de 3 yngste på Stålerød: 1. Berte Sofie, f. 1849, g. 1870 m. Anders Abrahamsen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 3), kom senere til [[Bråvoll]] (se d.g., bnr. 2). 2. Hans, f. 1852, d. 1927 i Tønsberg, ug; se også ndfr. 3. Halvor, f. 1854, se ndfr., bnr. 5. 4. Johan, f. 1857, d. 1886; ug. 5. Abraham, f. 1860, se ndfr. 6. Anders, f. 1863, kom til [[Bråvoll]] (se d.g., bnr. 1). I 1879 giftet Johan seg 2) m. Karen Olava Andreasdtr. fra Hogsrød (Ø. Flåtten, bnr. 4), f. 1855, d. 1899, og flyttet til [[Døvle]], bnr. 4 (s. d.), som han hadde kjøpt i 1875 og eide til 1900. 6 barn (alle f. på Døvle), hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 7. Mathias, f. 1881, artilleriunderoffiser, sjøm., ble kystlos i Brisbane i Australia; g. der. 8. Inga Johanne, f. 1883, g. i Horten. 9. Andrine Marie, f. 1885, utvandret til U.S.A., g.m. Ole Knudsen, bodde i Chicago; ingen barn. 10. Ingvald Anton, f. 1888, sjøm., d. av spanskesyken i Bergen ca. 1918; etterlot en datter. 11. Karoline Othilde, f. 1891, d. 1902. Sine siste år bodde Johan Halvorsen på Stålerød hos sønnen Halvor. Sønnesønnen Johan Liverød skrev om ham at han «var hard som stein, tålte alt, og hadde aldri vært syk eller sengeliggende før han var over 80 år gammel». — I 1875 ble fra bnr. 3 og 5 utskilt bnr. 4 («Lykkja», s. d.). Da Johan giftet seg 2. gang i 1879, ble det skifte,og bnr. 3 og 5 ble for kr. 18 000 utlagt sønnene ''Hans Johansen'' (personalia, se ovfr.) og ''Halvor Johansen'' i fellesskap. Året etter ble det forenede bruk delt igjen. Hans fikk bnr. 3 (Østigården) og Halvor bnr. 5 (Framigården), s. d. Hans Johansen solgte bnr. 3 i 1883 for kr. 8800 til ''Kristoffer Hansen''. I 1887 ble bnr. 3 for kr. 8400 solgt til Hans' og Halvors bror
[[Fil:047.003.002.jpg|mini|200px|Johanne Marie Stålerød, f. Bøen.]]
''Abraham J. Stålerød'' 1887—1931. F. 1860, d. 1947, g. 1887 m. Johanne Marie Andrisdtr. Bøen, f. 1861, d. 1934. 11 barn, hvorav 9 vokste opp: 1. Johan, f. 1888, sjøm., utvandret til Amerika i 1910, bosatt i Seattle, d. der 1967; ug. 2. Anders, f. 1890, d. 1946, se [[Ådne]], bnr. 1. 3. Inger Mathilde, f. 1891, d. 1958, g. 1918 m. John Hilding Pettersen, se [[Berg]] i Andebu, bnr. 14. 4. Jakob, f. 1896, se ndfr., bnr. 12. 5. Hans, f. 1897, hvalf. og sjøm., bosatt i Oklahoma, U.S.A., gift der, 2 barn; d. 1971. 6. Kristian, f. 1899, hvalf., senere bosatt i Brooklyn, gift der, d. 1924. 7. Arnt, f. 1901, se ndfr. 8. Karen Sofie, f. 1903, d. 1997, g. 1922 m. Asbjørn Hallenstvedt, se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 33. 9. Ingar Anton, f. 1906, se Våle, bnr. 1. — I 1927 ble utskilt bnr. 12 (s. d.). Abraham J. Stålerød solgte i 1931 bnr. 3 for kr. 35 000 + opphold til sønn

''Arnt Stålerød'' 1931—80. F. 1901, g. 1939 m. Ragna Møyland, f. 1914; ingen barn. Var hvalf. noen sesonger. Deltatt meget i det offentlige liv, har bl.a. vært form. i jordstyret, form. i V. Andebu Innkjøpslag og kirkeverge. I 1943 ble utskilt bnr. 16 (s. d.). Stålerød solgte i 1980 bnr. 3 for kr. 450 000 (hvori for borett kr. 50 000 og for løsøre kr. 50 000) til søstersønn

''Trygve Pettersen'' 1980—1986. F. 1923 på Berg; ug. Jfr. [[Berg]], bnr. 14, som han også eier. Han selger til brorsønn

''Arve Pettersen'' 1986–2019. F. 1954, arbeidsformann i Sandefjord kommune. Sønn av Erling Pettersen, (se Åsheim 41/4) og Reidun Møyland, (44/05). G. m. Irene Gjelstad (fra 119/16 i Stokke), f. 1954, sekretær; datter av Gunnar Gjelstad, f. 1931, d. 1993, og Marie Steinbråten, f. 1934, d. 1979. Barn: 1. Marianne, f. 1979, smb. Are Jardar Leegaar, (f. i Rennesik 127/10 i Hedrum), datter Maren Emilie f. 2003. 2. John Martin, f. 1984, se ndfr. og 3. Halvor, f. 1991, se Åsheim gnr. 41 bnr. 14.

''John Martin Pettersen'' 2019–. F. 1984, elektriker, samboer m. Grethe Moe f. 1986 på gnr. 59 bnr 6 i Sannidal i Telemark, fysioterapeut (datter av Arne Jacob Moe, f. 1949 og Kari Waasjø, f. 1954). Barn: 1. Karin Moe Pettersen, f. 2021. 2. Ragna Moe Pettersen, f. 2022. Se også Åsheim gnr. 41 bnr. 14.

Bnr. 3 har 94 mål innmark og ca. 800 mål skog, mest gran, litt furu og lauvskog. Der er 3 skogstykker. Gjerdene i Stålerødskogen gjelder bare for beitene og er ikke eiendomsgrenser, som er merket i trær. Gjerdeplikten er delt likt (1 mann fra hver gård under gjerdinga). I gamle dager hadde de poteter i «Susen», et sted i skogen like nord for husene. Der har det også vært dansegulv. Det ble sådd rug flere steder som nå er tilvokst med skog. Hage med frukttrær og bærbusker. Grasfrø avles på gården til eget bruk og litt til salg. Bebyggelse: Det gamle framhuset, som ble revet ca. 1910, var i 1 etasje med høyt røst, hadde gjennomgående gang i midten og inneholdt 6 rom: 1 kjøkken, 1 kammers og 1 stue på hver side av gangen, i 2. etasje (loftetasjen) var det 1 stort rom i hver ende. Utgangsdøren ut mot tunet var delt på midten. Nytt framhus bygd i 1910. Det gamle uthuset ble påbygd i 1921 og forlenget 1931.Bryggerhus bygd ca. 1900, nytt bryggerhus bygd 1957. Tidligere smie borti lia. Innlagt vann i hovedbygningen ca. 1903, i uthuset tidligere. [[Fil:247.003.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Østigården.]]Til uthuset var det trerør (tyri), i fjøset var det en trestokk med birrhane. Har hatt hestevandring, fra ca. 1920 el. motor. Eget treskeverk siden 1934.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Taterdulpen, Rørødden (ved Stålerødvannet), Gaterønningen, Framengæ, Opphøllet, Nordengæ, Hegrebekkbakken, Bjønnemyr, (i utmarken:) Susåsen (opp for smia), Langrønningen, Hamndælen, Smårønningæne, Lognåsen, Tørkopp, Askedælsåsen, Brånæskaste, Langevannsåsen, Langevannskauen, Ulvekulæ (på veien mellom husene og Hamndælen, trang passasje mellom to fjell).

'''Antikviteter:''' Gl. beslått kiste (fra Bøen). På gården var tidligere en meget gl. himmelseng, kalt «Krona», men den ble i sin tid ødelagt. Selve «krona» ble tatt vare på, oppbevares f.t. på Fylkesmuseet. Gl. dokumenter.

På «Børtehedde» bodde Børte (Berte Olsdtr.). men det var bare hus hun hadde, etter hva Arnt Stålerød kan huske. (I 1865- og 75-folketellingene er hun oppført som «føderådskvinne med jord»; hun var visstnok Jakob Amundsens 2. hustru, f. 1790, d. 1876). — I skogen ved Langevann bodde Ola Svenske i ei lita hytte; han arbeidet i skogen der.

Det het at «Stålerødtussen» og «Haugbergtussen» stjal høy fra hverandre. Så møttes de på isen på Stålerødvannet, og der sloss de så de mistet alt høyet.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 4 ungdyr, 2 griser, 30 høns. '''Avling:''' 2000 kg hvete, 2500 kg bygg, 3500 kg havre, 15 000 kg poteter.

====Oppdatering 2021====

* '''Areal:''' 1963 utskilt bnr. 20 (1 da). 2001 utskilt bnr. 26 (900 m²), tilleggstomt til bnr. 20 som sammenføyes med bnr. 20. 2006 utskilt bnr. 27 (1500 m²).

* '''Drift:''' 3000 m ny skogsbilvei i 1986.

==='''Bruksnr. 4''' (skyld 3 øre)===

Kalt ''Lykkja''. Var muligens engang husmannsplass. Het fra gammelt ''Sønnøislykkja'' (dvs. Synnøveslykkja), kanskje etter Sønnau Helliksdtr., g. 1) m. Ole Amundsen, 2) m. Peder Asgautsen (se Bruk 1).

Utskilt fra bnr. 3 og 5 i 1875 og av Johan Halvorsen for 180 spd. solgt til

''Torger Jakobsen'' 1875—1904. F. 1826 på Store-Dal-pl., d. 1904. Hadde tidligere vært på Hallenstvedt og husm. i Rolighet (Torp-pl.). G. 1854 m. Berte Johanne Gundersdtr., f. 1829 på Gulli-pl., d. 1908. 7 barn, hvorav 2 d. tidlig; de øvrige var: 1. Mina Karine, f. 1854, d. 1930; ug. 2. Johanne Mathilde, f. 1862, g. 1888 m. Kristian Johansen V. Hotvedt, f. 1866; de kom til Bokemoa ([[Vestre Hotvedt]], bnr. 21, s. d.). 3. Gina Lovise, f. 1865, d. 1906 på Mellom Sønset; ug. 4. Inga Elise, f. 1867, d. 1899 på Torp; ug. 5. Karen Othilde, f. 1873, se ndfr. Torger Jakobsen var en tid omgangslærer, han var også møbelsnekker og tømmermann, felespiller, båmann og kjøkemester. Bygde mange hus, var bl.a. med og bygde Torpeskolen. Det fortelles at engang han skulle spille i et bryllup, manglet han strenger til fela. Da gikk han på skøyter fra Store-Dal til Tønsberg, kjøpte strenger og gikk tilbake igjen samme dagen. Torger solgte i 1904 bnr. 4 for kr. 1000 til svigersønn

''Kristian Nilsen'' 1904—23. F. 1872 i Steinshagen (Ø. Høyjord, bnr. 4), skomaker, d. 1923, g.m. Karen Othilde Torgersdtr., f. 1873, d. 1966. Barn: 1. Karoline Johanne, f. 1898, g. 1926 m. gbr. Hans Prebensen [[Lakskjønn]] (se d.g., bnr. 1). 2. Ingar, f. 1903; ug., var postfører i V. Andebu i 51 år, drev gården for sin mor og arbeidet også som snekker, skomaker og slakter. Hos Kristian Nilsen bodde i mange år skom. Nils Kristensen Lille-Dal (personalia, se [[Lille-Dal]], bnr. 5). Nilsen kjøpte i 1907 inntil bnr. 6 (Holmen), i 1909 Åmot (gnr. 58, bnr 17) og nydyrket 9 mål. Etter hans død satt enken Karen Othilde Stålerød i uskifte. I 1945 ble kjøpt inntil Snippen (gnr. 58, bnr. 34).

''Karen Stålerød'' solgte 1948 til datterdatter
[[Fil:247.004.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Lykja.]]
''Ingeborg Stålerød'' 1948 - 1996. F. 1920, g. 1940 m. Hartvig Hogstad, f. 1911 i Hvarnes, d. ved eksplosjonsulykken i Kodal ungdomslokale 29/12 1951. Barn: Elna Othilde, f. 1941, g.m. sjåfør Ragnar Sønseth, Høyjord (se bd. III, s. 193). Ingeborg giftet seg igjen m. gbr., senere fengselsbetjent Sverre Krøger fra Arnadal, f. 1922, d. 1993. Sverre drev melkeproduksjon først i Løkka. Etter noen år forpaktet han jorda på Bråvoll gnr. 48, bnr. 1 og flyttet besetningen til fjøset der. Barn: Dagfinn f. 1955. I to perioder arbeidet Sverre på farm i Australia før han ble gift med Ingeborg. Ingeborg d. 2008.

''Elna Sønseth'' og ''Dagfinn Krøger'' 1996-2014.

''Geir Kristensen'' 2014-. F. 1968. Personalia se gnr. 47, bnr.16.

Bnr. 4 og 6 og gnr. 58, bnr. 17 og 34 har en samlet matrikkelskyld på 46 øre. Bruket har 40 mål innmark og 35 mål skog, mest barskog, beliggende i nordkanten av eiend. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Det avles grasfrø.
I følge jordregisteret har eiendommen 27,3 mål dyrket mark, 41 mål skog og 8,2 mål annet areal.

Bebyggelse: Framhus, uthus og bryggerhus. Vann innlagt i fjøs 1910. Har hatt hestevandring; fra 1930 bruktes bensinmotor til treskinga, el. motor anskaffet 1949.

'''Marknavn:''' Hølmen, Pålæhølmen, Hølmeåsen, Åmotåsen, Åmotdælen.

'''Antikviteter:''' Vevsprøyte fra 1813, tine fra 1837, 2 gl. kister fra ca. 1800 og 1858 (overmalt).

'''Besetning (ca. 1950):''' 1 hest, 4 kuer, 2 ungdyr, 2 griser. '''Avling:''' 1000 kg hvete, 1500 kg havre, 5000 kg poteter.

====Oppdatering 2015====
* '''Areal:''' Dyrket mark 24,4 mål, skog 41 mål. Totalareal 75 mål.

==='''Bruksnr. 5,''' (skyld mark 5,43)===

Kalles '''Framigården.'''

''Hans Jakobsen'' 1821—34. (Jfr. ovfr., Bruk 1.) F. 1783 i Vegger, d. 1834 på Stålerød. G. 1) 1821 m. Berte Ingebretsdtr. Torp, f. 1794, d. 1830. 3 barn: 1. Inger Marie, f. 1823, g. 1846 m. Johan Halvorsen Stålerød (personalia, se bnr. 3). 2. Anne Marie, f. 1826, g. 1852 m. Tollef Halvorsen V. Jerpekjønn, f. 1823 på Bøen, se ndfr. 3. Johan, f. 1828, se ndfr. G. 2) 1833 m. Gunhild Marie Halvorsdtr. Stålerød, f. 1806; ingen barn sammen. Hans skilte i 1832 ut og solgte jord-og skogstykket Holmen m. Åsen for 150 spd. til Anders Kristoffesen (se videre bnr. 6). Ved skiftet etter Hans Jakobsen i 1835 ble gården for 1150 spd. utlagt den umyndige sønn ''Johan Hansen'' (da bare 7 år gl.). Hans Jakobsens enke Gunhild Marie giftet seg igjen s.å. m. ''Halvor Taraldsen Bøen'' (personalia, se [[Bøen]], bnr. 2), som flyttet til Stålerød og drev gården for stesønnen til uti 1840-åra, da han flyttet til V. Jerpekjønn i Ramnes. Johan Hansen d. ugift i 1856, 28 år gl.; søstrene Inger Marie, g.m. Johan Halvorsen Stålerød, og Anne Marie, g.m. Tollef Halvorsen V. Jerpekjønn, var da de eneste arvinger. ''Johan Halvorsen'' løste i 1857 ut svogeren Tollef Halvorsen og slo bnr. 5 sammen med bnr. 3, som han hadde kjøpt i 1855. De to gårder er så sammenføyd til 1880 (se videre bnr. 3), da de igjen blir skilt, og bnr. 5 blir overtatt av

''Halvor J. Stålerød'' 1880—1931. F. 1855, d. 1946, 91 år gl. G. 1886 m. Andrine Larsdtr. fra Rønningen i Arnadal, f. 1864, d. 1951. 8 barn: 1. Johan, f. 1886, se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 7. 2. Lars, f. 1888, se ndfr. 3. Inga Marie, f. 1891, g. 1915 m. Helge Skjelland, [[Nordre Haugan]] (se d.g., bnr. 2). 4. Trine Mathilde, f. 1893, g. 1916 m. Johan Olafsen [[Nordre Haugan]] (se d.g., bnr. 4). 5. Henrik Anton, f. 1896, se [[Østre Nøklegård]], bnr. 2. 6. Jenny, f. 1898, g. 1919 m. hvalf. Einar Wegger, se Lystad ([[Torp]], bnr. 21). 7. Aslaug, f. 1901, g. 1924 m. veiarb. Kristian J. Skatvedt, f. 1900, se Ås ([[Torp]], bnr. 22). 8. Karoline Othilde, f. 1904, g. 1929 m. hvalf. Kristian Evensen, se ndfr., bnr. 13 (Solstad). Halvor J. Stålerød kjøpte i 1907 fra [[Kolkinn]] gnr. 59, bnr. 3 (s. d.). I 1930 ble utskilt bnr. 13. Ved skjøte tgl. 1931 solgte Halvor J. Stålerød bnr. 3 og gnr. 59, bnr. 3 for kr. 24 300 + opphold til sønn
[[Fil:247.005.001.jpg|mini|200px|Gårdskart fra NIBIO av Stålerød - Framigården.]]
''Lars H. Stålerød'' 1931—53. Hadde 1918—30 forpaktet Nedre Ambjørnrød (se [[Torp]], bnr. 7). F. 1888, d. 1964, g. 1916 m. Maren Olea Olsdtr. Ådne, f. 1893, d. 1974. Hun er datter av Ole Nilsen Ådne, f. 1863, d. 1938, og Andrine Mathilde Nilsen Ådne, f. 1869, d. 1953. Barn: 1. Aslaug Aranka, f. 1916, se ndfr. 2. Henny Olava, f. 1918, g. 1942 m. sjåfør, senere lastebileier Harald Skorge, Solberg, f. 1918; Henny d. 1942, og Harald Skorge giftet seg igjen 1945 m. Solveig Aadne, f. 1920; bopel Myrhaug (Bråvoll). 3. Alfhild, f. 1921, g.m. fabrikkarb. Odd Trevland fra Sandar, f. 1919; bosatt Sandefjord. Lars H. Stålerød var hvalf. 1910—38. I 1940 ble utskilt bnr. 14 og 15 (se disse nr.). Stålerød solgte i 1953 bnr. 5 og gnr. 59, bnr. 3 til svigersønn

''Jørgen Dahl'' 1953—67. F. 1906 på [[Store-Dal]] (jfr. d.g., bnr. 3), hvalf. og gbr., d. 1967, g. 1936 m. Aslaug Aranka Stålerød, f. 1916, d. 1971. Barn: 1. Anne Merete, f. 1937, se ndfr. 2. Venke, f. 1943, g.m. rørlegger Ingolf Brænna fra Trysil, f. 1945; bosatt Føynland. 3. May Lisbeth, f. 1945, d. 2016; g.m. autogenbrenner Svein Hansen fra Stokke, f. 1946; bosatt Skogly (Stålerød). Gården ble i 1971 overtatt av barna Anne Merete Jonassen, Wenche Brænna og May L. Hansen, i 1973 overtatt fra de andre arvingene av

''Anne Merete Dahl Jonassen'' og ''Arvid Einar Jonassen'' 1973–2013. Arvid var fra Stavanger, f. 1936, d. 2012. Hans foreldre var Elise Malene, f. Jakobsen 1915 i Stavanger, d. 1994 i Sandnes, og Sigurd Hugo Jonassen, f. 1901 i Fauske, d. 1985 i Sandnes. Anne Merethe d. 2009. Deres barn: 1. May Britt, f. 1967 i Tønsberg, samboer m. Frode Gran Karlsen. De har barna Torgrim, f. 1998, Ylva, f. 2000, Fartein, f. 2002, Sigrød, f. 2004; alle f. i Tønsberg. 2. Lise Anett, f. 1968 i Stavanger, g. m. Erik Øie, f. 1965 i Hornidalen; deres barn er Amanda, f. 1995. Med Jack Lockert har Lise Anett datteren Vibeke Malene, f. 1993. 3. Marita, f. 1971 i Stavanger, 1999 g. m. Torbjørn Müller, f. 1969. 4. Celine, f. Sine Malen 1977 i Tønsberg; var samboer m. Roy Cenneth Müller, f. 1972. De har sønnen Kevin Mathias Neo, f. 2007.

''Gunn Hege Fevang'' og ''Kjell Gunnar Fevang'' 2013–. Gunn Hege, f. Hansen 1968, er niese av tidligere eier og datter av Mai Lisbeth Dahl Hansen, f. 1945, og Svein Hansen, f. 1946. Av yrke er hun tannlegesekretær. Kjell Gunnar, f. 1963, er rørlegger. Hans foreldre er Gunnar Fevang, f. 1939, d. 1999, fra Borgen, Stokke, og Britt Wenche Åstrøm fra Sem, f. 1943. Barn: 1. Marthe Fevang, f. 1991 og sykepleier. Samboer med maskinist (sjømann) Lars Erik Tomtum. Bosted Tolvsrød, Tønsberg. 2. Marius Fevang, f. 1995 og rørleggermester. Samboer m. barnevernspedagog Ingvild Aske, f. 1998. Deres barn er Ine Aske Fevang, f. 2022. Bosted Borgen, Stokke. 3. Maren Fevang, f. 2000 og sykepleierstudent. Bosted Kristiansand.

Bnr. 5 og gnr. 59, bnr. 3 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,86. Gården har ca. 90 mål innmark og ca. 800 mål skog, mest gran, endel furu og bok. Der er 4 skogstykker. Grasfrø avles til eget bruk. Hage med frukttrær og bærbusker; har vært humle i lia bak uthuset. Bebyggelse: Framhus og uthus bygd ca. 1890; fjøs bygd 1903. Innlagt vann i framhuset for ca. 70 år siden, i uthuset noe senere. Uthusbygningen er nå revet, og et større grisehus er oppført på samme sted. Har hatt hestevandring. Eget treskeverk.

'''Marknavn''' (i innmarken:) Vassbrekkæ, Stællåkern, Sauehauen, Nordengæ, Framengæ, Kølkinnhølmen, Tamburhauen (i Engæ — det skulle visst ha bodd en spillemann fra V. Flåtten der; jfr. Kleppan i Andebu, Part 1). I utmarken: Langevannsåsen, Askedælsåsen, Tørkopp, Rønningæne, Engeliæne.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 4 kuer, 6 ungdyr, 2 griser, ca. 20 høns. '''Avling:''' 1500 kg hvete, 4500 kg havre, 7000 kg poteter.

====Oppdatering 2021====

* '''Bebyggelse:''' Ny driftsbygning for svineavl oppført 1977. Våningshus ble restaurert i 2013.

* '''Drift:''' Bnr. 15 ble delt fra i 1940. Utskilt bnr. 21 (1 da) i 1971. Utskilt bnr. 23 (750 m²) i 1979, tilleggstomt til bnr. 21. Ny skogsbilvei på 3 000 m i 1986. Korndyrking. 17 000 granplanter er satt ned.

===Bruksnr. 6, Holmen (skyld 20 øre)===

Holmen (likesom også Åsen) var muligens engang husmannsplass. Hans Jakobsen utskilte i 1832 jord- og skogstykket Holmen med Åsen og solgte det for 150 spd. til ''Anders Kristoffersen'' (g.m. Helvig Larsdtr., de fikk 1835 sønnen Abraham), som i 1838 for 195 spd. solgte videre til

''Erik Olsen'' 1838—81. F. 1803, d. 1881. Hadde tidligere en kort tid vært husm. på Askjem. G. 1) 1826 m. Karen Kristine Knutsdtr., f. 1803 i Kullerød, d. 1832. Barn: 1. Kristian, f. 1826, sjøm., d. 1877, g. 1855 m. Ulrikka Olufsdtr. fra Umeå i Sverige, f. ca. 1831, d. 1906 i Ambjørnrød. De hadde truffet hverandre og blitt kjent vinteren 1854—55 da skuta Kristian farte med, fraus inne i Bottenviken, og Ulrikka ble med til Norge. De fikk 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Ole Kristian, f. 1855, d. 1877 i Danmark. 2. Edvard, f. 1856. 3. Kristoffer, f. 1858 (forpakter i Hustuft-Stranda i Kvelde). 4. Ingvald Anton, f. 1865 (forpakter på Bjønnes i Kvelde). 5. Karl, f. 1867. 6. Samuel, f. 1870, kom til Kastet ([[Søndre Slettingdalen]], bnr. 4, s. d.). 7. Andreas, f. 1872. Familien bodde først på Stålerød, så i ei stue ved [[Stein]] (s. d.), og Ulrikka bodde som enke hos Paul Jensen og h. Karen i ei lita stue i nordenden av Langevann (se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 5). — 2. Martine, f. 1830, bor 1865 på Holmen; datteren Elen Andrine, f. 1864, ble 1906 g.m. veivokter Simen K. Berg. G. 2) 1832 m. Anne Mathiasdtr. fra Askjem-pl., f. 1801, d. 1887. Barn: 3. Kristoffer, f. 1839, g. 1857 m. Anne Helene Andreasdtr., f. 1834 i Sandar; bodde en tid på Holmen, deretter på Ådne, på Hasås og i Skjee og kom til slutt til Ambjørnrød (se [[Torp]], bnr. 15, hvor øvrige personalia finnes). Les [[Et underlig sammentreff]] for ei ekstra historie om Ulrikka. Ved auksjonsskjøte tgl. 1885 ble Holmen for kr. 1100 solgt til

''Abraham Kristensen [[Vegger]]'' (se d.g.), som i 1889 for kr. 1200 solgte videre til ''Kristian Andreassen'', f. 1855, g.m. Paulette Andrine Prebensdtr. fra Ø. Høyjord, f. 1864; de hadde sønnen Hans Anton, f. 1887. Ved auksjonsskjøte tgl. 1901 ble bruket for kr. 1000 solgt til ''Ingvald Lorentsen Lakskjønn'' (personalia, se [[Lakskjønn]], bnr. 4), som i 1907 for kr. 1250 solgte igjen til ''Kristian Nilsen'', eieren av bnr. 4 (s. d.), som bnr. 6 senere følger.

Bnr. 6 var i 1865 på 11 mål jord, noe skog og havn til 1 ku. De holdt 1 ungfe, sådde 1/8 t bygg og ½ t havre og satte 1 t poteter. Det er synlig murrester etter hus i Holmen, likeså i Åsen, som ligger rett vest for Holmen. Selve husene i Holmen ble revet ca. 1910.

===Bruksnr. 7, Langevannskogen (skyld 69 øre)===

Også kalt '''«Vålestykket».'''

Om sameiestykket «Langevannskogen» generelt, se ovfr., Bruk 1. Halvor Andersen (se bnr. 3) solgte i 1822 heromhandlede bnr. 7, utgjørende 1/8 av hele Langevannskogen, for 78 spd. til ''Kristoffer Rasmussen [[Våle]]'' (se d.g.), som i 1853 solgte det videre til sønn ''Hans Kristoffersen Våle''. Denne avhendet det igjen i 1899 for kr. 100 til ''Anton Døvle'', Aulerød i Sem (bror til Rikard Døvle), hvis enke Hanna Døvle i 1934 solgte stykket videre for kr. 1500 til sønn ''Hans Døvle''. Sønnen ''Harald Anton Døvle'' er eier 1970 - 2001. Hans sønn er ''Hans Anton Døvle'' som er eier fra 2001. — Bnr. 7 oppgis å være på 100 mål skog.

===Bruksnr. 8, Ligårdskogen (skyld 45 øre)===

Dette skogstykke, som opprinnelig var på 157 mål og hadde i skyld mark 1,20, ble utskilt fra bnr. 2 i 1911 og holdt tilbake av ''Jakob Ligård'' og ''Erling Ligård''. Kjøpt ca. 1918 for kr. 13 000 av ''Anders Flaatten'', som i 1919 skilte ut bnr. 9, i 1925 bnr. 11 (se disse nr.). Anders Flaattens enke ''Hella Flaatten'' solgte i 1950 resten for kr. 4200 til ''Anders Døvle''. I 1968 overtatt av dennes datter ''Reidun Myhre''. Hennes sønn, Terje Myhre, overtar i 1990.

===Bruksnr. 9, Langrydningen (skyld 20 øre)===

Et skogstykke utskilt fra bnr. 8 i 1919 og av Anders Flaatten for kr. 2150 solgt til ''Johan A. Nøklegård'' (personalia, se bnr. 2), som i 1925 solgte stykket videre til ''Ole Tuften''. Denne solgte det i 1947 til sønn ''Hjalmar Tuften'' (personalia, se bnr. 2), hvis svigersønn ''Ivar Mathisen'' er eier fra 1974. Sammenføyd med bnr. 2 i 1997.

===Bruksnr. 10, Fjellvang (skyld 21 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1924 og ved skjøte tgl. 1926 av Joh. A. Nøklegård for kr. 17 500 solgt til

''Ole Stålerød'' 1926—76. F. 1893, d. 1976, g. 1920 m. ekspeditrise Hilda Thorsen Solbakken, f. 1876 i Hedrum, d. 1950. Barn: Solveig, f. 1921, se ndfr. Hilda Solbakken hadde tidligere vært g.m. Johan Iversen Skarsholt (f. 1879), som reiste til Amerika og ble der. De hadde sønnen Ivar Iversen, f. 1904 i Lardal, d. 1974 i Sandefjord; utdannet stuert, sjøm., var en tid i Amerika, kom tilbake og bodde forskj. steder i Andebu, sist på Holmen ([[Vestre Skorge]], bnr. 6, s. d.), som han eide 1942—50, flyttet så til Sandefjord. G. 1934 m. Ruth Jakobsen, f. 1909, d. 1977, dtr. av skredder Jørgen Jakobsen Langemyr; to sønner: Roy, f. 1935, og John Harry, f. 1945. — Ole Stålerød begynte på hvalfangst i 1911 og var fram til 1946 ute i over 30 sesonger med forskjellige selskaper. I 1945/46 var han med «Antarctic»; på denne turen kom de ut i en fryktelig storm og fikk roret slått av. Kokeriet holdt på å forlise, men det lyktes Ole Stålerød, under den største livsfare, å få surret og stengt rorstammen, så skip og mannskap ble berget. Han skal ha fått en belønning av rederiet for denne dåd. Ole Stålerød, som også var en meget dyktig mekaniker, har eid og drevet Stålerødsaga, som ligger på Nordigårdens grunn; den ble bygd ca. 1920 av faren, Kristian O. Stålerød. I 1977 ble bnr. 10 overtatt av datteren

''Solveig Stålerød'' 1976–2001. F. 1921, d. 2006 i Bjørkeveien, Andebu.

''Mette Dahl Hansen'' og ''Janne Dahl Hvitstein'' 2001–. Begge f. 1970 av foreldre Svein Hansen, f. 1946, og Mai Lisbeth Dahl Hansen, f. 1945 på Stålerød. Mette er miljøarbeider og har 1 barn med Odd Øyvind Frøyseth: Simen Frøyseth, f. 1990; bosted Bergen. Janne, hjelpepleier og butikkonsulent, har 2 barn med Jan Hvitstein: 1. Henriette Hvitstein, f. 1989, vernepleier, bosted Andebu. 2. Veronica Hvitstein, f. 1993, fysioterapeut; bosted Andebu.

Bnr. 10 har 5—6 mål innmark (bortforpaktes nå til eier) og et skogstykke i Logne på ca. 7 mål (leies som beite av eierne av Nordigården og Vestigården). Hage med frukttrær. Den gamle kirkeveien (ridevei) gikk fra Vegger til Logne, i delet mellom Ole Stålerøds og Hjalmar Tuftens skogstykker, og videre til Struten og Taranrød og så visst over åsen til Sukke (jfr. Kulturbindet, s. 59). Bebyggelse: Framhus, uthus (verksted), skurbygning m. grisehus, alt bygd 1924 av Joh. A. Nøklegård.

====Oppdatering 2018====
*'''Areal:''' I 1997 ble det solgt fra 1,7 da skog. Dette fikk bnr. 24 og ble samtidig føyd sammen med bnr. 2. I år 2000 ble det solgt 11,5 da skog. Dett fikk bnr. 25 og ble sammenføyd med bnr. 2.
*'''Bebyggelse:''' Bolig restaurert 2001. Dobbel garasje oppført 2008. Restaurering av skjul 2017.
* '''Drift:''' Eiendommen var gårdsbruk fram til 2000.

===Bruksnr. 11, Fjellvangskogen (skyld 55 øre)===

Utskilt fra bnr. 8 i 1925 og av Anders Flaatten solgt til ''Johan A. Nøklegård''. I 1947 kjøpt av ''Jacobine Stålerød'' og ''Edv. Nøklegård'', som året etter for kr. 3500 solgte videre til ''Hjalmar Tuften''. I 1974 overtatt av svigersønn ''Ivar Mathisen''. Dette skogstykket ble sammenføyd med bnr. 2 i 1997.

===Bruksnr. 12, Solli (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 3 i 1927 og solgt til

''Jakob Stålerød'' 1927—60. F. 1896. Farte til sjøs og var sekretær/diakon, d. 1974, g. 1933 m. Ester Helene Grytnes, f. 1909 i Stokke; ektesk. oppl., ingen barn. De hadde eget hus på Auli i Sem. Bnr. 12 ble i 1960 overtatt av

''Olav Stålerød'' 1960—1986. F. 1894, d. 1986, smed, foreldre Kristian Olsen Stålerød og Hanna Jakobine Stålerød; g. 1934 m. Hella Andrea Aadne, f. 1894. Barn: 1. Knut, f. 1934, form. hos Fjeldhammer Brug A/S; bosatt Stålerød. 2. Ove, f. 1937, d. 1965, var g.m. Ruth Lakskjønn, f. 1937; bosatt Slagen. Olav Stålerød begynte med smiearbeid alt i 10—11 års alderen, i smia hos faren, Kristian O. Stålerød. I 1924 satte Olav opp egen smie nede ved hovedveien; foruten hesteskoing drev han her med å lage all slags kjøreredskap til gårdsbruk, som sleder, tømmerdoninger, høyvogner og støytekjerrer. I 1959 utvidet han smia og laget nå også traktortilhengere og planer på lastebiler. Han er kjent som en usedvanlig dyktig smed, og folk kom ofte langveisfra til «Stålerødsmeden» for å få reparert eller laget ny redskap. Olav Stålerød har, mange og åtti år gammel, stadig vært i full virksomhet i smia, som er en av de få bygdesmier i Vestfold som ennå er i drift. (Intervju i Tbg. Blad 9/2 78 m. illustr.) Overdras til

''Knut Stålerød'' 1986–2005. F. 1934, d. 2005.

''Ellen Karine Andersen'' 2006–.

===Bruksnr. 13, Solstad (skyld 30 øre)===

Utskilt i 1930 fra bnr. 5 og overtatt av ''Halvor J. Stålerød'' (personalia, se bnr. 5), som bodde her til han døde i 1946. Enken Andrine Stålerød solgte bnr. 13 i 1948 for kr. 18 000 til svigersønn

''Kristian Evensen'' 1948—74. F. 1903 i Lille-Dal, d. 1974, hvalf. og bygningssnekker, g. 1929 m. Karoline Othilde Stålerød, f. 1904. Hadde tidligere bodd på Lyngstad ([[Torp]], bnr. 26), s. d. Barn: Synnøve, f. 1932, g.m. gbr. Anders Osmundsen [[Østre Hasås]] (se d.g., bnr. 3), f. 1926. Enken ''Karoline Evensen'' solgte i 1977 bnr. 13 til dattersønn

''Osmund Osmundsen'' 1977–2002. F. 1953, lærer, foreldre Anders og Synnøve Osmundsen. Barn: 1. Anders Emil Osmundsen, f. 1977, mor Liv Vårheim f. Eriksen; bosted Hasåsgrenda, Kodal. 2. Charlotte Grette Osmundsen, f. 1984, mor Anne Toril Grette; bosted Prestbøen, Kodal. 3. Kjersti Grette Osmundsen, f. 1989, mor Anne Toril Grette; bosted Tønsberg.

''Marianne Møller Jonassen'' 2002–2013. F. 1962, ungdomsleder, flyttet til Danmark; g. m. Ole Arvid Jonassen, f. 1960 i Bodø.

''Thomas Skjelland'' og ''Ulla Elise Skjelland'' 2013–2019. Thomas, f. 1978, avdelingsleder; foreldre er Gunnar Skjelland, Nøtterøy, f. 1948, d. 2015, og Bente Skjelland, Nøtterøy, f. 1954. Samboer Ulla Elise Hollick Kamfjord Skjelland, f. 1975, er selvstendig næringsdrivende av "Hestenettet Ulla Elise Hollick Kamfjord"; foreldre er Odd Kamfjord, Nøtterøy, f. 1937, d. 2011, og Hannelore Kamfjord, Nøtterøy, f. 1940. Thomas har sammen med Pia Jansson datteren Felicia Elisabeth Jansson Skjelland, f. 2005, bosted Kungsbacka, Sverige. Ny stall er satt opp i 2008. Uthus og våningshus har blitt ombygd 2013-2017. Eiendommen ble omgjort til rent hestebruk fra 2013, og uteområdet har blitt omfattende ryddet og opparbeidet med paddocer og ca. 400 tonn grus/fyllmasse. Thomas´ far, Gunnar Skjelland, vokste opp som yngste barn av Harald og Inga Skjelland på Haugen, [[Øvre Skjelland]], og var mye i området rundt Solstad gård i ungdomsårene.

6.02.2019 - solgt til ''Alistair Corrigall Dalen-Rossie''

16.11.2023 - solgt til ''Helle Chluba Abrahamsen og ''Thomas Chluba Abrahamsen''

===Bruksnr. 14, Aspedal (skyld 16 øve)===

Utskilt i 1940 fra bnr. 5 og solgt til ''Olaf Horntvedt'', eieren av Boroa (gnr. 41, bnr. 7 og 11), s. d., som bnr. 14 senere følger. Eier 1964–2000 var ''Ole J. Seth''. Fra 2000– ''Jostein Seth''.

===Bruksnr. 15, Stålvang (skyld 4 øre)===

Utskilt 1940 fra bnr. 5 og solgt til ''Sigurd Wang'', som i 1955 for kr. 18 000 (herav for løsøre kr. 3000) solgte igjen til ''Gunvor Lund-Hansen'', Nøtterøy. Hun solgte eiendommen til ''Hans Erling Moholt'' i 1998, og den fikk bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig samme år. Ny stall ble satt opp i 1999. Den selges til ''Jørgen Knudtzon'' og ''Margaret Aasnes Knudtzon'' i 2015.

===Bruksnr. 16, Venås (skyld 1 øre) areal 2,1 mål===
Oppr. kalt '''Hålkesaga'''.

Utskilt 1943 fra bnr. 3 og 5 og solgt til en ''Aas'', som bygde hytte her. Arvet av ''Odd og Leif Sundene'', som i 1952 solgte til

''Håkon Bråvold'' 1952—69. F. 1920, d.2004, grunnarb., g. 1946 m. Inga Furuholmen, f. 1920, d. 2011. De bygde hytta om til bolighus. Solgte i 1969 til

''Egil Kristensen'' 1969—. Fra Stokke, f. 1948, sjåfør, g.m. Marianne Tangen, Bråvoll, f. 1948. Marianne arbeidet en del år på butikken på Bråvoll og fra 1984 til 1987. Da ble butikken nedlagt og hun flyttet over som ansatt på Andebu Varesenter. Barn: 1. Geir, f. 1968, rørlegger. Se bnr. 4 Lykkja. 2. Egon f. 1969, maskinfører, bosatt på Ellefsrød se [[Torp]] bnr. 51. Huset har blitt utvidet flere ganger.

===Bruksnr. 17, Kjonhaug, Vestre Andebu vei 469 - (1,1 mål)===

Etablert for ''Johan K. Stålerød'' fra bnr. 1 24.10.1957 og overdratt til sønn

''Håkon Stålerød'' 1957–2001. F. 1927, d. 2001, lastebilsjåfør og senere reparatør på Håsken sementstøperi, gårdbruker; g. m. Marit Stålerød, f. 1924, d. 2015, husmor og rengjører. Ytterligere persondata under bnr. 1.

''Marit Stålerød'' 2001–2015. Overdratt 05.06.2015 til sønn

''Jan-Agnar Stålerød'' 2015–2016. Persondata se bnr. 1. Overdras 09.09.2016 til hans sønn

''Ole-Kristian Stålerød'' 2016–. F. 1980, selger og maskiningeniør; samboer m. Elisabeth Næss, f. 1982. Hennes foreldre er Thore Næss, f. 1954, og Inger Marie Næss, f. 1959. Ole-Kristian og Elisabeth har 1 barn: Janine Helena Stålerød, f. 2010.

===Bruksnr. 18, Kjoneroa, Stålerødsmia - (0,8 mål)===

Olav Stålerød bygde smie her i 1924. I 1959 ble deler av bygningen revet og nytt sveiseverksted oppført som tilbygg til smiebygningen. Parsellen ble fradelt bnr. 1 den 01.07.1960. Eiendommen følger så bnr. 12.

===Bruksnr. 19, Skoglund, Vestre Andebu vei 493 - (3,8 mål)===

11.04.1961 etablert for ''Johan K. Stålerød'' fra bnr. 1. 19.05.1961 ble den overført til

''Magnar Stålerød'' 1961–1994. F. 1928, d. 1994, lastebileier. Sønn av Johan Kristiansen Stålerød og Borghild, f. Mailund, se bnr. 1. G. m. Randi Stålerød, f. Larsen 1929 i Sandar av foreldre Ludvik og Amunda Larsen. Magnar og Randi har 2 barn: 1. Anne Kari Tanum, f. 1956, g. m. Svein Helge Tanum, forsikringsagent, f. 1950. 2. Stein Ole Stålerød, f. 1966, d. 1995, bosted Hotvedt. 29.11.1994 overdras eiendommen til

''Randi Stålerød'' 1994–1996. F. 1929, flytter til Sandefjord i 1996, d. 2015. 03.01.1996 ble eiendommen solgt til barnebarnet

''Jørn Skjelbred'' 1996–. F. 1974, bilmekaniker, foreldre er Anne Kari, f. Stålerød, og Dag Skjelbred, f. 1946. Jørn har 2 barn med Cecilie Gravdal: 1. Mathea Gravdal Skjelbred, f. 2000. 2. Preben Gravdal Skjelbred, f. 2005. Jørn og Cecilie ble skilt 2016. Hennes foreldre er Rolf Bjørn Skaug, Bergen, f. 1945, og Reidun Gravdal, Andebu, f. 1949.

På eiendommen ble det satt opp garasje i 1983. Bilverksted fra 2001. Nytt bilverksted som tilbygg til "garasje" i 2008. I 2012 ble det satt opp tilbygg til kjelleretasje i bolighuset.

===Bruksnr. 20, Enghaug, Logneveien 1- (3,9 mål)===

Etablert 12.10.1963 bnr. 3 for ''Arnt Stålerød'' og overdratt til

''Ragnvald Bråvold'' 1963–1994. F. 1920, d. 1994. Foreldre er Johan A. Bråvold, Bråvold, f. 1883, d. 1933, og Maren Andrea Edvardsdatter, f. Berge 1884, d. 1954. Eiendommen overdras 07.12.1994 arvingene

''Brit Evy Skjelland'', ''Bjørg Lensberg'', ''Anne Lise Allum'', ''Gunnbjørn Tangen'',
''Oddbjørn Ottersen'', ''Oddvar Bråvold Tangen'', ''Åge Ottersen'', ''Kåre Skjelland'', ''Marianne Kristensen'',
''Arne Skjelland'' og ''Kjell Tangen'' 1994–1995.

Andel overdratt til ''Martin Haaseth'' 17.01.1995 og solgt til

''Oddbjørn Rød'' og ''Gro-Anita Rød'' 1995–2002. Oddbjørn, f. 1971, gårdbruker. Sønn av Magnar Rød, f. 1946, og Helene Merete Rød, f. Bjune 1949; bosted Askeveien, Andebu. Gro-Anita, f. Andersen 1973 på Gravdal, er datter av Gunnar Gåsland Andersen, f. 1952, og Hanne Gine Andersen, f. Aamodt 1953. Oddbjørn og Gro-Anita er gift og har to barn: 1. Magnus Rød, f. 1997, bosted Rise i Stokke. 2. Ole Gunnar Rød, f. 2001, bosted Rise i Stokke. Eiendommen selges til

''Gunnar Gåsland Andersen'' og ''Hanne Gine Andersen'' 2002–. Gunnar, f. 1952 i Vivestad, anleggsarbeider; sønn av Odd Andersen, f. 1927, d. 2009, og Ella Charlotte Andersen, f. 1928, d. 2005; deres bosted var Holmestrand. Hanne Gines foreldre er Knut Austad Aamodt, Åmodt i Stokke, f. 1925, d. 2003, og Marit Alvilde Aamodt, f. Gjennestad 1932, d. 2016, Jevnakerv. i Stokke. Gunnar og Hanne har datteren Gro-Anita. Se over.

Garasje ble satt opp i 1997. Bolig ble restaurert og påbygd i 2003. 18.04.2001 ble det fra bnr. 3 fradelt en tilleggstomt på 885 kvm, som fikk bnr. 26 og ble sammenføyd med bnr. 20.

===Bruksnr. 21, Skogly, Vestre Andebu vei 465 - (3,0 mål)===
Ble utskilt fra bnr. 5 i 1971 og fra Aslaug Dahls dødsbo solgt til

''Svein Hansen'' 1971–. F. 1946, sveiser/industriarbeider, sønn av Finn Hansen, f. 1921, og Anne Marie Hansen, f. 1922; bosted Sem. G. m. Mai Lisbeth Dahl Hansen, f. 1945 på Stålerød, d. 2016. Hennes foreldre er Jørgen Dahl, f. 1906 på Store Dal, d. 1967, og Aslaug Dahl, f. Stålerød 1916, d. 1971; bosted Stålerød. Svein og Lisbeth har tre barn: 1. Gunn Hege Hansen Fevang, f. 1968, g. m. rørlegger Kjell Gunnar Fevang, f. 1963; bosted Borgen i Stokke. 2. Janne Dahl Hvitstein, f. 1970, se bnr. 10. 3. Mette Dahl Hansen, f. 1970, se bnr. 10.

Til denne eiendommen ble det kjøpt 750 kvm fra bnr. 5 og Anne Merete Jonassen, som fikk bnr. 23.

===Bruksnr. 22, Skoglund (1,8 mål)===
3.12.1974 utskilt fra bnr. 1 som tilleggstomt til bnr. 19 og solgt til ''Magnar Stålerød''. Se bnr. 19.

===Bruksnr. 23, Utgått - ( 0,75 mål)===
Utgått matrikkelenhet fra bnr. 5. Se bnr. 21.

===Bruksnr. 24, Utgått - (1,7 mål)===
Tilleggsjord fradelt 7.11.1997 fra bnr. 10 og sammenføyd med bnr. 2.

===Bruksnr. 25, Utgått - (11,5 da)===
Fradelt bnr. 10 i 2000 og solgt som tilleggsskog (Lognestykket) og sammenføyd med bnr.2

===Bruksnr. 26, Utgått - (0,9 mål)===

Utskilt fra bnr. 3 i 2001 som tillleggstomt bnr. 20.

===Bruksnr. 27, Lognev. 4 - (1,5 mål)===

Utskilt fra bnr. 3 i 2006 og overdratt til ''Arve Pettersen''. Solgt til datter

''Marianne Gjelstad Pettersen'' og ''Are Jardar Leegaard'' 2006–. Marianne f. 1979 og Are Jardar Leegaard f. 1973 (foreldre: Roger Leegaard og Laila f. Skarsholt, se gnr. 16 bnr. 25). Barn: 1. Maren Emilie f. 2003.

==Husmenn==

'''Logne''' var husmannsplass helt fra 1600-tallet til forbi 1850. Men ellers har det også, iallfall tidvis, vært husmenn i '''Åmot''', '''Holmen''', '''Lykkja''', '''Åsen''' og '''Bekken'''. I svært mange tilfelle angir ikke kildene hvilken plass husmennene er på. I det følgende oppføres de derfor i én kronologisk rekke, med angivelse av plassens navn hver gang det fremgår av kildene.

L. Berg anfører at de hadde husmenn på Stålerød allerede i 1643, og i 1657 hadde ''Kristen'' husmann 2 kuer i '''Åmot''', og senere heter det at han gir ½ daler av plassen. — ''Ole Logne'' fikk i 1650-åra barna Live, Peder og Gunhild. — I 1664 er det hele 3 husmenn på Stålerød: ''Kristen Nilssøn'' (vel den samme som ovfr. nevnte Kristen), ''Ole Pedersen'' og ''Nils Hågenssøn'', som var skredder; den siste fikk i 1666 datteren Anne. — I 1695 d. ''Kirsten Gundersdtr''. Stålerød-''eie'', og i 1698 fikk ''Anders Logne'' datteren Eli. — I 1711 nevnes også pl. '''Logne''', hvor en husm. og hans kvinne bor, og i '''Åmot''' u. Stålerød bodde en «gammel Pige». — Husm. ''Knut Kjæransen'' på Stålerød-''eie'' betalte i 1718 1 ort 12 skill, i krigsskatt. — ''Peder'' husm. fikk i 1722 datteren Anne, i 1725 sønnen Reier.

''Kornelius Olsen'', som tidligere hadde vært husm. i Stein (flere barn født der) er husm. på Stålerød rundt 1750. Var g.m. Inger Hansdtr., fikk her barna: Mari, f. 1746, Oline, f. 1749, og Ole, f. 1752. — ''Tarald Logne'' og h. Anne fikk i 1761 og 62 datteren Kari og sønnen Anders. Og i 1766 fikk ''Bertil Logne'' og h. Barbro sønnen Ingebret; de bodde senere på Langebrekke. — ''Mads Kristensen Logne'' ble i 1774 g.m. Idde Henriksdtr. Gusland; de fikk s.å. sønnen Kristen, som kom til V. Haugan-pl. og til Sukke i Andebu. — I 1794 d. i pl. '''Bekken''' u. Stålerød legdsmannen ''Jakob Jonsen'', g.m. Johanne Andersdtr. — Konen ''Kari Andersdtr''. d. 1799 i '''Åsen''' u. Stålerød, 56 år gl.

Folketellingen av 1801 oppfører ''4 husmenn'' på Stålerød, alle «med jord»: 1) ''Kristen Andersen'' (antagelig i Logne), 34 år, g.m. Elen Gulliksdtr., 47 år, de har da 2 barn: Anne, f. 1794, og Gunhild, f. 1798 (se ndfr.). 2) ''Ole Arvesen'', hadde tidligere eid Bruk 2 (se ovfr., hvor personalia finnes). 3) ''Paul Kristensen'', 53 år, d. 1813, g.m. Anne Andersdtr., 48 år. 4) ''Ole Kristensen'', 52 år, g.m. Helvig Pedersdtr., 47 år; de har da 2 barn: Anne, f. 1790, og Peder, f. 1794. — ''Pernille Brynjulfsdtr''., som losjerte i '''Logne''', d. 1808, 82 år gl. — Barnet Kristoffer Knutsen Stålerød-pl. d. 1810, 15 dager gl. — I 1819 d. husm. ''Søren Eriksen'' Stålerød-''pl''., 48 år gl. — Folketellingen av 1835 oppfører «1 Plads», den av 1845: «2 husm. m. jord».

Folketellingen av 1865 oppfører 1 husm. på Stålerød: ''Johan Kristensen'' i '''Logne''', f. 1814 på V. Jerpekjønn i Ramnes, g. 1841 m. Gunhild Kristensdtr. (dtr. av ovennevnte husm. Kristen Andersen), f. 1798, d. 1883; de har da datteren Andrine, f. 1841 (g. 1884 m. Jørgen Olsen Dalen, f. 1852); alle disse tre bor her fortsatt i 1875. De hadde da 2 kuer og 1 sau, sådde 1/8 t bygg og ¾ t havre og satte ¾ t poteter. Bnr. 3 og 5 hadde pl. Logne sammen. Johan var den siste husm. her. Han arbeidet på slutten hos Abraham J. Stålerød og kom ved 4—5 tiden om morgenen. Han hadde visst fiskeretten i Hegrebekk. Det står enda murer etter husene i Logne, uthuset lå på Østigårdens del, framhuset på Framigårdens del (nå under Boroa). Til Logne hørte ca. 5 ½ mål innmark og ca. 5 ½ mål utmark.

En ''Anders Johannessen Holm'' nevnes som husm. på Stålerød i 1887, men vi vet ikke hvilken plass han hadde. Muligens var det Holmen, som på denne tiden eides av Abraham Kr. Vegger, og han kan ha hatt Anders som husmann der noen år. Kirkebokens «Holm» betyr kanskje nettopp «Holmen»? Anders var g.m. Pauline Emilie Olufsdtr., fikk nevnte år sønnen Anders Johannes.

Torp

2026-09-22T11:32:28Z

Kristaga: /* Bruksnr. 51 Soltun (1,0 mål) */

'''58 Torp'''

'''Navnet'''. Torp (gno. ''Þorp''), som uttales ''tørp'', må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] (Indl., s. 82) nærmest bety «et tett bebodd, folksomt sted». Samme ord som det tyske ''Dorf'' «landsby». Skrives 1370 a Þorpe, 1604 Thorp, 1667 og 1723 Torp, 1838 og 1865 Thorp, 1888 og senere Torp.

''Oserød'' (utt. o'sere) må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] komme av kvinnenavnet ''Åsa''. — ''Åmot'', et sted hvor to vassdrag møtes. — ''Ambjørnrød'' (utt. ''A'nnbjønnre'') av mannsnavnet Arnbjørn; i 1445 skrevet Anbiornarudh.

'''Bålag:''' Tolsrød, Ellefsrød, Kolkinn, Bråvoll, Torpegårdene og kanskje Østre Hallenstvedt|Ø. Hallenstvedt; for bnr. 2 dessuten Ådne (etterat Tolsrødstykket var kjøpt).

Mens Torp var én gård, må det ha vært en svær eiendom, og i 1600-åra var Torps eiere den rikeste bondeslekten i Vestre Andebu. Under hovedbølet lå en rekke underbruk, hvorav Oserød tidlig var smeltet sammen med hovedgården.

'''Skylden.''' Torp var selvsagt fullgård. Den gamle skyld (etter oppgaven fra 1661) fordelte seg slik:

*a) Selve Torp med Oserød 4 bpd. smør.
*b) Øvre Ambjørnrød med samlet skyld 1 bpd. smør og 1 skinn. Derav tilhørte 18 mk. smør Torps oppsittere, 6 mk. Ø. Hallenstvedt (som brukte sin part selv) og 1 skinn Oslo Hospital.
*c) Nedre Ambjørnrød ½ bpd. smør.
*d) ¼ av Åmot (Nedre Åmot), 1 skinn.
*e) ½ i Bråvoll-fossen.

Dette gir tils. 5 bpd. 6 mk. smør og 2 skinn. Ved matrikuleringen i 1667 ble den nye skyld:

*a) Torp med Oserød forhøyet til 5 bpd. smør.
*b) Parten i Øvre Ambjørnrød 18 mk. smør og 1 lispd. tunge.
*c) Nedre Ambjørnrød 1/2 bpd. smør.
*d) ¼ av Åmot ½ lispd. tunge.

Tils. 6 bpd. 6 mk. smør og 1 ½ lispd. tunge. Sagfossen hadde særskilt skyld. — 1838: 13 daler 3 ort 2 skill. 1888 og 1904: 33 mark 47 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Gjeiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
| |3
| |12
| |8
| |12
| |2
| |
| |I alt
| |Sår i alt
| |
|- valign="top"
!1667
|1
| |3
| |12
| |6
| |10
| |
| |
| |60
| |14 ½ t,
trær 5 t
| |
|- valign="top"
!1723
|2
| |2 ½
| |16
| |
| |12
| |
| |
| |50
| |2 skj. hvete, 
2 skj. bl.korn, 
15 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
|3
| |3
| |10
| |
| |
| |
| |
| |
| |12 t
| |
|- valign="top"
!1820
|3
| |5
| |15
| |
| |
| |
| |
| |
| |11 à 12 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
|3 
( + 5 plasser )
| |5
| |16
| |
| |17
| |4
| |1
| |
| |¼ t rug, 
¼ t bygg, 
21 t havre, 
11 ½ t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
|4
| |11
| |44
| |
| |21
| |
| |1
| |336 skpd.
| |1 ⅝ t hvete, 
½ t rug, 
3 t bygg, 
31 ⅝ t havre, 
29 t poteter
| |6 
8 
6 à 8 
3 à 5 
4 à 5
|- valign="top"
!1875
|4
| |11
| |30
| |
| |19
| |
| |1
| |
| |2 t hvete, 
1 t rug, 
6 t bygg, 
33 ¼ t havre, 
31 t poteter, 
¼ mål til rotfrukter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 14
*1888: 14
*1904: 16
*1950: 36

'''Antall personer.'''
*1711: 6 (visst bare hovedbrukene).
*1801: 52
*1845: 66
*1865: 65
*1891: 85

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog til brenne og gjerdefang. På Øvre og Nedre Am-bjørnrød skog av furu og gran til sagtømmer og annen smålast. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Til Nedre Ambjørnrød er bedre tømmer og lasteskog enn til gården.
*1820: Skog ei ubetydelig til salg. God havn. Meget tungvint og lider til dels av vannflom. Nedre Ambjørnrød har god havn og en god del skog til salg. Tungvint og ubekvem beliggenhet; utsatt for mismodning.
*1865: Mer enn tilstrekkelig havn til besetningene. Jorda på hovedbrukene av middels eller over middels beskaffenhet, i Nedre Ambjørnrød til dels dårlig. I Ambjørnrød jorda tungbrukt og tung og vanskelig adkomst til vei. På alle bruk skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu og til dels bok kan årlig selges for tils. 236 spd.

'''Sager og kverner.'''

I 1660-åra (og vel også i tiden deretter) skar Torp og Trolldalen sammen på Øvre Ambjørnrød-saga («Heiasaga», se ndfr.). Vi hører ikke uttrykkelig omtalt noen «''Torpe-sag''» før i 1741. Da bevilges Ingebret Kristensen Torp et kvantum på 960 bords årlig skur på «denne gårds sag». Hvor denne har ligget, er noe uvisst, men antagelig har det vært på Torpe-parten av ''Åmot'', hvor Torp iflg, tradisjonen hadde sag i gammel tid. Den ble i 1681 taksert til 2 ½ lispd. tunge, men kom blant de «reduserte» sager, og det synes lenge å ha vært lite drift der; i 1723 heter det at det «har ej verit Saug i nogle Aar». Åmot-saga gjelder vel også den «Torps utskipningssag», hvor det ble holdt ''besiktelse'' i 1816. Det heter da at saga var i måtelig stand og hadde ett blad. Vassdraget var en liten bekk, med godt fall og tilstrekkelig vann vår og høst. Skogen var «meget forhugget», og der var ingen tømmerleveranser annetsteds fra, da der var sager i nærheten. Det årlige kvantum kunne ikke settes høyere enn 3 tylfter. Iflg. Arnt Stålerød må denne saga ha ligget ved bekken som kommer fra Torp, ca. 200 m fra utløpet i Bråvollelva. Det er rester etter dam der, og jordene ovenfor tilhørte Torp og kalles «Dammen». — Iallfall fra slutten av 1700-tallet har Torp også part i Steinssaga, og i senere år hadde bnr. 1 og 2 på Torp både sag og kvern ved Steinsdammen sammen med Stein. Steinssaga ble nedlagt i 1946, kverna før århundreskiftet. Etter Åmot fikk Torp sag ved ''Rolighet'', og her skar bnr. 5 og 6 alltid sammen, noe de også hadde gjort ved Åmot-saga. I 1863 ble det satt opp sirkelsag ved Rolighet, visst den første sirkelsag på Torp.

Om ''Øvre Ambjørnrød-saga'' («Heia-saga»), som Torp og Trolldalen var sammen om i 1660-åra, heter det i 1667 at den er «nedlagt». Året før var den nemlig «av vannflom bleven utdreven og ganske ødelagt, så den ikke videre på det sted igjen kunne oppbygges». Se ellers V. Nøklegård, Sag og kvern.

''Nedre Ambjørnrød-saga'' (kalt bare ''«Ambjørnrød-saga»'') har betydelig skur helt fra tidlig på 1600-tallet. I 1635 skjæres det her 240 bord, året etter 360, og i 1643, 1200 bord. I 1650 svarer den hele 7 ½ rdl. i sagskatt. I åra 1661—62 skjæres det tils. 2280 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom denne saga blant de «uprivilegerte», men har dog ganske stor skur utover i 1700-åra, således i 1720, 960 bord og i 1724 630 bord. I 1741 ble Ole Gulbrandsen Ådne bevilget 720 bords årlig skur på Ambjørnrød-saga; bevillingen ble gjentatt i 1780. I 1816 var det ''besiktelse'' på saga: Saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk som ga nok vann bare høst og vår. «Gårdens skov er befunden at have været god, men er nu formedelst kullhugst, som fordervelig for skoven overalt, meget forhuggen». Fremmed tømmer levertes ikke. Det årlige kvantum kunne bare settes til 3 tylfter. Senere ble her satt opp sirkelsag, som var i drift til ca. 1908 og ble revet ca. 1918.

''Kvern'' (bekkekvern) omtales på Torp fra ca. 1660, likeså i 1723, i 1820 og senere. Foruten sag var det mølle både i Åmot, i Stein (hvor Stein og Torp, bnr. 1 og 2 malte sammen) og i Rolighet; den siste var felles med Ambjørnrød. Møllehuset der sto til ca. 1900, men de hadde sluttet å male der 10—20 år tidligere.

'''Setrer.'''

Bnr. 1 (Vestistua) hadde seter vest for Ambjørnrød. Fjøset ble bygd i slutten av 1800-tallet. Muligens vært seter der også tidligere. 1 times gange fra gården; kjørevei fram. Driften opphørte i 1914, fordi den ikke lønte seg lenger.

Bnr. 5 og 6 (Sø'istua og Nedistua) hadde seter sammen i Pålehølet (ca. 1 km nord for Granasne) i Langevannstykket under bnr. 5. Den lå ca. 2 timers gange fra gården. Nedlagt i 1880-åra. Ny seter ble så bygd i 1892 på bnr. 6's eiendom, brukt felles til 1922, da driften opphørte, fordi den var tungvint og det var vanskelig å få noen til å ligge der. (Se også Kulturbindet, s. 120).

Fra 1664 og utover var Torp ''ryttergård'' og fra 1680-åra iallfall til og med Den store nordiske krig (1700—1721) tillagt offiserer ved Det Tunsbergske (senere det Vestre Jarlsbergske) kompani, en premierløytnant eller en kaptein (således 1683 og flg. år: premier-løytnant Willum Damm, 1688—89 løytnant Oldenborg, i 1702 løytnant Johan Daniel Antze, i 1718 kaptein T. Schilling).

__TOC__

==Eiere==

I et diplom dat. Stålerød 3/1 1466 (DN XXI, s. 424) kunngjør lagrettemann Solle Ormsson at Gjest Håvardsson har overlatt ? av Torp til sin bror Erlend og hans arvinger. Og i utrykt diplom i Riksarkivet, dat. Stålerød 13/1 1466, kunngjør samme lagrettemann at ovennevnte Gjest Håvardsson overdrar til sin søster Ellen Håvardsdatter Rudhaugen på Torp.

I et diplom av 10/1 1502 (DN XVIII, s. 176) hører vi mere om samme slekt. Der kunngjøres at Håvard Gjestsson (nok sønn av ovennevnte Gjest) forlangte sin mors vitnesbyrd ang. gården Torp, hvortil hun svarte at Torp og Stålerød etter 4 menns forklaring (Unnul Hotvedt, Trond Sommerstad, Erlend Stålerød og Gjest Torp) var like i skyld, nemlig 3 markebol hver, og tilsto derhos at hun hadde revet seglet av et brev fordi hun visste at hva deri sto var uriktig. (Dokumentets original, som er på papir og bærer spor etter to påtrykte vokssegl, tilhørte i 1903 gbr. Lars Johan Kolkinn, Andebu; det beror nå hos Gerd Hynne, Husvikåsen, Narverød.)

I et diplom fra 1445 (DN IX, s. 275) opplyses at St. Stefans og St. Georgs hospital i Tønsberg eier 5 øresbol i Ambjørnrød; parten gikk senere over til Oslo Hospital, som i 1736 solgte den til oppsitterne.

Vi vet så ingenting om eierforholdet før frampå 1600-tallet. Først på århundret (i 1617) eier to Sande-bønder, Kristen Veiberg og Hans Skjøl (i 1624 Mari Skjøl) betydelige parter i Torp. Oppsitteren eier først svært lite i gården, men øker etter hvert sin andel, og fra ca. 1640 er oppsitteren eier både av hele Torp og en hel del annet jordegods. Senere er Torp selveiergård og eierne til tider meget velsituert. Se ellers under Brukere.

Hva angår underbrukene, så var Oserød alt tidlig smeltet sammen med hovedbølet, og partene i Nedre Åmot og Øvre Ambjørnrød fulgte for det meste med ved salg av hovedbølet eller deler av dette, mens Nedre Ambjørnrød snart ble løsrevet derfra, gikk i handelen på egen hånd og etter hvert ble meget oppstykket; se ndfr.

Vi tar nå først for oss hovedbølets skjebne.

==Brukere==

''Søren Sebjørnssøn'' er bruker på Torp 1593 og fram til forbi 1630. Han var meget velsituert, men eide bare en mindre part av gården. De Sande-bøndene som eide hovedloddene, var antagelig nære slektninger. Søren var lagrettemann. Han var to ganger gift og d. 1639; hans siste hustru het Live Syvertsdatter, som døde 1640. Barn: Med første hustru: 1. Helge, d. 1623 på Ø. Hallenstvedt. Med 2. hustru: 2. Jon, bodde på Bråvoll, d. der 1651. 3. Søren, bodde først i Ødegården, siden på Ø. Nøklegård og d. der 1651. 4. Kristen, bodde først på Torp, siden på Tolsrød, hvor han d. 1652. 5. Erland, bodde på Ø. Flåtten. 6. Sebjørn, bodde først på Torp, deretter i Ødegården, d. der 1651. 7. Anne. 8. Gunhild. 9. Hilleborg, g.m. Peder Ø. Flåtten. 10. Signe. n. Gunhild. Foruten parter i Torp hadde Søren betydelige lodder i Stålerød, Bråvoll, Ø. Flåtten, Tolsrød (hele), Stranda (hele), i Ø. Ambjørnrød, Åmot, og (en tid) i Ø. Hallenstvedt, tils. over 6 bpd. smør. Live Syvertsdtr. på sin side hadde lodder i Ødegården, i Løvall (Botne) og i Rove (Stokke), tils. henved 2 bpd. smør.

Sønnene ''Sebjørn'' og ''Kristen'' bodde på Sørens eldre dager på Torp som gifte menn og har nok drevet gården sammen med faren; som ovfr. nevnt, flyttet de snart vekk. Etterfulgtes av

''Even Kristenssøn'' 1634—73. Muligens sønn av Kristen Veiberg i Sande, som hadde lodd i Torp. Even ble en kjent storbonde og største jordeieren i Vestre Andebu. Endel gods kjøpte han og ikke så lite fikk han ved hustruens arv etter sin far lensmann Jakob Kjærås. Kort før sin død eide Even foruten Torp (med underbruk) V. Hallenstvedt (hele), Ø. Nøklegård (hele), Tolsrød (hele) og parter i Brå voll, Skarsholt og V. Nøklegård, tils. ca. 14 ½ bpd. smør. Even var lagrettemann som sin forgjenger. Han d. 1673, 67 år gl. Han var g.m. Mari Jakobsdtr. Kjærås, d. 1686 (presten sier om henne i kirkeboken at hun var en «liberal kvinne»; med det menes kanskje «rundhåndet, gavmild»). De fikk 11 barn; derav vokste opp 4 sønner og 4 døtre. Sønnene var: 1. Kristen d.e., f. 1635, kom til V. Hallenstvedt. 2. Jakob, f. 1651, g.m. Signe Ingebretsdtr. Trevland (enke etter Ole Hagnes); de bodde først på Hagnes, så på M. Horntvedt i Skjee. 3. Nils, f. 1653, bodde på [[Skarsholt]] (se d.g., hvor personalia finnes) og Bråvoll og eide til sist Bugården i Sandar. 4. Kristen d.y., f. 1658, se ndfr. Døtre: 5. Mari, f. 1640, g. 1) m. Kristen Rollefssøn Kleppan i Andebu (fra Berg), 2) m. Jakob Hanssøn Tolsrød. 6. Berte, f. 1644, g.m. Kristoffer Torssøn S. Sem i Sandar. 7. Else, f. 1646, g.m. Ole Nilssøn Sukke i Høyjord. 8. Randi (Rønnaug?), f. 1649, g.m. Guttorm Gjennestad i Skjee. Etter Evens død satt enken Mari Jakobsdatter med Torp til ca. 1685, da yngste sønn overtok.

''Kristen Evenssøn d.y.'' ca. 1685—96. F. 1658, d. 1696, g.m. Mari Ingebretsdtr. Kolkinn, f. 1663, d. 1732. Barn: 1. Even, f. 1686, se ndfr. 2. Ingebret, f. 1687, se ndfr. 3. Mari, f. ca. 1689, g. 1) m. Halvor Henriksen Gjønnes i Hedrum, 2) m. Jon Nilsen Gjønnes. 4. Randi, f. 1691. 5. Kristen, f. 1693, d. 1714. 6. Else, f. 1695. Kristen Evenssøn eide foruten Torp også lodder i Rånerød, Sørby og Voll (alle i Våle) og i Kolkinn. Etter Kristens død ble Torp delt. Enken Mari giftet seg igjen med Svend Iversen; de hadde den ene halvdel (se videre Bruk 1), den annen halvdel hadde arvingene foreløbig sammen (se videre Bruk 2).

===Bruk 1===

''Svend Iversen'' ca. 1700—33. Var fra Nomme; d. på Nomme ca. 1740. Han og Mari fikk 3 barn sammen, hvorav 1 d. liten; datteren Mari, f. 1702, ble g.m. Kristen Kristensen Kleppan i Andebu, datteren Marte, f. 1704, d. tidlig. Svend solgte i 1705 sin hustrus arveparter i Bråvoll, Kolkinn, Rånerød og Sørby til svogeren Nils Evensen. Han kjøpte i 1723 av Hans Vogn på Fossnes dennes part i Åmot for 50 rdl. Enkemannen Svend solgte bruket i 1733 for 150 rdl. til stesønnen

''Ingebret Kristensen'' 1733—54. F. 1687, d. 1759. Hadde tidligere først hatt [[Stein]] (se d.g.), deretter Torp, Bruk 2 (s. d.). G.m. Anne Taraldsdtr. Hanedalen, f. 1683, d. 1755. I alt 9 barn, hvorav flere d. små eller tidlig. Om sønnen Rasmus, f. 1717, se Bruk 2; om sønnene Tarald, f. 1720, og Kristen, f. 1728, se Bruk 1 a og Bruk 1 b. I 1737 innløste Ingebret, naboen Isak Andersen (se Bruk 2) og Gulbrand Åsmundsen Ø. Hallenstvedt Oslo Hospitals part (1 skinn) i Ø. Ambjørnrød. Ingebret fikk på eldre dager økonomiske vanskeligheter, visstnok bl.a. fordi han kom i kausjonsansvar for sin ene sønn. Således var han og sønnen Rasmus i 1751 i retten p.g.a. en gjeld på hele 280 rdl. til agent Nils Nilsen. Ingebret måtte endog pantsette sin besetning og sin sagredskap, og ved skiftet etter ham og Anne, som først ble holdt i 1770, viste boet en deficit på 18 rd. Ingebret solgte i 1753 halve bruket til sønn Kristen (se Bruk 1 a) og i 1754 den annen halvdel til sønn Tarald (se Bruk 1 b); prisen for hver part var 160 rdl.

====BRUK 1 a====

''Kristen Ingebretsen'' 1753—ca. 80. F. 1714 i Stein, d. 1807, 93 år gl., g. 1755 m. Live Jakobsdtr. Kjærås, f. 1724, d. 1786. Av 7 barn vokste bare 2 opp: 1. Jakob, f. 1758, se ndfr. 2. Ingebret, f. 1761, se ndfr. Kristen lånte i 1753 110 rdl. av oberstløytnant Duus. Han eide fra 1774 også Bruk 1 b (s. d.). Ca. 1780 solgte han Bruk 1 a til sønn

''Jakob Kristensen'' ca. 1780—85. F. 1758, g.m. Marte Gulliksdtr. Jakob flyttet til [[Sjue]] (se d.g., Bruk 2, hvor øvrige personalia finnes) og solgte Bruk 1 a i 1785 for 400 rdl. til broren Ingebret Kristensen, eieren av Bruk 1 b (s. d., hvor Ingebrets personalia finnes), som beholdt dette og i 1796 solgte Bruk 1 a for 820 rdl. til Abraham Pedersen Ådne. Denne solgte s.å. for 1000 rdl. videre til

''Amund Mathiassen'' 1796—1808. F. 1774 (sønn av Mathias Jakobsen, se Bruk 2 b), d. 1808, g. 1806 m. Kari Isaksdtr., f. 1780 i Pisserød. 2 barn, som begge d. små. Amund lånte penger av Hans Føyn, deretter av Isak Våle i Sandefjord. Han kjøpte i 1803 også farens bruk på Torp (se Bruk 2 b). I 1807 solgte han fra et stykke av Øvre Ambjørnrød (se bnr. 3). Amund kjøpte i 1807 også en part av [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g., Bruk 2 a). Etter Amunds død (boet sto i netto 689 rdl.) ble både Bruk 1 a og 2 b ved auksjon for 2170 rdl. solgt til Ivar Iversen Slettingdalen, som året etter solgte Bruk 1 a til Peder Olsen. Denne, som hadde ektet enken Kari Isaksdtr., kjøpte halve [[Møyland]] (se d.g.) og solgte 1811 Bruk 1 a til

''Abraham Jakobsen'' 1811—24. F. 1771 på [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., Bruk 1), d. 1858 på Hotvedt; visstnok ug. Abraham flyttet vekk, og gården ble delt, idet den ene halvpart ble solgt ved auksjon i 1822 (se Bruk 1 a.a) og også den annen ved auksjon i 1824 (se Bruk 1 a.b).

=====BRUK 1 a.a.=====

Visstnok kalt «Oppistua». ''Nils Jakobsen'' Vestre Hotvedt (bror av Abraham Jakobsen, jfr. [[Vestre Hotvedt]], Bruk 1) hadde parten 1822—26, da han for 500 spd. solgte til ''Ingebret Abrahamsen'' (personalia, se Bruk 3), som i 1832 solgte videre til sin stesvigermor ''Mari Andersdatter'', enke etter Ole Jensen (se Bruk 2 b). Hun giftet seg i 1838 m.

''Kristen Hansen'' 1838—68. F. 1806 på Hotvedt, d. 1884 på Skarsholt. Ingen barn m. Mari, som d. 1867 (var f. 1786 i Lauvås u. Haugberg). Kristen kjøpte også to små parter fra Tolsrød. Han flyttet til [[Skarsholt]] (se d.g., bnr. 6) og giftet seg igjen 1870 m. Elen Andrea Olsdtr. Ådne, f. 1821, d. 1898; ingen barn. Ved auksjon 1868 ble Bruk 1 a.a og de to partene unna Tolsrød solgt til Henrik Larsen og inngikk dermed i bnr. 5 (s. d.).

=====BRUK 1 a.b.=====

''Hans Mikkelsen Vølen'', som hadde pant i Abraham Jakobsens eiendom, kjøpte denne part i 1824 for 341 spd. og solgte året etter for 400 spd. til ''Ingebret Abrahamsen''. Parten inngikk dermed i Bruk 3 (s. d., hvor Ingebrets personalia finnes).

====BRUK 1 b====

Ingebret Kristensen solgte i 1754 denne halvdel av Bruk 1 til sønn

''Tarald Ingebretsen'' 1754—74. F. 1720, d. 1794; ug. Solgte bruket i 1774 for 170 rdl. til bror ''Kristen Ingebretsen'' (personalia, se Bruk 1 a), som i 1785 for 400 rdl. solgte videre til sønn

''Ingebret Kristensen'' 1785—1809. F. 1761, d. 1839. Han kjøpte s.å. Bruk 1 a av broren Jakob Kristensen, og hadde begge bruk til 1796, da han solgte sistnevnte bruk til Abraham Pedersen Ådne (Bruk 1 a videre, se ovfr.). G. 1786 m. Mari Iversdtr., visstnok fra Nomme, d. 1823, 56 år gl. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Anne Elisabet, f. 1788, g. 1811 m. Lars Henriksen, se ndfr., bnr. 5. 2. Ivar, f. 1791, se ndfr. 3. Berte, f. 1794, g. 1821 m. Hans Jakobsen [[Stålerød]] (se d.g., bnr. 5). 4. Else, f. 1801, g. 1824 m. Erik Kristensen Østre Hallenstvedt (se d.g., bnr. 8). Ingebret kjøpte i 1792 også Bruk 2 a (s. d.) og betalte Ellef Pedersen 100 rdl. i odelsløsning. Ved skiftet etter ham i 1839 sto boet i 629 spd. netto. Ingebret solgte Bruk 1 b i 1809 for 500 rdl. og opphold til sønnen

''Ivar Ingebretsen'' 1809—22. F. 1791, d. 1822. Var ugift og arvedes av faren ''Ingebret Kristensen'', som i 1822 solgte både Bruk 1 b og Bruk 2 a (tils. halve Torp) for 1000 spd. til svigersønn Lars Henriksen. Se videre bnr. 5.

===Bruk 2===

Etter Kristen Evenssøn d.y.s død hadde arvingene denne halvpart av Torp til 1711, da de solgte den til Kristens eldste sønn

''Even Kristensen'' 1711—15. F. 1686, d. 1715, g.m. Anne Sivertsdtr.; de fikk en datter, som d. liten. Enken giftet seg igjen snart etter m. ''Ole Jensen'', som i 1721 kjøpte [[Østre Nøklegård]] (se d.g., hvor personalia finnes) og s.å. solgte Bruk 2 til Evens bror ''Ingebret Kristensen'', senere eier av Bruk 1 (s. d., med personalia). Ingebret solgte bruket i 1733 til

''Isak Andersen'' 1733—39. Var fra Askjem, men kom hit fra [[Sletholt]] (se d.g.). I 1739 kjøpte han [[Vestre Hasås]] (se d.g., hvor personalia finnes), flyttet dit og solgte Torp-bruket m. parter i Ø. Ambjørnrød og Åmot for 280 rdl. til Ingebret Kristensens sønn

''Rasmus Ingebretsen'' 1739—50. F. 1717 i Stein, d. 1765 i N. Ambjørnrød. G. 1) 1740 m. Anne Torstensdtr. Bergan i Skjee, som d. bare noen få dager etter bryllupet, 29 år gl. G. 2) straks etter m. Anne Hansdtr., visstnok f. 1714 i Trolldalen, d. 1774 i Ambjørnrød. 9 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1741, d. 1757. 2. Anne, f. 1744, g. 1781 m. husm. (u. Torp) Trond Halvorsen. 3. Åsmund, f. 1751, d. 1770. 4. Randi, f. 1753, g. 1797 m. em., husm. (u. Torp) Kristen Torsen, Ambjørnrød. 5. Anders, f. 1756, husm. i Ambjørnrød. 6. Helvig, f. 1760. Rasmus fikk økonomiske vanskeligheter, han måtte flytte til Nedre Ambjørnrød (s. d.) og hans gård på Torp ble i 1750 solgt ved auksjon for 307 rdl. til ''Borger Jensen'', som ca. 1754 for 330 rdl. solgte videre til ''Kristen Torsen Kolkinn''. Denne solgte igjen ca. 1756 til

''Kristoffer Jakobsen'' ca. 1756—63 (skjøte utstedt først 1760). Han lånte 1756 310 rdl. av fyrforvalter Jørgen Michelsen mot pant i gården, og konverterte lånet i 1762 ved et nytt lån på 350 rdl. fra Claus Nilsen Bugge i Larvik. G.m. Berte Andersdtr., enke etter Jakob Steinbjørnrød i Borre. I 1763 blir gården delt, idet Kristoffer selger til to (se videre Bruk 2 a og Bruk 2 b).

====BRUK 2 a====

Sersjant ''Torger Kristensen'' 1763—ca. 74. F. 1732 på Haugberg, men kom hit fra Øde-Hotvedt; g.m. Berte Nilsdtr. Gullhaug (av Store Guåker) i Botne, f. 1741. 4 barn f. på Torp, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Nils, f. 1769. 2. Elen Margrete, f. 1772. Torger solgte igjen ca. 1774 til ''Johan Kelch'', som året etter solgte videre til

''Peder Syvertsen'' 1775—86. Kom hit fra Søndre Holt (se d.g., hvor personalia finnes). I tillegg til de 5 barna som er nevnt under Holt, fikk Peder og h. Ingeborg på Torp 2 barn til, hvorav 1 d. liten; den andre var 6. Isak, f. 1777, g. 1799 m. Idde Torgersdtr. Ådne, f. 1781; de kom til [[Bakke]] (se d.g., Bruk 1 a). Peder, som senere ble husm. på [[Ådne]] (s. d.), solgte 1786 sin ¼ i Torp for 390 rdl. til sønn

''Ellef Pedersen'' 1786—92. F. 1765 på S. Holt, d. 1844 på Ådne, g. 1786 m. Berte Halvorsdtr. Ådne, f. 1763. Ellef flyttet til [[Ådne]] (se d.g., hvor personalia finnes) og solgte Torpegården i 1792 til ''Ingebret Kristensen'', eieren av Bruk 1 b (s. d.), som Bruk 2 a deretter fulgte; begge disse bruk inngikk i bnr. 5 (s. d.).

====BRUK 2 b====

''Anders Jakobsen'' kjøpte bruket i 1763 av sin stefar Kristoffer Jakobsen (se ovfr., Bruk 2) og solgte igjen året etter for 380 rdl. til

''Mathias Jakobsen'' 1764—1803. Kom hit fra [[Bråvoll]] (se d.g.). D. 1814, 89 år gl., g. 1764 m. Sibille Amundsdtr. Stålerød, f. 1742, d. 1796. 8 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Jakob, f. 1770, kjøpte Stein, kom deretter til [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g., Bruk 1, hvor personalia finnes). 2. Amund, f. 1774, se ndfr. 3. Gunhild, f. 1777, g.m. Ole Jensen Gusland, se ndfr. 4. Nils, f. 1779, d. 1797, 17 år gl. Mathias solgte denne sin ¼ av Torp i 1803 for 1098 rdl. og opphold til sønn ''Amund Mathiassen'', eieren av Bruk 1 a (s. d., hvor personalia er inntatt). Etter Amunds død ble både Bruk 1 a og 2 b i 1809 solgt ved auksjon til ''Ivar Iversen Slettingdalen'', som året etter solgte Bruk 2 b til

''Ole Jensen Gusland'' 1810—24. F. 1774 i Gusland, d. 1824. Var veteran fra 1814 (se Kulturbindet, s. 559). Hadde tidligere hatt [[Gusland]] (se d.g., hvor alle personalia finnes). Hans eldste datter, Idde, ble 1826 g.m. Ingebret Abrahamsen, eieren av Bruk 1 a.b (se ovfr.), som dermed kom til å eie 3/8 av Torp (se videre den forenede eiendom, Bruk 3).

===Bruk 3 (= Bruk 1 a.b + Bruk 2 b)===

''Ingebret Abrahamsen'' 1825—63. F. 1797 på Kolkinn, d. 1869, g. 1826 m. Idde Olsdtr. Torp, f. 1802 i Gusland, d. 1891. Det fortelles at da Idde var lita jente, ville engang skrubben ta et lam fra henne. De dro i hver sin ende på lammet, men Idde huja og skreik så skrubben slapp. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Gunhild Sofie, f. 1830, g. 1852 m. Kristen Olsen [[Struten]] (se d.g., hvor personalia finnes). 2. Karen Olea, f. 1840, g. 1863 m. Kristoffer Kristensen, se ndfr., bnr. 2. Ingebret lånte i 1837 200 spd. av Sjøkadetkorpsets Fond i Fredriksværn. Han delte i 1863 sin eiendom i to like store bruk, idet han solgte den ene part til Hans Pedersen (se videre bnr. 1), den annen til Kristoffer Kristensen (se videre bnr. 2).

===Nedre Ambjørnrød===

Dette underbruket, hvis skyld var ½ bpd. ( =12 mk.) smør, ble som før nevnt tidlig løsrevet fra hovedbølet, og vi behandler det derfor i første omgang for seg. N. Ambjørnrød ble snart betydelig oppstykket. Det bodde hele tiden mange mennesker her, men de fleste av dem eide lenge ikke sin bopel, oppholdt seg her bare kortere tid og lar seg ikke stedfeste. Mange leide vel bare husrom og arbeidet som skogsfolk for andre. I det følgende nevner vi eierne og av beboerne (for tiden fram til ca. 1770) bare de som bor her noe lengere tid.

===Tiden fram til ca. 1780===

Even Torp er eier 1661 og til sin død 1673, deretter enken Mari (d. 1686). Litt senere er sønnen Nils Skarsholt blitt eier (eide også Åmot-parten). I Nils' eiertid bor ''Paul Olsen'' i N. Ambjørnrød. Fikk 6 barn her: tvillingene Gregorius og Anne, Ole, Tor, Live og Anders. Nils Skarsholt solgte i 1717 det halve til brorsønnene Even Jakobsen Herre-Skjelbred og Hans Jakobsen Ramsum i Skjee. Etter Nils' død ble den annen halvpart kjøpt av Hans Vogn på Fossnes. I 1720- og 30-åra hadde Peder Olsen Ådne og Peder Gulbrandsen Istre i Tjølling (av Ådne-slekt) parter i N. Ambjørnrød. Den sistes enke førte i 1740-åra odelssak mot sin manns søsken; disse parter ble senere utskiftet til arvinger. Av beboere her i 1720- og 30-åra nevner vi fire: ''Anders Jensen'', fra ca. 1725 og utover, hadde mange barn, hvorav 4 d. små. ''Jakob'' ca. 1730—42, g.m. Margrete Jensdtr.; begge d. 1742, 40 og 42 år gl. Av barn nevnes Idde, f. 1732, og Mari, f. 1741 (1 d. liten). ''Herbrand Pedersen'', som i 1734 felte en voksen bjørn «nest etter plauen»; både han og en Kristen Ambjørnrød druknet 1736 i Tønsbergfjorden. — I 1740-åra bor ''Jørgen Svendsen'' her (bror av Lars Svendsen Trolldalen), g.m. Marte Larsdtr. Av barn nevnes: Anders (hadde gård på N. Horntvedt i Skjee), Live, Mari, Tarald og Lars.

Bror av ovennevnte Peder Gulbrandsen, Tor Gulbrandsen Våle, eide fra omkr. 1750 og utover en part i N. Ambjørnrød, og på denne tid, til sin død 1765, bor her ''Rasmus Ingebretsen'', som hadde måttet gå fra sin gård på Torp (se Bruk 2, hvor personalia finnes); det ble heller ikke bedre for ham her etterat det hadde brent for ham i 1764, og ved skiftet i 1770 viste boet en underbalanse på hele 292 rdl. — I 1760 solgte Tor Våle sin eiende 1/3 (4 mk. smør) til Even Olsen Ø. Nøklegård, som i 1763 for 153 rdl. selger videre til sersjant Torger Kristensen Torp og Anders Jakobsen Torp. To år senere er Halvor Pedersen Ådne og Gulbrand Torsen Våle for 420 rdl. blitt eiere av hele N. Ambjørnrød (12 mk. smør). De selger straks tredjeparten for 209 rdl. til brødrene Even og Sivert Olssønner Ø. Nøklegård, i 1770 en annen tredjepart for 200 rd. til Jens Olsen Ellefsrød, og i 1777 selger arvingene etter Halvor Pedersen Ådne sin tredjepart for 140 rdl. til Anders Eriksen, som tok bolig her (se ndfr., Part i). Jens Olsen (nå Gusland) solgte i 1778 og 1782 sin part til Kristen Nilsen Ellefsrød (se ndfr., Part 2). ''Ole Kristensen'', f. 1750 på Ellefsrød, bodde her i slutten av 1770-åra; g. 1775 m. Helvig Pedersdtr. Vike, f. 1754, fikk barna Kristine, f. 1776, og Marte, f. 1779. Jens Kristoffersen, som hadde måttet gå fra sin gård på Døvle (se d.g., Bruk 1), kjøpte ca. 1783 en part av N. Ambjørnrød og flyttet hit (se ndfr., Part 3).

===Nedre Ambjørnrød etter ca. 1780===

PART 1 (opprinnelig 1/3 ). ''Anders Eriksen'' 1777—95. D. 1815, 80 år gl. G. 1) m. Marte Olsdtr., d. 1784, 52 år gl. 3 barn sammen, hvorav 1 vokste opp: Edel, f. 1769, se ndfr. G. 2) 1786 m. Anne Jakobsdtr. fra Gusland, d. 1810, 65 år gl. De fikk sammen en datter, som d. straks. Anders solgte parten i 1795 for 198 rdl. til svigersønn

''Halvor Olsen'' 1795—1825. F. 1770 på Kjærås, d. 1825, g. 1795 m. Edel Andersdtr. Ambjørnrød, f. 1769, d. 1828. 4 barn, hvorav 1 vokste opp: Anders, f. 1803, se ndfr., bnr. 7. Halvor og naboen Kristen ble i 1805 bevilget en bygdesag på N. Ambjørnrød. I 1816 kjøpte Halvor for 100 spd. et jordstykke (1 mk. smør) av Ole Olsen Stein (jfr. Part 2). S.å. solgte Halvor og Ole et jordstykke og to skogstykker («halve Granasne») til Anders Andersen (se videre Torp, bnr. 12). Etter Halvors død solgte enken og sønnen Anders Halvorsen i 1826 en del av Part 1 for 150 spd. til ''Lars Andreassen'' (Andersen) 1826—39. F. 1792 i Ulebakken i Høyjord, d. 1861 i Rolighet. Hadde tidligere bodd på Ådne og på Hynne. G. 1) 1821 m. enken Dorte Kristensdtr. Ådne, f. 1780, d. 1823. Barn: 1. Ole, f. 1821. 2. Anne Dorthea, f. 1823, g. 1849 m. Erik Amundsen [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). G. 2) 1823 m. Karen Olava Paulsdtr. (datter av Paul Helgesen [[Nes]] (se d.g., Bruk 1 a.b)), f. ca. 1796 i Sandsvær, d. 1850 i Rolighet. Barn (foruten 1 sønn, som d. liten): 3. Paul, f. 1824 på Hynne, g. 1875 m. Andrine Nilsdtr. Lille-Dal, f. 1845; de kom til [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 3). 4. Anne Marie, f. 1826, g.m. em. Nils Guttormsen Rønningen u. [[Berg]] (se d.g.). 5. Ingeborg Andrea, f. 1829, g. 1865 m. em. Andreas Kristoffersen Nes, f. 1815 på V. Gallis (se [[Nes]], bnr. 7). 6. Johan, f. 1832, kom til Ulefoss. Lars Andreassen solgte i 1839 (tgl. 1844) sin del til ''Anders Halvorsen Ambjørnrød''. og den inngikk dermed i bnr. 7 (s-d.).

Resten av Part 1 forble i Anders Halvorsen Ambjørnrøds eie og inngikk likeså i bnr. 7 (s. d.).

PART 2 (opprinnelig 1/3). ''Kristen Nilsen Ellefsrød'' (personalia, se [[Ellefsrød]]) har parten 1778—93, da han for 295 rdl. selger til ''Jakob Amundsen Ellefsrød''. Jakob var f. 1774 og d. 1800, bare 26 år gl. Han kjøpte i 1798 også en part av Halvor Olsen (se ovfr.). Jakob arvedes av faren ''Amund Kristensen'' (se Part 3), som i 1803 solgte videre til ''Ole Olsen Stein'' (personalia, se [[Stein]]). Denne solgte i 1816 det halve (et jordstykke, av skyld 1 mk. smør) til ovennevnte ''Halvor Olsen''. Etter Oles død 1831 gikk 2/3 av hans gjenhavende part til sønn ''Jakob Olsen'' (se videre bnr. 10), resten til sønn ''Ole Olsen'', f. 1801, g. 1826 m. Sibille Hansdtr. Fra Vierud i Hvarnes. 4 barn nevnes: 1. Hans, f. 1829. 2. Elen Olea, f. 1831. 3. Anne Helene, f. 1834 (1 sønn d. liten). Ole Olsen solgte parten i 1838 (tgl. 1843) til ''Mari Olsdatter'' (jfr. bnr. 8); ved skiftet etter henne 1852 gikk den over til sønnen ''Mathias Nilsen'' (personalia, se bnr. 8). Denne solgte året etter videre til ''Anders Halvorsen Ambjørnrød'', og parten inngikk dermed i bnr. 7 (s. d.).

PART 3. ''Jens Kristoffersen'' ca. 1783—93. Kom hit fra [[Døvle]] (personalia, se d.g., Bruk 1). Eide 1/6 (2 mk. smør) av N. Ambjørnrød. Etter hans død ble eiend. i 1793 ved auksjon solgt til ''Amund Kristensen'' (personalia, se [[Ellefsrød]]), som av Even Olsen Ø. Nøklegård ervervet ytterligere 1/6. Amund solgte det hele i 1801 for 295 rdl. til sønn

''Kristen Amundsen'' 1801—10. F. 1774 på Ellefsrød. Hadde i 1798 fått kjøpt ytterligere en part, slik at han ble eiende halve N. Ambjørnrød. I 1805 ble Kristen og naboen Halvor Olsen bevilget en bygdesag på denne part. Kristen flyttet vekk, ble senere gift (i Skjee?), d. før 1830 og etterlot 2 barn, Anders og Mathea. Han solgte i 1810 sine 6 mk. smør + 2/3 i sag og kvern for 2500 rdl. til ''Ole Pedersen N. Sønset'' (personalia, se bd. III, s. 187). Denne solgte eiend. i 1827 for 1200 spd. til ''Hans Hansen Vegger'' og ''Halvor Andersen Stålerød'' (hver for det halve). De solgte i 1828 et jord- og skogstykke — «halvdelen av Granasne» — til ''Torkild Nilsen'' (se videre bnr. 9). Resten av sin halvdel solgte Halvor i 1839 til sønn ''Anders Halvorsen Stålerød'', som i 1854 solgte den videre til ''Anders Halvorsen Ambjørnrød'' (jfr. Part 1), og parten inngikk i bnr. 7 (s. d.). — Hans Hansen på sin side stykket opp resten av sin halvpart i 3 deler, som han alle solgte i 1831; én part til ''Mari Olsdatter'' (se videre bnr. 8); én part til ''Kristoffer Olsen Bergan'' (Ellefsrød), solgt videre ved auksjon i 1844 til ''Abraham Ellefsen Ådne'', som solgte igjen i 1853 til ''Anders Halvorsen Ambjørnrød'', og parten inngikk så i bnr. 7 (s. d.); endelig én part (et skogstykke) til ''Kristian Abrahamsen Ådne'', som solgte den videre til ''Torkild Nilsen'', og parten inngikk i bnr. 9 (s. d.).

==Bruksnumre==
===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,51)===

Kalt '''Vestistua'''.

Oppstod ved delingen av Bruk 3 (se ovfr.) i 1863.
[[Fil:058.001.Kristiane_Torp_f_Stein.jpg|mini|200px|Kristiane Torp, f. Stein]]
''Hans Pedersen'' 1863—1905. F. 1833 i Hvarnes, d. 1917, g. 1895 m. Kristiane Olava Olsdtr. Stein, f. 1860. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Agnes Karoline, f. 1900, ug.; tjente på Månejordet på Nanset, hvor hun ble delvis invalid etter et fall fra låven ned i ladet. Hans flyttet til Svines i Sandar, deretter til [[Nordre Haugan]] i Andebu (se d.g., bnr. 4). Han solgte Torp i 1905 for kr. 8000 til brorsønn

''Gunder Amundsen'' 1905—48. F. 1871 i Støvland i Hvarnes, d. 1955, g.m. Regine Rasmusdtr. fra Hedrum, f. 1877, d. 1953: Barn: Artur Nikolai, se ndfr. I 1909 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Gunder A. Torp solgte gården i 1948 for kr. 8000 + opphold for seg og h. (verdi kr. 7500 for 5 år) til sønnen

''Artur Torp'' 1948—. F. 1907, g. 1931 m. Astrid Helene Mørk, Bjuerød, f. 1908. Barn: Leif Gunnar, f. 1932, sjåfør, g.m. Ella Torborg Hvitstein, f. 1932; bopel Sandefjord. Artur Torp har også kjøpt bnr. 3, 4 og 32 samt gnr. 50, bnr. 16 (se disse nr.). Han er kjent som en meget dyktig jeger og fisker.

Bnr. 1, 3, 4 og 32 samt gnr. 50, bnr. 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,13. Gården har 44 mål innmark og ca. 600 mål skog, mest blandingsskog, beliggende vest for husene. Grasfrø avles på gården. Hage med bærbusker. Merker etter kullmiler. Bebyggelse: Framhus, bygd nytt 1950, uthus og bryggerhus; har hatt smie. Nytt vannboringsanlegg 1955. Har hatt hestevandring; el. motor fra 1935. Tidligere rensemaskin; deretter eget treskeverk.

Som tuntre står en stor ask.

Marknavn i innmarken: Dammen, Midtskifte; i skogen: Osere, Bevermyræ, Seterstulen.

'''Antikviteter:''' Glt. mangletøy, gl. kaffekvern.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 3 kuer og ungdyr.

====Oppdatering 2016====
Gården er solgt som tilleggsareal til bnr. 6. Gårdstun på 4,7 da ble fradelt i 1994 som boligeiendom og har fått bnr. 69. Av bnr. 1 er det kun igjen en parsell på 4,8 da med en hytte rett sør for Langevann.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 3,61)===

Tidligere kalt '''Stuven''' etter det traet der husene ble bygd.

Oppsto ved delingen av Bruk 3 i 1863.

''Kristoffer Kristensen'' 1863—1909. F. 1835 på Ådne, d. 1909, g. 1863 m. Karen Olea Ingebretsdtr. Torp, f. 1840, d. 1915; ingen barn. Kjøpte i 1884 «Tolsrødstykket» (gnr. 57, bnr. 4, s. d.). Fra ca. 1890 til 1509 eide han Damsrønningen (Østre Nøklegård, bnr. 3, s. d.). I 1893 ble utskilt bnr. 15 (s. d.). Kristoffer var 1869 —77 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank og 1874—75 medl. av bankens styre. Etter hans død satt enken Karen Olea i uskifte; hun solgte i 1910 bnr. 2 og gnr. 57, bnr. 4 for kr. 12 000 til lærer
[[Fil:058.002.Abraham_Ljosnes_Johanne_f_Revetal.jpg|250px|thumb|Abraham Ljosnes og Susanne Ljosnes f. Revetal]]
''Abraham A. Ljosnæs'' 1910—33. F. 1860 i Utne, d. 1948, g. 1892 m. Susanne Abrahamsdatter Revetal, Våle, f. 1857, d. 1941; hun var brordatter av forrige eier og hadde vokst opp på Torp. Barn: Ingeborg Agnes, se ndfr. I 1910 ble utskilt bnr. 18 (s. d.). Ljosnæs kjøpte i 1911 en part av [[Stranda]] (gnr. 53, bnr. 5, s. d.). Hadde eks. fra Kristiansands seminar 1880. Lærer i Tolsrød, Dal og Heia kretser 1887—92, ved Torp skole 1892—1925. Deltok meget aktivt i det kommunale og politiske liv.

Medl. av herredsstyret 1895—1931, derav som medl. av formannskapet 1899—1913 og 1917—22, hvorav som ordfører 1899—1901 og 1905—13, viseordf. 1902—04 og 1917—22. Form. i skolestyret i flere år, forlikskommissær i 20 år, overformynderirevisor og kommunerevisor, mangeårig medl. av menighetsrådet. Ljosnæs var i perioden 1901—03 varamann til Stortinget. Ved skjøte tgl. 1933 solgte han bnr. 2, gnr. 53, bnr. 5 og gnr. 57, bnr. 4 for tils. kr. 15 000 til svigersønnen

''Torleiv O. Aspelund'' 1933—56. Drev gården allerede fra 1922. F. 1889 i Hafslo, d. 1961, g. 1918 m. Agnes Ljosnæs, f. 1894, d. 1992. 3 barn: 1. Oddrun Signy, f. 1920, d. 2012, ug.; har vært hjemmehjelp, bestyrte 1975—81 Alfheim Vanførehjem (se [[Tolsrød]], bnr. 7). 2. Ingeborg, f. 1922, g.m. platearb. Einar Høivik fra Hedrum, f. 1914, d. 2004; bosatt Sundnes i Hedrum. 3. Gunnar Abraham Aspelund, f. 1929, d. 1962 (omkom til sjøs), g.m. sosial-ass. Sonja Irene Torp, f. 1929, d. 2011. Aspelund var form. i ligningsnemnda, form. i Andebu Landbrukslag 1924, form. i Vestre Andebu indremisjonsforening 1926—53, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1943—61. Han solgte bnr. 2 m.fl. i 1956 for kr. 110 000 til

''Johannes S. Svarstad'' 1956—2000. F. 1915 i Bremanger, d. 2000, g. 1944 m. Ingeborg Aagesen, S. Slettingdalen, f. 1918, d. 2015. Barn: 1. Inger (se ndfr.). 2. Tor, f. 1953, d. 1986, arb. på gården. Etter ektemannens død satt enka med gården:

''Ingeborg Svarstad'' 2000—2010. F. 1918, d. 2015. Hun solgte i 2010 til datter

''Inger Svarstad'' 2010—2025. F. 1945, d. 2025, kontordame, bosatt Askjem, seinere på Torp. Etter hun døde solgte boet gården til

''Elin Walaker Lunde'' og ''Neri Horntvedt Thorsen'' 2025—. Elin f. 1996, jobber i Asplan Viak AS, Neri f. 1992, er forsker på Norsk institutt for naturforskning (se også bnr. 69).

Bnr. 2 samt gnr. 53, bnr. 5 og gnr. 57, bnr. 4 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,12. Eiendommen har 100 mål jord og ca. 550 mål skog, mest barskog, beliggende vest for gården og bestående av 5 adskilte stykker. Forrige eier gravde 2—3000 m drensgrøft. Havn heime, tidligere også felleshavn med de andre Torpegårdene vestpå skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbruk. Grasfrø avles til gårdens behov. Bebyggelse: Framhus bygd 1875, uthus bygd nytt i 1930, nytt bryggerhus bygd 1941, skjulbygning, hønsehus, smie, hytte og sommerfjøs ved Langevann. Tidligere vanninnlegg med pumpe ute og inne; i 1935 ledningen omlagt og til el. drift. Gården var blant de første som fikk såmaskin, og den første potetopptaker i vestbygda ble kjøpt her i 1915 sammen med bnr. 5 og 6 og Kolkinn bnr. 1. Har hatt hestevandring, el. motor til treskingen ble kjøpt 1922 sammen med bnr. 5 og 6; treskeverk fra 1923 sammen med Tolsrød.
[[Fil:058 002-Torp.jpg|200px|thumb|Torp bnr. 2, Stuven]]
Marknavn. I innmarken: Maurehauen, Steinrønningen, Myræne, Stuven, Kjoneroæ; i utmarken: Hestehamnæ, Tølsehamnæ, Osere, Linnæbærjsdælen, Jupedæl, Tranebermyræ, Tiurvannsåsen, Auriknatten.

'''Antikviteter:''' 1 treplog med ett styre, 1 tregreip, 1 gl. høygaffel.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 4—5 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Avling: 2500 kg hvete, 3000 kg havre, 70—80 t poteter.

====Oppdatering i 2013====

*'''Areal:''' I følge jordregisteret har gården inkludert en parsell av Strandemyr, gbnr. 53/5, 79,7 mål dyrket mark, 557,2 mål skog og 12,5 mål annet areal.

*'''Drift:''' Det ble slutt med melkeproduksjon ca. 1970. Første traktor, en Gråtass i 1952. "Aktiv" skurtresker i 1982. Korntørke ble bygd først på 1980-tallet. Innmarka ble grøftet i 1968-69. Torpebekken ble senket i 1967. Gården har en andel på 54,30 % av dette prosjektet. Gården har andel i felles skogsbilvei, Langevannsveien. I skogen er det under Johannes Svarstads tid bygd et nett av traktorveier.

*'''Bebyggelse:''' Våningshuset ble restaurert i første etasje ca. 1970. Da ble det også installert sentralfyr i restaurert kjeller og det ble bygd avløpsanlegg.

===Bruksnr. 3, Øvre Ambjørnrød (skyld 30 øre)===

Utskilt 1807 fra Bruk 1 a (se ovfr.) og av Amund Mathiassen for 270 rdl. solgt til

''Gullik Kristoffersen'' 1807—10. G.m. Fransine Hansdtr.; ytterligere personalia, se [[Gran]], Husmenn. Gullik flyttet til Kile i Ramnes og solgte bnr. 3 i 1810 for 500 rdl. til ''Amund Amundsen'' (personalia, se [[Kleppanmoen]]), som s.å. for 600 rdl. solgte videre til ''Helge Larsen Dalen'' (personalia, se [[Trolldalen]], Husmenn). Denne solgte i 1812 for 1140 rdl. (merk den synkende pengeverdi!) til

''Jens Rasmussen'' 1812—53. D. 1853, 76 år gl., g.m. Marte Marie Paulsdtr. Valmestadrød, f. 1791, d. 1858. Jens, som var veteran fra 1814 (se Kulturbindet, s. 559), var tjære- og bekkbrenner. Han hørte nesten ikke, og når noen skulle kjøpe, sa han: «Vi' du ha bekk, pek på vektæ, og vi' du ha tjære, så pek på pøsen». 9 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1813, se ndfr., bnr. 4. 2. Karen Anne, f. 1816, g. 1840 m. Johan Olsen, Bøen, se [[Hundsrød]], Husmenn. 3. Mari, f. 1818, d. 1890 på Skjelland. 4. Paul, f. 1820, se ndfr. 5. Helene Andrea, f. 1825, g. 1868 m. Johan Tollefsen Støland i Hvarnes. 6. Abraham, f. 1829, kom til [[Tolsrød]] (se d.g., bnr. 2 og 5). Jens' enke og arvinger solgte bnr. 3 i 1853 til sønn

''Paul Jensen'' 1853—59 og 1861—70. F. 1820, g. 1855 m. Inger Gurine Johannesdtr., f. 1827 i Stein, d. 1867. I 1859 ble utskilt bnr. 4 (s. d.). Paul (se også ndfr.) solgte bnr. 3 i 1859 til

''Johan Berntsen'' 1859—61. F. 1830 i Ambjørnrød-pl., d. 1875, g. 1856 m. Karen Sofie Kristensdtr. Ø. Hallenstvedt, f. 1825. Barn: 1. Kristian, f. 1856, sjøm., kom til Sagrønningen (se under [[Østre Nøklegård]], bnr. 6) og deretter til Hvitstein-Rønningen (se [[Hvitstein]], bnr. 16). 2. Bredine Sofie, f. 1860, se Sagrønningen (under [[Østre Nøklegård]], bnr. 6). Johan ble deretter husm. i Ambjørnrød-pl. Bnr. 3 ble i 1861 ved auksjon igjen kjøpt av Paul Jensen, som ble her til 1870; flyttet deretter til Langevannstua ([[Østre Hallenstvedt]], bnr. 5, s. d., hvor personalia finnes). Bnr. 3 ble i 1870 ved auksjon solgt til Lars Hansen Trolldalen, hvis sønner Hans og Andreas Larsen Trolldalen i 1879 solgte videre til Andebu fattigkommisjon, som i 1889 solgte til
[[Fil:058.003.Hans_Ambjørnrød_Andreas_Mina_Trolldalen_Jakob_Stein.jpg|300px|thumb|Hans Halvorsen Ambjørnrød, Andreas og Mina Trolldalen, Jakob Stein. Ved Langevann]]

''Hans Halvorsen'' 1889—1934. Hadde tidligere hatt et hus i Sagbakken på [[Solberg]] (se d.g., bnr. 6). F. 1850 på Øvre Åkerholt (Damenga) i Hof, d. 1934, g. 1872 m. Maren Olea Jakobsdtr., f. 1840 på Hotvedt, d. 1920. Hadde tidligere vært husm. i Håv u. Ø. Hasås. 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hanna Anette, f. 1877, se ndfr. 2. Kristian Adolf, f. 1879, sjøm., d. ute; ug. 3. Inga Marie, f. 1884 på Solberg, d. 1909 i Sandar; g. der. Hans Halvorsen hadde i 1922 også kjøpt Påleteigen ([[Østre Hallenstvedt]], bnr. 16, s. d.). Etter hans død ble bnr. 3 og gnr. 50, bnr. 16 overtatt av datteren

''Hanna Ambjørnrød'' 1934—61. F. 1877, d. 1961; ug. Hun kjøpte i 1940 også bnr. 4 (s. d.) og i 1944 bnr. 32 (s. d.). Hennes eiendommer gikk i 1971 over til ''Staten v/Vestfold Fylkeslandbruksstyre'', som året etter solgte videre til ''Artur Torp'', eieren av bnr. 1.

Bnr. 3 har 30 mål dyrket jord. '''Besetning''' (ca. 1950): 1 ku, 2 ungdyr, 1 gris og endel høns.

===Bruksnr. 4, Øvre Ambjørnrød (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1859 og solgt til

''Hans Jensen'' 1859—82. F. 1813 i Ø. Ambjørnrød (bror av Paul Jensen), d. 1882. Hadde tidligere en tid vært husm. på Solberg. G. 1) 1837 m. Karen Marie Oldstr. fra Solberg-pl., f. 1813, d. 1842 på Solberg. Barn: 1. Johan, f. 1840, g. 1862 m. Elen Sofie Larsdtr. Skarsholt, f. 1835; se [[Nes]], bnr. 16. G. 2) 1842 i Hedrum m. Helvig Andersdtr. Odbergmoen, d. 1862 i Ambjørnrød, 69 år gl. G. 3) 1875 m. Andrine Gundersdtr. (far: Gunder Pedersen), f. 1846 på Hotvedt, d. 1945, 99 år gl. 3 barn sammen: 2. Mathias, f. 1875. 3. Hans, f. 1876. 4. Gulbrand, f. 1879. Enken Andrine Gundersdatter giftet seg igjen m.

''Daniel Pedersen'' ca. 1887—1912. F. 1846 i Sverige, jordbruksarb., d. 1912. De hadde sammen barna: 1. Johan Anton, f. 1888. 2. Nils Olof, f. 1890, d. 1905 i Tønsberg. Etter Daniels død satt enken ''Andrine Gundersdatter'' med parten i mange år. Senere eier var ''Hans H. Viker'', som i 1940 solgte igjen til ''Hanna Ambjørnrød'', eieren av bnr. 3, som bnr. 4 senere følger. I 1941 ble husene utskilt og fikk bnr. 28 (Grinnstua), s. d.

Bnr. 4 oppgis i 1865 å være på 2 mål jord, hadde ingen besetning; de satte 1 t poteter. I 1875 sådde de også ½ t havre.

==='''Bruksnr. 5''' (skyld mark 7,48)===

''Ingebret Kristensen'' solgte i 1822 både Bruk 1 b og Bruk 2 a (tils. halve Torp) til svigersønn

''Lars Henriksen'' 1822—34. Eide også [[Taranrød]], Bruk 2 (s. d., hvor alle personalia finnes). Hans første h., Anne Elisabet Ingebretsdtr., d. 1831; Lars giftet seg igjen i 1834 m. Maren Sofie Olsdtr., enke på Kolkinn, og flyttet dit. Ved skiftet etter Anne Elisabet i 1834 ble Lars' Torpe-eiendom utlagt eldste sønn

''Henrik Larsen'' 1834—83. F. 1814, d. 1883, g. 1845 m. Inger Olea Kristensdtr. Halum, f. 1823, d. 1909. [[Fil:058.005.Inger_Olea_Torp.jpg|100px|thumb|left|Inger Olea Torp, f. Halum]]7 barn: 1. Lars Johan, f. 1847, se [[Kolkinn]], bnr. 1. 2. Elen Marie, f. 1849, g. 1874 m. Hans Kristian Kristiansen [[Mellom Holt]] (se d. g., hvor personalia finnes), som fra Holt kom til Herre-Skjelbred, bnr. 2 og deretter forpaktet Store Auli i Sem. 3. Hans Kristian, f. 1852, d. 1940 på Torp; ug. 4. Mathias, f. 1855, se bnr. 6. 5. Andrine Lovise, f. 1857, d. 1882; ug. 6. Hella Andrine, f. 1861, g. 1888 m. Kristian Johansen [[Ådne]] (se d.g., bnr. 3).

[[Fil:058.005.Torp_bnr5.jpg|400px|thumb|Fra Torp, bnr. 5, ca. 1896. Fra v.: Hans Torp (bror til Edv. Torp); Edvard Torp; en Inga som tjente der; Inger Olea Torp; Elise Torp, f. Flåtten; (på armen): Abraham Torp; Henrik Torp ]]
7. Edvard, f. 1867, se ndfr. Henrik Larsen kjøpte i 1868 også Kristen Hansens bruk (se ovfr., Bruk 1 a.a) samt to sml parter Kristen hadde kjøpt fra Tolsrød, tils. 61 mål jord og endel skog, som da inngikk i bnr. 5. Henrik Larsens gård, som iflg. oppgaver fra ca. 1870 utgjorde 272 mål jord og en meget betydelig skogvidde, omfattet ca. 5/8 av det egentlige Torp og var en av Andebus største gårder (skyld mark 17,02). Henrik hadde alltid noe å selge når det var mangel på såkorn i bygda. Slåmaskin var han imot og hadde ingen så lenge han levde. De hadde opptil 9—10 slåttekarer på Torp. Henrik Larsen var en av stifterne av Andebu Landboforening i 1867 og var 1867—72 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank. Han var en av de første i Andebu som hadde interesser i dampskipsfarten. — Enken Inger Olea Kristensdatter satt i uskifte fra 1883—92. I 1883 ble halvdelen av bnr. 5 utskilt og solgt til sønn Mathias H. Torp (se bnr. 6). Inger Olea solgte i 1892 sin gjenhavende halvdel for kr. 13 000 + opphold til yngste sønn

''Edvard H. Torp'' 1892—1943. F. 1867, d. 1946, g. 1889 m. Elise Marie Abrahamsdtr. V. Flåtten, f. 1867, d. 1944. 3 barn: 1. Henrik, f. 1891, se ndfr. og bnr. 6. 2. Abraham, f. 1894, se ndfr. 3. Kristian, f. 1899, se [[Vestre Haugan]]. Edvard Torp kjøpte i 1918 også en part av [[Tolsrød]] (gnr. 57, bnr. 10), s. d. Var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1906—42 og medl. av bankens styre 1908—42, derav som viseform. 1927—39 og som form. 1939—42. I 1924 ble utskilt bnr. 21, i 1932 bnr. 24, i 1942 bnr. 30 og i 1943 bnr. 31 (se disse nr.). I 1943 solgte Edvard H. Torp bnr. 5 og gnr. 57, bnr. 10 for kr. 37 000 (derav kr. 10 000 for avling, besetning, redskap og maskiner) samt opphold (skogstykket Steinsvannsåsen, bnr. 31 (s. d.) fulgte ikke med i salget) til sønn

''Abraham Torp'' 1943—44. F. 1894, d. 1944; ug. Ved skifteskjøte av 1944 ble eiendommene for kr. 50 000 solgt tilbake til avdødes far ''Edvard H. Torp'', som s.å. for samme pris + opphold solgte videre til de to andre sønner, ''Henrik'' og ''Kristian Torp'', som i 1945 skilte ut bnr. 33, 34 og 35 (se disse nr.). De solgte i 1947 for kr. 87 500 bnr. 5 og gnr. 57, bnr. 10 til

''Hans Jakob Valstad'' 1947—1990. Kom til Andebu fra Lardal. Hadde tidligere forpaktet Store Ambjørnrød. F. 1906 i Skedsmo,d. 1999, g.m. Inga Fjellheim fra Hedrum, f. 1898, d. 1972. Barn: Anna Irene, f. 1942. Jakob Valstad var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1973—76 og har i mange år vært form. i styret for kommunens eiendommer.

Bnr. 5 og gnr. 57, bnr. 10 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,78. Gården har 110 mål jord og 800 mål skog, mest barskog, beliggende vest for gården og bestående av 4 adskilte stykker.
[[Fil:058.005.Evard_Torp_Elise_Abraham_Krisitian.jpg|300px|thumb|Edvard H. Torp, hans h. Elise Torp, f. Flåtten; og sønnnene (fra v.) Abraham og Kristian]]

Hans Jakob Valstad har grøftet hele gården og anlagt skogsbilvei. Havn i heimeskogen, fellesbeite vestpå skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Grønnsaker til husbehov, likeså grasfrø. Bebyggelse: Framhus glt., ombygd i 1880-åra, nylig rest., uthus bygd ca. 1840, restaurert, bryggerhus, vognskjul, smie, sommerfjøs; kjona brant i 1916. Springvann i uthusa, pumpe inne og i bryggerhuset; opprinnelig ledning av trerør; borevannsanlegg sammen med nabogården ca. 1960. Hestevandring fra 1863 samtidig med treskemaskin («slagmaskin»). Treskeverk fra 1935 sammen med V. Haugan. El. motor siden 1921.

''Anna-Irene Valstad'' 1990-. Anna-Irene er utdannet agronom fra Tomb Jordbruksskole i 1965.Hun var første kvinne i Andebu formannskap. Hun var i formannskapet og kommunestyret fra 1976-1987 for Kristelig Folkeparti. Anna-Irene er historisk interessert, spesielt lokalhistorie. For sine evner til å formidle historie både muntlig og skriftlig, mottok hun Andebu kommunes kulturpris i 1995.

Marknavn. I innmarken: Setoæ, De søndre myræne, Smietrae, Bekkehøle, Øvre og Nere Tølsetrae, Sa'løkkæ (mot Åmot), Kjørom (et tra), Østre Bakken, Åmot; de to siste ble makeskiftet til Abr. A. Tolsrød, Bråvoll, mot Skoletrae. I utmarken: Steinsvannstykke, Langevannskauen, Tørfurumyr, Heddene, Harrælægdæ (ved Ambjørnrød), Osere, Øst i Hagæn.

'''Antikviteter:''' 2 gl. treploger med ett styre, «villingklokke», kjøpt på auksjon på Dal ca. 1875; dokument fra 1502.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3—4000 kg havre, 100—150 t poteter.

I følge jordregisteret har gården 86,3 mål jord, 920,7 mål skog og 24,9 annet areal.

====Oppdatering i 2013====
[[Fil:058.005.Torp.jpg|300px|thumb|Torp bnr. 5]]
*'''Drift:''' Det ble slutt på husdyrhold med melkeproduksjon i 1977. Da ble det overgang til kornproduksjon.
Torpebekken ble i 1967 senket på en lengde av 700 meter. Gården har en andel i dette prosjektet på 35,75 %.
Gården har også andel i felles skogsbilveger. I 1959 ble det bygd 2,5 km vei til Langevann. I 1990 ble skogsbilvegen oppgradert og forlenget til 3,9 km. Ellers er skogen dekket av et internt traktorvegnett utført på 1970 og 80 tallet.
Den første traktoren, en Gråtass bensin kom til gårds i 1954.

*'''Areal:'''
Arealer som er solgt fra gården, både gbnr. 58/5 og gbnr. 57/10:
1955 ble et areal på ca. 3,5 mål dyrket jord solgt til Andebu kommune, til leikeplass ved Torp skole. Leikvoll gbnr. 57/ 29.
1956 ble ca. et mål utmark solgt som boligtomt til Gunnar Aspelund. Solbu gbnr. 58/48.
1957 ble ca. et mål utmark solgt som boligtomt til Johan Brudal. Soltun gbnr. 58/51.
1982 ble ca. 1,7 mål dyrket jord solgt til Andebu kommune som tomt til kloakkrenseanlegg, gbnr. 58/64.
1983 ble ca. 0,3 mål av en fjellknatte i Torpesvingen solgt til Andebu kommune. Svingen ble rettet ut og veien fikk større bredde her.
1984 ble ca. 4,6 mål utmark solgt til Andebu kommune som del av Tolsrødfeltet. Parsellen fikk bnr. 66. Den ble sammenføyd med gbnr. 57/33 samme år.
I 1995 utførte Vestfold Jordskifterett et makebytte mellom Bjarne Hynne og Anna-Irene Valstad.Ei løkke mellom Lakskjønnveien og tunet på Tolsrød ble overført til eier av Tolsrød og eier av Torp fikk en skogparsell nord for Torp skole.

==='''Bruksnr. 6''' (skyld mark 8,21)===

Utskilt (fradelt) fra bnr. 5 i 1883.
[[Fil:058.006.Henrik_Torp.jpg|150px|thumb|left|Mathias H. Torp]]
''Mathias H. Torp'' 1884—1933. F. 1855 på Torp, d. 1933, g. 1880 m. Hella Mathilde Olsdtr. V. Hallenstvedt, f. 1854, d. 1946. Barn: 1. Inga Karoline, f. 1880, g. 1) 1897 m. Kristian Henriksen Struten (se [[Vestre Haugan]]); 2) 1909 m. Kristian Samuelsen [[Gusland]] (se d.g., bnr. 2). 2. Andrine Lovise, f. 1883, g. 1908 m. Nils Iversen [[Skarsholt]] (se d.g., bnr. 2). 3. Ellen Sofie, f. 1888, g. 1912 m. Johan Helgesen [[Søndre Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 1). Enken Hella Mathilde Torp solgte bnr. 6 i 1936 for kr. 41 000 til Mathias' brorsønn

''Henrik Torp'' 1936—55. Hadde 1925 —36 hatt [[Lerskall]], bnr. 3 (se d.g.). F. 1891, d. 1970 på Eik i Slagen, g. 1924 m. sykepleierske Margit Sofie Berg, f. 1889 i Lardal, d. 1975. En pleiedtr., Else Marie, f. 1923, g.m. bilverkstedeier Hans Kristian Hoff fra Lardal, f. 1921; se bd. III, s. 55.I 1942 ble utskilt bnr. 29, i 1944 bnr. 32 og i 1949 bnr. 36 (se disse nr.).
Henrik Torp overtok 1943 bnr. 31 (Steinsvannsåsen) som erstatning for odelsrett. Torp var form. i Andebu Land-brukslag i 1941. Han flyttet i 1955 til Eik i Slagen og solgte s.å. bnr. 6 m.fl. for kr. 110000 til

''Gustav Horntvedt'' 1955—1990. F. 1929 på Horntvedt i Fon, d. 2010, g. 1955 m. Astrid Akerholt fra Øvre Åkerholt i Vassås, f. 1926, d. 2009. Horntvedt har vært form. i sosialstyret i Andebu. Han deltok i tysklands-brigaden i 1948. Gustav er agronom fra Fossnes landbruksskole. Barn: 1. Nils Asmund f. 1957, 2. Gerd f. 1960. se. bnr. 69.

''Nils Asmund Horntvedt'' 1990—2013. Nils f. 1957, d.2014 var g. May Gunn Horntvedt f. 1956 i Oslo. Nils var krankontrollør og bonde. May Gunn er datter av Bjarne Johan Helgesen f. 1929 i Kragerød d. 1985 og Magny Ellinor Helgesen Hansen f. 1930 i Kvalsund. May Gunn er produksjonsrådgiver og har vært bonde. Barn: 1. Karen Anine f. 1982. Personalia, se ndfr. 2. Martin Gustav f. 1986. Flyplassarbeider, bosatt i Skjeggerødtunet. 3. Johan Severin f. 1992. Bilmekaniker, bosatt på Horntvedt i Ramnes.

''Karen Anine Horntvedt Eliassen'' 2013—. Karen Anine f. 1982 har bachelorgrad i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Vestfold, er gift med Bernt Ellef Eliassen f. 1980 i Bamble. Sønn av Karin Andrea og Odd Gunnar Eliassen. Bernt er agronom fra Tomb. Barn: 1. Silje Emilie f. 2009, 2. Endre Johan f. 2013. 3. Jakine f. 2017.
[[Fil:058.006.Torp.jpg|300px|thumb|Torp bnr. 6]]
Bnr. 6 har 110 mål jord og ca. 1000 mål skog, beliggende vest for gården og bestående av flere stykker. Henrik Torp drenerte det meste av innmarken, tok opp ca. 8000 m grøft i skogen og opparbeidet 10 mål kulturbeite i utmarken. Havn i heimeskogen, felleshavn vestpå skogen. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; noe vill humle står igjen etter den. Grønnsaker til husbehov, likeså grasfrø. Har hatt bikuber. Bebyggelse: Uthus, bryggerhus og smie ble bygd like etter fradelingen i 1884, framhus bygd 1901; garasje. Forrige eier bygde nytt fjøs (1941), stall og hønsehus; nåv. eier har bygd ny driftsbygning for melkeproduksjon. Vannledning til gården ble lagt samtidig med byggingen av husene, først trerør, siden to ganger omlagt med jernrør; nytt borevannsanlegg ca. 1960. Hadde hestevandring til ca. 1920, da de fikk el. motor. Treskemaskin m. rister til 1946, da de fikk eget treskeverk.

Marknavn. I innmarken: Sauehauen, Bokkehauen, Engæ, Dammen, Hauen, Lykkjemyræ. I utmarken: Langmyræne, Heddene, Furuåsen, Tiurvannstykke, Steinsvannsåsen, Osere.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7—8 kuer, 7—8 ungdyr, 2 griser, 25 høns, 2 ender. Drevet hesteavl. Avling: 2000 kg hvete, 3—4000 kg havre, undertiden litt rug, 100—200 t poteter.

====Oppdatering 2013====

*'''Bebyggelse:'''Våningshus ble restaurert i 1991. Driftsbygning fikk nytt fjøs i 1970. Driftsbygningen brant helt ned i 1991. Ny driftsbygning ble raskt oppført på samme sted for fortsatt melkeproduksjon. Ny bygning 32 × 15,5 meter i to etasjer + kjeller. I 1976 ble det satt opp redskapshus med gårdssag.

*'''Areal:'''I følge jordregisteret har gården 150,3 mål jord, 2159,4 mål skog og 44,2 mål annet areal. Nils Horntvedt kjøpte 40 mål jord og 606 mål skog fra nabogården bnr. 1 i 1994. I 2004 kjøpte Nils 678 mål skog fra gnr. 258 bnr. 16 Vestby. 
:Nils eier også hjemgården Horntvedt gbnr. 627/1 i Ramnes, nå Tønsberg kommune, den ble solgt til sønnen Johan Severin i 2014.

==='''Bruksnr. 7''', Nedre Ambjørnrød (skyld mark 5,02)===
Kalt ''Store Ambjørnrød''.

Oppsto ved forening av ''5 forskjellige deler'' som i løpet av tiden 1828 til 1854 ble ervervet av samme mann, Anders Halvorsen Ambjørnrød, nemlig: a) den del av Part 1 (se ovfr.) som Lars Andreassen solgte til Anders i 1839, b) resten av Part 1, arvet av Anders etter foreldrene i 1828, c) resten av Part 2 (s. d.) som Mathias Nilsen i 1852 solgte til ham, d) en del av Part 3 (s. d.), som Abraham Ellefsen Ådne i 1853 solgte til ham, og endelig e) en annen del av Part 3 (s. d.) som Anders Halvorsen Stålerød i 1854 solgte til samme Anders Halvorsen Ambjørnrød.

''Anders Halvorsen Ambjørnrød'' 1854—63. F. 1803 (sønn av Halvor Olsen, se N. Ambjørnrød, Part 1), d. 1863, g. 1831 m. Anne Kirstine Ellefsdtr. Ådne, f. 1808, d. 1888. 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Ellef, f. 1833, se ndfr. 2. Berte Sofie, f. 1840, g. 1887 m. Hans Mikkelsen [[Søndre Holt]] (se d.g.). 3. Hans, f. 1842, d. 1858. 4. Abraham, f. 1847, se ndfr. Anders kjøpte i 1858 også [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 4 (s. d.). Etter hans død satt enken ''Anne Kirstine Ellefsdatter'' i uskifte. Hun kjøpte i 1879 også bnr. n (s. d.). Hun solgte i 1888 for kr. 6000 bnr. 7 m.fl. til sønnene
[[Fil:058.007.Store Ambjørnrød.jpg|300px|thumb|Store Ambjørnrød]]

''Ellef Andersen'' og ''Abraham Andersen'', som begge var ugifte; de hadde i realiteten drevet morens gård helt siden farens død. Ellef d. 1897, og Abraham hadde så gården alene. I 1897 ble utskilt bnr. 16 (Vestby), s. d. Abraham solgte ved skjøte tgl. 1915 bnr. 7 og 11 samt gnr. 50, bnr. 4 for kr. 8000 til flg. eier og flyttet senere til Sandar hvor han d. 1928.
[[Fil:058.007.Anton_Ambjørnrød_Hella_Ole_Ambjørnrød.jpg|150px|thumb|left|Anton Ambjørnrød og søsteren Hella, g.m. Ole Mathiassen Ambjørnrød]] ''Anton Kristoffersen'' 1915—18. Hadde bestyrt gården allerede fra ca. 1900. F. 1873 i Stokke, d. 1945, g. 1898 m. Elen Lovise Larsdtr. fra Skarsholt, f. 1866 i Ambjørnrød. 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elise Andrine, f. 1902, g.m. gbr. Edv. Fjære, Hedrum. 2. Kristian, f. 1903, veivokter i Sandar, g.m. Martha Svendsen. 3. Anna Kristine, f. 1907, g.m. gbr. Leif Asbjørnrød, Hedrum. I 1917 ble utskilt bnr. 20 (Våtåsen), s. d. Anton Ambjørnrød flyttet til V. Nes i Sandar og solgte i 1918 bnr. 7 m.fl. for kr. 20 000 til ''Andebu kommune'', som ved skjøte tgl. 1934 for kr. 30 000 solgte bnr. 7 og 11, gnr. 50, bnr. 4 og gnr. 56, bnr. 13 til fabrikkeier ''Odd Kværne Gleditsch'', Sandefjord 1934—65. F. 1894 i Sandefjord, d. 1990, g. 1921 m. Fanny Wibeto, f. 1900, d. 1973.

Eiendommen ble i 1965 overtatt av sønn ''Odd Gleditsch jr.'' I 1974 overdratt til barna ''Odd Gleditsch d.y.''., ''Thomas'', ''Bjørn Ole'' og ''Anne Cecilie Gleditsch'' 1/10 på hver.

'''Forpaktere:'''

*''Lars H. Stålerød'' 1918—30.
*''Asbjørn Hallenstvedt'' 1930—31.
*''Anton Hallenstvedt'' 1932—38.
*''Jakob Valstad'' 1939—47.
*''Finn Trevland'' 1948—51.
*''Olaf Haugen'' 1952—71 (bestyrer).
*''Harald Nomme'' 1972— (bestyrer).

Bnr. 7 og 11, gnr. 50, bnr. 4 og gnr. 56, bnr. 13 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,49. Gården omfatter i dag ca. 1000 mål skog, hvorav 90 mål er tilplantet, som tidligere var dyrket mark. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, bygd 1861, rest., uthus, tidligere også bryggerhus. Vann innlagt, el. pumpe. Har hatt hestevandring, senere anskaffet el. motor.

'''Marknavn.''' I innmarken: Kjellærmyræ, Myrætrae, Sa'trae, Opphølle, Viringkåss-ekræ, Støfsern (et vann). I utmarken: Brudælen, Sa'dælen, Dåpæn.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

===Bruksnr. 8, Nedre Ambjørnrød (skyld 30 øre)===
Kalt '''Rønningen.'''

''Mari Olsdtr''. (d. 1851, 74 år gl., jfr. ovfr., N. Ambjørnrød, Part 3) solgte denne part i 1831 til sønn

''Mathias Nilsen'' 1831—1904. F. 1817 på Torp-eie («Fremre Oserød»), d. 1904, g. 1841 m. Kirstine Olsdtr., d. 1869, 42 år gl. Barn: 1. Maren Olea, f. 1843, g.1869 m. husm. Hans Jakob Olsen, Ambjørnrød, f. 1843 på Rambo i Hvarnes; de kom senere til Våtåsen (se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 3). 2. Karen Johanne, f. 1845, d. 1863; ug. 3. Ole, f. 1850, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1921 solgte arvingene bnr. 8 for kr. 1250 til sønnen
[[Fil:058.008.Rønningen.jpg|300px|thumb|Bnr. 8, Nedre Ambjørnrød, Rønningen]]

''Ole Mathiassen'' 1921—31. F. 1850, seilskute-styrm., d. 1937 i Sandar, g. 1889 m. Hella Mathilde Kristoffersdtr., f. 1867 (dtr. av Kristoffer Eriksen, se bnr. 15), d. 1907. Hadde tidligere leid hus og litt jord på Ambjørnrød-plassen. 7 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Martinius Kristian, f. 1889, d. 1966, sjøm., verkstedsarb. (El. Bureau), g. 1) m. Anna Engen, d. ca. 1935, 2) 1947 m. Petra Larsen, f. Nerdrum, fra Høland, f. 1889, d. 1981; bosatt Oslo. 2. Kåre Albert, f. 1890, sjøm. 3. Osvald Hartvig (forandret 1954 slektsnavnet fra Olsen til Norrheim), f. 1894, d. 1976, sjøm., hvalf., form. i havnetransp., g.m. Olga Josefine Abrahamsen fra Nylla (V. Holmen) i Sandar; bosatt Sandefjord. 4. Hans Jørgen, f. 1903, d. 1918. Ole Mathiassen fikk i Rønningen diplom for nydyrking av jord. Om ham, se også Kulturbindet, s. 227. Han flyttet til Sandar og solgte i 1931 bnr. 8 for kr. 7500 til hvalskytter ''Søren Sørensen'', Narverød. I 1950 overtatt av enken ''Borghild Sørensen''. Bnr. 8 ble i 1974-1984 kjøpt av døtrene ''Ebba Gunnestad, Unni Mathisen og Liv Breian''.

''Odd Gleditsch'' 1984-2009. Odd f. 1929 overførte skogen til sønnene

''Thomas Gleditsch'' og ''Bjørn Ole Gleditsch'' 2009-. Thomas f. 1959, Bjørn Ole f. 1963. Begge er bosatt i Sandefjord hvor Bjørn Ole er ordfører.

Bnr. 8 ble i 1865 oppgitt å ha 11 mål jord og skog til husbehov. De holdt da 3 kuer, sådde 1/8 t hvete og 1 t havre og satte 2 t poteter.

Etter kjøp av skog fra Granasne og Vestby har nå bnr. 8 et areal på 845 mål.
Bebyggelsen i Rønningen med en tomt på 1,5 mål er bortfestet til Per Arne Solberg, fra Nøtterøy. Benyttes som fritidsbolig.

===Bruksnr. 9, Nedre Ambjørnrød (skyld 50 øre)===
Kalles '''Granasne'''. Navnet betyr vel nærmest «granskråning».

Utskilt 1828 fra Part 3 (s. d.).

''Torkild Nilsen'' 1828—47. D. 1847, 66 år gl., g. 1816 i Hedrum m. Tone (Tonette) Larsdtr. fra Auklev i Hvarnes, d. 1851, 60 år gl. Torkild hadde tidligere vært husm. i pl. Saga u. Haugen i Hvarnes. Barn: 1. Oline, f. 1817, g. 1848 m. Abraham Hansen Vegger, f. 1826. 2. Johanne Marie, f. 1823, g. 1850 m. em., husm. Ole Olsen Briskemyr u. Trolldalen (se [[Trolldalen]], Husmenn). 3. Nils Johan, f. 1826, se ndfr. 4. Anne Marie, f. 1826. 5. Kristian, f. 1831. Ved skiftet etter Torkild ble bnr. 9 utlagt sønn

''Nils Johan Torkildsen'' 1847—77. F. 1826 på pl. Saga u. Haugen i Hvarnes, d. 1912, g. 1848 m. Karen Kirstine Jakobsdtr. V. Nøklegård (Heia), f. 1816, d. 1868. Barn: 1. Tollef (Tolli), f. 1849, se ndfr. 2. Johanne Andrine, f. 1851, g. 1894 m. em. Anders Larsen Bjørkedalen; se [[Trolldalen]], bnr. 2. 3. Lars Johan, f. 1854, d. 1868. 4. Martin, f. 1858. I 1877 solgte Nils Johan det meste av bnr. 9 (han beholdt bare husene og litt jord, = bnr. 14, s. d.) til sønn

''Tollef (Tolli) Nilsen'' 1877—1911. F. 1849, d. 1911, g.m. Maren Helene Olsdtr., f. 1859 i Hedrum, d. 1937. Barn: 1. Nils Olof, f. 1883, kontrollør, d. 1910; i 1897 skal Nils ha kommet bùs på bjørnen en gang han hentet «Rauen» for far sin. Han ble agronom og bestyrte flere gårder. 2. Bernhard, f. 1884, se ndfr. 3. Laura Karoline, f. 1893. Tollef eide endel år også bnr. 13 (s. d.). Etter hans død satt enken ''Maren Helene Granasne'' med eiend. til 1932, da hun for kr. 1600 + opphold solgte den til sønnen

''Bernhard Tollefsen Granasne'' 1932—68. F. 1884, d. 1969, g.m. Maren Sofie Pedersdtr. fra Hvåra i Hvarnes, f. 1886, d. 1974. Barn: 1. Anna, f. 1913 (tvilling), se ndfr. 2. Magnhild, f. 1913; ug. 3. Borghild, f. 1918, g. 1934 m. hvalf. Asbjørn Edvaldscn Hogstad, f. 1913 i Siljan (krigspensjonert); bosatt Hvarnes. Bernhard Granasne hadde i 1910 også kjøpt bnr. 14 og i 1922 bnr. 13 (se disse nr.). I 1968 ble bnr. 9, 13 og 14 overtatt av datter

''Anna Granasne'' 1968—1985. F. 1913, sykepleier, ug.; Bygde nytt hus her og flyttet til Granasne som pensjonist. Hun flyttet seinere til pensjonistleilighet i Solheimveien i Høyjord.

''Kjell Hogstad'' 1985—1991. Kjell var los. Kjell døde i Spania i 1991.

''Wenche Hogstad Ruud'' og ''Erik Ruud'' 1991—2003.

Bnr. 9, 13 og 14 har en samlet matrikkelskyld på 6 øre. Eiendommen er på 240 mål skog; jorda er tilplantet. — Ingen besetning ca. 1950.

====Oppdatering 2013====
*'''Areal:''' I 2001 ble et romslig tun fradelt og gitt bnr. 70. Skogen i Granasne ble solgt til Odd Gleditsch. Bnr. 9,13 og 14 ble i 2005 sammenføyd med bnr. 8.

===Bruksnr. 10, Nedre Ambjørnrød (skyld 23 øre)===

Kalles '''Øvre Nyørk'''. (Vel oppkalling etter byen New York i USA.)
Dette var 2/3 av Ole Olsen Steins gjenhavende del av Part 2 (s. d.), som etter Oles død i 1831 gikk over til sønn ''Jakob Olsen Stein''. Denne solgte parten i 1861 til sønn Kristen Jakobsen Sukke, som året etter solgte videre til
[[Fil:058.010.Sofie_Nyork.jpg|200px|mini|Sofie Nyork]]
''Anders Stenersen'' 1862—ca. 77. F. ca. 1832 i Uvdal, handelsmann, g.m. Anne Gurine Gundersdtr., f. 1837 på Hem i Undrumsdal, d. 1877 (drept av sin sinnssyke mann). 2 barn, hvorav 1 d. liten; den andre var Stener, f. 1860, d. 1877. Bnr. 10 ble i noen år forpaktet av Søren Olsen Damsrønningen(se [[Østre Nøklegård]], bnr. 3) og så i 1882 ved auksjon solgt til

''Hans Kristian Hansen'' 1882—1912. F. 1849, sjøm., d. 1919, g.m. Karen Andrine Kristensdtr., f. 1845 på Nøklegård, d. 1919. 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Maren Sofie, f. 1869, d. 1897; ug. 2. Hella Kristiane, f. 1873, g. 1895 m. sjøm. Mathias Eriksen Tolsrød (bror til Ingvald Wegger), f. 1872; Mathias reiste til Amerika. 3. Thorvald, f. 1880, sjøm., d. 1912 i Cape Town. 4. Hanna Karoline, f. 1884. 5. Josefine Marie, f. 1886. Hans Kristian, som i 1913 kjøpte bnr. 19 (se ndfr.), solgte bnr. 10 i 1912 for kr. 5000 til banksjef ''Lars Klaveness'', Sandefjord. Etter hans død 1947 ble parten overtatt av enken ''Alma Klaveness'', som året etter solgte den til ''Andebu kommune''.

I Nyørk bodde ca. 1890 også ''Inger Martine Bentsdtr''., enke etter ''Erik Iversen'', som tidligere hadde bodd som inderst på Stålerød og i Trolldalen. Sammen med henne bodde hennes to voksne sønner, begge sjømenn: Ingvald Eriksen, f. 1870, som senere kom til [[Vegger]] (se d.g., bnr. 1) og Mathias Eriksen, f. 1872 i Trolldalen, g. 1895 m. Hella Kristiane Hansdtr. Nyørk, se ovfr.

Bnr. 10 ble i 1865 oppgitt å være på 6 mål jord og skog til husbehov. De holdt da 2 kuer og 1 sau, sådde 1/8 t bygg, ½ t havre og satte 2 t poteter. I dag står bare tuftene igjen.

===Bruksnr. 11, Nedre Ambjørnrød (skyld 10 øre)===
Dette skogstykke ble utskilt 1852 fra bnr. 8 og av Mathias Nilsen solgt til ''Ivar Iversen'' [[Østre Nøklegård]] (se d.g., bnr. 8), som i 1879 solgte parten til ''Anne Kirstine Ellefsdtr''., enke etter Anders Halvorsen Ambjørnrød. Parten følger deretter bnr. 7 (s. d.).

===Bruksnr. 12, Nedre Ambjørnrød (skyld 8 øre)===
Part av '''Granasne'''.

Halvor Olsen og Ole Olsen (se ovfr., Part 1) solgte i 1816 denne part, som ble oppgitt å være «halve Granasne» og bestående av et jorde og to skogstykker, til tidligere husmann ''Anders Andersen''. Denne solgte ca. 1818 parten videre til

''Hans Kristensen'' ca. 1818—30. G.m. Andrea Kristensdtr.. De fikk 1819 datteren Anne Marie. Hans flyttet til Jonstang-Rønningen i Ramnes og solgte parten i 1830 til

''Amund Mathiassen'' 1830—37. Visstnok f. i Sverige, d. 1837, 40 år gl., g. 1824 m. Maren Katrine Nilsdtr., f. ca. 1800. Amund hadde tidligere noen år bodd i Jonstang-Rønningen i Ramnes. 4 barn f. i Granasne, hvorav 2 vokste opp: 1. Mathias, f. 1831, se [[Østre Nøklegård]], bnr. 2. 2. Elen Kirstine, f. 1834, g. 1858 m. Johannes Kristensen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2). Enken ''Maren Katrine Nilsdatter'' satt med parten til ca. 1870, da hun overdro den til sønn ''Nils Amundsen'' (hans personalia, se [[Østre Nøklegård]], bnr. 2). I 1852 ble utskilt bnr. 13, i 1877 bnr. 14 (se disse nr.). Nils Amundsen d. 1912, og i 1916 ble bnr. 12 ved auksjon for kr. 600 solgt til arvingene ''Torger Nilsen Nøklegård'', ''Edv. Nilsen Nøklegård'' og ''Kristian Nilsen Nøklegård''. Disse solgte parten for kr. 3000 til ''Anton Hynne'', Tolsrød,1934-1971. ''Magnhild Hynne''1971-1987.
''Sverre Hynne'' 1987-2001.
''Bjørn Anton Wegger'' 2001-. Bjørn Anton f. 1962. Sønn av Berit og Steinar Wegger. Sverre var Bjørn Antons onkel.
Etter kjøp av skog fra Vestby har eiendommen et areal på 125,4 mål. Det står ei hytte på eiendommen.

===Bruksnr. 13, Nedre Ambjørnrød (skyld 12 øre)===
Part av '''Granasne'''.

Utskilt 1852 fra bnr. 12 og av Maren Katrine Nilsdtr. solgt til ''Tollef (Tolli) Jakobsen Haugen'' i Hvarnes. Denne d. 1867, og i 1869 ble parten ved auksjon solgt til ''Ingebret Abrahamsen Torp'', hvis arvinger i 1896 for kr. 1400 solgte videre til

''Johan Martin Hansen'' 1896—ca. 1920. F. 1858 i Hedrum, d. 1921 på Nomme. G. 1879 m. Inger Sofie Hansdtr., f. 1854 på V. Nøklegård (Heia), d. 1897 i Granasne. Barn: 1. Hanna Karoline, f. 1882, g. 1912 m. Andreas Hansen Hallenstvedt (se d.g., bnr. 8). 2. Matheus, f. 1885. 3. Kristian, f. 1888, agent, g. 1920 m. Olga Sofie Andersdtr. Hvitstein (jfr. d.g., bnr. 15), f. 1890. 4. Josefine Sofie, f. 1891, g. 1912 m. Mathias A. [[Nomme]] (se d.g., bnr. 12). 5. Maren Lovise, f, 1894; ug. Johan og Inger Sofies arvinger solgte bnr. 12 i 1922 for kr. 2500 til ''Bernhard Tollefsen Granasne'', eieren av bnr. 9, som bnr. 13 senere følger.

Bnr. 13 oppgis i 1865 å være på 9 mål jord, uten skog. Det holdtes da her 1 ungfe, det ble sådd ½ t havre og satt ½ t poteter.

===Bruksnr. 14, Nedre Ambjørnrød (skyld 5 øre)===
Part av '''Granasne'''.

Utskilt 1877 fra bnr. 12 og solgt til ''Nils Johan Torkildsen'' (personalia, se bnr. 9), som i 1910 for kr. 500 solgte parten til ''Bernhard Tollefsen Granasne'', eieren av bnr. 9, som bnr. 14 senere følger.

===Bruksnr. 15, Ambjørnrødløkka (skyld 3 øre)===
Utskilt 1893 fra bnr. 2 og kjøpt av

''Kristoffer Eriksen'' 1893—1906. F. 1839 på Holmen ([[Stålerød]], bnr. 6, s. d.), d. 1906 i Ambjørnrød, g. 1857 m. Anne Helene Andreasdtr., f. 1834 i Sandar, d. 1912. Av barn nevnes: 1. Edvard, f. 1857 på Holmen. 2. Andrine, f. ca. 1859. 3. Hans Kristian, f. 1864 på Holmen. 4. Hella Mathilde, f. 1867 på Hasås, g.m. sjøm. Ole Mathiassen Ambjørnrød (se Torp, bnr. 8). 5. Karl Anton, f. 1873 i Stokke, se «Store Ambjørnrød» (Torp, bnr. 7). Muligens flere barn, da familien til tider bodde utenbygds. Enken Anne Helene satt med parten til sin død. Kjøpt 1915 av

''Olaf Sørlie'' 1915—54. Kom hit fra Fon. F. 1886 på V. Toten, d. 1954, g. 1913 m. enke Elen Sofie Olsdtr. Stein, f. 1877, d. 1960. Barn: 1. Marie, f. 1913, g.m. Ragnvald Skjelbred fra Skjee; ektesk. oppl. Marie har drevet kafeteria i Sandar herredshus; bosatt Sandefjord. 2. Ågot, f. 1915, g.m. hvalf. og sjøm. Ingvald Holtan fra Tjølling, f. 1906; bosatt Sandefjord. 3. Olaf, f. 1918, hvalf. og tømmermann, g.m. Borghild Flåtten, f. 1924 (se bd. III, s. 375); bosatt Sandar. 4. Jakob, f. 1920, d. 1980, hvalf. og verkstedarb., ug.; bosatt Sandefjord. 5. Andreas, f. 1922, hvalf. og verkstedarb., g.m. Gunvor Løken fra Sandefjord, f. 1930 i Vivestad; bosatt Sandefjord. Bnr. 15 ble i 1961 overtatt av barna Marie Skjelbred, Ågot Holtan, Olaf, Jakob og Andreas Sørlie.

''Håkon Steinar Bjune'' hadde eiendommen til 1998.

21.07.1998 - Solgt til ''Kjell Ris''

24.06.2004 - Solgt til ''Jan Erik Poulsbo-Mo'' og ''Selja Deinboll''

26.06.2013 - Solgt til ''Berit Hotvedt'', ''Thomas Thorvaldsen'' og ''Tina Thorvaldsen''

29.09.2020 - Solgt til ''Håvard Engelkor'' og ''Lene Halvorsen Borgen''. Eiendommen er på 4389 m2.

===Bruksnr. 16, Vestby (skyld mark 2,00)===
Utskilt 1897 fra bnr. 7 og solgt til

''Ingvald Abrahamsen'' 1897—1929. F. 1872 på Ellefsrød (sønn av Abraham Olsen, som senere bodde i Svingen ([[Tolsrød]], bnr. 6, s. d.), d. 1950 i Steinsbakken, g. 1897 m. Klara Olava Larsdtr., f. 1877 i Ambjørnrød (far: Lars Peter Johansen), d. 1970. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Anton, f. 1899, utvandret til U.S.A., gift der; arb. bl.a. som flyfotograf. 2. Thorvald, f. 1901, se [[Stein]], bnr. 2 og [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 3. 3. Agnes Pauline, f. 1903, g. 1938 m. gbr. Anton Ludvig Larsen, f. 1896 i Stokke; bopel Stokke. 4. Anna Sofie, f. 1906, g. 1930 m. gbr. i Ramnes, em. Jens Rasmussen Brattestaa, f. 1891 i Seljord (sønn av lærer R. Brattestaa). 5. Kaja Ingeborg, f. 1908, g. 1935 m. em., elektriker Nils Enevold Hansen, Solhjem (Lofterød), Nøtterøy. 6. Ole, f. 1910, skogsarb. og verkstedarb., ug.; bosatt Stokke. 7. Ingrid Annette, f. 1914, g. 1944 m. gbr. og hagebr. Sigvald Haraldsen, f. 1907; bopel Øvre Skjærve, Nøtterøy. Ingvald A. Vestby kjøpte i 1920 bnr. 19 (Nyørk), s. d. Bnr. 16 solgte han i 1929 til

''Lars Klaveness'' 1929—1948, banksjef i Sandefjord. Enken ''Alma Klaveness'' solgte 1948 bnr. 10, 16, 19 og gnr. 51, bnr. 12 for tils. kr. 55 000 til

''Andebu kommune'' 1948—2014.

Forpaktere i Klaveness' og Andebu kommunes eiertid har vært: ''Torkel Hovde'' 1929—36, ''Olav Vegger'' 1936—46, ''Einar Fevang'' 1946—51, ''Odd Ellefsrød'' 1951— 52, ''Gunnar Knippen'' 1952—55, ''Harald Evensen'' 1955—ca. 65 (personalia, se [[Søndre Holt]], bnr. 3).

Bnr. 10, 16 og 19 samt gnr. 51, bnr. 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,42. Eiend. har 62 mål jord og 1100 mål skog. Bebyggelse: Framhus, uthus, bryggerhus, skur. Marknavn: Tiurvann, Bjønnevann, Rørpipene, Seteråsen, Bråtædælen, Den hvite steinen (dele mellom Vestby, Ådne og Treschow). Besetning (ca. 1950). 1 hest, 4—5 kuer, 1—2 griser, 15 høns.

Eiendommen er nå tilplantet.

Det meste av skogen ble solgt i 2005. 678 da ble solgt til bnr. 6, 434 da ble solgt til bnr. 8 og 22 da ble solgt til bnr.12.

Gårdstun og gjenværende skog ned til Støfsern er på 55 da, herav 3 da beite og ble i 2014 solgt til
''Odd Gleditsch'' og ''Bjørn Ole Gleditsch'' 2014—.

===Bruksnr. 17, Aamot (skyld 19 øre)===
Utskilt 1909 fra bnr. 1 og solgt til ''Kristian Nilsen Stålerød'' (Lykkja, se [[Stålerød]], bnr. 4). Parten følger senere Stålerød, bnr. 4. I 1925 ble utskilt bnr. 22, i 1928 bnr. 23 (se disse nr.).

===Bruksnr. 18, Engen (skyld 13 øre)===
Dette stykke, utgjørende ca. 30 mål, halvdelen hver jord og skog, ble utskilt 1910 fra bnr. 2 og for kr. 1400 solgt til ''Olaf Kolkinn''. Parten følger senere Kolkinn, bnr. 1. I 1941 ble utskilt bnr. 27 (se ndfr.).

===Bruksnr. 19, Nyørk (skyld 4 øre)===
Navnet er vel oppkalling etter byen New York i USA.

Utskilt 1913 fra bnr. 10 og av Lars Klaveness for kr. 1400 solgt til

''Hans Kristian Hansen'' (personalia, se bnr. 10), hvis arvinger i 1920 for kr. 3425 solgte parten til ''Ingvald A. Vestby'' (personalia, se bnr. 16). Denne solgte i 1929 til ''Lars Klaveness'', eieren av bnr. 16 m.fl., som bnr. 19 senere følger.

===Bruksnr. 20, Våtåsen (skyld 3 øre)===
Utskilt 1917 fra bnr. 7 og solgt til ''Gullik Jensen jr.'', Tønsberg. Denne kjøpte noe senere også Vinkjelderen (gnr. 50, bnr. 13), som bnr. 20 senere følger.

===Bruksnr. 21, Lystad (skyld 3 øre) areal 4,8 da===
Utskilt 1924 fra bnr. 5 og solgt til

''Einar Wegger'' 1924—41. F. 1897, hvalf., d. 1941 i New York, g. 1919 m. Jenny Stålerød, f. 1898, d. 1985. Barn: 1. Kristine, f. 1920, se ndfr. 2. Alvhild, f. 1921, g. 1944 m. ligningssjef Nils Kjærås, se [[Møyland]], bnr. 12. Enken ''Jenny Wegger'' solgte bnr. 21 i 1953 til svigersønn

''Jørgen Møyland'' 1953—1992. F. 1916, tømmerm., d.1992, g. 1942 m. Kristine Wegger, f. 1920, d. 2008. Barn: 1. Elfi, f. 1942, g. 1964 m. ingeniør Alf Roy Wivestad fra Sem, f. 1941, bosatt gnr. 243 [[Våle]] bnr. 14 Heggtun. Deres barn er Inger Jenny, f. 1964, f. 1962, Roy Henning, f. 1966 (se ndfr.), Elisabeth, f. 1968, d. 2019. 2. Ragnar, f. 1946, sveiser og drosjesjåfør, d. 2010, var g. m. Eva Britt Engelbretsen fra Tønsberg, f. 1945; bosatt Melsomvik. Deres barn er Tina Ferreira, f. 1972, g. m. Ole Vidar Amundsen, f. 1966. 3. Ingebjørg, f. 1954, g.1 m. Odd Geir Nilsen, f. 1950, ekteskapet oppløst. Deres barn er Linda, f. 1974, bor i Drammen. G.2. m. Kjell Skalleberg, f. 1950, Ingebjørg og Kjell har barna Kjell Einar, f. 1979 og Kjersti, f. 1984 og er bosatt i Hoksrødveien 16 nær Andebu sentrum, se [[Østre Flåtten]] bnr. 38. Kristine solgte Lystad til dattersønnen

''Roy Henning'' 1992–2023. F. 1966, jobber i Statens vegvesen, var samboer m. Ragnhild Rosenvold, f. 1968. Barn: 1. Olai, f. 2004. Ragnhild har dattera Heidi Rosenvold Ude f. 2001 fra før. Roy Henning og Ragnhild har fosterbarna Sonja f. 20xx, Simen f. 2004 og Marina f. 2010. Roy Henning solgte 30.03.2023 til

''Audun K Skappel Muribø'' og ''Mary Muribø'' 2023–

===Bruksnr. 22, Ås (skyld 4 øre)===
Utskilt 1925 fra bnr. 17 og solgt til

''Kristian Skatvedt'' 1925—60. F. 1900 på Skatvedt (sønn av Julius Larsen, jfr. [[Nordre Haugan]], bnr. 2), hvalf., d. 1977, g. 1924 m. Aslaug Stålerød, f. 1901, d. 1950. Barn: 1. Kjell, f. 1926, d. 2003, sjåfør, g. 1952 m. Inger Johanne Haraldsen Moe fra Sandar, f. 1929, d. 2016; bosatt Sandefjord. 2. Vidar, f. 1936, se ndfr. Bnr. 22 ble i 1960 overtatt av sønn

''Vidar Skatvedt'' 1960—2016. F. 1936, hvalf. og sveiser, g. 1963 m. Anne Marie Andersen fra Sandar, f. 1938, d. 2021. Barn: 1. Ingvei, f. 1961, kontordame, g.m. Finn Arne Aadne, f. 1958, ingeniør. De er bosatt på Ellefsrød og har barna Øystein, f. 1989, og Vegard, f. 1992. 2. Aslaug f. 1964, samboer med Terje Ommedal f. 1961, bosatt i Re. Deres barn er Ingar, f. 1991, og Erlend, f. 1994. Vidar solgte i 2016 til dattersønnen

''Øystein Aadne'' 2016–. F. 1989, se over. Han er båtmekaniker og fra 2019 samboer m. Veronica F. Mathisen, f. 1993. Hun er pedagogisk leder og datter av lærer Monica Fevang, f. 1970, og selger Ragnar Mathisen, f. 1966. Barn: 1. Mathias Fevang Aadne, f. 2021.

===Bruksnr. 23, Fjellstad (skyld 2 øre)===
Utskilt 1928 fra bnr. 17 og solgt til

''Bjarne Mathisen'' 1928—37. F. 1904 i Tønsberg, hvalf., g. 1926 m. Anna Lovise Andreasdtr. fra Berg i Høyjord, f. 1903; ektesk. oppl., Mathisen reiste til Amerika og bor der. Barn: 1. Leif, f. 1929. 2. Alfhild, f. 1930. Solgte 1937 til

''Toralf Dahl'' 1937—81. F. 1905 på Store-Dal, skomaker, d. 1981, g.m. Dagmar Dalen, f. 1908, d. 2003. Barn: Svein Torleif, f. 1939, møbelsnekker, ug.; bopel Fjellstad. I grunneierregisteret står eiendommen fortsatt på Toralf.

===Bruksnr. 24, Sinjarheim (skyld 30 øre, areal 9,4 mål)===
Utskilt 1932 fra bnr. 5 og (ved makeskifte) lagt til [[Bråvoll]], bnr. 5 (s. d.), som parten senere følger. I 1935 ble utskilt bnr. 25, i 1939 bnr. 26 (se disse nr.). Jfr. bnr. 33. Eiendommen ble i 1961 overdratt fra Åsmund Tolsrød til sønnen

''Asbjørn Tolsrød'' 1961—. Asbjørn f. 1934 g. 1954 m. Bjørg Greta Kamfjord f. 1933, d. 2023, fra Ramnes. Barn: 1. Rita f. 1954, se [[Bråvoll]] gnr. 48 bnr. 5. I 1963—1964 bygde Bjørg og Asbjørn nytt hus her. Huset er tegnet av arkitekt og bygd av Kristian Hotvedt. Eiendommen har fått nytt navn etter en vellykket fottur i Aurlandsdalen i 1970.

Fra eiendommen ble det i 1974 fradelt ca. 2,8 mål jord til omlegging av fylkesvei Z 605 Daleneveien. Fylket slapp da vedlikehold av brua over elva ved Bråvoll.

===Bruksnr. 25, Elvebakken (skyld i øre)===
Utskilt 1935 fra bnr. 24 og solgt til ''Olaf Kolkinn''. Parten følger senere Kolkinn, bnr. 1.

===Bruksnr. 26, Lyngstad (skyld 4 øre)===
Utskilt 1939 fra bnr. 24 og solgt til ''Kristian Evensen'' (personalia, se Solstad, [[Stålerød]], bnr. 13), som i 1949 solgte igjen til

''Erling Vegger'' 1949—1990. F. 1920, d. 2021, reparatør, g. 1947 m. Ingjerd Ellefsrød, f. 1923, d.2014. Barn: 1. Dag Yngve, f. 1948, ingeniør; bosatt Stockholm. 2. Trond Erlend, f. 1952, platemontør, g.m. Aud Sonderup, f. 1954 i Danmark (norsk statsborger); bosatt Askjemfeltet.

Erling var soldat under krigen: På vei hjem fra hvalfangst sommeren 1940 gikk han i land i England og meldte seg til tjeneste som soldat.
I England og Skottland fikk han opplæring bl.a. som fallskjermsoldat. Høsten 1944 ble han sammen med over 200 andre norske soldater satt i land i Murmansk fra et lite engelsk krigsskip. De norske soldatene skulle sammen med den russiske Røde Hær drive tyskerne ut av Finnmark. Etter noen dager kom de inn i Finnmark hvor tyskerne hadde brent ned de fleste hus. Soldatene fikk en lang, kald og hard vinter med lite mat.

Erling kom først hjem ut på sommeren i 1945. Etter krigen arbeidet Erling fire år i Stålerødsmia, deretter begynte han i firma AS Haasken Sandtak & Sementstøperi. Her hadde han i mange år ansvaret for å holde støperimaskinene i gang. Det var stor slitasje på disse maskinene. Noen ganger når en vital del gikk i stykker, hente det at han tok med delen hjem og på kvelden laget han en ny del for å få maskinen igang tidlig neste morgen. I kjelleren på Lyngstad hadde han blant annet dreibenk for stål.

Dag har to barn i Sverige: Ib f. 1981 og Linn f. 1986. Dag har hatt mange forskjellige konsulentjobber i Afrika og Asia. Når han ikke er i jobb reiser han rundt i verden. Det er neppe mange fra Andebu som har sett mer av vår klode.

Trond har barna: Laila Sofie f. 1975 og Preben f. 1981. Trond er en gründer. Han har i mange år produsert belysningutstyr særlig for drivhus. Disse blir benyttet over hele verden. I 1989 var han byggherre for Andebu Sentrumsbygg. I underetasjen her ble det en noen år produset lamper. Denne produksjonen ble snart flyttet til ny fabrikkbygning på Haugan. Bygningen er utvidet flere ganger og innholder også mange kontorer og to leiligheter.

''Kjell Thorsen og Gerd Horntvedt'' 1990—1994, personalia se Torp (gnr. 58 bnr. 69)

''Bjørn Mørken'' 1994—. F. 1966 gm. Annika Sørbel f. 1970, fra Nykirke. Barn: 1. Andreas f. 1994, 2. Martine f. 1996, 3. Kristian f. 2007. Familien bor for tiden i Singapore i Asia.

===Bruksnr. 27, Furulia (skyld 12 øre)===
Utskilt 1941 fra bnr. 18 og solgt til ''Hjørdis Vefling'', som i 1952 solgte tilbake til ''Olaf Kolkinn''. Parten følger deretter Kolkinn, bnr. 1.

===Bruksnr. 28, Grinnstua (skyld 1 øre)===
Utskilt 1941 fra bnr. 4 (s. d.) og solgt til ''Øivind Svendsen jr.'', som i 1944 solgte til kapt. ''Hans M. Andersen'', Tønsberg. Denne solgte til ''Anne-Lise Falkenberg'', 1972-2009;fra Tønsberg.

''Hans Erik Falkenberg'' 2009-. F. 1959, bosatt på Torød.

===Bruksnr. 29, Eikeli (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 6 i 1942 og solgt til ''Herman Kalleberg'' (personalia, se [[Stranda]], bnr. 1). I 1962 overtatt av enken ''Gunda Kalleberg'', og deretter s.å. av barna ''Lilly Ådne'', ''Leif Kalleberg'' og ''Liv Nesengen'', som 1963 solgte videre til ''Annelise Fossen''. Hun solgte igjen 1971 til el. sveiser ''Kurt Kramer'' fra Danmark, f. 1941; g.m. Sofie Amalie Madsen fra Danmark, f. 1943,

===Bruksnr. 30, Rolighet (skyld 8 øre)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1942 og solgt til ''Erling Hasle''. Solgt igjen til ''Arne S. Christensen'', som i 1954 avhendet parten til ''Søndre Slagen K.F.U.K. Speidere''. Solgt 20.12.1994 - ''Undis Cecilie Hågensen Bautz''. Solgt 27.01.1999 - ''Egil Haraldstad''. Solgt 28.08.2002 - ''Susanne Ulriksborg''. Solgt 13.06.2013 - ''Bent Gunnerød'' og ''Elin Király''. Solgt 6.11.2017 - ''Kristen Hynne'' og ''Tove Marie Carlsen''

===Bruksnr. 31, Steinsvannsåsen (skyld 45 øre)===
Dette skogstykket på 80 mål ble utskilt fra bnr. 5 i 1943 og overtatt av ''Henrik Torp'' (personalia, se bnr. 6), som i 1964 solgte til broren ''Kristian Torp'' (personalia, se bnr. 5 og [[Vestre Haugan]], bnr. 1). Etter dennes død i 1974 kjøpt av dattersønn

''Kristen Hynne'' 1974–. F. 1958, foreldre: Ulf Otto Hynne (se gnr. 294 [[Nes]] bnr. 24) og Gerd Torp (se gnr. 237 [[Vestre Haugan]] bnr. 1).

===Bruksnr. 32, Plassen (skyld 28 øre)===
Utskilt fra bnr. 6 i 1944 og solgt til ''Hanna Ambjørnrød'', eieren av bnr. 3, som bnr. 32 senere følger.

===Bruksnr. 33, Åmotbakken II (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1945 og lagt til Bråvoll, bnr. 5, som bnr. 33 senere følger. Jfr. bnr. 24.

Eiendommen ble i 1961 overdratt fra Åsmund Tolsrød til sønnen

''Asbjørn Tolsrød'' 1961—. Eiendommen ble i 1989 sammenføyd med bnr. 24.

===Bruksnr. 34, Snippen (skyld 4 øre)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1945 og solgt til ''Kristian Nilsen Stålerød (Lykkja)'', eieren av Stalerød, bnr. 4, som bnr. 34 deretter følger og hvortil henvises. Utgjør nå en tomtedel av Torpefeltet.

26.10.1995 - Solgt Roy ''Terje Haugen''

26.07.1991 - Solgt til ''Gudmunn Harald Hermansen''

07.05.1984 - Er overdratt til ''Erling Guthu''

===Bruksnr. 35, Bjørke (skyld 4 øre)===
Utskilt 1945 fra bnr. 5 og solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød, som i 1951 solgte igjen til svoger

''Ole Hotvedt'' 1951—. F. 1919 på Gulli, d. 2004 (sønn av Ingvald O. Hotvedt), var krigsseiler. Etter krigen arbeidet Ole mange år på Vestfold Slakteri, g.m. butikkbestyrer Liv Hynne, f. 1921, d.2013. Barn: 1. Bjørg f. 1951; Elin, f. 1955.

''Anne Kristine Røisgård'' 2011—. F. 1950 i Stokke. Datter av Borghild f. 1912, d. 2009; og Gunnar Røysgård, f. 1913, d. 2000. Gift med Tore Olav Molander fra 1973 til 1994. Barn: 1. Fritz Tonning, f. 1973. 2. Magnus, f. 1975; 3. Elen Carina, f. 1979; og 4. Tor Erik, f. 1983. Anne Kristine har stor interesse for husflid og spesielt vikinghistorie. Rekonstruksjon av tekstiler fra Osebergskipet.

===Bruksnr. 36, Eik (skyld 2 øre, areal 3,8 mål)===

Utskilt 1950 fra bnr. 6 og solgt til

''Gustav Gåsvann'' 1950—59. F. 1915 i Rindal, d. 1959, g.m. fabrikkarb. Olaug Kristine Bråten fra Eidskog, f. 1923, d.2010. 3 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Anne Lise, f. 1942, g.m. gbr. Kristian Rød i Kvelde, f. 1938. 2. Ingrid, f. 1948, d. 1960. Bnr. 36 ble i 1959 overtatt av enken ''Olaug Gåsvann''.

''Unni og Ove Martin Smitt'' 2005—.

===Bruksnr. 37 Eikeberg 2 (areal 2,4 mål)===
utskilt fra bnr. 35 i 1951. Tilleggsareal til boligeiendommen gnr. 60 bnr. 6. Første eier: ''Abraham I Ellefsrød''.

===Bruksnr. 38 Furu (4,9 mål)===
Utskilt fra bnr. 27 i 1953 og solgt til

''Oddmund Slettingdalen'' 1953—1955, f. 1924, se [[Vestre Haugan]] gnr. 38, bnr. 1. Bygde hus her med to boenheter. Hans svigerfar ''Kristian Torp'' overtok boligen og Oddmund og Else tok over gården på Vestre Haugan to år seinere.

''Kristian Torp'' 1955—1974, se [[Vestre Haugan]]. Fra 1955—1966 bodde hans datter Gerd og Ulf Otto Hynne i 2. etasje. Barn: 1. Brit Ellen f. 1953, 2. Lisbeth f. 1955 og 3. Kristen f. 1966 (bosatt i Stokke, se også ). De bygde hus i Slagen og flyttet dit.

''Ingrid og Ivar Skarsholt'' 1974—1979, se [[Skarsholt]] gnr. 65, bnr. 2.

''Gerd Irene'' og ''Jan Henry Hoff'' 1979—2013.

''Anette Haugan'' og ''Thomas Aas Ruvang'' 2013–2019.

''Hans Halvor Røyne'' og ''Jeanette Adelén Myhre'' 2019–2022

''Gunn Margit Opheim Bjertnes'' og ''Petter Tobias Haugland Bettum'' 2022–. Gunn Margit er f. 1998 i Eggedal. Petter er f. 1988 og er fra Stokke. Barn: 1. Anton Leander f. 2023. 2. Jente f. 2025.

===Bruksnr. 39 Lystad 2 ===
Utskilt fra bnr. 24 i 1953. Tilleggsareal til Lystad gnr. 58 bnr. 21. Følger seinere denne.

===Bruksnr. 40 Solstua (0,9 mål)===
Utskilt i 1953 fra bnr. 24 og solgt til

''Arve Bråvold'' f. 1916 på Bråvoll gnr. 48 bnr. 2, d. 1986. G.m. Martha Sofie Fredriksen f. 1919, d. 1978. Arve satte opp hus her. Han hadde hjelp av snekker Kristian Evensen. Arve var sjømann og platearbeider på Kaldnes. Arve var i utenriksfart fra 1936 til 1940. Var marinesoldat under hele andre verdenskrig. Høsten 1944 var han ombord på korvetten Tunsberg Castle.Den gikk gikk ned etter å ha gått på mine ved Makkaur fyr i Båtsfjord kommune 12.desember 1944. Arve ble hentet opp fra sjøen.

Etter Arves død ble eiendommen overtatt av Marthas sønn, ''Kåre Aksel Mathiesen'' f. 1940, som solgte denne til

''Lars Trolldalen'' 1987—2007. Lars f. 1958, sønn av Kristine og Odd Trolldalen, se Lund, gnr. 44, bnr. 24. Gift m. Heidi Knippen f. 1968 (se [[Vestre Hallenstvedt]] bnr. 9). Barn: 1. Mari f. 1987. 2. Andreas f. 1991 (se [[Våle]] bnr. 13). Ekteskapet oppløses og Lars selger til Heidi

''Heidi Knippen'' 2007—20. I 2020 kjøper ny samboer Roar Fevang en halvpart

''Heidi Knippen'' og ''Roar Fevang'' 2020–.

===Bruksnr. 41 Kveldsol (3,6 mål)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1953 og solgt til

''Martin Hauge'' 1953—71. Eiendommen er bebygd med hytte. Ligger rett vest for Steinsdammen. Solgt til

''Harald Ragnar Jacobsen'' 1971—. F. 1928. Bosatt på Nøtterøy.

===Bruksnr. 42 Furu 2 ===
Utskilt fra bnr. 24 i 1953. Er et tilleggsareal til bnr. 38.

===Bruksnr. 43 Homla ===
Utskilt fra bnr. 6 i 1955. Var ei hyttetomt på østsiden av Langevann. Følger nå bnr. 6 etter sammenføying i 1989.

===Bruksnr.44 Ljosheim (2,6 mål)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1955. Torleiv O. Aspelund bygde ny bolig her før han solgte gården, bnr. 2.

''Torleiv O.Aspelund'' 1955—1961. F. 1989, d. 1961. Overdratt til datter

''Oddrun Signy Aspelund'' 1961—2012. F. 1920 ug, d. 2012. Hun har vært hjemmehjelp, bestyrte 1975—1981 Alfheim Vanførehjem og var en kort periode seterjente. Signy var en utpreget omsorgsperson. Arvingene har boet i ett år:

''Ingeborg Høivik'', ''Jan Aspelund'' og ''Kjell Aspelund'' 2012–13. De selger til

''Adam Ryszard Borak'' 2013–.

===Bruksnr. 45 Vestre Andebu Bedehus (1,5 mål)===
[[Fil:258.045.Bedehuset.jpg|200px|thumb|Vestre Andebu Bedehus]]
Agnes og Torleif Aspelund skjenket tomt til bedehus som gave i 1936, men tomta ble ikke formeldt utskilt fra bnr. 2 før i 1955. Dette var rett før Torleif O. Aspelund solgte sin gård.

''Vestre Andebu indremisjon'' 1957—2019. Byggearbeidene ble påbegynt sommeren 1936. Tømmerkassa ble flyttet fra Tønsberg. Byggmester var Ole Bøen. Bygningen ble tatt i bruk 4. juledag 1936 til juletrefest. Solgt til

''Normisjon Region Vestfold Buskerud'' 2019–20. Salget omfatter også gnr. 260, bnr. 10 og 11. Solgt videre til

''Tine Emilie Falch-Jakobsen'' 2020–

Les [[Bygging av Vestre Andebu Bedehus]] for detaljer om bakgrunn, bygging og åpning.

Les [[En juletrefest i gamle dager]] for en beskrivelse av juletrefestene på Bedhuset før i tida.

===Bruksnr. 46 Askhaug ===
Utskilt fra bnr. 6 i 1955, skyld 0.02. Tilbakeført til bnr. 6 i 1989.

===Bruksnr. 47 Enghaug (2,6 mål)===
Utskilt fra bnr. 6 i 1955 og overdratt til svigersønn

''Hans Kr. Hoff'' 1955—62 som solgte til

''Randi Helgesen'' 1962—77, hun solgte til

''Televerket'' 1977—. Televerket bygde automatsentral her. Når den kom i drift ble [[Bråvoll sentral]] lagt ned.

===Bruksnr. 48 Solbu (1,0 mål)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1955. Overdratt til

''Gunnar Aspelund'' 1956—62 F. 1929, d. 1962; g.m. Sonja Irene Torp. Sonja og Gunnar bygde hus her. Gunnar omkom i Sørishavet. Barn: 1. Kjell, f. 1951 2. Jan, f. 1956.

''Sonja Aspelund'' 1962—90, F. 1929, d. 2011. Sonja arbeidet mange år på Andebu sosialkontor.

''Inger Moe'' og ''Morten Gulli'' 1990—2008.

''Fredrik Heinz Meyer'' og ''Julia Hafsås Meyer'' 2008—15.

''Georgios Gkoumas'' og ''Sofia Tereca Testempasis'' 2015–21.

''Daniel Engstrøm Davidsen'' og ''Madelen Berg Davidsen'' 2021–24. Madelen selger så andelen sin til Daniel.

''Daniel Engstrøm Davidsen'' 2024–. F. 1990.

===Bruksnr. 49 Legga (skyld 0,02)===
Utskilt fra bnr. 32 i 1956, sammenføyd med bnr. 6 i 1995.

===Bruksnr. 50 Knausen (4,9 mål)===
Utskilt fra bnr. 32 i 1957 og solgt til

''Bernt og Syvert Olsen'' 1958—1970.

''Bernt Olsen'' 1970—2003.

''Bernt-Eivind'' og ''Stein-Erik Olsen'' 2003—. Begge bor i Tønsberg.

Eiendommen er bebygd med hytte.

===Bruksnr. 51 Soltun (1,0 mål)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1957 og overdratt til

''Johan Brudal'' 1957—69. Johan bygde hus her.Han kom fra Vestre Brudal gbnr. 61/4. Flyttet til Stokke.

''Håkon Bråvold'' 1969—90. Flyttet hit fra Venås gbnr. 47/16. Inga og Håkon flyttet til Myrkollveien i Andebu sentrum.

''Egon Kristensen'' 1990—. Egon f. 1969, se også [[Stålerød]] bnr. 16. Maskinfører. Barn: Katinka, f. 1994, var samboer med Unn Elisabeth Lindfors som er mor til Katinka. Fra 2008 samboer med Irene Sekkenes f. 1972 i Molde. Egon har grunnkurs i elektro og har arbeidet litt som datakonsulent. Han har sammen med sin bror Geir vært med på å utvikle en klokke til tidtaking i travløp. Klokken er patentert. Den selges og brukes over hele verden.

===Bruksnr. 52 Fjelltun (2,2 mål)===
Utskilt fra bnr. 17 i 1957 og solgt til

''Thormod Eriksrød'' 1957. F. 1919, d. 1992; g. Karen Alma Mathisen f. 1932, d. 1990. Barn: 1. Ivarna f. 1956, 2. Ranja f. 1960. Karen Alma og Thormod bygde hus her. Thormod var i mange år skomaker i verkstedet på Bråvoll. Boet ble i 1996 solgt til dattersønn

''Thorleif Eriksrød Haugo'' 1996—2011. F. 1973, gm. Elin Kristin Haugo f. Sperre fra Re. Personalia, se Vestre [[Stålerød]] gnr 47, bnr. 2.

''Lars Skøtt'' 2011—16.

''Stian Tangen'' 2016–. F. 1987. Se også [[Bråvoll]] bnr. 1.

===Bruksnr. 53 Knausen 2===
Utskilt fra bnr. 32 i 1957. Utgjør en del av hytteeiendommen Knausen, se bnr. 50 som ble utskilt noen måneder tidleigere.

===Bruksnr. 54 Karihauen (2,6 mål) ===

Utskilt fra bnr. 32 i 1957 og solgt til

''Randi Evensen'' 1957—. Randi Evensen f. 1922, bosatt i Tønsberg. Eiendommen er ikke bebygd.

===Bruksnr. 55 Fredly (3,1 mål) ===
Utskilt fra bnr. 32 i 1958 og solgt til

''Kristian Hogsnes'' 1958—2006. Hytteeiendom med flere tømrede bygninger. Kristian bodde på Barkåker. Overdratt til sønnen

''Hans Kristian Hogsnes'' 2006—2010. Hans Kristian, f. 1954, d. 2010, var ordfører i Tønsberg og satt en periode på Stortinget, 2001—2005. Enke

''Anne-May Hogsnes'' 2010—2022 solgte i 2022 til

''Stian Antonsen Abrahamsen'' 2022—

===Bruksnr. 56 Karihauen 2===

Utskilt fra bnr. 32 i 1960 og solgt til

''Randi Evensen'' 1960—. Eiendommen grenser til bnr. 54. Ikke bebygd.

===Bruksnr. 57 Fredly 2===
Utskilt fra bnr. 32 i 1959 og solgt til

''Kristian Hogsnes''. Parsellen utgjør en del av hytteeiendommen Fredly, bnr. 55 og følger den.

===Bruksnr. 58 Briskestykket (skyld 0,01)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1961 og solgt til

''Gustav Horntvedt'' 1961–. Sammenføyd med bnr. 6 i 1989

===Bruksnr. 59 Trekanten (skyld 0,01)===
Utskilt fra bnr. 6 i 1961 og solgt til

''Arthur Nikolai Torp'' 1961-. Sammenføyd med bnr. 1 i 1992.

===Bruksnr. 60 Kjellsberget===
Festetomt fra bnr. 27, grunneier Bjørn Kristian Kolkinn. Fester var først

''Annelise Stenberg Fossen'' 1970–99. F. 1927 på Sem, d. 2013. Annelise og Kjell Fossen bygde hus her. Kjell var sjømann og seilte som maskinsjef. De flyttet hit fra eiendommen Eikeli bnr. 29 som de kjøpte i 1963. Kjell kom fra Buskerud og Anne Lise fra Sem. Fester fra 1999 er

''Eldbjørg Johannesen'' og ''Henning Dahl'' 1999– Eldbjørg f. 1966 fra Sandar og Henning f. 1965 i Andebu, se også [[Berg]] bnr. 29 Eikebakken. Barn: 1. Henrik, f. 2001. 2. Emilie, f. 2003.

===Bruksnr. 61 Stein (skyld 0,01)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1972 og solgt til

''Petter Pettersen''. Eiendommen ble sammenføyd med Stein gnr. 55 bnr. 1 i 1979.

===Bruksnr. 62 (skyld 0,01)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1972 og solgt til

''Gustav Horntvedt'' 1972—. Eiendommen ble sammenføyd med bnr. 6 i 1989.

===Bruksnr. 63 Løkka (skyld 0,01)===
Utskilt fra bnr. 15 i 1975 og solgt til

''Petter Pettersen'' 1975—. Eiendommen ble sammenføyd med Stein gnr. 55, bnr. 1 i 1980.

===Bruksnr. 64 Torp renseanlegg (1,7 mål)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1983 og solgt til ''Andebu kommune''. Kommunen har bygd et lite renseanlegg i bunnen av Torpebakken på kanten av Torpebekken for rensing av avløpsvann fra boliger i området.

===Bruksnr. 65 Lakskjønnveien (0,3 mål)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1983 og solgt til ''Andebu kommune''. Arealet var deler av en fjellknatte mellom Torpebekken og Skolebakken. Fjell ble her sprengt vekk slik at en skarp og uoversiktlig sving kunne rettes ut.

===Bruksnr. 66 Tolsrød boligfelt (4,6 mål)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1984 og solgt til ''Andebu kommune''. Den første delen av Tolsrødveien og pensjonistboligen ble bygd på denne parsell. Eiendommen ble i 1991 sammenføyd med gnr. 57 bnr. 33.

===Bruksnr. 67 Ambjørnrød øvre (4,5 mål)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1991 og i 1994 solgt til

''Johnny Ingar Stålerød'' 1994-. Johnny Stålerød f. 1961 bor her. Eiendommen består av det gamle tunet på Øvre Ambjørnrød.

=== Bruksnr. 68 ===
Det finnes ingen opplysninger om dette bruksnr.

===Bruksnr. 69 Torp (4,7 mål)===
Utskilt fra bnr. 1 i 1994. Eiendommen består av gårdstunet og ble solgt som boligeiendom til

''Gerd Horntvedt'' og ''Kjell Thorsen'' 1994—. Gerd f. 1960. Se bnr. 6. Gerd er agronom fra Melsom landbruksskole, gartnerutdannelse fra Gjennestad og agroteknikk regnskap Foldsa i Telemark. Jobbet innen LOG. - Nordic Garden. Kjell f. 1964 i Porsgrunn. Sønn av Agnes Marie Thorsen, f. 1932; og Arne Thorsen, f. 1933. Kjell er agronom fra Søve landbruksskole,agroteknikk regnskap, Foldsa. Kjell har arbeidet på flere regnskapskontorer. Barn: 1. Neri f. 1992, forsker på Norsk institutt for naturforskning (se bnr. 2). 2. Inga Marie f. 1993, produksjonsleder på TINE-meieriet Tresfjord.
Gerd og Kjell har innredet kontor i byggerhuset og fra 2000 driver de eget regnskapsfirma der. Kjell begynte med bier som 14-åring. Har seinere drevet med birøkt som attåtnæring. 150 kuber på det meste. Dronningavlproduksjon. Har trappet ned produksjonen fra 2010 til ca.30 kuber. Kjell er meget friluftsintressert og driver jakt og fiske.

===Bruksnr. 70 Granasne (7,9 mål)===
Utskilt fra bnr. 9 i 2001. Eiendommen består av tunet.

''Wenche Andreassen'' 2003—. Wenche f. 1962.

===Bruksnr. 71 Åmotveien 4 (2,0 mål)===
Utskilt fra bnr. 17 i 2002 som boligtomt.

''Dagfinn Krøger'' og ''Christine Schulze Krøger'' 2002–21. De bygde hus her. Dagfinn, f. 1955, er siv.ing fra NTH og arbeider i Statoil. Christine, f. 1950, i Halle i Tyskland. Arbeider på regnskapskontor i Sandefjord.

''Rita Trakselyte'' og ''Runar Myhre'' 2021–

===Bruksnr. 72 (678 mål) ===
Utskilt fra Vestby bnr. 16 i 2004 og solgt til

''Nils Horntvedt'' 2004—. Eiendommen som består av skog er sammenføyd med bnr. 6 i 2005.

===Bruksnr. 73 (22 mål)===
Utskilt fra Vestby i 2004 og solgt til

''Bjørn Anton Wegger'' 2004—. Eiendommen er sammenføyd med bnr. 12.

===Bruksnr. 74 (434 mål)===
Utskilt fra Vestby bnr. 16 i 2004 og solgt til familien Gleditsch.

Brødrene ''Thomas Gleditsch'' og ''Bjørn Ole Gleditsch'' 2009—. Eiendommen er sammenføyd med bnr. 8 i 2005.

===Bruksnr. 75===

Skilt ut fra bruksnummer 2 og solgt 11.12.2019 av Inger Svarstad til

''Normisjon Region Vestfold Buskerud'' som utvidelse av tomta til bnr. 45. Følger seinere denne.

==Husmenn==

Torp hadde husmenn i ''Ambjørnrød'', ''Oserød'', ''Rolighet'' og ''Åmot''. Nedre Ambjørnrød hadde en tid husmenn i ''Granasne''. I en del tilfelle, særlig i den første tiden, har det ikke vært mulig å stedfeste husmennene til en bestemt plass; disse oppføres i det følgende kronologisk. De husmenn som vi kan lokalisere, oppføres deretter under navngitte husmannsplasser (disse nevnt i alfabetisk orden). Så vidt mulig angis også hvilken Torpe-gård (bruksnr.) de enkelte plasser ligger under.

I skoskattelisten av 1711 oppgis Torp å ha «trende Huusmænd» (navn ikke nevnt). — ''Peder Hansen'' Torp-eie fikk i 1729 datteren Berte. — I 1742 nevnes ''Ole Levorsen'' Torp-eie; han var fra Ringerike og var da 60 år gl. (I 1727 nevnt på Tolsrød.) — I 1772 d. ''Mathias'' Torp-eie's to små sønner, Peder og Hans. — Året etter d. ''Nils'' Torp-eie's nyfødte sønn. — ''Amund Iversen'' Torp-eie d. 1788, 72 år gl.; var g.m. Marte og hadde 1782 fått datteren Idde.

Folketell. av 1801 oppgir 3 «husmenn m. jord» under Torp: a) ''Kristen Torsen'', se ndfr. under husm. i Ambjørnrød. b) ''Anders Rasmussen'', se ndfr. under husm. i Ambjørnrød. c) ''Trond Halvorsen'', d. 1810, 55 år gl., g. 1781 m. Anne Rasmusdtr. Torp, f. på Tolsrød. — ''Kristoffer Olsen'' Torp-eie og h. Marie Helgesdtr. fikk 1808 sønnen Ole. — Husm. ''Hans Jakobsen'' Torp-pl. d. 1815, 48 år gl. — I 1820 fikk ''Anders Nilsen'' Torp-pl. og h. Kari Eriksdtr. datteren Anne Kirstine.

'''Husmenn i Ambjørnrød.'''

''Kristen Olsen'' betaler i 1718 1 ort 12 skill, i krigsskatt. — ''Kristen Torsen'', f. 1741 på Våle, d. 1825, er «husm. m. jord» fra ca. 1770 til forbi 1800. G. 1) m. Kari Jakobsdtr., d. 1794, 59 år gl. 3 barn, hvorav 2 d. små; den tredje var Mari, f. 1777. G. 2) 1797 m. Randi Rasmusdtr. Torp, f. 1753, d. 1825; ingen barn i dette ektesk. — ''Anders Rasmussen'' (svoger av foreg.) er «husm. m. jord» i slutten av 1700-tallet og forbi 1800. F. 1756 på Torp, d. 1827. G. 1) 1782 m. Randi Jakobsdtr., d. 1794, 62 år gl., 2) 1795 m. Kari Danielsdtr. fra Døvle, d. 1815, 51 år gl. Barn: 1. Randi, f. 1797, g.m. husm. Bernt Abrahamsen, se ndfr. 2. Berte, f. 1802. 3. Abraham, f. 1805. — ''Guttorm Nilsen'' var husm. her fra ca. 1818 og visstnok til ut i 1850-åra. Kjøpte i 1858 Våtåsen ([[Østre Hallenstvedt]], bnr. 3), s. d., hvor alle personalia finnes.

''Bernt Abrahamsen'' var husm. i Ambjørnrød-pl. (under Torp, bnr. 5) fra ca. 1822 til han døde 1847, 55 år gl. G. 1820 m. Randi Andersdtr., f. 1797, d. 1874, dtr. av ovennevnte husm. Anders Rasmussen. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Kirstine, f. 1823, d. 1863. 2. Johan, f. 1830, se ndfr. 3. Jørgen, f. 1835. Etter Bernts død fortsatte enken Randi Andersdatter på plassen, hjulpet av sønnen Johan Berntsen; denne hadde ca. 1860 et par år Ø. Ambjørnrød (''Torp'', bnr. 3, s. d., hvor alle personalia finnes), hvoretter han var husm. på Ambjørnrød-pl. til han døde 1875, 45 år gl. Johan hadde to hester og drev med kjøring om vintrene. Etter ham fulgte fra ca. 1875 til ut i 90-åra ''Kristoffer Kristoffersen'', f. 1848 i Vivestad, g. 1) m. Regine Rasmusdtr., f. 1835 på Vennerød i Arnadal, d. 1898 på Nommesetra; de holdt 2 kuer og 1 ungfe. Kristoffer kom siden til Storemyr (se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 7).

''Johannes Mathiassen'' var husm. ca. 1832 til han døde 1853, 55 år gl. Hadde tidligere vært husm. i Sagstua u. [[Stein]] (s. d.). G.m. Gunhild Marie Syvertsdtr., d. 1860, 55 år gl. 10 barn, hvorav 4 d. små; de øvrige var: 1. Inger Gurine, f. 1826 i Stein, g. 1855 m. Paul Jensen, se Ø. Ambjørnrød Torp, bnr. 3. 2. Anne Karine, f. 1831 i Stein, d. 1859. 3. Mathias, f. 1835. 4. Karoline Sofie, f. 1842, d. 1862. 5. Johanne Andrine, f. 1845. 6. Maren Lovise, f. 1848.

Husm. ''Tor Olsen'' d. her 1842, 49 år gl. — Husm. ''Anders Kristensen'' d. 1853, 62 år gl.

Folketell. av 1865 oppgir som «husm. uten jord» (leide kanskje bare hus) bøkker ''Lars Jensen'', f. 1819, d. 1883, g.m. Kari Hansdtr., d. 1877, 67 ½ år gl. Barn: 1. Lorents, f. 1852, g. 1874 m. Elen Kirstine Amundsdtr., f. 1843 i Røsholt-Rønningen i Lardal; Lorents ble husm. i Engen u. Røsholt i Lardal. 2. Karen Olava, f. 1855, g. 1882 m. Anders Gustav Olsen, f. 1857 i Sverige. — Husm. ''Jørgen Andreassen'', g.m. Maren Sofie Sivertsdtr., fikk 1868 sønnen Andreas.

''Kristian Johansen'' oppgis 1875 å være «husm. m. jord» i Ø. Ambjørnrød; kom senere til Sagrønningen (s. d., under [[Østre Nøklegård]], hvor alle personalie finnes). — ''Hans Jakob Olsen'' står likeledes 1875 oppført som «husm. m. jord» i Ø. Ambjørnrød; kjøpte i 1894 Våtåsen (Ø. Hallenstvedt, bnr. 3, hvor alle personalia finnes).

Ambjørnrød-plassen, som ved delingen i 1884 fulgte bnr. 6, ble nedlagt ca. 1890, men det var folk der etterpå også; den siste som bodde der, var ''Ole Mathiassen'' (om ham, se bnr. 8, Rønningen). Husene ble revet ca. 1908.

'''Husmann under Torp i Damsrønningen.'''

Ca. 1890 kjøpte Kristoffer Kristensen på bnr. 2 Damsrønningen ([[Østre Nøklegård]], bnr. 3, s. d.) til husmannsplass, og ''Ole Olsen Rolighet'' var husm. der til forbi århundreskiftet.

'''Husmenn i Oserød.'''

Denne plassen, som lå under Torp, bnr. 5, skal ha stått i nordkant av ei løkke ned mot Guslandbekken. Allerede i 1717 nevnes «Aasserød» som plass under Torp. Den eneste husm. vi med sikkerhet kan stedfeste til Oserød, er

''Abraham Andersen'' fra ca. 1820 og utover. F. 1782 i Hallenstvedt- Ødegården, g. 1820 m. Live Olsdtr. Abraham var kjøkemester. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Anders, f. 1820, kom til [[Tolsrød]] (se d.g., bnr. 1). 2. Ole, f. 1821, skipstømmerm., g. 1856 m. Lovise Nilsdtr. fra V. Kleppan i Stokke; bodde på Lofs-Eik, Bruk 16, i Slagen. 3. Maren Andrea, f. 1824, g. 1844 m. Erik Isaksen Bakke, f. 1817. 4. Johan, f. 1827, bodde 1891 som enkem. på Håvet u. Bjørndalen i Vivestad. 5. Anne Kirstine, f. 1832, g. 1859 m. Abraham Jensen [[Tolsrød]] (se d.g., bnr. 5). 6. Helene Martine, f. 1837. — Husene i Oserød sto til 1868, da de ble flyttet til Nordre Rolighet (se ndfr.), husm.pl. u. bnr. 5.

Det ble fortalt at da den siste husmannen bodde i Oserød, var det så mye bjørn der at når han skulle gå hjem fra Torp, måtte han gå om Hallenstvedt, for der var det kortest skauvei å gå.

'''Husmenn i Rolighet.'''

Det var flere husmannsplasser i Rolighet. Vi hadde Søndre Rolighet (i senere tid under Torp, bnr. 1) og Nordre Rolighet (under bnr. 5), begge beliggende øst for Nøklegårdselva, og det lå et Rolighet på vestsiden av elva. Særlig i den eldre tid oppgir kildene bare «Rolighet», så det ofte ikke er mulig å stedfeste husmennene til noen bestemt Rolighet-plass. Men i det følgende vil slik stedfesting alltid bli foretatt, såfremt kildene gir opplysninger om det.

''Jakob Henriksen'' var husm. i Rolighet i 1780-åra. F. 1754 i Gusland, g. 1) 1782 m. Live Jonsdtr., d. 1786, 63 år gl. 2 barn f. her: 1. Henrik, f. 1783. 2. Kari, f. 1786. Jakob ble senere husm. på V. Hallenstvedt (se Hallenstvedt, Husmenn, hvor personalia er gitt).

''Jakob Kristensen'' er husm. her ca. 1808—25. G.m. Katrine Sofie Andersdtr. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Kristen, f. 1808, hadde en tid bnr. 2 på [[Østre Hallenstvedt]] (en part som ligger opp til Steinseiendommen), s. d., hvor personalia finnes; senere husm. i [[Stein]] (se d.g., Husmenn). 2. Karen Anne, f. 1810. 3. Helene Andrea, f. 1815, g. 1841 m. Jørgen Larsen, husm. i Kullerød (se [[Andebu prestegård]], Husmenn). 4. Johan, f. 1822, se [[Lien]], bnr. 5 (Plassen). 5. Ole, f. 1825, g. 1853 m. Elen Andrea Pedersdtr., f. 1829 i Einarsrød.

''Torger Jakobsen'' var husm. i Nordre Rolighet (under bnr. 5) fra ca. 1860—75. Han kjøpte senere Lykkja ([[Stålerød]], bnr. 4, s. d., hvor alle personalia finnes). Kontrakt, se Kulturbindet, s. 144.

''Ole Olsen'' var husm. i N. Rolighet under bnr. 5 fra ca. 1880 til forbi 1890; han hadde før vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor alle personalia finnes) og kom fra Rolighet til Damsrønningen (se [[Østre Nøklegård]], Husmenn), hvor han var husm. under Torp, bnr. 2 til forbi århundreskiftet (Damsrønningen var blitt kjøpt av Kristoffer Kristensen Torp). N. Rolighet ble nedlagt som plass ca. 1900.
[[Fil:054.004-O.P.Gundersen-A.Bjørndalen-L.Gallis-O.Kjærås.jpg|mini|Fra v. Ole Petter Gundersen Ambjørnrød, Anton Bjørndal, Ludvig Gallis, Olaf L. Kjærås. Bildet er tatt i Bjørkedalen]]

Søndre Rolighet var plass under Torp bnr. 1. Det var antagelig her ''Anders Hansen'' var husm. i 1860-åra. Han d. 1870, 79 år gl., og var g.m. Live Nilsdtr., 80 år gl. i 1865. Om Anders, se også Kulturbindet, s. 558—59. — På denne plassen bodde rundt århundreskiftet ''Ole Petter Gundersen''; han leide hus og litt jord. F. 1859 i Ambjørnrød (faren Gunder Pedersen var husfar i Fattighuset, se under [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 2), d. 1948 på Granli pleiehjem i Sem, g.m. enke Inger Marie Johannesdtr., f. 1859 i Larvik, d. 1945 på Odbergmoen i Hvarnes. Barn: Osvald, f. 1898, d. 1975, hvalf., ug. Ole P. Gundersen bodde senere lenge i Langevannstua (se ''Østre Hallenstvedt'', bnr. 5), og til slutt i N. Rolighet.

'''Husmenn i Åmot.'''

''Lars Jensen'', husm. i Åmot under Torp, betalte 1716—18 årlig 1 ort 12 skill, i krigsskatt. — I 1790-åra er ''Kristen Kristoffersen'' husm. i Åmot; hans h. Anne Hansdtr. (Erik Hansen M. Jerpekjønn i Ramnes var hennes bror) d. 1798. De hadde da 2 barn: Kristoffer, 14 ½ år, og Kari, 13 år. — I 1850- og 60-åra er ''Kristian Rasmussen'' «husm. m. jord» i Åmot; g.m. Anne Kristensdtr. Kristian var i 1865 50 år gl., Anne 66 år. Hun d. i 1875.

'''Husmenn i Granasne.'''

Nedre Ambjørnrød hadde husmenn i Granasne (visst på flere parter) i slutten av 1700-tallet og til ca. 1830.

''Anders Pedersen'' var «husm. m. jord» her fra ca. 1760 til forbi 1800; kom hit fra [[Vestre Nøklegård]] (se d.g.), sønn av Peder Hansen. D. 1813, 84 år gl., g.m. Anne Pedersdtr., 63 år gl. i 1801. 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Peder, f. 1762. 2. Sibille, f. 1765, g.m. Torjus Hansen, se ndfr. 3. Kristen, f. 1767. 4. Anne, f. 1769. 5. Hans, f. 1774, se ndfr.

''Torjus (Torjust) Hansen'', «husm. m. jord» her fra ca. 1785 til forbi 1800; var 36 år gl. i 1801. G. 1787 m. Sibille Andersdtr., f. 1765 (dtr. av foreg. husm.). Barn: 1. Gunhild, f. 1787. 2. Anne, f. 1753. 3. Hans, f. 1798. 4. Andrea, f. 1804.

''Hans Andersen'', sønn av Anders Pedersen, var her (som husm.?) en kort tid ca. 1806. G.m. Anne Olsdtr. Her ble 1806 f. datteren Anne Kirstine, som ble g.m. Hans Paulsen, Døvle i Arnadal (d. 1848). Som enke hadde hun et bruk på Innlaget i Ramnes og d. der 1896, 90 år gl.

''Anders Andersen'' var husm. en kortere tid ca. 1814. G.m. Anne Marie Pedersdtr. Fikk her barna: Peder, f. 1814, og Anders, f. 1816. Kjøpte i 1816 en part av Granasne og ble selveier; se videre Torp, bnr. 12. — ''Amund Mathiassen'' var husm. i slutten av 1820-åra. Kjøpte bnr. 12 (s. d., hvor personalia finnes) i 1830. Fra da av er Granasnes beboere selveiere; se Torp, bnr. 9, 12, 13 og 14.

Torp

2026-09-22T11:22:39Z

Kristaga: /* Bruksnr. 48 Solbu (1,0 mål) */

'''58 Torp'''

'''Navnet'''. Torp (gno. ''Þorp''), som uttales ''tørp'', må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] (Indl., s. 82) nærmest bety «et tett bebodd, folksomt sted». Samme ord som det tyske ''Dorf'' «landsby». Skrives 1370 a Þorpe, 1604 Thorp, 1667 og 1723 Torp, 1838 og 1865 Thorp, 1888 og senere Torp.

''Oserød'' (utt. o'sere) må iflg. [[Norske Gaardnavne|Rygh NG]] komme av kvinnenavnet ''Åsa''. — ''Åmot'', et sted hvor to vassdrag møtes. — ''Ambjørnrød'' (utt. ''A'nnbjønnre'') av mannsnavnet Arnbjørn; i 1445 skrevet Anbiornarudh.

'''Bålag:''' Tolsrød, Ellefsrød, Kolkinn, Bråvoll, Torpegårdene og kanskje Østre Hallenstvedt|Ø. Hallenstvedt; for bnr. 2 dessuten Ådne (etterat Tolsrødstykket var kjøpt).

Mens Torp var én gård, må det ha vært en svær eiendom, og i 1600-åra var Torps eiere den rikeste bondeslekten i Vestre Andebu. Under hovedbølet lå en rekke underbruk, hvorav Oserød tidlig var smeltet sammen med hovedgården.

'''Skylden.''' Torp var selvsagt fullgård. Den gamle skyld (etter oppgaven fra 1661) fordelte seg slik:

*a) Selve Torp med Oserød 4 bpd. smør.
*b) Øvre Ambjørnrød med samlet skyld 1 bpd. smør og 1 skinn. Derav tilhørte 18 mk. smør Torps oppsittere, 6 mk. Ø. Hallenstvedt (som brukte sin part selv) og 1 skinn Oslo Hospital.
*c) Nedre Ambjørnrød ½ bpd. smør.
*d) ¼ av Åmot (Nedre Åmot), 1 skinn.
*e) ½ i Bråvoll-fossen.

Dette gir tils. 5 bpd. 6 mk. smør og 2 skinn. Ved matrikuleringen i 1667 ble den nye skyld:

*a) Torp med Oserød forhøyet til 5 bpd. smør.
*b) Parten i Øvre Ambjørnrød 18 mk. smør og 1 lispd. tunge.
*c) Nedre Ambjørnrød 1/2 bpd. smør.
*d) ¼ av Åmot ½ lispd. tunge.

Tils. 6 bpd. 6 mk. smør og 1 ½ lispd. tunge. Sagfossen hadde særskilt skyld. — 1838: 13 daler 3 ort 2 skill. 1888 og 1904: 33 mark 47 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Gjeiter !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
|1
| |3
| |12
| |8
| |12
| |2
| |
| |I alt
| |Sår i alt
| |
|- valign="top"
!1667
|1
| |3
| |12
| |6
| |10
| |
| |
| |60
| |14 ½ t,
trær 5 t
| |
|- valign="top"
!1723
|2
| |2 ½
| |16
| |
| |12
| |
| |
| |50
| |2 skj. hvete, 
2 skj. bl.korn, 
15 t havre
| |
|- valign="top"
!1803
|3
| |3
| |10
| |
| |
| |
| |
| |
| |12 t
| |
|- valign="top"
!1820
|3
| |5
| |15
| |
| |
| |
| |
| |
| |11 à 12 t havre
| |
|- valign="top"
!1835
|3 
( + 5 plasser )
| |5
| |16
| |
| |17
| |4
| |1
| |
| |¼ t rug, 
¼ t bygg, 
21 t havre, 
11 ½ t poteter
| |
|- valign="top"
!1865
|4
| |11
| |44
| |
| |21
| |
| |1
| |336 skpd.
| |1 ⅝ t hvete, 
½ t rug, 
3 t bygg, 
31 ⅝ t havre, 
29 t poteter
| |6 
8 
6 à 8 
3 à 5 
4 à 5
|- valign="top"
!1875
|4
| |11
| |30
| |
| |19
| |
| |1
| |
| |2 t hvete, 
1 t rug, 
6 t bygg, 
33 ¼ t havre, 
31 t poteter, 
¼ mål til rotfrukter
| |
|}

'''Matrikulerte bruk.'''
*1838: 14
*1888: 14
*1904: 16
*1950: 36

'''Antall personer.'''
*1711: 6 (visst bare hovedbrukene).
*1801: 52
*1845: 66
*1865: 65
*1891: 85

'''Andre opplysninger.'''
*1667: Skog til brenne og gjerdefang. På Øvre og Nedre Am-bjørnrød skog av furu og gran til sagtømmer og annen smålast. Ingen rydningsjord. Har humlehage.
*1723: Skog til husfornødenhet og noe sagtømmer. Fehavn hjemme. Til Nedre Ambjørnrød er bedre tømmer og lasteskog enn til gården.
*1820: Skog ei ubetydelig til salg. God havn. Meget tungvint og lider til dels av vannflom. Nedre Ambjørnrød har god havn og en god del skog til salg. Tungvint og ubekvem beliggenhet; utsatt for mismodning.
*1865: Mer enn tilstrekkelig havn til besetningene. Jorda på hovedbrukene av middels eller over middels beskaffenhet, i Nedre Ambjørnrød til dels dårlig. I Ambjørnrød jorda tungbrukt og tung og vanskelig adkomst til vei. På alle bruk skog til husbehov, og av skogsprodukter av gran, furu og til dels bok kan årlig selges for tils. 236 spd.

'''Sager og kverner.'''

I 1660-åra (og vel også i tiden deretter) skar Torp og Trolldalen sammen på Øvre Ambjørnrød-saga («Heiasaga», se ndfr.). Vi hører ikke uttrykkelig omtalt noen «''Torpe-sag''» før i 1741. Da bevilges Ingebret Kristensen Torp et kvantum på 960 bords årlig skur på «denne gårds sag». Hvor denne har ligget, er noe uvisst, men antagelig har det vært på Torpe-parten av ''Åmot'', hvor Torp iflg, tradisjonen hadde sag i gammel tid. Den ble i 1681 taksert til 2 ½ lispd. tunge, men kom blant de «reduserte» sager, og det synes lenge å ha vært lite drift der; i 1723 heter det at det «har ej verit Saug i nogle Aar». Åmot-saga gjelder vel også den «Torps utskipningssag», hvor det ble holdt ''besiktelse'' i 1816. Det heter da at saga var i måtelig stand og hadde ett blad. Vassdraget var en liten bekk, med godt fall og tilstrekkelig vann vår og høst. Skogen var «meget forhugget», og der var ingen tømmerleveranser annetsteds fra, da der var sager i nærheten. Det årlige kvantum kunne ikke settes høyere enn 3 tylfter. Iflg. Arnt Stålerød må denne saga ha ligget ved bekken som kommer fra Torp, ca. 200 m fra utløpet i Bråvollelva. Det er rester etter dam der, og jordene ovenfor tilhørte Torp og kalles «Dammen». — Iallfall fra slutten av 1700-tallet har Torp også part i Steinssaga, og i senere år hadde bnr. 1 og 2 på Torp både sag og kvern ved Steinsdammen sammen med Stein. Steinssaga ble nedlagt i 1946, kverna før århundreskiftet. Etter Åmot fikk Torp sag ved ''Rolighet'', og her skar bnr. 5 og 6 alltid sammen, noe de også hadde gjort ved Åmot-saga. I 1863 ble det satt opp sirkelsag ved Rolighet, visst den første sirkelsag på Torp.

Om ''Øvre Ambjørnrød-saga'' («Heia-saga»), som Torp og Trolldalen var sammen om i 1660-åra, heter det i 1667 at den er «nedlagt». Året før var den nemlig «av vannflom bleven utdreven og ganske ødelagt, så den ikke videre på det sted igjen kunne oppbygges». Se ellers V. Nøklegård, Sag og kvern.

''Nedre Ambjørnrød-saga'' (kalt bare ''«Ambjørnrød-saga»'') har betydelig skur helt fra tidlig på 1600-tallet. I 1635 skjæres det her 240 bord, året etter 360, og i 1643, 1200 bord. I 1650 svarer den hele 7 ½ rdl. i sagskatt. I åra 1661—62 skjæres det tils. 2280 bord. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom denne saga blant de «uprivilegerte», men har dog ganske stor skur utover i 1700-åra, således i 1720, 960 bord og i 1724 630 bord. I 1741 ble Ole Gulbrandsen Ådne bevilget 720 bords årlig skur på Ambjørnrød-saga; bevillingen ble gjentatt i 1780. I 1816 var det ''besiktelse'' på saga: Saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk som ga nok vann bare høst og vår. «Gårdens skov er befunden at have været god, men er nu formedelst kullhugst, som fordervelig for skoven overalt, meget forhuggen». Fremmed tømmer levertes ikke. Det årlige kvantum kunne bare settes til 3 tylfter. Senere ble her satt opp sirkelsag, som var i drift til ca. 1908 og ble revet ca. 1918.

''Kvern'' (bekkekvern) omtales på Torp fra ca. 1660, likeså i 1723, i 1820 og senere. Foruten sag var det mølle både i Åmot, i Stein (hvor Stein og Torp, bnr. 1 og 2 malte sammen) og i Rolighet; den siste var felles med Ambjørnrød. Møllehuset der sto til ca. 1900, men de hadde sluttet å male der 10—20 år tidligere.

'''Setrer.'''

Bnr. 1 (Vestistua) hadde seter vest for Ambjørnrød. Fjøset ble bygd i slutten av 1800-tallet. Muligens vært seter der også tidligere. 1 times gange fra gården; kjørevei fram. Driften opphørte i 1914, fordi den ikke lønte seg lenger.

Bnr. 5 og 6 (Sø'istua og Nedistua) hadde seter sammen i Pålehølet (ca. 1 km nord for Granasne) i Langevannstykket under bnr. 5. Den lå ca. 2 timers gange fra gården. Nedlagt i 1880-åra. Ny seter ble så bygd i 1892 på bnr. 6's eiendom, brukt felles til 1922, da driften opphørte, fordi den var tungvint og det var vanskelig å få noen til å ligge der. (Se også Kulturbindet, s. 120).

Fra 1664 og utover var Torp ''ryttergård'' og fra 1680-åra iallfall til og med Den store nordiske krig (1700—1721) tillagt offiserer ved Det Tunsbergske (senere det Vestre Jarlsbergske) kompani, en premierløytnant eller en kaptein (således 1683 og flg. år: premier-løytnant Willum Damm, 1688—89 løytnant Oldenborg, i 1702 løytnant Johan Daniel Antze, i 1718 kaptein T. Schilling).

__TOC__

==Eiere==

I et diplom dat. Stålerød 3/1 1466 (DN XXI, s. 424) kunngjør lagrettemann Solle Ormsson at Gjest Håvardsson har overlatt ? av Torp til sin bror Erlend og hans arvinger. Og i utrykt diplom i Riksarkivet, dat. Stålerød 13/1 1466, kunngjør samme lagrettemann at ovennevnte Gjest Håvardsson overdrar til sin søster Ellen Håvardsdatter Rudhaugen på Torp.

I et diplom av 10/1 1502 (DN XVIII, s. 176) hører vi mere om samme slekt. Der kunngjøres at Håvard Gjestsson (nok sønn av ovennevnte Gjest) forlangte sin mors vitnesbyrd ang. gården Torp, hvortil hun svarte at Torp og Stålerød etter 4 menns forklaring (Unnul Hotvedt, Trond Sommerstad, Erlend Stålerød og Gjest Torp) var like i skyld, nemlig 3 markebol hver, og tilsto derhos at hun hadde revet seglet av et brev fordi hun visste at hva deri sto var uriktig. (Dokumentets original, som er på papir og bærer spor etter to påtrykte vokssegl, tilhørte i 1903 gbr. Lars Johan Kolkinn, Andebu; det beror nå hos Gerd Hynne, Husvikåsen, Narverød.)

I et diplom fra 1445 (DN IX, s. 275) opplyses at St. Stefans og St. Georgs hospital i Tønsberg eier 5 øresbol i Ambjørnrød; parten gikk senere over til Oslo Hospital, som i 1736 solgte den til oppsitterne.

Vi vet så ingenting om eierforholdet før frampå 1600-tallet. Først på århundret (i 1617) eier to Sande-bønder, Kristen Veiberg og Hans Skjøl (i 1624 Mari Skjøl) betydelige parter i Torp. Oppsitteren eier først svært lite i gården, men øker etter hvert sin andel, og fra ca. 1640 er oppsitteren eier både av hele Torp og en hel del annet jordegods. Senere er Torp selveiergård og eierne til tider meget velsituert. Se ellers under Brukere.

Hva angår underbrukene, så var Oserød alt tidlig smeltet sammen med hovedbølet, og partene i Nedre Åmot og Øvre Ambjørnrød fulgte for det meste med ved salg av hovedbølet eller deler av dette, mens Nedre Ambjørnrød snart ble løsrevet derfra, gikk i handelen på egen hånd og etter hvert ble meget oppstykket; se ndfr.

Vi tar nå først for oss hovedbølets skjebne.

==Brukere==

''Søren Sebjørnssøn'' er bruker på Torp 1593 og fram til forbi 1630. Han var meget velsituert, men eide bare en mindre part av gården. De Sande-bøndene som eide hovedloddene, var antagelig nære slektninger. Søren var lagrettemann. Han var to ganger gift og d. 1639; hans siste hustru het Live Syvertsdatter, som døde 1640. Barn: Med første hustru: 1. Helge, d. 1623 på Ø. Hallenstvedt. Med 2. hustru: 2. Jon, bodde på Bråvoll, d. der 1651. 3. Søren, bodde først i Ødegården, siden på Ø. Nøklegård og d. der 1651. 4. Kristen, bodde først på Torp, siden på Tolsrød, hvor han d. 1652. 5. Erland, bodde på Ø. Flåtten. 6. Sebjørn, bodde først på Torp, deretter i Ødegården, d. der 1651. 7. Anne. 8. Gunhild. 9. Hilleborg, g.m. Peder Ø. Flåtten. 10. Signe. n. Gunhild. Foruten parter i Torp hadde Søren betydelige lodder i Stålerød, Bråvoll, Ø. Flåtten, Tolsrød (hele), Stranda (hele), i Ø. Ambjørnrød, Åmot, og (en tid) i Ø. Hallenstvedt, tils. over 6 bpd. smør. Live Syvertsdtr. på sin side hadde lodder i Ødegården, i Løvall (Botne) og i Rove (Stokke), tils. henved 2 bpd. smør.

Sønnene ''Sebjørn'' og ''Kristen'' bodde på Sørens eldre dager på Torp som gifte menn og har nok drevet gården sammen med faren; som ovfr. nevnt, flyttet de snart vekk. Etterfulgtes av

''Even Kristenssøn'' 1634—73. Muligens sønn av Kristen Veiberg i Sande, som hadde lodd i Torp. Even ble en kjent storbonde og største jordeieren i Vestre Andebu. Endel gods kjøpte han og ikke så lite fikk han ved hustruens arv etter sin far lensmann Jakob Kjærås. Kort før sin død eide Even foruten Torp (med underbruk) V. Hallenstvedt (hele), Ø. Nøklegård (hele), Tolsrød (hele) og parter i Brå voll, Skarsholt og V. Nøklegård, tils. ca. 14 ½ bpd. smør. Even var lagrettemann som sin forgjenger. Han d. 1673, 67 år gl. Han var g.m. Mari Jakobsdtr. Kjærås, d. 1686 (presten sier om henne i kirkeboken at hun var en «liberal kvinne»; med det menes kanskje «rundhåndet, gavmild»). De fikk 11 barn; derav vokste opp 4 sønner og 4 døtre. Sønnene var: 1. Kristen d.e., f. 1635, kom til V. Hallenstvedt. 2. Jakob, f. 1651, g.m. Signe Ingebretsdtr. Trevland (enke etter Ole Hagnes); de bodde først på Hagnes, så på M. Horntvedt i Skjee. 3. Nils, f. 1653, bodde på [[Skarsholt]] (se d.g., hvor personalia finnes) og Bråvoll og eide til sist Bugården i Sandar. 4. Kristen d.y., f. 1658, se ndfr. Døtre: 5. Mari, f. 1640, g. 1) m. Kristen Rollefssøn Kleppan i Andebu (fra Berg), 2) m. Jakob Hanssøn Tolsrød. 6. Berte, f. 1644, g.m. Kristoffer Torssøn S. Sem i Sandar. 7. Else, f. 1646, g.m. Ole Nilssøn Sukke i Høyjord. 8. Randi (Rønnaug?), f. 1649, g.m. Guttorm Gjennestad i Skjee. Etter Evens død satt enken Mari Jakobsdatter med Torp til ca. 1685, da yngste sønn overtok.

''Kristen Evenssøn d.y.'' ca. 1685—96. F. 1658, d. 1696, g.m. Mari Ingebretsdtr. Kolkinn, f. 1663, d. 1732. Barn: 1. Even, f. 1686, se ndfr. 2. Ingebret, f. 1687, se ndfr. 3. Mari, f. ca. 1689, g. 1) m. Halvor Henriksen Gjønnes i Hedrum, 2) m. Jon Nilsen Gjønnes. 4. Randi, f. 1691. 5. Kristen, f. 1693, d. 1714. 6. Else, f. 1695. Kristen Evenssøn eide foruten Torp også lodder i Rånerød, Sørby og Voll (alle i Våle) og i Kolkinn. Etter Kristens død ble Torp delt. Enken Mari giftet seg igjen med Svend Iversen; de hadde den ene halvdel (se videre Bruk 1), den annen halvdel hadde arvingene foreløbig sammen (se videre Bruk 2).

===Bruk 1===

''Svend Iversen'' ca. 1700—33. Var fra Nomme; d. på Nomme ca. 1740. Han og Mari fikk 3 barn sammen, hvorav 1 d. liten; datteren Mari, f. 1702, ble g.m. Kristen Kristensen Kleppan i Andebu, datteren Marte, f. 1704, d. tidlig. Svend solgte i 1705 sin hustrus arveparter i Bråvoll, Kolkinn, Rånerød og Sørby til svogeren Nils Evensen. Han kjøpte i 1723 av Hans Vogn på Fossnes dennes part i Åmot for 50 rdl. Enkemannen Svend solgte bruket i 1733 for 150 rdl. til stesønnen

''Ingebret Kristensen'' 1733—54. F. 1687, d. 1759. Hadde tidligere først hatt [[Stein]] (se d.g.), deretter Torp, Bruk 2 (s. d.). G.m. Anne Taraldsdtr. Hanedalen, f. 1683, d. 1755. I alt 9 barn, hvorav flere d. små eller tidlig. Om sønnen Rasmus, f. 1717, se Bruk 2; om sønnene Tarald, f. 1720, og Kristen, f. 1728, se Bruk 1 a og Bruk 1 b. I 1737 innløste Ingebret, naboen Isak Andersen (se Bruk 2) og Gulbrand Åsmundsen Ø. Hallenstvedt Oslo Hospitals part (1 skinn) i Ø. Ambjørnrød. Ingebret fikk på eldre dager økonomiske vanskeligheter, visstnok bl.a. fordi han kom i kausjonsansvar for sin ene sønn. Således var han og sønnen Rasmus i 1751 i retten p.g.a. en gjeld på hele 280 rdl. til agent Nils Nilsen. Ingebret måtte endog pantsette sin besetning og sin sagredskap, og ved skiftet etter ham og Anne, som først ble holdt i 1770, viste boet en deficit på 18 rd. Ingebret solgte i 1753 halve bruket til sønn Kristen (se Bruk 1 a) og i 1754 den annen halvdel til sønn Tarald (se Bruk 1 b); prisen for hver part var 160 rdl.

====BRUK 1 a====

''Kristen Ingebretsen'' 1753—ca. 80. F. 1714 i Stein, d. 1807, 93 år gl., g. 1755 m. Live Jakobsdtr. Kjærås, f. 1724, d. 1786. Av 7 barn vokste bare 2 opp: 1. Jakob, f. 1758, se ndfr. 2. Ingebret, f. 1761, se ndfr. Kristen lånte i 1753 110 rdl. av oberstløytnant Duus. Han eide fra 1774 også Bruk 1 b (s. d.). Ca. 1780 solgte han Bruk 1 a til sønn

''Jakob Kristensen'' ca. 1780—85. F. 1758, g.m. Marte Gulliksdtr. Jakob flyttet til [[Sjue]] (se d.g., Bruk 2, hvor øvrige personalia finnes) og solgte Bruk 1 a i 1785 for 400 rdl. til broren Ingebret Kristensen, eieren av Bruk 1 b (s. d., hvor Ingebrets personalia finnes), som beholdt dette og i 1796 solgte Bruk 1 a for 820 rdl. til Abraham Pedersen Ådne. Denne solgte s.å. for 1000 rdl. videre til

''Amund Mathiassen'' 1796—1808. F. 1774 (sønn av Mathias Jakobsen, se Bruk 2 b), d. 1808, g. 1806 m. Kari Isaksdtr., f. 1780 i Pisserød. 2 barn, som begge d. små. Amund lånte penger av Hans Føyn, deretter av Isak Våle i Sandefjord. Han kjøpte i 1803 også farens bruk på Torp (se Bruk 2 b). I 1807 solgte han fra et stykke av Øvre Ambjørnrød (se bnr. 3). Amund kjøpte i 1807 også en part av [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g., Bruk 2 a). Etter Amunds død (boet sto i netto 689 rdl.) ble både Bruk 1 a og 2 b ved auksjon for 2170 rdl. solgt til Ivar Iversen Slettingdalen, som året etter solgte Bruk 1 a til Peder Olsen. Denne, som hadde ektet enken Kari Isaksdtr., kjøpte halve [[Møyland]] (se d.g.) og solgte 1811 Bruk 1 a til

''Abraham Jakobsen'' 1811—24. F. 1771 på [[Vestre Hotvedt]] (se d.g., Bruk 1), d. 1858 på Hotvedt; visstnok ug. Abraham flyttet vekk, og gården ble delt, idet den ene halvpart ble solgt ved auksjon i 1822 (se Bruk 1 a.a) og også den annen ved auksjon i 1824 (se Bruk 1 a.b).

=====BRUK 1 a.a.=====

Visstnok kalt «Oppistua». ''Nils Jakobsen'' Vestre Hotvedt (bror av Abraham Jakobsen, jfr. [[Vestre Hotvedt]], Bruk 1) hadde parten 1822—26, da han for 500 spd. solgte til ''Ingebret Abrahamsen'' (personalia, se Bruk 3), som i 1832 solgte videre til sin stesvigermor ''Mari Andersdatter'', enke etter Ole Jensen (se Bruk 2 b). Hun giftet seg i 1838 m.

''Kristen Hansen'' 1838—68. F. 1806 på Hotvedt, d. 1884 på Skarsholt. Ingen barn m. Mari, som d. 1867 (var f. 1786 i Lauvås u. Haugberg). Kristen kjøpte også to små parter fra Tolsrød. Han flyttet til [[Skarsholt]] (se d.g., bnr. 6) og giftet seg igjen 1870 m. Elen Andrea Olsdtr. Ådne, f. 1821, d. 1898; ingen barn. Ved auksjon 1868 ble Bruk 1 a.a og de to partene unna Tolsrød solgt til Henrik Larsen og inngikk dermed i bnr. 5 (s. d.).

=====BRUK 1 a.b.=====

''Hans Mikkelsen Vølen'', som hadde pant i Abraham Jakobsens eiendom, kjøpte denne part i 1824 for 341 spd. og solgte året etter for 400 spd. til ''Ingebret Abrahamsen''. Parten inngikk dermed i Bruk 3 (s. d., hvor Ingebrets personalia finnes).

====BRUK 1 b====

Ingebret Kristensen solgte i 1754 denne halvdel av Bruk 1 til sønn

''Tarald Ingebretsen'' 1754—74. F. 1720, d. 1794; ug. Solgte bruket i 1774 for 170 rdl. til bror ''Kristen Ingebretsen'' (personalia, se Bruk 1 a), som i 1785 for 400 rdl. solgte videre til sønn

''Ingebret Kristensen'' 1785—1809. F. 1761, d. 1839. Han kjøpte s.å. Bruk 1 a av broren Jakob Kristensen, og hadde begge bruk til 1796, da han solgte sistnevnte bruk til Abraham Pedersen Ådne (Bruk 1 a videre, se ovfr.). G. 1786 m. Mari Iversdtr., visstnok fra Nomme, d. 1823, 56 år gl. 6 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Anne Elisabet, f. 1788, g. 1811 m. Lars Henriksen, se ndfr., bnr. 5. 2. Ivar, f. 1791, se ndfr. 3. Berte, f. 1794, g. 1821 m. Hans Jakobsen [[Stålerød]] (se d.g., bnr. 5). 4. Else, f. 1801, g. 1824 m. Erik Kristensen Østre Hallenstvedt (se d.g., bnr. 8). Ingebret kjøpte i 1792 også Bruk 2 a (s. d.) og betalte Ellef Pedersen 100 rdl. i odelsløsning. Ved skiftet etter ham i 1839 sto boet i 629 spd. netto. Ingebret solgte Bruk 1 b i 1809 for 500 rdl. og opphold til sønnen

''Ivar Ingebretsen'' 1809—22. F. 1791, d. 1822. Var ugift og arvedes av faren ''Ingebret Kristensen'', som i 1822 solgte både Bruk 1 b og Bruk 2 a (tils. halve Torp) for 1000 spd. til svigersønn Lars Henriksen. Se videre bnr. 5.

===Bruk 2===

Etter Kristen Evenssøn d.y.s død hadde arvingene denne halvpart av Torp til 1711, da de solgte den til Kristens eldste sønn

''Even Kristensen'' 1711—15. F. 1686, d. 1715, g.m. Anne Sivertsdtr.; de fikk en datter, som d. liten. Enken giftet seg igjen snart etter m. ''Ole Jensen'', som i 1721 kjøpte [[Østre Nøklegård]] (se d.g., hvor personalia finnes) og s.å. solgte Bruk 2 til Evens bror ''Ingebret Kristensen'', senere eier av Bruk 1 (s. d., med personalia). Ingebret solgte bruket i 1733 til

''Isak Andersen'' 1733—39. Var fra Askjem, men kom hit fra [[Sletholt]] (se d.g.). I 1739 kjøpte han [[Vestre Hasås]] (se d.g., hvor personalia finnes), flyttet dit og solgte Torp-bruket m. parter i Ø. Ambjørnrød og Åmot for 280 rdl. til Ingebret Kristensens sønn

''Rasmus Ingebretsen'' 1739—50. F. 1717 i Stein, d. 1765 i N. Ambjørnrød. G. 1) 1740 m. Anne Torstensdtr. Bergan i Skjee, som d. bare noen få dager etter bryllupet, 29 år gl. G. 2) straks etter m. Anne Hansdtr., visstnok f. 1714 i Trolldalen, d. 1774 i Ambjørnrød. 9 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1741, d. 1757. 2. Anne, f. 1744, g. 1781 m. husm. (u. Torp) Trond Halvorsen. 3. Åsmund, f. 1751, d. 1770. 4. Randi, f. 1753, g. 1797 m. em., husm. (u. Torp) Kristen Torsen, Ambjørnrød. 5. Anders, f. 1756, husm. i Ambjørnrød. 6. Helvig, f. 1760. Rasmus fikk økonomiske vanskeligheter, han måtte flytte til Nedre Ambjørnrød (s. d.) og hans gård på Torp ble i 1750 solgt ved auksjon for 307 rdl. til ''Borger Jensen'', som ca. 1754 for 330 rdl. solgte videre til ''Kristen Torsen Kolkinn''. Denne solgte igjen ca. 1756 til

''Kristoffer Jakobsen'' ca. 1756—63 (skjøte utstedt først 1760). Han lånte 1756 310 rdl. av fyrforvalter Jørgen Michelsen mot pant i gården, og konverterte lånet i 1762 ved et nytt lån på 350 rdl. fra Claus Nilsen Bugge i Larvik. G.m. Berte Andersdtr., enke etter Jakob Steinbjørnrød i Borre. I 1763 blir gården delt, idet Kristoffer selger til to (se videre Bruk 2 a og Bruk 2 b).

====BRUK 2 a====

Sersjant ''Torger Kristensen'' 1763—ca. 74. F. 1732 på Haugberg, men kom hit fra Øde-Hotvedt; g.m. Berte Nilsdtr. Gullhaug (av Store Guåker) i Botne, f. 1741. 4 barn f. på Torp, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Nils, f. 1769. 2. Elen Margrete, f. 1772. Torger solgte igjen ca. 1774 til ''Johan Kelch'', som året etter solgte videre til

''Peder Syvertsen'' 1775—86. Kom hit fra Søndre Holt (se d.g., hvor personalia finnes). I tillegg til de 5 barna som er nevnt under Holt, fikk Peder og h. Ingeborg på Torp 2 barn til, hvorav 1 d. liten; den andre var 6. Isak, f. 1777, g. 1799 m. Idde Torgersdtr. Ådne, f. 1781; de kom til [[Bakke]] (se d.g., Bruk 1 a). Peder, som senere ble husm. på [[Ådne]] (s. d.), solgte 1786 sin ¼ i Torp for 390 rdl. til sønn

''Ellef Pedersen'' 1786—92. F. 1765 på S. Holt, d. 1844 på Ådne, g. 1786 m. Berte Halvorsdtr. Ådne, f. 1763. Ellef flyttet til [[Ådne]] (se d.g., hvor personalia finnes) og solgte Torpegården i 1792 til ''Ingebret Kristensen'', eieren av Bruk 1 b (s. d.), som Bruk 2 a deretter fulgte; begge disse bruk inngikk i bnr. 5 (s. d.).

====BRUK 2 b====

''Anders Jakobsen'' kjøpte bruket i 1763 av sin stefar Kristoffer Jakobsen (se ovfr., Bruk 2) og solgte igjen året etter for 380 rdl. til

''Mathias Jakobsen'' 1764—1803. Kom hit fra [[Bråvoll]] (se d.g.). D. 1814, 89 år gl., g. 1764 m. Sibille Amundsdtr. Stålerød, f. 1742, d. 1796. 8 barn, hvorav 4 vokste opp: 1. Jakob, f. 1770, kjøpte Stein, kom deretter til [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g., Bruk 1, hvor personalia finnes). 2. Amund, f. 1774, se ndfr. 3. Gunhild, f. 1777, g.m. Ole Jensen Gusland, se ndfr. 4. Nils, f. 1779, d. 1797, 17 år gl. Mathias solgte denne sin ¼ av Torp i 1803 for 1098 rdl. og opphold til sønn ''Amund Mathiassen'', eieren av Bruk 1 a (s. d., hvor personalia er inntatt). Etter Amunds død ble både Bruk 1 a og 2 b i 1809 solgt ved auksjon til ''Ivar Iversen Slettingdalen'', som året etter solgte Bruk 2 b til

''Ole Jensen Gusland'' 1810—24. F. 1774 i Gusland, d. 1824. Var veteran fra 1814 (se Kulturbindet, s. 559). Hadde tidligere hatt [[Gusland]] (se d.g., hvor alle personalia finnes). Hans eldste datter, Idde, ble 1826 g.m. Ingebret Abrahamsen, eieren av Bruk 1 a.b (se ovfr.), som dermed kom til å eie 3/8 av Torp (se videre den forenede eiendom, Bruk 3).

===Bruk 3 (= Bruk 1 a.b + Bruk 2 b)===

''Ingebret Abrahamsen'' 1825—63. F. 1797 på Kolkinn, d. 1869, g. 1826 m. Idde Olsdtr. Torp, f. 1802 i Gusland, d. 1891. Det fortelles at da Idde var lita jente, ville engang skrubben ta et lam fra henne. De dro i hver sin ende på lammet, men Idde huja og skreik så skrubben slapp. 4 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Gunhild Sofie, f. 1830, g. 1852 m. Kristen Olsen [[Struten]] (se d.g., hvor personalia finnes). 2. Karen Olea, f. 1840, g. 1863 m. Kristoffer Kristensen, se ndfr., bnr. 2. Ingebret lånte i 1837 200 spd. av Sjøkadetkorpsets Fond i Fredriksværn. Han delte i 1863 sin eiendom i to like store bruk, idet han solgte den ene part til Hans Pedersen (se videre bnr. 1), den annen til Kristoffer Kristensen (se videre bnr. 2).

===Nedre Ambjørnrød===

Dette underbruket, hvis skyld var ½ bpd. ( =12 mk.) smør, ble som før nevnt tidlig løsrevet fra hovedbølet, og vi behandler det derfor i første omgang for seg. N. Ambjørnrød ble snart betydelig oppstykket. Det bodde hele tiden mange mennesker her, men de fleste av dem eide lenge ikke sin bopel, oppholdt seg her bare kortere tid og lar seg ikke stedfeste. Mange leide vel bare husrom og arbeidet som skogsfolk for andre. I det følgende nevner vi eierne og av beboerne (for tiden fram til ca. 1770) bare de som bor her noe lengere tid.

===Tiden fram til ca. 1780===

Even Torp er eier 1661 og til sin død 1673, deretter enken Mari (d. 1686). Litt senere er sønnen Nils Skarsholt blitt eier (eide også Åmot-parten). I Nils' eiertid bor ''Paul Olsen'' i N. Ambjørnrød. Fikk 6 barn her: tvillingene Gregorius og Anne, Ole, Tor, Live og Anders. Nils Skarsholt solgte i 1717 det halve til brorsønnene Even Jakobsen Herre-Skjelbred og Hans Jakobsen Ramsum i Skjee. Etter Nils' død ble den annen halvpart kjøpt av Hans Vogn på Fossnes. I 1720- og 30-åra hadde Peder Olsen Ådne og Peder Gulbrandsen Istre i Tjølling (av Ådne-slekt) parter i N. Ambjørnrød. Den sistes enke førte i 1740-åra odelssak mot sin manns søsken; disse parter ble senere utskiftet til arvinger. Av beboere her i 1720- og 30-åra nevner vi fire: ''Anders Jensen'', fra ca. 1725 og utover, hadde mange barn, hvorav 4 d. små. ''Jakob'' ca. 1730—42, g.m. Margrete Jensdtr.; begge d. 1742, 40 og 42 år gl. Av barn nevnes Idde, f. 1732, og Mari, f. 1741 (1 d. liten). ''Herbrand Pedersen'', som i 1734 felte en voksen bjørn «nest etter plauen»; både han og en Kristen Ambjørnrød druknet 1736 i Tønsbergfjorden. — I 1740-åra bor ''Jørgen Svendsen'' her (bror av Lars Svendsen Trolldalen), g.m. Marte Larsdtr. Av barn nevnes: Anders (hadde gård på N. Horntvedt i Skjee), Live, Mari, Tarald og Lars.

Bror av ovennevnte Peder Gulbrandsen, Tor Gulbrandsen Våle, eide fra omkr. 1750 og utover en part i N. Ambjørnrød, og på denne tid, til sin død 1765, bor her ''Rasmus Ingebretsen'', som hadde måttet gå fra sin gård på Torp (se Bruk 2, hvor personalia finnes); det ble heller ikke bedre for ham her etterat det hadde brent for ham i 1764, og ved skiftet i 1770 viste boet en underbalanse på hele 292 rdl. — I 1760 solgte Tor Våle sin eiende 1/3 (4 mk. smør) til Even Olsen Ø. Nøklegård, som i 1763 for 153 rdl. selger videre til sersjant Torger Kristensen Torp og Anders Jakobsen Torp. To år senere er Halvor Pedersen Ådne og Gulbrand Torsen Våle for 420 rdl. blitt eiere av hele N. Ambjørnrød (12 mk. smør). De selger straks tredjeparten for 209 rdl. til brødrene Even og Sivert Olssønner Ø. Nøklegård, i 1770 en annen tredjepart for 200 rd. til Jens Olsen Ellefsrød, og i 1777 selger arvingene etter Halvor Pedersen Ådne sin tredjepart for 140 rdl. til Anders Eriksen, som tok bolig her (se ndfr., Part i). Jens Olsen (nå Gusland) solgte i 1778 og 1782 sin part til Kristen Nilsen Ellefsrød (se ndfr., Part 2). ''Ole Kristensen'', f. 1750 på Ellefsrød, bodde her i slutten av 1770-åra; g. 1775 m. Helvig Pedersdtr. Vike, f. 1754, fikk barna Kristine, f. 1776, og Marte, f. 1779. Jens Kristoffersen, som hadde måttet gå fra sin gård på Døvle (se d.g., Bruk 1), kjøpte ca. 1783 en part av N. Ambjørnrød og flyttet hit (se ndfr., Part 3).

===Nedre Ambjørnrød etter ca. 1780===

PART 1 (opprinnelig 1/3 ). ''Anders Eriksen'' 1777—95. D. 1815, 80 år gl. G. 1) m. Marte Olsdtr., d. 1784, 52 år gl. 3 barn sammen, hvorav 1 vokste opp: Edel, f. 1769, se ndfr. G. 2) 1786 m. Anne Jakobsdtr. fra Gusland, d. 1810, 65 år gl. De fikk sammen en datter, som d. straks. Anders solgte parten i 1795 for 198 rdl. til svigersønn

''Halvor Olsen'' 1795—1825. F. 1770 på Kjærås, d. 1825, g. 1795 m. Edel Andersdtr. Ambjørnrød, f. 1769, d. 1828. 4 barn, hvorav 1 vokste opp: Anders, f. 1803, se ndfr., bnr. 7. Halvor og naboen Kristen ble i 1805 bevilget en bygdesag på N. Ambjørnrød. I 1816 kjøpte Halvor for 100 spd. et jordstykke (1 mk. smør) av Ole Olsen Stein (jfr. Part 2). S.å. solgte Halvor og Ole et jordstykke og to skogstykker («halve Granasne») til Anders Andersen (se videre Torp, bnr. 12). Etter Halvors død solgte enken og sønnen Anders Halvorsen i 1826 en del av Part 1 for 150 spd. til ''Lars Andreassen'' (Andersen) 1826—39. F. 1792 i Ulebakken i Høyjord, d. 1861 i Rolighet. Hadde tidligere bodd på Ådne og på Hynne. G. 1) 1821 m. enken Dorte Kristensdtr. Ådne, f. 1780, d. 1823. Barn: 1. Ole, f. 1821. 2. Anne Dorthea, f. 1823, g. 1849 m. Erik Amundsen [[Ellefsrød]] (se d.g., bnr. 3). G. 2) 1823 m. Karen Olava Paulsdtr. (datter av Paul Helgesen [[Nes]] (se d.g., Bruk 1 a.b)), f. ca. 1796 i Sandsvær, d. 1850 i Rolighet. Barn (foruten 1 sønn, som d. liten): 3. Paul, f. 1824 på Hynne, g. 1875 m. Andrine Nilsdtr. Lille-Dal, f. 1845; de kom til [[Berg]] i Andebu (se d.g., bnr. 3). 4. Anne Marie, f. 1826, g.m. em. Nils Guttormsen Rønningen u. [[Berg]] (se d.g.). 5. Ingeborg Andrea, f. 1829, g. 1865 m. em. Andreas Kristoffersen Nes, f. 1815 på V. Gallis (se [[Nes]], bnr. 7). 6. Johan, f. 1832, kom til Ulefoss. Lars Andreassen solgte i 1839 (tgl. 1844) sin del til ''Anders Halvorsen Ambjørnrød''. og den inngikk dermed i bnr. 7 (s-d.).

Resten av Part 1 forble i Anders Halvorsen Ambjørnrøds eie og inngikk likeså i bnr. 7 (s. d.).

PART 2 (opprinnelig 1/3). ''Kristen Nilsen Ellefsrød'' (personalia, se [[Ellefsrød]]) har parten 1778—93, da han for 295 rdl. selger til ''Jakob Amundsen Ellefsrød''. Jakob var f. 1774 og d. 1800, bare 26 år gl. Han kjøpte i 1798 også en part av Halvor Olsen (se ovfr.). Jakob arvedes av faren ''Amund Kristensen'' (se Part 3), som i 1803 solgte videre til ''Ole Olsen Stein'' (personalia, se [[Stein]]). Denne solgte i 1816 det halve (et jordstykke, av skyld 1 mk. smør) til ovennevnte ''Halvor Olsen''. Etter Oles død 1831 gikk 2/3 av hans gjenhavende part til sønn ''Jakob Olsen'' (se videre bnr. 10), resten til sønn ''Ole Olsen'', f. 1801, g. 1826 m. Sibille Hansdtr. Fra Vierud i Hvarnes. 4 barn nevnes: 1. Hans, f. 1829. 2. Elen Olea, f. 1831. 3. Anne Helene, f. 1834 (1 sønn d. liten). Ole Olsen solgte parten i 1838 (tgl. 1843) til ''Mari Olsdatter'' (jfr. bnr. 8); ved skiftet etter henne 1852 gikk den over til sønnen ''Mathias Nilsen'' (personalia, se bnr. 8). Denne solgte året etter videre til ''Anders Halvorsen Ambjørnrød'', og parten inngikk dermed i bnr. 7 (s. d.).

PART 3. ''Jens Kristoffersen'' ca. 1783—93. Kom hit fra [[Døvle]] (personalia, se d.g., Bruk 1). Eide 1/6 (2 mk. smør) av N. Ambjørnrød. Etter hans død ble eiend. i 1793 ved auksjon solgt til ''Amund Kristensen'' (personalia, se [[Ellefsrød]]), som av Even Olsen Ø. Nøklegård ervervet ytterligere 1/6. Amund solgte det hele i 1801 for 295 rdl. til sønn

''Kristen Amundsen'' 1801—10. F. 1774 på Ellefsrød. Hadde i 1798 fått kjøpt ytterligere en part, slik at han ble eiende halve N. Ambjørnrød. I 1805 ble Kristen og naboen Halvor Olsen bevilget en bygdesag på denne part. Kristen flyttet vekk, ble senere gift (i Skjee?), d. før 1830 og etterlot 2 barn, Anders og Mathea. Han solgte i 1810 sine 6 mk. smør + 2/3 i sag og kvern for 2500 rdl. til ''Ole Pedersen N. Sønset'' (personalia, se bd. III, s. 187). Denne solgte eiend. i 1827 for 1200 spd. til ''Hans Hansen Vegger'' og ''Halvor Andersen Stålerød'' (hver for det halve). De solgte i 1828 et jord- og skogstykke — «halvdelen av Granasne» — til ''Torkild Nilsen'' (se videre bnr. 9). Resten av sin halvdel solgte Halvor i 1839 til sønn ''Anders Halvorsen Stålerød'', som i 1854 solgte den videre til ''Anders Halvorsen Ambjørnrød'' (jfr. Part 1), og parten inngikk i bnr. 7 (s. d.). — Hans Hansen på sin side stykket opp resten av sin halvpart i 3 deler, som han alle solgte i 1831; én part til ''Mari Olsdatter'' (se videre bnr. 8); én part til ''Kristoffer Olsen Bergan'' (Ellefsrød), solgt videre ved auksjon i 1844 til ''Abraham Ellefsen Ådne'', som solgte igjen i 1853 til ''Anders Halvorsen Ambjørnrød'', og parten inngikk så i bnr. 7 (s. d.); endelig én part (et skogstykke) til ''Kristian Abrahamsen Ådne'', som solgte den videre til ''Torkild Nilsen'', og parten inngikk i bnr. 9 (s. d.).

==Bruksnumre==
===Bruksnr. 1 (skyld mark 3,51)===

Kalt '''Vestistua'''.

Oppstod ved delingen av Bruk 3 (se ovfr.) i 1863.
[[Fil:058.001.Kristiane_Torp_f_Stein.jpg|mini|200px|Kristiane Torp, f. Stein]]
''Hans Pedersen'' 1863—1905. F. 1833 i Hvarnes, d. 1917, g. 1895 m. Kristiane Olava Olsdtr. Stein, f. 1860. 2 barn, hvorav 1 vokste opp: Agnes Karoline, f. 1900, ug.; tjente på Månejordet på Nanset, hvor hun ble delvis invalid etter et fall fra låven ned i ladet. Hans flyttet til Svines i Sandar, deretter til [[Nordre Haugan]] i Andebu (se d.g., bnr. 4). Han solgte Torp i 1905 for kr. 8000 til brorsønn

''Gunder Amundsen'' 1905—48. F. 1871 i Støvland i Hvarnes, d. 1955, g.m. Regine Rasmusdtr. fra Hedrum, f. 1877, d. 1953: Barn: Artur Nikolai, se ndfr. I 1909 ble utskilt bnr. 17 (s. d.). Gunder A. Torp solgte gården i 1948 for kr. 8000 + opphold for seg og h. (verdi kr. 7500 for 5 år) til sønnen

''Artur Torp'' 1948—. F. 1907, g. 1931 m. Astrid Helene Mørk, Bjuerød, f. 1908. Barn: Leif Gunnar, f. 1932, sjåfør, g.m. Ella Torborg Hvitstein, f. 1932; bopel Sandefjord. Artur Torp har også kjøpt bnr. 3, 4 og 32 samt gnr. 50, bnr. 16 (se disse nr.). Han er kjent som en meget dyktig jeger og fisker.

Bnr. 1, 3, 4 og 32 samt gnr. 50, bnr. 16 har en samlet matrikkelskyld på mark 4,13. Gården har 44 mål innmark og ca. 600 mål skog, mest blandingsskog, beliggende vest for husene. Grasfrø avles på gården. Hage med bærbusker. Merker etter kullmiler. Bebyggelse: Framhus, bygd nytt 1950, uthus og bryggerhus; har hatt smie. Nytt vannboringsanlegg 1955. Har hatt hestevandring; el. motor fra 1935. Tidligere rensemaskin; deretter eget treskeverk.

Som tuntre står en stor ask.

Marknavn i innmarken: Dammen, Midtskifte; i skogen: Osere, Bevermyræ, Seterstulen.

'''Antikviteter:''' Glt. mangletøy, gl. kaffekvern.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 3 kuer og ungdyr.

====Oppdatering 2016====
Gården er solgt som tilleggsareal til bnr. 6. Gårdstun på 4,7 da ble fradelt i 1994 som boligeiendom og har fått bnr. 69. Av bnr. 1 er det kun igjen en parsell på 4,8 da med en hytte rett sør for Langevann.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 3,61)===

Tidligere kalt '''Stuven''' etter det traet der husene ble bygd.

Oppsto ved delingen av Bruk 3 i 1863.

''Kristoffer Kristensen'' 1863—1909. F. 1835 på Ådne, d. 1909, g. 1863 m. Karen Olea Ingebretsdtr. Torp, f. 1840, d. 1915; ingen barn. Kjøpte i 1884 «Tolsrødstykket» (gnr. 57, bnr. 4, s. d.). Fra ca. 1890 til 1509 eide han Damsrønningen (Østre Nøklegård, bnr. 3, s. d.). I 1893 ble utskilt bnr. 15 (s. d.). Kristoffer var 1869 —77 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank og 1874—75 medl. av bankens styre. Etter hans død satt enken Karen Olea i uskifte; hun solgte i 1910 bnr. 2 og gnr. 57, bnr. 4 for kr. 12 000 til lærer
[[Fil:058.002.Abraham_Ljosnes_Johanne_f_Revetal.jpg|250px|thumb|Abraham Ljosnes og Susanne Ljosnes f. Revetal]]
''Abraham A. Ljosnæs'' 1910—33. F. 1860 i Utne, d. 1948, g. 1892 m. Susanne Abrahamsdatter Revetal, Våle, f. 1857, d. 1941; hun var brordatter av forrige eier og hadde vokst opp på Torp. Barn: Ingeborg Agnes, se ndfr. I 1910 ble utskilt bnr. 18 (s. d.). Ljosnæs kjøpte i 1911 en part av [[Stranda]] (gnr. 53, bnr. 5, s. d.). Hadde eks. fra Kristiansands seminar 1880. Lærer i Tolsrød, Dal og Heia kretser 1887—92, ved Torp skole 1892—1925. Deltok meget aktivt i det kommunale og politiske liv.

Medl. av herredsstyret 1895—1931, derav som medl. av formannskapet 1899—1913 og 1917—22, hvorav som ordfører 1899—1901 og 1905—13, viseordf. 1902—04 og 1917—22. Form. i skolestyret i flere år, forlikskommissær i 20 år, overformynderirevisor og kommunerevisor, mangeårig medl. av menighetsrådet. Ljosnæs var i perioden 1901—03 varamann til Stortinget. Ved skjøte tgl. 1933 solgte han bnr. 2, gnr. 53, bnr. 5 og gnr. 57, bnr. 4 for tils. kr. 15 000 til svigersønnen

''Torleiv O. Aspelund'' 1933—56. Drev gården allerede fra 1922. F. 1889 i Hafslo, d. 1961, g. 1918 m. Agnes Ljosnæs, f. 1894, d. 1992. 3 barn: 1. Oddrun Signy, f. 1920, d. 2012, ug.; har vært hjemmehjelp, bestyrte 1975—81 Alfheim Vanførehjem (se [[Tolsrød]], bnr. 7). 2. Ingeborg, f. 1922, g.m. platearb. Einar Høivik fra Hedrum, f. 1914, d. 2004; bosatt Sundnes i Hedrum. 3. Gunnar Abraham Aspelund, f. 1929, d. 1962 (omkom til sjøs), g.m. sosial-ass. Sonja Irene Torp, f. 1929, d. 2011. Aspelund var form. i ligningsnemnda, form. i Andebu Landbrukslag 1924, form. i Vestre Andebu indremisjonsforening 1926—53, medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1943—61. Han solgte bnr. 2 m.fl. i 1956 for kr. 110 000 til

''Johannes S. Svarstad'' 1956—2000. F. 1915 i Bremanger, d. 2000, g. 1944 m. Ingeborg Aagesen, S. Slettingdalen, f. 1918, d. 2015. Barn: 1. Inger (se ndfr.). 2. Tor, f. 1953, d. 1986, arb. på gården. Etter ektemannens død satt enka med gården:

''Ingeborg Svarstad'' 2000—2010. F. 1918, d. 2015. Hun solgte i 2010 til datter

''Inger Svarstad'' 2010—2025. F. 1945, d. 2025, kontordame, bosatt Askjem, seinere på Torp. Etter hun døde solgte boet gården til

''Elin Walaker Lunde'' og ''Neri Horntvedt Thorsen'' 2025—. Elin f. 1996, jobber i Asplan Viak AS, Neri f. 1992, er forsker på Norsk institutt for naturforskning (se også bnr. 69).

Bnr. 2 samt gnr. 53, bnr. 5 og gnr. 57, bnr. 4 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,12. Eiendommen har 100 mål jord og ca. 550 mål skog, mest barskog, beliggende vest for gården og bestående av 5 adskilte stykker. Forrige eier gravde 2—3000 m drensgrøft. Havn heime, tidligere også felleshavn med de andre Torpegårdene vestpå skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; grønnsaker til husbruk. Grasfrø avles til gårdens behov. Bebyggelse: Framhus bygd 1875, uthus bygd nytt i 1930, nytt bryggerhus bygd 1941, skjulbygning, hønsehus, smie, hytte og sommerfjøs ved Langevann. Tidligere vanninnlegg med pumpe ute og inne; i 1935 ledningen omlagt og til el. drift. Gården var blant de første som fikk såmaskin, og den første potetopptaker i vestbygda ble kjøpt her i 1915 sammen med bnr. 5 og 6 og Kolkinn bnr. 1. Har hatt hestevandring, el. motor til treskingen ble kjøpt 1922 sammen med bnr. 5 og 6; treskeverk fra 1923 sammen med Tolsrød.
[[Fil:058 002-Torp.jpg|200px|thumb|Torp bnr. 2, Stuven]]
Marknavn. I innmarken: Maurehauen, Steinrønningen, Myræne, Stuven, Kjoneroæ; i utmarken: Hestehamnæ, Tølsehamnæ, Osere, Linnæbærjsdælen, Jupedæl, Tranebermyræ, Tiurvannsåsen, Auriknatten.

'''Antikviteter:''' 1 treplog med ett styre, 1 tregreip, 1 gl. høygaffel.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 4—5 ungdyr, 2 griser, 20 høns. Avling: 2500 kg hvete, 3000 kg havre, 70—80 t poteter.

====Oppdatering i 2013====

*'''Areal:''' I følge jordregisteret har gården inkludert en parsell av Strandemyr, gbnr. 53/5, 79,7 mål dyrket mark, 557,2 mål skog og 12,5 mål annet areal.

*'''Drift:''' Det ble slutt med melkeproduksjon ca. 1970. Første traktor, en Gråtass i 1952. "Aktiv" skurtresker i 1982. Korntørke ble bygd først på 1980-tallet. Innmarka ble grøftet i 1968-69. Torpebekken ble senket i 1967. Gården har en andel på 54,30 % av dette prosjektet. Gården har andel i felles skogsbilvei, Langevannsveien. I skogen er det under Johannes Svarstads tid bygd et nett av traktorveier.

*'''Bebyggelse:''' Våningshuset ble restaurert i første etasje ca. 1970. Da ble det også installert sentralfyr i restaurert kjeller og det ble bygd avløpsanlegg.

===Bruksnr. 3, Øvre Ambjørnrød (skyld 30 øre)===

Utskilt 1807 fra Bruk 1 a (se ovfr.) og av Amund Mathiassen for 270 rdl. solgt til

''Gullik Kristoffersen'' 1807—10. G.m. Fransine Hansdtr.; ytterligere personalia, se [[Gran]], Husmenn. Gullik flyttet til Kile i Ramnes og solgte bnr. 3 i 1810 for 500 rdl. til ''Amund Amundsen'' (personalia, se [[Kleppanmoen]]), som s.å. for 600 rdl. solgte videre til ''Helge Larsen Dalen'' (personalia, se [[Trolldalen]], Husmenn). Denne solgte i 1812 for 1140 rdl. (merk den synkende pengeverdi!) til

''Jens Rasmussen'' 1812—53. D. 1853, 76 år gl., g.m. Marte Marie Paulsdtr. Valmestadrød, f. 1791, d. 1858. Jens, som var veteran fra 1814 (se Kulturbindet, s. 559), var tjære- og bekkbrenner. Han hørte nesten ikke, og når noen skulle kjøpe, sa han: «Vi' du ha bekk, pek på vektæ, og vi' du ha tjære, så pek på pøsen». 9 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Hans, f. 1813, se ndfr., bnr. 4. 2. Karen Anne, f. 1816, g. 1840 m. Johan Olsen, Bøen, se [[Hundsrød]], Husmenn. 3. Mari, f. 1818, d. 1890 på Skjelland. 4. Paul, f. 1820, se ndfr. 5. Helene Andrea, f. 1825, g. 1868 m. Johan Tollefsen Støland i Hvarnes. 6. Abraham, f. 1829, kom til [[Tolsrød]] (se d.g., bnr. 2 og 5). Jens' enke og arvinger solgte bnr. 3 i 1853 til sønn

''Paul Jensen'' 1853—59 og 1861—70. F. 1820, g. 1855 m. Inger Gurine Johannesdtr., f. 1827 i Stein, d. 1867. I 1859 ble utskilt bnr. 4 (s. d.). Paul (se også ndfr.) solgte bnr. 3 i 1859 til

''Johan Berntsen'' 1859—61. F. 1830 i Ambjørnrød-pl., d. 1875, g. 1856 m. Karen Sofie Kristensdtr. Ø. Hallenstvedt, f. 1825. Barn: 1. Kristian, f. 1856, sjøm., kom til Sagrønningen (se under [[Østre Nøklegård]], bnr. 6) og deretter til Hvitstein-Rønningen (se [[Hvitstein]], bnr. 16). 2. Bredine Sofie, f. 1860, se Sagrønningen (under [[Østre Nøklegård]], bnr. 6). Johan ble deretter husm. i Ambjørnrød-pl. Bnr. 3 ble i 1861 ved auksjon igjen kjøpt av Paul Jensen, som ble her til 1870; flyttet deretter til Langevannstua ([[Østre Hallenstvedt]], bnr. 5, s. d., hvor personalia finnes). Bnr. 3 ble i 1870 ved auksjon solgt til Lars Hansen Trolldalen, hvis sønner Hans og Andreas Larsen Trolldalen i 1879 solgte videre til Andebu fattigkommisjon, som i 1889 solgte til
[[Fil:058.003.Hans_Ambjørnrød_Andreas_Mina_Trolldalen_Jakob_Stein.jpg|300px|thumb|Hans Halvorsen Ambjørnrød, Andreas og Mina Trolldalen, Jakob Stein. Ved Langevann]]

''Hans Halvorsen'' 1889—1934. Hadde tidligere hatt et hus i Sagbakken på [[Solberg]] (se d.g., bnr. 6). F. 1850 på Øvre Åkerholt (Damenga) i Hof, d. 1934, g. 1872 m. Maren Olea Jakobsdtr., f. 1840 på Hotvedt, d. 1920. Hadde tidligere vært husm. i Håv u. Ø. Hasås. 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Hanna Anette, f. 1877, se ndfr. 2. Kristian Adolf, f. 1879, sjøm., d. ute; ug. 3. Inga Marie, f. 1884 på Solberg, d. 1909 i Sandar; g. der. Hans Halvorsen hadde i 1922 også kjøpt Påleteigen ([[Østre Hallenstvedt]], bnr. 16, s. d.). Etter hans død ble bnr. 3 og gnr. 50, bnr. 16 overtatt av datteren

''Hanna Ambjørnrød'' 1934—61. F. 1877, d. 1961; ug. Hun kjøpte i 1940 også bnr. 4 (s. d.) og i 1944 bnr. 32 (s. d.). Hennes eiendommer gikk i 1971 over til ''Staten v/Vestfold Fylkeslandbruksstyre'', som året etter solgte videre til ''Artur Torp'', eieren av bnr. 1.

Bnr. 3 har 30 mål dyrket jord. '''Besetning''' (ca. 1950): 1 ku, 2 ungdyr, 1 gris og endel høns.

===Bruksnr. 4, Øvre Ambjørnrød (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1859 og solgt til

''Hans Jensen'' 1859—82. F. 1813 i Ø. Ambjørnrød (bror av Paul Jensen), d. 1882. Hadde tidligere en tid vært husm. på Solberg. G. 1) 1837 m. Karen Marie Oldstr. fra Solberg-pl., f. 1813, d. 1842 på Solberg. Barn: 1. Johan, f. 1840, g. 1862 m. Elen Sofie Larsdtr. Skarsholt, f. 1835; se [[Nes]], bnr. 16. G. 2) 1842 i Hedrum m. Helvig Andersdtr. Odbergmoen, d. 1862 i Ambjørnrød, 69 år gl. G. 3) 1875 m. Andrine Gundersdtr. (far: Gunder Pedersen), f. 1846 på Hotvedt, d. 1945, 99 år gl. 3 barn sammen: 2. Mathias, f. 1875. 3. Hans, f. 1876. 4. Gulbrand, f. 1879. Enken Andrine Gundersdatter giftet seg igjen m.

''Daniel Pedersen'' ca. 1887—1912. F. 1846 i Sverige, jordbruksarb., d. 1912. De hadde sammen barna: 1. Johan Anton, f. 1888. 2. Nils Olof, f. 1890, d. 1905 i Tønsberg. Etter Daniels død satt enken ''Andrine Gundersdatter'' med parten i mange år. Senere eier var ''Hans H. Viker'', som i 1940 solgte igjen til ''Hanna Ambjørnrød'', eieren av bnr. 3, som bnr. 4 senere følger. I 1941 ble husene utskilt og fikk bnr. 28 (Grinnstua), s. d.

Bnr. 4 oppgis i 1865 å være på 2 mål jord, hadde ingen besetning; de satte 1 t poteter. I 1875 sådde de også ½ t havre.

==='''Bruksnr. 5''' (skyld mark 7,48)===

''Ingebret Kristensen'' solgte i 1822 både Bruk 1 b og Bruk 2 a (tils. halve Torp) til svigersønn

''Lars Henriksen'' 1822—34. Eide også [[Taranrød]], Bruk 2 (s. d., hvor alle personalia finnes). Hans første h., Anne Elisabet Ingebretsdtr., d. 1831; Lars giftet seg igjen i 1834 m. Maren Sofie Olsdtr., enke på Kolkinn, og flyttet dit. Ved skiftet etter Anne Elisabet i 1834 ble Lars' Torpe-eiendom utlagt eldste sønn

''Henrik Larsen'' 1834—83. F. 1814, d. 1883, g. 1845 m. Inger Olea Kristensdtr. Halum, f. 1823, d. 1909. [[Fil:058.005.Inger_Olea_Torp.jpg|100px|thumb|left|Inger Olea Torp, f. Halum]]7 barn: 1. Lars Johan, f. 1847, se [[Kolkinn]], bnr. 1. 2. Elen Marie, f. 1849, g. 1874 m. Hans Kristian Kristiansen [[Mellom Holt]] (se d. g., hvor personalia finnes), som fra Holt kom til Herre-Skjelbred, bnr. 2 og deretter forpaktet Store Auli i Sem. 3. Hans Kristian, f. 1852, d. 1940 på Torp; ug. 4. Mathias, f. 1855, se bnr. 6. 5. Andrine Lovise, f. 1857, d. 1882; ug. 6. Hella Andrine, f. 1861, g. 1888 m. Kristian Johansen [[Ådne]] (se d.g., bnr. 3).

[[Fil:058.005.Torp_bnr5.jpg|400px|thumb|Fra Torp, bnr. 5, ca. 1896. Fra v.: Hans Torp (bror til Edv. Torp); Edvard Torp; en Inga som tjente der; Inger Olea Torp; Elise Torp, f. Flåtten; (på armen): Abraham Torp; Henrik Torp ]]
7. Edvard, f. 1867, se ndfr. Henrik Larsen kjøpte i 1868 også Kristen Hansens bruk (se ovfr., Bruk 1 a.a) samt to sml parter Kristen hadde kjøpt fra Tolsrød, tils. 61 mål jord og endel skog, som da inngikk i bnr. 5. Henrik Larsens gård, som iflg. oppgaver fra ca. 1870 utgjorde 272 mål jord og en meget betydelig skogvidde, omfattet ca. 5/8 av det egentlige Torp og var en av Andebus største gårder (skyld mark 17,02). Henrik hadde alltid noe å selge når det var mangel på såkorn i bygda. Slåmaskin var han imot og hadde ingen så lenge han levde. De hadde opptil 9—10 slåttekarer på Torp. Henrik Larsen var en av stifterne av Andebu Landboforening i 1867 og var 1867—72 medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank. Han var en av de første i Andebu som hadde interesser i dampskipsfarten. — Enken Inger Olea Kristensdatter satt i uskifte fra 1883—92. I 1883 ble halvdelen av bnr. 5 utskilt og solgt til sønn Mathias H. Torp (se bnr. 6). Inger Olea solgte i 1892 sin gjenhavende halvdel for kr. 13 000 + opphold til yngste sønn

''Edvard H. Torp'' 1892—1943. F. 1867, d. 1946, g. 1889 m. Elise Marie Abrahamsdtr. V. Flåtten, f. 1867, d. 1944. 3 barn: 1. Henrik, f. 1891, se ndfr. og bnr. 6. 2. Abraham, f. 1894, se ndfr. 3. Kristian, f. 1899, se [[Vestre Haugan]]. Edvard Torp kjøpte i 1918 også en part av [[Tolsrød]] (gnr. 57, bnr. 10), s. d. Var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1906—42 og medl. av bankens styre 1908—42, derav som viseform. 1927—39 og som form. 1939—42. I 1924 ble utskilt bnr. 21, i 1932 bnr. 24, i 1942 bnr. 30 og i 1943 bnr. 31 (se disse nr.). I 1943 solgte Edvard H. Torp bnr. 5 og gnr. 57, bnr. 10 for kr. 37 000 (derav kr. 10 000 for avling, besetning, redskap og maskiner) samt opphold (skogstykket Steinsvannsåsen, bnr. 31 (s. d.) fulgte ikke med i salget) til sønn

''Abraham Torp'' 1943—44. F. 1894, d. 1944; ug. Ved skifteskjøte av 1944 ble eiendommene for kr. 50 000 solgt tilbake til avdødes far ''Edvard H. Torp'', som s.å. for samme pris + opphold solgte videre til de to andre sønner, ''Henrik'' og ''Kristian Torp'', som i 1945 skilte ut bnr. 33, 34 og 35 (se disse nr.). De solgte i 1947 for kr. 87 500 bnr. 5 og gnr. 57, bnr. 10 til

''Hans Jakob Valstad'' 1947—1990. Kom til Andebu fra Lardal. Hadde tidligere forpaktet Store Ambjørnrød. F. 1906 i Skedsmo,d. 1999, g.m. Inga Fjellheim fra Hedrum, f. 1898, d. 1972. Barn: Anna Irene, f. 1942. Jakob Valstad var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1973—76 og har i mange år vært form. i styret for kommunens eiendommer.

Bnr. 5 og gnr. 57, bnr. 10 har en samlet matrikkelskyld på mark 7,78. Gården har 110 mål jord og 800 mål skog, mest barskog, beliggende vest for gården og bestående av 4 adskilte stykker.
[[Fil:058.005.Evard_Torp_Elise_Abraham_Krisitian.jpg|300px|thumb|Edvard H. Torp, hans h. Elise Torp, f. Flåtten; og sønnnene (fra v.) Abraham og Kristian]]

Hans Jakob Valstad har grøftet hele gården og anlagt skogsbilvei. Havn i heimeskogen, fellesbeite vestpå skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Grønnsaker til husbehov, likeså grasfrø. Bebyggelse: Framhus glt., ombygd i 1880-åra, nylig rest., uthus bygd ca. 1840, restaurert, bryggerhus, vognskjul, smie, sommerfjøs; kjona brant i 1916. Springvann i uthusa, pumpe inne og i bryggerhuset; opprinnelig ledning av trerør; borevannsanlegg sammen med nabogården ca. 1960. Hestevandring fra 1863 samtidig med treskemaskin («slagmaskin»). Treskeverk fra 1935 sammen med V. Haugan. El. motor siden 1921.

''Anna-Irene Valstad'' 1990-. Anna-Irene er utdannet agronom fra Tomb Jordbruksskole i 1965.Hun var første kvinne i Andebu formannskap. Hun var i formannskapet og kommunestyret fra 1976-1987 for Kristelig Folkeparti. Anna-Irene er historisk interessert, spesielt lokalhistorie. For sine evner til å formidle historie både muntlig og skriftlig, mottok hun Andebu kommunes kulturpris i 1995.

Marknavn. I innmarken: Setoæ, De søndre myræne, Smietrae, Bekkehøle, Øvre og Nere Tølsetrae, Sa'løkkæ (mot Åmot), Kjørom (et tra), Østre Bakken, Åmot; de to siste ble makeskiftet til Abr. A. Tolsrød, Bråvoll, mot Skoletrae. I utmarken: Steinsvannstykke, Langevannskauen, Tørfurumyr, Heddene, Harrælægdæ (ved Ambjørnrød), Osere, Øst i Hagæn.

'''Antikviteter:''' 2 gl. treploger med ett styre, «villingklokke», kjøpt på auksjon på Dal ca. 1875; dokument fra 1502.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 30 høns. Avling: 2000 kg hvete, 3—4000 kg havre, 100—150 t poteter.

I følge jordregisteret har gården 86,3 mål jord, 920,7 mål skog og 24,9 annet areal.

====Oppdatering i 2013====
[[Fil:058.005.Torp.jpg|300px|thumb|Torp bnr. 5]]
*'''Drift:''' Det ble slutt på husdyrhold med melkeproduksjon i 1977. Da ble det overgang til kornproduksjon.
Torpebekken ble i 1967 senket på en lengde av 700 meter. Gården har en andel i dette prosjektet på 35,75 %.
Gården har også andel i felles skogsbilveger. I 1959 ble det bygd 2,5 km vei til Langevann. I 1990 ble skogsbilvegen oppgradert og forlenget til 3,9 km. Ellers er skogen dekket av et internt traktorvegnett utført på 1970 og 80 tallet.
Den første traktoren, en Gråtass bensin kom til gårds i 1954.

*'''Areal:'''
Arealer som er solgt fra gården, både gbnr. 58/5 og gbnr. 57/10:
1955 ble et areal på ca. 3,5 mål dyrket jord solgt til Andebu kommune, til leikeplass ved Torp skole. Leikvoll gbnr. 57/ 29.
1956 ble ca. et mål utmark solgt som boligtomt til Gunnar Aspelund. Solbu gbnr. 58/48.
1957 ble ca. et mål utmark solgt som boligtomt til Johan Brudal. Soltun gbnr. 58/51.
1982 ble ca. 1,7 mål dyrket jord solgt til Andebu kommune som tomt til kloakkrenseanlegg, gbnr. 58/64.
1983 ble ca. 0,3 mål av en fjellknatte i Torpesvingen solgt til Andebu kommune. Svingen ble rettet ut og veien fikk større bredde her.
1984 ble ca. 4,6 mål utmark solgt til Andebu kommune som del av Tolsrødfeltet. Parsellen fikk bnr. 66. Den ble sammenføyd med gbnr. 57/33 samme år.
I 1995 utførte Vestfold Jordskifterett et makebytte mellom Bjarne Hynne og Anna-Irene Valstad.Ei løkke mellom Lakskjønnveien og tunet på Tolsrød ble overført til eier av Tolsrød og eier av Torp fikk en skogparsell nord for Torp skole.

==='''Bruksnr. 6''' (skyld mark 8,21)===

Utskilt (fradelt) fra bnr. 5 i 1883.
[[Fil:058.006.Henrik_Torp.jpg|150px|thumb|left|Mathias H. Torp]]
''Mathias H. Torp'' 1884—1933. F. 1855 på Torp, d. 1933, g. 1880 m. Hella Mathilde Olsdtr. V. Hallenstvedt, f. 1854, d. 1946. Barn: 1. Inga Karoline, f. 1880, g. 1) 1897 m. Kristian Henriksen Struten (se [[Vestre Haugan]]); 2) 1909 m. Kristian Samuelsen [[Gusland]] (se d.g., bnr. 2). 2. Andrine Lovise, f. 1883, g. 1908 m. Nils Iversen [[Skarsholt]] (se d.g., bnr. 2). 3. Ellen Sofie, f. 1888, g. 1912 m. Johan Helgesen [[Søndre Slettingdalen]] (se d.g., bnr. 1). Enken Hella Mathilde Torp solgte bnr. 6 i 1936 for kr. 41 000 til Mathias' brorsønn

''Henrik Torp'' 1936—55. Hadde 1925 —36 hatt [[Lerskall]], bnr. 3 (se d.g.). F. 1891, d. 1970 på Eik i Slagen, g. 1924 m. sykepleierske Margit Sofie Berg, f. 1889 i Lardal, d. 1975. En pleiedtr., Else Marie, f. 1923, g.m. bilverkstedeier Hans Kristian Hoff fra Lardal, f. 1921; se bd. III, s. 55.I 1942 ble utskilt bnr. 29, i 1944 bnr. 32 og i 1949 bnr. 36 (se disse nr.).
Henrik Torp overtok 1943 bnr. 31 (Steinsvannsåsen) som erstatning for odelsrett. Torp var form. i Andebu Land-brukslag i 1941. Han flyttet i 1955 til Eik i Slagen og solgte s.å. bnr. 6 m.fl. for kr. 110000 til

''Gustav Horntvedt'' 1955—1990. F. 1929 på Horntvedt i Fon, d. 2010, g. 1955 m. Astrid Akerholt fra Øvre Åkerholt i Vassås, f. 1926, d. 2009. Horntvedt har vært form. i sosialstyret i Andebu. Han deltok i tysklands-brigaden i 1948. Gustav er agronom fra Fossnes landbruksskole. Barn: 1. Nils Asmund f. 1957, 2. Gerd f. 1960. se. bnr. 69.

''Nils Asmund Horntvedt'' 1990—2013. Nils f. 1957, d.2014 var g. May Gunn Horntvedt f. 1956 i Oslo. Nils var krankontrollør og bonde. May Gunn er datter av Bjarne Johan Helgesen f. 1929 i Kragerød d. 1985 og Magny Ellinor Helgesen Hansen f. 1930 i Kvalsund. May Gunn er produksjonsrådgiver og har vært bonde. Barn: 1. Karen Anine f. 1982. Personalia, se ndfr. 2. Martin Gustav f. 1986. Flyplassarbeider, bosatt i Skjeggerødtunet. 3. Johan Severin f. 1992. Bilmekaniker, bosatt på Horntvedt i Ramnes.

''Karen Anine Horntvedt Eliassen'' 2013—. Karen Anine f. 1982 har bachelorgrad i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Vestfold, er gift med Bernt Ellef Eliassen f. 1980 i Bamble. Sønn av Karin Andrea og Odd Gunnar Eliassen. Bernt er agronom fra Tomb. Barn: 1. Silje Emilie f. 2009, 2. Endre Johan f. 2013. 3. Jakine f. 2017.
[[Fil:058.006.Torp.jpg|300px|thumb|Torp bnr. 6]]
Bnr. 6 har 110 mål jord og ca. 1000 mål skog, beliggende vest for gården og bestående av flere stykker. Henrik Torp drenerte det meste av innmarken, tok opp ca. 8000 m grøft i skogen og opparbeidet 10 mål kulturbeite i utmarken. Havn i heimeskogen, felleshavn vestpå skogen. Hage med frukttrær og bærbusker. Har hatt humlehage; noe vill humle står igjen etter den. Grønnsaker til husbehov, likeså grasfrø. Har hatt bikuber. Bebyggelse: Uthus, bryggerhus og smie ble bygd like etter fradelingen i 1884, framhus bygd 1901; garasje. Forrige eier bygde nytt fjøs (1941), stall og hønsehus; nåv. eier har bygd ny driftsbygning for melkeproduksjon. Vannledning til gården ble lagt samtidig med byggingen av husene, først trerør, siden to ganger omlagt med jernrør; nytt borevannsanlegg ca. 1960. Hadde hestevandring til ca. 1920, da de fikk el. motor. Treskemaskin m. rister til 1946, da de fikk eget treskeverk.

Marknavn. I innmarken: Sauehauen, Bokkehauen, Engæ, Dammen, Hauen, Lykkjemyræ. I utmarken: Langmyræne, Heddene, Furuåsen, Tiurvannstykke, Steinsvannsåsen, Osere.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 7—8 kuer, 7—8 ungdyr, 2 griser, 25 høns, 2 ender. Drevet hesteavl. Avling: 2000 kg hvete, 3—4000 kg havre, undertiden litt rug, 100—200 t poteter.

====Oppdatering 2013====

*'''Bebyggelse:'''Våningshus ble restaurert i 1991. Driftsbygning fikk nytt fjøs i 1970. Driftsbygningen brant helt ned i 1991. Ny driftsbygning ble raskt oppført på samme sted for fortsatt melkeproduksjon. Ny bygning 32 × 15,5 meter i to etasjer + kjeller. I 1976 ble det satt opp redskapshus med gårdssag.

*'''Areal:'''I følge jordregisteret har gården 150,3 mål jord, 2159,4 mål skog og 44,2 mål annet areal. Nils Horntvedt kjøpte 40 mål jord og 606 mål skog fra nabogården bnr. 1 i 1994. I 2004 kjøpte Nils 678 mål skog fra gnr. 258 bnr. 16 Vestby. 
:Nils eier også hjemgården Horntvedt gbnr. 627/1 i Ramnes, nå Tønsberg kommune, den ble solgt til sønnen Johan Severin i 2014.

==='''Bruksnr. 7''', Nedre Ambjørnrød (skyld mark 5,02)===
Kalt ''Store Ambjørnrød''.

Oppsto ved forening av ''5 forskjellige deler'' som i løpet av tiden 1828 til 1854 ble ervervet av samme mann, Anders Halvorsen Ambjørnrød, nemlig: a) den del av Part 1 (se ovfr.) som Lars Andreassen solgte til Anders i 1839, b) resten av Part 1, arvet av Anders etter foreldrene i 1828, c) resten av Part 2 (s. d.) som Mathias Nilsen i 1852 solgte til ham, d) en del av Part 3 (s. d.), som Abraham Ellefsen Ådne i 1853 solgte til ham, og endelig e) en annen del av Part 3 (s. d.) som Anders Halvorsen Stålerød i 1854 solgte til samme Anders Halvorsen Ambjørnrød.

''Anders Halvorsen Ambjørnrød'' 1854—63. F. 1803 (sønn av Halvor Olsen, se N. Ambjørnrød, Part 1), d. 1863, g. 1831 m. Anne Kirstine Ellefsdtr. Ådne, f. 1808, d. 1888. 6 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Ellef, f. 1833, se ndfr. 2. Berte Sofie, f. 1840, g. 1887 m. Hans Mikkelsen [[Søndre Holt]] (se d.g.). 3. Hans, f. 1842, d. 1858. 4. Abraham, f. 1847, se ndfr. Anders kjøpte i 1858 også [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 4 (s. d.). Etter hans død satt enken ''Anne Kirstine Ellefsdatter'' i uskifte. Hun kjøpte i 1879 også bnr. n (s. d.). Hun solgte i 1888 for kr. 6000 bnr. 7 m.fl. til sønnene
[[Fil:058.007.Store Ambjørnrød.jpg|300px|thumb|Store Ambjørnrød]]

''Ellef Andersen'' og ''Abraham Andersen'', som begge var ugifte; de hadde i realiteten drevet morens gård helt siden farens død. Ellef d. 1897, og Abraham hadde så gården alene. I 1897 ble utskilt bnr. 16 (Vestby), s. d. Abraham solgte ved skjøte tgl. 1915 bnr. 7 og 11 samt gnr. 50, bnr. 4 for kr. 8000 til flg. eier og flyttet senere til Sandar hvor han d. 1928.
[[Fil:058.007.Anton_Ambjørnrød_Hella_Ole_Ambjørnrød.jpg|150px|thumb|left|Anton Ambjørnrød og søsteren Hella, g.m. Ole Mathiassen Ambjørnrød]] ''Anton Kristoffersen'' 1915—18. Hadde bestyrt gården allerede fra ca. 1900. F. 1873 i Stokke, d. 1945, g. 1898 m. Elen Lovise Larsdtr. fra Skarsholt, f. 1866 i Ambjørnrød. 4 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Elise Andrine, f. 1902, g.m. gbr. Edv. Fjære, Hedrum. 2. Kristian, f. 1903, veivokter i Sandar, g.m. Martha Svendsen. 3. Anna Kristine, f. 1907, g.m. gbr. Leif Asbjørnrød, Hedrum. I 1917 ble utskilt bnr. 20 (Våtåsen), s. d. Anton Ambjørnrød flyttet til V. Nes i Sandar og solgte i 1918 bnr. 7 m.fl. for kr. 20 000 til ''Andebu kommune'', som ved skjøte tgl. 1934 for kr. 30 000 solgte bnr. 7 og 11, gnr. 50, bnr. 4 og gnr. 56, bnr. 13 til fabrikkeier ''Odd Kværne Gleditsch'', Sandefjord 1934—65. F. 1894 i Sandefjord, d. 1990, g. 1921 m. Fanny Wibeto, f. 1900, d. 1973.

Eiendommen ble i 1965 overtatt av sønn ''Odd Gleditsch jr.'' I 1974 overdratt til barna ''Odd Gleditsch d.y.''., ''Thomas'', ''Bjørn Ole'' og ''Anne Cecilie Gleditsch'' 1/10 på hver.

'''Forpaktere:'''

*''Lars H. Stålerød'' 1918—30.
*''Asbjørn Hallenstvedt'' 1930—31.
*''Anton Hallenstvedt'' 1932—38.
*''Jakob Valstad'' 1939—47.
*''Finn Trevland'' 1948—51.
*''Olaf Haugen'' 1952—71 (bestyrer).
*''Harald Nomme'' 1972— (bestyrer).

Bnr. 7 og 11, gnr. 50, bnr. 4 og gnr. 56, bnr. 13 har en samlet matrikkelskyld på mark 5,49. Gården omfatter i dag ca. 1000 mål skog, hvorav 90 mål er tilplantet, som tidligere var dyrket mark. Hage med frukttrær og bærbusker. Bebyggelse: Framhus, bygd 1861, rest., uthus, tidligere også bryggerhus. Vann innlagt, el. pumpe. Har hatt hestevandring, senere anskaffet el. motor.

'''Marknavn.''' I innmarken: Kjellærmyræ, Myrætrae, Sa'trae, Opphølle, Viringkåss-ekræ, Støfsern (et vann). I utmarken: Brudælen, Sa'dælen, Dåpæn.

'''Besetning (ca. 1950):''' 2 hester, 6 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 20 høns.

===Bruksnr. 8, Nedre Ambjørnrød (skyld 30 øre)===
Kalt '''Rønningen.'''

''Mari Olsdtr''. (d. 1851, 74 år gl., jfr. ovfr., N. Ambjørnrød, Part 3) solgte denne part i 1831 til sønn

''Mathias Nilsen'' 1831—1904. F. 1817 på Torp-eie («Fremre Oserød»), d. 1904, g. 1841 m. Kirstine Olsdtr., d. 1869, 42 år gl. Barn: 1. Maren Olea, f. 1843, g.1869 m. husm. Hans Jakob Olsen, Ambjørnrød, f. 1843 på Rambo i Hvarnes; de kom senere til Våtåsen (se [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 3). 2. Karen Johanne, f. 1845, d. 1863; ug. 3. Ole, f. 1850, se ndfr. Ved skjøte tgl. 1921 solgte arvingene bnr. 8 for kr. 1250 til sønnen
[[Fil:058.008.Rønningen.jpg|300px|thumb|Bnr. 8, Nedre Ambjørnrød, Rønningen]]

''Ole Mathiassen'' 1921—31. F. 1850, seilskute-styrm., d. 1937 i Sandar, g. 1889 m. Hella Mathilde Kristoffersdtr., f. 1867 (dtr. av Kristoffer Eriksen, se bnr. 15), d. 1907. Hadde tidligere leid hus og litt jord på Ambjørnrød-plassen. 7 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Martinius Kristian, f. 1889, d. 1966, sjøm., verkstedsarb. (El. Bureau), g. 1) m. Anna Engen, d. ca. 1935, 2) 1947 m. Petra Larsen, f. Nerdrum, fra Høland, f. 1889, d. 1981; bosatt Oslo. 2. Kåre Albert, f. 1890, sjøm. 3. Osvald Hartvig (forandret 1954 slektsnavnet fra Olsen til Norrheim), f. 1894, d. 1976, sjøm., hvalf., form. i havnetransp., g.m. Olga Josefine Abrahamsen fra Nylla (V. Holmen) i Sandar; bosatt Sandefjord. 4. Hans Jørgen, f. 1903, d. 1918. Ole Mathiassen fikk i Rønningen diplom for nydyrking av jord. Om ham, se også Kulturbindet, s. 227. Han flyttet til Sandar og solgte i 1931 bnr. 8 for kr. 7500 til hvalskytter ''Søren Sørensen'', Narverød. I 1950 overtatt av enken ''Borghild Sørensen''. Bnr. 8 ble i 1974-1984 kjøpt av døtrene ''Ebba Gunnestad, Unni Mathisen og Liv Breian''.

''Odd Gleditsch'' 1984-2009. Odd f. 1929 overførte skogen til sønnene

''Thomas Gleditsch'' og ''Bjørn Ole Gleditsch'' 2009-. Thomas f. 1959, Bjørn Ole f. 1963. Begge er bosatt i Sandefjord hvor Bjørn Ole er ordfører.

Bnr. 8 ble i 1865 oppgitt å ha 11 mål jord og skog til husbehov. De holdt da 3 kuer, sådde 1/8 t hvete og 1 t havre og satte 2 t poteter.

Etter kjøp av skog fra Granasne og Vestby har nå bnr. 8 et areal på 845 mål.
Bebyggelsen i Rønningen med en tomt på 1,5 mål er bortfestet til Per Arne Solberg, fra Nøtterøy. Benyttes som fritidsbolig.

===Bruksnr. 9, Nedre Ambjørnrød (skyld 50 øre)===
Kalles '''Granasne'''. Navnet betyr vel nærmest «granskråning».

Utskilt 1828 fra Part 3 (s. d.).

''Torkild Nilsen'' 1828—47. D. 1847, 66 år gl., g. 1816 i Hedrum m. Tone (Tonette) Larsdtr. fra Auklev i Hvarnes, d. 1851, 60 år gl. Torkild hadde tidligere vært husm. i pl. Saga u. Haugen i Hvarnes. Barn: 1. Oline, f. 1817, g. 1848 m. Abraham Hansen Vegger, f. 1826. 2. Johanne Marie, f. 1823, g. 1850 m. em., husm. Ole Olsen Briskemyr u. Trolldalen (se [[Trolldalen]], Husmenn). 3. Nils Johan, f. 1826, se ndfr. 4. Anne Marie, f. 1826. 5. Kristian, f. 1831. Ved skiftet etter Torkild ble bnr. 9 utlagt sønn

''Nils Johan Torkildsen'' 1847—77. F. 1826 på pl. Saga u. Haugen i Hvarnes, d. 1912, g. 1848 m. Karen Kirstine Jakobsdtr. V. Nøklegård (Heia), f. 1816, d. 1868. Barn: 1. Tollef (Tolli), f. 1849, se ndfr. 2. Johanne Andrine, f. 1851, g. 1894 m. em. Anders Larsen Bjørkedalen; se [[Trolldalen]], bnr. 2. 3. Lars Johan, f. 1854, d. 1868. 4. Martin, f. 1858. I 1877 solgte Nils Johan det meste av bnr. 9 (han beholdt bare husene og litt jord, = bnr. 14, s. d.) til sønn

''Tollef (Tolli) Nilsen'' 1877—1911. F. 1849, d. 1911, g.m. Maren Helene Olsdtr., f. 1859 i Hedrum, d. 1937. Barn: 1. Nils Olof, f. 1883, kontrollør, d. 1910; i 1897 skal Nils ha kommet bùs på bjørnen en gang han hentet «Rauen» for far sin. Han ble agronom og bestyrte flere gårder. 2. Bernhard, f. 1884, se ndfr. 3. Laura Karoline, f. 1893. Tollef eide endel år også bnr. 13 (s. d.). Etter hans død satt enken ''Maren Helene Granasne'' med eiend. til 1932, da hun for kr. 1600 + opphold solgte den til sønnen

''Bernhard Tollefsen Granasne'' 1932—68. F. 1884, d. 1969, g.m. Maren Sofie Pedersdtr. fra Hvåra i Hvarnes, f. 1886, d. 1974. Barn: 1. Anna, f. 1913 (tvilling), se ndfr. 2. Magnhild, f. 1913; ug. 3. Borghild, f. 1918, g. 1934 m. hvalf. Asbjørn Edvaldscn Hogstad, f. 1913 i Siljan (krigspensjonert); bosatt Hvarnes. Bernhard Granasne hadde i 1910 også kjøpt bnr. 14 og i 1922 bnr. 13 (se disse nr.). I 1968 ble bnr. 9, 13 og 14 overtatt av datter

''Anna Granasne'' 1968—1985. F. 1913, sykepleier, ug.; Bygde nytt hus her og flyttet til Granasne som pensjonist. Hun flyttet seinere til pensjonistleilighet i Solheimveien i Høyjord.

''Kjell Hogstad'' 1985—1991. Kjell var los. Kjell døde i Spania i 1991.

''Wenche Hogstad Ruud'' og ''Erik Ruud'' 1991—2003.

Bnr. 9, 13 og 14 har en samlet matrikkelskyld på 6 øre. Eiendommen er på 240 mål skog; jorda er tilplantet. — Ingen besetning ca. 1950.

====Oppdatering 2013====
*'''Areal:''' I 2001 ble et romslig tun fradelt og gitt bnr. 70. Skogen i Granasne ble solgt til Odd Gleditsch. Bnr. 9,13 og 14 ble i 2005 sammenføyd med bnr. 8.

===Bruksnr. 10, Nedre Ambjørnrød (skyld 23 øre)===

Kalles '''Øvre Nyørk'''. (Vel oppkalling etter byen New York i USA.)
Dette var 2/3 av Ole Olsen Steins gjenhavende del av Part 2 (s. d.), som etter Oles død i 1831 gikk over til sønn ''Jakob Olsen Stein''. Denne solgte parten i 1861 til sønn Kristen Jakobsen Sukke, som året etter solgte videre til
[[Fil:058.010.Sofie_Nyork.jpg|200px|mini|Sofie Nyork]]
''Anders Stenersen'' 1862—ca. 77. F. ca. 1832 i Uvdal, handelsmann, g.m. Anne Gurine Gundersdtr., f. 1837 på Hem i Undrumsdal, d. 1877 (drept av sin sinnssyke mann). 2 barn, hvorav 1 d. liten; den andre var Stener, f. 1860, d. 1877. Bnr. 10 ble i noen år forpaktet av Søren Olsen Damsrønningen(se [[Østre Nøklegård]], bnr. 3) og så i 1882 ved auksjon solgt til

''Hans Kristian Hansen'' 1882—1912. F. 1849, sjøm., d. 1919, g.m. Karen Andrine Kristensdtr., f. 1845 på Nøklegård, d. 1919. 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Maren Sofie, f. 1869, d. 1897; ug. 2. Hella Kristiane, f. 1873, g. 1895 m. sjøm. Mathias Eriksen Tolsrød (bror til Ingvald Wegger), f. 1872; Mathias reiste til Amerika. 3. Thorvald, f. 1880, sjøm., d. 1912 i Cape Town. 4. Hanna Karoline, f. 1884. 5. Josefine Marie, f. 1886. Hans Kristian, som i 1913 kjøpte bnr. 19 (se ndfr.), solgte bnr. 10 i 1912 for kr. 5000 til banksjef ''Lars Klaveness'', Sandefjord. Etter hans død 1947 ble parten overtatt av enken ''Alma Klaveness'', som året etter solgte den til ''Andebu kommune''.

I Nyørk bodde ca. 1890 også ''Inger Martine Bentsdtr''., enke etter ''Erik Iversen'', som tidligere hadde bodd som inderst på Stålerød og i Trolldalen. Sammen med henne bodde hennes to voksne sønner, begge sjømenn: Ingvald Eriksen, f. 1870, som senere kom til [[Vegger]] (se d.g., bnr. 1) og Mathias Eriksen, f. 1872 i Trolldalen, g. 1895 m. Hella Kristiane Hansdtr. Nyørk, se ovfr.

Bnr. 10 ble i 1865 oppgitt å være på 6 mål jord og skog til husbehov. De holdt da 2 kuer og 1 sau, sådde 1/8 t bygg, ½ t havre og satte 2 t poteter. I dag står bare tuftene igjen.

===Bruksnr. 11, Nedre Ambjørnrød (skyld 10 øre)===
Dette skogstykke ble utskilt 1852 fra bnr. 8 og av Mathias Nilsen solgt til ''Ivar Iversen'' [[Østre Nøklegård]] (se d.g., bnr. 8), som i 1879 solgte parten til ''Anne Kirstine Ellefsdtr''., enke etter Anders Halvorsen Ambjørnrød. Parten følger deretter bnr. 7 (s. d.).

===Bruksnr. 12, Nedre Ambjørnrød (skyld 8 øre)===
Part av '''Granasne'''.

Halvor Olsen og Ole Olsen (se ovfr., Part 1) solgte i 1816 denne part, som ble oppgitt å være «halve Granasne» og bestående av et jorde og to skogstykker, til tidligere husmann ''Anders Andersen''. Denne solgte ca. 1818 parten videre til

''Hans Kristensen'' ca. 1818—30. G.m. Andrea Kristensdtr.. De fikk 1819 datteren Anne Marie. Hans flyttet til Jonstang-Rønningen i Ramnes og solgte parten i 1830 til

''Amund Mathiassen'' 1830—37. Visstnok f. i Sverige, d. 1837, 40 år gl., g. 1824 m. Maren Katrine Nilsdtr., f. ca. 1800. Amund hadde tidligere noen år bodd i Jonstang-Rønningen i Ramnes. 4 barn f. i Granasne, hvorav 2 vokste opp: 1. Mathias, f. 1831, se [[Østre Nøklegård]], bnr. 2. 2. Elen Kirstine, f. 1834, g. 1858 m. Johannes Kristensen [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 2). Enken ''Maren Katrine Nilsdatter'' satt med parten til ca. 1870, da hun overdro den til sønn ''Nils Amundsen'' (hans personalia, se [[Østre Nøklegård]], bnr. 2). I 1852 ble utskilt bnr. 13, i 1877 bnr. 14 (se disse nr.). Nils Amundsen d. 1912, og i 1916 ble bnr. 12 ved auksjon for kr. 600 solgt til arvingene ''Torger Nilsen Nøklegård'', ''Edv. Nilsen Nøklegård'' og ''Kristian Nilsen Nøklegård''. Disse solgte parten for kr. 3000 til ''Anton Hynne'', Tolsrød,1934-1971. ''Magnhild Hynne''1971-1987.
''Sverre Hynne'' 1987-2001.
''Bjørn Anton Wegger'' 2001-. Bjørn Anton f. 1962. Sønn av Berit og Steinar Wegger. Sverre var Bjørn Antons onkel.
Etter kjøp av skog fra Vestby har eiendommen et areal på 125,4 mål. Det står ei hytte på eiendommen.

===Bruksnr. 13, Nedre Ambjørnrød (skyld 12 øre)===
Part av '''Granasne'''.

Utskilt 1852 fra bnr. 12 og av Maren Katrine Nilsdtr. solgt til ''Tollef (Tolli) Jakobsen Haugen'' i Hvarnes. Denne d. 1867, og i 1869 ble parten ved auksjon solgt til ''Ingebret Abrahamsen Torp'', hvis arvinger i 1896 for kr. 1400 solgte videre til

''Johan Martin Hansen'' 1896—ca. 1920. F. 1858 i Hedrum, d. 1921 på Nomme. G. 1879 m. Inger Sofie Hansdtr., f. 1854 på V. Nøklegård (Heia), d. 1897 i Granasne. Barn: 1. Hanna Karoline, f. 1882, g. 1912 m. Andreas Hansen Hallenstvedt (se d.g., bnr. 8). 2. Matheus, f. 1885. 3. Kristian, f. 1888, agent, g. 1920 m. Olga Sofie Andersdtr. Hvitstein (jfr. d.g., bnr. 15), f. 1890. 4. Josefine Sofie, f. 1891, g. 1912 m. Mathias A. [[Nomme]] (se d.g., bnr. 12). 5. Maren Lovise, f, 1894; ug. Johan og Inger Sofies arvinger solgte bnr. 12 i 1922 for kr. 2500 til ''Bernhard Tollefsen Granasne'', eieren av bnr. 9, som bnr. 13 senere følger.

Bnr. 13 oppgis i 1865 å være på 9 mål jord, uten skog. Det holdtes da her 1 ungfe, det ble sådd ½ t havre og satt ½ t poteter.

===Bruksnr. 14, Nedre Ambjørnrød (skyld 5 øre)===
Part av '''Granasne'''.

Utskilt 1877 fra bnr. 12 og solgt til ''Nils Johan Torkildsen'' (personalia, se bnr. 9), som i 1910 for kr. 500 solgte parten til ''Bernhard Tollefsen Granasne'', eieren av bnr. 9, som bnr. 14 senere følger.

===Bruksnr. 15, Ambjørnrødløkka (skyld 3 øre)===
Utskilt 1893 fra bnr. 2 og kjøpt av

''Kristoffer Eriksen'' 1893—1906. F. 1839 på Holmen ([[Stålerød]], bnr. 6, s. d.), d. 1906 i Ambjørnrød, g. 1857 m. Anne Helene Andreasdtr., f. 1834 i Sandar, d. 1912. Av barn nevnes: 1. Edvard, f. 1857 på Holmen. 2. Andrine, f. ca. 1859. 3. Hans Kristian, f. 1864 på Holmen. 4. Hella Mathilde, f. 1867 på Hasås, g.m. sjøm. Ole Mathiassen Ambjørnrød (se Torp, bnr. 8). 5. Karl Anton, f. 1873 i Stokke, se «Store Ambjørnrød» (Torp, bnr. 7). Muligens flere barn, da familien til tider bodde utenbygds. Enken Anne Helene satt med parten til sin død. Kjøpt 1915 av

''Olaf Sørlie'' 1915—54. Kom hit fra Fon. F. 1886 på V. Toten, d. 1954, g. 1913 m. enke Elen Sofie Olsdtr. Stein, f. 1877, d. 1960. Barn: 1. Marie, f. 1913, g.m. Ragnvald Skjelbred fra Skjee; ektesk. oppl. Marie har drevet kafeteria i Sandar herredshus; bosatt Sandefjord. 2. Ågot, f. 1915, g.m. hvalf. og sjøm. Ingvald Holtan fra Tjølling, f. 1906; bosatt Sandefjord. 3. Olaf, f. 1918, hvalf. og tømmermann, g.m. Borghild Flåtten, f. 1924 (se bd. III, s. 375); bosatt Sandar. 4. Jakob, f. 1920, d. 1980, hvalf. og verkstedarb., ug.; bosatt Sandefjord. 5. Andreas, f. 1922, hvalf. og verkstedarb., g.m. Gunvor Løken fra Sandefjord, f. 1930 i Vivestad; bosatt Sandefjord. Bnr. 15 ble i 1961 overtatt av barna Marie Skjelbred, Ågot Holtan, Olaf, Jakob og Andreas Sørlie.

''Håkon Steinar Bjune'' hadde eiendommen til 1998.

21.07.1998 - Solgt til ''Kjell Ris''

24.06.2004 - Solgt til ''Jan Erik Poulsbo-Mo'' og ''Selja Deinboll''

26.06.2013 - Solgt til ''Berit Hotvedt'', ''Thomas Thorvaldsen'' og ''Tina Thorvaldsen''

29.09.2020 - Solgt til ''Håvard Engelkor'' og ''Lene Halvorsen Borgen''. Eiendommen er på 4389 m2.

===Bruksnr. 16, Vestby (skyld mark 2,00)===
Utskilt 1897 fra bnr. 7 og solgt til

''Ingvald Abrahamsen'' 1897—1929. F. 1872 på Ellefsrød (sønn av Abraham Olsen, som senere bodde i Svingen ([[Tolsrød]], bnr. 6, s. d.), d. 1950 i Steinsbakken, g. 1897 m. Klara Olava Larsdtr., f. 1877 i Ambjørnrød (far: Lars Peter Johansen), d. 1970. 8 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Anton, f. 1899, utvandret til U.S.A., gift der; arb. bl.a. som flyfotograf. 2. Thorvald, f. 1901, se [[Stein]], bnr. 2 og [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 3. 3. Agnes Pauline, f. 1903, g. 1938 m. gbr. Anton Ludvig Larsen, f. 1896 i Stokke; bopel Stokke. 4. Anna Sofie, f. 1906, g. 1930 m. gbr. i Ramnes, em. Jens Rasmussen Brattestaa, f. 1891 i Seljord (sønn av lærer R. Brattestaa). 5. Kaja Ingeborg, f. 1908, g. 1935 m. em., elektriker Nils Enevold Hansen, Solhjem (Lofterød), Nøtterøy. 6. Ole, f. 1910, skogsarb. og verkstedarb., ug.; bosatt Stokke. 7. Ingrid Annette, f. 1914, g. 1944 m. gbr. og hagebr. Sigvald Haraldsen, f. 1907; bopel Øvre Skjærve, Nøtterøy. Ingvald A. Vestby kjøpte i 1920 bnr. 19 (Nyørk), s. d. Bnr. 16 solgte han i 1929 til

''Lars Klaveness'' 1929—1948, banksjef i Sandefjord. Enken ''Alma Klaveness'' solgte 1948 bnr. 10, 16, 19 og gnr. 51, bnr. 12 for tils. kr. 55 000 til

''Andebu kommune'' 1948—2014.

Forpaktere i Klaveness' og Andebu kommunes eiertid har vært: ''Torkel Hovde'' 1929—36, ''Olav Vegger'' 1936—46, ''Einar Fevang'' 1946—51, ''Odd Ellefsrød'' 1951— 52, ''Gunnar Knippen'' 1952—55, ''Harald Evensen'' 1955—ca. 65 (personalia, se [[Søndre Holt]], bnr. 3).

Bnr. 10, 16 og 19 samt gnr. 51, bnr. 12 har en samlet matrikkelskyld på mark 2,42. Eiend. har 62 mål jord og 1100 mål skog. Bebyggelse: Framhus, uthus, bryggerhus, skur. Marknavn: Tiurvann, Bjønnevann, Rørpipene, Seteråsen, Bråtædælen, Den hvite steinen (dele mellom Vestby, Ådne og Treschow). Besetning (ca. 1950). 1 hest, 4—5 kuer, 1—2 griser, 15 høns.

Eiendommen er nå tilplantet.

Det meste av skogen ble solgt i 2005. 678 da ble solgt til bnr. 6, 434 da ble solgt til bnr. 8 og 22 da ble solgt til bnr.12.

Gårdstun og gjenværende skog ned til Støfsern er på 55 da, herav 3 da beite og ble i 2014 solgt til
''Odd Gleditsch'' og ''Bjørn Ole Gleditsch'' 2014—.

===Bruksnr. 17, Aamot (skyld 19 øre)===
Utskilt 1909 fra bnr. 1 og solgt til ''Kristian Nilsen Stålerød'' (Lykkja, se [[Stålerød]], bnr. 4). Parten følger senere Stålerød, bnr. 4. I 1925 ble utskilt bnr. 22, i 1928 bnr. 23 (se disse nr.).

===Bruksnr. 18, Engen (skyld 13 øre)===
Dette stykke, utgjørende ca. 30 mål, halvdelen hver jord og skog, ble utskilt 1910 fra bnr. 2 og for kr. 1400 solgt til ''Olaf Kolkinn''. Parten følger senere Kolkinn, bnr. 1. I 1941 ble utskilt bnr. 27 (se ndfr.).

===Bruksnr. 19, Nyørk (skyld 4 øre)===
Navnet er vel oppkalling etter byen New York i USA.

Utskilt 1913 fra bnr. 10 og av Lars Klaveness for kr. 1400 solgt til

''Hans Kristian Hansen'' (personalia, se bnr. 10), hvis arvinger i 1920 for kr. 3425 solgte parten til ''Ingvald A. Vestby'' (personalia, se bnr. 16). Denne solgte i 1929 til ''Lars Klaveness'', eieren av bnr. 16 m.fl., som bnr. 19 senere følger.

===Bruksnr. 20, Våtåsen (skyld 3 øre)===
Utskilt 1917 fra bnr. 7 og solgt til ''Gullik Jensen jr.'', Tønsberg. Denne kjøpte noe senere også Vinkjelderen (gnr. 50, bnr. 13), som bnr. 20 senere følger.

===Bruksnr. 21, Lystad (skyld 3 øre) areal 4,8 da===
Utskilt 1924 fra bnr. 5 og solgt til

''Einar Wegger'' 1924—41. F. 1897, hvalf., d. 1941 i New York, g. 1919 m. Jenny Stålerød, f. 1898, d. 1985. Barn: 1. Kristine, f. 1920, se ndfr. 2. Alvhild, f. 1921, g. 1944 m. ligningssjef Nils Kjærås, se [[Møyland]], bnr. 12. Enken ''Jenny Wegger'' solgte bnr. 21 i 1953 til svigersønn

''Jørgen Møyland'' 1953—1992. F. 1916, tømmerm., d.1992, g. 1942 m. Kristine Wegger, f. 1920, d. 2008. Barn: 1. Elfi, f. 1942, g. 1964 m. ingeniør Alf Roy Wivestad fra Sem, f. 1941, bosatt gnr. 243 [[Våle]] bnr. 14 Heggtun. Deres barn er Inger Jenny, f. 1964, f. 1962, Roy Henning, f. 1966 (se ndfr.), Elisabeth, f. 1968, d. 2019. 2. Ragnar, f. 1946, sveiser og drosjesjåfør, d. 2010, var g. m. Eva Britt Engelbretsen fra Tønsberg, f. 1945; bosatt Melsomvik. Deres barn er Tina Ferreira, f. 1972, g. m. Ole Vidar Amundsen, f. 1966. 3. Ingebjørg, f. 1954, g.1 m. Odd Geir Nilsen, f. 1950, ekteskapet oppløst. Deres barn er Linda, f. 1974, bor i Drammen. G.2. m. Kjell Skalleberg, f. 1950, Ingebjørg og Kjell har barna Kjell Einar, f. 1979 og Kjersti, f. 1984 og er bosatt i Hoksrødveien 16 nær Andebu sentrum, se [[Østre Flåtten]] bnr. 38. Kristine solgte Lystad til dattersønnen

''Roy Henning'' 1992–2023. F. 1966, jobber i Statens vegvesen, var samboer m. Ragnhild Rosenvold, f. 1968. Barn: 1. Olai, f. 2004. Ragnhild har dattera Heidi Rosenvold Ude f. 2001 fra før. Roy Henning og Ragnhild har fosterbarna Sonja f. 20xx, Simen f. 2004 og Marina f. 2010. Roy Henning solgte 30.03.2023 til

''Audun K Skappel Muribø'' og ''Mary Muribø'' 2023–

===Bruksnr. 22, Ås (skyld 4 øre)===
Utskilt 1925 fra bnr. 17 og solgt til

''Kristian Skatvedt'' 1925—60. F. 1900 på Skatvedt (sønn av Julius Larsen, jfr. [[Nordre Haugan]], bnr. 2), hvalf., d. 1977, g. 1924 m. Aslaug Stålerød, f. 1901, d. 1950. Barn: 1. Kjell, f. 1926, d. 2003, sjåfør, g. 1952 m. Inger Johanne Haraldsen Moe fra Sandar, f. 1929, d. 2016; bosatt Sandefjord. 2. Vidar, f. 1936, se ndfr. Bnr. 22 ble i 1960 overtatt av sønn

''Vidar Skatvedt'' 1960—2016. F. 1936, hvalf. og sveiser, g. 1963 m. Anne Marie Andersen fra Sandar, f. 1938, d. 2021. Barn: 1. Ingvei, f. 1961, kontordame, g.m. Finn Arne Aadne, f. 1958, ingeniør. De er bosatt på Ellefsrød og har barna Øystein, f. 1989, og Vegard, f. 1992. 2. Aslaug f. 1964, samboer med Terje Ommedal f. 1961, bosatt i Re. Deres barn er Ingar, f. 1991, og Erlend, f. 1994. Vidar solgte i 2016 til dattersønnen

''Øystein Aadne'' 2016–. F. 1989, se over. Han er båtmekaniker og fra 2019 samboer m. Veronica F. Mathisen, f. 1993. Hun er pedagogisk leder og datter av lærer Monica Fevang, f. 1970, og selger Ragnar Mathisen, f. 1966. Barn: 1. Mathias Fevang Aadne, f. 2021.

===Bruksnr. 23, Fjellstad (skyld 2 øre)===
Utskilt 1928 fra bnr. 17 og solgt til

''Bjarne Mathisen'' 1928—37. F. 1904 i Tønsberg, hvalf., g. 1926 m. Anna Lovise Andreasdtr. fra Berg i Høyjord, f. 1903; ektesk. oppl., Mathisen reiste til Amerika og bor der. Barn: 1. Leif, f. 1929. 2. Alfhild, f. 1930. Solgte 1937 til

''Toralf Dahl'' 1937—81. F. 1905 på Store-Dal, skomaker, d. 1981, g.m. Dagmar Dalen, f. 1908, d. 2003. Barn: Svein Torleif, f. 1939, møbelsnekker, ug.; bopel Fjellstad. I grunneierregisteret står eiendommen fortsatt på Toralf.

===Bruksnr. 24, Sinjarheim (skyld 30 øre, areal 9,4 mål)===
Utskilt 1932 fra bnr. 5 og (ved makeskifte) lagt til [[Bråvoll]], bnr. 5 (s. d.), som parten senere følger. I 1935 ble utskilt bnr. 25, i 1939 bnr. 26 (se disse nr.). Jfr. bnr. 33. Eiendommen ble i 1961 overdratt fra Åsmund Tolsrød til sønnen

''Asbjørn Tolsrød'' 1961—. Asbjørn f. 1934 g. 1954 m. Bjørg Greta Kamfjord f. 1933, d. 2023, fra Ramnes. Barn: 1. Rita f. 1954, se [[Bråvoll]] gnr. 48 bnr. 5. I 1963—1964 bygde Bjørg og Asbjørn nytt hus her. Huset er tegnet av arkitekt og bygd av Kristian Hotvedt. Eiendommen har fått nytt navn etter en vellykket fottur i Aurlandsdalen i 1970.

Fra eiendommen ble det i 1974 fradelt ca. 2,8 mål jord til omlegging av fylkesvei Z 605 Daleneveien. Fylket slapp da vedlikehold av brua over elva ved Bråvoll.

===Bruksnr. 25, Elvebakken (skyld i øre)===
Utskilt 1935 fra bnr. 24 og solgt til ''Olaf Kolkinn''. Parten følger senere Kolkinn, bnr. 1.

===Bruksnr. 26, Lyngstad (skyld 4 øre)===
Utskilt 1939 fra bnr. 24 og solgt til ''Kristian Evensen'' (personalia, se Solstad, [[Stålerød]], bnr. 13), som i 1949 solgte igjen til

''Erling Vegger'' 1949—1990. F. 1920, d. 2021, reparatør, g. 1947 m. Ingjerd Ellefsrød, f. 1923, d.2014. Barn: 1. Dag Yngve, f. 1948, ingeniør; bosatt Stockholm. 2. Trond Erlend, f. 1952, platemontør, g.m. Aud Sonderup, f. 1954 i Danmark (norsk statsborger); bosatt Askjemfeltet.

Erling var soldat under krigen: På vei hjem fra hvalfangst sommeren 1940 gikk han i land i England og meldte seg til tjeneste som soldat.
I England og Skottland fikk han opplæring bl.a. som fallskjermsoldat. Høsten 1944 ble han sammen med over 200 andre norske soldater satt i land i Murmansk fra et lite engelsk krigsskip. De norske soldatene skulle sammen med den russiske Røde Hær drive tyskerne ut av Finnmark. Etter noen dager kom de inn i Finnmark hvor tyskerne hadde brent ned de fleste hus. Soldatene fikk en lang, kald og hard vinter med lite mat.

Erling kom først hjem ut på sommeren i 1945. Etter krigen arbeidet Erling fire år i Stålerødsmia, deretter begynte han i firma AS Haasken Sandtak & Sementstøperi. Her hadde han i mange år ansvaret for å holde støperimaskinene i gang. Det var stor slitasje på disse maskinene. Noen ganger når en vital del gikk i stykker, hente det at han tok med delen hjem og på kvelden laget han en ny del for å få maskinen igang tidlig neste morgen. I kjelleren på Lyngstad hadde han blant annet dreibenk for stål.

Dag har to barn i Sverige: Ib f. 1981 og Linn f. 1986. Dag har hatt mange forskjellige konsulentjobber i Afrika og Asia. Når han ikke er i jobb reiser han rundt i verden. Det er neppe mange fra Andebu som har sett mer av vår klode.

Trond har barna: Laila Sofie f. 1975 og Preben f. 1981. Trond er en gründer. Han har i mange år produsert belysningutstyr særlig for drivhus. Disse blir benyttet over hele verden. I 1989 var han byggherre for Andebu Sentrumsbygg. I underetasjen her ble det en noen år produset lamper. Denne produksjonen ble snart flyttet til ny fabrikkbygning på Haugan. Bygningen er utvidet flere ganger og innholder også mange kontorer og to leiligheter.

''Kjell Thorsen og Gerd Horntvedt'' 1990—1994, personalia se Torp (gnr. 58 bnr. 69)

''Bjørn Mørken'' 1994—. F. 1966 gm. Annika Sørbel f. 1970, fra Nykirke. Barn: 1. Andreas f. 1994, 2. Martine f. 1996, 3. Kristian f. 2007. Familien bor for tiden i Singapore i Asia.

===Bruksnr. 27, Furulia (skyld 12 øre)===
Utskilt 1941 fra bnr. 18 og solgt til ''Hjørdis Vefling'', som i 1952 solgte tilbake til ''Olaf Kolkinn''. Parten følger deretter Kolkinn, bnr. 1.

===Bruksnr. 28, Grinnstua (skyld 1 øre)===
Utskilt 1941 fra bnr. 4 (s. d.) og solgt til ''Øivind Svendsen jr.'', som i 1944 solgte til kapt. ''Hans M. Andersen'', Tønsberg. Denne solgte til ''Anne-Lise Falkenberg'', 1972-2009;fra Tønsberg.

''Hans Erik Falkenberg'' 2009-. F. 1959, bosatt på Torød.

===Bruksnr. 29, Eikeli (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 6 i 1942 og solgt til ''Herman Kalleberg'' (personalia, se [[Stranda]], bnr. 1). I 1962 overtatt av enken ''Gunda Kalleberg'', og deretter s.å. av barna ''Lilly Ådne'', ''Leif Kalleberg'' og ''Liv Nesengen'', som 1963 solgte videre til ''Annelise Fossen''. Hun solgte igjen 1971 til el. sveiser ''Kurt Kramer'' fra Danmark, f. 1941; g.m. Sofie Amalie Madsen fra Danmark, f. 1943,

===Bruksnr. 30, Rolighet (skyld 8 øre)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1942 og solgt til ''Erling Hasle''. Solgt igjen til ''Arne S. Christensen'', som i 1954 avhendet parten til ''Søndre Slagen K.F.U.K. Speidere''. Solgt 20.12.1994 - ''Undis Cecilie Hågensen Bautz''. Solgt 27.01.1999 - ''Egil Haraldstad''. Solgt 28.08.2002 - ''Susanne Ulriksborg''. Solgt 13.06.2013 - ''Bent Gunnerød'' og ''Elin Király''. Solgt 6.11.2017 - ''Kristen Hynne'' og ''Tove Marie Carlsen''

===Bruksnr. 31, Steinsvannsåsen (skyld 45 øre)===
Dette skogstykket på 80 mål ble utskilt fra bnr. 5 i 1943 og overtatt av ''Henrik Torp'' (personalia, se bnr. 6), som i 1964 solgte til broren ''Kristian Torp'' (personalia, se bnr. 5 og [[Vestre Haugan]], bnr. 1). Etter dennes død i 1974 kjøpt av dattersønn

''Kristen Hynne'' 1974–. F. 1958, foreldre: Ulf Otto Hynne (se gnr. 294 [[Nes]] bnr. 24) og Gerd Torp (se gnr. 237 [[Vestre Haugan]] bnr. 1).

===Bruksnr. 32, Plassen (skyld 28 øre)===
Utskilt fra bnr. 6 i 1944 og solgt til ''Hanna Ambjørnrød'', eieren av bnr. 3, som bnr. 32 senere følger.

===Bruksnr. 33, Åmotbakken II (skyld 4 øre)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1945 og lagt til Bråvoll, bnr. 5, som bnr. 33 senere følger. Jfr. bnr. 24.

Eiendommen ble i 1961 overdratt fra Åsmund Tolsrød til sønnen

''Asbjørn Tolsrød'' 1961—. Eiendommen ble i 1989 sammenføyd med bnr. 24.

===Bruksnr. 34, Snippen (skyld 4 øre)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1945 og solgt til ''Kristian Nilsen Stålerød (Lykkja)'', eieren av Stalerød, bnr. 4, som bnr. 34 deretter følger og hvortil henvises. Utgjør nå en tomtedel av Torpefeltet.

26.10.1995 - Solgt Roy ''Terje Haugen''

26.07.1991 - Solgt til ''Gudmunn Harald Hermansen''

07.05.1984 - Er overdratt til ''Erling Guthu''

===Bruksnr. 35, Bjørke (skyld 4 øre)===
Utskilt 1945 fra bnr. 5 og solgt til ''Bjarne Hynne'', Tolsrød, som i 1951 solgte igjen til svoger

''Ole Hotvedt'' 1951—. F. 1919 på Gulli, d. 2004 (sønn av Ingvald O. Hotvedt), var krigsseiler. Etter krigen arbeidet Ole mange år på Vestfold Slakteri, g.m. butikkbestyrer Liv Hynne, f. 1921, d.2013. Barn: 1. Bjørg f. 1951; Elin, f. 1955.

''Anne Kristine Røisgård'' 2011—. F. 1950 i Stokke. Datter av Borghild f. 1912, d. 2009; og Gunnar Røysgård, f. 1913, d. 2000. Gift med Tore Olav Molander fra 1973 til 1994. Barn: 1. Fritz Tonning, f. 1973. 2. Magnus, f. 1975; 3. Elen Carina, f. 1979; og 4. Tor Erik, f. 1983. Anne Kristine har stor interesse for husflid og spesielt vikinghistorie. Rekonstruksjon av tekstiler fra Osebergskipet.

===Bruksnr. 36, Eik (skyld 2 øre, areal 3,8 mål)===

Utskilt 1950 fra bnr. 6 og solgt til

''Gustav Gåsvann'' 1950—59. F. 1915 i Rindal, d. 1959, g.m. fabrikkarb. Olaug Kristine Bråten fra Eidskog, f. 1923, d.2010. 3 barn, hvorav 1 d. liten; de øvrige var: 1. Anne Lise, f. 1942, g.m. gbr. Kristian Rød i Kvelde, f. 1938. 2. Ingrid, f. 1948, d. 1960. Bnr. 36 ble i 1959 overtatt av enken ''Olaug Gåsvann''.

''Unni og Ove Martin Smitt'' 2005—.

===Bruksnr. 37 Eikeberg 2 (areal 2,4 mål)===
utskilt fra bnr. 35 i 1951. Tilleggsareal til boligeiendommen gnr. 60 bnr. 6. Første eier: ''Abraham I Ellefsrød''.

===Bruksnr. 38 Furu (4,9 mål)===
Utskilt fra bnr. 27 i 1953 og solgt til

''Oddmund Slettingdalen'' 1953—1955, f. 1924, se [[Vestre Haugan]] gnr. 38, bnr. 1. Bygde hus her med to boenheter. Hans svigerfar ''Kristian Torp'' overtok boligen og Oddmund og Else tok over gården på Vestre Haugan to år seinere.

''Kristian Torp'' 1955—1974, se [[Vestre Haugan]]. Fra 1955—1966 bodde hans datter Gerd og Ulf Otto Hynne i 2. etasje. Barn: 1. Brit Ellen f. 1953, 2. Lisbeth f. 1955 og 3. Kristen f. 1966 (bosatt i Stokke, se også ). De bygde hus i Slagen og flyttet dit.

''Ingrid og Ivar Skarsholt'' 1974—1979, se [[Skarsholt]] gnr. 65, bnr. 2.

''Gerd Irene'' og ''Jan Henry Hoff'' 1979—2013.

''Anette Haugan'' og ''Thomas Aas Ruvang'' 2013–2019.

''Hans Halvor Røyne'' og ''Jeanette Adelén Myhre'' 2019–2022

''Gunn Margit Opheim Bjertnes'' og ''Petter Tobias Haugland Bettum'' 2022–. Gunn Margit er f. 1998 i Eggedal. Petter er f. 1988 og er fra Stokke. Barn: 1. Anton Leander f. 2023. 2. Jente f. 2025.

===Bruksnr. 39 Lystad 2 ===
Utskilt fra bnr. 24 i 1953. Tilleggsareal til Lystad gnr. 58 bnr. 21. Følger seinere denne.

===Bruksnr. 40 Solstua (0,9 mål)===
Utskilt i 1953 fra bnr. 24 og solgt til

''Arve Bråvold'' f. 1916 på Bråvoll gnr. 48 bnr. 2, d. 1986. G.m. Martha Sofie Fredriksen f. 1919, d. 1978. Arve satte opp hus her. Han hadde hjelp av snekker Kristian Evensen. Arve var sjømann og platearbeider på Kaldnes. Arve var i utenriksfart fra 1936 til 1940. Var marinesoldat under hele andre verdenskrig. Høsten 1944 var han ombord på korvetten Tunsberg Castle.Den gikk gikk ned etter å ha gått på mine ved Makkaur fyr i Båtsfjord kommune 12.desember 1944. Arve ble hentet opp fra sjøen.

Etter Arves død ble eiendommen overtatt av Marthas sønn, ''Kåre Aksel Mathiesen'' f. 1940, som solgte denne til

''Lars Trolldalen'' 1987—2007. Lars f. 1958, sønn av Kristine og Odd Trolldalen, se Lund, gnr. 44, bnr. 24. Gift m. Heidi Knippen f. 1968 (se [[Vestre Hallenstvedt]] bnr. 9). Barn: 1. Mari f. 1987. 2. Andreas f. 1991 (se [[Våle]] bnr. 13). Ekteskapet oppløses og Lars selger til Heidi

''Heidi Knippen'' 2007—20. I 2020 kjøper ny samboer Roar Fevang en halvpart

''Heidi Knippen'' og ''Roar Fevang'' 2020–.

===Bruksnr. 41 Kveldsol (3,6 mål)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1953 og solgt til

''Martin Hauge'' 1953—71. Eiendommen er bebygd med hytte. Ligger rett vest for Steinsdammen. Solgt til

''Harald Ragnar Jacobsen'' 1971—. F. 1928. Bosatt på Nøtterøy.

===Bruksnr. 42 Furu 2 ===
Utskilt fra bnr. 24 i 1953. Er et tilleggsareal til bnr. 38.

===Bruksnr. 43 Homla ===
Utskilt fra bnr. 6 i 1955. Var ei hyttetomt på østsiden av Langevann. Følger nå bnr. 6 etter sammenføying i 1989.

===Bruksnr.44 Ljosheim (2,6 mål)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1955. Torleiv O. Aspelund bygde ny bolig her før han solgte gården, bnr. 2.

''Torleiv O.Aspelund'' 1955—1961. F. 1989, d. 1961. Overdratt til datter

''Oddrun Signy Aspelund'' 1961—2012. F. 1920 ug, d. 2012. Hun har vært hjemmehjelp, bestyrte 1975—1981 Alfheim Vanførehjem og var en kort periode seterjente. Signy var en utpreget omsorgsperson. Arvingene har boet i ett år:

''Ingeborg Høivik'', ''Jan Aspelund'' og ''Kjell Aspelund'' 2012–13. De selger til

''Adam Ryszard Borak'' 2013–.

===Bruksnr. 45 Vestre Andebu Bedehus (1,5 mål)===
[[Fil:258.045.Bedehuset.jpg|200px|thumb|Vestre Andebu Bedehus]]
Agnes og Torleif Aspelund skjenket tomt til bedehus som gave i 1936, men tomta ble ikke formeldt utskilt fra bnr. 2 før i 1955. Dette var rett før Torleif O. Aspelund solgte sin gård.

''Vestre Andebu indremisjon'' 1957—2019. Byggearbeidene ble påbegynt sommeren 1936. Tømmerkassa ble flyttet fra Tønsberg. Byggmester var Ole Bøen. Bygningen ble tatt i bruk 4. juledag 1936 til juletrefest. Solgt til

''Normisjon Region Vestfold Buskerud'' 2019–20. Salget omfatter også gnr. 260, bnr. 10 og 11. Solgt videre til

''Tine Emilie Falch-Jakobsen'' 2020–

Les [[Bygging av Vestre Andebu Bedehus]] for detaljer om bakgrunn, bygging og åpning.

Les [[En juletrefest i gamle dager]] for en beskrivelse av juletrefestene på Bedhuset før i tida.

===Bruksnr. 46 Askhaug ===
Utskilt fra bnr. 6 i 1955, skyld 0.02. Tilbakeført til bnr. 6 i 1989.

===Bruksnr. 47 Enghaug (2,6 mål)===
Utskilt fra bnr. 6 i 1955 og overdratt til svigersønn

''Hans Kr. Hoff'' 1955—62 som solgte til

''Randi Helgesen'' 1962—77, hun solgte til

''Televerket'' 1977—. Televerket bygde automatsentral her. Når den kom i drift ble [[Bråvoll sentral]] lagt ned.

===Bruksnr. 48 Solbu (1,0 mål)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1955. Overdratt til

''Gunnar Aspelund'' 1956—62 F. 1929, d. 1962; g.m. Sonja Irene Torp. Sonja og Gunnar bygde hus her. Gunnar omkom i Sørishavet. Barn: 1. Kjell, f. 1951 2. Jan, f. 1956.

''Sonja Aspelund'' 1962—90, F. 1929, d. 2011. Sonja arbeidet mange år på Andebu sosialkontor.

''Inger Moe'' og ''Morten Gulli'' 1990—2008.

''Fredrik Heinz Meyer'' og ''Julia Hafsås Meyer'' 2008—15.

''Georgios Gkoumas'' og ''Sofia Tereca Testempasis'' 2015–21.

''Daniel Engstrøm Davidsen'' og ''Madelen Berg Davidsen'' 2021–24. Madelen selger så andelen sin til Daniel.

''Daniel Engstrøm Davidsen'' 2024–. F. 1990.

===Bruksnr. 49 Legga (skyld 0,02)===
Utskilt fra bnr. 32 i 1956, sammenføyd med bnr. 6 i 1995.

===Bruksnr. 50 Knausen (4,9 mål)===
Utskilt fra bnr. 32 i 1957 og solgt til

''Bernt og Syvert Olsen'' 1958—1970.

''Bernt Olsen'' 1970—2003.

''Bernt-Eivind'' og ''Stein-Erik Olsen'' 2003—. Begge bor i Tønsberg.

Eiendommen er bebygd med hytte.

===Bruksnr. 51 Soltun (1,0 mål)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1957 og overdratt til

''Johan Brudal'' 1957—69. Johan bygde hus her.Han kom fra Vestre Brudal gbnr. 61/4. Flyttet til Stokke.

''Håkon Bråvold'' 1969—90. Flyttet hit fra Venås gbnr. 47/16. Inga og Håkon flyttet til Myrkollveien i Andebu sentrum.

''Egon Kristensen'' 1990—. Egon f. 1969, se gbnr. 47/16. Maskinfører, barn: Katinka, f. 1994, var samboer med Unn Elisabeth Lindfors som er mor til Katinka. Fra 2008 samboer med Irene Sekkenes f. 1972 i Molde. Egon har grunnkurs i elektro og har arbeidet litt som datakonsulent. Han har sammen med sin bror Geir vært med på å utvikle en klokke til tidtaking i travløp. Klokken er patentert. Den selges og brukes over hele verden.

===Bruksnr. 52 Fjelltun (2,2 mål)===
Utskilt fra bnr. 17 i 1957 og solgt til

''Thormod Eriksrød'' 1957. F. 1919, d. 1992; g. Karen Alma Mathisen f. 1932, d. 1990. Barn: 1. Ivarna f. 1956, 2. Ranja f. 1960. Karen Alma og Thormod bygde hus her. Thormod var i mange år skomaker i verkstedet på Bråvoll. Boet ble i 1996 solgt til dattersønn

''Thorleif Eriksrød Haugo'' 1996—2011. F. 1973, gm. Elin Kristin Haugo f. Sperre fra Re. Personalia, se Vestre [[Stålerød]] gnr 47, bnr. 2.

''Lars Skøtt'' 2011—16.

''Stian Tangen'' 2016–. F. 1987. Se også [[Bråvoll]] bnr. 1.

===Bruksnr. 53 Knausen 2===
Utskilt fra bnr. 32 i 1957. Utgjør en del av hytteeiendommen Knausen, se bnr. 50 som ble utskilt noen måneder tidleigere.

===Bruksnr. 54 Karihauen (2,6 mål) ===

Utskilt fra bnr. 32 i 1957 og solgt til

''Randi Evensen'' 1957—. Randi Evensen f. 1922, bosatt i Tønsberg. Eiendommen er ikke bebygd.

===Bruksnr. 55 Fredly (3,1 mål) ===
Utskilt fra bnr. 32 i 1958 og solgt til

''Kristian Hogsnes'' 1958—2006. Hytteeiendom med flere tømrede bygninger. Kristian bodde på Barkåker. Overdratt til sønnen

''Hans Kristian Hogsnes'' 2006—2010. Hans Kristian, f. 1954, d. 2010, var ordfører i Tønsberg og satt en periode på Stortinget, 2001—2005. Enke

''Anne-May Hogsnes'' 2010—2022 solgte i 2022 til

''Stian Antonsen Abrahamsen'' 2022—

===Bruksnr. 56 Karihauen 2===

Utskilt fra bnr. 32 i 1960 og solgt til

''Randi Evensen'' 1960—. Eiendommen grenser til bnr. 54. Ikke bebygd.

===Bruksnr. 57 Fredly 2===
Utskilt fra bnr. 32 i 1959 og solgt til

''Kristian Hogsnes''. Parsellen utgjør en del av hytteeiendommen Fredly, bnr. 55 og følger den.

===Bruksnr. 58 Briskestykket (skyld 0,01)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1961 og solgt til

''Gustav Horntvedt'' 1961–. Sammenføyd med bnr. 6 i 1989

===Bruksnr. 59 Trekanten (skyld 0,01)===
Utskilt fra bnr. 6 i 1961 og solgt til

''Arthur Nikolai Torp'' 1961-. Sammenføyd med bnr. 1 i 1992.

===Bruksnr. 60 Kjellsberget===
Festetomt fra bnr. 27, grunneier Bjørn Kristian Kolkinn. Fester var først

''Annelise Stenberg Fossen'' 1970–99. F. 1927 på Sem, d. 2013. Annelise og Kjell Fossen bygde hus her. Kjell var sjømann og seilte som maskinsjef. De flyttet hit fra eiendommen Eikeli bnr. 29 som de kjøpte i 1963. Kjell kom fra Buskerud og Anne Lise fra Sem. Fester fra 1999 er

''Eldbjørg Johannesen'' og ''Henning Dahl'' 1999– Eldbjørg f. 1966 fra Sandar og Henning f. 1965 i Andebu, se også [[Berg]] bnr. 29 Eikebakken. Barn: 1. Henrik, f. 2001. 2. Emilie, f. 2003.

===Bruksnr. 61 Stein (skyld 0,01)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1972 og solgt til

''Petter Pettersen''. Eiendommen ble sammenføyd med Stein gnr. 55 bnr. 1 i 1979.

===Bruksnr. 62 (skyld 0,01)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1972 og solgt til

''Gustav Horntvedt'' 1972—. Eiendommen ble sammenføyd med bnr. 6 i 1989.

===Bruksnr. 63 Løkka (skyld 0,01)===
Utskilt fra bnr. 15 i 1975 og solgt til

''Petter Pettersen'' 1975—. Eiendommen ble sammenføyd med Stein gnr. 55, bnr. 1 i 1980.

===Bruksnr. 64 Torp renseanlegg (1,7 mål)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1983 og solgt til ''Andebu kommune''. Kommunen har bygd et lite renseanlegg i bunnen av Torpebakken på kanten av Torpebekken for rensing av avløpsvann fra boliger i området.

===Bruksnr. 65 Lakskjønnveien (0,3 mål)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1983 og solgt til ''Andebu kommune''. Arealet var deler av en fjellknatte mellom Torpebekken og Skolebakken. Fjell ble her sprengt vekk slik at en skarp og uoversiktlig sving kunne rettes ut.

===Bruksnr. 66 Tolsrød boligfelt (4,6 mål)===
Utskilt fra bnr. 5 i 1984 og solgt til ''Andebu kommune''. Den første delen av Tolsrødveien og pensjonistboligen ble bygd på denne parsell. Eiendommen ble i 1991 sammenføyd med gnr. 57 bnr. 33.

===Bruksnr. 67 Ambjørnrød øvre (4,5 mål)===
Utskilt fra bnr. 3 i 1991 og i 1994 solgt til

''Johnny Ingar Stålerød'' 1994-. Johnny Stålerød f. 1961 bor her. Eiendommen består av det gamle tunet på Øvre Ambjørnrød.

=== Bruksnr. 68 ===
Det finnes ingen opplysninger om dette bruksnr.

===Bruksnr. 69 Torp (4,7 mål)===
Utskilt fra bnr. 1 i 1994. Eiendommen består av gårdstunet og ble solgt som boligeiendom til

''Gerd Horntvedt'' og ''Kjell Thorsen'' 1994—. Gerd f. 1960. Se bnr. 6. Gerd er agronom fra Melsom landbruksskole, gartnerutdannelse fra Gjennestad og agroteknikk regnskap Foldsa i Telemark. Jobbet innen LOG. - Nordic Garden. Kjell f. 1964 i Porsgrunn. Sønn av Agnes Marie Thorsen, f. 1932; og Arne Thorsen, f. 1933. Kjell er agronom fra Søve landbruksskole,agroteknikk regnskap, Foldsa. Kjell har arbeidet på flere regnskapskontorer. Barn: 1. Neri f. 1992, forsker på Norsk institutt for naturforskning (se bnr. 2). 2. Inga Marie f. 1993, produksjonsleder på TINE-meieriet Tresfjord.
Gerd og Kjell har innredet kontor i byggerhuset og fra 2000 driver de eget regnskapsfirma der. Kjell begynte med bier som 14-åring. Har seinere drevet med birøkt som attåtnæring. 150 kuber på det meste. Dronningavlproduksjon. Har trappet ned produksjonen fra 2010 til ca.30 kuber. Kjell er meget friluftsintressert og driver jakt og fiske.

===Bruksnr. 70 Granasne (7,9 mål)===
Utskilt fra bnr. 9 i 2001. Eiendommen består av tunet.

''Wenche Andreassen'' 2003—. Wenche f. 1962.

===Bruksnr. 71 Åmotveien 4 (2,0 mål)===
Utskilt fra bnr. 17 i 2002 som boligtomt.

''Dagfinn Krøger'' og ''Christine Schulze Krøger'' 2002–21. De bygde hus her. Dagfinn, f. 1955, er siv.ing fra NTH og arbeider i Statoil. Christine, f. 1950, i Halle i Tyskland. Arbeider på regnskapskontor i Sandefjord.

''Rita Trakselyte'' og ''Runar Myhre'' 2021–

===Bruksnr. 72 (678 mål) ===
Utskilt fra Vestby bnr. 16 i 2004 og solgt til

''Nils Horntvedt'' 2004—. Eiendommen som består av skog er sammenføyd med bnr. 6 i 2005.

===Bruksnr. 73 (22 mål)===
Utskilt fra Vestby i 2004 og solgt til

''Bjørn Anton Wegger'' 2004—. Eiendommen er sammenføyd med bnr. 12.

===Bruksnr. 74 (434 mål)===
Utskilt fra Vestby bnr. 16 i 2004 og solgt til familien Gleditsch.

Brødrene ''Thomas Gleditsch'' og ''Bjørn Ole Gleditsch'' 2009—. Eiendommen er sammenføyd med bnr. 8 i 2005.

===Bruksnr. 75===

Skilt ut fra bruksnummer 2 og solgt 11.12.2019 av Inger Svarstad til

''Normisjon Region Vestfold Buskerud'' som utvidelse av tomta til bnr. 45. Følger seinere denne.

==Husmenn==

Torp hadde husmenn i ''Ambjørnrød'', ''Oserød'', ''Rolighet'' og ''Åmot''. Nedre Ambjørnrød hadde en tid husmenn i ''Granasne''. I en del tilfelle, særlig i den første tiden, har det ikke vært mulig å stedfeste husmennene til en bestemt plass; disse oppføres i det følgende kronologisk. De husmenn som vi kan lokalisere, oppføres deretter under navngitte husmannsplasser (disse nevnt i alfabetisk orden). Så vidt mulig angis også hvilken Torpe-gård (bruksnr.) de enkelte plasser ligger under.

I skoskattelisten av 1711 oppgis Torp å ha «trende Huusmænd» (navn ikke nevnt). — ''Peder Hansen'' Torp-eie fikk i 1729 datteren Berte. — I 1742 nevnes ''Ole Levorsen'' Torp-eie; han var fra Ringerike og var da 60 år gl. (I 1727 nevnt på Tolsrød.) — I 1772 d. ''Mathias'' Torp-eie's to små sønner, Peder og Hans. — Året etter d. ''Nils'' Torp-eie's nyfødte sønn. — ''Amund Iversen'' Torp-eie d. 1788, 72 år gl.; var g.m. Marte og hadde 1782 fått datteren Idde.

Folketell. av 1801 oppgir 3 «husmenn m. jord» under Torp: a) ''Kristen Torsen'', se ndfr. under husm. i Ambjørnrød. b) ''Anders Rasmussen'', se ndfr. under husm. i Ambjørnrød. c) ''Trond Halvorsen'', d. 1810, 55 år gl., g. 1781 m. Anne Rasmusdtr. Torp, f. på Tolsrød. — ''Kristoffer Olsen'' Torp-eie og h. Marie Helgesdtr. fikk 1808 sønnen Ole. — Husm. ''Hans Jakobsen'' Torp-pl. d. 1815, 48 år gl. — I 1820 fikk ''Anders Nilsen'' Torp-pl. og h. Kari Eriksdtr. datteren Anne Kirstine.

'''Husmenn i Ambjørnrød.'''

''Kristen Olsen'' betaler i 1718 1 ort 12 skill, i krigsskatt. — ''Kristen Torsen'', f. 1741 på Våle, d. 1825, er «husm. m. jord» fra ca. 1770 til forbi 1800. G. 1) m. Kari Jakobsdtr., d. 1794, 59 år gl. 3 barn, hvorav 2 d. små; den tredje var Mari, f. 1777. G. 2) 1797 m. Randi Rasmusdtr. Torp, f. 1753, d. 1825; ingen barn i dette ektesk. — ''Anders Rasmussen'' (svoger av foreg.) er «husm. m. jord» i slutten av 1700-tallet og forbi 1800. F. 1756 på Torp, d. 1827. G. 1) 1782 m. Randi Jakobsdtr., d. 1794, 62 år gl., 2) 1795 m. Kari Danielsdtr. fra Døvle, d. 1815, 51 år gl. Barn: 1. Randi, f. 1797, g.m. husm. Bernt Abrahamsen, se ndfr. 2. Berte, f. 1802. 3. Abraham, f. 1805. — ''Guttorm Nilsen'' var husm. her fra ca. 1818 og visstnok til ut i 1850-åra. Kjøpte i 1858 Våtåsen ([[Østre Hallenstvedt]], bnr. 3), s. d., hvor alle personalia finnes.

''Bernt Abrahamsen'' var husm. i Ambjørnrød-pl. (under Torp, bnr. 5) fra ca. 1822 til han døde 1847, 55 år gl. G. 1820 m. Randi Andersdtr., f. 1797, d. 1874, dtr. av ovennevnte husm. Anders Rasmussen. 5 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Kirstine, f. 1823, d. 1863. 2. Johan, f. 1830, se ndfr. 3. Jørgen, f. 1835. Etter Bernts død fortsatte enken Randi Andersdatter på plassen, hjulpet av sønnen Johan Berntsen; denne hadde ca. 1860 et par år Ø. Ambjørnrød (''Torp'', bnr. 3, s. d., hvor alle personalia finnes), hvoretter han var husm. på Ambjørnrød-pl. til han døde 1875, 45 år gl. Johan hadde to hester og drev med kjøring om vintrene. Etter ham fulgte fra ca. 1875 til ut i 90-åra ''Kristoffer Kristoffersen'', f. 1848 i Vivestad, g. 1) m. Regine Rasmusdtr., f. 1835 på Vennerød i Arnadal, d. 1898 på Nommesetra; de holdt 2 kuer og 1 ungfe. Kristoffer kom siden til Storemyr (se [[Vestre Hotvedt]], bnr. 7).

''Johannes Mathiassen'' var husm. ca. 1832 til han døde 1853, 55 år gl. Hadde tidligere vært husm. i Sagstua u. [[Stein]] (s. d.). G.m. Gunhild Marie Syvertsdtr., d. 1860, 55 år gl. 10 barn, hvorav 4 d. små; de øvrige var: 1. Inger Gurine, f. 1826 i Stein, g. 1855 m. Paul Jensen, se Ø. Ambjørnrød Torp, bnr. 3. 2. Anne Karine, f. 1831 i Stein, d. 1859. 3. Mathias, f. 1835. 4. Karoline Sofie, f. 1842, d. 1862. 5. Johanne Andrine, f. 1845. 6. Maren Lovise, f. 1848.

Husm. ''Tor Olsen'' d. her 1842, 49 år gl. — Husm. ''Anders Kristensen'' d. 1853, 62 år gl.

Folketell. av 1865 oppgir som «husm. uten jord» (leide kanskje bare hus) bøkker ''Lars Jensen'', f. 1819, d. 1883, g.m. Kari Hansdtr., d. 1877, 67 ½ år gl. Barn: 1. Lorents, f. 1852, g. 1874 m. Elen Kirstine Amundsdtr., f. 1843 i Røsholt-Rønningen i Lardal; Lorents ble husm. i Engen u. Røsholt i Lardal. 2. Karen Olava, f. 1855, g. 1882 m. Anders Gustav Olsen, f. 1857 i Sverige. — Husm. ''Jørgen Andreassen'', g.m. Maren Sofie Sivertsdtr., fikk 1868 sønnen Andreas.

''Kristian Johansen'' oppgis 1875 å være «husm. m. jord» i Ø. Ambjørnrød; kom senere til Sagrønningen (s. d., under [[Østre Nøklegård]], hvor alle personalie finnes). — ''Hans Jakob Olsen'' står likeledes 1875 oppført som «husm. m. jord» i Ø. Ambjørnrød; kjøpte i 1894 Våtåsen (Ø. Hallenstvedt, bnr. 3, hvor alle personalia finnes).

Ambjørnrød-plassen, som ved delingen i 1884 fulgte bnr. 6, ble nedlagt ca. 1890, men det var folk der etterpå også; den siste som bodde der, var ''Ole Mathiassen'' (om ham, se bnr. 8, Rønningen). Husene ble revet ca. 1908.

'''Husmann under Torp i Damsrønningen.'''

Ca. 1890 kjøpte Kristoffer Kristensen på bnr. 2 Damsrønningen ([[Østre Nøklegård]], bnr. 3, s. d.) til husmannsplass, og ''Ole Olsen Rolighet'' var husm. der til forbi århundreskiftet.

'''Husmenn i Oserød.'''

Denne plassen, som lå under Torp, bnr. 5, skal ha stått i nordkant av ei løkke ned mot Guslandbekken. Allerede i 1717 nevnes «Aasserød» som plass under Torp. Den eneste husm. vi med sikkerhet kan stedfeste til Oserød, er

''Abraham Andersen'' fra ca. 1820 og utover. F. 1782 i Hallenstvedt- Ødegården, g. 1820 m. Live Olsdtr. Abraham var kjøkemester. 8 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Anders, f. 1820, kom til [[Tolsrød]] (se d.g., bnr. 1). 2. Ole, f. 1821, skipstømmerm., g. 1856 m. Lovise Nilsdtr. fra V. Kleppan i Stokke; bodde på Lofs-Eik, Bruk 16, i Slagen. 3. Maren Andrea, f. 1824, g. 1844 m. Erik Isaksen Bakke, f. 1817. 4. Johan, f. 1827, bodde 1891 som enkem. på Håvet u. Bjørndalen i Vivestad. 5. Anne Kirstine, f. 1832, g. 1859 m. Abraham Jensen [[Tolsrød]] (se d.g., bnr. 5). 6. Helene Martine, f. 1837. — Husene i Oserød sto til 1868, da de ble flyttet til Nordre Rolighet (se ndfr.), husm.pl. u. bnr. 5.

Det ble fortalt at da den siste husmannen bodde i Oserød, var det så mye bjørn der at når han skulle gå hjem fra Torp, måtte han gå om Hallenstvedt, for der var det kortest skauvei å gå.

'''Husmenn i Rolighet.'''

Det var flere husmannsplasser i Rolighet. Vi hadde Søndre Rolighet (i senere tid under Torp, bnr. 1) og Nordre Rolighet (under bnr. 5), begge beliggende øst for Nøklegårdselva, og det lå et Rolighet på vestsiden av elva. Særlig i den eldre tid oppgir kildene bare «Rolighet», så det ofte ikke er mulig å stedfeste husmennene til noen bestemt Rolighet-plass. Men i det følgende vil slik stedfesting alltid bli foretatt, såfremt kildene gir opplysninger om det.

''Jakob Henriksen'' var husm. i Rolighet i 1780-åra. F. 1754 i Gusland, g. 1) 1782 m. Live Jonsdtr., d. 1786, 63 år gl. 2 barn f. her: 1. Henrik, f. 1783. 2. Kari, f. 1786. Jakob ble senere husm. på V. Hallenstvedt (se Hallenstvedt, Husmenn, hvor personalia er gitt).

''Jakob Kristensen'' er husm. her ca. 1808—25. G.m. Katrine Sofie Andersdtr. 8 barn, hvorav 3 d. små; de øvrige var: 1. Kristen, f. 1808, hadde en tid bnr. 2 på [[Østre Hallenstvedt]] (en part som ligger opp til Steinseiendommen), s. d., hvor personalia finnes; senere husm. i [[Stein]] (se d.g., Husmenn). 2. Karen Anne, f. 1810. 3. Helene Andrea, f. 1815, g. 1841 m. Jørgen Larsen, husm. i Kullerød (se [[Andebu prestegård]], Husmenn). 4. Johan, f. 1822, se [[Lien]], bnr. 5 (Plassen). 5. Ole, f. 1825, g. 1853 m. Elen Andrea Pedersdtr., f. 1829 i Einarsrød.

''Torger Jakobsen'' var husm. i Nordre Rolighet (under bnr. 5) fra ca. 1860—75. Han kjøpte senere Lykkja ([[Stålerød]], bnr. 4, s. d., hvor alle personalia finnes). Kontrakt, se Kulturbindet, s. 144.

''Ole Olsen'' var husm. i N. Rolighet under bnr. 5 fra ca. 1880 til forbi 1890; han hadde før vært husm. på [[Bakke]] (se d.g., Husmenn, hvor alle personalia finnes) og kom fra Rolighet til Damsrønningen (se [[Østre Nøklegård]], Husmenn), hvor han var husm. under Torp, bnr. 2 til forbi århundreskiftet (Damsrønningen var blitt kjøpt av Kristoffer Kristensen Torp). N. Rolighet ble nedlagt som plass ca. 1900.
[[Fil:054.004-O.P.Gundersen-A.Bjørndalen-L.Gallis-O.Kjærås.jpg|mini|Fra v. Ole Petter Gundersen Ambjørnrød, Anton Bjørndal, Ludvig Gallis, Olaf L. Kjærås. Bildet er tatt i Bjørkedalen]]

Søndre Rolighet var plass under Torp bnr. 1. Det var antagelig her ''Anders Hansen'' var husm. i 1860-åra. Han d. 1870, 79 år gl., og var g.m. Live Nilsdtr., 80 år gl. i 1865. Om Anders, se også Kulturbindet, s. 558—59. — På denne plassen bodde rundt århundreskiftet ''Ole Petter Gundersen''; han leide hus og litt jord. F. 1859 i Ambjørnrød (faren Gunder Pedersen var husfar i Fattighuset, se under [[Østre Hallenstvedt]], bnr. 2), d. 1948 på Granli pleiehjem i Sem, g.m. enke Inger Marie Johannesdtr., f. 1859 i Larvik, d. 1945 på Odbergmoen i Hvarnes. Barn: Osvald, f. 1898, d. 1975, hvalf., ug. Ole P. Gundersen bodde senere lenge i Langevannstua (se ''Østre Hallenstvedt'', bnr. 5), og til slutt i N. Rolighet.

'''Husmenn i Åmot.'''

''Lars Jensen'', husm. i Åmot under Torp, betalte 1716—18 årlig 1 ort 12 skill, i krigsskatt. — I 1790-åra er ''Kristen Kristoffersen'' husm. i Åmot; hans h. Anne Hansdtr. (Erik Hansen M. Jerpekjønn i Ramnes var hennes bror) d. 1798. De hadde da 2 barn: Kristoffer, 14 ½ år, og Kari, 13 år. — I 1850- og 60-åra er ''Kristian Rasmussen'' «husm. m. jord» i Åmot; g.m. Anne Kristensdtr. Kristian var i 1865 50 år gl., Anne 66 år. Hun d. i 1875.

'''Husmenn i Granasne.'''

Nedre Ambjørnrød hadde husmenn i Granasne (visst på flere parter) i slutten av 1700-tallet og til ca. 1830.

''Anders Pedersen'' var «husm. m. jord» her fra ca. 1760 til forbi 1800; kom hit fra [[Vestre Nøklegård]] (se d.g.), sønn av Peder Hansen. D. 1813, 84 år gl., g.m. Anne Pedersdtr., 63 år gl. i 1801. 7 barn, hvorav 2 d. små; de øvrige var: 1. Peder, f. 1762. 2. Sibille, f. 1765, g.m. Torjus Hansen, se ndfr. 3. Kristen, f. 1767. 4. Anne, f. 1769. 5. Hans, f. 1774, se ndfr.

''Torjus (Torjust) Hansen'', «husm. m. jord» her fra ca. 1785 til forbi 1800; var 36 år gl. i 1801. G. 1787 m. Sibille Andersdtr., f. 1765 (dtr. av foreg. husm.). Barn: 1. Gunhild, f. 1787. 2. Anne, f. 1753. 3. Hans, f. 1798. 4. Andrea, f. 1804.

''Hans Andersen'', sønn av Anders Pedersen, var her (som husm.?) en kort tid ca. 1806. G.m. Anne Olsdtr. Her ble 1806 f. datteren Anne Kirstine, som ble g.m. Hans Paulsen, Døvle i Arnadal (d. 1848). Som enke hadde hun et bruk på Innlaget i Ramnes og d. der 1896, 90 år gl.

''Anders Andersen'' var husm. en kortere tid ca. 1814. G.m. Anne Marie Pedersdtr. Fikk her barna: Peder, f. 1814, og Anders, f. 1816. Kjøpte i 1816 en part av Granasne og ble selveier; se videre Torp, bnr. 12. — ''Amund Mathiassen'' var husm. i slutten av 1820-åra. Kjøpte bnr. 12 (s. d., hvor personalia finnes) i 1830. Fra da av er Granasnes beboere selveiere; se Torp, bnr. 9, 12, 13 og 14.

Bråvoll

2026-09-22T11:17:21Z

Kristaga: /* Bruksnr. 5, Bråvold Ysteri (skyld 40 øre) */

'''48 Bråvoll'''

'''Navnet''', som uttales ''brå'væll'', må iflg. Rygh NG gå tilbake på gno. ''Brúarvollr'', av ''brù'' og ''vollr'' «voll», hvor første ledd Bruar-, som så ofte, er blitt sammentrukket til Brår-, og senere r falt bort.

'''Bålag:''' Alle Stålerødgårdene, Kolkinn, Torpegårdene, Lykkja, Bråvoll.

'''Skylden.''' Bråvoll var ødegård med gammel skyld 1 ½ bpd. smør. I 1667-matrikkelen ble skylden lagt på til 2 bpd. 1838: 2 daler 4 ort 18 skill. 1888 og 1904: 5 mark 84 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
|| 2
|| 5
|| 3
|| 9
|| 7
||
||
||
|- valign="top"
!1667
|1
||1
||5
||2
||5
||
||20
||Sår 5 t,
trær 2 t
||
|- valign="top"
!1723
|1
||1
||7
||
||4
||
||18
||½ skj. hvete,
1 skj. bl.korn,
6 t havre
||
|- valign="top"
!1820
|1
||1
||4
||
||
||
||
||3 à 4 t havre
||
|- valign="top"
!1835
|1
||1
||5
||
||3
||
||1
||3/4 t rug,
1/4 t bygg,
5 t havre,
4 t poteter
||
|- valign="top"
!1865
|2
||2
||8
||
||4
||
||
||80 skpd.
1 ¼ t hvete, 
⅝ t rug, 
½ t bygg, 
6 t havre, 
8 t poteter 
||6, 
8, 
6 à 8, 
4 à 4 ½, 
5 
|- valign="top"
!1875
|2
||2
||5
||2
||3
||
||
||⅛ t hvete,
¼ t rug,
2 ⅜ t bygg,
3 ⅛ t havre, 
+ ⅛ t havre til grønnfôr.
4 skålpd. grasfrø 
4 ¾ t poteter
||
|}

'''Matrikulerte bruk:'''
*1838: 1
*1888: 2
*1904: 2
*1950: 7

'''Antall personer.'''
*1801: 3
*1845: 9
*1865: 16
*1891: 12

'''Andre opplysninger:'''
*1667: Skog bare til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Pålagt å anlegge humlehage.
*1723: Skog til gjerdefang, fehavn ringe. Leier seter hos andre. Temmelig god jordart.
*1803: Skog og havn til husbehov og de fødende kreaturer.
*1820: Skog litt til salg. Havn til behov.
*1865: Jorda av middels eller over middels beskaffenhet; lettbrukt. Havn noe knapp til besetningen. Skog til husbehov og av skogsprodukter av gran, furu og til dels bjørk kan årlig selges for 11 spd.

'''Sag, kvern og stampe.'''

Bråvoll hadde lenge både sag og kvern. Saga nevnes ikke før ca. 1650, men deretter er det sagskur her. I åra 1661—62 ble det skåret tils. 1080 bord. Sagfossen fikk i 1681 særskilt skyld, 2 ½ lispd. tunge. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Bråvollsaga til å høre blant de «privilegerte» sager, og eierne, Nils Skarsholt og Ivar Kolkinn, fikk bevilling på 720 bord årlig skur, som senere ble forlenget. Til dels ble det også skåret mere på 1700-tallet. Skuren var således i 1718, 720 bord, men i 1720 oppe i 1160 bord; de følgende år igjen gjennomsnittlig 720 bord. Ved en besiktelse av Bråvoll i 1727 heter det at det kjøpes tømmer til saga, da det til gården ingen skog er uten «noen ringe busker og kratt».

Bråvollsaga ble ''besiktiget'' i 1816. Det heter da at saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk med tilstrekkelig vann vår og høst. Saga hadde godt fall. Skogen var så medtatt at bare lite sagtømmer kunne leveres. Fra andre skoger levertes bare sjelden hit. Derfor kunne det årlig skjæres bare 3 tylfter tømmer.

''Kverna'' hører vi om første gang i 1723, det er en flomkvern til husbehov, i samme foss som saga; halv damstokk med Åmot under Torp. I 1770 oppgis kverna å ha ett par steiner; den årlige avgift ble satt til 58 skill., den nest høyeste sats for Andebu-kvernene dengang. Den nevnes også i 1803. Var i bruk til ca.1900.

Om ''stampa'' på Bråvoll, se Kulturbindet, s. 291—92.

Bråvoll var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' (¼) sammen med Gran (¾). I 1727 heter det at oppsitteren holder en hest, men i de år da han må fø dragonhesten, kan han ingen annen hest ha.

__TOC__

==Eiere==

Vi vet ingenting om eierforhold før 1600, men i 1600-åra og utover og til ca. 1690 er gården åpenbart i fremmede bønders eie; oppsitterne var altså leilendinger. I 1624 eier således Søren Torp ½ bpd. smør, Sebjørn Lerskall likeså ½ bpd., altså hver 1/3 i gården. I skiftet etter Søren Torp fra 1641 står han som eier av halve Bråvoll, og i 1643 eier Ole Kolkinn resten. I 1661 eier Even Torp og Ingebret Kolkinn hver en halvdel, og i 1690 har Nils Skarsholt (sønn av Even Torp) og Ivar Kolkinn helvten hver. Nils flyttet til Bråvoll, samtidig som han også eide Stålerød, og fra nå av er Bråvoll selveiergård. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Oppsitterne på Bråvoll står ikke i de eldste skattelistene, og da gården ikke synes å ha vært kirke- eller krongods, må grunnen være fattigdom, mener L. Berg.

Fra 1624 til han døde i farsottåret 1651 er ''Jon'' bruker her, antagelig sønn av Søren Torp, som jo hadde part i Bråvoll. Hadde mange barn, som visst alle d. små. Jon etterfølges av ''Kristen Jørgenssøn'', som d. 1673, ca. 60 år gl. En ''Hans'' og en ''Ole'' bor så her inntil ''Nils Evenssøn Skarsholt'', stor jordegodseier, flyttet hit ca. 1696, og det heter at siden «gården ved hans tiltredelse var ganske nedråtnet, ble den av ham selv av nytt på egen bekostning oppbygget». Nils Evenssøns personalia, se under [[Skarsholt]]. Han solgte i 1705 Bråvoll for 260 rdl. til Stålerøds nye eier, numedølingen ''Amund Eriksen'' (personalia, se ''Stålerød''). Denne d. 1709, og enken Guri Olsdtr., som flyttet til Bråvoll, giftet seg straks igjen m.

''Kristen Jensen'' ca. 1710—32. Var visst fra [[Østre Nøklegård]] (s. d.). Om det makeskifte som i 1710 ble foretatt mellom Amund Eriksens barn og Kristen og hans h. Guri Olsdtr. ang. arvegodset i Bråvoll og Stålerød, se under Stålerød. Ingen barn i Kristens og Guris ekteskap. Kristen lånte i 1723 100 rdl. av Hartvig Jeremiassen i Tønsberg. I 1732 solgte han Bråvoll for 268 rdl. til stesønn

''Helge Amundsen'' 1722—53. Fra Stålerød, f. 1699 i Flesberg, d. 1753. Hadde tidligere bodd på Gulli. G. 1) m. enke Ingeborg Kristensdtr. (søster av Tollef Kristensen Berg i Andebu), d. 1750, 66 år gl. Barn: (1.) Anne, f. ca. 1724, g. 1746 m. Kristen Jakobsen Dal; de hadde noen år halve [[Vegger]] (se d.g., Bruk 1). G. 2) 1750 m. Else Torsdtr. Kolkinn, f. 1715, d. 1762 på Lerskall. Barn: (2.) Mari, f. 1751. Ved Helges død sto boet i 280 rdl. brutto, men bare i 34 rdl. netto, da han bl.a. hadde en betydelig pantegjeld, 140 rd., til Hans Seeberg i Tønsberg, som fikk utlagt over halvdelen i gården. Enken giftet seg igjen i 1754 m. Torger Tronsen fra Barnes. De fikk året etter datteren Helvig. Torger innløste i 1756 pantegjelden til Seeberg, men flyttet til [[Lerskall]] (se d.g.) og solgte Bråvoll i 1757 til

''Mathias Jakobsen'' fra Vegger, som i anl. kjøpet lånte 190 rdl. av oberstløytnant Andreas Duus på Vølen i Stokke. Mathias, som senere kom til [[Torp]] (se d.g., hvor alle personalia finnes), solgte i 1767 Bråvoll for 192 rdl. til ''Amund Kristensen'' (sønn av ovennevnte Kristen Jakobsen). Denne, som deretter kom til [[Ellefsrød]] (se d.g.) og N. Ambjørnrød, solgte i 1771 Bråvoll ved makeskifteskjøte mot fjerdeparten av Ellefsrød til

''Ole Olsen d.e.'' 1771—1801. D. 1817 i Vegger, 82 år gl. Med sine 2 hustruer fikk han i alt 18 barn, hvorav 9 d. små. G. 1) 1771 m. Mari Kristensdtr. Kolkinn, f. 1747 på Tolsrød, d. 1784. 7 barn, hvorav 3 d. små, de øvrige var: r. Kristoffer, f. 1774, kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2). 2. Ole, f. 1777 (tvilling), se ndfr. 3. Marte, f. 1777, g. 1798 m. Peder Halvorsen fra Ådne; de kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2 a, hvor personalia finnes), deretter til Bråvoll (se ndfr.) og [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 a). 4. Anne, f. 1781, g. 1804 m. Paul Kristian Kristiansen Nordre Tufte i Ramnes, f. 1774. G. 2) 1785 m. Berte Kristensdtr. Stålerød, f. 1766, d. 1831 i Vegger. 11 barn, hvorav 6 d. små; de øvrige var: 5. Else, f. 1792, g. 1) 1812 m. Hellik Eriksen Berg (se d.g.); g. 2) 1821 m. Hellik Abrahamsen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g.). 6. Mari, f. 1797, g. 1822 m. em. Hellik Torsen [[Lerskall]] (se d.g., bnr. 3); g. 2) 1827 m. Anders Hansen Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). 7. Kristen, f. 1800, gbr. i [[Vegger]] (se d.g.). 8. Sibille, f. 1804 i Vegger, g. 1833 m. Gulbrand Olsen [[Gusland]] (se d.g.). 9. Idde, f. 1807 i Vegger, f. 1837 m. em. Erik Kristensen [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g.). Ole Olsen makeskiftet i 1801 Bråvoll til sin sønn Ole mot Nedre Vegger + 200 rdl. i mellomlag og flyttet til [[Vegger]] (s. d.).

''Ole Olsen d.y.'' 1801—03. F. 1777, g. 1801 m. Anne Marie Kristensdtr. fra Tufte i Ramnes, f. 1779. De fikk på Bråvoll datteren Karen Olea, f. 1803. Ole flyttet til Nordre Dal i Våle (deretter til Lofs-Eik i Slagen) og solgte Bråvoll i 1803 for 2295 rdl. til Anders Halvorsen, som året etter solgte videre til

''Peder Halvorsen Stålerød'' 1804—15. Personalia, se Stålerød, Bruk 2 a. Peder flyttet til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 b) og overdro i 1815 ved makeskifte Bråvoll til

''Mikkel Bentsen Svindalen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som flyttet til Kirkerud i Hvarnes og i 1822 for 1550 spd. solgte Bråvoll til
[[Fil:048.000._Bråvoll-grenda.jpg|mini|200px|Bråvoll-grenda. Foto: Widerøe's Flyveselskap.]]

''Lars Kristoffersen'' 1822—59. F. 1799 på Våle, d. 1864 på Prestegården i Høyjord, g. 1828 m. Anne Sofie Olsdtr. fra S. Kverne i Arnadal, f. 1807, d. 1893. 12 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1829, se ndfr., bnr. 1. 2. Ole, f. 1830, se ndfr., bnr. 2. 3. Hans Kristian, f. 1832, se Ø. [[Prestegården]] i Høyjord. 4. Helene Marie, f. 1836, g. 1856 m. Hans Andersen [[Sjue]] (se d.g., bnr. 1). 5. Grete Andrine, f. 1840, g. 1869 m. Lars Johan Johannessen, f. 1840 på Sørum i Våle; de kom til Oserød i Ramnes. 6. Karen Pauline, f. 1844, g.m. Hans Kristian Hansen V. Jerpekjønn i Ramnes. 7. Preben, f. 1850; personalia, se N. [[Prestegården]] i Høyjord. Lars Kristoffersen kjøpte i 1851 Prestegården og solgte ved skjøte tgl. 1859 Bråvoll til sønnene Kristoffer og Ole med en halvdel til hver; se henholdsvis bnr. 1 og bnr. 2.

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 2,20)===

Kalles '''Nordistua'''.

''Kristoffer Larsen'' 1859—70. F. 1829, d. 1909 på S. Heian i Ramnes, g. 1852 m. Andrine Lovise Andersdtr. Sukke, f. 1830, d. 1870. 10 barn: 1. Lars, f. 1852, g. 1878 m. Elise Martine Andersdtr., f. 1845 i Botne; begge d. i Oslo. 2. Anders, f. 1853, emigrerte til U.S.A. og g. der. 3. Kristian, f. 1855, oppfostret på Sjue, emigrerte til U.S.A.; g. der. 4. Anne Sofie, f. 1856, emigrerte til U.S.A., ug. 5. Gunhild Marie, f. 1859, g.m. Poul Poulsen (dansk), emigrerte til U.S.A.. 6. Hella Andrea, f. 1861, oppfostret på Oserød i Ramnes, g.m. Nils Hansen S. Heian, f. 1863 på S. Holt. 7. Abraham, f. 1862. 8. Ole, f. 1865, reiste til sjøs i ung alder og har ikke siden latt høre fra seg. 9. Inger Olava, f. 1867, d. på Mellom Ås i Ramnes; ug. 10. Anton, f. 1870, skomaker, bodde på Mo ([[Østre Høyjord]], bnr. 30), s.d., hvor personalia finnes. Kristoffer Larsen solgte i 1870 bnr. 1 til

''Ole Olsen Struten'' 1870—79. F. 1820 i Struten, d. 1879, g. 1870 m. Andrine Martine Hansdtr., f. 1843 i Orerønningen (Møyland), d. 1931. Ole Olsen var visstnok den første seminarist fra Andebu (lærereks. fra Asker 1839); om hans skolevirksomhet, se Kulturbindet, s. 461—62 og 472. Fra 1840 var han kommunal regnskapsfører i Andebu. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ole Kristian, f. 1872, lærer, folkelivsgransker og dialektsamler, se Alfheim ([[Tolsrød]], bnr. 7). 2. Inga Marie, f. 1875, g. 1901 m. Anders Andreassen [[Askjem]] (se d.g., bnr. 2). Etter Ole Olsens død satt enken Andrine Martine Hansdatter i uskifte til hun i 1880 giftet seg igjen m. Andreas Sørensen Berg (Boroa); personalia, se Lauvås ([[Haugberg]]). De fikk 1882 sønnen Ole; han var sjøm., bodde i Tacoma, Wash., U.S.A., ug., d. 1938. Andreas' ektesk. oppl. 1882. Gården (m. ½ i møllebruket) ble ved skjøte tgl. 1888 for kr. 6600 solgt til

''Anders Johansen'' 1888—1900. F. 1863 på Stålerød, landh. og gbr., d. 1900. Drev også med slakt. G. 1887 m. Inger Lovise Johannesdtr., f. 1856 på Ø. Hasås (Håv), oppvokst på [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4), d. 1933. Anders hadde begynt med landhandel alt tidligere, på Stålerød; på Bråvoll leide han først hus til butikken før han selv kjøpte gården. Om denne landhandelen, se Kulturbindet, s. 215—16 og art. av Johan Liverød i «Tbg. Blad» 29/4 1967. Anders kjøpte også opp slakt og solgte. Anders' og Inger Lovises barn: 1. Johan Liverød, f. 1887, d. 1974, sjømann, sel- og hvalf., gbr. på Rømminga i Skjee. G. 1) 1912 m. Inga Andrine Hansen, f. 1889 i Hedrum, d. 1913. G. 2) 1915 m. Martine Ingvaldsdtr. Ø. Gallis, f. 1888, d. 1970. Johan var av egen erfaring en utmerket kjenner av arbeidsforhold og levevilkår rundt århundreskiftet både på sjøen og i land. Han skrev på sine eldre dager tallrike artikler i lokalpressen om slike emner og var en dyktig medarbeider i bygdebøkene både for Andebu og Stokke. 2. Hjalmar Braavold, f. 1889, d. 1974, skipsfører og kjent hvalfangstbestyrer i Sandefjord, g. 1) m. Lydia Teversen fra Langesund, f. 1893, d. 1946. 2) m. Marta Olsen, Ø. Skjelland, f. 1917, d. 1971. 3. Inga Martine, f. 1890, d. 1910 på Bråvoll; ug. 4. Agnes Marie, f. 1893, d. 1966, g.m. maskinist Ludvig Klasen fra Sandefjord, f. 1890, d. 1962; bosatt Huvik, Sandefjord. 5. Arnt Liverød (tvilling), f. 1896, d. 1965, montør, g. 1916 m. Jenny Bertine Hansdtr. Trollsås, f. 1891, d. 1962; bosatt Prestehagen, Sandefjord. 6. Ludvig Liverød, f. 1896, kaptein, g.m. Elise Marie V. Gallis, f. 1897; bosatt Mosserød, Sandefjord. 7. Anders Liverød, f. 1900, d. 1961, maskinist, g.m. Sofie Haughem fra Sandar, f. 1901; bosatt Bugården, Sandar. Anders Johansen solgte i 1900 gården og landhandelen for kr. 10 000 til flg. eier. Enken Inger Lovise flyttet med barna til [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4).

[[Fil: 048.001.002..jpg|250px|mini|Interiør hos Edv. N. Nøklegård. Til stede, foruten Nøklegård selv (til h.), Hilda Solbakken (senere g. Stålerød) og Andreas Døvle.]]

[[Fil: 048.001.001..jpg|150px|mini|left|Edvard N. Nøklegård, Bråvoll]]

''Edvard N. Nøklegård'' 1900—48. F. 1861 på Langved i Vivestad, landh. og gbr., d. 1948, ug. Hadde tidligere drevet landhandel i leid lokale fra 1891. Husholderske og ekspeditrise hos ham i mange år var Hilda Solbakken, g. 1920 m. Ole [[Stålerød]] (se d.g., bnr. 10). Iflg. Nøklegaards testamente ble eiend. og forretningen med endel løsøre for kr. 40 000 overtatt av

''Reinhardt Johansen'' 1950—74. F. 1897 i Hedrum, d. 1976; ug. Drev landhandelen til 1967, assistert av Asta Larsen (f. 1902 i Bjuerødrønningen), som arb. i butikken her i 40 år.Etter at butikken ble nedlagt,fortsatte Asta en del år på Varesenteret. Asta var æresmedlem i Andebu ungdomslag. Asta døde i 1986. Reinhardt Johansen hadde medaljer som turner. Var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1962—67. Gården ble i 1974 overtatt av

''Bjarne Tangen'', eieren av bnr. 2 (s. d.), som bnr. 1 senere følger. Både bnr. 1 og bnr. 2 ble i 1978 overtatt av sønnen

''Kjell Tangen'' 1978—2020. F. 1954, ingeniør, gm. Karina Olsen f. 1962 i Sandefjord. Kjell var ansatt hos Fylkesmannens landbruksavdeling fra 1977 til 2010. Han arbeidet særlig med tegning/planlegging av driftsbygninger. Fra 2010 er Kjell ansatt hos Norsk Landbruksrådgivning. Barn: 1. Stian f. 1987 (se [[Torp]] bnr. 52). 2. Øyvind, f. 1989. Karina har sønnen Ivar f. 1984 fra et tidligere forhold.

''Øyvind Tangen'' 2020–.
[[Fil:048 001 gardskart.jpg|250px|mini|Bråvoll bnr.1, Nordistua]]
Bnr. 1 har 65 mål innmark og ca. 180 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for husene. Havn i skogen. Hage med bærbusker. Har vært kullmiler i skogen (i Hesterønningen). Bebyggelse: Framhus bygd ca. 1870, uthus 1911, lagerbygning, redskapshus og skjul. Vannledningen forbedret i 1965; naturlig trykk. Har hatt hestevandring; el. motor fra 1920. Eget treskeverk fra 1933.

'''Antikviteter''' (hos Reinhardt Johansen): 2 gl. kister, hvorav en fra 1748 m. bokstavene I.A.D., 3 piedestaler, 1 gl. skatoll m. hemmelig rom; strikket pengepung fra 1889, utsydd med stålperler, med bokstavene E.M.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser. Tilsådd areal: Ca. 12 mål hvete, ca. 12 mål havre, ca. 3 mål poteter, ca. 2 mål kålrot.

====Oppdatering 2016====
* '''Drift:''' Karina gjenopptok melkeproduksjonen på gården i 1990 og fortsatte til 2007. Driftsbygningen ble noe ombygd for løsdrift. Kuene kunne velge om de ville være inne med muligheter til å ligge på tælle i det gamle høylaet eller å være ute. Det var kun der kuene måtte gå for melking at det var isolert og oppvarmet rom.

Bnr. 2 er sammenføyd med bnr. 1. Hele gården har et totalt areal på 429 mål, herav 90,7 mål dyrket mark, 325,4 mål skog og 12,9 mål annet areal i følge jordregisteret.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 2,42)===
Kalles '''Søistua'''.

''Ole Larsen'' 1859—66. F. 1830, d. 1866, g. 1855 m. Karen Olea Andersdtr. fra Sukke i Høyjord, f. 1835, d. 1903 i Botne. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Sofie, f. 1856, g. 1886 m. Ingvald Larsen Bøen (Ulebakken), se [[Bøen]], bnr. 8. 2. Lars, f. 1858, g. 1882 m. Hanna Olava Nilsdtr. Langebrekke, f. 1857; de kom til Hesby i Sem, deretter til Nedre Solum i Botne (se Botneboka, s. 113, hvor meget fyldige opplysninger står). 3. Johanne Marie, f. 1862, sypike. Ole Larsen drev også en liten landhandel (se Kulturbindet, s. 212). Etter hans død ble gården utlagt enken Karen Olea Andersdatter, som satt i uskifte til 1892, da hun solgte bnr. 2 for kr. 6000 til sønnesønn Ole Larsen Hesby, som året etter for kr. 8800 solgte videre til

''Anders Abrahamsen'' 1893—1917. Gbr. og skredder. Hadde tidligere hatt gård på [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 3, hvor alle personalia finnes). Det var telefonsentral på Bråvoll 1896—1946, og Anders bestyrte den i mange år. I 1921 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). Etter Anders' død 1917 satt enken Berte Sofie Jobansdatter i uskifte til 1923, da hun for kr. 9500 og opphold solgte bnr. 2 til sønn

''Johan A. Bråvold'' 1923—33. F. 1883 på Haugberg, d. 1933, g. 1913 m. ysterske Maren Andrea Edvardsdtr. Berge, f. 1884, d. 1954. Barn: 1. Borghild, f. 1914, g. 1937 m. hvalf., senere poståpner Einar Ottersen fra Torrestad i Sandar, f. 1913; bopel Bergfløtt (Prestbyen, bnr. 4). 2. Gudrun (tvilling), f. 1916, se ndfr. 3. Arve, f. 1916, el. sveiser, g.m. Martha Sofie Fredriksen fra Horten, f. 1919, d. 1978; bosatt Solstua (Stålerød). 4. Aagot, f. 1917, g. 1940 m. hvalf., snekker Abraham Skjelland, f. 1916, se ndfr., bnr. 7. 5. Håkon (tvilling), f. 1920, se Venås (Stålerød, bnr. 16). 6. Ragnvald, f. 1920, se ndfr., bnr. 7. Maren Bråvold bestyrte telefonsentralen sammen med svigermoren Berte Sofie; senere var Maren og Anna Bråvold bestyrere til 1946. I tiden 1924 til 1948 ble utskilt bnr. 4, 5, 6 og 7 (se disse nr.). Etter Johan Bråvolds død satt enken Maren Bråvold i uskifte til 1948, da hun for kr. 20 000 (hvorav for løsøre kr. 6500) + opphold, solgte bnr. 2 til svigersønn

''Bjarne Tangen'' 1948—77. F. 1916 i Hedrum,d. 2009 g. 1946 m. Gudrun Bråvold, f. 1916 på Bråvoll, d.2011. Barn: 1. Gunnbjørn, f. 1946, avdelingsing. ved Teknisk etat i Andebu kommune, g.m. Astrid Beate Johannessen fra Drammen, f. 1948; bosatt Granheimveien. Gunnbjørn arbeidet i kommunen fra 1973 til desember 2008. 2. Marianne, f. 1948, g.m. sjåfør Egil Kristensen, se Venås ([[Stålerød]], bnr. 16). 3. Kjell, f. 1954, se ndfr. 4. Oddvar, f. 1958.Bosatt i Haugsbygd på Ringerike. Arbeider som overingeniør på Statens Kartverk. Bjarne og Gudrun Tangen bestyrte 1946—48 Bråvoll sentral, som nå var flyttet til den gamle ysteribygningen på bnr. 5. Tangen kjøpte i 1974 også Bråvoll, bnr. 1 (se ovfr.). I 1977 solgte han bnr. 1 og 2 til sønn

''Kjell Tangen'' 1977—. F. 1954, gbr. og landbrukstekniker på Vestfold fylkes landbrukskontor.

Bnr. 2 har 45 mål innmark og ca. 150 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for gården. Havn i skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Bebyggelse: Framhus, glt., restaurert, uthus bygd 1906, restaurert, vedskjul, har hatt kjone. Borevannsanlegg fra 1951. Har hatt hestevandring. El. motor fra 1948. Eget treskeverk.

'''Antikviteter:''' Rosemalt kiste fra 1767, mangletøy fra 1855, en gl. lyssaks, en gl. tovefjøl, en gl. linkarde, et glt. pressejern, to gl. linkniver av tre, en gl. leirkrukke, en rokk og et hespetre.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns.

===Bruksnr. 3, Elvebakken (skyld 5 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1921 og solgt til Johan A. Nøklegård; se Stålerød, bnr. 2, som Elvebakken senere følger.

===Bruksnr. 4, Bjerke (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1924 og solgt til

''Hans Braavold'' 1924—71. F. 1892, sjømann, d. 1967, g. 1922 m. Hedvig Natalie Carlson, f. 1900 i Sverige, d. 1977. Barn: 1. Anders, f. 1922, d. 1967, styrmann. Anders dro som førstereis på hvalfangst i1938, og fortsatte på hvalfangst sesongen 1939-1940 på Thorshammer. Da kom krigen og Thorshammer gikk til Canada. Der gikk Anders inn i den norske marine og under hele krigen tjenestegjorde han som deckman på patruljebåt som var stasjonert på Shetland. Han kom ikke hjem til Andebu før i 1946. Anders ble g.m. Randi Lovise Hoffsten fra Hamar, f. 1926; bosatt Sandefjord. De fikk en sønn. 2. Paula Sofie, f. 1924, g. tidligere, ektesk. oppi.; bosatt Gøteborg. 3. Ingvald, f. 1926, murer, g.m. Ragnhild Evensen fra Arnadal, f. 1932, d. 1975; bosatt Knatten (Bråvoll). 4. Ragnhild, f. 1929, g.m. Alf Hafsås, f. 1927, se [[Gusland]], bnr. 2. 5. Henry, f. 1935, maskinist, g.m. Brita Nordhus fra Bergen, f. 1936; bosatt Ønskebo (Våle).

''Rune Hafsås'' og ''Ragnhild Hafsås'' 1971-2002.

''Ingeborg og Thorbjørn Fadum'' 2002-2014. Ingeborg f. 1956, personal se [[Prestegården]] gnr. 79 bnr. 2. Thorbjørn f. 1953. Sønn av Margareth og Thor Fadum, Tolvsrød, Tønsberg. Barn Jakob f. 2000, skoleelev.

===Bruksnr. 5, Bråvold Ysteri (skyld 40 øre)===
Utskilt 1926 fra bnr. 2.

Bråvold Ysteri ble satt i gang allerede ca. 1880 og var først aksjeselskap i vel 20 år. Ysteriet fikk disponere tomt på bnr. 2s grunn; som vederlag skulle grunneieren få avfall fra ysteriet, og avtalen var at når ysteriet ble nedlagt, skulle tomta igjen tilhøre gården. I 1891 er Berte Lovise Mathisdtr. (f. 1854) overysterske, likeså i 1900. Underysterske var i 1891 Anne Sofie Gundersdtr. (f. 1866), i 1900 Anna Samuelsdtr. Gjerstad, f. 1881 (den senere Anna Gaasholt, Bjørndal i Kodal).

[[Fil:048.005.01..jpg|mini|200px|Abraham A. Tolsrød og h. Mathilde Tolsrød, f. Stein.]]
Ved kontrakt av 1902 solgte aksjeeierne ysteriet med løsøre og inventar for kr. 5200 til ''Abraham A. Tolsrød'' (personalia, se [[Tolsrød]], bnr. 1). Han drev ysteriet videre til 1933, satte dessuten opp forretningsbygg her med boligbekvemmelighet og drev landhandel, samtidig som han (til 1921) handlet på Tolsrød. Bråvold Ysteri tok imot 100—150000 liter melk årlig, mest fra gårdbrukere i V. Andebu. Hovedartikkelen var hel-fet gaudaost, ellers levertes fløte-mysost og mysost. Osten ble solgt mest i byene fra Drammen til Skien. På jubileumsutstillingen i 1914 flkk ysteriet sølvmedalje, som da var høyeste utmerkelse for ost.
På anmodning fra Asbjørn Tolsrød har Bergliot Tolsrød i samarbeid med sin søster, ysterske Borghild Stålerød, skrevet ned følgende om dagliglivet på Bråvoll ysteri:

'''En dag på Bråvoll ysteri i 1913'''
[[Fil: 048.005.003..jpg|mini|180px|Sølvmedaljen som ble tildelt Bråvold Ysteri ved jubileumsutstillingen i 1914. Foto: Asbjørn Tolsrød.]]
[[Fil: 048.005.002..jpg|mini|180px|]]

Borghild Stålerød forteller: Jeg begynte på Bråvoll ysteri i desember 1913 som tredje-jente. Alma Berge var ysterske, Anna Berge annen-jente. Vi hadde ikke no strøm den gangen, vi måtte bruke parafinlamper overalt. Melka skulle være på ysteriet mellom 8—9 om vinteren og om sommeren mellom 7 og 8. Det var mange kjørelag. Det var Bakke, Ådne, Ellefsrød, Torp, Hallenstvedt, Vegger, Våle, Døvle, Taranrød, Berg, Haugberg, Flåtten, Stålerødgårdene og Kolkinn. Det var stor trafikk i ysterigården, en del av hestene var redde for skrammelet fra melkespanna. Gamle Johan Ådne var ofte seint ute med melka, ysterijentene klaga på ham, men Johan visste råd. Dagen etter kom han kl. 6 om morgenen med melka, men da var ikke ysterijentene oppe. Johan sa: «Jeg trudde di sto tidlig opp her.» Da hadde han moro. Det var ca. 1100 liter melk i alt. All melk ble tømt i et melkemål som tok 50 liter, og på siden av det målet var det glass som viste liter og halvliter. Alt ble skrivi opp på melkeliste og hver leverandør hadde sin bok, den hang i en lærveske på melkespanna.

Når all melk var mottatt, begynte dagens arbeid med ysting. Det første vi gjorde var å varme opp melka til 38 gr, vi hadde ikke no annen oppvarming enn ved, så når melka var kommet til 38 gr, så var det å ta bort varmen, den bar vi på en skuffe til en gryte som vi varmet vann i til oppvask, for det skulle mye vann til. Vi hadde ingen spring, men pumpe, og når det var kaldt så frøys den og da var det ingen annen råd enn å bære vann. Melka var jo varmet opp til 38 gr. Da blanda vi oppi osteløype, 20 g til hver 100 liter melk, 4 g farve til hver 100 l. Så skulle det stå i 45 minutter. Og mens det sto og ble ferdig, så måtte vi passe på å bære ved, og det var ikke småtteri. Vi hadde en ved-båre som ble plassert på to krakker i skjulet. Så løa vi ved på så mye vi kunne orke å bære. 7 slike bårer ble brukt på en dag.. Vi måtte også ha ved til pressekammerset og ostebua og kjelleren, for alle steder måtte holde sin faste temperatur. Når det var mindre melk, gikk det mindre ved. Anton Jensen Tolsrød var der og kløvde veden. For den kunne ikke brukes så grov som den var. I kjelleren var det to store kummer med saltlake, det var under butikken. Så vi måtte bære all ost over gården og ned i kjelleren, vi bar gjerne 2 oster av gangen. Så var det å bære osten fra dagen før og få den i saltlaken, den var så sterk at osten fløt, der skulle osten ligge i 6 dager, så måtte vi snu den og den som lå i hyllene hver dag. Vi måtte også fyre i kjelleren, der skulle det helst være 12 gr. Da var melka løpt sammen ferdig til å skjæres, og til det brukte vi en rører som vi kalte harpe, for den lignet mye på det. Så skar vi ostemassen på passe størrelser, ca. 2 centimeter i firkant. Slik sto ostemassen i 20 minutter. På den tiden vasket vi osteformer og ostekleder fra dagen før, alt måtte være rent.

Vi måtte passe godt på tiden, for å få den til å strekke til. Så måtte vi passe på at temperaturen på ostelageret var passe høy, ca. 20 gr. Der tente vi opp med en gang om morgenen. Det var en stor mursteinsovn, med en 50 liters vannkjele, for det måtte damp til. All gaudaost skulle jo mugne, hvis den ikke mugna, var den ikke i orden. Det var alltid godt å komme inn på ostebua og varme seg, og der spiste vi når vi engang fikk tid. Så var det å tenne opp under ostekjelen igjen, da skulle ostemassen varmes til 42 gr. Da måtte vi røre hele tia, først litt med harpa, siden med en stor rund rører, til ostemassen var som erter. Vi hadde gradestokk som lå i en treramme. Når det hadde nådd 42 gr, var det å ta bort varmen igjen, så rørte vi videre til ostemassen var passe fast. Da skulle vi ta ostemassen opp av kjelen, til det brukte vi en 2 meter lang stålfjær og et osteklede, ca. 2x2 meter, og når vi hadde en del av ostemassen i kledet, så hadde vi talje som vi heiste den opp med. Og da sto osteformene ferdig med klede i, så det var bare å fordele ostemassen til passe oster, ca. 10—11 kg. Når all ostemassen var hatt i formene, så skulle vi sette dem i press, det var en svær jernpresse, og på hver side av pressen var det til å henge lodd, først var det 1 lodd, osten ble snudd i formene hver 3. time, og for hver gang vi snudde osten hengte vi på et lodd, til slutt var det 3 lodd. Siste gang vi snudde osten la vi på et tynt klede. Osten var ferdig til å tas ut av pressen kl. 9 om kvelden. Da tok vi av kledet, så snudde vi den i formen og skrev dato på den, slik lå den til dagen etter. Til hver ost gikk det 110 liter melk. Det var en trerenne med en stor sil med klede oppi som fordelte misua til de tre kjelene. Vi øste opp med bøtte først, siden brukte vi en stor skøvl, som vi øste i bøttene med til alt var tomt.

Så var det å begynne med primen. Da gjaldt det å fyre så det kom fort i kok. Da ble det så fullt av damp i ysteriet at begge dørene måtte stå oppe. Det var ofte så kaldt at bare det kom litt vann på gulvet var det is med en gang. Misua var delt i 3 kopperkjeler, og alle måtte passes så de ikke kokte over, og det måtte stadig røres så det ikke svidde seg. Når alt var nesten innkokt, ble alt sammen øst over i midterste kjelen, da hadde vi i sirup, så kokte det videre til det var ferdig innkokt. Da ble primen øst opp i to store trauer. De ble tatt bort til døra og satt på noen krakker, og så var det rørere som vi satte i en kasse med hull som sto fast i taket. Med dem rørte vi 8-tall i primen, til den ble så fast at vi ikke greide å røre mer. Da var det å begynne å banke primen, vi hadde store treklubber, og da banka vi så primen skvatt. Når primen var ferdig arbeidet, så var det å ha den i former, det var 4 kg's former. Vi hadde et klede som vi vridde opp i lunkent vann, og med det på hånden stappa vi primen i formene. Hvis den ikke var fast nok til å tas ut av formene om kvelden, sto den i formene til dagen etter. Da ble den tatt ut av formene og pussa over med vann, til det brukte vi en stor kniv.

Mens misua kokte til prim måtte to av jentene skure muggen av gaudaosten, til det brukte vi fille og grovt salt. Dette måtte gjøres hver uke, alle hyller måtte vaskes, og mens vi vaska hyllene, lå gaudaosten vi hadde skurt med salt slik den var, til vi henta rent vann for å vaske og tørke den og legge den i de rene hyllene. Vi rakk ikke å vaske alle ostene på en dag, men vi måtte helst være ferdig med osteskuringen til torsdag. Alle ostene måtte snues i hyllene dagen etter de var vasket og senere annenhver dag, de som var på lageret, de ostene vi hadde i kjelleren i saltlaken og hyllene snudde vi hver dag, helt til vi bar dem opp på ostebua. Når ostene var 6—7 uker, begynte vi å skrape dem, til de brukte vi alminnelige forskjærkniver, vi skrapa osten først på begge sider, så satte vi den på kant mot brystet og skrapa den rundt. Når vi hadde ferdigskrapa de ostene som skulle skrapes, hendte det at vi ikke hadde plass på lageret, så vi måtte bære dem i kjelleren. Alle ostene måtte være ca. 3 måneder før de var ferdiglagret, men dersom det var dårlig avsetning hendte det at det ble mange ost på lager, en 5—6 hundre ost. Tolsrød reiste gjerne til Skien, Porsgrunn, Larvik og Drammen med osteprøver og solgte ost. Han hadde ofte solgt mye ost, og da ble det en travel tid med å skrape osten ren og pakke den i kybler, det var 6-kantete kasser med rom til 6 oster i hver. Det var Ole Kolkinn som spikra disse kyblene og pakka osten i dem. Alt dette var før det ble elektrisk strøm i Andebu.

Under første verdenskrig ble mye av gaudaosten brukt til å males opp til ostesmør, det var fersk ost vi brukte til det. Vi skar opp osten i stykker og la den i vann, siden malte vi den på kjøttkvern og hadde i litt salt. Da var det ferdig til salg, og det smøret var det stor avsetning på. Vi husker ikke riktig hvem som var på ysteriet da, men vi tror det var ei fra Vestlandet, Rakel Fidje.

Ysteriet, forretningen og eiend. forøvrig ble i 1933 overtatt av Abr. A. Tolsrøds sønn

''Åsmund Tolsrød'' 1933—66. F. 1904, d. 1982, g.m. Karen Anne Brattås Sørensen fra Siljan i Arnadal, f. 1907, d. 1996. Barn: 1. Åsa, f. 1932, lærer på Torp skole, g.m. frisør Aage Larsen fra Sandar, f. 1929,d.2015, kjøpm. på Bråvoll og sjåfør på Jotun; bosatt Bråvoll. 2. Asbjørn, f. 1934, regnskapssjef i Andebu Sparebank, g. 1954 Bjørg Greta Kamfjord fra Ramnes, f. 1933, fullmektig i Sems Sparebank,senere avd.leder i Andebu Sparebank; bosatt Åmotbakken, nytt navn Sinjarheim (Torp, bnr. 24). Åsmund Tolsrød var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1937—52 og av bankens styre 1953—73, derav som viseform. 1956—73. — Ysteriet ble nedlagt i 1938. Åsmund Tolsrød restaurerte bygningen. I første etasje i ysteribygningen drev Hans Dalen, se Åsly, [[Tolsrød]], bnr. 11, i mange år skomakerverksted med flere ansatte, bl.a. Thoralf Dahl og Thormod Eriksrød. I en kort periode var også Henrik Grindlia og en sommer også Asbjørn Tolsrød engasjert her. Verkstedet hadde mottak i Horten og hos Sko-Henrik i Håkon Gamlesgate i Tønsberg. Marinen var en stor leverandør av militært skotøy til reperasjon. Særlig var det mye helsåling eller halvsåling av militærstøvler. I bygningens 2. etasje holdt Bråvoll sentral til fra 1946 til automatiseringen ble innført i 1981. De to første årene ble sentralen bestyrt av Gudrun og Bjarne Tangen. Hans L. Haugberg var bestyrer her fra 1948. Han hadde flere forskjellige hjelpere til å betjene sentralbordet og husholdningen, bl.a. Karl Furulund og Ingebjørg Lia fra Hjartdal, nå bosatt i Stokke. Andre som betjente sentralbordet kunne være Inga Grindlia, Ingjerd Vegger, Synnøve Tveitan, Ester Grønoset og fortsatt Gudrun Tangen. Hans, som var nesten lam i beina, kjøpte ca. 1960 en Volvo PV med tilleggsutstyr. Bilen hadde handgass og handbrems. Han kjørte lite bil selv, men det var mange søndager på sommeren andre kjørte han i Volvoen på lange turer. Da var det ofte Mathea Lakskjønn som betjente sentralbordet.

Bnr. 5 ble i 1966 overtatt av

''Asbjørn Tolsrød'' og ''Aage Larsen'' 1966—1984. Personalia, se ovfr. Åsa og Aage bodde her og drev forretningen. Asbjørn førte regnskapene. Forretningen ble leid ut til Marianne Kristensen fra 1984 inntil den ble nedlagt i 1987. Rita Tolsrød drev forretning med ullvarer etc. på hobbybasis fra 1993 til 2001. Da ble butikklokalene bygd om til leilighet, utført av Egil Bråvoll. Samme år ble alle vinduer skiftet, vegger tilleggsisolert og påført ny kledning. Arbeidet ble utført av Harald og Johan Vinnelrød sammen med Asbjørn Tolsrød. Utvendig framstår bygningen nå svært lik slik den opprinnelig ble bygd av Johan Skarsholdt, Vinterrønningen.

''Rita Tolsrød'' 1984-2015. Rita f. 1954 i Tønsberg, g.m. Gunnar Hofsøy f. 1954 i Bergen. Rita er adjunkt og er lærer på Andebu skole. Gunnar er kultursjef i Horten kommune. Barn: 1. Åsmund f. 1982 i Namsos, serviceingeniør hos Zenitel Marine i Horten. 2. Anja f. 1984 i Namsos, journalist, arbeider i NRK. 3. Linn f. 1991 i Andebu, tegnspråkstudent. Bnr. 5 ble i 2015 overdratt til

''Anja Hofsøy Tolsrød'' og ''Frode Jelstad Aune'' 2015–2020. De selger til broren til Anja

''Åsmund Hofsøy Tolsrød'' 2020–. F. 1982.

====Oppdatering 2016====

I 1982 ble det utskilt fra eiendommen en boligtomt for Åsa og Aage Larsen på 1,6 mål som fikk bnr. 13. Gjenværende eiendom har nå et areal på 3,7 mål.

I "ysteritida" var det ca. 50 griser i grisehuset, en hest, kanskje et par kuer og kalv/ungdyr i fjøset. I tillegg noen høner i hønsegården. Det kunne vel være 20-25 hestelass med høy fra gårdsdrifta, som ble lagret i grisehusets/ fjøsets andre etasje. Det var ikke låvebru, så alt høy måtte sendes opp med høygaffel fra høyvogna og inn dører i høylaet. En tung jobb!
Siste år for grisehusdrift og ysteri var 1938. Fjøsdriften varte til sommeren 1950.

Regnskap for fryseriet viser at drift av bokssentralen varte fra 1954 til 1968. Da hadde de fleste fått hjemmefrysere, og tida for utleie av bokser var over.
Grunnboring etter vann skjedde våren 1953 i samarbeid med Gudrun og Bjarne Tangen på nabogården.
Tidligere hadde de samme gårdene fått naturlig springvann fra brønn ved siden av veien i Torpenga.Dette vannanlegget ble satt i gang av Abr. A. Tolsrød, da det var stort behov for vann til ysteriet. Det var et stort prosjekt, da det var en lang strekning, og alt måtte graves for hand på denne tida. Vannrørene var av jern og i disse ble det etterhvert en del rust. Dette var en av årsakene til ønske om vannkilde nærmere gårdene. Boringen pågikk i flere uker. Under hovedveien over til bnr. 2, lå vannledningen ikke frostsikkert og det var flere vintere som elektriker Singvald Jensen måtte tine opp vann i ledningen med elektrisk tineapparat.

Åsa og Aage ønsket å bygge ny bolig på eiendommen. For å få bedre plass til dette ble grisehuset revet i 1982. En av forutsetningene for byggeløyve var at ysteribygningen med en boenhet ble fjernet. Den ble tatt ned i 1984. Kun en liten del av tømmerkassa er bevart som en leikestue.

Skjul/lager/garasje som tidligere var delvis restaurert, brant ned en lørdag ettermiddag, vinteren 1958.
Aage Larsen og Asbjørn Tolsrød, befant seg på dette tidspunkt på Grytvika hvalfangststasjon. De fikk vite om brannen fra arbeidskamerater, som hadde hørt på sjømannsendinga over kortbølge at "det hadde brent på Bråvoll". Det var ingen hyggelig beskjed å få, men heldigvis viste det seg at det ikke var menneskelige skader. Kun frysebokssentralen gjensto. En ganske ny Volvo Duett varebil ble sammen med mange gamle ting flammenes bytte. Det var så varmt at malinga kokte på veggen på hovedbygningen, og mange verdigjenstander ble fraktet ut av hovedbygningen. Brannvesenet måtte hente vann opp fra elva hvor det var is og det tok tid før det ble bra trykk på brannslangene. Fryseriet skjermet hovedbygningen med sin kulde og tykke vegger isolert med glassvatt. Hovedbygningen ble nok reddet fra flammene på grunn av fryseriet, og den enda større katastrofen ble derfor unngått.

Nytt lagerbygg ble satt opp følgende sommer av byggmester Tidemand Hillestad. Murerarbeider ble utført av murmester Ludvig Wegger. Hans bror Ivar var en av de som utførte det praktiske arbeid.

Det har vært svært mange mennesker fra nær og fjern som hadde sitt virke på Bråvoll. Det er vanskelig å nevne alle her, men mange fortellinger og historier ble fortalt i ettertid. Mye slit men også mye moro, slik det ofte blir når mye ungdom har et slik felles arbeidssted. Det var ystersker, butikkansatte, hushjelp, sjåfør til lastebilen som hentet melk hos bøndene, og som også kjørte varer til butikkundene. Olaf Haugen fra Snertingdalen må nevnes i denne forbindelse. Han kjørte en Ford lastebil. Mange traff sin livsledsager her.

===Bruksnr. 6, Bjerke II (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1938 og solgt til ''Hans Braavold''; personalia, se bnr. 4, som bnr. 6 senere følger og er blitt sammenføyd med.

===Bruksnr. 7, Knatten (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1948 og av ''Maren Bråvold'' (personalia, se bnr. 2) solgt til sønn

''Ragnvald Bråvold'' 1948—63. F. 1920, ug. Han startet utgraving for grunnmur her, men det viste seg at huset ville komme for nær høyspentlinjen. Huset ble bygd på Åsheim, ca. 25 meter lengre mot sørøst.
Eiendommen utgjør en del av boligtomta Åsheim bnr.9

===Bruksnr. 8 Myra===

Utskilt fra bnr.1 og overført til bnr. 2 i 1950. Et jorde på Stålerødmyra. Eier ''Kjell Tangen''.

===Bruksnr. 9, Åsheim (5,5 mål)===

Utskilt i 1950 fra bnr.2. Eiendommen omfatter også bnr. 7 overtatt av

''Ragnvald Bråvold'' 1950—1963. F. 1920, d. 1994 ug. Bygde hus her. Hvalfanger, vaktmester på Andebu ungdomsskole når denne startet opp i 1968,deretter vaktmester på Alfheim Vanførehjem og så fabrikkarbeider. Flyttet til Enghaug(Stålerød), hvor han bygde nytt hus; solgte bnr. 7 og bnr.9 til

''Abraham Skjelland'' 1963—1994. F. 1916 (foreldre Paul Arnold Paulsen Skjelland og Karen Andrea Skjelland f. Aadne), d. 1994, hvalfanger og snekker, g.1940 m. Aagot Bråvold, f.1917, d. 2009. Barn: 1. Anne Lise, f. 1941, g.m. oppsynsmann Svein Allum, Hedrum, f. 1938;bosatt Allum. 2. Arne, f. 1942, d. 2009, hvalfanger og sjåfør, g.m. Anne Berit Dahl fra Ramnes, f. 1947 (barn: Hanne, Roar (se ndfr.) og Erik). Arne bygde hus i Klokkeråsen i Andebu sentrum. Overtok gården til foreldrene til Anne Berit. 3. Kåre f.1945 (tvilling), arbeidet hele sitt yrkesliv i samme bokhandel i Tønsberg. Bosatt i Bjørkeveien nær Andebu Sentrum. 4. Bjørg f. 1945, g.m. gbr. Ragnar Lensberg, Sem og er bosatt på Lensberg. 5. Brit Evy, f. 1959, d. 1994 var sveiser, bosatt på Nøtterøy.

''Roar Skjelland'' 2002—. F. 1972. samboer med Wenche Nystuen f. 1973. Barn: 1. Sebastian f. 2002, 2. Aleksander f. 2004. Roar er sønn av Arne og Anne Berit Skjelland.

===Bruksnummer 10 Myrhaug (ca. 1,9 mål)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1951 og solgt til

''Harald Skorge'' 1951—1995. F. 1918, d. 1995. Harald var født i Solberg, gm. Solveig Aadne f. 1920 d. 1999, datter av Otilde Andrine Aadne. Otilde var i mange år hushjelp med ansvar for fjøsstell og matlaging for Edvard Nøklegård og seinere Reinhard Johansen på Bråvoll. Det var naturlig at Solveig og Harald fikk boligtomt fra Bråvoll. Huset ble tatt i bruk i 1952. Før de flyttet inn på Myrhaug, bodde de en kort periode i Slettingdalen og i Solberg. Harald var fra 1945 lastebileier og i ca. 40 år kjørte han tømmer og slip med egen bil. Mange vintre brøytet han Dalane (Elvedalsveien) fra Bråvoll til Armen i Kodal. Harald fraktet mye trelast til Høyjord stavkirke da den ble restaurert fra 1947—1951. Han kjørte bl.a. en ca. 17 meter lang furustokk fra Sletholt i Kodal. Den ble benyttet som den øverste delen av masten som står midt i kirkeskipet.
Barn: 1. Anni, f. 1946, gm. Kristoffer Halvorsen, se [[Gravdal]] bakeri gnr. 1 bnr. 6. Begge har i mange år arbeidet på Sølvvarefabrikken. Bosatt i Holteveien. (Barn: 1. Bjørnar f. 1972, bosatt i Tønsberg. 2. Terje f. 1974, bosatt i Ospeveien.) 2. Reidun, f. 1948, arbeidet mange år på Gartnerhallen, gm. Tore Berg, f. 1947, arbeidsleder, sønn av Pauline og Torbjørn Berg, se [[Vestre Høyjord]] gnr. 81 bnr. 1. Bosatt i Løkkeveien i Høyjord (barn: Monica f. 1969. Tom f. 1974). 3. Else f. 1950, tvilling, arbeidet mange år hos Adelsten, gm. Birger Sukke f. 1949, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke, se [[Sukke]] gnr. 73 bnr. 2. Har bodd i Ysterveien i Høyjord. Nå bosatt i Bergstien i Andebu sentrum (barn: Tommy f. 1970. Jørn f. 1971). 4. Kari f. 1950, arbeider på Vestfold slakteri, gm. Harald Borge, f. 1946, i Slagen. Bor på Eik (barn: Nikolay f. 1993).

Myrhaug ble i 1999 solgt til

''Guro Elise Solheim'' og ''Kenneth Verngård'' 1999—2011. Guro f. 1975 og Kenneth f. 1973. De solgte videre til

''Hanne Garmel'' og ''Joar Christoffersen'' 2011—. Joar f. 1973 har innredet et rom i uthuset hvor han brenner kaffe. Han leverte en periode brent kaffe blanet annet til kaffebarer i Oslo. Hanne f. 1980 jobber som kulturhistoriker på hvalfangstmuseet i Sandefjord.

===Bruksnr. 11 Knatten, (3,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1953 og solgt til

''Ingvald Bråvold'' 1953—1991, se bnr. 4. F. 1926, hvalfanger og murer, d. 1991. Gm. Ragnhild Evensen fra Arnadal f. 1932, d. 1975. De bygde hus her. Barn: 1. Egil f. 1956, se ndfr 2. Susann f. 1961.

''Egil Bråvold'' 1991—2026. F. 1956, byggmester, samboer med Monica Låhne f. 1955 i Porsgrunn og vokste opp i Tønsberg. Førskolelærer. Egil bygde sin egen enebolig i Hasselveien. Flyttet tilbake til barndomshjemmet i 1991. Han har oppført snekkerverksted med en egen leilighet på eiendommen.

''Gejr Hovbrender'' 2026–. F. 1987.

===Bruksnr. 12 Skoglund===

Utskilt fra bnr.1 i 1961. Areal til adkomstvei for boligeiendommen til Magnar Stålerød, se [[Stålerød]], bnr. 19 og 22. Overført i 1997 til

''Jørn Skjelbred'' 1997—

===Bruksnr. 13 Vesterheim (1,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1983 og overført til

''Åsa og Aage Larsen'' 1983—2015. Åsa og Aage bygde hus her. Aage døde i 2015. Personalia se bnr. 5. Barn: 1. Maj Brit Toftdahl f. 1955. Var flyvertinne i SAS, bosatt i Oslo. 2. Vivi Ann, f. 1958, daglig leder av barnehage i Oslo. Åsa var lærer på Torp skole fra 1972 til 1994.

''Vivi Ann Larsen'' 2015—16. Barn: 1. Thea Larsen Gurholt f. 1984. 2. Kristina Larsen Gurholt f. 1989.

''Beate Krogh'' 2016—.

Bråvoll

2026-09-22T11:12:04Z

Kristaga: /* Bruksnummer 10 Myrhaug (ca. 1,9 mål) */

'''48 Bråvoll'''

'''Navnet''', som uttales ''brå'væll'', må iflg. Rygh NG gå tilbake på gno. ''Brúarvollr'', av ''brù'' og ''vollr'' «voll», hvor første ledd Bruar-, som så ofte, er blitt sammentrukket til Brår-, og senere r falt bort.

'''Bålag:''' Alle Stålerødgårdene, Kolkinn, Torpegårdene, Lykkja, Bråvoll.

'''Skylden.''' Bråvoll var ødegård med gammel skyld 1 ½ bpd. smør. I 1667-matrikkelen ble skylden lagt på til 2 bpd. 1838: 2 daler 4 ort 18 skill. 1888 og 1904: 5 mark 84 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
|| 2
|| 5
|| 3
|| 9
|| 7
||
||
||
|- valign="top"
!1667
|1
||1
||5
||2
||5
||
||20
||Sår 5 t,
trær 2 t
||
|- valign="top"
!1723
|1
||1
||7
||
||4
||
||18
||½ skj. hvete,
1 skj. bl.korn,
6 t havre
||
|- valign="top"
!1820
|1
||1
||4
||
||
||
||
||3 à 4 t havre
||
|- valign="top"
!1835
|1
||1
||5
||
||3
||
||1
||3/4 t rug,
1/4 t bygg,
5 t havre,
4 t poteter
||
|- valign="top"
!1865
|2
||2
||8
||
||4
||
||
||80 skpd.
1 ¼ t hvete, 
⅝ t rug, 
½ t bygg, 
6 t havre, 
8 t poteter 
||6, 
8, 
6 à 8, 
4 à 4 ½, 
5 
|- valign="top"
!1875
|2
||2
||5
||2
||3
||
||
||⅛ t hvete,
¼ t rug,
2 ⅜ t bygg,
3 ⅛ t havre, 
+ ⅛ t havre til grønnfôr.
4 skålpd. grasfrø 
4 ¾ t poteter
||
|}

'''Matrikulerte bruk:'''
*1838: 1
*1888: 2
*1904: 2
*1950: 7

'''Antall personer.'''
*1801: 3
*1845: 9
*1865: 16
*1891: 12

'''Andre opplysninger:'''
*1667: Skog bare til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Pålagt å anlegge humlehage.
*1723: Skog til gjerdefang, fehavn ringe. Leier seter hos andre. Temmelig god jordart.
*1803: Skog og havn til husbehov og de fødende kreaturer.
*1820: Skog litt til salg. Havn til behov.
*1865: Jorda av middels eller over middels beskaffenhet; lettbrukt. Havn noe knapp til besetningen. Skog til husbehov og av skogsprodukter av gran, furu og til dels bjørk kan årlig selges for 11 spd.

'''Sag, kvern og stampe.'''

Bråvoll hadde lenge både sag og kvern. Saga nevnes ikke før ca. 1650, men deretter er det sagskur her. I åra 1661—62 ble det skåret tils. 1080 bord. Sagfossen fikk i 1681 særskilt skyld, 2 ½ lispd. tunge. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Bråvollsaga til å høre blant de «privilegerte» sager, og eierne, Nils Skarsholt og Ivar Kolkinn, fikk bevilling på 720 bord årlig skur, som senere ble forlenget. Til dels ble det også skåret mere på 1700-tallet. Skuren var således i 1718, 720 bord, men i 1720 oppe i 1160 bord; de følgende år igjen gjennomsnittlig 720 bord. Ved en besiktelse av Bråvoll i 1727 heter det at det kjøpes tømmer til saga, da det til gården ingen skog er uten «noen ringe busker og kratt».

Bråvollsaga ble ''besiktiget'' i 1816. Det heter da at saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk med tilstrekkelig vann vår og høst. Saga hadde godt fall. Skogen var så medtatt at bare lite sagtømmer kunne leveres. Fra andre skoger levertes bare sjelden hit. Derfor kunne det årlig skjæres bare 3 tylfter tømmer.

''Kverna'' hører vi om første gang i 1723, det er en flomkvern til husbehov, i samme foss som saga; halv damstokk med Åmot under Torp. I 1770 oppgis kverna å ha ett par steiner; den årlige avgift ble satt til 58 skill., den nest høyeste sats for Andebu-kvernene dengang. Den nevnes også i 1803. Var i bruk til ca.1900.

Om ''stampa'' på Bråvoll, se Kulturbindet, s. 291—92.

Bråvoll var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' (¼) sammen med Gran (¾). I 1727 heter det at oppsitteren holder en hest, men i de år da han må fø dragonhesten, kan han ingen annen hest ha.

__TOC__

==Eiere==

Vi vet ingenting om eierforhold før 1600, men i 1600-åra og utover og til ca. 1690 er gården åpenbart i fremmede bønders eie; oppsitterne var altså leilendinger. I 1624 eier således Søren Torp ½ bpd. smør, Sebjørn Lerskall likeså ½ bpd., altså hver 1/3 i gården. I skiftet etter Søren Torp fra 1641 står han som eier av halve Bråvoll, og i 1643 eier Ole Kolkinn resten. I 1661 eier Even Torp og Ingebret Kolkinn hver en halvdel, og i 1690 har Nils Skarsholt (sønn av Even Torp) og Ivar Kolkinn helvten hver. Nils flyttet til Bråvoll, samtidig som han også eide Stålerød, og fra nå av er Bråvoll selveiergård. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Oppsitterne på Bråvoll står ikke i de eldste skattelistene, og da gården ikke synes å ha vært kirke- eller krongods, må grunnen være fattigdom, mener L. Berg.

Fra 1624 til han døde i farsottåret 1651 er ''Jon'' bruker her, antagelig sønn av Søren Torp, som jo hadde part i Bråvoll. Hadde mange barn, som visst alle d. små. Jon etterfølges av ''Kristen Jørgenssøn'', som d. 1673, ca. 60 år gl. En ''Hans'' og en ''Ole'' bor så her inntil ''Nils Evenssøn Skarsholt'', stor jordegodseier, flyttet hit ca. 1696, og det heter at siden «gården ved hans tiltredelse var ganske nedråtnet, ble den av ham selv av nytt på egen bekostning oppbygget». Nils Evenssøns personalia, se under [[Skarsholt]]. Han solgte i 1705 Bråvoll for 260 rdl. til Stålerøds nye eier, numedølingen ''Amund Eriksen'' (personalia, se ''Stålerød''). Denne d. 1709, og enken Guri Olsdtr., som flyttet til Bråvoll, giftet seg straks igjen m.

''Kristen Jensen'' ca. 1710—32. Var visst fra [[Østre Nøklegård]] (s. d.). Om det makeskifte som i 1710 ble foretatt mellom Amund Eriksens barn og Kristen og hans h. Guri Olsdtr. ang. arvegodset i Bråvoll og Stålerød, se under Stålerød. Ingen barn i Kristens og Guris ekteskap. Kristen lånte i 1723 100 rdl. av Hartvig Jeremiassen i Tønsberg. I 1732 solgte han Bråvoll for 268 rdl. til stesønn

''Helge Amundsen'' 1722—53. Fra Stålerød, f. 1699 i Flesberg, d. 1753. Hadde tidligere bodd på Gulli. G. 1) m. enke Ingeborg Kristensdtr. (søster av Tollef Kristensen Berg i Andebu), d. 1750, 66 år gl. Barn: (1.) Anne, f. ca. 1724, g. 1746 m. Kristen Jakobsen Dal; de hadde noen år halve [[Vegger]] (se d.g., Bruk 1). G. 2) 1750 m. Else Torsdtr. Kolkinn, f. 1715, d. 1762 på Lerskall. Barn: (2.) Mari, f. 1751. Ved Helges død sto boet i 280 rdl. brutto, men bare i 34 rdl. netto, da han bl.a. hadde en betydelig pantegjeld, 140 rd., til Hans Seeberg i Tønsberg, som fikk utlagt over halvdelen i gården. Enken giftet seg igjen i 1754 m. Torger Tronsen fra Barnes. De fikk året etter datteren Helvig. Torger innløste i 1756 pantegjelden til Seeberg, men flyttet til [[Lerskall]] (se d.g.) og solgte Bråvoll i 1757 til

''Mathias Jakobsen'' fra Vegger, som i anl. kjøpet lånte 190 rdl. av oberstløytnant Andreas Duus på Vølen i Stokke. Mathias, som senere kom til [[Torp]] (se d.g., hvor alle personalia finnes), solgte i 1767 Bråvoll for 192 rdl. til ''Amund Kristensen'' (sønn av ovennevnte Kristen Jakobsen). Denne, som deretter kom til [[Ellefsrød]] (se d.g.) og N. Ambjørnrød, solgte i 1771 Bråvoll ved makeskifteskjøte mot fjerdeparten av Ellefsrød til

''Ole Olsen d.e.'' 1771—1801. D. 1817 i Vegger, 82 år gl. Med sine 2 hustruer fikk han i alt 18 barn, hvorav 9 d. små. G. 1) 1771 m. Mari Kristensdtr. Kolkinn, f. 1747 på Tolsrød, d. 1784. 7 barn, hvorav 3 d. små, de øvrige var: r. Kristoffer, f. 1774, kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2). 2. Ole, f. 1777 (tvilling), se ndfr. 3. Marte, f. 1777, g. 1798 m. Peder Halvorsen fra Ådne; de kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2 a, hvor personalia finnes), deretter til Bråvoll (se ndfr.) og [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 a). 4. Anne, f. 1781, g. 1804 m. Paul Kristian Kristiansen Nordre Tufte i Ramnes, f. 1774. G. 2) 1785 m. Berte Kristensdtr. Stålerød, f. 1766, d. 1831 i Vegger. 11 barn, hvorav 6 d. små; de øvrige var: 5. Else, f. 1792, g. 1) 1812 m. Hellik Eriksen Berg (se d.g.); g. 2) 1821 m. Hellik Abrahamsen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g.). 6. Mari, f. 1797, g. 1822 m. em. Hellik Torsen [[Lerskall]] (se d.g., bnr. 3); g. 2) 1827 m. Anders Hansen Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). 7. Kristen, f. 1800, gbr. i [[Vegger]] (se d.g.). 8. Sibille, f. 1804 i Vegger, g. 1833 m. Gulbrand Olsen [[Gusland]] (se d.g.). 9. Idde, f. 1807 i Vegger, f. 1837 m. em. Erik Kristensen [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g.). Ole Olsen makeskiftet i 1801 Bråvoll til sin sønn Ole mot Nedre Vegger + 200 rdl. i mellomlag og flyttet til [[Vegger]] (s. d.).

''Ole Olsen d.y.'' 1801—03. F. 1777, g. 1801 m. Anne Marie Kristensdtr. fra Tufte i Ramnes, f. 1779. De fikk på Bråvoll datteren Karen Olea, f. 1803. Ole flyttet til Nordre Dal i Våle (deretter til Lofs-Eik i Slagen) og solgte Bråvoll i 1803 for 2295 rdl. til Anders Halvorsen, som året etter solgte videre til

''Peder Halvorsen Stålerød'' 1804—15. Personalia, se Stålerød, Bruk 2 a. Peder flyttet til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 b) og overdro i 1815 ved makeskifte Bråvoll til

''Mikkel Bentsen Svindalen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som flyttet til Kirkerud i Hvarnes og i 1822 for 1550 spd. solgte Bråvoll til
[[Fil:048.000._Bråvoll-grenda.jpg|mini|200px|Bråvoll-grenda. Foto: Widerøe's Flyveselskap.]]

''Lars Kristoffersen'' 1822—59. F. 1799 på Våle, d. 1864 på Prestegården i Høyjord, g. 1828 m. Anne Sofie Olsdtr. fra S. Kverne i Arnadal, f. 1807, d. 1893. 12 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1829, se ndfr., bnr. 1. 2. Ole, f. 1830, se ndfr., bnr. 2. 3. Hans Kristian, f. 1832, se Ø. [[Prestegården]] i Høyjord. 4. Helene Marie, f. 1836, g. 1856 m. Hans Andersen [[Sjue]] (se d.g., bnr. 1). 5. Grete Andrine, f. 1840, g. 1869 m. Lars Johan Johannessen, f. 1840 på Sørum i Våle; de kom til Oserød i Ramnes. 6. Karen Pauline, f. 1844, g.m. Hans Kristian Hansen V. Jerpekjønn i Ramnes. 7. Preben, f. 1850; personalia, se N. [[Prestegården]] i Høyjord. Lars Kristoffersen kjøpte i 1851 Prestegården og solgte ved skjøte tgl. 1859 Bråvoll til sønnene Kristoffer og Ole med en halvdel til hver; se henholdsvis bnr. 1 og bnr. 2.

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 2,20)===

Kalles '''Nordistua'''.

''Kristoffer Larsen'' 1859—70. F. 1829, d. 1909 på S. Heian i Ramnes, g. 1852 m. Andrine Lovise Andersdtr. Sukke, f. 1830, d. 1870. 10 barn: 1. Lars, f. 1852, g. 1878 m. Elise Martine Andersdtr., f. 1845 i Botne; begge d. i Oslo. 2. Anders, f. 1853, emigrerte til U.S.A. og g. der. 3. Kristian, f. 1855, oppfostret på Sjue, emigrerte til U.S.A.; g. der. 4. Anne Sofie, f. 1856, emigrerte til U.S.A., ug. 5. Gunhild Marie, f. 1859, g.m. Poul Poulsen (dansk), emigrerte til U.S.A.. 6. Hella Andrea, f. 1861, oppfostret på Oserød i Ramnes, g.m. Nils Hansen S. Heian, f. 1863 på S. Holt. 7. Abraham, f. 1862. 8. Ole, f. 1865, reiste til sjøs i ung alder og har ikke siden latt høre fra seg. 9. Inger Olava, f. 1867, d. på Mellom Ås i Ramnes; ug. 10. Anton, f. 1870, skomaker, bodde på Mo ([[Østre Høyjord]], bnr. 30), s.d., hvor personalia finnes. Kristoffer Larsen solgte i 1870 bnr. 1 til

''Ole Olsen Struten'' 1870—79. F. 1820 i Struten, d. 1879, g. 1870 m. Andrine Martine Hansdtr., f. 1843 i Orerønningen (Møyland), d. 1931. Ole Olsen var visstnok den første seminarist fra Andebu (lærereks. fra Asker 1839); om hans skolevirksomhet, se Kulturbindet, s. 461—62 og 472. Fra 1840 var han kommunal regnskapsfører i Andebu. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ole Kristian, f. 1872, lærer, folkelivsgransker og dialektsamler, se Alfheim ([[Tolsrød]], bnr. 7). 2. Inga Marie, f. 1875, g. 1901 m. Anders Andreassen [[Askjem]] (se d.g., bnr. 2). Etter Ole Olsens død satt enken Andrine Martine Hansdatter i uskifte til hun i 1880 giftet seg igjen m. Andreas Sørensen Berg (Boroa); personalia, se Lauvås ([[Haugberg]]). De fikk 1882 sønnen Ole; han var sjøm., bodde i Tacoma, Wash., U.S.A., ug., d. 1938. Andreas' ektesk. oppl. 1882. Gården (m. ½ i møllebruket) ble ved skjøte tgl. 1888 for kr. 6600 solgt til

''Anders Johansen'' 1888—1900. F. 1863 på Stålerød, landh. og gbr., d. 1900. Drev også med slakt. G. 1887 m. Inger Lovise Johannesdtr., f. 1856 på Ø. Hasås (Håv), oppvokst på [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4), d. 1933. Anders hadde begynt med landhandel alt tidligere, på Stålerød; på Bråvoll leide han først hus til butikken før han selv kjøpte gården. Om denne landhandelen, se Kulturbindet, s. 215—16 og art. av Johan Liverød i «Tbg. Blad» 29/4 1967. Anders kjøpte også opp slakt og solgte. Anders' og Inger Lovises barn: 1. Johan Liverød, f. 1887, d. 1974, sjømann, sel- og hvalf., gbr. på Rømminga i Skjee. G. 1) 1912 m. Inga Andrine Hansen, f. 1889 i Hedrum, d. 1913. G. 2) 1915 m. Martine Ingvaldsdtr. Ø. Gallis, f. 1888, d. 1970. Johan var av egen erfaring en utmerket kjenner av arbeidsforhold og levevilkår rundt århundreskiftet både på sjøen og i land. Han skrev på sine eldre dager tallrike artikler i lokalpressen om slike emner og var en dyktig medarbeider i bygdebøkene både for Andebu og Stokke. 2. Hjalmar Braavold, f. 1889, d. 1974, skipsfører og kjent hvalfangstbestyrer i Sandefjord, g. 1) m. Lydia Teversen fra Langesund, f. 1893, d. 1946. 2) m. Marta Olsen, Ø. Skjelland, f. 1917, d. 1971. 3. Inga Martine, f. 1890, d. 1910 på Bråvoll; ug. 4. Agnes Marie, f. 1893, d. 1966, g.m. maskinist Ludvig Klasen fra Sandefjord, f. 1890, d. 1962; bosatt Huvik, Sandefjord. 5. Arnt Liverød (tvilling), f. 1896, d. 1965, montør, g. 1916 m. Jenny Bertine Hansdtr. Trollsås, f. 1891, d. 1962; bosatt Prestehagen, Sandefjord. 6. Ludvig Liverød, f. 1896, kaptein, g.m. Elise Marie V. Gallis, f. 1897; bosatt Mosserød, Sandefjord. 7. Anders Liverød, f. 1900, d. 1961, maskinist, g.m. Sofie Haughem fra Sandar, f. 1901; bosatt Bugården, Sandar. Anders Johansen solgte i 1900 gården og landhandelen for kr. 10 000 til flg. eier. Enken Inger Lovise flyttet med barna til [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4).

[[Fil: 048.001.002..jpg|250px|mini|Interiør hos Edv. N. Nøklegård. Til stede, foruten Nøklegård selv (til h.), Hilda Solbakken (senere g. Stålerød) og Andreas Døvle.]]

[[Fil: 048.001.001..jpg|150px|mini|left|Edvard N. Nøklegård, Bråvoll]]

''Edvard N. Nøklegård'' 1900—48. F. 1861 på Langved i Vivestad, landh. og gbr., d. 1948, ug. Hadde tidligere drevet landhandel i leid lokale fra 1891. Husholderske og ekspeditrise hos ham i mange år var Hilda Solbakken, g. 1920 m. Ole [[Stålerød]] (se d.g., bnr. 10). Iflg. Nøklegaards testamente ble eiend. og forretningen med endel løsøre for kr. 40 000 overtatt av

''Reinhardt Johansen'' 1950—74. F. 1897 i Hedrum, d. 1976; ug. Drev landhandelen til 1967, assistert av Asta Larsen (f. 1902 i Bjuerødrønningen), som arb. i butikken her i 40 år.Etter at butikken ble nedlagt,fortsatte Asta en del år på Varesenteret. Asta var æresmedlem i Andebu ungdomslag. Asta døde i 1986. Reinhardt Johansen hadde medaljer som turner. Var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1962—67. Gården ble i 1974 overtatt av

''Bjarne Tangen'', eieren av bnr. 2 (s. d.), som bnr. 1 senere følger. Både bnr. 1 og bnr. 2 ble i 1978 overtatt av sønnen

''Kjell Tangen'' 1978—2020. F. 1954, ingeniør, gm. Karina Olsen f. 1962 i Sandefjord. Kjell var ansatt hos Fylkesmannens landbruksavdeling fra 1977 til 2010. Han arbeidet særlig med tegning/planlegging av driftsbygninger. Fra 2010 er Kjell ansatt hos Norsk Landbruksrådgivning. Barn: 1. Stian f. 1987 (se [[Torp]] bnr. 52). 2. Øyvind, f. 1989. Karina har sønnen Ivar f. 1984 fra et tidligere forhold.

''Øyvind Tangen'' 2020–.
[[Fil:048 001 gardskart.jpg|250px|mini|Bråvoll bnr.1, Nordistua]]
Bnr. 1 har 65 mål innmark og ca. 180 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for husene. Havn i skogen. Hage med bærbusker. Har vært kullmiler i skogen (i Hesterønningen). Bebyggelse: Framhus bygd ca. 1870, uthus 1911, lagerbygning, redskapshus og skjul. Vannledningen forbedret i 1965; naturlig trykk. Har hatt hestevandring; el. motor fra 1920. Eget treskeverk fra 1933.

'''Antikviteter''' (hos Reinhardt Johansen): 2 gl. kister, hvorav en fra 1748 m. bokstavene I.A.D., 3 piedestaler, 1 gl. skatoll m. hemmelig rom; strikket pengepung fra 1889, utsydd med stålperler, med bokstavene E.M.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser. Tilsådd areal: Ca. 12 mål hvete, ca. 12 mål havre, ca. 3 mål poteter, ca. 2 mål kålrot.

====Oppdatering 2016====
* '''Drift:''' Karina gjenopptok melkeproduksjonen på gården i 1990 og fortsatte til 2007. Driftsbygningen ble noe ombygd for løsdrift. Kuene kunne velge om de ville være inne med muligheter til å ligge på tælle i det gamle høylaet eller å være ute. Det var kun der kuene måtte gå for melking at det var isolert og oppvarmet rom.

Bnr. 2 er sammenføyd med bnr. 1. Hele gården har et totalt areal på 429 mål, herav 90,7 mål dyrket mark, 325,4 mål skog og 12,9 mål annet areal i følge jordregisteret.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 2,42)===
Kalles '''Søistua'''.

''Ole Larsen'' 1859—66. F. 1830, d. 1866, g. 1855 m. Karen Olea Andersdtr. fra Sukke i Høyjord, f. 1835, d. 1903 i Botne. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Sofie, f. 1856, g. 1886 m. Ingvald Larsen Bøen (Ulebakken), se [[Bøen]], bnr. 8. 2. Lars, f. 1858, g. 1882 m. Hanna Olava Nilsdtr. Langebrekke, f. 1857; de kom til Hesby i Sem, deretter til Nedre Solum i Botne (se Botneboka, s. 113, hvor meget fyldige opplysninger står). 3. Johanne Marie, f. 1862, sypike. Ole Larsen drev også en liten landhandel (se Kulturbindet, s. 212). Etter hans død ble gården utlagt enken Karen Olea Andersdatter, som satt i uskifte til 1892, da hun solgte bnr. 2 for kr. 6000 til sønnesønn Ole Larsen Hesby, som året etter for kr. 8800 solgte videre til

''Anders Abrahamsen'' 1893—1917. Gbr. og skredder. Hadde tidligere hatt gård på [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 3, hvor alle personalia finnes). Det var telefonsentral på Bråvoll 1896—1946, og Anders bestyrte den i mange år. I 1921 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). Etter Anders' død 1917 satt enken Berte Sofie Jobansdatter i uskifte til 1923, da hun for kr. 9500 og opphold solgte bnr. 2 til sønn

''Johan A. Bråvold'' 1923—33. F. 1883 på Haugberg, d. 1933, g. 1913 m. ysterske Maren Andrea Edvardsdtr. Berge, f. 1884, d. 1954. Barn: 1. Borghild, f. 1914, g. 1937 m. hvalf., senere poståpner Einar Ottersen fra Torrestad i Sandar, f. 1913; bopel Bergfløtt (Prestbyen, bnr. 4). 2. Gudrun (tvilling), f. 1916, se ndfr. 3. Arve, f. 1916, el. sveiser, g.m. Martha Sofie Fredriksen fra Horten, f. 1919, d. 1978; bosatt Solstua (Stålerød). 4. Aagot, f. 1917, g. 1940 m. hvalf., snekker Abraham Skjelland, f. 1916, se ndfr., bnr. 7. 5. Håkon (tvilling), f. 1920, se Venås (Stålerød, bnr. 16). 6. Ragnvald, f. 1920, se ndfr., bnr. 7. Maren Bråvold bestyrte telefonsentralen sammen med svigermoren Berte Sofie; senere var Maren og Anna Bråvold bestyrere til 1946. I tiden 1924 til 1948 ble utskilt bnr. 4, 5, 6 og 7 (se disse nr.). Etter Johan Bråvolds død satt enken Maren Bråvold i uskifte til 1948, da hun for kr. 20 000 (hvorav for løsøre kr. 6500) + opphold, solgte bnr. 2 til svigersønn

''Bjarne Tangen'' 1948—77. F. 1916 i Hedrum,d. 2009 g. 1946 m. Gudrun Bråvold, f. 1916 på Bråvoll, d.2011. Barn: 1. Gunnbjørn, f. 1946, avdelingsing. ved Teknisk etat i Andebu kommune, g.m. Astrid Beate Johannessen fra Drammen, f. 1948; bosatt Granheimveien. Gunnbjørn arbeidet i kommunen fra 1973 til desember 2008. 2. Marianne, f. 1948, g.m. sjåfør Egil Kristensen, se Venås ([[Stålerød]], bnr. 16). 3. Kjell, f. 1954, se ndfr. 4. Oddvar, f. 1958.Bosatt i Haugsbygd på Ringerike. Arbeider som overingeniør på Statens Kartverk. Bjarne og Gudrun Tangen bestyrte 1946—48 Bråvoll sentral, som nå var flyttet til den gamle ysteribygningen på bnr. 5. Tangen kjøpte i 1974 også Bråvoll, bnr. 1 (se ovfr.). I 1977 solgte han bnr. 1 og 2 til sønn

''Kjell Tangen'' 1977—. F. 1954, gbr. og landbrukstekniker på Vestfold fylkes landbrukskontor.

Bnr. 2 har 45 mål innmark og ca. 150 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for gården. Havn i skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Bebyggelse: Framhus, glt., restaurert, uthus bygd 1906, restaurert, vedskjul, har hatt kjone. Borevannsanlegg fra 1951. Har hatt hestevandring. El. motor fra 1948. Eget treskeverk.

'''Antikviteter:''' Rosemalt kiste fra 1767, mangletøy fra 1855, en gl. lyssaks, en gl. tovefjøl, en gl. linkarde, et glt. pressejern, to gl. linkniver av tre, en gl. leirkrukke, en rokk og et hespetre.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns.

===Bruksnr. 3, Elvebakken (skyld 5 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1921 og solgt til Johan A. Nøklegård; se Stålerød, bnr. 2, som Elvebakken senere følger.

===Bruksnr. 4, Bjerke (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1924 og solgt til

''Hans Braavold'' 1924—71. F. 1892, sjømann, d. 1967, g. 1922 m. Hedvig Natalie Carlson, f. 1900 i Sverige, d. 1977. Barn: 1. Anders, f. 1922, d. 1967, styrmann. Anders dro som førstereis på hvalfangst i1938, og fortsatte på hvalfangst sesongen 1939-1940 på Thorshammer. Da kom krigen og Thorshammer gikk til Canada. Der gikk Anders inn i den norske marine og under hele krigen tjenestegjorde han som deckman på patruljebåt som var stasjonert på Shetland. Han kom ikke hjem til Andebu før i 1946. Anders ble g.m. Randi Lovise Hoffsten fra Hamar, f. 1926; bosatt Sandefjord. De fikk en sønn. 2. Paula Sofie, f. 1924, g. tidligere, ektesk. oppi.; bosatt Gøteborg. 3. Ingvald, f. 1926, murer, g.m. Ragnhild Evensen fra Arnadal, f. 1932, d. 1975; bosatt Knatten (Bråvoll). 4. Ragnhild, f. 1929, g.m. Alf Hafsås, f. 1927, se [[Gusland]], bnr. 2. 5. Henry, f. 1935, maskinist, g.m. Brita Nordhus fra Bergen, f. 1936; bosatt Ønskebo (Våle).

''Rune Hafsås'' og ''Ragnhild Hafsås'' 1971-2002.

''Ingeborg og Thorbjørn Fadum'' 2002-2014. Ingeborg f. 1956, personal se [[Prestegården]] gnr. 79 bnr. 2. Thorbjørn f. 1953. Sønn av Margareth og Thor Fadum, Tolvsrød, Tønsberg. Barn Jakob f. 2000, skoleelev.

===Bruksnr. 5, Bråvold Ysteri (skyld 40 øre)===
Utskilt 1926 fra bnr. 2.

Bråvold Ysteri ble satt i gang allerede ca. 1880 og var først aksjeselskap i vel 20 år. Ysteriet fikk disponere tomt på bnr. 2s grunn; som vederlag skulle grunneieren få avfall fra ysteriet, og avtalen var at når ysteriet ble nedlagt, skulle tomta igjen tilhøre gården. I 1891 er Berte Lovise Mathisdtr. (f. 1854) overysterske, likeså i 1900. Underysterske var i 1891 Anne Sofie Gundersdtr. (f. 1866), i 1900 Anna Samuelsdtr. Gjerstad, f. 1881 (den senere Anna Gaasholt, Bjørndal i Kodal).

[[Fil:048.005.01..jpg|mini|200px|Abraham A. Tolsrød og h. Mathilde Tolsrød, f. Stein.]]
Ved kontrakt av 1902 solgte aksjeeierne ysteriet med løsøre og inventar for kr. 5200 til ''Abraham A. Tolsrød'' (personalia, se [[Tolsrød]], bnr. 1). Han drev ysteriet videre til 1933, satte dessuten opp forretningsbygg her med boligbekvemmelighet og drev landhandel, samtidig som han (til 1921) handlet på Tolsrød. Bråvold Ysteri tok imot 100—150000 l melk årlig, mest fra gårdbrukere i V. Andebu. Hovedartikkelen var hel-fet gaudaost, ellers levertes fløte-mysost og mysost. Osten ble solgt mest i byene fra Drammen til Skien. På jubileumsutstillingen i 1914 flkk ysteriet sølvmedalje, som da var høyeste utmerkelse for ost.
På anmodning fra Asbjørn Tolsrød har Bergliot Tolsrød i samarbeid med sin søster, ysterske Borghild Stålerød, skrevet ned følgende om dagliglivet på Bråvoll ysteri;

"En dag på Bråvoll ysteri i 1913"
[[Fil: 048.005.003..jpg|mini|180px|Sølvmedaljen som ble tildelt Bråvold Ysteri ved jubileumsutstillingen i 1914. Foto: Asbjørn Tolsrød.]]
[[Fil: 048.005.002..jpg|mini|180px|]]

Borghild Stålerød forteller: Jeg begynte på Bråvoll ysteri i desember 1913 som tredje-jente. Alma Berge var ysterske, Anna Berge annen-jente. Vi hadde ikke no strøm den gangen, vi måtte bruke parafinlamper overalt. Melka skulle være på ysteriet mellom 8—9 om vinteren og om sommeren mellom 7 og 8. Det var mange kjørelag. Det var Bakke, Ådne, Ellefsrød, Torp, Hallenstvedt, Vegger, Våle, Døvle, Taranrød, Berg, Haugberg, Flåtten, Stålerødgårdene og Kolkinn. Det var stor trafikk i ysterigården, en del av hestene var redde for skrammelet fra melkespanna. Gamle Johan Ådne var ofte seint ute med melka, ysterijentene klaga på ham, men Johan visste råd. Dagen etter kom han kl. 6 om morgenen med melka, men da var ikke ysterijentene oppe. Johan sa: «Jeg trudde di sto tidlig opp her.» Da hadde han moro. Det var ca. 1100 liter melk i alt. All melk ble tømt i et melkemål som tok 50 liter, og på siden av det målet var det glass som viste liter og halvliter. Alt ble skrivi opp på melkeliste og hver leverandør hadde sin bok, den hang i en lærveske på melkespanna.

Når all melk var mottatt, begynte dagens arbeid med ysting. Det første vi gjorde var å varme opp melka til 38 gr, vi hadde ikke no annen oppvarming enn ved, så når melka var kommet til 38 gr, så var det å ta bort varmen, den bar vi på en skuffe til en gryte som vi varmet vann i til oppvask, for det skulle mye vann til. Vi hadde ingen spring, men pumpe, og når det var kaldt så frøys den og da var det ingen annen råd enn å bære vann. Melka var jo varmet opp til 38 gr. Da blanda vi oppi osteløype, 20 g til hver 100 liter melk, 4 g farve til hver 100 l. Så skulle det stå i 45 minutter. Og mens det sto og ble ferdig, så måtte vi passe på å bære ved, og det var ikke småtteri. Vi hadde en ved-båre som ble plassert på to krakker i skjulet. Så løa vi ved på så mye vi kunne orke å bære. 7 slike bårer ble brukt på en dag.. Vi måtte også ha ved til pressekammerset og ostebua og kjelleren, for alle steder måtte holde sin faste temperatur. Når det var mindre melk, gikk det mindre ved. Anton Jensen Tolsrød var der og kløvde veden. For den kunne ikke brukes så grov som den var. I kjelleren var det to store kummer med saltlake, det var under butikken. Så vi måtte bære all ost over gården og ned i kjelleren, vi bar gjerne 2 oster av gangen. Så var det å bære osten fra dagen før og få den i saltlaken, den var så sterk at osten fløt, der skulle osten ligge i 6 dager, så måtte vi snu den og den som lå i hyllene hver dag. Vi måtte også fyre i kjelleren, der skulle det helst være 12 gr. Da var melka løpt sammen ferdig til å skjæres, og til det brukte vi en rører som vi kalte harpe, for den lignet mye på det. Så skar vi ostemassen på passe størrelser, ca. 2 centimeter i firkant. Slik sto ostemassen i 20 minutter. På den tiden vasket vi osteformer og ostekleder fra dagen før, alt måtte være rent.

Vi måtte passe godt på tiden, for å få den til å strekke til. Så måtte vi passe på at temperaturen på ostelageret var passe høy, ca. 20 gr. Der tente vi opp med en gang om morgenen. Det var en stor mursteinsovn, med en 50 liters vannkjele, for det måtte damp til. All gaudaost skulle jo mugne, hvis den ikke mugna, var den ikke i orden. Det var alltid godt å komme inn på ostebua og varme seg, og der spiste vi når vi engang fikk tid. Så var det å tenne opp under ostekjelen igjen, da skulle ostemassen varmes til 42 gr. Da måtte vi røre hele tia, først litt med harpa, siden med en stor rund rører, til ostemassen var som erter. Vi hadde gradestokk som lå i en treramme. Når det hadde nådd 42 gr, var det å ta bort varmen igjen, så rørte vi videre til ostemassen var passe fast. Da skulle vi ta ostemassen opp av kjelen, til det brukte vi en 2 meter lang stålfjær og et osteklede, ca. 2x2 meter, og når vi hadde en del av ostemassen i kledet, så hadde vi talje som vi heiste den opp med. Og da sto osteformene ferdig med klede i, så det var bare å fordele ostemassen til passe oster, ca. 10—11 kg. Når all ostemassen var hatt i formene, så skulle vi sette dem i press, det var en svær jernpresse, og på hver side av pressen var det til å henge lodd, først var det 1 lodd, osten ble snudd i formene hver 3. time, og for hver gang vi snudde osten hengte vi på et lodd, til slutt var det 3 lodd. Siste gang vi snudde osten la vi på et tynt klede. Osten var ferdig til å tas ut av pressen kl. 9 om kvelden. Da tok vi av kledet, så snudde vi den i formen og skrev dato på den, slik lå den til dagen etter. Til hver ost gikk det 110 liter melk. Det var en trerenne med en stor sil med klede oppi som fordelte misua til de tre kjelene. Vi øste opp med bøtte først, siden brukte vi en stor skøvl, som vi øste i bøttene med til alt var tomt.

Så var det å begynne med primen. Da gjaldt det å fyre så det kom fort i kok. Da ble det så fullt av damp i ysteriet at begge dørene måtte stå oppe. Det var ofte så kaldt at bare det kom litt vann på gulvet var det is med en gang. Misua var delt i 3 kopperkjeler, og alle måtte passes så de ikke kokte over, og det måtte stadig røres så det ikke svidde seg. Når alt var nesten innkokt, ble alt sammen øst over i midterste kjelen, da hadde vi i sirup, så kokte det videre til det var ferdig innkokt. Da ble primen øst opp i to store trauer. De ble tatt bort til døra og satt på noen krakker, og så var det rørere som vi satte i en kasse med hull som sto fast i taket. Med dem rørte vi 8-tall i primen, til den ble så fast at vi ikke greide å røre mer. Da var det å begynne å banke primen, vi hadde store treklubber, og da banka vi så primen skvatt. Når primen var ferdig arbeidet, så var det å ha den i former, det var 4 kg's former. Vi hadde et klede som vi vridde opp i lunkent vann, og med det på hånden stappa vi primen i formene. Hvis den ikke var fast nok til å tas ut av formene om kvelden, sto den i formene til dagen etter. Da ble den tatt ut av formene og pussa over med vann, til det brukte vi en stor kniv.

Mens misua kokte til prim måtte to av jentene skure muggen av gaudaosten, til det brukte vi fille og grovt salt. Dette måtte gjøres hver uke, alle hyller måtte vaskes, og mens vi vaska hyllene, lå gaudaosten vi hadde skurt med salt slik den var, til vi henta rent vann for å vaske og tørke den og legge den i de rene hyllene. Vi rakk ikke å vaske alle ostene på en dag, men vi måtte helst være ferdig med osteskuringen til torsdag. Alle ostene måtte snues i hyllene dagen etter de var vasket og senere annenhver dag, de som var på lageret, de ostene vi hadde i kjelleren i saltlaken og hyllene snudde vi hver dag, helt til vi bar dem opp på ostebua. Når ostene var 6—7 uker, begynte vi å skrape dem, til de brukte vi alminnelige forskjærkniver, vi skrapa osten først på begge sider, så satte vi den på kant mot brystet og skrapa den rundt. Når vi hadde ferdigskrapa de ostene som skulle skrapes, hendte det at vi ikke hadde plass på lageret, så vi måtte bære dem i kjelleren. Alle ostene måtte være ca. 3 måneder før de var ferdiglagret, men dersom det var dårlig avsetning hendte det at det ble mange ost på lager, en 5—6 hundre ost. Tolsrød reiste gjerne til Skien, Porsgrunn, Larvik og Drammen med osteprøver og solgte ost. Han hadde ofte solgt mye ost, og da ble det en travel tid med å skrape osten ren og pakke den i kybler, det var 6-kantete kasser med rom til 6 oster i hver. Det var Ole Kolkinn som spikra disse kyblene og pakka osten i dem. Alt dette var før det ble elektrisk strøm i Andebu.

Under første verdenskrig ble mye av gaudaosten brukt til å males opp til ostesmør, det var fersk ost vi brukte til det. Vi skar opp osten i stykker og la den i vann, siden malte vi den på kjøttkvern og hadde i litt salt. Da var det ferdig til salg, og det smøret var det stor avsetning på. Vi husker ikke riktig hvem som var på ysteriet da, men vi tror det var ei fra Vestlandet, Rakel Fidje.

Ysteriet, forretningen og eiend. forøvrig ble i 1933 overtatt av Abr. A. Tolsrøds sønn

''Åsmund Tolsrød'' 1933—66. F. 1904, d. 1982, g.m. Karen Anne Brattås Sørensen fra Siljan i Arnadal, f. 1907, d. 1996. Barn: 1. Åsa, f. 1932, lærer på Torp skole, g.m. frisør Aage Larsen fra Sandar, f. 1929,d.2015, kjøpm. på Bråvoll og sjåfør på Jotun; bosatt Bråvoll. 2. Asbjørn, f. 1934, regnskapssjef i Andebu Sparebank, g. 1954 Bjørg Greta Kamfjord fra Ramnes, f. 1933, fullmektig i Sems Sparebank,senere avd.leder i Andebu Sparebank; bosatt Åmotbakken, nytt navn Sinjarheim (Torp, bnr. 24). Åsmund Tolsrød var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1937—52 og av bankens styre 1953—73, derav som viseform. 1956—73. — Ysteriet ble nedlagt i 1938. Åsmund Tolsrød restaurerte bygningen. I første etasje i ysteribygningen drev Hans Dalen, se Åsly, [[Tolsrød]], bnr. 11, i mange år skomakerverksted med flere ansatte, bl.a. Thoralf Dahl og Thormod Eriksrød. I en kort periode var også Henrik Grindlia og en sommer også Asbjørn Tolsrød engasjert her. Verkstedet hadde mottak i Horten og hos Sko-Henrik i Håkon Gamlesgate i Tønsberg. Marinen var en stor leverandør av militært skotøy til reperasjon. Særlig var det mye helsåling eller halvsåling av militærstøvler. I bygningens 2. etasje holdt Bråvoll sentral til fra 1946 til automatiseringen ble innført i 1981. De to første årene ble sentralen bestyrt av Gudrun og Bjarne Tangen. Hans L. Haugberg var bestyrer her fra 1948. Han hadde flere forskjellige hjelpere til å betjene sentralbordet og husholdningen, bl.a. Karl Furulund og Ingebjørg Lia fra Hjartdal, nå bosatt i Stokke. Andre som betjente sentralbordet kunne være Inga Grindlia, Ingjerd Vegger, Synnøve Tveitan, Ester Grønoset og fortsatt Gudrun Tangen. Hans, som var nesten lam i beina, kjøpte ca. 1960 en Volvo PV med tilleggsutstyr. Bilen hadde handgass og handbrems. Han kjørte lite bil selv, men det var mange søndager på sommeren andre kjørte han i Volvoen på lange turer. Da var det ofte Mathea Lakskjønn som betjente sentralbordet.

Bnr. 5 ble i 1966 overtatt av

''Asbjørn Tolsrød'' og ''Aage Larsen'' 1966—1984. Personalia, se ovfr. Åsa og Aage bodde her og drev forretningen. Asbjørn førte regnskapene. Forretningen ble leid ut til Marianne Kristensen fra 1984 inntil den ble nedlagt i 1987. Rita Tolsrød drev forretning med ullvarer etc. på hobbybasis fra 1993 til 2001. Da ble butikklokalene bygd om til leilighet, utført av Egil Bråvoll. Samme år ble alle vinduer skiftet, vegger tilleggsisolert og påført ny kledning. Arbeidet ble utført av Harald og Johan Vinnelrød sammen med Asbjørn Tolsrød. Utvendig framstår bygningen nå svært lik slik den opprinnelig ble bygd av Johan Skarsholdt, Vinterrønningen.

''Rita Tolsrød'' 1984-2015. Rita f. 1954 i Tønsberg, g.m. Gunnar Hofsøy f. 1954 i Bergen. Rita er adjunkt og er lærer på Andebu skole. Gunnar er kultursjef i Horten kommune. Barn: 1. Åsmund f. 1982 i Namsos, serviceingeniør hos Zenitel Marine i Horten. 2. Anja f. 1984 i Namsos, journalist, arbeider i NRK. 3. Linn f. 1991 i Andebu, tegnspråkstudent. Bnr. 5 ble i 2015 overdratt til

''Anja Hofsøy Tolsrød'' og ''Frode Jelstad Aune'' 2015–2020. De selger til broren til Anja

''Åsmund Hofsøy Tolsrød'' 2020–. F. 1982.

====Oppdatering 2016====

I 1982 ble det utskilt fra eiendommen en boligtomt for Åsa og Aage Larsen på 1,6 mål som fikk bnr. 13. Gjenværende eiendom har nå et areal på 3,7 mål.

I "ysteritida" var det ca. 50 griser i grisehuset, en hest, kanskje et par kuer og kalv/ungdyr i fjøset. I tillegg noen høner i hønsegården. Det kunne vel være 20-25 hestelass med høy fra gårdsdrifta, som ble lagret i grisehusets/ fjøsets andre etasje. Det var ikke låvebru, så alt høy måtte sendes opp med høygaffel fra høyvogna og inn dører i høylaet. En tung jobb!
Siste år for grisehusdrift og ysteri var 1938. Fjøsdriften varte til sommeren 1950.

Regnskap for fryseriet viser at drift av bokssentralen varte fra 1954 til 1968. Da hadde de fleste fått hjemmefrysere, og tida for utleie av bokser var over.
Grunnboring etter vann skjedde våren 1953 i samarbeid med Gudrun og Bjarne Tangen på nabogården.
Tidligere hadde de samme gårdene fått naturlig springvann fra brønn ved siden av veien i Torpenga.Dette vannanlegget ble satt i gang av Abr. A. Tolsrød, da det var stort behov for vann til ysteriet. Det var et stort prosjekt, da det var en lang strekning, og alt måtte graves for hand på denne tida. Vannrørene var av jern og i disse ble det etterhvert en del rust. Dette var en av årsakene til ønske om vannkilde nærmere gårdene. Boringen pågikk i flere uker. Under hovedveien over til bnr. 2, lå vannledningen ikke frostsikkert og det var flere vintere som elektriker Singvald Jensen måtte tine opp vann i ledningen med elektrisk tineapparat.

Åsa og Aage ønsket å bygge ny bolig på eiendommen. For å få bedre plass til dette ble grisehuset revet i 1982. En av forutsetningene for byggeløyve var at ysteribygningen med en boenhet ble fjernet. Den ble tatt ned i 1984. Kun en liten del av tømmerkassa er bevart som en leikestue.

Skjul/lager/garasje som tidligere var delvis restaurert, brant ned en lørdag ettermiddag, vinteren 1958.
Aage Larsen og Asbjørn Tolsrød, befant seg på dette tidspunkt på Grytvika hvalfangststasjon. De fikk vite om brannen fra arbeidskamerater, som hadde hørt på sjømannsendinga over kortbølge at "det hadde brent på Bråvoll". Det var ingen hyggelig beskjed å få, men heldigvis viste det seg at det ikke var menneskelige skader. Kun frysebokssentralen gjensto. En ganske ny Volvo Duett varebil ble sammen med mange gamle ting flammenes bytte. Det var så varmt at malinga kokte på veggen på hovedbygningen, og mange verdigjenstander ble fraktet ut av hovedbygningen. Brannvesenet måtte hente vann opp fra elva hvor det var is og det tok tid før det ble bra trykk på brannslangene. Fryseriet skjermet hovedbygningen med sin kulde og tykke vegger isolert med glassvatt. Hovedbygningen ble nok reddet fra flammene på grunn av fryseriet, og den enda større katastrofen ble derfor unngått.

Nytt lagerbygg ble satt opp følgende sommer av byggmester Tidemand Hillestad. Murerarbeider ble utført av murmester Ludvig Wegger. Hans bror Ivar var en av de som utførte det praktiske arbeid.

Det har vært svært mange mennesker fra nær og fjern som hadde sitt virke på Bråvoll. Det er vanskelig å nevne alle her, men mange fortellinger og historier ble fortalt i ettertid. Mye slit men også mye moro, slik det ofte blir når mye ungdom har et slik felles arbeidssted. Det var ystersker, butikkansatte, hushjelp, sjåfør til lastebilen som hentet melk hos bøndene, og som også kjørte varer til butikkundene. Olaf Haugen fra Snertingdalen må nevnes i denne forbindelse. Han kjørte en Ford lastebil. Mange traff sin livsledsager her.

===Bruksnr. 6, Bjerke II (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1938 og solgt til ''Hans Braavold''; personalia, se bnr. 4, som bnr. 6 senere følger og er blitt sammenføyd med.

===Bruksnr. 7, Knatten (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1948 og av ''Maren Bråvold'' (personalia, se bnr. 2) solgt til sønn

''Ragnvald Bråvold'' 1948—63. F. 1920, ug. Han startet utgraving for grunnmur her, men det viste seg at huset ville komme for nær høyspentlinjen. Huset ble bygd på Åsheim, ca. 25 meter lengre mot sørøst.
Eiendommen utgjør en del av boligtomta Åsheim bnr.9

===Bruksnr. 8 Myra===

Utskilt fra bnr.1 og overført til bnr. 2 i 1950. Et jorde på Stålerødmyra. Eier ''Kjell Tangen''.

===Bruksnr. 9, Åsheim (5,5 mål)===

Utskilt i 1950 fra bnr.2. Eiendommen omfatter også bnr. 7 overtatt av

''Ragnvald Bråvold'' 1950—1963. F. 1920, d. 1994 ug. Bygde hus her. Hvalfanger, vaktmester på Andebu ungdomsskole når denne startet opp i 1968,deretter vaktmester på Alfheim Vanførehjem og så fabrikkarbeider. Flyttet til Enghaug(Stålerød), hvor han bygde nytt hus; solgte bnr. 7 og bnr.9 til

''Abraham Skjelland'' 1963—1994. F. 1916 (foreldre Paul Arnold Paulsen Skjelland og Karen Andrea Skjelland f. Aadne), d. 1994, hvalfanger og snekker, g.1940 m. Aagot Bråvold, f.1917, d. 2009. Barn: 1. Anne Lise, f. 1941, g.m. oppsynsmann Svein Allum, Hedrum, f. 1938;bosatt Allum. 2. Arne, f. 1942, d. 2009, hvalfanger og sjåfør, g.m. Anne Berit Dahl fra Ramnes, f. 1947 (barn: Hanne, Roar (se ndfr.) og Erik). Arne bygde hus i Klokkeråsen i Andebu sentrum. Overtok gården til foreldrene til Anne Berit. 3. Kåre f.1945 (tvilling), arbeidet hele sitt yrkesliv i samme bokhandel i Tønsberg. Bosatt i Bjørkeveien nær Andebu Sentrum. 4. Bjørg f. 1945, g.m. gbr. Ragnar Lensberg, Sem og er bosatt på Lensberg. 5. Brit Evy, f. 1959, d. 1994 var sveiser, bosatt på Nøtterøy.

''Roar Skjelland'' 2002—. F. 1972. samboer med Wenche Nystuen f. 1973. Barn: 1. Sebastian f. 2002, 2. Aleksander f. 2004. Roar er sønn av Arne og Anne Berit Skjelland.

===Bruksnummer 10 Myrhaug (ca. 1,9 mål)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1951 og solgt til

''Harald Skorge'' 1951—1995. F. 1918, d. 1995. Harald var født i Solberg, gm. Solveig Aadne f. 1920 d. 1999, datter av Otilde Andrine Aadne. Otilde var i mange år hushjelp med ansvar for fjøsstell og matlaging for Edvard Nøklegård og seinere Reinhard Johansen på Bråvoll. Det var naturlig at Solveig og Harald fikk boligtomt fra Bråvoll. Huset ble tatt i bruk i 1952. Før de flyttet inn på Myrhaug, bodde de en kort periode i Slettingdalen og i Solberg. Harald var fra 1945 lastebileier og i ca. 40 år kjørte han tømmer og slip med egen bil. Mange vintre brøytet han Dalane (Elvedalsveien) fra Bråvoll til Armen i Kodal. Harald fraktet mye trelast til Høyjord stavkirke da den ble restaurert fra 1947—1951. Han kjørte bl.a. en ca. 17 meter lang furustokk fra Sletholt i Kodal. Den ble benyttet som den øverste delen av masten som står midt i kirkeskipet.
Barn: 1. Anni, f. 1946, gm. Kristoffer Halvorsen, se [[Gravdal]] bakeri gnr. 1 bnr. 6. Begge har i mange år arbeidet på Sølvvarefabrikken. Bosatt i Holteveien. (Barn: 1. Bjørnar f. 1972, bosatt i Tønsberg. 2. Terje f. 1974, bosatt i Ospeveien.) 2. Reidun, f. 1948, arbeidet mange år på Gartnerhallen, gm. Tore Berg, f. 1947, arbeidsleder, sønn av Pauline og Torbjørn Berg, se [[Vestre Høyjord]] gnr. 81 bnr. 1. Bosatt i Løkkeveien i Høyjord (barn: Monica f. 1969. Tom f. 1974). 3. Else f. 1950, tvilling, arbeidet mange år hos Adelsten, gm. Birger Sukke f. 1949, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke, se [[Sukke]] gnr. 73 bnr. 2. Har bodd i Ysterveien i Høyjord. Nå bosatt i Bergstien i Andebu sentrum (barn: Tommy f. 1970. Jørn f. 1971). 4. Kari f. 1950, arbeider på Vestfold slakteri, gm. Harald Borge, f. 1946, i Slagen. Bor på Eik (barn: Nikolay f. 1993).

Myrhaug ble i 1999 solgt til

''Guro Elise Solheim'' og ''Kenneth Verngård'' 1999—2011. Guro f. 1975 og Kenneth f. 1973. De solgte videre til

''Hanne Garmel'' og ''Joar Christoffersen'' 2011—. Joar f. 1973 har innredet et rom i uthuset hvor han brenner kaffe. Han leverte en periode brent kaffe blanet annet til kaffebarer i Oslo. Hanne f. 1980 jobber som kulturhistoriker på hvalfangstmuseet i Sandefjord.

===Bruksnr. 11 Knatten, (3,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1953 og solgt til

''Ingvald Bråvold'' 1953—1991, se bnr. 4. F. 1926, hvalfanger og murer, d. 1991. Gm. Ragnhild Evensen fra Arnadal f. 1932, d. 1975. De bygde hus her. Barn: 1. Egil f. 1956, se ndfr 2. Susann f. 1961.

''Egil Bråvold'' 1991—2026. F. 1956, byggmester, samboer med Monica Låhne f. 1955 i Porsgrunn og vokste opp i Tønsberg. Førskolelærer. Egil bygde sin egen enebolig i Hasselveien. Flyttet tilbake til barndomshjemmet i 1991. Han har oppført snekkerverksted med en egen leilighet på eiendommen.

''Gejr Hovbrender'' 2026–. F. 1987.

===Bruksnr. 12 Skoglund===

Utskilt fra bnr.1 i 1961. Areal til adkomstvei for boligeiendommen til Magnar Stålerød, se [[Stålerød]], bnr. 19 og 22. Overført i 1997 til

''Jørn Skjelbred'' 1997—

===Bruksnr. 13 Vesterheim (1,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1983 og overført til

''Åsa og Aage Larsen'' 1983—2015. Åsa og Aage bygde hus her. Aage døde i 2015. Personalia se bnr. 5. Barn: 1. Maj Brit Toftdahl f. 1955. Var flyvertinne i SAS, bosatt i Oslo. 2. Vivi Ann, f. 1958, daglig leder av barnehage i Oslo. Åsa var lærer på Torp skole fra 1972 til 1994.

''Vivi Ann Larsen'' 2015—16. Barn: 1. Thea Larsen Gurholt f. 1984. 2. Kristina Larsen Gurholt f. 1989.

''Beate Krogh'' 2016—.

Bråvoll

2026-09-22T10:41:49Z

Kristaga: /* Bruksnr. 13 Vesterheim (1,6 mål) */

'''48 Bråvoll'''

'''Navnet''', som uttales ''brå'væll'', må iflg. Rygh NG gå tilbake på gno. ''Brúarvollr'', av ''brù'' og ''vollr'' «voll», hvor første ledd Bruar-, som så ofte, er blitt sammentrukket til Brår-, og senere r falt bort.

'''Bålag:''' Alle Stålerødgårdene, Kolkinn, Torpegårdene, Lykkja, Bråvoll.

'''Skylden.''' Bråvoll var ødegård med gammel skyld 1 ½ bpd. smør. I 1667-matrikkelen ble skylden lagt på til 2 bpd. 1838: 2 daler 4 ort 18 skill. 1888 og 1904: 5 mark 84 øre.

{| class="wikitable"
|+Husdyr, høyavling og utsæd

!   !! Antall bruk !! Hester !! Storfe !! Ungfe !! Sauer !! Svin !! Høylass !! Utsæd !! Fold
|- valign="top"
!1657
| 1
|| 2
|| 5
|| 3
|| 9
|| 7
||
||
||
|- valign="top"
!1667
|1
||1
||5
||2
||5
||
||20
||Sår 5 t,
trær 2 t
||
|- valign="top"
!1723
|1
||1
||7
||
||4
||
||18
||½ skj. hvete,
1 skj. bl.korn,
6 t havre
||
|- valign="top"
!1820
|1
||1
||4
||
||
||
||
||3 à 4 t havre
||
|- valign="top"
!1835
|1
||1
||5
||
||3
||
||1
||3/4 t rug,
1/4 t bygg,
5 t havre,
4 t poteter
||
|- valign="top"
!1865
|2
||2
||8
||
||4
||
||
||80 skpd.
1 ¼ t hvete, 
⅝ t rug, 
½ t bygg, 
6 t havre, 
8 t poteter 
||6, 
8, 
6 à 8, 
4 à 4 ½, 
5 
|- valign="top"
!1875
|2
||2
||5
||2
||3
||
||
||⅛ t hvete,
¼ t rug,
2 ⅜ t bygg,
3 ⅛ t havre, 
+ ⅛ t havre til grønnfôr.
4 skålpd. grasfrø 
4 ¾ t poteter
||
|}

'''Matrikulerte bruk:'''
*1838: 1
*1888: 2
*1904: 2
*1950: 7

'''Antall personer.'''
*1801: 3
*1845: 9
*1865: 16
*1891: 12

'''Andre opplysninger:'''
*1667: Skog bare til brenne og gjerdefang. Ingen rydningsjord. Pålagt å anlegge humlehage.
*1723: Skog til gjerdefang, fehavn ringe. Leier seter hos andre. Temmelig god jordart.
*1803: Skog og havn til husbehov og de fødende kreaturer.
*1820: Skog litt til salg. Havn til behov.
*1865: Jorda av middels eller over middels beskaffenhet; lettbrukt. Havn noe knapp til besetningen. Skog til husbehov og av skogsprodukter av gran, furu og til dels bjørk kan årlig selges for 11 spd.

'''Sag, kvern og stampe.'''

Bråvoll hadde lenge både sag og kvern. Saga nevnes ikke før ca. 1650, men deretter er det sagskur her. I åra 1661—62 ble det skåret tils. 1080 bord. Sagfossen fikk i 1681 særskilt skyld, 2 ½ lispd. tunge. Ved sagbruksforordningen av 1688 kom Bråvollsaga til å høre blant de «privilegerte» sager, og eierne, Nils Skarsholt og Ivar Kolkinn, fikk bevilling på 720 bord årlig skur, som senere ble forlenget. Til dels ble det også skåret mere på 1700-tallet. Skuren var således i 1718, 720 bord, men i 1720 oppe i 1160 bord; de følgende år igjen gjennomsnittlig 720 bord. Ved en besiktelse av Bråvoll i 1727 heter det at det kjøpes tømmer til saga, da det til gården ingen skog er uten «noen ringe busker og kratt».

Bråvollsaga ble ''besiktiget'' i 1816. Det heter da at saga hadde ett blad. Vassdraget var en bekk med tilstrekkelig vann vår og høst. Saga hadde godt fall. Skogen var så medtatt at bare lite sagtømmer kunne leveres. Fra andre skoger levertes bare sjelden hit. Derfor kunne det årlig skjæres bare 3 tylfter tømmer.

''Kverna'' hører vi om første gang i 1723, det er en flomkvern til husbehov, i samme foss som saga; halv damstokk med Åmot under Torp. I 1770 oppgis kverna å ha ett par steiner; den årlige avgift ble satt til 58 skill., den nest høyeste sats for Andebu-kvernene dengang. Den nevnes også i 1803. Var i bruk til ca.1900.

Om ''stampa'' på Bråvoll, se Kulturbindet, s. 291—92.

Bråvoll var på 1700-tallet ''dragonkvarter'' (¼) sammen med Gran (¾). I 1727 heter det at oppsitteren holder en hest, men i de år da han må fø dragonhesten, kan han ingen annen hest ha.

__TOC__

==Eiere==

Vi vet ingenting om eierforhold før 1600, men i 1600-åra og utover og til ca. 1690 er gården åpenbart i fremmede bønders eie; oppsitterne var altså leilendinger. I 1624 eier således Søren Torp ½ bpd. smør, Sebjørn Lerskall likeså ½ bpd., altså hver 1/3 i gården. I skiftet etter Søren Torp fra 1641 står han som eier av halve Bråvoll, og i 1643 eier Ole Kolkinn resten. I 1661 eier Even Torp og Ingebret Kolkinn hver en halvdel, og i 1690 har Nils Skarsholt (sønn av Even Torp) og Ivar Kolkinn helvten hver. Nils flyttet til Bråvoll, samtidig som han også eide Stålerød, og fra nå av er Bråvoll selveiergård. Se ellers under Brukere.

==Brukere==

Oppsitterne på Bråvoll står ikke i de eldste skattelistene, og da gården ikke synes å ha vært kirke- eller krongods, må grunnen være fattigdom, mener L. Berg.

Fra 1624 til han døde i farsottåret 1651 er ''Jon'' bruker her, antagelig sønn av Søren Torp, som jo hadde part i Bråvoll. Hadde mange barn, som visst alle d. små. Jon etterfølges av ''Kristen Jørgenssøn'', som d. 1673, ca. 60 år gl. En ''Hans'' og en ''Ole'' bor så her inntil ''Nils Evenssøn Skarsholt'', stor jordegodseier, flyttet hit ca. 1696, og det heter at siden «gården ved hans tiltredelse var ganske nedråtnet, ble den av ham selv av nytt på egen bekostning oppbygget». Nils Evenssøns personalia, se under [[Skarsholt]]. Han solgte i 1705 Bråvoll for 260 rdl. til Stålerøds nye eier, numedølingen ''Amund Eriksen'' (personalia, se ''Stålerød''). Denne d. 1709, og enken Guri Olsdtr., som flyttet til Bråvoll, giftet seg straks igjen m.

''Kristen Jensen'' ca. 1710—32. Var visst fra [[Østre Nøklegård]] (s. d.). Om det makeskifte som i 1710 ble foretatt mellom Amund Eriksens barn og Kristen og hans h. Guri Olsdtr. ang. arvegodset i Bråvoll og Stålerød, se under Stålerød. Ingen barn i Kristens og Guris ekteskap. Kristen lånte i 1723 100 rdl. av Hartvig Jeremiassen i Tønsberg. I 1732 solgte han Bråvoll for 268 rdl. til stesønn

''Helge Amundsen'' 1722—53. Fra Stålerød, f. 1699 i Flesberg, d. 1753. Hadde tidligere bodd på Gulli. G. 1) m. enke Ingeborg Kristensdtr. (søster av Tollef Kristensen Berg i Andebu), d. 1750, 66 år gl. Barn: (1.) Anne, f. ca. 1724, g. 1746 m. Kristen Jakobsen Dal; de hadde noen år halve [[Vegger]] (se d.g., Bruk 1). G. 2) 1750 m. Else Torsdtr. Kolkinn, f. 1715, d. 1762 på Lerskall. Barn: (2.) Mari, f. 1751. Ved Helges død sto boet i 280 rdl. brutto, men bare i 34 rdl. netto, da han bl.a. hadde en betydelig pantegjeld, 140 rd., til Hans Seeberg i Tønsberg, som fikk utlagt over halvdelen i gården. Enken giftet seg igjen i 1754 m. Torger Tronsen fra Barnes. De fikk året etter datteren Helvig. Torger innløste i 1756 pantegjelden til Seeberg, men flyttet til [[Lerskall]] (se d.g.) og solgte Bråvoll i 1757 til

''Mathias Jakobsen'' fra Vegger, som i anl. kjøpet lånte 190 rdl. av oberstløytnant Andreas Duus på Vølen i Stokke. Mathias, som senere kom til [[Torp]] (se d.g., hvor alle personalia finnes), solgte i 1767 Bråvoll for 192 rdl. til ''Amund Kristensen'' (sønn av ovennevnte Kristen Jakobsen). Denne, som deretter kom til [[Ellefsrød]] (se d.g.) og N. Ambjørnrød, solgte i 1771 Bråvoll ved makeskifteskjøte mot fjerdeparten av Ellefsrød til

''Ole Olsen d.e.'' 1771—1801. D. 1817 i Vegger, 82 år gl. Med sine 2 hustruer fikk han i alt 18 barn, hvorav 9 d. små. G. 1) 1771 m. Mari Kristensdtr. Kolkinn, f. 1747 på Tolsrød, d. 1784. 7 barn, hvorav 3 d. små, de øvrige var: r. Kristoffer, f. 1774, kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2). 2. Ole, f. 1777 (tvilling), se ndfr. 3. Marte, f. 1777, g. 1798 m. Peder Halvorsen fra Ådne; de kom til [[Stålerød]] (se d.g., Bruk 2 a, hvor personalia finnes), deretter til Bråvoll (se ndfr.) og [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 a). 4. Anne, f. 1781, g. 1804 m. Paul Kristian Kristiansen Nordre Tufte i Ramnes, f. 1774. G. 2) 1785 m. Berte Kristensdtr. Stålerød, f. 1766, d. 1831 i Vegger. 11 barn, hvorav 6 d. små; de øvrige var: 5. Else, f. 1792, g. 1) 1812 m. Hellik Eriksen Berg (se d.g.); g. 2) 1821 m. Hellik Abrahamsen [[Vestre Hallenstvedt]] (se d.g.). 6. Mari, f. 1797, g. 1822 m. em. Hellik Torsen [[Lerskall]] (se d.g., bnr. 3); g. 2) 1827 m. Anders Hansen Berg i Andebu (se d.g., bnr. 2). 7. Kristen, f. 1800, gbr. i [[Vegger]] (se d.g.). 8. Sibille, f. 1804 i Vegger, g. 1833 m. Gulbrand Olsen [[Gusland]] (se d.g.). 9. Idde, f. 1807 i Vegger, f. 1837 m. em. Erik Kristensen [[Østre Hallenstvedt]] (se d.g.). Ole Olsen makeskiftet i 1801 Bråvoll til sin sønn Ole mot Nedre Vegger + 200 rdl. i mellomlag og flyttet til [[Vegger]] (s. d.).

''Ole Olsen d.y.'' 1801—03. F. 1777, g. 1801 m. Anne Marie Kristensdtr. fra Tufte i Ramnes, f. 1779. De fikk på Bråvoll datteren Karen Olea, f. 1803. Ole flyttet til Nordre Dal i Våle (deretter til Lofs-Eik i Slagen) og solgte Bråvoll i 1803 for 2295 rdl. til Anders Halvorsen, som året etter solgte videre til

''Peder Halvorsen Stålerød'' 1804—15. Personalia, se Stålerød, Bruk 2 a. Peder flyttet til [[Skatvedt]] (se d.g., Bruk 1 b) og overdro i 1815 ved makeskifte Bråvoll til

''Mikkel Bentsen Svindalen'' (personalia, se [[Svindalen]]), som flyttet til Kirkerud i Hvarnes og i 1822 for 1550 spd. solgte Bråvoll til
[[Fil:048.000._Bråvoll-grenda.jpg|mini|200px|Bråvoll-grenda. Foto: Widerøe's Flyveselskap.]]

''Lars Kristoffersen'' 1822—59. F. 1799 på Våle, d. 1864 på Prestegården i Høyjord, g. 1828 m. Anne Sofie Olsdtr. fra S. Kverne i Arnadal, f. 1807, d. 1893. 12 barn, hvorav 7 vokste opp: 1. Kristoffer, f. 1829, se ndfr., bnr. 1. 2. Ole, f. 1830, se ndfr., bnr. 2. 3. Hans Kristian, f. 1832, se Ø. [[Prestegården]] i Høyjord. 4. Helene Marie, f. 1836, g. 1856 m. Hans Andersen [[Sjue]] (se d.g., bnr. 1). 5. Grete Andrine, f. 1840, g. 1869 m. Lars Johan Johannessen, f. 1840 på Sørum i Våle; de kom til Oserød i Ramnes. 6. Karen Pauline, f. 1844, g.m. Hans Kristian Hansen V. Jerpekjønn i Ramnes. 7. Preben, f. 1850; personalia, se N. [[Prestegården]] i Høyjord. Lars Kristoffersen kjøpte i 1851 Prestegården og solgte ved skjøte tgl. 1859 Bråvoll til sønnene Kristoffer og Ole med en halvdel til hver; se henholdsvis bnr. 1 og bnr. 2.

==='''Bruksnr. 1''' (skyld mark 2,20)===

Kalles '''Nordistua'''.

''Kristoffer Larsen'' 1859—70. F. 1829, d. 1909 på S. Heian i Ramnes, g. 1852 m. Andrine Lovise Andersdtr. Sukke, f. 1830, d. 1870. 10 barn: 1. Lars, f. 1852, g. 1878 m. Elise Martine Andersdtr., f. 1845 i Botne; begge d. i Oslo. 2. Anders, f. 1853, emigrerte til U.S.A. og g. der. 3. Kristian, f. 1855, oppfostret på Sjue, emigrerte til U.S.A.; g. der. 4. Anne Sofie, f. 1856, emigrerte til U.S.A., ug. 5. Gunhild Marie, f. 1859, g.m. Poul Poulsen (dansk), emigrerte til U.S.A.. 6. Hella Andrea, f. 1861, oppfostret på Oserød i Ramnes, g.m. Nils Hansen S. Heian, f. 1863 på S. Holt. 7. Abraham, f. 1862. 8. Ole, f. 1865, reiste til sjøs i ung alder og har ikke siden latt høre fra seg. 9. Inger Olava, f. 1867, d. på Mellom Ås i Ramnes; ug. 10. Anton, f. 1870, skomaker, bodde på Mo ([[Østre Høyjord]], bnr. 30), s.d., hvor personalia finnes. Kristoffer Larsen solgte i 1870 bnr. 1 til

''Ole Olsen Struten'' 1870—79. F. 1820 i Struten, d. 1879, g. 1870 m. Andrine Martine Hansdtr., f. 1843 i Orerønningen (Møyland), d. 1931. Ole Olsen var visstnok den første seminarist fra Andebu (lærereks. fra Asker 1839); om hans skolevirksomhet, se Kulturbindet, s. 461—62 og 472. Fra 1840 var han kommunal regnskapsfører i Andebu. 3 barn, hvorav 2 vokste opp: 1. Ole Kristian, f. 1872, lærer, folkelivsgransker og dialektsamler, se Alfheim ([[Tolsrød]], bnr. 7). 2. Inga Marie, f. 1875, g. 1901 m. Anders Andreassen [[Askjem]] (se d.g., bnr. 2). Etter Ole Olsens død satt enken Andrine Martine Hansdatter i uskifte til hun i 1880 giftet seg igjen m. Andreas Sørensen Berg (Boroa); personalia, se Lauvås ([[Haugberg]]). De fikk 1882 sønnen Ole; han var sjøm., bodde i Tacoma, Wash., U.S.A., ug., d. 1938. Andreas' ektesk. oppl. 1882. Gården (m. ½ i møllebruket) ble ved skjøte tgl. 1888 for kr. 6600 solgt til

''Anders Johansen'' 1888—1900. F. 1863 på Stålerød, landh. og gbr., d. 1900. Drev også med slakt. G. 1887 m. Inger Lovise Johannesdtr., f. 1856 på Ø. Hasås (Håv), oppvokst på [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4), d. 1933. Anders hadde begynt med landhandel alt tidligere, på Stålerød; på Bråvoll leide han først hus til butikken før han selv kjøpte gården. Om denne landhandelen, se Kulturbindet, s. 215—16 og art. av Johan Liverød i «Tbg. Blad» 29/4 1967. Anders kjøpte også opp slakt og solgte. Anders' og Inger Lovises barn: 1. Johan Liverød, f. 1887, d. 1974, sjømann, sel- og hvalf., gbr. på Rømminga i Skjee. G. 1) 1912 m. Inga Andrine Hansen, f. 1889 i Hedrum, d. 1913. G. 2) 1915 m. Martine Ingvaldsdtr. Ø. Gallis, f. 1888, d. 1970. Johan var av egen erfaring en utmerket kjenner av arbeidsforhold og levevilkår rundt århundreskiftet både på sjøen og i land. Han skrev på sine eldre dager tallrike artikler i lokalpressen om slike emner og var en dyktig medarbeider i bygdebøkene både for Andebu og Stokke. 2. Hjalmar Braavold, f. 1889, d. 1974, skipsfører og kjent hvalfangstbestyrer i Sandefjord, g. 1) m. Lydia Teversen fra Langesund, f. 1893, d. 1946. 2) m. Marta Olsen, Ø. Skjelland, f. 1917, d. 1971. 3. Inga Martine, f. 1890, d. 1910 på Bråvoll; ug. 4. Agnes Marie, f. 1893, d. 1966, g.m. maskinist Ludvig Klasen fra Sandefjord, f. 1890, d. 1962; bosatt Huvik, Sandefjord. 5. Arnt Liverød (tvilling), f. 1896, d. 1965, montør, g. 1916 m. Jenny Bertine Hansdtr. Trollsås, f. 1891, d. 1962; bosatt Prestehagen, Sandefjord. 6. Ludvig Liverød, f. 1896, kaptein, g.m. Elise Marie V. Gallis, f. 1897; bosatt Mosserød, Sandefjord. 7. Anders Liverød, f. 1900, d. 1961, maskinist, g.m. Sofie Haughem fra Sandar, f. 1901; bosatt Bugården, Sandar. Anders Johansen solgte i 1900 gården og landhandelen for kr. 10 000 til flg. eier. Enken Inger Lovise flyttet med barna til [[Liverød]] (se d.g., bnr. 4).

[[Fil: 048.001.002..jpg|250px|mini|Interiør hos Edv. N. Nøklegård. Til stede, foruten Nøklegård selv (til h.), Hilda Solbakken (senere g. Stålerød) og Andreas Døvle.]]

[[Fil: 048.001.001..jpg|150px|mini|left|Edvard N. Nøklegård, Bråvoll]]

''Edvard N. Nøklegård'' 1900—48. F. 1861 på Langved i Vivestad, landh. og gbr., d. 1948, ug. Hadde tidligere drevet landhandel i leid lokale fra 1891. Husholderske og ekspeditrise hos ham i mange år var Hilda Solbakken, g. 1920 m. Ole [[Stålerød]] (se d.g., bnr. 10). Iflg. Nøklegaards testamente ble eiend. og forretningen med endel løsøre for kr. 40 000 overtatt av

''Reinhardt Johansen'' 1950—74. F. 1897 i Hedrum, d. 1976; ug. Drev landhandelen til 1967, assistert av Asta Larsen (f. 1902 i Bjuerødrønningen), som arb. i butikken her i 40 år.Etter at butikken ble nedlagt,fortsatte Asta en del år på Varesenteret. Asta var æresmedlem i Andebu ungdomslag. Asta døde i 1986. Reinhardt Johansen hadde medaljer som turner. Var medlem av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1962—67. Gården ble i 1974 overtatt av

''Bjarne Tangen'', eieren av bnr. 2 (s. d.), som bnr. 1 senere følger. Både bnr. 1 og bnr. 2 ble i 1978 overtatt av sønnen

''Kjell Tangen'' 1978—2020. F. 1954, ingeniør, gm. Karina Olsen f. 1962 i Sandefjord. Kjell var ansatt hos Fylkesmannens landbruksavdeling fra 1977 til 2010. Han arbeidet særlig med tegning/planlegging av driftsbygninger. Fra 2010 er Kjell ansatt hos Norsk Landbruksrådgivning. Barn: 1. Stian f. 1987 (se [[Torp]] bnr. 52). 2. Øyvind, f. 1989. Karina har sønnen Ivar f. 1984 fra et tidligere forhold.

''Øyvind Tangen'' 2020–.
[[Fil:048 001 gardskart.jpg|250px|mini|Bråvoll bnr.1, Nordistua]]
Bnr. 1 har 65 mål innmark og ca. 180 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for husene. Havn i skogen. Hage med bærbusker. Har vært kullmiler i skogen (i Hesterønningen). Bebyggelse: Framhus bygd ca. 1870, uthus 1911, lagerbygning, redskapshus og skjul. Vannledningen forbedret i 1965; naturlig trykk. Har hatt hestevandring; el. motor fra 1920. Eget treskeverk fra 1933.

'''Antikviteter''' (hos Reinhardt Johansen): 2 gl. kister, hvorav en fra 1748 m. bokstavene I.A.D., 3 piedestaler, 1 gl. skatoll m. hemmelig rom; strikket pengepung fra 1889, utsydd med stålperler, med bokstavene E.M.

'''Besetning''' (ca. 1950): 2 hester, 5 kuer, 4 ungdyr, 2 griser. Tilsådd areal: Ca. 12 mål hvete, ca. 12 mål havre, ca. 3 mål poteter, ca. 2 mål kålrot.

====Oppdatering 2016====
* '''Drift:''' Karina gjenopptok melkeproduksjonen på gården i 1990 og fortsatte til 2007. Driftsbygningen ble noe ombygd for løsdrift. Kuene kunne velge om de ville være inne med muligheter til å ligge på tælle i det gamle høylaet eller å være ute. Det var kun der kuene måtte gå for melking at det var isolert og oppvarmet rom.

Bnr. 2 er sammenføyd med bnr. 1. Hele gården har et totalt areal på 429 mål, herav 90,7 mål dyrket mark, 325,4 mål skog og 12,9 mål annet areal i følge jordregisteret.

==='''Bruksnr. 2''' (skyld mark 2,42)===
Kalles '''Søistua'''.

''Ole Larsen'' 1859—66. F. 1830, d. 1866, g. 1855 m. Karen Olea Andersdtr. fra Sukke i Høyjord, f. 1835, d. 1903 i Botne. 4 barn, hvorav 3 vokste opp: 1. Anne Sofie, f. 1856, g. 1886 m. Ingvald Larsen Bøen (Ulebakken), se [[Bøen]], bnr. 8. 2. Lars, f. 1858, g. 1882 m. Hanna Olava Nilsdtr. Langebrekke, f. 1857; de kom til Hesby i Sem, deretter til Nedre Solum i Botne (se Botneboka, s. 113, hvor meget fyldige opplysninger står). 3. Johanne Marie, f. 1862, sypike. Ole Larsen drev også en liten landhandel (se Kulturbindet, s. 212). Etter hans død ble gården utlagt enken Karen Olea Andersdatter, som satt i uskifte til 1892, da hun solgte bnr. 2 for kr. 6000 til sønnesønn Ole Larsen Hesby, som året etter for kr. 8800 solgte videre til

''Anders Abrahamsen'' 1893—1917. Gbr. og skredder. Hadde tidligere hatt gård på [[Haugberg]] (se d.g., bnr. 3, hvor alle personalia finnes). Det var telefonsentral på Bråvoll 1896—1946, og Anders bestyrte den i mange år. I 1921 ble utskilt bnr. 3 (s. d.). Etter Anders' død 1917 satt enken Berte Sofie Jobansdatter i uskifte til 1923, da hun for kr. 9500 og opphold solgte bnr. 2 til sønn

''Johan A. Bråvold'' 1923—33. F. 1883 på Haugberg, d. 1933, g. 1913 m. ysterske Maren Andrea Edvardsdtr. Berge, f. 1884, d. 1954. Barn: 1. Borghild, f. 1914, g. 1937 m. hvalf., senere poståpner Einar Ottersen fra Torrestad i Sandar, f. 1913; bopel Bergfløtt (Prestbyen, bnr. 4). 2. Gudrun (tvilling), f. 1916, se ndfr. 3. Arve, f. 1916, el. sveiser, g.m. Martha Sofie Fredriksen fra Horten, f. 1919, d. 1978; bosatt Solstua (Stålerød). 4. Aagot, f. 1917, g. 1940 m. hvalf., snekker Abraham Skjelland, f. 1916, se ndfr., bnr. 7. 5. Håkon (tvilling), f. 1920, se Venås (Stålerød, bnr. 16). 6. Ragnvald, f. 1920, se ndfr., bnr. 7. Maren Bråvold bestyrte telefonsentralen sammen med svigermoren Berte Sofie; senere var Maren og Anna Bråvold bestyrere til 1946. I tiden 1924 til 1948 ble utskilt bnr. 4, 5, 6 og 7 (se disse nr.). Etter Johan Bråvolds død satt enken Maren Bråvold i uskifte til 1948, da hun for kr. 20 000 (hvorav for løsøre kr. 6500) + opphold, solgte bnr. 2 til svigersønn

''Bjarne Tangen'' 1948—77. F. 1916 i Hedrum,d. 2009 g. 1946 m. Gudrun Bråvold, f. 1916 på Bråvoll, d.2011. Barn: 1. Gunnbjørn, f. 1946, avdelingsing. ved Teknisk etat i Andebu kommune, g.m. Astrid Beate Johannessen fra Drammen, f. 1948; bosatt Granheimveien. Gunnbjørn arbeidet i kommunen fra 1973 til desember 2008. 2. Marianne, f. 1948, g.m. sjåfør Egil Kristensen, se Venås ([[Stålerød]], bnr. 16). 3. Kjell, f. 1954, se ndfr. 4. Oddvar, f. 1958.Bosatt i Haugsbygd på Ringerike. Arbeider som overingeniør på Statens Kartverk. Bjarne og Gudrun Tangen bestyrte 1946—48 Bråvoll sentral, som nå var flyttet til den gamle ysteribygningen på bnr. 5. Tangen kjøpte i 1974 også Bråvoll, bnr. 1 (se ovfr.). I 1977 solgte han bnr. 1 og 2 til sønn

''Kjell Tangen'' 1977—. F. 1954, gbr. og landbrukstekniker på Vestfold fylkes landbrukskontor.

Bnr. 2 har 45 mål innmark og ca. 150 mål skog, mest barskog, og beliggende nord for gården. Havn i skogen. Hage med frukttrær og bærbusker; har hatt humlehage. Bebyggelse: Framhus, glt., restaurert, uthus bygd 1906, restaurert, vedskjul, har hatt kjone. Borevannsanlegg fra 1951. Har hatt hestevandring. El. motor fra 1948. Eget treskeverk.

'''Antikviteter:''' Rosemalt kiste fra 1767, mangletøy fra 1855, en gl. lyssaks, en gl. tovefjøl, en gl. linkarde, et glt. pressejern, to gl. linkniver av tre, en gl. leirkrukke, en rokk og et hespetre.

'''Besetning''' (ca. 1950): 1 hest, 4 kuer, 3 ungdyr, 2 griser, 10 høns.

===Bruksnr. 3, Elvebakken (skyld 5 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1921 og solgt til Johan A. Nøklegård; se Stålerød, bnr. 2, som Elvebakken senere følger.

===Bruksnr. 4, Bjerke (skyld 2 øre)===
Utskilt fra bnr. 2 i 1924 og solgt til

''Hans Braavold'' 1924—71. F. 1892, sjømann, d. 1967, g. 1922 m. Hedvig Natalie Carlson, f. 1900 i Sverige, d. 1977. Barn: 1. Anders, f. 1922, d. 1967, styrmann. Anders dro som førstereis på hvalfangst i1938, og fortsatte på hvalfangst sesongen 1939-1940 på Thorshammer. Da kom krigen og Thorshammer gikk til Canada. Der gikk Anders inn i den norske marine og under hele krigen tjenestegjorde han som deckman på patruljebåt som var stasjonert på Shetland. Han kom ikke hjem til Andebu før i 1946. Anders ble g.m. Randi Lovise Hoffsten fra Hamar, f. 1926; bosatt Sandefjord. De fikk en sønn. 2. Paula Sofie, f. 1924, g. tidligere, ektesk. oppi.; bosatt Gøteborg. 3. Ingvald, f. 1926, murer, g.m. Ragnhild Evensen fra Arnadal, f. 1932, d. 1975; bosatt Knatten (Bråvoll). 4. Ragnhild, f. 1929, g.m. Alf Hafsås, f. 1927, se [[Gusland]], bnr. 2. 5. Henry, f. 1935, maskinist, g.m. Brita Nordhus fra Bergen, f. 1936; bosatt Ønskebo (Våle).

''Rune Hafsås'' og ''Ragnhild Hafsås'' 1971-2002.

''Ingeborg og Thorbjørn Fadum'' 2002-2014. Ingeborg f. 1956, personal se [[Prestegården]] gnr. 79 bnr. 2. Thorbjørn f. 1953. Sønn av Margareth og Thor Fadum, Tolvsrød, Tønsberg. Barn Jakob f. 2000, skoleelev.

===Bruksnr. 5, Bråvold Ysteri (skyld 40 øre)===
Utskilt 1926 fra bnr. 2.

Bråvold Ysteri ble satt i gang allerede ca. 1880 og var først aksjeselskap i vel 20 år. Ysteriet fikk disponere tomt på bnr. 2s grunn; som vederlag skulle grunneieren få avfall fra ysteriet, og avtalen var at når ysteriet ble nedlagt, skulle tomta igjen tilhøre gården. I 1891 er Berte Lovise Mathisdtr. (f. 1854) overysterske, likeså i 1900. Underysterske var i 1891 Anne Sofie Gundersdtr. (f. 1866), i 1900 Anna Samuelsdtr. Gjerstad, f. 1881 (den senere Anna Gaasholt, Bjørndal i Kodal).

[[Fil:048.005.01..jpg|mini|200px|Abraham A. Tolsrød og h. Mathilde Tolsrød, f. Stein.]]
Ved kontrakt av 1902 solgte aksjeeierne ysteriet med løsøre og inventar for kr. 5200 til ''Abraham A. Tolsrød'' (personalia, se [[Tolsrød]], bnr. 1). Han drev ysteriet videre til 1933, satte dessuten opp forretningsbygg her med boligbekvemmelighet og drev landhandel, samtidig som han (til 1921) handlet på Tolsrød. Bråvold Ysteri tok imot 100—150000 l melk årlig, mest fra gårdbrukere i V. Andebu. Hovedartikkelen var hel-fet gaudaost, ellers levertes fløte-mysost og mysost. Osten ble solgt mest i byene fra Drammen til Skien. På jubileumsutstillingen i 1914 flkk ysteriet sølvmedalje, som da var høyeste utmerkelse for ost.
På anmodning fra Asbjørn Tolsrød har Bergliot Tolsrød i samarbeid med sin søster, ysterske Borghild Stålerød, skrevet ned følgende om dagliglivet på Bråvoll ysteri;

"En dag på Bråvoll ysteri i 1913"
[[Fil: 048.005.003..jpg|mini|180px|Sølvmedaljen som ble tildelt Bråvold Ysteri ved jubileumsutstillingen i 1914. Foto: Asbjørn Tolsrød.]]
[[Fil: 048.005.002..jpg|mini|180px|]]

Borghild Stålerød forteller: Jeg begynte på Bråvoll ysteri i desember 1913 som tredje-jente. Alma Berge var ysterske, Anna Berge annen-jente. Vi hadde ikke no strøm den gangen, vi måtte bruke parafinlamper overalt. Melka skulle være på ysteriet mellom 8—9 om vinteren og om sommeren mellom 7 og 8. Det var mange kjørelag. Det var Bakke, Ådne, Ellefsrød, Torp, Hallenstvedt, Vegger, Våle, Døvle, Taranrød, Berg, Haugberg, Flåtten, Stålerødgårdene og Kolkinn. Det var stor trafikk i ysterigården, en del av hestene var redde for skrammelet fra melkespanna. Gamle Johan Ådne var ofte seint ute med melka, ysterijentene klaga på ham, men Johan visste råd. Dagen etter kom han kl. 6 om morgenen med melka, men da var ikke ysterijentene oppe. Johan sa: «Jeg trudde di sto tidlig opp her.» Da hadde han moro. Det var ca. 1100 liter melk i alt. All melk ble tømt i et melkemål som tok 50 liter, og på siden av det målet var det glass som viste liter og halvliter. Alt ble skrivi opp på melkeliste og hver leverandør hadde sin bok, den hang i en lærveske på melkespanna.

Når all melk var mottatt, begynte dagens arbeid med ysting. Det første vi gjorde var å varme opp melka til 38 gr, vi hadde ikke no annen oppvarming enn ved, så når melka var kommet til 38 gr, så var det å ta bort varmen, den bar vi på en skuffe til en gryte som vi varmet vann i til oppvask, for det skulle mye vann til. Vi hadde ingen spring, men pumpe, og når det var kaldt så frøys den og da var det ingen annen råd enn å bære vann. Melka var jo varmet opp til 38 gr. Da blanda vi oppi osteløype, 20 g til hver 100 liter melk, 4 g farve til hver 100 l. Så skulle det stå i 45 minutter. Og mens det sto og ble ferdig, så måtte vi passe på å bære ved, og det var ikke småtteri. Vi hadde en ved-båre som ble plassert på to krakker i skjulet. Så løa vi ved på så mye vi kunne orke å bære. 7 slike bårer ble brukt på en dag.. Vi måtte også ha ved til pressekammerset og ostebua og kjelleren, for alle steder måtte holde sin faste temperatur. Når det var mindre melk, gikk det mindre ved. Anton Jensen Tolsrød var der og kløvde veden. For den kunne ikke brukes så grov som den var. I kjelleren var det to store kummer med saltlake, det var under butikken. Så vi måtte bære all ost over gården og ned i kjelleren, vi bar gjerne 2 oster av gangen. Så var det å bære osten fra dagen før og få den i saltlaken, den var så sterk at osten fløt, der skulle osten ligge i 6 dager, så måtte vi snu den og den som lå i hyllene hver dag. Vi måtte også fyre i kjelleren, der skulle det helst være 12 gr. Da var melka løpt sammen ferdig til å skjæres, og til det brukte vi en rører som vi kalte harpe, for den lignet mye på det. Så skar vi ostemassen på passe størrelser, ca. 2 centimeter i firkant. Slik sto ostemassen i 20 minutter. På den tiden vasket vi osteformer og ostekleder fra dagen før, alt måtte være rent.

Vi måtte passe godt på tiden, for å få den til å strekke til. Så måtte vi passe på at temperaturen på ostelageret var passe høy, ca. 20 gr. Der tente vi opp med en gang om morgenen. Det var en stor mursteinsovn, med en 50 liters vannkjele, for det måtte damp til. All gaudaost skulle jo mugne, hvis den ikke mugna, var den ikke i orden. Det var alltid godt å komme inn på ostebua og varme seg, og der spiste vi når vi engang fikk tid. Så var det å tenne opp under ostekjelen igjen, da skulle ostemassen varmes til 42 gr. Da måtte vi røre hele tia, først litt med harpa, siden med en stor rund rører, til ostemassen var som erter. Vi hadde gradestokk som lå i en treramme. Når det hadde nådd 42 gr, var det å ta bort varmen igjen, så rørte vi videre til ostemassen var passe fast. Da skulle vi ta ostemassen opp av kjelen, til det brukte vi en 2 meter lang stålfjær og et osteklede, ca. 2x2 meter, og når vi hadde en del av ostemassen i kledet, så hadde vi talje som vi heiste den opp med. Og da sto osteformene ferdig med klede i, så det var bare å fordele ostemassen til passe oster, ca. 10—11 kg. Når all ostemassen var hatt i formene, så skulle vi sette dem i press, det var en svær jernpresse, og på hver side av pressen var det til å henge lodd, først var det 1 lodd, osten ble snudd i formene hver 3. time, og for hver gang vi snudde osten hengte vi på et lodd, til slutt var det 3 lodd. Siste gang vi snudde osten la vi på et tynt klede. Osten var ferdig til å tas ut av pressen kl. 9 om kvelden. Da tok vi av kledet, så snudde vi den i formen og skrev dato på den, slik lå den til dagen etter. Til hver ost gikk det 110 liter melk. Det var en trerenne med en stor sil med klede oppi som fordelte misua til de tre kjelene. Vi øste opp med bøtte først, siden brukte vi en stor skøvl, som vi øste i bøttene med til alt var tomt.

Så var det å begynne med primen. Da gjaldt det å fyre så det kom fort i kok. Da ble det så fullt av damp i ysteriet at begge dørene måtte stå oppe. Det var ofte så kaldt at bare det kom litt vann på gulvet var det is med en gang. Misua var delt i 3 kopperkjeler, og alle måtte passes så de ikke kokte over, og det måtte stadig røres så det ikke svidde seg. Når alt var nesten innkokt, ble alt sammen øst over i midterste kjelen, da hadde vi i sirup, så kokte det videre til det var ferdig innkokt. Da ble primen øst opp i to store trauer. De ble tatt bort til døra og satt på noen krakker, og så var det rørere som vi satte i en kasse med hull som sto fast i taket. Med dem rørte vi 8-tall i primen, til den ble så fast at vi ikke greide å røre mer. Da var det å begynne å banke primen, vi hadde store treklubber, og da banka vi så primen skvatt. Når primen var ferdig arbeidet, så var det å ha den i former, det var 4 kg's former. Vi hadde et klede som vi vridde opp i lunkent vann, og med det på hånden stappa vi primen i formene. Hvis den ikke var fast nok til å tas ut av formene om kvelden, sto den i formene til dagen etter. Da ble den tatt ut av formene og pussa over med vann, til det brukte vi en stor kniv.

Mens misua kokte til prim måtte to av jentene skure muggen av gaudaosten, til det brukte vi fille og grovt salt. Dette måtte gjøres hver uke, alle hyller måtte vaskes, og mens vi vaska hyllene, lå gaudaosten vi hadde skurt med salt slik den var, til vi henta rent vann for å vaske og tørke den og legge den i de rene hyllene. Vi rakk ikke å vaske alle ostene på en dag, men vi måtte helst være ferdig med osteskuringen til torsdag. Alle ostene måtte snues i hyllene dagen etter de var vasket og senere annenhver dag, de som var på lageret, de ostene vi hadde i kjelleren i saltlaken og hyllene snudde vi hver dag, helt til vi bar dem opp på ostebua. Når ostene var 6—7 uker, begynte vi å skrape dem, til de brukte vi alminnelige forskjærkniver, vi skrapa osten først på begge sider, så satte vi den på kant mot brystet og skrapa den rundt. Når vi hadde ferdigskrapa de ostene som skulle skrapes, hendte det at vi ikke hadde plass på lageret, så vi måtte bære dem i kjelleren. Alle ostene måtte være ca. 3 måneder før de var ferdiglagret, men dersom det var dårlig avsetning hendte det at det ble mange ost på lager, en 5—6 hundre ost. Tolsrød reiste gjerne til Skien, Porsgrunn, Larvik og Drammen med osteprøver og solgte ost. Han hadde ofte solgt mye ost, og da ble det en travel tid med å skrape osten ren og pakke den i kybler, det var 6-kantete kasser med rom til 6 oster i hver. Det var Ole Kolkinn som spikra disse kyblene og pakka osten i dem. Alt dette var før det ble elektrisk strøm i Andebu.

Under første verdenskrig ble mye av gaudaosten brukt til å males opp til ostesmør, det var fersk ost vi brukte til det. Vi skar opp osten i stykker og la den i vann, siden malte vi den på kjøttkvern og hadde i litt salt. Da var det ferdig til salg, og det smøret var det stor avsetning på. Vi husker ikke riktig hvem som var på ysteriet da, men vi tror det var ei fra Vestlandet, Rakel Fidje.

Ysteriet, forretningen og eiend. forøvrig ble i 1933 overtatt av Abr. A. Tolsrøds sønn

''Åsmund Tolsrød'' 1933—66. F. 1904, d. 1982, g.m. Karen Anne Brattås Sørensen fra Siljan i Arnadal, f. 1907, d. 1996. Barn: 1. Åsa, f. 1932, lærer på Torp skole, g.m. frisør Aage Larsen fra Sandar, f. 1929,d.2015, kjøpm. på Bråvoll og sjåfør på Jotun; bosatt Bråvoll. 2. Asbjørn, f. 1934, regnskapssjef i Andebu Sparebank, g. 1954 Bjørg Greta Kamfjord fra Ramnes, f. 1933, fullmektig i Sems Sparebank,senere avd.leder i Andebu Sparebank; bosatt Åmotbakken, nytt navn Sinjarheim (Torp, bnr. 24). Åsmund Tolsrød var medl. av forstanderskapet i Andebu Sparebank 1937—52 og av bankens styre 1953—73, derav som viseform. 1956—73. — Ysteriet ble nedlagt i 1938. Åsmund Tolsrød restaurerte bygningen. I første etasje i ysteribygningen drev Hans Dalen, se Åsly, [[Tolsrød]], bnr. 11, i mange år skomakerverksted med flere ansatte, bl.a. Thoralf Dahl og Thormod Eriksrød. I en kort periode var også Henrik Grindlia og en sommer også Asbjørn Tolsrød engasjert her. Verkstedet hadde mottak i Horten og hos Sko-Henrik i Håkon Gamlesgate i Tønsberg. Marinen var en stor leverandør av militært skotøy til reperasjon. Særlig var det mye helsåling eller halvsåling av militærstøvler. I bygningens 2. etasje holdt Bråvoll sentral til fra 1946 til automatiseringen ble innført i 1981. De to første årene ble sentralen bestyrt av Gudrun og Bjarne Tangen. Hans L. Haugberg var bestyrer her fra 1948. Han hadde flere forskjellige hjelpere til å betjene sentralbordet og husholdningen, bl.a. Karl Furulund og Ingebjørg Lia fra Hjartdal, nå bosatt i Stokke. Andre som betjente sentralbordet kunne være Inga Grindlia, Ingjerd Vegger, Synnøve Tveitan, Ester Grønoset og fortsatt Gudrun Tangen. Hans, som var nesten lam i beina, kjøpte ca. 1960 en Volvo PV med tilleggsutstyr. Bilen hadde handgass og handbrems. Han kjørte lite bil selv, men det var mange søndager på sommeren andre kjørte han i Volvoen på lange turer. Da var det ofte Mathea Lakskjønn som betjente sentralbordet.

Bnr. 5 ble i 1966 overtatt av

''Asbjørn Tolsrød'' og ''Aage Larsen'' 1966—1984. Personalia, se ovfr. Åsa og Aage bodde her og drev forretningen. Asbjørn førte regnskapene. Forretningen ble leid ut til Marianne Kristensen fra 1984 inntil den ble nedlagt i 1987. Rita Tolsrød drev forretning med ullvarer etc. på hobbybasis fra 1993 til 2001. Da ble butikklokalene bygd om til leilighet, utført av Egil Bråvoll. Samme år ble alle vinduer skiftet, vegger tilleggsisolert og påført ny kledning. Arbeidet ble utført av Harald og Johan Vinnelrød sammen med Asbjørn Tolsrød. Utvendig framstår bygningen nå svært lik slik den opprinnelig ble bygd av Johan Skarsholdt, Vinterrønningen.

''Rita Tolsrød'' 1984-2015. Rita f. 1954 i Tønsberg, g.m. Gunnar Hofsøy f. 1954 i Bergen. Rita er adjunkt og er lærer på Andebu skole. Gunnar er kultursjef i Horten kommune. Barn: 1. Åsmund f. 1982 i Namsos, serviceingeniør hos Zenitel Marine i Horten. 2. Anja f. 1984 i Namsos, journalist, arbeider i NRK. 3. Linn f. 1991 i Andebu, tegnspråkstudent. Bnr. 5 ble i 2015 overdratt til

''Anja Hofsøy Tolsrød'' og ''Frode Jelstad Aune'' 2015–2020. De selger til broren til Anja

''Åsmund Hofsøy Tolsrød'' 2020–. F. 1982.

====Oppdatering 2016====

I 1982 ble det utskilt fra eiendommen en boligtomt for Åsa og Aage Larsen på 1,6 mål som fikk bnr. 13. Gjenværende eiendom har nå et areal på 3,7 mål.

I "ysteritida" var det ca. 50 griser i grisehuset, en hest, kanskje et par kuer og kalv/ungdyr i fjøset. I tillegg noen høner i hønsegården. Det kunne vel være 20-25 hestelass med høy fra gårdsdrifta, som ble lagret i grisehusets/ fjøsets andre etasje. Det var ikke låvebru, så alt høy måtte sendes opp med høygaffel fra høyvogna og inn dører i høylaet. En tung jobb!
Siste år for grisehusdrift og ysteri var 1938. Fjøsdriften varte til sommeren 1950.

Regnskap for fryseriet viser at drift av bokssentralen varte fra 1954 til 1968. Da hadde de fleste fått hjemmefrysere, og tida for utleie av bokser var over.
Grunnboring etter vann skjedde våren 1953 i samarbeid med Gudrun og Bjarne Tangen på nabogården.
Tidligere hadde de samme gårdene fått naturlig springvann fra brønn ved siden av veien i Torpenga.Dette vannanlegget ble satt i gang av Abr. A. Tolsrød, da det var stort behov for vann til ysteriet. Det var et stort prosjekt, da det var en lang strekning, og alt måtte graves for hand på denne tida. Vannrørene var av jern og i disse ble det etterhvert en del rust. Dette var en av årsakene til ønske om vannkilde nærmere gårdene. Boringen pågikk i flere uker. Under hovedveien over til bnr. 2, lå vannledningen ikke frostsikkert og det var flere vintere som elektriker Singvald Jensen måtte tine opp vann i ledningen med elektrisk tineapparat.

Åsa og Aage ønsket å bygge ny bolig på eiendommen. For å få bedre plass til dette ble grisehuset revet i 1982. En av forutsetningene for byggeløyve var at ysteribygningen med en boenhet ble fjernet. Den ble tatt ned i 1984. Kun en liten del av tømmerkassa er bevart som en leikestue.

Skjul/lager/garasje som tidligere var delvis restaurert, brant ned en lørdag ettermiddag, vinteren 1958.
Aage Larsen og Asbjørn Tolsrød, befant seg på dette tidspunkt på Grytvika hvalfangststasjon. De fikk vite om brannen fra arbeidskamerater, som hadde hørt på sjømannsendinga over kortbølge at "det hadde brent på Bråvoll". Det var ingen hyggelig beskjed å få, men heldigvis viste det seg at det ikke var menneskelige skader. Kun frysebokssentralen gjensto. En ganske ny Volvo Duett varebil ble sammen med mange gamle ting flammenes bytte. Det var så varmt at malinga kokte på veggen på hovedbygningen, og mange verdigjenstander ble fraktet ut av hovedbygningen. Brannvesenet måtte hente vann opp fra elva hvor det var is og det tok tid før det ble bra trykk på brannslangene. Fryseriet skjermet hovedbygningen med sin kulde og tykke vegger isolert med glassvatt. Hovedbygningen ble nok reddet fra flammene på grunn av fryseriet, og den enda større katastrofen ble derfor unngått.

Nytt lagerbygg ble satt opp følgende sommer av byggmester Tidemand Hillestad. Murerarbeider ble utført av murmester Ludvig Wegger. Hans bror Ivar var en av de som utførte det praktiske arbeid.

Det har vært svært mange mennesker fra nær og fjern som hadde sitt virke på Bråvoll. Det er vanskelig å nevne alle her, men mange fortellinger og historier ble fortalt i ettertid. Mye slit men også mye moro, slik det ofte blir når mye ungdom har et slik felles arbeidssted. Det var ystersker, butikkansatte, hushjelp, sjåfør til lastebilen som hentet melk hos bøndene, og som også kjørte varer til butikkundene. Olaf Haugen fra Snertingdalen må nevnes i denne forbindelse. Han kjørte en Ford lastebil. Mange traff sin livsledsager her.

===Bruksnr. 6, Bjerke II (skyld 2 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1938 og solgt til ''Hans Braavold''; personalia, se bnr. 4, som bnr. 6 senere følger og er blitt sammenføyd med.

===Bruksnr. 7, Knatten (skyld 3 øre)===

Utskilt fra bnr. 2 i 1948 og av ''Maren Bråvold'' (personalia, se bnr. 2) solgt til sønn

''Ragnvald Bråvold'' 1948—63. F. 1920, ug. Han startet utgraving for grunnmur her, men det viste seg at huset ville komme for nær høyspentlinjen. Huset ble bygd på Åsheim, ca. 25 meter lengre mot sørøst.
Eiendommen utgjør en del av boligtomta Åsheim bnr.9

===Bruksnr. 8 Myra===

Utskilt fra bnr.1 og overført til bnr. 2 i 1950. Et jorde på Stålerødmyra. Eier ''Kjell Tangen''.

===Bruksnr. 9, Åsheim (5,5 mål)===

Utskilt i 1950 fra bnr.2. Eiendommen omfatter også bnr. 7 overtatt av

''Ragnvald Bråvold'' 1950—1963. F. 1920, d. 1994 ug. Bygde hus her. Hvalfanger, vaktmester på Andebu ungdomsskole når denne startet opp i 1968,deretter vaktmester på Alfheim Vanførehjem og så fabrikkarbeider. Flyttet til Enghaug(Stålerød), hvor han bygde nytt hus; solgte bnr. 7 og bnr.9 til

''Abraham Skjelland'' 1963—1994. F. 1916 (foreldre Paul Arnold Paulsen Skjelland og Karen Andrea Skjelland f. Aadne), d. 1994, hvalfanger og snekker, g.1940 m. Aagot Bråvold, f.1917, d. 2009. Barn: 1. Anne Lise, f. 1941, g.m. oppsynsmann Svein Allum, Hedrum, f. 1938;bosatt Allum. 2. Arne, f. 1942, d. 2009, hvalfanger og sjåfør, g.m. Anne Berit Dahl fra Ramnes, f. 1947 (barn: Hanne, Roar (se ndfr.) og Erik). Arne bygde hus i Klokkeråsen i Andebu sentrum. Overtok gården til foreldrene til Anne Berit. 3. Kåre f.1945 (tvilling), arbeidet hele sitt yrkesliv i samme bokhandel i Tønsberg. Bosatt i Bjørkeveien nær Andebu Sentrum. 4. Bjørg f. 1945, g.m. gbr. Ragnar Lensberg, Sem og er bosatt på Lensberg. 5. Brit Evy, f. 1959, d. 1994 var sveiser, bosatt på Nøtterøy.

''Roar Skjelland'' 2002—. F. 1972. samboer med Wenche Nystuen f. 1973. Barn: 1. Sebastian f. 2002, 2. Aleksander f. 2004. Roar er sønn av Arne og Anne Berit Skjelland.

===Bruksnummer 10 Myrhaug (ca. 1,9 mål)===

Utskilt fra bnr. 1 i 1951 og solgt til

''Harald Skorge'' 1951—1995. F. 1918, d. 1995. Harald var født i Solberg, gm. Solveig Aadne f. 1920 d. 1999, datter av Otilde Andrine Aadne. Otilde var i mange år hushjelp med ansvar for fjøsstell og matlaging for Edvard Nøklegård og seinere Reinhard Johansen på Bråvoll. Det var naturlig at Solveig og Harald fikk boligtomt fra Bråvoll. Huset ble tatt i bruk i 1952. Før de flyttet inn på Myrhaug, bodde de en kort periode i Slettingdalen og i Solberg. Harald var fra 1945 lastebileier og i ca. 40 år kjørte han tømmer og slip med egen bil. Mange vintre brøytet han Daleneveien fra Bråvoll til Armen i Kodal. Harald fraktet mye trelast til Høyjord stavkirke da den ble restaurert fra 1947—1951. Han kjørte bl.a. en ca. 17 meter lang furustokk fra Sletholt i Kodal. Den ble benyttet som den øverste delen av masten som står midt i kirkeskipet.
Barn: 1. Anni, f. 1946, gm. Kristoffer Halvorsen, se [[Gravdal]] bakeri gnr. 1 bnr. 6. Begge har i mange år arbeidet på Sølvvarefabrikken. Bosatt i Holteveien. (Barn: 1. Bjørnar f. 1972, bosatt i Tønsberg. 2. Terje f. 1974, bosatt i Ospeveien.) 2. Reidun, f. 1948, arbeidet mange år på Gartnerhallen, gm. Tore Berg, f. 1947, arbeidsleder, sønn av Pauline og Torbjørn Berg, se [[Vestre Høyjord]] gnr. 81 bnr. 1. Bosatt i Løkkeveien i Høyjord. (Barn: 1. Monica, f. 1969. Bor i Løkkeveien 2. Tom f. 1974.) 3. Else, 1950, tvilling, arbeidet mange år hos Adelsten, gm. Birger Sukke f. 1949, rørlegger, sønn av Kristine og Harry Sukke, se [[Sukke]] gnr. 73 bnr. 2. Har bodd i Ysterveien i Høyjord. Nå bosatt i Bergstien i Andebu sentrum. (Barn: 1. Tommy f. 1970. 2. Jørn, f. 1971.) 4. Kari, 1950, arbeider på Vestfold Slakteri, gm. Harald Bogre, f. 1946, i Slagen. Bor på Eik. (Barn: Nikolay, f. 1993.)

Myrhaug ble i 1999 solgt til

''Guro Elise Solheim og Kenneth Verngård'' 1999—2011. De solgte videre til

''Hanne Garmel og Joar Christoffersen'' 2011—. Joar har innredet et rom i uthuset hvor han brenner kaffe. Han leverer brent kaffe bl.a. til kaffebarer i Oslo.

===Bruksnr. 11 Knatten, (3,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 4 i 1953 og solgt til

''Ingvald Bråvold'' 1953—1991, se bnr. 4. F. 1926, hvalfanger og murer, d. 1991. Gm. Ragnhild Evensen fra Arnadal f. 1932, d. 1975. De bygde hus her. Barn: 1. Egil f. 1956, se ndfr 2. Susann f. 1961.

''Egil Bråvold'' 1991—2026. F. 1956, byggmester, samboer med Monica Låhne f. 1955 i Porsgrunn og vokste opp i Tønsberg. Førskolelærer. Egil bygde sin egen enebolig i Hasselveien. Flyttet tilbake til barndomshjemmet i 1991. Han har oppført snekkerverksted med en egen leilighet på eiendommen.

''Gejr Hovbrender'' 2026–. F. 1987.

===Bruksnr. 12 Skoglund===

Utskilt fra bnr.1 i 1961. Areal til adkomstvei for boligeiendommen til Magnar Stålerød, se [[Stålerød]], bnr. 19 og 22. Overført i 1997 til

''Jørn Skjelbred'' 1997—

===Bruksnr. 13 Vesterheim (1,6 mål)===

Utskilt fra bnr. 5 i 1983 og overført til

''Åsa og Aage Larsen'' 1983—2015. Åsa og Aage bygde hus her. Aage døde i 2015. Personalia se bnr. 5. Barn: 1. Maj Brit Toftdahl f. 1955. Var flyvertinne i SAS, bosatt i Oslo. 2. Vivi Ann, f. 1958, daglig leder av barnehage i Oslo. Åsa var lærer på Torp skole fra 1972 til 1994.

''Vivi Ann Larsen'' 2015—16. Barn: 1. Thea Larsen Gurholt f. 1984. 2. Kristina Larsen Gurholt f. 1989.

''Beate Krogh'' 2016—.